url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Okhotsk | 2023-02-04 | Okhotsk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1647', 'Kategori:Khabarovsk kraj'] | Okhotsk (russisk: Охо́тск) er en bymessig bosetning ved munningen av elva Okhota ved Okhotskhavet i Khabarovsk kraj i Russland. Innbyggertall: 5500 (est. 2004), 5738 (folketelling 2002), 9298 (folketelling 1989).
Okhotsk var den første russiske bosetningen ved kysten av Stillehavet. Den ble grunnlagt som en overvintringsleir i 1643 av kosakkene under Semjon Sjelkovnikov. Fortet Kosoi Ostrozjok ble bygget i 1649. I 1714 sendte Peter den store et team av skipsbyggere til Okhotsk for å muliggjøre raskere frakt av pelsverk fra Kamtsjatka. I 1718 bygget Kozma Sokolov det første fartøyet i Okhotsk og satte i vei på en reise til Kamtsjatka. Denne ruten ble så populær blant russisks sjøfarende at Okhotsk innen 1731 var vel etablert som den fremste russiske havnebyen ved Stillehavet.
Framveksten av byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij vippet Okhotsk ned fra sin ledende kommersielle tilling på begynnelsen av 1800-tallet, men byen var fortsatt av betydning som base for Den sibirske militære flotilje, en forløper for Russlands Stillehavsflåte. I 1812 ble byen flyttet til et nytt sted på andre siden av Okhotaelva.
Byens betydning og befolkning ble kraftig redusert etter Sovjetunionens fall.
| Okhotsk (russisk: Охо́тск) er en bymessig bosetning ved munningen av elva Okhota ved Okhotskhavet i Khabarovsk kraj i Russland. Innbyggertall: 5500 (est. 2004), 5738 (folketelling 2002), 9298 (folketelling 1989).
Okhotsk var den første russiske bosetningen ved kysten av Stillehavet. Den ble grunnlagt som en overvintringsleir i 1643 av kosakkene under Semjon Sjelkovnikov. Fortet Kosoi Ostrozjok ble bygget i 1649. I 1714 sendte Peter den store et team av skipsbyggere til Okhotsk for å muliggjøre raskere frakt av pelsverk fra Kamtsjatka. I 1718 bygget Kozma Sokolov det første fartøyet i Okhotsk og satte i vei på en reise til Kamtsjatka. Denne ruten ble så populær blant russisks sjøfarende at Okhotsk innen 1731 var vel etablert som den fremste russiske havnebyen ved Stillehavet.
Framveksten av byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij vippet Okhotsk ned fra sin ledende kommersielle tilling på begynnelsen av 1800-tallet, men byen var fortsatt av betydning som base for Den sibirske militære flotilje, en forløper for Russlands Stillehavsflåte. I 1812 ble byen flyttet til et nytt sted på andre siden av Okhotaelva.
Byens betydning og befolkning ble kraftig redusert etter Sovjetunionens fall.
== Eksterne lenker ==
(en) Okhotsk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Okhotsk (russisk: Охо́тск) er en bymessig bosetning ved munningen av elva Okhota ved Okhotskhavet i Khabarovsk kraj i Russland. Innbyggertall: 5500 (est. | 190,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonat | 2023-02-04 | Karbonat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ioner', 'Kategori:Karbonater'] | Karbonat er et ion med den kjemiske formelen CO32-. Karbonat finnes i veldig mange forskjellige salter (f eks kaliumkarbonat eller natriumkarbonat). Karbonat er en base med Kb = 2.08*10-4.
Karbonat inngår i en viktig bufferlikevekt i naturen i form av disse likevektene:
CO2(g) + H2O(g) ↔ H2CO3(aq)
H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq)
HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq) | Karbonat er et ion med den kjemiske formelen CO32-. Karbonat finnes i veldig mange forskjellige salter (f eks kaliumkarbonat eller natriumkarbonat). Karbonat er en base med Kb = 2.08*10-4.
Karbonat inngår i en viktig bufferlikevekt i naturen i form av disse likevektene:
CO2(g) + H2O(g) ↔ H2CO3(aq)
H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq)
HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq) | Karbonat er et ion med den kjemiske formelen CO32-. Karbonat finnes i veldig mange forskjellige salter (f eks kaliumkarbonat eller natriumkarbonat). | 190,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Agersborg | 2023-02-04 | Henrik Agersborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Nordland', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Henrik Agersborg (født 5. juli 1872 i Herøy, død 23. mai 1942 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Agersborg vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Trygve Pedersen og Einar Berntsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
| Henrik Agersborg (født 5. juli 1872 i Herøy, død 23. mai 1942 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Agersborg vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Trygve Pedersen og Einar Berntsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i seiling, 6-metersklassen type 1907
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Agersborg – Olympedia
(en) Henrik Agersborg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henrik Agersborg – databaseOlympics.com (arkivert) | Henrik Agersborg (født 5. juli 1872 i Herøy, død 23. | 190,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydrogenkarbonat | 2023-02-04 | Hydrogenkarbonat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ioner', 'Kategori:Karbonater', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat, er et ion med den kjemiske formelen HCO3-. Ionet blir dannet ved at karbondioksid løses i vann og står i likevekt med oksoniumionet H3O+, samt kullsyre, H2CO3.
Hydrogenkarbonat inngår i viktige bufferligninger i naturen i form av disse likevektene:
CO2(g) + H2O(l) ↔ H2CO3(aq)
H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq)
HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq)
Hydrogenkarbonat er et amfotært stoff. Den har stor betydning for menneskekroppen ettersom det kan benyttes til å frakte karbondioksid, som dannes i cellene ved celleånding, ut av kroppen.
Natriumhydrogenkarbonat (natron), NaHCO3, er den mest kjente og brukte formen for hydrogenkarbonat. Andre stoffer som kan dannes ved hydrogenkarbonat er kaliumhydrogenkarbonat, kalsiumhydrogenkarbonat og ammoniumhydrogenkarbonat (hjortetakksalt). Hydrogenkarbonat er ustabilt, og avgir lett karbondioksid ved oppvarming. | Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat, er et ion med den kjemiske formelen HCO3-. Ionet blir dannet ved at karbondioksid løses i vann og står i likevekt med oksoniumionet H3O+, samt kullsyre, H2CO3.
Hydrogenkarbonat inngår i viktige bufferligninger i naturen i form av disse likevektene:
CO2(g) + H2O(l) ↔ H2CO3(aq)
H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq)
HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq)
Hydrogenkarbonat er et amfotært stoff. Den har stor betydning for menneskekroppen ettersom det kan benyttes til å frakte karbondioksid, som dannes i cellene ved celleånding, ut av kroppen.
Natriumhydrogenkarbonat (natron), NaHCO3, er den mest kjente og brukte formen for hydrogenkarbonat. Andre stoffer som kan dannes ved hydrogenkarbonat er kaliumhydrogenkarbonat, kalsiumhydrogenkarbonat og ammoniumhydrogenkarbonat (hjortetakksalt). Hydrogenkarbonat er ustabilt, og avgir lett karbondioksid ved oppvarming. | thumb|200px|Hydrogenkarbonat har en [[trigonal geometrisk struktur, og stabiliseres gjennom resonans.]] | 190,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Pedersen | 2023-02-04 | Trygve Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Trygve Bjarne Pedersen (født 26. juli 1884 i Oslo, død 14. august 1967 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Henrik Agersborg og Einar Berntsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båten «Marmi» og «Stella».
| Trygve Bjarne Pedersen (født 26. juli 1884 i Oslo, død 14. august 1967 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Henrik Agersborg og Einar Berntsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båten «Marmi» og «Stella».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i seiling, 6-metersklassen type 1907
== Eksterne lenker ==
(en) Trygve Pedersen – Olympedia
(en) Trygve Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Trygve Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Trygve Bjarne Pedersen (født 26. juli 1884 i Oslo, død 14. | 190,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Battery_(sang) | 2023-02-04 | Battery (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1986'] | «Battery» er den første sangen på Master of Puppets, Metallicas studioalbum fra 1986.
Som åpningssangen, «Fight Fire With Fire» fra det forrige albumet Ride the Lightning, begynner også denne sangen med en rolig akustisk gitar som blir avbrutt etter 1 minutt og 6 sekunder av elektriske gitarer, trommer og bass. Hovedriffet i sangen kan høres minimalistisk ut, men er til gjengjeld nokså raskt. Teksten i sangen viser til "the family", headbangerne og thrasherne fra Battery Street i San Francisco hvor mange av de klassiske metal-bulene lå på tidlig 80-tall.
| «Battery» er den første sangen på Master of Puppets, Metallicas studioalbum fra 1986.
Som åpningssangen, «Fight Fire With Fire» fra det forrige albumet Ride the Lightning, begynner også denne sangen med en rolig akustisk gitar som blir avbrutt etter 1 minutt og 6 sekunder av elektriske gitarer, trommer og bass. Hovedriffet i sangen kan høres minimalistisk ut, men er til gjengjeld nokså raskt. Teksten i sangen viser til "the family", headbangerne og thrasherne fra Battery Street i San Francisco hvor mange av de klassiske metal-bulene lå på tidlig 80-tall.
== Liveshow ==
Battery var åpningssporet på Master of Puppets-turnéen, og har siden ofte vært blant avslutningsnumrene, den er også i dag ofte en del av setlisten under bandets konserter. Introen til sangen blir vanligvis ikke spilt av bandet under liveshow, men heller av et opptak med gitarene stemt en halvtone ned. «Battery» har blitt spilt over 700 ganger live og er derfor en av bandets mest spilte sanger. Under konsertfremførelser de siste årene stopper sangen opp før solopartiet av sangen, og vokalist James Hetfield spør publikum «Are you alive?...How does it feel to be alive?».
== Coverversjoner ==
Denne sangen og resten av Master of Puppets albumet ble spilt inn av Dream Theater på deres verdensturne i 2002. Coveralbumet har også blitt gitt ut som CD.
Den ble spilt av Machine Head for Kerrang!'s Master of Puppets: Remastered, og på deres eget album The Blackening.
En del av sangen ble brukt på sangen «Touch» fra Animetal Rebirth Heroes.
Coveret av bandet Ensiferum for Evil på Ultimate Metal Covers No. 55.
Ble spilt inn av Eric AK (Flotsam & Jetsam), Dave Lombardo og nåværende bassist i Metallica Robert Trujillo på Metallic Assault: A Tribute to Metallica.
== Referanser == | «Battery» er den første sangen på Master of Puppets, Metallicas studioalbum fra 1986. | 190,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Berntsen | 2023-02-04 | Einar Berntsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere for Oslo Idrettslag', 'Kategori:Skøyteløpere for Oslo Skøiteklub', 'Kategori:Skøyteløpere for Tønsbergs Turnforening'] | Einar Berntsen (født 20. november 1891 i Tønsberg, død 1. februar 1965 i Nøtterøy) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. I seiling representerte han Kongelig Norsk Seilforening.
Berntsen vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Henrik Agersborg og Trygve Pedersen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
Berntsen var også en habil skøyteløper og deltok i et allround-VM på skøyter i 1912 som gikk i daværende Kristiania (nåværende Oslo) på Gamle Frogner stadion. På skøyter gikk han først for Tønsbergs Turnforening (TT) før han hadde to sesonger (1909/10 og 1910/11) for Kristiania Idrætsforening (KIF) så en sesong (1911/12) for Kristiania Skøiteklub (KSK) før han var tilbake i TT. Hans personlige bestenoteringer på 1 500 meter, 5 000 meter og 10 000 meter er fra dette allround-verdensmesterskapet.
| Einar Berntsen (født 20. november 1891 i Tønsberg, død 1. februar 1965 i Nøtterøy) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. I seiling representerte han Kongelig Norsk Seilforening.
Berntsen vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Henrik Agersborg og Trygve Pedersen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
Berntsen var også en habil skøyteløper og deltok i et allround-VM på skøyter i 1912 som gikk i daværende Kristiania (nåværende Oslo) på Gamle Frogner stadion. På skøyter gikk han først for Tønsbergs Turnforening (TT) før han hadde to sesonger (1909/10 og 1910/11) for Kristiania Idrætsforening (KIF) så en sesong (1911/12) for Kristiania Skøiteklub (KSK) før han var tilbake i TT. Hans personlige bestenoteringer på 1 500 meter, 5 000 meter og 10 000 meter er fra dette allround-verdensmesterskapet.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i seiling, 6-metersklassen type 1907
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Einar Berntsen – Olympics.com
(en) Einar Berntsen – Olympic.org
(en) Einar Berntsen – Olympedia
(en) Einar Berntsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Einar Berntsen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Einar Berntsen – Speedskatingbase.eu
(en) Einar Berntsen – SpeedSkatingNews.info
(en) Einar Berntsen – SpeedSkatingStats.com Skøyter(en) Einar Berntsen på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider.
(en) Einar Berntsen på The-Sports.org (mesterskapsresultater)Seiling(en) Einar Berntsen på The-Sports.org (OL-resultater) | }} | 190,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ammoniumhydroksid | 2023-02-04 | Ammoniumhydroksid | ['Kategori:Ammoniumforbindelser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Uorganiske forbindelser'] | Ammoniumhydroksid (eller Ammoniakkvann eller «salmiakkspiritus») er ammoniakk løst opp i vann med den kjemiske formelen NH3(aq).
| Ammoniumhydroksid (eller Ammoniakkvann eller «salmiakkspiritus») er ammoniakk løst opp i vann med den kjemiske formelen NH3(aq).
== Eksterne lenker ==
Ammoniumhydroxid | Ammoniumhydroksid (eller Ammoniakkvann eller «salmiakkspiritus») er ammoniakk løst opp i vann med den kjemiske formelen NH3(aq). | 190,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kobbersulfat | 2023-02-04 | Kobbersulfat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Kobberforbindelser', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Sulfater', 'Kategori:Uorganiske forbindelser'] | Kobbersulfat eller kobber(II)sulfat er et salt med kjemisk formel CuSO4. Det har en klar blå farge.
Kobbersulfat kan framstilles ved å reagere svovelsyre med kobber(II)oksid.
Kobbersulfat er mye brukt som soppbekjempingsmiddel i landbruk og hage. Særlig for å hindre tørråte i poteter og i vindruedyrking. Stoffet er tillatt brukt som sprøytemiddel i økologisk landbruk i flere land, også i Norge. Det jobbes med å finne gode alternativer, da stoffet er giftig for marint liv, snegler og mikroorganismer i jordsmonnet.
| Kobbersulfat eller kobber(II)sulfat er et salt med kjemisk formel CuSO4. Det har en klar blå farge.
Kobbersulfat kan framstilles ved å reagere svovelsyre med kobber(II)oksid.
Kobbersulfat er mye brukt som soppbekjempingsmiddel i landbruk og hage. Særlig for å hindre tørråte i poteter og i vindruedyrking. Stoffet er tillatt brukt som sprøytemiddel i økologisk landbruk i flere land, også i Norge. Det jobbes med å finne gode alternativer, da stoffet er giftig for marint liv, snegler og mikroorganismer i jordsmonnet.
== Blåstein ==
Blåstein (kobber(II)sulfat-pentahydrat) er et hydrat ettersom den har vannmolekyler (krystallvann) bundet til ionene. Forbindelsen har den kjemiske formelen CuSO4*5H2O. Det er 5 vannmolekyler per formelenhet av saltet.
Under oppvarming vil kobber(II)sulfat-pentahydrat endre farge fra blått til hvitt, ettersom krystallstrukturen til forbindelsen endres når krystallvannet fordamper.
== Referanser == | Kobbersulfat eller kobber(II)sulfat er et salt med kjemisk formel CuSO4. Det har en klar blå farge. | 190,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1956, kvinner ble arrangert i Kvarnsveden, Sverige den 4. og 5. | 190,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krystallvann | 2023-02-04 | Krystallvann | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Ioner', 'Kategori:Salter'] | Krystallvann er vannmolekyler som er bundet til ionene i salt-krystaller. Man kan varme opp saltet slik at vannmolekylene fordamper ut og man står igjen med et salt uten vannmolekyler eller man kan løse krystallvannet opp i vann slik at man står igjen med en løsning av ionene krystallvannet var bygd opp av. For å finne ut om et salt inneholder krystallvann kan man varme det opp eller tørke det for å se om det avgir vann. Avgir det vann inneholdt saltet krystallvann.
Eksempler på krystallvann:
blåstein, CuSO4*5H2O
engelsk salt, MgSO4*7H2O
gips, CaSO4*2H2O
krystallsoda, Na2CO3*10H2O
veisalt, CaCl2*2H2O | Krystallvann er vannmolekyler som er bundet til ionene i salt-krystaller. Man kan varme opp saltet slik at vannmolekylene fordamper ut og man står igjen med et salt uten vannmolekyler eller man kan løse krystallvannet opp i vann slik at man står igjen med en løsning av ionene krystallvannet var bygd opp av. For å finne ut om et salt inneholder krystallvann kan man varme det opp eller tørke det for å se om det avgir vann. Avgir det vann inneholdt saltet krystallvann.
Eksempler på krystallvann:
blåstein, CuSO4*5H2O
engelsk salt, MgSO4*7H2O
gips, CaSO4*2H2O
krystallsoda, Na2CO3*10H2O
veisalt, CaCl2*2H2O | Krystallvann er vannmolekyler som er bundet til ionene i salt-krystaller. Man kan varme opp saltet slik at vannmolekylene fordamper ut og man står igjen med et salt uten vannmolekyler eller man kan løse krystallvannet opp i vann slik at man står igjen med en løsning av ionene krystallvannet var bygd opp av. | 190,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dimorphopatrobus_ludmilae | 2023-02-04 | Dimorphopatrobus ludmilae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dimorphopatrobus ludmilae er en bille og den eneste i slekten Dimorphopatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Kina. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Dimorphopatrobus ludmilae er en bille og den eneste i slekten Dimorphopatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Kina. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dimorphopatrobus ludmilae i Encyclopedia of Life
(en) Dimorphopatrobus ludmilae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dimorphopatrobus ludmilae hos NCBI
Dimorphopatrobus ludmilae – detaljert informasjon på Wikispecies
Dimorphopatrobus ludmilae – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Dimorphopatrobus ludmilae er en bille og den eneste i slekten Dimorphopatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalsiumoksid | 2023-02-04 | Kalsiumoksid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalsiumforbindelser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oksider', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Kalsiumoksid, også kjent som brent kalk eller ulesket kalk, er en forbindelse med kjemisk formel CaO(s). Ved romtemperatur er den alkalisk, krystallinsk og etsende.Brent kalk dannes fra kalsiumkarbonat (CaCO3) i kalkstein ved oppvarming til rundt 1000 °C. I prosessen, som kalles kalkbrenning, frigjøres det karbondioksid (CO2);
CaCO3 (s) ⇌ CaO (s) + CO2 (g)Reaksjonen går fra venstre mot høyre ved temperaturer over 825 °C, men i praksis brukes høyere temperaturer for å øke reaksjonshastigheten. Ved romtemperatur går reaksjonen fra høyre mot venstre; kalsiumoksid reagerer med karbondioksid i luften og danner kalsiumkarbonat, men prosessen er treg nok til at det ikke har større praktiske implikasjoner.
| Kalsiumoksid, også kjent som brent kalk eller ulesket kalk, er en forbindelse med kjemisk formel CaO(s). Ved romtemperatur er den alkalisk, krystallinsk og etsende.Brent kalk dannes fra kalsiumkarbonat (CaCO3) i kalkstein ved oppvarming til rundt 1000 °C. I prosessen, som kalles kalkbrenning, frigjøres det karbondioksid (CO2);
CaCO3 (s) ⇌ CaO (s) + CO2 (g)Reaksjonen går fra venstre mot høyre ved temperaturer over 825 °C, men i praksis brukes høyere temperaturer for å øke reaksjonshastigheten. Ved romtemperatur går reaksjonen fra høyre mot venstre; kalsiumoksid reagerer med karbondioksid i luften og danner kalsiumkarbonat, men prosessen er treg nok til at det ikke har større praktiske implikasjoner.
== Utvalgte bruksområder ==
pH-justering
Avløpsrensing
Slamstabilisering
Smelteverksproduksjon
Papirproduksjon
== Viktige faremomenter ==
Irriterer øyne, hud og luftveier. Ved tilsetning av vann kan stoffet virke etsende på hud og øyne.
== Referanser == | Kalsiumoksid, også kjent som brent kalk eller ulesket kalk, er en forbindelse med kjemisk formel CaO(s). Ved romtemperatur er den alkalisk, krystallinsk og etsende. | 190,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tonsenveien | 2023-02-04 | Tonsenveien | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Tonsenveien er en gate i bydel Nordre Aker i Oslo. Den har husnummer 5A-37 og 14-42 og ligger på Disen fra Disenveien til Kjelsåsveien. Tidligere gikk veien fra Trondheimsveien. Navnet ble vedtatt i 1905.Den eldre villen i nr. 25 fikk et tilbygg (ark. Knut Hjeltnes) i 1994 og vant Sundts premie samme år.
Den delen av Tonsenveien som ligger mellom Lofthusveien og Kjelsåsveien arrangerer gatefest årlig siste helgen før skolens sommerferie er over. Husnummerne i gata går fra 5 til 42.
| Tonsenveien er en gate i bydel Nordre Aker i Oslo. Den har husnummer 5A-37 og 14-42 og ligger på Disen fra Disenveien til Kjelsåsveien. Tidligere gikk veien fra Trondheimsveien. Navnet ble vedtatt i 1905.Den eldre villen i nr. 25 fikk et tilbygg (ark. Knut Hjeltnes) i 1994 og vant Sundts premie samme år.
Den delen av Tonsenveien som ligger mellom Lofthusveien og Kjelsåsveien arrangerer gatefest årlig siste helgen før skolens sommerferie er over. Husnummerne i gata går fra 5 til 42.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tonsenveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 570. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Tonsenveien | 190,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunstein | 2023-02-04 | Brunstein | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Manganforbindelser', 'Kategori:Oksider', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Brunstein (Mangan(IV)oksid) har den kjemiske formelen MnO2(s). Brunstein kan være brun eller svart og finnes naturlig i forskjellige manganholdige mineraler.
Den molare massen til brunstein er ca. 86,9 g/mol (varierer litt) og saltet er uløselig i vann.
Brunstein blir brukt som katalysator (f eks ved fremstilling av oksygen fra kaliumklorat eller ved dekomposering av hydrogenperoksid til vann og oksygengass), sammen med andre stoffer i industriell vannbehandling av planter, svart eller brun farge til hulemaling (fra steinalderen), produksjon av klorgass på 1800-tallet gjennom Weldon-prosessen, i eldre glassblåsing for å fjerne den naturlige blå-grønne fargen eller tilsette en grønnlig farge, for å produsere kaliumpermanganat og i forskjellige batterier. | Brunstein (Mangan(IV)oksid) har den kjemiske formelen MnO2(s). Brunstein kan være brun eller svart og finnes naturlig i forskjellige manganholdige mineraler.
Den molare massen til brunstein er ca. 86,9 g/mol (varierer litt) og saltet er uløselig i vann.
Brunstein blir brukt som katalysator (f eks ved fremstilling av oksygen fra kaliumklorat eller ved dekomposering av hydrogenperoksid til vann og oksygengass), sammen med andre stoffer i industriell vannbehandling av planter, svart eller brun farge til hulemaling (fra steinalderen), produksjon av klorgass på 1800-tallet gjennom Weldon-prosessen, i eldre glassblåsing for å fjerne den naturlige blå-grønne fargen eller tilsette en grønnlig farge, for å produsere kaliumpermanganat og i forskjellige batterier. | Brunstein (Mangan(IV)oksid) har den kjemiske formelen MnO2(s). Brunstein kan være brun eller svart og finnes naturlig i forskjellige manganholdige mineraler. | 190,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Faye | 2023-02-04 | Johan Faye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Johan Mohr Faye (født 16. mai 1889 i Bergen, død 16. september 1974 i Drøbak) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Faye vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Christian Dick, Sten Abel og Niels Nielsen, i 7 meter-klasse med den norsk båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og sisteplass. Hans kunnskaper innen nautikk kom til nytte også utenom idretten. Han ble sjef for Kugruva, et skipsverft i Follo.
| Johan Mohr Faye (født 16. mai 1889 i Bergen, død 16. september 1974 i Drøbak) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Faye vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Christian Dick, Sten Abel og Niels Nielsen, i 7 meter-klasse med den norsk båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og sisteplass. Hans kunnskaper innen nautikk kom til nytte også utenom idretten. Han ble sjef for Kugruva, et skipsverft i Follo.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 7-metersklassen
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Faye – Olympics.com
(en) Johan Faye – Olympic.org
(en) Johan Faye – Olympedia
(en) Johan Faye – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johan Faye – databaseOlympics.com (arkivert) | Johan Mohr Faye (født 16. mai 1889 i Bergen, død 16. | 190,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Dick | 2023-02-04 | Christian Dick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Ås kommune', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Christian Dick (født 2. september 1883 i Ås, Akershus, død 14. august 1955 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Dick vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Johan Faye, Sten Abel og Niels Nielsen, i 7-metersklasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass.
| Christian Dick (født 2. september 1883 i Ås, Akershus, død 14. august 1955 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Dick vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Johan Faye, Sten Abel og Niels Nielsen, i 7-metersklasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 7-metersklassen
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Dick – Olympics.com
(en) Christian Dick – Olympic.org
(en) Christian Dick – Olympedia
(en) Christian Dick – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christian Dick – databaseOlympics.com (arkivert) | Christian Dick (født 2. september 1883 i Ås, Akershus, død 14. | 190,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sten_Abel | 2023-02-04 | Sten Abel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk offiser og seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
| Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk offiser og seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
== Bakgrunn ==
Abel tok eksamen ved krigsskolens nedre avdeling, infanterilinjen i 1919 og ble premierløytnant i 1928.
== Olympiske leker ==
Abel vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass sammen med Johan Faye, Christian Dick og Niels Nielsen i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, britiske «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og sisteplass.
=== OL-medaljer ===
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 7-metersklassen
== Felttoget i Norge i 1940 ==
Under kampene på Ringerike i april 1940 ble det opprettet et kompani av frivillige i Nordmarka under ledelse av Abel. Kompaniet som lå under gruppen Mork som kompani 11 i IR 6 (11/IR 6) ble også kalt Det Abelske skikompani. Kompaniet kjempet på østsiden av Mjøsa og ble først oppløst da de norske styrkene kapitulerte etter kampene i Gausdal den 29. mai. Abel selv kom bort fra sitt kompani og ble tatt til fange samme dag. I periodene juni
1940 og senere i 1941 satt han fengslet på Møllergata 19.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Niels Hertzberg: Operasjonene på Ringerike og Hadeland
Krigen i Norge 1940. B. 1 : Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen
== Eksterne lenker ==
(en) Sten Abel – Olympics.com
(en) Sten Abel – Olympic.org
(en) Sten Abel – Olympedia
(en) Sten Abel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sten Abel – databaseOlympics.com (arkivert) | Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. | 190,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Nielsen | 2023-02-04 | Niels Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Niels Marius Nielsen (født 5. oktober 1883 i Oslo, død 9. februar 1961 i Bærum) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Johan Faye, Christian Dick og Sten Abel, i 7-meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre- og sisteplass.
| Niels Marius Nielsen (født 5. oktober 1883 i Oslo, død 9. februar 1961 i Bærum) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Johan Faye, Christian Dick og Sten Abel, i 7-meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre- og sisteplass.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 7-metersklassen
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Nielsen – Olympics.com
(en) Niels Nielsen – Olympic.org
(en) Niels Nielsen – Olympedia
(en) Niels Nielsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Niels Nielsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Niels Marius Nielsen (født 5. oktober 1883 i Oslo, død 9. | 190,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diplous | 2023-02-04 | Diplous | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diplous er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Diplous er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Diplous Motschulsky, 1850
delgruppe Diplous Motschulsky, 1850 – de fleste artene finnes øst i Asia.
Diplous davidis Fairmaire, 1891
Diplous gansuensis Jedlicka, 1932
Diplous giacomazzoi Zamotajlov et Sciaky, 1996
Diplous grummi Zamotajlov et Kryzhanovskij, 1990
Diplous jedlickai Zamotajlov, 1996
Diplous julonshanensis Zamotajlov, 1993
Diplous nortoni Andrewes, 1930
Diplous petrogorbatschevi Zamotajlov, 1996
Diplous przewalskii Semenov, 1889
Diplous sciakyi Zamotajlov, 1996
Diplous sibiricus Motschulsky, 1844
Diplous sterbai Jedlicka, 1932
Diplous szetschuanus Jedlicka, 1932
Diplous tonggulensis Zamotajlov et Sciaky, 1996
Diplous wrasei Zamotajlov et Sciaky, 1996
Diplous wulanensis Zamotajlov, 1998
Diplous yunnanus Jedlicka, 1932
delgruppe Platidius Chaudoir, 1871 – de fleste artene finnes i Nord-Amerika (Canada).
