url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Nilsson | 2023-02-04 | Camilla Nilsson | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Camilla Nilsson (født 3. august 1967 i Östersund) er en tidligere, svensk alpinist. På slutten av 1980-tallet var hun blant de ledende slalåmkjørerne i verdenscupen.
I løpet av karrieren oppnådde hun én førsteplass, én andreplass og én tredjeplass. I januar 1987 ble hun første svenske kvinne til å vinne et verdenscuprenn i alpint da vant hun slalåmrennet i Maribor foran sveitserne Vreni Schneider og Corinne Schmidhauser. I begynnelsen av sesongen 1987/88 ble hun nummer to i Leukerbad, slått av Ida Ladstätter, og tidlig i sesongen 1988/89 ble hun nummer tre i Schladming, bak Vreni Schneider og Blanca Fernández Ochoa.
I OL 1988 i Calgary lå hun på andreplassen i slalåmrennet etter første omgang, bare 1/100 sekund bak ledende Vreni Schneider. Nilsson kjørte imidlertid ut i andre omgang. I VM 1987 i Crans-Montana ble hun nummer åtte i storslalåm. I hennes siste verdenscuprenn (mars 1990), slalåmrennet i Åre, kom hun på 9.-plass.
| Camilla Nilsson (født 3. august 1967 i Östersund) er en tidligere, svensk alpinist. På slutten av 1980-tallet var hun blant de ledende slalåmkjørerne i verdenscupen.
I løpet av karrieren oppnådde hun én førsteplass, én andreplass og én tredjeplass. I januar 1987 ble hun første svenske kvinne til å vinne et verdenscuprenn i alpint da vant hun slalåmrennet i Maribor foran sveitserne Vreni Schneider og Corinne Schmidhauser. I begynnelsen av sesongen 1987/88 ble hun nummer to i Leukerbad, slått av Ida Ladstätter, og tidlig i sesongen 1988/89 ble hun nummer tre i Schladming, bak Vreni Schneider og Blanca Fernández Ochoa.
I OL 1988 i Calgary lå hun på andreplassen i slalåmrennet etter første omgang, bare 1/100 sekund bak ledende Vreni Schneider. Nilsson kjørte imidlertid ut i andre omgang. I VM 1987 i Crans-Montana ble hun nummer åtte i storslalåm. I hennes siste verdenscuprenn (mars 1990), slalåmrennet i Åre, kom hun på 9.-plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Camilla Nilsson – Olympedia
(en) Camilla Nilsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Camilla Nilsson – Sveriges olympiske komité
(en) Camilla Nilsson – FIS (alpint)
(en) Camilla Nilsson – ski-db.com | Camilla Nilsson (født 3. august 1967 i Östersund) er en tidligere, svensk alpinist. | 191,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenska_marinen | 2023-02-04 | Svenska marinen | ['Kategori:1520-årene i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1522', 'Kategori:Mariner etter land', 'Kategori:Sveriges forsvar'] | Svenska marinen er den sjømilitære delen av Sveriges forsvar og består av Flottan (flåten) og Amfibiekåren (amfibiekorpset). Marinen regnes for å ha blitt grunnlagt 7. juni 1522 da Gustav Vasa kjøpte et antall skip fra hansabyen Lübeck.
| Svenska marinen er den sjømilitære delen av Sveriges forsvar og består av Flottan (flåten) og Amfibiekåren (amfibiekorpset). Marinen regnes for å ha blitt grunnlagt 7. juni 1522 da Gustav Vasa kjøpte et antall skip fra hansabyen Lübeck.
== Eksterne lenker ==
Svenska marinen | Svenska marinen er den sjømilitære delen av Sveriges forsvar og består av Flottan (flåten) og Amfibiekåren (amfibiekorpset). Marinen regnes for å ha blitt grunnlagt 7. | 191,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stabbfjorden | 2023-02-04 | Stabbfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Stabbfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øygruppene Rørstabben eller Rørstabbvær i nordvest og Støtt eller Støttvær i sørøst. Av øyene i Støtt ligger Svenningen og Måøya mot fjorden. Stabbfjorden har en lengde på cirka 9 kilometer fra sørvest til nordøst.Vest for Rørstabben ligger Grønfjorden, mens Ternholmfjorden ligger i sør. Sørøst for Støtt ligger Støttfjorden.
| Stabbfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øygruppene Rørstabben eller Rørstabbvær i nordvest og Støtt eller Støttvær i sørøst. Av øyene i Støtt ligger Svenningen og Måøya mot fjorden. Stabbfjorden har en lengde på cirka 9 kilometer fra sørvest til nordøst.Vest for Rørstabben ligger Grønfjorden, mens Ternholmfjorden ligger i sør. Sørøst for Støtt ligger Støttfjorden.
== Referanser == | Stabbfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øygruppene Rørstabben eller Rørstabbvær i nordvest og Støtt eller Støttvær i sørøst. | 191,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ternholmfjorden | 2023-02-04 | Ternholmfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Ternholmfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger sør for Ternholman og Kalsholmen fyr og strekker seg cirka 20 kilometer østover til Gåsvær og Støtt. I sør grenser fjorden mot Finnskjervær, Varkgård og Flatvær.Nord for Ternholman ligger Grønfjorden, mens Stabbfjorden går nordøstover på vestsiden av Støtt. I øst går Ternholmfjorden over i Støttfjorden mellom Støtt og Gåsværet samt Gåsværfjorden på sørsiden av Gåsværet.
| Ternholmfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger sør for Ternholman og Kalsholmen fyr og strekker seg cirka 20 kilometer østover til Gåsvær og Støtt. I sør grenser fjorden mot Finnskjervær, Varkgård og Flatvær.Nord for Ternholman ligger Grønfjorden, mens Stabbfjorden går nordøstover på vestsiden av Støtt. I øst går Ternholmfjorden over i Støttfjorden mellom Støtt og Gåsværet samt Gåsværfjorden på sørsiden av Gåsværet.
== Referanser == | Ternholmfjorden er et havområde i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger sør for Ternholman og Kalsholmen fyr og strekker seg cirka 20 kilometer østover til Gåsvær og Støtt. | 191,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flottan | 2023-02-04 | Flottan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sveriges forsvar'] | Flottan (norsk: flåten) er ved siden av Amfibiekåren den operative delen av Sveriges marine. Den består av krigsskip og landbaserte støtteelementer, og har hovedbase i Karlskrona. Organisatorisk er flåten delt i tre forband:
1. ubåtsflottiljen
3. sjöstridsflottiljen
4. sjöstridsflottiljen | Flottan (norsk: flåten) er ved siden av Amfibiekåren den operative delen av Sveriges marine. Den består av krigsskip og landbaserte støtteelementer, og har hovedbase i Karlskrona. Organisatorisk er flåten delt i tre forband:
1. ubåtsflottiljen
3. sjöstridsflottiljen
4. sjöstridsflottiljen | Flottan (norsk: flåten) er ved siden av Amfibiekåren den operative delen av Sveriges marine. Den består av krigsskip og landbaserte støtteelementer, og har hovedbase i Karlskrona. | 191,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8ttfjorden | 2023-02-04 | Støttfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Støttfjorden, eller Støttafjorden, er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøst- og østsiden av øygruppa Støtt eller Støttvær og strekker seg 8,5 kilometer nordøstover til grenda Kunna på fastlandet. Fjorden har innløp mellom Helløya i nord og Storøya i Gåsvær i sør. Øya Innerstøtt utgjør store deler av vestsiden av fjorden. Der ligger også bygda Støtt som har ferjesamband til Ørnes på fastlandet.I vest grenser Støttfjorden til Ternholmfjorden, mens Gåsværfjorden ligger på sørsiden av Gåsvær.
| Støttfjorden, eller Støttafjorden, er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøst- og østsiden av øygruppa Støtt eller Støttvær og strekker seg 8,5 kilometer nordøstover til grenda Kunna på fastlandet. Fjorden har innløp mellom Helløya i nord og Storøya i Gåsvær i sør. Øya Innerstøtt utgjør store deler av vestsiden av fjorden. Der ligger også bygda Støtt som har ferjesamband til Ørnes på fastlandet.I vest grenser Støttfjorden til Ternholmfjorden, mens Gåsværfjorden ligger på sørsiden av Gåsvær.
== Referanser == | Støttfjorden, eller Støttafjorden, er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøst- og østsiden av øygruppa Støtt eller Støttvær og strekker seg 8,5 kilometer nordøstover til grenda Kunna på fastlandet. | 191,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ed%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Edøyfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Aure', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Smølas geografi'] | Edøyfjorden er en fjord mellom Aure og Smøla kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden er den sørvestligste delen av Trondheimsleia og strekker seg 26 kilometer nordøstover til der Ramsøyfjorden kommer sørover mellom Smøla og Hitra. Fjorden ligger på nordsida av øyene Tustna, Stabblandet, Solskjeløya, Ertvågsøya og Grisvågøya, og på sørsida av Smøla og Edøya, som den er oppkalt etter.Fra Edøya er det fergeforbindelse sørover til Sandvika på Tustna.
Mellom Tustna og Stabblandet går Sålåsundet. Mellom Stabblandet og Ertvågsøya går Imarsundet sørover, og mellom Ertvågsøya og fastlandet ligger Aursundet. Alle sundene ender opp ved Vinjefjorden på sørsida. På Ertvågsøya går også Foldfjorden sørover fra Edøyfjorden.
| Edøyfjorden er en fjord mellom Aure og Smøla kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden er den sørvestligste delen av Trondheimsleia og strekker seg 26 kilometer nordøstover til der Ramsøyfjorden kommer sørover mellom Smøla og Hitra. Fjorden ligger på nordsida av øyene Tustna, Stabblandet, Solskjeløya, Ertvågsøya og Grisvågøya, og på sørsida av Smøla og Edøya, som den er oppkalt etter.Fra Edøya er det fergeforbindelse sørover til Sandvika på Tustna.
Mellom Tustna og Stabblandet går Sålåsundet. Mellom Stabblandet og Ertvågsøya går Imarsundet sørover, og mellom Ertvågsøya og fastlandet ligger Aursundet. Alle sundene ender opp ved Vinjefjorden på sørsida. På Ertvågsøya går også Foldfjorden sørover fra Edøyfjorden.
== Referanser == | Edøyfjorden er en fjord mellom Aure og Smøla kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden er den sørvestligste delen av Trondheimsleia og strekker seg 26 kilometer nordøstover til der Ramsøyfjorden kommer sørover mellom Smøla og Hitra. | 191,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5sv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Gåsværfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Gåsværfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Gåsværfjorden (Meløy) – en fjord i Meløy kommune i Nordland.
Gåsværfjorden (Herøy) – en fjord i Herøy kommune i Nordland. | Gåsværfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Gåsværfjorden (Meløy) – en fjord i Meløy kommune i Nordland.
Gåsværfjorden (Herøy) – en fjord i Herøy kommune i Nordland. | Gåsværfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 191,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5sv%C3%A6rfjorden_(Mel%C3%B8y) | 2023-02-04 | Gåsværfjorden (Meløy) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Meløy', 'Kategori:Sider med kart'] | Gåsværfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Gåsværet i nord og Meløya i sør og strekker seg 8,5 kilometer østover til Messøyfjorden. Fjorden har innløp mellom øygruppene Varkgård i vest og Gåsværet i øst. Nord for Gåsværet ligger Støttfjorden, mens Ternholmfjorden ligger nord og nordøst for Varkgård.
| Gåsværfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Gåsværet i nord og Meløya i sør og strekker seg 8,5 kilometer østover til Messøyfjorden. Fjorden har innløp mellom øygruppene Varkgård i vest og Gåsværet i øst. Nord for Gåsværet ligger Støttfjorden, mens Ternholmfjorden ligger nord og nordøst for Varkgård.
== Referanser == | Gåsværfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Gåsværet i nord og Meløya i sør og strekker seg 8,5 kilometer østover til Messøyfjorden. | 191,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mess%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Messøyfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Mesøyfjorden (også skrevet Messøyfjorden) er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Teksmonskagene i nord og Gjersodden i sør og strekker seg 6 kilometer østover til Ørnes i bunnen av fjorden. Det meste av fjorden ligger mellom øyene Teksmona og Mesøya.Det går ferge fra Ørnes og nordvestover til Støtt, østover til Gjersholmen på Meløya og sørover til Vassdalsvik.
Fylkesvei 17 går langs de indre delene av fjorden.
| Mesøyfjorden (også skrevet Messøyfjorden) er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Teksmonskagene i nord og Gjersodden i sør og strekker seg 6 kilometer østover til Ørnes i bunnen av fjorden. Det meste av fjorden ligger mellom øyene Teksmona og Mesøya.Det går ferge fra Ørnes og nordvestover til Støtt, østover til Gjersholmen på Meløya og sørover til Vassdalsvik.
Fylkesvei 17 går langs de indre delene av fjorden.
== Referanser == | Mesøyfjorden (også skrevet Messøyfjorden) er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Teksmonskagene i nord og Gjersodden i sør og strekker seg 6 kilometer østover til Ørnes i bunnen av fjorden. | 191,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vest_(klesplagg) | 2023-02-04 | Vest (klesplagg) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Klesplagg'] | Vest er et ermeløst klesplagg som brukes på overkroppen. Det finnes forskjellige typer vester, og vester brukes ved både finere og mer hverdagslige anledninger.
| Vest er et ermeløst klesplagg som brukes på overkroppen. Det finnes forskjellige typer vester, og vester brukes ved både finere og mer hverdagslige anledninger.
== Navn ==
Ordet vest skal komme fra fransk veste som har det fra italiensk vesta, et ord som er dannet av det latinske vestis, det vil si «kledning“ eller «drakt». På britisk-engelsk betyr vest «undertrøye», mens waistcoat («midjefrakk») brukes om «vest» eller «ermeløs jakke». På amerikansk og australsk betyr vest «vest».
== Historikk og typer ==
== Se også ==
Livstykke
== Eksterne lenker ==
(en) Waistcoats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: ». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | thumb|upright|Bildet viser vanlig herreantrekk for [[pashtunere i Afghanistan og Pakistan. Mannen bærer Salvar kamíz med vide bukser og sid skjort med vest eller ermeløs jakke. | 191,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Cooper | 2023-02-04 | Henry Cooper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Engelske boksere', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Henry Cooper (født 3. mai, 1934 i London, død 1. mai 2011) var en britisk tungvektsbokser.
Cooper var britisk, europeisk og samveldemester i tungvekt i 1970. Han var også den eneste britiske bokseren som har vunnet tre Lonsdalebelter etter hverandre. Cooper bokset i en såkalt ortodoks posisjon.
| Henry Cooper (født 3. mai, 1934 i London, død 1. mai 2011) var en britisk tungvektsbokser.
Cooper var britisk, europeisk og samveldemester i tungvekt i 1970. Han var også den eneste britiske bokseren som har vunnet tre Lonsdalebelter etter hverandre. Cooper bokset i en såkalt ortodoks posisjon.
== Kamper mot Muhammed Ali ==
Han bokset mot Muhammad Ali to ganger. Den første kampen ble bokset på Wembley Stadium i 1963. Dette er en meget berømt kamp fordi den kunne påført Muhammad Ali et ekstraordinært tap. I sluttsekundene av fjerde runde traff Cooper med en av sine berømte venstre hook slag, «Enrys hammer», og Ali gikk i canvasen. Før dommeren rakk å fullføre tellingen gikk gongen. I ringhjørnet utvidet Alis trener, Angelo Dundee, en sprekk i Alis hanske og bad dommeren om tid til å bytte den. Cooper hevdet senere at dette tok fra 3-5 minutter, og hindret han fra å slå ut Ali i begynnelsen av femte runde. I femte runde angrep Ali det svake punktet til Copper; utstående ben rundt øvre øyebue. Kampen ble avblåst av dommer Tommy Little, etter at Cooper fikk et kutt i huden over øvre øyebue. Blodet rant ned i Coopers øye, og hindret han i å se. Etter kampen sa Ali at han var truffet så hardt av Coopers venstre hook, at hans forfedre i Afrika hadde kjent det.Det har vært mange spekulasjoner knyttet til denne kampen, og rollen til Angelo Dundee. I mange boksemagasiner har det vært spekulert i om Dundee kuttet opp hansken til Ali med vilje. Det har vært spekulert i om et tap for Ali mot Cooper ville stoppet hans videre karriere. I 2003 gjorde Boxing News en analyse av fjernsynsopptaket, og radioopptaket fra kampen. Boxing News hevdet etter dette at Ali maksimalt tjente fem sekunder på det som skjedde i hjørnet, og at hanskene til Ali aldri ble byttet. Angelo Dundee holdt en flaske med et stoff som den dag i dag ikke er kjent, opp under nesen til Ali i pausen.Henry Cooper møtte Muhammad Ali i en ny kamp på Arsenal Stadion i 1966. Også denne gangen ble kampen stoppet fordi Coopers øyenbryn sprakk.
== Utmerkelser ==
I 2000 ble Cooper utnevnt til Knight Bachelor og derved opphøyet i ridderstanden. Han hadde derved rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Cooper var offiser av Order of the British Empire. Han ble også tildelt den pavelige Sankt Gregor den stores orden.
== Trivia ==
I forbindelse med at Norge slo England i kvalifiseringskamp til fotball-VM 1982 på Ullevaal Stadion 9. september i 1981 ble Cooper nevnt i en oppramsing av engelske personligheter av fotballkommentatoren Bjørge Lillelien etter kampslutt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Cooper – Olympics.com
(en) Henry Cooper – Olympic.org
(en) Henry Cooper – Olympedia
(en) Henry Cooper – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henry Cooper – BoxRec | Henry Cooper (født 3. mai, 1934 i London, død 1. | 191,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Invasjonsforsvar | 2023-02-04 | Invasjonsforsvar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Militærvesen'] | Invasjonsforsvar er betegnelsen på flere lands forsvars oppbygning og struktur under den kalde krigen, blant annet det svenske og det norske forsvaret. Begrepet ble delvis brukt i motsetning til dagens innsatsforsvar. Med invasjonsforsvar menes for Norge og Sveriges del at forsvaret var oppbygget først og fremst for å møte et storstilt konvensjonelt militært angrep fra Sovjetunionen som har som hensikt å helt eller delvis okkupere de to landene. Konseptet i Sverige bygde på en kvantitativt stor forsvarsmakt, «folkeforsvar», bygget på allmen verneplikt og allmen mobilisering støttet av en omfattende svensk våpenindustri. Idag er invasjonsforsvaret i begge land redusert til et mindre innsatsforsvar. Da invasjonsforsvaret var på sitt største, kunne 850 000 personer bli mobilisert innen totalforsvaret i Sverige.
De system som invasjonsforsvaret i Sverige har bestått av er blant annet:
Jagerflyene: Saab 29 Tunnan, Saab 32 Lansen, Saab 35 Draken samt Saab 37 Viggen
Stridsvogn & personelltransportvogner: Stridsvogn S, Panserbandvogn 302, Bandvogn 206, Terrengbil 11/13/21 samt Terrengbil 30/40
Ubåter & Korvetter: Västergötlandklassen (ubåt), Södermanlandsklassen (ubåt), Stockholmsklassen (korvett) samt Göteborgsklassen (korvett).
Artillerisystem: Bandkanon 1, 15,5 cm Haubits F samt Haubits 77.
Kommunikasjon: Felttelefonapparat m/37 samt Radiolenk.Samtlige system er svenskkonstruerte og produsert av: Bofors, LM Ericsson, Hägglund & Söner, Karlskronavarvet, Kockums, Saab AB samt Volvo. | Invasjonsforsvar er betegnelsen på flere lands forsvars oppbygning og struktur under den kalde krigen, blant annet det svenske og det norske forsvaret. Begrepet ble delvis brukt i motsetning til dagens innsatsforsvar. Med invasjonsforsvar menes for Norge og Sveriges del at forsvaret var oppbygget først og fremst for å møte et storstilt konvensjonelt militært angrep fra Sovjetunionen som har som hensikt å helt eller delvis okkupere de to landene. Konseptet i Sverige bygde på en kvantitativt stor forsvarsmakt, «folkeforsvar», bygget på allmen verneplikt og allmen mobilisering støttet av en omfattende svensk våpenindustri. Idag er invasjonsforsvaret i begge land redusert til et mindre innsatsforsvar. Da invasjonsforsvaret var på sitt største, kunne 850 000 personer bli mobilisert innen totalforsvaret i Sverige.
De system som invasjonsforsvaret i Sverige har bestått av er blant annet:
Jagerflyene: Saab 29 Tunnan, Saab 32 Lansen, Saab 35 Draken samt Saab 37 Viggen
Stridsvogn & personelltransportvogner: Stridsvogn S, Panserbandvogn 302, Bandvogn 206, Terrengbil 11/13/21 samt Terrengbil 30/40
Ubåter & Korvetter: Västergötlandklassen (ubåt), Södermanlandsklassen (ubåt), Stockholmsklassen (korvett) samt Göteborgsklassen (korvett).
Artillerisystem: Bandkanon 1, 15,5 cm Haubits F samt Haubits 77.
Kommunikasjon: Felttelefonapparat m/37 samt Radiolenk.Samtlige system er svenskkonstruerte og produsert av: Bofors, LM Ericsson, Hägglund & Söner, Karlskronavarvet, Kockums, Saab AB samt Volvo. | Invasjonsforsvar er betegnelsen på flere lands forsvars oppbygning og struktur under den kalde krigen, blant annet det svenske og det norske forsvaret. Begrepet ble delvis brukt i motsetning til dagens innsatsforsvar. | 191,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5sv%C3%A6rfjorden_(Her%C3%B8y) | 2023-02-04 | Gåsværfjorden (Herøy) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Herøy i Nordland'] | Gåsværfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppa Gåsvær som den er oppkalt etter, og nord for holmene Steinan. Fjorden har en lengde på cirka 5 kilometer fra sørvest til nordøst. I vest ligger noen spredte holmer og småøyer mellom fjorden og Norskehavet. I øst grenser fjorden til Oddfjorden som skiller den fra Sildøyfjorden som fortsetter østover.
| Gåsværfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppa Gåsvær som den er oppkalt etter, og nord for holmene Steinan. Fjorden har en lengde på cirka 5 kilometer fra sørvest til nordøst. I vest ligger noen spredte holmer og småøyer mellom fjorden og Norskehavet. I øst grenser fjorden til Oddfjorden som skiller den fra Sildøyfjorden som fortsetter østover.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Gåsværfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppa Gåsvær som den er oppkalt etter, og nord for holmene Steinan. | 191,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddfjorden | 2023-02-04 | Oddfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Herøy i Nordland'] | Oddfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer fra området vest for Øksningan ved Sør-Herøy og nordover mellom Gåsvær i vest og Måsvær i øst. Fjorden starter i sør ved holmene vest for Øksningan og går først mellom holmene Steinan i vest og Vardøya i øst. Vest for Oddfjorden, mellom Steinan og Gåsvær ligger Gåsværfjorden. Øst for Gåsværfjorden går Sildøyfjorden videre østover.
| Oddfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer fra området vest for Øksningan ved Sør-Herøy og nordover mellom Gåsvær i vest og Måsvær i øst. Fjorden starter i sør ved holmene vest for Øksningan og går først mellom holmene Steinan i vest og Vardøya i øst. Vest for Oddfjorden, mellom Steinan og Gåsvær ligger Gåsværfjorden. Øst for Gåsværfjorden går Sildøyfjorden videre østover.
== Referanser == | Oddfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer fra området vest for Øksningan ved Sør-Herøy og nordover mellom Gåsvær i vest og Måsvær i øst. | 191,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolgfjorden | 2023-02-04 | Bolgfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Bolgfjorden er en fjord i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Bolga, som har gitt navn til fjorden, i nordvest og Åmnøya i sørøst, og strekker seg 8 kilometer fra sørvest og nordøstover. Videre østover på nordsiden av Åmnøya går Meløyfjorden. Fjorden har innløp mellom Svinvær i vest og Åmnøyhamna i øst og den ender i nordvest mellom Åmnes i sør og Kjølsholmen på Meløya i nord. I tillegg til Bolga ligger øygruppen Bolgværet på vestsiden av fjorden.Det går ferge fra Bolga og østover til Gjersholmen på Meløya.
| Bolgfjorden er en fjord i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Bolga, som har gitt navn til fjorden, i nordvest og Åmnøya i sørøst, og strekker seg 8 kilometer fra sørvest og nordøstover. Videre østover på nordsiden av Åmnøya går Meløyfjorden. Fjorden har innløp mellom Svinvær i vest og Åmnøyhamna i øst og den ender i nordvest mellom Åmnes i sør og Kjølsholmen på Meløya i nord. I tillegg til Bolga ligger øygruppen Bolgværet på vestsiden av fjorden.Det går ferge fra Bolga og østover til Gjersholmen på Meløya.
== Referanser == | Bolgfjorden er en fjord i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Bolga, som har gitt navn til fjorden, i nordvest og Åmnøya i sørøst, og strekker seg 8 kilometer fra sørvest og nordøstover. | 191,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Insomnia_(1997) | 2023-02-04 | Insomnia (1997) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Filmer lagt til Nord-Norge', 'Kategori:Filmer regissert av Erik Skjoldbjærg', 'Kategori:Norske filmer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske kriminalfilmer', 'Kategori:Norske thrillerfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Insomnia er en norsk thriller fra 1997 regissert av Erik Skjoldbjærg. Filmen handler om en svensk- og en norsk etterforsker som sendes til Tromsø for å etterforske drapet på en tenåringsjente. Underveis i etterforskningen skjer noe tragisk. Manuset er skrevet av Skjoldbjærg og forfatter Nikolaj Frobenius, som begge var debutanter i langfilmformatet. Med seg hadde de fotografen Erling Thurmann-Andersen og musikken er komponert av Geir Jenssen (Biosphere). Filmen var en ko-produksjon mellom Nordic Screen Production og Norsk Film A/S.
