url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Folketellingen_1891 | 2023-02-04 | Folketellingen 1891 | ['Kategori:1891 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Folketellinger i Norge'] | Folketellingen 1891 ble avholdt 1. januar 1891 i Norge, og landet hadde 200 917 personer som hjemmehørende folkemengde ved denne folketellingen.
Folketellingen 1891 har en rekke kvaliteter som er ukjente i de eldre tellingene. Bl.a. er opplysningene om yrker mer omfattende enn i tidligere tellinger. Interessen for befolkningens etnisitet var også stor, spesielt rettet mot samer og kvener. Tellingen er ført på syv ulike skjemaer, som til dels er ulike for byer og landdistrikter. Hovedlister, huslister og personsedler, samt et jordbruksskjema skulle føres for hver husstand. Det ble ført egne skipslister, med personsedler for mannskapet. I tillegg kommer hovedsammendrag for hver tellekrets.
Folketellingen 1891 inngår i arkivet «Statistisk sentralbyrå, Sosioøkonomiske emner, Folketellinger, boliger og boforhold» og oppbevares i Riksarkivet. Jordbruksskjemaene er bare unntaksvis bevart. Folketellingen 1891 er i sin helhet tilgjengelig i skanna form i Digitalarkivet. I tillegg er en mindre del av tellingen tilgjengelig i søkbar form.
I det videre følger befolkningsoversikt fordelt på landets byer, herredskommuner og amt i 1891. Den opprinnelige statistikken skiller mellom landdistrikt (herred) og byer, men er her slått sammen for hvert amt. Tildels avviker rekkefølgen på herreder innenfor hvert enkelt amt fra folketellingsrapporten, mens tidsriktige enhetsnavn er behold.
| Folketellingen 1891 ble avholdt 1. januar 1891 i Norge, og landet hadde 200 917 personer som hjemmehørende folkemengde ved denne folketellingen.
Folketellingen 1891 har en rekke kvaliteter som er ukjente i de eldre tellingene. Bl.a. er opplysningene om yrker mer omfattende enn i tidligere tellinger. Interessen for befolkningens etnisitet var også stor, spesielt rettet mot samer og kvener. Tellingen er ført på syv ulike skjemaer, som til dels er ulike for byer og landdistrikter. Hovedlister, huslister og personsedler, samt et jordbruksskjema skulle føres for hver husstand. Det ble ført egne skipslister, med personsedler for mannskapet. I tillegg kommer hovedsammendrag for hver tellekrets.
Folketellingen 1891 inngår i arkivet «Statistisk sentralbyrå, Sosioøkonomiske emner, Folketellinger, boliger og boforhold» og oppbevares i Riksarkivet. Jordbruksskjemaene er bare unntaksvis bevart. Folketellingen 1891 er i sin helhet tilgjengelig i skanna form i Digitalarkivet. I tillegg er en mindre del av tellingen tilgjengelig i søkbar form.
I det videre følger befolkningsoversikt fordelt på landets byer, herredskommuner og amt i 1891. Den opprinnelige statistikken skiller mellom landdistrikt (herred) og byer, men er her slått sammen for hvert amt. Tildels avviker rekkefølgen på herreder innenfor hvert enkelt amt fra folketellingsrapporten, mens tidsriktige enhetsnavn er behold.
== I. Smaalenenes Amt ==
== II. Akershus Amt ==
== III. Kristiania Amt ==
== IV. Hedemarkens Amt ==
== V. Kristians Amt ==
== VI. Buskeruds Amt ==
== VII. Jarlsberg og Larviks Amt ==
== VIII. Bratsbergs Amt ==
== IV. Nedenes Amt ==
== X. Lister og Mandals Amt ==
== XI. Stavanger Amt ==
== XII. Søndre Bergenhus Amt ==
== XIII. Bergen Amt ==
== XIV. Nordre Bergenhus Amt ==
== XV. Romsdals Amt ==
== XVI. Søndre Trondhjems Amt ==
== XVII. Nordre Trondhjems Amt ==
== XVIII. Nordlands Amt ==
== XIV. Tromsø Amt ==
== XX. Finmarkens Amt ==
== Folketallet i Norge 1891 ==
== Eksterne lenker ==
Søkeskjema for folketellingen 1891 i Digitalarkivet
Geografisk inngang til folketellingen 1891 i søkbar og skanna form i Digitalarkivet
SSBs presentasjon av folketellingen 1891
Registreringssentral for historiske data | Folketellingen 1891 ble avholdt 1. januar 1891 i Norge, og landet hadde personer som hjemmehørende folkemengde ved denne folketellingen. | 189,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rohkunborri | 2023-02-04 | Rohkunborri | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bardu', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Rohkunborri er et fjell sør for Altevatnet sørøst i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Fjellet ligger mellom Altevatnet (489 moh.) og Geavdnjajávri (540 moh.) og rager med sine 1 659 moh. mer enn 1 100 meter over vannoverflaten i disse vannene. Toppen er det høyeste punktet i Bardu kommune, og primærfaktoren på 1 161 meter er blant de 40 høyeste i Skandinavia.
Fjellet ligger innenfor Rohkunborri nasjonalpark, som ble etablert i 2011.
| Rohkunborri er et fjell sør for Altevatnet sørøst i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Fjellet ligger mellom Altevatnet (489 moh.) og Geavdnjajávri (540 moh.) og rager med sine 1 659 moh. mer enn 1 100 meter over vannoverflaten i disse vannene. Toppen er det høyeste punktet i Bardu kommune, og primærfaktoren på 1 161 meter er blant de 40 høyeste i Skandinavia.
Fjellet ligger innenfor Rohkunborri nasjonalpark, som ble etablert i 2011.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Rutebeskrivelse». Toppomania. 11. november 2008. Arkivert fra originalen 4. august 2016. Besøkt 13. juli 2015. | | sf = 21,1 | 189,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Krebs | 2023-02-04 | Carl Krebs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Immanuel Krebs (født 11. februar 1889, død 15. mai 1971) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Krebs vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Carl Immanuel Krebs (født 11. februar 1889, død 15. mai 1971) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Krebs vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Krebs – Olympedia
(en) Carl Krebs – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Krebs – databaseOlympics.com (arkivert) | Carl Immanuel Krebs (født 11. februar 1889, død 15. | 189,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_digitalt | 2023-02-04 | Norge digitalt | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kommunikasjon i Norge', 'Kategori:Statens kartverk'] | Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Partene i Norge digitalt får tilgang til et bredt spekter av hverandres geografiske data og tjenester, bl.a.:
FKB-data fra Geovekst-samarbeidet og fra de største bykommunene (vektordata til bruk i målestokk 1:500 til 1:30 000) (dvs. alle landets kommuner)
Nasjonale kartdataserier fra Kartverket (vektor- og rasterdata til bruk i målestokk 1:25 000 og mindre)
Digitale terrengmodeller (DTM)
Vegdatabaser
Administrative inndelinger
Stedsnavn
Flyfoto (ortofoto) og satellittbilder
Eiendomsinformasjon (matrikkelen)
Sjøkart og dybdedata
Posisjonsstjenester (CPOS og DPOS)
Data fra Norsk Polarinstitutt over Svalbard og Jan Mayen
Plandata som kommuneplaner, reguleringsplaner mv.
Temadata om mange forhold, f.eks. bonitet, biomangfold, naturvernområder, kulturminner, vassdrag, meteorologi, fiskeri, reindriftens arealbruk og befolkningsdata
| Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Partene i Norge digitalt får tilgang til et bredt spekter av hverandres geografiske data og tjenester, bl.a.:
FKB-data fra Geovekst-samarbeidet og fra de største bykommunene (vektordata til bruk i målestokk 1:500 til 1:30 000) (dvs. alle landets kommuner)
Nasjonale kartdataserier fra Kartverket (vektor- og rasterdata til bruk i målestokk 1:25 000 og mindre)
Digitale terrengmodeller (DTM)
Vegdatabaser
Administrative inndelinger
Stedsnavn
Flyfoto (ortofoto) og satellittbilder
Eiendomsinformasjon (matrikkelen)
Sjøkart og dybdedata
Posisjonsstjenester (CPOS og DPOS)
Data fra Norsk Polarinstitutt over Svalbard og Jan Mayen
Plandata som kommuneplaner, reguleringsplaner mv.
Temadata om mange forhold, f.eks. bonitet, biomangfold, naturvernområder, kulturminner, vassdrag, meteorologi, fiskeri, reindriftens arealbruk og befolkningsdata
== Kartverket er koordinator ==
Kartverket koordinerer og leder samarbeidet både nasjonalt og på fylkesnivå. Dette omfatter ansvaret for den samlete nasjonale organiseringen, å følge opp avtaler om deltagelse og andelsfinansiering, samt videreutviklingen av samarbeidet i dialog med Samordningsgruppen for geografisk informasjon.Kartverket har ansvaret for nettportalen Geonorge som formidler data mellom partene over Internett.
== Om Norge digitalt-samarbeidet ==
Ved utgangen av 2015 var det registrert flere enn 600 parter i Norge digitalt.Samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping. Samarbeidet omfatter i hovedsak offentlige virksomheter som kommuner, fylkeskommuner, energibedrifter og nasjonale virksomheter.
== Referanser == | Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Partene i Norge digitalt får tilgang til et bredt spekter av hverandres geografiske data og tjenester, bl. | 189,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Nordstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Rikard Nordstrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra København'] | Rikard Hannibal Wilhelm Nordstrøm (født 23. april 1893, død 7. februar 1955) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Nordstrøm vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 33.-plass.
| Rikard Hannibal Wilhelm Nordstrøm (født 23. april 1893, død 7. februar 1955) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Nordstrøm vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 33.-plass.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm – Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Rikard Nordstrøm – Olympedia
(en) Rikard Nordstrøm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rikard Nordstrøm – databaseOlympics.com (arkivert) | Rikard Hannibal Wilhelm Nordstrøm (født 23. april 1893, død 7. | 189,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Skien | 189,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_J._Walker | 2023-02-04 | Robert J. Walker | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1869', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1801', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Northumberland County i Pennsylvania', 'Kategori:Senatorer fra Mississippi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Robert John Walker (født 23. juli 1801 i Northumberland i Pennsylvania, død 11. november 1869 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, økonom og demokratisk politiker kjent som USAs 18. finansminister under president James K. Polk i perioden mellom 8. mars 1845 og 5. mars 1849.
| Robert John Walker (født 23. juli 1801 i Northumberland i Pennsylvania, død 11. november 1869 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, økonom og demokratisk politiker kjent som USAs 18. finansminister under president James K. Polk i perioden mellom 8. mars 1845 og 5. mars 1849.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Robert J. Walker var sønn av en dommer. Han beggynte med sine studier ved University of Pennsylvania, og tok slutteksamehn i 1819 sån årskullets beste. Deretter studerte han rettsvitenskap, og fikk i 1821 advokatløyve.
=== Karriere ===
Walker startet sin karriere som advokat i Pittsburgh i perioden 1822 til 1826 før han flyttet til Mississippi og begynte å spekulere i bomull, jordeiendom og slaver. I 1838 ble han for øvrig tvunget til å frigi sine egne salver på grunn av kraftig press fra kongressen.
Walker var demokratenes medlem av USAs senat fra Mississippi i perioden 1835 til 1845, og var i tillegg tilhenger av ekspansjonismen. Han støttet James K. Polk under presidentvalget i 1844 og stemte for annekteringen av Republikken Texas i 1845.
Han ble utnevnt som landets neste finansminister av president James K. Polk i mars 1845 og hadde stor innflytelse i hans kabinett. En av hans markante bedrifter som finansminister var finansieringen av den meksikansk-amerikanske krigen, samt at han også skrev et utkast til loven av 1849 om grunnleggelsen av USAs indredepartement. Walker er også kjent for finansministerrapporten fra 1845, hvor han går til frontalangrep mot proteksjonismen. Etter at Walker gikk av sammen med resten av kabinettet til Polk i mars 1849 fortsatte han på karrieren som spekulant.
Våren 1857 ble Walker av president James Buchanan utnevnt til guvernør av Kansasterritoriet, men han forlot denne stillingen i november samme år på grunn av motstanden til den foreslåtte konstitusjonen for territoriet.
Under den amerikanske borgerkrigen støttet han unionen. I 1863 og 1864 var Walker i Europa for å skape tillit for regjeringens evne til å takle budsjettunderskuddet, noe som førte til at han lyktes i å sikre et lån fra Tyskland til USAs regjering på 250 millioner dollar.
Fra 1864 og frem til hans død den 11. november 1869 arbeidet han som advokat i Washington, D.C.
== Litteratur ==
James P. Shenton: "Robert John Walker: A Politician from Jackson to Lincoln". New York: Columbia University Press, 1961.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert J. Walker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert J. Walker – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert J. Walker hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Robert J. Walker hos American National Biography
(en) USTreas.gov – Robert J. Walker (1845–1849) – Biografien til Corwin hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Robert J. Walker (1845–1849) – Biografien til Meredith hos Miller Center of Public Affairs. | Robert John Walker (født 23. juli 1801 i Northumberland i Pennsylvania, død 11. | 189,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lajla_Mattsson_Magga | 2023-02-04 | Lajla Mattsson Magga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske leksikografer', 'Kategori:Personer fra Kautokeino kommune', 'Kategori:Personer fra Åre kommun', 'Kategori:Samiske forfattere', 'Kategori:Samiske forskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørsamene'] | Lajla Mattsson Magga (født 4. november 1942 i Kall i Åre kommune) er en sørsamisk lærer, barnebokforfatter og leksikograf. Hun er gift med Ole Henrik Magga og er bosatt i Kautokeino.
Hun har gitt ut flere bøker på og om sørsamisk. Blant utgivelsene er en grammatikkbok skrevet sammen med ektemannen, og sammen med Knut Bergsland har hun utgitt Sørsamisk-norsk ordbok. Hun har også gitt ut sørsamiske barnebøker og eventyr.
| Lajla Mattsson Magga (født 4. november 1942 i Kall i Åre kommune) er en sørsamisk lærer, barnebokforfatter og leksikograf. Hun er gift med Ole Henrik Magga og er bosatt i Kautokeino.
Hun har gitt ut flere bøker på og om sørsamisk. Blant utgivelsene er en grammatikkbok skrevet sammen med ektemannen, og sammen med Knut Bergsland har hun utgitt Sørsamisk-norsk ordbok. Hun har også gitt ut sørsamiske barnebøker og eventyr.
== Priser og utmerkelser ==
Hun mottok den nordiske samiske språkprisen Gollegiella i 2010. I den forbindelse beskrev NRK Sápmi tildelingen slik:«– Lajla Mattson Magga har (---) bidratt med et gedigent engasjement for det sørsamiske språkarbeidet, uttaler juryen.
Magga har i langt tid arbeidet som lærer i sørsamisk. Juryen fremhever spesielt hennes arbeid med ordbøker. I dag arbeider hun med en ny oversettelse av bibelen til sørsamisk og med en sørsamisk grammatikkbok.»
== Bibliografi ==
Govne-boetske – sørsamisk barnebok, Jår'galæd'dji 1984
Maahke ryöknie : Máhtte rehkenasta – matematikkbok, parallelltekst på sør- og nordsamisk, Jår'galæd'dji 1984
Daate lea Piere – lesebok på sørsamisk, Jår'galæd'dji 1984
Åarjelsaemien-daaron bakoegärja Sydsamisk-norsk ordbok – ordbok, skrevet sammen med Knut Bergsland, Iđut 1993
Meerke – billedbok på sørsamisk, Iđut 2008
Norsk-sydsamisk ordbok : Daaroen-åarjelsaemien baakoegærja – ordbok, Iđut 2009
Sørsamisk grammatikk – grammatikk, skrevet sammen med Ole Henrik Magga, Davvi girji 2012
Mojhtesh – sagn, sørsamisk tekst, Iđut 2016
Tjïrrh : Čebo – billedbok med parallelltekst på sør- og nordsamisk, Iđut 2019
== Referanser == | Lajla Mattsson Magga (født 4. november 1942 i Kall i Åre kommune) er en sørsamisk lærer, barnebokforfatter og leksikograf. | 189,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Julius_Pedersen | 2023-02-04 | Carl Julius Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Bornholm'] | Carl Julius Pedersen (født 25. juli 1883, død 18. august 1971) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 34.-plass.
| Carl Julius Pedersen (født 25. juli 1883, død 18. august 1971) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 34.-plass.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Pedersen – Olympedia
(en) Carl Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Carl Julius Pedersen (født 25. juli 1883, død 18. | 189,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bajkalfjellene | 2023-02-04 | Bajkalfjellene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjell i Irkutsk oblast', 'Kategori:Fjellkjeder i Russland', 'Kategori:Sibir'] | Bajkalfjellene (russisk Байкальский хребет, Bajkalskij khrebet) er en fjellkjede som stiger bratt opp fra nordvestsiden av Bajkalsjøen sør i Sibir i Russland. Det sentralsibirske platå grenser i sør til de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene.
Elven Lena har sitt utspring i Bajkalfjellene. Fjellene rundt Bajkalsjøen er skogkledde med gråor, osp, dunbjørk, sibirlerk, sibiredelgran, furu og sibirfuru.Den høyeste toppen er Tsjerskij (2572 moh), oppkalt etter den polske oppdagaren Jan Czerski.
| Bajkalfjellene (russisk Байкальский хребет, Bajkalskij khrebet) er en fjellkjede som stiger bratt opp fra nordvestsiden av Bajkalsjøen sør i Sibir i Russland. Det sentralsibirske platå grenser i sør til de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene.
Elven Lena har sitt utspring i Bajkalfjellene. Fjellene rundt Bajkalsjøen er skogkledde med gråor, osp, dunbjørk, sibirlerk, sibiredelgran, furu og sibirfuru.Den høyeste toppen er Tsjerskij (2572 moh), oppkalt etter den polske oppdagaren Jan Czerski.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Burjatia på www.traveleastrussia.com
Bilder på www.magicbaikal.ru
Bilder av innsjøen og fjellene rundt på www.irkutsk.org | Bajkalfjellene (russisk Байкальский хребет, Bajkalskij khrebet) er en fjellkjede som stiger bratt opp fra nordvestsiden av Bajkalsjøen sør i Sibir i Russland. Det sentralsibirske platå grenser i sør til de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene. | 189,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smeerenburgfjorden | 2023-02-04 | Smeerenburgfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Smeerenburgfjorden er en 20 km lang og 4 km bred fjord ved den nordvestligste spissen av Spitsbergen på Svalbard. Den har fått navnet etter hvalfangarstasjonen Smeerenburg, som lå på sørøstkysten av Amsterdamøya på 1600-tallet. Fjorden ligger øst for Danskøya og Amsterdamøya.
Mellom Danskøya og fastlandet skjærer sundet Sørgattet mot sørvest, og mellom Danskøya og Amsterdamøya ligger Danskegattet. Begge sundene fører inn til Smeerenburgfjorden fra havet i øst. Den indre delen av Smeerenburgfjorden kalles Bjørnefjorden, og her munner Smeerenburgbreen ut.
Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.
| Smeerenburgfjorden er en 20 km lang og 4 km bred fjord ved den nordvestligste spissen av Spitsbergen på Svalbard. Den har fått navnet etter hvalfangarstasjonen Smeerenburg, som lå på sørøstkysten av Amsterdamøya på 1600-tallet. Fjorden ligger øst for Danskøya og Amsterdamøya.
Mellom Danskøya og fastlandet skjærer sundet Sørgattet mot sørvest, og mellom Danskøya og Amsterdamøya ligger Danskegattet. Begge sundene fører inn til Smeerenburgfjorden fra havet i øst. Den indre delen av Smeerenburgfjorden kalles Bjørnefjorden, og her munner Smeerenburgbreen ut.
Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt, 1990).
== Eksterne lenker ==
Smeerenburgfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Smeerenburgfjorden er en 20 km lang og 4 km bred fjord ved den nordvestligste spissen av Spitsbergen på Svalbard. Den har fått navnet etter hvalfangarstasjonen Smeerenburg, som lå på sørøstkysten av Amsterdamøya på 1600-tallet. | 189,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Svendsen | 2023-02-04 | Christian Svendsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 28. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Nyborg kommune'] | Christian Valdemar Svendsen (født 13. juli 1890, død 28. juni 1959) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Svendsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Christian Valdemar Svendsen (født 13. juli 1890, død 28. juni 1959) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Svendsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Svendsen – Olympedia
(en) Christian Svendsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christian Svendsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Christian Valdemar Svendsen (født 13. juli 1890, død 28. | 189,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ett_anst%C3%A4ndigt_liv | 2023-02-04 | Ett anständigt liv | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra 1970-årene', 'Kategori:Filmer fra 1979', 'Kategori:Filmer regissert av Stefan Jarl', 'Kategori:Svenske dokumentarfilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Ett anständigt liv er en svensk dokumentarfilm fra 1979 regissert av Stefan Jarl. Filmen er nummer to i Mods-trilogien om Kenta og Stoffe.
| Ett anständigt liv er en svensk dokumentarfilm fra 1979 regissert av Stefan Jarl. Filmen er nummer to i Mods-trilogien om Kenta og Stoffe.
== Handling ==
I den andre delen av Stefan Jarls Mods-trilogi møter vi ti år senere hovedpersonene fra den første filmen, Dom kallar oss mods. Vi blir kastet tilbake til den tiden da deres liv var fri fra samfunnets konvensjoner og normer.
I Ett anständigt liv tar Jarl igjen opp kontakten med Kenta og Stoffe, og hva han viser oss er langt fra hva vi husker fra første filmen. Den tildels optimistiske og bekymringsløse stemningen fra første filmen er erstattet med fortvilelse og smerte. Kenta er alkoholisert og bor sammen med sin kjæreste Eva. Sammen har de en sønn, Patric. Stoffe har også fått en sønn, men hasj og alkoholmisbruket hans er nå erstattet med heroin.
Hans mange overdoser har drevet Stoffe til kanten av stupet og Kenta er redd for å miste ham. Han tar opp igjen kontakten for å prøve å overtale ham til å slutte med misbruket, men det ender igjen med at de blir uvenner og går hver sin vei. En tid senere får Kenta vite at Stoffe har dødd etter en overdose.
Sammenlignet med første filmen er Ett anständigt liv et brutalt, dystert og mørkt portrett av ungdommer som har gått fra å være unge rebeller til å bli misbrukere uten noe form for fremtid.
Stefan Jarl er kjent for sitt sosiale engasjement og involverer seg sterkt for ungdommene i Mods-miljøet. Da han hørte at Stoffe flere ganger hadde vært døden nær etter en overdose bestemte han seg for å lage en oppfølger til Dom Kallar Oss Mods i et håp om at filmen ville gi Stoffe en meningsfull sysselsetting.
Etter at Stoffe døde var det en stund usikkert om filmen noen gang ville bli distribuert, men Jarl valgte likevel å gi ut filmen og la Ett anständigt liv bli et slags testamente over Stoffes liv.
