url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Djevle%C3%B8ya | 2023-02-04 | Djevleøya | ['Kategori:52°V', 'Kategori:5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Rettshistorie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Fransk Guyana'] | For den islandske filmen ved samme navn, se Djeveløya (film).
Djevleøya eller Djeveløya (fransk Île du Diable) er en liten øy i Atlanterhavet utenfor kysten av Fransk Guyana. Den var den strengeste delen av en fransk fangekoloni inntil 1946.
Fangekolonien ble grunnlagt av Napoleon III i 1852, og Djevleøya ble et av de mest berømte fengsler i historien. Den tilhørte fangekolonien som hadde sitt hovedkvarter i Kourou på fastlandet, og som også omfattet andre øyer. Navnet brukes ofte som fellesbetegnelse på hele straffekolonien. Omkring 80 000 fanger ble sendt dit mellom 1852 og 1946, og svært mange av dem vendte aldri tilbake fra det sykdomsbefengte fengselet. Djevleøya huset bare et fåtall av disse fangene, hva gjaldt sykdom var det ikke det verste stedet, ettersom epidemier ikke så lett nådde øya.
Fordi Djevleøya var den delen av straffekolonien som det var vanskeligst å rømme fra, ble gjerne de fangene som utgjorde den største rømningsfaren plassert der. De kunne være alt fra politiske fanger til mordere. Blant kjente fanger var den uskyldig dømte jødiske offiseren Alfred Dreyfus og den senere forfatteren Henri Charrière. Det var gjennom Dreyfus' skjebne at det oppsto mye publisitet omkring øya i 1895. Charrière, oftest kjent som Papillon («sommerfugl»), klarte å rømme fra Djevleøya, og skrev boken Papillon om sine erfaringer. Den er senere filmatisert, også med tittelen Papillon, med Steve McQueen og Dustin Hoffman i hovedrollene.
En annen kjent bok om straffekolonien er Den tørre giljotinen av Rene Belbenoit, utgitt i 1938. Boken viste fangekoloniens gru, og bidro til at opinionen vendte seg mot denne straffemetoden. Man sluttet å sende fanger dit samme år, og det er grunn til å tro at boken påvirket debatten kraftig. De fangene som allerede var der ble sittende til 1946, en venteperiode som antagelig ble forlenget kraftig av andre verdenskrig, da Frankrike hadde større bekymringer enn sine fanger. Da fangekolonien ble nedlagt vendte de fleste tilbake til Frankrike, men en del valgte å bli i Fransk Guyana.
En fanges mer eller mindre dagboksopptegnelser finnes i Helvete hinsides havet ført i pennen Aage Krarup Nielsen og oversatt av Alf Harbitz.
| For den islandske filmen ved samme navn, se Djeveløya (film).
Djevleøya eller Djeveløya (fransk Île du Diable) er en liten øy i Atlanterhavet utenfor kysten av Fransk Guyana. Den var den strengeste delen av en fransk fangekoloni inntil 1946.
Fangekolonien ble grunnlagt av Napoleon III i 1852, og Djevleøya ble et av de mest berømte fengsler i historien. Den tilhørte fangekolonien som hadde sitt hovedkvarter i Kourou på fastlandet, og som også omfattet andre øyer. Navnet brukes ofte som fellesbetegnelse på hele straffekolonien. Omkring 80 000 fanger ble sendt dit mellom 1852 og 1946, og svært mange av dem vendte aldri tilbake fra det sykdomsbefengte fengselet. Djevleøya huset bare et fåtall av disse fangene, hva gjaldt sykdom var det ikke det verste stedet, ettersom epidemier ikke så lett nådde øya.
Fordi Djevleøya var den delen av straffekolonien som det var vanskeligst å rømme fra, ble gjerne de fangene som utgjorde den største rømningsfaren plassert der. De kunne være alt fra politiske fanger til mordere. Blant kjente fanger var den uskyldig dømte jødiske offiseren Alfred Dreyfus og den senere forfatteren Henri Charrière. Det var gjennom Dreyfus' skjebne at det oppsto mye publisitet omkring øya i 1895. Charrière, oftest kjent som Papillon («sommerfugl»), klarte å rømme fra Djevleøya, og skrev boken Papillon om sine erfaringer. Den er senere filmatisert, også med tittelen Papillon, med Steve McQueen og Dustin Hoffman i hovedrollene.
En annen kjent bok om straffekolonien er Den tørre giljotinen av Rene Belbenoit, utgitt i 1938. Boken viste fangekoloniens gru, og bidro til at opinionen vendte seg mot denne straffemetoden. Man sluttet å sende fanger dit samme år, og det er grunn til å tro at boken påvirket debatten kraftig. De fangene som allerede var der ble sittende til 1946, en venteperiode som antagelig ble forlenget kraftig av andre verdenskrig, da Frankrike hadde større bekymringer enn sine fanger. Da fangekolonien ble nedlagt vendte de fleste tilbake til Frankrike, men en del valgte å bli i Fransk Guyana.
En fanges mer eller mindre dagboksopptegnelser finnes i Helvete hinsides havet ført i pennen Aage Krarup Nielsen og oversatt av Alf Harbitz.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Île du Diable – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Worldatlas: Devil's Islands French Guiana Photos Arkivert 24. oktober 2016 hos Wayback Machine. | Djeveløya (originaltittel: Djöflaeyjan) er en islandsk film fra 1996. Den er regissert av Friðrik Þór Friðriksson og hovedrollene spiller Baltasar Kormákur (Baddi), Gísli Halldórsson (Tómas) og Sigurveig Jónsdóttir (Karólína). | 189,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cairn_Toul | 2023-02-04 | Cairn Toul | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Cairn Toul er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Cairn Toul har en høyde på 1 291 meter over havet, noe som gjør det til det fjerde høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer. Bare Ben Nevis, Ben Macdui og Braeriach er høyere. Cairn Toul har en primærfaktor på 166 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Cairn Toul som en «munro» og en «marilyn».
| Cairn Toul er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Cairn Toul har en høyde på 1 291 meter over havet, noe som gjør det til det fjerde høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer. Bare Ben Nevis, Ben Macdui og Braeriach er høyere. Cairn Toul har en primærfaktor på 166 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Cairn Toul som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | | andre navn = Càrn an t-Sabhail | 189,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Oskar_Hammer | 2023-02-04 | John Oskar Hammer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske MMA-utøvere', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | John Oskar Hammer (født 17. november 1972) er en norsk tidligere utøver av Mixed martial arts (kampsport).
Han sluttet med MMA etter 5 kamper, ubeseiret.
| John Oskar Hammer (født 17. november 1972) er en norsk tidligere utøver av Mixed martial arts (kampsport).
Han sluttet med MMA etter 5 kamper, ubeseiret.
== MMA kamper ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Oskar Hammer – Sherdog
Profil på MMA Universe | John Oskar Hammer (født 17. november 1972) er en norsk tidligere utøver av Mixed martial arts (kampsport). | 189,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_sv%C3%B8mmesport_2005 | 2023-02-04 | VM i svømmesport 2005 | ['Kategori:VM i svømmesport 2005'] | VM i svømming 2005. Det ellevte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Montréal i Canada mellom 16. og 31. juli 2005.
| VM i svømming 2005. Det ellevte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Montréal i Canada mellom 16. og 31. juli 2005.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
Finale 30. juli
=== 100 meter fri ===
Finale 28. juli
=== 200 meter fri ===
Finale 26. juli
=== 400 meter fri ===
Finale 24. juli
=== 800 meter fri ===
Finale 27. juli
=== 1500 meter fri ===
Finale 31. juli
=== 50 meter butterfly ===
Finale 25. juli
=== 100 meter butterfly ===
Finale 30. juli
=== 200 meter butterfly ===
Finale 27. juli
=== 50 meter rygg ===
Finale 31. juli
=== 100 meter rygg ===
Finale 26. juli
=== 200 meter rygg ===
Finale 29. juli
=== 50 meter bryst ===
Finale 27. juli
=== 100 meter bryst ===
Finale 25. juli
=== 200 meter bryst ===
Finale 29. juli
=== 200 meter medley ===
Finale 28. juli
=== 400 meter medley ===
Finale 31. juli
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 24. juli
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 29. juli
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 31. juli
=== 5 kilometer ===
17. juli
=== 10 kilometer ===
20. juli
=== 25 kilometer ===
23. juli
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
Finale 31. juli
=== 100 meter fri ===
Finale 29. juli
=== 200 meter fri ===
Finale 27. juli
=== 400 meter fri ===
Finale 24. juli
=== 800 meter fri ===
Finale 30. juli
=== 1500 meter fri ===
Finale 26. juli
=== 50 meter butterfly ===
Finale 30. juli
=== 100 meter butterfly ===
Finale 25. juli
=== 200 meter butterfly ===
Finale 28. juli
=== 50 meter rygg ===
Finale 28. juli
=== 100 meter rygg ===
Finale 26. juli
=== 200 meter rygg ===
Finale 30. juli
=== 50 meter bryst ===
Finale 31. juli
=== 100 meter bryst ===
Finale 26. juli
=== 200 meter bryst ===
Finale 29. juli
=== 200 meter medley ===
Finale 25. juli
=== 400 meter medley ===
Finale 31. juli
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 24. juli
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 28. juli
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 30. juli
=== 5 kilometer ===
17. juli
=== 10 kilometer ===
20. juli
=== 25 kilometer ===
23. juli
== Synkronsvømming ==
=== Solo ===
Finale 21. juli
=== Duett ===
Finale 22. juli
=== Lag ===
Finale 22. juli
== Svikt- og tårnstup menn ==
=== 1 meter ===
Finale 21. juli
=== 3 meter ===
Finale 19. juli
=== 10 meter ===
Finale 23. juli
=== Synkronstup 3 meter ===
Finale 17. juli
=== Synkronstup 10 meter ===
Finale 24. juli
== Svikt- og tårnstup kvinner ==
=== 1 meter ===
Finale 18. juli
=== 3 meter ===
Finale 22. juli
=== 10 meter ===
Finale 20. juli
=== Synkronstup 3 meter ===
Finale 24. juli
=== Synkronstup 10 meter ===
Finale 17. juli
== Vannpolo menn ==
== Vannpolo kvinner ==
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Canada)rekkefølgen bestemt av antall gullmedaljer | VM i svømming 2005. Det ellevte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Montréal i Canada mellom 16. | 189,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Southern_and_Eastern_African_Trade_Information_and_Negotiations_Institute | 2023-02-04 | Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute | ['Kategori:Afrikanske organisasjoner', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI) er en sør- og østafrikansk interesseorganisasjon for informasjon om handel og handelsforhandlinger, grunnlagt i 1997 i Harare, Zimbabwe.
Hovedfokus for SEATINI er å styrke Afrikas deltakelse i globale handelssystemer generelt. SEATINI jobber spesielt mye med Afrikas forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO).
SEATINI har i dag kontorer i Zimbabwe, Uganda og Kenya. Organisasjonen jobber aktivt med informasjonsarbeid også i Europa og Norge.
| Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI) er en sør- og østafrikansk interesseorganisasjon for informasjon om handel og handelsforhandlinger, grunnlagt i 1997 i Harare, Zimbabwe.
Hovedfokus for SEATINI er å styrke Afrikas deltakelse i globale handelssystemer generelt. SEATINI jobber spesielt mye med Afrikas forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO).
SEATINI har i dag kontorer i Zimbabwe, Uganda og Kenya. Organisasjonen jobber aktivt med informasjonsarbeid også i Europa og Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til SEATINI | Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI) er en sør- og østafrikansk interesseorganisasjon for informasjon om handel og handelsforhandlinger, grunnlagt i 1997 i Harare, Zimbabwe. | 189,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Circuit_City | 2023-02-04 | Circuit City | ['Kategori:37°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronikkselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1949', 'Kategori:Forbrukerelektronikk', 'Kategori:Opphør i 2009', 'Kategori:Richmond (Virginia)', 'Kategori:Selskaper fra USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Circuit City var en amerikansk butikkjede som solgte forbrukerelektronikk. Konsernet ble grunnlagt i 1949 og hadde 46 000 ansatte før de gikk konkurs i 2009.
| Circuit City var en amerikansk butikkjede som solgte forbrukerelektronikk. Konsernet ble grunnlagt i 1949 og hadde 46 000 ansatte før de gikk konkurs i 2009.
== Eksterne lenker ==
Circuit City | Circuit City var en amerikansk butikkjede som solgte forbrukerelektronikk. Konsernet ble grunnlagt i 1949 og hadde 46 000 ansatte før de gikk konkurs i 2009. | 189,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sgor_an_Lochain_Uaine | 2023-02-04 | Sgor an Lochain Uaine | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Sgor an Lochain Uaine er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Sgor an Lochain Uaine har en høyde på 1 258 meter over havet, og en primærfaktor på 118 meter.
Sgor an Lochain Uaine er det femte høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer. Det ligger mellom i den vestlige delen av fjellkjeden Cairngorms, mellom Braeriach and Cairn Toul som er henholdsvis tre og fire på listen over høye fjell.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Sgor an Lochain Uaine som en «munro». Før revisjonen i 1997 hadde det ikke slik klassifisering, siden det hadde for lav primærfaktor.
| Sgor an Lochain Uaine er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Sgor an Lochain Uaine har en høyde på 1 258 meter over havet, og en primærfaktor på 118 meter.
Sgor an Lochain Uaine er det femte høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer. Det ligger mellom i den vestlige delen av fjellkjeden Cairngorms, mellom Braeriach and Cairn Toul som er henholdsvis tre og fire på listen over høye fjell.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Sgor an Lochain Uaine som en «munro». Før revisjonen i 1997 hadde det ikke slik klassifisering, siden det hadde for lav primærfaktor.
== Referanser == | | andre navn = | 189,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nfjorden | 2023-02-04 | Grønfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Grønfjorden kan vise til:
Grønfjorden (Svalbard) – en arm av Isfjorden på Svalbard.
Grønfjorden (Meløy) – en fjord i Meløy kommune i Nordland.
Grønfjorden – en del av Vågåvatnet i Lom kommune i Oppland. | Grønfjorden kan vise til:
Grønfjorden (Svalbard) – en arm av Isfjorden på Svalbard.
Grønfjorden (Meløy) – en fjord i Meløy kommune i Nordland.
Grønfjorden – en del av Vågåvatnet i Lom kommune i Oppland. | Grønfjorden kan vise til: | 189,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heikki_Sammallahti | 2023-02-04 | Heikki Sammallahti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Pyhäjärvi'] | Heikki Albert Sammallahti (født 20. januar 1886, død 17. oktober 1954) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Sammallahti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Heikki Albert Sammallahti (født 20. januar 1886, død 17. oktober 1954) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Sammallahti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Heikki Sammallahti – Olympedia
(en) Heikki Sammallahti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heikki Sammallahti – databaseOlympics.com (arkivert) | Heikki Albert Sammallahti (født 20. januar 1886, død 17. | 189,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hannes_Sirola | 2023-02-04 | Hannes Sirola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Tavastehus'] | Hannes Juho Rikhard Sirola (født 18. april 1890, død 4. april 1985) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Sirola vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Hannes Juho Rikhard Sirola (født 18. april 1890, død 4. april 1985) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Sirola vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Hannes Sirola – Olympedia
(en) Hannes Sirola – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hannes Sirola – databaseOlympics.com (arkivert) | Hannes Juho Rikhard Sirola (født 18. april 1890, død 4. | 189,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nfjorden_(Mel%C3%B8y) | 2023-02-04 | Grønfjorden (Meløy) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Grønfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Den ligger sørøst for øygruppa Grønna, som har gitt navn til fjorden, og nordvest for Ternholman og Rørstabben eller Rørstabbvær. Fjorden er rundt 10 kilometer lang, og går i retning sørvest – nordøst. Øst for Rødstabbvær ligger Stabbfjorden, mens Ternholmfjorden ligger sør for Ternholman. Fjorden er også en del av den sørligste delen av Vestfjorden.Kalsholman fyr ligger på Ternholman. Ingen av holmene har bosetning.
| Grønfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Den ligger sørøst for øygruppa Grønna, som har gitt navn til fjorden, og nordvest for Ternholman og Rørstabben eller Rørstabbvær. Fjorden er rundt 10 kilometer lang, og går i retning sørvest – nordøst. Øst for Rødstabbvær ligger Stabbfjorden, mens Ternholmfjorden ligger sør for Ternholman. Fjorden er også en del av den sørligste delen av Vestfjorden.Kalsholman fyr ligger på Ternholman. Ingen av holmene har bosetning.
== Referanser == | Grønfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Den ligger sørøst for øygruppa Grønna, som har gitt navn til fjorden, og nordvest for Ternholman og Rørstabben eller Rørstabbvær. | 189,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_Suomela | 2023-02-04 | Klaus Suomela | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Borgå'] | Klaus Uuno Suomela (født 10. november 1888 i Borgå, død 4. april 1962 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Suomela vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Klaus Uuno Suomela (født 10. november 1888 i Borgå, død 4. april 1962 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Suomela vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Klaus Suomela – Olympedia
(en) Klaus Suomela – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Klaus Suomela – databaseOlympics.com (arkivert) | Klaus Uuno Suomela (født 10. november 1888 i Borgå, død 4. | 189,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klj%C3%A5kinnknippene | 2023-02-04 | Kljåkinnknippene | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vang (Valdres)', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart'] | Kljåkinnknippene (også skrevet Kljåkinnknippudn og Kljåkinnknippune) er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 662 meter over havet.
| Kljåkinnknippene (også skrevet Kljåkinnknippudn og Kljåkinnknippune) er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 662 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Kljåkinnknippene (også skrevet Kljåkinnknippudn og Kljåkinnknippune) er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storebreen | 2023-02-04 | Storebreen | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aurland', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Storebreen er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 662 meter over havet.
| Storebreen er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 662 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Storebreen er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på meter over havet. | 189,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauri_Tanner | 2023-02-04 | Lauri Tanner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 11. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Lauri Arvo Tanner (født 20. november 1890 i Helsingfors, død 11. juli 1950 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Suomela vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Han spilte en kamp i fotballturneringen, mot Nederland 0-9.
| Lauri Arvo Tanner (født 20. november 1890 i Helsingfors, død 11. juli 1950 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Suomela vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Han spilte en kamp i fotballturneringen, mot Nederland 0-9.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Lauri Tanner – Olympedia
(en) Lauri Tanner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lauri Tanner – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Lauri Tanner – FIFA
(en) Lauri Tanner – Transfermarkt
(en) Lauri Tanner – WorldFootball.net
(en) Lauri Tanner – EU-Football.info | Lauri Arvo Tanner (født 20. november 1890 i Helsingfors, død 11. | 189,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klokkefrosk | 2023-02-04 | Klokkefrosk | ['Kategori:Amfibier formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Springpadder', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Klokkefrosk (Bombina bombina) er en liten paddelignende frosk med vortete hud. I størrelsen måler den ca. 56 mm. Oversiden er vanligvis gråbrun eller mørkebrun. Fargen på undersiden er karakteristisk, med gule, oransje eller røde flekker på svart eller blåsvart bakgrunn. På undersiden er det mange små hvite flekker. Klokkefrosken tilhører skivetungede frosker, som kommer av at tungen er skiveformet. Klokkefrosken utskiller en gift gjennom huden dersom man tar på den, og hvis man deretter gnir seg i øynene eller berører slimhinner, svir det kraftig og lenge. Derfor skal man være veldig forsiktig og vaske hendene grundig etter man har berørt en klokkefrosk.
| Klokkefrosk (Bombina bombina) er en liten paddelignende frosk med vortete hud. I størrelsen måler den ca. 56 mm. Oversiden er vanligvis gråbrun eller mørkebrun. Fargen på undersiden er karakteristisk, med gule, oransje eller røde flekker på svart eller blåsvart bakgrunn. På undersiden er det mange små hvite flekker. Klokkefrosken tilhører skivetungede frosker, som kommer av at tungen er skiveformet. Klokkefrosken utskiller en gift gjennom huden dersom man tar på den, og hvis man deretter gnir seg i øynene eller berører slimhinner, svir det kraftig og lenge. Derfor skal man være veldig forsiktig og vaske hendene grundig etter man har berørt en klokkefrosk.
== Utbredelse ==
Klokkefrosken er utbredt i store deler av Øst-Europa inkludert Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, og er innført i Danmark og Sverige.
== Lyd ==
Kvekkingen kan høres på 200 til 3000 m. Lyden er en boblende, melodisk tone. Den kan minne om en gjøk eller lyden som når man puster i en tom flaske.
== Eksterne lenker ==
(en) Klokkefrosk i Encyclopedia of Life
(en) Klokkefrosk i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Klokkefrosk hos Dyntaxa
(en) Klokkefrosk hos Fauna Europaea
(en) Klokkefrosk hos ITIS
(en) Klokkefrosk hos NCBI
(en) Kategori:Bombina bombina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Bombina bombina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bombina bombina – detaljert informasjon på Wikispecies | Klokkefrosk (Bombina bombina) er en liten paddelignende frosk med vortete hud. I størrelsen måler den ca. | 189,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cairn_Gorm | 2023-02-04 | Cairn Gorm | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Cairn Gorm (skotsk gælisk: An Càrn Gorm) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Cairn Gorm har en høyde på 1 245 meter over havet, og en primærfaktor på 145 meter.
Cairn Gorm ligger ved Strathspey og landsbyen Aviemore. Fjellkjeden Cairngorms er oppkalt etter Cairn Gorm, selv om Ben Macdui og tre andre fjell i fjellkjeden er høyere. Cairn Gorm er det sjette høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Cairn Gorm som en «munro», men ikke en «marilyn».
| Cairn Gorm (skotsk gælisk: An Càrn Gorm) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Cairn Gorm har en høyde på 1 245 meter over havet, og en primærfaktor på 145 meter.
Cairn Gorm ligger ved Strathspey og landsbyen Aviemore. Fjellkjeden Cairngorms er oppkalt etter Cairn Gorm, selv om Ben Macdui og tre andre fjell i fjellkjeden er høyere. Cairn Gorm er det sjette høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Cairn Gorm som en «munro», men ikke en «marilyn».
== Referanser == | | andre navn = | 189,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%B8_Idrettslag | 2023-02-04 | Flø Idrettslag | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1975', 'Kategori:Fotballag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1975', 'Kategori:Idrettslag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Ulstein', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Flø Idrettslag (stiftet 4. januar 1975) er et norsk idrettslag fra Ulstein i Møre og Romsdal.
| Flø Idrettslag (stiftet 4. januar 1975) er et norsk idrettslag fra Ulstein i Møre og Romsdal.
== Fotball ==
Året etter stiftelsen ble klubben innmeldt i Norges Fotballforbund (NFF), og kom inn under Sunnmøre Fotballkrets. Fotballagets har vært aktivt i to perioder. Den første strekker seg fra 1976 til 1983, da laget trukket fra kretsen grunnet mangel på spillere og misnøye med kampoppsettet. Året etter ble offisielt utmeldt fra NFF. I dag har laget vært aktivt siden 1996. Flø er nærmeste naboklubb til Hasundgot, Haddal og Hødd.
