url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Salmon_P._Chase | 2023-02-04 | Salmon P. Chase | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1873', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Guvernører i Ohio', 'Kategori:Høyesterettsdommere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Franklin County i Ohio', 'Kategori:Personer fra Sullivan County i New Hampshire', 'Kategori:Senatorer fra Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Salmon Portland Chase (født 13. januar 1808 i Cornish i New Hampshire, død 7. mai 1873 i New York City) var en amerikansk jurist og politiker, kjent som senator og guvernør i delstaten Ohio, som landets 25. finansminister under president Abraham Lincoln i perioden mellom 1861 og 1864 samt som sjefsdommer i USAs høyesterett i perioden 1864 til 1873. Chase var også en ivrig motstander av slaveriet i USA og regnes som en av grunnleggerne bak partiet Free Soil Party.
| Salmon Portland Chase (født 13. januar 1808 i Cornish i New Hampshire, død 7. mai 1873 i New York City) var en amerikansk jurist og politiker, kjent som senator og guvernør i delstaten Ohio, som landets 25. finansminister under president Abraham Lincoln i perioden mellom 1861 og 1864 samt som sjefsdommer i USAs høyesterett i perioden 1864 til 1873. Chase var også en ivrig motstander av slaveriet i USA og regnes som en av grunnleggerne bak partiet Free Soil Party.
== Biografi ==
Chase startet sin karriere ved offentlige skoler i Vermont og Ohio samt Cincinnati College før han gikk videre til Dartmouth College hvor han avga sin eksamen i 1826. Under studiene ved Dartmouth var han også lærer ved Royalton Academy i Royalton i Vermont. Etter endt skolegang flyttet Chase til Washington, D.C. hvor han studerte rettspraksis under daværende justisminister William Wirt, samtidig som han fortsatte å arbeide som lærer. Chase ble for øvrig tatt inn i advokatforeningen i 1829. I 1830 flyttet han tilbake til Ohio og Cincinnati, hvor han kjapt skaffet seg en stadig viktigere posisjon i advokatforeningen.
Hans første kones dødsfall i 1835 var utslagsgivende for at Chase ble spirituelt vekket og ble mer hengiven til motiver i tråd med hans tro, som for eksempel abolisjonisme. Han begynte i første omgang med å arbeide med American Sunday School Union og begynte samtidig å forsvare rømte slaver. På en tid da den allmenne oppfatningen i Cincinnati var dominert av sørlige handelsforbindelser var Chase, sannsynligvis influert av James G. Birney, assosiert med anti-slavebevegelsen etter 1836. Etter hans forsvar av rømte slaver som ble fanget i Ohio under Fugitive Slave Act of 1793 fikk han kallenavnet Attorney General for Fugitive Slaves.
I 1840 ble han valgt inn i byrådet til Cincinnati med partitilhørighet i Whig Party, men forlot partiet året etter. I hele syv år etter var han den ubestridte lederen av frihetspartiet i Ohio. Chase hjalp til med å balansere idealismen innad i partiet ved hjelp av sin pragmatiske og politiske tenkning, noe som førte til at han ble kreditert for å ha forberedt plattformen til partiet nasjonalt i 1843. I løpet av 1848 var Chase i lederposisjon med på å kombinere frihetspartiet med Van Buren–demokratene i New York i en bestrebelse etter å kunne grunnlegge Free Soil Party.
=== Senator og guvernør ===
I 1849 ble Chase valgt inn på USAs senat fra Ohio på grunnlag av partitilhørigheten til Free Soil Party. Han satt i denne posisjonen frem til 1855, da han ble utnevnt som guvernør i Ohio. I og med at Chase var med på å ha forberedt plattformen til partiet ble han kreditert for å ha hjulpet Martin Van Buren til presidentembetet. Under Chase sin tid som senator frem til 1855 var han aktivt frempå som en forkjemper for abolisjonisme, og han prøvde samtidig på å influere demokratenes politikk til å følge samme retning.
Chase satte seg selv i en lederposisjon blant den nordlige bevegelsen i et forsøk på å grunnlegge et nytt parti som skulle være i opposisjon mot en forlengelse av slaveriet. Han forsøkte også å samle liberale demokrater med medlemmer av Whigpartiet, noe som senere førte til grunnleggelsen av Det republikanske partiet. Chase tjenestegjorde som guvernør i Ohio frem til 1859, og markerte seg som støttespiller i saker som gjaldt kvinnerettigheter, offentlig utdanning og fengselsreformer.
Under partikonvensjonen til Det republikanske partiet i 1860 forsøkte Chase å bli nominert til presidentembetet, og fikk 49 stemmer under den første avstemningen, men han klarte ikke å få nok støtte fra andre stater. På tross av dette valgte han til slutt å støtte nomineringen til Abraham Lincoln. Med unntak av William H. Seward var Chase regnet som landets mest prominente republikaner, og han hadde gjort mer for motstanden av slaveriet enn noen andre republikanere, men mislyktes i å sikre nominasjonen. I februar 1861 var Chase delaktig i fredkonferansen som ble holdt i Washington, D.C. i et forsøk på å finne ut løsninger for å forhindre den da nært forestående amerikanske borgerkrigen. Den 4. mars 1861 ble han igjen innvalgt til senatet fra Ohio, men denne gang som republikaner.
=== Finansminister ===
Allerede to dager etter at Chase ble valgt inn i senatet for andre gang ble han utnevnt til landets neste finansminister, og etterfølger av John Adams Dix, av den nyvalgte presidenten Abraham Lincoln. Som finansminister under Lincolns kabinet fra 1861 til 1864 under de første tre årene av den amerikanske borgerkrigen var han med på to vestentlige endringer i amerikansk finanspolitikk. Den første vesentlige endringen gikk på etableringen av et nasjonalt banksystem, mens det andre gikk på utstedelse av lovlige papirvalutaer, hvor det sistnevnte var Chase sin fortjeneste. Det var han som foreslo ideen og utarbeidet de viktigste prinsippene og flesteparten av detaljene, samt ledet ann saken fremfor kongressen for å få den igjennom.
Lovlige papirvalutaer sikret ikke bare et umiddelbart marked for statlige obligasjoner, men det førte også til et permanent og ensartet nasjonal valuta, som til tross for inelastisitet var absolutt stabilt. Utstedelsen av legal tender–valuta, som ble regnet som en finansiell fiasko under borgerkrigen, ble gjort mot Chase sin vilje, til tross for at han kunne ha presset opposisjonen til å ha trukket seg. Det skal for øvrig sies at den verdiforringene kvaliteten av legal tender–valutaen ikke var iboende, men ble plassert over dem av senatet som forventet utbetaling av renter på statsobligasjoner, og som gjorde dem til en mindreverdig valuta opp mot gull.
Den første føderale valutaen i USA ble trykket i 1862 under Chase sin tid som finansminister i finansdepartementet, og det var også hans ansvar å velge ut motivene på sedlene. Muligens i et forsøk på å forlenge hans politiske karriere ble ansiktet hans trykket på ulike papirsedler. I senere tid, under et forsøk på å hedre mannen som introduserte det moderne systemet med pengesedler, ble Chase trykket på $10 000 sedler i perioden fra 1928 til 1946. Chase regnes også som opphavsmannen bak frasen In God We Trust som preger all amerikansk valuta i dag.Det umettelige ønsket etter det øverste maktsetet i USA var muligens den største svakheten til statsmannen Chase. Hans nederlag etter den republikanske partikonvensjonen i 1860 gjorde at Chase flere ganger i sitt embete som finansminister forsøkte å skaffe seg overtak til fordel for Lincoln som påskudd til presidentvalget i USA 1864. Chase forsøkte å skaffe seg innflytelse over Lincoln tre ganger, gjennom å true med å slutte i sin stilling, noe Lincoln avslo alle ganger på grunnlag av Chase sitt nødvendige arbeid i finansdepartementet. Men da nominasjonen for 1864 var sikret for Lincolns del, og da det finansielle fotfestet i regjeringen var regnet som solid, ble hans fjerde resignasjonssøknad til Chase sin store overraskelse godkjent av Lincoln. Chase ble umiddelbart erstattet av William P. Fessenden.
=== Høyesterettsdommer ===
Delvis for å berolige den radikale vingen i partiet i etterkant av hans resignasjon som finansminister foreslo Lincoln at Chase var en mulig kandidat til De forente staters høyesterett. Omtrent et halvt år senere i desember, ved dødsfallet til daværende høyesterettsjustitiarius Roger B. Taney, ble Chase selv nominert og senere utnevnt til høyesterettsjustitiarius. I påfallende kontrast til Taney, og som en av de første handlingene hans som sjefsdommer, utnevnte han John Rock som den første afroamerikanske advokaten som hadde tillatelse til å føre saker ovenfor høyesteretten. I sin kapasitet som høyesterettsdommer ledet Chase blant annet riksrettssaken mot Andrew Johnson i 1868.
Blant flere av hans viktigste avgjørelser ved høyesteretten var Texas v. White i 1869, som i en avgjørelse med 5-3 stemmer avgjorde at delstaten Texas fortsatt var medlem av unionen, selv etter at Texas sluttet seg til Amerikas konfødererte stater og at delstaten var under militært styre da handlingene i saken fant sted. Høyesterettsdommen fastslo videre at grunnloven ikke tillot delstater å bryte ut fra USA og at forordningene ved adskillelsen og alt lovverk innen utbryterstatene vedrørende dette var å anse som absolutt ugyldig. De andre viktige sakene av betydning var Veazie Bank v. Fenno og Hepburn v. Griswold som begge gikk på skatter og finanser, og som alle ble ført samme år.
I løpet av sine siste leveår drev Chase gradvis over til sin gamle demokratiske posisjon, og han hadde en mislykket bestrebelse etter å sikre seg en nominasjon i Det demokratiske partiet til presidentvalget i 1868, som ble oversett på grunn av hans standpunkt når det gjaldt stemmerett til svarte menn. Chase var også med på å grunnlegge Liberal Republican Party i 1872, men led også her på et nederlag når det gjaldt å sikre seg partiets presidentnominasjon. Salmon Portland Chase døde i sitt embete den 7. mai 1873 i New York City, og ble siden gravlagt ved Oak Hill Cemetery i Washington, D.C., før han ble gravlagt på nytt ved Spring Grove Cemetery i hans hjemby Cincinnati i Ohio. Banken Chase National Bank som ble grunnlagt i 1877, og som er forgjengeren til nåværende Chase Manhattan Bank, ble navngitt til hans ære på grunn av Chase sin rolle i etableringen av det nasjonale banksystemet i 1863.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Blue, Frederick J. (1987). Salmon P. Chase: A Life in Politics. Kent State University Press. ISBN 978-08-733-8340-0.
Niven, John (1995). Salmon P. Chase, A Biography. Oxford University Press. ISBN 978-01-950-4653-3.
Niven, John (1998). The Salmon P. Chase Papers. Kent State University Press. ISBN 978-08-733-8567-1.
Schuckers, J. W. (2006). The Life and Public Services of Salmon Portland Chase. Kessinger Publishing Company. ISBN 978-14-254-9009-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Salmon P. Chase – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Salmon P. Chase – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Salmon P. Chase hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Salmon P. Chase hos American National Biography
(en) Treas.gov – Salmon P. Chase (1861–1864) – Biografien til Chase hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Ohiohistory.org – Salmon P. Chase (1856–1860) – Biografien til Chase hos Ohio History Society.
(en) Notable Names Database.com – Salmon P. Chase biografi | Salmon Portland Chase (født 13. januar 1808 i Cornish i New Hampshire, død 7. | 189,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaarlo_Ekholm | 2023-02-04 | Kaarlo Ekholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Personer fra Vyborg'] | Kaarlo Väinö «Kalle» Ekholm (født 7. desember 1884, død 13. mai 1946) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Ekholm vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Kaarlo Väinö «Kalle» Ekholm (født 7. desember 1884, død 13. mai 1946) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Ekholm vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Kaarlo Ekholm – Olympedia
(en) Kaarlo Ekholm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kaarlo Ekholm – databaseOlympics.com (arkivert) | Kaarlo Väinö «Kalle» Ekholm (født 7. desember 1884, død 13. | 189,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eero_Hyv%C3%A4rinen | 2023-02-04 | Eero Hyvärinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Kontiolax'] | Eero Juho Hyvärinen (født 27. april 1890 i Kontiolax, død 27. mai 1973 i Lahtis) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hyvärinen vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Eero Juho Hyvärinen (født 27. april 1890 i Kontiolax, død 27. mai 1973 i Lahtis) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hyvärinen vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Eero Hyvärinen – Olympedia
(en) Eero Hyvärinen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eero Hyvärinen – databaseOlympics.com (arkivert) | Eero Juho Hyvärinen (født 27. april 1890 i Kontiolax, død 27. | 189,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strangfords_Apollon | 2023-02-04 | Strangfords Apollon | ['Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer'] | Strangfords Apollon er en antikk gresk kouros-skulptur i marmor fra en gang rundt 500-490 f.Kr. Kouros er en gresk betegnelse for ung mann som står i en bestemt positur.
Statuen er litt mindre enn legemesstor, rundt 1 meter høy, og ble gjort på slutten av den arkaiske perioden da det konvensjonelle smilet (se Arkaisk smil) ble gradvis erstattet av det mer nyanserte uttrykket til gresk klassisk skulptur. Det er dog fortsatt et lite preg av smil her. Lengden på ungdommens hår er tilsvarende for en ung atlet på arkaisk tid.
Etter sigende ble den funnet på den greske øya Anafi, og navngitt etter Percy Smythe, 6. vicomte Strangford, som en gang eide den. Armene og beina under knærne har gått tapt. Den er nå utstilt i rom 15 på British Museum, London, med referansenummer i katalogen som GR 1864.2-20.1 (Skulptur B 475).
| Strangfords Apollon er en antikk gresk kouros-skulptur i marmor fra en gang rundt 500-490 f.Kr. Kouros er en gresk betegnelse for ung mann som står i en bestemt positur.
Statuen er litt mindre enn legemesstor, rundt 1 meter høy, og ble gjort på slutten av den arkaiske perioden da det konvensjonelle smilet (se Arkaisk smil) ble gradvis erstattet av det mer nyanserte uttrykket til gresk klassisk skulptur. Det er dog fortsatt et lite preg av smil her. Lengden på ungdommens hår er tilsvarende for en ung atlet på arkaisk tid.
Etter sigende ble den funnet på den greske øya Anafi, og navngitt etter Percy Smythe, 6. vicomte Strangford, som en gang eide den. Armene og beina under knærne har gått tapt. Den er nå utstilt i rom 15 på British Museum, London, med referansenummer i katalogen som GR 1864.2-20.1 (Skulptur B 475).
== Litteratur ==
Richter, G. M. A.: Kouroi: Archaic Greek youths, 3. rev. utg. (London and New York, Phaidon, 1970)
== Eksterne lenker ==
British Museums nettsted: Strangford Apollo | Strangfords Apollon er en antikk gresk kouros-skulptur i marmor fra en gang rundt 500-490 f.Kr. | 189,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikko_Hyv%C3%A4rinen | 2023-02-04 | Mikko Hyvärinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Johannes Mikael «Mikko» Hyvärinen (født 8. januar 1889, død 6. juni 1973) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hyvärinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Johannes Mikael «Mikko» Hyvärinen (født 8. januar 1889, død 6. juni 1973) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hyvärinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Mikko Hyvärinen – Olympedia
(en) Mikko Hyvärinen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mikko Hyvärinen – databaseOlympics.com (arkivert) | Johannes Mikael «Mikko» Hyvärinen (født 8. januar 1889, død 6. | 189,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilmari_Kein%C3%A4nen | 2023-02-04 | Ilmari Keinänen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Kuopio'] | Ilmari Keinänen (født 5. november 1887, død 8. november 1934) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Keinänen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Ilmari Keinänen (født 5. november 1887, død 8. november 1934) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Keinänen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Ilmari Keinänen – Olympedia
(en) Ilmari Keinänen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ilmari Keinänen – databaseOlympics.com (arkivert) | Ilmari Keinänen (født 5. november 1887, død 8. | 189,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jalmari_Kivenheimo | 2023-02-04 | Jalmari Kivenheimo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Tusby'] | Viktor Jalmar «Jalmari» Kivenheimo (født 25. september 1889, død 29. oktober 1994) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kivenheimo vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Viktor Jalmar «Jalmari» Kivenheimo (født 25. september 1889, død 29. oktober 1994) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kivenheimo vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Jalmari Kivenheimo – Olympics.com
(en) Jalmari Kivenheimo – Olympic.org
(en) Jalmari Kivenheimo – Olympedia
(en) Jalmari Kivenheimo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jalmari Kivenheimo – databaseOlympics.com (arkivert) | Viktor Jalmar «Jalmari» Kivenheimo (født 25. september 1889, død 29. | 189,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Lund | 2023-02-04 | Karl Lund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Karl Fredrik Leonard Lund (født 31. juli 1888, død 11. desember 1942) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Lund vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Karl Fredrik Leonard Lund (født 31. juli 1888, død 11. desember 1942) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Lund vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Lund – Olympedia
(en) Karl Lund – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karl Lund – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Fredrik Leonard Lund (født 31. juli 1888, død 11. | 189,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aarne_Pelkonen | 2023-02-04 | Aarne Pelkonen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Lakhdenpokhja rajon'] | Aarne Eliel Tellervo Pelkonen (født 24. november 1891, død 6. november 1949) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pelkonen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Aarne Eliel Tellervo Pelkonen (født 24. november 1891, død 6. november 1949) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pelkonen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Aarne Pelkonen – Olympedia
(en) Aarne Pelkonen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aarne Pelkonen – databaseOlympics.com (arkivert) | Aarne Eliel Tellervo Pelkonen (født 24. november 1891, død 6. | 189,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilmari_Pernaja | 2023-02-04 | Ilmari Pernaja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Kotka'] | Kustaa Ilmari Pernaja (født 10. februar 1892, død 20. juli 1963) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pernaja vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Kustaa Ilmari Pernaja (født 10. februar 1892, død 20. juli 1963) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pernaja vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Ilmari Pernaja – Olympedia
(en) Ilmari Pernaja – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ilmari Pernaja – databaseOlympics.com (arkivert) | Kustaa Ilmari Pernaja (født 10. februar 1892, død 20. | 189,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Rydman | 2023-02-04 | Arvid Rydman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Alavo'] | Arvid Rydman (født 25. juni 1884, død 14. mai 1953) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Rydman vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Arvid Rydman (født 25. juni 1884, død 14. mai 1953) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Rydman vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Arvid Rydman – Olympedia
(en) Arvid Rydman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arvid Rydman – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Arvid Rydman – Track and Field Statistics | Arvid Rydman (født 25. juni 1884, død 14. | 189,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eino_Saastamoinen | 2023-02-04 | Eino Saastamoinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Kaarlo Eino Saastamoinen (født 9. oktober 1887, død 4. desember 1946) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Saastamoinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
| Kaarlo Eino Saastamoinen (født 9. oktober 1887, død 4. desember 1946) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Saastamoinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Eino Saastamoinen – Olympedia
(en) Eino Saastamoinen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eino Saastamoinen – databaseOlympics.com (arkivert) | Kaarlo Eino Saastamoinen (født 9. oktober 1887, død 4. | 189,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Les_Paul | 2023-02-04 | Les Paul | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Jazzgitarister fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Waukesha County i Wisconsin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Lester «Les Paul» William Polsfuss (født 9. juni 1915 i Waukesha i Wisconsin i USA, død 13. august 2009 i White Plains i staten New York) var en amerikansk jazz- og pop-gitarist. Han var en pioner innen utviklingen av den elektriske gitaren.
| Lester «Les Paul» William Polsfuss (født 9. juni 1915 i Waukesha i Wisconsin i USA, død 13. august 2009 i White Plains i staten New York) var en amerikansk jazz- og pop-gitarist. Han var en pioner innen utviklingen av den elektriske gitaren.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Les Paul ble født i Waukesha i Wisconsin som Lester William Polsfuss. Senere begynte en forenklingsprosess av navnet. Familien forenklet navnet sitt til Polfus, og Lester forenklet det senere enda mer. Hans foreldre var George og Evelyn Polsfuss.
Les Paul ble først interessert i musikk da han var åtte år, da han begynte å spille på munnspill. Etter å ha prøvd seg på banjo fikk Paul så interesse for gitaren.
=== Musiker ===
I trettenårsalderen var Paul allerede begynt å spille halvprofesjonelt som countrygitarist, og da han var sytten år spilte han med Rube Tronson's Cowboys. Litt etter gikk han ut av skolen for å flytte til St. Louis og ble medlem av Wolverton's Radio Band.
I 1930-årene arbeidet Paul i Chicago, hvor han spilte jazz i radioen. Pauls to første albums utkom i 1936, det ene under navnet Rhubarb Red (Pauls country-pseudonym), og det annet som en del av bluessangeren Georgia Whites band.
Paul var ikke spesielt begeistret for de halvakustiske gitarer som ble solgt i 1930-årene, og begynte å eksperimentere med sine egne designs.
I 1938 flyttet Paul til New York, og fikk en plass i radioshowet Fred Waring's Pensylvannians. I 1943 flyttet Paul igjen, denne gang til Hollywood, hvor han grunnla en ny trio. Den 2. juli 1944 spilte Les Paul i den første Jazz at the Philharmonic concert i Los Angeles sammen med blant andre Nat King Cole, som stand-in for Oscar Moore. Pauls trio spilte også i Bing Crosbys radioshow samme år. Crosby sponset så noen av Pauls opptakelser, og Paul og Crosby spilte inn noen numre sammen, deribladt It's Been A Long, Long Time, som blev en stor hit i 1945. Foruten å spille med Crosby og The Andrews Sisters, utgav Pauls egen trio også en rekke albums sist i 1940-årene.
=== Elektrisk gitar ===
I 1941 designet, og bygget Les Paul en av de første elektriske gitarer (men den var også selvstendig oppfunnet av Leo Fender og Adolf Rickenbacker omkring den samme tid).
Les Paul-gitaren er oppkalt etter Les Paul, som var den første som gikk til Gibson med ideen om å lage en elektrisk gitar i hel tre først i 1945. Etter at Gibson først hadde gitt ham avslag, henvendte de seg senere til Les Paul med sitt designkonsept og han kom med to forslag. Det ene var at gitaren skulle anses som et luksusinstrument; gitaren skulle alltid produseres i en gull-modell (gold-top) og at man brukte en stol som strengene vikles rundt om. Det første forslaget ble akseptert og man har alltid kunnet kjøpe en gold-top Les Paul, men på grunn av problemer med intonasjonen fantes Pauls stoldesign bare på de første Les Paul-gitarer som ble laget. Les Paul-gitaren kom i salg i 1952, og har vært i salg siden da (unntatt årene 1960 til 1968 da Gibson SG skulle erstatte den, også under navnet Les Paul).
Gibson Les Paul-gitarer har blitt solgt nesten uavbrutt siden 1954.
Les Paul døde av lungebetennelse i 2009.
== Diskografi ==
Feedback (1944)
Les Paul Trio (1946)
Hawaiian Paradise (1949)
The Hit Makers! (1950)
The New Sound (1950)
Les Paul's New Sound, Volume 2 (1951)
Bye Bye Blues! (1952)
Gallopin' Guitars (1952)
Les and Mary (1955)
Time to Dream (1957)
Lover's Luau (1959)
The Hits of Les and Mary (1960)
Bouquet of Roses (1962)
Warm and Wonderful (1962)
Swingin' South (1963)
Fabulous Les Paul and Mary Ford (1965)
Les Paul Now! (1968)
Guitar Tapestry
Lover
The Guitar Artistry of Les Paul (1971)
The World is Still Waiting for the Sunrise (1974)
The Best of Les Paul with Mary Ford (1974)
Chester and Lester (1976) – med Chet Atkins
Guitar Monsters (1977) – med Chet Atkins
Les Paul and Mary Ford (1978)
Multi Trackin' (1979)
All-Time Greatest Hits (1983)
The Very Best of Les Paul with Mary Ford (1983)
Tiger Rag (1984)
Famille Nombreuse (1992)
The World Is Waiting (1992)
The Best of the Capitol Masters: Selections From The Legend and the Legacy Box Set (1992)
All-Time Greatest Hits (1992)
Their All-Time Greatest Hits (1995)
Les Paul: The Legend and the Legacy (1996]
16 Most Requested Songs (1996)
The Complete Decca Trios -- Plus (1936–1947) (1997)
California Melodies (2003)
Les Paul & Friends: American Made World Played (2005)
Les Paul And Friends: A Tribute To A Legend (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Lester William Polsfuss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Les Paul på Internet Movie Database
(en) Les Paul hos The Movie Database
(en) Les Paul på Discogs
(en) Les Paul på MusicBrainz
(en) Les Paul på Songkick
(en) Les Paul på AllMusic
«Gitarlegenden Les Paul er død», TV2 Nyhetene 13. august 2009
«Les Paul er død», Aftenposten 14. august 2009 | Lester «Les Paul» William Polsfuss (født 9. juni 1915 i Waukesha i Wisconsin i USA, død 13. | 189,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aarne_Salovaara | 2023-02-04 | Aarne Salovaara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Finske diskoskastere', 'Kategori:Finske spydkastere', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Finland'] | Aarne Ihamo Salovaara (født 25. februar 1887, død 11. september 1945) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Salovaara vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse og han kom på fjerdeplass i spydkast og deltok også i diskos.
| Aarne Ihamo Salovaara (født 25. februar 1887, død 11. september 1945) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Salovaara vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.
Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse og han kom på fjerdeplass i spydkast og deltok også i diskos.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkonkurranse fritt system (Finland)
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Aarne Salovaara – Olympedia
(en) Aarne Salovaara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aarne Salovaara – databaseOlympics.com (arkivert) | Aarne Ihamo Salovaara (født 25. februar 1887, død 11. | 189,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristinn_Bj%C3%B6rnsson | 2023-02-04 | Kristinn Björnsson | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Island under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Island under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Island under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Island under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Islandske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristinn Björnsson (født 26. mai 1972 i Ólafsfjörður) er en islandsk tidligere alpinist.
Björnsson deltok regelmessig i rennene i verdenscupen mellom 1995 og 2002, og hadde slalåm som spesialdisiplin. Han hadde de beste resultatene i sesongen 1997/98, da han i løpet av to måneder oppnådde to andreplasser i slalåm (i Park City og Veysonnaz).
Fire ganger (1992, 1994, 1998 og 2002) representerte Björnsson Island i Vinter-OL, og to ganger (1997 og 1999) deltok han i VM.
Kristinn Björnsson er sønn av Björn Þór Ólafsson, som vant til sammen 21 islandske mesterskap i skihopping og kombinert, og bror av Ólafur Björnsson, som ble islandsk mester i hopp og kombinert til sammen 14 ganger.
| Kristinn Björnsson (født 26. mai 1972 i Ólafsfjörður) er en islandsk tidligere alpinist.
Björnsson deltok regelmessig i rennene i verdenscupen mellom 1995 og 2002, og hadde slalåm som spesialdisiplin. Han hadde de beste resultatene i sesongen 1997/98, da han i løpet av to måneder oppnådde to andreplasser i slalåm (i Park City og Veysonnaz).
Fire ganger (1992, 1994, 1998 og 2002) representerte Björnsson Island i Vinter-OL, og to ganger (1997 og 1999) deltok han i VM.
Kristinn Björnsson er sønn av Björn Þór Ólafsson, som vant til sammen 21 islandske mesterskap i skihopping og kombinert, og bror av Ólafur Björnsson, som ble islandsk mester i hopp og kombinert til sammen 14 ganger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristinn Björnsson – Olympedia
(en) Kristinn Björnsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristinn Björnsson – FIS (alpint)
(en) Kristinn Björnsson – ski-db.com | Kristinn Björnsson (født 26. mai 1972 i Ólafsfjörður) er en islandsk tidligere alpinist. | 189,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A%E2%80%99_Bhuidheanach_Bheag | 2023-02-04 | A’ Bhuidheanach Bheag | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Perth and Kinross', 'Kategori:Sider med kart'] | A' Bhuidheanach Bheag er et fjell i Skottland, det ligger i regionen Perth and Kinross. A' Bhuidheanach Bheag har en høyde på 936 meter over havet. Det har en primærfaktor på 111.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Bhuidheanach Bheag som en «munro».
| A' Bhuidheanach Bheag er et fjell i Skottland, det ligger i regionen Perth and Kinross. A' Bhuidheanach Bheag har en høyde på 936 meter over havet. Det har en primærfaktor på 111.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Bhuidheanach Bheag som en «munro».
== Referanser == | Skottland | 189,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terneveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Terneveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frydenberg (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Terneveien.Terneveien (1–3, 2–10) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Frydenbergveien til Grenseveien.
Bebyggelsen er villaer/tomannsboliger med noe fortetting.
Veien har navn etter fuglen terne. I området finnes også Traneveien.
| Se pekerside for flere forekomster av Terneveien.Terneveien (1–3, 2–10) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Frydenbergveien til Grenseveien.
Bebyggelsen er villaer/tomannsboliger med noe fortetting.
Veien har navn etter fuglen terne. I området finnes også Traneveien.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Terneveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 432. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Terneveien (1–3, 2–10) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Frydenbergveien til Grenseveien. | 189,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terneveien | 2023-02-04 | Terneveien | ['Kategori:Pekere'] | Terneveien finnes flere steder:
Terneveien (Oslo)
Terneveien (Bergen)
Terneveien (Hafrsfjord)
Terneveien (Snarøya)
Terneveien (Kristiansand)
Terneveien (Kråkerøy)
Terneveien (Sandnes)
Terneveien (Sarpsborg)
Terneveien (Bodø)
Terneveien (Sandefjord)
Terneveien (Stavern)
Terneveien (Drøbak)
Terneveien (Tønsberg)
Terneveien (Brønnøysund)
Terneveien (Rakkestad)
Terneveien (Son)
Terneveien (Risør)
Terneveien (Kristiansund)
Terneveien (Mosjøen)
Terneveien (Arendal)
Terneveien (Fauske)
Terneveien (Nesoddtangen)
Terneveien (Lyngdal)
Terneveien (Uthaug)
Terneveien (Narvik)
Terneveien (Lødingen)
Terneveien (Grimstad)
Terneveien (Hellvik)
Terneveien (Saltnes)
Ternevegen (Moss)
Ternevegen (Lier)
Ternevegen (Stathelle)
Ternevegen (Fjerdingby) | Terneveien finnes flere steder:
Terneveien (Oslo)
Terneveien (Bergen)
Terneveien (Hafrsfjord)
Terneveien (Snarøya)
Terneveien (Kristiansand)
Terneveien (Kråkerøy)
Terneveien (Sandnes)
Terneveien (Sarpsborg)
Terneveien (Bodø)
Terneveien (Sandefjord)
Terneveien (Stavern)
Terneveien (Drøbak)
Terneveien (Tønsberg)
Terneveien (Brønnøysund)
Terneveien (Rakkestad)
Terneveien (Son)
Terneveien (Risør)
Terneveien (Kristiansund)
Terneveien (Mosjøen)
Terneveien (Arendal)
Terneveien (Fauske)
Terneveien (Nesoddtangen)
Terneveien (Lyngdal)
Terneveien (Uthaug)
Terneveien (Narvik)
Terneveien (Lødingen)
Terneveien (Grimstad)
Terneveien (Hellvik)
Terneveien (Saltnes)
Ternevegen (Moss)
Ternevegen (Lier)
Ternevegen (Stathelle)
Ternevegen (Fjerdingby) | Terneveien finnes flere steder: | 189,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Traneveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Traneveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frydenberg (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Traneveien.Traneveien (1–3, 2–6) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Adam Hiorths vei til Grenseveien.
