url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Saursfjorden | 2023-02-04 | Saursfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Saursfjorden (lulesamisk: Sávtsavuodna) er en fjordarm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg seks kilometer i nordøstlig retning til Saursfjordelvas utløp ved grenda Saursfjord i bunnen av fjorden.Fylkesvei 635 går langs nordsiden som har en spredt bebyggelse på det lavtliggende jordbruks- og myrområdet. Saur og Saursfjorden er de eneste grendene. Leinesfjord ligger på et nes som skiller Botnfjorden fra den indre del av Leinesfjorden. Fra neset og vestover strekker det seg et belte av holmer og små øyer som videre danner den ytre del av innløpet på sørsiden av Saursfjorden. Fra bunnen av fjorden mot nordøst går det lave Skjelvareidet over til Holmåkfjorden.
| Saursfjorden (lulesamisk: Sávtsavuodna) er en fjordarm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg seks kilometer i nordøstlig retning til Saursfjordelvas utløp ved grenda Saursfjord i bunnen av fjorden.Fylkesvei 635 går langs nordsiden som har en spredt bebyggelse på det lavtliggende jordbruks- og myrområdet. Saur og Saursfjorden er de eneste grendene. Leinesfjord ligger på et nes som skiller Botnfjorden fra den indre del av Leinesfjorden. Fra neset og vestover strekker det seg et belte av holmer og små øyer som videre danner den ytre del av innløpet på sørsiden av Saursfjorden. Fra bunnen av fjorden mot nordøst går det lave Skjelvareidet over til Holmåkfjorden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 159 | 191,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Surnadal | 2023-02-04 | Surnadal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Surnadal'] | Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Heim, i øst mot Rindal, i sør mot Oppdal, og i sørvest mot Sunndal. Over fjorden i nordvest ligger Tingvoll kommune. Administrasjonssentrumet heter Skei.
| Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Heim, i øst mot Rindal, i sør mot Oppdal, og i sørvest mot Sunndal. Over fjorden i nordvest ligger Tingvoll kommune. Administrasjonssentrumet heter Skei.
== Geografi ==
Kommunen består av flere daler der Surnadalen er hoveddalen. De mindre dalene er Bøverdalen, Settemsdalen, Østbødalen og Todalen. Kommunen har flere fjorder, fra nord til sør, Bøfjorden og Åsskardfjorden, Hamnesfjorden, Surnadalsfjorden, Stangvikfjorden og Todalsfjorden. Surnadal kommune ligger ved foten av Trollheimen sammen med flere kommuner i området. Fra Surnadal strekker det seg flere seter- og fjelldaler langt inn i sentrum av Trollheimen. Naturen er vid med skog, fjorder og fjell. Det høyeste fjellet er Snota, 1669 moh. Elva Surna renner gjennom Surnadal fra Rindal og vestover før den renner ut i Surnadalsfjorden ved Surnadalsøra. Surna er rik på laks, som er et av bygdas trekkplaster.
== Historie ==
Surnadal ble etablert som Surnadal formannskapsdistrikt i 1837. I 1858 ble kommunen delt da Rindal ble skilt ut som eget herred. Surnadal hadde 3 105 innbyggere etter fradelingen.
1. januar 1877 ble en del av Stangvik kommune med 50 innbyggere overført til Surnadal.
I 1879 ble en del av Surnadal med 83 innbyggere overført til Stangvik.
1. januar 1886 ble gården Møklegjerdet med 29 innbyggere overført fra Stangvik til Surnadal. 1. januar 1897 skjedde det samme med gården Sjøflot i Stangvik som hadde 27 beboere.
1. januar 1965 ble Surnadal og Åsskard kommuner samt det meste av Stangvik slått sammen til den nye Surnadal kommune.
== Samfunn ==
=== Tettsteder og grender ===
Kommunen har to tettsteder, Skei/Surnadalsøra og Glærem, men det fins flere grender i kommunen, blant andre Bøverfjorden, Bøfjorden, Kvanne, Mo, Stangvik og Todalen.
=== Skoler ===
Det er fem offentlige barneskoler og en ungdomsskole i kommunen;
Bæverfjord oppvekstsenter – 11 elever
Mo oppvekstsenter – 42 elever
Stangvik oppvekstsenter – 68 elever
Todalen oppvekstsenter – 26 elever
Øye skule – ca. 350 elever
Surnadal ungdomsskole – 270 eleverI tillegg ligger Surnadal videregående skole og Nordmøre Folkehøgskule i kommunen.
=== Kirker ===
Stangvik og Surnadal prestegjeld hører innunder Indre Nordmøre prosti og Møre bispedømme.
== Næringsliv ==
Det milde klimaet og jordsmonnet gjør Surnadal til en god landbrukskommune. De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk, industri og turisme. De største industribedriftene finnes innen treforedling, plastindustri og møbelindustri. Handel og service-tilbudet er godt utbygd og hovedkontoret for senterkjeden Amfi ligger i bygda. Surnadal har ferjeforbindelse med Sunndal. Fylkesvei 65 går i retning Orkanger. Surnadal har også Norges eneste musefellefabrikk (Norbørst), produksjon av småfly (Microfly Produkt) samt en av Norges ledende Wimax-tilbydere (Svorka Aksess). Her ligger det også en dørfabrikk som produserer dører i aluminium og glassfiber i stedet for tradisjonelle laminatdører. (Kvanne Industrier).
Kommunen hadde også slakteri og meieri. Slakteriet ble lagt ned, mens meieriet flyttet produksjonen til Rindal, og ble senere lagt ned. Både slakteriet og meieriet lå på Skei.
Rutebilselskaper fra Surnadal har også spilt en stor rolle for kollektivtrafikken i Møre og Romsdal. Surnadal Billag etablerte i 1935 Mørelinjen. Det var en samarbeidsrute om bussruter mellom Trondheim og de tre Mørebyene. I 1975 byttet Surnadal Billag navn til Mørelinjen AS.
== Kultur ==
Surnadal kommune har et rikt kulturliv med cirka 140 lag og foreninger. I tillegg har kommunen idrettshall, svømmehall og anlegg for friidrett. Et lite stykke fra sentrum ligger Nordmarka skisenter, som har lang snøsesong. Sæterlia alpinsenter ligger like ved kommunesentert på Skei.
På Skei ligger også Surnadal Kulturhus, med variert kulturtilbud presentert både fra scene og kinolerret. Kulturhuset inneholder også bibliotek og kulturskole.
Surnadal er hjembygda til den nasjonalkjente dikteren Hans Hyldbakk, som har vært med å gi bygda sterke kulturtradisjoner. Årlig arrangeres kulturarrangementet «Vårsøghelga», som har fått navnet sitt etter Hyldbakk sitt mest kjente dikt, «Vårsøg». Surnadal Hotell skiftet også navn til Vårsøg Hotell i 2008.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Surnadal kommune ==
Gisle Sursson (ca. 950-977).
Ole Andreas Lindeman (1769-1857), organist og musikkpedagog
Olaus Jeldness (1856-1935), norskamerikansk forretningsmann og skipionér
Leif Halse (1896–1984), forfatter
Hans Hyldbakk (1898–2001), dikter
Kaare Espolin Johnson (1907–1994), billedkunstner
Kalla Skrøvseth (1913–1997), maler
Helge Seip (1919–2004), politiker, statsråd (V) og sjefredaktør av Dagbladet
Sverre Årnes (f. 1949), forfatter
Jon Arne Mogstad (f. 1950), billedkunstner og professor
Henning Sommerro (f. 1952), komponist
Rune Gjeldnes (f. 1971), polfarer
Jenny Klinge (f. 1975), stortingsrepresentant (Sp) fra 2009
Tone Søyset Døving (f. 1975), musiker
Tiger Garté (f. 1982), forfatter
Øystein Aarseth (1968-1993), musiker
Torstein Snekvik (f. 2000), musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Surnadal kommune - offisiell nettside
Surnadal - Allkunne, levande leksikon
Surnadal - Store norske leksikon | Bøfjorden er en arm av Halsafjorden i Surnadal kommune på Nordmøre. Fjorden har innløp fra Halsafjorden mellom Heggemsneset og Bøkleppen, og går 3,5 kilometer mot øst inn til Settemsøran og Bøsundet. | 191,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Zwerina | 2023-02-04 | Anton Zwerina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Østerrikske vektløftere'] | Anton Zwerina (født 7. juni 1900, død 19. mai 1973) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Zwerina vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 22. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Zwerina løftet sammenlagt 417,5 kilo, 22,5 kilo mindre enn gullvinneren Edmond Decottignies fra Frankrike. Det var 22 utøvere fra 12 nasjoner i lettvektklassen.
| Anton Zwerina (født 7. juni 1900, død 19. mai 1973) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Zwerina vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 22. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Zwerina løftet sammenlagt 417,5 kilo, 22,5 kilo mindre enn gullvinneren Edmond Decottignies fra Frankrike. Det var 22 utøvere fra 12 nasjoner i lettvektklassen.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vektløfting, lettvekt Østerrike
== Eksterne lenker ==
(en) Anton Zwerina – Olympedia
(en) Anton Zwerina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anton Zwerina – databaseOlympics.com (arkivert) | Anton Zwerina (født 7. juni 1900, død 19. | 191,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordland | 2023-02-04 | Nordland | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Nordland er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms og Finnmark i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.
Fra 1. januar 2020 ble Nordland Norges minste fylke målt i innbyggertall. Tidligere var det Finnmark, men da Troms og Finnmark slo sammen, ble det bare en få tusen inbyggeres forskjell mellom de to.
Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.
Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.
| Nordland er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms og Finnmark i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.
Fra 1. januar 2020 ble Nordland Norges minste fylke målt i innbyggertall. Tidligere var det Finnmark, men da Troms og Finnmark slo sammen, ble det bare en få tusen inbyggeres forskjell mellom de to.
Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.
Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.
== Geografi ==
Nordland strekker seg omkring 500 km fra Trøndelag til Troms og Finnmark. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.
Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltenfjorden–Skjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms og Finnmark fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.
Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.
Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.
Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.
Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1 915 m). Stetinden i Narvik kommune har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.
Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge ligger i Hamarøy kommune, ved Musken i Hellemofjorden (Oarjjevuodna) innerst i Tysfjorden. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.
=== Klima ===
Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0 ℃ vinterstid, 25 ℃ over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6 ℃ som årsmiddeltemperatur i syd til 4,0 ℃ i nord.
Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattssolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25 ℃. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8 ℃. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.
På innlandet er det betydelig kaldere, flere steder er døgnmiddeltemperaturen i januar mellom −9 og −12 ℃. Årsmiddeltemperaturen ligger der mellom 1 ℃ og 2,7 ℃. Mange av de stedene på innlandet har også døgnmiddeltemperaturer i juli på mellom 11 ℃ og 13,8 ℃, som betyr at det er vesentlig forskjell på somre og vintre. De indre delene av Nordland har som regel en variasjon av innlands og subarktisk klima.
Over skoggrensa går det over til alpint tundra klima, og visse steder i høyfjellet finnes det også noe permafrost.Nedbørsmengdene i Nordland er generelt store, mellom 1 200 og 2 260 mm for store deler av fylket. Store deler av Nordland faller da under definisjonen for temperert/boreal/kystregnskog. De indre dalførene i Nordland er betydelig tørrere, fra 900 mm og helt ned til 265 mm i Saltdal.
=== Midnattssol ===
Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattssol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattssol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.
== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
I Nordland finnes det totalt 12 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.
Tidligere var det 13 flyplasser i Nordland, men den 13 flyplassen, Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned den 1. april 2017 grunnet byggingen av Hålogalandsbrua for å forkorte kjørelengden mellom Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.
De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.
Andøya lufthavn, Andenes
Bodø lufthavn
Brønnøysund lufthavn
Harstad/Narvik lufthavn, Evenes
Leknes lufthavn
Mo i Rana lufthavn, Røssvoll
Mosjøen lufthavn, Kjærstad
Røst lufthavn
Sandnessjøen lufthavn, Stokka
Stokmarknes lufthavn, Skagen
Svolvær lufthavn, Helle
Værøy helikopterhavn
=== Tog ===
SJ Norge kjører dag- og nattog på strekningen Trondheim–Bodø og lokaltog på strekningen Rognan–Bodø. I tillegg går det tog mellom Narvik og Sverige.
=== Buss ===
Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket. Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene.
Viktige regionruter er: Mosjøen–Sandnessjøen, Brønnøysund–Mosjøen, Halsa–Glomfjord–Ørnes–Bodø, Bodø–Fauske–Narvik–Sortland, Å–Leknes–Svolvær–Narvik.
=== Båt ===
Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket. Viktige regionale ruter er Bodø–Ørnes–Sandnessjøen og Bodø–Svolvær.
== Administrativ inndeling ==
=== Regioner ===
Helgeland
Salten
Ofoten
Lofoten
Vesterålen
=== Største tettsteder ===
Største tettsteder i Nordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Bodø – 40 705 (Bodø)
Mo i Rana – 18 685 (Rana)
Narvik – 14 261 (Narvik)
Mosjøen – 9 841 (Vefsn)
Fauske – 6 251 (Fauske)
Sandnessjøen – 6 043 (Alstahaug)
Sortland – 5 345 (Sortland)
Brønnøysund – 5 070 (Brønnøy)
Svolvær – 4 630 (Vågan)
Leknes – 3 418 (Vestvågøy)
Stokmarknes – 3 351 (Hadsel)
Løding – 3 120 (Bodø)
Andenes – 2 693 (Andøy)
Rognan – 2 594 (Saltdal)
Løpsmarka – 2 266 (Bodø)
Melbu – 2 192 (Hadsel)
Hauknes – 2 177 (Rana)
Myre – 2 114 (Øksnes)
Kabelvåg – 1 844 (Vågan)
Lødingen – 1 718 (Lødingen)
Gravdal – 1 638 (Vestvågøy)
Ørnes – 1 603 (Meløy)
Nesna – 1 375 (Nesna)
Hemnesberget – 1 275 (Hemnes)
Bjerkvik – 1 173 (Narvik)
Glomfjord – 1 106 (Meløy)
Stamsund – 1 091 (Vestvågøy)Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen, Fauske, Sandnessjøen, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Leknes og Stokmarknes har bystatus.
For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Nordland.
== Kommuner ==
Nordland er inndelt i 41 kommuner:
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2019–2023 ===
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2019. Knut Petter Torgersen (Ap) ble valgt til fylkesvaraordfører. I juni 2020 søkte Torgersen om fritak fra sitt verv, og som ny fylkesvaraordfører ble valgt Simon Johnsen (Ap).
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Sonja Alice Steen (Ap) var fylkesordfører og Arve Knutsen (KrF) var fylkesvaraordfører i perioden.
=== Fylkesrådet 2019– ===
Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.
Dagens medlemmer av fylkesrådet:
Remi Solberg (Ap), fylkesrådsleder (tiltrådte 17.10.2022, etter at Tomas Norvoll ble utnevnt til statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2.9.2022)
Svein Eggesvik (Sp), finans og organisasjon (nestleder)
Elin Dahlseng Eide(Ap), fylkesråd for utdanning og kompetanse
Monika Sande (Sp), fylkesråd for transport og infrastruktur (etter at Bent-Joacim Bentzen (Sp) ble utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet i 2021)
Linda Helen Haukland (KrF), fylkesråd for plan og næring
Christian Torset (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø (etter at Kirsti Saxi (SV) ble pensjonist i desember 2021)
=== Stortingsrepresentanter ===
Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Historisk representasjon på Stortinget fra Nordland siden 1973:
Steinar Bastesen ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte i 1997, men brøt ut og dannet Kystpartiet i 1999.
==== Se også ====
Stortingsvalget 2013 i Nordland
Stortingsvalget 2017 i Nordland
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nordland siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
I 1997 fikk Tverrpolitisk Folkevalgte 6,2 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
I 2001 fikk Kystpartiet 10,9 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
== Kultur ==
I perioden 1993–1998 gjennomførte Nordland fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Den 16. juni 2007 åpnet Petter Dass-museet på Alstahaug. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS.
== Fylkesvåpen ==
Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.
== Internasjonalt samarbeid ==
Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:
Leningrad oblast, Russland, fra 1987
Marche-regionen, Italia, fra 2010
Zhejiang-provinsen, Kina, fra 2010Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland – Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.
Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.
== Se også ==
Nordlands amt
Liste over fylkesmenn i Nordland
Liste over fylkesrådsledere i Nordland
Fylkesrådet i Nordland
Liste over naturreservater i Nordland
Distrikter i Norge
Hålogaland
Fylkestingsvalg i Nordland
Nord-Norge
Nordlands fylkesvåpen
== Litteratur ==
Tollefsrud, J.; Tjørve, E.; Hermansen, P.: Perler i Norsk Natur – En Veiviser. Aschehoug, 1991.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
Meteorologisk institutt.
Nordland fylkeskommuneI serien Nordlands historieEirin Holberg Håløygriket : Nordland historie 1 – før 1600 i serien Nordlands historie bind 1 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018301
Alan Hutchinson I amtmandens dager : Nordlands historie 2 – 1600–1900 i serien Nordlands historie bind 2 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018318
Harald Rinde Det moderne fylket : Nordlands historie 3 – etter 1900 i serien Nordlands historie bind 3 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018325
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nordland fylkeskommune
Fylkesmannen i Nordland
Skulpturlandskap Nordland
Ruteinformasjon Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
NRK Nordlands fylkesleksikon Arkivert 23. september 2020 hos Wayback Machine.
Nasjonalbibliotekets photochromer fra Nordland | | land = Norge | 191,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%B8ien_Folkerestaurant | 2023-02-04 | Fløien Folkerestaurant | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:De Historiske Hotel og Spisesteder', 'Kategori:Næringsliv i Bergen', 'Kategori:Restauranter i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisme i Bergen'] | Fløien Folkerestaurant er en restaurant på sørsiden av Fløyfjellet i Bergen
Restauranten ligger 320 moh. ved endestoppet for Norges mest besøkte turistattraksjoner, Fløibanen. Den eies og drives av Bellevue Restauranter AS. Bygget har særpreget arkitektur og med utsikt over Bergen gjør at det blir en av Norges mest populære restauranter. Det er plass til opptil 450 gjester, og det blir ofte brukt til møter og sammenkomster. De er kjent for sin gode, norske mat. Ved inngangen til restauranten er det utsiktsplatå med særpreget utsikt. Fra mai til september er det åpen kafé fra kl. 10.00, og À la Carte fra kl. 17.00. Resten av året er det åpent hver lørdag og søndag fra kl. 11.00 -17.00. Selskap feires hele året, med 10-450 personer.
| Fløien Folkerestaurant er en restaurant på sørsiden av Fløyfjellet i Bergen
Restauranten ligger 320 moh. ved endestoppet for Norges mest besøkte turistattraksjoner, Fløibanen. Den eies og drives av Bellevue Restauranter AS. Bygget har særpreget arkitektur og med utsikt over Bergen gjør at det blir en av Norges mest populære restauranter. Det er plass til opptil 450 gjester, og det blir ofte brukt til møter og sammenkomster. De er kjent for sin gode, norske mat. Ved inngangen til restauranten er det utsiktsplatå med særpreget utsikt. Fra mai til september er det åpen kafé fra kl. 10.00, og À la Carte fra kl. 17.00. Resten av året er det åpent hver lørdag og søndag fra kl. 11.00 -17.00. Selskap feires hele året, med 10-450 personer.
== Bygningens historie ==
Planene for restaurant og bane på Fløyen ble lansert allerede i 1912. Bygningen er tegnet av Einar Oscar Schou og sto ferdig i 1925, syv år etter at Fløibanen stod ferdig. Arkitekten tegnet også interiøret. Restauranten har flere ganger byttet eier og i perioder vært nedlagt.
I 1984 ble bygningen overtatt av AS Bergen Tomteselskap, og det ble besluttet å rive bygget som var i en elendig forfatning. Men Bergens Arkitektforening og Fortidsminneforeningen aksjonerte og inviterte til åpen dag i restauranten. Etter dette ble bygningen restaurert, og i perioden 1986–91 ble den benyttet av Bergen Arkitektskole.I 1992 inngikk Eric Saudan og Lyststedet Bellevue en leiekontrakt med tomteselskapet, og bygget ble igjen tatt i bruk som restaurant og selskapslokale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fløien Folkerestaurant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bergen byleksikon på nett, om Fløien Folkerestaurant
Om Fløien Folkerestaurant | Fløien Folkerestaurant er en restaurant på sørsiden av Fløyfjellet i Bergen | 191,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordfolda | 2023-02-04 | Nordfolda | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Fjorder i Sørfold', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordfolda (lulesamisk: Nuortta-Fuolldá) er en fjordarm av Folda i Nordland. Den største delen av fjorden ligger i Steigen, mens den helt indre delen ligger i Sørfold kommune. Fjorden strekker seg i nordøstlig retning fra innløpet ved Hjartøya til Stavnes hvor den fortsetter i sørøstlig retning og skifter navn til Mørsvikfjorden. Samlet er lengden 46 kilometer inn til fjordbunnen ved Mørsvikbotn.Det går tre fjordarmer av Nordfolda: Balkjosen i nordlig retning, Brattfjorden i østlig og Vinkfjorden i sørøstlig retning. Mulfjorden er navnet på sundet som går mellom sørsiden av Hjartøya og fastlandet.
Fylkesveiene 631 og 632 går langs nordvestsiden av fjorden mellom innløpet og inn til Balkjosen. På nordsida av fjorden har en spredt bebyggelse langs hele fjorden. Den ytterste og vestre delen av nordsida av fjorden kalles Foldstranda og her har en fra ytterst til innerst gårdene Laukvika, Flekkos, Stamsvika, Håsand, Seglstein, Valle, Breivika, Sandset og Åbornes. Videre innover fjorden har en så kirkestedet Nordfold og gårdene Lakså og Alvnes. I nordøst mellom innløpet til Balkjosen og Mørsvikfjorden har en gårdene Nøtnes, Bjørsvika og Hopen. Med unntak av en veiforbindelse fra Tømmerneset til gården Hopen er disse gårdene uten veiforbindelse. Langs sørsida av fjorden ligger gårdene Mulen, Slåttvika, Vinkenes, og Stavnes, som alle er uten veiforbindelse. E6 går langs fjordbunnen gjennom Mørsvikbotn-bygdene. Tidligere ble flere av grendene langs fjorden betjent av en hurtigbåtrute, som nå for det meste er nedlagt. Før Steigentunnelen ble åpnet var det fergeforbindelse over fjorden mellom Nordfold og Røsvik i Sørfold. Det var også i tidligere tider lokalbåtrute på fjorden med blant annet anløp av Seglstein, Åbornes og Nordfold.
| Nordfolda (lulesamisk: Nuortta-Fuolldá) er en fjordarm av Folda i Nordland. Den største delen av fjorden ligger i Steigen, mens den helt indre delen ligger i Sørfold kommune. Fjorden strekker seg i nordøstlig retning fra innløpet ved Hjartøya til Stavnes hvor den fortsetter i sørøstlig retning og skifter navn til Mørsvikfjorden. Samlet er lengden 46 kilometer inn til fjordbunnen ved Mørsvikbotn.Det går tre fjordarmer av Nordfolda: Balkjosen i nordlig retning, Brattfjorden i østlig og Vinkfjorden i sørøstlig retning. Mulfjorden er navnet på sundet som går mellom sørsiden av Hjartøya og fastlandet.
Fylkesveiene 631 og 632 går langs nordvestsiden av fjorden mellom innløpet og inn til Balkjosen. På nordsida av fjorden har en spredt bebyggelse langs hele fjorden. Den ytterste og vestre delen av nordsida av fjorden kalles Foldstranda og her har en fra ytterst til innerst gårdene Laukvika, Flekkos, Stamsvika, Håsand, Seglstein, Valle, Breivika, Sandset og Åbornes. Videre innover fjorden har en så kirkestedet Nordfold og gårdene Lakså og Alvnes. I nordøst mellom innløpet til Balkjosen og Mørsvikfjorden har en gårdene Nøtnes, Bjørsvika og Hopen. Med unntak av en veiforbindelse fra Tømmerneset til gården Hopen er disse gårdene uten veiforbindelse. Langs sørsida av fjorden ligger gårdene Mulen, Slåttvika, Vinkenes, og Stavnes, som alle er uten veiforbindelse. E6 går langs fjordbunnen gjennom Mørsvikbotn-bygdene. Tidligere ble flere av grendene langs fjorden betjent av en hurtigbåtrute, som nå for det meste er nedlagt. Før Steigentunnelen ble åpnet var det fergeforbindelse over fjorden mellom Nordfold og Røsvik i Sørfold. Det var også i tidligere tider lokalbåtrute på fjorden med blant annet anløp av Seglstein, Åbornes og Nordfold.
== Se også ==
Sørfolda
MS «Nordfolda»
Den tidligere kommunen Nordfold
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brattfjord.net: Rutetider for hurtigbåten på Nordfolda.
Vinkenes.no: Siden til den lille bygda Vinkenes. | | dybde = | 191,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Aigner | 2023-02-04 | Franz Aigner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Østerrikske vektløftere'] | Franz Aigner (født 24. januar 1892, død 21. januar 1970) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Aigner vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Aigner løftet sammenlagt 515,0 kilo, 2,5 kilo mindre enn gullvinneren Giuseppe Tonani fra Italia.
| Franz Aigner (født 24. januar 1892, død 21. januar 1970) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Aigner vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Aigner løftet sammenlagt 515,0 kilo, 2,5 kilo mindre enn gullvinneren Giuseppe Tonani fra Italia.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vektløfting, tungvekt Østerrike
== Eksterne lenker ==
(en) Franz Aigner – Olympedia
(en) Franz Aigner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franz Aigner – databaseOlympics.com (arkivert) | Franz Aigner (født 24. januar 1892, død 21. | 191,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bellevue_Restauranter | 2023-02-04 | Bellevue Restauranter | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Næringsliv i Bergen', 'Kategori:Restauranter i Bergen'] | Bellevue Restauranter AS er et selskap som eier og driver seks restauranter i Bergen. Selskapet ble grunnlagt for over 100 år siden. I dag eier de Lyststedet Bellevue, Fløien Folkerestaurant, Bryggen Tracteursted, Spisestedet Troldhaugen, Schøtstuene og von Tangen Fiskebar.
Selskapet eies og drives av Eric Saudan.
| Bellevue Restauranter AS er et selskap som eier og driver seks restauranter i Bergen. Selskapet ble grunnlagt for over 100 år siden. I dag eier de Lyststedet Bellevue, Fløien Folkerestaurant, Bryggen Tracteursted, Spisestedet Troldhaugen, Schøtstuene og von Tangen Fiskebar.
Selskapet eies og drives av Eric Saudan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Bellevue Restauranter AS er et selskap som eier og driver seks restauranter i Bergen. Selskapet ble grunnlagt for over 100 år siden. | 191,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colva | 2023-02-04 | Colva | ['Kategori:15°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byer i Goa'] | Colva er en landsby i den indiske delstaten Goa. Stedet ligger like vest for Goas nest største by Margao. Colva er kjent for sin fine strand, som blir sett på som en av Indias fineste.Colva er også kjent for den årlige festivalen Fama de Menino Jesuse, som feires tredje mandag i oktober. Festivalen har blitt holdt siden 1600-tallet, og holdes i og rundt kirken Nossa Senhora de Merces.
| Colva er en landsby i den indiske delstaten Goa. Stedet ligger like vest for Goas nest største by Margao. Colva er kjent for sin fine strand, som blir sett på som en av Indias fineste.Colva er også kjent for den årlige festivalen Fama de Menino Jesuse, som feires tredje mandag i oktober. Festivalen har blitt holdt siden 1600-tallet, og holdes i og rundt kirken Nossa Senhora de Merces.
== Referanser == | Colva er en landsby i den indiske delstaten Goa. Stedet ligger like vest for Goas nest største by Margao. | 191,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkfjorden | 2023-02-04 | Vinkfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Vinkfjorden (lulesamisk: Fáŋŋká) er en fjordarm av Nordfolda i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 10 kilometer i sørøstlig retning fra innløpet mellom Storsanden, øst for Vinkenes, på vestsiden og Småvikneset, vest for Stavnes på Stábánjárgga, på østsiden. Fjorden er forholdsvis bred fra munningen og godt over halvveis inn til Lassvika, hvor den smalner betraktelig inn mellom Tverrfjellet og Lassvikfjellet. Mellom Stábánjárgga og Tverrfjellet går Stavfjorden av i øst/sørøstlig retning.Området er uten veiforbindelse og fast bosetning. Spredte gårdsbruk ligger langs vestsiden fra Lassvika og nordover. Helldal, som ligger ved foten av Helldalisen, har anløp av hurtigbåt i sommersesongen. Gården Vinkfjorden ligger ved Vinkfjordelvas utløp i fjordbunnen.
| Vinkfjorden (lulesamisk: Fáŋŋká) er en fjordarm av Nordfolda i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 10 kilometer i sørøstlig retning fra innløpet mellom Storsanden, øst for Vinkenes, på vestsiden og Småvikneset, vest for Stavnes på Stábánjárgga, på østsiden. Fjorden er forholdsvis bred fra munningen og godt over halvveis inn til Lassvika, hvor den smalner betraktelig inn mellom Tverrfjellet og Lassvikfjellet. Mellom Stábánjárgga og Tverrfjellet går Stavfjorden av i øst/sørøstlig retning.Området er uten veiforbindelse og fast bosetning. Spredte gårdsbruk ligger langs vestsiden fra Lassvika og nordover. Helldal, som ligger ved foten av Helldalisen, har anløp av hurtigbåt i sommersesongen. Gården Vinkfjorden ligger ved Vinkfjordelvas utløp i fjordbunnen.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brattfjord.net: Rutetider for hurtigbåten på Nordfolda.
Bilder og turbeskrivelse fra turliv.no - Storsanden ved Vinkenes. Besøkt 16.09.2012. | | dybde = 202 | 191,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balkjosen | 2023-02-04 | Balkjosen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Balkjosen er en fjordarm av Nordfolda i Steigen kommune i Nordland som strekker seg nesten 6 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Håkjerringneset ved Lakså i vest og Ørnesodden i øst.Fjorden ligger mellom Hatten og Sløelvtinden i vest og med Gongskardtinden og Ørneskollen i øst. Ved Skjelnesfjellet går det to forgreininger parallelt i nordlig retning, Store Balkjosen vest for fjellet og Litle Balkjosen på østsiden. Fra bunnen av Store Balkjosen er det i underkant av tre kilometer til Dypingspollen i Sagfjorden på nordkysten av Steigen. Rekreasjons- og fritidsfiskeområde.
En lokal vei tar av Fv632 i Alvnes og fortsetter langs deler av vestsiden til gården Sagen. Ellers veiløst. Bebyggelse på Nøtnes og i Lommeren, hvor Lommerelva gir utløp fra Storvatnet, på østsiden.
| Balkjosen er en fjordarm av Nordfolda i Steigen kommune i Nordland som strekker seg nesten 6 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Håkjerringneset ved Lakså i vest og Ørnesodden i øst.Fjorden ligger mellom Hatten og Sløelvtinden i vest og med Gongskardtinden og Ørneskollen i øst. Ved Skjelnesfjellet går det to forgreininger parallelt i nordlig retning, Store Balkjosen vest for fjellet og Litle Balkjosen på østsiden. Fra bunnen av Store Balkjosen er det i underkant av tre kilometer til Dypingspollen i Sagfjorden på nordkysten av Steigen. Rekreasjons- og fritidsfiskeområde.
