url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Amy_Brenneman | 2023-02-04 | Amy Brenneman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New London County i Connecticut', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Amy Frederica Brenneman (født den 22. juni 1964 i New London i Connecticut) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i TV-serier som NYPD Blue og Judging Amy. I 1998 og 1999 hadde hun en rolle i serien Frasier. Hun spilte også i TV-serien Private Practice.(2007-2013)
Brenneman giftet seg i 1995 med Brad Silberling. De har to barn sammen: Charlotte Tucker (født 20. mars 2001) og Bodhi Russell (født 5. juni 2005).
| Amy Frederica Brenneman (født den 22. juni 1964 i New London i Connecticut) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i TV-serier som NYPD Blue og Judging Amy. I 1998 og 1999 hadde hun en rolle i serien Frasier. Hun spilte også i TV-serien Private Practice.(2007-2013)
Brenneman giftet seg i 1995 med Brad Silberling. De har to barn sammen: Charlotte Tucker (født 20. mars 2001) og Bodhi Russell (født 5. juni 2005).
== Filmografi ==
Casper (1995)
Heat (1995)
Fear (1996)
Daylight (1996)
Nevada (1997)
== Eksterne lenker ==
(en) Amy Brenneman på Internet Movie Database
(sv) Amy Brenneman i Svensk Filmdatabas
(da) Amy Brenneman på Filmdatabasen
(da) Amy Brenneman på Scope
(fr) Amy Brenneman på Allociné
(en) Amy Brenneman på AllMovie
(en) Amy Brenneman hos The Movie Database | | fsted = , USA | 190,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_s%C3%B8rlige_fisken | 2023-02-04 | Den sørlige fisken | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den sørlige fisken', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2017-04'] | Den sørlige fisken (latin Piscis austrinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
I gresk mytologi er dette stjernebildet kjent som Den store fisk og er framstilt som å svelge vannet som ble hellet ut av Aquarius (Vannmannen). Det to fiskene i stjernebildet Pisces (Fiskene) er sagt å være avkommet av Den store fisk. I egyptisk mytologi reddet denne fisken livet til den egyptiske gudinnen Isis og hun plasserte deretter denne fisken og dens etterkommere i himmelhvelvingen som stjernebilder.
| Den sørlige fisken (latin Piscis austrinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
I gresk mytologi er dette stjernebildet kjent som Den store fisk og er framstilt som å svelge vannet som ble hellet ut av Aquarius (Vannmannen). Det to fiskene i stjernebildet Pisces (Fiskene) er sagt å være avkommet av Den store fisk. I egyptisk mytologi reddet denne fisken livet til den egyptiske gudinnen Isis og hun plasserte deretter denne fisken og dens etterkommere i himmelhvelvingen som stjernebilder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Piscis Austrinus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Piscis Austrinus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Den sørlige fisken (latin Piscis austrinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 190,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_s%C3%B8rlige_krone | 2023-02-04 | Den sørlige krone | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den sørlige krone', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2018-04'] | Den sørlige krone (latin Corona australis) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
| Den sørlige krone (latin Corona australis) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Corona Australis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Corona Australis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Den sørlige krone (latin Corona australis) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.Nirmala Nataraj. | 190,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_s%C3%B8rlige_triangelet | 2023-02-04 | Det sørlige triangelet | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Det sørlige triangelet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Det sørlige triangelet (latin Triangulum australe) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Det sørlige triangelet (latin Triangulum australe) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Det sørlige triangelet (latin Triangulum australe) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 190,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaltern | 2023-02-04 | Kaltern | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kaltern an der Weinstraße (italiensk: Caldaro sulla Strada del Vino, latinsk: Caldarium) er en kjøpstad i Überetsch i Italia, 40 km nord for Trento og 12 km sørvest for Bolzano.
Nesten 93 % av befolkningen har tysk som morsmål, 6 % italiensk og 1 % ladinsk.
Stedet er kjent for sitt milde og solrike klima, for vinen Kalterersee Auslese (eller Lago di Caldaro scelto), og for den varmeste badeplassen i Alpene: Kalterer See. Kaltern er omgitt av vinmarker og det rolige landskapet preges av sypresser, laurbær- og oliventrær.
Lokal kokekunst kombinerer italiensk pasta med tyrolske knödel.
Nabokommuner er Amblar, Cavareno, Eppan, Neumarkt, Ruffrè, Sarnonico, Tramin, Vadena
| Kaltern an der Weinstraße (italiensk: Caldaro sulla Strada del Vino, latinsk: Caldarium) er en kjøpstad i Überetsch i Italia, 40 km nord for Trento og 12 km sørvest for Bolzano.
Nesten 93 % av befolkningen har tysk som morsmål, 6 % italiensk og 1 % ladinsk.
Stedet er kjent for sitt milde og solrike klima, for vinen Kalterersee Auslese (eller Lago di Caldaro scelto), og for den varmeste badeplassen i Alpene: Kalterer See. Kaltern er omgitt av vinmarker og det rolige landskapet preges av sypresser, laurbær- og oliventrær.
Lokal kokekunst kombinerer italiensk pasta med tyrolske knödel.
Nabokommuner er Amblar, Cavareno, Eppan, Neumarkt, Ruffrè, Sarnonico, Tramin, Vadena
== Turforslag ==
St. Josef am See (228 moh) er et godt utgangspunkt for fjellvandring på godt merkede stier, og Dolomittene med sine flotte sykkelmuligheter ligger ikke langt unna.
Rundt Kalterer See: knapt to timer, flott utsikt mot vannet og fjellene rundt. Her finnes et naturreservat som rommer det største intakte våtmarksområdet mellom Posletta og Alpene.
Oppstigning til Altenburg (615 moh), ca. 1½ timer fra St. Josefs kirke (med bussholdeplass). Ta enten bratt vei nr 14 over St. Peter (romansk kirke eller vei nr.1 gjennom Rastenbachklamm hvor man glimtvis kan se solen om formiddagen. Tilbake til Kaltern: ca. 5 km over "Friedensweg".
Montiggler Seen: fra badet på nordbredden av Kalterer See 3-4 timer, eller noe kortere: fra Kaltern ned til Montiggl. Kjerrevei mot Leuchtenburg, skogsvei nr 19 og 20 opp Frühlingstal til Großen Montiggler See. Fra Gasthof Moser ca. 700 m langs vannet til den andre bredden. Her er det bad og restaurant.
Kalterer Höhenweg: Fra Altenburg over Göllersteig, bratt opp til Göllerwiese (1510 moh). Derfra enten nedstigning til Söll med Tramin og rundt vannet eller videre til Roen (2116 moh) og Überetscher fjellhytte.
Brattere vandringer på smale stier på Mendel (Roen 2116 moh og Penegal 1740 moh).
På traseen til den tidligere Überetscher Bahn er det en godt utbygd sykle- og vandrevei til Bolzano.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kaltern an der Weinstraße – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kaltern an der Weinstraße – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kaltern an der Weinstraße (italiensk: Caldaro sulla Strada del Vino, latinsk: Caldarium) er en kjøpstad i Überetsch i Italia, 40 km nord for Trento og 12 km sørvest for Bolzano. | 190,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aldebaran | 2023-02-04 | Aldebaran | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor variabelklasse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor vismag v mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten spektralklasse i infoboks med spektralklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Stjerner'] | Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». Navnet kommer av arabisk al-dabarān som betyr «følgesvenn», fordi stjernen følger stjernehopen Pleiadene over himmelen.
Med en tilsynelatende lysstyrke på 0,87, er Aldebaran den 13. sterkeste stjernen på nattehimmelen. Stjernen ligger på samme linje som stjernehopen Hyadene, som er vår nærmeste stjernehop. Men Aldebaran ligger mye nærmere oss enn Hyadene.
Aldebaran er en K5III-stjerne, som betyr at den er orangefarget, stor og ikke lenger på hovedserien etter at den har uttømt hydrogenet i kjernen. Nå er «drivstoffet» i fusjonsprosessen helium, og stjernen har ekspandert til 44 ganger soldiameteren.
Aldebaran er en dobbeltstjerne, men den andre stjernen, en brun dverg, har bare elleve ganger større masse enn Jupiter.
Aldebaran er lett å finne på himmelhvelvingen. Stjernen er klar og plassert slik at hvis man følger retningen på de tre stjernene i Orions belte videre mot høyre, kommer man rett til Aldebaran.
Aldebaran er tilstrekkelig nær ekliptikken til at den med jevne mellomrom blir okkultert av månen. Okkultasjonene skjer i serier, og disse seriene kommer parvis hvert 18,6. år når månen er nær ekliptikken. En serie på 49 okkultasjoner begynte 29. januar 2015, og vil vare til seriens siste okkultasjon den 3. september 2018. Neste okkultasjonsserie vil begynne i 2033.NASAs romsonde Pioneer 10, som passerte Jupiter i 1973, har kurs mot Aldebaran, og den vil passere stjernen om litt over to millioner år.
| Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». Navnet kommer av arabisk al-dabarān som betyr «følgesvenn», fordi stjernen følger stjernehopen Pleiadene over himmelen.
Med en tilsynelatende lysstyrke på 0,87, er Aldebaran den 13. sterkeste stjernen på nattehimmelen. Stjernen ligger på samme linje som stjernehopen Hyadene, som er vår nærmeste stjernehop. Men Aldebaran ligger mye nærmere oss enn Hyadene.
Aldebaran er en K5III-stjerne, som betyr at den er orangefarget, stor og ikke lenger på hovedserien etter at den har uttømt hydrogenet i kjernen. Nå er «drivstoffet» i fusjonsprosessen helium, og stjernen har ekspandert til 44 ganger soldiameteren.
Aldebaran er en dobbeltstjerne, men den andre stjernen, en brun dverg, har bare elleve ganger større masse enn Jupiter.
Aldebaran er lett å finne på himmelhvelvingen. Stjernen er klar og plassert slik at hvis man følger retningen på de tre stjernene i Orions belte videre mot høyre, kommer man rett til Aldebaran.
Aldebaran er tilstrekkelig nær ekliptikken til at den med jevne mellomrom blir okkultert av månen. Okkultasjonene skjer i serier, og disse seriene kommer parvis hvert 18,6. år når månen er nær ekliptikken. En serie på 49 okkultasjoner begynte 29. januar 2015, og vil vare til seriens siste okkultasjon den 3. september 2018. Neste okkultasjonsserie vil begynne i 2033.NASAs romsonde Pioneer 10, som passerte Jupiter i 1973, har kurs mot Aldebaran, og den vil passere stjernen om litt over to millioner år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aldebaran – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for astronomidatabaser i Wikidata | Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». | 190,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_s%C3%B8rlige_vannslangen | 2023-02-04 | Den sørlige vannslangen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Den sørlige vannslangen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Den sørlige vannslangen (latin Hydrus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Den sørlige vannslangen (latin Hydrus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Den sørlige vannslangen (latin Hydrus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 190,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Lomonosov | 2023-02-04 | Mikhail Lomonosov | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1765', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1711', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mineraloger', 'Kategori:Mosaikkunstnere', 'Kategori:Personer fra Kholmogory rajon', 'Kategori:Polyhistorer', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (russisk: Михаил Васильевич Ломоносов, født 8. novemberjul./ 19. november 1711greg. i Misjaninskaja, nå Lomonosovo, ved Kholmogory i Arkhangelsk oblast), død 4. apriljul./ 15. april 1765greg. i St. Petersburg) var en russisk polyhistor, naturviter og forfatter som bidro sterkt til utviklingen av litteratur, pedagogikk og naturvitenskap. En av hans oppdagelser var Venus' atmosfære.
Hans kunnskapsfelt innbefattet blant annet kjemi, fysikk, mineralogi, historie, kunst, filologi og optiske instrumenter. Lomonosov var også poet, og skapte grunnlaget for det moderne russiske litterære språket.
| Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (russisk: Михаил Васильевич Ломоносов, født 8. novemberjul./ 19. november 1711greg. i Misjaninskaja, nå Lomonosovo, ved Kholmogory i Arkhangelsk oblast), død 4. apriljul./ 15. april 1765greg. i St. Petersburg) var en russisk polyhistor, naturviter og forfatter som bidro sterkt til utviklingen av litteratur, pedagogikk og naturvitenskap. En av hans oppdagelser var Venus' atmosfære.
Hans kunnskapsfelt innbefattet blant annet kjemi, fysikk, mineralogi, historie, kunst, filologi og optiske instrumenter. Lomonosov var også poet, og skapte grunnlaget for det moderne russiske litterære språket.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Mikhail Lomonosov tilhørte en fiskerfamilie fra det nordlige Russland, og lærte som ung navigasjon og meteorologi, men fikk også grunnleggende kunnskaper om russisk grammatikk. Han kunnskapstørst var så stor at han som ungdom forlot sin familie og gikk tusen kilometer til fots for å komme til Moskva, hvor han påbegynte et studium ved det geistlige akademi. Fire år senere ble han sammen med noen medstudenter sendt til vitenskapsakademiet i St. Petersburg.
Fra 1736 fortsatte han sitt studium i Tyskland ved Philipps-Universität i Marburg. Der studerte han filosofi, matematikk, kjemi og fysikk, spesielt under filosofen Christian Wolff.
Fra 1739 til 1740 studerte han bergverksvitenskap ved Johann Friedrich Henkels laboratorium i Freiberg i Sachsen. I Freiberg beskjeftiget han seg også intensivt med litteratur. I 1740 reiste han tilbake til Marburg og giftet seg med husvertinnes datter.
I 1741 var han i St. Petersburg igjen for å skrive sin doktoravhandling. To år senere fulgte hans kone Elisabeth-Christina med deres barn etter.
=== Vitenskapelig karriere ===
Fra 1745 underviste han som professor i kjemi i sitt eget undervisnings- og forskningslaboratorium, men var samtidig en svært produktiv dikter. I 1750 oppfordret tsarina Elisabeth av Russland ham, sammen med dikteren Trediakovski, til å skrive skuespill for det nye Nasjonalteateret, og stykkene hans gjorde stor lykke.
1754–1755 grunnla han Lomonosovuniversitetet i Moskva med hjelp fra tsarinaens yndling, I. I. Sjuvalov. I 1760 ble Lomonosov direktør for vitenskapsakademiets universitet i St. Petersburg.
Lomonosov døde i St. Petersburg, 54 år gammel.
== Verker ==
Polnoje sobranije sochinenii (samlede verker), 10 bind, Moskva, Leningrad 1950-1959.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mikhail Lomonosov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mikhail Lomonosov – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Mikhail Lomonosov i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Lomonosov er en kommune i Leningrad oblast. Landsbyen Lomonosov er likevel innenfor byen St. | 190,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troels_Bech | 2023-02-04 | Troels Bech | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Danske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Silkeborg IF', 'Kategori:Fotballspillere for SpVgg Greuther Fürth', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Svendborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Troels Bech (født 29. juli 1966 i Svendborg) er en dansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er nåværende hovedtrener for Esbjerg fB. Hans karrieremessige høydepunkt er sesongen 2001-02 da han ledet Odense BK til seier i den danske cupen, samt da han ble dansk mester som spiller for Silkeborg IF i 1994-95. Etter en mislykket operasjon i hælen måtte han legge opp som spiller i en alder av kun 27 år, men han gikk med en gang inn i treneryrket.
| Troels Bech (født 29. juli 1966 i Svendborg) er en dansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er nåværende hovedtrener for Esbjerg fB. Hans karrieremessige høydepunkt er sesongen 2001-02 da han ledet Odense BK til seier i den danske cupen, samt da han ble dansk mester som spiller for Silkeborg IF i 1994-95. Etter en mislykket operasjon i hælen måtte han legge opp som spiller i en alder av kun 27 år, men han gikk med en gang inn i treneryrket.
== Biografi ==
Bech ble født i Svendborg, og startet derfor fotballkarrieren i Svendborg fB i den danske 2. divisjon, under manager Viggo Jensen. I 1987 meldte Bech overgang til tyske Greuther Fürth i Bayernliga. Han spilte 7 kamper for dem som midtbanespiller, før han igjen flyttet tilbake til Svendborg. Fra 1988 samarbeidet Bech med treneren Viggo Jensen igjen, denne gangen i toppklubben Silkeborg IF.
I hans første år i Silkeborg spilte Bech midtstopper. Han hadde ansvar for de fleste dødballsituasjoner, og scoret blant annet fire mål på to kamper i 1990-sesongen, tre av dem på straffe mens det siste kom direkte fra hjørnespark.
Etterhvert ble han benyttet som venstreback. I 1994 vant Silkeborg den danske superligaen med Bech på laget. Senere samme år måtte han legge opp på grunn av en akillesskade.
Han satset tidlig på karriere som trener, først som assisterende manager for Viborg FF i den danske 1. divisjonen. Der arbeidet han igjen under Viggo Jensen, og hjalp klubben til opprykk til superligaen i 1995. Han ble deretter trener for kvinnelaget Hjortshøj-Egå, som han vant den danske eliteserien med i 1997. Videre ble han trener i 1.-divisjonsklubben AC Horsens, før han gikk til rivalen Ikast FS. Kort tid etter slo klubben seg sammen med Herning Fremad for å danne klubben FC Midtjylland. Den nye klubben valgte Hernings manager, Ove Pedersen, til å lede laget, og dermed ble Bech funnet overflødig.
I 2000 ble han manager for superligaklubben Odense BK, som han ledet til seier i den danske cupen i 2002. Påfølgende år ledet han Midtjylland til finale i samme cupen, men denne gangen ble det tap. I desember 2003 fikk han sparken av denne klubben på grunn av manglende resultater. Han ble igjen manager for Odense fra 2004 til 2005, før han signerte for Esbjerg i oktober 2005 (med effekt fra januar 2006).
== Involvert i SK Branns trenerjakt ==
I november 2008 ble han knyttet til den ledige trenerjobben i SK Brann, som etterfølger av Mons Ivar Mjelde. Trenerjakten foregikk ikke i hemmelighet, slik som ofte er tilfellet med slike saker, Branns Roald Bruun-Hanssen ble intervjuet av media mens han besøkte Bechs klubb Esbjerg. To dager senere var Bech i Bergen og fikk omvisning på Brann Stadion. Reaksjonene fra Brann-fansen lot ikke vente på seg, og var i stort overtall negative, med den begrunnelse at han var sjef for et lag som lå absolutt sist i den danske ligaen. Brann-spiller Njogu Demba-Nyrén hadde imidlertid spilt for Bech tidligere og hyllet ham i media. 16. november fikk han sparken i Esbjerg etter å ha flørtet med SK Brann. Da hadde klubben nettopp tapt mot Aab, og befestet sin bunnposisjon i dansk superliga. Likevel fikk han ikke jobben som trener for SK Brann. De valgt til slutt å ansette Steinar Nilsen fra Tromsø.
== Meritter ==
Som spiller
Dansk Superliga: 1993-94, med Silkeborg
Som trener
Opprykk til dansk Superliga: 1994-95, som ass. manager med Viborg
Vinner av den danske eliteserien for damer: 1996-97, med Hjortshøj-Egå
Vinner av den danske cupen: 2001-02, med Odense
Finalist i den danske cupen: 2002-03, med Midtjylland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Troels Bech – Transfermarkt
(en) Troels Bech – Transfermarkt (manager)
(en) Troels Bech – WorldFootball.net
(en) Troels Bech – Soccerway | Troels Bech (født 29. juli 1966 i Svendborg) er en dansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. | 190,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rkorset_(stjernebilde) | 2023-02-04 | Sørkorset (stjernebilde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Sørkorset', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sørkorset (latin Crux) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Sørkorset (latin Crux) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Sørkorset (latin Crux) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 190,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CRUX | 2023-02-04 | CRUX | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Linuxdistribusjoner for x86-64', 'Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 2002', 'Kategori:Linuxdistribusjoner som bruker KDE', 'Kategori:Linuxstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | CRUX er en lettvektsdistribusjon fra Linux for 64-biter x86 mikroprosessorer. Operativsystemet har som målgruppe erfarne brukere av Linux, og blir levert i tar.xz pakkesystemer med BSD-lignende init-skripts. Distribusjonen benytter et portsystem for å installere og oppgradere applikasjoner.Første versjon ble lansert i desember 2002. Siste versjon er 3.6.1, og ble lansert 12. desember 2020.
| CRUX er en lettvektsdistribusjon fra Linux for 64-biter x86 mikroprosessorer. Operativsystemet har som målgruppe erfarne brukere av Linux, og blir levert i tar.xz pakkesystemer med BSD-lignende init-skripts. Distribusjonen benytter et portsystem for å installere og oppgradere applikasjoner.Første versjon ble lansert i desember 2002. Siste versjon er 3.6.1, og ble lansert 12. desember 2020.
== Referanser == | Crux kan vise til: | 190,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlands_fotballforbund | 2023-02-04 | Estlands fotballforbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1921', 'Kategori:Fotball i Estland', 'Kategori:Fotballforbund'] | Estlands fotballforbund (estisk: Eesti Jalgpalli Liit, forkortet EJL) er det styrende organet for fotball i Estland, Det administrerer Meistriliiga (den øverste fotballserien i landet), Eesti Karikas (den nasjonale cupen) og landslaget. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Tallinn.
Forbundet ble etablert i 1921 og fikk medlemskap i FIFA i 1923. Forbundet ble oppløst under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet da landet ble uavhengig i 1991. Nåværende president er Aivar Pohlak.
| Estlands fotballforbund (estisk: Eesti Jalgpalli Liit, forkortet EJL) er det styrende organet for fotball i Estland, Det administrerer Meistriliiga (den øverste fotballserien i landet), Eesti Karikas (den nasjonale cupen) og landslaget. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Tallinn.
Forbundet ble etablert i 1921 og fikk medlemskap i FIFA i 1923. Forbundet ble oppløst under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet da landet ble uavhengig i 1991. Nåværende president er Aivar Pohlak.
== Se også ==
Estlands herrelandslag i fotball
Estlands kvinnelandslag i fotball
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Estlands fotballforbund (estisk: Eesti Jalgpalli Liit, forkortet EJL) er det styrende organet for fotball i Estland, Det administrerer Meistriliiga (den øverste fotballserien i landet), Eesti Karikas (den nasjonale cupen) og . Hovedkontoret ligger i hovedstaden Tallinn. | 190,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Jingwei | 2023-02-04 | Wang Jingwei | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Kinesere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Foshan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Wang Jingwei (tradisjonell kinesisk: 汪精衛 forenklet kinesisk: 汪精卫; pinyin: Wāng Jīngwèi, Wade-Giles: Wang Ching-Wei; født 4. mai 1883 i Sanshui i provinsen Guangdong i Kina, død 10. november 1944 i Nagoya i Japan), alternativt navn Wang Zhaoming (汪兆銘), var en kinesisk politiker.
| Wang Jingwei (tradisjonell kinesisk: 汪精衛 forenklet kinesisk: 汪精卫; pinyin: Wāng Jīngwèi, Wade-Giles: Wang Ching-Wei; født 4. mai 1883 i Sanshui i provinsen Guangdong i Kina, død 10. november 1944 i Nagoya i Japan), alternativt navn Wang Zhaoming (汪兆銘), var en kinesisk politiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom fra Guangdong, men hans slektshjemstavn i Kina var Shaoxing i provinsen Zhejiang.
I 1901 tog Wang sin første eksamen (xiucai) i det keiserlige eksamensvesen, men søkte siden om å få et statlig stipendium for å studere i Japan. Wang fikk et stipendium for studier ved den skole som senere ble kjent som Hoseiuniversitetet, og i 1904 begav Wang og hans venn Hu Han-min seg til Tokyo for å påbegynne sine studier.
=== Revolusjonær ===
I Tokyo kom de snart i kontakt med Sun Yat-sens revolujonære bevegelse, hvis mål var å styrte Qing-dynastiet, og Wang gikk med i Suns parti allerede i 1905.
Wang ble en nær medarbeider til Sun Yat-sen, og planla flere attentat mot ledende mandsjuiske statsmenn.
I 1910 gjennomførte han og en gruppe andre revolusjonærer et mislykket bombeangrep mot prinsregenten Zaifeng. Dåden gjorde Wang umiddelbart kjent i hele Kina og myndighetene våget ikke å gi Wang dødsstraff, men dømte ham i stedet til livsvarig fengsel. Da Xinhairevolusjonen utbrøt følgende år fikk Wang friheten tilbake og kunne da fortsette sitt arbeid i Suns parti Tongmenghui.
Wang var opprinnelig et medlem av venstrefløyen i Kuomintang, men siden han var veldig anti-kommunistisk, vendte politikken hans seg mer mot høyresiden senere i karrieren.
=== Alliert med Japan ===
Han er i dag best kjent for sin uenighet med generalissimo Chiang Kaishek, og for å ha dannet en japansk-støtta samarbeidsregjering i Nanjing, kjent som Wang Jingweis regjering.
På grunn av sin rolle i den andre kinesisk-japanske krig, har han blitt stemplet som en hanjian, en som forråder han-kineserne. I Kina kan hans navn også brukes som et ord for en forræder, slik som Quisling i Europa. Wang døde i 1944 i Nagoya.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bunker, Gerald E. (1972), The peace conspiracy: Wang Ching-wei and the China war, 1937-1941. Harvard East Asian series, 0073-0491 ; 67. Cambridge, Mass.: Harvard U.P.. Libris 5117191. ISBN 0-674-65915-5
So Wai Chor, "The Making of the Guomindang's Japan Policy, 1932-1937: The Roles of Chiang Kai-Shek and Wang Jingwei", Modern China, Vol. 28, No. 2 (Apr., 2002), pp. 213–252
David P. Barrett, Larry N. Shyu: Chinese Collaboration with Japan, 1932–1945. The Limits of Accommodation. Stanford University Press, Stanford CA 2000, ISBN 0-8047-3768-1.
Suisheng Zhao: Power by Design. Constitution-Making in Nationalist China. University of Hawaii Press, Honolulu HI 1996, ISBN 0-8248-1721-4. | Wang Jingwei (tradisjonell kinesisk: 汪精衛 forenklet kinesisk: 汪精卫; pinyin: Wāng Jīngwèi, Wade-Giles: Wang Ching-Wei; født 4. mai 1883 i Sanshui i provinsen Guangdong i Kina, død 10. | 190,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Cochran | 2023-02-04 | Bob Cochran | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sullivan County i New Hampshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert «Bob» Cochran (født 11. desember 1951 i Claremont, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. Cochran er åttedobbelt amerikansk mester.
Han stammer fra en av USAs mest kjente alpinfamilier. I begynnelsen av 1960-årene trente foreldrene de fire barna Marilyn, Barbara, Bob og Lindy til alpinister i verdensklasse.
Bob Cochran tilhørte det amerikanske landslaget fra 1968 til 1974. Han feiret sine største triumfer i verdenscupen. Mellom 1970 og 1974 hadde han 21 plasseringer blant de 10 fremste. Den beste sesongen hans var 1972/73, da han vant kombinasjonen i de legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Åtte uker senere vant han karrierens eneste verdenscupseier. Denne sesongen kom han på niendeplass i verdenscupens totalsammendrag.
Sønnen, Jimmy Cochran, har siden 2003 tilhørt det amerikanske alpinlandslaget, og deltok blant annet i OL 2006 i Torino.
| Robert «Bob» Cochran (født 11. desember 1951 i Claremont, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. Cochran er åttedobbelt amerikansk mester.
Han stammer fra en av USAs mest kjente alpinfamilier. I begynnelsen av 1960-årene trente foreldrene de fire barna Marilyn, Barbara, Bob og Lindy til alpinister i verdensklasse.
Bob Cochran tilhørte det amerikanske landslaget fra 1968 til 1974. Han feiret sine største triumfer i verdenscupen. Mellom 1970 og 1974 hadde han 21 plasseringer blant de 10 fremste. Den beste sesongen hans var 1972/73, da han vant kombinasjonen i de legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Åtte uker senere vant han karrierens eneste verdenscupseier. Denne sesongen kom han på niendeplass i verdenscupens totalsammendrag.
Sønnen, Jimmy Cochran, har siden 2003 tilhørt det amerikanske alpinlandslaget, og deltok blant annet i OL 2006 i Torino.
== Meritter ==
Amerikansk mester i slalåm (1969, 1970), storslalåm (1971, 1974), utfor (1971, 1973), kombinasjon (1971, 1972)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bob Cochran – Olympedia
(en) Bob Cochran – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bob Cochran – FIS (alpint)
(en) Bob Cochran – ski-db.com | Robert «Bob» Cochran (født 11. desember 1951 i Claremont, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. | 190,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrofestivalen | 2023-02-04 | Astrofestivalen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festivaler i Oslo', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 2008', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1998', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Astrofestivalen var et gratis årlig astronomi-arrangement på Blindern i Oslo i perioden 1998–2008. Festivalen ble nedlagt etter at Oslo kommune valgte å kutte støtten til arrangementet, til tross for at FN tidligere har erklært 2009 som Astronomiåret, med formål om å feire og astronomi som vitenskap. Etter tre års pause ble Astrofestivalen arrangert for siste gang den 13. november 2011.
| Astrofestivalen var et gratis årlig astronomi-arrangement på Blindern i Oslo i perioden 1998–2008. Festivalen ble nedlagt etter at Oslo kommune valgte å kutte støtten til arrangementet, til tross for at FN tidligere har erklært 2009 som Astronomiåret, med formål om å feire og astronomi som vitenskap. Etter tre års pause ble Astrofestivalen arrangert for siste gang den 13. november 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Astrofestival.no | Astrofestivalen var et gratis årlig astronomi-arrangement på Blindern i Oslo i perioden 1998–2008. Festivalen ble nedlagt etter at Oslo kommune valgte å kutte støtten til arrangementet,Forskning. | 190,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Runa | 2023-02-04 | Runa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Runa er et nordisk kvinnennavn og kommer av rún, som betyr «hemmelighet» (jf. runer).
Runa (るな) er også et japansk kvinnenavn.
| Runa er et nordisk kvinnennavn og kommer av rún, som betyr «hemmelighet» (jf. runer).