Filmen hadde undertittel «Den som synder sover ikke».
| Insomnia er en norsk thriller fra 1997 regissert av Erik Skjoldbjærg. Filmen handler om en svensk- og en norsk etterforsker som sendes til Tromsø for å etterforske drapet på en tenåringsjente. Underveis i etterforskningen skjer noe tragisk. Manuset er skrevet av Skjoldbjærg og forfatter Nikolaj Frobenius, som begge var debutanter i langfilmformatet. Med seg hadde de fotografen Erling Thurmann-Andersen og musikken er komponert av Geir Jenssen (Biosphere). Filmen var en ko-produksjon mellom Nordic Screen Production og Norsk Film A/S.
Filmen hadde undertittel «Den som synder sover ikke».
== Handling ==
Handlingen tar for seg et samarbeid mellom norsk og svensk politi hvor to etterforskere skal finne morderen som har tatt livet av en 17 år gamle jente i Tromsø. Etterforskningen går galt når Jonas Engstrøm ved et uhell dreper partneren sin Erik Vik og prøver innstendig å dekke over det som har skjedd. Dette innebærer at han foretar stadig større moralske overskridelser. Som tittelen på filmen viser til sliter Jonas Engstrøm, blant annet fordi det er sommer i Nord-Norge og lyst hele døgnet, men også fordi han herjes av skyldfølelse. Denne søvnløsheten påvirker hans arbeid og mentale tilstand gjennom hele filmen.
== Om filmen ==
=== Sjangertilhørighet ===
Insomnia kan sies å ha snudd film noir-sjangeren litt på hodet ved å bruke det konstante lyset som påvirkende effekt, i stedet for de mørke, regnvåte gatene den vanligvis assosieres med. Men filmen har også elementer av film noir hvor den ensomme etterforskeren bryter regler for å oppklare saken. I løpet av handlingen fremheves i stadig sterkere grad et dobbeltgjengermotiv mellom detektiven og morderen.
=== Gjennomslag i samtiden ===
Filmen ble, sammen med Budbringeren av Pål Sletaune, plukket ut til å bli vist i sideprogrammet La Semaine Internationale de la Critique i filmfestivalen i Cannes. De to filmene ga opphav til begrepet NorWave, som skulle henvise til at norsk film befant seg i front internasjonalt. Begrepet ble ganske kortvarig. Insomnia ble tidlig plukket ut til den prestisjetunge dvd-serien Criterion Collection, som en av få skandinaviske samtidsfilmer.
Insomnia er blant de norske filmene som har hatt gjennomslag i utlandet, og i 2002 ble det laget en amerikansk versjon, regissert av Christopher Nolan, med Al Pacino, Robin Williams og Hilary Swank i hovedrollene.
=== De norske anmelderne ===
Den ble godt mottatt av de norske anmelderne. Dagbladet gav den terningkast fem, mens VG, Dagsavisen og Aftenposten gav den fire.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Insomnia på Internet Movie Database
(no) Insomnia i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Insomnia hos Filmfront
(no) Insomnia på NRK TV
(sv) Insomnia i Svensk Filmdatabas
(da) Insomnia i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Insomnia på Allociné
(nl) Insomnia på MovieMeter
(en) Insomnia på AllMovie
(en) Insomnia på Turner Classic Movies | Insomnia er en norsk thriller fra 1997 regissert av Erik Skjoldbjærg. Filmen handler om en svensk- og en norsk etterforsker som sendes til Tromsø for å etterforske drapet på en tenåringsjente. | 191,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramnefjorden | 2023-02-04 | Ramnefjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Averøy'] | Ramnefjorden eller Ramnfjorden er en fjord (egentlig et åpent havstykke) i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den ligger på nordvestsida av Averøya, ut mot havgapet i Norskehavet innenfor en rekke skjær og holmer som ligger ytterst i havgapet ved Ramngapet.Ramnefjorden er rundt 12 kilometer lang, og går nordøstover fra Midtfjordsleia på Hustadvika i sørvest til området nord for Sveggen på Averøya. På sørsida av fjorden går en rekke sund og viker innover på Averøya, blant annet Hendvika, som går sørover til Sundsfjorden og Sveggevika på østsida av Ekkilsøya.
Hestskjæret fyrstasjon ligger som ledfyr inn mot Averøya.
| Ramnefjorden eller Ramnfjorden er en fjord (egentlig et åpent havstykke) i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den ligger på nordvestsida av Averøya, ut mot havgapet i Norskehavet innenfor en rekke skjær og holmer som ligger ytterst i havgapet ved Ramngapet.Ramnefjorden er rundt 12 kilometer lang, og går nordøstover fra Midtfjordsleia på Hustadvika i sørvest til området nord for Sveggen på Averøya. På sørsida av fjorden går en rekke sund og viker innover på Averøya, blant annet Hendvika, som går sørover til Sundsfjorden og Sveggevika på østsida av Ekkilsøya.
Hestskjæret fyrstasjon ligger som ledfyr inn mot Averøya.
== Referanser == | Ramnefjorden eller Ramnfjorden er en fjord (egentlig et åpent havstykke) i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den ligger på nordvestsida av Averøya, ut mot havgapet i Norskehavet innenfor en rekke skjær og holmer som ligger ytterst i havgapet ved Ramngapet. | 191,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sundsfjorden_(Aver%C3%B8y) | 2023-02-04 | Sundsfjorden (Averøy) | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Averøy'] | Sundsfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den strekker seg 1,7 kilometer sørover til Sundsøya der den fortsetter som Nekkstadfjorden. Sør for Nekkstadfjorden ligger igjen Bafjorden, og til sammen har de tre fjordene en samlet lengde på 4,5 kilometer.Fjorden har innløp mellom Flatset i vest og Bogen i øst. Bruket Hjelset ligger på østsida, mens Søfstad ligger på vestsida. Tordøya ligger midt i innløpet til fjorden og ved sida av Sundsøya i sør ligger Sauholmen.
| Sundsfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den strekker seg 1,7 kilometer sørover til Sundsøya der den fortsetter som Nekkstadfjorden. Sør for Nekkstadfjorden ligger igjen Bafjorden, og til sammen har de tre fjordene en samlet lengde på 4,5 kilometer.Fjorden har innløp mellom Flatset i vest og Bogen i øst. Bruket Hjelset ligger på østsida, mens Søfstad ligger på vestsida. Tordøya ligger midt i innløpet til fjorden og ved sida av Sundsøya i sør ligger Sauholmen.
== Referanser == | Sundsfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den strekker seg 1,7 kilometer sørover til Sundsøya der den fortsetter som Nekkstadfjorden. | 191,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Dexter | 2023-02-04 | Samuel Dexter | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1816', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1761', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Massachusetts', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Senatorer fra Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs krigsministre'] | Samuel Dexter (født 14. mai 1761 i Boston i Massachusetts, død 4. mai 1816 i Boston) var en amerikansk advokat og føderalistisk politiker, kjent som USAs fjerde krigsminister i perioden mellom 13. mai 1800 og 31. januar 1801 under presidenten John Adams og som landets tredje finansminister i perioden mellom 1. januar 1801 til 13. mai 1801 under presidentene Adams og Thomas Jefferson.
| Samuel Dexter (født 14. mai 1761 i Boston i Massachusetts, død 4. mai 1816 i Boston) var en amerikansk advokat og føderalistisk politiker, kjent som USAs fjerde krigsminister i perioden mellom 13. mai 1800 og 31. januar 1801 under presidenten John Adams og som landets tredje finansminister i perioden mellom 1. januar 1801 til 13. mai 1801 under presidentene Adams og Thomas Jefferson.
== Biografi ==
Prestesønnen Dexter ble uteksaminert fra Harvard University i 1781 før han deretter ble undervist i rettsvitenskap av en kommende justisministeren Levi Lincoln ved Worcester i Massachusetts. Han innledet sin karriere som advokat i byen Lunenburg i Worcester County i 1784. Fra 1793 til 1795 var han medlem av representantenes hus før han fra 1799 til 1800 var medlem av USAs senat, hvor han begge steder representerte delstaten Massachusetts.
I 1800 ble Dexter utnevnt til landets neste krigsminister av president John Adams, et embete han beholdt til januar 1801 hvor han også ble utnevnt til landets neste finansminister. Han gikk av i embetet i mai 1801 omtrent to måneder etter at Thomas Jefferson ble president, og fortsatte med å praktisere som advokat i Washington, D.C. og senere i Boston fra 1805. Dexter forlot føderalispartiet da hans synspunkter om den britisk-amerikanske krigen var identiske med det demokratisk-republikanske partiet.
Både i 1814 og i 1815 var han med på å tape guvernørvalget i Massachusetts, samtidig som han takket nei til en ambassadørstilling i Spania. Dexter var også ordfører for delstatens første avholdsorganisasjon. Samuel Dexter døde i en alder av 54 år den 4. mai 1816 og ble senere gravlagt ved Mount Auburn Cemetery i Cambridge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Samuel Dexter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Samuel Dexter hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) USTreas.gov – Samuel Dexter (1801) – Biografien til Dexter hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Samuel Dexter (1801) – Biografien til Dexter hos Miller Center of Public Affairs. | Samuel Dexter (født 14. mai 1761 i Boston i Massachusetts, død 4. | 191,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sundsfjorden | 2023-02-04 | Sundsfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Sundsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Sundsfjorden (Gildeskål) – en arm av Morsdalsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland.
Sundsfjorden (Averøy) – en fjord i Averøy kommune i Møre og Romsdal. | Sundsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Sundsfjorden (Gildeskål) – en arm av Morsdalsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland.
Sundsfjorden (Averøy) – en fjord i Averøy kommune i Møre og Romsdal. | Sundsfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 191,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formst%C3%B8ping | 2023-02-04 | Formstøping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialvitenskap', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skulptur'] | Formstøping, fransk cire perdue, engelsk lost wax, tysk feinguss, er en støpeteknikk hvor formen går tapt ved anvendelse. I antikken varierte prosessen fra støperi til støperi, men de stegene som ble benyttet var vanligvis standardiserte: den erstatter den opprinnelige modellen først med voks, deretter med bronse.
En voksform av en figur blir støpt inn i gips, når gipsen har stivnet varmes den opp slik at voksen smelter og kan renne ut av et hull. Det som gjenstår er et hulrom der hvor voksformen var. Deretter helles smeltet, varm metall inn i gipsformens hulrom. Når metallet har stivnet og igjen blitt fast form er den ferdig, og gipsen kan fjernes. Gipsformer kan kun benyttes til støping av legeringer av relativ lav smeltetemperatur, eksempelvis bronse eller gull.
| Formstøping, fransk cire perdue, engelsk lost wax, tysk feinguss, er en støpeteknikk hvor formen går tapt ved anvendelse. I antikken varierte prosessen fra støperi til støperi, men de stegene som ble benyttet var vanligvis standardiserte: den erstatter den opprinnelige modellen først med voks, deretter med bronse.
En voksform av en figur blir støpt inn i gips, når gipsen har stivnet varmes den opp slik at voksen smelter og kan renne ut av et hull. Det som gjenstår er et hulrom der hvor voksformen var. Deretter helles smeltet, varm metall inn i gipsformens hulrom. Når metallet har stivnet og igjen blitt fast form er den ferdig, og gipsen kan fjernes. Gipsformer kan kun benyttes til støping av legeringer av relativ lav smeltetemperatur, eksempelvis bronse eller gull.
== Litteratur ==
Kipper, Patrick V. (1996): Patinas for Silicon Bronze, Path Publications, ISBN 0-9647269-0-4
== Eksterne lenker ==
«Engineering Guide for Industrial Investment Castings (lost wax process in industry»). Precision Metalsmiths, Inc.
«Flash animation of lost-wax casting process». James Peniston Sculpture.
National Museum of Wildlife Art's Virtual Foundry Arkivert 23. mai 2009 hos Wayback Machine.
«Casting a Medal» Arkivert 21. juni 2008 hos Wayback Machine.. Sculpture. Victoria and Albert Museum.
Reconstructing the Bronze Age Trundholm Sun Chariot | Formstøping, fransk cire perdue, engelsk lost wax, tysk feinguss, er en støpeteknikk hvor formen går tapt ved anvendelse. I antikken varierte prosessen fra støperi til støperi, men de stegene som ble benyttet var vanligvis standardiserte: den erstatter den opprinnelige modellen først med voks, deretter med bronse. | 191,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nekkstadfjorden | 2023-02-04 | Nekkstadfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Averøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Nekkstadfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Nekkstadfjorden har innløp ved Sundsøya og Sauholmen i nord og strekker seg 1,7 kilometer sørover til Kalvøya der den fortsetter som Bafjorden. Nord for Nekkstadfjorden ligger Sundsfjorden og til sammen er de tre fjordene 4,5 kilometer lang.Gårdene Sandlykkja og Nekkstad, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsida av fjorden.
| Nekkstadfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Nekkstadfjorden har innløp ved Sundsøya og Sauholmen i nord og strekker seg 1,7 kilometer sørover til Kalvøya der den fortsetter som Bafjorden. Nord for Nekkstadfjorden ligger Sundsfjorden og til sammen er de tre fjordene 4,5 kilometer lang.Gårdene Sandlykkja og Nekkstad, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsida av fjorden.
== Referanser == | Nekkstadfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Nekkstadfjorden har innløp ved Sundsøya og Sauholmen i nord og strekker seg 1,7 kilometer sørover til Kalvøya der den fortsetter som Bafjorden. | 191,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauv%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Lauvøyfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Lauvøyfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Lauvøyfjorden (Namsos) – en fjord i Namsos kommune i Nord-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Sør-Trøndelag) – en fjord i Åfjord og Bjugn kommuner i Sør-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Nordmøre) – en fjord i Averøy og Eide kommuner i Møre og Romsdal. | Lauvøyfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Lauvøyfjorden (Namsos) – en fjord i Namsos kommune i Nord-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Sør-Trøndelag) – en fjord i Åfjord og Bjugn kommuner i Sør-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Nordmøre) – en fjord i Averøy og Eide kommuner i Møre og Romsdal. | Lauvøyfjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 191,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oliver_Wolcott_jr. | 2023-02-04 | Oliver Wolcott jr. | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1833', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1760', 'Kategori:Guvernører i Connecticut', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Litchfield County i Connecticut', 'Kategori:Personer fra den amerikanske uavhengighetskrigen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Oliver Wolcott jr. (født 11. januar 1760 i Litchfield i Connecticut, død 1. juni 1833 i New York City) var en amerikansk advokat og føderalistisk politiker kjent som USAs andre finansminister i perioden mellom 3. februar 1795 og 31. desember 1800 under presidentene George Washington og John Adams.
| Oliver Wolcott jr. (født 11. januar 1760 i Litchfield i Connecticut, død 1. juni 1833 i New York City) var en amerikansk advokat og føderalistisk politiker kjent som USAs andre finansminister i perioden mellom 3. februar 1795 og 31. desember 1800 under presidentene George Washington og John Adams.
== Biografi ==
Wolcott ble uteksaminert fra Yale College i 1778, hvorpå han tjenestegjorde i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen i perioden 1779 til 1781 før han fortsatte å studere rettsvitenskap ved Litchfield Law School. I 1795 ble han utnevnt til landets andre finansminister etter Alexander Hamilton av president George Washington, til tross for at pressen hadde en hetskampanje mot ham. Han gikk av i 1800 på grunn av upopulæritet og mye på grunn av det feilaktige inntrykket pressen konstruerte av han. Blant annet ble han feilaktig anklaget for å ha satt fyr på Utenriksdepartementets bygning. Som finansminister i 1799 ble han kreditert for å ha tegnet seglet til United States Customs Service.
I perioden 1817 til 1827 var han guvernør i Connecticut, og delstaten erfarte markant økonomisk vekst under hans periode. Han var den tredje i rekken av Wolcotts som hadde vært guvernør i Connecticut etter hans far Oliver Wolcott og hans farfar Roger Wolcott. Da Oliver Wolcott jr. døde den 1. juni 1833 i New York City var han det siste overlevende medlemmet i George Washingtons kabinet. Wolcott ble siden begravet ved East Cemetery i fødebyen Litchfield.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wills, Garry (2005). Negro President: Jefferson and the Slave Power. New York: Mariner Books. s. 209. ISBN 0-618-48537-6.
Ferling, John (2004). Adams vs. Jefferson: the tumultuous election of 1800. New York: Oxford University Press. s. 199. ISBN 0-19-516771-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Oliver Wolcott, Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oliver Wolcott, Jr. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
USTreas.gov – Oliver Wolcott, Jr. (1795–1800) – Biografien til Wolcott Jr. hos U.S. Department of the Treasury.
Millercenter.org – Oliver Wolcott, Jr. (1795–1800) – Biografien til Wolcott Jr. hos Miller Center of Public Affairs. | Oliver Wolcott jr. (født 11. | 191,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauv%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Lauvøyfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Lauvøyfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Lauvøyfjorden (Namsos) – en fjord i Namsos kommune i Nord-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Sør-Trøndelag) – en fjord i Åfjord og Bjugn kommuner i Sør-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Nordmøre) – en fjord i Averøy og Eide kommuner i Møre og Romsdal. | Lauvøyfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Lauvøyfjorden (Namsos) – en fjord i Namsos kommune i Nord-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Sør-Trøndelag) – en fjord i Åfjord og Bjugn kommuner i Sør-Trøndelag.
Lauvøyfjorden (Nordmøre) – en fjord i Averøy og Eide kommuner i Møre og Romsdal. | Lauvøyfjorden er en fjord langs kommunegrensa mellom Hustadvika og Averøy kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger på vestsida av Averøya, og strekker seg 4,5 kilometer sørover, og fortsetter som Kornstadfjorden på sørvestsida av øya. | 191,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Valværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Valværfjorden er et havområde i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Valvær og strekker seg cirka 8 kilometer sørøstover. I vest ligger også Sandvær og Skogsholmen, mens Finnskjærværet, Snyvær og Bolgværet ligger på østsiden av fjorden.
| Valværfjorden er et havområde i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Valvær og strekker seg cirka 8 kilometer sørøstover. I vest ligger også Sandvær og Skogsholmen, mens Finnskjærværet, Snyvær og Bolgværet ligger på østsiden av fjorden.
== Referanser == | Valværfjorden er et havområde i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Valvær og strekker seg cirka sørøstover. | 191,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauv%C3%B8yfjorden_(S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag) | 2023-02-04 | Lauvøyfjorden (Sør-Trøndelag) | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Fjorder i Ørland'] | Lauvøyfjorden er en fjord i Ørland og Åfjord kommuner i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Lysøya i sør og Lyngøyskjera i nord og strekker seg seks kilometer østover til innløpet til Åfjorden.Lauvøya, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsida av fjorden og har veiforbindelse via ei 850 meter lang veifylling til Førsholman og videre til fastlandet. Tettstedet Lysøysund ligger på sørsida av fjorden.
| Lauvøyfjorden er en fjord i Ørland og Åfjord kommuner i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Lysøya i sør og Lyngøyskjera i nord og strekker seg seks kilometer østover til innløpet til Åfjorden.Lauvøya, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsida av fjorden og har veiforbindelse via ei 850 meter lang veifylling til Førsholman og videre til fastlandet. Tettstedet Lysøysund ligger på sørsida av fjorden.
== Referanser == | Lauvøyfjorden er en fjord i Ørland og Åfjord kommuner i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Lysøya i sør og Lyngøyskjera i nord og strekker seg seks kilometer østover til innløpet til Åfjorden. | 191,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%A6rangfjorden | 2023-02-04 | Bjærangfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Bjærangfjorden (også skrevet Bjærangsfjorden) er en fjordarm av Skardfjorden i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9,5 kilometer østover til Bjærangen i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom grendene Saura i nord og Halsosa i sør. Andre grender innover i fjorden er Oldra og Kjelddal på nordsiden.
Fv452 går langs de indre delene og på nordsiden av fjorden.
| Bjærangfjorden (også skrevet Bjærangsfjorden) er en fjordarm av Skardfjorden i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9,5 kilometer østover til Bjærangen i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom grendene Saura i nord og Halsosa i sør. Andre grender innover i fjorden er Oldra og Kjelddal på nordsiden.
Fv452 går langs de indre delene og på nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Bjærangfjorden (også skrevet Bjærangsfjorden) er en fjordarm av Skardfjorden i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9,5 kilometer østover til Bjærangen i bunnen av fjorden. | 191,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjongsfjorden_kirke | 2023-02-04 | Tjongsfjorden kirke | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Nordland)', 'Kategori:Kirker i Nord-Helgeland prosti', 'Kategori:Kirker i Rødøy', 'Kategori:Kulturminner i Rødøy', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske kirker fra 1962', 'Kategori:Sider med kart'] | Tjongsfjorden kirke er en langkirke fra 1962 i Tjongsfjord i Rødøy kommune, Nordland fylke.
Byggverket er i tre og har 280 plasser.
| Tjongsfjorden kirke er en langkirke fra 1962 i Tjongsfjord i Rødøy kommune, Nordland fylke.
Byggverket er i tre og har 280 plasser.
== Litteratur ==
Alf Henry Rasmussen (1993). «Tjongsfjorden kirke, Tjongsfjord». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 183. ISBN 82-75-27022-7.
== Eksterne lenker ==
(no) «Tjongsfjorden kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
«Tjongsfjorden kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Tjongsfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Sleipnesodden i nord og Skarvhalsen i sør og strekker seg 17 kilometer østover til Reppa i bunnen av fjorden. | 191,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauv%C3%B8yfjorden_(Namsos) | 2023-02-04 | Lauvøyfjorden (Namsos) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Namsos'] | Lauvøyfjorden er en fjord ved Otterøya i Namsos kommune, Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover til Vindsetmo i botn av fjorden.
Fjorden starter ved Lyngholmen mellom Årnesgalten i vest og Brennvinholet i øst. Nord for Lyngholmen ligger Lyngholmfjorden, mens Raudsunda strekker seg nordvestover fra Årnesgalten. Midt i fjorden ligger Lauvøya, som fjorden er oppkalt etter. Elvalandet utgjør den østlige sida av fjorden og mellom Elvalandet og Otterøya går Surviksundet sørøstover.Flere småbruk ligger langs vest og sørsida av fjorden, blant annet Ølenvika, Fossland og Fosslandosen.
Fv465 går langs vestsida av fjorden og i sørenden går Fv467.
| Lauvøyfjorden er en fjord ved Otterøya i Namsos kommune, Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover til Vindsetmo i botn av fjorden.
Fjorden starter ved Lyngholmen mellom Årnesgalten i vest og Brennvinholet i øst. Nord for Lyngholmen ligger Lyngholmfjorden, mens Raudsunda strekker seg nordvestover fra Årnesgalten. Midt i fjorden ligger Lauvøya, som fjorden er oppkalt etter. Elvalandet utgjør den østlige sida av fjorden og mellom Elvalandet og Otterøya går Surviksundet sørøstover.Flere småbruk ligger langs vest og sørsida av fjorden, blant annet Ølenvika, Fossland og Fosslandosen.
Fv465 går langs vestsida av fjorden og i sørenden går Fv467.
== Referanser == | Lauvøyfjorden er en fjord ved Otterøya i Namsos kommune, Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover til Vindsetmo i botn av fjorden. | 191,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rangfjorden | 2023-02-04 | Værangfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Værangfjorden, eller Værangen, er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordøstover til pollen Kista i bunnen av fjorden. Fjorden krysses av polarsirkelen.Fjorden har innløp mellom Telnes i øst og øya Renga i vest. På østsiden av fjorden, ovenfor Telnes, ligger Telnestinden på 973 moh. Fjorden går først nordover, men svinger etterhvert nordøstover og østover forbi Klubben. I denne indre delen av fjorden ligger Jektvika på sørsiden av fjorden. Grenda Værang, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden. Innerst i fjorden ligger pollen Kista som har et smalt innløp via Kistastraumen. Dette sundet blir krysset av fylkesvei 17, som går langs den sørlige delen av fjorden. Fv440 går på nordsiden av fjorden.
| Værangfjorden, eller Værangen, er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordøstover til pollen Kista i bunnen av fjorden. Fjorden krysses av polarsirkelen.Fjorden har innløp mellom Telnes i øst og øya Renga i vest. På østsiden av fjorden, ovenfor Telnes, ligger Telnestinden på 973 moh. Fjorden går først nordover, men svinger etterhvert nordøstover og østover forbi Klubben. I denne indre delen av fjorden ligger Jektvika på sørsiden av fjorden. Grenda Værang, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden. Innerst i fjorden ligger pollen Kista som har et smalt innløp via Kistastraumen. Dette sundet blir krysset av fylkesvei 17, som går langs den sørlige delen av fjorden. Fv440 går på nordsiden av fjorden.
== Referanser == | mini|Værangfjorden sett fra fergen. Imot kommer fergen [[MF «Fykan» og mot horisonten sees Rødøya. | 191,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renga | 2023-02-04 | Renga | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Øyer i Rødøy'] | Renga er en øy i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger øst for Gjerdøya og Rangsundøya og vest for Værangen. I nord ligger Rødøyfjorden. Øya har et areal på ca. 5,6 km².
Det høyeste punktet på øya er Rengfjellet på 190 meter over havet.
Under andre verdenskrig hadde SIS-agenten Ole Snefjellå en radiostasjon som rapporterte om tysk skipstrafikk til Storbritannia. | Renga er en øy i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger øst for Gjerdøya og Rangsundøya og vest for Værangen. I nord ligger Rødøyfjorden. Øya har et areal på ca. 5,6 km².
Det høyeste punktet på øya er Rengfjellet på 190 meter over havet.
Under andre verdenskrig hadde SIS-agenten Ole Snefjellå en radiostasjon som rapporterte om tysk skipstrafikk til Storbritannia. | Norge | 191,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Rødøyfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Rødøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Rødøyfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av selve Rødøya og strekker seg 7 kilometer sørover til øya Renga. Fjorden har innløp i nord mellom Indre Rosøya i vest og Bukkøya i øst.Tettstedet Rødøy ligger sør på Rødøya og fra der går det ferje over Rødøyfjorden til Jektvik i øst. Øst for Renga ligger Værangfjorden, og nordøst for Rødøyfjorden går Tjongsfjorden østover.
| Rødøyfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av selve Rødøya og strekker seg 7 kilometer sørover til øya Renga. Fjorden har innløp i nord mellom Indre Rosøya i vest og Bukkøya i øst.Tettstedet Rødøy ligger sør på Rødøya og fra der går det ferje over Rødøyfjorden til Jektvik i øst. Øst for Renga ligger Værangfjorden, og nordøst for Rødøyfjorden går Tjongsfjorden østover.