En lokal vei tar av Fv632 i Alvnes og fortsetter langs deler av vestsiden til gården Sagen. Ellers veiløst. Bebyggelse på Nøtnes og i Lommeren, hvor Lommerelva gir utløp fra Storvatnet, på østsiden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 191,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_Balkjosen | 2023-02-04 | Store Balkjosen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Store Balkjosen, eller Balkjosen, er en fjordarm av Balkjosen i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 5 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Skjelnesodden i nordøst og Gravneset i sørvest.Fjorden ligger mellom Skjelnesfjellet, som skiller Store og Litle Balkjosen, i øst og Hatten og Sløelvtinden i vest. Fra fjordbunnen er det i underkant av tre kilometer til Dypingspollen i Sagfjorden på nordkysten av Steigen. Det er ingen bebyggelse langs den veiløse fjorden.
| Store Balkjosen, eller Balkjosen, er en fjordarm av Balkjosen i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 5 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Skjelnesodden i nordøst og Gravneset i sørvest.Fjorden ligger mellom Skjelnesfjellet, som skiller Store og Litle Balkjosen, i øst og Hatten og Sløelvtinden i vest. Fra fjordbunnen er det i underkant av tre kilometer til Dypingspollen i Sagfjorden på nordkysten av Steigen. Det er ingen bebyggelse langs den veiløse fjorden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 62 | 191,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litle_Balkjosen | 2023-02-04 | Litle Balkjosen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Litle Balkjosen, eller Balkjosen, er en kort fjordarm av Balkjosen i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i nordlig retning fra innløpet ved Lommeren.Fjorden ligger mellom Gongskardtinden i øst og Skjelnesfjellet, som skiller Litle og Store Balkjosen, i vest. Fra fjordbunnen fortsetter Balkjosdalen. Eneste bosetning langs den veiløse fjorden er gården Lommeren.
| Litle Balkjosen, eller Balkjosen, er en kort fjordarm av Balkjosen i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i nordlig retning fra innløpet ved Lommeren.Fjorden ligger mellom Gongskardtinden i øst og Skjelnesfjellet, som skiller Litle og Store Balkjosen, i vest. Fra fjordbunnen fortsetter Balkjosdalen. Eneste bosetning langs den veiløse fjorden er gården Lommeren.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 35 | 191,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rsvikfjorden | 2023-02-04 | Mørsvikfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Fjorder i Sørfold', 'Kategori:Sider med kart'] | Mørsvikfjorden (lulesamisk: Murgosvuodna) er navnet på den indre delen av Nordfolda, eller den delen som går fra Ørnesodden i nord og Stavnes i sør i Steigen kommune og videre sørøstover til fjordbunnen i Sildhopen i Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Kommunegrensen går omtrent midtveis i fjorden.Mørsvikfjorden er omgitt av fjell som når rundt tusen meters høyde; Hopfjellet, Ånderbakkstindan og Mørsviktinden langs nordkysten og tindene på halvøya Stábánjárgga langs sørkysten. De 2,3 kilometrene av fjorden som ligger innenfor Mørsvikneset, omtales som Mørsvikbotn.
Den eneste bosetningen av betydning er Mørsvikbotnbygdene langs E6 innerst i fjorden. Med unntak av en lokal vei fra Tømmerneset til Hopen ved Hopvatnet er fjorden veiløs med en spredt gårdsbebyggelse langs kysten.
| Mørsvikfjorden (lulesamisk: Murgosvuodna) er navnet på den indre delen av Nordfolda, eller den delen som går fra Ørnesodden i nord og Stavnes i sør i Steigen kommune og videre sørøstover til fjordbunnen i Sildhopen i Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Kommunegrensen går omtrent midtveis i fjorden.Mørsvikfjorden er omgitt av fjell som når rundt tusen meters høyde; Hopfjellet, Ånderbakkstindan og Mørsviktinden langs nordkysten og tindene på halvøya Stábánjárgga langs sørkysten. De 2,3 kilometrene av fjorden som ligger innenfor Mørsvikneset, omtales som Mørsvikbotn.
Den eneste bosetningen av betydning er Mørsvikbotnbygdene langs E6 innerst i fjorden. Med unntak av en lokal vei fra Tømmerneset til Hopen ved Hopvatnet er fjorden veiløs med en spredt gårdsbebyggelse langs kysten.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 191,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1893, menn ble arrangert på Museumsplein i Amsterdam, Nederland den 6. og 7. | 191,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8fjorden_(Her%C3%B8y) | 2023-02-04 | Bøfjorden (Herøy) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Sider med kart'] | For andre fjorder med samme navn, se Bøfjorden.Bøfjorden er en fjord på østsida av Leinøya i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Fjorden er rundt 3 kilometer lang og går sørover fra Rundafjorden. Øst for Bøfjorden ligger Ulsteinfjorden og Hareidlandet.På vestsida av fjorden ligger bygda Torvika. I øst ligger Hatløya og enda lenger øst ligger Ulsteinvik i Ulstein kommune.
| For andre fjorder med samme navn, se Bøfjorden.Bøfjorden er en fjord på østsida av Leinøya i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Fjorden er rundt 3 kilometer lang og går sørover fra Rundafjorden. Øst for Bøfjorden ligger Ulsteinfjorden og Hareidlandet.På vestsida av fjorden ligger bygda Torvika. I øst ligger Hatløya og enda lenger øst ligger Ulsteinvik i Ulstein kommune.
== Referanser == | Bøfjorden er en fjord på østsida av Leinøya i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Fjorden er rundt 3 kilometer lang og går sørover fra Rundafjorden. | 191,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Bauwens | 2023-02-04 | René Bauwens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske svømmere', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1928'] | René Bauwens (født 11. mars 1894, død 1959) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Antwerpen.
Bauwens vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Bauwens var også med på Belgias lag på 4 x 200 fri i svømming.
Åtte år senere, under OL 1928 i Antwerpen, spilte han i begge Belgias kamper i vannpoloturneringen og scoret to mål.
| René Bauwens (født 11. mars 1894, død 1959) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Antwerpen.
Bauwens vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Bauwens var også med på Belgias lag på 4 x 200 fri i svømming.
Åtte år senere, under OL 1928 i Antwerpen, spilte han i begge Belgias kamper i vannpoloturneringen og scoret to mål.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Bauwens – Olympics.com
(en) René Bauwens – Olympic.org
(en) René Bauwens – Olympedia
(en) René Bauwens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | René Bauwens (født 11. mars 1894, død 1959) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Antwerpen. | 191,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Strauss_d.y. | 2023-02-04 | Johann Strauss d.y. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1899', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1825', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske komponister'] | Johann Baptist Strauss d.y. (født 25. oktober 1825 i Wien, død 3. juni 1899 samme sted) var en østerriksk komponist, dirigent og fiolinist.
Han er kjent som «valsekongen» og var den lette musikkens mester, hans valser er melodiøse og sjarmfulle. Men om han er mest kjent for sine wienervalser, bestod hans livsverk også av andre komposisjoner, blant annet fjorten operetter og flere polkaer.
| Johann Baptist Strauss d.y. (født 25. oktober 1825 i Wien, død 3. juni 1899 samme sted) var en østerriksk komponist, dirigent og fiolinist.
Han er kjent som «valsekongen» og var den lette musikkens mester, hans valser er melodiøse og sjarmfulle. Men om han er mest kjent for sine wienervalser, bestod hans livsverk også av andre komposisjoner, blant annet fjorten operetter og flere polkaer.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var eldste sønn av orkesterlederen og komponisten Johann Strauss d.e. De yngre søsknene var Josef (f. 1827), Anne (f. 1829), Therese (f. 1831), Ferdinand (f. 1834, død samme år), og Eduard (f. 1835).
Som barn tok han fiolintimer i hemmelighet mot sin fars vilje og allerede seks år gammel komponerte han sin første vals. I 1842 forlot faren hans familien for Emilie Trampusch. Johann Strauss d.y. kunne deretter egne seg til musikkstudier for alvor.
=== Musiker, komponist ===
Som 19-åring i 1844 stiftet han sitt eget danseorkester, og da faren døde i 1849, slo han sammen sitt eget med farens orkester. Han gjorde suksess med orkesteret i Wien med konserter i Volksgarten og også på sine utenlandsturneer.
Han giftet seg i 1862 med Jetty Treffz, den første av i alt tre koner. Under USA-turneen i 1872 dirigerte han 20 000 sangere og 10 000 musikere i Boston.
Hans fremgang i USA spilte en stor rolle for utviklingen av filmmusikalens stil og 1900-tallets populærmusikk. Valsene som ble komponert til Wiens mange ballsaler og byens kafeer og hager var med på å gjøre valsen til hele verdens favorittdans.
Hans mest kjente vals er An der schönen blauen Donau (1867) som er et fast innslag ved den årlige Nyttårskonserten i Wien som blir kringkastet i hele Europa. En annen berømt vals er Rosen aus dem Süden og av hans operetter kan nevnes Die Fledermaus (Flaggermusen) (1874), Der Zigeunerbaron (Sigøynerbaronen) (1885) og Wiener Blut (1899). Sistnevnte er en kompilasjon bygget på Strauss' melodier og ble uroppført etter hans død.
== Verk ==
=== Operetter ===
1871 – Indigo und die 40 Räuber (Indigo og de førti røverne)
1873 – Der Karneval in Rom (Karnevalet i Rom)
1874 – Die Fledermaus (Flaggermusen)
1875 – Cagliostro in Wien
1877 – Prinz Methusalem
1878 – Blindekuh (Blindebukk)
1880 – Das Spitzentuch der Königin (Dronningens kniplingstørkle)
1881 – Der lustige Krieg (Den lystige krigen)
1883 – Eine Nacht in Venedig (En natt i Venedig)
1885 – Der Zigeunerbaron (Sigøynerbaronen)
1887 – Simplicius
1893 – Fürstin Ninetta (Fyrstinne Ninetta)
1894 – Jakuba (Das Apfelfest)
1895 – Waldmeister (Skogvokter)
1897 – Die Göttin der Vernunft (Fornuftens gudinne)
1899 – Wiener Blut (Wienerblod)
=== Opera ===
1892 – Ritter Pasmán (Ridder Pasman)
=== Ballett ===
1901 - Aschenbrödel (Askepott)
=== Valser og polkaer (utvalg) ===
1854 – Napoleon-Marsch, marsj
1858 – Tritsch-Tratsch-Polka, polka schnell
1861 – Perpetuum mobile, polka
1863 - Morgenblätter, vals
1867 – An der schönen blauen Donau, vals
1867 – Künstlerleben, vals
1868 – Geschichten aus dem Wienerwald, vals
1869 – Wein, Weib und Gesang, vals
1873 – Wiener Blut, vals
1880 – Rosen aus dem Süden, vals
1883 – Frühlingsstimmen, vals
1889 – Kaiserwalzer, vals
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Strauss II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Strauss d.y. på Internet Movie Database
(sv) Johann Strauss d.y. i Svensk Filmdatabas
(da) Johann Strauss d.y. på Filmdatabasen
(fr) Johann Strauss d.y. på Allociné
(en) Johann Strauss d.y. på AllMovie
(en) Johann Strauss d.y. hos The Movie Database
(en) Johann Strauss d.y. hos Internet Broadway Database
(en) Johann Strauss d.y. hos Internet Broadway Database
(en) Johann Strauss d.y. hos Internet Broadway Database
(en) Johann Strauss d.y. på Apple Music
(en) Johann Strauss d.y. på Discogs
(en) Johann Strauss d.y. på MusicBrainz
(en) Johann Strauss d.y. på Spotify
(en) Johann Strauss d.y. på Last.fm
(en) Johann Strauss d.y. på Genius — sangtekster
(en) Johann Strauss d.y. på AllMusic
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Strauss d.y. i International Music Score Library Project
(en) Johann Strauss in Wien {en} A video about his presence in Vienna | Johann Strauss er navnet til flere personer: | 191,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mulfjorden | 2023-02-04 | Mulfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Nordland'] | Mulfjorden er et 4 kilometer langt sund som skiller Hjartøya og Steigens fastland. Sundet går som en forbindelse mellom Folda og Nordfolda men Nordfoldas sørlige innløp er også sundets startpunkt.Sørøstenden av sundet, Mulneset, markererer også overgangen til Revsfjorden og Sørfolda. Gården Mulen ligger i nordøstenden. Multinden og Middagstinden på østsiden er henholdsvis 862 og 767 moh.
| Mulfjorden er et 4 kilometer langt sund som skiller Hjartøya og Steigens fastland. Sundet går som en forbindelse mellom Folda og Nordfolda men Nordfoldas sørlige innløp er også sundets startpunkt.Sørøstenden av sundet, Mulneset, markererer også overgangen til Revsfjorden og Sørfolda. Gården Mulen ligger i nordøstenden. Multinden og Middagstinden på østsiden er henholdsvis 862 og 767 moh.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 191,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revsfjorden | 2023-02-04 | Revsfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Nordland'] | Revsfjorden er et litt over 4 kilometer langt sund som strekker sørøstover fra Mulneset i Steigen kommune og Måsøyodden på Prestmåsøya i Sørfold kommune til Lassodden hvor Måsøysundet fortsetter sørover som en sammenhengende forbindelse mellom Folda og Sørfolda. Sundet ligger i Sørfold kommune med kun en liten del ved innløpet i Steigen.
Mulneset, i nordøstenden av sunden, markerer også starten på Sørfolda og overgangen til Mulfjorden og Nordfolda. Sagfjorden går i østlig retning fra sundet på nordsiden av Revsnesodden. Husbyvika går østover fra sørsiden av odden. Fra sørenden av Husbyvika går det omtrent 850 meter lange Måsøysundet videre mellom Prestmåsøya og fastlandet.
Sundet ligger i et område uten bebyggelse eller veiforbindelser.
| Revsfjorden er et litt over 4 kilometer langt sund som strekker sørøstover fra Mulneset i Steigen kommune og Måsøyodden på Prestmåsøya i Sørfold kommune til Lassodden hvor Måsøysundet fortsetter sørover som en sammenhengende forbindelse mellom Folda og Sørfolda. Sundet ligger i Sørfold kommune med kun en liten del ved innløpet i Steigen.
Mulneset, i nordøstenden av sunden, markerer også starten på Sørfolda og overgangen til Mulfjorden og Nordfolda. Sagfjorden går i østlig retning fra sundet på nordsiden av Revsnesodden. Husbyvika går østover fra sørsiden av odden. Fra sørenden av Husbyvika går det omtrent 850 meter lange Måsøysundet videre mellom Prestmåsøya og fastlandet.
Sundet ligger i et område uten bebyggelse eller veiforbindelser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder fra turliv.no - Tennvika på Prestmåsøya. Besøkt 21.08.2012. | Revsfjorden er et litt over 4 kilometer langt sund som strekker sørøstover fra Mulneset i Steigen kommune og Måsøyodden på Prestmåsøya i Sørfold kommune til Lassodden hvor Måsøysundet fortsetter sørover som en sammenhengende forbindelse mellom Folda og Sørfolda. Sundet ligger i Sørfold kommune med kun en liten del ved innløpet i Steigen. | 191,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Nijs | 2023-02-04 | Pierre Nijs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920'] | Léon Pierre Nijs (født 4. januar 1890, død 1939) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Nijs vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Åtte år tidligere, under OL 1912 i Stockholm var han med på Belgias lag som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen.
| Léon Pierre Nijs (født 4. januar 1890, død 1939) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen.
Nijs vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Åtte år tidligere, under OL 1912 i Stockholm var han med på Belgias lag som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo Belgia
1912 Stockholm - Bronse i vannpolo Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pierre Nijs – Olympics.com
(en) Pierre Nijs – Olympic.org
(en) Pierre Nijs – Olympedia
(en) Pierre Nijs – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pierre Nijs – databaseOlympics.com (arkivert) | Léon Pierre Nijs (født 4. januar 1890, død 1939) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. | 191,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandsfjorden | 2023-02-04 | Sandsfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Sandsfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Sandsfjorden (Sande) – en fjord i Sande kommune i Møre og Romsdal.
Sandsfjorden (Suldal) – en fjord i Suldal kommune i Rogaland.
| Sandsfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Sandsfjorden (Sande) – en fjord i Sande kommune i Møre og Romsdal.
Sandsfjorden (Suldal) – en fjord i Suldal kommune i Rogaland.
== Se også ==
Sandfjorden, for fjorder med et lignende navn. | Sandsfjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 191,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunelliprosedyre | 2023-02-04 | Brunelliprosedyre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirurgi'] | Brunelliprosedyren er et kirurgisk inngrep som gjøres for å korrigere ustabilitet i håndleddet. Ustabilitet i håndleddet kan være forårsaket av et revet ligament, som f.eks. det scapholunære ligamentet. Brunelliprosedyren reparerer ikke det revne ligamentet. Et hull blir boret gjennom skafoidbeinet, og en del av en sene tatt fra pasienten settes gjennom dette hullet, og festes til nærliggende bein. Inngrepet kan utføres under lokal bedøvelse. Inngrepet resulterer vanligvis i redusert bevegelighet i håndleddet. Ustabilitet i håndleddet kan over tid føre til artrose.
| Brunelliprosedyren er et kirurgisk inngrep som gjøres for å korrigere ustabilitet i håndleddet. Ustabilitet i håndleddet kan være forårsaket av et revet ligament, som f.eks. det scapholunære ligamentet. Brunelliprosedyren reparerer ikke det revne ligamentet. Et hull blir boret gjennom skafoidbeinet, og en del av en sene tatt fra pasienten settes gjennom dette hullet, og festes til nærliggende bein. Inngrepet kan utføres under lokal bedøvelse. Inngrepet resulterer vanligvis i redusert bevegelighet i håndleddet. Ustabilitet i håndleddet kan over tid føre til artrose.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Video som viser denne kirurgisk prosedyren utført på en menneskehånd | BrunelliprosedyrenA new surgical technique for carpal instability with scapho-lunar dislocation, G A Brunelli, G R Brunelli. https://pubmed. | 191,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopa%C4%8Dki_rit_naturpark | 2023-02-04 | Kopački rit naturpark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Donau', 'Kategori:Kroatias geografi', 'Kategori:Ramsarområder'] | Kopački rit naturpark ligger i den kroatiske regionen Slavonia langs Donaus høyre bredd i nærheten av byen Osijek. Elven Drava danner parkens sørlige grense. Kopački rit er ett av de største og viktigste våtmarksområder i Europa. Området omfatter 177 km², hvorav 80 km² er zoologisk naturreservat.
| Kopački rit naturpark ligger i den kroatiske regionen Slavonia langs Donaus høyre bredd i nærheten av byen Osijek. Elven Drava danner parkens sørlige grense. Kopački rit er ett av de største og viktigste våtmarksområder i Europa. Området omfatter 177 km², hvorav 80 km² er zoologisk naturreservat.
== Fauna og flora ==
I naturreservatet finnes 260 fuglearter som oppholder seg der hele året. Det dreier seg om ørn,(bl.a. havørn), stork, and, gås, egretthegre, flere kråkeslag og ulike spetter. Noen av fugleslagene har midlertidige opphold i området, under sine trekk nordover eller sørover. En del av parken står under vann tre måneder i løpet av året og er dermed svært fruktbart. I sjøene finnes et meget stort antall fiskeslag, herunder gjedde, brasme, karpe, gjørs og abbor.
I skogene og de åpne landskapene kan man se hjort, rådyr, villsvin, villkatt og en rekke andre dyrearter. Floraen i Kopački rit omfatter tre hundre plantearter.
== Tilgjengelighet ==
Naturparken er lett tilgjengelig for turister bl.a. ved en panoramabåt. I sentrum av naturparken ligger slottet Tikveš som bl.a. rommer et pensjonat. Donau sykkelvei (Donauradweg) går gjennom Kopački rit.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kopački rit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kopački rit naturpark ligger i den kroatiske regionen Slavonia langs Donaus høyre bredd i nærheten av byen Osijek. Elven Drava danner parkens sørlige grense. | 191,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himmelblomsttreets_muligheter | 2023-02-04 | Himmelblomsttreets muligheter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1995', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Himmelblomsttreets muligheter (Himmelblomsttreet i Cappelen Damm-utgave 2008) er en roman fra 1995 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. Dette er andre bok i kvintologien som starter med Mengele Zoo og fortsetter med Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa.
| Himmelblomsttreets muligheter (Himmelblomsttreet i Cappelen Damm-utgave 2008) er en roman fra 1995 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. Dette er andre bok i kvintologien som starter med Mengele Zoo og fortsetter med Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa.
== Handling ==
Historien handler om Jens Oder Flirum fra Flirumbygda i Norge. I ung alder blir han dømt for mord, og når det viser seg at dommen var feil, får han 23 millioner kroner i erstatning fra Staten. Jens Oder begynner en reise gjennom Europa, før han setter kursen videre mot regnskogen i Amazonas. Her bruker han store deler av erstatningen fra Staten på å etablere en forskningsstasjon inne i regnskogen hvor man skal samle og registrere alt av planter i hele verden. Jens Oder flytter dypt inn i regnskogen for å begynne selve innsamlingen av plantene.
Senere vender Jens Oder, eller «Senhor Yenso», tilbake til Europa på dramatisk vis for å gjennomføre en storstilt «renselse» av det europeiske kontinentet. I Europa kommer Jens Oder i kontakt med vitenskapsmannen Stephen Weduku Eagleking (som for øvrig er lenket til rullestolen sin), som kan gi Jens Oder den siste brikken som er nødvendig for å gjennomføre den store planen.
== Tematikk ==
Boken tar opp temaer som miljøvern, nord-sør-konflikt og imperialisme, og har en meget kritisk holdning til den europeiske tankegang og væremåte. Figuren «Mino», som ble introdusert av Nygårdshaug i boken Mengele Zoo, dukker også opp i denne boken.
== Referanser == | Himmelblomsttreets muligheter (Himmelblomsttreet i Cappelen Damm-utgave 2008) er en roman fra 1995 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. Dette er andre bok i kvintologien som starter med Mengele Zoo og fortsetter med Afrodites basseng, Chimera og Zoo Europa. | 191,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rfold | 2023-02-04 | Sørfold | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sørfold'] | Sørfold (lulesamisk: Fuolldá) er en kommune i Indre Salten i Nordland. Den grenser i nordvest mot Steigen, i nordøst mot Hamarøy, i sør mot Fauske og i vest/sørvest mot Bodø kommuner. I øst ligger Jokkmokk kommune i Sverige.
Kommunen har et samlet areal på 1 636 kvadratkilometer og et folketall på nesten to tusen. Administrasjonssenteret ligger i Straumen, som ligger i den indre delen av Sørfolda. Andre befolkningssentre er kirkestedet Røsvik, Indre og Ytre Styrkesnes og grendene i Mørsvikbotn.
Kommunevåpenet ble godkjent den 24. april 1987, og viser et sølvfarget turbinhjul på blå bunn. Sørfold har hatt status som nasjonalparkkommune siden 2008, med hele Rago og deler av Sjunkhatten innen kommunegrensen.
| Sørfold (lulesamisk: Fuolldá) er en kommune i Indre Salten i Nordland. Den grenser i nordvest mot Steigen, i nordøst mot Hamarøy, i sør mot Fauske og i vest/sørvest mot Bodø kommuner. I øst ligger Jokkmokk kommune i Sverige.
Kommunen har et samlet areal på 1 636 kvadratkilometer og et folketall på nesten to tusen. Administrasjonssenteret ligger i Straumen, som ligger i den indre delen av Sørfolda. Andre befolkningssentre er kirkestedet Røsvik, Indre og Ytre Styrkesnes og grendene i Mørsvikbotn.
Kommunevåpenet ble godkjent den 24. april 1987, og viser et sølvfarget turbinhjul på blå bunn. Sørfold har hatt status som nasjonalparkkommune siden 2008, med hele Rago og deler av Sjunkhatten innen kommunegrensen.
== Geografi ==
Sørfold omfatter landområder rundt det meste av fjorden Sørfolda, som strekker seg rundt 40 kilometer inn i landet i den sørlige delen av kommunen. Leirfjorden går i nordlig retning til de sentrale delene av kommunen, og i nord omfatter kommunen landområder rundt de indre delene av Mørsvikfjorden. Fra fjordene går det over i et berg- og fjellandskap som strekker seg i høyder på rundt tusen meter. I den indre, sørøstlige, delen av kommunen, ligger «Skagmatoppen», som er høyeste punkt. Toppen ligger på grensen til Sverige og Fauske, sørøst for Leirvatnet, og har en høyde på 1 663 meter over havet. I nord, på grensen mot Hamarøy ligger Gasskatjåhkkå som er 1 517 moh.
I Bonnådalen, som går nordover fra Leirfjorden, ligger den 25 kilometer lange Tjoarvekrajgge, Nordens lengste grotte, som ble oppdaget i 1993. Det er en rekke innsjøer i Sørfold, hvorav de to største er Langvatnet i nordøst og Sisovatnet, ved foten av Blåmannsisen, i sør. I overgangen mellom Sørfolda og Sagfjorden ligger den ubebodde Prestmåsøya, som er kommunens største øy.
=== Landskapsvern ===
Rago nasjonalpark omfatter et 171 kvadratkilometer stort fjellområde i det indre av Sørfold. Det høyeste punktet er Rago, som er 1 312 meter over havet. I øst grenser den opp mot Sarek og Padjelanta nasjonalparker i Sverige. Innfallsporten til Rago er fra Lakshol.
Landområdene fra Nevelsfjorden i vest, med Sjunkfjorden, østover mot Røsvik, ligger innenfor Sjunkhatten nasjonalpark, som også omtales som «Barnas nasjonalpark». En av innfallsportene til parken går fra Røsvik.
Av naturreservater ligger Laksågaosen, Trolldalsvatnet og Veikdalen i Sørfold kommune. I den indre delen av Leirfjorden ligger to områder med godt bevarte kulturlandskap. På nordsiden av fjorden, mellom Engan og Ørnes, ligger det som regnes å være det største og mest intakte gjenværende kulturlandskapet av typen i Nordland og på sørsiden ligger husmannsplassen i Kjelvika. Engan/Ørnes og Kjelvik har et samlet areal på 730 dekar, og er ett av 22 områder(per 2013) med status som regjeringens «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket».
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Severdigheter ==
Tjoarvekrajgge – Nordens lengste grotte
Kjelvik gård
Røsvik gamle handelssted
Rørstad kirke
Røsvik kirke
== Se også ==
Samiske geografiske navn i Sørfold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sørfold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sørfold i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sørfold - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Sørfold - turistinformasjon
(no) Turist i Sørfold - Sørfold kommune | 42,0 km / 22,7 nm (inkl. Leirfjorden) | 191,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Durant | 2023-02-04 | Albert Durant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Personer fra Brussel', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1924'] | Albert Paul Durant (født 1. juli 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Durant vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
Under OL 1912 i Stockholm var han med på Belgias lag som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen.
| Albert Paul Durant (født 1. juli 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Durant vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
Under OL 1912 i Stockholm var han med på Belgias lag som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo Belgia
1924 Paris - Sølv i vannpolo Belgia
1912 Stockholm - Bronse i vannpolo Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Durant – Olympics.com
(en) Albert Durant – Olympic.org
(en) Albert Durant – Olympedia
(en) Albert Durant – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Albert Durant – databaseOlympics.com (arkivert) | Albert Paul Durant (født 1. juli 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 191,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Botnfjorden_(S%C3%B8rfold) | 2023-02-04 | Botnfjorden (Sørfold) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Sørfold', 'Kategori:Sider med kart'] | Botnfjorden er en poll som går i sørlig retning av den indre delen av Sagfjorden i Sørfold kommune i Nordland. Innløpet går gjennom det 50-100 meter brede sundet Straumen som ligger øst for Straumskjæran mellom Sagfjordbotn og Lappvika. Lengden inn til bunnen av pollen, hvor Storelva har sitt utløp, er i underkant av tre kilometer.Området er uten veiforbindelser og bosetninger. Omgitt av fjellryggen Per Jensafjellet på østsiden og åslandskap som går opp mot Kråktinden på vestsiden. I bunnen av pollen ligger den avfolkede gården Botn.
| Botnfjorden er en poll som går i sørlig retning av den indre delen av Sagfjorden i Sørfold kommune i Nordland. Innløpet går gjennom det 50-100 meter brede sundet Straumen som ligger øst for Straumskjæran mellom Sagfjordbotn og Lappvika. Lengden inn til bunnen av pollen, hvor Storelva har sitt utløp, er i underkant av tre kilometer.Området er uten veiforbindelser og bosetninger. Omgitt av fjellryggen Per Jensafjellet på østsiden og åslandskap som går opp mot Kråktinden på vestsiden. I bunnen av pollen ligger den avfolkede gården Botn.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 37 | 191,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulstein | 2023-02-04 | Ulstein | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulstein'] | Ulstein er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal.
| Ulstein er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal.
== Geografi ==
Kommunen består av den vestlige delen av Hareidlandet og en rekke andre øyer. I gammel tid het Hareidlandet Hǫð. Den moderne skrivemåten blir Hod.
Den viktigste av de mindre øyene er Dimna med 1 340 innbyggere (2019). Mange kaller Dimna for Dimnøya for å skille mellom øya og bygda Dimna, som ligger på den vestlige delen av øya. Andre bebodde øyer er Hatløya og Eika. Tidligere bebodde øyer er Vattøya, Håkonsholmen, Borgarøya og Spjutøya.
Ulstein grenser til Hareid i øst og til Herøy i vest. I sør har kommunen fastlandsforbindelse til Ørsta og Volda, via Eiksundsambandet. Eiksundtunnelen går 287 meter under havet og er verdens nest dypeste veitunnel (fra 2019 er Ryfylketunnelen den dypeste).
== Historie ==
I Dimnasund er det funnet er boplass som er datert til å være 9 300 - 10 600 år gammel. Boplassen ligger nå under vann. Utgravinger på Osnes viser tegn til bosetting 5 000 år tilbake i tid. Oshaugen på Osnes er den største gravhaugen på Vestlandet, trolig fra eldre bronsealder.
I perioden 1837–1916 omfattet Ulstein kommune også Hareid. Hareid ble skilt ut som egen kommune i 1917. Ulstein kommune omfattet også Vartdalstranda i perioden 1837–1895. Vartdal er fra 1964 en del av Ørsta kommune. Eiksund og Eika var tidligere en del av Herøy kommune, men ble overført til Ulstein i 1964.
Kirkestedet var tidligere på gården Ulstein, som også har gitt kommunen navn. Ulstein ligger ca 3 kilometer nord for Ulsteinvik. På 1870-tallet vokste det fram et sentrum i Vik, som er blitt kalt Ulsteinvik for skille stedet fra andre Vik. I dagligtale blir sentrumsområdet bare kalt for Vik. I 2000 vedtok kommunestyret at kommunesenteret Ulsteinvik skulle være by. Bakgrunnen var en ambisjon om å skape et urbant og attraktivt sentrum. Ulsteinvik vant «Statens pris for attraktiv stad», som ble delt ut for første gang i 2012. I statuttene for kåringen heter det at: «Kåringen skal fremheve og hedre kommuner og/eller andre aktører som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted for å bo, arbeide, drive næring og besøke. Kåringen skal bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre til innsats».
== Befolkning ==
Tettstedene i kommunen er Ulsteinvik med 5 936 innbyggere (1. januar 2022) og Sundgot med 884 innbyggere. Sundgot ble skilt ut fra Ulsteinvik i 2015. Ulstein har også en andel (7 innbyggere) i Dragsund tettsted, som hovedsakelig ligger i Herøy.
Ulstein har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet. 20,0 % er i aldersgruppen 0-15 år og 3,9 % er over 80 år. Gjennomsnitt for landet er henholdsvis 18,5 % og 4,3 % (2020).14,92 % av befolkningen (2022) i Ulstein er innvandrere eller barn av innvandrere. Dette er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 18,90 %. De største gruppene basert på landbakgrunn er:
== Skoler ==
Ulsteinvik er et skolesenter (Ulstein vidaregåande skule og Sunnmøre folkehøgskule). Det er fire barneskoler i kommunen (Ulsteinvik, Ulstein, Hasund og Haddal). Før var det skoler i Eiksund, i Dimna og på Flø. I tidligere tider var det skoler på Vattøya, Hatløya og på Eika. Det er en ungdomsskole i kommunen: Ulstein ungdomsskole.