Runa (るな) er også et japansk kvinnenavn.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Runa i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navn Runa ==
Runa Barli (1988–), norsk fotballkeeper
Runa Førde (1933–), norsk illustratør
Runa (1870–1928), pseudonym til den svenske forfatterinnen Elisabeth Beskow
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Runa
(en) Think Baby Names: Runa | (Rúna) | 190,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_poesidag | 2023-02-04 | Verdens poesidag | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mars', 'Kategori:FN-dager', 'Kategori:Festivaler', 'Kategori:Lyrikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:UNESCO', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden.
| Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden.
== Se også ==
Liste over FN-dager
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Verdens poesidag, via FN-sambandet | Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. | 190,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Diederich_Behrens | 2023-02-04 | Johan Diederich Behrens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Christiania) var en norsk sangpedagog og kordirigent.
| Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Christiania) var en norsk sangpedagog og kordirigent.
== Liv og virke ==
=== Kor og teater ===
Behrens organiserte tre mannskor i hovedstaden slik at de ble levedyktige: Den norske Studentersangforening (1845) (Norges nest eldste etter Frimurernes Sangforening), Haandverkernes Sangforening (1847) og Handelsstandens Sangforening (1848). Behrens ble korinstruktør og dirigent for alle tre. Han var dirigent for Den norske Studentersangforening i 40 år.
I 1849 var han også teatersjef på Studentersamfundets Theater ved Det Norske Studentersamfund.
Han holdt kurs for å forbedre sangen i skolene over hele landet og utga grunnleggende lærebøker i skolesang. Behrens oppfordret by og bygd i hele Norge til å danne sangforeninger. Han var primus motor for alle de store sangerfestene som deretter ble arrangert rundt omkring i landet og etterlot seg en omfattende samling sanger for mannskor. Den viktigste er Samling af flerstemmige Mandssange som utkom i årene 1845-69 med til sammen 500 nummer.
=== Salmesangstriden ===
I 1858 utga han skriftet Om den lutherske salmesang. Dette startet det som er blitt kalt salmesangstriden (gjaldt syngemåten av salmene) fordi Behrens da kom i konflikt med L.M. Lindeman som hadde fått i oppdrag å tonesette salmene i M.B. Landstads nye salmebok og ville gi både eldre og nyere melodier en moderne harmonisering.
=== Samarbeid med Reissiger ===
Etter endt grunnutdannelse i Bergen, reiste Behrens til Christiania i 1841 for å studere teologi. Han var meget musikalsk og hadde en god sangstemme,og hans lidenskap for sang tok overhånd, og han bestemte seg for å vie sitt liv til sangundervisning og korinstruksjon.
Han var et naturtalent, og tok aldri noen formell utdannelse. I 1844 ble han kjent med den nytilsatte kapellmester ved Christiania Theater, tyskeren Friedrich August Reissiger, og de to ble venner og samarbeidspartnere for resten av livet. Reissiger underviste Behrens i musikkteori og hjalp ham også til en studietur til Tyskland sommeren 1850.
Behrens var ikke komponist, men skal ha vært unik som kordirigent. Når Reissiger komponerte eller arrangerte melodier, lot han Behrens prøve dem med sitt kor før de ble endelig utgitt. Dette var for eksempel tilfelle med Reissigers Den norske Sjømand og Olaf Trygvason.
Det er Behrens og Reissigers fortjeneste at "Sætergjentens Søndag" er egen melodi. Behrens festet seg ved denne sekvensen i Ole Bulls suite Et Sæterbesøg og satte til Jørgen Moes dikt. Reissiger arrangerte så melodien for mannskor og piano i 1851.
== Æresbevisninger ==
Behrens ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1869. Fra 1889 ble han bevilget pensjon av statskassen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ivar Hanssen-Bauer (1988). En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890. Oslo. [Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap]
Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895.
Leif J.Ryan: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883. ISBN 82-8112-017-7
== Eksterne lenker ==
Karl Johan Koret om Behrens | Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. | 190,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andalo | 2023-02-04 | Andalo | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Trento', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Andalo er en kommune i provinsen Trentino, Italia med 1 040 innbyggere i 2007.
Byen ligger på Brenta-Paganella platået mellom Piz Galin (2 442 moh) og Paganella (2 125 moh). Området er en del av naturparken Adamello-Brenta.
Landsbyen ble grunnlagt i Middelalderen og var tidligere delt inn i 13 «masi» (Bortolon, Cadin, Casanova, Clamer, Dos, Fovo, Ghezzi, Melchiori, Monech, Pegorar, Perli, Pont and Toscana).
Andalo er en av de mest kjente turiststedene i provinsen, hovedsakelig på grunn av skianleggene og nærheten til Dolomittene.
| Andalo er en kommune i provinsen Trentino, Italia med 1 040 innbyggere i 2007.
Byen ligger på Brenta-Paganella platået mellom Piz Galin (2 442 moh) og Paganella (2 125 moh). Området er en del av naturparken Adamello-Brenta.
Landsbyen ble grunnlagt i Middelalderen og var tidligere delt inn i 13 «masi» (Bortolon, Cadin, Casanova, Clamer, Dos, Fovo, Ghezzi, Melchiori, Monech, Pegorar, Perli, Pont and Toscana).
Andalo er en av de mest kjente turiststedene i provinsen, hovedsakelig på grunn av skianleggene og nærheten til Dolomittene.
== Fjelltopper rundt Andalo ==
Paganella
Monte Canfedin
Monte Gazza
Piz Galin
Brenta-massivet
Cima Brenta, 3151 moh
Cima Tosa, 3173 moh
Croz dell'Altissimo
Campanile basso
Altopiano del Pradél
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andalo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (italiensk) | Andalo er en kommune i provinsen Trentino, Italia med 1 040 innbyggere i 2007. | 190,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhuge_Liang | 2023-02-04 | Zhuge Liang | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 234', 'Kategori:Fødsler i 181', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske oppfinnere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linyi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zhuge Liang (kinesisk: 諸葛亮; pinyin: Zhūgě Liàng, Wade-Giles: Chu-ko Liang; født 181 i Yinan i provinsen Shandong i Kina, død 23. august 234 på Wuzhangplatået i Shaanxi) var kansler av Shu Han under Liu Bei i de tre rikers tid i Kina. Zhuge er ofte regnet som en av de beste strategene i sin tidsperiode.
Zhuge er et uvanlig, sammensatt etternavn. Zhuge Liangs navn, og etternavn, har blitt synonymt med intelligens og taktikk i kinesisk kultur. Zhuge Liang er avbildet i Wu Shuang Pu (無雙 譜, Oversikt over Uforlignelige Helter) av Jin Guliang.
| Zhuge Liang (kinesisk: 諸葛亮; pinyin: Zhūgě Liàng, Wade-Giles: Chu-ko Liang; født 181 i Yinan i provinsen Shandong i Kina, død 23. august 234 på Wuzhangplatået i Shaanxi) var kansler av Shu Han under Liu Bei i de tre rikers tid i Kina. Zhuge er ofte regnet som en av de beste strategene i sin tidsperiode.
Zhuge er et uvanlig, sammensatt etternavn. Zhuge Liangs navn, og etternavn, har blitt synonymt med intelligens og taktikk i kinesisk kultur. Zhuge Liang er avbildet i Wu Shuang Pu (無雙 譜, Oversikt over Uforlignelige Helter) av Jin Guliang.
== Liv og virke ==
Han ble født i en adelsfamilie nord i Kina, og oppfostret av en onkel. I 207 hørte krigsherren Liu Bei om hans talenter og gjorde tre forsøk på å kalle ham ut fra sitt stråhus. Zhuge Liang gikk til slutt med på å slutte seg til Liu Bei, og utviklet en stor militær strategi for ham.
Han gav Liu Bai det råd å først sikre seg et baseområde i midtre og øvre deler av Yangtzedalen, og til å alliere seg med Sun Quan som opererte rundt de lavere delene av Yangtze. Sammen skulle de stå mot Cao Cao i det nordlige Kina, og så avvente til tiden var inne til et fremstøt langs to akser mot Nordkina.
Strategien var med på å utkrystallisere tre tyngdepunkter som senere skulle bli «De tre riker» noen dusin år senere. Men det var ikke lett å få virkeliggjort dette prosjektet. I 208 ledet Cao Cao en overveldende stor militærekspedisjon sørover for å gjenforene Kina. Etter råd fra Zhuge Liang klarte Sun Quan-Liu Bei-alliansen i samarbeid å nedkjempe Cao Caos styrker i det berømte slaget ved de røde klipper ved Yangtze.
I 214 hjalp Zhuge Liang Liu Bei med å ta kontroll med områdene rundt øvre Yangtze, de rike landområdene som nå er kjent som Sichuan. I 219 ble Liu Beis general, Guan Yu, som hadde holdt vakt over Lius besittelser ved midtre Yangtze, drept av Sun Quans styrker.
Etter at Cao Caos sønn, Cao Pi, avsatte den proforma Han-keiseren, og proklamerte Wei-dynastiet i 220, gikk Liu Bei til det skritt å intronisere seg selv under det foregivende at det var nå han som var den legitime etterfølger i Han-keiserdømmet. Hans dynastistat ble imidlertid for det meste kalt Shu, etter det eldgamle navnet for Sichuan-området. Zhuge Liang ble utpekt til rikets storkansler.
Liu Bei døde i 223, kort etter å ha tapt et slag mot Sun Quan, en kamp han hadde gått inn i til tross for Zhuge Liangs advarsler. Sun Quan utropte en ny dynastistat ved navn Wu. Liu Beis sønn var ikke effeltiv som hersker av Shu, og Zhuge Liang overtok ledelsen. Selv om Zhuge Liang var en dyktig leder av Shu, visste han at det ikke ville klare seg i konkurranse mot det meget mektigere Wei. Ikke desto mindre ledet han militærekspedisjoner mot Wei, men de ble alle stått tilbake. Zhuge Liang døde av sykdom på sitt siste felttog i 234, i en alder av 53 år, og ble begravet i fylket Mian i Shaanxi.
Zhuge Liang var ikke bare en viktig strateg og statsmann, han var også en dyktig læremester og oppfinner. Zhuges rykte som en lærd og intelligent person spredte seg til og med mens han levde helt tilbaketrukket. Han ble kjent som Den skjulte dragen/Den sovende dragen.
Senere generasjoner har blitt kjent med Zhuge gjennom 1400-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer. Zhuge skal ha oppfunnet mantouer, en slags landmine og en mystisk transportinnretning som noen ganger er blitt identifisert som en trillebår. Zhuge nu-armbrøsten er navngitt etter ham, men fantes allerede i De stridende staters tid. Zhuge bare forbedret dem. Også to taktikkbøker som han skal ha skrevet er tilgjenglige i dag.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chen Shou (c. 280). Records of Three Kingdoms. Reprint, 1959. Beijing: Zhonghua shuju. .
Guanzhong, Luo (1976) [c. 1330]. Romance of the Three Kingdoms. Trans. Moss Roberts. New York: Pantheon Books. ISBN 978-0-394-40722-7. OCLC 2331218.
Off, Greg (2005). Dynasty Warriors 5: Prima Official Game Guide. Roseville: Prima Games. ISBN 978-0-7615-5141-6. OCLC 62162042.
Dawei, Zhu (2007). 诸葛亮大传 (Story of Zhuge Liang). Beijing Shi: Zhonghua shu ju. ISBN 978-7-101-05638-9. OCLC 173263137.
== Eksterne lenker ==
(en) Zhuge Liang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 諸葛亮 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Zhuge Liang style-name Kongming A history of Zhuge Liang and his writings. Including a guide to historic sites in China connected with Zhuge Liang | Zhuge Liang (kinesisk: 諸葛亮; pinyin: Zhūgě Liàng, Wade-Giles: Chu-ko Liang; født 181 i Yinan i provinsen Shandong i Kina, død 23. august 234 på Wuzhangplatået i Shaanxi) var kansler av Shu Han under Liu Bei i de tre rikers tid i Kina. | 190,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eriador | 2023-02-04 | Eriador | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:J.R.R. Tolkien-stubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Steder i Tolkiens verden', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Eriador er et fiktivt landområde i J.R.R. Tolkiens verden Midgard.
I det andre tideverv, og sannsynligvis før dette, var Eriador dekt av store skoger, men Dúnedain felte størstedelen av disse for å bygge skip. Størstedelen av Eriador var i det tredje tideverv en del av kongeriket Arnor som ble senere splittet i de mindre rikene Rhudaur, Arthedain og Cardolan.
Hobsyssel er en del av det tidligere riket Arthedain, mens Bri og de omkringliggende landsbyene ligger i det som en gang var Cardolan.
Eriador grenser i nord til isfjorden Forochel som markerte begynnelsen på Forodwaith, i vest til fjellkjeden Ered Lindon eller Ered Luin, i sør til elvene Glanduin og Gråflåma og i øst til de massive Tåkefjellene.
Rundt Ringkrigen var Eriador svært tynt befolket, og det var ingen større bosetninger med unntak av Hobsyssel, Bri, Kløvendal, Gråhavnene og noen svært få mindre landsbyer. Det var også noen små dvergekolonier i Ered Lindon. | Eriador er et fiktivt landområde i J.R.R. Tolkiens verden Midgard.
I det andre tideverv, og sannsynligvis før dette, var Eriador dekt av store skoger, men Dúnedain felte størstedelen av disse for å bygge skip. Størstedelen av Eriador var i det tredje tideverv en del av kongeriket Arnor som ble senere splittet i de mindre rikene Rhudaur, Arthedain og Cardolan.
Hobsyssel er en del av det tidligere riket Arthedain, mens Bri og de omkringliggende landsbyene ligger i det som en gang var Cardolan.
Eriador grenser i nord til isfjorden Forochel som markerte begynnelsen på Forodwaith, i vest til fjellkjeden Ered Lindon eller Ered Luin, i sør til elvene Glanduin og Gråflåma og i øst til de massive Tåkefjellene.
Rundt Ringkrigen var Eriador svært tynt befolket, og det var ingen større bosetninger med unntak av Hobsyssel, Bri, Kløvendal, Gråhavnene og noen svært få mindre landsbyer. Det var også noen små dvergekolonier i Ered Lindon. | Eriador er et fiktivt landområde i J.R. | 190,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanylvsfjorden | 2023-02-04 | Vanylvsfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Stad', 'Kategori:Fjorder i Vanylven', 'Kategori:Sider med kart'] | Vanylvsfjorden er en fjord i Selje kommune i Sogn og Fjordane og Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Fjorden ligger øst for Stadlandet. Den går fra Haugsholmen i nord til bygda Kjøde innerst i Kjødepollen i Selje i Nordfjord i sør. Den er 22 kilometer lang, og mellom tre og fem kilometer bred, unntatt aller innerst hvor den smalner inn til rundt en kilometers bredde.Nordvest for Vanylvsfjorden ligger Vanylvsgapet. Sør for Sighaugneset går Syltefjorden inn mot øst, mens Vanylvsfjorden fortsetter sørover. Største dybde er 252 m utenfor Rivjehornet ytterst i fjorden.
Det er bebyggelse rundt hele fjorden. På vestsida, like sør for Rivjehornet, ligger bygda Borgundvåg. Noen kilometer lenger sør ligger den større bygda Leikanger, og videre innover vestsida av fjorden ligger flere mindre bygder. På østsida av innløpet ligger bygda Hakallestranda. Ved innløpet til Syltefjorden ligger bygda Fiskå på nordsida og Slagneset på sørsida. Videre sørover på østsida av fjorden ligger bygda Åheim, og aller innerst i fjorden ligger bygda Kjøde.
Riksvei 620 går langs vestsida av fjorden, rundt Kjødepollen og nord til Åheim. Herfra går fylkesvei 61 videre nordover, og ved Fiskå tar Fv2 av mot vest og fortsetter ut hele østsida av fjorden.
| Vanylvsfjorden er en fjord i Selje kommune i Sogn og Fjordane og Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Fjorden ligger øst for Stadlandet. Den går fra Haugsholmen i nord til bygda Kjøde innerst i Kjødepollen i Selje i Nordfjord i sør. Den er 22 kilometer lang, og mellom tre og fem kilometer bred, unntatt aller innerst hvor den smalner inn til rundt en kilometers bredde.Nordvest for Vanylvsfjorden ligger Vanylvsgapet. Sør for Sighaugneset går Syltefjorden inn mot øst, mens Vanylvsfjorden fortsetter sørover. Største dybde er 252 m utenfor Rivjehornet ytterst i fjorden.
Det er bebyggelse rundt hele fjorden. På vestsida, like sør for Rivjehornet, ligger bygda Borgundvåg. Noen kilometer lenger sør ligger den større bygda Leikanger, og videre innover vestsida av fjorden ligger flere mindre bygder. På østsida av innløpet ligger bygda Hakallestranda. Ved innløpet til Syltefjorden ligger bygda Fiskå på nordsida og Slagneset på sørsida. Videre sørover på østsida av fjorden ligger bygda Åheim, og aller innerst i fjorden ligger bygda Kjøde.
Riksvei 620 går langs vestsida av fjorden, rundt Kjødepollen og nord til Åheim. Herfra går fylkesvei 61 videre nordover, og ved Fiskå tar Fv2 av mot vest og fortsetter ut hele østsida av fjorden.
== Referanser == | Vanylvsfjorden er en fjord i Selje kommune i Sogn og Fjordane og Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Fjorden ligger øst for Stadlandet. | 190,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Kuwabara | 2023-02-04 | Beleiringen av Kuwabara | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1542', 'Kategori:Slag i Japan'] | Slaget ved Sezawa fant sted i 1542 under Takeda Shingens erobring av Shinano-provinsen i Japan i sengoku-perioden. Beleiringen fant sted kun et par dager etter beleiringen av Uehara. Shingen fortsatte å skaffe seg makt i Shinano ved å ta Kuwabara-borgen fra Suwa Yorishige. Suwa ble deretter eskortert til provinshovedstaden Kōfu, hvor han ble tunget til å begå selvmord.
| Slaget ved Sezawa fant sted i 1542 under Takeda Shingens erobring av Shinano-provinsen i Japan i sengoku-perioden. Beleiringen fant sted kun et par dager etter beleiringen av Uehara. Shingen fortsatte å skaffe seg makt i Shinano ved å ta Kuwabara-borgen fra Suwa Yorishige. Suwa ble deretter eskortert til provinshovedstaden Kōfu, hvor han ble tunget til å begå selvmord.
== Litteratur ==
Turnbull, Stephen (1998). The Samurai Sourcebook. London: Cassell & Co. | Slaget ved Sezawa fant sted i 1542 under Takeda Shingens erobring av Shinano-provinsen i Japan i sengoku-perioden. Beleiringen fant sted kun et par dager etter beleiringen av Uehara. | 190,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1909 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1909 | ['Kategori:1909 i Sverige', 'Kategori:1909 i Ungarn', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1909', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Kunstløp i 1909', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i Ungarn', 'Kategori:Sport i Budapest', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1909. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer ble arrangert i Budapest i Ungarn 23. og 24. januar 1909. Mennenes singlekonkurranse og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. og 8. februar.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for åttende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel, hun var eneste deltaker. Britiske Phyllis Johnson & James H. Johnson ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1909. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer ble arrangert i Budapest i Ungarn 23. og 24. januar 1909. Mennenes singlekonkurranse og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. og 8. februar.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for åttende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel, hun var eneste deltaker. Britiske Phyllis Johnson & James H. Johnson ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1909. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer ble arrangert i Budapest i Ungarn 23. | 190,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hayden_White | 2023-02-04 | Hayden White | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Historikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Weakley County i Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hayden White (født 12. juli 1928, død 5. mars 2018) var en historiker fra USA. Han var professor emeritus ved University of California, Santa Cruz. Han er kjent for sin inndeling av historieskriving i fire ulike typer basert på litterære kriterier.
| Hayden White (født 12. juli 1928, død 5. mars 2018) var en historiker fra USA. Han var professor emeritus ved University of California, Santa Cruz. Han er kjent for sin inndeling av historieskriving i fire ulike typer basert på litterære kriterier.
== Hayden Whites historietypologi ==
I artikkelen Historiefagets fortellinger i NNT 4/1995 appliserte Sejersted Hayden Whites litterære klassifikasjonsskjema på norske historikere. Ifølge denne kategoriseringen finnes det fire syn: romansen, komedien, satiren og tragedien.
Romansen innebærer at historien har et mål, og at dette målet er godt: «utviklingslinjene ender i et fremtidig idealsamfunn, enhetlig, lykkelig, frigjørende for det verdifulle i menneskelivet». Historiens drivkraft er relatert til en metafysisk teleologi. P.A. Munch (1810–63) og Ernst Sars (1835–1917) er representanter for dette historiesynet.Komedien innebærer at historiefortellingen ender når sirkelen er sluttet. Og slutten er god. Historien har midlertidig blitt brutt av en misforståelse som så oppklares. Også her er historiens drivkraft relatert til en metafysisk teleologi. Sverre Steen (1898–1983) representerer dette historiesynet.Satiren innebærer at den historiske utvikling vil ende med en tilstand som ikke er god fordi politikerne begår et «evig forræderi» og dette forræderi er en nødvendig konsekvens av krefter i historien. Drivkreftene er sosiale faktorer. Sejersted foreslår, med forbehold, at Jens Arup Seip (1905–1992) er representant for dette historiesynet.Tragedien innebærer at historien kan utvikle seg i ulike retninger, men blant aktørene kan det være «forrædere». Forræderiet er situasjonsbetinget. Sejersted hevder at Edvard Bull d.y. (1914–1986) representerer dette synet.
== Bibliografi ==
40th Anniversary Edition: Metahistory: The Historical Imagination in Nineteenth-Century Europe. Baltimore: The Johns Hopkins University Press. 2014.
The Practical Past. Evanston: Northwestern University Press. 2014.
The Fiction of Narrative: Essays on History, Literature, and Theory, 1957-2007. Baltimore: The Johns Hopkins University Press. 2010. Ed. Robert Doran
Figural Realism: Studies in the Mimesis Effect. Baltimore: The Johns Hopkins University Press. 1999.
"Historiography and Historiophoty", The American Historical Review, Vol. 93, No. 5 (Dec., 1988), pp. 1193–1199 (online).
The Content of the Form: Narrative Discourse and Historical Representation. Baltimore: The Johns Hopkins University Press. 1987.
"Historical Pluralism", Critical Inquiry, Vol. 12, No. 3 (Spring, 1986), pp. 480–493.
"The Question of Narrative in Contemporary Historical Theory", History and Theory, Vol. 23, No. 1 (Feb., 1984), pp. 1–33.
"The Politics of Historical Interpretation: Discipline and De-Sublimation", Critical Inquiry, Vol. 9, No. 1, The Politics of Interpretation (Sep., 1982), pp. 113–137.
as editor (1982) with Margaret Brose Representing Kenneth Burke. Baltimore: The Johns Hopkins University Press.
"The Value of Narrativity in the Representation of Reality", Critical Inquiry, Vol. 7, No. 1, On Narrative (Autumn, 1980), pp. 5–27.
Tropics of Discourse: Essays in Cultural Criticism. Baltimore: The Johns Hopkins University Press. 1978.
"Interpretation in History", New Literary History, Vol. 4, No. 2, On Interpretation: II (Winter, 1973), pp. 281–314.
"Foucault Decoded: Notes from Underground", History and Theory, Vol. 12, No. 1 (1973), pp. 23–54.
Metahistory: The Historical Imagination in Nineteenth-Century Europe. Baltimore: The Johns Hopkins University Press. 1973.
The Greco-Roman Tradition. New York: Harper & Row. 1973. ISBN 9780060470647.
as co-author (1970) with Willson Coates, The Ordeal of Liberal Humanism: An Intellectual History of Western Europe, vol. II: Since the French Revolution. New York: McGraw-Hill, 1970.
as co-editor (1969) with Giorgio Tagliacozzo, Giambattista Vico: An International Symposium. Baltimore and London: Johns Hopkins University Press.
as editor The Uses of History: Essays in Intellectual and Social History. Detroit: Wayne State University Press. 1968.
"The burden of history", History and Theory, Vol. 5, No. 2 (1966), pp. 111–134.
as co-author (1966) with Willson Coates and J. Salwin Schapiro, The Emergence of Liberal Humanism. An Intellectual History of Western Europe, vol. I: From the Italian Renaissance to the French Revolution. New York: McGraw-Hill, 1966.
== Referanser == | Hayden White (født 12. juli 1928, død 5. | 190,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1910 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1910 | ['Kategori:1910 i Sveits', 'Kategori:1910 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1910', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1910', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1910. Verdensmesterskapet i kunstløp single for menn ble arrangert i Davos i Sveits 29. og 30. januar 1910. Damenes singlekonkurranse og parløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 4. og 5. februar.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for niende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel, det var hennes tredje seier. Anna Hübler & Heinrich Burger fra Tyskland ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1910. Verdensmesterskapet i kunstløp single for menn ble arrangert i Davos i Sveits 29. og 30. januar 1910. Damenes singlekonkurranse og parløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 4. og 5. februar.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for niende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel, det var hennes tredje seier. Anna Hübler & Heinrich Burger fra Tyskland ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1910. Verdensmesterskapet i kunstløp single for menn ble arrangert i Davos i Sveits 29. | 190,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg | 2023-02-04 | Kongsberg | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kongsberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune og historisk bergstad i landskapet Buskerud i nåværende Viken fylke. Den ligger øverst i Lågendalen og nederst i Numedal. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner. Kongsberg har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016). Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.
Kongsberg ble etablert som industriby med utgangspunkt i sølvgruver som ble etablert i 1623; fra 1683 var Kongsberg en av to bergsteder i Norge (ved siden av Røros). Kongsberg ble innlemmet i Buskerud amt i 1760. Kongberg var Norges største bergverkssamfunn og landets eldste industriby, og var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK . De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive.Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vestsia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon.
Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.
| Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune og historisk bergstad i landskapet Buskerud i nåværende Viken fylke. Den ligger øverst i Lågendalen og nederst i Numedal. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner. Kongsberg har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016). Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.
Kongsberg ble etablert som industriby med utgangspunkt i sølvgruver som ble etablert i 1623; fra 1683 var Kongsberg en av to bergsteder i Norge (ved siden av Røros). Kongsberg ble innlemmet i Buskerud amt i 1760. Kongberg var Norges største bergverkssamfunn og landets eldste industriby, og var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK . De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive.Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vestsia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon.
Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.
== Areal og befolkning ==
I 1964 ble Kongsberg, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Jondalen i Flesberg og Øvre Jondalen i Gransherad slått sammen til den nye Kongsberg kommune. Kommunen har et areal på 792,0 km², og 1. april 2010 var det 24 738 innbyggere. De fleste innbyggerne bor i tilknytning til bykjernen, eller i de omkringliggende områdene Heistadmoen, Skollenborg, Saggrenda, Hvittingfoss og Passebekk.
Kongsberg er Norges 6. største innlandsby, det vil si uten kystlinje. Den er som innlandsby kun forbigått av Sarpsborg, Skien, Lillehammer, Hamar og Gjøvik hva gjelder folketall. De største boligområdene i Kongsberg er Gamlegrendåsen, Madsebakken/Hindtåsen og Raumyr. Tettstedet Kongsberg har 22 568 innbyggere og et areal på 13,73 km² per 1. januar 2022.
=== Gater og veier ===
Se utdypende artikkel Liste over Kongsbergs gater
== Historie ==
I vikingtiden lå stedet der byen Kongsberg senere ble grunnlagt helt i ytterkanten av Vestfold, et av fylkene som da utgjorde Viken (eller Vika). Fra middelalderen lå området i Akershus len, som fra 1600-tallet ble videreført som Akershus stiftamt frem til 1919. Kongsberg ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, et underamt til Akershus.
=== 1600-tallet ===
Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 etter at det var blitt funnet sølv der året før. Bergstaden Konningsberg og kongelig sølvverk ble anlagt året etter. Den offisielle historien vil ha det til at det var gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Senere forskning har funnet indikasjoner på at det også før dette var lokal kjennskap til eksistensen av edle metaller i traktene.Til Kongsberg Sølvverk hentet Christian IV tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med essensiell kunnskap om gruvedrift, og dette var spesielt viktig i oppstartfasen for bergstaden Kongsberg. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i storbygda Sandsvær.
Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk gradvis innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 150 tyskere og 240 nordmenn. Gruvene skiftet eiere de første årene, i andre halvdel av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll. Det var under denne perioden Kongsberg fikk kallenavnet "Koenig" av de tyske arbeiderne.I 1683 ble Sølvverket statens eiendom for godt. Rask utbygging gjorde at antallet arbeidere mot slutten av 1600-tallet steg betraktelig. Andelen nordmenn i arbeidsstokken økte, men funksjonærstillingene fortsatte lenge å være tyskdominerte. Kongsberg ble nærmest et lite stykke Tyskland i Norge: Gruvene fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på dansk. På Kongsberg rettet man seg dessuten etter den tyske bergrettsordningen. Juridisk innebar dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. Tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (Knappschaft) med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Kongsbergs særegne løkkejordbruk var trolig også inspirert fra Tyskland. Det ga status å være ikke-norsk. Michael Heltzen, Sølvverkets første norske direktør (Oberberghauptmann) ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn, men da han som ung dro på dannelsesreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen.
Inntektene fra Sølvverket gav verdifulle tilskudd til den slunkne danske statskassen. Det er blitt hevdet at Danmark-Norge i vesentlig grad finansierte de stadige krigene mot Sverige med sølv fra Kongsberg. Det edle metallet ble dessuten stadig viktigere i den dansk-norske statens valutaproduksjon. For å komme nærmere råvarekilden ble derfor Den Kongelige Mynt i 1686 flyttet fra Akershus til Kongsberg.
=== 1700-tallet ===
Under den store nordiske krig var byen i 1716 et hovedmål for Karl XIIs felttog som ble stanset ved Gjellebekk skanse på Lierskogen og ved Norderhov på Ringerike.