Bebyggelsen er villaer/tomannsboliger med noe fortetting.
Veien har navn etter fuglen trane. I området finnes også Terneveien.
| Se pekerside for flere forekomster av Traneveien.Traneveien (1–3, 2–6) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Adam Hiorths vei til Grenseveien.
Bebyggelsen er villaer/tomannsboliger med noe fortetting.
Veien har navn etter fuglen trane. I området finnes også Terneveien.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Traneveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 441. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Traneveien (1–3, 2–6) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Adam Hiorths vei til Grenseveien. | 189,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Traneveien | 2023-02-04 | Traneveien | ['Kategori:Pekere'] | Traneveien finnes flere steder:
Traneveien (Oslo)
Traneveien (Kattem)
Traneveien (Hafrsfjord)
Traneveien (Rolvsøy)
Traneveien (Sandnes)
Traneveien (Stavern)
Traneveien (Sandefjord)
Traneveien (Holmestrand)
Traneveien (Drøbak)
Traneveien (Tønsberg)
Traneveien (Oppdal)
Traneveien (Verdal)
Traneveien (Narvik)
Traneveien (Son)
Tranevegen (Rådal)
Tranevegen (Jessheim)
Tranevegen (Maura)
Tranevegen (Varhaug) | Traneveien finnes flere steder:
Traneveien (Oslo)
Traneveien (Kattem)
Traneveien (Hafrsfjord)
Traneveien (Rolvsøy)
Traneveien (Sandnes)
Traneveien (Stavern)
Traneveien (Sandefjord)
Traneveien (Holmestrand)
Traneveien (Drøbak)
Traneveien (Tønsberg)
Traneveien (Oppdal)
Traneveien (Verdal)
Traneveien (Narvik)
Traneveien (Son)
Tranevegen (Rådal)
Tranevegen (Jessheim)
Tranevegen (Maura)
Tranevegen (Varhaug) | Traneveien finnes flere steder: | 189,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valle_de_Guadalupe | 2023-02-04 | Valle de Guadalupe | ['Kategori:Pekere'] | Valle de Guadalupe (betyr «Guadalupedalen») kan vise til et av følgende steder i Mexico:
Guadalupe (Baja California) – i delstaten Baja California
Valle de Guadalupe (Jalisco) – i delstaten Jalisco
Valle de Guadalupe (Michoacán) – i delstaten Michoacán | Valle de Guadalupe (betyr «Guadalupedalen») kan vise til et av følgende steder i Mexico:
Guadalupe (Baja California) – i delstaten Baja California
Valle de Guadalupe (Jalisco) – i delstaten Jalisco
Valle de Guadalupe (Michoacán) – i delstaten Michoacán | Valle de Guadalupe (betyr «Guadalupedalen») kan vise til et av følgende steder i Mexico: | 189,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eiterfjorden | 2023-02-04 | Eiterfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Eiterfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Eiterfjorden (Måsøy) – en fjord i Måsøy kommune i Finnmark.
Eiterfjorden (Nærøy) – en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. | Eiterfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Eiterfjorden (Måsøy) – en fjord i Måsøy kommune i Finnmark.
Eiterfjorden (Nærøy) – en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. | Eiterfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 189,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lomme | 2023-02-04 | Lomme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Beholdere', 'Kategori:Klesdetaljer'] | For å lese om den nordfranske byen og elva Lomme, se Lomme (by) og Lomme (elv).
Lomme er et lite, flatt, poseformet rom på klesplagg, vesker og annet, som man kan nå gjennom en åpning.I lommene kan man oppbevare lommetørkler, lommebøker og andre småting man bærer med seg.
Lommer ble innført i den europeiske moten på 1500- og 1600-tallet, først som bukselommer, store påsydde jakke- og vestelommer samt løse hengelommer under skjørtene. Inntil da ble småting oppbevart i punger som hang i beltet.
Lomme kan også bety «lite (hul)rom».
| For å lese om den nordfranske byen og elva Lomme, se Lomme (by) og Lomme (elv).
Lomme er et lite, flatt, poseformet rom på klesplagg, vesker og annet, som man kan nå gjennom en åpning.I lommene kan man oppbevare lommetørkler, lommebøker og andre småting man bærer med seg.
Lommer ble innført i den europeiske moten på 1500- og 1600-tallet, først som bukselommer, store påsydde jakke- og vestelommer samt løse hengelommer under skjørtene. Inntil da ble småting oppbevart i punger som hang i beltet.
Lomme kan også bety «lite (hul)rom».
== Ordbakgrunn ==
Opprinnelsen til ordet lomme er uklar, men det kunne tidligere også betegne fritthengende poser som bindes til kroppen eller sys til klærne. Da klesplaggene i Europa ble forsynt med lommer på 1500-tallet, fortsatte man å kalle de nye innretningene for «pung», «pose» og liknende: på fransk brukte man poche og engelsk pocket (en diminutivform av det frankiske poque, «veske»), på nederlandsk zack («sekk») og tysk Tasche («taske»). Også på dansk var betegnelsen Taske vanlig. Seinere kom Fik og Fikke som er beholdt i det svenske ficka. I dansk og norsk ble etterhvert lumme tatt i bruk, et ord som kanskje henger sammen med det dialektale lum, «litt varm, lun», og den seinere avledede formen lummer, «innestengt, trykkende, kvalmende». For øvrig var ordet for «lommetyv» på dansk opprinnelig Taske-Snider, Pung-Snider og seinere Lumme-Søger.
=== Andre betydninger ===
Siden 1800- og 1900-tallet kan ordet lomme også brukes om andre smårom, det vil si lommeliknende hulrom, fordypninger, utbuktninger og sidefelt, for eksempel busslommer, luft- eller gasslommer.
=== Sammensatte ord med «lomme» ===
«Lomme» forekommer ofte i ordsammensetninger som navn på gjenstander som ofte oppbevares i lommer eller er i lommeformat eller lommestørrelse, det vil si små nok til å få plass i ei tøylomme: lommetørkle, lommebok, lommekniv, lommekalkulator (lommeregner), lommelykt, lommeur, lommekamera, lommelerke (flat lommeflaske til sprit), lommeapotek, lommedatamaskin (PDA), lomme-PC, lommeharddisk, lommedisko (walkman), lommealarm og lommehåndbok (lommeordbok, lommeparlør, lommealmanakk, lommekalender, lommeguide, lommeleksikon, lommeatlas, lommerute osv.). Også i engelsk er det vanlig å legge til pocket («lomme») om miniatyrutgaver av noe, for eksempel pocketbok og hunderasen pocket beagel. Lommepenger er penger som noen får til forskjellige småutgifter, lommeslagskip er lett slagskip og lommetennis er slang for onani. Plastlomme er ulike typer omslag av plast for å oppbevare kort og papirer.
=== Faste uttrykk med «lomme» ===
Det er ellers en rekke gamle idiomer og ordtak der ordet lomme blir brukt. For eksempel betyr «å være lommekjent» at man kjenner et (geografisk) område like godt «som sin egen bukselomme», altså svært godt. Det tyske aus der Tasche spielen, «spille ut av lomma», har gitt opphav til ordet taskenspiller om tryllekunstnere og markedsgjøglere som utførte triks ved hjelp av skjulte lommer eller poser, og seinere nedsettende om en sjarlatan eller bedrager.
== Historikk ==
=== Før lommene ===
Lommer er kjent fra en kjortel i Frankrike allerede på 1000-tallet, og fra sjeldne tilfeller i seinmiddelalderen. Før lommene oppstod i herremoten på 1500-tallet, ble imidlertid mynter, nøkler og små personlige gjenstander pakket inn i et stykke tøy og dyttet inn forskjellige steder i klærne, for eksempel i halslinninga, hettetuppen, skamkapselen eller ermet. Dette tøystykket utviklet seg til en pose med snurpelukking som deretter ble gjemt bort i klærne.
=== Lommer i klesdrakten i Europa 1500-1800-tallet ===
== Typer ==
Formen og snittet på ei lomme varierer med klesmoten og hvordan man tenker seg at plagget skal brukes. Lommer kan derfor være små eller romslige, ha synlige sømmer, som for eksempel på jeans, eller være skjulte innerlommer. De kan også være åpne eller lukkbare, utstyrt med knapper, klaffer, glide- eller borrelås. På samme måte kan et plagg ha bare én lomme eller mange, for eksempel i praktiske frilufts- og uniformsklær.
Klokkelommer er små bukse- eller vestelommer der man kan oppbevare gammeldagse lommeur, men også mynter eller nøkler. Ellers har noen bukser hatt tilsvarende smålommer inni høyre baklomme beregnet på mynter.
Brystlommer på skjorter eller dressjakker brukes ofte til å oppbevare penner eller brettede lommetørklær.
Billettlommer er små lommer som tradisjonelt sitter på innsida av visse jakker.Dype frakke- eller jakkelommer kan for øvrig også brukes til å varme eller beskytte hendene i kaldt eller dårlig vær.
Klær kan også ha lommer for skulderputer og liknende vattering.
Snekker- og malerbukser kan ha mange lommer tilpasset redskap med forskjellig form og størrelse.
=== Engelske lommebetegnelser ===
== Annet ==
I flere land, blant annet Spania og Frankrike, blir det regnet som uhøflig å ha hendene i lommene når man prater med folk, eller når man skal hilse. Det gjelder fortsatt også i Norge.
»Mao-» eller «Sun Yat-sen-dressen», en uniform som var vanlig drakt for menn og kvinner i Kina i store deler av 1900-tallet, har en jakke med fire synlige lommer. Disse sies å symbolisere de fire hovedprinsipper for opptreden som de er beskrevet i den konfucianske klassiker Forandringenes bok: Anstand, rettskaffenhet, ærlighet og naturlig skamfølelse.
Under andre verdenskrig 1939-1945 ble mat og klær rasjonert over hele Europa. I England fikk en derfor bestemmelser som sa at det ikke var lov å ha folder, rynker eller lommer i klærne. Da gikk det med for mye stoff. Plaggene fikk bare ha en eller to knapper.
== Se også ==
Lommetyv
Lommemannen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pockets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
BBC om lommenes historie (på engelsk)
Om stikklommer i norske bunadsstakker
«DigitaltMuseum: Søk: 'lomme'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Lomme er et lite, flatt, poseformet rom på klesplagg, vesker og annet, som man kan nå gjennom en åpning.I lommene kan man oppbevare lommetørkler, lommebøker og andre småting man bærer med seg. | 189,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Republikken_Baden | 2023-02-04 | Republikken Baden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Tidligere republikker'] | Republikken Baden (tysk: Republik Baden) var en tysk stat i mellomkrigstiden under Weimarrepublikken. Staten overtok etter storhertugdømmet Baden i 1918. Nå er området en del av delstaten Baden-Württemberg.
| Republikken Baden (tysk: Republik Baden) var en tysk stat i mellomkrigstiden under Weimarrepublikken. Staten overtok etter storhertugdømmet Baden i 1918. Nå er området en del av delstaten Baden-Württemberg.
== Referanser == | Republikken Baden (tysk: Republik Baden) var en tysk stat i mellomkrigstiden under Weimarrepublikken. Staten overtok etter storhertugdømmet Baden i 1918. | 189,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasleveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hasleveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Frydenberg (Oslo)', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Hasleveien.Hasleveien (3–49, 4–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og snor seg opp til bolig- og industriområdene på Frydenberg og Hasle til den munner ut i Grenseveien.
Nr 3–5 er det gamle industrianlegget Hasle Brug. Det er (2008) planlagt delvis ombygd til en større barnehage. På motsatt side ligger tre mindre trehus (nr 4–8) og et eldre næringsbygg i tegl (nr 10). Området her (mellom Hasleveien og Trondheimsveien) er foreslått bebygd med butikker og boliger.
Nr 9–13 er studentboliger for Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (Carl Berner studenthus fra 2001; Streken Arkitekter). På motsatt side ligger fire nye lammellblokker med adresse til Sinsenveien 5–9.
Deretter følger en del blandet bebyggelse: næringslokaler, til dels ombygd til boliger, boligblokker og en villa (nr 30). Veien krysser så Gjøvikbanen, og passerer gjennom villaområdet Frydenberg. Nr 25–27 utgjør (sammen med hus i Fjordgløttveien) Hasleby, en hageby i tegl bygd som arbeiderboliger for Freia i 1912 (arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide). Hagebyen blei i 1987 med boliger i Frydenbergbakken (arkitekter HRTB, landskapsarkitekt Per Gustavsson).
Hasleveien passerer så langs ei stor industritomt, der ABB (nr 50) og Asea Per Kure (Frydenbergveien 48) tidligere holdt til. Her bygges/er bygd (2008) boligfeltet Frydenberg med blokker av ulik høyde.
Veien svinger så inn i villastrøket på Hasle og ender til slutt i Grenseveien like ovafor dennes kryss med Økernveien.
Dikteren Rudolf Nilsen bodde fra han var 17 år og til han giftet seg, i Hasleveien 40.
| Se pekerside for flere forekomster av Hasleveien.Hasleveien (3–49, 4–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og snor seg opp til bolig- og industriområdene på Frydenberg og Hasle til den munner ut i Grenseveien.
Nr 3–5 er det gamle industrianlegget Hasle Brug. Det er (2008) planlagt delvis ombygd til en større barnehage. På motsatt side ligger tre mindre trehus (nr 4–8) og et eldre næringsbygg i tegl (nr 10). Området her (mellom Hasleveien og Trondheimsveien) er foreslått bebygd med butikker og boliger.
Nr 9–13 er studentboliger for Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (Carl Berner studenthus fra 2001; Streken Arkitekter). På motsatt side ligger fire nye lammellblokker med adresse til Sinsenveien 5–9.
Deretter følger en del blandet bebyggelse: næringslokaler, til dels ombygd til boliger, boligblokker og en villa (nr 30). Veien krysser så Gjøvikbanen, og passerer gjennom villaområdet Frydenberg. Nr 25–27 utgjør (sammen med hus i Fjordgløttveien) Hasleby, en hageby i tegl bygd som arbeiderboliger for Freia i 1912 (arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide). Hagebyen blei i 1987 med boliger i Frydenbergbakken (arkitekter HRTB, landskapsarkitekt Per Gustavsson).
Hasleveien passerer så langs ei stor industritomt, der ABB (nr 50) og Asea Per Kure (Frydenbergveien 48) tidligere holdt til. Her bygges/er bygd (2008) boligfeltet Frydenberg med blokker av ulik høyde.
Veien svinger så inn i villastrøket på Hasle og ender til slutt i Grenseveien like ovafor dennes kryss med Økernveien.
Dikteren Rudolf Nilsen bodde fra han var 17 år og til han giftet seg, i Hasleveien 40.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hasleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hasleveien (3–49, 4–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og snor seg opp til bolig- og industriområdene på Frydenberg og Hasle til den munner ut i Grenseveien. | 189,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Se_opp | 2023-02-04 | Se opp | ['Kategori:Animasjonsfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte filmer innspilt i 3D-format', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste amerikanske film', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Oscar-vinnere (animasjonsfilm)', 'Kategori:Oscar-vinnere (musikk)', 'Kategori:Pixar-filmer', 'Kategori:Robertprisen for årets engelskspråklige film', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Vinnere av Annie Award for beste animasjonsfilm'] | Se opp (originaltittel: Up) er en amerikansk dataanimert 3D-film fra 2009 produsert av Pixar Animation Studios. Den distribueres av Walt Disney Pictures, og hadde offisiell premiere, i USA, 29. mai 2009. Filmen ble regissert av Pete Docter, som også regisserte Pixars Monsterbedriften. I rollene som stemmeskuespillere finner vi Edward Asner, Christopher Plummer, Jordan Nagai og John Ratzenberger. Dette er den første Pixar-filmen som har blitt lansert i Disney Digital 3-D.
På kino har filmen blitt vist sammen med Pixar-kortfilmen Partly Cloudy, slik Pixar har hatt for vane med sine kino-filmer.
| Se opp (originaltittel: Up) er en amerikansk dataanimert 3D-film fra 2009 produsert av Pixar Animation Studios. Den distribueres av Walt Disney Pictures, og hadde offisiell premiere, i USA, 29. mai 2009. Filmen ble regissert av Pete Docter, som også regisserte Pixars Monsterbedriften. I rollene som stemmeskuespillere finner vi Edward Asner, Christopher Plummer, Jordan Nagai og John Ratzenberger. Dette er den første Pixar-filmen som har blitt lansert i Disney Digital 3-D.
På kino har filmen blitt vist sammen med Pixar-kortfilmen Partly Cloudy, slik Pixar har hatt for vane med sine kino-filmer.
== Handling ==
Carl Fredricksen fortsetter å bo i huset han og hans kone Ellie, som tidligere ble syke og døde, fikset sammen. Han holdt hardnakket ut når resten av nabolaget rundt ham ble erstattet av enorme skyskrapere. Når han ved et uhell skader en bygningsarbeider, ser utvikleren en mulighet til å kjøpe området hans. Carl blir ansett som en offentlig trussel, og blir pålagt å flytte til et aldershjem. Carl bestemmer seg imidlertid for å innfri sitt gamle løfte til Ellie om å bo ved Paradise Falls i Sør-Amerika. Etter å ha jobbet hele livet sitt som en ballong-selger, gjør han huset sitt til et provisorisk luftskip ved å feste hundrevis av heliumballonger til huset og flyr vekk.
Russell møter en høy fargerik fugl som han kaller "Kevin" som forsøker å samle mat til kyllingene sine. Deretter møter de en Golden retriever ved navn Hunn, som har på seg en spesiell krage som gir ham muligheten til å snakke, og som lover å ta fuglen til sin opprinnelige herre. Dagen etter møter de en gjeng aggressive hunder (også med spesielle halsbånd) ledet av Alpha, en Doberman Pinscher som blir ført til sin herre, en eldre kjent utforsker ved navn Charles F. Muntz som leter etter Kevin.
== Engelske stemmer ==
Ed Asner som Carl Fredricksen.
Christopher Plummer som Charles Muntz.
Jordan Nagai som Russell.
Bob Peterson som Dug, en snakkende Golden Retriever.
== Norske stemmer ==
Helge Reiss som Carl Fredrickson
Espen Skjønberg som Charles Muntz
Sebastian Warholm som Russell
Christoffer Staib som Hunn
Øyvind B. Lyse som Beta
Håvard Bakke som Gamma
John Brungot som Alfa
Jon Skolmen som Bygningsarbeider #1
Espen Beranek Holm som Kommentator
Sidney Louise Lange som Lille Ellie
Erlend Sem Hartgen som Lille Carl
Lena Meieran som Konstabel Edith
Ivar Nørve som Bygningsarbeider #2
Jonna Støme som George
Klaus Joacim Sonstad som Aj
Trond Teigen som Speiderleder
Ellers medvirker: Espen Sandvik og Inger Teien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Up (2009 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Se opp på Internet Movie Database
(no) Se opp hos Filmfront
(sv) Se opp i Svensk Filmdatabas
(da) Se opp i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Se opp på Allociné
(nl) Se opp på MovieMeter
(en) Se opp på AllMovie
(en) Se opp på Turner Classic Movies
(en) Se opp på Rotten Tomatoes
(en) Se opp på Metacritic
Trailer
(no) Se opp hos Filmweb | USD | 189,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasleveien | 2023-02-04 | Hasleveien | ['Kategori:Pekere'] | Hasleveien finnes flere steder:
Hasleveien (Oslo)
Hasleveien (Hafslundsøy)
Hasleveien (Nesoddtangen)
Hasleveien (Dilling)
Haslevegen (Stranda)
Haslevegen (Ørsta)
Haslevegen (Volda)
Haslevegen (Gol)
Nedre Haslevei (Sandefjord)
Øvre Haslevei (Sandefjord) | Hasleveien finnes flere steder:
Hasleveien (Oslo)
Hasleveien (Hafslundsøy)
Hasleveien (Nesoddtangen)
Hasleveien (Dilling)
Haslevegen (Stranda)
Haslevegen (Ørsta)
Haslevegen (Volda)
Haslevegen (Gol)
Nedre Haslevei (Sandefjord)
Øvre Haslevei (Sandefjord) | Hasleveien finnes flere steder: | 189,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6r%C3%B8ysund | 2023-02-04 | Nærøysund | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nærøysund', 'Kategori:Sider med kart'] | Nærøysund er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag fylke som ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslutningen av Vikna og Nærøy kommuner.
Nærøysund har over 9 800 innbyggere og omfatter områdene på begge sider av Indre Foldafjord og ut til Viknaøyene og det åpne havstykket Folda. Hovedfarleden langs kysten går gjennom Nærøysundet, beskyttet for havet. Det historiske handels- og kirkestedet på Nærøya er oppkalt etter den norrøne havguden Njord. Kommunens administrasjon er delt mellom byene Rørvik og Kolvereid, som har henholdsvis 3 385 og 1 728 innbyggere, og som tidligere var administrasjonssentrum for henholdsvis Vikna og Nærøy. Kolvereid er Norges minste by.
Nærøysund er landets største havbrukskommune og en stor fiskerikommune med sjømatbedrifter som til sammen omsetter for over 6 milliarder kroner. Rørvik er Trøndelagskystens største fiskerihavn med 15 000 skipsanløp i året. Det finnes rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har fagtilbud innen blant annet fiske og sjøfart samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Jordbruket er en viktig næringsvei i hele kommunen med Trøndelags tredje største melkeproduksjon. Val videregående skole driver opplæring og oppdragsforskning innen jordbruk og havbruk.
Vinterskreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i de ytre strøkene drev vekselbruk mellom fiskeri og jordbruk. Handel, tresliperi og båtbyggeri har også vært viktige næringsveier. Indre Foldafjord har også vært brukt til utskipning av kobbermalm fra Indre Namdalen. Oppløyvassdraget er utbygd for vannkraft, og det drives vindkraftproduksjon på Ytre Vikna og Abelværhalvøya. Kystkultursenteret Norveg, de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan og de historiske handelsstedene Abelvær og Buøya er kjente turistmål.
| Nærøysund er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag fylke som ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslutningen av Vikna og Nærøy kommuner.
Nærøysund har over 9 800 innbyggere og omfatter områdene på begge sider av Indre Foldafjord og ut til Viknaøyene og det åpne havstykket Folda. Hovedfarleden langs kysten går gjennom Nærøysundet, beskyttet for havet. Det historiske handels- og kirkestedet på Nærøya er oppkalt etter den norrøne havguden Njord. Kommunens administrasjon er delt mellom byene Rørvik og Kolvereid, som har henholdsvis 3 385 og 1 728 innbyggere, og som tidligere var administrasjonssentrum for henholdsvis Vikna og Nærøy. Kolvereid er Norges minste by.
Nærøysund er landets største havbrukskommune og en stor fiskerikommune med sjømatbedrifter som til sammen omsetter for over 6 milliarder kroner. Rørvik er Trøndelagskystens største fiskerihavn med 15 000 skipsanløp i året. Det finnes rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har fagtilbud innen blant annet fiske og sjøfart samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Jordbruket er en viktig næringsvei i hele kommunen med Trøndelags tredje største melkeproduksjon. Val videregående skole driver opplæring og oppdragsforskning innen jordbruk og havbruk.
Vinterskreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i de ytre strøkene drev vekselbruk mellom fiskeri og jordbruk. Handel, tresliperi og båtbyggeri har også vært viktige næringsveier. Indre Foldafjord har også vært brukt til utskipning av kobbermalm fra Indre Namdalen. Oppløyvassdraget er utbygd for vannkraft, og det drives vindkraftproduksjon på Ytre Vikna og Abelværhalvøya. Kystkultursenteret Norveg, de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan og de historiske handelsstedene Abelvær og Buøya er kjente turistmål.
== Historie ==
Nærøysund kommune oppsto som følge av sammenslåing av Nærøy og Vikna kommuner fra 1. januar 2020. Sammenslåingen ble vedtatt av Stortinget i desember 2017. I det opprinnelige vedtaket var også nabokommunene Bindal og Leka med i en sammenslåing, men de to mindre nabokommunene fikk reversert vedtaket om sammenslåing.
Navnet Nærøysund ble valgt av fellesnemnda våren 2018. Nærøysundet var tidligere grensen mellom de to kommunene som ble sammenslått. I dag ligger sundet som er en del av skipsleia, omtrent midt i kommunen. Det er også i dette området mye av næringsvirksomheten i Nærøysund er konsentrert. På hver side av Nærøysundet ligger tettstedene Rørvik og Ottersøy.
Vikna var en del av Nærøy herred siden innføringen av formannskapslovene av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere. Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen bygningskommune. I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.
Fra 1. januar 2020 ble Nærøy og Vikna igjen slått sammen. Denne gang under navnet Nærøysund.
== Geografi ==
Nærøysund er en vidstrakt kommune med variert landskap og natur. Kommunen ligger nord på Trøndelagskysten. I vest – ut mot havet er naturen preget av mange øyer, holmer og skjær i et typisk kystlandskap. Lenger inn i landet mot øst er det mer et typisk fjordlandskap. Nærøysund har Norges lengste kystlinje. Den er på 3651 kilometer.
611 kilometer er på fastland, resten er på de mange øyene som finnes i Nærøysund. Ytter-Vikna er kommunens største øy med et areal på 85,10 kvadratkilometer.
De fleste bebodde øyene har landforbindelse med bro, men det er også bosetning på øyene Borgan og Gjerdinga, som har ferjeforbindelse, samt et par andre øyer uten vei eller ferge.
Nærøysund har flere fjorder. Den lengste er Foldafjorden på 71 kilometer. Andre fjorder og fjordarmer er Opløfjorden, Arnøyfjorden, Sørsalten, Nordsalten, Eiterfjorden og Årsetfjorden
Nærøysunds høyeste fjell er Fuglstadfjellet som ligger på grensen til Bindal i nordøst. Dette fjellet er 873 meter over havet. I de kystnære områdene er det en ganske lav struktur på naturen, mens det langs fjordene i den indre delen av kommunen er en del litt høyere fjell.
Nærøysund har landegrense til Leka og Bindal i nord og Høylandet og Namsos i sør og øst
== Næringsliv ==
Nærøysund har et variert næringsliv. Primærnæringene står sterkt. Kommunen er både blant landets største havbrukskommuner, Trøndelags største fiskerikommune og en av de største landbrukskommunene i denne delen av Trøndelag. Kommunen har for øvrig et stort tilbud innen handels- og servicenæringer, samt en del arbeidsplasser innen IKT og finans. Blant annet har både Telenor og Arvato store avdelinger i Rørvik.
Havbruksselskapet NTS har hovedsete i Nærøysund. For øvrig er SinkabergHansen og Emilsen Fisk store oppdrettsselskap med lokalt eierskap. I tillegg til de lokale selskapene er MOWI en havbruksaktør med flere lokaliteter i Nærøysund.
Rørvik fisk-konsernet driver fiskemottak, samt fiskematproduksjon i Nærøysund. Merkenavnet Rørvik finnes i butikker over hele landet.
Nærøysund har også en lang båtbyggertradisjon, og fortsatt finnes det flere aktive verft i kommunen, som i hovedsak produserer båter til fisker- og havbruksnæringen. I tillegg er det i de senere årene bygd opp et omfattende servicetilbud for båter og skip i ulike størrelser. Moen-gruppen er den største aktøren innen skipsbygging og service. Andre aktører er Kåre Holthe og sønner på Måneset, Viknaslipen i Hansvika, Rørvik Marina på Marøya, Båt og Motorservice på Ytre Vikna og Abelvær slip
Nærøysund har rundt 150 aktive gårdsbruk, og landbruket er i hovedsak basert på melk- og kjøttproduksjon. Selv om antallet bruk har gått ned siden årtusenskiftet har den totale produksjonen av melk og kjøtt økt de senere årene.
Telenor har siden Televerkets tid vært til stede i Rørvik og har en stor avdeling i Søsterskipet i Rørvik sentrum. Rundt Telenor-miljøet er det etablert inkasso og annen finansvirksomhet. I tillegg har lokale teknologibedrifter spesialisert seg på andre områder, som havbruk og netthandel.
De to kommunesentrene Rørvik og Kolvereid har et variert handelstilbud. Det finnes også nærbutikker og andre handelstilbud i grendene Foldereid, Gravvik, Strand, Ottersøy og Austafjord.
Når det gjelder reinbeite så er Nærøysund kommune fordelt mellom to ulike reinbeitedistrikt. Vikna er en del av Åarjel-Njaarke (Vestre Namdal) reinbeitedistrikt, mens det meste av Nærøy er en del av Voengelh-Njaarke (Kappfjell/Bindal/Kolbotn) reinbeitedistrikt.
== Samfunn ==
=== Samarbeidsforum ===
Sammen med de øvrige kommunene i Namdalen er Nærøysund medlem i Namdal regionråd, som er et politisk samarbeidsforum for de 11 Namdalskommunene.
=== Kommuneorganisasjon ===
Nærøysund har delt kommunesenter mellom Kolvereid og Rørvik, som tidligere var kommunesenter i hver sin kommune. Kommuneadministrasjonen har delt sine oppgaver på de to kommunehusene. På Kolvereid har Helse og velferd, Strategi og samfunn, Økonomi og Nav sine hovedseter. På Rørvik har Oppvekst og familie, Teknisk, Stab og It samt HR sitt hovedsete.
Politiske møter avholdes på begge de to kommunehusene.
Både Kolvereid og Rørvik har helsetjenester som legekontor, helsestasjon, sykeheim samt tilbud innen rus og psykiatri, miljøtjeneste, hjemmesykepleie og omsorgsboliger.
Nærøysund kommune har etter sammenslåingen bygd nye idrettshaller i begge kommunesentrene.
Det er kommunale barnehager på kommunesentrene og i flere av bygdene. I tillegg finnes det flere private barnehager i kommunen. Totalt er det 16 barnehager i Nærøysund.
=== Demografi ===
Nærøysund har de senere årene hatt en vekst i folketallet. Per 1. oktober 2022 er det 9840 innbyggere i Nærøysund. Rundt halvparten av disse bor i kommunesentrene Rørvik og Kolvereid. Spesielt Rørvik har hatt en god vekst i folketallet i løpet 2000-tallet, og har nå over 3385 innbyggere, rundt 1000 flere enn i 2000. Kolvereid har rundt 1720 innbyggere. Også det noe mer enn ved inngangen til 2000.