== Skuespillere ==
Kenneth Kenta Gustafsson.
Gustav Svensson
Eva Blondin.
Patric Gustafsson.
Majken Gustafsson.
Lena Löfgren.
Jan Löfgren.
Elisabeth Backe.
Kenneth Bergqvist.
Sven-Åke Dyhlen.
Helena Höglund.
Jan Klingryd.
Bo Landegren.
Erik Rosen.
== Eksterne lenker ==
(en) Ett anständigt liv på Internet Movie Database
(sv) Ett anständigt liv i Svensk Filmdatabas
(da) Ett anständigt liv i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Ett anständigt liv på MovieMeter
(en) Ett anständigt liv på AllMovie
(en) Ett anständigt liv på Turner Classic Movies
(en) Ett anständigt liv på Rotten Tomatoes | Ett anständigt liv er en svensk dokumentarfilm fra 1979 regissert av Stefan Jarl. Filmen er nummer to i Mods-trilogien om Kenta og Stoffe. | 189,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russlands_geografi | 2023-02-04 | Russlands geografi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Russlands geografi'] | Russland dekker det meste av de nordlige områdene av superkontinentet Eurasia. Siden Russland dekker så store områder er det både ensformig og mangfoldig. Både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet spenner over enorme avstander. Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette kledt med tundra lengst nord, så barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Sibir viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 biosfærereservater definert av UNESCO.
| Russland dekker det meste av de nordlige områdene av superkontinentet Eurasia. Siden Russland dekker så store områder er det både ensformig og mangfoldig. Både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet spenner over enorme avstander. Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette kledt med tundra lengst nord, så barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Sibir viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 biosfærereservater definert av UNESCO.
== Plassering og grenser ==
Russland ligger på nordlige og midlere breddegrader på den nordlige halvkule og er mye nærmere Nordpolen enn ekvator. Landet er enormt stort, til sammenligning nesten to ganger så stort som USA og mer enn 50 ganger så stort som Norge, og dekker et areal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Det er en åttendedel av de befolkede landområdene på jorda. Kontinentalmessig er Russland delt i to, en europeisk og en asiatisk del:
Europeisk Russland (også kalt Sentral-Russland og Vest-Russland) utgjør 25 % av landets areal. Det dekker 40 % av Europa, og nesten hele det geografiske Øst-Europa.
Sibir utgjør 75 % av landets areal. Det dekker hele Nord-Asia, altså rundt 1⁄3 av hele Asia.Den europeiske delen inneholder det meste av industri og jordbruk i Russland, samt rundt 78 % av befolkningen. Det var her, omtrent midt mellom elven Dnepr og Uralfjellene at Det russiske riket tok form.
Fra vest til øst strekker landet seg fra Kaliningrad (eksklaven som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet av Litauen) til øya Ratmanov (en av Diomedesøyene) i Beringstredet. Dette er omtrent samme avstand som fra Norge og vestover til Alaska. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene i Frans Josefs land til sørenden av republikken Dagestan ved Kaspihavet, en avstand på 4500 km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng.
Russland har en omkrets på 57 792 km og har den lengste landegrensen i verden, noe som var medvirkende til stor uro for den nasjonale sikkerheten i sovjettiden. Langs den 19 917 km lange grensen ligger fjorten land. Åtte av disse eksiserte ikke før tidlig i 1990-årene da Sovjetunionen brøt sammen. Disse «nye» nabolandene er Kasakhstan i Asia, og Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Abkhasia, Sør-Ossetia og Aserbajdsjan i Europa. De andre grenselandene er Nord-Korea, Kina, Mongolia, Polen, Norge og Finland. Lengst nordøst går det 86 km lange Beringstredet mellom Russland og USA.
Rundt 2⁄3 av Russland grenser til vann. Så godt som hele nordkysten ligger godt nord for polarsirkelen. Det meste av kysten er låst i isen store deler av året, bortsett fra området rundt havnebyen Murmansk der effekten av Golfstrømmen fremdeles gjør seg gjeldende. Tretten randhav og deler av verdshavene Nordishavet, Atlanterhavet og Stillehavet omgir landet.
== Administrativ inndeling ==
Med et par unntak ble de fleste av de administrative områdene fra Sovjetunionen stående uendret i Russland. I 2006 var det 88 administrative områder kalt føderasjonssubjekter. Av disse er 21 republikker, sju er krajer (territorium), 48 er oblaster (provinser), et autonomt oblast og ni autonome distrikter, kalt okruger. Byene Moskva og St. Petersburg har også føderal status.
Republikkene inkluderer mange forskjellige folkeslag, inkludert nordeuropeere, tatarer, kaukasusfolk og innfødte sibirfolk. De største føderasjonssubjektene ligger i Sibir. Øst i sentrale områder av Sibir ligger Sakha (Jakutsk) som er det største føderasjonssubjektet i landet og den største nasjonale underinndelingen i verden. Det nest største er Krasnojarsk kraj som ligger sørvest for Sakha i Sibir. Kaliningrad oblast er det minste oblasten og den eneste eksklaven til Russland. De to mest folkerike subjektene, Moskva oblast (med byen Moskva) og Krasnodar kraj, ligger begge i den europeiske delen av Russland.
== Topografi og drenering ==
Geografer har tradisjonelt delt inn de enorme områdene i Russland i fem naturlige soner: tundrasonen, taiga- eller skogssonen, steppe- eller slettesonen, den halvtørre sonen og fjellsonen. Det meste av Russland består av to sletter (Den østeuropeiske slette og Den vestsibirske slette), to lavland (det nordsibirske lavlandet og Kolymalavlandet lengst nordøst i Sibir), to platå (Det sentralsibirske platå og Lenaplatået i øst) og en rekke fjellområder som hovedsakelig ligger lengst nordøst eller langs grensen i sør.
=== Økoregioner ===
==== Den østeuropeiske slette ====
Den østeuropeiske slette utgjør det meste av Europeisk Russland. Den vestsibirske slette, som er den største i verden, strekker seg østover fra Uralfjellene til elven Jenisej. Siden terrenget og vegetasjonen er relativt ensartet i hver av de naturlige sonene er Russland tilsynelatende et ensformig land. Likevel inneholder de russiske landområdene alle de store vegetasjonssonene i verden bortsett fra tropisk regnskog.
==== Tundra ====
Det russiske Arktis strekker seg nesten 7000 km fra vest til øst, fra Karelia og Kolahalvøya til Nenetsk, Obbukta, Tajmyrhalvøya og Tsjuktsjerhalvøya (Kolyma, Anadyr, Kapp Dezjnjov). Av de russiske øyene og øygruppene i Nordishavet finner vi Novaja Semlja, Severnaja Zemlja og Nysibirøyene.
Rundt 11 % av Russland er tundra, en treløs, myrlendt slette. Tundraen er den nordligste sonen i Russland, og strekker seg fra finskegrensen i vest til Beringstredet i øst, og går så sørover langs stillehavskysten til de nordlige områdene av Kamtsjatkahalvøya. Sonen er mest kjent for de store reinflokkene, for midnattssol og mørketid og det harde klimaet. De lange, harde vintrene og mangelen på sollys gjør at bare mose, lav, musøre og små busker klarer å gro i den ufruktbare permafrosten. Frostforvitring er den viktigste fysiske prosessen her som gradvis former landskapet som ble kraftig endret av isbreene under siste istid. Mindre enn 1 % av innbyggerne i Russland lever i denne sonen. Fiske- og havneindustrien nordvest på Kolahalvøya og de store olje- og gassfeltene nordvest i Sibir er de største næringene på tundraen. Med 180 000 innbyggere er Norilsk den nest største byen nord for polarsirkelen i Russland etter Murmansk.
==== Taiga ====
Taigaen, som er det største skogområdet i verden, består hovedsakelig av bartrær som gran, sibiredelgran, furu og lerk. Dette er den største natursonen i Russland, et område omtrent like stort som hele USA. I den nordøstlige delen i dette beltet finnes de kaldeste bebodde områdene i verden. Taigasonen strekker seg i et bredt belte langs midlere breddegrader fra grensen mot Finland i vest til Verkhojanskfjellene i det nordøstlige Sibir og helt sør til sørkysten av Bajkalsjøen. Isolerte områder med taiga eksisterer også langs fjellkjedene som de sørlige områdene av Uralfjellene og i Amurdalen ved grensen til Kina. Rundt 33 % av innbyggerne i Russland lever i denne sonen, som sammen med et belte av blandingsskog i sør inkluderer det meste av den europeiske delen av Russland og de gamle landområdene til de første slaverne.
==== Blandings- og løvskog ====
Blandings- og løvskogsonen er et trekantet område som er bredest i vest og blir smalere og smalere mot Uralfjellene. De mest tallrike tresortene er eik og gran, men mange andre vekster finnes også, som ask, osp, bjørk, agnbøk, lønn og furu. Mellom taigaen og den skogkledte steppen er et smalt belte med bjørk og osp øst for Uralfjellene helt til Altajfjellene. Mye av skogssonen her er hogd ned for at området kan benyttes til jordbruk, særlig i den europeiske delen. Som følge av dette har dyrelivet blitt tynt, men fremdeles er rådyr, ulv, rødrev og ekorn vanlige.
==== Steppe ====
Steppen har lenge blitt regnet som et typisk russisk landskap. Det er et bredt belte av treløse, gresskledte sletter avbrutt av fjellkjeder som strekker seg fra Ungarn gjennom Ukraina, Sør-Russland og Kasakhstan til Mandsjuria. Det meste av steppesonen i Sovjetunionen lå i Ukraina og Kasakhstan og den mye mindre russiske steppen ligger hovedsakelig mellom disse to nasjonene, sørover til Svartehavet og Kaspihavet før de glir over i den gradvis tørrere republikken Kalmykia. I et land av ekstremer gir steppesonen de gunstigste forholdene for menneskelige bosetninger og jordbruk på grunn av de moderate temperaturene og tilstrekkelige mengder solskinn og fukt. Selv her blir likevel jordbruket innimellom rammet av uforutsigbare nedbørsmønster og av og til katastrofale tørkeperioder.
=== Topografi ===
De fleste fjellkjedene i Russland ligger hovedsakelig langs kontinentalskillet (Uralfjellene), langs den sørvestlige grensen (Kaukasus), langs grensen til Mongolia (de østlige og vestlige Sajanfjellene og den vestligste delen av Altajfjellene) og i Øst-Sibir (fjellkjedene på Kamtsjatkahalvøya og mindre fjell som strekker seg langs Okhotskhavet og Japanhavet). Russland har ni store fjellkjeder. Generelt er den østlige delen av landet mer fjellendt enn den vestlige halvdelen, mens de indre områdene er dominert av lave sletter. Den tradisjonelle delelinjen mellom øst og vest er Jenisejdalen. Jenisej renner mellom Det sentralsibirske platå i øst og Den vestsibirske slette fra områdene nær grensen til Mongolia og nordover til Nordishavet vest for Tajmyrhalvøya.
==== Uralfjellene ====
Uralfjellene er den mest kjente av fjellkjedene i landet fordi de danner en naturlig grense mellom Europa og Asia. Fjellkjeden strekker seg 2100 km fra Nordishavet til de nordlige områdene av Kasakhstan. Uralfjellene er riktignok ikke særlig høye og danner ikke en stor naturlig barriere. Flere lave fjelloverganger gjør at de fleste store transportårene østover fra Europa går gjennom fjellene. Den høyeste toppen, Narodnaja, er bare 1894 meter over havet. Uralfjellene inneholder mange verdifulle mineraler.
==== Den vestsibirske sletta ====
Øst for Uralfjellene ligger Den vestsibirske slette, som dekker et område på mer enn 2,5 millioner kvadratkilometer, og strekker seg omtrent 1900 km fra vest til øst og omtrent 2400 km fra nord til sør. Mer enn halvparten av området ligger under 500 meter over havet og sletten inneholder noen av de største myrområdene og elveslettene i verden. De fleste innbyggerne på sletten bor i den tørrere delen sør for 55 ºN.
==== Det sentralsibirske platå ====
Regionen like øst for Den vestsibirske slette er Det sentralsibirske platå, som strekker seg østover fra Jenisejdalen til Lenadalen. Regionen er delt inn i flere platå med høyder mellom 320 og 740 meter over havet. Det høyeste punktet er rundt 1800 meter over havet nord i Putoranfjellene. Sletten grenser i sør til Bajkalfjellene og i nord til Det nordsibirske lavlandet, en fortsettelse av Den vestsibirske slette som strekker seg inn på Tajmyrhalvøya i Nordishavet.
==== Sajan- og Stanovojfjellene ====
I fjellsystemet vest for Bajkalsjøen sør i sentrale områder av Sibir er de høyeste områdene på 3300 meter i de vestlige Sajanfjellene, 3200 meter over havet i de østlige Sajanfjellene og 4500 meter over havet ved Belukha i Altajfjellene. De østlige Sajanfjellene strekker seg nesten til sørsiden av Bajkalsjøen. Ved innsjøen er det en høydeforskjell på mer enn 4500 meter fra det nærmeste fjellet på 2480 meter over havet til den dypeste delen av innsjøen, som er 1700 meter under vannflaten. Fjellsystemet øst for Bajkalsjøen er lavere og danner et system med mange mindre fjellkjeder og daler som går fra innsjøen til stillehavskysten. De høyeste fjellen i Stanovojfjellene, som går fra vest til øst fra nordsiden av Bajkalsjøen til Okhotskhavet, er 2550 meter over havet. Sør for denne fjellkjeden ligger de sørøstlige områdene av Sibir, med fjell på opp til 800 meter. På den andre siden av Tatarstredet ligger øya Sakhalin med høyder opp til 1700 meter over havet.
==== Kaukasus ====
De sørlige fjellkjedene byr på alpint terreng. Mellom Svartehavet og Kaspihavet ligger Kaukasusfjellene med spesielt høye fjell. De danner grensen mellom Europa og Asia. En av toppene, Elbrus, er det høyeste punktet i Europa med 5642 meter over havet. Den geologiske strukturen til Kaukasus strekker seg nordvestover som Krimhalvøya og Karpatene, og sørøstover i Sentral-Asia som Tian Shan og Pamir. Kaukasus danner en naturlig grense mellom Russland og nabolandene i sørvest, Georgia og Aserbajdsjan.
==== Nordøst-Sibir og Kamtsjatka ====
Nordøst-Sibir, nord for Stanovojfjellene, er et særdeles fjelldominert område. Den lange Kamtsjatkahalvøya, som strekker seg sørover i Okhotskhavet, inneholder mange vulkaner, og mange av disse er fremdeles aktive. Den høyeste er Kljutsjevskaja Sopka på 4750 meter over havet, det høyeste punktet i Russlands fjerne østen. Vulkankjeden fortsetter fra sørenden av Kamtsjatka gjennom Kurilene og Japan. Kamtsjatka er også et av to seismisk aktive områder i Russland, sammen med Kaukasus. I 1995 ødela et stort jordskjelv oljebyen Neftegorsk. Her ligger også det store Bejentsjime-Salaatin-krateret.
=== Drenering ===
Russland er et vannrikt land. De første bosetningene i landet sprang opp langs elvene, det området hvor de fleste innbyggerne bor i dag. Volga, den lengste elven i Europa, er den klart viktigste vannveien i Russland. Fire av de tretten største byene i landet ligger langs denne elven: Nizjnij Novgorod, Samara, Kazan og Volgograd. Kama, som renner vestover fra de sørlige Uralfjellene og ut i Volga i republikken Tatarstan, er en annen viktig transportåre med tett befolkede elvebredder.
Russland har tusenvis av elver og innsjøer og er et av landene i verden med størst vannressurser. De fleste elvene i Russland hører riktignok til nedslagsfeltet til Arktis, og mange ligger i Sibir. 84 % av overflatevannet i Russland ligger øst for Uralfjellene i elver som renner gjennom tynt befolkede områder og ut i Nordishavet eller Stillehavet. Områdene med flest innbyggere og derfor størst behov for vann ligger i områdene med varmest klima og høyest fordampning. Som følge av dette har tett befolkede områder, som rundt elvene Don og Kuban, bare akkurat nok (eller til tider for få) vannressurser.
Førti av elvane til Russland som er lenger 1000 km ligger øst for Uralfjellene, inkludert de tre store elvene som drenerer Sibir på vei nordover mot Nordishavet: Irtysj-Ob-systemet (totalt 5380 km), Jenisej (4000 km) og Lena (3630 km). Nedslagsfeltet til disse elvene dekker rundt åtte millioner kvadratkilometer og har en samlet vannføring på nesten 50 000 kubikkmeter i sekundet ut i Nordishavet. Siden elvene renner nordover tiner de sørlige kildeområdene før områdene lenger nedstrøms, og dette har skapt enorme myrområder, som den 48 000 km² store myra Vasiuganje sentralt på Den vestsibirske slette. Det samme gjelder andre elvesystemer, som Petsjora og Nordre Dvina i Europa og Kolyma og Indigirka i Sibir. Omtrent 10 % av Russland er klassifisert som myrområde.
Mange andre elver drenerer Sibir fra de østlige fjellkjedene og ut i Stillehavet. Amur og Ussuri, den største sideelven dens, utgjør en lang del av landegrensen mellom Russland og Kina. Amursystemet drenerer det meste av det sørøstlige Sibir. Tre nedbørsfelt drenerer den europeiske delen av Russland. Dnepr, som hovedsakelig renner gjennom Hviterussland og Ukraina, har kildene sine i åsene vest for Moskva. Den 1860 km lange Don springer ut fra Det sentralrussiske platået sør for Moskva og munner ut i Azovhavet og Svartehavet ved Rostov-na-Don. Volga er den tredje og klart største av elvene i Europa, og springer ut fra Valdajhøydene vest for Moskva. Den bukter seg sørøstover i 3510 km før den munner ut i Kaspihavet. Alt i alt drenerer Volga et område på 1,4 millioner kvadratkilometer. Flere kanaler knytter elvene i europeisk Russland sammen til et viktig transportsystem. Volgasystemet står fremdeles for 2/3 av den innenlandske vanntrafikken i Russland.
De store innsjøene i Russland er hovedsakelig skapt av isbredannelse. I europeisk Russland er de største innsjøene Ladoga og Onega nordøst for St. Petersburg, Peipus på grensen til Estland og Rybinskreservoaret nord for Moskva. Mindre menneskeskapte reservoarer, med lengder på 160 til 320 km, ligger i Don, Kama og Volga. Mange store reservoarer er også bygget i de sibirske elvene, som Bratskreservoaret nordvest for Bajkalsjøen, som er det største i verden.
Den største ferskvannsjøen i Russland er Bajkalsjøen, som er den dypeste i verden og den innsjøen i verden med størst volum. Bajkalsjøen alene står for 85 % av ferskvannet i Russland og 20 % av det frittflytende ferskvannet i hele verden. Den er 632 km lang og 50 km bred på det bredeste. På det dypeste er den 1713 meter. Flere mindre innsjøer dekker de nordlige områdene av de europeiske og sibirske slettene. De største av disse er Belozero, Topozero, Vygozero og Ilmen nordvest i Europa og Tsjany sørvest i Sibir.
== Klima ==
Klimaet i Russland har et rykte på seg for være ekstremt kaldt. Likevel har store deler av landet en gjennomsnittlig dagtemperatur over 20 °C om sommeren, og det kan til og med inntreffe enkelte hetebølger. Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Det kan være perioder med lett regn eller snø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1000 mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet.
Den europeiske delen av Russland ligger langt nok vest til at maritim luft fra Atlanterhavet enkelte perioder kan påvirke været. Øst for Uralfjellene, i den asiatiske delen av landet, oppstår det en enorm og kald luftmasse utpå høsten, som blir liggende til ut på våren. Det er de lavereliggende områdene som merker denne kulden mest, og i åssidene kan temperaturen være så mye som 20 °C varmere. Likevel vil de fleste områdene av Sibir komme under -40 °C hver vinter, og enkelte steder kan det bli mye kaldere. Den store temperaturforskjellen mellom øst og vest gjør at moskovitter like gjerne kan dra vestover som sørover for å finne varmere forhold. Hele landet er kaldt nok til at det kan dekkes av et 30 cm snødekke, som blir liggende hele vinteren. Russland har riktignok hatt varmere vintre de siste tiårene, noe som blir sett på som et tegn på global oppvarming. Særlig i den europeiske delen av landet har det ikke inntruffet kuldebølger like ofte som tidligere, og de har heller ikke vært like intense.
Våren kommer fort på og i løpet av april og mai er det meste av snøen borte. Bortsett fra på den arktiske kysten og i de østlige områda kommer mesteparten av nedbøren om sommeren i form av regnbyer. Noe overraskende får Russland mesteparten av nedbøren sin i form av regn, og ikke som snø. Sommeren varer derimot ikke lenge, og allerede i september kan de første snøflakene falle i Sibir når kaldluften starter å bygge seg opp igjen.
== Naturressurser ==
Russland har noen av de største mineralressursene i hele verden. Selv om det er mye av dem ligger de i fjerntliggende strøk med ekstreme klima, noe som gjør dem vanskelige å utvinne. Landet er også rikt på fossile brenstoffer og kan inneholde så mye som halvparten av kullreservene i verden, og enda større mengder petroleum. Kullforekomstene er spredt gjennom hele landet, men de største områdene er sentralt og øst i Sibir. De mest utviklede feltene ligger vest i Sibir, i den nordøstlige delen av Europa, i området rundt Moskva og i Uralfjellene. De største petroleumsforekomstene ligger i vestlige områder av Sibir og i de sørlige Uralfjellene. Mindre forekomster finnes også gjennom hele landet. Rundt 40 % av de kjente naturgassreservene i verden finnes i Russland, blant annet langs kysten av Arktis, i Nord-Kaukasus og nordvest i Russland. Store jernmalmforekomster ligger sør for Moskva, nær grensen til Ukraina i magnetanomalien i Kursk. Dette området inneholder enorme mengder jernmalm som har skapt et avvik i jordas magnetfelt. Det er også mindre forekomster i andre deler av landet. I Uralfjellene er det små forekomster av mangan. Nikkel, wolfram, kobolt, molybden og andre jernlegeringer finnes i tilstrekkelige mengder.
Russland har også store mengder av ikke-jernholdige metaller. Aluminiumsmalm ligger spredt og hovedsakelig rundt Uralfjellene, nordvest i Europeisk Russland og sør i sentrale områder av Sibir. Kobber er det mer av og store reserver er å finne i Uralfjellene, Norilsk-området nær munningen av Jenisej øst i Sibir og på Kolahalvøya. Andre store forekomster ligger øst for Bajkalsjøen og utvinningen av disse startet først da Bajkal-Amur-jernbanen stod ferdig i 1989.
