url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Beitstadsundet | 2023-02-04 | Beitstadsundet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Beitstad', 'Kategori:Fjorder i Steinkjer', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Beitstadsundet er en fjordarm av Trondheimsfjorden som går nordover fra Beitstadfjorden og inn til Vellamelen ved Hjellbotn. Fjorden har en lengde på 13 kilometer og ligger i Steinkjer kommune i Trøndelag.
Fjorden har innløp mellom Ramberg i vest og Setervika i øst. Fjorden strekker seg nordover til Malm, kommunesenteret i tidligere Verran kommune som ligger på vestsiden av fjorden. Ved Malm svinger fjorden skarpt nordøstover. Fjorden er cirka 300–600 meter bred, men ved Hjellbotn blir den langt bredere. Hjellbotn er på det meste 3,5 kilometer fra øst til vest, men bare 1 til 1,2 kilometer fra innløpet i sør og nordover.I 2020 åpnet Beitstadsundbrua på fylkesvei 17 som går over Beitstadsundet like vest for Hjellbotn.
| Beitstadsundet er en fjordarm av Trondheimsfjorden som går nordover fra Beitstadfjorden og inn til Vellamelen ved Hjellbotn. Fjorden har en lengde på 13 kilometer og ligger i Steinkjer kommune i Trøndelag.
Fjorden har innløp mellom Ramberg i vest og Setervika i øst. Fjorden strekker seg nordover til Malm, kommunesenteret i tidligere Verran kommune som ligger på vestsiden av fjorden. Ved Malm svinger fjorden skarpt nordøstover. Fjorden er cirka 300–600 meter bred, men ved Hjellbotn blir den langt bredere. Hjellbotn er på det meste 3,5 kilometer fra øst til vest, men bare 1 til 1,2 kilometer fra innløpet i sør og nordover.I 2020 åpnet Beitstadsundbrua på fylkesvei 17 som går over Beitstadsundet like vest for Hjellbotn.
== Referanser == | Beitstadsundet er en fjordarm av Trondheimsfjorden som går nordover fra Beitstadfjorden og inn til Vellamelen ved Hjellbotn. Fjorden har en lengde på 13 kilometer og ligger i Steinkjer kommune i Trøndelag. | 190,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Lysene | 2023-02-04 | Vestre Lysene | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Larvik', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Lardals geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Vestre Lysene er et fjell i Larvik kommune i Vestfold og Telemark. Den har en høyde på 501 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Vestre Lysene er et fjell i Larvik kommune i Vestfold og Telemark. Den har en høyde på 501 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Vestfold
== Referanser == | Vestre Lysene er et fjell i Larvik kommune i Vestfold og Telemark. Den har en høyde på 501 meter over havet og er det 22. | 190,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%9Eorsteinn_J%C3%B3nsson | 2023-02-04 | Þorsteinn Jónsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Menn'] | Þorsteinn Jónsson (født 6. desember, 1946 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
| Þorsteinn Jónsson (født 6. desember, 1946 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
== Biografi ==
Þorsteinn Jónsson utdannet ved filmskolen FAMU i Praha, Tsjekkia i 1971.
Jónsson lagde flere filmer for Islandsk TV og jobbet som filmkritiker. Han produserte reklamefilmer for selskapet Kvikmynd.
I 1984 ble hans debutfilm The Atomic Station vist under Directors' Fortnight på Cannes-festivalen.
Jónsson har vært direktør i Det Islandske Film Fond og sjef i Det Islandske Regissør Laug.
== Filmografi ==
1966 – The Harbour (Höfnin, kortfilm), Jump (Hopp, featurette)
1974 – The Fish beneath the Stone (Fiskur undir steini, TV dokumentar)
1978 – Farmer (Bóndi, Dokumentar)
1981 – Dot, Dot, Comma, Dash (Punktur, Punktur, Komma, Strik)
1984 – The Atomic Station (Atómstöðin)
== Eksterne lenker ==
(en) Þorsteinn Jónsson på Internet Movie Database
(sv) Þorsteinn Jónsson i Svensk Filmdatabas
(da) Þorsteinn Jónsson på Filmdatabasen
(fr) Þorsteinn Jónsson på Allociné
(en) Þorsteinn Jónsson på AllMovie
(en) Þorsteinn Jónsson hos The Movie Database | | fsted = Reykjavík | 190,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestpollen_(V%C3%A5gan) | 2023-02-04 | Vestpollen (Vågan) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vågan', 'Kategori:Sider med kart'] | Vestpollen er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 3 kilometer i vestlig retning fra innløpet ved Ørnvika i nord og på Sildpollneset i sør.E10 krysser over en fylling som deler fjorden. En 10 meter bred åpning lar vannet passere mellom den ytre del og den indre del som kalles Vestpolltjønna. Grenden Vestpollen ligger langs Europaveien på nordsiden. Fv888 går vestover langs Vestpolltjønna med en spredt gårdsbebyggelse.
| Vestpollen er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 3 kilometer i vestlig retning fra innløpet ved Ørnvika i nord og på Sildpollneset i sør.E10 krysser over en fylling som deler fjorden. En 10 meter bred åpning lar vannet passere mellom den ytre del og den indre del som kalles Vestpolltjønna. Grenden Vestpollen ligger langs Europaveien på nordsiden. Fv888 går vestover langs Vestpolltjønna med en spredt gårdsbebyggelse.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 58 | 190,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austnesfjorden | 2023-02-04 | Austnesfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vågan', 'Kategori:Sider med kart'] | Austnesfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørøstsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten.
Fjorden har innløp mellom flyplassen på Helle (Nygårdsodden) i vest og holmen Barden i øst og strekker seg 13 kilometer nord-nordøstover til Laupstad. På vestsiden, fra nord, går Vestpollen, Sildpollen, Vatterfjorden og bukta Husvågen av, mens Austpollen går av Austnesfjorden i nordøst.E10 går langs en spredt bebyggelse på vestsiden til Laupstad og fortsetter nord over det smale eidet til bunnen av Sløverfjorden. Lokal vei på østsiden til den noe mindre bygda Liland.
| Austnesfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørøstsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten.
Fjorden har innløp mellom flyplassen på Helle (Nygårdsodden) i vest og holmen Barden i øst og strekker seg 13 kilometer nord-nordøstover til Laupstad. På vestsiden, fra nord, går Vestpollen, Sildpollen, Vatterfjorden og bukta Husvågen av, mens Austpollen går av Austnesfjorden i nordøst.E10 går langs en spredt bebyggelse på vestsiden til Laupstad og fortsetter nord over det smale eidet til bunnen av Sløverfjorden. Lokal vei på østsiden til den noe mindre bygda Liland.
== Se også ==
Sildpollnes kirke
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 190,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vatterfjorden | 2023-02-04 | Vatterfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vågan', 'Kategori:Sider med kart'] | Vatterfjorden er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten.
Fjorden har innløp mellom Eldhusodden i nord og Kobbneset i sør. Midt i munningen ligger Vatterøya. Herfra går den 1 kilometer vestover til en utfylling som E10 går over. En ca. 20 meter bred åpning lar vannet passere inn og ut av den indre delen, Vatterfjordpollen, som fortsetter 1,7 kilometer videre vestover.Vatterfjorden er en grend ved munningen på nordsiden.
| Vatterfjorden er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten.
Fjorden har innløp mellom Eldhusodden i nord og Kobbneset i sør. Midt i munningen ligger Vatterøya. Herfra går den 1 kilometer vestover til en utfylling som E10 går over. En ca. 20 meter bred åpning lar vannet passere inn og ut av den indre delen, Vatterfjordpollen, som fortsetter 1,7 kilometer videre vestover.Vatterfjorden er en grend ved munningen på nordsiden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 34 | 190,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Read | 2023-02-04 | Ken Read | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ann Arbor', 'Kategori:Personer fra Calgary', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ken Read (født 6. november 1955 i Ann Arbor, Michigan) er en tidligere kanadisk alpinist.
Read vokste opp i Calgary. I 1970-årene utgjorde han sammen med Jim Hunter, Dave Irwin, Dave Murray og Steve Podborski de såkalte «Crazy Canucks».
7. desember 1975 vant Read sitt første renn i verdenscupen, utforrennet i Val-d’Isère. Dette var også den første utforseieren til en nordamerikansk alpinist i verdenscupens historie. Ti måneder senere, under OL 1976 i Innsbruck, ble han femtemann i utforrennet.
Seieren i Val-d’Isère ble etterfulgt av ytterligere fem seire, den siste på hjemmebane i Lake Louise i mars 1980. Sesongen 1979/80 ble Reads beste, da vant han tre renn og ble nummer 2 i utforcupen sammenlagt (bak Peter Müller).
Fra 2002 til 2008 var Read president i Alpine Canada, det canadiske forbundet for alpin skiidrett.
| Ken Read (født 6. november 1955 i Ann Arbor, Michigan) er en tidligere kanadisk alpinist.
Read vokste opp i Calgary. I 1970-årene utgjorde han sammen med Jim Hunter, Dave Irwin, Dave Murray og Steve Podborski de såkalte «Crazy Canucks».
7. desember 1975 vant Read sitt første renn i verdenscupen, utforrennet i Val-d’Isère. Dette var også den første utforseieren til en nordamerikansk alpinist i verdenscupens historie. Ti måneder senere, under OL 1976 i Innsbruck, ble han femtemann i utforrennet.
Seieren i Val-d’Isère ble etterfulgt av ytterligere fem seire, den siste på hjemmebane i Lake Louise i mars 1980. Sesongen 1979/80 ble Reads beste, da vant han tre renn og ble nummer 2 i utforcupen sammenlagt (bak Peter Müller).
Fra 2002 til 2008 var Read president i Alpine Canada, det canadiske forbundet for alpin skiidrett.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ken Read – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ken Read – Olympics.com
(en) Ken Read – Olympic.org
(en) Ken Read – Olympedia
(en) Ken Read – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ken Read – Canadian Olympic Committee
(en) Ken Read – FIS (alpint)
(en) Ken Read – ski-db.com | Ken Read (født 6. november 1955 i Ann Arbor, Michigan) er en tidligere kanadisk alpinist. | 190,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austpollen_(V%C3%A5gan) | 2023-02-04 | Austpollen (Vågan) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vågan', 'Kategori:Sider med kart'] | Austpollen er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 2 kilometer i øst-nordøstlig retning fra innløpet mellom Storneset, sør for Liland, i nord og Austavindsneset i sør.Det er ingen bebyggelse langs fjorden.
Fra Austpollen går det tursti til Trollfjordhytta, som tilhører Den Norske Turistforening, og videre til Trollfjorden i Hadsel kommune.
| Austpollen er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 2 kilometer i øst-nordøstlig retning fra innløpet mellom Storneset, sør for Liland, i nord og Austavindsneset i sør.Det er ingen bebyggelse langs fjorden.
Fra Austpollen går det tursti til Trollfjordhytta, som tilhører Den Norske Turistforening, og videre til Trollfjorden i Hadsel kommune.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 32 | 190,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valen_(Bindal) | 2023-02-04 | Valen (Bindal) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Valen er en fjordarm av Kjella på sørsiden av øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Skjelveneset i nord og Hålopneset i sør og strekker seg 4 kilometer sørvestover inn til Bogen i bunnen av fjorden. Ved Bogen går Valastraumen videre sørover til Årsetfjorden i Nærøy kommune i Trøndelag.Fylkesvei 771 går langs nordsiden av fjorden.
| Valen er en fjordarm av Kjella på sørsiden av øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Skjelveneset i nord og Hålopneset i sør og strekker seg 4 kilometer sørvestover inn til Bogen i bunnen av fjorden. Ved Bogen går Valastraumen videre sørover til Årsetfjorden i Nærøy kommune i Trøndelag.Fylkesvei 771 går langs nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Valen er en fjordarm av Kjella på sørsiden av øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Skjelveneset i nord og Hålopneset i sør og strekker seg 4 kilometer sørvestover inn til Bogen i bunnen av fjorden. | 190,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rsetfjorden | 2023-02-04 | Årsetfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Årsetfjorden er en fjordarm av Lekafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 14 kilometer nordøstover til Bogen og Valastraumen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hestvikodden i øst og Gulholmen i vest og går først sørover under navnet Råsa. Ved Draglandsodden snur fjorden nordøstover. Her går også Gravvikvågen sørover til Gravvik. Fjorden går nordøstover på sørsiden av øya Austra. Midt inn i fjorden, på nordvestsiden, ligger gården Årset, som har gitt navn til fjorden.Helt innerst i fjorden går grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, og en liten del av fjorden ligger også i Bindal kommune. Bogen er en grend på Austra i Nordland og her ligger Valastraumen, et smalt sund, som går nordover til fjordarmen Valen i Kjella.
Fylkesvei 771 går langs østsiden av fjorden og krysser Valastraumen før den går videre nordover på Austra. På vestsiden av fjorden ligger Fv523
| Årsetfjorden er en fjordarm av Lekafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 14 kilometer nordøstover til Bogen og Valastraumen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hestvikodden i øst og Gulholmen i vest og går først sørover under navnet Råsa. Ved Draglandsodden snur fjorden nordøstover. Her går også Gravvikvågen sørover til Gravvik. Fjorden går nordøstover på sørsiden av øya Austra. Midt inn i fjorden, på nordvestsiden, ligger gården Årset, som har gitt navn til fjorden.Helt innerst i fjorden går grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, og en liten del av fjorden ligger også i Bindal kommune. Bogen er en grend på Austra i Nordland og her ligger Valastraumen, et smalt sund, som går nordover til fjordarmen Valen i Kjella.
Fylkesvei 771 går langs østsiden av fjorden og krysser Valastraumen før den går videre nordover på Austra. På vestsiden av fjorden ligger Fv523
== Referanser == | Årsetfjorden er en fjordarm av Lekafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 14 kilometer nordøstover til Bogen og Valastraumen i bunnen av fjorden. | 190,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lekafjorden | 2023-02-04 | Lekafjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Leka', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Lekafjorden er en fjord i Leka og Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 20 kilometer nordøstover langs østsiden av øya Leka.
I sør starter fjorden som en fortsettelse av Risværfjorden mellom Edøyan i sør og Solsemholmen i nord. Fjorden går først østover mellom øya Dolma i sør og Madsøya i nord. Like øst for Dolma ligger Gulholmen og fra her går Årsetfjorden sørøstover, mens Lekafjorden snur nordøstover på østsida av Madsøya. Nord for Madsøya ligger Husby. Fra her går det ferje over til Sør-Gutvika på Austra i øst. Fjorden ender i nord mellom Skeisneset i vest og Stongsholmene i øst.DS «Europa» forliste her i 1927.
| Lekafjorden er en fjord i Leka og Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 20 kilometer nordøstover langs østsiden av øya Leka.
I sør starter fjorden som en fortsettelse av Risværfjorden mellom Edøyan i sør og Solsemholmen i nord. Fjorden går først østover mellom øya Dolma i sør og Madsøya i nord. Like øst for Dolma ligger Gulholmen og fra her går Årsetfjorden sørøstover, mens Lekafjorden snur nordøstover på østsida av Madsøya. Nord for Madsøya ligger Husby. Fra her går det ferje over til Sør-Gutvika på Austra i øst. Fjorden ender i nord mellom Skeisneset i vest og Stongsholmene i øst.DS «Europa» forliste her i 1927.
== Referanser == | Lekafjorden er en fjord i Leka og Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 20 kilometer nordøstover langs østsiden av øya Leka. | 190,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krist%C3%ADn_B._P%C3%A1lsd%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Kristín B. Pálsdóttir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Kvinner'] | Kristín B. Pálsdóttir (født 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
| Kristín B. Pálsdóttir (født 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
== Biografi ==
Kristín B. Pálsdóttir er en av pionerene innen moderne islandsk filmproduksjon for både TV og kino.
Hun ble opplært i Storbritannia, der regisserte hun forskjellige fjernsynsprogrammer fra 1974. Inkludert diverse kultur elementer som musikk, mangfoldige barneprogrammer og TV-dramaer.
Kristín var med å starte Umbi filmselskapet i 1983. Dette året regisserte hun Message to Sandra, en langfilm om en middelaldrende forfatter som ender opp med å nedprioritere boken som kan gi han sitt livs gjennombrudd, etter at han ansetter en ung vaskedame.
Siden 1982 har Kristín B. Pálsdóttir vært involvert i flere betydningsfulle filmer. Hun var blant annet assisterende regissør for filmen Under the Glacier i 1989 og Children of Nature i 1991. I tillegg har hun vært med å redigere lyd og bilde i en rekke flere produksjoner, men ikke kreditert for alle.
I sammenheng med West Nordic sin kortfilmserie i 1992, Northern Tales, regisserte Kristín det islandske bidraget This Horse is Mine. Hun var også assisterende regissør på to andre filmer, The Mother of the Sea (fra Grønland) og Hannis (fra Færøyene).
== Filmografi ==
1983 – Message to Sandra (Skilaboð til Söndru)
1992 – Northern Tales segment: This Horse is Mine (Hestar og huldufólk, segment)
== Eksterne lenker ==
(en) Kristín Pálsdóttir på Internet Movie Database
(en) Kristín Pálsdóttir hos The Movie Database | Reykjavík | 190,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adling | 2023-02-04 | Adling | ['Kategori:Adel', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser'] | Adling er det å gi adelskap til noen som ikke er adelige. Adelskap kan tildeles for å gå i arv eller være begrenset til den adlede personens levetid. Adling kan medføre lovbestemte, i noen tilfeller arvelige, privilegier av økonomisk, sosial eller politisk karakter. I føydalistiske samfunn var det vanlig å gi slike titler sammen med et visst landområde som adelsholderen hadde råderett over. Adelskap kan også gi rett til skattefrihet. Adling kan også innebære andre privilegier, slik som retten til å føre en bestemt tittel eller til å tiltales med en bestemt tiltaleform, en forrang framfor andre i rangrekkefølge, og i noen land også rett til å fylle bestemte embeter eller verv av sivil eller militær karakter. Noen former for adling i Storbritannia innebærer for eksempel at den adlede får rett til sete i Overhuset i nasjonalforsamlingen. I noen land medfører adling også heraldiske rettigheter til å utstyre våpenskjoldet med bestemte typer hjelmer eller til skjoldholdere. I nyere tid er det blitt vanlig å adle folk som en symbolsk hedersbevising.
Adling er i dag vanlig i Storbritannia, Nederland, Vatikanstaten og Spania i Europa og i Malaysia og Thailand i Asia. I Sverige var Sven Hedin den siste person som ble adlet. Det skjedde i 1902. I Norge ble kongens rett til adling opphevet av Stortinget i 1821. Utnevnelse til fortjenstorden, som St. Olavs Orden, innebærer ikke adling, selv om de laveste grader i mange ordener betegnes som ridder.
| Adling er det å gi adelskap til noen som ikke er adelige. Adelskap kan tildeles for å gå i arv eller være begrenset til den adlede personens levetid. Adling kan medføre lovbestemte, i noen tilfeller arvelige, privilegier av økonomisk, sosial eller politisk karakter. I føydalistiske samfunn var det vanlig å gi slike titler sammen med et visst landområde som adelsholderen hadde råderett over. Adelskap kan også gi rett til skattefrihet. Adling kan også innebære andre privilegier, slik som retten til å føre en bestemt tittel eller til å tiltales med en bestemt tiltaleform, en forrang framfor andre i rangrekkefølge, og i noen land også rett til å fylle bestemte embeter eller verv av sivil eller militær karakter. Noen former for adling i Storbritannia innebærer for eksempel at den adlede får rett til sete i Overhuset i nasjonalforsamlingen. I noen land medfører adling også heraldiske rettigheter til å utstyre våpenskjoldet med bestemte typer hjelmer eller til skjoldholdere. I nyere tid er det blitt vanlig å adle folk som en symbolsk hedersbevising.
Adling er i dag vanlig i Storbritannia, Nederland, Vatikanstaten og Spania i Europa og i Malaysia og Thailand i Asia. I Sverige var Sven Hedin den siste person som ble adlet. Det skjedde i 1902. I Norge ble kongens rett til adling opphevet av Stortinget i 1821. Utnevnelse til fortjenstorden, som St. Olavs Orden, innebærer ikke adling, selv om de laveste grader i mange ordener betegnes som ridder.
== Se også ==
Ridderslag
== Litteratur ==
Albert Fabritius: Danmarks Riges Adel, København 1946
Nils G. Bartholdy: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde - sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730», (dansk) Historisk Tidsskrift, 12. rekke bind V hefte 3, København 1971
Lars Løberg: «Norsk adel, hadde vi det?», Genealogen 2/1998, s. 29-32. Kilder Genealogi.no | Adling er det å gi adelskap til noen som ikke er adelige. Adelskap kan tildeles for å gå i arv eller være begrenset til den adlede personens levetid. | 190,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krist%C3%ADn_J%C3%B3hannesd%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Kristín Jóhannesdóttir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Kvinner'] | Kristín Jóhannesdóttir (født 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
| Kristín Jóhannesdóttir (født 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
== Biografi ==
Kristín Jóhannesdóttir er en av de mest individualistiske og stilistisk orienterte filmregissørene fra Island.
Hun studerte ved franske Paul Valéry Universitet i Montpellier. Her utdannet hun seg innenfor litteratur i 1974 og tok første del av doktorgraden for filmografi i 1977. Hun tok også et praktisk kurs i fjernsyn-, video- og filmskaping i Vincennes Paris VIII. Hun har i tillegg bestått eksamener i filmregi ved Conservatoire Libre de Cinema Français i 1978.
Etter at hun ble kreditert for to kortfilmer i Frankrike dro hun tilbake til Island og sponset et produksjonsselskap med manusforfatter og regissør Sigurdur Pálsson.
Kristín Jóhannesdóttir produserte sin første langfilm i 1983, Á hjara veraldar (Rainbow's End). Hun har også regissert teaterstykker og TV-filmer for islandsk fjernsyn, blant disse er A Purpose in Life og Broken Glass. Begge disse TV-filmene er personlige intervjuer av moderne temaer bundet sammen med referanser til eventyr.
Jóhannesdóttir nyeste film, Svo á jörðu sem á himni (As In Heaven) kom i 1992, den er basert på hennes eget manus og ble valgt som Islands bidrag til Nordic co-production Year.
På Cannes-festivalen i 1992 ble Svo á jörðu sem á himni valgt til å bli vist som en del av Cannes Fokus på nordisk film og har vunnet flere priser på forskjellige festivaler.
== Filmografi ==
1983 – Á hjara veraldar (Rainbows End)
1992 – Svo á jörðu sem á himni (As in Heaven)
== Eksterne lenker ==
(en) Kristín Jóhannesdóttir på Internet Movie Database
(sv) Kristín Jóhannesdóttir i Svensk Filmdatabas
(da) Kristín Jóhannesdóttir på Filmdatabasen
(en) Kristín Jóhannesdóttir på AllMovie
(en) Kristín Jóhannesdóttir hos The Movie Database | Reykjavík | 190,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aker_Elektro | 2023-02-04 | Aker Elektro | ['Kategori:Akergruppen', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Næringsliv i Stord', 'Kategori:Selskaper etablert i 1946'] | Aker Elektro (AEL), tidligere Stord Elektro og Aker Kværner Elektro, er et industriselskap i Aker Solutions-gruppen. AEL leverer elektro-, instrument- og telekommunikasjonsutstyr og -tjenester til olje- og gassindustrien, hovedsakelig på norsk sokkel. AEL har avdelinger på Stord, i Stavanger, i Bergen og i Stjørdal. Firmaet har cirka 1530 ansatte.
| Aker Elektro (AEL), tidligere Stord Elektro og Aker Kværner Elektro, er et industriselskap i Aker Solutions-gruppen. AEL leverer elektro-, instrument- og telekommunikasjonsutstyr og -tjenester til olje- og gassindustrien, hovedsakelig på norsk sokkel. AEL har avdelinger på Stord, i Stavanger, i Bergen og i Stjørdal. Firmaet har cirka 1530 ansatte.
== Historie ==
Firmaet ble etablert på Stord i 1946, da under navnet Stord Elektro.
Når Aker Maritime og Kværner ble fusjonert til Aker Kværner, ble Kværner sine elektro- og automasjonsavdelinger overførte til Aker Elektro. Firmaet skiftet senere navn til Aker Kværner Elektro. Hovedkontoret ble flyttet fra Stord til Stavanger på 2000-tallet. AEL er i dag ledende i Norge innen sitt fagområde. Da Aker Kværner skiften navn til Aker Solutions i 2008, ble firmaet hetende Aker Elektro igjen. | Aker Elektro (AEL), tidligere Stord Elektro og Aker Kværner Elektro, er et industriselskap i Aker Solutions-gruppen. AEL leverer elektro-, instrument- og telekommunikasjonsutstyr og -tjenester til olje- og gassindustrien, hovedsakelig på norsk sokkel. | 190,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Lebed | 2023-02-04 | Aleksandr Lebed | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Omkomne i helikopterulykker', 'Kategori:Personer fra Novotsjerkassk', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Russiske generaler', 'Kategori:Russiske guvernører', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske offiserer', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Aleksandr Ivanovitsj Lebed (russisk: Александр Иванович Лебедь; født 20. april 1950 i Novotsjerkassk, død 28. april 2002 i nærheten av Abakan) var en russisk general og politiker.
Under presidentvalget i 1996 kom han på 3.-plass med 14,5 % av stemmene i første valgomgangen. Han ble to dager etter valget utnevnt til sjef for det russiske sikkerhetsrådet samt sikkerhetsrådgiver til den sittende presidenten Boris Jeltsin.
Under et intervju den 7. september 1997 hevdet han at et hundretalls såkalte kjernefysiske koffertbomber som var tiltenkt brukt til sabotasje mot fiendtlige styrker, ikke var under det russiske Forsvarets kontroll. Offisielle russiske myndigheter benektet dette, og hevdet på sin side at slike bomber aldri hadde blitt laget.Lebed ble senere guvernør i Krasnojarsk kraj i Sibir. Han omkom i en helikopterulykke med et MIL-helikopter.
| Aleksandr Ivanovitsj Lebed (russisk: Александр Иванович Лебедь; født 20. april 1950 i Novotsjerkassk, død 28. april 2002 i nærheten av Abakan) var en russisk general og politiker.
Under presidentvalget i 1996 kom han på 3.-plass med 14,5 % av stemmene i første valgomgangen. Han ble to dager etter valget utnevnt til sjef for det russiske sikkerhetsrådet samt sikkerhetsrådgiver til den sittende presidenten Boris Jeltsin.
Under et intervju den 7. september 1997 hevdet han at et hundretalls såkalte kjernefysiske koffertbomber som var tiltenkt brukt til sabotasje mot fiendtlige styrker, ikke var under det russiske Forsvarets kontroll. Offisielle russiske myndigheter benektet dette, og hevdet på sin side at slike bomber aldri hadde blitt laget.Lebed ble senere guvernør i Krasnojarsk kraj i Sibir. Han omkom i en helikopterulykke med et MIL-helikopter.
== Referanser == | Aleksandr Ivanovitsj Lebed (russisk: Александр Иванович Лебедь; født 20. april 1950 i Novotsjerkassk, død 28. | 190,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austrefjorden | 2023-02-04 | Austrefjorden | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Solund'] | Austrefjorden er en liten fjordarm av Dumbefjorden på Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 2,5 kilometer sørøstover. Fjorden har innløp ved Rotevika, rett sør for innløpet til Dumbefjorden.Fjorden ligger på østsiden av Ruskeneset. Innerst i fjorden ligger gården Sandvika, mens Vågen ligger på nordsiden av Vågsneset. Ingen av disse gårdene har veisamband, hverken til hverandre eller resten av omverdenen.
| Austrefjorden er en liten fjordarm av Dumbefjorden på Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 2,5 kilometer sørøstover. Fjorden har innløp ved Rotevika, rett sør for innløpet til Dumbefjorden.Fjorden ligger på østsiden av Ruskeneset. Innerst i fjorden ligger gården Sandvika, mens Vågen ligger på nordsiden av Vågsneset. Ingen av disse gårdene har veisamband, hverken til hverandre eller resten av omverdenen.
== Referanser == | Austrefjorden er en liten fjordarm av Dumbefjorden på Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 2,5 kilometer sørøstover. | 190,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dumbefjorden | 2023-02-04 | Dumbefjorden | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Solund'] | Dumbefjorden er en fjordarm av Åfjorden på øya Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 9 km rett sørover til gården Dumba innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Bjørnholmen i vest og Rumpa i øst. Like innenfor innløpet stikker Austrefjorden sørøstover.Fjorden har ingen bosetninger langs fjordsidene før den innerste kilometeren. I tillegg til Dumba ligger gårdene Eidvika og Heimdal der. Riksvei 606 går langs den innerste delen av fjorden.
| Dumbefjorden er en fjordarm av Åfjorden på øya Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 9 km rett sørover til gården Dumba innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Bjørnholmen i vest og Rumpa i øst. Like innenfor innløpet stikker Austrefjorden sørøstover.Fjorden har ingen bosetninger langs fjordsidene før den innerste kilometeren. I tillegg til Dumba ligger gårdene Eidvika og Heimdal der. Riksvei 606 går langs den innerste delen av fjorden.
== Referanser == | Dumbefjorden er en fjordarm av Åfjorden på øya Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 9 km rett sørover til gården Dumba innerst i fjorden. | 190,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyllestad | 2023-02-04 | Hyllestad | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hyllestad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hyllestad er en kommune i ytre Sogn i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Fjaler og i øst mot Høyanger. Sognefjorden danner grense mot Gulen kommune i sør mens Solund kommune ligger i sørvest. Folketallet i Hyllestad kommune er per 1. januar 2017 på 1438 innbyggerer.
Hyllestad har blitt kjent for sin omfattende produksjon av kvernstein, en produksjon som trolig har pågått i mer enn tusen år.
| Hyllestad er en kommune i ytre Sogn i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Fjaler og i øst mot Høyanger. Sognefjorden danner grense mot Gulen kommune i sør mens Solund kommune ligger i sørvest. Folketallet i Hyllestad kommune er per 1. januar 2017 på 1438 innbyggerer.
Hyllestad har blitt kjent for sin omfattende produksjon av kvernstein, en produksjon som trolig har pågått i mer enn tusen år.
== Topografi ==
Fjellet Lihesten er et landemerke på vestlandskysten og det høyeste fjellet i kommunen. Dette fjellet var 16. juni 1936 åsted for den første flyulykken innen sivil ruteflyvning i Norge.
== Næringsliv ==
Industri, landbruk og sjøbruk har vært grunnlaget for størsteparten av sysselsettingen i Hyllestad. Hjørnesteinsvirksomheten er båtverftet Havyard Leirvik.
== Kommunehistorie ==
Hyllestad lå tidligere i Nordre Bergenhus amt, fra 1919 Sogn og Fjordane fylke. Hyllestad kommune ble til i 1862 ved at Hyllestad og Øn sogn ble skilt ut fra Askvoll kommune i Sunnfjord og slått sammen med Bø sokn fra Lavik kommune i ytre Sogn. Det bodde da 2475 personer i Hyllestad kommune. I 1888 ble gården Krakken med 17 innbyggere overført fra Hyllestad kommune til Solund.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kulturminner ==
Kvernsteinsbruddet i Hyllestad ligger på nordsiden av Åfjorden, og dekker hele 27 kvadratkilometer. Her er tydelige spor i fjellet etter uttak av kvernsteiner, samt halvhogde steiner som stadig sitter fast i fjellet, ødelagte løse stein i terrenget, det hele er et forlatt gruvelandskap, med spor etter uttak av kvernstein gjennom mange hundre år. Bruddet ligger i et belte av granatglimmerskifer. Området har vært kjent av lokalkjente, men det er først etter 1990 at kvernsteinsbruddet er blitt registrert og undersøkt. Omfanget i tid, volum og utbredelse er større enn noen har kjent til tidligere. Eksperter mener i dag at bruddene har vært i drift fra ca. 600-tallet e.Kr. Steinene er sporet blant annet til steder vikingene besøkte, som Island og Færøyene. Produksjonen stoppet opp på 1500-tallet, da en fikk bedre stein fra brudd i Selbu. Stedet ble i 2010 nominert av Norge til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Kvernsteinsparken i Hyllestad sentrum er et visningsområde knyttet til den store produksjonen av i hovedsak kvernstein som har vært i Hyllestad. Parken er et tilrettelagt turområde i den del av det store kvernsteinsbruddet som er lettest tilgjengelig.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Kvernsteinsparken i Hyllestad sentrum.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Hyllestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hyllestad i Store norske leksikon | Åfjorden er en fjord i Solund og Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er den sørligste grenen av Buefjorden som ligger lenger vest. | 190,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Costa | 2023-02-04 | Andrea Costa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1851', 'Kategori:Italienske borgermestere', 'Kategori:Italienske politikere', 'Kategori:Italienske sosialister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Imola', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrea Costa (født 1851 i Imola i Italia, død 1910) var en italiensk sosialistisk aktivist. Han var en av grunnleggerne av Partito dei Lavoratori Italiani, det italienske sosialistparti, i 1892, etter å ha tatt avstand fra sine tidligere uttrykte anarkistiske prinsipper av 1879. Det er mulig at hans beveggrunn var hans ekteskap med den russiske sosialisten Anna Kulisjov.Costa ble på sine eldre år aktiv politiker. Han var borgermester i Imola og deputert til det italienske parlament.
| Andrea Costa (født 1851 i Imola i Italia, død 1910) var en italiensk sosialistisk aktivist. Han var en av grunnleggerne av Partito dei Lavoratori Italiani, det italienske sosialistparti, i 1892, etter å ha tatt avstand fra sine tidligere uttrykte anarkistiske prinsipper av 1879. Det er mulig at hans beveggrunn var hans ekteskap med den russiske sosialisten Anna Kulisjov.Costa ble på sine eldre år aktiv politiker. Han var borgermester i Imola og deputert til det italienske parlament.
== Referanser ==
== Kilder ==
Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978) Encyklopedisk ordbok fra Brockhaus-Efron Brockhaus-Efron leksikon | Andrea Costa (født 1851 i Imola i Italia, død 1910) var en italiensk sosialistisk aktivist. Han var en av grunnleggerne av Partito dei Lavoratori Italiani, det italienske sosialistparti, i 1892, etter å ha tatt avstand fra sine tidligere uttrykte anarkistiske prinsipper av 1879. | 190,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palanderbukta | 2023-02-04 | Palanderbukta | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet'] | Palanderbukta er en arm av Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet på Svalbard. Den er rundt 22 kilometer lang. Fjorden har innløp ved Zeipelodden på sørsida av Wahlenbergfjorden. Derfra går den i sørøstlig retning innover Gustav Adolf Land. Fjorden ligger på østsida av Scaniahalvøya og isbreen Glitnefonna. Innerst i fjorden ligger Vegafonna, som er den vestligste utløperen av Austfonna.
Palanderbukta har sitt navn etter Louis Palander.
| Palanderbukta er en arm av Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet på Svalbard. Den er rundt 22 kilometer lang. Fjorden har innløp ved Zeipelodden på sørsida av Wahlenbergfjorden. Derfra går den i sørøstlig retning innover Gustav Adolf Land. Fjorden ligger på østsida av Scaniahalvøya og isbreen Glitnefonna. Innerst i fjorden ligger Vegafonna, som er den vestligste utløperen av Austfonna.
Palanderbukta har sitt navn etter Louis Palander.
== Eksterne lenker ==
Palanderbukta Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Palanderbukta er en arm av Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet på Svalbard. Den er rundt 22 kilometer lang. | 190,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytterpollen | 2023-02-04 | Ytterpollen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Ytterpollen er en poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 3,5 kilometer sørover mellom den 300 meter lange Evjestraumen i nordvest og den 330 m lange Skjellstraumen i sørøst.Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender sør for Borge med en samlet lengde på nesten 11 km.
På vestsiden av Ytterpollen, langs Fv994, ligger grendene Øvre og Nedre Evjen og Hagvågen mens langs Fv995, på østsiden, ligger Ytre Borgfjord og Slettenga. E10 går over halvøya Flaget på sørsiden, og krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru til grenden Straumgård.
| Ytterpollen er en poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 3,5 kilometer sørover mellom den 300 meter lange Evjestraumen i nordvest og den 330 m lange Skjellstraumen i sørøst.Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender sør for Borge med en samlet lengde på nesten 11 km.
På vestsiden av Ytterpollen, langs Fv994, ligger grendene Øvre og Nedre Evjen og Hagvågen mens langs Fv995, på østsiden, ligger Ytre Borgfjord og Slettenga. E10 går over halvøya Flaget på sørsiden, og krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru til grenden Straumgård.
== Se også ==
Innerpollen
Lauvåspollen
Mjåsundet
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jessica_Lindell-Vikarby | 2023-02-04 | Jessica Lindell-Vikarby | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2003', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2005', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Jessica Lindell-Vikarby (født 7. februar 1984 i Huddinge) er en svensk tidligere alpinist.
| Jessica Lindell-Vikarby (født 7. februar 1984 i Huddinge) er en svensk tidligere alpinist.
== Karriere ==
26. oktober 2002 kjørte hun sitt første renn i verdenscupen, og kom på sjuendeplass i storslalåmrennet i Sölden. I løpet av sesongen 2002/03 hadde hun flere plasseringer blant de ti fremste.
Under VM 2003 i St. Moritz ble hun nummer åtte i kombinasjonsøvelsen, og henholdsvis nummer 13 og 17 i super-G og storslalåm. Under junior-VM 2003 i Serre-Chevalier vant hun gullmedaljen i storslalåm, mens hun i super-G og slalåm kom på femte- og sjuendeplass.
