url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kljutsjevskaja_Sopka | 2023-02-04 | Kljutsjevskaja Sopka | ['Kategori:160°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Aktive vulkaner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Kamtsjatka kraj', 'Kategori:Fjell over 4000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Russland'] | Kljutsjevskaja Sopka (russisk Ключевская сопка) er en stratovulkan og det høyeste fjellet på Kamtsjatkahalvøya i Russland og den høyeste aktive vulkanen i Eurasia. Den bratte, symmetriske kjeglen ligger bare 100 km fra Beringhavet. Vulkanen er en del av UNESCOs verdensarvliste som Vulkaner på Kamtsjatka.
Kljutsjevskaja Sopkas første utbrudd ble registrert i 1697 og vulkanen har nesten vært konstant aktiv siden den gang, som med mange av nabovulkanene. Den ble første gang besteget i 1788 av Daniel Gauss og to andre medlemmer av Billings-ekspedisjonen. Ingen andre var på toppen av fjellet før 1931, da flere klatrere mistet livet på vei ned på grunn av fykende lava. Siden denne faren fremdeles eksisterer er det få andre som har vært på toppen.
Kljutsjevskaja Sopka regnes som et hellig fjell for de innfødte i området og av disse sett på som et sted der jorden ble skapt. Andre vulkaner i regionen har lignende betydning, men Kljutsjevskaja Sopka er den mest hellige av disse. Det sies at guden Volkov skapte verden og at dette var stedet han holdt jorda slik at akkurat dette stedet ikke ble lukket og gjort ferdig.
| Kljutsjevskaja Sopka (russisk Ключевская сопка) er en stratovulkan og det høyeste fjellet på Kamtsjatkahalvøya i Russland og den høyeste aktive vulkanen i Eurasia. Den bratte, symmetriske kjeglen ligger bare 100 km fra Beringhavet. Vulkanen er en del av UNESCOs verdensarvliste som Vulkaner på Kamtsjatka.
Kljutsjevskaja Sopkas første utbrudd ble registrert i 1697 og vulkanen har nesten vært konstant aktiv siden den gang, som med mange av nabovulkanene. Den ble første gang besteget i 1788 av Daniel Gauss og to andre medlemmer av Billings-ekspedisjonen. Ingen andre var på toppen av fjellet før 1931, da flere klatrere mistet livet på vei ned på grunn av fykende lava. Siden denne faren fremdeles eksisterer er det få andre som har vært på toppen.
Kljutsjevskaja Sopka regnes som et hellig fjell for de innfødte i området og av disse sett på som et sted der jorden ble skapt. Andre vulkaner i regionen har lignende betydning, men Kljutsjevskaja Sopka er den mest hellige av disse. Det sies at guden Volkov skapte verden og at dette var stedet han holdt jorda slik at akkurat dette stedet ikke ble lukket og gjort ferdig.
== Utbruddet i 2008 ==
Fra tidlig i januar 2007 begynte Kljutsjevskaja Sopka en ny utbruddssyklus. 28. juni 2007 kom det kraftigste utbruddet i syklusen og asken som ble kastet opp i atmosfæren nådde en høyde på 10 000 meter og drev vestover og påvirket flytrafikken mellom Amerika og Asia. Aske falt ned på øya Unimak i Alaska.
== Kilder ==
Smithsonian Institution Global Volcanism Program: Kljutsjevskaja Sopka
== Eksterne lenker ==
Live webkamera
Klyuchevskaya på Peakware | Russland | 190,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmestrandfjorden | 2023-02-04 | Holmestrandfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Holmestrands geografi', 'Kategori:Oslofjorden'] | Holmestrandfjorden er en liten fjord eller et sund i Ytre Oslofjord mellom Holmestrand i Vestfold og øya Langøya. Øst og nord for Holmestrandfjorden ligger Breiangen og i nordvest glir fjorden over i Sandebukta mot Selvik.Holmestrandfjorden er cirka 8 kilometer lang mellom Sandebukta og Mulodden ved Holmestrand.
| Holmestrandfjorden er en liten fjord eller et sund i Ytre Oslofjord mellom Holmestrand i Vestfold og øya Langøya. Øst og nord for Holmestrandfjorden ligger Breiangen og i nordvest glir fjorden over i Sandebukta mot Selvik.Holmestrandfjorden er cirka 8 kilometer lang mellom Sandebukta og Mulodden ved Holmestrand.
== Referanser == | Holmestrandfjorden er en liten fjord eller et sund i Ytre Oslofjord mellom Holmestrand i Vestfold og øya Langøya. Øst og nord for Holmestrandfjorden ligger Breiangen og i nordvest glir fjorden over i Sandebukta mot Selvik. | 190,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Davos | 190,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A6la | 2023-02-04 | Træla | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Færder', 'Kategori:Fjorder i Tønsberg', 'Kategori:Oslofjorden', 'Kategori:Sider med kart'] | Træla er et fjordbasseng i Ytre Oslofjord mellom selve Oslofjorden og Nøtterøy. Bassenget er en del av havnebassenget til Tønsberg og nord for øyene Føynland og Husøy.
Kanalen er et lite sund som går fra Træla mellom Nøtterøy og fastlandet til Byfjorden, som er en del av Tønsbergfjorden, lenger vest.
Træla er opptil 3,5 km lang og opptil 1 km bred på det bredeste.
| Træla er et fjordbasseng i Ytre Oslofjord mellom selve Oslofjorden og Nøtterøy. Bassenget er en del av havnebassenget til Tønsberg og nord for øyene Føynland og Husøy.
Kanalen er et lite sund som går fra Træla mellom Nøtterøy og fastlandet til Byfjorden, som er en del av Tønsbergfjorden, lenger vest.
Træla er opptil 3,5 km lang og opptil 1 km bred på det bredeste.
== Referanser == | thumb|Gammelt kart, trolig fra 1730-tallet,Søkbar digitalkopi av Beskrivende Katalog over den kulturhistoriske Udstillings Afdeling for Tønsberg og Omegn (kartdatering side 3) over «Trellen» (Træla) med «Feyn» ([[Føynland) og «Huusoe» (Husøy) til venstre, «Nøtterøen» øverst og Tønsberg med Byfjorden til høyre. «Stenskanalen» ble utgravd 1733. | 190,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85refjorden | 2023-02-04 | Årefjorden | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Viken', 'Kategori:Geografistubber', "Kategori:Moss' geografi", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vikenstubber'] | Årefjorden er en liten fjordarm i Ytre Oslofjord. Den strekker seg cirka 1,5 km nordover fra Årefjordtangen i Rygge kommune i Østfold. | Årefjorden er en liten fjordarm i Ytre Oslofjord. Den strekker seg cirka 1,5 km nordover fra Årefjordtangen i Rygge kommune i Østfold. | Årefjorden er en liten fjordarm i Ytre Oslofjord. Den strekker seg cirka 1,5 km nordover fra Årefjordtangen i Rygge kommune i Østfold. | 190,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rau%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Rauøyfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Viken', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Sund i Viken', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vikenstubber'] | Rauøyfjorden eller Rauerfjorden er en liten fjord, eller egentlig et sund, i Ytre Oslofjord mellom Rauer og Engelsviken i Fredrikstad kommune. Sundet er om lag 4,5 km langt og 1,5 km bredt. | Rauøyfjorden eller Rauerfjorden er en liten fjord, eller egentlig et sund, i Ytre Oslofjord mellom Rauer og Engelsviken i Fredrikstad kommune. Sundet er om lag 4,5 km langt og 1,5 km bredt. | Rauøyfjorden eller Rauerfjorden er en liten fjord, eller egentlig et sund, i Ytre Oslofjord mellom Rauer og Engelsviken i Fredrikstad kommune. Sundet er om lag 4,5 km langt og 1,5 km bredt. | 190,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Lyons | 2023-02-04 | John Lyons | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Joseph «Sharkey» Lyons (født 31. mars 1900, død 15. januar 1971) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Lyons vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL- og VM-lag var Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott
| John Joseph «Sharkey» Lyons (født 31. mars 1900, død 15. januar 1971) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Lyons vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL- og VM-lag var Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Lyons – Olympedia
(en) John Lyons – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Lyons – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Lyons – Eurohockey.com | John Joseph «Sharkey» Lyons (født 31. mars 1900, død 15. | 190,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Oslo | 190,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Moorer | 2023-02-04 | Michael Moorer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Michael Moorer (født 12. november 1967) er en amerikansk tungvektsbokser. Han er en av få som har blitt verdensmester i både lett tungvekt og tungvektsklassen. I løpet av karrieren hadde han noen av de mest anerkjente trenerne i boksesporten. Både Emanuel Stewart og Teddy Atlas var trenere, og begge har i eftertid uttalt at Moorer var en vanskelig person å samarbeide med. Som utøver i lett tungvekt rensket han hele divisjonen med å vinne på knockout i alle kampene.
I 1994 slo Moorer Evander Holyfield på poeng og vant mesterbeltene i IBF og WBA. Moorer tapte titlene samme år til 45 år gamle George Foreman som slo ut Moorer i tiende runde. Moorer ledet kampen med maksimal margin da han ble truffet av Foremans høyre.
Moorer gjenvant IBF-tittelen i en splittet poengseier over tyske Axel Schulz i 1996, men tapte året etter i returkampen mot Evander Holyfield, der ble slått ned fem ganger.
Moorer har i løpet av karrieren beseiret en rekke gode boksere, deriblant Bert Cooper, James «Bonecrusher» Smith, Frans Botha og Levi Billups. I 2002 avsluttet David Tua Moorers karriere ved å slå ham ut i løpet av tredve sekunder.
Etter mislykkede forsøk på comeback har Moorer arbeidet som livvakt for golfesset Tiger Woods.
Hans karriere omfatter fire tap og 52 seire.
| Michael Moorer (født 12. november 1967) er en amerikansk tungvektsbokser. Han er en av få som har blitt verdensmester i både lett tungvekt og tungvektsklassen. I løpet av karrieren hadde han noen av de mest anerkjente trenerne i boksesporten. Både Emanuel Stewart og Teddy Atlas var trenere, og begge har i eftertid uttalt at Moorer var en vanskelig person å samarbeide med. Som utøver i lett tungvekt rensket han hele divisjonen med å vinne på knockout i alle kampene.
I 1994 slo Moorer Evander Holyfield på poeng og vant mesterbeltene i IBF og WBA. Moorer tapte titlene samme år til 45 år gamle George Foreman som slo ut Moorer i tiende runde. Moorer ledet kampen med maksimal margin da han ble truffet av Foremans høyre.
Moorer gjenvant IBF-tittelen i en splittet poengseier over tyske Axel Schulz i 1996, men tapte året etter i returkampen mot Evander Holyfield, der ble slått ned fem ganger.
Moorer har i løpet av karrieren beseiret en rekke gode boksere, deriblant Bert Cooper, James «Bonecrusher» Smith, Frans Botha og Levi Billups. I 2002 avsluttet David Tua Moorers karriere ved å slå ham ut i løpet av tredve sekunder.
Etter mislykkede forsøk på comeback har Moorer arbeidet som livvakt for golfesset Tiger Woods.
Hans karriere omfatter fire tap og 52 seire.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Michael Moorer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Michael Moorer – BoxRec | Michael Moorer (født 12. november 1967) er en amerikansk tungvektsbokser. | 190,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irving_Small | 2023-02-04 | Irving Small | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Cambridge i Massachusetts'] | Irving Wheeler Small (født 19. juli 1891, død 12. desember 1955 i Los Angeles i California) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Small vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott
| Irving Wheeler Small (født 19. juli 1891, død 12. desember 1955 i Los Angeles i California) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Small vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Irving Small – Olympics.com
(en) Irving Small – Olympic.org
(en) Irving Small – Olympedia
(en) Irving Small – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Irving Small – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Irving Small – Eurohockey.com
(en) Irving Small – Eliteprospects.com | Irving Wheeler Small (født 19. juli 1891, død 12. | 190,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Dahl | 2023-02-04 | Helge Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Pedagoger ved Gjøvik videregående skole', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Helge Dahl (født 1943) er en norsk forfatter og lektor. Han arbeidet fram til pensjonsalder ved Gjøvik videregående skole som faglærer innen religion, norsk, tysk og italiensk.
| Helge Dahl (født 1943) er en norsk forfatter og lektor. Han arbeidet fram til pensjonsalder ved Gjøvik videregående skole som faglærer innen religion, norsk, tysk og italiensk.
== Utgivelser ==
Bjørnson i Roma: europeer på klassisk grunn, Oslo 2008. ISBN 9788276310993 | Helge Dahl (født 1943) er en norsk forfatter og lektor. Han arbeidet fram til pensjonsalder ved Gjøvik videregående skole som faglærer innen religion, norsk, tysk og italiensk. | 190,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willard_Rice | 2023-02-04 | Willard Rice | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Newton i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Willard Wadsworth Rice (født 21. april 1895, død 21. juli 1967 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Rice vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
| Willard Wadsworth Rice (født 21. april 1895, død 21. juli 1967 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Rice vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Willard Rice – Olympedia
(en) Willard Rice – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Willard Rice – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Willard Rice – Eurohockey.com | Willard Wadsworth Rice (født 21. april 1895, død 21. | 190,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pisa | 2023-02-04 | Pisa | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Pisa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Pisa er en by i Toscana, Italia, ved elva Arno. Den har 89 512 innbyggere (2018). Pisa er en betydelig handels- og sjøfartsby med stor turisttrafikk, mye på grunn av det spesielle skjeve tårnet som befinner seg der.
Pisa har også et svært kjent universitet, Università di Pisa, grunnlagt 1343, som særlig har hevdet seg innen det juridiske området.
I middelalderen var Pisa en av de fire maritime republikkene (de andre var Genova, Amalfi og Venezia). Dessuten var byen et stort handelssted.
| Pisa er en by i Toscana, Italia, ved elva Arno. Den har 89 512 innbyggere (2018). Pisa er en betydelig handels- og sjøfartsby med stor turisttrafikk, mye på grunn av det spesielle skjeve tårnet som befinner seg der.
Pisa har også et svært kjent universitet, Università di Pisa, grunnlagt 1343, som særlig har hevdet seg innen det juridiske området.
I middelalderen var Pisa en av de fire maritime republikkene (de andre var Genova, Amalfi og Venezia). Dessuten var byen et stort handelssted.
== Se også ==
Galileo Galilei
Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pisa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pisa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
A virtual travel to Pisa and the leaning tower (ing/ita)
Bilder | Republikken Pisa var en de facto selvstendig stat rundt byen Pisa i Toscana på 900- og 1000-tallet. Han var lenge det mektigste handelssenteret i Middelhavet før Republikken Genova etter hvert tok over denne rollen. | 190,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1964,_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter 1964, menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1964', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1964', 'Kategori:Sport i Norge i 1964', 'Kategori:Sportsarrangementer på Bislett stadion'] | EM på skøyter 1964, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge den 18. og 19. januar 1964 med 31 deltakere fra 11 nasjoner.
Sovjetestiske Ants Antson vant mesterskapet foran sovjetrussiske Jurij Jumasjev og norske Per Ivar Moe.
| EM på skøyter 1964, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge den 18. og 19. januar 1964 med 31 deltakere fra 11 nasjoner.
Sovjetestiske Ants Antson vant mesterskapet foran sovjetrussiske Jurij Jumasjev og norske Per Ivar Moe.
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
(Tall) bak tid er plassering.
NCxx = ikke kvalifisert for siste distanse, 10 000 m.
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1964 for herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1964 for herrer
«European Championships 1964 (Men)» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 18. februar 2010. Besøkt 18. desember 2012.
(en) Resultater på The-Sports.org | | vertsby = Bydel St. Hanshaugen i Oslo | 190,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maudheimekspedisjonen | 2023-02-04 | Maudheimekspedisjonen | ['Kategori:1940-årene i Antarktis', 'Kategori:1950-årene i Antarktis', 'Kategori:Antarktisekspedisjoner', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dronning Maud Land', 'Kategori:Hendelser i 1950-årene', 'Kategori:Norsk polarhistorie'] | Maudheimekspedisjonen (også omtalt som Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon, forkortet NBSX eller NBSAE) var navnet på en norsk-britisk-svensk ekspedisjon til Antarktis under ledelse av John Schelderup Giæver i perioden 1949-1952. Ekspedisjonen ble bekostet og organisert av en komité av britiske, svenske og norske eksperter, med professor Harald Ulrik Sverdrup som formann og var den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Store deler av det vestlige Dronning Maud Land ble kartlagt og ekspedisjonen ble en modell for senere ekspedisjoner til Antarktis.
Navnet på ekspedisjonen kommer fra overvintringsstasjonen Maudheim (71°03'S, 10°55'V) som ble opprettet i forbindelse med ekspedisjonen. Flere depoter og hytter for overnatting og oppbevaring av utstyr ble reist. Fra disse basene ble det gjort utallige turer, den lengste varte i åtti dager. Tre av ekspedisjonsmedlemmene omkom 24. februar 1951 da de på en testtur med en overhalt weasel ble overrasket av tåke. Kjøretøyet havnet i vannet da de for sent oppdaget at over hundre meter av isbremen hadde kalvet. Kun fotografen Stig Hallgren overlevde ulykken, da han etter 13 timer drivende på et isflak ble reddet av sine kolleger.Alle ekspedisjonsmedlemmene mottok Maudheimmedaljen.
| Maudheimekspedisjonen (også omtalt som Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon, forkortet NBSX eller NBSAE) var navnet på en norsk-britisk-svensk ekspedisjon til Antarktis under ledelse av John Schelderup Giæver i perioden 1949-1952. Ekspedisjonen ble bekostet og organisert av en komité av britiske, svenske og norske eksperter, med professor Harald Ulrik Sverdrup som formann og var den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Store deler av det vestlige Dronning Maud Land ble kartlagt og ekspedisjonen ble en modell for senere ekspedisjoner til Antarktis.
Navnet på ekspedisjonen kommer fra overvintringsstasjonen Maudheim (71°03'S, 10°55'V) som ble opprettet i forbindelse med ekspedisjonen. Flere depoter og hytter for overnatting og oppbevaring av utstyr ble reist. Fra disse basene ble det gjort utallige turer, den lengste varte i åtti dager. Tre av ekspedisjonsmedlemmene omkom 24. februar 1951 da de på en testtur med en overhalt weasel ble overrasket av tåke. Kjøretøyet havnet i vannet da de for sent oppdaget at over hundre meter av isbremen hadde kalvet. Kun fotografen Stig Hallgren overlevde ulykken, da han etter 13 timer drivende på et isflak ble reddet av sine kolleger.Alle ekspedisjonsmedlemmene mottok Maudheimmedaljen.
== Ekspedisjonsmedlemmene ==
== Se også ==
Liste over antarktisekspedisjoner
Quarisen
Jelbartisen
Ekströmisen
== Referanser ==
== Litteratur ==
John Giæver (1952). Maudheim. To år i Antarktis. Oslo: Gyldendal.
== Eksterne lenker ==
Kart over Maudheim | Maudheimekspedisjonen (også omtalt som Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon, forkortet NBSX eller NBSAE) var navnet på en norsk-britisk-svensk ekspedisjon til Antarktis under ledelse av John Schelderup Giæver i perioden 1949-1952. Ekspedisjonen ble bekostet og organisert av en komité av britiske, svenske og norske eksperter, med professor Harald Ulrik Sverdrup som formann og var den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. | 190,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mittenwald | 2023-02-04 | Mittenwald | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mittenwald er en kjøpstad i Landkreis Garmisch-Partenkirchen i den tyske delstaten Bayern.
| Mittenwald er en kjøpstad i Landkreis Garmisch-Partenkirchen i den tyske delstaten Bayern.
== Geografi ==
Mittenwald ligger på rundt 920 meters høyde i øvre Isardal, knapt 100 kilometer sør for München og like ved grensen til Østerrike.
Vest for byen ligger fjellkjeden Wetterstein og over rager Karwendels topper. Elven Isar renner langs byens østside.
== Historie ==
I antikken gikk romerveien Via Claudia Augusta gjennom Mittenwald. Keiser Claudius lot veien bygge for å forbinde Augsburg (Augusta Vindelicum) med Bolzano (Pons Drusi).
Mittenwalds opprinnelse kan spores tilbake til en rydningsplass i Scharnitzwald. Første omtale i et dokument stammer fra 1096 hvor det heter at stedet ligger «in media silva» (midt i skogen). I 1305 fikk byen kjøpstadsrettigheter.
Skogene dannet grunnlaget for en omfattende tømmerfløting, og byens fløterlaug kunne ha over 20 mestre og tallrike svenner.
Jernbanelinjen Garmisch-Partenkirchen – Innsbruck (Mittenwaldbahn) sto ferdig i 1912 og dermed kom turismen til stedet.
I 1930-årene var Mittenwald garnison og utdannelsessentrum for Wehrmachts bergjegere, og siden 1956 for Bundeswehrs.
== Næringsliv ==
I dag er den aller største hovedinntektskilden turisme, først og fremst skisport og fjellvandring. 24. juli 2005 ble det åpnet et sentrum for Nordic Walking og Mittenwald er hyppig brukt som startsted for Transalp Challenge, et etapperitt på terrengsykkel over Alpene.
Mittenwald har ca. 10 selvstendige fiolinbyggermestre og er et av Tyskland sentra for fiolinbygging. En statlig fagskole for fiolinbygging underviser rundt 45 studenter. Det finnes også et fiolinbyggermuseum.
== Severdighter ==
Fiolinbygger- og lokalmuseum, Ballenhausgasse 3
Vandring til Lautersee og Ferchensee eller til Hohen Kranzberg (stolheis)
Gondolbane til Westliche Karwendelspitze med Mittenwalder Klettersteig
Sykkeltur til Isars utspring
== Kjente personer fra Mittenwald ==
Martina Glagow Skiskytter
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mittenwald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mittenwald – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Fiolinbyggemuseum (tysk)
Bilder fra Mittenwald og omegn (tysk) | | distrikt = Garmisch-Partenkirchen | 190,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asaphidion | 2023-02-04 | Asaphidion | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Asaphidion er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
| Asaphidion er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
== Utseende ==
Små, stort sett mørke løpebiller. Fasettøynene er store og utstående. På maksillarpalpene er det ytterste leddet redusert til en liten tapp.
== Utbredelse ==
Slekten har en holarktisk utbredelse.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Bembidiini Stephens, 1827
delgruppe Bembidiina Stephens, 1827
Slekten Asaphidion Des Gozis, 1886
Asaphidion alaskanum Wickham, 1919
Asaphidion angulicolle (A. Morawitz, 1862)
Asaphidion austriacum Schweiger, 1975
Asaphidion caraboides (Schrank, 1781)
Asaphidion championi Andrewes, 1924
Asaphidion cuprascens Andrewes, 1925
Asaphidion cupreum Andrewes, 1925
Asaphidion curtum (Heyden, 1870)
Asaphidion cyanicorne (Pandelle, 1867)
Asaphidion cyprium Maran, 1934
Asaphidion delatorrei Uyttenboogaart, 1928
Asaphidion domonense Minowa, 1932
Asaphidion fabichi Maran, 1934
Asaphidion festivum (Jacquelin du Val, 1851)
Asaphidion flavicorne (Solsky, 1874)
Asaphidion flavipes (Linne, 1761)
Asaphidion formosum Andrewes, 1935
Asaphidion fragile Andrewes, 1925
Asaphidion ganglbaueri J. Muller, 1921
Asaphidion granulatum Andrewes, 1925
Asaphidion griseum Andrewes, 1925
Asaphidion indicum (Chaudoir, 1850)
Asaphidion nadjae Hartmann, 2001
Asaphidion nebulosum (P. Rossi, 1792)
Asaphidion obscurum Andrewes, 1925
Asaphidion ornatum Andrewes, 1925
Asaphidion pallipes (Duftschmid, 1812)
Asaphidion pictum (Kolenati, 1845)
Asaphidion rossii (Schaum, 1857)
Asaphidion semilucidum (Motschulsky, 1862)
Asaphidion stierlini (Heyden, 1880)
Asaphidion substriatum Andrewes, 1925
Asaphidion subtile Breit, 1912
Asaphidion tenryuense Habu, 1954
Asaphidion transcaspicum (Semenov, 1889)
Asaphidion triste Andrewes, 1935
Asaphidion ussuriense Jedlicka, 1965
Asaphidion viride Andrewes, 1925
Asaphidion weiratheri Netolitzky, 1935
Asaphidion yukonense Wickham, 1919
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Asaphidion i Encyclopedia of Life
(en) Asaphidion i Global Biodiversity Information Facility
(no) Asaphidion hos Artsdatabanken
(sv) Asaphidion hos Dyntaxa
(en) Asaphidion hos Fauna Europaea
(en) Asaphidion hos Fossilworks
(en) Asaphidion hos ITIS
(en) Asaphidion hos NCBI
(en) Kategori:Asaphidion – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Asaphidion – detaljert informasjon på Wikispecies
Asaphidion – Tree of Life engelskspråklig
Asaphidion – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Asaphidion - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Asaphidion er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. | 190,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clarence_John_Abel | 2023-02-04 | Clarence John Abel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Chippewa County i Michigan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clarence John «Taffy» Abel (1900–1964) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Abel vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Begge de transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finalen mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
| Clarence John «Taffy» Abel (1900–1964) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Abel vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Begge de transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finalen mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clarence John Abel – Olympedia
(en) Clarence John Abel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clarence John Abel – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Clarence John Abel – National Hockey League (NHL)
(en) Clarence John Abel – Eurohockey.com
(en) Clarence John Abel – Hockeydb.com
(en) Clarence John Abel – Hockey-Reference.com
(en) Clarence John Abel – Legends of Hockey
(en) Clarence John Abel – Eliteprospects.com | Clarence John «Taffy» Abel (1900–1964) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. | 190,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hummerbakkfjorden | 2023-02-04 | Hummerbakkfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Larvik', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Hummerbakkfjorden (også skrevet Hummarbakkfjorden) er en fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den er kalt opp etter Hummerbakken, som ligger på østsiden av fjorden. Innløpet til Hummerbakkfjorden ligger mellom Kinnhalvøya med Trafjorden på andre siden og Varden. Fjorden er cirka 1,5 kilometer lang.Det ligger tre campingplasser langs strandlinjen, en helt i bunnen og to langs vestsiden.
| Hummerbakkfjorden (også skrevet Hummarbakkfjorden) er en fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den er kalt opp etter Hummerbakken, som ligger på østsiden av fjorden. Innløpet til Hummerbakkfjorden ligger mellom Kinnhalvøya med Trafjorden på andre siden og Varden. Fjorden er cirka 1,5 kilometer lang.Det ligger tre campingplasser langs strandlinjen, en helt i bunnen og to langs vestsiden.
== Referanser == | Hummerbakkfjorden (også skrevet Hummarbakkfjorden) er en fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den er kalt opp etter Hummerbakken, som ligger på østsiden av fjorden. | 190,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonse_Lacroix | 2023-02-04 | Alphonse Lacroix | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Newton i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alphonse Albert «Frenchy» Lacroix (født 21. oktober 1898, død 12. april 1973 i Maine) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Lacroix vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
| Alphonse Albert «Frenchy» Lacroix (født 21. oktober 1898, død 12. april 1973 i Maine) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Lacroix vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alphonse Lacroix – Olympedia
(en) Alphonse Lacroix – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alphonse Lacroix – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Alphonse Lacroix – Eurohockey.com
(en) Alphonse Lacroix – Hockeydb.com
(en) Alphonse Lacroix – Hockey-Reference.com
(en) Alphonse Lacroix – Eliteprospects.com | Alphonse Albert «Frenchy» Lacroix (født 21. oktober 1898, død 12. | 190,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98degardsfjorden | 2023-02-04 | Ødegardsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Larvik', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ødegardsfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den strekker seg ikke mere enn i underkant av én kilometer nordover fra Skagerrak og er mere for en bukt å regne. Vest for Ødegardsfjorden ligger Trafjorden og i øst ligger Naverfjorden. | Ødegardsfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den strekker seg ikke mere enn i underkant av én kilometer nordover fra Skagerrak og er mere for en bukt å regne. Vest for Ødegardsfjorden ligger Trafjorden og i øst ligger Naverfjorden. | Ødegardsfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den strekker seg ikke mere enn i underkant av én kilometer nordover fra Skagerrak og er mere for en bukt å regne. | 190,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justin_McCarthy | 2023-02-04 | Justin McCarthy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Justin Jeremiah McCarthy (født 25. januar 1899, død 8. april 1976 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
McCarthy vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
| Justin Jeremiah McCarthy (født 25. januar 1899, død 8. april 1976 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
McCarthy vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Justin McCarthy – Olympedia
(en) Justin McCarthy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Justin McCarthy – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Justin McCarthy – Eurohockey.com | Justin Jeremiah McCarthy (født 25. januar 1899, død 8. | 190,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naverfjorden | 2023-02-04 | Naverfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Larvik', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Naverfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den har innløp fra Skagerrak og strekker seg to kilometer nordover.Tettstedet Anvik ligger på vestsiden av fjorden. Det ligger flere campingplasser langs Naverfjorden.
| Naverfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den har innløp fra Skagerrak og strekker seg to kilometer nordover.Tettstedet Anvik ligger på vestsiden av fjorden. Det ligger flere campingplasser langs Naverfjorden.
== Referanser == | Naverfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den har innløp fra Skagerrak og strekker seg to kilometer nordover. | 190,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Langley | 2023-02-04 | John Langley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Melrose i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Arthur «Art» Langley (født 25. juni 1896 i Massachusetts, død 5. mars 1967 i Florida) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Langley vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
| John Arthur «Art» Langley (født 25. juni 1896 i Massachusetts, død 5. mars 1967 i Florida) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix.
Langley vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Langley – Olympedia
(en) John Langley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Langley – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Langley – Eurohockey.com | John Arthur «Art» Langley (født 25. juni 1896 i Massachusetts, død 5. | 190,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limonitt | 2023-02-04 | Limonitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mineraler'] | Limonitt (FeO(OH)·nH2O eller brunjernstein er en betegnelse på ureint hydrert jernoksid som består av en brun masse uten synlige krystaller. Limonitt er ikke navnet på et mineral, men en substans som vanligvis består av for det meste goethitt med en del ureinheter som maghemitt, hematitt, lepidocrocitt, hisingeritt og pitticitt.
| Limonitt (FeO(OH)·nH2O eller brunjernstein er en betegnelse på ureint hydrert jernoksid som består av en brun masse uten synlige krystaller. Limonitt er ikke navnet på et mineral, men en substans som vanligvis består av for det meste goethitt med en del ureinheter som maghemitt, hematitt, lepidocrocitt, hisingeritt og pitticitt.
== Forekomst ==
I Norge forekommer limonitt i myrer og noen innsjøer, og er da det vi kaller myrmalm eller sjømalm, etter hvor det er blitt funnet. Sees ellers ofte som brunt belegg på fjellsider der det er blitt avsatt fra oksidering av jernmineraler som pyritt.
== Se også ==
Jernvinne
Myrmalm | Limonitt (FeO(OH)·nH2O eller brunjernstein er en betegnelse på ureint hydrert jernoksid som består av en brun masse uten synlige krystaller. Limonitt er ikke navnet på et mineral, men en substans som vanligvis består av for det meste goethitt med en del ureinheter som maghemitt, hematitt, lepidocrocitt, hisingeritt og pitticitt. | 190,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1939, kvinner ble arrangert i Tammerfors, Finland den 26. og 27. | 190,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cillenus_lateralis | 2023-02-04 | Cillenus lateralis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cillenus lateralis er en bille og den eneste i slekten Cillenus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes sørvest i Europa og i Marokko i Nord-Afrika. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Cillenus lateralis er en bille og den eneste i slekten Cillenus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes sørvest i Europa og i Marokko i Nord-Afrika. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cillenus lateralis i Encyclopedia of Life
(en) Cillenus lateralis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cillenus lateralis hos Artsdatabanken
(sv) Cillenus lateralis hos Dyntaxa
(en) Cillenus lateralis hos Fauna Europaea
(en) Cillenus lateralis hos ITIS
(en) Kategori:Cillenus lateralis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cillenus lateralis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Cillenus lateralis - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Cillenus lateralis er en bille og den eneste i slekten Cillenus, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trafjorden | 2023-02-04 | Trafjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Larvik'] | Trafjorden er en liten fjord i Brunlanes, Larvik kommune i Vestfold. Fjorden er mere for en smal bukt å regne og er ikke mer enn cirka 750 meter lang. Innerst i fjorden ligger feriestedet «Kinnsbakken feriehjem». Kinnhalvøya ligger mellom Trafjorden og Hummerbakkfjorden i vest og utgjør et naturreservat med svartorskog i tillegg til flere lokalt utryddingstruede plantearter
| Trafjorden er en liten fjord i Brunlanes, Larvik kommune i Vestfold. Fjorden er mere for en smal bukt å regne og er ikke mer enn cirka 750 meter lang. Innerst i fjorden ligger feriestedet «Kinnsbakken feriehjem». Kinnhalvøya ligger mellom Trafjorden og Hummerbakkfjorden i vest og utgjør et naturreservat med svartorskog i tillegg til flere lokalt utryddingstruede plantearter
== Referanser == | Trafjorden er en liten fjord i Brunlanes, Larvik kommune i Vestfold. Fjorden er mere for en smal bukt å regne og er ikke mer enn cirka 750 meter lang. | 190,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Drury_(ishockeyspiller) | 2023-02-04 | Herbert Drury (ishockeyspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Simcoe County i Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Herbert Joseph Drury (født 2. mars 1895 i Ontario i Canada, død 1. juli 1965 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under sommer-OL 1920 i Antwerpen og vinter-OL 1924 i Chamonix.