Nord-Kaukasus, områdene i Det fjerne østen og de vestlige områdene av Kuznetskbekkenet sør i Sibir inneholder store mengder av bly- og sinkmalm. I tillegg finnes kobber, gull, sølv og store mengder andre sjeldne metaller. Landet har en av de største gullreservene i verden, hovedsakelig i Sibir og Uralfjellene. Kvikksølvforekomster finnes sentralt og sør i Uralfjellene og sør i det sentrale Sibir.
Landet er rikt på råmateriale som kalium og magnesiumsalt i Kama-regionen vest i Uralfjellene. En av de største forekomstene av kalsiumfosfat i verden ligger sentralt på Kolahalvøya. Saltgruver finnes sørvest i Uralfjellene og sørvest for Bajkalsjøen. Overflatesalt finnes ved saltsjøene langs den nedre Volgadalen. Svovel finnes i Uralfjellene og halvveis opp i Volgadalen.
== Miljø ==
Russland har store problemer med luftforurensning fra tungindustri, utslipp fra kullfyrte kraftverk og stor trafikk i storbyene. Flere elver er forurenset av utslipp, og det samme problemet oppleves langs kysten. Avskoging og jorderosjon er kraftig, og jordsmonnet er forgiftet mange steder som følge av uheldig bruk av sprøytemiddel. Radioaktiv forurensning i forekommer i spredte områder det samme gjør forgiftet grunnvann på grunn av giftig avfall.
=== Miljøvernavtaler ===
Russland er delaktige i avtaler som omfatter
Luftforurensning (nitrogenoksid, svovel-85), Antarktisprotokollen, Antarktistraktaten, biologisk mangfold, klimaendringer, utryddingstruede dyrearter, miljømodifisering, miljøfarlig avfall, havrett, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, vern av ozonlaget, skipsforurensning, tropisk tømmer-83, våtmarksområder, hvalfangst.Signert, men ikke ratifisert
Luftforurensning-svovel 94, Kyotoavtalen
== Referanser ==
== Kilder ==
CIA World Factbook Arkivert 3. juli 2015 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker == | | grenseland = Aserbajdsjan 284 kmHviterussland 959 kmKina (sørøst) 3605 kmKina (sør) 40 kmEstland 294 kmFinland 1313 kmGeorgia 723 kmKasakhstan 6846 kmLatvia 217 kmMongolia 3441 kmNord-Korea 19 kmNorge 167 kmUkraina 1576 kmKaliningrad oblast grenser til Litauen (227 km) og Polen (206 km) | 189,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillieh%C3%B6%C3%B6kfjorden | 2023-02-04 | Lilliehöökfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Lilliehöökfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på vestsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 m høyt fjellmassiv som er ca. 2 km bredt og 11 km langt. Innerst i fjorden kommer den svære Lilliehöökbreen ut. Området er mye besøkt av turistskip.
| Lilliehöökfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på vestsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 m høyt fjellmassiv som er ca. 2 km bredt og 11 km langt. Innerst i fjorden kommer den svære Lilliehöökbreen ut. Området er mye besøkt av turistskip.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt, 1990). | Lilliehöökfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på vestsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 m høyt fjellmassiv som er ca. | 189,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvor_Hansen | 2023-02-04 | Arvor Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Arvor Hansen (født 5. november 1886, død 19. juni 1962) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 26.-plass.
Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
| Arvor Hansen (født 5. november 1886, død 19. juni 1962) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 26.-plass.
Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Arvor Hansen – Olympedia
(en) Arvor Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arvor Hansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Arvor Hansen (født 5. november 1886, død 19. | 189,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Hansen_(turner) | 2023-02-04 | Christian Hansen (turner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Christian Marius Hansen (født 24. september 1891, død 13. juni 1961) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
| Christian Marius Hansen (født 24. september 1891, død 13. juni 1961) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Hansen – Olympedia
(en) Christian Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christian Hansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Christian Marius Hansen (født 24. september 1891, død 13. | 189,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | USISA | 189,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5botnhalsen | 2023-02-04 | Blåbotnhalsen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Molde kommune', 'Kategori:Fjell i Sunndal kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Blåbotnhalsen er et grensefjell mellom Sunndal og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 659 moh.
| Blåbotnhalsen er et grensefjell mellom Sunndal og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 659 moh.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Blåbotnhalsen er et grensefjell mellom Sunndal og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 659 moh. | 189,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lomfjorden | 2023-02-04 | Lomfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-04', 'Kategori:Svalbardstubber'] | Lomfjorden er en fjord på nordøstkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 35 kilometer lang og 3-7 kilometer bred. Fjorden har innløp fra Hinlopenstredet og ligger på vestsida av Lomfjordhalvøya.
I vest ligger Lomfjella og Gullfaksbreen, i nord Valhallfonna, og i øst Lomfjordhalvøya med Torsfonna og Balderfonna. Fjellene her er ikke spesielt høye, og lite bratte.
Innerst i fjordbotnen strekker en 40 km lang dal seg sørover, men denne er helt dekt av en isbre, nemlig den tilsvarende lange og smale Veteranen, som når nesten helt ut til fjorden.
| Lomfjorden er en fjord på nordøstkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 35 kilometer lang og 3-7 kilometer bred. Fjorden har innløp fra Hinlopenstredet og ligger på vestsida av Lomfjordhalvøya.
I vest ligger Lomfjella og Gullfaksbreen, i nord Valhallfonna, og i øst Lomfjordhalvøya med Torsfonna og Balderfonna. Fjellene her er ikke spesielt høye, og lite bratte.
Innerst i fjordbotnen strekker en 40 km lang dal seg sørover, men denne er helt dekt av en isbre, nemlig den tilsvarende lange og smale Veteranen, som når nesten helt ut til fjorden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lomfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Lomfjorden er en fjord på nordøstkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 35 kilometer lang og 3-7 kilometer bred. | 189,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mysticum | 2023-02-04 | Mysticum | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1992', 'Kategori:Heavy metal-bandstubber', 'Kategori:Musikk i Asker', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Norske industriell metal-band', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Mysticum er et norsk black metal band fra Asker.
| Mysticum er et norsk black metal band fra Asker.
== Medlemmer ==
NåværendePreben «Prime Evil» (også kjent som «Ravn» eller «Svartravn») – vokal, gitar
Benny Herr General Cerastes – vokal, gitar, programmering
Robin «Dr. Best» Malmberg – Bass, programmeringTidligere medlemmerJan Axel «Hellhammer» Blomberg – trommer (men ble aldri innspilt)
== Diskografi ==
Medusa's Tears (demo, 1993)
Wintermass (demo, 1993)
Mysticum / Ulver (split album, 1994)
Mysticum (demo, 1995)
Piss Off (demo, 1995)
In the Streams of Inferno (studioalbum, 1996)
Audiopain / Mysticum (split album, 2003)
Lost Masters of the Universe (samlealbum, 2004)
== Eksterne lenker ==
(en) Mysticum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mysticum på Discogs
(en) Mysticum på MusicBrainz
(en) Mysticum på Encyclopaedia Metallum
(en) Mysticum på Last.fm
(en) Mysticum på AllMusic
(en) Mysticum på MySpace | Asker, Norge | 189,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigo_Madsen | 2023-02-04 | Vigo Madsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Vigo Meulengracht Madsen (født 13. november 1889, død 17. juni 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Madsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
| Vigo Meulengracht Madsen (født 13. november 1889, død 17. juni 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Madsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Vigo Madsen – Olympedia
(en) Vigo Madsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vigo Madsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Vigo Meulengracht Madsen (født 13. november 1889, død 17. | 189,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sorgfjorden | 2023-02-04 | Sorgfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Sorgfjorden (tidligere Treurenberg Bay) er en fjord på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 9 kilometer lang og 3 kilometer bred ved munningen helt nord i Hinlopenstretet, langt nord i Ny-Friesland. Fjorden har vært mye brukt som base for fangstfartøy og vitenskapelige ekspedisjoner.
Ved munningen av Sorgfjorden ligger Fosterneset i øst og Eolusneset i vest, sistnevnte har fått navn etter et kors på toppen. Etter innskriften på korset er det reist i 1855 av skipper C. Holmgren på barken Eolus fra Bergen, til minne om falne fangstfolk etter et sjøslag i 1639. Det er tredve graver på odden.
| Sorgfjorden (tidligere Treurenberg Bay) er en fjord på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 9 kilometer lang og 3 kilometer bred ved munningen helt nord i Hinlopenstretet, langt nord i Ny-Friesland. Fjorden har vært mye brukt som base for fangstfartøy og vitenskapelige ekspedisjoner.
Ved munningen av Sorgfjorden ligger Fosterneset i øst og Eolusneset i vest, sistnevnte har fått navn etter et kors på toppen. Etter innskriften på korset er det reist i 1855 av skipper C. Holmgren på barken Eolus fra Bergen, til minne om falne fangstfolk etter et sjøslag i 1639. Det er tredve graver på odden.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt, 1990).
== Eksterne lenker ==
Områdebeskrivelse i Cruisehåndbok for Svalbard – Norsk Polarinstitutt.
Sorgfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
Privat oversikt over vernede steder på Svalbard | Sorgfjorden (tidligere Treurenberg Bay) er en fjord på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 9 kilometer lang og 3 kilometer bred ved munningen helt nord i Hinlopenstretet, langt nord i Ny-Friesland. | 189,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bindingsteori | 2023-02-04 | Bindingsteori | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Syntaks'] | Denne artikkelen handler om lingvistisk bindingsteori.
For kjemisk bindingsteori, se Kjemiske bindingerBindingsteori er læra om hvordan ulike typer nomenfraser kan og ikke kan være koreferente med en annen nomenfrase innafor en og samme frase eller setning.
I setninga Far ba ham rydde opp etter seg sjøl er seg sjøl, men ikke ham, koreferent med far. Leddet som viser til et annet (her: seg sjøl er bundet av leddet det er koreferent med, dette leddet er binderen. I bindingsteorien er en anafor en konstituent som må være bundet (som seg sjøl). Pronomen, på sin side, kan, men må ikke, være bundet. Setninga Far ba oss rydde opp etter ham er tvetydig; ham kan være koreferent med, og dermed bundet av far, men det kan også være fritt, det vil si hente referansen sin fra konteksten. | Denne artikkelen handler om lingvistisk bindingsteori.
For kjemisk bindingsteori, se Kjemiske bindingerBindingsteori er læra om hvordan ulike typer nomenfraser kan og ikke kan være koreferente med en annen nomenfrase innafor en og samme frase eller setning.
I setninga Far ba ham rydde opp etter seg sjøl er seg sjøl, men ikke ham, koreferent med far. Leddet som viser til et annet (her: seg sjøl er bundet av leddet det er koreferent med, dette leddet er binderen. I bindingsteorien er en anafor en konstituent som må være bundet (som seg sjøl). Pronomen, på sin side, kan, men må ikke, være bundet. Setninga Far ba oss rydde opp etter ham er tvetydig; ham kan være koreferent med, og dermed bundet av far, men det kan også være fritt, det vil si hente referansen sin fra konteksten. | Bindingsteori er læra om hvordan ulike typer nomenfraser kan og ikke kan være koreferente med en annen nomenfrase innafor en og samme frase eller setning. | 189,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beinn_Mheadhoin | 2023-02-04 | Beinn Mheadhoin | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Moray', 'Kategori:Sider med kart'] | Beinn Mheadhoin er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Moray.
Beinn Mheadhoin ligger midt i fjellområdet Cairngorms, og det skotsk gæliske navnet betyr da også Fjellet i midten. Det ligger like sørøst for Loch Avon, og nordøst for Ben Macdhui.
Beinn Mheadhoin har en høyde på 1 182 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 254 meter. Det er det trettende høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer.
På toppen av fjellet ligger flere store kampesteiner fra istiden, toppen måles faktisk ut fra toppen av en disse steinene.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Beinn Mheadhoin som en «munro» og en «marilyn».
| Beinn Mheadhoin er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Moray.
Beinn Mheadhoin ligger midt i fjellområdet Cairngorms, og det skotsk gæliske navnet betyr da også Fjellet i midten. Det ligger like sørøst for Loch Avon, og nordøst for Ben Macdhui.
Beinn Mheadhoin har en høyde på 1 182 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 254 meter. Det er det trettende høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer.
På toppen av fjellet ligger flere store kampesteiner fra istiden, toppen måles faktisk ut fra toppen av en disse steinene.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Beinn Mheadhoin som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guridalsnosi | 2023-02-04 | Guridalsnosi | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Luster', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Guridalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 659 meter over havet.
| Guridalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 659 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Guridalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 659 meter over havet. | 189,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Olympic Oval | 189,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen | 2023-02-04 | Oluf Pedersen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Oluf Pedersen er navnet til flere personer:
Oluf Pedersen (turner) (1878–1917), dansk turner
Oluf Pedersen (politiker) (1891–1970), dansk politiker
Oluf Borbye Pedersen (1920–1997), dansk professor i diabetologi
| Oluf Pedersen er navnet til flere personer:
Oluf Pedersen (turner) (1878–1917), dansk turner
Oluf Pedersen (politiker) (1891–1970), dansk politiker
Oluf Borbye Pedersen (1920–1997), dansk professor i diabetologi
== Se også ==
Olaf Pedersen | Oluf Kristian Edvin Pedersen (født 14. mars 1878, død 8. | 189,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjella | 2023-02-04 | Kjella | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Kjella (også skrevet Kjelda) er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Oterneset i vest og Holm i øst og strekker seg 11 kilometer sørover til bygda Kjella. Fjorden ligger på østsida av øya Austra.Fylkesvei 17 går ut hele østsida av fjorden, og ved Holm går det ferje videre nordover til Vennesund. Dette ferjesambandet går helt ytterst i Bindalsfjorden. Fylkesvei 802 går langs deler av de indre områdene i vest.
Heggbærneset stikker seg nordover i fjorden på østsida, og øst for dette neset går Lysfjorden innover til Bursvikbotn. På den andre sida av fjorden ligger grenda Nordhorsfjord, og her går sidefjorden Horsfjordbotnet sørvestover. Grenda Sørhorsfjord ligger på sørsida av innløpet. Sør for denne grenda går sidefjorden Valen sørvestover til Bogen. I bunnen av Valen går Valastraumen sørover til Årsetfjorden.
Innerst i fjorden ligger grenda Kjella og Heilhornet hotell.
| Kjella (også skrevet Kjelda) er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Oterneset i vest og Holm i øst og strekker seg 11 kilometer sørover til bygda Kjella. Fjorden ligger på østsida av øya Austra.Fylkesvei 17 går ut hele østsida av fjorden, og ved Holm går det ferje videre nordover til Vennesund. Dette ferjesambandet går helt ytterst i Bindalsfjorden. Fylkesvei 802 går langs deler av de indre områdene i vest.
Heggbærneset stikker seg nordover i fjorden på østsida, og øst for dette neset går Lysfjorden innover til Bursvikbotn. På den andre sida av fjorden ligger grenda Nordhorsfjord, og her går sidefjorden Horsfjordbotnet sørvestover. Grenda Sørhorsfjord ligger på sørsida av innløpet. Sør for denne grenda går sidefjorden Valen sørvestover til Bogen. I bunnen av Valen går Valastraumen sørover til Årsetfjorden.
Innerst i fjorden ligger grenda Kjella og Heilhornet hotell.
== Referanser == | Kjella (også skrevet Kjelda) er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Oterneset i vest og Holm i øst og strekker seg 11 kilometer sørover til bygda Kjella. | 189,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Mel%C3%A9ndez | 2023-02-04 | Carlos Meléndez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 8. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Salvador', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Carlos Meléndez (født 1. februar 1861 i San Salvador i El Salvador, død 8. oktober 1919 i California, USA) var en salvadoransk politiker.
Meléndez var president i El Salvador i to perioder. Fra 9. februar 1913 til 29. august 1914 var han provisorisk president. Hans andre periode var fra 1. mars 1915 til 21. desember 1918.
| Carlos Meléndez (født 1. februar 1861 i San Salvador i El Salvador, død 8. oktober 1919 i California, USA) var en salvadoransk politiker.
Meléndez var president i El Salvador i to perioder. Fra 9. februar 1913 til 29. august 1914 var han provisorisk president. Hans andre periode var fra 1. mars 1915 til 21. desember 1918.
== Referanser == | Carlos Meléndez (født 1. februar 1861 i San Salvador i El Salvador, død 8. | 189,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muldalseggenden | 2023-02-04 | Muldalseggenden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rauma kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-03'] | Muldalseggenden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1 659 moh.
| Muldalseggenden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1 659 moh.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Muldalseggenden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1 659 moh. | 189,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Petersen | 2023-02-04 | Niels Petersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Niels Knudsen Petersen (født 12. juli 1885, død 29. april 1961) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Petersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
Petersen var også med under Ekstralekene 1906 i Athen, på det danske laget som kom på andreplass bak Norge.
| Niels Knudsen Petersen (født 12. juli 1885, død 29. april 1961) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Petersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under 1908 i London, kom han på fjerdeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
Petersen var også med under Ekstralekene 1906 i Athen, på det danske laget som kom på andreplass bak Norge.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
1906 Athen - Sølv i turn, lagkonkurranse (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Petersen – Olympedia
(en) Niels Petersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Niels Petersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Niels Knudsen Petersen (født 12. juli 1885, død 29. | 189,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mam_Sodhail | 2023-02-04 | Mam Sodhail | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Mam Sodhail er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like nord for Glen Affric og sør for innsjøen Loch Mullardoch, ca. 30 kilometer øst for landsbyen Kyle of Lochalsh.
Mam Sodhail har en høyde på 1 181 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 137 meter. Det er det nest høyeste fjellet nord for Great Glen, etter Càrn Eige. Càrn Eige ligger bare en kilometer nord for Mam Sodhail, og er bare 2 meter høyere, slik at de to toppene regnes som tvillingtopper.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Mam Sodhail som en «munro» men ikke en «marilyn».
| Mam Sodhail er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like nord for Glen Affric og sør for innsjøen Loch Mullardoch, ca. 30 kilometer øst for landsbyen Kyle of Lochalsh.
Mam Sodhail har en høyde på 1 181 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 137 meter. Det er det nest høyeste fjellet nord for Great Glen, etter Càrn Eige. Càrn Eige ligger bare en kilometer nord for Mam Sodhail, og er bare 2 meter høyere, slik at de to toppene regnes som tvillingtopper.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Mam Sodhail som en «munro» men ikke en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Kristoffersen | 2023-02-04 | Bjarne Kristoffersen | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 25. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Norske tegneserieskapere', 'Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune'] | Bjarne Kristoffersen (født 15. november 1916 i Nedre Eiker i Buskerud, død 25. mars 1994 i Enebakk) var en norsk illustratør, tegneserietegner og -utgiver. Han var kjent under signaturen Bjarne K.
Bjarne Kristoffersen fikk offentliggjort de første tegningene sine i DrammensAvisa Fremtiden allerede som elleve-tolvåring. Han fikk støtte fra hjemkommunen til å ta tegneutdannelse. De første tegneoppdragene han hadde, var blant annet i Donald Duck, der han tegnet rebuser og andre oppgaver. I 1954 ble han tegner av serien Soldat 47 som han utga sammen med Øyvind Dybvad. Etter hvert som Jens R. Nilssen reduserte tegneoppdragene sine, overtok Kristoffersen juleheftene Peik i 1958, Vangsgutane i 1959 og Bamsemann i 1964. Bjarne Kristoffersen var også tilknyttet Bladkompaniet som tegner. | Bjarne Kristoffersen (født 15. november 1916 i Nedre Eiker i Buskerud, død 25. mars 1994 i Enebakk) var en norsk illustratør, tegneserietegner og -utgiver. Han var kjent under signaturen Bjarne K.
Bjarne Kristoffersen fikk offentliggjort de første tegningene sine i DrammensAvisa Fremtiden allerede som elleve-tolvåring. Han fikk støtte fra hjemkommunen til å ta tegneutdannelse. De første tegneoppdragene han hadde, var blant annet i Donald Duck, der han tegnet rebuser og andre oppgaver. I 1954 ble han tegner av serien Soldat 47 som han utga sammen med Øyvind Dybvad. Etter hvert som Jens R. Nilssen reduserte tegneoppdragene sine, overtok Kristoffersen juleheftene Peik i 1958, Vangsgutane i 1959 og Bamsemann i 1964. Bjarne Kristoffersen var også tilknyttet Bladkompaniet som tegner. | Bjarne Kristoffersen (født 15. november 1916 i Nedre Eiker i Buskerud, død 25. | 189,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aage_Marius_Hansen | 2023-02-04 | Aage Marius Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Aage Marius Hansen (født 27. september 1890, død 5. mai 1980) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Aage Marius Hansen (født 27. september 1890, død 5. mai 1980) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkonkurranse fritt system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Aage Marius Hansen – Olympedia
(en) Aage Marius Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aage Marius Hansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Aage Marius Hansen (født 27. september 1890, død 5. | 189,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svarterandane | 2023-02-04 | Svarterandane | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aurland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Svarterandane er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 652 meter over havet.
| Svarterandane er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 652 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Svarterandane er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på meter over havet. | 189,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arrangør = International Skating Union: Hamar Idrettslag | 189,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slettedalsnuten | 2023-02-04 | Slettedalsnuten | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ullensvang', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Slettedalsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 655 meter over havet.
| Slettedalsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 655 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Slettedalsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Det har en høyde på meter over havet. | 189,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karpatene | 2023-02-04 | Karpatene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Serbia', 'Kategori:Fjellkjeder i Europa', 'Kategori:Fjellkjeder i Polen', 'Kategori:Fjellkjeder i Romania', 'Kategori:Fjellkjeder i Slovakia', 'Kategori:Fjellkjeder i Tsjekkia', 'Kategori:Fjellkjeder i Ukraina', 'Kategori:Fjellkjeder i Ungarn', 'Kategori:Karpatene'] | Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
I vest starter fjellkjeden nær Bratislava ved Donau og strekker seg i en 1 500 km lang bue gjennom Tsjekkia (3 %) og Slovakia (17 %), Polen (10 %), Ungarn (4 %), Ukraina (11 %), Romania (53 %) og Serbia (2 %). Høyeste fjell er 2 655 meter og ligger i slovakisk del av Tatrafjellene. Denne fjellkjeden ble dannet på samme tid som Alpene. Tatrafjellene er den mest kjente delen av Karpatene.
Fjellkjeden er habitat for den største andelen i Europa av brunbjørn, ulv, gemse, og gaupe, og størst konsentrasjon i Romania. Her finnes også over en tredjedel av alle europeiske plantearter. Karpatene og dens høydedrag har også mange varme kilder og naturlig mineralvann, og hvor Romania har bortimot en tredjedel av totalen i Europa. Romania har også den største overflaten av urskog i Europa (om man ser bort fra Russland), totalt rundt 250 000 hektar (65 prosent), det meste i Karpatene, og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.
| Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
I vest starter fjellkjeden nær Bratislava ved Donau og strekker seg i en 1 500 km lang bue gjennom Tsjekkia (3 %) og Slovakia (17 %), Polen (10 %), Ungarn (4 %), Ukraina (11 %), Romania (53 %) og Serbia (2 %). Høyeste fjell er 2 655 meter og ligger i slovakisk del av Tatrafjellene. Denne fjellkjeden ble dannet på samme tid som Alpene. Tatrafjellene er den mest kjente delen av Karpatene.