Diplous aterrimus (Dejean, )
Diplous californicus (Motschulsky, )
Diplous depressus Gebler, 1829
Diplous dolini Zamotajlov, 2005
Diplous filicornis (Casey, )
Diplous rugicollis (Randall, )
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diplous i Encyclopedia of Life
(en) Diplous i Global Biodiversity Information Facility
(en) Diplous hos ITIS
(en) Diplous hos NCBI
(en) Kategori:Diplous – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diplous – detaljert informasjon på Wikispecies
Diplous – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | * Diplous | 190,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalsiumklorid | 2023-02-04 | Kalsiumklorid | ['Kategori:ATC B05X', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kalsiumforbindelser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Klorider', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Salter', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Kalsiumklorid (
CaCl
2
{\displaystyle {\ce {CaCl2}}}
) er en ionebinding mellom kalsium og klor.
Saltet er lett løselig i vann. Vannfritt kalsiumklorid er hygroskopisk. Det eksisterer en del forskjellige vannløsninger av stoffet som: monohydrat, dihydrat, tetrahydrat og heksahydrat.
| Kalsiumklorid (
CaCl
2
{\displaystyle {\ce {CaCl2}}}
) er en ionebinding mellom kalsium og klor.
Saltet er lett løselig i vann. Vannfritt kalsiumklorid er hygroskopisk. Det eksisterer en del forskjellige vannløsninger av stoffet som: monohydrat, dihydrat, tetrahydrat og heksahydrat.
== Anvendelse ==
I næringsmiddelproduksjonen brukes kalsiumklorid som smaksforsterker og har betegnelsen E-509.
Veisalt er trivialnavnet til krystallvannet kalsiumklorid-dihydrat som har den kjemiske formelen CaCl2 • 2H2O. | Kalsiumklorid (CaCl2) er en ionebinding mellom kalsium og klor. | 190,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1981,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1981, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1981', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Nederland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1981', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Sport i Nederland i 1981'] | EM på skøyter 1981, damer ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 17. og 18. januar 1981 med 26 deltakere fra 10 nasjoner.
Sovjetrussiske Natalja Petrusiova vant mesterskapet med tre distanseseire foran de to østtyske Karin Enke og Gabi Schönbrunn. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 4.-plass i sammendraget og Ann-Mari Amundsen som kom på 18.-plass.
| EM på skøyter 1981, damer ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 17. og 18. januar 1981 med 26 deltakere fra 10 nasjoner.
Sovjetrussiske Natalja Petrusiova vant mesterskapet med tre distanseseire foran de to østtyske Karin Enke og Gabi Schönbrunn. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 4.-plass i sammendraget og Ann-Mari Amundsen som kom på 18.-plass.
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl for EM på skøyter 1981 for damer. | | arena = Thialf Isstadion | 190,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chaetapatrobus_valentinae | 2023-02-04 | Chaetapatrobus valentinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chaetapatrobus valentinae er en bille og den eneste i slekten Dimorphopatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Chaetapatrobus valentinae er en bille og den eneste i slekten Dimorphopatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chaetapatrobus valentinae i Encyclopedia of Life
Chaetopatrobus valentinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Chaetapatrobus valentinae – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Chaetapatrobus valentinae er en bille og den eneste i slekten Dimorphopatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katrin_Ottarsd%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Katrin Ottarsdóttir | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Færøyske forfattere', 'Kategori:Færøyske lyrikere', 'Kategori:Færøyske regissører', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Katrin Ottarsdóttir (født 22. mai 1957 i Tórshavn på Færøyene) er en færøysk filmregissør og dikter.
| Katrin Ottarsdóttir (født 22. mai 1957 i Tórshavn på Færøyene) er en færøysk filmregissør og dikter.
== Biografi ==
I 1976 dro Katrin Ottarsdóttir fra Færøyene for å studere på filmskole i København (Danmark, 1982). I 1989, vant hun første prisen for færøysk film på festivalen Nordische Filmtage. Prisen vant hun for filmen: Atlantic Rhapsody.
Katrin Ottarsdóttir er regissør og manusforfatter for hennes filmer, men hun har også produsert Atlantic Rhapsody.
De fleste skuespillerne i Karin Ottarsdóttir filmer er færøyske skuespillere, fordi de har en rik teaterkultur og dermed finnes det mange faglærte skuespillere der.Færøyene sitt landskap kommer godt fram i filmene til Katrin Ottarsdóttir. Dette er fordi hun selv mener Færøyene har et unikt landskap og egner seg godt som film.Reisefilmen, (eller "road movie-en") Bye Bye Bluebird som kom i 1999, fikk ble godt mottatt på Nordische Filmtage og the Tiger Award i 2000, på International Film Festival Rotterdam. I denne filmen spiller Katrin Ottarsdóttir sin datter, Hildigunn Eyðfinnsdóttir (født 1975), hovedrollen.
I 2012 debuterte hun som dikter med Eru koparrør í himmiríki. Hun mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn 2013 for diktsamlingen.
== Filmografi ==
2014 – Ludo, spillefilm, 71 min..
2011 – Leilighetsminner. Filminstallasjon. 5 × 6-8 min.
2011 – Budam: Last Song. Musikkvideo. 5 min.
2009 – Sporene gror ut av ord. Dokumentarfilm. 75 min.
2008 – En linje om dagen må være nokk!. Dokumentarfilm. 58 min.
2008 – Ingen kan lage det perfekte. Dokumentarfilm. 85 min.
2003 – Regin smiður - une danse ballade. Dansefilm. 5 min.
1999 – Bye Bye Blue Bird. Road-movie. 85 min.
1995 – Manden som fik lov at gå. Novellefilm. 56 min.
1991 – Hannis. Barnefilm. 30 min.
1989 – Atlantic Rhapsody - 52 myndir úr Tórshavn. Spillefilm. 74 min.
== Bibliografi ==
2020 - Gentan í verðini. Roman. Sprotin. 248 sider.
2018 - 43 bagatellir. Stuttprosa. Forlaget Torgard.
2018 - 43 bagateller. Kortprosa. Forlaget Torgard.
2020 - 43 smámunir. Örsögur. Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson íslenskaði. Dimma.
2016 - Aftanáðrenn. Noveller. Sprotin. 184 sider. ISBN 978-99972-1-214-6
2017 - I Afrika er der mange søde børn. Oversatt til dansk av forfatteren og Hugin Eide. Forlaget Torgard.
2015 - Messa fyri einum filmi. Diktsamling. Mentunargrunnur Studentafelagsins.
2013 – Eru koparrør í himmiríki. Diktsamling, 51 síður. Mentunargrunnur Studentafelagsins.2016 - Findes der kobberrør i himlen. Oversatt til dansk av forfatteren. Forlaget Torgard.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katrin Ottarsdóttir på Internet Movie Database
(sv) Katrin Ottarsdóttir i Svensk Filmdatabas
(da) Katrin Ottarsdóttir på Filmdatabasen
(da) Katrin Ottarsdóttir på danskefilm.dk
(da) Katrin Ottarsdóttir på danskfilmogtv.dk
(da) Katrin Ottarsdóttir på Scope
(en) Katrin Ottarsdóttir på AllMovie
(en) Katrin Ottarsdóttir hos The Movie Database | Katrin Ottarsdóttir (født 22. mai 1957 i Tórshavn på Færøyene) er en færøysk filmregissør og dikter. | 190,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Hegnas_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Olav Hegnas vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn'] | Olav Hegnas vei (1–25b, 6–28b) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien, like ved Sinsenkrysset og ender blindt ved Ring 3 like ved der Sinsenveien krysser ringveien. Veien starter inne i veisystemet rundt Sinsenkrysset, og verken denne eller den halvparallelle Lørenveien har derfor bilatkomst fra krysset/Trondheimsveien.
Bebyggelsen består av villaer og tomannsboliger (svenskehus). Alle husa (tolv stykker) på nordsida av veien (like nummer) blei i 2006 revet på grunn av arbeidet med å bygge ny Ring 3 mellom Ulven og Sinsen. I nr 12, som sto på byantikvarens gule liste, lå Sinsen politistasjon til utpå 1960-tallet.Veien er oppkalt etter Olav Hegna, som var skoleinspektør i Aker.
| Olav Hegnas vei (1–25b, 6–28b) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien, like ved Sinsenkrysset og ender blindt ved Ring 3 like ved der Sinsenveien krysser ringveien. Veien starter inne i veisystemet rundt Sinsenkrysset, og verken denne eller den halvparallelle Lørenveien har derfor bilatkomst fra krysset/Trondheimsveien.
Bebyggelsen består av villaer og tomannsboliger (svenskehus). Alle husa (tolv stykker) på nordsida av veien (like nummer) blei i 2006 revet på grunn av arbeidet med å bygge ny Ring 3 mellom Ulven og Sinsen. I nr 12, som sto på byantikvarens gule liste, lå Sinsen politistasjon til utpå 1960-tallet.Veien er oppkalt etter Olav Hegna, som var skoleinspektør i Aker.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olav Hegnas vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Olav Hegnas vei (1–25b, 6–28b) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien, like ved Sinsenkrysset og ender blindt ved Ring 3 like ved der Sinsenveien krysser ringveien. | 190,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanley_Security | 2023-02-04 | Stanley Security | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Selskaper etablert i 2001', 'Kategori:Sikkerhetsselskaper'] | Stanley Security, tidligere Niscayah, er et privat selskap som leverer elektroniske sikkerhetssystemer og sikkerhetstjenester. Selskapet ble kjøpt av amerikanske Stanley Black & Decker 9. september 2011.
| Stanley Security, tidligere Niscayah, er et privat selskap som leverer elektroniske sikkerhetssystemer og sikkerhetstjenester. Selskapet ble kjøpt av amerikanske Stanley Black & Decker 9. september 2011.
== Norge ==
Alarmselskapet Securitas ble etablert i 1946. Intensjonen var å etablere tyverialarm i kombinasjon med vakthold sammen med Norsk Vaktselskap som ble startet i 1929. Securitas International AB overtok aksjemajoriteten i AS Norsk Vaktselskap i 1969 og i 1974 fusjonerte selskapet med Group4.
AS Norsk Vaktselskap, Kontrollselskapet Securitas og Alarmselskapet Securitas fusjonerte og endret navn til Securitas AS i 1979.
I 2002 ble Securitas AS delt opp i selskapene Securitas AS, Securitas Teknikk AS (som senere gikk på børs i Stockholm som Securitas Systems AS) og Securitas Verdi AS (endret senere navn til Loomis AS). I april 2008 skiftet Securitas Systems AS navn til Niscayah AS. 9. september 2011 ble Niscayah kjøpt opp av Stanley Black & Decker i USA. 3. september 2012 endret selskapet navn til Stanley Security.
I desember 2021 ble det kjent at Securitas ville kjøpe tilbake Stanley Security.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Stanley Security, tidligere Niscayah, er et privat selskap som leverer elektroniske sikkerhetssystemer og sikkerhetstjenester. Selskapet ble kjøpt av amerikanske Stanley Black & Decker 9. | 190,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platidiolus | 2023-02-04 | Platidiolus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Platidiolus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge eller i Europa.
| Platidiolus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge eller i Europa.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Platidiolus Chaudoir, 1878
Platidiolus rufus Chaudoir, 1878 – (øst i Russland)
Platidiolus vandykei Kurnakov, 1960 – (Canada)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Platidiolus i Encyclopedia of Life
(en) Platidiolus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Platidiolus hos ITIS
(en) Platidiolus hos NCBI
Platidiolus – detaljert informasjon på Wikispecies
Platidiolus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Platidiolus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge eller i Europa. | 190,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_iranske_h%C3%B8ylandet | 2023-02-04 | Det iranske høylandet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Iran'] | Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området. Det er en del av Den eurasiske kontinentalplaten. Den høyeste toppen er Damavand, med sine 5610 meter over havet.
Som et historisk område omfatter det iranske høylandet Partia, Media og det østlige Persia.
| Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området. Det er en del av Den eurasiske kontinentalplaten. Den høyeste toppen er Damavand, med sine 5610 meter over havet.
Som et historisk område omfatter det iranske høylandet Partia, Media og det østlige Persia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Iranian plateau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området. Det er en del av Den eurasiske kontinentalplaten. | 190,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrobus | 2023-02-04 | Patrobus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Patrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge.
| Patrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling med europeiske arter ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera (Linnaeus, 1758)
underordenen Adephaga (Schellenberg, 1806)
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea (Latreille, 1802)
familien løpebiller, Carabidae (Latreille, 1802)
underfamilie skyggeløpere Trechinae (Bonelli, 1810)
stammen Patrobini (Kirby, 1837)
slekten Patrobus (Dejean, 1821)
Patrobus assimilis (Chaudoir, 1844) – finnes i Norge
Patrobus atrorufus (Strøm 1768) – finnes i Norge
Patrobus quadricollis (L. Miller 1868)
Patrobus roubali (Maran 1933)
Patrobus septentrionis (Dejean, 1828) – finnes i Norge
Patrobus styriacus (Chaudoir 1871)
Patrobus teresae (J. Vives & E. Vives 2003)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Patrobus i Encyclopedia of Life
(en) Patrobus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Patrobus hos Artsdatabanken
(sv) Patrobus hos Dyntaxa
(en) Patrobus hos Fauna Europaea
(en) Patrobus hos Fossilworks
(en) Patrobus hos ITIS
(en) Patrobus hos NCBI
(en) Kategori:Patrobus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Patrobus – detaljert informasjon på Wikispecies
Patrobus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Patrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge. | 190,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platypatrobus_lacustris | 2023-02-04 | Platypatrobus lacustris | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Platypatrobus lacustris er en bille og den eneste i slekten Platypatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldPlatypatrobus lacustris finnes i Canada, men er ikke registrert i Norge.
Platypatrobus lacustris lever på dyrket mark, i kulturlandskapet. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Platypatrobus lacustris er en bille og den eneste i slekten Platypatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldPlatypatrobus lacustris finnes i Canada, men er ikke registrert i Norge.
Platypatrobus lacustris lever på dyrket mark, i kulturlandskapet. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Platypatrobus lacustris i Encyclopedia of Life
(en) Platypatrobus lacustris i Global Biodiversity Information Facility
(en) Platypatrobus lacustris hos ITIS
(en) Platypatrobus lacustris hos NCBI
(en) Kategori:Platypatrobus lacustris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Platypatrobus lacustris – detaljert informasjon på Wikispecies
Platypatrobus lacustris – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Platypatrobus lacustris er en bille og den eneste i slekten Platypatrobus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kontrollkommisjon | 2023-02-04 | Kontrollkommisjon | ['Kategori:Helsemyndigheter', 'Kategori:Psykiatri'] | En kontrollkommisjon er i Norges helsevesen en tilsynsgruppe som skal sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevern.Kommisjonene behandler klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern og andre vedtak om bruk av tvang. De fører også på eget initiativ kontroll med alle vedtak om etablering av tvunget psykisk helsevern og etterprøver automatisk alle vedtak etter tre måneder.Kontrollkommisjonene oppnevnes av statsforvalterne. Hver kommisjon har fire medlemmer. Lederen skal være jurist. Ett av medlemmene skal være lege.
| En kontrollkommisjon er i Norges helsevesen en tilsynsgruppe som skal sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevern.Kommisjonene behandler klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern og andre vedtak om bruk av tvang. De fører også på eget initiativ kontroll med alle vedtak om etablering av tvunget psykisk helsevern og etterprøver automatisk alle vedtak etter tre måneder.Kontrollkommisjonene oppnevnes av statsforvalterne. Hver kommisjon har fire medlemmer. Lederen skal være jurist. Ett av medlemmene skal være lege.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kontrollkommisjon i Store norske leksikon | En kontrollkommisjon er i Norges helsevesen en tilsynsgruppe som skal sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevern. | 190,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parapenetretus | 2023-02-04 | Parapenetretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1960', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Parapenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Parapenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Parapenetretus Kurnakov, 1960
delgruppe Butanopenetretus Zamotajlov, 1992
delgruppe Parapenetretus Kurnakov, 1960
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parapenetretus i Encyclopedia of Life
(en) Parapenetretus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Parapenetretus hos NCBI
Parapenetretus – detaljert informasjon på Wikispecies
Parapenetretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * Butanopenetretus | 190,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skilabo%C3%B0_til_S%C3%B6ndru | 2023-02-04 | Skilaboð til Söndru | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1983', 'Kategori:Islandske filmkomedier', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Skilaboð til Söndru (norsk: budskap til Sandra) er en islandsk filmkomedie fra 1983 regissert av Kristín Pálsdóttir. Filmens hovedrolle spilles av Bessi Bjarnason, som spiller rollen Jónas. Og den kvinnelige hovedrollen spilles av Ásdís Thoroddsen, som spiller rollen som Sandra.
| Skilaboð til Söndru (norsk: budskap til Sandra) er en islandsk filmkomedie fra 1983 regissert av Kristín Pálsdóttir. Filmens hovedrolle spilles av Bessi Bjarnason, som spiller rollen Jónas. Og den kvinnelige hovedrollen spilles av Ásdís Thoroddsen, som spiller rollen som Sandra.
== Handling ==
Filmen handler om en middelaldrende forfatter som bor i et hus i skogen der han jobber med boken som kan bli hans livs største gjennombrudd. Da han ansetter en ung vaskedame, ender han opp med å nedprioritere boken for å innlede et forhold til vaskedamen han har ansatt.
== Om filmen ==
Skilaboð til Söndru var den første filmen Kristín Pálsdóttir regisserte under filmselskapet UMBI etter at hun selv var med å starte det.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Skilaboð til Söndru på Internet Movie Database | Skilaboð til Söndru (norsk: budskap til Sandra) er en islandsk filmkomedie fra 1983 regissert av Kristín Pálsdóttir. Filmens hovedrolle spilles av Bessi Bjarnason, som spiller rollen Jónas. | 190,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dardiske_spr%C3%A5k | 2023-02-04 | Dardiske språk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dardiske språk'] | Dardiske språk utgjør en undergruppe i den indoariske språkgrenen, som selv hører til de indoeuropeiske språkene. Dardiske språk deles inn i 6 undergrupper som igjen deles inn i 22-24 språk (ut fra forskjellieg klassisfiseringer) Språkene snakkes i det østlige Afghanistan, nordlige Pakistan og de omstridte, hovedsakelig indiske områdene Jammu og Kashmir. Kashmiri er det mest fremtredende dardiske språket, med en etablert litterær tradisjon i tillegg til offisiell anerkjennelse som et av Indias 22 offisielle språk. De fleste dardiske språkene blir snakket av små grupper i områder som har vært isolerte på grunn av fjellterreng. Flere av språkene har i dag forsvunnet eller er i ferd med å forsvinne. Begrepene "Dardisk" og "Dardistan" ble laget av Gottlieb W. Leitner på slutten av 1800-tallet. Det er avledet av det greske og latinske begrepet Daradae, som selv er avledet av sanskritbegrepet for folket i regionen, Daradas.
Ifølge en modell foreslått av Asko Parpola stammer de dardiske språkene direkte fra den rigvediske dialekten til vedisk sanskrit.
| Dardiske språk utgjør en undergruppe i den indoariske språkgrenen, som selv hører til de indoeuropeiske språkene. Dardiske språk deles inn i 6 undergrupper som igjen deles inn i 22-24 språk (ut fra forskjellieg klassisfiseringer) Språkene snakkes i det østlige Afghanistan, nordlige Pakistan og de omstridte, hovedsakelig indiske områdene Jammu og Kashmir. Kashmiri er det mest fremtredende dardiske språket, med en etablert litterær tradisjon i tillegg til offisiell anerkjennelse som et av Indias 22 offisielle språk. De fleste dardiske språkene blir snakket av små grupper i områder som har vært isolerte på grunn av fjellterreng. Flere av språkene har i dag forsvunnet eller er i ferd med å forsvinne. Begrepene "Dardisk" og "Dardistan" ble laget av Gottlieb W. Leitner på slutten av 1800-tallet. Det er avledet av det greske og latinske begrepet Daradae, som selv er avledet av sanskritbegrepet for folket i regionen, Daradas.
Ifølge en modell foreslått av Asko Parpola stammer de dardiske språkene direkte fra den rigvediske dialekten til vedisk sanskrit.
== Undergrupper og språk ==
Dardiske språk er organisert i følgende undergrupper, som inneholder følgende språk:
Kashmirispråk: Kashmiri, Kishtwari
Shinaspråk: Brokskad, Kundal Shahi, Shina, Ushoji, Kalkoti, Palula, Savi
Chitralspråk: Kalasha, Khowar
Kohistanske språk: Bateri, Chilisso, Gowro, Kalami, Indus Kohistani, Tirahi, Torwali, Wotapuri-Katarqalai
Pashayi
Kunariske språk: Dameli, Gawar-Bati, Nangalami, Shumashti
== Kjennetegn ==
De dardiske språkene har noen vanlige definerende egenskaper, inkludert tap av stemte aspirerte konsonanter. De fleste dardiske språk følger det vanlige indo-iranske subjekt-objekt-verb-mønsteret (SOV), men noen har V2-ordstilling.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Morgenstierne, G. Irano-Dardica. Wiesbaden 1973;
Morgenstierne, G. Die Stellung der Kafirsprachen. In Irano-Dardica, 327-343. Wiesbaden, Reichert 1975
Decker, Kendall D. Sociolinguistic Survey of Northern Pakistan, Volume 5. Languages of Chitral.
National Institute of Pakistani Studies, Quaid-i-Azam University & Summer Institute of Linguistics [1] (PDF)
== Eksterne lenker ==
Dardisk språkfamilietre hos Ethnologue | Dardiske språk utgjør en undergruppe i den indoariske språkgrenen, som selv hører til de indoeuropeiske språkene. Dardiske språk deles inn i 6 undergrupper som igjen deles inn i 22-24 språk (ut fra forskjellieg klassisfiseringer) Språkene snakkes i det østlige Afghanistan, nordlige Pakistan og de omstridte, hovedsakelig indiske områdene Jammu og Kashmir. | 190,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penetretus | 2023-02-04 | Penetretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1865', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Penetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Nord-Afrika og helt sørvest i Europa, i Frankrike, Spania og Portugal. Ingen arter er registret fra Norge.
| Penetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Nord-Afrika og helt sørvest i Europa, i Frankrike, Spania og Portugal. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling med europeiske arter ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Penetretus Motschulsky, 1865
Penetretus andalusicus (Reitter 1897)
Penetretus imitator Zamotajlov 1990
Penetretus nebrioides (Vuillefroy 1866)
Penetretus rufipennis (Dejean 1828)
Penetretus temporalis Bedel 1909
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Penetretus i Encyclopedia of Life
(en) Penetretus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Penetretus hos Fauna Europaea
(en) Penetretus hos NCBI
Penetretus – detaljert informasjon på Wikispecies
Penetretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Penetretus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Penetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Nord-Afrika og helt sørvest i Europa, i Frankrike, Spania og Portugal. | 190,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bedeliolus | 2023-02-04 | Bedeliolus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bedeliolus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Bedeliolus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Pogonini Laporte, 1834
slekten Bedeliolus Semenov, 1900
Bedeliolus freyellus Jedlicka, 1959
Bedeliolus konevi Kryzhanovskij, 1990
Bedeliolus vigil Semenov, 1900
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bedeliolus i Encyclopedia of Life
(en) Bedeliolus i Global Biodiversity Information Facility
Bedeliolus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bedeliolus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Bedeliolus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 190,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Adolfsen | 2023-02-04 | Tom Adolfsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer'] | Tom Adolfsen (født 19. september 1956) er en norsk forretningsmann.
Adolfsen var toppsjef i Merkantildata fra 1988 til årsskiftet 2001/02, da han ble etterfulgt av Arne A. Jensen. Adolfsen har siden vært styreformann og styremedlem i en rekke IT-selskaper, bl.a. Software Innovation, Hands og Move.Adolfsen er utdannet som ingeniør i teknisk kybernetikk og i økonomifag.
| Tom Adolfsen (født 19. september 1956) er en norsk forretningsmann.
Adolfsen var toppsjef i Merkantildata fra 1988 til årsskiftet 2001/02, da han ble etterfulgt av Arne A. Jensen. Adolfsen har siden vært styreformann og styremedlem i en rekke IT-selskaper, bl.a. Software Innovation, Hands og Move.Adolfsen er utdannet som ingeniør i teknisk kybernetikk og i økonomifag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hands kjøper tøffe-Tom-selskap
Uten dekning: Tom Adolfsen | Tom Adolfsen (født 19. september 1956) er en norsk forretningsmann. | 190,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svo_%C3%A1_j%C3%B6r%C3%B0u_sem_%C3%A1_himni | 2023-02-04 | Svo á jörðu sem á himni | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1992', 'Kategori:Islandske dramafilmer', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Svo á jörðu sem á himni er en islandsk dramafilm fra 1992 som hadde premiere på Cannes-festivalen i Frankrike 11. mai 1992. Filmen hadde senere kinopremiere på Island 29. august samme år.
| Svo á jörðu sem á himni er en islandsk dramafilm fra 1992 som hadde premiere på Cannes-festivalen i Frankrike 11. mai 1992. Filmen hadde senere kinopremiere på Island 29. august samme år.
== Regissør og medvirkende ==
Svo á jörðu sem á himni er Kristín Jóhannesdóttir sin siste film. Filmen er basert på hennes eget manus.
Filmens hovedroller spilles av Tinna Gunnlaugsdóttir og Pierre Vaneck.
== Filmen ==
Svo á jörðu sem á himni ble valgt som islands bidrag til Nordic co-production Year og ble vist på Cannes-festivalen i 1992 som en del av Cannes Fokus på nordisk film. As in Heaven vant også Amanda prisen i Norge, i 1993, for Årets Filmfotograf. Prisen Årets Filmfotograf gikk til fotografen for filmen, Snorri Thórisson. I tillegg vant Kristín Jóhannesdóttir, 1992, Interfilm Award på Mannheim-Heidelberg International Filmfestival for denne filmen.
Filmen handler om ei jente som opplever noe hun beskriver som en forbannelse fra havet.
Svo á jörðu sem á himni er beskrevet som en film som på en god måte blander forskjellige realiteter.
== Eksterne lenker ==
(en) Svo á jörðu sem á himni på Internet Movie Database
(sv) Svo á jörðu sem á himni i Svensk Filmdatabas
(da) Svo á jörðu sem á himni i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Svo á jörðu sem á himni på Turner Classic Movies | Svo á jörðu sem á himni er en islandsk dramafilm fra 1992 som hadde premiere på Cannes-festivalen i Frankrike 11. mai 1992. | 190,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thalassotrechus_barbarae | 2023-02-04 | Thalassotrechus barbarae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Thalassotrechus barbarae er en bille og den eneste i slekten Thalassotrechus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i California. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Thalassotrechus barbarae er en bille og den eneste i slekten Thalassotrechus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i California. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thalassotrechus barbarae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Thalassotrechus barbarae i Encyclopedia of Life
(en) Thalassotrechus barbarae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Thalassotrechus barbarae hos ITIS
(en) Thalassotrechus barbarae hos NCBI
(en) Kategori:Thalassotrechus barbarae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Thalassotrechus barbarae – detaljert informasjon på Wikispecies
Thalassotrechus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Thalassotrechus barbarae er en bille og den eneste i slekten Thalassotrechus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldCarabidae of the World | 190,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koleravaksine | 2023-02-04 | Koleravaksine | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Inaktiverte vaksiner', 'Kategori:Vaksiner etter sykdom'] | Koleravaksine, med handelsnavnene Dukoral, Vaxchora og andre, er en vaksine mot kolera og turistdiaré (sistnevnte også kjent som Montezumas hevn). Vaksinen er av kategorien inaktiverte vaksiner.
Den er en drikkevaksine som drikkes blandet med vann og en smakstilsatt bruseblanding i to doser over en tidsperiode (én dose ved oppfrisking) et par uker før man drar til et risikoområde.