I oktober 2003 falt hun under utfortrening i Saas-Fee og skadet seg i det venstre kneet. Lindell-Vikarby gikk dermed glipp av hele sesongen 2003/04. Hun gjorde comeback i 2004/05, men hun fikk problemer med å oppnå like gode resultater som før uhellet. Hennes beste resultat denne sesongen var sjetteplassen i utfor under VM 2005 i Santa Caterina.
I 2005/2006 var hennes beste plassering en sjuendeplass i utfor i Bad Kleinkirchheim. Under OL 2006 i Torino ble hun nummer åtte i kombinasjonen. 2. desember 2007 fikk hun endelig sin første pallplassering i et verdenscupenrenn, da hun ble nummer tre i super-G-rennet Lake Louise.
Hun vant sitt første verdenscuprenn da hun vant super-G i Cortina d'Ampezzo 26. januar 2009. Hennes andre verdenscupseier kom i storslalåm i Beaver Creek 1. desember 2013.
Hun la opp i 2015.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jessica Lindell Vikarby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jessica Lindell-Vikarby – Olympedia
(en) Jessica Lindell-Vikarby – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Jessica Lindell-Vikarby – Sveriges olympiske komité
(en) Jessica Lindell-Vikarby – FIS (alpint)
(en) Jessica Lindell-Vikarby – FIS (langrenn)
(en) Jessica Lindell-Vikarby – ski-db.com | Jessica Lindell-Vikarby (født 7. februar 1984 i Huddinge) er en svensk tidligere alpinist. | 190,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innerpollen | 2023-02-04 | Innerpollen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Innerpollen er en saltvannsholdig poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 1,9 kilometer sørover fra den 330 meter lange Skjellstraumen som går inn til pollen Flaget i nordøst mellom halvøyene Flaget og Skjelløya.Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender ved Veiberg i bunnen av Innerpollen. Den samlede lengden er 11 kilometer. Inner- og Ytterpollen omtales også samlet som Borgpollan.
E10 går langs nordsiden av Innerpollen, over Flaget før den krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru. Fv832 går fra brua og i en halvsirkel rundt pollen til grenden Indre Borgfjord på østsiden og Rystad på sørsiden. Borg, et gammelt høvdingsete, ligger på vestsiden.
| Innerpollen er en saltvannsholdig poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 1,9 kilometer sørover fra den 330 meter lange Skjellstraumen som går inn til pollen Flaget i nordøst mellom halvøyene Flaget og Skjelløya.Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender ved Veiberg i bunnen av Innerpollen. Den samlede lengden er 11 kilometer. Inner- og Ytterpollen omtales også samlet som Borgpollan.
E10 går langs nordsiden av Innerpollen, over Flaget før den krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru. Fv832 går fra brua og i en halvsirkel rundt pollen til grenden Indre Borgfjord på østsiden og Rystad på sørsiden. Borg, et gammelt høvdingsete, ligger på vestsiden.
== Se også ==
Ytterpollen
Lauvåspollen
Mjåsundet
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murchisonfjorden | 2023-02-04 | Murchisonfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet'] | Murchisonfjorden er en fjord på vestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Navnet kommer av den britiske geolog Roderick Murchison.
Den ligger mellom Storsteinhalvøya i nord og Gotiahalvøya i sør, og er rundt 15 kilometer lang. Fjorden har innløp fra Hinlopenstretet, og går derfra i østlig retning innover Gustav V Land, den innerste delen heter Nordvika. Det ligger mange øyer og holmer i fjorden, hvorav den største er Søre Russøya beliggende på sørsida helt ytterst ved innløpet. Landområdene rundt fjorden er i hovedsak isfrie.
På Krossøya er det fine tufter etter russisk fangsthytte, og det eneste gjenstående russekorset på Svalbard står der.
| Murchisonfjorden er en fjord på vestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Navnet kommer av den britiske geolog Roderick Murchison.
Den ligger mellom Storsteinhalvøya i nord og Gotiahalvøya i sør, og er rundt 15 kilometer lang. Fjorden har innløp fra Hinlopenstretet, og går derfra i østlig retning innover Gustav V Land, den innerste delen heter Nordvika. Det ligger mange øyer og holmer i fjorden, hvorav den største er Søre Russøya beliggende på sørsida helt ytterst ved innløpet. Landområdene rundt fjorden er i hovedsak isfrie.
På Krossøya er det fine tufter etter russisk fangsthytte, og det eneste gjenstående russekorset på Svalbard står der.
== Øyer i Murchisonfjorden ==
(Avtagende størrelse)
Søre Russøya
Indre Russøya
Ringertzøya
Krossøya
Nordre Russøya
Depotøya
Teltøya
Oskarøya
Flyndra
Gråøya
Kvaløya
Visingøya
Krokøya
== Eksterne lenker ==
Privat oversikt over vernede steder på Svalbard | Murchisonfjorden er en fjord på vestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Navnet kommer av den britiske geolog Roderick Murchison. | 190,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinberg_Idrettsforening | 2023-02-04 | Steinberg Idrettsforening | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-07', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1926', 'Kategori:Fotballag i Buskerud', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1926', 'Kategori:Idrettslag i Buskerud', 'Kategori:Sport i Drammen', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tidligere bandyklubber i Norge'] | Steinberg Idrettsforening (stiftet i 1926) er et norsk idrettslag fra Steinberg utenfor Drammen. Fotballaget spiller i 5. divisjon.
Siden tidlig 2000-tall har Steinberg stort sett spilt i lavere divisjoner (4. og 5. divisjon), men de siste 8-9 årene har man begynt å se oppover i divisjonssystemet igjen. Bjørn Jensrud ledet Steinberg til avdelingsseier i 5. divisjon i 2007, med en påfølgende KM-seier mot Åskollen 2 (1-0). Debutsesongen i 4. divisjon i 2008 endte med en imponerende 4 plass. Sesongen etter ble ikke noe jubelår, og man rykket så ned til 5. divisjon.
I 2010 tok tidligere MIF og IBK-spiller Kim André Nielsen over som trener, og etter flere sesonger med nesten opprykk, ble det opprykk til 4. divisjon i 2013. Kretsfinalen ble tapt mot Fjell SK. Første året i 4. divisjon endte med en imponernde 4.-plass, noe som sikret laget NM-kvalik året etter. 1.kvlifiseringsrunde til NM i 2015 ble spilt mot Åssiden der laget måtte se seg slått 2-1. I 2015 ble en ny sesong i toppen av 4. divisjon, men det ble med nesten opprykk det året også med 5.-plass.
Før sesongen 2016 tok Svein Erik Berg og Henrik Hontvedt over som trenere for laget. 2016 sesongen blir en overgangssesong, da NFF har bestemt at det skal gjøres endringer i seriesystemet. Dermed rykker ingen lag fra 4.divisjon opp i 2016, men topp 6-7 (avhengig av Buskerud-lag som beholder plassen i 3.divisjon) blir en del av «den nye 4.divisjon». Målet for 2016 sesongen blir derfor å kommer topp 6-7 og dermed kunne bli en del av kretsserien 2017. (den nye 4.divisjonen) Kjente spillere for Steinberg per dags dato er Rudi Holloman, Henrik Hontvedt, Alex Themte, Jørgen Stengel, Kim Andre Nielsen og Frode Rakkestad.
Siden starten av 2010, Kim Andre Nielsen tok over som trener, har Steinberg IF A-lag spilt 146 seriekamper. Der 99 har vært seiere, 13 uavgjort og 34 tap. Laget har i perioden scoret 541 mål og sluppet inn 289 mål. (per 1.august 2016)
Steinberg har også et B-lag som befinner seg i 6. divisjon. Laget rykket opp til 6. divisjon i 2015, men i kretsfinalen ble det tap for Sande. Kjente spillere her er Marius Petterson, Haris Cevro og Anders Skistad Pettersen. Trenere er Bjørn-Andreas Bråthen Finseth og Anders Skistad Pettersen. Før 2018 sesongen har alle fra 2015 laget gitt seg med fotball eller byttet klubb.
| Steinberg Idrettsforening (stiftet i 1926) er et norsk idrettslag fra Steinberg utenfor Drammen. Fotballaget spiller i 5. divisjon.
Siden tidlig 2000-tall har Steinberg stort sett spilt i lavere divisjoner (4. og 5. divisjon), men de siste 8-9 årene har man begynt å se oppover i divisjonssystemet igjen. Bjørn Jensrud ledet Steinberg til avdelingsseier i 5. divisjon i 2007, med en påfølgende KM-seier mot Åskollen 2 (1-0). Debutsesongen i 4. divisjon i 2008 endte med en imponerende 4 plass. Sesongen etter ble ikke noe jubelår, og man rykket så ned til 5. divisjon.
I 2010 tok tidligere MIF og IBK-spiller Kim André Nielsen over som trener, og etter flere sesonger med nesten opprykk, ble det opprykk til 4. divisjon i 2013. Kretsfinalen ble tapt mot Fjell SK. Første året i 4. divisjon endte med en imponernde 4.-plass, noe som sikret laget NM-kvalik året etter. 1.kvlifiseringsrunde til NM i 2015 ble spilt mot Åssiden der laget måtte se seg slått 2-1. I 2015 ble en ny sesong i toppen av 4. divisjon, men det ble med nesten opprykk det året også med 5.-plass.
Før sesongen 2016 tok Svein Erik Berg og Henrik Hontvedt over som trenere for laget. 2016 sesongen blir en overgangssesong, da NFF har bestemt at det skal gjøres endringer i seriesystemet. Dermed rykker ingen lag fra 4.divisjon opp i 2016, men topp 6-7 (avhengig av Buskerud-lag som beholder plassen i 3.divisjon) blir en del av «den nye 4.divisjon». Målet for 2016 sesongen blir derfor å kommer topp 6-7 og dermed kunne bli en del av kretsserien 2017. (den nye 4.divisjonen) Kjente spillere for Steinberg per dags dato er Rudi Holloman, Henrik Hontvedt, Alex Themte, Jørgen Stengel, Kim Andre Nielsen og Frode Rakkestad.
Siden starten av 2010, Kim Andre Nielsen tok over som trener, har Steinberg IF A-lag spilt 146 seriekamper. Der 99 har vært seiere, 13 uavgjort og 34 tap. Laget har i perioden scoret 541 mål og sluppet inn 289 mål. (per 1.august 2016)
Steinberg har også et B-lag som befinner seg i 6. divisjon. Laget rykket opp til 6. divisjon i 2015, men i kretsfinalen ble det tap for Sande. Kjente spillere her er Marius Petterson, Haris Cevro og Anders Skistad Pettersen. Trenere er Bjørn-Andreas Bråthen Finseth og Anders Skistad Pettersen. Før 2018 sesongen har alle fra 2015 laget gitt seg med fotball eller byttet klubb.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Steinberg Idrettspark - Nordic Stadiums | Steinberg Idrettsforening (stiftet i 1926) er et norsk idrettslag fra Steinberg utenfor Drammen. Fotballaget spiller i 5. | 190,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crazy_Canucks | 2023-02-04 | Crazy Canucks | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Persongrupper'] | «The Crazy Canucks» (norsk: de gale kanadierne) var en gruppe kanadiske alpinister som preget utforrennene i verdenscupen fra midten av 1970-tallet.«Crazy Canucks» bestod av Todd Brooker, Jim Hunter, Dave Irwin, Ken Read, Dave Murray og Steve Podborski. De kom som et friskt pust inn i den Europa-dominerte verdenscupen, og vakte snart oppsikt ved sin fryktløse kjørestil.
Til tross for gjentatte spektakulære fall havnet ofte medlemmene av «Crazy Canucks» på seierspallen. I desember 1975 ble Ken Read den første nordamerikaneren som vant et verdenscuprenn i utfor. Totalt sørget sekstetten for 17 verdenscupseire i utfor.
| «The Crazy Canucks» (norsk: de gale kanadierne) var en gruppe kanadiske alpinister som preget utforrennene i verdenscupen fra midten av 1970-tallet.«Crazy Canucks» bestod av Todd Brooker, Jim Hunter, Dave Irwin, Ken Read, Dave Murray og Steve Podborski. De kom som et friskt pust inn i den Europa-dominerte verdenscupen, og vakte snart oppsikt ved sin fryktløse kjørestil.
Til tross for gjentatte spektakulære fall havnet ofte medlemmene av «Crazy Canucks» på seierspallen. I desember 1975 ble Ken Read den første nordamerikaneren som vant et verdenscuprenn i utfor. Totalt sørget sekstetten for 17 verdenscupseire i utfor.
== Referanser == | «The Crazy Canucks» (norsk: de gale kanadierne) var en gruppe kanadiske alpinister som preget utforrennene i verdenscupen fra midten av 1970-tallet.The Crazy Canucks: Canada’s Skiing Heroes CBC | 190,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lady_Franklinfjorden | 2023-02-04 | Lady Franklinfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet'] | Lady Franklinfjorden er en fjord på nordvestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 30 km sørover til munningen av Franklinbreene, som løper sammen her. Fjorden har innløp mellom Purchaneset på Lågøya i vest og Kapp Hansteen i øst. Den ligger mellom Lågøya i vest og Botniahalvøya i øst. Mellom Nordaustlandet og Lågøya ligger Franklinsundet. Øst for Botniahalvøya ligger Brennevinsfjorden.
Fjorden inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat.
| Lady Franklinfjorden er en fjord på nordvestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 30 km sørover til munningen av Franklinbreene, som løper sammen her. Fjorden har innløp mellom Purchaneset på Lågøya i vest og Kapp Hansteen i øst. Den ligger mellom Lågøya i vest og Botniahalvøya i øst. Mellom Nordaustlandet og Lågøya ligger Franklinsundet. Øst for Botniahalvøya ligger Brennevinsfjorden.
Fjorden inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat.
== Eksterne lenker ==
Lady Franklinfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Lady Franklinfjorden er en fjord på nordvestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 30 km sørover til munningen av Franklinbreene, som løper sammen her. | 190,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinsfjorden_(Vestv%C3%A5g%C3%B8y) | 2023-02-04 | Steinsfjorden (Vestvågøy) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Steinsfjorden (også skrevet Steinfjorden) er en fjord på nordvestsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg i østlig retning fra innløpet mellom Skolmneset i nord og Kostbergan i sør.Selve Steinfjorden har en lengde på 4,4 kilometer frem til Steinskammen hvor den forgreier seg i de to pollene Mærvollspollen (2,6 km) nord og Tangstadpollen (3,5 km) i sør. Lengste lengde er om lag 7,5 kilometer inn til utløpet av Tangstadelva. På nordsiden ligger fjellene Skolmen og Vårsetaksla og på sørsiden Himmeltindan.
Gårdene som regnes til Steinfjorden er Bjørnsand, Eltoft, Holdal, Klevstad, Krogtoft, Mærvoll, Sortland, Saupstad, Tangstad og Tangvåg, Tangstad/Tangvåg har i tillegg fiskerihavn. På Eltoft ligger Eltoft Montessoriskole. Den norsk-svenske serien Marerittet ble spilt inn på Mærvoll og Sortland i 1989.
Rett vest for Steinfjorden ligger Æsholman som er en flat øygruppe hvor det ble drevet fiske fra frem til begynnelsen av forrige århundreskifte og som nå er vernet som naturreservat.
| Steinsfjorden (også skrevet Steinfjorden) er en fjord på nordvestsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg i østlig retning fra innløpet mellom Skolmneset i nord og Kostbergan i sør.Selve Steinfjorden har en lengde på 4,4 kilometer frem til Steinskammen hvor den forgreier seg i de to pollene Mærvollspollen (2,6 km) nord og Tangstadpollen (3,5 km) i sør. Lengste lengde er om lag 7,5 kilometer inn til utløpet av Tangstadelva. På nordsiden ligger fjellene Skolmen og Vårsetaksla og på sørsiden Himmeltindan.
Gårdene som regnes til Steinfjorden er Bjørnsand, Eltoft, Holdal, Klevstad, Krogtoft, Mærvoll, Sortland, Saupstad, Tangstad og Tangvåg, Tangstad/Tangvåg har i tillegg fiskerihavn. På Eltoft ligger Eltoft Montessoriskole. Den norsk-svenske serien Marerittet ble spilt inn på Mærvoll og Sortland i 1989.
Rett vest for Steinfjorden ligger Æsholman som er en flat øygruppe hvor det ble drevet fiske fra frem til begynnelsen av forrige århundreskifte og som nå er vernet som naturreservat.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lofotpostens artikkel 14. juni 2005: Utakleiv mest romantisk i Europa. Besøkt 05.03.2012. | | dybde = 46 | 190,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Lasseter | 2023-02-04 | John Lasseter | ['Kategori:Animatører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Pixar', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | John Alan Lasseter (født 12. januar 1957) er en Oscar-belønnet animasjonsfilmskaper fra USA og administrerende direktør hos Pixar og Walt Disney Animation Studios. Han er også kreativ rådgiver for Walt Disney Imagineering.
Lasseter har vunnet to Oscar: beste animerte kortfilm for Tin Toy og Special Achievement Award for Toy Story. Han har også vært nominert ytterligere fire ganger.
Han omtales ofte som en av grunnleggerne av Pixar Animation Studios, men selv om han var en av de opprinnelig ansatte, var han ikke grunnlegger. Ed Catmull og Alvy Ray Smith var de som startet opp Pixar.
Lasseter har regissert Toy Story, Småkryp, Toy Story 2 og Biler. Han anses allment for å være meget innovativ og har blitt kalt den «nåværende Walt Disney etter Roy E. Disney».
| John Alan Lasseter (født 12. januar 1957) er en Oscar-belønnet animasjonsfilmskaper fra USA og administrerende direktør hos Pixar og Walt Disney Animation Studios. Han er også kreativ rådgiver for Walt Disney Imagineering.
Lasseter har vunnet to Oscar: beste animerte kortfilm for Tin Toy og Special Achievement Award for Toy Story. Han har også vært nominert ytterligere fire ganger.
Han omtales ofte som en av grunnleggerne av Pixar Animation Studios, men selv om han var en av de opprinnelig ansatte, var han ikke grunnlegger. Ed Catmull og Alvy Ray Smith var de som startet opp Pixar.
Lasseter har regissert Toy Story, Småkryp, Toy Story 2 og Biler. Han anses allment for å være meget innovativ og har blitt kalt den «nåværende Walt Disney etter Roy E. Disney».
== Filmografi ==
=== Regissør ===
Luxo Jr. (1986)
Red's Dream (1987)
Tin Toy (1988)
Knick Knack (1989)
Toy Story (1995)
Småkryp (1998)
Toy Story 2 (1999)
Biler (2006)
Mater and the Ghostlight (2006)
=== Produksjonsleder ===
The Adventures of Andre and Wally B (1984)
Geri's Game (1997)
For the Birds (2000)
Monsterbedriften (2001)
Chihiro og heksene (2001)
Oppdrag Nemo (2003)
Boundin' (2003)
De utrolige (2004)
One Man Band (2005)
Mater and the Ghostlight (2006)
Lifted (2006)
Familien Robinson (2007)
Rottatouille (2007)
WALL-E (2008)
Bolt (2008)
Tingeling (2008)
Se Opp (2009)
Prinsessen og frosken (2009)
Toy Story 3 (2010)
Newt (2011)
The Bear and the Bow (2011)
Biler 2 (2012)
King of the Elves (2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Lasseter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Lasseter på Internet Movie Database
(sv) John Lasseter i Svensk Filmdatabas
(da) John Lasseter på Filmdatabasen
(da) John Lasseter på Scope
(fr) John Lasseter på Allociné
(en) John Lasseter på AllMovie
(en) John Lasseter hos Turner Classic Movies
(en) John Lasseter hos TV Guide
(en) John Lasseter hos The Movie Database
Animation Principles:Siggraph paper by John Lasseter
Richard Verrier og Dawn C. Chmielewski, Fabled Film Company May Get a Reanimator Arkivert 13. april 2013 hos Wayback Machine., Los Angeles Times, 25. januar 2006
Fortune Magazine-intervju med John Lasseter – inkludert biografisk informasjon
KCRW's The Treatment: John Lasseter and Andrew Stanton (02/04) Arkivert 2. mai 2012 hos Wayback Machine.
KCRW's The Treatment: John Lasseter (06/06) Arkivert 15. februar 2013 hos Wayback Machine. | John Alan Lasseter (født 12. januar 1957) er en Oscar-belønnet animasjonsfilmskaper fra USA og administrerende direktør hos Pixar og Walt Disney Animation Studios. | 190,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A6rvollspollen | 2023-02-04 | Mærvollspollen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy'] | Mærvollspollen, eller Ytre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Sortlandsneset og Steinsodden til grenden Saupstad i fjordbotnen.Den kommunale Mærvollveien tar av fra Fv992 på Saupstad og går gjennom gårdene på Mærvoll og Halsan til Sortland på nordsiden av pollen.
| Mærvollspollen, eller Ytre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Sortlandsneset og Steinsodden til grenden Saupstad i fjordbotnen.Den kommunale Mærvollveien tar av fra Fv992 på Saupstad og går gjennom gårdene på Mærvoll og Halsan til Sortland på nordsiden av pollen.
== Referanser == | Mærvollspollen, eller Ytre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Sortlandsneset og Steinsodden til grenden Saupstad i fjordbotnen. | 190,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lørenveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Løren', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Lørenveien (1a–65, 2–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien like ved Sinsenkrysset, gjennom bolig og næringsstrøk på Sinsen og Løren til Økernveien ved Økern.
Veien fra Økern til Sinsen blei anlagt i 1900 og fikk navnet Ulvenveien. I 1903 blei veien forlenga til Sinsen, og året etter fikk heile strekninga dagens navn.
Lørenveien starter inne i veisystemet rundt Sinsenkrysset, og verken denne eller den halvparallelle Olav Hegnas vei har derfor bilatkomst fra krysset/Trondheimsveien.
Nr 2 er det tidligere Sinsen kapell, seinere Sinsen Samfundshus. Det brukes nå til kulturskole og juniorklubb for bydelen. På østsida følger så ei lang strekning med villaer og tomannsboliger, mens vestsida er prega av to store skoleanlegg. Nr 7 er Sinsen skole (1.–10. trinn; oppført 1938, arkitekt Georg Greve), mens nr 11 er den tidligere Sinsen videregående skole (oppført 1939, samme arkitekt). Skolen har sia 1990 husa ulike institusjoner innen voksenopplæring, nå Oslo Voksenopplæring Sinsen. Mellom skolene ligger Sinsenparken med en minnebauta over 24 fra området som blei drept under andre verdenskrig (reist 1949, kunstner Alfred Seland).
Nr 13 er Sinsen kirke (innviet 1971, arkitekter Turid og Kristen Bernhoff Evensen).
Når vi passerer Sinsenveien, kommer vi inn i det som nå kalles Lørenbyen. Det er et stort område, som tidligere var industri- og næringsbygg, samt militæranlegget Løren leir (nr 38; bl.a Hærens forsyningskommando). Området er nå (2008) omtrent midtveis en stor transformasjonsprosess til boliger.
Løren leir var før andre verdenskrig ammunisjonsfabrikk (Norma Prosjektilfabrikk). Under krigen var området fangeleir for russiske krigsfanger.
Noe næring er imidlertid igjen på sørsida av veien i dette området, hovedsakelig anlegget til Nortura (nr 35–39). Her var Fellesslakteriet fra 1911 (arkitekt Adolf Agthe); nå er det i hovedsak kontorer og lager her, men det foregår fortsatt en del pakking av frossenvarer.
Siste del av veien ned mot Økernkrysset er utelukkende næringsbygg. Det mest dominerende er nok nr 57–63, der Coops hypermarked Obs! holder til.
| Lørenveien (1a–65, 2–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien like ved Sinsenkrysset, gjennom bolig og næringsstrøk på Sinsen og Løren til Økernveien ved Økern.
Veien fra Økern til Sinsen blei anlagt i 1900 og fikk navnet Ulvenveien. I 1903 blei veien forlenga til Sinsen, og året etter fikk heile strekninga dagens navn.
Lørenveien starter inne i veisystemet rundt Sinsenkrysset, og verken denne eller den halvparallelle Olav Hegnas vei har derfor bilatkomst fra krysset/Trondheimsveien.
Nr 2 er det tidligere Sinsen kapell, seinere Sinsen Samfundshus. Det brukes nå til kulturskole og juniorklubb for bydelen. På østsida følger så ei lang strekning med villaer og tomannsboliger, mens vestsida er prega av to store skoleanlegg. Nr 7 er Sinsen skole (1.–10. trinn; oppført 1938, arkitekt Georg Greve), mens nr 11 er den tidligere Sinsen videregående skole (oppført 1939, samme arkitekt). Skolen har sia 1990 husa ulike institusjoner innen voksenopplæring, nå Oslo Voksenopplæring Sinsen. Mellom skolene ligger Sinsenparken med en minnebauta over 24 fra området som blei drept under andre verdenskrig (reist 1949, kunstner Alfred Seland).
Nr 13 er Sinsen kirke (innviet 1971, arkitekter Turid og Kristen Bernhoff Evensen).
Når vi passerer Sinsenveien, kommer vi inn i det som nå kalles Lørenbyen. Det er et stort område, som tidligere var industri- og næringsbygg, samt militæranlegget Løren leir (nr 38; bl.a Hærens forsyningskommando). Området er nå (2008) omtrent midtveis en stor transformasjonsprosess til boliger.
Løren leir var før andre verdenskrig ammunisjonsfabrikk (Norma Prosjektilfabrikk). Under krigen var området fangeleir for russiske krigsfanger.
Noe næring er imidlertid igjen på sørsida av veien i dette området, hovedsakelig anlegget til Nortura (nr 35–39). Her var Fellesslakteriet fra 1911 (arkitekt Adolf Agthe); nå er det i hovedsak kontorer og lager her, men det foregår fortsatt en del pakking av frossenvarer.
Siste del av veien ned mot Økernkrysset er utelukkende næringsbygg. Det mest dominerende er nok nr 57–63, der Coops hypermarked Obs! holder til.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lørenveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lørenveien (1a–65, 2–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien like ved Sinsenkrysset, gjennom bolig og næringsstrøk på Sinsen og Løren til Økernveien ved Økern. | 190,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sissel_Calmeyer | 2023-02-04 | Sissel Calmeyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere', 'Kategori:Personer fra Tinn kommune'] | Se annet sted for billedveversken Sidsel Calmeyer (1941) fra NesoddenSissel Calmeyer (født 10. mai 1941, død 10. september 2012) var en norsk tekstilkunstner,
opprinnelig fra Rjukan, senere etablert i Bergen med eget verksted.Presentasjon av arbeider: [1] Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
Hun var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1960–64) i Oslo og Bergen Kunsthåndverkskole.
Siden hadde hun en rekke separat- og kollektivutstillinger, inkludert flere ved Høstutstillingen.
| Se annet sted for billedveversken Sidsel Calmeyer (1941) fra NesoddenSissel Calmeyer (født 10. mai 1941, død 10. september 2012) var en norsk tekstilkunstner,
opprinnelig fra Rjukan, senere etablert i Bergen med eget verksted.Presentasjon av arbeider: [1] Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
Hun var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1960–64) i Oslo og Bergen Kunsthåndverkskole.
Siden hadde hun en rekke separat- og kollektivutstillinger, inkludert flere ved Høstutstillingen.
== Premier ==
Bergen bys stipend (1976)
Kultur- og vitenskapsdepartementets vikarstipend (1983)
Hordaland fylkes stipend (1983)
Statens reise- eller studiestipend (1985)
Statens garantiinntekt for kunstnere (1988)
Kulturdepartementets utstillingsstipend (1995)
== Referanser == | Sissel Calmeyer (født 10. mai 1941, død 10. | 190,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_gylne_kompasset_(film) | 2023-02-04 | Det gylne kompasset (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den mørke materien', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2007'] | Det gylne kompasset (org. The Golden Compass) er en film basert på romanen Det gylne kompasset, den første romanen i Philip Pullmans trilogi Den mørke materien. Filmen hadde premiere 5. desember 2007. Prosjektet ble gjort kjent i februar 2002 og laget som en oppfølger til forskjellige versjoner av andre fantasi-verk. Filmen hadde et budsjett på 180 millioner dollar og er dermed en av New Line Cinemas største satsinger.
| Det gylne kompasset (org. The Golden Compass) er en film basert på romanen Det gylne kompasset, den første romanen i Philip Pullmans trilogi Den mørke materien. Filmen hadde premiere 5. desember 2007. Prosjektet ble gjort kjent i februar 2002 og laget som en oppfølger til forskjellige versjoner av andre fantasi-verk. Filmen hadde et budsjett på 180 millioner dollar og er dermed en av New Line Cinemas største satsinger.
== Handling ==
En mektig kirke kalt Magisterium kontrollerer befolkningens tro og lære. I denne verden eksisterer menneskets indre ånd delvis utenfor kroppen deres, og kan manifestere seg som et dyr som kalles for dæmon. En dæmon klarer å kommunisere med personen den tilhører, og må alltid være i fysisk nærhet til denne personen. Men hekser har imidlertid ha en dæmon som ligner på fugl, og som klarer å reise langt fra kroppen. Filmen handler om Lyra, en foreldreløs jente som bor i en fantastisk verden med flere univers.
Lyra Belacqua, hvis dæmon kalles for Pantalaimon eller "Pan" blir oppdratt ved Jordan College i Oxford. Hennes onkel, Lord Asriel, en kjent forsker, har lenge vært fraværende på jakt etter en kosmisk partikkel som Magisterium forbyr å bli nevnt. Når Asriel endelig vender tilbake til Oxford, redder Lyra livet hans etter å ha sett en besøkende Magisterium-agent ta en uidentifisert gift i Asriels vin. Asriel holder senere en presentasjon for en rekke andre forskere angående oppdagelsen hans om støv som eksisterer på Nordpolen. Asriel mottar et stipend for å reise på en annen ekspedisjon. Hvis hans teori kan bevises, kan dette undergrave magisteriets omfattende kontroll.
Lyra møter den velstående fru Coulter, en "venn" av kollegiet. Hun inviterer Lyra til å bli hos henne i et futuristisk London. Før Lyra reiser sin vei mottar hun onkelenes aletiometer, en kompass-lignende gjenstand som kan avsløre sannheten. Men få individer kan tyde kompassets symboler. Magisterium har beslaglagt eller ødelagt alle andre aletiometre, og Lyra blir advart om å holde sitt kompass strengt hemmelig. Lyra merker at aletiometeret kontinuerlig peker på et symbol på en kvinne, et lyn og et spedbarn, selv om hun ikke er i stand til å forstå denne betydningen. Men snart endres fru Coulters hyggelige væremåte, og viser at hun står under magisteriet og dets makt. Når Lyra tilfeldig nevner støvet som onkelen hennes leter etter, advarer fru Coulter henne strengt om å aldri nevne støvet dette igjen.
En gruppe kidnappere kalt "Gobblers" har fanget fattige og foreldreløse barn, inkludert Lyras venn Roger, en tjenestegutt i Oxford, og Billy Costa. Lyra oppdager senere at fru Coulter er leder for General Oblation Board, og tilhører "Gobblers" og når fru Coulters dæmon forsøker å stjele aletiometeret deres, flykter Lyra og Pan sin vei. Gobblers følger etter henne, men hun blir reddet av Ma Costa - Billys mor. Lyra slår seg sammen med noen som forsøker å lete etter de kidnappede barna. Men etter å ha konsultert Magisterium-agent Fra Pavel, sender fru Coulter to mekaniske spioner etter Lyra. I mellomtiden har Lord Asriel nådd Svalbard, isbjørnens rike. Men han blir snart tatt til fange av noen som var ansatt av fru Coulter.
== Kritikk ==
Før filmen hadde premiere ble den kritisert fra sekulære organisasjoner og fans av Den mørke materien for å bagatelisere de religiøse elementene fra romanene, samtidig som noen religiøse organisasjoner kritiserte den for å inneholde antikatolske og ateistiske ting.
== Skuespillere ==
Dakota Blue Richards som Lyra Belacqua.
Nicole Kidman som Mrs Coulter.
Daniel Craig som Lord Asriel. En oppdager, og Lyra's strenge onkel.
Sam Elliott som Lee Scoresby. En aeronaut fra Texas som forsøker å hjelpe Lyra
Eva Green som Serafina Pekkala, en heks
Jim Carter som John Faa
Clare Higgins som Ma Costa, som forsøker å hjelpe Lyra.
Ben Walker som Roger Parslow. Lyra's beste venn, som blir kidnappet
Charlie Rowe som Billy Costa. Sønn av Ma Costa, og Lyra's venn.
Steven Loton som Tony Costa. Sønnen til Ma Costa and Billy's eldre bror.
Christopher Lee som øverste leder for Magisterium
Tom Courtenay som Farder Coram. Nestkommanderende under John Faa.
Derek Jacobi som medlem av Magisterium.
Simon McBurney som Fra Pavel, agent fra Magisterium
Jack Shepherd som ansatt ved Jordan College.
Magda Szubanski som Mrs. Lonsdale.
Edward de Souza som medlem av Magisterium.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
(en) Det gylne kompasset på Internet Movie Database
(sv) Det gylne kompasset i Svensk Filmdatabas
(da) Det gylne kompasset i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Det gylne kompasset på Allociné
(nl) Det gylne kompasset på MovieMeter
(en) Det gylne kompasset på AllMovie
(en) Det gylne kompasset på Rotten Tomatoes
(en) Det gylne kompasset på Metacritic
(en) Det gylne kompasset på Box Office Mojo
Offisiell trailer
(no) Det gylne kompasset hos Filmweb | Kompasset (latin Pyxis) er et lite og svakt stjernebilde på den sørlige himmelhalvkule. Det er fullstendig synlig sør for 53° nord fra januar til mars. | 190,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rijpfjorden | 2023-02-04 | Rijpfjorden | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:80°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Rijpfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg 30 kilometer nordover til Nordenskiöldbukta og er opp til 12 kilometer bred. Dybden er betydelig, midlere dyp er 100 meter og bunndyp om lag 216 meter.
Saliniteten er typisk 34-35 psu.
Fjorden har innløp mellom Kapp Lovén i vest og Kapp Wrede på Platenhalvøya i øst. Øst for Kapp Wrede ligger Zorgdragerfjorden. I fjordbotnen starter den brede flya kalt Rijpdalen sørover, og er isfri hele veien mot mot botnen av Wahlenbergfjorden. Dette er det største isfrie området på Nordaustlandet.
Ettersom fjorden bare er åpen i nord er den lite påvirket av det varme vannet fra Atlanterhavet som kommer opp langs vestsida av Spitsbergen. Fjorden er dekt av tykk is fra november-februar til juli-august, og selv etter dette har den tidvis også drivis.Det marine livet i fjorden ble i 2007 utforsket av team finansiert av UNIS, Norsk polarinstitutt, og det tyske Alfred Wegener Institut. Fjorden frøs i februar i 2007, og forble isdekt fram til 12. juli med sjøtemperaturer rundt - 1,8°C i hele vannsøylen om vinteren-våren. Istykkelsene var 0,5 - 1 meter med en saltholdighet omkring 5 psu.
| Rijpfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg 30 kilometer nordover til Nordenskiöldbukta og er opp til 12 kilometer bred. Dybden er betydelig, midlere dyp er 100 meter og bunndyp om lag 216 meter.
Saliniteten er typisk 34-35 psu.
Fjorden har innløp mellom Kapp Lovén i vest og Kapp Wrede på Platenhalvøya i øst. Øst for Kapp Wrede ligger Zorgdragerfjorden. I fjordbotnen starter den brede flya kalt Rijpdalen sørover, og er isfri hele veien mot mot botnen av Wahlenbergfjorden. Dette er det største isfrie området på Nordaustlandet.
Ettersom fjorden bare er åpen i nord er den lite påvirket av det varme vannet fra Atlanterhavet som kommer opp langs vestsida av Spitsbergen. Fjorden er dekt av tykk is fra november-februar til juli-august, og selv etter dette har den tidvis også drivis.Det marine livet i fjorden ble i 2007 utforsket av team finansiert av UNIS, Norsk polarinstitutt, og det tyske Alfred Wegener Institut. Fjorden frøs i februar i 2007, og forble isdekt fram til 12. juli med sjøtemperaturer rundt - 1,8°C i hele vannsøylen om vinteren-våren. Istykkelsene var 0,5 - 1 meter med en saltholdighet omkring 5 psu.
== Marin flora og fauna ==
Rijpfjorden har betydelig tilførsel av ferskvann og sedimenter, som tilføres fjorden langs bunnen og i tynne lag (strata) i vannsøylen. Lagdelingen av næringsstoffene reduserer produksjonen av plankton i fjorden, men det er en del større marine dyr i Rijpfjorden, med innslag av kvithval, vågehval, ringsel, storkobbe og hvalross. Sjeldne gjester er grønlandshval og håkjerring, samt den viktig polartorsken (Boreogadus saida), som er forbundet med is. Oppvarming av Atlanterhavet har ikke effekt helt her inne, men den atlantiske West-Svalbard-strømmen passerer lengre ute i havet og kan bringe mer «boreale» arter til de ytre havstrøkene utenfor fjorden. Men de invaderende artene som man finner i Isfjorden, er ikke tilstede her.
==== Enkle organismer ====
Om vinteren når det er islagt fjord, vil isen absorbere det meste av sollyset og de fleste gjenlevende livsformer stiger oppover i vannsøylen for å livnære seg ved det lille sollyset som trenger igjennom like under isen.
Autotrofe organismer omdanner sollysets fotoner og inorganiske næringsstoffer til energi og organisk materiale, gjennom fotosyntesen som gir grunnlag for nesten alt liv på jorda. I april starter en veritabel eksplosjon i fjordens organiske produksjon, med den tidlige framveksten av sympagiske alger («isalger») som lever under havisen. De sympagiske algene er enestående ved å blomstre under isen, og kan slik starte livssyklusen inntil to måneder før planteplankton. Algene gir derfor rom for tidlig beiting fra ishavsåte (Calanus glacialis) og andre hoppekreps som i sin tur gir føde for fisk. Ishavsåten legger eggene i april når isalgene blomstrer opp.