Fjellkjeden er habitat for den største andelen i Europa av brunbjørn, ulv, gemse, og gaupe, og størst konsentrasjon i Romania. Her finnes også over en tredjedel av alle europeiske plantearter. Karpatene og dens høydedrag har også mange varme kilder og naturlig mineralvann, og hvor Romania har bortimot en tredjedel av totalen i Europa. Romania har også den største overflaten av urskog i Europa (om man ser bort fra Russland), totalt rundt 250 000 hektar (65 prosent), det meste i Karpatene, og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.
== Inndeling ==
Karpatene deles vanligvis inn i tre hovedregioner:
Vest-Karpatene
Øst-Karpatene
Sør-KarpateneI tillegg til disse hører også De vestrumenske Karpatene, Det transilvanske platå og De serbiske Karpatene til fjellkjeden.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carpathian Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Framework Convention for the Protection and Sustainable Development of the Carpathians
Orographic map highlighting Carpathian mountains | Vest-Karpatene er den vestlige eller nordvestlige delen av fjellkjeden Karpatene i Sentral-Europa. Den strekker seg fra Tsjekkia og Østerrike i vest og østover i Slovakia, den nordlige delen av Ungarn og den sørligste delen av Polen. | 189,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imre_Erd%C5%91dy | 2023-02-04 | Imre Erdődy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Imre Erdődy (født 26. mars 1889 i Budapest, død 11. januar 1973 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Erdődy vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Imre Erdődy (født 26. mars 1889 i Budapest, død 11. januar 1973 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Erdődy vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Imre Erdődy – Olympedia
(en) Imre Erdődy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Imre Erdődy – databaseOlympics.com (arkivert)
(hu) Imre Erdődy – Ungarns olympiske komité | Imre Erdődy (født 26. mars 1889 i Budapest, død 11. | 189,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = U.S. | 189,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3zsef_Keresztessy | 2023-02-04 | József Keresztessy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske turnere'] | József Keresztessy (født 19. september 1885 i Budapest, død 29. desember 1962 i Toronto i Canada) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Keresztessy vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| József Keresztessy (født 19. september 1885 i Budapest, død 29. desember 1962 i Toronto i Canada) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Keresztessy vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) József Keresztessy – Olympedia
(en) József Keresztessy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) József Keresztessy – databaseOlympics.com (arkivert) | József Keresztessy (født 19. september 1885 i Budapest, død 29. | 189,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A9za_Tuli | 2023-02-04 | Géza Tuli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Géza Titusz Tuli (født 4. november 1888 i Budapest, død 30. januar 1966 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Tuli vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Géza Titusz Tuli (født 4. november 1888 i Budapest, død 30. januar 1966 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Tuli vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Eksterne lenker ==
(en) Géza Tuli – Olympedia
(en) Géza Tuli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Géza Tuli – databaseOlympics.com (arkivert) | Géza Titusz Tuli (født 4. november 1888 i Budapest, død 30. | 189,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wesley_Snipes | 2023-02-04 | Wesley Snipes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Wesley Trent Snipes (født 31. juli 1962 i Orlando i Florida) er en amerikansk skuespiller, kampsportsutøver og filmprodusent.
Snipes vokste opp i The Bronx i New York City. Wesley Snipes første skuespillerrolle var som gangster i Michael Jacksons musikkvideo til hitten «Bad». Det var Michael selv som valgte ham ut. Han er mest kjent for sin rolle som Blade i filmene med samme navn.
| Wesley Trent Snipes (født 31. juli 1962 i Orlando i Florida) er en amerikansk skuespiller, kampsportsutøver og filmprodusent.
Snipes vokste opp i The Bronx i New York City. Wesley Snipes første skuespillerrolle var som gangster i Michael Jacksons musikkvideo til hitten «Bad». Det var Michael selv som valgte ham ut. Han er mest kjent for sin rolle som Blade i filmene med samme navn.
== Bakgrunn ==
Hans film-debuterte var i filmen Wildcats fra 1986. Senere samme år dukket han opp i TV-serien Miami Vice som en narkotika-selger i episode som ble vist i USA for første gang i desember 1986. I 1987 ble Snipes vurdert for rollen som Geordi La Forge i TV-serien Star Trek: The Next Generation, men rollen gikk til slutt til LeVar Burton. Snipes var på audition for rollen som Leroy Green i den klassiske kult-filmen «The Last Dragon» fra 1985, men han fikk ikke rollen likevel. Snipes har spilt en rekke roller i actionfilmer som Passenger 57 fra 1992, Demolition Man fra 1993 (sammen med blant andre Sylvester Stallone) Money Train, U.S. Marshals og Rising Sun.
Under Filmfestivalen i Venezia i 1997 ble Snipes tildelt Volpi-cupen for beste skuespiller, for hans opptreden i New Line Cinemas One Night Stand. I 1998 hadde Snipes sin største kommersielle suksess med Blade-filmene. Han mottok også en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 2004 gjentok Snipes sin rolle i den tredje filmen, Blade: Trinity, som han også var med på å produsere. I 2005 saksøkte Snipes henholdsvis New Line Cinema og David S. Goyer, filmens studio og regissør. Snipes påstod at film-studioet ikke hadde betalt ut hele lønnen hans. I tillegg påstod han at hans karakters skjermtid ble redusert til fordel for med-skuespillere som Ryan Reynolds og Jessica Biel.
Mot slutten av 1990-tallet grunnla Snipes og broren hans et sikkerhetsfirma, kalt Royal Guard of Amen-Ra, dedikert til å tilby kjente personer livvakter som er trent i rettshåndhevelse og kampsport. Amen-Ra var også navnet på filmselskapet hans. Snipes har vært gift to ganger, først med April Snipes, som han har sønnen Jelani sammen med. I 2003 giftet Snipes seg med Nakyung "Nikki" Park, som Snipes fikk fire barn sammen med.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wesley Snipes på Internet Movie Database
(sv) Wesley Snipes i Svensk Filmdatabas
(da) Wesley Snipes på Filmdatabasen
(da) Wesley Snipes på Scope
(fr) Wesley Snipes på Allociné
(en) Wesley Snipes på AllMovie
(en) Wesley Snipes hos Turner Classic Movies
(en) Wesley Snipes hos Rotten Tomatoes
(en) Wesley Snipes hos The Movie Database
(en) Wesley Snipes hos Internet Broadway Database | Wesley Trent Snipes (født 31. juli 1962 i Orlando i Florida) er en amerikansk skuespiller, kampsportsutøver og filmprodusent. | 189,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Norge | 189,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Mauduit | 2023-02-04 | Georges Mauduit | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chambéry', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Mauduit (født 3. desember 1942) er en tidligere fransk alpinist.
Karrierens høydepunkt kom under VM 1966 i Portillo, da han tok sølv i storslalåm bak landsmannen Guy Périllat. To år senere ble han nummer ni i storslalåm under OL 1968 i Grenoble.
Han vant ett renn i verdenscupen, et storslalåmrenn 6. januar 1967 i Berchtesgaden.
| Georges Mauduit (født 3. desember 1942) er en tidligere fransk alpinist.
Karrierens høydepunkt kom under VM 1966 i Portillo, da han tok sølv i storslalåm bak landsmannen Guy Périllat. To år senere ble han nummer ni i storslalåm under OL 1968 i Grenoble.
Han vant ett renn i verdenscupen, et storslalåmrenn 6. januar 1967 i Berchtesgaden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Mauduit – Olympedia
(en) Georges Mauduit – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Mauduit – FIS (alpint)
(en) Georges Mauduit – ski-db.com | Georges Mauduit (født 3. desember 1942) er en tidligere fransk alpinist. | 189,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hallingkast | 2023-02-04 | Hallingkast | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danser'] | Hallingkastet regnes som et av høydepunktene i framføringa av hallingdansen. Hallingkast er en akrobatisk prestasjon, og det har i mange år blitt konkurrert om hvem som kan sparke høyest (gjøre det høyeste rundkastet) – historiske kilder fra nyere tid forteller om dansere som har nådd bortimot tre meter opp i været.
Hallingkastet tar utgangspunkt i et rundkast og et saksespark, utført mens danseren kaster seg bakover. Til sammen gjør dette at danseren får oppdrift nok til å nå høyt.
Kunststykket er å treffe en hatt med den ene foten («sparke hatten»). Hatten henger på en stav (som vanligvis holdes av ei jente), og skal helst fly av gårde så langt som mulig. Vinneren bestemmes av hvilken hallingdanser som har det høyeste kastet. Det er vanlig at danseren sjøl avgjør høyda på hatten før han gjør kastet.
Hallingkastet kan utføres på to måter, med og uten stempling. Stempelkastet regnes som det gjeveste, og navnet tilsier at danseren når golvet med føttene samla (han «stempler» i golvet).
| Hallingkastet regnes som et av høydepunktene i framføringa av hallingdansen. Hallingkast er en akrobatisk prestasjon, og det har i mange år blitt konkurrert om hvem som kan sparke høyest (gjøre det høyeste rundkastet) – historiske kilder fra nyere tid forteller om dansere som har nådd bortimot tre meter opp i været.
Hallingkastet tar utgangspunkt i et rundkast og et saksespark, utført mens danseren kaster seg bakover. Til sammen gjør dette at danseren får oppdrift nok til å nå høyt.
Kunststykket er å treffe en hatt med den ene foten («sparke hatten»). Hatten henger på en stav (som vanligvis holdes av ei jente), og skal helst fly av gårde så langt som mulig. Vinneren bestemmes av hvilken hallingdanser som har det høyeste kastet. Det er vanlig at danseren sjøl avgjør høyda på hatten før han gjør kastet.
Hallingkastet kan utføres på to måter, med og uten stempling. Stempelkastet regnes som det gjeveste, og navnet tilsier at danseren når golvet med føttene samla (han «stempler» i golvet).
== Historiske kast ==
Det mest kjente kastet i Norgeshistoria kan nok tilskrives hallingen Blank-Ola, som gjorde kast etter at han hadde slått ned sorenskriveren i Sogndal i 1683.
== Eksterne lenker ==
Ola Narverud gjør kast på Kongsbergmarken 2008 | Hallingkastet regnes som et av høydepunktene i framføringa av hallingdansen. Hallingkast er en akrobatisk prestasjon, og det har i mange år blitt konkurrert om hvem som kan sparke høyest (gjøre det høyeste rundkastet) – historiske kilder fra nyere tid forteller om dansere som har nådd bortimot tre meter opp i været. | 189,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ott%C3%B3_Hellmich | 2023-02-04 | Ottó Hellmich | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 4. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Ottó Hellmich (født 6. april 1874 i Budapest, død 4. juli 1937 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hellmich vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Ottó Hellmich (født 6. april 1874 i Budapest, død 4. juli 1937 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hellmich vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ottó Hellmich – Olympedia
(en) Ottó Hellmich – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ottó Hellmich – databaseOlympics.com (arkivert) | Ottó Hellmich (født 6. april 1874 i Budapest, død 4. | 189,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyle_of_Lochalsh | 2023-02-04 | Kyle of Lochalsh | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Kyle of Lochalsh (skotsk gælisk: Caol Loch Aillse) er en landsby i Skottland.
Den ligger på vestkysten, om lag 100 kilometer vest for Inverness. Den ligger på nordsiden av Loch Alsh, sundet mellom øya Skye og fastlandet, rett overfor Kyleakin på Skye.
Kyle of Lochalsh hadde 739 innbyggere i 2001. I 2006 ble folketallet estimert til 720 innbyggere.I 1995 fikk Skye fastlandsforbindelse over Skye Bridge som ble bygget fra Kyleakin til Kyle of Lochalsh. Tidligere hadde det vært fergeforbindelse på denne strekningen. Kyle of Lochalsh er endestasjon for jernbanelinjen som går vestover fra Inverness.
| Kyle of Lochalsh (skotsk gælisk: Caol Loch Aillse) er en landsby i Skottland.
Den ligger på vestkysten, om lag 100 kilometer vest for Inverness. Den ligger på nordsiden av Loch Alsh, sundet mellom øya Skye og fastlandet, rett overfor Kyleakin på Skye.
Kyle of Lochalsh hadde 739 innbyggere i 2001. I 2006 ble folketallet estimert til 720 innbyggere.I 1995 fikk Skye fastlandsforbindelse over Skye Bridge som ble bygget fra Kyleakin til Kyle of Lochalsh. Tidligere hadde det vært fergeforbindelse på denne strekningen. Kyle of Lochalsh er endestasjon for jernbanelinjen som går vestover fra Inverness.
== Referanser == | Kyle of Lochalsh (skotsk gælisk: Caol Loch Aillse) er en landsby i Skottland. | 189,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lajos_Kmetyk%C3%B3 | 2023-02-04 | Lajos Kmetykó | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Arad', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Lajos Kmetykó (født 22. mars 1884 i Arad, død 4. januar 1952 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kmetykó vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Lajos Kmetykó (født 22. mars 1884 i Arad, død 4. januar 1952 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kmetykó vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Eksterne lenker ==
(en) Lajos Kmetykó – Olympedia
(en) Lajos Kmetykó – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lajos Kmetykó – databaseOlympics.com (arkivert) | Lajos Kmetykó (født 22. mars 1884 i Arad, død 4. | 189,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elem%C3%A9r_P%C3%A1szti | 2023-02-04 | Elemér Pászti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Jász-Nagykun-Szolnok', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Elemér Pászti (født 20. desember 1889 i Szolnok, død 27. oktober 1965 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pászti vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Pászti kom på trettendeplass i den individuelle konkurransen i mangekamp.
| Elemér Pászti (født 20. desember 1889 i Szolnok, død 27. oktober 1965 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pászti vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Pászti kom på trettendeplass i den individuelle konkurransen i mangekamp.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Eksterne lenker ==
(en) Elemér Pászti – Olympedia
(en) Elemér Pászti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elemér Pászti – databaseOlympics.com (arkivert) | Elemér Pászti (født 20. desember 1889 i Szolnok, død 27. | 189,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rila_kloster | 2023-02-04 | Rila kloster | ['Kategori:1983 i Bulgaria', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarias historie', 'Kategori:Den bulgarske ortodokse kirke', 'Kategori:Klostre i Bulgaria', 'Kategori:Ortodokse klostre', 'Kategori:Verdensarven i Bulgaria'] | Rila kloster (bulgarsk Рилски манастир, Rilski manastir) er det største og mest kjente ortodokse klosteret i Bulgaria. Klosteret ligger på 1 147 moh. i Rilafjellene i sørvestlige Bulgaria, 117 km sør for hovedstaden Sofia i den dype dalen til elven Rilska. Klosteret er navngitt etter sin grunnlegger, eremitten Ivan Rilski fra Rila (876-946 e.Kr.).
Klosteret ble grunnlagt på 900-tallet og er betraktet som en av Bulgarias viktigste kulturelle, historiske og arkitektoniske monumenter og er hovedattraksjon for turister. I 2008 alene trakk det til seg rundt 900 000 besøkende. Klosteret ble avbildet baksiden av bulgarske pengeseddelen 1 lev, utstedt i 1999. Klosteret har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1983.
| Rila kloster (bulgarsk Рилски манастир, Rilski manastir) er det største og mest kjente ortodokse klosteret i Bulgaria. Klosteret ligger på 1 147 moh. i Rilafjellene i sørvestlige Bulgaria, 117 km sør for hovedstaden Sofia i den dype dalen til elven Rilska. Klosteret er navngitt etter sin grunnlegger, eremitten Ivan Rilski fra Rila (876-946 e.Kr.).
Klosteret ble grunnlagt på 900-tallet og er betraktet som en av Bulgarias viktigste kulturelle, historiske og arkitektoniske monumenter og er hovedattraksjon for turister. I 2008 alene trakk det til seg rundt 900 000 besøkende. Klosteret ble avbildet baksiden av bulgarske pengeseddelen 1 lev, utstedt i 1999. Klosteret har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1983.
== Historie ==
Det er tradisjonelt antatt at klosteret ble grunnlagt av eremitten Ivan fra Rila, eller Ivan Rilski som Bulgarias nasjonalhelgen også kalles. Det skal ha skjedd i tiden under tsar Peter I av Bulgaria (927-968). Eremitten skal ha bodd i en grotte uten noen materielle eiendeler ikke langt fra klosterets lokalisering. Klosteret skal ha blitt bygd av hans elever eller disipler som kom til fjellene for å lære av ham.
Helt siden klosteret ble opprettet har det blitt støttet og respektert av de bulgarske herskerne. Store donasjoner ble gitt bortimot av hver eneste tsar av Bulgererriket fram til den osmanske (muslimske) erobringen. Donasjonene og oppmerksomheten gjorde klosteret til det kulturelle og åndelige sentrum i bulgarsk nasjonalistisk bevissthet som nådde sitt høydepunkt i tiden fra 1100- til 1300-tallet.
Rilaklosteret ble gjenopprettet på sitt nåværende sted av Hrelyu, en føydalherre under serbisk overherredømme, i løpet av den første halvdelen av 1300-tallet. De eldste bygningene i komplekset er datert fra denne perioden — Hrelja-tårnet (1334–1335) og en liten kirke rett ved siden av (1343). Biskopens trone og den rikt graverte porten til klosteret tilhører også denne epoken. Imidlertid er osmanernes ankomst mot slutten av 1300-tallet kom en periode av tallrike angrep og ødeleggelser av klosteret fram til midten av 1400-tallet.
Takket være nye donasjoner fra Sultana Mara Branković, den russisk-ortodokse kirke og det greske klosteret Rossikon i fjellet Athos, ble Rilaklosteret gjenoppbygget mot slutten av 1400-tallet av tre brødre fra den bulgarske regionen Kjustendil. Med Branković' innflytelse ble relikviene av Ivan Rilski flyttet fra Trnovo og til det nye komplekset i 1469.
Kong Boris III av Bulgaria er gravlagt i klosteret.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ivanov, Emil (2002): Das Bildprogramm des Narthex im Rila-Kloster in Bulgarien unter besonderer Berücksichtigung der Wasserweihezyklen, Diss., Erlangen.
Ivanov, Emil (2007): Rila-Kloster, Artikkel: RGG4, Bd. 7, s. 520.
Dechkov Hristov, Hristo; et al. (1959): The Rila Monastery: history, architecture, frescoes, woodcarvings. Sofia: Bulgarian Academy of Sciences.
Anchev, Ancho; et al. (1968): Rilski manastir. Rilʹskiĭ monastyrʹ. Das Rila Kloster. Le Monastère de Rila. The Rila Monastery. Nauka i Izkustvo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rila Monastery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rila kloster (bulgarsk Рилски манастир, Rilski manastir) er det største og mest kjente ortodokse klosteret i Bulgaria. Klosteret ligger på 1 147 moh. | 189,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81rp%C3%A1d_P%C3%A9dery | 2023-02-04 | Árpád Pédery | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Árpád Pédery (født 1. februar 1891 i Budapest, død 21. oktober 1914 i Galicia) var en ungarsk idrettsutøver som deltok i Sommer-OL 1912 i Stockholm, hvor han vant en individuell sølvmedalje i turn. Han var også på det ungarske laget som kom på andreplass (bak Italia) i lagkonkurransen i mangekamp. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen, som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Árpád Pédery (født 1. februar 1891 i Budapest, død 21. oktober 1914 i Galicia) var en ungarsk idrettsutøver som deltok i Sommer-OL 1912 i Stockholm, hvor han vant en individuell sølvmedalje i turn. Han var også på det ungarske laget som kom på andreplass (bak Italia) i lagkonkurransen i mangekamp. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen, som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Árpád Pédery – Olympedia
(en) Árpád Pédery – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Árpád Pédery – databaseOlympics.com (arkivert) | Árpád Pédery (født 1. februar 1891 i Budapest, død 21. | 189,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengt-Erik_Grahn | 2023-02-04 | Bengt-Erik Grahn | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Bengt-Erik Grahn (født 30. april 1941 i Dikanäs i Vilhelmina, død 21. november 2019) var en svensk alpinist. Han konkurrerte for klubben Tärna IK Fjällvinden og vant seks individuelle svenske alpinmesteskap (tre i storslalåm, to i slalåm og ett i utfor).
Grahns beste resultat i verdenscupen er andreplassen bak Jean-Claude Killy i Kitzbühels slalåmrenn i 1967. Bengt-Erik Grahn holdt imidlertid på å lage sensasjon under VM 1966 i Portillo i Chile, der han ledet slalåmrennet etter første omgang, men kjørte ut helt på slutten av finaleomgangen.
| Bengt-Erik Grahn (født 30. april 1941 i Dikanäs i Vilhelmina, død 21. november 2019) var en svensk alpinist. Han konkurrerte for klubben Tärna IK Fjällvinden og vant seks individuelle svenske alpinmesteskap (tre i storslalåm, to i slalåm og ett i utfor).