== Referanser == | Rødøyfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av selve Rødøya og strekker seg sørover til øya Renga. | 191,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oterv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Oterværfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Oterværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Otervær, som den er oppkalt etter og på nordsiden av selve Rødøy. Fjorden strekker seg 12 kilometer østover til Sleipnesodden. På sørsiden ligger også Gjessøya og Rosøyan. Otervær ligger lengst vest av øygruppene på nordsiden. Øst for Otervær ligger Ævær og innerst ligger Svinevær. På østsiden av Rødøy ligger Rødøyfjorden, Fra Sleipnesodden går Tjongsfjorden sørøstover, mens Skardfjorden går østover på nordsiden.
| Oterværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Otervær, som den er oppkalt etter og på nordsiden av selve Rødøy. Fjorden strekker seg 12 kilometer østover til Sleipnesodden. På sørsiden ligger også Gjessøya og Rosøyan. Otervær ligger lengst vest av øygruppene på nordsiden. Øst for Otervær ligger Ævær og innerst ligger Svinevær. På østsiden av Rødøy ligger Rødøyfjorden, Fra Sleipnesodden går Tjongsfjorden sørøstover, mens Skardfjorden går østover på nordsiden.
== Referanser == | Oterværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Otervær, som den er oppkalt etter og på nordsiden av selve Rødøy. | 191,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arhaugfjorden | 2023-02-04 | Arhaugfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Meløy'] | Arhaugfjorden er en fjordarm av Skardfjorden i Meløy kommune i Nordland. Den blir noen ganger regnet som en del av Holandsfjorden. Fjorden har innløp mellom Sirneset i sørvest og Forøyodden i nordøst og strekker seg 6 kilometer sørøstover.På sørsiden av fjorden ligger Ågskardet og fra der går det ferje over Esøya på nordsiden. Ferjesambandet er en del av fylkesvei 17. Forøya og Esøya ligger langs nordsiden av fjorden. Fjorden er vinkelformet og fra østsiden av Esøya går kysten rett sørover. Riksvei 17 følger denne siden av fjorden sørover.
| Arhaugfjorden er en fjordarm av Skardfjorden i Meløy kommune i Nordland. Den blir noen ganger regnet som en del av Holandsfjorden. Fjorden har innløp mellom Sirneset i sørvest og Forøyodden i nordøst og strekker seg 6 kilometer sørøstover.På sørsiden av fjorden ligger Ågskardet og fra der går det ferje over Esøya på nordsiden. Ferjesambandet er en del av fylkesvei 17. Forøya og Esøya ligger langs nordsiden av fjorden. Fjorden er vinkelformet og fra østsiden av Esøya går kysten rett sørover. Riksvei 17 følger denne siden av fjorden sørover.
== Referanser == | Arhaugfjorden er en fjordarm av Skardfjorden i Meløy kommune i Nordland. Den blir noen ganger regnet som en del av Holandsfjorden. | 191,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryselefantin | 2023-02-04 | Kryselefantin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skulptur'] | Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.
Kryselefantinskulpturer ble bygget rundt en treramme med tynne, utskårete stykker av elfenben festet på og som representerte huden, og lag med tynne gullplater som representerte klesplagg, rustning, hår og andre detaljer. I noen tilfeller kunne glassmasse, glass, kostbare edelsteiner bli brukt for detaljer som øyne, smykker og våpendetaljer. Hensikten var å skape fargeprakt og gjør skulpturen livaktig og ikke minst verdifull på flere plan.
Opprinnelsen til teknikken er ikke kjent, men det er kjente eksempler fra rundt 2000 år f.Kr. av skulpturer sammensatt av elfenben og gull som stammer fra områder som senere ble en del av den greske verden, mest kjent er den såkalte «Palaikastro Kouros» (som ikke må sammenblandes med arkaiske statuer som benytter begrepet kouros = ung mann) fra minoriske Palekastro datert til ca. 1 500 f.Kr. Det er imidlertid ikke klart når den greske kryselefantintradisjonen kom i gang, men kryselefantinstatuer ble utbredt i løpet av den arkaiske perioden. Senere, under klassisk tid ble akrolittiske statuer med marmorhode og andre kroppsdeler, og med kropp gjort av tre som ble dekket med forgylte plater eller dekket med drapperi, en tilsvarende teknikk som ble benyttet for kultbilder.
Teknikken ble normalt benyttet for religiøse ritualer og kultbilder. De var vanligvis større enn legemesstørrelse. Konstruksjonen var modulbasert slik at gull kunne bli fjernet og smeltet til mynter eller barrer i vanskelige tider, og bli erstattet senere når økonomien bedret seg igjen. Eksempelvis ble figuren Nike, som ble holdt i den høyre hånden av Feidias' skulptur Athene Parthenos, gjort av solid gull med denne hensikten for øye. I framgangsrike tider ble faktisk opp til seks gullstatuer av Nike formstøpt og tjente således som en «hellig rikdom» hvis sikkerhet var trygget av helligdommen som et kultobjekt foruten nærværet av prester, prestinner og andre ansatte ved tempelet.
De to best kjente eksemplene, begge fra den klassiske tiden, ble skulpturert av Feidias: den 13 meter høye stående stauten av Athene Parthenos på Parthenon i Athen, og den 12 meter høy sittende statuen av Zeus i tempelet i Olympia, betraktet som en av Verdens syv underverker i antikken.
Kryselefantinskulpturer var ikke bare visuelt blendende, de framviste også en rikdom og en kulturell prestasjon av de som hadde konstruert eller finansiert dem. Frambringelsen av en slik statue involverte dyktighet i skulptur, tømmermannsarbeide, smykkearbeid, gullsmedarbeid, og utskjæring av elfenben. Endelig ferdig krevde en slik statue gjentatt vedlikehold. Det er kjent at ved Olympia var øvete og faglærte håndverkere ansatt for å ta seg av statuene. I den andre århundret f.Kr. ble den kjente skulptøren Damophon fra Messene bestilt for å gjøre utbedringer på statuene.
På grunn av den store verdien på en del av materialene som ble benyttet og den forgjengelige naturen til de andre har de fleste kryselefantinskulpturer gått tapt allerede i løpet av antikken og middelalderen. Av statuen av Athene Parthenos er det kun hullet i gulvet i hennes tempel som holdt den sentrale støtten av tre som vitner om at den har eksistert. Eksistensen av statuen er uansett kjent fra et antall av kopier, miniatyrstatuer i marmor, som er avdekket i Athen og omegn, foruten en detaljert beskrivelse hos forfatteren Pausanias. Denne beskrev også Feidias’ statue av Zeus i Olympia. Her er en del former av leire fra deler av Zeus klesdrakt som ble gjort av glass eller glassmasse blitt oppdaget i bygningen kjent som «Feidias’ verksted». De er de eneste funn som er direkte knyttet til den store skulptørens mest berømte verker og de har gitt nyttig informasjon om deres frambringelse.
Få eksempler av kryselefantinskulpturer har blitt funnet. Det mest framstående bevarte eksemplene er fragmenter av flere brente statuer (mindre legemesstor) fra den arkaiske peride, avdekket i Delfi. Beklageligvis er det ikke kjent hva de avbildet, skjønt det var utvilsomt guddommer.
Begrepet «kryselefantin» er også benyttet for en stil med miniatyrskulpturer som var vanlig på slutten av 1800-tallets kunstretning art nouveau. I denne sammenhengen beskriver begrepet statuetter hvor huden ble representert i elfenben, og med klær og andre detaljer gjort i andre materialer som gull, bronse, marmor, sølv eller onyx (en smykkstein, en form for kvarts).
| Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.
Kryselefantinskulpturer ble bygget rundt en treramme med tynne, utskårete stykker av elfenben festet på og som representerte huden, og lag med tynne gullplater som representerte klesplagg, rustning, hår og andre detaljer. I noen tilfeller kunne glassmasse, glass, kostbare edelsteiner bli brukt for detaljer som øyne, smykker og våpendetaljer. Hensikten var å skape fargeprakt og gjør skulpturen livaktig og ikke minst verdifull på flere plan.
Opprinnelsen til teknikken er ikke kjent, men det er kjente eksempler fra rundt 2000 år f.Kr. av skulpturer sammensatt av elfenben og gull som stammer fra områder som senere ble en del av den greske verden, mest kjent er den såkalte «Palaikastro Kouros» (som ikke må sammenblandes med arkaiske statuer som benytter begrepet kouros = ung mann) fra minoriske Palekastro datert til ca. 1 500 f.Kr. Det er imidlertid ikke klart når den greske kryselefantintradisjonen kom i gang, men kryselefantinstatuer ble utbredt i løpet av den arkaiske perioden. Senere, under klassisk tid ble akrolittiske statuer med marmorhode og andre kroppsdeler, og med kropp gjort av tre som ble dekket med forgylte plater eller dekket med drapperi, en tilsvarende teknikk som ble benyttet for kultbilder.
Teknikken ble normalt benyttet for religiøse ritualer og kultbilder. De var vanligvis større enn legemesstørrelse. Konstruksjonen var modulbasert slik at gull kunne bli fjernet og smeltet til mynter eller barrer i vanskelige tider, og bli erstattet senere når økonomien bedret seg igjen. Eksempelvis ble figuren Nike, som ble holdt i den høyre hånden av Feidias' skulptur Athene Parthenos, gjort av solid gull med denne hensikten for øye. I framgangsrike tider ble faktisk opp til seks gullstatuer av Nike formstøpt og tjente således som en «hellig rikdom» hvis sikkerhet var trygget av helligdommen som et kultobjekt foruten nærværet av prester, prestinner og andre ansatte ved tempelet.
De to best kjente eksemplene, begge fra den klassiske tiden, ble skulpturert av Feidias: den 13 meter høye stående stauten av Athene Parthenos på Parthenon i Athen, og den 12 meter høy sittende statuen av Zeus i tempelet i Olympia, betraktet som en av Verdens syv underverker i antikken.
Kryselefantinskulpturer var ikke bare visuelt blendende, de framviste også en rikdom og en kulturell prestasjon av de som hadde konstruert eller finansiert dem. Frambringelsen av en slik statue involverte dyktighet i skulptur, tømmermannsarbeide, smykkearbeid, gullsmedarbeid, og utskjæring av elfenben. Endelig ferdig krevde en slik statue gjentatt vedlikehold. Det er kjent at ved Olympia var øvete og faglærte håndverkere ansatt for å ta seg av statuene. I den andre århundret f.Kr. ble den kjente skulptøren Damophon fra Messene bestilt for å gjøre utbedringer på statuene.
På grunn av den store verdien på en del av materialene som ble benyttet og den forgjengelige naturen til de andre har de fleste kryselefantinskulpturer gått tapt allerede i løpet av antikken og middelalderen. Av statuen av Athene Parthenos er det kun hullet i gulvet i hennes tempel som holdt den sentrale støtten av tre som vitner om at den har eksistert. Eksistensen av statuen er uansett kjent fra et antall av kopier, miniatyrstatuer i marmor, som er avdekket i Athen og omegn, foruten en detaljert beskrivelse hos forfatteren Pausanias. Denne beskrev også Feidias’ statue av Zeus i Olympia. Her er en del former av leire fra deler av Zeus klesdrakt som ble gjort av glass eller glassmasse blitt oppdaget i bygningen kjent som «Feidias’ verksted». De er de eneste funn som er direkte knyttet til den store skulptørens mest berømte verker og de har gitt nyttig informasjon om deres frambringelse.
Få eksempler av kryselefantinskulpturer har blitt funnet. Det mest framstående bevarte eksemplene er fragmenter av flere brente statuer (mindre legemesstor) fra den arkaiske peride, avdekket i Delfi. Beklageligvis er det ikke kjent hva de avbildet, skjønt det var utvilsomt guddommer.
Begrepet «kryselefantin» er også benyttet for en stil med miniatyrskulpturer som var vanlig på slutten av 1800-tallets kunstretning art nouveau. I denne sammenhengen beskriver begrepet statuetter hvor huden ble representert i elfenben, og med klær og andre detaljer gjort i andre materialer som gull, bronse, marmor, sølv eller onyx (en smykkstein, en form for kvarts).
== Se også ==
Gresk kunst i antikken
Klassisk skulptur
== Litteratur ==
Lapatin, Kenneth D. S. (2001): Chryselephantine Statuary in the Ancient Mediterranean World. Oxford University Press. ISBN 0198153112 | Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas. | 191,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gurafjorden | 2023-02-04 | Gurafjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Gurafjorden er et havområde i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Myken og Kjølsøyværet og strekker seg cirka 8 kilometer fra vest til øst. Fjorden ligger ytterst i havgapet og grenser til Norskehavet i vest. På sørsiden av fjorden ligger de små øygruppene Innmyken og Håværet. Sør for disse igjen ligger Lyngværfjorden.
| Gurafjorden er et havområde i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Myken og Kjølsøyværet og strekker seg cirka 8 kilometer fra vest til øst. Fjorden ligger ytterst i havgapet og grenser til Norskehavet i vest. På sørsiden av fjorden ligger de små øygruppene Innmyken og Håværet. Sør for disse igjen ligger Lyngværfjorden.
== Referanser == | Gurafjorden er et havområde i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Myken og Kjølsøyværet og strekker seg cirka 8 kilometer fra vest til øst. | 191,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngv%C3%A6rfjorden_(R%C3%B8d%C3%B8y) | 2023-02-04 | Lyngværfjorden (Rødøy) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Lyngværfjorden er et havområde i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger nord for Lyngvær og har en lengde på cirka 10 kilometer fra vest til øst. I nord ligger øygruppene Innmyken og Håværet. I vest grenser fjorden til Norskehavet og i øst ender fjorden mellom Blikvær og Otervær. Videre østover går fjorden Blikværfjorden. Gurafjorden ligger nord for Lyngværfjorden.
| Lyngværfjorden er et havområde i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger nord for Lyngvær og har en lengde på cirka 10 kilometer fra vest til øst. I nord ligger øygruppene Innmyken og Håværet. I vest grenser fjorden til Norskehavet og i øst ender fjorden mellom Blikvær og Otervær. Videre østover går fjorden Blikværfjorden. Gurafjorden ligger nord for Lyngværfjorden.
== Referanser == | Lyngværfjorden er et havområde i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger nord for Lyngvær og har en lengde på cirka 10 kilometer fra vest til øst. | 191,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blikv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Blikværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Rødøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Blikværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppa Blikvær og nord for Risøyvær. Fjorden strekker seg 8 kilometer nordøstover fra Otervær til Gjessøya, vest for selve Rødøya. I vest grenser den til Lyngværfjorden. Sør for Risvær ligger Risværfjorden og mot nordøst ligger Oterværfjorden.
| Blikværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppa Blikvær og nord for Risøyvær. Fjorden strekker seg 8 kilometer nordøstover fra Otervær til Gjessøya, vest for selve Rødøya. I vest grenser den til Lyngværfjorden. Sør for Risvær ligger Risværfjorden og mot nordøst ligger Oterværfjorden.
== Referanser == | Blikværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppa Blikvær og nord for Risøyvær. | 191,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A6nfjorden | 2023-02-04 | Trænfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Fjorder i Nordland', 'Kategori:Trænas geografi'] | Trænfjorden er et havområde i Træna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger øst for øygruppa Træna og strekker seg 25 kilometer fra nord til sør. I sør starter fjorden cirka øst for Træna fyr og ender i nord mellom Selvær i vest og Nesøya i øst. Lovund og Lovundvær ligger sørøst for fjorden.Det går ferje fra Lovund til Træna.
| Trænfjorden er et havområde i Træna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger øst for øygruppa Træna og strekker seg 25 kilometer fra nord til sør. I sør starter fjorden cirka øst for Træna fyr og ender i nord mellom Selvær i vest og Nesøya i øst. Lovund og Lovundvær ligger sørøst for fjorden.Det går ferje fra Lovund til Træna.
== Referanser == | Trænfjorden er et havområde i Træna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger øst for øygruppa Træna og strekker seg 25 kilometer fra nord til sør. | 191,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nes%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Nesøyfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Nesøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Nesøya i vest og Hestmona i øst. Fjorden har en lengde på cirka 9 kilometer fra nord til sør. Fjorden starter i sør mellom Lyngvær og Hestmona. I nord grenser fjorden til Risøyvær, Selsøyvær og Risværfjorden som går mellom disse.Fra Selsøy på Hestmona går det ferje over fjorden til Nesøya.
| Nesøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Nesøya i vest og Hestmona i øst. Fjorden har en lengde på cirka 9 kilometer fra nord til sør. Fjorden starter i sør mellom Lyngvær og Hestmona. I nord grenser fjorden til Risøyvær, Selsøyvær og Risværfjorden som går mellom disse.Fra Selsøy på Hestmona går det ferje over fjorden til Nesøya.
== Referanser == | Nesøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Nesøya i vest og Hestmona i øst. | 191,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjervalen | 2023-02-04 | Gjervalen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Rødøy'] | Gjervalen er en fjordarm av Sørfjorden og Melfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Skivikneset i nord og Hammarodden i sør, like øst for Øresvika, og strekker seg syv kilometer østover til munningen av Gjervalelva i bunnen av fjorden.Den veiløse grenda Vassvika ligger på sørsiden av fjorden. De indre områdene av fjorden har veldig bratte og høye fjordsider. På nordsiden stig Kvalhovudet rett opp til 864 meter over havet. På sørsiden stiger Nordfjellet opp til 949 meter over havet, men har en slakkere stigning.
| Gjervalen er en fjordarm av Sørfjorden og Melfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Skivikneset i nord og Hammarodden i sør, like øst for Øresvika, og strekker seg syv kilometer østover til munningen av Gjervalelva i bunnen av fjorden.Den veiløse grenda Vassvika ligger på sørsiden av fjorden. De indre områdene av fjorden har veldig bratte og høye fjordsider. På nordsiden stig Kvalhovudet rett opp til 864 meter over havet. På sørsiden stiger Nordfjellet opp til 949 meter over havet, men har en slakkere stigning.
== Referanser == | Gjervalen er en fjordarm av Sørfjorden og Melfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Skivikneset i nord og Hammarodden i sør, like øst for Øresvika, og strekker seg syv kilometer østover til munningen av Gjervalelva i bunnen av fjorden. | 191,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5v%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Måværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Måværfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Måvær i nordvest og Nordsørvær i sørøst. Nordsørvær ligger like vest for selve Lurøy. Måværfjorden strekker seg cirka 6 kilometer nordøstover mellom disse øygruppene. Øst for Måværsfjorden ligger Matskjærfjorden, og nord for Måvær ligger Nesøyfjorden.
| Måværfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Måvær i nordvest og Nordsørvær i sørøst. Nordsørvær ligger like vest for selve Lurøy. Måværfjorden strekker seg cirka 6 kilometer nordøstover mellom disse øygruppene. Øst for Måværsfjorden ligger Matskjærfjorden, og nord for Måvær ligger Nesøyfjorden.
== Referanser == | Måværfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Måvær i nordvest og Nordsørvær i sørøst. | 191,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matskj%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Matskjærfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Matskjærfjorden (også skrevet Matskjerfjorden) er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Lurøya og Stigen og på sørsiden av Ytre- og Indre-Kvarøy. Fjorden strekker seg 7 kilometer østover til Kvarøyfjorden som går videre østover. I vest starter fjorden mellom Oddøya i nord og Frydholmen i sør. I øst ender fjorden mellom Einvikneset i nord og Skardneset på Stigen i sør.
| Matskjærfjorden (også skrevet Matskjerfjorden) er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Lurøya og Stigen og på sørsiden av Ytre- og Indre-Kvarøy. Fjorden strekker seg 7 kilometer østover til Kvarøyfjorden som går videre østover. I vest starter fjorden mellom Oddøya i nord og Frydholmen i sør. I øst ender fjorden mellom Einvikneset i nord og Skardneset på Stigen i sør.
== Referanser == | Matskjærfjorden (også skrevet Matskjerfjorden) er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Lurøya og Stigen og på sørsiden av Ytre- og Indre-Kvarøy. | 191,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvar%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Kvarøyfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Fjorder i Rødøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvarøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger sørøst for øya Hestmona og øst for Innerkvarøya og strekker seg 10 kilometer sørøstover til Bjørnøya, en halvøy vest for tettstedet Kvina. I nord starter fjorden mellom Hestmona i vest og Vikingen i øst. I sør fortsetter fjorden som Stigfjorden, mens Matskjærfjorden ligger i vest på sørsiden av Innerkvarøya.Bygdene Tonnes og Konsvikosen ligger langs østsiden av fjorden langs Fv439.
| Kvarøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger sørøst for øya Hestmona og øst for Innerkvarøya og strekker seg 10 kilometer sørøstover til Bjørnøya, en halvøy vest for tettstedet Kvina. I nord starter fjorden mellom Hestmona i vest og Vikingen i øst. I sør fortsetter fjorden som Stigfjorden, mens Matskjærfjorden ligger i vest på sørsiden av Innerkvarøya.Bygdene Tonnes og Konsvikosen ligger langs østsiden av fjorden langs Fv439.
== Referanser == | Kvarøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger sørøst for øya Hestmona og øst for Innerkvarøya og strekker seg sørøstover til Bjørnøya, en halvøy vest for tettstedet Kvina. | 191,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stigfjorden | 2023-02-04 | Stigfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Stigfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Den ligger mellom øyene Stigen i vest og Aldra i øst. Fjorden har innløp i sør mellom Oddøya i vest og Grønsvikodden i øst og strekker seg 13 kilometer til Rundvedøya. I nord grenser fjorden til Kvarøyfjorden.
| Stigfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Den ligger mellom øyene Stigen i vest og Aldra i øst. Fjorden har innløp i sør mellom Oddøya i vest og Grønsvikodden i øst og strekker seg 13 kilometer til Rundvedøya. I nord grenser fjorden til Kvarøyfjorden.
== Referanser == | Stigfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Den ligger mellom øyene Stigen i vest og Aldra i øst. | 191,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord%C3%A5sv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Nordåsværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Dønna', 'Kategori:Fjorder i Lurøy'] | Nordåsværfjorden er en fjord langs kommunegrensen mellom Dønna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Åsvær i Dønna og sør for Lovund og Solvær og har en lengde på cirka 20 kilometer fra vest til øst. Fjorden strekker seg sørøstover mot selve øya Dønna og her møter den tre andre fjorder. Søråsværfjorden kommer opp fra sørvest, på sørsiden av Åsvær, Stifjorden går sørøstover mot de ytre delene av Ranfjorden, og Tomfjorden går nordøstover på sørøstsiden av Solvær.
| Nordåsværfjorden er en fjord langs kommunegrensen mellom Dønna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Åsvær i Dønna og sør for Lovund og Solvær og har en lengde på cirka 20 kilometer fra vest til øst. Fjorden strekker seg sørøstover mot selve øya Dønna og her møter den tre andre fjorder. Søråsværfjorden kommer opp fra sørvest, på sørsiden av Åsvær, Stifjorden går sørøstover mot de ytre delene av Ranfjorden, og Tomfjorden går nordøstover på sørøstsiden av Solvær.
== Referanser == | Nordåsværfjorden er en fjord langs kommunegrensen mellom Dønna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Åsvær i Dønna og sør for Lovund og Solvær og har en lengde på cirka 20 kilometer fra vest til øst. | 191,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomfjorden | 2023-02-04 | Tomfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Lurøy', 'Kategori:Fjorder i Nesna'] | Tomfjorden er en fjord i Nesna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av øya Tomma i Nesna og strekker seg 9,5 kilometer nordøstover til innløpet til Sjona. Fjorden begynner i sørvest mellom Risvær i nordvest og Bursneset i sørøst.En annen øygruppe på nordsiden av fjorden er Sandvær og nord for disse igjen ligger Solvær. På vestsiden av Tomma går Stifjorden sørover. I tillegg grenser Tomfjorden til Nordåsværfjorden i nordvest og Søråsværfjorden i sørvest.
Grenda Tomeidet ligger på sørsider av fjorden. Ellers er det ingen større bosetninger.
Fv 384 går langs fjorden på Tomma.
| Tomfjorden er en fjord i Nesna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av øya Tomma i Nesna og strekker seg 9,5 kilometer nordøstover til innløpet til Sjona. Fjorden begynner i sørvest mellom Risvær i nordvest og Bursneset i sørøst.En annen øygruppe på nordsiden av fjorden er Sandvær og nord for disse igjen ligger Solvær. På vestsiden av Tomma går Stifjorden sørover. I tillegg grenser Tomfjorden til Nordåsværfjorden i nordvest og Søråsværfjorden i sørvest.
Grenda Tomeidet ligger på sørsider av fjorden. Ellers er det ingen større bosetninger.
Fv 384 går langs fjorden på Tomma.
== Referanser == | Tomfjorden er en fjord i Nesna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av øya Tomma i Nesna og strekker seg 9,5 kilometer nordøstover til innløpet til Sjona. | 191,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stifjorden | 2023-02-04 | Stifjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Dønna', 'Kategori:Fjorder i Nesna', 'Kategori:Sider med kart'] | Stifjorden (også skrevet Stigfjorden) er en fjord i Dønna og Nesna kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Dønna i vest og Tomma i øst og strekker seg 13 kilometer sørøstover til de ytre områdene av Ranfjorden. Fjorden har innløp mellom Nordøyneset på Dønna i vest og Kervan på Tomma i øst. I sør går fjorden mellom øyene Løkta i vest og Hugla i øst. Mellom Løkta og Dønna går Skipfjorden sørover.Fv186 går langs vestsiden av fjorden på Dønna, blant annet gjennom Dønnes.