De første sesongene hadde klubben følgende plasseringer:
1976: 0 poeng og sisteplass
1977: 2 poeng og sisteplass
1978: 6 poeng og nest sisteplass
1979: 12 poeng og sjuendeplass
1980: 14 poeng og sjuendeplass
1981: 24 poeng og tredjeplass
1982: 16 poeng
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Flø Fotball | Flø Idrettslag (stiftet 4. januar 1975) er et norsk idrettslag fra Ulstein i Møre og Romsdal. | 189,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yash_Tandon | 2023-02-04 | Yash Tandon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ugandere'] | Yash Tandon (født 21. juni 1939) er direktør ved sekretariatet for South Centre i Genève.
Han har tidligere undervist ved flere universiteter i Afrika, inkludert Makerere-universitet i Uganda og Universitetet i Dar-es-Salaam i Tanzania.
Tandon er en av grunnleggerne av International South Group Network (ISGN) og var den første direktøren i ISGN. ISGN har kontorer i Sør-Afrika, Zimbabwe, Burkina Faso, Filippinene og Nicaragua. ISGN tar opp problemstillinger av felles interesse for land som tidligere var kolonier, som for eksempel utvikling, handel, u-hjelp, gjeld, menneskerettigheter, konfliktløsning, kjønnsperspektiv og miljø.
Tandon var også en av grunnleggerne av Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI).
| Yash Tandon (født 21. juni 1939) er direktør ved sekretariatet for South Centre i Genève.
Han har tidligere undervist ved flere universiteter i Afrika, inkludert Makerere-universitet i Uganda og Universitetet i Dar-es-Salaam i Tanzania.
Tandon er en av grunnleggerne av International South Group Network (ISGN) og var den første direktøren i ISGN. ISGN har kontorer i Sør-Afrika, Zimbabwe, Burkina Faso, Filippinene og Nicaragua. ISGN tar opp problemstillinger av felles interesse for land som tidligere var kolonier, som for eksempel utvikling, handel, u-hjelp, gjeld, menneskerettigheter, konfliktløsning, kjønnsperspektiv og miljø.
Tandon var også en av grunnleggerne av Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI).
== Eksterne lenker ==
- Bistandssystemet har utgått på dato (Bistandsaktuelt, 07/2008)
Hvorfor bistand motvirker utvikling (Dagsavisen, 3. oktober 2008)
Den nye bistandsdebatten (RORG, 9. oktober 2008) | Yash Tandon (født 21. juni 1939) er direktør ved sekretariatet for South Centre i Genève. | 189,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yue_Fei | 2023-02-04 | Yue Fei | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1142', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1103', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Anyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Song-dynastiets historie'] | Yue Fei (kinesisk: 岳飛 (tradisjonell) eller 岳飞 (forenklet); pinyin: Yuè Fēi, Wade-Giles: Yüeh Fei; født 24. mars 1103 i fylket Tangyin i dagens Henan i Kina, henrettet 27. januar 1142 i dagens Hangzhou) var en berømt kinesisk patriot og en nasjonalistisk militær leder som sloss for det Sørlige Song-dynastiet mot jursjenhærene fra Jin-dynastiet. Etter hans død har Yue Fei blitt eksempelet på lojalitet i kinesisk kultur.
Under Yuan- og Qing-dynastiene ble det skrevet flere biografier om Yue Fei. Han skal ha blitt født i Anyang i Henan-provinsen, i en fattig familie.
Etter han ble en militær leder, skal han ha vunnet over 120 slag. Det er ukjent hvordan Yue Fei døde, forskjellige kilder sier at han ble henrettet, myrdet, forgiftet osv. Yue Fei skal ha vært dyktig i kinesisk kampsport, særlig bueskyting, og har også skrevet mange dikt.
Yue Fei-tempelet ble i 1221 bygd i Hangzhou til hans ære.
| Yue Fei (kinesisk: 岳飛 (tradisjonell) eller 岳飞 (forenklet); pinyin: Yuè Fēi, Wade-Giles: Yüeh Fei; født 24. mars 1103 i fylket Tangyin i dagens Henan i Kina, henrettet 27. januar 1142 i dagens Hangzhou) var en berømt kinesisk patriot og en nasjonalistisk militær leder som sloss for det Sørlige Song-dynastiet mot jursjenhærene fra Jin-dynastiet. Etter hans død har Yue Fei blitt eksempelet på lojalitet i kinesisk kultur.
Under Yuan- og Qing-dynastiene ble det skrevet flere biografier om Yue Fei. Han skal ha blitt født i Anyang i Henan-provinsen, i en fattig familie.
Etter han ble en militær leder, skal han ha vunnet over 120 slag. Det er ukjent hvordan Yue Fei døde, forskjellige kilder sier at han ble henrettet, myrdet, forgiftet osv. Yue Fei skal ha vært dyktig i kinesisk kampsport, særlig bueskyting, og har også skrevet mange dikt.
Yue Fei-tempelet ble i 1221 bygd i Hangzhou til hans ære.
== Litteratur ==
M. Yamauchi: YÜEH FEI. I: Herbert Franke (utg.): Sung Biographies. Bind 2. Steiner, Wiesbaden 1976, ISBN 3-515-02412-3, d. 1266–1271, (Münchener ostasiatische Studien 16).
== Referanser ==
== Notater ==
Yue Fei er avbildet i Wu Shuang Pu (無雙 譜, Oversikt over Uforlignelige Helter) av Jin Guliang.
== Eksterne lenker ==
(en) Yue Fei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yue Fei (kinesisk: 岳飛 (tradisjonell) eller 岳飞 (forenklet); pinyin: Yuè Fēi, Wade-Giles: Yüeh Fei; født 24. mars 1103 i fylket Tangyin i dagens Henan i Kina, henrettet 27. | 189,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_kvinne_i_Berlin | 2023-02-04 | En kvinne i Berlin | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1954', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk litteratur'] | En kvinne i Berlin (originaltittel på tysk: Eine Frau in Berlin – Tagebuchaufzeichnungen vom 20. April bis 22. Juni 1945) er en publisert dagbok fra perioden 20. april til 22. juni 1945 i Berlin. Forfatteren er den kjente tyske journalisten Marta Hillers. På hennes egen oppfordring ble manuskriptet publisert anonymt for å beskytte henne selv. Hennes navn ble først kjent etter hennes død i 2001.
Dagboksnotatene gir en nøktern beskrivelse av livet i Berlin, sett med den kvinnelige forfatterens egne øyne, mot slutten av andre verdenskrig. Boken beskriver detaljer knyttet til hennes egne opplevelser som voldtektsoffer under Den røde armés angrep på og okkupasjon av Berlin. Hun beskriver i detalj arbeidet de overlevende sivile hadde for å overleve i kaoset som eksisterte.
Den var den tyske forfatteren Kurt Marek (C.W. Ceram) som første gang gav ut boka, det skjedde i USA i 1954. Boka kom første gang på norsk i 1955 utgitt av Aschehoug, mens en ny utgave med forord av Antony Beevor ble utgitt i 2005 av N.W. Damm & Søn AS.
Boka ble filmatisert i 2008; En kvinne i Berlin (tysk tittel: «Anonyma – Eine Frau in Berlin»), med regi av Max Färberböck.
| En kvinne i Berlin (originaltittel på tysk: Eine Frau in Berlin – Tagebuchaufzeichnungen vom 20. April bis 22. Juni 1945) er en publisert dagbok fra perioden 20. april til 22. juni 1945 i Berlin. Forfatteren er den kjente tyske journalisten Marta Hillers. På hennes egen oppfordring ble manuskriptet publisert anonymt for å beskytte henne selv. Hennes navn ble først kjent etter hennes død i 2001.
Dagboksnotatene gir en nøktern beskrivelse av livet i Berlin, sett med den kvinnelige forfatterens egne øyne, mot slutten av andre verdenskrig. Boken beskriver detaljer knyttet til hennes egne opplevelser som voldtektsoffer under Den røde armés angrep på og okkupasjon av Berlin. Hun beskriver i detalj arbeidet de overlevende sivile hadde for å overleve i kaoset som eksisterte.
Den var den tyske forfatteren Kurt Marek (C.W. Ceram) som første gang gav ut boka, det skjedde i USA i 1954. Boka kom første gang på norsk i 1955 utgitt av Aschehoug, mens en ny utgave med forord av Antony Beevor ble utgitt i 2005 av N.W. Damm & Søn AS.
Boka ble filmatisert i 2008; En kvinne i Berlin (tysk tittel: «Anonyma – Eine Frau in Berlin»), med regi av Max Färberböck.
== Se også ==
Slaget om Berlin
Krigsforbrytelser
== Eksterne lenker ==
Row over naming of rape author The Observer, 5. mai 2003
Nettsted om filmen «Anonyma – Eine Frau in Berlin» (tysk)
«A Woman in Berlin» på IMDb.
«En kvinne i Berlin», N.W. Damm & Søn AS, Oslo 2005, (ISBN 82-04-10495-2) | En kvinne i Berlin (originaltittel på tysk: Eine Frau in Berlin – Tagebuchaufzeichnungen vom 20. April bis 22. | 189,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marta_Hillers | 2023-02-04 | Marta Hillers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Krefeld', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske journalister'] | Marta Hillers (født 26. mai 1911 i Krefeld, død 16. juni 2001 i Basel) var en tysk journalist. Hun skrev dagboksnotatene som la grunnlaget for boka En kvinne i Berlin. Denne gjenga dagboka for perioden 20. april til 22. juni som handler om hennes liv under og etter slaget om Berlin. Boken beskriver detaljer knyttet til hennes egne opplevelser som voldtektsoffer under Den røde armés angrep på og okkupasjon av Berlin. Hun beskriver i detalj de overlevende siviles kamp for å overleve i kaoset som eksisterte.
Hun studerte ved Sorbonne og reiste siden rundt om i Europa. Hun behersket fransk og russisk i tillegg til sitt morsmål tysk. Våren 1945 oppholdt hun seg i Berlin, og måtte forholde seg til den nye tilværelsen som i stor grad var styrt av Den røde armé. Hennes russiskkunnskaper skulle vise seg å bli svært nyttige, både for henne selv og for hennes omgivelser.
Marta Hillers' memoarer ble første gang publisert i 1954 på engelsk, med anonym forfatter. Ansvarlig for utgivelsen var den tyske forfatteren Kurt Marek, som først lanserte boka i USA.
Hillers giftet seg i 1950-årene, flyttet til Sveits, og forlot journalistikken etter å ha gitt ut boka på tysk i hjemlandet i 1959. Den tyske utgivelsen ble svært kontroversiell og vakte debatt, noe som kan sees i lys av den kalde krigen, ettersom boka framstiller mange av de sovjetiske soldatene og offiserene i et relativt lite flatterende lys. Boka solgte dårlig, mange mente at den brakte skam over tyske kvinner. Noen mente at beskrivelsene var overdrevne, trolig hadde mange også tilsvarende opplevelser, og ikke noe ønske om å gjenoppleve dem.
Marta Hillers var selv aldri i det offentliges søkelys. Hun tillot ingen nye utgaver av boka etter beskyldningene om at den kastet skam på tyske kvinners ære og at den egget til anti-kommunisme.
En ny utgave kom først etter Hillers død i juni 2001. Boka ble en bestselger i 2003 og ble utgitt på mange språk, deriblant norsk i 2005.
Boka ble filmatisert i 2008; En kvinne i Berlin (tysk tittel: Anonyma – Eine Frau in Berlin), regi av Max Färberböck.
En kvinne i Berlin var Hillers eneste bok av betydning.
| Marta Hillers (født 26. mai 1911 i Krefeld, død 16. juni 2001 i Basel) var en tysk journalist. Hun skrev dagboksnotatene som la grunnlaget for boka En kvinne i Berlin. Denne gjenga dagboka for perioden 20. april til 22. juni som handler om hennes liv under og etter slaget om Berlin. Boken beskriver detaljer knyttet til hennes egne opplevelser som voldtektsoffer under Den røde armés angrep på og okkupasjon av Berlin. Hun beskriver i detalj de overlevende siviles kamp for å overleve i kaoset som eksisterte.
Hun studerte ved Sorbonne og reiste siden rundt om i Europa. Hun behersket fransk og russisk i tillegg til sitt morsmål tysk. Våren 1945 oppholdt hun seg i Berlin, og måtte forholde seg til den nye tilværelsen som i stor grad var styrt av Den røde armé. Hennes russiskkunnskaper skulle vise seg å bli svært nyttige, både for henne selv og for hennes omgivelser.
Marta Hillers' memoarer ble første gang publisert i 1954 på engelsk, med anonym forfatter. Ansvarlig for utgivelsen var den tyske forfatteren Kurt Marek, som først lanserte boka i USA.
Hillers giftet seg i 1950-årene, flyttet til Sveits, og forlot journalistikken etter å ha gitt ut boka på tysk i hjemlandet i 1959. Den tyske utgivelsen ble svært kontroversiell og vakte debatt, noe som kan sees i lys av den kalde krigen, ettersom boka framstiller mange av de sovjetiske soldatene og offiserene i et relativt lite flatterende lys. Boka solgte dårlig, mange mente at den brakte skam over tyske kvinner. Noen mente at beskrivelsene var overdrevne, trolig hadde mange også tilsvarende opplevelser, og ikke noe ønske om å gjenoppleve dem.
Marta Hillers var selv aldri i det offentliges søkelys. Hun tillot ingen nye utgaver av boka etter beskyldningene om at den kastet skam på tyske kvinners ære og at den egget til anti-kommunisme.
En ny utgave kom først etter Hillers død i juni 2001. Boka ble en bestselger i 2003 og ble utgitt på mange språk, deriblant norsk i 2005.
Boka ble filmatisert i 2008; En kvinne i Berlin (tysk tittel: Anonyma – Eine Frau in Berlin), regi av Max Färberböck.
En kvinne i Berlin var Hillers eneste bok av betydning.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bisky, Jens; «Wenn Jungen Weltgeschichte spielen, haben Mädchen stumme Rollen / Wer war die Anonyma in Berlin? Frauen, Fakten und Fiktionen / Anmerkungen zu einem grossen Bucherfolg dieses Sommers,» Süddeutsche Zeitung, 24. september 2003
Christian Esch, «Eine belanglose Person?» Berliner Zeitung, 24. september 2003
Harding, Luke, «Row over naming of rape author» The Observer, 5. oktober 2003
Götz Aly, «Ein Fall für Historiker: Offene Fragen um das Buch Eine Frau in Berlin,» Süddeutsche Zeitung, 18. oktober 2003
Kanon, Josef, «My City of Ruins,» anmeldelse fra The New York Times, 14. august 2005
== Eksterne lenker ==
A Woman in Berlin på IMDb. | Marta Hillers (født 26. mai 1911 i Krefeld, død 16. | 189,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berlin | 2023-02-04 | Berlin | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Berlin', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Kommuner i Tyskland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene med mur og minefelt, ble byen gjenforent og definert som hovedstad igjen i 1991, og endelig tatt i bruk som dette fra 2001. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass».
Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave og byen er et av de viktigste turistmål i Europa.
| Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene med mur og minefelt, ble byen gjenforent og definert som hovedstad igjen i 1991, og endelig tatt i bruk som dette fra 2001. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass».
Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave og byen er et av de viktigste turistmål i Europa.
== Geografi og klima ==
Berlin ligger i et temperert klimaområde på den nordtyske sletten, ved elvene Spree og Havel. Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau. Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etterhvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt.
Gjennomsnittstemperaturen i Dahlem er 8,9 °C og nedbørsmengden utgjør årlig 581 mm. De varmeste månedene er juli og august med gjennomsnittlig 18,5 og 17,7 °C og de kaldeste januar og februar med −0,6 og −0,3 °C. Den største delen av nedbøren faller i juli med gjennomsnittlig 70 mm, den minste i mars med gjennomsnittlig 31 mm.
=== Beliggenhet ===
Berlins rådhus ligger ved 52°31′6,2688″N 13°24′29,952″Ø. Byens største utstrekning i øst-vest-retning er omkring 45 kilometer, den største utstrekningen i nord-syd-retning omkring 38 km. Byens areal utgjør omkring 892 km². Berlin er fullstendig omkranset av delstaten Brandenburg.
=== Skoger og innsjøer ===
I Berlin er omkring 18 prosent av byarealet skog. Skogene dekker områder på tilsammen 290 000 dekar og utgjør det største skogsområde i noen tysk by. Den mest kjente skogen er Grunewald vest i byen, langs bredden av Havel. I Grunewald ligger en rekke av sjøer kjent som Grunewaldseenkette.
Großer Wannsee er en stor sjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf, og som krysses av elven Havel. Sjøen er 2 600 dekar stor. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin.
Müggelsee er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4 km². Grosser Müggelberg er med 114 meter over havet, det høyeste naturlige punktet i Berlin. Bergene og sjøene oppstod under pleistocen.
=== Bydeler ===
Etter bydelsreformen i 2001 ble antallet bydeler (Bezirke) redusert fra 23 til 12. Berlins bydeler er nå:
== Historie ==
Navnet Berlin er av vendisk opprinnelse og har en ukjent betydning. Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og Cölln. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven Spree og Berlin lå på fastlandet. I 1307 fikk byene felles rådhus.
I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og kurfyrstene av Brandenburg, og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten Hohenzollern. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.
Den lutherske reformasjonen ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under tredveårskrigen mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20 000, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen, og det kom mange innvandrere fra Bøhmen, Polen og Salzburg. I de følgende årene ble forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt grunnlagt.
I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og Fredrik I kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad, og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin.
Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk. Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad.
Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store områder og flere landsbyer rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om Stor-Berlin. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere og byen fikk store grøntområder og innsjøer innenfor sine grenser. Etter den russiske revolusjonen utvandret eller flyktet mange fra Russland og en god del av disse slo seg ned i Berlin. I 1922 var det omkring 100 000 russere i byene. Det kom også en del flyktninger fra Ungarn i forbindelse med forsøket på å skape en sovjetrepublikk der. I tillegg reiste mange via Berlin på vei vestover fra Sovjetunionen.Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris».
=== Nazismen og andre verdenskrig ===
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen på 1930-tallet ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til Welthauptstadt Germania, en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under andre verdenskrig. Enkelte kjente bygninger, som Tempelhof lufthavn og Olympiastadion, ble likevel ferdigstilt på 1930-tallet. Berlin arrangerte olympiske sommerleker i 1936.
I årene før og under andre verdenskrig forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. 170 000 personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og under slaget om Berlin i de siste dagene av krigen ble byen inntatt av Den røde armé, som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Etter krigen måtte byen ta imot mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige.
=== Alliert okkupasjon ===
Umiddelbart etter seieren i slaget om Berlin 2. mai okkuperte sovjetiske styrker hele byen. Administrasjon av byen ble, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990. USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt Vest-Berlin. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt Øst-Berlin og senere utropt til hovedstad i DDR, noe som likevel ikke var anerkjent i vest.
Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av Det allierte kontrollrådet og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen. Et alliert organ (kommandantura) sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for BerlinGeneralene Sjukov, Weeks og Clay ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter.Etter 1949 anså Sovjetunionen Tyskland som delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (Land) av Vest-Tyskland.Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene, og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945.Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor symbolbetydning under den kalde krigen. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948 og gjennom den såkalte Berlinblokaden forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».
For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere jernteppet og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.
Som svar på byggingen av muren holdt USAs president John F. Kennedy i 1963 sin berømte Ich bin ein Berliner-tale foran Vest-Berlins rådhus, Rathaus Schöneberg.
=== Gjenforening ===
Natten mellom 9. og 10. november 1989 falt muren, og året etter ble Tyskland – og Berlin – gjenforent. Det gjenforente Berlin ble faktisk hovedstad i et gjenforent Tyskland den 20. juni 1991 (formelt var byen hele tiden hovedstad). Det var fra noen hold litt ubehag mot flyttingen også fordi Berlin med de nye tyske grenser lå enda mer geografisk usentralt i landet enn noensinne – alle tyske byer av noen størrelse ligger langt syd eller vest for Berlin. Men historien og tidligere beslutninger fikk råde. Mange departementer og en stor del av statsbyråkratiet flyttet til Berlin i 1999, men som et kompromiss ble en del værende igjen i Bonn. Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet i byen.
== Demografi ==
=== Nasjonalitet og etnisitet ===
Berlin har en befolkning på knapt 3,7 millioner (2020). Frem til midten av 1600-tallet var Berlin bare sparsomt befolket. Takket være kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburgs immigrasjonspolitikk økte befolkningen fra omkring 6 000 i 1648 til 57 000 i 1709. Ettersom det kom mange hugenotter som slo seg ned i byen har mange av innbyggerne i Berlin franske aner. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875.
Ved utvidelsen av bygrensene til Stor-Berlin i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Under annen verdenskrig falt befolkningen på grunn av sivile og militære tap og flukt. Siden har befolkningstallet ligget forholdsvis konstant på mellom 3,1 og 3,5 millioner.
Berlin har alltid tatt imot immigranter. Etter hugenottene på 1600-tallet fulgte på 1800-tallet mange østeuropeere. Etter den andre verdenskrigen kom mange gjestearbeidere fra Sør-Europa, særlig Italia og Tyrkia til Vest-Berlin. En relativt stor innvandring til Øst-Berlin kom fra Vietnam.
Berlin tiltrekker seg mennesker også fra resten av landet som følge av sin kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima.
Bydelen Kreuzberg fikk etterhvert den største tyrkiske befolkning utenfor Tyrkia.
Tysk er det eneste offisielle språket i Berlin. Den stedsegne dialekten i Berlin kalles Berlinisch.
=== Religion ===
Av byens 3,4 millioner innbyggere er 60 % konfesjonsløse, 19,3 % protestanter, 9,3 % katolikker, 2,7 % tilhengere av andre kristne konfesjoner, 7,2 % muslimer, 0,3 % jøder, mens 0,6 % tilhører andre religioner (2010).
Berlin er sete for et protestantisk bispedømme, som tilhører Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz. Videre er byen sete for et katolsk erkebispedømme, Berlin erkebispedømme. Som reaksjon på tvangsforeningen av den lutherske kirken og den reformerte (kalvinistiske) tradisjonen oppstod på 1800-tallet Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, også kalt «den gammellutherske kirke». Fra 1800-tallet har også baptister vært representert i Berlin, og er med sine 36 menigheter den største frikirken i hovedstaden. De driver også flere diakonale institusjoner.
Berlins jødiske menighet, som ble grunnlagt i 1671, har ca. 12 000 medlemmer, men antallet personer av jødisk opprinnelse er antakelig større. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. to rituelle bad, jødisk sykehus, jødisk museum, jødisk gymnasium og den største jødiske gravlunden i Vest-Europa. Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen i verden utenfor Israel, etter at et stort antall jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene har valgt å slå seg ned i byen etter kommunismens sammenbrudd. Se også jødedom i Berlin.
Den islamske menigheten ble grunnlagt i 1922. Moskeen i Wilmersdorf fra 1926 er byens eldste og i dag finnes det 76 moskeer i Berlin.
Det finnes fem buddhistiske templer i byen. Tempelet Das Buddhistische Haus er fra 1924 og regnes som det eldste i Europa.