Grahns beste resultat i verdenscupen er andreplassen bak Jean-Claude Killy i Kitzbühels slalåmrenn i 1967. Bengt-Erik Grahn holdt imidlertid på å lage sensasjon under VM 1966 i Portillo i Chile, der han ledet slalåmrennet etter første omgang, men kjørte ut helt på slutten av finaleomgangen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bengt-Erik Grahn – Olympics.com
(en) Bengt-Erik Grahn – Olympic.org
(en) Bengt-Erik Grahn – Olympedia
(en) Bengt-Erik Grahn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Bengt-Erik Grahn – Sveriges olympiske komité
(en) Bengt-Erik Grahn – FIS (alpint)
(en) Bengt-Erik Grahn – ski-db.com
(en) Bengt-Erik Grahn – TheSports.org | Bengt-Erik Grahn (født 30. april 1941 i Dikanäs i Vilhelmina, død 21. | 189,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96d%C3%B6n_T%C3%A9ry | 2023-02-04 | Ödön Téry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Ungarske turnere'] | Ödön Téry (født 8. juli 1890, død 7. juni 1981) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Téry vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Ödön Téry (født 8. juli 1890, død 7. juni 1981) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Téry vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Ungarn)
== Eksterne lenker ==
(en) Ödön Téry – Olympedia
(en) Ödön Téry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ödön Téry – databaseOlympics.com (arkivert) | Ödön Téry (født 8. juli 1890, død 7. | 189,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mewat_(distrikt) | 2023-02-04 | Mewat (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Haryana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mewat (hindi: मेवात जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Nuh. 4. april 2005 ble distriktet dannet av en del av distriktene Faridabad og Gurgaon.
| Mewat (hindi: मेवात जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Nuh. 4. april 2005 ble distriktet dannet av en del av distriktene Faridabad og Gurgaon.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 089 406 innbyggere i distriktet, mot 789 750 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 11,38 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 22,29 % i 2011 mot 35,23 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 903 i 2011 mot 892 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nuh district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 189,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brekkefossen | 2023-02-04 | Brekkefossen | ['Kategori:Pekere'] | Brekkefossen kan vise til:
Brekkefossen (Oslo) – en foss i Akerselva i Oslo
Brekkefossen (Gaular) – en foss i Gaular kommune, Sogn og Fjordane
Brekkefossen (Hemsedal) – en foss i Hemsedal kommune, Buskerud
Brekkefossen (Flåm) – en foss i Flåm kommune, Sogn og Fjordane
Brekkefossen (Hyen) – en foss i Hyen kommune, Sogn og Fjordane | Brekkefossen kan vise til:
Brekkefossen (Oslo) – en foss i Akerselva i Oslo
Brekkefossen (Gaular) – en foss i Gaular kommune, Sogn og Fjordane
Brekkefossen (Hemsedal) – en foss i Hemsedal kommune, Buskerud
Brekkefossen (Flåm) – en foss i Flåm kommune, Sogn og Fjordane
Brekkefossen (Hyen) – en foss i Hyen kommune, Sogn og Fjordane | Brekkefossen kan vise til: | 189,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Munroer | 2023-02-04 | Liste over Munroer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland'] | Dette er en liste over alle fjell i Skottland som er klassifisert som munro i henhold til den siste og gjeldende revisjonen fra Scottish Mountaineering Club fra 1997. De er oppført i seksjoner tilsvarende de som brukes i de offisielle tabellene, og er sortert etter høyde i synkende rekkefølge i hver seksjon. Merk at det ikke er noen fjell klassifisert som Munro i det skotske lavlandet, på de ytre Hebridene, Orknøyene eller Shetland.
| Dette er en liste over alle fjell i Skottland som er klassifisert som munro i henhold til den siste og gjeldende revisjonen fra Scottish Mountaineering Club fra 1997. De er oppført i seksjoner tilsvarende de som brukes i de offisielle tabellene, og er sortert etter høyde i synkende rekkefølge i hver seksjon. Merk at det ikke er noen fjell klassifisert som Munro i det skotske lavlandet, på de ytre Hebridene, Orknøyene eller Shetland.
== Seksjon en: Firth of Clyde til Strath Tay ==
Ben More (1 174 m)
Stob Binnein (1 165 m)
Ben Lui (1 130 m)
Cruach Ardrain (1 046 m)
Ben Oss (1 029 m)
Beinn Ìme (1 011 m)
An Caisteal (995 m)
Ben Vorlich (985 m)
Beinn Dubhchraig (978 m)
Stùc a' Chroin (975 m)
Ben Lomond (974 m)
Beinn Bhuidhe (948 m)
Beinn Tulaichean (946 m)
Ben Vorlich (943 m)
Beinn a' Chroin (942 m)
Beinn Chabhair (933 m)
Ben Chonzie (931 m)
Beinn Narnain (926 m)
Beinn a' Chleibh (916 m)
Ben Vane (915 m)
== Seksjon to: Loch Rannoch til Loch Tay ==
Ben Lawers (1 214 m)
An Stuc (1 118 m)
Meall Garbh (Lawers Group) (1 118 m)
Beinn Ghlas (1 103 m)
Schiehallion (1 083 m)
Beinn a' Chreachain (1 081 m)
Beinn Heasgarnich (1 078 m)
Beinn Dorain (1 076 m)
Meall Corranaich (1 069 m)
Creag Mhòr (1 047 m)
Meall nan Tarmachan (1 044 m)
Càrn Mairg (1 041 m)
Meall Ghaordaidh (1 039 m)
Beinn Achaladair (1 038 m)
Càrn Gorm (1 029 m)
Ben Challum (1 025 m)
Beinn an Dothaidh (1 004 m)
Meall Greigh (1 001 m)
Meall nan Aighean (981 m)
Meall Garbh (Càrn Mairg Group) (968 m)
Stuchd an Lochain (960 m)
Meall Glas (959 m)
Beinn Mhanach (953 m)
Meall Buidhe (932 m)
Meall a' Choire Leith (926 m)
Sgiath Chuil (921 m)
== Seksjon tre: Loch Leven til Connel Bridge og Glen Lochy ==
Bidean nam Bian (1 150 m)
Ben Cruachan (1 126 m)
Meall a' Bhuiridh (1 108 m)
Creise (1 100 m)
Stob Ghabhar (1 090 m)
Ben Starav (1 078 m)
Stob Coire Sgreamhach (1 072 m)
Stob Coir' an Albannaich (1 044 m)
Beinn a' Bheithir – Sgorr Dhearg (1 024 m)
Buachaille Etive Mòr – Stob Dearg (1 021 m)
Beinn a' Bheithir – Sgorr Dhonuill (1 001 m)
Stob Diamh (998 m)
Glas Bheinn Mhòr (997 m)
Sgor na h-Ulaidh (994 m)
Beinn Eunaich (989 m)
Beinn a' Chochuill (980 m)
Aonach Eagach – Sgor nam Fiannaidh (967 m)
Beinn nan Aighenan (960 m)
Beinn Fhionnlaidh (959 m)
Buachaille Etive Beag – Stob Dubh (958 m)
Buachaille Etive Mòr – Sgor na Bròige (956 m)
Meall Dearg (953 m)
Stob a' Choire Odhair (945 m)
Beinn Sgulaird (937 m)
Meall nan Eun (928 m)
Buachaille Etive Beag – Stob Coire Raineach (925 m)
== Seksjon fire: Fort William til Loch Ericht ==
=== Aonach Mòr Range ===
Ben Nevis (1 344 m)
Aonach Beag (1 234 m)
Aonach Mòr (1 221 m)
Càrn Mòr Dearg (1 220 m)
=== Mamores ===
Binnein Mòr (1 130 m)
Sgurr a' Mhàim (1 099 m)
Na Gruagaichean (1 056 m)
Am Bodach (1 032 m)
Sgurr Eilde Mòr (1 010 m)
Stob Bàn (999 m)
An Gearanach (982 m)
Stob Coire a' Chàirn (981 m)
Binnein Beag (943 m)
Mullach nan Coirean (939 m)
=== Grey Corries ===
Stob Choire Claurigh (1 177 m)
Stob Coire an Laoigh (1 116 m)
Sgurr Choinnich Mòr (1 094 m)
Stob Bàn (977 m)
=== Alder/Ardverikie ===
Ben Alder (1 148 m)
Geal-Chàrn (1 132 m)
Aonach Beag (1 116 m)
Beinn Eibhinn (1 102 m)
Beinn a' Chlachair (1 087 m)
Mullach Coire an Iubhair (1 049 m)
Càrn Dearg (1 034 m)
Beinn Bheòil (1 019 m)
Creag Pitridh (924 m)
=== Ossian/Trieg ===
Stob Coire Easain (1 115 m)
Stob a' Choire Mheadhoin (1 105 m)
Chno Dearg (1 046 m)
Stob Coire Sgriodain (979 m)
Stob Gaibhre (955 m)
Càrn Dearg (941 m)
Beinn na Lap (937 m)
== Seksjon fem: Loch Ericht til Glen Tromie og Glen Garry ==
Beinn Udlamain (1011 m)
Sgairneach Mhòr (991 m)
A' Mharconaich (975 m)
Meall Chuaich (951 m)
Càrn na Caim (941 m)
A' Bhuidheanach Bheag (936 m)
Geal-chàrn (917 m)
== Seksjon seks: Forest of Atholl til Braemar og Blairgowrie ==
Beinn a' Ghlò – Càrn nan Gabhar (1121 m)
Bràigh Coire Chruinn-bhalgain (1070 m)
Glas Tulaichean (1051 m)
Beinn Iutharn Mhòr (1045 m)
Càrn an Rìgh (1029 m)
Beinn Dearg (1008 m)
An Sgarsoch (1006 m)
Càrn an Fhidhleir (994 m)
Càrn Liath (975 m)
Càrn a' Gheoidh (975 m)
Càrn a' Chlamhain (963 m)
Càrn Bhac (946 m)
An Socach (944 m)
The Cairnwell (933 m)
Carn Aosda (917 m)
== Seksjon sju: Braemar til Montrose ==
Lochnagar (1155 m)
Càrn a' Coire Boidheach (1110 m)
Glas Maol (1068 m)
Cairn of Claise (1064 m)
Càrn an t-Sagairt Mòr (1047 m)
Càrn an Tuirc (1019 m)
Cairn Bannoch (1012 m)
Broad Cairn (998 m)
Creag Leacach (987 m)
Tolmount (958 m)
Tom Buidhe (957 m)
Driesh (947 m)
Mount Keen (939 m)
Mayar (928 m)
== Seksjon åtte: Cairngorms ==
Ben Macdui (1309 m)
Braeriach (1296 m)
Cairn Toul (1291 m)
Sgor an Lochain Uaine (1258 m)
Cairn Gorm (1244 m)
Beinn a' Bhùird (1197 m)
Beinn Mheadhoin (1182 m)
Ben Avon – Leabaidh an Daimh Bhuidhe (1171 m)
Beinn Bhrotain (1157 m)
Derry Cairngorm (1155 m)
Sgor Gaoith (1118 m)
Monadh Mòr (1113 m)
Bynack More (1090 m)
Beinn a' Chaorainn (Cairngorms) (1083 m)
Càrn a' Mhàim (1037 m)
Mullach Clach a' Bhlàir (1019 m)
The Devil's Point (1004 m)
Beinn Bhreac (931 m)
== Seksjon ni: Spean Bridge til Elgin ==
Creag Meagaidh (1128 m)
Stob Poite Coire Ardair (1054 m)
Beinn a' Chaorainn (Glen Spean) (1049 m)
Càrn Liath (1006 m)
Càrn Dearg (945 m)
A' Chailleach (930 m)
Geal Chàrn (926 m)
Càrn Sgulain (920 m)
Beinn Teallach (915 m)
== Seksjon ti: Glen Shiel til Glenfinnan ==
Sgurr na Cìche (1040 m)
Gleouraich (1035 m)
Sgurr a' Mhaoraich (1027 m)
Aonach air Chrith (1021 m)
Ladhar Bheinn (1020 m)
Garbh Chioch Mhòr (1013 m)
The Saddle (1010 m)
Sgurr an Doire Leathain (1010 m)
Sgurr an Lochain (1004 m)
Sgurr Mòr (1003 m)
Spidean Mialach (996 m)
Druim Shionnach (987 m)
Gaor Bheinn or Gulvain (987 m)
Maol Chinn-dearg (981 m)
Beinn Sgritheall (974 m)
Sgurr Thuilm (963 m)
Sgurr nan Coireachan (956 m)
Sgurr nan Coireachan (953 m)
Creag a' Mhaim (947 m)
Sgurr na Sgine (946 m)
Meall Buidhe (946 m)
Luinne Bheinn (939 m)
Sròn a' Choire Ghairbh (937 m)
Gairich (919 m)
Creag nan Damh (918 m)
Meall na Teanga (918 m)
== Seksjon elleve: Loch Duich til Loch Ness, sør for Loch Mullardoch ==
Càrn Eige (1183 m)
Mam Sodhail (1181 m)
Sgurr nan Ceathreamhnan (1151 m)
A' Chràlaig (1120 m)
Tom a' Choinich (1112 m)
Sgurr nan Conbhairean (1109 m)
Mullach Fraoch-choire (1102 m)
Sgurr Fhuaran (1067 m)
Toll Creagach (1054 m)
Sgurr a' Bhealaich Dheirg (1036 m)
Beinn Fhada (1032 m)
Sgurr na Ciste Dhuibhe (1027 m)
Beinn Fhionnlaidh (1005 m)
Sgurr na Càrnach (1002 m)
Sail Chaorainn (1002 m)
Aonach Meadhoin (1001 m)
Mullach na Dheiragain (982 m)
Ciste Dhubh (979 m)
Càrn Ghluasaid (957 m)
Saileag (956 m)
An Socach (921 m)
A' Ghlas-bheinn (918 m)
== Seksjon tolv: Kyle of Lochalsh til Inverness, nord for Loch Mullardoch ==
Sgurr na Lapaich (1150 m)
An Riabhachan (1129 m)
Sgurr a' Choire Ghlais (1083 m)
An Socach (1069 m)
Sgurr a' Chaorachain (1053 m)
Sgurr Fhuar-thuill (1049 m)
Maoile Lunndaidh (1007 m)
Sgurr Choinnich (999 m)
Sgurr na Ruaidhe (993 m)
Càrn nan Gobhar (Strathfarrar) (992 m)
Càrn nan Gobhar (Mullardoch)(992 m)
Lurg Mhòr (986 m)
Bidein a' Choire Sheasgaich (945 m)
Moruisg (928 m)
Sgurr nan Ceannaichean (915 m)
== Seksjon tretten: Loch Carron til Loch Maree ==
Liathach – Spidean a' Choire Leith (1055 m)
Liathach – Mullach an Rathain (1023 m)
Beinn Eighe – Ruadh-stac Mòr (1010 m)
Beinn Eighe – Spidean Coire nan Clach (993 m)
Beinn Alligin – Sgurr Mhòr (986 m)
Sgorr Ruadh (962 m)
Maol Chean-dearg (933 m)
Beinn Liath Mhòr (926 m)
Beinn Alligin – Tom na Gruagaich (922 m)
== Seksjon fjorten: Loch Maree til Loch Broom og Garve ==
Sgurr Mòr (1110 m)
Sgurr nan Clach Geala (1093 m)
An Teallach – Bidein a' Ghlas Thuill (1062 m)
An Teallach – Sgurr Fiona (1060 m)
Mullach Coire Mhic Fhearchair (1018 m)
Sgurr Breac (999 m)
A' Chailleach (997 m)
Sgurr Bàn (989 m)
Slioch (981 m)
A' Mhaighdean (967 m)
Beinn Liath Mhòr Fannaich (954 m)
Meall Gorm (949 m)
Beinn Tarsuinn (937 m)
Meall a' Chrasgaidh (934 m)
Fionn Bheinn (933 m)
An Coileachan (923 m)
Sgurr nan Each (923 m)
Ruadh Stac Mòr (918 m)
Beinn a' Chlaidheimh (916 m)
== Seksjon femten: Ullapool til Moray Firth ==
Beinn Dearg (1084 m)
Ben Wyvis – Glas Leathad Mòr (1046 m)
Cona' Mheall (978 m)
Meall nan Ceapraichean (977 m)
Am Faochagach (953 m)
Eididh nan Clach Geala (927 m)
Seana Bhràigh (926 m)
== Seksjon seksten: Lengst Nord ==
Ben More Assynt (998 m)
Conival (987 m)
Ben Klibreck – Meall nan Con (962 m)
Ben Hope (927 m)
== Seksjon sytten: Skye og Mull ==
== Se også ==
Liste over fjell på De britiske øyer etter høyde
== Eksterne lenker ==
Google Map of All Munros | Dette er en liste over alle fjell i Skottland som er klassifisert som munro i henhold til den siste og gjeldende revisjonen fra Scottish Mountaineering Club fra 1997. De er oppført i seksjoner tilsvarende de som brukes i de offisielle tabellene, og er sortert etter høyde i synkende rekkefølge i hver seksjon. | 189,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8boltinden | 2023-02-04 | Sjøboltinden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Fjord kommune', 'Kategori:Fjell i Rauma kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Sider med kart'] | Sjøboltinden er et grensefjell mellom Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Fjellet ligger i Trollstigen landskapsvernområde, og toppen har en høyde på 1 657 moh.
| Sjøboltinden er et grensefjell mellom Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Fjellet ligger i Trollstigen landskapsvernområde, og toppen har en høyde på 1 657 moh.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Rauma, Fjord | 189,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bockfjorden | 2023-02-04 | Bockfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Bockfjorden er en fjordarm vest i Woodfjorden, i Haakon VII Land på nordkysten av Spitsbergen, Svalbard. Den går sørvestover fra Woodfjorden mot Fred Olsenfjellet (Sverrefjellet, 1312 m) og er rundt 12 kilometer lang. Innløpet ligger nord for Kapp Kjeldsen.
Innerst i fjorden skjærer en dal rett sørover mot Karlsbreen. Ved fjordbotnen ligger Jotunkildene, to varme kilder fra det tidligere vulkansk aktive Sverrefjellet. Vanntemperaturen i disse varme kildene er over 20 ºC. Kildene er omgitt av kalkavsetninger som har ferdselsforbud. I området ligger også Trollkildene der vannet har blitt oppmålt til over 28 ºC.Fjorden er oppkalt etter tyskeren Franz-Karl von Bock (f. 1876), som sammen med Bernhard Graf von Poninski foretok en stereofotogrammetrisk undersøkelse av Woodfjorden i 1907. Ekspedisjonen var organisert av polarforskeren Theodor Lerner.
| Bockfjorden er en fjordarm vest i Woodfjorden, i Haakon VII Land på nordkysten av Spitsbergen, Svalbard. Den går sørvestover fra Woodfjorden mot Fred Olsenfjellet (Sverrefjellet, 1312 m) og er rundt 12 kilometer lang. Innløpet ligger nord for Kapp Kjeldsen.
Innerst i fjorden skjærer en dal rett sørover mot Karlsbreen. Ved fjordbotnen ligger Jotunkildene, to varme kilder fra det tidligere vulkansk aktive Sverrefjellet. Vanntemperaturen i disse varme kildene er over 20 ºC. Kildene er omgitt av kalkavsetninger som har ferdselsforbud. I området ligger også Trollkildene der vannet har blitt oppmålt til over 28 ºC.Fjorden er oppkalt etter tyskeren Franz-Karl von Bock (f. 1876), som sammen med Bernhard Graf von Poninski foretok en stereofotogrammetrisk undersøkelse av Woodfjorden i 1907. Ekspedisjonen var organisert av polarforskeren Theodor Lerner.
== Referanser == | Bockfjorden er en fjordarm vest i Woodfjorden, i Haakon VII Land på nordkysten av Spitsbergen, Svalbard. Den går sørvestover fra Woodfjorden mot Fred Olsenfjellet (Sverrefjellet, 1312 m) og er rundt 12 kilometer lang. | 189,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Gadd | 2023-02-04 | Steve Gadd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Jazztrommeslagere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rochester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Studiomusikere fra USA'] | Stephen Kendall Gadd (født 9. april 1945 i Rochester i New York) er en amerikansk trommeslager. Gadd er hovedsakelig jazztrommeslager og blir regnet som en av de beste trommeslagerne innen jazz. I tillegg til at han er fleksibel og veldig dyktig generelt også på andre musikksjangre.
Gadd har spilt med en rekke anerkjente band og musikere, blant annet Paul McCartney, Manhattan Transfer, Steely Dan, Eddie Gomez, Manhattan Jazz Quintet, James Taylor, Eric Clapton, Paul Simon og andre. Han er også grunnlegger av The Gadd Gang som er en jazzgruppe bestående av bass, gitar, saksofon, piano og slagverk.
Gadd er også spesielt kjent for sine trommesoloer som han utfører på mange av låtene han spiller. Han er også kjent for å ha funnet opp mange trommegroover og paradiddle-eksperimenter.
| Stephen Kendall Gadd (født 9. april 1945 i Rochester i New York) er en amerikansk trommeslager. Gadd er hovedsakelig jazztrommeslager og blir regnet som en av de beste trommeslagerne innen jazz. I tillegg til at han er fleksibel og veldig dyktig generelt også på andre musikksjangre.
Gadd har spilt med en rekke anerkjente band og musikere, blant annet Paul McCartney, Manhattan Transfer, Steely Dan, Eddie Gomez, Manhattan Jazz Quintet, James Taylor, Eric Clapton, Paul Simon og andre. Han er også grunnlegger av The Gadd Gang som er en jazzgruppe bestående av bass, gitar, saksofon, piano og slagverk.
Gadd er også spesielt kjent for sine trommesoloer som han utfører på mange av låtene han spiller. Han er også kjent for å ha funnet opp mange trommegroover og paradiddle-eksperimenter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steve Gadd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steve Gadd på Internet Movie Database
(en) Steve Gadd hos The Movie Database
(en) Steve Gadd på Apple Music
(en) Steve Gadd på Discogs
(en) Steve Gadd på MusicBrainz
(en) Steve Gadd på Spotify
(en) Steve Gadd på Songkick
(en) Steve Gadd på AllMusic
Steve Gadd på Twitter
Steve Gadd på Facebook
Steve Gadd på Myspace | Stephen Kendall Gadd (født 9. april 1945 i Rochester i New York) er en amerikansk trommeslager. | 189,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bidlesteinnosi | 2023-02-04 | Bidlesteinnosi | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fjell i Lærdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Bidlesteinnosi er et fjell sørøst i Lærdal kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 657 meter over havet.
| Bidlesteinnosi er et fjell sørøst i Lærdal kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 657 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Lærdal | 189,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llerfjorden | 2023-02-04 | Møllerfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Møllerfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den har fire små fjordarmer og ligger på østsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 meter høyt fjellmassiv som er ca. 2 kilometer bredt og 11 kilometer langt. Den innerste delen kalles Kollerfjorden. Området er mye besøkt av turistskip.
| Møllerfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den har fire små fjordarmer og ligger på østsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 meter høyt fjellmassiv som er ca. 2 kilometer bredt og 11 kilometer langt. Den innerste delen kalles Kollerfjorden. Området er mye besøkt av turistskip.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt, 1990). | Møllerfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den har fire små fjordarmer og ligger på østsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 meter høyt fjellmassiv som er ca. | 189,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xoanon | 2023-02-04 | Xoanon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer'] | Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape [tre]) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.
Grekere fra klassisk tid assosierte slike kultobjekter, enten anikonistisk eller personifisert skulptur, med den legendariske Daedalus. Mange slike kultbilder ble bevart inn i historisk tid, skjønt ingen har overlevd inn i moderne tid, unntatt de avbildninger som ble kopiert eller overført til stein eller marmor. I det andre århundre e.Kr. beskrev Pausanias tallrike xoana i hans reiseskildring Beskrivelse av Hellas, især avbildningen av Hera i hennes tempel på Samos. «Statuen av den samoiske Hera, som Aethilos, var en trebjelke først, men etter at Prokles ble hersker ble den menneskeliggjort i form». Det skal nevnes at på Pausanias' reiser nevner han aldri at han selv så en xoanon av et vanlig menneske, det vil si ikke av en guddom.
Noen typer av arkaisk xoana kan bli sett reflektert i arkaiske marmorversjoner som den søylelignende «Hera av Samos» (i dag Louvre, Paris), den flate «Hera av Delos» eller en del arkaiske figurer av kouros-type som kan ha representert Apollon.
En type kultfigur hvor ansiktet, hendene og føttene var skåret av tre og resten hogd i marmor kalles for acrolith.
| Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape [tre]) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.
