url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Touma%C3%AF_Air_Tchad | 2023-02-04 | Toumaï Air Tchad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2004', 'Kategori:Tsjadisk luftfart'] | Toumaï Air Chad (arabisk:الخطوط الجوية التشادية توماي) er det nasjonale flyselskapet i Tsjad. Selskapet flyr både innenriks i Tsjad og utenlands til andre afrikanske land. Selskaper har sin hovedbase på N'Djamena internasjonale lufthavn.
| Toumaï Air Chad (arabisk:الخطوط الجوية التشادية توماي) er det nasjonale flyselskapet i Tsjad. Selskapet flyr både innenriks i Tsjad og utenlands til andre afrikanske land. Selskaper har sin hovedbase på N'Djamena internasjonale lufthavn.
== Ruter ==
Toumaï Air Tchad flyr til disse destinasjonene (juli 2008) :
=== Afrika ===
Benin
Cotonou (Cadjehoun lufthavn)
Kamerun
Douala (Douala internasjonale lufthavn)
Yaoundé (Yaoundé Nsimalen internasjonale lufthavn)
Den sentralafrikanske republikk
Bangui (Bangui M'Poko internasjonale lufthavn)
Tsjad
Abéché (Abéché lufthavn)
Am Timan (Am-Timan lufthavn)
Faya-Largeau (Faya-Largeau lufthavn)
Moundou (Moundou lufthavn)
N'Djamena (N'Djamena internasjonale lufthavn) Hub
Sarh (Sarh lufthavn)
Elfenbenskysten
Abidjan (Port Bouet lufthavn)
Gabon
Libreville (Libreville internasjonale lufthavn)
Republikken Kongo
Brazzaville (Maya-Maya lufthavn)
Togo
Lomé (Lomé-Tokoin lufthavn)
=== Asia ===
Saudi-Arabia
Jeddah (King Abdulaziz internasjonale lufthavn) (Sesongrute)
De forente arabiske emirater
Dubai (Dubai internasjonale lufthavn)
== Flåte ==
Toumaï Air Tchads flåte inneholder disse flyene (8. november 2008) [2]:
4 Boeing 737-200 (to fly opererea av Aero Africa og et fly opereres av Wings of Lebanon)
1 Fokker F28
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Toumaï Air Tchad
Toumaï Air Tchad Fleet | Toumaï Air Chad (arabisk:الخطوط الجوية التشادية توماي) er det nasjonale flyselskapet i Tsjad. Selskapet flyr både innenriks i Tsjad og utenlands til andre afrikanske land. | 190,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Gloppestad | 2023-02-04 | Alf Gloppestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Gloppen', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alf Eliasson Gloppestad (født 1887 i Gloppen kommune, død 1977 i Gloppen kommune) var en norsk bankdirektør. Han var ordfører i Gloppen kommune fra 1947 til 1957.
| Alf Eliasson Gloppestad (født 1887 i Gloppen kommune, død 1977 i Gloppen kommune) var en norsk bankdirektør. Han var ordfører i Gloppen kommune fra 1947 til 1957.
== Liv og virke ==
Alf Gloppestad ble født på gården Gloppestad i Gloppen kommune i 1887. Han var tredje barn i en rekke på fem av urmaker og bankdirektør Elias Abelson Gloppestad (1855–1937) og Synnøve Arnedotter Hunskår (1851–1925).
Gloppestad var heradskasserer fra 1912 til 1934. I samme periode var han forretningsfører for ligningsnemnden fra 1914 til 1934. Han ble deretter bankdirektør frem til 1961. Etter krigen tok han over ordførervervet i kommunen.
Gloppestad giftet seg med Anna Jondatter Austrheim (1893–1987) i 1920, og fikk seks barn, der tre av de fem som vokste opp ble lærere.
== Litteratur ==
Sandal, Per (1992): Soga om Gloppen og Breim, Bind IV, ISBN 8299272009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Referat fra treff i «Nordfjordlaget» Arkivert 19. november 2015 hos Wayback Machine., Gloppen kommune
* Om norsk-amerikansk stevne i Gloppen, søndag 13. juli 1947, Sffarkiv.no (Fylkesarkivet) | Gloppen kommune | 190,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyrki_Tapiovaara | 2023-02-04 | Nyrki Tapiovaara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nyrki Tapiovaara (født 10. september 1911 i Sockenbacka i Helsinge (nå i Helsingfors), død 29. februar 1940 i Tohmajärvi, Finland) var en finsk filmskaper som spilte inn et fåtall filmer. Han er kjent for sin skarpe samfunnskritikk, og sin evne til å stå imot de klisjeer som dominerte sin tids finske filmkunst.
| Nyrki Tapiovaara (født 10. september 1911 i Sockenbacka i Helsinge (nå i Helsingfors), død 29. februar 1940 i Tohmajärvi, Finland) var en finsk filmskaper som spilte inn et fåtall filmer. Han er kjent for sin skarpe samfunnskritikk, og sin evne til å stå imot de klisjeer som dominerte sin tids finske filmkunst.
== Biografi ==
Tapiovaara er legendarisk innenfor finsk filmkunst, og er generelt sett anerkjent for å være blant de viktigste filmskapere i Finlands historie. Tapiovaaras første film, Juha, er også hans mest velkjente. Den er basert på den klassiske neo-romantiske romanen med samme navn, som er skrevet av den finske forfatteren Juhani Aho. Tapiovaara er trofast mot den originale romanen, samt til den finske kulturtradisjonen i sin beskrivelse av natur og omgivelser.Han har blitt sammenlignet med Jean Renoir. Gjennom sin filmkunst viste han respekt og velvilje for mennesker, men forakt for menneskets pretensjon og ufølsomhet. Filmene hans har påvirket mang en finsk filmskaper gjennom tidene, blant annet Risto Jarvas Rally (orig : Bensaa suonissa "Bensin i årene") og Når Himmelen Faller (orig : Kun taivas putoaa) følger i Tapioovaras fotspor, med andre ord som en trojansk hest innenfor borgerskapets og kapitalismens vegger.Tapiovaara var bare 28 år gammel da han døde. Han ble rapportert savnet etter at han forsvant på en patrulje bak fiendens linjer ved Ladoga et par uker før slutten på vinterkrigen i 1940.
== Filmografi ==
1937 Juha
1938 Varastettu kuolema «Stjålet død»
1939 Kaksi Vihtoria «To Viktorer»
1939 Herra Lahtinen lähtee lipettiin
1940 En manns vei
== Referanser ==
== Kilder ==
Finnish cinema. Peter Cowie. – Helsinki : VAPK, 1990. ISBN 951-37-0000-3. På engelsk.
== Eksterne lenker ==
(en) Nyrki Tapiovaara på Internet Movie Database
(sv) Nyrki Tapiovaara i Svensk Filmdatabas
(fr) Nyrki Tapiovaara på Allociné
(en) Nyrki Tapiovaara på AllMovie
(en) Nyrki Tapiovaara hos The Movie Database
«Nyrki Tapiovaara». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5077-1416928957683. | Nyrki Tapiovaara (født 10. september 1911 i Sockenbacka i Helsinge (nå i Helsingfors), død 29. | 190,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ab%C3%A9ch%C3%A9 | 2023-02-04 | Abéché | ['Kategori:13°N', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tsjad', 'Kategori:Sider med kart'] | Abéché, eller Abesjr er den fjerde største by i Tsjad, hovedsete i regionen Ouaddaï. Byen var tidligere hovedstad i Wadai, på karavaneveien fra Khartoum gjennom Kordofan og Darfur til Kuka. Byen ble anlagt i 1850 sør for den tidligere hovedstaden Vara. Den ble i 1856 besøkt av Eduard Vogel og Gustav Nachtigal oppholdt seg der nesten et år (1873–1874); Matteucci og Masari besøkte den i 1890 og anga innbyggertallet til å være mellom 20 000 og 30 000.
| Abéché, eller Abesjr er den fjerde største by i Tsjad, hovedsete i regionen Ouaddaï. Byen var tidligere hovedstad i Wadai, på karavaneveien fra Khartoum gjennom Kordofan og Darfur til Kuka. Byen ble anlagt i 1850 sør for den tidligere hovedstaden Vara. Den ble i 1856 besøkt av Eduard Vogel og Gustav Nachtigal oppholdt seg der nesten et år (1873–1874); Matteucci og Masari besøkte den i 1890 og anga innbyggertallet til å være mellom 20 000 og 30 000.
== Demografi ==
== Referanser == | Abéché, eller Abesjr er den fjerde største by i Tsjad, hovedsete i regionen Ouaddaï. Byen var tidligere hovedstad i Wadai, på karavaneveien fra Khartoum gjennom Kordofan og Darfur til Kuka. | 190,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fogderi | 2023-02-04 | Fogderi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fogderier i Norge'] | Et fogderi er en historisk inndeling av Norge i distrikter som var underlagt en fogd eller fut. Norge ble etter en forordning av 1595 inndelt i rundt 54 fogderier. I 1700 var antallet redusert til 38. Ved lov av 21. juli 1894 om fogderienes opphevelse fantes det 56, som gradvis ble avviklet i perioden 1898–1919. Fogden var Statens representant i sitt fogderi, og skatteinnkreving var en hovedoppgave.Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837, ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier.
Selv om fogderiene forlengst er borte, spiller inndelingene fremdeles en rolle for hvordan mange opplever inndelingen av Norge i distrikter. Tydeligst er dette i Møre og Romsdal, hvor man gjerne omtaler sykehusstriden mellom Nordmøre og Romsdal som (en del av) fogderistriden. Grensene for de gamle fogderiene er i noen tilfeller sammenfallende med dagens grenser for prosti eller tingrettdistrikt. Fogderiene dannet også grunnlaget for nummereringen av kommunene som ble innført etter krigen, altså et halvt århundre etter at fogderiene i seg selv ble avviklet.
| Et fogderi er en historisk inndeling av Norge i distrikter som var underlagt en fogd eller fut. Norge ble etter en forordning av 1595 inndelt i rundt 54 fogderier. I 1700 var antallet redusert til 38. Ved lov av 21. juli 1894 om fogderienes opphevelse fantes det 56, som gradvis ble avviklet i perioden 1898–1919. Fogden var Statens representant i sitt fogderi, og skatteinnkreving var en hovedoppgave.Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837, ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier.
Selv om fogderiene forlengst er borte, spiller inndelingene fremdeles en rolle for hvordan mange opplever inndelingen av Norge i distrikter. Tydeligst er dette i Møre og Romsdal, hvor man gjerne omtaler sykehusstriden mellom Nordmøre og Romsdal som (en del av) fogderistriden. Grensene for de gamle fogderiene er i noen tilfeller sammenfallende med dagens grenser for prosti eller tingrettdistrikt. Fogderiene dannet også grunnlaget for nummereringen av kommunene som ble innført etter krigen, altså et halvt århundre etter at fogderiene i seg selv ble avviklet.
== Amt og fogderier rundt 1650-tallet ==
Herunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1647 etter Skattematrikkelen 1647:
=== Båhuslen ===
(Avstått til Sverige i 1658.)
Orust og Tjørns fogderi
Vikens fogderi
=== Smaalehnenes Amt ===
Heggen og Frøland fogderi
Rakkestad og Mossedal len
Idd og Marker len
Veme, Tune, Aabygge og Hvaler len
Onsø len
Moss fogderi
Verne klosterlen
=== Aggershuus Amt ===
Follo fogderi
Aker fogderi
Nedre Romerike fogderi
Øvre Romerike fogderi
=== Hedemarkens Amt ===
Hedemarken fogderi
Solør og Odalen fogderi
Østerdalen fogderi
=== Christians Amt ===
Hadeland og Valdres fogderi
Gudbrandsdalen fogderi
=== Buskeruds Amt ===
Ringerike og Hallingdal fogderi
Modum og Sigdal prestegjeld
Eker len
Bragernes fogderi
Numedal og Sandsvær fogderi
=== Tunsberg len ===
=== Brunla len ===
=== Bradsbergs Amt ===
Bamble fogderi
Telemark fogderi
=== Nedenæs Amt ===
Nedenes len
Raabyggelaget
=== Lister og Mandals Amt ===
Mandal fogderi
Lister fogderi
=== Stavanger Amt ===
Jæderen og Dalernes fogderi
Ryfylke fogderi
=== Søndre Bergenhuus Amt ===
Søndhordland fogderi
Hardanger fogderi
Nordhordland fogderi
=== Nordre Bergenhuus Amt ===
Indre Sogn fogderi
Ytre Sogn fogderi
Søndfjord fogderi
Nordfjord fogderi
=== Romsdals Amt ===
Sunnmøre fogderi
Romsdal len
Nordmøre fogderi
=== Trondhjems Amt ===
Fosen len
Orkedalen fogderi
Guldalen fogderi
Strinden fogderi
Stjørdal len og fogderi
Inderøy fogderi
Namdal len
=== Jemtland og Herjedalen ===
(Avstått til Sverige i 1645.)
Jemtland
Herjedalen
=== Nordlandenes amt ===
Helgeland fogderi
Salten fogderi
Lofotens fogderi
Vesterålen fogderi
Andenes fogderi
=== Tromsø amt ===
Senja fogderi
Tromsø fogderi
=== Finmarkens amt ===
Vardøhus len
== Amt og fogderier på slutten av 1700-tallet ==
Heunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1785 etter Christian Jochum Pontoppidans to kart:
=== Aggershuus Stift ===
Smaalehnenes AmtIdde og Marker
Rakkestad, Heggen og Frøland
Mos, Onsø, Tune og Vembe
Aggershuus Amt
Aggers og Follos
Nedre Rommeriges
Øvre Rommeriges
Hedemarkens Amt
Hedemarkens
Solløer og Oudalens
Østerdalens
Christians Amt
Gulbrandsdalens
Totens og Hadelands
Valders
Buskeruds Amt
Buskeruds
Hallingdal og Ringeriges
Nummedals og Sandsværs
Gr. Jarlsberg
Gr. Laurvig
Bradsbergs Amt
Nedre Tellemarkens og Bamble
=== Christiansand Stift ===
Bradsbergs Amt
Øvre Tellemarkens
Nedenæs Amt
Nedenæs
Raabøigdelaugets
Mandals Amt
Lister
Mandal
Stavanger Amt
Iederen og Dalernes
Ryfylke
=== Bergenhuus Stift ===
Søndre Bergenhuus Amt
Søndhordlehns og Hardangers
Nordhordlehns og Vosse
Nordre Bergenhuus Amt
Yttre og Indre Sogns
Nordfiord og Søndfiord
Romsdals Amt
Søndmøers
=== Trondhiems Stift ===
Romsdals Amt
Romsdalens
Nordmøers
Trondhiems Amt
Fosens
Ørke- og Guledals
Strindens og Sælbo
Stør- og Værdals
Inderøens
Nummedals
Nordlands Amt
Helgelands
Saltens
Loffodens, Vesteraalens og Andenes
Tromsens og Seniens
Finmarkens Amt
Finmarkens fogderi
== Fogderi og herreder på slutten av 1800-tallet ==
=== Smaalenenes amt ===
Idd og Marker fogderi: Hvaler, Borge, Varteig, Skjeberg, Berg, Idd, Aremark
Rakkestad fogderi: Rødenes, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad
Moss fogderi: Tune, Glemmen, Onsøy, Råde, Rygge, Våler, Hobøl, Moss landsogn
=== Akershus amt ===
Aker og Follo fogderi: Vestby, Kråkstad, Ås, Frogn, Nesodden, Aker, Bærum, Asker
Nedre Romerike fogderi: Høland, Aurskog, Sørum, Fet, Enebakk, Skedsmo, Nittedal
Øvre Romerike fogderi: Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Feiring
=== Hedemarkens amt ===
Hedemarken fogderi: Nes, Ringsaker, Furnes, Vang, Løten, Romedal, Stange
Vinger og Odalen fogderi: Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Vinger
Solør fogderi: Brandval, Grue, Hof, Åsnes, Våler
Søndre Østerdalen fogderi: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Sollien
Nordre Østerdalen fogderi: Ytre Rendal, Øvre Rendal, Tolga, Tynset, Alvdal (Lille-Elvedalen), Kvikne
=== Kristians amt ===
Nordre Gudbrandsdalen fogderi: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron
Søndre Gudbrandsdalen fogderi: Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Fåberg
Toten fogderi: Biri, Vardal, Østre Toten, Vestre Toten
Hadeland og Land fogderi: Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land
Valdres fogderi: Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang
=== Buskerud amt ===
Ringerike fogderi: Hole, Norderhov, Ådal
Hallingdal fogderi: Nes, Gol, Ål, Hol
Buskerud fogderi: Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum
Numedal og Sandsvær fogderi: Sandsvær, Flesberg, Rollag, Nore
=== Jarlsberg og Larviks amt ===
Jarlsberg fogderi: Strømmen, Skoger, Sande, Hof, Botne, Våle, Borre, Ramnes, Andebu, Stokke, Sem, Nøtterøy, Tjøme
Larvik fogderi: Sandar (Sandeherred), Tjølling, Brunlanes, Hedrum, Lardal, Stavern (Fredriksvern)
=== Bratsberg amt ===
Bamble fogderi: Siljan (Slemdal), Gjerpen, Eidanger, Bamble, Skåtøy, Sannidal (Sannikedal), Drangedal
Nedre Telemarken fogderi: Solum, Holla, Lunde, Bø, Sauherad (Saude), Heddal (Hitterdal)
Øvre Telemarken fogderi: Gransherad, Hovin, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Mo, Lårdal, Vinje, Rauland.
=== Nedenes amt ===
Nedenes fogderi: Gjerstad, Vegårshei, Søndeled, Dypvåg, Holt, Åmli, Mykland, Herefoss, Austre Moland, Froland, Barbu, Tromøy, Hisøy, Øyestad, Fjære, Landvik, Eide, Vestre Moland, Høvåg, Birkenes
Sætersdalen fogderi: Vegusdal, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Valle
=== Lister og Mandals amt ===
Mandal fogderi: Randesund, Oddernes, Tveit (Tved), Vennesla, Øvrebø og Hægeland, Søgne, Halse og Harkmark, Holum (Holme), Øyslebø og Laudal, Finsland, Bjelland og Grindheim, Åseral, Nordre Undal, Søndre Undal (Sør-Audnedal)
Lister fogderi: Vanse, Herad (Herred), Spind, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hitterø, Nes, Gyland, Bakke, Sirdal
=== Stavanger amt ===
Jæderen og Dalene fogderi: Sogndal landsogn, Lund, Heskestad, Bjerkreim, Helleland, Eigersund (Egersund landsogn), Ogna, Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal, Høyland, Håland, Hetland
Ryfylke fogderi: Høle, Forsand (Fossand), Strand, Finnøy, Rennesøy, Mosterøy, Skudenes, Åkra, Avaldsnes, Torvastad, Skåre, Tysvær, Bokn, Skjold, Vats, Vikedal, Nedstrand, Sjernarøy, Årdal, Fister, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Sand, Jelsa
=== Søndre Bergenhus amt ===
Søndhordland fogderi: Etne, Skånevik, Fjelberg, Sveio (Sveen), Valestrand, Finnås, Stord, Fitjar (Fitje), Tysnes, Kvinnherad, Strandebarm og Varaldsøy
Nordhordland fogderi: Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Årstad, Fana, Haus, Bruvik, Hosanger, Hamre (Hammer), Alversund, Herdla (Herlø), Manger, Lindås, Masfjorden
Hardanger og Voss fogderi: Røldal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin (Graven), Kvam (Vikør), Jondal, Voss, Vossestrand, Evanger
=== Nordre Bergenhus amt ===
Sogn fogderi: Gulen, Solund (Sulen), Hyllestad, Lavik og Brekke, Kyrkjebø, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Borgund, Årdal, Hafslo, Luster, Jostedal
Sønd- og Nordfjord fogderi: Askvoll, Fjaler (Ytre Holmedal), Gaular (Indre Holmedal), Jølster, Førde, Vevring, Kinn, Bremanger, Selje, Davik, Eid, Hornindal, Gloppen, Breim, Innvik, Stryn
=== Romsdals amt ===
Søndmøre fogderi: Vanylven (Vannelven), Sande, Herøy, Ulstein, Volda, Ørsta, Hjørundfjord, Sunnylven (Sunnelven), Norddal, Stranda, Stordal, Ørskog, Sykkylven (Søkkelven), Skodje, Borgund, Vigra (Roald), Haram
Romsdal fogderi: Vestnes, Voll, Eid, Grytten, Veøy, Eresfjord og Vistdal, Nesset, Bolsøy, Akerøy, Sandøy, Fræna, Bud
Nordmøre fogderi: Kvernes, Frei og Grip, Gjemnes, Øre, Straumsnes (Strømsneset), Tingvoll, Øksendal, Sunndal, Stangvik, Surnadal, Rindal, Aure, Valsøyfjord, Halsa, Tustna, Edøy
=== Søndre Trondhjems amt ===
Fosen fogderi: Hemne (Hevne), Fillan, Hitra (Hitteren), Frøya, Ørland, Rissa, Stadsbygd, Bjugn, Åfjord, Stoksund, Roan, Osen
Orkedalen fogderi: Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal
Guldalen fogderi: Røros, Ålen, Haltdalen (Holtålen), Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Hølonda (Hølandet), Flå, Melhus
Strinden og Selbu fogderi: Leinstrand, Byneset, Buvik, Skaun (Børseskogen), Børsa, Strinda, Klæbu, Malvik, Selbu
=== Nordre Trondhjems amt ===
Stjør- og Værdalen fogderi: Meråker, Hegra, Nedre Stjørdal, Åsen, Frosta, Leksvik, Skogn, Levanger landsogn (Frol), Verdal
Inderøen fogderi: Ytterøy, Mosvik og Verran, Beitstad, Inderøy, Sparbu, Ogndal (Skei), Egge, Stod, Snåsa
Namdalen fogderi: Lierne, Grong, Overhalla, Vemundvik, Klinga, Fosnes, Flatanger, Vikna (Vikten), Nærøy, Kolvereid, Foldereid, Leka
=== Nordlands amt ===
Helgelands fogderi, senere delt i
Søndre Helgeland fogderi: Bindal, Velfjord, Brønnøy, Vega, Tjøtta, Herøy, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal
Nordre Helgeland fogderi: Dønnes, Nesna, Hemnes, Mo, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy
Salten fogderi: Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Bodø landsogn (Bodin), Sørfold, Nordfold-Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ankenes, Lødingen, Evenes
Vesterålen og Lofoten fogderi: Værøy, Flakstad, Buksnes, Borge, Gimsøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Dverberg
=== Tromsø amt ===
Senjen og Tromsø fogderi: Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Bardu, Målselv, Hillesøy, Lenvik, Malangen, Balsfjord, Tromsøysund, Helgøy, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen
=== Finmarkens amt ===
Alten fogderi: Kautokeino, Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord
Hammerfest fogderi: Hasvik, Sørøysund (Hammerfest landsogn), Kvalsund, Måsøy, Nordkapp (Kjelvik), Porsanger (Kistrand)
Tanen fogderi: Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby
Varanger fogderi: Nord-Varanger (Vadsø landsogn), Sør-Varanger
Vardø fogderi: Båtsfjord (Vardø landsogn)
== Se også ==
Distrikter i Norge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rolf Fladby (1963). Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. Oslo: Universitetsforlaget.
Ivar Bugge (1986). Kommunal forfatning : En historisk gjennomgang av utviklingen med hovedvekt på tidsrommet fra 1837, og en beskrivelse av kommunalrett og kommunal forfatning i dagens Norge. Oslo: Kommunalforlaget.
== Eksterne lenker ==
forvaltningsinndeling anno 1917 | Lister fogderi var et fogderi som sammen med Mandal fogderi utgjorde Lister og Mandals amt. Det grenset i vest til Jæderen og Dalene fogderi, og i øst til Sætersdalen fogderi og Mandals fogderi. | 190,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kagera | 2023-02-04 | Kagera | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Burundi', 'Kategori:Elver i Rwanda', 'Kategori:Elver i Tanzania', 'Kategori:Elver i Uganda', 'Kategori:Kagera (region)', 'Kategori:Nilens vassdragsområde'] | Denne artikkelen handler om elva. For regionen i Tanzania, se Kagera (region).
Kagera (også kalt Akagera) er ei elv i det sentrale Afrika. Den er ei tilløpselv til Victoriasjøen, og regnes ofte som Nilens fjerneste tilløp. Elva er rundt 400 kilometer lang.
| Denne artikkelen handler om elva. For regionen i Tanzania, se Kagera (region).
Kagera (også kalt Akagera) er ei elv i det sentrale Afrika. Den er ei tilløpselv til Victoriasjøen, og regnes ofte som Nilens fjerneste tilløp. Elva er rundt 400 kilometer lang.
== Geografi ==
Elva begynner i Burundi, og renner i østlig retning. Den er grenseelv over store deler av sitt løp, først mellom Rwanda og Burundi, deretter mellom Rwanda og Tanzania. Etter Rusumofallene snur elva (og grensa) mot nord og deretter nordvest til den møter grensa til Uganda. Her snur elva brått mot øst og er fremdeles grenseelv, nå mellom Tanzania og Uganda. Etterhvert snur elva gradvis mot sørøst og forlater grensa og renner inn i Tanzania, før den på den siste delen snur mot nordøst, krysser grensa igjen og renner inn i Uganda, hvor den munner ut i Victoriasjøen ved Mubanzi, fem kilometer nord for grensa.
Den største sideelva er Ruvubu, som den løper sammen med like ovenfor Rusumofossen. Elva har gitt navn til Akagera nasjonalpark i det nordlige Rwanda.
== Historie ==
Under folkemordet i Rwanda ble Kageraelva beryktet for TV-bildene av massakrerte mennesker drivende langs elva, som ved brua over Rusumofallene, hvor bildene viste flyktninger som rømte fra landet mens likene fløt forbi under brua. Ettersom Kagera drenerer hele Rwanda, unntatt områdene lengst mot vest, ble alle likene som hadde blitt dumpet i elver over hele landet etterhvert ført ned til Kagera, og deretter helt ned til Victoriasjøen, over 200 kilometer nedstrøms fra Rwanda. Dette førte i sin tur til at det ble erklært unntakstilstand rundt utløpet i Victoriasjøen i Uganda, hvor likene til slutt endte opp.
== Eksterne lenker ==
(en) Kagera River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kagera (også kalt Akagera) er ei elv i det sentrale Afrika. Den er ei tilløpselv til Victoriasjøen, og regnes ofte som Nilens fjerneste tilløp. | 190,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faneflukt_(film) | 2023-02-04 | Faneflukt (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1975', 'Kategori:Filmer om andre verdenskrig', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1970-årene'] | Faneflukt er en norsk film fra 1975. Den er skrevet og regissert av Eldar Einarson.
| Faneflukt er en norsk film fra 1975. Den er skrevet og regissert av Eldar Einarson.
== Handling ==
I 1941 treffer den unge kjøkkenpiken Liv den tyske underoffiseren Franz mens hun arbeider i underoffisersmessen. Dette er et forhold som omgivelsene, og særlig ikke Livs far kan godta og de bestemmer seg for å flykte til Sverige. Det Liv ikke vet, er at Franz allerede er gift i Tyskland.
Filmen har et annet okkupasjonshistorisk perspektiv enn norske krigsfilmer fram til da hadde hatt, og er et av de tidlige eksemplene på en alternativ krigsfortelling.
== Skuespillere ==
Aïna Wallé som Liv.
Siemen Rühaak som Franz
Frank Straass som Lüllmann.
Palle Granditsky som Boden.
Rolf Søder som en flyktning.
Knut Husebø som Walter.
Leif Skarra som Plettenberg.
Tord Peterson som Landfiskal Falck.
Olle Björling som Løytnant Nilsson.
Ole-Jørgen Nilsen som politi-betjent Lind
Ellen Nicolaysen som en sangerinne.
Jan Nygren som Johansson.