Først i juli er havisen smeltet, og det kommer tilstrekkelig sollys ned i den pelagiske vannsøylen til at planteplanktonet (fytoplankton) raskt vokser fram. Nå har ishavsåtens egg blitt til larver, som livnærer seg på planktonet. Dersom oppvarming forrykker issmeltingen og endrer avstanden mellom blomstringen av isalger og plankton, vil dette kunne forrykke livsgrunnlaget for ishavsåten og dens predatorer. Isalgene produserer Omega 3 fettsyrer i et kvanta som er avgjørende for det videre livsgrunnlag for hoppekreps, zooplankton, og fisk. Ishavsåten lagrer en fettpose som etter hvert opptar storparten av artens kroppsmasse, og disse lipidene kan i sommermånedene i noen tilfeller få havet til å lukte «fisk». Ishavsåten utgjør sommerstid inntil 90 % av zooplankton-biomassen i Rijpfjorden.Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller likevel primærproduksjonen merkbart. Om sommeren smelter isbreene i mange Svalbard-fjorder, og brevannet fører med seg mineraler som reduserer mengden biologisk liv generelt. Men i Rijpfjorden kommer det lite brevann ut ved smeltingen, og dette stimulerer den biologiske primærproduksjonen. Produksjonen av marint liv, særlig enkle mikroorganismer, er størst om våren og avtar om sommeren, og er meget lav om vinteren.
I en norsk-britisk, komparativ studie av Rijpfjorden og Kongsfjorden 2006-08, viste det seg at det vanlige vertikale vandringsmønster som zooplankton framviser i vannsøylen, mot bunnsedimentene for å unngå predatorer, var tydelig om våren og sommeren men lite systematisk i de to fjordene sommerstid. Artsfordelingen var ulik med mye raudåte, feitåte og ishavsåte, amfipoder (Themisto libellula), den 4 cm lange amfipoden Gammarus wilkitzkii - og mindre av Eulalia, flerbørstemarkene Chaetognathi og Mitridia longa i den nordvendte Rijpfjorden. Tilsvarende var det størst innslag av raudåte, feitåte, ishavsåte, Chaetognathi, Mitridia longa - og mindre Themisto og Eulalia i den vestvendte Kongsfjorden - hvor amfipoden Gammarus wilkitzkii var helt fraværende. Større omfang av havis gjør den biologiske primærproduksjonen mindre og dette reduserer den vertikale karbon-synkingen som er avgjørende for bentisk liv (bunnliv) i fjordene.Som ellers på Svalbard, er kiselalger (diatomer) en viktig alge-gruppe som florerer også i denne fjorden sommerstid, i de øvre solrike, men næringsfattige overflatelagene.Blant dinoflagellater er det den høy-arktiske Pentapharsodinium dalei som dominerer, en indikasjon på sterk innflytelse fra svært kalde nordlige vannmasser. Men Rijpfjorden har også i likhet med vestligere fjorder en del Protoperidinium og Spiniferites frigidus. I Kongsfjorden dominerer til sammenlikning den arktiske Islandinium minutum som også lever i kalde arktiske vann.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Howe, J. A.; m.fl. Fjord Systems and Archives - Geological Society spesialpublikasjon nr 344, 1-3, 2010.
== Eksterne lenker ==
Rijpfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Rijpfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg 30 kilometer nordover til Nordenskiöldbukta og er opp til 12 kilometer bred. | 190,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zorgdragerfjorden | 2023-02-04 | Zorgdragerfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet'] | Zorgdragerfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 11 kilometer sørover på Platenhalvøya. Fjorden er oppkalt etter den nederlandske hvalfangstkapteinen Cornelis Gisbertsz Zorgdrager.
Fjorden har innløp mellom Kapp Wrede i vest og Kapp Platen i øst. Vest for Kapp Wrede munner Rijpfjorden ut, mens Duvefjorden munner uter øst for Kapp Platen.
| Zorgdragerfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 11 kilometer sørover på Platenhalvøya. Fjorden er oppkalt etter den nederlandske hvalfangstkapteinen Cornelis Gisbertsz Zorgdrager.
Fjorden har innløp mellom Kapp Wrede i vest og Kapp Platen i øst. Vest for Kapp Wrede munner Rijpfjorden ut, mens Duvefjorden munner uter øst for Kapp Platen.
== Eksterne lenker ==
Zorgdragerfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Zorgdragerfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 11 kilometer sørover på Platenhalvøya. | 190,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duvefjorden | 2023-02-04 | Duvefjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet'] | Duvefjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den ligger som grense mellom Prins Oscars Land i vest og Orvin Land i øst. Fjorden strekker seg rundt 35 kilometer sørover mellom Platenhalvøya i øst og Glenhalvøya i vest og er 12-13 kilometer bred.
Fjorden har innløp mellom Kapp Platen i vest og Repøyane i øst. Vest for Platenhalvøya ligger Rijpfjorden og Nordenskiöldbukta. I den austre fjordbotnen strekker Duvebreen seg helt ut til havet. Ellers er det Austfonna som starter litt lengre inn i landet i sør.
| Duvefjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den ligger som grense mellom Prins Oscars Land i vest og Orvin Land i øst. Fjorden strekker seg rundt 35 kilometer sørover mellom Platenhalvøya i øst og Glenhalvøya i vest og er 12-13 kilometer bred.
Fjorden har innløp mellom Kapp Platen i vest og Repøyane i øst. Vest for Platenhalvøya ligger Rijpfjorden og Nordenskiöldbukta. I den austre fjordbotnen strekker Duvebreen seg helt ut til havet. Ellers er det Austfonna som starter litt lengre inn i landet i sør.
== Eksterne lenker ==
Duvefjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Duvefjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den ligger som grense mellom Prins Oscars Land i vest og Orvin Land i øst. | 190,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Malmgrenfjorden | 2023-02-04 | Finn Malmgrenfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Nordaustlandet'] | Finn Malmgrenfjorden er en fjord på nordøstsida av øya Nordaustlandet på Svalbard. Den har innløp mellom Repøyane i vest og Bergströmodden i øst, og strekker seg rundt 12 kilometer sørvestover langs østkysten av Glenhalvøya. Vest for Glenhalvøya ligger Duvefjorden.
Fjorden er oppkalt etter Finn Malmgren, en svensk meteorolog og polarforsker som omkom i området i 1928 etter luftskipet «Italia»s havari på Nordaustlandet.
Fjorden inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat.
| Finn Malmgrenfjorden er en fjord på nordøstsida av øya Nordaustlandet på Svalbard. Den har innløp mellom Repøyane i vest og Bergströmodden i øst, og strekker seg rundt 12 kilometer sørvestover langs østkysten av Glenhalvøya. Vest for Glenhalvøya ligger Duvefjorden.
Fjorden er oppkalt etter Finn Malmgren, en svensk meteorolog og polarforsker som omkom i området i 1928 etter luftskipet «Italia»s havari på Nordaustlandet.
Fjorden inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat.
== Eksterne lenker ==
Finn Malmgrenfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Finn Malmgrenfjorden er en fjord på nordøstsida av øya Nordaustlandet på Svalbard. Den har innløp mellom Repøyane i vest og Bergströmodden i øst, og strekker seg rundt 12 kilometer sørvestover langs østkysten av Glenhalvøya. | 190,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Erhard | 2023-02-04 | Ludwig Erhard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CDU-politikere', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Partiledere', 'Kategori:Personer fra Fürth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske føderale ministre', 'Kategori:Tyske kanslere', 'Kategori:Tyske næringsministre', 'Kategori:Tyske visekanslere'] | Ludwig Wilhelm Erhard (født 4. februar 1897 i Fürth i Tyskland, død 5. mai 1977 i Berlin) var en tysk samfunnsøkonom og konservativ politiker (CDU). Han var forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland (dengang begrenset til Vest-Tyskland) i årene 1963 til 1966.
Etter den andre verdenskrigen steg Erhard raskt til høye politiske verv. Han huskes særlig fra sin tid som Tysklands næringsminister (1949 til 1963) i regjeringene til Konrad Adenauer. Han etterfulgte Adenauer og var landets andre forbundskansler. Erhard støttet teoriene om den sosiale markedsøkonomi for å nå målsettingen om velstand for alle. Hans politikk la grunnlaget for den raske tyske økonomiske fremgang (det økonomiske under) etter den andre verdenskrigen.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland.
| Ludwig Wilhelm Erhard (født 4. februar 1897 i Fürth i Tyskland, død 5. mai 1977 i Berlin) var en tysk samfunnsøkonom og konservativ politiker (CDU). Han var forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland (dengang begrenset til Vest-Tyskland) i årene 1963 til 1966.
Etter den andre verdenskrigen steg Erhard raskt til høye politiske verv. Han huskes særlig fra sin tid som Tysklands næringsminister (1949 til 1963) i regjeringene til Konrad Adenauer. Han etterfulgte Adenauer og var landets andre forbundskansler. Erhard støttet teoriene om den sosiale markedsøkonomi for å nå målsettingen om velstand for alle. Hans politikk la grunnlaget for den raske tyske økonomiske fremgang (det økonomiske under) etter den andre verdenskrigen.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ludwig Erhard ble født i Fürth, som sønn av tekstilvarehandleren Wilhelm Philipp Erhard og hans hustru Augusta, født Hassold.Han tjenestegjorde under første verdenskrig fra 1916 i artilleriet, kjempet i Romania, og ble alvorlig skadet nær Ieper i 1918.Etter krigen studerte han økonomi, først i Nürnberg og senere i Frankfurt am Main. Han tok doktorgraden (dr. oecon.) i 1925. I Frankfurt giftet han seg med Luise Schuster, og de flyttet til Fürth, hvor han ledet farens selskap. Tre år senere ble han imidlertid assistent og senere underdirektør ved markedsforskningsinstituttet Institut für Wirtschaftsbeobachtung der deutschen Fertigware.
På grunn av krigsskadene kunne han ikke delta aktivt i andre verdenskrig, men studerte isteden økonomiske scenarioer ved ulike utfall av krigen.
=== Politiker ===
Etter den andre verdenskrig ble han finansminister i Bayern, og arbeidet senere med den tyske pengepolitikken. I 1949 ble han innvalgt i Forbundsdagen, og sluttet seg til CDU. I september 1949 ble han utnevnt til føderal finansminister i Adenauers første regjering. Han var finansminister fra 1949 til 1963 og gjennom den rollen han da spilte fikk han tilnavnet far til det tyske såkalte «Wirtschaftswunder» og grunnla den sosiale markedsøkonomien som skulle forbli styrende for det økonomiske systemet i landet.
=== Forbundskansler ===
Da Adenauer gikk av i 1963, ble Erhard kansler, og ved valget i 1965 ble han gjenvalgt. I 1966 gikk fridemokratene FDP ut av koalisjonen i protest mot at et budsjett var offentliggjort for tidlig, og Erhard måtte gå av. Hans etterfølger Kurt Georg Kiesinger dannet en såkalt storkoalisjon av CDU og SPD.
Erhard var medlem av Forbundsdagen til sin død i 1977.
== Se også ==
Ludwig Erhards første regjering
Ludwig Erhards andre regjering
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ludwig Erhard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ludwig Erhard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ludwig Erhard på Internet Movie Database
(en) Ludwig Erhard på Discogs | Erhard er et opprinnelig tysk mannsnavn dannet av gammelhøytyske êra, «ære», og harti, «hard, sterk». Navnet skrives også Erhardt og Erhart og brukes også som etternavn. | 190,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renvangen_(Oslo) | 2023-02-04 | Lørenvangen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Løren', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Lørenvangen (19–31d, 14–24) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går til begge sider ved Lørenveien. Den sørlige delen stanser blindt ved Alnabanen, og den nordlige ved Dag Hammarskjølds vei. Her går det også en blind sidevei, Lørenfaret.
Bebyggelsen på begge sider av Lørenvangen var stort sett næringsbygg, senere ombygd til leiligheter i Lørenbyen. Nr 22 var hovedkvarteret til Selvaag-selskapene. I nr 19 holdt Vaktmester Kompaniet til frem til 2017.
Det siste kvartalet mot Ring 3 (nr 27–31) utgjør, sammen med Lørenfaret 2–6, et lite boligfelt med seks firemannsboliger.
| Lørenvangen (19–31d, 14–24) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går til begge sider ved Lørenveien. Den sørlige delen stanser blindt ved Alnabanen, og den nordlige ved Dag Hammarskjølds vei. Her går det også en blind sidevei, Lørenfaret.
Bebyggelsen på begge sider av Lørenvangen var stort sett næringsbygg, senere ombygd til leiligheter i Lørenbyen. Nr 22 var hovedkvarteret til Selvaag-selskapene. I nr 19 holdt Vaktmester Kompaniet til frem til 2017.
Det siste kvartalet mot Ring 3 (nr 27–31) utgjør, sammen med Lørenfaret 2–6, et lite boligfelt med seks firemannsboliger.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lørenvangen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
* Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. | Lørenvangen (19–31d, 14–24) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går til begge sider ved Lørenveien. | 190,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Lørenfaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Løren', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Lørenfaret.Lørenfaret (1–3, 2a–6d) er en liten blindvei på Løren bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenvangen, som igjen er en blindvei fra Lørenveien.
Nr. 2–6 utgjør, sammen med Lørenvangen 27–31, et lite boligfelt med seks firemannsboliger.
Bebyggelsen for øvrig var to store næringsbygg. Nr. 1 var i stor grad kontorer for DnB NOR. Nr. 3 var opprinnelig et kontorbygg for Norsk Hydro. I dag er nr.1 under riving. Sammen med et oppgradert Lørenfaret 3 skal det bygges nytt: Økern portal.
| Se pekerside for flere forekomster av Lørenfaret.Lørenfaret (1–3, 2a–6d) er en liten blindvei på Løren bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenvangen, som igjen er en blindvei fra Lørenveien.
Nr. 2–6 utgjør, sammen med Lørenvangen 27–31, et lite boligfelt med seks firemannsboliger.
Bebyggelsen for øvrig var to store næringsbygg. Nr. 1 var i stor grad kontorer for DnB NOR. Nr. 3 var opprinnelig et kontorbygg for Norsk Hydro. I dag er nr.1 under riving. Sammen med et oppgradert Lørenfaret 3 skal det bygges nytt: Økern portal.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lørenfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 346. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lørenfaret (1–3, 2a–6d) er en liten blindvei på Løren bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenvangen, som igjen er en blindvei fra Lørenveien. | 190,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_100_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 100 meter kvinner | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1938'] | Øvelsen 100 meter kvinner ved EM i friidrett 1938 ble arrangeert på Praterstadion i Wien, Østerrike den 17. september 1938.
| Øvelsen 100 meter kvinner ved EM i friidrett 1938 ble arrangeert på Praterstadion i Wien, Østerrike den 17. september 1938.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
17. september
==== Heat 1 ====
==== Heat 2 ====
==== Heat 3 ====
==== Heat 4 ====
==== Heat 5 ====
==== Heat 6 ====
=== Semifinaler ===
17. september
==== Semifinale 1 ====
==== Semifinale 2 ====
=== Finale ===
17. september
== Deltakelse ==
== Referanser == | | sølv = Käthe Krauss, | 190,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tangstadpollen | 2023-02-04 | Tangstadpollen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy'] | Tangstadpollen, eller Indre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg omtrent 3,5 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Kuøya i nord og Tindsteinen i sør. Tangholmen og Skjåholmen ligger i munningen. Tangstadelva har utløp i fjordbunnen.På nordsiden av pollen går Fv830 til de to grendene Tangvåg, med Tangstad fiskerihavn, og Tangstad. Lokal vei på sørsiden til den nå avfolkede gården Bjørnsand.
| Tangstadpollen, eller Indre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg omtrent 3,5 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Kuøya i nord og Tindsteinen i sør. Tangholmen og Skjåholmen ligger i munningen. Tangstadelva har utløp i fjordbunnen.På nordsiden av pollen går Fv830 til de to grendene Tangvåg, med Tangstad fiskerihavn, og Tangstad. Lokal vei på sørsiden til den nå avfolkede gården Bjørnsand.
== Referanser == | Tangstadpollen, eller Indre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg omtrent 3,5 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Kuøya i nord og Tindsteinen i sør. Tangholmen og Skjåholmen ligger i munningen. | 190,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flakstadpollen | 2023-02-04 | Flakstadpollen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flakstad', 'Kategori:Sider med kart'] | Flakstadpollen er en poll i på nordsiden av Flakstadøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg tre kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Silsandneset på vestsiden og utløpet til Kvanndalselva på østsiden. Pollen har passasje til Norskehavet gjennom Vareidsundet.Dybden ved munningen er 1-2 meter og økende til 18 meter midt i pollen.
E10 går langs hele pollen og forbi gårdene ved Kilan på østsiden og gårdene på Bø på vestsiden.
| Flakstadpollen er en poll i på nordsiden av Flakstadøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg tre kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Silsandneset på vestsiden og utløpet til Kvanndalselva på østsiden. Pollen har passasje til Norskehavet gjennom Vareidsundet.Dybden ved munningen er 1-2 meter og økende til 18 meter midt i pollen.
E10 går langs hele pollen og forbi gårdene ved Kilan på østsiden og gårdene på Bø på vestsiden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 18 | 190,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kwisa | 2023-02-04 | Kwisa | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Kwisa (tysk: Queis) er en 127 kilometer lang elv i sydvestre Polen, og er en sideelv til Bóbr, som igjen er en sideelv til Oder.
| Kwisa (tysk: Queis) er en 127 kilometer lang elv i sydvestre Polen, og er en sideelv til Bóbr, som igjen er en sideelv til Oder.
== Eksterne lenker ==
(en) Kwisa River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fjerneste_kilde = | 190,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torsfjorden | 2023-02-04 | Torsfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flakstad', 'Kategori:Sider med kart'] | Torsfjorden er en fjord på nordøstsiden av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg 3 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Tjeldsneset i nord og Moberget i sør. Mot nordøst er det passasje til Norskehavet via Hovdanvika, Røssøystraumen og Rambergvika.Eneste bosetning langs fjorden er grenden Bergland like ved innløpet på nordsiden. Fylkesvei 986 passerer grenden og fortsetter rundt fjordbunnen til Krystad ved Selfjorden.
| Torsfjorden er en fjord på nordøstsiden av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg 3 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Tjeldsneset i nord og Moberget i sør. Mot nordøst er det passasje til Norskehavet via Hovdanvika, Røssøystraumen og Rambergvika.Eneste bosetning langs fjorden er grenden Bergland like ved innløpet på nordsiden. Fylkesvei 986 passerer grenden og fortsetter rundt fjordbunnen til Krystad ved Selfjorden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 27 | 190,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chiara_Costazza | 2023-02-04 | Chiara Costazza | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cavalese', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Chiara Costazza (født 6. mai 1984 i Cavalese) er en italiensk alpinist som kjører slalåm og storslalåm.
22. desember 2002 kjørte Costazza sitt første renn i verdenscupen, slalåm i Lenzerheide. I sesongen 2004/05 deltok hun regelmessig i verdenscupen. Hun kvalifiserte seg til OL 2006 i Torino, der hun tok en overraskende fjerdeplass i slalåm. Hun fikk sin første pallplassering i det første slalåmrennet i sesongen 2007/08 med en tredjeplass i Reiteralm, og seks uker senere vant hun sitt første verdenscuprenn i Lienz. Under OL 2010 deltok hun i slalåm, men fullførte ikke rennet.
| Chiara Costazza (født 6. mai 1984 i Cavalese) er en italiensk alpinist som kjører slalåm og storslalåm.
22. desember 2002 kjørte Costazza sitt første renn i verdenscupen, slalåm i Lenzerheide. I sesongen 2004/05 deltok hun regelmessig i verdenscupen. Hun kvalifiserte seg til OL 2006 i Torino, der hun tok en overraskende fjerdeplass i slalåm. Hun fikk sin første pallplassering i det første slalåmrennet i sesongen 2007/08 med en tredjeplass i Reiteralm, og seks uker senere vant hun sitt første verdenscuprenn i Lienz. Under OL 2010 deltok hun i slalåm, men fullførte ikke rennet.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chiara Costazza – Olympics.com
(en) Chiara Costazza – Olympic.org
(en) Chiara Costazza – Olympedia
(en) Chiara Costazza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Chiara Costazza – FIS (alpint)
(en) Chiara Costazza – ski-db.com
Chiara Costazzas hjemmeside (italiensk) | Chiara Costazza (født 6. mai 1984 i Cavalese) er en italiensk alpinist som kjører slalåm og storslalåm. | 190,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjerkfjorden | 2023-02-04 | Kjerkfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Moskenes', 'Kategori:Sider med kart'] | Kjerkfjorden, eller Kirkefjorden, er en fjordarm av Reinefjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg i overkant av fem kilometer i nord-nordvestlig retning fra innløpet mellom Olstindneset i øst og Veines i vest.Fjorden går som en direkte forlengelse av Reinefjorden på sørsiden av Moskenesøya mellom Olstinden (675 moh., Rostadtindan og Segltinden (731 moh.) inn til Austerdalen på østsiden. På vestsiden ligger Kammen (514 moh.), Helvetestinden (602 moh.) og Merraflestinden.
De eneste bebyggelsene langs fjorden er grendene Rostad og Kjerkfjorden, som er et populært utgangspunkt for fotturer til Horseidvika på «nordsiden» av Moskenesøya. De korte veistubbene innad i grendene er ikke tilsluttet andre veinett, men hurtigbåten fra Reine gir videreforbindelse til omverdenen.
| Kjerkfjorden, eller Kirkefjorden, er en fjordarm av Reinefjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg i overkant av fem kilometer i nord-nordvestlig retning fra innløpet mellom Olstindneset i øst og Veines i vest.Fjorden går som en direkte forlengelse av Reinefjorden på sørsiden av Moskenesøya mellom Olstinden (675 moh., Rostadtindan og Segltinden (731 moh.) inn til Austerdalen på østsiden. På vestsiden ligger Kammen (514 moh.), Helvetestinden (602 moh.) og Merraflestinden.
De eneste bebyggelsene langs fjorden er grendene Rostad og Kjerkfjorden, som er et populært utgangspunkt for fotturer til Horseidvika på «nordsiden» av Moskenesøya. De korte veistubbene innad i grendene er ikke tilsluttet andre veinett, men hurtigbåten fra Reine gir videreforbindelse til omverdenen.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Reinefjorden.no med rutetabell for hurtigbåten
NRKs nett-tv: «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» – Kirkefjorden | | dybde = 149 | 190,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunesfjorden | 2023-02-04 | Bunesfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fjorder i Moskenes', 'Kategori:Sider med kart'] | Bunesfjorden er en kort fjordarm av Forsfjorden i Moskenes kommune i Nordland. Den strekker seg nesten to kilometer i nordøstlig retning fra innløpet mellom bygdene Vindstad, på vestsiden, og Engelsneset, på østsiden, inn til bunnen hvor bygden Bunesfjorden ligger. Fjorden er omgitt av fjell med høyder på 300–500 moh. (Kammen i øst, 514 moh., og Bisplua i vest, 597 moh.).Hurtigbåten fra Reine har anløp av Vindstad som er et populært utgangspunkt for fotturer til blant annet Bunesstranda på «nordsiden» av Moskenesøya. Den lokale veien langs vestsiden fra Vindstad til stedet Bunesfjorden er ikke tilsluttet andre veinett.
| Bunesfjorden er en kort fjordarm av Forsfjorden i Moskenes kommune i Nordland. Den strekker seg nesten to kilometer i nordøstlig retning fra innløpet mellom bygdene Vindstad, på vestsiden, og Engelsneset, på østsiden, inn til bunnen hvor bygden Bunesfjorden ligger. Fjorden er omgitt av fjell med høyder på 300–500 moh. (Kammen i øst, 514 moh., og Bisplua i vest, 597 moh.).Hurtigbåten fra Reine har anløp av Vindstad som er et populært utgangspunkt for fotturer til blant annet Bunesstranda på «nordsiden» av Moskenesøya. Den lokale veien langs vestsiden fra Vindstad til stedet Bunesfjorden er ikke tilsluttet andre veinett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Reinefjorden.no med rutetabell for hurtigbåten.
Fotoalbum på Origo: Gamle Lofotbilder - Bunesfjorden og Vindstad. | | land = Norge | 190,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vorfjorden | 2023-02-04 | Vorfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Moskenes', 'Kategori:Sider med kart'] | Vorfjorden er en fjordarm av Reinefjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Festhælen i øst og Trollholet i vest. Fjorden er omgitt av høye fjell: Lilandstinden (700 moh.) i øst og Olstinden (675 moh.) i vest. I bunnen ligger det lille Fløvatnet nesten som en forlengelse av fjorden, med en åpen, 25 meter lang og 30 meter bred, passasje mellom vatnet og fjorden. Videre ligger Festhælvatnet og Austervatnet i dalen i bunnen av fjorden.Det er ingen bebyggelse, veier eller offentlige kommunikasjoner i eller langs Vorfjorden.
| Vorfjorden er en fjordarm av Reinefjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Festhælen i øst og Trollholet i vest. Fjorden er omgitt av høye fjell: Lilandstinden (700 moh.) i øst og Olstinden (675 moh.) i vest. I bunnen ligger det lille Fløvatnet nesten som en forlengelse av fjorden, med en åpen, 25 meter lang og 30 meter bred, passasje mellom vatnet og fjorden. Videre ligger Festhælvatnet og Austervatnet i dalen i bunnen av fjorden.Det er ingen bebyggelse, veier eller offentlige kommunikasjoner i eller langs Vorfjorden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 63 | 190,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanne_Anker_Lillehammer | 2023-02-04 | Hanne Anker Lillehammer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske innebandyspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Hanne Anker Lillehammer (født 28. februar 1986 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller back for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo.
Lillehammer studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2002 til 2005, hvor hun kombinerte videregående skolegang med satsingen på innebandy. Med Sveiva ble hun norsk seriemester i 2006, 2007 og 2008.
| Hanne Anker Lillehammer (født 28. februar 1986 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller back for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo.
Lillehammer studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2002 til 2005, hvor hun kombinerte videregående skolegang med satsingen på innebandy. Med Sveiva ble hun norsk seriemester i 2006, 2007 og 2008.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
== Eksterne lenker ==
sveiva.no Damelaget | Hanne Anker Lillehammer (født 28. februar 1986 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. | 190,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hou_Yifan | 2023-02-04 | Hou Yifan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kinesiske sjakkspillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Personer fra Taizhou i Jiangsu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Verdensmestere i sjakk'] | Hou Yifan (kinesisk: 侯逸凡; pinyin: Hóu Yìfán, født 27. februar 1994, i Xinghua i Taizhou i provinsen Jiangsu i Kina)
er en kinesisk sjakkspiller som i 2008 ble den yngste kvinnen i historien (i en alder av 14 år, 6 måneder og 2 dager) som kvalifiserte seg til tittelen stormester, den høyeste utmerkelsen en sjakkspiller kan få.
I juni 2007 ble hun Kinas yngste nasjonale mester for kvinner gjennom tidene, og i september 2008 ble hun den til nå yngste finalist til Kvinnenes verdensmestertittel.
På ratinglisten til FIDE fra juli 2010 var hun rangert som nummer én blant kvinnene under 21 år og nummer tre blant kvinnelige spillere etter Judit Polgar og Koneru Humpy.
| Hou Yifan (kinesisk: 侯逸凡; pinyin: Hóu Yìfán, født 27. februar 1994, i Xinghua i Taizhou i provinsen Jiangsu i Kina)
er en kinesisk sjakkspiller som i 2008 ble den yngste kvinnen i historien (i en alder av 14 år, 6 måneder og 2 dager) som kvalifiserte seg til tittelen stormester, den høyeste utmerkelsen en sjakkspiller kan få.
I juni 2007 ble hun Kinas yngste nasjonale mester for kvinner gjennom tidene, og i september 2008 ble hun den til nå yngste finalist til Kvinnenes verdensmestertittel.
På ratinglisten til FIDE fra juli 2010 var hun rangert som nummer én blant kvinnene under 21 år og nummer tre blant kvinnelige spillere etter Judit Polgar og Koneru Humpy.
== Karriere ==
Hou startet å spille sjakk i en alder av seks år. I 2007 sa hun: «Jeg begynte med sjakk fordi jeg var fascinert av brikkene - Jeg bare likte det. I fremtiden ønsker jeg å bli profesjonell sjakkspiller eller kanskje studere til lege.»
Som 10-åring kom hun inn på det nasjonale sjakksenteret i Beijing som er et akademi for unge talentfulle spillere fra hele landet. Her hadde hun to ledende kinesiske stormestere Ye Jiangchuan og Yu Shaoteng som trenere.Hennes favoritt blant sjakkspillere er Bobby Fischer.Sjakkskribent Leonard Barden skrev i 2008 at hun kunne utfordre Judit Polgar som den beste kvinnelige spiller gjennom tidene.
== 2003 ==
Hou Yifans første store turnering var det nasjonale lagmesterskapet (for menn) som ble spilt fra 31. august til 12. september i Tianjin. Resultatet ble 3,0/7 og en ratingprestasjon på 2246.Hennes første internasjonale turnering, ungdommens verdensmesterskap i Hellas, ble en suksess. Med resultatet 9,5/11 (+8 =3 -0) vant hun gruppen for jenter under 10 år.I november debuterte hun i det nasjonale mesterskapet for kvinner som ble spilt i Shanwei, Guangdong. Sluttresultatet ble en 14.-plass med 3,5/9, med en ratingprestasjon på 2202.
== 2004 ==
1. januar 2004 fikk hun sin første FIDE-rating på 2168 som automatisk kvalifiserte henne til tittelen WIM (>2100).
I april deltok hun i det kinesiske lagmesterskapet for damer i Jinan i Shandong hvor hun endte på 1,5/7 poeng etter å ha møtt motstandere med gjennomsnittlig rating på 2316.3. til 14. november deltok hun i guttenes gruppe for deltakere under 10 år i ungdommens verdensmesterskap som ble holdt på Kreta. Resultatet 9,0/11 (+8 =2 -1) hold til bronse.I det 11. asiatiske sjakkmesterskapet for kvinner som ble spilt i Beirut, Libanon 4.-11. desember ble hun nummer 11 med 4,5/9 (+4 =1 -4) tilsvarende en prestasjon på 2278. Wang Yu vant turneringen med 6,5/9.
== 2005 ==
I februar, deltok hun i det fjerde Aeroflot Open (Gruppe C) i Moskva, og oppnådde resultatet 2,0/5.I april, fikk hun internasjonal oppmerksomhet for en delt fjerdeplass med resultatet 7,0/11 (+6 =2 -3) i den tredje utgaven av Arrows Cup som ble spilt i Jinan. Hun beseiret den internasjonale mesteren Almira Skripchenko og oppnådde en ratingprestasjon på 2393.I perioden 28. juni - 6. juli deltok hun i en ungdomsmatch mellom Kina og Frankrike som ble spilt i Shenzhen, Guangdong. Hou Yifan fikk 3,0/8 (+2 =2 -4), og det kinesiske laget (Zhou Jianchao, Zhao Jun, Zhao Xue and Hou) vant matchen med sifrene 19-13.I verdensmesterskapet for ungdom (18.-29. juli) i Belfort, Frankrike ble Hou Yifan nummer 5 i guttenes under-12 gruppe med 8,0/11. Tidligere denne måneden under Festival Open International des Jeunes i Saint Lo, Frankrike, ble hun nest best av de 75 deltakerne med 6,0/8, bak Wen Yang.I oktober kvalifiserte hun seg til FIDEs verdensmesterskap for kvinner som skulle spilles i mars 2006. Med en rating på bare 2220 og ranket som nummer 28 i Kina, klarte hun dette ved å vinne sone-turneringen som var en del av VM-syklusen. Resultatet ble 6,0/9 poeng og en ratingprestasjon på 2401.Det sjette Verdensmesterskapet for lag ble arrangert i Beersheba, Israel i perioden 31. oktober - 11. november.
Kina stilte med 2 lag, ett for menn og ett for kvinner. Dette var andre gang noe sånt skjedde da denne turneringen tradisjonelt sett har vært forbeholdt mannlige lag.
Dette var Hous første store lagkonkurranse, og hun var yngste deltaker med sine 11 år.
Hun var 2.reserve og fikk ingen poeng i de tre partiene hun spilte.
Det kinesiske damelaget klarte bare å få uavgjort i 1 av de 8 matchene og tapte resten, noe som endte med sisteplass.
Russland ble det seirende laget foran det kinesiske herrelaget og Armenia på tredje.I desember ble Hou Yifan nummer to i en turnering i Beijing for å velge ut de kvinnelige deltakerne som skulle representere Kina i den 37. sjakkolympiaden i mai-kuni 2006 i Torino, Italia. Hous resultat ble 16,5/28 og hun hoppet hele 121 ELO-poeng. Foruten Hou bestod det olympiske laget av Wang Yu og Shen Yang, som også endte på pallen i den nevnte turneringen.
== 2006 ==
Hou fulgte opp prestasjonen i 3 Arrows Cup 2005 ved å nå tredje runde (åttendedelsfinalene) i Verdensmesterskapet for kvinner i mars 2006. På tross av en rating på 2269 og seedet som nummer 56 av 64 deltakere, slo hun internasjonal mester Nadezhda Kosintseva (ratet 2480) fra Russland 1,5-0,5 i første runde og deretter tidligere europamester WGM Natalja Zjukova (2432) fra Ukraina 2-0 i andre runde, men tapte for internasjonal mester Nino Khurtsidze (2430) fra Georgia 0-2 i den tredje. Dette resulterte i en ratingprestasjon på 2504.I mai-juni vant Kina bronse i den 37. sjakkolympiaden i Torino, Italia. Hou Yifan gjorde det bra i OL-debuten med resultatet 11,0/13 (+10 =2 -1) på det kinesiske tredjebordet og fikk foruten bronsemedaljen en ratingprestasjon på 2596. For vinstprosenten på 84,6 %, fikk hun en sølvmedalje for fjerde beste bordprestasjon og ratingprestsjonen var den tredje høyeste av alle spillerne.Det kinesiske mesterskapet i sjakk ble spilt fra 25. juni til 6. juli i Wuxi, Jiangsu. Ni Hua tok mennenes tittel og Li Ruofan den kvinnelige. Hou Yifan endte som nummer fire i kvinnenes kategori V (2369) turnering og oppnådde med resultatet 7,0/11 (+5 = 4 -2) en ratingprestasjon på 2477.I juli-august deltok hun i «Det nordlige Urals Cup» i Krasnoturinsk, Russland, tradisjonelt sett den sterkeste turneringen for kvinner. Seedet som nummer tre endte hun på 3,0/9 (+0 =6 -3) med en ratingprestasjon på 2357, noe som bare holdt til åttendeplass blant de ti deltakerne.Den kinesisk-russiske toppmøtematchen ble spilt i Ergun, Mongolia 10.-20. august. Her spilte alle deltakerne to ganger mot alle deltakerne på det andre laget, kvinner og menn hver for seg. Mennene spilte 26,5-23,5 i Russlands favør, mens damenes match [forøvrig en kategori VIII (2444) turnering] endte med kinesisk seier 28-22, noe som gav Kina seieren sammenlagt. Hou Yifans ble den kvinnen med høyest score på tiebreak med sine 6,5/10 (+5 =3 -2).Kina og Frankrike spilte om Trophée MULTICOMS i Paris 4.-9. september. Turneringsformatet var det samme som i det kinesisk-russiske toppmøtet, denne gang med 6 menn og 3 kvinner på hvert lag. Frankrike vant mennenes turnering 20-16, men i kvinnenes del viste de kinesiske damene like ratingoverlegne som de var på papiret og vant hele 12,5-5,5. Nok en gang ble Hou Yifan den høyest scorende kvinnen med 5,0/6 og en ratingprestasjon på 2498.I oktober gikk juniorverdensmesterskapet av stabelen i Jerevan, Armenia. Hou Yifan endte som nummer 2 etter å ha tapt tiebreaket. Hun endte likt med vinneren Shen Yang på poengsummen 9,0/12 (+7 =4 -2). Ratingprestasjonen ble 2469.
== 2007 ==
I januar oppnådde Hou en respektabel 5.-plass i C-gruppen (kategori X, 2486) av Corus-turneringen. Hun fikk 7,0/13 (+4 =6 -3) og en ratingprestasjon på 2513.
Denne turneringen gjorde hun seg også fortjent til tittelen WGM, offentliggjort av FIDE i slutten av januar dette året. Hun oppnådde de nødvendige normene i følgende turneringer:
2005 Soneturneringen Kvinnemesterskapet i Beijing (20.-25. oktober); score 6,0/9
2006 37. sjakkolympiade i Torino (21. mai – 4. juni); score 7,0/9
2006 Kinamesterskapet for kvinner i Wuxi (25. juni – 6. juli); score 7,0/11I sin første deltakelse i A1 gruppen i Aeroflot Open i februar, startet hun meget sterkt med å slå den russiske IM Nikita Vitigurov (2604) og deretter tidligere europamester (2001) GM Emil Sutovsky (2629) fra Israel. På tross av denne fine starten ble det i tredje runde tap for Dmitry Jakovenko, nummer to fra det russiske mesterskapet, og hun fikk bare én remis på de neste fem partiene. I siste runde tok hun seg sammen og beseiret den sterke greske GM Vassilios Kotronias.I mars skuffet hun med sisteplass og bare 2,0/7 (+1 =2 -4) under den første utgaven av Ruy López internasjonale festival (kategori XV (2607)) i Zafra. Ratingprestasjonen ble på 2462.I april ble Hou Yifan nummer to med 8,0/14 (+6 =4 -4) i den kinesiske utvelgelsesturneringen for kvinner i Ningbo som var kvalifisering til 2007 utgaven av Asiamesterskapet for innendørs spill i oktober.1. - 11. mai under det 8. russiske lagmesterskapet (kvinner) i Dagomys, spilte hun på førstebord for det sørlige Ural Chelyabinsk og fikk poengsummen 6,5/10 (+5 =3 -2).