Begge kommunesentrene har bystatus. Nærøy kommunestyre valgte i 2002 å gi Kolvereid bystatus. Kolvereid ble med det Norges minste by, en posisjon byen har fortsatt. Etter sammenslåingen i 2020 vedtok kommunestyret i Nærøysund at også Rørvik skal ha bystatus.
Ottersøy er Nærøysunds tredje registrerte tettsted med rundt 250 innbyggere. Ottersøy og Rørvik danner sammen med bolig- og industriområdet Marøya et nesten sammenhengende område på begge sider av Nærøysundet. Mellom Marøya og Rørvik går Nærøysund bru.
Foruten tettstedene er det flere grendesenter i kommunen, blant annet Foldereid lengst øst i kommunen, Naustbukta i Gravvik, Austafjord på Ytre Vikna, Salsbruket ved Opløfjorden, Lauga og Abelvær
=== Samferdsel ===
Kystkommunen Nærøysund har i alle år vært knyttet til kysten og ferdsel med båt. Rørvik er anløpssted for hurtigruteskipene. Det er hutigbåtforbindelse til Namsos i sør og Leka i nord med flere anløpssteder i Nærøysund.
Nærøysund har flyplass på Ryum. Rørvik lufthavn har daglige avganger til Namsos og Trondheim med Widerøe.
Fylkesvei 770 knytter kommunen sammen øst–vest, også med fastlandsforbindelse for de tre store Viknaøyene, og møter Fylkesvei 17 (Kystriksveien) som går nord–sør ved Foldereid. Via fergesambandet Hofles–Geisnes–Lund på fylkesveiene 769 og 776 er Nærøysund forbundet med Salsbruket i samme kommune, og med Lund og Namsos. Fra Rørvik og Kolvereid er det bussforbindelse til Namsos, Grong (jernbanestasjon) og Brønnøysund.
Innad i Nærøysund kommune er det fergesamband med øysamfunnene Gjerdinga og Borgan.
=== Utdanning ===
Det er seks kommunale, samt en privat grunnskole i Nærøysund. I tillegg er det to videregående skoler.
Tre av skolene er 1-10-skoler. Det er Rørvik skole, Kolvereid skole og Austafjord skole. Foldereid oppvekstsenter, Gravvik Oppvekstsenter og Nærøysundet skole har elever fra 1.-7. trinn. Val grunnskole er en privat skole lokalisert på samme område som Val videregående skole.
Val videregående skole er den ene av to videregående skoler i Nærøysund. Val vgs er privat, og er eid av Norsk luthersk misjonssamband. Den andre videregående skolen i Nærøysund er Ytre Namdal videgående skole som er lokalisert på Rørvik. Dette er en fylkeskommunal skole.
Samlokalisert med Ytre Namdal videregående skole er Ytre Namdal fagskole, som tilbyr toårig dekksoffiser- og maskinoffiserutdannelse, samt lederutdannelse innen sjøbasert servicenæring
== Kommunevåpen ==
Nærøysunds kommunevåpen er en blå og grønn bølge som er flettet inn i hverandre på en hvit bakgrunn. Grønnfargen og blåfargen som symboliserer land og hav og med det de viktigste næringene i kommunen, landbruk samt havbruk, fiskeri og maritime næringer.
Symbolet kan også gi flere andre assosiasjoner. Det første en tenker på er at det er et tau som er flettet sammen og som med det symboliserer samhold og forening. Samtidig er tau et viktig redskap innen både blå og grønn næring.
I tillegg kan symbolet vise til en bru som går over vann, slik Nærøysundbrua går over Nærøysundet som har gitt kommunen navn. Hele Nærøysund kommune er dessuten bundet sammen av små og store bruer i det som er et kystlandskap med mange øyer og fjorder.
Kommunevåpenet ble vedtatt på det første kommunestyremøtet i Nærøysund den 15. oktober 2019.
== Medier ==
Nærøysund dekkes i hovedsak av to lokalaviser - Ytringen som har sitt hovedsete på Kolvereid, og Namdalsavisa som har lokalkontor på Rørvik. NRK Trøndelag hadde en periode lokalkontor på Rørvik.
== Kultur ==
Kystkultursenteret Norveg, Nord-Trøndelag fylkes tusenårssted ligger i Rørvik. Dette er en av Museet Midts avdelinger og tar for seg kystens historie fra steinalderen og fram til vår tid. Museet har blant annet en samarbeidsavtale med Salmonors visningsanlegg for lakseoppdrett.
Museet driver også det gamle handelsbygget Berggården i Rørvik sentrum, som rommer deler av museumssamlingen, samt bryggerekka som ligger mellom Berggården og Norveg. Bryggerekka består av brygger som er flyttet til Rørvik fra ulike deler av det som i dag er Nærøysund. Museet forvalter også Sør-Gjæslingan, som er et fredet fiskevær lokalisert sør i kommunen mot Folla.
Nærøysund Kulturhus på Kolvereid er regional scene, med blant annet fast stoppested for Riksteatret. I tillegg er det kino og konsertarena.
Nærøysund har totalt elleve kirker. Rørvik kirke er den nyeste – vigslet i 2019. Andre kirker er Foldereid, Gravvik, Kolvereid, Steine, Oplø, Lundring, Torstad, Garstad og Valøya. I tillegg finnes middelalderkirkeruinen på Nærøya som er delvis gjenoppbygd de senere tiårene.
Nærøysund har et rikt lag og foreningsliv. Flere av lagene eier egne forsamlingsbygg, samt idrettsanlegg i ulike deler av kommunen.
== Kommunestyrevalget 2019 ==
Nærøysund kommunestyre 2019–2023 ble valgt 9. september 2019.
== Kjente nærøysundere ==
Georg Sverdrup (1770-1849) politiker og professor
Maren Reisner Falch Sverdrup (1865-1911), kunstmaler
Ivar Kirkeby-Garstad (1877-1951), stortingsrepresentant (Bondepartiet) 1922-1945
Magnhild Haalke (1885-1984), forfatter
Lars Kirkeby-Garstad (1907-1977), politiker (Sp), ordfører i 19 år
Lars Peder Brekk (1955-), stortingsrepresentant (Sp) 2005-2013, statsråd 2000 og 2008-2012
Olav Klingen (1959-), dragartist
Terje Sørvik (1967-), stortingsrepresentant (Ap) fra 2021
Tone Sofie Aglen (1977-), journalist, politisk kommentator (NRK)
Torkil Torsvik (1978-), journalist, musiker
Mona Holm (1983-), friidrettsutøver
Ole Marius Bach (1988-), langrennsløper
Ingrid Liland (1990-), politiker (MDG)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nærøysund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Nærøysund - Statistisk sentralbyrå
(no) Nærøysund i Store norske leksikon
(no) Visit Namdalen - Nærøysund | Eiterfjorden er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Den er rundt 9 kilometer lang, og begynner ved innløpet fra Risværfjorden, mellom Båsneset og Rødsneset. | 189,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Stanton | 2023-02-04 | Andrew Stanton | ['Kategori:Animatører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Essex County i Massachusetts', 'Kategori:Pixar', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA'] | Andrew Christopher Stanton jr. (født 3. desember 1965 i Rockport, Massachusetts) er en regissør, manusforfatter, filmprodusent og stemmeskuespiller fra USA, kjent for å ha regissert Pixars animerte langfilm Oppdrag Nemo fra 2003, som vant Oscar for beste animasjonsfilm og science fiction animasjonsfilmen WALL·E fra 2008.
| Andrew Christopher Stanton jr. (født 3. desember 1965 i Rockport, Massachusetts) er en regissør, manusforfatter, filmprodusent og stemmeskuespiller fra USA, kjent for å ha regissert Pixars animerte langfilm Oppdrag Nemo fra 2003, som vant Oscar for beste animasjonsfilm og science fiction animasjonsfilmen WALL·E fra 2008.
== Filmografi ==
1998 – Småkryp
2003 – Oppdrag Nemo
2008 – WALL·E
2012 – John Carter
== Eksterne lenker ==
(en) Andrew Stanton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andrew Stanton på Internet Movie Database
(sv) Andrew Stanton i Svensk Filmdatabas
(da) Andrew Stanton på Filmdatabasen
(da) Andrew Stanton på Scope
(fr) Andrew Stanton på Allociné
(en) Andrew Stanton på AllMovie
(en) Andrew Stanton hos The Movie Database
(en) Andrew Stanton hos Behind The Voice Actors
(en) Andrew Stanton hos Rotten Tomatoes | | fsted = Rockport, Massachusetts, USA | 189,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfjorden_(Svalbard) | 2023-02-04 | Vestfjorden (Svalbard) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | For andre fjorder med samme navn, se Vestfjorden.Vestfjorden er en arm av Wijdefjorden på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er 18 km lang, og har innløp mellom Krosspynten i nord og Kapp Petermann i sør. Øst for Kapp Petermann fortsetter Wijdefjorden sørover som Austfjorden. Fjellet Gråkammen ligger på østsida av fjorden. Fra fjordbotnen går Vestfjorddalen videre innover, og fra vestsida av fjorden går Landingsdalen mot vest.
| For andre fjorder med samme navn, se Vestfjorden.Vestfjorden er en arm av Wijdefjorden på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er 18 km lang, og har innløp mellom Krosspynten i nord og Kapp Petermann i sør. Øst for Kapp Petermann fortsetter Wijdefjorden sørover som Austfjorden. Fjellet Gråkammen ligger på østsida av fjorden. Fra fjordbotnen går Vestfjorddalen videre innover, og fra vestsida av fjorden går Landingsdalen mot vest.
== Kilder ==
Den norske los, vol. 7, 2 utg. (Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt, 1990).
== Eksterne lenker ==
Vestfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Vestfjorden er en arm av Wijdefjorden på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er 18 km lang, og har innløp mellom Krosspynten i nord og Kapp Petermann i sør. | 189,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Calmeyer | 2023-02-04 | Joachim Calmeyer | ['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Amandaprisen 2012', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joachim Calmeyer (født 23. juni 1931 i Oslo, død 26. desember 2016 i Grue) var en norsk skuespiller.
Calmeyer var statist ved Folketeatret (1952) og arbeidet deretter under Claes Gill ved Rogaland Teater (1953–60), under Tormod Skagestad ved Det norske teatret (1960-63, 1990-91) og dessuten ved Nationaltheatret under åtte teatersjefer (1964–2001).
Han hadde flere roller i Fjernsynsteatret og Riksteatret, og kortere opphold ved Hålogaland Teater (1972–73), Den Nationale Scene (1973–76) og Trøndelag Teater (1985–86).
Hans 26 Henrik Ibsen-roller er rekord. Calmeyer hadde også en rekke filmroller.Han var gift med Elisabeth Høye Calmeyer, og de hadde gård på Namnå. Han var (sammen med blant andre Anne Marie Ottersen, Jan Erik Vold og Peter Lindbæk) med i «S-klubben af 1980», en forening for tilhengere av skøyteløp.
Calmeyer var bror til jazzmusiker Ola Calmeyer, tekstilkunstner Sidsel Calmeyer og kulturjournalist Bengt Calmeyer, samt far til Thomas Calmeyer, Gitte Calmeyer, Jacob Calmeyer og Mathias Calmeyer.
Calmeyer vokste opp i Tromsø. Moren var danser.
| Joachim Calmeyer (født 23. juni 1931 i Oslo, død 26. desember 2016 i Grue) var en norsk skuespiller.
Calmeyer var statist ved Folketeatret (1952) og arbeidet deretter under Claes Gill ved Rogaland Teater (1953–60), under Tormod Skagestad ved Det norske teatret (1960-63, 1990-91) og dessuten ved Nationaltheatret under åtte teatersjefer (1964–2001).
Han hadde flere roller i Fjernsynsteatret og Riksteatret, og kortere opphold ved Hålogaland Teater (1972–73), Den Nationale Scene (1973–76) og Trøndelag Teater (1985–86).
Hans 26 Henrik Ibsen-roller er rekord. Calmeyer hadde også en rekke filmroller.Han var gift med Elisabeth Høye Calmeyer, og de hadde gård på Namnå. Han var (sammen med blant andre Anne Marie Ottersen, Jan Erik Vold og Peter Lindbæk) med i «S-klubben af 1980», en forening for tilhengere av skøyteløp.
Calmeyer var bror til jazzmusiker Ola Calmeyer, tekstilkunstner Sidsel Calmeyer og kulturjournalist Bengt Calmeyer, samt far til Thomas Calmeyer, Gitte Calmeyer, Jacob Calmeyer og Mathias Calmeyer.
Calmeyer vokste opp i Tromsø. Moren var danser.
== Priser ==
Per Aabels ærespris 1988
St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse 2001.
Amandakomiteens Ærespris 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joachim Calmeyer på Internet Movie Database
(no) Joachim Calmeyer hos Nationaltheatret
(no) Joachim Calmeyer hos Sceneweb
(sv) Joachim Calmeyer i Svensk Filmdatabas
(da) Joachim Calmeyer på Filmdatabasen
(da) Joachim Calmeyer på Scope
(fr) Joachim Calmeyer på Allociné
(en) Joachim Calmeyer på AllMovie
(en) Joachim Calmeyer hos The Movie Database | Joachim Calmeyer (født 23. juni 1931 i Oslo, død 26. | 189,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austfjorden_(Svalbard) | 2023-02-04 | Austfjorden (Svalbard) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Spitsbergen'] | Austfjorden er den innerste delen av Wijdefjorden på nordkysten av Spitsbergen på Svalbard. Fjorden er rundt 32 km lang og 4-6 km bred. Den starter på østsida av Kapp Petermann. Vest for Kapp Petermann går Vestfjorden mot sørvest.
Innerst i Austfjorden munner Mittag-Lefflerbreen ut i fjorden. På vestsida ligger Høegdalen og Zeipeldalen, og på østsida Smutsdalen. På østsida av fjorden munner Stubendorffbreen ut i fjorden. Tryggvebreen er en annen bre som strekker seg nedover mot fjorden.
| Austfjorden er den innerste delen av Wijdefjorden på nordkysten av Spitsbergen på Svalbard. Fjorden er rundt 32 km lang og 4-6 km bred. Den starter på østsida av Kapp Petermann. Vest for Kapp Petermann går Vestfjorden mot sørvest.
Innerst i Austfjorden munner Mittag-Lefflerbreen ut i fjorden. På vestsida ligger Høegdalen og Zeipeldalen, og på østsida Smutsdalen. På østsida av fjorden munner Stubendorffbreen ut i fjorden. Tryggvebreen er en annen bre som strekker seg nedover mot fjorden.
== Referanser == | Austfjorden er den innerste delen av Wijdefjorden på nordkysten av Spitsbergen på Svalbard.. Besøkt 12. | 189,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ali_Al_Gashamy | 2023-02-04 | Ali Al Gashamy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Flora Tallinn', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for Vindbjart FK', 'Kategori:Fotballspillere for Våg FK', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Estland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ali Al Gashamy (født 20. november 1989 i Samawa i Irak) er en norsk fotballspiller som spiller for FC Flora. Kristiansanderen har tidligere spilt for Våg, IK Start og Vindbjart og er midtbane- og angrepsspiller. Han kommer fra bydelen Vågsbygd i Kristiansand.
Al Gashamy spilte for Start før han dro videre på lån og permanent overgang til Vindbjart. April 2010 signerte Al Gashamy for FC Flora Tallinn i Estland.
Han har siden spilt for Jerv, GW Bulldogs og Detroit City FC.
Han er assistenttrener for GW Bulldogs.
| Ali Al Gashamy (født 20. november 1989 i Samawa i Irak) er en norsk fotballspiller som spiller for FC Flora. Kristiansanderen har tidligere spilt for Våg, IK Start og Vindbjart og er midtbane- og angrepsspiller. Han kommer fra bydelen Vågsbygd i Kristiansand.
Al Gashamy spilte for Start før han dro videre på lån og permanent overgang til Vindbjart. April 2010 signerte Al Gashamy for FC Flora Tallinn i Estland.
Han har siden spilt for Jerv, GW Bulldogs og Detroit City FC.
Han er assistenttrener for GW Bulldogs.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ali Al Gashamy – Transfermarkt
(no) Ali Al Gashamy – Norges Fotballforbund
Aftenposten – Kristiansander klar for proffspill i Estland
Fædrelandsvennen – Valgte Start foran Vindbjart
Fædrelandsvennen – Start 2 er bedre enn Start | Ali Al Gashamy (født 20. november 1989 i Samawa i Irak) er en norsk fotballspiller som spiller for FC Flora. | 189,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sidsel_Calmeyer | 2023-02-04 | Sidsel Calmeyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Artikkelen er om tekstilkunstner Sidsel Calmeyer Karlsen. Se annet sted for den bergenske veverske Sissel Calmeyer (1941)Sidsel Calmeyer Karlsen (født 13. september 1941 i Horten) er en norsk billedveverske.
Hun studerte ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1958–1962) og var en periode i lære hos Synnøve Anker Aurdal. Hun har vært representert på Høstutstillingen og har hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger. Hun har også hatt flere offentlige utsmykningsoppdrag og har hatt flere sentrale verv som i Bildende Kunstneres Styre og som formann for Norske Tekstilkunstnere.Hun er bosatt på Fagerstrand (1974) og er søster til musiker Ola Calmeyer, skuespiller Joachim Calmeyer og journalist Bengt Calmeyer.
| Artikkelen er om tekstilkunstner Sidsel Calmeyer Karlsen. Se annet sted for den bergenske veverske Sissel Calmeyer (1941)Sidsel Calmeyer Karlsen (født 13. september 1941 i Horten) er en norsk billedveverske.
Hun studerte ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1958–1962) og var en periode i lære hos Synnøve Anker Aurdal. Hun har vært representert på Høstutstillingen og har hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger. Hun har også hatt flere offentlige utsmykningsoppdrag og har hatt flere sentrale verv som i Bildende Kunstneres Styre og som formann for Norske Tekstilkunstnere.Hun er bosatt på Fagerstrand (1974) og er søster til musiker Ola Calmeyer, skuespiller Joachim Calmeyer og journalist Bengt Calmeyer.
== Premier ==
Statens garantiinntekt for kunstnere
Oslo bys kulturstipend
Statens arbeidsstipend
== Referanser == | Sidsel Calmeyer Karlsen (født 13. september 1941 i Horten) er en norsk billedveverske. | 189,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reperbane | 2023-02-04 | Reperbane | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk etter funksjon', 'Kategori:Historie', 'Kategori:Håndverk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tauverk'] | En reperbane (trolig fra eldre tysk: Reiferbahn, senere: Reeperbahn) var et sted der man snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser, repslagerens verksted. Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden.
Kunsten å lage rep er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av, er middelalderske, men opphavet er trolig fra lenge før det. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy.
De vanligste fibrene til tauverket var hamp og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.
Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som etterhvert gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.
Tauverk av denne typen kunne skjøtes sammen ved hjelp av spleising eller festes rundt master og beslag ved hjelp av øyespleis. De møtende endene kunne ofte være så kunstferdig sammenføyd at skjøten knapt ble synlig, og selve spleisen ikke tykkere enn at et spleiset tau likevel kunne brukes i en talje.
Industrialiseringen har tatt over svært mye av dette. Etter hvert som reperbanene ble lagt ned, ble de tatt i bruk til andre formål. Der de ble til gater, har de ofte beholdt navnet, som i Hamburgs berømte og beryktede Reeperbahn.
| En reperbane (trolig fra eldre tysk: Reiferbahn, senere: Reeperbahn) var et sted der man snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser, repslagerens verksted. Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden.
Kunsten å lage rep er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av, er middelalderske, men opphavet er trolig fra lenge før det. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy.
De vanligste fibrene til tauverket var hamp og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.
Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som etterhvert gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.
Tauverk av denne typen kunne skjøtes sammen ved hjelp av spleising eller festes rundt master og beslag ved hjelp av øyespleis. De møtende endene kunne ofte være så kunstferdig sammenføyd at skjøten knapt ble synlig, og selve spleisen ikke tykkere enn at et spleiset tau likevel kunne brukes i en talje.
Industrialiseringen har tatt over svært mye av dette. Etter hvert som reperbanene ble lagt ned, ble de tatt i bruk til andre formål. Der de ble til gater, har de ofte beholdt navnet, som i Hamburgs berømte og beryktede Reeperbahn.
== Reperbaner i Norge ==
Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene. Antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860.
I Bergen har det antakelig vært reperbaner siden 1200-tallet. Den eldste dokumenterte fra 1609 lå i Baneveien på Nøstet. Da produksjonen var på topp rundt 1850 hadde Bergen 28 reperbaner. I dag er det bevart to reperbaner i Bergen: Bruuns repslageri i Fjøsangerveien 71 og Stoltz' reperbane i Sandviksvei 62. Stoltzebanen er datert tilbake til 1690-tallet og regnes som den eldste bevarte reperbane i Europa.
I Stavanger var det ti reperbaner som sysselsatte rundt 200 mann på slutten av 1800-tallet. I 1770-årene etablerte repslager Gert Gertsen fra Bergen en reperbane i Stavanger. Denne ble i 1787 overtatt av repslager Cornelius Middelthun fra Bergen. I 1785 etablerte Erik Tollefsen Berge en av Stavangers største reperbaner, senere kalt Cederberghbanen eller Stavanger reperbane. Cederberghbanen var rundt 340 meter lang. To andre store reperbaner i Stavanger var Berentsens reperbane og Hillevågsbanen. Andre mindre baner i Stavanger var Stokkabanen, Andersens reperbane, Todnembanen, Birkelands reperbane, Verslandsbanen og Vålandsbanen.
I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden Kristiansund og etablerte en reperbane her. Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. «Maskin-reperbanen» som Lars Brun fikk oppført sammen med Hans Clausen i 1856 står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund.
Tønsberg reperbane, idag Parker Scanrope AS, ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av Teie Hovedgård, Mathias Føyn. Reperbanens opprettelse var direkte knyttet til skipsbyggingens behov for tauverk. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde langbane med sine 455 meter. Parker Scanrope AS er idag en betydelig leverandør innen offshore. Parker Scanrope AS er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.
Ved Hardanger Fartøyvernsenter produseres det idag handslått tauverk av naturfiber på en 80 meter lang reperbane.
== Se også ==
Repslager, håndverker som arbeider med repslaging, framstilling av tau
== Litteratur ==
Harris, Chistoffer: «Reipslaging i Bergen: Eit historisk oversyn», i: Gamle Bergen Årbok 1975, Bergen 1976, s. 31-56
Egil Husby: Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Utgitt av Nordmøre Museum 1981. ISBN 82-990789-0-3
Stavseth, Reidar (1948): Av repslagerens saga. Tønsberg reperbane gjennom 150 år 1796-1946
== Eksterne lenker ==
(en) Ropewalks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Film fra Brødrene Blomquists reperbane på Kampen i Oslo. Opptaket er gjort av Hilmar Stigum, Norsk Folkemuseum i 1936
Reperbaner i Stavanger
Reperbaner i Kristiansund
Brunsvikens Reperbane a/s
Reiparbanen ved Hardanger fartøyvernsenter | Stoltz' reperbane ligger i Sandviksveien 60 i strøket Sandviken i Bergen. Banen ble anlagt parallelt med den Trondhjemske postvei og kraftig forlenget i 1712. Reperbanen er datert tilbake til 1690-tallet og regnes som den eldste bevarte reperbane bygget tre i Europa. Spinneboden og reperbanen ble helt eller delvis demontert og gjenoppbygget i to etasjer i perioden 1851-1854. | 189,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austfjorden | 2023-02-04 | Austfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alver', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Masfjordens geografi'] | For fjorden på Svalbard med samme navn, se Austfjorden (Svalbard).Austfjorden er en fortsettelse av Fensfjorden i kommunene Masfjorden og Alver i Hordaland. Den er rundt 20 kilometer lang, og går i sørøstlig retning til Eidatrædet like nord for Ostereidet. Fra Ostereidet er det bare litt over 1,5 kilometer over til Osterfjorden på motsatt side. Austfjorden starter mellom Ådnøyna i sør og Kvamsøya i nord. Nord for Kvamsøya går Masfjorden nordover. Austfjorden har en fjordarm kalt Hindnesfjorden, som går parallelt med Austfjorden, og som igjen har en fjordarm kalt Dalafjorden.På nordsida av Austfjorden går det flere dype viker nordover. Den første av disse er den to kilometer lange Mjangersvågen med Mjanger i bunnen. De to neste er Nordkvingevågen inn til Nordkvingo og Sørekvingevågen inn til Sørkvingo. Mellom disse to vågene ligger neset Melshovden. Litt lenger inn i fjorden ligger Kjekallevågen hvor det er bygd ei veifylling og ei bru ytterst i vågen langs Fv374. Vest for Kjekallevågen ligger innløpet til Hindnesfjorden. Herfra strekker Austfjorden seg 6 kilometer lengre sørøstover, mens Hindnesfjorden går ytterligere to kilometer lenger inn.
Deler av handlingen i dokumentarfilmen Folk ved fjorden foregår langs Austfjorden.
| For fjorden på Svalbard med samme navn, se Austfjorden (Svalbard).Austfjorden er en fortsettelse av Fensfjorden i kommunene Masfjorden og Alver i Hordaland. Den er rundt 20 kilometer lang, og går i sørøstlig retning til Eidatrædet like nord for Ostereidet. Fra Ostereidet er det bare litt over 1,5 kilometer over til Osterfjorden på motsatt side. Austfjorden starter mellom Ådnøyna i sør og Kvamsøya i nord. Nord for Kvamsøya går Masfjorden nordover. Austfjorden har en fjordarm kalt Hindnesfjorden, som går parallelt med Austfjorden, og som igjen har en fjordarm kalt Dalafjorden.På nordsida av Austfjorden går det flere dype viker nordover. Den første av disse er den to kilometer lange Mjangersvågen med Mjanger i bunnen. De to neste er Nordkvingevågen inn til Nordkvingo og Sørekvingevågen inn til Sørkvingo. Mellom disse to vågene ligger neset Melshovden. Litt lenger inn i fjorden ligger Kjekallevågen hvor det er bygd ei veifylling og ei bru ytterst i vågen langs Fv374. Vest for Kjekallevågen ligger innløpet til Hindnesfjorden. Herfra strekker Austfjorden seg 6 kilometer lengre sørøstover, mens Hindnesfjorden går ytterligere to kilometer lenger inn.
Deler av handlingen i dokumentarfilmen Folk ved fjorden foregår langs Austfjorden.
== Referanser == | Austfjorden er en fortsettelse av Fensfjorden i kommunene Masfjorden og Alver i Hordaland. Den er rundt 20 kilometer lang, og går i sørøstlig retning til Eidatrædet like nord for Ostereidet. | 189,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Skagestad | 2023-02-04 | Bjørn Skagestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Asylet'] | Bjørn Skagestad (født 5. september 1950 i Oslo) er en norsk skuespiller.Han debuterte i 1969 på Det Norske Teatret og spilte roller som Benjamin i August Strindbergs Påske og Konstantin i Anton Tsjekhovs Måken. Skagestad vant en stor seier i dobbeltrollen som keiser Julianus og mystikeren Maximus i den første fullstendige oppsetningen av Henrik Ibsens Kejser og Galilæer (1987). Siden 1988 er han ved Nationaltheatret der han har hatt en rekke betydelige roller, blant annet Helmer i Et dukkehjem, Hjalmar Ekdal og grosserer Werle i Vildanden og assessor Brack i Hedda Gabler av Ibsen, Sganarelle i Molières Don Juan, Don José i Prosper Mérimées Carmen, James Tyrone jr. i Eugene O'Neills Lang dags ferd mot natt, Lange i Bjørnstjerne Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg, Trigorin i Tsjekhovs Måken og vennen i Jon Fosses Dødsvariasjonar.På film har Skagestad hatt hovedroller i Min älskade (1979), Liv og død (1980), Forfølgelsen (1981), Martin (1981) og Svarte fugler (1983). I Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter (1995) spilte han Erlend. Skagestad hadde også en rolle i TV-serien Vestavind (1994–1995).Høsten 2016 spilte han rollen som Kåre Krogstad, faren til Pelle og Beate Krogstad i såpeserien Hotel Cæsar.
Bjørn Skagestad er sønn av teatersjef Tormod Skagestad.
| Bjørn Skagestad (født 5. september 1950 i Oslo) er en norsk skuespiller.Han debuterte i 1969 på Det Norske Teatret og spilte roller som Benjamin i August Strindbergs Påske og Konstantin i Anton Tsjekhovs Måken. Skagestad vant en stor seier i dobbeltrollen som keiser Julianus og mystikeren Maximus i den første fullstendige oppsetningen av Henrik Ibsens Kejser og Galilæer (1987). Siden 1988 er han ved Nationaltheatret der han har hatt en rekke betydelige roller, blant annet Helmer i Et dukkehjem, Hjalmar Ekdal og grosserer Werle i Vildanden og assessor Brack i Hedda Gabler av Ibsen, Sganarelle i Molières Don Juan, Don José i Prosper Mérimées Carmen, James Tyrone jr. i Eugene O'Neills Lang dags ferd mot natt, Lange i Bjørnstjerne Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg, Trigorin i Tsjekhovs Måken og vennen i Jon Fosses Dødsvariasjonar.På film har Skagestad hatt hovedroller i Min älskade (1979), Liv og død (1980), Forfølgelsen (1981), Martin (1981) og Svarte fugler (1983). I Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter (1995) spilte han Erlend. Skagestad hadde også en rolle i TV-serien Vestavind (1994–1995).Høsten 2016 spilte han rollen som Kåre Krogstad, faren til Pelle og Beate Krogstad i såpeserien Hotel Cæsar.
Bjørn Skagestad er sønn av teatersjef Tormod Skagestad.
== Filmografi (utvalg) ==
Hotel Cæsar (2016)
Øyevitne (2013)
Georg Von Trapp i Sound of Music (2008)
Kodenavn Hunter (2007 og 2008)
Vildanden (2005)
Jul på Månetoppen (2002)
Sejer - se deg ikke tilbake (2000) (TV-serie)
Livets dans (forteller) (1998)
Kristin Lavransdatter (1995)
Vestavind (1994)
Lakki (1992)
Adjø solidaritet (1985)
Jenny (1983) (TV-serie)
Svarte fugler (1983)
Forfølgelsen (1981)
Martin (1981)
Liv og død (1980)
Ungen (1974)
Edderkoppen (1973) (TV-episode)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Skagestad på Internet Movie Database
(no) Bjørn Skagestad hos Nationaltheatret
(sv) Bjørn Skagestad i Svensk Filmdatabas
(da) Bjørn Skagestad på Filmdatabasen
(en) Bjørn Skagestad hos The Movie Database | Tormod Skagestad (født 9. august 1920 i Krødsherad, død 4. | 189,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Dahl | 2023-02-04 | Roald Dahl | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buckinghamshire', 'Kategori:Personer fra Cardiff', 'Kategori:Roald Dahl', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert.
Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.
| Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert.
Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.
== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Roald Dahl ble født i Llandaff i Cardiff i Wales. Faren var skipsmegleren Harald Dahl fra Sarpsborg; moren var Sofie Magdalene Hesselberg fra Kristiania (dagens Oslo). Roald var det tredje av ekteparets fem barn, og den eneste sønnen. Harald Dahl hadde også to barn fra et tidligere ekteskap. Storesøsteren Astri og faren Harald døde med få måneders mellomrom i 1920, da Roald var fire år gammel. Moren satt igjen med tre egne barn, to stebarn og var gravid med parets femte barn.Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var fire til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene hos morens foreldre i Kristiania og på Tjøme. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt, og mormoren er også modell for bestemoren i Heksene. Da han selv hadde stiftet familie, besøkte han Fevik i Grimstad flere somre på ferie i 1960- og 1970-årene; de bodde stort sett på Strand Hotel.Han gikk på Llandaff Cathedral School fra han var sju til ni år. Da han var åtte år gammel, ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en butikk. Fra han var ni til han var 17 år gammel, gikk han på engelske kostskoler; først St. Peter's School i Weston-super-Mare, som bare var en ferjetur fra Cardiff. Her led han av hjemlengsel og mistrivsel. Etter fire år på St. Peter's gikk han fra 1929 eller 1930 til 1934 på Repton School i Derbyshire.Årene på Repton bød på blandede erfaringer. Eldre elever brukte de yngre som personlige tjenere, og rektor likte å slå elevene som disiplinæravstraffelse. Ifølge Dahls fremstilling i selvbiografien Gutt var det den senere erkebiskop av Canterbury Geoffrey Fisher som var den straffende rektoren; ifølge en biografi om Dahl skjedde dette imidlertid i 1933, etter at Fisher hadde forlatt skolen. Opplevelsen av det hyklerske misforholdet mellom rå straff på rektors kontor og fromme andakter i skolens kapell, bidro til at Dahl senere var skeptisk til kristendommen. Dahl var aktiv i flere av skolens idrettslag: fives (et squash-lignende spill uten racket), squash, boksing og fotball. En sjokoladefabrikk som lå nær skolen, brukte elevene til prøvesmaking, noe som skal ha vært en del av inspirasjonen til Charlie og sjokoladefabrikken. Sommeren 1934 deltok han på en reise til Newfoundland med Public Schools Exploring Society.
Han fikk jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum i 1934. I den første tiden bodde han hjemme hos moren og søsknene i Bexley og pendlet til London. I 1938 ble han overført til Shells avdeling i Dar-es-Salaam i Tanganyika i Øst-Afrika.
=== Med RAF i Afrika og Hellas ===
Ved krigsutbruddet i 1939 dro Dahl fra det tyskdominerte Tanganyika til nabolandet, den britiske kolonien Kenya (da Britisk Øst-Afrika). Her meldte han seg til tjeneste i Royal Air Force. Han fløy solo etter å ha fått bare 7 timer og 40 minutter opplæring i en de Havilland Tiger Moth; senere fulgte han videre flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad, Irak. Han var ferdig med utdannelsen i august 1940. Han ble plassert i No. 80 Squadron RAF, og opererte i Egypt, Libya og Hellas.
Under en transportetappe 19. september 1940 måtte Dahl nødlande i ørkenen. Han skulle forenes med sin skvadron 50 km sør for Mersa Matruh. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, og det at natten nærmet seg, gjorde at han valgte å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men understellet traff en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han ble funnet av britiske soldater, og overført til et militært sykehus i Alexandria i Egypt. Hendelsen ble senere, i svært dramatisert form, grunnlag for hans første novelle, «Shot down over Libya», som ble trykt i The Saturday Evening Post i august 1942. I den første versjonen av novellen beskrev han hendelsen som luftkrig; senere endret han det til en ulykke.
Etter seks måneders sykeleie kom han i april 1941 tilbake til skvadronen, som nå deltok i slaget om Hellas. Dahl havnet i sin første flykamp over byen Khalkis den 15. april, der han skjøt ned en tysk Junkers Ju 88. Etter fire ukers deltagelse i kampene ble han tatt ut av operativ tjeneste på grunn av skadene etter styrten, og sendt hjem til Storbritannia.
=== Forfatter og ambassadeansatt ===
Etter et halv år som RAF-instruktør i England ble Dahl i 1942 overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Her arbeidet han også om etterretningsoffiser for British Security Coordination, en avdeling av MI6. Hovedmålet var å øke USAs krigsinnsats og støtte til Storbritannia.Under oppholdet i USA skrev han sine første noveller, med utgangspunkt i erfaringene fra RAF. Ideen til debutnovellen «Shot down over Libya» oppsto under et intervju med forfatteren C.S. Forester, som sendte Dahls notater til The Saturday Evening Post.Hans første barnebok, The Gremlins, utkom i 1943. Den handlet om små, ondskapsfulle vesener som ifølge folkloren i flyvåpenet var årsaken til alle uønskede hendelser. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert. I 1940-årene vekslet han mellom å bo i USA og i Buckinghamshire, hvor han sammen med moren og søsteren etablerte seg i Gipsy House.
=== Familie ===
Dahl giftet seg i 1953 i New York med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn fra 1955 til 1965: Olivia, som døde av meslinger da hun var syv år gammel, Tessa, Theo, Ophelia og Lucy.
Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje. En tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till»-ventilen, et redskap for å avhjelpe tilstanden. I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringen hennes og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen. Historien er skildret i dokumentarfilmen The Patricia Neal Story (1981).Han ble skilt fra Patricia Neal i 1983 etter et turbulent ekteskap. Han giftet seg i desember samme år med Felicity («Liccy») Crosland.I 1986 avslo Dahl å bli utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1986. Dahl skal ha vært skuffet over at han ikke ble adlet.Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 på John Radcliffe Hospital, Oxford. Han ble gravlagt i Great Missenden.
=== Personlighet ===
De fleste biografiene er enige om at Dahl hadde en krevende personlighet. Han kunne være sta, uforskammet og uhøflig, og han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London. Den samme staheten og iherdigheten som han brukte for å hjelpe sin første kone med å trene opp førligheten og taleevnen etter at hun hadde hatt slag, ble av andre oppfattet som brutalitet og hensynsløshet. Hans offentlige uttalelser ble også oppfattet som uhøflige og ukontrollerte (intemperate). Forlaget skal ha skrevet til ham og truet med å avslutte samarbeidet dersom han ikke forbedret oppførselen.
== Forfatterskap ==
=== Bøker for voksne ===
Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken Over to you (1946). Romanen Some Time Never: A Fable for Supermen (1948) er en dystopi som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med Battle of Britain, og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet. Litteraturviteren Kristian Smidt mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.» Dahl publisert i alt omkring 60 noveller. De fleste ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies' Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha være tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og vandrehistorier. Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng. Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som Saki, William Sansom og William Somerset Maugham for sin vekt på fortellingen. Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for fair play og common sense.Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for novellen «The Landlady»; og i 1980 for episoden fra Tales of the Unexpected basert på «Skin».
En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som Quentin Tarantinos del av filmen Four Rooms (1995). Hans novellesamling Tales of the Unexpected ble overført til en TV-serie med samme navn.
Romanen Onkel Oswald (1979) bygger videre på to av novellene fra Bytt beite (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste afrodisiakum, den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn.
Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus. Mest kjent er James Bond-filmen James Bond i Japan (1967) og Chitty Chitty Bang Bang (1968), som begge er basert på romaner av Ian Fleming. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen Charlie og sjokoladefabrikken (1971).
Erindringsboken Memories with Food at Gipsy House skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.
=== Barnebøker ===
Dahls tre første barnebøker Verdens største fersken (1961), Charlie og sjokoladefabrikken (1964) og Den magiske fingeren (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England. Fra og med Den fantastiske Mikkel Rev (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA.
Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel, og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, Enid Blyton. Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode. Historiene i Heksene og Matilda er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer. Historien i Georgs magiske medisin har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i Den fantastiske Mikkel Rev og Danny og den store fasanjakten. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden.
Charlie og sjokoladefabrikken er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter Struwwelpeter, hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er usivilserte og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte. Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker. Barneleserne kan være ondskapsfulle, og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor. Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i Ramperim og ville vers og de to andre diktbøkene.En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: Umpa-Lumpaer, whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen enkle innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig Dustene, og rasistiske – i den første versjonen av Charlie og sjokoladefabrikken var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver. Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet. Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i SVK).Danny og den store fasanjakten er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting. Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi, og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.Quentin Blake er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker.
== Dahl i ettertid ==
Dahls datter Tessa Dahl utga i 1988 romanen Working For Love, som er en lett kamuflert selvbiografi om oppveksten, preget av forholdet til og mellom foreldrene og fraværet av søsteren som døde sju år gammel.
Barnebøkenes popularitet har vedvart og økt etter Dahls død i 1990. Flere av bøkene er filmet, dramatisert og gjort til musikaler. Dahl var selv skeptisk til filmatiseringer av sine barnebøker, og uttalte seg negativt om både Charlie og sjokoladefabrikken (1971) og Heksene (1990). Særlig negativ var han til Heksene, hvor slutten var forandret: i boka blir hovedpersonen forhekset til ei mus, men lærer seg å leve med det; i filmen blir gutten på magisk vis tryllet tilbake til sin vanlige form. Etter Dahls død i 1990 var enka Felicity først usikker på hvordan hun skulle forvalte potensialet og rettighetene. Hun samarbeidet med forlaget Penguin og agenten Michael Siegel om en arbeidsform som ivaretok familiens kontroll, og som blokkerte for oppfølgere.Tim Burtons film Charlie og sjokoladefabrikken (2005), Gavin Millars Danny og den store fasanjakten (1989) og Danny DeVitos Matilda (1996) er blant de mest kjente filmatiseringene. Eddap Liks (2015) er en familiekomedie fra BBC, like mye rettet mot voksne, med Judi Dench og Dustin Hoffman i hovedrollene.
Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev (2009), Henry Selicks Verdens største fersken (1996) og Steven Spielbergs SVK – Store Vennlige Kjempe (2016) er laget som animasjonsfilmer.
En musikalversjon av Matilda hadde premiere i 2010. En musikalversjon av Charlie og sjokoladefabrikken hadde premiere i 2013. Forestillingen Roald Dahl’s Revolting Rhymes & Dirty Beasts, basert på to av Dahls diktbøker for barn, hadde premiere i Australia i 2014.
I juni 2005 åpnet Roald Dahl Museum and Story Centre i Great Missenden. Museet er rettet mot barn i alderen 6–12 år.
== Bibliografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Roald Dahl – sitater
(en) Offisielt nettsted
(en) Roald Dahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roald Dahl på Internet Movie Database
(sv) Roald Dahl i Svensk Filmdatabas
(da) Roald Dahl på Filmdatabasen
(da) Roald Dahl på Scope
(fr) Roald Dahl på Allociné
(en) Roald Dahl på AllMovie
(en) Roald Dahl hos The Movie Database
(en) Roald Dahl hos Internet Broadway Database
NRK: Lydfil med Roald Dahl (som snakker norsk)
(en) Roald Dahl Fans | Roald er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne hróðr, «berømmelse», og valdr, «hersker», eller de tilsvarende germanske ordene hrod og wald. Hróaldr og Róaldr var norrøne former av navnet. | 189,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_i_2008 | 2023-02-04 | Finanskrisen i 2008 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finanskrisen 2008–2010', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Finanskrisen i 2008 var en omfattende krise i verdens finansielle system som startet i 2008. Særlig banker og andre finansforetak ble rammet, først i USA, deretter i resten av verden. Krisen varte til mars 2009, da markedene begynte å vise oppgang, men flere industriland slet med ettervirkningene mange år etter.Forvarslene for krisen begynte å komme allerede i 2007, men det var først høsten 2008 at den slo til for fullt. Den hadde sitt utspring i at prisen på mange gjeldspapirer, særlig knyttet til det amerikanske boligmarkedet, hadde blitt for høy – en typisk finansboble. Mange av investorene var forretnings- og investeringsbanker, pensjonsfond og hedgefond. En viktig mekanisme i boblen var at ratingbyråene hadde grovt undervurdert risikoen for mislighold, noe som gjorde dem til godkjente investeringsobjekter for flere investorer med små rammer for risikable investeringer. Sentralt var også en lavere standard blant amerikanske boliglånsutstedere. Disse utstederne solgte gjerne store deler av fordringsmassen videre, så de var primært motivert av et høyt volum.
Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger. Resultatet ble en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land. Konkursen til amerikanske Lehman Brothers i september 2008 var den enkeltepisoden fremfor noen som førte til krisen.Myndigheter over hele verden stilte opp for å finansiere sine respektive finanssystemer og i løpet av 2009 snudde markedene til pluss. Til tross for dette slet flere land økonomisk i mange år etter krisen.
| Finanskrisen i 2008 var en omfattende krise i verdens finansielle system som startet i 2008. Særlig banker og andre finansforetak ble rammet, først i USA, deretter i resten av verden. Krisen varte til mars 2009, da markedene begynte å vise oppgang, men flere industriland slet med ettervirkningene mange år etter.Forvarslene for krisen begynte å komme allerede i 2007, men det var først høsten 2008 at den slo til for fullt. Den hadde sitt utspring i at prisen på mange gjeldspapirer, særlig knyttet til det amerikanske boligmarkedet, hadde blitt for høy – en typisk finansboble. Mange av investorene var forretnings- og investeringsbanker, pensjonsfond og hedgefond. En viktig mekanisme i boblen var at ratingbyråene hadde grovt undervurdert risikoen for mislighold, noe som gjorde dem til godkjente investeringsobjekter for flere investorer med små rammer for risikable investeringer. Sentralt var også en lavere standard blant amerikanske boliglånsutstedere. Disse utstederne solgte gjerne store deler av fordringsmassen videre, så de var primært motivert av et høyt volum.
Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger. Resultatet ble en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land. Konkursen til amerikanske Lehman Brothers i september 2008 var den enkeltepisoden fremfor noen som førte til krisen.Myndigheter over hele verden stilte opp for å finansiere sine respektive finanssystemer og i løpet av 2009 snudde markedene til pluss. Til tross for dette slet flere land økonomisk i mange år etter krisen.
== Årsaker ==
Finanskrisens forutsetninger lå i flere forhold som utviklet seg i de foregående tiårene. Det var særlig tre endringer i finansreguleringen i USA som anses å ha stått sentralt:
1) Opphevingen av reguleringen og tilsynet med såkalte investeringsbanker, banker som ikke hadde privatkunder.
2) Adgangen til å omsette lån i mange ledd med svak sikring og uten direkte pant, ofte hvor låntaker hadde liten inntekt (subprimelån).
3) Adgangen til å definere nye, såkalte «kreative» spareprodukter, som fikk privatpersoner og institusjoner til å ta større risiko enn tidligere.I tillegg til en stadig svakere regulering spilte åpenbart de store makroøkonomiske ubalansene en viktig rolle. Et stort spareoverskudd hos noen, som store oljeeksportører eller nyindustrialiserte land i Øst-Asia, ble kanalisert til USA og andre land, hvor renten ble presset stadig lavere.
Finanskrisen anses å ha startet i USA gjennom subprimelån (se subprime-lånekrisen), det vil si omsettelige lån med svak sikkerhet, gitt til personer med svak evne til å nedbetale lånene. Bankene lånte ut penger til personer med dårlig tilbakebetalingsevne, slik at disse ble i stand til å anskaffe sin egen bolig, med tanke på at verdistigningen på boligen ville skape framtidig sikkerhet. På denne måten ble det mulig å utsette både renteinnbetalinger og amorteringer inn i en fremtid når boligen ville anses å ha høyere verdi. Fordringene fra subprimelånene ble strukturert til forskjellige obligasjonspakker (CDO), og solgt videre til amerikanske og internasjonale investorer. Pakkene fikk høy kredittrating av ratingbyråene, som gjorde at pensjonsfond over hele verden var ivrige investorer. I mange år fungerte systemet utmerket. Dersom en subprime-debitor ikke klarte å betale på lånet, dekket pantet i huset lånesummen.
I mange amerikanske stater kan personlige låntakere med pantelån levere pantet til banken, og dermed være kvitt betalingsforpliktelsen. Ved kraftig boligprisfall vil dermed mange se seg tjent med å levere huset til kreditor, som dermed taper penger.
Problemet kom da boligprisene stagnerte, og falt. Sommeren 2007 ble de første obligasjonspakkene nedgradert av ratingbyråene. To hedgefond som var administrert av investeringsbanken Bear Stearns ble lagt ned i august 2007, med store tap for banken fordi verdien av eiendelene hadde falt kraftig. De fortsatt fallende boligprisene, samt stor usikkerhet om balansekvaliteten i alle de store bankene, førte til full lånestans mellom de amerikanske bankene.
Det finansielle systemet har store selvforsterkende eller prosykliske effekter, som fører til at kursfall ofte etterfølges av sterkere kursfall. Blant annet har mange store investorer, for eksempel hedgefond, lånefinansierte investeringer. Når verdien av investeringene faller, er de tvunget av kreditorene til å selge seg ned. Dermed faller prisene ytterligere. Når mange vet at noen hedgefond er i vanskeligheter, er det mindre attraktivt å kjøpe papirer som tilbys. Forventninger om kursfall kan bli selvforsterkende.
== Virkninger ==
Flere renommerte investeringsbanker har fått alvorlige problemer. Først ute var Bear Stearns, som ble reddet i påsken 2008. I løpet av noen måneder fikk alle de fire store investeringsbankene Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs og Lehman Brothers også store problemer. Investeringsbanker er typisk finansiert med kortsiktige lån og litt egenkapital, kanskje så lavt som 3 prosent. Pengene er plassert i langsiktige fordringer. Når aktuelle långivere mister tilliten til dem får de raskt store problemer. Boliglånsinstitusjonene Freddie Mac og Fannie Mae fikk også akutte problemer tidlig på høsten 2008.
Den 15. september 2008 gikk investeringsbanken Lehman Brothers konkurs, og da amerikanske myndigheter unnlot å gripe inn ble hele verdens pengemarkeder rammet av en akutt krise. Prisen på risiko steg kraftig, og mange banker og andre finansinstitusjoner ble svært lite villige til å låne ut penger til andre banker. Renten på lån med tre måneders løpetid mellom norske banker steg fra 6,5 prosent 15. september til 7,9 prosent i starten av oktober. De fleste banker var også langt mindre villige til å låne ut penger til andre debitorer enn banker. Dette førte til både høyere renter og strengere vilkår for dem som ville låne. Verdens aksjemarkeder falt også kraftig. Oktober 2008 ble den måneden med kraftigst fall på New York-børsen siden oktober 1987, etter at S&P 500-indeksen falt med 17 prosent.
Også prisen på andre varer og tjenester, som oljeprisen og skipsrater, falt kraftig sommeren og høsten 2008. Arbeidsledigheten begynte å stige i de fleste vestlige land. Det ble etter hvert klart at finanskrisen ville medføre realøkonomiske konsekvenser og at mange land sto overfor betydelige økonomiske utfordringer.
== Tiltak ==
For å stabilisere situasjonen har derfor de fleste land innsett behovet for å foreta offentlige inngrep i økonomien. Blant annet er det lansert flere såkalte redningspakker for å bidra til å løsne på forholdene i pengemarkedene, slik at bankene igjen blir villige til å låne hverandre penger. Sentralbankene har også redusert styringsrentene kraftig. I USA ble styringsrenten kuttet til null i starten av januar 2009. Tiltakene varierer noe fra land til land avhengig av hvordan krisen påvirker økonomien. I Norge har Regjeringen og Norges Bank gjennomført flere tiltak for å føre en mer ekspansiv penge- og finanspolitikk. I USA var det i 2011 en inspeksjon av The Federal Reserve, der det viste seg at de hadde lånt ut mange ganger så mye penger som først uttalt: 125 billioner kr.
=== Tiltak i Norge ===
==== Finanspolitikk ====
Den 7. oktober 2008 la regjeringen frem sitt budsjettforslaget for 2009. Dette var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.
8. og 9. oktober fikk de norske filialene av islandske banker Glitnir og Kaupthing Bank likviditetsproblemer, og måtte henvende seg til bankenes sikringsfond for hjelp. Den 13. oktober ble det ved Kongelig resolusjon besluttet at den norske stat skulle garantere for den delen av innskuddene som var dekket av den islandske innskuddsgarantien. Glitnir ble senere solgt til Sparebank1-gruppen. Kaupthing Bank ble avviklet.
Den 24. oktober 2008 vedtok Stortinget, basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene.
Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg.
Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner.
Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det reviderte nasjonalbudsjettet. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.
==== Pengepolitikk ====
Den 17. juni 2009, under siste rentemøte, besluttet Norges Bank å sette ned styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. Siden høsten 2008 (rentemøte 15. oktober) har Norges Bank satt ned styringsrenten med totalt 4,5 prosentpoeng. Renten toppet seg da på 5,75 prosent.
== Rettsoppgjør ==
I USA ble Kareem Serageldin dømt til 30 måneders fengsel for å ha skjult et tap på 100 millioner dollar. Serageldin arbeidet for Credit Suisse i New York og måtte også betale tilbake lønn og bonus. Topplederne Lloyd Blankfein (Goldman Sachs) og Jamie Dimon (JPMorgan Chase) ble etterforsket i forbindelse med krisen, men ikke dømt, og begge fortsatte som toppsjefer. Bankene har betalt store bøter for uregelmessigheter ved finansproduktene. I 2017 var summen av bøtene kommet opp i 150 milliarder dollar.
== Se også ==
Matvareprisøkning i 2007–2008
Subprime-lånekrisen
Keynesianisme
Redningspakken for det amerikanske finanssystemet (2008)
Redningspakken for det kinesiske finanssystemet (2008)
Redningspakken for det norske finanssystemet (2009)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus: Finanskrise! Låneboble, boligboble – og dagen derpå.. Gyldendal forlag 2009. ISBN 978-82-05-39280-9
== Eksterne lenker ==
Finanskrisen.info – en dansk nettside om Finanskrisen. | En redningspakke for det kinesiske finanssystemet ble foreslått av kinesiske myndigheter etter at det ble klart at det kinesiske kabinettet har godkjent en plan om å investere milliarder av dollar i infrastruktur og velferdstjenester innen 2010. Kinesiske myndigheter skal skyte inn hele 586 milliarder dollar i sin egen økonomi. | 189,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mirakel | 2023-02-04 | Mirakel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | For Steinar Engelbrektson Band-albumet fra 2006, se Mirakel (album)
Et mirakel (fra latin miraculum av mirari = undre seg) eller et under, er en uforklarlig eller uforståelig, positiv eller spesiell hendelse, gjerne noe overnaturlig, altså noe som bryter med naturlovene, eller noe som angivelig skyldes guddommelige krefter.
Betegnelsen er historisk benyttet i minst tre ulike forbindelser:
Religiøs betydning: En guddoms eller åndsmakts inngripen i hendelser på jorden. Eksempler på fantastiske begivenheter i religiøse fortellinger er jødenes flukt fra Egypt og flere av Jesu handlinger, blant annet oppstandelsen fra de døde.
Verdens syv underverker: Gammel betegnelse: «De syv mirakler».
Folkelig tale: I uttrykk og forestillinger som «jeg kan ikke utføre mirakler, men skal gjøre så godt jeg kan»,, «miraklenes tid er ikke forbi» og «det er et mirakel at det gikk bra.»
| For Steinar Engelbrektson Band-albumet fra 2006, se Mirakel (album)
Et mirakel (fra latin miraculum av mirari = undre seg) eller et under, er en uforklarlig eller uforståelig, positiv eller spesiell hendelse, gjerne noe overnaturlig, altså noe som bryter med naturlovene, eller noe som angivelig skyldes guddommelige krefter.
Betegnelsen er historisk benyttet i minst tre ulike forbindelser:
Religiøs betydning: En guddoms eller åndsmakts inngripen i hendelser på jorden. Eksempler på fantastiske begivenheter i religiøse fortellinger er jødenes flukt fra Egypt og flere av Jesu handlinger, blant annet oppstandelsen fra de døde.
Verdens syv underverker: Gammel betegnelse: «De syv mirakler».
Folkelig tale: I uttrykk og forestillinger som «jeg kan ikke utføre mirakler, men skal gjøre så godt jeg kan»,, «miraklenes tid er ikke forbi» og «det er et mirakel at det gikk bra.»
== Referanser == | mini|Flere religiøse mirakler eller undere er knyttet til [[Jesus, en jødisk predikant i oldtiden som ifølge Det nye testamentet i Bibelen påstod at han var Guds sønn. Maleriet av Henry Ossawa Tanner illustrerer fortellingen om Jesus skal gikk på vannet. | 189,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christineg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Christinegård | ['Kategori:1763 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Byggverk fullført i 1763', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Sandviken i Bergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Christinegård, også kalt Christinelyst og Prahlegården er en tidligere lystgård som ligger i Formannsvei 3 i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. Hovedbygningen er opprinnelig oppført omkring 1763 og ombygget eller nyoppført i 1830-årene.
| Christinegård, også kalt Christinelyst og Prahlegården er en tidligere lystgård som ligger i Formannsvei 3 i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. Hovedbygningen er opprinnelig oppført omkring 1763 og ombygget eller nyoppført i 1830-årene.
== Eierskifter og ombygninger ==
=== Christine Middeltorps lyststed ===
Opprinnelig var eiendommen et eldre bruk bygslet i 1694 av Christine Caspersdatter Middeltorp. Hun var gift med den rike kjøpmannen Berent Middeltorp. Christine Middeltorp var datter av Casper Nevermann som kom fra Wismar og tok borgerskap i Bergen i 1626. I 1694 ble Christine enke, arvet en stor formue og bygslet eiendommen som hørte inn under store Sandviken for å bygge hus der. På folkemunne ble Christinegård kalt Stineplassen. Lite er kjent om bygningene på denne tiden, men det er sannsynlig at Christine bruke eiendommen som et slags lyststed.
=== Modesta Formanns hovedhus ===
Da Christine Middeltorp døde i 1706 ble gården overtatt av datteren hennes Elisabeth som var gift med Mads Henriksen Formann. I 1743 gikk Christinegård over til deres sønn, kjøpmann Berent Madzen Formann, som var gift med sin slektning Modesta Hansdatter Formann. Modesta ble enke i 1747 og levde til 1783. I 1763 bygget hun et nytt våningshus på Christinegård.
Modesta Formanns hovedhus fra 1763 var enetasjes med midtark. Det lå dominerende til med hovedfasaden ut mot fjorden omgitt av en høy hagemur nesten som en bastion med markerte hjørner. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1815 viser dette anlegget. Ifølge branntaksten fra 1766 hadde anlegget et våningshus, pakterbolig, fjøs, løe og stall. Modestas sønn, Hans Berentsen Formann, overtok gården i 1783.
=== Prahlegården ===
Etter Hans Berentsen Formanns død ble Christinegård solgt i 1822 til kjøpmann og hollandsk generalkonsul Michael Djurhus Prahl (1781–1851) hadde to hus i byen, handelsstedet og fiskebruket Glesvær på Sotra og flere gårder i Midthordland. Prahl giftet seg med Wenniche Christiane Rose i 1824.
På slutten av 1830-årene ble huset totalt ombygget. Kjøpmann Prahl bygget det nåværende anlegget etter en besiktigelsesforretning i april 1836 der også stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh deltok. Hovedbygningen ble da ombygget til 2 etasjer med lave fløyer.
== Bygningen ==
Hovedhuset hadde samme beliggenhet som Modesta Formanns lystgård – høyt og fritt med utsikt over byfjorden. Huset er omgitt av den samme bastionen som gir anlegget en slottslignende karakter.
Adkomsten til huset er som på Kronstad hovedgård via en allé til en gårdsplass mellom hovedhus og bakbygninger. De laveste sidefløyene stenger innsynet inn til hagen, og den lukkede panelte veggen blir bare brutt av et inntrukket parti med inngangsdør. Over inngangsdøren er en buet balkong med seks kannelerte søyler med joniske kapitéler. Midtfløyen som har to etasjer reiser seg over sidefløyene. Sett fra hagen har bygningen en ren kubisk form, omkranset av veranda på tre sider. De rette linjene blir brutt av den buete verandaen i front og trappen ned til hagen. Verandaen og hovedinngangspartiet støttes av doriske søyler, mens hovedhusets dørportaler er prydet med joniske søyler.
Fasadene er strengt og regelmessig inndelt i vindusakser som det var vanlig i empiren. Portalen inn til huset er det eneste som bryter hovedfasadens skjema.
Vinduene er like høye i hver etasje og åtteruters. Huset har et relativt lavt pannetekt valmtak, svakt utsvaiet som hviler på en kraftig profilert gesims. Sammen med brede hjørnepilastre danner gesimsen en fast innramming av fasadene.
Det interessante ved oppbyggingen av Christinegård er virkningen som er oppnådd ved å understreke den toetasjes kubiske formen, ved å omgi den med en lav bred veranda og de enetasjes langstrakte sidefløyene. Huset skiller seg ut fra andre hus i Bergen ved at det har med sine vindusskodder og store veranda fått et tydelig sydlandsk preg.
=== Planløsningen ===
Planløsningen har gjennomløpende midtgang og store stuer på hver side, men har ikke senempirens stramme geometri lik den som finnes på Urdi. Salen i 2. etasje har et helstøpt interiør dannet av vinduer, dører, buet takform, skap og ovnsnisje.
Den særpregede utformingen og de mange detaljene vitner om at Christinegård er tegnet av en dyktig arkitekt, antakelig stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh. En kan gjenkjenne motiver og detaljer fra andre av hans verk.
=== Hage og parkanlegg ===
Den arkitektonisk formede terrassehagen er skjermet av høye, hvitkalkede murer. Eierne av Christinegård bygget også utsiktspaviljongen Mon Plaisir i parkanlegget ovenfor gården. Til anlegget hørte det med en pakterbolig, vaskehus, fjøs, stall og Christinegårds fjellstue. Anlegget med 20-meters kjeglebane, biljardsal, saluttbatteri, parken med lysthuset Mon Plaisir skilte seg ut som noe av det fornemste i Bergen fra senempiren.
En ny veitrasé ble etableret i 1918 og skjærer i dag på skrå gjennom parken.
== Nyere historie ==
Med juveler Marius Hammer som eier, ble Christinegårds hovedhus, stall og pakterbolig fredet i 1927. I tiden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin. Arkeolog Asbjørn Herteig, kjent fra utgravingen av Bryggen, overtok Christinegård i 1960 og familien Herteig er fremdeles eier av stedet.