Per-Axel Arosenius som Konsulent i Utenriksdepartementet
Wilfred Breistrand som en tysk offiser
Jack Fjeldstad som en bonde
== Eksterne lenker ==
(en) Faneflukt på Internet Movie Database
(no) Faneflukt i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Faneflukt hos Filmfront
(sv) Faneflukt i Svensk Filmdatabas | | | 190,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvanteprikker | 2023-02-04 | Kvanteprikker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Faststoffysikk', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kvantemekanikk', 'Kategori:Nanoteknologi', 'Kategori:Stubber 2016-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Partikkel med 0 dimensjoner, altså dimensjoner der kun kvantiserte effekter er lov. Det vil si at for eksempel elektroner kun har noen få tilstander de kan være i. | Partikkel med 0 dimensjoner, altså dimensjoner der kun kvantiserte effekter er lov. Det vil si at for eksempel elektroner kun har noen få tilstander de kan være i. | Partikkel med 0 dimensjoner, altså dimensjoner der kun kvantiserte effekter er lov. Det vil si at for eksempel elektroner kun har noen få tilstander de kan være i. | 190,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demetris_Nichols | 2023-02-04 | Demetris Nichols | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Chicago Bulls', 'Kategori:Basketballspillere for Cleveland Cavaliers', 'Kategori:Basketballspillere for New York Knicks', 'Kategori:Basketballspillere for Portland Trail Blazers', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Demetris Tiaunt Nichols er en amerikansk basketballspiller. Nichols har hatt kontrakter med klubbene Portland Trail Blazers, New York Knicks, Cleveland Cavaliers og Chicago Bulls. Da Nichols var på college, spilte han 4 sesonger for Syracuse University. Han er sønn av Janice Mallory og Dana Mallory, og har ni søsken.
| Demetris Tiaunt Nichols er en amerikansk basketballspiller. Nichols har hatt kontrakter med klubbene Portland Trail Blazers, New York Knicks, Cleveland Cavaliers og Chicago Bulls. Da Nichols var på college, spilte han 4 sesonger for Syracuse University. Han er sønn av Janice Mallory og Dana Mallory, og har ni søsken.
== Karriere ==
Nichols startet sin karriere for collegelaget til Syracuse University i 2003. Her spilte han i 4 sesonger før han i 2007 ble trukket opp til NBA av laget Portland Trail Blazers i andre uttaksrunde.
I den første sesongen til Nichols hadde han tre forskjellige klubber. Etter hans korte karriere i Portland Trail Blazers, ble han byttet til New York Knicks 28. juni 2007 til bytte mot New Yorks fremtidige uttak i andre runde i 2008. Offisielt fikk ikke Nichols kontrakt med den nye klubben sin før 1. oktober 2007, og ble sparket igjen 25. oktober 2007.
Det skulle kun ta fire dager før Nichols godtok et kontraktforslag fra NBA-klubben Cleveland Cavaliers. Dette skjedde 29. oktober 2007. 5. desember samme året ble han sparket fra denne klubben også.
To dager senere, den 7. desember, signerte Nichols en kontrakt med klubben Chicago Bulls. 24. juli 2008 signerte han sin andre kontrakt for klubben. Noe senere ble han sparket fra klubben.
=== Statistikker fra Nichols' NBA-karriere ===
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
== Referanser ==
== Kilder ==
Demitris Nichols biografi hos NBA
== Eksterne lenker ==
(en) Demetris Nichols – euroleague.net
(en) Demetris Nichols – eurobasket.com
(en) Demetris Nichols – draftexpress.com
(en) Demetris Nichols – Basketball-Reference.com | | fødtsted = Boston, Massachusetts | 190,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badroulbadour | 2023-02-04 | Badroulbadour | ['Kategori:Arabisk litteratur', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive personer'] | Badroulbadour (arabisk: بدر البدور, Badru l-budūr, «alle fullmåners fullmåne») er en i eventyrsamlingen Tusen og en natt fiktiv asiatisk prinsesse fra Kina, keiserens datter, som Aladdin giftet seg med i fortellingen Aladdin og den magiske lampe. Når Aladdin finner den magiske lampen oppdager han at det er en djinni (arabisk ånd) i den som må utføre hva enn den som holder oljelampen byr den. Ved hjelp av djinnien blir Aladdin rik og mektig, og gifter seg prinsesse Badroulbadour. Djinnien bygger et vidunderlig palass for Aladdin, langt flottere enn keiserens eget.
I den danske gullalderdikter Adam Oehlenschlägers skuespill Aladdin bærer hun navnet Gulnare
. Badroulbadour opptrer også i et dikt av Wallace Stevens med tittelen «The Worms at Heaven's Gate». Den danske dikter Henrik Nordbrandt har gjenbrukt dette tema i sin diktsamling «Ormene ved Himlens Port».
| Badroulbadour (arabisk: بدر البدور, Badru l-budūr, «alle fullmåners fullmåne») er en i eventyrsamlingen Tusen og en natt fiktiv asiatisk prinsesse fra Kina, keiserens datter, som Aladdin giftet seg med i fortellingen Aladdin og den magiske lampe. Når Aladdin finner den magiske lampen oppdager han at det er en djinni (arabisk ånd) i den som må utføre hva enn den som holder oljelampen byr den. Ved hjelp av djinnien blir Aladdin rik og mektig, og gifter seg prinsesse Badroulbadour. Djinnien bygger et vidunderlig palass for Aladdin, langt flottere enn keiserens eget.
I den danske gullalderdikter Adam Oehlenschlägers skuespill Aladdin bærer hun navnet Gulnare
. Badroulbadour opptrer også i et dikt av Wallace Stevens med tittelen «The Worms at Heaven's Gate». Den danske dikter Henrik Nordbrandt har gjenbrukt dette tema i sin diktsamling «Ormene ved Himlens Port».
== Referanser == | Badroulbadour (arabisk: بدر البدور, Badru l-budūr, «alle fullmåners fullmåne») er en i eventyrsamlingen Tusen og en natt fiktiv asiatisk prinsesse fra Kina, keiserens datter, som Aladdin giftet seg med i fortellingen Aladdin og den magiske lampe. Når Aladdin finner den magiske lampen oppdager han at det er en djinni (arabisk ånd) i den som må utføre hva enn den som holder oljelampen byr den. | 190,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bartimeus | 2023-02-04 | Bartimeus | ['Kategori:Pekere'] | Bartimeus kan være:
Den bibelske person Bartimeus;
Den fiktive litterære skikkelse Bartimeus | Bartimeus kan være:
Den bibelske person Bartimeus;
Den fiktive litterære skikkelse Bartimeus | Bartimeus kan være: | 190,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johnny_Winter | 2023-02-04 | Johnny Winter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blues Hall of Fame', 'Kategori:Bluesmusikere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beaumont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Dawson Winter (født 23. februar 1944 i Beaumont i Texas, død 16. juli 2014 i Zürich i Sveits) var en amerikansk gitarist, sanger og låtskriver som er særlig kjent for blues. Han var broren til Edgar Winter. Begge brødrene led av albinisme. I 1988 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame.Winter ble berømt sent i 1960-årene og deltok blant annet på Woodstockfestivalen, der han gjorde seg bemerket med sangen «Mean Town Blues».
Johnny Winter underskrev i 1968 platekontrakt med Columbia på 600.000 dollar.
| John Dawson Winter (født 23. februar 1944 i Beaumont i Texas, død 16. juli 2014 i Zürich i Sveits) var en amerikansk gitarist, sanger og låtskriver som er særlig kjent for blues. Han var broren til Edgar Winter. Begge brødrene led av albinisme. I 1988 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame.Winter ble berømt sent i 1960-årene og deltok blant annet på Woodstockfestivalen, der han gjorde seg bemerket med sangen «Mean Town Blues».
Johnny Winter underskrev i 1968 platekontrakt med Columbia på 600.000 dollar.
== Litteratur ==
Mary Lou Sullivan: Raisin' Cain. The Wild and Raucous Story of Johnny Winter. 384 p. Backbeat Books. 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Johnny Winter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johnny Winter på Internet Movie Database
(en) Johnny Winter hos Rotten Tomatoes
(en) Johnny Winter hos The Movie Database
(en) Johnny Winter på Discogs
(en) Johnny Winter på MusicBrainz
(en) Johnny Winter på Spotify
(en) Johnny Winter på Songkick
(en) Johnny Winter på Genius — sangtekster
(en) Johnny Winter på AllMusic
Johnny Winter på Facebook | John Dawson Winter (født 23. februar 1944 i Beaumont i Texas, død 16. | 190,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%A5f%C3%B8r | 2023-02-04 | Sjåfør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beskjeftigelser', 'Kategori:Motorkjøretøyer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sjåfør er en yrkestittel, og viser til en person som kjører et motorisert transportmiddel i forbindelse med transport av personer eller gods, også omtalt som yrkessjåfør. Begrepet nyttes også for en vanlig person som til enhver tid styrer en bil. Ordet kommer fra fransk chauffeur (litt. «en som varmer») i meningen fyrbøter, eller varme opp.
På norsk er det vanlig å spesifisere yrket ved å legge til transportmiddelet foran tittel, eksempelvis bilsjåfør, bussjåfør, taxisjåfør, lastebilsjåfør, og videre. Ved noen tilfeller forenkles begrepet til bare fører, eksempelvis trikkefører og togfører.
For å bli en sjåfør må personen bli godkjent gjennom å tilegne seg et sertifikat, eller førerkort. Slik sertifisering skjer via føreropplæring på godkjente kjøreskoler.
Utdanning til yrkessjåfør i Norge tar 2 år på videregående skole og 2 år i lære. Man får truckførerbevis, stroppekurs og kurs i ADR på Vg2 transport og logistikk.
Avhengig om man velger godstransport eller persontransport, tar man førerkort hhv. klasse CE eller DE på yrkessjåførlinja.
Det kreves idag yrkessjåførkompetanse hvis du transporterer personer eller gods mot vederlag med et kjøretøy som krever førerrett for tunge klasser.
| Sjåfør er en yrkestittel, og viser til en person som kjører et motorisert transportmiddel i forbindelse med transport av personer eller gods, også omtalt som yrkessjåfør. Begrepet nyttes også for en vanlig person som til enhver tid styrer en bil. Ordet kommer fra fransk chauffeur (litt. «en som varmer») i meningen fyrbøter, eller varme opp.
På norsk er det vanlig å spesifisere yrket ved å legge til transportmiddelet foran tittel, eksempelvis bilsjåfør, bussjåfør, taxisjåfør, lastebilsjåfør, og videre. Ved noen tilfeller forenkles begrepet til bare fører, eksempelvis trikkefører og togfører.
For å bli en sjåfør må personen bli godkjent gjennom å tilegne seg et sertifikat, eller førerkort. Slik sertifisering skjer via føreropplæring på godkjente kjøreskoler.
Utdanning til yrkessjåfør i Norge tar 2 år på videregående skole og 2 år i lære. Man får truckførerbevis, stroppekurs og kurs i ADR på Vg2 transport og logistikk.
Avhengig om man velger godstransport eller persontransport, tar man førerkort hhv. klasse CE eller DE på yrkessjåførlinja.
Det kreves idag yrkessjåførkompetanse hvis du transporterer personer eller gods mot vederlag med et kjøretøy som krever førerrett for tunge klasser.
== Eksterne lenker ==
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av sjåfør
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av yrkessjåfør
== Referanser == | Sjåfør er en yrkestittel, og viser til en person som kjører et motorisert transportmiddel i forbindelse med transport av personer eller gods, også omtalt som yrkessjåfør. Begrepet nyttes også for en vanlig person som til enhver tid styrer en bil. | 190,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Wulf | 2023-02-04 | Tina Wulf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for SK Trondheims-Ørn', 'Kategori:Fotballspillere for SK Træff', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tina Wulf Eikeland (født 4. mai 1988 i Bergen) er en norsk tidligere fotballspiller.
| Tina Wulf Eikeland (født 4. mai 1988 i Bergen) er en norsk tidligere fotballspiller.
== Fotballkarriere ==
Hun er oppvokst i Molde, der hun spilte aldersbestemt fotball for Molde FK. Hun spilte i 2. divisjon for Træff før hun som 19-åring gikk til Trondheims-Ørn i 2008. Hun bemerket seg raskt med sin teknikk og trikseferdigheter. I 2011 var hun på prøvespill i den tyske toppklubben Hamburg, hvor hun gjorde det svært bra. Hun var samtidig ønsket av danske toppklubber, men valgte å takke nei.Før 2012-sesongen signerte hun for Vålerenga, hvor hun ble en av de store profilene. Der utgjorde hun en del av en meget solid midtbane sammen med Solveig Gulbrandsen. I 2015 var hun kaptein for Vålerenga. Hun ga seg som toppspiller etter 2015-sesongen.
Wulf har landskamper for J17, J19, U20 og U23-landslaget til Norge. Hun spilte i U20-VM i Chile i 2008 og var fast på U23-landslaget i flere år.
== Mediakarriere ==
Da hun spilte i Trondheims-Ørn jobbet hun også for RBK TV og Radioadressa. Sammen med Rachel Nordtømme var hun i 2010 å se i webtv-serien «Timeout med Tina og Rachel» på Adressa.no.Hun ble kjent for sine tekniske fotballtriks og triksevideoer laget av UEFA og TV2. Hun kan også ses i «Tinas treff»-innslagene på Adressa.no hvor hun byr på ulike utfordringer til spillere og trenere i Rosenborg Ballklub.
Samtidig som hun spilte for Vålerenga jobbet hun for Viasat. I 2014 var hun engasjert som fotballekspert i VG.Etter hun ga seg som fotballspiller, har hun vært mediesjef i Vålerenga Fotball. Der har hun blant annet ledet Vålerenga-podcasten «Enga på Pod» siden 2018. Sommeren 2019 ble hun lånt ut fra Vålerenga til FIFA, for å dekke det norske landslaget under VM i Frankrike.I 2020 ble hun ansatt i et nystartet kommunikasjonsbyrå i Oslo, hun fortsatte jobben i Vålerenga gjennom sin nye arbeidsgiver.
== Familie ==
Hun er stedatter til tidligere fotballspiller Ole Erik Stavrum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tina Wulf på Internet Movie Database
(no) Profil på klubbens hjemmesider | | navn2 = Tina Wulf Eikeland | 190,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Nya Ullevi | 190,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Green_(basketballspiller) | 2023-02-04 | Jeff Green (basketballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Boston Celtics', 'Kategori:Basketballspillere for Oklahoma City Thunder', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Prince George's County i Maryland", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jeff Green (født 28. august 1986) er en amerikansk basketballspiller for Houston Rockets i NBA. Han har spilt i den amerikanske toppligaen siden 2007 da han ble trukket opp av klubben den samme klubben. Han har imidlertid vært innom som spiller for Oklahoma City Thunder
| Jeff Green (født 28. august 1986) er en amerikansk basketballspiller for Houston Rockets i NBA. Han har spilt i den amerikanske toppligaen siden 2007 da han ble trukket opp av klubben den samme klubben. Han har imidlertid vært innom som spiller for Oklahoma City Thunder
== Bakgrunn ==
Hans mors navn er Felicia Green, og Jeff vokste opp i Cheverly, Maryland i USA. Han gikk på Northwestern High School i Hyattsville, der han spilte basketball for skolelaget. Senere ble han oppdaget av collegelaget Georgetown University.
== Karriere ==
Green startet karrieren sin for collegelaget Georgetown University i 2006 da han spilte der i en sesong før han ble trukket opp av NBA-laget Boston Celtics.
Da Green kom til Boston Celtics ble han straks byttet til Seattle SuperSonics (nå Oklahoma City Thunder), der han spilte til 2011.
== Statistikker fra Greens NBA-karriere ==
=== Tegnforklaring ===
=== Sesongspill ===
=== Sluttspill ===
== Referanser ==
== Kilder ==
«Jeff Green bio». Jeff Greens biografi og statistikker (engelsk). NBA.com. s. 5. Besøkt 19. mai 2010.
== Eksterne lenker ==
(en) Jeff Green – eurobasket.com
(en) Jeff Green – Basketball-Reference.com | | fødtsted = Cheverly, Maryland | 190,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edgar_Winter | 2023-02-04 | Edgar Winter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra Beaumont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edgar Holland Winter (født 28. desember 1946) er en amerikansk musiker som spiller keyboard, perkusjon og saksofon. Han er en yngre bror av Johnny Winter. Begge brødrene led av albinisme.
| Edgar Holland Winter (født 28. desember 1946) er en amerikansk musiker som spiller keyboard, perkusjon og saksofon. Han er en yngre bror av Johnny Winter. Begge brødrene led av albinisme.
== Diskografi ==
1970 Entrance
1971 Edgar Winter's White Trash
1972 Roadwork
1972 They Only Come Out at Night
1974 Shock Treatment
1975 Jasmine Nightdreams
1975 The Edgar Winter Group With Rick Derringer
1976 Together – Live (med Johnny Winter)
1977 Recycled
1979 Edgar Winter Album
1981 Standing on Rock
1986 Crazy from the Heat (EP)
1986 Mission Earth
1994 Not a Kid Anymore
1996 The Real Deal
1998 Live in Japan
1999 Winter Blues
2002 Edgar Winter
2004 Jazzin' the Blues
2008 Rebel Road
2022 Brother Johnny
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Edgar Winter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edgar Winter på Internet Movie Database
(en) Edgar Winter hos The Movie Database
(en) Edgar Winter på Apple Music
(en) Edgar Winter på Discogs
(en) Edgar Winter på MusicBrainz
(en) Edgar Winter på Spotify
(en) Edgar Winter på Songkick
(en) Edgar Winter på Genius — sangtekster
(en) Edgar Winter på AllMusic | Edgar Holland Winter (født 28. desember 1946) er en amerikansk musiker som spiller keyboard, perkusjon og saksofon. | 190,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Eskilstuna | 190,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polise | 2023-02-04 | Polise | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forsikring', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | En polise er et forsikringsbrev, dvs en skriftlig bekreftelse på, og beskrivelse av den forsikringen polisen gjelder for.
Ordet «polise» kommer fra det italienske ordet polizza, som betyr «liten seddel». | En polise er et forsikringsbrev, dvs en skriftlig bekreftelse på, og beskrivelse av den forsikringen polisen gjelder for.
Ordet «polise» kommer fra det italienske ordet polizza, som betyr «liten seddel». | En polise er et forsikringsbrev, dvs en skriftlig bekreftelse på, og beskrivelse av den forsikringen polisen gjelder for. | 190,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1970,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1970, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1970', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Nederland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1970', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Sport i Nederland i 1970'] | EM på skøyter 1970 for kvinner ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen, Nederland den 31. januar og 1. februar 1970 med 25 utøvere fra 8 nasjoner.
Sovjetrussiske Nina Statkevitsj vant mesterskapet foran de to nederlenderne Stien Kaiser og Ans Schut. Norge var representert ved Sigrid Sundby (5.-plass), Lisbeth Berg (8.-plass), Kirsti Biermann (17.-plass), Inger Karset (18.-plass) og Jorunn Bergland (22.-plass).
| EM på skøyter 1970 for kvinner ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen, Nederland den 31. januar og 1. februar 1970 med 25 utøvere fra 8 nasjoner.
Sovjetrussiske Nina Statkevitsj vant mesterskapet foran de to nederlenderne Stien Kaiser og Ans Schut. Norge var representert ved Sigrid Sundby (5.-plass), Lisbeth Berg (8.-plass), Kirsti Biermann (17.-plass), Inger Karset (18.-plass) og Jorunn Bergland (22.-plass).
== Startplasser ==
Oversikt over antall løpere som deltok per nasjon.
== Resultater ==
=== 31. januar, 1. dag ===
=== 1. februar, 2. dag ===
== Sammenlagt ==
NCxx = ikke kvalifisert for siste distanse, 3 000 m.
f = med fall
BR = Banerekord
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1970, kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. for damer
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org (mangler Paula Dufter på 25.-plass)
«European Championships 1970 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 14. april 2012. | Nederland | 190,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_L._McNary | 2023-02-04 | Charles L. McNary | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dommere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salem i Oregon', 'Kategori:Senatorer fra Oregon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Linza McNary (1874–1944) var en amerikansk republikansk politiker, jurist og gårdeier. Han representerte delstaten Oregon i Senatet 1917–1944 og ledet Senatets republikanske mindretall 1933–1944, da Franklin D. Roosevelt var president. McNary var progressiv og støttet mange av Roosevelts New Deal-programmene i begynnelsen av den store depresjonen. Han var ellers sterkt engasjert i landbruk og kraftutbygging.
McNary var visepresidentkandidat for Det republikanske parti ved valget i 1940, mens Wendell Willkie var presidentkandidat. Willkie tapte for den sittende demokratiske presidenten Roosevelt. Før angrepet på Pearl Harbour var McNary motvillig til at USA skulle gripe inn i den andre verdenskrig.
Før han ble senator, gjorde McNary karrière som jurist. Han praktiserte som advokat sammen med broren i sin fødeby Salem, underviste ved Willamette University, og satt som dommer i Oregons høyesterett.
McNary døde i embedet som senator etter en mislykket operasjon av en hjernesvulst. Oregon hadde den gangen ikke hatt en senator som hadde sittet lengre enn McNary. Delstaten bekostet en statsbegravelse.
| Charles Linza McNary (1874–1944) var en amerikansk republikansk politiker, jurist og gårdeier. Han representerte delstaten Oregon i Senatet 1917–1944 og ledet Senatets republikanske mindretall 1933–1944, da Franklin D. Roosevelt var president. McNary var progressiv og støttet mange av Roosevelts New Deal-programmene i begynnelsen av den store depresjonen. Han var ellers sterkt engasjert i landbruk og kraftutbygging.
McNary var visepresidentkandidat for Det republikanske parti ved valget i 1940, mens Wendell Willkie var presidentkandidat. Willkie tapte for den sittende demokratiske presidenten Roosevelt. Før angrepet på Pearl Harbour var McNary motvillig til at USA skulle gripe inn i den andre verdenskrig.
Før han ble senator, gjorde McNary karrière som jurist. Han praktiserte som advokat sammen med broren i sin fødeby Salem, underviste ved Willamette University, og satt som dommer i Oregons høyesterett.
McNary døde i embedet som senator etter en mislykket operasjon av en hjernesvulst. Oregon hadde den gangen ikke hatt en senator som hadde sittet lengre enn McNary. Delstaten bekostet en statsbegravelse.
== Familiebakgrunn og yrkeskarrière ==
Charles L. McNary ble født på morfarens gård, nord for Salem i Oregon, som sønn av Hugh Linza McNary og Mary Margaret McNary (født Claggett). Han var den tredje sønnen og det niende barnet i en søskenflokk på ti. Da foreldrene giftet seg i 1860, fikk Hugh McNary en 453 dekar (mål) stor gård fra svigerfaren, Charles Claggett. Gården lå i et område som nå er nedbygd av byen Keizer. Charles L. McNarys farfar, James McNary, kom til Oregon fra Kentucky i 1845. Morfaren, som McNary var oppkalt etter, kom fra Missouri i 1852.Faren deltok i gårdsarbeidet, virket i noen år som lærer, og gikk deretter tilbake til jordbruket i nærheten av Salem. Da moren døde i 1878, tok faren med familien til Salem, der han kjøpte en butikk. Sviktende helse hindret ham i å drive gården. Charles L. McNary ble foreldreløs som 9-åring i 1883, da faren også døde. En eldre søster ble familieoverhode, og andre søsken tok arbeid for å forsørge familien.Som unggutt arbeidet McNary som avisbud, i en fruktplantasje og med annet gårdsarbeid. Han møtte den kommende amerikanske presidenten Herbert Hoover da denne flyttet til Salem i 1888. McNary arbeidet senere ved kontoret til broren John Hugh McNary, som fikk ansvaret for tinglysing i Marion County i 1890. En tid studerte han ved en handelsskole i Salem, hvoretter han tok forberedende kurs til college ved Willamette University. Han tok sikte på studier ved Stanford University eller University of California. På denne tiden møtte han sin blivende hustru, Jessie Breyman, og den senere guvernøren Oswald West.
=== Juridisk karrière ===
Høsten 1896 flyttet McNary sørover til California for å studere ved Stanford University. Han studerte jus, økonomi, naturvitenskap og historie, og arbeidet som servitør for å betale husleien. Året etter ble han bedt av familien om å komme hjem til Oregon. Hjemme fortsatte han å studere jus under veiledning av broren John og Samuel L. Hayden. Han fikk advokatbevilling i 1898. Brødrene praktiserte som advokater sammen i forretningen McNary & McNary i Salem, mens John også var assisterende offentlig anklager i Marion County. På denne tiden kjøpte Charles L. McNary tilbake familiens gamle gård, og holdt den i slektens eie. Han var president i handelskammeret i Salem 1909–1911, og var med på å etablere en interesseorganisasjon for fruktbøndene i distriktet i 1909.Samtidig som han praktiserte som advokat, begynte han å forelese i tingsrett ved Willamette University våren 1899. I 1908 overtok han stillingen som fakultetets dekanus. Han tilknyttet seg fremtredende lokale advokater og utvidet fakultetet fra fire eksamenskandidater i 1908 til 36 i 1913, hans siste år som dekanus.I 1926 oppførte McNary et nytt bolighus til 6 000 dollar på gården. Boligen hadde en golfbane, rosehage, tennisbane, fiskevann, et arboret og mer enn 1 000 dekar skog. Boligen ble beskrevet av senere senator Richard L. Neuberger som Oregons svar på Monticello, ettersom mange kjente politikere møtte McNary her. Gården hadde 445 dekar med nøtte- og fruktvekster. McNary var blant pionérene i planting av storfruktet hassel, som han brukte til produksjon av svisker.
=== Ekteskap og familie ===
Den 19. november 1902 giftet han seg med Jessie Breyman, etter at de hadde vært forlovet i over tre år. Hun var datter av forretningsmannen Eugene Breyman fra Salem. Ektefellen døde i en bilulykke sør for Newberg, på vei hjem fra morens begravelse i Portland, den 3. juli 1918. Paret hadde ingen barn.
Den 29. desember 1923 giftet han seg med Cornelia Woodburn Morton, som han hadde møtt i et middagsselskap i hennes hjemby Washington, D.C. under den første verdenskrig. Hun arbeidet som hans privatsekretær før de giftet seg. Paret fikk ingen barn, men de adopterte datteren Charlotte i 1935.
== Politisk arbeid ==
McNarys første offentlig verv var som stedfortreder for den ansvarshavende for tinglysing i Marion County 1892–1896. I 1904 ledet han brorens vellykkede valgkamp for å bli offentlig anklager i Oregons 3. rettskrets. John Hugh McNary oppnevnte deretter broren som sin stedfortreder, noe han var frem til 1911.McNary var en progressiv politiker, men forble i Det republikanske parti da mange progressive gikk til Det demokratiske parti for å støtte Oswald West. I den sosiale og politiske reformperioden i USA fra 1890- til 1920-årene, ofte kalt «den progressive perioden», støttet han kongressrepresentant William Simon U'Rens forslag om blant annet primærvalg og direktevalg av senatorer. McNary var også tilhenger av offentlig kraftutbygging. Etter at West ble valgt til guvernør, oppnevnte han McNary som juridisk spesialrådgiver for Oregons jernbanekommisjon. Han benyttet stillingen til å arbeide for lavere passasjer- og godspriser. I mellomtiden pleide McNary sine tillitspregede bånd til både progressive og konservative fraksjoner blant republikanerne.I 1913 ble Oregons høyesterett utvidet fra fem til syv medlemmer, og guvernør West oppnevnte den 38 år gamle McNary til høyesterettsdommer. Med dette avsluttet han både advokatpraksisen og undervisningsarbeidet. Han «etablerte seg raskt som en juridisk aktivist og sterk forkjemper for progressive reformer». Han støttet arbeidernes rett til å danne fagforeninger, og «forsvarte gjennomgående rettighetene til skadde arbeidere, og nølte ikke med å bruke retten som et instrument for sosiale endringer», slik som åtte timers normalarbeidsdag for offentlig ansatte. McNary sikret seg dermed politisk støtte fra fagforeningene. I 1912 ble flere medlemmer av et homofilt undergrunnsmiljø i Portland dømt. Saken ble viet stor oppmerksomhet i pressen. Blant dommene som ble anket, var dommen mot den kjente advokaten Edward McAllister, som ble frikjent i høyesterett. McNary motsatte seg frikjennelsen, og skrev en følelsesladet dissens som tilkjennegav «et dypt, personlig ubehag overfor homofili».I 1914 forsøkte McNary å bli valgt for seksårsperiode som høyesterettsdommer. Embetet var politisk valgt, og han tapte kampen om å bli Det republikanske partis kandidat. Henry L. Benson ble valgt med én stemmes overvekt, etter flere gjenopptellinger og anklager mot Benson om valgfusk. Valgperioden som høyesterettsdommer utløp i 1915, hvoretter han ble valgt til formann i Oregons republikanske parti den 8. juli 1916. Dette skjedde etter flere valgomganger, der McNary ble ansett som en kompromisskandidat mellom progressive og konservative grupperinger. Han ble dermed stående i spissen for valgkampen i Oregon for den republikanske presidentkandidaten Charles Evans Hughes ved valget i 1916. Hughes vant i Oregon, men tapte valget til den sittende presidenten Woodrow Wilson.