== Næringsliv ==
Ulstein er kjennetegnet av å ha mange ansatte i privat sektor og få ansatte i offentlig sektor. I næringslivet er den maritime industrien dominerende. Ulstein Group, Green Yard Kleven, Kongsberg Maritime og Island Offshore er viktige bedrifter.
De øvrige bedriftene er også i stor grad rettet mot maritim teknologi. Mange er plassert i Saunesmarka industriområde. Ulstein Expo er et museum som med moderne og interaktive hjelpemidler forteller historien om den maritime industrien i Ulstein. På grunn av det høye antallet arbeidsplasser, har Ulstein betydelig netto innpendling fra Hareid, Herøy, Ørsta, Volda og Ålesund.
Ulsteinvik er et viktig handelssenter. Ulstein kommune ligger på tredjeplass i fylket når det gjelder handelsomsetning per innbygger (2018).Ulstein har fylkets laveste andel med hensyn til sysselsatte i primærnæringene med 1,0 %, ifølge fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2020.
== Idrett ==
Ulstein er kjent for fotballaget IL Hødd, som har spilt seks sesonger på øverste nivå og som topper maratontabellen for det nest øverste nivået. I 2012 vant laget cupfinalen og kunne kalle seg norgesmestere i fotball. Når det gjelder sport for øvrig står friidretten sterkt. Dimna IL er blant landets ledende klubber i aldersbestemte klasser og gjør seg etter hvert også gjeldende på seniornivå. Verdensrekordholder og olympisk mester i 400 meter hekk Karsten Warholm representerer Dimna IL. Ellers gjør Ulstein seg bemerket innenfor rytmisk gymnastikk og turn (IL Hødd).
I kommunen finnes også et sykkelmiljø rundt Ulstein og omegn sykkelklubb, et seilermiljø rundt Ulstein seilforening og et dykkermiljø rundt Ulstein og Hareid dykkerklubb. Golftradisjonene i Ulstein startet med Ulstein Pitch & Putt klubb. Klubben skiftet navn i 1999 til Sunnmøre golfklubb i forbindelse med en ny bane plassert i nabokommunen Hareid. Kommunen og idrettsmiljøene satser på nye anlegg. Ulsteinhallen, som ble ferdigstilt i 2015, er en av landets største idrettshaller, og vil kunne arrangere nasjonale og internasjonale friidrettsstevner. Ved siden av Ulsteinhallen ligger Nye Høddvoll, som sto ferdig til sesongen 2015.
Ulstein Arena, som blant annet inneholder en svømmehall og en idrettshall, ble åpnet i 2017.
== Kultur ==
Sjøborg kulturhus og kino i Ulsteinvik har mange store kulturarrangementer. Kulturhuset ligger i tilknytning til Quality Hotel Ulstein. Studio Hugo Opdal på Flø har mange utstillinger av kjente nasjonale og internasjonale kunstnere. De mest besøkte festivalene i Ulstein er Smak av Ulstein i juni hvert år og Trebaatfestivalen i uke 33 hvert år. Trebåtfestivalen er Norges nest største tre/veteranbåtfestival.Ulstein Bibliotek, som ligger i Ulstein Arena, er åpent 7 dager i uken.
Vikebladet Vestposten er lokalavis for Ulstein og Hareid og kommer ut i Ulsteinvik.
Handlingen i TV-serien "Heimebane", som blir vist på NRK i 2018 og 2019, er lagt til Ulsteinvik.
== Religion og livssyn ==
I Ulstein er 76,9% av befolkningen (2018) medlemmer i Den norske kirke. Det er en kirke i Ulstein: Ulstein kyrkje. Den ble bygd på det gamle kirkestedet på gården Ulstein i 1848, men ble flyttet til Ulsteinvik i 1878.
== Samferdsel ==
Fra Ulsteinvik er det 30 km til nærmeste flyplass (Ørsta/Volda lufthamn, Hovden), men Ålesund lufthavn, Vigra har flere avganger og det er bedre kommunikasjoner til/fra flyplassen. Nærmeste anløpssted for Hurtigruten er Torvik i Herøy, 24 km fra Ulsteinvik.
Ulsteinvik har bussforbindelse til Oslo via Gardermoen daglig. En dagbuss og en nattbuss.
Den 14. april 2014 ble kunngjort at den framtidige E39 skulle gå gjennom Ulstein. En forutsetning for dette var at det ble bygget bro mellom Hareid og Sula, men per 2014 var det ikke bevilget penger for å få dette gjennomført.
== Politikk ==
Ulstein kommunestyre er i perioden 2019–2023 sammensatt slik: Fremskrittspartiet 6 representanter, Høyre 5, Arbeiderpartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Senterpartiet 3, Venstre 2, og Sosialistisk Venstreparti 1 representant. Til sammen 25 representanter. Knut Erik Engh (FrP) er ordfører for perioden 2019–2023 og Stian Lehmann Scheide (H) er varaordfører.
== Regionalt samarbeid ==
Med hensyn til interkommunalt samarbeid definerer de 7 kommunene på Søre Sunnmøre seg som en region i stadig større grad. Til dels inkluderes også deler av Nordfjord i regionen. Avstandene er forholdsvis små. Avstanden fra Ulsteinvik til de andre 6 kommunesentrene er: Hareid 11 km, Fosnavåg (Herøy) 28 km, Larsnes (Sande) 28 km, Volda 33 km, Ørsta 34 km og Fiskå (Vanylven) 48 km + ferje.
Av regionale sentrumsfunksjoner ligger Skattekontoret for Søre Sunnmøre i Ulsteinvik. Søre Sunnmøre Reinhaldsverk, som dekker fire av de sju kommunene, ligger også i Ulsteinvik. PPT-kontoret for Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda ligger i Ulsteinvik. Hareid og Ulstein har felles brannvern og Hareid, Sande og Ulstein har felles NAV-kontor på Hareid.
== Vennskapskommune ==
Ulstein er vennskapskommune med den finske kommunen Veståboland.
== Kjente ulsteininger ==
Sigvald Mathias Hasund (1868–1959), professor (Norges landbrukshøgskole), statsråd 1928–1931
Martin Ulstein (1893–1943), bedriftsleder og gründer
Ragnar Ulstein (1920-2019), dokumentarforfatter, statsstipendiat, medlem i Kompani Linge
Idar Ulstein (1934–2012), industrileder
Kjetil Hasund (1942–), fotballspiller
Martin Tore Bjørndal (1944–2015), ambassadør
Ottar Kaldhol (1946-), stortingsrepresentant (Ap) 1993–1997
Otto Sundgot (1951-), fotballspiller
Arve Bakke (1952-), forbundsleder i Fellesforbundet 2007–2015
Per Eide (1954-), fotograf
Tore Ulstein (1967-), industrileder, president i NHO 2013-2017
Kjersti Kleven (1967-), industrileder, styreleder i Norsk Industri 2013-2015
Gunvor Ulstein (1969-), industrileder, konserndirektør i Ulstein Group
Fredrik Steen (1969-), standup-komiker, tekstforfatter og skuespiller
Øyvind Gjerde Kamsvåg (1971-), skipsdesigner, opphavsmann til Ulstein X-Bow
Geir Hasund (1971-), fotballspiller
Ole Bjørn Sundgot (1972-), fotballspiller
Arild Sundgot (1978-), fotballspiller
Morten Moldskred (1980-), fotballspiller
Erika Skarbø (1987-), fotballspiller/OL-deltaker
Bror Magnus Tødenes (1993-), operasanger
Karsten Warholm (1996-), friidrettsutøver/verdensrekordholder, olympisk mester og verdensmester på 400 meter hekk
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ulstein, Ragnar (1920-) (1999). Lagunen og stormen: Ulstein - bygd i Europa 1940-45. Oslo: Forum Aschehoug. ISBN 8203291015.
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Ulstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ulstein i Store norske leksikon
(no) Ulstein Bibliotek Arkivert 6. mars 2019 hos Wayback Machine. | Gunvor Ulstein (født 11. juni 1969) er en norsk industrileder, styreleder i Ulsmo AS og en rekke selskaper i Ulstein Group, og nestleder i styret i Ulstein Group. | 191,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Gailly | 2023-02-04 | Paul Gailly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1924'] | Paul Gailly (født 2. august 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Gailly vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i turneringen. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen mot Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3, og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3, og over USA med 2-1.
| Paul Gailly (født 2. august 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Gailly vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i turneringen. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen mot Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3, og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3, og over USA med 2-1.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo Belgia
1924 Paris - Sølv i vannpolo Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Gailly – Olympics.com
(en) Paul Gailly – Olympic.org
(en) Paul Gailly – Olympedia
(en) Paul Gailly – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Paul Gailly (født 2. august 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 191,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nevelsfjorden | 2023-02-04 | Nevelsfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bodø', 'Kategori:Sider med kart'] | Nevelsfjorden er en fjordarm av den delen av Sørfolda som ligger i Bodø kommune. Den strekker seg 12 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Fornesodden i nord og Vindvikodden i sør til Tverrbakkan, øst for Kjerringøy, i bunnen.Fjorden er omgitt av fjell som når mellom 300 og 1 000 meters høyde. Ørnnestinden (834 moh. og Storlitinden (674 moh.) er de høyeste på nordsiden mens på sørsiden ligger blant annet Skeistinden (972 moh.) og Trolltinden (924 moh.). Mellom Tårnvikfjellet og Reindalskartinden går innløpet til Eidekjosen som går av i nordlig retning.
Østgrensen til Sjunkhatten nasjonalpark følger store deler av den sørlige kystlinjen til Nevelsfjorden hvor de to veiløse gårdene Nevelen og Straumnes ligger. Lokal vei fra fylkesvei 571 til grendene Tverrbakkan i fjordbunnen og Øyjorda på nordsiden. Omtrent 15 fastboende fordelt på grendene.
| Nevelsfjorden er en fjordarm av den delen av Sørfolda som ligger i Bodø kommune. Den strekker seg 12 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Fornesodden i nord og Vindvikodden i sør til Tverrbakkan, øst for Kjerringøy, i bunnen.Fjorden er omgitt av fjell som når mellom 300 og 1 000 meters høyde. Ørnnestinden (834 moh. og Storlitinden (674 moh.) er de høyeste på nordsiden mens på sørsiden ligger blant annet Skeistinden (972 moh.) og Trolltinden (924 moh.). Mellom Tårnvikfjellet og Reindalskartinden går innløpet til Eidekjosen som går av i nordlig retning.
Østgrensen til Sjunkhatten nasjonalpark følger store deler av den sørlige kystlinjen til Nevelsfjorden hvor de to veiløse gårdene Nevelen og Straumnes ligger. Lokal vei fra fylkesvei 571 til grendene Tverrbakkan i fjordbunnen og Øyjorda på nordsiden. Omtrent 15 fastboende fordelt på grendene.
== Se også ==
Strandå/Os landskapsvernområde
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsknatur.no Gå i land på Kjerringøy!: Omtale av og bilder fra bl.a. Nevelsfjorden. | | dybde = 335 | 191,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidekjosen | 2023-02-04 | Eidekjosen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bodø', 'Kategori:Sider med kart'] | Eidekjosen er en fjordarm av Nevelsfjorden i Bodø kommune i Nordland som strekker seg litt over 6 kilometer i nordvestlig retning fra innløpet mellom Movikstia i nordøst og Ørnneset i sørvest til grenden Eidet i fjordbunnen.På østsiden ligger Tårnvikfjellet (440 moh.) og på vestsiden en fjellrekke med Eidetinden (1 020 moh.) og Reindalskartinden (950 moh.) som de høyeste. Fra bunnen av Eidekjosen går et omtrent 900 meter langt eid over til Folda.
Lokal veiforbindelse til Eidet, som er eneste bosetning, via fylkesvei 571 fra Tårnvika og Kjerringøy.
| Eidekjosen er en fjordarm av Nevelsfjorden i Bodø kommune i Nordland som strekker seg litt over 6 kilometer i nordvestlig retning fra innløpet mellom Movikstia i nordøst og Ørnneset i sørvest til grenden Eidet i fjordbunnen.På østsiden ligger Tårnvikfjellet (440 moh.) og på vestsiden en fjellrekke med Eidetinden (1 020 moh.) og Reindalskartinden (950 moh.) som de høyeste. Fra bunnen av Eidekjosen går et omtrent 900 meter langt eid over til Folda.
Lokal veiforbindelse til Eidet, som er eneste bosetning, via fylkesvei 571 fra Tårnvika og Kjerringøy.
== Se også ==
Strandå/Os landskapsvernområde
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 168 | 191,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandsfjorden_(Sande) | 2023-02-04 | Sandsfjorden (Sande) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sandes geografi (Møre og Romsdal)'] | Sandsfjorden er en fjord i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den ligger mellom Sandsøya i vest og Gurskøya i øst. Fjorden strekker seg rundt 4,5 kilometer sørover fra Norskehavet og inn til Nupeneset på Gurskøya. Herfra fortsetter den som Hallefjorden.Fjorden er drøyt en kilometer bred og er på det dypeste 236 meter.
Ved Nupeneset går fjordarmen Gursken sørøstover på Gurskøya. Nord for Gursken ligger Gjerdvika med bygdene Gjerde og Sandanger. På vestsida av fjorden ligger Sandshamn.
| Sandsfjorden er en fjord i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den ligger mellom Sandsøya i vest og Gurskøya i øst. Fjorden strekker seg rundt 4,5 kilometer sørover fra Norskehavet og inn til Nupeneset på Gurskøya. Herfra fortsetter den som Hallefjorden.Fjorden er drøyt en kilometer bred og er på det dypeste 236 meter.
Ved Nupeneset går fjordarmen Gursken sørøstover på Gurskøya. Nord for Gursken ligger Gjerdvika med bygdene Gjerde og Sandanger. På vestsida av fjorden ligger Sandshamn.
== Referanser == | Sandsfjorden er en fjord i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den ligger mellom Sandsøya i vest og Gurskøya i øst. | 191,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Blitz | 2023-02-04 | Maurice Blitz | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1924'] | Maurice Blitz (født 28. juli 1891, død 2. februar 1975) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Blitz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
| Maurice Blitz (født 28. juli 1891, død 2. februar 1975) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Blitz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo Belgia
1924 Paris - Sølv i vannpolo Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Blitz – Olympics.com
(en) Maurice Blitz – Olympic.org
(en) Maurice Blitz – Olympedia
(en) Maurice Blitz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Maurice Blitz (født 28. juli 1891, død 2. | 191,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zozo | 2023-02-04 | Zozo | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Zozo er en svensk film av Josef Fares fra 2005. Den vant Gullbagge for beste musikk (Adam Nordén) og beste Cinematografi (Aril Wretblad), samt mottok Nordisk råds filmpris i 2006. Filmen er en overgang fra Josef Fares' tidligere komedier, da denne filmen er alvorlig og dypt tragisk. Filmen er delvis spilt inn i Libanon; hjemlandet til Josef Fares.
| Zozo er en svensk film av Josef Fares fra 2005. Den vant Gullbagge for beste musikk (Adam Nordén) og beste Cinematografi (Aril Wretblad), samt mottok Nordisk råds filmpris i 2006. Filmen er en overgang fra Josef Fares' tidligere komedier, da denne filmen er alvorlig og dypt tragisk. Filmen er delvis spilt inn i Libanon; hjemlandet til Josef Fares.
== Handling ==
Zozo handler om Zozo, en ung gutt som vokser opp midt i en krigssone i Libanon på 80-tallet. Han ser foreldrene bli sprengt i biter av en rakett og klarer med hjelp fra en ung jente (Rita) å flykte til besteforeldrene i Sverige. Hjemme i Sverige må Zozo både takle språkproblemer og mangel på kontakt med medstudenter, i tillegg blir han mobbet av gjengen til Tobbe. En elev på skolen, Leo, er også en outsider, og har en alkoholisert far som slår ham. På grunn av deres felles lidelser oppstår et vennskap dem imellom der Leo lærer Zozo svensk.
Hver gang Zozo kommer i en stressende situasjon kommer traumene fra krigen i Libanon tilbake til ham, et tema i filmen er om han skal la hatet og aggresjonen fra krigen ta over livet hans, eller om han skal gå forsoningens vei. Bestefaren til Zozo vil løse problemene hans ved at Zozo tar igjen og tyr til vold, noe som kan indikere at bestefaren har med seg og representerer en aggressiv innstilling/holdning fra hjemlandet Libanon; et konfliktfylt land der krig og hat er vanlig. Zozo velger i en nøkkelscene der han og vennen Leo blir mobbet å ikke ty til vold, dermed bryter han den onde sirkelen som kunne ført hatet videre.
Et annet hovedmoment i filmen er Zozo's fantasi. Som en forsvarsmekanisme går Zozo inn i seg selv ved å snakke med en kylling og senere drømme seg bort til et sted i himmelen der han kan møte den døde moren. Mot slutten av filmen blir det færre og færre av disse scenene, da Zozo overkommer sin frykt og finner fred.
== Eksterne lenker ==
(en) Zozo på Internet Movie Database
(no) Zozo hos Filmfront
(sv) Zozo i Svensk Filmdatabas
(da) Zozo i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Zozo på Allociné
(nl) Zozo på MovieMeter
(en) Zozo på AllMovie
(en) Zozo på Turner Classic Movies
(en) Zozo på Rotten Tomatoes | Zozo er en svensk film av Josef Fares fra 2005. Den vant Gullbagge for beste musikk (Adam Nordén) og beste Cinematografi (Aril Wretblad), samt mottok Nordisk råds filmpris i 2006. | 191,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karls%C3%B8yfjorden_(Bod%C3%B8) | 2023-02-04 | Karlsøyfjorden (Bodø) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Bodø'] | Karlsøyfjorden er et sund som går mellom Kjerringøya og Karlsøyvær i Bodø kommune i Nordland. Sundet har en lengde på 15 kilometer fra Stegerøya i Vestfjorden og til Kjeøya ved Låter i Folda.Den største bebyggelsen langs sundet er Kjerringøy. Spredt bebyggelse nord og sør for Kjerringøy langs fylkesveiene 834 og 571 som går langs fastlandsdelen av Karlsøyfjorden.
| Karlsøyfjorden er et sund som går mellom Kjerringøya og Karlsøyvær i Bodø kommune i Nordland. Sundet har en lengde på 15 kilometer fra Stegerøya i Vestfjorden og til Kjeøya ved Låter i Folda.Den største bebyggelsen langs sundet er Kjerringøy. Spredt bebyggelse nord og sør for Kjerringøy langs fylkesveiene 834 og 571 som går langs fastlandsdelen av Karlsøyfjorden.
== Se også ==
Karlsøyvær naturreservat
Fjære naturreservat
== Fotnoter ==
== Referanser == | . | 191,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Dewin | 2023-02-04 | Pierre Dewin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1924'] | Pierre Dewin (født 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Dewin vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
| Pierre Dewin (født 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Dewin vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo Belgia
1924 Paris - Sølv i vannpolo Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pierre Dewin – Olympics.com
(en) Pierre Dewin – Olympic.org
(en) Pierre Dewin – Olympedia
(en) Pierre Dewin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Pierre Dewin (født 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 191,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roar_A._Klever_B%C3%B8ye | 2023-02-04 | Roar A. Klever Bøye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske komponister'] | Roar A. Klever Bøye (født i 1968) er en norsk musikkdramatiker, komponist og instruktør fra Telemark, oppvokst i Lørenskog i Akershus. Han har bl.a. skrevet verket Eventyrteiknaren til Theodor Kittelsens 150-årsjubileum i 2007. Eventyrteiknaren ble oppført på Evju bygdetun på Gvarv i 2007 og 2008. Sto bak manus og regi til 100 Kvinnestemmer i 2013. Forestillingen markerte jubileet for kvinners stemmerett. Musikkspelet (musikalen) Huldresølvet markerte 200-årsjubileet for den norske grunnloven i 2014. Bøye har virket som musikkteater-instruktør i Telemark siden 1995, og er en av hovedmennene bak Telemark musikkteater(TMT), som er et talentutviklingsprosjekt for unge mennesker mellom 16 og 26 år.
| Roar A. Klever Bøye (født i 1968) er en norsk musikkdramatiker, komponist og instruktør fra Telemark, oppvokst i Lørenskog i Akershus. Han har bl.a. skrevet verket Eventyrteiknaren til Theodor Kittelsens 150-årsjubileum i 2007. Eventyrteiknaren ble oppført på Evju bygdetun på Gvarv i 2007 og 2008. Sto bak manus og regi til 100 Kvinnestemmer i 2013. Forestillingen markerte jubileet for kvinners stemmerett. Musikkspelet (musikalen) Huldresølvet markerte 200-årsjubileet for den norske grunnloven i 2014. Bøye har virket som musikkteater-instruktør i Telemark siden 1995, og er en av hovedmennene bak Telemark musikkteater(TMT), som er et talentutviklingsprosjekt for unge mennesker mellom 16 og 26 år.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | | fsted = Norge | 191,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjunkfjorden | 2023-02-04 | Sjunkfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Sørfold', 'Kategori:Sider med kart'] | Sjunkfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland. Den strekker seg 11 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Geitneset i vest og Jovikneset i øst til Sjunkfjorddalen som fortsetter sørøstover fra fjordbunnen.Med unntak av ved innløpet på østsiden er fjorden omgitt av fjell på rundt tusen meters høyde med Sjunkhatten (1 185 moh.) på vestsiden og Vassviktindan (opp mot 1 135 moh.) på østsiden som de høyeste.
Fjorden ligger innenfor området til Sjunkhatten nasjonalpark, er uten veiforbindelser og har noe avfolket gårdsbebyggelse langs kystlinjen med Sjunkfjorden i bunnen, hytte i Hella, gården Vassvik og gårdene ved Færøyvatnet på østsiden. På vestsiden ligger gården Sjunkan i bunnen av den omtrent to kilometer dype Sjunkvika.
| Sjunkfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland. Den strekker seg 11 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Geitneset i vest og Jovikneset i øst til Sjunkfjorddalen som fortsetter sørøstover fra fjordbunnen.Med unntak av ved innløpet på østsiden er fjorden omgitt av fjell på rundt tusen meters høyde med Sjunkhatten (1 185 moh.) på vestsiden og Vassviktindan (opp mot 1 135 moh.) på østsiden som de høyeste.
Fjorden ligger innenfor området til Sjunkhatten nasjonalpark, er uten veiforbindelser og har noe avfolket gårdsbebyggelse langs kystlinjen med Sjunkfjorden i bunnen, hytte i Hella, gården Vassvik og gårdene ved Færøyvatnet på østsiden. På vestsiden ligger gården Sjunkan i bunnen av den omtrent to kilometer dype Sjunkvika.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRKs omtale av programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» -Vassvika
NRKs nett-tv: «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu - Vassvika» | Sjunkfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland. Den strekker seg 11 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Geitneset i vest og Jovikneset i øst til Sjunkfjorddalen som fortsetter sørøstover fra fjordbunnen. | 191,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8rrfjorden | 2023-02-04 | Tørrfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Sørfold', 'Kategori:Sider med kart'] | Tørrfjorden (lulesamisk: Doaresjågåvuodna) er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland. Den strekker seg 4 kilometer i øst/nordøstlig retning fra innløpet mellom Ytter-Tørrfjordskjæret i nord og Langvikneset i sør og inn til det bratte Tennfloget i fjordbunnen.På nordsiden av fjorden ligger Gyltvikfjellet (745 moh.) og på sørsiden ligger Buviknakken (373 moh.). Det 328 meter høye Finnvikfjellet ligger i bunnen. Fra Finnvika, i den indre delen av Tørrfjorden, går det korte sundet Trengselet i nordlig retning og gir forbindelse til Nordfjorden. Tørrfjordelva, som kommer fra Andkjelvatnet, har sitt utløp mellom Nerigardshammaren og Leirvikskjæret på sørsiden.
Det er spredt gårdsbebyggelse langs nordsiden av fjorden, med gården Ytter-Tørrfjordskjæret i munningen og videre innover Slåttvika, Hjellvik og Torkeleng. E6 følger fjorden langs hele nordsiden, fra Daumannsviktunnelen, og langs den indre del av sørsiden til Megården tunnel.
| Tørrfjorden (lulesamisk: Doaresjågåvuodna) er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland. Den strekker seg 4 kilometer i øst/nordøstlig retning fra innløpet mellom Ytter-Tørrfjordskjæret i nord og Langvikneset i sør og inn til det bratte Tennfloget i fjordbunnen.På nordsiden av fjorden ligger Gyltvikfjellet (745 moh.) og på sørsiden ligger Buviknakken (373 moh.). Det 328 meter høye Finnvikfjellet ligger i bunnen. Fra Finnvika, i den indre delen av Tørrfjorden, går det korte sundet Trengselet i nordlig retning og gir forbindelse til Nordfjorden. Tørrfjordelva, som kommer fra Andkjelvatnet, har sitt utløp mellom Nerigardshammaren og Leirvikskjæret på sørsiden.
Det er spredt gårdsbebyggelse langs nordsiden av fjorden, med gården Ytter-Tørrfjordskjæret i munningen og videre innover Slåttvika, Hjellvik og Torkeleng. E6 følger fjorden langs hele nordsiden, fra Daumannsviktunnelen, og langs den indre del av sørsiden til Megården tunnel.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 191,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A9rard_Blitz | 2023-02-04 | Gérard Blitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske svømmere', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Gérard Blitz (født 1. august 1901 i Amsterdam, død 8. mars 1979) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Blitz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Blitz kom på tredjeplass i svømming 100 meter rygg.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
Han spilte alle sju kampene for Belgia i vannpolo under OL 1936 i Berlin, når de kom på tredjeplass i vannpoloturneringen.
Blitz satte ny verdensrekord i svømming den 16. september 1921, med tiden 5.59,2 på 400 meter rygg.
| Gérard Blitz (født 1. august 1901 i Amsterdam, død 8. mars 1979) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Blitz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Blitz kom på tredjeplass i svømming 100 meter rygg.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1.
Han spilte alle sju kampene for Belgia i vannpolo under OL 1936 i Berlin, når de kom på tredjeplass i vannpoloturneringen.
Blitz satte ny verdensrekord i svømming den 16. september 1921, med tiden 5.59,2 på 400 meter rygg.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i vannpolo, Belgia
1924 Paris - Sølv i vannpolo, Belgia
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 100 meter rygg Belgia
1936 Berlin - Bronse i vannpolo Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gérard Blitz – Olympics.com
(en) Gérard Blitz – Olympic.org
(en) Gérard Blitz – Olympedia
(en) Gérard Blitz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gérard Blitz – FINA
(en) Gérard Blitz – Swimming Hall of Fame | Gérard Blitz (født 1. august 1901 i Amsterdam, død 8. | 191,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandfjorden_(M%C3%A5s%C3%B8ya) | 2023-02-04 | Sandfjorden (Måsøya) | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:71°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Måsøy'] | Sandfjorden er en fjord på Måsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden ligger på nordsida av Måsøya, og har innløp mellom Silbanova i vest og Ålmannvikneset i øst. Den er 1,8 kilometer lang og går i sørvestlig retning inn til Steinvika i fjordbotnen.Det er ingen bosetninger ved fjorden.
| Sandfjorden er en fjord på Måsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden ligger på nordsida av Måsøya, og har innløp mellom Silbanova i vest og Ålmannvikneset i øst. Den er 1,8 kilometer lang og går i sørvestlig retning inn til Steinvika i fjordbotnen.Det er ingen bosetninger ved fjorden.
== Referanser == | Sandfjorden er en fjord på Måsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden ligger på nordsida av Måsøya, og har innløp mellom Silbanova i vest og Ålmannvikneset i øst. | 191,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landegodefjorden | 2023-02-04 | Landegodefjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodøs geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skipsleder', 'Kategori:Sund i Bodø'] | Landegodefjorden er et bredt sund i Bodø kommune i Nordland som i sør formes mellom øya Landegode og fastlandet like nord for Bodø by. Sundet er om lag 18 kilometer langt frem til innløpet av Mistfjorden og foten av Mjeldefjellet, mens på vestsiden regnes innløpet å være ved Landegode fyr.
Sundet har en rekke små øyer og grunner og kan, spesielt vinterstid, være utsatt for plutselig sterk vind. Fallvinder fra Landegodefjellene eller en sterk østlig vind, med hyppige kast, fra fastlandet er heller ikke uvanlig. Skipsled for mye «innaskjærs» skipstrafikk og for rutegående trafikk som Hurtigruten, Nordlandsekspressen og hurtigbåten mellom Bodø og Helnessund.
Det er en tett bebyggelse langs fylkesvei 834 på østsiden av Landegodefjorden, fra Bodø by og nordøstover til Mjeldefjellet, med bydelen Løpsmarka og grendene Løp, Myklebostad og Skau. Samlet går bygdene under navnet Nordstranda. Området ved Mjelde er et populært rekreasjonsområde med blant annet strender og turområder. Hurtigbåtanløp av Kvig på Landegode.
| Landegodefjorden er et bredt sund i Bodø kommune i Nordland som i sør formes mellom øya Landegode og fastlandet like nord for Bodø by. Sundet er om lag 18 kilometer langt frem til innløpet av Mistfjorden og foten av Mjeldefjellet, mens på vestsiden regnes innløpet å være ved Landegode fyr.
Sundet har en rekke små øyer og grunner og kan, spesielt vinterstid, være utsatt for plutselig sterk vind. Fallvinder fra Landegodefjellene eller en sterk østlig vind, med hyppige kast, fra fastlandet er heller ikke uvanlig. Skipsled for mye «innaskjærs» skipstrafikk og for rutegående trafikk som Hurtigruten, Nordlandsekspressen og hurtigbåten mellom Bodø og Helnessund.
Det er en tett bebyggelse langs fylkesvei 834 på østsiden av Landegodefjorden, fra Bodø by og nordøstover til Mjeldefjellet, med bydelen Løpsmarka og grendene Løp, Myklebostad og Skau. Samlet går bygdene under navnet Nordstranda. Området ved Mjelde er et populært rekreasjonsområde med blant annet strender og turområder. Hurtigbåtanløp av Kvig på Landegode.
== Kilder ==
National Geospatialintelligence Agency: Prostar Sailing Directions 2004 North and West Coasts of Norway Enroute. Januar 2004. Side 155-156. | Landegodefjorden er et bredt sund i Bodø kommune i Nordland som i sør formes mellom øya Landegode og fastlandet like nord for Bodø by. Sundet er om lag 18 kilometer langt frem til innløpet av Mistfjorden og foten av Mjeldefjellet, mens på vestsiden regnes innløpet å være ved Landegode fyr. | 191,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scuol | 2023-02-04 | Scuol | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Graubünden', 'Kategori:Kommuner i Sveits', 'Kategori:Kursteder'] | Scuol (fra latinsk scopulus: klippe) er en kommune i distriktet Inn i kantonen Graubünden i Sveits.
Kommunesenteret ligger 1290 meter over havet.
31. desember 2013 var folketallet 2 350, opp fra 2 183 I slutten av 2007. Kommunens areal var da på 144 km².
Det offisielle språket er retoromansk, slik det er i hele området Unterengadin, men befolkningen snakker også sveitsertysk.
1. januar 2015 ble Scuol slått sammen med de fem nabokommunene Ardez, Ftan, Guarda, Sent og Tarasp slik at de ble Sveits' største kommune med et areal på 439 kvadratkilometer. Etter utvidelsen har kommunen nå cirka 4 700 innbyggere.
| Scuol (fra latinsk scopulus: klippe) er en kommune i distriktet Inn i kantonen Graubünden i Sveits.