Ved det nordlige innløpet grenser den til Tomfjorden i nordøst, Nordåsværfjorden i nord og Søråsværfjorden i vest.
| Stifjorden (også skrevet Stigfjorden) er en fjord i Dønna og Nesna kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Dønna i vest og Tomma i øst og strekker seg 13 kilometer sørøstover til de ytre områdene av Ranfjorden. Fjorden har innløp mellom Nordøyneset på Dønna i vest og Kervan på Tomma i øst. I sør går fjorden mellom øyene Løkta i vest og Hugla i øst. Mellom Løkta og Dønna går Skipfjorden sørover.Fv186 går langs vestsiden av fjorden på Dønna, blant annet gjennom Dønnes.
Ved det nordlige innløpet grenser den til Tomfjorden i nordøst, Nordåsværfjorden i nord og Søråsværfjorden i vest.
== Referanser == | Stifjorden (også skrevet Stigfjorden) er en fjord i Dønna og Nesna kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Dønna i vest og Tomma i øst og strekker seg 13 kilometer sørøstover til de ytre områdene av Ranfjorden. | 191,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litlsjona | 2023-02-04 | Litlsjona | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nesna'] | Litlsjona er en fjord eller et sund i Nesna kommune i Nordland. Den ligger mellom Handnesøya i vest og Nesnahalvøya i øst. I sør begynner fjorden på nordsiden av øya Hugla og den strekker seg 15 kilometer nordøstover til Sjona.Tettstedet Nesna ligger rett øst for Hugla på sørsiden av fjorden. Fra der går det ferje til Vikholmen på Hugla og Sørstranda på Handnesøya. Nord i Litlsjona går halvøya Skogsøya ut på vestsiden. Innenfor denne halvøya ligger viken Skogsleira.
Fv383 går på nordsiden av fjorden, mens fylkesvei 17 går på sørsiden.
| Litlsjona er en fjord eller et sund i Nesna kommune i Nordland. Den ligger mellom Handnesøya i vest og Nesnahalvøya i øst. I sør begynner fjorden på nordsiden av øya Hugla og den strekker seg 15 kilometer nordøstover til Sjona.Tettstedet Nesna ligger rett øst for Hugla på sørsiden av fjorden. Fra der går det ferje til Vikholmen på Hugla og Sørstranda på Handnesøya. Nord i Litlsjona går halvøya Skogsøya ut på vestsiden. Innenfor denne halvøya ligger viken Skogsleira.
Fv383 går på nordsiden av fjorden, mens fylkesvei 17 går på sørsiden.
== Referanser == | Litlsjona er en fjord eller et sund i Nesna kommune i Nordland. Den ligger mellom Handnesøya i vest og Nesnahalvøya i øst. | 191,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fedafjorden | 2023-02-04 | Fedafjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Feda', 'Kategori:Fjorder i Agder', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Fjorder i Flekkefjord', 'Kategori:Kvinesdals geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Fedafjorden er en fjord i Flekkefjord, Farsund og Kvinesdal kommuner i Agder. Den er en fortsettelse av Listafjorden og har innløp ved «Stolen», nordøst for Andabeløya. Fjorden strekker seg 15 kilometer inn til Øye, der elva Kvina munner ut. Fjordløpet er ganske rett – en kan se hele fjordstrekningen til Varnes fyr fra Utsikten over og øst for Liknes
Like etter innløpet stikker Stolsfjorden nordvestover på øst- og nordsida av Andabeløya. Den fortsetter som Lafjorden mot nordvest inn til Flekkefjord og videre herfra som Grisefjorden. Stolsfjorden har navn etter en karakteristisk fjellformasjon som utgjør delet mellom fjordene og ligger mot nord.
De ytterste delene av fjorden danner grensa mellom Farsund og Flekkefjord, mens grensene til både Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal møter hverandre der Fedafjorden fortsetter østover etter innløpet til Stolsfjorden. Grensa mellom Farsund og Kvinesdal følger midten av fjorden vel en kilometer innover før resten av fjorden blir liggende i Kvinesdal kommune.
Fjorden er typisk V-formet, med relativt bratte lier og nesten alle gårdene liggende oppe i smådaler mellom knausene. Alle har sti eller veiforbindelse til sjøbruk ved fjorden. Sagefossen kraftverk ligger ved fjorden på vestsiden ca. to kilometer inn fra Stolen.
Et godt stykke inn i fjorden ligger tettstedet Feda, som fjorden er oppkalt etter, på vestsida. Herfra gikk europavei 39 inn til botn av fjorden ved Øye, nå del av fylkesvei 465. Her ligger havneområdet Leirvika. På andre sida av fjorden går fylkesvei 465 mellom Opofte og Farsund, og fylkesvei 551 mellom Opofte og Liknes. I august 2006 åpnet den 566 meter lange Fedafjorden bru, som går over fjorden og danner en del av E39 mellom Flekkefjord og Lyngdal. Der broen krysser, ligger skipsverftet Kvina Verft som nå er utleid til Green Yard AS, mens Lervika innerst var mottak og lagring av tømmerflåter som ble saget opp og brukt til papirmasseproduksjon. Pr 2015 ligger der et smelteverk for Eramet i enden av Øyesletta.
| Fedafjorden er en fjord i Flekkefjord, Farsund og Kvinesdal kommuner i Agder. Den er en fortsettelse av Listafjorden og har innløp ved «Stolen», nordøst for Andabeløya. Fjorden strekker seg 15 kilometer inn til Øye, der elva Kvina munner ut. Fjordløpet er ganske rett – en kan se hele fjordstrekningen til Varnes fyr fra Utsikten over og øst for Liknes
Like etter innløpet stikker Stolsfjorden nordvestover på øst- og nordsida av Andabeløya. Den fortsetter som Lafjorden mot nordvest inn til Flekkefjord og videre herfra som Grisefjorden. Stolsfjorden har navn etter en karakteristisk fjellformasjon som utgjør delet mellom fjordene og ligger mot nord.
De ytterste delene av fjorden danner grensa mellom Farsund og Flekkefjord, mens grensene til både Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal møter hverandre der Fedafjorden fortsetter østover etter innløpet til Stolsfjorden. Grensa mellom Farsund og Kvinesdal følger midten av fjorden vel en kilometer innover før resten av fjorden blir liggende i Kvinesdal kommune.
Fjorden er typisk V-formet, med relativt bratte lier og nesten alle gårdene liggende oppe i smådaler mellom knausene. Alle har sti eller veiforbindelse til sjøbruk ved fjorden. Sagefossen kraftverk ligger ved fjorden på vestsiden ca. to kilometer inn fra Stolen.
Et godt stykke inn i fjorden ligger tettstedet Feda, som fjorden er oppkalt etter, på vestsida. Herfra gikk europavei 39 inn til botn av fjorden ved Øye, nå del av fylkesvei 465. Her ligger havneområdet Leirvika. På andre sida av fjorden går fylkesvei 465 mellom Opofte og Farsund, og fylkesvei 551 mellom Opofte og Liknes. I august 2006 åpnet den 566 meter lange Fedafjorden bru, som går over fjorden og danner en del av E39 mellom Flekkefjord og Lyngdal. Der broen krysser, ligger skipsverftet Kvina Verft som nå er utleid til Green Yard AS, mens Lervika innerst var mottak og lagring av tømmerflåter som ble saget opp og brukt til papirmasseproduksjon. Pr 2015 ligger der et smelteverk for Eramet i enden av Øyesletta.
== Referanser == | Fedafjorden er en fjord i Flekkefjord, Farsund og Kvinesdal kommuner i Agder.Fedafjorden på Norgeskart. | 191,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ballachulish | 2023-02-04 | Ballachulish | ['Kategori:56°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Ballachulish (Skotsk gælisk: Baile Chaolais) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ballachulish ligger ved fjorden Loch Leven, som er en sidearm til Loch Linnhe på veskkysten av Skottland. Nærmeste større by er Fort William ca. ti kilometer lenger nord.
Den viktigste næringen i Ballachulish har tradisjonelt vært utvinning av skifer fra steinbrudd.
Ved folketellingen i 2001 hadde Ballachulish 615 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 650 innbyggere.
| Ballachulish (Skotsk gælisk: Baile Chaolais) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ballachulish ligger ved fjorden Loch Leven, som er en sidearm til Loch Linnhe på veskkysten av Skottland. Nærmeste større by er Fort William ca. ti kilometer lenger nord.
Den viktigste næringen i Ballachulish har tradisjonelt vært utvinning av skifer fra steinbrudd.
Ved folketellingen i 2001 hadde Ballachulish 615 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 650 innbyggere.
== Referanser == | Ballachulish (Skotsk gælisk: Baile Chaolais) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ballachulish ligger ved fjorden Loch Leven, som er en sidearm til Loch Linnhe på veskkysten av Skottland. | 191,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauly | 2023-02-04 | Beauly | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Beauly (Skotsk gælisk: A' Mhanachainn) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger ca. 15 kilometer vest for Inverness, og er mest kjent for ruinene av klosteret Beauly Priory. Navnet er en forenkling av Beaulieu.
Beauly ligger ved elven Beauly utløp i Beauly Firth. Beauly Firth er en liten fjordarm innerst i Moray Firth, vestover fra Inverness. Like nord for Bealy ligger landsbyen Muir of Ord, sør for Beauly ligger Loch Ness.
Ved folketellingen i 2001 hadde Beauly 1 164 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 130 innbyggere.Klosteret i Beauly ble anlagt i 1230, og tilhørte den Valliscauliske orden, som senere gikk inn i Cistercienserordenen. I likhet med Ardchattan Priory ble Bealy overtatt av Cisterciencerne i 1510, mens det tredje valliscauliske klosteret i Skottland, Pluscarden Abbey, ble drevet videre som en celle av det benediktinske Dunfermline Abbey. Det er usikkert hvem som grunnla klosteret, det kan ha vært Aleksander II av Skottland. Klosteret ble nedlagt i 1634.
om lag fem kilometer sør for Beauly ligger Beauly Castle, bygd på 1870-tallet.
| Beauly (Skotsk gælisk: A' Mhanachainn) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger ca. 15 kilometer vest for Inverness, og er mest kjent for ruinene av klosteret Beauly Priory. Navnet er en forenkling av Beaulieu.
Beauly ligger ved elven Beauly utløp i Beauly Firth. Beauly Firth er en liten fjordarm innerst i Moray Firth, vestover fra Inverness. Like nord for Bealy ligger landsbyen Muir of Ord, sør for Beauly ligger Loch Ness.
Ved folketellingen i 2001 hadde Beauly 1 164 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 130 innbyggere.Klosteret i Beauly ble anlagt i 1230, og tilhørte den Valliscauliske orden, som senere gikk inn i Cistercienserordenen. I likhet med Ardchattan Priory ble Bealy overtatt av Cisterciencerne i 1510, mens det tredje valliscauliske klosteret i Skottland, Pluscarden Abbey, ble drevet videre som en celle av det benediktinske Dunfermline Abbey. Det er usikkert hvem som grunnla klosteret, det kan ha vært Aleksander II av Skottland. Klosteret ble nedlagt i 1634.
om lag fem kilometer sør for Beauly ligger Beauly Castle, bygd på 1870-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beauly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Beauly (Skotsk gælisk: A' Mhanachainn) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger ca. | 191,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauly_Firth | 2023-02-04 | Beauly Firth | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Beauly Firth (skotsk-gælisk: Linne Fharair) er en vik (engelsk: firth = inlet) like ved Inverness i regionen Highland i Skottland. Den er en forlengelse av den triangulære bukta Moray Firth vestover fra Inverness. Viken er rundt 10 kilometer lang, i bunnen av den ligger landsbyen Beauly. På nordsiden av munningen ovenfor Inverness ligger landsbyen North Kessock. Elven Beauly renner ut i viken. Kessock-broen, som strekker seg over viken, ble åpnet i 1982.
| Beauly Firth (skotsk-gælisk: Linne Fharair) er en vik (engelsk: firth = inlet) like ved Inverness i regionen Highland i Skottland. Den er en forlengelse av den triangulære bukta Moray Firth vestover fra Inverness. Viken er rundt 10 kilometer lang, i bunnen av den ligger landsbyen Beauly. På nordsiden av munningen ovenfor Inverness ligger landsbyen North Kessock. Elven Beauly renner ut i viken. Kessock-broen, som strekker seg over viken, ble åpnet i 1982.
== Beskrivelse ==
Flere andre vassdrag og elver renner inn i Beauly Firth, blant annet Moniack og Redcastle Burns, og Caledoniakanalen. Ved lavvann har vikens nord- og vestkyster omfattende mudderstrøm, samt spredte steinblokker. Laksand er en av fjordens mer vanlige vannfugler.I 1982 ble den første broen som krysset Beauly Firth åpnet mellom North og South Kessock, kjent som Kessock Bridge. Som en del av A9-veien koblet broen Inverness til Black Isle for første gang. Før dette krysset Kessock-fergen fjorden i den østlige enden siden en gang på 1400-tallet.I dag på 2020-tallet, er veiene rundt Beauly Firth en populær tur for syklister. Veien A862 (langs fjordens sørlige kyst) har imidlertid blitt stadig mer trafikkert, noe som gjør ruten vanskelig i rushtiden. Selv om det ikke er noen sandstrender langs kysten, er rullesteinene utmerket for de som liker å kaste smutt, og populære blant kunstnere som ønsker å skildre solnedgangen.
Beauly Firth er utsatt for flom, og påvirker kystsamfunnene rundt som Bunchrew og Redcastle. Dette er et spesielt problem etter mye nedbør, for eksempel i den ekstratropisk syklon «Ciara» i februar 2020.
== Historie ==
Beauly Firth er også kjent som Poll an Ròid på skotsk-gælisk, som betyr på engelsk «Pool of the Cross». Dette navnet brukes mest på Skottlands vestkyst, og er en referanse til et kors reist av klostermunker fra Inverness på en holme i viken. Et annet gælisk navn er Caolas Uisge a' Mhanachainn som er en direkte oversettelse av det engelske navnet.
Fra forskningsstudier i nærliggende Munlochy, kunne forskere forutse at Beauly Firth en gang var stedet for en isbre som var minst 55 meter høy, og dens smeltevann strømmet inn i Munlochy-dalen. Ettersom den siste istiden tok slutt, trakk isen seg gradvis tilbake, og etterlot den fjordlignende viken og dens bratte omkringliggende åser.Flere eldgamle varder (cairns) kan bli funnet langs Beauly Firth, og minst én er rapportert om å inneholde tømmer og menneskelige levninger.I greske Klaudios Ptolemaios’ antikke geografiverk om de britiske øyer, skrevet en gang rundt 150 e.Kr. på høyden av Romerriket, blir Beauly Firth muligens referert til som «elvemunningen Varar» – et syn støttet av den skotske lærde og toponymisten William J. Watson.I løpet av slutten av 1800-tallet var viken årsaken til mye strid mellom fiskere der og andre på Moray Firth. Ifølge en fisker i Moray hadde tungt fiske av brisling i Beauly Firth (hvor ungfisken lever i vintermånedene) ført til en nedgang i deres sildebestanden. Dette førte til krav om forbud mot fiske av brisling i området.
== Billedgalleri ==
== Referanser == | Beauly Firth (skotsk-gælisk: Linne Fharair) er en vik (engelsk: firth = inlet) like ved Inverness i regionen Highland i Skottland. Den er en forlengelse av den triangulære bukta Moray Firth vestover fra Inverness. | 191,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Thomas%E2%80%99_Hospital | 2023-02-04 | St. Thomas’ Hospital | ['Kategori:0°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lambeth', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykehus i Storbritannia'] | St. Thomas' Hospital er et stort NHS-sykehus i Lambeth i London. Det drives av Guy’s & St Thomas’ NHS Foundation Trust, som også har ansvaret for Guy's Hospital. Sykehuset har tilbudt sine tjenester gratis helt siden 1100-tallet. Det lå tidligere i bydelen Southwark.
| St. Thomas' Hospital er et stort NHS-sykehus i Lambeth i London. Det drives av Guy’s & St Thomas’ NHS Foundation Trust, som også har ansvaret for Guy's Hospital. Sykehuset har tilbudt sine tjenester gratis helt siden 1100-tallet. Det lå tidligere i bydelen Southwark.
== Historie ==
Sykehuset er nevnt i en kilde fra år 1215, og er oppkalt etter Thomas Becket. Det formodes derfor at det ble opprettet en gang etter at Thomas Becket ble helligkåret i 1173. Men det er også tenkelig at det den gang bare endret navn, og at det er det samme sykehus som man vet ble grunnlagt av St. Mary Overie Priory i 1106 i Southwark.
Det ble opprinnelig ledet av katolske munker og søstre fra augustinerordenen.
Dagens St. Thomas' sykehus er i Stangate i Londons bydel Lambeth. Det ligger ved Themsen rett overfor Palace of Westminster.
== Eksterne lenker ==
Hjemmesider | St. Thomas' Hospital er et stort NHS-sykehus i Lambeth i London. | 191,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauly_(elv) | 2023-02-04 | Beauly (elv) | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Nedbørfelt til Nordsjøen'] | Beauly (skotsk gælisk: Abhainn nam Manach) er en elv i regionen Highland i Skottland. Den ligger ca. 15 kilometer vest for Inverness.
Beauly er om lag 25 km lang, og renner ut ved landsbyen Beauly i Beauly Firth, en sidearm av Moray Firth. Den første broen over elven ble konstruert av Thomas Telford i 1814, om lag en kilometer sør for landsbyen Beauly. Hovedveien nordover fra Inverness gikk over denne broen til Kessock Bridge over Beauly Firth ble åpnet i 1982. En jernbanebro over elven ble bygget i 1860-årene. Det er flere demninger og vannkraftverk langs elven. Den lille øya Eilean Aigas ligger i elven.
Elven er en av de beste elver i Skottland for å fiske laks og sjøørret, og har også to gode sideelver, Glass og Farrar, som også utmerker seg.
| Beauly (skotsk gælisk: Abhainn nam Manach) er en elv i regionen Highland i Skottland. Den ligger ca. 15 kilometer vest for Inverness.
Beauly er om lag 25 km lang, og renner ut ved landsbyen Beauly i Beauly Firth, en sidearm av Moray Firth. Den første broen over elven ble konstruert av Thomas Telford i 1814, om lag en kilometer sør for landsbyen Beauly. Hovedveien nordover fra Inverness gikk over denne broen til Kessock Bridge over Beauly Firth ble åpnet i 1982. En jernbanebro over elven ble bygget i 1860-årene. Det er flere demninger og vannkraftverk langs elven. Den lille øya Eilean Aigas ligger i elven.
Elven er en av de beste elver i Skottland for å fiske laks og sjøørret, og har også to gode sideelver, Glass og Farrar, som også utmerker seg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) River Beauly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Affric / Beauly hydro scheme, kraftverk | Beauly (skotsk gælisk: Abhainn nam Manach) er en elv i regionen Highland i Skottland. Den ligger ca. | 191,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Strand_(turner) | 2023-02-04 | Andreas Strand (turner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune'] | Andreas Strand (født 3. eller 4. februar 1889 i Fredrikstad, død 19. april 1958 i Glemmen) var en norsk turner. Han representerte klubben Fredrikstad Turnforening.
Han deltok i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn, bak Sverige.
| Andreas Strand (født 3. eller 4. februar 1889 i Fredrikstad, død 19. april 1958 i Glemmen) var en norsk turner. Han representerte klubben Fredrikstad Turnforening.
Han deltok i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn, bak Sverige.
== Eksterne lenker ==
(en) Andreas Strand – Olympedia
(en) Andreas Strand – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andreas Strand – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 191,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Al_Plan_de_Mareo | 2023-02-04 | Al Plan de Mareo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Syd-Tirol'] | Al Plan de Mareo (tysk St. Vigil, italiensk San Vigilio di Marebbe) er forvaltningssetet og den største landsbyen i kommunen Mareo (Syd-Tirol), ca. 10 km syd for Bruneck. Stedet ligger på 1201 moh. i en sidedal (Mareo, tysk Enneberger Tal eller Vigiltal) til Val Badia. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsktalende (93 % av befolkningen).
Al Plan de Mareo er et populært feriested sommer og vinter. Bak stedet stiger terrenget mot skiområdet på Plan de Corones (Kronplatz, 2275 moh.) med 90 km løyper. I Val da Tamersc (Rautal) kan man gå langrenn.
Rett bak Al Plan de Mareo ligger naturparken Fanes-Senes-Braies med 300 km vandreveier og over 200 km for terrengsykling. Her har man vid utsikt over Syd-Tirol og Dolomittene.
| Al Plan de Mareo (tysk St. Vigil, italiensk San Vigilio di Marebbe) er forvaltningssetet og den største landsbyen i kommunen Mareo (Syd-Tirol), ca. 10 km syd for Bruneck. Stedet ligger på 1201 moh. i en sidedal (Mareo, tysk Enneberger Tal eller Vigiltal) til Val Badia. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsktalende (93 % av befolkningen).
Al Plan de Mareo er et populært feriested sommer og vinter. Bak stedet stiger terrenget mot skiområdet på Plan de Corones (Kronplatz, 2275 moh.) med 90 km løyper. I Val da Tamersc (Rautal) kan man gå langrenn.
Rett bak Al Plan de Mareo ligger naturparken Fanes-Senes-Braies med 300 km vandreveier og over 200 km for terrengsykling. Her har man vid utsikt over Syd-Tirol og Dolomittene.
== Sønner og døtre av Al Plan de Mareo ==
Alexander Ploner, alpinist | Al Plan de Mareo (tysk St. Vigil, italiensk San Vigilio di Marebbe) er forvaltningssetet og den største landsbyen i kommunen Mareo (Syd-Tirol), ca. | 191,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broscus | 2023-02-04 | Broscus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Sandgravere'] | Broscus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller.
Bare én art, Broscus cephalotes, er registret fra Norge.
Artene i slekten Broscus er minst 16 mm lange. med matt svart farge. Antennens tredje ledd er dobbelt så langt som andre leddet. Brystskoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals).
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Broscus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller.
Bare én art, Broscus cephalotes, er registret fra Norge.
Artene i slekten Broscus er minst 16 mm lange. med matt svart farge. Antennens tredje ledd er dobbelt så langt som andre leddet. Brystskoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals).
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie sandgravere Broscinae Broscinae Hope, 1838 [=Broscini] - to arter i Norge
stammen Broscini Hope, 1838
slekten Broscus Panzer, 1813
Broscus aberti Jedlicka, 1965
Broscus asiaticus Ballion, 1871
Broscus augustulus Semenov, 1891
Broscus bipilifer Andrewes, 1927
Broscus canaliculatus Fischer von Waldheim, 1829
Broscus cephalotes (Linnaeus, 1758) – vidt utbredt og den vanligste av artene
Broscus costatus Morvan, 1980
Broscus crassimargo Wollaston, 1865
Broscus declivis Semenov, 1889
Broscus glaber Brulle, 1836
Broscus insularis Piochard de la Brulerie, 1868
Broscus jaegeri J. Schmidt, 1996
Broscus karelini Zoubkoff, 1837
Broscus kozlovi Kryzhanovskij, 1995
Broscus laevigatus Dejean, 1828
Broscus nobilis Dejean, 1828
Broscus politus Dejean, 1828
Broscus potanini Semenov, 1889
Broscus przewalskii Semenov, 1889
Broscus punctatostriatus Fischer von Waldheim, 1829
Broscus punctatus Dejean, 1828
Broscus rutilans Wollaston, 1862
Broscus semistriatus Dejean, 1828
Broscus taurulus Andrewes, 1927
Broscus uhagoni Bolivar y Pieltain, 1912
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Broscus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Broscus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Broscus hos Artsdatabanken
(sv) Broscus hos Dyntaxa
(en) Broscus hos Fauna Europaea
(en) Broscus hos ITIS
(en) Broscus hos NCBI
(en) Kategori:Broscus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Broscus – detaljert informasjon på Wikispecies
Broscus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Broscus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Broscus - bilder
Norsk Entomologisk forening | Broscus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. | 191,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Socjaldemokracja_Polska | 2023-02-04 | Socjaldemokracja Polska | ['Kategori:2004 i Polen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2004', 'Kategori:Politiske partier i Polen', 'Kategori:Sosialdemokratiske partier'] | Socjaldemokracja Polska («Polens sosialdemokrati», SdPl) er et venstreorientert, sosialdemokratisk politisk parti, stifta i april 2004 som en utbrytergruppe fra Sojusz Lewicy Demokratycznej (SLD).
Foran parlamentsvalget i 2005 inngikk SdPl en avtale med Unia Pracy (UP) og miljøpartiet Zieloni 2004 om å stille fellesliste. Denne felleslista fikk 3,9 prosent av stemmene, noe som ikke var nok til å sikre parlamentarisk representasjon. SdPl stilte med sin leder Marek Borowski som kandidat ved presidentvalget i 2005 Borowski kom på fjerdeplass i første valgomgang med 10,3 prosent av stemmene.
Den 3. september 2006 danna SdPl en sentrum-venstre-allianse, Lewica i Demokraci, sammen med SLD, UP og PD. Koalisjonen fikk imidlertid kun 13 prosent av stemmene og 53 mandater i Sejm ved parlamentsvalget i 2007 og blei oppløst like etter valget.
| Socjaldemokracja Polska («Polens sosialdemokrati», SdPl) er et venstreorientert, sosialdemokratisk politisk parti, stifta i april 2004 som en utbrytergruppe fra Sojusz Lewicy Demokratycznej (SLD).
Foran parlamentsvalget i 2005 inngikk SdPl en avtale med Unia Pracy (UP) og miljøpartiet Zieloni 2004 om å stille fellesliste. Denne felleslista fikk 3,9 prosent av stemmene, noe som ikke var nok til å sikre parlamentarisk representasjon. SdPl stilte med sin leder Marek Borowski som kandidat ved presidentvalget i 2005 Borowski kom på fjerdeplass i første valgomgang med 10,3 prosent av stemmene.
Den 3. september 2006 danna SdPl en sentrum-venstre-allianse, Lewica i Demokraci, sammen med SLD, UP og PD. Koalisjonen fikk imidlertid kun 13 prosent av stemmene og 53 mandater i Sejm ved parlamentsvalget i 2007 og blei oppløst like etter valget.