=== Senator fra Oregon ===
Den sittende senatoren Harry Lane døde den 23. mai 1917, noe som åpnet en mulighet for McNary. Guvernør James Withycombe vurderte flere kandidater. Han foretrakk en senator som støttet stemmerett for kvinner og forbud mot alkoholholdig drikke, og han delte McNarys interesse for landbrukspolitikken. McNarys tilhengere argumenterte også for at både progressive og konservative fraksjoner i Det republikanske parti ville støtte ham, noe som ville styrke deres sjanser ved neste valg. Withycombe utnevnte McNary som senator for resten av valgperioden den 29. mai.Etter å ha gått av som formann i Oregons republikanske parti, ønsket han å bli valgt til Senatet for en hel periode. I det republikanske primærvalget våren 1918 vant han over Robert N. Stanfield, ordstyrer i Oregons lovgivende forsamling, med 52 546 mot 30 999 stemmer. I det endelige valget i november vant han over den tidligere demokratiske guvernøren Oswald West med 82 360 mot 64 303 stemmer. Valget føyde seg inn i rekken av gode mellomvalg for republikanere i hele USA. I mellomtiden vant Frederick W. Mulkey valget om å erstatte McNary og fullføre Lanes opprinnelige valgperiode, som ville utløpe i januar 1919, og tiltrådte den 6. november 1918. Mulkey trakk seg den 17. desember, og McNary ble på nytt utnevnt til senator den 12. desember. Mulkey trakk seg for å gi McNary en lengre ansiennitet enn andre nyvalgte senatorer. I 1920 vant Stanfield over den sittende senatoren George Earle Chamberlain. McNary ble på sin side gjenvalgt i 1924, 1930, 1936 og 1942. Dette til tross for at han tok avstand fra Ku Klux Klan, som spilte en betydelig politisk rolle i Oregon i mellomkrigstiden, og i liten grad hadde noe talent for valgkamp.Etter den første verdenskrig søkte president Woodrow Wilson støtte for Versaillestraktaten i Senatet. Idet traktaten innebar at USA skulle opprette og bli medlem av Folkeforbundet, stilte de overveiende isolasjonistiske republikanerne seg negative. McNary tilhørte en gruppe av senatorer kjent som «reservasjonister», og gikk imot partilinjen da han foreslo mindre endringer og støttet et medlemskap i Folkeforbundet. Senatet ratifiserte aldri Versaillestraktaten, og USA ble aldri medlem av Folkeforbundet. I 1926 stemte han for et medlemskap i Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. McNary la seg således nært opp til Wilsons idealistiske internasjonale teori, fundert på naturretten, amerikansk eksepsjonalisme og et globalt sikkerhetsfellesskap.En av Wilsons fremste motstandere var Senatets majoritetsleder, Henry Cabot Lodge. Etter at McNary demonstrerte sin dyktighet i debatten om Folkeforbundet, holdt Lodge sin hånd over ham, og det ble begynnelsen på et livslangt vennskap mellom dem. Vennskapet med Lodge hjalp McNary til å oppnå sine foretrukne komitéverv, og inkluderte ham i Senatets indre maktsirkler. Han var medlem av Senatets faste komité for jord- og skogbruk og formann i Senatets spesialkomité for vanning og landvinning. Teapot Dome-skandalen i 1922 gjorde at Albert B. Fall måtte fratre som USAs innenriksminister. President Warren G. Harding ønsket seg McNary som Falls etterfølger, men McNary foretrakk sin plass i Senatet. Sammen med John D. Clarke forfattet han, og fikk i 1924 vedtatt, et lovforslag om skogvern gjennom offentlig oppkjøp av skog og beredskap for skogbrann.
Under den første verdenskrig hadde det amerikanske jordbruket profittert på en fallende selvforsyningsgrad i Europa, men etter krigen gav overproduksjon i USA fallende priser. I den siste halvdelen av 1920-årene forsøkte senator McNary og kongressrepresentant Gilbert N. Haugen fra Iowa å fremme sitt forslag om subsidiering av det amerikanske jordbruket. De forslo offentlig oppkjøp av blant annet hvete, som skulle lagres eller eksporteres med tap. Forslaget ble nedstemt i Kongressen to ganger, mens president Calvin Coolidge la ned veto to ganger. Fraksjonen kalt «McNary-Haugenittene» forsøkte å nominere Frank Orren Lowden fra Illinois som republikansk presidentkandidat i 1928, men tapte for Herbert Hoover, som også ble president. Roosevelts landbruksminister og visepresident, Henry A. Wallace, sønn av Coolidges landbruksminister, var en sterk tilhenger av McNary og Haugens forslag. Elementer fra McNary og Haugens forslag ble derfor inkorporert i landbrukprogrammene som inngikk i New Deal.Så tidlig som i 1920-årene støttet McNary føderale initiativ til utbygging av kraftforsyningen. I 1933 fremmet han et forslag om å gjøre byggingen av Grand Coulee-demningen og Bonneville-demningen i elven Columbia som offentlige prosjekter.Under den store depresjonen mistet republikanerne sitt flertall i Senatet, og McNary ble valgt til minoritetsleder i 1933. Han satt som minoritetsleder frem til sin død, men i slutten av 1930-årene fremstod Arthur H. Vandenberg fra Michigan i større grad som republikanernes reelle leder. McNary stod ikke på Vandenbergs isolasjonistiske linje eller opposisjon til New Deal, men hans pragmatiske holdning sikret ham den nødvendige støtten i egne rekker. Han var motstander av å sanksjonere overfor republikanske senatorer som støttet president Roosevelt. Selv støttet han mange New Deal-programmer i begynnelsen av Roosevelts presidentperiode. I 1938 tok han til orde for et uttalt progressivt program i Det republikanske parti. I opptakten til den andre verdenskrig ønsket han å beholde våpenembargoen, men stemte for gjenopplivingen av Selective Service System i 1940 og for lend-lease av våpen overfor Storbritannia i 1941.
=== Visepresidentkandidat ===
Forhåndsfavoritter som Thomas E. Dewey, Robert Taft og Arthur H. Vandenberg lyktes ikke å vinne flertall for sine kandidatur på Det republikanske partis landsmøte i Philadelphia i 1940. Landsmøtet ble preget av en lang rekke voteringer, der den forholdsvis liberale forretningsmannen Wendell Willkie fra Indiana vant stigende tilslutning og endelig et flertall. Willkie støttet store deler av New Deal og en internasjonalistisk tilnærming til utenrikspolitikken, og hadde møtt på Det demokratiske partis landsmøte i 1932 som Roosevelt-tilhenger. Willkie hentet først og fremst sin støtte blant republikanere i det nordøstlige USA og ledende pressefolk. Vendepunktet kom da delegater fra delstater som Michigan, Pennsylvania og New York gikk fra Dewey og Vandenberg og over til Willkie. McNary ledet en svertekampanje mot Willkie under landsmøtet.Willkie hadde ingen klar formening om hvem han foretrakk som visepresidentkandidat, og overlot beslutningen til lederskapet i Det republikanske parti. Kongressrepresentant og minoritetsleder Joseph W. Martin jr. fra Massachusetts foreslo McNary, som aksepterte nominasjonen. Willkie og McNary var uenige i mange spørsmål, men som en bondefører fra det vestlige USA kunne McNary bredde ut velgerappellen. McNary vant med stemmetallene 848–108 mot kongressrepresentant Dewey Short fra Missouri.I valgkampen konsentrerte McNary seg om landbrukspolitikk, og kritiserte handelsavtaler som hadde «stengt europeiske markeder for vårt korn, kjøtt, frukt og tekstiler». Kort tid før valget skrev Richard L. Neuberger i Life at «selv ikke som visepresident i USA kan Charles McNary fortsette å støtte offentlige kraftprosjekter, isolasjon, høye tollsatser og store tilskudd til jordbruket under en president som mener at ingen av disse tingene bør forekomme». Neuberger skrev i The Nation samme høst at McNary trolig var «det mest progressive mennesket på en republikansk stemmeseddel i et presidentvalg siden Theodore Roosevelt». McNary hadde ofte beklaget seg over, skrev Neuberger, at ledelsen i partiet var «i hendene på menn som hadde styrt det vekk fra sosiale og politiske reformer krevet av massene».Willkie og McNary tapte valget mot Franklin D. Roosevelt og Henry A. Wallace, med 449 mot 82 valgmannsstemmer. Willkie fikk likefullt over 22,3 millioner stemmer, flere enn noen tidligere republikansk presidentkandidat. Willkie og McNary fikk størst tilslutning i Midtvesten, ved de store sjøer og på nordøstkysten. De fikk 45,6 % av stemmene i Oregon, og tapte således McNarys hjemstat til Roosevelt.
== Død og ettermæle ==
Etter å ha vært plaget av hodepine og taleforstyrrelser tidlig i 1943, dro han den 8. november til National Naval Medical Center i Maryland, der legene konstaterte en hjernesvulst. Svulsten ble operert vekk samme uke, og McNary ble utskrevet fra sykehuset den 2. desember, men kreftsykdommen hadde allerede spredt seg til andre deler av kroppen. McNary tilbragte vinteren sammen med familien i Fort Lauderdale i Florida. Da han ble gjenvalgt som republikanernes leder i Senatet den 24. februar 1944, lå han i koma. McNary døde dagen etter i Fort Lauderdale, og ble gravlagt ved Belcrest minnekirkegård i Salem. Delstaten Oregon bekostet en statsbegravelse, der han lå på lit de parade i bygningen til Oregons lovgivende forsamling. Ved sin død var McNary sin delstats lengstsittende senator noensinne, med 9 726 dager. Mark Hatfield slo McNarys rekord i 1993.McNary var medlem av baptistkirken. Ved sin død var han medlem av en frimurerlosje og organisasjoner som Odd Fellow, Benevolent and Protective Order of Elks og The National Grange of the Order of Patrons of Husbandry.McNary-demningen i elven Columbia mellom delstatene Oregon og Washington er oppkalt etter ham. Det samme er flyplassen McNary Field i Salem, McNary High School i Keizer og McNary Residence Hall ved Oregon State University.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Johnson, Roger T. (1967). Charles L. McNary and the Republican Party During Prosperity and Depression (engelsk). University of Wisconsin–Madison. [Doktorgradsavhandling]
Neal, Steve (1985). McNary of Oregon: A Political Biography (engelsk). Portland: Western Imprints. ISBN 0875951732.
== Eksterne lenker ==
(en) Charles McNary – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Charles L. McNary hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Charles L. McNary hos American National Biography | Charles Linza McNary (1874–1944) var en amerikansk republikansk politiker, jurist og gårdeier. Han representerte delstaten Oregon i Senatet 1917–1944 og ledet Senatets republikanske mindretall 1933–1944, da Franklin D. | 190,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reisen_tilbake | 2023-02-04 | Reisen tilbake | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1991', 'Kategori:Filmer regissert av Friðrik Þór Friðriksson', 'Kategori:Islandske dramafilmer', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Reisen tilbake (originaltittel: Börn náttúrunnar) er en islandsk film fra 1991 i regi av Friðrik Þór Friðriksson.
| Reisen tilbake (originaltittel: Börn náttúrunnar) er en islandsk film fra 1991 i regi av Friðrik Þór Friðriksson.
== Handling ==
Gamle Torgeir må forlate sitt hjem på den islandske landsbygda for å flytte inn på et pensjonat i Reykjavik. På pensjonatet møter han sin gamle barndomsvenn Stella. Sammen bestemmer de seg for å rømme fra gamlehjemmet, og reise til Stella sitt hjem på nordvest-siden av Island.
Vennene forlater storbyens goder, til fordel for den øde landsbygda og dens skjønne natur. Filmen stiller spørsmål om det er noe vits med ett langt liv, hvis du må leve uten det som gir livet mening.
== Skuespillere ==
Gísli Halldórsson som Þorgeir
Sigríður Hagalín som Stella
Baldvin Halldórsson som Varðstjóri
Björn Karlsson som en full mann.
Bruno Ganz som Engill.
Egill Ólafsson som en politimann
Eiríkur Guðmundsson som Línumaður
Guðbrandur Gíslason som direktør
Hafliði Magnússon som en formann
Hallmar Sigurðsson som Þorlákur
Hallur Hallsson som nyhetsanker
Karl Jónatansson som en musiker.
Jóhann Sigurðsson som Lögregluþjónn
Jón Ólafsson som en sanger.
Jóhannes Arason som Pulur
Jörundur Hilmarsson som Mælingamaður
Kristinn Ágúst Friðfinnsson som ferje-mann.
Magnús Ólafsson som en fluktbil-sjåfør.
Margrét Ólafsdóttir som Sesselía
Rúrik Haraldsson som Halldór
Rögnvaldur Finnbogason som en prest
Sigridur Björnsdottir som Lilja Dögg.
Valgerður Dan som Gerður
Tinna Gunnlaugsdóttir som en sykepleier
Völundur Óskarsson som bensinstasjon-ansatt.
Friðrik Þór Friðriksson som drosje-sjåfør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Reisen tilbake på Internet Movie Database
(no) Reisen tilbake hos Filmfront
(sv) Reisen tilbake i Svensk Filmdatabas
(da) Reisen tilbake i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Reisen tilbake på Allociné
(nl) Reisen tilbake på MovieMeter
(en) Reisen tilbake på AllMovie
(en) Reisen tilbake på Turner Classic Movies
(en) Reisen tilbake på Rotten Tomatoes | Reisen tilbake (originaltittel: Börn náttúrunnar) er en islandsk film fra 1991 i regi av Friðrik Þór Friðriksson. | 190,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ale%C5%A1_Gorza | 2023-02-04 | Aleš Gorza | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Koroska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister'] | Aleš Gorza (født 20. juli 1980 i Črna na Koroškem) er en slovensk tidligere alpinist med slalåm og storslalåm som sine spesialdisipliner.
Gorza har deltatt i verdenscupen siden 2001. Han tok sine første poeng i januar 2003, da han kom på 14.-plass i storslalåmrennet i Adelboden. Per november 2008 er den beste plasseringen hans en tredjeplass i super-G fra Whistler.
Karrierens høydepunkt kom under VM 2003 i St. Moritz, der han kjørte ned til en overraskende fjerdeplass i storslalåmrennet.
Gorza deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en tiendeplass i storslalåm og en ellevteplass i super-G.
| Aleš Gorza (født 20. juli 1980 i Črna na Koroškem) er en slovensk tidligere alpinist med slalåm og storslalåm som sine spesialdisipliner.
Gorza har deltatt i verdenscupen siden 2001. Han tok sine første poeng i januar 2003, da han kom på 14.-plass i storslalåmrennet i Adelboden. Per november 2008 er den beste plasseringen hans en tredjeplass i super-G fra Whistler.
Karrierens høydepunkt kom under VM 2003 i St. Moritz, der han kjørte ned til en overraskende fjerdeplass i storslalåmrennet.
Gorza deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en tiendeplass i storslalåm og en ellevteplass i super-G.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleš Gorza – Olympedia
(en) Aleš Gorza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleš Gorza – FIS (alpint)
(en) Aleš Gorza – ski-db.com | | fødested = Črna na Koroškem | 190,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onyx_(elv) | 2023-02-04 | Onyx (elv) | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Antarktis', 'Kategori:Ross Dependency'] | Onyx er den lengste elva i Antarktis. Den er ei 40 kilometer lang smeltevannselv som har flere sideelver. Elva renner vestover gjennom Wrightdalen, fra Nedre Wrightbreen og Brownworthsjøen ved brefoten, til Vandasjøen, under den korte antarktiske sommeren. Elva renner i retning bort fra havet, ettersom Wrightbreen blokkerer inngangen til dalen. Det er flere meteorologiske stasjoner langs elva. Vannføringen er sterkt varierende, både i løpet av dagen og fra sommer til sommer. Noen somre rekker ikke elva ned til Vandasjøen i det hele tatt. I flomår kan derimot vannføringen forårsake betydelig erosjon. Elva ble raftet i 1984 av forskere fra New Zealand. Det finnes ingen fisk i Onyx, men det finnes betydelige mengder mikroskopisk liv, og algeoppblomstringene kan være ganske omfattende. New Zealands Antarktisprogram hadde tidligere en halvpermanent leir ved Vandasjøen som nå imidlertid er nedlagt og fjernet. Det ligger nå et lite skjulested for forskere ved østenden av Vandasjøen. I nærheten, ved Bull Pass, ligger en seismisk målestasjon for Atomprøvestansavtalen.
| Onyx er den lengste elva i Antarktis. Den er ei 40 kilometer lang smeltevannselv som har flere sideelver. Elva renner vestover gjennom Wrightdalen, fra Nedre Wrightbreen og Brownworthsjøen ved brefoten, til Vandasjøen, under den korte antarktiske sommeren. Elva renner i retning bort fra havet, ettersom Wrightbreen blokkerer inngangen til dalen. Det er flere meteorologiske stasjoner langs elva. Vannføringen er sterkt varierende, både i løpet av dagen og fra sommer til sommer. Noen somre rekker ikke elva ned til Vandasjøen i det hele tatt. I flomår kan derimot vannføringen forårsake betydelig erosjon. Elva ble raftet i 1984 av forskere fra New Zealand. Det finnes ingen fisk i Onyx, men det finnes betydelige mengder mikroskopisk liv, og algeoppblomstringene kan være ganske omfattende. New Zealands Antarktisprogram hadde tidligere en halvpermanent leir ved Vandasjøen som nå imidlertid er nedlagt og fjernet. Det ligger nå et lite skjulested for forskere ved østenden av Vandasjøen. I nærheten, ved Bull Pass, ligger en seismisk målestasjon for Atomprøvestansavtalen.
== Kilder ==
«Antarctica’s longest river», s. 16, og «What the flood revealed», s. 15-21 Arkivert 1. april 2010 hos Wayback Machine., Antarctic Sun, 26. januar 2003. | Onyx er den lengste elva i Antarktis. Den er ei 40 kilometer lang smeltevannselv som har flere sideelver. | 190,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Brolenius | 2023-02-04 | Johan Brolenius | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Johan Brolenius (født 7. juni 1977 i Örebro) er en svensk alpinist.
| Johan Brolenius (født 7. juni 1977 i Örebro) er en svensk alpinist.
== Karriere ==
Brolenius debuterte i verdenscupen 3. januar 1998 i slalåmrennet i Kranjska Gora. Han fikk sine første poeng året etter på samme sted, da han kom på 20.-plass. Sin første plassering blant de 10 beste fikk han i Chamonix i 2000 med en niendeplass i slalåmrennet. Hittil er hans beste verdenscupinnsats tre sjetteplasser (Park City i 2003, Schladming og Kranjska Gora i 2005, alle i slalåm). Brolenius’ eneste topp 10-resultat i andre disipliner enn slalåm, kom i kombinasjonsøvelsen i Chamonix i 2004.
Han deltok i OL 2006 i Torino, der han ble nummer åtte i slalåm og nummer 18 i kombinasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Brolenius – Olympedia
(en) Johan Brolenius – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Johan Brolenius – Sveriges olympiske komité
(en) Johan Brolenius – FIS (alpint)
(en) Johan Brolenius – ski-db.com | Johan Brolenius (født 7. juni 1977 i Örebro) er en svensk alpinist. | 190,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%BDtt_l%C3%ADf | 2023-02-04 | Nýtt líf | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1983', 'Kategori:Islandske filmkomedier', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Nýtt líf (norsk: Nytt liv) er en islandsk filmkomedie fra 1983 laget av Þráinn Bertelsson.
| Nýtt líf (norsk: Nytt liv) er en islandsk filmkomedie fra 1983 laget av Þráinn Bertelsson.
== Plott ==
Filmen handler om de to vennene Danni og Thor som blir sparket fra restauranten de jobber på. Siden de ikke har noen penger igjen er de to vennene ute etter å få tjent noen penger raskest mulig. Så når de ser en annonse om å jobbe på et fiskeri på en øya Vestmanneyjar, er de ikke sene med å takke ja. Men når de så finner ut at Vesmanneyjar også er kjent for sitt ville natteliv oppstår det en rekke morsomme situasjoner.
== Skuespillere ==
Karl Ágúst Úlfsson ... Danni
Eggert Þorleifsson ... Þór (som Eggert Thorleifsson)
Runólfur Dagbjartsson ... Víglundur verkstjóri
Eiríkur Sigurgeirsson ... Axel bónusvíkingur
Sveinn Tómasson ... Ási skipstjóri
Guðrún Kolbeinsdóttir ... María Víglundsdóttir
Elva Ósk Ólafsdóttir ... Ungfrú Snæfells- og Hnappadalssýsla
Ingveldur Gyða Kristinsdóttir ... Silja unnusta Axels
Magnús S. Magnússon ... Sigurður mæjónes
Frímann Lúðvíksson ... Júlli húsvörður
Hlynur Ólafsson ... Alli ballgestur í Alþýðuhúsinu
Guðlaug Bjarnadóttir ... Magga fyrrverandi kona Þórs
Sigurður Hallmarsson ... Miðaldra kaupfélagsstjóri
Sólrún Yngvadóttir ... Kona á svölum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nýtt líf på Internet Movie Database | Nýtt líf (norsk: Nytt liv) er en islandsk filmkomedie fra 1983 laget av Þráinn Bertelsson. | 190,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Antor | 2023-02-04 | Alex Antor | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Andorranske alpinister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Andorra under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Andorra under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alex Antor Seignourel (født 1. april 1979) er en andorransk alpinist.
Antor er tre ganger nasjonal mester i slalåm og storslalåm. Han har med ujevne mellomrom deltatt i verdenscupen. Hans hittil fremste plasseringer er en 19.-plass i kombinasjonen fra Chamonix i januar 2004, og en 18.-plass i samme disiplin fra Wengen i januar 2005.
Antor debuterte i VM-sammenheng i VM 2003 i St. Moritz. Han stilte til start i tre disipliner (slalåm, storslalåm og super-G), men kom ikke til mål i noen av dem. Det gikk bedre to år senere under VM 2005 i Bormio. Her ble han nummer 20 i kombinasjonen, nr. 34 i utfor og nr. 45 i super-G.
Under åpningsseremonien i OL 2006 i Torino var Antor flaggbærer for Andorra. Han deltok i utforrennet, der han ble nr. 39.
| Alex Antor Seignourel (født 1. april 1979) er en andorransk alpinist.
Antor er tre ganger nasjonal mester i slalåm og storslalåm. Han har med ujevne mellomrom deltatt i verdenscupen. Hans hittil fremste plasseringer er en 19.-plass i kombinasjonen fra Chamonix i januar 2004, og en 18.-plass i samme disiplin fra Wengen i januar 2005.
Antor debuterte i VM-sammenheng i VM 2003 i St. Moritz. Han stilte til start i tre disipliner (slalåm, storslalåm og super-G), men kom ikke til mål i noen av dem. Det gikk bedre to år senere under VM 2005 i Bormio. Her ble han nummer 20 i kombinasjonen, nr. 34 i utfor og nr. 45 i super-G.
Under åpningsseremonien i OL 2006 i Torino var Antor flaggbærer for Andorra. Han deltok i utforrennet, der han ble nr. 39.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alex Antor – Olympics.com
(en) Alex Antor – Olympic.org
(en) Alex Antor – Olympedia
(en) Alex Antor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alex Antor – FIS (alpint)
(en) Alex Antor – ski-db.com | Alex Antor Seignourel (født 1. april 1979) er en andorransk alpinist. | 190,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spenningsdeler | 2023-02-04 | Spenningsdeler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektriske kretser'] | En Spenningsdeler er betegnelsen for en kobling innen elektroteknikk og elektronikk.
Som navnet sier blir en elektrisk spenning delt ned av koblingen. Resultatet, utgangsspenningen, er en lavere spenning enn inngangsspenningen.
| En Spenningsdeler er betegnelsen for en kobling innen elektroteknikk og elektronikk.
Som navnet sier blir en elektrisk spenning delt ned av koblingen. Resultatet, utgangsspenningen, er en lavere spenning enn inngangsspenningen.
== Resistiv spenningsdeler ==
En resistiv spenningsdeler består av to motstander koblet i serie. Inngangsspenningen legges over seriekoblingen og utgangsspenningen tappes over en av motstandene. Fellespunktet for inngangsspenningen og utgangsspenningen er ofte kretsens jord, men må ikke være det. Nedenfor er R2 koblet til fellespunktet.
Strømmen blir lik
I = Uinn/(R1 + R2)og utgangsspenningen lik
Uut = Uinn*R2/(R1 + R2),hvor utgangsspenningen tappes over R2. Utgangsspenningens kildeimpedans er parallellkoblingen av R1 og R2 og blir
R1*R2/(R1 + R2).Spenningsdeleren forbruker effekten
P = Uinn*Inår den ikke belastes med en tredje motstand.
Der motstandsverdiene kan forandres på mekanisk eller elektronisk vis, kalles spenningsdeleren et potensiometer. Se Wheatstone-bro.
Den resistive spenningsdeleren kan brukes både for veksel- og likespenning.
Når spenningsdeleren belastes av en tredje motstand R3, må R2 i formlene ovenfor erstattes av parallellkoblingen av R2 og R3, kalt R2',
R2' = R2*R3/(R2 + R3).
== Kapasitiv spenningsdeler ==
For en kapasitiv spenningsdeler brukes to kondensatorer i en seriekobling.
Strømmen blir lik
I = Uinn*ω*(C1*C2)/(C1 + C2),der ω = 2*π*f og f er frekvensen i Hz. Strømmen øker proporsjonalt med frekvensen.
Utgangsspenningen blir lik
Uut = Uinn*C1/(C1 + C2),hvor utgangsspenningen tappes over C1. Strømmen er faseforskjøvet i forhold til inngangsspenningen og ligger 90 grader foran den. Utgangsspenningen har likevel samme fase som inngangsspenningen.
Den kapasitive spenningsdeleren kan kun brukes for vekselspenninger og den forbruker ikke effekt.
Belastning av en kapasitiv spenningsdeler med en motstand vil forandre utgangsspenningen, både i fase og i verdi.
== Induktiv spenningsdeler ==
Betegnelsen spenningsdeler benyttes ikke for induktiviteter. I stedet omtales dette som tapping av en vikling i enten en spole eller transformator. Her brukes tørn- eller viklingsforhold for å beskrive graden av deling. Med induktive komponenter som deler magnetfeltet kan spenningen også økes, noe som bidrar til at betegnelsen spenningsdeler blir upassende.
== Frekvensavhengig spenningsdeling ==
Når det benyttes en motstand og en kondensator, eller en motstand og en spole i stedet for to like-typer komponenter, oppnås en frekvensavhengig spenningsdeler. Slike kalles helst poler.
== Historien til spenningsdeleren ==
James. spenning | En Spenningsdeler er betegnelsen for en kobling innen elektroteknikk og elektronikk. | 190,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus | 2023-02-04 | Magnus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Magnus er et opprinnelig latinsk mannsnavn som betyr «den store». Navnet er mye brukt i Skandinavia og på Færøyene. Formen Magnús er vanlig på Island. Navnet er også noe brukt som etternavn.
| Magnus er et opprinnelig latinsk mannsnavn som betyr «den store». Navnet er mye brukt i Skandinavia og på Færøyene. Formen Magnús er vanlig på Island. Navnet er også noe brukt som etternavn.
== Etymologi ==
Magnus er opprinnelig et latinsk tilnavn som betyr «den store». Navnet er også brukt som en latinisert form av norrøne navn på Magn-, dannet av magn eller megin, som begge betyr «makt, styrke».
Magnús er en islandsk form av navnet og Mogens er en dansk form.
Maxwell er et engelsk mannsnavn dannet av et skotsk etternavn som betyr «Macks elv». Mack var en skotsk kortform av Magnus.
Manny, Manni, Mauno og Manu er finske varianter av Magnus, men disse navnene har også andre opprinnelser.
Magne er en nordisk form av Magnus.
== Utbredelse ==
Magnus er kjent brukt som fornavn på 100-tallet av den italienske martyren Magnus av Anagni, på 200-tallet av den romerske usurpatoren Magnus, på 400-tallet av den romerske konsulen i Gallia, Magnus (romersk konsul), og på 600-tallet av misjonæren Magnus av Füssen i Tyskland. Navnet ble tatt i bruk i Skandinavia etter at Magnus den gode (1024–1047) ble konge i 1035. Hans far, Olav den hellige, var ifølge Snorre Sturlason ikke tilstede da sønnen ble født, så skalden Sigvat Tordsson gav ham navnet Magnus. Da Olav kritiserte dette navnet, forsvarte Sigvat det med å si at han var oppkalt etter den franske kongen Karl den store (Karlamagnus), og Olav ble blidgjort.