Drury vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Dury scoret totalt 22 mål i turneringen, blant annet det eneste amerikanske målet i finalen.
Herbert Drury er én av få som har tatt medalje i både sommer- og vinter-OL.
| Herbert Joseph Drury (født 2. mars 1895 i Ontario i Canada, død 1. juli 1965 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under sommer-OL 1920 i Antwerpen og vinter-OL 1924 i Chamonix.
Drury vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Dury scoret totalt 22 mål i turneringen, blant annet det eneste amerikanske målet i finalen.
Herbert Drury er én av få som har tatt medalje i både sommer- og vinter-OL.
== OL-medaljer ==
Sommer-OL 1920 Antwerpen - Sølv i ishockey (USA)
Vinter-OL 1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i ishockey (USA)
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Drury – Olympedia
(en) Herbert Drury – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Drury – National Hockey League (NHL)
(en) Herbert Drury – Eurohockey.com
(en) Herbert Drury – Hockeydb.com
(en) Herbert Drury – Hockey-Reference.com
(en) Herbert Drury – Legends of Hockey
(en) Herbert Drury – Eliteprospects.com | Herbert Joseph Drury (født 2. mars 1895 i Ontario i Canada, død 1. | 190,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alpbachtal | 2023-02-04 | Alpbachtal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Daler i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Alpbachtal er en sidedal til Inntal, og ligger i Tirol, Østerrike. Navnet Alpbachtal stammer fra bekken Alpbach som renner gjennom hele dalen. Zillertal og Wildschönau er de nærmeste dalene.
De høyeste fjellene i Alpbachtal er
Große Galtenberg (2425 moh)
Sonnenjoch (2287 moh)
Standkopf (2228 moh)
Wiedersberger Horn (2128 moh)
Schatzberg (1900 moh)
Gratlspitze (1899 moh)
Loderstein (1830 moh)
Reitherkogel (1337 moh)Turisme er hovedinntektskilden sommer som vinter. På sydsiden av Wiedersberger Horn ligger et stort skianlegg med to gondolbaner og 15 heiser. Det finnes også et mindre skianlegg med en gondolbane og fire heiser ved Reith im Alpbachtal.
Det er to kommuner i dalen: Reith im Alpbachtal og Alpbach. | Alpbachtal er en sidedal til Inntal, og ligger i Tirol, Østerrike. Navnet Alpbachtal stammer fra bekken Alpbach som renner gjennom hele dalen. Zillertal og Wildschönau er de nærmeste dalene.
De høyeste fjellene i Alpbachtal er
Große Galtenberg (2425 moh)
Sonnenjoch (2287 moh)
Standkopf (2228 moh)
Wiedersberger Horn (2128 moh)
Schatzberg (1900 moh)
Gratlspitze (1899 moh)
Loderstein (1830 moh)
Reitherkogel (1337 moh)Turisme er hovedinntektskilden sommer som vinter. På sydsiden av Wiedersberger Horn ligger et stort skianlegg med to gondolbaner og 15 heiser. Det finnes også et mindre skianlegg med en gondolbane og fire heiser ved Reith im Alpbachtal.
Det er to kommuner i dalen: Reith im Alpbachtal og Alpbach. | Alpbachtal er en sidedal til Inntal, og ligger i Tirol, Østerrike. Navnet Alpbachtal stammer fra bekken Alpbach som renner gjennom hele dalen. | 190,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lahellefjorden | 2023-02-04 | Lahellefjorden | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Sandefjord', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lahellefjorden er en liten fjordarm i Tønsbergfjorden i Vestfold og Telemark. Den strekker seg cirka tre kilometer fra innløpet mellom Natholmen og øya Møyern og innover til Lahelle i Sandefjord kommune.
| Lahellefjorden er en liten fjordarm i Tønsbergfjorden i Vestfold og Telemark. Den strekker seg cirka tre kilometer fra innløpet mellom Natholmen og øya Møyern og innover til Lahelle i Sandefjord kommune.
== Referanser == | Lahellefjorden er en liten fjordarm i Tønsbergfjorden i Vestfold og Telemark. Den strekker seg cirka tre kilometer fra innløpet mellom Natholmen og øya Møyern og innover til Lahelle i Sandefjord kommune. | 190,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Synott | 2023-02-04 | Frank Synott | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Ishockeyspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Northumberland County i New Brunswick', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis «Frank» Allen Synott (født 28. januar 1889 i New Brunswick i Canada, død 12. oktober 1945) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under sommer-OL 1920 i Antwerpen vinter-OL 1924 i Chamonix.
Synott vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
Frank Synott er én av få som har tatt medalje i både sommer- og vinter-OL.
| Francis «Frank» Allen Synott (født 28. januar 1889 i New Brunswick i Canada, død 12. oktober 1945) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under sommer-OL 1920 i Antwerpen vinter-OL 1924 i Chamonix.
Synott vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott.
Frank Synott er én av få som har tatt medalje i både sommer- og vinter-OL.
== OL-medaljer ==
Sommer-OL 1920 Antwerpen - Sølv i ishockey (USA)
Vinter-OL 1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== VM-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i ishockey (USA)
1924 Chamonix - Sølv i ishockey (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Synott – Olympics.com
(en) Frank Synott – Olympic.org
(en) Frank Synott – Olympedia
(en) Frank Synott – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank Synott – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frank Synott – Eurohockey.com
(en) Frank Synott – Eliteprospects.com | Francis «Frank» Allen Synott (født 28. januar 1889 i New Brunswick i Canada, død 12. | 190,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pythagoras_(skulpt%C3%B8r) | 2023-02-04 | Pythagoras (skulptør) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske kunstnere fra oldtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Samos', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pythagoras av Samos (gresk Πυθαγόρας, levde på 400-tallet f.Kr.) var en gresk skulptør fra øya Samos i Egeerhavets østkyst. Han ble også kalt Pythagoras av Rhegion (eller i latinske kilder Pythagorus av Rhegium) etter at han bosatte seg i den greske oldtidsbyen Rhegion (romersk Rhegium, dagens italienske Reggio di Calabria) i sørlige Italia. Han må ikke forveksles med filosofen og matematikeren Pythagoras som også var fra øya Samos, men som sannsynligvis levde flere år tidligere.
Den romerske forfatteren Plinius den eldre skiller uttrykkelig mellom skulptøren og filosofen. Plinius forteller dog at skulptøren hadde en forbausende personlig likhet til matematikeren, noe som enten er en litterær gjetning, eller en reell hentydning om et slektsforhold.
Det er ingen nøyaktig indikasjon på skulptøren Pythagoras' livstid og dato annet enn en forsiktig antydning på 400-tallet f.Kr. Forfatteren Philip Smith aksepterer meningen til sin samtidige Karl Julius Sillig (1801—1855) at Plinius' datering av olympiaden 87 (ca. 428 f.Kr.) bør bli referert til skulptøren Pythagoras fra Rhegium heller enn til en annen skulptør av samme navn. Andre forfattere betrakter det som mulig at skulptøren levde nærmere til begynnelsen av 400-tallet f.Kr. Moderne forfattere og forskere betrakter det som sikkert at disse to av det samme navn faktisk også var den samme skulptøren, og at denne Pythagoras var en flyktning fra Samos som flyttet til Messina på Sicilia (på motsatt side av Messinastredet til Rhegion) på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og kom da inn under makten til tyrannen Anaxilas i Rhegion. Mens han bodde på Samos var han en elev av bronseskulptøren Klearkhos eller Clearchus av Rhegium.
Pythagoras var først en maler, men vendte seg etterhvert til skulpturen, tilsynelatende fokuserte han på portretter av atletiske mestre i greske byer i sørlige Italia og Sicilia. Hans samtid verdsatte ham høyt, ikke bare overgikk han sin lærer, men også skulptører som hadde levd før ham og ble således blant de fem mest kjente skulptører etter Feidias. Ettertiden har vanskeligheter med å bedømme riktigheten i dette da intet verk av ham har overlevd i original, kun i romerske kopier. Plinius forteller at Pythagoras' dyktighet overgikk den til selv Myron, og krediterer ham for å nyskapningen av skape skulpturer av atleter med synlig blodårer, og kaller ham for den første kunstner som strebet etter proporsjoner, «rytme og symmetri». Karakteristikker av hans arbeid har ført til at han er blitt foreslått som skulptøren bak bronsestatuen Riace-krigerne (italiensk Bronzi di Riace), et av fremste eksempler på gresk skulptur, uten at dette er mulig å bevise.
I Plinius' Naturalis Historia lister han flere av Pythagoras' verker, blant annet en berømt atletisk brytekamp ved Delfi. Han ble feiret for å ha skapt syv nakne statuer (som det har blitt foreslått kan ha vært en del av et verk på De syv mot Theben, og en av en eldre mann, som på Plinius’ tid sto i nærheten Fortunas tempel som Quintus Lutatius Catulus hadde gravd fram ut av ødeleggelsene etter kimbrere. Pausanias nevner en statue med hans navn, og lister flere av hans verker, blant annet en skulptur av bokseren Euthymos, dog uten å nevne denne kunstnerens hjemby. Fundamentet til denne skulpturen har imidlertid blitt funnet i Olympia og hvor Pythagoras har signert som selv som «samoseren».
| Pythagoras av Samos (gresk Πυθαγόρας, levde på 400-tallet f.Kr.) var en gresk skulptør fra øya Samos i Egeerhavets østkyst. Han ble også kalt Pythagoras av Rhegion (eller i latinske kilder Pythagorus av Rhegium) etter at han bosatte seg i den greske oldtidsbyen Rhegion (romersk Rhegium, dagens italienske Reggio di Calabria) i sørlige Italia. Han må ikke forveksles med filosofen og matematikeren Pythagoras som også var fra øya Samos, men som sannsynligvis levde flere år tidligere.
Den romerske forfatteren Plinius den eldre skiller uttrykkelig mellom skulptøren og filosofen. Plinius forteller dog at skulptøren hadde en forbausende personlig likhet til matematikeren, noe som enten er en litterær gjetning, eller en reell hentydning om et slektsforhold.
Det er ingen nøyaktig indikasjon på skulptøren Pythagoras' livstid og dato annet enn en forsiktig antydning på 400-tallet f.Kr. Forfatteren Philip Smith aksepterer meningen til sin samtidige Karl Julius Sillig (1801—1855) at Plinius' datering av olympiaden 87 (ca. 428 f.Kr.) bør bli referert til skulptøren Pythagoras fra Rhegium heller enn til en annen skulptør av samme navn. Andre forfattere betrakter det som mulig at skulptøren levde nærmere til begynnelsen av 400-tallet f.Kr. Moderne forfattere og forskere betrakter det som sikkert at disse to av det samme navn faktisk også var den samme skulptøren, og at denne Pythagoras var en flyktning fra Samos som flyttet til Messina på Sicilia (på motsatt side av Messinastredet til Rhegion) på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og kom da inn under makten til tyrannen Anaxilas i Rhegion. Mens han bodde på Samos var han en elev av bronseskulptøren Klearkhos eller Clearchus av Rhegium.
Pythagoras var først en maler, men vendte seg etterhvert til skulpturen, tilsynelatende fokuserte han på portretter av atletiske mestre i greske byer i sørlige Italia og Sicilia. Hans samtid verdsatte ham høyt, ikke bare overgikk han sin lærer, men også skulptører som hadde levd før ham og ble således blant de fem mest kjente skulptører etter Feidias. Ettertiden har vanskeligheter med å bedømme riktigheten i dette da intet verk av ham har overlevd i original, kun i romerske kopier. Plinius forteller at Pythagoras' dyktighet overgikk den til selv Myron, og krediterer ham for å nyskapningen av skape skulpturer av atleter med synlig blodårer, og kaller ham for den første kunstner som strebet etter proporsjoner, «rytme og symmetri». Karakteristikker av hans arbeid har ført til at han er blitt foreslått som skulptøren bak bronsestatuen Riace-krigerne (italiensk Bronzi di Riace), et av fremste eksempler på gresk skulptur, uten at dette er mulig å bevise.
I Plinius' Naturalis Historia lister han flere av Pythagoras' verker, blant annet en berømt atletisk brytekamp ved Delfi. Han ble feiret for å ha skapt syv nakne statuer (som det har blitt foreslått kan ha vært en del av et verk på De syv mot Theben, og en av en eldre mann, som på Plinius’ tid sto i nærheten Fortunas tempel som Quintus Lutatius Catulus hadde gravd fram ut av ødeleggelsene etter kimbrere. Pausanias nevner en statue med hans navn, og lister flere av hans verker, blant annet en skulptur av bokseren Euthymos, dog uten å nevne denne kunstnerens hjemby. Fundamentet til denne skulpturen har imidlertid blitt funnet i Olympia og hvor Pythagoras har signert som selv som «samoseren».
== Antatte eller mulige verker ==
== Referanser == | Pythagoras av Samos (gresk Πυθαγόρας, levde på 400-tallet f.Kr. | 190,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1947, kvinner ble arrangert i Drammen, Norge den 8. og 9. | 190,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8lefjorden | 2023-02-04 | Stølefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kragerø', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Stølefjorden er en fjord helt sør i Kragerø kommune. Den har innløp ved Fengesholmen og ligger vest for Rødskjærgapet. Den strekker seg 4 km vestover i området nord for Portør. Fjorden fortsetter som Haslumkilen som ender opp ved Levang. Hele dette sjøområdet har en lengde på cirka 7 km. | Stølefjorden er en fjord helt sør i Kragerø kommune. Den har innløp ved Fengesholmen og ligger vest for Rødskjærgapet. Den strekker seg 4 km vestover i området nord for Portør. Fjorden fortsetter som Haslumkilen som ender opp ved Levang. Hele dette sjøområdet har en lengde på cirka 7 km. | right|thumb|500px|Kragerøskjærgården | 190,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mayrhofen | 2023-02-04 | Mayrhofen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Mayrhofen er det viktigste stedet i dalen Zillertal, Tirol, Østerrike med det tredje største flateinnholdet av kommunene i Tirol.
Stedet ligger innerst i Zillertal øst for Ziller, en sideelv til Inn.
| Mayrhofen er det viktigste stedet i dalen Zillertal, Tirol, Østerrike med det tredje største flateinnholdet av kommunene i Tirol.
Stedet ligger innerst i Zillertal øst for Ziller, en sideelv til Inn.
== Turisme ==
Turismen utviklet seg etter at det fra 1879 ble bygget redningshytter i de alpine regionene rundt Zillertal. Åpningen av Zillertalbahn i 1902 stimulerte turismen ytterligere.
Skiheisene Penkenbahn (bygd i 1954) og Ahornbahn (bygd i 1969) gjorde Mayrhofen til et internasjonalt kjent feriested.
Vinter-, sommer- og kongressturisme (Europahaus) sørger årlig for 1,3 millioner overnattinger og gjør Mayrhofen til den nest største turistdestinasjonen i Tirol.
I Zillertal finnes det 630 km med skitraseer og et helårs skianlegg på Hintertux-breen. Mayrhofen har et velorganisert nett av stier for fjellvandring og terrengsykling.
== Severdigheter ==
Den nye Ahornbahn ble satt i drift i desember 2006, og er med sine 160-personers kabiner den største gondolbanen i Østerrike. Størrelsen gjør at den kan brukes som en hengende restaurant.
Den pyramideformede Schneekarhütte på Horberg, 2250 moh er vel verdt et besøk både fordi det er en arkitektonisk perle og et godt spisested.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mayrhofen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mayrhofen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.mayrhofen.at/
http://www.zillertal.at/ | Mayrhofen er det viktigste stedet i dalen Zillertal, Tirol, Østerrike med det tredje største flateinnholdet av kommunene i Tirol. | 190,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paronyki | 2023-02-04 | Paronyki | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sykdommer i hud og underhud'] | Paronyki er en betennelse av hud og vevet under huden ved kanten av en negl.
Den vanlige årsaken til denne infeksjonen er at neglen trekker huden fremover når neglen vokser. Hvis neglen er klippet for kort vil hjørnet av neglen dra med seg hud på siden av neglen fremover. Dette er hjørnet mellom sidekanten av neglen og den fremre neglekanten som er klippet. Hud som står på strekk over tid vil bli betent.
Det er vanligvis nødvendig med penicillinkur for å få behandlet tilstanden. Pasienten må instrueres i å trekke huden foran hjørnet av neglen ut til siden, eller under neglen, slik at neglen ikke får trukket huden med seg fremover når neglen vokser.
Paronyki kan også oppstå ved små skader av neglebåndet som gir tilgang for bakterier og sopp under huden omkring neglen.
| Paronyki er en betennelse av hud og vevet under huden ved kanten av en negl.
Den vanlige årsaken til denne infeksjonen er at neglen trekker huden fremover når neglen vokser. Hvis neglen er klippet for kort vil hjørnet av neglen dra med seg hud på siden av neglen fremover. Dette er hjørnet mellom sidekanten av neglen og den fremre neglekanten som er klippet. Hud som står på strekk over tid vil bli betent.
Det er vanligvis nødvendig med penicillinkur for å få behandlet tilstanden. Pasienten må instrueres i å trekke huden foran hjørnet av neglen ut til siden, eller under neglen, slik at neglen ikke får trukket huden med seg fremover når neglen vokser.
Paronyki kan også oppstå ved små skader av neglebåndet som gir tilgang for bakterier og sopp under huden omkring neglen.
== Svullfinger ==
Betennelsen kan utvikle seg til en pusshule som det kan bli nødvendig å tømme med snitt i huden, gjerne med en skalpell.
Forebyggelse av paronychi skjer ved at pasienten passer på å unngå å klippe neglen så kort at hudfold legger seg foran neglen. Overdreven bruk av vann og vaskemidler og skarpe gjenstander mot huden rundt neglen bør unngås. | | ICD9 = | 190,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1948, kvinner ble arrangert i Åbo, Finland 13. og 14. | 190,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Det uoffisielle EM på skøyter 1891, herrer ble avholdt på Heiligengeistfeldbahn, St. Pauli, Hamburg, Tyskland den 23. | 190,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Marshall | 2023-02-04 | James Marshall | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | James Marshall er navnet til flere personer:
James Marshall, en am. skuespiller født 1967. (Twin Peaks)
James Marshall, en am. regissør og TV-produsent.
James William Marshall, en am. politiker f. 1844 – d. 1911.
James William Marshall, en am. postmester (U.S. Postmaster General) (f. 1822, d. 1910) | James Marshall er navnet til flere personer:
James Marshall, en am. skuespiller født 1967. (Twin Peaks)
James Marshall, en am. regissør og TV-produsent.
James William Marshall, en am. politiker f. 1844 – d. 1911.
James William Marshall, en am. postmester (U.S. Postmaster General) (f. 1822, d. 1910) | James Marshall er navnet til flere personer: | 190,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krager%C3%B8fjorden | 2023-02-04 | Kragerøfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kragerø', 'Kategori:Sider med kart'] | Kragerøfjorden er en fjord i Kragerø kommune i Telemark. Den er hovedinnseilingslei inn mot Kragerø by. Fjorden har innløp mellom Vestre Rauane og Sjursholmane og strekker seg cirka 6 kilometer nordvestover mot Kragerø og Tåtøy. Vestover fra Tåtøy fortsetter fjorden videre som Kilsfjorden, og nordøstover som Bærøyfjorden.
| Kragerøfjorden er en fjord i Kragerø kommune i Telemark. Den er hovedinnseilingslei inn mot Kragerø by. Fjorden har innløp mellom Vestre Rauane og Sjursholmane og strekker seg cirka 6 kilometer nordvestover mot Kragerø og Tåtøy. Vestover fra Tåtøy fortsetter fjorden videre som Kilsfjorden, og nordøstover som Bærøyfjorden.
== Referanser == | Kragerøfjorden er en fjord i Kragerø kommune i Telemark. Den er hovedinnseilingslei inn mot Kragerø by. | 190,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1949, kvinner ble arrangert i Kongsberg, Norge den 12. og 13. | 190,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ocys | 2023-02-04 | Ocys | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Francis Stephens', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ocys er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
| Ocys er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Bembidiini Stephens, 1827
delgruppe Bembidiina Stephens, 1827
Slekten Ocys Stephens, 1828
Ocys andreae (Jeannel, 1937)
Ocys beatricis Magrini, Cecchi & Lo Cascio, 1998
Ocys bedeli (Peyerimhoff, 1908)
Ocys crypticola Jeanne, 2000
Ocys davatchii Ledoux, 1975
Ocys elbursensis Morvan, 1974
Ocys harpaloides (Audinet-Serville, 1821)
Ocys hoffmanni (Netolitzky, 1917)
Ocys inguscioi Magrini & Vanni, 1992
Ocys ledouxi Morvan, 1974
Ocys pecoudi Colas, 1957
Ocys pennisii Magrini & Vanni, 1989
Ocys peyerimhoffi (Paulian & Villiers, 1939)
Ocys pravei (Lutshnik, 1926
Ocys pseudopaphius Reitter, 1902
Ocys quinquestriatus (Gyllenhal, 1810)
Ocys reticulatus (Netolitzky, 1917)
Ocys soleymanensis Morvan, 1974
Ocys tachysoides (Antoine, 1933
Ocys tassii Vigna Taglianti, 1995
Ocys trechoides Reitter, 1895
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ocys i Encyclopedia of Life
(en) Ocys i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ocys hos Artsdatabanken
(sv) Ocys hos Dyntaxa
(en) Ocys hos Fauna Europaea
(en) Ocys hos NCBI
(en) Kategori:Ocys – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ocys – detaljert informasjon på Wikispecies
Ocys – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Ocys - Fauna Europaea - engelskspråklig
Bembidiina – Tree of Life engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | - se tekst | 190,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8pmannsfjorden | 2023-02-04 | Kjøpmannsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kragerø', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Kjøpmannsfjorden er en fjord i Kragerø kommune mellom øyene Gumøy og Langøy i øst og Bærøy og Borteid. Fjorden har en lengde på litt over 4 kilometer fra Sauøya i sør til Halsekilen i nord. Halsekilen går østover mot Eksefjorden.
| Kjøpmannsfjorden er en fjord i Kragerø kommune mellom øyene Gumøy og Langøy i øst og Bærøy og Borteid. Fjorden har en lengde på litt over 4 kilometer fra Sauøya i sør til Halsekilen i nord. Halsekilen går østover mot Eksefjorden.
== Referanser == | Kjøpmannsfjorden er en fjord i Kragerø kommune mellom øyene Gumøy og Langøy i øst og Bærøy og Borteid. Fjorden har en lengde på litt over 4 kilometer fra Sauøya i sør til Halsekilen i nord. | 190,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_Petzner | 2023-02-04 | Stefan Petzner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BZÖ-politikere', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stefan Petzner (født 17. januar 1981 i Tamsweg) er en østerriksk politiker og tidligere journalist. Han overtok som formann for Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) etter Jörg Haiders død. Petzner var en nær medarbeider av Haider.
Stefan Petzner studerte kommunikasjonsvitenskap ved Alpen-Adria-Universität Klagenfurt. I 2004 ble han utnevnt til pressetalsmann for guvernør Jörg Haider i Kärntens delstatsregjering. Han ble nestleder og generalsekretær i BZÖ i juni 2006, og ledet partiets valgkamp ved de nasjonale valgene i 2006 og 2008, samt partiets valgkamplignende sommerkampanje i 2007.
Etter Haiders død ble han utpekt til ny partiformann.
Petzner omtalte etter Haiders død Haider som mannen i sitt liv, noe som ledet til spekulasjoner om et forhold mellom Haider og Petzner.
| Stefan Petzner (født 17. januar 1981 i Tamsweg) er en østerriksk politiker og tidligere journalist. Han overtok som formann for Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) etter Jörg Haiders død. Petzner var en nær medarbeider av Haider.
Stefan Petzner studerte kommunikasjonsvitenskap ved Alpen-Adria-Universität Klagenfurt. I 2004 ble han utnevnt til pressetalsmann for guvernør Jörg Haider i Kärntens delstatsregjering. Han ble nestleder og generalsekretær i BZÖ i juni 2006, og ledet partiets valgkamp ved de nasjonale valgene i 2006 og 2008, samt partiets valgkamplignende sommerkampanje i 2007.
Etter Haiders død ble han utpekt til ny partiformann.
Petzner omtalte etter Haiders død Haider som mannen i sitt liv, noe som ledet til spekulasjoner om et forhold mellom Haider og Petzner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi på ORFs nettsider | Stefan Petzner (født 17. januar 1981 i Tamsweg) er en østerriksk politiker og tidligere journalist. | 190,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltoslaviske_spr%C3%A5k | 2023-02-04 | Baltoslaviske språk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indoeuropeiske språk'] | Baltoslaviske språk er en språkgruppe i den indoeuropeiske språkfamilien. Ikke alle forskere er enige i denne klassifiseringa, og flere regner de baltiske og de slaviske språka som to uavhengige språkgrupper i den indoeuropeiske familien.
Det var en intens debatt om dette på begynnelsen av 1900-tallet, der noen mente at likhetstrekka mellom de baltiske og de slaviske språka er genetisk relatert, mens andre mente at det er et resultat av språkkontakt..
I dag er det et flertall som mener at det er snakk om en genetisk relasjon, blant annet etter grundige komparative undersøkelser.
| Baltoslaviske språk er en språkgruppe i den indoeuropeiske språkfamilien. Ikke alle forskere er enige i denne klassifiseringa, og flere regner de baltiske og de slaviske språka som to uavhengige språkgrupper i den indoeuropeiske familien.
Det var en intens debatt om dette på begynnelsen av 1900-tallet, der noen mente at likhetstrekka mellom de baltiske og de slaviske språka er genetisk relatert, mens andre mente at det er et resultat av språkkontakt..
I dag er det et flertall som mener at det er snakk om en genetisk relasjon, blant annet etter grundige komparative undersøkelser.
== Referanser == | Baltoslaviske språk er en språkgruppe i den indoeuropeiske språkfamilien. Ikke alle forskere er enige i denne klassifiseringa, og flere regner de baltiske og de slaviske språka som to uavhengige språkgrupper i den indoeuropeiske familien. | 190,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eksefjorden | 2023-02-04 | Eksefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bamble', 'Kategori:Fjorder i Kragerø', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Eksefjorden er en fjord langs grensen mellom kommunene Bamble og Kragerø i Telemark. Fjorden strekker seg 6 km fra Mosholmen og Askholmene og østover nord for Langøy. I vest går Eksefjorden over i Fossingfjorden.Masteskjær er et kjent landemerke for fartøyer som passerer dampskipsleden gjennom Eksefjorden. Masteskjær er en avlang holme beliggende omkring 200 meter vest-sørvest fra Klokkertangen og 200 meter sørøst av Trolldalens utløp i Eksefjorden. Den er 100 meter lang og 30 meter bred, og ikke bebodd av mennesker.
| Eksefjorden er en fjord langs grensen mellom kommunene Bamble og Kragerø i Telemark. Fjorden strekker seg 6 km fra Mosholmen og Askholmene og østover nord for Langøy. I vest går Eksefjorden over i Fossingfjorden.Masteskjær er et kjent landemerke for fartøyer som passerer dampskipsleden gjennom Eksefjorden. Masteskjær er en avlang holme beliggende omkring 200 meter vest-sørvest fra Klokkertangen og 200 meter sørøst av Trolldalens utløp i Eksefjorden. Den er 100 meter lang og 30 meter bred, og ikke bebodd av mennesker.
== Referanser == | Eksefjorden er en fjord langs grensen mellom kommunene Bamble og Kragerø i Telemark. Fjorden strekker seg 6 km fra Mosholmen og Askholmene og østover nord for Langøy. | 190,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melbyfjorden | 2023-02-04 | Melbyfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bamble', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Melbyfjorden er en fjord i Bamble kommune. Den strekker seg litt over to kilometer fra Lilleatlanteren ved innløpet til Brevikstrandfjorden og sørvestover mot Kjønnøya. Melby, som har gitt navn til fjorden, ligger på fastlandet like nord for fjorden. På andre siden av Kjønnøya ligger Trosbyfjorden.Havneholmene ligger i Melbyfjorden og er en del av Skjærgårdsparken i Bamble. Her ligger det flere forankringssteder for småbåter.
| Melbyfjorden er en fjord i Bamble kommune. Den strekker seg litt over to kilometer fra Lilleatlanteren ved innløpet til Brevikstrandfjorden og sørvestover mot Kjønnøya. Melby, som har gitt navn til fjorden, ligger på fastlandet like nord for fjorden. På andre siden av Kjønnøya ligger Trosbyfjorden.Havneholmene ligger i Melbyfjorden og er en del av Skjærgårdsparken i Bamble. Her ligger det flere forankringssteder for småbåter.
== Referanser == | Melbyfjorden er en fjord i Bamble kommune. Den strekker seg litt over to kilometer fra Lilleatlanteren ved innløpet til Brevikstrandfjorden og sørvestover mot Kjønnøya. | 190,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brevikstrandfjorden | 2023-02-04 | Brevikstrandfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bamble', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Brevikstrandfjorden er en fjord i Bamble kommune. Den strekker seg to kilometer fra Lilleatlanteren ved øya Kråka og nordover mot Brevikstranda, som har gitt navn til fjorden.
| Brevikstrandfjorden er en fjord i Bamble kommune. Den strekker seg to kilometer fra Lilleatlanteren ved øya Kråka og nordover mot Brevikstranda, som har gitt navn til fjorden.
== Referanser == | Brevikstrandfjorden er en fjord i Bamble kommune. Den strekker seg to kilometer fra Lilleatlanteren ved øya Kråka og nordover mot Brevikstranda, som har gitt navn til fjorden. | 190,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Sovjetunionen | 190,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyng%C3%B8rfjorden | 2023-02-04 | Lyngørfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Tvedestrand', 'Kategori:Sider med kart'] | Lyngørfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune som ligger i området nord for Lyngør. Den strekker 8,5 kilometer sørvestover fra Teistholmen til Gjesøya sør for Krokvåg.En rekke øyer danner den sørlige grensen av fjorden. Fra øst mot vest er disse blant annet Odden, Holmen, Steinsøya og Askerøya (alle fire bebodd), Bukkeholmene, østre Lyktene, store Bastholmen og Gjesøya. Sør for den vestlige delen av Lyngørfjorden ligger Sandøyfjorden.
| Lyngørfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune som ligger i området nord for Lyngør. Den strekker 8,5 kilometer sørvestover fra Teistholmen til Gjesøya sør for Krokvåg.En rekke øyer danner den sørlige grensen av fjorden. Fra øst mot vest er disse blant annet Odden, Holmen, Steinsøya og Askerøya (alle fire bebodd), Bukkeholmene, østre Lyktene, store Bastholmen og Gjesøya. Sør for den vestlige delen av Lyngørfjorden ligger Sandøyfjorden.