== Politikk ==
Se også: Politiske institusjoner i Berlin
=== Føderal politikk ===
Ved Tysklands gjenforening i 1990 ble det slått fast at Berlin var landets hovedstad. Plasseringen av Forbundsdagen og regjeringen skulle avgjøres fast senere. Blant de institusjoner som etterhvert ble flyttet fra Bonn til Berlin var Forbundspresidentens residens, Forbundsdagen, Forbundsrådet, Forbundskanslerens kontor, utenriksdepartementet og flere andre departementer. Blant de departementer som ble igjen i Bonn var forsvarsdepartementet.
Forbundsrådet møtes i Preußisches Herrenhaus, det gamle prøyssiske overhuset, og Forbundsdagen i Riksdagsbygningen.
=== Delstatspolitikk ===
Berlin er en av Tysklands delstater, og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett.
Berlins regjering er Berlins senat. Senatet ledes av en regjerende borgermester og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av Berlins parlament, som velges gjennom delstatsvalg hvert femte år.Franziska Giffey har vært regjerende borgermester siden 2021.
Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt.
Staten Berlin har i dag fire seter i det tyske Forbundsrådet.
=== Våpen og flagg ===
Berlins våpen er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det har vært antatt at det kan være en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen». Våpenmotivet har også vært forklart som en tolkning av byens navn, men det er mindre sannsynlig da navnet mest sannsynlig stammer fra ordet brl, et slavisk ord som betyr myr. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Gjennom historien har det forekommet i ulike kombinasjoner med Preussens og Brandenburgs ørner. Først på 1800-tallet ble bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen.
Berlins flagg viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under. Flagget forekommer i to varianter. Byens ordinære flagg, det som Berlins innbyggere står fritt til å bruke, har bjørnen stående fritt i det hvite feltet. Berlins delstatsflagg som ble innført i 1954, har bjørnen i et kronet våpenskjold.
Bydelene i Berlin har egne våpen og flagg. Våpnene er særegne for hver enkelt av de tolv distriktene, men de har alle en murkrone der skjoldet med bjørnen inngår. Bydelenes flagg har de respektive våpenskjold i en duk som tilsvarer byflaggets: Et vannrett midtre felt med smalere røde felter langs øvre og nedre kant.
=== Forvaltning ===
Ettersom Berlin er en enhetskommune utgjør Berlins tolv bydeler ikke egne kommuner. De er derfor i sterk grad avhengige av senatet og senatsforvaltningen. Hvert bydel (Bezirk) har en bydelsforsamling kalt Bezirksverordnetenversammlung, som igjen velger en bydelsborgermester og fem byråder. Borgermestrene, ledet av den regjerende borgermesteren, utgjør borgermesterrådet, som gir råd til senatet.
== Økonomi ==
Berlins bruttoinnlandsprodukt i 2021 var 163 milliarder €. Over 83 % av bedriftene i Berlin tilhører tjenestesektoren, og hovedvekten ligger på kunnskaps-, teknikk-, design- og servicenæringer (2020). Omkring 800 000 personer, eller 45 % av arbeidsstyrken, jobber i denne tjenestesektoren.
=== De største virksomhetene ===
De 10 største virksomheter i Berlin etter antall ansatte i 2020:
=== Turisme og messer ===
Berlin hadde i 2010 ca. 9 millioner besøkende, og det ble registrert ca. 20,8 millioner overnattinger. I 2017 var de tilsvarende tallene økt til ca. 13,0 millioner besøkende og ca. 31,2 millioner overnattinger.Berlin er kjent for flere viktige messer, f.eks. Grüne Woche, InnoTrans, ILA Berlin, Fruit Logistica, Venus Berlin, Berlin Fashion Week, ITB Berlín og IFA. Estrel Berlin er et viktig sted for møter i næringslivet i Berlin.
=== Medier ===
Berlin er sete for et stort antall mediebedrifter, deriblant de offentlige kringkastingsselskapene RBB, Deutsche Welle og Deutschlandradio, og private fjernsynsstasjoner som MTV Germany, Welt og TV.Berlin. Det finnes også et stort antall private radiokanaler. De store nasjonale fjernsynsstasjonene ARD, ZDF,Sat.1 og RTL har også egne redaksjoner i Berlin.
I Berlin utkommer dagsavisene Berliner Zeitung, Berliner Morgenpost og Der Tagesspiegel, samt aviser av nasjonal betydning som Bild-Zeitung, Die Welt, die tageszeitung, B.Z..
Forlagene Verlag Walter de Gruyter og Axel Springer SE har hovedkontor i Berlin.
== Kultur ==
Se også:Liste over severdigheter i Berlin
=== Teatre, operahus, orkestre, kor og film ===
Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er Berliner Ensemble, Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz, Friedrichstadt-Palast, Schaubühne am Lehniner Platz, Theater des Westens, Renaissance-Theater, Deutsches Theater Berlin, Maxim-Gorki-Theater og GRIPS-Theater.
Byens tre operahus er Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper og Komische Oper.
Berlin har flere verdensberømte symfoniorkestre, deriblant Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin (Daniel Barenboim), Konzerthausorchester Berlin, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin og Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin.
Profesjonelle kor er Rundfunkchor Berlin og RIAS Kammerchor.
Orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i blant annet Konzerthaus Berlin og Berliner Philharmonie.
Den internasjonale filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) finner sted hvert år, og under denne utdeles blant andre æresprisene Gullbjørnen og Sølvbjørnen.
=== Museer ===
Se også: Museer i Berlin
Berlin er verdensberømt for sine 160 museer. Byens største museumskompleks ligger på Museumsinsel, «Museumsøya», på en øy i Spreekanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Den omfatter bl.a. Altes Museum i Lustgarten, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Bodemuseum og Pergamonmuseum som hovedsakelig viser samlinger fra antikken. Museumsinsel ble i 1999 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Kulturforum er sentrum for gallerier og museer vest i byen. Her finnes blant annet Gemäldegalerie og Neue Nationalgalerie. Deutsches Historisches Museum i Berlins tøyhus i Unter den Linden viser 2 000 års tysk historie. Jüdisches Museum Berlin viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. Jagdschloss Grunewald inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I Dahlem finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger Stasimuseet. Arkitekturmuseet Bauhaus-Archiv omhandler den modernistiske arkitektur fra 1900-tallet, og som i seks tilfeller i Berlin, er gitt status av verdensarv (Modernistiske boligområder i Berlin).
Et nasjonalt minnesmerke over Berlinmuren finnes i Bernauerstrasse. Murmuseet ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar også for seg Berlinmurens historie.
En sentral institusjon i Berlins museumsverden er Stiftung Preußischer Kulturbesitz, en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg, som forvalter prøyssiske slott og parker.
Berlins bymuseum er en stiftelse som eier og driver flere tradisjonsrike museer som viser Berlins historie, bl.a. Märkisches Museum, grunnlagt 1874.
=== Bygninger ===
Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) ble bygget av Carl Gotthard Langhans mellom 1788 og 1791, og er Berlins vartegn. Den er inspirert av propyleene på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria, utført av Johann Gottfried Schadow. Porten var den vestlige enden av gaten Unter den Linden, som fører til Museumsinsel i Spree og Berliner Dom. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin.
I samme område ligger Staatsoper Unter den Linden, bygget i rokokkostil i 1743, det prøyssiske statsbiblioteket, bygget 1774–1780, det barokke tøyhuset i Berlin, bygget 1695–1706 etter planer av Andreas Schlüter, og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, Sankt Hedwigkatedralen, bygget 1747–1773. Französischer Dom på Gendarmenmarkt var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. Humboldt-Universität zu Berlin ligger også ved Unter den Linden.
En kjent handlepromenade i Berlin er Kurfürstendamm med mange hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av.
Videre østover går Kurfürstendamm over i Tauentzienstraße, med KaDeWe, Europas største varehus og kjent for sitt eksklusive utvalg. Her ligger også Europa-Center, bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, Tiergarten.
I nærheten av Brandenburger Tor ligger Riksdagsbygningen, Forbundskanslerens kontor og den tyske presidentens residens, Schloss Bellevue.
Oranienburger Straße var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente Neue Synagoge bygget 1866 Kunsthaus Tacheles. Rykestrasse synagoge i Prenzlauer Berg er Tysklands største. Blant de mest kjente jødiske gravlunder er gravlunden i Mitte med blant andre Moses Mendelssohns grav, og gravlunden i Weissensee, den arealmessig største i Europa.
Øst for Spreeinsel ligger Alexanderplatz, med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger Fernsehturm, med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske Marienkirche og Rotes Rathaus, sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen.
I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen Prenzlauer Berg spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene Schönhauser Allee og Kastanienallee.
DDRs tidligere parlament, Palast der Republik, som sto på Spreeinsel ved siden av Museumsinsel, er revet og på tomten skal gjenoppføres Berliner Stadtschloss, Berlins byslott. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel.
Potsdamer Platz er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner og ble delt av muren. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. Det er markert på bakken hvor muren gikk.
I Charlottenburg-Wilmersdorf ligger Olympiastadion, bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også Funkturm (kringkastingstårnet), bygget 1924–1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen.
Berlin har en rekke slott, deriblant Schloss Charlottenburg, et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott omfatter Zitadelle Spandau, Schloss Schönhausen og det klassisistiske Schloss Tegel, bolig for naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt.
I bydelen Steglitz-Zehlendorf og i nabobyen Potsdam, finnes en rekke slott og parker som fra 1990 er oppført på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Slott og parker i Potsdam og Berlin.
Fem store boligområder oppført i funksjonalistisk stil av arkitekter fra Bauhausskolen, ble i 2008 som det foreløpig siste anlegg i Berlin, oppført på UNESCOs verdensarvliste under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin.
=== Parkområder ===
Berlin har skoger i både vest og sørøst, og flere store parkområder inne i byen. Også fordi det står trær ved veldig mange av byens gater regnes Berlin som en meget «grønn by».
De over 2 500 park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over 5 500 hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon.
I sentrum av byen ligger Großer Tiergarten. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Parkens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. i dag strekker parken seg fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. Straße des 17. Juni. Gatene møtes ved Großer Stern, hvor Seierssøylen har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer.
Ved siden av Tiergarten er Treptower Park i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven Spree.
I sørvest ligger Botanischer Garten Berlin, som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens Kleistpark i Schöneberg ligger, og i 1897 ble dagens hageområde i Dahlem bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring 22 000 forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus.
Berlin har også to zoologiske hager: Zoologischer Garten Berlin og Tierpark Berlin. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i Tiergarten, og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske hage med flest arter i verden. Den omfatter også Aquarium Berlin. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark.
En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i Charlottenburg, Glienicke og på Pfaueninsel, hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som Lustgarten, Viktoriapark, Rudolph-Wilde-Park og Schillerpark, men også de tallrike folkeparkene. I sør ligger Britzer Garten, hvor den føderale park-, og hageutstillingen Bundesgartenschau fant sted i 1985. Marzahnparken øst i byen med hager fra mange deler av verden, ble etablert mens byen var delt, men er siden revitalisert og utbygget. Nyere parker omfatter Mauerpark i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, Südgelände naturpark, Park Görlitzer Bahnhof og Spreebogenpark i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet.
=== Natteliv og festivaler ===
Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i Mitte renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber omfatter Kunsthaus Tacheles, teknoklubbene Tresor, Watergate , E-Werk, Kitkatclub og Berghain.
Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. SO36 i Kreuzberg. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og i dag ligger i Charlottenburg, ble beryktet på slutten av 1970-tallet for bruken av narkotika, som beskrevet i boken Wir Kinder vom Bahnhof Zoo. Linientreu, i nærheten av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, har siden 1990-tallet blitt kjent for teknomusikk. Diskoteket LaBelle ble mål for et terrorangrep i 1986.
Årlig arrangeres Kulturenes karneval, en multietnisk gateparade i Kreuzberg, og de homofiles Christopher Street Day. Berlin er også kjent for kulturfestivalen Berliner Festspiele, som omfatter jazzfestivalen JazzFest Berlin.
=== Sport ===
Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport.
Berlin er hjemby for Hertha BSC, et fotballag i Bundesliga, og 1. FC Union Berlin, og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003.
Berlin var tildelt olympiske sommerleker for 1916, men lekene ble avlyst på grunn av den første verdenskrigen. Byen arrangerte imidlertid sommerlekene i 1936. Olympiaparken i Westend er et resultat av forberedelsene til begge disse to olympiske lekene. I 2006 ble finalen i verdensmesterskapet i fotball spilt på Olympiastadion, som før mesterskapet var blitt fullstendig renovert. Berlin Marathon og friidrettsstevnet ISTAF finner årlig sted i byen. Da Berlin forsøkte å få OL i 2000, ble mange sportsanlegg bygget eller renovert.
Blant de største idrettsarenaer i Berlin er Olympiastadion med 74 200 plasser, Friedrich Ludwig Jahn Sportpark med 19 000 plasser, Stadion An der Alten Försterei med 18 300 plasser, Mercedes-Benz Arena med 17 000 plasser, samt Velodromen, Max Schmelinghallen og Mommsenstadion, hver med en kapasitet på ca. 12 000 tilskuere.
== Transport ==
Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem.
=== Kollektivtransport og jernbane ===
Berlins kollektivtransportsystem omfatter Berlins undergrunnsbane (U-Bahn) med ni linjer, Berlins forstadsbaner (S-Bahn) med 15 linjer og Berlins sporvei med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH – et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet BVG.
Berlins hovedjernbanestasjon er Berlin Hauptbahnhof som ble åpnet sommeren 2006. Med 300 000 passasjerer daglig er den Tysklands fjerde største etter jernbanestasjonene i Hamburg, München og Frankfurt.
Gjennom sentrum av byen går det en stor jernbanelinje i øst-vest-retning (Berliner Stadtbahn) som gir plass både til S-Bahn og regional- og langdistansetrafikk. Langs denne ligger de fleste av byens større jernbanestasjoner, deriblant Berlin-Charlottenburg, Berlin Zoologischer Garten, Berlin Hauptbahnhof, Friedrichstraße, Alexanderplatz og Berlin Ostbahnhof. To jernbanetunneler krysser byens sentrum i retning sør-nord: S-banetunnelen via Potsdamer platz, Friedrichstraße og Nordbahnhof, og den nye jernbanetunnelen for fjern- og regionaltrafikk under Tiergarten til Hauptbahnhof.
=== Lufthavner ===
Berlin har to kommersielle lufthavner: Berlin-Tegel og Schönefeld lufthavn. Schönefeld ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg, mens Tegel ligger inne i byen.
Frem til 30. oktober 2008 kunne en tredje flyplass medregnes: Den tradisjonsrike Tempelhof lufthavn, som lenge var den viktigste, men som hadde for korte rullebaner for moderne passasjerfly og sikkerhetsforskrifter. Tempelhof er kjent som «alle moderne lufthavners mor» og fikk sin nåværende form på 1930-tallet. Den var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. ett fly i minuttet på Tempelhof. Andre fly landet på Tegel og Gatow.
Schönefeld bygges for tiden ut til å bli Berlins nye hovedflyplass, Berlin Brandenburg lufthavn, og når den er ferdig skal Tegel legges ned. Arbeidet ble begynt i september 2006, og planen var at flyplassen skulle åpnes i juni 2013. Kort tid før åpningen ble det avslørt en rekke bygningsmessige mangler og åpningen er blitt utsatt gang på gang.
Berlins første flyplass ble åpnet i 1909 som Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof. På Tempelhof var det bare zeppelinere på den tiden. I 1923 overtok Tempelhof for Johannisthal som hovedflyplass for moderne motorfly.
Få andre storbyer, om noen, har hatt så mange flyplasser i sin nærhet. Etter Tysklands gjenforening er bare noen få tatt i militær bruk av tyske myndigheter, men mange av dem har småflytrafikk.
=== Autobahn ===
Berlin er omgitt av en Autobahn-halvkrets (A 100, Berlins byring), som på sikt skal utbygges til en fullstendig ring. A 100 er en ren bymotorvei.
Fra A 100 finnes følgende motorveier ut av byen:
A 111 i retning nordvest (Hamburg og Rostock)
A 113 i retning sydøst (Dresden og Cottbus)
A 115 i retning sydvest (Hannover og Leipzig)
A 114 i retning nord
=== Kanalskipsfart ===
Berlin ligger i sentrum av et omfattende nettverk av kanaler, og er Tysklands nest største kanalhavneby. Det er tre kanaler inn i Berlin som brukes til skipsfart. I tillegg kommer forbindelsen over Havel, Elbe-Havelkanalen og midtlandskanalen til Elben og Nordsjøen samt Weser og Rhinen. Oder-Havel-kanalen forbinder Berlin blant annet gjennom Berlin-Spandau skipskanal med den nedre Oder og Østersjøen. Mindre utbygget er kanalen Spree-Oder som forbinder Berlin med den øvre Oder og fører til Schlesien.
Byen har fire kanalhavner: Østhavnen, Neukölln, Sydhavnen og Vesthavnen. Vesthavnen ligger i Moabit i den indre byen og er den største og viktigste.
== Vitenskap og utdannelse ==
Berlin har det høyeste antallet vitenskapelige institusjoner i Europa. Byen har tilsammen ca. 200 000 studenter (2021), fordelt på fire universiteter, tre kunsthøyskoler, syv høyskoler og tjue private høyskoler.
Universitetene i Berlin er:
Humboldt-Universität zu Berlin (HU Berlin) med ca. 40 000 studenter
Freie Universität Berlin (FU Berlin) med ca. 35 000 studenter
Technische Universität Berlin (TU Berlin) med ca. 35 000 studenter
Universität der Künste Berlin (UdK) med ca. 4 500 studenterDe medisinske fakulteter ved Freie Universität og Humboldt-Universität ble i 2003 slått sammen til Charité – Universitätsmedizin Berlin, som er Europas største medisinske fakultet.
Over 60 000 mennesker arbeider ved de over 70 offentlig finansierte forskningsinstitusjonene utenfor universitetene. Store forskningsinstitusjoner som Fraunhofer-Gesellschaft, Helmholtz-Gemeinschaft, Leibniz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft er representert i byen med flere institutter.
== Berlin i kunsten ==
Berlin har vært omfattende behandlet i litteratur, film, billedkunst, og andre kunstformer. Romaner om Berlin omfatter blant annet Alfred Döblins storbyroman Berlin Alexanderplatz fra 1929.
Innen film kan nevnes stumfilmklassikeren Berlin: Storbyens symfoni fra 1927. Nyere filmer som finner sted i eller tar for seg Berlin omfatter Christiane F. – Å være ung er for jævlig fra 1981, Himmelen over Berlin fra 1987, Løp, Lola, løp! fra 1998, Good bye, Lenin! fra 2003, Alles auf Zucker fra 2004 og Knallhardt fra 2006.
Fjernsynsseriene Berlin, Berlin (2002–2005), Deutschland 83 (2015), Ku’damm 59 (2018) og Babylon Berlin er blitt vist i en rekke land.
Kjente Berlin-musikere inkluderer bandet Rammstein, Marlene Dietrich, Comedian Harmonists, Conny Froboess, Hildegard Knef, Frank Schöbel, Tangerine Dream, Nina Hagen, Max Raabe, Daniel Barenboim, Sir Simon Rattle, Reinhard Mey, Katja Ebstein, Die Ärzte, Ellen Allien, Bushido og Paul van Dyk. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Berlin.
== Sitater ==
Ich bin ein Berliner (John F. Kennedy, 26. juni 1963)
Paris forblir Paris, men Berlin forblir aldri Berlin – så ubegripelig, så flyktig er den skjønne (Jack Lang, fransk kulturminister)
Ich hab' noch einen Koffer in Berlin (Marlene Dietrich)
Berlin ist arm, aber sexy (Berlin er fattig, men sexy) (Klaus Wowereit)
Verdens folk... se på denne byen! (Ernst Reuter, under Berlinblokaden 1948)
Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten (ingen har til hensikt å bygge en mur) (Walter Ulbricht, 15. juni 1961)
Tear down this wall! (Ronald Reagan 12. juni 1989, tale med oppfordring rettet til Mikhail Gorbatsjov)
Berlin ist eine Stadt, verdammt dazu, ewig zu werden, niemals zu sein (Berlin er en by fordømt til å alltid bli, aldri å være) (Karl Scheffler, kunstkritiker, 1910)
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Presse- und Informationsamt des Landes Berlin (red.): Berlin Handbuch – Das Lexikon der Bundeshauptstadt. Berlin 1992, ISBN 3-927551-27-9.
Rolf Hosfeld, Friedhelm Teicke, Tobias Vogt, Rainer Wörtmann: Berlin Kultur(ver)führer 2004. 3. oppl. Helmut Metz, Hamburg 2004, ISBN 3-9807381-7-5.
Philipp Oswalt: Berlin – Stadt ohne Form. München, London, New York 2000, ISBN 3-7913-2440-3.
Jahn Otto Johansen: Berlin. Oslo 2005, ISBN 82-496-0019-3
Torgrim Eggen: Berlin Det 20. århundrets hovedstad, Oslo 2013, ISBN 978-82-02-41301-9.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Berlin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Berlin hos Wikivoyage
BerlinMitte.info Fotogalleri – 90 Berlin-bilder fra det 20. århundre (tysk)
Berlin City Panoramas - Panoramabilder fra Berlin | | utgivelsesår = 2008 | 189,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_F%C3%A4rberb%C3%B6ck | 2023-02-04 | Max Färberböck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Bad Tölz-Wolfratshausen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske regissører'] | Max Färberböck (født 22. september 1950 i Degerndorf, Bad Tölz-Wolfratshausen, Bayern) er en tysk regissør og forfatter. Han startet sin karriere i teatre i Buenos Aires og i Italia. Han studerte senere ved University of Television and Film i München og arbeidet for Constantin Film og som assistent for Peter Zadek ved Deutsches Schauspielhaus i Hamburg. Etter å ha produsert for flere teatre i Hamburg, Heidelberg og Köln begynte han å skrive og regissere episoder for TV-serien Der Fahnder. Senere har han produsert flere fjernsynsfilmer før han tok fatt på sin første spillefilm, Aimée & Jaguar, som ble nominert for Golden Globe Award for beste fremmedspråkelige film.
| Max Färberböck (født 22. september 1950 i Degerndorf, Bad Tölz-Wolfratshausen, Bayern) er en tysk regissør og forfatter. Han startet sin karriere i teatre i Buenos Aires og i Italia. Han studerte senere ved University of Television and Film i München og arbeidet for Constantin Film og som assistent for Peter Zadek ved Deutsches Schauspielhaus i Hamburg. Etter å ha produsert for flere teatre i Hamburg, Heidelberg og Köln begynte han å skrive og regissere episoder for TV-serien Der Fahnder. Senere har han produsert flere fjernsynsfilmer før han tok fatt på sin første spillefilm, Aimée & Jaguar, som ble nominert for Golden Globe Award for beste fremmedspråkelige film.