== Litteratur ==
Det antikvariske register for Bergen, sone 1, Bergen 1968
Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 17-19
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Christinegård
Bergen byleksikon på nett, om Prahlegården
Oppkjørsel og pakterbolig 1918-1930
Hovedfasade 1918-1930
Hovedfasade med veranda 1920-1922
Salen i 2. etasje 1920-1922
Inngangsparti 1958
Inngangsparti 1950-1960
Kunsthistorie.com
Bergen byarkiv
«Christinegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Christinegård, også kalt Christinelyst og Prahlegården er en tidligere lystgård som ligger i Formannsvei 3 i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. | 189,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_av_Felleslivet | 2023-02-04 | Brødrene av Felleslivet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Kristendom'] | Brødrene av Felleslivet (latin:Fratres communis vitæ) var et fellesskap som ble dannet i 1384 av klerikeren Florens Radewijnszoon (død 1400) i Deventer i Nederlandene, etter at hans lærer, mystikeren og botspredikanten Gerrit de Groote (død 1384), allerede hadde gitt støtet det i Deventer ved å danne et søsterhus for kvinner som uten å være nonner forpliktet seg til lydighet mot deres «mesterske» og kyskhet og til å leve av sine henders verk.
Snart oppstod det rundt i Nederlandene og Tyskland lignende "broderhus" (fraterhus) for prester og legfolk som uten munkeregel ("Brødre av den gode Vilje") levde et "fællesliv" med felleseie og felles andaktssamlinger (collationes, hvorfor de også ble kalt kollatiebrødre) og særlig beskjeftiget seg med undervisning og avskrivning av bøker. Forgjeves forsøkte tiggermunkene å reise storm mot dem. Brødrene af Felleslivet styrket sin sak ved tildels å slutte sig til augustinerkorherrene. I 1387 grunnla de i Windesheim mellom Deventer og Zwolle et korherrekloster som snart ble midtpunkt for en del nederlandske og tyske klostre, som sammen dannet Windesheimkongregasjonen. De nordligste av disse klostre var Segeberg og Bordesholm i Holstein. Det mest berømte var klostret på Agneteberget ved Zwolle, der Thomas a Kempis utfoldet sin betydningsfulle forfattervirksomhet.
Brødrene av Felleslivet var således dels regulære kanniker under klostertukt, dels friere samfunn. Men felles for alle var deres virke for kristelig inderlighet med anstrøk av mystikk (Henrik Mande og Thomas a Kempis), for lesning av Bibelen og andaktsbøker – som regel på morsmålet, noe som ikke minst ble fremmet av Gerhard Zerboldt av Zutphen (død 1398) – , videre for forkynnelse, skolevesenet, for bokavskrivning (senere boktrykking og bokbinding).
Flere av Brødrene av Felleslivet kan sies å ha uttrykt enkelte av den senere protestantiske formasjons tidligere kampsaker. Blant dem var Johan Wessel Ganfort (død 1489), som kritiserte den katolske lære om bot og avlat. Martin Luther og Philipp Melanchthon hadde sympati for Brødrene av Felleslivet, og mange av dem sluttet seg til reformasjonen. Delvis derfor tapte deres samfunn imidlertid sin betydning, og på 1600-tallet ble de siste av brødrehusene opphevet.
| Brødrene av Felleslivet (latin:Fratres communis vitæ) var et fellesskap som ble dannet i 1384 av klerikeren Florens Radewijnszoon (død 1400) i Deventer i Nederlandene, etter at hans lærer, mystikeren og botspredikanten Gerrit de Groote (død 1384), allerede hadde gitt støtet det i Deventer ved å danne et søsterhus for kvinner som uten å være nonner forpliktet seg til lydighet mot deres «mesterske» og kyskhet og til å leve av sine henders verk.
Snart oppstod det rundt i Nederlandene og Tyskland lignende "broderhus" (fraterhus) for prester og legfolk som uten munkeregel ("Brødre av den gode Vilje") levde et "fællesliv" med felleseie og felles andaktssamlinger (collationes, hvorfor de også ble kalt kollatiebrødre) og særlig beskjeftiget seg med undervisning og avskrivning av bøker. Forgjeves forsøkte tiggermunkene å reise storm mot dem. Brødrene af Felleslivet styrket sin sak ved tildels å slutte sig til augustinerkorherrene. I 1387 grunnla de i Windesheim mellom Deventer og Zwolle et korherrekloster som snart ble midtpunkt for en del nederlandske og tyske klostre, som sammen dannet Windesheimkongregasjonen. De nordligste av disse klostre var Segeberg og Bordesholm i Holstein. Det mest berømte var klostret på Agneteberget ved Zwolle, der Thomas a Kempis utfoldet sin betydningsfulle forfattervirksomhet.
Brødrene av Felleslivet var således dels regulære kanniker under klostertukt, dels friere samfunn. Men felles for alle var deres virke for kristelig inderlighet med anstrøk av mystikk (Henrik Mande og Thomas a Kempis), for lesning av Bibelen og andaktsbøker – som regel på morsmålet, noe som ikke minst ble fremmet av Gerhard Zerboldt av Zutphen (død 1398) – , videre for forkynnelse, skolevesenet, for bokavskrivning (senere boktrykking og bokbinding).
Flere av Brødrene av Felleslivet kan sies å ha uttrykt enkelte av den senere protestantiske formasjons tidligere kampsaker. Blant dem var Johan Wessel Ganfort (død 1489), som kritiserte den katolske lære om bot og avlat. Martin Luther og Philipp Melanchthon hadde sympati for Brødrene av Felleslivet, og mange av dem sluttet seg til reformasjonen. Delvis derfor tapte deres samfunn imidlertid sin betydning, og på 1600-tallet ble de siste av brødrehusene opphevet.
== Litteratur ==
Wolfgang Leesch, Ernest Persoons, Anton G. Weiler (utg.): Monasticon Fratrum Vitae Communis. Bind 2: Deutschland (= Archives et Bibliothèques de Belgique / Archief- en Bibliotheekwezen in Belgie. Numéro Spécial, Extranummer 19), Archives et Bibliothèques de Belgique, Brüssel 1979.
Franz-Josef Heyen: Die Brüder vom Gemeinsamen Leben in St.German. In: Neues Trierisches Jahrbuch 1962. Verein Trierisch im Selbstverlag, 1962, S. 16.
== Se også ==
Devotio moderna | Brødrene av Felleslivet (latin:Fratres communis vitæ) var et fellesskap som ble dannet i 1384 av klerikeren Florens Radewijnszoon (død 1400) i Deventer i Nederlandene, etter at hans lærer, mystikeren og botspredikanten Gerrit de Groote (død 1384), allerede hadde gitt støtet det i Deventer ved å danne et søsterhus for kvinner som uten å være nonner forpliktet seg til lydighet mot deres «mesterske» og kyskhet og til å leve av sine henders verk. | 189,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkias_politiske_system | 2023-02-04 | Tsjekkias politiske system | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjekkisk politikk'] | Den tsjekkiske republikk er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Landet er en enhetsstat, inndelt i 14 provinser og er medlem av EU.
| Den tsjekkiske republikk er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Landet er en enhetsstat, inndelt i 14 provinser og er medlem av EU.
== Grunnloven ==
Den tsjekkiske grunnloven ble vedtatt i desember 1992, rett før oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Grunnloven fastslår at Tsjekkia er en enhetsstat med parlamentarisk styresett, tokammersystem og en svak, parlamentsvalgt president. Tsjekkia har en grunnlovsdomstol som dømmer om lover er i samsvar med grunnloven.
== Statsoverhode ==
Tsjekkias statsoverhode, presidenten, har liten formell makt. Personene som har fylt embetet har likevel gjort mye av seg. Václav Havel hadde stor moralsk autoritet som tidligere dissident og frontfigur i fløyelsrevolusjonen. Både Havel og hans etterfølger som president, Václav Klaus, hadfe et konfliktfylt forhold til landets statsminister.
Presidenten velges av parlamentet for periode på fem år og kan kun gjenvelges en gang. Det kreves flertall i begge kamre for at presidenten skal bli valgt. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto.
== Regjeringssjefen ==
Tsjekkias regjeringssjef, statsministeren, har stor makt. Han setter agendaen for det meste av både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Han velger dessuten ut medlemmene av regjeringen. Regjeringen er kun ansvarlig overfor deputertkammeret. Grunnloven krever innsettingsvedtak, det vil si at regjeringen må ha flertall i deputertkammeret for å tiltre, noe som i praksis ofte har vist seg vanskelig.
== Parlamentet ==
Parlamentet har to kamre. Deputertkammeret er underhuset i parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre. Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto.
Senatet er overhuset i parlamentet. Det har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av senatorene er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre.
== Valgordning ==
Det har stått strid om valgordningen. De største partiene har gått inn for flertallsvalg eller i hvert fall en mindre proporsjonal valgordning, mens de mindre partiene har gått inn for å beholde ordningen med forholdstallsvalg. I januar 2002 kom det en ny valgordning. Det skulle fortsatt være en valgordning med forholdstallsvalg, men den ble mindre proporsjonal enn den hadde vært tidligere. Tallet på valgkretser økte fra 8 til 14 og det ble tatt i bruk en fordelingsformel basert på en rein d'Hondts metode.
== Politiske partier ==
Tsjekkia er det landet i det postkommunistiske Europa som tidligst utviklet et partisystem som hadde klare fellestrekk med partisystemene i Vest-Europa. Alle de politisk relevante partiene kan plasseres inn i europeiske partifamilier og partiene plasserer seg langs en høyre-venstre-akse som er tydelig forankret i sosioøkonomiske konflikter. Tsjekkia er, ved siden av Ungarn, det postkommunistiske landet som hadde det mest stabile partisystemet. Alle de fem partiene som var representert i deputertkammeret i 2008 var stiftet innen våren 1991 og fire av dem hadde vært representert i alle parlamentene siden 1992.
Det er altså over tid fire stabile partier med politisk betydning. De to største er Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) og Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD), som hver fikk omtrent en tredjedel av stemmene ved valget i 2006. Til venstre for sosialdemokratene finner vi Kommunistpartieti Böhmen og Mähren (KSČM), mens Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet (KDU-CSL) har etablert seg i en sentrum-høyre-posisjon mellom de to store partiene. I tillegg har fem andre partier vært representert i deputertkammeret ved ett eller to valg.
== Litteratur ==
Kapittel 17 Tsjekkia av Elisabeth Bakke i Bakke, Berntzen, Heidar Politikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208 | Den tsjekkiske republikk er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Landet er en enhetsstat, inndelt i 14 provinser og er medlem av EU. | 189,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Under_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Under (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Under kan vise til:
Marie Under (1883–1980) – en estisk forfatter
Mirakel – et fenomen
Preposisjon – beskrivelse plaseringen
Under (restaurant) – en restaurant, fra 2019, i Lindesnes kommune i Norge | Under kan vise til:
Marie Under (1883–1980) – en estisk forfatter
Mirakel – et fenomen
Preposisjon – beskrivelse plaseringen
Under (restaurant) – en restaurant, fra 2019, i Lindesnes kommune i Norge | Under kan vise til: | 189,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Francis_Thomas | 2023-02-04 | Philip Francis Thomas | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Guvernører i Maryland', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Maryland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Talbot County i Maryland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Philip Francis Thomas (født 12. september 1810 i Easton i Maryland, død 2. oktober 1890 i Baltimore) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 12. desember 1860 og 14. januar 1861.
| Philip Francis Thomas (født 12. september 1810 i Easton i Maryland, død 2. oktober 1890 i Baltimore) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 12. desember 1860 og 14. januar 1861.
== Biografi ==
Francis Thomas ble uteksaminert fra Dickinson College i Pennsylvania i 1830 før han videre studerte rettsvitenskap og innledet sin karriere som advokat i hjembyen Easton. I 1836 var han delegat til delstaten Marylands konstutisjonskonvensjon, og i årene 1838, 1843 og 1845 ble han innvalgt til Maryland House of Delegates, som var underhuset i delstatens lovstiftende forsamling. Francis Thomas var medlem av representantenes hus i perioden mellom 1839 til 1841 og guvernør i Maryland i perioden mellom 1848 til 1851.
Da den daværende finansministeren Howell Cobb gikk av i desember 1860 ble Francis Thomas motvillig utnevnt til landets neste finansminister av president James Buchanan. På grunn av trusselen fra sørstatene som eskalerte i landet fantes det ikke tillit til USAs økonomi. Rett etter å ha tiltrådt som finansminister måtte han forsøke å finansiere utbetalingen av renten til USAs statsgjeld ved hjelp av salg av statsobligasjoner. Bankene i nordstatene hadde ikke tillit til regjeringen og var skeptiske til å kjøpe statsobligasjoner, ettersom de var redde for at summene skulle havne i sørstatene. Francis Thomas avgikk allerede etter en måned i embetet som følge av at han ikke klarte å fremskaffe lånet.
Francis Thomas ble igjen innvalgt til Maryland House of Delegates i 1863 og var medlem av USAs senat fra Maryland i perioden 1867 til 1868, men uten å kunne delta i senatets arbeidsoppgaver. Mellom 1875 til 1877 var han på nytt medlem av representantenes hus, mens han i 1878 mislyktes i å bli innvalgt i senatet. Det samme året, samt i 1883, ble han valgt inn til Maryland House of Delegates. Philip Francis Thomas døde den 2. oktober 1890 i Baltimore og ble senere begravet ved Spring Hill Cemetery i hans hjemby Easton i Maryland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Philip Francis Thomas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Philip Thomas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Philip Francis Thomas hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Philip Francis Thomas hos American National Biography
(en) Treas.gov – Philip F. Thomas (1860–1861) – Biografien til Thomas hos U.S. Department of the Treasury. | Philip Francis Thomas (født 12. september 1810 i Easton i Maryland, død 2. | 189,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viv_Anderson | 2023-02-04 | Viv Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Barnsley FC', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nottingham', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Vivian Alexander Anderson (født 29. juli 1956 i Nottingham) er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, som spilte for blant annet Nottingham Forest, Arsenal, Manchester United og Sheffield Wednesday fra 1970- til 1990-tallet. Han ble den første fargede spilleren som representerte Englands herrelandslag i fotball.
| Vivian Alexander Anderson (født 29. juli 1956 i Nottingham) er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, som spilte for blant annet Nottingham Forest, Arsenal, Manchester United og Sheffield Wednesday fra 1970- til 1990-tallet. Han ble den første fargede spilleren som representerte Englands herrelandslag i fotball.
== Spillerkarriere ==
=== Nottingham Forest ===
Anderson debuterte for Nottingham Forest i 1974, men fikk ikke spille fast før Brian Clough ble manager to år senere. Han var en del av laget som vant 2. divisjon i 1977, samtidig som de vant Ligacupen året etter.
Ron Greenwood var Englands landslagssjef på denne tiden. Ingen fargede hadde tidligere spilt for England, til tross for at det var et sterkt økende antall fargede som spilte i toppdivisjonen på 1970-tallet. Greenwood insisterte på at det ikke lå noen politisk avgjørelse bak dette, og hadde nok rett i det, Anderson hadde spilt strålende for Forest. Han kunne se hengslete ut, men var beundret for sine taklinger og var samtidig flink å sette i gang angrep. Han kunne også score viktige mål med jevne mellomrom. Nottingham Forest sjokkerte hele fotballverden da de vant ligagullet i sesongen 1977-78. Dette skjedde i den første sesongen etter opprykket til toppdivisjonen. Dette er fortsatt klubbens eneste seriegull. Klubben vant både ligacupen og Europacupen for serievinnere i 1979, da de vant mot Malmö FF i finalen. Anderson fortsatte å imponere, og var med på å vinne serievinnercupen også året etterpå, da Forest vant over tyske Hamburger SV i Madrid.
Under EM i 1980 i Italia fikk han bare spille siste gruppekampen, mot Spania. Han erstattet Phil Neal, og England vant kampen 2-1, men kvalifiserte seg ikke til cupspillet.
Da Forests fremgang syntes å slukne, stanset også den personlige fremgangen for Anderson. Det aldrende laget som vant Europacupen i 1980, skulle ikke vinne noe trofé på de neste ni årene. Etter VM i fotball 1982 da Greenwood ga seg som landslagssjef, fikk ikke Viv Anderson spille for England igjen før i 1984 (under Bobby Robson). I den perioden spilte stor sett Liverpools Phil Neal, men landet klarte ikke å kvalifisere seg til EM 1984.
=== Arsenal ===
Anderson fikk sin 11 landskamp i april 1984, nesten to år etter den forrige. Samme året ble han solgt til Arsenal for £250 000. Nå fikk han spille 6 landskamper på rad fra 1984 til 1985, inkludert 4 kvalifiseringskamper til VM i fotball 1986 i Mexico. I den første av disse kampene vant England 8-0 mot Tyrkia og Anderson scoret mål. Så debuterte en ung Gary Stevens, Evertons høyreback, som spilte såpass imponerende at Anderson igjen var «ute i kulden». Stevens fikk spille hvert eneste minutt av VM i Mexico, og Anderson var dermed den første spilleren for England som hadde deltatt i 2 VM-sluttspill uten å få spille. Bare Martin Keown og 3 keepere har lidd samme skjebne siden den gang.
I 1987 fikk han suksess med Arsenal for første gang, da klubben slo Liverpool 2-1 i Ligacupfinalen.
=== Manchester United ===
Senere samme år ble overgangssummen hans avgjort til å bli £250 000 av en transfer-domstol. Han ble Alex Fergusons første signering etter han overtok Manchester-klubben. Arsenal-fansen var i harnisk etter salget, fordi manager George Graham ikke hadde noen umiddelbar erstatter i forsvaret. Først ble Michael Thomas og Nigel Winterburn benyttet, før man endelig fant en permanent erstatter i Lee Dixon.
Andersons siste kamp for Englands landslag kom i kampen mot Colombia i 1988. Anderson var inkludert i 3 store sluttspill, men fikk bare spille en eneste kamp (EM 1980). Han hadde kjempet mye mot Stevens, men nå ville Bobby Robson satse på yngre krefter. Tilsammen ble det 30 kamper.
I Manchester United var han veldig skadeforfulgt, og fikk ikke spille finalen i FA-cupen i 1990. Dette var en periode der klubben slet voldsomt med å samkjøre alle de nye spillerne de hadde kjøpt inn. Vendepunktet ble denne FA-cup seieren.
=== Sheffield Wednesday ===
Anderson spilte for United i 3 år, men slet mye med skader og ble derfor innvilget fri-transfer. Sheffield Wednesday ble neste stopp i januar 1991, og da hjalp han klubben til opprykk fra 2. divisjon. Han gikk glipp av seieren i ligacupfinalen mot Manchester United, fordi han hadde spilt for nettopp dem i tidligere runder. Han var egentlig tiltenkt en kortsiktig kontrakt med Sheffield-klubben, men etablerte seg snart på laget, og hadde rollen som kaptein ved mange anledninger. Han spilte en stor rolle da klubben endte på 3.-plass i ligaen i 1991-92 (siste sesong før Premier League ble innført). I 1992-93 endte laget på 7.-plass, samtidig som de tapte finalene mot Arsenal i både FA-cupen og Ligacupen.
=== Barnsley ===
Andersons egenskaper på banen gjorde ham til et ypperlig manageremne, og i juni 1993 forlot han Hillsborough Stadium for å bli spillende manager i Barnsley, etter at manager Mel Machin hadde fått sparken. Hans eneste sesong der var en skuffelse, da klubben såvidt unngikk nedrykk til 2. divisjon.
=== Middlesbrough ===
På slutten av 1993-94 sesongen sluttet Viv Anderson i Barnsley etter bare ett år for å bli assisterende manager for Middlesbrough, under ledelse av tidligere lagkamerat på Old Trafford, Bryan Robson. Selv om han hadde lagt opp i 1994 var han fortsatt registrert som spiller. Under en skadekrise i Middlesbrough fikk han derfor 2 kamper i 1994-95 sesongen, da klubben rykket opp til FA Premier League (vant 1. divisjon). Etter opprykket la han opp på ordentlig.
Anderson hjalp Robson å bygge opp et lag som nådde begge de nasjonale cupene, FA-cupen og Ligacupen, i 1996-97. Laget tapte begge kampene, og rykket ned fra Premier League. En del av grunnen var at de ble trukket 3 poeng etter de måtte utsette en ligakamp i desember på grunn av skader og sykdom i store deler av førstelagstroppen. Grunnen til poengtrekket var at de ga for sent beskjed om dette til fotballforbundet. Middlesbrough rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og igjen ble klubben tapende finalist i Ligacupen. Robson og Anderson forlot Middlesbrough i juni 2001 da Terry Venables overtok etter nok et nedrykk. Deres beste sesong med klubben var en 9.-plass i Premier League.
== Etter fotballkarrieren ==
Anderson har ikke vært ansatt innen fotballindustrien etter han forlot jobben som assisterende manager i Middlesbrough. I 1997 ble han kåret til Nottingham Forests beste høyreback gjennom tidene, da fansen skulle velge de 11 beste spillerne til «tidenes drømmelag». Han fikk hele 96 prosent av stemmene for sin posisjon.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i januar 2000.
Anderson havnet i English Football Hall of Fame i for sin innflytelse på den engelske ligaen. Han er en stor tilhenger av «National Football Museum», og deltar regelmessig på arrangementer der.
Fra 2005 har han drevet en bedrift som driver med sportsreiser, og jobber som ambassadør for The FA.
== Personlig ==
Andersons sønn, Charlie, spiller fotball for Macclesfield Town.
== Meritter ==
=== Som spiller ===
Nottingham Forest1. divisjon
Vinner (1): 1977–78
Ligacupen
Vinner (2): 1977–78, 1978–79
UEFA Champions League
Vinner (2): 1978–79, 1979–80
UEFA Super Cup
Vinner: 1980ArsenalLigacupen
Vinner (1): 1986–87Sheffield WednesdayLigacupen
Finalist (1): 1992–93
FA-cupen
Finalist (1): 1993
== Eksterne lenker ==
(de) Viv Anderson – Munzinger Sportsarchiv
(en) Viv Anderson – FIFA
(en) Viv Anderson – UEFA
(en) Viv Anderson – Transfermarkt
(en) Viv Anderson – national-football-teams.com
(en) Viv Anderson – Soccerbase.com
(en) Viv Anderson – FootballDatabase.eu
(en) Viv Anderson – EU-Football.info
(en) Viv Anderson – FBref
Viv Anderson fotografier, biografi and statistikk på sporting-heroes.net
Profil på websiden 100 Great Black Britons
Profil
Englands fargede spillere
English Football Hall of Fame Profil
Offisiell Webside | | fødtsted = Nottingham | 189,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arcoxia | 2023-02-04 | Arcoxia | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Infoboks legemiddel med en uspesifisert ATC-kode', 'Kategori:Legemidler', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Etoricoxib, også kjent under merkenavnet Arcoxia er en selektiv cyklooksygenase-2 (COX-2) hemmer fra Merck & Co. med følgende indikasjoner: Symptomatisk behandling av artrose (OA), revmatoid artritt (RA) og ved smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt.
Cyklooksygenase er ansvarlig for dannelsen av prostaglandiner. To isoformer, COX-1 og COX-2, er identifisert. COX-2 er den isoformen av enzymet som lar seg indusere av pro-inflammatoriske stimuli og antas primært å være ansvarlig for syntesen av prostanoide mediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i eggløsning, implantasjon og lukking av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjon og funksjoner i sentralnervesystemet (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Det kan også spille en rolle i legingen av sår som f.eks etter operasjon av hemoroider, en tablett 90mg hver dag en uke etter operasjon. COX-2 er identifisert i vev rundt magesår hos mennesker, men dets relevans for leging av sår er ikke klarlagt. | Etoricoxib, også kjent under merkenavnet Arcoxia er en selektiv cyklooksygenase-2 (COX-2) hemmer fra Merck & Co. med følgende indikasjoner: Symptomatisk behandling av artrose (OA), revmatoid artritt (RA) og ved smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt.
Cyklooksygenase er ansvarlig for dannelsen av prostaglandiner. To isoformer, COX-1 og COX-2, er identifisert. COX-2 er den isoformen av enzymet som lar seg indusere av pro-inflammatoriske stimuli og antas primært å være ansvarlig for syntesen av prostanoide mediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i eggløsning, implantasjon og lukking av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjon og funksjoner i sentralnervesystemet (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Det kan også spille en rolle i legingen av sår som f.eks etter operasjon av hemoroider, en tablett 90mg hver dag en uke etter operasjon. COX-2 er identifisert i vev rundt magesår hos mennesker, men dets relevans for leging av sår er ikke klarlagt. | | pregnancy_category = Ikke anbefalt | 189,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mon_Plaisir | 2023-02-04 | Mon Plaisir | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sandviken i Bergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Mon Plaisir er en lysthuspaviljong i Fjellveien, nord for Mulelven, i Sandviken i Bergen. Som en del av parkanlegget til lyststedet Christinegård ble paviljongen oppført av Michael D. Prahl rundt 1836. Trebygningen er formet som et lite romersk tempel med joniske søyler. Den franske teksten «MON PLAISIR» er påmalt tempelfrontens frise og betyr min glede.
Utsiktspaviljongen ble fredet i 1927 og eies i dag av Bergen kommune.
| Mon Plaisir er en lysthuspaviljong i Fjellveien, nord for Mulelven, i Sandviken i Bergen. Som en del av parkanlegget til lyststedet Christinegård ble paviljongen oppført av Michael D. Prahl rundt 1836. Trebygningen er formet som et lite romersk tempel med joniske søyler. Den franske teksten «MON PLAISIR» er påmalt tempelfrontens frise og betyr min glede.
Utsiktspaviljongen ble fredet i 1927 og eies i dag av Bergen kommune.
== Eksterne lenker ==
(no) Bergen byleksikon på nett, om Mon Plaisir
«Mon Plaisir». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) Flere foto fra UIB | Mon Plaisir er en lysthuspaviljong i Fjellveien, nord for Mulelven, i Sandviken i Bergen. Som en del av parkanlegget til lyststedet Christinegård ble paviljongen oppført av Michael D. | 189,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett 1938'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble avholdt i Paris, Frankrike den 3. og 5. september.Erik Sjøvall representerte Norge og kom til semifinalen.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble avholdt i Paris, Frankrike den 3. og 5. september.Erik Sjøvall representerte Norge og kom til semifinalen.
== Rekorder ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble satt ny mesterskapsrekord under konkurransen:
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
3. september
==== Heat 1 ====
==== Heat 2 ====
==== Heat 3 ====
==== Heat 4 ====
=== Semifinaler ===
3. september
==== Semifinale 1 ====
==== Semifinale 2 ====
=== Finale ===
3. september
== Deltakelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Orazio Mariani, | 189,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A%E2%80%99_Mharconaich | 2023-02-04 | A’ Mharconaich | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | A' Mharconaich er et fjell i Skottland, det ligger i fjellrekken Grampian-fjellene i regionen Highland. A' Mharconaich har en høyde på 975 meter over havet. Det har en primærfaktor på 114.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Mharconaich som en «munro» og en «marilyn».
| A' Mharconaich er et fjell i Skottland, det ligger i fjellrekken Grampian-fjellene i regionen Highland. A' Mharconaich har en høyde på 975 meter over havet. Det har en primærfaktor på 114.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Mharconaich som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howell_Cobb | 2023-02-04 | Howell Cobb | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1868', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Guvernører i Georgia', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Georgia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athens i Georgia', 'Kategori:Personer fra Jefferson County i Georgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sørstatsoffiserer', 'Kategori:USAs finansministre'] | Howell Cobb (født 7. september 1815 i Jefferson County i Georgia, død 9. oktober 1868 i New York City) var en amerikansk advokat og generalmajor i Amerikas konfødererte staters armé (Confederate States Army) under den amerikanske borgerkrigen, samt demokratisk politiker kjent som USAs 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 7. mars 1857 og 8. desember 1860.
| Howell Cobb (født 7. september 1815 i Jefferson County i Georgia, død 9. oktober 1868 i New York City) var en amerikansk advokat og generalmajor i Amerikas konfødererte staters armé (Confederate States Army) under den amerikanske borgerkrigen, samt demokratisk politiker kjent som USAs 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 7. mars 1857 og 8. desember 1860.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Howell Cobb vat sønn av John A. Cobb og Sarah (Rootes) Cobb, Howell Cobb var av walisisk slektsbakgrunn. Han vokste opp i Athens og tok utdannelse i juss ved University of Georgia.
Han ble sakfører i 1836 og anklager i Georgias vestlige rettsdistrikt.
Hsn giftet seg med Mary Ann Lamar den 26. mai 1835.
=== Politiker ===
Cobb var medlem av representantenes hus i perioden mellom 1843 til 1851, hvor han de to siste årene var talsmann. Han var tilhenger av president James K. Polk når det gjaldt den meksikansk-amerikanske krigen.Cobb var guvernør i Georgia i perioden 1851 til 1853 og var igjen medlem av representantenes hus mellom 1855 til 1857. I mars 1857 ble han utnevnt til landets finansminister av president James Buchanan, et embete han holdt til desember 1860. Cobb hadde tidligere vært tilhenger av å holde sørstatene inne i USA, men da han gikk av som finansminister i Buchanans regjering endret han mening og ble en førende representant blant dem som ville trekke disse delstatene ut av unionen. Han var talsmann for Amerikas konfødererte staters kongress (Provisional Confederate Congress) i perioden mellom 1861 til 1862.
=== Borgerkrigen ===
Han forlot politikken for å delta i den amerikanske borgerkrigen og vervet seg som oberst i infanteriet, men allerede den 13. februar 1862 ble han forfremmet til brigadegeneral og i 1863 ble han ytterligere forfremmet til generalmajor.
Cobb var motstander av general Robert E. Lees forslag i sluttfasen av krigen om å verve slaver til Confederate States Army. Ifølge Cobb kunne man ikke gjøre soldater av slaver, og om de så skulle vise seg å være dyktige soldater ville teorien bak slaveriet vise seg å være falsk. Som Cobb selv uttrykte det: «You cannot make soldiers of slaves, or slaves of soldiers. The day you make a soldier of them is the beginning of the end of Revolution. And if slaves seem good soldiers, then our whole theory of slavery is wrong.»
=== Fra borgerkrigens slutt ===
Cobb kapitulerte den 20. april 1865 i Macon og arbeidet de siste årene av sitt liv som advokat.
Cobb fikk et hjerteinfarkt under en feriereise i New York og døde den 9. oktober 1868. Han ble senere gravlagt ved Oconee Hill Cemetery i Athens i Georgia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
David J. Eicher: The Civil War in Books: An Analytical Bibliography. University of Illinois, 1997, ISBN 0-252-02273-4
Richard N. Current: Encyclopedia of the Confederacy. 1993 (4 Bd.) ISBN 0132759918
John H. Eicher und David J. Eicher: Civil War High Commands. Stanford University Press, 2001, ISBN 0-8047-3641-3
Ezra J. Warner: Generals in Gray: Lives of the Confederate Commanders. Louisiana State University Press, 1959, ISBN 0-8071-0823-5
== Eksterne lenker ==
(en) Howell Cobb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Howell Cobb – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Howell Cobb hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Howell Cobb hos American National Biography
(en) Treas.gov – Howell Cobb (1857–1860) – Biografien til Cobb hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Georgiaencyclopedia.org – Howell Cobb (1815–1868) – Biografien til Cobb hos The New Georgia Encyclopedia. | Howell Cobb (født 7. september 1815 i Jefferson County i Georgia, død 9. | 189,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goma | 2023-02-04 | Goma | ['Kategori:1°S', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Goma er en by i Nord-Kivu i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, med et innbyggertall på cirka 1 000 000 (2012). Byen ligger ved bredden av Kivusjøen, som danner grense til nabolandet Rwanda. Nettopp beliggenheten tett ved Rwanda medførte at Goma i 1994 ble utsatt for en massiv flyktningestrøm under folkemordet i Rwanda.