Kommunesenteret ligger 1290 meter over havet.
31. desember 2013 var folketallet 2 350, opp fra 2 183 I slutten av 2007. Kommunens areal var da på 144 km².
Det offisielle språket er retoromansk, slik det er i hele området Unterengadin, men befolkningen snakker også sveitsertysk.
1. januar 2015 ble Scuol slått sammen med de fem nabokommunene Ardez, Ftan, Guarda, Sent og Tarasp slik at de ble Sveits' største kommune med et areal på 439 kvadratkilometer. Etter utvidelsen har kommunen nå cirka 4 700 innbyggere.
== Klima ==
Unterengadin er kjent for sitt solrike klima og er blant de tørreste områdene i hele alperegionen. Hovedmengden av nedbøren kommer om sommeren, mens februar er den tørreste måneden. Det er likevel nesten alltid nok snø om vinteren, bl.a. fordi området har lite fønvind.
== Bygninger ==
Den sengotiske kirken St. Georg fra 1516 og velholdte borgerhus. Bydelen "Scuol Sot" har gamle vakre hus og en malerisk plass med en stor brønn og et historisk museum.
== Turisme ==
Stedet er et fint utgangspunkt for fjellvandrere, terrengsyklister og paraglidere.
Skiområdet Motta Naluns (1250-2785 moh) har 80 km preparerte nedfarter og 12 heisanlegg, dvs et i sveitsisk sammenheng middels stort anlegg.
Scuol er østlig endestasjon på den engandinske delen av Rhätische Bahn, et smalsporet jernbanenett i Graubünden.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Scuol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Scuol turistkontor (tysk) | Scuol (fra latinsk scopulus: klippe) er en kommune i distriktet Inn i kantonen Graubünden i Sveits. | 191,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elvefjorden | 2023-02-04 | Elvefjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bodø'] | Elvefjorden er en fjordarm av Ytre Sundan på sørsiden av Saltfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 6 km østover til Børelva i bunnen av fjorden.
Fjorden har innløp mellom Straumsneset i vest og Vakkerhaugen i øst. Over her krysser fylkesvei 17 via Åselistraumen bru. Litt inn i fjorden går Gillesvågen inn til grenda med samme navn på nordsiden.
| Elvefjorden er en fjordarm av Ytre Sundan på sørsiden av Saltfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 6 km østover til Børelva i bunnen av fjorden.
Fjorden har innløp mellom Straumsneset i vest og Vakkerhaugen i øst. Over her krysser fylkesvei 17 via Åselistraumen bru. Litt inn i fjorden går Gillesvågen inn til grenda med samme navn på nordsiden.
== Referanser == | thumb|Elvfjorden med [[Børvasstindan til høyre i bildet.]] | 191,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Sundan | 2023-02-04 | Indre Sundan | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Bodø'] | Indre Sundan er ei over fire kilometer lang renne i Bodø kommune i Nordland som skiller den østlige delen av Straumøya fra fastlandet. Renna går fra Saltstraumen og Svefjorden i nordøst til Sundstraumen i sørvest. Videre fra Sundstraumen fortsetter Ytre Sundan sørvestover til Beiarkjeften. Dette sundsystemet har en sammenhengende lengde på 13 kilometer.
Området er tynt befolket. Sundstraumlian naturreservat ligger langs store deler av nordsiden. Like øst for Rundholmen krysser Kystriksveien over Indre Sunnan bru til grendene Tuv og Laukeng som er de eneste bosetningene på fastlandssiden.
| Indre Sundan er ei over fire kilometer lang renne i Bodø kommune i Nordland som skiller den østlige delen av Straumøya fra fastlandet. Renna går fra Saltstraumen og Svefjorden i nordøst til Sundstraumen i sørvest. Videre fra Sundstraumen fortsetter Ytre Sundan sørvestover til Beiarkjeften. Dette sundsystemet har en sammenhengende lengde på 13 kilometer.
Området er tynt befolket. Sundstraumlian naturreservat ligger langs store deler av nordsiden. Like øst for Rundholmen krysser Kystriksveien over Indre Sunnan bru til grendene Tuv og Laukeng som er de eneste bosetningene på fastlandssiden.
== Referanser == | Indre Sundan er ei over fire kilometer lang renne i Bodø kommune i Nordland som skiller den østlige delen av Straumøya fra fastlandet. Renna går fra Saltstraumen og Svefjorden i nordøst til Sundstraumen i sørvest. | 191,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Sundan | 2023-02-04 | Ytre Sundan | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Bodø'] | Ytre Sundan er ei nesten åtte kilometer lang renne i Bodø kommune i Nordland som skiller den vestlige delen av Straumøya fra fastlandet. Renna går fra Beiarkjeften i sørvest til Sundstraumen i nordøst. Videre fra Sundstraumen fortsetter Indre Sundan nordøstover til Svefjorden. Dette sundsystemet har en sammenhengende lengde på 13 kilometer. Ved Steinsøya går det to sund i sørlig retning som gir forbindelse til Fjellvika.
En del av tidevannet som går inn til Saltenfjorden går gjennom Ytre- og Indre Sundan, men Saltstraumen lenger inn, er allikevel den desidert sterkeste tidevannstrømmen i forbindelse med fjorden.
Området er tynt befolket. Lokal vei til grendene Gjælen og Valnes tar av fra Kystriksveien. Fra fylkesvei 580 på Straumøya går en lokal vei til gårdene på Hella. De to naturreservatene Skånland og Sundstraumlian grenser mot Ytre Sundan.
| Ytre Sundan er ei nesten åtte kilometer lang renne i Bodø kommune i Nordland som skiller den vestlige delen av Straumøya fra fastlandet. Renna går fra Beiarkjeften i sørvest til Sundstraumen i nordøst. Videre fra Sundstraumen fortsetter Indre Sundan nordøstover til Svefjorden. Dette sundsystemet har en sammenhengende lengde på 13 kilometer. Ved Steinsøya går det to sund i sørlig retning som gir forbindelse til Fjellvika.
En del av tidevannet som går inn til Saltenfjorden går gjennom Ytre- og Indre Sundan, men Saltstraumen lenger inn, er allikevel den desidert sterkeste tidevannstrømmen i forbindelse med fjorden.
Området er tynt befolket. Lokal vei til grendene Gjælen og Valnes tar av fra Kystriksveien. Fra fylkesvei 580 på Straumøya går en lokal vei til gårdene på Hella. De to naturreservatene Skånland og Sundstraumlian grenser mot Ytre Sundan.
== Referanser == | Ytre Sundan er ei nesten åtte kilometer lang renne i Bodø kommune i Nordland som skiller den vestlige delen av Straumøya fra fastlandet. Renna går fra Beiarkjeften i sørvest til Sundstraumen i nordøst. | 191,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippe_Adams | 2023-02-04 | Philippe Adams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn'] | Philippe Adams (født 19. november 1969 i Mouscron i Belgia) er en belgisk racerfører.
| Philippe Adams (født 19. november 1969 i Mouscron i Belgia) er en belgisk racerfører.
== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Adams startet med gokart i 1981, da han var tolv år gammel. Han gikk videre til bilsport i 1984, og kjørte de første årene i forskjellige standardbilklasser. I 1992 deltok han i det britiske Formel 3-mesterskapet hvor han kom på andreplass sammenlagt i sesongen. Adams gikk i 1993 til britisk Formel 2, hvor han vant mesterskapet.
=== Formel 1 (1994) ===
Adams og han støttespillere ble enige med Team Lotus og betale 500 000 dollar for å kjøre to løp i Formel 1-sesongen 1994. En del av disse pengene kom fra en forsikringspolise tatt ut mot hans belgiske Procar-løp på Spa ved siden av F1-løpet. I Belgias Grand Prix måtte han bryte løpet, men klarte å fullføre på en 16.-plass i Portugal. Mellom disse to løpene kjørte Alex Zanardi i Italia hvor han klarte å kvalifisere seg på en 13.-plass. Adams skulle også kjøre på Jerez, men temaet ga setet tilbake til Zanardi.
=== Etter Formel 1 ===
Adams kom aldri tilbake til Formel 1, og gikk tilbake til standardbil- og sportsvognsracing.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | |Sesonger = | 191,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flygefisken | 2023-02-04 | Flygefisken | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flygefisken'] | Flygefisken (latin Volans) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Stjernebildet var ett av de tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og det ble for første gang publisert i Uranometria fra 1603, av Johann Bayer.
| Flygefisken (latin Volans) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Stjernebildet var ett av de tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og det ble for første gang publisert i Uranometria fra 1603, av Johann Bayer.
== Navngitte og viktige stjerner ==
Kilde: The Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. og The Hipparcos Catalogue, ESA SP-1200
== Eksterne lenker ==
(en) Volans (constellation) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Volans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Flygefisken (latin Volans) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fluen_(stjernebilde) | 2023-02-04 | Fluen (stjernebilde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fluen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | For andre betydninger, se FluenFluen (latin Musca) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Bildet er ett av de 12 som ble regnet av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og ble først skildret i Uranometria av Johann Bayer i 1603.
En av stjernene i bildet er dobbeltstjerna Nova Muscae 1991, der den ene stjerna er et svart hull. | For andre betydninger, se FluenFluen (latin Musca) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Bildet er ett av de 12 som ble regnet av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og ble først skildret i Uranometria av Johann Bayer i 1603.
En av stjernene i bildet er dobbeltstjerna Nova Muscae 1991, der den ene stjerna er et svart hull. | Fluen (latin Musca) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Floden | 2023-02-04 | Floden | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Floden', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2017-02'] | For den fransk-amerikanske filmen fra 1951, se Elven (film)Floden (latin Eridanus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | For den fransk-amerikanske filmen fra 1951, se Elven (film)Floden (latin Eridanus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Floden (latin Eridanus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hviskninger_og_rop | 2023-02-04 | Hviskninger og rop | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1972', 'Kategori:Filmer regissert av Ingmar Bergman', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Hviskninger og rop (originaltittel: Viskningar och rop) er en svensk dramafilm fra 1972 regissert av Ingmar Bergman.
| Hviskninger og rop (originaltittel: Viskningar och rop) er en svensk dramafilm fra 1972 regissert av Ingmar Bergman.
== Handling ==
Filmens handling utspiller seg mot slutten av 1800-tallet på en velstående gård i Sverige. I sentrum av historien finner vi den døende Agnes (Harriet Andersson). I tillegg møter vi hennes to søstre, Karin (Ingrid Thulin) og Maria (Liv Ullmann), samt tjenestepiken Anna (Kari Sylwan). Ettersom historien utfolder seg dukker det opp gamle intriger som ikke har grodd; utroskap, misunnelse, misnøye, med mere. Selv om en av søstrene ligger for døden, vris spenningen mot de mange ukjente hemmelighetene og de konfliktene som bryter ut.
Filmen består også av en rekke flashbacks som bidrar til å beskrive hver enkelt personlighet. Disse tilbakeblikkene gir dermed større forståelse for hvordan hver enkelt karakter forholder seg til / takler de siste dagene til Agnes. Fortiden og nåtiden smelter sammen. Det samme trekket finner man også i andre Bergman-filmer, for eksempel Smultronstället (1957), hvor Isak Borgs yngre dager filmatiseres gjennom flashbacks. Han blir konfrontert om hvordan han har vokst frem som person. Handlingen motiveres ved at fortid og nåtid flettes sammen.
Filmen er karakterisert som et kammerspill (kammerspeil). Det er et eldre teaterkonsept som har til hensikt å bringe publikum tett inn på skuespillerne. Dette gjøres gjennom nærbilder og et begrenset filmatisk univers (her: innenfor husets fire vegger).
== Skuespillere ==
Harriet Andersson som Agnes.
Kari Sylwan som Anna.
Ingrid Thulin som Karin.
Liv Ullmann som Maria.
Anders Ek som Isak.
Inga Gill som Fortelleren.
Erland Josephson som David.
Henning Moritzen som Joakim.
Georg Årlin som Fredrik.
=== Priser ===
1975 – Jussi Awards – Jussi – Beste utenlandske regissør
1975 – Cinema Writers Circle Awards, Spania – CEC Award – Beste utenlandske film
1974 – Academy Awards, USA – Oscar- Beste filming
1974 – Bodil Awards – Bodil (Beste Europeiske film)
1974 – David di Donatello Awards – David – Beste regissør for utenlandsk film
1974 – Italian National Syndicate of Film Journalists – Silver Ribbon – Beste regissør
1974 – Kansas city Film Critics Circle Awards – KCFCC Awards- Beste regissør – Beste utenlandske film
1973 – Gulbagga Prisene, Sverige- Beste kvinnelige hovedrolle – Beste Film
1973 – Cannes Film Festival – Teknisk Pris
1973 – Nationalbord of Review, USA – NBR Award- Beste regissør – Beste utenlandske film
1973 – National Society of Film Critics Awards, USA – NSFC Award- Beste filming – Beste Manus
1973 – New York Film Critics Circle awards – NYFCC Awards- Beste kvinnelige hovedrolle – Beste regissør – Beste Film – Beste manus
I tillegg nominert til 7 andre priser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hviskninger og rop på Internet Movie Database
(no) Hviskninger og rop hos Filmfront
(sv) Hviskninger og rop i Svensk Filmdatabas
(da) Hviskninger og rop i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Hviskninger og rop på Allociné
(nl) Hviskninger og rop på MovieMeter
(en) Hviskninger og rop på AllMovie
(en) Hviskninger og rop på Turner Classic Movies
(en) Hviskninger og rop på Rotten Tomatoes | Hviskninger og rop (originaltittel: Viskningar och rop) er en svensk dramafilm fra 1972 regissert av Ingmar Bergman. | 191,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_liberale_internasjonale | 2023-02-04 | Den liberale internasjonale | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner', 'Kategori:Liberalisme', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1947', 'Kategori:Politiske organisasjoner'] | Den liberale internasjonale er en internasjonal paraplyorganisasjon for liberale politiske parti. Den ble grunnlagt i 1947 i Oxford med målsetning å styrke liberalt demokrati internasjonalt på bekostning for totalitarisme, fascisme og kommunisme. Hovedkvarteret er i London. I Norge er partiet Venstre med i Den liberale internasjonale.
Idéer som medlemspartiene i Den liberale internasjonale har til felles er menneskerettigheter, frie og rettferdige valg og flerpartidemokrati, sosial rettferdighet, toleranse, markedsøkonomi, fri handel, bærekraftig utvikling og internasjonal solidaritet. Hvilke ideer vært enkelt medlemsparti vektlegger mest varierer. De grunnleggende prinsippene til organisasjonen er beskrevet i Oxford Manifestet. Både liberalistiske og sosialliberale parti er med, fra Danmark er både Venstre og Radikale Venstre medlemmer. Siden 2009 er presidenten det nederlandske parlamentsmedlemmet Hans van Baalen. Generalsekretær er makedonske Emil Kirjas.
Ungdomsorganisasjonen som blant annet Unge Venstre og Liberale Studenter i Norge er medlem av, heter International Federation of Liberal Youth.
| Den liberale internasjonale er en internasjonal paraplyorganisasjon for liberale politiske parti. Den ble grunnlagt i 1947 i Oxford med målsetning å styrke liberalt demokrati internasjonalt på bekostning for totalitarisme, fascisme og kommunisme. Hovedkvarteret er i London. I Norge er partiet Venstre med i Den liberale internasjonale.
Idéer som medlemspartiene i Den liberale internasjonale har til felles er menneskerettigheter, frie og rettferdige valg og flerpartidemokrati, sosial rettferdighet, toleranse, markedsøkonomi, fri handel, bærekraftig utvikling og internasjonal solidaritet. Hvilke ideer vært enkelt medlemsparti vektlegger mest varierer. De grunnleggende prinsippene til organisasjonen er beskrevet i Oxford Manifestet. Både liberalistiske og sosialliberale parti er med, fra Danmark er både Venstre og Radikale Venstre medlemmer. Siden 2009 er presidenten det nederlandske parlamentsmedlemmet Hans van Baalen. Generalsekretær er makedonske Emil Kirjas.
Ungdomsorganisasjonen som blant annet Unge Venstre og Liberale Studenter i Norge er medlem av, heter International Federation of Liberal Youth.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Den liberale internasjonale er en internasjonal paraplyorganisasjon for liberale politiske parti. Den ble grunnlagt i 1947 i Oxford med målsetning å styrke liberalt demokrati internasjonalt på bekostning for totalitarisme, fascisme og kommunisme. | 191,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulafjorden | 2023-02-04 | Sulafjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fjorder i Sula', 'Kategori:Hareids geografi'] | Sulafjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger mellom øya Hareidlandet i sørvest og Sula i nordøst. Fjorden er 9 kilometer lang og 4–5 kilometer bred, og utgjør den ytre delen av Storfjorden. Den har innløp fra Breidsundet i nord, mellom Kvitneset på Hareidlandet og Eltraneset på Sula, og munner ut i sør mellom Hjørungneset i sør og Vindsneset på Sula i nord. Fra Hjørungneset går Vartdalsfjorden mot sørvest, mens Storfjorden fortsetter mot øst og innover i landet. Største dybde er 445 meter, omtrent midt i fjorden.
I 2014 vedtok regjeringen at den framtidige E39 skal gå i bru over Sulafjorden og videre mot Ålesund. Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.
Det er spredt bosetning på nordsida, men det er Hareidsida av fjorden som er tettest befolket. Litt sør for innløpet ligger bygda Brandal, og litt lenger sør tettstedet og kommunesenteret Hareid. Lengst mot sørøst ligger tettstedet Hjørungavåg. Fra Hareid går fylkesvei 61 i ferge over til Sulesund på Sula, og fra Hareid går også Fv35 til Hjørungavåg og Fv37 til Brandal.
| Sulafjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger mellom øya Hareidlandet i sørvest og Sula i nordøst. Fjorden er 9 kilometer lang og 4–5 kilometer bred, og utgjør den ytre delen av Storfjorden. Den har innløp fra Breidsundet i nord, mellom Kvitneset på Hareidlandet og Eltraneset på Sula, og munner ut i sør mellom Hjørungneset i sør og Vindsneset på Sula i nord. Fra Hjørungneset går Vartdalsfjorden mot sørvest, mens Storfjorden fortsetter mot øst og innover i landet. Største dybde er 445 meter, omtrent midt i fjorden.
I 2014 vedtok regjeringen at den framtidige E39 skal gå i bru over Sulafjorden og videre mot Ålesund. Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.
Det er spredt bosetning på nordsida, men det er Hareidsida av fjorden som er tettest befolket. Litt sør for innløpet ligger bygda Brandal, og litt lenger sør tettstedet og kommunesenteret Hareid. Lengst mot sørøst ligger tettstedet Hjørungavåg. Fra Hareid går fylkesvei 61 i ferge over til Sulesund på Sula, og fra Hareid går også Fv35 til Hjørungavåg og Fv37 til Brandal.
== Referanser == | Sulafjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger mellom øya Hareidlandet i sørvest og Sula i nordøst. | 191,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxford-manifestet | 2023-02-04 | Oxford-manifestet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Liberalisme', 'Kategori:Manifester'] | Oxford-manifestet er en tekst som ble laget i 1947 av representanter fra 19 liberale politiske partier. Dokumentet beskriver de grunnleggende politiske prinsippene til Den liberale internasjonale. Manifestet ble utarbeidet på Wadham College i Oxford.Etter femti år vendte Den liberale internasjonale i 1997 tilbake Oxford og utarbeidet et tillegg til det opprinnelige manifestet. Tillegget ble kalt Den liberale agenda for det 21. århundre, og beskriver liberal politikk i mer detalj. Dette tillegget ble vedtatt på den 48. kongressen til Den liberale internasjonale 27.–30. november 1997.
| Oxford-manifestet er en tekst som ble laget i 1947 av representanter fra 19 liberale politiske partier. Dokumentet beskriver de grunnleggende politiske prinsippene til Den liberale internasjonale. Manifestet ble utarbeidet på Wadham College i Oxford.Etter femti år vendte Den liberale internasjonale i 1997 tilbake Oxford og utarbeidet et tillegg til det opprinnelige manifestet. Tillegget ble kalt Den liberale agenda for det 21. århundre, og beskriver liberal politikk i mer detalj. Dette tillegget ble vedtatt på den 48. kongressen til Den liberale internasjonale 27.–30. november 1997.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oxford-manifestet fra 1947 | Oxford-manifestet er en tekst som ble laget i 1947 av representanter fra 19 liberale politiske partier. Dokumentet beskriver de grunnleggende politiske prinsippene til Den liberale internasjonale. | 191,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ansgar_S%C3%B8rlies_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ansgar Sørlies vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn'] | Ansgar Sørlies vei (1–79, 2–76) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Øysteins plass og utgjør den søndre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby.
Veien består av typiske hagebyblokker på to etasjer, oppført rundt 1918 etter Magnus Poulssons tegninger.
Navnet er etter teglverksbestyrer Ansgar Sørlie, som bodde på Lille Tøyen, blant annet i nr 6. Han blei i 1944 arrestert for distribusjon av den illegale avisen V-posten. Seinere samme år blei han sendt til Tyskland med fangeskipet DS «Westfalen», som forliste underveis. Sørlie var av de mange som omkom.Tidligere het veien Halvdans vei. Et opprinnelig forslag var Tømmermandsveien.
| Ansgar Sørlies vei (1–79, 2–76) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Øysteins plass og utgjør den søndre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby.
Veien består av typiske hagebyblokker på to etasjer, oppført rundt 1918 etter Magnus Poulssons tegninger.
Navnet er etter teglverksbestyrer Ansgar Sørlie, som bodde på Lille Tøyen, blant annet i nr 6. Han blei i 1944 arrestert for distribusjon av den illegale avisen V-posten. Seinere samme år blei han sendt til Tyskland med fangeskipet DS «Westfalen», som forliste underveis. Sørlie var av de mange som omkom.Tidligere het veien Halvdans vei. Et opprinnelig forslag var Tømmermandsveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ansgar Sørlies vei (1–79, 2–76) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Øysteins plass og utgjør den søndre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby. | 191,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wladimir_A%C3%AFtoff | 2023-02-04 | Wladimir Aïtoff | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wladimir Aïtoff (født 5. august 1879, død 6. september 1963) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Aïtoff ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Wladimir Aïtoff (født 5. august 1879, død 6. september 1963) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Aïtoff ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wladimir Aïtoff – Olympedia
(en) Wladimir Aïtoff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wladimir Aïtoff – databaseOlympics.com (arkivert) | Wladimir Aïtoff (født 5. august 1879, død 6. | 191,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9on_Binoche | 2023-02-04 | Léon Binoche | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Yonne', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Léon Binoche (født 16. august 1878, død august 1962) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Binoche ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Léon Binoche (født 16. august 1878, død august 1962) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Binoche ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Léon Binoche – Olympics.com
(en) Léon Binoche – Olympic.org
(en) Léon Binoche – Olympedia
(en) Léon Binoche – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Léon Binoche – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Léon Binoche – ESPN Scrum | Léon Binoche (født 16. august 1878, død august 1962) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 191,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Collas | 2023-02-04 | Jean Collas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Franske tautrekkere', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1900'] | Jean Collas (født 3. juli 1874, død 30. desember 1928) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Collas ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Collas var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget.
| Jean Collas (født 3. juli 1874, død 30. desember 1928) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Collas ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Collas var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
1900 Paris - Sølv i tautrekking (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Collas – Olympics.com
(en) Jean Collas – Olympedia
(en) Jean Collas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Collas – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jean Collas – ESPN Scrum | Jean Collas (født 3. juli 1874, død 30. | 191,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nika_Fleiss | 2023-02-04 | Nika Fleiss | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kroatia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Kroatia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Kroatia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kroatiske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Spodnjeposavska'] | Nika Fleiss (født 14. desember 1984 i Brežice, Slovenia) er en kroatisk alpinist.
Hun tok sølv i slalåm under junior-VM i 2004, bak østerrikske Kathrin Zettel.
Siden sesongen 2001/02 har hun regelmessig deltatt i slalåm og storslalåm i verdenscupen. I november 2002 fikk hun sin første plassering blant de ti beste. Hennes hittil beste resultat er en sjetteplass i slalåm fra Lenzerheide.
Fleiss har tre ganger deltatt i verdensmesterskap (2001, 2003 og 2005). I 2003 i St. Moritz ble hun nummer åtte i slalåm, to år senere i Santa Catarina nummer 10. Under OL 2002, 2006 og 2010 var hun med på det kroatiske laget. Hennes beste OL-resultat kom i 2002 i slalåm, der hun kom på 12.-plass.
I november 2006 skadet hun seg under trening i Aspen, da hun kollidert med den østerrikske treneren Bernd Brunner. Hun pådro seg en korsbåndskade, og måtte stå over resten av sesongen.
| Nika Fleiss (født 14. desember 1984 i Brežice, Slovenia) er en kroatisk alpinist.
Hun tok sølv i slalåm under junior-VM i 2004, bak østerrikske Kathrin Zettel.
Siden sesongen 2001/02 har hun regelmessig deltatt i slalåm og storslalåm i verdenscupen. I november 2002 fikk hun sin første plassering blant de ti beste. Hennes hittil beste resultat er en sjetteplass i slalåm fra Lenzerheide.
Fleiss har tre ganger deltatt i verdensmesterskap (2001, 2003 og 2005). I 2003 i St. Moritz ble hun nummer åtte i slalåm, to år senere i Santa Catarina nummer 10. Under OL 2002, 2006 og 2010 var hun med på det kroatiske laget. Hennes beste OL-resultat kom i 2002 i slalåm, der hun kom på 12.-plass.
I november 2006 skadet hun seg under trening i Aspen, da hun kollidert med den østerrikske treneren Bernd Brunner. Hun pådro seg en korsbåndskade, og måtte stå over resten av sesongen.
== Eksterne lenker ==
(en) Nika Fleiss – Olympedia
(en) Nika Fleiss – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nika Fleiss – FIS (alpint)
(en) Nika Fleiss – ski-db.com
Portrett på det kroatiske skiforbundets nettsider | | fødested = Brežice | 191,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Gondouin | 2023-02-04 | Charles Gondouin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Franske tautrekkere', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1900'] | Charles Gondouin (født 21. juli 1875, død 24. desember 1947) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Gondouin ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Gondouin var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget.
| Charles Gondouin (født 21. juli 1875, død 24. desember 1947) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Gondouin ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Gondouin var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
1900 Paris - Sølv i tautrekking (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Gondouin – Olympics.com
(en) Charles Gondouin – Olympedia
(en) Charles Gondouin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Gondouin – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Gondouin (født 21. juli 1875, død 24. | 191,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Sarrade | 2023-02-04 | Émile Sarrade | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Franske tautrekkere', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1900'] | Émile Sarrade (født 1877, død 13. oktober 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Sarrade ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Sarrade var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget.
| Émile Sarrade (født 1877, død 13. oktober 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Sarrade ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Sarrade var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
1900 Paris - Sølv i tautrekking (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Émile Sarrade – Olympedia
(en) Émile Sarrade – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Émile Sarrade – databaseOlympics.com (arkivert) | Émile Sarrade (født 1877, død 13. oktober 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 191,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rstafjorden | 2023-02-04 | Ørstafjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Ørsta', 'Kategori:Sider med kart'] | Ørstafjorden er en arm av Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den er 10 kilometer lang og går fra Raudøya og inn til fjordbotnen ved Ose.Fjorden er opptil to kilometer bred, og det største dypet er 172 meter. Ørstafjorden er en terskelfjord, og mellom Lianeset på nordsida og Sørheim i sør går en bergrygg. Dette, sammen med relativ stor tilførsel av ferskvann, gjør at de indre delene av fjorden fryser til i kuldeperioder.
Bygda Liadalen ligger like innenfor innløpet på østsida. Selve tettstedet Ørsta ligger innerst i fjorden. E39 går fra Ørsta og langs nordsida av fjorden.
| Ørstafjorden er en arm av Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den er 10 kilometer lang og går fra Raudøya og inn til fjordbotnen ved Ose.Fjorden er opptil to kilometer bred, og det største dypet er 172 meter. Ørstafjorden er en terskelfjord, og mellom Lianeset på nordsida og Sørheim i sør går en bergrygg. Dette, sammen med relativ stor tilførsel av ferskvann, gjør at de indre delene av fjorden fryser til i kuldeperioder.
Bygda Liadalen ligger like innenfor innløpet på østsida. Selve tettstedet Ørsta ligger innerst i fjorden. E39 går fra Ørsta og langs nordsida av fjorden.
== Referanser == | Ørstafjorden er en arm av Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den er 10 kilometer lang og går fra Raudøya og inn til fjordbotnen ved Ose. | 191,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Constantin_Henriquez_de_Zubiera | 2023-02-04 | Constantin Henriquez de Zubiera | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900'] | Constantin Henriquez var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Constantin Henriquez ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Constantin Henriquez var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Constantin Henriquez ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Eksterne lenker ==
(en) Constantin Henriquez – Olympics.com
(en) Constantin Henriquez – Olympic.org
(en) Constantin Henriquez – Olympedia
(en) Constantin Henriquez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Constantin Henriquez – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Constantin Henriquez – ESPN Scrum | Constantin Henriquez var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 191,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daletec | 2023-02-04 | Daletec | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske industriselskaper'] | Daletec er en internasjonal merkevare innen flammehemmende tekstiler. Opphavet til merkevaren er på tettstedet Dale i Vaksdal kommune i Hordaland der produksjonen var inntil 2009.
Bedriften var tidligere en del av Dale Fabrikker og søsterbedrift til Dale of Norway.
Hovedmarkedet er energirelatert industri, og varer blir levert over hele verden.
| Daletec er en internasjonal merkevare innen flammehemmende tekstiler. Opphavet til merkevaren er på tettstedet Dale i Vaksdal kommune i Hordaland der produksjonen var inntil 2009.
Bedriften var tidligere en del av Dale Fabrikker og søsterbedrift til Dale of Norway.
Hovedmarkedet er energirelatert industri, og varer blir levert over hele verden.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Daletec er en internasjonal merkevare innen flammehemmende tekstiler. Opphavet til merkevaren er på tettstedet Dale i Vaksdal kommune i Hordaland der produksjonen var inntil 2009. | 191,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_Grand_Prix_Vest | 2023-02-04 | USAs Grand Prix Vest | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-løp', 'Kategori:Motorsport i USA', 'Kategori:Sport i California', 'Kategori:Sportsarrangementer i USA'] | USAs Grand Prix Vest var et Formel 1-løp som i 1975-1983 ble arrangert på Long Beach, California. Etter 1983 returnerte det som Long Beach Grand Prix i CART-serien.
| USAs Grand Prix Vest var et Formel 1-løp som i 1975-1983 ble arrangert på Long Beach, California. Etter 1983 returnerte det som Long Beach Grand Prix i CART-serien.