== Filmografi ==
Der Fahnder (TV) (1990)
Schlafende Hunde (TV) (1992)
Einer zahlt immer (TV) (1993)
Bella Block – Die Kommissarin (TV) (1994)
Bella Block – Liebestod (TV) (1995)
Aimée und Jaguar (1999)
Jenseits (TV) (2002)
September (2003)
Anonyma – Eine Frau in Berlin (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Max Färberböck på Internet Movie Database
(sv) Max Färberböck i Svensk Filmdatabas
(da) Max Färberböck på Filmdatabasen
(da) Max Färberböck på Scope
(fr) Max Färberböck på Allociné
(en) Max Färberböck på AllMovie
(en) Max Färberböck hos The Movie Database | Max Färberböck (født 22. september 1950 i Degerndorf, Bad Tölz-Wolfratshausen, Bayern) er en tysk regissør og forfatter. | 189,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaarlo_Vasama | 2023-02-04 | Kaarlo Vasama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Tammerfors'] | Kaarlo Hjalmar Vasama (født 20. november 1885, død 12. november 1926) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vasama vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Kaarlo Hjalmar Vasama (født 20. november 1885, død 12. november 1926) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vasama vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Kaarlo Vasama – Olympedia
(en) Kaarlo Vasama – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kaarlo Vasama – databaseOlympics.com (arkivert) | Kaarlo Hjalmar Vasama (født 20. november 1885, død 12. | 189,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sande_skule | 2023-02-04 | Sande skule | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Vestland', 'Kategori:Byggverk i Sunnfjord', 'Kategori:Gaular', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Utdanning i Sunnfjord', 'Kategori:Utdanningsstubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Sande skule er en barne- og ungdomsskole i Sunnfjord kommune i Vestland. Skolen ligger på Sande som var kommunesenter i Gaular kommune.
Skolen er barne- og ungdomsskole til alle som sokner til Sande, i tillegg er den ungdomsskole for elever som går på barneskole i Bygstad.
| Sande skule er en barne- og ungdomsskole i Sunnfjord kommune i Vestland. Skolen ligger på Sande som var kommunesenter i Gaular kommune.
Skolen er barne- og ungdomsskole til alle som sokner til Sande, i tillegg er den ungdomsskole for elever som går på barneskole i Bygstad.
== Eksterne lenker ==
ped.lex.no Norsk skoleinformasjon - Sande skule | Sande skule er en barne- og ungdomsskole i Sunnfjord kommune i Vestland. Skolen ligger på Sande som var kommunesenter i Gaular kommune. | 189,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4in%C3%B6_Tiiri | 2023-02-04 | Väinö Tiiri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Loimaa'] | Väinö Edward Tiiri (født 31. januar 1886, død 30. juli 1966) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Tiiri vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse.
| Väinö Edward Tiiri (født 31. januar 1886, død 30. juli 1966) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Tiiri vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Väinö Tiiri – Olympedia
(en) Väinö Tiiri – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Väinö Tiiri – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Väinö Tiiri – Track and Field Statistics | Väinö Edward Tiiri (født 31. januar 1886, død 30. | 189,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaarlo_V%C3%A4h%C3%A4m%C3%A4ki | 2023-02-04 | Kaarlo Vähämäki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Karl Gustaf «Kaarlo» Vähämäki (født 30. mai 1892, død 1. januar 1984) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vähämäki vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Karl Gustaf «Kaarlo» Vähämäki (født 30. mai 1892, død 1. januar 1984) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vähämäki vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Kaarlo Vähämäki – Olympedia
(en) Kaarlo Vähämäki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kaarlo Vähämäki – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Gustaf «Kaarlo» Vähämäki (født 30. mai 1892, død 1. | 189,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygstad_skule | 2023-02-04 | Bygstad skule | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barneskoler i Vestland', 'Kategori:Byggverk i Sunnfjord', 'Kategori:Gaular', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Utdanning i Sunnfjord', 'Kategori:Utdanningsstubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Bygstad skule er en barneskole i Sunnfjord kommune i Vestland. Skolen ligger i Bygstad som er den vestligste av de tre soknene i Gaular. Elevene som er ferdig med trinn 1-7 i Bygstad fullfører grunnskolens 3 siste trinn ved Sande skule. Den skolen ligger på Sande som var kommunesenteret i Gaular kommune.
| Bygstad skule er en barneskole i Sunnfjord kommune i Vestland. Skolen ligger i Bygstad som er den vestligste av de tre soknene i Gaular. Elevene som er ferdig med trinn 1-7 i Bygstad fullfører grunnskolens 3 siste trinn ved Sande skule. Den skolen ligger på Sande som var kommunesenteret i Gaular kommune.
== Eksterne lenker ==
ped.lex.no Norsk Skoleinformasjon - Bygstad skule informasjonsside | Bygstad skule er en barneskole i Sunnfjord kommune i Vestland. Skolen ligger i Bygstad som er den vestligste av de tre soknene i Gaular. | 189,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tauno_Ilmoniemi | 2023-02-04 | Tauno Ilmoniemi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Kuopio'] | Tauno Ilmoniemi (født 16. mai 1893 i Norra Savolax, død 21. september 1934 i Uleåborg) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Ilmoniemi vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ilmoniemi deltok også i stuping, tårnstup, men ble utslått i første omgangen.
| Tauno Ilmoniemi (født 16. mai 1893 i Norra Savolax, død 21. september 1934 i Uleåborg) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Ilmoniemi vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ilmoniemi deltok også i stuping, tårnstup, men ble utslått i første omgangen.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Tauno Ilmoniemi – Olympedia
(en) Tauno Ilmoniemi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Tauno Ilmoniemi (født 16. mai 1893 i Norra Savolax, død 21. | 189,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eino_Forsstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Eino Forsström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Eino Vilho Forsström (født 10. april 1889, død 26. juli 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Forsström vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse.
| Eino Vilho Forsström (født 10. april 1889, død 26. juli 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Forsström vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Eino Forsström – Olympedia
(en) Eino Forsström – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eino Forsström – databaseOlympics.com (arkivert) | Eino Vilho Forsström (født 10. april 1889, død 26. | 189,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flyfoto | 2023-02-04 | Flyfoto | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotografi etter sjanger'] | Flyfoto er bilder som er tatt fra fly/helikopter, eller ubemannede farkoster som: modellhelikopter, drone eller heliumballong fra en viss høyde. Dette gjør at man får et klart og skarpt bilde av hvordan landskapet ser ut. Mange orienteringskart blir laget på denne måten. Yrkesmessig flyfotografering skjer med spesielle kameraer storformatskameratype eller mellomformatskamera.
Det opprinnelige hasselbladskameraet var et kamera som ble utviklet på forsvarets regning og ble brukt for spaning fra fly.
Verdens første flyfoto ble trolig tatt i 1858 av den kjente portrettfotografen Felix Nadar og var et foto av Paris tatt fra en varmluftsballong.
Kameraer med autofokus må stilles inn manuelt på uendelig avstand.
| Flyfoto er bilder som er tatt fra fly/helikopter, eller ubemannede farkoster som: modellhelikopter, drone eller heliumballong fra en viss høyde. Dette gjør at man får et klart og skarpt bilde av hvordan landskapet ser ut. Mange orienteringskart blir laget på denne måten. Yrkesmessig flyfotografering skjer med spesielle kameraer storformatskameratype eller mellomformatskamera.
Det opprinnelige hasselbladskameraet var et kamera som ble utviklet på forsvarets regning og ble brukt for spaning fra fly.
Verdens første flyfoto ble trolig tatt i 1858 av den kjente portrettfotografen Felix Nadar og var et foto av Paris tatt fra en varmluftsballong.
Kameraer med autofokus må stilles inn manuelt på uendelig avstand.
== Minihelikopter eller drone flyfoto ==
Minihelikoptere eller drone som platformer for flyfoto er også benyttet for fotografering av eiendommer som legges ut for salg og hvor et slik bilde vil fremheve eiendommens spesialitet. Det finnes en rekke selskaper i Norge som utfører en slik tjeneste.
== Eksterne lenker ==
kartverket.no flybildearkiv for Norge
kartverket.no Flyfoto og ortofoto Arkivert 2. august 2015 hos Wayback Machine. | Flyfoto er bilder som er tatt fra fly/helikopter, eller ubemannede farkoster som: modellhelikopter, drone eller heliumballong fra en viss høyde. Dette gjør at man får et klart og skarpt bilde av hvordan landskapet ser ut. | 189,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raising_Sand | 2023-02-04 | Raising Sand | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007', 'Kategori:Musikkalbum fra USA'] | Raising Sand er et folk rock/country-album utgitt som et samarbeid mellom rockeartisten Robert Plant og bluegrassartisten Alison Krauss. Albumet ble produsert av T-Bone Burnett og gitt ut 23. oktober 2007 på Rounder Records. Albumet nådde andreplassen på salgslistene i USA og Storbritannia (Billboard 200 og UK Albums Chart) og toppet den norske VG-lista for uke 2, 2008. Under utdelingen av Grammy Award i 2009, gikk albumet til topp i klassen Album of the Year (årets album).
| Raising Sand er et folk rock/country-album utgitt som et samarbeid mellom rockeartisten Robert Plant og bluegrassartisten Alison Krauss. Albumet ble produsert av T-Bone Burnett og gitt ut 23. oktober 2007 på Rounder Records. Albumet nådde andreplassen på salgslistene i USA og Storbritannia (Billboard 200 og UK Albums Chart) og toppet den norske VG-lista for uke 2, 2008. Under utdelingen av Grammy Award i 2009, gikk albumet til topp i klassen Album of the Year (årets album).
== Sporliste ==
«Rich Woman» (Dorothy LaBostrie, McKinley Millet) – 4:04
«Killing the Blues» (Roly Jon Salley) – 4:16
«Sister Rosetta Goes Before Us» (Sam Phillips) – 3:26
«Polly Come Home» (Gene Clark) – 5:36
«Gone, Gone, Gone (Done Moved On)» (Don Everly, Phil Everly) – 3:33
«Through the Morning, Through the Night» (Gene Clark) – 4:01
«Please Read the Letter» (Charlie Jones, Michael Lee, Jimmy Page, Robert Plant) – 5:53
«Trampled Rose» (Kathleen Brennan, Tom Waits) – 5:34
«Fortune Teller» (Naomi Neville) – 4:30
«Stick with Me, Baby» (Mel Tillis) – 2:50
«Nothin'» (Townes Van Zandt) – 5:33
«Let Your Loss Be Your Lesson» (Milton Campbell) – 4:02
«Your Long Journey» (Arthel Lane, Doc Watson, Rosa Lee Watson) – 3:55
== Medvirkende ==
Robert Plant – vokal
Alison Krauss – vokal, fele
T-Bone Burnett – produsent, akustisk og elektrisk gitar, seksstrengs bass
Riley Baugus – banjo
Jay Bellerose – slagverk
Norman Blake – akustisk gitar
Dennis Crouch – kontrabass
Gregory Leisz – pedal steelgitar
Marc Ribot – akustisk gitar, banjo, dobro, elektrisk gitar
Mike Seeger – autoharpe
Patrick Warren – keyboard, trøorgel, lekepiano
Gavin Lurssen – tekniker
== Eksterne lenker ==
(en) Raising Sand på Discogs
(en) Raising Sand på MusicBrainz
(en) Raising Sand på AllMusic | Raising Sand er et folk rock/country-album utgitt som et samarbeid mellom rockeartisten Robert Plant og bluegrassartisten Alison Krauss. Albumet ble produsert av T-Bone Burnett og gitt ut 23. | 189,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5kampen | 2023-02-04 | Blåkampen | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vang (Valdres)', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Blåkampen er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Den har en høyde på 1 662 meter over havet.
| Blåkampen er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Den har en høyde på 1 662 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Blåkampen er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Den har en høyde på 1 662 meter over havet. | 189,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilroy_was_here | 2023-02-04 | Kilroy was here | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur og andre verdenskrig'] | Kilroy was here var en graffiti som allierte soldater tegnet på de mest underlige steder under andre verdenskrig. Disse tegningene laget fotsoldatene for å fortelle soldater som ville komme etter dem at de hadde vært der.
Det finnes utallige fortellinger om hvem Kilroy egentlig var, de fleste er umulige å bevise. Men mange av fortellingene går ut på at Kilroy skal ha vært en us-amerikansk stålinspektør som under 2. verdenskrig godkjente materialer med denne setningen. Etterhvert ble graffitien og uttrykket spredt over hele verden av verftsarbeidere som ble innkalt til militærtjeneste.
| Kilroy was here var en graffiti som allierte soldater tegnet på de mest underlige steder under andre verdenskrig. Disse tegningene laget fotsoldatene for å fortelle soldater som ville komme etter dem at de hadde vært der.
Det finnes utallige fortellinger om hvem Kilroy egentlig var, de fleste er umulige å bevise. Men mange av fortellingene går ut på at Kilroy skal ha vært en us-amerikansk stålinspektør som under 2. verdenskrig godkjente materialer med denne setningen. Etterhvert ble graffitien og uttrykket spredt over hele verden av verftsarbeidere som ble innkalt til militærtjeneste.
== Eksterne lenker ==
(en) Kilroy was here – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Once honorably discharged..». The Milwaukee Journal. 9. desember 1946. | Kilroy was here var en graffiti som allierte soldater tegnet på de mest underlige steder under andre verdenskrig. Disse tegningene laget fotsoldatene for å fortelle soldater som ville komme etter dem at de hadde vært der. | 189,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavsnuten | 2023-02-04 | Stavsnuten | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ullensvang', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Stavsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 661 meter over havet. Primærfaktoren på 410 meter er blant de 360 største i Skandinavia.
| Stavsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 661 meter over havet. Primærfaktoren på 410 meter er blant de 360 største i Skandinavia.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over fjell i Skandinavia | og , og anslås til |group="lower-alpha"|}} | 189,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Gottschalk_Wallerius | 2023-02-04 | Johan Gottschalk Wallerius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1785', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1709', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mineraloger', 'Kategori:Personer fra Örebro kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske kjemikere'] | Johan Gottschalk Wallerius (1709–1785) var en svensk kjemiker og mineralog.
Wallerius studerte matematikk, fysikk og medisin ved Uppsala universitet og senere medisin ved Universitetet i Lund.
Wallerius regnes som grunnleggeren av jordbrukskjemien, hovedsakelig på grunn av sin avhandling Agriculturæ fundamenta chemica eller Åkerbrukets chemiska grunder (på latin og svensk 1761; nytt opplag på svensk 1778; oversatt till flere språk).
| Johan Gottschalk Wallerius (1709–1785) var en svensk kjemiker og mineralog.
Wallerius studerte matematikk, fysikk og medisin ved Uppsala universitet og senere medisin ved Universitetet i Lund.
Wallerius regnes som grunnleggeren av jordbrukskjemien, hovedsakelig på grunn av sin avhandling Agriculturæ fundamenta chemica eller Åkerbrukets chemiska grunder (på latin og svensk 1761; nytt opplag på svensk 1778; oversatt till flere språk).
== Verk i utvalg ==
Mineralogia, eller mineralriket indelt och beskrifvet, 1747
Agriculturæ fundamenta chemica, 1761
Tankar om verldenes i synnerhet jordenes danande och ändring, 1776
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nordisk familjebok, 2nd ed., vol. 31, col. 498f | Johan Gottschalk Wallerius (1709–1785) var en svensk kjemiker og mineralog. | 189,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Hjelmeland | 2023-02-04 | Maria Hjelmeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kultur i Vestland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Gaular kommune'] | Maria Hjelmeland (født 5. august 1976) er en norsk kunstner. Hun maler bilder som blir omtalt som abstrakt ekspresjonisme, og har hatt utstillinger både i Norge og i utlandet. I 2005 fikk Hjelmeland ett års arbeidsstipend ved Nordisk Kunstnarsenter i Dale i Sunnfjord.
Hjelmeland kommer fra bygden Sande i Sunnfjord, men har bodd mye i utlandet.
| Maria Hjelmeland (født 5. august 1976) er en norsk kunstner. Hun maler bilder som blir omtalt som abstrakt ekspresjonisme, og har hatt utstillinger både i Norge og i utlandet. I 2005 fikk Hjelmeland ett års arbeidsstipend ved Nordisk Kunstnarsenter i Dale i Sunnfjord.
Hjelmeland kommer fra bygden Sande i Sunnfjord, men har bodd mye i utlandet.
== Eksterne lenker ==
Oppføring i NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon
Unforeseen Ahead: Maria Hjelmeland - Portrettintervju i NY Arts | | fsted = | 189,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cairngorms | 2023-02-04 | Cairngorms | ['Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Moray', 'Kategori:National Scenic Area'] | Cairngorms er en fjellkjede i det skotske høylandet. Den har sitt navn etter fjellet Cairn Gorm. Cairngorms består av et stort opphøyd platå smykket med lave, avrundede fjell med is.
| Cairngorms er en fjellkjede i det skotske høylandet. Den har sitt navn etter fjellet Cairn Gorm. Cairngorms består av et stort opphøyd platå smykket med lave, avrundede fjell med is.
== Navn ==
Fjellkjeden er vanligvis på engelsk referert til The Cairngorms, en moderne anvendelse av Cairn Gorm, for å representere hele fjellkjeden, men er potensielt villedende. Forfatteren Adam Watson refererer til det som et oppnavn som forklarer fjellkjedens tidligere navn, som var Am Monadh Ruadh, «de røde æsene», for å skille dem fra Am Monadh Liath, «de grå åsene», som ligger vest for elven Spey:
Om du ser fra Aviemore på en klar kveld, urgranitten til Lairig Ghru og Braeriach gløder varmt rødt i solen. Navnet Am Monadh Ruadh lever fortsatt ble de eldste folkene i Strath Spey, men for lenge siden hadde folk utenifra erstattet det med 'the Cairngorms' på kart og guidebøker.
Ironisk nok, ved å navngi fjellkjeden etter Cairn Gorm opprettes det en selvmotsigelse ettersom Cairn Gorm betyr Blå Cairn. Bokstavelig blir de røde åsene til de blå åsene, og endrer innholdet på det gamle navnet fullstendig. Denne ironien har gått tapt for mange da begge navnene ble benyttet i navnsettingen av nasjonalparken. Dets offisielle engelske navn, Cairngorms National Park, er oversatt til gælisk som Blue Hills National Park («Blååsenes nasjonalpark») med den gæliske tilknyttelse, Pairc Naiseanta a Mhonaidh Ruaidh, er oversatt til engelsk som Red Hills National Park («Rødåsenes nasjonalpark»). Imidlertid er gæliske gorm også benyttet som et adjektiv og som verb, i betydningen grønn eller grønt, og er ofte sett i sammenheng med voksende gress. Monadh Ruadh refererer til fargen på jorden og Cairn Gorm refererer til det grønne sceneriet.
== Beskrivelse ==
Cairngorms ligger i Cairngorms nasjonalpark, men utgjør bare en del av denne. Området er fordelt på tre administrative regioner: Highland, Aberdeenshire og Moray.
Fem av de seks høyeste fjellene på De britiske øyer ligger i Cairngorms (men ikke det høyeste, Ben Nevis). Disse fem høyeste fjellene i Cairngorms er:
Ben Macdhui (1 309 moh)
Braeriach (1 296 moh)
Cairn Toul (1 293 moh)
Sgor an Lochain Uaine (1 258 moh)
Cairn Gorm (1 245 moh)Alle disse er etter britisk klassifisering av fjell regnet som en «munro», det er også ytterligere 13 munroer innenfor Cairngorm, blant dem fem andre fjell som er blant de tjue høyeste på De britiske øyer.
Området er tynt befolket, men det ligger noen større bosettinger innenfor Cairngorms. Blant disse kan nevnes:
Aviemore
Newtonmore
Kingussie
Boat of Garten
Nethy Bridge
Ballater
Braemar
Carrbridge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alexander, Henry (1928): The Cairngorms. Edinburgh: The Scottish Mountaineering Club.
Gordon, Seton (1925): The Cairngorm Hills Of Scotland. London, England.: Cassell and Company.
Watson, Adam (1975): The Cairngorms. Edinburgh: The Scottish Mountaineering Trust.
== Eksterne lenker ==
(en) Cairngorms – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Badenoch and Strathspey Conservation Group
The Cairngorm Club
Cairngorms National Park
Cairngorms Park Info and Accommodation site
Cairngorm Mountain
Cairngorms Climate Change
RSPB Abernethy Forest | Cairngorms er en fjellkjede i det skotske høylandet. Den har sitt navn etter fjellet Cairn Gorm. | 189,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnabottinden | 2023-02-04 | Bjørnabottinden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Fjord kommune', 'Kategori:Fjell i Rauma kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Bjørnabottinden er et fjell i Rauma og Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 661 moh.
| Bjørnabottinden er et fjell i Rauma og Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 661 moh.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Bjørnabottinden er et fjell i Rauma og Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 661 moh. | 189,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laurent_Nkunda | 2023-02-04 | Laurent Nkunda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kongolesere', 'Kategori:Krigsherrer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprørsledere', 'Kategori:Personer fra Nord-Kivu'] | Laurent Nkunda også kjent under navnet Laurent Nkunda Batware (født 1967) er en kongolesisk krigsherre og tidligere general i Kongo. Han er eller har vært leder for en tutsi-dominert opprørsfraksjon i provinsen Nord-Kivu. Hans bevegelse er den viktigste væpnede gruppen i Øst-Kongo i 2008, og har klart å slå den kongolesiske hæren ved flere tilfeller høsten 2008. Nkunda var del av opprørshæren til Paul Kagame, den nåværende presidenten i Rwanda, og de to pleier fremdeles tette bånd. Mange anklager Rwanda for å støtte Nkundas opprør. I 1994 kjempet Nkunda og Kagame, begge tutsier, sammen for å fordrive medlemmer av hutumilitsen som var ansvarlige for folkemordet i Rwanda ut av landet og inn i det daværende Zaire, som ble til Den demokratiske republikken Kongo i 1997.
Nkunda er både psykologiutdannet og er høyt utdannet militært som sier han kjemper for å beskytte tutsiene, ofrene for folkemordet i Rwanda i 1994 der 800 000 tutsier og moderate hutuer ble drept av militsgrupper. Enkelte har hevdet at Nkunda fremdeles mottar ordre fra sine tidligere kampfeller i Rwanda, men selv sier han de kun er allierte. Han har etter krigen i Rwanda vært involvert i alle krigene i Kongo. Under den første borgerkrigen i Kongo (det daværende Zaire) ble Nkunda en høytstående leder blant opprørerne, og bidro til å styrte Zaires president Mobutu Sese Seko. I 2002 var Nkunda medansvarlig for den brutale undertrykkelsen av et opprørsforsøk i Kisangani. Mer enn 160 personer ble henrettet, og Nkunda fikk tilnavnet «Slakteren av Kisangani». En fredsavtale i 2003 ga Nkunda rang som general, men klarte ikke å gjøre slutt på kampene i Kongo. Nkunda nektet å rapportere til myndighetene i hovedstaden Kinshasa, og klandret myndighetene for ikke å ha lykkes i å avvæpne hutumilits øst i landet.
I 2003 sluttet General Nkunda å adlyde ordre fra president Kabila. Dette førte til at Kabila høsten 2008 sendte regjeringshæren for å bekjempe ham. Nkunda har flere ganger truet med å ta seg inn i Kongos hovedstad Kinshasa. Både Nkundas menn og regjeringshæren er beskyldt for massive overgrep mot sivile.