== Referanser == | Lyngørfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune som ligger i området nord for Lyngør. Den strekker 8,5 kilometer sørvestover fra Teistholmen til Gjesøya sør for Krokvåg. | 190,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apatrobus | 2023-02-04 | Apatrobus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1960', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Apatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
| Apatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
Slekten Apatrobus Habu et Baba, 1960
delgruppe Apatrobus Habu et Baba, 1960a
Apatrobus cornifer Kasahara et Y. Ito, 1994
Apatrobus echigonus Habu et Baba, 1962
Apatrobus hasemiya Morita, 1990
Apatrobus hayachinensis Nakane, 1968
Apatrobus hikosanus Habu, 1953
Apatrobus ishiharai Kasahara et Y. Ito, 1994
Apatrobus ishizuchiensis Habu, 1976
Apatrobus iwasakii Morita, 1987
Apatrobus jakuchiensis Habu, 1977
Apatrobus kurosawai Morita, 1986
Apatrobus narukawai Morita, 1989
Apatrobus nishiawakurae Habu, 1980
Apatrobus odanakai Kasahara, 1995
Apatrobus ohdaisanus Nakane, 1963
Apatrobus ohtsukai Morita, 1993
Apatrobus satoui Habu, 1976
Apatrobus tsurugiensis Habu, 1976
Apatrobus yamajii Kasahara, 1995
delgruppe Apenetretus Kurnakov, 1960
Apatrobus ambiguus Bates, 1883
Apatrobus dilatatus Bates, 1883
Apatrobus nanhutanus Habu, 1973
Apatrobus shirahatai Habu et Baba, 1960
Apatrobus shoorengensis Habu et Baba, 1962)
Apatrobus smetenai Zamotajlov et Sciaky, 1996
Apatrobus yushanensis Habu, 1973
delgruppe INCERTAE SEDIS (Apatrobus Habu et Baba, 1960)
Apatrobus andrewesi Zamotajlov, 1990
Apatrobus dentatus Zamatajlov et Sawada, 1996
Apatrobus koiwayai Zamotajlov et Sawada, 1996
delgruppe Parapatrobus Zamotajlov, 1992
Apatrobus brancuccii Zamotajlov, 1992
Apatrobus sikkimensis Deuve et Ledoux, 1987
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apatrobus i Encyclopedia of Life
(en) Apatrobus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Apatrobus hos NCBI
Apatrobus – detaljert informasjon på Wikispecies
Apatrobus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Patrobini – Tree of Life engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Apatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. | 190,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Archipatrobus | 2023-02-04 | Archipatrobus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1992', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Archipatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
| Archipatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
Slekten Archipatrobus Zamotajlov, 1992
Archipatrobus deuvei Zamotajlov, 1992
Archipatrobus flavipes Motschulsky, 1864
Archipatrobus suensoni Zamotajlov et Kiyzhanovskij, 1990
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Archipatrobus i Encyclopedia of Life
(en) Archipatrobus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Archipatrobus hos NCBI
Archipatrobus – detaljert informasjon på Wikispecies
Archipatrobus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Archipatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. | 190,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Marshall_(skuespiller) | 2023-02-04 | James Marshall (skuespiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | James Marshall (født 1967) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Marshall ble født James David Greenblatt i bydelen Queens i New York City. Hans foreldre jobbet innen underholdningsindustrien. Hans far er film- og TV-produsenten William R. Greenblatt og hans mor hadde en fremtredende posisjon ved Radio City Music Hall.Marshall TV-debuterte i 1985 i en gjesteopptreden i krimserien Murder, She Wrote. I perioden 1986 til 1989 hadde han flere gjesteopptreden i ungdomsserien CBS Schoolbreak Special. I perioden 1989–1991 hadde han flere opptredener i familieserien Growing Pains. Fra 1990 til 1991 spilte han rollen som den følsomme outsideren James Hurley i serien Twin Peaks. Han gjentok rollen i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992) og i tredje sesong av serien (2017). Han har også spilt i flere TV-filmer, blant annet Nightbreaker (1989), The Ticket (1997) og Alien Lockdown (2004).
Han filmdebuterte i en birolle i dramaet Cadence (1990) med Charlie Sheen i hovedrollen og har siden medvirket i filmer som blant annet Gladiator (1992) Et spørsmål om ære (1992).
Det kan nevnes at han hadde stemmen til Kurt i videospillet Unlimited Saga.
Marshall ble gift for annen gang i 1998 med skuespillerinnen Renee Griffin.
| James Marshall (født 1967) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Marshall ble født James David Greenblatt i bydelen Queens i New York City. Hans foreldre jobbet innen underholdningsindustrien. Hans far er film- og TV-produsenten William R. Greenblatt og hans mor hadde en fremtredende posisjon ved Radio City Music Hall.Marshall TV-debuterte i 1985 i en gjesteopptreden i krimserien Murder, She Wrote. I perioden 1986 til 1989 hadde han flere gjesteopptreden i ungdomsserien CBS Schoolbreak Special. I perioden 1989–1991 hadde han flere opptredener i familieserien Growing Pains. Fra 1990 til 1991 spilte han rollen som den følsomme outsideren James Hurley i serien Twin Peaks. Han gjentok rollen i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992) og i tredje sesong av serien (2017). Han har også spilt i flere TV-filmer, blant annet Nightbreaker (1989), The Ticket (1997) og Alien Lockdown (2004).
Han filmdebuterte i en birolle i dramaet Cadence (1990) med Charlie Sheen i hovedrollen og har siden medvirket i filmer som blant annet Gladiator (1992) Et spørsmål om ære (1992).
Det kan nevnes at han hadde stemmen til Kurt i videospillet Unlimited Saga.
Marshall ble gift for annen gang i 1998 med skuespillerinnen Renee Griffin.
== Filmografi ==
=== Film ===
Badlands of Kain (2016) .... PJ
The Cursed (2010) .... Bill Fisher
In the Eyes of a Killer (2009) .... The Sheriff
EVE: Beauty and the Blade (2008) .... Governor Augusta
Come as You Are (2005) .... Ryan
High Crimes (2002) (ukreditert) .... Law Court Door Guard
Down (2001) .... Mark Newman
Luck of the Draw (2000) .... Jack Sweeney
Soccer Dog: The Movie (1999) .... Alden
Doomsday Man (1999) .... Tom
Criminal Affairs (1997) .... Mark
Don't Do It (1994) .... Robert
Hits! (1994) .... Dommy
Et spørsmål om ære (A Few Good Men) (1992) .... Pfc. Louden Downey
Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992) .... James Hurley
Gladiator (1992) .... Tommy Riley
Cadence (1990) .... Cpl. Harold Lamar
=== TV-serier ===
The Pact (2022) .... Kane
Twin Peaks (2017) .... James Hurley
Eve (2008) .... Governor Augusta
CSI: Crime Scene Investigation .... Gary Quinn (1 episode, "Invisible Evidence", 2003)
Wednesday 9:30 (8:30 Central) .... Steve (1 episode, "Fired", 2002)
The Hunger .... Nicky (1 episode, "Sacred Fire", 2000)
Murder, She Wrote .... (2 episoder, "School for Scandal" & "The Survivor", 1985 & 1993)
Twin Peaks .... James Hurley (28 episoder, 1990-1991)
Growing Pains .... Kevin Randall og fl. (7 episoder, 1989-1991)
China Beach .... Grunt & Kanaski ... (2 episoder, 1989)
CBS Schoolbreak Special .... Forskjellige roller (3 episodes, 1986, 1988 & 1989)
ABC Afterschool Specials (1 episode, "Date Rape", 1988)
Jessica Fletcher (1985)
=== TV-filmer ===
Nature's Fury: Storm of the Century (2006)
Alien Lockdown (Også kjent som PredatorMan) (2004) .... Charlie Dryfus
The Ticket (1997) .... Keith Reicker
All She Ever Wanted (1996) .... Tom Stockman
The Unspoken Truth (1995) .... Clay
She Stood Alone: The Tailhook Scandal (1995) .... Stick
Nightbreaker (1989) .... Barney Immerman
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Marshall på Internet Movie Database
(sv) James Marshall i Svensk Filmdatabas
(da) James Marshall på Filmdatabasen
(da) James Marshall på Scope
(fr) James Marshall på Allociné
(en) James Marshall på AllMovie
(en) James Marshall hos Rotten Tomatoes
(en) James Marshall hos The Movie Database | James Marshall (født 1967) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks. | 190,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Per_Hjort_Albertsens_verker | 2023-02-04 | Liste over Per Hjort Albertsens verker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over musikkverk etter komponist'] | Under følger Per Hjort Albertsens verkliste.
| Under følger Per Hjort Albertsens verkliste.
== Opusliste ==
Op. 1 Bendik og Årolilja for blandet kor, tenorsolo og orkester (2222,4331, tp., slv., arp. str.). Komponert 1943/1951. Opprinnelig skrevet for kor, solo og klaver, orkestrert 1979.
Op. 2 Sanger I for sang og klaver. Komponert 1944-1955.
Nr. 1 "Åsaseter" (Anna-Maria Lyngstad Moe)
Nr. 2 "På Blussuvollom" (Ola Setrom)
Nr. 3 "Langt uppi Viumdala" (Ola Setrom)
Nr. 4 "Stev" (Inge Krokann)
Nr. 5 "Å la-la deg, Tirilill" (Einar Skjæråsen)
Op. 3 Pling og Pjort synger studenterviser fra Trondheim for to sangstemmer og klaver. Komponert 1959. Tekster fra UKA i Trondheim.
Nr. 1 "Vi har vår egen lille verden" (fra revyen Mammon-Ra, 1931)
Nr. 2 "Hjem over Bakklandet" (fra revyen Domino, 1949)
Nr. 3 "Kære Mathilde" (fra revyen Chari-Vari, 1923)
Nr. 4 "Hjemve" (fra revyen Bing-Bang, 1925)
Nr. 5 "Operaen Øl"
Nr. 6 "Nu er de fire år" (fra revyen Cassa-Rossa, 1929)
Nr. 7 "Det var engang" (fra revyen Domino, 1949)
Op. 4 Sonate I for klaver ("Slåttesonaten"). Komponert 1946/1975. Uroppført på NRK 20. september 1956; 1. pris i Harald Lyches komponistkonkurranse 1946-1947.
1. sats Gangar og lokk (Allegro
2. sats Myllargutens bruremarsj (Andantino semplice)
3. sats Lofthusen (Allegro fuoco)
Op. 5 To mannskor (TTBB)
Nr. 1 "Tap ikkje motet" (Ragna Rytter). Komponert 1946. Prisbelønnet i Norges Landssangerforbunds komposisjonskonkurranse 1946. Tilegnet Trøndernes Mandssangforening og dirigenten Cecil Collin-Hansen. Arr. for 4 tromboner.
Nr. 2 "Våre eigne skip" (Asbjørn Hernes). Komponert 1948. Arr. for 4 tromboner.
Op. 6 Fem bygdeviser for mannskor (TTB). Tilegnet Trondjems Haandværk- og Industriforenings Sangkor. Kan også utføres av damekor. Melodi og tekst av Åsmund Sveen.
Nr. 1 "Stabbursveggen heime"
Nr. 2 "Bjørkeriset"
Nr. 3 "Je minnest" (koievisa)
Nr. 4 "Brureflog"
Nr. 5 "Marikåpa"
Op. 7 Konsertino for fløyte og orkester (0111,2000, str.). Komponert 1947-1948. Uroppført 11. desember 1950. Tilegnet Øivin Fjeldstad.
1. sats Allegro moderato (Hommage à Olav Kielland)
2. sats Andante con moto
3. sats Allegro vivace
Op. 8 Villemann og Magnill for mannskor, sopran og baryton solo og orkester (2222,3321, tp., slv., arp., str.). Komponert 1951/1953. Uroppført Bergen 29. april 1954; 1. pris i Musikkselskapet Harmoniens (Bergen Filharmoniske Orkester) komponistkonkurranse 1953.
Op. 9 Sonatine for klarinett og klaver. Komponert 1950/1975. Uroppført ved ISCMs musikkfest i Oslo 3. juni 1953.
1. sats Allegro moderato
2. sats Adagio
3. sats Presto
Op. 10 Symfonisk forspill for orkester (2122,3320, tp., slv., str.). Komponert 1951. Uroppført Trondheim 16. oktober 1952. Premiert i Norsk Musikerforbunds komponistkonkurranse 1951.
Op. 11 Gunnerus-suite for strykeorkester. Komponert 1952. Uroppført Trondheim 10. mars 1953. Skrevet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs festmøter. Tilegnet Finn Audun Oftedal. Revidert 1957.
1. sats Preludium
2. sats Chaconne
3. sats Fuge
Op. 12 To Topelius-sanger for mannskor (TTBB). Komponert og utgitt 1953. Tilegnet Trondhjems Haandværk- og Industriforenings Sangkor. Tekst av Zacharias Topelius.
Nr. 1 Morgonsång
Nr. 2 En glad visa
Op. 13 Fire blomsteralvesanger for damekor (SSAA). Komponert 1954. Tilegnet Kvindelige Studenters Sangforening, Oslo og dirigent Agnes Brevig. Tekst av Cicely Mary Barker.
Nr. 1 The Song of the Primrose Fairy
Nr. 2 The Song of the Daisy Fairy
Nr. 3 The Song of the Daffodil Fairy
Nr. 4 The Song of the Bluebell Fairy of blue
Op. 14 Liten suite for strykeorkester. Komponert 1955.
1. sats Prosesjon (Solenne). Også arr. for orgel.
2. sats Pastorale (Andante tranquillo). Også arr. for strykekvartett i op. 48. Opprinnelig komponert som "Jomfru Maria" for trestemt blandet kor i 1955 til tekst av Jonas Lie, WoO.
3. sats Fughetta (Maestoso). Også arr. for orgel.
Op. 15 Frå Gygretind til kyrkjespir for blandet kor, solo og orgel. Komponert 1953. Uroppført Oppdal 1953. Skrevet til 300-årsjubileet for Oppdal kirke. Tekst av Ola J. Rise. Revidert 1955.
Op. 16 Akademisk revyforspill for orkester. Komponert 1951-1955. Skrevet til UKA i Trondheim.
Nr. 1 Akk-a-mei (2111,2321, tp., slv., arp., kl., str.). Komponert 1951. Uroppført Trondheim 1951. Arr. for 2 klaverer 1960.
Nr. 2 Gustibus (2111, 2321, slv., kl., str.). Komponert 1953. Uroppført Trondheim 1953. Arr. for 2 klaverer 1960. Arr. for 2 trekkspill av A. Grøthe 1970.
Nr. 3 Vau-de-ville. Komponert 1955. Uroppført Trondheim 1955. Makulert.
Op. 17 Russicola for 3 unisone kor, soli, talerolle og klaver. Komponert 1956, utgitt 1957. Uroppført Oslo 1957. Libretto av Hans Kristiansen. Skrevet på oppfordring fra Norsk Lektorlag, musikkseksjonen. Instrumentert av studenter ved Musikkvitenskapelig Institutt, NTNU.
Op. 18 Sanger II for sang og klaver. Komponert 1942-1967.
Nr. 1 Halling (Knut Hamsun). Komponert 1942. Arr. for klaver under tittelen Ture-Ture og utgitt i samlingen Norwegian Pianorama, 1981. Også arr. for kammerorkester (1111,0000, str.), ev. med sang.
Nr. 2 Hjärtat (Bo Bergmann).
Nr. 3 Syng (Hans Kristiansen). Komponert 1956.
Nr. 4 Der går en sang i skogen (Cecil Collin-Hansen). Komponert 1956. Arr. for sang og orkester.
Nr. 5 Høstnatt ved fjorden (Hans Kristiansen). Komponert 1967. Arr. for sang og orkester. Også arr. for bratsj eller cello og klaver.
Op. 19 Fem mannskor for mannskor (TTBB).
Nr. 1 Trønderungdom (Ragna Rytter).
Nr. 2 Melhussong (Ragna Rytter).
Nr. 3 Vesper (Einar Solstad). Komponert 1963. Tilegnet Steinkjer Mannssangforening.
Nr. 4 Senhøst (Einar Solstad). Komponert 1963. Tilegnet Sångsällskapet Orphei Drängar.
Nr. 5 Lærerråd (Hans Kristiansen). Komponert 1975. Tilegnet Den norske Studentersangforening og dirigent Sigurd Thorkildsen.
Op. 20 Presentasjon, ouverture for orkester (2222, 3331, tp., slv., str.). Komponert 1958. Uroppført 7. november 1958 Trondheim. Skrevet til Trondhjems Musikerforenings 50-årsjubileumskonsert.
Op. 21 Fem studentikose viser for damekor, mannskor, soli og klaver. Komponert 1960, utgitt 1976. Uroppført 18. oktober 1960 Trondheim. Skrevet til Trondhjems Studentersangforenings 50-årsjubileum og Trondhjems Kvinnelige Studentersangforenings 30-årsjubileum i 1960.
Nr. 1 Nu klinger igjennem den gamle stad
Nr. 2 Runde ring (Leiv Tvilde)
Nr. 3 Den gamle vise om Fladsken (Carl Lønseth)
Nr. 4 Tenk om jeg var millionær (Studentersamfundets Interne Teater)
Nr. 5 Å alle professorene (Studentersamfundets Interne Teater/trad.)
Op. 22 Notturno e Danza for orkester (2222,2221, tp., slv., str.). Komponert 1960.
1. sats Notturno (Homage to Vaughan Williams)
2. sats Danza
Op. 23 Concerto piccolo for fiolin og strykeorkester. Komponert 1961. Uroppført 4. mai 1961 Trondheim. Skrevet til Trondhjems Musikkskoles 50-årsjubileum. Solostemmen foreligger også for klarinett; orkesterpartituret i klaveruttog.
1. sats Allegretto giocoso
2. sats Andante recitando
3. sats Allegro giusto
Op. 24 Julemesse for 2 unisone kor, soli, strykeorkester, orgel og klokkespill. Komponert 1961, utgitt 1963. Uroppført Trondheim 1961. Tilegnet Haakon Hoem. Skrevet for musikkundervisningen i skolen med tanke på fremføring i kirken julaften eller ved skolens julegudstjeneste. Oppført av skoleklasser i Trondheim.
1. sats Preludium
2. sats Salme (No koma Guds englar; norsk folketone, tekst av Elias Blix)
3. sats Salme (Nu da solen fra det høye; melodi av Per Hjort Albertsen, tekst av Johan Rist, gjendiktet ved Magnus Brostrup Landstad). Arr. for mannskor (TTBB)
4. sats Salme (Maria her et budskap får; melodi av Per Hjort Albertsen, tekst av Thomas Kingo). Arr. for mannskor (TTBB)
5. sats Trosbekjennelse (Den nikenske trosbekjennelse, unison melodi fra oldkirken)
6. sats Alleluia
7. sats Salme (Av høyheten opprunnen er; tekst og melodi av Philipp Nicolai, gjendiktet ved Magnus Brostrup Landstad)
8. sats Intermedium (Sov sødt, Barnlille; melodi av Per Hjort Albertsen, tekst av N.F.S. Grundtvig). Arr. for mannskor (TTBB)
9. sats Gloria
10. sats Salme (Fra fjord og fjære; norsk folketone, tekst ved Magnus Brostrup Landstad)
11. sats Salme (Jeg synger julekvad; tekst og melodi fra middelalderen)
12. sats Postludium (Amen)
Op. 25 Fem sanger for Norsk Tonesamling for sang og klaver. Utgitt 1965.
Nr. 1 Tonen (Vetle Vislie). Arr. for strykeorkester med soloinstrument eller sang.
Nr. 2 Vårvise (Harald Hamre). Inngår i op. 52 nr. 2.
Nr. 3 Æveomen (Theodor Hovda)
Nr. 4 Bønderne kommer (Bjørnstjerne Bjørnson). Inngår i op. 52 nr. 1.
Nr. 5 Vårt fedreland (Arnulf Øverland). Arr. for mannskor og inngår i op. 52 nr. 2.
Op. 26 To potpurrier for skoleorkester.
Nr. 1 En juleløper for Orff-orkester, blokkfløytekvartett, celesta, trompet, gitar, fiolin, cello og kontrabass. Komponert 1968, utgitt 1969. Potpurri over åtte julemelodier av ulike komponister. Skrevet for Folkeskolens sangbok 3 "Musikk og sang for ungdomsskolen".
Nr. 2 Karimarijar for lite skoleorkester. Komponert 1976. Uroppført 14. juni 1978 Oslo. Potpurri over fem norske folkeviser. Skrevet for klasse 5A ved Jar skole, Oslo, ved Ole Westberg.
Op. 27 Historien om Tommelise, hørespill for tostemt kor, soli og klaver. Komponert 1965. Uroppført februar-mars 1965 i NRK. Tekst av H. C. Andersen, gjendiktet til norsk ved Inger Hagerup. Skrevet til en hørespillserie i programposten "Musikkbussen" i NRK. Opprinnelig instrumentert for mange forskjellige orkesterinstrumenter, melodiene skrevet av Musikkbussens lyttere. Oppført hvert 5. år ved Strindheim skole i Trondheim. Klaverstemmen er også arr. for blokkfløytekvartett (SATB) og klokkespill.
1. sats Preludium
2. sats Tommelises vise
3. sats Froskemors vise
4. sats Fiskenes vise
5. sats Oldenborrens vise
6. sats Prestekragens vise
7. sats Høstens vise
8. sats Muldvarpens vise
9. sats Tommelises takkesang
10. sats Markmusens vise
11. sats Svalens vise
12. sats Blomstenes konge
13. sats Postludium
Op. 28 Sommermesse for blandet kor, soli, orgel (ev. orkester). Komponert 1966, utgitt 1968. Skrevet for musikkundervisning i den høyere skolen med tanke på oppførelse ved skolens gudstjeneste ved skoleårets slutt. Tradisjonelt oppført i Vår Frue kirke (Trondheim) 17. mai.
1. sats Innledning (Den blomstertid nu kommer, vers 1; svensk folketone, tekst av Olof Kolmodin)
2. sats Åpningssalme (Den blomstertid nu kommer, vers 2-6; svensk folketone; tekst av Olof Kolmodin)
3. sats Kyrie (melodi av Per Hjort Albertsen)
4. sats Gloria (melodi av Per Hjort Albertsen)
5. sats Pastorale (Min hyrde det er Herren God; melodi av Per Hjort Albertsen, tekst av Anders Arrebo) (også utgitt separat for sang, solo eller kor, fløye ad. lib. og orgel)
6. sats Alleluia (melodi av Per Hjort Albertsen)
7. sats Trosbekjennelse (tekst av Bertel Pederssøn)
8. sats Sanctus med Benedictus (melodi av Per Hjort Albertsen)
9. sats Fadervår
10. sats Slutningssalme (Fagert er landet; melodi av Melchior Vulpius, tekst av Anders Hovden)
11. sats (Ver du oss ljoset og livet)
Op. 29 Fire kirkelige sanger for kor (SATB). Komponert 1966, utgitt samme år. Også arr. for mannskor (TTBB) som op. 29b.
Nr. 1 Der er jubel (Chr. Oftedal)
Nr. 2 Del ditt brød (Martin Jentzsch, gjendiktning av Johannes Smemo)
Nr. 3 Gud er i sitt tempel (Olaf Hillestad)
Nr. 4 Allmakts Gud (Johannes Smemo)Per Hjort Albertsen har til sammen over 60 opus. "De tre kongsdøtre i berget det blå" regner han selv som sitt siste større verk. Det er en opera. Ref.: PHA 14.03.2009 | Under følger Per Hjort Albertsens verkliste. | 190,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knidos | 2023-02-04 | Knidos | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Muğla (provins)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For den antikke gresk byen av samme navn på Kypros, se Knidos (Kypros).Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis. Den lå plassert på enden av den lange halvøya Datça, tidligere kalt for Den doriske halvøy, som danner den sørlige siden av Kosgulfen, og på motsatt side av øya Triopion (Kapp Krio).
Byen var bygget delvis på fastlandet og delvis på øya Triopion. Om den var en øy eller et nes har sin årsak i at antikken var den knyttet til fastlandet ved veifylling og en bro. I dag er forbindelsen dannet av en smal, sandfylt landtange. Grunnet veifyllingen mellom øya og fastlandet ble det dannet to to havner. Den største lå i sør og ble ytterligere lukket av to godt bygde moloer som fortsatt eksisterer.Den fulle lengden av byen var ikke mer enn en og en halv kilometer, og hele området innenfor bymurene er fortsatt tett med arkeologiske ruiner. Murene, både på øya og på fastlandet, kan bli sporet langs hele omkretsen, og mange steder, spesielt rundt akropolis på den nordøstlige hjørnet av byen, er fortsatt i forbausende god stand.
| For den antikke gresk byen av samme navn på Kypros, se Knidos (Kypros).Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis. Den lå plassert på enden av den lange halvøya Datça, tidligere kalt for Den doriske halvøy, som danner den sørlige siden av Kosgulfen, og på motsatt side av øya Triopion (Kapp Krio).
Byen var bygget delvis på fastlandet og delvis på øya Triopion. Om den var en øy eller et nes har sin årsak i at antikken var den knyttet til fastlandet ved veifylling og en bro. I dag er forbindelsen dannet av en smal, sandfylt landtange. Grunnet veifyllingen mellom øya og fastlandet ble det dannet to to havner. Den største lå i sør og ble ytterligere lukket av to godt bygde moloer som fortsatt eksisterer.Den fulle lengden av byen var ikke mer enn en og en halv kilometer, og hele området innenfor bymurene er fortsatt tett med arkeologiske ruiner. Murene, både på øya og på fastlandet, kan bli sporet langs hele omkretsen, og mange steder, spesielt rundt akropolis på den nordøstlige hjørnet av byen, er fortsatt i forbausende god stand.
== Historie ==
=== Antikken ===
Knidos var en hellenistisk by i senantikken. I henhold til Herodotos var innbyggerne kolonister fra Lakonia på Peloponnes, men tilstedeværelsen av demiourgos, en samfunnsklasse av arbeidere, antyder en grunnleggelse eller senere innflytelse av andre doriske grekere, muligens fra Argos. Diodorus Siculus hevdet at Knidos ble grunnlagt av koloniser fra både Lakonia og Argos. Sammen med Halikarnassos (dagens tyrkiske by Bodrum) og de rhodesiske byene Lindos, Kameiros og Ialyssos da den forbundet det doriske hexapolis, som holdt deres møter på Triopion, og det ble feiret leker til ære for Apollon, Poseidon og nymfene. Her lå også tempelet til Afrodite med dens berømte statue Afrodite fra Knidos.Byen ble først styrt av et oligarkisk senat, sammensatt av seksti medlemmer og ledet av magistrat, men selv om det er vist ved inskripsjoner at gamle navn fortsatte til en meget sen periode, gjennomgikk konstitusjonen gjennom en folkelig omforming. Byens lokalisering var velegnet for å drive handel, og betydelig rikdom samlet seg i byen, noe som bidro til at den koloniserte øya Lipara nord for Sicilia og grunnla en by på øya Korkyra Melaina (dagens Korčula) i Adriaterhavet. Byen måtte underkaste seg den persiske konge Kyros den store, og fra slaget ved Eurymedon mellom det athenske sjøforbundet og Persia ble de underlagt Athen. I løpet av den hellenistiske tiden hadde Knidos en medisinsk skole. Teorien at denne skolen eksisterte allerede ved begynnelsen av klassisk tid har intet reelt grunnlag.Da Romerriket ekspanderte inn i regionen underkastet Knidos seg raskt og ble belønnet for den hjelp som de ga romerne i kampen mot mot greske Antiokos III den store av Selevkideriket. De ga dem en form for selvråderett under romersk styre.Knidos frambrakte flere betydelige personligheter: Astronomen og matematikeren Eudoksos på 300-tallet f.Kr. Ktesias, lege og historiker, skrev blant annet en persisk historie på 400-tallet f.Kr. Ingeniøren Sostratos er særlig for hans mest prestisjefylt arbeid med fyrtårnet på Faros ved Alexandria, bygget ca. 280 f.Kr. Artemidoros Knidos på 100-tallet f.Kr. er i dag mest kjent for å være en mindre figur i William Shakespeares drama Julius Cæsar (1599).
=== Middelalderen ===
I løpet av den bysantinske perioden må det fortsatt ha vært en betydelig befolkning ettersom ruinene viser et stort antall bygninger i bysantinsk stil, og kristne graver var vanlige i nabolaget.Biskop Ioannes av Knidos deltok i konsilet i Khalkedon i 451 og var en av de som signerte et brev som i 458 som biskopene i den romerske provinsen Karia, som Knidos tilhørte, sendte til den bysantinske keiser Leo I etter mordet på Proterius av Alexandria. Biskop Evander var ved andre konsil i Konstantinopel i 553 g biskop Stauratius ved andre konsil i Nikea i 787.
== Arkeologi ==
Den første vestlige kjennskapen til stedet var ved et besøk av Dilettante Society, et engelsk samfunn (herreklubb) av adelige og rike som var interessert i antikkens greske og romerske kunst, i 1812. I årene 1857–1858 gjorde Charles Thomas Newton utgravninger ved stedet.Agora, teateret, et odeum, et tempel for Dionysos, et tempel for musene, et tempel for Afrodite, og et stort antall mindre bygninger har blitt identifisert, og den generelle planen for byen er godt utgreid. Den mest berømte statue av Praxiteles, Afrodite fra Knidos, ble gjort på nettopp Knidos. Den har blitt ødelagt eller forsvunnet, men senere kopier eksisterer og hvor antagelig den beste gjengivelsen er den som står i Vatikanmuseene. I et av templene oppdaget Newton en storslått sittende statue av gudinnen Demeter som han sendte tilbake til British Museum, og omtrent fem kilometer lengre sørøst for byen kom han over ruinene av en gild grav og en kolossal figur av en løve, hogd ut av en eneste blokk med marmor, tre meter lang og nær to meter høy. Muligens har den blitt reist for å feire eller minnes en stor seier i et sjøslag, slaget ved Knidos hvor den athensk strategos Konon på slutten av Peloponneskrigen beseiret Sparta i år 394 f.Kr. Den er også i British Museum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Knidos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons The Knidia of Praxiteles and its setting (engelsk)
The Knidos Labyrinth
Datca – Knidos | Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis. Den lå plassert på enden av den lange halvøya Datça, tidligere kalt for Den doriske halvøy, som danner den sørlige siden av Kosgulfen, og på motsatt side av øya Triopion (Kapp Krio). | 190,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjegglav | 2023-02-04 | Skjegglav | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: Alectoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt.
Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, men arter i brunskjegg-slekten Bryoria har også navn med «-skjegg» i seg.
Skjegglav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Skjegglav (Alectoria Ach.) – 3 arter i Norge
Brunskjegg (Bryoria Brodo & D. Hawksw.) – 15 arter i Norge
Strylav (Usnea Dill. ex Adans.) – ca. 18 arter i Norge
Ragglav (Ramalina Ach.) [Tilhører Ragglavfamilien, Ramalinaceae] – ca. 15 arter i Norge.
Skjegglav vokser på trær, særlig på gran i eldre skoger. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.I en overlevelsessituasjon kan sjegglav spises om den lutes og kokes. Den er rik på karbohydrat.
| Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: Alectoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt.
Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, men arter i brunskjegg-slekten Bryoria har også navn med «-skjegg» i seg.
Skjegglav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Skjegglav (Alectoria Ach.) – 3 arter i Norge
Brunskjegg (Bryoria Brodo & D. Hawksw.) – 15 arter i Norge
Strylav (Usnea Dill. ex Adans.) – ca. 18 arter i Norge
Ragglav (Ramalina Ach.) [Tilhører Ragglavfamilien, Ramalinaceae] – ca. 15 arter i Norge.
Skjegglav vokser på trær, særlig på gran i eldre skoger. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.I en overlevelsessituasjon kan sjegglav spises om den lutes og kokes. Den er rik på karbohydrat.
== Taksoniomi og arter ==
Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90 000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:
Divisjon: Sekksporesopper (Ascomycota)
Klasse:Lecanoromycetes
Orden: Lecanorales, 1932
Familie: Parmeliaceae, 1827
Skjegglav (Alectoria Ach.) – 3 arter i Norge
Rabbeskjegg (A. ochroleuca (Hoffm.) Massal.)
Gubbeskjegg (A. sarmentosa (Ach.) Ach.)
Jervskjegg (A. nigricans (Ach.) Nyl.)
Alectoria imshaugii
Alectoria nidulifera, Storbritannia
Alectoria nigricans, Storbritannia
Alectoria vancouverensis, Nord-Amerika
== Referanser ==
== Litteratur ==
Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
ITIS - Alectoria
== Eksterne lenker ==
(en) skjegglav – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) skjegglav i Encyclopedia of Life
(en) skjegglav i Global Biodiversity Information Facility
(no) skjegglav hos Artsdatabanken
(sv) skjegglav hos Dyntaxa
(en) skjegglav hos Index Fungorum
(en) skjegglav hos ITIS
(en) skjegglav hos MycoBank
(en) skjegglav hos NCBI
(en) Kategori:Alectoria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alectoria (Parmeliaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies | Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: Alectoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt. | 190,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmedal_kirke | 2023-02-04 | Holmedal kirke | ['Kategori:Pekere'] | Holmedal kirke kan referere til:
Holmedal kirke (Askvoll), en langkirke fra 1869 i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane fylke.
Holmedal kirke (Kvinnherad), en langkirke fra 1882 i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. | Holmedal kirke kan referere til:
Holmedal kirke (Askvoll), en langkirke fra 1869 i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane fylke.
Holmedal kirke (Kvinnherad), en langkirke fra 1882 i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. | Holmedal kirke kan referere til: | 190,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lav | 2023-02-04 | Lav | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bioindikatorer', 'Kategori:Botanikk', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lav er en symbiose mellom en soppkomponent (mykobiont) og en fotosyntesepartner (fotobiont) som kan produsere næring (karbohydrater) til laven fra sollys. De fleste lav består i tillegg av en tredje partner; en orden av encellede stilksporesopp kalt Cyphobasidiales, som blant annet danner lavens barklag (cortex) og produserer kjemikalier som beskytter den mot infeksjoner, parasitter og dyr som spiser lav. Soppen mangler klorofyll og kan ikke besørge fotosyntese selv. Sammen danner de et vegetativt plantelegeme (thallus) hvor soppkomponenten normalt er dominerende. Fotobionten er vanligvis en grønnalge eller en blågrønnbakterie. Encellete grønnalger i slekten Trebouxia er vanligst. Noen lavarter kan inneholde gulgrønn alge eller (sjelden) brunalge. I noen tilfelle kan laven inneholde både grønnalger og blågrønnbakterier.