Dukoral blir ofte brukt av ryggsekkturister og personer som besøker steder med høy risiko for infeksjon av
kolera, men den garanterer ikke full immunitet mot sykdommen. På samme måte kan vaksinen beskytte mot vanlig turistdiaré som kan oppstå ved utenlandsreiser, men heller ikke da med full garanti for immunitet. Hygieniske forholdsregler i forbindelse med mat og drikke må derfor likevel tas i risikoområder. Vaksinen gir beskyttelse i 3-6 måneder.
| Koleravaksine, med handelsnavnene Dukoral, Vaxchora og andre, er en vaksine mot kolera og turistdiaré (sistnevnte også kjent som Montezumas hevn). Vaksinen er av kategorien inaktiverte vaksiner.
Den er en drikkevaksine som drikkes blandet med vann og en smakstilsatt bruseblanding i to doser over en tidsperiode (én dose ved oppfrisking) et par uker før man drar til et risikoområde.
Dukoral blir ofte brukt av ryggsekkturister og personer som besøker steder med høy risiko for infeksjon av
kolera, men den garanterer ikke full immunitet mot sykdommen. På samme måte kan vaksinen beskytte mot vanlig turistdiaré som kan oppstå ved utenlandsreiser, men heller ikke da med full garanti for immunitet. Hygieniske forholdsregler i forbindelse med mat og drikke må derfor likevel tas i risikoområder. Vaksinen gir beskyttelse i 3-6 måneder.
== Eksterne lenker ==
Felleskatalogens side om Dukoral | Koleravaksine, med handelsnavnene Dukoral, Vaxchora og andre, er en vaksine mot kolera og turistdiaré (sistnevnte også kjent som Montezumas hevn). Vaksinen er av kategorien inaktiverte vaksiner. | 190,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cardiaderus_chloroticus | 2023-02-04 | Cardiaderus chloroticus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cardiaderus chloroticus er en bille og den eneste i slekten Cardiaderus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Bulgaria, Kasakhstan, Romania, Russland, Ukraina. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Cardiaderus chloroticus er en bille og den eneste i slekten Cardiaderus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Bulgaria, Kasakhstan, Romania, Russland, Ukraina. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cardiaderus chloroticus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cardiaderus chloroticus hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Cardiaderus chloroticus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cardiaderus chloroticus – detaljert informasjon på Wikispecies
Cardiaderus chloroticus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Cardiaderus chloroticus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Cardiaderus chloroticus er en bille og den eneste i slekten Cardiaderus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diodercarus_arrowi | 2023-02-04 | Diodercarus arrowi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diodercarus arrowi er en bille og den eneste i slekten Diodercarus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Irak og Saudi-Arabia i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Diodercarus arrowi er en bille og den eneste i slekten Diodercarus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Irak og Saudi-Arabia i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diodercarus arrowi i Encyclopedia of Life
(en) Diodercarus arrowi i Global Biodiversity Information Facility
Diodercarus arrowi – detaljert informasjon på Wikispecies
Diodercarus arrowi – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Diodercarus arrowi er en bille og den eneste i slekten Diodercarus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bye_Bye_Bluebird | 2023-02-04 | Bye Bye Bluebird | ['Kategori:1999 på Færøyene', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske filmkomedier', 'Kategori:Danskspråklige filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999', 'Kategori:Franskspråklige filmer', 'Kategori:Færøyske filmer', 'Kategori:Færøyskspråklige filmer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Road movies'] | Bye Bye Bluebird er en danskspråklig og færøysk filmkomedie fra 1999 regissert av Katrin Ottarsdóttir med Hildigunn Eyðfinsdóttir og Sigri Mitra Gaïni i hovedrollene.
| Bye Bye Bluebird er en danskspråklig og færøysk filmkomedie fra 1999 regissert av Katrin Ottarsdóttir med Hildigunn Eyðfinsdóttir og Sigri Mitra Gaïni i hovedrollene.
== Handling ==
Filmen beveger seg satirisk rundt et eventyr om to eksentriske unge kvinner som, etter to år hver for seg, kommer hjem til Færøyene. På Færøyene drar de ut på en noe annerledes biltur.
== Priser og nominasjoner ==
Filmen har mottatt fem priser, blant annet mottok Katrin Ottarsdóttir Tiger Award for filmen på Lübecks nordiske filmfestival i 2000. Filmen ble også nominert til tre andre priser, som for eksempel Amandaprisen i Norge i 1999. Den har blitt vist på flere festivaler, blant annet: Lübecks nordiske filmfestival, Rouens nordiske filmfestival og Internasjonale filmfestivalen i Rotterdam.
== Medvirkende ==
Hildigunn Eyðfinsdóttir som Rannvá
Sigri Mitra Gaïni som Barba
Johan Dalsgaard som Rúni
Elin K. Mouritsen som Barbas mor
Peter Hesse Overgaard som Rannvás stefar
Nora Bærentsen som Rannvás mor
Egi Dam som Rannvás far
Lovisa Køtlum Petersen som Rannvás datter
Adelborg Linklett som Rannvás bestemor
Sverri Egholm som Rannvás bestefar
Birita Mohr som servitør / sanger
Sjúrður Sólstein som Smukke
Høgni Johansen som Helmsman
Kári Øster som Hærget Mand
Anna Kristin Bæk som Blafferpige
== Eksterne lenker ==
(en) Bye Bye Bluebird på Internet Movie Database
(da) Bye Bye Bluebird i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bye Bye Bluebird på Allociné
(nl) Bye Bye Bluebird på MovieMeter
(en) Bye Bye Bluebird på AllMovie
(en) Bye Bye Bluebird på Turner Classic Movies
(en) Bye Bye Bluebird på Rotten Tomatoes | Færøyene Danmark | 190,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erwin_Resch | 2023-02-04 | Erwin Resch | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Erwin Resch (født 4. mars 1961 i Mariapfarr) er en tidligere østerriksk alpinist.
Under VM 1982 i Schladming kjørte han inn til bronse i utfor. I dette rennet mistet han den ene skistaven etter mellomtidpasseringen. Det samme skjedde med ham to ganger i verdenscuprenn, derfor ble han fra tid til annen omtalt som ”Den enarmede banditten”.
I verdenscupen vant Resch tre renn og oppnådde ytterligere ti pallplasseringer. I sesongen 1983/84 gikk han glipp av sammenlagtseieren i utforcupen da han falt i årets siste renn.
| Erwin Resch (født 4. mars 1961 i Mariapfarr) er en tidligere østerriksk alpinist.
Under VM 1982 i Schladming kjørte han inn til bronse i utfor. I dette rennet mistet han den ene skistaven etter mellomtidpasseringen. Det samme skjedde med ham to ganger i verdenscuprenn, derfor ble han fra tid til annen omtalt som ”Den enarmede banditten”.
I verdenscupen vant Resch tre renn og oppnådde ytterligere ti pallplasseringer. I sesongen 1983/84 gikk han glipp av sammenlagtseieren i utforcupen da han falt i årets siste renn.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Erwin Resch – Munzinger Sportsarchiv
(en) Erwin Resch – Olympedia
(en) Erwin Resch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erwin Resch – FIS (alpint)
(en) Erwin Resch – ski-db.com
Offisielt nettsted | Erwin Resch (født 4. mars 1961 i Mariapfarr) er en tidligere østerriksk alpinist. | 190,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pogonistes | 2023-02-04 | Pogonistes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pogonistes er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekten er representert sør for Alpene i Europa, i Asia og Nord-Afrika.
| Pogonistes er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekten er representert sør for Alpene i Europa, i Asia og Nord-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Pogonini Laporte, 1834
slekten Pogonistes Chaudoir, 1871
Pogonistes angustus Gebler, 1829
Pogonistes chinensis Habu, 1986 – ikke i Europa
Pogonistes convexicollis Chaudoir, 1871
Pogonistes depressus Motschulsky, 1844
Pogonistes gracilis Dejean, 1828
Pogonistes grinevi Lutshnik, 1935 – ikke i Europa
Pogonistes liliputanus Apfelbeck, 1904
Pogonistes rufoaeneus Dejean, 1828
Pogonistes testaceus Dejean, 1828
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pogonistes i Encyclopedia of Life
(en) Pogonistes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pogonistes hos Fauna Europaea
(en) Pogonistes hos ITIS
(en) Pogonistes hos NCBI
Pogonistes – detaljert informasjon på Wikispecies
Pogonistes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Pogonistes - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Pogonistes er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekten er representert sør for Alpene i Europa, i Asia og Nord-Afrika. | 190,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pogonopsis_pallida | 2023-02-04 | Pogonopsis pallida | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pogonopsis pallida er en bille og den eneste i slekten Pogonopsis, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Tunisia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Pogonopsis pallida er en bille og den eneste i slekten Pogonopsis, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Tunisia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pogonopsis pallida i Encyclopedia of Life
(en) Pogonopsis pallida i Global Biodiversity Information Facility
Pogonopsis pallida – detaljert informasjon på Wikispecies
Pogonopsis pallida – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Pogonopsis pallida er en bille og den eneste i slekten Pogonopsis, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pogonus | 2023-02-04 | Pogonus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pogonus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge.
| Pogonus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Pogonini Laporte, 1834
slekten Pogonus Dejean, 1821
delgruppe Pogonoidius
Pogonus approximans Fairmaire, 1888
Pogonus cumanus Lutshnik, 1916 – finnes i Europa
Pogonus meridionalis Dejean, 1828 – finnes i Europa
Pogonus pueli Lutshnik, 1935
Pogonus punctulatus Dejean, 1828 – finnes i Europa
Pogonus turkestanicus Lutshnik, 1935
delgruppe Pogonus
Pogonus ndrewesi Lutshnik, 1934
Pogonus biroi Csiki, 1907
Pogonus bulgani Jedlicka, 1968
Pogonus castaneipes Fairmaire, 1889
Pogonus chalceus (Marsham, 1802) – finnes i Norge
Pogonus fasciatopunctatus A. Morawitz, 1862
Pogonus formosanus Jedlicka, 1956
Pogonus gilvipes Dejean, 1828 – finnes i Europa
Pogonus iridipennis Nicolai, 1822 – finnes i Europa
Pogonus itoshimaensis Habu, 1954
Pogonus japonicus Putzeys, 1875
Pogonus littoralis (Duftschmid, 1812) – finnes i Norge
mudderløpebille Pogonus luridipennis (Germar, 1822) – finnes i Norge
Pogonus lutshniki Kryzhanovskij, 1990
Pogonus micans Chaudoir, 1842
Pogonus olivaceus Carret, 1903 – finnes i Europa
Pogonus ordossicus Semenov, 1889
Pogonus orientalis Dejean, 1828 – finnes i Europa
Pogonus pallidipennis Dejean, 1828 – finnes i Europa
Pogonus peisonis Ganglbauer, 1891 – finnes i Europa
Pogonus punctifrons Reitter, 1908 – finnes i Europa
Pogonus reticulatus Schaum, 1857 – finnes i Europa
Pogonus riparius Dejean, 1828 – finnes i Europa
Pogonus sauteri Jedlicka, 1956
Pogonus smaragdinus Waltl, 1835 – finnes i Europa
Pogonus submarginatus Reitter, 1908 – finnes i Europa
Pogonus syriacus Chaudoir, 1871 – finnes i Europa
Pogonus transfuga Chaudoir, 1871 – finnes i Europa
Pogonus virens Menetries, 1849
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pogonus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Pogonus i Encyclopedia of Life
(en) Pogonus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pogonus hos Artsdatabanken
(sv) Pogonus hos Dyntaxa
(en) Pogonus hos Fossilworks
(en) Pogonus hos ITIS
(en) Pogonus hos NCBI
(en) Kategori:Pogonus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pogonus – detaljert informasjon på Wikispecies
Pogonus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Pogonus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | * Pogonoidius | 190,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sirdenus | 2023-02-04 | Sirdenus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sirdenus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. De to artene i Europa finnes helt i sørvest, i Spania og Portugal. De andre artene lever i Afrika og Asia.
| Sirdenus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. De to artene i Europa finnes helt i sørvest, i Spania og Portugal. De andre artene lever i Afrika og Asia.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Pogonini Laporte, 1834
Slekten Sirdenus Dejean, 1828
delgruppe Sirdenus
Sirdenus debilis Kryzhanovskij et Mikhailov, 1971
Sirdenus filiformis Dejean, 1828 – finnes i Europa
Sirdenus pallens Andrewes, 1935
Sirdenus persianus Morvan, 1973
delgruppe Syrdenopsis
Sirdenus extensus Chaudoir, 1871
Sirdenus grayii Wollaston, 1862 – finnes i Europa
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sirdenus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sirdenus hos Fauna Europaea
(en) Sirdenus hos NCBI
Sirdenus – detaljert informasjon på Wikispecies
Sirdenus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Sirdenus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * Sirdenus | 190,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syrdenoidius_spinipes | 2023-02-04 | Syrdenoidius spinipes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Syrdenoidius spinipes er en bille og den eneste i slekten Syrdenoidius, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldSyrdenoidius spinipes finnes bare i Australia. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Syrdenoidius spinipes er en bille og den eneste i slekten Syrdenoidius, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldSyrdenoidius spinipes finnes bare i Australia. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Syrdenoidius spinipes i Encyclopedia of Life
(en) Syrdenoidius spinipes i Global Biodiversity Information Facility
Syrdenoidius spinipes – detaljert informasjon på Wikispecies
Syrdenoidius spinipes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Syrdenoidius spinipes er en bille og den eneste i slekten Syrdenoidius, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldCarabidae of the World | 190,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arna_V%C3%A5gen | 2023-02-04 | Arna Vågen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. september', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:KrF-politikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Misjonærer tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Norske misjonærer i Kina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Arna Vågen (født Espeland 12. mai 1905, død 24. september 2005) var en norsk kinamisjonær utsendt av Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var senere politiker for Kristelig Folkeparti. Hun ble over hundre år gammel.
Hun var vararepresentant for Oslo til Stortinget i perioden 1961–1965.
Hennes tid i Kina var fra 1929 til 1932, på misjonsfeltet Laohokow.
Hennes ektemann Tormod Vågen var i mange år leder for Misjonssambandet.
| Arna Vågen (født Espeland 12. mai 1905, død 24. september 2005) var en norsk kinamisjonær utsendt av Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var senere politiker for Kristelig Folkeparti. Hun ble over hundre år gammel.
Hun var vararepresentant for Oslo til Stortinget i perioden 1961–1965.
Hennes tid i Kina var fra 1929 til 1932, på misjonsfeltet Laohokow.
Hennes ektemann Tormod Vågen var i mange år leder for Misjonssambandet.
== Litteratur ==
Kristine Skjeslien: I samtale med Arna Vågen, 1985.
== Referanser ==
== Kilder ==
Stortinget.no – Biografi
Lena Skattum: Arna Vågen er død (Utsyn.no, 26. september 2005)
== Eksterne lenker ==
(no) Arna Vågen hos Stortinget
(no) Arna Vågen hos Norsk senter for forskningsdata | Arna Vågen (født Espeland 12. mai 1905, død 24. | 190,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tees-Exelinjen | 2023-02-04 | Tees-Exelinjen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Storbritannias geografi'] | Tees-Exelinjen er en imaginær linje som kan trekkes over Storbritannia som grovt skiller lavland- og høylandsregionene i landet.
Linjen går fra munningen til elven Tees mellom Redcar og Hartlepool nordøst i England til munningen av elven Exe i Devon i sørvest. Lavlandet dominerer øst for linjen, og høyland i vest. Områdene vest for linjen tenderer også til å ha et våtere klima enn de i sør og øst.
| Tees-Exelinjen er en imaginær linje som kan trekkes over Storbritannia som grovt skiller lavland- og høylandsregionene i landet.
Linjen går fra munningen til elven Tees mellom Redcar og Hartlepool nordøst i England til munningen av elven Exe i Devon i sørvest. Lavlandet dominerer øst for linjen, og høyland i vest. Områdene vest for linjen tenderer også til å ha et våtere klima enn de i sør og øst.
== Se også ==
Storbritannias geografi | Tees-Exelinjen er en imaginær linje som kan trekkes over Storbritannia som grovt skiller lavland- og høylandsregionene i landet. | 190,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sane | 2023-02-04 | Åsane | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åsane'] | Åsane var tidligere en kommune i Hordaland og er nå en bydel i Bergen, nord for byens sentrum og er den nordligste bydelen. Bydelen har samme grenser som den tidligere kommunen. Eidsvåg var kommunesenter frem til innlemmelsen i Bergen 1. januar 1972. Åsane kommune hadde da 19 205 innbyggere.
Åsane grenser til Bergenhus bydel i sør og Arna bydel i sørøst, og er ellers omgitt av kommunene Askøy i vest, Alver i nord og nordvest og Osterøy i nordøst. Europavei 16 og Europavei 39 går gjennom Åsane. Omtrent midt i bydelen ligger fjellet Veten. Lokalavisen heter Åsane Tidende.
Åsane hadde 41 788 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 68,82 km² landareal og 2,14 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 600 innbyggere pr. km² landareal.
Tettbebyggelsen som inngår i tettstedet Bergen er konsentrert om kyststripen fra grensen mot Bergenhus bydel ved Lønborg i sør, rundt Eidsvågen og langs Byfjorden nordover til Hordvik, samt det meste av Sentrale Åsane (området sør for Veten). Den deles gjerne inn i mindre områder som Eidsvåg, Ervik, Åstveit, Tertnes, Morvik, Mjølkeråen, Salhus, Hordvik, Nyborg, Flaktveit, Rolland og Ulset. I kjerneområdet ligger blant annet Åsane Storsenter, IKEA, Gullgruven senter, Åsane Byggsenter, Vestlandshallen, Åsanehallen, Åsane stadion, Åsane kirke, U. Pihl videregående skole og Åsane videregående skole. I Eidsvåg ligger Eidsvåg kirke og Eidsvåg båtlags marina, på Åstveit ligger Bergen golfklubbs bane, og på Tertnes ligger Tertnes videregående skole. Ved Hordvik ligger fabrikken til Rolls-Royce Marine, Tellevik kystfort og Nordhordlandsbrua, og i Salhus ligger Norsk Trikotasjemuseum og Salhus kirke.
De øvrige deler av bydelen består for det meste av høyfjell, skog, ferskvann, jordbruksland og mer og mindre spredtbebygde områder. Det gjelder særlig Jordal, Hjortland, Blindheim og Dalabygda, mens Breistein og Hylkje derimot har tettbebyggelse som inngår i tettstedet Hylkje. Ved Breistein tilrettelegges det nå for storstilt utbygging av bolig- og næringsområder, og etablering av et nytt bydelssenter og videregående skole nær Bergen fengsel, Norsk lærerakademi, Vestlandsheimen, Bergen Travpark, Haukås skole og Eikås motorsportsenter som alle ligger i området. Fra Breistein er det fergeforbindelse til Valestrandsfossen på Osterøy. På Hylkje ligger Åsane Folkehøgskole, og på Saurås i Dalabygda like nord for Nyborg ligger Åsane gamle kirke.
| Åsane var tidligere en kommune i Hordaland og er nå en bydel i Bergen, nord for byens sentrum og er den nordligste bydelen. Bydelen har samme grenser som den tidligere kommunen. Eidsvåg var kommunesenter frem til innlemmelsen i Bergen 1. januar 1972. Åsane kommune hadde da 19 205 innbyggere.
Åsane grenser til Bergenhus bydel i sør og Arna bydel i sørøst, og er ellers omgitt av kommunene Askøy i vest, Alver i nord og nordvest og Osterøy i nordøst. Europavei 16 og Europavei 39 går gjennom Åsane. Omtrent midt i bydelen ligger fjellet Veten. Lokalavisen heter Åsane Tidende.
Åsane hadde 41 788 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 68,82 km² landareal og 2,14 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 600 innbyggere pr. km² landareal.
Tettbebyggelsen som inngår i tettstedet Bergen er konsentrert om kyststripen fra grensen mot Bergenhus bydel ved Lønborg i sør, rundt Eidsvågen og langs Byfjorden nordover til Hordvik, samt det meste av Sentrale Åsane (området sør for Veten). Den deles gjerne inn i mindre områder som Eidsvåg, Ervik, Åstveit, Tertnes, Morvik, Mjølkeråen, Salhus, Hordvik, Nyborg, Flaktveit, Rolland og Ulset. I kjerneområdet ligger blant annet Åsane Storsenter, IKEA, Gullgruven senter, Åsane Byggsenter, Vestlandshallen, Åsanehallen, Åsane stadion, Åsane kirke, U. Pihl videregående skole og Åsane videregående skole. I Eidsvåg ligger Eidsvåg kirke og Eidsvåg båtlags marina, på Åstveit ligger Bergen golfklubbs bane, og på Tertnes ligger Tertnes videregående skole. Ved Hordvik ligger fabrikken til Rolls-Royce Marine, Tellevik kystfort og Nordhordlandsbrua, og i Salhus ligger Norsk Trikotasjemuseum og Salhus kirke.
De øvrige deler av bydelen består for det meste av høyfjell, skog, ferskvann, jordbruksland og mer og mindre spredtbebygde områder. Det gjelder særlig Jordal, Hjortland, Blindheim og Dalabygda, mens Breistein og Hylkje derimot har tettbebyggelse som inngår i tettstedet Hylkje. Ved Breistein tilrettelegges det nå for storstilt utbygging av bolig- og næringsområder, og etablering av et nytt bydelssenter og videregående skole nær Bergen fengsel, Norsk lærerakademi, Vestlandsheimen, Bergen Travpark, Haukås skole og Eikås motorsportsenter som alle ligger i området. Fra Breistein er det fergeforbindelse til Valestrandsfossen på Osterøy. På Hylkje ligger Åsane Folkehøgskole, og på Saurås i Dalabygda like nord for Nyborg ligger Åsane gamle kirke.
== Historie ==
Åsane er prestegjeld og sokn i Åsane prosti. Åsane fikk status som annekssokn under Hamre prestegjeld 1871, og ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. Eidsvåg og Salhus ble skilt ut fra Åsane 1982. Den første Åsane kirke ble antakelig reist i tre i løpet av middelalderen. Den nåværende steinkirken ble innviet i 1795, men brant ned i 1992. En ny kirke, Åsane nye kirke, ble reist ved Åsane senter i 1993, og den gamle ble gjenreist som Åsane gamle kirke to år etter. Salhus kirke ble innviet i 1924.
Åsane hørte tidligere til Hammer herred, men ble egen kommune i 1904. Noen av gårdene som en skulle tro naturlig ville høre til Åsane, ble ikke med i den nye kommunen fra starten. Det var gårdene Breistein, Hylkje og Salhus, de ble overført til Åsane i 1914. Hordvikgårdene og Tellevik ventet helt til 1938 før de ble med i Åsane kommune.
Åsane fikk allerede i 1937 golfbane på Åstveit. Utover siste halvdel av 1900-tallet endret Åsane karakter fra den bygdekommunen den hadde vært til å bli et handelssentrum med store kjøpesentra og et bymessig preg. Fra 1900 og frem til i dag, har folketallet steget fra rundt to tusen til nærmere førti tusen innbyggere.
Under andre verdenskrig opprettet tyskerne to fangeleirer for russiske krigsfanger i Åsane. Disse var lokalisert på Saurås og på Liarinden. Tyskerne bygget også et kystfort, Tellevik kystfort, som var en del av Festung Bergen.
Se også: Liste over ordførere i Åsane kommune.
== Kommunikasjon ==
Fra 1786 sørget Den Trondhjemske postvei for fast postsamband mellom Bergen og Trondheim. Denne gikk gjennom Åsane, og deler av strekningen er i dag bevart og brukes som turvei.
I tidligere tider var hovedferselsåren fjordene, og fjordabåtene gikk til de fleste bygdene, med Salhus som trafikknutepunkt. I 1920-årene begynte så smått rutebiltrafikken over Munkebotn til byen. I 1930-årene kom veien rundt Eidsvågneset, og i 1958 kom Eidsvågstunnelen, finansiert med bompenger. Utover i 1970-årene sto trafikken i stampe i rushtiden og det ble klart at nye veier måtte komme. I midten av 1980-årene ble motorveien til Vågsbotn åpnet.
Nordhordlandsbrua forbinder Bergen kommune sammen med Alver kommune. Broen kommer i land på Hordvik, og er en del av Europavei 39.
Åsane terminal er bussterminal og trafikk-knutepunkt i bydelen. Herifra går det lokalbusser innad i Bergen kommune. Det er også stoppested for rutebusser fra Bergen til Nordhordland, Sogn og Fjordane, Ålesund, Lillehammer og Trondheim. I forbindelse med Åsane terminal er det også drosje-holdeplass.
== Geografi ==
Det finnes flere fjelltopper i Åsane, disse er:
Veten 486 moh.
Høgstefjellet 464 moh.
Storsåta 435 moh.
Tellevikafjellet 391 moh.
Nordgardsfjellet 355 moh.
Hetlebakksåta 334 moh.
Geitanuken 305 moh.
Ulsetvarden 288 moh.
Toppenipa 232 moh.
LiafjelletI Åsane er det også flere steder det er mulighet for å bade. Disse er:
Vollane
Tømmervågen
Våganeset
Grønnskjæret
Toppesanden
Storåkervika
Hordvik Havn
Storøyen
== Attraksjoner ==
Norsk Trikotasjemuseum i Salhus
Tellevik kystfort i Hordvik
Bergen Travpark på Haukås
Den trondhjemske postvei
== Grunnkretser ==
Bydelen Åsane består av 50 grunnkretser som omfatter delområdene Eidsvåg, Tertnes-Salhus og Åsane. Eidsvåg og Tertnes-Salhus utgjorde sammen bydelen Eidsvåg/Salhus før den ble slått sammen med bydelen Åsane til nåværende Åsane bydel i året 2000.
== Demografi og levekår ==
Bydelen Åsane er inndelt i ni levekårsoner, med unntak for grunnkretsen Hjortland som inngår i levekårsonen Gullfjellet (se Arna). For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.
Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Åsane bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.
1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
3Ikke medregnet grunnkretsen Hjortland.Åsane bydel har 11,3 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 15,0 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsen Hjortland (2011).
Åsanes andel av kommunens befolkning etter alder (2011):
== Politikk ==
Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Åsane bydel (stemmetall # og velgerandel %):
Det var 29 765 stemmeberettigede velgere i Åsane bydel, som utgjør 14,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 19 393 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 65,2 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Åsane bydel 67,9 %.
Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 35,5 %, Arbeiderpartiet nest størst med 31,0 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 12,4 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 19,1 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.
H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.
== Utdanning ==
=== Kommunale grunnskoler ===
Blokkhaugen skole, ungdomsskole
Breimyra skole, ungdomsskole
Eidsvåg skole, barneskole
Flaktveit skole, barneskole
Haukedalen skole, barneskole
Haukås skole, barneskole
Hordvik skole, barneskole
Kalvatræet skole, barneskole
Kyrkjekrinsen skole, barne- og ungdomsskole
Li skole, barneskole
Mjølkeråen skole, barne- og ungdomsskole
Rolland skole, barneskole
Salhus skule, barneskole
Tertnes skole, barneskole
Ulsetskogen skole, barneskole
Åstveit skole, ungdomsskole
=== Fylkeskommunale videregående skoler ===
Tertnes videregående skole tilbyr service og samferdsel, studiespesialisering og toppidrettsgymnas (sommeridretter)
Åsane videregående skole tilbyr bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon, påbygning til generell studiekompetanse, toppidrettsgymnas (sommeridretter), fengselsundervisning, innføringskurs for minoritetsspråklige og voksenopplæring
=== Folkehøyskole ===
Åsane Folkehøgskole
=== Høyere utdanning ===
NLA Høgskolen Bergen
== Idrettslag i Åsane ==
Åsane har mange forskjellige idrettslag, ofte med navn etter lokalbydelen. Største idrettslag er Åsane Fotball. Under følger en liste over noen av dem:
Åsane Fotball
Åsane fotball damer
Åsane Seahawks
Åsane Håndball
Åstveit svømmeklubb
Flaktveit Idrettsklubb
IL Norna-Salhus
Tertnes Idrettslag
Turn- og idrettslaget Hovding
Rolland FK
Fotballklubben Bergen Nord
Marikollen FK
== Kjente personer fra Åsane ==
Rasmus Breistein (1890 – 1976), norsk filmregissør.