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Socjaldemokracja Polska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Socjaldemokracja Polska («Polens sosialdemokrati», SdPl) er et venstreorientert, sosialdemokratisk politisk parti, stifta i april 2004 som en utbrytergruppe fra Sojusz Lewicy Demokratycznej (SLD). | 191,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stryken_stasjon | 2023-02-04 | Stryken stasjon | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:1917 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Gudmund Hoel', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Lunner', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Viken', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Gjøvikbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1917', 'Kategori:Sider med kart'] | Stryken stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen i Lunner i Viken fylke. Stryken ble tatt i bruk som krysningsspor allerede i 1900, mens selve stasjonen ble opprettet i 1917. I 1922 ble stasjonen nedgradert til stoppested, men fikk tilbake stasjonsstatus i 1937. Da stasjonen ble fjernstyrt i 1972, ble den fullt automatisert, og fremstår i dag som ubetjent.
Stryken stasjon har ikke togstopp om sommeren, kun i vinterhalvåret, og da på utvalgte avganger i helgene.
Nord for Stryken stasjon står Gjøvikbanens eneste gjenværende vanntårn.
| Stryken stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen i Lunner i Viken fylke. Stryken ble tatt i bruk som krysningsspor allerede i 1900, mens selve stasjonen ble opprettet i 1917. I 1922 ble stasjonen nedgradert til stoppested, men fikk tilbake stasjonsstatus i 1937. Da stasjonen ble fjernstyrt i 1972, ble den fullt automatisert, og fremstår i dag som ubetjent.
Stryken stasjon har ikke togstopp om sommeren, kun i vinterhalvåret, og da på utvalgte avganger i helgene.
Nord for Stryken stasjon står Gjøvikbanens eneste gjenværende vanntårn.
== Galleri ==
== Litteratur ==
Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 64–66. ISBN 978-82-91448-48-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 146–147. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 115–124.
== Eksterne lenker ==
(no) Bane NORs informasjonsside om Stryken stasjon
(no) Stryken stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gjøvikbanen | | sted = Stryken | 191,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konklavet_1829 | 2023-02-04 | Konklavet 1829 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1829', 'Kategori:Konklaver'] | Konklavet 1829 førte til valget av kardinal Francesco Saverio Maria Felice Castiglioni til pave, den 31. mars 1829. Castiglioni tok pavenavnet Pius VIII.
| Konklavet 1829 førte til valget av kardinal Francesco Saverio Maria Felice Castiglioni til pave, den 31. mars 1829. Castiglioni tok pavenavnet Pius VIII.
== Biskrivelse ==
Konklavet 1829 ble holdt etter pave Leo XII's død den 10. februar 1829. Konklavet tok til 24. februar samme år i Quirinalet.
Konklavet, som besto av 50 valgmenn, brukte lang tid. Et problem var konflikter mellom verdslige nasjoner om hvem som burde velges. Kardinal Emmanuele de Gregorio var den fransk-vennlige fraksjonens kandidat. Han var fransiskaner og tilhørte spiritualene blant dem. De mer moderate kardinalene hadde Bartolomeo Pacca som sin kandidat, men den franske regjeringen, under Karl X og statsminister Jean Baptiste Gay, vicomte de Martignac, motsatte seg denne kandidaten, som også av flere i konklavet ble sett på som for snill/mild til å bli en god pave.
Konklavet trakk ut i tid, men da kardinal Giuseppe Albani ankom, og ingen av støttegruppene til de to øvrige kandidatene kunne samle nok stemmer til å velge enten De Gregorio eller Pacca, fikk det konklavets medlemmer til å samle seg rundt Francesco Saverio Castiglioni. Han ble regnet som et godt kompromiss, slik saken sto. Castiglioni hadde vært en aktuell pavekandidat under konklavet i 1823, som representant for «politicani» (de moderate kardinalene), og han hadde alle kvalifikasjoner for å bli pave, men slet med dårlig helse.
Innen 31. mars, etter 35 dager, ble Castiglioni valgt til pave. Han var også papabile i 1823, men da ble han ikke valgt på grunn av en dominerende gruppes skepsis.Siden Castiglioni hadde blitt kalt «Pius VIII» av pave Pius VII alt før sistnevntes død i 1823, og siden Leo XII under konklavet i 1823 hadde sagt at Castiglioni en vakker dag ville bli Pius VIII, var det i grunnen allerede bestemt hvilket pavenavn Castiglioni skulle ta.
== Referanser == | thumb|Quirinalet | 191,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pilen | 2023-02-04 | Pilen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Pilen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2018-04'] | Pilen (latin Sagitta) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | Pilen (latin Sagitta) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | Pilen (latin Sagitta) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meiselen | 2023-02-04 | Meiselen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Meiselen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Meiselen (latin Caelum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Meiselen (latin Caelum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Meiselen (latin Caelum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikroskopet_(stjernebilde) | 2023-02-04 | Mikroskopet (stjernebilde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mikroskopet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-04'] | Mikroskopet (fra latin Microscopium) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Mikroskopet (fra latin Microscopium) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Mikroskopet (fra latin Microscopium) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nettet_(stjernebilde) | 2023-02-04 | Nettet (stjernebilde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nettet (stjernebilde)', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-04'] | Nettet (fra latin Reticulum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Nettet (fra latin Reticulum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Nettet (fra latin Reticulum) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paradisfugler | 2023-02-04 | Paradisfugler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Nicholas Aylward Vigors', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Paradisfugler', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Paradisfugler eller paradisfuglfamilien (Paradisaeidae) er en familie med små til store sangfugler i ordenen spurvefugler. Hannene er kjent for sine varierte og ofte svært vakre fjærdrakter og sine energiske danseoppvisninger for hunnene under paringsleken.
Familien består av 15 slekter med tilsammen 41 (kanskje 42) arter, som omfatter minst 77 taxa. Artene finnes på Ny-Guinea og øyene rundt, på Molukkene og i Nordøst-Australia. De trives i fuktig regnskog og sumpskog, fra havet og opp til over 4 000 moh.
Det er god grunn til å anta, at det fortsatt finnes flere uoppdaga arter med paradisfugler på Ny-Guinea, ei kjempestor øy som fortsatt ikke er spesielt godt utforsket. Gitt øyas proporsjoner og topografiske beskaffenhet, så er mange områder svært lite tilgjengelige for forskerne. Mange av artene har dessuten taxa som er lite forsket på. Noen av disse kan vise seg å være selvstendige arter.
| Paradisfugler eller paradisfuglfamilien (Paradisaeidae) er en familie med små til store sangfugler i ordenen spurvefugler. Hannene er kjent for sine varierte og ofte svært vakre fjærdrakter og sine energiske danseoppvisninger for hunnene under paringsleken.
Familien består av 15 slekter med tilsammen 41 (kanskje 42) arter, som omfatter minst 77 taxa. Artene finnes på Ny-Guinea og øyene rundt, på Molukkene og i Nordøst-Australia. De trives i fuktig regnskog og sumpskog, fra havet og opp til over 4 000 moh.
Det er god grunn til å anta, at det fortsatt finnes flere uoppdaga arter med paradisfugler på Ny-Guinea, ei kjempestor øy som fortsatt ikke er spesielt godt utforsket. Gitt øyas proporsjoner og topografiske beskaffenhet, så er mange områder svært lite tilgjengelige for forskerne. Mange av artene har dessuten taxa som er lite forsket på. Noen av disse kan vise seg å være selvstendige arter.
== Beskrivelse ==
Paradisfugler blir typisk omkring 15–44 cm lange (foruten stjerten), men enkelte arter kan bli større. I så måte måler for eksempel svartsigdnebb (Epimachus fastosus) cirka 63 cm, og hele 110 cm inklusive stjerten.Artene er et tydelig resultat av både naturlig seleksjon og seksuell seleksjon. Hannene har ofte ei slående fjærdrakt med stor fargeprakt og ofte innslag av iriserende kontrastfarger (som oftest i strupe- og hoderegionen) og praktfjær uten andre formål enn å imponere hunnene, mens hunnene stort sett har mindre prakt å vise til og er ofte kamuflasjefarget. Noen hunner av monogame arter har imidlertid også sterke farger, om enn i mindre monn enn hannene. Mange arter har også evnen til på en blunk å bytte form på deler av fjærdrakten.Stjerten varierer betydelig i både utforming og lengde, i det mange hanner har praktfjær av ulik farge, lengde og form knyttet til den. Hos noen arter har også hannene lange og fargerike banner- eller strålignende praktfjær som løper ut fra bakhodet eller skuldrene. Hunnene er mye mer uanselige og mangler gjerne praktfjær, selv om mange allikevel kan ha vakre farger (også iriserende kontrastfarger). Det er imidlertid hunnene som velger sine hanner, og ikke omvendt.Nebbet er relativt kraftig og et eksempel på naturlig seleksjon. Det varierer i lengde og form etter arten. Noen arter har semilange til lange sigdformede nebb, tilpasset ernæringsbehovet gjennom millioner av år. Felles for artene er middels lange ekstremiteter med føtter utrustet med kraftige gripetær med klør (tre framoverrettede og en bakover rettet), som gjør det enkelt å vagle seg på greiner og lignende.
== Utbredelse og habitat ==
Paradisfugler finnes utelukkende øst for Wallacelinjen, noe som inkluderer Ny-Guinea og øyene rundt, Molukkene og Nordøst-Australia. Familien er mest tallrik på Ny-Guinea, der det finnes hele 36 arter, hvorav 34 er endemiske. Hele 18 av artene finnes innenfor grensene til Lorentz nasjonalpark.
Kun tre av artene lever på Molukkene og er endemiske der, hvorav to er paradiskråker (basale). I Australia lever det kun fire arter med paradisfugler (hvorav to er endemiske); skjellbukparadisfuglen som er utbredt i to områder langs østkysten av Queensland og New South Wales, safirparadisfuglen og trompeterparadisfuglen (som begge også finnes på Ny-Guinea) som er utbredt på den ytre halvdelen av Kapp York-halvøya i Queensland, og asurstrupeparadisfuglen som er utbredt i Palumaregnskogen langs den sørlige østkysten av Kapp York-halvøya.
Artene trives hovedsakelig i fuktig tropisk- og montan regnskog, selv om et par arter også habiterer i andre typer habitat. På Ny-Guinea er fuglene mest tallrike i høyder på 1 000–2 000 moh.
== Atferd ==
Paradisfugler har ingen fast hekketid, men er mest vanlig i tidsrommet august–januar og minst vanlig i tidsrommet mars–juli. Hekketiden har trolig sammenheng med tilgangen på mat. Bortsett fra de energiske danseoppvisningene hannene har for hunnene under paringsleken, er svært lite kjent om disse fuglenes atferd. Ut fra det lille man vet, antar forskerne at artene er standfugler, innenfor et begrenset og permanent hjemmeområde. I lavlandet på Ny-Guinea har man observert at noen arter med paradisfugler kan ete og lete etter mat i blandede flokker av flere arter.De fleste artene eter frukt og leddyr, men noen få eter også hovedsakelig insekter eller nesten kun frukt. Noen få arter eter dessuten små virveldyr, blomster og nektar.Mange paradisfugler har en hes kråkelignende vokalisering, mens andre har varierte plystrelyder. Det er kjent at hos arter som danner monogame par, så vokaliserer både hannen og hunnen omtrent like mye, men hos polygame arter er det nesten utelukkende hannene som vokaliserer. Lyden er kraftig og bærer kanskje 1–2 km i den tette vegetasjonen.
== Taksonomi ==
Paradisfugler som gruppe oppsto trolig for omkring 21–22 millioner år siden, da de to familiene Paradisaeidae og Corcoracidae (pottemakerfugler) skilte lag evolusjonært. Paradisaeidae splittet videre i to distinkte underfamilier for omkring 18 millioner år siden; Phonygamminae (paradiskråker og manucoder) og Paradisaeinae (ekte paradisfugler).
=== Inndeling ===
Inndelingen av paradisfugler følger HBW Alive og er i henhold til Frith et al. (2017). Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008), med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Paradisaeidae, paradisfugler
Phonygamminae, (paradiskråker og manucoder)
Lycocorax
L. pyrrhopterus, kråkeparadisfugl (Molukkene)
L. obiensis, (obikråkeparadisfugl) (Molukkene)
Phonygammus
P. keraudrenii, trompeterparadisfugl (Ny-Guinea og Australia)
Manucodia
M. ater, glansparadisfugl (Ny-Guinea)
M. jobiensis, purpurparadisfugl (Ny-Guinea)
M. chalybatus, krushalsparadisfugl (Ny-Guinea)
M. comrii, krøllparadisfugl (Ny-Guinea)
Paradisaeinae, (ekte paradisfugler)
Pteridophora
P. alberti, vimpelparadisfugl (Ny-Guinea)
Parotia
P. carolae, hjelmparadisfugl (Ny-Guinea)
P. berlepschi, fojaparadisfugl (Ny-Guinea)
P. sefilata, vogelkopparadisfugl (Ny-Guinea)
P. wahnesi, pompongparadisfugl (Ny-Guinea)
P. lawesii, sølvpanneparadisfugl (Ny-Guinea)
Seleucidis
S. melanoleucus, tolvtrådparadisfugl (Ny-Guinea)
Drepanornis
D. albertisi, sommerfuglsigdnebb (Ny-Guinea)
D. bruijnii, gallasigdnebb (Ny-Guinea)
Semioptera
S. wallacii, bannerparadisfugl (Molukkene)
Lophorina, (rifleparadisfugler)
L. paradisea, skjellbukparadisfugl (Australia)
L. victoriae, asurstrupeparadisfugl (Australia)
L. superba, fabelparadisfugl (Ny-Guinea)
L. magnifica, safirparadisfugl (Ny-Guinea og Australia)
L. intercedens, (østsafirparadisfugl eller rosabuksafirparadisfugl) (Ny-Guinea)
Epimachus
E. fastosus, svartsigdnebb (Ny-Guinea)
E. meyeri, brunsigdnebb (Ny-Guinea)
Paradigalla
P. carunculata, kilehaleparadisfugl (Ny-Guinea)
P. brevicauda, stumphaleparadisfugl (Ny-Guinea)
Astrapia
A. nigra, arfakparadisfugl (Ny-Guinea)
A. splendidissima, stasparadisfugl (Ny-Guinea)
A. rothschildi, huonparadisfugl (Ny-Guinea)
A. stephaniae, prinsesseparadisfugl (Ny-Guinea)
A. mayeri, strimmelparadisfugl (Ny-Guinea)
Cicinnurus
C. regius, kongeparadisfugl (Ny-Guinea)
C. magnificus, praktparadisfugl (Ny-Guinea)
C. respublica, regnbueparadisfugl (Ny-Guinea)
Paradisornis
P. rudolphi, blåparadisfugl (Ny-Guinea)
Paradisaea
P. guilielmi, keiserparadisfugl (Ny-Guinea)
P. rubra, rødparadisfugl (Ny-Guinea)
P. decora, fagerparadisfugl (Ny-Guinea)
P. minor, brudeparadisfugl (Ny-Guinea)
P. apoda, slørparadisfugl (Ny-Guinea)
P. raggiana, safranparadisfugl (Ny-Guinea)
=== Noter ===
De fire artene, intercedens, magnifica, paradisea og victoriae, som tidligere var klassifisert til slekten Ptiloris, har i senere tid blitt samlet til Lophorina. Dette har samlet de såkalte rifleparadisfuglene i én slekt. L. intercedens ble tidligere regnet som konspesifikk med magnifica. Disse regnes av og til som et artskompleks.. Arten har ifølge NNKF per 12. april 2017 ikke rukket å få et norsk navn.
Lycocorax obiensis ble tidligere regnet som konspesifikk med L. pyrrhopterus, men har med bakgrunn ulike anatomisk og atferdsmessige forskjeller blitt omklassifisert som en selvstendig art. Arten har ifølge NNKF per 12. april 2017 ikke rukket å få et norsk navn.
=== Feilklassifiseringer ===
Listen under inkluderer noen arter som tidligere var klassifisert som paradisfugler, men har vist seg ikke å være det:
Turkispanneparadisfugl, Cnemophilus loriae – nå klassifisert i Cnemophilidae (satengfugler)
Gullduskparadisfugl, Cnemophilus macgregorii – nå klassifisert i Cnemophilidae (satengfugler)
Gulbrystparadisfugl, Loboparadisea sericea – nå klassifisert i Cnemophilidae (satengfugler)
Gulskjermparadisfugl, Macgregoria pulchra – nå klassifisert i Meliphagidae, honningetere
Dvergmelampitta, Melampitta lugubris – nå klassifisert i Melampittidae, melampittaer
Stormelampitta, Megalampitta gigantea – nå klassifisert i Melampittidae
== Kulturell betydning ==
Paradisfugler har hatt sterk tradisjonell betydning for urbefolkningen på Ny-Guinea og øyene rundt gjennom årtusener, både mytologisk, seremonielt og kulturelt. Dette kommer blant annet til uttrykk i de ulike urfolkenes seremonielle bekledninger og rituelle danser.Prydfjær og fuglskinn med praktfjær fra paradisfuglhanner er viktige symboler på sosial status, velstand og virilitet, som vanligvis kommer til uttrykk i mer eller mindre hemmelige seremonielle handlinger ved ulike interne ritualer og såkalte sing-sing-sammenkomster (festivaler), spesielt som utsmykning av hodeplagg og klær, men også som utsmykning på rituelle instrumenter og våpen med mer. Både kvinner og menn smykker seg, om enn kanskje ulikt.Det er også knyttet stor overtro til mange av paradisfuglene, som derfor gjerne først jaktes (tradisjonelt med blåserør eller pil og bue) etter at bestemte rituelle handlinger har blitt utført. Disse ritualene kan skje både før, under og etter jakten, og er som regel knyttet til menn.Tørkede skinn av paradisfugler (hannfugler), spesielt arter i de to slektene Cicinnurus og Paradisaea, har trolig blitt eksportert til andre øyer og fastlandet i Sørøst-Asia i omkring 5 000 år. Spanske og portugisiske sjøfarere, som bragte med seg tørkede skinn uten lemmer til Europa i 1520-åra, hevdet at disse fuglene aldri landet på fast grunn, men fløt i luften til de døde. En myte folk trodde på helt til mot slutten av 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble det imidlertid importert komplette skinn av paradisfugler til Europa, som bekreftet at fuglene, etter alt, var typiske fugler med helt normale kråkelignende føtter, om enn svært vakre fugler.Jakt på paradisfugler foregår den dag i dag, men jaktteknikkene har for manges del utviklet seg til bruke av moderne skytevåpen. Handel og bytte av paradisfuglskinn er fortsatt vanlig på Ny-Guinea, men kommersiell handel er nå forbudt. Paradisfugler har imidlertid blitt kommersielle symboler, som preger såvel flagget til Papua Ny-Guinea, som sedler og mynter, frimerker, poststempler, det nasjonale flyselskapet, kaffeposer, ølbokser, drikkeglass og mye mer. Selv riksvåpenet til Papua Ny-Guinea preges av en stilisert safranparadisfugl.
== Litteratur ==
Gregory, Phil, Birds of New Guinea: Including Bismarck Archipelago and Bougainville, 2017. Lynx Edicions ISBN 978-84-941892-7-2
del Hoyo, Josep & Collar, Nigel J. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2: Passerines, publisert i desember 2016. Lynx Edicions og BirdLife International. ID:ILCHK02 ISBN 978-84-96553-98-9
Pratt, Thane K. & Beehler, Bruce M. Birds of New Guinea - Second Edition (Princeton Field Guides), Princeton University Press, October 1, 2014. ISBN 978-06-910956-3-9
Frith, Clifford B. & Beehler, Bruce M. (1998): The Birds of Paradise: Paradisaeidae. Oxford University Press. ISBN 978-01-985485-3-9
== Referanser ==
== Andre kilder ==
Cracraft, J. & Feinstein, J. (2000): What is not a bird of paradise? Molecular and morphological evidence places Macgregoria in the Meliphagidae and the Cnemophilinae near the base of the corvoid tree. Proc. R. Soc. B 267: 233-241.
Birds-of-Paradise Project. Cornell Lab of Ornithology, Cornell University
Handbook of the Birds of the World Alive
== Eksterne lenker ==
(en) paradisfuglfamilien i Encyclopedia of Life
(en) paradisfuglfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) paradisfuglfamilien hos Artsdatabanken
(en) paradisfuglfamilien hos Fossilworks
(en) paradisfuglfamilien hos ITIS
(en) paradisfuglfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Paradisaeidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Paradisaeidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paradisaeidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Paradisfuglen (fra latin Apus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pegasus_(mytologi) | 2023-02-04 | Pegasus (mytologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fabelvesen', 'Kategori:Mytologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Vesener i gresk mytologi'] | Pegasus (gresk: Πήγασος, Pegasos) er en bevinget hest i gresk mytologi. Helten Bellerofon red på Pegasus da han bekjempet kimæren, men ble slengt av hesten da gudene ikke likte at han prøvde å komme opp på Olympus. Pegasus ble etter det brukt av Zevs til å bære lynglimt. I billedkunsten er Pegasus vanligvis hvit, men kan også ha gylne vinger.
| Pegasus (gresk: Πήγασος, Pegasos) er en bevinget hest i gresk mytologi. Helten Bellerofon red på Pegasus da han bekjempet kimæren, men ble slengt av hesten da gudene ikke likte at han prøvde å komme opp på Olympus. Pegasus ble etter det brukt av Zevs til å bære lynglimt. I billedkunsten er Pegasus vanligvis hvit, men kan også ha gylne vinger.
== Fødsel ==
Faren til Pegasus var havguden Poseidon, og moren var gorgonen Medusa. Da Medusa ble halshogd av helten Persevs og blodet hennes rant ned på marken, vokste Pegasus fram.
En annen legende sier at Pegasus ble til da Medusas blod blandet seg i havet.
== Død i den greske mytologi ==
Pegasus var ikke udødelig, men på grunn av sin trofaste tjeneste til guden Zevs ble den belønnet med et stjernebilde. På den siste dagen i Pegasus' liv ble den forvandlet av Zevs til et stjernebilde.
== Annet ==
Pegasus bar med seg lyn og torden, og når den slo hoven mot et fjell, vokste det fram en kilde med rent vann. Kildene ble kalt Hippocrene etter hesten. Pegasus var svært sky, men vennlig innstilt overfor mennesker.
== I nyere tid ==
Vingehesten er et ofte brukt symbol for poesien, ofte ved metaforen om dikteren som sadler sin Pegasus. Fantasyfictionforfatteren Anne McCaffrey ga tittelen To ride Pegasus til første bok i en etter hvert lang rad fortellinger om et alternativt univers der noen mennesker var særskilt utstyrt med mentale evner (også kjent som Damia-universet).
== Eksterne lenker ==
(en) Pegasus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pegasus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Pegasus (fra latin Pegasus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Passeren | 2023-02-04 | Passeren | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Passeren', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-04'] | Passeren (fra latin Circinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Passeren (fra latin Circinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Passeren (fra latin Circinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Persevs | 2023-02-04 | Persevs | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske sagnhelter', 'Kategori:Mykene', 'Kategori:Mytologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Denne artikkelen handler om helten Persevs. For stjernebildet, se Persevs (stjernebilde)
Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa. Han var sønn av Zevs og Danaë.
Han ble gift med den etiopiske kongedatteren Andromeda og de fikk sønnen Persevs. Han var også halvgud
og sønn av Zevs. Persevs er en halvgud og en av de eneste halvgudene som ikke har hatt en trist slutt.
Persevs ble som nyfødt satt ut av morfaren Akrisios sammen med moren i en kasse på havet og kom i land hos kong Polydektes på Serifos. Etter at Persevs var vokst opp til en usedvanlig helt, ville Polydektes bli kvitt ham og lokket ham til et løfte om å bringe Medusas hode. Gudene hjalp Persevs; Hades overlot ham sin hjelm, som gjorde ham usynlig, Athene et speilblankt skjold, hvor han fanget bildet av Medusa uten å se henne selv, og Hermes vingesko. Veien måtte graiene si ham, tre gamle kvinner som han overrasket akkurat idet deres eneste, felles øye ble byttet fra en til en annen. Idet Persevs hugde hodet av Medusa med sverdet, sprang vingehesten Pegasus og uhyret Chrysaor frem av hennes blod. Til sagnet hører videre fortellingen hvordan Persevs befridde kongedatteren Andromeda i Egypt. Også Polydektes fikk sin straff; han ble til stein med hele sitt hoff. Siden ble Persevs herre over Tiryns og grunnet Mideia og Mykene.Perseus og Andromeda fikk seks sønner (perseidene): Perses, Alkaios, Helevs, Mestor, Sthenelos og Elektryon.
| Denne artikkelen handler om helten Persevs. For stjernebildet, se Persevs (stjernebilde)
Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa. Han var sønn av Zevs og Danaë.
Han ble gift med den etiopiske kongedatteren Andromeda og de fikk sønnen Persevs. Han var også halvgud
og sønn av Zevs. Persevs er en halvgud og en av de eneste halvgudene som ikke har hatt en trist slutt.
Persevs ble som nyfødt satt ut av morfaren Akrisios sammen med moren i en kasse på havet og kom i land hos kong Polydektes på Serifos. Etter at Persevs var vokst opp til en usedvanlig helt, ville Polydektes bli kvitt ham og lokket ham til et løfte om å bringe Medusas hode. Gudene hjalp Persevs; Hades overlot ham sin hjelm, som gjorde ham usynlig, Athene et speilblankt skjold, hvor han fanget bildet av Medusa uten å se henne selv, og Hermes vingesko. Veien måtte graiene si ham, tre gamle kvinner som han overrasket akkurat idet deres eneste, felles øye ble byttet fra en til en annen. Idet Persevs hugde hodet av Medusa med sverdet, sprang vingehesten Pegasus og uhyret Chrysaor frem av hennes blod. Til sagnet hører videre fortellingen hvordan Persevs befridde kongedatteren Andromeda i Egypt. Også Polydektes fikk sin straff; han ble til stein med hele sitt hoff. Siden ble Persevs herre over Tiryns og grunnet Mideia og Mykene.Perseus og Andromeda fikk seks sønner (perseidene): Perses, Alkaios, Helevs, Mestor, Sthenelos og Elektryon.