Magnus er ikke kjent i noen runeinskripsjoner fra vikingtiden, så navnet var neppe mye brukt i Norden før Magnus den gode ble konge. Magnus var et vanlig navn i Norge i middelalderen. Over 80 forskjellige personer med navnet er nevnt i Regesta Norvegica. Navnet Magnus var populært i Norge rundt år 1500 og igjen rundt 1900, men ble siden mindre brukt. Fra midten av 70-tallet fikk det igjen en kraftig vekst, og det var blant de ti mest populære døpenavnene i Norge i 1996, 1998 og 2002.
Magnus var et vanlig navn i Sverige på midten av 1800-tallet og igjen på midten av 1900-tallet.
Magnús var det fjerde vanligste mannsnavnet på Island på midten av 1800-tallet, og har fortsatt å være mye brukt på hele 1900-tallet.
Magnus har navnedag i flere land:
Magnus er i dag et vanlig navn i hele Skandinavia. Varianten Magnús er blant de mest brukte navnene i befolkningen på Island.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Magnus og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Magnus av Anagni (100-tallet), italiensk martyr og helgen
Magnus av Cuneo (200-tallet), italiensk soldat og helgen
Magnus (romersk usurpator) (død 235), romersk usurpator
Magnus (romersk konsul) (ca. 390/405 – 475), romersk konsul i Gallia
Magnus (biskop av Milano) (500-tallet), biskop av Milano
Magnus av Avignon (død 660), fransk biskop og guvernør
Magnus av Füssen (600-tallet), misjonær i Tyskland
Magnus den gode (1024–1047), konge av Norge og Danmark
Magnus II Haraldsson (1048–1069), konge av Norge
Magnus Berrføtt (1073–1103), konge av Norge
Magnus den sterke (1106–1134), konge av Danmark
Magnus Blinde (1115–1139), konge av Norge
Magnus Henriksson (1130–1161), konge av Sverige
Magnus Erlingsson (1156–1184), konge av Norge
Magnus (biskop av Åbo) (1200-tallet), katolsk biskop i Åbo
Magnus Lagabøte (1238–1280), konge av Norge
Magnus Ladulås (ca. 1240 – 1290), konge av Sverige
Magnus I av Sverige (født 1275), konge av Sverige
Magnus VII (1315–1377), konge av Norge og Sverige
Magnus av Anhalt-Köthen (1455–1524), tysk prins
Magnus av Øsel (1540–1583), prins av Danmark-Norge, hertug av Holsten, konge av Livland
Magnus Johansen (1885–1955), norsk skøyteløper
Magnus Grønneberg (født 1976), tidligere vokalist i CC Cowboys
Magnus Moan (født 1983), kombinertløper.
Magnus Carlsen (født 1990), sjakkspiller
Sverre Magnus (født 2005), prins av Norge
St. Magnus (Den katolske kirke har 7 forskjellige helligerklærte personer)
== Kjente personer med etternavnet Magnus ==
Gnaeus Pompeius Magnus, romersk militær leder, provinsguvernør og politiker.
Peter Magnus, forfatter, oversetter og journalist
Anders Magnus, journalist, korrespondent i NRK
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Magnus
(en) Think Baby Names: Magnus | Magnús er en islandsk dramakomedie fra 1989, produsert og regissert av Thrainn Bertelsson. | 190,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lee_Remick | 2023-02-04 | Lee Remick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-nominerte skuespillere', 'Kategori:Personer fra Quincy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Lee Ann Remick (født 14. desember 1935, død 2. juli 1991) var en amerikansk skuespillerinne. Hun hadde en lang karriere både på teater, film og fjernsyn. Remick vant Golden Globe for rolletolkningen sin i TV-filmen Politirapport (1973). Hun vant Golden Globe og BAFTA for tittelrollen i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg ble Remick nominert til sju Emmy, fire Golden Globe, én Oscar, én BAFTA og én Tony. Hun døde 55 år gammel av nyre- og leverkreft.
| Lee Ann Remick (født 14. desember 1935, død 2. juli 1991) var en amerikansk skuespillerinne. Hun hadde en lang karriere både på teater, film og fjernsyn. Remick vant Golden Globe for rolletolkningen sin i TV-filmen Politirapport (1973). Hun vant Golden Globe og BAFTA for tittelrollen i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg ble Remick nominert til sju Emmy, fire Golden Globe, én Oscar, én BAFTA og én Tony. Hun døde 55 år gammel av nyre- og leverkreft.
== Barndom ==
Remick ble født 14. desember 1935 i Quincy i Massachusetts. Hun var datter av Frank Remick, eieren av en møbelforretning, og Patricia Remick, en skuespillerinne. Remicks oldemor var den engelskfødte predikanten Eliza Duffield. Remick ønsket opprinnelig å bli danserinne. Hun studerte ballett i ti år hos Ruth Swoboda og moderne dans i et år hos Charles Weidman. I 1953, da Remick studerte ved Hewitt School på Manhattan, debuterte hun på Broadway i teaterstykket Be Your Age. Hun begynte på Barnard College i 1954, men sluttet etter tre måneder for å satse på en skuespillerkarriere.
== Karriere ==
Remick spilte gjesteroller i TV-serier som Robert Montgomery Presents, Kraft Television Theatre og Studio One. Hun hadde sin filmdebut i Elia Kazans Et ansikt i mengden (1957), der hun spilte en flørtende heiagjengleder. Remick bodde hos en familie Piggott i Arkansas, der filmen ble spilt inn, og øvet seg i drill for å forberede seg til rollen. Året etter spilte hun Eula Varner, den lidenskapelige svigerdatteren til Will Varner, spilt av Orson Welles, i Flammende sommer. Remick spilte det angivelige voldteksofferet Laura Manion, som må støtte sin mann som har drept overgriperen, i Otto Premingers En studie i mord (1959). Hun ble nominert til Golden Globe for rolletokningen sin.
Remick vant Golden Laurel og prisen for beste kvinnelige skuespiller under San Sebastián internasjonale filmfestival for rollen som Jack Lemmons alkoholiserte kone i Dager med vin og roser (1962). Hun ble i tillegg nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Golden Globe og BAFTA. Samme året ble hun valgt som Marilyn Monroes erstatter i hennes siste film, Something's Got to Give. Dean Martin, som spilte den mannlige hovedrollen, nektet imidlertid å spille inn filmen med noen andre enn Monroe og hun fikk etterhvert jobben tilbake.I 1964 spilte Remick i Broadway-musikalen Anyone Can Whistle, skrevet av Stephen Sondheim og Arthur Laurents. Hun spilte også i todagerskonsertversjonen av hans musikal, Follies, i Avery Fisher Hall i Lincoln Center i september 1985. Remick spilte en blind kvinne som blir terrorisert av narkotikasmuglere i Broadway-teaterstykket Wait Until Dark i 1966. Hun ble nominert til Tony-prisen for rolletolkningen sin. Remick spilte mot Gregory Peck i skrekkfilmen The Omen (1976), der deres adopterte sønn viser seg å være Antikrist.
Remick spilte i en rekke TV-filmer og miniserier de siste årene av karrieren og ble nominert til Emmy totalt sju ganger. Hun vant Golden Globe og ble nominert til Emmy for rollen som Cassie Walters i TV-filmen Politirapport (1973). Remick spilte flere virkelige personer og vant Golden Globe og BAFTA for rollen som lady Randolph Churchill, moren til Winston Churchill, i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg spilte hun blant andre Kay Summersby, Dwight D. Eisenhowers sjåfør og angivelige elskerinne, i miniserien Ike (1979) og skuespillerinnen Sarah Bernhardt i miniserien Jorden rundt på 80 dager (1989).
== Privatliv ==
Remick giftet seg med produsenten og regissøren William A. Collaran i 1957. Ekteparet fikk de to barna Kate Colleran Sullivan og Matthew Remick Colleran sammen, men ble skilt i 1969. I 1970 giftet Remick seg med produsenten William Rory «Kip» Gowans, som hun var gift med frem til sin død.Remick ble syk under en filminnspilling i Frankrike i 1989 og fikk påvist svulster i nyrene og lungene. Hun døde av kreft 2. juli 1991 i sitt hjem i Los Angeles i California.
== Ettermæle ==
Det australske indierock-bandet The Go-Betweens' første single, «Lee Remick», som ble utgitt i 1978, handlet om henne.
== Filmografi ==
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lee Remick på Internet Movie Database
(sv) Lee Remick i Svensk Filmdatabas
(da) Lee Remick på Filmdatabasen
(da) Lee Remick på Scope
(fr) Lee Remick på Allociné
(en) Lee Remick på AllMovie
(en) Lee Remick hos Turner Classic Movies
(en) Lee Remick hos Rotten Tomatoes
(en) Lee Remick hos The Movie Database
(en) Lee Remick hos Internet Broadway Database
(en) Lee Remick på Internet Broadway Database | | fnavn = Lee Ann Remick | 190,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaftan | 2023-02-04 | Kaftan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kapper og talarer'] | Kaftan er en type fotsid frakk eller kjortel med vide ermer. Kaftan brukes som overplagg for menn og har tradisjonelt blitt båret i Tyrkia, Midtøsten og Sentral-Asia.
Kaftaner kan være hele foran eller utstyrt med åpning og knapper. Det er ingen regler for valg av stoff eller farger, og plaggene kan være rikt dekorert og også fôret med pelsverk. Plagget har vært vanlig blant tyrkere, mongoler, tatarer og ortodokse jøder, for eksempel i Russland og Polen. Kaftaner av ulike typer har også blitt båret i Syria, Egypt og India.
| Kaftan er en type fotsid frakk eller kjortel med vide ermer. Kaftan brukes som overplagg for menn og har tradisjonelt blitt båret i Tyrkia, Midtøsten og Sentral-Asia.
Kaftaner kan være hele foran eller utstyrt med åpning og knapper. Det er ingen regler for valg av stoff eller farger, og plaggene kan være rikt dekorert og også fôret med pelsverk. Plagget har vært vanlig blant tyrkere, mongoler, tatarer og ortodokse jøder, for eksempel i Russland og Polen. Kaftaner av ulike typer har også blitt båret i Syria, Egypt og India.
== Etymologi ==
Ordet kaftan kommer av det persiske خفتان (khaftân). Ordet kofte, som på norsk i dag særlig brukes om strikkejakker, bunadsfrakker eller sametrøyer, kan stamme fra ordet kaftan. I Sverige og andre steder har lange prestekjoler med vide ermer blitt kalt kaftaner.
== Eksempler ==
=== Liknende plagg ===
Betegnelsen kaftan brukes også om andre vide, side kjortler med ermer. Dette er ytterplagg som har vært vanlig i store deler av verden. Kaftan kan derfor omfatte alt fra den vietnamesiske kvinnekjolen ao-dai, en senegalesisk mannskjortel uten åpning foran til tradisjonelle, kinesiske varianter. Av klesplagg som likner på kaftaner, men har egne navn i andre kulturer, kan nevnes blant annet:
Aba (abajeh, abaya og kemli), tradisjonell arabisk kappe for menn, minner om kvinnenes abaya
Badekåpe
Bisht eller mishlah, tradisjonell, arabisk, kaftanliknende ytterkappe
Jellabiya, egpytisk kjortel med åpen hals og vide ermer
Abaya, fotsidt overplagg for muslimske kvinner
Jilbāb, løs overkjortel eller sid jakke båret av muslimske kvinner
Djellaba, marokkansk kaftan med hette som bæres av menn i Marokko
Takchita, marokkansk kaftan-liknende kvinnedrakt
Thawb (thobe), fotsid arabisk mannskjortelmed ermer, bæres også i Øst-Afrika
Talar, tradisjonell europeisk kappe- eller kjortelformet embetsdrakt for prester, dommere og lærde
Tsjoka (tsjerkeska og annet), lang, figursydd mannsfrakk med patronlommer i Kaukasus
Khalat
== Se også ==
Kappe
Kofte, strikkejakke, bunadsfrakk eller sametrøye
Kjortel, løstsittende, kjolelignende klesplagg for mann eller kvinne, sid, kappeaktig bluse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kaftans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kaftan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|[[Tsjerkessere omkring 1890 uniformert i tsjerkeskaer, figursydde mannsfrakker med patronlommer, som tilhører tradisjonell mannsdrakt i Kaukasus. Hodeplaggene er papakha («kosakklue»). | 190,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dutty_Rock | 2023-02-04 | Dutty Rock | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Reggae-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Dutty Rock er det andre albumet til dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble utgitt i 2002, og solgte 6 millioner eksemplarer på verdensbasis.
| Dutty Rock er det andre albumet til dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble utgitt i 2002, og solgte 6 millioner eksemplarer på verdensbasis.
== Sporliste ==
«Dutty Rock Intro»
«Shout (Street Respect)»
«Gimme the Light»
«Like Glue»
«Get Busy»
«Top of the Game» <small>(med Rahzel)</small>
«Police Skit»
«Ganja Breed» <small>(med Chico)</small>
«Concrete»
«I'm Still in Love with You» <small>(med Sasha)</small>
«International Affair» <small>(med Debbi Nova)</small>
«Can You Do the Work» <small>(med Cecile)</small>
«Punkie»
«My Name»
«Jukin Punny»
«Uptown Haters Skit»
«Gimmie the Light» <small>(med Busta Rhymes)</small>
«Bubble» <small>(med Farenheit)</small>
«Shake That Thing»
«Esa Loca» <small>(med Tony Touch og R.O.B.B.)</small>
«Its On»
«Punky» (Spansk)
== Eksterne lenker ==
(en) Dutty Rock på Discogs
(en) Dutty Rock på MusicBrainz
(en) Dutty Rock på Spotify
(en) Dutty Rock på AllMusic | Dutty Rock er det andre albumet til dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble utgitt i 2002, og solgte 6 millioner eksemplarer på verdensbasis. | 190,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABOlaf_Trygves%C3%B8n%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Olaf Trygvesøn» | ['Kategori:1876 i Norge', 'Kategori:1876 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1876'] | DS «Olaf Trygvesøn» (kallesignal JSNQ) var et kystruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1876. Skipet var byggnummer 97 ved det britiske verftet J. Wigham Richardson & Co. i Newcastle, og kjøpesummen var 70 000 pund. Hun gikk i kystrute, og ble ombygd flere ganger før sin første inntreden som avløserskip i hurtigruten i 1916. På 1920-tallet ble DS «Olaf Trygvesøn» hovedsakelig brukt i godsruter. I 1934 ble skipet solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Tryggvason (Olav I) var Norges konge fra 995 til 1000.
| DS «Olaf Trygvesøn» (kallesignal JSNQ) var et kystruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1876. Skipet var byggnummer 97 ved det britiske verftet J. Wigham Richardson & Co. i Newcastle, og kjøpesummen var 70 000 pund. Hun gikk i kystrute, og ble ombygd flere ganger før sin første inntreden som avløserskip i hurtigruten i 1916. På 1920-tallet ble DS «Olaf Trygvesøn» hovedsakelig brukt i godsruter. I 1934 ble skipet solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Tryggvason (Olav I) var Norges konge fra 995 til 1000.
== Historie ==
DS «Olaf Trygvesøn» ble satt inn i kombinert frakt- og passasjer-rute langs norskekysten etter overleveringen. I 1899 ble skipet ombygd og forlenget med 4,9 meter til 58,5 meter. I 1902 ble skipet pusset opp og modernisert. DS «Olaf Trygvesøn» gikk som avløserskip i hurtigruten i 1916, og senere i perioden 1919 til 1921. Etter 1921 ble skipet for det meste brukt i godsruter langs norskekysten. Våren 1934 ble skipet solgt til opphuggingsfirmaet Brødrene Anda i Stavanger, og ble hugget opp senere samme år.
== Skipet ==
Ved levering var DS «Olaf Trygvesøn» 593 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1889 ble skipet forlenget, og tonnasjen var nå 663,29 bruttoregistertonn og 398,71 nettoregistertonn. Den opprinnelige hovedmaskinen ble også erstattet av en mer moderne trippel ekspansjon dampmaskin i 1899. Den nye maskinen hadde arbeidstrykk på 150 psi, og oppgitt ytelse var 470 ihk (indikerte hestekrefter) og 90 nhk (nominelle hestekrefter). Skroget var bygd i jern, og hun hadde i 1907 passasjersertifikat for 199 passasjerer i kystfart. Samme år besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 70) – Seagull Publishing 2003, ISBN 82-91258-17-1
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Eksterne lenker ==
Tysk side om hurtigrutene Besøkt 11. oktober 2008 | Trondheim | 190,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_Blaauw | 2023-02-04 | Villa Blaauw | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Frederik Konow Lund', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Villa Blaauw ligger i Årstadgeilen 26 (tidligere Årstadveien 19a) i Bergen. Villaen er tegnet av arkitekt Frederik Konow Lund og oppført mellom 1925–1927 for kjøpmann Trygve Blaauw. Villaen preges av en hovedblokk med en lavere sidefløy. Sidefløyens skorstein var opprinnelig artikulert i fasaden. Dette elementet er i dag dessverre forsvunnet bak et senere tilbygg.
Husets arkitektur er en del av Bergensskolen - en retning innen arkitekturen fra 1910-1940. Som Arts and Crafts bevegelsen i Storbritannia og USA la Bergensskolen vekt på kunstneriske uttrykk, solide håndverkstradisjoner og bygningsmessige kvaliteter. Inndelingen i en hovedblokk og sidefløy er inspirert av Frank Lloyd Wright. Huset inneholder mange særegne kunstneriske elementer både innvendig og utvendig som er tegnet og formgitt av arkitekten.
Arkitekt Konow Lund fikk Houens fonds diplom for denne villaen i 1930.
| Villa Blaauw ligger i Årstadgeilen 26 (tidligere Årstadveien 19a) i Bergen. Villaen er tegnet av arkitekt Frederik Konow Lund og oppført mellom 1925–1927 for kjøpmann Trygve Blaauw. Villaen preges av en hovedblokk med en lavere sidefløy. Sidefløyens skorstein var opprinnelig artikulert i fasaden. Dette elementet er i dag dessverre forsvunnet bak et senere tilbygg.
Husets arkitektur er en del av Bergensskolen - en retning innen arkitekturen fra 1910-1940. Som Arts and Crafts bevegelsen i Storbritannia og USA la Bergensskolen vekt på kunstneriske uttrykk, solide håndverkstradisjoner og bygningsmessige kvaliteter. Inndelingen i en hovedblokk og sidefløy er inspirert av Frank Lloyd Wright. Huset inneholder mange særegne kunstneriske elementer både innvendig og utvendig som er tegnet og formgitt av arkitekten.
Arkitekt Konow Lund fikk Houens fonds diplom for denne villaen i 1930.
== Litteratur ==
E. Brekke, Det unge Bergen, Hus og Have, Nr.4, desember 1930, Some & Co forlag, s. 261-264.
Ulf Grønvold, Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg, Norsk arkitekturforlag (1989), ISBN 82-7532-000-3, s. 20-21.
Trond Indahl, Åse Moe Torvanger, Erlend Hofstad, Espen Valand Stange og Knut Strand (illustratør) Hus i Bergen - særpreg i arkitekturen,Vigmostad & Bjørke AS 2005, ISBN13 9788241903670, EAN 9788241903670. | thumb | 190,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1971,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1971, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1971', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Sovjetunionen', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1971', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sovjetunionen', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1971', 'Kategori:Sport i St. Petersburg'] | EM på skøyter 1971, damer ble avholdt på Petrovskij stadion i Leningrad, Sovjetunionen den 31. januar og 1. februar 1971 med 28 deltakere fra 11 nasjoner.
Sovjetrussiske Nina Statkevitsj vant mesterskapet foran sine to landsmanninner Ljudmila Titova og Kapitolina Seregina.
| EM på skøyter 1971, damer ble avholdt på Petrovskij stadion i Leningrad, Sovjetunionen den 31. januar og 1. februar 1971 med 28 deltakere fra 11 nasjoner.
Sovjetrussiske Nina Statkevitsj vant mesterskapet foran sine to landsmanninner Ljudmila Titova og Kapitolina Seregina.
== Startplasser ==
Oversikt over antall løpere som deltok per nasjon.
Lisbeth Berg (5.-plass), Sigrid Sundby (11.-plass), Kirsti Biermann (18.-plass) og Inger Karset (21.-plass) representerte Norge. Det var første gang at løpere for Ungarn, Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Romania deltok i europamesterskapet på skøyter for kvinner.
== Resultater ==
SammenlagtDistanse-medaljene
=== Sammenlagt ===
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1971, kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. for damer
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org
«European Championships 1971 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 6. januar 2016. | | arena = Petrovskij stadion | 190,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Langseth | 2023-02-04 | Hans Langseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Sirkusartister'] | Hans Langseth (født 14. juli 1846 på Eidsvoll, død 10. november 1927 i USA) har rekorden for verdens lengste skjegg.
Han emigrerte fra Norge til USA i 1867, og giftet seg med Anna Benson i 1870. Han drev som bonde på Elkton Township, Clay County, Minnesota. Han reiste rundt med sirkus i USA og viste frem skjegget sitt senere i livet.
Han døde som 81-åring og ble begravet ved Elk Creek Church Cemetery, Kensett, Worth County, Iowa. Da han døde, ble skjegget hans målt til 5,33 meter.
| Hans Langseth (født 14. juli 1846 på Eidsvoll, død 10. november 1927 i USA) har rekorden for verdens lengste skjegg.
Han emigrerte fra Norge til USA i 1867, og giftet seg med Anna Benson i 1870. Han drev som bonde på Elkton Township, Clay County, Minnesota. Han reiste rundt med sirkus i USA og viste frem skjegget sitt senere i livet.
Han døde som 81-åring og ble begravet ved Elk Creek Church Cemetery, Kensett, Worth County, Iowa. Da han døde, ble skjegget hans målt til 5,33 meter.
== Eksterne lenker ==
Bilde og personlige data
Dagbladet – Rekord for rekordbok | Hans Langseth (født 14. juli 1846 på Eidsvoll, død 10. | 190,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masj%C3%A4vlar | 2023-02-04 | Masjävlar | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Svenske dramakomedier', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Masjävlar er en svensk dramakomedie fra 2004 regissert og skrevet av Maria Blom. Hovedrollen spilles av Sofia Helin. Filmen handler om en Mia, en singel kvinne på 30 som etter mange år i Stockholm reiser på besøk til hjembygda. Hennes urbane livsstil skaper konflikter mellom henne og resten av familien.
| Masjävlar er en svensk dramakomedie fra 2004 regissert og skrevet av Maria Blom. Hovedrollen spilles av Sofia Helin. Filmen handler om en Mia, en singel kvinne på 30 som etter mange år i Stockholm reiser på besøk til hjembygda. Hennes urbane livsstil skaper konflikter mellom henne og resten av familien.
== Handling ==
Filmen handler om Mia på 30 år som er singel og bor i Stockholm. I anledning hennes fars 70-årsdag reiser hun, om enn litt motvillig, på en helgetur opp til hjembygden sin i Dalarna. Den urbane Mia har for lengst lagt bak seg både dialekt og føydal-tankegangen som råder i hjembygda. Familien savner Mia og Mia blir svært overrasket når foreldrene sier de vil gi henne en hustomt i Dalarna som hun kan bygge hus på og flytte hjem til. Dette sjokkerer også Mias storesøstre, som for det første ikke får noen ting, og for det andre har hatt lyst på tomten i årevis. Mias relasjon med søstrene er tidligere preget av mye uoppgjorte følelser. Underforstått er det opplagt at søstrene er misunnelige på Mias urbane og "eksotiske" livsstil. Familien i Dalarna er typiske bygdekarakterer og mener mye rart om familiemedlemmer som har flyttet til storbyen. Det hele kulminerer i en omfattende familiekrangel med alkohol, kattedrap, utroskap, fyll og fanteri, alt med fars 70-årsdag som bakteppe.
Regissøren selv er oppvokst i Dalarna og brukte mye av sin erfaring fra dette bygdesamfunnet da hun skrev manus.
== Priser ==
Filmen innhentet hele tre "Guldbagger" for beste film, beste manus og beste kvinnelige birolle. En Guldbagge er Sveriges svar på Amanda.
== Rollebesetning ==
Sofia Helin – Mia
Ann Petrén – Gunilla
Kajsa Ernst – Eivor (Beste kvinnelige birolle)
Barbro Enberg – Grannfrun
Joakim Lindblad – Jan-Olov
Inga Ålenius – Mamma
Willie Andréason – Pappa
Peter Jankert – Tommy
Alf Nilsson – Tore
Lars G. Aronsson – Ingvar
Anders Bjernulf – Spelman
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Masjävlar på Internet Movie Database
(no) Masjävlar hos Filmfront
(sv) Masjävlar i Svensk Filmdatabas
(da) Masjävlar i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Masjävlar på Allociné
(nl) Masjävlar på MovieMeter
(en) Masjävlar på AllMovie
(en) Masjävlar på Turner Classic Movies
(en) Masjävlar på Rotten Tomatoes | Masjävlar er en svensk dramakomedie fra 2004 regissert og skrevet av Maria Blom. Hovedrollen spilles av Sofia Helin. | 190,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Progymnasmata | 2023-02-04 | Progymnasmata | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Filosofistubber', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Retorikk', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Progymnasmata (gr. for forberedende øvelser) er et sett med retoriske øvelser. Øvelsenes vanskelighetsgrad økes gradvis, så studenten skulle bli kjent med retorikkens grunnelementer. | Progymnasmata (gr. for forberedende øvelser) er et sett med retoriske øvelser. Øvelsenes vanskelighetsgrad økes gradvis, så studenten skulle bli kjent med retorikkens grunnelementer. | Progymnasmata (gr. for forberedende øvelser) er et sett med retoriske øvelser. | 190,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/West_Champaran_(distrikt) | 2023-02-04 | West Champaran (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:84°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | West Champaran (bihari: पश्चिम चंपारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bettiah.
| West Champaran (bihari: पश्चिम चंपारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bettiah.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 922 780 innbyggere i distriktet, mot 3 043 466 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 10,04 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,21 % i 2011 mot 21,30 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 953 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 190,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/East_Champaran_(distrikt) | 2023-02-04 | East Champaran (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:84°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | East Champaran (bihari: पूर्वी चंपारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Motihari.
| East Champaran (bihari: पूर्वी चंपारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Motihari.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 5 082 868 innbyggere i distriktet, mot 3 939 773 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 7,85 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,55 % i 2011 mot 21.26 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 923 i 2011 mot 937 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) East Champaran district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sheohar_(distrikt) | 2023-02-04 | Sheohar (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Sheohar (bihari: शिवहर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sheohar.
| Sheohar (bihari: शिवहर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sheohar.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 656 916 innbyggere i distriktet, mot 515 961 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 4,28 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,02 % i 2011 mot 20,63 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011 mot 916 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 190,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sitamarhi_(distrikt) | 2023-02-04 | Sitamarhi (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Sitamarhi (bihari: सीतामढी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sitamarhi.
| Sitamarhi (bihari: सीतामढी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sitamarhi.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 419 622 innbyggere i distriktet, mot 2 682 720 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 5,58 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 18,83 % i 2011 mot 20,75 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 924 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 190,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafbygningen_(Bergen) | 2023-02-04 | Telegrafbygningen (Bergen) | ['Kategori:1927 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Byggverk fullført i 1927', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kjøpesentre i Bergen', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Telegrafbygningen eller Telegrafen kjøpesenter ligger i Starvhusgaten 4 i Bergen. Bygget ligger sentralt til med hovedfasaden vendt mot Byparken Terminal, Byparken, musikkpaviljongen og KODE 1. Bygningen ble tegnet etter Bergensbrannen i 1916 av Finn Berner og Anton Kielland, bror av den mer kjente arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland, og stod ferdig i 1927. Bygget inneholdt opprinnelig Rikstelegraf og telefon.
I dag er første etasje ombygget til kjøpesenteret Telegrafen. De tre øverste etasjene inneholder kontorer, Konkurransetilsynet er blant leietakerne. Byggets fasader er preget av klinkerbrent teglstein med sorte fuger og hvit marmordetaljering ved vinduer, dører og gesims. For dette nyklassisistiske praktverket fikk arkitektene Houens fonds diplom i 1929. Telegrafbygningen er i dag fredet av Riksantikvaren.
| Telegrafbygningen eller Telegrafen kjøpesenter ligger i Starvhusgaten 4 i Bergen. Bygget ligger sentralt til med hovedfasaden vendt mot Byparken Terminal, Byparken, musikkpaviljongen og KODE 1. Bygningen ble tegnet etter Bergensbrannen i 1916 av Finn Berner og Anton Kielland, bror av den mer kjente arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland, og stod ferdig i 1927. Bygget inneholdt opprinnelig Rikstelegraf og telefon.