Terje Valen (1942), politiker for Rødt og leder av Flaktveit Idrettsklubb
Roald «Kniksen» Jensen (1943 – 1987), fotballspiller
Åge Hadler (1944), orienteringsløper (2 ganger verdensmester)
Stig Holmås (1946), forfatter
Arild Linneberg (1952), forfatter og professor ved Universitetet i Bergen
Odd Nordhaug (1953), forfatter og professor ved Norges handelshøyskole
Roald Bruun-Hanssen (1962) Sportsdirektør i Sportsklubben Brann
Arne Sandstø (1966), fotballspiller og -trener
Arild Hermstad (1966), partileder for Miljøpartiet De Grønne
Kenneth Storvik (1972), fotballspiller
Heikki Holmås (1972), politiker for SV
Mette Davidsen (1976), håndballspiller
Trude Gundersen (1977), OL-sølvvinner i taekwondo
Kurt Nilsen (1978), artist og Idol-vinner
Alex Valencia (1979), fotballspiller
Helge Haugen (1982), fotballspiller
Nathalie Nordnes (1984), musiker
Linn Andersen (1986), Miss Norway 2006
Lars Vaular (1984), musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Åsane Tidende på nett
Vestlandshallen
Tertnes I.L.
Åsane fotballklubb
Åsane videregående skole
Eikås Motorsenter/NMK Bergen
Over 7 fjell i Åsane
Skoler i Åsane | Åsane Byggsenter på Nyborg i bydelen Åsane i Bergen er Vestlandets største byggsenter og huser til sammen ca. 45 virksomheter med alt til hus og hjem, samt byggefirma, trelastlager, ulike servicekontorer, verksteder og lagervirksomhet. | 190,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USF_Verftet | 2023-02-04 | USF Verftet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Sider med kart'] | USF Verftet er en 12 000 m² stor kunst- og kulturarena i Bergen som inneholder arealer for produksjon og formidling med til sammen 120 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst og kultur. Kulturhuset har fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, samt kontorer og andre lokaler for både offentlige og private kulturaktører. Virksomheten drives av Stiftelsen Kulturhuset USF, og er Norges største kulturhus.
Lokalene var tidligere benyttet som skipsverft – Georgernes Verft – med røtter tilbake til 1784.
Scenene på USF er:
Sardinen USF
Studio USF
Røkeriet USF
Cinemateket USF
Visningsrommet USFVirksomhetene omfatter:
Musikk – profesjonelle musikere, komponister, øvingslokaler, studiodrift, festivaler, opplæring, management og organisasjoner for regional og internasjonal formidling
Dans – undervisning og kompetanseutvikling
Teater – hovedvekt på formidling
Film – undervisning, rekruttering, kino, organisasjoner, festivaler og alle fagfelt innen profesjonell produksjon av film, reklamefilm, musikkfilm, kortfilm, animasjon, organisasjoner for regional utvikling og formidling m.m.
Kunst – profesjonelle utøvere og formidlere innen alle kunstsjangere
Design – profesjonelle virksomheter innen møbeldesign, webdesign, lysdesign, grafisk design og interiørdesign
Litteratur – profesjonelle forfattere og undervisning på høgskolenivå
Internasjonalisering – atelierer og leiligheter for gjestende internasjonale kunstnere
| USF Verftet er en 12 000 m² stor kunst- og kulturarena i Bergen som inneholder arealer for produksjon og formidling med til sammen 120 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst og kultur. Kulturhuset har fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, samt kontorer og andre lokaler for både offentlige og private kulturaktører. Virksomheten drives av Stiftelsen Kulturhuset USF, og er Norges største kulturhus.
Lokalene var tidligere benyttet som skipsverft – Georgernes Verft – med røtter tilbake til 1784.
Scenene på USF er:
Sardinen USF
Studio USF
Røkeriet USF
Cinemateket USF
Visningsrommet USFVirksomhetene omfatter:
Musikk – profesjonelle musikere, komponister, øvingslokaler, studiodrift, festivaler, opplæring, management og organisasjoner for regional og internasjonal formidling
Dans – undervisning og kompetanseutvikling
Teater – hovedvekt på formidling
Film – undervisning, rekruttering, kino, organisasjoner, festivaler og alle fagfelt innen profesjonell produksjon av film, reklamefilm, musikkfilm, kortfilm, animasjon, organisasjoner for regional utvikling og formidling m.m.
Kunst – profesjonelle utøvere og formidlere innen alle kunstsjangere
Design – profesjonelle virksomheter innen møbeldesign, webdesign, lysdesign, grafisk design og interiørdesign
Litteratur – profesjonelle forfattere og undervisning på høgskolenivå
Internasjonalisering – atelierer og leiligheter for gjestende internasjonale kunstnere
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Cinemateket USF i Bergen | USF Verftet er en 12 000 m² stor kunst- og kulturarena i Bergen som inneholder arealer for produksjon og formidling med til sammen 120 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst og kultur. Kulturhuset har fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, samt kontorer og andre lokaler for både offentlige og private kulturaktører. | 190,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull | 2023-02-04 | Ole Bull | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Ole Bull', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Osterøy kommune', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen i Bjørnafjorden, sør for Bergen) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken.
Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser som trollbandt publikum. Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag. Til hans verker hører Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.
| Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen i Bjørnafjorden, sør for Bergen) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken.
Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser som trollbandt publikum. Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag. Til hans verker hører Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.
== Unge år ==
Ole Bulls første lærer i fiolinspill var danske Johan Henrich Poulsen, konsertmester ved Musikselskabet «Harmonien». Senere fikk han svenske Mathias Lindholm som lærer. Den første gav ham innføring i tysk fiolintradisjon, den andre i fransk. Ole Bull viste tydelig et usedvanlig talent og skal ha fått sin første skikkelige fiolin i en alder av 8 år. Han studerte som gutt Paganinis Capricer og imponerte med noen av dem i en alder av 14 år. Da han var 18 år gammel ble han sendt til hovedstaden for å ta eksamen artium etter å ha vært elev ved Bergen katedralskole. I Christiania skulle Ole Bull studere teologi, men hans lyst sto til musikken. Det gikk ut over skolearbeidet, og det ble stryk i latin. Etter Waldemar Thranes død overtok Ole Bull som leder av orkesteret i Det musikalske Lyceum, orkesteret i Det dramatiske Selskab og i teatret. Høsten 1829 oppsøkte han Louis Spohr i håp om å få undervisning, men Spohr var ikke interessert, og etter et par måneder returnerte unge Bull til Kristiania der han bl.a. ble kjent med Henrik Wergeland som kom til å bety mye for ham. På denne tiden begynte han å komponere. Han fikk noe undervisning i komposisjonsteknikker i regi av Lyceet, og i 1831 gjestet han Trondheim og Bergen der han deltok i oppførelser av Waldemar Thranes syngespill Fjeldeventyret.Alt som gutt hadde han opplevd hardingfelespill i Valestrand, der han besøkte sin bestemor. Det var også der han ifølge kilder skal ha møtt Myllarguten, Torgeir Augundson fra Telemark, sommeren 1831. Bedre hardingfelespill hadde Bull aldri før hørt. De to musikerne, bygdespelemannen og Ole Bull, respekterte og inspirerte hverandre. Da Ole Bull dro til Paris høsten 1831, hadde han skaffet seg hardingfele og hadde med nedtegnelser han hadde gjort av slåtter etter Myllarguten.
I Paris søkte Bull kontakt med fremstående musikere, og studerte ivrig på egen hånd. I 1833 opplevde han Paganini, og hadde et våkent øre for virtuosens tekniske spesialiteter som han noterte seg. Økonomien ble imidlertid elendig og han levde tidvis på sultegrensa.
=== Paris, Italia, Nord-Amerika ===
Etter et opphold i Paris reiste han i 1833 via Sveits til Italia for å gi konserter, og for å bli mer kjent med den italienske sang- og fiolinskolen. Han hadde lenge eksperimentert med å utvikle nye tekniske finesser som han håpet ingen andre kunne gjøre ham etter. «Min Concert er affattet i en gandske nye Stiil, dramatisk saa at sige», skrev han til sin far fra Firenze. Blant annet hadde han funnet opp en rekke virtuoseffekter og en spesiell måte å spille firstemt på. Bull kalte konserten Concerto per il Violino in tre parte for Opera 1ma – opus 1.
Under inntrykkene av natur og folkeliv i Sveits og Nord-Italia hadde han komponert de første deler av de to siste satsene. Første sats, Allegro Maestoso, er den musikalsk sett rikeste. Den arbeidet han med under opphold i Appenninene. I Einar Haugens og Camilla Cais Ole Bull-biografi fra 1993 hevdes det at konserten første gang ble fremført på en konsert i Trieste, men det er bare delvis rett. Han kan ha spilt noen utdrag, men de tre satsene var ikke ferdige før han kom til Bologna.Under sine opphold i Roma og Napoli fortsatte Bull å pusse på detaljene. En måneskinnsnatt begynte han å spille, midt inne i ruinen av Colosseum, med mer enn hundre tilfeldig forbipasserende som tilhørere.I et brev til en venn fortalte han at mens han strevde med å utforme fiolinkonserten, syntes han at han så sin far. Det var som om han kommuniserte med ham mer med øynene enn med munnen: «Jo mer Du anstrenger dig, desto mindre lykkelig skal du føle dig, og jo mer ulykkelig, desto mer skal du arbejde!»Instrumentasjonen er bestemt av den orkesterbesetningen som var vanlig for teater- og operaorkestre i Italia. «Grand Concerto con accompagnemento a plena orchestra divito in trio partes. 1) Allegro maestoso. 2) Adagio sentimentale sulla 4a Corda et 3) Rondo pastorale con finale veloce» kalte han verket i et brev til sin far. Verket er skrevet for fiolin og symfoniorkester. Adagio-satsen i e-moll skal spilles med en fyldig og sentimental klang på G-strengen, men satsen er så kort at den nærmest fungerer som en forberedelse til rondoen. Den kortvarige pastorale og landlige stemningen går over i en finale, preget av virtuose passasjer i meget høyt tempo.
Konserten er gjenoppdaget og oppført i nyere tid etter en tornerosesøvn på mer enn 120 år. Arve Tellefsen ga i 2002 nypremiere av en forkortet versjon av verket sammen med Bergen filharmoniske orkester og dirigent Christian Eggen.
=== Kunstnerkontakter ===
Ole Bull var mentor for Edvard Grieg, og han kjente H.C. Andersen, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson godt. George Sand brukte Ole Bull som modell for romanen Malgré tout; Longfellow skrev ham inn i Tales of a Wayside Inn, der Bull-skikkelsen gjenforteller sagaen om kong Olav som gjorde Norge kristent.Til Bulls amerikareise i 1843 som også tok ham til Cuba, hadde Wergeland skrevet dette diktet til ham, på bakgrunn av deres felles ønske om negerslaveriets avskaffelse:
Far da hen, far da hen, min Søn!
La din Tryllebue skjænke
arme Negers Suk i Løn
Styrken af en bønhørt Bøn,
saa hans Lænke
For dens Strøg maa sønderbriste!
=== Firstemmig spill på fiolin ===
I biografien som den franske journalisten François Morand laget på Bulls oppdrag i 1835, er denne teknikken viet mye plass. I et brev til sin far hadde Ole Bull stolt fortalt om sin «oppfinnelse»:
«Naar det kommer ud, vil det haaber jeg vække endeel Sensation, da det udentvivl er det sværeste som nogensinde har været skrevet for Violin, og da Violinen ikke besidder meer end 4 Strænge, vil man vel lade det staae med Qvartetten.»Louis Spohr derimot kritiserte Bulls fremgangsmåte som tilbakevendt og hevdet at slike teknikker allerede fantes hos Pietro Locatelli og Francesco Geminiani.
== Den første norske biografi ==
Henrik Wergeland skrev de to første biografiene om Ole Bull på norsk med Bull selv som kilde. De utkom høsten 1843. Den største avslutter med diktet «Norge til Amerika ved Ole Bulls didreise». Wergeland forestiller seg blant annet at Bull ved sitt fiolinspill skal bidra til å løse slavenes lenker. Herresthal skriver:
«Alt det Ole Bull i de følgende år kom til å stå for, både musikalsk og politisk, har sitt utspring i den tiden Bull og Wergeland fikk være sammen. Den noe eldre Henrik Wergeland var den som med sin litterære bakgrunn og sitt sterke samfunnsengasjement kunne påvirke Ole Bulls politiske og nasjonale syn.»
== Myllarguten ==
Høsten 1848 spilte Ole Bull på hardingfele i det norske studentersamfund, og ikke lenge etter ble han oppfordret til å invitere en bygdespelemann til Christiania. Resultatet av dette ble den berømte begivenheten i Logen 15. januar 1849. Bull gikk ut i pressen på forhånd og reklamerte for Myllarguten. I Årbok for norsk folkemusikk 2003 kan man lese:
«Det var utsolgt hus, og 700 personer kom ikke inn. 1500 personer fra det høyere borgerskap, deriblant mange musikk-kunnige, klappet for Myllarguten. Ivar Aasen var også til stede. «Meget Bifald», noterer han i dagboka si».Ole Bull hadde også en musikkfaglig interesse for folkemusikken. Han studerte Myllargutens spill og skrev ned slåtter etter ham. En av hans transkripsjoner etter Myllarguten er tatt med i verket Norsk folkemusikk. Hardingfeleslåttar.Bull hadde kontakt med spelemenn resten av livet, og turnerte sammen med Knut Fosslia fra Krødsherad da han var i Amerika i 1860-årene. Han fikk også oppleve Ola Mosafinn fra Voss som besøkte ham i hjemmet hans sammen med Edvard Grieg.
At Bull verdsatte hardingfelemusikken og dertil trakk en av dens fremste representanter frem i offentlighetens lys, skulle etter hvert få mye å si for utviklingen av et norsk nasjonalt tonespråk. Det er ikke for ingenting at hardingfela pryder forsida av bind 2 av Norges musikkhistorie, det som behandler perioden 1814–1870: «Den interesse som kunstmusikken møtte hardingfela med i Ole Bulls skikkelse, og som ble fulgt opp av Edvard Grieg og Johan Halvorsen, var av uvurderlig betydning. [...] Selv om de benyttet hardingfelemusikken som grunnlag for å skape en nasjonal kunstmusikk, respekterte de hardingfelemusikken som kunst på egne premisser»
== Det norske Theater i Bergen ==
I 1850 grunnla Bull Det norske Theater, som var det første teateret i Norge. Wergelands syngespill Fjeldstuen fikk sin uroppførelse her 13. januar. Dikteren hadde foreskrevet folkedans og spill på hardingfele i stykket, og Myllarguten ble hentet fra Telemark.
Teateret kom til å få stor betydning, ikke minst fordi Bull knyttet først Henrik Ibsen, og deretter Bjørnstjerne Bjørnson, til det. Teateret ble forløperen for Den Nationale Scene i Bergen.
== Turnévirksomhet ==
Men Bull var først og fremst musiker og stadig på farten. I mars 1848 var han tilbake i Paris og viste, sammen med skreddersvennen J.C. Reffling fra thranitterbevegelsen, februarrevolusjonen sin støtte ved å overrekke den revolusjonære franske regjering et norsk flagg - uten unionsmerket.Konsertene hans i Europa og USA var umåtelig populære, og han ble hyllet som «Nordens Paganini», selv om enkelte anmeldere kalte ham en charlatan for det tilsynelatende magiske i spillet hans. Robert Schumann kalte ham «den største av alle», og Bull spilte sammen med sin venn Franz Liszt ved en rekke anledninger.Kvinner dånte av hans sjarm når Ole Bull inntok scenen. Han ble dyrket av damene i en slik grad at vannet han angivelig hadde badet i, ble solgt på gaten i små flasker.
== Oleana og andre tapsprosjekter ==
Ole Bull besøkte USA flere ganger og ble svært populær. Under en konsertturné kjøpte han et landområde i Pennsylvania. Her planla han en koloni for skandinaviske immigranter, New Norway. Han overtok området 24. mai 1853. Det var på 45 km² for $10.388 innenfor fire communities: New Bergen (nå Carter Camp), Oleana (oppkalt etter ham selv og moren) 10 km sør for New Bergen, New Norway en mile sør for New Bergen, og like ved, Valhalla. Valhallas høyeste punkt kalte Bull «Nordjenskald», og her ble det bygd en halvferdig tømmerhytte til ham, i ettertid kalt the Ruins eller The Old Castle. Bull besøkte Oleana bare én gang.Ditmar Meidell skrev en satirisk vise, Oleana, om prosjektet som ble en forferdelig fiasko. Henrik Ibsen hadde flere i tankene da han skapte sin Peer Gynt-skikkelse (1867). Bull og Oleana minner om Peers flyktige plan om å grunnlegge en stat i Sahara-ørkenen oppkalt etter ham selv, «Gyntiana».
Første vinteren døde tolv av nybyggerne, og året etter brøt de fleste opp og dro videre til Wisconsin og Minnesota. Ole Bull slo senere prosjektet konkurs. At dette prosjektet som han hadde satset både penger og prestisje på, mislyktes, gikk sterkt inn på ham. I 1855 ble han igjen involvert i et kostbart tapsprosjekt, grunnleggelsen av en opera i New York. Operaen måtte stenge etter bare fem forestillinger, og rykter om Bulls tap og økonomiske problemer nådde også til Norge, der hans kone Félicité verken fikk brev eller penger fra ham. Bull ga sin advokat fullmakt til å selge Andøen gård ved Kristiansand. Da de pengene var oppbrukt, måtte hans kone be om hjelp fra venner. Kjøpet av Andøen i 1848 hadde også vært en feiltagelse. Bull kjøpte gården usett, og Félicité var skeptisk. Hun ble etterlatt der med barna da Ole Bull reiste til Amerika for å opprette Oleana-kolonien. I flere år tok han ikke kontakt med familien, enda han fikk fortvilte brev fra både Félicité og sønnen.
== Eiendommer i Norge ==
Familien Bull hadde en eiendom på Valestrandsfossen på Osterøy. Dette særpregede huset står slik det var den gangen Ole Bull benyttet det. Ole Bull kjøpte det i 1858 av sin mor, for 16 000 spesidaler.Sammen med broren Georg Andreas Bull bygde han et nytt hus i sveitserstil som ble hjemmet hans, inntil han i 1872 kjøpte øya Lysøen i Os. Under et år etter at han kjøpte eiendommen, solgte han den til sin svigerfar, herr Torp, far til kone nummer 2, Sara Bull. Torp overførte huset til datterdatteren Olea Bull i 1876. Ole Bull oppholdt seg en god del på Lysøen i de 5 siste årene. Villaen der ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, som også har tegnet Kjøttbasaren i Bergen og Vegusdal kirke. Hjemmet til Ole Bull, «Lille Alhambra» (i arabisk-maurisk stil og med russisk kuppeltårn) på Lysøen, er i dag et museum. I årene 1848-55 var han eier av Andøen gård ved Kristiansand.
== Familie ==
Ole Bull ble født på Svaneapoteket i Bergen, der hans far, Johan Storm Bull, var apoteker. Hans mor var Anna Dorothea (Geelmeyden). Han vokste opp i et musikkinteressert miljø. En yngre bror, Edvard Bull, ble også musiker. En annen bror var den kjente arkitekten Georg Andreas Bull, som ble far til den like kjente arkitekten Henrik Bull. Broren Knud ble deportert til Australia etter å ha bltt dømt for seddelfalskneri i England.
== Død og begravelse ==
Ole Bull døde i villaen på Lysøen i Os kommune. Begravelsen fant sted i Bergen 23. august 1880 under enorm deltakelse fra befolkningen.
«Heile byen flagga på halv stang. Frå alle hus i Strandgata, der sørgetoget skulle passere, hang kransar og flagg med sørgeflor og mange vindu var pynta med Ole Bulls bilete. [...] Åtte bønder frå Lysekloster bar kista ombord i Kong Sverre, som seig langsamt frå land. I Bergen hadde det samla seg mest alt som fanns av ro- og seglbåtar, slæpebåtar; små og store dampbåtar, som la seg i rekker frå havna og heilt ut til Kvarven for å ta mot sørge-skipet. Alle båtane, alle kaier og alle haugar rundt byen var svarte av folk, ikkje bare frå Bergen, men frå stader rundt byen og langveis frå.»Bjørnson med frue var til stede, likeens Edvard Grieg. Presten Wollert Konow forrettet, og etter jordpåkastelsen holdt Bjørnson en tale. Han sa bl. a. at den slekt som vokste til i de første årene etter 1814, og som Ole Bull og Henrik Wergeland tilhørte, levde i en «morgenfølelse», og at Ole Bulls toner var «som det første solglitter over fjeldene». Bull og Wergeland «var jevnaldrende og jevnlige. Den ene svarte til den anden, som skogens sang svarer til markens vaar». Edvard Grieg la på krans fra Norske Tonekunstnere og takket for den heder Bull hadde brakt sitt land, for hans betydning for «vor unge nationale Musik», for hans hjertelag, og ikke minst, for at han hadde
«[nedlagt] det Frø, som skal spire i Fremtiden, og som kommende slægter skal velsigne Dig for.»Sørgehøytideligheten var preget av sang og musikk, og folk fylte graven med blomster og grønt «heilt til kanten». Bergensposten skrev:
«En vakrere Sørgefest end denne har vårt Land aldrig seet.»
== Betydning i samtid og ettertid ==
Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser og trollbandt publikum med sitt spill. Robert Schumann beskrev i 1840 Bulls behandling av instrumentetet som trygg, grasisøs og modig, og mente Bull sto for en av de viktigste virtuosfremføringer. Bull var frihetsforkjemper og støttet arbeidet for å avskaffe slaveriet i USA. Han opplevde selv polske og bøhmiske nasjonalisters problemer og ble sterkt berørt av forholdene for de svarte på Cuba. Bull var forbilde for samtidens norske forfattere og musikere. Bull inspirerte Grieg til å komponere nasjonal musikk og fikk Ibsen og Bjørnson til skrive drama for teateret i Bergen.Bull var mye av en improvisator og hadde for en stor del komposisjonene i hodet. Mens han levde, oppnådde han å bli en eventyrfigur. Stjernestatusen sank nok noe i årene etter hans død. Men Bull var mye mer enn komponist og fiolinvirtuos. Han var også en betydelig kulturpersonlighet og inspirator for en selvstendig norsk kunst i vid mening, med stor betydning for kunstmusikk og folkemusikk, for litteratur og teater. Ole Bull hadde store visjoner og ville mye. Han drømte om en norsk opera, og han arbeidet for en høyere utdanningsinstitusjon for musikk. Det er skapt en dokumentarfilm om Ole Bulls liv og betydning, der fiolinisten Henning Kraggerud representerer Ole Bull.
I 2010 feiret Norge Ole Bulls 200 års fødselsdag. I den anledning ga fiolinisten Annar Follesø ut et musikkalbum sammen med Kringkastingsorkestret og dirigent Ole Kristian Ruud. I tillegg til en førstegangsfremførelse av den komplette A-durkonserten, inneholder platen også verdenspremierer på Bulls Concerto Fantastico («E-mollkonserten»), La Verbena de San Juan («St. Hansnatt i Sevilla») og en tidligere ukjent versjon for fiolin og strykere av Et Sæterbesøg.
== Film og TV ==
=== Himmelstormeren (2006) ===
I 2006 hadde filmen Himmelstormeren kinopremiere under Bergen internasjonale filmfestival (BIFF). Den var regissert av Aslak Aarhus, og Henning Kraggerud gestaltet rollen som Ole Bull. Filmskapernes mål var å fortelle historien om Ole Bulls liv og kunstnerskap ved å flette dramatiserte scener som bygget på faktiske hendelser med utdrag av Bulls korrespondanse og innslag fra steder han besøkte og opptrådte rundt om i verden.
=== Ole Bulls tone (2010) ===
I 2010 hadde dokumentarfilmen Ole Bulls tone premiere på NRK. Dokumentaren følger de to fiolinistene og søstrene Eldbjørg og Ragnhild Hemsing på reise for å finne nøkkelen til Ole Bulls musikalske verden. Filmen vant senere «Gullrosen» i kategorien Art and Documentary på Festival Rose d'Or i Luzern i Sveits.
== Ettermæle ==
Ole Bulls sommerhjem på Lysøen er siden blitt museum og konsertlokale, og har fått navnet Ole Bull Museum Lysøen.
Ole Bull Akademiet er en norsk stiftelse drevet for å formidle kunnskap om norsk folkemusikk og folkedans, etablert 1976 på Voss.
Ole Bull Scene er en scene for revy, musikk og teater på Øvre Ole Bulls plass 3 i Bergen sentrum
Ole Bulls Dampskibsselskab var et norsk transportselskap, med hovedsete på Osterøy.
=== Gatenavn ===
Ole Bulls plass i Bergen sentrum er siden delt i Nedre Ole Bulls plass og Øvre Ole Bulls plass.
Ole Bulls gate er en gate på Torshov i Oslo
== Se også ==
Slektene Bull
== Referanser ==
== Litteratur ==
Linge, Ola Ole Bull : livshistoria, mannen, kunstnaren, 1953
Bjørndal. Arne: «Ole Bull og Folkemusikken : samvær med spelemenn på Osterøy», 1922. Jf. Særtrykk av: Bergen Turlag. Årbok. 1955.
Bjørndal, Arne: Ole Bull og norsk folkemusikk, 94 sider, 1940
Bjørnal, Arne: «Ole Bull og Valestrand» 1955, Særprent av Bergen turlag årbok 1955, s. 91–97
Bjørndal, Arne: «Ole Bull : kunstnar og nordmann» Bind nr: Bygdekunst 14(1962):1/2
Haugen, Einar; Cai, Camilla: Ole Bull (Universitetsforlaget 1992)
Hendriksen, Knut: Ole Bull (2000)
Bjørnstad, Ketil: Flammeslukeren Ole Bull – en livshistorie (dokumentarroman, 2005)
Haakenstad, Liv Marit (2008): Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825–1930. Oslo: Orion Forlag. ISBN 978-82-458-0848-3
Herresthal, Harald: Ole Bull; Vidunderbarnet erobrer verden Unipub 2006
Herresthal, Harald: Ole Bull; Republikaner blandt konger og keisere Unipub 2007
Herresthal, Harald: «Ole Bull og Henrik Wergeland» i Henrik Wergeland : Såmannen (red. Kydland, Myhren, Ystad) 2008 s. 343–378, 2008
Herresthal, Harald: Ole Bull; teaterdirektør, koloniherre og norskdomsmann Unipub 2009
Herresthal, Harald: Ole Bull; drømmen om udødelighet – 1862–1880 Unipub 2010
== Eksterne lenker ==
(no) Ole Bull hos Sceneweb
(en) Ole Bull på Discogs
(en) Ole Bull på MusicBrainz
(en) Ole Bull på AllMusic
(no) Ole Bull-samlingen på Bergen offentlige bibliotek
(no) Bilder fra Ole Bull-samlingen på Bergen offentlige bibliotek
(no) Museet Lysøen, Ole Bulls hjem på Lysøen
(en) Fritt tilgjengelige noter av Ole Bull i International Music Score Library Project | Ole Bull Scene er en scene for revy, musikk og teater på Øvre Ole Bulls Plass 3 i Bergen sentrum, med 486 sitteplasser eller 700 ståplasser.Ole Bull Scenes hjemmeside Scenen leies også ut til private arrangementer, og har et samarbeid med Hordaland Teater, som er teater for hele Hordaland fylke med egne lokaler på Stend i Fana i tillegg, og som også driver barne- og ungdomsteater. | 190,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Logen_Teater | 2023-02-04 | Logen Teater | ['Kategori:1883 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Etableringer i 1883', 'Kategori:Konserthus', 'Kategori:Konsertlokaler i Norge', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Teatre i Norge'] | Logen Teater er et fest- og konserthus på Ole Bulls plass i Bergen, i strøket Engen i bydelen Bergenhus, oppført i 1883 og restaurert i 1997. Lokalet ble oppført for og eies fortsatt av Selskabet Den Gode Hensigt, og drives siden januar 2000 som et ikke-kommersielt aksjeselskap med navnet Logen Teater AS, der eventuelt overskudd benyttes til selve driften av huset.
De siste åtte årene har det blitt gjennomført 2 100 arrangementer med til sammen over 500 000 utøvende og besøkende. Virksomheten legger vekt på å være tilgjengelig ikke bare for etablerte og kommersielle aktører, men like mye for frie teatergrupper, nyetablerte band, kor, korps og kammermusikkforeninger.
Teateret har to hovedscenener og en mindre scene med 60 sitteplasser i tilstøtende Logen Bar, som benyttes mye som debutscene for nye talenter og intimscene for mer etablerte kunstnere.
Logen fungerte i mange år som byens storstue, der besøkende fyrster og statsoverhoder ble behørig feiret, og mange store og kjente kunstnere har opptrådt der, blant disse Edvard Grieg og Sergej Rachmaninow. Huset har i årenes løp også vært benyttet til andre formål, deriblant som kino.
| Logen Teater er et fest- og konserthus på Ole Bulls plass i Bergen, i strøket Engen i bydelen Bergenhus, oppført i 1883 og restaurert i 1997. Lokalet ble oppført for og eies fortsatt av Selskabet Den Gode Hensigt, og drives siden januar 2000 som et ikke-kommersielt aksjeselskap med navnet Logen Teater AS, der eventuelt overskudd benyttes til selve driften av huset.