Antall arter av lav antas å være over 25 000 arter i verden. 1976 arter er registrert i Norge, deriblant er 1207 grundig vurdert. I alt 230 eller nitten prosent er oppført på den nasjonale listen over truede og sårbare arter. I Norge er fire lavarter erklært utdødd. 36 er kritsk truet og 58 er sterkt truet. Artsbestemmelsen er ofte svært vanskelig fordi artene ofte ikke er skarpt adskilt og det finnes mellomformer. Spesielt de såkalte skorpelavene er dårlig utredet og de er mangelfullt beskrevet i litteraturen.
Plantelegemet – thallus – på de fleste lavarter er ganske forskjellig fra soppen eller algen når de lever hver for seg, og de ligner ofte mer på enkle planter i form og vekst. Soppen omgir algecellene med sitt vev, men algen trenger aldri inn i soppcellene. Soppcellene kan derimot i enkelte tilfelle trenge inn i algecellene.
Generelt synes symbiosen å være obligatorisk for vekst og reproduksjon av laven, men betydningen for algen er mindre sikker. For noen alger synes symbiosen å være avgjørende for å overleve i spesifikke habitater, mens symbiosen i andre tilfeller kan være mindre fordelaktig for algen. Laven synes imidlertid å være en stabil tilstand i det økologiske systemet.
Det er fastslått at lav-formen involverer en kontrollert form for parasittisme på algecellene. I laboratorieforsøk vokser blågrønnbakterier raskere alene enn som del av en lav. På den annen side forsyner også soppen algene med vann og mineraler fra omgivelsene. Den fotosyntetiske partneren kan eksistere i naturen uavhengig av sopp-partneren, men ikke omvendt.
Algen eller blågrønnbakterien bedriver fotosyntese og lager dermed glukose som næring både til seg selv og soppdelen. Begge partnerne skaffer seg vann og mineraler fra atmosfæren, hovedsakelig fra regn og støv. Soppdelen beskytter algen ved å magasinere vann og fange opp mineraler.
Ulike typer lav finnes i store mengder i norsk natur og dominerer synsinntrykket mange steder, spesielt i fjellet, men også i tett og gammel skog. Den grønnprikkede kartlaven på stein i fjellet, reinlav og kvitkrull på skogbunnen og på fjellviddene, kvistlav og skjegglav på trærne er alle med på å gi norsk natur sitt særpreg.
| Lav er en symbiose mellom en soppkomponent (mykobiont) og en fotosyntesepartner (fotobiont) som kan produsere næring (karbohydrater) til laven fra sollys. De fleste lav består i tillegg av en tredje partner; en orden av encellede stilksporesopp kalt Cyphobasidiales, som blant annet danner lavens barklag (cortex) og produserer kjemikalier som beskytter den mot infeksjoner, parasitter og dyr som spiser lav. Soppen mangler klorofyll og kan ikke besørge fotosyntese selv. Sammen danner de et vegetativt plantelegeme (thallus) hvor soppkomponenten normalt er dominerende. Fotobionten er vanligvis en grønnalge eller en blågrønnbakterie. Encellete grønnalger i slekten Trebouxia er vanligst. Noen lavarter kan inneholde gulgrønn alge eller (sjelden) brunalge. I noen tilfelle kan laven inneholde både grønnalger og blågrønnbakterier.
Antall arter av lav antas å være over 25 000 arter i verden. 1976 arter er registrert i Norge, deriblant er 1207 grundig vurdert. I alt 230 eller nitten prosent er oppført på den nasjonale listen over truede og sårbare arter. I Norge er fire lavarter erklært utdødd. 36 er kritsk truet og 58 er sterkt truet. Artsbestemmelsen er ofte svært vanskelig fordi artene ofte ikke er skarpt adskilt og det finnes mellomformer. Spesielt de såkalte skorpelavene er dårlig utredet og de er mangelfullt beskrevet i litteraturen.
Plantelegemet – thallus – på de fleste lavarter er ganske forskjellig fra soppen eller algen når de lever hver for seg, og de ligner ofte mer på enkle planter i form og vekst. Soppen omgir algecellene med sitt vev, men algen trenger aldri inn i soppcellene. Soppcellene kan derimot i enkelte tilfelle trenge inn i algecellene.
Generelt synes symbiosen å være obligatorisk for vekst og reproduksjon av laven, men betydningen for algen er mindre sikker. For noen alger synes symbiosen å være avgjørende for å overleve i spesifikke habitater, mens symbiosen i andre tilfeller kan være mindre fordelaktig for algen. Laven synes imidlertid å være en stabil tilstand i det økologiske systemet.
Det er fastslått at lav-formen involverer en kontrollert form for parasittisme på algecellene. I laboratorieforsøk vokser blågrønnbakterier raskere alene enn som del av en lav. På den annen side forsyner også soppen algene med vann og mineraler fra omgivelsene. Den fotosyntetiske partneren kan eksistere i naturen uavhengig av sopp-partneren, men ikke omvendt.
Algen eller blågrønnbakterien bedriver fotosyntese og lager dermed glukose som næring både til seg selv og soppdelen. Begge partnerne skaffer seg vann og mineraler fra atmosfæren, hovedsakelig fra regn og støv. Soppdelen beskytter algen ved å magasinere vann og fange opp mineraler.
Ulike typer lav finnes i store mengder i norsk natur og dominerer synsinntrykket mange steder, spesielt i fjellet, men også i tett og gammel skog. Den grønnprikkede kartlaven på stein i fjellet, reinlav og kvitkrull på skogbunnen og på fjellviddene, kvistlav og skjegglav på trærne er alle med på å gi norsk natur sitt særpreg.
== Morfologi ==
Lav er ofte den første organismen som tar tilhold på steder som mangler jord, og den utgjør gjerne den eneste vegetasjonen under ekstreme forhold høyt til fjells og på høye breddegrader. Noen overlever under ekstreme forhold i ørkenen, mens andre lever på permafrosten i arktiske strøk. Nyere forskning fra ESA viser at lav også kan overleve i verdensrommet.
Selve plantelegemet hos lav kalles thallus. Grovt sett kan man gruppere lav i tre hovedgrupper etter typen av thallus: Skorpelav, bladlav og busklav. Mellomformer og enkelte sammensatte former kommer i tillegg. Dette er en praktisk inndeling som ikke har noen betydning i systematiseringen av lav. Vi finner derfor ofte forskjellige typer innenfor samme slekt.
Skorpelav er en type hvor thallus er skorpeformet og så hardt festet til underlaget at det er vanskelig å samle uten å ta med litt av underlaget – stein, bark el. lignende, eller det kan være mer eller mindre innsenket i substratet, det vil si underlaget som laven vokser på. (Det er forsket på lavens innvirkning på forvitring av berg. Skorpelav mangler gjerne underbark og er ofte festet til underlaget med hyfer (celletråder som består av en enkelt rekke med langstrakte soppceller) fra margsjiktet til underlaget.
Bladlav har et flatere, bladlignende thallus med tydelig forskjell på over- og underside. En del arter har bark, et ytre skikt av tett sammenpressede sopphyfer. Ofte er over- og underbark forskjellige. Thallus er ofte innskåret i forskjellige former og danner forlengede områder som kalles lober. De er vanligvis festet til underlaget med rhiziner (hyfestrenger) eller haptere (korte festeorganer). De kan også være skjoldformet og festet i et sentralt festepunkt, en navle (umbilicus).
Busklav er vanligvis bare festet ved basis. Når de vokser på bark eller stein er de gjerne festet med en festeskive. De har ikke rhiziner. Thallus kan være flat (båndformet) eller sylindrisk. Et båndformet thallus kan være dorsiventralt, det vil si ha tydelig forskjell på over- og underside, eller det kan være mer eller mindre radiært bygd uten tydelig forskjell på over- og underside. Sylindrisk busklav har alltid en radiær bygning.
Noen lav har et sammensatt thallus som består både av en horisontaldel og en vertikaldel. Horisontaldelen ligger over substratet og kan være skorpeformet eller skjellformet. I noen tilfeller forsvinner horisontaldelen tidlig slik at bare vertikaldelen blir igjen. Hos begerlav anlegges fruktlegemet på horisontaldelen og dette vokser ut til et podetium, en vertikaldel. Podetiene, som er hule, kan være enkle eller mer eller mindre grenete.
== Formering ==
Lav kan formere seg kjønnet ved at pyknidier, nedsenkede eller flaskeformede organer, produserer pyknokonidier som antas å opptre som hannlige kjønnsceller. De betegnes også som konidier. Det hunnlige forplantningsorganet kalles ascogonium. I dette utvikles det hos de fleste lav en trikogyne – en lang, enkel eller grenet celletråd – som bryter gjennom thallusoverflaten og med en klebrig endecelle er i stand til å fange opp konidier. Fruktlegemer utvikler seg fra ascogoniene.
Vegetativ formering kan skje ved at en- eller flercellete spredningsenheter, thallokonider, avsnøres og spres fra underbark eller rhizinomorfer. I noen tilfeller kan formeringen være avhengig av at thallokoniden kommer i kontakt med en bestemt fotobiont for å utvikle et nytt thallus. I andre tilfeller kan mykobiont og fotobiont spres sammen, og denne formen for spredning er langt mer effektiv. I sin enkleste form består denne metoden i at avbrukne thallusbiter vokser ut til nye planter. Mange lav har utviklet spesielle vegetative spredningsenheter, soredier, isidier eller schizidier, hvor mykobiont og fotobiont spres sammen.
== Utbredelse og økologi ==
Lav består av en mykobiont (soppkomponent) og en fotobiont (grønnalge eller blågrønnbakterie) som utfører fotosyntese og produserer karbohydrater (glukose). Denne prosessen krever vann og lys. De fleste lavarter har begrenset mulighet til å lagre vann, og mengden og hyppigheten av nedbør er av stor betydning for utbredelsen. Laven tåler godt å tørke ut, men i tørr tilstand er den lite aktiv. Lav er også i likhet med de fleste andre planter mer eller mindre temperaturømfintlige. Laven utbredelse bestemmes derfor av samspillet mellom fuktighet, lys og temperatur. Ofte kan lavarter vokse på forskjellige substrater som jord, stein, tre og bark (friskt eller råttent/dødt) osv. Tilgangen til egnet substrat vil likevel virke inn på utbredelsen. Generelt er det en fordel at substratet er stabilt. Eroderende jord, lett forvitrende bergarter, trestammer med avflaknende bark er dårlige lavsubstrater.
Luftforurensing, spesielt svoveldioksid, fra byer og industri har negativ innvirkning på lavfloraen. Når svoveldioksid løses i vann dannes svovelsyrling som ødelegger klorofyllet i fotobionten. Sur nedbør virker ikke direkte inn på laven, men virker indirekte negativt gjennom forsuring av substratet. Moderne driftsmåter i skogbruket (flatehogst) påvirker tilgangen til substrat hos arter som lever på gammel, urørt eller råtnende skog.
== Kjemi ==
Lavarter kan ofte være vanskelig å bestemme visuelt. Men en rekke lavarter karakteriseres av at de har evne til å produsere kompliserte organiske stoffer, lavsyrer. I mange tilfelle er disse stoffene spesifikke for lavene, og identifisering av lavsyrene er derfor til god hjelp ved artsbestemmelse. Noen lavsyrer er sterke pigmenter som gir iøynefallende farge (for eksempel solorinsyre som gir safranlav sin rødoransje farge, og parietin som gir messinglav et oransje thallus).
== Bruk og utnyttelse ==
Lav har gjennom historien ikke vært spesielt bredt utnyttet av dyr og mennesker. Noen bruksområder er nevneverdige:
Menneskeføde. I nordlige strøk – bl.a. Norge og Island – har islandslav vært brukt til menneskeføde, men bare som tilskudd i trange tider. Menneskets tarmflora kan bare i svært liten grad utnytte næringsstoffer i laven. I en overlevelsessituasjon i naturen er lav noe av det mest næringsrike du kan spise. Navlelav kan spises som den er, mens for eksempel skjegglav først må lutes og kokes.Dyrefor. Den største utnyttelsen av lav er knyttet til dyrefor, og da spesielt ulike arter av reinlav som fôr til spesielt rein. Særlig om vinteren utgjør den en vesentlig del av fôret. Rein har en spesielt tilpasset flora av mikroorganismer i fordøyelsen som gjør at den kan fordøye opptil 80-90 % av karbohydratene i laven. Betegnelsen ”kumose” på kvitkrull indikerer at den også har vært benyttet som tilleggsfôr til storfe. Drøvtyggere utenom rein kan utnytte opptil 40-50 % av karbohydratene.Medisinsk bruk. Islandslav har vært mye brukt som medisin mot en rekke plager og sykdommer. Blant annet fra norsk, samisk og tysk tradisjon har avkok av islandslav vært brukt mot hodepine, hoste, luftveisplager, mageproblemer.Plantefarging. Flere lavarter har vært brukt til farging av ull og tøystoffer. Islandslav, snømållav og fokklav er spesielt nevnt – alle disse gir brunlige eller rødbrune farger.Dekorasjonsformål. I våre dager sankes det hvert år store mengder kvitkrull i innlandet i Sør-Norge til bruk i kranser, juledekorasjoner osv.Isolasjon. Reinlav har i tidligere tider vært brukt til isolasjonsmateriale i hus.
== Taksonomi - slekter og utvalgte arter ==
For en oversikt over slektene av lav i Norge, se: Liste over lav i Norge
Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 kjente arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. De viktigste ordnene, familiene og slektene gjengis nedenfor, med norske navn alfabetisk hvor disse er gitt:
Divisjon: Sekksporesopper (Ascomycota)
Klasse:Eurotiomycetes – Kulesekksopper
Orden: Verrucariales – Beklavordenen
Familie: Verrucariaceae – Beklavfamilien
Lærlav (Dermatocarpon]
Beklav (Verrucaria)
Muslinglav (Normandina)
Klasse:Lecanoromycetes – Kantlaver
Orden: Pertusariales
Orden: Lecanorales, 1932
Familie: Acarosporaceae, 1906
Kalkskjold (Glypholecia)
Familie: Bacidiaceae, 1929
Familie: Caliciaceae – Er sannsynligvis en del av dogglavfamilien, Physciaceae
Sotbegerlav (Cyphelium Ach.) – 4 arter i Norge
Trollav (Tholurna Norman) – 1 art
Trollav (Tholurna dissimilis (Norman) Norman)
Familie: Candelariaceae, 1826
Tunlav Candelaria – 1 art i Norge
Tunlav (Candelaria concolor)
Familie: Catillariaceae, 1984
Familie: Cladoniaceae, 1827
Begerlav eller Reinlav (Cladonia)
Fjellreinlav (Cladonia mitis)
Gaffelreinlav (Cladonia ciliata)
Grå reinlav (Cladonia rangiferina)
Kornbrunbeger (Cladonia pyxidata)
Kvitkrull (Cladonia stellaris)
Kystreinlav (Cladonia portentosa)
Lys reinlav (Cladonia arbuscula)
Svartfotreinlav (Cladonia stygia)
Kolvelav (Pilophorus)
Nuddlav (Pycnothelia)
Familie: Collemataceae, 1827
Glyelav (Collema) – 26 arter i Norge
Hinnelav (Leptogium) – ca. 100 arter i Norge
Familie: Icmadophilaceae
Makklav (Thamnolia)
Makklav (Thamnolia vermicularis (Sw.) Schaerer)
Pyttlav (Siphula) – 1 art
Pyttlav (Siphula ceratites (Wahlenb.) Fr.)
Familie: Lecanoraceae, 1855
Kantlav (Lecanora)
Ochrolechia (Ochrolechia)
Familie: Lecideaceae, 1826
Familie: Lobariaceae, 1826
Neverlav (Lobaria)
Porelav (Sticta)
Prikklav (Pseudocyphellaria)
Familie: Nephromataceae, 1991
Vrengelav (Nephroma)
Familie: Ophioparmaceae, 1988
Fokklav (Ophioparma)
Fokklav (Ophioparma ventosum)
Familie: Pannariaceae
Blåfiltlav (Degelia)
Filtlav (Pannaria)
Skjellfiltlav (Psoroma)
Trønderlav (Erioderma)
Trønderlav (Erioderma pedicellatum)
Familie: Parmeliaceae, 1827
Brunskjegg eller «Trollskjegg», «Skjegglav» (Bryoria) – 15 arter i Norge
Furuskjegg (Bryoria fremontii)
Brunkrinslav (Melanelia, Melanohalea)
Snømållav (Melanelia olivacea)
Buktkrinslav (Hypotrachyna)
Elghornslav (Pseudovernia)
Elghornslav (Pseudevernia furfuracea)
Fargelav (Parmelia)
Finnmarkslav (Asahinea)
Fjelltagg (Bryocaulon)
Fjelltagg (Bryocaulon divergens)
Fjelltopplav (Allantoparmelia)
Furustokklav (Imshaugia)
Groplav (Cavernularia)
Gullroselav (Vulpicida)
Gullroselav (Vulpicida pinastri)
Gulkrinslav (Arctoparmelia) – 2 arter i Norge
Kruslav eller «Islandslav» (Cetraria) – 7 arter i Norge
Islandslav (Cetraria islandica)
Kvistlav (Hypogymnia) – 6 arter i Norge
Randkvistlav (Hypogymnia vittata)
Lindelav (Parmelina)
Nordmørslav (Cornicularia) – 1 art i Norge
Nordmørslav (Cornicularia normoerica)
Papirlav (Platismatia) – 2 arter i Norge
Praktlav (Cetrelia)
Rabbelav (Brodoa)
Skjegglav (Alectoria) – 3 arter i Norge
Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa)
Ulvelav (Letharia) – 1 art
Ulvelav (Letharia vulpina) – meget giftig
Skoddelav (Menegazzia) – 2 arter i Norge
Steinskjegg (Pseudephebe)
Steinkrinslav (Xanthoparmelia)
Stokklav (Parmeliopsis) – 3 arter i Norge
Svartfiltlav (Parmeliella)
Strylav eller «Gubbeskjegg» (Usnea)
Huldrestry (Usnea longissima)
Tagglav (Coelocaulon)
Tjafslav = «Oakmoss» (Evernia)
Underorden: Peltigerineae, 1822
Dvergskjold (Peltula)
Glasshårlav (Leptochidium)
Moseskjell (Massalongia)
Narreglye (Staurolemma)
Familie: Peltigeraceae, 1822
Skållav (Solorina)
Safranlav (Solorina crocea)
Årenever (Peltigera)
Grønnever eller «Alvenever» (Peltigera aphthosa)
Familie: Physciaceae
Dogglav (Physconia)
Elfenbenslav (Heterodermia)
Mattlav (Anaptychia) – 2 arter i Norge
Rosettlav (Physcia)
Brun rosettlav (Phaeophyscia)
Smårosettlav Hyperphyscia – 1 art i Norge
Familie: Pilocarpaceae, 1905
Familie: Porpidiaceae, 1984
Familie: Psoraceae, 1898
Familie: Ramalinaceae, 1821
Ragglav (Ramalina)
Familie: Rhizocarpaceae, 1984
Kartlav (Rhizocarpon)
Catolechia (Catolechia)
Epilichen (Epilichen)
Poeltinula (Poeltinula)
Familie: Sphaerophoraceae (Sphaerophoraceae)
Korallav (Sphaerophorus)
Familie: Stereocaulaceae, 1826
Saltlav (Stereocaulon)
Familie: Teloschistaceae
Messinglav (Xanthoria) – 10 arter i Norge
Familie: Umbilicariaceae, 1826
Navlelav (Umbilicaria)
Blærelav (Lasallia)
Familie: Ukjent
Eikelav (Flavoparmelia)
Herregårdslav (Pleurosticta)
Navlesopp (Omphalina)
Praktkrinslav (Parmotrema)
Punktlav (Punctelia)
Puslelav (Leprocaulon)
Skjærgårdslav (Neofuscelia)
Skriftlav (Graphis)
Skriftlav (Graphis scripta)
Tanglav (Lichina)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Holien og Tønsberg Norsk lavflora Tapir 2008 ISBN 9788251922500
== Eksterne lenker ==
ITIS - Database over lav
ITIS - Database over lav - Klasse Lecanoromycetes med ordener
ITIS - Database over lav - Orden Lecanorales med underordener, familier og direkte-slekter
ITIS - Database over lav - Underorden Lecanorineae med familier
The Lichen Herbarium, University of Oslo
Norsk LavDatabase, Botanisk Museum, UiO
Lichens of North America
Alan Silverstone's Lichen Pages Arkivert 6. mai 2008 hos Wayback Machine. | For nærmere omtale av lav, se artikkelen: Lav | 190,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sporer_i_melk | 2023-02-04 | Sporer i melk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Husdyrhold', 'Kategori:Melkestell'] | Sporer i melk er aerobe, sporedannende bakterier som lever i landbruksomgivelser og danner sporer i melk fra husdyr. bakteriene er i stand til å kapsle de seg inn og danne sporer som kan gå i melken. Disse bakteriene er meget hardføre og vanskelige å bekjempe.
| Sporer i melk er aerobe, sporedannende bakterier som lever i landbruksomgivelser og danner sporer i melk fra husdyr. bakteriene er i stand til å kapsle de seg inn og danne sporer som kan gå i melken. Disse bakteriene er meget hardføre og vanskelige å bekjempe.
== Sommersporer (Bacillius cereus) ==
Bacillus cereus er en aerob (oksygenbrukende) bakterie som ofte går under navnet «sommerspore» fordi den sprer seg ekstra mye i varmt vær. Melken surner raskere om sommeren – den søtkoalugerer, dvs at melka ”syrner” uten at den er sur. Lav temperatur på vaskevann (40-45°C) i landbruksomgivelser medfører at melkefett danner belegg og sporene formere seg ekstra mye.
=== Tiltak for å unngå sporer i melk ===
Tiltak for å unngå Bacillus cereus-sporer i melk, omfatter:
Avtørking av spener med klut
Formelking av 3-4 stråler før påsett av melkemaskin
Bruk av spenedrypp eller -krem etter melking
Vask av kluter og anlegg ved 70-80°C
Rask nedkjøling av melka etter melkingen
God rengjøring i fjøs og uthus
God surfôrkvalitet i fjøset
God drenering på utearealer
Maursyreholdige tilsetningsmidler senker pH under 4,2 | Sporer i melk er aerobe, sporedannende bakterier som lever i landbruksomgivelser og danner sporer i melk fra husdyr. bakteriene er i stand til å kapsle de seg inn og danne sporer som kan gå i melken. | 190,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strylav | 2023-02-04 | Strylav | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Strylav (latin: Usnea), også kalt gubbeskjegg (feilaktig), er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre laver er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 80 cm langt. Det finnes 19 arter i Norge.
Slektens arter kalles ofte (feilaktig) for «skjegglav» eller «gubbelav», men kjenens fra disse slektene på at strylav er elastisk – ved fukting eller bløting av laven vil den kunne trekkes ut med en elastisk midttråd. Dette kjennetegnet er sikkert, og strylav er den eneste av disse ellers like artene som er medisinsk virksom.
Strylav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Skjegglav (Alectoria) – 3 arter i Norge
Brunskjegg (Bryoria) – 15 arter i Norge
Strylav (Usnea) – 19 arter i Norge
Ragglav (Ramalina)
Ulvelav (Letharia) – én art i Norge.Strylav er vanlig på gran og andre treslag i Norge, men noen arter vokser på stein. Voksestedet er ofte gammel urskog, og veksten ser ut som gulgrønne, grønngrå eller andre lyse «ulldotter» som henger ned fra trærne.
| Strylav (latin: Usnea), også kalt gubbeskjegg (feilaktig), er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre laver er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 80 cm langt. Det finnes 19 arter i Norge.
Slektens arter kalles ofte (feilaktig) for «skjegglav» eller «gubbelav», men kjenens fra disse slektene på at strylav er elastisk – ved fukting eller bløting av laven vil den kunne trekkes ut med en elastisk midttråd. Dette kjennetegnet er sikkert, og strylav er den eneste av disse ellers like artene som er medisinsk virksom.
Strylav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Skjegglav (Alectoria) – 3 arter i Norge
Brunskjegg (Bryoria) – 15 arter i Norge
Strylav (Usnea) – 19 arter i Norge
Ragglav (Ramalina)
Ulvelav (Letharia) – én art i Norge.Strylav er vanlig på gran og andre treslag i Norge, men noen arter vokser på stein. Voksestedet er ofte gammel urskog, og veksten ser ut som gulgrønne, grønngrå eller andre lyse «ulldotter» som henger ned fra trærne.
== Medisinsk bruk ==
Strylav har vært i medisinsk bruk som antibiotika i mange århundrer. i Kina har det vært brukt i kanskje 3000 år. De brukte huldrestry (Usnea longissima), mens det i Japan og Korea også ble brukt Usnea diffracta mot tuberkulose og bronkitt.
Om lag 1% av laven utgjøres av usninsyre, en slags bredsprektet, antibiotisk fenolsyre. Den virker trolig mot både tuberkulosebakterier, stafylokokker, streptokokker og pneumokokker. Videre inneholder artene diffractasyre, barbatinsyre, linolensyre, arakidonsyre og lobarsyre. Det er også C-vitamin i strylav. Trolig kan stoffene også hemme svulster og virke antiseptisk.
== Taksoniomi og arter ==
Huldrestry (Usnea longissima) er meget sjelden, og vernet i Norge. Den ser ut som «juleglitter» ved at den henger ned fra greiner i lange laser. Den er medisinsk virksom (slimløsende), og vokser nesten utelukkende i urskog.
Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:
Divisjon: Sekksporesopper (Ascomycota)
Klasse:Lecanoromycetes
Orden: Lecanorales Nannfeldt, 1932
Familie: Parmeliaceae Zenker, 1827
Strylav (Usnea Dill ex Adans.) – 19 arter i Norge
Grovstry (U. barbata (L.) F. H. Wigg)
Flokestry (U. chaetophora Stirton)
Hornstry (U. cornuta Körb.)
Steinstry (U. diplotypus Vainio)
Hengestry (U. filipendula Stirton)
Ringstry (U. flammea Stirt.)
Blomsterstry (U. florida (L.) F. H. Wigg)
U. foveata Vainio
Kyststry (U. fragilescens Lynge)
Dvergstry (U. fulvoreagens (Räsänen) Räsänen)
U. glabrata (Ach.) Vainio
Hårstry (U. glabrescens (Vain.) Vainio)
Glattstry (U. hirta (L.) F. H. Wigg)
Pulverstry (U. lapponica Vainio)
Huldrestry (U. longissima Ach.)- vernet
Madeirastry (U. madeirensis Motyka)
Piggstry (U. subfloridana Stirton)
Grynstry (U. substerilis Motyka)
Narrepiggstry (U. wasmuthii Räsänen)
Usnea californica (Usnea californica) – Nord-Amerika
Usnea diffracta (Usnea diffracta)
Usnea erinacea (Usnea erinacea)
Usnea prostrata (Usnea prostrata)
Usnea subscabrosa (Usnea subscabrosa)
Usnea trichodea (Usnea trichodea) – Reunion
Usnea wirthii (Usnea wirthii)
== Litteratur ==
Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
ITIS - Usnea
Rolv.no – Månedens urt – «Usnea, skogens antibiotikum» (lest 11.nov 2008)
== Eksterne lenker ==
(en) Strylav – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Strylav i Encyclopedia of Life
(en) Strylav i Global Biodiversity Information Facility
(no) Strylav hos Artsdatabanken
(sv) Strylav hos Dyntaxa
(en) Strylav hos Index Fungorum
(en) Strylav hos ITIS
(en) Strylav hos MycoBank
(en) Strylav hos NCBI
(en) Kategori:Usnea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Usnea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Strylav (latin: Usnea), også kalt gubbeskjegg (feilaktig), er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre laver er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 80 cm langt. | 190,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunkrinslav | 2023-02-04 | Brunkrinslav | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunkrinslav (latin: Melanelia) er en slekt av lavdannende sopp. Mange av artene vokser på trær, noen også på stein. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – kan vokse på stammen av løvtrær, eksempelvis bjørk. I Norge finnes 16 – 17 arter.
Brunkrinslav hører til familien Parmeliaceae, er mørkebrun eller svartbrun og godt festet til trestammer/større grener eller til stein.
| Brunkrinslav (latin: Melanelia) er en slekt av lavdannende sopp. Mange av artene vokser på trær, noen også på stein. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – kan vokse på stammen av løvtrær, eksempelvis bjørk. I Norge finnes 16 – 17 arter.
Brunkrinslav hører til familien Parmeliaceae, er mørkebrun eller svartbrun og godt festet til trestammer/større grener eller til stein.
== Taksoniomi og arter ==
Snømållav (M. olivacea) vokser og klatrer oppover stammen av særlig bjørk, og går helt opp i fjellbjørkebeltet.
Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:
Divisjon: Sekksporesopper (Ascomycota)
Klasse:Lecanoromycetes O.E.Eriksson & Winka
Orden: Lecanorales Nannfeldt 1932
Familie: Parmeliaceae Zenker 1827
Brunkrinslav (Melanelia Essl.) – ca. 17 arter i Norge:
M. agnata (Nyl.) Thell
Brunberglav (M. commixta (Nyl.) Thell)
Svart steinlav (M.disjuncta (Erichsen) Essl.)
Vortelav (M. exasperata (De Not.) Essl.)
Klubbebrunlav (M. exasperatula (Nyl.) Essl.)
Stiftbrunlav (M. fuliginosa (Fr. ex Duby) Essl.)
Svartberglav (M. hepatizon (Ach.) Thell)
Rimkrinslav (M. infumata (Nyl.) Essl.)
Sørlandslav (M. laciniatula (Flagey ex H. Olivier) Essl.)
Snømållav (M. olivacea (L.) Essl.)
Blokkrinslav (M. panniformis (Nyl.) Essl.)
Falsk snømållav (M. septentrionalis (Lynge) Essl.)
Hodesteinlav (M. sorediata (Ach.) Goward & Ahti)
Blankkrinslav (M. stygia (L.) Essl.)
Matt brunlav (M. subargentifera (Nyl.) Essl.)
Brun barklav (M. subaurifera (Nyl.) Essl.)
Prikksteinlav (M. tominii (Oxner) Essl.)
Melanelia culbersonii (Melanelia culbersonii) – Nord-Amerika
Melanelia piliferella (Melanelia piliferella) – Australia
== Litteratur ==
Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
== Eksterne lenker ==
(en) Brunkrinslav i Encyclopedia of Life
(en) Brunkrinslav i Global Biodiversity Information Facility
(no) Brunkrinslav hos Artsdatabanken
(sv) Brunkrinslav hos Dyntaxa
(en) Brunkrinslav hos Index Fungorum
(en) Brunkrinslav hos MycoBank
(en) Brunkrinslav hos NCBI
(en) Kategori:Melanelia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melanelia – detaljert informasjon på Wikispecies | Brunkrinslav (latin: Melanelia) er en slekt av lavdannende sopp. Mange av artene vokser på trær, noen også på stein. | 190,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kivusj%C3%B8en | 2023-02-04 | Kivusjøen | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:2°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Innsjøer i Rwanda', 'Kategori:Internasjonale innsjøer', 'Kategori:Kongos vassdragsområde', 'Kategori:Meromiktiske innsjøer', 'Kategori:Riftdalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kivusjøen er en innsjø på grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda. Den ligger i den Albertinske (vestlige) Riftdalen, en del av Riftdalen i Afrika. Kivusjøen har utløp gjennom elva Ruzizi, som renner sørover til Tanganyikasjøen. Innsjøen hører til De store sjøer i Afrika.
Innsjøen har et areal på 2 700 km² og ligger på en høyde av 1 461 moh. Sjøen ligger i en riftdal som sakte utvider seg, noe som forårsaker vulkansk aktivitet i området. Dette gjør også at sjøen er usedvanlig dyp, og med en gjennomsnittdybde på 237 meter og en største dybde på 480 meter er den verdens 15. dypeste innsjø. Innsjøen er omringet av høye fjell. I den sørlige delen av sjøen ligger øya Idjwi, som er den tiende største øya i en innsjø i verden. De største byene ved Kivusjøen er Bukavu og Goma i Kongo og Gisenyi, Kibuye og Cyangugu i Rwanda.