Nkunda er pinsevenn og har uttalt at han slåss i guds navn. Han kaller sine tilhengere for «opprørere for Kristus» og har uttalt følgende: «We fight in the name of the Lord. That is what I tell all my troops. When they fight, they have God on their side».
| Laurent Nkunda også kjent under navnet Laurent Nkunda Batware (født 1967) er en kongolesisk krigsherre og tidligere general i Kongo. Han er eller har vært leder for en tutsi-dominert opprørsfraksjon i provinsen Nord-Kivu. Hans bevegelse er den viktigste væpnede gruppen i Øst-Kongo i 2008, og har klart å slå den kongolesiske hæren ved flere tilfeller høsten 2008. Nkunda var del av opprørshæren til Paul Kagame, den nåværende presidenten i Rwanda, og de to pleier fremdeles tette bånd. Mange anklager Rwanda for å støtte Nkundas opprør. I 1994 kjempet Nkunda og Kagame, begge tutsier, sammen for å fordrive medlemmer av hutumilitsen som var ansvarlige for folkemordet i Rwanda ut av landet og inn i det daværende Zaire, som ble til Den demokratiske republikken Kongo i 1997.
Nkunda er både psykologiutdannet og er høyt utdannet militært som sier han kjemper for å beskytte tutsiene, ofrene for folkemordet i Rwanda i 1994 der 800 000 tutsier og moderate hutuer ble drept av militsgrupper. Enkelte har hevdet at Nkunda fremdeles mottar ordre fra sine tidligere kampfeller i Rwanda, men selv sier han de kun er allierte. Han har etter krigen i Rwanda vært involvert i alle krigene i Kongo. Under den første borgerkrigen i Kongo (det daværende Zaire) ble Nkunda en høytstående leder blant opprørerne, og bidro til å styrte Zaires president Mobutu Sese Seko. I 2002 var Nkunda medansvarlig for den brutale undertrykkelsen av et opprørsforsøk i Kisangani. Mer enn 160 personer ble henrettet, og Nkunda fikk tilnavnet «Slakteren av Kisangani». En fredsavtale i 2003 ga Nkunda rang som general, men klarte ikke å gjøre slutt på kampene i Kongo. Nkunda nektet å rapportere til myndighetene i hovedstaden Kinshasa, og klandret myndighetene for ikke å ha lykkes i å avvæpne hutumilits øst i landet.
I 2003 sluttet General Nkunda å adlyde ordre fra president Kabila. Dette førte til at Kabila høsten 2008 sendte regjeringshæren for å bekjempe ham. Nkunda har flere ganger truet med å ta seg inn i Kongos hovedstad Kinshasa. Både Nkundas menn og regjeringshæren er beskyldt for massive overgrep mot sivile.
Nkunda er pinsevenn og har uttalt at han slåss i guds navn. Han kaller sine tilhengere for «opprørere for Kristus» og har uttalt følgende: «We fight in the name of the Lord. That is what I tell all my troops. When they fight, they have God on their side».
== Krigsforbrytelser og overgrep ==
Mer enn 200 000 kvinner i landet er blitt voldtatt. En tredjedel av ofrene er barn. Jenter på fem år og kvinner over åtti er rapportert som ofre. Nesten en tredjedel av ofrene blir i tillegg smittet med hiv. Ekstremt brutal seksuell vold skader også mange kvinner for livet; deres kjønnsorganer og innvoller spjæres opp og ødelegges for bestandig. Omfanget av psykiske skader og senvirkninger er enormt, og det fins ingen støttesystemer for ofrene. Ifølge Stephen Lewis, tidligere kanadisk FN-ambassadør, utsettes Kongos kvinner i dag for «Hitlersk brutalitet». Han sier videre at «Dette er et voldsbilde som ikke kjenner sitt like. Verden har sjelden sett et så brennende og sykt scenario som i Kongo i dag». Seksuell vold i Kongo ble høsten 2008 så omfattende at det ifølge hjelpeorganisasjonen Care kan kalles en epidemi. Opptrappingen av konflikten i Øst-Kongo har ført til at voksne kvinner og små piker blir slept ut av boligene sine og voldtatt av soldater fra både opprørsgrupper og regjeringstropper. Kvinnene i Kongos krigførende regioner har måttet leve med denne mest ydmykende og ødeleggende volden i flere tiår. Ofte blir voldtatte kvinner utstøtt og møtt med mistro i egen familie. Slik demoraliseres lokalsamfunnet og den sosiale orden blir totalt ødelagt. Mye tyder på at dette er en bevisst stridstaktikk.Siden 1998 har mer enn fire millioner mennesker mistet livet i Kongos kriger, noe som gjør konflikten til den som har krevd flest menneskeliv siden andre verdenskrig.
Kongo har ressurser som gull, diamanter, kobber og tantalum, og mange kjemper for å få kontroll over mineralrikdommen i området. Konflikten har vart så lenge at stabile systemer for utbytting har vokst opp, og mange ønsker å fortsette krigen som et skalkeskjul for plyndring. I denne krigen er ikke vold et middel for å oppnå politiske mål; snarere er krigen blitt et mål i seg selv for mange væpnede grupper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Laurent Nkunda – sitater
Skyggene fra Rwanda (ABC-nyheter, november 2008) | Laurent Nkunda også kjent under navnet Laurent Nkunda Batware (født 1967) er en kongolesisk krigsherre og tidligere general i Kongo. Han er eller har vært leder for en tutsi-dominert opprørsfraksjon i provinsen Nord-Kivu. | 189,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Chibi | 2023-02-04 | Slaget ved Chibi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Han-dynastiets historie', 'Kategori:Hebei', 'Kategori:Hebeis historie', 'Kategori:Sjøslag'] | Slaget ved Chibi (tradisjonell kinesisk: 赤壁之戰; pinyin: Chìbì Zhī Zhàn: Slaget ved (De) røde klippene) var et avgjørende slag rett før de tre rikers tid ved slutten av Han-dynastiet i Kina. Slaget fant sted på vinteren 208 mellom Liu Bei og Sun Quans allierte styrker og den nordlige krigsherren Cao Caos tallmessig overlegende styrker.
Liu Bei og Sun Quan var suksessfulle i å motarbeide Caos forsøk på å erbore landet sør for Yangzi og gjenforene Det østlige Han-dynastiets territorier. Seieren ved Chibi sikret Liu og Suns overlevelse, ga dem kontrollen over Yangzi-elva og skaffet dem en forsvarslinje som ble basisen for de to sørlige kongedømmene Shu Han og Sun Wu. Derfor er dette slaget regnet som et avgjørende slag i Kinas historie.
Detaljene om slaget er veldig varierende; til og med stedet det ble utkjempet på er ofte diskutert. Den mest detaljerte beskrivelsen kommer fra Zhou Yus biografi i Krøniken om de tre kongedømmene. En overdrevet og romantisk versjon er en viktig begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer.
| Slaget ved Chibi (tradisjonell kinesisk: 赤壁之戰; pinyin: Chìbì Zhī Zhàn: Slaget ved (De) røde klippene) var et avgjørende slag rett før de tre rikers tid ved slutten av Han-dynastiet i Kina. Slaget fant sted på vinteren 208 mellom Liu Bei og Sun Quans allierte styrker og den nordlige krigsherren Cao Caos tallmessig overlegende styrker.
Liu Bei og Sun Quan var suksessfulle i å motarbeide Caos forsøk på å erbore landet sør for Yangzi og gjenforene Det østlige Han-dynastiets territorier. Seieren ved Chibi sikret Liu og Suns overlevelse, ga dem kontrollen over Yangzi-elva og skaffet dem en forsvarslinje som ble basisen for de to sørlige kongedømmene Shu Han og Sun Wu. Derfor er dette slaget regnet som et avgjørende slag i Kinas historie.
Detaljene om slaget er veldig varierende; til og med stedet det ble utkjempet på er ofte diskutert. Den mest detaljerte beskrivelsen kommer fra Zhou Yus biografi i Krøniken om de tre kongedømmene. En overdrevet og romantisk versjon er en viktig begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer.
== Litteratur ==
Rafe de Crespigny: The Last of the Han: being the chronicle of the years 181-220 AD as recorded in chapters 58–68 of the Tzu-chih t'ung-chien of Ssu-ma Kuang. Canberra: Australian National University, Centre of Oriental Studies, 1969. | Slaget ved Chibi (tradisjonell kinesisk: 赤壁之戰; pinyin: Chìbì Zhī Zhàn: Slaget ved (De) røde klippene) var et avgjørende slag rett før de tre rikers tid ved slutten av Han-dynastiet i Kina. Slaget fant sted på vinteren 208 mellom Liu Bei og Sun Quans allierte styrker og den nordlige krigsherren Cao Caos tallmessig overlegende styrker. | 189,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudenibba | 2023-02-04 | Raudenibba | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Årdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Raudenibba er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 661 meter over havet.
| Raudenibba er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 661 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 2,3 | 189,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vester%C3%A5shornet | 2023-02-04 | Vesteråshornet | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Fjord kommune', 'Kategori:Fjell i Stranda kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Sider med kart'] | Vesteråshornet er et fjell innerst i Vesteråsdalen i Stranda kommune, på grensa til Fjord kommune i Møre og Romsdal. Toppen har en høyde på 1 660 meter over havet.
| Vesteråshornet er et fjell innerst i Vesteråsdalen i Stranda kommune, på grensa til Fjord kommune i Møre og Romsdal. Toppen har en høyde på 1 660 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
Liste over fjell i Skandinavia
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 2 | 189,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%A0rn_M%C3%B2r_Dearg | 2023-02-04 | Càrn Mòr Dearg | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Càrn Mòr Dearg er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland.
Det ligger like ved byen Fort William, like nordvest for sin mer kjente nabo Ben Nevis. Mellom Càrn Mòr Dearg og Ben Nevis går en smal egg.
Càrn Mòr Dearg har en høyde på 1 221 meter over havet,, og er det niende høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer. Càrn Mòr Dearg har en primærfaktor på 165 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Càrn Mòr Dearg som en «munro» og en «marilyn».
| Càrn Mòr Dearg er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland.
Det ligger like ved byen Fort William, like nordvest for sin mer kjente nabo Ben Nevis. Mellom Càrn Mòr Dearg og Ben Nevis går en smal egg.
Càrn Mòr Dearg har en høyde på 1 221 meter over havet,, og er det niende høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer. Càrn Mòr Dearg har en primærfaktor på 165 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Càrn Mòr Dearg som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austavindsh%C3%B8a | 2023-02-04 | Austavindshøa | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Molde kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Austavindshøa (også skrevet Austavindstrøa) er et fjell i Molde kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
| Austavindshøa (også skrevet Austavindstrøa) er et fjell i Molde kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Austavindshøa (også skrevet Austavindstrøa) er et fjell i Molde kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på meter over havet. | 189,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Kessel_Brandsnes | 2023-02-04 | Asbjørn Kessel Brandsnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Asbjørn Kessel Brandsnes (født 12. januar 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Han debuterte som forfatter sammen med Linda Holmer med boken En dårlig dag å være en. Andre bøker Brandsnes har skrevet er Fra gris til krokodillefis og Operasjon humus.
| Asbjørn Kessel Brandsnes (født 12. januar 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Han debuterte som forfatter sammen med Linda Holmer med boken En dårlig dag å være en. Andre bøker Brandsnes har skrevet er Fra gris til krokodillefis og Operasjon humus.
== Eksterne lenker ==
Gyldendal forlags presentasjon av Operasjon humus fra 2008 | Asbjørn Kessel Brandsnes (født 12. januar 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. | 189,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geodata | 2023-02-04 | Geodata | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Geomatikk', 'Kategori:Kartografi'] | Geodata er også navnet på et norsk selskap, se: Geodata (selskap).Geografiske data (Geodata) er stedfesta modeller av den virkelige verden. Geodata brukes nesten utelukkende om elektroniske data. Objekter eller fenomener i den virkelige verden blir beskrevet ved forenklede dataobjekter. Det engelske begrepet feature blir av og til brukt også på norsk. Geodata blir gjerne strukturert i geodatasett.
Vanligvis skjer stedfestinga av geodata ved å angi geografiske koordinater, men indirekte stedfesting er også mulig. Et eksempel på det siste er tinglysning.
Andre begreper (som for eksempel geografisk informasjon, stedsdata, kartdata, GIS-data) brukes også om geodata, men geodata er brukt i Geodataloven og Geodataforskriften.
| Geodata er også navnet på et norsk selskap, se: Geodata (selskap).Geografiske data (Geodata) er stedfesta modeller av den virkelige verden. Geodata brukes nesten utelukkende om elektroniske data. Objekter eller fenomener i den virkelige verden blir beskrevet ved forenklede dataobjekter. Det engelske begrepet feature blir av og til brukt også på norsk. Geodata blir gjerne strukturert i geodatasett.
Vanligvis skjer stedfestinga av geodata ved å angi geografiske koordinater, men indirekte stedfesting er også mulig. Et eksempel på det siste er tinglysning.
Andre begreper (som for eksempel geografisk informasjon, stedsdata, kartdata, GIS-data) brukes også om geodata, men geodata er brukt i Geodataloven og Geodataforskriften.
== Innledning ==
Geodataloven med forskrift gir bestemmelser for hvordan Norges forvaltning skal forvalte geodata. Geodataloven er inspirert av INSPIRE-direktivet til EU. Det er sentralt i begge lovtekstene at geodata skal kunne deles, og derfor må dokumenteres og harmoniseres.I Norge startet standardiseringsarbeidet for geodata tidlig på 80-tallet, og resulterte i et Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (SOSI). SOSI er både en standard for modellering av geodata og et format (SOSI-formatet) for lagring og utveksling av geodatasett.
Både SOSI-standarden og INSPIRE-modellen er basert på ISO 19100-serien for geografisk informasjon, og bruker Unified Modeling Language (UML) som modelleringsspråk. UML-modeller er i seg selv dokumentasjon, men i tillegg bør UML-modeller ha informasjon som kan brukes til å generere produktspesifikasjoner og metadata.
== Dokumentasjon og modellering av geodata ==
=== Modellering av geodata ===
Geodata er modeller som beskriver deler av den virkelige verden. Delene som beskrives er ofte konkrete objekter, men også ulike grader av abstrakte fenomener kan stedfestes som geodata. Heretter vil fenomen brukes om det som beskrives i den virkelige verden.
Geodata for et fenomen er en modell som ofte blir betraktet som et objekt i betydningen brukt i objektorientert programmering. Vi vil heretter bruke geoobjekt om et objekt i geodata-modellen.
Et geoobjekt er enten direkte eller indirekte stedfestet. Direkte stedfesting skjer ved å angi en geometri med geografiske koordinater. Indirekte stedfesting skjer ved å referere til et annet fenomen (som også er modellert som et geoobjekt).
I tillegg til stedfestinga har et geoobjekt egenskaper som beskriver fenomenet. Ved modellering av geodata må egenskapene velges ut fra en totalvurdering av hva som er interessant ved fenomenet og hva som er mulig å kartlegge. Noen eksempler er:
Terrenghøyde (punkt) er en enkel datatype (som regel et flyttall).
En vei (linje eller flate) kan for eksempel ha egenskapene bredde (flyttall) og veidekke. Veidekke må da defineres i modellen (for eksempel ved lista (grus, asfalt)).I tillegg kan et geoobjekt være hierarkisk oppbygd av andre geoobjekter. Et eksempel på dette er en grunneiendom som kan bestå av ulike grenser.
==== Geometri ====
De grunnleggende byggeklossene for direkte stedfesting kalles geometriske primitiver
,
for eksempel:
Et punkt.
En linje er for geodata avgrenset av to punkter (innen matematikk definert som linjestykke).
Et polygon er en lukket kurve som representerer en flate i den virkelige verden.Byggeklossene kan brukes til å bygge større strukturer av ulik kompleksitet. En vei kan modelleres på mange måter, for eksempel som en MultiLineString (en sammenhengende liste av linje(stykker)) eller hierarkisk bestående av en rekke deler:
en senterlinje (MultiLineString),
to veiskuldre (MultiLineString),
to grøfter (MultiPolygon),
Etc.
=== Dokumentasjon av geodata ===
Både INSPIRE-direktivet, Geodataloven og Geodataforskriften krever at metadata finnes for geodata. I lovtekstene er metadata definert som dokumentasjon, mens i ISO 19100-serien er metadata smalere definert ved standarden NS-EN ISO 19115. En annen sentral ISO-standard er NS-EN ISO 19131, for produktspesifikasjoner for geodata.
==== Produktspesifikasjon ====
NS-EN ISO 19131 er en standard som beskriver hvordan produktspesifikasjoner kan lages. Ifølge standarden skal en produktspesifikajson definere hvordan et geodataprodukt bør være. Denne standarden er grunnlag for SOSI-standardens krav til produktspesifikasjoner
.
==== Metadata ====
NS-EN ISO 19115 gir et standardisert oppsett (modell) for å beskrive geodatasett. Standarden er mer utfyllende enn standarden for produktspesifikasjoner (NS-EN ISO 19131).
En praktisk forskjell er at NS-EN ISO 19131 beskriver hvordan et geodatasett bør bli, mens NS-EN ISO 19115 beskriver hvordan det ble (NS-EN ISO 19131, side v).
== Lagring og formidling av geodata ==
Arbeidet med produktspesifikasjoner og metadata er knyttet til geodatasett, og det må gjøres en vurdering av hvilke geoobjekter som skal inkluderes i et datasett. Kriteriene kan for eksempel være geografisk område eller ulike tema.
Et datasett kan også være basert på (deler av) andre datasett, med eller uten en produktspesifikasjon eller metadata.
Geodata kan også formidles ved ulike tjenester, for eksempel Web Feature Service (WFS). WFS kan formidle deler av geodatasett (geoobjekter).
=== Lagring av geodata ===
Som andre elektroniske data kan geodata lagres som datafil eller i en database. Generelt er et databasehåndteringssystem utviklet for rask tilgang og søk, mens datafiler kan formidles som de er.
Filformater og databasehåndteringssystemer kan støtte ulike geometrier, og valg av format vil sette noen begrensninger for hvilke geometrier vi kan bruke.
For utveksling av geodata bør formatene være standardisert. Tradisjonelt har GIS-leverandører benyttet sine egne formater. Geodata på et format kan transformeres til andre formater. Slike transformasjoner bør dokumenteres, spesielt hvis målformatet ikke støtter alle geometritypene i originaldatasettet.
Innen geomatikk er det vanlig å kategorisere formater som raster- eller vektorformater. Mens vektorformater lagrer geoobjekter (med koordinater), er rastere rutenett med verdier som har felles metadata. En raster blir gjerne omtalt som et bilde, bestående av piksler. Mer presist er en raster en todimensjonal matrise, der hvert element er tilordnet en verdi. Rasterformater kan som regel bestå av flere rastere, lagret på ulike rasterbånd. En raster er (ved sedvane) koordinatfestet ved koordinaten i øvre venstre hjørne og oppløsningene i x- og y-retning. Hvert element i matrisa kan beskrive enten arealet eller senterpunktet i den tilhørende ruta.
== Referanser == | Geografiske data (Geodata) er stedfesta modeller av den virkelige verden. Geodata brukes nesten utelukkende om elektroniske data. | 189,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Corwin | 2023-02-04 | Thomas Corwin | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1794', 'Kategori:Guvernører i Ohio', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Ohio', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bourbon County i Kentucky', 'Kategori:Personer fra Warren County i Ohio', 'Kategori:Senatorer fra Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Thomas Corwin, også kjent som Tom Corwin og The Wagon Boy, (født 29. juli 1794 i Bourbon County i Kentucky, død 18. desember 1865 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og politiker innenfor whigpartiet og senere Det republikanske partiet, kjent som landets 20. finansminister under presidenten Millard Fillmore i perioden mellom 23. juli 1850 til 6. mars 1853.
| Thomas Corwin, også kjent som Tom Corwin og The Wagon Boy, (født 29. juli 1794 i Bourbon County i Kentucky, død 18. desember 1865 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og politiker innenfor whigpartiet og senere Det republikanske partiet, kjent som landets 20. finansminister under presidenten Millard Fillmore i perioden mellom 23. juli 1850 til 6. mars 1853.
== Biografi ==
Corwin deltok under den britisk-amerikanske krig i 1812, hvor han tjenestegjorde som wagon boy under general William Henry Harrisons armé. Corwin innledet senere sin karriere som advokat i Lebanon i Ohio, og ble tatt inn i advokatforeningen i 1817. I perioden mellom 1818 til 1828 var han aktor i Warren County. Mellom 1822 og 1823 samt i 1829 var han medlem av Ohio House of Representatives, som er underhuset i delstaten Ohios lovstiftende forsamling. Han var videre medlem av representantenes hus for whigpartiet i perioden 1831 til 1840, før han deretter ble valgt som guvernør av Ohio i 1840 etter at Corwin hadde beseiret den sittende guvernøren Wilson Shannon. Han satt likevel bare i to år før han tapte mot Shannon under guvernørvalget i 1842.
=== Finansminister ===
I 1845 ble Corwin medlem av USAs senat for whigpartiet i Ohio, et embete han hadde til 1850. Han avgikk fra senatet etter å ha akseptert utnevnelsen til å bli landets neste finansminister under president Millard Fillmore i kort tid etter at president Zachary Taylor hadde avgått med døden. Corwin hadde sin tro på moderate tollsatser akkurat som han forgjenger William M. Meredith, men ville ikke gjøre noen drastiske endringer av frihandelsloven fra 1846. Ettersom kongressen ble kontrollert av Det demokratiske partiet var heller ikke drastiske lovendringer mulig. Corwin avgikk som finansminister i 1853 etter at demokratene gjenopptok regjeringsmakten.
Etter whigpartiets nedgang ble Corwin medlem av Det republikanske partiet, og som republikaner ble han igjen medlem av representantenes hus i perioden 1859 til 1861. Fra 1861 til 1864 var han USAs minister til Mexico, utnevnt av president Abraham Lincoln. Corwin var positiv til Mexico ettersom han som senator hadde ytret seg som en motstander av den meksikansk-amerikanske krigen. I 1861, rett før krigsutbruddet av den amerikanske borgerkrigen ett tillegg til USAs grunnlov som skulle forby andre tillegg til grunnloven som hadde med slaveri å gjøre, med det ønske om å forhindre krigsutbruddet. Corwins tillegg ble riktignok godkjent av kongressen, men delstatene rakk aldri å ta stilling til dette før krigen brøt ut. Corwin arbeidet som advokat i Washington D.C., hvor han døde den 18. desember 1865.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Corwin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thomas Corwin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thomas Corwin hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Thomas Corwin hos American National Biography
(en) Treas.gov – Thomas Corwin (1850–1853) – Biografien til Corwin hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Thomas Corwin (1850–1853) – Biografien til Meredith hos Miller Center of Public Affairs. | Thomas Corwin, også kjent som Tom Corwin og The Wagon Boy, (født 29. juli 1794 i Bourbon County i Kentucky, død 18. | 189,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sassenfjorden | 2023-02-04 | Sassenfjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Sassenfjorden er en fjord på Svalbard. Den ligger på Spitsbergen, innerst i Isfjorden. Den er rundt 15 km lang og går i øst-sørøstlig retning. På nordsida innerst i fjorden ligger fjellet Tempelet. Her snur fjorden mot nordøst og skifter navn til Tempelfjorden.Nord for fjordmunningen, mellom Sassenfjorden og Billefjorden, ligger fuglereservatet Gåsøyane.