19. - 30. mai ble det første verdensmesterskapet for damelag avholdt i Ekaterinburg. Hou Yifan spilte på det vinnende kinesiske nasjonale laget hvor Zhao Xue, Ruan Lufei, Shen Yang, og Huang Qian også spilte. Hou Yifan spilte på andrebord i alle rundene og fikk hele 7,5/9 (+7 =1 -1) og vant gullmedaljen for det bordet. Ratingprestasjonen ble 2559.I juni vant hun sitt første kinamesterskap for kvinner i Chongqing. Med dette slo hun rekorden til WGM Qin Kanying —som hadde vunnet sin første tittel i en alder av 14 år i 1988 — Hou Yifan var bare 13. Hou vant med sifrene 9,0/11 (+7 =4 -0) og på de øvrige plassene fulgte Zhao Xue og Shen Yang.I juli forbedret hun innsatsen fra året før i den Nord-Ural Cupen i Krasnoturinsk. Denne gangen ble det sjuendeplass av ti spillere med poengsummen 4,0/9 (+3 =2 -4) og en ratingprestasjon på 2436. Turneringen ble vunnet av Zhu Chen og andreplassen gikk til Zhao Xue.4. til 15. august i sin hittil sterkeste lukkede turnering, den 5. utgaven av Gyorgy Marx minneturnering (kategori XIV, 2582)
som ble spilt i Paks, Ungarn. Som den laveste ratede spilleren og den eneste ikke-stormester i feltet, som bl.a. innegholdt Pentala Harikrishna, Peter Acs, Csaba Balogh, Ferenc Berkes and Viktor Korchnoi, endte hun sist i den doble bergerturneringen med 3,0/10 (+1 =4 -5; TPR 2444).I matchen mellom Storbritannia og Kina, spilt i Liverpool 3. - 9. september, vant Kina komfortabelt 28-20 mot det britiske laget. Hou Yifan spilte på herrelaget og endte på resultatet 2,5/6 (+1 =3 -2) med en ratingprestasjon på 2540. Gjennomsnittlig ratingmotstand var på 2598.Mot slutten av september vant hun soneturneringen for de kinesiske damene i Tianjin med resultatet 8,0/9 (+7 =2 -0).I oktober kjempet hun i den tolvte utgaven av den europeiske cupen for lag i Kemer, Tyrkia. Her representerte hun nok en gang det sørlige Ural Cheliabinsk som endte på fjerdeplass i damenes turnering. Hou endte som nummer fem i damenes individuelle turneringen med 5,0/7 (+3 =4 -0) og en ratingprestasjon på 2547.Under arrangementet Asia innendørsspill (26. oktober – 3. november i Macao) representerte hun Kinas nasjonale lag.
Laget, som bestod av spillerne Zhao Xue, Xu Yuhua, Hou Yifan, Wang Hao, Ni Hua og Bu Xiangzhi vant gull i den blandede turneringen i klassisk sjakk med 11 matchpoeng (18,5/24 individuelle). Hou Yifan vant også den individuelle turneringen for prestasjonen på andrebord med 5,5/6 (+5 =1 -0; 91,7 %) og ratingprestasjonen 2596.
== 2008 ==
Dette året tok Hou Yifan for alvor sikte på tittelen stormester i sjakk.
I januar under Corus-turneringen i Wijk aan Zee, spilte Hou i gruppe B, hvor hun endte på 7. - 10.-plass med 6,0/13 (+3 -4 =6) og en ratingprestasjon på 2598. Hun beseiret tre stormestere, inkludert en 23-trekks seier over Nigel Short.I februar fikk hun sin første stormester-norm med ratingprestasjonen 2605 i Aeroflot Open i Moskva for 31.-plass og resultatet 4,5/9 (+2 =5 -2).Måneden etter fulgte hun opp med å vinne den første utgaven av Atatürk internasjonale sjakkturnering for kvinnelige mestere i Istanbul, Tyrkia. Hun endte et helt poeng foran resten av feltet med 7,0/9 (+5 =4 -0), og ratingprestasjon på 2674.
Denne turneringsseieren skulle også gi henne en stormester-norm, men dette avhenger av om FIDE godkjenner WGM Zhao Xues oppnåelse av hennes stormestertittel.
Ifølge en rapport fikk hun GM-normen, siden det var to GMer (Pia Cramling og Zhu Chen), og hun hadde en ratingprestasjon godt over 2600.
Likevel er kravet for å få en GM-norm at man spiller mot tre GMer.
I april kjempet hun i Mérida, Spania, under den andre utgaven av Ruy Lopez' sjakkfestival. I denne kategori XV (2616) "alle mot alle"-konkurransen mistet hun muligheten til å ta en GM-norm med å bli nummer 7 av de 8 spillerne med 2,0/7 (+1, =2, -4) og ratingprestasjonen 2467.I mai-juni ble hun for andre gang på rad kinesisk kvinnelig mester med 9,0/11 poeng (+7 =4 -0) i Beijing, og ratingprestasjon 2599.Under «Første Lørdag» GM-turneringen i Budapest i juli, var Hou Yifan toppseedet, men ble nummer to med 9,0/12, og bommet på GM-normen med et halvt poeng. Ratingprestasjonen ble 2574.I august deltok hun i junior-VM, avholdt i Gazientep, Tyrkia hvor hun som eneste jente deltok i guttenes avdeling for første gang i karrieren. Her var hun seedet som nummer 16 på deltakerlisten.
Hou endte på delt 3. - 7.-plass med 9,0/13 (+6 =6 -1) som holdt til en ratingprestasjon på 2661,
som gav henne den 2. bekreftede stormester-normen.I september refererte FIDE til henne som en "GM-utvalgt",
noe som tydet på at Atatürk-normen var bekreftet. Dette betyr at Hou Yifan ble stormester i en alder av 14 år 6 måneder og 2 dager, noe som gjør henne til en av de yngste stormestrene gjennom tidene, og den yngste kvinnelige sådan.
Hou deltok for andre gang i VM for damer i august – september, hvor hun endte som nummer 2. Hun kvalifiserte seg til denne turneringen med å være en av de seks høyest ratede i gjennomsnitt i perioden juli 06 – januar 07. Turneringen ble arrangert i Nalchik, Russland som en knockout-turnering/cup-system og Hou var seedet som nummer 3 av 64 deltakere. Resultatene ble som følger
1. runde WGM Mona Khaled (Egypt) ; 2-0
2. runde WGM Bathuyang Mongontuul (Mongolia) ; 2-0
3. runde IM Elena Sedina (Italia) ; 1-1 (2-0)
Kvartfinale: IM Lilit Mkrtchian (Armenia) ; 1,5-0,5.
Semifinale: GM Koneru Humpy (India) ; 1-1 (1-1, 2-0).
Finale: GM Aleksandra Kostenjuk (Russland) 2,5-1,5I denne turneringen ble hun den yngste finalist gjennom tidene. Med deltakelsen i finalen fikk hun automatisk tittelen IM (internasjonal mester) og sin fjerde GM-norm.3. – 8. oktober deltok Hou Yifan i world mind sports games i Beijing.
Her startet hun med å vinne de innledende rundene av lynsjakken med 9,5/11 (+9 =1 -1). Hun tapte kun mot GM Xu Yuhua og fikk en ratingprestasjon på 2737. Hou tapte deretter semifinalen mot Antoaneta Stefanova (Bulgaria) 2-1, før hun sikret bronsen med å slå Zhao Xue 2-0. Hurtigsjakken endte med 8.-plass i de innledende rundene. Resultatet 5,5/9 (+4 =3 -2) gav en ratingprestasjon på 2474, og ingen deltakelse i de to finalerundene.
Turneringen for blandede par ble en ny suksess. Sammen med GM Ni Hua dominerte Hou Yifan de innledende rundene og tok like enkelt med seg gullet i den konkurransen.
24. oktober - 1. november deltok hun i hurtigsjakkturneringen i Cap d'Agde. Etter de innledende rundene måtte hun ut i tie break mot GM Anatolij Karpov som hun tapte 3-1.12. – 25. november deltar hun i sjakkolympiaden i Dresden
== Kinesisk seriesjakk ==
Hou Yifan har deltatt i 2007 og 2008 sesongene av den kinesiske seriesjakken. Hou spiller for Shandong Qilu Evening News Chess Team, som vant i 2007 etter å ha slått de tidligere mestrene fra Beijing med 3,5 mot 1,5. I 2008, spilte hun på lag med GM Bu Xiangzhi, GM Zhao Jun, GM Wen Yang og WGM Zhang Jilin. I 2008-sesongen ble spilt med 18 runder i seks forskjellige byer i perioden mars til august
== Rating ==
Med en FIDE-rating på 2664 FIDE-listen i desember 2019 var Hou den høyest rangerte kvinnen i verden. Hun er også den yngste på noen av FIDEs topplister.
Mellom april og juli i 2006 fikk hun 190 ratingpoeng noe som resulterte i at hun per 1. juli 2006 var den yngste kvinnelige spilleren gjennom tidene - (FIDE begynte å offentliggjøre disse listene i 2000.) - til å komme inn på kvinnenes topp 50 liste (nummer 8) og jentenes topp 20 (nummer 2). På dette tidspunktet var hun bare 12 år og hadde en rating på 2488.
fet, ny ratingtopp
* Flest antall spilte parti i et kvartal av en kvinne i FIDE ratingens historie.
== Åpninger ==
Hou Yifans åpningsrepertoar inneholder primært 1.e4 som hvit. Som svart spiller hun siciliansk med variantene Najdorf, Dragen og lukket, eller fransk mot 1.e4, og mot 1.d4 spiller hun Nimzo-/Bogo-indisk eller Dronningindisk.
== Kjent parti ==
Den 25. januar 2008 beseiret Hou som svart GM Gabriel Sargissian (2676) fra Armenia, som lenge har vært sekundant for Levon Aronjan, i gruppe B av Corus-turneringen i Wijk aan Zee, Nederland. Per dags dato er dette den høyest ratede spilleren hun har slått.
1. d4 e6 2. c4 Nf6 3. Nf3 b6 4. g3 Ba6 Dronningindisk: Fianchetto. Nimzowitsch-varianten (ECO-kode E15) 5. Qc2 Bb4+ 6. Bd2 Be7 7. e4 d5 8. cxd5 Bxf1 9. Kxf1 exd5 10. e5 Ne4 11. Nc3 Nxd2+ nyhet 12. Nxd2 Qd7 13. Kg2 Nc6 14. Qa4 O-O 15. Rac1 f6? 16.Nd1 Nxe5 17.Qxd7 Nxd7 18.Rxc7 Bb4 19.Nf3 +/-; bedre var 15...Rfd8 16. f4 fxe5 17. dxe5 Bb4 18. Rhf1 Rac8 19. Ne2 Nxe5 20. Qxb4 Nd3 21. Qb3 Nxc1 22. Nxc1 Rce8 23. Nf3 Qf5 24. Rf2 c5 25. Qd3 Qe4 26. Rd2 d4 27. Qxe4 Rxe4 28. Nd3 Re6 29. h4 Rc8 30. a4 a6 31. Nfe5 b5 32. a5 g6 33. Rc2 c4 34. Nb4 Rf8 35. b3 d3 36. Rd2 Rc8 37. Rd1 Rd6 38. Kf3 d2 39. bxc4 bxc4 40. Nc2 c3 41. Ke2 Rd5 42. Ng4 Rxa5 43. Nge3 Rd8 44. Rb1 Ra2 45. Kd1 Rb2 46. Ra1 Rdb8 47. Rxa6 Rb1+ 48. Ke2 Rc1 49. Rc6 Re8 0-1 Blokaden av springerne er bare tilsynelatende. Hvis 50. Kd3, følger Rxc2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hou Yifan – FIDE
(en) Hou Yifan – chessgames.com
(en) Hou Yifan – Chess.com
(en) Hou Yifan – 365Chess.com
Profil hos NICBase Online Info
Profil hos Starz International Sports
2007 og 2008 korte biografier hos Corus Chess' offisielle nettside. | Kina | 190,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quinten_Hann | 2023-02-04 | Quinten Hann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske snookerspillere', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Quinten Hann (født 4. juni 1977) er en tidligere profesjonell snookerspiller fra Australia. Han ble verdensmester i 8-ball i 1999 og har to kvartfinaler fra verdensmesterskapet som beste resultat innen snooker. I februar 2006 ble han utestengt fra snooker i åtte år på grunn av forsøk på kampfiksing.
| Quinten Hann (født 4. juni 1977) er en tidligere profesjonell snookerspiller fra Australia. Han ble verdensmester i 8-ball i 1999 og har to kvartfinaler fra verdensmesterskapet som beste resultat innen snooker. I februar 2006 ble han utestengt fra snooker i åtte år på grunn av forsøk på kampfiksing.
== Snookerkarrieren ==
Hann var to sesonger rangert i topp seksten på verdensrankingen. Dette var sesongen 2002/2003 og sesongen 2003/2004, begge gangene på en fjortendeplass. I løpet av karrieren kom han fire ganger til kvartfinale i en rankingturnering.
Han gikk glipp av flere rankingturneringer i 1999 etter at han brakk et håndledd og krageben etter en motorsykkelulykke i 1999. Under VM i 2004 gjorde Hann seg bemerket da han kom med truende utsagn til Andy Hicks etter at Hann tapte førsterundekampen dem i mellom med 4–10. Konflikten toppet seg da Hicks påpekte, like etter at seieren var sikret, at resultatet ville innebære at Hann falt ut av topp seksten på verdensrankingen. For å hindre håndgemeng måtte dommeren gå imellom spillerne. Etter kampen utfordret Hann Hicks til slåsskamp. I kampen steppet Mark King inn for Hicks. Boksekampen, hvor inntektene gikk til et veldedig formål, ble vunnet av Hann.Under VM i 2005 måtte Hann spille med en kø som han hadde lånt av en venn etter at endestykket til hans egen kø forsvant på veien fra Kina til England. I førsterundekampen mot Peter Ebdon tapte han 2–10, men skyldte ikke på køen etter tapet. Kvelden før hadde Hann vært ute på byen å drukket, noe som medførte at han hadde hodepine på morgenen når kampen startet.Senere i 2005 påstod den britiske avisen The Sun at Hann hadde gått med på å tape førsterundekampen mot Ken Doherty i China Open. På bakgrunn av opptak som var gjort av samtaler mellom Hann og en journalist i The Sun undersøkte World Professional Billiards and Snooker Association påstandene. Det ble ikke inngått noen avtale mellom avisen og Hann, men ved å godta at han skulle tape hadde Hann brutt bestemmelsene om kampfiksing. Han møtte ikke selv til høringen i februar 2006, men trakk seg forbundet noen dager før. Hann ble dømt til åtte års utestengelse, samt en bot på £ 10 000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Quinten Hann – AZBilliards
(en) Quinten Hann – CueTracker | Quinten Hann (født 4. juni 1977) er en tidligere profesjonell snookerspiller fra Australia. | 190,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisa_Germano | 2023-02-04 | Lisa Germano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Personer fra Saint Joseph County i Indiana'] | Lisa Ruth Germano (født 27. juni 1958) er en amerikansk låtskriver og musiker. I tillegg til egne utgivelser, har hun bidratt på en rekke utgivelser av andre artister.
Hennes album Geek the Girl (1994) fikk veldig gode kritikker, inkludert karakteristikken «et av tiårets album» av magasinet Spin. Hun er gjesteartist på over seksti plater med artister som John Mellencamp, Simple Minds, David Bowie, Neil Finn, Sheryl Crow, Iggy Pop, Jewel Kilcher og Eels.
| Lisa Ruth Germano (født 27. juni 1958) er en amerikansk låtskriver og musiker. I tillegg til egne utgivelser, har hun bidratt på en rekke utgivelser av andre artister.
Hennes album Geek the Girl (1994) fikk veldig gode kritikker, inkludert karakteristikken «et av tiårets album» av magasinet Spin. Hun er gjesteartist på over seksti plater med artister som John Mellencamp, Simple Minds, David Bowie, Neil Finn, Sheryl Crow, Iggy Pop, Jewel Kilcher og Eels.
== Albumutgivelser ==
Utgivelser under eget navn
On the Way Down from the Moon Palace (Major Bill, 1991)
Happiness (Capitol, 1993)
Happiness (4AD, 1994)
Geek the Girl (4AD, 1994)
Excerpts from a Love Circus (4AD, 1996)
Slide (4AD, 1998)
Concentrated (Selvutgitt samle-cd, 2002)
Rare, Unusual or Just Bad Songs (Selvutgitt samle-cd, 2002)
Lullaby for Liquid Pig (Ineffable/ARTISTdirect, 2003)
In the Maybe World (Young God, 2006)
Magic Neighbor (Young God, 2009)
No Elephants (Badman Recording Co., 2013)
== Eksterne lenker ==
(en) Lisa Germano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
(en) Lisa Germano på Apple Music
(en) Lisa Germano på Discogs
(en) Lisa Germano på MusicBrainz
(en) Lisa Germano på SoundCloud
(en) Lisa Germano på Spotify
(en) Lisa Germano på Songkick
(en) Lisa Germano på Last.fm
(en) Lisa Germano på AllMusic | Lisa Ruth Germano (født 27. juni 1958) er en amerikansk låtskriver og musiker. | 190,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkias_deputertkammer | 2023-02-04 | Tsjekkias deputertkammer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Tsjekkias parlament', 'Kategori:Tsjekkiastubber', 'Kategori:Underhus'] | Poslanecká sněmovna (deputertkammeret) er underhuset i det tsjekkiske parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre.
Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto.
| Poslanecká sněmovna (deputertkammeret) er underhuset i det tsjekkiske parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre.
Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto.
== Se også ==
Tsjekkias senat
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Poslanecká sněmovna Parlamentu ČR – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | møtested = Thunovský palác (Thunpalasset) | 190,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pork_barrel | 2023-02-04 | Pork barrel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Kongressen (USA)'] | Pork barrel (engelsk «svinetønne»), gjerne forkortet til bare «pork» («svin») er et uttrykk fra amerikansk politikk, som refererer til en prosess der medlemmer av kongressen legger inn spesifikke prosjekter i sine egne valgkretser i et budsjett. I motsetning til «valgflesk», som er et løfte under en valgkamp om at man kommer til å bruke penger på et gitt område, refererer «pork barrel» til penger som faktisk har blitt brukt og som har resultert i at et prosjekt er blitt realisert. I USA velges alle medlemmer av kongressen i enmannsvalgkretser (medlemmer av representantenes hus annethvert år, mens de to senatorene fra hver stat velges for nye seks årsperioder i forskjellige år). Dette gjør at partipolitisk tilhørighet ikke er like viktig som i et system der parlamentsmedlemmer velges inn etter partilister: Personlighet og hva man har utrettet kan være vel så viktig. At man har klart å skaffe føderale penger til et lokalt prosjekt, som en ny bro, vei, skole eller bibliotek i sin valgkrets, kan da brukes som et argument for at man har utrettet noe som gagnet alle i ens valgkrets, og at man derfor har tjent befolkningen vel og fortjener å få fornyet tillit i folket. «Pork barrel» har ofte negative konnotasjoner, fordi man antar at slik pengebruk er mer motivert av å få stemmer enn å finansiere gode prosjekter. Disse prosjektene vil gjerne komme velgerne til gode, om ikke annet, fordi de skaper jobber for velgerne, men spørsmålet er i hvilken grad slike prosjekter gagner hele landet som en enhet. «Pork barrel» ansees også for å være farlig, fordi det ofte ansees for å være «stemmekjøping» innenfor kongressen: En person velger å stemmer for et lovforslag fordi han mottar en motytelse i form av et føderalt finansiert prosjekt i valgkretsen sin.
Under Presidentvalget i USA 2008 var «pork barrel»-pengebruk er mye diskutert tema, og ble symbolisert ved Alaskas «bridge to nowhere» (bro til ingensteds): Broen, som ikke ble bygget, ville vært et kostbart prosjekt å gjennomføre, og ville bare være nyttig for et lite antall innbyggere i Alaska.
Et eksempel på pork barrel spending er NASAs installasjoner: Lyndon B. Johnson Space Center i Texas, John F. Kennedy Space Center i Florida og Jet Propulsion Laboratory i California. Alle disse tre delstatene er viktige politisk sett (det var mye snakk om Florida i valgene i 2000, 2004 og 2008), og sånn sett ikke tilfeldig at disse tre fikk de tre prestisjetunge installasjonene. En kunne argumentere for at det ville være ulogisk at Mission Control Room skulle ligge på et helt annet sted (Houston) enn der romekspedisjoner sendes opp (Florida), og i så fall kunne dette bære vitnesbyrd om at velgernes godvilje kanskje var noe man tenkte på da disse institusjonenes plassering ble diskutert. | Pork barrel (engelsk «svinetønne»), gjerne forkortet til bare «pork» («svin») er et uttrykk fra amerikansk politikk, som refererer til en prosess der medlemmer av kongressen legger inn spesifikke prosjekter i sine egne valgkretser i et budsjett. I motsetning til «valgflesk», som er et løfte under en valgkamp om at man kommer til å bruke penger på et gitt område, refererer «pork barrel» til penger som faktisk har blitt brukt og som har resultert i at et prosjekt er blitt realisert. I USA velges alle medlemmer av kongressen i enmannsvalgkretser (medlemmer av representantenes hus annethvert år, mens de to senatorene fra hver stat velges for nye seks årsperioder i forskjellige år). Dette gjør at partipolitisk tilhørighet ikke er like viktig som i et system der parlamentsmedlemmer velges inn etter partilister: Personlighet og hva man har utrettet kan være vel så viktig. At man har klart å skaffe føderale penger til et lokalt prosjekt, som en ny bro, vei, skole eller bibliotek i sin valgkrets, kan da brukes som et argument for at man har utrettet noe som gagnet alle i ens valgkrets, og at man derfor har tjent befolkningen vel og fortjener å få fornyet tillit i folket. «Pork barrel» har ofte negative konnotasjoner, fordi man antar at slik pengebruk er mer motivert av å få stemmer enn å finansiere gode prosjekter. Disse prosjektene vil gjerne komme velgerne til gode, om ikke annet, fordi de skaper jobber for velgerne, men spørsmålet er i hvilken grad slike prosjekter gagner hele landet som en enhet. «Pork barrel» ansees også for å være farlig, fordi det ofte ansees for å være «stemmekjøping» innenfor kongressen: En person velger å stemmer for et lovforslag fordi han mottar en motytelse i form av et føderalt finansiert prosjekt i valgkretsen sin.
Under Presidentvalget i USA 2008 var «pork barrel»-pengebruk er mye diskutert tema, og ble symbolisert ved Alaskas «bridge to nowhere» (bro til ingensteds): Broen, som ikke ble bygget, ville vært et kostbart prosjekt å gjennomføre, og ville bare være nyttig for et lite antall innbyggere i Alaska.
Et eksempel på pork barrel spending er NASAs installasjoner: Lyndon B. Johnson Space Center i Texas, John F. Kennedy Space Center i Florida og Jet Propulsion Laboratory i California. Alle disse tre delstatene er viktige politisk sett (det var mye snakk om Florida i valgene i 2000, 2004 og 2008), og sånn sett ikke tilfeldig at disse tre fikk de tre prestisjetunge installasjonene. En kunne argumentere for at det ville være ulogisk at Mission Control Room skulle ligge på et helt annet sted (Houston) enn der romekspedisjoner sendes opp (Florida), og i så fall kunne dette bære vitnesbyrd om at velgernes godvilje kanskje var noe man tenkte på da disse institusjonenes plassering ble diskutert. | Pork barrel (engelsk «svinetønne»), gjerne forkortet til bare «pork» («svin») er et uttrykk fra amerikansk politikk, som refererer til en prosess der medlemmer av kongressen legger inn spesifikke prosjekter i sine egne valgkretser i et budsjett. I motsetning til «valgflesk», som er et løfte under en valgkamp om at man kommer til å bruke penger på et gitt område, refererer «pork barrel» til penger som faktisk har blitt brukt og resultert i at et prosjekt er blitt realisert. | 190,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkias_senat | 2023-02-04 | Tsjekkias senat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Senater', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Tsjekkias parlament', 'Kategori:Tsjekkiastubber'] | Senát Parlamentu České republiky, er overhuset i Tsjekkias parlament. Senatet har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av dem er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, så kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre.
| Senát Parlamentu České republiky, er overhuset i Tsjekkias parlament. Senatet har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av dem er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, så kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Senát Parlamentu ČR – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ČSSD (46) ODS (15) KDU-ČSL (5) KSČM (2) TOP 09 (1) Andre (12) | 190,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Skagestad | 2023-02-04 | Reidar Skagestad | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Krødsherad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Reidar Skagestad (født 7. juni 1924, død 7. desember 2022) var en norsk teatermann og pedagog.Han studerte ved Oslo lærerhøgskole samt til cand.mag. i musikk, teater og norsk. Han var ansatt ved Romerike Folkehøgskole 1956–1994 og var rektor fra fra 1966, med et midlertidig opphold som rektor ved Statens Teaterhøgskole 1970–1973. Med Eyvind Solås etablerte han i sin tid folkehøgskolens teaterlinje som har utdannet flere titalls kjente skuespillere.
Han satt som formann for styret ved Statens Balletthøgskole og var i redaksjonen for Norsk Sangbok (1998).
Reidar Skagestad fikk i 2009 Kongens fortjenstmedalje i gull for innsatsen for musikk- og teaterlivet i Norge.Han var gift med Hermine Bernhoft-Osa Skagestad og var far til Liv Hege Skagestad og skuespillerne Unni Kristin Skagestad og Gard Skagestad.
| Reidar Skagestad (født 7. juni 1924, død 7. desember 2022) var en norsk teatermann og pedagog.Han studerte ved Oslo lærerhøgskole samt til cand.mag. i musikk, teater og norsk. Han var ansatt ved Romerike Folkehøgskole 1956–1994 og var rektor fra fra 1966, med et midlertidig opphold som rektor ved Statens Teaterhøgskole 1970–1973. Med Eyvind Solås etablerte han i sin tid folkehøgskolens teaterlinje som har utdannet flere titalls kjente skuespillere.
Han satt som formann for styret ved Statens Balletthøgskole og var i redaksjonen for Norsk Sangbok (1998).
Reidar Skagestad fikk i 2009 Kongens fortjenstmedalje i gull for innsatsen for musikk- og teaterlivet i Norge.Han var gift med Hermine Bernhoft-Osa Skagestad og var far til Liv Hege Skagestad og skuespillerne Unni Kristin Skagestad og Gard Skagestad.
== Referanser == | Reidar Skagestad (født 7. juni 1924, død 7. | 190,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_katolske_kirke | 2023-02-04 | Den katolske kirke | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doktriner', 'Kategori:Katolisisme'] | Den katolske kirke (av gresk: καθολικός, katholikos: allmenn eller universell), også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke. Kirken ledes av paven og definerer sitt oppdrag til det å spre evangeliene til Jesus Kristus, administrere sakramentene og drive barmhjertighetsarbeid. Den katolske kirke mener at kirken ble grunnlagt av Jesus Kristus, at dens biskoper er etterfølgerne etter Jesu apostler og at paven er etterfølgeren til St. Peter. Katolsk lære hevder at kirken er ufeilbarlig når den gir sine doktriner om tro eller moral. Katolsk tilbedelse er sentrert rundt nattverd, hvor kirken mener at brød og vin gjennom transsubstansiasjon blir omgjort til Kristi blod og legeme. Jomfru Maria har en spesiell posisjon i den katolske kirke. Katolsk tro inkluderer hennes ubesmittede unnfangelse og den kroppslige opptagelsen til himmelen på slutten av hennes liv.Den består av 23 særkirker, hvorav Den latinske kirke er den største med omkring 1 272 000 000 medlemmer (2014). De andre 22 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter (orientalske eller østlige katolske kirker).
| Den katolske kirke (av gresk: καθολικός, katholikos: allmenn eller universell), også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke. Kirken ledes av paven og definerer sitt oppdrag til det å spre evangeliene til Jesus Kristus, administrere sakramentene og drive barmhjertighetsarbeid. Den katolske kirke mener at kirken ble grunnlagt av Jesus Kristus, at dens biskoper er etterfølgerne etter Jesu apostler og at paven er etterfølgeren til St. Peter. Katolsk lære hevder at kirken er ufeilbarlig når den gir sine doktriner om tro eller moral. Katolsk tilbedelse er sentrert rundt nattverd, hvor kirken mener at brød og vin gjennom transsubstansiasjon blir omgjort til Kristi blod og legeme. Jomfru Maria har en spesiell posisjon i den katolske kirke. Katolsk tro inkluderer hennes ubesmittede unnfangelse og den kroppslige opptagelsen til himmelen på slutten av hennes liv.Den består av 23 særkirker, hvorav Den latinske kirke er den største med omkring 1 272 000 000 medlemmer (2014). De andre 22 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter (orientalske eller østlige katolske kirker).
== Historisk bakgrunn ==
Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken.
I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv, senere kjent som reformasjonen. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.
=== I Norge ===
Hovedartikkel: Den katolske kirke i NorgeDen katolske kirke ble etablert i Norge i det 10. århundre. De første kristne i Norge var antagelig fra De britiske øyer, men også tyske misjonærer og kirkefedre var tidlig sentrale i Norden, blant dem Ansgar av Bremen – «Nordens apostel». Opprinnelig, (fra 831 til 1103), var Norge en «misjonsmark» som organisatorisk lå under (den katolske) erkebiskopen av Reims i Frankrike. Frem til 1152 lå så landet under Lund i Skåne (på den tiden tilhørende Danmark). I 1152/53 ble erkebispesetet i Nidaros (Trondheim) opprettet.
Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble det opprettet tre katolske bispedømmer (1070) med sete i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble antallet bispedømmer utvidet til fem.
Med Olav den hellige ble katolisisme eneste tillatte religion i Norge. Ved tingmøtet i 1024 fikk Norge en riksomfattende kirke, rettsordning og forbud mot all annen religionsutøvelse. I årene etter Olav den helliges død i 1030 ble denne nye troen den dominerende også i praksis, og i 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete. Dette innebar at Norge ble en egen kirkelig provins.
I nesten 400 år var så den katolske kirke den eneste tillatte i Norge. Med reformasjonen i 1537 ble katolisismen forbudt. I dansketiden var det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Dissenterloven kom i 1845. Grunnlovsforbudet mot jøder (i den beryktede §2) ble opphevet i 1851, munkeordener ble tillatt i 1897, mens jesuittene måtte vente til 1956, da Norge ratifiserte Den europeiske menneskerettskonvensjon. I 1964 ble Grunnlovens §2 endret på nytt, denne gang ved at retten til fri religionsutøvelse ble eksplisitt uttrykt: «Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse».
Det er i dag ca. 98 000 registrerte katolikker i Norge, det vil si omtrent 2 % av befolkningen. Flertallet av disse, minst halvparten, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere, kaldeere og ukrainere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. På samme måte som for nesten 1000 år siden har Norge i dag tre katolske bispedømmer: Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilsammen har disse 35 menigheter, samt et kapelldistrikt som med tiden kan bli egen menighet. På grunn av den store arbeidsinnvandringen de siste årene betjener den katolske kirke i Norge om lag 200 000 katolikker. Den mottar statstilskudd for de 98 000 katolikkene som har norsk personnummer.
== Oppbygning og struktur ==
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode i lærespørsmål. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Bispedømmene er kirkens grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Biskopens hovedansvar er forkynnelse og overvåking av den kirkelige disiplin, samt administrasjon av den delen av kirken som omfattes av bispedømmet. Sammen med paven har biskopene del i kirkens læreembete (magisterium). Til slutt kommer menigheten, der sognepresten har det høyeste embete. Etter Annet Vatikankonsil (1962–1965) har også legfolket fått en større rolle i kirkens styre, men kirken har fortsatt en monarkisk styreform.
Den katolske kirke har både en liturgisk, en hierarkisk og en regional struktur:
Den katolske kirkens liturgiske struktur består av 23 særkirker med ulike riter og liturgier, hvorav imidlertid den romersk-katolske uten sammenligning er den største.
Den katolske kirkens hierarkiske struktur refererer til de kirkelige jurisdiksjonene og titlene, som har en tradisjonell rangorden.
Den katolske kirkens geografiske struktur består av bispedømmer eller lignende jurisdiksjoner i så godt som alle av verdens land.
== Troslære ==
Katolsk tro er oppsummert i den nikenske trosbekjennelse og er nøyere detaljert i katekismen til den katolske kirke. Basert på løftene til Jesus Kristus i Evangeliene, mener kirken at den ledes gjennom Den hellige ånd og at kirkens dogmatiske ufeilbarlighet derfor er beskyttet fra vranglære. Den katolske kirke lærer at Den hellige ånd åpenbarer Guds sannhet gjennom De hellige skrifter, Den hellig tradisjon og Magisteriet.De hellige skriftene er de 73 bøkene i den katolske bibelen. Den består av de 46 bøkene funnet i den eldgamle greske versjonen av Det gamle testamentet - kjent som Septuaginta- og de 27 skriftene i Det nye testamentet som først ble funnet i Codex Vaticanus og listet opp i påskebrevet til Athanasius. Den hellige tradisjon består av den læren som stammer fra apostlenes tid. De hellige skriftene og Den hellige tradisjon blir sammen sett på som «depositumet av tro» (depositum fidei). Disse blir igjen tolket av Magisteriet (fra magister, latin for "lærer"), den lærende autoriteten i kirken, bestående av biskopene sammen med paven, som er biskopen av Roma.Sentralt i troslæren er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.
Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).
== Økumenikk og samfunnsmessige spørsmål ==
Økumenikk (fra gresk oikoumenikos, «som berører den bebodde verden») er en betegnelse for den kristne enhetstanken, og er relatert til religionsdialog. Den katolske kirke mener å være identisk med den kirke som ble grunnlagt av Kristus. Den økumenikk som den svenske teologen og Nobels fredsprisvinner, Nathan Söderblom, sto for, innebar at hver kirkesamfunn er likestilte, er derfor uforenelig med den katolske lære. Fram til 1950-tallet ble denne økumenikk avvist.
Pave Johannes XXIII og Andre Vatikankonsil innførte en ny praksis som heller skulle fremme gode forhold til medkristne framfor å stå fast på ulikheter i læren. Bønn med ikke-katolikker ble tillatt i motsetningen til tidligere kirkelover.
Den 29. juni 2007 ble det utgitt et dokument av Vatikanets Troskongregasjonen som berørte det økumeniske samarbeidet med de protestantiske og ortodokse kirkene. Dokumentet, benevnt som Responsa ad quaestiones, bar kardinal William Joseph Levadas signatur, henviste til hva som ble besluttet ved Andre Vatikankonsil og deretter slo atter fast av Vatikanet gjentatte ganger, senest i dokumentet Dominus Iesus (2000). Dokumentet slår fast at, i henhold til den katolske kirke, kan kirker utenfor den katolske kirke, ikke bli ansett for være kirker i egentlig mening. Unntaket er de ortodokse kirker, noe som opprettholder det katolske synet på sakramentet og presteembetet.
Det ble også slått fast at i henhold til den katolske kirke har de protestantiske kirkesamfunnene ikke de riktige sakramentet. Når det gjelder økumeniske diskusjoner skrives det i dokumentet at «dialog er bare konstruktivt om deltagerne viser troskap til den katolske identiteten».
Den katolske kirke ønsker fortsatt ikke å ha felles nattverdfeiring med protestantiske kirkesamfunn på grunn av ulike syn på hva denne innebærer; den katolske kirke betoner transsubstansiasjonen, mens de lutherske kirkene ser på nattverdens mer som en symbolsk handling. Den katolske kirken ønsker ikke bruk av prevensjon, da den mener at muligheten for nytt liv ikke skal hindres på kunstig måte, og godtar bare seksuell avholdenhet som virkemiddel for ikke å få barn. «Barn er viktig» sa paven under et mediaopptak fra messen jula 2008. Paven mener kondomer ikke hjelper mot aids-epidemien, men tvert imot kan gjøre situasjonen verre i afrikanske land hvor sykdommen er utbredt, og mener problemet primært er et fattigdomsproblem som de vestlige landene ikke er villige til å ta opp og erkjenne. Kirkens kondomforbud er kontroversielt, og enkelte innen kirken hevder at dette gir store belastninger for verdens fattige ved manglende familieplanlegging, setter unge kvinners liv i fare og øker faren for hiv-smitte.Den katolske kirke er konsekvent imot bruk av abort, og mener at menneskelivet begynner når en sædcelle befrukter en eggcelle og at livet har begynt allerede før det befruktede egget fester seg til livmorveggen, Det er ingen forskjell mellom et fullt utviklet menneske og et befruktet egg. Medlemmer som utfører abort blir bannlyst.
Den katolske kirken, som de protestantiske kirkene, har også strid med spørsmålet om homofili. Kirken regner homofili som et brudd på den naturlige orden, og pave Benedikt XVI sammenlikner kampen mot homofili med arbeidet for å redde regnskogene, ettersom også homoseksuelle forhold er en ødeleggelse av skaperverket. Den katolske kirken er motstander av homofile og lesbiske ekteskap og ser på homofile handlinger som en synd.