I dag er første etasje ombygget til kjøpesenteret Telegrafen. De tre øverste etasjene inneholder kontorer, Konkurransetilsynet er blant leietakerne. Byggets fasader er preget av klinkerbrent teglstein med sorte fuger og hvit marmordetaljering ved vinduer, dører og gesims. For dette nyklassisistiske praktverket fikk arkitektene Houens fonds diplom i 1929. Telegrafbygningen er i dag fredet av Riksantikvaren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Telegrafbygningen, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Telegrafbygningen (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Riksantikvarens kunngjøring av fredning | Telegrafbygningen eller Telegrafen kjøpesenter ligger i Starvhusgaten 4 i Bergen. Bygget ligger sentralt til med hovedfasaden vendt mot Byparken Terminal, Byparken, musikkpaviljongen og KODE 1. | 190,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortorvet_(Kongsberg) | 2023-02-04 | Stortorvet (Kongsberg) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kongsberg', 'Kategori:Etableringer i 1995', 'Kategori:Kjøpesentre i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Stortorvet er et kjøpesenter i Kongsberg by, ved gågata og E134. Senteret har ca 65 butikker og ble åpnet i 1995. 4. oktober 2007 ble senteret utvidet med 10 000 m². Våren 2015 åpnet en ny utvidelse med fasade mot elven. Senteret fremstår nå mer arkitektonisk helhetlig enn tidligere. I senteret finnes fellesarealer, flere spisesteder, stort butikker og parkeringskapasitet.
| Stortorvet er et kjøpesenter i Kongsberg by, ved gågata og E134. Senteret har ca 65 butikker og ble åpnet i 1995. 4. oktober 2007 ble senteret utvidet med 10 000 m². Våren 2015 åpnet en ny utvidelse med fasade mot elven. Senteret fremstår nå mer arkitektonisk helhetlig enn tidligere. I senteret finnes fellesarealer, flere spisesteder, stort butikker og parkeringskapasitet.
== Opplysninger om senteret ==
Areal: 32 300m²
Antall butikker: 65
Omsetning: 675 millioner kroner i 2016 (2009)
Antall parkeringsplasser: 450 under tak
== Fasade ==
Fasaden til Stortorvet har vært omdiskutert i flere år. Argumentene har gått på materialvalg, utforming og fargevalg. Fasaden ble ombygget og ny i forbindelse med byggeprosjekt i 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stortorvet (Kongsberg) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stortorvet er et kjøpesenter i Kongsberg by, ved gågata og E134. Senteret har ca 65 butikker og ble åpnet i 1995. | 190,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spansk_arkitektur | 2023-02-04 | Spansk arkitektur | ['Kategori:Arkitektur i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata'] | Den spanske arkitekturen har gjennom alle tider vært spesiell. Det startet da maurerne invaderte Spania i 711 og dro med seg en del av islamske byggestilen. Denne stilen utviklet seg videre i Spania til en egen byggestil, som ble kjennetegnet med voldsomme utskjæringer og mye pynt. Den mauriske byggestilen nådde sitt høydepunkt i Granada i perioden 13.-15. århundre. Forenklede buer, men stadig mer innviklede utskjæringer rundt. Keramikk og gips ble brukt til å dekorere veggene utvendig. Slottet Alhambra er et godt eksempel på denne stilen.
Etter at maurerne ble drevet ut av landet oppsto formen som ble kalt mudéjar. I denne perioden ble den opprinnelige spanske arkitekturen mer synlig igjen, det som kjennetegner denne perioden er utrolige mursteinsarbeider i tårn og spir, og at man kun finner denne stilen i Spania. Men det var ikke i hele Spania at denne stilen var ledende. I Nord-Spania var det den romanske stilen som var stor, spesielt ved pilegrims-stiene. Forskjellene fra den spansk/mauriske stilen ligger på planløsningen. Stilen i Spania holdt seg ganske lik, kun påvirket av maktforandringer. Men så kom renessansen. Denne førte til at den italienske stilen fikk mer innflytelse i Spania.
Denne stilen gjorde at det ble færre ornamenter. Denne stilen holdt frem til barokken som kom på begynnelsen av 1600-tallet og varte til midten av 1700-tallet. Kjennetegnene var mer buer og innviklede planer.
Etter barokken kom nyklassismens tid, som gjeninnførte gamle ideer. I nyklassismens tid begynte spanjolene å følge den europeiske strømmen fram til dagens tid. Nå er husene i Spania en blanding av flere tidligere stiler.
Det som kjennetegner dagens byggestil i Spania er flate tak, en del buer, og småvinduer og dører. En av verdens mest kjente arkitekter er Antoni Gaudí, kommer fra Spania(Catalonia)
Han har til dels gjeninnført mudéjar-stilen og de arabiske elementene i arkitekturen. Katalansk arkitektur var i en periode fra ca. 1900 særegen nok til å få navnet katalansk jugendstil. I senere tid er der kommet en del såkalte signalbygg, der arkitektene er i internasjonal klasse. Torre Glòries i Barcelona og Guggenheimmuseet i Bilbao er eksempler på nyere arkitektur.
| Den spanske arkitekturen har gjennom alle tider vært spesiell. Det startet da maurerne invaderte Spania i 711 og dro med seg en del av islamske byggestilen. Denne stilen utviklet seg videre i Spania til en egen byggestil, som ble kjennetegnet med voldsomme utskjæringer og mye pynt. Den mauriske byggestilen nådde sitt høydepunkt i Granada i perioden 13.-15. århundre. Forenklede buer, men stadig mer innviklede utskjæringer rundt. Keramikk og gips ble brukt til å dekorere veggene utvendig. Slottet Alhambra er et godt eksempel på denne stilen.
Etter at maurerne ble drevet ut av landet oppsto formen som ble kalt mudéjar. I denne perioden ble den opprinnelige spanske arkitekturen mer synlig igjen, det som kjennetegner denne perioden er utrolige mursteinsarbeider i tårn og spir, og at man kun finner denne stilen i Spania. Men det var ikke i hele Spania at denne stilen var ledende. I Nord-Spania var det den romanske stilen som var stor, spesielt ved pilegrims-stiene. Forskjellene fra den spansk/mauriske stilen ligger på planløsningen. Stilen i Spania holdt seg ganske lik, kun påvirket av maktforandringer. Men så kom renessansen. Denne førte til at den italienske stilen fikk mer innflytelse i Spania.
Denne stilen gjorde at det ble færre ornamenter. Denne stilen holdt frem til barokken som kom på begynnelsen av 1600-tallet og varte til midten av 1700-tallet. Kjennetegnene var mer buer og innviklede planer.
Etter barokken kom nyklassismens tid, som gjeninnførte gamle ideer. I nyklassismens tid begynte spanjolene å følge den europeiske strømmen fram til dagens tid. Nå er husene i Spania en blanding av flere tidligere stiler.
Det som kjennetegner dagens byggestil i Spania er flate tak, en del buer, og småvinduer og dører. En av verdens mest kjente arkitekter er Antoni Gaudí, kommer fra Spania(Catalonia)
Han har til dels gjeninnført mudéjar-stilen og de arabiske elementene i arkitekturen. Katalansk arkitektur var i en periode fra ca. 1900 særegen nok til å få navnet katalansk jugendstil. I senere tid er der kommet en del såkalte signalbygg, der arkitektene er i internasjonal klasse. Torre Glòries i Barcelona og Guggenheimmuseet i Bilbao er eksempler på nyere arkitektur.
== Eksterne lenker ==
(en) Architecture of Spain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den spanske arkitekturen har gjennom alle tider vært spesiell. Det startet da maurerne invaderte Spania i 711 og dro med seg en del av islamske byggestilen. | 190,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenta_fra_Ipanema | 2023-02-04 | Jenta fra Ipanema | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jazz', 'Kategori:Sanger fra 1962'] | «Jenta fra Ipanema» (portugisisk: «Garota de Ipanema»; engelsk: «The Girl from Ipanema») er en kjent bossa nova-sang som var en verdenshit på midten av 1960-tallet. Den vant en Grammy for årets plate i 1965. Den ble skrevet i 1962, med musikken skrevet av Antônio Carlos Jobim og den opprinnelige portugisiske teksten av Vinicius de Moraes og den engelske teksten senere av Norman Gimbel.
Den første kommersielle utgivelsen kom i 1962, av Pery Ribeiro. Versjonen fremført av Astrud Gilberto, sammen med João Gilberto og Stan Getz, fra albumet Getz/Gilberto (1963) ble internasjonal hit, og nådde 5.-plass i USA, 29.-plass i Storbritannia, og kom høyt opp på mange andre popularitetsbarometre verden over. En rekke innspillinger har også blitt brukt i filmer i såkalte «klisjéscener».
I 2004 var sangen en av 50 innspillinger det året som ble valgt og lagt til i National Recording Registry.Selv om Astrud Gilbertos originale versjon het «Jenta fra Ipanema», har det i senere tid blitt trikset litt med tittelen. Når sangen ble sunget av kvinnelige artister ble tittelen ofte endret til «Gutten fra Ipanema».
| «Jenta fra Ipanema» (portugisisk: «Garota de Ipanema»; engelsk: «The Girl from Ipanema») er en kjent bossa nova-sang som var en verdenshit på midten av 1960-tallet. Den vant en Grammy for årets plate i 1965. Den ble skrevet i 1962, med musikken skrevet av Antônio Carlos Jobim og den opprinnelige portugisiske teksten av Vinicius de Moraes og den engelske teksten senere av Norman Gimbel.
Den første kommersielle utgivelsen kom i 1962, av Pery Ribeiro. Versjonen fremført av Astrud Gilberto, sammen med João Gilberto og Stan Getz, fra albumet Getz/Gilberto (1963) ble internasjonal hit, og nådde 5.-plass i USA, 29.-plass i Storbritannia, og kom høyt opp på mange andre popularitetsbarometre verden over. En rekke innspillinger har også blitt brukt i filmer i såkalte «klisjéscener».
I 2004 var sangen en av 50 innspillinger det året som ble valgt og lagt til i National Recording Registry.Selv om Astrud Gilbertos originale versjon het «Jenta fra Ipanema», har det i senere tid blitt trikset litt med tittelen. Når sangen ble sunget av kvinnelige artister ble tittelen ofte endret til «Gutten fra Ipanema».
== Historie ==
Det sies at «Jenta fra Ipanema» var inspirert av Heloísa Eneida Menezes Paes Pinto (nå Helô Pinheiro), en femten år gammel jente som bodde i Rua Montenegro i det fasjonable Ipanema-strøket i Rio de Janeiro, Brasil. Daglig spasserte hun til stranda forbi den populære bar-kafeen Veloso, der hun påkalte oppmerksomheten til stamgjestene Jobim og Moraes.
Fakta er at sangen opprinnelig ble komponert for en musikal-komedie ved navn Dirigível (Luftskip), av Vinícius de Moraes. Sangens originale tittel var Menina que Passa (Jenta som passerte), og det berømte første verset var annerledes. Jobim komponerte melodien på sitt piano i sitt nye hus i Rua Barão da Torre, i Ipanema. Deretter skrev Vinícius teksten i Petrópolis, nær Rio de Janeiro, som han hadde gjort med Chega de Saudade seks år tidligere.
== Kontrovers om opphavsrett ==
I 2005 saksøkte rettighetshaverne (arvingene etter komponistene) frøken Pinheiro for rettighetsbrudd, fordi hun hadde misbrukt sin status som Jenta fra Ipanema til å markedsføre sin motebutikk med samme navn.
== Andre media ==
En brasiliansk musikal-film, Garota de Ipanema, inspirert av sangen ble utgitt i by 1967.
Sangen ble parodiert av Stephen Sondheim og Mary Rodgers i "The Boy From...".
Sangen er samplet i Let Your Body Decide av The Ark.
I 1993 fremførte Madonna sangen ved flere konserter i Brasil under turneen Girlie Show Tour.
Bandet The B-52's har utgitt en sang med tittelen "Girl from Ipanema Goes to Greenland".
== «Gutten fra Ipanema» ==
Når sangen fremføres av kvinnelige artister, blir den som nevnt innledningsvis ofte kalt «Gutten fra Ipanema». Noen eksempler på dette er:
Shirley Bassey
Petula Clark
Rosemary Clooney
Ella Fitzgerald
Eartha Kitt
Peggy Lee
The Supremes
Crystal Waters
Sarah Vaughan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Astrudgilberto.com Astrud Gilberto
Historien om BOSSA NOVA med audio og videoeksempler
Journalisten Scott Vogel besøker «The girl from Ipanema», nå i 60-årene | «Jenta fra Ipanema» (portugisisk: «Garota de Ipanema»; engelsk: «The Girl from Ipanema») er en kjent bossa nova-sang som var en verdenshit på midten av 1960-tallet. Den vant en Grammy for årets plate i 1965. | 190,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badeplasser_i_Oslo | 2023-02-04 | Badeplasser i Oslo | ['Kategori:Badeplasser i Oslo', 'Kategori:Lister over badeplasser'] | Badeplasser i Oslo er en oversikt over badeplasser i Oslo.
| Badeplasser i Oslo er en oversikt over badeplasser i Oslo.
== Strender i Oslo ==
Huk på Bygdøy
Katten
Nordstrand bad
Paradisbukta på Bygdøy
Sollerudstranda på Lysaker
Solvikbukta på Malmøya
Skinnerbukta på Malmøya
Sydstranden på Ulvøya
Hvervenbukta ved Oppegård
== Badeøyer i Oslo ==
Hovedøya
Langøyene
Gressholmen
== Badevann i Oslo ==
Bogstadvannet
Lutvann
Nøklevann
Skraperudtjern
Sognsvann
Steinbruvann
Strømsdammen
Trollvann
Ulsrudvann
Vesletjern
== Badebasseng i Oslo ==
Frognerbadet
Tøyenbadet
== Eksterne lenker ==
Oslo kommune – badeinfo
Kart over badeplasser i Oslo | Badeplasser i Oslo er en oversikt over badeplasser i Oslo. | 190,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fyra_nyanser_av_brunt | 2023-02-04 | Fyra nyanser av brunt | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Svenske dramakomedier', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Fire nyanser av brunt er en svensk film fra 2004
regissert av Tomas Alfredson. Filmen ble sett på som overraskede
lang (nesten tre timer) og tragisk da den kom, med tanke på at
komiker-gruppen bak filmen: «Killing-gjengen», tidligere bare hadde
laget komedier.
Den vant fire Guldbagge-priser, for regi, beste mannlige (Robert
Gustafsson) og kvinnelige (Maria Kulle) skuespiller og beste birolle
(Ulf Brunnberg)
| Fire nyanser av brunt er en svensk film fra 2004
regissert av Tomas Alfredson. Filmen ble sett på som overraskede
lang (nesten tre timer) og tragisk da den kom, med tanke på at
komiker-gruppen bak filmen: «Killing-gjengen», tidligere bare hadde
laget komedier.
Den vant fire Guldbagge-priser, for regi, beste mannlige (Robert
Gustafsson) og kvinnelige (Maria Kulle) skuespiller og beste birolle
(Ulf Brunnberg)
== Handling ==
Handlingen i Fire nyanser av brunt veksler mellom å følge fire
familier fra ulike sosiale og økonomiske lag i løpet av noen ukers tid.
Selv om disse familiene er ulike på overflaten har de mye felles; en
dyp tristhet, mangel på kommunikasjon, og en generell «brunhet», som
enten kan representere en gammeldags streng holdning og mangel på
følelser (i likhet med «brune», konservative, politiske partier som
nazismen) eller dritt\avføring; noe som antas fra begynnelsen av filmen
da tilsynelatende vakre landskapsbilder og storslagen musikk blir kombinert med et shot av en brun kloakk-elv.
Den første familien består av Robert Gustafsson's karakter Christer,
hans kone og hans sønn. Hos denne familien er foreldrenes mangel på
følelser overfor hverandre og overfor sønnen et hovedmoment. Foreldrene
har nøye inngåtte rutiner de gjennomfører hver dag (lage toast om
morgenen, lese i bok i hver sin stol om kvelden) og en formell,
unyansert måte å snakke på, noe som vitner om et kjedelig, døende
ekteskap. Sønnen Morgan lider under de inkompetente foreldrene som ikke
kan gi ham en følelse av kjærlighet, og blir en skoletaper som låser
seg inne på gutterommet og spiller videospill. Først etter at Christer
blir brannskadd da han viser Morgan kremeringsanlegget på stedet han
jobber blir familien konfrontert med mangelen på
kommunikasjon\følelser. Det blir etterhvert umulig å opprettholde den
kunstige fasaden og holde tilbake tristheten som har vært i familien
lenge, når de hele tiden ser det brente ansiktet til Christer. I en av
de siste scenene prøver Morgan å begå selvmord, men blir reddet av faren.
Først etter dette forstår Christer hvor ille Morgan har hatt det, og
viser sine følelser for sønnen.
Den andre familien består av sønnene til en eksentrisk nylig avdød playboy. Her kan situasjonen sies å være snudd rundt, da det er sønnene som representerer det brune\gammeldagse, siden disse føler oppveksten deres har blitt ødelagt av farens utagerende livsstil, som besto av penger, hesteløp og sex med forskjellige kvinner. Sønnene føler de har manglet en stabilitet og «normalitet» i livene sine. Spesielt for sønnen Tony (spilt av Jonas Inde) har farens manglende ansvar vært hardt, noe som understrekes da han prøver å begå selvmord ved å henge seg over farens kiste. En annen grunn til selvmordsforsøket er at farens nye unge kone en gang var hans egen kjæreste.
Den tredje familien består av en ung mann som nettopp har startet en hip, moderne restaurant og hotell, og hans gammeldagse, "vulgære" foreldre som jobber som omreisende tryllekunstnere. Denne sønnen misliker også sine foreldre, hovedsakelig på grunn av deres dårlige smak, som kanskje minner ham om en dårlig oppvekst eller en fastlåst livsstil (likt situasjonen den første familien er i). Sønnens forakt for foreldrene vises best gjennom hans forhold til en tre-figur han får i gave når foreldrene besøker hotellet hans. For sønnen symboliserer denne tre-figuren all kitsch og dårlig smak han har prøvd å fjerne seg fra, han prøver derfor å kvitte seg med denne figuren på en rekke måter uten at kjæresten ser det, før han til slutt ødelegger den helt mot slutten av filmen.
En konfrontasjon med foreldrene ser man aldri i denne historien.
Den fjerde og siste familien er egentlig ikke en familie lenger. Her følger man en ung kvinne som har blitt voldtatt av faren når hun var liten og er med i en samtalegruppe med ham i nåtiden. Faren kjenner først ikke igjen sin egen datter, og voldtektene blir gradvis avslørt gjennom flashbacks og utspill fra kvinnen. Dette segmentet bryter ganske sterkt med resten av filmen, i og med at familien er oppløst, siden det ikke handler om en sønn (snarere en datter), siden filmen ikke gir noen håp for forsoning (faren blir drept av datteren) og er alt i alt en ganske standard filmatisk beskrivelse av pedofili (der den pedofile har forbrutt seg mot naturen og må dø for å få rettferdighet).
Av likhetstrekk kan man peke på mangelen på kommunikasjon mellom mennesker, da faren ikke hørte på datteren da han forgrep seg på henne; en slags ultimat og grusom kommunikasjonssvikt, eller at lederen av samtalegruppen ikke egentlig hører på det gruppemedlemmene sier, noe som bekreftes av at hun ikke takler å snakke om den unge kvinnens problemer og heller ikke klarer å hjelpe noen.
Fra disse fire historiene kan man se at temaet i filmen er mangel på kommunikasjon mellom generasjoner, både med kommunikasjon av følelser og tanker, men også kommunikasjon av trender og livssyn, noe man ser spesielt med Morgans utrendy foreldre (faren interesserer seg f.eks ikke for PC) eller ved den unge hotell-eieren som hater foreldrene fordi de er utrendy.
== Skuespillere ==
Robert Gustafsson som Christer Landin
Maria Kulle som Anna Landin
Karl Linnertorp som Morgan Landin
Jonas Inde som Ray
Johan Rheborg som Kjell Levrén
Henrik Schyffert som Richard Brunn
Anna Björk som Tove Brunn
Iwar Wiklander som Jan-Erik
Karin Ekström som Smulan
Finn Nielsen som Perikles
Fyr Thorwald som Raimo Keskinen
Jonas Inde som Tony
Anders Johannisson som Kenneth
Oskar Thunberg som Mikael
Elisabet Carlsson som Johanna
Conny Linnteg som Sören H. Lindberg
Johan Rheborg som Ernst
Ulf Brunnberg som Olle
Sofia Helin som Jenny
Anna Ulrica Ericsson som Helen
== Eksterne lenker ==
(en) Fyra nyanser av brunt på Internet Movie Database
(no) Fyra nyanser av brunt hos Filmfront
(sv) Fyra nyanser av brunt i Svensk Filmdatabas
(da) Fyra nyanser av brunt i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Fyra nyanser av brunt på Allociné
(nl) Fyra nyanser av brunt på MovieMeter
(en) Fyra nyanser av brunt på AllMovie
(en) Fyra nyanser av brunt på Turner Classic Movies
(en) Fyra nyanser av brunt på Rotten Tomatoes | Fire nyanser av brunt er en svensk film fra 2004 | 190,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_August_Thilesen | 2023-02-04 | Georg August Thilesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske finansministre', 'Kategori:Norske innenriksministre', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Ordførere i Drammen', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Venstre-ordførere i Buskerud', 'Kategori:Venstre-statsråder'] | Georg August Thilesen (født 20. desember 1837 i Fredrikshald, død 20. desember 1917 i Kristiania) var en norsk jurist, industrimann og statsråd fra partiet Venstre.
Han var indreminister i Johan Sverdrups regjering fra desember 1888 til regjeringens fratredelse i juli 1889. Samme post hadde han fra 1898 til 1899 i Johannes Steens andre regjering, og var deretter ved Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 1899 til 1900 og finansminister fra mai til november 1900.
Thilesen tok juridisk embetseksamen i 1860 og var sorenskriverfullmektig i Karmsund og Hesbø sorenskriveri fra 1860 til 1863. Deretter kom han til Buskerud, der han først var sorenskriverfullmektig i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri i 1863, senere samme år overrettssakfører i Hokksund og fra 1865 i Drammen.
Han deltok i etableringen av flere treforedlingsbedrifter, blant andre Hofsfoss træsliperi ved Hønefoss, Hofs træsliperi, Skien Cellulosefabrik, Ørje Brug og Meraker Brug, samt Numedals Skogaktieselskap.
Han tok initiativ til etableringen av Drammen og Oplands Privatbank i 1874, der han var direksjonsformann frem til 1898. Fra 1900 var han bosatt i Kristiania, og fra 1901 til 1906 var han sjef for Kristiania Industri- og Vekselbank.
Thilesen var ordfører i Drammen 1883–1884 og kommunens juridiske konsulent og sakfører 1890–1898.
Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1895.
Georg August Thilesen var sønn av lærer i Fredrikshald, senere tollbetjent i Drammen, Thile Thilesen og hustru Karen Nyquist. Han ble i 1872 gift med Aagot Faye (1854–1916).
| Georg August Thilesen (født 20. desember 1837 i Fredrikshald, død 20. desember 1917 i Kristiania) var en norsk jurist, industrimann og statsråd fra partiet Venstre.
Han var indreminister i Johan Sverdrups regjering fra desember 1888 til regjeringens fratredelse i juli 1889. Samme post hadde han fra 1898 til 1899 i Johannes Steens andre regjering, og var deretter ved Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 1899 til 1900 og finansminister fra mai til november 1900.
Thilesen tok juridisk embetseksamen i 1860 og var sorenskriverfullmektig i Karmsund og Hesbø sorenskriveri fra 1860 til 1863. Deretter kom han til Buskerud, der han først var sorenskriverfullmektig i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri i 1863, senere samme år overrettssakfører i Hokksund og fra 1865 i Drammen.
Han deltok i etableringen av flere treforedlingsbedrifter, blant andre Hofsfoss træsliperi ved Hønefoss, Hofs træsliperi, Skien Cellulosefabrik, Ørje Brug og Meraker Brug, samt Numedals Skogaktieselskap.
Han tok initiativ til etableringen av Drammen og Oplands Privatbank i 1874, der han var direksjonsformann frem til 1898. Fra 1900 var han bosatt i Kristiania, og fra 1901 til 1906 var han sjef for Kristiania Industri- og Vekselbank.
Thilesen var ordfører i Drammen 1883–1884 og kommunens juridiske konsulent og sakfører 1890–1898.
Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1895.
Georg August Thilesen var sønn av lærer i Fredrikshald, senere tollbetjent i Drammen, Thile Thilesen og hustru Karen Nyquist. Han ble i 1872 gift med Aagot Faye (1854–1916).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) Georg August Thilesen hos Norsk senter for forskningsdata | Georg August Thilesen (født 20. desember 1837 i Fredrikshald, død 20. | 190,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Vindorum | 2023-02-04 | Egil Vindorum | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oberstløytnanter', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Egil Vindorum (født 9. desember 1942) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff.Vindorum er oberstløytnant. Han har tidligere tjenestegjort i Hærens våpentekniske korps. Vindorum hadde en rekke stillinger i Forsvarets overkommando/Hærstaben før han ble sjef for ordenskanselliet ved Det kongelige hoff. Som kansellisjef bestyrte Vindorum saker som har å gjøre med St. Olavs Orden, herunder forberedelse av saker til ordensrådet og ledelse av ordenens ekspedisjonskontor. Han var herunder medarrangør i kronprinsbryllupet i 2001, prinsessebryllupet i 2002 og i kongeparets 70-årsfeiring rundt sørlandskysten i 2007. Han foretok også overrekkelse av ordener på vegne av kongen.
Vindorum har bl.a. vært sjef for det norske verkstedkompaniet Normaintcoy i UNIFIL, Libanon; Stabssjef i Norsk Militær Tattoo i perioden 1998 - 2004; samt Stabsoffiser i 2008.
Han er Oversekretær i i Den Norske Frimurerorden, medlem i Tempelherreorden (ukjent grad) og æresmedlem i Oslo Militære Samfund.
| Egil Vindorum (født 9. desember 1942) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff.Vindorum er oberstløytnant. Han har tidligere tjenestegjort i Hærens våpentekniske korps. Vindorum hadde en rekke stillinger i Forsvarets overkommando/Hærstaben før han ble sjef for ordenskanselliet ved Det kongelige hoff. Som kansellisjef bestyrte Vindorum saker som har å gjøre med St. Olavs Orden, herunder forberedelse av saker til ordensrådet og ledelse av ordenens ekspedisjonskontor. Han var herunder medarrangør i kronprinsbryllupet i 2001, prinsessebryllupet i 2002 og i kongeparets 70-årsfeiring rundt sørlandskysten i 2007. Han foretok også overrekkelse av ordener på vegne av kongen.
Vindorum har bl.a. vært sjef for det norske verkstedkompaniet Normaintcoy i UNIFIL, Libanon; Stabssjef i Norsk Militær Tattoo i perioden 1998 - 2004; samt Stabsoffiser i 2008.
Han er Oversekretær i i Den Norske Frimurerorden, medlem i Tempelherreorden (ukjent grad) og æresmedlem i Oslo Militære Samfund.
== Utmerkelser ==
Vindorum er innehaver av en rekke ordener og utmerkelser. Som kansellisjef bærer embetstegnet Vindorum St. Olavs Ordens kommandørkors i sølv, i ordensbånd om halsen. Han er kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, ble i 2008 tildelt Kongens fortjenstmedalje og er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. Fra hans tjeneste i Forsvaret er han tildelt Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Hærens vernedyktighetsmedalje, FN-medaljen (UNIFIL) og FNs fredsprismedalje 1988, samt medaljene for Skarpskyttermerket og Idrettsmerket. I 2005 ble han tildelt FN-Veteranenes Landsforbund hederstegn i sølv,, han har mottatt Oslo Militære Samfunds hederstegn også i sølv, og i 2017 ble han tildelt Forsvarets seniorforbunds hederstegn i gull. Vindorum er kommandør av Portugals Fortjenstorden og Brasils Fortjenstorden, er innehaver av offiserkorset for den Sivile fortjenstorden i Spania og det østerrikske Ærestegnet for fortjenester (ukjent grad), og har mottatt bulgarske Order of the Madara Horseman 1. klasse.
=== Notis ===
== Bibliografi ==
Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
== Referanser == | Egil Vindorum (født 9. desember 1942) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff. | 190,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosial_kognisjon | 2023-02-04 | Sosial kognisjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kognitiv vitenskap', 'Kategori:Sosialpsykologi'] | Sosial kognisjon er studiet av de mentale prosessene involvert i å oppfatte, gi oppmerksomhet til, huske, tenke på og gi mening til vår sosiale verden. Begrepet ble først anvendt av Heider (1944), men ble ikke tatt i vanlig bruk før etter den kognitive revolusjonen i psykologi.
