url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 2000 ble arrangert i Milwaukee Wisconsin, USA den 5. og 6. | 189,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hebridene | 2023-02-04 | Hebridene | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Øylekene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere norske kolonier', 'Kategori:Øyer i Skottland', 'Kategori:Øygrupper i Europa'] | Hebridene (skotskgælisk: Innse Gall; norrønt: Suðreyjar) er en øygruppe i Atlanterhavet beliggende nordvest av Skottland. Øygruppen tilhører i dag Storbritannia og omfatter omkring 500 øyer hvorav rundt 100 er bebodde. Arealet av øyene er 7283 km² og innbyggertallet er rundt 30 000. Hebridene er inndelt i to grupper, de indre og de ytre Hebridene som er skilt av stredet The Minch. Øyene er treløse og egner seg godt for saueavl, som er øyenes viktigste næringsvei.
Befolkningen på Hebridene snakker i all hovedsak skotsk-gælisk, et keltisk språk.
I vikingtiden ble øygruppen, særlig de nordlige og vestlige øyene, gjenstand for norrøn kolonisering og bosetning. Det norrøne navnet på øygruppen var Suðreyjar eller ‘Sørøyene’, i motsetning til Norðreyjar som var de lenger nord beliggende øygruppene Orknøyene og Shetland. I 1098 ble øygruppen underlagt den norske kongen, ved en traktat mellom kong Magnus Berrføtt og kong Edgar av Skottland. Den norske kontrollen over øyene var riktignok aldri sterk, men de ble regnet som et norsk skattland. De ble styrt av lokale konger, som sto i et vasallforhold til den norske kongen, men i lange perioder var de norske kongene ute av stand til å utøve reelt herredømme over øyene som følge av borgerkriger i Norge. Under kong Håkon Håkonsson på 1200-tallet ble kontakten og styringen tettere. I 1262 ble øyene invadert av skotske styrker, og Håkon Håkonssons felttog i 1263 lyktes ikke å forsvare det norske herredømmet over øyene. Ved fredsslutningen i 1266 ble øyene avstått av kong Magnus Lagabøte til den skotske kongen. Øyene har således senere tilhørt Skottland og senere Storbritannia.
| Hebridene (skotskgælisk: Innse Gall; norrønt: Suðreyjar) er en øygruppe i Atlanterhavet beliggende nordvest av Skottland. Øygruppen tilhører i dag Storbritannia og omfatter omkring 500 øyer hvorav rundt 100 er bebodde. Arealet av øyene er 7283 km² og innbyggertallet er rundt 30 000. Hebridene er inndelt i to grupper, de indre og de ytre Hebridene som er skilt av stredet The Minch. Øyene er treløse og egner seg godt for saueavl, som er øyenes viktigste næringsvei.
Befolkningen på Hebridene snakker i all hovedsak skotsk-gælisk, et keltisk språk.
I vikingtiden ble øygruppen, særlig de nordlige og vestlige øyene, gjenstand for norrøn kolonisering og bosetning. Det norrøne navnet på øygruppen var Suðreyjar eller ‘Sørøyene’, i motsetning til Norðreyjar som var de lenger nord beliggende øygruppene Orknøyene og Shetland. I 1098 ble øygruppen underlagt den norske kongen, ved en traktat mellom kong Magnus Berrføtt og kong Edgar av Skottland. Den norske kontrollen over øyene var riktignok aldri sterk, men de ble regnet som et norsk skattland. De ble styrt av lokale konger, som sto i et vasallforhold til den norske kongen, men i lange perioder var de norske kongene ute av stand til å utøve reelt herredømme over øyene som følge av borgerkriger i Norge. Under kong Håkon Håkonsson på 1200-tallet ble kontakten og styringen tettere. I 1262 ble øyene invadert av skotske styrker, og Håkon Håkonssons felttog i 1263 lyktes ikke å forsvare det norske herredømmet over øyene. Ved fredsslutningen i 1266 ble øyene avstått av kong Magnus Lagabøte til den skotske kongen. Øyene har således senere tilhørt Skottland og senere Storbritannia.
== Geologi, geografi og klima ==
Hebridene har en mangeartet geologi som i alder strekker seg fra bergsjikt i prekambrium (jordens urtid), blant den eldste bergartene i Europa, og til magmatisk bergarter i paleogen.Hebridene kan bli delt inn i to hovedgrupper, adskilt fra hverandre av havområdet The Minch i nord og Sea of the Hebrides i sør. Indre Hebridene ligger nærmere det skotske fastlandet og omfatter øyene Islay, Jura, Skye, Mull, Raasay, Staffa og småøyene. Det er 36 ubebodde øyer i denne gruppen. Ytre Hebridene er en rekke av mer enn hundre øyer og små skjær lokalisert rundt 70 km vest for det skotske fastlandet. Det er 15 bebodde øyer i dette øyhavet. Hovedøyene er Barra, Benbecula, Berneray, Harris, Lewis, North Uist, South Uist, og St Kilda. Totalt sett består øyene av et areal på omtrentlig 7200 km² og en befolkning på 44 759 innbyggere.I tidligere tider ble Ytre Hebridene ofte kalt Long Isle («Den lange øya», skotsk-gælisk: An t-Eilean Fada). I dag er de også kjent som Western Isles («De vestlige øyene»), skjønt det kan også vise til Hebridene i sin helhet.Hebridene har et kjølig temperert klima som er mildt og stabilt grunnet innflytelsen fra Golfstrømmen. I Ytre Hebridene er den gjennomsnittlige temperatur for året på 6 °C i januar og 14 °C om sommeren. Den gjennomsnittlige årsnedbøren på Lewis er 1 100 mm og antallet timer med solskinn ligger på mellom 1 100 og 1 200 hvert år. Sommerdagene er relativt lange, og mai til august er den tørreste perioden.
== Etymologi ==
Den eldste skriftlige referansen som er blitt bevart som er knyttet til øyene ble gjort av Plinius den eldre i hans Naturalis Historia. Her hevder han at det er 30 Hebudes, og gjør en adskilt referanse til Dumna som Watson (1926) konkluderer viser utvetydig til Ytre Hebridene. Klaudios Ptolemaios som skrev rundt 80 år senere, rundt 140-150 e.Kr., støtter seg på de tidligere maritime ekspedisjonene til Agricola, nevnte at det er fem Ebudes (muligens en henvisning til Indre Hebridene) og Dumna. Senere tekster i klassisk latin, av forfattere som Solinus, benytter former som Hebudes og Hæbudes.Navnet Ebudes, som Klaudios Ptolemaios nedtegnet, synes å være før-keltisk. Islay er hva Ptolemaios kaller Epidion, bruken av «p» gir antydninger om et brytonisk eller piktisk stammenavn, Epidii (gresk: Επίδιοι), skjønt rotordet er ikke gælisk. Woolf (2012) har foreslått at Ebudes kan være «et irsk forsøk på å reprodusere ordet Epidii fonetisk framfor å oversette det» og at stammens navn kan komme fra rotordet epos i betydningen «hest». Watson (1926) merker også det mulige slektskapet mellom Ebudes og Ibdaig, det gamle irske stammenavnet til Ulaid, og personnavnet til en kong Iubdán som er nedtegnet i Silva Gadelica.Navnene til de andre enkeltstående øyene reflekterer deres komplekse lingvistiske historie. De fleste er norrøne eller gæliske, men røttene til flere andre kan være av før-keltisk opprinnelse. Adomnán, abbed på Iona på 600-tallet, nedtegnet Colonsay som Colosus, og Tiree som Ethica, begge kan være før-keltiske navn. Etymologien for øya Skye er kompleks og kan inkludere en før-keltisk rot. Lewis er Ljoðhús på norrønt, og det er kommet flere forslag til hva den norrøne betydningen var. Den bokstavelig meningen er «Lydhus», men om det henviser til et hus for eksempelvis sang er uklart. Navnet er ikke av gælisk opprinnelse og det norrøne berettigelsesbeviset er diskutabelt.Den eldste omfattende skrevne liste over navn på øyene i Hebridene ble gjort av Donald Monro i 1549. I en del tilfeller har hans arbeid også gitt bevis på den eldste skriftlige form av øynavnene.
== Kjente øyer ==
=== Ytre Hebridene ===
Lewis og Harris
South Uist
North Uist
Benbecula
Barra
Scalpay
Great Bernera
Grimsay (nord)
Grimsay (syd)
Berneray
Eriskay
Vatersay
Baleshare
Flodaigh
St. Kilda
=== Indre Hebridene ===
Islay
Jura
Mull
Skye
Staffa
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ballin Smith, Beverley; Taylor, Simon; & Williams, Gareth (2007): West over Sea: Studies in Scandinavian Sea-Borne Expansion and Settlement Before 1300. Leiden. Brill.
Deroy, Louis & Mulon, Marianne (1992): Dictionnaire de noms de lieux, Paris: Le Robert
Gammeltoft, Peder (2010): «Shetland and Orkney Island-Names – A Dynamic Group» i: Northern Lights, Northern Words. Selected Papers from the FRLSU Conference, Kirkwall 2009, red. Robert McColl Millar.
Gammeltoft, Peder (2007): «Scandinavian Naming-Systems in the Hebrides - A Way of Understanding how the Scandinavians were in Contact with Gaels and Picts?» i: Ballin Smith et al: West over Sea
Gillies, Hugh Cameron (1906): The Place Names of Argyll. London. David Nutt.
Mac an Tàilleir, Iain (2003): Ainmean-àite/Placenames (PDF), Pàrlamaid na h-Alba.
Murray, W. H. (1966): The Hebrides. London. Heinemann.
Murray, W.H. (1973): The Islands of Western Scotland. London. Eyre Methuen. ISBN 0-413-30380-2
Thompson, Francis (1968): Harris and Lewis, Outer Hebrides. Newton Abbot. David & Charles. ISBN 0-7153-4260-6
Watson, W. J. (1994): The Celtic Place-Names of Scotland. Edinburgh. Birlinn. ISBN 1-84158-323-5. Første gang utgitt 1926.
Woolf, Alex (2007): From Pictland to Alba, 789–1070. The New Edinburgh History of Scotland. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-1234-5
== Eksterne lenker ==
(en) Hebrides – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Harris (skotsk gælisk: Na Hearadh ) er den sørlige delen av øya Lewis og Harris, som er den største øya i Hebridene på vestkysten av Skottland. Trass i at Harris ofte omtales som Isle of Harris (øya Harris), er det altså ikke en egen øy etter geografisk definisjon. | 189,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1912 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1912 | ['Kategori:1912 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1912'] | Presidentvalget i USA 1912 var det 32. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1912, og valgte demokratene Woodrow Wilson og Thomas R. Marshall som henholdsvis president og visepresident for perioden 1913–1917.
For første gang siden 1892 endte valget med en demokratisk seier, både over Theodore Roosevelts Progressive Party, dannet av Roosevelt da han ikke vant den republikanske nominasjonen, og Republikanernes William Howard Taft. Valget var det siste i amerikansk historie der en tredjepartskandidat (verken demokrat eller republikaner) kom på andreplass. Siste gang et amerikansk presidentvalg ble vunnet av en slik kandidat var i 1864, da Abraham Lincoln som kandidat for National Union Party seiret i et relativt udemokratisk valg på grunn av den pågående borgerkrigen.
Valget i 1912 var det første hvor alle 48 statene i det kontinentale USA deltok, og stod mellom den sittende republikanske presidenten William Howard Taft, Theodore Roosevelt, som også tidligere hadde vært president i perioden 1901–1909, og den demokratiske utfordreren Woodrow Wilson, guvernør i New Jersey.
Valget ble vunnet av Woodrow Wilson med 41,8 % av stemmene mot Roosevelts 27,4 % og Tafts 23,2%. Med denne oppslutningen vant Wilson en klar majoritet av delstatene og 435 av 531 valgmannsstemmene. | Presidentvalget i USA 1912 var det 32. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1912, og valgte demokratene Woodrow Wilson og Thomas R. Marshall som henholdsvis president og visepresident for perioden 1913–1917.
For første gang siden 1892 endte valget med en demokratisk seier, både over Theodore Roosevelts Progressive Party, dannet av Roosevelt da han ikke vant den republikanske nominasjonen, og Republikanernes William Howard Taft. Valget var det siste i amerikansk historie der en tredjepartskandidat (verken demokrat eller republikaner) kom på andreplass. Siste gang et amerikansk presidentvalg ble vunnet av en slik kandidat var i 1864, da Abraham Lincoln som kandidat for National Union Party seiret i et relativt udemokratisk valg på grunn av den pågående borgerkrigen.
Valget i 1912 var det første hvor alle 48 statene i det kontinentale USA deltok, og stod mellom den sittende republikanske presidenten William Howard Taft, Theodore Roosevelt, som også tidligere hadde vært president i perioden 1901–1909, og den demokratiske utfordreren Woodrow Wilson, guvernør i New Jersey.
Valget ble vunnet av Woodrow Wilson med 41,8 % av stemmene mot Roosevelts 27,4 % og Tafts 23,2%. Med denne oppslutningen vant Wilson en klar majoritet av delstatene og 435 av 531 valgmannsstemmene. | Presidentvalget i USA 1912 var det 32. presidentvalget i USAs historie. | 189,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Andersen | 2023-02-04 | Peter Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | For den danske artisten, se DQ (artist)Peter Villemoes Andersen (født 9. april 1884, død 25. september 1956) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Andersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| For den danske artisten, se DQ (artist)Peter Villemoes Andersen (født 9. april 1884, død 25. september 1956) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Andersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Andersen – Olympedia
(en) Peter Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Andersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Peter Villemoes Andersen (født 9. april 1884, død 25. | 189,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inntektsfradrag | 2023-02-04 | Inntektsfradrag | ['Kategori:Norske inntektsfradrag', 'Kategori:Personlig økonomi', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Snevre artikler'] | Inntektsfradrag viser til kostnader som kan føres til fradrag i bruttoinntekt for å komme frem til alminnelig inntekt som det skal utlignes skatt av. Rett til inntektsfradrag reguleres av skatteloven. For inntektsåret 2020 er skattesatsen i Norge satt til 22 % for alminnelig skattbar inntekt.
Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt
Dette prinsippet blir også omtalt som fradrag for kostnad til inntekts ervervelse. Dette betyr at man har fradragsrett for alle reelle utgifter dersom de er pådratt for å innvinne skattepliktig inntekt. En rekke utgifter eller kostnader må anses som alminnelige, slik at de pådras av nærmest enhver skattyter. For å lette både innberetningsplikten for skattyter og saksbehandlingen for skattemyndighetene, har lovgiver innført et minstefradrag. Dette minstefradraget skal erstatte alle slike typiske og utbredte kostnader og er generelt for alle lønnstakere.
En skatteyter som har faktiske kostnader som er høyere enn minstefradraget kan velge å føre de faktiske kostnader til fradrag dersom de lar seg dokumentere. Alle kostnader en pådrar seg for å skaffe seg en inntekt, kan trekkes i fra når det er tilstrekkelig sammenheng mellom inntekt og kostnad.
Dersom denne retten skal innskrenkes eller utvides må den være spesielt hjemlet i lov. Av dette følger at i tvilstilfeller hviler fradragsretten på det grunnleggende prinsipp i skattelovens § 6-1, erverve, vedlikeholde eller sikre.
| Inntektsfradrag viser til kostnader som kan føres til fradrag i bruttoinntekt for å komme frem til alminnelig inntekt som det skal utlignes skatt av. Rett til inntektsfradrag reguleres av skatteloven. For inntektsåret 2020 er skattesatsen i Norge satt til 22 % for alminnelig skattbar inntekt.
Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt
Dette prinsippet blir også omtalt som fradrag for kostnad til inntekts ervervelse. Dette betyr at man har fradragsrett for alle reelle utgifter dersom de er pådratt for å innvinne skattepliktig inntekt. En rekke utgifter eller kostnader må anses som alminnelige, slik at de pådras av nærmest enhver skattyter. For å lette både innberetningsplikten for skattyter og saksbehandlingen for skattemyndighetene, har lovgiver innført et minstefradrag. Dette minstefradraget skal erstatte alle slike typiske og utbredte kostnader og er generelt for alle lønnstakere.
En skatteyter som har faktiske kostnader som er høyere enn minstefradraget kan velge å føre de faktiske kostnader til fradrag dersom de lar seg dokumentere. Alle kostnader en pådrar seg for å skaffe seg en inntekt, kan trekkes i fra når det er tilstrekkelig sammenheng mellom inntekt og kostnad.
Dersom denne retten skal innskrenkes eller utvides må den være spesielt hjemlet i lov. Av dette følger at i tvilstilfeller hviler fradragsretten på det grunnleggende prinsipp i skattelovens § 6-1, erverve, vedlikeholde eller sikre.
== Oppstilling for beregning av skatt ==
Nedenfor er en forenklet oppstilling for beregning av skattekostnaden. Skattereglene er på enkelte områder svært detaljerte og enkelte kritikere mener at «millimeter-rettferdighet» kan gå på bekostning av de overordnede prinsipper for skatteretten. Hva som er fradragsberettiget og med hvilket beløp, fremstår derfor ikke nødvendigvis som logisk i alle tilfeller.
== Fradrag ==
Nedenfor er en oversikt over de vanligste fradragene som ikke er inkludert i minstefradraget.
=== Reisekostnader hjem/arbeid ===
Fradraget blir beregnet som følger:
I utgangspunktet regnes det 230 arbeidsdager i året. Er man borte over 10 arbeidsdager i løpet av inntektsåret, legger man til grunn faktiske arbeidsdager.
Avstanden tur/retur arbeidsplassen i km.
Satsen er kr 1,50 pr km (fra 2009–2011).
Egenandelen er kr 13 950 fra inntektsåret 2011, og var kr 13 700 i inntektsårene 2009–2010.Fra 2014 er egenandel øket til kr 15 000.Eksempel:
230 dager x 50 km x 1,50 = 17 250
minus egenandel 15 000
-----------------------------------
Fradrag = 2 250
=== Foreldrefradrag ===
Det blir gitt fradrag for legitimerte utgifter til pass av barn. Det mest vanlige er barnehageutgifter, dagmamma, skolefritidsordning og lignende. Dette fradrag har et tak på kr 25 000 for ett barn og kr 15 000 for hvert ytterligere barn.
=== Fagforeningskontingent ===
Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende. Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 3.600 kroner (2009).
=== Renter ===
Det gis fradrag for renter av skatteyters gjeld: Det inkluderer fradrag for renter som er innbetalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Det inkluderer huslån, billån, kredittkort, forbrukslån og lignende.
For inntektsåret 2020 kan privatpersoner kreve 22 % i rentefradrag. Satsen er knyttet til skatt på alminnelig inntekt.
== Referanser ==
== Se også ==
Skattefradrag
Personinntekt
== Kilder ==
Lars Fallan, Innføring i skatterett 2005-2006, 23. utgave, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-33888-4
== Eksterne lenker ==
Satser for fradrag reiser mellom hjem og arbeid Besøkt 25. oktober 2011 | Inntektsfradrag viser til kostnader som kan føres til fradrag i bruttoinntekt for å komme frem til alminnelig inntekt som det skal utlignes skatt av. Rett til inntektsfradrag reguleres av skatteloven. | 189,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdemar_B%C3%B8ggild | 2023-02-04 | Valdemar Bøggild | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Ringe'] | Valdemar Jensen Bøggild (født 30. september 1893, død 2. juli 1943) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Bøggild vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Valdemar Jensen Bøggild (født 30. september 1893, død 2. juli 1943) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Bøggild vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Valdemar Bøggild – Olympedia
(en) Valdemar Bøggild – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valdemar Bøggild – databaseOlympics.com (arkivert) | Valdemar Jensen Bøggild (født 30. september 1893, død 2. | 189,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Peter_Christensen | 2023-02-04 | Søren Peter Christensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Søren Peter Christensen (født 30. oktober 1884, død 12. oktober 1927) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Christensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Søren Peter Christensen (født 30. oktober 1884, død 12. oktober 1927) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Christensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Søren Peter Christensen – Olympedia
(en) Søren Peter Christensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Søren Peter Christensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Søren Peter Christensen (født 30. oktober 1884, død 12. | 189,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvald_Eriksen | 2023-02-04 | Ingvald Eriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Odense'] | Ingvald Eriksen (født 3. september 1884, død 23. januar 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under De olympiske leker i 1912 i Stockholm.
Eriksen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Ingvald Eriksen (født 3. september 1884, død 23. januar 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under De olympiske leker i 1912 i Stockholm.