== Referanser == | Persevs (latin Perseus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8drev | 2023-02-04 | Rødrev | ['Kategori:Afghanistans pattedyr', 'Kategori:Albanias pattedyr', 'Kategori:Algeries pattedyr', 'Kategori:Andorras pattedyr', 'Kategori:Armenias pattedyr', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Australias pattedyr', 'Kategori:Bangladeshs pattedyr', 'Kategori:Belgias pattedyr', 'Kategori:Bhutans pattedyr', 'Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr', 'Kategori:Bulgarias pattedyr', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Canadas pattedyr', 'Kategori:Danmarks pattedyr', 'Kategori:De forente arabiske emiraters pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Egypts pattedyr', 'Kategori:Estlands pattedyr', 'Kategori:Finlands pattedyr', 'Kategori:Frankrikes pattedyr', 'Kategori:Færøyenes fauna', 'Kategori:Georgias pattedyr', 'Kategori:Gibraltars fauna', 'Kategori:Grønlands pattedyr', "Kategori:Hellas' pattedyr", 'Kategori:Indias pattedyr', 'Kategori:Iraks pattedyr', 'Kategori:Irans pattedyr', 'Kategori:Irlands pattedyr', 'Kategori:Islands pattedyr', 'Kategori:Israels pattedyr', 'Kategori:Italias pattedyr', 'Kategori:Jan Mayens pattedyr', 'Kategori:Japans pattedyr', 'Kategori:Jemens pattedyr', 'Kategori:Jordans pattedyr', 'Kategori:Kasakhstans pattedyr', 'Kategori:Kirgisistans pattedyr', 'Kategori:Kroatias pattedyr', 'Kategori:Kuwaits fauna', "Kategori:Kypros' fauna", 'Kategori:Latvias pattedyr', 'Kategori:Libanons pattedyr', 'Kategori:Libyas pattedyr', 'Kategori:Liechtensteins pattedyr', 'Kategori:Litauens pattedyr', 'Kategori:Luxembourgs pattedyr', 'Kategori:Maltas pattedyr', 'Kategori:Marokkos pattedyr', 'Kategori:Monacos pattedyr', 'Kategori:Mongolias pattedyr', 'Kategori:Montenegros pattedyr', 'Kategori:Myanmars pattedyr', 'Kategori:Nederlands pattedyr', 'Kategori:Nepals pattedyr', 'Kategori:New Zealands pattedyr', 'Kategori:Nord-Koreas pattedyr', 'Kategori:Nord-Makedonias pattedyr', 'Kategori:Omans pattedyr', 'Kategori:Pakistans pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Polens pattedyr', 'Kategori:Portugals pattedyr', 'Kategori:Qatars fauna', 'Kategori:Rever', 'Kategori:Romanias pattedyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:San Marinos pattedyr', 'Kategori:Saudi-Arabias pattedyr', 'Kategori:Serbias pattedyr', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slovakias pattedyr', 'Kategori:Slovenias pattedyr', 'Kategori:Spanias pattedyr', 'Kategori:Storbritannias pattedyr', 'Kategori:Sudans pattedyr', 'Kategori:Svalbards pattedyr', "Kategori:Sveits' pattedyr", 'Kategori:Sveriges pattedyr', 'Kategori:Sykdomsspredere', 'Kategori:Syrias pattedyr', 'Kategori:Tadsjikistans pattedyr', 'Kategori:Tasmanias pattedyr', 'Kategori:Tsjekkias pattedyr', 'Kategori:Tunisias pattedyr', 'Kategori:Turkmenistans pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr', 'Kategori:Tysklands pattedyr', 'Kategori:USAs pattedyr', 'Kategori:Ungarns pattedyr', 'Kategori:Usbekistans pattedyr', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Vatikanstatens pattedyr', 'Kategori:Østerrikes pattedyr'] | Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev er det største og mest vanlige rovpattedyret i reveslekten. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Eurasia, men er lite representert i Afrika. Den finnes også i Australia, men ikke naturlig. En rekke underarter er beskrevet, men systematikken er svært uklar i øyeblikket. Generelt deler man derfor rødreven inn i fargevariantene vanlig rødrev, korsrev og sølvrev. Sølvrev brukes i pelsdyroppdrett og finnes naturlig i Nord-Amerika hvorfra den ble innført til Norge.
| Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev er det største og mest vanlige rovpattedyret i reveslekten. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Eurasia, men er lite representert i Afrika. Den finnes også i Australia, men ikke naturlig. En rekke underarter er beskrevet, men systematikken er svært uklar i øyeblikket. Generelt deler man derfor rødreven inn i fargevariantene vanlig rødrev, korsrev og sølvrev. Sølvrev brukes i pelsdyroppdrett og finnes naturlig i Nord-Amerika hvorfra den ble innført til Norge.
== Beskrivelse ==
Rødrevarten har tre fargevarianter, som beskrevet nedenfor. Vekten ligger normalt i området 3 – 10 kg og kroppslengden er som regel mellom 83 – 110 cm, målt fra nesetipp til halerot. Den er langbeint og hurtig, og kan oppnå en toppfart på nærmere 50 km/t. Rever i varme strøk er gjerne slankere bygget. I vill tilstand kan man forvente en gjennomsnittlig levetid på ca. 3 år, men dette varierer fra sted til sted (underart til underart). I fangenskap lever rever opp mot 12 – 13 år.
=== Vanlig rødrev ===
Vanlig rødrev utgjør omkring 65 % av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.
Såkalt norsk eller skandinavisk rødrev har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58–80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5–15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart (Vulpes vulpes septentrionalis), men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen (Vulpes vulpes vulpes).
Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er albinoer. Likeledes finnes det i vill tilstand en mutert variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt Samsons rev.
=== Korsrev ===
Såkalte korsrever er en delvis melanistisk variant og har ei nærmest sort eller gråsort stripe (med islett av rødt) renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner korset på tvers over skuldrene. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller gråsort, men haletippen er som oftest hvit. Korsrever har dessuten gjerne sort eller gråsort ansiktsmaske. Pelsfargen er gjerne rødbrun til grågrislet rødbrun. De mørke feltene over skuldrene tegner et mye tydeligere korsmønster enn andre rødrever, derav navnet.
Korsrev er svært sjelden i Skandinavia, selv om varianten har blitt beskrevet fra nordområdene av både Conrad Gessner og Olaus Magnus. En studie basert på nesten 3000 rødrevskinn fra Finland viste at 99 % av skinnene var fra den vanlige røde formen, mens korsrev utgjorde bare 0,3 % av de ikke-røde formene. I Nord-Amerika er formen vanligere, opptil 30 % av amerikanske rever er korsrever. Skinnet er et populært pelsverk internasjonalt. Det er gjerne mer verd enn tradisjonelle rødrevskinn, men som oftest ikke like mye verd som pelsverk av sølvrev og fjellrev.
=== Sølvrev ===
Såkalte sølvrever utgjør ca. 10 % av den totale rødrevbestanden på verdensbasis. Den varierer fra sølvgrå (grågrislet) til nærmest sort og har det mest verdifulle pelsverket blant rødrevene. Også sølvrever har et korsmønster på ryggen, men fargene er en kombinasjon av sølv og sort. Den nederste delen av leggene og labbene er normalt sorte eller nærmest sorte, og halen er gjerne grågrislet helt innerst, men nærmest sort utover. Også ørene er ofte sorte eller nærmest sorte.
== Atferd ==
Rødreven er en ensom jeger som ikke danner sosiale flokker, men lever alene utenom paringstiden og den første delen av valpestadiet. Det er kjent at tilliggende revir kan overlappe hverandre noe, men kjernereviret blir som regel forsvart. Reviret okkuperes av en hann og en til to hunner og deres eventuelle valper. Hiet graves som regel ut i bakken og har alltid flere utganger. Ofte har reven også flere hi innenfor reviret. Hiet som sådan er ofte overtatt etter andre dyr og tilpasset behovet.
== Habitat ==
Rødreven er svært tilpasningsdyktig og trives utmerket i umiddelbar nærhet av mennesker. Moderne landbruk, byer og tettsteder har i så måte gitt rødreven en rekke nye muligheter, som den vet å utnytte. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som Oslo, London og selveste New York, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Likeledes finner man rødrev i både varme som kalde strøk, herunder også i strøk med forholdsvis mye snø vinterstid. Det ser imidlertid ut til at rødrev foretrekker gressland i umiddelbar nærhet av skog, dersom den kan velge, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat.
== Spredning ==
Rødrev finnes naturlig over hele den nordlige halvkulen, unntatt i deler av Sibir og på Grønland, Island og de andre Arktiske øyene. Den finnes heller ikke naturlig i ekstrem ørken. Undersøkelser fra Nord-Amerika og Russland viser at rødreven i det 20. århundre har økt sin utbredelse mot nordområdene. Forskerne mener dette har sammenheng med klimaendringene, noe som igjen fører til ekspansjon av rødrevens utbredelse oppover i fjellet.
Forskerne mener at arten oppsto i Asia, der det er gjort fossile funn som er omkring 1,5 millioner år gamle. Rødreven har så spredd seg utover Eurasia og til de nordlige delene av Afrika. Til Nord-Amerika kom den trolig for omkring 130.000 år siden, dit den vandret via Beringstredet. På 1600-tallet ble også europeisk rødrev introdusert i USA, der den blandet seg med lokale underarter. På 1860-tallet ble rødrev også introdusert i Australia, der den i løpet av 50 år var spredd til hele den vestre delen av landet. I dag er det kun i de varmeste strøkene i nordområdene at den ikke finnes. Rødrev ble også introdusert på Falklandsøyene og på Isle of Man, selv om den nå kan være utryddet der.
Verdens naturvernunion har per februar 2018 denne inndelingen av utbredelsen av arten:1) Opprinnelig art i disse landene/områdene:
Afghanistan, Albania, Algerie, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Bangladesh, Belgia, Bhutan, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Canada, Danmark, Egypt, Estland, De forente arabiske emirater, Finland, Frankrike, Færøyene, Georgia, Gibraltar, Hellas, Grønland, Island, India, Iran, Irak, Irland, Israel, Italia, Jemen, Japan, Jordan, Kasakhstan, Kirgisistan, Nord-Korea, Kroatia, Kypros, Kuwait, Latvia, Libanon, Libya, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Mongolia, Montenegro, Marokko, Myanmar, Nepal, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Oman, Pakistan, Polen, Portugal, Qatar, Romania, Russland, San Marino,
Saudi-Arabia, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sudan, Svalbard og Jan Mayen, Sveits, Sverige, Syria, Tadsjikistan, Tunisia, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Turkmenistan, Storbritannia, Ungarn, USA, Usbekistan, Vatikanstaten, Østerrike.
2) Muligens utdødd art i: Sør-Korea.
3) Innført art i: Australia (Tasmania), New Zealand.
== Reproduksjon ==
Brunsttiden er gjerne i perioden desember–januar i sydlige strøk, januar–februar i sentrale strøk og februar–april i nordlige strøk, men dette kan variere. Hannene vil slåss i brunsttiden. Tispa er som regel fruktbar i 1–6 dager, mens selve paringsakten gjerne står på i kun 15–20 sekunder om gangen. Tispene parer seg ofte med flere hanner, men vil etablere et parforhold med kun en av dem. Under selve paringsakten er rever svært vokale, noe vi ofte kan høre som kattelignende skrik på nattestid.
Tispa går drektig i ca. 51 – 53 dager (av og til ned mot kun 49 dager) før hun føder et kull som i snitt består av fem valper (1 – 13 regnes som normal). Tispa har ansvaret for valpene, men hannen vil supplere henne med mat fram mot og en stund etter fødselen. Valpene fødes blinde og veier gjerne 50 – 150 gram. Øynene åpnes etter 9 – 14 dager, og valpene forlater gjerne hiet etter 4 – 5 uker. De er som regel fullt avvent etter 8 – 10 uker, men blir sammen med mora til senhøsten eller forvinteren. Valpene er kjønnsmodne etter ca. 10 måneder og forlater da gjerne mora på leting etter et egnet revir å leve i. Ofte finner de disse i nærheten av oppvekstområdet, men lange vandringer forekommer.
== Bestandsutvikling ==
Mange steder har rødrevbestanden hatt en eksplosiv utvikling i senere tid, spesielt i Norden. Mange har ment at dette skyldes mangel på naturlige fiender. Dette er imidlertid omdiskutert, og nordiske forskere forklarer dette med at bestanden også har økt kraftig i Danmark, der rovpattedyrene som sådan ble utryddet alt på 1700-tallet. Stadig flere tror nå at moderne landbruk må ta en stor del av skylden, fordi dette gir bedre levevilkår for smågnagere og derav et bedre næringsgrunnlag for revens eksistens. Noen mener også at økte mengder av slakteavfall, som følge av økt felling av elg gjennom mange år, også kan ha bidratt (Kristensen, 1990). Allikevel nevner mange redusert predasjon fra ulv som en mulig forklaring til veksten i rødrevbestanden i Fennoskandia (Hersteinsson et al., 1989). Populasjonsstørrelsen påvirkes ofte lite av såkalte smågnagersvingninger, da rødreven er en generalist og spiser nær sagt alt den kommer over.
== Ernæring ==
Rødreven er kjent som en slu og meget tilpasningsdyktig jeger. Arten er nærmest altetende og jakter helst i skumring og mørke. I områder med mye mat er reviret gjerne 5 – 12 km². I mer sparsomme områder kan reviret være 20 – 50 km². Den spiser fugler, insekter, reptiler, egg, små gnagere og andre små pattedyr, frukt, bær, åtsler og matavfall etter mennesker m.m. I det siste er det også blitt kjent at skandinavisk rødrev kan ta rådyrkalver og små lam som er sluppet ut for tidlig på beite på vårparten. Rødreven trenger omkring 0,5 – 1 kg mat i døgnet. Ved overflod hamstrer den, og det viser seg at reven som regel finner tilbake til maten den gjemte vekk.
== Jakt og fangst ==
Mest beskattet er rødreven av mennesket, som i årtusener har jaktet arten for pelsverkets skyld, men også som skadedyr. I Norge, Sverige og Finland felles rødrev som truer fjellrevbestanden. Forskere tror klimaendringer er årsaken til at rødreven trekker opp i høyden, der den kan konkurrere ut den mye mindre og langt mer sårbare fjellrevbestanden.I lavlandet er jakt på rødrev mer sportspreget, og det regnes som en utfordrende type jakt. Det felles rundt 20 000 rødrev i Norge hvert år.I England og Wales ble den lange tradisjon med såkalt parforsejakt forbudt i februar 2005. Denne type revejakt foregikk ved at en flokk med ryttere på hest og et kobbel av hunder (som regel foxhound eller andre hurtige støvere) jaget (hetsjakt) etter reven til den ble helt utmattet og styrtet, og det endte gjerne med at hundene rev reven ihjel.
I Norge kan man jakte rødrev mellom 15. juli og 15. april, og kan jaktes med våpen eller feller. Det er lov med både åtejakt og lokkejakt på røvrev.
== Pelsdyroppdrett ==
Pels er fortsatt populært mange steder i verden. Historisk sett ble pelsverk benyttet for å beskytte mot kulden, men mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble pels et populært statussymbol. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som til slutt resulterte i regulært pelsdyroppdrett. Fenomenet smittet over på befolkningen, først og fremst til rikfolk, siden også til middelklassen. På 1960- og '70-tallet fantes det vel knapt ei finere frue i Norge uten pels. For å lage ei pelskåpe av rev går det gjerne med omkring 10 – 20 skinn (av og til flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper omsettes ofte for mer enn 35 000 norske kroner.
I 1988 ble det estimert at nærmere ti millioner rev ble avlivet for skinnets skyld. Av disse var omkring halvparten såkalt oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev. Nordiske land er en betydelig aktør i pelsdyrnæringen, men norsk oppdrettsrev utgjør kun 350 000 – 400 000 reveskinn i året. Da er både rødrev og fjellrev medregnet. Norske oppdrettere er for det meste bønder som har pelsdyrproduksjon som tilleggsnæring.
Det har vært stigende internasjonal motstand mot pelsdyrnæringen i de senere år. I Norge har denne motstanden engasjert både vanlige folk og naturvernaktivister. Naturvernaktivistene mener at revene har dårlige levevilkår og har gått inn for å forby virksomheten. De mest ekstreme aktivistene har i noen tilfeller gått til det skritt å slippe løs oppdrettsdyr i norsk fauna. Oppdrettsdyr har imidlertid små forutsetninger for å klare seg selv og vil som regel dø av sult. Genetisk medfører de dessuten en stor risiko for eksisterende bestander av ville dyr, om de skulle klare å overleve.
== Trusler ==
Rødreven er i sin alminnelighet ikke truet som art, selv om CITES regner tre av de indiske underartene (V.v.griffithi, V.v.montana og V.v.pusilla) som truet og har påført disse handelsrestriksjoner i henhold til CITES Appendix III. I Sierra Nevada i California er også V.v.necator svært sjelden, kanskje i ferd med å forsvinne helt (Nowak, 1991). De trusler som finnes er derfor i første rekke predasjon fra andre rovpattedyr, sykdommer, påkjørsler og eventuelle naturkatastrofer.
=== Predasjon ===
Rødreven er både jeger og bytte. I Norge jakter både ulv, gaupe, jerv og kongeørn på rødrev. Ellers i verden jakter alle større rovpattedyr på rødrev som måtte befinne seg i nærheten, enten for å spise den eller for å unngå konkurranse med den om matforrådet. Som sådan er rødreven utsatt for predasjon fra alle store rovpattedyr og rovfugler, spesielt som valper, noen steder også fra krypdyr.
== Sykdommer ==
=== Reveskabb ===
I 1976 ble det første tilfellet av reveskabb (kalt skabb når den angriper mennesker) påvist i Lierne i Nord-Trøndelag, dit den kom fra Sverige der det første tilfellet ble påvist i 1972. Svensk rev ble trolig smittet av rev som innvandret fra Finland, der skabb ble påvist alt på 1960-tallet. Finsk rev fikk trolig smitten via Russland.
Reveskabb forårsakes av den 0,3 mm store skabbmidden (Sarcoptes scabei), som borer seg inn i huden på rev og andre pelsdyr, der den graver ganger og legger egg. Symptomer på reveskabb er sterk kløe og tap av pels, særlig i haleregionen hos verten. Huden tørker inn på de bare partiene, og reven blir ofte enda mer sky overfor mennesker og kan finne på å søke ly i uthus, garasjer o.l. for å varme seg. Etter 3 – 4 måneder dør gjerne reven av utmagring, infeksjon og uttørring.
Reveskabb førte opprinnelig til en drastisk reduksjon i rødrevbestanden. Skabb-befengte rever var et vanlig syn i Norge til ut på 1990-tallet. Nå ser imidlertid epidemien ut til å være over, men det anbefales å melde fra til Viltnemda om man observerer en rødrev med mulig skabb. På kontinentet har rødreven blitt resistent overfor reveskabb.
Reveskabb kan i noen tilfeller smitte tamhunder, noe som oftest skjer ved at hundene oppsøker revehiet til en smittet rødrev.
=== Bendelorm ===
Reven er hovedvert for såkalt mikroskopisk bendelormer (Echinococcus multilocularis), også kalt revens dvergbendelorm. Denne bendelormen lever i revens tarm og produserer egg som skilles med avføringen. Mennesker smittes gjennom konsum av forurenset frukt, bær, sopp og vann m.m. Parasitten forekommer i revebestandene i store deler av Europa, men har vært regnet for å være fraværende i Norden frem til 2011 da den ble oppdaget i Sverige. I 1999 og 2000 ble imidlertid denne parasitten påvist på Svalbard og i Danmark. Den er per 2022 fortsatt ikke oppdages på Fastlands-Norge.Mennesker som blir smittet av revens dvergbendelorm kan få alvorlige plager som i verste fall kan føre til døden. Sykdommen kalles for ekinokokkose når den inntreffer mennesker. Det tar ofte 10 til 15 år fra mennesker blir smittet til de blir syke. Det er svært sjeldent at mennesker blir infisert og syke av revens dvergbendelorm, selv i land hvor parasitten er vanlig hos reven.
=== Andre overførbare sykdommer ===
I tillegg kan rødrev få en rekke overførbare sykdommer, sykdommer som overføres via smitte i form av virus og/eller bakterier. Slike sykdommer er også kjent hos andre hundedyr, for eksempel ulv og tamhund.
Flåttbårne sykdommer (som for eksempel borreliose, anaplasmose og skogflåttencefalitt) overføres via flåttbitt.
Furunkulose eller byllesyke er en infeksjon i huden som skyldes stafylokokk-bakterier.
Hundepest eller parvovirus smitter ved kontakt hunder imellom eller ved kontakt med avføring. Sykdommen skyldes et virus som angriper tarmslimhinnen.
Kennelhoste eller parainfluensa er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier og kan skyldes både virus og bakterier.
Leptospirose forårsakes av bakterier som kalles leptospira spp.
Rabies eller hundegalskap skyldes et virus som overføres med spytt, for eksempel via bitt.
Smittsom leverbetennelse (HCC) eller virushepatitt (Hepatit contagiosa canis) skyldes et virus kalt adenovirus 1 og smitter gjennom dråper via munn/nese eller gjennom avføring og urin.
Valpesyke eller distemper skyldes et såkalt paramyxovirus som oftest starter med å ramme luftveiene.
== Systematikk ==
Det er beskrevet en rekke underarter av rødrev, basert på lokal variasjon, men moderne forskning med DNA vil trolig endre på dette i årene som kommer. Som sådan trenger arten til en skikkelig genetisk studie, slik at virvaret av underarter kan bli bedre organisert. Tidligere ble for eksempel den amerikanske rødreven (Vulpes fulva) regnet som en egen art, men den klassifiseres nå som en underart av Vulpes vulpes. Flere andre underarter har også tidligere vært (feilaktig) klassifisert som egne arter.
Vulpes vulpes (rødrev)
Vulpes vulpes abietorum (Vestkanadisk rødrev)
Vulpes vulpes aeygptica (Egyptisk rødrev)
Vulpes vulpes alascensis (Yukatanrødrev)
Vulpes vulpes alpherakyi (Turkmensk rødrev)
Vulpes vulpes alticola (Tajikistansk rødrev)
Vulpes vulpes anatolica (Lilleasiarødrev)
Vulpes vulpes arabica (Arabisk rødrev, muskatrev)
Vulpes vulpes atlantica (Nordafrikarødrev)
Vulpes vulpes barbaras (Nordvestafrikansk rødrev))
Vulpes vulpes beringiana (Østsibirsk rødrev)
Vulpes vulpes cascadensis (Nordvestamerikansk rødrev)
Vulpes vulpes caucasica (Kaukasisk rødrev)
Vulpes vulpes crucigera (Tysklandsrødrev)
Vulpes vulpes daurica (Sibirrødrev)
Vulpes vulpes diluta (Blekrødrev)
Vulpes vulpes dolichocrania (Østrussisk asiarødrev)
Vulpes vulpes dorsalis (Nevadarødrev)
Vulpes vulpes flavescens (Nordiransk rødrev)
Vulpes vulpes fulva (Nordamerikansk rødrev)
Vulpes vulpes fulvus (Sølvrev)
Vulpes vulpes griffithi (Afghansk rødrev)
Vulpes vulpes harrimani (Kodiakrødrev)
Vulpes vulpes hoole (Sørkinarødrev)
Vulpes vulpes ichnusae (Sardiniarødrev)
Vulpes vulpes induta (Kyprosrødrev)
Vulpes vulpes jakutensis (Yakutskrødrev)
Vulpes vulpes japonica (Honshurødrev)
Vulpes vulpes karagan (Kirgisisk rødrev)
Vulpes vulpes kenaiensis (Kenairødrev)
Vulpes vulpes krimeamontana (Krimrødrev)
Vulpes vulpes kurdistanica (Kurdisk rødrev)
Vulpes vulpes macroura (Rockey Mountain rødrev)
Vulpes vulpes montana (Himalayarødrev)
Vulpes vulpes necator (Kaliforniarødrev)
Vulpes vulpes ochroxanta (Okerglansrev)
Vulpes vulpes palaestina (Palestinarødrev)
Vulpes vulpes peculiosa (Korearødrev, Kishidarev)
Vulpes vulpes pusilla (Punjabrødrev)
Vulpes vulpes regalis (Sentralkanadisk rødrev, nebraskarødrev, missourirødrev)
Vulpes vulpes rubricosa (Nova Scotiarødrev)
Vulpes vulpes schrencki (Hokkaidorødrev, sakhalinrødrev)
Vulpes vulpes septentrionalis (Skandinavisk rødrev)
Vulpes vulpes silacea (Spaniarødrev)
Vulpes vulpes splendidissima (Kurileøy rødrev)
Vulpes vulpes stepensis (Asiatisk stepperev)
Vulpes vulpes topolica (Vestsibirsk rødrev)
Vulpes vulpes tschiliensis (Nordøstkinarødrev)
Vulpes vulpes vulpecula (?)
Vulpes vulpes vulpes (Vanlig rødrev)
Vulpes vulpes waddelli (Tibetansk rødrev)
== Rev i kulturen ==
Reven som kulturell figur og motiv er kjent fra mytologi, folklore, litteratur, kunst og populærkultur over store deler av verden. Reven er for eksempel en listig og slu luring i Æsops fabler, i middelalderfablene om Reynard (Reineke Fuchs, Roman de Renart) og i de norske folkeeventyrene om Mikkel Rev.
Fra nyere tid kan nevnes Alf Prøysens Sirkus Mikkelikski fra 1954, Roald Dahls barnebok Den fantastiske Mikkel Rev fra 1970 og Ylvis' musikkvideoparodi The Fox, og bildebokversjonen Hva sier reven?, fra 2013. Reven er også en av hovedfigurene i Carlo Collodis barnebokklassiker Pinocchio og Thorbjørn Egners populære Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen fra 1953.
I japansk mytologi, folkediktning og populærfigur har kitsune, rødreven, flere roller, blant annet i en variant med ni haler og magiske evner.