Kongsberg var med 8.086 innbyggere ved Folketellingen 1769 Norges nest største by etter Bergen, og arbeiderne utgjorde rundt 90 % av byens befolkning. I 1770 sysselsatte Sølvverket 4.200 mann. Kongsberg var i denne perioden et tydelig sosialt hierarki, der majoriteten bestod av arbeidere ved Sølvverket, organisert i et strengt rangsystem basert på ulike yrkestitler og ansvarsmengde tilknyttet gruvedriften. I tillegg omfattet bergverksamfunnet også den lokale bondestand, håndverkere og en mer eksklusiv krets med borgerskap og den dansk-norske statens embetsmenn. Formet etter Christian IVs ordre om kvartalform fikk bysentrumet sin konsentrasjon på vestsiden av Numedalslågen. Her lå arbeiderboliger, staselige patrisierhus, smelteverk og Den Kongelige Mynt. En latinskole ble opprettet i 1719, og i 1757 ble Bergseminaret etablert, Norges første høyere utdanningsinstitusjon.
Ned- og oppgangstider i Sølvverket gjorde at innbyggertallet svingte tilsvarende gjennom årene. 1750-årene og 1760-årene var de virkelig gode årene. Den vakre Kongsberg kirke, innviet 1761, vitner om den velstand og fremtidstro som preget byen i denne tiden. Dens størrelse, byggkvalitet og rike utsmykninger viser at den var beregnet på en kommende storby.
Imidlertid var kirkegården helt utilstrekkelig i forhold til byens innbyggertall. Den danskfødte legen Hans Rosted (1761–1816), som var virksom som bergmedicus (bergverkslege) på Kongsberg i tiårsperioden 1792-1802, skrev: «Der var sammenpakket så mange Liig, at de døde, som skulde jordes, undertiden næppe kom halvanden alen dybt i jorden.» Kirkens nabolag var derfor sterkt plaget av likstank på varme sommerdager.Berglegen Rosted så en nød og elendighet blant arbeiderne som rystet ham, og som han beskrev i Forsøg til en medicinsk topographie over bergstaden Kongsberg, utgitt i København i 1814. Kongsbergs større og konkurransen med andre byer drev prisene på matvarer i været, selv om byens øvighet hadde satt makspriser som ikke måtte overskrides. Markeder og torgdager skulle sikre rimelige vareleveranser, men de fleste arbeiderne opparbeidet likevel gjeld hos leverandørene. Kostholdet var ensidig og dårlig. Mot slutten av 1700-tallet ble poteter og sild vanlig, men ennå var melmat og vassvelling det det ble spist mest av. Kjøtt var sjeldent, fisk enda sjeldnere. Om vinteren kom det iblant en slede med torsk fanget i fjorden. Berglegen nevner skjørbuk, diaré, forstoppelse og parasitter som de vanligste sykdommene ved siden av «brystsvakhet» og yrkesskader. Rosted skrev at bergverksarbeideren mer lignet «en vandrende skygge enn et menneske». Barna var bleke og gustne, med oppblåste mager.1600-tallets selvforsyning var ikke lenger mulig. De små inngjerdede løkkene der bergmannsfamiliene hadde avlet litt korn og nok høy til en ku som skaffet frisk melk, var solgt eller pantsatt til leverandørene for å gjøre opp gjeld. Byens borgerskap satt på det meste av jorden og satte opp sommerhus på løkkene. Slik kunne de unnslippe den usunne byluften i sommervarmen. Røyk hang over byen når ertsen ble røstet. Røstingen skjedde i åpne ovner med malm og trekull lagt lagvis over veden nederst. Slik drev man svovelen ut av malmen. Den svovelholdige røyken herdet tømmeret og gjorde husene holdbare, men var plagsom for folk med luftveissykdommer. Arbeiderfamiliene trykket seg sammen i ettroms boliger der våte klær ble tørket foran ovnen, med utlufting kun gjennom døren. Dysenteri og tyfoidfeber tok livet av mange, siden arbeiderne alt var så svekket av underernæring og usunne boligforhold. Hans Rosted bebreidet kvinnene for urensligheten og vanstellet han så i hjemmene. Ettersom løkkejordbruket var borte, hadde de ikke annet å ta seg til enn matlaging, klesvask og barnepass, og Rosted opplevde å komme inn i en tømmerstue og se tre koner sitte rundt bordet, opptatt med et kortspill de knapt så opp fra. Ofte tok de med seg barna som tilskuere ved vielser og begravelser. Men guttebarna ble tidlig satt i arbeid. Nedre grense for sysselsetting i gruvene var 12 år; men en kunne se 8-9-åringer opptatt med «ertsskjeiding» (utskillelse av erts fra bergmasse) og i pukkverkene. Barnas lønn kom vel med i de fattige hjemmene, og en 12-åring tjente 1,75 riksdaler i måneden og steg årlig i lønn til han som 17-åring tjente 3,5 riksdaler. Tidlige ekteskap var dermed vanligere på Kongsberg enn i bygdene. Hans Rosted påpekte på de triste konsekvensene av unge mødre: Svakelige barn og store barneflokker. Kongsberg ble en lukket verden der arbeidet gikk i arv fra far til sønn, og få søkte seg ut.
=== Barnedødelighet og sultkatastrofen i 1773 ===
I 1770 kostet en tønne rug knapt 3 riksdaler på Kongsberg, men året etter sviktet avlingene i Norden, og rugprisen doblet seg i 1772/73. Men på Kongsberg stod lønningene stille, og ble i en periode bare delvis utbetalt. Sultedøden ble en reell trussel for befolkningen, og i 1772 steg antallet døde i byen til 400. I 1773 toppet det seg med 768, dvs. at hver tiende innbygger i Kongsberg omkom. Samtidig falt fødselstallet voldsomt. I april 1773 steg antallet begravelser fra rundt 40 i et normalår til 100, og denne overdødeligheten holdt seg til august 1773, da det nærmet seg normalen igjen. Kirkebøkene meldte om en koppeepidemi fra mai 1773 og ut året. 84 omkom, derav 77 yngre enn fem år. I 1767/77 døde hver tredje baby på Kongsberg i sitt første leveår. Men i 1773 døde mer enn halvparten i sitt første leveår. Selv internasjonalt teller Kongsberg blant de med den aller høyeste barnedødeligheten på 1700-tallet. I 1773 står det «meget fattig» ved siden av navnet til svært mange av de døde. Krisen sammenfaller med månedene da fjorårets matforsyninger slapp opp før ny innhøstning, i mindre grad med koppeepidemien. Det er snakk om en sultkatastrofe. Sølvverket fikk igjennom at begravelser bare fikk foregå om lørdagen, for å redusere arbeidsfraværet. Berglegen Hans Rosted forklarte: «Naar der hos fattige Folk døe Børn eller halv-voxne, søge Forældrene, for at spare Begravelsesomkostninger, at faa eet eller to af disse lagt i Kisten hos et andet Liig. På denne måde jordes undertiden 2-3 Liig i en og samme Kiste.» Rosted deltok ved en slik tredobbel gravferd. Presten utførte da jordpåkastelsen tre ganger etter hverandre fordi det lå tre døde i kisten.
=== 1800-tallet og fremover ===
Men tidene endret seg. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter. Begynnelsen av 1800-tallet ble likevel spesielt vanskelig for Kongsberg. Sølvverkets fallende produksjon og stigende driftsunderskudd, kombinert med Danmark-Norges alvorlige økonomiske og politiske problemer, gjorde situasjonen prekær. I 1805 ble verket nedlagt og mesteparten av gruvedriften innstilt. Krisen forverret seg ytterligere ved den store bybrannen i 1810. Det ble stor nød, og folketallet falt drastisk.
I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk grunnlagt for å bøte på arbeidsløsheten og gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt. I tiårene som fulgte, fant man uventet store sølvforekomster i det såkalte Overberget. I 1830-årene finansierte inntektene fra Kongsbergs gruvedrift om lag 10 % av Norges statsbudsjett. Produksjonen nådde en topp med 10-12 tonn sølv pr år, men utover på 1900-tallet bar det nedover med lønnsomheten. Da Sølvverket ble endelig nedlagt i 1958, var totalt 1.350 tonn rent sølv hentet ut.1. januar 1964 ble Kongsberg bykommune, Øvre og Ytre Sandsvær herredskommuner, samt enkelte andre arealer, slått sammen til én bykommune.[2],[3]
Etter andre verdenskrig utviklet Kongsberg Våpenfabrikk (KV) seg til å bli et internasjonalt industrikonsern. I tillegg til våpenproduksjonen utviklet og leverte KV datasystemer, gassturbiner, utstyr til oljeindustrien, navigasjonsutstyr, samt fly- og bildeler. På midten av 1980-tallet opplevde selskapet en dramatisk finansiell krise og var i teknisk forstand konkurs. Samtidig ble det anklaget for brudd på CoCom-reglene ved salg av sensitiv teknologi til Østblokken. I 1987 ble fabrikken som en konsekvens delt opp og dels solgt til private investorer, dels omorganisert under statlig eierskap. I dag lever store deler av virksomheten videre, og utgjør en sentral høyteknologisk industriklynge i Norge. Kongsberg Gruppen og Kongsberg Automotive er børsnoterte selskap.
Den 13. oktober 2021 fant massedrapet på Kongsberg sted, da Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker og skadet tre andre, med stikkvåpen og pil og bue.
== Næring ==
Næringslivet på Kongsberg var opprinnelig basert på sølvgruvedrift. I dag er det ennå sølv i fjellene rundt Kongsberg, men metallprisene på verdensmarkedet og det norske kostnadsnivået har ikke gjort forekomstene drivverdige så langt. Gruveåsen har dessuten status som fredet kulturminne. I 2011/12 ble det imidlertid meldt om ny interesse for gamle felt som ligger mot Flesberg. Våren 2013 viste nye prøver at berget ennå kan inneholde betydelige sølvmengder. Kongsberg har også andre verdifulle mineraler. Berget inneholder bl.a. kobberkis, kobolt og blyglans. Det har nylig vært på tale å starte opp igjen utvinning av flusspat.
Etter at sølvgruvedriften ble lagt ned, har annen industri tatt over. Den mest kjente er KV (Kongsberg våpenfabrikk) som etterhvert utviklet seg til Kongsberggruppen og KDA (Kongsberg Defence and Aerospace). Kongsberggruppen består av flere store, internasjonale bedrifter, inkludert KDA. Blant det som lages og/eller utvikles på Kongsberg, kan nevnes raketteknologi, avanserte smartmissiler som NSM, NASAMS2 og Penguin, våpensystemer som CROWS, deler til F-35 (JSF), robotteknologi, jetmotorproduksjon, bildeler og offshore-teknologi (FMC Technologies). Byen omtaler ofte seg selv som teknologibyen Kongsberg.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Ordførere ===
Se utdypende artikkel, Liste over ordførere i Kongsberg
== Samfunn ==
=== Kongsberg Brann- og Redningstjeneste ===
Kongsberg Brann- og Redningstjeneste drives av kommunen og har to aktive brannstasjoner, Kongsberg brannstasjon og Hvittingfoss brannstasjon.
== Severdigheter ==
Museer
Norsk Bergverksmuseum
Kongsberg Sølvverk
Lågdalsmuseet
Vassdragsmuseet Labro
Kongsberg Kirke
Kronene i Håvet
== Kultur ==
Byen er kjent for sine skitradisjoner, teknologibedrifter og den internasjonale Kongsberg Jazzfestival, som har blitt arrangert hvert år siden 1964. To nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg på 2000-tallet: Glogerfestspillene (fra 2001) og Kongsberg Krim (fra 2004). Musikkhuset EnergiMølla er Kongsbergs musikk- og kulturscene. Her arrangerer flere av byens kulturforeninger forestillinger året rundt.
Kongsbergmarken har vært en sentral kulturbegivenhet i byens liv siden 1633. Her har norske folkemusikere møtt hverandre jevnlig siden 1700-tallet.
Etter en årelang prosess med tildels opphetet diskusjon blant kommunens innbyggere og politikere, stod «Krona» ferdig i 2015. Dette er Kongsbergs Kunnskaps- og Kultursenter (KKP).
== Idrett ==
Utøvere fra Kongsberg har i lang tid utmerket seg innen vinteridretter som skihopp, skiskyting og snowboard. Eksempler på kjente vintersportutøvere fra distriktet er Birger Ruud, Sigmund Ruud, Asbjørn Ruud, Daniel-André Tande, Silje Norendal, Stian Sivertzen og Erlend Bjøntegaard.
Kongsberg har også Norges beste eliteserielag i basketball, Kongsberg Miners, som har vunnet to seriegull og to NM-gull i BLNO de siste årene.
Det er også et stort motorsportmiljø på Basserudåsen Motorsenter, som ligger på veg mot Kongsberg fra Drammen før man kjører ned mot byen. Der er det blant annet anlegg for bilcross, motocross, gokart, supermotard og speedway. Det er NMK Kongsberg som driver senteret.Kongsberg Idrettsforening (KIF) satser også på cheerleading som konkurranseidrett, og har oppnådd gode resultater både som lag og med individuelle utøvere. Blant annet tok et av lagene fra KIF sølvmedalje i EM i cheerleading i 2017. KIF har også kvalifisert seg til VM i cheerdance.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Kirketorget, som ligger sentralt på Vestsida. Torget ble opprustet og «reåpnet» i 2003 og er idag kommunal storstue.
== Verneområder ==
Verneområder i Kongsberg kommune (alfabetisk):
Barmen naturreservat, opprettet 2. september 2005, 15 567 da
Eikermoen naturminne, opprettet 29. januar 1951, punktobjekt
Finnvolldalen naturreservat, opprettet 24. april 1992, 1 958 da
Haugene naturreservat, opprettet 24. april 1992, 534 da
Kolknuten naturreservat, opprettet 22. desember 2006, 6 586 da
Krona naturreservat, opprettet 24. april 1992, 21 da
Muggerudkleiva naturminne, opprettet 15. januar 1988, 8 da
Mysutjernene naturreservat, opprettet 24. april 1992, 97 da
Rosstjern naturreservat, opprettet 24. april 1992, 34 da
Rønningsfossene naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 48 da
Sandågjelet naturreservat, opprettet 24. april 1992, 28 da
Sandågrotta naturreservat, opprettet 24. april 1992, 25 da
Skrimfjella landskapsvernområde, opprettet 8. november 2002, 32 1557 da
Skrim og Sahueradfjella naturreservat, opprettet 19. desember 2008, 123643 da
Sondalsfjell naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 14 163 da
Ullebergåsen naturreservat, opprettet 24. april 1992, 1 113 da
== Undervisning ==
Kongsberg har 11 barneskoler (hvorav en er privat og en er barne- og ungdomsskole), tre ungdomsskoler samt videregående skole og Universitet.
Se her for oversikt over skolene i Kongsberg.
=== Videregående skoler ===
Alle de fire videregående skolene i Kongsberg er slått sammen til en.Se utdypende artikkel om Kongsberg videregående skole
=== Høyere utdanning ===
Bergseminaret på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første høyskole. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap.
Universitetet i Sørøst-Norge har ett av sine åtte campuser i byen. I tillegg til teknologi/ingeniørfag og økonomi- og ledelsefag, tilbys her landets eneste utdanning innen optometri.
== Forsvaret ==
Forsvaret opprettholder aktivitet på Heistadmoen, men aktiviteten har blitt trappet kraftig ned de siste årene.
== Kjente personer fra Kongsberg ==
Se utdypende artikkel kjente personer fra KongsbergChristian Sinding (1856–1941), komponist
Erik Brofoss (1908–1979), statsråd og sentralbanksjef
Birger Ruud (1911–1998), skihopper
Per Theodor Haugen (1931–2018), skuespiller
Anne Marie Ottersen (1945–), skuespiller
Roar Flaathen (1950–), LO-leder
Morten Harket (1959–), sanger og låtskriver
Daniel-André Tande (1994–), skihopper
== Vennskapsbyer ==
Køge
Kristianstad
Esbo
Skagafjörður
Gouda
Red Wing
Chitose
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kongsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kongsberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kongsberg i Store norske leksikon
(no) Kongsberg på NLIs Lokalhistoriewiki.
(no) Tall om Kongsberg (SSB)
(no) Portal for Kongsbergs innbyggere og innpendlere
(no) Historiske bilder av byen
(no) Laagendalsposten, lokalavis
(no) Kultur i Kongsberg kommune på kart fra Kulturnett.no
(no) nasjonalbibliotekets historiske fotografier fra Kongsberg ca. 1880-1948
(no) Historiske arkiver etter nåværende Kongsberg kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Kongsberg kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Ytre Sandsvær kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Øvre Sandsvær kommune (1908-1963) på Arkivportalen | Kongsberg Automotive (KA) er en norsk bildelsprodusent med hovedkontor i Sveits. | 190,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betty_Ford | 2023-02-04 | Betty Ford | ['Kategori:Aktivister fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Personer fra Grand Rapids', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Rusmiddelavhengighet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs førstedamer', 'Kategori:Visepresidentens ektefelle (USA)'] | Elizabeth Anne «Betty» Bloomer Warren Ford (født 8. april 1918 i Illinois, USA, død 8. juli 2011) var ektefellen til USAs president Gerald Ford og var således USAs førstedame fra 1974 til 1977.
Hun grunnla Betty Ford Center, som er et rehabiliteringssenter for voksne med narkotika- og alkoholproblemer.
I 1942 giftet hun seg med William C. Warren, som var møbelselger, og som hun hadde kjent siden hun var tolv år gammel. De skilte seg den 22. september 1947. 15. oktober 1948 giftet hun seg med Gerald R. Ford, som senere skulle bli president i USA. De var gift i 58 år og fikk fire barn, født i 1950, 1952, 1956 og 1957.
| Elizabeth Anne «Betty» Bloomer Warren Ford (født 8. april 1918 i Illinois, USA, død 8. juli 2011) var ektefellen til USAs president Gerald Ford og var således USAs førstedame fra 1974 til 1977.
Hun grunnla Betty Ford Center, som er et rehabiliteringssenter for voksne med narkotika- og alkoholproblemer.
I 1942 giftet hun seg med William C. Warren, som var møbelselger, og som hun hadde kjent siden hun var tolv år gammel. De skilte seg den 22. september 1947. 15. oktober 1948 giftet hun seg med Gerald R. Ford, som senere skulle bli president i USA. De var gift i 58 år og fikk fire barn, født i 1950, 1952, 1956 og 1957.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Betty Ford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Betty Ford – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Betty Ford på Internet Movie Database
(en) Betty Ford hos The Movie Database
(en) Betty Ford hos American National Biography
(en) Betty Ford hos The Peerage
(en) Biografi hos National First Ladies' Library
(en) Biografi hos American President | Elizabeth Anne «Betty» Bloomer Warren Ford (født 8. april 1918 i Illinois, USA, død 8. | 190,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Hunloke | 2023-02-04 | Philip Hunloke | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Philip Hunloke (født 26. november 1868, død 1. april 1947) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hunloke vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
| Philip Hunloke (født 26. november 1868, død 1. april 1947) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hunloke vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i seiling, klasse 8-metersklassen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Philip Hunloke – Olympedia
(en) Philip Hunloke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Philip Hunloke – databaseOlympics.com (arkivert) | Philip Hunloke (født 26. november 1868, død 1. | 190,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Hughes | 2023-02-04 | Alfred Hughes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alfred Collingwood Hughes (født 1868, død 17. februar 1935) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hughes vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
| Alfred Collingwood Hughes (født 1868, død 17. februar 1935) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hughes vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i seiling, klasse 8-metersklassen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Hughes – Olympics.com
(en) Alfred Hughes – Olympic.org
(en) Alfred Hughes – Olympedia
(en) Alfred Hughes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Hughes – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Collingwood Hughes (født 1868, død 17. februar 1935) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Hughes | 2023-02-04 | Frederick Hughes | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frederick Saint-John Hughes (født 22. februar 1866, død 3. november 1956) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hughes vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
| Frederick Saint-John Hughes (født 22. februar 1866, død 3. november 1956) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hughes vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i seiling, klasse 8-metersklassen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Hughes – Olympedia
(en) Frederick Hughes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederick Hughes – databaseOlympics.com (arkivert) | Frederick Saint-John Hughes (født 22. februar 1866, død 3. | 190,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Ratsey | 2023-02-04 | George Ratsey | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1908'] | George Ernest Ratsey (født 25. juli 1875, død 25. desember 1942) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Ratsey vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
| George Ernest Ratsey (født 25. juli 1875, død 25. desember 1942) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Ratsey vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i seiling, klasse 8-metersklassen
== Eksterne lenker ==
(en) George Ratsey – Olympedia
(en) George Ratsey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | George Ernest Ratsey (født 25. juli 1875, død 25. | 190,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Ward | 2023-02-04 | William Ward | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For den amerikanske generalen, se William E. WardWilliam Dudley Ward (født 14. oktober 1877, død 11. november 1946) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Han ble også politiker og parlamentsmedlem.
Ward vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
| For den amerikanske generalen, se William E. WardWilliam Dudley Ward (født 14. oktober 1877, død 11. november 1946) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Han ble også politiker og parlamentsmedlem.
Ward vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i 8-metersklassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i seiling, klasse 8-metersklassen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Dudley-Ward – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William Ward hos Hansards parlamentsdebatter
(en) William Ward hos The Peerage
(en) William Ward – Olympedia
(en) William Ward – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Ward – databaseOlympics.com (arkivert) | William Dudley Ward (født 14. oktober 1877, død 11. | 190,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Condon | 2023-02-04 | John Condon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John «Johnny» Condon (født 28. februar 1889, død 21. februar 1919) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London.
Condon vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Han tapte finalen til sin landsmann Henry Thomas. Det var seks boksere som deltok i klassen bantamvekt.
| John «Johnny» Condon (født 28. februar 1889, død 21. februar 1919) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London.
Condon vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Han tapte finalen til sin landsmann Henry Thomas. Det var seks boksere som deltok i klassen bantamvekt.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv boksing, bantamvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Condon – Olympics.com
(en) John Condon – Olympic.org
(en) John Condon – Olympedia
(en) John Condon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Condon – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Condon – BoxRec | John «Johnny» Condon (født 28. februar 1889, død 21. | 190,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Webb | 2023-02-04 | William Webb | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing'] | William «Wally» Webb (født 19. november 1882, død ukjent) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London.
Webb vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til sin landsmann John Condon som siden tapte finalen til Henry Thomas. Det var seks boksere som deltok i klassen bantamvekt.
| William «Wally» Webb (født 19. november 1882, død ukjent) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London.
Webb vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til sin landsmann John Condon som siden tapte finalen til Henry Thomas. Det var seks boksere som deltok i klassen bantamvekt.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i boksing, bantamvekt
== Eksterne lenker ==
(en) William Webb – Olympics.com
(en) William Webb – Olympic.org
(en) William Webb – Olympedia
(en) William Webb – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Webb – databaseOlympics.com (arkivert) | William «Wally» Webb (født 19. november 1882, død ukjent) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. | 190,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sykkylvsfjorden | 2023-02-04 | Sykkylvsfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykkylvens geografi'] | Sykkylvsfjorden er en fjord i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Den er en arm av Storfjorden og er rundt ni kilometer lang. Den har innløp mellom Ørsneset og Blægjeneset, og går sørover til Straumgjerde.Fjorden er grunn, og den største dybde på 247 meter ligger helt ytterst ved innløpet. Fjorden er for det meste under 1 kilometer bred og på det smaleste bare 200 meter.
Bygda Sykkylven ligger på østsida av fjorden like innenfor innløpet. På andre sida av fjorden ligger Ikornnes. Fv71 krysser fjorden via den 860 meter lange Sykkylvsbrua. Riksvei 60 går langs hele østsida av fjorden.
| Sykkylvsfjorden er en fjord i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Den er en arm av Storfjorden og er rundt ni kilometer lang. Den har innløp mellom Ørsneset og Blægjeneset, og går sørover til Straumgjerde.Fjorden er grunn, og den største dybde på 247 meter ligger helt ytterst ved innløpet. Fjorden er for det meste under 1 kilometer bred og på det smaleste bare 200 meter.
Bygda Sykkylven ligger på østsida av fjorden like innenfor innløpet. På andre sida av fjorden ligger Ikornnes. Fv71 krysser fjorden via den 860 meter lange Sykkylvsbrua. Riksvei 60 går langs hele østsida av fjorden.
== Referanser == | Sykkylvsfjorden er en fjord i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Den er en arm av Storfjorden og er rundt ni kilometer lang. | 190,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Morris | 2023-02-04 | Charles Morris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles W. Morris var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Morris vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han tapte finalen til sin landsmann Richard Gunn. Det var åtte boksere i klassen fjærvekt.
| Charles W. Morris var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Morris vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han tapte finalen til sin landsmann Richard Gunn. Det var åtte boksere i klassen fjærvekt.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv boksing, fjærvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Morris – Olympics.com
(en) Charles Morris – Olympic.org
(en) Charles Morris – Olympedia
(en) Charles Morris – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Morris – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles W. Morris var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vera_Zjelikhovskaja | 2023-02-04 | Vera Zjelikhovskaja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1896', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1835', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dnipro', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vera Petrovna Zjelikhovskaja (russisk: Вера Петровна Желиховская, født 17. apriljul./ 29. april 1835greg. i Jekaterinoslav, Russland, i dagens Ukraina, død 5. maijul./ 17. mai 1896greg. i St. Petersburg, Russland) var en russisk forfatterinne og søsteren til Helena Petrovna Blavatsky.
Vera skrev for det meste barnefortellinger, men også fantastiske historier om helter som var i besittelse av hemmelige kunnskaper, deriblant Heinrich Cornelius Agrippa, shamaner og orientalske magikere.
| Vera Petrovna Zjelikhovskaja (russisk: Вера Петровна Желиховская, født 17. apriljul./ 29. april 1835greg. i Jekaterinoslav, Russland, i dagens Ukraina, død 5. maijul./ 17. mai 1896greg. i St. Petersburg, Russland) var en russisk forfatterinne og søsteren til Helena Petrovna Blavatsky.
Vera skrev for det meste barnefortellinger, men også fantastiske historier om helter som var i besittelse av hemmelige kunnskaper, deriblant Heinrich Cornelius Agrippa, shamaner og orientalske magikere.
== Referanser == | Vera Petrovna Zjelikhovskaja (russisk: Вера Петровна Желиховская, født i Jekaterinoslav, Russland, i dagens Ukraina, død i St. Petersburg, Russland) var en russisk forfatterinne og søsteren til Helena Petrovna Blavatsky. | 190,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viking_tour | 2023-02-04 | Viking tour | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2005', 'Kategori:Sykkelritt i Norge'] | Viking Tour er et ukeslangt norsk amatør-etapperitt på sykkel som arrangeres i slutten av juli hvert år. Løypa forandres med nye traseer hvert år og inneholder alltid over 10000 meters akkumulert klatring. Dagsetapper er typisk 80 til 130 kilometer. En egen trimklasse sykler uten tidtaking og kan forkorte eller stå over etapper. Om lag 200 amatørsyklister fra 10-12 nasjoner deltar hvert år. Arrangementet gikk av stabelen for første gang i 2005.
Løypene hadde per 2017 vært lagt til det vestnorske fjordlandskapet, innenfor ytterpunktene Ålesund – Lesja og Sauda - Rjukan.
Viking Tour var det første sykkelrittet bl.a. over Tindevegen Årdal - Turtagrø og Snøvegen Aurland - Lædal. Viking Tour er fortsatt alene om å besøke Osafjell, Røldal-Sauda, Vikafjell, Stalheimskleivene (Norges bratteste riksvei 18% i snitt over 1600 meter), Flåmsdalen, Gamle Strynefjell, Geiteryggen, Ørnevegen og Slådalen Vågå-Lesja, I 2018 arrangeres Viking Tour for første gang i Nord-Norge med løyper i Lofoten og Vesterålen. Start og mål er i Lødingen og Viking Tour har deltakerrekord med 285 påmeldte.
Arrangør er Lødingen sykkelklubb.
Rittet er gjenstand for stor oppmerksomhet fra sykkelmedia i inn- og utland. Blant annet har tyske TourMagazin dekket Viking Tour som hovedreportasje (2006). Både Tour-Magazin, svenske Kadens og nederlandske Fiets har rangert Viking Tour blant de flotteste tursykkelrittene i verden.
| Viking Tour er et ukeslangt norsk amatør-etapperitt på sykkel som arrangeres i slutten av juli hvert år. Løypa forandres med nye traseer hvert år og inneholder alltid over 10000 meters akkumulert klatring. Dagsetapper er typisk 80 til 130 kilometer. En egen trimklasse sykler uten tidtaking og kan forkorte eller stå over etapper. Om lag 200 amatørsyklister fra 10-12 nasjoner deltar hvert år. Arrangementet gikk av stabelen for første gang i 2005.
Løypene hadde per 2017 vært lagt til det vestnorske fjordlandskapet, innenfor ytterpunktene Ålesund – Lesja og Sauda - Rjukan.
Viking Tour var det første sykkelrittet bl.a. over Tindevegen Årdal - Turtagrø og Snøvegen Aurland - Lædal. Viking Tour er fortsatt alene om å besøke Osafjell, Røldal-Sauda, Vikafjell, Stalheimskleivene (Norges bratteste riksvei 18% i snitt over 1600 meter), Flåmsdalen, Gamle Strynefjell, Geiteryggen, Ørnevegen og Slådalen Vågå-Lesja, I 2018 arrangeres Viking Tour for første gang i Nord-Norge med løyper i Lofoten og Vesterålen. Start og mål er i Lødingen og Viking Tour har deltakerrekord med 285 påmeldte.
Arrangør er Lødingen sykkelklubb.
Rittet er gjenstand for stor oppmerksomhet fra sykkelmedia i inn- og utland. Blant annet har tyske TourMagazin dekket Viking Tour som hovedreportasje (2006). Både Tour-Magazin, svenske Kadens og nederlandske Fiets har rangert Viking Tour blant de flotteste tursykkelrittene i verden.