Grekere fra klassisk tid assosierte slike kultobjekter, enten anikonistisk eller personifisert skulptur, med den legendariske Daedalus. Mange slike kultbilder ble bevart inn i historisk tid, skjønt ingen har overlevd inn i moderne tid, unntatt de avbildninger som ble kopiert eller overført til stein eller marmor. I det andre århundre e.Kr. beskrev Pausanias tallrike xoana i hans reiseskildring Beskrivelse av Hellas, især avbildningen av Hera i hennes tempel på Samos. «Statuen av den samoiske Hera, som Aethilos, var en trebjelke først, men etter at Prokles ble hersker ble den menneskeliggjort i form». Det skal nevnes at på Pausanias' reiser nevner han aldri at han selv så en xoanon av et vanlig menneske, det vil si ikke av en guddom.
Noen typer av arkaisk xoana kan bli sett reflektert i arkaiske marmorversjoner som den søylelignende «Hera av Samos» (i dag Louvre, Paris), den flate «Hera av Delos» eller en del arkaiske figurer av kouros-type som kan ha representert Apollon.
En type kultfigur hvor ansiktet, hendene og føttene var skåret av tre og resten hogd i marmor kalles for acrolith.
== Tre og tekstiler ==
For Strabo kan den «skårete» xoanon også ha vært gjort av elfenben; Pausanias, imidlertid, bruker alltid xoanon i dens mest nøyaktige betydning for å betegne en avbildning i tre; ved Korint noterer Pausanias at «Helligdommen til Athene Chalinitis ligger ved teateret, og nær det er en naken xoanon av Herakles, etter sigende gjort av Daidalos. Alle verkene av denne kunstneren, skjønt noe besynderlig å se på, uansett har et strøk av det guddommelige hos seg». (Beskrivelse av Hellas, 2.4.5)
Av verkene til Daidalos er det to i Boeotia, en Herakles i Theben og Trophonios ved Lebadeia. Det er også to andre xoana på Kreta, en Britomartis ved Olous og en Athene i Knossos... Også ved Delos er det en liten xoanon av Afrodite, dens høyrehånd er ødelagt av tiden, og istedenfor føtter er dens nedre del kvadratisk.Tilsvarende xoana har grekerne tilskrevet den samtidige av Daedalus, den like legendariske Smilis. Slike figurer ble ofte kledd i ekte klær, slik at peplos som var vevd og seremonielt levert til Athene på Akropolis i Athen inn i historisk tid.
Den tresort som en xoanon skåret i var ofte symbolsk betydningsfullt: oliventre, pæretre, og eiketre er alle spesielt nevnt. I Athen var det i Erechtheum bevart en oldtidsskulptur av Athene (Palladion) av oliventre som athenerne mente hadde falt til jorden fra himmelen som en gave til dem. Det var fortsatt der i det andre århundret e.Kr. På øya Ikaria var et grovt stykke tre helliget som Artemis’ ånd (Burkert). Ovid i hans Metamorfoser (10.693ff) beskriver at grotten i Kybele kunne det bli sett tallrike avbildninger gjort i tre.
== Kopier av ærverdige avbildninger ==
En arkaisk avbildning i tre av en tauriske gudinne ble stjålet av Iphigeneia og Orestes i Evripides' drama Iphigeneia i Tauris (linjene 1359-59). Viktigheten av xoanon i en lokal kult sikret at den ville bli omhyggelig kopiert når kolonier ble grunnlagt og sent ut sammen med kolonistene fra moderbyen, metropolis.
Massilia (dagens Marseille) ble først grunnlagt av fokaiske, og Strabo (4.1) forteller at kulten til Atemis av Efesos ble overført med kolonien, rettferdiggjort i en opprinnelsemyte av en drøm, og den kunstneriske formgivningen av kultbildet — Strabo benytter begrepet diathesis, δάθεσις — ble eksportert til kolonien «hvor de holdt diathesis av xoanon for det samme, og alle andre anvendelser nøyaktig det samme som var sedevane i moderbyen».Tilsvarende ble kulturelle bånd mellom den fokaiske kolonien i Massilia og Roma knyttet, «blant de andre, romerne har innviet Artemis’ xoanon på Aventinerhøyden, tatt etter samme modell som fra Massilia|massilittene» (Strabo, 4.1.5). Kultbildet av Fruen av Efesos ble identifisert som Artemis i gresk forståelse og ble etablert som Diana Aventina i Roma hvor det har blitt bevart kopier i marmor (se illustrasjon til venstre).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stewart, Andrew: One Hundred Greek Sculptors: Their Careers and Extant Works, passim.
Burkert, Walter: Greek Religion, 1985. II.5.3 Temple and Cult image
Frazer, James George: Pausanias: Description of Greece, oversettelse og kommentarer, II, ss 69-70. | Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape [tre]fra ξέω, i henhold til Liddell, Henry George & Scott, Robert: A Greek-English Lexicon; Bennett, Florence M. foreslår ξέείη, "A Study of the Word ΞΟΑΝΟΝ" American Journal of Archaeology 21. | 189,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvitekoven | 2023-02-04 | Kvitekoven | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breheimen', 'Kategori:Fjell i Luster', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Kvitekoven er et fjell i Luster kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 657 meter over havet.
| Kvitekoven er et fjell i Luster kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 657 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Kvitekoven er et fjell i Luster kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 657 meter over havet. | 189,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinah%C3%B8fjellet | 2023-02-04 | Steinahøfjellet | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lom', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart'] | Steinahøfjellet er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Det består av en rundt tre kilometer lang rygg med to toppunkter. Den østre toppen er høyest med 1 711 meter over havet (primærfaktor 52 meter). Den vestre toppen, som i sør har et bratt stup ned mot botnen Søre Sekken, har en høyde på 1 698 moh, og primærfaktor 40 meter.
Rundt en kilometer mot vest, på vestsida av Høybreavatnet, ligger også en navnløs topp på 1 657 moh. og primærfaktor på 90 meter.
| Steinahøfjellet er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Det består av en rundt tre kilometer lang rygg med to toppunkter. Den østre toppen er høyest med 1 711 meter over havet (primærfaktor 52 meter). Den vestre toppen, som i sør har et bratt stup ned mot botnen Søre Sekken, har en høyde på 1 698 moh, og primærfaktor 40 meter.
Rundt en kilometer mot vest, på vestsida av Høybreavatnet, ligger også en navnløs topp på 1 657 moh. og primærfaktor på 90 meter.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Steinahøfjellet er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Det består av en rundt tre kilometer lang rygg med to toppunkter. | 189,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Postludium | 2023-02-04 | Postludium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kirkemusikk', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Postludium, lat. etterspill, er et klassisk musikkstykke som brukes i slutten av en gudstjeneste. Postludiet kan være basert på en koral, typisk en salmetone som er blitt brukt tidligere i gudstjenesten, men det kan også være et fritt stykke. Ofte er det en liten fuge, men det kan også ha en annen form. Før var det vanlig at menigheten forlot kirken under postludiet, men i Norge er det nå mest vanlig at man setter seg ned etter at de ni slagene med kirkeklokken er ferdige og hører på postludiet.
Stykket spilles som regel på kirkens orgel, eventuelt kan et kor eller en solist bidra sammen med orgelet. Svært ofte brukes musikkstykker som ikke kalles postludium på denne plassen i gudstjenesten. Det kan kalles «variasjoner over en salmetone fra Nordland», «partita over salmen... », toccata eller ha andre navn. Det at stykket spilles sist i gudstjenesten gjør det til et postludium.
| Postludium, lat. etterspill, er et klassisk musikkstykke som brukes i slutten av en gudstjeneste. Postludiet kan være basert på en koral, typisk en salmetone som er blitt brukt tidligere i gudstjenesten, men det kan også være et fritt stykke. Ofte er det en liten fuge, men det kan også ha en annen form. Før var det vanlig at menigheten forlot kirken under postludiet, men i Norge er det nå mest vanlig at man setter seg ned etter at de ni slagene med kirkeklokken er ferdige og hører på postludiet.
Stykket spilles som regel på kirkens orgel, eventuelt kan et kor eller en solist bidra sammen med orgelet. Svært ofte brukes musikkstykker som ikke kalles postludium på denne plassen i gudstjenesten. Det kan kalles «variasjoner over en salmetone fra Nordland», «partita over salmen... », toccata eller ha andre navn. Det at stykket spilles sist i gudstjenesten gjør det til et postludium.
== Noen komponister som har kalt sine komposisjoner for Postludium ==
Kjell Habbestad: Postludium over «Der sola renn i himmelrand» 2006
G. W. Körner: Postludium over «Nu takker alle Gud» arrangert av V. Aamodt
== Se også ==
Preludium | Postludium, lat. etterspill, er et klassisk musikkstykke som brukes i slutten av en gudstjeneste. | 189,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Jonsfjorden | 2023-02-04 | St. Jonsfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | St. Jonsfjorden er en fjord på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Forlandsundet mellom øya Prins Karls Forland og Oscar II Land på Spitsbergen. Den er 24 kilometer lang og mellom 2 og 5 kilometer bred.
Innerst ligger to gamle utmål, et tidligere britisk (NEC) i vest (Vestre St Jonsfjorden) og et annet i øst av fjordbotnen (Austre St Jonsfjorden). Førstnevnte utmål ble kjøpt opp av den norske staten i 1933.
| St. Jonsfjorden er en fjord på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Forlandsundet mellom øya Prins Karls Forland og Oscar II Land på Spitsbergen. Den er 24 kilometer lang og mellom 2 og 5 kilometer bred.
Innerst ligger to gamle utmål, et tidligere britisk (NEC) i vest (Vestre St Jonsfjorden) og et annet i øst av fjordbotnen (Austre St Jonsfjorden). Førstnevnte utmål ble kjøpt opp av den norske staten i 1933.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt, 1990).
== Eksterne lenker ==
St Jonsfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | St. Jonsfjorden er en fjord på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. | 189,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassdalsfjellet | 2023-02-04 | Vassdalsfjellet | ['Kategori:Pekere'] | Vassdalsfjellet kan vise til:
Vassdalsfjellet (Luster) – et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane
Vassdalsfjellet (Troms) – et fjell i Balsfjord og Storfjord kommuner i Troms
Vassdalsfjellet (Leirfjord) – et fjell i Leirfjord kommune i Nordland | Vassdalsfjellet kan vise til:
Vassdalsfjellet (Luster) – et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane
Vassdalsfjellet (Troms) – et fjell i Balsfjord og Storfjord kommuner i Troms
Vassdalsfjellet (Leirfjord) – et fjell i Leirfjord kommune i Nordland | Vassdalsfjellet kan vise til: | 189,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassdalsfjellet_(Luster) | 2023-02-04 | Vassdalsfjellet (Luster) | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Luster', 'Kategori:Sider med kart'] | Vassdalsfjellet er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom Jostedalen og Tunsbergdalen og har en høyde på 1 656 meter over havet.
| Vassdalsfjellet er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom Jostedalen og Tunsbergdalen og har en høyde på 1 656 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Vassdalsfjellet er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger mellom Jostedalen og Tunsbergdalen og har en høyde på 1 656 meter over havet. | 189,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dicksonfjorden | 2023-02-04 | Dicksonfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Dicksonfjorden er en arm av Nordfjorden på Spitsbergen, sør i gresnetrakten mellom James I Land og Dickson Land, Svalbard. Fjorden er rundt 30 km lang, og går nordover øst for Ekmanfjorden, atskilt av Kapp Wærn mot denne i vest, og av Kapp Wijk i øst. I fjordbotnen starter Dicksondalen med Dicksonelva som har utspring i isbreer i nord. Deler av området tmrådet tilhører den devonske Woodfjord-formasjonen.
Det er grunnflak og vanskelige forhold i fjorden, og munningen kan lett bli blokkert av is når det er is i Nordfjorden. Dicksonfjorden blir derfor regnet som vanskelig å ferdes i.Elva har navn etter Baron Oscar Dickson (1823-97), en svensk forretningsmann og støttespiller for forskning, som støttet et betydelig antall svenske ekspedisjoner til Arktis mellom 1868 og 1897. Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.
| Dicksonfjorden er en arm av Nordfjorden på Spitsbergen, sør i gresnetrakten mellom James I Land og Dickson Land, Svalbard. Fjorden er rundt 30 km lang, og går nordover øst for Ekmanfjorden, atskilt av Kapp Wærn mot denne i vest, og av Kapp Wijk i øst. I fjordbotnen starter Dicksondalen med Dicksonelva som har utspring i isbreer i nord. Deler av området tmrådet tilhører den devonske Woodfjord-formasjonen.
Det er grunnflak og vanskelige forhold i fjorden, og munningen kan lett bli blokkert av is når det er is i Nordfjorden. Dicksonfjorden blir derfor regnet som vanskelig å ferdes i.Elva har navn etter Baron Oscar Dickson (1823-97), en svensk forretningsmann og støttespiller for forskning, som støttet et betydelig antall svenske ekspedisjoner til Arktis mellom 1868 og 1897. Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.
== Referanser == | Dicksonfjorden er en arm av Nordfjorden på Spitsbergen, sør i gresnetrakten mellom James I Land og Dickson Land, Svalbard. Fjorden er rundt 30 km lang, og går nordover øst for Ekmanfjorden, atskilt av Kapp Wærn mot denne i vest, og av Kapp Wijk i øst. | 189,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassdalsfjellet_(Troms) | 2023-02-04 | Vassdalsfjellet (Troms) | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Balsfjord', 'Kategori:Fjell i Storfjord', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Vassdalsfjellet er en fjellrygg mellom Vassdalen og Finndalen i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Ryggen har flere topper. Den høyeste er lengst mot nordøst, der ryggen møter kommunegrensa mot Storfjord. Her faller fjellet bratt ned mot Finnelvdalen. Toppunktet på 1 587 meter over havet danner grensepunkt mellom Balsfjord og Storfjord, og er det høyeste punktet i begge kommunene.
| Vassdalsfjellet er en fjellrygg mellom Vassdalen og Finndalen i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Ryggen har flere topper. Den høyeste er lengst mot nordøst, der ryggen møter kommunegrensa mot Storfjord. Her faller fjellet bratt ned mot Finnelvdalen. Toppunktet på 1 587 meter over havet danner grensepunkt mellom Balsfjord og Storfjord, og er det høyeste punktet i begge kommunene.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Referanser == | Vassdalsfjellet er en fjellrygg mellom Vassdalen og Finndalen i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Ryggen har flere topper. | 189,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rhellh%C3%B8in | 2023-02-04 | Sørhellhøin | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Lesja', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Sørhellhøin er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 656 meter over havet.
| Sørhellhøin er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 656 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Sørhellhøin er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmevassnosi | 2023-02-04 | Holmevassnosi | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breheimen', 'Kategori:Fjell i Luster', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Holmevassnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Fjellet ligger i Breheimen nasjonalpark og har en høyde på 1 653 meter over havet.
| Holmevassnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Fjellet ligger i Breheimen nasjonalpark og har en høyde på 1 653 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Luster | 189,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrvlesnuten | 2023-02-04 | Tyrvlesnuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hol', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Tyrvlesnuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har to topper, hvor selve Tyrvlesnuten har en høyde på 1 589 meter over havet, mens den andre toppen, som ligger 700 meter lenger vest, har en høyde på 1 653 meter over havet.
| Tyrvlesnuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har to topper, hvor selve Tyrvlesnuten har en høyde på 1 589 meter over havet, mens den andre toppen, som ligger 700 meter lenger vest, har en høyde på 1 653 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Tyrvlesnuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har to topper, hvor selve Tyrvlesnuten har en høyde på meter over havet, mens den andre toppen, som ligger 700 meter lenger vest, har en høyde på meter over havet. | 189,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5gtunga | 2023-02-04 | Lågtunga | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rauma kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2017-08'] | Lågtunga er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 653 meter over havet. Fjellet ligger på rygg mellom Tunga og Høgtunga, mellom Ulvådalen med Ulvådalsvatnet i nord og Puttbudalen med Pyttbua i sør. Fjellet ligger innenfor Raumas nedbørfelt og innenfor Reinheimen nasjonalpark. Det er villrein i området. Turistforeningen har en merket rute mellom Pyttbua og Vakkerstøylen over Lågtunga.
| Lågtunga er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 653 meter over havet. Fjellet ligger på rygg mellom Tunga og Høgtunga, mellom Ulvådalen med Ulvådalsvatnet i nord og Puttbudalen med Pyttbua i sør. Fjellet ligger innenfor Raumas nedbørfelt og innenfor Reinheimen nasjonalpark. Det er villrein i området. Turistforeningen har en merket rute mellom Pyttbua og Vakkerstøylen over Lågtunga.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
romsdal.com - Lågtunga informasjonsside | Lågtunga er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 653 meter over havet. | 189,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolla | 2023-02-04 | Kolla | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Dovre', 'Kategori:Fjell i Oppdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kolla er et fjell i Dovre kommune i Innlandet og Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 651 meter over havet.
| Kolla er et fjell i Dovre kommune i Innlandet og Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 651 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Dovre, Oppdal | 189,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_moskovittiske_kompani | 2023-02-04 | Det moskovittiske kompani | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handelskompanier', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Pelshandel', 'Kategori:Russlands historie', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storbritanniastubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Tidligere britiske selskaper'] | Det moskovittiske kompani (engelsk: Muscovy Company, russisk: Московская компания, Moskovskaja Kompanija) var et handelsselskap grunnlagt i 1555. Det var det første engelske handelskompaniet av typen som senere kom til å dominere handel med koloniene, og ble assosiert med berømtheter som Henry Hudson og William Baffin. Det moskovittiske kompani hadde frem til 1698 monopol på handelen med Storfyrstedømmet Moskva (som utviklet seg til Tsar-Russland), og overlevde som selskap frem til den russiske revolusjon i 1917. Siden 1917
har selskapet drevet med veldedig virksomhet.
| Det moskovittiske kompani (engelsk: Muscovy Company, russisk: Московская компания, Moskovskaja Kompanija) var et handelsselskap grunnlagt i 1555. Det var det første engelske handelskompaniet av typen som senere kom til å dominere handel med koloniene, og ble assosiert med berømtheter som Henry Hudson og William Baffin. Det moskovittiske kompani hadde frem til 1698 monopol på handelen med Storfyrstedømmet Moskva (som utviklet seg til Tsar-Russland), og overlevde som selskap frem til den russiske revolusjon i 1917. Siden 1917
har selskapet drevet med veldedig virksomhet.
== Referanser == | [Litovchenko - Ivan the Terrible Showing Treasures to the English Ambassador Jerome Horsey.jpg|thumb|Tsar Ivan IV] viser sine skatter til [[Jerome Horsey (maleri av Aleksandr Litovsjenko)]] | 189,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekmanfjorden | 2023-02-04 | Ekmanfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Ekmanfjorden er en 18 km lang fjordarm av Nordfjorden på Spitsbergen, i sørlige James I Land, Svalbard. Den går nordover vest for Dicksonfjorden, mellom de to ligger Tolstadfjellet (891 m) og ytterst Kapp Wærn. I vest avgrenses fjordarmen av Sveaneset. To øyer ligger innerst i Ekmanfjorden, Coraholmen og Flintholmen.Fjorden er oppkalt etter Johan Oscar Ekman (1812-1907), en svensk forretningsmann og bidragsyter til kunst og forskning.
| Ekmanfjorden er en 18 km lang fjordarm av Nordfjorden på Spitsbergen, i sørlige James I Land, Svalbard. Den går nordover vest for Dicksonfjorden, mellom de to ligger Tolstadfjellet (891 m) og ytterst Kapp Wærn. I vest avgrenses fjordarmen av Sveaneset. To øyer ligger innerst i Ekmanfjorden, Coraholmen og Flintholmen.Fjorden er oppkalt etter Johan Oscar Ekman (1812-1907), en svensk forretningsmann og bidragsyter til kunst og forskning.
== Referanser == | Ekmanfjorden er en 18 km lang fjordarm av Nordfjorden på Spitsbergen, i sørlige James I Land, Svalbard. Den går nordover vest for Dicksonfjorden, mellom de to ligger Tolstadfjellet (891 m) og ytterst Kapp Wærn. | 189,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langvasseggi | 2023-02-04 | Langvasseggi | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skjåk', 'Kategori:Fjell i Stryn', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Strynefjellet', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Langvasseggi er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Innlandet og Stryn kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 651 meter over havet.
| Langvasseggi er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Innlandet og Stryn kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 651 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Skjåk, Stryn | 189,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verjesteinsnuten | 2023-02-04 | Verjesteinsnuten | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ullensvang', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Verjesteinsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Den har en høyde på 1 650 meter over havet.
| Verjesteinsnuten er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland. Den har en høyde på 1 650 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 2,2 | 189,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurij_II_av_Russland | 2023-02-04 | Jurij II av Russland | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1238', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1188', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vladimir-Suzdal'] | Jurij II Vsevolodovitsj (russisk: Юрий II Всеволодович; født 3. desember 1188, død 11. mars 1238) var en russisk fyrste. Han var storfyrst av byen Vladimir, og dermed leder for fyrstedømmet Vladimir-Suzdal. Han regjerte første gang 1212–1216, da han ble beseiret av broren Konstantin I, og annen gang 1218 til sin død.
Jurij var sønn av Vsevolod III og Maria Sjvarnovna.
Jurij var kjent for sine felttog mot Volga-Bulgaria, og grunnla blant annet Nizjnij Novgorod som en festning mot volgabulgarerne.
Under mongolenes invasjon av Russland møtte Jurij mongollederen Batu Khan i slaget ved Sit i 1238. Slaget endte i katastrofe for russerne, da Jurij falt og russernes hær ble utslettet.
| Jurij II Vsevolodovitsj (russisk: Юрий II Всеволодович; født 3. desember 1188, død 11. mars 1238) var en russisk fyrste. Han var storfyrst av byen Vladimir, og dermed leder for fyrstedømmet Vladimir-Suzdal. Han regjerte første gang 1212–1216, da han ble beseiret av broren Konstantin I, og annen gang 1218 til sin død.
Jurij var sønn av Vsevolod III og Maria Sjvarnovna.
Jurij var kjent for sine felttog mot Volga-Bulgaria, og grunnla blant annet Nizjnij Novgorod som en festning mot volgabulgarerne.
Under mongolenes invasjon av Russland møtte Jurij mongollederen Batu Khan i slaget ved Sit i 1238. Slaget endte i katastrofe for russerne, da Jurij falt og russernes hær ble utslettet.