Eriksen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Ingvald Eriksen – Olympedia
(en) Ingvald Eriksen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ingvald Eriksen – databaseOlympics.com (arkivert) | Ingvald Eriksen (født 3. september 1884, død 23. | 189,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%BAl%C3%ADus_Kemp | 2023-02-04 | Júlíus Kemp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Menn'] | Júlíus Kemp (født 2. desember 1967 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
| Júlíus Kemp (født 2. desember 1967 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør.
== Biografi ==
Kemp jobbet freelance innen film i årene 1988-1990. Han studerte filmskaping på Surrey Institute of Art & Design, University College fra 1990 til 1991.
Han har laget mange musikkvideoer og ser på den erfaringer som et springbrett til spillefilm. Hans første spillefilm, Veggfóður: Erótísk ástarsaga (eng. Wallpaper: An Erotic Love Story) handler om musikk, mote og livet til unge mennesker i Reykjavík på 90-tallet.
Júlíus Kemps siste film Reykjavik Whale Watching Massacre er den horror komedie og kommer på kino på Island i september 2009. Filmen følger en gruppe på utkikk etter hval, som forliser og blir plukket opp av en hvalfangstskute. Filmen er beskrevet som en blanding av Texas Chainsaw Massacre og The Blair Witch Project, kombinert med den møre og blodige humoren fra The Evil Dead.
== Utvalgt filmografi ==
=== Regi ===
2009 – Reykjavik Whale Watching Massacre
1997 – Blossi/810551
1992 – Veggfóður: Erótísk ástarsaga
=== Produsent ===
2008 – Dark Floors (co-producer)
2007 – Astrópía
2006 – Den brysomme mannen (co-producer)
2006 – Huldufólk 102 (associate producer)
2005 – Strákarnir okkar
2002 – Maður eins og ég
2000 – Íslenski draumurinn
1997 – Blossi/810551
1992 – Veggfóður: Erótísk ástarsaga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Júlíus Kemp på Internet Movie Database
(sv) Júlíus Kemp i Svensk Filmdatabas
(da) Júlíus Kemp på Filmdatabasen
(da) Júlíus Kemp på Scope
(fr) Júlíus Kemp på Allociné
(en) Júlíus Kemp på AllMovie
(en) Júlíus Kemp hos The Movie Database | Reykjavík | 189,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Garrel | 2023-02-04 | Louis Garrel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Louis Garrel (født 14. juni 1983 i Paris) er en fransk skuespiller. Han er kjent fra filmer som The Dreamers, Les Chansons D'amour og Regular Lovers. Sistnevnte er regissert av hans far, Phillippe Garrel.
Han er musen til den franske regissøren Christophe Honoré, og har spilt i fire av hans filmer.
| Louis Garrel (født 14. juni 1983 i Paris) er en fransk skuespiller. Han er kjent fra filmer som The Dreamers, Les Chansons D'amour og Regular Lovers. Sistnevnte er regissert av hans far, Phillippe Garrel.
Han er musen til den franske regissøren Christophe Honoré, og har spilt i fire av hans filmer.
== Filmografi ==
Les Baisers de secours (1989)
Ceci est mon corps (2001)
La Guerre à Paris (2002)
The Dreamers (2003)
Ma mère (2004)
Les Amants réguliers (2005)
Dans Paris (2006)
Un lever de rideau (2006)
Les Chansons d'amour (2007)
Actrices (2007)
Choisir d'aimer (2008)
La Frontière de l'aube (2008)
Forførelsens kunst (2008)
Hjertebank (2010)
Un été brûlant (2011)
La Jalousie (2013)
I skyggen av kvinner (L'Ombre Des Femmes)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Louis Garrel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis Garrel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis Garrel på Internet Movie Database
(sv) Louis Garrel i Svensk Filmdatabas
(da) Louis Garrel på Filmdatabasen
(da) Louis Garrel på Scope
(fr) Louis Garrel på Allociné
(en) Louis Garrel på AllMovie
(en) Louis Garrel hos The Movie Database | Louis Garrel (født 14. juni 1983 i Paris) er en fransk skuespiller. | 189,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Falcke | 2023-02-04 | George Falcke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 1. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Boston'] | Georg Falcke (født 2. mars 1891, død 1. februar 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Falcke vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Georg Falcke (født 2. mars 1891, død 1. februar 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Falcke vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) George Falcke – Olympedia
(en) George Falcke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Falcke – databaseOlympics.com (arkivert) | Georg Falcke (født 2. mars 1891, død 1. | 189,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torkild_Garp | 2023-02-04 | Torkild Garp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra København'] | Torkild Garp (født 31. januar 1883, død 16. februar 1976) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Garp vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Torkild Garp (født 31. januar 1883, død 16. februar 1976) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Garp vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Torkild Garp – Olympedia
(en) Torkild Garp – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Torkild Garp – databaseOlympics.com (arkivert) | Torkild Garp (født 31. januar 1883, død 16. | 189,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syklonsesongen_for_Australia-regionen_2008%E2%80%932009 | 2023-02-04 | Syklonsesongen for Australia-regionen 2008–2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Syklonsesongen for Australia-regionen 2008–2009'] | Syklonsesongen for Australia-regionen 2008-09 begynte offisielt den 1. november 2008 og varte frem til 30. april 2009.[trenger oppdatering] Statistisk sett dannes de fleste tropiske sykloner i Australia-regionen i denne perioden. «Syklonsesong» defineres forskjellig fra «syklonår»; «syklonåret» begynte 1. juli 2008 og varte til 30. juni 2009.Syklonsesongen gjelder for alle områder sør for ekvator, øst for 90° Ø og vest for 160° Ø. Området omfatter Australia, Papua Ny-Guinea, vestlige deler av Saomonøyene, Øst-Timor og sørlige deler av Indonesia.De tropiske syklonene i dette området overvåkes av fem varslingssentre (Tropical Cyclone Warning Centres, forkortet TDWC): Det australske Bureau of Meteorology i Perth, Darwin og Brisbane, TCWC Jakarta i Indonesia og TCWC Port Moresby i Papua Ny-Guinea. Varslingsbyrået Joint Typhoon Warning Centre utsteder uoffisielle varsler for regionen. Tropiske lavtrykk bemerkes med en «S» dersom de dannes vest for 135° Ø og en «P» dersom de dannes øst for 135° Ø.
| Syklonsesongen for Australia-regionen 2008-09 begynte offisielt den 1. november 2008 og varte frem til 30. april 2009.[trenger oppdatering] Statistisk sett dannes de fleste tropiske sykloner i Australia-regionen i denne perioden. «Syklonsesong» defineres forskjellig fra «syklonår»; «syklonåret» begynte 1. juli 2008 og varte til 30. juni 2009.Syklonsesongen gjelder for alle områder sør for ekvator, øst for 90° Ø og vest for 160° Ø. Området omfatter Australia, Papua Ny-Guinea, vestlige deler av Saomonøyene, Øst-Timor og sørlige deler av Indonesia.De tropiske syklonene i dette området overvåkes av fem varslingssentre (Tropical Cyclone Warning Centres, forkortet TDWC): Det australske Bureau of Meteorology i Perth, Darwin og Brisbane, TCWC Jakarta i Indonesia og TCWC Port Moresby i Papua Ny-Guinea. Varslingsbyrået Joint Typhoon Warning Centre utsteder uoffisielle varsler for regionen. Tropiske lavtrykk bemerkes med en «S» dersom de dannes vest for 135° Ø og en «P» dersom de dannes øst for 135° Ø.
== Prognoser for sesongen ==
26. september 2008 utstedte den newzealandske etaten National Institute of Water & Atmospheric Research prognoser for syklonaktiviteten i hele det sørlige Stillehavet øst for 150° Ø. De forespeilet at man i sesongen 2008-09 ville se et gjennomsnittlig aktivitetsnivå, som betød at 8-10 tropiske sykloner med vindhastighet på over 18 m/s ville dannes øst for 150° Ø.TCWC-byrået i Perth forutså 20. oktober 2008 at 5-7 tropiske sykloner ville dannes i deres ansvarsområde. Byrået meldte også om at kysten ville bli rammet minst to ganger og at risikoen for at en tropisk syklon ville dannes før jul var «over normalt høy». Det var også en «betydelig risiko» for at en syklon kom til å gjøre alvorlig skade på de nordvestlige delene av den australske kysten.TCWC-byrået i Darwin ga også ut en prognose 20. oktober 2008 hvor de forutså at 2008-09-sesongen kom til å bli en «over gjennomsnittlig» sesong i Nordterritoriet. I en gjennomsnitssesong dannes det to-tre sykloner i TCWC Darwins ansvarsområde, som omfatter Carpenteriagulfen. TCWC Darwin forutså også en viss sjanse for at en kraftigere tropisk syklon (kategori 3 eller større) kom til å dannes og at den syklon kom til å dannes i Timorsjøen før jul.
== Stormer ==
== Tidslinje ==
=== November ===
1. november
Sesongen starter.
== Stormnavn ==
=== TCWC Jakarta ===
TCWV Jakarta overvåker tropiske sykloner fra ekvator til 10° S og fra 90 Ø til 125° Ø. Skulle et tropisk lavtrykk nå syklonstyrke i Jakartas ansvarsområde vil det bli gitt et navn fra følgende liste.
=== TCWC Port Moresby ===
Tropiske sykloner som dannes nord for 10°S og mellom 141°Ø and 160°Ø blir navngitt av TCWC Port Moresby i Papua Ny-Guinea. Det er sjeldent tropiske sykloner dannes i dette området. Syklonnavnene velges vilkårlig fra listen under.
=== Bureau of Meteorology ===
Det australske Bureau of Meteorology vil fra begynnelsen av syklonsesongen 2008-09 bare bruke én navneliste. Dog vil Bureau of Meteorology fortsatt drive de froskjellige TCWC-byråene i Perth, Darwin og Brisbane. De overvåker alle sykloner som dannes mellom 90° Ø og 160° Ø og utsteder spesielle varsler for når sykloner dannes i ansvarsområdet til enten TCWC Jakarta eller TCWC Port Moresby.
== Se også ==
Tropisk syklon
Orkansesongen for Stillehavet 2008
Den atlantiske orkansesongen 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Joint Typhoon Warning Center (JTWC).
Bureau of Meteorology (TCWC i Perth, Darwin og Brisbane) Arkivert 12. november 2009 hos Wayback Machine..
TCWC Jakarta.
Verdens meteorologiorganisasjon | Syklonsesongen for Australia-regionen 2008-09 begynte offisielt den 1. november 2008 og varte frem til 30. | 189,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 2001 ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest, Ungarn den 10. og 11. | 189,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Hansen | 2023-02-04 | Johannes Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Johannes Hansen (født 6. desember 1882, død 20. oktober 1959) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Johannes Hansen (født 6. desember 1882, død 20. oktober 1959) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Hansen – Olympedia
(en) Johannes Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Hansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Johannes Hansen (født 6. desember 1882, død 20. | 189,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Hansen | 2023-02-04 | Rasmus Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Assens kommune'] | Rasmus Hansen (født 13. januar 1885, død 3. juli 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Rasmus Hansen (født 13. januar 1885, død 3. juli 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Rasmus Hansen – Olympedia
(en) Rasmus Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rasmus Hansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Rasmus Hansen (født 13. januar 1885, død 3. | 189,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Kristian_Jensen | 2023-02-04 | Jens Kristian Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Jens Kristian Jensen (født 22. mars 1885, død 27. mars 1956) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Jens Kristian Jensen (født 22. mars 1885, død 27. mars 1956) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Kristian Jensen – Olympedia
(en) Jens Kristian Jensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jens Kristian Jensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Jens Kristian Jensen (født 22. mars 1885, død 27. | 189,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Alfred_Jensen | 2023-02-04 | Søren Alfred Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Søren Alfred Jensen (født 22. mai 1891, død 16. mai 1978) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Søren Alfred Jensen (født 22. mai 1891, død 16. mai 1978) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Søren Alfred Jensen – Olympedia
(en) Søren Alfred Jensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Søren Alfred Jensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Søren Alfred Jensen (født 22. mai 1891, død 16. | 189,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvangsinnleggelse | 2023-02-04 | Tvangsinnleggelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Frihetsberøvelse', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Tvangsbehandling'] | Tvangsinnleggelse er innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling som skjer mot pasientens vilje i henhold til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)l De fleste innleggelser ved psykiatriske avdelinger skjer likevel som frivillige innleggelser etter § 2-1. Dersom en pasient som er frivillig innlagt krever seg utskrevet, kan pasienten holdes tilbake på nødrett så lenge kriteriene for nødrett er til stede. Etter en tvangsinnleggelse må pasienten undersøkes av overlege ved avdelingen innen 24 timer og overlegen må gi erklæring om at kriteriene for innleggelse under tvangsparagraf tilfredsstiller lovens krav.
| Tvangsinnleggelse er innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling som skjer mot pasientens vilje i henhold til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)l De fleste innleggelser ved psykiatriske avdelinger skjer likevel som frivillige innleggelser etter § 2-1. Dersom en pasient som er frivillig innlagt krever seg utskrevet, kan pasienten holdes tilbake på nødrett så lenge kriteriene for nødrett er til stede. Etter en tvangsinnleggelse må pasienten undersøkes av overlege ved avdelingen innen 24 timer og overlegen må gi erklæring om at kriteriene for innleggelse under tvangsparagraf tilfredsstiller lovens krav.
== Tvangsinnleggelsesparagrafer ==
=== Tvungen observasjon ===
Ved tvangsinnleggelser etter § 3-2 (tvungen observasjon) må det foreligge en innleggelsesbegjæring fra lege uten tilknytning til den psykiatriske avdelingen. Derfor må pasienten undersøkes av slik lege, ofte legevakt, før innleggelsen. Dersom pasienten motsetter seg legeundersøkelse kan kommunelegen eller lege som har delegert myndighet vedta etter § 3-1 (tvungen legeundersøkelse) at pasienten kan innhentes ved hjelp av politiet og undersøkes av en annen lege om nødvendig under tvang.
Tvungen observasjon kan foregå i maksimalt 20 sammenhengende dager, men pasienten kan når som helst overføres til tvungent psykisk helsevern, som ikke har noen øvre tidsbegrensning. Under tvungen observasjon kan ikke pasienten utsettes for planlagt tvangsmedisinering, da må pasienten overføres til tvungent psykisk helsevern.
=== Tvungent psykisk helsevern ===
Ved tvangsinnleggelser etter § 3-3 (tvungent psykisk helsevern) må pasienten vurderes til å ha en alvorlig sinnslidelse. Dette betyr eksempelvis at pasienten gis en eller flere av følgende diagnoser; psykose, mani, depresjon, paranoia, schizofreni, etc. I tillegg må pasienten vurderes til å oppfylle enten det såkalte behandlingskriteriet (a) eller det såkalte farekriteriet (b), altså at pasienten enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.
Ifølge SINTEF var 78 % av de tvangsinnlagte pasientene i 2007 underlagt det såkalte behandlingskriteriet, som altså innebærer at pasienten vurderes til ikke å være til fare for verken eget eller andres liv eller helse.
== Belastninger og ulemper av tvang ==
Det kan være en stor påkjenning for en pasient å være underlagt tvangsinnleggelse. Psykisk helsevernloven sier at det skal legges særlig vekt på belastningen av tvang (jf. § 3-2 og § 3-3, punkt 6), og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene ved tiltakene (jf. § 4-2). Noen av pasientene kan i ettertid beskrive tvangsinnleggelsen som et overgrep.
I juni 2006 offentliggjorde Helsedirektoratet Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (IS-1370), som uttaler at vi har lite sikker kunnskap om hvilken effekt tvangsinnleggelser har på utfallet av behandlingen for den enkelte pasient (jf. kap. 2.7) og at vi har lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig (jf. kap. 4.3.3).
== Kontrollkommisjon ==
Pårørende, politiet, helsepersonell og andre som har observert pasientene hevder ofte at tvangsinnleggelser er et nødvendig tiltak, men i mange tilfeller er ikke pasientene selv enige i dette. Pasienten kan påklage tvangsvedtaket til sykehusets kontrollkommisjon som kan vedta at pasienten overføres til frivillig paragraf, eventuelt utskrives. Kontrollkommisjonen består av en jurist som er kvalifisert til å gjøre tjeneste som dommer, en lege og to andre medlemmer. Ved behandling av klagesaken i kontrollkommisjonen blir pasienten bistått av egen eller oppnevnt advokat.
Dersom pasienten ikke får medhold i sin klage til kontrollkommisjonen, kan vedtaket om tvangsinnleggelse bringes inn for tingretten. I siste instans kan tvangsvedtaket også bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol.
== Andre forhold ==
=== Forskning og kunnskapsutvikling ===
Høsten 2008 opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet. En ekstern arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet foreslo i sin rapport i juni 2009 å etablere et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført gjennom blant annet tvungent psykisk helsevern. Det ble også foreslått at senteret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl.a. ekspertise på menneskerettigheter, og at senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse. Men fortsatt foreligger ikke planer om verken utredning eller opprettelse et slikt dokumentasjonssenter.
=== Lovutvalg ===
Helsedirektoratets eksterne arbeidsgruppe foreslo også å nedsette et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern. Regjeringen oppnevnte 28. mai 2010 et utvalg som skal utrede regler om tvang innen psykisk helsevern. Forholdet mellom psykisk helsevernloven, samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og menneskerettighetene vil stå sentralt. Utvalget har blant annet fått i oppdrag å vurdere vilkår for tvungent psykisk helsevern, iverksetting av behandling under tvang (herunder tvangsmedisinering) og bruk av tvangsmidler. Lovutvalget tar sikte på å levere sin innstilling 30. mai 2011.
== Kritiske organisasjoner ==
Tvang i psykiatrien er omstridt. Fagforeninger med ansatte som arbeider i psykiatrien, eksempelvis Den norske legeforening, Norsk psykiatrisk forening, Norsk psykologforening og Norsk Sykepleierforbund støtter bruk av tvang, mens mange pasient- og brukerorganisasjoner er svært kritiske til bruk av tvang, eksempelvis organisasjonene Mental Helse Norge, Organisasjonen Hvite Ørn, Aurora støtteforening, Fampo og Landsforeningen We Shall Overcome (WSO). Psykiatri- og rettsvernutvalget i juristorganisasjonen International Commission of Jurists (ICJ-Norge) er også svært kritisk til tvang i psykiatrien.Også internasjonalt er bruken av tvang i psykiatrien svært omdiskutert. På den ene siden støtter for eksempel fagorganisasjonene World Psychiatric Association (WPA) og European Federation of Psychologists' Associations (EFPA) bruk av tvang, mens eksempelvis pasient- og brukerorganisasjonene European Network of (ex) Users and Survivors (ENUSP), World Network of Users and Survivors of Psychiatry (WNUSP), Citizens Commission on Human Rights (CCHR) og MindFreedom International (MFI) er svært kritiske til bruk av tvang i psykiatrien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Psykisk helsevernloven i Store norske leksikon
Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet | Tvangsinnleggelse er innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling som skjer mot pasientens vilje i henhold til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)lLOV 1999-07-02 nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) De fleste innleggelser ved psykiatriske avdelinger skjer likevel som frivillige innleggelser etter § 2-1.phlsvl. | 189,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Kirk | 2023-02-04 | Karl Kirk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Faaborg-Midtfyn kommune'] | Karl Kirk (født 5. april 1890, død 6. mars 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kirk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Karl Kirk (født 5. april 1890, død 6. mars 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kirk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Kirk – Olympedia
(en) Karl Kirk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karl Kirk – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Kirk (født 5. april 1890, død 6. | 189,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oda_Langaker | 2023-02-04 | Oda Langaker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske innebandyspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Oda Kristine Langaker (født 1987 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller senter, og er kaptein for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo. Med Sveiva har hun vunnet dobbel, seriemester og norgesmester i 2006/07, samt seriemester i 2011/12 og norgesmester i 2012/13.
Langaker studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2003 til 2006, hvor hun kombinerte videregående skolegang med satsingen på innebandy.
| Oda Kristine Langaker (født 1987 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller senter, og er kaptein for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo. Med Sveiva har hun vunnet dobbel, seriemester og norgesmester i 2006/07, samt seriemester i 2011/12 og norgesmester i 2012/13.