== Eksterne lenker ==
Arrangementets hjemmesider
Video fra Viking Tour 2012 | Viking Tour er et ukeslangt norsk amatør-etapperitt på sykkel som arrangeres i slutten av juli hvert år. Løypa forandres med nye traseer hvert år og inneholder alltid over 10000 meters akkumulert klatring. | 190,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugh_Roddin | 2023-02-04 | Hugh Roddin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing'] | Hugh Joseph Roddin (født 10. mars 1887, død 3. mars 1954) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Roddin vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til sin landsmann Charles Morris som siden tapte finale til Richard Gunn. Det var åtte boksere i klassen fjærvekt.
| Hugh Joseph Roddin (født 10. mars 1887, død 3. mars 1954) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Roddin vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til sin landsmann Charles Morris som siden tapte finale til Richard Gunn. Det var åtte boksere i klassen fjærvekt.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i boksing, fjærvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Hugh Roddin – Olympics.com
(en) Hugh Roddin – Olympic.org
(en) Hugh Roddin – Olympedia
(en) Hugh Roddin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Hugh Joseph Roddin (født 10. mars 1887, død 3. | 190,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_F%C3%B8rermesterskapet_i_Formel_1 | 2023-02-04 | Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-lister', 'Kategori:Konkurransevinnere'] | Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
| Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
== Sortert etter sesong ==
=== Noter til tabellen ===
* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).
== Sortert etter fører ==
== Sortert etter nasjonalitet ==
== Sortert etter konstruktør ==
(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)
== Sortert etter dekkprodusent ==
== Se også ==
Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1 | Formel 1-sesongen 1990 var den 41. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 190,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Gudr%C3%B8d%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Kong Gudrød» | ['Kategori:1910 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted', 'Kategori:Skip fra 1910'] | DS «Kong Gudrød» (kallesignal MGFB / LEGT) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1910. Skipet var byggnummer 143 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 432 000 kroner. DS «Kong Gudrød» gikk i rederiets Hamburg-rute og i kystruten mellom Oslo og Nord-Norge. Mellom 1930 og 1935 gikk skipet for det meste i hurtigruten. I 1936 ble hun solgt til Estland, og omdøpt til «Estonia». Under andre verdenskrig ble skipet konfiskert av den tyske okkupasjonsmakten i landet, og forble i tysk eie inntil 1966 da hun ble solgt til Belgia. Et par år senere ble skipet videresolgt til Hellas. Skipets videre skjebne er uklar.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Kong Gudrød Bjørnsson var småkonge i Vestfold under Håkon den gode Adalsteinsfostre.
| DS «Kong Gudrød» (kallesignal MGFB / LEGT) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1910. Skipet var byggnummer 143 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 432 000 kroner. DS «Kong Gudrød» gikk i rederiets Hamburg-rute og i kystruten mellom Oslo og Nord-Norge. Mellom 1930 og 1935 gikk skipet for det meste i hurtigruten. I 1936 ble hun solgt til Estland, og omdøpt til «Estonia». Under andre verdenskrig ble skipet konfiskert av den tyske okkupasjonsmakten i landet, og forble i tysk eie inntil 1966 da hun ble solgt til Belgia. Et par år senere ble skipet videresolgt til Hellas. Skipets videre skjebne er uklar.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Kong Gudrød Bjørnsson var småkonge i Vestfold under Håkon den gode Adalsteinsfostre.
== Historie ==
DS «Kong Gudrød» ble overlevert rederiet i september 1910, og ble satt inn på den kombinerte passasjer- og godsruten mellom Hamburg og Finnmark. På 1920-tallet gikk skipet i ilgodsruten mellom Oslo og Nord-Norge. På slutten av 1920-tallet ble det behov for å erstatte rederiets hurtigruteskip DS «Haakon Adalstein», og DS «Kong Gudrød» ble valgt som avløser. Fra 1929 til 1935 gikk skipet mer eller mindre fast i hurtigruten som reserveskip. I 1936 ble hun solgt til Pärnu Laeva AS i Pärnu, Estland, omdøpt til «Estonia», og satt inn i rute mellom Tallinn og Stockholm.
Sommeren 1940 ble Sovjetunionen og Nazi-Tyskland enige om delingen av blant annet Polen, Estland, Latvia og Litauen. Estland ble innlemmet i Sovjetunionen, og DS «Estonia» ble overtatt av de nye makthaverne. Under Tysklands angrep på Sovjetunionen sommeren 1941 ble skipet tatt i prise av den tyske marinen. Hun ble ført til Åbo i Finland og brukt som moderskip for marinefartøyer i Østersjøen. Fra 1943 gjorde skipet tjeneste som losjiskip ved FlaK-Schule (FlugabwehrKanone – anti-luftskyts skole) i Swinemünde, senere i Kiel. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble DS «Estonia» funnet i Kiel, og var i så dårlig forfatning at hun unngikk å bli tatt som krigserstatning.
I etterkrigstidens Tyskland var det restriksjoner på skipsfart. Etter at restriksjonene ble lettet på i 1949, kjøpte Karl Waap i Kiel skipet og begynte å reparere og bygge henne om. På grunn av finansielle problemer ble arbeidet avsluttet da det var halvferdig, og skipet ble overtatt av banken. Skipet ble videresolgt og i 1954 ble det levert fra verftet, totalt ombygget. Skipet ble døpt MS «Mönkedamm», og var nå et motorskip med hovedmotoren akter. I 1963 kjøpte Lübeck Linie AG i Lübeck, Tyskland skipet og døpte henne om til MS «Overbeck». Hun gikk i bilfrakt-rute mellom Tyskland og Sverige fram til 1966, da hun ble solgt til et belgisk rederi og omdøpt MS «Boom». I 1968 kjøpte greske interesser skipet og døpte henne «Efthycia», og i 1970 «Phaedra».
Etter 1977 er skipets videre skjebne uklar. Ifølge noen kilder ble skipet solgt til Filippinene i 1977, hvor hun var i trafikk til midten på 1990-tallet. Andre kilder mener at skipet forble i Hellas, og at hun ble strøket fra skipsregistrene i 1997.
== Skipet ==
DS «Kong Gudrød» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip (også kalt ilgodsdamper). Ved levering var tonnasjen 1 091 bruttoregistertonn, 648 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 000 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter), og 132 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. Etter ombyggingen i 1956 var hovedmotoren en åttesylindret totakts Sulzer dieselmotor med 1 200 bhk. Skipet var ved levering sertifisert for 242 passasjerer i kystfart, og 100 passasjerer i internasjonal fart.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord. Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1 side 90
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutemuseet – DS Kong Gudrød Besøkt 13. oktober 2009
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 14. november 2008
Tyskspråklig side om hurtigrutene (velg Geschichte 1893 – 1945 og D/S Kong Gudrød) Besøkt 14. november 2008
Mike Bents hurtigrutesider – DS Kong Gudrød (engelsk) Besøkt 14. november 2008 | Trondheim1936 - 1940: Pärnu1940 - 1941: 1941 - 1945: 1945 - 1966: (Lübeck)1966 - 1968: 1968 - ???? | 190,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Spiller | 2023-02-04 | Frederick Spiller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra London'] | M. Frederick «Fred» Spiller (født 22. februar 1885, død 15. september 1953) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Spiller vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. I finalen tapt han til sin landsmann Frederick Grace. Det var tolv boksere i lettvektklassen.
| M. Frederick «Fred» Spiller (født 22. februar 1885, død 15. september 1953) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Spiller vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. I finalen tapt han til sin landsmann Frederick Grace. Det var tolv boksere i lettvektklassen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i boksing, lettvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Spiller – Olympics.com
(en) Frederick Spiller – Olympic.org
(en) Frederick Spiller – Olympedia
(en) Frederick Spiller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederick Spiller – databaseOlympics.com (arkivert) | M. Frederick «Fred» Spiller (født 22. | 190,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Johnson | 2023-02-04 | Harry Johnson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing'] | Harry H. Johnson (født 10. august 1887, død 16. desember 1947) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Johnson vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. Han tapte i semifinalen til sin landsmann Frederick Spiller som siden tapte finalen til Frederick Grace. Det var tolv boksere i lettvektklassen.
| Harry H. Johnson (født 10. august 1887, død 16. desember 1947) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Johnson vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. Han tapte i semifinalen til sin landsmann Frederick Spiller som siden tapte finalen til Frederick Grace. Det var tolv boksere i lettvektklassen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i boksing, lettvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Johnson – Olympics.com
(en) Harry Johnson – Olympic.org
(en) Harry Johnson – Olympedia
(en) Harry Johnson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Harry H. Johnson (født 10. | 190,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hassel%C3%B8y | 2023-02-04 | Hasseløy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Haugesund havn', 'Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse', 'Kategori:Øyer i Haugesund'] | Hasseløy, også kalt Bakarøya, er en øy som ligger vest i sentrum av Haugesund kommune, ved Smedasundet. Øya ligger i gangavstand fra Haugesund sentrum, og har broforbindelse til fastlandet.
I Haugesund er navnet «Hasseløy» en ren skriftlig størrelse. I dagligtale heter øya «Bakarøynå». Dette fenomenet går langt tilbake i tid. Sundet mellom Hasseløy og Hauge ble kalt Hasseløysund i vikingsagaene.
Hasseløy har rundt 1.500 innbyggere. Øya har mye eldre trehusbebyggelse, noe som blir gjengitt som problematisk, da broen over til øya, ikke er konstruert for vekta av dagens brannbiler. . Oppstår det brann på Hasseløy, må brannbilen tømmes for minst 4.000 liter vann av 10.000 for å kunne krysse broen trygt.Hasseløybrua er forøvrig tegnet av arkitekt Erling Viksjø og bygget i 1954.
| Hasseløy, også kalt Bakarøya, er en øy som ligger vest i sentrum av Haugesund kommune, ved Smedasundet. Øya ligger i gangavstand fra Haugesund sentrum, og har broforbindelse til fastlandet.
I Haugesund er navnet «Hasseløy» en ren skriftlig størrelse. I dagligtale heter øya «Bakarøynå». Dette fenomenet går langt tilbake i tid. Sundet mellom Hasseløy og Hauge ble kalt Hasseløysund i vikingsagaene.
Hasseløy har rundt 1.500 innbyggere. Øya har mye eldre trehusbebyggelse, noe som blir gjengitt som problematisk, da broen over til øya, ikke er konstruert for vekta av dagens brannbiler. . Oppstår det brann på Hasseløy, må brannbilen tømmes for minst 4.000 liter vann av 10.000 for å kunne krysse broen trygt.Hasseløybrua er forøvrig tegnet av arkitekt Erling Viksjø og bygget i 1954.
== Referanser == | Hasseløy, også kalt Bakarøya,Thorsnæs, Geir: «Hasseløya» i Store norske leksikon på snl.no. | 190,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund | 2023-02-04 | Haugesund | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
| Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
== Byen ==
Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.
Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.
== Historie ==
Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.
Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.
Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.
Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.
Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.
Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.
== Haugesund og Haugsund ==
På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.
Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.
== Næringsliv ==
Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger.
Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).
== Kommunikasjon ==
Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene)..
Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.
Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.
Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.
Avstander fra Haugesund (med bil) til:
Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen)
Sauda: 113 km
Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg)
Odda: 135 km
Kristiansand: 312 km
Oslo: 458 km
Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer)
Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya)
== Idrett ==
Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er:
FK Haugesund (fotball)
Haugesund Triathlon Klubb
Haugesund Turnforening
Haugesund Seagulls (ishockey)
Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball)
SK Vard Haugesund (fotball)
Haugaland håndballklubb
Djerv 1919 (fotball)
IL Rival (håndball)
Haugesund Basketballklubb HABA
Sportsklubben Haugar (fotball)
Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering)
Plogen Skiklubb (ski og snowboard)
Haugesund Rideklubb
Haugesund Seilforening
Haugesund Jujutsu Klubb
Haugesund Golfklubb
Haugesund Bowling Klubb
Haugesund Pistolklubb
Haugesund Innebandyklubb
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.
== De fykende måker ==
Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset.
=== Tildelinger i 1931 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
Arkitekt Gudolf Blakstad
Arkitekt Herman Munthe-Kaas
Banksjef Peder Haugen
Bestyrer Carl J. Westerlund
Borgermester Eystein Jensen
Disponent Olaf Risøen
Skipsreder Christian Haaland
Arkitekt Einar Halleland
Rådmann Thv. Klaveness
Banksjef Knut Jacobsen
=== Tildelinger i 1949 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
Hagearkitekt Eyvind Strøm
Billedhugger Nils Flakstad
Stenhugger Sigvart Sivertsen
Overrettssakfører Sigurd Lie
Rådmann B. Gundersen
Underfogd Nils E. Nilsen
Redaktør Einar Osland
=== Tildelinger i 1950-årene ===
1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
1956: Ordfører Karl Sørensen
1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal
=== Tildelinger i 1960-årene ===
1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
1964: Disponent Stener Askedal
1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland
=== Tildelinger i 1970-årene ===
1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
1979: Øyelege Odd M. Vallersnes
=== Tildelinger i 1980-årene ===
1980: Lege Brynjulf Østensjø
1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
1988: Edvard Ringen jr.
=== Tildelinger i 1990-årene ===
1990: Einar Steensnæs
1991: Lars Wegner Housken
1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund
1993: Torbjørn Nervik jr
1994: Gunnar Jæger
1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening
1996: Turid Dalland
1997: Hanne Haugland
1998: Kolbein Falkeid
1999: Knut Morland
=== Tildelinger i 2000-årene ===
2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland
2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes
2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps
2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors
2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann
2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen
2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik
2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø
=== Tildelinger i 2010-årene ===
2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
2013: Herdis Stokka
2014: Harald Dale – Osmund Hamre
2015: Bjarne Housken d.y.
2016: Petter Steen jr.
2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt
2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen
=== Tildelinger i 2020-årene ===
2020: Haugesund Sanitetsforening
2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette
2022: Tor Kyvik – Astri Furemo
== Kjente haugesundere ==
Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler
Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør
Egil Eide (1868–1946), skuespiller
Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen
Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler
Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk
David Sandved (1912–2001), arkitekt
Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder
Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker
Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981
Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997
Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører
Trygve Seglem (født 1951), skipsreder
Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter
Anne Grete Preus (1957–2019), artist
Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker
Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene
Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør
Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver
Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968)
Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2)
Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H)
Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H)
Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller
Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf
Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver
Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer
Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller
Susanne Sundfør (født 1986), artist
Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist
=== Band ===
Vamp, band
The Low Frequency in Stereo, band
Brighton (band), indie-pop band
Einherjer, Viking metal band
Enslaved, progressive black/viking metal band
Galaxee, dance-prosjekt
Årabrot, band
Vesterled, folkemusikkgruppe
The Colors Turned Red, pop-rock band
== Skoler i Haugesund ==
Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.
=== Barneskoler ===
Saltveit skole
Gard skole
Austrheim skole
Røvær skole
Hauge skole
Solvang skole
Skåredalen skole
Lillesund skole
Rossabø skole
Brakahaug skole
=== Ungdomsskoler ===
Haraldsvang skole
Hauge skole
Håvåsen skole
Røvær skole
Skåredalen skole
=== Private skoler ===
Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn)
Danielsen ungdomsskole Haugesund
== Dialekt ==
== Vennskapsbyer ==
Ystad
Emden
Søllerød
EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Haugesund hos Wikivoyage
(no) Haugesund på Twitter
(no) Haugesund på Facebook
(no) Haugesund på Instagram
(no) Haugesund på YouTube
(no) SSB om Haugesund
=== Historie ===
(no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Risøy ligger vest i Haugesund kommune ved Smedasundet. Øya ligger i gangavstand fra Haugesund sentrum og er forbundet med fastlandet med Risøybroen. | 190,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenny_Acheson | 2023-02-04 | Kenny Acheson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cookstown'] | Kenny Acheson (født 27. november, 1957, Cookstown, Nord-Irland) er en britisk racerfører som deltok i Formel 1-sesongene 1983 og 1985 for RAM-teamet. Han fullførte bare et av de tre løpene han startet i, og det var Sør-Afrikas Grand Prix 1983 hvor han fullførte på en 12.-plass. I 1985 erstattet han Manfred Winkelhock som ble drept i et løp.
| Kenny Acheson (født 27. november, 1957, Cookstown, Nord-Irland) er en britisk racerfører som deltok i Formel 1-sesongene 1983 og 1985 for RAM-teamet. Han fullførte bare et av de tre løpene han startet i, og det var Sør-Afrikas Grand Prix 1983 hvor han fullførte på en 12.-plass. I 1985 erstattet han Manfred Winkelhock som ble drept i et løp.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | |Sesonger = , | 190,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Carmichael | 2023-02-04 | Philip Carmichael | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Brisbane'] | Phillip P. Carmichael (født 25. januar 1884, død 1. september 1973) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Carroll ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Phillip P. Carmichael (født 25. januar 1884, død 1. september 1973) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Carroll ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Philip Carmichael – Olympics.com
(en) Philip Carmichael – Olympic.org
(en) Philip Carmichael – Olympedia
(en) Philip Carmichael – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Philip Carmichael – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Philip Carmichael – Australian Olympic Committee
(en) Philip Carmichael – ESPN Scrum | Phillip P. Carmichael (født 25. | 190,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Russell | 2023-02-04 | Charles Russell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney'] | Charles Joseph «Boxer» Russell (født 5. desember 1884, død 15. mai 1957) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Russell ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Charles Joseph «Boxer» Russell (født 5. desember 1884, død 15. mai 1957) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Russell ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Russell – Olympedia
(en) Charles Russell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Russell – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charles Russell – ESPN Scrum | Charles Joseph «Boxer» Russell (født 5. desember 1884, død 15. | 190,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Hickey | 2023-02-04 | Jack Hickey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1908'] | John Joseph Hickey (født 4. januar 1887, død 15. mai 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hickey ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt én kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| John Joseph Hickey (født 4. januar 1887, død 15. mai 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hickey ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt én kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) John Hickey – Olympics.com
(en) John Hickey – Olympic.org
(en) John Hickey – Olympedia
(en) John Hickey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Hickey – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Hickey – Australian Olympic Committee
(en) John Hickey – ESPN Scrum | John Joseph Hickey (født 4. januar 1887, død 15. | 190,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Smith | 2023-02-04 | Frank Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra New South Wales'] | Francis Bede «Frank» Smith (født 1. juli 1886, død 1954) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Smith ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32–3.
| Francis Bede «Frank» Smith (født 1. juli 1886, død 1954) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Smith ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32–3.
== OL-medaljer ==
1908 London – Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Smith – Olympics.com
(en) Frank Smith – Olympic.org
(en) Frank Smith – Olympedia
(en) Frank Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank Smith – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frank Smith – Australian Olympic Committee
(en) Frank Smith – ESPN Scrum | Francis Bede «Frank» Smith (født 1. juli 1886, død 1954) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ray_Wise | 2023-02-04 | Ray Wise | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere (Daytime)', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Akron', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Ray Wise (født 1949) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks og actionfilmen RoboCop.
Han har medvirket i over 240 film- og tv-produksjoner.
| Ray Wise (født 1949) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks og actionfilmen RoboCop.
Han har medvirket i over 240 film- og tv-produksjoner.
== Biografi ==
Ray Wise ble født Raymond Herbert Wise i Akron, Ohio. Han tok utdanning ved Kent State University i Kent, Ohio.Han filmdebuterte i den relativt ukjente filmen Dare the Devil (1969) og fikk året etter en fast rolle i TV-serien Love of Life. Etter flere gjesteopptredener og birolleoppdrag på film fikk han i 1982 rollen som Blair Sullivan i den kjente såpeserien Dallas. Han medvirket i åtte episoder av serien. Samme år spilte han en sentral rolle i grøsserfilmen Swamp Thing. Deretter fulgte en rekke gjesteopptredener i serier som blant annet Days of Our Lives (1983), Blue Thunder (1984), Remington Steele (1984) og The Colbys (1986). I 1987 fikk han rollen som skurken Leon Nash i sciencefiction- og actionthrilleren RoboCop. I 1988 spilte han i syv episoder av såpeserien Knots Landing, og året etter hadde han en gjesteopptreden i serien Star Trek: The Next Generation. Hans karriere nådde nye høyder da han i 1990 fikk rollen som Leland Palmer i tv-serien Twin Peaks. Han gjentok rollen i filmoppfølgeren Twin Peaks: Fire Walk with Me fra 1992.
Wise har etter dette hatt sentrale biroller i filmer som blant annet Blodrød sol (1993), Landspeed (2002) og Peaceful Warrior (2006). Han har også hatt sentrale roller i TV-serier som Second Chances (1993–1994), Savannah (1996–1997), Resurrection Blvd. (2000–2001), 24 (2006), Reaper (2007–2009), Mad Men (2010–2015), Newsreaders (2013–2015), The Young and the Restless (2014–2016) og Fresh Off the Boat (2015–2020).
Han ble tildelt en Daytime Emmy i 2015 for sin rolle i serien The Young and the Restless.
== Privatliv ==
Ray Wise ble gift for annen gang i 1978 med reklameprodusent Kass McClaskey og har to barn med henne (f. 1985 og 1987).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ray Wise på Internet Movie Database
(sv) Ray Wise i Svensk Filmdatabas
(da) Ray Wise på Filmdatabasen
(da) Ray Wise på Scope
(fr) Ray Wise på Allociné
(en) Ray Wise på AllMovie
(en) Ray Wise hos The Movie Database | Ray Wise (født 1949) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks og actionfilmen RoboCop. | 190,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mabuya | 2023-02-04 | Mabuya | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leopold Fitzinger', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1826', 'Kategori:Skinker'] | Mabuya er en slekt av skinker med mange arter i Sør- og Mellom-Amerika, og på de karibiske øyene.
Tidligere ble mer enn 110 arter med en vid utbredelse i varme strøk regnet hit, men den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle de amerikanske artene regnes fortsatt til Mabuya. De andre tre slektene er Chioninia (Kapp Verde), Trachylepis (Afrika, Madagaskar, Vest-Asia), og Eutropis (Asia).
Det ser ut til at Mabuya i vid betydning har krysset Atlanterhavet fra Afrika to ganger. Først kom forfedrene til artene på det amerikanske fastlandet. På den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha lever en art som vekselvis er blitt kalt Mabuya atlantica og Mabuya maculata. Dens nærmeste slektninger lever i Afrika, og forfedrene må ha krysset Atlanterhavet på et seinere tidspunkt. Arten kalles derfor nå Trachylepis atlantica.
Alle arter i slekten Mabuya føder levende unger. Egget er lite, og fosteret får nesten all næring fra en morkake-liknende struktur dannet av plommesekken. Dette minner mye om drektigheten hos placentale pattedyr, men denne typen fosterutvikling er også oppstått flere ganger hos ulike skinker.
| Mabuya er en slekt av skinker med mange arter i Sør- og Mellom-Amerika, og på de karibiske øyene.
Tidligere ble mer enn 110 arter med en vid utbredelse i varme strøk regnet hit, men den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle de amerikanske artene regnes fortsatt til Mabuya. De andre tre slektene er Chioninia (Kapp Verde), Trachylepis (Afrika, Madagaskar, Vest-Asia), og Eutropis (Asia).
Det ser ut til at Mabuya i vid betydning har krysset Atlanterhavet fra Afrika to ganger. Først kom forfedrene til artene på det amerikanske fastlandet. På den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha lever en art som vekselvis er blitt kalt Mabuya atlantica og Mabuya maculata. Dens nærmeste slektninger lever i Afrika, og forfedrene må ha krysset Atlanterhavet på et seinere tidspunkt. Arten kalles derfor nå Trachylepis atlantica.
Alle arter i slekten Mabuya føder levende unger. Egget er lite, og fosteret får nesten all næring fra en morkake-liknende struktur dannet av plommesekken. Dette minner mye om drektigheten hos placentale pattedyr, men denne typen fosterutvikling er også oppstått flere ganger hos ulike skinker.
== Arter ==
Mabuya er en artsrik slekt med flere utbredelse på flere øyer der det finnes endemiske arter:
Mabuya agilis
Mabuya agmosticha
Mabuya altamazonica
Mabuya arajara
Mabuya berengerae
Mabuya bistriata
Mabuya caissara
Mabuya carvalhoi
Mabuya cochabambae
Mabuya croizati
Mabuya dorsivittata
Mabuya falconensis
Mabuya frenata
Mabuya guaporicola
Mabuya heathi
Mabuya lineolata
Mabuya luciae
Mabuya mabouya
Mabuya macleani
Mabuya macrorhyncha
Mabuya meridensis
Mabuya nebulosylvestris
Mabuya nigropalmata
Mabuya nigropunctata
Mabuya sloanii
Mabuya unimarginata
Mabuya zuliae
== Litteratur ==
D.G. Blackburn og L.J. Vitt (2002). «Specializations of the chorioallantoic placenta in the Brazilian scincid lizard, Mabuya heathi: a new placental morphotype for reptiles». Journal of Morphology. 254 (2): 121–131. ISSN 0362-2525. doi:10.1002/jmor.10005.
S. Carranza og E.N. Arnold (2003). «Investigating the origin of transoceanic distributions: mtDNA shows Mabuya lizards (Reptilia, Scincidae) crossed the Atlantic twice» (PDF). Systematics and Biodiversity. 1 (2): 275–282. ISSN 1477-2000. doi:10.1017/S1477200003001099. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juni 2010.
A. Miralles og S. Carranza (2010). «Systematics and biogeography of the Neotropical genus Mabuya, with special emphasis on the Amazonian skink Mabuya nigropunctata (Reptilia, Scincidae)» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 54 (3): 857–869. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2009.10.016. Arkivert fra originalen (PDF) 5. september 2011. Besøkt 12. august 2011.
A. Miralles m.fl. (2009). «Molecular systematics of Caribbean skinks of the genus Mabuya (Reptilia, Scincidae), with descriptions of two new species from Venezuela». Zoological Journal of the Linnean Society. 156 (3): 598–616. ISSN 1096-3642. doi:10.1111/j.1096-3642.2008.00487.x.
A. Miralles, G. Rivas Fuenmayor og C.L. Barrio-Amorós (2005). «Taxonomy of the genus Mabuya (Reptilia, Squamata, Scincidae) in Venezuela» (PDF). Zoosystema. 27 (4): 825–837. ISSN 1280-9551.
A.S. Whiting m.fl. (2006). «Comparing alignment methods for inferring the history of the new world lizard genus Mabuya (Squamata: Scincidae)» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 38 (3): 719–730. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2005.11.011. Arkivert fra originalen (PDF) 12. september 2015. Besøkt 12. august 2011.
== Eksterne lenker ==
(en) Mabuya i Encyclopedia of Life
(en) Mabuya i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mabuya hos Fossilworks
(en) Mabuya hos ITIS
(en) Mabuya hos NCBI
(en) Kategori:Mabuya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mabuya – detaljert informasjon på Wikispecies
Cyberlizard: Mabuya | Se tekst | 190,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tafjord-ulykka | 2023-02-04 | Tafjord-ulykka | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1934', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Ras i Norge'] | Tafjord-ulykka var en naturkatastrofe som fant sted natt til 7. april 1934 i Tafjorden på Sunnmøre. Et større fjellparti raste ut i fjorden og flodbølgen fra raset raserte store områder og drepte 40 mennesker i Fjørå og Tafjord. Dette er en av de største skredulykkene i Norge.I 2006 undersøkte NGU muligheten for at to hamre i Hegguraksla (like ved der 1934-raset gikk) kan rase ut i fjorden.
| Tafjord-ulykka var en naturkatastrofe som fant sted natt til 7. april 1934 i Tafjorden på Sunnmøre. Et større fjellparti raste ut i fjorden og flodbølgen fra raset raserte store områder og drepte 40 mennesker i Fjørå og Tafjord. Dette er en av de største skredulykkene i Norge.I 2006 undersøkte NGU muligheten for at to hamre i Hegguraksla (like ved der 1934-raset gikk) kan rase ut i fjorden.
== Tiden i forkant ==
Det hadde i lang tid vært fare for at fjellblokken Langhammaren, som lå 730 meter over fjorden, skulle rase ut. En fjellsprekk hadde utvidet seg over tid, og folk som fisket eller rodde i fjorden holdt seg langt unna Langhammaren. De visste at fjellblokken kunne rase ut når som helst, men siden ingen bodde rett under den, trodde de at det ikke kunne skje noe særlig alvorlig. Ingen kunne tenke seg hvilke konsekvenser et slikt ras kunne få. For å unngå at en eventuell flodbølge skulle ødelegge noe de eide, dro de båtene sine opp på land. Bare folket i Fjørå visste om sprekken i Langhammaren. De som bodde i Tafjord fikk ikke vite om den.
== Raset og etter raset ==
Tafjordulykka inntraff kl. 03:10 natt til 7. april 1934. Langhammaren, 730 meter over havet, løsnet og falt ned i Tafjorden. Raset tok ca. 3 millioner kubikkmeter stein med seg ned i fjorden. Dette dannet flodbølger som var opp til 64 meter høye. Folk våknet brått. Det var mørkt, og ingen forsto hva som skjedde før vannet kom. De som bodde nærmest Langhammaren hadde ingen mulighet til å komme seg i sikkerhet. Bølgene var 16-17 meter høye da de traff land. Både Tafjord og Fjørå ble rammet. 40 mennesker omkom i ulykka. Dette er en av de største naturkatastrofene i Norge. Bygdene var på denne tiden veiløse og alle båtene var ødelagt av flodbølgen, men telefonlinjen var i orden slik at man fikk varslet om ulykken. Lokalbefolkningen hentet ned båter fra fjellvann for å delta i redningsarbeidet på fjorden. I dagene etter kom flere hundre frivillige fra bygdene på Sunnmøre og fra Ålesund for å delta i opprydnings- og reparasjonsarbeidet. I Oslo ble det arrangert tilstelninger til inntekt for de som var rammet av Tafjordulykken. På en tilstelning bidro blant annet Martin Linge, leder for Sunnmørsgildet og Nicolai Rygg, direktør i Norges bank.