== Vinnere av USAs Grand Prix Vest ==
== Referanser == | | Bane = Long Beach Grand Prix Circuit | 191,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auguste_Giroux | 2023-02-04 | Auguste Giroux | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Loiret', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Auguste Giroux (født 29. juli 1874, død 9. august 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Giroux ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Auguste Giroux (født 29. juli 1874, død 9. august 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Giroux ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Auguste Giroux – Olympedia
(en) Auguste Giroux – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Auguste Giroux – databaseOlympics.com (arkivert) | Auguste Giroux (født 29. juli 1874, død 9. | 191,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Guy_Gauthier | 2023-02-04 | Jean-Guy Gauthier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Charente', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Guy Gauthier (født 30. desember 1875, død 23. oktober 1938) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Gauthier ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Jean-Guy Gauthier (født 30. desember 1875, død 23. oktober 1938) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Gauthier ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean-Guy Gauthier – Olympedia
(en) Jean-Guy Gauthier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean-Guy Gauthier – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jean-Guy Gauthier – Track and Field Statistics | Jean-Guy Gauthier (født 30. desember 1875, død 23. | 191,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hubert_Lef%C3%A8bvre | 2023-02-04 | Hubert Lefèbvre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hubert Lefèbvre (født 28. november 1878, død 1937) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Lefèbvre ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som vant den første olympiske rugby union-turneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17, og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Hubert Lefèbvre (født 28. november 1878, død 1937) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Lefèbvre ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som vant den første olympiske rugby union-turneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17, og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hubert Lefèbvre – Olympics.com
(en) Hubert Lefèbvre – Olympic.org
(en) Hubert Lefèbvre – Olympedia
(en) Hubert Lefèbvre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hubert Lefèbvre – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hubert Lefèbvre – ESPN Scrum | Hubert Lefèbvre (født 28. november 1878, død 1937) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 191,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8ye | 2023-02-04 | Trøye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klesplagg', 'Kategori:Undertøy'] | Trøye er betegnelse for ulike typer ettersittende klesplagg som brukes for å dekke overkroppen. Trøyer kan ha varierende snitt, være korte eller lange, med eller uten ermer og knapper, og av grovt eller fint materiale. De kan dessuten være ytter- eller innerplagg, for eksempel i form av strikkejakker, gensere, trikoter, sportstrøyer og underskjorter.
| Trøye er betegnelse for ulike typer ettersittende klesplagg som brukes for å dekke overkroppen. Trøyer kan ha varierende snitt, være korte eller lange, med eller uten ermer og knapper, og av grovt eller fint materiale. De kan dessuten være ytter- eller innerplagg, for eksempel i form av strikkejakker, gensere, trikoter, sportstrøyer og underskjorter.
== Typer og historikk ==
== Se også ==
Genser
Kittel, serk
Kofte, busserull
Skjorte, bluse
T-skjorte, singlet
Tunika
Trikot
Undertøy
Vams
Vest, ermeløs jakke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«DigitaltMuseum: Søk: 'trøye'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Trøye er betegnelse for ulike typer ettersittende klesplagg som brukes for å dekke overkroppen.Oppslagsordet «trøye» i Det Norske Akademis ordbok Trøyer kan ha varierende snitt, være korte eller lange, med eller uten ermer og knapper, og av grovt eller fint materiale. | 191,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Olivier | 2023-02-04 | Joseph Olivier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Olivier (født 2. desember 1874, død 21. mai 1901) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Olivier ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Joseph Olivier (født 2. desember 1874, død 21. mai 1901) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Olivier ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Olivier – Olympics.com
(en) Joseph Olivier – Olympic.org
(en) Joseph Olivier – Olympedia
(en) Joseph Olivier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Olivier – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Olivier – ESPN Scrum | Joseph Olivier (født 2. desember 1874, død 21. | 191,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ottar_Gladtvet | 2023-02-04 | Ottar Gladtvet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alf Ottar Gladtvet (født 1. september 1890 i Kristiania, nåværende Oslo, død 1962) var en norsk filmskaper og pioner innen filmbransjen. Han laget dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, animasjonsfilmer, nyhetsfilmer og mange kortfilmer. Han jobbet også som kinomaskinist og kinodirektør.
| Alf Ottar Gladtvet (født 1. september 1890 i Kristiania, nåværende Oslo, død 1962) var en norsk filmskaper og pioner innen filmbransjen. Han laget dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, animasjonsfilmer, nyhetsfilmer og mange kortfilmer. Han jobbet også som kinomaskinist og kinodirektør.
== Gladtvet som spillefilmregissør ==
Gladtvets regisserte to spillefilmer på 1910-tallet, den første spillefilmen var den westerninspirerte Overfaldet paa postaapnerens datter eller Kampen om pengebrevet fra 1913. I norsk films pionertid hadde Gladtvet en delaktig rolle, og fungerte delvis som Peter Lykke-Seests fotograf. Men allerede i 1918 regisserte Gladtvet sin andre spillefilm Revolutionens Datter. Filmen hadde premiere på Cirkus Verdensteater i Kristiania 14. oktober, men ble ikke noen økonomisk suksess. Pressen derimot så på bidraget som et positivt innspill for norsk film.
== Reise- og dokumentarfilmene ==
Gladtvet laget sin første dokumentarfilm Kristiania bilder 1912-1914, som var en samling bilder av forskjellige steder i hovedstaden. Hans første år som fotograf var han tilknyttet familiens kinodrift, men senere etablerte han selskapet Gladtvet Film som tok på seg alle mulige filmoppdrag. Han var også svært delaktig i filmavisinnslag og annen aktualitetsfilm hele sin fotografkarriere.
Gladtvet får mye av æren for å ha frisket opp og virkelig fremmet den norske reisefilmen. Hans film Raumabanen – Norges nyeste turistbane fra 1925 skildrer naturskjønne omgivelser, følger turistene om bord i toget og på fjelltur, og får i tillegg med de karakteristiske damene i bunad med på slutten av filmen. Disse bunadkledde damene skulle bli hans kjennetegn på reisefilmen. Ottar Gladtvet laget i 1939 en helaftens dokumentarfilm som fulgte det norske kongeparet på reise til USA. Til Vesterheimen var produsert av Oslo Kinematografer og var først blitt vist som kortfilmer på kinoer i Oslo. Dette var som kronologisk fulgte kongeparets reise gjennom landet og man møtte mange kjente mennesker som Franklin D. Roosevelt, Sonja Henie og Henry Ford.
For utenom disse filmene laget også Gladtvet eksotiske reisefilmer, derav Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere fra 1922.
== Filmografi ==
1912 Kristiania 1912-1914
1913 Overfaldet paa postaapnerens datter eller Kampen om pengebrevet
1918 Revolutionens Datter
1922 Blandt Syd-Amerikas urskovsinvonere
1924 Mary og Doug besøker Kristiania
1924 Mary og Doug besøker Stockholm
1925 Bergensbanen
1925 Christiania Spigerverk
1925 Fra gullkysten til Freia
1925 Raumabanen – Norges nyeste turistbane
1930 Med Dovrebanen til Otta
1930 Sildebyen Haugesund
1930 Sonja Henie
== Referanser ==
== Kilder ==
Filmeventyret begynner – Av og om filmpioneren Ottar Gladtvet. Norsk filminstitutt Oslo, 1999. Jan Anders Diesen (red.)
== Eksterne lenker ==
(en) Ottar Gladtvet på Internet Movie Database
(en) Ottar Gladtvet hos The Movie Database | Alf Ottar Gladtvet (født 1. september 1890 i Kristiania, nåværende Oslo, død 1962) var en norsk filmskaper og pioner innen filmbransjen. | 191,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandre_Pharamond | 2023-02-04 | Alexandre Pharamond | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexandre Pharamond (født 20. oktober 1876, død 4. mai 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Pharamond ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Alexandre Pharamond (født 20. oktober 1876, død 4. mai 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Pharamond ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexandre Pharamond – Olympedia
(en) Alexandre Pharamond – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexandre Pharamond – ESPN Scrum | Alexandre Pharamond (født 20. oktober 1876, død 4. | 191,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Rischmann | 2023-02-04 | André Rischmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 9. november', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | André Rischmann (født 1882, død 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Rischmann ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| André Rischmann (født 1882, død 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Rischmann ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Rischmann – Olympedia
(en) André Rischmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Rischmann – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) André Rischmann – ESPN Scrum | André Rischmann (født 1882, død 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 191,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franklin_D._Roosevelt | 2023-02-04 | Franklin D. Roosevelt | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Filatelister', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Guvernører i New York', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dutchess County i New York', 'Kategori:Personer fra Middlesex County i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs presidenter'] | Franklin Delano Roosevelt (født 30. januar 1882, død 12. april 1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president.
Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman.
| Franklin Delano Roosevelt (født 30. januar 1882, død 12. april 1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president.
Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman.
== Tidlige år ==
Franklin Delano Roosevelt ble født inn i en rik og mektig nederlandsk-amerikansk familie i byen Hyde Park i New York 30. januar 1882. Roosevelt studerte ved Harvard og senere ved Columbia Law School, hvor han utdannet seg til advokat.
I 1901 reiste han sammen med moren Sara og venner (blant annet Teddy Robinson, Theodore Roosevelts nevø) på en lang ferie i Europa. De leide en yacht blant annet for å besøke de norske fjordene. Da de kom til Molde, lå keiser Wilhelms skip «Hohenzollern» for anker sammen med flere skip fra den tyske marine. Keiseren aksepterte invitasjonen til Roosevelts yacht, og Roosevelt med følge besøkte keiseren på «Hohenzollern». De opplevde keiseren som en kraftfull, men «utrivelig» (grim) person.Roosevelts følge seilte med det tyske cruiseskipet «Prinzessin Victoria Louise» som ankom Tromsø 1. august. Roosevelt ville til topps på Tromsdalstinden og la i vei opp Tromsdalen sammen med tre andre fra reisefølget. På turen kom han ut for et uhell, og det hadde stått om livet, hevdet hans mor da hun fortalte dette til Halvdan Koht.I 1905 giftet han seg med Eleanor Roosevelt, som var niesen til hans seksmenning, den tidligere presidenten Theodore Roosevelt. De fikk tilsammen seks barn. Fem av dem vokste opp. Barna var Anna Eleanor (1906–1975), James (1907–1991), Franklin Delano Jr. (mars 1909–september 1909), Elliott (1910-1990), Frank Delano Jr. (1914–1988) og John Aspinwall (1916–1981).
== Tidlig politisk karriere ==
I 1910 ble Roosevelt valgt inn i delstatssenatet i New York. I 1912 ble Woodrow Wilson valgt til president i USA. Roosevelt fikk da en ledende sivil stilling i USAs marine. Han gjorde et forsøk på å bli demokratenes kandidat fra New York til Senatet i 1914, men tapte nominasjonsprosessen.
I 1917 gikk USA inn i første verdenskrig. Roosevelt fungerte i denne perioden som administrativ leder for marinen. Han viste seg som en god administrator og dyktig til å fremme marinens sak i Kongressen og departementene. I 1918 besøkte han Storbritannia og Frankrike og møtte der Winston Churchill for første gang. Etter krigens slutt i 1918 ble han leder for demobiliseringen.
I 1920 ble James M. Cox valgt til demokratenes presidentkandidat, og Roosevelt ble valgt som visepresidentkandidat. De tapte imidlertid valget for Warren Harding. Etter dette trakk Roosevelt seg tilbake som advokat i New York.
== Personlig nedtur og sykdom ==
Roosevelt var en utadvendt, karismatisk og sosialt aktiv person. Hans kone Eleanor var langt mer innadvendt og mediesky. Hun var nærmest konstant gravid fra 1906 og ti år fremover. Roosevelt innledet flere forhold til andre kvinner. Et av de mer kjente er forholdet til hans kones sekretær, Lucy Mercer. Eleanor oppdaget dette forholdet og krevde at Roosevelt enten avsluttet forholdet eller skilte seg fra henne. Roosevelt avsluttet forholdet, men ekteskapet gikk inn i en ny fase. Eleanor etablerte en separat bolig i Hyde Park, og forholdet dem imellom ble mer basert på vennskap.
I august 1921 ble Roosevelt rammet av poliomyelitt og permanent lammet fra livet og ned. Han benyttet mye av tiden de neste årene til forskjellige typer behandling. Ved hjelp av jernskinner ble han i stand til å stå oppreist, og han kunne også gå kortere strekninger. Privat benyttet han rullestol, men han viste seg sjelden offentlig i denne. De siste årene av annen verdenskrig var hans intellektuelle kapasitet redusert, trolig som følge av hjernedrypp.
== Guvernør og president ==
I 1928 hadde Roosevelt kommet såpass til hektene at han stilte til valg som guvernør i New York. Han vant dette valget og ble gjenvalgt som guvernør i 1930.
Roosevelt ble valgt til demokratenes presidentkandidat ved valget i 1932. Valget var sterkt preget av den økonomiske krisen USA og Europa var i på det tidspunktet. Han gikk til valg med programmet kalt New Deal, et program for å stimulere den økonomiske veksten i landet. Roosevelt fikk 57,4% av stemmene ved valget i 1932 og hadde flertall i hele 42 av 48 stater. I februar 1933 unnslapp Roosevelt et drapsforsøk begått av Giuseppe Zangara, som uttrykte et "hat mot alle herskere". I forsøket på å skyte Roosevelt ble i stedet Chicagos borgermester Anton Cermak som satt sammen med Roosevelt, dødelig såret.Da Roosevelt overtok som president i mars 1933, var depresjonen på sitt verste. Over 13 millioner var arbeidsledige. Dette tilsvarte en tredjedel av arbeidsstyrken. I 1934 var det valg til Kongressen, og demokratene fikk flertall i begge kamre. Dette gjorde det mulig for Roosevelt og demokratene å få mange av reformene i New Deal-programmet gjennom.
Ved presidentvalget i 1936 fikk Roosevelt 60,8% av stemmene og flertall i 46 av 48 stater, en av de største valgseirene i USA noensinne. I Roosevelts andre periode hadde landet sakte kommet seg ut av depresjonen. I 1940 var industriproduksjonen igjen på høyde med 1929. I 1939 brøt andre verdenskrig ut i Europa, og Roosevelt bestemte seg for å gå til valg for en tredje periode. Ingen president hadde gått til valg for mer enn to perioder tidligere, etter mønster fra George Washington som trakk seg tilbake etter to perioder. Grunnloven i USA ble forøvrig endret i 1951 slik at ingen president lenger kan sitte i mer enn to perioder.
Roosevelt vant valget i 1940 med 54,7% av stemmene og flertall i 38 av 48 stater. Hans tredje periode ble sterkt preget av andre verdenskrig. USA gikk inn i krigen etter det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.
På grunn av krigen følte både Roosevelt selv og hans rådgivere at de måtte gå løs på en fjerde periode. Roosevelt vant også valget i 1944, med 53,4% av stemmene og flertall i 36 av 48 stater. Selv om han ikke var mer enn 63 år i 1945, var hans helse blitt stadig dårligere. Dette ble holdt skjult for omverdenen. Bare hans nærmeste krets visste hvor redusert han egentlig var de siste krigsårene. Flere mindre hjernedrypp svekket hans intellektuelle kapasitet og kan trolig forklare en del av hans unnfallenhet overfor Stalins krav i forhandlingene om Europas utforming etter krigen. Churchills gjentatte advarsler om det kommende jernteppet gjorde knapt noe inntrykk på presidenten. Ved lunsjtider den 12. april ble Roosevelt rammet av et hjerneslag, og han ble erklært død senere på ettermiddagen. Visepresident Harry S. Truman overtok som USAs president. I tysk radio ble hans død muntert annonsert med ordene: «Jøden Roosevelt er død!»
== USAs forhold til Sovjetunionen under Roosevelt ==
Roosevelt var av den oppfatning at det ville være mulig å fortsette alliansen med Stalin også etter 2. verdenskrig. I Roosevelts øyne ville dette igjen fremholde en mer stabil og vedvarende verdensorden. Denne «ideologi» Roosevelt håndhevet var bygget på grunnsteiner som representerte en ny verdensorden formet av Washingtons krigsmål. Dette innebar oppbygningen av De forente nasjoner, rollene de «fire politimenn» skulle utspille og opprettholdelsen av den frie handel. Dette representerer igjen det synet USA hadde på seg selv i verdenssammenheng. USA mente selv de fastholdt prinsipper som ikke kun var i deres interesse, men også hele verden.
I denne planen var det fastholdt at Sovjetunionen ikke lenger ville virke som en propagandist for kommunisme og revolusjon. I tråd med dette var det derfor ventet at Sovjet skulle dempe seg og bli en vanlig stormakt på lik linje med f.eks. Storbritannia. At det fremdeles ville eksistere ulikheter mellom Washington og Moskva ble sett på som sannsynlige, men like sannsynlig var det også at man kunne komme frem til en fredelig løsning på de konflikter som måtte oppstå. Målet var dermed å legge en grobunn for fredelig samarbeid mellom nasjonene, og stikkordene som fulgte med, var internasjonalt samarbeid, folkenes selvstyre, anti-kolonialisme og friere handel mellom nasjonene.
Det kan skimtes en spirende frykt for Sovjet i USA under Roosevelt, men dette fikk muligens ikke lov til å gjøre sitt store utspring. Dette kan settes i sammenheng med Roosevelts stålkontroll over den amerikanske utenrikspolitikken. Samtidig hadde det under krigen vært en voldsom pågang fra administrasjonen for å inkorporere i det amerikanske folk et bilde av en vennligstilt og takknemlig «Sovjetunion», som også etter krigen kom til å fungere som en alliert med USA. Til tross for dette var få av politikerne ivrige etter å innrømme at en slik utvikling Roosevelt hadde lagt rammer for, med en voksende internasjonal rolle for USA, betød et permanent og direkte amerikansk engasjement i alle deler av verden og dermed også Sovjetunionen.
== Se også ==
Ramón Grau San Martín – vedrørende relasjonene mellom USA og Cuba under Roosevelt.
Look to Norway-talen som Roosevelt holdt i 1942.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franklin Delano Roosevelt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franklin Delano Roosevelt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franklin D. Roosevelt på Internet Movie Database
(en) Franklin D. Roosevelt hos Rotten Tomatoes
(en) Franklin D. Roosevelt hos The Movie Database
(en) Franklin D. Roosevelt på Discogs
(en) Franklin D. Roosevelt på MusicBrainz
(en) Franklin D. Roosevelt hos American National Biography
(en) Franklin D. Roosevelt hos The Peerage
National Archives and Records Administration: Franklin Delano Roosevelt dør 1945 Wikiquote: Franklin Delano Roosevelt – sitater | Albert Roosevelt (født 24. april 1879 i Paris, død 21. | 191,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Eastgate | 2023-02-04 | Peter Eastgate | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske pokerspillere', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vinnere av World Series of Poker Main Event', 'Kategori:Vinnere av World Series of Poker armbånd'] | Peter Eastgate (født desember 1985 i Odense) er en dansk pokerspiller og vinner av verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2008. 11. november ble han den yngste vinner av konkurransen noensinde og vant en premiesum på omkring 53 millioner danske kr.Eastgate reiste til Las Vegas som en del av Ladbrokes pokerteam, men er siden skiftet til PokerStars.
| Peter Eastgate (født desember 1985 i Odense) er en dansk pokerspiller og vinner av verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2008. 11. november ble han den yngste vinner av konkurransen noensinde og vant en premiesum på omkring 53 millioner danske kr.Eastgate reiste til Las Vegas som en del av Ladbrokes pokerteam, men er siden skiftet til PokerStars.
== Referanser == | Peter Eastgate (født desember 1985 i Odense) er en dansk pokerspiller og vinner av verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2008. 11. | 191,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frantz_Reichel | 2023-02-04 | Frantz Reichel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Franske hekkeløpere', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François Étienne «Frantz» Reichel (født 16. mars 1871, død 24. mars 1932) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris.
Reichel ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby union-turneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
Reichel deltok i friidrett under Sommer-OL 1896, hvor han løp 400 meter og 110 meter hekk.
| François Étienne «Frantz» Reichel (født 16. mars 1871, død 24. mars 1932) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris.
Reichel ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby union-turneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
Reichel deltok i friidrett under Sommer-OL 1896, hvor han løp 400 meter og 110 meter hekk.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frantz Reichel – Olympics.com
(en) Frantz Reichel – Olympic.org
(en) Frantz Reichel – Olympedia
(en) Frantz Reichel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frantz Reichel – BoxRec
(en) Frantz Reichel – Track and Field Statistics
(en) Frantz Reichel – ESPN Scrum
(fr) Presentasjon hos Le Comité national olympique et sportif français (CNOSF) (arkivert) | François Étienne «Frantz» Reichel (født 16. mars 1871, død 24. | 191,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Larchandet | 2023-02-04 | Victor Larchandet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Victor Larchandet var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Larchandet ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
| Victor Larchandet var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Larchandet ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victor Larchandet – Olympics.com
(en) Victor Larchandet – Olympic.org
(en) Victor Larchandet – Olympedia
(en) Victor Larchandet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Victor Larchandet – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Victor Larchandet – ESPN Scrum | Victor Larchandet var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 191,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USS_%C2%ABConstitution%C2%BB | 2023-02-04 | USS «Constitution» | ['Kategori:42°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Krigsskip fra USA', 'Kategori:Museer i Massachusetts', 'Kategori:Museumsskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i USA', 'Kategori:Skip fra 1797'] | USS «Constitution» er en tre-mastet fregatt tilhørende United States Navy. Fartøyet ble navngitt etter USAs grunnlov av landets første president, George Washington og er verdens nest eldste marinefartøy i aktiv tjeneste etter engelske HMS «Victory». USS «Constitution» ble sjøsatt i 1797 og var en av de seks opprinnelige fregattene vedtatt bygget etter «Naval Act of 1794». Konstruktøren Joshua Humphreys tegnet de seks fregattene med tanke på at de skulle være US Navys hovedskip og de var derfor større og kraftigere bestykket enn vanlige fregatter. Fartøyet ble bygget i Boston ved Edmund Hartts skipsverft og dets første oppdrag var å beskytte amerikansk skipsfart under «liksomkrigen» med Frankrike (1798–1800) og å slå barbarstatene under den første barbarkrigen (1801–1805).
Fartøyets viktigste periode var under den britisk-amerikanske krig mot Storbritannia hvor fartøyet erobret en rekke handelsfartøy og nedkjempet fem britiske marinefartøy; HMS «Guerriere», HMS «Java», HMS «Pictou», HMS «Cyane» og HMS «Levant». Kampen mot HMS «Guerriere» ga USS «Constitution» tilnavnet Old Ironsides og offentlig beundring som gjentatte ganger har reddet fartøyet fra opphugging. Hun fortsatte å tjene USA som flaggskip i skvadroner i Middelhavet og ved Afrika og foretok en verdensomseiling på 1840-tallet. Under den amerikanske borgerkrigen gjorde fartøyet tjeneste som treningsfartøy for United States Naval Academy og til verdensutstillingen fraktet hun ulike deler av USAs utstilling. Etter fartøyet ble trukket tilbake fra aktiv tjeneste i 1881 gjorde hun tjeneste ved mottakelser inntil hun ble erklært museumsskip i 1907. I 1931 gjorde hun en seilas mellom 90 havner i USA i løpet av en treårsperiode. Etter omfattende oppussing seilte fartøyet igjen i 1997.
Fartøyets rolle idag er å fremme forståelse for US Navys rolle i krig og fred gjennom formidling til skoler, historiske fremstillinger og ved deltakelse under større tilstelninger og arrangementer. USS «Constitution» er slik sett i aktiv tjeneste på tross av sin museumsstatus og med en besetning på 60 offiserer og mannskap deltar hun i seremonier, utdanningsprogrammer og spesielle begivenheter samtidig som skipet holdes åpent for besøkende året gjennom. Offiserer og mannskap er alle aktivt tjenestegjørende i US Navy og tilbeordring ansees som spesialtjeneste. Fartøysjefen er tradisjonelt en offiser med rang av kommandør.
| USS «Constitution» er en tre-mastet fregatt tilhørende United States Navy. Fartøyet ble navngitt etter USAs grunnlov av landets første president, George Washington og er verdens nest eldste marinefartøy i aktiv tjeneste etter engelske HMS «Victory». USS «Constitution» ble sjøsatt i 1797 og var en av de seks opprinnelige fregattene vedtatt bygget etter «Naval Act of 1794». Konstruktøren Joshua Humphreys tegnet de seks fregattene med tanke på at de skulle være US Navys hovedskip og de var derfor større og kraftigere bestykket enn vanlige fregatter. Fartøyet ble bygget i Boston ved Edmund Hartts skipsverft og dets første oppdrag var å beskytte amerikansk skipsfart under «liksomkrigen» med Frankrike (1798–1800) og å slå barbarstatene under den første barbarkrigen (1801–1805).
Fartøyets viktigste periode var under den britisk-amerikanske krig mot Storbritannia hvor fartøyet erobret en rekke handelsfartøy og nedkjempet fem britiske marinefartøy; HMS «Guerriere», HMS «Java», HMS «Pictou», HMS «Cyane» og HMS «Levant». Kampen mot HMS «Guerriere» ga USS «Constitution» tilnavnet Old Ironsides og offentlig beundring som gjentatte ganger har reddet fartøyet fra opphugging. Hun fortsatte å tjene USA som flaggskip i skvadroner i Middelhavet og ved Afrika og foretok en verdensomseiling på 1840-tallet. Under den amerikanske borgerkrigen gjorde fartøyet tjeneste som treningsfartøy for United States Naval Academy og til verdensutstillingen fraktet hun ulike deler av USAs utstilling. Etter fartøyet ble trukket tilbake fra aktiv tjeneste i 1881 gjorde hun tjeneste ved mottakelser inntil hun ble erklært museumsskip i 1907. I 1931 gjorde hun en seilas mellom 90 havner i USA i løpet av en treårsperiode. Etter omfattende oppussing seilte fartøyet igjen i 1997.
Fartøyets rolle idag er å fremme forståelse for US Navys rolle i krig og fred gjennom formidling til skoler, historiske fremstillinger og ved deltakelse under større tilstelninger og arrangementer. USS «Constitution» er slik sett i aktiv tjeneste på tross av sin museumsstatus og med en besetning på 60 offiserer og mannskap deltar hun i seremonier, utdanningsprogrammer og spesielle begivenheter samtidig som skipet holdes åpent for besøkende året gjennom. Offiserer og mannskap er alle aktivt tjenestegjørende i US Navy og tilbeordring ansees som spesialtjeneste. Fartøysjefen er tradisjonelt en offiser med rang av kommandør.
== Bibliografi ==
Abbot, Willis J. (1896). The Naval History of the United States 1 Peter Fenelon Collier. OCLC 3453791.
Abbot, Willis J. (1896). The Naval History of the United States 2 Peter Fenelon Collier. OCLC 3453791.
Hill, Frederic Stanhope (1905). Twenty-Six Historic Ships The Knickerbocker Press. OCLC 1667284.
Jennings, John (1966). Tattered Ensign The Story of America's Most Famous Fighting Frigate, U.S.S Constitution Thomas Y. Crowell. OCLC 1291484.
Martin, Tyrone G. (1997). A Most Fortunate Ship: A Narrative History of "Old Ironsides" Naval Institute Press. ISBN 1557505888. OCLC 243901224.
Roosevelt, Theodore (1882). The Naval War of 1812 or The History of the United States Navy during the Last War with Great Britain OCLC 133902576.
Toll, Ian W (2006). Six Frigates: The Epic History of the Founding of the US Navy W. W. Norton. ISBN 978-0-393-05847-5. OCLC 70291925.
== Litteratur ==
Hoyt, Edwin Palmer (2000). Old Ironsides (Large Print), G.K. Hall. ISBN 0-7838-9151-2. OCLC 44468774.
Humphreys, Assheton Y. (2000). in Tyrone G. Martin: The USS Constitution's Finest Fight: The Journal of Acting Chaplain Assheton Humphreys, US Navy. The Nautical & Aviation Publishing. ISBN 1-877853-60-7. OCLC 44632941.
Wachtel, Roger (2003). Old Ironsides (Elementary and Junior High School), Childrens Press. ISBN 0516242075. OCLC 50035427.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) USS Constitution ("Old Ironsides") – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) USS Constitution – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for USS Constitution (engelsk)
USS Constitution museum (engelsk)
Liste over skipssjefer på USS «Constitution»
Maritimequest USS Constitution fotogalleri
USS «Constitution» og «Grebe» i Houston, 1932
USS Constitution, modell utstilt på Legekontoret for sjømenn i Oslo | | flagg = Flag of the United States.svg | 191,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goa | 2023-02-04 | Goa | ['Kategori:15°N', 'Kategori:74°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Goa', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1987', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Goa (konkani: गोंय, goṃya; marathi: गोवा, govā) er Indias minste delstat. Den ligger midt på Indias vestkyst, ved Indiahavet. Goa har et flateinnhold på 3 702 km² og omtrent 1 453 000 innbyggere (januar 2008). Goas hovedstad er Panaji, tidligere kjent som Pangim (fra portugisisk) eller Panjim (fra engelsk). Hovedstaden ligger i den nordlige delen av delstaten og har omtrent 59 000 innbyggere (2008).
Goa har tatt navnet sitt etter en tidligere by, nå kjent som Gamle Goa. Goa var en portugisisk koloni i omtrent 450 år, frem til Indias annektering av Goa 1961. Dette har preget Goas kultur, og knapt nok noen av de andre indiske delstatene som har vært under europeisk koloniherredømme har blitt så påvirket av Europa som Goa. Dette er blant annet synlig i den store andelen katolikker i delstaten. Goa er kjent som et ferieparadis, blant annet på grunn av alle de fine strendene. Hundretusenvis av uten- og innenlandske turister besøker Goa årlig.
| Goa (konkani: गोंय, goṃya; marathi: गोवा, govā) er Indias minste delstat. Den ligger midt på Indias vestkyst, ved Indiahavet. Goa har et flateinnhold på 3 702 km² og omtrent 1 453 000 innbyggere (januar 2008). Goas hovedstad er Panaji, tidligere kjent som Pangim (fra portugisisk) eller Panjim (fra engelsk). Hovedstaden ligger i den nordlige delen av delstaten og har omtrent 59 000 innbyggere (2008).
Goa har tatt navnet sitt etter en tidligere by, nå kjent som Gamle Goa. Goa var en portugisisk koloni i omtrent 450 år, frem til Indias annektering av Goa 1961. Dette har preget Goas kultur, og knapt nok noen av de andre indiske delstatene som har vært under europeisk koloniherredømme har blitt så påvirket av Europa som Goa. Dette er blant annet synlig i den store andelen katolikker i delstaten. Goa er kjent som et ferieparadis, blant annet på grunn av alle de fine strendene. Hundretusenvis av uten- og innenlandske turister besøker Goa årlig.
== Administrativ inndeling ==
North Goa og South Goa utgjør de to distriktene i delstaten Goa.
== Befolkning ==
Som i resten av India utgjør hinduene den største delen av befolkningen, ca. 65%. Imidlertid utgjør katolikkene ca. 30%, og de var tidligere i flertall i Goa. Resten utgjøres hovedsakelig av muslimer. Språket heter konkani, som er nært i slekt med marathi, språket i Maharashtra. Konkani snakkes også i sørvestre Maharashtra, men i Goa skrives det med latinske bokstaver, og har en stor mengde portugisiske lånord.
== Verdt å se i Goa ==
Som en portugisisk koloni i rundt 450 år har Goa en egen identitet som skiller seg ut fra det øvrige India.
Velha Goa (eng: Old Goa) er det gamle senteret i kolonien som ble grunnlagt av portugiserne ved begynnelsen av 1500-tallet på ruinene av en muslimsk bosetting. På 1500-tallet konkurrerte Goa med Lisboa om å være den største byen i det portugisiske verdensriket, og herfra ble krydderhandelen på den indiske vestkysten kontrollert. Portugisernes posisjon ble imidlertid svekket i India utover 1600-tallet. Samtidig ble byen rammet av epidemier som desimerte befolkningen, og på 1700-tallet overtok Panaji (Panjim) som hovedstad, og Velha Goa ble til slutt forlatt. Imidlertid står det en rekke store kirker igjen i et åpent og grønt parklandskap langs Mandovi-elva. Disse kirkene, bygd i manuelisk gotikk, renessansestil og barokkstil fra tidlig 1500-tall til slutten av 1600-tall, er til dels i praktfull utførelse med overdådig dekorerte interiører.