De siste åtte årene har det blitt gjennomført 2 100 arrangementer med til sammen over 500 000 utøvende og besøkende. Virksomheten legger vekt på å være tilgjengelig ikke bare for etablerte og kommersielle aktører, men like mye for frie teatergrupper, nyetablerte band, kor, korps og kammermusikkforeninger.
Teateret har to hovedscenener og en mindre scene med 60 sitteplasser i tilstøtende Logen Bar, som benyttes mye som debutscene for nye talenter og intimscene for mer etablerte kunstnere.
Logen fungerte i mange år som byens storstue, der besøkende fyrster og statsoverhoder ble behørig feiret, og mange store og kjente kunstnere har opptrådt der, blant disse Edvard Grieg og Sergej Rachmaninow. Huset har i årenes løp også vært benyttet til andre formål, deriblant som kino.
== Eksterne lenker ==
Logen Teaters hjemmeside
Bergen byleksikon på nett, om Logen
Bergen byleksikon på nett, om Logen Teater AS | thumb|«Klubbygningen Den gode hensigt» viser Logen Teater på 1880-tallet. I bakgrunnen er en åpen festplass der [[Den Nationale Scene stod i ferdig 1909. | 190,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Vestnorske_Teateret | 2023-02-04 | Det Vestnorske Teateret | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Kultur i Vestland', 'Kategori:Norske figurteaterkompanier', 'Kategori:Teatre i Norge'] | Det Vestnorske Teateret (tidligere Hordaland Teater) er et teater for alle som bor i Vestlandsregionen. Teateret har fast scene i Bergen sentrum, men er også et turnerende teater.
Det Vestnorske Teateret er et regionteater som ble etablert som Hordaland Teater i 1988, Hordaland Fylkeskommune var da hovedeier. Teateret har nynorsk som administrasjonsspråk og spiller på nynorsk og dialekt. Det Vestnorske Teateret satser sterkt på ny dramatikk og forankring i vestnorsk kultur. Driften er hovedsakelig statsfinansiert, og med Vestland fylkeskommune er hovedeier. Det Vestnorske Teateret har fast scene i Logen i Bergen sentrum, med adresse Ole Bulls gate 6.
Teatersjef per 2020 er Solrun Toft Iversen. Administrasjonen har (per oktober 2020) kontorlokale i Teatergaten 35 i Bergen sentrum.
| Det Vestnorske Teateret (tidligere Hordaland Teater) er et teater for alle som bor i Vestlandsregionen. Teateret har fast scene i Bergen sentrum, men er også et turnerende teater.
Det Vestnorske Teateret er et regionteater som ble etablert som Hordaland Teater i 1988, Hordaland Fylkeskommune var da hovedeier. Teateret har nynorsk som administrasjonsspråk og spiller på nynorsk og dialekt. Det Vestnorske Teateret satser sterkt på ny dramatikk og forankring i vestnorsk kultur. Driften er hovedsakelig statsfinansiert, og med Vestland fylkeskommune er hovedeier. Det Vestnorske Teateret har fast scene i Logen i Bergen sentrum, med adresse Ole Bulls gate 6.
Teatersjef per 2020 er Solrun Toft Iversen. Administrasjonen har (per oktober 2020) kontorlokale i Teatergaten 35 i Bergen sentrum.
== Figurteater ==
Det Vestnorske Teateret (Hordaland Teater) hadde også en egen avdeling for figurteater. Det var Anne Gullestad som tok initiativet til å inkludere figurteater i teatrets repertoar, og Karel Hlavatý ble en viktig støttespiller for Hordaland Teater i oppbygningen av dukketeaterensemblet. Det ble også innledet et samarbeid med Riksteatret om utdanning av dukkespillere ved Hordaland Teater. I desember 1996 var innslag fra teaterets verksted mellomstikk i et program i NRKs serie Norge Rundt.Ljudmil Nikolov var i 25 år fast ansatt som dukkespiller og skuespiller ved teatret. til han gikk av med pensjon i 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Det Vestnorske Teaterets hjemmeside
Bergen byleksikon på nett, om Hordaland Teater | Det Vestnorske Teateret (tidligere Hordaland Teater) er et teater for alle som bor i Vestlandsregionen. Teateret har fast scene i Bergen sentrum, men er også et turnerende teater. | 190,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komunistick%C3%A1_strana_%C4%8Cech_a_Moravy | 2023-02-04 | Komunistická strana Čech a Moravy | ['Kategori:1980-årene i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunistiske partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1989', 'Kategori:Politiske partier i Tsjekkia'] | Komunistická strana Čech a Moravy (norsk: Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren, KSČM) er et kommunistisk politisk parti i Tsjekkia med røtter tilbake til Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, det statsbærende partiet i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1989. Dette partiet delte seg i 1990 i en tsjekkisk og en slovakisk del som fram til 1992 samarbeidet videre i en føderasjon. I motsetning til det slovakiske partiet, som ble sosialdemokratisk, har det tsjekkiske kommunistpartiet beholdt både navnet og den marxistiske ideologien. KSČM er fortsatt et ortodokst kommunistparti som ikke har tatt avstand fra sin egen fortid.
I det tsjekkiske valget til Europaparlamentet i 2004 ble det som det nest største partiet tildelt totalt 6 av 24 mandater. I det tsjekkiske parlamentsvalget i 2006 fikk partiet sammenlagt 12,8% av stemmene, en nedgang fra 2002 da partiet fikk 18,5%.
Den 17. oktober 2006 ble partiets ungdomsforbund forbudt av det tsjekkiske innenriksministeriet med den begrunnelse at det i sitt politiske program krever at den private eiendomsretten over samfunnets produksjon skal erstattes med et kollektivt.
| Komunistická strana Čech a Moravy (norsk: Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren, KSČM) er et kommunistisk politisk parti i Tsjekkia med røtter tilbake til Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, det statsbærende partiet i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1989. Dette partiet delte seg i 1990 i en tsjekkisk og en slovakisk del som fram til 1992 samarbeidet videre i en føderasjon. I motsetning til det slovakiske partiet, som ble sosialdemokratisk, har det tsjekkiske kommunistpartiet beholdt både navnet og den marxistiske ideologien. KSČM er fortsatt et ortodokst kommunistparti som ikke har tatt avstand fra sin egen fortid.
I det tsjekkiske valget til Europaparlamentet i 2004 ble det som det nest største partiet tildelt totalt 6 av 24 mandater. I det tsjekkiske parlamentsvalget i 2006 fikk partiet sammenlagt 12,8% av stemmene, en nedgang fra 2002 da partiet fikk 18,5%.
Den 17. oktober 2006 ble partiets ungdomsforbund forbudt av det tsjekkiske innenriksministeriet med den begrunnelse at det i sitt politiske program krever at den private eiendomsretten over samfunnets produksjon skal erstattes med et kollektivt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(cs) Offisielt nettsted
(en) Komunistická strana Čech a Moravy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Komunistická strana Čech a Moravy (norsk: Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren, KSČM) er et kommunistisk politisk parti i Tsjekkia med røtter tilbake til Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, det statsbærende partiet i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1989. Dette partiet delte seg i 1990 i en tsjekkisk og en slovakisk del som fram til 1992 samarbeidet videre i en føderasjon. | 190,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karolinska_Universitetssjukhuset | 2023-02-04 | Karolinska Universitetssjukhuset | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Huddinge kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Solna kommune', 'Kategori:Sykehus i Sverige'] | Karolinska Universitetssjukhuset er et svensk sykehus med virksomhet i Huddinge og Solna. Sykehuset, opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Huddinge Universitetssjukhus og Karolinska Sjukhuset, fungerer både som akuttsykehus for Stockholms län og som universitetssykehus for Karolinska Institutet.
Karolinska Universitetssjukhuset har omkring 15 000 ansatte og en omsetning på 12,2 milliarder kroner (2008).
| Karolinska Universitetssjukhuset er et svensk sykehus med virksomhet i Huddinge og Solna. Sykehuset, opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Huddinge Universitetssjukhus og Karolinska Sjukhuset, fungerer både som akuttsykehus for Stockholms län og som universitetssykehus for Karolinska Institutet.
Karolinska Universitetssjukhuset har omkring 15 000 ansatte og en omsetning på 12,2 milliarder kroner (2008).
== Eksterne lenker ==
Karolinska Universitetssjukhuset | Karolinska har flere betydninger: | 190,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dstuveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Rødstuveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Rødstuveien (15–23, 2–14) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sinsenveien til Olaf Schous vei, parallelt med Gjøvikbanen. Bebyggelsen består av to lange lamellblokker (bygd 1939), ei på hver side av veien, men forskjøvet i forhold til hverandre.
Navnet er etter et rødmalt hus, som inntil ca. 1950 lå nord for veien. Den var i si tid kuskebolig for Sinsen gård.
| Rødstuveien (15–23, 2–14) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sinsenveien til Olaf Schous vei, parallelt med Gjøvikbanen. Bebyggelsen består av to lange lamellblokker (bygd 1939), ei på hver side av veien, men forskjøvet i forhold til hverandre.
Navnet er etter et rødmalt hus, som inntil ca. 1950 lå nord for veien. Den var i si tid kuskebolig for Sinsen gård.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rødstuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 478. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Rødstuveien (15–23, 2–14) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sinsenveien til Olaf Schous vei, parallelt med Gjøvikbanen. | 190,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karolinska_Institutet | 2023-02-04 | Karolinska Institutet | ['Kategori:1810 i Sverige', 'Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1810', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Solna kommune', 'Kategori:Svenske myndigheter', 'Kategori:Universiteter i Sverige', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1810-årene'] | Karolinska Institutet (KI, opprinnelig Kongl. Carolinska medico-chirurgiska institutet) er et svensk medisinsk universitet med sin største campus i Solna. Universitetet ble grunnlagt i 1810 og er Sveriges største senter for medisinsk utdannelse og forskning, med 30 prosent av den medisinske utdannelsen og 40 prosent av den medisinske forskningen i landet.
KI er et statlig universitet og er organisert i 22 relativt selvstendige institusjoner som bedriver forskning og utdannelse. Siden 1901 har Nobelforsamlingen ved KI utpekt mottakeren av nobelprisen i fysiologi eller medisin.
| Karolinska Institutet (KI, opprinnelig Kongl. Carolinska medico-chirurgiska institutet) er et svensk medisinsk universitet med sin største campus i Solna. Universitetet ble grunnlagt i 1810 og er Sveriges største senter for medisinsk utdannelse og forskning, med 30 prosent av den medisinske utdannelsen og 40 prosent av den medisinske forskningen i landet.
KI er et statlig universitet og er organisert i 22 relativt selvstendige institusjoner som bedriver forskning og utdannelse. Siden 1901 har Nobelforsamlingen ved KI utpekt mottakeren av nobelprisen i fysiologi eller medisin.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Karolinska Institutet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | (2014) | 190,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karolinska_Universitetssjukhuset | 2023-02-04 | Karolinska Universitetssjukhuset | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Huddinge kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Solna kommune', 'Kategori:Sykehus i Sverige'] | Karolinska Universitetssjukhuset er et svensk sykehus med virksomhet i Huddinge og Solna. Sykehuset, opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Huddinge Universitetssjukhus og Karolinska Sjukhuset, fungerer både som akuttsykehus for Stockholms län og som universitetssykehus for Karolinska Institutet.
Karolinska Universitetssjukhuset har omkring 15 000 ansatte og en omsetning på 12,2 milliarder kroner (2008).
| Karolinska Universitetssjukhuset er et svensk sykehus med virksomhet i Huddinge og Solna. Sykehuset, opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Huddinge Universitetssjukhus og Karolinska Sjukhuset, fungerer både som akuttsykehus for Stockholms län og som universitetssykehus for Karolinska Institutet.
Karolinska Universitetssjukhuset har omkring 15 000 ansatte og en omsetning på 12,2 milliarder kroner (2008).
== Eksterne lenker ==
Karolinska Universitetssjukhuset | Karolinska Universitetssjukhuset er et svensk sykehus med virksomhet i Huddinge og Solna. Sykehuset, opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Huddinge Universitetssjukhus og Karolinska Sjukhuset, fungerer både som akuttsykehus for Stockholms län og som universitetssykehus for Karolinska Institutet. | 190,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katja_Koren | 2023-02-04 | Katja Koren | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Slovenia', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra Maribor', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister'] | Katja Koren (født 6. august 1975 i Maribor) er en tidligere slovensk alpinist.
22. desember 1993 vant Katja Koren svært overraskende Super-G-rennet i Flachau fra startnummer 66. Få uker senere sørget hun for nok en sensasjon i OL 1994 i Lillehammer, da hun fra startnummer 33 tok ledelsen etter første omgang av slalåmrennet. I andre omgang ble hun riktignok passert av Vreni Schneider og Elfi Eder, men bronsemedaljen må likevel sies å være det ubestridte høydepunktet i Korens karriere.
I verdenscupen oppnådde hun flere pallplasseringer i slalåm og topp 10-plasseringer i storslalåm og Super-G. Hun kunngjorde at hun la opp fra aktiv skisport i 1998.
| Katja Koren (født 6. august 1975 i Maribor) er en tidligere slovensk alpinist.
22. desember 1993 vant Katja Koren svært overraskende Super-G-rennet i Flachau fra startnummer 66. Få uker senere sørget hun for nok en sensasjon i OL 1994 i Lillehammer, da hun fra startnummer 33 tok ledelsen etter første omgang av slalåmrennet. I andre omgang ble hun riktignok passert av Vreni Schneider og Elfi Eder, men bronsemedaljen må likevel sies å være det ubestridte høydepunktet i Korens karriere.
I verdenscupen oppnådde hun flere pallplasseringer i slalåm og topp 10-plasseringer i storslalåm og Super-G. Hun kunngjorde at hun la opp fra aktiv skisport i 1998.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katja Koren – Olympics.com
(en) Katja Koren – Olympic.org
(en) Katja Koren – Olympedia
(en) Katja Koren – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Katja Koren – FIS (alpint)
(en) Katja Koren – ski-db.com | Katja Koren (født 6. august 1975 i Maribor) er en tidligere slovensk alpinist. | 190,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nadia_Fanchini | 2023-02-04 | Nadia Fanchini | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2005', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2019', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo'] | Nadia Fanchini (født 25. juni 1986 i Lovere) er en italiensk alpinist.
| Nadia Fanchini (født 25. juni 1986 i Lovere) er en italiensk alpinist.
== Karriere ==
Fanchini debuterte i verdenscupen 13. desember 2003 i Alta Badia. Hennes første pallplassering kom med tredjeplass i utfor i Lake Louise 1. desember 2006. Hun fulgte opp med tredjeplasser i Sestriere 9. februar 2008, tredjeplass i Crans-Montana 8. mars 2008 og andreplass i Lake Louise 5. desember 2008, alle i utfor. Hennes første seier i verdenscupen kom i super-G i Lake Louise 7. desember 2008.
Som junior ble Fanchini tre ganger verdensmester: I super-G i 2004 i Maribor, og i utfor og storslalåm i 2005 i Bardonecchia.
Et første høydepunkt i karrieren var fjerdeplassen i super-G under VM 2005 i Bormio. Hun deltok også i OL 2006 i Torino, der hun ble nr. 10 i utfor og nr. 8 i storslalåm. I VM i alpint 2009 ble hun nummer tre i utfor, og i VM i alpint 2013 ble hun nummer to.
Fanchinis søster Elena er også en fremgangsrik alpinist.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Pallplasseringer ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Nadia Fanchini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nadia Fanchini – Olympics.com
(en) Nadia Fanchini – Olympic.org
(en) Nadia Fanchini – Olympedia
(en) Nadia Fanchini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nadia Fanchini – FIS (alpint)
(en) Nadia Fanchini – ski-db.com | Nadia Fanchini (født 25. juni 1986 i Lovere) er en italiensk alpinist. | 190,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sukkertoppveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Sukkertoppveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frydenberg (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Sukkertoppveien.Sukkertoppveien (1–5) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går opprinnelig fra Hasleveien til Hekkveien, men er nå en blindvei fra Hasleveien. Bebyggelsen består av tre 4–5-etasjers blokker i kjede (fra 2005).
Ved innkjøringa til området ligger Hasleveien 15, som er et kombinert nærings- og boligbygg. På østsida av veien ligger tre blokker med adresse Hekkveien 10.
Veien ligger på en kolle ovafor Carl Berners plass, Sukkertoppen, derav navnet. Her var tidligere leikeområde.
Tolv meter under kjellergolvet i blokkene går Grorudbanen i tunnel. Under arbeidet med T-baneringen i 2004 (før blokkene var bygd) raste her 400 kubikkmeter fjell og masse ned i tunnelen og forårsaka store forsinkelser i arbeidet.
| Se pekerside for flere forekomster av Sukkertoppveien.Sukkertoppveien (1–5) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går opprinnelig fra Hasleveien til Hekkveien, men er nå en blindvei fra Hasleveien. Bebyggelsen består av tre 4–5-etasjers blokker i kjede (fra 2005).
Ved innkjøringa til området ligger Hasleveien 15, som er et kombinert nærings- og boligbygg. På østsida av veien ligger tre blokker med adresse Hekkveien 10.
Veien ligger på en kolle ovafor Carl Berners plass, Sukkertoppen, derav navnet. Her var tidligere leikeområde.
Tolv meter under kjellergolvet i blokkene går Grorudbanen i tunnel. Under arbeidet med T-baneringen i 2004 (før blokkene var bygd) raste her 400 kubikkmeter fjell og masse ned i tunnelen og forårsaka store forsinkelser i arbeidet.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sukkertoppveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 547. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Sukkertoppveien (1–5) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går opprinnelig fra Hasleveien til Hekkveien, men er nå en blindvei fra Hasleveien. | 190,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sukkertoppveien | 2023-02-04 | Sukkertoppveien | ['Kategori:Pekere'] | Sukkertoppveien finnes flere steder:
Sukkertoppveien (Oslo)
Sukkertoppvegen (Ålesund) | Sukkertoppveien finnes flere steder:
Sukkertoppveien (Oslo)
Sukkertoppvegen (Ålesund) | Sukkertoppveien finnes flere steder: | 190,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Central_Belt | 2023-02-04 | Central Belt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Skottlands geografi'] | Central Belt (det sentrale beltet) er et geografisk uttrykk som brukes om området i Skottland med størst befolkningstetthet. Trass i navnet ligger ikke området senrtalt i Skottland, men beskriver en stripe fra vestkysten til østkysten i den sørlige delen av Skottland.
Central Belt brukes i strengeste forstand om området der Skottland er smalest mellom Firth of Clyde og Firth of Forth. Det er da avgrenset til området langs motorveiene M8 og M9 mellom Greenock og Glasgow i vest og Edinburgh i øst. Området inkluderer da byer som Paisley, Cambuslang, Hamilton, Stirling, Falkirk, Livingston og Linlithgow.
Central Belt kan også beskrive det større området som ligger mellom byene Ayr og Dumbarton sør- og nordvest, og Dunbar og Dundee i sør- og nordøst. Dette tilsvarer regionene Inverclyde, Renfrewshire, West Dunbartonshire, East Dunbartonshire, Glasgow, East Renfrewshire, North Lanarkshire, Falkirk, West Lothian, Edinburgh, Midlothian, East Lothian, Clackmannanshire, Fife, Dundee og de nordlige delene av East Ayrshire og South Lanarkshire. Dette området inkluderer da alle de større byen i Skottland med unntak av Aberdeen og Inverness lenger nord i landet.
Central Lowland og Midland Valley er uttrykk som brukes om et lignende område, det geologisk definerte sentrale lavlandet. | Central Belt (det sentrale beltet) er et geografisk uttrykk som brukes om området i Skottland med størst befolkningstetthet. Trass i navnet ligger ikke området senrtalt i Skottland, men beskriver en stripe fra vestkysten til østkysten i den sørlige delen av Skottland.
Central Belt brukes i strengeste forstand om området der Skottland er smalest mellom Firth of Clyde og Firth of Forth. Det er da avgrenset til området langs motorveiene M8 og M9 mellom Greenock og Glasgow i vest og Edinburgh i øst. Området inkluderer da byer som Paisley, Cambuslang, Hamilton, Stirling, Falkirk, Livingston og Linlithgow.
Central Belt kan også beskrive det større området som ligger mellom byene Ayr og Dumbarton sør- og nordvest, og Dunbar og Dundee i sør- og nordøst. Dette tilsvarer regionene Inverclyde, Renfrewshire, West Dunbartonshire, East Dunbartonshire, Glasgow, East Renfrewshire, North Lanarkshire, Falkirk, West Lothian, Edinburgh, Midlothian, East Lothian, Clackmannanshire, Fife, Dundee og de nordlige delene av East Ayrshire og South Lanarkshire. Dette området inkluderer da alle de større byen i Skottland med unntak av Aberdeen og Inverness lenger nord i landet.
Central Lowland og Midland Valley er uttrykk som brukes om et lignende område, det geologisk definerte sentrale lavlandet. | Central Belt (det sentrale beltet) er et geografisk uttrykk som brukes om området i Skottland med størst befolkningstetthet. Trass i navnet ligger ikke området senrtalt i Skottland, men beskriver en stripe fra vestkysten til østkysten i den sørlige delen av Skottland. | 190,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seljeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Seljeveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Frydenberg (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Seljeveien.Seljeveien (1–17, 2a–8) er en blindvei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Hasleveien ved nummer 29.
På nordsida av veien ligger Seljeveien omsorgsboliger (nr 2), noe villabebyggelse og videre Fjellhaug utdanningssenter. Sørsida er et industriområde, som (2008) er under omdanning til boligfeltet Frydenberg. Innerst i veien er det næringsbygg.
| Se pekerside for flere forekomster av Seljeveien.Seljeveien (1–17, 2a–8) er en blindvei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Hasleveien ved nummer 29.
På nordsida av veien ligger Seljeveien omsorgsboliger (nr 2), noe villabebyggelse og videre Fjellhaug utdanningssenter. Sørsida er et industriområde, som (2008) er under omdanning til boligfeltet Frydenberg. Innerst i veien er det næringsbygg.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Seljeveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 383. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Seljeveien (1–17, 2a–8) er en blindvei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Hasleveien ved nummer 29. | 190,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C5%99es%C5%A5ansk%C3%A1_a_demokratick%C3%A1_unie_%E2%80%93_%C4%8Ceskoslovensk%C3%A1_strana_lidov%C3%A1 | 2023-02-04 | Křesťanská a demokratická unie – Československá strana lidová | ['Kategori:1910-årene i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristeligdemokratiske partier', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1919', 'Kategori:Politiske partier i Tsjekkia', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tsjekkiastubber'] | Křesťanská a demokratická unie – Československá strana lidová (norsk: Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet, KDU–ČSL) er et tsjekkisk kristeligdemokratisk politisk parti og er en delvis videreføring av et tidligere parti, Det tsjekkoslovakiske folkepartiet (Československá strana lidová, ČSL). Sistnevnte parti ble grunnlagt i 1919 og sprang ut av de katolske partiene fra Østerrike-Ungarn-tida. Partiet har alltid stått sterkt i Mähren og det gjelder til en viss grad også etterfølgeren KDU–ČSL. Ved valget i 1990 gikk ČSL sammen med to andre kristeligdemokratiske partier, begge oppstått etter 1989, og dannet en valgallianse. Året etter gikk ČSL sammen med et av disse partiene og danna KDU–ČSL.
| Křesťanská a demokratická unie – Československá strana lidová (norsk: Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet, KDU–ČSL) er et tsjekkisk kristeligdemokratisk politisk parti og er en delvis videreføring av et tidligere parti, Det tsjekkoslovakiske folkepartiet (Československá strana lidová, ČSL). Sistnevnte parti ble grunnlagt i 1919 og sprang ut av de katolske partiene fra Østerrike-Ungarn-tida. Partiet har alltid stått sterkt i Mähren og det gjelder til en viss grad også etterfølgeren KDU–ČSL. Ved valget i 1990 gikk ČSL sammen med to andre kristeligdemokratiske partier, begge oppstått etter 1989, og dannet en valgallianse. Året etter gikk ČSL sammen med et av disse partiene og danna KDU–ČSL.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) KDU-ČSL – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Křesťanská a demokratická unie – Československá strana lidová (norsk: Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet, KDU–ČSL) er et tsjekkisk kristeligdemokratisk politisk parti og er en delvis videreføring av et tidligere parti, Det tsjekkoslovakiske folkepartiet (Československá strana lidová, ČSL). Sistnevnte parti ble grunnlagt i 1919 og sprang ut av de katolske partiene fra Østerrike-Ungarn-tida. | 190,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/North_Channel | 2023-02-04 | North Channel | ['Kategori:Antrim', 'Kategori:Argyll and Bute', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Down', 'Kategori:Dumfries and Galloway', 'Kategori:Irlands geografi', 'Kategori:Irskesjøen', 'Kategori:Skottlands geografi', 'Kategori:Sund i Storbritannia'] | North Channel (skotsk gælisk og irsk Sruth na Maoile, på engelsk også Straits of Moyle) er et sund mellom Nord-Irland og Skottland.
Den dypeste delen av sundet blir kalt Beaufort's Dyke. Sundet går mellom Irskesjøen i sør og Atlanterhavet i nord. Mange fergesamband krysser sundet. I 1953 var sundet åsted for et alvorlig skipsforlis da ferga «Princess Victoria» sank her.
Planer har vært utarbeidet for å bygge en tunnel under sundet som kan gi Nord-Irland forbindelse til resten av Storbritannia. I august 2007 la Centre for Cross Border Studies fram forslag om en 34 km lang jernbanetunnel under eller bro over sundet med en kostnadsramme på £3.5 milliarder (om lag 33 milliarder kroner).
| North Channel (skotsk gælisk og irsk Sruth na Maoile, på engelsk også Straits of Moyle) er et sund mellom Nord-Irland og Skottland.
Den dypeste delen av sundet blir kalt Beaufort's Dyke. Sundet går mellom Irskesjøen i sør og Atlanterhavet i nord. Mange fergesamband krysser sundet. I 1953 var sundet åsted for et alvorlig skipsforlis da ferga «Princess Victoria» sank her.
Planer har vært utarbeidet for å bygge en tunnel under sundet som kan gi Nord-Irland forbindelse til resten av Storbritannia. I august 2007 la Centre for Cross Border Studies fram forslag om en 34 km lang jernbanetunnel under eller bro over sundet med en kostnadsramme på £3.5 milliarder (om lag 33 milliarder kroner).
== Referanser == | North Channel (skotsk gælisk og irsk Sruth na Maoile, på engelsk også Straits of Moyle) er et sund mellom Nord-Irland og Skottland. | 190,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Buder | 2023-02-04 | Andreas Buder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Scheibbs', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Andreas Buder (født 22. mai 1979 i Scheibbs) er en østerriksk tidligere alpinist.
Han kjørte hovedsakelig utfor og super-G, og fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i sesongen 2007/08.
29. desember 2007 oppnådde han sitt beste resultat i verdenscupen med en andreplass i Bormio.
| Andreas Buder (født 22. mai 1979 i Scheibbs) er en østerriksk tidligere alpinist.
Han kjørte hovedsakelig utfor og super-G, og fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i sesongen 2007/08.
29. desember 2007 oppnådde han sitt beste resultat i verdenscupen med en andreplass i Bormio.
== Meritter ==
Juniorverdensmester i utfor 1998
Vinner av europacupen sammenlagt i 2000/2001
Østerriksk mester i super-G i 2005 og i utfor i 2006
=== Pallplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Andreas Buders hjemmeside
(en) Andreas Buder – FIS (alpint)
(en) Andreas Buder – ski-db.com | Andreas Buder (født 22. mai 1979 i Scheibbs) er en østerriksk tidligere alpinist. | 190,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Davide_Simoncelli | 2023-02-04 | Davide Simoncelli | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rovereto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Davide Simoncelli (født 30. januar 1979 i Rovereto) er en italiensk tidligere alpinist.
| Davide Simoncelli (født 30. januar 1979 i Rovereto) er en italiensk tidligere alpinist.
== Karriere ==
Simoncelli debuterte i verdenscupen sesongen 2000/01, og sanket sine første poeng ett år senere. Gjennombruddet fikk han i sesongen 2003/04, da han takket være flere gode resultater endte på femteplass sammenlagt i storslalåmcupen.
21. desember 2003 vant han sitt første verdenscuprenn, storslalåm i Alta Badia. Deretter fulgte en periode med svakere resultater, før han i mars 2006 oppnådde sin andre verdenscupseier.