Sosial kognisjon tilhører ved siden av sosialpsykologi derfor også kognitiv psykologi, som ble utviklet på 1960- og 1970-tallet. Både sosial kognisjon og kognitiv psykologi fokuserer på mentale skjemaer som representerer kunnskap. Disse er organisert i nettverk i minnet og kan aktiveres eller deaktiveres på grunn av assosiasjoner eller aktualitet. Temaer omfattet innenfor sosial kognisjon kan innebære fordommer, holdninger, ideologi, attribusjon, overtalelse, markedsføring, konflikt og samarbeid.
| Sosial kognisjon er studiet av de mentale prosessene involvert i å oppfatte, gi oppmerksomhet til, huske, tenke på og gi mening til vår sosiale verden. Begrepet ble først anvendt av Heider (1944), men ble ikke tatt i vanlig bruk før etter den kognitive revolusjonen i psykologi.
Sosial kognisjon tilhører ved siden av sosialpsykologi derfor også kognitiv psykologi, som ble utviklet på 1960- og 1970-tallet. Både sosial kognisjon og kognitiv psykologi fokuserer på mentale skjemaer som representerer kunnskap. Disse er organisert i nettverk i minnet og kan aktiveres eller deaktiveres på grunn av assosiasjoner eller aktualitet. Temaer omfattet innenfor sosial kognisjon kan innebære fordommer, holdninger, ideologi, attribusjon, overtalelse, markedsføring, konflikt og samarbeid.
== Litteratur ==
Moscowitz, G.: Social Cognition: Understanding Self and Others (Texts in Social Psychology). Guilford Press 2004.
Fiske, S., Taylor, S.: Social Cognition, From Brains to Culture. McGraw-Hill Humanities/Social Sciences/Languages 2007.
Valsiner, J.: ‘Social organization of cognitive development, Internalization and externalization of constraint systems,’ In Demetriou, et al., (eds.), Neo-Piagetian Theories of Cognitive Development. Routledge New York 1992. | Sosial kognisjon er studiet av de mentale prosessene involvert i å oppfatte, gi oppmerksomhet til, huske, tenke på og gi mening til vår sosiale verden. Begrepet ble først anvendt av Heider (1944), men ble ikke tatt i vanlig bruk før etter den kognitive revolusjonen i psykologi. | 190,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1972,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1972, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1972', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1972', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sport i Inzell', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1972'] | EM på skøyter 1972, damer ble avholdt på Ludwig Schwabl Stadion i Inzell, Vest-Tyskland den 15. og 16. januar 1972 med 25 deltakere fra 10 nasjoner.
Nederlandske Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran de to sovjetrussiske løperne Nina Statkevitsj som tok sølv og Ljudmila Savrulina som tok bronse. Norge var representert ved Lisbeth Berg (8.-plass), Sigrid Sundby (14.-plass) og Kirsti Biermann (19.-plass).
| EM på skøyter 1972, damer ble avholdt på Ludwig Schwabl Stadion i Inzell, Vest-Tyskland den 15. og 16. januar 1972 med 25 deltakere fra 10 nasjoner.
Nederlandske Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran de to sovjetrussiske løperne Nina Statkevitsj som tok sølv og Ljudmila Savrulina som tok bronse. Norge var representert ved Lisbeth Berg (8.-plass), Sigrid Sundby (14.-plass) og Kirsti Biermann (19.-plass).
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1972, kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. for damer
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org
«European Championships 1972 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 7. januar 2016. | | vertsby = Inzell | 190,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kadra_Yusuf | 2023-02-04 | Kadra Yusuf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn av somalisk opphav', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Kadra Yusuf (født 16. juni 1981 i Somalia) er en norsk kvinne som ble kjent gjennom dokumentarserien Rikets tilstand på TV 2, høsten 2000, der hun brukte skjult kamera og mikrofon for å avsløre at imamer i Norge oppfordrer til omskjæring av kvinner. Hun har jobbet som journalist, researcher og spaltist for blant annet Dagbladet og Dagsavisen.
Hun har fått flere priser for sitt engasjement, blant annet Fritt ords honnør, Zola-prisen og LOs likestillingspris. Avisen VG kåret henne i anledning grunnlovsjubileet i 2014 til en av de 100 viktigste nordmennene som har levd i perioden 1814–2014. Hun arbeider nå som researcher og journalist i NRK.I april 2007 ble hun fysisk angrepet etter en uttalelse om at toneangivende fortolkere av Koranen må revidere sine tolkninger hva gjelder kvinners rettigheter. Fem personer, tre menn og to kvinner, ble tiltalt for volden, men kun en 24 år gammel mann ble dømt.
| Kadra Yusuf (født 16. juni 1981 i Somalia) er en norsk kvinne som ble kjent gjennom dokumentarserien Rikets tilstand på TV 2, høsten 2000, der hun brukte skjult kamera og mikrofon for å avsløre at imamer i Norge oppfordrer til omskjæring av kvinner. Hun har jobbet som journalist, researcher og spaltist for blant annet Dagbladet og Dagsavisen.
Hun har fått flere priser for sitt engasjement, blant annet Fritt ords honnør, Zola-prisen og LOs likestillingspris. Avisen VG kåret henne i anledning grunnlovsjubileet i 2014 til en av de 100 viktigste nordmennene som har levd i perioden 1814–2014. Hun arbeider nå som researcher og journalist i NRK.I april 2007 ble hun fysisk angrepet etter en uttalelse om at toneangivende fortolkere av Koranen må revidere sine tolkninger hva gjelder kvinners rettigheter. Fem personer, tre menn og to kvinner, ble tiltalt for volden, men kun en 24 år gammel mann ble dømt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kadra Yusuf på Internet Movie Database
Kadra Yusuf på Twitter | Kadra Yusuf (født 16. juni 1981 i Somalia) er en norsk kvinne som ble kjent gjennom dokumentarserien Rikets tilstand på TV 2, høsten 2000, der hun brukte skjult kamera og mikrofon for å avsløre at imamer i Norge oppfordrer til omskjæring av kvinner. | 190,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1973,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1973, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1973', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1973', 'Kategori:Sport i Gran', 'Kategori:Sport i Norge i 1973', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland'] | EM på skøyter 1973 for kvinn ble avholdt på Rosendalsbanen i Brandbu, Gran, Norge den 10. og 11. februar 1973 med 24 utøvere fra 8 nasjoner. Det var Brandbu Idrettsforening som var teknisk arrangør som hadde fått oppdraget fra International Skating Union via Norges Skøyteforbund.Nederlandske Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran sin landsmanninne Trijnie Rep og sovjetrussiske Nina Statkevitsj. Norge var representert ved Sigrid Sundby (6.-plass), Lisbeth Berg (12.-plass), og Cecilie Funnemark (24.-plass).
| EM på skøyter 1973 for kvinn ble avholdt på Rosendalsbanen i Brandbu, Gran, Norge den 10. og 11. februar 1973 med 24 utøvere fra 8 nasjoner. Det var Brandbu Idrettsforening som var teknisk arrangør som hadde fått oppdraget fra International Skating Union via Norges Skøyteforbund.Nederlandske Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran sin landsmanninne Trijnie Rep og sovjetrussiske Nina Statkevitsj. Norge var representert ved Sigrid Sundby (6.-plass), Lisbeth Berg (12.-plass), og Cecilie Funnemark (24.-plass).
== Program ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1973, kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. for damer
(en) Resultater på ISUs egne nettsider.
(en) Resultater på The-Sports.org
«European Championships 1973 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 8. februar 2016. BilderBilder på www.digitaltmuseum.no ved fotograf Knut A. Funnemark.
Banemannskap rydder skøytebanen på Brandbu stadion/rosendalsbanen for snø lørdag 10. februar
Utstilling av premier til EM på skøyter damer allround 1973
Tre jenter bærer fram medaljer til seierspallen
EM på skøyter 1973, damer allround. Seierspallen sammenlagt | | vertsby = Brandbu | 190,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannias_geografi | 2023-02-04 | Storbritannias geografi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Storbritannias geografi'] | Storbritannia ligger nordvest i Europa og består av England, Skottland, Wales og en sjettedel av øya Irland, samt en rekke mindre øyer. Fastlandsområdene ligger mellom 49°N og 59°N (Shetlandsøyene strekker seg nesten opp til 61°N) og fra 8°V to 2°Ø. Royal Greenwich Observatory, i Sørøst-London, er utgangspunktet for nullmeridianen.
Storbritannia ligger mellom den nordre delen av Atlanterhavet og Nordsjøen, og ligger på det nærmeste bare 35 km fra nordvestkysten av Frankrike. De to landene er skilt av Den engelske kanal, men er siden 6. mai 1994 knyttet sammen av den undersjøiske Kanaltunnelen. Nord-Irland deler en 360 km lang grense med Irland.
| Storbritannia ligger nordvest i Europa og består av England, Skottland, Wales og en sjettedel av øya Irland, samt en rekke mindre øyer. Fastlandsområdene ligger mellom 49°N og 59°N (Shetlandsøyene strekker seg nesten opp til 61°N) og fra 8°V to 2°Ø. Royal Greenwich Observatory, i Sørøst-London, er utgangspunktet for nullmeridianen.
Storbritannia ligger mellom den nordre delen av Atlanterhavet og Nordsjøen, og ligger på det nærmeste bare 35 km fra nordvestkysten av Frankrike. De to landene er skilt av Den engelske kanal, men er siden 6. mai 1994 knyttet sammen av den undersjøiske Kanaltunnelen. Nord-Irland deler en 360 km lang grense med Irland.
== Areal ==
Det totale arealet til Storbritannia er omtrent 245 000 km² når man også regner med de mange mindre øyene. England er det største landet i Storbritannia og står med sine 130 410 km² for litt over halvparten av det totale arealet. Skottland står for en tredjedel av arealet med totalt 78 772 km², og Wales og Nord-Irland har henholdsvis 20 758 km² og 14 160 km².
== Topografi ==
Storbritannias topografi er sterkt varierende, men beskrives ofte som fjellrikt i nord og sør og flatere lavlandsterreng i England. Englands geografi består for det meste av lavland, med noen fjellområder nordvest for Tees-Exelinjen, blant annet fjellene i Lake District, Penninene og kalksteinsfjellene i Peak District, Exmoor og Dartmoor. Skottlands geografi skiller seg ut ved Highlandforkastningen, en forkastning som skjærer gjennom det skotske fastlandet fra Helensburgh til Stonehaven. Forkastningen deller de to distinktet regionene kalt det skotske høylandet i nord og vest og lavlandet i sør og øst. Wales' geografi er for det meste fjellrikt, selv om det er mindre fjell i de sørligste delene. Nord-Irlands geografi har både høye fjell og Storbritannias største innsjø, Lough Neagh.
Storbritannias geomorfologi ble dannet ved en kombinasjon av tektonikk og klimaendringer, og da særlig isbreene i istidene i Europa.
=== Fjell ===
De ti høyeste fjellene i Storbritannia ligger alle i Skottland. Det høyeste fjellet er Ben Nevis på 1344 moh, i Wales strekker Snowdon seg 1085 meter opp, i England er Scafell Pike (978 m) det høyeste og i Nord-Irland er det høyeste fjellet Slieve Donard med 849 m.
Fjellkjeder verdt å merke seg er Cairngorms og Grampian-fjellene i Skottland, Cambrianfjellene i Wales og Mournefjellene i Nord-Irland. I England er Lake District et fjellrikt område, og Penninene kalles ofte Englands ryggrad der de strekker seg Peak District i Derbyshire opp til grensen mot Skottland.
=== Vann ===
Nord-Irlands største innsjø, Lough Neagh, er også Storbritannias største. Den har et overflatemål på 381,74 km² og er 25 meter på det dypeste. Langt dypere er Englands største innsjø Windermere, den når ned til 67 meter og er 14,74 km² stor. Den dypeste innsjøen i Storbritannia er Loch Morar i Skottland, som på sitt dypeste er 310 meter. Dette er riktignok ikke den største i Skottland hva overflateareal angår, det er Loch Lomond som er på 71,12 km². I Wales er den største innsjøen, Lake Vyrnwy, på bare 8,24 km².
Severn med sine 354 km er Storbritannias lengste elv der den renner fra Llanidloes i Wales til Bristolkanalen og Irskesjøen i England. Bare noen få kilometer kortere er Thames (346 km), som er den lengste elven som bare renner i England. Skottlands lengste elv er Tay på 193 km, i Nord-Irland er Bann (129 km) den lengste og i Wales Tywi (103 km).
Som følge av Storbritannias industrielle historie finnes det et godt utbygd system av kanaler. De fleste av dem ble bygget i de tidlige årene av den industrielle revolusjon, før jernbanen ble en alvorlig konkurrent. Storbritannia har også en rekke dammer og reservoarer til lagring av både drikkevann og vann til industrien. Landet produserer helle lite elektrisitet fra vannkraft, kun to prosent av kraftproduksjonen kommer fra dette. Det lille som produseres kommer for det meste fra det skotske høylandet.
=== Kysten ===
Storbritannias kystlinje er på 12 429 km, omtrent dobbelt så lang som Italias kystlinje. Grunnen til dette er alle de små øyene i landet, mer enn 1000 i alt. I tillegg har hovedøya Storbritannia utallige bukter og fjordarmer. Alle disse gjør også at uansett hvor du befinner deg i Storbritannia så er du aldri mer enn 125 km fra tidevannet.
Den eksklusive fiskerisonen til Storbritannia strekker seg 200 nautiske mil (370 km) fra land. Territorialfarvannet er på 12 nautiske mil (22 km).
== Klima ==
Det at man aldri er langt i fra havet i Storbritannia påvirker i stor grad klimaet. Klimaet er maritimt og fuktig, og det kan regne forholdsvis ofte, men sjelden lenge av gangen. Enkelte områder sentralt i England har i snitt bare en time med regn om dagen. Lavtrykkene i Atlanterhavet streifer ofte innom Irland og Skottland på vei østover, så disse områdene er en god del våtere og mer vindfulle enn England. Wales og Lake District får også mer nedbør enn sørøstlige delene av England. Regn som varer flere dager kan i noen tilfeller føre til flom i elvene, men perioder på over en uke uten regn kan også forekomme.
Det regner mindre om sommeren, og mest sol finner man gjerne langs kysten. Skyene danner seg gjerne litt innenfor kysten om dagen, og siger ut mot kysten om natten. Tordenvær er ikke uvanlig om sommeren, og disse kan i enkelte tilfeller gi hagl og til og med svake tornadoer. Storbritannia er faktisk det landet i verden som har flest tornadoer og skypumper per areal, men de fleste av disse er av det svakeste slaget. Et par ganger i løpet av sommeren pleier vanligvis høytrykk å parkere over Storbritannia. Det kan gi en uke og to med svært fint og varmt vær. Skottland er vanligvis et par grader kaldere enn England, og i Det skotske høylandet blir en dag med 20ºC regnet som en varm dag. Shetland og de ytre Hebridene har enda kjøligere forhold og ofte en god del vind, om vinteren opp mot orkan styrke i tillegg til en god del skyer og regn.
Høsten og vinteren er som regel skyet i Storbritannia. I desember 1890 hadde faktisk ikke London et eneste glimt av sola. De vestlige og nordlige områdene av øya er utsatt for kraftig vind i vinterhalvåret. Vinteren blir derimot sjelden kald på De britiske øyer. Varmest om vinteren er det faktisk på nordøstkysten som kan få temperaturer godt over 10 ℃, og i spesielle fønvindlignende situasjonar kan temperaturen komme opp i 15 ℃ midtvinters.
De vestlige områdene av Cornwall og Pembroke har så godt som aldri snø om vinteren. De høyereliggende områdene av Wales og Penninene kan derimot ha rundt 40 snødager i løpet av et år, mens Grampianfjellene har over 70. Snøen kan ligge på de høyeste toppene til langt ut på våren. Fjellet Ben MacDhui i Skottland hadde tidligere snø året rundt, men denne smeltet i september 1933. Enkelte år kan fjellet likevel ha snø året gjennom. Kulde er mest vanlig i februar og mars, når lavtrykkene i Atlanterhavet blir svakere. Om våren begynner nedbøren å minke igjen, og i mai har temperaturene allerede begynt å nærme seg sommerlige nivåer.
Belfast i Nord-Irland er et av de våteste områdene i Storbritannia med en årlig nedbørsnormal på 846 mm, men vest- og nordkysten av Skottland har mer enn 1000 mm. London har en årlig nedbørsnormal på 593 mm.
== Økoregioner i Storbritannia ==
Storbritannia omfatter to økoregioner:
Temperert løv- og blandingsskogKeltisk løvskog
English Lowlands strandskog
Nordatlantisk fuktig blandingsskogTemperert barskogKaledonsk barskog
== Eksterne lenker == | | grenseland = Irland 360 km | 190,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Schmidt | 2023-02-04 | Alfred Schmidt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Estiske vektløftere', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Estland', 'Kategori:Personer fra Harjumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1920'] | Alfred Schmidt (født 1. mai 1898, død 5. november 1972 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 210,0 kilo, ti mindre enn gullvinneren François de Haes fra Belgia. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 14 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen.
| Alfred Schmidt (født 1. mai 1898, død 5. november 1972 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 210,0 kilo, ti mindre enn gullvinneren François de Haes fra Belgia. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 14 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vektløfting, fjærvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Schmidt – Olympedia
(en) Alfred Schmidt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Alfred Schmidt (født 1. mai 1898, død 5. | 190,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_M._Gimmestad | 2023-02-04 | Lars M. Gimmestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Lutherske prester fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Personer fra Minnesota', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge'] | Lars Monsson Gimmestad (født 20. januar 1868 på Rygg i Gloppen kommune, død 13. september 1941 i Wisconsin, USA) var en norsk prest og professor. Han utvandret til USA som barn, og ble der både skoleleder og prest.
| Lars Monsson Gimmestad (født 20. januar 1868 på Rygg i Gloppen kommune, død 13. september 1941 i Wisconsin, USA) var en norsk prest og professor. Han utvandret til USA som barn, og ble der både skoleleder og prest.
== Liv og virke ==
Lars M. Gimmestad ble født i 1868 av husmannen Mons M. Gimmestad og Anne K. Vassenden. Faren døde tidlig, og etterlot sin kone alene med fem barn. I 1879 tok moren med seg 11 år gamle Lars, de fire andre barna og utvandret til USA, som en av de første familiene fra Gloppen kommune. Familien fikk følge med andre utvandrere fra Nordfjord til Minnesota. Lars arbeidet som sauegjeter på somrene og studerte i vinterhalvåret.
Han satte seg høye mål for egen utdannelse, og ble prest og professor. Han arbeidet blant annet 18 år ved Galesville College (nå nedlagt) i Wisconsin, og underviste der i 23 ulike fag. Han ble også styrer for skolen. Han prioriterte deretter prestekallet, og var fra 1918 til 1941 formann for den norsk-amerikanske kirken i Orfordville og samtidig formann for prestestiftelsen i South Wisconsin.
Gimmestad var gift med Amalie B. Anderson. De hadde seks barn, Marie, Agnes, Laura, Herman, Bernard og Victor.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Kilder ==
sffarkiv.no (fylkesarkivet) om Lars M. Gimmestad | | fsted = Rygg i Gloppen kommune | 190,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boris_Strel | 2023-02-04 | Boris Strel | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Jugoslaviske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gorenjska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister'] | Boris Strel (født 20. oktober 1959 i Škofja Loka, død 28. mars 2013) var en slovensk alpinist som representerte Jugoslavia. Han var aktiv fra 1979 til 1985.
Karrierens toppunkt var bronsemedaljen i storslalåm under VM 1982 i Schladming, bak Steve Mahre og Ingemar Stenmark. Under OL i Lake Placid fire år senere ble han nummer åtte i slalåm, en plassering han forbedret til en femteplass i Sarajevo fire år senere.
I verdenscupen vant Strel ett storslalåmrenn, 15. desember 1981 i Cortina d'Ampezzo. Han oppnådde ytterligere en pallplass i storslalåmrennet i Adelboden i januar 1981.
| Boris Strel (født 20. oktober 1959 i Škofja Loka, død 28. mars 2013) var en slovensk alpinist som representerte Jugoslavia. Han var aktiv fra 1979 til 1985.
Karrierens toppunkt var bronsemedaljen i storslalåm under VM 1982 i Schladming, bak Steve Mahre og Ingemar Stenmark. Under OL i Lake Placid fire år senere ble han nummer åtte i slalåm, en plassering han forbedret til en femteplass i Sarajevo fire år senere.
I verdenscupen vant Strel ett storslalåmrenn, 15. desember 1981 i Cortina d'Ampezzo. Han oppnådde ytterligere en pallplass i storslalåmrennet i Adelboden i januar 1981.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Boris Strel – Olympedia
(en) Boris Strel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Boris Strel – FIS (alpint)
(en) Boris Strel – ski-db.com | Boris Strel (født 20. oktober 1959 i Škofja Loka, død 28. | 190,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madhubani_(distrikt) | 2023-02-04 | Madhubani (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Madhubani (bihari: मधुबनी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Madhubani.
| Madhubani (bihari: मधुबनी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Madhubani.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 476 044 innbyggere i distriktet, mot 3 575 281 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 3,68 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 17,41 % i 2011 mot 20,31 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 939 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Madhubani district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supaul_(distrikt) | 2023-02-04 | Supaul (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Supaul (bihari: सुपौल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Supaul.
| Supaul (bihari: सुपौल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Supaul.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 228 397 innbyggere i distriktet, mot 1 732 578 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 4,74 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,05 % i 2011 mot 21,20 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 925 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Supaul district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Araria_(distrikt) | 2023-02-04 | Araria (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:87°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Araria (bihari: अररिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Araria.
| Araria (bihari: अररिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Araria.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 806 200 innbyggere i distriktet, mot 2 158 608 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 6,01 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 20,10 % i 2011 mot 21,97 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 963 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Araria district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kishanganj_(distrikt) | 2023-02-04 | Kishanganj (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Kishanganj (bihari: किशनगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Kishanganj.
| Kishanganj (bihari: किशनगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Kishanganj.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 690 948 innbyggere i distriktet, mot 1 296 348 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 9,68 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 20,22 % i 2011 mot 22,21 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 966 i 2011 mot 947 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kishanganj district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Purnia_(distrikt) | 2023-02-04 | Purnia (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:87°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Purnia (bihari: पूर्णिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Purnia.
| Purnia (bihari: पूर्णिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Purnia.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 273 127 innbyggere i distriktet, mot 2 543 942 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 10,41 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,68 % i 2011 mot 21,61 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 967 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 190,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katihar_(distrikt) | 2023-02-04 | Katihar (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:87°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Katihar (bihari: कटिहार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Katihar.
| Katihar (bihari: कटिहार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Katihar.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 068 149 innbyggere i distriktet, mot 2 392 638 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 8,91 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,61 % i 2011 mot 21,96 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 966 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Katihar district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_H%C3%BCnenberger | 2023-02-04 | Fritz Hünenberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 30. august', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Sveitsiske vektløftere', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924'] | Friedrich «Fritz» Hünenberger (født 14. mars 1897, død 30. august 1976)
var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Hünenberger vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 275,0 kg, tjue kg mindre enn gullvinneren Ernest Cadine fra Frankrike. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 11 utøvere fra ni nasjoner i klassen lett tungvekt som ble avviklet 31. august 1920.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i samme vektklasse, bak Charles Rigoulot fra Frankrike.
| Friedrich «Fritz» Hünenberger (født 14. mars 1897, død 30. august 1976)
var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Hünenberger vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 275,0 kg, tjue kg mindre enn gullvinneren Ernest Cadine fra Frankrike. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 11 utøvere fra ni nasjoner i klassen lett tungvekt som ble avviklet 31. august 1920.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i samme vektklasse, bak Charles Rigoulot fra Frankrike.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vektløfting, lett tungvekt Sveits
1924 Paris - Sølv i vektløfting, lett tungvekt Sveits
== Eksterne lenker ==
(en) Fritz Hünenberger – Olympics.com
(en) Fritz Hünenberger – Olympic.org
(en) Fritz Hünenberger – Olympedia
(en) Fritz Hünenberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Friedrich «Fritz» Hünenberger (født 14. mars 1897, død 30. | 190,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nata%C5%A1a_Bokal | 2023-02-04 | Nataša Bokal | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Jugoslaviske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Gorenjska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister'] | Nataša Bokal (født 9. mai 1967 i Škofja Loka) er en tidligere slovensk alpinist.
I VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm, der Bokal representerte Jugoslavia, tok hun sølv i slalåm, bare slått av Vreni Schneider. Bare få uker før, 12. januar 1991, hadde hun vunnet sitt første og eneste renn i verdenscupen, slalåm i Kranjska Gora, foran Monika Maierhofer og Veronika Šarec. Våren 2002 kunngjorde Bokal at hun la opp som toppidrettsutøver.
| Nataša Bokal (født 9. mai 1967 i Škofja Loka) er en tidligere slovensk alpinist.
I VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm, der Bokal representerte Jugoslavia, tok hun sølv i slalåm, bare slått av Vreni Schneider. Bare få uker før, 12. januar 1991, hadde hun vunnet sitt første og eneste renn i verdenscupen, slalåm i Kranjska Gora, foran Monika Maierhofer og Veronika Šarec. Våren 2002 kunngjorde Bokal at hun la opp som toppidrettsutøver.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nataša Bokal – Olympedia
(en) Nataša Bokal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nataša Bokal – FIS (alpint)
(en) Nataša Bokal – ski-db.com | Nataša Bokal (født 9. mai 1967 i Škofja Loka) er en tidligere slovensk alpinist. | 190,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monika_Maierhofer | 2023-02-04 | Monika Maierhofer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Monika Maierhofer (født 10. januar 1967 i Trofaiach) er en tidligere, østerriksk alpinist.
I junior-VM i alpint 1984 tok hun gull i slalåm.
I nesten et tiår, fra 1987 til 1995, tilhørte hun verdenseliten i slalåm. I verdenscupen oppnådde hun tolv pallplasser, og 2. februar 1992 vant hun sitt eneste verdenscuprenn i Grindelwald.
I VM 1989 i Vail kom hun på sjetteplass i slalåm. Hun la opp i 1995.
| Monika Maierhofer (født 10. januar 1967 i Trofaiach) er en tidligere, østerriksk alpinist.
I junior-VM i alpint 1984 tok hun gull i slalåm.
I nesten et tiår, fra 1987 til 1995, tilhørte hun verdenseliten i slalåm. I verdenscupen oppnådde hun tolv pallplasser, og 2. februar 1992 vant hun sitt eneste verdenscuprenn i Grindelwald.
I VM 1989 i Vail kom hun på sjetteplass i slalåm. Hun la opp i 1995.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Monika Maierhofer – Olympedia
(en) Monika Maierhofer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Monika Maierhofer – FIS (alpint)
(en) Monika Maierhofer – ski-db.com | Monika Maierhofer (født 10. januar 1967 i Trofaiach) er en tidligere, østerriksk alpinist. | 190,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Alzin | 2023-02-04 | Joseph Alzin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Luxembourgske sportsutøvere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924'] | Joseph Alzin (født 1893, død 1930) var en Luxemboursk vektløfter og bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Alzin vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var første gangen i OL løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 260,0 kg, fem kilogram mindre enn gullvinneren Filippo Bottino fra Italia. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var seks utøvere fra fem nasjoner i tungvektklassen som ble avviklet 31. august 1920.
| Joseph Alzin (født 1893, død 1930) var en Luxemboursk vektløfter og bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Alzin vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var første gangen i OL løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 260,0 kg, fem kilogram mindre enn gullvinneren Filippo Bottino fra Italia. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var seks utøvere fra fem nasjoner i tungvektklassen som ble avviklet 31. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vektløfting, tungvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Alzin – Olympedia
(en) Joseph Alzin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Alzin – TheSports.org | Joseph Alzin (født 1893, død 1930) var en Luxemboursk vektløfter og bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 190,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Eskilstuna | 190,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stryn | 2023-02-04 | Stryn | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stryn'] | Stryn er en kommune innerst i Nordfjord i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Kommunen grenser i nord til Volda og Stranda, i øst til Skjåk, i sørøst til Luster, i sørvest til Sunnfjord og i vest til Gloppen og Stad.