== Statistikk ==
Tall pr 2010:
Medlemmer: 1 196 000 000 (2010) (økning på 15 000 000 fra 2009)
Prester
Totalt 412 236, hvoravsekularprester: 227 009
ordensprester: 135 227Endinger fra 2009:
Asia: +1 695
Afrika: +765
Oseania: +52
Amerika: +42
Europa: -905Seminarister
114 439 (+2 449 fra 2005)OrdensmedlemmerKvinner: 721 935 (-7 436)
Menn: 0054 665 (+436)
== Se også ==
Den hellige stol
Vatikanstaten
Seksuelle overgrep innenfor den katolske kirke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vårt Land 040308
Den katolske kirke i Norge
Vatikanet | Katolsk teologi er et samlebegrep for Den katolske kirkes lære, som har de bibelske skrifter og den hellige tradisjon som grunnlag. | 190,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_S%C3%B8gaard | 2023-02-04 | Kim Søgaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Ishockeyspillere for Manglerud Star', 'Kategori:Ishockeyspillere for Sparta Sarpsborg', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Norske ishockeytrenere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Kim Robert Søgaard (født 16. mai 1964 i Oslo), er en norsk trener og tidligere ishockeyspiller. Han er best kjent for sin periode for Idrettsklubben Sparta, Sparta Warriors i Sarpsborg.
Søgaard studerte idrettsfag ved Linderud videregående skole fra 1980 til 1983.
Søgaard spilte på det norske A-landslaget under Vinter-OL 1988 i Calgary og Vinter-OL 1992 Albertville. Landslaget fullførte som henholdsvis nummer tolv og nummer ni. Han fikk totalt 48 landskamper for Norge.
| Kim Robert Søgaard (født 16. mai 1964 i Oslo), er en norsk trener og tidligere ishockeyspiller. Han er best kjent for sin periode for Idrettsklubben Sparta, Sparta Warriors i Sarpsborg.
Søgaard studerte idrettsfag ved Linderud videregående skole fra 1980 til 1983.
Søgaard spilte på det norske A-landslaget under Vinter-OL 1988 i Calgary og Vinter-OL 1992 Albertville. Landslaget fullførte som henholdsvis nummer tolv og nummer ni. Han fikk totalt 48 landskamper for Norge.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Søgaard – Olympedia
(en) Kim Søgaard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | død = | 190,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkias_parlament | 2023-02-04 | Tsjekkias parlament | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonale parlamenter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Tsjekkias parlament', 'Kategori:Tsjekkiastubber'] | Parlament České republiky (Tsjekkias parlament) har to kamre. Deputertkammeret, Poslanecká sněmovna, velges for fireårsperioder og har 200 medlemmer. Senatet har 81 medlemmer, der senatorene sitter i seks år. En tredjedel av Senatet byttes ut annethvert år, og senatorene velges i enkeltmannskretser. | Parlament České republiky (Tsjekkias parlament) har to kamre. Deputertkammeret, Poslanecká sněmovna, velges for fireårsperioder og har 200 medlemmer. Senatet har 81 medlemmer, der senatorene sitter i seks år. En tredjedel av Senatet byttes ut annethvert år, og senatorene velges i enkeltmannskretser. | ČSSD (41) ODS (25) KDU-ČSL (5) KSČM (2) TOP 09 (3) Andre (5)Deputertkammeret: ČSSD (56) ODS (53) TOP 09 (41) KSČM (26) VV (24) | 190,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orienteringsklubben_S%C3%B8r | 2023-02-04 | Orienteringsklubben Sør | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1978', 'Kategori:Idrettslag i Kristiansand', 'Kategori:Orienteringsklubber i Norge'] | Orienteringsklubben Sør (også OK-Sør; stiftet 6. januar 1978) er en orienteringsklubb fra Kristiansand, med tilholdssted i byens østre del – primært bydelene Randesund og Tveit. Klubben har fokus på breddeidrett, med 100–150 medlemmer i alle aldersgrupper.Klubben arrangerer flere orienteringsløp. Arrangør av Sørløpene siden 1982, et todagers løp som på det meste hadde 1 200 deltakere. Hvert fjerde år arrangerer klubben Sørlandsgaloppen, sammen med flere andre klubber i Vest-Agder. De arrangerer også et tradsisjonrikt løp andre juledag, samt Gildesprinten med ca. 400 elever fra skolene i nærområdet.
| Orienteringsklubben Sør (også OK-Sør; stiftet 6. januar 1978) er en orienteringsklubb fra Kristiansand, med tilholdssted i byens østre del – primært bydelene Randesund og Tveit. Klubben har fokus på breddeidrett, med 100–150 medlemmer i alle aldersgrupper.Klubben arrangerer flere orienteringsløp. Arrangør av Sørløpene siden 1982, et todagers løp som på det meste hadde 1 200 deltakere. Hvert fjerde år arrangerer klubben Sørlandsgaloppen, sammen med flere andre klubber i Vest-Agder. De arrangerer også et tradsisjonrikt løp andre juledag, samt Gildesprinten med ca. 400 elever fra skolene i nærområdet.
== Forekomster i mesterskap ==
Klubbgrunnlegger Egil Johansen representerte klubben fra 1978 til 1985 og tok i den perioden tre VM-medaljer (to gull og ett sølv), samt ni NM-medaljer (fire gull, tre sølv og to bronse).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Orienteringsklubben Sør (også OK-Sør; stiftet 6. januar 1978) er en orienteringsklubb fra Kristiansand, med tilholdssted i byens østre del – primært bydelene Randesund og Tveit. | 190,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tokammersystem | 2023-02-04 | Tokammersystem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Politikk', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Tokammersystem er et politisk system der et lands parlament er delt i to kamre, et overhus (førstekammer) og et underhus (andrekammer).
Norge hadde inntil 2009 et «semi-tokammersystem», der ett kammer, Stortinget, etter valget konstituerer seg i Odelstinget og Lagtinget.
Etter kommunismens fall gikk flere land over til et tokammersystem, blant annet Polen.
| Tokammersystem er et politisk system der et lands parlament er delt i to kamre, et overhus (førstekammer) og et underhus (andrekammer).
Norge hadde inntil 2009 et «semi-tokammersystem», der ett kammer, Stortinget, etter valget konstituerer seg i Odelstinget og Lagtinget.
Etter kommunismens fall gikk flere land over til et tokammersystem, blant annet Polen.
== Referanser ==
== Se også ==
Ettkammersystem | Tokammersystem er et politisk system der et lands parlament er delt i to kamre, et overhus (førstekammer) og et underhus (andrekammer). | 190,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_sosialisering | 2023-02-04 | Politisk sosialisering | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sosiologi'] | Politisk sosialisering er en prosess der politiske holdninger blir internalisert og krystallisert ved hjelp av sosialiseringsagenter. Denne mottakeligheten er sterkest i barndommen og ungdommen og forblir relativt stabil resten av livet. Denne subjektive politiske sosialiseringen fungerer som et filter for kognitiv behandling av ny politisk informasjon.
Det er tildels stor uenighet om hva den viktigste sosialiseringsagenten er. Dette kan varierer fra individ til individ, og fra alder til alder. Men det er en relativ høy enighet om at familie, skole og media har signifikant innflytelse.
| Politisk sosialisering er en prosess der politiske holdninger blir internalisert og krystallisert ved hjelp av sosialiseringsagenter. Denne mottakeligheten er sterkest i barndommen og ungdommen og forblir relativt stabil resten av livet. Denne subjektive politiske sosialiseringen fungerer som et filter for kognitiv behandling av ny politisk informasjon.
Det er tildels stor uenighet om hva den viktigste sosialiseringsagenten er. Dette kan varierer fra individ til individ, og fra alder til alder. Men det er en relativ høy enighet om at familie, skole og media har signifikant innflytelse.
== Litteratur ==
M. M. Becker: Family traditions (red.), Political Communication: Issues and strategies for research (s. 126–139). New York 1975: Praeger.
C. M. Campbell: The American Voter. New York 1960: John Wiley.
V. B. J. Glass: Attitude similarity in three generational families: Socialization, status inheritance, or reciprocal influence? American Sociological Review 1986, s. 685–698.
L. Powell: Political Socialization: The development of Political Attitudes i Political Campaign Communication: Inside and Out (s. 20). Birmingham 2003: University of Alabama. | Politisk sosialisering er en prosess der politiske holdninger blir internalisert og krystallisert ved hjelp av sosialiseringsagenter. Denne mottakeligheten er sterkest i barndommen og ungdommen og forblir relativt stabil resten av livet. | 190,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Lindb%C3%A6k | 2023-02-04 | Peter Lindbæk | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Tramteatret'] | Johannes Peter Lindbæk (født 28. januar 1945) er en norsk skuespiller, kjent fra flere filmer, TV-opptredener og teateroppsetninger.
| Johannes Peter Lindbæk (født 28. januar 1945) er en norsk skuespiller, kjent fra flere filmer, TV-opptredener og teateroppsetninger.
== Bakgrunn og arbeid ==
Peter Lindbæk tok teaterstudier ved University of Delaware i USA og Statens teaterhøgskole i 1974. Han har siden spilt ved blant annet Hålogaland Teater i Tromsø, turnéteateret Riksteatret (fra 1976) og NRKs Radioteatret og Fjernsynsteatret. Han har også vært instruktør og rådgiver for Tramteateret og hatt en mengde mindre roller som skuespiller på TV, deriblant i programmene til humortrioen KLM og julekalenderen Jul i Skomakergata.Lindbæk har vært svært ivrig innen skøyteløp (medlem av S-klubben av 1980) og skihopp (med i hoppfaglig kulturgruppe), og leder i motstanden mot Bislett-rivingen, og var med programleder og TV-journalist Per Ståle Lønning tilhenger av moderniseringen av Holmenkollen framfor skyflygingsbakke i Rødkleiva. Lønning og Lindbæk har tvert i mot ønsket en utvikling av Vikersund som nasjonalarena for skiflyging.
Lindbæk bor i Oslo. Han er faren til Erlend Øye i Kings of Convenience, og bror av forretningsmannen Jannik Lindbæk.
=== Filmroller ===
1966: Reisen til havet
1985: Adjø solidaritet
1986: Blackout
1992: Giftige løgner
=== TV-roller (utvalg) ===
1970: Pim og Laffen
1977: Kattelek
1982: Fleksnes fataliteter (Villmarkens sønn)
1985: Gulag
=== Hørespillroller (utvalg) ===
1977: Farlige Hvetebrødsdager
1977: Den som graver en grav for andre
1981: Det gyldne landet Elidor
1981: Demolisjon
1982: Vertshuset Jamaica
1983: Uventet Gjest
1987: Garrett i Siste skift
1987: Simon fra floden
1990: I Sølvlandets natt
1991: Kvinnen i sjøen
1991: Dødens budbærer
1992: Dracula
2000: Malteserfalken
2003: Siste skygge av tvil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Peter Lindbæk i Scenewebarkivet
(en) Peter Lindbæk på Internet Movie Database
(no) Peter Lindbæk hos Sceneweb | Johannes Peter Lindbæk (født 28. januar 1945) er en norsk skuespiller, kjent fra flere filmer,imdb filmografi TV-opptredener og teateroppsetninger. | 190,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaular | 2023-02-04 | Gaular | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gaular kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gaular var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane. Den grenset i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Naustdal og Jølster til Sunnfjord kommune.
4. kvartal av 2014 hadde Gaular 2 960 innbyggere, som bodde fordelt utover mesteparten av kommunen, men særlig konsentrert rundt de tre befolkningssentrumene i kommunen, Sande, Bygstad og Vikja i Viksdalen. Det at Gaular er en utpreget landbrukskommune gjør at befolkningen bor relativt spredt. Det er derfor mange små bygder i kommunen, og tilsammen vil mesteparten av befolkningen bo utenfor de tre største bygdene.
| Gaular var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane. Den grenset i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Naustdal og Jølster til Sunnfjord kommune.
4. kvartal av 2014 hadde Gaular 2 960 innbyggere, som bodde fordelt utover mesteparten av kommunen, men særlig konsentrert rundt de tre befolkningssentrumene i kommunen, Sande, Bygstad og Vikja i Viksdalen. Det at Gaular er en utpreget landbrukskommune gjør at befolkningen bor relativt spredt. Det er derfor mange små bygder i kommunen, og tilsammen vil mesteparten av befolkningen bo utenfor de tre største bygdene.
== Geografi/Natur ==
Gaular er kjennetegnet av et variert naturlandskap. Gaularvassdraget med alle sine fosser og stryk, innsjøer og brede elveløp, renner igjennom kommunen fra øst til vest. Rundt elven ligger grender og gårder, og et kupert fjellandskap. Siden landbruk er en så viktig næringsvei som det er i Gaular, preger dette landskapet i stor grad. Langs Gaula, hvor de fleste bor, er landskapet stort sett kulturlandskap. Det veksler mellom beitemark, jorder som blir brukt til å dyrke fôr til dyr og ett og annet plantefelt. Bebyggelsen er spredt, noe som gjør at kommunen fremstår «landlig», uten urbane områder.
=== Fjell ===
Kommunen har mange fjell, det høyeste er Geitebotsfjellet i Viksdalen, 1 359 moh. De mest kjente fjellene i Gaular er Kvamshesten (eller Storehesten som den også blir kalt.) på 1 209 meter og fjellområdet Gaularfjell. Kvamshesten ligger i Bygstad, mens Gaularfjellet ligger i området som grenser mot Balestrand og Førde. Gaularfjellet er et mye brukt tur- og hytteområde. Et annet tur- og hytteområde er Langeland som ligger i fjellområdet mellom Sande og Førde. I dette fjellområdet ligger bygden Skilbrei, flyplassen Førde lufthavn Bringeland, og fjellet Kvamshesten.
=== Gaularvassdraget ===
Gaular er kjent for Gaularvassdraget, eller Gaula som hovedelven heter, med alle sine fosser, det er også mange større og mindre innsjøer i kommunen. De største er Haukedalsvatnet, Viksdalsvatnet og Hestadfjorden.
Fossene i Gaular er av varemerkene til kommunen. Kommunen markedsfører seg selv som «Fosselandet» på grunn av de 28 fossene som er i kommunen. De mange, og ofte spektakulære, fossene har blitt gjort mer tilgjenglige for turister gjennom etableringen av den såkalte Fossestien, en 22 kilometer lang løype som går forbi 22 fosser. Det er mange kjente fossefall i elven, fra Kviteforklefossen på Gaularfjellet og Vallestadfossen i Råheimsdalen til Osfossen som er den siste fossen før elven renner ut i Dalsfjorden. I denne fossen finner man Norges eldste laksetrapp. Denne ble bygd i 1870.
For en oversikt over de fleste fosser og innsjøer i Gaular, se Kategori:Fosser i Gaular og Kategori:Innsjøer i Gaular.
== Bygder i Gaular ==
Kommunen kan deles i tre større krinser/bygder. Alle krinsene har sin hovedbygd, men befolkningen er spredd over et stort område i alle krinsene. I Bygstad fra Bjørvikstranda og Hestad på hver sin side av Dalsforden og opp til Skilbrei mot Førde. I Sande fra Lunde, nesten på Skilbrei, til Hestad ved Viksdalsvannet på den ene siden og forbi Årbergsdalen, mot Vadheim på den andre siden. I Viksdalen fra Hestad og opp på Gaularfjellet mot Balestrand i det sørlige dalføret, og mot Førde ved Haukedalsvatnet i det nordlige dalføret.
=== Viksdalen ===
Viksdalen ligger lengst øst og øverst i «Gaulardalføret». Sentrumsfunksjonene er i all hovedsak samlet i Vikja, bygden deles inn slik:
Eldalsdalen – det sørlige dalføret mot Gaularfjellet
Råheimsdalen – det nordlige dalføret mot Haukedalen
Dalen – Vikja og nordsiden av Viksdalsvatnet til Roska
Vasstranda – sørsiden av Viksdalsvatnet fra Eldalsosen til Hestadgrender
=== Sande ===
Sande ligger midt i kommunen, og er kommunesenteret i Gaular. Her er det viktige institusjoner som lege, skole, idrettsbane, kirke og sykehjem. Rundt Sande ligger også flere grender som sokner til Sande.
Årbergsdalen
Lunde
Hestadgrend
=== Bygstad ===
Bygstad ligger lengst vest ved Dalsfjorden. Dette har tradisjonelt vært en viktig industribygd, med blant annet meieri. I dag er det barneskole her, sentrum i denne delen av kommunen ligger her. Andre grender i krinsen er blant andre:
Bjørvikstranda
SkilbreiSe også Kategori:Gårder i Gaular for en mer utfyllende liste over gårder og grender i Gaular.
== Næringsliv ==
Gaular er en typisk landbrukskommune, og det er ikke noen industri i stor skala i kommunen. Ca 20% av befolkningen er sysselsatt i primærnæringer. De største bedriftene er Sunnfjord sag i Bygstad og transportselskapene Nistad transport på Sande og Kårstad transport i Bygstad. Selskapet Airlift har sin hovedbase i Gaular, nærmere bestemt på Bringeland. Selskapet er blant Nordens største helikopterselskap, og har 80 ansatte i Norge.
De største arbeidsplassene i kommunen er offentlig sektor, med Gaular bygde- og sjukeheim som største arbeidsplass, og landbruk. Omtrent 25% av de yrkesaktive jobber innen offentlig sektor. Omtrent 500 mennesker pendler til arbeid i andre kommuner. Mange jobber i tungindustrien i Høyanger og mange jobber i ulike bransjer i regionsenteret Førde.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kultur og opplevelser ==
Gaular har et levende kulturliv med idrettslag, historisk skuespill, et aktivt folkemusikkmiljø, jakt- og fiske, aktive menigheter og andre aktiviteter. Det er og enkelte severdigheter i kommunen, både i naturen, og kulturminner som Hestad kapell.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Osen gard. Garden ble valgt på bakgrunn av de store kulturelle verdiene som ligger på stedet. Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd folk her i over 4000 år. Stedet har vært et knutepunkt i kommunener, både for handel, tingsete og bosted for embetsfolk.
=== Severdigheter ===
Fossestien i Viksdalen
Fjellet Kvamshesten i Bygstad
Hestad kapell
=== Arrangement, lag og foreninger ===
Sunnfjord aurefiskefest
Gaularspelet (Annenhvert år)
Sande dansefestival
Gaular Idrettslag som arrangerer
Storehesten Opp
Gaularmarknaden
=== Religion ===
Det overveldende flertallet av Gaulars innbyggere er med i Den norske kirke. Ingen andre trossamfunn har jevnlige møter i kommunen, men Den katolske kirke holder enkelte gudstjenester i Hestad kapell.
== Utdanning ==
Kommunen har tre skoler, der Bygstad skule er den eneste som bare er barneskole. Sande skule og Viksdalen skule har 1. til 10. klasse. Elevene fra Bygstad går på ungdomsskole på Sande. Kommunen har ingen videregående skoler, og de fleste går på videregående enten i Førde eller i Dale.
Det er tre barnehager i kommunen. Kommunale i Bygstad og Viksdalen, og en privat barnehage på Sande.
== Kjente personer fra Gaular ==
Kristen Kjelstad (1766–1844), bonde og rosemaler, opphavsmann til Viksdalsmaling
Mikal Hetle (1853–1930), bonde. Dømt, senere frikjent for drap i Hetle-saken, et av de mest kjente justismord i Norge.
Maria Hage (1868–1956), jordmor, hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1933
Henrik Hetle (1870–1906), bonde. Funnet død ved Hetle-stølen. Rykter omkring hans død førte til Hetle-saken.
Ole Hetle (1887–1968), sønn av Mikal Hetle. Dømt, senere frikjent for medvirkning til drap i Hetle-saken
Andreas Hjelmeland (1928–2012), entreprenør og flypioner
Kjell Bygstad (1938–2008), politisk aktivist, partisekretær (SF), redaktør
Per Kjelstad (f. 1942), ordfører 1979–1987 og 1995–2003
Henrik Lunde (f. 1945), ordfører (Sp) 1987–1995
Astrid Søgnen (f. 1951), statssekretær (Ap) 1995-1997, skolesjef i Oslo 2000–2018
Mathias Råheim (f. 1951), politiker (H), ordfører i Gaular 2011-2019
Steinar Gudmund Ness (f. 1959), generalsekretær i Senterpartiet 1991–1997
Jenny Følling (f. 1962), politiker (Sp), ordfører 2003-2011, fylkesordfører i Sogn og Fjordane 2015–2019
Maria Hjelmeland (f. 1977), billedkunstner
Audhild Hestad (f. 1981), langdistanseløper, NM-gull i maraton i 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gaular – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Allkunne fylkesleksikon for Sogn og Fjordane - Gaular
Gaular - Store norske leksikon
Kirkene i Gaular
Ordførarar i Gaular kommune - NRK fylkesleksikon | Gaular Idrettslag er et idrettslag som trekker medlemmer fra mesteparten av Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Idrettslaget ble etablert i 1987, da Bygstad Idrettslag og Sande Idrettslag slo seg sammen. | 190,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eiliv_Odde_Hauge | 2023-02-04 | Eiliv Odde Hauge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-politikere', 'Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske dramaturger', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945', 'Kategori:Personer tilknyttet NNSAP', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eiliv Odde Hauge (født 10. november 1913 i Stranda eller Sunnylven, død 3. juli 1971) var en norsk forfatter og dramaturg, museumsbestyrer på Valdres Folkemuseum (1959–1964).
Etter at fjerde brigade hadde overgitt seg i Vestre Slidre 30. april tok Hauge og to andre soldater (Wilhelm Mohn og Ruben Langmo) seg over fjellet til Årdal i Sogn. De reiste videre til Ålesund med bil og båt. De ønsket å reise til fronten lenger nord, men klarte ikke å finne skyss nordover. De bestemte seg for å reise over sjøen til Storbritannia. En politimann i Ålesund samlet rundt 15 personer, inkludert to briter og en tysk jøde, som ville reise. Rett etter den tyske okkupasjon av Sør-Norge 1940 forlot han og de andre medreisende Norge om bord på MK «Nyo» som gikk ut fra Ålesund den 30. mai 1940. MK «Nyo» gikk til Baltasound på Shetland. Hauge var soldat i den norske Brigaden i Skottland før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i London. Han debuterte som forfatter i 1941.
På 1930-tallet var han engasjert i Nasjonal Samling og beundret nazismen i Tyskland og fascismen i Italia. Hauge var involvert i NNSAP sammen med blant andre Adolf Egeberg jr. og Stein Barth-Heyerdahl, og disse tre var sentrale da NNSAP våren 1933 arbeidet for å etablere Nasjonal Samling med Vidkun Quisling som fører. Hans Fredrik Dahl skriver at Egeberg og hans miljø var en konkurrent til Quisling og at det var Walter Fyrst (Fürst) som tilskyndet Quisling. Egeberg og Hauge hadde vært med i Norsk Folkereisning (etablert 1931) som var organisatorisk uavhengig av, men ideologisk beslektet med Vidkun Quislings fascistiske Nordisk Folkereisning. Hauge var medlem av arbeidsutvalget i Norsk Folkereisning, en liten kortvarig forening med antisemittiske og rasistiske ideer inspirert av nasjonalsosialismen i Tyskland.Hauge vokste opp på Hellesylt i Sunnylven.
| Eiliv Odde Hauge (født 10. november 1913 i Stranda eller Sunnylven, død 3. juli 1971) var en norsk forfatter og dramaturg, museumsbestyrer på Valdres Folkemuseum (1959–1964).
Etter at fjerde brigade hadde overgitt seg i Vestre Slidre 30. april tok Hauge og to andre soldater (Wilhelm Mohn og Ruben Langmo) seg over fjellet til Årdal i Sogn. De reiste videre til Ålesund med bil og båt. De ønsket å reise til fronten lenger nord, men klarte ikke å finne skyss nordover. De bestemte seg for å reise over sjøen til Storbritannia. En politimann i Ålesund samlet rundt 15 personer, inkludert to briter og en tysk jøde, som ville reise. Rett etter den tyske okkupasjon av Sør-Norge 1940 forlot han og de andre medreisende Norge om bord på MK «Nyo» som gikk ut fra Ålesund den 30. mai 1940. MK «Nyo» gikk til Baltasound på Shetland. Hauge var soldat i den norske Brigaden i Skottland før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i London. Han debuterte som forfatter i 1941.
På 1930-tallet var han engasjert i Nasjonal Samling og beundret nazismen i Tyskland og fascismen i Italia. Hauge var involvert i NNSAP sammen med blant andre Adolf Egeberg jr. og Stein Barth-Heyerdahl, og disse tre var sentrale da NNSAP våren 1933 arbeidet for å etablere Nasjonal Samling med Vidkun Quisling som fører. Hans Fredrik Dahl skriver at Egeberg og hans miljø var en konkurrent til Quisling og at det var Walter Fyrst (Fürst) som tilskyndet Quisling. Egeberg og Hauge hadde vært med i Norsk Folkereisning (etablert 1931) som var organisatorisk uavhengig av, men ideologisk beslektet med Vidkun Quislings fascistiske Nordisk Folkereisning. Hauge var medlem av arbeidsutvalget i Norsk Folkereisning, en liten kortvarig forening med antisemittiske og rasistiske ideer inspirert av nasjonalsosialismen i Tyskland.Hauge vokste opp på Hellesylt i Sunnylven.
== Verker ==
Odds against Norway (London, 1941).
Hvor fartøy kan flyte (Cappelen, 1946). Filmmanus
Skotsk jord og norsk himmel (1946). Om tiden i tjeneste i Skottland.
Admiral av det blå flagg, Cornelius Cruys (Aschehoug, 1949).
Dei svarte hestane (1951). Filmmanus
Fakkelen til Oslo (1952).
Fløyta, jeg går til filmen (Eides forlag).
Lykkelige Mosdale, sagaen om et skip (J. W. Eides forlag, 1954). Om et frakteskip under krigen.
Flukten fra Dakar (Bergen, 1951). Med Vera Reff, filmatisert samme år i Flukten fra Dakar
Mannen som stal Galtesund (Cappelen, 1955). Om en skipskapring i 1942.
Lady Arbuthnott og hennes menn (Gyldendal, 1957).
Saltwater thief (London, 1960)
Valdres Folkemuseum (1960).
Så nær under Bitihødn: flanerier om beitinger og Beitostølen (1965)
Steile-skapet (Fagernes, 1966)
Marenco – blindpassasjer (1964). Filmatisert i filmen Marenco fra 1964.
Valdres i norsk malerkunst (Haugetun forlag, 1967).
Dorothea Ankers krønike, en dokumentar fra 1700-tallet (1970)
== Referanser == | Eiliv Odde Hauge (født 10. november 1913 i Stranda eller Sunnylven, død 3. | 190,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanislas_Dehaene | 2023-02-04 | Stanislas Dehaene | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske psykologer', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Roubaix', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Stanislas Dehaene (født 12. mai 1965 i Roubaix i Frankrike) er professor i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France i Paris.
Han studerte matematikk ved École Normale Supérieure i Paris og fortsatte med å st doktorgrad i 1989 i kognitiv vitenskap ved École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Deretter arbeidet han ved Service Hospitalier Frederic Joliot del Commissariat à l'Energie Atomique ved senteret for «brain imaging» ved Orsay, og i 2005 ble han professor og innehaver av den nyopprettede lærestol i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France.
I sin forskning har Stanislas Dehaene kombinert eksperimentell kognitiv psykologi, nevropsykologi og matematiske modeller for å avdekke de celebrale mekanismer hva gjelder enkelte viktige felter av menneskelig viten: Matematikk, språkutvikling og gjenkjennelse. Takket være hans innfallsvinkel er det gjort store fremskritt i forståelsen av menneskets kognitive kapasitet, de tilknyttede patologier, deres tilblivelse og deres utvikling. Professor Dehaene ble medlem av det franske Académie des Sciences i Paris og mottok i 2002 Pius XIs medalje fra Det pavelige vitenskapsakademi. I november 2008 ble han medlem av sistnevnte akademi.
| Stanislas Dehaene (født 12. mai 1965 i Roubaix i Frankrike) er professor i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France i Paris.
Han studerte matematikk ved École Normale Supérieure i Paris og fortsatte med å st doktorgrad i 1989 i kognitiv vitenskap ved École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Deretter arbeidet han ved Service Hospitalier Frederic Joliot del Commissariat à l'Energie Atomique ved senteret for «brain imaging» ved Orsay, og i 2005 ble han professor og innehaver av den nyopprettede lærestol i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France.
I sin forskning har Stanislas Dehaene kombinert eksperimentell kognitiv psykologi, nevropsykologi og matematiske modeller for å avdekke de celebrale mekanismer hva gjelder enkelte viktige felter av menneskelig viten: Matematikk, språkutvikling og gjenkjennelse. Takket være hans innfallsvinkel er det gjort store fremskritt i forståelsen av menneskets kognitive kapasitet, de tilknyttede patologier, deres tilblivelse og deres utvikling. Professor Dehaene ble medlem av det franske Académie des Sciences i Paris og mottok i 2002 Pius XIs medalje fra Det pavelige vitenskapsakademi. I november 2008 ble han medlem av sistnevnte akademi.
== Verker ==
Numerical Cognition. Oxford, Blackwell. ISBN 1-557-86444-6.
Le Cerveau en action: l'imagerie cérébrale en psychologie cognitive. Paris: Presses Universitaires de France, 1997. ISBN 2-13-048270-8.
La Bosse des maths. Paris: Odile Jacob, 1997. ISBN 2-7381-0442-8.
The number sense. New York: Oxford University Press, 1997; Cambridge (UK): Penguin press, 1997. ISBN 0-19-511004-8.
The Cognitive Neuroscience of Consciousness. MIT Press, 2001. ISBN 0-262-54131-9.
Sammen J.R. Duhamel, M. Hauser og G. Rozzolatti: From Monkey Brain to Human Brain. Cambridge, MA: MIT Press, 2005. ISBN 0-262-04223-1.
Vers une science de la vie mentale. Paris: Fayard, 2007. (Inaugural Lecture at the Collège de France). ISBN 2-213-63084-4.
Les neurones de la lecture. Paris: Odile Jacob, 2007. ISBN 2-7381-1974-3.
== Referanser == | Stanislas Dehaene (født 12. mai 1965 i Roubaix i Frankrike) er professor i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France i Paris. | 190,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gastromat | 2023-02-04 | Gastromat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1966', 'Kategori:Krydder', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Varemerker'] | Gastromat er et blandingskrydder sammensatt av grønnsaker, hvitløk, purre, gjærekstrakt, havsalt, MSG og vegetabilsk ekstrakt. Gastromat er blitt produsert av Sande-bedriften Gastromat AS siden 1966.Gastromat endret etiketten 2011.
Boksen og etiketten blir laget av den kommunalt eide bedriften Empus AS og levert til fabrikken for å fylles.
| Gastromat er et blandingskrydder sammensatt av grønnsaker, hvitløk, purre, gjærekstrakt, havsalt, MSG og vegetabilsk ekstrakt. Gastromat er blitt produsert av Sande-bedriften Gastromat AS siden 1966.Gastromat endret etiketten 2011.
Boksen og etiketten blir laget av den kommunalt eide bedriften Empus AS og levert til fabrikken for å fylles.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gastromats hjemmeside | Gastromat er et blandingskrydder sammensatt av grønnsaker, hvitløk, purre, gjærekstrakt, havsalt, MSG og vegetabilsk ekstrakt. Gastromat er blitt produsert av Sande-bedriften Gastromat AS siden 1966. | 190,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvekerhjelp | 2023-02-04 | Kvekerhjelp | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Humanitære hjelpeorganisasjoner', 'Kategori:Norske humanitære organisasjoner', 'Kategori:Religiøse organisasjoner', 'Kategori:Vennenes samfunn'] | Kvekerhjelp er det norske kvekersamfunnets bistandsorganisasjon. Kvekerhjelp har som mål å bidra til at folk i utviklingsland blir i stand til å bedre sin livskvalitet ved egen hjelp.
Kvekerhjelp driver freds- og forsoningsprosjekter i Rwanda, Burundi og DR Kongo. Alle disse prosjektene er samlet i ett overgripende program kalt Change Agent Peace Program (CAPP).
I tillegg støtter Kvekerhjelp Palestinian Early Childhood Education Program (PECEP), som driver femten barnehager på Gaza-stripen.
| Kvekerhjelp er det norske kvekersamfunnets bistandsorganisasjon. Kvekerhjelp har som mål å bidra til at folk i utviklingsland blir i stand til å bedre sin livskvalitet ved egen hjelp.
Kvekerhjelp driver freds- og forsoningsprosjekter i Rwanda, Burundi og DR Kongo. Alle disse prosjektene er samlet i ett overgripende program kalt Change Agent Peace Program (CAPP).
I tillegg støtter Kvekerhjelp Palestinian Early Childhood Education Program (PECEP), som driver femten barnehager på Gaza-stripen.
== Historie ==
Navnet Kvekerhjelp ble for første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med at Kvekergruppa i Stavanger hjalp nordmenn som måtte flykte fra byen, under andre verdenskrig. Det fortsatte etter krigen med tretti lastebiler som dro til Hamburg med mat og klær til nødlidende.
I 1963 var Kvekerhjelp den første private organisasjonen som fikk støtte fra Norsk utviklingshjelp (senere Norad).
== Se også ==
Quaker Peace & Social Witness | Kvekerhjelp er det norske kvekersamfunnets bistandsorganisasjon. Kvekerhjelp har som mål å bidra til at folk i utviklingsland blir i stand til å bedre sin livskvalitet ved egen hjelp. | 190,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stormester_i_sjakk | 2023-02-04 | Stormester i sjakk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjakktitler', 'Kategori:Stormestere i sjakk'] | Stormester i sjakk er en tittel som sjakkspillere kan tildeles av Verdenssjakkforbundet (FIDE), etter klart definerte kriterier. Blant de titlene som deles ut av FIDE, er det den som har høyest rang.
Da tittelen ble formalisert av FIDE i 1950, var det først med benevnelsen Internasjonal stormester. (Samme år ble også den lavere rangerte tittelen «Internasjonal mester» lansert.) I nyere tid har tittelen så blitt forenklet til det historisk hevdvunne «Stormester».
| Stormester i sjakk er en tittel som sjakkspillere kan tildeles av Verdenssjakkforbundet (FIDE), etter klart definerte kriterier. Blant de titlene som deles ut av FIDE, er det den som har høyest rang.
Da tittelen ble formalisert av FIDE i 1950, var det først med benevnelsen Internasjonal stormester. (Samme år ble også den lavere rangerte tittelen «Internasjonal mester» lansert.) I nyere tid har tittelen så blitt forenklet til det historisk hevdvunne «Stormester».
== Forhistorie ==
Tidligere, altså fram til 1950, hadde betegnelsen «Stormester» på et uformelt grunnlag blitt benyttet om anerkjent sterke spillere, typisk vinnere av internasjonale turneringer og matcher.
I eldre sjakklitteratur har det flere steder blitt henvist til at tittelen «Stormester» angivelig ble utdelt første gang i 1914 av tsar Nikolaj II av Russland til de fem spillerne som nådde finalen i den berømte turneringen som fant sted i St. Petersburg det året, og som var økonomisk støttet av tsaren. De fem spillerne var Emanuel Lasker, José Raúl Capablanca, Aleksandr Alekhin, Siegbert Tarrasch og Frank Marshall. Men sjakkhistorikeren Edward Winter har påpekt at det ikke kan framlegges overbevisende dokumentasjon for dette, og at opplysningen første gang dukket opp i en artikkel av Robert Lewis Taylor i bladet The New Yorker i juni 1940.
== Kriterier ==
I 1950 overtok og formaliserte den internasjonale sjakkorganisasjon FIDE utdelingen av tittelen. Tittelen tildeles sjakkspillere som har:
Oppnådd tre stormesternormer i sjakkturneringer, dvs. scoret et på forhånd fastsatt antall poeng avhengig av motstandernes styrke.
På et tidspunkt hatt en Elo-rating på mer enn 2500.Sjakkstormestere omtales med et 'GM' (eng. Grand Master) foran navnet f.eks. GM Bobby Fischer. (Tilsvarende benyttes 'IM' foran navnet til en Internasjonal mester i sjakk.)
== Se også ==
Liste over stormestere i sjakk
Norske sjakkstormestere
Kategori:Sjakkspillere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fédération Internationale des Échecs (FIDE) | Kvinnelig stormester i sjakk (WGM) er den høyeste sjakktittelen forbeholdt kvinner bortsett fra verdensmestertittelen. | 190,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdi | 2023-02-04 | Abdi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Navn brukt i Bibelen'] | Abdi er et mannsnavn med flere opprinnelser. Det kan være:
et variant av det arabiske navnet Abdul som betyr «tjener». Navnet følges som regel av ett av Allahs 99 navn, og betyr dermed «Allahs tjener».
en kortform av navnet Abdiel som betyr «Guds tjener».
et etiopisk navn som betyr «håp».Navnet er brukt i Bibelen.Abdi brukes også som etternavn.
| Abdi er et mannsnavn med flere opprinnelser. Det kan være:
et variant av det arabiske navnet Abdul som betyr «tjener». Navnet følges som regel av ett av Allahs 99 navn, og betyr dermed «Allahs tjener».
en kortform av navnet Abdiel som betyr «Guds tjener».
et etiopisk navn som betyr «håp».Navnet er brukt i Bibelen.Abdi brukes også som etternavn.
== Utbredelse ==
Abdi er sannsynligvis et vanlig navn i Somalia.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Abdi i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Ali Abdi Farah (f. 1947), djiboutisk politiker
=== Som etternavn ===
Safia Yusuf Abdi (f. 1959), norsk sykepleier kjent for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse
Youcef Abdi (f. 1977), australsk hekkeløper
Omar Abdi, somalisk-kanadisk UNICEF-direktør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Abdi
(en) Think Baby Names: Abdi | | kjønn = mann | 190,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Confessio_Augustana | 2023-02-04 | Confessio Augustana | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Augsburg', 'Kategori:Reformasjonen'] | Confessio Augustana (ofte forkortet til CA) er et sentralt luthersk bekjennelsesskrift som vanligvis refereres til ved sitt latinske navn, som betyr den augsburgske konfesjon, eller Augsburg-bekjennelsen.