Den første europeeren som besøkte sjøen var tyskeren Gustav Adolf von Götzen i 1894. Området rundt sjøen har vært et sentralt åsted for konflikten mellom Hutu og Tutsi-folkene i Rwanda, og deres allierte i Kongo, som blant annet har ført til folkemordet i Rwanda i 1994 og den første og andre krigen i Kongo. Kivusjøen ble spesielt beryktet som et dumpested for ofrene fra folkemordet.
| Kivusjøen er en innsjø på grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda. Den ligger i den Albertinske (vestlige) Riftdalen, en del av Riftdalen i Afrika. Kivusjøen har utløp gjennom elva Ruzizi, som renner sørover til Tanganyikasjøen. Innsjøen hører til De store sjøer i Afrika.
Innsjøen har et areal på 2 700 km² og ligger på en høyde av 1 461 moh. Sjøen ligger i en riftdal som sakte utvider seg, noe som forårsaker vulkansk aktivitet i området. Dette gjør også at sjøen er usedvanlig dyp, og med en gjennomsnittdybde på 237 meter og en største dybde på 480 meter er den verdens 15. dypeste innsjø. Innsjøen er omringet av høye fjell. I den sørlige delen av sjøen ligger øya Idjwi, som er den tiende største øya i en innsjø i verden. De største byene ved Kivusjøen er Bukavu og Goma i Kongo og Gisenyi, Kibuye og Cyangugu i Rwanda.
Den første europeeren som besøkte sjøen var tyskeren Gustav Adolf von Götzen i 1894. Området rundt sjøen har vært et sentralt åsted for konflikten mellom Hutu og Tutsi-folkene i Rwanda, og deres allierte i Kongo, som blant annet har ført til folkemordet i Rwanda i 1994 og den første og andre krigen i Kongo. Kivusjøen ble spesielt beryktet som et dumpested for ofrene fra folkemordet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lake Kivu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | vassdrag = Kongo | 190,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renskog_helikopterplass,_AHUS | 2023-02-04 | Lørenskog helikopterplass, AHUS | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lørenskog', 'Kategori:Flyplasser i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Lørenskog'] | Lørenskog helikopterplass, AHUS er en helikopterplass som ligger på vestsiden av Akershus universitetssykehus i Lørenskog kommune i Akershus fylke.
| Lørenskog helikopterplass, AHUS er en helikopterplass som ligger på vestsiden av Akershus universitetssykehus i Lørenskog kommune i Akershus fylke.
== Kilder ==
Luftambulansetjenesten. Våre baser - Lørenskog | Lørenskog helikopterplass, AHUS er en helikopterplass som ligger på vestsiden av Akershus universitetssykehus i Lørenskog kommune i Akershus fylke. | 190,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1963,_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter 1963, menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1963', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1963', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Sport i Sverige i 1963'] | EM på skøyter 1963, herrer ble avholdt på Nya Ullevi i Göteborg den 2. og 3. februar 1963 med 38 deltakere fra 14 nasjoner.
Nils Egil Aaness vant mesterskapet foran Knut Johannesen og Per Ivar Moe. Magne Thomassen ble nummer fire.
| EM på skøyter 1963, herrer ble avholdt på Nya Ullevi i Göteborg den 2. og 3. februar 1963 med 38 deltakere fra 14 nasjoner.
Nils Egil Aaness vant mesterskapet foran Knut Johannesen og Per Ivar Moe. Magne Thomassen ble nummer fire.
== Program ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
=== Sammenlagt ===
Tall bak tid er plassering.
MR = Mesterskapsrekord
NCxx = ikke kvalifisert for siste distanse, 10 000 m.
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1963, herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1963 for herrer
«European Championships 1963 (Men)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 29. april 2012.
(en) Medaljefordeling og resultater på The-Sports.org
Knut Bjørnsen (NRK arkivet) kommenterer Aaness' 500 m i Göteborg 1963 | | arena = Nya Ullevi | 190,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A9d%C3%A9ric_Chopin | 2023-02-04 | Frédéric Chopin | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Franske pianister', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sochaczew fylke', 'Kategori:Polske klassiske pianister', 'Kategori:Polske komponister', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Fryderyk Franciszek Chopin (Frédéric François Chopin; døpenavn Fryderyk Franciszek Szopen) (født 22. februar eller 1. mars 1810 i Żelazowa Wola, Hertugdømmet Warszawa, død 17. oktober 1849 i Paris) var en polsk pianist, musikkpedagog og komponist fra musikkens tidlige romantikk. Han er en av de mest innflytelsesrike og populære klaverkomponistene fra 1800-tallet, og regnes som den mest betydningsfulle figuren i Polens musikkhistorie.
2. november 1830 forlot den tyve år gamle Chopin Warszawa og reiste til Wien. Få uker senere brøt den polske novemberoppstanden ut, og den påfølgende russiske undertrykkelsen av Polen førte til at Chopin slo seg ned i Paris hvor han virket det meste av sitt liv. Her levde han godt som pianolærer, komponist, og ved å gi et lite antall eksklusive konserter. Selv om han var en stor Polen-patriot hele livet, brukte han det franske navnet som han er mest kjent under, og for å unngå å måtte bruke russiske dokumenter tok han fransk statsborgerskap.Chopin komponerte nesten utelukkende for piano solo. Stykkene er teknisk vanskelige, men Chopin la likevel hovedvekten på musikkens poesi, dybde og nyanser. Chopin skapte musikalske former som instrumentale ballader og fornyet formene pianosonate, masurka, vals, nocturne, polonaise, étude, impromptu og prélude.
| Fryderyk Franciszek Chopin (Frédéric François Chopin; døpenavn Fryderyk Franciszek Szopen) (født 22. februar eller 1. mars 1810 i Żelazowa Wola, Hertugdømmet Warszawa, død 17. oktober 1849 i Paris) var en polsk pianist, musikkpedagog og komponist fra musikkens tidlige romantikk. Han er en av de mest innflytelsesrike og populære klaverkomponistene fra 1800-tallet, og regnes som den mest betydningsfulle figuren i Polens musikkhistorie.
2. november 1830 forlot den tyve år gamle Chopin Warszawa og reiste til Wien. Få uker senere brøt den polske novemberoppstanden ut, og den påfølgende russiske undertrykkelsen av Polen førte til at Chopin slo seg ned i Paris hvor han virket det meste av sitt liv. Her levde han godt som pianolærer, komponist, og ved å gi et lite antall eksklusive konserter. Selv om han var en stor Polen-patriot hele livet, brukte han det franske navnet som han er mest kjent under, og for å unngå å måtte bruke russiske dokumenter tok han fransk statsborgerskap.Chopin komponerte nesten utelukkende for piano solo. Stykkene er teknisk vanskelige, men Chopin la likevel hovedvekten på musikkens poesi, dybde og nyanser. Chopin skapte musikalske former som instrumentale ballader og fornyet formene pianosonate, masurka, vals, nocturne, polonaise, étude, impromptu og prélude.
== Tidlige år ==
Chopin ble født som Fryderyk Franciszek Chopin i Żelazowa Wola, en liten landsby knapt fem mil vest for Warszawa. Fødselsdatoen er ikke entydig fastslått, dåpsattesten med latinsk tekst som ble oppdaget ca. 50 år etter hans død oppgir 22. februar 1810. Også den polske dåpsattesten med farens egenhendige underskrift bekrefter 22. februar 1810. Familien og Chopin selv oppga alltid fødselsdatoen 1. mars, så det er ikke utenkelig at dåpspapirene som ble skrevet nesten to måneder senere (Chopin ble døpt 23. april i Brochów kirke) feilaktig oppga en dato som var en uke for tidlig.Faren, en franskmann ved navn Nicolas Chopin (1771–1844) (i Polen Mikołaj), livnærte seg først på farens vingård i Lothringen, men flyttet til Polen i 1788 og tok tjeneste som kontorist. Han ble polsk statsborger og kjempet på polsk side i den polsk-russiske krig i 1792. Etter Polens andre deling i 1793 kjempet han i den påfølgende Kościuszko-oppstanden, og arbeidet deretter som huslærer for ulike franske adelige familier. 2. juni 1806 giftet han seg med Justyna Krzyżanowska (født 1782), hun var i slekt med en av hans arbeidsgivere og stammet fra en forarmet polsk adelsslekt. Familien hennes satte pris på forbindelsen og hjalp Nicolas til en stilling som fransklærer på et nylig opprettet gymnas.
Familien Chopin flyttet til Warszawa i oktober 1810, hvor faren var fransklærer på en skole i Det saksiske palass. I 1817 begynte Nicolas Chopin å arbeide – fortsatt som fransklærer – ved Warszawa Lyceum som lå i Kazimierzowski-palasset. Familien bodde i en romslig leilighet og hadde leietakere, blant andre Julian Fontana som ble en livslang venn av Frédéric Chopin. Fram til Fontana reiste til USA i 1841 arbeidet han som Chopins kopist, arrangør, sekretær og impresario, og etter Chopins død publiserte han noen til da upubliserte verk.Frédéric Chopin og hans tre søstre Ludwika (f. 1807), Isabella (f. 1811) og Emilia (f. 1812) fikk en grundig utdannelse preget av varme og toleranse. Ifølge tradisjonen var det morens og Ludwikas oppgave å rettlede de yngste søsknene ved klaveret. Chopins musikalske talent viste seg tidlig, han ble regnet som et vidunderbarn, og komponerte allerede i en alder av syv år. De første polonesene i B-dur og g-moll er datert 1817 og viser en uvanlig begavelse for improvisasjon. I årene 1816 til 1822 var hans eneste lærer pianisten og fiolinisten Wojciech Żywny.
I 1818 spilte den åtteårige Frédéric en konsert av den østerrikske komponisten Adalbert Gyrowetz på et veldedighetsarrangement, og etter dette opptrådte han ofte i den polske høyadelens salonger.
Fra 1822 fikk Chopin privatundervisning i musikkteori og komposisjon av Józef Elsner. Et år senere opptrådte han offentlig med en konsert av Ferdinand Ries.
Chopin tok middelskoleeksamen i 1826 og studerte deretter ved konservatoriet, først kontrapunkt, deretter musikkteori, generalbass og komposisjon hos Józef Elsner. Samtidig fulgte han forelesninger på universitetet. Han komponerte ivrig og la resultatene fram for sin lærer Elsner, som kommenterte: «Han unngår opptråkkede stier og vanlige metoder, men så er også talentet hans uvanlig.» Chopins andre publiserte verk, opus 2, variasjoner over temaet «Là ci darem la mano» fra Mozarts opera Don Giovanni, vakte få år senere oppsikt i Tyskland. I 1831 skrev komponisten Robert Schumann i egenskap av musikkritiker i den Leipzig-baserte musikkavisen Allgemeine Musikalische Zeitung en strålende kritikk av dette verket, med utropet «Av med hattene mine herrer, et geni!» Chopin avsluttet sitt studium i juli 1829. I Elsners vitnemål sto det: «Szopen Friderik. Szeczególna zdolność, geniusz muzyczny» (dvs «Chopin Frédéric. Spesiell begavelse, musikalsk geni.»
=== Warszawa, Wien og Paris ===
Mellom 1829 og 1831 oppholdt Chopin seg vekselvis i Warszawa, Wien og Paris. Han ga flere konserter som fikk strålende mottakelse både hos publikum og i fagpressen. Allgemeine Musikalische Zeitung i Leipzig framhevet den «store følsomheten i anslaget, en ubeskrivelig teknisk dyktighet, hans fullendte, dypt følsomme nyansering», og betegnet ham som «en av de mest lysende meteorene på den musikalske horisont».I 1829 forelsket Chopin seg i konservatoriestudenten Konstancja Gładkowska, men etter utbruddet av novemberoppstanden mot det russiske fremmedherredømmet rådet Nicolas Chopin sin sønn til å ikke vende tilbake fra utlendigheten, og kjærligheten kjølnet etter som tiden gikk. Avskjeden med hjemlandet var tung å bære for Chopin som hele livet var en ihuga Polen-patriot; «mer polsk enn Polen» som George Sand senere skrev.
=== «Den vakreste av alle verdener» ===
Chopin var svært imponert over Paris: Så vel bygningene og stemningen i byen som parisernes urbane stil fascinerte ham. «Den vakreste av alle verdener» skrev han i et brev. Her lærte han å kjenne sitt pianistidol Friedrich Kalkbrenner, som tilbød å gi ham tre års klaverundervisning. Chopin avslo av frykt for å miste det personlige uttrykket i sitt spill. Selvbevisst slo han fast at ingenting «kunne forstyrre en kanskje alt for modig, men edel vilje og plan om å skape seg sin egen verden.»
I Paris livnærte Chopin seg med å gi konserter. Til å begynne med var inntektene ikke større enn at han akkurat klarte å dekke levekostnadene, han var ganske enkelt ikke kjent nok. Tilslutt hjalp en innflytelsesrik venn ham slik at han fikk spille på en mottakelse hos familien Rothschild. Chopins ferdigheter ved klaveret begeistret gjestene slik at han straks fikk en mengde nye pianoelever fra hele Europa, og spesielt kvinnelige. Fra 1833 ga pianoundervisningen en regelmessig inntekt, og konsert- og komposisjonshonorarene plusset godt på. Chopin kunne nå unne seg en privat kusk og tjenere, og gikk bare i klær av de fineste stoffer. Han levde på en så stor fot at han snart så seg nødt til å øke antallet undervisningstimer fra fire til fem timer om dagen.
I 1835 reiste Chopin til Karlovy Vary hvor han så sine foreldre for siste gang. Her ble han kjent med Clara Wieck og Robert Schumann. På tilbakeveien til Paris møtte han familien Wodziński i Dresden, de var gamle venner fra Warszawa som i likhet med Chopin hadde forlatt Polen. Datteren Maria hadde han møtt fem år tidligere, og han forelsket seg i den sjarmerende, kunstneriske og intelligente jenta som nå var blitt seksten år. Året etter, i september 1836 fridde Chopin til Maria. Hun aksepterte, og moren ga i prinsippet sin godkjenning. Men på grunn av Marias lave alder og Chopins vaklende helse – vinteren 1835/36 var han så syk at det gikk rykter i Warszawa om at han var død – ble bryllupet utsatt på ubestemt dato. I 1837 reiste familien Wodziński tilbake til Polen uten å gi Chopin beskjed om det, og forlovelsen rant ut i sanden. Siden forlovelsen aldri ble bekjentgjort var den ukjent for omverdenen helt til det ble funnet en stor konvolutt full av brev fra Maria og hennes mor. Utenpå konvolutten hadde han skrevet Moja bieda («min sorg»).Chopins følelser for Maria la han i Vals i Ass-dur, La Valse de l'Adieu («Avskjedsvalsen») op. 69, nr. 1 Étude op. 25, nr. 2 i f-moll, som han kalte «et portrett av Marias sjel». I tillegg sendte han Maria syv sanger han hadde tonesatt til tekster av de polske romantiske poetene Stefan Witwicki, Józef Zaleski og Adam Mickiewicz.Etter at Chopins gifteplaner gikk i vasken dukket grevinne Delfina Potocka iblant opp i Chopins liv som velgjører og mål for hans romantiske bestrebelser. Han komponerte Vals i Dess-dur, op. 64, nr 1 til henne — den berømte «Minuttvalsen».I Chopins vennekrets fant man blant andre dikterne Alfred de Musset, Honoré de Balzac, Heinrich Heine og Adam Mickiewicz, maleren Eugène Delacroix, musikerne Franz Liszt, Ferdinand Hiller, Auguste Franchomme og den norske pianisten og komponisten Thomas Tellefsen som var Chopins elev og seinere gode venn. Størst betydning for Chopins liv fikk nok Amandine Aurore Lucille Dupin, baronesse Dudevant, bedre kjent under forfatterpseudonymet George Sand. Han stiftet bekjentskap med henne i Franz Liszts hjem, og reagerte først med avsky på den sigarrøykende kvinnen i mannsklær: «Hvilken usympatisk kvinne hun er! Er hun virkelig en kvinne? Det betviler jeg nesten.»
== Tiden med George Sand ==
I 1837 hadde Chopin kjærlighetssorg etter Maria Wodzińska, og det var George Sand som gav ham likevekten tilbake. Ved første blikk virker det forunderlig, for George Sand og Maria Wodzińska hadde så godt som ingenting til felles. Wodzińska var en feminin type, slik man forventet at døtre fra gode hjem var, mens forfatterinnen Sand var selvbevisst, provoserende og konfronterende. På grunn av Chopins heftige avskyreaksjon etter at de møttes første gang, er det mange ubesvarte spørsmål ved forholdet deres.
George Sand var en lidenskapelig kvinne som regelrett falt for en rekke, stort sett yngre menn. Om hun gjorde det også for Chopin er usikkert, for George Sand ødela senere tallrike brev som kunne belyst saken. Men i et hemmelig brev til deres felles venn grev Wojciech Grzymała, vedgår Sand at hun har sterke følelser for komponisten. Videre skriver hun at hun overveier å avslutte det forholdet hun er i for å starte et nytt med Chopin, og hun forsøker å finne ut om Maria Wodzińska og Chopin fortsatt var å regne som et par slik at hun ikke trengte seg inn i et forhold.Fra sommeren 1838 var Chopins og Sands forhold en offentlig hemmelighet. De holdt sammen i ti år, og i denne tiden vekslet de mellom å bo i Paris og på George Sands landsted i Nohant.
=== Valldemosa ===
November 1838 reiste George Sand med sine barn Maurice og Solange til Mallorca. Årsaken var et legeråd om at Maurices revmatisme kunne ha godt av et opphold der. Chopin, som led av tuberkulose hele livet, sluttet seg til familien fordi han håpet at et opphold i et mildere klima ville lindre plagene. Maurice kom seg betraktelig, men for Chopin falt ikke oppholdet i karteuserklosteret i Valldemosa heldig ut. Rommene var kalde, vinteren 1838/39 var usedvanlig kald og regnfull, og til alt overmål holdt de dypt religiøse mallorkinerne en reservert avstand til det ugifte paret. Allerede fra begynnelsen av oppholdet utviklet Chopin alle tegn på en lungebetennelse. Etter 98 dager forlot Chopin og Sand øya, men til tross for at oppholdet var kort, ble det av stor betydning for begge. George Sand avsa sin knusende dom over mallorkinerne i boka En vinter på Mallorca, mens Chopin reagerte mindre avvisende. Det ofte siterte brevet fra 3. desember 1838 om mallorkinernes legekunst er sannsynligvis ment som en selvironi Chopin ofte brukte for å avfeie sin kroniske sykdom.
«Øyas tre mest berømte leger undersøkte meg; den ene snuste på det jeg spyttet ut, den andre slo på stedet jeg spyttet fra, den tredje befølte og lyttet på hvordan jeg spyttet. Den ene sa jeg ville krepere, den andre sa jeg var i ferd med å krepere og den tredje at jeg allerede var krepert.»
Vinteren på Mallorca regnes som en av de mest produktive periodene i Chopins liv. Han fullførte de 24 Préludes op. 28; en revisjon av Ballade nr. 2 op. 38; to poloneser op. 40; Scherzo nr. 3 op. 39; Masurkaer op. 41; og han reviderte sannsynligvis sonate nr 2 op 35. Det mest kjente av disse stykkene er sannsynligvis «Regndråpepreludiet». Det blir det ofte pekt på at dette stykket viser hvor uvel Chopin følte seg i de ubehagelige klosteromgivelsene. Et brev fra 28. desember 1838 støtter denne antakelsen. Chopin skrev til Julian Fontana:
«Bare få kilometer fra fjell og hav ligger det forlatte, veldige karteuserklosteret hvor du må forestille deg meg i en celle med en dør større enn en Parisisk byport, ustelt på håret, uten hvite hansker, blek som alltid. Cellen er som en kiste på høykant, buen i taket er enorm, nedstøvet, vinduet lite, utenfor vinduet appelsiner, palmer, sypresser; vis-à-vis vinduet er sengen min under en mauretansk rosett. Ved siden av sengen en nitouchable, en kvadratisk nedslagbar pult som knapt duger til å skrives på, oppå den en lysestake av bly […] med et stearinlys, Bach, mine skriblerier og annet noteskrot … likevel … kunne man skrike … og likevel er det stille. Med andre ord, jeg skriver til deg fra et underlig sted.»
Ifølge George Sand led Chopin på denne ofte tiden ofte av hallusinasjoner. En gang hun og barna på grunn av et overhendig regnvær ikke rakk tilbake fra en utflukt til Palma før midt på natten, sprang Chopin fra klaveret og klaget: «Å, jeg visste jo at dere var døde. Først langsomt gikk det opp for ham at han tok feil, og at alle var i live.»Chopins helse ble så dårlig i løpet av vinteren at de ble nødt til å forlate øya for å redde livet hans. Pianoet, som han først etter store forsinkelser og omkostninger hadde fått gjennom tollen, ble nå et hinder for en rask retur. George Sand lyktes å selge det til et fransk ektepar på Mallorca, og pianoet er nå utstilt i Chopins klostercelle i Valldemosa.
=== Paris og Nohant ===
Etter det miserable oppholdet på Mallorca reiste de først til Barcelona, så til Marseille hvor de bodde noen måneder for å hente seg inn igjen. I mai 1839 satte de kursen for Sands landsted i Nohant, og da det lakket mot høst returnerte de til Paris. Først bodde de atskilt, men etter kort tid flyttet Chopin inn i Sands hus i Rue Pigalle nr 16. De fire bodde sammen på denne adressen fra oktober 1839 til november 1842. Chopin levde nå et ganske regelmessig liv. Vintrene ble brukt til undervisning, selskapeligheter, kulturlivet, salongene og Chopins egne få opptredener. Somrene tilbrakte han fram til 1846 stort sett sammen med George Sand på hennes landsted i Nohant. I 1842 flyttet de til Rue Titbout nr 80 i Square d'Orléans, der de bodde i tilgrensende bygninger.Det var sommerstid i Nohant Chopin fikk tid og ro nok til å komponere. Her tok han også i mot gjester og beskjeftiget seg med estetiske spørsmål, for eksempel i samtaler med Delacroix. Han studerte 1700-tallets belcanto-repertoar og Luigi Cherubinis Cours de contrepoint et de fugue. Et imponerende antall verk ble til i denne tiden sammen med George Sand.
=== Forholdet avsluttes ===
Forholdet mellom Chopin og George Sand endte i 1847. Ingen av dem omtalte bruddet, så grunnen er ikke entydig klar. Men da komponistens sykdom forverret seg, ble Sand gradvis mer pleier enn elskerinne, og i brev til andre luftet hun ofte en heftig utålmodighet. Hun omtalte for eksempel Chopin som «mitt tredje barn», «sjuklingen» og det «kjære lille liket.» George Sand skal også ha vært spesielt konfliktsøkende på denne tiden. Da det ble kjent at datteren Solange hadde inngått en hemmelig forlovelse med den ubemidlede billedhuggeren Jean-Baptiste-Auguste Clésinger, utløste det familiekonflikter, blant annet med et fysisk oppgjør mellom Clésinger og Sands sønn Maurice. Chopin var såret over at Solange hadde inngått en hemmelig forlovelse, men holdt likevel vennskapet ved like, noe som George Sand oppfattet som en ufattelig krenkelse.
Deres felles venn Wojciech Grzymała som fulgte romansen fra begynnelse til slutt, hevdet senere at «dersom han ikke hadde vært så uheldig å møte G.S. [George Sand], som forpestet hele tilværelsen hans, ville han ha levd like lenge som Cherubini.» Chopin ble 39 år, vennen Cherubini døde i 1842, 81 år gammel. Som kuriositet kan nevnes at de to komponistene hviler fire meter fra hverandre på kirkegården Père Lachaise.
== Sykdom og død ==
=== Chopins helse ===
Chopin slet med dårlig helse hele livet. Som barn var han plaget av pusteproblemer og diaré. Senere i livet led han av tett nese, lungebetennelse, hosteanfall, blodstyrtning og feber. Symptomene ble litt om senn forverret og han var sengeliggende i flere lengre perioder. Han tålte ikke fysiske anstrengelser og var utmagret. Senere utviklet han åndenød under hvile, ødemer i lemmene og alvorlig hodepine.Det er i ettertid blitt forsøkt gitt en rekke forklaringer på Chopins sykdomsbilde, eksempler er lungebetennelse, mitralstenose, cystisk fibrose, lungeemfysem, Churg-Strauss syndrom og allergisk bronkopulmonal aspergillose (ABPA). Basert på opplysninger om søstrene og farens sykdomsbilde er den arvelige varianten av cystisk fibrose, alfa1-antitrypsinmangel i senere tid trukket fram som den mest sannsynlige.Chopin var en sensitiv, forfinet og reservert mann som periodevis led av melankoli, og det har blitt antydet at han kan ha hatt psykiatriske problemer som bipolar lidelse eller tunge depresjoner. Nylig er det pekt på at Chopins symptomer med kortvarige hallusinasjonene og senere god innsikt i at det dreide seg om en hallusinasjon kan skyldes tinninglappepilepsi. Et av anfallene var da George Sand kom tilbake til Valldemosa midt på natten og fant Chopin i en tilstand hvor han trodde både hun og han selv var døde. Ved et annet tilfelle forlot Chopin pianokrakken midt under en konsert fordi han så de samme monstrene som hjemsøkte ham natten i Valldemosa. Etter en pause kom han tilbake og spilte videre.
=== Siste år ===
I løpet av året 1847 forverret Chopins helse seg stadig. Populariteten som pianovirtuos avtok, og det gjorde også antallet elever. 16. februar 1848 ga han sin siste konsert i Paris, og i april, under februarrevolusjonen 1848 reiste han til London hvor han gav flere konserter og en rekke store mottakelser.Mot slutten av sommeren bodde han i Skottland på slottet til sin store beundrerinne og tidligere elev Jane Wilhelmina Stirling. Jane fridde, men Chopin, som sannsynligvis skjønte at han ikke hadde lenge igjen, foretrakk friheten framfor utsiktene til å være avhengig av en hustrus generøsitet.I slutten av november var han tilbake i Paris. På grunn av den sviktende helsen underviste han nå nokså uregelmessig. Han var syk hele vinteren, men hadde likevel kontakt med sine venner, og han besøkte og roet den syke Adam Mickiewicz' nerver ved å spille for ham. Etter hvert hadde han ikke lengre krefter til å undervise, men han fortsatte å komponere. Mot slutten manglet han penger til livsopphold og dekning av legeregninger, og måtte selge verdifulle møbler og eiendeler.Tidlig på morgenen et par minutter før klokken to den 17. oktober 1849 døde Chopin i sin bolig på Place Vendôme nr. 12 . Dødsårsaken var lungebetennelse, eller en cystisk fibrose som hadde plaget ham i årtier. Ved dødsleiet våket nære venner, blant annet George Sands datter Solange Clésinger, Solanges ektemann Auguste Clésinger og Chopins søster Ludwika. Senere samme morgen tok Jean-Baptiste-Auguste Clésinger Chopins dødsmaske og en avstøpning av hans venstre hånd.
Chopin ønsket at Mozarts Requiem i d-moll skulle spilles i begravelsen. Det førte til en to ukers utsettelse fordi store deler av rekviemet krever kvinnestemmer, mens Église de la Madeleine, der begravelsen skulle finne sted, ikke tillot kvinnelige sangere. Kirken ga tilslutt etter på betingelse at de kvinnelige sangerne sto skjult bak et svart fløyelsforheng. Av solistene i Requiemet var bassen Luigi Lablache, som også sang i Beethoven og Bellinis begravelser, og familievennen, mezzosopranen Pauline Viardot – som altså måtte synge inkognito bak forhenget. Chopins Prélude nr. 4 i e-moll og nr. 6 i h-moll ble også spilt. Nesten tre tusen mennesker var til stede under begravelsen. George Sand var ikke blant dem.
Chopins siste hvilested på Père Lachaise-kirkegården i Paris trekker fremdeles til seg mange besøkende og er alltid blomsterdekorert, selv vinterstid. Chopins hjerte ble etter hans eget ønske bisatt i Helligkorskirken i Warszawa.
== Musikk ==
=== Inspirasjonskilder ===
Chopin ble kjent med operaformen allerede som elev hos Elsner; Carl Maria von Webers romantiske opera Der Freischütz var en favoritt. Ellers var Chopin framfor alt opptatt av italiensk opera, og en av hans venner, Vincenzo Bellini, var en betydelig komponist av belcanto-operaer. Chopins instrumentalmusikk er med sine sangbare melodier preget av vokalmusikk og belcantoens forsiringskunst.
En annen viktig kilde til Chopins stil er den briljante virtuoslitteraturen. Innflytelsen fra Ignaz Moscheles, Friedrich Kalkbrenner, Carl Maria von Weber og framfor alt fra Johann Nepomuk Hummel, såvel som Maria Szymanowska – også hun undervist av Elsner – bør ikke undervurderes. Chopin fikk sin utdannelse gjennom disse komponistenes verk, og ved hjelp av dem utviklet han sin umiskjennelige klaverstil hvor briljansen underordnes uttrykket.
Læreren Elsner oppmuntret Chopin til å ta i bruk polsk nasjonal musikk, dvs de polske folkedansene og -sangene. Kjennetegnene deres finner man igjen i de stiliserte dansene som polonese, masurka og krakowiak, men også andre verk uten at tittelen viser til opphavet.
Ifølge den engelske Chopin-biografen Arthur Hedley «fant Chopin de viktigste inspirasjonskildene i seg selv og i Polens tragiske historie. Polens storhet og tragedie var alltid et tema for ham, og han omdannet ungdommens enkle rytmer og melodier til varige kunstformer.»
=== Romantikken ===
Chopin stilte seg nokså likegyldig til sine samtidige, selv om mange av hans bekjente var aktive innen romantisk musikk, litteratur og de skjønne kunstarter — flere kjente han via George Sand. Likevel oppfattes Chopins musikk gjerne som et kroneksempel på den romantiske stilen. Den relativt klassiske renheten og selvbeherskelsen i musikken hans med lite vekt på ekstravagant ekshibisjonisme er delvis et resultat av Chopins aktelse for Bach og Mozart.
Tonemaleriet, som ellers var så utbredt i romantikken, var fremmed for Chopin, og han kritiserte utgivere som ga musikken hans programmatiske titler.
=== Arbeidsmetode ===
Gjennom analyser av Haydns og Mozarts verk og sine Bach-studier hos Elsner lærte Chopin å arbeide konsentrert og nitid med sine komposisjonsutkast. Ofte filte han – som med sin Ballade Nr. 1 – i flere år før stykket fikk sin endelige form: George Sand skrev at «han […] gjentok og endret en takt hundrevis av ganger, skrev den ned og strøk den like ofte ut, for å gjenoppta arbeidet neste dag med samme minutiøse, fortvilte standhaftighet.»Takket være George Sand har vi en levende samtidig beskrivelse av Chopins kreative prosess. Hun beskriver en kveld sammen med deres venn Delacroix slik:
Chopin sitter ved pianoet uten å bry seg med at noen lytter. Han starter opp en løs improvisasjon, men stopper brått. «Fortsett, fortsett» utbryter Delacroix, «det er ikke slutten!» «Det er ikke en gang en begynnelse. Ingenting kommer … ikke annet enn avspeilinger, skygger, former som ikke er fastlagte. Jeg forsøker å finne den rette fargen, men kan ikke en gang finne formen …» «Du vil ikke finne det ene uten det andre» sier Delacroix, «og begge vil komme samtidig.» «Hva om jeg ikke finner annet enn måneskinn?» «Da har du funnet gjenskinnet av avspeilingen.» Ideen så ut til å finne gjenklang hos den gudbenådede kunstneren. Han begynner igjen, uten at det virker slik, så utydelig er omrisset. Gradvis viser avdempede farger seg ved hjelp av myke modulasjoner i ørene våre. Brått synger en blå note, og vi omhylles av en asurblå og gjennomsiktig natt. Lyse skyer får fantastiske former og fyller himmelen. De samles rundt månen som preger store perlemorsfargede skiver på dem og vekker sovende farger. Vi drømmer om en sommernatt mens vi sitter der og venter på nattergalens sang …
=== Innflytelse ===
Mange av Chopins stykker er blitt svært kjente, for eksempel «Revolusjonsetyden», «Regndråpepreludiet», «Minuttvalsen» og «Sørgemarsj». Chopin ga selv aldri andre navn til sine instrumentalverk enn genrenavn og nummer, så alle tilnavnene har stykkene fått av andre. For eksempel ble «Revolusjonsetyden» skrevet samtidig med, og kanskje inspirert av, det mislykkede polske opprøret mot Russland, men navnet var det andre som fant på. «Sørgemarsj» ble skrevet før resten av sonaten den tilhører, men ser ikke ut til å ha blitt inspirert av en personlig sorgprosess. «Regndråpepreludiet» har fått navnet etter en beretning av George Sand der det er et poeng at Chopin protesterte mot å knytte musikken til lyden av regnet som trommet på taket mens han skrev det.