Langaker studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2003 til 2006, hvor hun kombinerte videregående skolegang med satsingen på innebandy.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
== Eksterne lenker ==
sveiva.no Damelaget | Oda Kristine Langaker (født 1987 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller senter, og er kaptein for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo. | 189,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Kirkegaard | 2023-02-04 | Jens Kirkegaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Viborg kommune'] | Jens Kirkgaard (født 1. juni 1889, død 20. april 1966) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kirkegaard vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Jens Kirkgaard (født 1. juni 1889, død 20. april 1966) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kirkegaard vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Kirkegaard – Olympedia
(en) Jens Kirkegaard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jens Kirkegaard – databaseOlympics.com (arkivert) | Jens Kirkgaard (født 1. juni 1889, død 20. | 189,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salat_(matrett) | 2023-02-04 | Salat (matrett) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salater'] | Salat er en kald eller lun matrett som inneholder en blanding oppskårne eller strimlete ingredienser. Ingrediensene er ofte rå, og kan omfatte bladgrønnsaker som salat, spinat eller lignende vekster, ulike grønnsaker, frukt, nøtter, kjøtt og sjømat. Videre kan salaten smaksettes med salt, krydder, urter, olje eller ulike typer saus eller dressing. En salatrett kan spises til alle måltider (frokost, lunch, middag og kveldsmat), og enten være et hovedmåltid i seg selv eller være tilbehør til et annen rett.
| Salat er en kald eller lun matrett som inneholder en blanding oppskårne eller strimlete ingredienser. Ingrediensene er ofte rå, og kan omfatte bladgrønnsaker som salat, spinat eller lignende vekster, ulike grønnsaker, frukt, nøtter, kjøtt og sjømat. Videre kan salaten smaksettes med salt, krydder, urter, olje eller ulike typer saus eller dressing. En salatrett kan spises til alle måltider (frokost, lunch, middag og kveldsmat), og enten være et hovedmåltid i seg selv eller være tilbehør til et annen rett.
== Historie ==
Råkostsalat hørte med i renessansens finere kjøkken, men nord for Alpene var man skeptisk til ukokte grønnsaker og frukt som ikke var syltet eller saftet. Det gjenspeiles i Flora Danica fra 1648, der Simon Paulli skriver at salat tidligere var mer ansett enn nå, og tåler man den ikke rå, bør den kokes. På 1700-tallet ble renessansens kontrastrike kjøkken forlatt til fordel for det harmoniske, og da forsvant salaten. Først helt på slutten av 1800-tallet dukket den opp igjen, men da som salatblader i en dressing av fløte, smakt til med sukker og sitron eller eddik. Mange av 1900-tallets salater stammer fra USA, og issalat (Iceberg) fra California var en uslåelig bestanddel frem til 1970-tallet, da Cesar Chavez iverksatte en boikott i protest mot de californiske salatplukkernes arbeidsforhold. Det utviklet seg også en smak for salat i vinaigrette i stedet for dressinger basert på melkeprodukter, slik som Thousand Island og blåmuggost-dressing. Begge bidro til salat som smakstilsetning i hamburgere, sandwicher og andre fast foods. 1980-tallets «nye kjøkken» med pyntelig presentasjon av maten gjorde bruk av de varierende fargene i råkostsalater som dekorativt element.
== Kjente salatretter ==
Noen kjente salatretter er cæsarsalat, potetsalat og waldorfsalat.
== Referanser == | Salat brukes først og fremst om planter i salatslekta (Lactuca) foruten blader av andre dyrkede spinatvekster: | 189,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Kjems | 2023-02-04 | Olaf Kjems | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Odder'] | Olaf Nielsen Kjems (født 31. mai 1880, død 11. april 1952) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kjems vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Olaf Nielsen Kjems (født 31. mai 1880, død 11. april 1952) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Kjems vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Olaf Kjems – Olympedia
(en) Olaf Kjems – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olaf Kjems – databaseOlympics.com (arkivert) | Olaf Nielsen Kjems (født 31. mai 1880, død 11. | 189,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedmark | 2023-02-04 | Hedmark | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hedmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Må ikke forveksles med distriktet Hedmarken.Hedmark (sørsamisk: Hedmarhke) er et område, valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge. Fylket grenset ved avviklingen mot Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenset Hedmark til Värmland, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. Administrasjonsenteret var Hamar.
Området Hedmark tilhørte Oplandenes Amt inntil 1781 da det ble skilt ut som eget amt under navnet Hedemarkens Amt, ofte også kalt Øst-Oplandenes Amt ettersom det var den østlige delen av Oplandenes Amt. Samme år ble Solør (med Vinger) og Odalen inkludert i amtet. I 1919 skiftet det navn til Hedmark fylke. Fylket bestod derfor av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen samt Odalen. Fra 1. januar 2020 ble fylket igjen slått sammen med Oppland under det nye navnet Innlandet.
| Må ikke forveksles med distriktet Hedmarken.Hedmark (sørsamisk: Hedmarhke) er et område, valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge. Fylket grenset ved avviklingen mot Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenset Hedmark til Värmland, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. Administrasjonsenteret var Hamar.
Området Hedmark tilhørte Oplandenes Amt inntil 1781 da det ble skilt ut som eget amt under navnet Hedemarkens Amt, ofte også kalt Øst-Oplandenes Amt ettersom det var den østlige delen av Oplandenes Amt. Samme år ble Solør (med Vinger) og Odalen inkludert i amtet. I 1919 skiftet det navn til Hedmark fylke. Fylket bestod derfor av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen samt Odalen. Fra 1. januar 2020 ble fylket igjen slått sammen med Oppland under det nye navnet Innlandet.
== Etymologi og historie ==
Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk (heidenes skog) og var området mellom Hamar og Elverum.
Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er også gjort i Ringsaker. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen i hvert fall frem mot år 700 etter Kristus (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. Ved Åker gård, tre kilometer øst for Hamar sentrum, utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og hov allerede på 500-tallet. I vikingtida flyttet dette senteret seg til Storhamar, som senere fikk oppført en domkirke på grunnen. På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked, og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil da krigen brøt ut. Allerede i vikingtiden og nesten 1000 år fremover hørte Solør (med Vinger) inn under Raumafylke og senere Akershus len. Odalen hørte da til Øvre Romerike og gikk derfor også inn under Raumafylke og senere Akershus len. Ikke før langt inn på 1700-tallet kom Solør (med Vinger) og Odalen inn under det vi i dag kjenner som Hedmark fylke.
== Geografi og topografi ==
Hedmarks geografi preges i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glomma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.
Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk.
Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.
Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger. Fylkets areal utgjør 7,1 % av arealet av Kongeriket Norge.
== Kommuner ==
Hedmark var ved avvikling inndelt i 22 kommuner:
== Administrative inndelinger ==
=== Tidligere fogderier ===
Hedemarken fogderi: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
Vinger og Odalen fogderi: Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal.
Solør fogderi: Grue, Åsnes, Våler.
Søndre Østerdalen fogderi: Elverum, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
Nordre Østerdalen fogderi: Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset.
=== Regionråd ===
Hamarregionen: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
Glåmdal regionråd: Eidskog, Grue, Nord-Odal, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
Sør-Østerdal regionråd: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
Fjellregionen: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset. Dessuten Røros og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag fylke.
=== Prostier ===
Under Hamar bispedømme i Den norske kirke:
Hamar domprosti: Hamar, Løten, Stange.
Ringsaker prosti: Ringsaker
Solør, Vinger og Odal prosti: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
Sør-Østerdal prosti: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
Nord-Østerdal prosti: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset.
=== Tingretter ===
Under Eidsivating lagdømme:
Hedmarken tingrett: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
Glåmdal tingrett: Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue.
Sør-Østerdal tingrett: Elverum, Trysil, Våler, Åmot, Åsnes.
Nord-Østerdal tingrett: Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Tynset.
=== Politidistrikt ===
Hedmark politidistrikt: hele fylket.
=== Helsedistrikt ===
Under Helseregion Sør-Øst:
Sykehuset Innlandet HF: hele fylket med unntak av Os kommune, samt hele Oppland fylke.
St. Olavs hospital HF: Os kommune
=== Veidistrikter ===
Under Veiregion Øst:
Hedmarken og Østerdalen veidistrikt: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot.
Glåmdal veidistrikt: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
=== Kjente hedmarkinger ===
Den mest kjente hedmarking er kanskje Edvard Munch, som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Bjørnstjerne Bjørnson, Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Åsta Holth, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Anne-Cath. Vestly, Halvor Floden, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Egil Storbekken, Dagny Juel, Henriette Schønberg Erken, Hanna Winsnes, Hulda Garborg, Nicolai Ramm Østgaard, Ivar Mortensson-Egnund, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Alexander Johnson, Kåre Tveter og ikke minst Kirsten Flagstad.
Nålevende kjente kulturpersonligheter er Ole Edvard Antonsen, trompetist, dirigent og komponist; Håvard Gimse, pianist; Knut Faldbakken, forfatter; Einar Øverenget, filosof; Roy Lønhøiden, artist; Levi Henriksen, forfatter; Øystein Sunde, artist; Tone Hulbækmo, sanger, artist og komponist, Svein Gundersen, dramatiker, regissør, skuespiller, Tore Reppe sanger, komponist,artist, musiker, Anders Kippersund, regissør og skuespiller, William Kristoffersen, artist og komponist; Gaute Ormåsen, artist og Rosemarie Köhn, tidligere biskop.
Store sportsikoner fra Hedmark er Bjørn Dæhlie gullgrossist, Egil Danielsen med OL-gull i spydkast i 1956, Hallgeir Brenden dobbel olympisk mester, Hilde Gjermundshaug Pedersen verdensmester i langrenn, Olav Jordet, Verdensmester i skiskyting i 1965, Sverre Strandli verdensrekord i sleggekast, Gjermund Eggen, Verdensmester på 3 langrennsøvelser i 1966, Ole Ellefsæter med OL-gull i langrenn i 1968, Dag Fornæss, Europa- og Verdensmester på skøyter (1969/ 71), Amund Sjøbrend, Europa- og Verdensmester på skøyter (1981), Oddbjørn Hagen verdensmester i kombinert, Annar Ryen verdensmester i langrenn og Ståle Solbakken fotball, utøver og trener på høyt nivå. Mest kjente politiker fra Hedmark er Odvar Nordli fra Tangen.
=== Historiske folketall ===
1645: ca. 12 000
1665: 19 760
1769: 48 389
1801: 61 389
1815: 60 529
1865: ca. 120 000
1890: 118 587
1910: 133 965
1930: 157 372
1950: 172 467
1976: 183 655
2006: 188 511
2011: 191 622
== Største tettsteder ==
Største tettsteder i Hedmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):
Hamar – 26 828 (Hamar 24 951, Ringsaker 1 767 og Stange 110)
Elverum – 14 794 (Elverum)
Kongsvinger – 11 972 (Kongsvinger)
Brumunddal – 9 723 (Ringsaker)
Bekkelaget – 6 249 (Stange)
Moelv – 4 244 (Ringsaker)
Stange – 2 881 (Stange)
Løten – 2 816 (Løten)
Tynset – 2 686 (Tynset)
Skarnes – 2 391 (Sør-Odal)
Innbygda – 2 286 (Trysil)
Rena – 2 152 (Åmot)
Flisa – 1 638 (Åsnes)
Skotterud – 1 285 (Eidskog)
Kirkenær – 1 270 (Grue)
Koppang – 1 188 (Stor-Elvdal)
Våler – 1 184 (Våler)
Sand – 1 047 (Nord-Odal)Hamar, Elverum, Kongsvinger, Brumunddal og Moelv har bystatus. For en oversikt over alle teststedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hedmark.
== Fylkesvåpen ==
Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.
== Kultur ==
Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.
== Politisk styring ==
Det øverste politiske organet i Hedmark fylkeskommune er fylkestinget, som ledet av tidligere fylkesordfører Arnfinn Nergård (Sp). Hedmark fylkeskommune ble styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som oppnådde flertall i fylkestinget ved valget i 2011.
Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:
Per-Gunnar Sveen (Ap), fylkesrådsleder
Aasa Gjestvang (Sp), nestleder i fylkesrådet
Anne Karin Torp Adolfsen (Ap)
Lasse Juliussen Ap)
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkestinget har 33 representanter. Dag Rønning (Sp) var fylkesordfører og Gunn Randi Fjæstad (Ap) var fylkesvaraordfører.
== Stortingsrepresentanter ==
Hedmark har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Se også Stortingsvalget 2013 i Hedmark og Stortingsvalget 2017 i Hedmark.
Historisk representasjon på Stortinget fra Hedmark siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hedmark siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
== Se også ==
Mark
Liste over Hedmarks innsjøer
Liste over tettsteder i Hedmark
Verneområder i Hedmark
Opplandene
Solør
Østlandet
Distrikter i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hedmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hedmark – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hedmark er og har vært delt inn i en rekke ulike områder til å administrere ulike funksjoner. | 189,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Larsen | 2023-02-04 | Carl Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Carl Otto Lauritz Larsen (født 3. juni 1886, død 4. desember 1962) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Carl Otto Lauritz Larsen (født 3. juni 1886, død 4. desember 1962) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Larsen – Olympedia
(en) Carl Larsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Larsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Carl Otto Lauritz Larsen (født 3. juni 1886, død 4. | 189,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orkanen_Paloma | 2023-02-04 | Orkanen Paloma | ['Kategori:2008 i Karibia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Den atlantiske orkansesongen 2008', 'Kategori:Tropiske sykloner i Nord-Amerika'] | Orkanen Paloma var den syttende tropiske syklonen, sekstende tropiske stormen, åttende orkanen og femte større orkanen i den atlantiske orkansesongen 2008. Paloma utviklet seg fra et kraftig tropisk uværsområde utenfor kysten av Belize og Honduras 5. november 2008. Området hadde da utviklet seg sakte til et tropisk lavtrykk. Neste dag økte Paloma i styrke til en kategori 2-orkan og senere til kategori 3. Tidlig den 8. november fortsatte Paloma å øke i styrke og nådde kategori 4, før den svekket seg til kategori 3 kort tid før den gjorde landfall i Santa Cruz del Sur på Cuba. Paloma svekket seg til tropisk storm og senere tropisk lavtrykk på sin ferd over Cuba den 9. november.
| Orkanen Paloma var den syttende tropiske syklonen, sekstende tropiske stormen, åttende orkanen og femte større orkanen i den atlantiske orkansesongen 2008. Paloma utviklet seg fra et kraftig tropisk uværsområde utenfor kysten av Belize og Honduras 5. november 2008. Området hadde da utviklet seg sakte til et tropisk lavtrykk. Neste dag økte Paloma i styrke til en kategori 2-orkan og senere til kategori 3. Tidlig den 8. november fortsatte Paloma å øke i styrke og nådde kategori 4, før den svekket seg til kategori 3 kort tid før den gjorde landfall i Santa Cruz del Sur på Cuba. Paloma svekket seg til tropisk storm og senere tropisk lavtrykk på sin ferd over Cuba den 9. november.
== Konsekvenser ==
=== Caymanøyene ===
På Grand Cayman ble det rapportert om trær som var blitt revet overende, strømbrudd og flom enkelte steder. Alle hovedveiene var dog kjørbare etter at orkanen hadde passert. Det elektriske systemet ble på deler av øya skadet.
Cayman Brac, øst for Grand Cayman, opplevde kraftige vinder som blåste vekk tak på noen bygninger. Ifølge kaymanske Hazard Management Committee ble det ikke rapportert om dødsfall. På et provisorisk nødsenter kollapset deler av taket. Distriktkommisjonæren på Cayman Brac uttalte at 90 % av bygningen var skadet og at omkring 500 personer hadde søkt ly. Regjeringen jobber med en plas for midlertidig innkvartering av innbyggerne på øya.
=== Cuba ===
Kubanske myndighetspersoner uttalte at Paloma ikke hadde gjort like stor skade på øya som Gustav og Ike tidligere i sesongen. Paloma førte dog til brudd på strøm- og telefonlinjer og et større kommunikasjonstårn ble skadet. I Santa Cruz del Sur ble en rekke hus skadet eller ødelagt. | |- | 189,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Peter_Laursen | 2023-02-04 | Jens Peter Laursen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Jens Peter Martinus Laursen (født 11. januar 1888, død 27. mai 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Laursen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Jens Peter Martinus Laursen (født 11. januar 1888, død 27. mai 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Laursen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Peter Laursen – Olympedia
(en) Jens Peter Laursen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jens Peter Laursen – databaseOlympics.com (arkivert) | Jens Peter Martinus Laursen (født 11. januar 1888, død 27. | 189,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Lef%C3%A8vre | 2023-02-04 | Marius Lefèvre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Marius Ludvig Lefèvre (født 4. mai 1875, død 14. mars 1958) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Lefèvre vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Marius Ludvig Lefèvre (født 4. mai 1875, død 14. mars 1958) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Lefèvre vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Marius Lefèvre – Olympedia
(en) Marius Lefèvre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marius Lefèvre – databaseOlympics.com (arkivert) | Marius Ludvig Lefèvre (født 4. mai 1875, død 14. | 189,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Povl_Mark | 2023-02-04 | Povl Mark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Mors'] | Povl Sørensen Mark (født 19. juni 1889, død 18. januar 1957) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Mark vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Povl Sørensen Mark (født 19. juni 1889, død 18. januar 1957) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Mark vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Poul Mark – Olympedia
(en) Poul Mark – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Poul Mark – databaseOlympics.com (arkivert) | Povl Sørensen Mark (født 19. juni 1889, død 18. | 189,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Celsus-biblioteket | 2023-02-04 | Celsus-biblioteket | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biblioteker', 'Kategori:Romersk arkitektur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Celsus-biblioteket i Efesos, Lilleasia (Anatolia, i dag Tyrkia) ble bygget for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Celsus’ sønn Gaius Julius Aquila (konsul i 110) bygde biblioteket til ære for sin far, som var konsul i 92, tidligere romersk guvernør for Asia i 115, og en rik og populær borger. Biblioteket ble bygget for å romme 12 000 bokruller, og tjene som en monumental grav for Celsus. Det var uvanlig å bli gravlagt innenfor et bibliotek, eller selv innenfor bymurene, så dette var en spesiell ære for Celsus.
Bygningen kan bli betraktet som betydningsfull i dag, ettersom den er en av de få gjenværende eksempler på et antikt, romersk-påvirket bibliotek. Det viser også hvordan offentlige biblioteker ikke bare ble bygget i Roma, men over hele Romerriket. Etter en omfattende restaurering er det betraktet som svært likt den opprinnelige historiske bygningen, fasaden av bygningen er ombygd og tjener nå som et godt eksempel på romersk arkitektur for offentlige bygninger.
Byggverket i seg selv er en stor enkeltsal som er vendt østover mot solen om morgenen, slik at det var fordeler for de som sto opp tidlig, slik Vitruvius anbefalte. Biblioteket er bygget på en plattform med ni trappetrinn, i bygningens fulle bredde, som fører opp til en front med tre innganger. Den midterste inngangen er større enn de to på siden, og alle er smykket med vinduer over. Langs inngangen er det fire par av joniske søyler, reist på sokler. Et annet sett av korintiske søyler står direkte overfor disse. Søyleparet på andre nivå rammer inn vinduene, slik søylene på første nivå gjør med dørene, og de skaper også nisjer hvor statuer ville ha vært. Det er antatt at et tredje sett med søyler også kan ha eksistert, skjønt i dag er det kun to søylenivåer. Denne typen fasade, med innleggsrammer og nisjer for statuer, er tilsvarende hva som kunne bli funnet i antikkens greske teater (scenen bygget bak orkesteret, eller gresk teaters kontekst, skene), og det er således karakterisert som «scenografisk». Den andre siden av bygningen er irrelevant arkitektonisk, ettersom biblioteket var omgitt av bygninger på begge sider.
Bygningens innside, i dag ennå ikke helt restaurert, var et enkelt, rektangulært rom, nær 17 meter langt og 11 meter bredt, med en sentral apsis rammet inn av en stor bue på den fjerneste veggen. En statue av enten Celsus eller av Athene, visdommens gudinne, sto i apsisen, og Celsus’ grav lå direkte under i et hvelvet kammer. Rundt de andre tre sidene var det rektangulære oppholdssteder som holdt skap og hyller for de 12 000 bokrullene. Det var sagt om Celsus at han hadde etterlatt et legat på 25 000 denarii for å betale for all litteraturen i biblioteket. Andre og tredje nivå kunne bli nådd via et sett trapper som var bygget inn i veggene og som også ga støtte til bygningen, og hadde tilsvarende nisjer for bokruller. Taket var flatt og det kan ha vært en sentral kvadratisk oculus (takhull) for å gi mer lys.
Bibliotekets stil med en utsmykket, balansert og velplanert fasade reflekterer en gresk påvirkning på romersk arkitektur. Materialene benyttet for å reise bygningen var murstein, betong, og mørtelstein, et kjennetegn på de nye bygningsmaterialene som ble benyttet i Romerriket rundt 100-tallet e.Kr.