Områdene nord for byen er vulkansk aktivt, Nyiragongo (10-12 km nordover), og Nyamuragira (ca 25 km nordover) har begge hatt massive utbrudd i løpet av de siste 20 år, og i 2021 er det meste av Gomas befolkning på flukt fra aske og lava etter det foreløpig siste utbruddet i Nyiragongo.
| Goma er en by i Nord-Kivu i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, med et innbyggertall på cirka 1 000 000 (2012). Byen ligger ved bredden av Kivusjøen, som danner grense til nabolandet Rwanda. Nettopp beliggenheten tett ved Rwanda medførte at Goma i 1994 ble utsatt for en massiv flyktningestrøm under folkemordet i Rwanda.
Områdene nord for byen er vulkansk aktivt, Nyiragongo (10-12 km nordover), og Nyamuragira (ca 25 km nordover) har begge hatt massive utbrudd i løpet av de siste 20 år, og i 2021 er det meste av Gomas befolkning på flukt fra aske og lava etter det foreløpig siste utbruddet i Nyiragongo.
== Referanser == | | tidssone = UTC+02:00 | 189,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bimodal_fordeling | 2023-02-04 | Bimodal fordeling | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sannsynlighetsfordelinger'] | Bimodal fordeling er en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling med to ulike moduser. Disse opptrer som distinkte topper (lokale maksima) i sannsynlighetsfunksjon, som vist i Figur 1.
Eksempler på variable med bimodal fordeling omfatter tiden mellom utbrudd av visse geysirer, Galaksefarge, størrelsen til maur, alderen til hendelsen Hodgkin's lymfoma, hastigheten på inakriveringen av medisinen isoniazid hos voksne, og absolutt lysstyrke til novaer.
Bimodal fordeling er et vanlig brukt eksempel på hvordan statistikk som gjennomsnitt, median, og standardavvik kan være feilaktig når det brukes tilfeldig fordeling. For eksempel, i fordelingen i Figur 1, ville gjennomsnittet og medianverdien være omtrent null, selv om null ikke er en typisk verdi. Standardavvik er også svært høyt, selv om avvik for hver normalfordeling er relativt liten.
| Bimodal fordeling er en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling med to ulike moduser. Disse opptrer som distinkte topper (lokale maksima) i sannsynlighetsfunksjon, som vist i Figur 1.
Eksempler på variable med bimodal fordeling omfatter tiden mellom utbrudd av visse geysirer, Galaksefarge, størrelsen til maur, alderen til hendelsen Hodgkin's lymfoma, hastigheten på inakriveringen av medisinen isoniazid hos voksne, og absolutt lysstyrke til novaer.
Bimodal fordeling er et vanlig brukt eksempel på hvordan statistikk som gjennomsnitt, median, og standardavvik kan være feilaktig når det brukes tilfeldig fordeling. For eksempel, i fordelingen i Figur 1, ville gjennomsnittet og medianverdien være omtrent null, selv om null ikke er en typisk verdi. Standardavvik er også svært høyt, selv om avvik for hver normalfordeling er relativt liten.
== Referanser == | Bimodal fordeling er en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling med to ulike moduser. Disse opptrer som distinkte topper (lokale maksima) i sannsynlighetsfunksjon, som vist i Figur 1. | 189,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A%E2%80%99_Chr%C3%A0laig | 2023-02-04 | A’ Chràlaig | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | A' Chràlaig er et fjell i Skottland, det ligger i regionen Highland. A' Chràlaig har en høyde på 1 120 meter over havet. Det har en primærfaktor på 768 meter, og rangeres med det som nummer 38 av fjell på De britiske øyer sortert etter primærfaktor.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Chràlaig som en «munro» og en «marilyn».
| A' Chràlaig er et fjell i Skottland, det ligger i regionen Highland. A' Chràlaig har en høyde på 1 120 meter over havet. Det har en primærfaktor på 768 meter, og rangeres med det som nummer 38 av fjell på De britiske øyer sortert etter primærfaktor.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Chràlaig som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canon_EOS_5D_Mark_II | 2023-02-04 | Canon EOS 5D Mark II | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canon', 'Kategori:Digitalkameraer'] | Canon EOS 5D Mark II er et 21,1-megapikslers digitalt speilreflekskamera laget av Canon Inc. Kameraet har en bildebrikke som måler 36 x 24 mm (samme format som det populære 35 mm småbildeformatet 135-film). Kameraet ble annonsert 17. september 2008, og overtok for forgjengeren Canon EOS 5D.
Forbedringer i forhold til 5D:
21,2 megapiksler CMOS-sensor (5 616 x 3 744 piksler)
SRAW1 modus (10 megapixel/3 861 x 2 574 piksler)
SRAW2 modus (5,2 megapixel/2 784 x 1 856 piksler)
98% søkerdekning, 0,71x forstørrelse
Videomodus med full HD på 1 920x1 080, eller Standard_Definition_TV!SD på 640x480, opp til 4GB @ 30fps
Monofoni mikrofon for lyd under videoinnspilling og en høyttaler for avspilling
3,9 bilder per sekund kontinuerlig opptak
DIGIC IV-bildeprosessor
Maksimalt 310 store JPEG-bilder i én serie med et UDMA-kort
3,0" LCD-skjerm med 640x480 VGA-oppløsning (307 200 piksler/921 600 prikker)
Live view med kontrastgjenkjennende autofokus
HDMI videoutgang for høyoppløselig visning på TV
Mikrofoninngang
ISO 100-6 400 (utvidbart via Egendefinert Funksjon: L (50), H1 (12 800), og H2 (25 600))
Integrert sensorrensesystem.
| Canon EOS 5D Mark II er et 21,1-megapikslers digitalt speilreflekskamera laget av Canon Inc. Kameraet har en bildebrikke som måler 36 x 24 mm (samme format som det populære 35 mm småbildeformatet 135-film). Kameraet ble annonsert 17. september 2008, og overtok for forgjengeren Canon EOS 5D.
Forbedringer i forhold til 5D:
21,2 megapiksler CMOS-sensor (5 616 x 3 744 piksler)
SRAW1 modus (10 megapixel/3 861 x 2 574 piksler)
SRAW2 modus (5,2 megapixel/2 784 x 1 856 piksler)
98% søkerdekning, 0,71x forstørrelse
Videomodus med full HD på 1 920x1 080, eller Standard_Definition_TV!SD på 640x480, opp til 4GB @ 30fps
Monofoni mikrofon for lyd under videoinnspilling og en høyttaler for avspilling
3,9 bilder per sekund kontinuerlig opptak
DIGIC IV-bildeprosessor
Maksimalt 310 store JPEG-bilder i én serie med et UDMA-kort
3,0" LCD-skjerm med 640x480 VGA-oppløsning (307 200 piksler/921 600 prikker)
Live view med kontrastgjenkjennende autofokus
HDMI videoutgang for høyoppløselig visning på TV
Mikrofoninngang
ISO 100-6 400 (utvidbart via Egendefinert Funksjon: L (50), H1 (12 800), og H2 (25 600))
Integrert sensorrensesystem.
== Firm- og programvare ==
Siste firmwareversjon er 2.0.8 (19. oktober 2010)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
[1] - Bilder tatt med kameraet | Canon EOS 5D Mark II er et 21,1-megapikslers digitalt speilreflekskamera laget av Canon Inc. Kameraet har en bildebrikke som måler 36 x 24 mm (samme format som det populære 35 mm småbildeformatet 135-film). | 189,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J.J._Cale | 2023-02-04 | J.J. Cale | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bluesmusikere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tulsa', 'Kategori:Rockemusikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Swamp rock'] | John Weldon «J.J.» Cale (født 5. desember 1938 i Oklahoma City, død 26. juli 2013 i La Jolla) var en amerikansk sanger, gitarist, lydingeniør og sangskribent.
Cale er mest kjent som låtskriver av sanger som andre artister gjorde til store hits, eksempelvis Eric Claptons innspillinger av «After Midnight» og «Cocaine». Selv hadde Cale relativt begrenset kommersiell suksess med sine sparsomt instrumenterte, minimalistisk pregede innspillinger, men nøt til gjengjeld stor respekt blant mange musikere, blant annet Mark Knopfler, Neil Young og Waylon Jennings.
| John Weldon «J.J.» Cale (født 5. desember 1938 i Oklahoma City, død 26. juli 2013 i La Jolla) var en amerikansk sanger, gitarist, lydingeniør og sangskribent.
Cale er mest kjent som låtskriver av sanger som andre artister gjorde til store hits, eksempelvis Eric Claptons innspillinger av «After Midnight» og «Cocaine». Selv hadde Cale relativt begrenset kommersiell suksess med sine sparsomt instrumenterte, minimalistisk pregede innspillinger, men nøt til gjengjeld stor respekt blant mange musikere, blant annet Mark Knopfler, Neil Young og Waylon Jennings.
== Liv og karriere ==
John Weldon Cale vokste opp i Tulsa, Oklahoma. I 1956 sluttet han skolen og tok småjobber samtidig som han forsøkte å slå seg gjennom som musiker. Han hevdet selv at hans spesielle sologitarstil ble til påvirket av rockabilly-musikk og gitarister som Clarence Gatemouth Brown, Chet Atkins, Les Paul og Chuck Berry. På slutten av 1950-årene utviklet Leon Russell og J.J. Cale Tulsa-sounden, en blanding av rockabilly, blues, jazz og country.På grunn av mangel på suksess var Cale nær ved å gi opp musikerkarrieren da Eric Clapton i 1970 plutselig fikk en hit med «After Midnight», en sang Cale hadde skrevet noen år før. For Clapton ble dette starten på karrieren som soloartist og for Cale starten på en levevei som låtskriver av hits i verdensklasse.
Cale likte seg best utenfor rampelyset. Han turnerte lite og gav ut album med ujevne mellomrom. I flere av sine sjeldne intervjuer la ha vekt på at han regnet royalty-utbetalingene som anerkjennelse nok. Ellers ville han helst være i fred. «Det finnes entertainere, og det finnes musikere», sa Cale selv i 1988. «Selv var jeg ingen entertainer.»Første halvdel av 1970-årene regnes som J.J. Cales beste periode med album som Naturally (1971), Really (1972), Okie (1974) og Troubadour (1976). I samme periode hadde han noen mindre hits med «Magnolia», «Crazy Mama», «Lies» og «Hey Baby». Av disse kom «Crazy Mama» høyest på Billboard-listene med en 22.-plass.
I 2006 spilte Cale og Clapton i fellesskap inn The Road to Escondido, et album som i 2008 vant Grammy i klassen beste samtids-bluesalbum. Cales siste utgivelse, Roll On (2009), regnes å være på linje med hans beste album fra tidlig 1970-tallet.J.J. Cale døde på sykehuset i La Jolla etter et hjerteinfarkt.
Etter Cales død samlet Eric Clapton en gruppe musikere for å spille inn en tribute-CD: The Breeze: An Appreciation of JJ Cale (2014) som ble sluppet på årsdagen for Cales død. I tillegg til Clapton selv bidro musikere som Tom Petty, Willie Nelson, Mark Knopfler, Derek Trucks, Don White, Christine Lakeland og mange andre på innspillingene. Albumet inneholder 16 av Cales mest kjente sanger.
Det har vist seg at Cale hadde mange uutgitte innspillinger liggende i skuffene, og i 2019 kom et album med 15 tidligere upubliserte sanger, Stay Around.
== Musikkstil og betydning som låtskriver ==
Både vokalt og instrumentalt framførte Cale musikken sin lavmælt, behersket og tilbakelent, ofte langsommere enn det som var vanlig i populærmusikken på hans tid. Mange av innspillingene er laget med enkle midler. På flere av albumene spiller han alle instrumentene selv. Idealet hans var at det skulle høres ut som han satt og spilte ute på verandaen. På grunn av den sparsomme instrumenteringen og det enkle lydbildet, manglet det ikke på kritikere som beskyldte ham for å være ensformig og kjedelig. Til gjengjeld holdt mange framstående musikere Cale svært høyt.
Eric Clapton betegnet Cale som «en overlegen musiker... en av mestrene» og uttalte at han var en tilhenger av Cales minimalistiske stil.Neil Young uttalte: «Når jeg tenker på store gitarister tenker jeg på Jimi Hendrix og JJ Cale. Det finnes ingen større enn ham.»Mark Knopfler regnet Cale som sin favorittmusiker, og både hans egen tilbakelente gitarstil og Dire Straits' lydbilde er tungt influert av Cale.
== Noen kjente coverversjoner ==
«After Midnight»: Hanne Boel, Eric Clapton, Chet Atkins, Merl Saunders med Jerry García, The Yardbirds, John Mayer
«Bringing it Back»: Lynyrd Skynyrd
«Cajun Moon»: Eric Clapton, Randy Crawford, Herbie Mann
«Call Me the Breeze»: Eric Clapton, The Allman Brothers Band, Bobby Bare, Johnny Cash, David Allan Coe, Dr. Hook, Waylon Jennings, Lynyrd Skynyrd, Tom Petty, John Mayer
«Clyde»: Dr. Hook, Waylon Jennings
«Cocaine»: Eric Clapton, Joe Cocker, Nazareth, ZZ Top
«Crazy Mama»: Eric Clapton, The Band, Larry Carlton, Redbone
«I got the Same Old Blues»: Eric Clapton, Bobby Bland, Bryan Ferry, Freddie King, Lynyrd Skynyrd
«Magnolia»: Eric Clapton med John Mayer, José Feliciano
«The Sensitive Kind»: Eric Clapton, John Mayall, Carlos Santana
== Diskografi (utvalg) ==
Studioalbum
Livealbum
2001: Live
2014: Breezin' at the Cafe
2015: Ebbets Field 1975
== Referanser ==
== Kilder ==
Max Bell: «Cult Heroes: J.J. Cale, rock's ultimate best-kept secret». 11. november 2016. Besøkt 27. april 2019.
Sebastian Münster: «La Jolla : "Cocaine"-Komponist J. J. Cale ist tot», rp-online.de 29. juli 2013. Lest 30. april 2019.
«JJ Cale», nekrolog i The Telegraph 28. juli 2013. Lest 1. mai 2019.
«laut.de-Biographie: J J. Cale», laut.de. Lest 1. mai 2019.
«J.J. Cale: "Cocaine"-Komponist gestorben», nekrolog i laut.de 27. juli 2013. Lest 1. mai 2019.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) J. J. Cale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) J.J. Cale på Internet Movie Database
(en) J.J. Cale på AllMovie
(en) J.J. Cale hos The Movie Database
(en) J.J. Cale på Discogs
(en) J.J. Cale på MusicBrainz
(en) J.J. Cale på Spotify
(en) J.J. Cale på Songkick
(en) J.J. Cale på AllMusic
J.J. Cale på YouTube | John Weldon «J.J. | 189,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_M._Meredith | 2023-02-04 | William M. Meredith | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1873', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1799', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | William Morris Meredith (født 8. juni 1799 i Philadelphia, død 17. august 1873 i Philadelphia) var en amerikansk advokat og politiker i whigpartiet kjent som USAs 19. finansminister under president Zachary Taylor i perioden mellom 8. mars 1849 og 22. juli 1850.
| William Morris Meredith (født 8. juni 1799 i Philadelphia, død 17. august 1873 i Philadelphia) var en amerikansk advokat og politiker i whigpartiet kjent som USAs 19. finansminister under president Zachary Taylor i perioden mellom 8. mars 1849 og 22. juli 1850.
== Biografi ==
Meredith begynte sin karriere med å studere ved University of Pennsylvania, før han fortsatte på sin karriere som ferdigutdannet advokat i 1817. Han var medlem av delstaten Pennsylvanias lovstiftende forsamling i perioden mellom 1824 til 1828 og ordfører for byrådet i Philadelphia i perioden mellom 1834 til 1849. I 1841 var han aktor for Pennsylvanias østre disktrikt.
Han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Zachary Taylor i mars 1849, ettersom Taylor ville ha en politiker fra whigpartiet fra Pennsylvania i sitt kabinet. Meredith var en sterk motstander til frihandel og de tollsenkningene som forgjengeren Robert J. Walker hadde fått igjennom. Han ville støtte arbeideren i USA, som ble tvunget til å konkurrere med dårlig betalt arbeidskraft fra Europa. Hans fremste innsats som minister var finansdepartementets årlige rapport for 1849, der han argumenterte for proteksjonisme.
Statsgjelden hadde økt forut til hans periode på grunn av den meksikansk-amerikanske krigen og annekteringen av California, og Meretdith fikk dermed et ytterligere argument for behovet av høyere tollsatser. USA fikk ikke høyere tollsatser mens Meredith var minister på grunn av hans avgang sammen med resten av Taylors kabinet i juli 1850. I tiden etter ministerperioden arbeidet han som advokat, og som attorney general i Pennsylvania fra 1861 til 1867. Meredith døde den 17. august 1873 i hjembyen Philadelphia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William M. Meredith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William M. Meredith – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
USTreas.gov – William M. Meredith (1849–1850) – Biografien til Meredith hos U.S. Department of the Treasury.
Millercenter.org – William M. Meredith (1849–1850) – Biografien til Meredith hos Miller Center of Public Affairs. | William Morris Meredith (født 8. juni 1799 i Philadelphia, død 17. | 189,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Am_Basteir | 2023-02-04 | Am Basteir | ['Kategori:57°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Am Basteir (skotsk gælisk: Am Baisteir)er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Am Basteir har en høyde på 934 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 55 meter. Am Basteir er del av Cuillinfjellene på øya Skye på vestkysten.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Am Basteir som en «munro».
| Am Basteir (skotsk gælisk: Am Baisteir)er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Am Basteir har en høyde på 934 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 55 meter. Am Basteir er del av Cuillinfjellene på øya Skye på vestkysten.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Am Basteir som en «munro».
== Referanser == | Skottland | 189,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cassandra | 2023-02-04 | Cassandra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Cassandra er et kvinnenavn med opprinnelse i greske Κασσανδρα (Kassandra), som er avledet av κεκασμαι (kekasme), «skinne», og ανδρος (andros), genitiv av ανηρ (anir), «mann».
| Cassandra er et kvinnenavn med opprinnelse i greske Κασσανδρα (Kassandra), som er avledet av κεκασμαι (kekasme), «skinne», og ανδρος (andros), genitiv av ανηρ (anir), «mann».
== Utbredelse ==
Cassandra var et vanlig navn i England i middelalderen. Det er i dag et nokså uvanlig navn, men har økende popularitet. Det er mest utbredt i engelsk- og fransktalende land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Cassandra og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Cassandra Peterson (f. 1951), amerikansk skuespiller
Cassandra Wilson (f. 1955), amerikansk sanger og musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Cassandra
(en) Think Baby Names: Cassandra | Cassandra er et kvinnenavn med opprinnelse i greske Κασσανδρα (Kassandra), som er avledet av κεκασμαι (kekasme), «skinne», og ανδρος (andros), genitiv av ανηρ (anir), «mann». | 189,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Boone_(TV-serie) | 2023-02-04 | Daniel Boone (TV-serie) | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA', 'Kategori:Westernserier fra USA'] | Daniel Boone er en amerikansk eventyr- og actionserie som gikk på NBC fra 1964 til 1970. Serien var lagt til tiden like før, under og etter den amerikanske uavhengighetskrigen og handlet om den amerikanske pioneren, pelsjegeren og folkehelten Daniel Boone. Rollen som Boone ble spilt av Fess Parker. Serien gikk over 165 episoder, og ble produsert av 20th Century Fox Television. Første sesong ble laget i svart-hvitt, mens fra og med andre sesong, høsten 1965, gikk man over til farger.
Handlingen ble spilt inn i California og Kanab, Utah.
| Daniel Boone er en amerikansk eventyr- og actionserie som gikk på NBC fra 1964 til 1970. Serien var lagt til tiden like før, under og etter den amerikanske uavhengighetskrigen og handlet om den amerikanske pioneren, pelsjegeren og folkehelten Daniel Boone. Rollen som Boone ble spilt av Fess Parker. Serien gikk over 165 episoder, og ble produsert av 20th Century Fox Television. Første sesong ble laget i svart-hvitt, mens fra og med andre sesong, høsten 1965, gikk man over til farger.
Handlingen ble spilt inn i California og Kanab, Utah.
== Rolleliste ==
Fess Parker: Daniel Boone
Patricia Blair: Rebecca Boone
Darby Hinton: Israel Boone
Dal McKennon: Cincinnatus
Ed Ames: Mingo
Veronica Cartwright: Jemima Boone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Boone på Internet Movie Database
(en) Daniel Boone på Metacritic | Daniel Boone er en amerikansk eventyr- og actionserie som gikk på NBC fra 1964 til 1970. Serien var lagt til tiden like før, under og etter den amerikanske uavhengighetskrigen og handlet om den amerikanske pioneren, pelsjegeren og folkehelten Daniel Boone. | 189,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABSea_Cat%C2%BB-ulykken | 2023-02-04 | «Sea Cat»-ulykken | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sjøulykker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sjøulykker i 1991'] | «Sea Cat»-ulykken skjedde 4. november 1991, da katamaranen «Sea Cat» fra Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane grunnstøtte ved Mjømna i Gulen. Ulykken som er blant de mest alvorlige for norske hurtigbåter, kostet to mennesker livet og over hundre ble skadet. Ulykken førte til at seilingsleden i Gulen fikk forbedret seilingslys. «Sea Cat» med 156 passasjerer var på vei fra Selje til Bergen. I moderat sikt, men med stiv kuling traff båten fjellveggen.Kapteinen på «Sea Cat», Bjørn Thrane, ble tiltalt for uaktsomhet, men ble til slutt frikjent i Høyesterett. Thrane var i 2005 meddommer i en oppsigelsessak mellom HSD og en hurtigbåtkaptein, noe som skapte reaksjoner i rederiet.
| «Sea Cat»-ulykken skjedde 4. november 1991, da katamaranen «Sea Cat» fra Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane grunnstøtte ved Mjømna i Gulen. Ulykken som er blant de mest alvorlige for norske hurtigbåter, kostet to mennesker livet og over hundre ble skadet. Ulykken førte til at seilingsleden i Gulen fikk forbedret seilingslys. «Sea Cat» med 156 passasjerer var på vei fra Selje til Bergen. I moderat sikt, men med stiv kuling traff båten fjellveggen.Kapteinen på «Sea Cat», Bjørn Thrane, ble tiltalt for uaktsomhet, men ble til slutt frikjent i Høyesterett. Thrane var i 2005 meddommer i en oppsigelsessak mellom HSD og en hurtigbåtkaptein, noe som skapte reaksjoner i rederiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Høyesterett - Kjennelse – Fra rettssaken mot kapteinen, 24. mai 1993 | «Sea Cat»-ulykken skjedde 4. november 1991, da katamaranen «Sea Cat» fra Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane grunnstøtte ved Mjømna i Gulen. | 189,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Arild_Levernes | 2023-02-04 | Bjørn Arild Levernes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Strømmen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Bjørn Arild Levernes (født 27. april 1972) er en tidligere norsk fotballspiller. Levernes spilte midtbane, og huskes best fra tiden i Vålerenga Fra 1995 til han la opp etter 2004-sesongen.
Levernes spilte på Strømmen frem til og med 1992, før han gikk til Kongsvinger. Levernes gikk til Vålerenga før 1995-sesongen, sammen med lagkamerat Dag Riisnæs.
Leverens ble Norgesmester i 1997 og i 2002 med Vålerenga. Han er den eneste Vålerenga-spilleren som har scoret i to cupfinaler.Levernes spilte på Norges U21-landslag, og fikk også to A-landskamper. Han scoret ett mål for A-landslaget.
| Bjørn Arild Levernes (født 27. april 1972) er en tidligere norsk fotballspiller. Levernes spilte midtbane, og huskes best fra tiden i Vålerenga Fra 1995 til han la opp etter 2004-sesongen.
Levernes spilte på Strømmen frem til og med 1992, før han gikk til Kongsvinger. Levernes gikk til Vålerenga før 1995-sesongen, sammen med lagkamerat Dag Riisnæs.
Leverens ble Norgesmester i 1997 og i 2002 med Vålerenga. Han er den eneste Vålerenga-spilleren som har scoret i to cupfinaler.Levernes spilte på Norges U21-landslag, og fikk også to A-landskamper. Han scoret ett mål for A-landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Arild Levernes – Transfermarkt
(en) Bjørn Arild Levernes – national-football-teams.com
(en) Bjørn Arild Levernes – EU-Football.info
(no) Bjørn Arild Levernes – Norges Fotballforbund
(en) Bjørn Arild Levernes – FBref | | høyde = 179 cm | 189,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinberget_(supporterklubb) | 2023-02-04 | Steinberget (supporterklubb) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Alta', 'Kategori:Supporterklubber for fotballag i Norge'] | Steinberget er supporterklubben for fotballklubben Alta Idrettsforening som spiller i 1. divisjon for herrer. Supporterklubben vokser jevnt, og har nå over 100 registrerte medlemmer.
Leder for supporterklubben er Aase-Elise Geithung
| Steinberget er supporterklubben for fotballklubben Alta Idrettsforening som spiller i 1. divisjon for herrer. Supporterklubben vokser jevnt, og har nå over 100 registrerte medlemmer.
Leder for supporterklubben er Aase-Elise Geithung
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Steinberget er supporterklubben for fotballklubben Alta Idrettsforening som spiller i 1. divisjon for herrer. | 189,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjellesau | 2023-02-04 | Bjellesau | ['Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Finans', 'Kategori:Husdyrhold', 'Kategori:Ord og uttrykk'] | Bjellesau er sauer på beite som er utstyrt med bjelle festet til en klave. Bjellesau kan også brukes i overført betydning i finansnæringen og underholdningsindustrien.
| Bjellesau er sauer på beite som er utstyrt med bjelle festet til en klave. Bjellesau kan også brukes i overført betydning i finansnæringen og underholdningsindustrien.
== Bjellesauer på beite ==
Tidligere var det bare den eldste sauen som fikk bjelle og flokken fulgte denne. I dag er det vanlig å utstyre voksne sauer på beite med bjelle. Bjelle gjør det enklere å lokalisere dyrene og er dermed et hjelpemiddel både under tilsyn og sankingsarbeidet. Noen steder merkes søyene med fargekoder som angir lammetallet. Dette gir et mer effektivt tilsyn, idet man raskere blir oppmerksom på lam som er blitt borte. Det finnes dessuten radiobjeller, der sauene kan peiles på en svært effektiv måte. Bjeller påfører dyrene vedvarende støy, men det er uvisst om dette har negativ velferdsmessig betydning.Bjellesauen får skiftende navn på norsk, avhengig av dialektenes ord for hunsau, søye: bjellesøye, bjelleskjedde, bjelletikse, osv.
== Bjellesauer i finansnæringen ==
Bjellesau er et begrep brukt i overført betydning innen finans om profilerte investorer som innehar en ledende rolle i markedet, og dermed er i stand til å dra med seg andre, mindre kjente investorer. Både private
og institusjonelle investorer kan fungere som bjellesauer, hvis de er i stand til å øke omsetningen i gjeldende finansielle instrument utelukkende på grunn av sin kjøpsposisjon. Det er ikke mulig å slå fast at økt omsetning på et visst tidspunkt skyldes bjellesauens handel, men empirien tilsier at noen personligheter, som regel folk/institusjoner med bevist høy avkastning over tid, klarer å dra med seg større grupper ved gjentatte anledninger.
Begrepet stammer fra bjellesauens rolle i virkeligheten, ettersom investorene viser vei og har andre investorer «på slep». Kjente norske bjellesauer er Arne Fredly, John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen, Jens Ulltveit-Moe, Tore Aksel Voldberg, Jan Haudemann-Andersen og Øystein Stray Spetalen.
== Årets bjellesau ==
Bjellesau brukes også i overført betydning innenfor kulturområdet og blant annet kårer Nye Takter Årets Bjellesau med mellomrom siden 1994.
== Referanser == | Bjellesau er sauer på beite som er utstyrt med bjelle festet til en klave. Bjellesau kan også brukes i overført betydning i finansnæringen og underholdningsindustrien. | 189,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Am_Bodach | 2023-02-04 | Am Bodach | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Am Bodach er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger i fjellkjeden Mamores, ca. 4 km nord for Kinlochleven. Am Bodach har en høyde på 1 032 meter over havet, og en primærfaktor på 151 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Am Bodach som en «munro» og en «marilyn».
| Am Bodach er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger i fjellkjeden Mamores, ca. 4 km nord for Kinlochleven. Am Bodach har en høyde på 1 032 meter over havet, og en primærfaktor på 151 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Am Bodach som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_M._Bibb | 2023-02-04 | George M. Bibb | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 1859', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1776', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Personer fra Prince Edward County i Virginia', 'Kategori:Senatorer fra Kentucky', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | George Mortimer Bibb (født 30. oktober 1776 i Prince Edward County i Virginia, død 14. april 1859 i Georgetown i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs 17. finansminister under president John Tyler i perioden mellom 4. juli 1844 og 7. mars 1845.
| George Mortimer Bibb (født 30. oktober 1776 i Prince Edward County i Virginia, død 14. april 1859 i Georgetown i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs 17. finansminister under president John Tyler i perioden mellom 4. juli 1844 og 7. mars 1845.
== Biografi ==
Mortimer Bibb avla sin grunneksamen ved Hampden-Sydney College, hvorpå han studerte rettsvitenskap ved College of William and Mary og innledet sin karriere som advokat i Virginia og senere som advokat i Lexington i Kentucky. Han ble innvalgt til underhuset i delstatenens lovstiftende forsamling, Kentucky House of Representatives, både i 1806, 1810 og i 1817. I 1808 ble han utnevnt til dommer i apellsomstolen i Kentucky, og i 1810 var han domstolens hoveddommer.
I perioden fra 1811 til 1814 og fra 1829 til 1835 var han medlem av USAs senat fra delstaten Kentucky, og i den andre perioden ble han senator for president Andrew Jacksons demokratiske parti. Han var for øvrig medlem av postkomiteen fra 1829 til 1831.