Panaji (Panjim) er en hovedstad med en småbyatmosfære. Nossa Senhora-kirken troner over torget. Oppe i åsen bak ligger det en rekke maleriske, portugisiske villaer, mens bydelen på baksiden av åsen har små, fargerike murhus som minner om Latin-Amerika.
Strendene i Goa er kanskje det viktigste trekkplasteret for de fleste tilreisende, både indiske og europeiske. Så å si hele kysten har flotte strender. Det mest utbygde stedet for pakketurister er Calangute, mens Anjuna er mer preget av en hippie-atmosfære. Strendene sør i delstaten (sør for flyplassen) er mer uberørte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Goa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Goa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Gamle Goa (portugisisk: Velha Goa, engelsk: Old Goa) er en by i delstaten Goa i India. Byen var tidligere hovedstad i Portugisisk India og het da Goa, men da byen ble mer eller mindre fraflyttet fra andre halvdel av 1700-tallet ble byen etter hvert kjent som Gamle Goa. | 191,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_Demert | 2023-02-04 | Stefan Demert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Personer fra Nyköpings kommun', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Svenske låtskrivere', 'Kategori:Svenske musikere', 'Kategori:Svenske visesangere'] | Stefan Demert (født 15. desember 1939, død 9. juli 2018) var en svensk trubadur og lyriker.
| Stefan Demert (født 15. desember 1939, død 9. juli 2018) var en svensk trubadur og lyriker.
== Diskografi ==
1970 Visor för smutsiga öron
1971 Marsch på er alla pannkakor
1973 Den siste ornitologen
1975 Jeja & Stefan – med Jeja Sundström
1978 Sidensammetrasalump
1981 Till Anna
1993 Katten och andra visor
== Priser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stefan Demert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stefan Demert på Discogs
(en) Stefan Demert på MusicBrainz
(en) Stefan Demert på Songkick | Stefan Demert (født 15. desember 1939, død 9. | 191,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goa | 2023-02-04 | Goa | ['Kategori:15°N', 'Kategori:74°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Goa', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1987', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Goa (konkani: गोंय, goṃya; marathi: गोवा, govā) er Indias minste delstat. Den ligger midt på Indias vestkyst, ved Indiahavet. Goa har et flateinnhold på 3 702 km² og omtrent 1 453 000 innbyggere (januar 2008). Goas hovedstad er Panaji, tidligere kjent som Pangim (fra portugisisk) eller Panjim (fra engelsk). Hovedstaden ligger i den nordlige delen av delstaten og har omtrent 59 000 innbyggere (2008).
Goa har tatt navnet sitt etter en tidligere by, nå kjent som Gamle Goa. Goa var en portugisisk koloni i omtrent 450 år, frem til Indias annektering av Goa 1961. Dette har preget Goas kultur, og knapt nok noen av de andre indiske delstatene som har vært under europeisk koloniherredømme har blitt så påvirket av Europa som Goa. Dette er blant annet synlig i den store andelen katolikker i delstaten. Goa er kjent som et ferieparadis, blant annet på grunn av alle de fine strendene. Hundretusenvis av uten- og innenlandske turister besøker Goa årlig.
| Goa (konkani: गोंय, goṃya; marathi: गोवा, govā) er Indias minste delstat. Den ligger midt på Indias vestkyst, ved Indiahavet. Goa har et flateinnhold på 3 702 km² og omtrent 1 453 000 innbyggere (januar 2008). Goas hovedstad er Panaji, tidligere kjent som Pangim (fra portugisisk) eller Panjim (fra engelsk). Hovedstaden ligger i den nordlige delen av delstaten og har omtrent 59 000 innbyggere (2008).
Goa har tatt navnet sitt etter en tidligere by, nå kjent som Gamle Goa. Goa var en portugisisk koloni i omtrent 450 år, frem til Indias annektering av Goa 1961. Dette har preget Goas kultur, og knapt nok noen av de andre indiske delstatene som har vært under europeisk koloniherredømme har blitt så påvirket av Europa som Goa. Dette er blant annet synlig i den store andelen katolikker i delstaten. Goa er kjent som et ferieparadis, blant annet på grunn av alle de fine strendene. Hundretusenvis av uten- og innenlandske turister besøker Goa årlig.
== Administrativ inndeling ==
North Goa og South Goa utgjør de to distriktene i delstaten Goa.
== Befolkning ==
Som i resten av India utgjør hinduene den største delen av befolkningen, ca. 65%. Imidlertid utgjør katolikkene ca. 30%, og de var tidligere i flertall i Goa. Resten utgjøres hovedsakelig av muslimer. Språket heter konkani, som er nært i slekt med marathi, språket i Maharashtra. Konkani snakkes også i sørvestre Maharashtra, men i Goa skrives det med latinske bokstaver, og har en stor mengde portugisiske lånord.
== Verdt å se i Goa ==
Som en portugisisk koloni i rundt 450 år har Goa en egen identitet som skiller seg ut fra det øvrige India.
Velha Goa (eng: Old Goa) er det gamle senteret i kolonien som ble grunnlagt av portugiserne ved begynnelsen av 1500-tallet på ruinene av en muslimsk bosetting. På 1500-tallet konkurrerte Goa med Lisboa om å være den største byen i det portugisiske verdensriket, og herfra ble krydderhandelen på den indiske vestkysten kontrollert. Portugisernes posisjon ble imidlertid svekket i India utover 1600-tallet. Samtidig ble byen rammet av epidemier som desimerte befolkningen, og på 1700-tallet overtok Panaji (Panjim) som hovedstad, og Velha Goa ble til slutt forlatt. Imidlertid står det en rekke store kirker igjen i et åpent og grønt parklandskap langs Mandovi-elva. Disse kirkene, bygd i manuelisk gotikk, renessansestil og barokkstil fra tidlig 1500-tall til slutten av 1600-tall, er til dels i praktfull utførelse med overdådig dekorerte interiører.
Panaji (Panjim) er en hovedstad med en småbyatmosfære. Nossa Senhora-kirken troner over torget. Oppe i åsen bak ligger det en rekke maleriske, portugisiske villaer, mens bydelen på baksiden av åsen har små, fargerike murhus som minner om Latin-Amerika.
Strendene i Goa er kanskje det viktigste trekkplasteret for de fleste tilreisende, både indiske og europeiske. Så å si hele kysten har flotte strender. Det mest utbygde stedet for pakketurister er Calangute, mens Anjuna er mer preget av en hippie-atmosfære. Strendene sør i delstaten (sør for flyplassen) er mer uberørte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Goa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Goa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Goa Velha er en småby i delstaten Goa i India. Den ligger nord i delstaten, og har en historie som strekker seg tilbake til det ellevte århundre. | 191,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VY_Canis_Majoris | 2023-02-04 | VY Canis Majoris | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hyperkjemper'] | VY Canis Majoris er en stjerne i stjernebildet Store hund. Den er også en av de mest lyssterke stjernene på jordens nattehimmel. VY Canis Majoris ligger ca. 5 000 lysår fra jorden.
Beregninger viser at VY Canis Majoris har en radius rundt 1 420 ganger solens. Om denne stjernen ble plassert i midten av solsystemet, ville stjernens overflate strekke seg helt ut til Saturns bane.
| VY Canis Majoris er en stjerne i stjernebildet Store hund. Den er også en av de mest lyssterke stjernene på jordens nattehimmel. VY Canis Majoris ligger ca. 5 000 lysår fra jorden.
Beregninger viser at VY Canis Majoris har en radius rundt 1 420 ganger solens. Om denne stjernen ble plassert i midten av solsystemet, ville stjernens overflate strekke seg helt ut til Saturns bane.
== Eksterne lenker ==
(en) VY Canis Majoris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) VY Canis Majoris i SIMBAD | VY Canis Majoris er en stjerne i stjernebildet Store hund. Den er også en av de mest lyssterke stjernene på jordens nattehimmel. | 191,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABBar%C3%B8y%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Barøy» | ['Kategori:1929 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjemmeflåten', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Norske kystruteskip', 'Kategori:Norske lokalbåter', 'Kategori:ODS-skip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted', 'Kategori:Skip fra 1929'] | Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1929. For skipet fra 1952 med samme navn, se MS «Barøy».DS «Barøy» var et kystruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i 1929. Skipet var byggenummer 195 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsprisen var 420 000 kroner. Skipet gikk i lokalruter mellom Narvik og Lofoten, og var også reserveskip i hurtigruten. Et britisk fly senket DS «Barøy» 13. september 1941 og 112 mennesker omkom.
| Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1929. For skipet fra 1952 med samme navn, se MS «Barøy».DS «Barøy» var et kystruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i 1929. Skipet var byggenummer 195 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsprisen var 420 000 kroner. Skipet gikk i lokalruter mellom Narvik og Lofoten, og var også reserveskip i hurtigruten. Et britisk fly senket DS «Barøy» 13. september 1941 og 112 mennesker omkom.
== Historie ==
DS «Barøy» ble bygget som kystruteskip for å erstatte sin navnesøster fra 1914 som forliste ved Andenes i februar 1928. Etter overleveringen 19. august 1929, ble hun satt inn i lokalrutetrafikk mellom Narvik, Lødingen og Svolvær. DS «Barøy» var også reserveskip for rederiets ekspress-rute Narvik – Trondheim. Da Ofotens Dampskibsselskab fikk hurtigrutekontrakt i 1936, ble skipet benyttet som reserveskip for rederiets hurtigruteskip DS «Nordnorge». DS «Nordnorge» ble senket i april 1940, og da hurtigruteseilingene ble gjenopptatt sommeren 1940, ble DS «Barøy» satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik.
Natt til 13. september 1941 var DS «Barøy» på nordgående mellom Bodø og Narvik. Hun hadde seilt fra Skutvik omkring 2.30 og var på vei til Tranøy i Hamarøy. Klokken 3.48 ble hun truffet av en torpedo i forskipet på babord side. Torpedoen var sluppet av et britisk Fairey Albacore fly fra 817 skvadron på hangarskipet HMS «Victorious». I løpet av to minutter sank DS «Barøy» på 300 meters dyp 2 nautiske mil vest av Tranøy fyr. 112 mennesker, deriblant 35 tyske soldater, omkom. DS «Skjerstad» kom til åstedet og fikk plukket opp 18 overlevende.
DS «Richard With» ble senket samme dag.
== D/S Barøys forlis, et krigsminne ==
Kilde: Bladet Vesterålen, papirutgave, 8. september 2021I boken "Lang kyst" s. 93 refereres D/S Barøys forlis slik: «Ulykkesnatten gikk «Barøy» fra Skutvik ti på halv tre. Etter notering av vakthavende los ble skipet truffet tolv minutter på fire. Lomme-og armbåndsur på de reddede var stoppet på 0350, og losens notering og klokkene stemmer med hverandre. «Barøy sank i løpet av de to minuttene. Skipet var nådd oppover Hamarøys vestside til omtrent to kvartmil vest av Tranøy fyr.
Nå forholder seg slik at jeg som vokste opp på Risvær, var fire år gammel, og fikk se denne tildragelsen. Jeg var inne på låven i fjøset som lå øverst på øya, da det begynte å dundre, og mor ropte på meg at jeg måtte komme inn straks, og da jeg sprang bortover mot huset, fikk jeg se et dampskip med gult skorsteinsmerke, midt i Vestfjorden, med slagside til styrbord, i full fyr. Det ble torpedert av et britisk fly, men at flyene var britiske var det neppe mange som visste da. Hendelsen brente seg fast i minnet, for en guttunge husker slike ting godt. Det var solskinn og ettermiddag i september. Klokkeslettet stemmer godt, med bare den forskjell at det var om dagen. At man trodde det var om natten, må vel skyldes en forveksling gjort av det britiske admiralitet, mellom a:m og p:m. P:m betyr ettermiddag, mens a:m blir om natten.
Kristen Falch Jakobsen, Ringstad, Straumsjøen
== Skipet ==
DS «Barøy»s tonnasje var ved levering 424 bruttoregistertonn og 234 nettoregistertonn. Skipet hadde to lasterom, et forut og et akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 560 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en marsjhastighet på 11 knop. DS «Barøy» var et toklasse-skip med 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger plassert akter, og 3. plass plassert forut under dekk. Ved levering hadde skipet sertifikat for 200 passasjerer i kystfart, og hun hadde 45 køyeplasser på 1. plass.
== Minnestein ==
En minnestein til minne om senkingen av DS «Barøy» står ved enden av veien til Tranøy fyr. Minnesteinen ble reist av Hamarøy Historielag i 2002.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord. Seagull Publishing 2003 ISBN 82-91258-17-1 side 108
Mike Bent – Coastal Express: The ferry to the top of the world (engelsk). Conway Maritime Press Limited 1987. ISBN 0 85177 446 6
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutemuseet – DS Barøy Besøkt 16. oktober 2009
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 15. november 2008
Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 15. november 2008
Mike Bents hurtigruteside – DS Barøy (engelsk) Besøkt 15. november 2008
"Lang kyst": en fortelling om fartøyer og folk på norskekysten under krigen. Forfatter: Trygve Nordanger, utgitt 1975. Lenke til Nasjonalbiblioteket Besøkt 9. september 2021 | Narvik | 191,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Sj%C3%B6berg | 2023-02-04 | Alf Sjöberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Alf Sjöberg (født 21. juni 1903 i Stockholm, død 17. april 1980) var en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
| Alf Sjöberg (født 21. juni 1903 i Stockholm, død 17. april 1980) var en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
== Biografi ==
I sine yngre dager interesserte han seg i skuespilleryrket, både på teateret og i spillefilmen. Han gikk på Dramatens elevskola 1923–25 og opptrådte deretter som skuespiller på Dramaten. Sjöbergs første bemerkelsesverdige rolle fikk han som 22 åring da han spilte i Selma Lagerlöfs filmadapsjon Ingemarsarvet fra 1925. Men skuespilleryrket skulle vise seg å bli nedprioritert allerede 4 år senere, da han i stedet begynte å regissere film. Totalt sett medvirket Alf Sjöberg kun i tre filmroller.
Hans første spillefilm, Den sterkaste (1929), regisserte han sammen med Axel Lindblom. Det gikk 11 år før han prøvde seg igjen, denne gangen sammen med Thor L. Brooks. Det var først ved hans tredje film, Den Blomstertid (1940), at Sjöberg regisserte alene. Etter dette årstallet regisserte han sporadisk spillefilmer frem til sin død. Hans mest kjente filmer er med stor sannsynlighet Hets (1944) og Frøken Julie (1951). For disse filmene mottok han gullpalmen ved Cannes Filmfestival samme år som utgivelsene.
Alf Sjöberg har også hatt stor innflytelse innenfor svensk teater. Han ville radikalisere teateret fordi han oppfattet dette som en revolusjonerende kraft i kampen mot sosial urettferdighet. Han hentet bl.a. inspirasjon fra sovjetisk og tysk modernisme, samtidig som han fremmet ønsket om et sant folketeater. 20 år senere, på 1950-tallet, hadde Sverige en sosialdemokratisk regjering. Dette gav Sjöberg en mulighet til å påvirke den svenske kulturpolitikken siden han var en av statsministeren Tage Erlanders nære venner. Dette klarte han ved å introdusere bl.a. Bertolt Brecht i svensk scenekunst. Foruten om hans bidrag til svensk teater og filmindustri, har han også fungert som mentor og coach for Ingmar Bergman. I tillegg har Alf Sjöberg lagt igjen et vesentlig renommé innenfor svensk TV da han som pioner på feltet produserte Hamlet (1955).
Alf Sjöberg døde tragisk i en bilulykke 17. april 1980.
== Filmografi ==
=== Filmroller ===
1945 – Resan bort
1928 – Ådalens poesi
1925 – Ingmarsarvet
=== Regi ===
1929 – Den starkaste
1940 – Med livet som insats
1940 – Den blomstertid
1941 – Hem från Babylon
1942 – Himlaspelet
1944 – Kungajakt
1944 – Hets
1945 – Resan bort
1946 – Iris och löjtnantshjärta
1949 – Bare en mor
1951 – Frøken Julie (Fröken Julie)
1953 – Barabbas
1954 – Karin Månsdotter
1955 – Vildfåglar
1956 – Sista paret ut
1960 – Domaren
1966 – Ön
1969 – Fadern
=== Filmmanus ===
1940 – Med livet som insats
1940 – Den blomstertid
1941 – Hem från Babylon
1949 – Bara en mor
1942 – Himlaspelet
1945 – Resan bort
1951 – Frøken Julie (Fröken Julie)
1954 – Karin Månsdotter
1955 – Vildfåglar
1960 – Domaren
1966 – Ön
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1979 – Guldskeppet
1963 – Svenska Akademiens teaterpris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alf Sjöberg på Internet Movie Database
(sv) Alf Sjöberg i Svensk Filmdatabas
(da) Alf Sjöberg på Filmdatabasen
(da) Alf Sjöberg på Scope
(fr) Alf Sjöberg på Allociné
(en) Alf Sjöberg på AllMovie
(en) Alf Sjöberg hos The Movie Database
(en) Alf Sjöberg hos Internet Broadway Database | Alf Sjöberg (født 21. juni 1903 i Stockholm, død 17. | 191,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Madsen | 2023-02-04 | Jeff Madsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pokerspillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av World Series of Poker armbånd'] | Jeff Madsen (født 7. juni 1985 i Santa Monica, California) er en amerikansk pokerspiller. Han er den nest yngste som har vunnet et armband i World Series of Poker, noe han har gjort to ganger. Dessuten ble han i 2006 utnevnt til Player of the year under WSoP.
| Jeff Madsen (født 7. juni 1985 i Santa Monica, California) er en amerikansk pokerspiller. Han er den nest yngste som har vunnet et armband i World Series of Poker, noe han har gjort to ganger. Dessuten ble han i 2006 utnevnt til Player of the year under WSoP.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeff Madsen – Global Poker Index
(en) Jeff Madsen – The Hendon Mob
(en) Jeff Madsen – World Series of Poker | Jeff Madsen (født 7. juni 1985 i Santa Monica, California) er en amerikansk pokerspiller. | 191,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indianeren | 2023-02-04 | Indianeren | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indianeren', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Indianeren (fra latin Indus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Epsilon Indi er en av de nærmeste stjernene våre, rundt 11,82 lysår unna.
Stjernebildet var ett av tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og ble første gang beskrevet i Uranometria av Johann Bayer i 1603.
Siden stjernebildet først ble kjent på 1600-tallet, og ligger på den sørlige halvkula, var det ikke kjent for klassiske kulturer og det finnes ingen mytologi rundt det.
| Indianeren (fra latin Indus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Epsilon Indi er en av de nærmeste stjernene våre, rundt 11,82 lysår unna.
Stjernebildet var ett av tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og ble første gang beskrevet i Uranometria av Johann Bayer i 1603.
Siden stjernebildet først ble kjent på 1600-tallet, og ligger på den sørlige halvkula, var det ikke kjent for klassiske kulturer og det finnes ingen mytologi rundt det.
== Kilder ==
(no) Indianeren i Store norske leksikon | Indianeren (fra latin Indus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvalfisken | 2023-02-04 | Hvalfisken | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalfisken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Hvalen eller Hvalfisken (fra latin Cetus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Navnet Cetus er den latinske varianten av greske Ketos, et havuhyre (eller hval) i gresk mytologi, men avledet fra gresk gados, «fisk». Stjernebildet Hvalfisken (navnet er misvisende ved at en hval er ingen fisk, men et pattedyr) er lokalisert i en region av himmelhvelvingen som inneholder andre vannrelaterte stjernebilder, Aquarius (Vannmannen), Pisces (Fiskene), og Eridanus (Floden).
| Hvalen eller Hvalfisken (fra latin Cetus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Navnet Cetus er den latinske varianten av greske Ketos, et havuhyre (eller hval) i gresk mytologi, men avledet fra gresk gados, «fisk». Stjernebildet Hvalfisken (navnet er misvisende ved at en hval er ingen fisk, men et pattedyr) er lokalisert i en region av himmelhvelvingen som inneholder andre vannrelaterte stjernebilder, Aquarius (Vannmannen), Pisces (Fiskene), og Eridanus (Floden).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cetus (constellation) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cetus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hvalen eller Hvalfisken (fra latin Cetus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullfisken_(stjernebilde) | 2023-02-04 | Gullfisken (stjernebilde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gullfisken'] | Gullfisken (fra latin Dorado) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Det inneholder det meste av den store magellanskyen, som er en galakse som også finnes i stjernebildet Bordet.
Gullfisken var ett av tolv stjernebilde som Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman laget og gav navn mellom 1595 og 1597. Det ble først skildret i Johann Bayer sin Uranometria i 1603. | Gullfisken (fra latin Dorado) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Det inneholder det meste av den store magellanskyen, som er en galakse som også finnes i stjernebildet Bordet.
Gullfisken var ett av tolv stjernebilde som Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman laget og gav navn mellom 1595 og 1597. Det ble først skildret i Johann Bayer sin Uranometria i 1603. | Gullfisken (fra latin Dorado) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjiraff | 2023-02-04 | Sjiraff | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nålevende med første opptreden i miocen', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjiraffdyr', 'Kategori:Takson navngitt av Carl von Linné'] | For stjernebildet, se Sjiraffen.
Sjiraff (Giraffa camelopardalis) er et stort afrikansk klovdyr med lang hals og lange lemmer. I øyeblikket regnes alle sjiraffer til samme art, men moderne forskning har avdekket at kanskje noen (seks) av underartene kan regnes som egne arter. Sjiraffen tilhører slekten Giraffa i underfamilien Giraffinae (Giraffini) og er verdens høyeste dyr. Status ble oppgradert til sårbar på IUCNs rødliste for 2016.Sjiraffens nærmeste nålevende slektning er okapien, som tilhører slekten Okapia i underfamilien Palaeotraginae (Okapini). Både sjiraffen og okapien tilhører familien sjiraffer (Giraffidae) og er drøvtyggere.
| For stjernebildet, se Sjiraffen.
Sjiraff (Giraffa camelopardalis) er et stort afrikansk klovdyr med lang hals og lange lemmer. I øyeblikket regnes alle sjiraffer til samme art, men moderne forskning har avdekket at kanskje noen (seks) av underartene kan regnes som egne arter. Sjiraffen tilhører slekten Giraffa i underfamilien Giraffinae (Giraffini) og er verdens høyeste dyr. Status ble oppgradert til sårbar på IUCNs rødliste for 2016.Sjiraffens nærmeste nålevende slektning er okapien, som tilhører slekten Okapia i underfamilien Palaeotraginae (Okapini). Både sjiraffen og okapien tilhører familien sjiraffer (Giraffidae) og er drøvtyggere.
== Etymologi ==
Artsnavnet camelopardalis stammer fra dyrets greske navn og betyr leopardfarget kamel. Slektsnavnet Giraffa (no: sjiraff) stammer trolig fra enten det tyrkiske zürafa eller det arabiske ordet zirafah (i begge tilfeller kanskje dialekt), jfr. det tyrkiske uttrykket zürafa uzun oldu som betyr sjiraffen var den høyeste og zirafah som betyr den høyeste.
== Beskrivelse ==
Sjiraffen er endemisk for Afrika. Den er verdens høyeste dyr og særpreges av sin lange hals og sine lange, slanke lemmer.
Hannen kalles okse og kan bli 4,8 til 5,5 meter høy (5,3 m i snitt). Voksne individer veier typisk 1 100 til 1 932 kg. Enkeltindivider kan bli opp mot 5,80 til 6 meter høye, men dette er uvanlig. Hunnen kalles ku og kan bli 3,8 til 4,8 m høy (i snitt 4,3 m.). Voksne individer veier typisk 700 til 1 182 kg. Avkommet kalles kalv og er cirka 180 cm høy ved fødselen og veier omkring 44 til 70 kg.
=== Kroppen ===
Kroppen er smal og høyreist. Den enorme høyden gjør sjiraffen i stand til å nå mat i trær som ingen andre planteetere kan nå. Lemmene kan bli over to meter lange og ryggen skråner relativt bratt bakover mot krysset og hoftene fra den meget kraftige nakken. Føttene har klover. Dyra er passgjengere, men når sjiraffen galopperer svinges bakbeina ut og til siden når de krysser med frambeina. Gangarten (passgang) gjør hvert skritt lenger og sparer energi. Sjiraffen kan nå en toppfart på omkring 50 til 60 km/t.
=== Hodet ===
Hodet er langt og smalt. Øynene er store og har øyelokk utstyrt med lange øyevipper. På oversiden av øynene har tydelige rynker i huden. Synet er svært godt og 360° omnidireksjonalt. Sjiraffen har dessuten godt fargesyn. Ørene er relativt store, avlange og spisset mot tuppene, og skråner ut fra hodet.
Både hanner og hunner har to skinndekte, avrundede horn, som vokser rett opp på toppen av skallen. Horna består av forbeinet brusk. Hannenes horn blir etterhvert nakne på tuppene, siden hornene brukes i rituelle kamper dem imellom. Når hannen blir eldre kan han utvikle opptil tre ekstra hornlignende utvekster, hvorav ett midt i pannen ovenfor øynene og to ved ørene på hver side av skallen. Hunnens horn har behårede tupper og er kortere og tynnere enn hannens.
=== Tungen ===
Tungen er nærmest sort, blå, blåsort eller purpurfarget og har rosa base. Den blir omkring 45–50 centimeter lang og er svært fleksibel, følsom og hardfør og kan brukes som et griperedskap når dyret spiser blader og frukt fra kratt og trær med torner, som trær i Akasieslekten (Acacia). Tungens overflatestruktur er fortykket og belagt med tyktflytende spytt som beskytter mot torner og slikt når dyrene spiser.
Man har lenge antatt at tungefargen kan han en preventiv årsak, siden dyrene spiser store deler av dagen og tungen blir eksponert for de ultrafiolette strålene fra sollyset.
=== Halsen ===
Til tross for den lange halsen, som kan måle fra 1,5 til 2,4 m hos voksne individer, har sjiraffen kun syv halsvirvler (vertebrae cervicales), i likhet med andre pattedyr. Hver halsvirvel er imidlertid betydelige større (forlenget) enn hos andre dyr, opp mot 25–26 cm lange. Langs hele nakkekammen vokser det en stri man.
Fysiologiske undersøkelser har vist at sjiraffen ikke har et større såkalt dødt luftrom enn andre pattedyr, altså oksygenfattig eller karbondioksidrik (CO2) utåndingsluft som blir stående i luftkanalen og derfor pustes inn igjen. Luftens gjennomsnittshastighet gjennom luftrøret har blitt beregnet til cirka 180 centimeter per sekund, altså omkring det dobbelte av hva mennesket har. Diameteren på luftrøret er cirka fire centimeter, noe som er bemerkelsesverdig lite om man sammenligner med andre pattedyr. Man tror derfor at diameteren på luftrøret og luftmengden (hastigheten) i hvert åndedrag kan ha stor betydning for problematikken med dødt luftrom.
=== Halen ===
Halen til en voksen sjiraff er cirka 78 til 100 centimeter lang og ender i en hårtufs. Hårene på tufsen er relativt lange og ti ganger så tykke som menneskehår. Lokale stammefolk har tradisjonelt brukt sjiraffhalen til flere ting, blant annet som fluesmekker, sytråd, strenger til å spenne opp sengbunner, pynt og smykker, som halsbånd, armbånd og øreringer med mer. Den har altså hatt en både praktisk og rituell utnyttelse.
=== Skinnet og pelsen ===
Skinnet er tykt og dekket av kort, tilliggende pelsbehåring med et karakteristisk nett- eller mosaikklignende flekkmønster, som hos hvert individ er like unikt som et fingeravtrykk for mennesket. De forskjellige variantene og underartene har forskjellig karakteristikker i flekkmønsteret. Større avstand mellom flekkene gir et lysere inntrykk av utfargingen, men også pigmenteringen i flekkene varierer. Flekkmønsteret gir dyret god kamuflasje. Det tykke skinnet beskytter dyra mot rifter, når de ferdes i krattskog og tornekratt og lignende.
I senere tid er også blitt kjent at sjiraffens flekkmønster spiller en viss rolle i dyrets regulering av kroppstemperaturen. Like under huden fins det et sofistikert system av store blodkar som forgrenes ut i mindre blodkar rundt hver flekk. Sjiraffen kan sende blod gjennom forgreningen til senter av hver flekk for nedkjøling.
=== Hjertet ===
På grunn av høyden kunne sjiraffene lett fått problemer med blodtrykket. Hjertet er imidlertid ikke så stort som man tidligere trodde. For å unngå problemer med blodtrykket har dyra spesielle ventiler i kroppen (halsens blodårer) som styrer blodtilførselen. Hjertet slår dessuten 170 slag i minuttet, og hvert slag er svært kraftig, noe som skyldes svært tykke muskelvegger i venstre hjertekammer, som pumper blodet den lange veien opp til hjernen. For hver 15 cm økning i halslengden øker muskelveggens tykkelse med en halv centimeter. Det skaper et blodtrykk på 280/180 mm Hg, noe som er dobbelt så høyt som hos mennesker. Høyre hjertekammer er betydelig mindre og pumper blodet til lungene. Muskelveggen er til sammenligning kun cirka 1 cm tykk.
== Utbredelse og habitat ==
Sjiraffen eksisterer utelukkende i Afrika, sør for Sahara. Arten er fragmentert utbredt over et ganske stort område, fra Tsjad i nord til Sør-Afrika, der de trives på savanne, sletteland med skog og krattskog (spesielt akasieskog), og på subtropisk og tropisk sletteland med skog. Sjiraffen unngår den tetteste skogen, der de lett kan bli et bytte for de store rovkattene. Sjiraffer tåler mye sol og er ikke avhengig av skygge i samme grad som andre pattedyr.
Giraffe Conservation Foundation har estimert at det eksisterer færre enn 80 000 sjiraffer i verden, alle varianter og underarter inkludert. Sjiraffen er som art ikke utryddingstruet, men to av underartene er truet og regnes som sjeldne. Dette gjelder vestafrikansk sjiraff, der kun omkring 200 individer overlever (2008), og nubisk sjiraff, der cirka 250 individer overlever (2008). I tillegg regnes rothschildsjiraffen som truet, men antallet individer som overlever hersker det en viss usikkerhet omkring. Ifølge Giraffe Conservation Foundation er det færre enn 670 individer.
Rundt Nilen forsvant sjiraffene allerede i antikken, og i Marokko og Algerie var de utdødde ved slutten av 700-tallet. I mange andre områder har sjiraffene dødd ut i løpet av 1900-tallet.
=== Tidligere inndeling ===
Det er beskrevet flere varianter, men det hersker usikkerhet med hensyn til inndelingen av dem. Idag er det vanlig å akseptere ni underarter. Moderne forskning (Brown, 2007) har imidlertid antydet at flere av dem (seks) kan være distinkte arter. Dette gjelder blant annet G. c. peralta og G. c. rothschildi, som per 2012 er de to eneste variantene som aksepteres som distinkte underarter av IUCN. En inndeling i seks arter mangler foreløpig internasjonal støtte, men man må påregne endringer i inndelingen. Brown hevder også at de to underartene som fysisk lever nærmest hverandre, G. c. reticulata og G. c. tippelskirchi i Kenya, ble separert i to distinkte populasjoner alt for omkring 0,5 til 1,5 millioner år siden.
Giraffidae, sjiraffamilien
Giraffa, sjiraffslekten
G. camelopardalis, sjiraff
G. c. antiquorum, kordofansjiraff – Sør-Tsjad, Kamerun, nord i Den sentralafrikanske republikk og det nordlige Kongo.
G. c. tippelskirchi, masaisjiraff eller kilimanjarosjiraff – Sentral- og Sør-Kenya, Tanzania.
G. c. camelopardalis, nubisk sjiraff – Øst-Sudan og Vest-Etiopia (truet, færre enn 250 individer overlever).
G. c. rothschildi, rothschildsjiraff eller baringosjiraff – Uganda, Nord- og Sentral-Kenya (truet (EN/IUCN), færre enn 670 individer overlever).