Han la opp i 2015.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Enkeltseire ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Davide Simoncelli – Olympedia
(en) Davide Simoncelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Davide Simoncelli – FIS (alpint)
(en) Davide Simoncelli – ski-db.com | Rovereto | 190,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Grugger | 2023-02-04 | Hans Grugger | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Johann «Hans» Grugger (født 13. desember 1981 i Bad Hofgastein) er en østerriksk alpinist.
Grugger kjørte sitt første renn i verdenscupen i november 2003. Bare ett år senere, 29. desember 2004, vant han sitt første renn, utfor i Bormio.
Karrierens største triumf sørget han for i junior-VM 2001 i sveitsiske Verbier, der han tok sølv i storslalåm bak landsmannen Hannes Reiter.
Under VM 2005 i Bormio ble han tredje beste østerriker med niendeplass i utfor. Grugger deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 22.-plass i utfor, som var den eneste øvelsen han deltok i.
20. januar 2011 ble han alvorlig skadet da han falt i die Streif i Kitzbühel i en treningsomgang til Hahnenkammrennene.
| Johann «Hans» Grugger (født 13. desember 1981 i Bad Hofgastein) er en østerriksk alpinist.
Grugger kjørte sitt første renn i verdenscupen i november 2003. Bare ett år senere, 29. desember 2004, vant han sitt første renn, utfor i Bormio.
Karrierens største triumf sørget han for i junior-VM 2001 i sveitsiske Verbier, der han tok sølv i storslalåm bak landsmannen Hannes Reiter.
Under VM 2005 i Bormio ble han tredje beste østerriker med niendeplass i utfor. Grugger deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 22.-plass i utfor, som var den eneste øvelsen han deltok i.
20. januar 2011 ble han alvorlig skadet da han falt i die Streif i Kitzbühel i en treningsomgang til Hahnenkammrennene.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Grugger – Olympedia
(en) Hans Grugger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Grugger – FIS (alpint)
(en) Hans Grugger – ski-db.com
Johann Gruggers hjemmeside | | fødested = Bad Hofgastein | 190,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seljeveien | 2023-02-04 | Seljeveien | ['Kategori:Pekere'] | Seljeveien finnes en rekke steder:
Seljeveien (Oslo)
Seljeveien (Jakobsli)
Seljeveien (Stavanger)
Seljeveien (Kristiansand)
Seljeveien (Rolvsøy)
Seljeveien (Sandnes)
Seljeveien (Yven)
Seljeveien (Skedsmokorset)
Seljeveien (Bodø)
Seljeveien (Larvik)
Seljeveien (Vikhammer)
Seljeveien (Vestfossen)
Seljeveien (Straumen)
Seljeveien (Lødingen)
Seljeveien (Storsteinnes)
Seljeveien (Egersund)
Seljeveien (Drøbak)
Seljeveien (Bardu)
Seljeveien (Geithus)
Seljeveien (Miland)
Seljeveien (Melbu)
Seljeveien (Tolvsrød)
Seljeveien (Korgen)
Seljeveien (Ås)
Seljeveien (Stjørdal)
Seljeveien (Son)
Seljeveien (Mandal)
Seljeveien (Hagan)
Seljeveien (Nesoddtangen)
Seljeveien (Fauske)
Seljeveien (Skiptvet)
Seljeveien (Lyngdal)
Seljeveien (Rena)
Seljeveien (Råkvåg)
Seljeveien (Oppdal)
Seljeveien (Flateby)
Seljeveien (Sortland)
Seljeveien (Rakkestad)
Seljeveien (Alta)
Seljeveien (Slitu)
Seljeveien (Halden)
Seljeveien (Stokmarknes)
Seljeveien (Kristiansund)
Seljeveien (Lakselv)
Seljeveien (Narvik)
Seljeveien (Svolvær)
Seljeveien (Ålgård)
Seljeveien (Tomter)
Seljeveien (Mo i Rana)
Seljeveien (Kyrksæterøra)
Seljeveien (Trofors)
Seljeveien (Aurskog)
Seljeveien (Finnsnes)
Seljevegen (Stryn)
Seljevegen (Hemsedal)
Seljevegen (Ulefoss)
Seljevegen (Hamar)
Seljevegen (Porsgrunn)
Seljevegen (Gjøvik)
Seljevegen (Auli)
Seljevegen (Verdal)
Seljevegen (Kleppe)
Seljevegen (Ski)
Seljevegen (Elverum)
Seljevegen (Nærbø)
Seljevegen (Gol)
Seljevegen (Reinsvoll)
Seljevegen (Nannestad)
Seljevegen (Frogner)
Seljevegen (Gjerdrum)
Seljevegen (Birtavarre)
Seljevegen (Tau)
Seljevegen (Skotterud)
Seljevegen (Kongsvinger) | Seljeveien finnes en rekke steder:
Seljeveien (Oslo)
Seljeveien (Jakobsli)
Seljeveien (Stavanger)
Seljeveien (Kristiansand)
Seljeveien (Rolvsøy)
Seljeveien (Sandnes)
Seljeveien (Yven)
Seljeveien (Skedsmokorset)
Seljeveien (Bodø)
Seljeveien (Larvik)
Seljeveien (Vikhammer)
Seljeveien (Vestfossen)
Seljeveien (Straumen)
Seljeveien (Lødingen)
Seljeveien (Storsteinnes)
Seljeveien (Egersund)
Seljeveien (Drøbak)
Seljeveien (Bardu)
Seljeveien (Geithus)
Seljeveien (Miland)
Seljeveien (Melbu)
Seljeveien (Tolvsrød)
Seljeveien (Korgen)
Seljeveien (Ås)
Seljeveien (Stjørdal)
Seljeveien (Son)
Seljeveien (Mandal)
Seljeveien (Hagan)
Seljeveien (Nesoddtangen)
Seljeveien (Fauske)
Seljeveien (Skiptvet)
Seljeveien (Lyngdal)
Seljeveien (Rena)
Seljeveien (Råkvåg)
Seljeveien (Oppdal)
Seljeveien (Flateby)
Seljeveien (Sortland)
Seljeveien (Rakkestad)
Seljeveien (Alta)
Seljeveien (Slitu)
Seljeveien (Halden)
Seljeveien (Stokmarknes)
Seljeveien (Kristiansund)
Seljeveien (Lakselv)
Seljeveien (Narvik)
Seljeveien (Svolvær)
Seljeveien (Ålgård)
Seljeveien (Tomter)
Seljeveien (Mo i Rana)
Seljeveien (Kyrksæterøra)
Seljeveien (Trofors)
Seljeveien (Aurskog)
Seljeveien (Finnsnes)
Seljevegen (Stryn)
Seljevegen (Hemsedal)
Seljevegen (Ulefoss)
Seljevegen (Hamar)
Seljevegen (Porsgrunn)
Seljevegen (Gjøvik)
Seljevegen (Auli)
Seljevegen (Verdal)
Seljevegen (Kleppe)
Seljevegen (Ski)
Seljevegen (Elverum)
Seljevegen (Nærbø)
Seljevegen (Gol)
Seljevegen (Reinsvoll)
Seljevegen (Nannestad)
Seljevegen (Frogner)
Seljevegen (Gjerdrum)
Seljevegen (Birtavarre)
Seljevegen (Tau)
Seljevegen (Skotterud)
Seljevegen (Kongsvinger) | Seljeveien finnes en rekke steder: | 190,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mats_Hummels | 2023-02-04 | Mats Hummels | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Rheinisch-Bergischer Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Mats Julian Hummels (født 16. desember 1988) er en tysk fotballspiller som spiller for Borussia Dortmund. Han spiller også på det tyske landslaget i fotball.
Hummels begynte å spille for Bayern Münchens juniorlag, hvor hans far Hermann var trener, da han var syv år gammel. I begynnelsen spilte Hummels høyt på banen, mens hans far derimot så hans defensive talent. Selv om han spiller i midtforsvaret for både Dortmund og på det tyske landslaget, har han skaffet begge lag mål framover.
10. mai 2016 ble han igjen klar for Bayern München. Overgangen gjennomføres 1. juli 2016. Han signete en kontrakt til 30. juni 2021
19. juni 2019 ble Borussia Dortmund enige med Bayern München om en overgang for Mats Hummels.
| Mats Julian Hummels (født 16. desember 1988) er en tysk fotballspiller som spiller for Borussia Dortmund. Han spiller også på det tyske landslaget i fotball.
Hummels begynte å spille for Bayern Münchens juniorlag, hvor hans far Hermann var trener, da han var syv år gammel. I begynnelsen spilte Hummels høyt på banen, mens hans far derimot så hans defensive talent. Selv om han spiller i midtforsvaret for både Dortmund og på det tyske landslaget, har han skaffet begge lag mål framover.
10. mai 2016 ble han igjen klar for Bayern München. Overgangen gjennomføres 1. juli 2016. Han signete en kontrakt til 30. juni 2021
19. juni 2019 ble Borussia Dortmund enige med Bayern München om en overgang for Mats Hummels.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2018 i Russland.5. mars 2019 ble det annonsert at han var ferdig på det tyske landslaget.Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i fotball 2021. Dette var også hans comeback på landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mats Hummels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Mats Hummels – Munzinger Sportsarchiv
(en) Mats Hummels – FIFA
(en) Mats Hummels – UEFA
(fr) Mats Hummels – LÉquipe
(en) Mats Hummels – Transfermarkt
(en) Mats Hummels – national-football-teams.com
(en) Mats Hummels – WorldFootball.net
(en) Mats Hummels – Soccerbase.com
(en) Mats Hummels – FootballDatabase.eu
(de) Mats Hummels – fussballdaten.de
Mats Hummels Offisielle Twitter
Mats Hummels Offisielle Facebook | | kamper3 = 25| mål3 = 1 | 190,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mehmet_Ekici | 2023-02-04 | Mehmet Ekici | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Fenerbahçe SK', 'Kategori:Fotballspillere for SV Werder Bremen 1899', 'Kategori:Fotballspillere for Trabzonspor', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Mehmet Ekici (født 25. mars 1990) er en tyrkisk fotballspiller som fra 4. august 2020 er klubbløs.
| Mehmet Ekici (født 25. mars 1990) er en tyrkisk fotballspiller som fra 4. august 2020 er klubbløs.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mehmet Ekici – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Mehmet Ekici – Munzinger Sportsarchiv
(en) Mehmet Ekici – FIFA
(en) Mehmet Ekici – UEFA
(en) Mehmet Ekici – Transfermarkt
(en) Mehmet Ekici – national-football-teams.com
(en) Mehmet Ekici – WorldFootball.net
(de) Mehmet Ekici – fussballdaten.de
(en) Mehmet Ekici – Soccerway
(en) Mehmet Ekici – EU-Football.info
(tr) Mehmet Ekici – Mackolik.com | | kamper3 = 32| mål3 = 3 | 190,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Hauglin | 2023-02-04 | Philip Hauglin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Philip Hauglin (født 20. februar 1975) er en norsk illustratør. Han har hovedfag fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, med tegneserie som spesialfelt. Han har særlig tegnet i barnebøker, blant annet flere lettlestbøker av Mary Pope Osborne, Anne B. Ragde og Lise Blomquist. Illustrasjonene hans er ofte i en humoristisk tegneseriestil.
| Philip Hauglin (født 20. februar 1975) er en norsk illustratør. Han har hovedfag fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, med tegneserie som spesialfelt. Han har særlig tegnet i barnebøker, blant annet flere lettlestbøker av Mary Pope Osborne, Anne B. Ragde og Lise Blomquist. Illustrasjonene hans er ofte i en humoristisk tegneseriestil.
== Eksterne lenker ==
Søk på «Philip Hauglin» i Norsk samkatalog for bøker (SAMBOK) | Philip Hauglin (født 20. februar 1975) er en norsk illustratør. | 190,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helensburgh | 2023-02-04 | Helensburgh | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Argyll and Bute', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Helensburgh (Skotsk-gælisk: Baile Eilidh) er en by (tidligere med status som burgh) i Skottland. Den ligger i regionen Argyll and Bute, nordvest for Glasgow på nordkysten av Firth of Clyde.
Helensburgh ble grunnlagt i 1776. Den er i dag en forstad til Glasgow, med mange dagpendlere. Ved folketellingen i 2001 hadde Helensburgh 14 626 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 15 890 innbyggere.
| Helensburgh (Skotsk-gælisk: Baile Eilidh) er en by (tidligere med status som burgh) i Skottland. Den ligger i regionen Argyll and Bute, nordvest for Glasgow på nordkysten av Firth of Clyde.
Helensburgh ble grunnlagt i 1776. Den er i dag en forstad til Glasgow, med mange dagpendlere. Ved folketellingen i 2001 hadde Helensburgh 14 626 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 15 890 innbyggere.
== Dagens by ==
Helensburgh fungerer i dag som en pendlerby for den nærliggende storbyen Glasgow. Den fungerer også et butikksenter for området og for turister som er tiltrukket av badebyen ved kysten. Helensburgh er også påvirket av tilstedeværelsen av Clyde flåtebase (HMNB Clyde) ved Faslane ved fjorden Gare Loch, en betydelig lokal arbeidsgiver. Byen er også et populært mål for dagsturer.
Byen har tre jernbanestasjoner: Jernbanestasjonen Helensburgh Upper for West Highland Line, Craigendoran, for North Clyde Line og Helensburgh Central, endestasjonen for North Clyde Line.
Sjøfronten eller strandpromenade har innendørs svømmebasseng, en esplanade, en rekke butikker, kafeer og puber, og fasiliteter for lystskip og seilbåter, inkludert Helensburgh Sailing Club. Ved landsbyen Rhu, rett bortenfor bygrensen, er det en marina.
== Personer med tilknyting til Helensburgh ==
● Arthur Downes (seiler)
● Deborah Kerr (skuespiller)
● James Peace (komponist)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Noble, Stewart; Crawford, Kenneth; red. (2002): 200 Years of Helensburgh 1802 - 2002, Argyll: Glendaruel, ISBN 1902831381
== Eksterne lenker ==
(en) Helensburgh, Argyll and Bute – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Helensburgh hos Wikivoyage
Helensburgh Heritage Trust
Helensburgh Advertiser
Helensburgh Heroes
The Helensburgh and Lomond Fiddlers | Helensburgh (Skotsk-gælisk: Baile Eilidh) er en by (tidligere med status som burgh) i Skottland. Den ligger i regionen Argyll and Bute, nordvest for Glasgow på nordkysten av Firth of Clyde. | 190,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_Kopplin | 2023-02-04 | Björn Kopplin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Union Berlin', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Vfl Bochum 1848', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Björn Kopplin (født 7. januar 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for den danske klubben Randers FC.Han spiller også på det tyske U-19 landslaget i fotball.
I 2005 gikk Kopplin fra 1. FC Union Berlin til FC Bayern München, der han hovedsakelig spilte på ungdomslaget. På grunn av jevnt gode prestasjoner ble han tatt opp i reservetroppen til Bayern München i 2007. Han debuterte for andrelaget i sesongen 2007/2008 mot SV Sandhausen i en kamp som endte 3-3.
I 2008 var Kopplin med i troppen til EM for U19-landslag i Tsjekkia. I dette mesterskapet ble Kopplin hovedsakelig brukt som høyreback. Han Han var med på slå Tsjekkia med 3-1 i finalen, og kunne dermed feire karrierens første tittel.
| Björn Kopplin (født 7. januar 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for den danske klubben Randers FC.Han spiller også på det tyske U-19 landslaget i fotball.
I 2005 gikk Kopplin fra 1. FC Union Berlin til FC Bayern München, der han hovedsakelig spilte på ungdomslaget. På grunn av jevnt gode prestasjoner ble han tatt opp i reservetroppen til Bayern München i 2007. Han debuterte for andrelaget i sesongen 2007/2008 mot SV Sandhausen i en kamp som endte 3-3.
I 2008 var Kopplin med i troppen til EM for U19-landslag i Tsjekkia. I dette mesterskapet ble Kopplin hovedsakelig brukt som høyreback. Han Han var med på slå Tsjekkia med 3-1 i finalen, og kunne dermed feire karrierens første tittel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Björn Kopplin – Transfermarkt
(en) Björn Kopplin – WorldFootball.net
(de) Björn Kopplin – fussballdaten.de
(en) Björn Kopplin – Soccerway | Björn Kopplin (født 7. januar 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for den danske klubben Randers FC. | 190,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Espen_Dahl | 2023-02-04 | Espen Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Folkehelseinstituttet', 'Kategori:Professorer ved Oslomet – storbyuniversitetet', 'Kategori:Sosiologer'] | Espen Dahl (født 30. mars 1953 i Arendal) er norsk professor i helse, omsorg og velferd.
Han ble cand.sociol. i 1981 og dr.polit. i 1994. Han var rådgiver i helse og sosialdepartementet (1981–86); rådgiver i Statistisk sentralbyrå (1986–87), stipendiat ved Folkehelseinstituttet (1987–92), forsker ved FaFo (1994–2002), seniorforsker ved Norwegian Health Service Centre (2001–2005), Forsker ved Høgskolen i Oslo (2002–2005) og professor og direktør for Fagområdet Helse, omsorg og velferd ved Høgskolen i Oslo (2005–)
| Espen Dahl (født 30. mars 1953 i Arendal) er norsk professor i helse, omsorg og velferd.
Han ble cand.sociol. i 1981 og dr.polit. i 1994. Han var rådgiver i helse og sosialdepartementet (1981–86); rådgiver i Statistisk sentralbyrå (1986–87), stipendiat ved Folkehelseinstituttet (1987–92), forsker ved FaFo (1994–2002), seniorforsker ved Norwegian Health Service Centre (2001–2005), Forsker ved Høgskolen i Oslo (2002–2005) og professor og direktør for Fagområdet Helse, omsorg og velferd ved Høgskolen i Oslo (2005–)
== Forskerprofil ==
Dahl forsker innenfor emnene helseulikheter , helse og velferds politikk i et komparativt perspektiv, aktive arbeidsmarkedspolitikk, dynamikk ved sosialt hjelpearbeid, og dynamikk ved sosial ekskludering. Han har studert «Den nordiske modellen» som har sterke velferdsordninger, og fant at disse ikke var til hinder for økonomisk vekst og høy sysselsetting.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Espen Dahl i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Espen Dahl i BIBSYS | Espen Dahl (født 30. mars 1953 i Arendal) er norsk professor i helse, omsorg og velferd. | 190,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stonehaven | 2023-02-04 | Stonehaven | ['Kategori:2°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Stonehaven (skotsk gælisk: Cala na Creige; skotsk: Steenhive) er en by i regionen Aberdeenshire på nordøstkysten av Skottland. Den ligger 24 km sør for Aberdeen. Folketallet er for 2020 beregnet til 11 150 innbyggere.Stonehaven er det historiske sentrum for grevskapet Kincardineshire. Etter at byen Kincardine forfalt og ble gradvis forlatt etter ødeleggelsen av den kongelige festningen Kincardine Castle i de skotske uavhengighetskrigene, gjorde det skotske parlamentet Stonehaven som etterfølger av fylkesbyen Kincardine. Dunnottar Castle ligger om lag 3 kilometer sør for Stonehaven.
Det administreres for tiden som en del av den enhetlig myndigheten til Aberdeenshire. Stonehaven har vokst fram fra en fiskelandsby fra jernalderen, nå Auld Toon («gamlebyen»), og utvidet seg innover fra sjøen. Den ble en viktig fiskerihavn på 1800-tallet. Byen har deretter vokst kraftig siden den britiske oljevirksomheten i Nordsjøen tok til. Så sent som på 1500-tallet indikerer gamle kart at byen ble skrevet ulikt som Stonehyve, Stonehive, Timothy Pont og la også til alternativet Duniness. Det er uformelt omtalt av lokalbefolkningen som «Stoney».
| Stonehaven (skotsk gælisk: Cala na Creige; skotsk: Steenhive) er en by i regionen Aberdeenshire på nordøstkysten av Skottland. Den ligger 24 km sør for Aberdeen. Folketallet er for 2020 beregnet til 11 150 innbyggere.Stonehaven er det historiske sentrum for grevskapet Kincardineshire. Etter at byen Kincardine forfalt og ble gradvis forlatt etter ødeleggelsen av den kongelige festningen Kincardine Castle i de skotske uavhengighetskrigene, gjorde det skotske parlamentet Stonehaven som etterfølger av fylkesbyen Kincardine. Dunnottar Castle ligger om lag 3 kilometer sør for Stonehaven.
Det administreres for tiden som en del av den enhetlig myndigheten til Aberdeenshire. Stonehaven har vokst fram fra en fiskelandsby fra jernalderen, nå Auld Toon («gamlebyen»), og utvidet seg innover fra sjøen. Den ble en viktig fiskerihavn på 1800-tallet. Byen har deretter vokst kraftig siden den britiske oljevirksomheten i Nordsjøen tok til. Så sent som på 1500-tallet indikerer gamle kart at byen ble skrevet ulikt som Stonehyve, Stonehive, Timothy Pont og la også til alternativet Duniness. Det er uformelt omtalt av lokalbefolkningen som «Stoney».
== Forhistorie og arkeologi ==
Det er avdekket arkeologiske funn fra neolittisk tid (bondesteinalderen) ved Fetteresso Castle av keramikk fra utgravninger i Spurryhillock-området. I 2004 fant arkeologisk arbeid av CFA Archaeology, i forkant av byggingen av rørledningen Aberdeen to Lochside Natural Gas Pipeline, to korte hellekistegraver som inneholdt kremerte rester sørvest for Stonehaven. Karbondatering har plassert gravene til første halvdel av det 2. årtusen f.Kr., som var tidlig bronsealder i Skottland. Gravene inneholdt gjenstander som steinverktøy og kullkulperler av skifer/kanell. Samme år kunngjorde forskere ved National Museums of Scotland og Yale University at et fossil funnet av en amatørpaleontolog året før var det eldste kjente fossilet av et landlevende dyr. Fossilet var omtrent 420 millioner år gammelt.
== Historie ==
Byen ligger ved den sørlige opprinnelsen til den gamle veien/stien Causey Mounth, som ble bygget på høy bakke for å gjøre denne eneste tilgjengelige middelalderruten farbar fra kystpunkter sørover til Aberdeen. Denne eldgamle passasjen koblet spesielt broen over elven Dee (Brig o Dee) til Cowie Castle via Portlethen Moss og Stonehavens sentrale torg. Ruten ble tatt av jarlen Marischal og markien av Montrose da de ledet en hær av kovenanter på over 9000 mann i det første slaget i krigen i de tre kongeriker i 1639. På samme tid blomstret og vokste bosetningen i Stonehaven og ble kjent som Kilwhang.
Kovenanterne ble fengslet i Dunnottar Castle, hvor mange av dem døde. Et minnesmerke over dem kan bli funnet i Dunnottar kirke, som ligger rett ved. Andre festninger i nærheten er Fetteresso Castle og Muchalls Castle, som begge er blitt omgjort til slott og er i privat eie og ikke er åpne for publikum. Stonehaven Tolbooth på nordsiden av havnen er den eldste bevarte strukturen i Stonehaven og er fra slutten av 1500-tallet. Den ble tidligere brukt som et fengsel, men er nå et museum.Dunnottar Castle, som ligger på toppen av et steinete utspring, var hjemmet til Keith-familien (og jarlen Marischal), og under de skotske uavhengighetskrigene ble de skotske kronjuvelene gjemt der. I 1296 tok kong Edvard I av England festningen, men William Wallace erobret den i 1297, og brente ned kirken i den samme prosessen med hele den engelske garnisonen fortsatt i den. I 1650 plyndret Oliver Cromwell festningen for å finne de skotske kronjuvelene etter en åtte måneder lang beleiring (etter tidligere å ha smeltet ned de engelske kronjuvelene). Like før festningen falt, ble kronjuvelene imidlertid smuglet ut av noen kvinner som tok dem med båt til en liten kirke rett nede ved kysten i landsbyen Kinneff, hvor de forble uoppdaget i elleve år.
Stonehaven var en jakobittisk by under jakobittopprøret i 1715, og det var en trygg base for den tilbaketrukne jakobittiske hæren å overnatte natten mellom 5. og 6. februar 1716. Under det tilsvarende opprøret i 1745 var Stonehaven, som en del av det episkopale nord-øst, en «pålitelig jakobittisk by» og det var en av de nordøstlige havnene hvor forsterkninger, pluss penger og utstyr med jevne mellomrom ble landsatt fra Frankrike. Etter 1709, da Dunnottars sognekirke ble overtatt av Den skotske kirke, episkopale tjenester holdt i Stonehaven Tolbooth inntil et møtehus ble bygget i High Street i 1738. Som følge av opprøret i ’45, beordret hertugen av Cumberland at bygningen skulle rives. Gudstjenester ble deretter holdt i et hus på High Street. Stonehaven rådhus, som er et møtested arrangementer i byen, sto ferdig i 1878.I nærheten av broen Cowie Bridge, nord for Stonehaven, lå en fiskerlandsby kjent som Cowie, som nå har blitt lagt inn i og en del Stonehaven. Noe lenger nord ligger ruinene av Cowie Castle. Omtrent omtrent 1,6 km nordvest for Stonehaven ligger det ødelagte Ury House. Det storstilte slottet ble bygget i elisabethansk stil i 1885 av Alexander Baird, 1. baronet (1849–1920). Det ligger på nordøstkysten omtrent 1,6 km nord for Stonehaven. I dag er bygningsstrukturen forlatt og i denne tilstanden er det ikke tilrådelige for besøkende.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stonehaven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stonehaven (skotsk gælisk: Cala na Creige; skotsk: Steenhive) er en by i regionen Aberdeenshire på nordøstkysten av Skottland. Den ligger 24 km sør for Aberdeen. | 190,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9o_Lacroix | 2023-02-04 | Léo Lacroix | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Jura', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Léo Lacroix (født 26. november 1937 i Bois-d'Amont) er en tidligere fransk alpinist.
Karrierens største prestasjon var sølvmedaljen i utfor OL 1964 i Innsbruck, der han bare ble slått av østerrikeren Egon Zimmermann. To år senere stod han også for sterke prestasjoner, da han ble nummer to under VM 1966 i både utfor og kombinasjonsøvelsen.
Lacroix la opp som konkurranseutøver i 1967. Året etter ble han invitert til Vinter-OL1968 i Grenoble for å avlegge den olympiske eden. Etter karrieren som alpinist bygde Lacroix opp en karriere som eier av en skifabrikk.
| Léo Lacroix (født 26. november 1937 i Bois-d'Amont) er en tidligere fransk alpinist.
Karrierens største prestasjon var sølvmedaljen i utfor OL 1964 i Innsbruck, der han bare ble slått av østerrikeren Egon Zimmermann. To år senere stod han også for sterke prestasjoner, da han ble nummer to under VM 1966 i både utfor og kombinasjonsøvelsen.
Lacroix la opp som konkurranseutøver i 1967. Året etter ble han invitert til Vinter-OL1968 i Grenoble for å avlegge den olympiske eden. Etter karrieren som alpinist bygde Lacroix opp en karriere som eier av en skifabrikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Léo Lacroix – Olympedia
(en) Léo Lacroix – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Léo Lacroix – FIS (alpint)
(en) Léo Lacroix – ski-db.com | Léo Lacroix (født 26. november 1937 i Bois-d'Amont) er en tidligere fransk alpinist. | 190,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_H%C3%A5fstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Mikael Håfström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører'] | Mikael Håfström (født Jan Mikael Håfström 1. juli 1960 i Lund) er en svensk filmregissør og manusforfatter. Han er broren til Dan Håfström.
Håfström har tatt filmstudier i Stockholm og New York. Etter studiene arbeidet han som regiassistent på SVT-Kanal 1 Drama og som manusforfatter. Han ble tildelt en Guldbagge i 2002 for manuskriptet til Leva livet.
Etter suksess i hjemlandet med filmer som Kopps og Ondskapen fikk han i 2005 lage sin første hollywood-film: Derailed, med Clive Owen og Jennifer Aniston. Etter dette har han fortsatt sin karriere i Hollyood, med store filmer som 1408, basert på en roman av Stephen King, eller den kommende Shanghai (2009) med internasjonale stjerner som Chow Yun-Fat, John Cusack og Ken Watanabe.
| Mikael Håfström (født Jan Mikael Håfström 1. juli 1960 i Lund) er en svensk filmregissør og manusforfatter. Han er broren til Dan Håfström.
Håfström har tatt filmstudier i Stockholm og New York. Etter studiene arbeidet han som regiassistent på SVT-Kanal 1 Drama og som manusforfatter. Han ble tildelt en Guldbagge i 2002 for manuskriptet til Leva livet.