Tyrkia, æresgjest ved bokmessen i Frankfurt i 2008, hadde da en stor fotoutstilling av det gamle biblioteket.
| Celsus-biblioteket i Efesos, Lilleasia (Anatolia, i dag Tyrkia) ble bygget for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Celsus’ sønn Gaius Julius Aquila (konsul i 110) bygde biblioteket til ære for sin far, som var konsul i 92, tidligere romersk guvernør for Asia i 115, og en rik og populær borger. Biblioteket ble bygget for å romme 12 000 bokruller, og tjene som en monumental grav for Celsus. Det var uvanlig å bli gravlagt innenfor et bibliotek, eller selv innenfor bymurene, så dette var en spesiell ære for Celsus.
Bygningen kan bli betraktet som betydningsfull i dag, ettersom den er en av de få gjenværende eksempler på et antikt, romersk-påvirket bibliotek. Det viser også hvordan offentlige biblioteker ikke bare ble bygget i Roma, men over hele Romerriket. Etter en omfattende restaurering er det betraktet som svært likt den opprinnelige historiske bygningen, fasaden av bygningen er ombygd og tjener nå som et godt eksempel på romersk arkitektur for offentlige bygninger.
Byggverket i seg selv er en stor enkeltsal som er vendt østover mot solen om morgenen, slik at det var fordeler for de som sto opp tidlig, slik Vitruvius anbefalte. Biblioteket er bygget på en plattform med ni trappetrinn, i bygningens fulle bredde, som fører opp til en front med tre innganger. Den midterste inngangen er større enn de to på siden, og alle er smykket med vinduer over. Langs inngangen er det fire par av joniske søyler, reist på sokler. Et annet sett av korintiske søyler står direkte overfor disse. Søyleparet på andre nivå rammer inn vinduene, slik søylene på første nivå gjør med dørene, og de skaper også nisjer hvor statuer ville ha vært. Det er antatt at et tredje sett med søyler også kan ha eksistert, skjønt i dag er det kun to søylenivåer. Denne typen fasade, med innleggsrammer og nisjer for statuer, er tilsvarende hva som kunne bli funnet i antikkens greske teater (scenen bygget bak orkesteret, eller gresk teaters kontekst, skene), og det er således karakterisert som «scenografisk». Den andre siden av bygningen er irrelevant arkitektonisk, ettersom biblioteket var omgitt av bygninger på begge sider.
Bygningens innside, i dag ennå ikke helt restaurert, var et enkelt, rektangulært rom, nær 17 meter langt og 11 meter bredt, med en sentral apsis rammet inn av en stor bue på den fjerneste veggen. En statue av enten Celsus eller av Athene, visdommens gudinne, sto i apsisen, og Celsus’ grav lå direkte under i et hvelvet kammer. Rundt de andre tre sidene var det rektangulære oppholdssteder som holdt skap og hyller for de 12 000 bokrullene. Det var sagt om Celsus at han hadde etterlatt et legat på 25 000 denarii for å betale for all litteraturen i biblioteket. Andre og tredje nivå kunne bli nådd via et sett trapper som var bygget inn i veggene og som også ga støtte til bygningen, og hadde tilsvarende nisjer for bokruller. Taket var flatt og det kan ha vært en sentral kvadratisk oculus (takhull) for å gi mer lys.
Bibliotekets stil med en utsmykket, balansert og velplanert fasade reflekterer en gresk påvirkning på romersk arkitektur. Materialene benyttet for å reise bygningen var murstein, betong, og mørtelstein, et kjennetegn på de nye bygningsmaterialene som ble benyttet i Romerriket rundt 100-tallet e.Kr.
Tyrkia, æresgjest ved bokmessen i Frankfurt i 2008, hadde da en stor fotoutstilling av det gamle biblioteket.
== Litteratur ==
Boethius, Axel; Ward-Perkins, J.B. (1970): Etruscan and Roman Architecture: The Pelican History of Art. Harmondsworth: Penguin, 397. ISBN 978-0300052909.
Grant, Michael (1995): Art in the Roman Empire. London: Routledge, 48-50. ISBN 978-0415120319.
Robertson, D.S. (1964): Greek and Roman Architecture. London: Cambridge University Press, 289-290. ISBN 978-0521094528.
Scarre, Christopher (1995): The Penguin Historical Atlas of Ancient Rome. London: Penguin, 76. ISBN 978-0140513295.
«Greece and Asia Minor». The Cambridge Ancient History XI, The High Empire AD 70-192. Cambridge University Press. 618-619, 631. ISBN 978-0521263351.
«Library, Rome». The Brill’s New Pauly Encyclopedia of the Ancient World 7, K-LYC. (2005). Brill, Leiden. 502. ISBN 978-9004122598.
== Eksterne lenker ==
(en) Celsus library in Ephesus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Celsus-biblioteket i Efesos, Lilleasia (Anatolia, i dag Tyrkia) ble bygget for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Celsus’ sønn Gaius Julius Aquila (konsul i 110) bygde biblioteket til ære for sin far, som var konsul i 92, tidligere romersk guvernør for Asia i 115, og en rik og populær borger. | 189,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Gerhardsen | 2023-02-04 | Einar Gerhardsen | ['Kategori:AUFs ledelse', 'Kategori:Ap-ordførere i Oslo', 'Kategori:Arbeiderpartiets ledere', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Blå skilt i Oslo', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medlemmer av Mot Dag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialdemokratiske ledere', 'Kategori:St. Hallvard-medaljen', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Einar Henry Gerhardsen (født Einar Henry Olsen 10. mai 1897 i Asker, død 19. september 1987 i Oslo) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
| Einar Henry Gerhardsen (født Einar Henry Olsen 10. mai 1897 i Asker, død 19. september 1987 i Oslo) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
== Bakgrunn ==
Einar Gerhardsen var født i Asker, som sønn av rodemester Gerhard Olsen (1867–1949) og husmor Emma Hansen (1872–1949). Han var gift med Werna (pikenavn: Christie) og de hadde sønnene Truls Gerhardsen og Rune Gerhardsen samt datteren Torgunn Lieungh. Torgunns datter Anne Lieungh er gift med redaktør Harald Stanghelle. Einar Gerhardsen var farfar til Marte Gerhardsen og Mina Gerhardsen, svigerfar til Tove Strand og bror til Rolf Gerhardsen.
== Veien til vervene, 1897–1940 ==
Allerede som tiåring kom han seg ut i arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste – riktignok under store personlige kvaler – ved Høytorp fort i 1918. I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet, og Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking – forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking, Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år.
Da Gerhardsen kom inn i ungdomsforbundets sentralstyre, ble han raskt en del av kretsen rundt Martin Tranmæl, som på denne tiden var sekretær i Arbeiderpartiet. Tranmæl var aldri leder i Arbeiderpartiet, men blir likevel regnet som partiets mektigste mann fra tidlig i 1920-årene og frem til andre verdenskrig. Også etter krigen hadde Tranmæl og Gerhardsen et tett samarbeid. I 1920-årene var fraksjonskampene mange, og Gerhardsen ble en av de viktigste personene innenfor Tranmæl-retningen i partiet.
Da den såkalte høyrefløyen brøt ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 valgte Tranmæl og Gerhardsen å agitere aktivt for Moskvatesene, til tross for at de var skeptiske til hva det innebar. I 1923 gikk tranmælittene inn for et brudd med Moskvatesene og Komintern, og seiret i en bitter strid. I 1923 ble Gerhardsen på et dramatisk landsmøte i Arbeiderpartiet valgt til partisekretær. Gerhardsen vant med bare to stemmers overvekt på internasjonalisten Peder Furubotn, som senere skulle bli den ledende skikkelsen i Norges Kommunistiske Parti, som ble dannet av mindretallet på dette landsmøtet.
Gerhardsen forble partisekretær frem til 1926, men da ble det bestemt at han skulle ta over som sekretær i Oslo Arbeiderparti for å drive organisasjonsbygging der. I 1936 tok Gerhardsen igjen over som partisekretær, før han i 1939 ble nestformann.
== Krigsårene 1940–1945 ==
Få dager etter krigsutbruddet sluttet Gerhardsen seg til regjeringen som flyktet nordover i landet. I slutten av april var Gerhardsen blant dem som fikk ansvar for å få gullbeholdningen til Norges Bank nordover fra Molde til Tromsø. Da han i juni kom tilbake til Oslo fungerte han en kort periode som leder av Arbeiderpartiet, men etter få dager forbød tyskerne ham å drive politisk arbeid på nasjonalt plan. Likevel ble han utnevnt som fungerende formann i Arbeiderpartiet på landsstyremøtet 6. juli 1940. Han fortsatte samtidig sitt kommunalpolitiske arbeid, og ble 15. august 1940 ordfører i Oslo etter at Trygve Nilsen overtok som boligrådmann. Som ordfører ble Gerhardsen flere ganger innkalt til avhør av Gestapo. 26. august 1940 ble han tvunget av tyskerne til å trekke seg som ordfører. Han hadde i invasjonsåret åpnet for et samarbeid med Tyskland. Men hans form for samarbeid ble avslått.Ettersom han mistet jobben som ordfører, gikk han midlertidig tilbake i jobben som veiarbeider. Samtidig gikk han aktivt med i motstandsbevegelsen. Blant annet var Gerhardsen blant de mest sentrale i oppstarten av det som senere ble Hjemmefrontens offisielle organ, Bulletinen. Gerhardsen var i tillegg sentral i Kretsen og var derfor med på de såkalte Grimelundsmøtene på Grimelund gård. 11. september 1941 ble han arrestert og sendt til Grini fangeleir, der han deltok i en indre krets av Ap-tilknyttede politikere og la grunnlag for et etterkrigsparti sammen med Martin Strandli, Olaf Fredrik Watnebryn, Olaf Solumsmoen, Gunvald Engelstad og Arnoldus Kongerø. Senere ble han flyttet til Møllergata 19, der han også ble utsatt for tortur. 5. april 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, blant annet sammen med forfatteren Arnulf Øverland. I 1944 ble han etter kortere perioder i forskjellige fengsler i Tyskland sendt tilbake til Norge, hjulpet av den norske legen Johannes Heimbeck, som hadde gode kontakter i Tyskland. Først satt han i Akershus Landsfengsel, deretter ble han sendt til Grini 19. september 1944. Til tross for fangenskapet var Gerhardsen aktiv i arbeidet for å planlegge Arbeiderpartiets etterkrigspolitikk og hvordan det politiske arbeidet i Norge skulle bli etter frigjøringen. Han satt på Grini frem til Tysklands kapitulasjon i mai 1945.
== Fred og samling 1945 ==
Einar Gerhardsen tok straks til å virke som formann i Arbeiderpartiet etter frigjøringen. På landsstyremøtet i slutten av mai ble han også formelt valgt som ny partiformann etter Oscar Torp, som hadde holdt seg i London sammen med resten av regjeringen under andre verdenskrig. Torp ble valgt som vanlig sentralstyremedlem. Gerhardsen tok etter kort tid også over som ordfører i Oslo. I kraft av dette vervet fikk han ansvaret for å ønske Kong Haakon tilbake til hovedstaden 7. juni 1945.
Som formann i landets største parti fikk Gerhardsen i oppdrag å lede samarbeidsutvalget mellom de politiske partiene etter andre verdenskrig. Samarbeidsutvalget fikk blant annet i oppgave å gå gjennom fellesprogrammet som skulle danne grunnlag for samarbeidet mellom de politiske partiene i gjenoppbyggingen av Norge.
Det var opprinnelig hjemmefrontleder, høyesterettsjustitijarius og Venstre-politiker Paal Berg som 14. juni 1945 fikk i oppdrag av Kongen å danne en samlingsregjering, blant annet fordi Gerhardsen fikk Arbeiderpartiets sentralstyre og stortingsgruppe til å støtte Berg. Men de borgerlige partiene, også Bergs eget parti Venstre, var skeptiske til ham. Spesielt motstanden fra stortingspresident og Høyres viktigste politiker, Carl Joachim Hambro, fikk Berg til å gi opp å danne regjering.
Innen Arbeiderpartiet var det enkelte krefter som ønsket at Johan Nygaardsvold skulle fortsette som statsminister, men Nygaardsvold sa nei, delvis på grunn av motstand fra eget parti. Da Arbeiderpartiets gruppeformann Fredrik Monsen ble innkalt til Kongen, pekte denne videre på Gerhardsen. Også Gerhardsen møtte motstand fra Hambro, som blant annet var skeptisk til at Oscar Torp og Trygve Lie fra Nygaardsvolds regjering skulle inn i samlingsregjeringen. Men da det viste seg at Hambro ikke hadde støtte i sitt eget parti, ble Torp og Lie godtatt. 25. juni tiltrådte samlingsregjeringen.
== Gerhardsens andre regjering 1945–1951 ==
I oktober 1945 fikk Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget og kunne dermed danne den første flertallsregjeringen i Norge på over 20 år. Til tross for partiets flertall, mente Gerhardsen at det var viktig at det var mest mulig enighet mellom de politiske partiene når Norge skulle gjenreises etter krigen. Derfor la den nye regjeringen fellesprogrammet til grunn for sitt arbeid.
I etterkrigstiden gikk Norge fra å være en temmelig svak, fattig og underutviklet nasjon til en velstående, industrialisert stat. Fattigdom, bolignød og arbeidsledighet ble sterkt redusert som et resultat av oppgang i verdensøkonomien og den nøye planlagte industrialiseringspolitikken.Det var i utenriks- og sikkerhetspolitikken, samt om reguleringspolitikken, det sto størst strid i denne perioden. Ved å velge den 30 år gamle Milorg-lederen Jens Christian Hauge som forsvarsminister, sørget Gerhardsen for at de opposisjonspolitikerne som tidligere hadde vært skeptiske til Arbeiderpartiets anti-militarisme på 1930-tallet ble tause.
Samtidig var det strid om hvilken militær samarbeidsform Norge skulle velge etter krigen. Einar Gerhardsen var blant dem som lenge håpet at Norge langt på vei kunne holde en nøytral linje mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen ved å gå inn i et nordisk forsvarssamarbeid. Men det var mange som ønsket at Norge skulle velge side. Det var særlig kommunistenes kupp i Tsjekkoslovakia i 1948 som fikk Gerhardsen til å støtte en løsning der Norge ble en del av et forpliktende vestlig samarbeid gjennom NATO-medlemskap, som Norge inngikk i april 1949.
Hendelsene i Tsjekkoslovakia førte også til at Einar Gerhardsen tok et kraftig oppgjør med Norges Kommunistiske Parti, som hadde forsvart sine tsjekkiske partikolleger. I Kråkerøy-talen i februar 1948 utpekte han kommunistene til den største trusselen for Norge i etterkrigstiden.
== Parlamentarisk leder 1951–1955 ==
Einar Gerhardsen valgte overraskende å trekke seg som statsminister i november 1951, og overlot posten til parlamentarisk leder Oscar Torp. Han gav i sine memoarer selv uttrykk for at det ikke lå noen politisk situasjon til grunn for statsministerskiftet, men at han var sliten etter å ha gått mer eller mindre rett fra tysk fangenskap til jobben som norsk statsminister seks og et halvt år tidligere. Men flere politiske motstandere og medarbeidere, samt historikere mener at skiftet også hadde politiske årsaker. I de siste årene av Gerhardsens første statsministerperiode var det flere ganger uenighet mellom regjeringen og stortingsgruppen, ikke minst i debattene om beredskapspolitikken. Dessuten førte prisstigningen til flere sammenstøt mellom regjeringen og fagbevegelsen. Ved at han foreslo Torp som sin avløser, ble også posten som parlamentarisk leder ledig, og Gerhardsen kunne overta ledelsen av Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I 1954 ble han også stortingspresident. Samme år var han også president for Nordisk råd.
Gerhardsen valgte da heller ikke å ligge på latsiden etter at han gikk over til Stortinget. Men som parlamentarisk leder slapp Gerhardsen å kjempe knallhardt for regjeringens synspunkt, og kunne istedenfor jobbe for å finne kompromisser mellom regjeringen og stortingsgruppen. Som i hans foregående år som regjeringssjef var det opprustningen av beredskapen i forsvaret, samt prispolitikken som førte til de fleste problemene internt i Arbeiderpartiet.
Etter at Gerhardsen hadde vært ute av regjeringen i noen år, sørget stadige utskiftninger i regjeringen Torp til at flere sentrale partimedarbeidere ønsket at Gerhardsen igjen skulle overta vervet som statsminister. I november 1954 stilte Gerhardsen krav til regjeringen om at den måtte sette i gang strakstiltak for å få bukt med prisstigningen. Da ingenting var skjedd en måned senere, rådet Gerhardsen Torp til å gå ut av regjeringen. Med sin enestående posisjon i Arbeiderpartiet visste Gerhardsen at han var selvskreven som statsminister dersom han ønsket jobben selv.
== Gerhardsens tredje regjering 1955–1963 ==
Den første utfordringen Gerhardsens tredje regjering fikk var å få bukt med prisstigningen. En måned etter statsministerskiftet lanserte Gerhardsen og finansminister Mons Lid de såkalte februartiltakene, som hadde som mål å minske presset på utenriksøkonomien, prisene og arbeidsmarkedet. Blant annet ble diskontoen vedtatt hevet fra 2,5 til 3,5 prosent. Tiltakene var på ingen måte populære, verken blant det norske folk eller internt i Arbeiderpartiet, men regjeringen klarte å overbevise Stortinget om at de måtte vedtas.
Da Nikita Khrusjtsjov tok over som førstesekretær i det sovjetrussiske kommunistpartiet, i 1955, startet han en gradvis sjarmoffensiv mot de vestlige landene, noe også Einar Gerhardsen fikk merke. Senere samme år reiste Gerhardsen til Moskva sammen med sin kone Werna, samt handelsminister Arne Skaug og hans hustru. Dette besøket fikk Gerhardsen til å tro på at det måtte være mulig å få til dialog mellom øst og vest. Håpet fikk et tilbakeslag da sovjetrussiske styrker gikk inn i Ungarn i 1956, men da NATO holdt sitt rådsmøte i Paris i 1957, holdt Gerhardsen en tale der han ga uttrykk for at utplasseringen av mellomdistanseraketter i Europa burde utsettes. Talen var omstridt, blant annet fordi Gerhardsen hadde lagt inn dette punktet i talen etter at han fikk et førsteutkast av utenriksminister Halvard Lange der dette ikke var nevnt. I tillegg mente flere norske politikere at Norge gjennom Gerhardsens tale kunne komme til å sette seg selv på sidelinjen i NATO-samarbeidet. Gerhardsen forsvarte seg med at han gjennom talen fulgte opp Arbeiderpartiets enstemmige landsmøtevedtak fra 1957 der partiet gikk inn for at atomvåpen ikke skulle plasseres på norsk jord.
Gerhardsen ledet Arbeiderpartiet til rent flertall på Stortinget for fjerde gang etter andre verdenskrig i 1957. Året etter begynte hva som senere ble kjent som Cuba-saken (norsk ammunisjonssalg til Cuba i strid med et stortingsvedtak fra 1935), den eneste virkelig dramatiske saken i stortingsperioden. Den borgerlige opposisjonen reiste mistillitsforslag mot regjeringen Gerhardsen i Stortinget, og saken bidro til å samle den borgerlige opposisjonen.I 1961 ble Arbeiderpartiet splittet og Sosialistisk Folkeparti ble dannet. Allerede i 1953 hadde ukeavisen Orientering startet opp som et forum for Ap-sympatisører som var kritiske til partiets utenriks- og sikkerhetspolitikk. I de siste årene før splittelsen ble angrepene på partiledelsen stadig skarpere. Dessuten ble også andre deler av Arbeiderpartiets politikk kritisert. Gerhardsen jobbet lenge for at en skulle greie å holde kritikerne innenfor partiet. Andre krefter i partiet med partisekretær Haakon Lie, Oslo Arbeiderpartis Rolf Hansen og AUF-lederne Reidar Hirsti og Bjartmar Gjerde i spissen, mente imidlertid at de mest aktive innen den såkalte Orientering-kretsen måtte få valget mellom eksklusjon eller å holde kritikken innenfor partiet. Dette fikk også tilslutning i Arbeiderpartiets landsstyre. I tillegg var det flere innen Orientering-kretsen som ønsket å danne et nytt sosialistisk parti, med Finn Gustavsen i spissen.