== Se også ==
Pelsdyroppdrett
Revejakt
Parforsejakt
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Rev og revejakt», av Morten Kraabøl, ISBN 82-91495-27-0
«Reven», av Michael Leach, ISBN 82-91101-62-0
«Den fantastiske Mikkel Rev», barneroman av Roald Dahl, ISBN 82-05-34466-3
== Eksterne lenker ==
(en) rødrev – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) rødrev i Encyclopedia of Life
(en) rødrev i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødrev hos Artsdatabanken
(sv) rødrev hos Dyntaxa
(en) rødrev hos Fauna Europaea
(en) rødrev hos Fossilworks
(en) rødrev hos ITIS
(en) rødrev hos NCBI
(en) Kategori:Vulpes vulpes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Vulpes vulpes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Jakt og fangst av rødrev (PDF)
NOA
(engelsk) Red Fox (IUCN/SSC Canid Specialist Group)
(engelsk) Vulpes vulpes (Animal Diversity Web) | Reven (fra latin Vulpecula) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seilet_hotell | 2023-02-04 | Seilet hotell | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Molde', 'Kategori:Hoteller i Møre og Romsdal', 'Kategori:Rica Hotels', 'Kategori:Samferdsel i Molde', 'Kategori:Scandic Hotels'] | Scandic Seilet, inntil 2014 Rica Seilet Hotel, er et høyhus i Molde. Bygningen er et 16 etasjer høyt hotell som ble åpnet 11. oktober 2002. Hotellet inneholder 224 rom, 15 møterom, 2 barer og en restaurant. Vegg i vegg med hotellet, med inngang gjennom dets lobby, ligger kulturhuset Bjørnsonhuset. Utenfor hotellet ligger Bjørnsons plass, opparbeidet med gatestein, betongheller, asfalt og flere bed med cirka tusen roser.
Scandic Seilet ligger plassert like vest for sentrum, og er nærmeste nabo til Aker Stadion. Store deler av hotellet står på påler i sjøen. Arkitekten Kjell Kosberg i Kosbergs Arkitektkontor AS står bak hotellet. 5. august 2001 la Prinsesse Märtha Louise ned grunnsteinen for hotellet og det tilhørende Bjørnsonhuset. I det neste året ble vanntomten fylt med 80 000 kubikkmeter med masse, før 60 stålrør ble boret 37 meter ned i bakken. Her ble Rica Seilet reist, og stod ferdig ett år etter at byggingen ble startet.
Hotellet ble omprofilert fra Ricahotell til Scandichotell i 2014 etter at Scandic Hotels kjøpte Rica Hotels.
| Scandic Seilet, inntil 2014 Rica Seilet Hotel, er et høyhus i Molde. Bygningen er et 16 etasjer høyt hotell som ble åpnet 11. oktober 2002. Hotellet inneholder 224 rom, 15 møterom, 2 barer og en restaurant. Vegg i vegg med hotellet, med inngang gjennom dets lobby, ligger kulturhuset Bjørnsonhuset. Utenfor hotellet ligger Bjørnsons plass, opparbeidet med gatestein, betongheller, asfalt og flere bed med cirka tusen roser.
Scandic Seilet ligger plassert like vest for sentrum, og er nærmeste nabo til Aker Stadion. Store deler av hotellet står på påler i sjøen. Arkitekten Kjell Kosberg i Kosbergs Arkitektkontor AS står bak hotellet. 5. august 2001 la Prinsesse Märtha Louise ned grunnsteinen for hotellet og det tilhørende Bjørnsonhuset. I det neste året ble vanntomten fylt med 80 000 kubikkmeter med masse, før 60 stålrør ble boret 37 meter ned i bakken. Her ble Rica Seilet reist, og stod ferdig ett år etter at byggingen ble startet.
Hotellet ble omprofilert fra Ricahotell til Scandichotell i 2014 etter at Scandic Hotels kjøpte Rica Hotels.
== Generell informasjon ==
Høyde tak – 54 meter
Høyde mast – 82 meter
Antall etasjer – 16
Grunnflate (BRA) – 2 006 kvadratmeter
Gulvareal (BRA) – 10 178 kvadratmeter
Byggestart – 5. august 2001
Hotell åpnet – 11. oktober 2002
Utvikler – Seilet Hotel Molde
Arkitekt – Kjell Kosberg ved Kosbergs Arkitektkontor AS
Interiørarkitekt – Liv Anne Øverås
Totalentreprenør – Selmer Skanska. Dører fra Swedoor, betong fra Schønning Betong, maling fra Celander, glass fra Pilkington, granitt fra Elinggard Steinindustri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rica Seilet på Emporis.com
Rica Seilet på Skyscrapercity.com | Seilet (fra latin Vela) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vela | 2023-02-04 | Vela | ['Kategori:Etternavn', 'Kategori:Pekere'] | Vela kan vise til:
Vela – det latinske navnet på stjernetegnet Seilet
Velaprosjektet – et amerikansk prosjekt for å overvåke Den delvise prøvestansavtalen fra 1963.
Vela (satellitt) – navn på amerikanske satellitter konstruert for deteksjon av nukleære eksplosjoner i rommet og atmosfæren.
Velasaken – en hendelse hvor Vela-satellitten antas å ha observert en atombombespregning i Sør-Atlanteren.
Vela International Marine – et datterselskap av Saudi Aramco
Blasco Núñez Vela – den første spanske visekongen av Peru
Carlos Vela – en meksikansk fotballspiller | Vela kan vise til:
Vela – det latinske navnet på stjernetegnet Seilet
Velaprosjektet – et amerikansk prosjekt for å overvåke Den delvise prøvestansavtalen fra 1963.
Vela (satellitt) – navn på amerikanske satellitter konstruert for deteksjon av nukleære eksplosjoner i rommet og atmosfæren.
Velasaken – en hendelse hvor Vela-satellitten antas å ha observert en atombombespregning i Sør-Atlanteren.
Vela International Marine – et datterselskap av Saudi Aramco
Blasco Núñez Vela – den første spanske visekongen av Peru
Carlos Vela – en meksikansk fotballspiller | Vela kan vise til: | 191,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monsrud_stasjon | 2023-02-04 | Monsrud stasjon | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:1901 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Lunner', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Viken', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 2012', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Gjøvikbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1901', 'Kategori:Lunners historie', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Sider med kart'] | Monsrud stasjon, tidligere Harestua stasjon, er en jernbanestasjon uten persontrafikk på Gjøvikbanen i Lunner i Viken fylke. Stasjonen ble åpnet som Harestuen stoppested i 1901. I 1910 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, og i 1921 ble den nåværende skrivemåten tatt i bruk. Stasjonen ble fjernstyrt i 1972 og fullt automatisert i 1980, og fremstod etter det som ubetjent. I 2010 fikk stasjonen oppgradert mellomplattform som midlertidig sikkerhetstiltak.
Den 9. desember 2012 ble persontrafikken ved stasjonen nedlagt da den oppgraderte Furumo holdeplass ble tatt i bruk. Under ombyggingen av Furumo holdeplass var det satt opp en busstjeneste mellom Furumo og Harestua. Den oppgraderte Furumo holdeplass har siden overtatt Harestua-navnet.
Gamle Harestua stasjon byttet navn til Monsrud, og fungerer nå kun som krysningsspor.
| Monsrud stasjon, tidligere Harestua stasjon, er en jernbanestasjon uten persontrafikk på Gjøvikbanen i Lunner i Viken fylke. Stasjonen ble åpnet som Harestuen stoppested i 1901. I 1910 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, og i 1921 ble den nåværende skrivemåten tatt i bruk. Stasjonen ble fjernstyrt i 1972 og fullt automatisert i 1980, og fremstod etter det som ubetjent. I 2010 fikk stasjonen oppgradert mellomplattform som midlertidig sikkerhetstiltak.
Den 9. desember 2012 ble persontrafikken ved stasjonen nedlagt da den oppgraderte Furumo holdeplass ble tatt i bruk. Under ombyggingen av Furumo holdeplass var det satt opp en busstjeneste mellom Furumo og Harestua. Den oppgraderte Furumo holdeplass har siden overtatt Harestua-navnet.
Gamle Harestua stasjon byttet navn til Monsrud, og fungerer nå kun som krysningsspor.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 66–69. ISBN 978-82-91448-48-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 146–147. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 125–134.
== Eksterne lenker ==
Norsk Jernbaneklubb om Harestua stasjon
Norsk Jernbaneklubb om Gjøvikbanen | Monsrud stasjon, tidligere Harestua stasjon, er en jernbanestasjon uten persontrafikk på Gjøvikbanen i Lunner i Viken fylke. Stasjonen ble åpnet som Harestuen stoppested i 1901. | 191,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eau_De_Vill | 2023-02-04 | Eau De Vill | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1993', 'Kategori:Kultur i Engerdal', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Eau De Vill er et norsk band med røtter i Sømådalen i Engerdal kommune i Hedmark. De har sitt utspring fra Sømådalen Theaterselskab og spilte sin første konsert på Hamar i 1993, startåret for bandet. De utga sin første CD Rømgrøt og sik høsten 1995. Bandet sier selv at Vømmøl Spelemannslag og Hans Rotmo er en viktig inspirasjonskilde, og Rotmo har da også skrevet låter til bandet. I 1997 fikk bandet Engerdal kommunes kulturpris.Eau de Vill har laget supportersanger for Storhamar Ishockey («Storhamarsangen»), Ham-Kam Fotball («Score mål») og Nybergsund Fotball («Sundet»).
| Eau De Vill er et norsk band med røtter i Sømådalen i Engerdal kommune i Hedmark. De har sitt utspring fra Sømådalen Theaterselskab og spilte sin første konsert på Hamar i 1993, startåret for bandet. De utga sin første CD Rømgrøt og sik høsten 1995. Bandet sier selv at Vømmøl Spelemannslag og Hans Rotmo er en viktig inspirasjonskilde, og Rotmo har da også skrevet låter til bandet. I 1997 fikk bandet Engerdal kommunes kulturpris.Eau de Vill har laget supportersanger for Storhamar Ishockey («Storhamarsangen»), Ham-Kam Fotball («Score mål») og Nybergsund Fotball («Sundet»).
== Medlemmer ==
Svein Arild Johnsgård
Evald Kristoffer Langsjøvold
Audun Røsten
Lars Bjørk
Bård Uri Jensen
Per Johan Moslet
Mattias Helje
Per Ola Søndmør
== Diskografi ==
1994 – Ælgjakta-singel
1995 – Rømgrøt og sik
2004 – Her er Møa mi
2008 – Det er laga det – singel
2008 – Evig din
2014 – Med kvinnfolkrykte som bronsteikt flæsk!
2018 – En får ta det en kan få - tolkninger av Vidar Sandbeck i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bandets nettsider | Eau De Vill er et norsk band med røtter i Sømådalen i Engerdal kommune i Hedmark. De har sitt utspring fra Sømådalen Theaterselskab og spilte sin første konsert på Hamar i 1993, startåret for bandet. | 191,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8kholt-Venger_%C3%A6tten | 2023-02-04 | Røkholt-Venger ætten | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eidsvolls historie', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Røkholt – Venger ætten. En slektsoversikt er en slektsbok som er skrevet av historikeren Andreas Holmsen. Slektsboken gir en fortegnelse over etterkommere av Jens Jakobsen som døde på sin gård Røkholt i Eidsvoll 4. mai 1835. Boken går også fire slektsledd videre bakover til 1600-tallet, men Jens Jakobsen regnes som stamfar for slekten.
| Røkholt – Venger ætten. En slektsoversikt er en slektsbok som er skrevet av historikeren Andreas Holmsen. Slektsboken gir en fortegnelse over etterkommere av Jens Jakobsen som døde på sin gård Røkholt i Eidsvoll 4. mai 1835. Boken går også fire slektsledd videre bakover til 1600-tallet, men Jens Jakobsen regnes som stamfar for slekten.
== Stamfaren Jens Jakobsen ==
Jens Jakobsen Hemli Røkholt (født 1755 på Toten, død 4. mai 1835 på Røkholt i Eidsvoll) ble født på Setne i Vestre Toten tidlig på våren 1755. Han var den fjerde i rekken av Jakob Eriksen og Maren Pålsdatters barn. De tre eldre het Pål f. 1742, Hans f. 1744 og Lars f. 1752. Han hadde også en yngre søster som het Marte f. 1758 på gården Ouren. Familien etablerte seg i Eidsvoll der kona Maren Pålsdatter døde i 1773, og Jakob Eriksen overlot da gården Trandum på Toten til de to eldste sønnene Pål og Hans.
Jens Jakobsens etterkommere deles i Larsgreina, Paalsgreina, Erikgreina, Jensgreina og Amundgreina. Jens og Kirsti hadde også en datter Mari f. 1800 som døde i ung alder. Sønnene overtok alle store gårder på Eidsvoll etter sin far, som gjennom hele livet arbeidet seg opp fra et leilendingsbruk til disse gårdene.
I 1810 fikk Paal gården Norgarn Røkholt for 1200 daler. Lars fikk Hemli for 1200 daler i 1815. I 1819 fikk tredje sønn Erik gården Opstun Røkholt som også overtok gården Nordgarn Elstad gjennom ekteskap. Jens og Amund overtok hver sin gård i 1820-åra.
Jens Jakobsen tok føderåde på Røkholt der han døde 4. mai 1835.
== Paalsgreina ==
Paal Jensen Røkholt f. 1787 gm Else Oldtr. fra N. Sandholt brukte Nordgarn Røkholt fra 1811 til 1835. De fikk barna Ola, Jens, Kristian og Gurine. Det vites ikke hvem som drev gården fra 1835 til 1848 da eldste sønn Ole overtok.
Ole Paulsen Røkholt f. 1823 var eldste sønn av Paal og Else. Han overtok gården for 900 dlr. Han var gift med Karen Oldtr. fra Taralstun Jøndal. De fikk barna Olaf Peder, Jens Henrik og Martin. Karen døde i 1855. Ole var bruker fra 1848 til 1894 da han kjøpte til Hagan. Yngste sønn Martin Olsen f. 1854 overtok gården for 7000 kr.
Jens Pålsen Røkholt (1826–1914) var nest eldste sønn av Paal og Else. Han var far til Ole Jensen Røkholt (1861–1950) som var født på Nordstun Røkholt.
== Jensgreina ==
Korporal Jens Jensen, 1799 – 1854, gift med Anne Marie Håkensd. fra Skjennum i Nannestad. Kjøpte Aamodt gård i 1824 fra Eidsvoll Verk.
Barn:
Johan Jensen, Aamodt gård 1854 – 1865.
Herman Jensen Aamodt
Herman Jensen Aamodt, Aamodt gård 1865 – 1904, gift med Jensine Marie Kristnd. fra nabogård Blekstad
Barn: Jens Kristian Aamodt
Jens Kristian Aamod, Aamodt gård 1904 – 1947, gift med Hanna Otilde Eidsæther fra Hurdal.
Barn: Helge, Ludvig, Otto, Ole, Hans, Jens, Kaare, Anne Marie
Helge Ludvig Aamodt, Aamodt gård 1947 – 1975, gift med Nanna Aas fra Nystuen Aas i Eidsvoll.
Barn: Jens Herman og Astrid
Jens Herman Aamodt, Aamodt gård 1975 – 2002, gift med Solveig Fiskvik fra Tylldalen, Tynset kommune.
Barn: Birgit, Helge, Kristin
Birgit Fiskvik Aamodt, Aamodt gård 2002 – , gift med Geir R. Solberg fra Bodø.
Barn: Herman Ludvig, Frida Sofie, Karl Magnus
== Erikgreina ==
Erik Jensen Røkholt (født 1794 på Opstun Røkholt, død 1835 samme sted) var gift med Else Jonsdatter fra Nordgarn Elstad (1801 – ca. 1870). Else var datter av dragon og gårdbruker Jon Hansen Nordgarn Elstad (1768 – 1817) og Berthe Kristoffersdatter (1772 – 1833). Erik var bruker av farsgarden Opstun Røkholt fra 1819 til 1835 og dertil av svigerfarens gard fra 1825 til 1835 da han døde.
Erik og Else fikk barna Berthe Marie (1821–1885), Jens (1822–1903), Karen Olea (1822–1891), Marthea (1829–1912) og Elise Gurine f. 1830.
Hva som kan ha skjedd i 1835 da både Erik og hans far Jens Jakobsen døde, vites ikke. Kona Else drev gårdene alene i ti år da eldstegutten Jens bare var 13 år gammel, og hun giftet seg på nytt tidlig på 1840-tallet med Ola Olsen f. på Nordstun Tønsaker i 1797, som var sønn av Ole Gulbrandsen f. 1760 og Åse Olsdatter. Eldste sønn Jens overtok Opstun Røkholt. I 1858 overtok Marthea og hennes mann Lars Gulbrandsen Tønsaker gården Nordgarn Elstad.
=== Opstun Røkholt ===
Eldste sønn Jens (8. april 1822 – 19. juni 1903) var døpt i Eidsvoll kirke og konfirmert den 28. oktober 1836. Omgangsskolelæreren underviste skiftevis på gardene. Oppveksten bar preg av at Jens vokste opp blant bare søstre, og han mistet både sin far og farfar i 1835. Det var fattigslige tider og Jens kjørte plank fra Odalen til Eidsvoll stasjon mens han ennå var guttunge. Han giftet seg den 28. desember 1845 i Eidsvoll kirke med Anne Larsdatter f. på Nordstun Elstad den 18. februar 1825. De fikk barna Edvard (1846 – 1933), Laura Marie (1848 – 1882), Amalie (1858 – 1886) og Ole (1861 – (1937).
Jens overtok Opstun Røkholt i 1846 fra sin mor Else. Folketellingen i 1865 viser to hester, ti kyr, 17 får og to svin. Det ble dyrket rug, bygg, havre og poteter. Jens kjøpte i 1872 Arstun Røkholt der de gamle husene lå inntil husene i Opstun. I de neste 15 årene hadde han en av de største gårdene i Eidsvoll. I 1887 fikk de to sønnene hvert sitt bruk mot føderåd. Jens døde i Opstun Røkholt i 1903 og Else døde hos sønnen Ole i Høgstun i 1912.
=== Nordgarn Elstad ===
Marthea Eriksdatter Røkholt (født 1828 på Røkholt, død 16. mars 1912) ble døpt i Eidsvoll kirke og konfirmert den 15. oktober 1843. Hun giftet seg med Lars Gulbrandsen Tønsaker og tok over gården Nordgarn Elstad i 1858 etter hennes mor Else. De fikk barna Ole Edvard (1851–1922), Else Marie (1853–1862), Oleanne (1855–1931), Berthe (1858 – ), Gulbrand (1859–1942), Else Marie (1862–1929), Laura (1865–1873), Jens (1869–1973) og Lars (1871- ).
Ole Edvard Larsen Elstad overtok driften av gården etter moren i 1881 og fikk skjøte i 1893. Han var gift med Anne Kristine Hansdatter Krogsrud fra Nord-Odal i 1853.
== Se også ==
Anders Venger
Amund Venger
Tom Kristian Venger
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andreas Holmsen: Røkholt-Venger ætten. En slektsoversikt. Flekkefjord 1943.
Gunnar Skjold: Røkholt / Solem. Side 20 – 33. Sandefjord mars 1999. ISBN 82-995075-0-2 | Røkholt – Venger ætten. En slektsoversikt er en slektsbok som er skrevet av historikeren Andreas Holmsen. | 191,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harestua | 2023-02-04 | Harestua | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Lunner', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Harestua er et tettsted i Lunner kommune på Hadeland i Viken fylke. Tettstedet ligger omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Roa og rundt 46 kilometer nord for Oslo ved fylkesvei 2300.
Harestua er det største tettstedet i Lunner kommune, med 2 426 innbyggere per 1. januar 2022
| Harestua er et tettsted i Lunner kommune på Hadeland i Viken fylke. Tettstedet ligger omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Roa og rundt 46 kilometer nord for Oslo ved fylkesvei 2300.
Harestua er det største tettstedet i Lunner kommune, med 2 426 innbyggere per 1. januar 2022
== Stedet ==
Harestua har en holdeplass på Gjøvikbanen: Harestua. Nærheten til Oslo gjør at en stor andel av de sysselsatte er pendlere. Den største industriarbeidsplassen er Lunner Almenning.
Et nytt Harestua sentrum er under utvikling. I 2016 åpnet Lunner kommune Harestua Arena, en kombinert idrettshall og barnehage, i det nye sentrumsområdet. I 2020 åpnet Lunner helse- og omsorgssenter på Harestua.Ved Harestuvatnet (234 moh.) er det badeplasser og muligheter for kanoutleie. Harestua og Stryken lengre sør er utgangspunktet for turer i Nordmarka og Romeriksåsene.
Ved Viubråtan, nord for Harestua, lå det tidligere et camping- og hytteområde med selskapslokale. Fram til 2007 ble musikkfestivalen Kloppstock hvert år arrangert på Harestua.
== Stedsnavnet ==
Opprinnelsen til navnet Harestua er noe usikker. I 1667 nevnes stedet «Harstuen» som en rydningsplass mens matrikkelen fra 1723 skriver «Harrestuen». På et kart av V. Langen fra 1740 kalles vannet «Harstuevand». Stedsnavnforskeren Oluf Rygh mente at navnet rett og slett kommer fra ordene «hare» og «stue».. Filologen Gustav Indrebø hevdet imidlertid at navnet muligens kommer fra det norrøne Haðastofa, der første ledd av navnet kan være folkenavnet haðar, som også finnes i navnet Hadeland. Navnet på Harestuvannet er en relativt ny konstruksjon. Det opprinnelige navnet var «Nitjusjor», altså Nittesjøen - fra ordet nita- som på gammelnorsk betød «å støte sammen», og som kanskje siktet til at vannet topper seg under jevnt raskt løp. Dette har igjen gitt navn til elva Nitelva og tettstedet Nittedal.
== Historie ==
Arkeologiske undersøkelser på slutten av 1980-tallet viser at det har vært bosetning i området siden steinalderen. Det er gjort løsfunn av flintgjenstander ved Harestuvannet og ved Gagnumssetra i åsen vest for Harestua. En kastespydspiss av jern fra yngre romersk jernalder er også funnet ved Harestua gård.
Den bergenske kongevei, som er en gammel veg mellom Oslo og Bergen, gikk før langs Harestuvannet, men er nå erstattet av fylkesvei 2300. Rester av kongeveien kan sees øst for fylkesveien mellom Harestua og Viubråtan.
Gården Blyverket i åsen nordvest for Harestua har navnet fra Bernt Ankers smelteverk ved Myllselva. Driften av dette varte fram til slutten av 1700-tallet.
=== Trefningen ved Harestua i 1716 ===
Se hovedartikkel om Trefningen ved Harestua i 1716
I 1716, under den den store nordiske krig (1700–1721), sendte Karl XII, etter et mislykket angrep på Akershus festning, oberst Axel Löwen og 500–600 dragoner gjennom Hakadal for å falle de norske troppene ved Lier i ryggen. Den 26. mars ankom svenskene Hakadal, hvor soldatene blant annet overnattet på gårdene Kirkeby og Hakadals verk.
Dagen etter kom det til kamp på Harestuskogen. Her hadde Gregers Granavollen, lensmann i Gran, samlet 60–70 hadelendinger, og det var lagt hindre i veien for å stanse svenskene. Hadelendingene holdt stand i rundt ni timer, og sju dragoner ble drept i slaget. Disse ble senere ført til Hakadal kirkegård der de ble gravlagt.
Forsinkelsen gjorde at svenskene først den 28. mars kom til Norderhov prestegård. Dette ga de norske styrker anledning til et overraskelsesangrep natten til 29. mars hvor rundt 40 svensker ble drept.
=== Trefningen ved Harestua i 1940 ===
Se artikkel om Trefningen ved Harestua i 1940
Området mellom Stryken i sør og Bjørgeseter i nord så også kraftige kamper under det tyske felttoget i april 1940. Ved Runddelen nord for Bjørgeseter er det reist en bauta over de som kjempet og falt i 1716 og 1940.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig fungerte skogsområdene rundt Harestua som base for motstandsaktivitet. Blant annet sendte motstandsmannen Einar Hagness og hans hjelpere fra radiostasjonen Beta ved Rudsetra. Beta er den radiostasjonen i Norge som hadde lengst levetid, fra 1942 og til krigens slutt. Ved Paradiskollen og Vrangen mottok Beta-karene slipp mens Langpiperen og Stormyra var droppeplass for Milorg D13 og Oslo-gjengen, blant annet med et våpenslipp nyttårsaften 1944. Gården Monsrud var en tid base for Secret Service-stasjonen Gullfax med telegrafisten Hjelm Waage Thurn-Basberg som operativ leder fra mai 1944 til krigens slutt.
=== Nyere historie ===
Solobservatoriet i åsen øst for tettbebyggelsen ble åpnet i 1954 og var i drift som forskingsstasjon for Universitetet i Oslo frem til 1986. Det brukes i dag som kurs- og konferansesenter.
På 1950-tallet begynte utbyggingen av Furumofeltene på Harestua, der flere hundre boligtomter ble lagt ut for salg i flere faser. Utbyggingen av feltene fortsatte frem til 1980-tallet. På 2000-tallet utviklet Lunner Almenning flere boligområder på Harestua, blant annet på Haneknemoen, der over 100 boligtomter ble solgt frem til 2013. Utbyggingen av boligområdene har bidratt til befolkningsveksten på Harestua i tiårene etter andre verdenskrig.