=== Finansminister ===
I juli 1844 ble Mortimer Bibb utnevnt til den fjerde finansministeren i John Tylers mandatperiode som president, et embete han hadde til Tylers avgang som president i begynnelsen av mars 1845. Etter den korte tiden som finansminister arbeidet han videre som advokat i Washington, og var rådgiver til Department of Justice og justisministeren. Mortimer Bibb døde den 14. april 1859 i Georgetown i en alder av 82 år og ble siden gravlagt ved Frankfort Cemetery.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George M. Bibb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George M. Bibb – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George M. Bibb hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) George M. Bibb hos American National Biography
(en) USTreas.gov – George M. Bibb (1844–1845) – Biografien til Bibb hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – George M. Bibb (1844–1845) – Biografien til Bibb hos Miller Center of Public Affairs. | George Mortimer Bibb (født 30. oktober 1776 i Prince Edward County i Virginia, død 14. | 189,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/An_Caisteal | 2023-02-04 | An Caisteal | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:East Dunbartonshire', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | An Caisteal er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen East Dunbartonshire. Det ligger i fjellkjeden Grampian-fjellene, seks kilometer sør for landsbyen Crianlarich. An Caisteal har en høyde på 995 meter over havet, og en primærfaktor på 472 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Caisteal som en «munro» og en «marilyn».
| An Caisteal er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen East Dunbartonshire. Det ligger i fjellkjeden Grampian-fjellene, seks kilometer sør for landsbyen Crianlarich. An Caisteal har en høyde på 995 meter over havet, og en primærfaktor på 472 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Caisteal som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/An_Gearanach | 2023-02-04 | An Gearanach | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | An Gearanach er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger i fjellkjeden Mamores, om lag 11 kilometer sørøst for Fort William. An Gearanach har en høyde på 982 meter over havet, og en primærfaktor på 151 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Gearanach som en «munro» og en meters margin (primærfaktoren skal være over 150 meter) også som en «marilyn».
| An Gearanach er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger i fjellkjeden Mamores, om lag 11 kilometer sørøst for Fort William. An Gearanach har en høyde på 982 meter over havet, og en primærfaktor på 151 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Gearanach som en «munro» og en meters margin (primærfaktoren skal være over 150 meter) også som en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Everett_McGill | 2023-02-04 | Everett McGill | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Miami', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Everett Charles McGill III (født 1945) er en amerikansk skuespiller kjent fra den amerikanske tv-serien Twin Peaks.
Han har medvirket i nærmere 30 film- og tv-produksjoner.
| Everett Charles McGill III (født 1945) er en amerikansk skuespiller kjent fra den amerikanske tv-serien Twin Peaks.
Han har medvirket i nærmere 30 film- og tv-produksjoner.
== Biografi ==
McGill ble født i Miami Beach i Florida. Han er utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art i London.Han TV-debuterte i en liten birolle i TV-filmen Enemies (1974) og hadde i perioden 1975–1976 rollen som Chad Richards i såpeserien The Guiding Light. Han har etter det hatt biroller i filmer som blant annet Brubaker (1980), Ildkrigen (1981), Dune (1984), Silver Bullet (1985), Heartbreak Ridge (1986) og James Bond-filmen Licence to Kill (1989), The People Under the Stairs (1991), Kapring i høy hastighet (1995), My Fellow Americans (1996) og The Straight Story (1999).
Fra 1990 til 1991 spilte han rollen som Big Ed Hurley i den amerikanske kultserien Twin Peaks.
Han trakk seg tilbake fra skuespilleryrket i 1999, men returnerte i 2017 for å gjenta rollen som Ed Hurley i Twin Peaks.
== Filmografi ==
=== Film ===
The Straight Story (1999) .... Tom the John Deere Dealer
Jekyll Island (1998) .... Dalton Bradford
My Fellow Americans (1996) .... Col. Paul Tanner
Under Siege 2: Dark Territory (1995) .... Marcus Penn
The People Under the Stairs (1991) .... Man; Dad
Jezebel's Kiss (1990) .... Sheriff Dan Riley
Licence to Kill (1989) .... Ed Killifer
Iguana (1988) .... Oberlus
Heartbreak Ridge (1986) .... Major Malcolm A. Powers
Field of Honor (1986) .... Sergeant 'Sire' De Koning
Silver Bullet (1985) .... Reverend Lowe
Dune (1984) .... Stilgar
Ildkrigen (La guerre du feu) (1981) .... Naoh
Brubaker (1980) .... Eddie Caldwell
Union City (1980) .... Larry Longacre
Yanks (1979) .... White G.I. at dance
=== TV-serier ===
Twin Peaks .... Big Ed Hurley (2017)
JAG .... Col. Bradley Dunston (1 episode, "The Colonel's Wife", 1999)
Twin Peaks .... Big Ed Hurley ... (29 episoder, 1990-1991)
Drug Wars: The Camarena Story (mini-serie) .... Bob Rawlings (1990)
Tour of Duty .... Katim ... (1 episode, "Paradise Lost", 1988)
Werewolf .... Sweet Jake Williams (1 episode, "Blood on the Tracks", 1987)
The Guiding Light (1952) .... Chad Richards (1975–1976)
=== TV-filmer ===
Three on a Match (1987) .... Boss
A Time for Miracles (1980) .... The Farmer
Enemies (1974) .... Ryabtsov
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Everett McGill på Internet Movie Database
(sv) Everett McGill i Svensk Filmdatabas
(da) Everett McGill på Filmdatabasen
(da) Everett McGill på Scope
(fr) Everett McGill på Allociné
(en) Everett McGill på AllMovie
(en) Everett McGill hos Rotten Tomatoes
(en) Everett McGill hos The Movie Database
(en) Everett McGill hos Internet Broadway Database | Everett Charles McGill III (født 1945) er en amerikansk skuespiller kjent fra den amerikanske tv-serien Twin Peaks. | 189,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/An_Riabhachan | 2023-02-04 | An Riabhachan | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | An Riabhachan er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger ca. 35 kilometer øst for landsbyen Kyle of Lochalsh. An Riabhachan har en høyde på 1 129 meter over havet, og en primærfaktor på 301 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Riabhachan som en «munro» og en «marilyn».
| An Riabhachan er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger ca. 35 kilometer øst for landsbyen Kyle of Lochalsh. An Riabhachan har en høyde på 1 129 meter over havet, og en primærfaktor på 301 meter.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Riabhachan som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Aga_jr. | 2023-02-04 | Knut Aga jr. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Strømmen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Rælingen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Knut Aga jr. (født 4. januar 1971) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller.
Aga begynte som småguttespiller på Rælingen. Allerede i 1983 fikk Aga som 12-åring oppmerksomhet i Aftenposten, etter at Rælingen hadde vunnet 79 kamper og kun tapt 3 i løpet av 1983. Aga hadde da scoret 178 mål, og var toppscorer på laget.Aga begynte å spille for Strømmen da han var litt eldre, og i 1988 var han med på å tape Norway Cup-finalen. Han etablerte seg etterhvert på Strømmens førstelag. I 1990-sesongen var han Strømmens toppscorer med åtte seriemål. Aga gikk fra Strømmen til Bryne høsten 1991. Overgangssummen var på 137 500 kroner.Det ble med én sesong i Bryne-drakten, etter at Aga ikke hadde slått til som forventet. Før 1993-sesongen gikk han derfor til VIF. Under trener Vidar Davidsen ble Aga i VIF omskolert fra spiss til back. Aga ble Vålerengas toppscorer i 1994 med åtte seriemål.Etter fire sesonger i Vålerenga fulgte Aga farens eksempel og gikk fra VIF til Lyn høsten 1996. Aga la opp etter to sesonger i Lyn.
Aga har senere blitt fotballtrener, og er pr. 2008 trener for Lørenskog.
I 2009 knyttet han seg til 7.-divisjonsklubben Sørum IL, sammen med blant andre Andre Bergdølmo. Pr 2017 trener Aga A-laget til Skedsmo FK i 3. divisjon avd 6.I 2000 var han en av deltagerne i reality-serien Muldvarpen, som gikk på TVNorge.
| Knut Aga jr. (født 4. januar 1971) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller.
Aga begynte som småguttespiller på Rælingen. Allerede i 1983 fikk Aga som 12-åring oppmerksomhet i Aftenposten, etter at Rælingen hadde vunnet 79 kamper og kun tapt 3 i løpet av 1983. Aga hadde da scoret 178 mål, og var toppscorer på laget.Aga begynte å spille for Strømmen da han var litt eldre, og i 1988 var han med på å tape Norway Cup-finalen. Han etablerte seg etterhvert på Strømmens førstelag. I 1990-sesongen var han Strømmens toppscorer med åtte seriemål. Aga gikk fra Strømmen til Bryne høsten 1991. Overgangssummen var på 137 500 kroner.Det ble med én sesong i Bryne-drakten, etter at Aga ikke hadde slått til som forventet. Før 1993-sesongen gikk han derfor til VIF. Under trener Vidar Davidsen ble Aga i VIF omskolert fra spiss til back. Aga ble Vålerengas toppscorer i 1994 med åtte seriemål.Etter fire sesonger i Vålerenga fulgte Aga farens eksempel og gikk fra VIF til Lyn høsten 1996. Aga la opp etter to sesonger i Lyn.
Aga har senere blitt fotballtrener, og er pr. 2008 trener for Lørenskog.
I 2009 knyttet han seg til 7.-divisjonsklubben Sørum IL, sammen med blant andre Andre Bergdølmo. Pr 2017 trener Aga A-laget til Skedsmo FK i 3. divisjon avd 6.I 2000 var han en av deltagerne i reality-serien Muldvarpen, som gikk på TVNorge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Knut Aga jr. – Transfermarkt
(no) Knut Aga jr. – Norges Fotballforbund
Presentasjon på Vålerenga på nett (1996)
Presentasjon på LynFotball.net (1997-98) Arkivert 24. mai 2012 hos Wayback Machine. | Knut Aga jr. (født 4. | 189,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Morten_Settevik | 2023-02-04 | Ole Morten Settevik | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske siviløkonomer', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune'] | Ole Morten Settevik (født 11. august 1958 i Bærum) er Chief Operating Officer (COO) i No Isolation. Settevik er utdannet siviløkonom og Master of Science (Econ) fra Copenhagen Business School (Handelshøjskolen i København), uteksaminert 1984. Han er gift og har to barn.
Settevik har arbeidet i norsk og nordisk IT-industri fra 1984 og har vært selger i IBM Norge AS (1984 -1990), salg/markedsdirektør i ECsoft Nordic AS (1990-1994), adm.dir. i Microsoft Norge AS (1994-2002), adm.dir. Ementor Norge AS (2002-2006), Bluegarden Norge AS (2007-2012) og Advania Norge (2012-2017).
Settevik er idag styremedlem i Nord Forsikring AS, Beito Aktiv AS og Motekroken AS. Han har tidligere arbeidet i styret for Intellisearch AS, Mamut, Software Innovation AS, FileFlow, Cotech AS, eSolution, Crayon, Hands og IKT Norge, No Isolation og Beitostølen Resort
| Ole Morten Settevik (født 11. august 1958 i Bærum) er Chief Operating Officer (COO) i No Isolation. Settevik er utdannet siviløkonom og Master of Science (Econ) fra Copenhagen Business School (Handelshøjskolen i København), uteksaminert 1984. Han er gift og har to barn.
Settevik har arbeidet i norsk og nordisk IT-industri fra 1984 og har vært selger i IBM Norge AS (1984 -1990), salg/markedsdirektør i ECsoft Nordic AS (1990-1994), adm.dir. i Microsoft Norge AS (1994-2002), adm.dir. Ementor Norge AS (2002-2006), Bluegarden Norge AS (2007-2012) og Advania Norge (2012-2017).
Settevik er idag styremedlem i Nord Forsikring AS, Beito Aktiv AS og Motekroken AS. Han har tidligere arbeidet i styret for Intellisearch AS, Mamut, Software Innovation AS, FileFlow, Cotech AS, eSolution, Crayon, Hands og IKT Norge, No Isolation og Beitostølen Resort
== Referanser == | Ole Morten Settevik (født 11. august 1958 i Bærum) er Chief Operating Officer (COO) i No Isolation. | 189,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geognosi | 2023-02-04 | Geognosi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Vitenskapshistorie'] | Geognosi (av gresk: geo, jord, og gnõsis, kunnskap) er en foreldet betegnelse som tidlig på 1800-tallet ble brukt om den delen av geologien som har til formål å undersøke og beskrive jordskorpens struktur og oppbygging.
Man skilte mellom preparativ og systematisk geognosi. Den preparative delen omfattet jordoverflatens morfologi (form), petrografi (læren om bergartene) og paleontologi. Målet med systematisk geognosi var å vinne innsikt i oppbyggingen av den faste jordskorpa ved hjelp av den preparative geognosi.
Betegnelsen geologi ble den gang bare brukt om studiet av jordens tilblivelse og de forandringer den har gjennomgått.
Som grunnlegger av geognosien regnes Abraham Gottlob Werner.
| Geognosi (av gresk: geo, jord, og gnõsis, kunnskap) er en foreldet betegnelse som tidlig på 1800-tallet ble brukt om den delen av geologien som har til formål å undersøke og beskrive jordskorpens struktur og oppbygging.
Man skilte mellom preparativ og systematisk geognosi. Den preparative delen omfattet jordoverflatens morfologi (form), petrografi (læren om bergartene) og paleontologi. Målet med systematisk geognosi var å vinne innsikt i oppbyggingen av den faste jordskorpa ved hjelp av den preparative geognosi.
Betegnelsen geologi ble den gang bare brukt om studiet av jordens tilblivelse og de forandringer den har gjennomgått.
Som grunnlegger av geognosien regnes Abraham Gottlob Werner.
== Eksterne lenker ==
Geognosi i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908)
Geognosy, dictionary.reference.com
Geognosie u. Geologie, Herders Conversations-Lexikon | Geognosi (av gresk: geo, jord, og gnõsis, kunnskap) er en foreldet betegnelse som tidlig på 1800-tallet ble brukt om den delen av geologien som har til formål å undersøke og beskrive jordskorpens struktur og oppbygging. | 189,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aonach_Beag | 2023-02-04 | Aonach Beag | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Aonach Beag er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Fjellet ligger om lag 3 kilometer øst for Ben Nevis, ikke langt fra Fort William. Aonach Beag har en høyde på 1 234 meter over havet, og en primærfaktor på 404 meter.
Navnet Aonach Beag betyr «den lille toppen», naboen i sør heter Aonach Mòr («den store toppen)». Aonach Beag er likevel det høyeste av disse to fjellene.
Aonach Beag er det sjuende høyeste fjellet på De britiske øyer, og det nest høyeste (etter Ben Nevis) av fjellene utenfor fjellkjeden Cairngormfjellene.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Aonach Beag som en «munro» og en «marilyn».
| Aonach Beag er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Fjellet ligger om lag 3 kilometer øst for Ben Nevis, ikke langt fra Fort William. Aonach Beag har en høyde på 1 234 meter over havet, og en primærfaktor på 404 meter.
Navnet Aonach Beag betyr «den lille toppen», naboen i sør heter Aonach Mòr («den store toppen)». Aonach Beag er likevel det høyeste av disse to fjellene.
Aonach Beag er det sjuende høyeste fjellet på De britiske øyer, og det nest høyeste (etter Ben Nevis) av fjellene utenfor fjellkjeden Cairngormfjellene.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Aonach Beag som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caspofungin | 2023-02-04 | Caspofungin | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Legemidler', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Caspofungin (Cancidas®)er et intravenøst legemiddel, utviklet av Merck & Co, til bruk ved invasive soppinfeksjoner(antimykotika).
Caspofungin var første registrerte antimykotika innen legemiddel-gruppen echinokandin. Echinokandiner virker gjennom å hemme syntesen av beta (1,3)-D-glukan, en essensiell komponent i celleveggen hos mange filamentøse sopper og gjærsopper.
Caspofungin har følgende indikasjoner:
Behandling av invasiv candidainfeksjon.
Behandling av invasiv aspergillose hos pasienter som ikke responderer på eller ikke tåler amfotericin B, lipidformuleringer av amfotericin B og/eller itrakonazol. Ingen respons er definert som progresjon av infeksjonen eller ingen bedring etter minst 7 dager med tidligere behandling med terapeutiske doser av effektive antimykotika.
Empirisk terapi av antatte soppinfeksjoner (som Candida eller Aspergillus) hos febrile, nøytropene pasienter. | Caspofungin (Cancidas®)er et intravenøst legemiddel, utviklet av Merck & Co, til bruk ved invasive soppinfeksjoner(antimykotika).
Caspofungin var første registrerte antimykotika innen legemiddel-gruppen echinokandin. Echinokandiner virker gjennom å hemme syntesen av beta (1,3)-D-glukan, en essensiell komponent i celleveggen hos mange filamentøse sopper og gjærsopper.
Caspofungin har følgende indikasjoner:
Behandling av invasiv candidainfeksjon.
Behandling av invasiv aspergillose hos pasienter som ikke responderer på eller ikke tåler amfotericin B, lipidformuleringer av amfotericin B og/eller itrakonazol. Ingen respons er definert som progresjon av infeksjonen eller ingen bedring etter minst 7 dager med tidligere behandling med terapeutiske doser av effektive antimykotika.
Empirisk terapi av antatte soppinfeksjoner (som Candida eller Aspergillus) hos febrile, nøytropene pasienter. | Caspofungin (Cancidas®)er et intravenøst legemiddel, utviklet av Merck & Co, til bruk ved invasive soppinfeksjoner(antimykotika). | 189,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aonach_M%C3%B2r | 2023-02-04 | Aonach Mòr | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Aonach Mòr er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger om lag 3 kilometer nordøst for Ben Nevis. Aonach Mòr har en høyde på 1 221 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 134 meter.
Navnet Aonach Mòr betyr den store toppen, og naboen lengre nord heter Aonach Beag som betyr den lille toppen. Aonach Mòr er likevel det laveste av de to fjellene (13 meter lavere).
Aonach Mòr er det åttende høyeste fjellet på De britiske øyer, og det tredje høyeste (etter Ben Nevis og Aonach Beag) av fjellene utenfor fjellkjeden Cairngormfjellene.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Aonach Mòr som en «munro», men ikke som en «marilyn».
| Aonach Mòr er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger om lag 3 kilometer nordøst for Ben Nevis. Aonach Mòr har en høyde på 1 221 meter over havet, og en primærfaktor på ca. 134 meter.
Navnet Aonach Mòr betyr den store toppen, og naboen lengre nord heter Aonach Beag som betyr den lille toppen. Aonach Mòr er likevel det laveste av de to fjellene (13 meter lavere).
Aonach Mòr er det åttende høyeste fjellet på De britiske øyer, og det tredje høyeste (etter Ben Nevis og Aonach Beag) av fjellene utenfor fjellkjeden Cairngormfjellene.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Aonach Mòr som en «munro», men ikke som en «marilyn».
== Referanser == | Skottland | 189,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sakon_Yamamoto | 2023-02-04 | Sakon Yamamoto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Japanske Formel 1-førere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Aichi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sakon Yamamoto (født 9. juli 1982 i Toyohashi, Japan) er en japansk Formel 1-fører som kjører for Hispania Racing F1 Team.
Yamamoto kjørte 14 løp i 2006 og 2007 for respektivt Super Aguri og Spyker F1. Han returnerte i Formel 1 i 2010, hvor han er testfører for Hispania Racing F1 Team. Før Storbritannias Grand Prix tok han over setet til Bruno Senna, for å så ta over setet til Karun Chandhok fra Tysklands Grand Prix. Yamamoto sto over løpet i Singapore grunnet matforgifting.
| Sakon Yamamoto (født 9. juli 1982 i Toyohashi, Japan) er en japansk Formel 1-fører som kjører for Hispania Racing F1 Team.
Yamamoto kjørte 14 løp i 2006 og 2007 for respektivt Super Aguri og Spyker F1. Han returnerte i Formel 1 i 2010, hvor han er testfører for Hispania Racing F1 Team. Før Storbritannias Grand Prix tok han over setet til Bruno Senna, for å så ta over setet til Karun Chandhok fra Tysklands Grand Prix. Yamamoto sto over løpet i Singapore grunnet matforgifting.
== Resultater ==
=== Karriereoversikt ===
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
=== GP2-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
=== GP2 Asia resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sakon Yamamoto – racing-reference.info
(en) Sakon Yamamoto – Driver Database | |Sesonger = -, | 189,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mar%C3%ADa_Jos%C3%A9_Rienda | 2023-02-04 | María José Rienda | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Granada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske alpinister'] | María José Rienda Contreras (født 29. juni 1975 i Granada) er en spansk alpinist.
| María José Rienda Contreras (født 29. juni 1975 i Granada) er en spansk alpinist.
== Karriere ==
På slutten av sesongen 2004/05 vant Contreras to storslalåmrenn på rad, i Åre og Lenzerheide. Den siste spanske seieren i verdenscupen før dette var, skrev seg fra 1991, da Blanca Fernández Ochoa vant i Santa Caterina).
María José Rienda tilhørte verdenseliten i storslalåm i mange år, men først i 2003 fikk hun sin første pallplassering, da hun ble nummer 3 i Sölden (slått av Martina Ertl og Anja Pärson). Per november 2008 har Rienda vunnet seks verdenscuprenn. I årene 2004 og 2005 ble hun nummer tre sammenlagt i storslalåmcupen, og i 2006, hennes beste sesong hittil, ble hun nummer to, bare slått av Anja Pärson.
I store mesterskap har hun ikke hatt like stor suksess. Under OL 2002 i Salt Lake City ble hun nummer seks i storslalåm, etter at hun lå på tredjeplass etter første omgang. Under VM 1997 i Sestriere og VM 2005 i Bormio kom hun begge ganger på niendeplass. Under OL 2006 i Torino ble María José Rienda regnet blant favorittene, men kom bare på 13.-plass. I november 2006 røk hun korsbåndet og måtte stå over hele verdenscupsesongen 2006/07.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Individuelle seire ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) María José Rienda – Olympedia
(en) María José Rienda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) María José Rienda – FIS (alpint)
(en) María José Rienda – ski-db.com
Maria José Riendas hjemmeside | Granada | 189,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_sv%C3%B8mmesport_1998 | 2023-02-04 | VM i svømmesport 1998 | ['Kategori:VM i svømmesport 1998'] | VM i svømming 1998. Det åttende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Perth i Australia i perioden 8. til 17. januar 1998.
| VM i svømming 1998. Det åttende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Perth i Australia i perioden 8. til 17. januar 1998.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
=== 5 kilometer ===
=== 25 kilometer ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
=== 5 kilometer ===
=== 25 kilometer ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Australia) | VM i svømming 1998. Det åttende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Perth i Australia i perioden 8. | 189,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernande_Bochatay | 2023-02-04 | Fernande Bochatay | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra kanton Wallis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Fernande Bochatay (født 23. januar 1946 i Les Marécottes, Wallis) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Bochatay var en av beste alpinistene på det sveitsiske alpinlandslaget for kvinner på slutten av 1960-tallet. Mellom januar 1967 og februar 1969 vant hun tre renn i verdenscupen. I 1968 kom hun på 5.-plass i totalsammendraget, og ble dermed beste sveitser.
Karrierens høydepunkt kom under OL 1968 i Grenoble, der hun tok bronse i storslalåm bak erkerivalen Nancy Greene og franske Annie Famose.
| Fernande Bochatay (født 23. januar 1946 i Les Marécottes, Wallis) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Bochatay var en av beste alpinistene på det sveitsiske alpinlandslaget for kvinner på slutten av 1960-tallet. Mellom januar 1967 og februar 1969 vant hun tre renn i verdenscupen. I 1968 kom hun på 5.-plass i totalsammendraget, og ble dermed beste sveitser.
Karrierens høydepunkt kom under OL 1968 i Grenoble, der hun tok bronse i storslalåm bak erkerivalen Nancy Greene og franske Annie Famose.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fernande Bochatay – Olympedia
(en) Fernande Bochatay – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fernande Bochatay – FIS (alpint)
(en) Fernande Bochatay – ski-db.com | Fernande Bochatay (født 23. januar 1946 i Les Marécottes, Wallis) er en tidligere sveitsisk alpinist. | 189,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Missoula | 2023-02-04 | Missoula | ['Kategori:114°V', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Missoula County', 'Kategori:Byer i Montana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Missoula er en by i Missoula County i delstaten Montana, USA med 72 364 innbyggere (2016) Byen er fylkets administrasjonssenter og er den nest største byen i delstaten. Byen er statens mediesenter og hjembyen til University of Montana. Byen er hjembyen til Jeannette Rankin (1880–1973), som var den første kvinnen som ble valgt inn i Kongressen.
| Missoula er en by i Missoula County i delstaten Montana, USA med 72 364 innbyggere (2016) Byen er fylkets administrasjonssenter og er den nest største byen i delstaten. Byen er statens mediesenter og hjembyen til University of Montana. Byen er hjembyen til Jeannette Rankin (1880–1973), som var den første kvinnen som ble valgt inn i Kongressen.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Missoula, Montana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Missoula County | 189,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiki_Cutter | 2023-02-04 | Kiki Cutter | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kiki Cutter (født 24. juli 1949 i Bend, Oregon) er en tidligere alpinist fra USA. I 1968 var Cutter den første alpinisten fra USA som vant et verdenscuprenn. Med totalt fem seire var hun i over to år USAs beste kvinnelige alpinist.
Cutters internasjonale karriere begynte i 1967. Etter at hun hadde blitt amerikansk mester i utfor som 16-åring, ble hun tatt ut på det amerikanske landslaget. Hun deltok i verdenscupen mellom 1968 og 1970, og i løpet av disse sesongene vant hun fem renn og oppnådde ytterligere en pallplass. I 1968 endte hun på niendeplass i totalsammendraget, og i sesongen 1968/69 ble hun nummer fire i totalsammendraget og nummer to i slalåmcupen.
| Kiki Cutter (født 24. juli 1949 i Bend, Oregon) er en tidligere alpinist fra USA. I 1968 var Cutter den første alpinisten fra USA som vant et verdenscuprenn. Med totalt fem seire var hun i over to år USAs beste kvinnelige alpinist.
Cutters internasjonale karriere begynte i 1967. Etter at hun hadde blitt amerikansk mester i utfor som 16-åring, ble hun tatt ut på det amerikanske landslaget. Hun deltok i verdenscupen mellom 1968 og 1970, og i løpet av disse sesongene vant hun fem renn og oppnådde ytterligere en pallplass. I 1968 endte hun på niendeplass i totalsammendraget, og i sesongen 1968/69 ble hun nummer fire i totalsammendraget og nummer to i slalåmcupen.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kiki Cutter – Olympics.com
(en) Kiki Cutter – Olympic.org
(en) Kiki Cutter – Olympedia
(en) Kiki Cutter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kiki Cutter – FIS (alpint)
(en) Kiki Cutter – ski-db.com | Kiki Cutter (født 24. juli 1949 i Bend, Oregon) er en tidligere alpinist fra USA. | 189,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Mkapa | 2023-02-04 | Benjamin Mkapa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Mtwara', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tanzanianske presidenter'] | Benjamin William Mkapa (født 12. november 1938, død 24. juli 2020) var Tanzanias tredje president mellom 1995 og 2005. Han ledet samtidig regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM).
| Benjamin William Mkapa (født 12. november 1938, død 24. juli 2020) var Tanzanias tredje president mellom 1995 og 2005. Han ledet samtidig regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM).
== Referanser == | Benjamin William Mkapa (født 12. november 1938, død 24. | 189,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iran_Air | 2023-02-04 | Iran Air | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Iranske flyselskaper'] | Iran Air (persisk/farsi: ایران ایر) er det nasjonale flyselskapet til Iran, med hovedkontor i Teheran. Selskapet flyr til 55 destinasjoner i 28 land. Cargoflåten flyr til 35 internasjonale og 25 innenriks destinasjoner. Selskapets hovedbase er Imam Khomeini internasjonale lufthavn, Teheran. Flåten har 52 fly med 38 ordrer.
| Iran Air (persisk/farsi: ایران ایر) er det nasjonale flyselskapet til Iran, med hovedkontor i Teheran. Selskapet flyr til 55 destinasjoner i 28 land. Cargoflåten flyr til 35 internasjonale og 25 innenriks destinasjoner. Selskapets hovedbase er Imam Khomeini internasjonale lufthavn, Teheran. Flåten har 52 fly med 38 ordrer.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Iran Air – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) ایران ایر – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Iran Air (persisk/farsi: ایران ایر) er det nasjonale flyselskapet til Iran, med hovedkontor i Teheran. Selskapet flyr til 55 destinasjoner i 28 land. | 189,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Matt | 2023-02-04 | Alfred Matt | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Alfred Matt (født 11. mai 1948 i Zams) er en tidligere østerriksk alpinist.
Matts fremste meritt var bronsemedaljen i slalåm fra OL 1968 i Grenoble. Etter at Karl Schranz ble diskvalifisert i etterkant av rennet, rykket Matt opp fra fjerde- til tredjeplass. I OL 1972 i Sapporo kom han på 14.-plass i slalåm.
I verdenscupen vant Matt to renn. Han oppnådde også to andreplasser og fire tredjeplasser, pluss ytterligere 15 plasseringer blant de 10 fremste. I sesongen 1968/69 ble Matt nummer to i slalåmcupen sammenlagt. Han kjørte sitt siste renn 23. mars 1973 i Heavenly Valley.
Matt ble østerriksk mester tre ganger: 1969 i storslalåm og kombinasjonen, 1973 i slalåm.
| Alfred Matt (født 11. mai 1948 i Zams) er en tidligere østerriksk alpinist.
Matts fremste meritt var bronsemedaljen i slalåm fra OL 1968 i Grenoble. Etter at Karl Schranz ble diskvalifisert i etterkant av rennet, rykket Matt opp fra fjerde- til tredjeplass. I OL 1972 i Sapporo kom han på 14.-plass i slalåm.
I verdenscupen vant Matt to renn. Han oppnådde også to andreplasser og fire tredjeplasser, pluss ytterligere 15 plasseringer blant de 10 fremste. I sesongen 1968/69 ble Matt nummer to i slalåmcupen sammenlagt. Han kjørte sitt siste renn 23. mars 1973 i Heavenly Valley.
Matt ble østerriksk mester tre ganger: 1969 i storslalåm og kombinasjonen, 1973 i slalåm.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Matt – Olympedia
(en) Alfred Matt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Matt – FIS (alpint)
(en) Alfred Matt – ski-db.com | Alfred Matt (født 11. mai 1948 i Zams) er en tidligere østerriksk alpinist. | 189,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kimmy_Robertson | 2023-02-04 | Kimmy Robertson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Kimmy Robertson (født 1954) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Robertson begynte karrieren som ballerina, men gikk over til skuespill på begynnelsen av 1980-tallet. Hun filmdebuterte i en birolle i den amerikanske sex-komedien The Last American Virgin (1982). I 1989 hadde hun en birolle i filmkomedien Honey, I Shrunk the Kids. Fra 1990 til 1991 spilte hun rollen som Lucy Moran i serien Twin Peaks. Hun gjentok rollen i 2017. Hun har hatt gjesteopptredener i en rekke tv-serier.
Robertson har på grunn av sin karakteristiske lyse og pipende stemme fått mange oppdrag som stemmeskuespiller i tegnefilmer.
| Kimmy Robertson (født 1954) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Robertson begynte karrieren som ballerina, men gikk over til skuespill på begynnelsen av 1980-tallet. Hun filmdebuterte i en birolle i den amerikanske sex-komedien The Last American Virgin (1982). I 1989 hadde hun en birolle i filmkomedien Honey, I Shrunk the Kids. Fra 1990 til 1991 spilte hun rollen som Lucy Moran i serien Twin Peaks. Hun gjentok rollen i 2017. Hun har hatt gjesteopptredener i en rekke tv-serier.