Ved valget i 1961 fikk SF to stortingsrepresentanter, noe som førte til at Arbeiderpartiet mistet flertallet i Stortinget for første gang siden 1945. Einar Gerhardsen hadde før valget sagt fra om at regjeringen ville gå av dersom Ap mistet flertallet, men ettersom den borgerlige blokken heller ikke hadde flertall var det nå oppstått en ny situasjon. Etter en lengre debatt i partiorganisasjonen og samtaler med de parlamentariske lederne for de andre partigruppene på Stortinget, fortsatte Ap med en mindretallsregjering. Den vekslet mellom å hente flertall for sin politikk hos SF og de borgerlige partiene. Men regjeringen var flere ganger nær ved å måtte gå av. Spesielt var det overskridelser og saksbehandlingsfeil innen større industrisaker som førte til mistillitsforslag, som såvidt overlevde i Stortinget.
== Kings Bay-saken og Gerhardsens fjerde regjering 1963–1965 ==
En sak som derimot kom til å samle Høyre, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Folkeparti, var Kings Bay-saken i 1963. Nærmere bestemt var det framleggelsen av den såkalte Tønseth-rapporten som førte til at en regjering ledet av Einar Gerhardsen for første og eneste gang ble felt av et mistillitsforslag. I november 1962 hadde 21 mennesker mistet livet i den statlige Kings Bay-gruven på Svalbard. Rapporten fra granskingsutvalget som ble ledet av sorenskriver Einar Tønseth, avdekket alvorlig kritikk av både statsselskapet, arbeidstilsynet og bergmesteren. Bedre for regjeringen ble det ikke av at rapporten først ble lagt fram samme dag som Stortinget egentlig skulle oppløses for sommeren i 1963. Industriminister Kjell Holler fant kritikken så alvorlig at han valgte å søke avskjed. Det ble bestemt at Stortinget skulle tre sammen igjen allerede i august for å debattere Tønseth-rapporten. Dette var også den første direkteoverførte TV-debatten fra Stortinget i Norge. Det ble raskt klart at opposisjonen sto samlet om mistillit mot regjeringens håndtering, mens Arbeiderpartiet med Einar Gerhardsen mente at de borgerlige partiene med SFs støtte forsøkte å bruke en tragisk ulykke til å skaffe seg politisk makt.
28. august 1963 overlot Einar Gerhardsen statsministerstolen til Høyres parlamentariske leder John Lyng, som ble leder av en borgerlig koalisjonsregjering. Det skulle gå mindre enn én måned før de to igjen byttet plass. Arbeiderpartiet kom med et mistillitsforslag på Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring og fikk støtte av Sosialistisk Folkeparti. Einar Gerhardsen gjorde bare noen få endringer i regjeringssammensetningen i forhold til dem som hadde gått ut av regjeringen da Lyng-regjeringen overtok. 28. september 1963 tiltrådte Einar Gerhardsens fjerde regjering.
== Fra Gerhardsen til Bratteli 1965–1969 ==
Ved landsmøtet i 1965 valgte Einar Gerhardsen å trekke seg som formann i Arbeiderpartiet. Han foreslo da at Trygve Bratteli skulle ta over som partiformann. Men flere historikere og sentrale kilder i Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for at Gerhardsen egentlig ikke ønsket Bratteli som sin etterfølger. Brattelis sterke posisjon i partiet gjorde det vanskelig å sette ham til side.
Selv om Einar Gerhardsen gikk av som partileder i 1965, forble han statsministerkandidat ved stortingsvalget senere samme år. Men de borgerlige partiene hadde gjennom Lyng-regjeringen vist at det var mulig å danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet. Samtidig fortsatte industrisaker å skape problemer, også for Einar Gerhardsens fjerde regjering. Det var en sterkt medvirkende årsak til at det ble borgerlig flertall på Stortinget i 1965. 12. oktober det året tok Per Borten over som statsminister for en flertallsregjering bestående av Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Einar Gerhardsen gikk nå inn i det som skulle bli hans siste periode som stortingsrepresentant, der han gikk inn som medlem av industrikomiteen. I 1969 gikk han også ut av Arbeiderpartiets sentralstyre.
Gjennom flere år hadde det vært en intern maktkamp i Arbeiderpartiet, og denne ble eksponert gjennom en offentlig skittentøyvask på partiets landsmøte i 1967. Samarbeidet mellom Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie hadde på 1960-tallet blitt stadig vanskeligere. Da det ble opponert mot at Lie skulle gjenvelges i 1967, tok Gerhardsen ordet i debatten. Han gikk hardt ut mot Lies temperament, og mente at Lie «tenner så sterkt at han opptrer på en måte som man ikke bør opptre på i en partisamling.». I tillegg til de organisasjonsmessige uenighetene, var det også uenighet mellom Gerhardsen og Lie om flere utenrikspolitiske spørsmål. Lie ble likevel gjenvalgt som partisekretær med stort flertall, men i likhet med Gerhardsen gikk han ut av sentralstyret to år senere. I 1985 sendte Gerhardsen et brev til Lie der han skrev at han beklaget hendelsene på landsmøtet i 1967.
== De siste årene 1969–1987 ==
Einar Gerhardsen trakk seg formelt ut av politikken i 1969 da han gikk ut av Stortinget, og sa samtidig nei til gjenvalg til sentralstyret. Men han fortsatte å være aktiv og engasjert i samfunnslivet og i partilivet.
Han ble spurt om å være formann for organisasjonen Ja til EF i forkant av folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap i 1972, men sa nei til vervet. I stedet ble Reidar Carlsen, som var fiskeriminister under Gerhardsen, leder i organisasjonen. Gerhardsen var EF-tilhenger, men skapte likevel betydelig irritasjon blant de ledende på Ja-siden. Først og fremst vakte utspillet hans på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet i april 1972 oppsikt. Etter at det var klart at det ville bli et klart flertall for EF-medlemskap under avstemningen, tok Einar Gerhardsen ordet og sa at dersom Arbeiderpartiet ikke hadde noen EF-motstandere i partiet, burde man ha skaffet seg noen, som et symbol på at både tilhengere og motstandere av EF var velkomne i Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var at han fryktet at dersom EF-motstanderne ble presset til full lojalitet til ja-standpunktet, ville det føre til en ny partisplittelse. Gerhardsens posisjon i partiet førte til at nei-siden i partiet, organisert gjennom AIK, følte seg legitimert. Samtidig har det fra ja-tilhengere vært antydet at Gerhardsens tale bidro til at det ble nei-flertall under folkeavstemningen i september samme år.Da diskusjonen om hvem som skulle bli partiformann raste foran landsmøtet i 1975, var Gerhardsen blant de første som lanserte løsningen om at Reiulf Steen skulle bli formann, mens Odvar Nordli skulle bli Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Dette ble også kompromisset landsmøtet samlet seg om for å unngå en opprivende personstrid under formannsvalget.
I 1981 oppsto det ny formannsstrid i Ap, og denne gangen spilte Gerhardsen den avgjørende rollen i formannsvalget. Fra sykehussengen på Rikshospitalet innkalte Gerhardsen Arbeiderbladets redaktør Per Brunvand til det som senere er omtalt som norgeshistoriens mest kjente ikke-publiserte intervju. Gerhardsen ga uttrykk for at han mente at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland også burde overta som formann i partiet etter Reiulf Steen, som ønsket gjenvalg. Da Brunvand viste intervjuet til Steen kort tid før landsmøtet på Hamar, skjønte Steen at han ikke ville overleve et formannsvalg med Gerhardsen mot seg og trakk seg som formannskandidat.Gerhardsen mottok i 1970 St. Hallvard-medaljen og i 1972 Borgerdådsmedaljen i gull. Han takket nei til andre utmerkelser, deriblant St. Olavs Orden. Som pensjonist gav han ut sine politiske memoarer i fem bind. Han var dessuten en ettertraktet foredragsholder.
== Landsfaderen i ettertid ==
Mens og etter han var statsminister var han en meget respektert person, også blant de som ikke delte hans sosialdemokratiske synspunkt. Han ble populært kalt Landsfaderen for sine evner til å bygge det moderne Norge etter den andre verdenskrig.
Forfatteren Kåre Holt har i ettertid fortalt at da han skrev sin historiske romantrilogi Kongen om Kong Sverre, brukte han sine inntrykk av Einar Gerhardsens personlighet og lederadferd i skildringene av kongen.
Gerhardsen kom den 17. desember 2005 på andreplass, etter kong Olav V, i en direktesendt kåring av århundrets nordmann hvor seerne på NRK avga stemmer. De andre finalistene var Thor Heyerdahl, Kim Friele og Erik Bye.
I 1997 gjennomførte journalist Kjell Cordtsen en undersøkelse blant norske historikere, journalister og statsvitere og ba dem rangere omdømmet (eller storheten) til norske statsministre fra Christian Michelsen til Thorbjørn Jagland. Rangeringen viste at Einar Gerhardsen hadde høyest omdømme av alle landets statsministre. Statistiske modeller av statsministres omdømme viser at omdømmet kan predikeres ut fra lengden på deres tid som statsminister og omfanget på arbeidsledigheten.
== Utmerkelser m.v. ==
1970 – St. Hallvardsmedaljen
1971 – Årets Peer Gynt
1972 – Borgerdådsmedaljen
== Bibliografi ==
Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte, 1931
Fellesskap i krig og fred: Erindringer 1940–45, 1970
Samarbeid og strid: Erindringer 1945–55, 1971
I medgang og motgang: Erindringer 1955–65, 1972
Unge år: Erindringer fra århundreskiftet fram til 1940, 1974
Mennesker og politikk: Erindringer 1965–78, 1978
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rolf Gerhardsen (1967). Einar Gerhardsen som en bror ser ham. Aschehoug.
Olaf Solumsmoen og Olav Larssen (1967). Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år. Tiden.
Per Øyvind Heradstveit (1981). Einar Gerhardsen og hans menn. Cappelen. ISBN 8202049040.
Jostein Nyhamar (1982). Einar Gerhardsen 1897–1945. Tiden. ISBN 8257401870.
Jostein Nyhamar (1983). Einar Gerhardsen 1945–1983. Tiden. ISBN 8210024825.
Egil Helle (1987). Landsfaderen. Tiden. ISBN 8210029738.
Finn Olstad (1999). Einar Gerhardsen. Universitetsforl. ISBN 8200128288.
Rune Gerhardsen: Du er faren min likevel? 2002
Tron Gerhardsen: Einar og Haakon, Rolf og jeg. Fra Arbeiderpartiets indre liv, 2009
Francis Sejersted (1984). Opposisjon og posisjon. Cappelen. ISBN 8202049938.
Mímir Kristjánsson: Hva ville Gerhardsen gjort?, 2018
== Eksterne lenker ==
(en) Einar Gerhardsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Einar Gerhardsen på Internet Movie Database
(no) Einar Gerhardsen hos Stortinget
(no) Einar Gerhardsen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Biografi på Arbeiderpartiets nettside
(no) Bilder av Einar Gerhardsen, Oslo Museum
(no) Politiske taler av Einar Gerhardsen, virksommeord.uib.no | Peter Einar Olsen (født 11. mars 1893, død 3. | 189,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Eiler_Pedersen | 2023-02-04 | Hans Eiler Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Svendborg kommune'] | Hans Eiler Pedersen (født 18. oktober 1890, død 1. desember 1971) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Hans Eiler Pedersen (født 18. oktober 1890, død 1. desember 1971) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Eiler Pedersen – Olympedia
(en) Hans Eiler Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Eiler Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Eiler Pedersen (født 18. oktober 1890, død 1. | 189,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Pedersen | 2023-02-04 | Olaf Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Jens Olaf Thorup Pedersen (født 6. juli 1884, død 6. april 1972) var en dansk turner som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Jens Olaf Thorup Pedersen (født 6. juli 1884, død 6. april 1972) var en dansk turner som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Olaf Pedersen – Olympedia
(en) Olaf Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olaf Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Jens Olaf Thorup Pedersen (født 6. juli 1884, død 6. | 189,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Larsen_Pedersen | 2023-02-04 | Peder Larsen Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Peder Larsen Pedersen (født 30. november 1880, død 20. januar 1966) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Peder Larsen Pedersen (født 30. november 1880, død 20. januar 1966) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Peder Larsen Pedersen – Olympedia
(en) Peder Larsen Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peder Larsen Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Peder Larsen Pedersen (født 30. november 1880, død 20. | 189,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksel_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Aksel Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Odsherred kommune'] | Aksel Sørensen (født 5. oktober 1891, død 15. mai 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Aksel Sørensen (født 5. oktober 1891, død 15. mai 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Aksel Sørensen – Olympedia
(en) Aksel Sørensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aksel Sørensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Aksel Sørensen (født 5. oktober 1891, død 15. | 189,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 2002 ble arrangert i Heerenveen, Nederland den 15., 16. | 189,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bukkabottnosi | 2023-02-04 | Bukkabottnosi | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breheimen', 'Kategori:Fjell i Luster', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Bukkabottnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 671 meter over havet.
| Bukkabottnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 671 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Bukkabottnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 671 meter over havet. | 189,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ailsa_Craig | 2023-02-04 | Ailsa Craig | ['Kategori:55°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Argyll and Bute', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Skottland'] | Ailsa Craig (skotsk gælisk: Creag Ealasaid) er en øy i fjorden Firth of Clyde sør på vestkysten av Skottland. Navnet betyr «Elisabeths klippe».Ailsa Craig er en vulkansk klippeøy med en karakteristisk rund form, høyeste punkt er 338 meter over havet. Den har et areal på 0,99 km². Det er et fyr på øya, som ikke vært bebodd siden fyret ble automatisert i 1990. Det ligger også ruiner av en gammel borg på øya.
Ailsa Craig er først og fremst kjent for den spesielle steinen Ailsitt som ble utvunnet på øya fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Den ble blant annet brukt til å lage curlingsteiner.
Øya er vernet som naturreservat og har betydelige sjøfuglkolonier, blant annet av havsule.
| Ailsa Craig (skotsk gælisk: Creag Ealasaid) er en øy i fjorden Firth of Clyde sør på vestkysten av Skottland. Navnet betyr «Elisabeths klippe».Ailsa Craig er en vulkansk klippeøy med en karakteristisk rund form, høyeste punkt er 338 meter over havet. Den har et areal på 0,99 km². Det er et fyr på øya, som ikke vært bebodd siden fyret ble automatisert i 1990. Det ligger også ruiner av en gammel borg på øya.
Ailsa Craig er først og fremst kjent for den spesielle steinen Ailsitt som ble utvunnet på øya fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Den ble blant annet brukt til å lage curlingsteiner.
Øya er vernet som naturreservat og har betydelige sjøfuglkolonier, blant annet av havsule.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ailsa Craig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |lokaltnavn = Creag Ealasaid | 189,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Thau | 2023-02-04 | Martin Thau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Martin Hansen Thau (født 28. juli 1887, død 8. mai 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Thau vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Martin Hansen Thau (født 28. juli 1887, død 8. mai 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Thau vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Thau – Olympics.com
(en) Martin Thau – databaseOlympics.com (arkivert) | Martin Hansen Thau (født 28. juli 1887, død 8. | 189,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Thorborg | 2023-02-04 | Søren Thorborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Hedensted kommune'] | Søren Frederik Thorborg (født 10. mars 1889, død 31. juli 1978) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Thorborg vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Søren Frederik Thorborg (født 10. mars 1889, død 31. juli 1978) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Thorborg vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Søren Thorborg – Olympedia
(en) Søren Thorborg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Søren Thorborg – databaseOlympics.com (arkivert) | Søren Frederik Thorborg (født 10. mars 1889, død 31. | 189,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_Vadgaard | 2023-02-04 | Kristen Vadgaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Rebild kommune'] | Kristen Møller Vadgaard (født 2. juni 1886, død 16. februar 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vadgaard vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Kristen Møller Vadgaard (født 2. juni 1886, død 16. februar 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vadgaard vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Kristen Vadgaard – Olympedia
(en) Kristen Vadgaard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristen Vadgaard – databaseOlympics.com (arkivert) | Kristen Møller Vadgaard (født 2. juni 1886, død 16. | 189,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Vinther | 2023-02-04 | Johannes Vinther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Faaborg-Midtfyn kommune'] | Johannes Larsen Vinther (født 5. januar 1893, død 24. mai 1968) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vinther vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Johannes Larsen Vinther (født 5. januar 1893, død 24. mai 1968) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Vinther vant en olympisk sølvmedalje i turn i OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Vinther – Olympedia
(en) Johannes Vinther – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Vinther – databaseOlympics.com (arkivert) | Johannes Larsen Vinther (født 5. januar 1893, død 24. | 189,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bloods | 2023-02-04 | Bloods | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gjenger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Bloods er en kriminell gjeng som oppstod i Los Angeles, California, med over 15 000 medlemmer. De kjennetegnes blant annet ved deres bruk av fargen rød. Bloods oppstod en del tid etter deres hovedrival-gjeng, Crips (som har blå som kjennefarge). Begge gjengene består i dag primært av afro-amerikanere, men har til tider hatt innslag av latinamerikanere blant seg.
| Bloods er en kriminell gjeng som oppstod i Los Angeles, California, med over 15 000 medlemmer. De kjennetegnes blant annet ved deres bruk av fargen rød. Bloods oppstod en del tid etter deres hovedrival-gjeng, Crips (som har blå som kjennefarge). Begge gjengene består i dag primært av afro-amerikanere, men har til tider hatt innslag av latinamerikanere blant seg.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Yusuf Jah, Sister Shah'keyah: UPRISING: Crips and Bloods Tell the Story of America's Youth In The Crossfire, ISBN 0-684-80460-3 | Bloods er en kriminell gjeng som oppstod i Los Angeles, California, med over 15 000 medlemmer. De kjennetegnes blant annet ved deres bruk av fargen rød. | 189,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartdalsh%C3%B8e | 2023-02-04 | Svartdalshøe | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lom', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Svartdalshøe (også skrevet Svartdalshøi) er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 671 meter over havet.
| Svartdalshøe (også skrevet Svartdalshøi) er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 671 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Svartdalshøe (også skrevet Svartdalshøi) er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = IJselsstadion | 189,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hogrenningsnibba | 2023-02-04 | Hogrenningsnibba | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stryn', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Jostedalsbreen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Hogrenningsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 670 meter over havet.
| Hogrenningsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 670 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Hogrenningsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 670 meter over havet. | 189,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hundhus | 2023-02-04 | Hundhus | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aurland', 'Kategori:Fjell i Lærdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Hundhus er et grensefjell mellom Lærdal og Aurland kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 669 meter over havet.
| Hundhus er et grensefjell mellom Lærdal og Aurland kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 669 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Hundhus er et grensefjell mellom Lærdal og Aurland kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 669 meter over havet. | 189,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conrad_Christensen | 2023-02-04 | Conrad Christensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i boksing', 'Kategori:Norgesmestere i bryting', 'Kategori:Norske boksere', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Conrad Adolf Christensen (født 25. januar 1882, død 30. desember 1950) var norsk bokser, turner og bryter. Han bokset for IF Ørnulf og vant gull i fjærvekt i NM 1909 og i NM 1915. Han ble i tillegg norgesmester i bryting (fjærvekt) i 1910.
Christensen bodde en periode i USA og stiftet der kjennskap til boksesporten. Han kom tilbake til Norge høsten 1908 og var den påfølgende våren med på å starte boksegruppe i Ørnulf. I tillegg til sin aktive karriere virket han som trener i Ørnulf og senere for BK Pugilist, som han i 1929 var med på å stifte. Christensen var kampleder for en rekke amatør- og proffkamper, og han fikk NBFs fortjenestemedalje for å ha fremmet boksesporten på fremragende måte. Han var far til den profesjonelle bokseren Edgar Norman.
Christensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Conrad Adolf Christensen (født 25. januar 1882, død 30. desember 1950) var norsk bokser, turner og bryter. Han bokset for IF Ørnulf og vant gull i fjærvekt i NM 1909 og i NM 1915. Han ble i tillegg norgesmester i bryting (fjærvekt) i 1910.
Christensen bodde en periode i USA og stiftet der kjennskap til boksesporten. Han kom tilbake til Norge høsten 1908 og var den påfølgende våren med på å starte boksegruppe i Ørnulf. I tillegg til sin aktive karriere virket han som trener i Ørnulf og senere for BK Pugilist, som han i 1929 var med på å stifte. Christensen var kampleder for en rekke amatør- og proffkamper, og han fikk NBFs fortjenestemedalje for å ha fremmet boksesporten på fremragende måte. Han var far til den profesjonelle bokseren Edgar Norman.
Christensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Conrad Christensen – Olympedia
(en) Conrad Christensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Conrad Christensen – databaseOlympics.com (arkivert)
Nekrolog i Aftenposten 2. januar 1951 | Conrad Adolf Christensen (født 25. januar 1882, død 30. | 189,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Engelstad | 2023-02-04 | Oscar Engelstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Oscar Engelstad (født 2. november 1882 i Oslo, død 17. juli 1972 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Engelstad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Oscar Engelstad (født 2. november 1882 i Oslo, død 17. juli 1972 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Engelstad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Engelstad – Olympedia
(en) Oscar Engelstad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Oscar Engelstad – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Oscar Engelstad – Track and Field Statistics | Oscar Engelstad (født 2. november 1882 i Oslo, død 17. | 189,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helleggi | 2023-02-04 | Helleggi | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Fjord kommune', 'Kategori:Fjell i Skjåk', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tafjordfjellene'] | Helleggi (også kalt Hellstugueggi) er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Innlandet og Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 668 meter over havet.
Hellstugueggi ligger nær turistforeningshytten Danskehytta (1 450 moh), eid av Ålesund–Sunnmøre Turistforening.
| Helleggi (også kalt Hellstugueggi) er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Innlandet og Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 668 meter over havet.
Hellstugueggi ligger nær turistforeningshytten Danskehytta (1 450 moh), eid av Ålesund–Sunnmøre Turistforening.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
fjellside.com - Helleggi (informasjon og bilde)
Danskehytta, Ut.no (informasjonsside) | Helleggi (også kalt Hellstugueggi) er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Innlandet og Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på meter over havet. | 189,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Eriksen | 2023-02-04 | Marius Eriksen | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Distinguished Flying Medal', 'Kategori:Dødsfall 6. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i slalåm', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske flyveress', 'Kategori:Norske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer ved Little Norway', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Silver Star', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren'] | For hans far, turneren, se Marius Eriksen (turner)Marius Eriksen (født 8. desember 1922 i Kristiania, død 6. juli 2009 i Oslo) var en norsk alpinist og jagerflyver.
| For hans far, turneren, se Marius Eriksen (turner)Marius Eriksen (født 8. desember 1922 i Kristiania, død 6. juli 2009 i Oslo) var en norsk alpinist og jagerflyver.
== Andre verdenskrig ==
== Idrett og film ==
Han ble norgesmester i slalåm i 1947 og 1948. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 20.-plass i utfor og 20.-plass i alpin kombinasjon.
I 1954 debuterte Eriksen som filmskuespiller og hadde rollen som skiinstruktør i komedien Troll i ord av Jon Lennart Mjøen og samme år som journalist i Kasserer Jensen av Nils R. Müller. I filmen Slalåm under himmelen (regi: Edith Carlmar 1957) spiller han flyger på F-84 Thunderjet.
== Familie ==
Etter krigen drev Eriksen egen sportsforretning og åpnet klesbutikken «Bentestova» i Oslo.
Han var sønn av turneren Marius Eriksen sr., bror av alpinisten Stein Eriksen, svigersønn av Bjart Ording og far til Beate Eriksen. Den såkalte mariusgenseren er oppkalt etter ham.
== Utmerkelser ==
For sin krigsinnsats ble Eriksen høyt dekorert. Han mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han fikk i tillegg den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Medal, samt den amerikanske Silver Star.
== Bibliografi ==
Cato Guhnfeldt. Marius: skiløper, jageress, krigsfange. Wings forlag, 2002. ISBN 82-992194-7-7
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marius Eriksen – Olympedia
(en) Marius Eriksen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Emil Marius Eriksen (født 9. desember 1886 i Barbu, død 14. | 189,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Henry_Hansen | 2023-02-04 | Axel Henry Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune'] | Axel (Aksel) Henry Hansen (født 25. juni 1887 i Drammen, død 4. januar 1980 i Lier) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Axel (Aksel) Henry Hansen (født 25. juni 1887 i Drammen, død 4. januar 1980 i Lier) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Axel Henry Hansen – Olympedia
(en) Axel Henry Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Axel Henry Hansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Axel (Aksel) Henry Hansen (født 25. juni 1887 i Drammen, død 4. | 189,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Ingebretsen | 2023-02-04 | Olaf Ingebretsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 20. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Olaf Ingebretsen (Ingebrigtsen) (født 24. mai 1892 i Oslo, død 20. juli 1971 i Bærum) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Ingebretsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Olaf Ingebretsen (Ingebrigtsen) (født 24. mai 1892 i Oslo, død 20. juli 1971 i Bærum) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Ingebretsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Olaf Ingebretsen – Olympics.com
(en) Olaf Ingebretsen – Olympic.org
(en) Olaf Ingebretsen – Olympedia
(en) Olaf Ingebretsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olaf Ingebretsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Olaf Ingebretsen (Ingebrigtsen) (født 24. mai 1892 i Oslo, død 20. | 189,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5hornet | 2023-02-04 | Blåhornet | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stranda kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Blåhornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det ligger fire kilometer sørvest for Geiranger. Fjellet har en høyde på 1 667 meter over havet.
| Blåhornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det ligger fire kilometer sørvest for Geiranger. Fjellet har en høyde på 1 667 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Blåhornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det ligger fire kilometer sørvest for Geiranger. | 189,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olof_Jacobsen | 2023-02-04 | Olof Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Ringerike kommune', 'Kategori:Sport i Ringerike'] | Olaf Jacobsen (født 24. mars 1888 i Hønefoss, død 2. mars 1969 i Halden) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jacobsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Jacobsen var med og stiftet fotballklubben Kvik i Halden, og var både kaptein og viseformann på Kviks lag. Han var med og spilte fotballklubbens første semifinale i Oslo mot Odd Skien.
| Olaf Jacobsen (født 24. mars 1888 i Hønefoss, død 2. mars 1969 i Halden) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jacobsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Jacobsen var med og stiftet fotballklubben Kvik i Halden, og var både kaptein og viseformann på Kviks lag. Han var med og spilte fotballklubbens første semifinale i Oslo mot Odd Skien.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Olof Jacobsen – Olympedia
(en) Olof Jacobsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olof Jacobsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Olaf Jacobsen (født 24. mars 1888 i Hønefoss, død 2. | 189,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingulssj%C3%B8h%C3%B8i | 2023-02-04 | Ingulssjøhøi | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Nord-Fron', 'Kategori:Fjell i Vågå', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart'] | Ingulssjøhøi (også skrevet Ingulssjøhø) er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 667 meter over havet.
| Ingulssjøhøi (også skrevet Ingulssjøhø) er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 667 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Ingulssjøhøi (også skrevet Ingulssjøhø) er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Jenssen | 2023-02-04 | Erling Jenssen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Skien kommune'] | Erling Jenssen (født 3. juli 1891 i Skien, død 20. september 1973 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jenssen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Jenssen representerte Idrætsforeningen Odd.
| Erling Jenssen (født 3. juli 1891 i Skien, død 20. september 1973 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jenssen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Jenssen representerte Idrætsforeningen Odd.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system Norge
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Jenssen – Olympedia
(en) Erling Jenssen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erling Jenssen – databaseOlympics.com (arkivert) | Erling Jenssen (født 3. juli 1891 i Skien, død 20. | 189,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Jensen | 2023-02-04 | Thor Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Kragerø kommune'] | Thor Andreas Marius Jensen (født 4. juni 1889 i Kragerø, død 19. juni 1950) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Thor Andreas Marius Jensen (født 4. juni 1889 i Kragerø, død 19. juni 1950) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Jensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Thor Jensen – Olympedia
(en) Thor Jensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thor Jensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Thor Andreas Marius Jensen (født 4. juni 1889 i Kragerø, død 19. | 189,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mjogsj%C3%B8oksli | 2023-02-04 | Mjogsjøoksli | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Lesja', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Mjogsjøoksli er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 667 meter over havet.
| Mjogsjøoksli er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 667 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Mjogsjøoksli er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Olstad | 2023-02-04 | Oscar Olstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune'] | Hans Oscar Olsen Olstad (født 22. juni 1887 i Tune, død 2. april 1977 i Tune) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Olstad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Hans Oscar Olsen Olstad (født 22. juni 1887 i Tune, død 2. april 1977 i Tune) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Olstad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Olstad – Olympedia
(en) Oscar Olstad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Oscar Olstad – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Oscar Olsen Olstad (født 22. juni 1887 i Tune, død 2. | 189,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvin_Paulsen | 2023-02-04 | Edvin Paulsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Edvin Paulsen (født 3. desember 1889 i Christiania, død 13. mars 1963 i Oslo) var en norsk turner som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Paulsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Edvin Paulsen (født 3. desember 1889 i Christiania, død 13. mars 1963 i Oslo) var en norsk turner som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Paulsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Edvin Paulsen – Olympedia
(en) Edvin Paulsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edvin Paulsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Edvin Paulsen (født 3. desember 1889 i Christiania, død 13. | 189,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Robach | 2023-02-04 | Rolf Robach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Rolf (Realf) Robach (født 6. desember 1885 i Christiania, død 10. juni 1963 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Robach vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Rolf (Realf) Robach (født 6. desember 1885 i Christiania, død 10. juni 1963 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Robach vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Rolf Robach – Olympedia
(en) Rolf Robach – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rolf Robach – databaseOlympics.com (arkivert) | Rolf (Realf) Robach (født 6. desember 1885 i Christiania, død 10. | 189,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Smebye | 2023-02-04 | Sigurd Smebye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Lytterprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske meteorologer', 'Kategori:Personer tilknyttet Meteorologisk institutt', 'Kategori:Riksmålstematikk'] | For turneren se: Sigurd Smebye (turner).Sigurd Jahr Smebye (født 1922, død 1985) var en norsk meteorolog. Som statsmeteorolog opptrådte han også som værmelder i NRK, både i radioen og etterhvert i fjernsynet. I 1960 var han den første mottageren av Lytterprisen for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmålet i værmeldingene.
Etter stengningen av Universitetet i Oslo under andre verdenskrig dro Smebye til Sverige og siden Storbritannia, hvor han var meteorolog i Luftforsvaret. Smebye var statsmeteorolog ved Den norske værtjenesten fra 1945 til 1970, da han gikk over i forskerstilling ved Meteorologisk institutt. Han var i to perioder, i til sammen tre år, knyttet til det meteorologiske forskningssenter i Chicago. Smebye var blant stifterne av Norsk meteorologforening og var foreningens formann i flere år.
| For turneren se: Sigurd Smebye (turner).Sigurd Jahr Smebye (født 1922, død 1985) var en norsk meteorolog. Som statsmeteorolog opptrådte han også som værmelder i NRK, både i radioen og etterhvert i fjernsynet. I 1960 var han den første mottageren av Lytterprisen for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmålet i værmeldingene.
Etter stengningen av Universitetet i Oslo under andre verdenskrig dro Smebye til Sverige og siden Storbritannia, hvor han var meteorolog i Luftforsvaret. Smebye var statsmeteorolog ved Den norske værtjenesten fra 1945 til 1970, da han gikk over i forskerstilling ved Meteorologisk institutt. Han var i to perioder, i til sammen tre år, knyttet til det meteorologiske forskningssenter i Chicago. Smebye var blant stifterne av Norsk meteorologforening og var foreningens formann i flere år.
== NRK-saken ==
I 1962 ble Smebye fjernet fra funksjonen som værmelder i NRK av Kirke- og undervisningsdepartementet fordi han insisterte på å lese værmeldingene på riksmål istedenfor læreboknormal-bokmål, og si «sne» istedenfor «snø», «fjellene» istedenfor «fjella» og «øst» istedenfor «aust». I brevet Smebye fikk fra ledelsen het det: «Herved meddeles at Kirke- og undervisningsdepartementet i brev av 30. februar 1962 har gitt pålegg om at De skal fritas for opplesning av værmeldinger i kringkastingen. Grunnen til dette er at De ikke er villig til å bruke den offisielle målform. På deres vakter vil opplesninger heretter bli overlatt til en meteorologfullmektig eller assistent.» Brevet inneholdt også detaljerte bestemmelser om hvordan assistenter eller fullmektiger skulle lese opp værmeldingene Smebye laget. Imidlertid reagerte assistentene med å nekte å lese værmeldingene i stedet for Smebye, slik at NRK måtte lese opp meldingene selv fordi ingen på Meteorologisk institutt var villig til å gjøre det.Saken førte til sterke reaksjoner på riksmålshold og omfattende debatt i pressen. Smebye var på det tidspunktet formann i meteorologforeningen og prisbelønnet for sin språkbruk. På folkemunne ble Smebye kjent som «Snemannen». En gallupundersøkelse viste at 71 prosent av 2000 spurte støttet Smebye, mens 22 prosent støttet departementet. Det ble også samlet inn 53 000 underskrifter til støtte for Smebye av riksmålsbevegelsen. Smebye gikk til sak mot Kirke- og undervisningsdepartementet, og vant denne saken i Oslo byrett i 1963, da han fikk rett til å lese værmeldingene i NRK på riksmål. 1. januar 1964 var han tilbake som værmelder i NRK, «til glede for riksmålstilhengere og til vrede for statsnorsktilhengere». Som følge av at han gikk over i forskerstilling i 1970 sluttet han å opptre som værmelder.
== Utvalgte publikasjoner ==
Smebye SJ (1953). Tendency Computations with a Continuous Two‐Parametric Atmospheric Model. Tellus 5(2):219–223.
Smebye SJ (1958). Computation of Precipitation from Large-Scale Vertical Motion. Journal of Atmospheric Sciences 15(6):547-560.
Petterssen S; Smebye SJ (1971). On the development of extratropical cyclones. Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society 97(414):457–482.
== Referanser == | Sigurd Smebye (født 16. mars 1886 i Tønsberg, død 7. | 189,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torleif_Torkildsen | 2023-02-04 | Torleif Torkildsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Kongepokalvinnere i tennis', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i tennis', 'Kategori:Norske tennisspillere', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Torleif Torkildsen (født 12. mai 1892 i Oslo, død 14. oktober 1944 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Torkildsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Torleif Torkildsen (født 12. mai 1892 i Oslo, død 14. oktober 1944 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Torkildsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Torleif Torkildsen – Olympedia
(en) Torleif Torkildsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Torleif Torkildsen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Torleif Torkildsen – Davis-cupen
(en) Torleif Torkildsen – Tennis Archives | Torleif Torkildsen (født 12. mai 1892 i Oslo, død 14. | 189,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baleshare | 2023-02-04 | Baleshare | ['Kategori:57°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidevannsøyer', 'Kategori:Ytre Hebridene', 'Kategori:Øyer i Skottland'] | Baleshare (skotsk gælisk: Am Baile Sear «Østgården») er en tidevannsøy i Hebridene på vestkysten av Skottland.
Den har et areal på 10,15 km², og ligger like sørvest for North Uist. Baleshare er en tidevannsøy, det er mulig å gå tørrskodd fra Baleshare til North Uist ved lavvann. Siden 1963 har det vært fast veiforbindelse mellom øyene over en 350 meter lang veifylling over høyvannsnivå.Baleshare er svært lav til å være en øy i Hebridene, det høyeste punktet er bare 12 meter over havet. Ved folketellingen i 2001 bodde det 49 mennesker på Baleshare, fordelt på de to bosettingene Samhla på vestsiden og Teananachar (Teanna Mhachair) på østsiden.
Det har blitt funnet arkeologiske spor av to førhistoriske bosettinger på Baleshare, erosjon fra havet truer nå med å ødelegge begge.
| Baleshare (skotsk gælisk: Am Baile Sear «Østgården») er en tidevannsøy i Hebridene på vestkysten av Skottland.
Den har et areal på 10,15 km², og ligger like sørvest for North Uist. Baleshare er en tidevannsøy, det er mulig å gå tørrskodd fra Baleshare til North Uist ved lavvann. Siden 1963 har det vært fast veiforbindelse mellom øyene over en 350 meter lang veifylling over høyvannsnivå.Baleshare er svært lav til å være en øy i Hebridene, det høyeste punktet er bare 12 meter over havet. Ved folketellingen i 2001 bodde det 49 mennesker på Baleshare, fordelt på de to bosettingene Samhla på vestsiden og Teananachar (Teanna Mhachair) på østsiden.
Det har blitt funnet arkeologiske spor av to førhistoriske bosettinger på Baleshare, erosjon fra havet truer nå med å ødelegge begge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Baleshare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |geografi = | 189,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordliveien | 2023-02-04 | Nordliveien | ['Kategori:Pekere'] | Nordliveien finnes flere steder:
Nordliveien (Oslo)
Nordliveien (Ranheim)
Nordliveien (Stabekk)
Nordliveien (Kråkerøy)
Nordliveien (Strømmen)
Nordliveien (Larvik)
Nordliveien (Hokksund)
Nordliveien (Gan)
Nordliveien (Svelvik)
Nordliveien (Lyngdal)
Nordliveien (Tistedal)
Nordliveien (Askim)
Nordliveien (Nittedal)
Nordliveien (Oppegård)
Nordliveien (Randaberg)
Nordliveien (Finstadjordet)
Nordliveien (Saltnes)
Nordliveien (Løken)
Nordliveien (Sørreisa)
Nordlivegen (Rindal)
Nordlivegen (Bardufoss)
Nordlivegen (Blaker)
Nordlivegen (Dokka)
Nordlivegen (Elverum)
Nordlivegen (Råholt)
Nordlivegen (Kongsvinger) | Nordliveien finnes flere steder:
Nordliveien (Oslo)
Nordliveien (Ranheim)
Nordliveien (Stabekk)
Nordliveien (Kråkerøy)
Nordliveien (Strømmen)
Nordliveien (Larvik)
Nordliveien (Hokksund)
Nordliveien (Gan)
Nordliveien (Svelvik)
Nordliveien (Lyngdal)
Nordliveien (Tistedal)
Nordliveien (Askim)
Nordliveien (Nittedal)
Nordliveien (Oppegård)
Nordliveien (Randaberg)
Nordliveien (Finstadjordet)
Nordliveien (Saltnes)
Nordliveien (Løken)
Nordliveien (Sørreisa)
Nordlivegen (Rindal)
Nordlivegen (Bardufoss)
Nordlivegen (Blaker)
Nordlivegen (Dokka)
Nordlivegen (Elverum)
Nordlivegen (Råholt)
Nordlivegen (Kongsvinger) | Nordliveien finnes flere steder: | 189,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nordliveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frydenberg (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Nordliveien.Nordliveien (3–9, 2a–14b) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en sidevei til Fougners vei, og går inn før nr 4 i denne og kommer ut etter nr 10b.
Bebyggelsen er rekkehus, villaer og tomannsboliger. Det mest spesielle er nr 4 (Fagertun) fra 1879; arkitekt Harald Olsen. Dette er en staselig murvilla, bygd for grosserer Christian Sommerfeldt Hiorth, sønn av fabrikkeier Adam Hiorth, som eide gården Frydenberg.
| Se pekerside for flere forekomster av Nordliveien.Nordliveien (3–9, 2a–14b) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en sidevei til Fougners vei, og går inn før nr 4 i denne og kommer ut etter nr 10b.
Bebyggelsen er rekkehus, villaer og tomannsboliger. Det mest spesielle er nr 4 (Fagertun) fra 1879; arkitekt Harald Olsen. Dette er en staselig murvilla, bygd for grosserer Christian Sommerfeldt Hiorth, sønn av fabrikkeier Adam Hiorth, som eide gården Frydenberg.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 388. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
arc! om Nordliveien 4 | Nordliveien (3–9, 2a–14b) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en sidevei til Fougners vei, og går inn før nr 4 i denne og kommer ut etter nr 10b. | 189,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Andersen | 2023-02-04 | Jørgen Andersen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Jørgen Andersen er navnet til flere personer:
Jørgen Andersen (turner) (1886–1973), norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Jørgen Andersen (fotballspiller), norsk fotballspiller som spiller for Borgen, på utlån fra Sarpsborg 08. | Jørgen Andersen er navnet til flere personer:
Jørgen Andersen (turner) (1886–1973), norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Jørgen Andersen (fotballspiller), norsk fotballspiller som spiller for Borgen, på utlån fra Sarpsborg 08. | Jørgen Marius Andersen (født 20. februar 1886 i Sarpsborg, død 30. | 189,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossebrea | 2023-02-04 | Fossebrea | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ål', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Fossebrea er den høyeste toppen i fjellområdet Blåbergi i Ål kommune i Buskerud. Toppen har en høyde på 1 664 meter over havet, og primærfaktoren på 460 meter er blant de 400 største i Skandinavia.
| Fossebrea er den høyeste toppen i fjellområdet Blåbergi i Ål kommune i Buskerud. Toppen har en høyde på 1 664 meter over havet, og primærfaktoren på 460 meter er blant de 400 største i Skandinavia.