G. c. reticulata, somalisk sjiraff eller nettsjiraff – Nordøst-Kenya, Sør-Etiopia, Vest-Somalia.
G. c. giraffa, sørafrikansk sjiraff eller kappsjiraff – Sør-Afrika, Namibia, det sørlige Botswana og Zimbabwe. Reintrodusert i Mosambik.
G. c. angolensis, sørlig savannesjiraff eller angolasjiraff – Namibia, Sørvest-Zambia, Botswana og trolig Vest-Zimbabwe (utryddet i Angola).
G. c. thornicrofti, thornicroftsjiraff eller rhodesisk sjiraff – blant annet South Luangwa National Park i det nordøstlige Zambia.
G. c. peralta, vestafrikansk sjiraff eller nigeriansk sjiraff – endemisk for Niger (truet (EN/IUCN), færre enn 200 individer overlever).
Okapia, okapislektenNoen forskere har antydet at G. c. rothschildi og G. c. camelopardalis kan være synonyme, men verken morfologiske eller genetiske data støtter denne teorien per dags dato (2012). De blir derfor regnet som separate underarter inntil videre.
=== Ny inndeling ===
En ny inndeling av sjiraffer ble presentert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Current Biology av Fennessy et al. (2016). Denne studien deler sjiraffene inn i fire monofyletiske klader, som de hevder bør anerkjennes som distinkte arter, med bakgrunn i kriteriet for genetisk isolasjon. To linjene er monotypiske, mens de to andre har underarter.
Giraffidae, sjiraffamilien
Giraffa, sjiraffslekten
G. camelopardalis, nordlig sjiraff
G. c. camelopardalis, nubisk sjiraff (inkludert G. c. rothschildi)
G. c. antiquorum, kordofansjiraff
G. c. peralta, vestafrikansk sjiraff
G. reticulata, somalisk sjiraff
G. tippelskirchi, masaisjiraff (inkludert G. c. thornicrofti)
G. giraffa, sørlig sjiraff
G. g. giraffa, sørafrikansk sjiraff
G. g. angolensis, sørlig savannesjiraff
Okapia, okapislekten
=== Fotogalleri ===
== Atferd ==
Sjiraffer er ikke-territoriale, sosiale dyr som holder sammen i løse flokker uten en bestemt leder, som i særlige tilfeller kan bestå av femti til hundre dyr eller mer. I dag er imidlertid dette sjelden. Det normale er grupper på maksimum 10-15 dyr, men det dannes ingen kompliserte sosiale strukturer innad i gruppen. Dyras enorme størrelse og antallet i seg selv ser ut til å være artens overlevelsestaktikk. Eldre hanner er gjerne solitære. Dominans blant hanner etableres gjennom såkalt necking, en rituell kamp der hannene slå de enorme halsene mot hverandre. Kampen gir sjelden skader, men det har blitt registrert dyr som både besvimer og dør.
Det er fortsatt uklart om sjiraffer virkelig kan svømme. Fram til våre dager har de fleste ment at de ikke kan det. Tester gjort med realistiske dummyer og avansert datateknologi (utført av paleontologene Darren Naish fra University of Portsmouth i England og Donald Henderson ved Royal Tyrrell Museum of Palaeontology i Drumheller, Alberta i Canada) konkluderer imidlertid med at sjiraffen nok vil både flyte og svømme, om enn med visse stabilitetsproblemer. Fortsatt har imidlertid ingen klart å dokumentere en svømmende sjiraff.
=== Predasjon ===
Siden sjiraffer har enorme dimensjoner har de få fiender, men både løver, leoparder, hyener og afrikanske villhunder kan angripe svake individer og kalver. Primærfienden er allikevel løven. Sjiraffen forsvarer seg mot fiender ved å sparke med klovene på de lange frambeina. Kraften i sparket kan lett drepe en løve om det treffer.Sjiraffen er også utsatt for predasjon fra krokodiller som nilkrokodillen (Crocodylus niloticus) når dyra kommer til at vannhull for å drikke. Også andre rovpattedyr utnytter sjiraffens utsatte posisjon ved vannhullet, derfor går dyra alltid dit i flokk. En av sjiraffene holder vakt, mens de andre drikker. Sjiraffer trenger lite søvn, normalt omkring kun 30 minutter i døgnet. Selv denne korte søvnperioden deles gjerne opp i seks fem-minutters blunder. Når de sover står de oppreist, for å ikke være sårbare. Bare av og til legger de seg ned for å hvile. da kan de av og til legge hodet mot bakken eller lene det bakover og la de hvile mot ryggen.
Sjiraffer er svært oppmerksomme på farer, og kan varsle hverandre ved å utstøte lyder.
=== Kommunikasjon ===
Sjiraffen er normalt taus, men den kan lage lyder. Både gryntelyder og en slags fløytelyder. Det er dessuten kjent at sjiraffen, i likhet med mange andre store pattedyr (også okapi), kommuniserer med såkalt infralyd. Kommunikasjon med infralyd gir som kjent større rekkevidde.
=== Ernæring ===
Sjiraffen er planteeter og spiser blader og plantedeler. Den bruker mellom 16 og 20 timer i døgnet på å spise opptil 65 kilogram blader og kvister, og da helst blader fra akasietreet. Som drøvtygger tygger de først maten før den blir svelget og gulpet opp igjen gjennom den lange halsen for å bli tygd på nytt. Denne prosessen blir som regel gjentatt flere ganger for hver munnfull. Sjiraffen har fire mager.
Sjiraffer drikker vann hvis det er tilgjengelig, men kan gå uker uten. Den får i seg mye vann fra bladene den spiser og overlever på denne måten. Når sjiraffen drikker må den spre frambeina ut til sidene for å nå vannflaten på drikkekilden. Denne posituren gjør dyret utsatt for predasjon, spesielt fra krokodiller.
=== Reproduksjon ===
Sjiraffen når kjønnsmoden alder når den er 3–4 år gammel, men ville hanner vil normalt ikke formere seg før de er omkring 6–7 år gamle.
Hunnen går drektig i 420–468 dager (14–15 måneder) og føder kalven stående. Kalven er cirka 1,80 meter høy og veier typisk 44–70 kilo (opp mot 100 kilo har blitt registrert) når den blir født. Den dobler nesten størrelsen i løpet av første leveår. De første ukene vokser kalven 3 cm i døgnet, og når den er cirka ett år gammel, har den blitt cirka 3 meter høy.
Allerede et par timer gammel kan kalven løpe rundt, men mesteparten av tiden de første ukene ligger den på bakken og hviler, mens moren passer på den og mater den. Kalven er lett bytte for både løver, leoparder, hyener og afrikanske villhunder. Dette fører til at bare 25–50 % av kalvene når voksen alder. Gjennomsnittlig levealder er mellom 20 og 25 år i vill tilstand, og cirka 28 år i fangenskap.
Sjiraffkalven drikker melk til den er omtrent et år gammel, men den begynner å spise planter allerede etter par uker. Når kalven blir omkring 15–18 måneder gammel forlater den moren, og når hannene blir omkring tre år gamle, danner de sin egen flokk.
== Se også ==
Okapi
Giraffe Conservation Foundation
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anne Innis Dagg og J. Bristol Foster. The Giraffe: Its Biology, Behaviour and Ecology. 2. utgave. Publisert juni 1981. ISBN 978-0-89874-275-6
Lynn Sheer. Tall Blondes: a Book About Giraffes. Publisert august 1997. ISBN 978-0-83622-769-7
Anne Innis Dagg. Pursuing Giraffe. Publisert juni 2005. ISBN 978-0-88920-463-8
Colin P Groves og Peter Grubb. Ungulate Taxonom. Publisert november 2011. ISBN 978-1-42140-093-8
== Eksterne lenker ==
(en) sjiraff i Encyclopedia of Life
(en) sjiraff i Global Biodiversity Information Facility
(en) sjiraff hos Fossilworks
(en) sjiraff hos ITIS
(en) sjiraff hos NCBI
(en) Kategori:Giraffa camelopardalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Giraffa camelopardalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Giraffa camelopardalis – detaljert informasjon på Wikispecies Sjiraff, Dyreparken i Kristiansand
Sjiraff, Naturfakta
Sjiraff, verdens høyeste dyr. Dyreparken i Kristiansand. Besøkt 2012-02-28 | Sjiraffen (fra latin Camelopardalis) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaupe | 2023-02-04 | Gaupe | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Eurasia', 'Kategori:Mindre kattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gaupe (Lynx lynx), også kalt eurasisk gaupe, er et mellomstort kattedyr (Felidae) i slekten ekte gauper (Lynx). Arten er mest tallrik i det boreale barskogbeltet i Eurasia, men fragmenterte bestander finnes også i mer sydlige strøk. Det er beskrevet flere underarter. Arten kan være både en sekundærkonsument, tertiærkonsument og toppkonsument i sitt økosystem og står gjerne på eller svært nær toppen av næringskjeden.
Gaupa er et nattaktivt rovpattedyr og det eneste viltlevende kattedyret som finnes i Norden. Den er sky og observeres sjelden i åpent lende. Arten regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, jerv og visent. Gaupe har 19 kromosompar.Gaupe er klassifisert som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2010, 2015 og 2021, men internasjonalt regner IUCN arten som livskraftig.
| Gaupe (Lynx lynx), også kalt eurasisk gaupe, er et mellomstort kattedyr (Felidae) i slekten ekte gauper (Lynx). Arten er mest tallrik i det boreale barskogbeltet i Eurasia, men fragmenterte bestander finnes også i mer sydlige strøk. Det er beskrevet flere underarter. Arten kan være både en sekundærkonsument, tertiærkonsument og toppkonsument i sitt økosystem og står gjerne på eller svært nær toppen av næringskjeden.
Gaupa er et nattaktivt rovpattedyr og det eneste viltlevende kattedyret som finnes i Norden. Den er sky og observeres sjelden i åpent lende. Arten regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, jerv og visent. Gaupe har 19 kromosompar.Gaupe er klassifisert som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2010, 2015 og 2021, men internasjonalt regner IUCN arten som livskraftig.
== Etymologi ==
Ordet gaupa kan ifølge Falk og Torps etymologiske ordbok stamme fra det angelsaksiske ordet géopan, som betyr å sluke. Det var også i bruk i vårt norrøne språk. Gaupe ble brukt til å beskrive karmen rundt en åpning, og skal da være et låneord fra lavtysk. Det er derfor tydelig at gaupe må ha sammenheng med det å gape, trolig i sammenheng med at dette dyret biter et bytte. Gaupe har også tilknytning til uttrykket geipe, som i det å «henge med geipen», gjespe og kanskje også gispe. Alle henger sammen med det å åpne gapet.Det vitenskapelige navnet Lynx lynx stammer fra latin og betyr å skinne eller skinner og har sammenheng med det reflekterende belegget i øynene. Gaupas øyne har en adapsjon som gir dette kattedyret bedre nattsyn enn andre katter.
== Beskrivelse ==
Eurasiske gaupe er den fysisk største av de ekte gaupene og blir ofte over dobbelt så tung som de nordamerikanske artene. Den har en forholdsvis kvadratisk og muskuløs kropp, med et karakteristisk, steilt bakparti og kort hale med sort ytterdel. Lemmene er kraftige (baklemmene ekstra lange) og labbene svært store for størrelsen. Hodet har villkattpreg og rundt i formen. Snutepartiet er kort og kraftfullt, og kinnene har kraftig kinnskjegg. Øynene har loddrette, bønneformede pupiller og står framoverretta i skallen på dyret. Ørene forholdsvis små og spisse og har lange, sorte øredusker.
Gaupas tannformel er som følger:
3.1.2.1
3.1.2.1
x
2
=
28
{\displaystyle {\frac {3.1.2.1}{3.1.2.1}}x2=28}
tenner.
Gaupa blir omkring 80–130 cm lang, målt fra nesetippen til haleroten, med tillegg av en 11–25 cm lang hale, som således er svært kort til katt å være. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra 50–70 cm og vekten ligger normalt på ca. 13–26 kg hos voksne individer, selv om arten kan bli mer enn 30 kg tung. Nordlige varianter blir gjerne fysisk større enn sørlige. Svensken Robert Salomonsson felte i mars 2013 ei hanngaupe i Västerbotten i Sverige som veide tett på 34 kg. I Norge, Sverige og Finland blir gjerne hanngaupa typisk omkring 18–26 kg tung, mens hunngaupa blir cirka 14–18 kg.Som de fleste kattedyr har gaupa meget godt utviklet hørsel (som forsterkes av hårduskene på ørene) og syn, og god luktesans. Den kan se en mus på ca. 80 m avstand. Av sansene er trolig hørselen viktigst for gaupas suksess når den jakter på byttedyr, tatt i betraktning at gaupa ofte ferdes i tett vegetasjon og ikke er spesielt utholdende, selv om nok synet er viktigst i den siste, avgjørende fasen av jakten. I vill tilstand lever gaupa til den blir omkring 10–12 år gammel. Den blir sjelden mer enn 17 år, selv om noen hevder at ei gaupe ble hele 24 år.
=== Pels og utfarging ===
Vinterpelsen blir tykk, ullen og er svært varmeisolerende i nordlige strøk, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som gir gaupa god kamuflasje. Fargen varierer imidlertid gjerne med det habitat dyra lever i. Noen steder blir den mer gulbrun enn rødbrun. Buken er hvit eller svært lys, og kroppen dekket med et antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Flekkmønsteret gir opphav til de tre pelsvariantene. Gaupa har også hvite markeringer under haken og på nedre del av kinnene. Kinnene har dessuten lengre behåring (kinnskjegg). Baksiden av ørene har sort behåring med en hvit flekk på nedre halvdelen. Øretuppene har sorte hårdusker. Labbene er svært store i forhold til dyrets størrelse, spesielt på varianter som lever i snørike områder. Den korte halen har sort behåring på den ytre halvdelen.
Gaupa finnes i tre pelsvarianter; såkalt kattegaupe, revegaupe og ulvegaupe. Kattegaupa har tre rader med flekker/prikker over ryggen og generelt mange prikker på resten av kroppen. Revegaupa har bare flekker/prikker nedover lemmene. Ulvegaupa har to rader med flekker/prikker over ryggen, men lite ellers på kroppen.
== Utbredelse ==
Gaupas opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra Pyreneene i sørvest, Storbritannia i vest og Skandinavia i nordvest, østover gjennom Russland og Sibir til Kinas og Russlands bredder mot Stillehavet i Øst-Asia. Gaupa er regionalt utryddet flere steder, selv om arten er livskraftig. Dette gjelder for bestandene som opprinnelig holdt til lengst mot vest, inkludert i Pyreneene, Alpene og på De britiske øyer. På De britiske øyer jobbes det imidlertid nå aktivt med å re-introdusere arten, i et såkalt rewildingprosjekt. Mellom 1930 og 1960 var arten kritisk truet av utryddelse mange steder i Vest-Europa, inkludert i Skandinavia. I dag er bestandene i den sørøstre delen (Europa og Sørvest-Asia) av utbredelsesområdet små og fragmenterte, men i Skandinavia og videre østover gjennom Russland til Sentral-Asia er bestandene stort sett intakte.I Sørøst-Europa finnes det fortsatt små, spredte naturlige bestander med gaupe i Karpatene og land som Nord-Makedonia og Albania, samt sør i De dinariske alper i Hellas. Arten ble dessuten forsøkt re-introdusert i flere europeiske land i 1970-årene, blant annet i Sveits, Slovenia, Italia, Tsjekkia, Østerrike, Tyskland og Frankrike. Suksessen har ført til at alperegionen har blitt re-kolonisert. Gaupa okkuperer i dag et område på omkring 27 800 km² i denne fjellregionen.Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring 50 000 dyr. Av disse befinner omkring 8 000 seg i Europa, cirka 30 000–35 000 i Russland (inkludert Sibir), og cirka 10 000 i Mongolia/Kina.
I Skandinavia viser kartleggingen av gaupebestanden at arten kan koeksistere med ulv (Canis lupus) i utbredelsesområdet, uten at dette påvirker noen av artene i særlig grad, så lenge tilgangen på byttedyr er god for begge. Ulv jakter primært på elg, mens gaupa primært tar rådyr.
=== Skandinavisk gaupe ===
Skandinavisk gaupe tilhører underarten L. l. lynx (nominatformen) og er det eneste ville kattedyret som finnes her. Arten innvandret trolig fra kontinentet, via landbroen som oppsto mellom Danmark og Sverige etter siste istid - og har således eksistert her i nærmere 9000 år. Den skandinaviske gaupa er gjerne noe større fysisk enn de kontinentale underartene.
Da skandinavene gikk over fra å være en jeger- og samlerkultur til å dyrke jorda og holde husdyr, oppsto det konflikter med rovdyra. Det skyldes at gaupa av og til tar husdyr på beite. Konflikten eksisterer fortsatt, til tross for at den skandinaviske bestanden med gaupe nå er beskjeden.
Pelsverk var viktig for folk i nordområdene i tidligere tider. Det var behov for varme klær i vinterhalvåret, og rovpattedyra var i så måte viktige råvarer. Befolkningen her drev også utstrakt eksport og byttehandel med pelsverk utenfor Skandinavia, og gaupepels var spesielt verdifull. På 1500-tallet var et gaupeskinn verd det firedobbelte av ulv- og mårskinn, og på begynnelsen av 1600-tallet kunne man oppnå 13–16 ganger mer for gaupeskinn enn for bjørn-, ulv- og korsrevskinn. Det hevdes at mange kongelige og andre høyheter bruke gaupeskinn som sengetøy, og at dette var årsaken til den høye verdien.
==== Gaupejakt ====
I Norge ble arten nesten utryddet på 1930-tallet. I 1846 ble det innført skuddpremie på gaupe i Norge og bestanden sank raskt. I 1932 ble det innført forbud mot bruk av fotsakser på rovdyr og i 1972 ble det forbudt å bruke gift. Bestanden holdt seg lav inntil skuddpremieordningen ble avskaffet i 1980. Da kom gaupejakt inn under grunneiernes kontroll og yngletidsfredning ble innført. Videre ble viltloven innført i 1981, samtidig som yngletidsfredningsordningen ble utvidet både da og i 1986 og i 1989. I 1990 ble det forbudt å bruke gaupebås (et fangstredskap). Arten ble fredet sør for Nord-Trøndelag og Fosen i 1992, noe som førte til oppgang i bestandene i det sørlige Norge. Samtidig økte rådyrbestanden. I 1994 ble det derfor innført nasjonal kvotejakt på gaupe. I 1996 ble det innført såkalte hunndyrkvoter, slik at jakten måtte avsluttes om et visst antall hunner var avlivet. I 1997 ble det igjen lov å bruke visse typer gaupebåser til fangst av gaupe. I 1998 ble det vedtatt å opprette såkalte gaupenemnder med forvaltningsmyndighet knyttet til kvotefastsettelser. Disse nemndene ble erstattet med regionale rovviltnemnder fra 2005.Stortinget har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i Norge årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.
Gaupe er i dag en jaktbar art med fastsatt jakttid i medhold av viltloven. Gaupe er klassifisert som storvilt og har derfor en nedre aldersgrense på 18 år for de som skal jakte og/eller fange slikt rovvilt. Dersom jakta skal foregå med rifle, må utøveren dessuten ha gyldig skyteprøve for storviltjegere. Det er tillatt å jakte gaupe med både løs drivende halsende hund (typisk støvere) og stillende hund (typisk langbeinte spisshunder).Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling eller kvote for jakt når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. Kvotevedtaket skal baseres på antall familiegrupper før jakt tok til året før. For å unngå for stor avskyting av hunndyr, vil det som en hovedregel benyttes egne hunndyrkvoter.
==== Bestandsovervåkning ====
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlandsnorge, med unntak av vestlandsfylkene, der forekomstene er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper. Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovpattedyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til Statens naturoppsyn (SNO), som så kontrollerer observasjonene i feltet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ansvar for sammenstilling av data. Stortinget fastsatte i 2003 et nasjonalt bestandsmål på 65 familiegrupper, og bestandsmålet ble fordelt i 8 forvaltningsregioner for rovvilt.
Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69–74 familiegrupper i Norge. I 2009 var dette økt til 81–92 familiegrupper, men antallet var igjen redusert til 69 grupper før jakten i 2012. I 2007 tilsvarte dette en beregnet minimum totalbestand på 409–439 dyr mens denne var økt til 477–543 dyr i 2009. Den kjønnsmodne bestanden er anslått til færre enn 250 dyr, hvorav cirka 100 hunndyr. Det var under anslaget for hva man regner å være en bærekraftig bestand. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger (fødsler) av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, ble nådd i 2007. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige ble anslått til cirka 2 000–2 500 dyr, hvorav 1 500–2 000 i Sverige.I 2014 måtte imidlertid myndighetene revidere synet på gaupebestanden, som har vist en synkende tendens i senere år. Det nye estimatet for Skandinavia angir at det er 197 familiegrupper totalt, hvorav 3 på grensen mot Finland. Av disse utgjør derfor 53,5 familiegrupper den norske gaupebestanden, mens den svenske utgjør 142 familiegrupper. Totalt 195,5 familiegrupper, siden 1,5 av totalen må regnes som finske. For Sveriges del utgjør dette cirka 840 gauper, noe som er betydelig mindre enn tidligere antatt, mens den norske utgjør cirka 313 dyr. Også for Norges del er dette betydelig færre dyr enn bestandsmålet, allikevel innvilger myndighetene kvotejakt på 87 dyr i perioden 1. februar til 31. mars 2015.
=== Norske dyreparker med gaupe ===
I Norge kan man oppleve gaupe i noen av landets dyreparker, for eksempel i Langedrag Naturpark på Tunhovd i Nore og Uvdal, Bjørneparken på Flå i Hallingdal, Kristiansand Dyrepark i Kvitheia utenfor Kristiansand, Namsskogan Familiepark på Trones i Namdalen, og Polar Park i Salangsdalen i Bardu.
== Habitat ==
Gaupa trives i ulike habitat, men er mest vanlig i det store boreale barskogbeltet i det nordlige Eurasia. Den finnes imidlertid i alt fra fjellrike ørkenstrøk og tempererte fjellstrøk, til grassletter, krattskog, boreale-, subtropiske-, og tropiske skoger. Gaupa trives best der den kan bevege seg i skjul gjennom landskapet.
== Atferd ==
Gaupa står øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Den kan både klatre og svømme godt. Voksne gauper hevder revir og lever solitært utenom paringstiden. Reviret markeres med duftavsetninger (urinering, duftkjertler og lignende) og kloremerker. På dagtid er gaupa gjerne passiv. Den ligger ofte og hviler på en forhøyning i terrenget, der den har skjul og god oversikt over byttedyr og farer som ferdes i reviret. Disse hvileplassene kalles gjerne dagleier, og gaupa har gjerne mange slike. Først når mørket faller på vil gaupa begynne å bevege på seg for å jakte.
Hanner kan ha litt overlapp i ytterkant av revirene, mens flere hunner kan ha overlappende revirer med en hann. Hannenes revirer er gjerne større enn hunnenes, men revirene varierer i størrelse. Det er typisk tilgangen på byttedyr som avgjør størrelsen. I Białowieżaskogen i Polen er i snitt hanngaupenes revier på 248 km², mens hunngaupas er 133 km². Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra 500–2000 km² i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra 200-1000 km². Gauper i Troms og Finnmark bruker langt større områder enn gauper i sør. I nord er det registrert 4000 km2 på det meste mot rundt 300 km2 i sør. Hannene bruker generelt større arealer enn hunnene.Siden gaupa ikke er særlig utholden beveger den seg mest i gangfart. Skrittlengden er da cirka 80–110 cm. Om dyret traver øker skrittlengden til 100–150 cm, avhengig av hvor fort den traver. Den galopperer sjelden, helst bare når den jakter eller blir skremt.
=== Jaktatferd ===
Gaupas jaktatferd er typisk for kattedyr. Den er en nattaktiv smygjeger og sprinter, som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende. Tidligere trodde man at gaupa la seg i bakhold når den jaktet, men nye studier har vist at dette ikke er tilfellet. Derimot ringer den inn byttet og smyger seg så nær opp mot det som mulig, før den slår til i en kort sluttspurt. Gaupa er svært hurtig og meget effektiv på korte avstander. Sprang på opp mot sju meter har blitt målt. De viktigste sansene er derfor syn og hørsel. To av tre vellykkede angrep avsluttes etter cirka 20 og 30 meter. Jaktsuksessen minsker i takt med avstanden og det er sjelden gaupa lykkes om den må forfølge byttet over mer enn 100 m. Større byttedyr kveles ved strupebitt, som stenger for byttets tilførsel av oksygen (kvelning). Mindre byttedyr drepes med nakkebitt.
Dietten består i hovedsak av hjortevilt, men den kan også nedlegge andre arter. I Sør-Skandinavia er rådyr det mest vanlige byttedyret, både om vinteren og om sommeren, mens den ofte tar tamrein i nordområdene. Det hender også at gaupa tar kalv av elg og hjort, samt rødrev, hare, sørhare, mår, smågnagere, storfugl, orrfugl og hønsefugler og ulike småfugler. Om den får anledning, tar også gaupa husdyr, spesielt sau og til dels geit. I Norge antas den å ta flest sauer av rovdyrene. Den kan også drepe tamkatter. Siden den foretrekker ferskt kjøtt, hamstrer den ikke, slik noen rovdyr kan gjøre. Det er kjent at (spesielt unge) hanngauper som dreper sau kan drepe flere dyr enn de trenger (såkalt overskuddsdreping).
Gaupa vil normalt bli ved kadaveret til det er oppspist, om den ikke forstyrres. Det kan ta opptil sju dager. Mellom spisingen vil gaupa gjerne ligge i skjul og hvile, typisk med oversikt til byttet. Byttet dekkes gjerne løselig til mellom måltidene, med mose, løv, gress og snø eller lignende. Hunner med unger har gjerne et hierarkisk spisemønster, siden bare ett dyr spiser av gangen. Mora spiser først, deretter ungene etter tur.
I Norge blir det hvert år erstattet cirka 9 000 sauer, som om de var drept av gaupe. Det er imidlertid ikke dokumentert at gaupa står bak alle dødsfallene.
=== Formering ===
Utenom paringstiden lever gaupa solitært. Arten parer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert det å jakte og å stelle med hverandre. Selve paringsakten foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen leken for å finne seg en ny paringspartner. Han kan ha flere paringspartnere hvert år. Hunnen har derimot gjerne kun en, selv om hun unntaksvis kan ha to. Som regel som følge av at to hanner har kjempet om retten til å pare seg med henne, og når den første beileren ble jaget.
Hunner kan bli kjønnsmodne alt i ett-årsalderen, men får sjelden det første kullet før i to til fire-årsalderen. Etter en drektighetstid på cirka 70–74 dager føder hunnen en til tre unger, av og til fire, i mai eller tidlig juni. De nyfødte ungene veier omkring 230–270 gram og er blinde og hjelpeløse i begynnelsen. De gjemmes bort i små huler eller sprekker i terrenget, ofte på vanskelig tilgjengelige steder, og dies av mora de første 2–3 månedene. I denne første tiden etter at ungene er født gjør mora jaktturer på opptil 15 km fra ungenes gjemmested. Hun kan være borte fra ungene i opp mot 12–15 timer i strekk (opp mot 24 timer har blitt registrert), og jaktutbyttet bringes ikke tilbake til ungene. Ungene holder seg ved hiet til de kan følge med mora på jakt (fra fylte to måneder).
I løpet av senvinteren (februar–mai) skilles gjerne ungene fra mora, og mange vandrer langt (i Norge er det registrert utvandring på mer enn 200 km, og i Sverige vandret hannen «Abbe» omkring 460 km målt i luftlinje) før de etablerer seg i et eget leveområde. Statistikk fra Norge viser at omkring halvparten av ungene dør i løpet av det første leveåret, men årsakene er i stor grad ukjente.
Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra senere års forskning viser at gaupene også dør av andre årsaker. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også møte med biler og skabb tar livet av gauper. Dødeligheten er størst blant yngre individer. Gaupa har imidlertid et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med rundt 20 % årlig, avhengig av miljøforholdene.
== Fylogeni og underarter ==
Fylogenien under er i henhold til Johnson m.fl., 2006. Den viser blant annet at gaupe og pantergaupe er søstertaxa.
=== Anerkjente underarter ===
Rueness et al. (2014) deler gaupa inn i tre klader (vestlig, sørlig og nordøstlig) og 13 haplogrupper. Den vestlige bestanden består av seks haplogrupper, den sørlige av to, og den nordøstlige av fem.Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mange underarter man kan regne. Nedenfor er de som anerkjennes i IUCNs rødliste, inkludert underartens utbredelse.
Lynx, gaupeslekten
L. lynx, gaupe
L. l. lynx (nominatformen er utbredt i Fennoskandia, Baltikum, Belarus, Nord-Ukraina, Vest-Russland og deler av Sibir øst til Jenisej)
L. l. balcanicus (Sørvest-Balkan, inkludert Albania, Nord-Makedonia, Montenegro, Kosovo og Hellas)
L. l. carpathicus (Karpatene og Sentral-Europa)
L. l. dinniki (Kaukasusfjellene, sør til Tyrkia, Iran og Irak)
L. l. isabellinus (Sentral-Asia, inkludert Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan, Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Kina, India, Nepal, og Bhutan)
L. l. wrangeli (Øst-Sibir, øst for Jenisej)
=== Uavklarte underarter ===
Nedenfor er varianter som har blitt beskrevet, men som fortsatt er uavklarte med hensyn til sin status.
L. l. wardi (Altaifjellene)
L. l. kozlovi (Nord-Mongolia og Sør-Sibir, fra Jenisej til Bajkalsjøen)
L. l. stroganovi (Amurregionen)
== Annet ==
Gaupa er ikke spesielt utsatt som art, men det finnes regionale trusler. Arten står oppført som livskraftig (LC) på IUCNs rødliste. Gaupa står oppført på CITES Appendix II, som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Arten er også beskyttet under Bernkonvensjonen, Appendix III.
Totalbestanden har en stabil tendens, selv om tap av habitat truer eksistensgrunnlaget mange steder. I perioden 2002–2008 ble arten regnet som nær truet (NT), men dette ble endret med begrunnelse i artens store utbredelsesområde.
== Se også ==
Scandlynx, et norsk-svensk forskningsprosjekt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) gaupe i Encyclopedia of Life
(en) gaupe i Global Biodiversity Information Facility
(no) gaupe hos Artsdatabanken
(sv) gaupe hos Dyntaxa
(en) gaupe hos Fauna Europaea
(en) gaupe hos Fossilworks
(en) gaupe hos ITIS
(en) gaupe hos NCBI
(en) Kategori:Lynx lynx – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lynx lynx – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lynx lynx – detaljert informasjon på Wikispecies
Gaupe; rovdata.no
Miljøstatus i Norge:Gaupe
Dyreleksikon; Gaupe wwf.no
Gaupe; rovviltportalen.no
Eurasian lynx; lcie.org – Large Carnivore Initiative for Europe (LCIE), IUCN/SSC Specialist Group
Asosial snikjeger med trugepoter; artikkel fra forskning.no, 22.4. 2003 | Gaupen (fra latin Lynx) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8niks_(stjernebilde) | 2023-02-04 | Føniks (stjernebilde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Føniks', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Føniks (fra latin Phoenix) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Føniks (fra latin Phoenix) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Føniks (fra latin Phoenix) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marlene_Gulb%C3%A6k_Engan | 2023-02-04 | Marlene Gulbæk Engan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske rallyførere'] | Marlene Gulbæk Engan (født 1987 i Oslo) er en norsk motorsportutøver.