== Referanser == | Jurij II Vsevolodovitsj (russisk: Юрий II Всеволодович; født 3. desember 1188, død 11. | 189,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanekammen | 2023-02-04 | Hanekammen | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fjell i Stryn', 'Kategori:Fjell i Sunnfjord', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Jostedalsbreen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Hanekammen er et grensefjell mellom Stryn og Jølster kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 651 meter over havet. Det er et populært skifjell om vinteren.
| Hanekammen er et grensefjell mellom Stryn og Jølster kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 651 meter over havet. Det er et populært skifjell om vinteren.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Hanekammen er et grensefjell mellom Stryn og Jølster kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 651 meter over havet. | 189,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjerdingdalsbreen | 2023-02-04 | Skjerdingdalsbreen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Breer i Stryn', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Strandas geografi', 'Kategori:Strynefjellet', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Skjerdingdalsbreen er en isbre på Strynefjellet i Stryn og Stranda kommuner. Det høyeste punktet på breen ligger på 1 651 meter over havet. Breen drenerer både til Geirangerelva og til Otta.
| Skjerdingdalsbreen er en isbre på Strynefjellet i Stryn og Stranda kommuner. Det høyeste punktet på breen ligger på 1 651 meter over havet. Breen drenerer både til Geirangerelva og til Otta.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
Norges isbreer | Skjerdingdalsbreen er en isbre på Strynefjellet i Stryn og Stranda kommuner. Det høyeste punktet på breen ligger på 1 651 meter over havet. | 189,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nh%C3%B8i | 2023-02-04 | Grønhøi | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lesja', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Reinheimen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Grønhøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 651 meter over havet.
| Grønhøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 651 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Grønhøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skavlakl%C3%B8rne | 2023-02-04 | Skavlaklørne | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aurland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Skavlaklørne er et fjell i Aurland kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 637 meter over havet.
Rundt en kilometer sørvest for Skavlaklørne ligger en navnløs topp på 1 650 moh. og primærfaktor 60 meter.
| Skavlaklørne er et fjell i Aurland kommune i Vestland. Det har en høyde på 1 637 meter over havet.
Rundt en kilometer sørvest for Skavlaklørne ligger en navnløs topp på 1 650 moh. og primærfaktor 60 meter.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Skavlaklørne er et fjell i Aurland kommune i Vestland. Det har en høyde på meter over havet. | 189,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julsennuten | 2023-02-04 | Julsennuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ål', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Julsennuten er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 654 meter over havet.
| Julsennuten er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 654 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Julsennuten er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 654 meter over havet. | 189,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litlehesten | 2023-02-04 | Litlehesten | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rauma kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Litlehesten eller Gjølbottstinden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 575 meter over havet. Litlehesten ligger på sørsiden av Gjølbotnen og er en rundt 500 meter lang utløper fra fjellryggen Hesten, som strekker seg nærmere tre kilometer på øst- og nordsiden av Gjølbotnen.
| Litlehesten eller Gjølbottstinden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 575 meter over havet. Litlehesten ligger på sørsiden av Gjølbotnen og er en rundt 500 meter lang utløper fra fjellryggen Hesten, som strekker seg nærmere tre kilometer på øst- og nordsiden av Gjølbotnen.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Litlehesten eller Gjølbottstinden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på meter over havet. | 189,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hornfl%C3%A5gan | 2023-02-04 | Hornflågan | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Nord-Fron', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Rondane', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Hornflågan er et fjell helt nordøst i Nord-Fron kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 650 meter over havet.
| Hornflågan er et fjell helt nordøst i Nord-Fron kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 650 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Nord-Fron | 189,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bembidion | 2023-02-04 | Bembidion | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1802', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bembidion er en artsrik slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. 44 arter er registret fra Norge. Bembidion finnes på i alle verdensdeler.
| Bembidion er en artsrik slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. 44 arter er registret fra Norge. Bembidion finnes på i alle verdensdeler.
== Utbredelse ==
Bembidion er en stor gruppe med over 1 000 beskrevne arter, mange lever på den nordlige halvkule, men det finnes to steder sør for ekvator hvor Bembidion forekommer, i Andesfjellene og på New Zealand.
== Utseende ==
Bembidion er små til middelsstore 2-10 mm løpebiller med en ganske slank og oftest litt flat kroppsform. Mange er blanksvarte eller metalliske arter. Antennens fjerde ledd med fine korte tilliggende hår og ange hårbørster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Fasettøynene er utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene. Hos de andre løpebillene er dette siste leddet mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme.
== Levevis ==
Flere arter er tilknyttet et liv i fjellet eller i arktiske strøk. Mange lever nær vann, langs innsjøer, bekker og elver. De fleste foretrekker ganske fuktige steder, med en del vegetasjon som skaper skygge, men det finnes arter også i tørre områder, som i ørkener.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken innen slekten Bembidion er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter.
Systematikken følger Carabidae of the World Listen er svært mangelfull og lister arter hovedsakelig fra Mellom- og Nord-Europa.
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
Slekten Bembidion Latreille, 1802 – 44 arter i Norge
Bembidion aeneum Germar, 1824
Bembidion andreae (Fabricius, 1787)
Bembidion argenteolum Ahrens, 1812
Bembidion articulatum (Panzer, 1795)
Bembidion assimile Gyllenhal, 1810
Bembidion atrocaeruleum Stephens. 1828
Bembidion biguttatum (Fabricius, 1779)
Bembidion bipunctatum (Linnaeus, 1761)
Bembidion bruxellense Wesmael, 1835
Bembidion callosum Küster, 1847
Bembidion clarkii Dawson, 1849
Bembidion coeruleum Serville, 1826
Bembidion dauricum (Motschulsky 1844)
Bembidion decorum (Zenker in Panzer, 1800)
Bembidion deletum Audinet-Serville, 1821
Bembidion dentellum (Thunberg, 1787)
Bembidion difficile (Motschulsky 1844)
Bembidion doris (Panzer, 1796)
Bembidion ephippium (Marsham, 1802)
Bembidion fellmanni (Mannerheim 1823)
Bembidion femoratum Sturm, 1825
Bembidion fluviatile Dejean, 1831
Bembidion fumigatum (Duftschmid, 1812)
Bembidion genei Küster, 1847
Bembidion geniculatum Heer, 1838
Bembidion gilvipes Sturm, 1825
Bembidion grapii (Gyllenhal 1827)
Bembidion guttula (Fabricius, 1792)
Bembidion hastii (C.R. Sahlberg 1827)
Bembidion humerale Sturm, 1825
Bembidion hyperboraeorum (Munster 1923)
Bembidion inustum Jacquelin du Val, 1857
Bembidion iricolor Bedel, 1879
Bembidion lampros (Herbst, 1784)
Bembidion lapponicum (Zetterstedt 1828)
Bembidion litorale Olivier, 1790
Bembidion lunatum (Duftschmid, 1812)
Bembidion lunulatum (Fourcroy, 1785)
Bembidion mannerheimii Sahlberg, C.R., 1827
Bembidion maritimum Stephens, 1835
Bembidion mckinleyi (Fall 1926)
Bembidion minimum (Fabricius, 1792)
Bembidion monticola Sturm, 1825
Bembidion nigricorne Gyllenhal, 1827
Bembidion nigropiceum (Marsham, 1802)
Bembidion nitidulum (Marsham, 1802) non (Schrank, 1781) [=Bembidion deletum Audinet-Serville, 1821]
Bembidion normannum Dejean, 1831
Bembidion obliquum Sturm, 1825
Bembidion obtusum Audinet-Serville, 1821
Bembidion octomaculatum (Goeze, 1777)
Bembidion pallidipenne (Illiger, 1802)
Bembidion petrosum (Gebler 1833)
Bembidion prasinum (Duftschmid, 1812)
Bembidion properans Stephens, 1828
Bembidion punctulatum Drapiez, 1821
Bembidion quadrimaculatum (Linnaeus, 1761)
Bembidion quadripustulatum Audinet-Serville, 1821
Bembidion saxatile Gyllenhal, 1827
Bembidion schuppelii Dejean, 1831
Bembidion semipunctatum Donovan, 1806
Bembidion stephensii Crotch, 1871
Bembidion stomoides Dejean, 1831
Bembidion testaceum (Duftschmid, 1812)
Bembidion tetracolum Say, 1823
Bembidion tibiale (Duftschmid, 1812)
Bembidion transparens (Gebler 1829)
Bembidion unicolor Chaudoir, 1850 [=Bembidion mannerheimii Sahlberg, C.R., 1827 ]
Bembidion varium (Olivier, 1795)
Bembidion velox Linne, 1761
Bembidion virens Gyllenhal, 1827
Bembidion yukonum (Fall 1926)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Bembidion – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Bembidion i Encyclopedia of Life
(en) Bembidion i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bembidion hos Artsdatabanken
(sv) Bembidion hos Dyntaxa
(en) Bembidion hos Fauna Europaea
(en) Bembidion hos ITIS
(en) Bembidion hos NCBI
(en) Kategori:Bembidion – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bembidion – detaljert informasjon på Wikispecies
Bembidion – Tree of Life (Trechinae, Carabidae) engelskspråklig
Bembidion – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 189,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakkforlaget | 2023-02-04 | Almanakkforlaget | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske forlag'] | Almanakkforlaget er et privat forlag og et markedsnavn for Emil Moestue AS. 2. april 1912 undertegnet Emil Moestue AS en kontrakt med Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo om produksjon og utgivelse av Almanakk for Norge fra og med 1913-årgangen. Denne eneretten hadde Emil Moestue as helt frem til 1987, da Stortinget opphevet eneretten.Almanakkforlaget samarbeider med Ajasto i Finland og Almanacksförlaget i Sverige om utgivelse av almanakker og kalenderprodukter. Forlaget har to registrerte varemerker, 7.sans og Aplan.
| Almanakkforlaget er et privat forlag og et markedsnavn for Emil Moestue AS. 2. april 1912 undertegnet Emil Moestue AS en kontrakt med Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo om produksjon og utgivelse av Almanakk for Norge fra og med 1913-årgangen. Denne eneretten hadde Emil Moestue as helt frem til 1987, da Stortinget opphevet eneretten.Almanakkforlaget samarbeider med Ajasto i Finland og Almanacksförlaget i Sverige om utgivelse av almanakker og kalenderprodukter. Forlaget har to registrerte varemerker, 7.sans og Aplan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Almanakkforlaget | Almanakkforlaget er et privat forlag og et markedsnavn for Emil Moestue AS. 2. | 189,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alkyd | 2023-02-04 | Alkyd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estere', 'Kategori:Malerkunst', 'Kategori:Polymerer'] | Et alkyd er et polyester modifisert ved tilsetning av fettsyrer og andre komponenter. De er avledet fra polyoler og en dikarboksylsyre eller karboksylsyreanhydrid. Begrepet alkyd er en modifikasjon av det opprinnelige navnet «alcid», som gjenspeiler det faktum at de er avledet fra alkohol og organiske syrer. Inkluderingen av fettsyren gir en tendens til å danne et fleksibelt belegg. Alkyds brukes i maling og i støpeformer. De er den dominerende harpiks eller «bindemiddel» i de fleste kommersielle "oljebaserte" belegg. Cirka 200 000 tonn alkydharpikser produseres hvert år. De opprinnelige alkydene var forbindelser av glyserol og ftalsyre solgt under navnet Glyptal. Disse ble solgt som erstatning for de mørkere Copal-harpikser, og dermed ble alkydlakker som var mye blekere i fargen. Fra disse ble alkydene vi kjenner i dag utviklet.
| Et alkyd er et polyester modifisert ved tilsetning av fettsyrer og andre komponenter. De er avledet fra polyoler og en dikarboksylsyre eller karboksylsyreanhydrid. Begrepet alkyd er en modifikasjon av det opprinnelige navnet «alcid», som gjenspeiler det faktum at de er avledet fra alkohol og organiske syrer. Inkluderingen av fettsyren gir en tendens til å danne et fleksibelt belegg. Alkyds brukes i maling og i støpeformer. De er den dominerende harpiks eller «bindemiddel» i de fleste kommersielle "oljebaserte" belegg. Cirka 200 000 tonn alkydharpikser produseres hvert år. De opprinnelige alkydene var forbindelser av glyserol og ftalsyre solgt under navnet Glyptal. Disse ble solgt som erstatning for de mørkere Copal-harpikser, og dermed ble alkydlakker som var mye blekere i fargen. Fra disse ble alkydene vi kjenner i dag utviklet.
== Produksjon ==
Det er to typer alkydharpikser, tørkende (inkludert halvtørking) og ikke-tørkende. Begge typer produseres typisk fra dikarboksylsyrer eller anhydrider, så som ftalsyreanhydrid eller maleinsyreanhydrid, og polyoler, så som trimetylolpropan, glyserin eller pentaerytritol. Alkyd brukes også i gjenstander som harpiks og maling.
For «tørkende» harpikser er triglyserider avledet fra polyumettede fettsyrer (ofte avledet fra plante- og vegetabilske oljer, f.eks linolje). Disse tørkende alkydene herdes i luft. Tørkehastigheten og arten av beleggene avhenger av mengden og typen tørkeolje som brukes (mer flerumettet olje betyr raskere reaksjon i luft) og bruk av metallsalter, de såkalte oljetørkemidlene. Dette er metallkomplekser som katalyserer tverrbinding av de umettede stedene.
Alkyd-belegg produseres i to prosesser; fettsyreprosessen og alkoholyse- eller monoglyceridprosessen. Høyere kvalitet, høyere ytelse alkyder produseres i fettsyreprosessen hvor sammensetningen av den resulterende harpiks kan kontrolleres mer presist. I denne prosessen blir et syreanhydrid, en polyol og en umettet fettsyre kombinert og kokt sammen til produktet har oppnådd et forutbestemt viskositetsnivå. Penta alkyder er laget på denne måten. Mer økonomiske alkydharpikser produseres fra alkoholyse- eller glyseridprosessen, hvor sluttproduktets kvalitetskontroll ikke er så viktig. I denne prosessen kombineres rå vegetabilsk olje med mye umettet komponent med ytterligere polyol og oppvarmes for å forårsake transesterifisering av triglyseridene til en blanding av mono- og diglyseridoljer. Til denne resulterende blanding tilsettes syreanhydrid for å bygge molekylvekten til harpiksen til omtrent det samme produkt som i fettsyreprosessen. Alkoholiseringsprosessen (også kjent som glyseridprosessen) gir imidlertid en mer tilfeldig orientert struktur. For å fjerne vannet som ble produsert som et biprodukt og for å øke reaksjonshastigheten, ble overskudd av ftalsyreanhydrid tilsatt. Vann blir således fjernet med den ureagerte syren ved å varme opp massen til en temperatur som er nødvendig for å gjøre dette. Det betydde at reaksjonen ikke var så kontrollerbar som ønsket. En ny prosess ble introdusert der Xylen ble tilsatt for å produsere en azeotrop med vannet. Dette ga større kontroll ved en lavere temperatur; det produserte også harpikser med lavere viskositet, nyttig for å lage maling med høyt tørrstoff. Prosessen ble kjent som AZO-prosessen. I begge tilfeller er det resulterende produktet en polyesterharpiks som hengende tørkeoljegrupper er festet til. Ved avslutningen av hver prosess blir harpiksen renset, fortynnet i løsemiddel og solgt til malings- og lakkprodusenter.
== Metallstøping ==
Alkyd- eller olje-uretanbindemidler brukes i metallstøping for å lage sandbaserte former. Alkydharpiksen blandes med et polymert isocyanat og en metalltørker, som fremskynder reaksjonen. I motsetning til andre ikke-bakte formteknologier gir prosessen ingen giftig røyk, men formene trenger lenger herding.
== Beleggtyper ==
Alkyd-belegg selges vanligvis i tre klasser: lang, middels og kort. Disse begrepene representerer oljelengden i harpiksen. Alkyds er også modifisert med fenolharpiks, styren, vinyltoluen, akrylmonomerer (for å få dem til å tørke raskere) og polyuretaner. Uretanalkyder fremstilles ved å reagere OH-gruppene som er igjen på alkyden med NCO-grupper fra et isocyanat. Ved å tilsette visse modifiserende harpikser er det mulig å produsere tiksotrope alkyder for dekorativ bruk. De siste alkydene er A/D-harpikser med korte oljer der oljelengden forkortes ved kjedestopp med benzosyre og nå para-tert-butylbenzoesyre (Alkydal M 48), disse har en bedre kontrollert molekylvektfordeling og bedre holdbarhet. Alkyd for dekorativ bruk har ekstra olje tilberedt for å forlenge dem og gjøre dem mer holdbare. Kortoljeharpikser som brukes i komfyremaljer er laget av ikke-tørkende mettede oljer eller fettsyrer. Disse har vanligvis mye høyere hydroksyl- og syreverdier for å kunne reagere med hydroksylgruppene i aminoharpiksen. Disse blandingene stabiliseres vanligvis med aminer for å forhindre gelering ved lagring.
Fordi hovedkomponentene i et alkydbelegg, dvs. fettsyrer og triglyseridoljer, kommer fra fornybare ressurser til lave kostnader, har dette holdt kostnadene ved alkydbelegg veldig lave, til tross for de stadig økende kostnadene for petroleum, som er det dominerende råmaterialet, kilde til de fleste andre belegg som vinyl, akryl, epoksyer og polyuretaner. Typiske kilder til tørking av oljer for alkydbelegg er tungolje, linolje, solsikkeolje, saflorolje, valnøttolje, soyaolje, fiskeolje, maisolje, DCO (laget av dehydrering av lakserolje, som skaper en halvtørking, konjugert, olje / fettsyre), og tallolje. Ikke-tørkende / mykgjørende harpikser er laget av lakser, palme, kokosnøttoljer og kardura (et syntetisk fett, versatinsyre). Dehydrert ricinusolje var på en gang den eneste oljen som fikk brukes i harpiksfremstilling i India; ingen spiselige oljer fikk brukes.
== Referanser == | Et alkyd er et polyester modifisert ved tilsetning av fettsyrer og andre komponenter. De er avledet fra polyoler og en dikarboksylsyre eller karboksylsyreanhydrid. | 189,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A1rus_%C3%9Dmir_%C3%93skarsson | 2023-02-04 | Lárus Ýmir Óskarsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Menn'] | Lárus Ýmir Óskarsson (født 3. mars, 1949 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
| Lárus Ýmir Óskarsson (født 3. mars, 1949 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
== Biografi ==
Óskarsson studerte filosofi, psykologi og filmhistorie før han studerte ved den nasjonale filmskolen i Sverige mellom 1976 og 1978.
Fra 1979 til 1982 jobbet han som sceneregissør i Island og laget Our Daily Bread for fjernsyn.
I 1982, returnerte Óskarsson til Sverige der han skapte sin debut The Second Dance, som konstaterte hans «Polanski-liknende» syn på folk og steder.
Óskarsson reiste tilbake til Island på slutten av 80-tallet og filmet Rust.
== Filmografi ==
1978 – Caged Bird (Barfägeln, kort)
1979 – Our Daily Bread (Drottinn blessi heimilið, Islandsk TV)
1983 – The Second Dance (Andra dansen, Sverige)
1984 – Stalin Is Not Here (Stalin er ekki hér, Islandsk TV)
1985 – The Frozen Leopard (Den frusna leoparden, Sverige), Poet of Things (Skáld hlutanna, Islandsk TV)
1986 – The Eye of the Horse (Hästens öga, Svensk TV)
1990 – Rust (Ryð)
== Eksterne lenker ==
(en) Lárus Ýmir Óskarsson på Internet Movie Database
(sv) Lárus Ýmir Óskarsson i Svensk Filmdatabas
(da) Lárus Ýmir Óskarsson på Filmdatabasen
(da) Lárus Ýmir Óskarsson på Scope
(fr) Lárus Ýmir Óskarsson på Allociné
(en) Lárus Ýmir Óskarsson på AllMovie
(en) Lárus Ýmir Óskarsson hos The Movie Database | | fsted = Reykjavík | 189,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andipsara | 2023-02-04 | Andipsara | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Andipsara (gresk: Αντίψαρα) er en liten gresk øy i Egeerhavet som hører til de nordegeiske øyene. Den ligger nordvest for øya Khíos og like vest for den større øya Psará (som dens navn er avledet fra). Øya hører til kommunen Psará i periferienheten Khíos.
Det står bare et fåtall med hus på Antipsara og per folketellingen i 2011 var det kun fire innbyggere på øya. De geografiske forholdene gjør at det ikke er mulig å gå i land på øya på nord- eller vestsiden. Det er spor av bosetning fra både gresk antikk tid og i romersk tid. Under det muslimske og osmanske overherredømmet fungerte øya som en havn. I dag går det turistturer til øya fra Psará i sommermånedene. Den lille kirken til Sankt Johannes (Άγιος Ιωάννης) på østsiden blir i august måned besøkt av pilegrimer.
Øya er rugeplass for toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), eleonorafalk (Falco eleonorae), gulnebblire (Calonectris diomedea), og levantlire (Puffinus yelkouan).
| Andipsara (gresk: Αντίψαρα) er en liten gresk øy i Egeerhavet som hører til de nordegeiske øyene. Den ligger nordvest for øya Khíos og like vest for den større øya Psará (som dens navn er avledet fra). Øya hører til kommunen Psará i periferienheten Khíos.
Det står bare et fåtall med hus på Antipsara og per folketellingen i 2011 var det kun fire innbyggere på øya. De geografiske forholdene gjør at det ikke er mulig å gå i land på øya på nord- eller vestsiden. Det er spor av bosetning fra både gresk antikk tid og i romersk tid. Under det muslimske og osmanske overherredømmet fungerte øya som en havn. I dag går det turistturer til øya fra Psará i sommermånedene. Den lille kirken til Sankt Johannes (Άγιος Ιωάννης) på østsiden blir i august måned besøkt av pilegrimer.
Øya er rugeplass for toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), eleonorafalk (Falco eleonorae), gulnebblire (Calonectris diomedea), og levantlire (Puffinus yelkouan).
== Eksterne lenker ==
(en) Antipsara Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Andipsara (gresk: Αντίψαρα) er en liten gresk øy i Egeerhavet som hører til de nordegeiske øyene. Den ligger nordvest for øya Khíos og like vest for den større øya Psará (som dens navn er avledet fra). | 189,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verrasundet | 2023-02-04 | Verrasundet | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Inderøy', 'Kategori:Fjorder i Indre Fosen', 'Kategori:Fjorder i Steinkjer', 'Kategori:Mosvik', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Verrasundet er en 22 kilometer lang fjordarm av Trondheimsfjorden som strekker seg sørvestover fra Beitstadfjorden i kommunene Steinkjer, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag.Fjorden har innløp mellom Skjelstad i vest og Finnsvika i øst. Verrastranda ligger på vestsiden like innenfor innløpet. En rekke bruk ligger utover fjorden på vestsiden, som Bolmset, Stavrem og Vølset. Sør for Vølset, på andre siden av fjorden ligger Hindberg. Omtrent halvveis inn i fjorden stikker Hovdklumpen (lokalt: Høgklompen) ut i fjorden fra østsiden. Fjorden er her på det smaleste, cirka 200 meter, og sundet forbi neset blir kalt Trongsundet. Ytterst (dvs. lengst vest) i fjorden ligger Verrabotn med Fines kirke.
Fra gammelt av sier man «utover» mot fjordbunnen (Verrabotn) og «innover» om retningen inn i landet mot Innherred.