Denne bekjennelsen ble fremlagt under riksdagen i Augsburg i 1530. Keiseren av det tysk-romerske rike, Karl V, hadde bedt de tyske fyrstene og byene som hadde tilsluttet seg Martin Luthers lære om å forklare sine religiøse overbevisninger i det håp å kunne løse og bilegge reformasjonsstridighetene for at man deretter skulle kunne forenes om kampen mot tyrkerne.
| Confessio Augustana (ofte forkortet til CA) er et sentralt luthersk bekjennelsesskrift som vanligvis refereres til ved sitt latinske navn, som betyr den augsburgske konfesjon, eller Augsburg-bekjennelsen.
Denne bekjennelsen ble fremlagt under riksdagen i Augsburg i 1530. Keiseren av det tysk-romerske rike, Karl V, hadde bedt de tyske fyrstene og byene som hadde tilsluttet seg Martin Luthers lære om å forklare sine religiøse overbevisninger i det håp å kunne løse og bilegge reformasjonsstridighetene for at man deretter skulle kunne forenes om kampen mot tyrkerne.
== Tilblivelse ==
Den første offisielle versjonen av Confessio Augustana var nedtegnet av Philipp Melanchthon, professor ved universitetet i Wittenberg og en nær venn av Luther. Den var skrevet på tysk (med tittelen Confessio odder Bekantnus des Glaubens etlicher Fürsten und Stedte) og ble lagt frem for keiseren den 25. juni 1530. Teksten ble både samtidig og senere oversatt til latin og utgitt i 1531 under navnet Editio princeps.
Martin Luther var selv avskåret fra å møte under riksdagen, da han var blitt lyst fredløs etter riksdagen i Worms i 1520. Han befant seg på borgen Coburg, men hadde jevnlig kontakt med Melanchthon i tiden frem mot riksdagen. I utgangspunktet hadde ikke kretsen rundt Luther planlagt å forfatte et nytt skrift før møtet for keiseren, men benytte seg av tidligere skrifter (først og fremst de såkalte Schwabacherartiklene, men også Marburgerartiklene).
Tidlig på året (i 1530) lot kurfyrsten av Sachsen de fremste lutherske teologene samle for å forberede et forsvarsskrift å legge frem på riksdagen i juni. Torgauerartiklene ble resultatet av møtet. Problemet med disse, skulle det vise seg, var at de kun tok for seg det man fra luthersk hold anså å være «kirkelig misbruk» – altså først og fremst uenigheter knyttet til praktiske kirkelige ordninger. Når det gjaldt selve troens læreinnhold, mente man at det ville være tilstrekkelig å benytte seg av Luthers nevnte Schwabacherartikler.
Men, da Melanchthon og følget hans ankom Augsburg, fikk de straks vite at den sentrale katolske teologen Johannes Eck hadde forfattet et nytt skrift, 404 artikler, mot den lutherske lære. Skriftet påtalte en rekke punkter i den protestantiske og lutherske lære, hvor Eck mente å påvise kjettersk lærdom. Dermed bestemte Melanchthon seg for å skrive en ny, utførlig presentasjon av den tro de skulle svare for overfor keiseren.
Resultatet ble CAs 28 artikler – forfattet av Melanchthon, med Luthers egne skrifter som uunnværlig forutsetning. CA er altså blitt til under helt spesielle konkrete forusetninger – som et forsvarsskrift kanskje vel så mye som konfesjon. I tiden etter riksdagen spredte bruken av CA seg raskt i de (nord)tyske lutherske menigheter, men det tok likevel tid før CA ble etablert som offisielt bekjennelsesskrift.
== I Augsburg ==
CA ble fremlagt for keiseren den 25. juni, i tysk språkdrakt. Deretter trakk de pavelige teologer seg tilbake og forfattet et motskrift, Confutatio pontificia, som ble fremlagt den 3. august. Teksten ble ikke utlevert Melanchthon, men på grunnlag av opplesningen skrev han et svar, Apologi, som ble forsøkt overlevert keiseren. Han ville imidlertid ikke ta det imot, da han erklærte saken for avgjort med Confutatio pontificia.
Det ble altså umulig å nå frem til noen vesentlig tilnærming mellom katolikker og protestanter under riksdagen. Blant annet stod den læremessige striden om arvesynden, rettferdiggjørelsen, hva (og hvem) kirken er, og om messeoffertanken. Melanchthons tekst var ikke utfyllende, eller sa ingenting, om sentrale omstridte lærespørsmål som viljens frihet, forvandlingen under messen, pavens primat og skjærsilden. Mange vil hevde at hele forløpet av forhandlingene viste at bekjennelsen verken svarte til Luthers eller til de evangeliske stenders forventninger, og at CA i hovedsak må sies å være Melanchthons verk. Slik oppfattet han det sannsynligvis også selv, da han gjennom hele livet foretok endringer i teksten. Den viktigste reviderte versjonen er Augustana Variata (1540), som også ble undertegnet av Jean Calvin.
== CA i dag ==
De langt fleste lutherske kirker i dag har Confessio Augustana (eventuelt Variata) som et av sine bekjennelsesskrifter. Det gjelder også Det Lutherske Verdensforbund, hvor over 90% av verdens lutherske kirker er medlem.
Når det gjelder rettferdiggjørelseslæren, har Den katolske kirke og Det Lutherske Verdensforbund i nyere tid kunnet enes om et felles grunnleggende syn, slik det fremkommer i Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren (1999).
Angående nattverdssyn har de to kirkene fremdeles ulike syn (konsubstansiasjon og transsubstansiasjon), begge innebærer imidlertid realpresens.
== Se også ==
Religionsfreden i Augsburg
== Litteratur ==
Grane, Leif. Confessio Augustana. Gyldendal 1967. (Dansk oversettelse, innledning og kommentar.)
Mæland, Jens Olav (red.): Konkordieboken, Oslo, Lunde Forlag 2000.
== Eksterne lenker ==
Confessio Augustana Synopse med engelsk og latinsk tekst (Christian Classics Ethereal Library)
Confutatio pontificia Engelsk tekst (Project Gutenberg)
Enheten i kirken ut fra Confessio Augustana Foredrag av Bernt T. Oftestad
Kursopplegg om Confessio Augustana Av Svein Granerud | Augustana er et amerikansk band fra San Diego, California. De er best kjent for superhiten «Boston». | 190,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_av_Norge | 2023-02-04 | Sonja av Norge | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)', 'Kategori:Den norske kongefamilien', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Gjenfødelsesordenen', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Kristusordenen', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Nansenprisen', 'Kategori:Norges dronninger', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Sonja (født 4. juli 1937 som Sonja Haraldsen i Oslo) er Norges dronning. Dronning Sonja er datter av Karl August Haraldsen (1889 – 1959) og Dagny Haraldsen, født Ulrichsen (1898 – 1994). Hun giftet seg med kronprins Harald den 29. august 1968 og ble da Norges kronprinsesse.
| Sonja (født 4. juli 1937 som Sonja Haraldsen i Oslo) er Norges dronning. Dronning Sonja er datter av Karl August Haraldsen (1889 – 1959) og Dagny Haraldsen, født Ulrichsen (1898 – 1994). Hun giftet seg med kronprins Harald den 29. august 1968 og ble da Norges kronprinsesse.
== Oppvekst og utdanning ==
Sonja Haraldsen vokste opp i Tuengen allé 1B (nå Charlotte Andersens vei 1A) på Vinderen i Oslo og tok realskole-eksamen i 1954. Hun utdannet seg i kjole- og draktsøm ved Oslo yrkesskole. Deretter reiste hun til Sveits og tok eksamen ved l'École Professionelle des jeunes Filles i Lausanne. Undervisningen omfattet også samfunnsfag, regnskap og motetegning. Senere tok Dronningen artium som privatist ved Bjørknes Privatskole. Etter å ha avlagt eksamen i fagene fransk, engelsk og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo ble hun cand. mag.
Sonjas søsken var Haakon Haraldsen (1921 – 2016), Gry Henriksen (1924 – 1970) og Karl Herman Haraldsen (1929 – 1936).
== Forlovelse og bryllup ==
Sonja Haraldsen møtte kronprins Harald første gang i 1959. Ni år senere ble det klart at de fikk gifte seg. I mars 1968 kom meldingen om at kong Olav hadde gitt sin tillatelse til at kronprinsen fikk gifte seg borgerlig. Forlovelsen ga støtet til en debatt om monarkiets fremtid i Norge. Motstanden mot at kronprinsen giftet seg borgerlig viste seg å bli langt mindre enn mange fryktet. Den 29. august 1968 sto bryllupet i Oslo domkirke. I forbindelse med vielsen ble kronprinsessen også tildelt Storkorset av St. Olavs Orden.
== Kronprinsesse og dronning ==
Straks etter bryllupet tok kronprinsessen tak i sine kongelige gjøremål ved å representere i Norge og i utlandet. I 1972 var hun medvirkende til opprettelsen av Prinsesse Märtha Louises Fond, som yter hjelp til funksjonshemmede barn i Norge. Hun har deltatt aktivt i store innsamlinger av midler for å hjelpe internasjonale flyktninger og besøkte på 1970-tallet blant annet vietnamesiske båtflyktninger i Malaysia.Fra 1987 til 1990 var kronprinsesse Sonja visepresident i Norges Røde Kors. Hun var ansvarlig for organisasjonens internasjonale aktiviteter. Hun deltok i delegasjoner til Botswana og Zimbabwe i 1989.Da kong Olav V døde 17. januar 1991, besteg kronprins Harald tronen som kong Harald V. Kronprinsesse Sonja ble samtidig Norges første dronning på 52 år. Hun ble samtidig den første norskfødte dronningen siden Margrete Skulesdatter på 1200-tallet. Dronning Sonja ledsaget kong Harald da han avla ed til forfatningen i Stortinget 21. januar 1991. For første gang på 69 år var en dronning til stede i Stortingssalen. Senere har dronningen også vært til stede når kongen har lest Trontalen under Stortingets høytidelige åpning. Etter eget ønske ble kongeparet signet i Nidarosdomen i Trondheim 23. juni 1991.
Som dronning har hun bidratt til å omforme og nyorganisere kongehusets funksjoner. Under oppussingen av Slottet i Oslo var dronning Sonja en av de viktigste premissleverandørene. Også ved ivaretakelsen og byggingen av andre kongeboliger i Norge har hun spilt en betydelig rolle.
Fra tidlig ungdomstid av har hun vært opptatt av moderne kunst, og som samler og mesén har hun betydd mye for mange kunstnere. Hennes private kunstsamling ble utstilt på Henie-Onstad-Museet i 2001–2002 og ble en publikumsmagnet. I samlingen finner vi kunstnere som Andy Warhol, Inger Sitter, Leonard Rickhard, Kira Wager, A.K. Dolven, Mari Slaattelid, Axel Hütte, Bjarne Melgaard og Kjell Nupen.
Dronningen er ellers et aktivt friluftsmenneske og går ofte turer i fjellet.
== Beskytterskap ==
Dronning Sonja er beskytter for følgende organisasjoner.
FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans
Fortidsminneforeningen
Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Norges museumsforbund
Norges Husflidslag
Det Norske Hageselskap
Det norske institutt i Roma
Det norske institutt i Athen
Den Norske Opera & Ballett
Oslo-Filharmonien
Oslo Kammermusikkfestival
Stiftelsen Røde Kors Red Cross Nordic United World CollegeKronprinsesse Sonja etablerte i 1988 Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Den var opprinnelig for pianister, men ble i 1995 en musikkonkurranse for kun sangere. Musikkonkurransens jury består av personer med operakompetanse og vinnerne mottar en kontant sum samt et grafisk trykk laget av dronningen.Dronning Sonjas skolepris ble første gang delt ut i 2006 og går til skoler som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering.
Queen Sonja Print Award ble etablert i 2011, og deles ut annenhvert år til nordiske og internasjonale grafikkkunstnere.
== Titler og dekorasjoner ==
29. august 1968 - 17. januar 1991: Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen av Norge
17. januar 1991 - nåværende: Hennes Majestet Dronningen av NorgeDronning Sonja er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.
=== Norske dekorasjoner ===
=== Utenlandske dekorasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Queen Sonja of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sonja av Norge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sonja av Norge på Internet Movie Database
(en) Sonja av Norge hos The Peerage
(en) Sonja av Norge – Olympedia
(no) Kongehuset.no om Dronning Sonja | Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse er en musikkonkurranse for unge sangere som avholdes i Oslo annethvert år. Konkurransen ble arrangert for første gang i 1988. | 190,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fogderi | 2023-02-04 | Fogderi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fogderier i Norge'] | Et fogderi er en historisk inndeling av Norge i distrikter som var underlagt en fogd eller fut. Norge ble etter en forordning av 1595 inndelt i rundt 54 fogderier. I 1700 var antallet redusert til 38. Ved lov av 21. juli 1894 om fogderienes opphevelse fantes det 56, som gradvis ble avviklet i perioden 1898–1919. Fogden var Statens representant i sitt fogderi, og skatteinnkreving var en hovedoppgave.Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837, ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier.
Selv om fogderiene forlengst er borte, spiller inndelingene fremdeles en rolle for hvordan mange opplever inndelingen av Norge i distrikter. Tydeligst er dette i Møre og Romsdal, hvor man gjerne omtaler sykehusstriden mellom Nordmøre og Romsdal som (en del av) fogderistriden. Grensene for de gamle fogderiene er i noen tilfeller sammenfallende med dagens grenser for prosti eller tingrettdistrikt. Fogderiene dannet også grunnlaget for nummereringen av kommunene som ble innført etter krigen, altså et halvt århundre etter at fogderiene i seg selv ble avviklet.
| Et fogderi er en historisk inndeling av Norge i distrikter som var underlagt en fogd eller fut. Norge ble etter en forordning av 1595 inndelt i rundt 54 fogderier. I 1700 var antallet redusert til 38. Ved lov av 21. juli 1894 om fogderienes opphevelse fantes det 56, som gradvis ble avviklet i perioden 1898–1919. Fogden var Statens representant i sitt fogderi, og skatteinnkreving var en hovedoppgave.Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837, ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier.
Selv om fogderiene forlengst er borte, spiller inndelingene fremdeles en rolle for hvordan mange opplever inndelingen av Norge i distrikter. Tydeligst er dette i Møre og Romsdal, hvor man gjerne omtaler sykehusstriden mellom Nordmøre og Romsdal som (en del av) fogderistriden. Grensene for de gamle fogderiene er i noen tilfeller sammenfallende med dagens grenser for prosti eller tingrettdistrikt. Fogderiene dannet også grunnlaget for nummereringen av kommunene som ble innført etter krigen, altså et halvt århundre etter at fogderiene i seg selv ble avviklet.
== Amt og fogderier rundt 1650-tallet ==
Herunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1647 etter Skattematrikkelen 1647:
=== Båhuslen ===
(Avstått til Sverige i 1658.)
Orust og Tjørns fogderi
Vikens fogderi
=== Smaalehnenes Amt ===
Heggen og Frøland fogderi
Rakkestad og Mossedal len
Idd og Marker len
Veme, Tune, Aabygge og Hvaler len
Onsø len
Moss fogderi
Verne klosterlen
=== Aggershuus Amt ===
Follo fogderi
Aker fogderi
Nedre Romerike fogderi
Øvre Romerike fogderi
=== Hedemarkens Amt ===
Hedemarken fogderi
Solør og Odalen fogderi
Østerdalen fogderi
=== Christians Amt ===
Hadeland og Valdres fogderi
Gudbrandsdalen fogderi
=== Buskeruds Amt ===
Ringerike og Hallingdal fogderi
Modum og Sigdal prestegjeld
Eker len
Bragernes fogderi
Numedal og Sandsvær fogderi
=== Tunsberg len ===
=== Brunla len ===
=== Bradsbergs Amt ===
Bamble fogderi
Telemark fogderi
=== Nedenæs Amt ===
Nedenes len
Raabyggelaget
=== Lister og Mandals Amt ===
Mandal fogderi
Lister fogderi
=== Stavanger Amt ===
Jæderen og Dalernes fogderi
Ryfylke fogderi
=== Søndre Bergenhuus Amt ===
Søndhordland fogderi
Hardanger fogderi
Nordhordland fogderi
=== Nordre Bergenhuus Amt ===
Indre Sogn fogderi
Ytre Sogn fogderi
Søndfjord fogderi
Nordfjord fogderi
=== Romsdals Amt ===
Sunnmøre fogderi
Romsdal len
Nordmøre fogderi
=== Trondhjems Amt ===
Fosen len
Orkedalen fogderi
Guldalen fogderi
Strinden fogderi
Stjørdal len og fogderi
Inderøy fogderi
Namdal len
=== Jemtland og Herjedalen ===
(Avstått til Sverige i 1645.)
Jemtland
Herjedalen
=== Nordlandenes amt ===
Helgeland fogderi
Salten fogderi
Lofotens fogderi
Vesterålen fogderi
Andenes fogderi
=== Tromsø amt ===
Senja fogderi
Tromsø fogderi
=== Finmarkens amt ===
Vardøhus len
== Amt og fogderier på slutten av 1700-tallet ==
Heunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1785 etter Christian Jochum Pontoppidans to kart:
=== Aggershuus Stift ===
Smaalehnenes AmtIdde og Marker
Rakkestad, Heggen og Frøland
Mos, Onsø, Tune og Vembe
Aggershuus Amt
Aggers og Follos
Nedre Rommeriges
Øvre Rommeriges
Hedemarkens Amt
Hedemarkens
Solløer og Oudalens
Østerdalens
Christians Amt
Gulbrandsdalens
Totens og Hadelands
Valders
Buskeruds Amt
Buskeruds
Hallingdal og Ringeriges
Nummedals og Sandsværs
Gr. Jarlsberg
Gr. Laurvig
Bradsbergs Amt
Nedre Tellemarkens og Bamble
=== Christiansand Stift ===
Bradsbergs Amt
Øvre Tellemarkens
Nedenæs Amt
Nedenæs
Raabøigdelaugets
Mandals Amt
Lister
Mandal
Stavanger Amt
Iederen og Dalernes
Ryfylke
=== Bergenhuus Stift ===
Søndre Bergenhuus Amt
Søndhordlehns og Hardangers
Nordhordlehns og Vosse
Nordre Bergenhuus Amt
Yttre og Indre Sogns
Nordfiord og Søndfiord
Romsdals Amt
Søndmøers
=== Trondhiems Stift ===
Romsdals Amt
Romsdalens
Nordmøers
Trondhiems Amt
Fosens
Ørke- og Guledals
Strindens og Sælbo
Stør- og Værdals
Inderøens
Nummedals
Nordlands Amt
Helgelands
Saltens
Loffodens, Vesteraalens og Andenes
Tromsens og Seniens
Finmarkens Amt
Finmarkens fogderi
== Fogderi og herreder på slutten av 1800-tallet ==
=== Smaalenenes amt ===
Idd og Marker fogderi: Hvaler, Borge, Varteig, Skjeberg, Berg, Idd, Aremark
Rakkestad fogderi: Rødenes, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad
Moss fogderi: Tune, Glemmen, Onsøy, Råde, Rygge, Våler, Hobøl, Moss landsogn
=== Akershus amt ===
Aker og Follo fogderi: Vestby, Kråkstad, Ås, Frogn, Nesodden, Aker, Bærum, Asker
Nedre Romerike fogderi: Høland, Aurskog, Sørum, Fet, Enebakk, Skedsmo, Nittedal
Øvre Romerike fogderi: Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Feiring
=== Hedemarkens amt ===
Hedemarken fogderi: Nes, Ringsaker, Furnes, Vang, Løten, Romedal, Stange
Vinger og Odalen fogderi: Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Vinger
Solør fogderi: Brandval, Grue, Hof, Åsnes, Våler
Søndre Østerdalen fogderi: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Sollien
Nordre Østerdalen fogderi: Ytre Rendal, Øvre Rendal, Tolga, Tynset, Alvdal (Lille-Elvedalen), Kvikne
=== Kristians amt ===
Nordre Gudbrandsdalen fogderi: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron
Søndre Gudbrandsdalen fogderi: Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Fåberg
Toten fogderi: Biri, Vardal, Østre Toten, Vestre Toten
Hadeland og Land fogderi: Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land
Valdres fogderi: Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang
=== Buskerud amt ===
Ringerike fogderi: Hole, Norderhov, Ådal
Hallingdal fogderi: Nes, Gol, Ål, Hol
Buskerud fogderi: Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum
Numedal og Sandsvær fogderi: Sandsvær, Flesberg, Rollag, Nore
=== Jarlsberg og Larviks amt ===
Jarlsberg fogderi: Strømmen, Skoger, Sande, Hof, Botne, Våle, Borre, Ramnes, Andebu, Stokke, Sem, Nøtterøy, Tjøme
Larvik fogderi: Sandar (Sandeherred), Tjølling, Brunlanes, Hedrum, Lardal, Stavern (Fredriksvern)
=== Bratsberg amt ===
Bamble fogderi: Siljan (Slemdal), Gjerpen, Eidanger, Bamble, Skåtøy, Sannidal (Sannikedal), Drangedal
Nedre Telemarken fogderi: Solum, Holla, Lunde, Bø, Sauherad (Saude), Heddal (Hitterdal)
Øvre Telemarken fogderi: Gransherad, Hovin, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Mo, Lårdal, Vinje, Rauland.
=== Nedenes amt ===
Nedenes fogderi: Gjerstad, Vegårshei, Søndeled, Dypvåg, Holt, Åmli, Mykland, Herefoss, Austre Moland, Froland, Barbu, Tromøy, Hisøy, Øyestad, Fjære, Landvik, Eide, Vestre Moland, Høvåg, Birkenes
Sætersdalen fogderi: Vegusdal, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Valle
=== Lister og Mandals amt ===
Mandal fogderi: Randesund, Oddernes, Tveit (Tved), Vennesla, Øvrebø og Hægeland, Søgne, Halse og Harkmark, Holum (Holme), Øyslebø og Laudal, Finsland, Bjelland og Grindheim, Åseral, Nordre Undal, Søndre Undal (Sør-Audnedal)
Lister fogderi: Vanse, Herad (Herred), Spind, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hitterø, Nes, Gyland, Bakke, Sirdal
=== Stavanger amt ===
Jæderen og Dalene fogderi: Sogndal landsogn, Lund, Heskestad, Bjerkreim, Helleland, Eigersund (Egersund landsogn), Ogna, Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal, Høyland, Håland, Hetland
Ryfylke fogderi: Høle, Forsand (Fossand), Strand, Finnøy, Rennesøy, Mosterøy, Skudenes, Åkra, Avaldsnes, Torvastad, Skåre, Tysvær, Bokn, Skjold, Vats, Vikedal, Nedstrand, Sjernarøy, Årdal, Fister, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Sand, Jelsa
=== Søndre Bergenhus amt ===
Søndhordland fogderi: Etne, Skånevik, Fjelberg, Sveio (Sveen), Valestrand, Finnås, Stord, Fitjar (Fitje), Tysnes, Kvinnherad, Strandebarm og Varaldsøy
Nordhordland fogderi: Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Årstad, Fana, Haus, Bruvik, Hosanger, Hamre (Hammer), Alversund, Herdla (Herlø), Manger, Lindås, Masfjorden
Hardanger og Voss fogderi: Røldal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin (Graven), Kvam (Vikør), Jondal, Voss, Vossestrand, Evanger
=== Nordre Bergenhus amt ===
Sogn fogderi: Gulen, Solund (Sulen), Hyllestad, Lavik og Brekke, Kyrkjebø, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Borgund, Årdal, Hafslo, Luster, Jostedal
Sønd- og Nordfjord fogderi: Askvoll, Fjaler (Ytre Holmedal), Gaular (Indre Holmedal), Jølster, Førde, Vevring, Kinn, Bremanger, Selje, Davik, Eid, Hornindal, Gloppen, Breim, Innvik, Stryn
=== Romsdals amt ===
Søndmøre fogderi: Vanylven (Vannelven), Sande, Herøy, Ulstein, Volda, Ørsta, Hjørundfjord, Sunnylven (Sunnelven), Norddal, Stranda, Stordal, Ørskog, Sykkylven (Søkkelven), Skodje, Borgund, Vigra (Roald), Haram
Romsdal fogderi: Vestnes, Voll, Eid, Grytten, Veøy, Eresfjord og Vistdal, Nesset, Bolsøy, Akerøy, Sandøy, Fræna, Bud
Nordmøre fogderi: Kvernes, Frei og Grip, Gjemnes, Øre, Straumsnes (Strømsneset), Tingvoll, Øksendal, Sunndal, Stangvik, Surnadal, Rindal, Aure, Valsøyfjord, Halsa, Tustna, Edøy
=== Søndre Trondhjems amt ===
Fosen fogderi: Hemne (Hevne), Fillan, Hitra (Hitteren), Frøya, Ørland, Rissa, Stadsbygd, Bjugn, Åfjord, Stoksund, Roan, Osen
Orkedalen fogderi: Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal
Guldalen fogderi: Røros, Ålen, Haltdalen (Holtålen), Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Hølonda (Hølandet), Flå, Melhus
Strinden og Selbu fogderi: Leinstrand, Byneset, Buvik, Skaun (Børseskogen), Børsa, Strinda, Klæbu, Malvik, Selbu
=== Nordre Trondhjems amt ===
Stjør- og Værdalen fogderi: Meråker, Hegra, Nedre Stjørdal, Åsen, Frosta, Leksvik, Skogn, Levanger landsogn (Frol), Verdal
Inderøen fogderi: Ytterøy, Mosvik og Verran, Beitstad, Inderøy, Sparbu, Ogndal (Skei), Egge, Stod, Snåsa
Namdalen fogderi: Lierne, Grong, Overhalla, Vemundvik, Klinga, Fosnes, Flatanger, Vikna (Vikten), Nærøy, Kolvereid, Foldereid, Leka
=== Nordlands amt ===
Helgelands fogderi, senere delt i
Søndre Helgeland fogderi: Bindal, Velfjord, Brønnøy, Vega, Tjøtta, Herøy, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal
Nordre Helgeland fogderi: Dønnes, Nesna, Hemnes, Mo, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy
Salten fogderi: Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Bodø landsogn (Bodin), Sørfold, Nordfold-Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ankenes, Lødingen, Evenes
Vesterålen og Lofoten fogderi: Værøy, Flakstad, Buksnes, Borge, Gimsøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Dverberg
=== Tromsø amt ===
Senjen og Tromsø fogderi: Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Bardu, Målselv, Hillesøy, Lenvik, Malangen, Balsfjord, Tromsøysund, Helgøy, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen
=== Finmarkens amt ===
Alten fogderi: Kautokeino, Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord
Hammerfest fogderi: Hasvik, Sørøysund (Hammerfest landsogn), Kvalsund, Måsøy, Nordkapp (Kjelvik), Porsanger (Kistrand)
Tanen fogderi: Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby
Varanger fogderi: Nord-Varanger (Vadsø landsogn), Sør-Varanger
Vardø fogderi: Båtsfjord (Vardø landsogn)
== Se også ==
Distrikter i Norge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rolf Fladby (1963). Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. Oslo: Universitetsforlaget.
Ivar Bugge (1986). Kommunal forfatning : En historisk gjennomgang av utviklingen med hovedvekt på tidsrommet fra 1837, og en beskrivelse av kommunalrett og kommunal forfatning i dagens Norge. Oslo: Kommunalforlaget.
== Eksterne lenker ==
forvaltningsinndeling anno 1917 | Nedenes fogderi (Nedenæs Fogderie) var en administrativ enhet (fogderi) i Nedenes amt i årene 1665 - 1919. Fogderiet tilsvarte tidligere Nedenes len, og omfattet kyststripen av Aust-Agder og ca. | 190,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Resi_Stiegler | 2023-02-04 | Resi Stiegler | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2005', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Teton County i Wyoming', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Resi Stiegler (født 14. november 1985 i Jackson Hole, Wyoming) er en amerikansk alpinist.
Resi Stiegler debuterte i verdenscupen kort tid etter at hun fylte 17 år. I sesongen 2004/05 etablerte hun seg i verdenseliten i slalåm. Per november 2008 var hennes beste prestasjon i verdenscupen to fjerdeplasser i slalåm og en fjerdeplass i superkombinasjonen. Hun fikk sin første pallplassering i verdenscupen med en andreplass i slalåm i Ofterschwang 4. mars 2012.
Under VM 2005 i Bormio kom hun på sjetteplass i slalåm. I april 2007 ble hun amerikansk mester i både slalåm og storslalåm. Hun pådro seg armbrudd og avrevet korsbånd i venstre kne da hun kjørte ut i storslalåmrennet i Lienz 28. desember 2007.
Resi Stiegler er datter av den tidligere østerrikske alpinisten og OL-vinneren Josef Stiegler.
| Resi Stiegler (født 14. november 1985 i Jackson Hole, Wyoming) er en amerikansk alpinist.
Resi Stiegler debuterte i verdenscupen kort tid etter at hun fylte 17 år. I sesongen 2004/05 etablerte hun seg i verdenseliten i slalåm. Per november 2008 var hennes beste prestasjon i verdenscupen to fjerdeplasser i slalåm og en fjerdeplass i superkombinasjonen. Hun fikk sin første pallplassering i verdenscupen med en andreplass i slalåm i Ofterschwang 4. mars 2012.
Under VM 2005 i Bormio kom hun på sjetteplass i slalåm. I april 2007 ble hun amerikansk mester i både slalåm og storslalåm. Hun pådro seg armbrudd og avrevet korsbånd i venstre kne da hun kjørte ut i storslalåmrennet i Lienz 28. desember 2007.
Resi Stiegler er datter av den tidligere østerrikske alpinisten og OL-vinneren Josef Stiegler.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Resi Stiegler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Resi Stiegler – Olympics.com
(en) Resi Stiegler – Olympic.org
(en) Resi Stiegler – Olympedia
(en) Resi Stiegler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Resi Stiegler – USAs olympiske komité
(en) Resi Stiegler – FIS (alpint)
(en) Resi Stiegler – ski-db.com | Resi Stiegler (født 14. november 1985 i Jackson Hole, Wyoming) er en amerikansk alpinist. | 190,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dolman | 2023-02-04 | Dolman | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske klær', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Uniform'] | Dolman, også kalt dolaman, er betegnelse for ulike typer historiske frakker eller jakker av tyrkisk opprinnelse. Navnet er særlig blitt brukt om en uniformsjakke tett besatt med dekorative snorer over brystet, som var vanlig for husarer, opprinnelig ryttersoldater fra Ungarn. Slike husarjakker ble populære blant flere militære enheter over hele Europa. De utvklet seg til attilaer, en enklere, sidere variant, på 1800-tallet.
| Dolman, også kalt dolaman, er betegnelse for ulike typer historiske frakker eller jakker av tyrkisk opprinnelse. Navnet er særlig blitt brukt om en uniformsjakke tett besatt med dekorative snorer over brystet, som var vanlig for husarer, opprinnelig ryttersoldater fra Ungarn. Slike husarjakker ble populære blant flere militære enheter over hele Europa. De utvklet seg til attilaer, en enklere, sidere variant, på 1800-tallet.
== Klesplagg ==
=== Tyrkisk kaftan ===
Dolman var opprinnelig en vid, sid, åpen kaftan med trange ermer som ble båret som del av den gammeltyrkiske nasjonaldrakta.
=== Ungarsk folkedrakt ===
Navnet har også blitt brukt om en knelang, tettsittende jakke eller trøye tett besatt med snorer, pinner og stropper istedenfor knapper og knapphull, som ble båret i Ungarn der den etter hvert ble en slags nasjonaldrakt
=== Militær husaruniform ===
En kortere variant av de snorbesatte jakkene ble brukt som uniformsplagg for husarer, det vil si lettbevæpnede ryttersoldater etter ungarsk forbilde, og andre kavalerister. Dolmanene ble da gjerne båret sammen med en pelisse, en tilsvarende, ofte pelsfôret jakke som hang åpen over den ene skulderen. Slike rikt dekorerte uniformsjakker var vanlig fram til omkring 1900, sist i en moderatere variant kalt attila. Den karakteristiske husarlua, en høy pelslue med flagrende luespiss av tekstil, ble kalt schackellue eller på tysk Flügelmütze. Tradisjonell husaruniform besto ellers av spesielle hussarstøvler med dusk, ungarske bukser med snorbesetning på sida og som ornament samt husarskjerf (knute- eller snorbelte).
=== Kvinnekjole på Balkan ===
Dolman er dessuten betegnelse på en kaftanliknende kvinnekjole av tyrkisk type, brukt på Balkan
=== Kvinnekappe på 1800-tallet ===
Dolman var også en kappe eller åpen jakke, ofte rikt dekorert, som ble båret som moteplagg av fornemme kvinner i Vest-Europa på 1870- og 1880-tallet.
== Etymologi ==
Ordet dolman har kommet til norsk via tysk og ungarsk dolmány som igjen har hentet det fra det tyrkiske dolaman eller dolama, «kappe». På svensk kan dolman også kalles dolma.
== Se også ==
Attila, en variant av den korte husar- og rytterjakka dolman, men med færre snorer, oppkalt etter hunnerkongen Attila
Røykejakke, herrejakke fra 1800-tallet pyntet med snorer, beregnet for hjemmebruk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dolmans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dolman, også kalt dolaman, er betegnelse for ulike typer historiske frakker eller jakker av tyrkisk opprinnelse. Navnet er særlig blitt brukt om en uniformsjakke tett besatt med dekorative snorer over brystet, som var vanlig for husarer, opprinnelig ryttersoldater fra Ungarn. | 190,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A.J._Kitt | 2023-02-04 | A.J. Kitt | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alvar Junior «AJ» Kitt (født 13. september 1968 i Rochester, New York) er en tidligere amerikansk alpinist.
Han debuterte i verdenscupen 23. januar 1988 i Leukerbad. 7. desember 1991 vant han sitt første verdenscuprenn, utforrennet i Val-d’Isère. Dette skulle vise seg å bli hans eneste seier, men han oppnådde flere fremskutte plasseringer. I sesongen 1991/92 endte han på tredjeplass i sammendraget i utforcupen.
Foran utforrennet under OL 1992 ble AJ Kitt regnet i favorittsjiktet, men han måtte nøye seg med niendeplassen. Større hell hadde han i VM 1993 i Morioka, der han fikk bronsemedaljen i utfor, bak sveitsiske Urs Lehmann og nordmannen Atle Skårdal.
Etter en korsbåndskade han pådro seg i desember 1995, måtte Kitt ta en lengre pause fra aktiv idrett. Han forsøkte å gjøre comeback, men oppnådde ikke flere plasseringer blant de beste 30, og la opp mars 1998. Han har vunnet fire nasjonale mesterskap (utfor i 1992 og 1995, Super-G i 1991 og 1992).
| Alvar Junior «AJ» Kitt (født 13. september 1968 i Rochester, New York) er en tidligere amerikansk alpinist.
Han debuterte i verdenscupen 23. januar 1988 i Leukerbad. 7. desember 1991 vant han sitt første verdenscuprenn, utforrennet i Val-d’Isère. Dette skulle vise seg å bli hans eneste seier, men han oppnådde flere fremskutte plasseringer. I sesongen 1991/92 endte han på tredjeplass i sammendraget i utforcupen.
Foran utforrennet under OL 1992 ble AJ Kitt regnet i favorittsjiktet, men han måtte nøye seg med niendeplassen. Større hell hadde han i VM 1993 i Morioka, der han fikk bronsemedaljen i utfor, bak sveitsiske Urs Lehmann og nordmannen Atle Skårdal.
Etter en korsbåndskade han pådro seg i desember 1995, måtte Kitt ta en lengre pause fra aktiv idrett. Han forsøkte å gjøre comeback, men oppnådde ikke flere plasseringer blant de beste 30, og la opp mars 1998. Han har vunnet fire nasjonale mesterskap (utfor i 1992 og 1995, Super-G i 1991 og 1992).
== Meritter ==
=== OL ===
Albertville 1992: 9.-plass i utfor, 23.-plass i super-G
Lillehammer 1994: 17.-plass i utfor
=== VM ===
Morioka1993: 3.-plass i utfor
VM i alpint 1997: 23.-plass i utfor, 25.-plass i super-G
=== Verdenscup ===
AJ Kitt vant ett verdenscuprenn:
I tillegg fikk han fem pallplasseringer (4 i utfor, 1 i super-G) og ytterligere 14 plasseringer blant de 10 beste (11 ganger i utfor, 2 i kombinasjonen og 1 i super-G).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) A.J. Kitt – Munzinger Sportsarchiv
(en) A.J. Kitt – Olympedia
(en) A.J. Kitt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) A.J. Kitt – FIS (alpint)
(en) A.J. Kitt – ski-db.com | Alvar Junior «AJ» Kitt (født 13. september 1968 i Rochester, New York) er en tidligere amerikansk alpinist. | 190,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korpfjellet | 2023-02-04 | Korpfjellet | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sør-Varanger', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Forsvaret i Troms og Finnmark', 'Kategori:Murmanskfronten', 'Kategori:Sider med kart'] | Korpfjellet (nordsamisk: Gáranasnjunni) er et fjell (327 moh.) i Sør-Varanger kommune. Fjellet ligger ligger øst for Kirkenes og om lag 1 kilometer fra grensen til Russland.
På Korpfjellet ligger Korpfjell grensestasjon tilhørende Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og er således militært område. Det er også en del andre militære strukturer som tilhører grensestasjonen, som ligger i nærheten og som drives av mannskapet på Korpfjell. Grensestasjonen kaller seg også KGK – Kampgruppe Korpfjell – som opprinnelig er en betegnelse på de tyske mannskapene som var forlagt her under 2. verdenskrig.