Betydningen av navnet er ikke sikker, men kan komme av et ord «sass», som skal bety «sluse», «bekken» eller «inngang fra sjøen», kanskje med henvisning til Sassenelvas munning.
| Sassenfjorden er en fjord på Svalbard. Den ligger på Spitsbergen, innerst i Isfjorden. Den er rundt 15 km lang og går i øst-sørøstlig retning. På nordsida innerst i fjorden ligger fjellet Tempelet. Her snur fjorden mot nordøst og skifter navn til Tempelfjorden.Nord for fjordmunningen, mellom Sassenfjorden og Billefjorden, ligger fuglereservatet Gåsøyane.
Betydningen av navnet er ikke sikker, men kan komme av et ord «sass», som skal bety «sluse», «bekken» eller «inngang fra sjøen», kanskje med henvisning til Sassenelvas munning.
== Referanser == | Sassenfjorden er en fjord på Svalbard. Den ligger på Spitsbergen, innerst i Isfjorden. | 189,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tempelfjorden | 2023-02-04 | Tempelfjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Tempelfjorden er navnet på den innerste delen av Isfjorden på Svalbard. Den er rundt 15 km lang og går i nordøstlig retning. Fjorden har navn etter fjellet Templet, som ligger ved innløpet til fjorden. Innerst i fjorden finnes forekomster av gips og anhydritt.
| Tempelfjorden er navnet på den innerste delen av Isfjorden på Svalbard. Den er rundt 15 km lang og går i nordøstlig retning. Fjorden har navn etter fjellet Templet, som ligger ved innløpet til fjorden. Innerst i fjorden finnes forekomster av gips og anhydritt.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges Sjøkartverk og Norsk Polarinstitutt, 1990).
== Eksterne lenker ==
Tempelfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | thumb|Nordenden av Tempelfjorden, sett fra Fjordnibba | 189,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vangsh%C3%B8i | 2023-02-04 | Vangshøi | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Lesja', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Vangshøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
| Vangshøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Vangshøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mods | 2023-02-04 | Mods | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1980', 'Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Norske popgrupper', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Mods var en norsk rock-/popgruppe fra Stavanger med opphav på Rennesøy i midten av 1970-årene. Bandet ga ut tre album i perioden 1981 til 1984, hvor debutalbumet Revansj som inneholdt låten «Tore Tang» solgte aller best. Bandets tekster på de to første albumene var på Stavanger-dialekt og sammen med blant andre Stavangerensemblet og Asfalt utgjorde de en stavangerbølge i norsk rock på begynnelsen av 80-tallet. Bandet er også kjent for å være det første bandet til Morten Abel.
| Mods var en norsk rock-/popgruppe fra Stavanger med opphav på Rennesøy i midten av 1970-årene. Bandet ga ut tre album i perioden 1981 til 1984, hvor debutalbumet Revansj som inneholdt låten «Tore Tang» solgte aller best. Bandets tekster på de to første albumene var på Stavanger-dialekt og sammen med blant andre Stavangerensemblet og Asfalt utgjorde de en stavangerbølge i norsk rock på begynnelsen av 80-tallet. Bandet er også kjent for å være det første bandet til Morten Abel.
== Historie ==
Bandet ble startet under navnet Catrix på Rennesøy i 1974/75 av blant andre Helge Hummervoll og Kurt Ø. Olsen som da gikk i syvende klasse. Hummervoll spilte trommer i starten, mens Olsen spilte gitar. Øvrige medlemmer var Jarle Sørbø på gitar og Harald Brimsø på bass og sang. Etter noen år fikk bandet med seg Leif Nilsen på trommer, og Hummervoll gikk over til å spille keyboard. Da medlemmene flyttet til Stavanger i forbindelse med videregående skole, ble også bandets base flyttet til byen, og etter hvert forsvant Sørbø og Brimsø og ble erstattet av Torkild Viig på bass og Runar Bjaalid på gitar.Bandet trengte ny vokalist, og etter annonsering rundt 1980 fikk de tak i Morten Abel Knutsen som nylig var flyttet til Stavanger fra Bodø. I 1980 vant de landsdelfinalen i NM i rock og deltok i finalen i Trondheim sammen med blant andre Vazelina Bilopphøggers og The Kids uten å nå til topps. Bandet hadde da begynt å komponere egne låter, og fikk etter NM-deltakelsen spille inn to låter, blant annet «Revansj», i NRK Rogaland sitt studio.
Ola Selvær som drev Staccato Studio fikk høre «Revansj» og inviterte bandet til å spille inn et album. Albumet Revansj ble spilt inn med Selvær som produsent og med bidrag fra musikere som Reidar Larsen (piano), Sverre Kvam (munnspill) og Geir Samsonsen (gitar). Bandet fikk kontrakt med Audun Tylden i PolyGram som ga ut debutalbumet sommeren 1981. I forbindelse med utgivelsen bestemte bandet seg for å skifte navn, og endte på navnet Mods etter at Morten Abel hadde sett filmen Dom kallar oss mods.
Albumet inneholdt det som skulle bli bandets mest kjente sanger, blant annet «Tore Tang», «Me to går alltid aleina» og «Revansj», og var det av bandets album som solgte best. Etter utgivelsen ble Tor Øyvind Syvertsen med som gitarist mens Olsen sluttet i løpet av 1981.
I februar 1982 gikk bandet i studio for å spille inn sitt andre album, Amerika, også det med Selvær som produsent. Albumet ble gitt ut senere samme år, men solgte ikke like bra som debutalbumet. Før utgivelsen sluttet også gitarist Bjaalid. Senere samme år dro Nilsen i militæret, og Craig Whitson ble med som trommeslager, i utgangspunktet kun mens Nilsen var i militæret.
Høsten 1983 annonserte bandet at det ble oppløst i sin nåværende form, men at Abel Knutsen, Viig og Whitson hadde fått med seg gitarist Geir Samsonsen for å fortsette i en ny retning, uten å spille de gamle Mods-sangene. I utgangspunktet skulle de også finne et nytt navn på bandet, men året etter ble engelskspråklige Time Machine gitt ut under Mods-navnet. Albumet solgte dårlig, og samme år ble Mods oppløst for godt.
== Gjenforeninger og samleplater ==
Bandet ble gjenforent for tre konserter i 1990 for å hjelpe The September When-medlemmene økonomisk i startfasen. Bandet bestod av besetningen fra Revansj samt Stene Osmundsen på trommer, siden Leif Nilsen ikke hadde spilt trommer på mange år.
I 1992 ble bandets to første album gitt ut som en dobbel-CD under navnet Originaler. Sommeren 2006 ble det gitt ut en dobbel samleplate med 22 av bandets sanger med tittelen Gje meg litt merr - de beste. Etter fire uker hadde samleplaten solgt 20 000 eksemplarer og bandet hadde totalt solgt rundt 120 000 eksemplarer av alle sine utgivelser.I desember 2011 annonserte bandet at de skulle gjenforenes for en konsert og spille på Viking stadion den 9. juni 2012. Som en oppkjøring før stadionkonserten spilte bandet 13. april 2012 på Hatlestrand i Kvinnherad og var med på å teste ut det nye konserthuset i Stavanger torsdag 31. mai. Selve stadionkonserten ble utsolgt, og nesten 25000 publikummere overvar gjenforeningen. Tre uker etter konserten ga bandet ut konsertalbumet Live Viking stadion 9. juni 2012. I forbindelse med promoteringen av albumet opptrådte de på VG-lista-showet på Rådhusplassen i Oslo fredag 29. juni, hadde en minikonsert i Vågen i Stavanger lørdag 30. juni og fremførte to sanger foran Tippeligaoppgjøret mellom Viking og Rosenborg samme dag. Det ble også utgitt en DVD fra Mods-konserten på stadion med tittelen Mods - Live På Viking Stadion 9. juni 2012.
Bandet ble gjenforent igjen i juni 2017, da med to konserter på Viking Stadion med en rekke gjesteartister som opptrådte i tillegg til bandet selv.2012- og 2017-utgaven av bandet bestod av medlemmene fra de to første platene samt Stene Osmundsen på trommer.
== Etter Mods ==
I 1987 startet de tre tidligere Mods-medlemmene Morten Abel, Helge Hummervold og Tor Øyvind Syvertsen bandet The September When. Torkild Viig ble senere også medlem av bandet. Morten Abel startet senere en suksessrik solokarriere. Trommeslager Leif Nilsen gikk over til gitar og sang og startet i bandet Leif & Kompisane i 1984 med blant andre Viig som bassist i starten, og flere Mods-medlemmer innom som Kompis-medlemmer.
Under åpningsshowet for kulturhovedstaden 2008 i Stavanger, fremførte Morten Abel «Tore Tang», som regnes for den største Mods-klassikeren, for første gang siden bandets gjenforening i 1990.
I september 2012 ble en ny musikal basert på musikken til Mods satt opp som en av de første forestillingene i det nye konserthuset i Stavanger. Musikalen Revansj!, med Dag Schreiner i en av hovedrollene, var laget og produsert av Pål Mangor Kvammen og Jon Arne Sægrov.
== Diskografi ==
Revansj (Desperado Records, 1981)
Amerika (Desperado Records, 1982)
Time Machine (1984)
Originaler (Sonet, 1992) - nyutgivelse av Revansj og Amerika på CD
Gje meg litt merr - de beste (Sonet, 2006) - samlealbum
Live Viking stadion 9. juni 2012 (Commercial Animal, juni 2012) - konsertalbum
Mods - Live På Viking Stadion 9. juni 2012 (musikk-DVD)
== Medlemmer ==
Helge Hummervoll: keyboard (ca. 1975-1983, 1990, 2012-)
Kurt Ø. Olsen: gitar (ca. 1975-1981, 1990, 2012-)
Leif Nilsen: trommer (ca. 1978–1982), akustisk gitar (1990, 2012-)
Runar Bjaalid: gitar (ca. 1978-1982, 1990, 2012-)
Torkild Viig: bass (ca. 1979-1984, 1990,2012-)
Morten Abel Knutsen: vokal (1980-1984, 1990, 2012-)
Tor Øyvind Syvertsen: gitar (1981-1983, 2012-)
Craig Whitson: trommer (1982–1984)
Geir Samsonsen: gitar (1983–1984)
Stene Osmundsen: trommer (1990, 2012-)
Jarle Sørbø: gitar (ca. 1975 - ca. 1978)
Harald Brimsø: bass og sang (ca. 1975 - ca. 1977)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mods på Discogs
(en) Mods på MusicBrainz
(en) Mods på Songkick
(no) Omtale av Mods i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
(no) Biografi i Rogalyd | Sverige | 189,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Lawers | 2023-02-04 | Ben Lawers | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Perth and Kinross', 'Kategori:Sider med kart'] | Ben Lawers (skotsk gælisk: Beinn Labhair) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Perth and Kinross. Det ligger like nord for innsjøen Loch Tay.
Ben Lawers har en høyde på 1 214 meter over havet,, og er med det det tiende høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Fjellet har en primærfaktor på 909 meter, og rangeres med som nummer elleve av fjell på De britiske øyer sortert etter primærfaktor.
I Storbritannia måles høyden på fjell i fot, og Ben Lawers er 3 984 fot. I 1878 brukte en gruppe på tjue mann en hel dag på en bygge en høy varde på toppen av fjellet for at det skulle bli over fire tusen fot. Varden finnes ikke lenger i dag, og det britiske kartverket Ordnance Survey ignorerte uansett varden som en menneskeskapt struktur da de foretok oppmålinger.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Ben Lawers som en «munro» og en «marilyn».
| Ben Lawers (skotsk gælisk: Beinn Labhair) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Perth and Kinross. Det ligger like nord for innsjøen Loch Tay.
Ben Lawers har en høyde på 1 214 meter over havet,, og er med det det tiende høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Fjellet har en primærfaktor på 909 meter, og rangeres med som nummer elleve av fjell på De britiske øyer sortert etter primærfaktor.
I Storbritannia måles høyden på fjell i fot, og Ben Lawers er 3 984 fot. I 1878 brukte en gruppe på tjue mann en hel dag på en bygge en høy varde på toppen av fjellet for at det skulle bli over fire tusen fot. Varden finnes ikke lenger i dag, og det britiske kartverket Ordnance Survey ignorerte uansett varden som en menneskeskapt struktur da de foretok oppmålinger.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Ben Lawers som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | | andre navn = Beinn Labhair | 189,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julsennose | 2023-02-04 | Julsennose | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hol', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Julsennose (også skrevet Julsennosi, historisk: Julsengnøset) er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 647 meter over havet.
| Julsennose (også skrevet Julsennosi, historisk: Julsengnøset) er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 647 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Julsennose (også skrevet Julsennosi, historisk: Julsengnøset) er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på meter over havet. | 189,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bellsund | 2023-02-04 | Bellsund | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:77°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Bellsund er en fjord på vestsida av Spitsbergen på Svalbard. Strengt tatt brukes den kartografisk om sundet som forener Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden før disse munner ut i Norskehavet i vest. Van Mijenfjorden starter ved Akseløya, ei smal øy som nesten sperrer hele innløpet. Sør for Akseløya går Van Keulenfjorden mot sørøst, og vest for innløpet til denne fjorden ligger Recherchefjorden.
Bellsund og utgjør således et 20 x 20 km stort havområde mellom havet og fjordene. Bellsund ligger 30 km sør for Isfjorden og har innløp mellom Kapp Martin med Bellsund fyr på Nordenskiöld Land i nord, og Kapp Lyell på Wedel Jarlsberg Land i sør.
Nordbredden av Bellsundet tilhører Nordenskiöld Land Nasjonalpark, og Forvaltningsområde 10 (som går halvveis ned i Bellsundet fra nord. Forvaltningsområdet betyr at tilreisende kan bevege seg her uten å melde til Sysselmesteren og uten forsikring. Ferdsel til sørlige Bellsundet skjer derimot utenfor Forvaltningsområde 10 og innebærer forsikrings- og meldeplikt.
Om man innregner også fjordene som strekker seg østover, blir Bellsundet inntil 83 km langt til botn av Van Mijenfjorden. Dette er den rimelige lengden å regne for denne fjorden.
Navnet er en norsk tilpasning av det engelske «Bellsound» (norsk: «Klokkesund»), et navn som henspiller på Klokkefjellet, et klokkeformet fjell på sørsida av fjordmunningen.
| Bellsund er en fjord på vestsida av Spitsbergen på Svalbard. Strengt tatt brukes den kartografisk om sundet som forener Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden før disse munner ut i Norskehavet i vest. Van Mijenfjorden starter ved Akseløya, ei smal øy som nesten sperrer hele innløpet. Sør for Akseløya går Van Keulenfjorden mot sørøst, og vest for innløpet til denne fjorden ligger Recherchefjorden.
Bellsund og utgjør således et 20 x 20 km stort havområde mellom havet og fjordene. Bellsund ligger 30 km sør for Isfjorden og har innløp mellom Kapp Martin med Bellsund fyr på Nordenskiöld Land i nord, og Kapp Lyell på Wedel Jarlsberg Land i sør.
Nordbredden av Bellsundet tilhører Nordenskiöld Land Nasjonalpark, og Forvaltningsområde 10 (som går halvveis ned i Bellsundet fra nord. Forvaltningsområdet betyr at tilreisende kan bevege seg her uten å melde til Sysselmesteren og uten forsikring. Ferdsel til sørlige Bellsundet skjer derimot utenfor Forvaltningsområde 10 og innebærer forsikrings- og meldeplikt.
Om man innregner også fjordene som strekker seg østover, blir Bellsundet inntil 83 km langt til botn av Van Mijenfjorden. Dette er den rimelige lengden å regne for denne fjorden.
Navnet er en norsk tilpasning av det engelske «Bellsound» (norsk: «Klokkesund»), et navn som henspiller på Klokkefjellet, et klokkeformet fjell på sørsida av fjordmunningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Områdebeskrivelse i Cruisehåndbok for Svalbard Arkivert 2. november 2012 hos Wayback Machine. – Norsk polarinstitutt. | Bellsund er en fjord på vestsida av Spitsbergen på Svalbard. Strengt tatt brukes den kartografisk om sundet som forener Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden før disse munner ut i Norskehavet i vest. | 189,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_James | 2023-02-04 | Alex James | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske bassister', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Alex James (født 21. november 1968) er en engelsk musiker, mest kjent som bassist for det store britiske bandet Blur. Han begynte sin karriere i 1988 da Blur ble grunnlagt.
| Alex James (født 21. november 1968) er en engelsk musiker, mest kjent som bassist for det store britiske bandet Blur. Han begynte sin karriere i 1988 da Blur ble grunnlagt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alex James – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alex James på Internet Movie Database
(en) Alex James hos The Movie Database
(en) Alex James på Discogs
(en) Alex James på MusicBrainz
(en) Alex James på Songkick
(en) Alex James på AllMusic
Alex James på Twitter | Britisk | 189,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Van_Keulenfjorden | 2023-02-04 | Van Keulenfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:77°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Van Keulenfjorden er en fjordarm som går av Bellsunds sørside på Spitsbergen på Svalbard.
| Van Keulenfjorden er en fjordarm som går av Bellsunds sørside på Spitsbergen på Svalbard.
== Geografi ==
Fjorden strekker seg omtrent 40 kilometer i sørøstlig retning til Nathorstbreen som kommer ned i bunnen. I tillegg til Nathorstbreen kommer også Doktorbreen og Penckbreen ned i fjorden. Ved munningen på sørsiden ligger den 1 205 meter høye Berzeliustinden. Ellers omgis fjorden av et fjellplatå på 600-800 meter som er gjennomskåret av isbreene. Morenelandskap langs kystlinjen på begge sider.Fjorden er en del av det geografiske skillet mellom Nathorst Land på nordøstsiden og Wedel Jarlsberg Land på sørvestsiden. Fra fjordbunnen og østover ligger Torell Land. Den nordlige grensa til Sør-Spitsbergen nasjonalpark går langs midten av Van Keulenfjorden. I Bourbonhamna, ved innløpet i sør, ligger et skipsvrak som er fredet som kulturminne.
== Navn ==
På sitt kart fra 1710 plasserte Giles og Rep ei lita bukt ved innløpet til den nåværende Van Keulenfjorden, og de kalte bukta Van Keulens Baaijtje, til ære for Gerard van Keulen, utgiveren av kartene deres. I 1820 brukte William Scoresby navnet om hovedfjorden. Van Keulen, basert i Amsterdam, var en stor utgiver av sjøkart. Forlaget var i drift fra 1680 til først på 1800-tallet. Det ble grunnlagt av Johannes van Keulen, og Gerard van Keulen var hans sønn.
== Se også ==
Recherchefjorden
Van Mijenfjorden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Van Keulenfjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Universitetet i Oslo: Deglasiasjon av Van Keulenfjorden, Svalbard, de siste 130 år: .... Sammendrag av Marit Carlsen. | | land = Norge | 189,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volanuten | 2023-02-04 | Volanuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hol', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Vikenstubber'] | Volanuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
| Volanuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Volanuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på meter over havet. | 189,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dave_Rowntree | 2023-02-04 | Dave Rowntree | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colchester'] | David Alexander De Horne Rowntree (født 8. mai 1964 i Colchester, England) er en engelsk musiker, animatør og politisk aktivist. Han er mest kjent som trommiss i indie rock-gruppen Blur,som ble dannet i 1988\1989, og som også ble oppløst i 2003. Han spiller nå i en gruppen kalt The Ailerons.
| David Alexander De Horne Rowntree (født 8. mai 1964 i Colchester, England) er en engelsk musiker, animatør og politisk aktivist. Han er mest kjent som trommiss i indie rock-gruppen Blur,som ble dannet i 1988\1989, og som også ble oppløst i 2003. Han spiller nå i en gruppen kalt The Ailerons.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dave Rowntree – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dave Rowntree på Internet Movie Database
(en) Dave Rowntree hos The Movie Database
(en) Dave Rowntree på Discogs
(en) Dave Rowntree på MusicBrainz
(en) Dave Rowntree på AllMusic
Dave Rowntree på Twitter
Nanomation
Empire Sq
Interview May 2007 | David Alexander De Horne Rowntree (født 8. mai 1964 i Colchester, England) er en engelsk musiker, animatør og politisk aktivist. | 189,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geovekst | 2023-02-04 | Geovekst | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kartografi', 'Kategori:Statens kartverk'] | Geovekst er et samarbeid om etablering og vedlikehold av de mest nøyaktige kartdata i Norge. De sentrale Geovekst-partene er Statens vegvesen, Energiforsyningen, kommuner, Kartverket, Telenor og landbruket. Det omfatter alle landets kommuner.
| Geovekst er et samarbeid om etablering og vedlikehold av de mest nøyaktige kartdata i Norge. De sentrale Geovekst-partene er Statens vegvesen, Energiforsyningen, kommuner, Kartverket, Telenor og landbruket. Det omfatter alle landets kommuner.
== Referanser == | Geovekst er et samarbeid om etablering og vedlikehold av de mest nøyaktige kartdata i Norge. De sentrale Geovekst-partene er Statens vegvesen, Energiforsyningen, kommuner, Kartverket, Telenor og landbruket. | 189,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisa_Aisato | 2023-02-04 | Lisa Aisato | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn av gambisk opphav', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Personer fra Oppegård kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørlandets litteraturpris'] | Lisa Aisato Njie Solberg (født 23. juli 1981) er en norsk illustratør, bildebokforfatter og billedkunstner.
Hun har utdannelsen sin fra Einar Granum Kunstskole (2000–2001) og Strykejernet kunstskole (2002–2004).
Etter å ha debutert som forfatter i 2008 har hun gitt ut flere egne bildebøker, illustrert for andre forfattere og for magasiner. Aisato var fast illustratør i Dagbladet Magasinet fra 2009 til 2020. Hennes bøker er oversatt til 42 språk og i 2015 ble hun kåret til en av de ti beste forfatterne under 35 år av Morgenbladet.Bildeboken Odd er et egg, som ble utgitt i 2008, har vært forelegg både for figurteater og for en animasjonsfilm regissert av Kristin Ulseth.
| Lisa Aisato Njie Solberg (født 23. juli 1981) er en norsk illustratør, bildebokforfatter og billedkunstner.
Hun har utdannelsen sin fra Einar Granum Kunstskole (2000–2001) og Strykejernet kunstskole (2002–2004).
Etter å ha debutert som forfatter i 2008 har hun gitt ut flere egne bildebøker, illustrert for andre forfattere og for magasiner. Aisato var fast illustratør i Dagbladet Magasinet fra 2009 til 2020. Hennes bøker er oversatt til 42 språk og i 2015 ble hun kåret til en av de ti beste forfatterne under 35 år av Morgenbladet.Bildeboken Odd er et egg, som ble utgitt i 2008, har vært forelegg både for figurteater og for en animasjonsfilm regissert av Kristin Ulseth.