== Mediedekning ==
Aftenposten kom med ekstrautgave tidlig samme formiddag og avisens journalist Odd Arnesen og fotograf Ingvald Møllerstad reiste til Tafjord med Viggo Widerøes fly samme dag. Fjorden var full av vrakgods slik at de i stedet landet på det islagte Onilsavatnet. Viggo Widerøe returnerte til Oslo samme kveld med filmrullene, mens Møllerstad ble igjen og tok flere bilder - av mangel på fly ble de siste filmrullene fraktet på ski over Stigfjellet (Trollstigen åpnet to år senere) til Raumabanen. Ulykken var en av de første som ble illustrert med ferske fotografier i avisenes reportasjer.
== Se også ==
Norske katastrofer og store ulykker
Skafjell-ulykka
Åkernesrevna
Tafjordulykken (vise)
== Litteratur ==
Astor Furseth: Dommedagsfjellet - Tafjord 1934 (1985)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Åknes/Tafjordprosjektet, informasjon om katastrofen
Artikkel i Dagbladet om rasulykken | Tafjorden er en arm av Norddalsfjorden og Storfjorden i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Den er 8 kilometer lang, og går fra Oksneset ved Fjørå inn til bygda Tafjord. | 190,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levi_Woodbury | 2023-02-04 | Levi Woodbury | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1851', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1789', 'Kategori:Guvernører i New Hampshire', 'Kategori:Høyesterettsdommere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hillsborough County i New Hampshire', 'Kategori:Senatorer fra New Hampshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs marineministre'] | Levi Woodbury (født 22. desember 1789 i Francestown i New Hampshire i USA, død 4. september 1851 i Portsmouth) var en amerikansk jurist, dommer og demokratisk politiker kjent som USAs niende marineminister under president Andrew Jackson i perioden mellom 23. mai 1831 og 30. juni 1834 og som landets 13. finansminister under presidentene Andrew Jackson og Martin Van Buren i perioden mellom 1. juli 1834 og 3. mars 1841.
| Levi Woodbury (født 22. desember 1789 i Francestown i New Hampshire i USA, død 4. september 1851 i Portsmouth) var en amerikansk jurist, dommer og demokratisk politiker kjent som USAs niende marineminister under president Andrew Jackson i perioden mellom 23. mai 1831 og 30. juni 1834 og som landets 13. finansminister under presidentene Andrew Jackson og Martin Van Buren i perioden mellom 1. juli 1834 og 3. mars 1841.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Levi Woodburys var venn av Mary og Peter Woodbury. Han begynte sin utdannelse ved Atkinson Academy. Han fortsatte ved Dartmouth College før han så fortsatte med studier innen rettsvitenskap i Litchfield i Connecticut.
=== Karriere ===
I 1812 innledet han sin karriere som advokat i delstaten New Hampshire. I perioden 1816 til 1823 var han dommer for New Hampshires høyeste domstol, mens han i perioden 1823 til 1824 var guvernør for New Hampshire. I 1825 var Woodbury talsmann i New Hampshire House of Representatives, som er underhuset i delstatens lovstiftende forsamling.
=== Senator ===
I perioden 1825 til 1831 var han medlem av USAs senat fra New Hampshire, hvor han som demokratisk senator var en tro tilhenger av daværende president Andrew Jackson. I 1831 ble Woodbury utnevnt til landets neste marineminister av Jackson, et embete han hadde til 1834 da han ble utnevnt til landets neste finansminister. Han tjenestegjorde som finansminister i resten av Jacksons andre mandatperiode, og i hele Martin Van Burens mandatperiode som USAs president.
Fra 1841 til 1845 var Woodbury på nytt medlem av Senatet fra New Hampshire. Under presidentvalget i 1844 støttet han for øvrig James K. Polk, og i 1845 utnevnte Polk han til meddommer i De forente staters høyesterett.
Woodbury døde i embetet den 4. september 1851 i Portsmouth. Fylket Woodbury County i delstaten Iowa og byen Woodbury i Minnesota har for øvrig fått sitt navn etter Levi Woodbury.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Levi Woodbury – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Levi Woodbury – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Levi Woodbury hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Levi Woodbury hos American National Biography
(en) USTreas.gov – Levi Woodbury (1834–1841) – Biografien til Woodbury hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Levi Woodbury (1834–1841) – Biografien til Woodbury hos Miller Center of Public Affairs. | Levi Woodbury (født 22. desember 1789 i Francestown i New Hampshire i USA, død 4. | 190,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_McCabe | 2023-02-04 | Arthur McCabe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | Arthur John Michael McCabe (født 1. juli 1887, død 1. mai 1925) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McCabe ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Arthur John Michael McCabe (født 1. juli 1887, død 1. mai 1925) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McCabe ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur McCabe – Olympics.com
(en) Arthur McCabe – Olympic.org
(en) Arthur McCabe – Olympedia
(en) Arthur McCabe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur McCabe – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Arthur McCabe – ESPN Scrum | Arthur John Michael McCabe (født 1. juli 1887, død 1. | 190,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dustin_Dollin | 2023-02-04 | Dustin Dollin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rullebrettkjørere', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dustin «Spawn» Dollin (født 26. juni 1980) er en profesjonell rullebrettkjører.
Han er født og oppvokst i Melbourne, Australia. Dustin er gift.
| Dustin «Spawn» Dollin (født 26. juni 1980) er en profesjonell rullebrettkjører.
Han er født og oppvokst i Melbourne, Australia. Dustin er gift.
== Sponsorer ==
Vans Skateboards
Baker Skateboards
Volcom Skateboards
Spitfire
Independent Truck Co
== Video ==
Dustin Dollin har vært med i:
411VM issue #36
Baker Bootleg
Baker 2g
Baker 3
Baker has a Deathwish (Promo)
Deluxe World Wide Distribution
Deluxe Gnarcotica: The Deluxe Great Lakes Tour
ON Video Magazine Winter 2003
ON Video Magazine Fall 2000
NeckMole
Shake Junt
Krooked Kronichles
Thrasher – King of the Road 2003
Thrasher – King of the Road 2006
Transworld – Sight Unseen
Vans – Pleased To Meet You
Volcom.com – Chichagof
Stails Bails
Volcom – Freedom Wig
Volcom – Lets Live
Baker/Deathwish – Baker Has A Deathwish
== Referanser == | Dustin «Spawn» Dollin (født 26. juni 1980) er en profesjonell rullebrettkjører. | 190,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Griffen | 2023-02-04 | Thomas Griffen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1908'] | Thomas Sydney Griffen (født 19. februar 1884, død 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Griffen ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Thomas Sydney Griffen (født 19. februar 1884, død 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Griffen ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Griffen – Olympedia
(en) Thomas Griffen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Griffen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Thomas Griffen – ESPN Scrum | Thomas Sydney Griffen (født 19. februar 1884, død 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andorra | 2023-02-04 | Andorra | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorra', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1278', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Fyrstedømmet Andorra (katalansk: Principat d'Andorra) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
| Fyrstedømmet Andorra (katalansk: Principat d'Andorra) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
== Etymologi ==
Navnet Andorra kommer fra navarrisk baskisk andurrial, som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav fra maurerne og det arabiske al-Gandura, som betyr «lettsindig kvinne».
== Naturgeografi ==
Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjeden Pyreneene. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket er Solana d'Andorra i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.
Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet er Comapedrosa, som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere av landets fjelltopper når over 2 500 meters høyde.
Landskapet er formet av isbreene under siste istid og erosjon etter dette. Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elvene Valira d'Orient og Valira del Nord møtes og danner Gran Valira. Dalene åpner seg i retning sør mot Catalonia. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstaden Andorra la Vella. Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen er Juclar, 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø er Engolasters.
Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene. Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt for snøskred.
I høyden er det gressmark med svingel (Festuca) og skog med bartrær som furu (Pinus sylvestris), buskfuru (Pinus mugo) og vanlig edelgran (Abies alba). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon. Over 1650 meters høyde finnes rhododendron, gullregn (Laburnum) og einer (Juniperus). Løvfellende skog domineres av duneik (Quercus pubescens), vintereik (Quercus petraea), hengebjørk (Betula pendula) og ask (Fraxinus excelsior). I solsidene av Valiradalen finnes det også steineik (Quercus ilex) og kermeseik (Quercus coccifera). Andorra har en rik flora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.Når det gjelder fauna, har fjellene gemse, muflon, villsvin og murmeldyr. I lavereliggende områder finnes arter som rødrev, mår, hare og ekorn. I elver og innsjøer er det godt med ørret.
== Demografi ==
Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene. Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.
Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000. Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis. Andorra var nøytral under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, noe som gjorde landet til et mål for flyktninger.I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:
Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fra Portugal og i noen grad Frankrike. Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land som Argentina, Marokko, Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstaden Andorra la Vella og ytterligere ¼ i nabokommunen Escaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.
=== Språk ===
Katalansk er offisielt språk ifølge grunnloven. Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionen Catalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med, og i Roussillon i Frankrike. I Andorra er det dialekten vestkatalansk som tales. Bortsett fra katalansk tales det også spansk (kastiljansk) og fransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere også portugisisk.
Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring. Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet. Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica ved Institut d'Estudis Andorrans i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk som morsmål, mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk.
=== Religion ===
92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhører den katolske kirke. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper av muslimer og hinduer, men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.Den katolske kirken i Andorra er en del av bispedømmet Urgell. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byen La Seu d’Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.Grunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring 11 000 år f.Kr. Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.Andorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot maurerne. Karl I av Burgund ga i 843 greven av Urgell overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av bispedømmet Urgell. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til greven av Foix, som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra.
I 1278 ble konflikten løst ved en paretage (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble Henrik av Navarra konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter den franske revolusjon erklærte Napoléon i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra.
3. Andorra, af Fladeindhold 452 km² og med 6 000 Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver en Viguier (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs.
Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.
Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt. Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene. I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras suverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.
Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av FN i 1993. Medlemskap i Europarådet fulgte i 1994 og i OSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis La Francophonie. Landet er ikke medlem av EU, men er en del av EUs tollunion.
Andorra har hatt representative institusjoner siden middelalderen. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom Nova Reforma. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn til Consell General og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innført stemmerett for menn. Kvinner fikk stemmerett i 1970.I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.
== Politikk og administrasjon ==
Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på et kondominium. Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra et parlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen).
=== Statsoverhoder ===
Fyrstenes rolle er etter grunnloven av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar akkreditiver fra andre lands diplomater. Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.
=== Regjering ===
Statsministeren, cap de Govern, utpekes av Consell General, basert på prinsippet om parlamentarisme. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.
=== Parlamentet ===
Andorras lovgivende makt er Consell General, et parlament med ett kammer bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet.
Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en síndic general. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har også borgerinitiativ, slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede. Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av síndic general og publiseres deretter i Butlletí Ofical del Principat d'Andorra, der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.
=== Partisystem ===
Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert ved Partit Liberal d'Andorra og venstresiden ved Partit Socialdemòcrata. Regjeringsmakten har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.
Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene Coalició Reformista og Demòcrates per Andorra. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartiet Verds d'Andorra og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, Socialdemocràcia i Progrés. Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet Unió Laurediana i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med Tercera Via. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert i La Massana opp, Ciutadans Compromesos, og fikk to representanter valgt.
=== Administrativ inndeling ===
Andorra er delt inn i sju kommuner (parròquies). Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, Escaldes-Engordany, ble skilt ut fra Andorra la Vella i 1978.
De sju kommunene med folketall per 2016 er:
Andorra la Vella, 22 128
Canillo, 4 360
Encamp, 12 338
Escaldes-Engordany, 14 521
La Massana, 10 571
Ordino, 4 810
Sant Julià de Lòria, 9 536Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt i quarts (fjerdinger), mens Canillo er inndelt i veïnats. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.
Kommunene har inntekter fra koppskatt (foc i lloc, «hjerte og hjem»), forskjellige eiendomsskatter, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.
=== Utenriksrelasjoner ===
Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av det internasjonale samfunnet. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon i FN. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater. Tidlig i 1995 etablerte USA og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av De forente nasjoner, Europarådet og OSSE og har en spesialavtale med EU.
Utenriksrelasjonene er administrert av Utenriksdepartementet (katalansk: Ministeri d'Afers Exteriors). Andorra har åtte ambassader. Disse ligger i Østerrike (Wien), Belgia (Brussel), Frankrike (Paris og Strasbourg), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Sveits (Genève) og USA (i New York). Fyrstedømmets permanente utenriksstasjon til De forente nasjoner i New York tjenestegjør også som ambassade for USA, Canada og Mexico. Frankrike, Spania og Portugal har ambassader i Andorra. Flere land har honorære konsuler i landet.Norge har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania har sideakkreditering til Andorra. Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regionene Occitanie og Nouvelle-Aquitaine og de spanske autonome regionene Catalonia, Aragón, Navarra og Baskerland deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.
=== Forsvar og politivesen ===
Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landets suverenitet og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver til sometent, en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver. Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931. Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.
=== Rettsvesen ===
Andorra har både grunnlovsdomstol og en egen høyesterett. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven. Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.
=== Sivile og politiske rettigheter, statsborgerskap ===
Andorra vurderes av Freedom House til å være et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter. Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppnåelsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat også slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol. Andorra har også sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen.
Statsborgerskap beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert. Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet.
=== Statens inntekter ===
Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.Det var frem til 2014 ikke inntektsbeskatning av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt. En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.
=== Statistikkorganer ===
Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for Andorras BNP i perioden 2000 til 2009. Det skal også utarbeide offisielle arbeidsledighetstall.
=== Nasjonalsymboler og utmerkelser ===
Andorras flagg er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene til Moldova, Romania og Tsjad, så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten. Andorras riksvåpen har fire felter som inneholder en mitra og bispestav for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix, Catalonia og Béarn, noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.
Nasjonalsangen El Gran Carlemany, innført i 1914, har tekst av samfyrste og biskop Juan Bautista Benlloch y Vivó til melodi av Enric Marfany.
Pinselilje (botanisk navn Narcissus poeticus, katalansk grandalla) vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.I 2007 innstiftet regjeringen Karl den stores orden, sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.
== Økonomi og næringsliv ==
Andorra var lenge et land der det ble drevet pastoralt landbruk på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner. Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet. Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene. Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av EUs indre marked, der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.
Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.
=== Utenrikshandel ===
Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på 40 764 663 euro, mens importen var langt større og hadde en verdi på 1 142 846 556 euro. Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia. I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.Andorra er ikke en del av EU, men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU. I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.
=== Valuta ===
Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 var fransk franc og spansk peseta. Disse har blitt erstattet av euro. I 2011 undertegnet EU og Andorra en avtale som tillater utgivelse av andorranske euromynter. Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro. I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene. Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende i diner (katalansk for penger) beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936 nødpengesedler i pesetas.
=== Turisme og handel ===
Turisme og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% av BNP). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras tax-freebutikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang:
Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn. Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU. Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning.
De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester. Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.
=== Bank- og finansnæring ===
Bank- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker. Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen sentralbank og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances.
Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var nummerkonto populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som et skatteparadis. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring.
I 2009 ble Andorra, sammen med Liechtenstein og Monaco, fjernet fra OECDs liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker. Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant Norge i februar 2010. I henhold til det norske Skattedirektoratets skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.
=== Landbruk og øvrige næringer ===
Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er sauehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.Andorras industri produserer sigaretter, sigarer og møbler. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del tobakk i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn. Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen. Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv.
=== Energi ===
Andorra genererer en del elektrisitet selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, må petroleumsprodukter også importeres.
Vannkraftutbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier. Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 101 011 MWh, mens importen var på 497 732 MWh. Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.
=== Samferdsel ===
Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg over Envalirapasset til Frankrike. Andorra har ingen jernbaneanlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder Latour-de-Carol og Toulouse, hvor det er overgang til Frankrikes TGV-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med Andorra la Vella, L'Hospitalet-près-l'Andorre (som trafikkeres av SNCF) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias (RENFE)-linje til Barcelona. Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre helikopterplasser i landet, i henholdsvis Arinsal, La Massana og Escaldes-Engordany. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper.
Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter lange Envaliratunnelen. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til Santa Coloma, der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står for carretera general, mens CS betyr carretera secundaria. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet.
Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den 1 260 meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på 12 860 kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.
Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra. I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.Lufthavnen i La Seu d'Urgell, Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell, ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn. Det er en kortbaneflyplass.
=== Telekommunikasjon ===
Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige Andorra Telecom, etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras toppnivådomene, som er .ad. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder. 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett.
Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel til Frankrike og Spania.
=== Postvesen ===
Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania. Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenes frimerker. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende i spanske pesetas og franske franc.
Etter innføring av euro har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).
== Samfunn ==
Selv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har århundrelange røtter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato.
=== Helligdager ===
Andorras nasjonaldag er 8. september, dagen til minne om Vår Frue av Meritxell (Mare de Déu de Meritxell). 14. mars feires som grunnlovsdag. Videre er første nyttårsdag og 1. mai offentlige høytidsdager. Kalenderen over helligdager er preget av religiøse høytidsdager: Helligtrekongersdag, karneval (fasten), langfredag, 2. påskedag, 2. pinsedag, jomfru Marias himmelfart, allehelgensdag, den ubesmittede unnfangelse, 1. og 2. juledag er offentlige fridager.
=== Utdanning ===
Andorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk. Systemene omfatter både grunnskole og videregående skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for å styrke katalansk språk. Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foregår på katalansk, med innslag av fransk og spansk (kastiljansk). De franske skolene er underlagt Frankrike, med læreplaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespråk. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekulær del, der skolene følger læreplaner fastsatt av undervisningsdepartementet i Madrid og der kastiljansk er skolespråk, og en konfesjonsbundet del, der spanske læreplaner følges, men der undervisningen foregår på katalansk. I skoleåret 2005–2006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til.
Andorraneres utdanning på universitetsnivå foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 ble Universitat d’Andorra (UdA) grunnlagt. Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger i sykepleie, bedriftsledelse, pedagogikk og informatikk. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshet Universitat Oberta de Catalunya. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning av tannleger. Det tiltrakk seg først studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016. I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat lærested tilhørende den katolske Fundació La Salle som planla å tilby fjernundervisning hovedsakelig på engelsk og for studenter fra hele verden. Det åpnet i 2012.Fortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen også i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til å studere ved universiteter i USA og Canada.
=== Forskning ===
Institut d'Estudis Andorrans ble grunnlagt i 1976 for å bistå utviklingen av det andorranske skolevesenet, i særdeleshet når det gjaldt læremidler og utdannelse av lærere. Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere i Perpignan). Oppgavene ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning på snø- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Julià de Lòria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinet Revista Ciutadans, som omhandler andorranske samfunnsforhold.
=== Massemedier ===
I en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, særlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den første av disse internasjonale radiostasjonene var Radio Andorra, etablert i 1939. I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av Radio des Vallées, eid av det franske selskapet Société financière de radiodiffusion (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. Radio des Vallées skiftet i 1966 navn til Sud Radio. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras og Sud Radios lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger.
Ràdio i Televisió d'Andorra er et statlig allmennkringkastingsselskap, som står bak radiokanalen Ràdio Nacional d'Andorra (RNA) og fjernsynskanalen Andorra Televisió (ATV). Kringkastingsspråket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som Andorra 7 Radio og Radio Valira. Den katolske stasjonen Ràdio Principat drives av bispedømmet Urgell og sender på begge sider av grensen.
Det var lenge vanskelig å få etablert en regulær dagspresse i Andorra. Publikasjonen Valls d'Andorra i 1919 fikk mange, men kortvarige etterfølgere. Landets første dagsavis, El Poble Andorrà, ble startet i 1974 og utkom som dagsavis inntil den i 1977 gikk over til ukentlige utgivelser. De to viktigste dagsavisene er: Diari d'Andorra utgitt i hovedstaden, samt El Periòdic d'Andorra utgitt i Escaldes-Engordany. Videre finnes Bon Dia og Més Andorra.
Nyhetsbyrået Agència de Notícies Andorrana (ANA) startet opp i desember 2008.
=== Velferd ===
Statlige velferdsordninger er organisert gjennom Caixa Andorrana de Seguretat Social (CASS), etablert i 1966. Lønnsmottagere er forpliktet til å være med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100 % av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90 % av sykehusutgifter og 75 % av polikliniske utgifter. Det finnes ett sykehus i landet, Hospital Nostra Senyora de Meritxell i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider med Generalitat de Catalunya, om helsetjenester.
Ved ordningen Borsa d’Habitatge d’Andorra disponerer staten boliger som ellers ville stått tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne. Staten har bostøtteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med særlige behov. Den gir også støtte til rehabilitering av boliger.
Staten yter behovsprøvd utdanningsstøtte og har etablert låneordning for høyere utdanning. Det gis ulike former for støtte for studier i utlandet. Gjennom Den nasjonale studieprisen tildeles årlig stipender til beste elev i hvert av de tre grunnskolesystemene, med dekning av skolepenger, kost og losji og studiemateriell, for å fullføre første og andre syklus av høyere utdanning. Staten har studieboliger i Toulouse og Paris.
=== Sivilsamfunn ===
Fagforeningsvirksomhet er noe forholdsvis nytt i Andorra. Unió Sindical d'Andorra ble etablert i 2001. Miljøvernorganisasjonen Associació per a la Defensa de la Natura ble grunnlagt i 1986 og arbeider for å fremme naturvern og kunnskap om miljøspørsmål.
== Kultur ==
Andorra er en del av det katalanske språkområdet og har nære kulturelle forbindelser til Catalonia. Det offisielle og historiske språket er katalansk. Escaldes-Engordany var i 2011 Capital de la Cultura Catalana, et eksempel på andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for å bygge ut den kulturelle infrastrukturen.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Advokaten Antoni Fiter i Rossell (født 1706) regnes som den første andorranske forfatter. Han var biskoppelig fogd og utga i 1748 verket Manual Digest om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kalt Politar Andorrà. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg, Premi Fiter i Rossell de novel·la.
En egen andorransk skjønnlitteratur vokste først fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner vi Antoni Morell (født 1941, død 2020), som ga ut romaner, i tillegg til sakprosa, Robert Pastor i Castillo (født 1945), som har utgitt lyrikk og essays på katalansk, men også flere bøker på kastiljansk, lyrikeren Josep Enric Dallerès (født 1949) og Albert Salvadó (født 1951, død 2020). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatteren Joan Peruga Guerrero (født 1954), romanforfatteren og essayisten Albert Villaró (født 1964), lyrikeren Manel Gibert Vallès (født 1966) forfatteren og diplomaten Juli Minoves Triquell (født 1969), samt lyrikeren Teresa Colom (født 1973).
Morell, Salvadó og Villaró har vunnet den andorranske prisen Premi Carlemany for katalansk litteratur.
=== Folklore ===
Andorra er hjemstedet til folkedanser som contrapàs og marratxa, som har overlevd spesielt i Sant Julià de Lòria. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt når det gjelder danser slik som sardana. Andre andorranske folkedanser er contrapàs i Andorra la Vella og Sankta Annes dans i Escaldes-Engordany.
Tradisjonelle festdager er Sankt Georgs dag (diada de Sant Jordi), sankthans (nit de Sant Joan), som feires med bålbrenning, Sankt Stefanus' dag og luciadagen. I 2015 ble bålbrenningstradisjonene i Pyreneene (Andorra, Frankrike og Spania) satt på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
=== Byggekunst, museer og verdensarv ===
Andorra har en rik arkitektonisk arv av kirkebygg i romansk stil, særlig fra det 11. og 12. århundre. Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet, blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten Cèsar Martinell i Brunet. En annen katalansk arkitekt, Josep Puig i Cadafalch, har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten Ricardo Bofill gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv.
I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum. Parfymemuseet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og motorsykkelmuseet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull i Sispony og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden.
I 2004 ble dallandskapet Madriu-Perafita-Claror satt på UNESCOs verdensarvliste. Dette kulturlandskapet er et eksempel på måten mennesker over årtusener har tilpasset seg miljø og ressurser i Pyreneene.
=== Teater, musikkliv og kunst ===
I 2007 ble den nasjonale institusjonen Escena Nacional d'Andorra etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har også ansvar for å lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Julià de Lòria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer.
Comú d'Andorra la Vella opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet Teatre Comunal d'Andorra la Vella slik at det også kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, så vel som konserter. Lokalet er også stedet der filmklubben Cineclub de les Valls holder sine visninger. Kultursenteret Centre cultural La Llacuna i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.Kammerorkesteret Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra ble etablert i 1992 og skiftet navn til sitt nåværende nanv i 2006. Orkesteret ledes av fiolinisten Gerard Claret i Serra. Hans bror Lluís Claret er cellist. Begge har virket utenlands, særlig i Catalonia og har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias høyeste utmerkelse.
Andorra har et nasjonalt guttekor, Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra, grunnlagt i 1991. Årlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany.
Andorra var første gang med i Eurovisjonens musikkonkurranse i 2004. Dette var første gang katalansk språk ble benyttet i konkurransen. Landets beste plassering er tolvteplass i semifinalen i 2007. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke å delta i 2010. Artister fra Danmark, Nederland og Spania har tidligere også representert Andorra i konkurransen.
Den katalanske skulptøren Josep Viladomat (1899–1989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk i marmor og bronse er utstilt i Centre d'Art d'Escaldes-Engordany. En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav er Sergi Mas.
=== Biblioteks- og arkivvesen ===
Kommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets første bibliotek ble etablert. Et nytt nasjonalbibliotek ble åpnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske bøker. I 2009 ble det avlevert 767 titler.
Andorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.
=== Mat og drikke ===
Det andorranske kjøkken er særlig påvirket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk og fransk kjøkken. Den tradisjonelle tavernaen, kalt tasques, har fått følge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kjøkken på menyen.Katalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverket coca, kjøtt- og grønnsaksgryten escudella eller panneretten trinxat med kål, poteter og flesk. Tilberedning av escudella skjer i en cassola, en glasert leirgryte. Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet er allioli, bestående av olivenolje og hvitløk. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekjøtt, ørret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av planten xicoira, eller radiccio (Cichorium intybus), benyttes også i matlaging. Kokken Maria Montanyà har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokeboken La cuina de casa meva.
=== Idrett ===
Andorras olympiske komité, Comitè Olímpic Andorrà, ble etablert i 1971 og fikk i 1975 anerkjennelse av Den internasjonale olympiske komité. Idrettsfolk fra landet deltok for første gang under sommer-OL i Montréal i og vinter-OL i Innsbruck i 1976.
Det er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg for skytesport, tennis, svømming, i tillegg til diverse lag- og innendørsidretter.Andorra var vertskap for De europeiske småstatslekene i 1991 og 2005. Etapper i sykkelløpet Tour de France var lagt innom Andorra i 1964, 1993, 1997 og 2009.
Basketballklubben BC Andorra spiller i LEBs katalanske sølvliga.
==== Fotball ====
Fotballforbundet i Andorra, Federació Andorrana de Fútbol, ble stiftet i 1994 og er fra 1996 medlemmer i FIFA og UEFA.Andorras herrelandslag i fotball, som spiller sine hjemmekamper på Estadi Comunal d'Aixovall, stilte for første gang til kamp internasjonalt i 1996.
Copa Constitució er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den øverste fotballigaen i Andorra er Primera Divisió, stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisió er ikke helprofesjonelle. Klubben FC Santa Coloma er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisió får muligheten til å kvalifisere seg til UEFA Champions League. En av de større fotballklubbene i Andorra, FC Andorra fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgjør nivå sju i Spania.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Madriu-Perafita-Claror dalenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2015 – Ildfester ved sommersolverv
== Referanser ==
== Litteratur ==
Augustin, Byron D.: Andorra, New York: Marshall Cavendish, 2009, ISBN 9780761431220
Eccardt, Thomas: Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004. ISBN 9780781810326
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andorra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andorra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Andorras regjering (katalansk)
Offisielt turistinformasjon (engelsk, fransk, kastiljansk, katalansk, nederlandsk, russisk, tysk)
Landoversikt, BBC (engelsk)
The World Factbook om Andorra
Utenriksdepartementets informasjonssider om Andorra
(no) Statistikk og andre data om Andorra i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Futbol Club Andorra er en fotballklubb fra Andorra. Klubben spiller i det spanske seriesystemet. | 190,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Barnett | 2023-02-04 | John Barnett | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra New South Wales'] | John Thomas «Jumbo» Barnett (født 19. januar 1880 i Carcoar i Australia, død 2. oktober 1918) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Barnett ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| John Thomas «Jumbo» Barnett (født 19. januar 1880 i Carcoar i Australia, død 2. oktober 1918) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Barnett ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) John Barnett – Olympics.com
(en) John Barnett – Olympic.org
(en) John Barnett – Olympedia
(en) John Barnett – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Barnett – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Barnett – Australian Olympic Committee
(en) John Barnett – ESPN Scrum | John Thomas «Jumbo» Barnett (født 19. januar 1880 i Carcoar i Australia, død 2. | 190,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shay_Jordan | 2023-02-04 | Shay Jordan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Shay Jordan (født 17. november 1985) er amerikansk pornoskuespiller av delvis filippinsk og tysk opprinnelse.
Hun begynte sin karriere i porno først som nakenmodell, og senere i film solo- og lesbiske scener før hun noen måneder også begynte å arbeide med mannlige pornoskuespillere, men da i en langtidskontrakt med et selskap, Digital Playground Inc. Hennes første film som Digitals kontraktframfører var Control 4, utgitt på slutten av 2006.
| Shay Jordan (født 17. november 1985) er amerikansk pornoskuespiller av delvis filippinsk og tysk opprinnelse.
Hun begynte sin karriere i porno først som nakenmodell, og senere i film solo- og lesbiske scener før hun noen måneder også begynte å arbeide med mannlige pornoskuespillere, men da i en langtidskontrakt med et selskap, Digital Playground Inc. Hennes første film som Digitals kontraktframfører var Control 4, utgitt på slutten av 2006.