Kommunesenteret Stryn har 2 646 innbyggere per 1. januar 2022. I middelalderen ble Stryn skrevet Strjon el. Strion, som trolig betyr den strømmende, med referanse til Stryneelva.
| Stryn er en kommune innerst i Nordfjord i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Kommunen grenser i nord til Volda og Stranda, i øst til Skjåk, i sørøst til Luster, i sørvest til Sunnfjord og i vest til Gloppen og Stad.
Kommunesenteret Stryn har 2 646 innbyggere per 1. januar 2022. I middelalderen ble Stryn skrevet Strjon el. Strion, som trolig betyr den strømmende, med referanse til Stryneelva.
== Kommunevåpenet ==
Stryn sitt kommunevåpen ble godkjent ved Kongelig resolusjon den 11. desember 1987. Motivet er en lindekvist i gull med fire blader på grønn bunn. De fire lindebladene symboliserer bygdelagene omkring fjorden, og at linden er et treslag i Europas nordligste fredede edelløvskog som ligger i Flostranda i Stryn. Våpenet er tegnet av Heidi Heggdal.
== Tettsteder i Stryn kommune ==
Stryn er kommunesenter med 2 646 innbyggere.
Per 2016 er Stryn kommune inndelt i fire statistiske delområder med tilsammen 31 grunnkretser:
Stryn:
Grov
Erdal
Hjelle
Strandsida
Flo
Tenden
Solheim
Rise
Visnes
Vik
Bø
Bergsida
Markene
Loen/Olden:
Loen
Lovatnet
Oldedalen
Sunde
Eide
Olden
Muristranda
Rake
Skarstein
Innvik/Utvik:
Innvik nord
Innvik sør
Lyslo
Valaker
Verlo
Nordsida/Randabygd:
Hopland
Fjelli
Blakset
Faleide
== Turistattraksjoner ==
Blant attraksjonene i Stryn kommune er Briksdalsbreen (brearm av Jostedalsbreen) i enden av Oldedalen, og Loen Skylift, som åpnet i 2017.
Jostedalsbreen nasjonalparksenter ligger på Fosnes i Oppstryn.
På nordsiden av fjorden ligger Panoramaveien, som går langs fjorden og ender opp i Eid kommune. Lodalen er også en populær naturattraksjon, men også med en dramatisk historie i forbindelse med ras fra Ramnefjellet.
En av Norges 18 nasjonale turistveier er Gamle Strynefjellsveien, som går mellom Stryn og Skjåk. Langs veien ligger alpinsenteret Stryn sommerski.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente stryninger ==
Alf Torp (1835–1917), professor, filolog og forfatter
Albert Cammermeyer (1838–1893), bokhandler og forlegger
Per Bolstad (1875–1967) musiker og komponist
Rasmus Hatledal, (1885–1963), oberst og generalstabssjef
Erling Fagerheim (1907–1987), feltprest og sogneprest
Rolf Myklebust, (1908–1990), radiomann (NRK) og fiolinist
Johs. Andenæs (1912–2003), professor i rettsvitenskap ved UiO
Paul Svarstad (1917–1998), ordfører, stortingsrepresentant (H) for Sogn og Fjordane 1965–1973
Gudmund Skrivervik (1921–2016), predikant, lærer og friidrettsutøver
Andreas Tonning (1922–2002), professor i elektronikk ved NTH
Tønnes Andenæs (1923–1975), forlegger og politiker (Ap)
Kåre Hauge (1939–2021), ambassadør
Arne M. Sølvberg (f. 1950), folkemusiker
Borghild Tenden (f. 1951), stortingsrepresentant (V) for Akershus 2005–2013
Per Knut Aaland (f. 1954), langrennsløper
Helge Skrivervik (f. 1955), gründer og sivilingeniør
Jostein Flo (f. 1964), fotballspiller
Helge Sunde (f. 1965), komponist og jazzmusiker
David Gald (f. 1968), jazzmusiker
Arve Henriksen (f. 1968), komponist og jazzmusiker
Håvard Flo (f. 1970), fotballspiller
Tore André Flo (f. 1973), fotballspiller
Simen Staalnacke (f. 1976), gründer (Moods of Norway)
Tarjei Bø (f. 1988), skiskytter, OL-mester
Johannes Thingnes Bø (f. 1993), skiskytter, OL- og VM-mester
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stryn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stryn i Store norske leksikon
(no) Portal for Stryn, www.stryn.no
(no) Handelsstader og storgardar i Stryn - Allkunne, levande leksikon
(no) Turistinformasjon for Stryn fra Visit Nordfjord | Utvik er en bygd og kirkesogn i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. | 190,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Salvesen | 2023-02-04 | Jens Salvesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Norske tennisspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jens Johan Salvesen (født 8. september 1883 i Dypvåg, død 21. september 1976 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Salvesen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Lyn» var, Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander, Nils Thomas og Ralph Tschudi. Han deltok også i Sommer-OL 1928 i Amsterdam med 4.-plass i 8-metersklassen med båten «Noreg».
Salvesen var dessuten aktiv i flere idretter. Han vant andre premie klasse B under Holmenkollrennene i 1905, spilte fotball for Spring og Akademisk Fotballklub og tennis for Oslo Tennisklubb.
| Jens Johan Salvesen (født 8. september 1883 i Dypvåg, død 21. september 1976 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Salvesen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Lyn» var, Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander, Nils Thomas og Ralph Tschudi. Han deltok også i Sommer-OL 1928 i Amsterdam med 4.-plass i 8-metersklassen med båten «Noreg».
Salvesen var dessuten aktiv i flere idretter. Han vant andre premie klasse B under Holmenkollrennene i 1905, spilte fotball for Spring og Akademisk Fotballklub og tennis for Oslo Tennisklubb.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 8-metersklassen type 1919
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Salvesen – Olympedia
(en) Jens Salvesen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jens Salvesen – databaseOlympics.com (arkivert) | Jens Johan Salvesen (født 8. september 1883 i Dypvåg, død 21. | 190,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Schiander | 2023-02-04 | Finn Schiander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Fin Schiander (født 7. mai 1898 i Oslo, død 7. juni 1967 i Ringsaker) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Schiander vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Schiander, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Nils Thomas og Ralph Tschudi.
| Fin Schiander (født 7. mai 1898 i Oslo, død 7. juni 1967 i Ringsaker) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Schiander vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Schiander, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Nils Thomas og Ralph Tschudi.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 8-metersklassen type 1919
== Eksterne lenker ==
(en) Finn Schiander – Olympedia
(en) Finn Schiander – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Finn Schiander – databaseOlympics.com (arkivert) | Fin Schiander (født 7. mai 1898 i Oslo, død 7. | 190,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svovelsyrling | 2023-02-04 | Svovelsyrling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Syre-base kjemi', 'Kategori:Syrer'] | Svovelsyrling har den kjemiske formelen H2SO3 og er en syrling som kan danne de negative ionene sulfitt og hydrogensulfitt. Selve syrlingen er veldig sjelden, men man finner flere salter med sulfitt og hydrogensulfitt i seg. Løsningen er nesten helt fargeløs, løselig i vann som kan kjennes igjen ved en tynn lukt av svoveldioksid (SO2).
Svovelsyrling brukes til syntese av organiske kjemikalier og i medisiner, blekningsmiddel og ingredienser i analytisk kjemi. | Svovelsyrling har den kjemiske formelen H2SO3 og er en syrling som kan danne de negative ionene sulfitt og hydrogensulfitt. Selve syrlingen er veldig sjelden, men man finner flere salter med sulfitt og hydrogensulfitt i seg. Løsningen er nesten helt fargeløs, løselig i vann som kan kjennes igjen ved en tynn lukt av svoveldioksid (SO2).
Svovelsyrling brukes til syntese av organiske kjemikalier og i medisiner, blekningsmiddel og ingredienser i analytisk kjemi. | Svovelsyrling har den kjemiske formelen H2SO3 og er en syrling som kan danne de negative ionene sulfitt og hydrogensulfitt. Selve syrlingen er veldig sjelden, men man finner flere salter med sulfitt og hydrogensulfitt i seg. | 190,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Thomas | 2023-02-04 | Nils Thomas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Nils Marius Thomas (født 9. juli 1889 i Oslo, død 13. november 1979 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Thomas vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Lyn» var, Thomas, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander og Ralph Tschudi.
| Nils Marius Thomas (født 9. juli 1889 i Oslo, død 13. november 1979 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Thomas vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Lyn» var, Thomas, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander og Ralph Tschudi.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 8-metersklassen type 1919
== Eksterne lenker ==
(en) Nils Thomas – Olympedia
(en) Nils Thomas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nils Thomas – databaseOlympics.com (arkivert) | Nils Marius Thomas (født 9. juli 1889 i Oslo, død 13. | 190,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ralph_Tschudi | 2023-02-04 | Ralph Tschudi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Ralph Tschudi (født 26. februar 1890 i Oslo, død 11. oktober 1975 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Tschudi vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Tschudi, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander og Nils Thomas.
| Ralph Tschudi (født 26. februar 1890 i Oslo, død 11. oktober 1975 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Tschudi vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Tschudi, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander og Nils Thomas.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 8-metersklassen type 1919
== Eksterne lenker ==
(en) Ralph Tschudi – Olympedia
(en) Ralph Tschudi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ralph Tschudi – databaseOlympics.com (arkivert) | Ralph Tschudi (født 26. februar 1890 i Oslo, død 11. | 190,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yangsan | 2023-02-04 | Yangsan | ['Kategori:129°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Yangsan (Yangsan-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Inneklemt mellom storbyene Ulsan i nordøst og Busan i sørøst har Yangsan gode kommunikasjoner.
Busans undergrunnsbane linje 2 går til byen med fire stasjoner innenfor grensene; Yangsan undergrunnsstasjon, Namyangsan undergrunnsstasjon, Busan National University Yangsan Campus undergrunnsstasjon og Hopo undergrunnsstasjon. To nye stasjoner er under planlegging.
Gyeongbu motorvei og Jungang motorvei går gjennom Yangsan.
Blant byens turistattraksjoner er tempelet Tongdosa, hovedtempelet for Jogyeordenen for koreansk buddhisme. Elva Nakdong skaper en naturlig grense i sørvest.
| Yangsan (Yangsan-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Inneklemt mellom storbyene Ulsan i nordøst og Busan i sørøst har Yangsan gode kommunikasjoner.
Busans undergrunnsbane linje 2 går til byen med fire stasjoner innenfor grensene; Yangsan undergrunnsstasjon, Namyangsan undergrunnsstasjon, Busan National University Yangsan Campus undergrunnsstasjon og Hopo undergrunnsstasjon. To nye stasjoner er under planlegging.
Gyeongbu motorvei og Jungang motorvei går gjennom Yangsan.
Blant byens turistattraksjoner er tempelet Tongdosa, hovedtempelet for Jogyeordenen for koreansk buddhisme. Elva Nakdong skaper en naturlig grense i sørvest.
== Administrativ inndeling ==
Byen er inndelt i ett eup (småby), fire myeon (bydel) og sju dong (nabolag), som igjen er inndelt i 37 ri (landsby) og 21 dong (nabolag).
== Søster- og vennskapsbyer ==
Jindo, Sør-Jeolla, Sør-Korea (1998)
Yurihonjo, Akita, Japan (1998)
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ko) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(zh) Offisielt nettsted
(ja) Offisielt nettsted
(en) Yangsan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yangsan (Yangsan-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tongyeong | 2023-02-04 | Tongyeong | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Tongyeong (Tongyeong-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Tongyeong ligger sør i provinsen ved kysten til Koreastredet. Innenfor bygrensene ligger 151 øyer av varieredne størrelse, 41 av dem er bebodde. Landbruket er dårlig utbygd, i hovedsak lever folk av fiskerinæringa. Den kystnære beliggenheten gjør stedet utsatt for tyfoner. I 1995 ble byen Chungmu slått sammen med omlandet Tongyeong og etablerte den nye byen, som samtidig ble hetende Tongyeong.
Tongyeong betyr «kommandopost» og er i seg selv assosiert med admiral I Sun-sin, som viser til hans viktigste base som holdt hus på Hansanøya, som han forsvarte i slaget om Hansanøya, der Is hær ødela 47 japanske krigsskip, erobret 12 og drepte over 8.000 japanske soldater og sjøfolk. Slaget ble et vendepunkt i Imjinkrigen
Tongyeong Port på østsiden av Hallyeo marine nasjonalpark kalles det vakreste stedet i Sør-KoreaLandskapet er lavt, men med lave fjell på Goseonghalvøya. Høyeste fjell er Byeokbang (650 moh) på grensa til Goseong.
Sør-Koreas motorvei 35 starter i byen og fortsetter nordover til Seoul.
| Tongyeong (Tongyeong-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Tongyeong ligger sør i provinsen ved kysten til Koreastredet. Innenfor bygrensene ligger 151 øyer av varieredne størrelse, 41 av dem er bebodde. Landbruket er dårlig utbygd, i hovedsak lever folk av fiskerinæringa. Den kystnære beliggenheten gjør stedet utsatt for tyfoner. I 1995 ble byen Chungmu slått sammen med omlandet Tongyeong og etablerte den nye byen, som samtidig ble hetende Tongyeong.
Tongyeong betyr «kommandopost» og er i seg selv assosiert med admiral I Sun-sin, som viser til hans viktigste base som holdt hus på Hansanøya, som han forsvarte i slaget om Hansanøya, der Is hær ødela 47 japanske krigsskip, erobret 12 og drepte over 8.000 japanske soldater og sjøfolk. Slaget ble et vendepunkt i Imjinkrigen
Tongyeong Port på østsiden av Hallyeo marine nasjonalpark kalles det vakreste stedet i Sør-KoreaLandskapet er lavt, men med lave fjell på Goseonghalvøya. Høyeste fjell er Byeokbang (650 moh) på grensa til Goseong.
Sør-Koreas motorvei 35 starter i byen og fortsetter nordover til Seoul.
== Klima ==
Varme havstrømmer gir mildt klina hele året og Tongyeong er blant de varmeste stedene i provinsen med en gjennomsnittstemperatur på 14,7 °C. Årlig gjennomsnittlig nedbør ligger rundt 1 397 mm.
Høyeste temperatur målt: 36,9 °C (23. juli 1994)
Laveste temperatur målt: -11,6 °C (16. februar 1977)
== Administrativ inndeling ==
Byen er inndelt i ett eup (småby), seks myeon (bydel) og elleve dong (nabolag), som igjen er inndelt i 40 ri (landsby).
Sanyang-eup
Yongnam-myeon
Dosan-myeon
Gwangdo-myeon
Yokji-myeon
Hansan-myeon
Saryang-myeon
Docheon-dong
Myongjeong-dong
Joongang-dong
Jeongrayang-dong
Buksin-dong
Mujeon-dong
Yinpyong-dong
Misu 1-dong
Misu 2-dong
Bongpyong-dong3
Donam-dong
== Søster- og vennskapsbyer ==
Sayama, Japan (1973)
Tamano, Japan (1981)
Rongcheng, Shandong, Kina (1997)
Yeosu, Sør-Korea (1998)
Hapcheon, Sør-Korea (1998)
Gangnam, Sør-Korea (2003)
Gwancheon, Sør-Korea (2003)
== Kjente personer fra Sancheong ==
Isang Yun (1917–1995), koreansk-tysk komponist.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tongyeong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tongyeong – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tongyeong International Music Festival | Tongyeong (Tongyeong-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sacheon | 2023-02-04 | Sacheon | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Sacheon (Sacheon-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Byen er et resultat av en sammenslåing av fylket Sacheon og byen Samcheonpo i 1995. Den nordre delen av byen kalles Sacheon-eub og ligger ved Sacheonbukta, nær byen Jinju. Den søndre delen av byen ligger i den gamle byen Samcheonpo, som ligger ved munningen til Sacheonbukta.
| Sacheon (Sacheon-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Byen er et resultat av en sammenslåing av fylket Sacheon og byen Samcheonpo i 1995. Den nordre delen av byen kalles Sacheon-eub og ligger ved Sacheonbukta, nær byen Jinju. Den søndre delen av byen ligger i den gamle byen Samcheonpo, som ligger ved munningen til Sacheonbukta.
== Historie ==
I førhistorisk tid var dette området viktig for handel mellom land og sjø. En større sentral bosetning, kalt for Igeum-dong utviklet seg i nærheten av dagens Samcheonpo, stedet er i dag et stort utendørsmuseum. Sacheon er først og fremst kjent som åsted for to sjøslag under Imjinkrigen.
== Økonomi ==
Den urbaniserte delen av Sacheon (Sacheon-eub) og Samcheonpokysten har tradisjonelt hatt ulike økonomiske funksjoner. På grunn av sin gode havn har Samcheonpo vært sentrum for fiskerier og andre sjøbaserte næringer i hundrevis av år. Denne delen av byen er fremdeles viktig for de sjøbaserte næringene. Sacheon-eub ligger nær transportårene innenlands, samt byen Jinju, og er mer avhengig av ulik produksjon, transport og service-industri.
Korean Aerospace Industries ligger i Sacheon.
== Transport ==
Sacheon lufthavn ligger industridelen av Sacheon-eub og tilbyr flere flygninger daglig til Seoul. Den koreanske jernbanen har nærmeste holdeplass nær Jinju. Sacheon-eub og Samcheonpo har bussterminaler med lokal og regional trafikk til Jinju, Masan og Busan. Over Sacheonbukta går Sacheonbrua fra 2006. Et annet stort bruprosjekt er Changseon-Samcheonpobruene som er en del av et større bruprosjekt, der tilsammen fem bruer ble satt opp på fem ulike måter og forbinder byen Sacheon med fylket Namhae.
Sør-Koreas motorvei 10 går igjennom byen. Veien følger sørkysten mellom byene Suncheon og Busan.
== Attraksjoner ==
Havneområdet i Samcheonpo har mange populære restauranter nær vannkanten, mens det i nærheten ligger markeder for fisk og andre varer. Havna er også porten til en rekke av øyene langs kysten der mange fremdeles driver det tradisjonelle fisket som daterer seg tilbake til Jeulmun. Det buddhistiske tempelet Dasolsa ble etablert under Kong Jijeng av Silla i 503. I 2002 åpnet Luftfartsmuseet med samlinger fordelt rundt på 42.000 m².
== Administrativ inndeling ==
Byen er inndelt i ett eup (småby), sju myeon (bydel) og seks dong (nabolag), som igjen er inndelt i 94 ri (landsby) og 28 dong (nabolag).
Sacheon-eup
Yonghyun-myeon
Gonmjung-myeon
Jungdong-myeon
Sanam-myeon
Chukdong-myeon
Gonyang-myeon
Seopo-myeon
Dongse-dong
Sungu-dong
Dongseogum-dong
Bulyong-dong
Hyangchon-dong
Namyang-dong
== Søster- og vennskapsbyer ==
Sayama, Hiroshima, Japan (1973)
Tamano, Japan (1981)
== Trivia ==
På koreansk, betyr frasen «잘 가다가 삼천포로 빠진다» , at «det gikk bra til det ble helt Samcheonpo», som betyr at taleren er på bærtur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sacheon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sacheon (Sacheon-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miryang | 2023-02-04 | Miryang | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Miryang (Miryang-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Miryang (Miryang-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Historie ==
Byens nedskrevne historie starter i Samhanperioden, da byen var kjent som Mirimidongguk. Den strategiske plasseringen nær elva Nakdong gjorde at byen spilte en sentral rolle fra Sillaperioden og framover. Byen var plassert på Yeongnamveien i Joseon og utover i det 19. århundre ble det også et jernbaneknutepunkt mellom Busan og Seoul, noe det fremdeles er ettersom det siden 2004 er eneste stopp mellom Busan og Daegu med høyhastighetstoget KTX.
I Korea er byen kjent for Yeongnamnupaviljongen, gjenstand for mange dikt fra Joseon. Andre landemerker er Eoreumgol og Pyochungsatempelet.
Miryanghund har sin opprinnelse i Miryang, likeså Miryang Arirang (밀양 아리랑) som er en versjon av den kjente koreanske sangen Arirang.
Sør-Koreas motorvei 55 går gjennom byen, og forbinder storbyene Busan og Daegu.
== Geografi ==
Byen er ellers sterkt preget av Nakdongelva, som danner en naturlig grense mot sør, samt dennes sideelv Miryangelva. Topografien består ellers av helninger fra fjeltoppene i Yeongnamalpene i nordøst mot Nakdondalen i sørvest.
Elvedalene danner grøderike sletter, som gir store landbruksavlinger, med hovedvekt på ris.
Høyeste fjell er Gajifjellet (1240 moh) i nord. Yeongnamalpene bryter ut av Taebaekfjellene.
Landskapet er lavere i sør, men fremdeles med fjell. Særlig smale daler demmes opp og vannet benyttes i landbruket, foruten til vanlig drikkevann. De to største vannreservoarene er Miryangsjøen og Antaesjøen.
== Klima ==
== Administrativ inndeling ==
Byen er inndelt i to eup (småby), ni myeon (bydel) og fem dong (nabolag), som igjen er inndelt i 265 ri (landsby) og tre dong (nabolag).
== Søster- og vennskapsbyer ==
Yasugi, Shimane, Japan (1990)
Ōmihachiman, Shiga, Japan (1994)
Namwon, Nord-Jeolla, Sør-Korea (1999)
New Milford, New Jersey, USA (2004)
== Kjente personer fra Sancheong ==
Kim Jong-jik, (1431–1492), skriftlærd
Songun Yu Jeong, (1544 – 1610), krigermunk
Kim Byung-Ji, (1970–), fotballspiller
== Bilder ==
== Referanser ==
Lee Hong-jik (이홍직) (1983). 새國史事典 (Sae guksa sajeon, New encyclopedia of Korean history). Seoul: Kyohaksa.
Miryang City (2005). «밀양시 통계연보 (Miryang-si tonggye yeonbo, Statistical yearbook of Miryang City)». Arkivert fra originalen 22. mai 2006. Besøkt 16. september 2006.
Pak Byeong-ryeon (박병련) ed. (2004). 남명학파와 영남우도의 사림 (Nammyeonghakpa-wa Yeongnamudo-ui sarim, The Nammyeong school and the Sarim of right-hand Yeongnam Province). Seoul: Yemoon Seowon. ISBN 89-7646-190-8. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(ko) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(zh) Offisielt nettsted
(ja) Offisielt nettsted
(en) Miryang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Miryang (Miryang-si) er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masan | 2023-02-04 | Masan | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:2010 i Sør-Korea', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger opphørt i 2010', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Masan (Masan-si) var en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. 1. juli 2010 ble byen slått sammen med nabobyene Changwon og Jinhae.
Masan ligger ved Masanbukta (마산만, Masan-man) vel 35 km vest for Busan. Byen er kjent for sin tekstilindustri og for sitt Hite-bryggeri.
Da byen ble kontrollert av mongolene ble den kalt for Happo (合浦), noe som til en viss grad fremdeles er i bruk i form av Happo-man i stedet for Masan-man. Høyeste fjelltopp innenfor bygrensene er Muhakfjellet («hestefjellet»). Av denne grunn har mange av stedene navn som inkluderer stavelsen ma (마 or 馬), som betyr «hest» og san, (산 eller 山), som betyr «fjell».
I Masan ligger Masan College og Kyungnam University (경남대학교).
Byens innbyggere kan reise til den nærliggende øya Geoje ved hjelp av blant annet Busan-Geojeforbindelsen som åpnet i desember 2010.
Masan er opprinnelsesstedet for den sterke Agujjim, laget av breiflabb, og byen er generelt sett knyttet til fiskeindustri. Det kjente fiskemarkedet, Eosijang ligger nær et restaurantstrøk.
| Masan (Masan-si) var en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. 1. juli 2010 ble byen slått sammen med nabobyene Changwon og Jinhae.
Masan ligger ved Masanbukta (마산만, Masan-man) vel 35 km vest for Busan. Byen er kjent for sin tekstilindustri og for sitt Hite-bryggeri.
Da byen ble kontrollert av mongolene ble den kalt for Happo (合浦), noe som til en viss grad fremdeles er i bruk i form av Happo-man i stedet for Masan-man. Høyeste fjelltopp innenfor bygrensene er Muhakfjellet («hestefjellet»). Av denne grunn har mange av stedene navn som inkluderer stavelsen ma (마 or 馬), som betyr «hest» og san, (산 eller 山), som betyr «fjell».
I Masan ligger Masan College og Kyungnam University (경남대학교).
Byens innbyggere kan reise til den nærliggende øya Geoje ved hjelp av blant annet Busan-Geojeforbindelsen som åpnet i desember 2010.
Masan er opprinnelsesstedet for den sterke Agujjim, laget av breiflabb, og byen er generelt sett knyttet til fiskeindustri. Det kjente fiskemarkedet, Eosijang ligger nær et restaurantstrøk.
== Transport ==
Anleggsstart for Machang bru var i 2004 og den skal sørge for transport over Masanbukta og avlaste trafikken gjennom sentrum. Brua på 1,7 km åpnet i 2008.
== Masan havn ==
Havna ble en gang operert av mongolene og brukt for å forberede en mislykket invasjon av Japan. En mongolsk brønn inne i byen, Mongojeong (몽고정, 蒙古井), ved Jasan-dong 117, representerer i dag restene av den mongolske innflytelsen på byen.
Havna er byens mest fremtredende trekk og åpnet for internasjonal handel i 1899.
== Administrativ oppdeling ==
Masan er oppdelt i en eup og fire myeon, og videre i 21 dong:
== Søster og vennskapsbyer ==
Jacksonville, Florida USA
Houston, USA
Mokpo, Sør-Korea
Shulan, Kina
Himeji,Japan
== Se også ==
Changwon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Changwon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |zoom=6 | 190,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chinapenetretus | 2023-02-04 | Chinapenetretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chinapenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Chinapenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Chinapenetretus Kurnakov, 1963
Chinapenetretus impexus Zamotajlov et Sciaky, 1999
Chinapenetretus impressus Zamotajlov et Sciaky, 1999
Chinapenetretus kryzhanovskii Zamotajlov et Sciaky, 1999
Chinapenetretus potanini Kurnakov, 1963
Chinapenetretus quadraticollis Bates, 1891
Chinapenetretus salebrosus Zamotajlov et Sciaky, 1999
Chinapenetretus wittmeri Zamotajlov et Sciaky, 1999
Chinapenetretus yunnanus Fairmaire, 1886
Chinapenetretus major Zamotajlov et Wrase, 1997
Chinapenetretus reticulatus Zamotajlov, 1990
Chinapenetretus heinzi Zamotajlav et Wrase, 1997
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chinapenetretus i Encyclopedia of Life
(en) Chinapenetretus i Global Biodiversity Information Facility
Chinapenetretus – detaljert informasjon på Wikispecies
Chinapenetretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Chinapenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 190,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Schmidt | 2023-02-04 | Lauritz Schmidt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936'] | Lauritz Thure Thrap Schmidt (født 1. mai 1897 i Oslo, død 27. juni 1970 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1936 i Berlin.
Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Lyn» var, Schmidt, Jens Salvesen, Finn Schiander, Nils Thomas og Ralph Tschudi.
Schmidt tok sin andre olympiske sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1936 i Berlin, i 8-metersklassen med båten «Silija» bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av Schmidt, John Ditlev-Simonsen, Olav Ditlev-Simonsen, Hans Struksnæs, Nordahl Wallem og Jacob Tullin Thams.
| Lauritz Thure Thrap Schmidt (født 1. mai 1897 i Oslo, død 27. juni 1970 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1936 i Berlin.
Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 8 meter type 1919 med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Lyn» var, Schmidt, Jens Salvesen, Finn Schiander, Nils Thomas og Ralph Tschudi.
Schmidt tok sin andre olympiske sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1936 i Berlin, i 8-metersklassen med båten «Silija» bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av Schmidt, John Ditlev-Simonsen, Olav Ditlev-Simonsen, Hans Struksnæs, Nordahl Wallem og Jacob Tullin Thams.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 8-metersklassen type 1919 Norge
1936 Berlin - Sølv i seiling, 8-metersklassen Norge
== Eksterne lenker ==
(en) Lauritz Schmidt – Olympics.com
(en) Lauritz Schmidt – Olympedia
(en) Lauritz Schmidt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Lauritz Thure Thrap Schmidt (født 1. mai 1897 i Oslo, død 27. | 190,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Gaustad | 2023-02-04 | Tommy Gaustad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Radio i Norge'] | Tommy Gaustad (født 12. mars 1976) er en norsk næringslivsleder. Han var direktør i SBS Radio Norge fra 2009 til 2016, da han fikk ansvar for kommunikasjon mot norske radiolyttere i forbindelse med overgangen til digital radio. I 2018 tok over som daglig leder i produksjonsbyrået Red Ant.Han er styremedlem i Norsk Lokalradioforbund og bransjeforeningen Radiodager som årlig arrangererer radioseminar og prisutdelingen Prix Radio for den norske radiobransjen.
| Tommy Gaustad (født 12. mars 1976) er en norsk næringslivsleder. Han var direktør i SBS Radio Norge fra 2009 til 2016, da han fikk ansvar for kommunikasjon mot norske radiolyttere i forbindelse med overgangen til digital radio. I 2018 tok over som daglig leder i produksjonsbyrået Red Ant.Han er styremedlem i Norsk Lokalradioforbund og bransjeforeningen Radiodager som årlig arrangererer radioseminar og prisutdelingen Prix Radio for den norske radiobransjen.