== Familie ==
Lisa Aisato har norsk mor og gambisk far, og er oppvokst i Norge. Hun bor og arbeider på Skjærhalden i Hvaler kommune. Hun er søsteren til Haddy Njie og klesdesigneren Jankeh Njie Jamanca.
== Bibliografi ==
=== Egne bøker ===
2008: Til min elskede, Gyldendal
2008: Mine to oldemødre, Gyldendal
2010: Odd er et egg, Gyldendal
2013: Fugl, Gyldendal
2014: En fisk til Luna, Gyldendal
2018: Snokeboka, Gyldendal
2019: Livet - illustrert, Kagge Forlag
=== Illustrasjoner til andres tekster ===
2007: Damms leseunivers 2, Cappelen Damm
2009: Julia Lossius Kahrs: Sølvrevene, Gyldendal
2009: Den store sangboken (hovedillustratør), Gyldendal
2010: Anna Bache-Wiig: Don Fridtjof, Cappelen Damm
2010: Tor Åge Bringsværd: Tambar er et troll, Gyldendal
2010: Tor Åge Bringsværd: Tambar og harepusene, Gyldendal
2011: Tor Åge Bringsværd: Tambar og sjøormen, Gyldendal
2011: Tor Åge Bringsværd: Tambar og trollkjerringa, Gyldendal
2012: Brynjulf Jung Tjønn: Fotballskoene, Cappelen Damm
2012: Gaute Heivoll: Svalene under isen, Cappelen Damm
2012: Ingrid Bjørnov: Se Norges blomsterdal, Vega Forlag
2012: Tor Åge Bringsværd: Tambar og sjumilsstøvlene, Gyldendal
2012: Tor Åge Bringsværd: Tambar og eventyrsverdet, Gyldendal
2012: Jesper Juul: Vier Werte, die Kinder ein Leben lang tragen, Gräfe und Unzer
2013: Salto elevbok, Gyldendal
2013: Kaleido - lese- og skrivebok 1A, Cappelen Damm
2013: Asbjørnsen og Moe: Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne: en eventyrfeiring, Cappelen Damm
2014: Barnas store julebok, Gyldendal
2014: Tor Åge Bringsværd: Tambar får en ny venn, Gyldendal
2015: Gaute Heivoll: Det svarte pianoet, Cappelen Damm
2015: Agnes-Margrethe Bjorvand: Astrid Lindgren, Cappelen Damm
2015: Tor Åge Bringsværd: Tell med Tambar, Gyldendal
2016: Tor Åge Bringsværd: Tambar har bursdag, Gyldendal
2016: Haddy Njie: Snart sover du - Et års god natt, Cappelen Damm
2016: Jesper Wung-Sung: Frøen og fluen, Rosinante & Co
2016: Thomas Marco Blatt: Bror, søster - dikt for barn, Cappelen Damm
2017: Bjørk Matheasdatter: Å elske og bli elsket, Gyldendal
2017: Klaus Hagerup: Jenta som ville redde bøkene, Gyldendal
2018: Maja Lunde: Snøsøsteren, Kagge Forlag
2018: Linn Skåber: Til ungdommen, Pitch Forlag
2018: Tor Åge Bringsværd: Tambar på sykehuset, Gyldendal
2019: Tor Åge Bringsværd: Tambar på hyttetur, Gyldendal
2019: Tor Åge Bringsværd: Tambar begynner på skolen, Gyldendal
2019: Min første sangbok, Gyldendal
2019: Min første dyresangbok, Gyldendal
2019: Katherine Paterson: On the night of his birth, Flyaway books (USA)
2020: Linn Skåber: Til de voksne, Pitch Forlag
2020: Maja Lunde: Solvokteren, Kagge Forlag
2020: Bjørk Matheasdatter: Å løfte og bli løftet, Gyldendal
2020: Min første sanglekebok, Gyldendal
2021: Linn Skåber: Til oss fra de eldste, Pitch Forlag
2021: Mariangela Di Fiore, Å ri på enhjørninger, Gyldendal
2022: Charles Dickens, oversatt av Erlend Loe En julefortelling, Kagge Forlag
== Utmerkelser og nominasjoner ==
2010: Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for boka Odd er et egg
2010: Nominert til Brageprisen sammen med Anna Bache-Wiig for boka Don Fridtjof
2011: Bokhandelens barnebokstipend
2012: Nominert til Brageprisen sammen med Gaute Heivoll for boka Svalene under isen
2014: Nominert til Astrid Lindgren Memorial Award 2015
2014: Nominert til Bokbloggerprisen 2013 for Fugl
2014: Nominert til Brageprisen for boka En fisk til Luna
2015: Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for En fisk til Luna
2015: Kåret til en av de ti beste forfatterne under 35 år av Morgenbladet
2015: Nominert til Astrid Lindgren Memorial Award 2016
2016: Nominert til den internasjonale HC Andersen-prisen
2016: Mottok Sørlandets litteraturpris sammen med Agnes-Margrethe Bjorvand for Astrid Lindgren
2016: Nominert til Bokbloggerprisen 2015 sammen med Agnes-Margrethe Bjorvand for Astrid Lindgren
2016: Litteraturprisen fra Fredrik Halvorsens legat
2016: Tildelt Teskjekjerringprisen sammen med Haddy Njie for boka Snart sover du
2017: Filmen Odd er et egg ble kåret til beste animerte kortfilm på Tribeca filmfestival
2018: Filmen Odd er et egg ble nominert til Amandaprisen i kategorien Beste kortfilm
2018: Nominert til Bokhandlerprisen sammen med Maja Lunde for boka Snøsøsteren
2018: Nominert til Bokhandlerprisen sammen med Linn Skåber for boka Til ungdommen
2018: Nominert til Arks barnebokpris sammen med Maja Lunde for boka Snøsøsteren
2018: Mottok Ordknappen for boka Jenta som ville redde bøkene
2019: Nominert til Uprisen sammen med Linn Skåber for boka Til ungdommen
2019: Nominert til Kulturdepartementets illustrasjonspris for boka Til ungdommen
2019: Nominert til Bokbloggerprisen for boka Snøsøsteren sammen med forfatter Maja Lunde.
2019: Nominert til Bokbloggerprisen for Snokeboka.
2019: Mottok Skolebibliotekarforeningens litteraturpris
2019: Nominert til Bokslukerprisen for boken Snøsøsteren sammen med forfatter Maja Lunde.
2019: Vinner av Bokhandlerprisen for boka Livet - illustrert
2020: Nominert til Arks barnebokpris for boka Solvokteren sammen med forfatter Maja Lunde
2020: Mottok gullmedalje i kategorien Holiday Book i Moonbeam Children's Book Awards, for boka The night of his birth, sammen med Katherine Paterson.
2020: Nominert til Bokhandlerprisen sammen med Maja Lunde for boken Solvokteren
2021: Nominert til Astrid Lindgren Memorial Award 2022
== Referanser ==
== Kilder ==
(no) Presentasjon av Lisa Aisato Njie Solberg i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
(en) Lisa Aisato N'jie Solberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lisa Aisato Njie Solberg på Internet Movie Database
(no) Publikasjoner av Lisa Aisato i BIBSYS
(no) Offisielt nettsted
(en) Lisa Aisato N'jie Solberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Portrett, NRK
(no) Bokprogrammet NRK: Hvorfor leser vi om det vi frykter mest? | Lisa Aisato Njie Solberg (født 23. juli 1981) er en norsk illustratør, bildebokforfatter og billedkunstner. | 189,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grappling | 2023-02-04 | Grappling | ['Kategori:Kampsport', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Grappling er et begrep som beskriver kampsport-teknikker som innebærer at en motstander skal gripes og deretter føres inn i en nedrivning, «ledd-lås» eller «kvelning» (eng. choke).
Kampsporter som assosieres med grappling:
Bryting (stilartene: gresk-romersk, fri-stil og submission wrestling)
Glima (vikingbryting)
Judo
Brasiliansk jiu-jitsu
Sambo
Pankration
| Grappling er et begrep som beskriver kampsport-teknikker som innebærer at en motstander skal gripes og deretter føres inn i en nedrivning, «ledd-lås» eller «kvelning» (eng. choke).
Kampsporter som assosieres med grappling:
Bryting (stilartene: gresk-romersk, fri-stil og submission wrestling)
Glima (vikingbryting)
Judo
Brasiliansk jiu-jitsu
Sambo
Pankration
== Referanser == | Grappling er et begrep som beskriver kampsport-teknikker som innebærer at en motstander skal gripes og deretter føres inn i en nedrivning, «ledd-lås» eller «kvelning» (eng. choke). | 189,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jind_(distrikt) | 2023-02-04 | Jind (distrikt) | ['Kategori:29°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jind (hindi: जींद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Jind.
| Jind (hindi: जींद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Jind.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 332 042 innbyggere i distriktet, mot 1 189 827 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 22,82 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,40 % i 2011 mot 12,47 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 835 i 2011 mot 817 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jind district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fatehabad_(distrikt) | 2023-02-04 | Fatehabad (distrikt) | ['Kategori:29°N', 'Kategori:75°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fatehabad (hindi: फ़तेहाबाद ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Fatehabad.
| Fatehabad (hindi: फ़तेहाबाद ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Fatehabad.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 941 522 innbyggere i distriktet, mot 806 158 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 19,05 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,60 % i 2011 mot 25,26 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 845 i 2011 mot 827 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fatehabad district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sirsa_(distrikt) | 2023-02-04 | Sirsa (distrikt) | ['Kategori:29°N', 'Kategori:75°Ø', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sirsa (hindi: सिरसा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Sirsa.
| Sirsa (hindi: सिरसा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Sirsa.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 295 114 innbyggere i distriktet, mot 1 116 649 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 24,75 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,90 % i 2011 mot 11,01 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 852 i 2011 mot 816 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sirsa district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hisar_(distrikt) | 2023-02-04 | Hisar (distrikt) | ['Kategori:29°N', 'Kategori:75°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hisar (hindi: हिसार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Hisar.
| Hisar (hindi: हिसार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Hisar.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 742 815 innbyggere i distriktet, mot 1 537 117 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 31,73 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,10 % i 2011 mot 8.13 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 849 i 2011 mot 831 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hisar district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beinn_a%E2%80%99_Bh%C3%B9ird | 2023-02-04 | Beinn a’ Bhùird | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Beinn a' Bhùird er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire.
Det ligger i fjellkjeden Cairngorms like ved landsbyen Braemar.
Beinn a' Bhùird har en høyde på 1 196 meter over havet, og en primærfaktor på 197 meter.
Etter skotsk klassifisering av fjell regnes Beinn a' Bhùird som en «munro» og en «marilyn».
| Beinn a' Bhùird er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire.
Det ligger i fjellkjeden Cairngorms like ved landsbyen Braemar.
Beinn a' Bhùird har en høyde på 1 196 meter over havet, og en primærfaktor på 197 meter.
Etter skotsk klassifisering av fjell regnes Beinn a' Bhùird som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bhiwani_(distrikt) | 2023-02-04 | Bhiwani (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bhiwani (hindi: भिवानी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Bhiwani.
| Bhiwani (hindi: भिवानी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Bhiwani.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 629 109 innbyggere i distriktet, mot 1 425 022 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 19,80 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,60 % i 2011 mot 8,64 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 831 i 2011 mot 840 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bhiwani district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rohtak_(distrikt) | 2023-02-04 | Rohtak (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rohtak (hindi: रोहतक ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Rohtak.
| Rohtak (hindi: रोहतक ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Rohtak.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 058 683 innbyggere i distriktet, mot 940 128 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 42,02 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,90 % i 2011 mot 12,69 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 807 i 2011 mot 798 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rohtak district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyserbottnuten | 2023-02-04 | Lyserbottnuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ål', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Lyserbottnuten (også skrevet Lysebottnuten) er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
| Lyserbottnuten (også skrevet Lysebottnuten) er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Lyserbottnuten (også skrevet Lysebottnuten) er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på meter over havet. | 189,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jhajjar_(distrikt) | 2023-02-04 | Jhajjar (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jhajjar (hindi: झज्जर ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Jhajjar.
| Jhajjar (hindi: झज्जर ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Jhajjar.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 956 907 innbyggere i distriktet, mot 880 072 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 25,39 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,10 % i 2011 mot 7,92 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 774 i 2011 mot 800 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jhajjar district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahendragarh_(distrikt) | 2023-02-04 | Mahendragarh (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mahendragarh (hindi: महेन्द्रगढ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Narnaul.
| Mahendragarh (hindi: महेन्द्रगढ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Narnaul.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 921 680 innbyggere i distriktet, mot 812 521 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 14,43 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,90 % i 2011 mot 18,67 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 778 i 2011 mot 817 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mahendragarh district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gurgaon_(distrikt) | 2023-02-04 | Gurgaon (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gurgaon (hindi: गुड़गांव ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Gurgaon.
4. april 2005 ble distriktet Mewat dannet av en del av Gurgaon og av en del av nabodistriktet Faridabad.
| Gurgaon (hindi: गुड़गांव ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Gurgaon.
4. april 2005 ble distriktet Mewat dannet av en del av Gurgaon og av en del av nabodistriktet Faridabad.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 514 085 innbyggere i distriktet, mot 870 539 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 68,82 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 13,10 % i 2011 mot 16,61 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 826 i 2011 mot 806 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gurugram district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fado | 2023-02-04 | Fado | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fado', 'Kategori:Immateriell kulturarv', 'Kategori:Musikksjangre', 'Kategori:Portugisisk folkemusikk', 'Kategori:Portugisiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fado (av latin fatum, dvs «skjebne», jfr det engelske fate) er en portugisisk musikkstil og foredragsmåte med folkelig opphav først og fremst i byene Lisboa og Coimbra. Særlig Lisboas fattigere bydeler Alfama og Mouraria regnes som fadoens fødested. Fado akkompagneres vanligvis av portugisisk og spansk gitar.I 2011 ble fado oppført på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
| Fado (av latin fatum, dvs «skjebne», jfr det engelske fate) er en portugisisk musikkstil og foredragsmåte med folkelig opphav først og fremst i byene Lisboa og Coimbra. Særlig Lisboas fattigere bydeler Alfama og Mouraria regnes som fadoens fødested. Fado akkompagneres vanligvis av portugisisk og spansk gitar.I 2011 ble fado oppført på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
== Særtrekk ==
Fado framføres av en solosanger (fadista) som vanligvis akkompagneres av guitarra portuguesa, men også andre instrumenter kan brukes særlig spansk gitar (kalt guitarra clássica eller viola i Portugal). Musikken går 2/4 eller 4/4 takt. Den ofte intenst sentimentale musikken går i todelt takt, med hyppige synkoperinger og særegne moduleringer. Tekstene handler om ulykkelig kjærlighet, sosial urett, nostalgiske følelser, og lengsel etter bedre tider ofte med en følelse av håpløshet. Musikken formidler ofte en trist stemning og blir ofte sunget på grensen til gråt. Fado beskrives som portugisisk blues og er beslektet med Kapp Verdes morna. Den melankolske, bittersøte lengten kalles med et særegent portugisisk ord for saudade. Det finnes også lystige eller humoristiske fado. Lisboa-stilen har likheter med argentinsk tango og sangene har ofte et instrumentalt for- og etterspill.Coimbra-stilen skiller seg fra Lisboa-stilen, og er en form for serenade og til dels med rene instrumentale stykker. Coimbra-fado er særlig knyttet Universitetet i Coimbra og studentmiljøet der. Sangerne er oftest mannlige studenter og sangene er muntrere enn Lisbo-fadoen, Zeca Afonso var særlig inspirert av Coimbra-fado. Afonso var Portugals ledende populærmusiker på 1900-tallet og han kombinerte fado med rock og latinamerikansk «nueva cancion». Afonsos «Grândola, Vila Morena» var signalet til de involverte om å sette i gang Nellikrevolusjonen.
== Opprinnelse ==
Fado var opprinnelig ingen respektert musikkform, men ble i løpet av 100 år anerkjent. Stilen vokste frem i Lisboas fattigere bydeler og blant arbeiderklassen. Sangen handlet ofte om prostitusjon, kriminalitet og slavehandel, og ble etter hvert omfavnet av høyere sosiale lag. Etter Salazars autoritære regime, Estado Novo, falt i 1974 ble fado forbundet med det gamle, konservative Portugal. Fado fikk etter nellikrevolusjonen en periode et tilbakeslag på grunn av fadoens antatte forbindelser til regimet. Salazars regime støttet fado som underholdning og bidro til å gjøre fado til landets nasjonale musikk. Under diktaturet ble fado profesjonalisert og det ble opprettet offisielle fadoscener (casas de fado) fra 1930-tallet særlig i Alfama og Bairro Alto, og myndighetene brukte dette i satsingen på turisme på 1950-tallet og senere. Samtidig ble det bak lukkede dører fremført fado som var revolusjonær og regimekritisk. Parallelt med profesjonaliseringen levde fado som en sang for amatører videre.Fadoens eldste opphav er gjenstand for mye debatt. Musikkformen er trolig en sammensmelting av det landlige Portugals egne tradisjoner og sang/dans fra Brasil, de portugisiske øyene i Atlanterhavet og Portugals kolonier i Afrika. Migrasjon innenfor Portugals kolonirike brakte disse tradisjonene i kontakt med hverandre. Fado kan røtter tilbake i middelalderen og maurisk sangstil. Den portugisiske gitaren kan ha blitt utviklet fra arabisk lutt. En hypotese er at fado først ble sunget av portugisiske sjøfolk med hjemlengsel. Sjøfolkenes sangstil antas å ha blitt blandet med sangstilen i andre land, for eksempel Kapp Verdes morna. En annen hypotese er at fado egentlig skriver seg fra Brasils dansemusikk.Fado blir ofte fremført i restauranter, kafeer, nattklubber og i tillegg på profesjonelle konsertscener. Tema og tekster handler ofte om selve byen Lisboa. Sanger med tekster om strøk i byen har blitt en egen sjanger innenfor fado. For eksempel kan sangene hylle kjente miradouros (utsiktspunkt), bestemte gater/plasser eller monumenter. En kjent sang heter "Vielas de Alfama" (smugene i Alfama).Blant de mest kjente historiske fadistas er Amália (Amália Rodrigues) (1920-1999) også omtalt som Rainha do Fado (fadodronningen), Alfredo Marceneiro (1891-1992) og Maria Severa Onofriana (1820-1846). Fado fikk første gang offentlig oppmerksomhet gjennom Severas «upassende» forhold til Comte de Vimioso fra omkring 1836. Ark med fadomusikk ble trykket opp og mange avisartikler ble skrevet om fado. Det eldste kjente lydopptaket er fra 1910. Amália kom fra enkle kår, mens musikken hennes til dels ble skrevet av universitetslæreren David Mourão-Ferreira. Amália etablerte i stor grad fadoen slik den er kjent i dag. Da Amália døde var det tre dager offisiell landesorg, hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert i Panteão Nacional.
== Etter Amália ==
Etter Amália har en ny generasjon fadosanger, «novo fado», fornyet sjangeren blant annet ved å skrive selv og la seg inspirere av andre og nye stiler. Kjente utøvere er blant annet Mariza, Carminho, Mísia, Ana Moura og Camané. Camané og hans brødre er unntakene i en sjanger dominert av kvinnelige vokalister. Moura inkluderer blant musikk av Rolling Stones i sitt repertoar og hun har opptrådt sammen med Prince. I USA har artister med portugisisk bakgrunn blandet fado med andre stiler som for eksempel Judith & Holofernes som er inspirert av punkrock. Cristina Branco har en forkjærlighet for amerikansk blues i tillegg til den hjemlige fado.Fado ble fra 1990-tallet av solgt under merkelappen «world music» og ble internasjonalisert. For eksempel Mísia begynte sine platekarriere i Paris og ble en større stjerne i Frankrike, Belgia og Tyskland enn i Portugal. Mariza spilte inn sitt første album for selskapet World Connection i Amsterdam. Salvador Sobral vant i 2017 Melodi Grand Prix med en ballade i fado-tradisjon. I 2007 kom Carlos Saura med filmen Fados der blant annet Mariza og Camané medvirket.
== Litteratur ==
Paul Vernon: A History of the Portuguese Fado, 1998 ISBN 978-1859283776
Donald Cohen (red): Fado Portugues: Songs From the Soul of Portugal (2004) Med CD.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Per Jakob Skaanes: Historien om portugisisk fado, viser.no | mini|«O Fado». [[José Malhoa, 1910, olje på lerret. | 189,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rewari_(distrikt) | 2023-02-04 | Rewari (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rewari (hindi: रेवाडी़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Rewari.
| Rewari (hindi: रेवाडी़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Rewari.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 896 129 innbyggere i distriktet, mot 765 351 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 25,82 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,50 % i 2011 mot 15,09 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 784 i 2011 mot 810 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rewari district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faridabad_(distrikt) | 2023-02-04 | Faridabad (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Faridabad (hindi: फरीदाबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Faridabad. 4. april 2005 ble distriktet Mewat dannet av en del av Faridabad og av en del av nabodistriktet Gurgaon og 15. august 2008 ble Palwal dannet som det 21. distriktet i Haryana.
| Faridabad (hindi: फरीदाबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Faridabad. 4. april 2005 ble distriktet Mewat dannet av en del av Faridabad og av en del av nabodistriktet Gurgaon og 15. august 2008 ble Palwal dannet som det 21. distriktet i Haryana.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 798 954 innbyggere i distriktet, mot 1 365 465 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 79,44 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 13,20 % i 2011 mot 14,69 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 842 i 2011 mot 846 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 189,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grunnkart | 2023-02-04 | Grunnkart | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karttyper', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Grunnkart er kart til bruk for en rekke ulike formål, som felles informasjonsgrunnlag eller som generell bakgrunnsinformasjon.
| Grunnkart er kart til bruk for en rekke ulike formål, som felles informasjonsgrunnlag eller som generell bakgrunnsinformasjon.
== Referanser == | Grunnkart er kart til bruk for en rekke ulike formål, som felles informasjonsgrunnlag eller som generell bakgrunnsinformasjon.Fra St. | 189,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storefjellsnuten | 2023-02-04 | Storefjellsnuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hol', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Vikenstubber'] | Storefjellsnuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 650 meter over havet.
| Storefjellsnuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 650 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Storefjellsnuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på meter over havet. | 189,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyth%C3%B8kollen | 2023-02-04 | Tythøkollen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Oppdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Tythøkollen er et fjell i Oppdal i Trøndelag. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
| Tythøkollen er et fjell i Oppdal i Trøndelag. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Tythøkollen er et fjell i Oppdal i Trøndelag. Det har en høyde på 1 660 meter over havet. | 189,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Andersen_(turner) | 2023-02-04 | Axel Andersen (turner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra København'] | Axel Sigurd Andersen (født 20. desember 1891, død 15. mai 1931) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 33.-plass.
| Axel Sigurd Andersen (født 20. desember 1891, død 15. mai 1931) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 33.-plass.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Axel Andersen – Olympedia
(en) Axel Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Axel Andersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Axel Sigurd Andersen (født 20. desember 1891, død 15. | 189,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Den Haag | 189,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vargnatt | 2023-02-04 | Vargnatt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1993', 'Kategori:Ulver-album'] | Vargnatt (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske black metal bandet Ulver.
| Vargnatt (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske black metal bandet Ulver.