== Utvalgt filmografi ==
2006 Control 4
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shay Jordan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shay Jordan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shay Jordan på Internet Movie Database
(en) Shay Jordan hos The Movie Database
(en) Shay Jordan på Adult Film Database
(en) Shay Jordan på Internet Adult Film Database
Shay Jordan på Myspace | | fsted = | 190,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_McCue | 2023-02-04 | Patrick McCue | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney'] | Patrick Aloysius «Paddy» McCue (født 24. juni 1883, død 10. september 1962) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McCue ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Patrick Aloysius «Paddy» McCue (født 24. juni 1883, død 10. september 1962) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McCue ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Patrick McCue – Olympedia
(en) Patrick McCue – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrick McCue – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Patrick McCue – Australian Olympic Committee
(en) Patrick McCue – ESPN Scrum | Patrick Aloysius «Paddy» McCue (født 24. juni 1883, død 10. | 190,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney_Middleton | 2023-02-04 | Sydney Middleton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske roere', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sydney Albert Middleton (født 24. februar 1884, død 1945) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Middleton ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Sydney Albert Middleton (født 24. februar 1884, død 1945) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Middleton ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sydney Middleton – Olympedia
(en) Sydney Middleton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sydney Middleton – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Sydney Middleton – Australian Olympic Committee
(en) Sydney Middleton – ESPN Scrum | Sydney Albert Middleton (født 24. februar 1884, død 1945) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Richards | 2023-02-04 | Tom Richards | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra New South Wales'] | Thomas «Tom» James Richards (født 29. april 1882 i New South Wales, død 25. september 1935) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Richards ble olympisk mester. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby union-turneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt én kamp, og Australasia vant kampen med 32-3.
| Thomas «Tom» James Richards (født 29. april 1882 i New South Wales, død 25. september 1935) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Richards ble olympisk mester. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby union-turneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt én kamp, og Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
Rugby union under Sommer-OL 1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Tom Richards – Olympedia
(en) Tom Richards – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tom Richards – Australian Olympic Committee
(en) Tom Richards – ESPN Scrum | Thomas «Tom» James Richards (født 29. april 1882 i New South Wales, død 25. | 190,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malcom_McArthur | 2023-02-04 | Malcom McArthur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Malcolm «Mannie» McArthur (født 10. juli 1884, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McArthur ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Malcolm «Mannie» McArthur (født 10. juli 1884, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McArthur ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Malcom McArthur – Olympics.com
(en) Malcom McArthur – Olympic.org
(en) Malcom McArthur – Olympedia
(en) Malcom McArthur – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Malcom McArthur – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Malcom McArthur – Australian Olympic Committee | Malcolm «Mannie» McArthur (født 10. juli 1884, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_St._Croix | 2023-02-04 | Steven St. Croix | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Benjamin Banks kjent som Steven St. Croix (født 24. februar 1968 i Los Angeles, California) er en amerikansk pornoskuespiller.
| Benjamin Banks kjent som Steven St. Croix (født 24. februar 1968 i Los Angeles, California) er en amerikansk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steven St. Croix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steven St. Croix på Internet Movie Database
(en) Steven St. Croix hos The Movie Database
(en) Steven St. Croix på Adult Film Database
(en) Steven St. Croix på Internet Adult Film Database
Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata | Benjamin Banks kjent som Steven St. Croix (født 24. | 190,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_McMurtrie | 2023-02-04 | Charles McMurtrie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra New South Wales'] | Charles H. McMurtrie (født 1880, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McMurtrie ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Charles H. McMurtrie (født 1880, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McMurtrie ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Charles McMurtrie – Olympedia
(en) Charles McMurtrie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles McMurtrie – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charles McMurtrie – Australian Olympic Committee | Charles H. McMurtrie (født 1880, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 190,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Fadejev | 2023-02-04 | Andrej Fadejev | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1867', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1789', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russlands historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Andrej Mikhajlovitsj Fadejev (russisk: Андре́й Миха́йлович Фаде́ев, født 31. desember 1789 i St. Petersburg-guvernementet, død 28. august 1867 i Tbilisi, Georgia) var en hemmelig rådgiver av tsaren, guvernør i Saratov, deretter i Tbilisi, og senere en høyt rangert offiser i provinsen Zakavkazskom. Andrej Fadejev var far og bestefar til en rekke kjente personer i Russland.
Andrej Fadejev kom fra en familie med sterke militære bånd. Faren Pjotr Mikhajlovitsj var kaptein i hæren under Peter I av Russland, og døde i slaget ved Poltava. Bestefaren Ilja Petrovitsj døde av skadene han ble påført under den russisk-østerrikske tyrkerkrig på slutten av regjeringstiden til Anna av Russland. Hans bror Mikhail ble drept under Napoleons felttog i Russland 1812.
I 1813 giftet han seg med prinsesse Jelena Pavlovna Dolgorukij, en språkmektig tegner og botaniker som bidro med dusinvis av bøker om arkeologi, numismatikk og botanikk.
Andrej Fadejev ble tidlig titulert rådgiver av tsaren. Mellom 1817 og 1834 tjenestegjorde han som leder over russiske innflyttere i Jekaterinoslav. Han ble deretter overført til Odessa hvor han var medlem av komitéen for innflyttere i den sørlige kanten av Russland. Der møtte han, og bodde en tid sammen med, poeten Aleksandr Pusjkin, i dennes tid i eksil i Chișinău. Fadejev beskrev en rekke episoder fra Pusjkins opphold i den sørlige delen av det russiske keiserdømme, som utgjør et viktig kildemateriale i det vi vet om Pusjkins biografi.
I 1837 ble Fadejev utnevnt til å tjenestegjøre i Astrakhan, hvor han i to år arbeidet som ledende tilsynsmann for nomadiske stammer. I 1839 ble han overført til Saratov, hvor han ble utnevnt til overhode for statlig eiendom i kjølvannet av den tidligere guvernøren Bolvileras bortgang. I 1841 foreslo Pavel Kiseljov overfor Nikolaj I av Russland å utnevne Fadejev til guvernør. Den 17. april 1841 ble han formelt innsatt i embedet.
I sin nye stilling brukte Fadejev mye tid på å oppheve motsetningene mellom byene og landsbyene i Saratov. Han besøkte den tyske kolonien, Raskolnitsji Skity og salt-industrien i Elton. I provinsens ulike byer og landsbyer besøkte han ofte sykehus, fengsler, politistasjoner, domstoler og skoler og var et vanlig syn i det offentlige rom.
| Andrej Mikhajlovitsj Fadejev (russisk: Андре́й Миха́йлович Фаде́ев, født 31. desember 1789 i St. Petersburg-guvernementet, død 28. august 1867 i Tbilisi, Georgia) var en hemmelig rådgiver av tsaren, guvernør i Saratov, deretter i Tbilisi, og senere en høyt rangert offiser i provinsen Zakavkazskom. Andrej Fadejev var far og bestefar til en rekke kjente personer i Russland.
Andrej Fadejev kom fra en familie med sterke militære bånd. Faren Pjotr Mikhajlovitsj var kaptein i hæren under Peter I av Russland, og døde i slaget ved Poltava. Bestefaren Ilja Petrovitsj døde av skadene han ble påført under den russisk-østerrikske tyrkerkrig på slutten av regjeringstiden til Anna av Russland. Hans bror Mikhail ble drept under Napoleons felttog i Russland 1812.
I 1813 giftet han seg med prinsesse Jelena Pavlovna Dolgorukij, en språkmektig tegner og botaniker som bidro med dusinvis av bøker om arkeologi, numismatikk og botanikk.
Andrej Fadejev ble tidlig titulert rådgiver av tsaren. Mellom 1817 og 1834 tjenestegjorde han som leder over russiske innflyttere i Jekaterinoslav. Han ble deretter overført til Odessa hvor han var medlem av komitéen for innflyttere i den sørlige kanten av Russland. Der møtte han, og bodde en tid sammen med, poeten Aleksandr Pusjkin, i dennes tid i eksil i Chișinău. Fadejev beskrev en rekke episoder fra Pusjkins opphold i den sørlige delen av det russiske keiserdømme, som utgjør et viktig kildemateriale i det vi vet om Pusjkins biografi.
I 1837 ble Fadejev utnevnt til å tjenestegjøre i Astrakhan, hvor han i to år arbeidet som ledende tilsynsmann for nomadiske stammer. I 1839 ble han overført til Saratov, hvor han ble utnevnt til overhode for statlig eiendom i kjølvannet av den tidligere guvernøren Bolvileras bortgang. I 1841 foreslo Pavel Kiseljov overfor Nikolaj I av Russland å utnevne Fadejev til guvernør. Den 17. april 1841 ble han formelt innsatt i embedet.
I sin nye stilling brukte Fadejev mye tid på å oppheve motsetningene mellom byene og landsbyene i Saratov. Han besøkte den tyske kolonien, Raskolnitsji Skity og salt-industrien i Elton. I provinsens ulike byer og landsbyer besøkte han ofte sykehus, fengsler, politistasjoner, domstoler og skoler og var et vanlig syn i det offentlige rom.
== Referanser == | Andrej Mikhajlovitsj Fadejev (russisk: Андре́й Миха́йлович Фаде́ев, født 31. desember 1789 i St. | 190,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Craig | 2023-02-04 | Robert Craig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1908'] | Robert Robertson Craig (født 1. september 1881 eller 1885, død 5. mars 1935) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Craig ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Robert Robertson Craig (født 1. september 1881 eller 1885, død 5. mars 1935) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Craig ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Craig – Olympedia
(en) Robert Craig – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Craig – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Craig – ESPN Scrum | Robert Robertson Craig (født 1. september 1881 eller 1885, død 5. | 190,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_McKivatt | 2023-02-04 | Christopher McKivatt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rugbyspillere', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Australasia', 'Kategori:Personer fra New South Wales', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christopher Hobart McKivat (født 27. november 1879, død 4. mai 1941) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McKivat ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
| Christopher Hobart McKivat (født 27. november 1879, død 4. mai 1941) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
McKivat ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3.
== OL-medaljer ==
1908 London - Gull i rugby union Australasia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christopher McKivatt – Olympedia
(en) Christopher McKivatt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christopher McKivatt – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Christopher McKivatt – Australian Olympic Committee
(en) Christopher McKivatt – Sport Australia Hall of Fame
(en) Christopher McKivatt – ESPN Scrum | Christopher Hobart McKivat (født 27. november 1879, død 4. | 190,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenna_Haze | 2023-02-04 | Jenna Haze | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fullerton', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Jenna Haze (født 22. februar 1982 i Fullerton, California) er en amerikansk tidligere pornoskuespiller.
| Jenna Haze (født 22. februar 1982 i Fullerton, California) er en amerikansk tidligere pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Jenna Haze – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jenna Haze – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jenna Haze på Internet Movie Database
(fr) Jenna Haze på Allociné
(en) Jenna Haze på AllMovie
(en) Jenna Haze hos The Movie Database
(en) Jenna Haze på Adult Film Database
(en) Jenna Haze på Internet Adult Film Database
Jenna Haze på Twitter
Jenna Haze på Facebook
Jenna Haze på Instagram
Jenna Haze på YouTube
Jenna Haze på Myspace
Jenna Haze på Tumblr | Jenna Haze (født 22. februar 1982 i Fullerton, California) er en amerikansk tidligere pornoskuespiller. | 190,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltasar_Korm%C3%A1kur | 2023-02-04 | Baltasar Kormákur | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Islandske skuespillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vinnere av Nordisk råds filmpris'] | Baltasar Kormákur (født 27. februar 1966) er en islandsk skuespiller og regissør, mest kjent for filmen 101 Reykjavik fra 2000.
| Baltasar Kormákur (født 27. februar 1966) er en islandsk skuespiller og regissør, mest kjent for filmen 101 Reykjavik fra 2000.
== Som skuespiller ==
Som sønn av den islandske filmskuespilleren Baltasar Samper var det ikke rart at også han satset på en skuespillerkarriere. Etter at han var ferdig med utdannelsen på den islandske dramaskolen begynte han å bygge seg opp en karriere innenfor teatermiljøet. Kormakur viste seg raskt å være en talentfull skuespiller og gjorde en flere suksessfulle teaterproduksjoner blant annet Hair i 1994. Etter ni andre produksjoner dannet han sitt eget teaterfirma kalt Castle in the Clouds. Samtidig som han arbeidet med teater tok han på 1990-tallet også steget over til filmen. Hans første store rolle kom med Júlíus Kemps film Veggfódur Erotisk Astarsaga (1993). Senere fikk han jobbe med noen av Islands mest kjente regissører som Egill Eðvarðsson (Agnes, 1995) og Friðrik Þór Friðriksson (Djeveløya, 1997). Likevel var det filmen The Split (1999) som skulle gjøre han til en av de største filmstjernene på Island.
== Som regissør ==
I 2000 kom Kormákur sin første film Rock in Reykjavik som han både regisserte og spilte i. To år senere regisserte han 101 Reykjavik som ble en stor suksess både på Island og internasjonalt og endte opp med å vinne Discovery-prisen på Toronto-filmfestivalen. Etter dette lå veien åpen for Hollywood, men Kormákur valgte i stedet å bli på Island og fortsette å produsere film der.
Den neste filmen Kormákur regisserte var The Sea (2002) som også ble en prisvinner på filmfestivalene internasjonalt og ble den første islandske filmen som fikk relativt god inntjening utenlands. Deretter gikk Kormákur over til å lage engelsk-språklige filmer, men har fortsatt stor innflytelse på den islandske filmindustrien.
== Filmografi ==
=== Regissør ===
Two Guns
Contraband
Adrift (2018)
Reykjavik-Rotterdam (2008)
Jar City (2006)
Stormy Weather (2003)
The Sea (2002)
101 Reykjavik (2000)
Rock in Reykjavik (1998)
=== Skuespiller ===
No Such Thing (2001)
101 Reykjavik (2000)
Universets engler (2000)
Devil's Island (1996)
Agnes (1995)
Veggfóður: Erótísk ástarsaga (1992)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Baltasar Kormákur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Baltasar Kormákur på Internet Movie Database
(no) Baltasar Kormákur hos Nationaltheatret
(sv) Baltasar Kormákur i Svensk Filmdatabas
(da) Baltasar Kormákur på Filmdatabasen
(da) Baltasar Kormákur på Filmdatabasen
(da) Baltasar Kormákur på Scope
(fr) Baltasar Kormákur på Allociné
(en) Baltasar Kormákur på AllMovie
(en) Baltasar Kormákur hos Turner Classic Movies
(en) Baltasar Kormákur hos The Movie Database | | fsted = Reykjavík, Island | 190,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_English | 2023-02-04 | Ben English | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pornofilmskuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ben English (født 12. august 1964 i Lincolnshire) er en engelsk pornoskuespiller.
| Ben English (født 12. august 1964 i Lincolnshire) er en engelsk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Eksterne lenker ==
(en) Ben English – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ben English på Internet Movie Database
(en) Ben English hos The Movie Database
(en) Ben English på Adult Film Database
(en) Ben English på Internet Adult Film Database | Ben English (født 12. august 1964 i Lincolnshire) er en engelsk pornoskuespiller. | 190,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cancer | 2023-02-04 | Cancer | ['Kategori:Pekere'] | Cancer kan vise til:
Stjernebildet krepsen
Stjernetegnet krepsen
Sykdommen kreft
Slekten taskekrabber (Cancer (zoologi))
Cancer (band), et britisk death metal-band | Cancer kan vise til:
Stjernebildet krepsen
Stjernetegnet krepsen
Sykdommen kreft
Slekten taskekrabber (Cancer (zoologi))
Cancer (band), et britisk death metal-band | Cancer kan vise til: | 190,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann_E._Dunwoody | 2023-02-04 | Ann E. Dunwoody | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Generaler fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fairfax County i Virginia'] | Ann E. Dunwoody (født 1953) er en amerikansk offiser og den første kvinnen i USA til å bli utnevnt til general. Dunwoody er offiser i hæren og sjef for U.S. Army Materiel Command, hærens materiellkommando.
Etter loven er kvinner ekskludert fra stridende stillinger, som er den typiske veien til en generalgrad i militæret. Dunwoody har imidlertid gjort karriere innen tren og intendantur.
Etter videregående skole ble hun direkteutnevnt til sekondløytnant og beskikket som sjef for en tropp i 226. vedlikeholdskompani i Oklahoma. Dunwoody fulgte deretter en bratt karrierestige innen hærens intendanturkorps. Hun har vært en pioner for kvinner ved flere anledninger i hæren. Hun ble første kvinne til å lede en bataljon i forbandet 82nd Airborne Division i 1992. Hun ble første kvinnelige medlem av generalitetet ved Fort Bragg i 2000. Hun ble første kvinnelige sjef for Combined Arms Support Command i 2004. I 2005 ble hun den første kvinnelige generalløytnanten i hæren siden Claudia Kennedy, som fikk avskjed i nåde i 2000. | Ann E. Dunwoody (født 1953) er en amerikansk offiser og den første kvinnen i USA til å bli utnevnt til general. Dunwoody er offiser i hæren og sjef for U.S. Army Materiel Command, hærens materiellkommando.
Etter loven er kvinner ekskludert fra stridende stillinger, som er den typiske veien til en generalgrad i militæret. Dunwoody har imidlertid gjort karriere innen tren og intendantur.
Etter videregående skole ble hun direkteutnevnt til sekondløytnant og beskikket som sjef for en tropp i 226. vedlikeholdskompani i Oklahoma. Dunwoody fulgte deretter en bratt karrierestige innen hærens intendanturkorps. Hun har vært en pioner for kvinner ved flere anledninger i hæren. Hun ble første kvinne til å lede en bataljon i forbandet 82nd Airborne Division i 1992. Hun ble første kvinnelige medlem av generalitetet ved Fort Bragg i 2000. Hun ble første kvinnelige sjef for Combined Arms Support Command i 2004. I 2005 ble hun den første kvinnelige generalløytnanten i hæren siden Claudia Kennedy, som fikk avskjed i nåde i 2000. | Ann E. Dunwoody (født 1953) er en amerikansk offiser og den første kvinnen i USA til å bli utnevnt til general. | 190,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ari_Behn | 2023-02-04 | Ari Behn | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Danmark', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ari Mikael Behn (født Ari Mikael Bjørshol; 30. september 1972 i Århus i Danmark, død 25. desember 2019) var en norsk forfatter og billedkunstner som var gift med prinsesse Märtha Louise fra 2002 til de ble skilt i 2016/2017. Som forfatter var han mest kjent for debutboken, novellesamlingen Trist som faen fra 1999. Han utgav flere bøker og jobbet med ulike kunstneriske og kreative prosjekter; de siste seks årene var han særlig aktiv som billedkunstner i en nyekspresjonistisk tradisjon inspirert av Jean-Michel Basquiat.
| Ari Mikael Behn (født Ari Mikael Bjørshol; 30. september 1972 i Århus i Danmark, død 25. desember 2019) var en norsk forfatter og billedkunstner som var gift med prinsesse Märtha Louise fra 2002 til de ble skilt i 2016/2017. Som forfatter var han mest kjent for debutboken, novellesamlingen Trist som faen fra 1999. Han utgav flere bøker og jobbet med ulike kunstneriske og kreative prosjekter; de siste seks årene var han særlig aktiv som billedkunstner i en nyekspresjonistisk tradisjon inspirert av Jean-Michel Basquiat.
== Barndom, oppvekst og familiebakgrunn ==
Han ble født i 1972 i Århus i Danmark som Ari Mikael Bjørshol, og var sønn av fotograf og steinerskolelærer Olav Bjørshol og lærer og senere rosenterapeut Marianne Solberg. Familien bodde først i Århus, deretter i Plymouth i England der faren utdannet seg som fotograf, og siden i Tennevoll i Lavangen i Nord-Norge der moren jobbet som lærer ved Lavangen sentralskole 1977–78. Familien slo seg ned i Moss i 1978 da Ari var seks år gammel. Han ble døpt og konfirmert i Kristensamfunnet og gikk fra 1979 på Steinerskolen i Moss og siden på Kirkeparken videregående skole frem til 1991. I familien var han kjent under navnet Mikael, og han brukte navnet Mikael Bjørshol frem til studieårene.I 1983 ble foreldrene skilt og giftet seg med et vennepar som tidligere hadde vært gift med hverandre, illustratøren Jan Pahle og steinerskolelæreren Tone Bjerke; Tone Bjerke var datter av kulturpersonligheten André Bjerke og halvsøster av Ole Paus' stedatter Vilde Bjerke. Pahle og Bjerke ble dermed hans steforeldre på hver sin side; han og søskenene Espen og Anja Bjørshol hadde mest kontakt med moren og stefaren i oppveksten. Senere gjenopptok han kontakten med faren og stemoren Tone. I 2000-årene ble hans foreldre skilt fra Jan Pahle og Tone Bjerke, og de giftet seg på nytt med hverandre i 2007, 24 år etter at de ble skilt.Som student i 20-årene tok Mikael Bjørshol Ari Behn som sitt offentlige- og kunstnernavn, og han skiftet formelt navn til Behn i 1996. Behn var mormorens opprinnelige etternavn; navnet er nedertysk og trolig en kortform for Bernhard, og familien stammer fra den tyskfødte offiseren Henrich Jürgensen Been fra Schleswig-Holstein. I slutten av august 2009 kom det fram at den pensjonerte bilmekanikeren Terje Erling Ingebrigtsen (1933–2009) fra Tromsø var Behns biologiske farfar; Behns far hadde blitt adoptert av advokat Bjarne Bjørshol fra Tromsø. Ingebrigtsen døde få måneder senere.Han studerte idéhistorie og religionshistorie ved Universitetet i Oslo og oppnådde en bachelorgrad. Han arbeidet ved siden av studiene som truckfører, lagerarbeider, bartender og i førskolen. Som ung voksen tilbrakte Behn flere år på reise i Afrika, USA og Asia.
== Senere liv og karriere ==
Ari Behn fikk sitt litterære gjennombrudd i 1999 med novellesamlingen Trist som faen. Den fikk flere gode anmeldelser og solgte i over 100 000 eksemplarer; pr. mars 2001, da det ble kjent at han og Märtha var sammen, hadde han solgt 30 000 eksemplarer.Behn giftet seg med prinsesse Märtha Louise i Nidarosdomen i Trondheim den 24. mai 2002. Deres første datter, Maud Angelica, ble født på Rikshospitalet i Oslo 29. april 2003, og deres andre datter Leah Isadora kom til verden på Bloksbjerg på Hankø 8. april 2005. Parets tredje datter, Emma Tallulah, ble født i parets hjem i Lommedalen 29. september 2008. De kunngjorde i august 2016 at de skulle skilles.I årene etter at han giftet seg med Märtha Louise utgav Behn flere bøker. I tillegg til sitt forfatterskap hadde Behn også hatt andre kunstneriske og kreative prosjekter. Sammen med Baron von Bulldog lanserte han en smokingkolleksjon i 2004. I 2007 lanserte han vinglass og serviset «Peacock» for Magnor Glassverk.
I tillegg laget han dokumentarer for fjernsyn. I 2002 sendte TV2 Øst for krigen – invitert av Taliban, en kritisk dokumentar om Afghanistankrigen. Han arbeidet som skribent for diverse publikasjoner som Dagbladet, Aftenposten, Vagant og Hot Rod. Våren 2011 debuterte han som dramatiker med stykket Treningstimen, som ble satt opp ved Rogaland Teater i regi av Kim Sørensen.
Han var i noen år, særlig rundt årtusenskiftet, en del av den kunstneriske vennekretsen «Den nye vinen», som bestod av blant andre fotografen Per Heimly. Dette vennskapet endte i brudd og en del medieomtale da Heimly solgte et privat bilde av Behn til ukebladet Se og Hør noen måneder før Behn giftet seg. Vennskapet ble etterhvert tatt opp igjen, og Behn og Heimly jobbet sammen om underholdningsserien Ari og Per som ble vist på NRK våren 2011. Serien vant prisen for beste underholdningsserie under Gullruten 2011 og ble dessuten nominert i klassen beste nye programserie. Fra han debuterte med novellesamlingen i 1999 og senere ble gift med Märtha Louise var Ari Behn beskrevet som en fargerik personlighet i den norske offentligheten. Rundt årtusenskiftet var han kjent for «knallharde offentlige oppgjør med kritikere og forfatterkolleger», og meningene om ham var ofte delte; f.eks. ble han i 2002 beskrevet av Ole Paus (som var i hans fjernere familieomkrets) som «Prins Kvaps von und zu Quasi». Behn fikk mye oppmerksomhet da han i 2001 bokstavelig talt kastet en hanske for å utfordre Kjetil Rolness til duell. Behn ble senere forsont med flere av kritikerne fra denne perioden, blant annet med Rolness.
=== Død ===
Ari Behn begikk ifølge familien selvmord den 25. desember 2019. Han ble bisatt fra Oslo domkirke 3. januar 2020.Behns død fikk stor internasjonal presseomtale; den utenlandske presseomtalen fokuserte på en episode som involverte skuespilleren Kevin Spacey og omtalte Behn primært som en «Kevin Spacey-anklager». Behn hadde i 2017 uttalt at Spacey hadde befølt ham på en nattklubb, men presisert at han «opplevde det ikke som trakassering [...] for meg var det faktisk en kompliment». I norske medier ble den internasjonale omtalen kritisert som «en forvridd versjon av virkeligheten».
== Kunstnerisk virke ==
=== Forfatterskap ===
Hans debutbok, novellesamlingen Trist som faen – fortellinger (1999), fikk sitt første opplag utsolgt på under en uke. Førsteopplaget var på 1 800 eksemplarer. Boken består av 15 fortellinger og beskriver unge mennesker i Afrika, Las Vegas og Norge som prøver å finne sin plass i samfunnet. Den er utgitt innbundet, som paperback samt som lydbok. Ari Behns debut ble meget godt mottatt blant kritikerne, noe hans neste samling med fortellinger, Talent for lykke (2011), også ble. VGs kritiker omtalte boken som «fremragende» og ga den terningkast seks.I tillegg bidro Ari Behn med tekster til boken Hot Rod i samarbeid med Jan Walaker og Lars Fr. H. Svendsen. Han har også bidratt i Kolon Forlags antologi Nye Linjer (1995) med fem korttekster. Disse korttekstene blir gjerne omtalt som Behns aller første debut på trykk da noen av dem senere ble utgitt i redigerte versjoner i Trist som faen. I antologien skriver Ari Behn under navnet Ari Mikael. Bøkene hans er oversatt til svensk, dansk, tysk, fransk, ungarsk og islandsk.
=== Billedkunst ===
De siste seks årene av sitt liv var Behn mest aktiv som billedkunstner og arbeidet i en nyekspresjonistisk tradisjon; Behn uttalte at han særlig var inspirert av Jean-Michel Basquiat og hans bruk av graffitimotiver. Han debuterte som billedkunstner i 2013; i 2018 solgte han bilder for 5,7 millioner kroner. Kunsten fikk særlig i begynnelsen blandet mottagelse blant kritikere, men høstet etterhvert også flere positive vurderinger.
Kunsthistoriker Øivind Lorentz Storm Bjerke uttalte at Behn «er tidvis blitt framstilt som en glad amatør som plutselig fant ut at han skulle drive med kunst, men det stemmer ikke. [...] Han er en del av en gruppe aktører innenfor billedkunstfeltet, som ikke har tradisjonell skolering, men som utmerker seg innenfor flere disipliner».
== Bibliografi ==
Romaner
Bakgård (2003), roman
Entusiasme og raseri (2006)
Vivian Seving etc.(2009)
Inferno (2018)Skuespill
Treningstimen (2011), premiere på Rogaland TeaterNovellesamlinger
Behn, Ari (2000). Trist som faen. Oslo: Kolon forlag. ISBN 8205270619.
Talent for lykke. Fortellinger (2011)
Tiger i hagen. Fortellinger (2015)Sakprosa
Fra hjerte til hjerte (2002), sammen med prinsesse Märtha Louise
== TV-serier ==
Ari og Per (2011), NRK
Ari og Per løser verdensproblemer (2014), TVNorge
Ari, Moi og Magnus (2016 og 2019), TV2
Ari og halve kongeriket (2018), TV3
== Utmerkelser ==
Behn var innehaver av stort æreskors med stjerne av Oranje-husordenens kroneorden. Han ble også tildelt Kongehusets 100-årsmedalje, Kong Olav Vs 100-årsmedalje og Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ari Behn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ari Behn på Internet Movie Database
(no) Ari Behn hos Sceneweb
(en) Ari Behn hos The Movie Database
(en) Ari Behn på Discogs
(en) Ari Behn hos The Peerage
(no) Ari Behn i NRK Forfatter
(no) Ari Behn stemmer Arbeiderpartiet
(no) Digitaliserte bøker av Behn hos Nasjonalbiblioteket.
(no) Minneside for Ari Behn Wikiquote: Ari Behn – sitater | Aries er et latinsk ord. Aries kan referere til: | 190,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burn_(energidrikk) | 2023-02-04 | Burn (energidrikk) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Energidrikker', 'Kategori:The Coca-Cola Company', 'Kategori:Varemerker'] | Burn er en energidrikk som blir markedsført i flere land av Monster, og lansert i Norge i 2006. Drikken inneholder 35 gram sukker og 80 milligram koffein per 250 mililiter drikke. Produktet er tilgjengelig i bokser med innhold på 250 mililiter, 335 mililiter og 500 mililiter. Høsten 2009 kom Burn med to nye varianter: Burn Juiced, en blanding av tropisk juice og Burn, og Burn på 500 ml boks med mer koffein.
Drikken inneholder så mye koffein at noen butikker i Norge selger det med aldersgrense. Det har også blitt laget en Burn uten kalorier og sukker.
| Burn er en energidrikk som blir markedsført i flere land av Monster, og lansert i Norge i 2006. Drikken inneholder 35 gram sukker og 80 milligram koffein per 250 mililiter drikke. Produktet er tilgjengelig i bokser med innhold på 250 mililiter, 335 mililiter og 500 mililiter. Høsten 2009 kom Burn med to nye varianter: Burn Juiced, en blanding av tropisk juice og Burn, og Burn på 500 ml boks med mer koffein.