Rett nedenfor Korpfjellet ligger grensemerke 315 som står ved en ødelagt bro over Jakobselva, som også markerer grensen mellom Norge og Russland. Denne veien går helt fra Tårnet ved Jarfjord og inn i Russland mot Petsjenga by, og er den gamle forsyningsveien tyskerne laget mot Litsafronten. Det var harde kamper i området i 1944. Veien er vinterstengt fra medio oktober til primo juni, det vil si at det stort sett er militære snøscootere og beltevogner som ferdes her, men også en del sivile som har hytte lenger inn mot Tårnet.
Korpfjell Grensestasjon brukes til å overvåke ferdsel ved den norsk-russiske grensen, og håndheve grenseavtalen med Russland og vokte Schengenområdets nordligste yttergrense.
| Korpfjellet (nordsamisk: Gáranasnjunni) er et fjell (327 moh.) i Sør-Varanger kommune. Fjellet ligger ligger øst for Kirkenes og om lag 1 kilometer fra grensen til Russland.
På Korpfjellet ligger Korpfjell grensestasjon tilhørende Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og er således militært område. Det er også en del andre militære strukturer som tilhører grensestasjonen, som ligger i nærheten og som drives av mannskapet på Korpfjell. Grensestasjonen kaller seg også KGK – Kampgruppe Korpfjell – som opprinnelig er en betegnelse på de tyske mannskapene som var forlagt her under 2. verdenskrig.
Rett nedenfor Korpfjellet ligger grensemerke 315 som står ved en ødelagt bro over Jakobselva, som også markerer grensen mellom Norge og Russland. Denne veien går helt fra Tårnet ved Jarfjord og inn i Russland mot Petsjenga by, og er den gamle forsyningsveien tyskerne laget mot Litsafronten. Det var harde kamper i området i 1944. Veien er vinterstengt fra medio oktober til primo juni, det vil si at det stort sett er militære snøscootere og beltevogner som ferdes her, men også en del sivile som har hytte lenger inn mot Tårnet.
Korpfjell Grensestasjon brukes til å overvåke ferdsel ved den norsk-russiske grensen, og håndheve grenseavtalen med Russland og vokte Schengenområdets nordligste yttergrense.
== Referanser == | Korpfjellet (nordsamisk: Gáranasnjunni) er et fjell (327 moh.) i Sør-Varanger kommune. | 190,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Iversen_(sanger) | 2023-02-04 | Audun Iversen (sanger) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Harstad kommune'] | Audun Iversen (sanger) (født 28. juli 1977) er en klassisk sanger (baryton) fra Harstad.
I 2007 vant han Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. Han ble knyttet til operaen i København fra 2005, og de første tre årene arbeidet han som sanger ved Opera Akademiet, deretter som medlem av solistensemblet. I København arbeidet han sammen med de norske sangerne Randi Stene og Tuva Semmingsen. Hans engasjement i København gikk ut i 2009. Sesongen 2008/09 sang han i Wozzeck, Figaros bryllup og Den glade enke.
I 2007 var Iversen finalist i Der Internationale Hans Gabor Belvedere Gesangswettbewerb (Belvederekonkurransen) i Wien, der over 3000 sangere deltok. I desember 2007 sang han under utdelingen av Nobels fredspris til Al Gore og Rajendra Pachauri fra FNs klimapanel. Han ble deretter engasjert som solist til å synge under innvielsen av det nye operahuset i Bjørvika i Oslo den 12. april 2008.
| Audun Iversen (sanger) (født 28. juli 1977) er en klassisk sanger (baryton) fra Harstad.
I 2007 vant han Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. Han ble knyttet til operaen i København fra 2005, og de første tre årene arbeidet han som sanger ved Opera Akademiet, deretter som medlem av solistensemblet. I København arbeidet han sammen med de norske sangerne Randi Stene og Tuva Semmingsen. Hans engasjement i København gikk ut i 2009. Sesongen 2008/09 sang han i Wozzeck, Figaros bryllup og Den glade enke.
I 2007 var Iversen finalist i Der Internationale Hans Gabor Belvedere Gesangswettbewerb (Belvederekonkurransen) i Wien, der over 3000 sangere deltok. I desember 2007 sang han under utdelingen av Nobels fredspris til Al Gore og Rajendra Pachauri fra FNs klimapanel. Han ble deretter engasjert som solist til å synge under innvielsen av det nye operahuset i Bjørvika i Oslo den 12. april 2008.
== Biografi ==
Audun Iversen begynte å synge da han var 22 år. Hans første rolle var i musikalen Jesus Christ Superstar av Andrew Lloyd Webber på Trøndelag Teater vinteren 1999/2000. Deretter gikk han et år på Toneheim folkehøgskole, før han begynte å studere på Norges musikkhøgskole for Håkan Hagegård og Svein Bjørkøy. Han har bachelorgrad derfra i 2005, og oppnådde karakteren A. I 2008 tok han mastergrad i utøvende sang i København. Mens han studerte i Oslo var han medlem av Det norske solistkor. De gav ut en plate med verker av Edvard Grieg for plateselskapet BIS Records i 2007, og Iversen hadde flere av solopartiene på denne platen.
== Repertoar ==
«Grev Amalva» i Figaros bryllup
Eugen Onegin
Don Giovanni
== Kilder ==
Om Audun Iversen hos Den norske opera og ballett | Audun Iversen (sanger) (født 28. juli 1977) er en klassisk sanger (baryton) fra Harstad. | 190,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Tanzanias_presidenter | 2023-02-04 | Liste over Tanzanias presidenter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over presidenter', 'Kategori:Tanzaniansk politikk'] | Dette er en liste over Tanzanias presidenter. Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar ble oppretta 26. april 1964 da Tanganyika og Zanzibar ble slått sammen. Julius Nyerere, som hadde vært president i Tanganyika siden landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1962, ble landets første president. Landet endra navn til Tanzania 11. desember 1964.
| Dette er en liste over Tanzanias presidenter. Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar ble oppretta 26. april 1964 da Tanganyika og Zanzibar ble slått sammen. Julius Nyerere, som hadde vært president i Tanganyika siden landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1962, ble landets første president. Landet endra navn til Tanzania 11. desember 1964.
== Liste ==
===== Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar (26. april 1964–11. desember 1964) / Den forente republikken Tanzania (11. desember 1964–) =====
Tanganyika African National Union (TANU)
Chama Cha Mapinduz (CCM)
== Referanser ==
== Se også ==
Tanzanias politiske system
Liste over Tanganyikas statsoverhoder
Liste over Zanzibars presidenter | Dette er en liste over Tanzanias presidenter. Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar ble oppretta 26. | 190,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drew_Gooden | 2023-02-04 | Drew Gooden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Chicago Bulls', 'Kategori:Basketballspillere for Cleveland Cavaliers', 'Kategori:Basketballspillere for Orlando Magic', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrew Melvin «Drew» Gooden er en amerikansk basketballspiller for det amerikanske laget Los Angeles Clippers i NBA-ligaen. Gooden har spilt i NBA siden 2002, etter hans 3 år lange college-karriere. Hans far, Andrew Gooden, var tidligere en profesjonell basketballspiller i Finland.
| Andrew Melvin «Drew» Gooden er en amerikansk basketballspiller for det amerikanske laget Los Angeles Clippers i NBA-ligaen. Gooden har spilt i NBA siden 2002, etter hans 3 år lange college-karriere. Hans far, Andrew Gooden, var tidligere en profesjonell basketballspiller i Finland.
== College-karriere ==
Gooden spilte for collegelaget Jayhawk, collegelaget til University of Kansas, i 3 år før han ble trukket opp til NBA. På colleget fikk han kallenavnet «The Truth», oversatt til «sannheten». Gooden ble den andre spilleren for collegelaget som har spilt over 1500 poeng, tatt minst 900 returer, blokkert minst 100 skudd og stjålet ballen minst 100 ganger fra motstanderen.Gooden spilte totalt 98 kamper, scoret i gjennomsnitt 15,6 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 9,2 returer per kamp, blokkerte 1,1 skudd per kamp og stjal ballen i gjennomsnitt 1,1 ganger per kamp for collegelaget.
== NBA-karriere ==
=== Memphis Grizzlies ===
I 2002 ble Drew Gooden trukket opp til NBA av klubben Memphis Grizzlies i første uttaksrunde. Gooden ble ikke i klubben lenger enn et år.
=== Orlando Magic ===
19. februar 2003 ble Gooden byttet fra Memphis Grizzlies til Orlando Magic sammen med Gordan Giricek mot Mike Miller, Ryan Humphrey, første uttaksrunden til Orlando Magic i 2003 og andre uttaksrunden til Orlando Magic i 2004. Han skulle bli i klubben den neste sesongen før han ble byttet til Cleveland Cavaliers.
=== Cleveland Cavaliers ===
23. juli 2004 ble Drew Gooden byttet til Cleveland Cavaliers fra Orlando Magic sammen med Steven Hunter og rettigheten til å trekke opp Anderson Varejao mot Tony Battie og to av Cleveland Cavaliers' opptak i andre runde.
=== Chicago Bulls ===
21. februar 2008 kom Gooden til Chicago Bulls fra Cleveland Cavaliers sammen med Shannon Brown, Larry Hughes og Cedric Simmons i bytte mot Ben Wallace, Joe Smith og andre uttaksrunden til Cleveland Cavaliers. I 2008 ble han byttet til Sacramento Kings mot Brad Miller, men fikk kun spille en kamp i denne klubben da han senere ble byttet videre til San Antonio Spurs det samme året.
=== San Antonio Spurs ===
Drew Gooden spilte for San Antonio Spurs, men ble fort byttet til Dallas Mevericks før han nok en gang ble byttet klubb til Washington Wizards den samme sesongen. Senere kom kan til Los Angeles Clippers.
=== Los Angeles Clippers ===
Drew Gooden ble i februar 2010 involvert i en byttehandel mellom tre NBA-lag. Byttehandelen var mellom lagene Los Angeles Clippers, Cleveland Cavaliers og Washington Wizards. Denne handelen gjorde så Drew Gooden dro til Los Angeles, og Clippers måtte gi fra seg både Al Thornton og Sebastian Telfair.
=== Statistikker fra Goodens NBA-karriere ===
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
==== Sluttspill ====
== Referanser ==
== Kilder ==
«Drew Gooden bio». Drew Goodens biografi og statistikker (engelsk). NBA.com. s. 5. Besøkt 17. mai 2010.
== Eksterne lenker ==
(en) Drew Gooden – eurobasket.com
(en) Drew Gooden – Basketball-Reference.com | USD/år | 190,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | 2023-02-04 | Lofoten | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Lofoten', 'Kategori:Nordlands historie', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stortingsvalget 1906', 'Kategori:Stortingsvalget 1909', 'Kategori:Stortingsvalget 1912', 'Kategori:Stortingsvalget 1915', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben LofotenLofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelsvensk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.
Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015). Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
| Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben LofotenLofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelsvensk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.
Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015). Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
== Natur og geografi ==
Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.
== Klima ==
== Kommuner ==
Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy.
1856: Gimsøy utskilles fra Vågan.
1915: Moskenes utskilles fra Flakstad.
1918: Svolvær utskilles fra Vågan.
1919: Hol utskilles fra Buksnes.
1927: Valberg utskilles fra Borge.
1928: Røst utskilles fra Værøy.
1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune.
1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.
== Administrative inndelinger ==
Kommunene samarbeider i et regionråd: Lofotrådet.
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Lofoten tingrett, utenom Værøy og Røst som tilhører domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
Distriktet utgjør virkeområdet for Lofoten prosti, utenom Værøy og Røst som sokner til Bodø domprosti, begge under Sør-Hålogaland bispedømme.
Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Svolvær – 4 630 (Vågan)
Leknes – 3 418 (Vestvågøy)
Kabelvåg – 1 844 (Vågan)
Gravdal – 1 638 (Vestvågøy)
Stamsund – 1 091 (Vestvågøy)
Ballstad – 831 (Vestvågøy)
Sørland – 625 (Værøy)
Henningsvær – 488 (Vågan)
Sørvågen – 439 (Moskenes)
Røstlandet – 361 (Røst)
Reine – 312 (Moskenes)
Napp – 210 (Flakstad)
=== Byer ===
Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000. Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Lofoten:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Lofoten:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Kultur og idrett ==
Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.
LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.
Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.
De mest kjente musikerne fra Lofoten er Sondre Justad, Kari Bremnes, Dag Kajander og Jack Berntsen.
I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.
Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.
Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.
Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.
Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.
== Næringsveier ==
Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lofoten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lofoten – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
Planlegg fjellturer i helle Lofoten pa turportallen hiking-lofoten.net
Lofotrådet
Lofoten.com Nettportal for Lofoten
Guidetolofoten.com Nyttig informasjonskilde til de som planlegger en reise til Lofoten | «Lofoten» er navnet på flere norske skip: | 190,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annie_Oakley | 2023-02-04 | Annie Oakley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Kvinner', "Kategori:National Women's Hall of Fame", 'Kategori:Personer fra Darke County i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skarpskyttere', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skyttere fra USA'] | Annie Oakley, egentlig Phoebe Ann Mosey, (født 13. august 1860 nær Willowdell (daværende Woodland) i Darke County i Ohio, død 3. november 1926 i Greenleaf i Ohio) var en amerikansk legendarisk skuespiller og skarpskytter. Blant hennes spesielle evner var at hun kunne treffe kanten av et spillkort på 30 stegs avstand, en mynt kastet opp i luften og enden på en sigarett i ektemannen, Frank Butlers, munnvik.Som tenåring deltok hun i Buffalo Bills Wild West Show. Hun ble alment kjent da hun klarte å beseire skarpskytteren Frank Butler. Deretter giftet de seg 23. august 1876.
Musikalen Annie Get Your Gun er basert på Oakleys liv. Den filmatisert i 1950, med Betty Hutton i rollen som Annie.
Det ble spilt inn en rekke kortfilmer om Annie Oakley i på 1890-tallet.
I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
| Annie Oakley, egentlig Phoebe Ann Mosey, (født 13. august 1860 nær Willowdell (daværende Woodland) i Darke County i Ohio, død 3. november 1926 i Greenleaf i Ohio) var en amerikansk legendarisk skuespiller og skarpskytter. Blant hennes spesielle evner var at hun kunne treffe kanten av et spillkort på 30 stegs avstand, en mynt kastet opp i luften og enden på en sigarett i ektemannen, Frank Butlers, munnvik.Som tenåring deltok hun i Buffalo Bills Wild West Show. Hun ble alment kjent da hun klarte å beseire skarpskytteren Frank Butler. Deretter giftet de seg 23. august 1876.
Musikalen Annie Get Your Gun er basert på Oakleys liv. Den filmatisert i 1950, med Betty Hutton i rollen som Annie.
Det ble spilt inn en rekke kortfilmer om Annie Oakley i på 1890-tallet.
I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Marcy Heidish: Secret Annie Oakley. New Amer Library, 1984, ISBN 0-452-25514-7.
Shirl Kasper: Annie Oakley. University of Oklahoma Press, 2000, ISBN 0-8061-3244-2.
Robert M. Quackenbush: Who's That Girl With the Gun? A Story of Annie Oakley. Simon & Schuster, 1988, ISBN 0-13-957671-1.
Isabelle S. Sayers: Annie Oakley and Buffalo Bill's wild west. Dover, 1981, ISBN 0-486-24120-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Annie Oakley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Annie Oakley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Annie Oakley på Internet Movie Database
(en) Annie Oakley hos The Movie Database | Annie Oakley, egentlig Phoebe Ann Mosey, (født 13. august 1860 nær Willowdell (daværende Woodland) i Darke County i Ohio, død 3. | 190,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geomorfologi | 2023-02-04 | Geomorfologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geomorfologi'] | Geomorfologi (fra gresk: γη ge «jord», μορφή morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem. Geomorfologien søker å forstå hvorfor landskapet ser ut som det gjør: forstå landformenes historie og bevegelse, og forutse framtidige endringer gjennom en kombinasjon av feltobservasjoner, fysiske eksperiment og numerisk matematisk modellering. Geomorfologi praktiseres innenfor geologi, geodesi, geografi, arkeologi og pedologi.
Platetektonikk, studier av naturlig erosjon og av menneskeskapte prosesser som påvirker landformene utgjør grunnlaget for geomorfologien.
Praktisk anvendelse av geomorfolgi er innenfor områder som måling av effektene av klimaforandring, vurdere skredtrusler (stein, jord, leire), kontroll og opprettholdelse av elver eller beregning av kystlinjens haverosjon. Geomorfologi har også blitt brukt for å vurdere mulige forekomster av vann på Mars.
| Geomorfologi (fra gresk: γη ge «jord», μορφή morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem. Geomorfologien søker å forstå hvorfor landskapet ser ut som det gjør: forstå landformenes historie og bevegelse, og forutse framtidige endringer gjennom en kombinasjon av feltobservasjoner, fysiske eksperiment og numerisk matematisk modellering. Geomorfologi praktiseres innenfor geologi, geodesi, geografi, arkeologi og pedologi.
Platetektonikk, studier av naturlig erosjon og av menneskeskapte prosesser som påvirker landformene utgjør grunnlaget for geomorfologien.
Praktisk anvendelse av geomorfolgi er innenfor områder som måling av effektene av klimaforandring, vurdere skredtrusler (stein, jord, leire), kontroll og opprettholdelse av elver eller beregning av kystlinjens haverosjon. Geomorfologi har også blitt brukt for å vurdere mulige forekomster av vann på Mars.
== Kilder ==
Store norske leksikon (14. februar 2009). «Geomorfologi». Besøkt 29. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Geomorphology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Geomorfologi (fra gresk: γη ge «jord», μορφή morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem. Geomorfologien søker å forstå hvorfor landskapet ser ut som det gjør: forstå landformenes historie og bevegelse, og forutse framtidige endringer gjennom en kombinasjon av feltobservasjoner, fysiske eksperiment og numerisk matematisk modellering. | 190,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Careless_Whisper | 2023-02-04 | Careless Whisper | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1984'] | Careless Whisper er en sang utgitt 24. juli 1984 av George Michael.
Sangen ble utgitt som solo-single av George Michael. Låten kjennetegnes av sitt langsomme tempo og saksofonspill. Sangen ble produsert av George Michael selv.
Sangen ble gitt ut i flere versjoner, både som 7" single og 12" single, samt en albumversjon. De lengre versjonene inneholder en intro hvor synthesizeren Yamaha DX7 ble tatt i brukt. De korte versjonene starter med saksofonspillet. Mest bemerkelsesverdig er en tyrkisk 12"-pressing av låten. Ikke bare er det en såkalt bildedisk med George Michael avbildet, den inneholder også et tromme-break som ikke er å finne på noen andre utgivelser. Disse trommene er regnet som en hellig gral blant hiphop-produsenter, på grunn av tempoet og klarheten som passer perfekt til hiphop. Trommene er blant annet samplet på Nas sin «Nas Is Like», produsert av DJ Premier. | Careless Whisper er en sang utgitt 24. juli 1984 av George Michael.
Sangen ble utgitt som solo-single av George Michael. Låten kjennetegnes av sitt langsomme tempo og saksofonspill. Sangen ble produsert av George Michael selv.
Sangen ble gitt ut i flere versjoner, både som 7" single og 12" single, samt en albumversjon. De lengre versjonene inneholder en intro hvor synthesizeren Yamaha DX7 ble tatt i brukt. De korte versjonene starter med saksofonspillet. Mest bemerkelsesverdig er en tyrkisk 12"-pressing av låten. Ikke bare er det en såkalt bildedisk med George Michael avbildet, den inneholder også et tromme-break som ikke er å finne på noen andre utgivelser. Disse trommene er regnet som en hellig gral blant hiphop-produsenter, på grunn av tempoet og klarheten som passer perfekt til hiphop. Trommene er blant annet samplet på Nas sin «Nas Is Like», produsert av DJ Premier. | Careless Whisper er en sang utgitt 24. juli 1984 av George Michael. | 190,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreade | 2023-02-04 | Oreade | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nymfer'] | Oreader (gresk Ὀρεάδες / Όρεστιάδες fra ὄρος, «fjell») var i gresk mytologi særskilte nymfer som levde i fjellene. De skilte seg fra hverandre eller andre nymfer i henhold til hvor de bodde eller hørte til: ideae var fra fjellet Ida (Psiloritis), peliadene fra fjellet Pelia, og videre.
De ble assosiert med Artemis ettersom gudinnen stadig var ute i skogen og villmarken på jakt. En av de mest kjente oreadene var Eko. I henhold til myten hadde gudinnen Hera tatt fra henne språket, slik at hun bare kunne gjenta det hun nettopp hadde hørt.
| Oreader (gresk Ὀρεάδες / Όρεστιάδες fra ὄρος, «fjell») var i gresk mytologi særskilte nymfer som levde i fjellene. De skilte seg fra hverandre eller andre nymfer i henhold til hvor de bodde eller hørte til: ideae var fra fjellet Ida (Psiloritis), peliadene fra fjellet Pelia, og videre.
De ble assosiert med Artemis ettersom gudinnen stadig var ute i skogen og villmarken på jakt. En av de mest kjente oreadene var Eko. I henhold til myten hadde gudinnen Hera tatt fra henne språket, slik at hun bare kunne gjenta det hun nettopp hadde hørt.
== Oreader ==
Britomartis
Kynosura
Kyllene
Eko
Oinone
Pitys | Oreader (gresk Ὀρεάδες / Όρεστιάδες fra ὄρος, «fjell») var i gresk mytologi særskilte nymfer som levde i fjellene. De skilte seg fra hverandre eller andre nymfer i henhold til hvor de bodde eller hørte til: ideae var fra fjellet Ida (Psiloritis), peliadene fra fjellet Pelia, og videre. | 190,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Green | 2023-02-04 | Jeff Green | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Jeff Green er navnet til flere personer:
Jeff Green (NASCAR-fører)
Jeff Green (basketballspiller) | Jeff Green er navnet til flere personer:
Jeff Green (NASCAR-fører)
Jeff Green (basketballspiller) | Jeff Green er navnet til flere personer: | 190,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vester%C3%A5len | 2023-02-04 | Vesterålen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Nordlands historie', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Stortingsvalget 1906', 'Kategori:Stortingsvalget 1909', 'Kategori:Stortingsvalget 1912', 'Kategori:Stortingsvalget 1915', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vesterålen', 'Kategori:Øyer i Nordland'] | Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).
Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas, lulesamisk: Vester-allase) er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).
Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.
Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015), fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).
De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.
Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.
Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.
Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.
I Vesterålen/Lofoten finner vi også den kjente Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.
| Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).
Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas, lulesamisk: Vester-allase) er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).
Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.
Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015), fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).
De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.
Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.
Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.
Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.
I Vesterålen/Lofoten finner vi også den kjente Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.
== Geologi ==
Vesterålen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og på Moskenesøy i sørvestre Lofoten. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt ved Sortland, samt gabbro, dioritt og anortositt på Andøya og ytterst på Langøya, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Vesterålen består ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.
== Kommuner i Vesterålen ==
Vesterålen er inndelt i fem kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Vesterålen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg, Hadsel og Sortland.
1919: Langenes utskilles fra Øksnes.
1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg.
1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slås sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.
== Administrative inndelinger ==
Kommunene deltar i Vesterålen regionråd, sammen med Lødingen i Ofoten.
Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Vesterålen tingrett under Hålogaland lagdømme.
Distriktet utgjør virkeområdet for Vesterålen prosti under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesterålen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Vesterålen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Sortland – 5 345 (Sortland)
Stokmarknes – 3 351 (Hadsel)
Andenes – 2 693 (Andøy)
Melbu – 2 192 (Hadsel)
Myre – 2 114 (Øksnes)
Sigerfjord – 797 (Sortland)
Strand – 705 (Sortland)
Bø – 628 (Bø)
Bleik – 453 (Andøy)
Straume – 322 (Bø)
Alsvåg – 314 (Øksnes)
Åse – 276 (Andøy)
Risøyhamn – 209 (Andøy)
=== Byer ===
Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vesterålen:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vesterålen:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Vesterålen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Vesterålen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Vesterålen bestod av herredene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Severdigheter ==
Fraflyttet fiskevær Nyksund.org
turliv.no - informasjon og bilder av turmål i Vesterålen
== «Hilsen til Vesterålen» ==
«Hilsen til Vesterålen» ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
Vesterålen Online nettavis
Vesterålen Regionråd
Vesterålen fotogruppe på Flickr
Lokal nettside om Vesterålen
Vesterålsnytt | «Vesterålen» er navnet på flere skip eid av Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS): | 190,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akershus | 2023-02-04 | Akershus | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Akershus', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er en norsk geografisk region med navn etter Akershus festning i Oslo, som siden middelalderen har betegnet ulike administrative provinser i Norge med Oslo som sentrum og hovedby, herunder et hovedlen, et stiftamt, et amt og et fylke; Akershus utgjør et valgdistrikt og er fra 2022 under gjenopprettelse som fylke. Grensene for Akershus har endret seg over tid, og Akershus kan historisk forstås både som en stor riksdel (store Akershus) som omtrent sammenfalt med Østlandet og som en sentral provins i Osloregionen (lille Akershus) som tradisjonelt omfattet distriktene Aker (det moderne Oslo, Bærum og Asker), Follo og Romerike. I perioden 1948–2020 var Akershus navnet på et «restfylke» som var vesentlig mindre enn tidligere etter at fylkets største og mest sentrale kommune Aker – som utgjør størstedelen av det moderne Oslo – hadde blitt overført til Oslo kommune (som da hadde fått status som eget fylke) og dermed splittet det resterende fylket i to.
Fra middelalderen til 1919 omfattet Akershus hovedlen (eller slottslen) og senere Akershus stiftamt hele eller nesten hele det moderne Østlandet, og var lenge en av fire riksdeler i Norge. Fra 1682 fikk Akershus i tillegg en snevrere betydning da Akershus amt (fra 1919 Akershus fylke) ble etablert som et underamt som bestod av hovedstaden Christiania og de nærmeste omgivelsene. Christiania var del av Akershus (under)amt til 1842 og av Akershus stiftamt til 1919, men bestod bare av en liten del av det moderne Oslo. Fra 1800-tallet måtte Akershus gjentatte ganger avstå territorium til Christiania/Oslo, og Akershus' største og mest sentrale kommune Aker ble i sin helhet overført til Oslo i 1948 mot kommunens vilje og til betydelig protest i Aker; Aker kommune utgjør rundt 96–99% av det moderne Oslos areal. Etter 1948 bestod «restfylket» av de historisk mer perifere områdene i Akershus underamt og fylke, inndelt i regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo; som følge av overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum landgrense til resten av fylket. Hele det moderne fylket inngikk i Osloregionen, og flertallet i Akershus fylke bodde innenfor byområdet Oslo. Akershus fylke i 1948–2020-grensene var Norges nest største fylke og var sentrert rundt Oslo. Akershus' administrasjonssenter var Oslo, og Oslo og Akershus hadde felles fylkesmann. Akershus lå i Oslo bispedømme, med unntak av deler av fylket som i 1969 ble skilt ut til Borg bispedømme.
Akershus, Buskerud og Østfold ble tvangssammenslått til Viken fylke fra 1. januar 2020. Tvangssammenslåingen er svært upopulær i Akershus og fylkesrådet og majoriteten i fylkestinget i Viken vedtok høsten 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette Akershus og de andre fylkene. I påvente av gjenopprettelsen ble den eksisterende fylkeskommunens virksomhet videreført som før i Akershus fylkeskommunes lokaler i Oslo. I stortingsvalget 2021 fikk partiene som vil nedlegge Viken flertall og fylkesrådet startet prosessen som tar sikte på oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. I regjeringsplattformen som ble lagt frem i oktober 2021 er det bestemt at regjeringen skal iverksette en prosess for å gjenopprette Akershus basert på en søknad fra Viken fylkesting og at det tas sikte på et stortingsvedtak om dette innen 1. juli 2022. 23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022.
| Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er en norsk geografisk region med navn etter Akershus festning i Oslo, som siden middelalderen har betegnet ulike administrative provinser i Norge med Oslo som sentrum og hovedby, herunder et hovedlen, et stiftamt, et amt og et fylke; Akershus utgjør et valgdistrikt og er fra 2022 under gjenopprettelse som fylke. Grensene for Akershus har endret seg over tid, og Akershus kan historisk forstås både som en stor riksdel (store Akershus) som omtrent sammenfalt med Østlandet og som en sentral provins i Osloregionen (lille Akershus) som tradisjonelt omfattet distriktene Aker (det moderne Oslo, Bærum og Asker), Follo og Romerike. I perioden 1948–2020 var Akershus navnet på et «restfylke» som var vesentlig mindre enn tidligere etter at fylkets største og mest sentrale kommune Aker – som utgjør størstedelen av det moderne Oslo – hadde blitt overført til Oslo kommune (som da hadde fått status som eget fylke) og dermed splittet det resterende fylket i to.
Fra middelalderen til 1919 omfattet Akershus hovedlen (eller slottslen) og senere Akershus stiftamt hele eller nesten hele det moderne Østlandet, og var lenge en av fire riksdeler i Norge. Fra 1682 fikk Akershus i tillegg en snevrere betydning da Akershus amt (fra 1919 Akershus fylke) ble etablert som et underamt som bestod av hovedstaden Christiania og de nærmeste omgivelsene. Christiania var del av Akershus (under)amt til 1842 og av Akershus stiftamt til 1919, men bestod bare av en liten del av det moderne Oslo. Fra 1800-tallet måtte Akershus gjentatte ganger avstå territorium til Christiania/Oslo, og Akershus' største og mest sentrale kommune Aker ble i sin helhet overført til Oslo i 1948 mot kommunens vilje og til betydelig protest i Aker; Aker kommune utgjør rundt 96–99% av det moderne Oslos areal. Etter 1948 bestod «restfylket» av de historisk mer perifere områdene i Akershus underamt og fylke, inndelt i regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo; som følge av overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum landgrense til resten av fylket. Hele det moderne fylket inngikk i Osloregionen, og flertallet i Akershus fylke bodde innenfor byområdet Oslo. Akershus fylke i 1948–2020-grensene var Norges nest største fylke og var sentrert rundt Oslo. Akershus' administrasjonssenter var Oslo, og Oslo og Akershus hadde felles fylkesmann. Akershus lå i Oslo bispedømme, med unntak av deler av fylket som i 1969 ble skilt ut til Borg bispedømme.
Akershus, Buskerud og Østfold ble tvangssammenslått til Viken fylke fra 1. januar 2020. Tvangssammenslåingen er svært upopulær i Akershus og fylkesrådet og majoriteten i fylkestinget i Viken vedtok høsten 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette Akershus og de andre fylkene. I påvente av gjenopprettelsen ble den eksisterende fylkeskommunens virksomhet videreført som før i Akershus fylkeskommunes lokaler i Oslo. I stortingsvalget 2021 fikk partiene som vil nedlegge Viken flertall og fylkesrådet startet prosessen som tar sikte på oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. I regjeringsplattformen som ble lagt frem i oktober 2021 er det bestemt at regjeringen skal iverksette en prosess for å gjenopprette Akershus basert på en søknad fra Viken fylkesting og at det tas sikte på et stortingsvedtak om dette innen 1. juli 2022. 23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022.
== Historie ==
=== Akershus' historie som hovedlen og stiftamt fra middelalderen til 1919 ===
Akershus hovedlen og senere Akershus stiftamt var en riksdel som omfattet det meste av Østlandet og som eksisterte fra middelalderen til 1919. Det var Norges klart største riksdel i hele sin historie.
Akershus har navnet etter etter Akershus festning, og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo. Det ble etablert i middelalderen som Akershus hovedlen og ble videreført som Akershus stiftamt fra 1662. Hovedlenet Akershus – et av fire hovedlen eller slottslen i Norge – omfattet det meste av Østlandet, unntatt Øvre Telemark og Båhuslen (som i dag hovedsakelig ligger i Sverige, unntatt mindre deler som ligger i Østfold). Akershus hovedlen bestod i tillegg til Akershus i grensene fra 2019 også av Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud, foruten Idre og Särna fram til den svenske okkupasjonen i 1644, samt Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. Fra 1572 var det tradisjon at lensherren i Akershus også var stattholder i Norge.
Fra etableringen i 1662 bestod Akershus stiftamt i tillegg til selve hovedamtet også av Smaalenene amt og Brunla amt som underamt under Akershus stiftamt. I 1679 ble Buskerud, Ringerike og Hallingdal skilt ut som Buskerud underamt under Akershus stiftamt. I 1682 ble Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike skilt ut som Akershus underamt under Akershus stiftamt; underamtet Akershus fikk først egen amtmann i 1750 og hadde felles amtmann med stiftamtet også i periodene 1763–1810 og 1815–1842. I perioden 1687–1692 var Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt et eget underamt under Akershus stiftamt, men ble deretter innlemmet i hovedamtet. I 1757 ble Oplandenes Amt skilt ut som underamt under Akershus og i 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter. I 1760 ble Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt. I 1848 ble Christiania Amt skilt ut som skilt ut som eget underamt, men med felles amtmann med Akershus stiftamt og Akershus underamt. I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som dermed ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.
=== Akershus amt og Akershus fylke 1682–2020 ===
Akershus fikk fra 1682 også en snevrere betydning da underamtet Akershus amt ble etablert i de mest sentrale delene av Akershus stiftamt, og bestående av Christiania, Aker, Asker og Bærum samt distriktene Romerike og Follo. Dette tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen. Ved overgangen til fylker ble Akershus (under)amt videreført som Akershus fylke.
Fra etableringen av fylker har Oslo og Akershus hatt felles fylkesmann, og embedet anses som en etterfølger etter det tidligere embedet som stiftamtmann i Akershus. Ved etableringen i 1919 var Akershus fylke større da det også omfattet Aker kommune, som var Akershus' klart største og mest sentrale kommune. Aker måtte flere ganger avstå territorium til Christiania og Oslo. Oslo, som da betegnet Gamlebyen, lå i Aker til 1859/78, da Oslo ble innlemmet i Christiania. I 1948 ble hele Aker overført til Oslo. Sammenslåingen skjedde mot Aker kommunes vilje og var svært upopulær i Aker. 96% av det moderne Oslos areal lå før 1948 i Aker kommune og Akershus fylke.
Fra 1948 til 2020 bestod Akershus fylke av regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo, som historisk utgjorde periferien i underamtet. Dette fylket var et «restfylke» som var en videreføring av underamtet med samme navn, men uten de historisk mest sentrale delene av amtet/fylket (dvs. det moderne Oslo).
=== Viken ===
Stortinget vedtok etter forslag fra Høyre i 2017 å slå sammen fylkene Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fylke fra 1. januar 2020. Det politiske flertallet i de tre fylkene, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. I plattformen er det oppnådd enighet om at det politiske hovedmålet for Viken fylke er å arbeide for å oppløse Viken i 2021. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo i påvente av at det oppløses, og at det derfor ikke skal investeres penger i å etablere et eget fylkesbygg eller annen infrastruktur for Viken. En tidligere innkjøpt eiendom i Sandvika skal derfor ikke tas i bruk. I styringsplattformen er det oppnådd enighet om å gjenopprette fylkene Akershus, Østfold og Buskerud i 2021.
=== Akershus valgdistrikt 1814– ===
Akershus har siden det første valget i Norge i 1814 utgjort et valgdistrikt. Akershus valgdistrikt er videreført også etter 2020. I 2020 ble grensene for Akershus valgdistrikt noe justert, ved at Hurum, Lunner, Rømskog og Røyken ble overført til Akershus.
=== Gjenopprettelse av Akershus fylke ===
23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus.
== Geografi ==
I geografisk forstand kunne Akershus deles i et «stort» og et «lite» Akershus. Det «store» Akershus var den riksdelen som utgjorde Akershus len og Akershus stiftamt fra middelalderen til 1919, med utgangspunkt i Akershus festning, og som omtrent tilsvarte Østlandet. Dette er den eldste definisjonen av Akershus.
Det «lille» Akershus var det underamtet og senere fylket i Osloregionen som fra 1682 omfattet det moderne Oslo og Akershus (i grensene fra 1948). Fra gammelt av var det «lille» Akershus inndelt i distriktene Aker (bestående av hele det moderne Oslo, Bærum og Asker før 2020), Follo og Romerike. Romerike ble ofte inndelt i Nedre og Øvre Romerike. Indre Akershus betegnet en del av Romerike. Christiania var del av både underamtet og stiftamtet Akershus, men ble skilt ut fra underamtet i 1842 med et veldig lite territorium (rundt 1–2% av dagens kommune). I 1948 ble også Akershus' største og mest sentrale kommune Aker overført til Oslo. Først i 1948 oppstod dermed en administrativ definisjon av Akershus uten det moderne Oslo.
Akershus amt og fylke, det «lille» Akershus, var en mangfoldig region med både landbruk, bybebyggelse, industri, motorveier og bygdeveier, forskningsparker og eldgamle kulturminner. I 2019 bodde åtte av ti innbyggere i tettbygde områder, men allikevel var Akershus landets største kornfylke. De følgende opplysningene gjelder Akershus fylke i grensene fra 1948, etter tapet av Aker:
Kommuner: Det var 22 kommuner i fylket.Byer: Lillestrøm (1997), Sandvika (2003), Ski (2004), Drøbak (2006), Jessheim (2012). Fjell: Høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal, 812 meter over havet. Senderstasjon for digitalt bakkenett på Mistberget. Berggrunn: Rombeporfyr var valgt til fylkesstein og er svært utbredt i fylket.Innsjøer: Nærmere 3000 innsjøer og tjern utgjorde et samlet areal på 370 kvadratkilometer. Øyeren og Hurdalssjøen var største innsjøer. Sørenden av Mjøsa lå i Akershus.Vassdrag: De viktigste var Vorma-, Glomma-, Halden- og Øyernvassdragene.Store elver: Nitelva, Leira, Rømua, Andelva, Årungselva, Gjersjøelva, Hølenselva, Sandvikselva og Askerelva.Øyer: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Oustøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.