Etter suksess i hjemlandet med filmer som Kopps og Ondskapen fikk han i 2005 lage sin første hollywood-film: Derailed, med Clive Owen og Jennifer Aniston. Etter dette har han fortsatt sin karriere i Hollyood, med store filmer som 1408, basert på en roman av Stephen King, eller den kommende Shanghai (2009) med internasjonale stjerner som Chow Yun-Fat, John Cusack og Ken Watanabe.
== Filmografi ==
2013 - Escape Plan (regi) (cast: Sylvester Stallone, Arnold Schwarzenegger, 50 cent)
2011 – The Rite (manus & regi)
2007 – 1408
2005 – Derailed
2004 – Strandvaskaren (manus & regi)
2003 – Ondskapen (manus & regi)
2003 – Kopps (manus)
2001 – Leva livet (manus & regi)
1999 – Sjätte dagen (TV) manus)
1997 – Chock 1 – Dödsängeln (TV) (regi)
1997 – Chock 2 – Kött (TV) (manus)
1996 – Skuggornas hus (TV) (regi)
1995 – Vendetta (TV) (regi)
1992 – Botgörarna (TV) (manus & regi)
1992 – Hassel - De giriga (TV) (manus & regi)
1989 – Terrorns finger (TV) (regi)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mikael Håfström på Internet Movie Database
(sv) Mikael Håfström i Svensk Filmdatabas
(da) Mikael Håfström på Filmdatabasen
(da) Mikael Håfström på Scope
(fr) Mikael Håfström på Allociné
(en) Mikael Håfström på AllMovie
(en) Mikael Håfström hos The Movie Database | Mikael Håfström (født Jan Mikael Håfström 1. juli 1960 i Lund) er en svensk filmregissør og manusforfatter. | 190,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_K%C3%B6llerer | 2023-02-04 | Karin Köllerer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Karin Köllerer (født 8. oktober 1970 i Oberalm, Salzburg) er en tidligere østerriksk alpinist.
Köllerer oppnådde totalt fire pallplasseringer i verdenscupen. Slalåmspesialisten Köllerer kjørte sitt første verdenscupløp allerede i 1989. Karrierens høydepunkt var sjetteplassene i slalåm under VM 1999 i Vail og 2001 i St. Anton. Karin Köllerer la opp i 2002.
Hun er gift med den norske tidligere alpinisten Atle Skårdal.
| Karin Köllerer (født 8. oktober 1970 i Oberalm, Salzburg) er en tidligere østerriksk alpinist.
Köllerer oppnådde totalt fire pallplasseringer i verdenscupen. Slalåmspesialisten Köllerer kjørte sitt første verdenscupløp allerede i 1989. Karrierens høydepunkt var sjetteplassene i slalåm under VM 1999 i Vail og 2001 i St. Anton. Karin Köllerer la opp i 2002.
Hun er gift med den norske tidligere alpinisten Atle Skårdal.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karin Köllerer – FIS (alpint)
(en) Karin Köllerer – ski-db.com | Karin Köllerer (født 8. oktober 1970 i Oberalm, Salzburg) er en tidligere østerriksk alpinist. | 190,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frida_Hansdotter | 2023-02-04 | Frida Hansdotter | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Frida Hansdotter (født 13. desember 1985 i Västerås) er en svensk tidligere alpinist. Hun spesialiserte seg i slalåm og storslalåm. Hun tok OL-gull i slalåm i 2018.
| Frida Hansdotter (født 13. desember 1985 i Västerås) er en svensk tidligere alpinist. Hun spesialiserte seg i slalåm og storslalåm. Hun tok OL-gull i slalåm i 2018.
== Karriere ==
Hun kjørte sitt første renn i verdenscupen 23. desember 2004 i Sölden. 11. november 2006 tok hun sine første verdenscuppoeng ved å komme på 13.-plass i slalåm i Levi.
I 2004 ble Hansdotter svensk juniormester i super-G, året etter i slalåm. I 2007 gikk hun til topps i det svenske seniormesterskapet i slalåm. Hennes første pallplassering i verdenscupen kom med en andreplass i slalåm i Ofterschwang 7. mars 2009. Hansdotter deltok for Sverige under Vinter-OL 2010 i slalåm og oppnådde en 15.-plass. I VM i alpint 2013 tok hun bronse i slalåm.
Hansdotter tok sin første av i alt fire seire verdenscupen da hun vant slalåm i Kranjska Gora 2. februar 2014.
Hun tok gull i slalåm under vinter-OL 2018.Hun kjørte sine siste renn i verdenscupen under verdenscupfinalen i Soldeu i mars 2019.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Frida Hansdotter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Frida Hansdotter – Munzinger Sportsarchiv
(en) Frida Hansdotter – Olympics.com
(en) Frida Hansdotter – Olympic.org
(en) Frida Hansdotter – Olympedia
(en) Frida Hansdotter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Frida Hansdotter – Sveriges olympiske komité
(en) Frida Hansdotter – FIS (alpint)
(en) Frida Hansdotter – FIS (langrenn)
(en) Frida Hansdotter – ski-db.com | Hun kjørte sine siste renn i verdenscupen under verdenscupfinalen i Soldeu i mars 2019.https://www. | 190,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarah_Schleper | 2023-02-04 | Sarah Schleper | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Garfield County i Colorado', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sarah Schleper (født 19. februar 1979 i Glenwood Springs, Colorado) er en amerikansk alpinist.
Sarah Schleper har deltatt i verdenscupen siden november 1995. Karrierens første høydepunkt var andreplassen i junior-VM i slalåm i 1997 fra Schladming.
Hun har vunnet ett renn i verdenscupen: slalåmrennet i mars 2005 i sveitsiske Lenzerheide.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 37 i storslalåm.
| Sarah Schleper (født 19. februar 1979 i Glenwood Springs, Colorado) er en amerikansk alpinist.
Sarah Schleper har deltatt i verdenscupen siden november 1995. Karrierens første høydepunkt var andreplassen i junior-VM i slalåm i 1997 fra Schladming.
Hun har vunnet ett renn i verdenscupen: slalåmrennet i mars 2005 i sveitsiske Lenzerheide.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 37 i storslalåm.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sarah Schleper – Olympics.com
(en) Sarah Schleper – Olympic.org
(en) Sarah Schleper – Olympedia
(en) Sarah Schleper – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sarah Schleper – USAs olympiske komité
(en) Sarah Schleper – FIS (alpint)
(en) Sarah Schleper – ski-db.com | Sarah Schleper (født 19. februar 1979 i Glenwood Springs, Colorado) er en amerikansk alpinist. | 190,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Lee | 2023-02-04 | Steven Lee | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Personer fra Victoria', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Steven Lee (født 6. august 1962 i Falls Creek, Victoria) er en tidligere australsk alpinist.
Lee deltok under OL 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary 1992 i Albertville. Fra 1982 til 1991 deltok han også i samtlige fem verdensmesterskap som ble arrangert i perioden. Hans beste resultat var fra VM 1989 i Vail, der han kom på åttendeplass i super-G.
Steven Lee er den andre av tre australske alpinister som hittil har vunnet et renn i verdenscupen. 3. mars 1985 vant han Super-G-rennet i Furano foran sveitseren Daniel Mahrer. I løpet av karrieren hadde han ytterligere åtte plasseringer blant de 10 fremste.
Steven Lee la opp som alpinist i 1992, og ble fjernsynskommentator og utgiver av et australsk tidsskrift.
| Steven Lee (født 6. august 1962 i Falls Creek, Victoria) er en tidligere australsk alpinist.
Lee deltok under OL 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary 1992 i Albertville. Fra 1982 til 1991 deltok han også i samtlige fem verdensmesterskap som ble arrangert i perioden. Hans beste resultat var fra VM 1989 i Vail, der han kom på åttendeplass i super-G.
Steven Lee er den andre av tre australske alpinister som hittil har vunnet et renn i verdenscupen. 3. mars 1985 vant han Super-G-rennet i Furano foran sveitseren Daniel Mahrer. I løpet av karrieren hadde han ytterligere åtte plasseringer blant de 10 fremste.
Steven Lee la opp som alpinist i 1992, og ble fjernsynskommentator og utgiver av et australsk tidsskrift.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Steven Lee – Olympedia
(en) Steven Lee – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Steven Lee – Australian Olympic Committee
(en) Steven Lee – FIS (alpint)
(en) Steven Lee – ski-db.com | Steven Lee (født 6. august 1962 i Falls Creek, Victoria) er en tidligere australsk alpinist. | 190,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Esm%C3%A9_Mackinnon | 2023-02-04 | Esmé Mackinnon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske alpinister', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Edinburgh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Esmé MacKinnon (født 2. desember 1913, død 9. juli 1999) var en britisk alpinist. I det første verdensmesterskapet i alpint, VM 1931 i Mürren i Sveits, tok hun gull i både slalåm og utfor.
| Esmé MacKinnon (født 2. desember 1913, død 9. juli 1999) var en britisk alpinist. I det første verdensmesterskapet i alpint, VM 1931 i Mürren i Sveits, tok hun gull i både slalåm og utfor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Esmé Mackinnon – FIS (alpint)
(en) Esmé Mackinnon – ski-db.com
https://web.archive.org/web/20070818125518/http://www.nevasport.com/nevablogs/d/ladies-ski-club/1619 | Esmé MacKinnon (født 2. desember 1913, død 9. | 190,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%8Cesk%C3%A1_strana_soci%C3%A1ln%C4%9B_demokratick%C3%A1 | 2023-02-04 | Česká strana sociálně demokratická | ['Kategori:1980-årene i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1989', 'Kategori:Politiske partier i Tsjekkia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialdemokratiske partier'] | Česká strana sociálně demokratická (norsk: Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet, ČSSD) er det sosialdemokratiske partiet i Tsjekkia.
Partiet ble grunnlagt den 7. april 1878 i Østerrike-Ungarn som representant for Kongeriket Böhmen i det østerrikske parlamentet. Etter sammenbruddet av Østerrike-Ungarn, ble partiet ett av de ledende politiske partiene i den første tsjekkoslovakiske republikken. Under den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia under den andre verdenskrig, ble partiet offisielt avskaffet, men mange av dets medlemmer organiserte motstandsbevegelser som kjempet mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1945 returnerte partiet til sin tidligere form.
I 1948, etter at kommunistpartiet overtok flertallet i parlamentet, ble det sosialdemokratiske partiet avskaffet sammen med alle andre ikke-kommunistiske politiske partier. CSSD kom på banen igjen etter Fløyelsrevolusjonen i 1989. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i januar 1993 har CSSD vært en av de største politiske partiene i Tsjekkia. Etter stortingsvalget i 1998 fikk partiet flest seter i parlamentet, men klarte ikke å danne en koalisjonsregjering, og partiet var med på å danne en mindretallsregjering.
Partiet vant valget i 2002 og fikk 70 av 200 representanter inn i regjeringen. Partiets formann Vladimír Špidla ble innsatt som statsminister. Den nåværende lederen for partiet heter Jiří Paroubek, og ble innsatt som partileder i 2006. Etter parlamentsvalget i 2010, fikk CSSD 22,08 % av stemmene, og ble det største politiske partiet i parlamentet med 56 seter, men etter å ha mislyktes i å danne en koalisjonsregjering forble partiet i opposisjon.
| Česká strana sociálně demokratická (norsk: Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet, ČSSD) er det sosialdemokratiske partiet i Tsjekkia.
Partiet ble grunnlagt den 7. april 1878 i Østerrike-Ungarn som representant for Kongeriket Böhmen i det østerrikske parlamentet. Etter sammenbruddet av Østerrike-Ungarn, ble partiet ett av de ledende politiske partiene i den første tsjekkoslovakiske republikken. Under den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia under den andre verdenskrig, ble partiet offisielt avskaffet, men mange av dets medlemmer organiserte motstandsbevegelser som kjempet mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1945 returnerte partiet til sin tidligere form.
I 1948, etter at kommunistpartiet overtok flertallet i parlamentet, ble det sosialdemokratiske partiet avskaffet sammen med alle andre ikke-kommunistiske politiske partier. CSSD kom på banen igjen etter Fløyelsrevolusjonen i 1989. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i januar 1993 har CSSD vært en av de største politiske partiene i Tsjekkia. Etter stortingsvalget i 1998 fikk partiet flest seter i parlamentet, men klarte ikke å danne en koalisjonsregjering, og partiet var med på å danne en mindretallsregjering.
Partiet vant valget i 2002 og fikk 70 av 200 representanter inn i regjeringen. Partiets formann Vladimír Špidla ble innsatt som statsminister. Den nåværende lederen for partiet heter Jiří Paroubek, og ble innsatt som partileder i 2006. Etter parlamentsvalget i 2010, fikk CSSD 22,08 % av stemmene, og ble det største politiske partiet i parlamentet med 56 seter, men etter å ha mislyktes i å danne en koalisjonsregjering forble partiet i opposisjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Czech Social Democratic Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Česká strana sociálně demokratická (norsk: Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet, ČSSD) er det sosialdemokratiske partiet i Tsjekkia. | 190,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunla_g%C3%A5rd | 2023-02-04 | Brunla gård | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gårder i Larvik', 'Kategori:Herregårder i Norge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Brunla gård er en herregård i Brunlanes i Larvik kommune, nær Stavern og ca. en kilometer sør for boligområdet Brunlafeltet. Gården kan dateres tilbake til Kristi fødsel.
| Brunla gård er en herregård i Brunlanes i Larvik kommune, nær Stavern og ca. en kilometer sør for boligområdet Brunlafeltet. Gården kan dateres tilbake til Kristi fødsel.
== Hesteridning ==
Gården huser opptil 50 stallplasser og er en kjent gård for større ridestevner. Gården har en utebane, samt gressbane, et ridehus og boble. Turmulighetene er også flotte og inkluderer muligheten for ridning på stranden. | Brunla gård er en herregård i Brunlanes i Larvik kommune, nær Stavern og ca. en kilometer sør for boligområdet Brunlafeltet. | 190,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Risto_Jarva | 2023-02-04 | Risto Jarva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Risto Antero Jarva (født 15. juli 1934 i Helsingfors, død 16. desember 1977 i Helsingfors)
var en finsk filmregissør. Han var en av hovedaktørene i den såkalte finske nye bølgen sent på 1960-tallet/tidlig 1970-tallet, sammen med Mikko Niskanen, Jaakko Pakkasvirta og Erkko Kivikoski
| Risto Antero Jarva (født 15. juli 1934 i Helsingfors, død 16. desember 1977 i Helsingfors)
var en finsk filmregissør. Han var en av hovedaktørene i den såkalte finske nye bølgen sent på 1960-tallet/tidlig 1970-tallet, sammen med Mikko Niskanen, Jaakko Pakkasvirta og Erkko Kivikoski
== Biografi ==
Han studerte kjemi ved Tekniska högskolan i Helsingfors, og viste fort interesse for filmmediet. Han dannet Montage, ett film-miljø bestående av studenter ved Tekniska högskolan.
Noe senere dannet han Filminor med Jaakko Pakkasvirta. Det var med Pakkasvirta han co-regisserte sin første film, nemlig Yö vai päivä i 1962.
Man ser tydelig internasjonale inspirasjonsskilder i filmene til Jarva, som for eksempel Lykkespillet (orig : Onnenpeli) som står i stor gjeld til den franske nye bølgen.
Der hvor Yö vai päivä virker søkende og usikker i sitt filmspråk, er Onnenpeli leken og selvsikker. Den kan minne om Truffauts Jules & Jim i karakterenes vilje til å ta livet på strak arm og møte dagen løpende.
Han var en sosialt engasjert person, noe som reflekteres i filmene han regisserte. I løpet av sin karriere klarte aldri Jarva å skape seg et navn utenfor skandinavias grenser, han holdt seg bevisst unna filmfestivaler og internasjonale co-produksjoner. Det han fokuserte på, var å etablere seg som en sentral person i Finlands filmkultur.
Hans siste film I harens år (orig : Jäniksen vuosi), kom som ett friskt pust i Jarvas filmografi. Etter ett par svake og uinspirerende komedier så virket det nå som han hadde kommet tilbake til sitt tidligere friske og utfordrende filmspråk. Han døde dog i en bilulykke på veien fra premierevisningen, og gikk inn i rekken av store finske regissører som led en tidlig død.
== Filmografi ==
1962: Yö vai päivä
1964: X-paroni
1965: Onnenpeli
1967: Kaupungissa on tulevaisuus
1967: Työmiehen päiväkirja
1968: Nainen ja yhteiskunta
1969: Ruusujen aika
1970: Maaseudun tulevaisuus?
1970: Bensaa suonissa
1972: Kun taivas putoaa...
1973: Yhden miehen sota
1975: Mies, joka ei osannut sanoa EI
1976: Loma
1977: Jäniksen vuosi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Risto Jarva på Internet Movie Database
(sv) Risto Jarva i Svensk Filmdatabas
(da) Risto Jarva på Filmdatabasen
(fr) Risto Jarva på Allociné
(en) Risto Jarva på AllMovie
(en) Risto Jarva hos The Movie Database
«Risto Jarva». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5073-1416928957679.
== Kilder ==
Finnish cinema. Peter Cowie. – Helsinki : VAPK, 1990. ISBN 951-37-0000-3. På engelsk. | Risto Antero Jarva (født 15. juli 1934 i Helsingfors, død 16. | 190,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selfjorden | 2023-02-04 | Selfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Selfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Selfjorden (Senja) – en fjord i Tranøy og Torsken kommuner i Troms.
Selfjorden (Flakstad) – en fjord i Flakstad kommune i Nordland.
Selfjorden (Bindal) – en arm av Skotnesfjorden i Bindal kommune i Nordland. | Selfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Selfjorden (Senja) – en fjord i Tranøy og Torsken kommuner i Troms.
Selfjorden (Flakstad) – en fjord i Flakstad kommune i Nordland.
Selfjorden (Bindal) – en arm av Skotnesfjorden i Bindal kommune i Nordland. | Selfjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 190,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sambok | 2023-02-04 | Sambok | ['Kategori:Databaser'] | Sambok (Norsk samkatalog for bøker) er en norsk søkbar database hos Nasjonalbiblioteket for litterære utgivelser og annet bibliotekmateriell.
Sambok har referanser til bøker, småtrykk, monografier i serier, hovedoppgaver, lydbøker, videogram, punktskriftbøker og elektroniske dokumenter. Databasen har over 3 mill. oppslag og den oppdateres daglig. Sambok er tilgjengelig på CD-ROM og via Internett.
| Sambok (Norsk samkatalog for bøker) er en norsk søkbar database hos Nasjonalbiblioteket for litterære utgivelser og annet bibliotekmateriell.
Sambok har referanser til bøker, småtrykk, monografier i serier, hovedoppgaver, lydbøker, videogram, punktskriftbøker og elektroniske dokumenter. Databasen har over 3 mill. oppslag og den oppdateres daglig. Sambok er tilgjengelig på CD-ROM og via Internett.
== Eksterne lenker ==
Sambok søkeside | Sambok (Norsk samkatalog for bøker) er en norsk søkbar database hos Nasjonalbiblioteket for litterære utgivelser og annet bibliotekmateriell. | 190,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selfjorden_(Flakstad) | 2023-02-04 | Selfjorden (Flakstad) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flakstad', 'Kategori:Sider med kart'] | Selfjorden er en fjord på nordøstsiden av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg omtrent 7 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Moberget i vest og Geitøya i øst. Mot nordøst er det passasje til Norskehavet via Hovdanvika, Røssøystraumen og Rambergsvika og fra Andopsnes går Sundstraumen sørover og gir passasje til Vestfjorden.Fjorden går mellom Langneset og Kitinden (757 moh.) på nordsiden og Nesfjellet og Narvtinden (677 moh.) på sørsiden. De indre 700 meter heter Laukvika, og er omgitt av Småtindan, Middagstinden, Nonstinden og Tverrfjellet. Mellom Tverrfjellet og Vegneset, ved foten av Kitinden, går Stormarkpollen av som en arm 1,7 kilometer i nordvestlig retning inn mot foten av Ryptinden (613 moh.).
Største bosetning er den lille bygda Krystad, som er endepunkt for Fv986, på nordvestsiden. Spredt bebyggelse langs lokal vei til Selfjord. E10 går langs den nordøstlige delen av fjorden.
| Selfjorden er en fjord på nordøstsiden av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg omtrent 7 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Moberget i vest og Geitøya i øst. Mot nordøst er det passasje til Norskehavet via Hovdanvika, Røssøystraumen og Rambergsvika og fra Andopsnes går Sundstraumen sørover og gir passasje til Vestfjorden.Fjorden går mellom Langneset og Kitinden (757 moh.) på nordsiden og Nesfjellet og Narvtinden (677 moh.) på sørsiden. De indre 700 meter heter Laukvika, og er omgitt av Småtindan, Middagstinden, Nonstinden og Tverrfjellet. Mellom Tverrfjellet og Vegneset, ved foten av Kitinden, går Stormarkpollen av som en arm 1,7 kilometer i nordvestlig retning inn mot foten av Ryptinden (613 moh.).
Største bosetning er den lille bygda Krystad, som er endepunkt for Fv986, på nordvestsiden. Spredt bebyggelse langs lokal vei til Selfjord. E10 går langs den nordøstlige delen av fjorden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 190,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_demokratiske_borgerparti | 2023-02-04 | Det demokratiske borgerparti | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1991', 'Kategori:Politiske partier i Tsjekkia'] | Det demokratiske borgerparti (tsjekkisk: Občanská demokratická strana, ODS) er et liberalkonservativt politisk parti i Tsjekkia. Det regnes til den konservative partifamilien.
Kommunistregimet i Tsjekkoslovakia falt under fløyelsrevolusjonen i 1989, etter påtrykk fra demokratibevegelsen Borgerforum. Motsetninger innen Borgerforum kom snart til overflaten. Václav Klaus og andre frimarkedstilhengere brøt ut og dannet Det demokratiske borgerparti i 1991. Klaus ble Tsjekkias første statsminister etter den fredelige delingen av Tsjekkoslovakia ved utgangen av 1992. Partiet ønsket egentlig å unngå statsdelingen.Det demokratiske borgerparti har vært utenriks- og sikkerhetspolitisk orientert mot Storbritannia og USA. Partiet har vært pådrivere for Tsjekkias NATO-medlemskap og oppfordret til å stemme for EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 2003. Partiet er likevel motstrebende til europeisk integrasjon og har forhindret at Tsjekkia har blitt med i eurosonen. Partiets representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Gruppen av europeiske konservative og reformatorer, som Det demokratiske borgerparti grunnla sammen med de britiske toryene.Etter en politisk skandale og påfølgende regjeringskrise i 2013 har Det demokratiske borgerparti hatt et formalisert samarbeid med partiene TOP 09 og KDU–ČSL. Samarbeidet heter på tsjekkisk Spolu, «Sammen». I 2021 kom de tilbake til regjeringsmakten, og i 2023 støttet de Petr Pavels kandidatur i presidentvalget.
| Det demokratiske borgerparti (tsjekkisk: Občanská demokratická strana, ODS) er et liberalkonservativt politisk parti i Tsjekkia. Det regnes til den konservative partifamilien.
Kommunistregimet i Tsjekkoslovakia falt under fløyelsrevolusjonen i 1989, etter påtrykk fra demokratibevegelsen Borgerforum. Motsetninger innen Borgerforum kom snart til overflaten. Václav Klaus og andre frimarkedstilhengere brøt ut og dannet Det demokratiske borgerparti i 1991. Klaus ble Tsjekkias første statsminister etter den fredelige delingen av Tsjekkoslovakia ved utgangen av 1992. Partiet ønsket egentlig å unngå statsdelingen.Det demokratiske borgerparti har vært utenriks- og sikkerhetspolitisk orientert mot Storbritannia og USA. Partiet har vært pådrivere for Tsjekkias NATO-medlemskap og oppfordret til å stemme for EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 2003. Partiet er likevel motstrebende til europeisk integrasjon og har forhindret at Tsjekkia har blitt med i eurosonen. Partiets representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Gruppen av europeiske konservative og reformatorer, som Det demokratiske borgerparti grunnla sammen med de britiske toryene.Etter en politisk skandale og påfølgende regjeringskrise i 2013 har Det demokratiske borgerparti hatt et formalisert samarbeid med partiene TOP 09 og KDU–ČSL. Samarbeidet heter på tsjekkisk Spolu, «Sammen». I 2021 kom de tilbake til regjeringsmakten, og i 2023 støttet de Petr Pavels kandidatur i presidentvalget.
== Partiledere ==
== Valghistorikk ==
Om Det demokratiske borgerparti har stilt i valgforbund med andre partier, er stemmetall for hele valgforbundet, mens mandattallet er for partiet alene.
Valg til Tsjekkias deputertkammerValg til Tsjekkias senatAlle resultatene er fra 2. valgomgang.
Valg til Europaparlamentet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(cs) Offisielt nettsted
(en) Občanská demokratická strana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | forsamling1år = 2013 | 190,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rjan_Nordhus_Karlsson | 2023-02-04 | Ørjan Nordhus Karlsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Norske krimforfattere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Norske science fiction-forfattere', 'Kategori:Personer fra Bodø kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norsk Folkehjelp'] | Ørjan Nordhus Karlsson (født 17. april 1970 i Bodø) er en norsk forfatter og avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.Karlsson er utdannet cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har tatt Hærens befalsskole. Han har tjenestegjort syv år i Hæren, blant annet i UNPROFOR i Makedonia.
I 2022 ble han nominert til krimprisen «Sølvkniven», en krimpris som deles ut årlig i forbindelse med krimfestivalen «Blodig alvor i landsbyen» i Randaberg, for sin spenningsroman Rød stjerne.
| Ørjan Nordhus Karlsson (født 17. april 1970 i Bodø) er en norsk forfatter og avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.Karlsson er utdannet cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har tatt Hærens befalsskole. Han har tjenestegjort syv år i Hæren, blant annet i UNPROFOR i Makedonia.
I 2022 ble han nominert til krimprisen «Sølvkniven», en krimpris som deles ut årlig i forbindelse med krimfestivalen «Blodig alvor i landsbyen» i Randaberg, for sin spenningsroman Rød stjerne.
== Bibliografi ==
Gruve 13 – spenningsroman, ForfatternesForlag (2004)
Goliat – spenningsroman, Juritzen (2008)
Sharba – spenningsroman, Juritzen (2009)
Fredsmekleren – spenningsroman, Juritzen (2011)
Gerhardsens testamente – kriminalroman, Juritzen (2012)
Hauges direktiv – kriminalroman, Juritzen (2013)
Huset mellom natt og dag – science fiction-roman, Vendetta (2014)
Kongens råd – kriminalroman, Gyldendal (2015)
Tidsrosen – spenningsroman for ungdom, Lansetrilogien 1, Gyldendal (2015)
Speilets bakside – science fiction-roman, Huset mellom natt og dag 2, Vendetta (2016)
Sjelenes brønn – spenningsroman for ungdom, Lansetrilogien 2, Gyldendal (2016)
Nattspeilet – roman for ungdom, Bifrost 1, Gyldendal (2017)
Ylva og myldermørket – roman for ungdom, Bifrost 2, Gyldendal (2018)
Soldathjerte – roman, Gyldendal (2018)
Hvit armada – spenningsroman, Gyldendal (2019)
Den lengste dagen – science fiction-roman, Huset mellom natt og dag 3, Gyldendal (2019)
Blå storm – spenningsroman, Gyldendal (2020)
Dragedalen – roman for ungdom, Bifrost 3, Gyldendal (2020)
Rød stjerne – spenningsroman, Gyldendal (2021)
Det siste stykket hjem – kriminalroman, Gyldendal (2022)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Ørjan Nordhus Karlsson i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Ørjan Nordhus Karlsson (født 17. april 1970 i Bodø) er en norsk forfatter og avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. | 190,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikko_Niskanen | 2023-02-04 | Mikko Niskanen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Äänekoski', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Miko Niskanen (født 31. januar 1929 i Äänekoski, Finland, død 25. november 1990 i Helsingfors) var en finsk filmregissør. Hans filmer fokuserte sterkt på å bringe frem problemene i det finske kontemporære samfunnet. Oppvekst, selvrealisering og seksualitet er også temaer som blir tatt opp i filmene hans.
| Miko Niskanen (født 31. januar 1929 i Äänekoski, Finland, død 25. november 1990 i Helsingfors) var en finsk filmregissør. Hans filmer fokuserte sterkt på å bringe frem problemene i det finske kontemporære samfunnet. Oppvekst, selvrealisering og seksualitet er også temaer som blir tatt opp i filmene hans.