Drikken inneholder så mye koffein at noen butikker i Norge selger det med aldersgrense. Det har også blitt laget en Burn uten kalorier og sukker.
== Varianter ==
Burn Original 250 ml flaske, 250 ml flaske og 500 ml boks (kun 500 ml i Norge)
Burn Mokka Juiced 500 ml (kun 250 ml i Norge og Danmark) (sluttet å produsere i Norge)
Burn Juiced Berry (Bare i Norge og Danmark) (sluttet å produsere i Norge)
Burn Juiced med tropisk juice (sluttet å produsere)
Burn Day Taste of apple, kiwi and blue agave (sluttet å produsere)
Burn Sugarfree
Burn Lemon Ice (sluttet å produsere)
Burn Passion (sluttet å produsere)
Burn Apple Kiwi
Burn Mango (2018)
Burn Sour Twist (2019)
Burn Peach (2020)
Burn Raspberry (2021)
== Ingredienser ==
Burn inneholder
Dekstrin
Antioksidanter
Vitamin B
Glucuronolakton
Arginin
Ginseng
Guarana
Koffein
Taurin
Vann
== Næringsinnhold ==
== Salg ==
Dette er en liste som viser hvor i verden Burn selges:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Burn (energy drink) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Burn er en energidrikk som blir markedsført i flere land av Monster, og lansert i Norge i 2006. Drikken inneholder 35 gram sukker og 80 milligram koffein per 250 mililiter drikke. | 190,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ischgl | 2023-02-04 | Ischgl | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Covid-19-pandemien', 'Kategori:Kommuner i Tirol', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Vintersportssteder i Østerrike'] | Ischgl er en kommune i Tirol i Østerrike. Kommunen har 1617 innbyggere (2019). Den er særlig kjent som et vintersportssted. Kommunen ligger på 1377 moh. i Paznaun-området mellom Silvretta og Verwall.
Landskapet er dominert av beitemarker. Middeltemperaturen er -2 °C. August er den varmeste og mest nedbørrike måneden med i gjennomsnitt 10 °C og 153 mm.
| Ischgl er en kommune i Tirol i Østerrike. Kommunen har 1617 innbyggere (2019). Den er særlig kjent som et vintersportssted. Kommunen ligger på 1377 moh. i Paznaun-området mellom Silvretta og Verwall.
Landskapet er dominert av beitemarker. Middeltemperaturen er -2 °C. August er den varmeste og mest nedbørrike måneden med i gjennomsnitt 10 °C og 153 mm.
== Skiområder ==
Ischgl er på den østerrikske siden av et av verdens største skiområder. Området strekker seg inn i Sveits. Vintersesongen begynner i slutten av november og varer til begynnelsen av mai.
På østerriksk side opparbeides og pleies til vintersesongen 238 kilometer (238 000 m) løyper, særlig utfor og slalåm, som betjenes av over 45 mekaniske heiser, blant annet taubaner, gondolbaner, slepebaner. Tre taubaner gir tilgang til skiområdene fra småbyen: Pardatschgratbahn, Fimbabahn og Silvrettabahn. Bare Fimbabahn og Silvrettabahn har møtestasjoner.Mange av heisene konvergerer ved Idalp, hvor det er en restaurant. Området overfor Idalp tilbyr vide og lette løyper og en snøpark. Andre deler av Ischgl-området, mot Höllboden og Paznauner Thaya, tilbyr mange røde løp og enkelte mer krevende svarte løp. Det bratteste løpet er en svart løype med en gradient på 70%, og nås ved hjelp av stolheisen Lange Wand. Paznauner Thaya tilbyr mange røde løyper velegnet for middels gode skiløpere.
== Befolkning ==
I 2019 hadde Ischgl 1617 innbyggere. Befolkningsutviklingen har vært som følger:
=== Religion ===
Ifølge folketellingen i 2001 var 1448 av kommunens innbyggere katolikker, 14 ortodokse, 6 protestanter, 5 muslimer, 14 uten trostilhøriget og 2 «ukjent».
== Historie ==
På slutten av 1800-tallet skapte turismen en ny inntektskilde, og mellom 1882 og 1889 ble det bygget flere fjellhytter (refugios).
Ischgl er i dag sterkt preget av masseturisme og et livlig natteliv. Tre store popkonserter er faste punkter hver vintersesong, ved sesongåpning, til påske og ved sesongavslutning. Disse «Top of the Mountain Concerts» arrangeres på Idalp (2300 moh.).
Om sommeren kan terrengsyklister ta gondolbanen til nesten 2.800 moh. Med et nett av veier og stier på mer enn 1.200 km hører regionen til en av de største i Alpene.
== Koronaviruspandemien 2020 ==
Under koronaviruspandemien i 2020 var det grenseområdet Ischgl-Samnaun (i Sveits) i januar/februar et betydelig smittested. Blant annet norske, danske og islandske skiturister tok med seg koronaviruset tilbake til sine hjemland.En bar, Kitzloch, ble et brennpunkt med flere hundre smittede. Ifølge engelsk presse var det allerede i januar en brite som var blitt smittet i Ischgl og tok med seg sykdommen til England.Den 3. mars informerte en islandsk reiseleder et hotell i Ischgl at det fra hennes gruppe var påvist to koronatilfeller. Den 4. mars identifiserte islandske myndigheter Ischgl som høyrisikoområde etter at hjemkomne ferierende fra den regionen hadde testet positivt for SARS-CoV-2. Islands sjefsepidemiolog Thorolfur Gudnason meldte dette både til myndighetene i Wien og til Den europeiske unions Early Warning and Response System (EWRS). Den 5. mars (senere undersøkelser tilsier det var den 3. mars) meldte islendingene fra til hotellene der de infiserte hadde bodd. De meldte at de islandske turistene ikke var del av en enkelt samlet gruppe, og videre at de bodde på fem hoteller og ikke hadde hatt kontakt med hverandre. I Østerrike reagerte ingen på denne informasjonen fra Island.Etter positive testsvar fra en barkeeper i baren Kitzloch ble baren desinfisert og personalet deretter utskiftet. Etter at det kom flere positive prøvesvar stengte myndighetene Kitzloch-Bar den 9. mars. Dagen etter stengte samtlige après-ski-lokaler i Ischgl. Men ifølge en politirapport var det noen slike lokaler som ikke adlød og holdt åpent likevel. Én av dem som holdt sin bar åpen, var samtidig leder for turistforeningen for Paznaundalen. Etter at hele skiområdet Ischgl ble stengt den 13. mars ble ved siden av Ischgl hele Paznaun, St. Anton am Arlberg og en rekke andre steder satt under karantene. Karantenen varte fra 13. mars til 22. april 2020.For Østerrikes vedkommende oppgav myndigheten Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit den 9. april 2020 at 625 personer, det vil si 57 % av de til dato undersøkte tilfeller i landet, lot seg spore til Ischgl. Også smittespredningen på Island lot seg i begynnelsen av mars tilbakeføre til Ischgl. Av de 1198 civid-19-tilfellene bekreftet i Norge en gang i samme tidsrom lot nesten 500 seg direkte eller indirekte spore tilbake til Østerrike, de fleste til Paznaundalen. Av 262 smittede i Danmark lot over halvparten tilbakeføre direkte eller indirekte til Ischgl. I Tyskland sporet man tidlig i april over 130 infiserte til Ischgl. En studie fra Kieler Weltwirtschaftsinstitut viste at Ischgl var det sted som hadde hatt mest betydning for introduksjonen av sykdommen til Tyskland. Dertil kom smittede i Sverige, England og Irland, ifølge de nasjonale myndigheters smittesporing.Også i land på andre kontinenter, som Kambodsja, Australia, Zimbabwe, Brasil og Hongkong, kunne man med kontaktsporing se en smittekjede der Ischgl var fellesnevner. Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel brakte etter en bredt anlagt granskning mer enn 11.000 infeksjonstilfeller i forbindelse med Ischgl.
== Nabokommuner ==
Galtür
Kappl
Ramosch (Sveits)
Samnaun (Sveits)
Sankt Anton am Arlberg
Sent (Sveits)
See
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ischgl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ischgl er en kommune i Tirol i Østerrike. Kommunen har 1617 innbyggere (2019)Ein Blick auf die Gemeinde Ischgl , Statistik Austria. | 190,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenaveve_Jolie | 2023-02-04 | Jenaveve Jolie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Jenaveve Jolie (født 4. juni 1984 i San Luis Obispo, California) er en amerikansk pornoskuespiller.
| Jenaveve Jolie (født 4. juni 1984 i San Luis Obispo, California) er en amerikansk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jenaveve Jolie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jenaveve Jolie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jenaveve Jolie på Internet Movie Database
(fr) Jenaveve Jolie på Allociné
(en) Jenaveve Jolie hos The Movie Database
(en) Jenaveve Jolie på Adult Film Database
(en) Jenaveve Jolie på Internet Adult Film Database
Jenaveve Jolie på Twitter
Jenaveve Jolie på YouTube
Jenaveve Jolie på Myspace | | fsted = San Luis Obispo, California, USA | 190,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austyn_Moore | 2023-02-04 | Austyn Moore | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Palm Beach', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Austyn Moore (født 6. mai 1981 i Florida) er en amerikansk pornoskuespiller.
| Austyn Moore (født 6. mai 1981 i Florida) er en amerikansk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Austyn Moore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Austyn Moore på Internet Movie Database
(en) Austyn Moore hos The Movie Database
(en) Austyn Moore på Adult Film Database
(en) Austyn Moore på Internet Adult Film Database
Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata | Austyn Moore (født 6. mai 1981 i Florida) er en amerikansk pornoskuespiller. | 190,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_B._Taney | 2023-02-04 | Roger B. Taney | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1864', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1777', 'Kategori:Høyesterettsdommere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Calvert County i Maryland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs justisministre'] | Roger Brooke Taney (født 17. mars 1777 i Calvert County i Maryland, død den 12. oktober 1864 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, dommer og demokratisk politiker kjent som USAs 11. justisminister i perioden mellom 20. juli 1831 og 14. november 1833 og som landets 12. finansminister i perioden mellom 23. september 1833 og 25. juni 1834. Brooke Taney var også landets femte høyesterettsjustitiarius, i perioden 28. mars 1836 til 12. oktober 1864, alle embeter under president Andrew Jackson.
| Roger Brooke Taney (født 17. mars 1777 i Calvert County i Maryland, død den 12. oktober 1864 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, dommer og demokratisk politiker kjent som USAs 11. justisminister i perioden mellom 20. juli 1831 og 14. november 1833 og som landets 12. finansminister i perioden mellom 23. september 1833 og 25. juni 1834. Brooke Taney var også landets femte høyesterettsjustitiarius, i perioden 28. mars 1836 til 12. oktober 1864, alle embeter under president Andrew Jackson.
== Biografi ==
Taney ble uteksaminert fra Dickinson College i 1795, og etter å ha studert rettsvitenskap på et advokatfirma i Annapolis i Maryland ble han innvilget i advokatforeningen i 1799. Samme år ble han også valgt til Maryland House of Delegates. Han stilte til valg for en ny periode, men etter å ha tapt flyttet han til Frederick County hvor han arbeidet med sin advokatpraksis. I perioden mellom 1816 til 1821 var Taney medlem av Marylands delstatssenat før han i 1823 flyttet til Baltimore, hvor han fortsatte med sin advokatpraksis.
=== Justis- og finansminister ===
Fra 1827 til 1831 tjenestegjorde Taney som attorney general for delstaten Maryland, før han samme år ble utnevnt til justisminister av daværende president Andrew Jackson. Den 23. september 1833 ble Taney utnevnt til finansminister uten godkjennelse av senatet under en såkalt recess appointment, og da denne utnevnelsen gikk ut ble Taney formelt nominert til å tjenestegjøre i embetet, men senatet avslo å bekrefte utnevnelsen i 1834. I 1835 ble Taney nominert som meddommer av president Jackson til å etterfølge Justice Duvall, men senatet avslo igjen å bekrefte en utnevnelse.
=== Høyesterettsjustitiarius ===
Den 28. desember 1835 nominerte Jackson han som landets neste høyesterettsjustitiarius etter John Marshall, noe senatet godkjente den 15. mars 1836. Taney tjenestegjorde som høyesterettsjustitiarius i 36 år, noe som er den andre lengste perioden av alle høyesterettsdommere i USA. Roger Brooke Taney døde den 12. oktober 1864 i Washington, D.C. i en alder av 87 år.
Som høyesterettsdommer var han med på å sverge presidenteden for presidentene Martin Van Buren, William Henry Harrison, James Knox Polk, Zachary Taylor, Franklin Pierce, James Buchanan og Abraham Lincoln.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roger B. Taney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roger B. Taney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
USTreas.gov – Roger B. Taney (1833–1834) – Biografien til Taney hos U.S. Department of the Treasury.
Senate.gov – Roger B. Taney – Biografien til Taney hos United States Senate. | Roger Brooke Taney (født 17. mars 1777 i Calvert County i Maryland, død den 12. | 190,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panethenisk_amfora | 2023-02-04 | Panethenisk amfora | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Panethenisk amfora var den største keramiske skål som inneholdt olje, noen opptil 40 liter og var 60 til 70 cm høy, og ble gitt som pris eller pokal i de panathenske leker, Panathenaia, i den antikkens Hellas.
Disse olivenoljene kom fra Athenes hellige lund ved Akademia. Amfora som inneholdt oljen hadde en særegen form med tykke håndtak, smal nakke og fot, og dekorert i en standard form med svartfigurer, og fortsatte å være slik selv lenge etter at svartfigurstilen hadde gått av moten. De avbildet Athena Promachos, krigsgudinnen mellom søylene med et spyd og et aegis, skjold. Ved siden av henne er beskrivelsen τον αθενεθεν αθλον = «(ene) av prisene fra Athen», og på baksiden av vasen var det en representasjon av den prestasjonen som ble belønnet. Noen ganger ble haner avbildet høyt oppe på søylene, men betydningen av dette er uklart. Senere amforaer hadde også navnet på det årets hersker skrevet, noe som gjør funnene arkeologisk betydningsfullt.
Vasene ble bestilt av staten fra den ledende keramikkverkstedet i stort antall. Deres utseende hadde funnet sin form ved år 530 f.Kr., men det tidligste kjente eksempelet er Burgonamfora (British Museum, B130) som avbilder Athenes ugle nyutklekket på vasens nakke og på motsatt side en synoris, stridsvogn, noe som kan bety at den kan dateres før festivalens reorganisasjon i år 566 ettersom det ikke er en atletisk hendelse. Søylen med hanen er først sett på panethenisk amfora av Exekias.Tidlig på 300-tallet f.Kr. kommer en inklusjon av herskerens navn, det tidligste intakte er Asteios fra år 373 / 372 f.Kr. Imidlertid er det et fragment som bærer navnet Hippodamas fra 375 / 374 f.Kr. som kan også være panethenisk og Beazley foreslår at det kan være en foregående en; Pythokles av 392 / 391 f.Kr.Etterhvert som århundret utvikler seg blir vasenes profil mer langstrakt og dekorasjonen mer maniert. Den siste daterte vase er fra 312 / 311 f.Kr., skjønt produksjonen fortsatte inn på 200-tallet f.Kr. og på 100-tallet ble herskerne ikke lenger navngitt, isteden har vi opptegnelser av rikdommer og lekenes ledere. Noen vaser ble brukt som gravvarer av seierherrenes familier, noe ble dedikert til helligdommer og andre ble solgt videre, derfor deres utstrakte distribusjon i hele den greske verden.
Overlevelsesraten av greske vaser som helhet kan bli kalkulert fra levningene av panethenisk amforaer. Etter omtrentlig 350 f.Kr. ble minst 1450 vaser gikk som belønning hvert fjerde år i stor-panathenaia. Antatt at antallet hendelser var konstant gjennom hele lekenes historie og at alle prisene hadde form av dekorerte amforaer kan vi dividere antallet av unike vaser kjent ved den totale produksjonsløpet, noe som gir oss et antall som forteller at det som ble produsert eksisterer 0,25 prosent fortsatt.
| Panethenisk amfora var den største keramiske skål som inneholdt olje, noen opptil 40 liter og var 60 til 70 cm høy, og ble gitt som pris eller pokal i de panathenske leker, Panathenaia, i den antikkens Hellas.
Disse olivenoljene kom fra Athenes hellige lund ved Akademia. Amfora som inneholdt oljen hadde en særegen form med tykke håndtak, smal nakke og fot, og dekorert i en standard form med svartfigurer, og fortsatte å være slik selv lenge etter at svartfigurstilen hadde gått av moten. De avbildet Athena Promachos, krigsgudinnen mellom søylene med et spyd og et aegis, skjold. Ved siden av henne er beskrivelsen τον αθενεθεν αθλον = «(ene) av prisene fra Athen», og på baksiden av vasen var det en representasjon av den prestasjonen som ble belønnet. Noen ganger ble haner avbildet høyt oppe på søylene, men betydningen av dette er uklart. Senere amforaer hadde også navnet på det årets hersker skrevet, noe som gjør funnene arkeologisk betydningsfullt.
Vasene ble bestilt av staten fra den ledende keramikkverkstedet i stort antall. Deres utseende hadde funnet sin form ved år 530 f.Kr., men det tidligste kjente eksempelet er Burgonamfora (British Museum, B130) som avbilder Athenes ugle nyutklekket på vasens nakke og på motsatt side en synoris, stridsvogn, noe som kan bety at den kan dateres før festivalens reorganisasjon i år 566 ettersom det ikke er en atletisk hendelse. Søylen med hanen er først sett på panethenisk amfora av Exekias.Tidlig på 300-tallet f.Kr. kommer en inklusjon av herskerens navn, det tidligste intakte er Asteios fra år 373 / 372 f.Kr. Imidlertid er det et fragment som bærer navnet Hippodamas fra 375 / 374 f.Kr. som kan også være panethenisk og Beazley foreslår at det kan være en foregående en; Pythokles av 392 / 391 f.Kr.Etterhvert som århundret utvikler seg blir vasenes profil mer langstrakt og dekorasjonen mer maniert. Den siste daterte vase er fra 312 / 311 f.Kr., skjønt produksjonen fortsatte inn på 200-tallet f.Kr. og på 100-tallet ble herskerne ikke lenger navngitt, isteden har vi opptegnelser av rikdommer og lekenes ledere. Noen vaser ble brukt som gravvarer av seierherrenes familier, noe ble dedikert til helligdommer og andre ble solgt videre, derfor deres utstrakte distribusjon i hele den greske verden.
Overlevelsesraten av greske vaser som helhet kan bli kalkulert fra levningene av panethenisk amforaer. Etter omtrentlig 350 f.Kr. ble minst 1450 vaser gikk som belønning hvert fjerde år i stor-panathenaia. Antatt at antallet hendelser var konstant gjennom hele lekenes historie og at alle prisene hadde form av dekorerte amforaer kan vi dividere antallet av unike vaser kjent ved den totale produksjonsløpet, noe som gir oss et antall som forteller at det som ble produsert eksisterer 0,25 prosent fortsatt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
John Boardman: Athenian Black Figure Vases, London 1974.
Jenifer Neils:Goddess and Polis: The Panathenaic Festival in Ancient Athens, Hood Museum of Art, 1992.
Martin Bentz: Panathenäische Preisamphoren: eine athenische Vasengattung und ihre Funktion vom 6. – 4. Jahrhundert v. Chr. Basel, Vereinigung der Freunde Antiker Kunst 1998. (Antike Kunst: Beihefte; 18) ISBN 3-909064-18-3
Martin Bentz; Norbert Eschbach (Hrsg.): Panathenaïka : Symposion zu den Panathenäischen Preisamphoren, Rauischholzhausen 25.11. – 29.11.1998. Mainz, Zabern 2001. ISBN 3-8053-2708-0
S. A. Callisen: The Iconography of the Cock on the Column, The Art Bulletin, Vol. 21, No. 2 (Jun., 1939), ss. 160-178 | Panethenisk amfora var den største keramiske skål som inneholdt olje, noen opptil 40 liter og var 60 til 70 cm høy, og ble gitt som pris eller pokal i de panathenske leker, Panathenaia, i den antikkens Hellas. | 190,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metamorphosis_(EP) | 2023-02-04 | Metamorphosis (EP) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1999', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Ulver-album'] | Metamorphosis (utgitt 1999) er en EP av det norske eksperimentelle bandet Ulver.
| Metamorphosis (utgitt 1999) er en EP av det norske eksperimentelle bandet Ulver.
== Sporliste ==
«Of Wolves & Vibrancy» (4:45)
«Gnosis» (7:59)
«Limbo Central (Theme from Perdition City)» (3:36)
«Of Wolves & Withdrawal» (8:54)
== Kilder ==
Metamorphosis hos Encyclopaedia Metallum | Metamorphosis (utgitt 1999) er en EP av det norske eksperimentelle bandet Ulver. | 190,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kris_Slater | 2023-02-04 | Kris Slater | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Kris Slater (født 17. oktober 1981 i Oregon) er en amerikansk pornoskuespiller.
| Kris Slater (født 17. oktober 1981 i Oregon) er en amerikansk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
== Eksterne lenker ==
(en) Kris Slater – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kris Slater – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kris Slater på Internet Movie Database
(en) Kris Slater hos The Movie Database
(en) Kris Slater på Adult Film Database
(en) Kris Slater på Internet Adult Film Database
Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata | | fsted =Oregon, USA | 190,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Andersson | 2023-02-04 | Roy Andersson | ['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Vinnere av Nordisk råds filmpris'] | Roy Andersson (født 31. mars 1943) er en svensk filmregissør. Han er uteksaminert fra Dramatiska institutet i 1969. Mesteparten av sin karrière har han hatt regi på over 400 reklamefilmer og 2 kortfilmer. Av langfilmer står han bak totalt fire de siste tre tiår. Han siste film er Om det oändliga fra 2019.
| Roy Andersson (født 31. mars 1943) er en svensk filmregissør. Han er uteksaminert fra Dramatiska institutet i 1969. Mesteparten av sin karrière har han hatt regi på over 400 reklamefilmer og 2 kortfilmer. Av langfilmer står han bak totalt fire de siste tre tiår. Han siste film er Om det oändliga fra 2019.
== Arbeid ==
=== Som ung ===
Andersson ville bli forfatter som ung, men allerede etter å ha skrevet to artikler i Göteborg Posten hadde han blitt alt for selvkritisk. Dette i en alder av 17 år. Hans interesser dreide seg mot film i stedet. Han søkte seg inn på den svenske Filmskolen (nå Dramturgisk Institutt), men ble avvist fordi han var for ung. Man måtte være 24 år, mens Andersson var kun 18. Han havnet i stedet på Universitetet i Lund. Her studerte han historie og drama-teater-film.
=== Begynnelsen ===
Anderssons første film var En kärlekshistoria fra 1970. Den fikk guldbagge for beste film samme år, samtidig med hele 4 priser fra International Film Festival i Berlin. Etter suksessen med En kärlekshistorie gikk Andersson inn i en depresjon og flyttet en periode ut på landet. I 1975 kom filmen Giliap som ble mottatt svært dårlig av både publikum og kritikerne, i tillegg budsjettet ble sterkt overskredet. Dette medførte til at Andersson tok en 25 års pause fra filmregissering.
=== Kort- og reklamefilm ===
I 1981 lanserte Andersson sitt eget selskap, Studio 24, som fungerte som et uavhengig produksjonsselskap. Han fikk i oppdrag fra det svenske helsevesenet å lage en informativ kortfilm om aids som skulle brukes som folkeopplysning. Filmen ble da den nærmet seg ferdig, avbrutt av den svenske stat, da de synes filmen utviklet seg til å bli for dyster. Filmen ble først vist i 1993.
Hans neste film var Härlig är jorden. Her kommer Anderssons stil og uttrykksmåte enda tydeligere frem, og filmen ble godt mottatt av kritikerne. Clermond Ferrand-festivalen kåret Härlig är jorden til å være en av verdens beste kortfilmer.
=== Tablåfilm ===
I 1996 startet Andersson filmingen av Sånger från andra våningen, en film det tok fire år å lage. Filmen hadde premiere på Cannes filmfestival, der den også innkasserte juryprisen. Samme år fikk den hele 4 guldbagger, for henholdsvis beste film, regi, foto, manus og lyd. Denne filmen kan sies å være toneangivede for Anderssons filmer fra og med. Filmen består av 46 lange og ulike sosialkritiske tablåer, som til dels oppfattes surrealistiske. Frem til 2005 fortsatte Andersson med å regissere reklamefilmer, frem til 2005 da han startet på filmen Du levande. Denne filmen ligner enda mer på hans forrige film enn noen annen langfilm han har regissert. Det er i særlig grad hans bildespråk som skaper assosiasjoner til Sånger från andra våningen. Andersson har skapt en distinkt uttrykksform gjennom sitt komplekse bilde. Høsten 2014 hadde filmen En duva satt på en gren och funderade på tillvaron premiere. Ifølge Andersson utgjør denne en trilogi sammen med de to foregående filmene.
== Filmografi ==
=== Langfilm ===
En kärlekshistoria (1970)
Giliap (1975)
Sånger från andra våningen (2000)
Du levande (2007)
En duva satt på en gren och funderade på tillvaron (2014)
Om det oändliga (2019)
=== Kortfilm ===
1967 – Besöka sin son (kortfilm)
1968 – Hämta en cykel (kortfilm)
1987 – Någonting har hänt (kortfilm)
1991 – Härlig är jorden (kortfilm)
== Priser og utmerkelser ==
Nordisk råds filmpris i 2008 for Du levande
Chicago International Film Festival – sølvplakett for Du levande
Filmfestivalen i Cannes – Juryens pris (2000) for Sånger från andra våningen
Stig Dagermanprisen (2000)
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkel i Filmhäftet : tidskrift om film och TV, Bind nr: (1990)nr 69-70, Folkhemsdrömmen som sprack:om den ironiska odramatiken i Roy Anderssons filmer
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roy Andersson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roy Andersson på Internet Movie Database
(sv) Roy Andersson i Svensk Filmdatabas
(da) Roy Andersson på Filmdatabasen
(da) Roy Andersson på danskfilmogtv.dk
(da) Roy Andersson på Scope
(fr) Roy Andersson på Allociné
(en) Roy Andersson på AllMovie
(en) Roy Andersson hos Turner Classic Movies
(en) Roy Andersson hos The Movie Database
(no) Roy Andersson hos Filmweb | Roy Andersson (født 31. mars 1943) er en svensk filmregissør. | 190,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perdition_City | 2023-02-04 | Perdition City | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2000', 'Kategori:Ulver-album'] | Perdition City (utgitt 2000) er det femte studioalbumet til det norske bandet Ulver.
| Perdition City (utgitt 2000) er det femte studioalbumet til det norske bandet Ulver.
== Sporliste ==
«Lost in Moments» (7:16)
«Porn Piece or The Scars of Cold Kisses» (7:08)
«Hallways of Always» (6:35)
«Tomorrow Never Knows» (7:59)
«The Future Sound of Music» (6:39)
«We are the Dead» (3:41)
«Dead City Centres» (7:10)
«Catalept» (2:15)
«Nowhere/Catastrophe» (4:48)
== Artister ==
Kristoffer «Garm» Rygg – vokalist, synteziser, trommer
Tore Ylwizaker – synteziser, piano, bass
Håvard Jørgensen – elektrisk gitar
Bård Eithun – trommer i låten «The Future Sound Of Music»
Ivar H. Johansen – trommer i låten «Nowhere / Catastrophe»
Kåre J. Pedersen – trommer i låten «Porn Piece Of The Scars Of Cold Kisses»
Rolf Erik Nystrøm – saksofon i låtene «Lost In Moments» og «Dead CityCentres»
Øystein Moe – elektrisk bassgitar i låten «Lost In Moments»
== Kilder ==
Perdition City hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Perdition City på Discogs
(en) Perdition City på MusicBrainz
(en) Perdition City på Encyclopaedia Metallum
(en) Perdition City på AllMusic | Perdition City (utgitt 2000) er det femte studioalbumet til det norske bandet Ulver. | 190,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirketukt | 2023-02-04 | Kirketukt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den norske kirke', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Kirketukt er en type straffetiltak som kirken bruker overfor medlemmene sine hvis de bryter med kirkens grunnleggende normer. Slike medlemmer vil helt eller delvis bli utelukket fra det kirkelige fellesskapet i kortere eller lengre tid.
De norske bestemmelsene omkring dette hadde sin bakgrunn i Christian Vs Norske Lov av 15. april 1687.
| Kirketukt er en type straffetiltak som kirken bruker overfor medlemmene sine hvis de bryter med kirkens grunnleggende normer. Slike medlemmer vil helt eller delvis bli utelukket fra det kirkelige fellesskapet i kortere eller lengre tid.
De norske bestemmelsene omkring dette hadde sin bakgrunn i Christian Vs Norske Lov av 15. april 1687.
== Eksterne lenker ==
Martin Hill Oppegaard (1998). Kirketukt ved nattverden: Kirketuktsreglene i Norske Lov av 1687 og rettsutviklingen frem til 1887. Oslo: Institutt for offentlig rett.