== Sporliste ==
«Her Begynner Mine Arr...» (3:12)
«Tragediens Trone» (4:01)
«Trollskogen» (4:31)
«Ulverytternes Kamp» (5:40)
«Nattens Madrigal» (6:28)
«Vargnatt» (4:15)
== Artister ==
Kristoffer «Garm» Rygg – vokalist
Grellmund – rytme gitarist
A. Reza – ledende gitarist
Carl-Michael «Exhurtum» Eide – trommer, slagverk
Håvard Jørgensen – akustisk gitar
Robin – bass
== Kilder ==
Vargnatt hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Vargnatt på Discogs
(en) Vargnatt på MusicBrainz | Vargnatt (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske black metal bandet Ulver. | 189,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer-saken | 2023-02-04 | Christoffer-saken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 2005', 'Kategori:Norske kriminalsaker', 'Kategori:Rettssaker i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Christoffer-saken var en barnemishandlingssak, med døden til følge, hvor 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad (født 18. september 1996, død 2. februar 2005) ble mishandlet og til slutt drept av sin stefar den 2. februar 2005. Etter at saken først ble henlagt ble stefaren etter hvert dømt til 8 års fengsel, mens Christoffers mor ble dømt til 1,5 års betinget fengsel.
| Christoffer-saken var en barnemishandlingssak, med døden til følge, hvor 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad (født 18. september 1996, død 2. februar 2005) ble mishandlet og til slutt drept av sin stefar den 2. februar 2005. Etter at saken først ble henlagt ble stefaren etter hvert dømt til 8 års fengsel, mens Christoffers mor ble dømt til 1,5 års betinget fengsel.
== Domfellelse av stefaren ==
Saken ble først henlagt to ganger av politiet før den ble beordret etterforsket av Riksadvokaten. Barnets stefar ble i 2008 dømt i Tønsberg tingrett til seks års ubetinget fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. I ankesaken i Agder lagmannsrett ble stefaren i 2009 dømt til åtte års ubetinget fengsel, ett år mer enn aktors påstand. Stefarens anke ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg. I oktober 2009 ble stefaren innkalt til soning av dommen i Ringerike fengsel. Christoffers grav har helt siden han ble gravlagt i 2005 blitt skjendet en rekke ganger.
== Domfellelse av moren ==
Etter drapet på Christoffer fikk moren to nye barn med den senere drapsdømte stefaren. I 2012 ble moren fratatt omsorgen for disse barna av barnevernet grunnet omsorgssvikt.I juni 2011 tok Riksadvokaten ut tiltale mot Christoffers mor for passiv medvirkning til vold med døden til følge. Straffesaken var opprinnelig berammet i Tønsberg tingrett fra 7. desember 2011, men ble utsatt til mars 2012. I retten la kvinnens forsvarer frem som bevis en evnetest gjennomført av barnevernet i forbindelse med omsorgsovertakelsen for de to andre barna, som viste at hun skåret svært lavt på intelligens. I april 2012 ble moren dømt for medvirkning til mishandlingen, til en straff av fengsel i to og et halvt år, og til å betale 250 000 i erstatning til Christoffers far. Dommen ble anket, ankesaken startet 4. februar i Agder lagmannsrett. Christoffers mor ble i Agder lagmannsrett dømt til ett år og seks måneders betinget fengsel, hennes anke over dommen ble avvist av Høyesterett.
== Samfunnsmessig betydning ==
Saken med Christoffer Kihle Gjerstad har fått stor oppmerksomhet i media. Christoffers far, mormor og morfar, og Stine Sofies Stiftelse, har bidratt til at stefaren ble tiltalt og dømt for mishandling med døden til følge, og til at moren ble tiltalt og dømt for medvirkning. Christoffer har blitt beskrevet som «et nasjonalt symbol på systemsvikt og vold mot barn».Forfatter og journalist Jon Gangdal i samarbeid med Christoffers mormor Ragnhild Gjerstad utgav i 2010 boken Jeg tenker nok du skjønner det sjøl om denne saken.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jon Gangdal (skrevet i samarbeid med Ragnhild Gjerstad), Jeg tenker nok du skjønner det sjøl, Kagge Forlag, 2010, ISBN 9788248909668
== Eksterne lenker ==
«Gutten som ble usynlig», reportasje i A-magasinet 17. april 2009 | Ragnhild Gjerstad (født 1952) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Hun debuterte med Den lille kongen i 1993. | 189,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prim%C3%A6rdata | 2023-02-04 | Primærdata | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskning', 'Kategori:Informasjon', 'Kategori:Snevre artikler'] | Primærdata er koordinater og andre data som karakteriserer en bestemt klasse objekt, f.eks. data om alle veier i et område (veikant, veibredde, veiklasse osv.). Primærdata er i utgangspunktet de «beste» data som er tilgjengelige for kartformål. Primærdata vil danne grunnlag for forskjellige kartprodukter.
| Primærdata er koordinater og andre data som karakteriserer en bestemt klasse objekt, f.eks. data om alle veier i et område (veikant, veibredde, veiklasse osv.). Primærdata er i utgangspunktet de «beste» data som er tilgjengelige for kartformål. Primærdata vil danne grunnlag for forskjellige kartprodukter.
== Referanser == | Primærdata er koordinater og andre data som karakteriserer en bestemt klasse objekt, f.eks. | 189,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasterdata | 2023-02-04 | Rasterdata | ['Kategori:Kartografi'] | Rasterdata er digitale data i bildeform (punktraster), for eksempel digitale foto eller digitale (foto)kopier.
| Rasterdata er digitale data i bildeform (punktraster), for eksempel digitale foto eller digitale (foto)kopier.
== Referanser == | Rasterdata er digitale data i bildeform (punktraster), for eksempel digitale foto eller digitale (foto)kopier.Fra St. | 189,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmart_Andersen | 2023-02-04 | Hjalmart Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Stubbekøbing'] | Hjalmart Nørregaard Andersen (født 11. oktober 1889, død 23. januar 1974) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Hjalmart Nørregaard Andersen (født 11. oktober 1889, død 23. januar 1974) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hjalmart Andersen – Olympedia
(en) Hjalmart Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hjalmart Andersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Hjalmart Nørregaard Andersen (født 11. oktober 1889, død 23. | 189,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B8%A4asidisk_j%C3%B8dedom | 2023-02-04 | Ḥasidisk jødedom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jødedom'] | Ḥasidisk jødedom (ḥasidisme eller chasidisme, fra hebraisk חסידות – ḥasidut på sefardi, chasidus på askenasi, «elskverdighet») er en fromhetsretning innen jødedommen som oppstod på 1700-tallet i Øst-Europa i de områdene som nå er Ukraina, og som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbalah.Grunnleggeren het rabbi Israel ben Elieser (1698–1760), også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, samt det hjertelige, meningsbærende forhold mellom mennesker. Chassid (ḥasid) er et hebraisk ord som opprinnelig betyr «from». Baal Shem Tov la særlig vekt på å formidle en lys, optimistisk og gledesfylt gudsforståelse til sine trosfeller, som var traumatisert av en serie pogromer.Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene, lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har sine egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg og sidelokker langs kinnet (peyos), og de går i svarte frakker og hatter.
Retningen legger vekt på den enkeltes religiøse erfaringer. Personlig bønn og glede over kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de ḥasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.
En kjent folkelivsskildiring fra ḥasidisk miljø er musikalen Spelemann på taket, basert på boken Melkemannen Tevye (jiddisch: טבֿיה דער מילכיקער Tevye der milkhiker) av Sholem Aleichem. Kjente personer med ḥasidisk bakgrunn er blant annet filosofen Martin Buber, forfatterne Isaac Bashevis Singer (Nobelprisen i litteratur 1978), Israel Joshua Singer og Esther Kreitman, og fredsaktivisten Elie Wiesel (Nobels fredspris 1986).
| Ḥasidisk jødedom (ḥasidisme eller chasidisme, fra hebraisk חסידות – ḥasidut på sefardi, chasidus på askenasi, «elskverdighet») er en fromhetsretning innen jødedommen som oppstod på 1700-tallet i Øst-Europa i de områdene som nå er Ukraina, og som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbalah.Grunnleggeren het rabbi Israel ben Elieser (1698–1760), også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, samt det hjertelige, meningsbærende forhold mellom mennesker. Chassid (ḥasid) er et hebraisk ord som opprinnelig betyr «from». Baal Shem Tov la særlig vekt på å formidle en lys, optimistisk og gledesfylt gudsforståelse til sine trosfeller, som var traumatisert av en serie pogromer.Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene, lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har sine egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg og sidelokker langs kinnet (peyos), og de går i svarte frakker og hatter.
Retningen legger vekt på den enkeltes religiøse erfaringer. Personlig bønn og glede over kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de ḥasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.
En kjent folkelivsskildiring fra ḥasidisk miljø er musikalen Spelemann på taket, basert på boken Melkemannen Tevye (jiddisch: טבֿיה דער מילכיקער Tevye der milkhiker) av Sholem Aleichem. Kjente personer med ḥasidisk bakgrunn er blant annet filosofen Martin Buber, forfatterne Isaac Bashevis Singer (Nobelprisen i litteratur 1978), Israel Joshua Singer og Esther Kreitman, og fredsaktivisten Elie Wiesel (Nobels fredspris 1986).
== Referanser == | Ḥasidisk jødedom (ḥasidisme eller chasidisme, fra hebraisk חסידות – ḥasidut på sefardi, chasidus på askenasi, «elskverdighet») er en fromhetsretning innen jødedommen som oppstod på 1700-tallet i Øst-Europa i de områdene som nå er Ukraina, og som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbalah. | 189,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandskink | 2023-02-04 | Sandskink | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gabriel Bibron', "Kategori:Hellas' fauna", 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1833', 'Kategori:Skinker', 'Kategori:Tyrkias fauna'] | Sandskink er en skink, som helt mangler synlige lemmer.
Utbredelsen er begrenset til sørlige og østlige deler av det greske fastlandet, øyene Kythira og Kastellorizo, og deler av det sørvestlige Anatolia. Arten lever delvis nedgravd, og kan ofte bli funnet under steiner. Sandskinken foretrekker åpne steder med gras, og annen lav vegetasjon. Den trives på varme steder i lavlandet, og er funnet opp til 600 m over havet.
| Sandskink er en skink, som helt mangler synlige lemmer.
Utbredelsen er begrenset til sørlige og østlige deler av det greske fastlandet, øyene Kythira og Kastellorizo, og deler av det sørvestlige Anatolia. Arten lever delvis nedgravd, og kan ofte bli funnet under steiner. Sandskinken foretrekker åpne steder med gras, og annen lav vegetasjon. Den trives på varme steder i lavlandet, og er funnet opp til 600 m over havet.
== Eksterne lenker ==
(en) Sandskink i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sandskink hos Fauna Europaea
(en) Sandskink hos Reptile Database
(en) Sandskink hos NCBI
(en) Kategori:Ophiomorus punctatissimus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ophiomorus punctatissimus – detaljert informasjon på Wikispecies Lymberakis, P., Tok, V., Ugurtas, I., Sevinç, M. & Crochet, P-A (2008) Ophiomorus punctatissimus i 2009 IUCN Red List of Threatened Species
Amphibians and Reptiles of Europe: Ophiomorus punctatissimus | }} | 189,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Satref | 2023-02-04 | Satref | ['Kategori:Kartografi', 'Kategori:Satellittbasert navigasjon'] | Satref (Satellittbasert referansesystem) er Statens kartverks nasjonale system for nøyaktig posisjonsbestemmelse basert på GPS (Global Positioning System). SATREF består av et nettverk av basestasjoner over hele landet, og et kontrollsenter. Fra SATREF® leveres ulike tjenester for nøyaktig navigasjons- og posisjonsbestemmelse.
Geodesidivisjonen ved Statens kartverk drifter systemet og tjenestene.
| Satref (Satellittbasert referansesystem) er Statens kartverks nasjonale system for nøyaktig posisjonsbestemmelse basert på GPS (Global Positioning System). SATREF består av et nettverk av basestasjoner over hele landet, og et kontrollsenter. Fra SATREF® leveres ulike tjenester for nøyaktig navigasjons- og posisjonsbestemmelse.
Geodesidivisjonen ved Statens kartverk drifter systemet og tjenestene.
== Referanser == | Satref (Satellittbasert referansesystem) er Statens kartverks nasjonale system for nøyaktig posisjonsbestemmelse basert på GPS (Global Positioning System). SATREF består av et nettverk av basestasjoner over hele landet, og et kontrollsenter. | 189,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Grimmelmann | 2023-02-04 | Wilhelm Grimmelmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Landkreis Diepholz'] | Hermann Johann Wilhelm Grimmelmann (født 15. januar 1893, død 8. desember 1959) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Grimmelmann vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Hermann Johann Wilhelm Grimmelmann (født 15. januar 1893, død 8. desember 1959) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Grimmelmann vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelm Grimmelmann – Olympedia
(en) Wilhelm Grimmelmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wilhelm Grimmelmann – databaseOlympics.com (arkivert) | Hermann Johann Wilhelm Grimmelmann (født 15. januar 1893, død 8. | 189,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%A0rn_Eige | 2023-02-04 | Càrn Eige | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Càrn Eige eller Càrn Eighe er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like nord for Glen Affric og sær for Loch Mullardoch.
Càrn Eige har en høyde på 1 183 meter over havet,, noe som gjør det til det tolvte høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer, og det høyeste fjellet i det nordlige Skottland (nord for Great Glen). Med en primærfaktor på 1 148 meter er det det nest høyeste fjellet på De britiske øyer rangert etter primærfaktor.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Càrn Eige som en «munro» og en «marilyn».
| Càrn Eige eller Càrn Eighe er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like nord for Glen Affric og sær for Loch Mullardoch.
Càrn Eige har en høyde på 1 183 meter over havet,, noe som gjør det til det tolvte høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer, og det høyeste fjellet i det nordlige Skottland (nord for Great Glen). Med en primærfaktor på 1 148 meter er det det nest høyeste fjellet på De britiske øyer rangert etter primærfaktor.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Càrn Eige som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_sentralsibirske_plat%C3%A5 | 2023-02-04 | Det sentralsibirske platå | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Sibir'] | Det sentralsibirske platå (russisk Среднесиби́рское плоского́рье - Srednesibirskoje ploskogore) er et skarpt markert platå med varierende høyde som dekker det meste av Sibir mellom elvene Jenisej og Lena. Platået dekker et område på 3,5 millioner kvadratkilometer. Det høyeste området er Putoranplatået som stiger til 1701 meter over havet. Purotanfjellene ligger helt nord på platået og sør for platået ligger de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene. I øst glir platået over i lavlandet i Sakha.Klimaet er kontinentalt med korte, varme somre og lange, særdeles kalde vintre. Det meste av området er dekket av barskog (lerketre). Den største elven på platået er Nedre Tunguska. Området er geologisk kjent for De sibirske trappene med spesielt mange mineralressurser, som kull, nikkel, kobber, palladium, jernmalm, gull, diamanter og naturgass. Berggrunnen under er sedimenter fra karbon og senere, og under dette igjen ligger et mer enn 2 milliarder år gammelt grunnfjellskraton som kalles Angaraland.
| Det sentralsibirske platå (russisk Среднесиби́рское плоского́рье - Srednesibirskoje ploskogore) er et skarpt markert platå med varierende høyde som dekker det meste av Sibir mellom elvene Jenisej og Lena. Platået dekker et område på 3,5 millioner kvadratkilometer. Det høyeste området er Putoranplatået som stiger til 1701 meter over havet. Purotanfjellene ligger helt nord på platået og sør for platået ligger de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene. I øst glir platået over i lavlandet i Sakha.Klimaet er kontinentalt med korte, varme somre og lange, særdeles kalde vintre. Det meste av området er dekket av barskog (lerketre). Den største elven på platået er Nedre Tunguska. Området er geologisk kjent for De sibirske trappene med spesielt mange mineralressurser, som kull, nikkel, kobber, palladium, jernmalm, gull, diamanter og naturgass. Berggrunnen under er sedimenter fra karbon og senere, og under dette igjen ligger et mer enn 2 milliarder år gammelt grunnfjellskraton som kalles Angaraland.
== Referanser == | Det sentralsibirske platå (russisk Среднесиби́рское плоского́рье - Srednesibirskoje ploskogore) er et skarpt markert platå med varierende høyde som dekker det meste av Sibir mellom elvene Jenisej og Lena. Platået dekker et område på 3,5 millioner kvadratkilometer. | 189,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Djupdalsegga | 2023-02-04 | Djupdalsegga | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stranda kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-03'] | Djupdalsegga er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
| Djupdalsegga er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 660 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Djupdalsegga er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 660 meter over havet. | 189,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98konomisk_kartverk | 2023-02-04 | Økonomisk kartverk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kart'] | Økonomisk kartverk er en kartserie for planlegging og ressursforvalting i målestokk 1:5 000 (delvis 1:10 000). Omfatter i utgangspunktet areal under skoggrensa med verdi for jord- og skogbruk.Arbeidet med økonomisk kartverk startet etter et Stortingsvedtak i 1964 om et nasjonalt program for økonomisk kartlegging, og dette resulterte i at ca. halvparten av landet er kartlagt med detaljerte opplysninger om bebyggelse, infrastruktur, eiendomsforhold, og natur og landskap. Økonomisk kartverk danner grunnlaget for felles kartdabase (FKB), og også for eiendomskartet i Matrikkelen.
| Økonomisk kartverk er en kartserie for planlegging og ressursforvalting i målestokk 1:5 000 (delvis 1:10 000). Omfatter i utgangspunktet areal under skoggrensa med verdi for jord- og skogbruk.Arbeidet med økonomisk kartverk startet etter et Stortingsvedtak i 1964 om et nasjonalt program for økonomisk kartlegging, og dette resulterte i at ca. halvparten av landet er kartlagt med detaljerte opplysninger om bebyggelse, infrastruktur, eiendomsforhold, og natur og landskap. Økonomisk kartverk danner grunnlaget for felles kartdabase (FKB), og også for eiendomskartet i Matrikkelen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Økonomisk kartverk fyller 50 år - kartverket.no | Økonomisk kartverk er en kartserie for planlegging og ressursforvalting i målestokk 1:5 000 (delvis 1:10 000). Omfatter i utgangspunktet areal under skoggrensa med verdi for jord- og skogbruk. | 189,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Missa_Caritatis | 2023-02-04 | Missa Caritatis | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristen musikk', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Norske musikkalbum'] | Missa Caritatis er en messe av Ragnar Bjerkreim. Den kalles en kjærlighetsmesse, «ei årtusenlang kyrkjemusikalsk reise, inspirert av den kristne kjærleiksbodskapen». Særlig «Velsigning» som Bodil Arnesen synger, er blitt svært kjent, ikke minst fordi den brukes som avslutning av programmet Salmer til alle tider i NRK hver søndagskveld.
Notene til messen er gitt ut på Norsk Musikforlag.
Innspillingen er gitt ut av Lynor i 1995 som Lynor CD 9501. Overskuddet av utgivelsen gikk til et prosjekt i regi av Det norske misjonsselskap til støtte for enslige mødre i Thailand. Kor Z og Gandelo er korene som medvirker på innspillingen, solister er Kjetil Saunes, Bodil Arnesen og Morten Harket. Musikerne Aril Stav (klarinett/saksofon), Iver Kleive (orgel), Eivind Aarset (gitar), Per Flemstrøm (fløyte), Ottar Nesje (trommer) og Kjetil Bjerkestrand (keyboards). Dirigent er Inger Vagle og produsent er Ragnar Bjerkreim.
| Missa Caritatis er en messe av Ragnar Bjerkreim. Den kalles en kjærlighetsmesse, «ei årtusenlang kyrkjemusikalsk reise, inspirert av den kristne kjærleiksbodskapen». Særlig «Velsigning» som Bodil Arnesen synger, er blitt svært kjent, ikke minst fordi den brukes som avslutning av programmet Salmer til alle tider i NRK hver søndagskveld.
Notene til messen er gitt ut på Norsk Musikforlag.
Innspillingen er gitt ut av Lynor i 1995 som Lynor CD 9501. Overskuddet av utgivelsen gikk til et prosjekt i regi av Det norske misjonsselskap til støtte for enslige mødre i Thailand. Kor Z og Gandelo er korene som medvirker på innspillingen, solister er Kjetil Saunes, Bodil Arnesen og Morten Harket. Musikerne Aril Stav (klarinett/saksofon), Iver Kleive (orgel), Eivind Aarset (gitar), Per Flemstrøm (fløyte), Ottar Nesje (trommer) og Kjetil Bjerkestrand (keyboards). Dirigent er Inger Vagle og produsent er Ragnar Bjerkreim.
== Sporliste ==
«Introitus» 6:38
«Kyrie» 7:23
«Gloria» 4:02
«Credo» 4:12
«Hymne til kjærleiken» Solist: Morten Harket og Bodil Arnesen. 6:52
«Sanctus» Solist: Morten Harket. 4:35
«Fadervår» 3:20
«Agnus Dei» 5:50
«Velsigning (til Benedicte)» Solist: Bodil Arnesen. 3:25
«Postludium» 6:56
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bjerkreims produksjoner hos Lynor | Missa Caritatis er en messe av Ragnar Bjerkreim. Den kalles en kjærlighetsmesse, «ei årtusenlang kyrkjemusikalsk reise, inspirert av den kristne kjærleiksbodskapen». | 189,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Peter_Johansen | 2023-02-04 | Hjalmar Peter Johansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra København'] | Hjalmar Peter Martin Johansen (født 1. november 1892, død 9. desember 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Johansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Hjalmar Peter Martin Johansen (født 1. november 1892, død 9. desember 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Johansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Hjalmar Peter Johansen – Olympedia
(en) Hjalmar Peter Johansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hjalmar Peter Johansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Hjalmar Peter Martin Johansen (født 1. november 1892, død 9. | 189,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = State Fair Park | 189,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mysticum_/_Ulver | 2023-02-04 | Mysticum / Ulver | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metalstubber', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Ulver-album'] | Mysticum / Ulver (utgitt 1994) er et split album mellom de to norske black metal bandene Ulver og Mysticum.
| Mysticum / Ulver (utgitt 1994) er et split album mellom de to norske black metal bandene Ulver og Mysticum.
== Sporliste ==
Mysticum
«Mourning» (4:21)Ulver
«Ulverytternes kamp» (6:30)
== Kilder ==
Vargnatt hos Encyclopaedia Metallum | Mysticum / Ulver (utgitt 1994) er et split album mellom de to norske black metal bandene Ulver og Mysticum. | 189,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poul_J%C3%B8rgensen | 2023-02-04 | Poul Jørgensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Nykøbing Falster'] | Poul Preben Jørgensen (født 17. februar 1892, død 6. oktober 1973) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jørgensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Poul Preben Jørgensen (født 17. februar 1892, død 6. oktober 1973) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jørgensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Poul Jørgensen – Olympedia
(en) Poul Jørgensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Poul Jørgensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Poul Preben Jørgensen (født 17. februar 1892, død 6. | 189,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.