== Se også ==
Liste over fjell i Skandinavia
== Fotnoter ==
== Referanser == | , men ikke over kote .|group="lower-alpha"|}} | 189,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rienat%C4%8Dohkka | 2023-02-04 | Rienatčohkka | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Narvik', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01'] | Rienatčohkka er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 666 meter over havet.
| Rienatčohkka er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 666 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Narvik | 189,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heranosh%C3%B8e | 2023-02-04 | Heranoshøe | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lom', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart'] | Heranoshøi er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Fjellet har en høyde på 1 666 meter over havet, og ligger mellom Jotunheimen nasjonalpark og Smådalsvatni naturreservat.
| Heranoshøi er et fjell i Lom kommune i Innlandet. Fjellet har en høyde på 1 666 meter over havet, og ligger mellom Jotunheimen nasjonalpark og Smådalsvatni naturreservat.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Lom | 189,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marny_%C3%98streng | 2023-02-04 | Marny Østreng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kongepokalvinnere i gymnastikk og turn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Marny Østreng (født 18. mars 1979 i Oslo) er en tidligere norsk turner. Hun turnet for Trøgstad turn.
Østreng gikk på Bjerke videregående skole fra 1995 til 1998, hvor hun kombinerte videregående skolegang og studier på idrettsfag med sin satsing på turn. Hun vant junior-NM fire ganger, i 1992, 1993, 1994 og 1995. Deretter vant hun fire påfølgende senior-NM, i 1996, 1997, 1998 og 1999.
I 1998 ble hun også nordisk mester sammenlagt, med tre apparatseire.
| Marny Østreng (født 18. mars 1979 i Oslo) er en tidligere norsk turner. Hun turnet for Trøgstad turn.
Østreng gikk på Bjerke videregående skole fra 1995 til 1998, hvor hun kombinerte videregående skolegang og studier på idrettsfag med sin satsing på turn. Hun vant junior-NM fire ganger, i 1992, 1993, 1994 og 1995. Deretter vant hun fire påfølgende senior-NM, i 1996, 1997, 1998 og 1999.
I 1998 ble hun også nordisk mester sammenlagt, med tre apparatseire.
== Kilder ==
holmenturn.no «Hva er turn - Kvinner og menn» | | fødested = | 189,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Amundsen | 2023-02-04 | Arthur Amundsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Arthur Martinus Amundsen (født 22. mars 1886 i Oslo, død 25. februar 1936) var en norsk sportsutøver (turn, mangekamp) som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Amundsen vant en olympisk sølvmedalje i Turn under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen
Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
Arthur var kjøpmann og gift med Martha Olefine Andrea Haga (1884–1941). Arthur var sønn av høvleriarbeider David Amundsen (1862–1935) og Amanda Amundsen (1863–1932) fra Sverige som var bestyrer i en syforretning.
| Arthur Martinus Amundsen (født 22. mars 1886 i Oslo, død 25. februar 1936) var en norsk sportsutøver (turn, mangekamp) som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Amundsen vant en olympisk sølvmedalje i Turn under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen
Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
Arthur var kjøpmann og gift med Martha Olefine Andrea Haga (1884–1941). Arthur var sønn av høvleriarbeider David Amundsen (1862–1935) og Amanda Amundsen (1863–1932) fra Sverige som var bestyrer i en syforretning.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lag Norge
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Amundsen – Olympedia
(en) Arthur Amundsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Amundsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Arthur Martinus Amundsen (født 22. mars 1886 i Oslo, død 25. | 189,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hornet_(Sunndal) | 2023-02-04 | Hornet (Sunndal) | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Sunndal kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Hornet eller Hovenmannen er et fjell på sørsiden av Sunndalen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Toppunktet har en høyde på 1 667 meter over havet og danner grensepunkt for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
| Hornet eller Hovenmannen er et fjell på sørsiden av Sunndalen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Toppunktet har en høyde på 1 667 meter over havet og danner grensepunkt for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Sunndal | 189,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skarveh%C3%B8i | 2023-02-04 | Skarvehøi | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lesja', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Reinheimen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Skarvehøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
| Skarvehøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Skarvehøi er et fjell i Lesja kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Boyesen | 2023-02-04 | Trygve Boyesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Skien kommune'] | Trygve Carlsen Boyesen (født 18. februar 1886 i Skien, død 27. juli 1963 i Skien) var en norsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Boyesen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London.
Han var med på det norske laget som kom på andreplass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen
Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
Åtte år senere under OL 1920 i Antwerpen, vant han sin tredje olympiske medalje, sølv i lagkonkurranse fritt system.
Boyesen var sønn av Mikaline Fredrikke Bøyesen (1846) fra Skien, som var datter av Bøye og Marie Levorsen.
| Trygve Carlsen Boyesen (født 18. februar 1886 i Skien, død 27. juli 1963 i Skien) var en norsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Boyesen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London.
Han var med på det norske laget som kom på andreplass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen
Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
Åtte år senere under OL 1920 i Antwerpen, vant han sin tredje olympiske medalje, sølv i lagkonkurranse fritt system.
Boyesen var sønn av Mikaline Fredrikke Bøyesen (1846) fra Skien, som var datter av Bøye og Marie Levorsen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lag (Norge)
1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lag fritt system (Norge)
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trygve Boyesen – Olympedia
(en) Trygve Boyesen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Trygve Boyesen – databaseOlympics.com (arkivert) | Trygve Carlsen Boyesen (født 18. februar 1886 i Skien, død 27. | 189,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmbukttinden | 2023-02-04 | Holmbukttinden | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Tromsø', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Lyngsalpan', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Holmbukttinden er et fjell i Tromsø kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 666 meter over havet.
| Holmbukttinden er et fjell i Tromsø kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 666 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Holmbukttinden er et fjell i Tromsø kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på meter over havet. | 189,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jekt | 2023-02-04 | Jekt | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Klinkbygde båter', 'Kategori:Norsk sjøfartshistorie', 'Kategori:Norske båttyper', 'Kategori:Norske jekter', 'Kategori:Seilbåter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En jekt er en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneiseil på mesanmasta, som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, eventuelt også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket.
| En jekt er en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneiseil på mesanmasta, som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, eventuelt også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket.
== Jektefarten – handelen som skapte båttypen ==
Jektefarten var en handelsfart som gikk langs kysten fra Vestlandet til Nord-Norge fra slutten av middelalderen til tidlig på 1900-tallet. Den tidligste jektefarten vi kjenner gikk mellom handelsbyen Bergen og fiskeværene fra Helgeland til Finnmark, med korn nordover og tørrfisk sørover. I tillegg til den lange ruta langs norskekysten fantes det tre kjerneområder for jektebruk og jektfart i lokal og regional trafikk: Sogn/Nordfjord, Trondheimsfjorden og Salten/Lofoten.
Selv om grunnlaget for jektefarten fra Nord-Norge til Bergen var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var tran, hvalolje og skinn av røyskatt (hermelin), oter, ulv, rødrev, bjørn, sel, rein og geit. Nordover fraktet man i tillegg til rugmel og andre kornvarer, også hamp, lin, øl, brennevin, keramikk, metallvarer, krydder, salt, tobakk og tøyvarer.En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød hanseatene å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet sild og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I Trøndelag var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom Trondheim og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.Midt på 1500-tallet var jekter i bruk i Rogaland for transport av trelastvarer.
== Om jekter ==
Jektene ble klinkbygget på nordisk maner. De ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover. Byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. Enkelte av de siste jektene ble «kravellert», også kalt «klavert», dvs. ombygget til kravell, enten ved at klinkerhuden ble skiftet ut med kravellhud, eller at kravellhud ble lagt utenpå klinkerhuden. Fra ca. 1860 ble det også bygget nye jekter i kravell.I over 400 år ble jektene brukt som fraktefartøy langs kysten, fra Vestlandet og nordover. Fra Nord-Norge var lasten ofte tørrfisk sørover, gjerne til Trondheim eller Bergen, og ofte trematerialer mm. nordover. Også på Vestlandet ble jektene brukt til større by-handelsferder (fra Sogn, Sunnhordland og Rogaland, til Bergen eller Stavanger); her var lasten til byen ofte treprodukter, frukt, ved, levende dyr med mer.Størrelsen på ei jekt ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og de løse flakene gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over skandekket. I løpet av andre halvpart av 1800-tallet gikk småskipsbyggerne over til å bygge kravellbygde jakter. Disse hadde om lag samme funksjon som jektene, men egnet seg best til klippfiskfart mm. Jakta kunne ikke laste tørrfisk opp over masta slik jektene kunne, fordi riggen ville komme i veien.
== Bevarte jekter ==
I dag er jekta «Pauline» den siste seilende jekt i verden (om man ser bort i fra Nordlandsjekta «Brødrene», som er en rekonstruksjon av en jekt). Jekta Pauline har hjemhavn på Kjerknesvågen kai i Inderøy, som er like ved der den ble bygd (Letnes). Jekta var 154 år i 2014.. Jekta «Pauline» er så sterkt reparert at den er langt unna opprinnelig stand. Verdens eneste bevarte originale nordlandsjekt idag er «Anna Karoline». Den ble bygget i 1876 på Åsbygda i Mosvik, og ble brukt som frakteskip fram til den ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954. I 1959 ble den landsatt i Bodøsjøen nær Bodø sentrum. I dag er jekta hovedattraksjonen i Jektefartsmuseet som åpnet i 2019. Jektefartsmuseet er en del av Nordlandsmuseet..
== Sammenblanding av jekt og jakt ==
Betegnelsene jakt og jekt er så like at de ofte feilaktig blir brukt om hverandre. Under seil er den mest iøynefallende forskjellen jektas råseil og høyreist forstevn mot jaktas gaffelrigg med baugspryd.
Enkelte steder har betydningen jekt festet seg slik at den fortsatt brukes om begge båttypene, for eksempel i Ryfylke.
Les mer om jakter her.
== Se også ==
Jektefarten
«Anna Karoline» (jekt)
Jekta «Pauline»
Bakkejekta
Holvikejekta
Sunnmørsjekta «Anna Olava»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bernhard Færøyvik, Inshore Craft of Norway, Grøndahl & Søn Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-504-0373-8 (Ebok fra bokhylla.no)
Gøthe Gøthesen, Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart, Grøndahl & Søn Forlag, Oslo, 1980 ISBN 82-504-0415-7 (Ebok fra bokhylla.no)
Olav Helseth, Jektfarten i Salten etter 1814, Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo 1938 (Ebok fra bokhylla.no)
Bjørn Tore Pedersen, Jekta : eventyrets farkost. Museumsforlaget, Trondheim 2019 ISBN 9788283050776
Torbjørn Hertel-Aas. Jekter og jektefart, emnehefte. Stavanger museum Sjøfartsmuseet, 1990. ISBN 82-90054-26-2
Jekter og jektefart fra Innherred: en artikkelsamling. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0
Asbjørn Klepp. Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag. Grøndahl, 1983. ISBN 82-504-0650-8
Thorolf Rafto. Jektefart Lofoten-Bergen 1816: et utsnitt av Nordlandshandelen og en væreierfamilies historie, i det vesentlige bygd på arkivsaker fra Ellias Thesen og hans Dag Journal. Bergen historiske forening, 1961. (Bergens historiske forenings skrifter; 64)
== Eksterne lenker ==
(en) Jekt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fotografier fra galleri Nor med jekter som motiv
Jekta «Pauline»
Jekta «Anna Karoline» | «Pauline» er et veteranskip hjemmehørende på Kjerknesvågen kai i Inderøy, Nord-Trøndelag; eier er Stiftelsen Egge Museum. Pauline er en av svært få bevarte jekter fra 1800-tallet. | 189,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Pedersen | 2023-02-04 | Paul Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Halden kommune'] | Paul Andreas Pedersen (født 18. september 1886 i Halden, død 16. august 1948 i Halden) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London.
Han var med på det norske laget som kom på andreplass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen
Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
| Paul Andreas Pedersen (født 18. september 1886 i Halden, død 16. august 1948 i Halden) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London.
Han var med på det norske laget som kom på andreplass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen
Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lag (Norge)
1912 Stockholm - Bronse i turn, lagkamp svensk system (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Pedersen – Olympedia
(en) Paul Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Paul Andreas Pedersen (født 18. september 1886 i Halden, død 16. | 189,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caisteal_Abhail | 2023-02-04 | Caisteal Abhail | ['Kategori:55°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:North Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Caisteal Abhail er et fjell på øya Arran i Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Det er 859 meter over havet. Det har også en primærfaktor på 427. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Caisteal Abhail som en «corbett» og en «marilyn». Det er den nordligste corbett på Arran. | Caisteal Abhail er et fjell på øya Arran i Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Det er 859 meter over havet. Det har også en primærfaktor på 427. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Caisteal Abhail som en «corbett» og en «marilyn». Det er den nordligste corbett på Arran. | Skottland | 189,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akropolismuseet | 2023-02-04 | Akropolismuseet | ['Kategori:2008 i Hellas', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Arkeologiske museer', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor direktør,museumsdirektør mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2008', 'Kategori:Museer etablert i 2008', 'Kategori:Museer i Hellas', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vitenskap i 2008'] | Akropolismuseet (gresk: Μουσείο Ακρόπολης, Mouseio Akropolis) er et arkeologisk museum i Athen i Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis. Museet ble bygget for å huse hver eneste kulturgjenstand som er funnet på stedet og dens umiddelbare omgivelser, fra gresk bronsealder til romerske og bysantinske Hellas. Det ligger også på det arkeologiske stedet Makrygianni og ruiner av en del av romerske og tidlig bysantinske Athen.
Det er betraktet som et av de mest betydningsfulle arkeologiske museer i Hellas og blant de viktigste i verden. Museet ble formelt åpnet for offentligheten den 20. juni 2009 Bortimot 4 000 objekter er utstilt på et areal på 14 000 m2.
| Akropolismuseet (gresk: Μουσείο Ακρόπολης, Mouseio Akropolis) er et arkeologisk museum i Athen i Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis. Museet ble bygget for å huse hver eneste kulturgjenstand som er funnet på stedet og dens umiddelbare omgivelser, fra gresk bronsealder til romerske og bysantinske Hellas. Det ligger også på det arkeologiske stedet Makrygianni og ruiner av en del av romerske og tidlig bysantinske Athen.
Det er betraktet som et av de mest betydningsfulle arkeologiske museer i Hellas og blant de viktigste i verden. Museet ble formelt åpnet for offentligheten den 20. juni 2009 Bortimot 4 000 objekter er utstilt på et areal på 14 000 m2.
== Historie ==
Det første arkeologiske museum var også på Akropolis. Det ble fullført i 1874 og fikk en moderat utvidelse på 1950-tallet. Imidlertid førte de suksessive utgravningene av Akropolis til at mange nye kulturgjenstander stadig ble avdekket, og mengden av de nye gjenstandene overgikk betydelig kapasiteten til museet.
En ekstra motivasjon for å bygge en ny museumsbygning var at tidligere, da Hellas kom med anmodninger om tilbakelevering av Parthenonskulpturene fra Storbritannia, som hadde anskaffet seg disse marmorgjenstandene på kontroversielt vis, ble det antydet fra britiske myndighetspersoner at Hellas ikke hadde et egnet sted hvor de kunne bli tatt vare på og utstilt. Opprettelsen av et galleri for Parthenonskulpturene har vært en hovedmotivasjon for formgivningen av et nytt museum.
== Konkurranse for et nytt museum ==
Den første arkitektoniske konkurransen for utformingen av et nytt museum ble holdt i 1976 og var begrenset til deltagelse fra Hellas. Både tevlingen i 1976 og en ny som ble holdt i 1979 klarte ikke å komme opp med et endelig resultat ettersom lokaliseringen for de foreslåtte konstruksjonene ble vurdert som uegnet.
I 1989 ble en tredje tevling for formgivningen av et nytt Akropolismuseum annonsert og denne gangen var den åpen for internasjonal deltagelse. Det ble gitt et valg mellom tre mulige lokaliseringer. Arkitekturkonkurransen ble vunnet av de italienske arkitektene Manfredi Nicoletti og Lucio Passarelli. Etter utsettelser gjennom hele 1990-tallet begynte konstruksjonen av museet basert på det tredje designet å komme i gang ved stadiet for utgravninger av fundamentene, men disse ble stoppet grunnet følsomme arkeologiske levninger som ble avdekket. Det førte til annullering av konkurransen i 1999. I ettertid, lokaliseringen av det nye museum var ganske likefram: det var stor plass bestående av de ubenyttet politikaserner for «Leir Makrygianni» på motsatt side av Dionysosteateret. Kasernene var blitt bygget på offentlig land og det var kun behov for ekspropriere et begrenset antall private hus for å frigjøre nødvendig plass. Hovedbygningen i de gamle kasernene, den nyklassisistiske Wilhelm von Weiler-bygningen har blitt renovert og huser Museum og Senter for studier av Akropolis.En fjerde konkurranse ble igangsatt uten forskrifter for bevaringer av det antikke stedet. Det ble endret til en viss grad etter lokale og internasjonale kampanjer avdekket denne mangelen, og hensyn til bevarelse ble en del av den endelige tevlingen. De nye planene ble justert slik at bygningen ble opphøyd fra grunnen på søyler. Konkurransen var åpen og ble vunnet av den New York-baserte arkitekten Bernard Tschumi i samarbeid med den greske arkitekten Michael Photiadis. Plasseringen av museet var plassert ved foten av Akropolis, og utgravninger på museumsområdet avdekket to lag med beskjedne, private hus og verksteder langs en vei, det ene laget fra antikk tid og det andre fra bysantinsk tid. Straks utformingen og stratigrafet var etablert, ble egnete steder for fundamentet til søylene etablert. Disse var designet for hvile på det underliggende grunnfjellet og på valser som er i stand til å tåle et jordskjelv i en størrelsesorden av 10 på Richters skala.
Da byggearbeidet var nært fullført begynte virksomheten å flytte de historiske gjenstandene de 280 meter fra Akropolis og til den nye museet fra og med oktober 2007. Dette arbeidet tok fire måneder og krevde bruk av tre tårnkraner for å flytte skulpturene uten uhell. Greske myndighetspersoner uttrykte deres håp om at det nye museet vil bidra til å få Parthenonskulpturene tilbakelevert.
== Lokalisering ==
Akropolismuseet er lokalisert ved den sørøstlige skråningen av Akropolishøyden ved den gamle veien som førte opp til det hellige berget i antikk tid. Det er plassert 280 meter unna selve Parthenontempelet og kun 400 meters gangavstand fra det. Museet er det største moderne bygning reist så nært et antikt sted, skjønt mange andre bygninger har i de siste 150 årene blitt bygget nærmere Akropolis. Inngangen til bygningen er ved Dionysiou Areopagitou-veien og er direkte tilstøtende til Akropoli metrostasjon på linje 2 for Athens tunnelbane.
== Museumsbygningen ==
Designet til Bernard Tschumi ble valgt som vinnerprosjektet i den fjerde arkitekturkonkurransen. Hans formgivning består av tre hovedkonsepter: lys, bevegelse og et tektonisk og programmerbar element. Til sammen bidrar disse karakteristika til å vende «stedets begrensninger til en arkitektonisk mulighet ved å tilby et enkelt og presist museum» og med den matematisk og begrepsmessige klarheten og renheten til antikkens greske bygninger.
Museets samlinger er utstilt på tre nivåer mens et fjerde midtre nivå huser plass for butikklokaler, kafé og kontorer. På det første nivået er det funn fra skråningene av Akropolis. Den lange og rektangulære hallen har et gulv som er skråstilt og minner om ankomsten til Akropolis. Deretter kommer den besøkende til en stor trapesformet hall som oppbevarer funn fra arkaisk tid. På samme gulv er det også kulturgjenstander og skulpturer fra andre bygninger på Akropolis som tempelet Erekhtheion, tempelet for Athene Nike, og den seremonielle portalbygningen Propyleene, og andre funn fra romersk og tidlig kristen tid i Athen. Imidlertid for å beholde den kronologiske orden vil den besøkende først bli dirigert til det øverste nivå som stiller ut Parthenonskulpturene.
Museets øverste nivå står på skrå på de nedre nivåer for å oppnå den samme hovedorientering som det antikke tempelet på Akropolis. Avstandene mellom søylene på Parthenonhallen er den samme som det antikke tempelet, og bruken av glassvegger på alle fire ytre vegger gjør det mulig å benytte naturlig lys for å kaste lys over Parthenonmarmoren slik de også gjorde i det antikke tempelet. De 48 søylene i Parthenonhallen marker omrisset av det antikke tempelet og utgjør en søylegang for visningen av Parthenonmarmoren. For å lette visningen er marmorens fronton (gavlfelt) satt opp i øyehøyde ved enden av søylegangen; metopene er vist på søylene, to per søyle, og utgjør et kontinuerlig bånd rundt veggene av et rektangulært rom på innsiden av søylene, slik som i det antikke tempelet, dog ikke like høyt, noe som igjen er gjort for lette visningen. Fra nordsiden av Parthenonhallen kan man se det antikke tempelet over på Akropolis.