Otto Mejlænder, red. (1883). Kong Christian den femtes Norske Lov af 15de April 1687. Christiania: Mallings Boghandels Forlag. | Kirketukt er en type straffetiltak som kirken bruker overfor medlemmene sine hvis de bryter med kirkens grunnleggende normer. Slike medlemmer vil helt eller delvis bli utelukket fra det kirkelige fellesskapet i kortere eller lengre tid. | 190,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Laurits_Pedersen | 2023-02-04 | Hans Laurits Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Odense'] | Må ikke forveksles med de to andre danske olympiske turnerne Hans Eiler Pedersen og Hans Pedersen.Hans Laurits Pedersen (født 7. november 1878 i Odense, død 13. mai 1957 i Frederiksberg) var en dansk turner. Han representerte klubben Kjøbenhavns Gymnastikforening.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget.
| Må ikke forveksles med de to andre danske olympiske turnerne Hans Eiler Pedersen og Hans Pedersen.Hans Laurits Pedersen (født 7. november 1878 i Odense, død 13. mai 1957 i Frederiksberg) var en dansk turner. Han representerte klubben Kjøbenhavns Gymnastikforening.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Laurits Pedersen – Olympedia
(en) Hans Laurits Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 190,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clonmel | 2023-02-04 | Clonmel | ['Kategori:52°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Tipperary', 'Kategori:Sider med kart'] | Clonmel (irsk Cluain Meala) er en by i Irland. Byen er det administrative senteret i og største by i South Tipperary i Tipperary, selv om deler av byen ligger på andre siden av elven Suir, som er i County Waterford. Byen ligger i en dal omgitt av fjell og åser. Comeraghfjellene ligger i sør, mens man øst for byen finner Slievenamon.
Byen klarte å stå i mot styrkene til Oliver Cromwell i 1650, som plyndret både Drogheda og Wexford.
| Clonmel (irsk Cluain Meala) er en by i Irland. Byen er det administrative senteret i og største by i South Tipperary i Tipperary, selv om deler av byen ligger på andre siden av elven Suir, som er i County Waterford. Byen ligger i en dal omgitt av fjell og åser. Comeraghfjellene ligger i sør, mens man øst for byen finner Slievenamon.
Byen klarte å stå i mot styrkene til Oliver Cromwell i 1650, som plyndret både Drogheda og Wexford.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Clonmel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Visitclonmel.com – Turisme i Clonmel | | bilde = Clonmel.jpg | 190,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_John_Duane | 2023-02-04 | William John Duane | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 27. september', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1780', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Tipperary', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Personer fra USA født i Irland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | William John Duane (født 9. mai 1780 i Clonmel i County Tipperary i Irland, død 27. september 1865) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som USAs 11. finansminister i perioden mellom 29. mai 1833 og 22. september 1833 under president Andrew Jackson.
| William John Duane (født 9. mai 1780 i Clonmel i County Tipperary i Irland, død 27. september 1865) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som USAs 11. finansminister i perioden mellom 29. mai 1833 og 22. september 1833 under president Andrew Jackson.
== Biografi ==
Duane ble født i Clonmel i Irland, men emigrerte til USA med sin far William Duane i 1796, hvor de bosatte seg ved Philadelphia i Pennsylvania. Han hjalp hans far med å publisere Philadelphia–avisen Aurora inntil 1806, hvor han ble en innflytelsesrik advokat og tjenestegjorde gjentatte ganger ved Pennsylvania General Assembly. Duane ble regnet som en av de mektigste politikerne i Pennsylvania på denne tiden.I 1833 ble han utnevnt til landets neste finansminitser av president Andrew Jackson, men på samme måte som hans forgjenger Louis McLane nektet Duane å fjerne statlig innskudd fra Second Bank of the United States og flytte disse over til statlige banker. Dette førte til konfronteringer mellom Jackson og Duane, hvor sistnevnte ble erstattet av Roger B. Taney allerede i september samme år. Han vendte tilbake til sin advokatpraksis og forsvarte siden sin egen posisjon i sin utgitte bok Narrative and Correspondence Concerning the Removal of the Deposites, and Occurrences Connected Therewith, som kom ut i 1838. William John Duane døde den 27. september 1865.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William J. Duane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
USTreas.gov – William J. Duane (1833) – Biografien til Duane hos U.S. Department of the Treasury.
Millercenter.org – William J. Duane (1833) – Biografien til Duane hos Miller Center of Public Affairs. | William John Duane (født 9. mai 1780 i Clonmel i County Tipperary i Irland, død 27. | 190,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rauma_historielag | 2023-02-04 | Rauma historielag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historielag', 'Kategori:Kultur i Rauma', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2008', 'Kategori:Raumas historie'] | Rauma historielag er et historielag for Rauma kommune i Møre og Romsdal.
Historielaget ble stiftet i 2008. Lagets leder er pr 2020 Arne Steffen Lillehagen. I 2019 fikk laget Rauma kommunes kulturpris.
| Rauma historielag er et historielag for Rauma kommune i Møre og Romsdal.
Historielaget ble stiftet i 2008. Lagets leder er pr 2020 Arne Steffen Lillehagen. I 2019 fikk laget Rauma kommunes kulturpris.
== Eksterne lenker ==
Rauma historielags nettside | Rauma historielag er et historielag for Rauma kommune i Møre og Romsdal. | 190,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keyserl%C3%B8kka | 2023-02-04 | Keyserløkka | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Keyserløkka', 'Kategori:Sider med kart'] | Keyserløkka er et boligstrøk og grøntområde i bydel Grünerløkka i Oslo.
| Keyserløkka er et boligstrøk og grøntområde i bydel Grünerløkka i Oslo.
== Beliggenhet ==
Strøket er trekantformet og avgrenset av Gjøvikbanen i vest, Grenseveien i nord og Økernveien i sørøst.Dermed grenser det til Ola Narr og Tøyenparken i vest, Hasle i nord og øst, og Lille Tøyen sør.
== Historie ==
Området var opprinnelig jorder under Tøyen Hovedgård. Tøyen ble gitt som kongelig gave til det nyopprettede universitetet på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor Jakob Rudolf Keyser (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 mål var dette den største av de såkalte professorløkkene.
Etter 2. verdenskrig ble området omregulert til boligbebyggelse. Arkitektkontoret Rinnan, Tveter og Colbjørnsen tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.
== Arkitektur ==
Keyserløkka er preget av etterkrigstidens hurtigarktitektur, i likhet med mange andre områder i byen som ble utviklet rett etter krigen (Manglerud, Lambertseter, Oppsal, Karlsrud, Brattlikollen, Kjelsås, Stig o.a.). Norge var i stor bolignød etter 5 års okkupasjon, og tidens tegn var å fortest mulig etablere praktiske, moderne og barnevennlige boliger for byens befolkning. Konsekvensen ble enkel, men praktisk arkitektur.
Også dengang var det krefter som presset på for å øke utnyttelsesgraden, men arkitekt Frode Rinnan & co klarte likevel å beholde sin opprinnelige idé om den åpne blokkbebyggelse. Morgenbladet skrev i 1949: Beliggenheten midt i et grønt beplantet område med veier som slynger seg omkring, blir Keyserløkka uten tvil et meget vakkert og karakteristisk bilde.
== Borettslag og nærmiljø ==
Det er i dag tre borettslag tilknyttet OBOS på området. Disse er Keyserløkka Nord, Keyserløkka Sør og Keyserløkka Øst, med til sammen 642 leiligheter. I tillegg kommer Keyserrekka, oppført på slutten av 90-tallet ved Tøyen stasjon. Det bor ca. 1500 mennesker på området i 2007.Keyserløkka er snart det eneste sentrumsnære området i Oslo som fortsatt har god plass mellom bygningene. Det er etter dagens standard store grønt- og parkområder tilknyttet borettslagene, og en har på enkelte områder utsikt over store deler av byen. Dette særpreget vil forsterkes ytterligere ved fortsatt fortetting av bygningsmassen i indre by.
Strøket er i stor del skjermet fra trafikkstøy, bortsett fra boliger langs Grenseveien og Økernveien. Området har barnehage for 3-6 åringer, og en utvidelse er under planlegging. Hasle skole ligger i umiddelbar nærhet.
Friområdet Hasleparken ligger sør på Keyserløkka. Parken ble i 2003 lagt ut for salg til boligformål av Oslo kommune, men etter kraftig motstand fra beboerne ble utbyggingsplanene stoppet. Rett ved parken ligger Hasle kirke, bygget på 60-tallet.
=== Kamp for rehabilitering ===
Det var fra slutten av 1990-årene strid om rehabilitering av fasader og balkonger. Etter byantikvarens mening burde bygningene på Keyserløkka beholde opprinnelig uttrykk da dette var ett av få områder i Oslo som ennå ikke hadde totalrehabilitert fasader med større balkonger tilpasset dagens behov og livsstil. Beboerne slo seg ikke til ro med dette, og i 2005 fikk de gjennom et såkalt innbyggerinitiativ bystyrets medhold i kampen for en mer omfattende rehabilitering. Våren 2008 begynte rehabiliteringen av fasader i Keyserløkka Nord, og borettslaget fremsto i ny drakt ved utgangen av 2009. Keyserløkka Øst gjennomførte rehabilitering i 2009-2010, og Keyserløkka Sør påbegynte sin rehabilitering høsten 2011.
=== Kommunikasjon ===
Kollektivtilbudet er godt, med bussforbindelser både i Økernveien og Grenseveien, og nærhet til både Hasle og Carl Berners plass T-banestasjoner, samt Tøyen jernbanestasjon få minutter unna. Trafikknutepunktet Carl Berners plass har i tillegg trikk- og busstilbud med ruter til de fleste deler av byen.
== Veiene på Keyserløkka ==
Veiene inne på området er Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei og Finns vei. Disse fikk navn i 1952. I 2011 kom Ålovs vei i tillegg.
For andre forekomster av veinavnene, se disse pekersidene: Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei.
=== Einars vei ===
59°55′27,26″N 10°47′14,16″Ø
Dette er den lengste veien på Keyserløkka. Den går fra Grenseveien og slynger seg gjennom området til en snuplass lengst inne, like ved der Økernveien går under Gjøvikbanen.
Bebyggelsen (1–43c, 2–42) er lamellblokker og punkthus i 3–5 etasjer, samt de nyere rekkehusene (Keyserrekka) innerst. Nr 14b er et sveitserhus fra ca. 1860, hovedhuset på Solhaug gård.
Navnet er etter Einar Tambarskjelve.
=== Eindrides vei ===
59°55′21,20″N 10°47′8,82″Ø
Dette er en liten blindvei (1–9, 2–4) inn fra Einars vei. Bebyggelsen består av to lamellblokker, samt Hasle kirke (nr 9; oppført 1960, arkitekt Harald Hille) og prestebolig (nr 7).
Navnet er etter Einar Tambarskjelves sønn, Eindride.
=== Bergljots vei ===
59°55′25,38″N 10°47′13,34″Ø
Dette er en sidevei (1a–13c, 2) som går inn fra Einars vei og i en bue tilbake til denne. På nordsida ligger sju lamellblokker, hver med tre oppganger, mens nr 2 på sørsida av innkjørselen er et punkthus, alt i 3–4 etasjer.
Navnet er etter Einar Tambarskjelves kone, Bergljot.
=== Finns vei ===
59°55′27,44″N 10°47′21,15″Ø
Veien går inn fra Grenseveien vis-à-vis krysset med Hasleveien og Haslevollen. Den går inn til Einars vei. Bebyggelsen (1–7, 2–10) er som ellers lamellblokker og punkthus.
Navnet er etter Finn Arneson.
=== Ålovs vei ===
59°55′20,78″N 10°47′11,52″Ø
Veien er en stikkvei fra krysset Einars vei/Eindrides vei til Økernveien. Den har ingen adresser knyttet til seg. Den het tidligere vei 2618, men fikk nytt navn av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Ålov var datter av Einar Tambarskjelve og Bergljot Håkonsdatter.
=== Andre veier ===
Det er flere ikke navnsatte veier i området.
Lamellblokkene med adresse Grenseveien 23–41 og Økernveien 76–84 tilhører også Keyserløkka.
== Kjente personer fra Keyserløkka ==
Langdistanseløperen Grete Waitz vokste opp på Keyserløkka. Det samme gjorde spydkasteren Terje Pedersen.
== Litteratur ==
Gerd Hagen (2003). Keyserløkka — et sted å bo, et sted å leve. Oslo. ISBN 82-303-0007-0. [Utgitt av borettslagene på Keyserløkka i anledning områdets 50-årsjubileum]
== Referanser == | Eindrides vei finnes flere steder: | 190,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keyserl%C3%B8kka | 2023-02-04 | Keyserløkka | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Keyserløkka', 'Kategori:Sider med kart'] | Keyserløkka er et boligstrøk og grøntområde i bydel Grünerløkka i Oslo.
| Keyserløkka er et boligstrøk og grøntområde i bydel Grünerløkka i Oslo.
== Beliggenhet ==
Strøket er trekantformet og avgrenset av Gjøvikbanen i vest, Grenseveien i nord og Økernveien i sørøst.Dermed grenser det til Ola Narr og Tøyenparken i vest, Hasle i nord og øst, og Lille Tøyen sør.
== Historie ==
Området var opprinnelig jorder under Tøyen Hovedgård. Tøyen ble gitt som kongelig gave til det nyopprettede universitetet på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor Jakob Rudolf Keyser (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 mål var dette den største av de såkalte professorløkkene.
Etter 2. verdenskrig ble området omregulert til boligbebyggelse. Arkitektkontoret Rinnan, Tveter og Colbjørnsen tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.
== Arkitektur ==
Keyserløkka er preget av etterkrigstidens hurtigarktitektur, i likhet med mange andre områder i byen som ble utviklet rett etter krigen (Manglerud, Lambertseter, Oppsal, Karlsrud, Brattlikollen, Kjelsås, Stig o.a.). Norge var i stor bolignød etter 5 års okkupasjon, og tidens tegn var å fortest mulig etablere praktiske, moderne og barnevennlige boliger for byens befolkning. Konsekvensen ble enkel, men praktisk arkitektur.
Også dengang var det krefter som presset på for å øke utnyttelsesgraden, men arkitekt Frode Rinnan & co klarte likevel å beholde sin opprinnelige idé om den åpne blokkbebyggelse. Morgenbladet skrev i 1949: Beliggenheten midt i et grønt beplantet område med veier som slynger seg omkring, blir Keyserløkka uten tvil et meget vakkert og karakteristisk bilde.
== Borettslag og nærmiljø ==
Det er i dag tre borettslag tilknyttet OBOS på området. Disse er Keyserløkka Nord, Keyserløkka Sør og Keyserløkka Øst, med til sammen 642 leiligheter. I tillegg kommer Keyserrekka, oppført på slutten av 90-tallet ved Tøyen stasjon. Det bor ca. 1500 mennesker på området i 2007.Keyserløkka er snart det eneste sentrumsnære området i Oslo som fortsatt har god plass mellom bygningene. Det er etter dagens standard store grønt- og parkområder tilknyttet borettslagene, og en har på enkelte områder utsikt over store deler av byen. Dette særpreget vil forsterkes ytterligere ved fortsatt fortetting av bygningsmassen i indre by.
Strøket er i stor del skjermet fra trafikkstøy, bortsett fra boliger langs Grenseveien og Økernveien. Området har barnehage for 3-6 åringer, og en utvidelse er under planlegging. Hasle skole ligger i umiddelbar nærhet.
Friområdet Hasleparken ligger sør på Keyserløkka. Parken ble i 2003 lagt ut for salg til boligformål av Oslo kommune, men etter kraftig motstand fra beboerne ble utbyggingsplanene stoppet. Rett ved parken ligger Hasle kirke, bygget på 60-tallet.
=== Kamp for rehabilitering ===
Det var fra slutten av 1990-årene strid om rehabilitering av fasader og balkonger. Etter byantikvarens mening burde bygningene på Keyserløkka beholde opprinnelig uttrykk da dette var ett av få områder i Oslo som ennå ikke hadde totalrehabilitert fasader med større balkonger tilpasset dagens behov og livsstil. Beboerne slo seg ikke til ro med dette, og i 2005 fikk de gjennom et såkalt innbyggerinitiativ bystyrets medhold i kampen for en mer omfattende rehabilitering. Våren 2008 begynte rehabiliteringen av fasader i Keyserløkka Nord, og borettslaget fremsto i ny drakt ved utgangen av 2009. Keyserløkka Øst gjennomførte rehabilitering i 2009-2010, og Keyserløkka Sør påbegynte sin rehabilitering høsten 2011.
=== Kommunikasjon ===
Kollektivtilbudet er godt, med bussforbindelser både i Økernveien og Grenseveien, og nærhet til både Hasle og Carl Berners plass T-banestasjoner, samt Tøyen jernbanestasjon få minutter unna. Trafikknutepunktet Carl Berners plass har i tillegg trikk- og busstilbud med ruter til de fleste deler av byen.
== Veiene på Keyserløkka ==
Veiene inne på området er Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei og Finns vei. Disse fikk navn i 1952. I 2011 kom Ålovs vei i tillegg.
For andre forekomster av veinavnene, se disse pekersidene: Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei.
=== Einars vei ===
59°55′27,26″N 10°47′14,16″Ø
Dette er den lengste veien på Keyserløkka. Den går fra Grenseveien og slynger seg gjennom området til en snuplass lengst inne, like ved der Økernveien går under Gjøvikbanen.
Bebyggelsen (1–43c, 2–42) er lamellblokker og punkthus i 3–5 etasjer, samt de nyere rekkehusene (Keyserrekka) innerst. Nr 14b er et sveitserhus fra ca. 1860, hovedhuset på Solhaug gård.
Navnet er etter Einar Tambarskjelve.
=== Eindrides vei ===
59°55′21,20″N 10°47′8,82″Ø
Dette er en liten blindvei (1–9, 2–4) inn fra Einars vei. Bebyggelsen består av to lamellblokker, samt Hasle kirke (nr 9; oppført 1960, arkitekt Harald Hille) og prestebolig (nr 7).
Navnet er etter Einar Tambarskjelves sønn, Eindride.
=== Bergljots vei ===
59°55′25,38″N 10°47′13,34″Ø
Dette er en sidevei (1a–13c, 2) som går inn fra Einars vei og i en bue tilbake til denne. På nordsida ligger sju lamellblokker, hver med tre oppganger, mens nr 2 på sørsida av innkjørselen er et punkthus, alt i 3–4 etasjer.
Navnet er etter Einar Tambarskjelves kone, Bergljot.
=== Finns vei ===
59°55′27,44″N 10°47′21,15″Ø
Veien går inn fra Grenseveien vis-à-vis krysset med Hasleveien og Haslevollen. Den går inn til Einars vei. Bebyggelsen (1–7, 2–10) er som ellers lamellblokker og punkthus.
Navnet er etter Finn Arneson.
=== Ålovs vei ===
59°55′20,78″N 10°47′11,52″Ø
Veien er en stikkvei fra krysset Einars vei/Eindrides vei til Økernveien. Den har ingen adresser knyttet til seg. Den het tidligere vei 2618, men fikk nytt navn av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Ålov var datter av Einar Tambarskjelve og Bergljot Håkonsdatter.
=== Andre veier ===
Det er flere ikke navnsatte veier i området.
Lamellblokkene med adresse Grenseveien 23–41 og Økernveien 76–84 tilhører også Keyserløkka.
== Kjente personer fra Keyserløkka ==
Langdistanseløperen Grete Waitz vokste opp på Keyserløkka. Det samme gjorde spydkasteren Terje Pedersen.
== Litteratur ==
Gerd Hagen (2003). Keyserløkka — et sted å bo, et sted å leve. Oslo. ISBN 82-303-0007-0. [Utgitt av borettslagene på Keyserløkka i anledning områdets 50-årsjubileum]
== Referanser == | Bergljots vei finnes flere steder | 190,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kelly_VanderBeek | 2023-02-04 | Kelly VanderBeek | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kelly VanderBeek (født 21. januar 1983 i Kapuskasing, Ontario) er en kanadisk alpinist.
VanderBeek feiret sin første internasjonale triumf under junior-VM 2002 og 2003, med to bronsemedaljer i Super-G. Siden november 2001 har hun regelmessig deltatt i rennene i verdenscupen.
Karrierens foreløpig beste prestasjon kom under OL 2006, der hun kom på en overraskende kom på fjerdeplass, bare tre hundredeler bak bronsevinneren Alexandra Meissnitzer.
Hun kom tre ganger på seierspallen i verdenscupen: Hun ble nummer tre i super-G i Lake Louise i desember 2006, og hun ble nummer to i utforrennene i St. Anton i desember 2007 og i Sestriere i februar 2008. i super-G-rennet i Hafjell i mars 2006 var hun bare ett eneste hundredels sekund bak vinnertiden, men hun måtte nøye seg med fjerdeplassen, ettersom tre løpere hadde nøyaktig samme tid.
| Kelly VanderBeek (født 21. januar 1983 i Kapuskasing, Ontario) er en kanadisk alpinist.
VanderBeek feiret sin første internasjonale triumf under junior-VM 2002 og 2003, med to bronsemedaljer i Super-G. Siden november 2001 har hun regelmessig deltatt i rennene i verdenscupen.
Karrierens foreløpig beste prestasjon kom under OL 2006, der hun kom på en overraskende kom på fjerdeplass, bare tre hundredeler bak bronsevinneren Alexandra Meissnitzer.
Hun kom tre ganger på seierspallen i verdenscupen: Hun ble nummer tre i super-G i Lake Louise i desember 2006, og hun ble nummer to i utforrennene i St. Anton i desember 2007 og i Sestriere i februar 2008. i super-G-rennet i Hafjell i mars 2006 var hun bare ett eneste hundredels sekund bak vinnertiden, men hun måtte nøye seg med fjerdeplassen, ettersom tre løpere hadde nøyaktig samme tid.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kelly VanderBeek – Olympics.com
(en) Kelly VanderBeek – Olympic.org
(en) Kelly VanderBeek – Olympedia
(en) Kelly VanderBeek – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kelly VanderBeek – Canadian Olympic Committee
(en) Kelly VanderBeek – FIS (alpint)
(en) Kelly VanderBeek – ski-db.com
Kelly VanderBeeks hjemmeside | Kelly VanderBeek (født 21. januar 1983 i Kapuskasing, Ontario) er en kanadisk alpinist. | 190,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandra_Shine | 2023-02-04 | Sandra Shine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pornofilmskuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Sandra Shine (født Judit Barbara Dios, 9. september 1981 i Budapest) er en ungarsk pornoskuespiller og modell.
| Sandra Shine (født Judit Barbara Dios, 9. september 1981 i Budapest) er en ungarsk pornoskuespiller og modell.
== Utvalgt filmografi ==
2002 Legal Skin 5
2004 At Your Service
2007 Girl on Girl 3
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sandra Shine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sandra Shine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sandra Shine på Internet Movie Database
(en) Sandra Shine hos The Movie Database
(en) Sandra Shine på Adult Film Database
(en) Sandra Shine på Internet Adult Film Database
Sandra Shine på Facebook
Sandra Shine på Instagram
Sandra Shine på Myspace | | fsted = Budapest, Ungarn | 190,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stongfjorden | 2023-02-04 | Stongfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Askvoll'] | Stongfjorden er en fjord i Askvoll kommune i Vestland. Den er 9 kilometer lang, og går nordøstover fra Råneset på Stavenesodden inn til bygda Stongfjorden. Sidefjorden Eidsfjorden går inn på sørsiden av fjorden.Det ligger mindre bygder og gårder hele veien langs fjordsidene. På sørsida ligger Folvåg, Størdal og Stavsnes, og på nordsida Mjåset, Stubseid, Yndestad og Stong.
Fylkesvei 363 går langs nordsida av fjorden, mens riksvei 609 går langs sørsida.
| Stongfjorden er en fjord i Askvoll kommune i Vestland. Den er 9 kilometer lang, og går nordøstover fra Råneset på Stavenesodden inn til bygda Stongfjorden. Sidefjorden Eidsfjorden går inn på sørsiden av fjorden.Det ligger mindre bygder og gårder hele veien langs fjordsidene. På sørsida ligger Folvåg, Størdal og Stavsnes, og på nordsida Mjåset, Stubseid, Yndestad og Stong.
Fylkesvei 363 går langs nordsida av fjorden, mens riksvei 609 går langs sørsida.
== Se også ==
Stongfjorden (bygd)
Stongfjord kraftverk
Stongfjorden bedehuskapell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stongfjorden 1948 | Stongfjorden er en fjord i Askvoll kommune i Vestland. Den er 9 kilometer lang, og går nordøstover fra Råneset på Stavenesodden inn til bygda Stongfjorden. | 190,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavfjorden | 2023-02-04 | Stavfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Stavfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Stavfjorden (Steigen) – en arm av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland.
Stavfjorden (Sunnfjord) – en fjord mellom kommunene Flora og Askvoll i Sogn og Fjordane. | Stavfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Stavfjorden (Steigen) – en arm av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland.
Stavfjorden (Sunnfjord) – en fjord mellom kommunene Flora og Askvoll i Sogn og Fjordane. | Stavfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 190,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_sv%C3%B8mmesport_2007 | 2023-02-04 | VM i svømmesport 2007 | ['Kategori:Internasjonale mesterskap i Australia', 'Kategori:Sport i Australia i 2007', 'Kategori:Sport i Melbourne', 'Kategori:VM i svømmesport 2007'] | VM i svømming 2007. Det tolvte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert 17. mars til 1. april 2007 i Melbourne i Australia.
| VM i svømming 2007. Det tolvte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert 17. mars til 1. april 2007 i Melbourne i Australia.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
Finale 31. mars
=== 100 meter fri ===
Finale 29. mars
=== 200 meter fri ===
Finale 27. mars
=== 400 meter fri ===
Finale 25. mars
=== 800 meter fri ===
Finale 28. mars
=== 1500 meter fri ===
Finale 1. april
=== 50 meter butterfly ===
Finale 26. mars
=== 100 meter butterfly ===
Finale 31. mars
=== 200 meter butterfly ===
Finale 28. mars
=== 50 meter rygg ===
Finale 1. april
=== 100 meter rygg ===
Finale 27. mars
=== 200 meter rygg ===
Finale 30. mars
=== 50 meter bryst ===
Finale 28. mars
=== 100 meter bryst ===
Finale 26. mars
=== 200 meter bryst ===
Finale 30. mars
=== 200 meter medley ===
Finale 29. mars
=== 400 meter medley ===
Finale 1. april
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 25. mars
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 30. mars
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 1. april
=== 5 kilometer ===
18. mars
=== 10 kilometer ===
21. mars
=== 25 kilometer ===
25. mars
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
Finale 1. april
=== 100 meter fri ===
Finale 30. mars
=== 200 meter fri ===
Finale 28. mars
=== 400 meter fri ===
Finale 25. mars
=== 800 meter fri ===
Finale 31. mars
=== 1500 meter fri ===
Finale 27. mars
=== 50 meter butterfly ===
Finale 31. mars
=== 100 meter butterfly ===
Finale 26. mars
=== 200 meter butterfly ===
Finale 29. mars
=== 50 meter rygg ===
Finale 29. mars
=== 100 meter rygg ===
Finale 27. mars
=== 200 meter rygg ===
Finale 31. mars
=== 50 meter bryst ===
Finale 1. april
=== 100 meter bryst ===
Finale 27. mars
=== 200 meter bryst ===
Finale 30. mars
=== 200 meter medley ===
Finale 26. mars
=== 400 meter medley ===
Finale 1. april
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 25. mars
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 29. mars
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 31. mars
=== 5 kilometer ===
18. mars
=== 10 kilometer ===
20. mars
=== 25 kilometer ===
24. og 25. mars
== Synkronsvømming ==
=== Kombinasjon ===
Finale 18. mars
=== Solo ===
Finale 19. mars
=== Duett ===
Finale 20. mars
=== Lag ===
Finale 21. mars
=== Solo (fritt program) ===
Finale 22. mars
=== Duett (fritt prgram) ===
Finale 23. mars
=== Lag (fritt program) ===
Finale 24. mars
== Svikt- og tårnstup menn ==
=== 1 meter ===
Finale 21. mars
=== 3 meter ===
Finale 23. mars
=== 10 meter ===
Finale 25. mars
=== Synkronstup 3 meter ===
Finale 19. mars
=== Synkronstup 10 meter ===
Finale 26. mars
== Svikt- og tårnstup kvinner ==
=== 1 meter ===
Finale 23. mars
=== 3 meter ===
Finale 25. mars
=== 10 meter ===
Finale 21. mars
=== Synkronstup 3 meter ===
Finale 26. mars
=== Synkronstup 10 meter ===
Finale 19. mars
== Vannpolo menn ==
== Vannpolo damer ==
== Medaljetabell ==
Vertsnasjon (Australia) | VM i svømming 2007. Det tolvte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert 17. | 190,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavfjorden_(Steigen) | 2023-02-04 | Stavfjorden (Steigen) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Stavfjorden (lulesamisk: Stábávuodna) er en fjordarm av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 8 kilometer fra innløpet mellom Håkjerringneset i nord og Litlskallen i sør til gården Stavfjorden. Fjorden ligger på sørsiden av halvøya Stábánjárgga hvor en fjellrekke som når over tusen meters høyde stiger rett opp fra kystlinjen. På sørvestsiden ligger blant annet Tverrfjellet (1 044 moh.) og Sommarfjellet (717 moh.).Området er uten vei- eller rutebåtforbindelser. Foruten fraflyttede gårder i fjordbunnen er der ingen bebyggelser.
| Stavfjorden (lulesamisk: Stábávuodna) er en fjordarm av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 8 kilometer fra innløpet mellom Håkjerringneset i nord og Litlskallen i sør til gården Stavfjorden. Fjorden ligger på sørsiden av halvøya Stábánjárgga hvor en fjellrekke som når over tusen meters høyde stiger rett opp fra kystlinjen. På sørvestsiden ligger blant annet Tverrfjellet (1 044 moh.) og Sommarfjellet (717 moh.).Området er uten vei- eller rutebåtforbindelser. Foruten fraflyttede gårder i fjordbunnen er der ingen bebyggelser.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_l%C3%B8ve | 2023-02-04 | Den lille løve | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Den lille løve', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Den lille løve (latin Leo minor) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
En kan se det svake bildet som et triangel mellom Store bjørn og Løven. Det var ikke et av de 48 bildene Ptolemaios tegnet, men ble skapt av Johannes Hevelius i 1687. | Den lille løve (latin Leo minor) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
En kan se det svake bildet som et triangel mellom Store bjørn og Løven. Det var ikke et av de 48 bildene Ptolemaios tegnet, men ble skapt av Johannes Hevelius i 1687. | Den lille løve (latin Leo minor) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 190,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.