Robert Schumann var en stor beundrer av Chopins musikk, han brukte Chopins melodier og ga en sats i suiten Carnaval navn etter Chopin. En annen beundrer, som dessuten var en personlig venn, Franz Liszt, transkriberte seks av Chopins polske sanger for piano. Johannes Brahms og de yngre russiske komponistene fant også inspirasjon hos Chopins verk.Chopins tekniske nyvinninger fikk stor innflytelse. Préludes op. 28 og Études opp. 10 og 25 ble hurtig standardverk og inspirerte både Liszts Transcendental Études og Schumanns Symfoniske studier. Aleksandr Skrjabin var også sterkt påvirket av Chopin, for eksempel er hans 24 preludier op. 11 inspirert av Chopins op. 28.
Ved å legge så stor vekt på sin polskhet utøvet Chopin «en stor innflytelse på nasjonaliseringen av tallrike andre komponisters verk, og mange — som Smetana og Grieg — bekreftet dette personlig…»
== Verk ==
Over 230 av Chopins verker er bevart; noen manuskripter og stykker fra tidlig barndom er tapt. Totalt skrev Chopin rundt 80 opusnummer. Pianoet opptrer i alle, og de aller fleste stykkene er for piano solo. Han skrev også noe kammermusikk og noen pianokonserter. Celloen inngår i klavertrioen fra slutten av 1820-årene og i Introduction et Polonaise brillante for klaver og cello. Dessuten i en Grand Duo over temaer fra Meyerbeers opera Robert der Teufel som han skrev med vennen og cellisten Auguste Franchomme, og tilslutt i Sonate for cello og piano op 65 – den siste komposisjonen Chopin publiserte i sin levetid. De 19 polske sangene med pianoakkompagnement som han skrev til privat bruk fikk ikke samme betydning som for eksempel den samtidige Robert Schumanns lieder.
=== Poloneser, masurkaer og valser ===
I likhet med Karol Kurpiński og Maria Szymanowska reiste Chopin et minnesmerke over hjemlandets danseformer, polonese og masurka.
Det tidligste Chopin-verket i trykk er en polonese i g-moll (K. 889) fra 1817. Verker av denne formen komponerte han mange flere av. Noen poloneser uten opustall er ungdomsverk som Chopin ikke ville publisere fordi han syntes de var for enkle. Polonesene til Michał Kleofas Ogiński, Józef Elsner, Johann Nepomuk Hummel og Carl Maria von Weber var forbilder for de tidlige polonesene, men i de senere som han skrev i Paris hadde han frigjort seg fra disse forbildene. De fleste (fra op. 26 nr. 1) består av en kadenserende åpningsfrase som deler stykket formalt.
Til forskjell fra polonese var masurka en ganske ny form på begynnelsen av 1800-tallet. Den etablerte seg raskt i hele Europa, og Chopin hørte moderne masurkaer i bysalongene, men var også kjent med de opprinnelige folkloristiske formene masur, kujawiak og oberek fra sommeropphold på den polske landsbygda. 15 år gammel skrev han sine første masurkaer (B-dur K. 891–895). Stilistiske kjennetegn på Chopins masurkaer er bruken av kromatikk, modale vendinger og iblant bass med kvint-bordun. Fra op. 6 (1830-32) publiserte han vanligvis masurkaene i sykluser, mange av dem er utstyrt med et stort anlagt avslutningsstykke.
Chopins poloneser og masurkaer er ofte tiltenkt et virtuost foredrag, de er mer å regne som stiliserte og poetiske danser, og går gjennomgående for hurtig til å fungere som dansemusikk.
Det samme gjelder valsene som er ment som underholdningsmusikk i salongene. Derfor er det ikke til å undres over at han med få unntak lot disse stykkene gå i durtonearter, som etter gammel harmoniforståelse gir stykkene en lysere stemning enn molltonearter gjør. Den berømte «Minuttvalsen» er for øvrig – til tross for hva man ofte hører – ikke tenkt å skulle spilles på et minutt. Et for hurtig foredrag ødelegger denne miniatyren. Denne valsen er også kjent under navnet «Petit chien», da Chopin ifølge tradisjonen skal ha blitt inspirert til hovedtemaet (som dreier seg rundt tonen ass) av å se på en hvalp som jaget sin egen hale.
=== Etyder ===
Chopins epokegjørende etyder op. 10 og op. 25, og de tre posthumt utgitte verkene, egner seg godt som studieverk til finpuss av tekniske finesser, men de er samtidig musikalsk interessante nok til å oppføres i konsertsalene. Med det brøt Chopin nytt land: fram til nå var øvingsstykker (jfr. Carl Czerny, Muzio Clementi og Johann Baptist Cramer) overveiende teknisk og pedagogisk orientert, men i den romantiske musikkens århundre ble ikke slike verk lengre utelukkende laget for å polere spilleteknikken. Chopins etyder er ekspressive karakterstykker som han brukte til en systematisk utforsking av klaverets uttrykksmuligheter og tekniske forutsetninger. Resultatet ble en uforliknelig personlig stil. Også Franz Liszt og andre av tidens pianister, som Adolf Henselt og Charles-Valentin Alkan, såvel som de senere Aleksandr Skrjabin og Claude Debussy videreutviklet etydeformen.
Chopins etyder er delvis basert på J. S. Bachs preludier fra første del av Das Wohltemperierte Klavier, men Chopin utvidet den klavertekniske og harmoniske dimensjonen betraktelig. Sammenhengene og forskjellene blir tydelig når man for eksempel stiller opp Bachs akkordpregede C-dur-preludium mot Etyde op 10 nr. 1 og Bachs Preludium i D-dur mot Etyde op 10 nr. 2.
Chopins berømte Revolusjonsetyde op. 10 nr. 12 i c-moll – en heroisk melodi med høyre hånd over en teknisk krevende sekstendelsfigur med venstre – skal være skrevet samtidig med at den polske novemberoppstanden i 1830 ble slått ned. Den opphissede stemningen og den åpne slutten gir inntrykk av å være laget for å uttrykke personlige følelser. Populær er også Etyde op. 10 nr. 5 i Gess-dur med tilnavnet «svarte tangenter» fordi høyre hånd utelukkende spiller på de svarte tangentene. I samlingen op. 25 fascinerer også nr 11 i a-moll («Vintervind»). Det koralaktige og vemodige temaet presenteres kort før det får selskap av virtuose passasjer i overstemmen.
=== Nokturner ===
En annen av Chopins verkgrupper er de 21 nokturnene som han videreutviklet fra iren John Fields nye salongform. Field hadde stor påvirkning på Chopin, men Chopins verk har en rikere harmonikk, mer variert rytmikk og en smidigere melodiføring. Chopin legger virtousiteten til side til beste for uttrykket. Melodiene er tydelig preget av Gioacchino Rossini og Vincenzo Bellinis belcantostil. Fra op. 27 publiserte Chopin nokturnene parvis og bandt dem sammen slik at de dannet en gjensidig kontrast, men de fungerer også enkeltvis.
=== Preludier ===
De 24 preludiene op. 28 fikk sin endelige form under oppholdet på Mallorca. Robert Schumann brukte ordet merkwürdig om stykkene, og ved hjelp av hans beskrivelse aner man hvor mangfoldige i form og uttrykk de er:
[…] det er skisser, etydefragmenter, eller ruiner om man vil, enkelte flygeferdige, i et fargerikt og vilt virvar. Men hvert stykke preges av hans adelsmerke: "Friedrich Chopin skrev dette"; man kjenner ham igjen i pausenes heftige åndedrag. Han er og blir tidens modigste og stolteste dikterånd. Heftet inneholder også sykt, febrilt, frastøtende [materiale]; så hver får søke sin favoritt, og måtte bare filistrene holde seg unna.
I de 24 preludiene har hver toneart fått sin egen individuelle behandling. Stykkene er ordnet oppad i kvintsirkelens rekkefølge, vekslende mellom dur- og tilhørende moll-toneart. Den enharmoniske omtydningen skjer i nr 14, som Chopin ikke noterte i diss-moll, men i ess-moll. I disse preludienes kompositoriske mikrokosmos finner man et gjenskinn av tallrike andre musikkformer, enkelte stykker minner om etyder, andre om nokturner, sørgemarsjer og masurkaer. Stykkenes store uttrykkskraft har forledet mange til forsøk på å gi dem utenommusikalske referanser. Et typisk eksempel er legenden om hvordan preludium nr 15 i Dess-dur oppsto: det skal være komponert natten George Sand og barna hennes kom sterkt forsinket tilbake fra Palma og fant Chopin i en forvirret sinnstilstand. George Sand fortalte om denne hendelsen:
Han hadde fått det for seg at han hadde druknet i en sjø, tunge iskalde vanndråper falt taktfast på brystet hans. Mens jeg lyttet til ham kunne man faktisk høre den jevne takten av dråper som falt på taket, men han hevdet hardnakket at det hadde han ikke hørt. Han ble til og med irritert når jeg snakket om tonemaleri og protesterte med god grunn heftig mot [at hans musikk skulle oppfattes som] en enkel imitasjon av akustiske inntrykk.»
Likevel har Preludium nr. 15 senere fått tilnavnet «Regndråpepreludiet». Gjennom nesten hele stykket spiller mellomstemmen en gjentatt åttendedels ass (eller enharmonisk omtydet giss) som kan minne om et jevnt vanndrypp. Sand fortalte ikke hvilken komposisjon det var snakk om, så det kan ha dreid seg om et annet preludium, for eksempel det sjette i h-moll. Chopin selv avviste stort sett enhver utenommusikalsk programmatisk fortolking av sine verk.
=== Ballader og scherzi ===
Blant Chopins andre verk finner man fire ballader og fire scherzi, alle er konsertante og svært krevende stykker. I midtpartiet av Scherzo op. 2 i h-moll, med sitt første åndeløse og nesten fortvilte tema (angivelig selvbiografisk farget), skjenker Chopin hjemlandet en tanke ved at han innarbeidet temaet til den polske voggesangen Lulajże Jezuniu, lulajże, lulaj («Sov, lille Jesus, sov»). Ballade i F-dur op. 38 tilegnet han Robert Schumann, som hevdet at Chopin meddelte «at balladene var inspirert av Mickiewicz' dikt.»
=== Impromptus ===
Chopins Impromptus har i mindre grad Franz Schuberts impromptus som forbilde enn de lengre som – nærmere den opprinnelige betydningen – gir et inntrykk av improvisasjon, og som i en delvis briljant stil ble svært populære både hos publikum og musikkforleggerne.
Framfor alt er Fantasi-impromptuen fra 1834 kjent. Den ble utgitt posthumt fordi Chopin ikke ville publisere den. En antatt grunn er at han først etter at stykket var ferdig innså at temaet var svært likt «Vivace»-temaet fra Impromptu op. 89 av Ignaz Moscheles – og påstander om plagiat ville ikke Chopin utsette seg for.
=== Sonater ===
Blant Chopins omfangsrike verkliste for klaver finnes bare tre sonater.
Klaversonate nr 1 er et ungdomsverk som Chopin dediserte læreren Józef Elsner.
Tredjesatsen i Klaversonate nr 2 (op. 35, fullført i 1839) inneholder den berømte «marche funèbre» (sørgemars) med «Grave – doppio movimento» og «Scherzo» som første og andre sats, og «Finale: Presto» som avslutningssats. Allerede i Chopins levetid vakte dette verket anstøt; alle satsene går i moll og de er så ulike at Robert Schumann bemerket at Chopin her bare hadde «samlet fire av sine mest uregjerlige barn». Grave – doppio movimento åpner med et stormfullt førstetema som går over i et lyrisk andretema. Scherzoen er virtuos og heftig med en mer melodisk mellomseksjon (Schumann: «djerv, ånfull, fantastisk»), «sørgemarsjen» (Schumann: «enda mørkere») og den melodiløse unisono presto-satsen som finale (Schumann: «Minner mer om gjøn enn om musikk). Selv kommenterte Chopin finalen kort og greit slik: «Etter marsjen pludrer venstre og høyre hånd unisono.»
Satsrekkefølgen og oppbyggingen av den tredje sonaten i h-moll fra 1844 følger med noen unntak (scherzoen og en forkortet reprise i første sats) forbildene fra den klassiske sonatesatsformen, og kan ha vært et forsøk på å imøtekomme kritikken av den foregående sonaten, op 35.
=== Enkeltverk: Berceuse og Barcarolle ===
Av Chopins enkeltstående verk, altså verk som ikke inngår i en syklus eller i verkgrupper, viser framfor alt Berceuse i Des-dur op. 57 fra 1844 og Barcarolle i Fiss-dur op. 60 fra 1846, Chopins improvisatorisk pregede variasjons- og forsiringskunst. Bevarte skisser til Berceusen gir et sjeldent innblikk i Chopins' kreative prosess.
=== Klaverkonserter ===
Ved siden av solostykkene er begge klaverkonsertene godt kjent. Den første konserten i e-moll ble skrevet senere enn den andre i f-moll. Det er fremdeles ikke entydig klart om Chopin orkestrerte konsertene selv, men det er lite som taler i mot, for Chopin behersket orkestrering. Disse komposisjonene viser at han så på orkesteret som et utsmykkende vedheng. Til innledninger, overganger og sluttpassasjer brukes orkesteret på samme måte som i forbilder av Johann Nepomuk Hummels klaverkonserter, men der pianisten kan briljere trekkes orkesteret tilbake og brukes bare til å akkompagnere soloinstrumentet. Det er viktig å være klar over at da Chopin skrev klaverkonsertene, var klavermekanikken i utvikling. Tidens klaverer hadde et svakere volum enn senere tiders utgaver; derfor ga Chopin orkesteret en tilbaketrukket rolle når orkester og solist samtidig er i aksjon.
== Verkliste (utvalg) ==
=== Piano solo ===
4 ballader
1 bolero
2 bourreer
3 ecossaiser
27 etyder
2 fantasier (1 hvis du ser bort fra Fantaisie-Impromptu)
1 fuge
4 impromptuer (3 bortsett fra F.-I.)
58 masurkaer
21 nokturner
17 poloneser (inkludert hybridstykket som består av Andante spianato for solopiano og Grande polonaise brillante for piano og orkester)
26 preludier
4 scherzoer
3 sonater
19 valser
=== Piano og orkester ===
2 konserter for piano og orkester
4 andre verk: variasjoner av La ci darem la mano, Krakowiak, Grand Fantaise on Polish Airs og Andante spianato and Grande Polonaise brillante
=== Vokal ===
20 sanger på polsk til vokal og piano.
=== Kammermusikk ===
1 pianotrio for fiolin, cello og piano
1 sonate for cello og piano
2 andre verker for cello og piano
== Annet ==
Asteroide 3784 Chopin er oppkalt etter komponisten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chopin. En biografi av Johannes Skancke Martens (Høvik 1946)
(en) Biografi
(en) Kort essay om Chopin på Classical Music Pages
(en) Fryderyk Chopin Society i Warszawa. Biografi, en oversikt over Chopins verk og musikalsk stil, og bilder fra originale manuskripter.
Biografier (Project Gutenberg e-tekster):
Life of Chopin av Franz Liszt Arkivert 14. oktober 2004 hos Wayback Machine.
Frederick Chopin as a Man and Musician av Frederick Niecks Arkivert 14. oktober 2004 hos Wayback Machine.
Chopin: The Man and his Music av James Huneker Arkivert 14. oktober 2004 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Frédéric Chopin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frédéric Chopin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frédéric Chopin på Internet Movie Database
(sv) Frédéric Chopin i Svensk Filmdatabas
(en) Frédéric Chopin hos The Movie Database
(en) Frédéric Chopin hos Internet Broadway Database
(en) Frédéric Chopin på Discogs
(en) Frédéric Chopin på MusicBrainz
(en) Frédéric Chopin på Spotify
(en) Frédéric Chopin på Songkick
(en) Frédéric Chopin på Last.fm
(en) Frédéric Chopin på Genius — sangtekster
(en) Frédéric Chopin på AllMusic
(en) Klasikal.com – Website om klassisk musikk. Videoer og noter av alle Chopins komposisjoner.
(en) The Chopin Project – En guide til Chopins soloverk for klaver.
(en) Chopins samlede verker på Classical Music Archives
=== Musikkeksempler ===
=== Noter ===
(en) Fritt tilgjengelige noter av Frédéric Chopin i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Frédéric Chopin på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Frédéric Chopin i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) | Kate Chopin (født Katherine O'Flaherty; 8. februar 1850, død 22. | 190,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_M%C3%B8llers_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Peter Møllers vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Løren', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn'] | Se pekerside for flere forekomster av Peter Møllers vei.Peter Møllers vei (1–15, 2–14) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter som en fortsettelse av Frydenbergveien ved Alnabanen, krysser Lørenveien og ender blindt ved Ring 3.
Bebyggelsen på begge sider av Peter Møllers vei er opprinnelig stort sett næringsbygg, men i samband med utbygginga av Lørenbyen er dette blitt ei sentral gate mellom boligfeltene, og bare på noen tomter nærmest Ring 3 vil det – etter planen – forbli reine næringsbygg.
I 2016 åpnet Løren stasjon på T-banen med utgang mot Peter Møllers vei.
Nr 2 er den freda Kanonhallen, som er et lokalt kultursted.
Veien er oppkalt etter apoteker og tran-«oppfinner» Peter Møller. Firmaet han grunnla, anla i 1938 en tranfabrikk i nr 13. Den er fortsatt i drift.
| Se pekerside for flere forekomster av Peter Møllers vei.Peter Møllers vei (1–15, 2–14) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter som en fortsettelse av Frydenbergveien ved Alnabanen, krysser Lørenveien og ender blindt ved Ring 3.
Bebyggelsen på begge sider av Peter Møllers vei er opprinnelig stort sett næringsbygg, men i samband med utbygginga av Lørenbyen er dette blitt ei sentral gate mellom boligfeltene, og bare på noen tomter nærmest Ring 3 vil det – etter planen – forbli reine næringsbygg.
I 2016 åpnet Løren stasjon på T-banen med utgang mot Peter Møllers vei.
Nr 2 er den freda Kanonhallen, som er et lokalt kultursted.
Veien er oppkalt etter apoteker og tran-«oppfinner» Peter Møller. Firmaet han grunnla, anla i 1938 en tranfabrikk i nr 13. Den er fortsatt i drift.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Peter Møllers vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 446. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Peter Møllers vei (1–15, 2–14) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter som en fortsettelse av Frydenbergveien ved Alnabanen, krysser Lørenveien og ender blindt ved Ring 3. | 190,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_M%C3%B8llers_vei | 2023-02-04 | Peter Møllers vei | ['Kategori:Pekere'] | Peter Møllers vei finnes flere steder:
Peter Møllers vei (Oslo)
Peter Møllers vei (Røros) | Peter Møllers vei finnes flere steder:
Peter Møllers vei (Oslo)
Peter Møllers vei (Røros) | Peter Møllers vei finnes flere steder: | 190,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Bydel St. Hanshaugen i Oslo | 190,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renfaret | 2023-02-04 | Lørenfaret | ['Kategori:Pekere'] | Lørenfaret finnes flere steder:
Lørenfaret (Oslo), en liten blindvei på Løren bydel Grünerløkka i Oslo.
Lørenfaret (Sørum) | Lørenfaret finnes flere steder:
Lørenfaret (Oslo), en liten blindvei på Løren bydel Grünerløkka i Oslo.
Lørenfaret (Sørum) | Lørenfaret finnes flere steder: | 190,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frode_Eika_Sandnes | 2023-02-04 | Frode Eika Sandnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved Oslomet – storbyuniversitetet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Frode Eika Sandnes (født 16. januar 1970 i Oslo) er norsk teknolog, og nåværende professor ved Institutt for informasjonsteknologi ved Oslomet – storbyuniversitetet. Sandnes arbeider også som professor ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania.Sandnes har gjennom sin forskerkarriere arbeidet innenfor flere ulike fagområder - deriblant menneske-maskin-interaksjon, universell utforming av IKT, parallellprosessering (resursallokering) og datafangst i bildesamlinger. Han har forsket på parallelle og delte nettverk, evolusjonære dataalgoritmer, feil- og korreksjonskoder, digital signalprosessering og automatisk konfigurering av nettverk. Sandnes har dessuten beskjeftiget seg med pedagogikk.
| Frode Eika Sandnes (født 16. januar 1970 i Oslo) er norsk teknolog, og nåværende professor ved Institutt for informasjonsteknologi ved Oslomet – storbyuniversitetet. Sandnes arbeider også som professor ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania.Sandnes har gjennom sin forskerkarriere arbeidet innenfor flere ulike fagområder - deriblant menneske-maskin-interaksjon, universell utforming av IKT, parallellprosessering (resursallokering) og datafangst i bildesamlinger. Han har forsket på parallelle og delte nettverk, evolusjonære dataalgoritmer, feil- og korreksjonskoder, digital signalprosessering og automatisk konfigurering av nettverk. Sandnes har dessuten beskjeftiget seg med pedagogikk.
== Utdanning og yrkeskarriere ==
Sandnes har bachelorgrad fra University of Newcastle upon Tyne og ph.d.-grad fra University of Reading, begge i informatikk. Ph.d.-avhandlingen hadde tittelen New Approaches to Static Task Graph Scheduling in Control.Fra 1992 til 1993 arbeidet han ved Miros A/S, der han hadde ansvar for vedlikehold av systemer for miljødata. I 1997 var han ansatt som laboratorieassistent ved engelske University of Reading, og fra 1998 til 1999 arbeidet han ved Space Innovations Ltd., i den engelske byen Newbury.
I 2000 ble Sandnes ansatt ved daværende Høgskolen i Oslo (HiO), først som førsteamanuensis og fra 2006 som professor. I 2011 ble HiO slått sammen med Høgskolen i Akershus, og omdannet til Høgskolen i Oslo og Akershus (fra 2018 Oslomet – storbyuniversitetet). Fra 2011 til 2015 var Sandnes høgskolens prorektor for forskning, utvikling og internasjonalisering.
== Verv og formidlingsoppdrag ==
Ved siden av sitt arbeid som forsker, underviser og prorektor, har Sandnes hatt en rekke ulike bi-geskjefter i form av verv og formidlingsaktiviteter. Her følger et lite utvalg av disse:
Tidsskrifter: Sandnes har tidligere vært medredaktør i tidsskriftene International Journal of Communication, Consumer and Control og Journal of Electrical Engineering and Computer Science (JEECS). Han har også vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Journal of Systems and Software. Siden 2016 har han vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Universal Access in the Information Society.Konferanser: Sandnes har vært bidragsyter på mer enn 90 konferanser - både som komitémedlem, leder og foredragsholder. Han har blant annet vært foredragsholder ved International Conference on Software Development and Technologies for Enhancing Accessibility and Fighting Info-exclusion (DSAI) 2018, og 2005 Symposium on Digital Life and Internet Technologies. I tillegg har han vært med å arrangere en rekke konferanser, som Norsk informatikkonferanse 2002/2007, UIC 2008, Autonomic & Trusted Computing - ATC 2008, UniTech 2010 og NordiCHI (Nordic forum for Human-Computer Interaction research).Råd og utvalg: Sandnes har også vært medlem av flere råd og utvalg. Blant disse er Nasjonalt fagråd for informatikk (NFFI), Norsk informatikkonferanse, Dataforeningens faggruppe for Brukervennlige IT-systemer (BITS) og Den norske dataforeningen.Komiteer: Sandnes har deltatt som sakkyndig i flere komiteer for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUT, både som komitémedlem og som leder. Han er dessuten initiativtaker og medlem av Institute of Electrical & Electronics Engineers rådgivende komité for konferanseserien IEEE CloudCom. Sandnes har tidligere sittet i styrekomiteene for The International Network of Engineering Education and Research (iCEER ) og International Conference on Engineering Education (ICEE). Sandnes er Norges nåværende representant i IFIP TC13 Human-Computer Interaction - den tekniske komiteen i The International Federation for Information Processing (IFIP).Styreverv: Sandnes er nåværende nestleder av fakultetsstyret ved RealTek (Fakultet for realfag og teknologi) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fra 2015 har han dessuten vært styreleder i International Network for Engineering Education and Research (iNEER).
== Utmerkelser ==
Sandnes har fått en rekke utmerkelser for sitt forsknings- og formidlingsarbeid.
I februar 2011 ble han tildelt Høgskolen i Oslos FoU-pris for 2010. FoU-prisen tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har utmerket seg ved forskning eller utviklingsarbeid av meget høy kvalitet.I september 2019 ble Sandnes hedret som en av 50 norske forskere med flest publikasjoner i perioden 2015 til 2018. Han var rangert som nummer 13 på listen, med 67,1 publiseringspoeng. Det var tidsskriftet Forskerforum som sto bak listen.I november 2019 ble Sandnes merittert som en av OsloMets fem mest fremragende undervisere. Prisen gis til ansatte som har dokumentert utdanningsinnsats og -resultater langt utover det ordinære. Ifølge bedømmelseskomiteen må vinnerne kunne dokumentere undervisning av høy kvalitet, ha en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring, samt gå i spissen for å utvikle undervisnings- og utdanningskvalitet. I tillegg må de vise at de har arbeidet kollegialt og institusjonsbyggende.I oktober 2017 mottok Sandnes den første nasjonale tilgjengelighetsprisen, Universellprisen, på vegne av Institutt for Informasjonsteknologi ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Ifølge den nasjonale pådriverenheten for universell utforming i høyere utdanning, Universell, er prisen en anerkjennelse av fagmiljø, enheter, ansatte eller studenter som har bidratt spesielt til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig ved hjelp av universelt utformede eller tilrettelagte tjenester, initiativ eller prosjekter.
== Vitenskapelige publikasjoner ==
Eika Sandnes er en av OsloMets mestpubliserende forskere. Her er et lite utvalg av hans nyeste publikasjoner:
Aline Darc Piculo, dos Santos; Medola, Fausto Orsi; Cinelli, Milton José; Ramirez, Alejandro Rafael Garcia; Sandnes, Frode Eika (2020). Are electronic white canes better than traditional canes? A comparative study with blind and blindfolded participants. Universal Access in the Information Society.Filho, Idinei Francisco Pires de Carv; Medola, Fausto Orsi; Sandnes, Frode Eika; Paschoarelli, Luis Carlos (2020). Manufacturing Technology in Rehabilitation Practice: Implications for Its Implementation in Assistive Technology Production. Di Nicolantonio, Massimo; Rossi, Emilio; Alexander, Thomas (Red.). Advances in Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping: Proceedings of the AHFE 2019 International Conference on Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping. kapittel. s. 328-336. Springer.Ferrari, Ana Lya Moya; Piculo dos Santos, Aline Darc; Bertolaccini, Guilherme da Silva; Medola, Fausto Orsi; Sandnes, Frode Eika (2020). Evaluation of Orthosis Rapid Prototyping During the Design Process: Analysis of Verification Models. Di Nicolantonio, Massimo; Rossi, Emilio; Alexander, Thomas (Red.). Advances in Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping: Proceedings of the AHFE 2019 International Conference on Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping. kapittel. s. 298-307. Springer.Figliolia, Amanda; Medola, Fausto Orsi; Sandnes, Frode Eika; Rodrigues, Ana Claudia Tavares; Paschoarelli, Luis Carlos (2020). Avoiding Product Abandonment Through User Centered Design: A Case Study Involving the Development of a 3D Printed Customized Upper Limb Prosthesis. Di Nicolantonio, Massimo; Rossi, Emilio; Alexander, Thomas (Red.). Advances in Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping: Proceedings of the AHFE 2019 International Conference on Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping. kapittel. s. 289-297. Springer.Usó, Vanessa Ghiraldeli; Sandnes, Frode Eika; Medola, Fausto Orsi (2020). Using Virtual Reality and Rapid Prototyping to Co-create Together with Hospitalized Children. Di Nicolantonio, Massimo; Rossi, Emilio; Alexander, Thomas (Red.). Advances in Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping: Proceedings of the AHFE 2019 International Conference on Additive Manufacturing, Modeling Systems and 3D Prototyping. kapittel. s. 279-288. Springer.Boiani, Josieli Aparecida Marques; Sandnes, Frode Eika; Paschoarelli, Luis Carlos; Medola, Fausto Orsi (2020). Satisfaction of Aged Users with Mobility Assistive Devices: A Preliminary Study of Conventional Walkers. Ahram, Tareq; Karwowski, Waldemar; Pickl, Stefan; Taiar, Redha (Red.). Human Systems Engineering and Design II Proceedings of the 2nd International Conference on Human Systems Engineering and Design (IHSED2019): Future Trends and Applications. kapittel. s. 742-746. Springer.Alcoléa, Vitor; Medola, Fausto Orsi; Bertolaccin, Guilherme da Silva; Sandnes, Frode Eika (2020). Effect of Added Mass Location on Manual Wheelchair Propulsion Forces. Ahram, Tareq; Karwowski, Waldemar; Pickl, Stefan; Taiar, Redha (Red.). Human Systems Engineering and Design II Proceedings of the 2nd International Conference on Human Systems Engineering and Design (IHSED2019): Future Trends and Applications. kapittel. s. 747-753. Springer.Pedersen, Hilde; Refvik, Rein Frimannslund; Uy, Johnnadel Salita; Sandnes, Frode Eika (2020). Joystick versus Mouse in First Person Shooters: Mouse Is Faster than Joystick. Ahram, Tareq; Taiar, Redha; Colson, Serge S.; Choplin, Arnaud (Red.). Human Interaction and Emerging Technologies Proceedings of the 1st International Conference on Human Interaction and Emerging Technologies (IHIET 2019). kapittel. s. 378-382. Springer.Lu, Yi-Chen; Liu, Wei-Shan; Wu, Ting-Ting; Sandnes, Frode Eika; Huang, Yo-Ping (2019). A Study of Problem Solving Using Blocks Vehicle in a STEAM Course for Lower Elementary Levels. Rønningsbakk, Lisbet; Wu, Ting-Ting; Sandnes, Frode Eika; Huang, Yueh-Min (Red.). International Conference on Innovative Technologies and Learning ICITL 2019. kapittel. s. 49-57. Springer.Sandnes, Frode Eika; Eika, Evelyn (2019). Enhanced Learning of Jazz Chords with a Projector Based Piano Keyboard Augmentation. Rønningsbakk, Lisbet; Wu, Ting-Ting; Sandnes, Frode Eika; Huang, Yueh-Min (Red.). International Conference on Innovative Technologies and Learning ICITL 2019. kapittel. s. 194-203. Springer.Rønningsbakk, Lisbet; Wu, Ting-Ting; Sandnes, Frode Eika; Huang, Yueh-Min (2019). International Conference on Innovative Technologies and Learning ICITL 2019. ISBN 978-3-030-35342-1. 1000 s. Springer.Brathovde, Kristian; Farner, Mads Brændeland; Brun, Fredrik Krag; Sandnes, Frode Eika (2019). Effectiveness of Color-Picking Interfaces Among Non-designers. Luo, Y (Red.). Cooperative Design, Visualization, and Engineering. 16th International Conference, CDVE 2019.. kapittel. s. 181-189. Springer.Sandnes, Frode Eika; Brevik, Eivind (2019). TWENTY-FIVE YEARS OF NOKOBIT – A BIBLIOMETRIC STUDY OF IMPACT. 14 s. NOKOBIT - Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Vol. 27.Hansen, Fredrik; Krivan, Josef Jan; Sandnes, Frode Eika (2019). Still Not Readable? An Interactive Tool for Recommending Color Pairs with Sufficient Contrast based on Existing Visual Designs. Bigham, Jeffrey P. (Red.). ASSETS '19 The 21st International ACM SIGACCESS Conference on Computers and Accessibility. kapittel. s. 136-138. Association for Computing Machinery (ACM).Astrup, Birk; Danielsen, Viktor; Grønvold, Kristian Ludvig; Hals, Alexander William Ingvarsson; Klophmann, Andreas; Sandnes, Frode Eika (2019). Car steering in racing games: similar performance with joysticks and keyboards. Makedon, Fillia (Red.). PETRA '19 Proceedings of the 12th ACM International Conference on PErvasive Technologies Related to Assistive Environments. kapittel. s. 309-310. Association for Computing Machinery (ACM).Ahmed, Hamza Ali; Singh, Gursharn; Sandnes, Frode Eika (2019). Towards accessible representations of time: learning from the preferences of children and adults. Makedon, Fillia (Red.). PETRA '19 Proceedings of the 12th ACM International Conference on PErvasive Technologies Related to Assistive Environments. kapittel. s. 317-318. Association for Computing Machinery (ACM).Sandnes, Frode Eika; Eika, Evelyn; Medola, Fausto Orsi (2019). Improving the Usability of Interactive Systems by Incorporating Design Thinking into the Engineering Process: Raising Computer Science Students’ Awareness of Quality versus Quantity in Ideation. Restivo, Teresa (Red.). Proceedings of EXP.AT 2019. kapittel. s. 172-176. IEEE Press.Vinbæk, Ellen Opsahl; Pettersen, Frida Margrethe Borge; Ege Carlsen, Jonas; Fremstad, Karl; Edvinsen, Nikolai; Sandnes, Frode Eika (2019). On Online Banking Authentication for All: A Comparison of BankID Login Efficiency Using Smartphones Versus Code Generators. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). Vol. 11572 LNCS.Aschim, Thomas Bekken; Lidahl Gjerstad, Julie; Lien, Lars Vidar; Tahsin, Rukaiya; Sandnes, Frode Eika (2019). Are Split Tablet Keyboards Better? A Study of Soft Keyboard Layout and Hand Posture. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). Vol. 11748 LNCS.Boiani, Josieli Aparecida Marques; Barili, Sara Raquel Martins; Medola, Fausto Orsi; Sandnes, Frode Eika (2019). On the non-disabled perceptions of four common mobility devices in Norway: A comparative study based on semantic differentials. Technology and Disability. Vol. 31.Hofseth, Knut Åge; Haga, Lars Kristian; Sørlie, Vegard; Sandnes, Frode Eika (2019). Form Feedback on the Web: A Comparison of Popup Alerts and In-Form Error Messages. Smart Innovation, Systems and Technologies. Vol. 145.Berget, Gerd; Sandnes, Frode Eika (2019). Why textual search interfaces fail: a study of cognitive skills needed to construct successful queries. Information research. Vol. 24.En fullstendig liste over Eika Sandnes' publikasjoner finnes på OsloMets ansattside.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Mer om Eika Sandes på OsloMets ansattside.