== Referanser == | Tommy Gaustad (født 12. mars 1976) er en norsk næringslivsleder. | 190,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Finland | 190,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deltomerodes | 2023-02-04 | Deltomerodes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Deltomerodes er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Deltomerodes er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Deltomerodes Deuve, 1992
Deltomerodes chulii J. Schmidt, 1995
Deltomerodes grilli J. Schmidt et Hartmann, 1998
Deltomerodes kryzhanovskii Zamotajlov, 1999
Deltomerodes memorabilis Deuve, 1992
Deltomerodes miroshnikovi Zamotajlov, 1999
Deltomerodes murzini Zamotajlov, 1999
Deltomerodes nepalensis J. Schmidt, 1994
Deltomerodes schawalleri J. Schmidt, 1998
Deltomerodes schmidti Zamotajlov, 1999
Deltomerodes sciakyi J. Schmidt, 1996
Deltomerodes stenomus Andrewes, 1936
Deltomerodes wrasei Zamotajlov, 1999
Deltomerodes zolotichini Zamotajlov, 1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deltomerodes i Encyclopedia of Life
(en) Deltomerodes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Deltomerodes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Deltomerodes – detaljert informasjon på Wikispecies
Deltomerodes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Deltomerodes er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 190,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrodite_fra_Knidos | 2023-02-04 | Afrodite fra Knidos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Muğla (provins)', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Afrodite fra Knidos var en av de mest berømte verker av den attiske skulptøren Praxiteles (300-tallet f.Kr.). Skulpturen og dens kopier ble ofte referert til som Venus Pudica («Den blyge Venus») som karakteriseres ved at hun dekker til sitt skjød med den ene hånden. Varianter av Venus Pudica hvor figuren også dekker sin bryster er Medici Venus og Venus fra Kapitol.
| Afrodite fra Knidos var en av de mest berømte verker av den attiske skulptøren Praxiteles (300-tallet f.Kr.). Skulpturen og dens kopier ble ofte referert til som Venus Pudica («Den blyge Venus») som karakteriseres ved at hun dekker til sitt skjød med den ene hånden. Varianter av Venus Pudica hvor figuren også dekker sin bryster er Medici Venus og Venus fra Kapitol.
== Originalen ==
Statuen ble berømt for sin skjønnhet og ment for å bli beundret fra alle vinkler, også bakfra, og den er også kjent for å være den første legemsstore representasjon av den nakne kvinnelige form. Den avbilder gudinnen Afrodite mens hun forbereder seg for sitt rituelle bad som gjenoppretter hennes jomfruhet, holder sitt draperi i sin venstre hånd mens hun blygt dekker sitt underliv med høyre hånd.
I henhold til en mulig apokryfisk redegjørelse av Plinius den eldre mottok Praxiteles en bestilling fra borgerne på Kos for en statue av gudinnen Afrodite. Praxiteles skapte deretter to versjoner — en helt tildekket, og den andre helt avdekket. De sjokkerte borgerne av Kos avslo den nakne statuen og kjøpte den tildekkede. Formgivningen og framtoningen den tildekkede versjonen er i dag helt ukjent ettersom den ikke har blitt bevart og heller ikke fikk omtale og oppmerksomhet om man bedømmer utfra mangelen på bevarte kilder.
Den statuen som ble vraket ble kjøpt av noen borgere fra byen Knidos og den ble satt opp i et åpent tempel som tillot at statuen ble sett fra alle vinkler. Den ble raskt en av de mest berømte arbeider av Praxiteles for sin dristige avbildning av Afrodite som en stolt og erotisk avkledd.
Praxiteles skal etter sigende ha benyttet kurtisanen Fryne som modell for statuen, noe som førte til sladder om dens opprinnelse. «For det gresk sinnelag var denne skjønnhet ikke kun skapt av Praxiteles, men allerede tilstede i personen av hans modell Fryne. Hun delte med ham anerkjennelsen for de vakre figurer som han beriket den greske verden med; og en naken statue av henne (Fryne) i forgylt bronse ble reist innenfor de hellige murer i Delfi av et takknemlig samfunn...». Statuen ble så viden og bredt kjent og kopiert at i en humoristisk anekdote skal Afrodite selv ha kommet til Knidos for å se den, og spurte: «Akk, når har Praxiteles sett meg naken?»
Statuen ble en turistattraksjon til for at den var et kultfigur og beskytter av Knidos. Nikomedes I av Bitynia tilbød å betale ut Knidos' store gjeld i bytte for statuen, men knidoserne avslo tilbudet. Tradisjon vil ha det til at — tilsynelatende grunnet en flekk i marmoren på den ene låret — at statuen var så livaktig en ung mann snek seg i hemmelighet inn i cella om natten og forsøkte å parre seg med den. Anekdoten er nedtegnet i dialogen Erotes, tradisjonelt feilaktig tilegnet Lukian av Samosata. Dialogen gir en rik litterær beskrivelse av temenos for Afrodite av Knidos:
Gulvet av plassen hadde ikke blitt dømt til steinsettingens goldhet, men det motsatte, den sprengte med fruktbarhet som det sømmet Afrodite: frukttrærne med frodige bladverk strakte seg til vidunderlige høyder, deres lemmer vevde et luftig hvelv. Myrten, elsket av gudinnen, strakte opp sine bærtunge greiner ikke mindre enn andre trær som så yndefullt strakte seg ut. De kjente ikke til bladverk som ble gamle, deres greiner var alltid tykke med løv. For å fortelle sannheten, du kan merke blant dem noen fruktløse trær, men de hadde deres skjønnhet som sin frukt. Slik var sypressen og plantene som sto som tårn mot himlene foruten også treet til Dafnis som en gang flyktet for Afrodite, men nå har kommet hit for å søke tilflukt. Eføy omslynget seg kjærlig rundt hver av disse trærne. Tunge klaser med vinranker hang fra knudrete vinstokkene; faktisk, Afrodite er bare mer tiltrekkende når hun er forent med Bacchus; deres behag er søtere ved å være omslynget. Hver for seg har de mindre krydder. Under den velkomne skyggen av greinene, behagelige senger venter de rituelle — egentlig er det sjeldent byens bedre borgere besøker disse grønne hallene, men vanlige folk samles der på festivaldager for å offentlig overgi seg kjærlighetens gleder. (Pseudo-Lucian: Erotes)Om Afrodite selv henfaller fortelleren til overdrivelser:
Når vi hadde tømt sjarmen til disse stedene presset vi oss i selve templet. Gudinnen sto i midten; hennes statue var gjort av marmor fra Paros. Hennes lepper var lett delt i et opphøyd smil. Ingenting skjulte hennes skjønnhet som er fullstendig avdekket, annet enn en fordekt hånd som slørte hennes blyghet. Skulptørens kunst har lyktes så godt at de synes som om marmoren har kastet av seg sin hardhet for å støpe hennes lemmers ynde. (Pseudo-Lucian, Erotes)Et lyrisk epigram av en ukjent dikter har plassert et hypotetisk spørsmål på leppene til gudinnen selv:
Paris så meg naken,
Adonis, og Ankhises,
unntatt at jeg kjente dem alle tre.
Hvor så skulptøren meg?
== Kopier ==
Afrodite fra Knidos har ikke blitt bevart for ettertiden. Muligens ble statuen fjernet og flyttet til Konstantinopel og gikk tapt i en brann under Nikaopprøret i 532. Den ble en av de mest omfattende kopierte statuer i antikken slik at dens generelle framtoning kan bli oppfattet fra de beskrivelser og replikaer som har overlevd til i dag. For en tid i 1969 trodde arkeologen med det passende navnet Iris Love at hun hadde funnet de eneste bevarte fragmentene av originalstatuen som i dag er oppbevart i British Museum. Forskerne i dag mener at det ikke var Knidos-statuen, men en helt annen.
Sannsynligvis den mest originaltro replika av statuen er Colonna Venus som blir oppbevart ved Museo Pio-Clementino som er en del av Vatikanmuseene.
Kaufmannhodet i Musée du Louvre er antatt å være en meget nøyaktig replika av en romersk reproduksjon av hodet til Afrodite fra Knidos.
Ved Hadrians villa i nærheten av Tivoli var der en gjenskapelse fra 200-tallet av tempelet i Knidos med en fragmentarisk replika av Afrodite som sto i sentrum av det, generelt var det lik beskrivelsene fra antikkens redegjørelser av hvordan originalen var framvist.Foruten mer eller mindre nøyaktige kopier av Afrodite fra Knidos er det også inspirerte varianter som blant annet:
Venus fra Kapitol (Kapitolmuseene, Roma)
Barberini Venus
Borghese Venus
Venus fra Arles (Louvre, Paris)
Afrodite fra Melos (Venus fra Milo, Louvre, Paris)
Medici Venus (Uffizigalleriet, Firenze)
Den esquilinske Venus (Kapitolmuseene, Roma)
Venus av esquilinsk type (Louvre, Paris)
Den krumme Venus (Louvre, Paris og British Museum, London)
Aphrodite Kallipygos, også kjent som Venus Kalypygos (Museo Archeologico Nazionale di Napoli, Napoli)
Venus Victrix (Uffizigalleriet, Firenze)
Venus Urania (Uffizigalleriet, Firenze)
Mazarins Venus, navngitt etter kardinal Jules Raymond Mazarin (i dag i J. Paul Getty Museum)
Et eksempel med figurer av Pan og Eros|Amor ved Athens nasjonale arkeologiske museum
Venus Felix ved Vatikanmuseene, en mulig variasjon av utgaven over.
== Moderne inspirasjon ==
Også i tidlig moderne tid og i moderne tid da kvinnelig nakenakt igjen kom på moten etter Praxiteles oppfant den at har Afrodite fra Knidos inspirert kunstnere, hovedsakelig malere. Venus til Lucas Cranach den eldre har noe av den samme positur, og tilsvarende med Lorenzo Costas Venus, om enn lite av den samme naturalistiske anatomi, men viktigere er det faktum at de mangler Afrodites naturlige blyghet isteden poserer. Sandro Botticellis Venus' fødsel anerkjenner Praxiteles’ skulptur, men står stødig på egen kraft; først og fremst ved at han bibringer ikke bare blygheten, men den nyfødtes uskyld. Pierre-Auguste Renoirs Baigneuse au griffon er en identisk og likevel anatomisk forskjellig hyllest. Jean Auguste Dominique Ingres' svært så franske Venus står i den tradisjon som Praxiteles staket opp, men med kvinnefigurens høyre arm over hodet og fingrene lekende i håret og blikket rettet direkte mot og henvendt til den som betrakter er hans gjengivelse svært forskjellig fra den antikke opprinnelsen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Clark, Kenneth (1956): The Nude. Penguin 1981. ISBN 0-14-02-0484-9
Closuit, Leonard (1978): L'Aphrodite de Cnide: Etude typologique des principales répliques antiques de l'Aphrodite de Cnide de Praxitèle. Imrimerie Pillet – Martigney.
Kraus, Theodor (1957): Die Aphrodite von Knidos. Walter Dorn Verlag, Bremen/Hannover.
Haskell, Francis & Penny, Nicholas (1981): Taste and the Antique: The Lure of Classical Sculpture, 1500-1900. Yale University Press, New Haven/London.
Havelock, Christine Mitchell (1995): The Aphrodite of Knidos and Her Successors: A Historical Review of the Female Nude in Greek Art. University of Michigan Press.
== Eksterne lenker ==
(en) Aphrodite of Cnidus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Praxiteles 395-326 f.Kr.: Afrodite fra Knidos
Inngangsportal for Vatikanmuseenes nettsted
James Grout: Aphrodite of Cnidus, en del av Encyclopædia Romana | Afrodite fra Knidos var en av de mest berømte verker av den attiske skulptøren Praxiteles (300-tallet f.Kr. | 190,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1974,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1974, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1974', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Sovjetunionen', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1974', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kasakhstan', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sovjetunionen', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1974'] | EM på skøyter 1974, damer allround ble avholdt på Kompleks Medeo i Alma-Ata i Kasakhiske SSR, Sovjetunionen den 2. og 3. februar 1974 med 25 deltakere fra 10 nasjoner.
Nederlandske Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet med tre distanseseire foran de to sovjetrussiske løperne Nina Statkevitsj og Tatjana Sjelekhova. Norge var representert ved Sigrid Sundby som kom på 12.-plass i sammendraget og Lisbeth Berg som ikke fullførte noen distanser etter fall på første distansen 500 meter.
| EM på skøyter 1974, damer allround ble avholdt på Kompleks Medeo i Alma-Ata i Kasakhiske SSR, Sovjetunionen den 2. og 3. februar 1974 med 25 deltakere fra 10 nasjoner.
Nederlandske Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet med tre distanseseire foran de to sovjetrussiske løperne Nina Statkevitsj og Tatjana Sjelekhova. Norge var representert ved Sigrid Sundby som kom på 12.-plass i sammendraget og Lisbeth Berg som ikke fullførte noen distanser etter fall på første distansen 500 meter.
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1974 for damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1974 for damer
(en) Resultater (nytt nettsted) på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider.
(en) Medaljeoversikt og resultater (ikke komplett, mangler både U. Dix (GDR) som brøt 3. distanse og L. Berg (NOR) som brøt 1. distanse og ikke startet på de andre distansene) på The-Sports.org
«European Championships 1974 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 28. oktober 2013. | | arena = Kompleks Medeo | 190,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klorsyre | 2023-02-04 | Klorsyre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Syrer'] | Klorsyre har den kjemiske formelen HClO3 og er oksosyren til klor (
Cl
{\displaystyle {\ce {Cl}}}
) som danner det negative ionet klorat.
Klorsyrens salter heter klorater.
Klorsyre er et meget kraftig oksidasjonsmiddel, og vil få de fleste brennbare stoffer til å begynne å brenne ved kontakt.
Klorsyre kan fremstilles ved å reagere svovelsyre med bariumklorat oppløst i vann. Det uløselige stoffet bariumsulfat vil felles ut av løsningen som nå inneholder klorsyre.
Reaksjonsligningen ser slik ut: Ba(ClO3)2 + H2SO4 → 2HClO3 + BaSO4Kald Klorsyreoppløsning er stabil opp til ca. 30% konsentrasjon. | Klorsyre har den kjemiske formelen HClO3 og er oksosyren til klor (
Cl
{\displaystyle {\ce {Cl}}}
) som danner det negative ionet klorat.
Klorsyrens salter heter klorater.
Klorsyre er et meget kraftig oksidasjonsmiddel, og vil få de fleste brennbare stoffer til å begynne å brenne ved kontakt.
Klorsyre kan fremstilles ved å reagere svovelsyre med bariumklorat oppløst i vann. Det uløselige stoffet bariumsulfat vil felles ut av løsningen som nå inneholder klorsyre.
Reaksjonsligningen ser slik ut: Ba(ClO3)2 + H2SO4 → 2HClO3 + BaSO4Kald Klorsyreoppløsning er stabil opp til ca. 30% konsentrasjon. | Klorsyre har den kjemiske formelen HClO3 og er oksosyren til klor (Cl) som danner det negative ionet klorat. | 190,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Torgersen | 2023-02-04 | Einar Torgersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Einar Torgersen (født 24. august 1886 i Drammen, død 9. september 1946 i Drammen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Torgersen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Andreas Knudsen og Leif Erichsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
| Einar Torgersen (født 24. august 1886 i Drammen, død 9. september 1946 i Drammen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Torgersen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Andreas Knudsen og Leif Erichsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 6-metersklassen type 1907
== Eksterne lenker ==
(en) Einar Torgersen – Olympedia
(en) Einar Torgersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Einar Torgersen (født 24. august 1886 i Drammen, død 9. | 190,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klorsyrling | 2023-02-04 | Klorsyrling | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Syrer'] | Klorsyrling har den kjemiske formelen HClO2 og er en syrling som kan danne det negative ionet kloritt. Det er en svak syre som ikke eksisterer i fri tilstand. Klorsyrling er veldig oksiderende, hvilket virker blekende. Som klorsyrling har klor oksidasjonstallet III.
Klorsyrling har standard reduksjonspotensial på 1.63V. Reduksjonsreaksjonen til klorsyrling ser ut som dette:
2HClO + 2H+ + 2e- ↔ Cl2 + 2H2O
| Klorsyrling har den kjemiske formelen HClO2 og er en syrling som kan danne det negative ionet kloritt. Det er en svak syre som ikke eksisterer i fri tilstand. Klorsyrling er veldig oksiderende, hvilket virker blekende. Som klorsyrling har klor oksidasjonstallet III.
Klorsyrling har standard reduksjonspotensial på 1.63V. Reduksjonsreaksjonen til klorsyrling ser ut som dette:
2HClO + 2H+ + 2e- ↔ Cl2 + 2H2O
== Eksterne lenker ==
(en) Chlorous acid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Klorsyrling har den kjemiske formelen HClO2 og er en syrling som kan danne det negative ionet kloritt. Det er en svak syre som ikke eksisterer i fri tilstand. | 190,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Lillehammer | 190,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Knudsen | 2023-02-04 | Andreas Knudsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske roere', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andreas «Annan» Knudsen (født 23. november 1887 i Drammen, død 11. februar 1982 i Oslo) var en norsk roer og seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London som roer, og i 1920 i Antwerpen som seiler.
Knudsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Einar Torgersen og Leif Erichsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Han deltok også i 1908 i London i roing på laget som kom på 5.-plass i åtter med styrmann.
| Andreas «Annan» Knudsen (født 23. november 1887 i Drammen, død 11. februar 1982 i Oslo) var en norsk roer og seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London som roer, og i 1920 i Antwerpen som seiler.
Knudsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Einar Torgersen og Leif Erichsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Han deltok også i 1908 i London i roing på laget som kom på 5.-plass i åtter med styrmann.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 6-metersklassen type 1907
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andreas Knudsen – Olympedia
(en) Andreas Knudsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andreas Knudsen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Andreas Knudsen – FISA | Andreas «Annan» Knudsen (født 23. november 1887 i Drammen, død 11. | 190,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salpetersyrling | 2023-02-04 | Salpetersyrling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Syrer'] | Salpetersyrling er en relativt svak syre med den kjemiske formelen HNO2. Den er nært beslektet med salpetersyre, men vesentlig svakere.
Salpetersyrling dannes når nitrogenmonoksid, NO, reagerer med vann. Syren kan ikke konsentreres; nitrogenmonoksidet gjendannes og damper av om man forsøker å fordampe vannet.
Saltene som dannes når salpetersyrlingen reagerer med vann kalles nitritter. Ka for denne syrlingen er 4.7*10-4 og reaksjonslikningen ser slik ut
HNO2(aq) + H2O(l) ↔ NO2-(aq) + H3O+(aq) | Salpetersyrling er en relativt svak syre med den kjemiske formelen HNO2. Den er nært beslektet med salpetersyre, men vesentlig svakere.
Salpetersyrling dannes når nitrogenmonoksid, NO, reagerer med vann. Syren kan ikke konsentreres; nitrogenmonoksidet gjendannes og damper av om man forsøker å fordampe vannet.
Saltene som dannes når salpetersyrlingen reagerer med vann kalles nitritter. Ka for denne syrlingen er 4.7*10-4 og reaksjonslikningen ser slik ut
HNO2(aq) + H2O(l) ↔ NO2-(aq) + H3O+(aq) | Salpetersyrling er en relativt svak syre med den kjemiske formelen HNO2. Den er nært beslektet med salpetersyre, men vesentlig svakere. | 190,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulfitt | 2023-02-04 | Sulfitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ioner', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sulfitt er et ion som har den kjemiske formelen SO32- der svovel har oksidasjonstall +4. Sulfitter er salter av svovelsyrling.
| Sulfitt er et ion som har den kjemiske formelen SO32- der svovel har oksidasjonstall +4. Sulfitter er salter av svovelsyrling.
== Se også ==
persulfat, SO52−
sulfat, SO42−
hyposulfitt, SO22−
thiosulfat, S2O32− | Sulfitt er et ion som har den kjemiske formelen SO32- der svovel har oksidasjonstall +4. Sulfitter er salter av svovelsyrling. | 190,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Erichsen | 2023-02-04 | Leif Erichsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leif Erichsen (født 15. oktober 1888 i Vestfossen, Øvre Eiker, død 4. mars 1924 i Drammen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Erichsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Einar Torgersen og Andreas Knudsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
| Leif Erichsen (født 15. oktober 1888 i Vestfossen, Øvre Eiker, død 4. mars 1924 i Drammen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Erichsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass, sammen med Einar Torgersen og Andreas Knudsen, i 6-metersklassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 6-metersklassen type 1907
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leif Erichsen – Olympedia
(en) Leif Erichsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leif Erichsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Leif Erichsen (født 15. oktober 1888 i Vestfossen, Øvre Eiker, død 4. | 190,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ondskapen_(film) | 2023-02-04 | Ondskapen (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer basert på verk av Jan Guillou', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Svenske biografiske filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Ondskapen er en svensk film fra 2003 regissert av Mikael Håfström. Den er basert på en delvis selvbiografisk bok av Jan Guillou med samme navn. Ondskapen er Håfstrøms andre kinofilm etter Leva livet. Andreas Wilson hadde sin debut i denne filmen som hovedrollen Erik Ponnti. Filmen vant tre guldbagger for beste produksjonsdesign (Anna Asp), beste foto (Peter Mokrosinski ) og beste film. Den ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.
| Ondskapen er en svensk film fra 2003 regissert av Mikael Håfström. Den er basert på en delvis selvbiografisk bok av Jan Guillou med samme navn. Ondskapen er Håfstrøms andre kinofilm etter Leva livet. Andreas Wilson hadde sin debut i denne filmen som hovedrollen Erik Ponnti. Filmen vant tre guldbagger for beste produksjonsdesign (Anna Asp), beste foto (Peter Mokrosinski ) og beste film. Den ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.
== Handling ==
Filmen følger Jan Guillous alter ego Erik Ponti. Ponti er en ung gutt som vokser opp med en voldelig stefar og et tøft skolemiljø. Etter flere voldsepisoder blir han sendt på kostskole av foreldrene. Skolen viser seg å være minst like voldelig som den tidligere skolen, men her er ondskapen mer systematisk, kamuflert og forsterket gjennom et hierarkisk system der de yngste elevene er nederst på rangstigen mens sisteårsstudenter er øverst. Erik får raskt en erkefiende på skolen, Otto Silverhielm, en eldre elev som ved sin alder nå har fått rett til å terrorisere mindre elever ved å mishandle dem fysisk og psykisk hvis de bryter «reglene».
Erik motsetter seg med en gang urettferdighetene på skolen, og får dermed merke konsekvensene på kroppen. Den intelligente vennen til Erik, Pierre Tanguy (Henrik Lundström), fikk tidligere være i fred fordi han var svak og feit, men når han holder med Erik blir også han ydmyket og mishandlet, eksempelvis ved at han blir tvunget til å sloss eller at kameratene får en bøtte med avføring kastet inn i rommet om natten. I løpet av filmen eskalerer volden og ondskapen både fra Otto Silverhielms gjeng og fra Erik selv, og et hovedtema blir om Erik skal fortsette på samme måte han har gjort før ved å ta igjen og skade andre (og dermed bli selve ondskapen selv), eller om han skal distansere seg fra det hatet han har lært av faren og den tøffe virkeligheten han lever i.
Et annet aspekt er mobbingen. Erik er et barn av ondskap og har i lang tid svart med samme mynt på skolen. Når han får muligheten til å starte på nytt, er det interessant å se hvor mye han klarer å utstå. Han vil virkelig ta avstand fra mobberne og deres ondskap. Spørsmålet som filmen stiller, er om du ikke på ett eller annet vis må ta igjen for å få slutt på mobbingen. Er det ikke sånn at de som mobber vil fortsette? Det ligger vel i mobbingens natur at noen skal unngjelde, noen skal få svi og at det iboende hatet i mobberne må få et utløp. Eller er det feil? Kan vi i stedet få slutt på mobbing gjennom ei ikkevolds-linje? Dette opplever vi gjennom parallell-handlinga i hjemmet og på skolen.
== Skuespillere ==
Andreas Wilson som Erik Ponti
Henrik Lundström som Pierre Tanguy
Gustaf Skarsgård som Otto Silverhielm
Linda Zilliacus som Marja
Jesper Salén som Gustaf Dalén
Peter Eggers som Karl von Rosen
Filip Berg som Johan
Johan Rabaeus som Eriks ste-far.
Marie Richardson som Eriks mor.
Magnus Roosmann som Tosse Berg, gym-lærer.
Ulf Friberg som Tranströmer, biologi-lærer
Lennart Hjulström som Lindblad, rektor for Stjärnsberg
Mats Bergman som Melander, historie-lærer.
Kjell Bergqvist som Gunnar Ekengren, en advokat
== Mottakelse ==
Boken Ondskan ble en av Sveriges mest populære ungdomsbøker noensinne, og filmen fikk også gode seertall (962 152 totale kinobesøk i Sverige ifølge imdb.com). Allikevel ble det en del kontroverser rundt sannheten av historien. Jan Guillou hevder selv i intervjuer at alt i boka og det meste i filmen er 100% sant, selv om flere klassekamerater og moren hans har kritisert historien for å være overdrevent voldelig og ekstrem. Riktignok ble kostskolen Guillou gikk på; Solbacka, lagt ned i virkeligheten like etter at Jan Guillou hadde tipset journalister om forholdene der, men mange var uenige i at forholdene var så ille som i boken\filmen.
== Eksterne lenker ==
(en) Ondskapen på Internet Movie Database
(no) Ondskapen hos Filmfront
(sv) Ondskapen i Svensk Filmdatabas
(da) Ondskapen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Ondskapen på Allociné
(nl) Ondskapen på MovieMeter
(en) Ondskapen på AllMovie
(en) Ondskapen på Turner Classic Movies
(en) Ondskapen på Rotten Tomatoes
(en) Ondskapen på Metacritic | Ondskapen er en svensk film fra 2003 regissert av Mikael Håfström. Den er basert på en delvis selvbiografisk bok av Jan Guillou med samme navn. | 190,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Östersund | 190,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kloritt | 2023-02-04 | Kloritt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ioner', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kloritt er et ion som har den kjemiske formelen ClO2- der klor har oksidasjonstall +3. Kloritter er salter av klorsyrling.
| Kloritt er et ion som har den kjemiske formelen ClO2- der klor har oksidasjonstall +3. Kloritter er salter av klorsyrling.
== Se også ==
Klorid, Cl-
Hypokloritt, ClO-
Klorat, ClO3-
Perklorat, ClO4-
== Kilder ==
(no) Kloritt i Store norske leksikon | Kloritt er et ion som har den kjemiske formelen ClO2- der klor har oksidasjonstall +3. Kloritter er salter av klorsyrling. | 190,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Finland | 190,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deltomerus | 2023-02-04 | Deltomerus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Deltomerus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
Ingen arter er registret fra Norge, men noen arter finnes sør i Europa.
| Deltomerus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
Ingen arter er registret fra Norge, men noen arter finnes sør i Europa.
== Systematisk inndeling med europeiske arter ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Patrobini Kirby, 1837
slekten Deltomerus Motschulsky, 1850
underslekt Deltomerus Motschulsky 1850
Deltomerus bosnicus Apfelbeck 1908
Deltomerus carpathicus (L. Miller 1868)
Deltomerus depressus A. Fiori 1896
D. d. depressus A. Fiori 1896
D. d. landii F. Battoni & Tombesi 1989
Deltomerus malissorum Apfelbeck 1918
Deltomerus nopcsai Csiki 1940
Deltomerus sterbai (Rambousek 1909)
Deltomerus tatricus (L. Miller 1859)
Deltomerus weiratheri G. Müller 1937
underslekt Paradeltomerus
Deltomerus paradoxus Apfelbeck 1908
D. p. korabensis G. Müller 1936
D. p. paradoxus Apfelbeck 1908
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deltomerus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Deltomerus hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Deltomerus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Deltomerus – detaljert informasjon på Wikispecies
Deltomerus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Deltomerus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | * Deltomerus | 190,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.