720Fylkesvei 720 går langs hele vestsiden av fjorden, mens Fv191Fylkesvei 191 går langs deler av østsiden.
| Verrasundet er en 22 kilometer lang fjordarm av Trondheimsfjorden som strekker seg sørvestover fra Beitstadfjorden i kommunene Steinkjer, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag.Fjorden har innløp mellom Skjelstad i vest og Finnsvika i øst. Verrastranda ligger på vestsiden like innenfor innløpet. En rekke bruk ligger utover fjorden på vestsiden, som Bolmset, Stavrem og Vølset. Sør for Vølset, på andre siden av fjorden ligger Hindberg. Omtrent halvveis inn i fjorden stikker Hovdklumpen (lokalt: Høgklompen) ut i fjorden fra østsiden. Fjorden er her på det smaleste, cirka 200 meter, og sundet forbi neset blir kalt Trongsundet. Ytterst (dvs. lengst vest) i fjorden ligger Verrabotn med Fines kirke.
Fra gammelt av sier man «utover» mot fjordbunnen (Verrabotn) og «innover» om retningen inn i landet mot Innherred.
720Fylkesvei 720 går langs hele vestsiden av fjorden, mens Fv191Fylkesvei 191 går langs deler av østsiden.
== Referanser == | Verrasundet er en 22 kilometer lang fjordarm av Trondheimsfjorden som strekker seg sørvestover fra Beitstadfjorden i kommunene Steinkjer, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag. | 189,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLofoten%C2%BB_(1884) | 2023-02-04 | DS «Lofoten» (1884) | ['Kategori:1884 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Akers mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1884'] | Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1884. For andre skip med samme navn, se «Lofoten» (skip).DS «Lofoten» (kallesignal JTGH) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1884. Skipet ble bygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo og kostet 160 000 kroner. DS «Lofoten» gikk i kystrute mellom Vesterålen og Bergen, og i perioden 1893 til 1903 var skipet reserveskip i hurtigruten for DS «Vesteraalen». I 1912 brøt det ut brann ombord, og skipet ble totalskadet og senere kondemnert.
| Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1884. For andre skip med samme navn, se «Lofoten» (skip).DS «Lofoten» (kallesignal JTGH) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1884. Skipet ble bygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo og kostet 160 000 kroner. DS «Lofoten» gikk i kystrute mellom Vesterålen og Bergen, og i perioden 1893 til 1903 var skipet reserveskip i hurtigruten for DS «Vesteraalen». I 1912 brøt det ut brann ombord, og skipet ble totalskadet og senere kondemnert.
== Historie ==
Skipet ble sjøsatt 22. juli 1884 og overlevert senere samme år. DS «Lofoten» ble etter overleveringen satt inn på ruten Bergen – Vesterålen som kombinert passasjer- og lasteskip. 9. september 1885 grunnstøtte hun ved Haugsnes i Bø i Vesterålen. Skipet ble trukket av grunnen og reparert i Trondheim for 69 000 kroner.
=== I hurtigruten ===
I 1893 fikk Vesteraalens Dampskibsselskab kontrakt med staten på å drive hurtigrutetrafikk med ukentlige avganger mellom Trondheim og Hammerfest. For å oppfylle kontrakten ble DS «Lofoten» satt inn som reserveskip på ruten fra starten i 1893 til 1903. I 1896 grunnstøtte hun ved Agdenes og sank. Skipet ble hevet og slept til Trondheim hvor hun ble reparert og samtidig forlenget med 5,4 meter. Ved siden av rollen som reserveskip i hurtigruten og innsatsen i kystruten mellom Bergen og Vesterålen, gikk DS «Lofoten» i sommerrute til Svalbard fra 1886 til 1912. I 1903 ble oppgaven som reserveskip i hurtigruten overtatt av DS «Andenæs», og DS «Lofoten» fortsatte i kyst- og nordsjø-trafikk. I august 1912 brøt det ut brann ombord, og skipet ble så sterkt skadet at det senere ble kondemnert.
== Skipet ==
I 1907 var DS «Lofoten»s tonnasje 425,94 bruttoregistertonn og 299,87 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 80 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 250 ihk (indikerte hestekrefter), og 53 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 9 knop. Skroget var bygd i jern, og hun var sertifisert for 165 passasjerer i kystfart, 40 passasjerer i europeisk fart, og 285 passasjerer i lokalfart.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 49). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 148) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Eksterne lenker ==
Tysk side om hurtigrutene Besøkt 11. november 2008
Mike Bents hurtigrutesider – DS Lofoten (engelsk) Besøkt 11. november 2008 | Stokmarknes | 189,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABLofoten%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Lofoten» | ['Kategori:1964 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker', 'Kategori:FFR-skip', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Akers mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1964', 'Kategori:Verneverdige fartøy'] | Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre hurtigruteskip med samme navn, se «Lofoten» (skip).MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et tidligere hurtigruteskip eid av Hurtigruten AS. Skipet var byggnummer 547 ved Akers mekaniske verksted, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 27. februar 1964. MS «Lofoten» gikk i ordinær hurtigrutetrafikk fram til 2002, da skipet ble avløst av MS «Finnmarken». Etter salget av MS «Lyngen» høsten 2007 ble skipet igjen satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Hun det eneste gjenværende skip fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren i 2001. Skipet har blitt modernisert og oppgradert flere ganger, men utseendemessig har hun ikke blitt endret vesentlig. I 2015 fikk «Lofoten» tilbake VDS' skorsteinsfarger og baug-rosetter, slik at hun fremstår som ved overleveringen i 1964. Hovedmotor er pr. 2018 den samme som da skipet var nytt.
I 2021 ble skipet solgt til Maritim videregående skole Sørlandet, og skal brukes som skoleskip.
| Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre hurtigruteskip med samme navn, se «Lofoten» (skip).MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et tidligere hurtigruteskip eid av Hurtigruten AS. Skipet var byggnummer 547 ved Akers mekaniske verksted, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 27. februar 1964. MS «Lofoten» gikk i ordinær hurtigrutetrafikk fram til 2002, da skipet ble avløst av MS «Finnmarken». Etter salget av MS «Lyngen» høsten 2007 ble skipet igjen satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Hun det eneste gjenværende skip fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren i 2001. Skipet har blitt modernisert og oppgradert flere ganger, men utseendemessig har hun ikke blitt endret vesentlig. I 2015 fikk «Lofoten» tilbake VDS' skorsteinsfarger og baug-rosetter, slik at hun fremstår som ved overleveringen i 1964. Hovedmotor er pr. 2018 den samme som da skipet var nytt.
I 2021 ble skipet solgt til Maritim videregående skole Sørlandet, og skal brukes som skoleskip.
== Historie ==
I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Lofoten» var det tolvte nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget i Norge etter krigen. Kontraktssummen var omtrent 17 millioner kroner.
=== I hurtigruten ===
MS «Lofoten» ble døpt av Asbjørg Bergsmo og sjøsatt 7. september 1963. Etter overleveringen til VDS 27. februar 1964, ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen 5. mars 1964 og erstattet DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»). «Vågan» fortsatte i hurtigrutetrafikk inntil nye MS «Nordnorge». ble levert i juni 1964. I perioden 1968 til 1982 gikk skipet også i ekspressruten (utvidet hurtigrute) innom Svalbard. 14. mars 1970 grunnstøtte hun i Risøyrenna. 29. juli 1972 gikk skipet på en sandbanke utenfor Longyearbyen på Svalbard, men kunne fortsette ruten uskadet. 17. juni 1976 kolliderte hun med Nordenfjeldskes hurtigruteskip MS «Erling Jarl». I april 1977 seilte MS «Lofoten» på cruise til Shetland og Orknøyene, og 19. juli samme år grunnstøtte skipet i Tjeldsundet på vei til Svalbard i ekspressruten. Hun fikk skader på skroget, men kunne gå for egen maskin til Harstad der hun fikk utført en nødreparasjon ved Kaarbø mekaniske verksted. Skipet seilte til Nylands mekaniske verksted i Oslo for å repareres, og 8. august 1977 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. Fra 19. oktober til 5. november 1980 lå MS «Lofoten» i dokk ved Aalborg Værft i Danmark for å oppgraderes og moderniseres. 2. plass spisesal ble erstattet av fire store lugarer, og skipet ble gjort om til énklasse-skip (ingen klasseinndeling). Hovedmotoren ble også overhalt under dette verkstedoppholdet.
Fra 14. til 31. oktober 1985 var MS «Lofoten» igjen i dokk ved Aalborg Værft i Danmark. Denne gangen ble innredningen pusset opp og modernisert, samt at enkelte lugarer på B-dekket fikk dusj og toalett. Den tidligere røykesalongen akter ble gjort om til bar med musikkanlegg og dansegulv. Skroget fikk skiftet ut noen stålplater og ble malt i lyseblått (samme blåfarge som VDS' skorsteinsmerke). Det blåfargede skroget var et design-eksperiment som ble avsluttet i 1986, da skipet fikk den tradisjonelle svartfargen tilbake. Køyekapasiteten ble redusert til 223 køyeplasser fordelt på 91 lugarer etter ombyggingen.
Den 1. januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Narvik, men beholdt navnet. 30. september 1988 ble MS «Lofoten» solgt til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) for 20 millioner kroner. Hun fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Hammerfest, men beholdt navnet. Mens hun var i FFRs eie ble hun påmalt en lyseblå stripe over lugarvinduene på brodekket. FFR håpte å kunne kontrahere et nytt hurtigruteskip, men måtte i 1995 innse at et nytt skip ville bli altfor kostbart. Etter å ha blitt oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen i januar 1996, ble MS «Lofoten» solgt tilbake til OVDS 1. februar 1996 og endret hjemmehavn til Narvik igjen. Køyekapasiteten var nå 184.
Den 30. mai 2001 ble skipet erklært verneverdig av riksantikvaren. Den 2. februar 2002 ble hun tatt ut av hurtigrutetrafikk, men ble satt inn igjen i desember samme år som erstatning for MS «Nordnorge» som seilte på cruise i Antarktis. Fra 2004 til 2006 gikk hun i cruisefart på Vestlandet og i Lofoten om sommeren, og som erstatningsskip i vinterhalvåret. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. Skipet fikk atter en gang nytt skorsteinsmerke, men beholdt navnet og hjemmehavnen. Etter salget av MS «Lyngen» i 2007, ble MS «Lofoten» satt inn i fast helårsrotasjon i hurtigruten igjen. I mars 2014 kunne hun feire 50-årsjubileum som hurtigruteskip, og vinteren 2015 ble interiøret restaurert tilbake til slik det var i 1964, samt at baugrosettene ble montert igjen, og skorsteinen ble også malt i VDS' farger.Fra 2021 skal MS Lofoten fungere som skoleskip for stiftelsen Maritim videregående skole Sørlandet. Det er klart etter at stiftelsen har signert en intensjonsavtale om å kjøpe skipet fra Hurtigruten.
== Skipet ==
MS «Lofoten» er bygd i stål, bortsett fra overbygget på brodekket som er utført i aluminium. Bruttotonnasjen er 2 621 bruttoregistertonn, nettotonnasjen er 1 099 nettoregistertonn og lasteevnen er 700 dødvekttonn. Skipet har to kjølerom, og totalvolumet på lasterommene er 708 m³. Lasting og lossing foregår ved hjelp av en skipskran, og lasterommene er beskyttet av en lasteluke på fordekket.
Hovedmotoren er lisensbygd av Akers mekaniske verksted og er en 7-sylindret totakts Burmeister & Wain DM742 VT2 BF90 dieselmotor. Dagens motor er den originale fra 1963, og ytelsen er 2 447 kW (3 325 hestekrefter), noe som ga en toppfart på 17,5 knop på prøveturen. Ved overleveringen hadde skipet tre generatorer. I 2003 ble en fjerde generator som fungerer som nødgenerator installert. To av generatorene er de originale fra 1963.
MS «Lofoten» har fire dekk og hadde ved overleveringen 53 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 180 køyeplasser på 2. plass. I 2009 har skipet 171 køyeplasser fordelt på 91 lugarer, og ingen klasseinndeling. Hun er sertifisert for 400 passasjerer i liten kystfart.
Mastehøyden er 26 meter, og IMO-nummeret er 5424562.
== Rekord ==
Klokken 14:59 lørdag 18. juli 2015 hadde skipet vært 300 000 timer til sjøs, og den originale hovedmotoren hadde da vært i drift i 34,2 år og drevet skipet over 4 millioner nautiske mil. Skipet har krysset polarsirkelen 3 000 ganger, 1 500 ganger nord- og 1 500 ganger sørgående.
== Bildegalleri ==
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 168). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 5424562 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Lofoten» – DNVs skipsregister
(en) MS «Lofoten» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Hurtigruten ASA – MS Lofoten Besøkt 11. november 2008
Hurtigrutemuseet – MS Lofoten Besøkt 16. oktober 2009
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 24. september 2008
Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 8. oktober 2008
Mike Bents hurtigrutesider – MS Lofoten Besøkt 8. desember 2008 | DS «Lofoten» er navnet på to skip som har seilt i hurtigruten: | 189,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cage_Warriors | 2023-02-04 | Cage Warriors | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:MMA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Cage Warriors Fighting Championship (CWFC), også kjent som Cage Warriors, er en arrangør av kamper innen MMA-kampsport, siden år 2002. Eierselskapet holder til i Storbritannia.
Mange store navn i MMA har konkurrert tidligere i Cage Warriors, som senere har signert for UFC som blant annet tidligere tittelholdere Conor McGregor og Michael Bisping. Mange nordmenn har også konkurrert i Cage Warriors, flere av dem har konkurrert for tittelbeltet i sin vektklasse. Kjente utøvere som Marthin Hamlet, Thomas Robertsen, Thomas Hytten, Mohsen Bahari, Kenneth Bergh, Jakob Løvstad, Alexander Jacobsen, Aron Jahnsen, Simeon Thoresen og Jack Hermansson har hatt sine kamper i Cage Warriors. | Cage Warriors Fighting Championship (CWFC), også kjent som Cage Warriors, er en arrangør av kamper innen MMA-kampsport, siden år 2002. Eierselskapet holder til i Storbritannia.
Mange store navn i MMA har konkurrert tidligere i Cage Warriors, som senere har signert for UFC som blant annet tidligere tittelholdere Conor McGregor og Michael Bisping. Mange nordmenn har også konkurrert i Cage Warriors, flere av dem har konkurrert for tittelbeltet i sin vektklasse. Kjente utøvere som Marthin Hamlet, Thomas Robertsen, Thomas Hytten, Mohsen Bahari, Kenneth Bergh, Jakob Løvstad, Alexander Jacobsen, Aron Jahnsen, Simeon Thoresen og Jack Hermansson har hatt sine kamper i Cage Warriors. | Cage Warriors Fighting Championship (CWFC), også kjent som Cage Warriors, er en arrangør av kamper innen MMA-kampsport, siden år 2002. Eierselskapet holder til i Storbritannia. | 189,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beitstadfjorden | 2023-02-04 | Beitstadfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Inderøy', 'Kategori:Fjorder i Steinkjer', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Beitstadfjorden er den innerste fjordarmen av Trondheimsfjorden i kommunene Steinkjer, Inderøy og Indre Fosen. Fjorden har en lengde på 28 km fra sørvest til nordøst, og en bredde på 6–8 km. Den delen av fjorden som ligger øst for Stornesøra og Hammer i Sør-Beitstad heter Steinkjerfjorden.
Fjorden har innløp via Skarnsundet i sør og strekker seg nordøstover til sentrum av Steinkjer. Helt i vest går fjordarmen Verrasundet sørover til Verrabotn, mens armen Beitstadsundet strekker seg nordover til Hjellbotn og Vellamelen i nord.I Inderøy ligger tettstedet Kjerknesvågen på sørsiden av fjorden. En annet sted i Inderøy er Breivika. I Verran ligger Follafoss på nordsiden av fjorden.
Det sørsamiske navnet på fjorden ble notert av Qvigstad med grov lydskrift: bęistǫn šō̈ve.
| Beitstadfjorden er den innerste fjordarmen av Trondheimsfjorden i kommunene Steinkjer, Inderøy og Indre Fosen. Fjorden har en lengde på 28 km fra sørvest til nordøst, og en bredde på 6–8 km. Den delen av fjorden som ligger øst for Stornesøra og Hammer i Sør-Beitstad heter Steinkjerfjorden.
Fjorden har innløp via Skarnsundet i sør og strekker seg nordøstover til sentrum av Steinkjer. Helt i vest går fjordarmen Verrasundet sørover til Verrabotn, mens armen Beitstadsundet strekker seg nordover til Hjellbotn og Vellamelen i nord.I Inderøy ligger tettstedet Kjerknesvågen på sørsiden av fjorden. En annet sted i Inderøy er Breivika. I Verran ligger Follafoss på nordsiden av fjorden.
Det sørsamiske navnet på fjorden ble notert av Qvigstad med grov lydskrift: bęistǫn šō̈ve.
== Samferdsel ==
Flere veier går langs fjorden, slik at det er mulig å kjøre rundt den. Med utgangspunkt i Steinkjer by med klokka vil veiene være:
I øst: Europavei 6 går langs østsiden til Vist
I sør: Fylkesvei 761, Fv235, Fv229 og Fv231 til Letnes, veien forlater her fjorden og går via fylkesvei 755 til Skarnsundbrua. Fv1911 går videre i langs Skarnsundet og sørenden av Beitstadfjorden til Framverran der den forlater fjorden igjen og følger Verrasundet til Verrabotn der den møter fylkesvei 720.
I nordvest: Fylkesvei 720 følger fjorden i Verran fra Skjelstad via Follafoss til Vadaneset der den forlater fjorden og går langs vestsiden av Beitstadsundet og rundt Hjellbotn.
I nord: Fv289 følger østsiden av Beitstadsundet til Setervika der den følger fjorden igjen, Fv285 utgjør det siste stykket mellom Skjevik og Egge i Steinkjer.
== Referanser == | Beitstadfjorden er den innerste fjordarmen av Trondheimsfjorden i kommunene Steinkjer, Inderøy og Indre Fosen. Fjorden har en lengde på 28 km fra sørvest til nordøst, og en bredde på 6–8 km. | 189,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ymittos | 2023-02-04 | Ymittos | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Athen', 'Kategori:Fjell i Hellas', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ymittos, også kalt for Hymettos/Hymettus (gresk Υμηττός) er en fjellkjede i Athenområdet øst i det sentrale Hellas. Fjellkjeden blir også kalt for Trellos eller Trellovouno («Galefjellet»), sannsynligvis etter franske kolonister på 1400- og 1500-tallet, som kalte fjellet Tres Long. Den har en høyde på 1 026 moh ved Evzonas og er 16 km langt mellom Athen og Saroniabukta og 6-7 km bredt fra øst til vest. I antikken var det høyeste punktet kalt for Megas Ymittos (Μέγας Ὑμηττός) og det sørlige Elattona (Ελάττονα) og Anydros Ymittos (Ἄνυδρος Ὑμηττός) (i dag Mavrovouni (Μαυροβούνι betyr «Svart fjell») og Kontra (Κόντρα)). Det var kjent for sin timianhonning. Marmor av god kvalitet har også blitt utvunnet fra fjellet siden antikken.
Rundt fjellet ligger kommunene Athen, Zografou, Kesariani, Vyronas, Ilisia (et område i Zografou), Ymittos, Ilioupoli, Argyroupoli, Elliniko, Glyfada, Voula og Vouliagmeni i vest, Varkiza, Vari, Markopoulo og Peania i øst, og Papagou, Kholargos, Agia Paraskevi, Gerakas og Glyka Nera i nord. Det meste av skogen på fjellet ligger i nord og mye av fjellet er steinete, avskoget og gresskledd. Store deler består også av kalkstein.
Det store universitetsområdet til Athens universitet og Det nasjonale tekniske universitet ligger på vestsiden av fjellet. Urbane områder omringer nesten hele fjellet. Det går en vei til toppen av fjellet, men denne blir bare nyttiggjort av kjøretøy med spesiell tillatelse for å vedlikeholde kommunikasjonstårnene som står der.
Man kan se nesten hele Athen, de østlige forstedene og den nye flyplassen fra fjelltoppen, i tillegg til fjellene Parnitha i nordvest, Penteli i nord og Egaleo i vest.
| Ymittos, også kalt for Hymettos/Hymettus (gresk Υμηττός) er en fjellkjede i Athenområdet øst i det sentrale Hellas. Fjellkjeden blir også kalt for Trellos eller Trellovouno («Galefjellet»), sannsynligvis etter franske kolonister på 1400- og 1500-tallet, som kalte fjellet Tres Long. Den har en høyde på 1 026 moh ved Evzonas og er 16 km langt mellom Athen og Saroniabukta og 6-7 km bredt fra øst til vest. I antikken var det høyeste punktet kalt for Megas Ymittos (Μέγας Ὑμηττός) og det sørlige Elattona (Ελάττονα) og Anydros Ymittos (Ἄνυδρος Ὑμηττός) (i dag Mavrovouni (Μαυροβούνι betyr «Svart fjell») og Kontra (Κόντρα)). Det var kjent for sin timianhonning. Marmor av god kvalitet har også blitt utvunnet fra fjellet siden antikken.
Rundt fjellet ligger kommunene Athen, Zografou, Kesariani, Vyronas, Ilisia (et område i Zografou), Ymittos, Ilioupoli, Argyroupoli, Elliniko, Glyfada, Voula og Vouliagmeni i vest, Varkiza, Vari, Markopoulo og Peania i øst, og Papagou, Kholargos, Agia Paraskevi, Gerakas og Glyka Nera i nord. Det meste av skogen på fjellet ligger i nord og mye av fjellet er steinete, avskoget og gresskledd. Store deler består også av kalkstein.
Det store universitetsområdet til Athens universitet og Det nasjonale tekniske universitet ligger på vestsiden av fjellet. Urbane områder omringer nesten hele fjellet. Det går en vei til toppen av fjellet, men denne blir bare nyttiggjort av kjøretøy med spesiell tillatelse for å vedlikeholde kommunikasjonstårnene som står der.
Man kan se nesten hele Athen, de østlige forstedene og den nye flyplassen fra fjelltoppen, i tillegg til fjellene Parnitha i nordvest, Penteli i nord og Egaleo i vest.
== Eksterne lenker ==
Kart og flyfoto :
Gatekart: Gatekart fra Mapquest, MapPoint Arkivert 9. februar 2007 hos Wayback Machine. eller Google
Satellittbilder: Google – bilde dog ikke tilgjengelig ennå | Ymittos, også kalt for Hymettos/Hymettus (gresk Υμηττός) er en fjellkjede i Athenområdet øst i det sentrale Hellas. Fjellkjeden blir også kalt for Trellos eller Trellovouno («Galefjellet»), sannsynligvis etter franske kolonister på 1400- og 1500-tallet, som kalte fjellet Tres Long. | 189,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.