(en) Offisielt nettsted
(en) Frode Eika Sandnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Frode Eika Sandnes i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Frode Eika Sandnes i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | thumb|Frode Eika Sandnes mottar FoU-prisen for Høgskolen i Oslo for 2010 | 190,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breisj%C3%A5veien_(Oslo) | 2023-02-04 | Breisjåveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Breisjåveien (18–54, 31–49) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien ved Sinsen skole til Sinsenveien.
Bebyggelsen består av villaer og tomannsboliger.
Navnet ble foreslått av daværende overlærer ved Sinsen skole; Endre Nagell Bjordal, som var nynorskmann og flyttet inn med familien i Breisjåveien 43. Det er trolig ment som en variant av naboveien Vidsynveien.
| Breisjåveien (18–54, 31–49) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien ved Sinsen skole til Sinsenveien.
Bebyggelsen består av villaer og tomannsboliger.
Navnet ble foreslått av daværende overlærer ved Sinsen skole; Endre Nagell Bjordal, som var nynorskmann og flyttet inn med familien i Breisjåveien 43. Det er trolig ment som en variant av naboveien Vidsynveien.
== Litteratur ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Breisjåveien (18–54, 31–49) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien ved Sinsen skole til Sinsenveien. | 190,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidsynveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vidsynveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Vidsynveien.Vidsynveien (1–9, 2a–6) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Olav Hegnas vei til Sinsenveien.
Bebyggelsen består av villaer og flermannsboliger.
| Se pekerside for flere forekomster av Vidsynveien.Vidsynveien (1–9, 2a–6) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Olav Hegnas vei til Sinsenveien.
Bebyggelsen består av villaer og flermannsboliger.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vidsynveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 618. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vidsynveien (1–9, 2a–6) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Olav Hegnas vei til Sinsenveien. | 190,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Selmer | 2023-02-04 | Odd Selmer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Ibsenprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske dramaturger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Odd Selmer (født 7. februar 1930 på Lillehammer) er en norsk journalist og forfatter.
Han sluttet som journalist og startet med å skrive dramatikk, romaner og reiseskildringer etter seieren i en dramatikerkonkurranse i Bergen i 1970. Selmer er mest kjent for sine hørespill, som er oversatt til over fjorten språk. Han valgte å spesialisere seg på «bruksdramatikk med utgangspunkt i det journalistiske», en sjelden sjanger som kun få – blant annet Gunnar Hagen Hartvedt, hadde forsøkt før ham. Ellers har han skrevet om idrett og likestilling og vært formann i Norske Dramatikeres Forbund.
Han er faren til forfatteren Aksel Selmer.
| Odd Selmer (født 7. februar 1930 på Lillehammer) er en norsk journalist og forfatter.
Han sluttet som journalist og startet med å skrive dramatikk, romaner og reiseskildringer etter seieren i en dramatikerkonkurranse i Bergen i 1970. Selmer er mest kjent for sine hørespill, som er oversatt til over fjorten språk. Han valgte å spesialisere seg på «bruksdramatikk med utgangspunkt i det journalistiske», en sjelden sjanger som kun få – blant annet Gunnar Hagen Hartvedt, hadde forsøkt før ham. Ellers har han skrevet om idrett og likestilling og vært formann i Norske Dramatikeres Forbund.
Han er faren til forfatteren Aksel Selmer.
== Bibliografi ==
=== Hørespill ===
Pappas dag (produsert 1990)
Fru Mao (tre deler, produsert 1989)
På egne ben (seks deler, produsert 1987)
Otium (produsert 1985)
Paradisløpet (produsert 1985)
Det er min vår i høst (mest kjent) (produsert 1983, reprise 1991)
Som gul morild i blodet (produsert 1981, reprise 1985)
En våken og fri presse (1976)
Butikksjefen (produsert 1975, reprise 1976)
Alpinisten (produsert 1975, reprise 1976 og 1981)
Misjonæren (produsert 1973)
Vennskapets frukter (1972)
Reisende (produsert 1972, reprise 1974)
Virkelighetens verden (produsert 1972, reprise 1975)
Amerikaturen (produsert 1971, reprise 1973)
=== Romaner ===
Og verden var som ny 1992
Det året Mao døde 1984
To komedier om kjærlighet 1981
Barbara Arbuthnott 1977
Gullburet 1975
Skriftemålet 1965
Døden kommer bakfra 1963
=== Sceneteater ===
Det er min vår i høst (1981)
Dobbeltspill (1979)
Spill (1973)
=== Fjernsynsdramatikk ===
Det er min vår i høst (1982)
Løperne (1976)
Hva er i veien med den gutten? (1974)
Mine damer! (1973)
Kommunikasjon (1972)
=== Reiseskildringer ===
Gjennom Canada i prærievognens spor 1958
== Priser ==
Dramatikerprisen i Bergen 1970
Nordisk hørespillpris 1971-72 for Amerikaturen
NRKs dramapris 1985
Sosialdepartementet og Radioteatrets konkurranse, 1. pris i klassen Aktive eldre for hørespillet Otium (1985)
Bærumsstipendet 1986
Ibsenprisen 1988 for På egne ben. Kroner 25 000.
Kulturdepartementets stipend til gamle kunstnere, kroner 20000 (1999)
== Litteratur ==
Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret. Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 208
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Odd Selmer i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider | Odd Selmer (født 7. februar 1930 på Lillehammer) er en norsk journalist og forfatter. | 190,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidsynveien | 2023-02-04 | Vidsynveien | ['Kategori:Pekere'] | Vidsynveien finnes flere steder:
Vidsynveien (Oslo)
Vidsynveien (Tofte)
Vidsynvegen (Porsgrunn)
Vidsynvegen (Åbogen) | Vidsynveien finnes flere steder:
Vidsynveien (Oslo)
Vidsynveien (Tofte)
Vidsynvegen (Porsgrunn)
Vidsynvegen (Åbogen) | Vidsynveien finnes flere steder: | 190,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_FIDE-mester | 2023-02-04 | Kvinnelig FIDE-mester | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjakktitler'] | Kvinnelig FIDE-mester WFM (Woman FIDE Master på engelsk) er kvinnenes svar på den åpne FIDE Mester (FM) tittelen utdelt av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. Den rangeres under den åpne Mesterkandidat (CM) tittelen. I motsetning til de høyere rangerte titlene GM, IM, WGM og WIM kan ikke WFM oppnås ved at spilleren får et bestemt antall normer og får en rating som passerer et bestemt nivå. Ifølge FIDEs håndbok tildeles spilleren WFM tittelen ved å oppnå et av følgende resultater:
66.66% score eller bedre over 9 partier i olympiaden
66.66% score eller bedre over 7 partier i VM eller kontineltalcup for lag
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i VM for Ungdom i klassene U-16/14/12/10
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i VM for blinde, døve eller handikappede [merk dette er 3 forskjellige]
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i kontinentalmesterskap, det sørøstasiatiske eller arabiske mesterskapet
50% eller bedre over 9 partier i soneturneringer.
Gullmedalje i VM for amatører
| Kvinnelig FIDE-mester WFM (Woman FIDE Master på engelsk) er kvinnenes svar på den åpne FIDE Mester (FM) tittelen utdelt av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. Den rangeres under den åpne Mesterkandidat (CM) tittelen. I motsetning til de høyere rangerte titlene GM, IM, WGM og WIM kan ikke WFM oppnås ved at spilleren får et bestemt antall normer og får en rating som passerer et bestemt nivå. Ifølge FIDEs håndbok tildeles spilleren WFM tittelen ved å oppnå et av følgende resultater:
66.66% score eller bedre over 9 partier i olympiaden
66.66% score eller bedre over 7 partier i VM eller kontineltalcup for lag
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i VM for Ungdom i klassene U-16/14/12/10
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i VM for blinde, døve eller handikappede [merk dette er 3 forskjellige]
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i kontinentalmesterskap, det sørøstasiatiske eller arabiske mesterskapet
50% eller bedre over 9 partier i soneturneringer.
Gullmedalje i VM for amatører
== Referanser == | Kvinnelig FIDE-mester WFM (Woman FIDE Master på engelsk) er kvinnenes svar på den åpne FIDE Mester (FM) tittelen utdelt av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. Den rangeres under den åpne Mesterkandidat (CM) tittelen. | 190,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Ottl | 2023-02-04 | Andreas Ottl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Hertha BSC Berlin', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Andreas Ottl (født 1. mars 1985 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 8. Han har også spilt på det tyske U-20 og U21-landslaget i fotball.
| Andreas Ottl (født 1. mars 1985 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 8. Han har også spilt på det tyske U-20 og U21-landslaget i fotball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andreas Ottl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andreas Ottl – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Andreas Ottl – Munzinger Sportsarchiv
(en) Andreas Ottl – FIFA
(en) Andreas Ottl – UEFA
(en) Andreas Ottl – Transfermarkt
(en) Andreas Ottl – WorldFootball.net
(en) Andreas Ottl – FootballDatabase.eu
(de) Andreas Ottl – fussballdaten.de
(en) Andreas Ottl – Soccerway
(es) Andreas Ottl – as.com | Andreas Ottl (født 1. mars 1985 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 8. | 190,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_mesterkandidat | 2023-02-04 | Kvinnelig mesterkandidat | ['Kategori:Sjakktitler'] | Kvinnelig mesterkandidat (engelsk: Woman Candidate Master, forkortet WCM) er en tittel som utstedes av Verdenssjakkforbundet (FIDE). Tittelen rangeres nederst av de offisielle sjakktitlene som FIDE tildeler sjakkspillere. I likhet med WFM, oppnås ikke WCM ved at spilleren får et bestemt antall normer og får en rating som passerer et bestemt nivå. Ifølge FIDEs håndbok tildeles spilleren WCM-tittelen ved å oppnå et av følgende resultater:
50 % score eller bedre over 7 partier i olympiaden
50 % score eller bedre over 7 partier i VM eller kontinentalcup for lag
sølv eller bronse i VM for Ungdom i klassene U-16/14/12/10
sølv eller bronse i VM for blinde, døve eller handikappede [merk dette er 3 forskjellige]
sølv eller bronse i kontinentalmesterskap, det sørøstasiatiske eller arabiske mesterskapet
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i den amerikanske sjakkfestivalen for jenter klassene U-18/16/14/12/10
40 % eller bedre over 9 partier i soneturneringer.
Delt førsteplass eller sølv i VM for amatører
| Kvinnelig mesterkandidat (engelsk: Woman Candidate Master, forkortet WCM) er en tittel som utstedes av Verdenssjakkforbundet (FIDE). Tittelen rangeres nederst av de offisielle sjakktitlene som FIDE tildeler sjakkspillere. I likhet med WFM, oppnås ikke WCM ved at spilleren får et bestemt antall normer og får en rating som passerer et bestemt nivå. Ifølge FIDEs håndbok tildeles spilleren WCM-tittelen ved å oppnå et av følgende resultater:
50 % score eller bedre over 7 partier i olympiaden
50 % score eller bedre over 7 partier i VM eller kontinentalcup for lag
sølv eller bronse i VM for Ungdom i klassene U-16/14/12/10
sølv eller bronse i VM for blinde, døve eller handikappede [merk dette er 3 forskjellige]
sølv eller bronse i kontinentalmesterskap, det sørøstasiatiske eller arabiske mesterskapet
Delt førsteplass (opp til 3 stk) i den amerikanske sjakkfestivalen for jenter klassene U-18/16/14/12/10
40 % eller bedre over 9 partier i soneturneringer.
Delt førsteplass eller sølv i VM for amatører
== Referanser == | Kvinnelig mesterkandidat (engelsk: Woman Candidate Master, forkortet WCM) er en tittel som utstedes av Verdenssjakkforbundet (FIDE). Tittelen rangeres nederst av de offisielle sjakktitlene som FIDE tildeler sjakkspillere. | 190,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mart%C3%ADn_Demichelis | 2023-02-04 | Martín Demichelis | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Málaga CF', 'Kategori:Fotballspillere for RCD Espanyol', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske mestere for Argentina', 'Kategori:Personer fra provinsen Cordoba', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Copa América 2015', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Martín Gastón Demichelis (født 20. desember 1980 i Justiniano Posse i provinsen Cordoba i Argentina) er en argentinsk trener og tidligere fotballspiller.
Han kom fra Màlaga CF ved årsskiftet 2012/13 og spilte for River Plate fram til 2003. Han ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008.
Etter at han la opp ble han trener. Per mars 2020 var han trener for Bayern Münchens U-19-mannskap.
| Martín Gastón Demichelis (født 20. desember 1980 i Justiniano Posse i provinsen Cordoba i Argentina) er en argentinsk trener og tidligere fotballspiller.
Han kom fra Màlaga CF ved årsskiftet 2012/13 og spilte for River Plate fram til 2003. Han ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008.
Etter at han la opp ble han trener. Per mars 2020 var han trener for Bayern Münchens U-19-mannskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Martín Demichelis – Munzinger Sportsarchiv
(en) Martín Demichelis – FIFA
(en) Martín Demichelis – UEFA
(fr) Martín Demichelis – LÉquipe
(en) Martín Demichelis – Transfermarkt
(en) Martín Demichelis – Transfermarkt (manager)
(en) Martín Demichelis – national-football-teams.com
(en) Martín Demichelis – WorldFootball.net
(en) Martín Demichelis – Soccerbase.com
(en) Martín Demichelis – FootballDatabase.eu | | landslagkamper1 = 51| landslagmål1 = 2 | 190,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Lell | 2023-02-04 | Christian Lell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Köln', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Hertha BSC Berlin', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Christian Lell (født 29. august 1984 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller høyreback for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 30. Han har også spilt på det tyske U20 og U21 landslaget i fotball.
| Christian Lell (født 29. august 1984 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller høyreback for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 30. Han har også spilt på det tyske U20 og U21 landslaget i fotball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Christian Lell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Christian Lell – UEFA
(en) Christian Lell – Transfermarkt
(en) Christian Lell – WorldFootball.net
(en) Christian Lell – FootballDatabase.eu
(de) Christian Lell – fussballdaten.de
(es) Christian Lell – as.com | Christian Lell (født 29. august 1984 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller høyreback for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 30. | 190,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans-J%C3%B6rg_Butt | 2023-02-04 | Hans-Jörg Butt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballkeepere som har scoret', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Hamburger SV', 'Kategori:Fotballspillere for SL Benfica', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Oldenburg', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Målvakter i fotball', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Oldenburg', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Hans-Jörg Butt (født 28. mai 1974 i Oldenburg, Niedersachsen, Tyskland) er en tidligere tysk fotballspiller. Han spilte for VfB Oldenburg, Hamburger SV, Bayer Leverkusen, Benfica og Bayern München.
Han fikk fire kamper for det tyske Landslaget.
Butt var målvakt, men var likevel kjent for å ta straffespark. Han scoret 32 mål i Bundesliga.
| Hans-Jörg Butt (født 28. mai 1974 i Oldenburg, Niedersachsen, Tyskland) er en tidligere tysk fotballspiller. Han spilte for VfB Oldenburg, Hamburger SV, Bayer Leverkusen, Benfica og Bayern München.
Han fikk fire kamper for det tyske Landslaget.
Butt var målvakt, men var likevel kjent for å ta straffespark. Han scoret 32 mål i Bundesliga.
== Eksterne lenker ==
(de) Hans-Jörg Butt – Munzinger Sportsarchiv
(en) Hans-Jörg Butt – FIFA
(en) Hans-Jörg Butt – UEFA
(fr) Hans-Jörg Butt – LÉquipe
(en) Hans-Jörg Butt – Transfermarkt
(en) Hans-Jörg Butt – Transfermarkt (manager)
(en) Hans-Jörg Butt – national-football-teams.com
(en) Hans-Jörg Butt – WorldFootball.net
(en) Hans-Jörg Butt – Soccerbase.com
(en) Hans-Jörg Butt – FootballDatabase.eu | | fødtsted = Oldenburg | 190,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kraft | 2023-02-04 | Thomas Kraft | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Hertha BSC Berlin', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-07', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Thomas Kraft (født 22. juli 1988) er en tysk tidligere fotballspiller.
Han har tidligere spilt for FC Bayern München.
| Thomas Kraft (født 22. juli 1988) er en tysk tidligere fotballspiller.
Han har tidligere spilt for FC Bayern München.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Kraft – Transfermarkt
(en) Thomas Kraft – WorldFootball.net
(en) Thomas Kraft – FootballDatabase.eu
(de) Thomas Kraft – fussballdaten.de
(en) Thomas Kraft – Soccerway
(en) Thomas Kraft – FBref
(es) Thomas Kraft – as.com | Thomas Kraft (født 22. juli 1988) er en tysk tidligere fotballspiller. | 190,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mika_Kaurism%C3%A4ki | 2023-02-04 | Mika Kaurismäki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Orimattila', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mika Kaurismäki (født 21. september 1955 i Orimattila, Finland) er en finsk filmskaper, og er en av få finske regissører med internasjonal suksess og anerkjennelse.
Han er broren til Aki Kaurismäki.
| Mika Kaurismäki (født 21. september 1955 i Orimattila, Finland) er en finsk filmskaper, og er en av få finske regissører med internasjonal suksess og anerkjennelse.
Han er broren til Aki Kaurismäki.
== Biografi ==
Han studerte film i München, Tyskland (Hochscule für Film und Fernsehen) mellom 1977 og 1981.
Mika og broren Aki viste tidlig en interesse for film, de så 2-3 filmer daglig på det finske filmarkivet, og slukte all film de snublet over. De tilba Jean-Luc Godard og andre franske filmskapere, og lot seg tydelig inspirere av den franske nye bølgen i sin debutfilm, Løgneren (Orig : Valehtelija). Her spiller Aki hovedrollen, en «proletariansk skribent» som røyker konstant, legger an på jenter i øst og vest og stjeler uten å blunke. Meget inspirert av Godards Til siste åndedrag, og stappfull av referanser til deres favorittfilmer (blant annet Lola, The Devil Is a Woman, Bande à part).
Løgneren var en umiddelbar suksess på finske kinoer, og startet en ny era innenfor finsk film, ledet av de to brødrene. Karakteren til Aki i Løgneren het Villealfa (en tilnærmet inversjon av Godards Alphaville). Dette navnet ble blivende, og de dannet selskapet Villealfa Filmproductions. Mot slutten av 80-tallet var dette selskapet Finlands tredje største produksjonsselskap.
Utgivelsen av filmen De arveløse (Orig : Arvottomat) etablerte det som nå kalles «Kaurismäki-stilen». Stilen som de etablerte her ble beskrevet (av Mika selv) som «den melankolske stemningen i en billig kafeteria», og ble beskrevet av Helena Ylänen som «...en ironisk og filosofisk 'getaway-story' som holder på å briste av en skjønnhet som eliminerer alt tungsinn og selvmedlinhet».
Mot slutten av villealfa-perioden startet begge brødrene opp egne selskaper for å utgi egne filmer. Mika etablerte seg i løpet av 90-tallet i Rio de Janeiro, og startet å fokusere på internasjonale co-produksjoner.
Hans største produksjon hittil er komedien LA without a map med David Tennant, July Delpy, Vincent Gallo, Johnny Depp, James Le Gros og Anouk Aimee.
Han jobber for tiden med etterarbeidet i filmen De tre vise menn (2008) (Orig : Kolme viisasta miestä).
== Filmografi ==
1981: Valehtelija
1981: Saimaa-ilmiö
1982: Jackpot 2
1982: Arvottomat
1984: Klaani: Tarina Sammakoitten suvusta
1985: Rosso
1987: Helsinki Napoli All Night Long
1988: Yötyö (TV)
1989: Cha Cha Cha
1989: Paperitähti
1990: Amazon
1991: Zombie ja Kummitusjuna
1993: The last border - viimeisellä rajalla
1994: Tigrero - elokuva joka ei valmistunut
1995: Condition Red - hälytystila
1996: Sambolico
1996: Danske piger viser alt (segment «Rhythm»)
1998: L.A. Without a Map
2000: Highway Society
2002: Moro No Brasil
2004: Honey Baby
2004: Bem-Vindo a São Paulo (segment «Manha De Domingo»)
2005: Brasileirinho - Grandes Encontros do Choro
2008: Sonic Mirror
2008: Kolme viisasta miestä
== Referanser ==
== Kilder ==
Finnish cinema. Peter Cowie. – Helsinki : VAPK, 1990. ISBN 951-3-70000-3. (engelsk).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mika Kaurismäki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Mika Kaurismäki». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5074-1416928957680.
(en) Mika Kaurismäki på Internet Movie Database
(sv) Mika Kaurismäki i Svensk Filmdatabas
(da) Mika Kaurismäki på Filmdatabasen
(da) Mika Kaurismäki på Filmdatabasen
(da) Mika Kaurismäki på Scope
(fr) Mika Kaurismäki på Allociné
(en) Mika Kaurismäki på AllMovie
(en) Mika Kaurismäki hos Turner Classic Movies
(en) Mika Kaurismäki hos The Movie Database
Hjemmeside dedikert til Kaurismäki brødrene Arkivert 14. desember 2007 hos Wayback Machine. | Mika Kaurismäki (født 21. september 1955 i Orimattila, Finland) er en finsk filmskaper, og er en av få finske regissører med internasjonal suksess og anerkjennelse. | 190,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sekkenes | 2023-02-04 | Sekkenes | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Molde', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sekkenes er et sted på den sør-østlige siden av øya Sekken i Romsdalsfjorden. Her ligger Sekken kirke og en bauta til minne om slaget ved sekken hvor kongen Håkon Herdebrei falt. | Sekkenes er et sted på den sør-østlige siden av øya Sekken i Romsdalsfjorden. Her ligger Sekken kirke og en bauta til minne om slaget ved sekken hvor kongen Håkon Herdebrei falt. | Sekkenes er et sted på den sør-østlige siden av øya Sekken i Romsdalsfjorden. Her ligger Sekken kirke og en bauta til minne om slaget ved sekken hvor kongen Håkon Herdebrei falt. | 190,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lualaba_(elv) | 2023-02-04 | Lualaba (elv) | ['Kategori:0°N', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lualaba (også kalt Luala) er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo, og i praksis den østlige opprinnelseselva for Kongoelva. Lualaba er den største tilløpselva til Kongo regnet etter vannføring, og gjennom sideelva Luvuas tilløpselver Luapula og Chambeshi er den også den lengste. Lualabas hovedløp er 1800 km langt. Den starter i grenseområdet mot Zambia, og renner derfra mot nord til Kisangani, hvor elva Kongo offisielt begynner.
Lualabas kilder ligger 1400 moh, på Katangaplatået vest for Lubumbashi i provinsen Katanga, og faller derfra gjennom en serie fosser og stryk (457 meter på 72 km) ned til Manikaplatået. Ved Kamalondo er elva utnyttet til produksjon av vannkraft, ved Nzilo-demningen nær Nzilofallene. Fra Bukama er elva seilbar over ei strekning på 640 km ned til Kongola. På denne strekningen renner Lualaba gjennom en rekke sumper og innsjøer (herunder Upembasjøen og Kisalesjøen). Nedstrøms fra Kongola renner elva gjennom den trange slukten Portes d'Enfer. Mellom Kasongo og Kibombo er elva igjen seilbar over rundt 100 km, før den igjen går inn i et strykparti ved Kindu-Port-Empain. Slutten på elva markeres ved Boyomafallene, som dannes av sju katarakter over en strekning på 100 km mellom Ubundu og Kisangani. Nedenfor Boyomafallene heter elva Kongo.
| Lualaba (også kalt Luala) er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo, og i praksis den østlige opprinnelseselva for Kongoelva. Lualaba er den største tilløpselva til Kongo regnet etter vannføring, og gjennom sideelva Luvuas tilløpselver Luapula og Chambeshi er den også den lengste. Lualabas hovedløp er 1800 km langt. Den starter i grenseområdet mot Zambia, og renner derfra mot nord til Kisangani, hvor elva Kongo offisielt begynner.
Lualabas kilder ligger 1400 moh, på Katangaplatået vest for Lubumbashi i provinsen Katanga, og faller derfra gjennom en serie fosser og stryk (457 meter på 72 km) ned til Manikaplatået. Ved Kamalondo er elva utnyttet til produksjon av vannkraft, ved Nzilo-demningen nær Nzilofallene. Fra Bukama er elva seilbar over ei strekning på 640 km ned til Kongola. På denne strekningen renner Lualaba gjennom en rekke sumper og innsjøer (herunder Upembasjøen og Kisalesjøen). Nedstrøms fra Kongola renner elva gjennom den trange slukten Portes d'Enfer. Mellom Kasongo og Kibombo er elva igjen seilbar over rundt 100 km, før den igjen går inn i et strykparti ved Kindu-Port-Empain. Slutten på elva markeres ved Boyomafallene, som dannes av sju katarakter over en strekning på 100 km mellom Ubundu og Kisangani. Nedenfor Boyomafallene heter elva Kongo.
== Historie ==
Under utforskingen av Afrika på 1800-tallet var Lualaba ansett på som en av flere muligheter i forsøkene på å finne Nilens kilder, og den ble blant andre undersøkt av David Livingstone i så henseende. Verney Lovett Cameron fastslo imidlertid at elva lå for lavt til å kunne være ei sideelv til Nilen, og at den dermed måtte drenere mot Kongo og Atlanterhavet. Dette ble bekreftet av Henry Stanley, da han i 1876-77 reiste fra Tanganyikasjøen og ned Lualaba og Kongo, til Boma ved Atlanterhavet.
== Sideelver ==
Lualabas største sideelver er (fra nord til sør) Lowa, Ulindi, Luama, Lukuga (som har utløp fra Tanganyikasjøen), Lufira, Lubudi og Luvua. Upemba nasjonalpark ligger sør og øst for elva i den sentrale delen av Katanga-provinsen.
== Byer langs elva ==
De største byene langs elva er Kindu, Kasongo, Kongolo og Kabalo.
== Litteratur ==
Tim Butcher: Blood River – A Journey To Africa's Broken Heart, 2007. ISBN 0-701-17981-3
John Blashford-Snell: In the Steps of Stanley, Hutchinson & Co, London 1975, ISBN 0-09-125080-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lualaba River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | høyre sideelver = | 190,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1961,_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter 1961, menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1961', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Finland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1961', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Sport i Finland i 1961', 'Kategori:Sport i Helsingfors'] | EM på skøyter 1961, herrer ble avholdt på Olympiastadion i Helsingfors, Finland den 4. og 5. februar 1961 med 30 deltakere fra 9 nasjoner.
Sovjetrussiske Viktor Kositsjkin vant mesterskapet foran nederlandske Henk van der Grift og franske André Kouprianoff. Norge var representert ved Knut Johannesen (5.-plass i sammendraget), Nils Egil Aaness (9.-plass), Torstein Seiersten (10.-plass), Fred Anton Maier (12.-plass) og Reidar Bettum (13.-plass).
| EM på skøyter 1961, herrer ble avholdt på Olympiastadion i Helsingfors, Finland den 4. og 5. februar 1961 med 30 deltakere fra 9 nasjoner.
Sovjetrussiske Viktor Kositsjkin vant mesterskapet foran nederlandske Henk van der Grift og franske André Kouprianoff. Norge var representert ved Knut Johannesen (5.-plass i sammendraget), Nils Egil Aaness (9.-plass), Torstein Seiersten (10.-plass), Fred Anton Maier (12.-plass) og Reidar Bettum (13.-plass).
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Breili, Magnus (1972). Store idrettsøyeblikk: Norsk idrettskavalkade. Oslo: Schibsted. s. 309. ISBN 8251601495. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1961 for herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1961 for herrer
(en) Resultater på www.ISU.html.infostradasports.com sine sider
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org
«European Championships 1961 (Men)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 18. februar 2010. Besøkt 19. september 2016. | | arrangør = International Skating Union | 190,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABAnden%C3%A6s%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Andenæs» | ['Kategori:1903 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Fredrikstad mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1903'] | DS «Andenæs» (kallesignal MBLF / LCLI) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1903. Skipet var byggnummer 89 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV). Ved siden av kystruter og cruise, gjorde DS «Andenæs» også tjeneste som avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1938 ble skipet pårent av DS «Leda» og sank i Stavanger. Hun ble kondemnert og senere hugget opp på stedet.
| DS «Andenæs» (kallesignal MBLF / LCLI) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1903. Skipet var byggnummer 89 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV). Ved siden av kystruter og cruise, gjorde DS «Andenæs» også tjeneste som avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1938 ble skipet pårent av DS «Leda» og sank i Stavanger. Hun ble kondemnert og senere hugget opp på stedet.
== Historie ==
DS «Andenæs» ble overlevert rederiet i oktober 1903, og ble satt inn i kombinertrute langs kysten. Mellom 1903 og 1909, i 1915 og i 1932 ble hun brukt som avløserskip i hurtigruten. DS «Andenæs» ble også satt inn på cruise i rederiets turistrute til Svalbard.
I 1909 ble skipet ombygget, og det var også planer i 1915 om å konvertere henne til hurtigruteskip. 6. november 1918 kolliderte DS «Andenæs» med det svenske skipet DS «Elsa» utenfor Arendal, og to dager senere grunnstøtte hun i samme område.Underveis fra Oslo til Kirkenes med stykkgods, ble hun 20. mai 1938 pårent av Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) DS «Leda» ved strandkaien i Stavanger. DS «Andenæs» sank dagen etter og ble stående på bunnen. Vraket ble solgt til Eilert Østbø i Stavanger med tanke på heving og reparasjon, men ble senere hugget opp der hun lå.
== Skipet ==
Ved levering var DS «Andenæs»' tonnasje 812,97 bruttoregistertonn og 487,35 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 185 psi, bygd ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 550 ihk (indikerte hestekrefter), og 102 nhk (nominelle hestekrefter). I 1907 var skipet sertifisert for 200 passasjerer i kystfart, og 78 i europeisk fart. Samme år besto mannskapet (i tillegg til kapteinen) av 10 i forpleining, 4 offiserer, og 13 dekks/maskinfolk.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 70) – Seagull Publishing 2003, ISBN 82-91258-17-1
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 130) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Eksterne lenker ==
(en) Andenæs (ship, 1903) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) DS «Andenæs» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 12. november 2008
Mike Bents hurtigrutesider – DS Andenæs (engelsk) Besøkt 12. november 2008 | Stokmarknes | 190,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Club_Estudiantes_de_La_Plata | 2023-02-04 | Club Estudiantes de La Plata | ['Kategori:1900-årene i Argentina', 'Kategori:1905 i Sør-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1905', 'Kategori:Fotballag i Argentina', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sport i Buenos Aires', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Club Estudiantes de La Plata, alminnelig omtalt som Estudiantes, er en argentinsk idrettsklubb kjent primært for sitt fotballag.
| Club Estudiantes de La Plata, alminnelig omtalt som Estudiantes, er en argentinsk idrettsklubb kjent primært for sitt fotballag.
== Spillerstall ==
8. april 2021
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
Juan Sebastián Verón
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Estudiantes de La Plata – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Club Estudiantes de La Plata, alminnelig omtalt som Estudiantes, er en argentinsk idrettsklubb kjent primært for sitt fotballag. | 190,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1960,_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter 1960, menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1960', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1960', 'Kategori:Sport i Norge i 1960', 'Kategori:Sportsarrangementer på Bislett stadion', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | EM på skøyter 1960, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge den 23. og 24. januar 1960 med 29 utøvere fra 9 nasjoner.