Robertson har på grunn av sin karakteristiske lyse og pipende stemme fått mange oppdrag som stemmeskuespiller i tegnefilmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kimmy Robertson på Internet Movie Database
(sv) Kimmy Robertson i Svensk Filmdatabas
(fr) Kimmy Robertson på Allociné
(en) Kimmy Robertson på AllMovie
(en) Kimmy Robertson hos The Movie Database | Kimmy Robertson (født 1954) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks. | 189,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5de_IL_Innebandy | 2023-02-04 | Råde IL Innebandy | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2002', 'Kategori:Idrettslag i Østfold', 'Kategori:Innebandyklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Norge i 2002', 'Kategori:Sport i Råde'] | Råde IL Innebandy er en innebandy klubb som ble stiftet våren 2002.
Klubben hadde Norges raskeste opprykk til 1. divisjon Østland fra 3. divisjon Østfold våren 2005.Råde IL Innebandy fikk tilnavnet Råde Goats, noe som har sammenheng med at hjemkommunens hovedsakelige næringsgrunnlag består av jordbruk. Klubben har produsert landslagsspillere som Kristian Antonsen, Ørjan Antonsen og Heidi Stueflotten.
| Råde IL Innebandy er en innebandy klubb som ble stiftet våren 2002.
Klubben hadde Norges raskeste opprykk til 1. divisjon Østland fra 3. divisjon Østfold våren 2005.Råde IL Innebandy fikk tilnavnet Råde Goats, noe som har sammenheng med at hjemkommunens hovedsakelige næringsgrunnlag består av jordbruk. Klubben har produsert landslagsspillere som Kristian Antonsen, Ørjan Antonsen og Heidi Stueflotten.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Lokalavisen Moss Avis' temaside om Råde IL Innebandy | Råde IL Innebandy er en innebandy klubb som ble stiftet våren 2002. | 189,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MusiCares_Person_of_the_Year | 2023-02-04 | MusiCares Person of the Year | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1991', 'Kategori:MusiCares Person of the Year'] | MusiCares Person of the Year («MusiCares' Årets person») er en pris som deles ut av Recording Academy i forkant av Grammy Awards. Prisen tildeles enkeltpersoner som har utmerket seg innen filantropi og gitt viktige bidrag til musikken.
| MusiCares Person of the Year («MusiCares' Årets person») er en pris som deles ut av Recording Academy i forkant av Grammy Awards. Prisen tildeles enkeltpersoner som har utmerket seg innen filantropi og gitt viktige bidrag til musikken.
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
MusiCares nettsider | MusiCares Person of the Year («MusiCares' Årets person») er en pris som deles ut av Recording Academy i forkant av Grammy Awards. Prisen tildeles enkeltpersoner som har utmerket seg innen filantropi og gitt viktige bidrag til musikken. | 189,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haslevollen_(Oslo) | 2023-02-04 | Haslevollen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Haslevollen.Haslevollen (1–3, 2a–16) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien (krysset med Hasleveien) til Haslevangen.
Nordsida av veien utgjøres av villabebyggelse, mens det meste av sørsida opptas av et stort næringsbygg (industri/kontor/lager) (nr 3).
| Se pekerside for flere forekomster av Haslevollen.Haslevollen (1–3, 2a–16) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien (krysset med Hasleveien) til Haslevangen.
Nordsida av veien utgjøres av villabebyggelse, mens det meste av sørsida opptas av et stort næringsbygg (industri/kontor/lager) (nr 3).
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haslevollen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Haslevollen (1–3, 2a–16) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien (krysset med Hasleveien) til Haslevangen. | 189,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haslevollen | 2023-02-04 | Haslevollen | ['Kategori:Pekere'] | Haslevollen finnes flere steder:
Haslevollen (Oslo), vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo.
Haslevollen (Kristiansand), vel i Torridal i Kristiansand kommune mellom Fylkesvei 9 og Lille Tømmeråsen. | Haslevollen finnes flere steder:
Haslevollen (Oslo), vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo.
Haslevollen (Kristiansand), vel i Torridal i Kristiansand kommune mellom Fylkesvei 9 og Lille Tømmeråsen. | Haslevollen finnes flere steder: | 189,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgia_Byng | 2023-02-04 | Georgia Byng | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Winchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georgia Byng (født 6. september 1965) er en britisk forfatter av barne- og ungdomslitteratur og er særlig kjent for bokserien om det spesielle hittebarnet Molly Moon, ei smart jente på 11 år, krøllete hår, hypnotiske grønne øyne og meget spesielle evner.
| Georgia Byng (født 6. september 1965) er en britisk forfatter av barne- og ungdomslitteratur og er særlig kjent for bokserien om det spesielle hittebarnet Molly Moon, ei smart jente på 11 år, krøllete hår, hypnotiske grønne øyne og meget spesielle evner.
== Liv ==
Byng ble født i 1965 og vokste opp i den lille engelske landsbyen Abbots Worthy i Hampshire i sørlige England. Hun er den eldre datteren og det andre barnet av den åttende jarlen av Strafford og hans første hustru Jennifer May. Georgia Byng giftet seg første gang med Daniel Chadwick i 1990, og skilte seg fra ham i 1995. De har en datter sammen, Tiger Rose, som ble født i 1991. Hun lever nå med sin andre ektemann, kunstneren Marc Quinn, og sine tre barn, datteren Tiger og sønnene Sky og Lucas.Byng fikk sin utdannelse ved Westonbirt, en uavhengig kostskole for piker i Cotswold i Gloucestershire i Sørvest-England. Deretter begynte hun på dramaskolen Central School of Speech and Drama, en del av Universitetet i London i sentrale London. Hun oppga en karriere som skuespiller for å kunne skrive.Hun begynte først å skrive og tegne tegneserier. Hennes første utgitt bok var med tegneserier, The Sock Monsters. Hennes mest kjente verk er bokserien Molly Moon, hvorav den den første var Molly Moon's Incredible Book of Hypnotism (2002), og med norsk utgivelse året etter som Molly Moons utrolige bok om hypnose (2003), oversatt av Henning Hagerup. I senere bøker utvikler Molly sine spesielle evner, blant å stoppe tiden, reise gjennom tiden, lese andres tanker og selv forvandle seg til andre former.
Hun har også utgitt to bøker i serien Black Cats som til sammen er en ganske vill og humoristisk fortelling om to lure gutter som slåss med en snedig svindler som jakter på deres sprø bestemor.
Via sin stefar Christopher Bland er hun halvsøster til Archie Bland, journalist og senere redaktør av avisen The Independent. Hun er eldre søster av utgiveren Jamie Byng ved forlaget Canongate Books.
== Bibliografi ==
=== Serien om Molly Moon ===
Molly Moons utrolige bok om hypnose (2003), oversatt av Henning Hagerup
Molly Moon stopper tiden (2004), oversatt av Bente Klinge
Molly Moons eventyrlige tidsreise (2005), oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Molly Moon, Mikke Minus og tankemaskinen (2009), oversatt av Camilla Eikeland Sundnes
Molly Moon og morfemysteriet (2012), oversatt av Astrid Urdal
=== Serien Black Cats ===
The Ramsbottom Racket (2001)
The Ramsbottom Rumble (2002)
=== Andre utgivelser ===
The Sock Monsters (1995)
Jack's Tree (2000)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Nettsted for Molly Moon | | språk = Engelsk | 189,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cold_Fever | 2023-02-04 | Cold Fever | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1995', 'Kategori:Filmer regissert av Friðrik Þór Friðriksson', 'Kategori:Islandske filmkomedier', 'Kategori:Islandskspråklige filmer', 'Kategori:Road movies'] | Cold Fever (originaltittel: Á köldum klaka) er en islandsk svart filmkomedie fra 1995, regissert av Friðrik Þór Friðriksson.
| Cold Fever (originaltittel: Á köldum klaka) er en islandsk svart filmkomedie fra 1995, regissert av Friðrik Þór Friðriksson.
== Handling ==
Den japansk fiskeriforhandler Hirata bestemmer seg for å droppe sin tur til Hawaii og heller reise til Island for å utføre et hellig rituale på det stedet foreldrene hans døde. Så fort han har satt beina på islandsk jord begynner han å merke kulturforskjellene mellom de to landene. På veien møter han en rekke snodige personer som blant annet en dame som liker å samle på begravelsesbilder, en liten jente som kan få isberg til å sprekke og biler til å starte, et par som kommuniserer med hverandre via noen sokkedukker og en gjeng med islandske cowboyer. På tross av de mange merkelige situasjoner han kommer borti finner Hirata til slutt frem til stedet han lette etter. I tillegg har han lært å bli glad i den islandske kulturen.
== Skuespillere ==
Masatoshi Nagase: Hirata
Lili Taylor: Jill
Fisher Stevens: Jack
Gísli Halldórsson: Siggi
Seijun Suzuki: Bestefar
Laura Huges: Laura
Jóhannes B. Guðmundsson: Gammel mann
Bríet Héðinsdóttir: Gammel kvinne
Guðmundur Karl Sigurdórsson: Gjest på þorrablót (ukreditert)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cold Fever på Internet Movie Database
(no) Cold Fever hos Filmfront
(da) Cold Fever i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Cold Fever på Allociné
(nl) Cold Fever på MovieMeter
(en) Cold Fever på AllMovie
(en) Cold Fever på Turner Classic Movies
(en) Cold Fever på Rotten Tomatoes
(no) Cold Fever hos Filmweb
Anmeldelse hos Cinerama.no | }} | 189,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danny_Trejo | 2023-02-04 | Danny Trejo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Dan «Danny» Trejo jr. (født 16. mai 1944) er en amerikansk skuespiller.
Dan Trejo er sønn av Alice Rivera og Dan Trejo, og som ungdom var han kriminell og narkotikamisbruker. Han satt flere ganger i fengsel, blant annet i San Quentin State Prison, hvor han ble statsfengselets boksemester i lettvekt og weltervekt.Trejo gjennomgikk et tolvtrinns avvenningsprogram, og på et møte traff han en innen filmbransjen som fikk han med i en mindre rolle i en film. Etter dette har han spilt i mange filmer sammen med flere av toppskuespillerne i Hollywood, som Johnny Depp, Al Pacino, Nicolas Cage, Charles Bronson, George Clooney, Edward Furlong, John Malkovich, Robert De Niro, Harrison Ford, Val Kilmer, Antonio Banderas og i serien The Flash.
| Dan «Danny» Trejo jr. (født 16. mai 1944) er en amerikansk skuespiller.
Dan Trejo er sønn av Alice Rivera og Dan Trejo, og som ungdom var han kriminell og narkotikamisbruker. Han satt flere ganger i fengsel, blant annet i San Quentin State Prison, hvor han ble statsfengselets boksemester i lettvekt og weltervekt.Trejo gjennomgikk et tolvtrinns avvenningsprogram, og på et møte traff han en innen filmbransjen som fikk han med i en mindre rolle i en film. Etter dette har han spilt i mange filmer sammen med flere av toppskuespillerne i Hollywood, som Johnny Depp, Al Pacino, Nicolas Cage, Charles Bronson, George Clooney, Edward Furlong, John Malkovich, Robert De Niro, Harrison Ford, Val Kilmer, Antonio Banderas og i serien The Flash.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Danny Trejo på Internet Movie Database
(sv) Danny Trejo i Svensk Filmdatabas
(da) Danny Trejo på Filmdatabasen
(da) Danny Trejo på Scope
(fr) Danny Trejo på Allociné
(en) Danny Trejo på AllMovie
(en) Danny Trejo hos Rotten Tomatoes
(en) Danny Trejo hos The Movie Database
(en) Danny Trejo hos Behind The Voice Actors | Dan «Danny» Trejo jr. (født 16. | 189,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haslevangen_(Oslo) | 2023-02-04 | Haslevangen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Haslevangen (1a–47, 14–40) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter ved Frydenbergveien (tidligere Asea Per Kure), passerer gjennom bolig- og industriområdet på Hasle, krysser Økernveien og fortsetter innover til en snuplass ved ring 3 (Hjalmar Brantings vei).
Veien het Haslevangveien fram til 1968.
Fra Frydenbergveien til Økernveien er østsida prega av villabebyggelse, der nr 5 og 3b er de mest prominente: to sveitservillaer fra 1857 og 1908. På motsatt side (nr 16) ligger det tidligere Vinmonopolets sentralanlegg, senere hovedkontor, produksjonslokaler og lager for Arcus og Vectura, nå omdannet til kjøpesenter og døpt om til Vinslottet. Dette bygget, et funkisbygg med røde teglfasader, er fra 1933. Arkitekter var Otto V. Juell og Otto L. Scheen. Bygget fikk Houens fonds diplom i 1934. Det er seinere utvida (arkitekt F.S. Platou og seinere Hille Melbye Arkitekter).
Haslevangen 15 (på hjørnet av Økernveien) er et større kontorbygg, som tidligere romma Verdipapirsentralen.
Etter å ha kryssa Økernveien passerer Haslevangen mellom en del bilutsalg, og går så parallelt med og krysser Grorudbanen. Vi kommer så til et industri- og idrettsområde med blanda aktivitet. Nr 33 er Riksanlegget for tennis, nr 35 er Haslehallen (Oslo Turnforening), nr 39 Hovin vernehjem og nr 45 er VVS-huset og et NAF-senter.
| Haslevangen (1a–47, 14–40) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter ved Frydenbergveien (tidligere Asea Per Kure), passerer gjennom bolig- og industriområdet på Hasle, krysser Økernveien og fortsetter innover til en snuplass ved ring 3 (Hjalmar Brantings vei).
Veien het Haslevangveien fram til 1968.
Fra Frydenbergveien til Økernveien er østsida prega av villabebyggelse, der nr 5 og 3b er de mest prominente: to sveitservillaer fra 1857 og 1908. På motsatt side (nr 16) ligger det tidligere Vinmonopolets sentralanlegg, senere hovedkontor, produksjonslokaler og lager for Arcus og Vectura, nå omdannet til kjøpesenter og døpt om til Vinslottet. Dette bygget, et funkisbygg med røde teglfasader, er fra 1933. Arkitekter var Otto V. Juell og Otto L. Scheen. Bygget fikk Houens fonds diplom i 1934. Det er seinere utvida (arkitekt F.S. Platou og seinere Hille Melbye Arkitekter).
Haslevangen 15 (på hjørnet av Økernveien) er et større kontorbygg, som tidligere romma Verdipapirsentralen.
Etter å ha kryssa Økernveien passerer Haslevangen mellom en del bilutsalg, og går så parallelt med og krysser Grorudbanen. Vi kommer så til et industri- og idrettsområde med blanda aktivitet. Nr 33 er Riksanlegget for tennis, nr 35 er Haslehallen (Oslo Turnforening), nr 39 Hovin vernehjem og nr 45 er VVS-huset og et NAF-senter.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haslevangen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Haslevangen (1a–47, 14–40) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter ved Frydenbergveien (tidligere Asea Per Kure), passerer gjennom bolig- og industriområdet på Hasle, krysser Økernveien og fortsetter innover til en snuplass ved ring 3 (Hjalmar Brantings vei). | 189,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fotballklubben_S%C3%B8r%C3%B8y_Glimt | 2023-02-04 | Fotballklubben Sørøy Glimt | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1987', 'Kategori:Fotballag i Finnmark', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Hasvik', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1987', 'Kategori:Idrettslag i Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Fotballklubben Sørøy Glimt er en norsk fotballklubb i fra Sørøya i Finnmark. Laget ble stiftet 6. november 1987 da Hasvik Idrettslag og Sørøy Ballklubb slo seg sammen. Sørøy Glimts hjemmebane er Hasvik stadion.
| Fotballklubben Sørøy Glimt er en norsk fotballklubb i fra Sørøya i Finnmark. Laget ble stiftet 6. november 1987 da Hasvik Idrettslag og Sørøy Ballklubb slo seg sammen. Sørøy Glimts hjemmebane er Hasvik stadion.
== Tabell ==
== Eksterne lenker ==
FK Sørøy Glimt klubbens hjemmeside
Norges Fotballforbund: FK Sørøy Glimt | Fotballklubben Sørøy Glimt er en norsk fotballklubb i fra Sørøya i Finnmark. Laget ble stiftet 6. | 189,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_sv%C3%B8mmesport_2001 | 2023-02-04 | VM i svømmesport 2001 | ['Kategori:VM i svømmesport 2001'] | VM i svømming 2001 Det niende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Fukuoka i Japan mellom 16. og 29. juli 2001.
| VM i svømming 2001 Det niende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Fukuoka i Japan mellom 16. og 29. juli 2001.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
Finale 23. juli
=== 100 meter fri ===
Finale 27. juli
=== 200 meter fri ===
Finale 25. juli
=== 400 meter fri ===
Finale 22. juli
=== 800 meter fri ===
Finale 24. juli
=== 1500 meter fri ===
Finale 29. juli
=== Butterfly ===
=== 50 meter butterfly ===
Finale 28. juli
=== 100 meter butterfly ===
Finale 26. juli
=== 200 meter butterfly ===
Finale 24. juli
=== 50 meter rygg ===
Finale 25. juli
=== 100 meter rygg ===
Finale 23. juli
=== 200 meter rygg ===
Finale 27. juli
=== 50 meter bryst ===
Finale 29. juli
=== 100 meter bryst ===
Finale 24. juli
=== 200 meter bryst ===
Finale 26. juli
=== 200 meter medley ===
Finale 26. juli
=== 400 meter medley ===
Finale 28. juli
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 22. juli
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 27. juli
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 28. juli
=== 5 kilometer ===
Finale 16. juli
=== 10 kilometer ===
Finale 18. juli
=== 25 kilometer ===
Finale 21. juli
== Kvinner ==
=== Fri ===
=== 50 meter fri ===
Finale 29. juli
=== 100 meter fri ===
Finale 25. juli
=== 200 meter fri ===
Finale 27. juli
=== 400 meter fri ===
Finale 29. juli
=== 800 meter fri ===
Finale 23. juli
=== 1500 meter fri ===
Finale 28. juli
=== 50 meter butterfly ===
Finale 26. juli
=== 100 meter butterfly ===
Finale 28. juli
=== 200 meter butterfly ===
Finale 23. juli
=== 50 meter rygg ===
Finale 24. juli
=== 100 meter rygg ===
Finale 28. juli
=== 200 meter rygg ===
Finale 26. juli
=== 50 meter bryst ===
Finale 27. juli
=== 100 meter bryst ===
Finale 23. juli
=== 200 meter bryst ===
Finale 25. juli
=== 200 meter medley ===
Finale 27. juli
=== 400 meter medley ===
Finale 22. juli
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 23. juli
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 25. juli
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 29. juli
=== 5 kilometer ===
Finale 16. juli
=== 10 kilometer ===
Finale 18. juli
=== 25 kilometer ===
Finale 21. juli
== Synkronsvømming ==
=== Solo ===
Finale 19. juli
=== Duett ===
Finale 20. juli
=== Lag ===
Finale 21. juli
== Svikt- og tårnstup menn ==
=== 1 meter ===
Finale 27. juli
=== 3 meter ===
Finale 24. juli
=== 10 meter ===
Finale 29. juli
=== Synkronstup 3 meter ===
Finale 22. juli
=== Synkronstup 10 meter ===
Finale 26. juli
== Svikt- og tårnstup kvinner ==
=== 1 meter ===
Finale 23. juli
=== 3 meter ===
Finale 27. juli
=== 10 meter ===
Finale 25. juli
=== Synkronstup 3 meter ===
Finale 26. juli
=== Synkronstup 10 meter ===
Finale 22. juli
== Vannpolo menn ==
== Vannpolo kvinner ==
== Medaljeoverikt ==
Vertsnasjon (Japan) | VM i svømming 2001 Det niende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Fukuoka i Japan mellom 16. og 29. | 189,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jentehirden | 2023-02-04 | Jentehirden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Nasjonal Samling', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 1945'] | Jentehirden, skrevet Gjentehirden 1941–1945, var en underorganisasjon innen NS Ungdomsfylking (NSUF), ungdomsorganisasjonen til det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Gjentehirden var hird-organisasjonen for unge kvinner og jenter mellom 14 og 18 år og kan sammenlignes med det tyske BDM (Bund Deutscher Mädel), som var del av Hitlerjugend i det nazistiske Tyskland. Over i rang sto Kvinnehirden og Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon. Småhirden var for jenter mellom 10 og 14 år.
| Jentehirden, skrevet Gjentehirden 1941–1945, var en underorganisasjon innen NS Ungdomsfylking (NSUF), ungdomsorganisasjonen til det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Gjentehirden var hird-organisasjonen for unge kvinner og jenter mellom 14 og 18 år og kan sammenlignes med det tyske BDM (Bund Deutscher Mädel), som var del av Hitlerjugend i det nazistiske Tyskland. Over i rang sto Kvinnehirden og Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon. Småhirden var for jenter mellom 10 og 14 år.
== Aktivitet ==
Gjentehirden hadde som oppgave å lære barna å danse og gjerne ta dem med på turer. I praksis kan altså gjentehirden ha vært tilsvarende speiderbevegelsen, men med et nasjonalsosialistisk fokus.
Gjentehirden hadde egen uniform. En menig hirdjente skulle ha blå uniform. Uniformsskjorten skulle være gulkvit med tilhørende blått slips. Hodeplagg var båtlue.
For å bli medlem av hirden måtte en sverge følgende ed:
«Jeg sverger deg Vidkun Quisling som øverste hirdsjef og Fører for det norske folk å være tro og tapper, lover deg lydighet inntil døden, så sant hjelpe meg Gud.»Flere ble i landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig dømt for blant annet å ha vært medlem i jentehirden.
Navnet «hird» var inspirert fra norrøn tid. Hird og hirdmenn var krigsmennene til en høvding, stormann eller konge. NS Ungdomsfylking var en organisasjon for ungdommer generelt. Etter hvert ble det opprettet ulike underorganisasjoner, og fra om lag 1940 av ble det organisert jente- og guttehird.
Navnet «gjente» kom av Rettskrivinga av 1941. I hovedsak gikk rettskrivingen ut på å fjerne samnorske former i bokmål («det Kohtske knot»), men på den andre siden ta inn noen få særnorske symbolordformer som skulle vise tilbake til norrøn tid.
«Gjentelandsledere» var Kirsten Saltvold og Lillemor Bjerke. Også Grete Nullmeyer fungerte som landsleder.
== Se også ==
Nasjonal Samlings Ungdomsfylking
Hirden, Kvinnehirden, Småhirden, Guttehirden, Unghirden
Bund Deutscher Mädel, de tyske nazistenes jenteorganisasjon 1932-1945
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Den norske jentehirden 1940-1945.
NS årbok 1944 (organisasjon, aktiviteter osv.) | Jentehirden, skrevet Gjentehirden 1941–1945, var en underorganisasjon innen NS Ungdomsfylking (NSUF), ungdomsorganisasjonen til det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Gjentehirden var hird-organisasjonen for unge kvinner og jenter mellom 14 og 18 årSøkbar digitalkopi av Hirdboken (utgitt 1941) side 42 og kan sammenlignes med det tyske BDM (Bund Deutscher Mädel), som var del av Hitlerjugend i det nazistiske Tyskland. | 189,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braeriach | 2023-02-04 | Braeriach | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Braeriach (skotsk gælisk: Bràigh Riabhach eller Am Bràigh Riabhach) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Braeriach har en høyde på 1 296 meter over havet, noe som gjør det til det tredje høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer, etter Ben Nevis og Ben Macdui. Fjellet har en primærfaktor på 461 meter.
Braeriach ligger i den vestlige delen av fjellkjeden Cairngorms, og er del av Cairngorms nasjonalpark.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Braeriach som en «munro» og en «marilyn».
| Braeriach (skotsk gælisk: Bràigh Riabhach eller Am Bràigh Riabhach) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Braeriach har en høyde på 1 296 meter over havet, noe som gjør det til det tredje høyeste fjellet i Skottland og på De britiske øyer, etter Ben Nevis og Ben Macdui. Fjellet har en primærfaktor på 461 meter.
Braeriach ligger i den vestlige delen av fjellkjeden Cairngorms, og er del av Cairngorms nasjonalpark.
Etter britisk klassifisering av fjell regnes Braeriach som en «munro» og en «marilyn».
== Referanser == | | andre navn = | 189,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Hemmingsen | 2023-02-04 | Leif Hemmingsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Leif Hemmingsen (født 1. juni 1945) var trommeslager i The Vanguards fra 1964 til 1969. Før The Vanguards spilte han i Twangers senere var han med i Fresh Air. Etter sin tid som aktiv musiker var han plateprodusent for bl.a. Four Jets og Trond-Viggo Torgersen, coverdesigner på Zobb Music. I dag jobber han som selger i distribusjonselskapet Bare Bra Musikk.
| Leif Hemmingsen (født 1. juni 1945) var trommeslager i The Vanguards fra 1964 til 1969. Før The Vanguards spilte han i Twangers senere var han med i Fresh Air. Etter sin tid som aktiv musiker var han plateprodusent for bl.a. Four Jets og Trond-Viggo Torgersen, coverdesigner på Zobb Music. I dag jobber han som selger i distribusjonselskapet Bare Bra Musikk.
== Diskografi ==
=== The Vanguards ===
AlbumHjemme igjen (1966)
Phnooole (1967)
The Vanguards (1967)
Norsk rocks gyldne år (1981)
Comanchero (1986)
Twang!!! (1990)
Vanguards Special: The Vanguards 1963–2003 (2003)SinglerRoll Over Beethoven/Why Did I Leave You (1963)
Vanguard Special/Poinciana (1963)
En liten gylden ring/Twist Little Sister (1963)
Eg ser deg utfor gluggjen/Charmaine (1963)
Dream Lover/Hi-heel Sneakers (1964)
Mot ukjent sted/Smil, sanger og solskinn (1965)
Lykkeveien/Du sa farvel (1965)
I Cry/On My Mind (1966)
Min barndoms by/Pass deg selv (1966)
Hjemme igjen/Du har gjort meg glad (1966)
All I Want (1966)
Gyldne september/Dona Dona (1967)
Baby, No/One Track Mind (1967), med The Plate Stones' Birds
Graduation Day/Tonight Tonight (1967)
Dagdrøm/Jeg skjuler tårene i regn (1967)
Jeg tror jeg drar avsted/Min sang (1968)
Boogalooe/I Think I'll Disappear (1968)
Godnatt lille firbente venn/Slentrer omkring (1968)
=== Deltar på ===
Four Jets: Eurotreff (1972)
Kjell Vidars: Kjell Vidars spiller Gluntan (1973)
Jens Book-Jenssen & Inger Jacobsen: Vi er dus med hele landet (1973)
Elisabeth: Syng med Elisabeth (1973)
Four Jets: Eurotreff 2 (1973)
Four Jets: Eurotreff 3 (1973)
Kjell Vidars: Hei, hå nå er det jul igjen (1973)
Howards: La oss leve livet her (1974)
Four Jets: Eurotreff 4 (1974)
Kjell Vidars: Rett hjem (1974)
Howards: Plysj (1974)
Four Jets: Eurotreff 5 (1974)
Henrik Dahl: Han vandrer med meg (1974)
Maj Britt Andersen: Et lite under (1975)
Kjell Vidars: Kjell Vidars … igjen (1975)
Phonogram: Hot Socks (Norway Rocks) (1975)
Four Jets: Eurotreff 7 (1975)
Norli og Myrdals Kvintett: Fem glade odølinger (1975)
Kjell Vidars: Kjell Vidars 5 (1976)
Kai Eide: Det finnes blomster under snø (1976)
Erling Bonde: Erling Bonde II (1976)
Kjell Vidars: Kjell Vidars beste (1976)
Index: Endelig (1976)
Kjell Vidars: Kjell Vidars 6 … på svenska (1977)
Kjell Vidars: Kjell Vidars 7 (1978)
Knapperholens kvintett: Skær vi ta en svingom (1978)
Arnt Haugens Kvintett: Arnt Haugens jubel-låter (1978)
Trond-Viggo Torgersen: Bare barn er barn (Men alle er vi barnebarn) (1979)
Eyvind & Trond-Viggo: Eyvind & Trond-Viggo (1979)
Wenche Martinsen & Kjell Fjalsett: Sanger vi minnes (1979)
Kjell Vidars: Kjell Vidars 8 (1979)
Kjell Vidars: Skateboard ooh-ah-ah (1979)
Tom Bråthen & Phoenix: Jeg drømmer om Nashville (1979)
Kjell Vidars: Kjell Vidars 9 (1979)
Kjell Vidars: Kjell Vidars 10 (1980)
Snu: The Pest of «Snu» (1981)
George Keller: Resten kan du tenke deg (1981)
Helge & Rune: Sweet Mints (1981)
Svein Finjarn: The First 25 Years (1982)
Kjell Vidars: Hjula i gang (1982)
Banana Airlines: På vingene (1983)
Reidar Larsen: Boogie Bastard (1992)
Vertigo Records: Norske Riff og Tordenskrall 1967–1992: Norsk hardrock gjennom 25 år (1993)
Reidar Larsen: Robbery (1993)
Four Jets: Keisernes nye klær – Våre norske toppslagere 1973–1985 (1996)
Trond-Viggo Torgersen: Trond-Viggos beste (1997)
Kjell Vidars: Gjenhør med 20 glade år! (2002)
Reidar Larsen: Mr. Blues Is Coming to Town – The Very Best of Reidar Larsen (2003)
NRK/Universal Music: Norsk Rocks Historie Vol. 3: Beatgrupper 1964–1967 (2004)
Arnt Haugen: Leve gammeldansen! (2005)
Svein Finjarn: Big 50 (2006)
Banana Airlines: Beste (2008)
Wenche & Kjell Fjalsett: Sanger vi minnes 1 (2008)
Kjell Vidars: 45 år, 45 låter (2014) | Leif Hemmingsen (født 1. juni 1945) var trommeslager i The Vanguards fra 1964 til 1969. | 189,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haslekroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Haslekroken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | En vei med navnet Hoslekroken finnes i Bærum.Haslekroken (1a–7b, 2a–8) er en liten vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Økernveien på østsida av Hasle skole, svinger nitti grader og kommer ut i Grenseveien.
Like nummer er villaer/flermannsboliger, mens ulike nummer er fire treetasjers lamellblokker.
| En vei med navnet Hoslekroken finnes i Bærum.Haslekroken (1a–7b, 2a–8) er en liten vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Økernveien på østsida av Hasle skole, svinger nitti grader og kommer ut i Grenseveien.
Like nummer er villaer/flermannsboliger, mens ulike nummer er fire treetasjers lamellblokker.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haslekroken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Haslekroken (1a–7b, 2a–8) er en liten vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Økernveien på østsida av Hasle skole, svinger nitti grader og kommer ut i Grenseveien. | 189,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.