Ettersom museet er reist over et omfattende arkeologiske funnsted er gulvet, utenfor og innenfor flere steder gjennomsiktig ved bruk av glass slik at de besøkende kan se utgravningene under. Museet har også et amfiteater, et virtuelt teater og en hall for midlertidige utstillinger.
== Teknisk informasjon ==
Museet har mer enn 4250 kulturobjekter.
Inngangsbilletten var €1 det første året, siden har det vært €5.
Utgravningene under første etasje fortsetter. Stedet og prosessen er synbar gjennom glass i gulvet.
Akropolismuseet ble utvalgt som motiv for en jubiluemsmynt. Euromynten €10 ble preget i 2008 for å markere den nye lokaliseringen av museet. På motsatt side av mynten var det et panoramisk utsyn over Akropolis og det nye museum ved dets fot.
I senere år har Akropolismuseet ved fullmåne om natten i august holdt åpent til langt på natt og tilbudt gratis ankomst. Samtidig ble det arrangert konserter i museets forgård.
De første to månedene etter at museet åpnet, ble det besøkt av 523 540 mennesker med et gjennomsnitt på 9 200 om dagen. Av disse var 60 prosent utenlandske besøkende. I løpet av den samme perioden var det notert 409 000 treff av unike besøkende fra 180 ulike nasjoner på museets nettsted.
Nicholson Museum ved Universitetet i Sydney har donert per desember 2014-desember 2015 en Lego-modell av Akropolis til Akropolismuseet. Modellen inneholder mer enn 120 000 legobrikker og tok mer enn 300 timer å bli bygget av Ryan McNaught.
== Utvalg av museets unike gjenstander ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tschumi, Bernard; Pandermalis, Dimitrios; Aesopos, Yannis; Rutten, Joel (2009): The New Acropolis Museum. Skira Rizzoli. ISBN 978-0847834198.
Tschumi, Bernard (2010): New Acropolis Museum. Ediciones Poligrafa. ISBN 978-8434312340.
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Acropolis Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Parthenonfrisen.
Fargene på Peplos Kore Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine..
Athene, Akropolis' gudinne.
Acropolis Museum: Moschophoros, Kritios Boy | Akropolismuseet (gresk: Μουσείο Ακρόπολης, Mouseio Akropolis) er et arkeologisk museum i Athen i Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis. Museet ble bygget for å huse hver eneste kulturgjenstand som er funnet på stedet og dens umiddelbare omgivelser, fra gresk bronsealder til romerske og bysantinske Hellas. | 189,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudnova | 2023-02-04 | Raudnova | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stryn', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Strynefjellet', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Raudnova er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
| Raudnova er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 4,8 | 189,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Sognn%C3%A6s | 2023-02-04 | Bjarne Sognnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballagenter', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Nittedal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bjarne Sognnæs (født 14. august 1966) er en tidligere fotballspiller, nåværende fotballagent. Han er mest kjent for sin periode for Lillestrøm sportsklubb fra 1984 til 1995.
| Bjarne Sognnæs (født 14. august 1966) er en tidligere fotballspiller, nåværende fotballagent. Han er mest kjent for sin periode for Lillestrøm sportsklubb fra 1984 til 1995.
== Fotballspilleren ==
Sognnæs startet sin karriere i Hakadal før han gikk til Løvenstad Fotballklubb som junior. I 1984 gikk han til Lillestrøm, og begynte samtidig på Linderud videregående skole (nå Bjerke videregående skole). Han fikk sin debut på a-laget samme år, bare 17 år gammel. Han spilte 243 kamper, hvorav 185 seriekamper, for kanarifuglene i perioden 1984 til 1995.
Sognnæs var en allroundspiller, som kunne nyttes i flere posisjoner på banen. I LSK startet han som spiss, men endte opp som back. Han ble seriemester med LSK i 1986 og 1989 og cupmester i 1985. I 1993 ble han tildelt LSK-statuetten. Han la opp etter 1995-sesongen.
Bjarne Sognnæs har 25 landskamper for Norge på aldersbestemte lag.
== Fotballagenten ==
Sognnæs ble etter endt spillerkarriere markedskonsulent i Akershus fotballkrets og daglig leder i Lillestrøm SK. Fra 2002 ble han fotballagent i selskapet First Artist Scandinavia, og er agent for blant annet Anders Rambekk, Simen Brenne, Pål Steffen Andresen og Johan Petter Winsnes.
== Spillerkarriere ==
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjarne Sognnæs – Transfermarkt
(no) Bjarne Sognnæs – Norges Fotballforbund
(en) Bjarne Sognnæs – FBref | Bjarne Sognnæs (født 14. august 1966) er en tidligere fotballspiller, nåværende fotballagent. | 189,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goat_Fell | 2023-02-04 | Goat Fell | ['Kategori:55°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Fjell i Skottland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:North Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Goat Fell eller Goatfell (skotsk gælisk: Gaoda Bheinn) er det høyeste fjellet på øya Arran i Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Det er 874 meter over havet. Det har også en primærfaktor på 874, og rangeres med det som nr 16. av fjell på De britiske øyer rangert etter primærfaktor. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Goat Fell som en «corbett» og en «marilyn».
Fjellet er, i likhet med Brodick Castle like ved, i dag eid av National Trust for Scotland. | Goat Fell eller Goatfell (skotsk gælisk: Gaoda Bheinn) er det høyeste fjellet på øya Arran i Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Det er 874 meter over havet. Det har også en primærfaktor på 874, og rangeres med det som nr 16. av fjell på De britiske øyer rangert etter primærfaktor. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Goat Fell som en «corbett» og en «marilyn».
Fjellet er, i likhet med Brodick Castle like ved, i dag eid av National Trust for Scotland. | Skottland | 189,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alnestinden | 2023-02-04 | Alnestinden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Fjord kommune', 'Kategori:Fjell i Rauma kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Alnestinden er et grensefjell mellom Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 665 moh. Fjellet ligger nær Trollstigen på vestsiden av fylkesvei 63.
| Alnestinden er et grensefjell mellom Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 665 moh. Fjellet ligger nær Trollstigen på vestsiden av fylkesvei 63.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
romsdal.com - Alnestinden informasjonsside
fjellinordvest.net – Alnestinden (1665), augustski turbeskrivelse | Alnestinden er et grensefjell mellom Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 665 moh. | 189,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Pattinson | 2023-02-04 | Robert Pattinson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Richmond upon Thames', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Douglas Thomas Pattinson (født 13. mai 1986 i London i England) er en britisk skuespiller. Han vokste opp i London-forstaden Barnes, og ble kjent som Fredrik Djervell (Cedric Diggory) i filmen Harry Potter og Ildbegeret.
| Robert Douglas Thomas Pattinson (født 13. mai 1986 i London i England) er en britisk skuespiller. Han vokste opp i London-forstaden Barnes, og ble kjent som Fredrik Djervell (Cedric Diggory) i filmen Harry Potter og Ildbegeret.
== Biografi ==
Skuespillerkarrieren hans startet i Barnes Theatre Club, og etter en tid der bestemte han seg for å prøve å bli profesjonell skuespiller. Han fikk småroller i flere filmer, men gikk under radaren for de fleste kinogjengere og anmeldere.
Da det ble kunngjort at Robert Pattinson skulle spille vampyren Edward Cullen fra Stephenie Meyers bokserie Twilight, fikk hans tidligere filmroller ny oppmerksomhet. Han mottok også sin første filmpris. Mange Twilight-fans var skeptiske til Pattinson i rollen som Edward Cullen, men da den første traileren ble sluppet, snudde skepsisen. Filmen Twilight – Evighetens kyss var den første filmen som ble laget på grunnlag av fire bøker i Twilight-serien, og Pattinson uttalte i intervjuer at han ønsket å være med i så mange filmer som mulig. Filmen hadde premiere i USA 12. desember 2008, og norgespremiere 9. januar 2009.
Den 23. mars 2009 begynte innspillingen av film nummer to, New Moon. Pattinson har en mindre rolle i denne filmen, ettersom rollefiguren hans bare er med i starten og slutten av handlingen. Det skyldtes at vampyren Edward erstattes av Jacob Black (som spilles av Taylor Lautner) i Bellas liv. På denne produksjonen spilte Pattinson inn noen scener i Italia, og noen i Vancouver, Canada.
Filmmusikken til denne filmen ble lansert på CD den 4. november 2008. På CD-en finner man en sang som Robert Pattinson har laget. Tittelen på sangen er «Never Think», og Pattinson fremfører den selv. I media har denne fremførelsen blitt sammenlignet med uttrykket til sangeren Van Morrison, som Pattinson har omtalt som sitt største forbilde. Pattinson skulle egentlig skrive vuggevisen til Bella Swan i den første Twilight-filmen, men hans bidrag ble forkastet, og oppdraget gikk til noen andre. CD-en med filmmusikken til Twilight - New Moon solgte svært bra.
Like etter New Moon startet filmingen av The Twilight Saga – Eclipse, som på norsk heter Formørkelsen. Den filmen hadde kinopremiere 30. juni 2010. I filmen spilte Robert mot Taylor Lautner, og filmen handler om at Bella må ta et valg mellom de to. Den 18. november 2011 hadde The Twilight Saga – Breaking Dawn del 1 kinopremiere i Norge. Oppfølgeren The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 hadde premiere i 2012.
== Filmografi ==
The Stars at Noon 2021 (Unknown Role)
The Batman 2021 (Batman/Bruce Wayne)
The Devil All the Time 2020 (Preston Teagardin)
Tenet 2020 (CIA-agenten Neil)
Waiting for the barbarians 2019 (Offiser Mandel)
The Lighthouse 2019 (Young)
The King 2019 (The Dauphin)
High Life 2018 (Monte)
Damsel 2018 (Samuel Alabaster)
Good Time 2017 (Constantine Nikas)
The Lost City of Z 2016 (Henry Costin)
The Childhood of a Leader 2015 (Charles Marker/The Leader)
Queen of the Desert 2015 (T.E. Lawrence)
Life 2015 (Dennis Stock)
Maps to the Stars 2014 (Jerome Fontana)
The Rover 2014 (Rey)
Cosmopolis 2012 (Eric Packer)
The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 2012 (Edward Cullen)
The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 1 2011 (Edward Cullen)
Water for Elephants 2011 (Jacob Jankowski)
Bel Ami 2011 (Georges Duroy)
Remember Me 2010 ( Tyler Hawkins)
Love and Distrust 2010 (Richard)
The Twilight Saga – Eclipse 2010 (Edward Cullen)
The Twilight Saga – New Moon 2009( Edward Cullen)
Twilight – Evighetens kyss 2008 (Edward Cullen)
Little Ashes 2008 (Salvador Dali)
How to Be 2008 (Art)
The Summer House 2007 (Richard)
The Bad Mother's Handbook 2007 (Daniel Gale)
The Haunted Airman 2007 (Toby Jugg)
Harry Potter og Føniksordenen 2007 (Cedric Diggory)
Harry Potter og ildbegeret 2005 (Cedric Diggory)
Dark Kingdom: The Dragon King 2004 (Giselher)
Vanity Fair 2004 (Older Rawdy Crawley)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Pattinson på Internet Movie Database
(no) Robert Pattinson hos Filmfront
(sv) Robert Pattinson i Svensk Filmdatabas
(da) Robert Pattinson på Filmdatabasen
(da) Robert Pattinson på Scope
(fr) Robert Pattinson på Allociné
(en) Robert Pattinson på AllMovie
(en) Robert Pattinson hos Turner Classic Movies
(en) Robert Pattinson hos Rotten Tomatoes
(en) Robert Pattinson hos The Movie Database
(no) Robert Pattinson hos Filmweb
(en) Robert Pattinson på Apple Music
(en) Robert Pattinson på Discogs
(en) Robert Pattinson på MusicBrainz
(en) Robert Pattinson på SoundCloud
(en) Robert Pattinson på Spotify
(en) Robert Pattinson på Songkick
(en) Robert Pattinson på Last.fm
(en) Robert Pattinson på Genius — sangtekster
(en) Robert Pattinson på AllMusic | Robert Douglas Thomas Pattinson (født 13. mai 1986 i London i England) er en britisk skuespiller. | 189,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunkollen | 2023-02-04 | Brunkollen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Dovre', 'Kategori:Fjell i Oppdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Brunkollen er også et serveringssted i BærumsmarkaBrunkollen er et fjell i Dovre kommune i Innlandet og Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
| Brunkollen er også et serveringssted i BærumsmarkaBrunkollen er et fjell i Dovre kommune i Innlandet og Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Brunkollen er et fjell i Dovre kommune i Innlandet og Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 665 meter over havet. | 189,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5berget | 2023-02-04 | Blåberget | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Dovre', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Blåberget er et fjell i Dovre kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
Fjellet ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, rett sør for Vålåsjøen.
| Blåberget er et fjell i Dovre kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
Fjellet ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, rett sør for Vålåsjøen.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Blåberget er et fjell i Dovre kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 665 meter over havet. | 189,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myljonuten | 2023-02-04 | Myljonuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ål', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | For fjellet i Hol kommune, se Miljonuten.Myljonuten (også kalt Mellomnuten) er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
| For fjellet i Hol kommune, se Miljonuten.Myljonuten (også kalt Mellomnuten) er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på 1 665 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Myljonuten (også kalt Mellomnuten) er et fjell i Ål kommune i Viken. Det har en høyde på meter over havet. | 189,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Sarajevo | 189,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8lsmaradalsryggen | 2023-02-04 | Stølsmaradalsryggen | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Årdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Hurrungane', 'Kategori:Sider med kart'] | Stølsmaradalsryggen er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 664 meter over havet. Ryggen begynner like sørøst for Stølsmaradalstinden og strekker seg herfra videre sørover, mellom Stølsmaradalen i øst og Slufsedalen i vest.
| Stølsmaradalsryggen er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 664 meter over havet. Ryggen begynner like sørøst for Stølsmaradalstinden og strekker seg herfra videre sørover, mellom Stølsmaradalen i øst og Slufsedalen i vest.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Stølsmaradalsryggen er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på meter over havet. | 189,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ganosi | 2023-02-04 | Høganosi | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Fjell i Aurland', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Høganosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 666 meter over havet.
| Høganosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 666 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Høganosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 666 meter over havet. | 189,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesle_%C3%98ljunuten | 2023-02-04 | Vesle Øljunuten | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hol', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Vikenstubber'] | Vesle Øljunuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 658 meter over havet.
| Vesle Øljunuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på 1 658 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Vesle Øljunuten er et fjell i Hol kommune i Viken. Det har en høyde på meter over havet. | 189,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manuela_M%C3%B6lgg | 2023-02-04 | Manuela Mölgg | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bruneck'] | Manuela Mölgg (født 28. august 1983 i Bruneck) er en italiensk tidligere alpinist.
Fra 2000 til 2018 deltok Manuela Mölgg i verdenscupen. Hun var slalåm- og storslalåmspesialist. Den første pallplasseringen oppnådde hun i november 2004 i slalåmrennet i Aspen, der hun ble nummer to bak finske Tanja Poutiainen. Sesongen 2007/08 kom hun på tredjeplass i storslalåmcupen sammenlagt.
Under VM i St. Moritz i 2003 kom hun på 7.-plass i storslalåm og på 15. i slalåm. Under VM 2007 i Åre ble hun nummer 11 i storslalåm og nr. 20 i slalåm.
Da hun la opp i 2018, hadde hun oppnådd 14 pallplasseringer på 283 verdenscuprenn.Manuelas eldre bror, Manfred Mölgg, tilhører også det italienske alpinlandslaget.
| Manuela Mölgg (født 28. august 1983 i Bruneck) er en italiensk tidligere alpinist.
Fra 2000 til 2018 deltok Manuela Mölgg i verdenscupen. Hun var slalåm- og storslalåmspesialist. Den første pallplasseringen oppnådde hun i november 2004 i slalåmrennet i Aspen, der hun ble nummer to bak finske Tanja Poutiainen. Sesongen 2007/08 kom hun på tredjeplass i storslalåmcupen sammenlagt.
Under VM i St. Moritz i 2003 kom hun på 7.-plass i storslalåm og på 15. i slalåm. Under VM 2007 i Åre ble hun nummer 11 i storslalåm og nr. 20 i slalåm.
Da hun la opp i 2018, hadde hun oppnådd 14 pallplasseringer på 283 verdenscuprenn.Manuelas eldre bror, Manfred Mölgg, tilhører også det italienske alpinlandslaget.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Manuela Mölgg – Olympics.com
(en) Manuela Mölgg – Olympic.org
(en) Manuela Mölgg – Olympedia
(en) Manuela Mölgg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Manuela Mölgg – FIS (alpint)
(en) Manuela Mölgg – ski-db.com
Hjemmesiden til Manuela og Manfred Mölgg | Manuela Mölgg (født 28. august 1983 i Bruneck) er en italiensk tidligere alpinist. | 189,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfonnegge | 2023-02-04 | Trollfonnegge | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vang (Valdres)', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Trollfonnegge (også skrevet Trollfonneggi) er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 664 meter over havet.
| Trollfonnegge (også skrevet Trollfonneggi) er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 664 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Trollfonnegge (også skrevet Trollfonneggi) er et fjell i Vang kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 189,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tufjorden_(M%C3%A5s%C3%B8y) | 2023-02-04 | Tufjorden (Måsøy) | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:71°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Måsøy'] | Tufjorden er en fjord på vestsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden har innløp mellom Kjerkeneset i nord og Tunæringen i sør og strekker seg 2,5 kilometer østover til Fjordbotn.Fiskeværet Tufjord ligger på nordsiden av fjorden.
Fjorden er en terskelfjord og innløpet er bare 2,5-3 meter dypt. Lenger inne er fjorden 23 meter på det dypeste. Den innerste delen av fjorden er særlig langgrunn. Ved fjære sjø trekker vannet seg 600 meter utover i fjorden.
| Tufjorden er en fjord på vestsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden har innløp mellom Kjerkeneset i nord og Tunæringen i sør og strekker seg 2,5 kilometer østover til Fjordbotn.Fiskeværet Tufjord ligger på nordsiden av fjorden.
Fjorden er en terskelfjord og innløpet er bare 2,5-3 meter dypt. Lenger inne er fjorden 23 meter på det dypeste. Den innerste delen av fjorden er særlig langgrunn. Ved fjære sjø trekker vannet seg 600 meter utover i fjorden.
== Referanser == | Tufjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 189,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5tind | 2023-02-04 | Blåtind | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stranda kommune', 'Kategori:Fjell i Stryn', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strynefjellet'] | Blåtind er et grensefjell mellom Stryn kommune i Sogn og Fjordane og Stranda kommune i Møre og Romsdal. Toppen har en høyde på 1 663 meter over havet og danner også grensepunkt for Geiranger-Herdalen landskapsvernområde.
| Blåtind er et grensefjell mellom Stryn kommune i Sogn og Fjordane og Stranda kommune i Møre og Romsdal. Toppen har en høyde på 1 663 meter over havet og danner også grensepunkt for Geiranger-Herdalen landskapsvernområde.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Stryn, Stranda | 189,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Navardalsnebba | 2023-02-04 | Navardalsnebba | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sunndal kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trollheimen'] | Navardalsnebba (også kalt Navarnebba) er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 662 meter over havet. Ifølge nettstedet Toppomania er dette det 940. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.Fjellet ble første gang besteget i 1911 av brødrene Jørgen og Christian Lysholm.
| Navardalsnebba (også kalt Navarnebba) er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 662 meter over havet. Ifølge nettstedet Toppomania er dette det 940. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.Fjellet ble første gang besteget i 1911 av brødrene Jørgen og Christian Lysholm.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell | og .|group="lower-alpha"|}} | 189,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesth%C3%A5gg%C3%A5h%C3%B8a | 2023-02-04 | Hesthåggåhøa | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dovrefjell', 'Kategori:Fjell i Oppdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Trøndelagstubber'] | Hesthåggåhøa er et fjell i Oppdal i Trøndelag. Det har en høyde på 1 662 meter over havet.
| Hesthåggåhøa er et fjell i Oppdal i Trøndelag. Det har en høyde på 1 662 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser == | Hesthåggåhøa er et fjell i Oppdal i Trøndelag. Det har en høyde på 1 662 meter over havet. | 189,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.