Knut Johannesen vant mesterskapet foran Boris Stenin og Roald Aas. Foruten Knut Johannesen og Roald Aas som henholdsvis fikk gullmedaljen og bronsemedalje sammenlagt, var Norge representert ved Torstein Seiersten (11.-plass) og Nils Egil Aaness (19.-plass).
| EM på skøyter 1960, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge den 23. og 24. januar 1960 med 29 utøvere fra 9 nasjoner.
Knut Johannesen vant mesterskapet foran Boris Stenin og Roald Aas. Foruten Knut Johannesen og Roald Aas som henholdsvis fikk gullmedaljen og bronsemedalje sammenlagt, var Norge representert ved Torstein Seiersten (11.-plass) og Nils Egil Aaness (19.-plass).
== Resultater ==
=== 500 m ===
=== 5 000 m ===
=== 1 500 m ===
=== 10 000 m ===
== Sammenlagt ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1960 for herrer | | arena = Bislett stadion | 190,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luvua_(elv) | 2023-02-04 | Luvua (elv) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:6°S', 'Kategori:8°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | Luvua (også kalt Luova) er ei elv i provinsen Katanga i Den demokratiske republikken Kongo. Elva starter ved utløpet fra nordenden av Mwerusjøen på grensa mellom Zambia og Kongo. Derfra renner den i nordvestlig retning til samløpet med elva Lualaba ved byen Ankoro. Elva er 350 km lang, med et nedbørfelt på 265 300 km² og en middelvannføring på 600 m³/s.
I sitt nedre løp, nedstrøms fra byen Kiambi, er Luvua over en strekning på 160 km seilbar for mindre båter. Lengre opp ligger det imidlertid flere strykpartier som gjør båttrafikk umulig.
| Luvua (også kalt Luova) er ei elv i provinsen Katanga i Den demokratiske republikken Kongo. Elva starter ved utløpet fra nordenden av Mwerusjøen på grensa mellom Zambia og Kongo. Derfra renner den i nordvestlig retning til samløpet med elva Lualaba ved byen Ankoro. Elva er 350 km lang, med et nedbørfelt på 265 300 km² og en middelvannføring på 600 m³/s.
I sitt nedre løp, nedstrøms fra byen Kiambi, er Luvua over en strekning på 160 km seilbar for mindre båter. Lengre opp ligger det imidlertid flere strykpartier som gjør båttrafikk umulig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luvua River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Lualaba | 190,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Canfield_Spencer | 2023-02-04 | John Canfield Spencer | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1855', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1788', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New York', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Columbia County i New York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs krigsministre'] | John Canfield Spencer (født 8. januar 1788 i Hudson i New York, død 18. mai 1855 i Albany i New York) var en amerikansk advokat, dommer og demokratisk-republikansk politiker kjent som USAs 17. krigsminister i perioden 12. oktober 1841 til 4. mars 1843 og som landets 16. finansminister i perioden mellom 8. mars 1843 og 2. mai 1844 under president James K. Polk.
| John Canfield Spencer (født 8. januar 1788 i Hudson i New York, død 18. mai 1855 i Albany i New York) var en amerikansk advokat, dommer og demokratisk-republikansk politiker kjent som USAs 17. krigsminister i perioden 12. oktober 1841 til 4. mars 1843 og som landets 16. finansminister i perioden mellom 8. mars 1843 og 2. mai 1844 under president James K. Polk.
== Biografi ==
Spencer var sønn av Ambrose Spencer, som var medlem av representantenes hus. Han ble uteksaminert ved Union College i 1806 og arbeidet som sekretær til guvernør Daniel D. Tompkins i 1807, før han fortsatte med å studere rettsvitenskap i Albany til han ble godkjent advokat i 1809. Han innledet deretter sin karriere som advokat i Canandaigua i New York. Under den britisk-amerikanske krigen i 1812 tjenestegjorde han som advokat i Judge Advocate General's Corps, før han i 1814 ble utnevnt til Postmaster av Canandaigua.
I 1816 ble han valgt til representantenes hus fra det demokratisk-republikanske partiet, hvor han satt fra 1817 til 1819. I stedet for å søke renominasjon i 1818 ble Spencer kandidat til USAs senat, men tapte denne plassen til fordel for Rufus King. Fra 1820 til 1822 satt han i en komité som rapporterte ugunstig om forretningene til Second Bank of the United States, før han ble medlem av New York Assembly fra 1820 til 1822. Fra 1824 til 1828 var han medlem av New York Senate.
=== Ministerposter ===
I oktober 1841 ble Spencer utnevnt til krigsminister av president John Tyler, et embete han hadde til mars 1843. Fire dager etter at han forlot krigsministerembetet ble han utnevnt til finansminister av John Tyler etter at forgjengeren, Walter Forward, hadde trukket seg. Som finansminister fikk Spencer kom stadig i politiske konflikter med kongressen, noe som gjorde at president Tyler nominerte han til meddommer i De forente staters høyesterett i to omganger. Den første gangen var i januar 1844 for å erstatte Smith Thompson, mens den andre gangen var i juni for å erstatte Henry Baldwin, men begge disse nomineringene ble nedstemt av senatet.
Som en av få nordstatsfolk i en administrasjon dominert av sørlige interesser fant Spencer det vanskelig å få igjennom sine syn, noe som førte til at han avgikk fra embetet i mai 1844. Spencer returnerte til Albany hvor han døde den 18. mai 1855.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Canfield Spencer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Canfield Spencer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Canfield Spencer hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John Canfield Spencer hos American National Biography
(en) USTreas.gov – John C. Spencer (1843–1844) – Biografien til Spencer hos U.S. Department of the Treasury. | John Canfield Spencer (født 8. januar 1788 i Hudson i New York, død 18. | 190,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Forward | 2023-02-04 | Walter Forward | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1786', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Pennsylvania', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hartford County i Connecticut', 'Kategori:Personer fra Pittsburgh', 'Kategori:Personer fra Portage County i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Walter Forward (født 24. januar 1786 i East Granby i Connecticut, død 24. november 1852 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets 15. finansminister i perioden mellom 13. september 1841 og 1. mars 1843 under president John Tyler. Han var også bror til politikeren Chauncey Forward.
| Walter Forward (født 24. januar 1786 i East Granby i Connecticut, død 24. november 1852 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets 15. finansminister i perioden mellom 13. september 1841 og 1. mars 1843 under president John Tyler. Han var også bror til politikeren Chauncey Forward.
== Biografi ==
Forward innledet sin karriere i 1806 som advokat i Pittsburgh før han ble medlem av Pennsylvanias lovgivende forsamling. I perioden mellom 1822 til 1825 var han medlem av representantenes hus for det demokratisk-republikanske partiet. Forward var for øvrig en av de sentrale personene rundt grunnleggelsen av whigpartiet på 1830-tallet. Han var en aktiv tilhenger av kombinasjonen Harrison–Tyler under presidentvalget i 1840, og etter valget ble Forward til gjengjeld tilbudt en stilling i United States Attorney for Pennsylvania, noe han avslo. I mars 1841 ble Forward tilbudt vervet som Comptroller of the Treasury av president William Henry Harrison, et verv han satt i til september samme år da han ble tilbudt embetet som landets neste finansminister av den nyvalgte presidenten, John Tyler.
På grunn av stadige friksjoner med president Tyler gikk Forward av som finansminister og dro tilbake til Pittsburgh hvor han fortsatte som advokat. I 1850 ble han tilbudt jobben som chargé d'affaires i Danmark av president Zachary Taylor, men dro tilbake året etter da han ble ordfører i distriksdomstolen for Allegheny County. Walter Forward døde den 24. november 1852 i Pittsburgh.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Forward – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Walter Forward – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Walter Forward hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Walter Forward hos American National Biography
(en) USTreas.gov – Walter Forward (1841–1843) – Biografien til Forward hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Walter Forward (1841–1843) – Biografien til Forward hos Miller Center of Public Affairs. | Walter Forward (født 24. januar 1786 i East Granby i Connecticut, død 24. | 190,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Emanuel_Olsen | 2023-02-04 | Finn Emanuel Olsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske kristne predikanter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Finn Emanuel Olsen (født 13. november 1911, død 10. april 1994) var en norsk predikant, forfatter og kunstmaler. Han var predikant knyttet til Indremisjonsselskapet, blant annet i Vest-Agder Indremisjonskrets, som dekket Setesdal og en stor del av Vest-Agder fra 1939. I 1947 overtok han etter Alfred Hagnor som landsungdomssekretær i Indremisjonsselskapet. I seks år fra 1956 var han redaktør av Indremisjonsselskapets ungdomsmagasin Dag over Norge, som gikk inn i ungdomsmagasinet Ny Horisont fra 1962. Fra 1961 var han reisesekretær i Bibelselskapet.Som maler holdt han en rekke malekurs, blant annet på folkehøgskoler. Han har malt altertavlene i Valderøy kirke og Tonstad kirke og en rekke bilder som er i bruk på bedehus rundt om i landet.
| Finn Emanuel Olsen (født 13. november 1911, død 10. april 1994) var en norsk predikant, forfatter og kunstmaler. Han var predikant knyttet til Indremisjonsselskapet, blant annet i Vest-Agder Indremisjonskrets, som dekket Setesdal og en stor del av Vest-Agder fra 1939. I 1947 overtok han etter Alfred Hagnor som landsungdomssekretær i Indremisjonsselskapet. I seks år fra 1956 var han redaktør av Indremisjonsselskapets ungdomsmagasin Dag over Norge, som gikk inn i ungdomsmagasinet Ny Horisont fra 1962. Fra 1961 var han reisesekretær i Bibelselskapet.Som maler holdt han en rekke malekurs, blant annet på folkehøgskoler. Han har malt altertavlene i Valderøy kirke og Tonstad kirke og en rekke bilder som er i bruk på bedehus rundt om i landet.
== Bibliografi ==
Ei bygd og ein song – Årdal indremisjon 100 år – 1877-1977 1977
Jeg så ham som barn 1971
På lykkens vei 1965
Løft lyset 1961
I lysets rike 1958
I kosekroken 1957
Søren Sol 1955
Den største 1948
Våre hjelpemidler 1947
Kameratene 1946
Gutteleiren 1938
== Referanser == | Finn Emanuel Olsen (født 13. november 1911, død 10. | 190,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Potett%C3%B8rr%C3%A5te | 2023-02-04 | Potettørråte | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eukaryoter', 'Kategori:Plantesykdommer'] | Potettørråte er sykdom som rammer poteter og tomat. Den skyldes Phytophtora infestans som er en eggsporesopp, en mikroorganisme som tidligere ble regnet som en sopp, men som nå regnes som en art av gulbrune alger som igjen hører til eukaryotene. Tørråte kan angripe potetene og ødelegge dem helt. Potetene blir råtne og uspiselige. Hungersnøden i Irland 1845–1849 var forårsaket av tørråte. Masseemigrasjonen fra Irland regnes som en av de største folkevandringer i Europa i vår tid.
| Potettørråte er sykdom som rammer poteter og tomat. Den skyldes Phytophtora infestans som er en eggsporesopp, en mikroorganisme som tidligere ble regnet som en sopp, men som nå regnes som en art av gulbrune alger som igjen hører til eukaryotene. Tørråte kan angripe potetene og ødelegge dem helt. Potetene blir råtne og uspiselige. Hungersnøden i Irland 1845–1849 var forårsaket av tørråte. Masseemigrasjonen fra Irland regnes som en av de største folkevandringer i Europa i vår tid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tørråte. agropub.no
Systematikk. UiO. Institutt for biovitenskap | Potettørråte er sykdom som rammer poteter og tomat. Den skyldes Phytophtora infestans som er en eggsporesopp, en mikroorganisme som tidligere ble regnet som en sopp, men som nå regnes som en art av gulbrune alger som igjen hører til eukaryotene. | 190,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rauni_Mollberg | 2023-02-04 | Rauni Mollberg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tavastehus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rauni Mollberg (født 15. april 1929 i Tavastehus i Finland, død 11. oktober 2007) var en finsk film- og TV-regissør som er anerkjent for sine fiksjonsfilmer hvis tematikk tar for seg naturens påvirkningskraft på menneskets liv og virke. Seksualitet og oppvekst er også temaer som blir satt opp mot det naturlige ubarmhjertige bakteppet som filmene blir satt i.
| Rauni Mollberg (født 15. april 1929 i Tavastehus i Finland, død 11. oktober 2007) var en finsk film- og TV-regissør som er anerkjent for sine fiksjonsfilmer hvis tematikk tar for seg naturens påvirkningskraft på menneskets liv og virke. Seksualitet og oppvekst er også temaer som blir satt opp mot det naturlige ubarmhjertige bakteppet som filmene blir satt i.
== Biografi ==
Mellom 1948 og 1950 studerte han ved teaterhøyskolen i Helsingfors.
Med sin regidebut Jorden er en syndefull sang (Orig : Maa on syntinen laulu) skapte Mollberg en meget sterk film. Den slo an både på nasjonalt plan, med 700 000 solgte billetter, samt på ett internasjonalt plan på en rekke festivaler.
Her etablerte han sitt stilistiske varemerke: «en realistisk naturalisme hvis uttrykksfulle kraft gjør at skillet mellom mennesket og natur svinner hen, river dem løs fra både livets illusjoner og kulturens polerte overflate.» (Sakari Toiviainen. Fritt oversatt)
Hans signaturgrep er vanskelig å overse. Utpreget bruk av subjektiv kameraføring, det transfikserte blikket til skuespillerne, den mystiske og sigende kvaliteten ved lydbildet. Hans fokus på bilder framfor dialog er også ett varemerke, de få ytringer som skjer er nøye gjennomtenkt.
Jorden er en syndefull sang er et seksuelt ladet verk, og bruker den finske naturen, ikke som ett bakteppe, men som en integrert del av den helhetlige estetikken. Mollbergs distinkte kameraføring etableres også her i hans debutfilm. Kamera pleier å hvile på de strenge, slitne ansiktene, fra en elevert posisjon, like over øyehøyde.
I 1963 begynte han som regissør for Yles TV-teater.
== Filmografi ==
1969 Tehtaan varjossa (TV)
1970 Pääluottamusmies (TV-serie)
1972 Sotaerakko (TV)
1973 Maa on syntinen laulu
1975 Siunattu hulluus (mini-serie)
1977 Aika hyvä ihmiseksi
1980 Milka - elokuva tabuista
1985 Tuntematon sotilas
1990 Ystävät, toverit
1994 Paratiisin lapset
1999 Taustan Mikon kotiinpaluu
1999 Ison miehen vierailu
2000 Puu kulkee
2002 Korpisen veljekset (TV)
2004 Reissu (TV)
== Referanser ==
== Kilder ==
Finnish cinema. Peter Cowie. – Helsinki : VAPK, 1990. ISBN 951-37-0000-3. På engelsk.
== Eksterne lenker ==
«Rauni Mollberg». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5076-1416928957682.
(en) Rauni Mollberg på Internet Movie Database
(sv) Rauni Mollberg i Svensk Filmdatabas
(da) Rauni Mollberg på Filmdatabasen
(fr) Rauni Mollberg på Allociné
(en) Rauni Mollberg på AllMovie
(en) Rauni Mollberg hos The Movie Database | Rauni Mollberg (født 15. april 1929 i Tavastehus i Finland, død 11. | 190,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luapula_(elv) | 2023-02-04 | Luapula (elv) | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:9°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Elver i Zambia', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | Luapula er ei elv i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo. Den renner fra Bangweulusjøen i Zambia til Mwerusjøen, og fortsetter derfra som elva Luvua videre inn i Kongo. Luapula er en del av elvesystemet til den store floden Kongo.
Elva har utspring fra Bangweulusjøen og de nærliggende Bangweulusumpene nordøst i Zambia, som forsynes med vann fra tallrike små elver fra de omkringliggende fjellene. Den største av disse tilløpselvene er Chambeshi, som har sitt utspring i grenseområdene mot Tanzania, mellom Tanganyikasjøen og Malawisjøen. Gjennom Bangweulusumpene har ikke elva noe klart definert hovedløp, men består av en mengde laguner, sumper og elvegreiner i stadig endring. Den renner sakte sørover gjennom sumpene, før den gradvis snur mot vest. Herfra danner Luapula grensen mellom Zambia og Kongo over hele sitt resterende løp.
Noe nedenfor sumpene ligger Mambatutafallene, hvoretter elva smalner inn og snur mot nord. Lengre nede danner elva de fem kilometer lange Mambilimafallene. Herfra åpner dalen seg opp, i et landskap preget av mangotrær og kassavaåkre. Nedenfor fallene er elva seilbar helt til utløpet. 150 km før elva munner ut i Mwerusjøen, vider den seg ut i et bredt system av våtmarker, sumper og laguner som elva er oppkalt etter. Nedenfor Mwerusjøen heter elva Luvua.
| Luapula er ei elv i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo. Den renner fra Bangweulusjøen i Zambia til Mwerusjøen, og fortsetter derfra som elva Luvua videre inn i Kongo. Luapula er en del av elvesystemet til den store floden Kongo.
Elva har utspring fra Bangweulusjøen og de nærliggende Bangweulusumpene nordøst i Zambia, som forsynes med vann fra tallrike små elver fra de omkringliggende fjellene. Den største av disse tilløpselvene er Chambeshi, som har sitt utspring i grenseområdene mot Tanzania, mellom Tanganyikasjøen og Malawisjøen. Gjennom Bangweulusumpene har ikke elva noe klart definert hovedløp, men består av en mengde laguner, sumper og elvegreiner i stadig endring. Den renner sakte sørover gjennom sumpene, før den gradvis snur mot vest. Herfra danner Luapula grensen mellom Zambia og Kongo over hele sitt resterende løp.
Noe nedenfor sumpene ligger Mambatutafallene, hvoretter elva smalner inn og snur mot nord. Lengre nede danner elva de fem kilometer lange Mambilimafallene. Herfra åpner dalen seg opp, i et landskap preget av mangotrær og kassavaåkre. Nedenfor fallene er elva seilbar helt til utløpet. 150 km før elva munner ut i Mwerusjøen, vider den seg ut i et bredt system av våtmarker, sumper og laguner som elva er oppkalt etter. Nedenfor Mwerusjøen heter elva Luvua.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luapula River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Store norske leksikon: Luapula | | bilde = Lake mweru.jpg | 190,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Murphy | 2023-02-04 | Mary Murphy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dansere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Koreografer fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Fairfield County i Ohio', 'Kategori:So You Think You Can Dance-dommere', 'Kategori:So You Think You Can Dance-koreografer', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Mary Ann Murphy (født 9. mars 1958 i Lancaster i Ohio i USA) er en amerikansk koreograf og tidligere selskapsdanser. Hun er mest kjent som dommer og koreograf fra den amerikanske TV-serien So You Think You Can Dance. Hun har vært fast dommer siden sesong 3 sammen med Nigel Lythgoe, samt Adam Shankman siden sesong 6. Hun var gjestedommer for finalen av So You Think You Can Dance Scandinavia sammen med Merete Lingjærde, Fredrik «Benke» Rydman og Niclas Bendixen.
| Mary Ann Murphy (født 9. mars 1958 i Lancaster i Ohio i USA) er en amerikansk koreograf og tidligere selskapsdanser. Hun er mest kjent som dommer og koreograf fra den amerikanske TV-serien So You Think You Can Dance. Hun har vært fast dommer siden sesong 3 sammen med Nigel Lythgoe, samt Adam Shankman siden sesong 6. Hun var gjestedommer for finalen av So You Think You Can Dance Scandinavia sammen med Merete Lingjærde, Fredrik «Benke» Rydman og Niclas Bendixen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mary Murphy (choreographer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mary Murphy på Internet Movie Database
(en) Mary Murphy hos The Movie Database
(en) Mary Murphy hos Internet Broadway Database | | fsted = Lancaster, Ohio | 190,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Ludvig_Nielsens_verker | 2023-02-04 | Liste over Ludvig Nielsens verker | ['Kategori:Lister over musikkverk etter komponist', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Under følger en liste over Ludvig Nielsens verker.
| Under følger en liste over Ludvig Nielsens verker.
== Opusliste ==
Op. 1 Fire Koralbearbeidelser for blandet kor (SSATB). Komponert 1940–1941.
Nr. 1 "Gjør døren høy"
Nr. 2 "Jeg ser dig, o Guds Lam"
Nr. 3 "Kyrkja helsar høgt sin Frelsar"
Nr. 4 "Eg veit i himmerik ei borg"
Op. 2 Variasjoner over den norske folketone "Ingen vinner frem til den evige ro" for orgel. Komponert 1941. Uroppført i Nidarosdomen 28. mars 1941.
Op. 3 "Herre, vår herre, hvor herlig er ditt navn over all jorden", motett for blandet kor (SSAATTBB), av Salmenes bok 8 og 98. Komponert 1941. Uroppført i Nidarosdomen 18. april 1943.
Op. 4 Fantasi over to gamle olsokmelodier (Olsokfantasi) for orgel. Komponert 1941. Uroppført i Nidarosdomen 29. juli 1941.
Nr. 1 "Ljoset yver landet dagna" (sekvens)
Nr. 2 "Dette er dagen som Herren har gjort" (antifon) Toccata – Antifoni – Koral
Op. 5 Orgelkoraler, hefte I for orgel. Komponert 1942.
Nr. 1 "Jeg ser dig, o Guds Lam"
Nr. 2 "Jesus, din søte forening å smake"
Nr. 3 "Høyr, kor kyrkjeklokka lokkar"
Nr. 4 "Rex Olavus gloriosus"
Op. 5 Orgelkoraler, hefte II for orgel. Komponert 1942.
Nr. 1 "Jeg vil mig Herren love"
Nr. 2 "Hjerte, løft din gledes vinger"
Nr. 3 "Kirken den er et gammelt hus"
Nr. 4 "No koma Guds englar"
Nr. 5 "Korset vil jeg aldri svike"
Op. 6 Introduksjon og fuge i h-moll for orgel. Komponert 1943. Uroppført i Nidarosdomen 18. april 1943.
Op. 7 "Exultate Deo, adjutori nostro" (Pris Gud, vår hjelper. Halleluja! Lovsyng Gud!), dobbeltfuge for blandet kor (SSATTB). Komponert 1943. Uroppført i Nidarosdomen 4. februar 1996; 1. pris i Norges Sangerlags konkurranse 1943.
Op. 8 Guds rike, koralkantate for blandet kor, tenor og bass solo og orgel. Tekst av Asbjørn Hernes. Komponert 1943. Uroppført 1944.
Op. 9a Te Deum for blandet kor, SATB solo, 2222,4231, timp., org., str. Komponert 1944–1945. Uroppført i Nidarosdomen 21. februar 1946.
Op. 9b Dignare Dominum fra Te Deum; nyinstrumentering av sats nr. 10 for blandet kor, SATB solo, str. og orgel. Uroppført 1990.
Op. 10 Fantasia Pastorale over tre julemelodier for orgel ("Fra fjord og fjære", "In dulci jubilo" og "Et lite barn så lystelig"). Komponert 1946. Uroppført i Reykjavík 8. juli 1952.
Op. 11a Messe på Olavsdagen for blandet kor, SATB solo, 2222,3230, timp. arp., org., str., rørklokker og cemb. ad lib. Komponert 1947–1948. Uroppført i Nidarosdomen 23. mars 1949.
Op. 11b Olsokmesse – forenklede og forkortede satser fra Mese på Olavsdagen, op. 11b for blandet kor og orgel, ev. SAB solo. Komponert 1965. Uroppført i Nidarosdomen 26. juni 1965
Op. 12 Julefantasi for orgel over "Glade jul, hellige jul!" og "No koma Guds englar". Komponert 1949. Uroppført i Nidarosdomen 9. desember 1951.
Op. 13 Pro Organo, hefte I-V, koralbearbeidelser for orgel utgitt sammen med Rolf Karlsen. Inneholder 139 kortere og lengre forspill. Komponert 1951–1958.
Op. 13 Koralfantasi for advent over "Konge er du visst" og "Folkefrelsar, til oss kom" for orgel. Komponert 1951–1958.
Op. 13 Påskefantasi over "Påskemorgen slukker sorgen" og "Krist stod opp av døde" for orgel. Komponert 1951–1958.
Op. 14a Intrata gotica over "Kirken den er et gammelt hus" og temaer fra den gamle olsokmusikk for orgel og blandet kor ad. lib. Komponert 1953. Uroppført i Nidarosdomen 29. juli 1953 og komponert til 800-årsjubileet for opprettelsen av erkebispesetet i Norge 1153. Finnes også i transponert utgave og arr. av Ola Kajanus for korps og blandet kor ad. lib. (arr. 1986, uroppført i Nidarosdomen 4. mai 1988).
Op. 14b "Kirken den er et gammelt hus"; korsatsen fra Intrata gotica, op. 14a, arr. for mannskor (TTBB) og orgel.
Op. 15 Hymnarium for kirke, skole og hjem, Hefte I-V; koralbearbeidelser for kor og div. instrumenter, utgitt med Rolf Karlsen. Komponert 1953–1964.
Op. 16a Fagnadsongar for blandet kor, SATB solo, 2222,3230, timp., arp., org., str. Komponert 1954–1957. Uroppført i Nidarosdomen 24. april 1959.
Nr. 1 "Advent"
Nr. 2 "Jol"
Nr. 3 "Epifania"
Nr. 4 "Pasjon"
Nr. 5 "Påske"
Nr. 6 "Heilag-torsdag" (passacaglia)
Op. 16b Fagnadsongar for blandet kor, SATB solo og orgel; forkortet og forenklet versjon av Fagnadsongar, op. 16a. Komponert 1968.
Nr. 1 "Advent"
Nr. 2 "Jol"
Nr. 3 "Epifania"
Nr. 4 "Heilag-torsdag", jfr. op. 16c
Op. 16c Heilag-torsdag, omarbeidelse av siste sats i op. 16b for blandet kor, orgel, ev. tenor solo. Komponert 1972.
Op. 17a Intrata Solemnis over "Norges folk og Norges kirke" og temaer fra olsokmusikken for orgel og blandet kor ad. lib. Komponert 1958. Uroppført i Nidarosdomen 22. juni 1958 under signingen av Kong Olav.
Op. 17b Norges folk og Norges kirke; korsatsen fra Intrata Solemnis, op. 17a, arr. for mannskor (TTBB) og orgel.
Op. 18 Fem motetter for blandet kor a capella. Komponert 1960.
Nr. 1 "For loven ble gitt ved Moses"
Nr. 2 "Ikke på våre rettferdige gjerninger"
Nr. 3 "Idag, om I hører hans røst"
Nr. 4 "Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør"
Nr. 5 "Se, vi går opp til Jerusalem" (SAB)
Op. 19 Suite for orgel. Komponert 1960. Uroppført i Nidarosdomen 21. februar 1961.
1. sats Introduktion
2. sats Meditation
3. sats Arietta
4. sats Melodi med variasjoner
5. sats Alla MarciaOp. 55 GJØR DØREN HØY Vesper for advent og jul. 1982
== Referanser == | Under følger en liste over Ludvig Nielsens verker. | 190,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Kunstforening | 2023-02-04 | Oslo Kunstforening | ['Kategori:1836 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1836', 'Kategori:Norske kunstforeninger'] | Oslo Kunstforening (OK) er en kunstforening og et visningssted for samtidskunst i Oslo. Kunstforeningen driftes i dag som en kunsthall.
| Oslo Kunstforening (OK) er en kunstforening og et visningssted for samtidskunst i Oslo. Kunstforeningen driftes i dag som en kunsthall.
== Bakgrunn ==
Oslo Kunstforening er den eldste medlemsorgansisasjonen i norsk kulturliv. Foreningen ble stiftet i 1836 av dikteren Johan Sebastian Welhaven, bokhandler Johan Dahl og den senere statsministeren Frederik Stang.
Oslo Kunstforenings hovedmål er å støtte norske kunstnere og presentere internasjonale kunstnere som ikke har blitt vist i Norge før. Oslo Kunstforening arbeider for å øke kulturens tilgjengelighet i samfunnet, samt. å fremme interessen for og formidle kunnskap om billedkunst. Oslo Kunstforening presenterer aktuell samtidig kunst av høy kvalitet. Et fruktbart vekselspill mellom det lokale og regionale så vel som det nasjonale og internasjonale preger virksomheten.
Oslo Kunstforening holder til i Rådhusgata 19 i en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Her har kunstforeningen holdt til siden 1936. Oslo Kunstforening ble dannet av det kunstinteresserte publikum for å sikre et fast visningssted for billedkunst i Norge – et par år før Nasjonalgalleriet ble vedtatt etablert. At Oslo Kunstforening aldri har hatt en egen samling som de etterfølgende kunstforeningene skyldes at man ikke ville stå i veien for planene om å etablere et Nasjonalgalleri.Oslo Kunstforening er en ikke-kommersiell medlemsbasert forening, støttet av Oslo kommune og Kulturrådet. Siden 1986 har OK delt ut et kunststipend, takket være støtte fra Sparebanken Oslo og Akershus. I 2008 startet Sparebankstiftelsen DNB i samarbeid med Oslo Kunstforening å dele ut et stipend til en kunstner i etableringsfasen, Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend. Stipendet har blitt delt ut til Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008), Ignas Krunglevicius (2009), Ann Cathrin November Høibo (2010), Kaia Hugin (2011), Marie Buskov (2012), Ingrid Lønningdal (2013), Sandra Mujinga (2014), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Tor Børresen (2016), Emilija Škarnulytė (2017) og Eirik Sæther (2018).Tidligere aktuelle kunstnere i utstillinger hos Oslo Kunstforening er bl.a. Anawana Haloba, Gavin Jantjes, Fujiko Nakaya, Ukichiro Nakaya, Camille Norment, Judy Chicago, Runo Lagomarsino, Jacques Tati, Moataz Nasr, Guerrilla Girls, Uriel Orlow and Celine Condorelli, Marit Følstad, Eline McGeorge og Inger Johanne Grytting.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Oslo Kunstforening (OK) er en kunstforening og et visningssted for samtidskunst i Oslo. Kunstforeningen driftes i dag som en kunsthall. | 190,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Ewing | 2023-02-04 | Thomas Ewing | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1871', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1789', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ohio County i Vest-Virginia', 'Kategori:Senatorer fra Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs innenriksministre'] | Thomas Ewing sr. (født 28. desember 1789 i West Liberty i Vest-Virginia, død 26. oktober 1871 i Lancaster i Ohio) var en amerikansk advokat og politiker i whigpartiet kjent som USAs 14. finansminister under presidentene William Henry Harrison og John Tyler i perioden mellom 4. mars 1841 og 11. september 1841 og som landets første innenriksminister under presidentene Zachary Taylor og Millard Fillmore i perioden 8. mars 1849 til 22. juli 1850.
| Thomas Ewing sr. (født 28. desember 1789 i West Liberty i Vest-Virginia, død 26. oktober 1871 i Lancaster i Ohio) var en amerikansk advokat og politiker i whigpartiet kjent som USAs 14. finansminister under presidentene William Henry Harrison og John Tyler i perioden mellom 4. mars 1841 og 11. september 1841 og som landets første innenriksminister under presidentene Zachary Taylor og Millard Fillmore i perioden 8. mars 1849 til 22. juli 1850.
== Biografi ==
Ewing begynte som student ved Ohio University, hvor han studerte rettsvitenskap under Philemon Beecher. Han innledet sin karriere som advokat i Lancaster i Ohio i 1816. Etter å arbeidet i flere år ble han i 1831 valgt inn som medlem av USAs senat fra Ohio, et verv han hadde til 1837. I 1841 ble han utnevnt til landets neste finansminister av William Henry Harrison, et verv han fikk beholde av etterfølgeren John Tyler etter at Harrison døde av lungebetennelse.
Etter at indredepartementet ble grunnlagt i 1849 ble Ewing utnevnt til indreminister av president Zachary Taylor, men forlot embetet året etter til fordel for å etterfølge Thomas Corwin i senatet, som hadde blitt valgt til landets neste finansminister. Ewing lyktes for øvrig ikke å bli gjenvalgt som senator.
Ewing ble utnevnt til USAs krigsminister i 1868 av president Andrew Johnson, men utnevnelsen ble ikke gjennomført på grunn av at senatet ikke ville godkjenne ham som minister. Nettopp avskjeden av daværende krigsminister Edwin Stanton i forkant av 1868 førte til at Johnson ble stilt for riksrett. Ewing giftet seg i perioden etter med Maria Wills Boyle og ble stefar til kommende general William Tecumseh Sherman.
I forkant av sin død den 26. oktober 1871 i Lancaster var Ewing en av de siste gjenlevende medlemmene av kabinetene til president Harrison og president Tyler. Den daværende guvernøren av Ohio og kommende president Rutherford B. Hayes var for øvrig kistebærer i hans begravelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Ewing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thomas Ewing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thomas Ewing hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Thomas Ewing hos American National Biography
(en) USTreas.gov – Thomas Ewing (1841) – Biografien til Ewing hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Thomas Ewing (1841) – Biografien til Ewing hos Miller Center of Public Affairs. | Thomas Ewing sr. (født 28. | 190,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.