== Biografi ==
Miko Niskanen startet sin karriere som skuespiller i en rekke filmer på 1950 og 1960-tallet (Den Ukjente Soldat (orig : Tuntematon Sotilas) for eksempel.), og han fortsatte ofte med å spille i sine egne filmer når han begynte å regissere dem selv.
Hans mest kjente verk er Gutter (Orig : Pojat) og Åtte Dødelige Skudd (orig : Kahdeksan surmanluotia). Gutter ble filmet i 1962. Med den klassiske fortellerteknikken som denne filmen fører, samt den gråtonede billedkomposisjonen så minner den mer om sen 40-talls film som f.eks Främmande hamn av Hampe Faustman. Den omhandler skjebnen til en guttegjeng i Nord-Finland i krigens siste dager. Gutter viser til ett avansert og velutviklet filmspråk for å være en debutfilm. Det skal nevnes at Niskanen hadde studert 4 år (mellom 1954 – 1958) ved VGIK, filmskolen i Moskva, under lærere som f.eks Juli Raizman. Dette har påvirket Niskanens regi av Gutter som bærer preg av russisk cinematografi.
Åtte Dødelige Skudd, ble utgitt i 1972, og er et mesterverk i finsk filmhistorie. Her spiller Niskanen en av hovedrollene, samt fører regien. Filmen er basert på en ekte hendelse, hvor Tauno Veikko Pasanen skjøt og drepte 4 politimenn i det lille tettstedet Säkkärämäki i 1969.
Miljøet i filmen er relativt selvopplevd for Niskanen, som vokste opp i det samme området i Finland. Åtte Dødelige Skudd er lagt i en hverdagslig kontekst, og fører en utpreget sosialrealistisk stil.
== Filmografi ==
1962 : Pojat
1963 : Sissit
1963 : Hopeaa rajan takaa
1965 : Don Quijote ja Sancho Panza Jätkäsaaressa
1966 : Ihmisiä elämän pohjalla (TV)
1966 : Käpy selän alla
1967 : Lapualaismorsian
1968 : Asfalttilampaat
1969 : Elävä ruumis (TV)
1971 : Laulu tulipunaisesta kukast
1972 : Kahdeksan surmanluotia (TV mini-serie)
1974 : Omat koirat purivat (TV)
1977 : Pulakapina
1978 : Syksyllä kaikki on toisin
1982 : Ajolähtö
1983 : Mona ja palavan rakkauden aika
1986 : Elämän vonkamies
1988 : Nuoruuteni savotat
== Referanser ==
== Kilder ==
Finnish cinema. Peter Cowie. – Helsinki : VAPK, 1990. ISBN 951-3-70000-3. På engelsk.
== Eksterne lenker ==
(en) Mikko Niskanen på Internet Movie Database
(sv) Mikko Niskanen i Svensk Filmdatabas
(fr) Mikko Niskanen på Allociné
(en) Mikko Niskanen hos The Movie Database
«Mikko Niskanen». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5096-1416928957702. | Miko Niskanen (født 31. januar 1929 i Äänekoski, Finland, død 25. | 190,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selfjorden_(Bindal) | 2023-02-04 | Selfjorden (Bindal) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Selfjorden er den østligste delen av Skotnesfjorden, som er en arm av Bindalsfjorden, i Bindal kommune i Nordland. Den er 5 kilometer lang, og går fra innløpet mellom Trettneset og Klubben til Sagbotn lengst øst.Sørsida av fjorden er bratt med høye fjell, hvorav det høyeste er Jøtulfjellet på 767 moh. Nordsida av fjorden er lavere og her ligger gården Selfjord. Selfjorden er uten veiforbindelser.
| Selfjorden er den østligste delen av Skotnesfjorden, som er en arm av Bindalsfjorden, i Bindal kommune i Nordland. Den er 5 kilometer lang, og går fra innløpet mellom Trettneset og Klubben til Sagbotn lengst øst.Sørsida av fjorden er bratt med høye fjell, hvorav det høyeste er Jøtulfjellet på 767 moh. Nordsida av fjorden er lavere og her ligger gården Selfjord. Selfjorden er uten veiforbindelser.
== Referanser == | Selfjorden er den østligste delen av Skotnesfjorden, som er en arm av Bindalsfjorden, i Bindal kommune i Nordland. Den er 5 kilometer lang, og går fra innløpet mellom Trettneset og Klubben til Sagbotn lengst øst. | 190,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USN_Journal | 2023-02-04 | USN Journal | ['Kategori:Microsoft Windows'] | USN Journal (Update Service Number Journal eller Change Journal) er funksjonalitet i operativsystemet Microsoft Windows som holder rede på alle endringer i filer eller mapper for hvert diskvolum.Da Windows 2000 kom i salg var også filsystemet NTFS versjon 5.0 en del av dette. Denne nye versjonen av NTFS inneholdt en del ny funksjonalitet og forbedringer over eldre versjoner av filsystemet. En av disse var et nytt system for å holde rede på alle endringer til filer og mapper, noe som kan være svært nyttig for enkelte typer applikasjoner. Fra og med NTFS 5.0 kunne indivuelle diskvolum konfigureres til å registrere disse endringene i en journal. Når den er påskrudd registrerer journalen informasjon om endringene som blir gjort.
| USN Journal (Update Service Number Journal eller Change Journal) er funksjonalitet i operativsystemet Microsoft Windows som holder rede på alle endringer i filer eller mapper for hvert diskvolum.Da Windows 2000 kom i salg var også filsystemet NTFS versjon 5.0 en del av dette. Denne nye versjonen av NTFS inneholdt en del ny funksjonalitet og forbedringer over eldre versjoner av filsystemet. En av disse var et nytt system for å holde rede på alle endringer til filer og mapper, noe som kan være svært nyttig for enkelte typer applikasjoner. Fra og med NTFS 5.0 kunne indivuelle diskvolum konfigureres til å registrere disse endringene i en journal. Når den er påskrudd registrerer journalen informasjon om endringene som blir gjort.
== Implementasjon ==
USN Journal-funksjonaliteten fungerer på en relativt enkel måte. En database (eller journal) vedlikeholdes per diskvolum og den starter som en tom fil. Hver gang en fil eller mappe endres på diskvolumet legges en ny post til slutten av journalfilen. Hver post identifiseres av et 64-bit USN (Update Sequence Number), eller endringssekvensnummer på norsk. Posten inneholder endringssekvensnummeret, navnet på filen eller mappen, tidspunktet for endringen og informasjon om selve endringen.
Siden en post også inneholder et filnavn varierer størrelsen på postene noe, men en typisk post er rundt 100 bytes i størrelse. Av ytelseshensyn skriver systemet blokker på 4 KB, som inneholder 30 eller 40 poster. Systemet tillater ikke at en post deles over flere blokker, så journalfilen inneholder ofte hull der et tomrom har blitt opprettet for å fylle resten av blokken. Dersom journalfilen blir for stor fjernes de eldste postene fra begynnelsen av filen.
Selv om journalen beskriver endringen som fant sted inneholder den ikke alle data eller detaljer rundt endringen og kan av den grunn ikke brukes for å tilbakestille en endring.
== Innflytelse på ytelse ==
I eldre versjoner av Windows måtte visse typer programmer, slik som backupprogrammer, søke gjennom hele mappestrukturen på et diskvolum hver gang det måtte sjekke for endringer i filer og mapper, noe som måtte gjentas hver gang programmet trengte å vite om noen filer eller mapper hadde blitt endret. Introduksjonen av USN Journal i Windows 2000 gjorde det mulig for programmer å kun lese gjennom et diskvolum én gang, for deretter å overvåke endringsjournalen for påfølgende endringer. Dette har potensial for betydelig ytelsesforbedringer da et fullt søk kan være svært tidkrevende.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Change Journals: MSDN | USN Journal (Update Service Number Journal eller Change Journal) er funksjonalitet i operativsystemet Microsoft Windows som holder rede på alle endringer i filer eller mapper for hvert diskvolum.Keeping an Eye on Your NTFS Drives: the Windows 2000 Change Journal Explained | 190,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svensk_film | 2023-02-04 | Svensk film | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-12', 'Kategori:Svensk film'] | Sverige har ved siden av Danmark alltid vært en av skandinavias viktigste filmnasjoner. Svensk filmindustri har fostret personligheter som Ingmar Bergman, Greta Garbo, Ingrid Bergman, Max von Sydow og i nyere tid Peter Stormare, Lena Olin og Stellan Skarsgård.
| Sverige har ved siden av Danmark alltid vært en av skandinavias viktigste filmnasjoner. Svensk filmindustri har fostret personligheter som Ingmar Bergman, Greta Garbo, Ingrid Bergman, Max von Sydow og i nyere tid Peter Stormare, Lena Olin og Stellan Skarsgård.
== Tidlig svensk film (1910–1940) ==
Med Charles Magnusson i spissen for Svenska Biografteatern (Svenska Bio) fikk den svenske filmindustrien et voldsomt løft på 1910- og starten av 1920-tallet. Den tidligere beskjedne filmproduksjonen ble flyttet fra Kristianstad til Stockholm i 1911. Parallelt slo Svensk Bio seg sammen med Pathé Frères – det eneste konkurrerende filmselskapet i begynnelsen av 1910-tallet. Pathé var fransk, ledet av Siegmund Popert og hadde filialer i Sverige. Filmselskapet hadde også internasjonale kontakter – og Svensk Bio hadde studioer. Sammen skulle de utnytte hverandres fordeler.
Allerede i 1912 kom en viktig endring i svensk filmindustri. Sammenslåingen av Svensk Bio og Pathé stabiliserte filmimporten – og de splitter nye studioene bidro til bedre kvalitet på filmene. Kinoenes popularitet medførte god økonomi for filmselskapene. Flere filmselskaper dukket opp – sammen med en voldsom byggeprosess innenfor kinobransjen.
I 1913-1914 brøt Svensk Bio samarbeidet med Pathé. Samtidig brøt Georg af Klercker også med Svensk Bio og flyttet til Frankrike. Charles Magnusson siktet seg i stedet inn på det danske filmmarkedet. Danskene, ved Nordisk Film, hadde filmavtaler med Tyskland. Men danske filmer ble svartelistet på grunn av deres «tyskervennlige markedsforhold», og dermed avtok visningen av dansk film på svenske kinoer. Charles Magnusson og Svensk Bio fant nye samarbeidspartnere i den amerikanske filmindustrien – og visningsretten til Triangelkonsernets filmer.
Etter bruddet mellom Svensk Bio og Pathé vokste det frem en voldsom konkurranse mellom de to. Den såkalte «boikottkrigen» gikk ut på at de to filmselskapene gav de selvstendige kinoene et ultimatium; de måtte velge kun ett av distribusjonsselskapene. Dersom en kino kjøpte filmer av ett av selskapene, ble de boikottet av det andre. Dette kunne ha medført stagnasjon i filmindustrien, hadde det ikke vært for Lars Bergström. Han etablerte Viktorias Filmbyrå – og sammen med Hasselblads Fotografiske Aksjeselskap begynte de å produsere filmer. Dermed vokste det frem en ny produksjons- og distribusjonskonkurrent. Lars Bergstrøm bygde også Palladium-kinoene på denne tiden. De kjennetegnes ved at de er romslige og dekorative og med mange hundre seter. I årene som fulgte vokste Hasselblads markedsandel, og i 1916 var de størst i Sverige. I 1917 fikk de imidlertid økonomiske problemer, til tross for at Sverige som filmnasjon fikk sitt internasjonale gjennombrudd.
=== Den svenske «gullalderen» ===
Det store gjennombruddet i svensk film skjedde i 1917, med filmatiseringen av Terje Vigen. Filmen blir ansett som starten på det som senere skulle bli kalt Sveriges «gullalder» innen film. Terje Vigen ble mottatt med begeistring, både nasjonalt og internasjonalt. Sjöstöms bruk av naturen (havet) tilførte filmen et subjektivt element hos protagonisten. Bruken av natur er senere blitt et kjennetegn i nordisk film.
I de neste åtte årene (1917–1925) ble en rekke svenske filmer hyllet internasjonalt; Synnøve Solbakken (1919), Gösta Berlings Saga 1924), Berg-Ejvind og hans hustru (1918), Kjørekarlen (1921), Erotikon (1920), Hr. Arnes Penger (1919), Sången om den Eldröda Blomman (1919) og dokumentarfilmen De sista örnarna (1923).
Den svenske gullalderen kjennetegnes av filmer med høy teknisk kvalitet – slike som Kjørekarlen (1921) og De sista örnarna (1923). Den kjennetegnes også ved en fortellende mise en scène (i all hovedsak naturen); som for eksempel havet i Terje Vigen eller fjellene i Berg-Ejvind och hans hustru (1918).
Det var et lite antall filmarbeidere som sto for de viktigste bidragene til denne gylne perioden i svensk film. I all hovedsak er det tre personer som anses som «gullalderens fedre»: Victor Sjöström, Mauritz Stiller og Georg af Klercker som jobbet for Svensk Bio. Videre kan disse nevnes: Charles Magnusson (Svenska Bio), Lars Bergström (AB Victoria Filmbyrå), Rune Carlsten og John W. Brunius (Filmindustri AB Skandia) – og senere Bengt Berg (Svensk Filmindustri).
«Gullalderen» fikk en brå stopp i 1923–25, særlig fordi Victor Sjöström og Mauritz Stiller, de to viktigste regissørene på denne tiden, flyttet til Amerika for å lage film i Hollywood. Sveriges internasjonalt mest kjente filmskuespiller, Greta Garbo, ble med Stiller til USA.
==== Selskapene ====
Ved overgangen til 1920-tallet ble det gjennomført flere fusjoner mellom filmselskapene i Sverige. I 1918 var tre selskaper aktive: AB Svenska Biografteatern (Svenska Bio), Filmindustri AB Skandia og Skandinavisk filmsentral. Den 27. desember 1918 slo de to førstnevnte seg sammen til et nytt selskap: Svensk Filmindustri (SF). I 1921 gikk Skandinavisk filmsentral konkurs og ble kjøpt opp av Svensk Filmindustri (SF) – som fremdeles er den ledende aktør på dette markedet.
==== Lydfilmen ====
Ved inngangen til 1930-tallet hadde lydfilmen gjort sitt inntog med filmer som Konstgjorda Svensson (1929), Säg det i toner (1929) og För hennes skull (1930). Dette skapte problemer for svensk film internasjonalt. Språket var nå et viktig filmatisk element – men det svenske språket sto, naturlig nok, svakt utenfor Norden (Sverige, Norge, Danmark og deler av Finland). Dette var trolig en hovedgrunn til at svensk filmindustri ikke kunne opprettholde populariteten etter gullalderen. I tillegg kommer sosiokulturelle årsaker – som det store børskrakket og økonomisk lavkonjunktur – som førte til færre nyvinninger og økonomiske storsatsinger i svensk filmindustri.
== Film fra 1940–1945 ==
Krigstiden ble en oppblomstringsperiode for svensk film. Sveriges nøytralitet sikret en mer stabil økonomi enn nabolandene, og gjennom avtaler med Nazi-Tyskland kunne man få tak i råfilm derfra uten å bli tvunget til å lage propaganda-filmer, slik tilfellet var i Norge.
Reduksjonen i importen av utenlandske filmer på grunn av handelsblokader, førte til økt produksjon av svenske filmer. Kinobesøket skjøt i været og var på sitt høyeste i svensk historie med titalls millioner årlige besøkende i 1945. 50% av filmene vist under krigen var svenske.
Det ble i begynnelsen av krigen opprettet et organ kalt "Statens informasjonsstyrelse" for å sikre at filmer styrket nasjonalfølelsen i landet og ikke kritiserte staten. Statens Biografbyrå ble dirigert til å sensurere eller stoppe visse nasjonale og utenlandske filmer som man mente kunne skape problemer eller være umoralske (eksempelvis ble den tyske propaganda-filmen "Feuertaufe" stoppet).
På grunn av kravene om "nasjonal film" ble det laget en rekke "Folkehjem"-filmer som f.eks. Det var jeg som skjøt (1942) eller En gemyttlig krovert (1939). Disse filmene handlet ofte om klassekamp eller folk på landet, og hadde ofte den vakre naturen som tema og motiv. Sex ble som regel demonisert i filmer på denne tiden, noe man eksempelvis ser i Alf Sjöberg's Den blomstertid fra 1940.
Den internasjonalt kjente "dokumentarskaperen" Arne Sucksdorff startet sin karriere under krigen med "En sommarsaga" fra 1941. Sucksdorff passet rett inn i statens nasjonalromantiske krav med sine iscenesatte, idylliserende dyre- og naturfilmer.
Selv om det var lite filmeksport under krigen var svenske skuespillere ofte ettertraktet. Eksempelvis Ingrid Bergman som spilte i Casablanca i 1942 eller Zarah Leander og Kristina Söderbaum som begge ble stjerner i Nazi-Tyskland.
== Film fra 1945–1970 ==
Årene like etter krigen ble en nedgangstid. Kinoskatten som var blitt pålagt under krigen økte, amerikanske filmer strømmet inn på markedet og man fikk en overproduksjon av nasjonale og nasjonalistiske filmer. Publikumstallene sank med 25%, og få filmer slo virkelig an (med unntak av komi-serien om Åsa-Nisse). Først på 50-tallet begynte man å få fart på filmindustrien igjen, denne gang med fokus på kvalitets-/kunstfilm. I spissen for denne trenden sto Ingmar Bergman og til dels Arne Sucksdorff. Bergman mottok utallige priser for sine filmer, eksempelvis Jury-prisen i Cannes for Det sjunde inseglet, prisen som beste regissør i Cannes for Nära livet. Han ble nominert til Gullpalmen nesten hvert år på 1950-tallet. Utover 60-tallet vant han også Oscar for beste fremmedspråklige film i 1961 for Jomfrukällan og i 1962 for Såsom i en spegel.
Også Arne Sucksdorf vant en rekke priser, for eksempel Oscar for beste kortfilm for "Människor i Stad" i 1949 og priser i Cannes for Det stora eventyret i 1954. Selv om disse filmene ikke nødvendigvis var så populære som amerikansk film i hjemlandet appellerte de til kritikerne og til et internasjonalt publikum.
Noe som derimot var populært hos allmennheten var tabu-belagte filmer. En merkelig endring hadde skjedd fra 40-tallets fremstilling av korrumperende sex. Fra 50-tallet av og utover 70-tallet ble svensk film ofte forbundet med det kontroversielle, og spesielt med nakenhet og løssluppen seksualmoral; Den svenske synden som noen kalte det. Starten kan sies å være Arne Mattssons Sommerdansen i 1951, Sommeren med Monika i 1953 av Ingmar Bergman og senere Vilgot Sjömans filmer som 491 i 1964 eller de beryktede Jag är nyfiken - gul og Jag är nyfiken - blå i 1967 og 1968. Slike filmer ble ofte populære nettopp fordi myndighetene prøvde å forby dem. "Jag är nyfiken"-filmene skal ha vært de mest populære svenske filmene i utlandet noensinne.
Ellers fikk man en rekke mykpornografiske filmer i Sverige utover 60-tallet, som filmene til Joe Sarno; Jag - en oskuld eller Kvinnolek begge fra 1968.
Det totale kinobesøket toppet seg i 1956 med ca. 80 millioner besøkende. Denne rekorden har ikke siden blitt slått i svensk filmhistorie. Omtrent på samme tid kom fjernsynet, og filmbransjen gikk dårligere i Sverige som i resten av verden.
Av filmpolitiske løft fikk man i 1951 en statlig filmstøtte på 20% av filmskatten (dvs. reduksjon av skatten) til filmer som ble godkjent. Opplysningsfilmer kunne få 100% skattefritak fra 1952, noe eksempelvis Arne Sucksdorff nøt godt av på Det stora eventyret. Utover 50-tallet fikk man også en økt filmstøtte til svensk fargefilm, for at filmindustrien skulle klare å konkurrere mot det teknologiske fortrinnet til Hollywood. Sveriges første fargefilm hadde kommet allerede i 1946 med Klockorna i Gamla Sta'n, men for et lite land som Sverige var det av økonomiske og tekniske grunner vanskelig å få produsert mange slike filmer før utover 50-60-tallet.
I 1963 ble det Svenske Filminstitutt stiftet. Dette bestemmer hvilke filmer som får produksjonsstøtte og har siden starten arrangert Gullbagge-prisutdelingen.
== Film fra 1970–1990 ==
Svensk film på 70-tallet hadde den vanskelige jobben med å følge opp suksessen fra 60-tallet. Som et resultat ble det et varierende tiår med både opp- og nedturer, men også et tiår med nye interessante retninger og regissører. Suksessfulle filmskapere fra 60-tallet fulgte med videre. En av de nye regissørene var Jan Troell, internasjonalt kjent for Utvandrerne fra 1971 og Nybyggerne fra 1972. Han fulgte opp med Pionjärerna i 1974, og for sin Ingeniør Andrées luftferd fra 1982 ble han belønnet med en Oscar-nominasjon. Bo Widerberg markerte seg og som lovende filmskaper med Joe Hill fra 1971 og fulgte opp med Mannen fra Mallorca og Ormens väg på Hällberget på 80-tallet.
Ingmar Bergman fortsetter å være Sveriges største auteur også på 70- og 80-tallet, og han produserer en rekke filmer på begynnelsen av 70-tallet, blant annet Beröringen, Viskninger och rop og Scener ur ett äktenskap. 1982 lager han Fanny og Alexander som blir hans siste store spillefilm.
I 1972 revideres filmreformen fra 1963, noe som gjør det mulig for Svenska Filminstitutet å produsere film selv. Året etter kjøper Dagens Nyheter opp Svensk Filmindustri av AB Hufvudstaden for 55 millioner kroner. Samme året starter FilmCentrum tidsskriftet Film og TV og åpner Folkets Bio i Stockholm.
Lasse Hallström debuterer i 1975 med filmen En kille och en tjej, men får internasjonal oppmerksomhet først i 1985 med Mitt liv som hund. I 1979 kommer Stefan Jarls andre film i Mods-trilogien, Et anständigt liv. Filmen følger karakterene Stoffe og Kenta 10 år etter at den første filmen hadde premiere. Jarl etablerer seg som en av Nordens viktigste dokumentarfilmskapere.
I 1983 prøver Europa Film å kjøpe Svensk Filmindustri av Dagens Nyheter, men næringsfrihetsombudsmannen mener det da vil bli for bransjedominert. I stedet blir Svensk Filmindustri kjøpt av Bonnier.
I 1984 blir Fanny og Alexander tildelt Oscar som beste utenlandske film, men det er likevel komedien Sällskapsresan regissert av Lasse Åberg som blir en av 80-tallets største suksesser. Filmen var en snill satire over den provinsielle svensken på chartertur og slo godt an hos kinopublikummet i Sverige såvel som i Norge.
== Svensk film på 1990-tallet ==
1990-tallet i svensk film startet med Lasse Åbergs Den ufrivillige golferen i 1991, som var den nest siste i en serie på totalt 5 filmer om den udugelige Stig-Helmer Olsson. Åberg hadde selv den ene hovedrollen som «Stig Helmer», mens den andre hovedrollen ble besatt av nordmannen Jon Skolmen. Ved å sikre seg en norsk anerkjent komiker kunne filmen høste av norske publikummere.
Neste skudd på stammen ble Den gode viljen, regissert av danske Bille August. Filmen fikk prisen Palme d'Or (gullpalmen) på Cannes-festivalen samme år. Manuset er skrevet av Ingmar Bergman og kan sees som en semi-biografi fra hans side, da filmen handler om Bergmans foreldre.
Året etter kom nok en biografisk film, da adapsjonen av Roland Schütts Kådisbellan ble filmatisert av Åke Sandgren. Filmen mottok en Guldbagge for Beste Film i 1994.
Filminstitutet opphører som produksjonsselskap, og en all støtte til svensk film, går etter dansk modell, gjennom konsulenter.
I 1995 starter Svensk Filmindustri produksjonsselskapet "TV Spartacus" i samarbeid med Peter E. Falk og Christian Wikander kjent fra Hotel Cæsar i Norge.
High Concept film og publikumsrekorder
Etter stillstand i 2 år, kom Kjell Sundvalls Jägarna ut. Denne filmen ble en publikumssuksess med hele 765 455 besøkende på kino, noe som på den tiden var rekord. Filmen kopierte Hollywood på flere områder, og filmens oppslutning kan forklares med filmens overtydelige «blockbuster estetikk». Denne estetikken forklares med at karakterer og intriger forenkles, slik at det heller fokuseres mer på visuelle aspekter som vold og sex. Narrativt består filmen mest av grunnleggende bestanddeler slik at filmen gir en mening. Finansieringen av filmen kopierte også Hollywoods «High concept» genere. Filmen bærer utstrakt grad av produktplassering, og både Motorola og Telia hadde på tiden filmen ble lansert, spesialutgaver av produktene sine slik at de passet til et «Jägarne tema». Filmen kan sies å være en svært utypisk svensk film på den tiden, også med tanke på at den spilte inn over det dobbelte av budsjettet sitt.
Et europeisk samarbeid mellom Danmark, Norge, Sverige og Tyskland ender i filmen Hamsun. Regissert av Jan Troell.
Med Jägarne friskt i minnet kom filmen Fucking Åmål i 1998 som omhandler to tenåringsjenter fra bygda Åmål i Sverige som utvikler et lesbisk forhold. Til tross for diverse kommunepolitikere sin iherdige kamp for å sverte filmen, men den tanken at bygda Åmål ble fremstilt «feil», spilte filmen for fulle saler i både Sverige og resten av Europa, og kunne smykke seg med å trekke 867 576 publikummere bare i Sverige, mens i resten av Europa ble antall besøkende notert til over 2,1 millioner.
== Dramatiska institutet ==
Utfyllende artikkel: Dramatiska institutetPopulært kalt DI, er den del av Sveriges kunstfaglige høgskole for film, radio, TV og teater, og som innen film utdanner profesjonelle filmarbeidere innen retningene manus, regi, foto, lyd, klipp, dokumentar og produksjon. Utdanningen er 3-årig, og har likhetstrekk ved den norske filmskolen. Skolen tar imot studenter fra hele norden, og av norske filmskapere kan bl.a Leidulv Risan og Rolf Aamot nevnes. Skolen tilbyr også utdanning i flere kunstarter innenfor scene og media, og kan med dette tilby en unik mulighet for samarbeid mellom de ulike linjene.
== Kjente regissører ==
Victor Sjöström
Mauritz Stiller
Georg af Klercker
John W. Brunius
Bengt Berg
Alf Sjöberg
Hasse Ekman
Arne Mattsson
Arne Sucksdorff
Ingmar Bergman
Vilgot Sjöman
Jan Troell
Bo Widerberg
Jan Halldoff
Stefan Jarl
Kjell Sundvall
Lukas Moodysson
Josef Fares
Roy Andersson
== Litteratur ==
Francesco, Bono, Koskinen, Maaret: Film in Sweden. Stockholm. Svenska Institutet. 1996
Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
Hedling, Erik: Blågult flimmer, Svenska Filmanalyser. Lund:Studentlitteratur. 1998.
== Eksterne lenker ==
Svenske film instituttet
Svensk Filmindustri Arkivert 20. desember 2017 hos Wayback Machine.
Kortfattet filmhistorie
Dramatiska institutet
Internet Movie Database | Sverige har ved siden av Danmark alltid vært en av skandinavias viktigste filmnasjoner. Svensk filmindustri har fostret personligheter som Ingmar Bergman, Greta Garbo, Ingrid Bergman, Max von Sydow og i nyere tid Peter Stormare, Lena Olin og Stellan Skarsgård. | 190,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1982,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1982, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1982', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Nederland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1982', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Sport i Nederland i 1982'] | EM på skøyter 1982, damer ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 23. og 24. januar 1982 med 24 deltakere fra 8 nasjoner.
Sovjetrussiske Natalja Petrusiova vant mesterskapet foran østtyske Karin Busch og sovjetrussiske Natalja Glebova. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 5.-plass i sammendraget, Turid Lillehagen (19.-plass) og Mona Iversen (23.-plass).
| EM på skøyter 1982, damer ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 23. og 24. januar 1982 med 24 deltakere fra 8 nasjoner.
Sovjetrussiske Natalja Petrusiova vant mesterskapet foran østtyske Karin Busch og sovjetrussiske Natalja Glebova. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 5.-plass i sammendraget, Turid Lillehagen (19.-plass) og Mona Iversen (23.-plass).
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1982 for damer | | arena = Thialf Isstadion | 190,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.