Viktige næringer: Mange jobbet innen varehandel, transport, hotell- og restaurantbransjen, kommunikasjonsteknologi, samt forskning og utdanning. Jordbruk var en viktig næringsgren.
== Lokal administrasjon ==
Akershus fylkeskommune hadde ansvar for den lokale ledelsen av Akershus fylke. Fylkeskommunen ble styrt av fylkestinget, som ble valgt hvert fjerde år av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Forrige valg var den 12. september 2011. I Akershus hadde fylkestinget 43 representanter (H 17, Ap 14, Frp 5, SV 2, V 3, KrF 1, Sp 1). Fylkesordføreren var den øverste politiske lederen, mens fylkesrådmannen tok seg av den administrative ledelsen. Fylkestinget hadde fire hovedutvalg. Et for samferdsel, et for kultur, folkehelse og frivillighet, et for plan, næring og miljø og et for utdanning og kompetanse. Hvert hovedutvalg hadde en viss beslutningsmyndighet innenfor sine områder, i tillegg forberedte de saker til fylkestinget. Det fantes også et fylkesutvalg som besto av 13 representanter (H 5, Ap 3, Frp 1, SV 1, V 1, KrF 1, Sp 1) fra fylkestinget. De behandlet hovedsakelig økonomi- og plansaker. I tillegg forberedte fylkesutvalget saker til fylkestinget, slik som de tre hovedutvalgene. Fylkeskommunen hadde flere råd og utvalg. De hadde ulike funksjoner, noen hadde beslutningsmyndighet, andre var rådgivende organ.
== Kirkelig tilhørighet ==
Akershus ligger siden middelalderen i Oslo bispedømme. Ved delingen av Oslo bispedømme i 1969 ble Asker og Bærum videreført som del av det reduserte Oslo bispedømme, sammen med Oslo, mens de øvrige prestegjeldene ble overført til det nye Borg bispedømme.
== Statlig administrasjon ==
Fylkesmannen i Oslo og Akershus var statens representant i Akershus fylke, og Akershus delte dermed statlig administrasjon med Oslo. Oslo og Akershus var de eneste fylkene i Norge med felles administrasjon. Fylkesmannsembedet ble ledet av en fylkesmann som ble utnevnt av Kongen i statsråd.
== Helsevesen ==
En rekke sykehus ligger i Akershus, deriblant to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo: Akershus universitetssykehus i Lørenskog utenfor Oslo og spesialistsykehuset Sunnaas sykehus på Nesodden. Fylket hadde også en rekke lokalsykehus, blant annet Sykehuset Asker og Bærum.
== Kommuner ==
Akershus fylke var inndelt i 22 kommuner:
== Tettsteder i Akershus ==
Akershus har 35 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, i tillegg til de om lag 20 "tettstedene" som demogafisk inngår i tettstedet Oslo. Tettstedet Oslo omfatter blant annet Sandvika, Høvik, Bekkestua, Bærums Verk og øvrige Bærum-tettsteder, Asker, Vollen, Heggedal og øvrige Asker-tettsteder, Røyken, Lillestrøm, Gjelleråsen, Slattum, Strømmen, Lørenskog, Fjerdingby, Rælingen, Nittedal, Kolbotn, Oppegård og Langhus. Det er ytterligere 10 tettsteder med mer enn 700 innbyggere, samt 25 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.
Øvrige, mindre tettsteder fordeler seg med flest tettsteder i de to store jordbruksregionene Follo og Romerike, med langt færre i Vestregionen Bærum-Asker. Tettsteder med mer enn 300 innbyggere i Follo omfatter Hvitsten, Hølen (485), Siggerud (1418), Kråkstad (857), Fjellstrand (849), Torvik, Kirkebygda i Enebakk, Fosser (573) og Momoen. De tilsvarende mindre tettstedene på Romerike er Blaker (448), Hogsetfeltet (624), Lørenfallet (1021), Lindeberg (926), Frogner (1174), Lundermoen (1207), Fjellsrud, Leirsund (1370), Grønvoll (1529), Løvstad (1575), Ask i Gjerdrum (1311), Sessvollmoen, Nordkisa, Borgen, Opakermoen, Haga, Fjellfoten (1006), Skogrand, Brårud, Vormsund (461), Tomteråsen, Kampå, Minnesund (489), Langset, Finnbråtan, Åsgrenda, Løkenfeltet, Eltonåsen, Torget i Hurdal, og i Rælingen Smestad og Fjellstad. Små tettsteder i Vestregionen er Lommedalen, Bærums Verk, Fossum, Snarøya på Fornebulandet, Nesøya, Vettre, Vollen og Heggedal.
== Administrative inndelinger ==
=== Næringsregioner ===
Akershus består av næringsregionene Akershus Vest, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike.
=== Regionråd ===
Asker og Bærum er ikke med i noe regionråd, men deltar i Vestregionsamarbeidet og i Samarbeidskomiteen for Osloregionen.
Follo regionråd: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
Nedre Romerike regionråd: Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
Øvre Romerike regionråd: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.Prostier, under Borg bispedømme i Den norske kirke:
Asker prosti: Asker.
Bærum prosti: Bærum.
Nedre Romerike prosti: Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo.
Nordre Follo prosti: Enebakk, Oppegård, Ski.
Søndre Follo prosti: Frogn, Nesodden, Vestby, Ås.
Østre Romerike prosti: Aurskog-Høland, Fet, Nes, Sørum.
Øvre Romerike prosti: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker.Tingretter:
Asker og Bærum tingrett: Asker, Bærum. Hører under Borgarting lagdømme.
Follo tingrett: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Hører under Borgarting lagdømme.
Nedre Romerike tingrett: Aurskog-Høland, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum. Hører under Eidsivating lagdømme.
Øvre Romerike tingrett: Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker. Hører under Eidsivating lagdømme.Politidistrikter:
Asker og Bærum politidistrikt: Asker, Bærum.
Follo politidistrikt: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad kommuner i Østfold fylke.
Romerike politidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:
Veidistrikter, under Veiregion Øst:
Oslo veidistrikt: Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Oslo kommune/fylke.
Romerike veidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.Tidligere Fogderier:
Aker og Follo fogderi: Asker, Bærum, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
Nedre Romerike fogderi: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
Øvre Romerike fogderi: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 43 representanter.Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.
=== Fylkestinget 2011–2015 ===
Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.
=== Statsråder ===
Jan Tore Sanner (H) fra Bærum er fra 17. januar 2018 kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering. Fra 16. oktober 2013 til 17. januar 2018 var han kommunalminister.
=== Stortingsrepresentanter ===
Akershus har sytten stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:
Se også Stortingsvalget 2013 i Akershus og Stortingsvalget 2017 i Akershus.
Historisk representasjon på Stortinget fra Akershus siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Akershus siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
== Statistikk ==
Befolkningen i Akershus og Oslo vokser, og i 2006 var veksten rekordstor. Romerike er den delen av Akershus der befolkningsveksten er størst.
== Kollektivtransport ==
Kollektivtrafikken i Akershus administreres i hovedsak av selskapet Ruter, og omfatter buss, trikk, t-bane og båt. I tillegg kommer Vys lokaltoglinjer, og Flytoget som stopper ved Asker, Sandvika, Lysaker og Lillestrøm før Gardermoen.
== Fornminner ==
De eldste fornminnene i Akershus i 1948–2020-grensene er fra steinalderboplassen på Stunner i Ski, som er ca. 9500 år gammel. Lenger frem i eldre steinalder er Nøstvetboplassen i Ås, som er ca. 5500 år gammel. Raknehaugen i Ullensaker er Nordens største gravhaug og er ca. 90 meter i diameter og 15 meter høy. Den er datert til 500-tallet.
== Se også ==
Distrikter i Norge
Stor-Osloregionen
Liste over norske storby- og byregioner
Østlandet
Follo
Romerike
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Akershus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Akershus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Akershus Kulturnett
Fylkesmannen i Oslo og Akershus | | ideologi = Sosialliberalisme | 190,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tocantins_(elv) | 2023-02-04 | Tocantins (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Brasil'] | Tocantins er ei elv i Brasil, og en av landets viktigste vannveier. Den er 2640 km lang, med et nedbørfelt på 764 183 km², og en middelvannføring på 16 300 m³/s. Den starter på nordhellingen av Brasils sentrale høyland og renner i nordlig retning til den munner ut like øst for munningen til elva Amazonas. Den betraktes ofte som ei sideelv til Amazonas, men er egentlig ikke det, ettersom vannet fra Tocantins renner ut i Atlanterhavet ved siden av vannet fra Amazonas. Elva renner gjennom fire brasilianske delstater (Goiás, Tocantins, Maranhão og Pará) og har gitt navn til en av Brasils nyeste delstater, opprettet i 1988 i det som inntil da var den nordlige delen av Goiás.
Hovedelva har sitt utspring i fjellområdet Pireneus vest for Brasília, men dens vestlige sideelv Araguaia, som er lengre enn hovedelva, har sine fjerneste kildeelver på hellingen av Serra dos Caiaós på Mato Grosso-platået. Ved samløpet er Araguaia omtrent jevnstor med Tocantins i vannføring. Nedstrøms fra samløpet med Araguaia hadde elva tidligere mange fosser og stryk, men de ble neddemt tidlig på 1980-tallet av innsjøen som ble dannet ved byggingen av Tucuruí-demningen, en av verdens største.
Dalførene til både Tocantins og Araguaia består av sand og leire, og er flate og brede med bratte skrenter. De ligger i utkanten av de store sandsteinsplatåene i Planalto Central, fra 300 til 700 meter over havnivå, som elvene har erodert seg ned gjennom. Ved Tocantins munning er platået borte, og er erstattet av en skogdekt, delvis oversvømt elveslette, som strekker seg langt mot nordøst og vest. Elva Pará anses ofte som en av Amazonas munninger, men mesteparten av vannføringen kommer fra Tocantins. En liten del av vannføringen i Amazonas renner riktignok gjennom snirklete, naturlige kanaler rundt vest- og sørsiden av den store øya Marajó og inn i Pará.
Når den andre fasen av Tucuruí-prosjektet er fullført vil det finnes et system av sluser som vil gjøre en lang strekning av elva seilbar. Byggingen av slusene har vært utsatt i årevis på grunn av pengemangel, men vil muligens bli inkludert i et massivt utviklingsprogram som den brasilianske regjeringen satte i gang i 2007, og slusene vil i så tilfelle være i drift innen fire år.
| Tocantins er ei elv i Brasil, og en av landets viktigste vannveier. Den er 2640 km lang, med et nedbørfelt på 764 183 km², og en middelvannføring på 16 300 m³/s. Den starter på nordhellingen av Brasils sentrale høyland og renner i nordlig retning til den munner ut like øst for munningen til elva Amazonas. Den betraktes ofte som ei sideelv til Amazonas, men er egentlig ikke det, ettersom vannet fra Tocantins renner ut i Atlanterhavet ved siden av vannet fra Amazonas. Elva renner gjennom fire brasilianske delstater (Goiás, Tocantins, Maranhão og Pará) og har gitt navn til en av Brasils nyeste delstater, opprettet i 1988 i det som inntil da var den nordlige delen av Goiás.
Hovedelva har sitt utspring i fjellområdet Pireneus vest for Brasília, men dens vestlige sideelv Araguaia, som er lengre enn hovedelva, har sine fjerneste kildeelver på hellingen av Serra dos Caiaós på Mato Grosso-platået. Ved samløpet er Araguaia omtrent jevnstor med Tocantins i vannføring. Nedstrøms fra samløpet med Araguaia hadde elva tidligere mange fosser og stryk, men de ble neddemt tidlig på 1980-tallet av innsjøen som ble dannet ved byggingen av Tucuruí-demningen, en av verdens største.
Dalførene til både Tocantins og Araguaia består av sand og leire, og er flate og brede med bratte skrenter. De ligger i utkanten av de store sandsteinsplatåene i Planalto Central, fra 300 til 700 meter over havnivå, som elvene har erodert seg ned gjennom. Ved Tocantins munning er platået borte, og er erstattet av en skogdekt, delvis oversvømt elveslette, som strekker seg langt mot nordøst og vest. Elva Pará anses ofte som en av Amazonas munninger, men mesteparten av vannføringen kommer fra Tocantins. En liten del av vannføringen i Amazonas renner riktignok gjennom snirklete, naturlige kanaler rundt vest- og sørsiden av den store øya Marajó og inn i Pará.
Når den andre fasen av Tucuruí-prosjektet er fullført vil det finnes et system av sluser som vil gjøre en lang strekning av elva seilbar. Byggingen av slusene har vært utsatt i årevis på grunn av pengemangel, men vil muligens bli inkludert i et massivt utviklingsprogram som den brasilianske regjeringen satte i gang i 2007, og slusene vil i så tilfelle være i drift innen fire år.
== Eksterne lenker ==
Kart over Tocantins' nedslagsfelt (portugisisk) | Tocantins er ei elv i Brasil, og en av landets viktigste vannveier. Den er 2640 km lang, med et nedbørfelt på 764 183 km², og en middelvannføring på 16 300 m³/s. | 190,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathieu_Razanakolona | 2023-02-04 | Mathieu Razanakolona | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Madagaskar under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Gassiske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mathieu Razanakolona (født 2. august 1986) er en canadisk-madagassisk alpinist. Han deltok under OL 2006 i Torino og var dermed den første idrettsutøver som representerte Madagaskar i vinterolympisk sammenheng.
Razanakolona er sønn av en canadisk mor og en gassisk far, og vokste opp i Canada. Sammen med broren Philip grunnla han det ideelle prosjektet rAzAlpin.org. De ville bruke OL til å rette søkelyset mot farens hjemland og samle inn penger til utviklingsprosjekter.
Siden desember 2004 har Razanakolona jevnlig deltatt i FIS-renn i Canada. I januar 2006 debuterte han i verdenscupen. I Torino startet han både i slalåm og storslalåm. I slalåm kjørte han ut i første omgang, mens han kom på 39.-plass i storslalåm, over 31 sekunder bak vinneren (Benjamin Raich).
| Mathieu Razanakolona (født 2. august 1986) er en canadisk-madagassisk alpinist. Han deltok under OL 2006 i Torino og var dermed den første idrettsutøver som representerte Madagaskar i vinterolympisk sammenheng.
Razanakolona er sønn av en canadisk mor og en gassisk far, og vokste opp i Canada. Sammen med broren Philip grunnla han det ideelle prosjektet rAzAlpin.org. De ville bruke OL til å rette søkelyset mot farens hjemland og samle inn penger til utviklingsprosjekter.
Siden desember 2004 har Razanakolona jevnlig deltatt i FIS-renn i Canada. I januar 2006 debuterte han i verdenscupen. I Torino startet han både i slalåm og storslalåm. I slalåm kjørte han ut i første omgang, mens han kom på 39.-plass i storslalåm, over 31 sekunder bak vinneren (Benjamin Raich).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mathieu Razanakolona – Olympedia
(en) Mathieu Razanakolona – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mathieu Razanakolona – FIS (alpint)
(en) Mathieu Razanakolona – ski-db.com
Mathieu Razanakolonas hjemmeside | Mathieu Razanakolona (født 2. august 1986) er en canadisk-madagassisk alpinist. | 190,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finsk_film | 2023-02-04 | Finsk film | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finsk film', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Finsk film som nasjonalt fenomen har eksistert i over 100 år. Landets første filmvisning var Brødrene Lumières visning av 15 kortfilmer i Helsingfors den 28. juli 1896.
Finsk filmutvikling har vært preget av perioder med produksjonsstopp og epoker med lav/mangelfull produksjon.
| Finsk film som nasjonalt fenomen har eksistert i over 100 år. Landets første filmvisning var Brødrene Lumières visning av 15 kortfilmer i Helsingfors den 28. juli 1896.
Finsk filmutvikling har vært preget av perioder med produksjonsstopp og epoker med lav/mangelfull produksjon.
== Filmhistorie ==
=== 1896-1916 De første årene ===
Finsk egenproduksjon av langfilmer/fiksjonsfilmer startet ikke før i 29. mai 1907 med filmen The Moonshiners Salaviinanpolttajat som ble regissert av Teuvo Puro og Louis Sparre. Den har for lengst gått tapt og handlet om en hjemmebrenner. Her kan vi se at temaet blant de eldste filmene handler om situasjoner i finsk kultur. Her ble flere temaer innenfor finsk filmhistorie etablert: handlingen foregår langt inne i skogen; den komiske tømmerhoggeren som unnslipper politiet er en arketype innenfor finsk kultur; og ett gjennomgående tema er alkoholmisbruk.
En meget viktig personlighet innenfor tidlig finsk film var K.E. Ståhlberg, som grunnla det første filmstudioet i Finland, Atelier Apollo. Han så på filmmediet som en mulighet til å promotere Finlands vakre natur på nasjonalt plan, så vel som på ett internasjonalt.
Natur har vært ett meget viktigt element i nordisk film, i alle fall for å stå ut på ett internasjonalt nivå, og denne trenden ble etablert så tidlig som i 1904. Ståhlberg reiste rundt med sine to fotografer Frans Engstrøm og finnen I.K.Inha, og tok bilder av elver, skoger, fossefall og innsjøer. De laget så mye som 16 separate filmer som dokumenterte det finske landskapet. Til sammen 27 enkeltstående langfilmer ble laget i løpet av denne perioden i finsk filmhistorie. I 1916 forbød russiske myndigheter all filmproduksjon, og fast filmproduksjon stoppet fullstendig opp, for ikke å dukke opp før i 1920.
=== 1919-1930 Stumfilmen ===
I forhold til Sverige og Danmark i stumfilmtiden, så hadde Finland aldri noen spesiell suksess eller gullalder i denne tiden, men produksjonen tok seg opp igjen etter russernes tvangsnedleggelse av filmindustrien. Firmaet Suomi-Filmi (etablert under navnet Suomen Filmikuvaamo) ble grunnlagt så tidlig som i 1919, av blant annet Erkki Karu. Han ville vise seg å være en sentral figur i finsk film de neste årene. Han regisserte de viktigste filmene i denne eraen, og forble den viktigste aktøren i finsk film fram til sin død i 1935.
Kvinnen som en sentral og sterk, handlekraftig figur i finsk film ble etablert med filmene Anna-Liisa, og Tømmerhoggerens hustru Koskenlaskijan morsian i 1922. Anna-Liisa er basert på en roman av forfatterinnen Minna Canth, som ofte skrev historier som ble ledet av sterke kvinnelige protagonister. Tømmerhoggerens hustru var Erkki Karus gjennombrudd som regissør. Den solgte godt i andre skandinaviske land, så vel som i resten av Europa. I den klimatiske sluttscenen så er det vel verdt å legge merke til at det er hustruen som redder sin mann fra å drukne i elven, og ikke motsatt. Man kan si at finsk films framtid ble grunnlagt med disse to sterke kvinnelige karakteren Hanna og Anna-Liisa. Mange senere finske filmer skulle følge denne trenden med handlekraftige kvinnelige protagonister.
Produksjonen av dokumentarer som tok for seg finsk natur forble populært ut i 20-årene. Produsenten Aho & Soldan gav i 1927 ut sin første stor produksjon, dokumentarfilmen Blant Ville Fugler (Orig : Villilintujen parissa). Suomi-Filmi fortsatte også sin dokumentarproduksjon, og gav ut hele 106 dokumentarfilmer-/kortfilmer i stumfilmepoken.
Det finske utenriksdepartementet bestilte en serie på 6 filmer som skulle "vise det finske livet og landskap slik utlendinger burde se det". Serien som fikk navnet Finlandia ble vist under den Diplotmatiske Konferansen i Genova i 1922, og ble meget godt mottatt.
=== 1931-1933 Lydfilmens inntog ===
De første eksperimentene med lyd ble utført av Lahyn-Filmi, et filmstudio i Åbo. Den første filmen med sang og tale var Say it som ble gitt ut i 1931. Den var regissert av Lahyn-Filmis sjef Yrjö Nyberg. Samme året ble den finske filmen gjort om til lydfilm, og den første filmen med en soundtrack var filmen Dressed Like Adam and a Bit Like Eve Too (1931) som var et stykke av Agapetus. Filmen hadde musikk og lydeffekter, men produksjonen som de kan kalle den første ordentlige filmen var Karu's talkie The Lumberjack's Bride et annet drama fra 1931.
=== 1934-1939 Gullalderen ===
Suomi-filmi kastet i 1933 ut Erkki Karu som opprettet sitt eget firma Suomen Filmiteollisuus. Han brukte initialene SF som logo og klarte seg mye bedre en andre som hadde prøvd å konkurrere med Suomi-filmi og det tok ikke lang tid før SF var like store som Suomi-filmi. Denne konkurreringen skulle vise seg å være positivt for den finsk filmkulturen, for i slutten av tiåret var det et tyvetalls filmer som ble utgitt hvert år.
Gjennombruddet i finsk talefilm kom med filmen The Foreman of Siltala Farm fra 1934 som ble sett av over 900.000 seere.
=== 1944-1960 Oppbygging av filmbransjen ===
1950-tallets krise
På 1950-tallet oppsto det en krise på det finske filmmarkedet. Publikumsbesøkene sank på kino, mye på grunn av Tv-ens inntog, men også fordi videoen tok publikums oppmerksomhet. De lave kinotallene varte helt fram til 80-tallet og Kaurismäki-brødrenes ’nye film’.
Da flere store produksjonsselskaper gikk konkurs tidlig på 60-tallet ga det rom for de små selskapene og filmpersonligheter. Dette skjedde parallelt med det internasjonale markedet. Filmskaperne fra denne perioden er byttet ut med en ny generasjon.
Det Finske Filmfondet (The Finnish Film Foundation) ble stiftet på slutten av 1960-tallet. Da de på slutten av 50-tallet i Finland forsto at det var nødvendig med statlig støtte til film, ble den første støtteordningen etablert i form av State Awards. Støtteordningssystemet ble ikke riktig stabilisert før stiftelsen av Det Finske filmfondet. Det er et selvstendig selskap, som på lik linje med Det Norske Filminstituttet forvalter statlige penger til produksjon og distribusjon av spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer, barnefilmer og animasjonsfilmer. De tilbyr også utviklingsstøtte og billettstøtte. Søknaden foregår gjennom konsulenter.
=== 1980-tallet Generasjonsskifte ===
På 1980- tallet skjedde det et skifte av regissører på det finske filmmarkedet. Det var blant annet da de sagnomsuste Kaurismäki-brødrene gjorde sitt inntog. De nye regissørene gjenoppfant og gjenfødte temaet om unge menneskers plass på sidelinjen av samfunnet. Taipo Suominen kom i 1980 med filmen Right on, Man! (Täältä tullaan elämä) som ble en stor suksess blant kritikere og publikum. Denne dannet oppstarten på en ny type finsk film. Suominen hadde laget noe etterlengtet: han klarte å skape et bilde av unge mennesker som var identifiserbart og ekte, og som nådde et bredt publikum og ikke bare målgruppen. Kaurismäki-brødrene debuterte med filmene Løgneren (Org. Valehtelija, 1981) etterfulgt av De arveløse (Org. Arvottomat, 1982). Filmene var et friskt pust ide de gikk imot den tidligere filmproduksjonens norm ved å lage lavbudsjettfilmer inspirert av helten Jean Luc Godard og den nye franske bølgen fra 1960-tallet. Filmene fikk en ny innfallsvinkel og brukte ofte røff eller svart humor som virkemiddel for å formidle historier. De lekte seg med roller, assosiasjoner, sitater og forholdet mellom film og virkelighet.
På 80-tallet dukket det også opp flere forskjellige sjangere, som eventyr, poetiske filmer, road movies og horror.
=== Nyere finsk film ===
Siden 1960-årene var det få finske filmer som hadde gått i overskudd, men i 1999 fikk den finske filmen et oppløft. Dette året fikk fire finske filmer over 200 000 besøkende på kino. Utviklingen av finsk film har vært vanskelig og usikker. Utenom Kaurismäki-brødrene, er det få regissører som har nådd over landegrensene, og finsk filmindustri er avhengige av et godt hjemmemarked.
Det er få finske filmer som til dags dato har gått på kino i Norge. Dette fordi vi ikke har et marked for slike ikke-kommersielle filmer, og de få som slipper til er harde om beinet. Mange forbinder dessuten finsk film med mørke, dystre melankolske fortellinger med assosiasjoner til det finske fjernsynsteateret og de typiske badstu-scenene. Men Kaurismäki-brødrene har klart hatt en svært avgjørende rolle for å endre på dette synet av finsk film.
== Utvalgte regissører ==
Mika Kaurismäki
Rauni Mollberg
Nyrki Tapiovaara
Risto Jarva
Mikko Niskanen
Aki Kaurismäki
Markku Pölönen
Pirjo Honkasalo
Dome Karukoski
Klaus Härö
Aleksi Mäkelä
Lauri Törhönen
Jarmo Lampela
Mariko Härkönen
Johanna Vuoksenmaa
== Utvalgte filmer ==
Elina – som om jeg ikke fantes (originaltittel: Näkymätön Elina) (2002)
Permafrost (originaltittel: Paha maa) (2005)
Piken fra fyrstikkfabrikken (originaltittel: Tulitikkutehtaan tyttö) (1990)
Den beste av mødre (originaltittel: Äideistä parhain) (2005)
De mørke sommerfuglers hjem (originaltittel: Tummien perhosten koti (2008)
Mannen uten minne (originaltittel: Mies vailla menneisyyttä) (2002)
Skjønnheten og Bastarden (originaltittel: Tyttö sinä olet tähti) (2005)
Matti (originaltittel: Matti) (2006)
Historien om julenissen (originaltittel: Joulutarina) (2007)
== Eksterne lenker ==
Det Nasjonale Audiovisuelle Arkiv (Tidligere Finske Filmarkivet)
Det Finske filmfondet
Det Finske filmkammeret Arkivert 12. januar 2009 hos Wayback Machine.
Lähikuvassa: Suomalaisen elokuvan lyhyt historia. (oversikt over finsk filmhistorie).
== Relevant litteratur ==
Baby it's cold outside : films from Finland 1917 – 1997
New York : Museum of Modern Art, 1998. På engelsk.
Le cinema des pays nordiques
Peter Cowie. – Paris : Centre Pompidou, 1990. ISBN 2-85850-541-1. På fransk.
Cinémas d'Europe du Nord : de Fritz Lang à Lars von Trier
adapt. et révision de l'édition anglaise LucyLean, adapt. en langue française Catherine Ficat. – Paris : Arte ; Mille et une nuits, 1998. ISBN 2-84205-372-9 På fransk.
Cinema Finlandia
Francesco Bono – Roma : AIACE, 1989. På italiensk.
Drifting shadows : a guide to the Finnish cinema
Peter von Bagh, – Helsinki : Otava, 2000. ISBN 951-1-16301-9. På engelsk.
Film in Skandinavien : 1945-1993
Michael Lachmann und Hauke Lange-Fuchs. – Berlin : Henschel, 1993. ISBN 3-89487-178-4. På tysk.
Finnish cinema
Peter Cowie. – Helsinki : VAPK, 1990. ISBN 951-3-70000-3. På engelsk.
Licht und Schatten : ein Führer durch den finnischen Film
Peter von Bagh. – Helsinki : Otava, 2000. ISBN 951-1-16718-9. På tysk.
Nordic national cinemas
Tytti Soila & al. – London ; Routledge, 1998. ISBN 0-415-08194-7. På engelsk.
Nordic explorations : film before 1930
ed. by John Fullerton and Jan Olsson. – London : John Libbey ; Aura, 1999.ISBN 1-86462-055-2. På engelsk.
Nuages dans le paradis : un guide du cinéma finlandais
Peter von Bagh. – Helsinki : Otava, 2000. ISBN 951-1-16719-7. På fransk.
Nuevo cine finlandais
red. Olli Alho. Helsinki : Suomen elokuva-arkisto, 1985. ISBN 951-46-9034-6. På spansk.
Nuages dans le paradis : un guide du cinéma finlandais
Peter von Bagh. – Helsinki : Otava, 2000. ISBN 951-1-16719-7. På fransk.
Performative histories, foundational fictions : gender and sexuality in Niskavuori films
Anu Koivunen. – Helsinki : Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2003. ISBN 951-746-544-0. På engelsk.
Scandinavian cinema
Peter Cowie. – London : Tantivy Press, 1992. ISBN 0-573-69911-9. På engelsk.
Schiave bianche allo specchio – Le origini del cinema in Scandinavia (1896–1918)
a cura di Paolo Cherchi Usai. – Pordenone : Studio Tesi, 1986. ISBN 88-7692-132-X. På italiensk. | Finsk film som nasjonalt fenomen har eksistert i over 100 år. Landets første filmvisning var Brødrene Lumières visning av 15 kortfilmer i Helsingfors den 28. | 190,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Holaus | 2023-02-04 | Maria Holaus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Maria Holaus (født 19. desember 1983 i Brixen im Thale) er en østerriksk alpinist.
| Maria Holaus (født 19. desember 1983 i Brixen im Thale) er en østerriksk alpinist.
== Karriere ==
Under junior-VM 2001 i Verbier tok hun sølv i utfor. Hun har vunnet fire europacuprenn, men har vært mye plaget av skader.
I utforrennet i Altenmarkt-Zauchensee 13. januar 2007 debuterte hun i verdenscupen. Hun kom på fjerdeplass i sitt første forsøk, og hadde bare Renate Götschl, Dominique Gisin og Julia Mancuso foran seg på resultatlisten. I San Sicario ble hun nummer ni io Super-G, og i utfor kom hun på tredjeplass, bare slått av Renate Götschl og Elisabeth Görgl. På grunn av disse resultatene ble hun tatt ut til VM 2007 i Åre, der hun kom på 21.-plass i utfor.
20. januar 2008 vant Holaus sitt første verdenscuprenn (Super-G-rennet i Cortina d’Ampezzo).
== Meritter ==
=== Verdenscupseire ===
=== Europacupseire ===
=== Junior-VM ===
== Eksterne lenker ==
Maria Holaus' hjemmeside
(en) Maria Holaus – FIS (alpint)
(en) Maria Holaus – ski-db.com | Maria Holaus (født 19. desember 1983 i Brixen im Thale) er en østerriksk alpinist. | 190,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rough_(album) | 2023-02-04 | Rough (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1978', 'Kategori:Tina Turner-album'] | Rough er det tredje studioalbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1978. Albumet ble spilt inn i Conway Recording Studio i Hollywood i California.
| Rough er det tredje studioalbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1978. Albumet ble spilt inn i Conway Recording Studio i Hollywood i California.
== Sporliste ==
Side 1:
«Fruits of the Night» (Edo Zanki, Vilko Zanki og Pete Bellotte) - 4.05
«The Bitch Is Back» (Elton John og Bernie Taupin) - 3.30
«The Woman I'm Supposed To Be» (Cliff Wade) - 3.10
«Viva La Money» (Allen Toussaint) - 3.14
«Funny How Time Slips Away» (Willie Nelson) - 4.08
«Earthquake & Hurricane» (Willie Dixon) - 2.30Side 2:
«Root, Toot Undisputable Rock 'N' Roller» (George Jackson) - 4.29
«Fire Down Below» (Bob Seger) - 3.13
«Sometimes When We Touch» (Barry Mann og Dan Hill) - 3.54
«A Woman In a Man's World» (Archie Jordan og Hal David) - 2.41
«Night Time Is the Right Time» (Leroy Carr) - 6.21
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rough på Discogs
(en) Rough på MusicBrainz
(en) Rough på Last.fm
(en) Rough på AllMusic | Rough er det tredje studioalbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1978. | 190,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svetlana_Gladysjeva | 2023-02-04 | Svetlana Gladysjeva | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for SUS under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Ufa', 'Kategori:Russiske alpinister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Svetlana Aleksejevna Gladysjeva (russisk Светлана Алексеевна Гладышева; født 13. september 1971 i Ufa) er en tidligere russisk alpinist.
Allerede i hennes første sesong i verdenscupen stod hun for en overraskelse i VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm i utfor. Hun tok bronse bak Petra Kronberger og Nathalie Bouvier. i super-G-rennet under OL 1994 i Lillehammer kjørte Gladysjeva med startnummer 35 seg helt uventet til sølvmedalje, bare slått av Diann Roffe-Steinrotter.
Hun oppnådde senere flere pallplasser i verdenscupen, den eneste seieren kom 7. desember 1996 i super-G i Vail, foran Pernilla Wiberg og Carole Montillet. Hun kunngjorde at hun la opp som alpinist våren 1998.
| Svetlana Aleksejevna Gladysjeva (russisk Светлана Алексеевна Гладышева; født 13. september 1971 i Ufa) er en tidligere russisk alpinist.
Allerede i hennes første sesong i verdenscupen stod hun for en overraskelse i VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm i utfor. Hun tok bronse bak Petra Kronberger og Nathalie Bouvier. i super-G-rennet under OL 1994 i Lillehammer kjørte Gladysjeva med startnummer 35 seg helt uventet til sølvmedalje, bare slått av Diann Roffe-Steinrotter.
Hun oppnådde senere flere pallplasser i verdenscupen, den eneste seieren kom 7. desember 1996 i super-G i Vail, foran Pernilla Wiberg og Carole Montillet. Hun kunngjorde at hun la opp som alpinist våren 1998.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Svetlana Gladysjeva – Olympedia
(en) Svetlana Gladysjeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Svetlana Gladysjeva – FIS (alpint)
(en) Svetlana Gladysjeva – ski-db.com | Svetlana Aleksejevna Gladysjeva (russisk Светлана Алексеевна Гладышева; født 13. september 1971 i Ufa) er en tidligere russisk alpinist. | 190,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3zsef_Bittenbinder | 2023-02-04 | József Bittenbinder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Juzno Banat', 'Kategori:Ungarske turnere'] | József Bittenbinder (født 31. desember 1890 i Pancsova, død 25. januar 1963 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Bittenbinder vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| József Bittenbinder (født 31. desember 1890 i Pancsova, død 25. januar 1963 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Bittenbinder vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Eksterne lenker ==
(en) József Bittenbinder – Olympedia
(en) József Bittenbinder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) József Bittenbinder – databaseOlympics.com (arkivert) | József Bittenbinder (født 31. desember 1890 i Pancsova, død 25. | 190,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oktober_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Oktober (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Oktober eller October (engelsk for oktober) kan vise til:
Oktober, den tiende måneden i den gregorianske kalenderen.
Oktober forlag, norsk forlag.
Oktober (film), sovjetisk film fra 1927.
Oktober (tidsskrift), sosialistisk tidsskrift.
October, album av den irske gruppa U2. | Oktober eller October (engelsk for oktober) kan vise til:
Oktober, den tiende måneden i den gregorianske kalenderen.
Oktober forlag, norsk forlag.
Oktober (film), sovjetisk film fra 1927.
Oktober (tidsskrift), sosialistisk tidsskrift.
October, album av den irske gruppa U2. | Oktober eller October (engelsk for oktober) kan vise til: | 190,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samu_F%C3%B3ti | 2023-02-04 | Samu Fóti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Samu Fóti (født 17. mai 1890 i Budapest, død 17. juni 1916 i Galicia) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Fóti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Samu Fóti (født 17. mai 1890 i Budapest, død 17. juni 1916 i Galicia) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Fóti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Eksterne lenker ==
(en) Samu Fóti – Olympedia
(en) Samu Fóti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Samu Fóti – databaseOlympics.com (arkivert) | Samu Fóti (født 17. mai 1890 i Budapest, død 17. | 190,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pamela_Behr | 2023-02-04 | Pamela Behr | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Landkreis Oberallgäu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Pamela Behr (født 21. september 1956 i Hindelang) er en tidligere tysk alpinist.
I karrieren, som varte fra 1971 til 1980, var høydepunktet sølvmedaljen i slalåm fra VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen. I verdenscupen vant hun et slalåmrenn (desember 1972 i Val-d’Isère), kom fem ganger på pallplass og 22 ganger blant de 10 beste. Den beste plasseringen i verdenscupsammendrag oppnådde Behr i sesongen 1972/73 med en 11.-plass. Under OL 1972 i Sapporo kom hun på 6.-plass i slalåm, og under OL 1976 i Innsbruck 5.-plass i samme disiplin.
Pamela Behr er gift med marketing- og kommunikasjonsdirektøren i FIS, Christian Knauth.
| Pamela Behr (født 21. september 1956 i Hindelang) er en tidligere tysk alpinist.
I karrieren, som varte fra 1971 til 1980, var høydepunktet sølvmedaljen i slalåm fra VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen. I verdenscupen vant hun et slalåmrenn (desember 1972 i Val-d’Isère), kom fem ganger på pallplass og 22 ganger blant de 10 beste. Den beste plasseringen i verdenscupsammendrag oppnådde Behr i sesongen 1972/73 med en 11.-plass. Under OL 1972 i Sapporo kom hun på 6.-plass i slalåm, og under OL 1976 i Innsbruck 5.-plass i samme disiplin.
Pamela Behr er gift med marketing- og kommunikasjonsdirektøren i FIS, Christian Knauth.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Pamela Behr – Munzinger Sportsarchiv
(en) Pamela Behr – Olympics.com
(en) Pamela Behr – Olympic.org
(en) Pamela Behr – Olympedia
(en) Pamela Behr – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pamela Behr – FIS (alpint)
(en) Pamela Behr – ski-db.com
(en) Pamela Behr – TheSports.org | Pamela Behr (født 21. september 1956 i Hindelang) er en tidligere tysk alpinist. | 190,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.