Hun kjører rally og baneracing. Hun fikk prisen «NAF ung motorsportsutøver 2007» på 10 000 kr i 2008.
| Marlene Gulbæk Engan (født 1987 i Oslo) er en norsk motorsportutøver.
Hun kjører rally og baneracing. Hun fikk prisen «NAF ung motorsportsutøver 2007» på 10 000 kr i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Marlene Engan Motorsport
Frilandsjournalisten Marlene Engan | Marlene Gulbæk Engan (født 1987 i Oslo) er en norsk motorsportutøver. | 191,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorddunstfestivalen | 2023-02-04 | Jorddunstfestivalen | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Frøya', 'Kategori:Musikk i 2006', 'Kategori:Musikkfestivaler i Trøndelag', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2006'] | Jorddunstfestivalen er en musikkfestival som arrangeres på Frøya i Trøndelag. I 2012 planlegges arrangementet for syvende gang. Festivalen kom i stand som en reaksjon på det arrangørene så på som forflatningen av det regionale musikktilbudet. I utgangspunktet skulle festivalen tjene et enkelt formål, ved å gi ungdom i alle aldre et musikktilbud utenom det man så som mainstream-musikk. Etterhvert har også Jorddunstfestivalen begynt å spille en rolle for ungdoms identitet, trivsel og bolyst på Frøya og Hitra.Festivalen arrangeres på frivillig basis, og et eventuelt overskudd skal alltid brukes til å høyne kvaliteten året etter. Jorddunstfestivalen jobber for at unge band fra hele Trøndelag skal få en scene å spille på, gjennom prosjektet Ungdunst. I denne forbindelse samarbeider Jorddunst med Tempo i Trondheim. Festivalen har også arrangert kurs for ungdom i arrangementskompetanse og lydproduksjon.
Festivalen har også igangsatt et eget matprosjekt i samarbeid med Oi Trønders Mat og Drikke AS, Kysten er Klar, Frøya videregående skole, Norsk Rockforbund, Dalpro AS, og Sør-Trøndelag fylkeskommune, hvor hensikten er å presentere retter av lokale råvarer iht prinsipper nedfelt i Nordisk ministerråds satsing Ny nordisk mat.
Jorddunst utga før festivalen i 2010 en egen vinylskive hvor årets band ble presentert. I iht. uttalelser fra Rockheim var det første gangen noe slikt var gjort i Norge. Skiva er utgitt i 450 nummererte eksemplarer. Jorddunst ble tildelt Trønderenergis miljøpris i 2011.
Festivalen er støttet økonomisk av Frøya kommune, næringslivet, Norsk Rockforbund og Norsk kulturråd, både i 2008, 2009, 2010 og 2012. I tillegg er festivalen støttet økonomisk av Sør-Trøndelag fylkeskommune siden 2009.
Jorddunstfestivalen fokuserer på rock, ska, punk, blues, psychobilly og metal. Utenom dette skal Jorddunst presentere også andre musikkuttrykk, skiftende for hvert år.
Festivalen gis gode bedømminger av publikum. Neste festival planlegges i perioden 19.–21. juli 2011. 24 band spilte på 3 scener over 3 dager i 2011.
Jorddunstfestivalen samarbeider med Pstereofestivalen, Buktafestivalen og Slottsfjellfestivalen.
| Jorddunstfestivalen er en musikkfestival som arrangeres på Frøya i Trøndelag. I 2012 planlegges arrangementet for syvende gang. Festivalen kom i stand som en reaksjon på det arrangørene så på som forflatningen av det regionale musikktilbudet. I utgangspunktet skulle festivalen tjene et enkelt formål, ved å gi ungdom i alle aldre et musikktilbud utenom det man så som mainstream-musikk. Etterhvert har også Jorddunstfestivalen begynt å spille en rolle for ungdoms identitet, trivsel og bolyst på Frøya og Hitra.Festivalen arrangeres på frivillig basis, og et eventuelt overskudd skal alltid brukes til å høyne kvaliteten året etter. Jorddunstfestivalen jobber for at unge band fra hele Trøndelag skal få en scene å spille på, gjennom prosjektet Ungdunst. I denne forbindelse samarbeider Jorddunst med Tempo i Trondheim. Festivalen har også arrangert kurs for ungdom i arrangementskompetanse og lydproduksjon.
Festivalen har også igangsatt et eget matprosjekt i samarbeid med Oi Trønders Mat og Drikke AS, Kysten er Klar, Frøya videregående skole, Norsk Rockforbund, Dalpro AS, og Sør-Trøndelag fylkeskommune, hvor hensikten er å presentere retter av lokale råvarer iht prinsipper nedfelt i Nordisk ministerråds satsing Ny nordisk mat.
Jorddunst utga før festivalen i 2010 en egen vinylskive hvor årets band ble presentert. I iht. uttalelser fra Rockheim var det første gangen noe slikt var gjort i Norge. Skiva er utgitt i 450 nummererte eksemplarer. Jorddunst ble tildelt Trønderenergis miljøpris i 2011.
Festivalen er støttet økonomisk av Frøya kommune, næringslivet, Norsk Rockforbund og Norsk kulturråd, både i 2008, 2009, 2010 og 2012. I tillegg er festivalen støttet økonomisk av Sør-Trøndelag fylkeskommune siden 2009.
Jorddunstfestivalen fokuserer på rock, ska, punk, blues, psychobilly og metal. Utenom dette skal Jorddunst presentere også andre musikkuttrykk, skiftende for hvert år.
Festivalen gis gode bedømminger av publikum. Neste festival planlegges i perioden 19.–21. juli 2011. 24 band spilte på 3 scener over 3 dager i 2011.
Jorddunstfestivalen samarbeider med Pstereofestivalen, Buktafestivalen og Slottsfjellfestivalen.
== Bakgrunn for navnet ==
Jorddunst er, ifølge folketro,en tilstand som kan inntreffe når personer sitter på bakken før Sankthansaften. Fagmedisinsk sett oppfattes sykdommen som mytisk og ikke påvisbar.
Personene som står bak Jorddunstfestivalen mener at kunnskapen om Jorddunst er sterkt fallende, og at mange nå ikke er klar over faren forbundet med sykdommen. Festivalen har derfor tatt opp kampen mot Jorddunst. Kommunelegen i Frøya kommune leder arbeidet, og skal sørge for at noe av overskuddet etter Jorddunstfestivalen blir brukt til forskning på sykdommen.
== Bandliste 2012 ==
== Bandliste 2011 ==
== Bandliste 2010 ==
== Bandliste 2009 ==
== Bandliste 2008 ==
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jorddunstfestivalens hjemmeside
Jorddunstfestivalen på My Space
Jorddunstfestivalen på Facebook
Bilder fra Jorddunst 2008, fra avisen Hitra/Frøya
Artikkel og film fra avisen Hitra/Frøya
Styrer unna bygdefesten fra Adresseavisen | Jorddunstfestivalen er en musikkfestival som arrangeres på Frøya i Trøndelag. I 2012 planlegges arrangementet for syvende gang. | 191,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shirley_Chisholm | 2023-02-04 | Shirley Chisholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New York', 'Kategori:Kvinner', "Kategori:National Women's Hall of Fame", 'Kategori:Pedagoger fra USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Shirley Anita St. Hill Chisholm (født 30. november 1924 i Brooklyn, død 3. januar 2005 i Ormond Beach) var en amerikansk demokratisk politiker. Hun var medlem av den amerikanske Kongressen fra 1969 til 1983.
| Shirley Anita St. Hill Chisholm (født 30. november 1924 i Brooklyn, død 3. januar 2005 i Ormond Beach) var en amerikansk demokratisk politiker. Hun var medlem av den amerikanske Kongressen fra 1969 til 1983.
== Familie og yrke ==
Chisholm ble født i Brooklyn i 1924 som datter av et immigrantpar. Hennes far, Charles Christopher St. Hill, var født i daværende Britisk Guyana, mens Shirleys mor var født på Barbados. Da Shirley var 3 år gammel ble hun sendt til mormoren Ruby Seale i Christ Church på Barbados, hvor hun bodde til hun var omtrent 7 år. Chisholm mente at tiden hos mormoren var svært viktig, ettersom den skolegangen hun fikk etter britisk mønster, gjorde henne dyktig i lesing og skriving.Chisholm tok collegeutdannelsen sin ved Brooklyn College og profesjonsutdannelse ved Teachers College ved Columbia University. Hun jobbet som førskolelærer fra 1946 og frem til hun gikk inn i politikken for fullt i 1964.
== Politisk arbeid ==
Chisholm var innvalgt i New Yorks delstatsforsamling 1965–1968. I 1969 ble hun valgt inn i den amerikanske Kongressen som medlem av Representantenes hus for New Yorks 12. valgdistrikt. Hun ble da den første afroamerikanske kvinnen som ble valgt inn i Kongressen.
Hun fikk 121 landsmøtedelegaters stemmer i den første avstemningen om hvem som skulle være Det demokratiske partis presidentkandidat ved presidentvalget 1972, men tapte til slutt mot George McGovern. Hun fikk støtte fra blant andre Hubert Humphreys fristilte delegater. Under valgkampen overlevde Chisholm hele tre attentatforsøk.Chisholm kjempet for likestilling mellom kjønnene og mellom svarte og hvite, for en minstelønnsordning, og for økte bevilgninger til sosial- og utdanningsformål, og mindre til forsvaret. Chisholm søkte ikke gjenvalg til Kongressen i 1982.
Chisholm jobbet deretter i fire år som foreleser ved Mount Holyoke College, en høyskole for kvinner. Hun var også i offentligheten som taler og foredragsholder. Hun trakk seg senere tilbake til Florida, hvor hun døde i januar 2005, 80 år gammel.
== Utmerkelser ==
I 1993 ble hun hedret som en del av National Women's Hall of Fame.
I 2015 ble hun posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje.
== Bibliografi ==
1970 – Unbought and Unbossed. Boston: Houghton Mifflin Harcourt.
1973 – The Good Fight. New York: HarperCollins Publishers.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shirley Chisholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shirley Chisholm hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Shirley Chisholm hos American National Biography | Shirley Anita St. Hill Chisholm (født 30. | 191,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Negreanu | 2023-02-04 | Daniel Negreanu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske pokerspillere', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vinnere av World Series of Poker armbånd'] | Daniel «Kid Poker» Negreanu (født 26. juli 1974 i Toronto, Canada) er en profesjonell pokerspiller.
| Daniel «Kid Poker» Negreanu (født 26. juli 1974 i Toronto, Canada) er en profesjonell pokerspiller.
== Oppvekst og familie ==
Daniel Negreanus foreldre, Annie og Constantin, flyttet til Canada fra Romania 1967. Like før eksamen fra high school hoppet Daniel av, begynte livet som pokerspiller og lette etter illegale spill i byen. Mens Daniel fortsatt bodde i Toronto, traff han Evelyn Ng, og de ble senere kjærester. Etter at han 21 år gammel hadde greid å bygge seg opp kapital, flyttet Daniel til Las Vegas for å oppfylle drømmen om å bli pokerproff.
== Pokerkarriere ==
Frem til 2004 ble Daniel Negreanu den yngste spilleren noensinne som har vunnet en VM-konkurranse. Bare 23 år gammel vant han sin første WSOP-turnering, "$2 000 Pot Limit Hold'em event". Siden har han vunnet mange turneringer og tjent millioner.
I 2004 ble han kåret til årets spiller av både World Series of Poker og Card Player Magazine.
== Turneringsgevinster på over $50 000 ==
Per 2007 utgjør Negreanus samlede turneringsgevinster over $9 650 000. Bare Jamie Gold og Joseph Hachem har vunnet mer.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Daniel Negreanu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
World Poker Tour-profil
Hendon Mob, turneringsresultat | Daniel «Kid Poker» Negreanu (født 26. juli 1974 i Toronto, Canada) er en profesjonell pokerspiller. | 191,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vixgraven | 2023-02-04 | Vixgraven | ['Kategori:Arkeologiske steder i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Côte-d'Or", 'Kategori:Jernalderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vixgraven er en del av et betydningsfullt forhistorisk kompleks fra sen keltisk kultur bestående av aspekter fra epoker innenfor både Hallstattkulturen og tidlig La Tène-kulturen. Stedet ligger i området rundt landsbyen Vix i nordlige Bourgogne og består av en befestet bosetning og flere gravhauger. Den mest berømte er Vixgraven, stundom også nevnt som graven til «fruen av Vix», og er datert til rundt 500 f.Kr. Hennes grav har aldri blitt plyndret og inneholdt bemerkelsesverdige rike gravgjenstander, blant annet en stor del smykker og Vixkratéret, den største kjente beholder av metall fra antikken — hele 1,63 cm høy.
| Vixgraven er en del av et betydningsfullt forhistorisk kompleks fra sen keltisk kultur bestående av aspekter fra epoker innenfor både Hallstattkulturen og tidlig La Tène-kulturen. Stedet ligger i området rundt landsbyen Vix i nordlige Bourgogne og består av en befestet bosetning og flere gravhauger. Den mest berømte er Vixgraven, stundom også nevnt som graven til «fruen av Vix», og er datert til rundt 500 f.Kr. Hennes grav har aldri blitt plyndret og inneholdt bemerkelsesverdige rike gravgjenstander, blant annet en stor del smykker og Vixkratéret, den største kjente beholder av metall fra antikken — hele 1,63 cm høy.
== Sted ==
Stedene er lokalisert i nærheten av landsbyen Vix, rundt 6 km nord for Châtillon-sur-Seine i departementet Côte-d'Or i sørlige Bourgogne. Komplekset er sentrert på Mont Lassois, en bratt ås som er flat på toppen og som dominerer området. Stedet var en gang en befestet keltisk bosetning, eller oppidum. I sørøst av åsen var det en nekropolis på 42 hektar med graver fra sen bronsealder via Hallstatt til sen La Tène. Andre funn indikerer aktivitet fram til senantikken.På 500-tallet f.Kr. og 400-tallet f.Kr. synes det som om bosetningen på Vix eller Mont Lassois har kontrollert en viktig handelsknutepunkt der hvor elven Seine, en betydningsfull transportrute, knyttet østlige og vestlige Frankrike sammen, krysset landvegen fra Middelhavet til nordlige Europa. I tillegg var Vix sentrum var et rikt jordbruksområde.
== Oppdagelsen ==
Oppdagelsen av det arkeologiske materialet i området, opprinnelig ved en lokal amatør, begynte en gang rundt 1929. Økende systematisk arbeid i de påfølgende tiårene avslørte tusener av potteskår, fibulaer, smykker og andre gjenstander av bronse og jern. Den berømte gravhaugen med kratéret ble utgravd tidlig i 1953 ved Pierre Jouffroi. Arkeologisk forskning på og rundt Mont Lassois er fortsatt omfattende aktivitet for CNRS (Det franske nasjonale senteret for vitenskap og forskning), og viktige oppdagelser har blitt gjort senest i 2006.
== Oppidum ved Mont Lassois ==
=== Befestning og arkitektur ===
Utgravning av bosetningen på toppen av Mont Lassois har avslørt omfattende festningsverk med grøftegraver og murer som er opp til 8 meter tykke. Murene ble bygd i det som kalles for Pfostenschlitzmauer-teknikken, men også med nagler som var vanlige i murus gallicus (galliske murer). Utgravninger innenfor murene har avdekket et utvalg av bygninger, blant annet hus med sjakt, hus på stolper og hus med pipe av murstein. Geofysisk arbeid har vist en stor, velplanert bosetning med en sentral nord-sørlig akse og flere bygningsfaser.
=== «Palasset til fruen av Vix» ===
I 2006 ble en bemerkelsesverdig arkitektonisk enhet oppdaget i midten av stedet. Det er et stort kompleks på to eller tre bygninger, hovedbygningen måler 35 ganger 21 meter med et beregnet høyde på 12 meter: dimisjonene til en moderne kirke. Den store hallen hadde en apsis på bak og frontportalen med søyler på hver side. Den sentrale enheten gjenspeilet den greske megaron («stor hall») fra tidlig gresk arkitektur. Et slik funn har ingen annen tilsvarighet i keltiske Europa. Funn antyder huslig bruk eller for gilder. Strukturen har blitt beskrevet som «palasset» til fruen av Vix (Palais de la Dame de Vix).
=== Funn ===
De mange individuelle funn demonstrerer klart bosetningens vidtrekkende handelskontakter foruten også dens egen rolle som et økonomisk senter. De mest vanlige funnene er fragmenter fra keramikk og potteskår, mer enn 40 000 nedtegnet til nå. Mange er lokale produkter, dekorert med enkle geometriske motiver som sjakkbrettmønsre, og stundom avbildninger av dyr. Det har også blitt funnet importerte attiske svartfigurvaser fra Hellas. Mange amfora og boller kan bli identifisert som å ha kommet fra den samtidige greskbosatte områdene i sørlige Frankrike. Amforaene hadde blitt benyttet til å transportere vin.Smykker innbefattet fibula (spenner), ordinært dekorert med rav eller korall, øreringer, perlehalsbånd, armbånd og ringer. Glassornamenter har også blitt funnet. Noen små bronsesatuetter som ble avdekket har antagelig opprinnelse fra Middelhavet. Småvåpen som hittil har blitt funnet er hovedsakelig prosjektiler og økser.
=== Status ===
Mont Lassois har alle de trekk som karakteriserer en bosetning med høy status: omfattende befestninger, en festning og en mindre by, sjeldne og kostbare importerte materialer foruten en rekke rike gravhauger i nærheten.
== Gravhaugene ==
=== Vixgraven av 1953 ===
Graven til fruen av Vix ble opprettet en gang rundt år 500 f.Kr. Kjønnene til enkelte har blitt tolket som av hunkjønn. Hun fikk med seg mange smykker, men ingen våpen. Hennes sosiale status er ikke åpenbar og kan ha vært noe annet «frue», andre betegnelser som «dronning», «prinsesse» og «prestinne» har blitt benyttet i ulike artikler om henne. Det er dog ingen tvil om hennes høye status noe som blir indikert av mengden av smykker. Hun var mellom 30 og 35 år da hun døde.
=== Grav og gravgjenstander ===
Jordfestingen ble plassert i 4 ganger 4 meter rektangulær kammer av treverk under en haug av jord og stein som opprinnelig målte 42 meter i diameter og 5 meter i høyden.
Hennes kropp var blitt lagt på en frittstående boks av en vogn hvor hjulene var blitt tatt av og plassert ved siden av den. Kun metalldelene har overlevd. Hennes smykker innbefattet blant annet en rundt smykke bestående av 480 gram gull på 24 karat, et rundsmykke av bronse, seks spenner, seks armbånd foruten et syvende armbånd lagt av ravbånd.
Graven besto også av en samling av importerte objekter fra Italia og greske verden, alle av den tilknyttet forberedelser av vin. De omfatter det berømte Vixkratéret (se nedenfor), en sølv phiale (smal bolle, stundom gjort lokalt), en etruskisk oinochoe av bronse (vinmugge), og flere drikkebeger fra Etruria (i Italia) og Attika (i Hellas). En av de sistnevnte er blitt datert til ca 525 f.Kr. og representerer den siste funn i graven som kan nøyaktig dateres. Det er således et av de beste bevis. Keramikken som antagelig var blitt plassert på trebord eller benker har ikke overlevd.
=== Vixkratéret ===
Det største og mest berømte av funnene fra graven er en omfattende dekorert kratér av bronse, 1,63 meter høyt og veide over 200 kg. Disse ble benyttet som skåler for å blande vin og vann, ganske vanlig i den greske verden, og vanligvis gjort av keramikk. Vixkratéret har blitt et ikonisk objekt som representerer både rikdommen i de tidlige keltiske gravene og kunsten fra senarkaiske, greske bronseverker.
Vixkratéret har blitt satt sammen av syv eller flere enkeltstykker med alfabetiske merkinger, noe som indikerer at det sannsynligvis ble transportert til Bourgogne og satt sammen på stedet.
Hovedvasen er gjort av et enkeltstykke hamret bronse og veier rundt 60 kg. Dens bunn er rund og dens største diameter er 1,27 meter. Den har kapasitet til å holde på 1 100 liter. Dens vegger er kun 1 til 1,3 mm tykke. Kratéret har blitt knust av tyngden av jordmaterialet over det. Håndtakene ble funnet på samme nivå som resten. Kratéret har blitt restaurert etter utgravningen.
Dens fot er gjort av en enkeltstående støpestykke, dens diameter er 74 cm, og veier 20, 2 kg. Den tok imot den runde bunnen til hovedvasen og sikret at den sto støtt. Den er dekorert med stiliserte plantemotiver.
Den har tre håndtak, støttet av oppreiste løvinner, og hver av dem veier 46 kg. Hver er en 55 cm høy volutt og omfattende dekorert med en gorgon, et mytisk ansikt med grimaser, og et vanlig motiv på samtidige greske bronsegjenstander.
En frise av hoplitter dekorerte vasens nakke som er gjort av en bronsering satt på hovedvasen og støtter håndtakene. Den avbilder åtte stridsvogner, hver trukket av fire hester og styrt av en vognkjører (avbildet mindre enn hoplittene grunn plassen), hver fulgt av en enkelt hoplitt til fots i full rustning. Frisen er et viktig eksempel på tidlig gresk bronserelieff hvor svært få har blitt bevart for ettertiden.
Dekselet var gjort av et hamret bronsestykke som veide 13,8 kg og var formet for å passe kratérets åpning. Det er konkavt og perforert ved tallrike hull, sannsynligvis for at det også tjente som ekstruder eller filter for å rense vinen fra urenheter. En utstikkende del i dens midtre støtter en 19 cm høy statuett av støpt bronse som avbilder en kvinne med en utstrakt arm som kanskje en gang holdt et objekt. Hun bærer en peplos, en kroppslang antikk gresk klesdrakt som kvinner bar og hennes hode er dekket av et slør. Statuetten synes å være i en noen eldre stil enn resten av karet.
=== Betydning ===
Den store mangfoldigheten av de importerte middelhavsproduktene indikerer langtrekkende handelskontakter; disse kan ha kommet til Vix med greske eller etruskiske handelsfolk. Rikdommen i luksusgjenstandene ved Vix er så langt unike i La Tène-Europa. Det har blitt foreslått at Vixkratéret, det største kjente greske beholder, skal bli sett i en sammenheng med aristokratisk gaveutveksling forbundet med vinhandel fra Middelhavet i bytte med råmaterialer fra nordlige Europa.
=== Utstilling og rekonstruksjon ===
En rekonstruksjon av graven og av originalfunnene er utstilt på museet ved Châtillon-sur-Seine.
== Ytterligere gravanlegg ==
Med unntak av denne kvinnens grav (haug I), er det ytterligere fem kjente større gravhauger i området. Tre av dem har så langt blitt undersøkt.
Haug II har en diameter på 33 meter; dens sentrale kammer inneholdt en urne med kremerte rester av et menneske, datert til rundt 850 f.Kr..
La Butte-haugen kan sannsynligvis dateres til midten av 500-tallet f.Kr. og som i sin berømte nabograv inneholdt den en kvinne lagt i vogn, fulgt av to jernøkser og armbånd av gull.
En tredje haug ved La Garenne ble ødelagt i 1846. Også den inneholdt en vogn foruten også en etruskisk bronsebolle med fire håndtak formet som griffer eller løvinner. Det er ikke kjent om den inneholdt rester av skjeletter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Franz Fischer: Frühkeltische Fürstengräber in Mitteleuropa. Antike Welt 13, Sondernummer. Raggi-Verl., Feldmeilen/Freiburg. 1982.
René Joffroy : Le Trésor de Vix (Côte d’Or). Presses Universitaires de France, Paris 1954.
René Joffroy: Das Oppidum Mont Lassois, Gemeinde Vix, Dép Côte-d’Or. I: Germania 32, 1954, S. 59-65.
René Joffroy: L’Oppidum de Vix et la civilisation Hallstattienne finale dans l’Est de la France. Paris 1960.
René Joffroy: Le Trésor de Vix. Histoire et portée d’une grande découverte. Fayard, Paris 1962.
René Joffroy: Vix et ses trésors. Tallandier, Paris 1979.
Bruno Chaume: Vix et son territoire à l’Age du fer: fouilles du mont Lassois et environnement du site princier. Montagnac 2001, ISBN 2-907303-47-3.
Bruno Chaume, Walter Reinhard: Fürstensitze westlich des Rheins, in: Archäologie in Deutschland 1, 2002, S. 9–14.
Claude Rolley (Hrsg.): La tombe princière de Vix, Paris 2003, ISBN 2-7084-0697-3 [Endpublikation].
Vix, le cinquantenaire d’une découverte. Dossier d’Archéologie N° 284, Juin 2003.
Bruno Chaume/Tamara Grübel u.a.: Vix/Le mont Lassois. Recherches récentes sur le complexe aristocratique. I: Bourgogne, du Paléolithique au Moyen Âge, Dossiers d’Archéologie N° Hors Série 11, Dijon 2004, Sidene 30-37.
== Eksterne lenker ==
(en) Tombe de la princesse de Vix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Plan of the oppidum and graves
French Ministry of Culture summary of the site – in English
A site devoted to the treasures of Vix
German summary of 2002-2005 campaigns and earlier work
Mont Lassois as a focus of research by the German Deutsche Forschungsgesellschaft | Vixgraven er en del av et betydningsfullt forhistorisk kompleks fra sen keltisk kultur bestående av aspekter fra epoker innenfor både Hallstattkulturen og tidlig La Tène-kulturen. Stedet ligger i området rundt landsbyen Vix i nordlige Bourgogne og består av en befestet bosetning og flere gravhauger. | 191,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_1993 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 1993 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1993', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Spania', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Mallorca', 'Kategori:Sport i Spania i 1993', 'Kategori:Svømming i 1993', 'Kategori:Svømming i Spania'] | Kortbane-VM i svømming 1993 ble arrangert 2. desember til 5. desember 1993 i Palma de Mallorca på Mallorca.
| Kortbane-VM i svømming 1993 ble arrangert 2. desember til 5. desember 1993 i Palma de Mallorca på Mallorca.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hunds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Tore Hunds vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Se pekerside for flere forekomster av Tore Hunds vei.Tore Hunds vei (1–57, 2–24) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Haralds vei og utgjør den nordre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby.
Veien består av typiske hagebyblokker på to etasjer, oppført rundt 1918 etter Magnus Poulssons tegninger. Fra Kaare Røddes plass og østover har husene på nordsida inngang fra «baksida», og de har adresse til Økernveien. Nr 43–45 til denne er ei spesiell bygning i hagebyen. Den er på tre etasjer og danner et fondmotiv til Kaare Røddes plass. Her har det vært butikk sia 1921, og også legekontor og andre lokale tjenestetilbud.
Navnet er etter Bjarkøy-høvdingen Tore Hund.
Tidligere het veien Fridtjovs vei etter Fridtjov den frøkne i sagnet om Fridtjov og Ingebjørg. Før 1924 het veien Murerveien .
| Se pekerside for flere forekomster av Tore Hunds vei.Tore Hunds vei (1–57, 2–24) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Haralds vei og utgjør den nordre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby.
Veien består av typiske hagebyblokker på to etasjer, oppført rundt 1918 etter Magnus Poulssons tegninger. Fra Kaare Røddes plass og østover har husene på nordsida inngang fra «baksida», og de har adresse til Økernveien. Nr 43–45 til denne er ei spesiell bygning i hagebyen. Den er på tre etasjer og danner et fondmotiv til Kaare Røddes plass. Her har det vært butikk sia 1921, og også legekontor og andre lokale tjenestetilbud.
Navnet er etter Bjarkøy-høvdingen Tore Hund.
Tidligere het veien Fridtjovs vei etter Fridtjov den frøkne i sagnet om Fridtjov og Ingebjørg. Før 1924 het veien Murerveien .
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Tore Hunds vei». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 438-439. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Tore Hunds vei (1–57, 2–24) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Haralds vei og utgjør den nordre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby. | 191,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_H._Crawford | 2023-02-04 | William H. Crawford | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1772', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Amherst County i Virginia', 'Kategori:Senatorer fra Georgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs ambassadører til Frankrike', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs krigsministre'] | William Harris Crawford (født 24. februar 1772 i Amherst i Virginia, død 15. september 1834 i Crawford i Georgia) var en amerikansk advokat og bonde samt demokratisk-republikansk politiker kjent som landets landets 7. krigsminister i perioden mellom 1. august 1815 og 22. oktober 1816 under president James Madison, og som landets 11. finansminister i perioden mellom 22. oktober 1816 og 6. mars 1825 under presidentene James Madison og James Monroe.
| William Harris Crawford (født 24. februar 1772 i Amherst i Virginia, død 15. september 1834 i Crawford i Georgia) var en amerikansk advokat og bonde samt demokratisk-republikansk politiker kjent som landets landets 7. krigsminister i perioden mellom 1. august 1815 og 22. oktober 1816 under president James Madison, og som landets 11. finansminister i perioden mellom 22. oktober 1816 og 6. mars 1825 under presidentene James Madison og James Monroe.
== Biografi ==
Crawford startet sin karriere som lærer og bonde før han i 1799 innledet din karriere som advokat i Lexington i Georgia. Han var medlem av USAs senat fra Georgia i perioden mellom 1807 til 1813 og mot slutten i sin tid i senatet var han president pro tempore, som fungerer som senatets ordfører de gangene landets visepresident er fraværende. Visepresidenten George Clinton døde i 1812, og på den tiden ble det ikke utnevnt noen ny visepresident i midten av mandatperioden, noe som innebar at Crwaford ble senatets ordfører på heltid frem til 1813.
Han ble USAs minister til Frankrike og dets første franske keiserdømme i 1813 og tjenestegjorde i Paris frem til slutten på den britisk-amerikanske krigen i 1815. Da han kom tilbake til USA i samme år ble han utnevnt til landets neste krigsminister av president James Madison. Crawford var en tiltenkt demokratisk-republikansk kandidat til presidentvalget i 1816 men viste ingen interesse av å stille. I 1816 ble han utnevnt til finansminister av Madison, et embete han tjenestegjorde i gjennom resten av Madisons mandatperiode og i begge mandatperiodene til James Monroe.
Det så tidlig ut som om Crawford hadde fordelaktige sjanser for å stille som kandidat til presidentvalget i 1824, men ett år før valget ble han rammet av et hjerneslag, noe som også gikk utover hans kampanje. Demokrat-republikanerne ble splittet i presidentvalget, og en gruppering nominerte Crawford til presidentkandidat. Han ble bare nummer tre i valget bak John Quincy Adams og Andrew Jackson til tross for at hans helse hadde blitt bedre og både Thomas Jefferson og James Madison støtten han. Den nyvalgte presidenten John Quincy Adams forespurte Crawford om han ville fortsette som finansminister, men takket nei og dro tilbake til Georgie hvor han ble utnevnt til dommer i delstatens høyeste domstol.
William Harris Crawford døde som dommer den 15. september 1834 i Crawford. Hans fetter George W. Crawford tjenestegjorde også som landets krigsminister i perioden 1849 til 1850 under president Zachary Taylor.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chase C. Mooney: William H. Crawford (1772-1834). University Press of Kentucky, Lexington 2015, ISBN 978-0-8131-6383-3.
== Eksterne lenker ==
(en) William Harris Crawford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William H. Crawford hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) William H. Crawford hos American National Biography
(en) USTreas.gov – William H. Crawford (1816–1825) – Biografien til Crawford hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – William H. Crawford (1816–1825) – Biografien til Crawford hos Miller Center of Public Affairs. | William Harris Crawford (født 24. februar 1772 i Amherst i Virginia, død 15. | 191,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.