== Kjente harestuinger ==
=== Kunst og kultur ===
Alf Blyverket (1929−2009), musiker
Adam Douglas (1981−) musiker
Stein Buan, forfatter
Johanna Demker, låtskriver og musiker
Halvor Haug, komponist
Hjerterknekt, folk- og countryinspirert band
Vidar Løvstad, musiker og musikkprodusent
Anki King, kunstner
Knut Johansen, skribent og oversetter
Kaare Sæther, fiolinist
Kåre and the Cavemen
Knut Schreiner, gitarist
Dag F. Gravem, skribent, oversetter, musiker
Grethe Lein Lange, tekstilkunstner
Kjetil Lismoen, filmkritiker, skribent og redaktør
Hanne Myren, filmregissør
Jane Mysen, forfatter
Robert Skjærstad, skuespiller
Espen Stenhammer, musiker, forfatter
=== Sport og idrett ===
Thorvald Minde, skøyteløper
Brødrene Thomas og Thorstein Stryken, syklister
Tommy Rustad, racingfører
Anna Heggen, langrennsutøver
Ann-Karin Huseby, hundekjører
=== Andre ===
Josef Monsrud, motstandsmann under andre verdenskrig
Bjørn H. Klevmark, urolog
Lasse Lehre, politiker
== Se også ==
Solobservatoriet på Harestua
Stryken
Harestuvannet
Bjørgeseter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harestua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lunner Almennings hjemmesider
Harestuaportalen | | reisende = 38 300 pr år (2008) | 191,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broscus_cephalotes | 2023-02-04 | Broscus cephalotes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sandgravere'] | Broscus cephalotes er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Broscus cephalotes er den eneste arten fra slekten Broscus, som er registret fra Norge.
Broscus cephalotes er helt svart på farge og mellom 16-23 millimeter lang. Hodet har kraftige overkjever og er nesten like bredt som halskjoldet (pronotum). Antennens tredje ledd er dobbelt så langt som andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Dekkvingene har en læraktig overflate, men fin punktur. finnes på åpne og sandholdige steder hvor den graver dype ganger i jorden.
Broscus cephalotes lever som predator på mindre dyr og sitter i gangåpningen og venter på at et byttedyr skal passere. Den spiller død ved fare og kan ligge helt urørlig.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Broscus cephalotes er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Broscus cephalotes er den eneste arten fra slekten Broscus, som er registret fra Norge.
Broscus cephalotes er helt svart på farge og mellom 16-23 millimeter lang. Hodet har kraftige overkjever og er nesten like bredt som halskjoldet (pronotum). Antennens tredje ledd er dobbelt så langt som andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Dekkvingene har en læraktig overflate, men fin punktur. finnes på åpne og sandholdige steder hvor den graver dype ganger i jorden.
Broscus cephalotes lever som predator på mindre dyr og sitter i gangåpningen og venter på at et byttedyr skal passere. Den spiller død ved fare og kan ligge helt urørlig.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Broscus cephalotes – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Broscus cephalotes i Encyclopedia of Life
(en) Broscus cephalotes i Global Biodiversity Information Facility
(no) Broscus cephalotes hos Artsdatabanken
(sv) Broscus cephalotes hos Dyntaxa
(en) Broscus cephalotes hos Fauna Europaea
(en) Broscus cephalotes hos ITIS
(en) Broscus cephalotes hos NCBI
(en) Kategori:Broscus cephalotes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Broscus cephalotes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Broscus cephalotes – detaljert informasjon på Wikispecies
Broscus cephalotes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Broscus cephalotes - Fauna Europaea - engelskspråklig
Broscus cephalotes - bilde
Norsk Entomologisk forening | Broscus cephalotes er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. | 191,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovinveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hovinveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Hovin (Oslo)', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tøyen (Oslo)'] | Se pekerside for flere forekomster av Hovinveien.Hovinveien (1–45, 2–54b) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Økernveien over Lille Tøyen sør for hagebyen, passerer Grenseveien og går inn over den stort sett ubebygde Teglverkstomta. Fra her og østover lå Hovin-gårdene, som veien er oppkalt etter. Tidligere fortsatte den da også mot det som i dag er Brobekkveien.
Nr 1 er Oslo Lysverkers gamle transformatorstasjon, som kneiser over Tøyenområdet (bygd 1917, arkitekt Thorvald Astrup). Den brukes i dag til diverse kulturformål, blant annet Oslo teatersenter. Bak ligger nr 1b, en nyere erstatning innen strømforsyning. Nr 2 er ei boligblokk fra 1937, opprinnelig for ansatte på trafostasjonen.
Hovinveien krysser så under Gjøvikbanen. Deretter er det på sørsida tre doble skråstilte lamellblokker. På nordsida er Dronning Ingrids plass med Lille Tøyen sykehjem (Hovinveien 6; oppført 1921, arkitekt Andreas Messel).
Videre på nordsida ligger nå et langt stykke Lille Tøyen hageby, der et par oppganger har adresse til Hovinveien. På sørsida er det først en del villaer og flermannsboliger. Disse brukes nå til dels til næringsformål, og skjermer boligene i Njåls vei. På det som tidligere var et friområde, er det i de seinere år (2006–-07) bygd et lavblokkfelt med 193 leiligheter (Tidemannsjordet, adresser til Bertrand Narvesens vei, Scala arkitekter). Så følger Narvesens tidligere kontorblokk og lager, som er blitt ombygd til boliger sammen med et større boligprosjekt på sørsida av veien.
Fram mot Grenseveien ligger på nordsida Hasle skole (Haralds vei 1; bygd 1957–62, arkitekt Fredrik Winsnes) og tre lamellblokker. På sørsida er det en del næringsbygg og en bensinstasjon.
Veien krysser så Grenseveien (rundkjøring) og går på sørsida av det nye bolig- og kjøpesenteret ved Hasle t-banestasjon. Bak her ligger den såkalte Teglverkstomta, der Hovin teglverk tidligere lå. Den er nå ubebygd, men brukes til dels til rigg- og lagerområde. Det foreligger planer om å bygge et idrettsanlegg kombinert med skole her. Byggingen av Teglverkstomta skole startet i 2013.
| Se pekerside for flere forekomster av Hovinveien.Hovinveien (1–45, 2–54b) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Økernveien over Lille Tøyen sør for hagebyen, passerer Grenseveien og går inn over den stort sett ubebygde Teglverkstomta. Fra her og østover lå Hovin-gårdene, som veien er oppkalt etter. Tidligere fortsatte den da også mot det som i dag er Brobekkveien.
Nr 1 er Oslo Lysverkers gamle transformatorstasjon, som kneiser over Tøyenområdet (bygd 1917, arkitekt Thorvald Astrup). Den brukes i dag til diverse kulturformål, blant annet Oslo teatersenter. Bak ligger nr 1b, en nyere erstatning innen strømforsyning. Nr 2 er ei boligblokk fra 1937, opprinnelig for ansatte på trafostasjonen.
Hovinveien krysser så under Gjøvikbanen. Deretter er det på sørsida tre doble skråstilte lamellblokker. På nordsida er Dronning Ingrids plass med Lille Tøyen sykehjem (Hovinveien 6; oppført 1921, arkitekt Andreas Messel).
Videre på nordsida ligger nå et langt stykke Lille Tøyen hageby, der et par oppganger har adresse til Hovinveien. På sørsida er det først en del villaer og flermannsboliger. Disse brukes nå til dels til næringsformål, og skjermer boligene i Njåls vei. På det som tidligere var et friområde, er det i de seinere år (2006–-07) bygd et lavblokkfelt med 193 leiligheter (Tidemannsjordet, adresser til Bertrand Narvesens vei, Scala arkitekter). Så følger Narvesens tidligere kontorblokk og lager, som er blitt ombygd til boliger sammen med et større boligprosjekt på sørsida av veien.
Fram mot Grenseveien ligger på nordsida Hasle skole (Haralds vei 1; bygd 1957–62, arkitekt Fredrik Winsnes) og tre lamellblokker. På sørsida er det en del næringsbygg og en bensinstasjon.
Veien krysser så Grenseveien (rundkjøring) og går på sørsida av det nye bolig- og kjøpesenteret ved Hasle t-banestasjon. Bak her ligger den såkalte Teglverkstomta, der Hovin teglverk tidligere lå. Den er nå ubebygd, men brukes til dels til rigg- og lagerområde. Det foreligger planer om å bygge et idrettsanlegg kombinert med skole her. Byggingen av Teglverkstomta skole startet i 2013.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hovinveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 266. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hovinveien (1–45, 2–54b) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Økernveien over Lille Tøyen sør for hagebyen, passerer Grenseveien og går inn over den stort sett ubebygde Teglverkstomta. | 191,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovinveien | 2023-02-04 | Hovinveien | ['Kategori:Pekere'] | Hovinveien finnes flere steder:
Hovinveien (Oslo)
Hovinveien (Fetsund)
Hovindvegen (Vormsund)
Hovinvegen (Jessheim) | Hovinveien finnes flere steder:
Hovinveien (Oslo)
Hovinveien (Fetsund)
Hovindvegen (Vormsund)
Hovinvegen (Jessheim) | Hovinveien finnes flere steder: | 191,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bountya_insularis | 2023-02-04 | Bountya insularis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1971', 'Kategori:Sandgravere'] | Bountya insularis er en bille og den eneste i slekten Bountya, i delgruppen (underfamilien) (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er bare kjent fra Oseania, på Bountyøyene og New Zealand.
Bountya insularis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Bountya insularis er en bille og den eneste i slekten Bountya, i delgruppen (underfamilien) (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er bare kjent fra Oseania, på Bountyøyene og New Zealand.
Bountya insularis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bountya insularis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Bountya insularis i Encyclopedia of Life
(en) Bountya insularis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bountya insularis hos NCBI
(en) Kategori:Bountya insularis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bountya insularis – detaljert informasjon på Wikispecies
Bountya insularis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Bountya insularis er en bille og den eneste i slekten Bountya, i delgruppen (underfamilien) (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. | 191,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney_Evans | 2023-02-04 | Sydney Evans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra distriktet West Berkshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sydney Charles H. Evans (født 1881, død 8. januar 1927) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Evans vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. Han tapte finalen til sin landsmann Albert Oldman. Det var seks boksere som i stilte i tungvekt-klassen.
| Sydney Charles H. Evans (født 1881, død 8. januar 1927) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Evans vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. Han tapte finalen til sin landsmann Albert Oldman. Det var seks boksere som i stilte i tungvekt-klassen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i boksing, tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sydney Evans – Olympics.com
(en) Sydney Evans – Olympic.org
(en) Sydney Evans – Olympedia
(en) Sydney Evans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Sydney Charles H. Evans (født 1881, død 8. | 191,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Parks | 2023-02-04 | Frederick Parks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frederick Mostyn Parks (født 1885, død mars 1945) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Parks vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. Han tapte semifinalen til sin landsmann Sydney Evans som siden tapte finalen til Albert Oldman. Det var seks boksere som i stilte i tungvekt-klassen.
| Frederick Mostyn Parks (født 1885, død mars 1945) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Parks vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. Han tapte semifinalen til sin landsmann Sydney Evans som siden tapte finalen til Albert Oldman. Det var seks boksere som i stilte i tungvekt-klassen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i boksing, tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Parks – Olympics.com
(en) Frederick Parks – Olympic.org
(en) Frederick Parks – Olympedia
(en) Frederick Parks – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Frederick Mostyn Parks (født 1885, død mars 1945) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 191,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reginald_Baker | 2023-02-04 | Reginald Baker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske boksere', 'Kategori:Australske stupere', 'Kategori:Australske svømmere', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stupere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1908'] | Reginald «Snowy» Leslie Baker (født 8. februar 1884 i Sydney i New South Wales i Australia, død 2. desember 1953 i Los Angeles i California) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Baker vant en olympisk sølvmedaje i boksing, i vektklassen mellomvekt (71,67 kg), under OL 1908 i London. Han tapte finalen til John Douglas fra Storbritannia. Det var ti boksere som stilte i mellomvekt-klassen. Baker var en allsidig sportsutøver og han deltok også som svømmer og stuper for Australasia under sommer-OL 1908.
| Reginald «Snowy» Leslie Baker (født 8. februar 1884 i Sydney i New South Wales i Australia, død 2. desember 1953 i Los Angeles i California) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Baker vant en olympisk sølvmedaje i boksing, i vektklassen mellomvekt (71,67 kg), under OL 1908 i London. Han tapte finalen til John Douglas fra Storbritannia. Det var ti boksere som stilte i mellomvekt-klassen. Baker var en allsidig sportsutøver og han deltok også som svømmer og stuper for Australasia under sommer-OL 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv boksing, mellomvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Reginald Baker – Olympics.com
(en) Reginald Baker – Olympic.org
(en) Reginald Baker – Olympedia
(en) Reginald Baker – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Reginald Baker – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Reginald Baker – Australian Olympic Committee
(en) Reginald Baker – Sport Australia Hall of Fame
(en) Reginald Baker – ESPN Scrum | Reginald «Snowy» Leslie Baker (født 8. februar 1884 i Sydney i New South Wales i Australia, død 2. | 191,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zjednoczone_Stronnictwo_Ludowe | 2023-02-04 | Zjednoczone Stronnictwo Ludowe | ['Kategori:1940-årene i Polen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1949', 'Kategori:Politiske partier i Polen'] | Zjednoczone Stronnictwo Ludowe («Det forente folkeparti», ZSL) var et bondeparti i Folkerepublikken Polen. Det ble etablert den 27. november 1949 som en sammenslåing av tidligere agrare partier. Partiet var fra første stund, som planlagt, et satellittparti for kommunistpartiet og skulle representere rurale områder. Etter Solidaritets valgseier ved parlamentsvalget i 1989 valgte ZSL å støtte Solidaritet. I 1990 fulgte de kommunistpartiets eksempel og reetablerte seg som et nytt parti. Man valgte å knytte seg til agrartradisjonen fra før 1990 og tok det tradisjonsrike navnet Polskie Stronnictwo Ludowe (PSL). | Zjednoczone Stronnictwo Ludowe («Det forente folkeparti», ZSL) var et bondeparti i Folkerepublikken Polen. Det ble etablert den 27. november 1949 som en sammenslåing av tidligere agrare partier. Partiet var fra første stund, som planlagt, et satellittparti for kommunistpartiet og skulle representere rurale områder. Etter Solidaritets valgseier ved parlamentsvalget i 1989 valgte ZSL å støtte Solidaritet. I 1990 fulgte de kommunistpartiets eksempel og reetablerte seg som et nytt parti. Man valgte å knytte seg til agrartradisjonen fra før 1990 og tok det tradisjonsrike navnet Polskie Stronnictwo Ludowe (PSL). | Zjednoczone Stronnictwo Ludowe («Det forente folkeparti», ZSL) var et bondeparti i Folkerepublikken Polen. Det ble etablert den 27. | 191,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Philo | 2023-02-04 | William Philo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 7. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra London'] | William Philo (født 17. februar 1882 i London, død 7. juli 1916 i Frankrike) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Philo vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen mellomvekt, 71,67 kg, under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til Reginald Baker fra Australasia som siden tapte finalen til John Douglas. Det var ti boksere som i stilte i mellomvekt-klassen.
Philo ble drept i slaget ved Somme i Frankrike under første verdenskrig.
| William Philo (født 17. februar 1882 i London, død 7. juli 1916 i Frankrike) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Philo vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen mellomvekt, 71,67 kg, under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til Reginald Baker fra Australasia som siden tapte finalen til John Douglas. Det var ti boksere som i stilte i mellomvekt-klassen.
Philo ble drept i slaget ved Somme i Frankrike under første verdenskrig.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i boksing, tungvekt
== Eksterne lenker ==
(en) William Philo – Olympics.com
(en) William Philo – Olympic.org
(en) William Philo – Olympedia
(en) William Philo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | William Philo (født 17. februar 1882 i London, død 7. | 191,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meronym | 2023-02-04 | Meronym | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Semantikk'] | Et meronym er et begrep som betegner en del av et annet begrep.
Den motsatte relasjonen kalles holonym.
I noen ontologier betegnes en slik semantisk relasjon partOf.
Eksempler:
finger er et meronym av hånd
medlem er et meronym av forening
underavdeling er et meronym av avdeling | Et meronym er et begrep som betegner en del av et annet begrep.
Den motsatte relasjonen kalles holonym.
I noen ontologier betegnes en slik semantisk relasjon partOf.
Eksempler:
finger er et meronym av hånd
medlem er et meronym av forening
underavdeling er et meronym av avdeling | Et meronym er et begrep som betegner en del av et annet begrep. | 191,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Gundersen | 2023-02-04 | Jacob Gundersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune'] | Jacob Gundersen (født 29. oktober 1875 i Fjære (senere innlemmet i Grimstad), døde januar 1968 i Westchester, New York) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Gundersen vant olympisk sølvmedalje i fristil-bryting under OL 1908 i London. Han kom på andreplass i den tyngste vektklassen tungvekt fri stil, han tapte finalen til britiske George O'Kelly etter å ha vunnet de tre innledende kampene. Det var elleve brytere i den den tyngste vektklassen.
| Jacob Gundersen (født 29. oktober 1875 i Fjære (senere innlemmet i Grimstad), døde januar 1968 i Westchester, New York) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Gundersen vant olympisk sølvmedalje i fristil-bryting under OL 1908 i London. Han kom på andreplass i den tyngste vektklassen tungvekt fri stil, han tapte finalen til britiske George O'Kelly etter å ha vunnet de tre innledende kampene. Det var elleve brytere i den den tyngste vektklassen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i bryting, tungvekt fri stil
== Eksterne lenker ==
(en) Jacob Gundersen – Olympedia
(en) Jacob Gundersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jacob Gundersen – FILA | Jacob Gundersen (født 29. oktober 1875 i Fjære (senere innlemmet i Grimstad), døde januar 1968 i Westchester, New York) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 191,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axonyina | 2023-02-04 | Axonyina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2000', 'Kategori:Sandgravere'] | Axonyina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Axonyina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilien Sandgravere, Broscinae, [=Broscini]
delgruppe Axonyina Roig-Junient, 2000
slekten Axonya Andrewes, 1923
slekten Broscodes Bolivar y Pieltain, 1914
slekten Rawlinsius Davidson and Ball, 1998
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Axonyina – detaljert informasjon på Wikispecies
Axonyina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * Axonya | 191,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holonym | 2023-02-04 | Holonym | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Semantikk'] | Et holonym er et begrep som betegner et element som helt eller delvis består av en sammenstilling av elementer av et annet begrep.
Den motsatte relasjonen kalles meronym.
Eksempler:
hånd er et holonym av finger
forening er et holonym av medlem
bil er et holonym av hjul | Et holonym er et begrep som betegner et element som helt eller delvis består av en sammenstilling av elementer av et annet begrep.
Den motsatte relasjonen kalles meronym.
Eksempler:
hånd er et holonym av finger
forening er et holonym av medlem
bil er et holonym av hjul | Et holonym er et begrep som betegner et element som helt eller delvis består av en sammenstilling av elementer av et annet begrep. | 191,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polysem | 2023-02-04 | Polysem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Semantikk'] | Et polysem likner på et homonym, men istedenfor flere ulike betydninger har det flere beslektede betydninger. På norsk er et svin (dyret) og et svin (moralsk forkastelig person) polysemer, da betydningen er forskjellig, men ikke urelatert.
| Et polysem likner på et homonym, men istedenfor flere ulike betydninger har det flere beslektede betydninger. På norsk er et svin (dyret) og et svin (moralsk forkastelig person) polysemer, da betydningen er forskjellig, men ikke urelatert.
== Eksempler ==
«Vill» i de ulike, men beslektede betydningene ville blomster og ville mennesker.
«Bank» i betydningene institusjon som låner ut penger, bygningen som inneholder en bank og lagringssted, for eksempel frøbank.
«Å melke» i betydningene melke en ku og å melke en person for informasjon.
«Hester» i ubestemt flertallsformen av ordet hest, men også kortform av hestekrefter.
«Is» som i vann eller væske i frossen form, men også frossen dessert.
== Referanser == | Et polysem likner på et homonym, men istedenfor flere ulike betydninger har det flere beslektede betydninger. På norsk er et svin (dyret) og et svin (moralsk forkastelig person) polysemer, da betydningen er forskjellig, men ikke urelatert. | 191,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Johansson | 2023-02-04 | Richard Johansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Svenske kunstløpere'] | Carl Richard Johansson (født 18. juni 1882, død 24. juli 1952) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London
Johansson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andreplass i single for menn bak sin landsmann Ulrich Salchow. Det var ni deltakere i konkurransen.
| Carl Richard Johansson (født 18. juni 1882, død 24. juli 1952) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London
Johansson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andreplass i single for menn bak sin landsmann Ulrich Salchow. Det var ni deltakere i konkurransen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i kunstløp
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Johansson – Olympics.com
(en) Richard Johansson – Olympic.org
(en) Richard Johansson – Olympedia
(en) Richard Johansson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Richard Johansson – Sveriges olympiske komité | Carl Richard Johansson (født 18. juni 1882, død 24. | 191,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barypina | 2023-02-04 | Barypina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1941', 'Kategori:Sandgravere'] | Barypina er en gruppe av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Barypina er en gruppe av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilien Sandgravere, Broscinae, [=Broscini]
delgruppe Barypina Jeannel, 1941 [=Barypini]
slekten Barypus Dejean, 1828
slekten Microbarypus Roig-Junient, 2000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Barypina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Barypina – detaljert informasjon på Wikispecies
Barypina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Barypus clivinoide - bilde
Barypus sp. - bilde
Norsk entomologisk forening | * Barypus | 191,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Thor%C3%A9n | 2023-02-04 | Per Thorén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske kunstløpere'] | Per Thorén (født 26. januar 1885, død 5. januar 1962) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London
Thorén vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i single for menn bak sine landsmann Ulrich Salchow og Richard Johansson. Det var ni deltakere i konkurransen.
| Per Thorén (født 26. januar 1885, død 5. januar 1962) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London
Thorén vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i single for menn bak sine landsmann Ulrich Salchow og Richard Johansson. Det var ni deltakere i konkurransen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i kunstløp
== Eksterne lenker ==
(en) Per Thorén – Olympedia
(en) Per Thorén – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Per Thorén – Sveriges olympiske komité | Per Thorén (født 26. januar 1885, død 5. | 191,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-skjorte | 2023-02-04 | T-skjorte | ['Kategori:1900-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Klesplagg', 'Kategori:Undertøy'] | T-skjorte, også kalt T-trøye, er en enkel skjorte eller trøye med rette linjer og korte eller lange ermer, som gir den form av en T. Opprinnelig ble den bare brukt som ei underskjorte, men i dag er det også vanlig å bruke bare T-skjorte som overplagg i uformelle sammenhenger. De første T-skjortene var enkle hvite bomullsplagg, men de ble etter hvert laget i ulike farger og med mønster eller påtrykt tekst. T-skjorter blir brukt både av kvinner og menn, barn og voksne, selv om de nok er mest populære blant ungdom.
| T-skjorte, også kalt T-trøye, er en enkel skjorte eller trøye med rette linjer og korte eller lange ermer, som gir den form av en T. Opprinnelig ble den bare brukt som ei underskjorte, men i dag er det også vanlig å bruke bare T-skjorte som overplagg i uformelle sammenhenger. De første T-skjortene var enkle hvite bomullsplagg, men de ble etter hvert laget i ulike farger og med mønster eller påtrykt tekst. T-skjorter blir brukt både av kvinner og menn, barn og voksne, selv om de nok er mest populære blant ungdom.
== Historie ==
Undertrøyer med T-form var lenge i bruk i Europa som undertøy for menn. Under første verdenskrig fikk svettende, ullkledde soldater fra USA øynene opp for de lette bomullsplaggene som europeiske soldater brukte under uniformen. De amerikanske soldatene begynte å bruke disse, og i andre verdenskrig fikk de utdelt T-skjorter som standard undertøy.
Etter krigen begynte en å gå med T-skjorta uten skjorte over. De amerikanske filmstjernene John Wayne, Marlon Brando og James Dean hadde alle dette antrekket da de viste seg på fjernsyn. Publikum ble først sjokkert, men godtok etter hvert bruken. Da James Dean brukte ei slik skjorte i filmen Rotløs ungdom i 1955, ble T-skjorta et moteplagg.
På 1960-tallet kom nye varianter av selve plagget, som til da bare hadde hatt korte ermer og rund krage. Nå ble det også laget T-skjorter uten ermer, lange ermer og med V-krager og mye annet. Folk begynte også å dekorere og farge T-skjortene sine. Etter hvert ble det helt vanlig å bruke T-skjorter til å uttrykke noe en stod for eller å spre reklame.
== Se også ==
Singlet
Tank top
Trøye
Pikéskjorte
Underskjorte
== Eksterne lenker ==
(en) T-shirts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'T-skjorte'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | T-skjorte, også kalt T-trøye, er en enkel skjorte eller trøye med rette linjer og korte eller lange ermer, som gir den form av en T. Opprinnelig ble den bare brukt som ei underskjorte, men i dag er det også vanlig å bruke bare T-skjorte som overplagg i uformelle sammenhenger. | 191,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Cumming | 2023-02-04 | Arthur Cumming | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra London'] | Arthur Warren J. Cumming (født 8. mai 1889, død 9. mai 1914) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Cumming vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andreplass i øvelsen spesialfigurer bak russiske Nikolaj Panin. Det var kun tre deltakere i spesialfigurer under OL 1908 og det var eneste gangen som det var med som olympisk øvelse.
| Arthur Warren J. Cumming (født 8. mai 1889, død 9. mai 1914) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Cumming vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andreplass i øvelsen spesialfigurer bak russiske Nikolaj Panin. Det var kun tre deltakere i spesialfigurer under OL 1908 og det var eneste gangen som det var med som olympisk øvelse.
== Olympiske medaljer ==
1908 London - Sølv i kunstløp, spesialfigurer
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Cumming – Olympics.com
(en) Arthur Cumming – Olympic.org
(en) Arthur Cumming – Olympedia
(en) Arthur Cumming – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Arthur Warren J. Cumming (født 8. | 191,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Hall-Say | 2023-02-04 | George Hall-Say | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Personer fra distriktet Windsor and Maidenhead'] | Geoffrey Hall-Say (født 27. april 1864, død 21. januar 1940) var en britisk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1908 i London.
Hall-Say vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Sommer-OL i 1908 i London. Han kom på andreplass i øvelsen spesialfigurer bak russiske Nikolaj Panin og Arthur Cumming. Det var kun tre deltakere i spesialfigurer under OL 1908 og det var eneste gangen som det var med som olympisk øvelse.
| Geoffrey Hall-Say (født 27. april 1864, død 21. januar 1940) var en britisk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1908 i London.
Hall-Say vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Sommer-OL i 1908 i London. Han kom på andreplass i øvelsen spesialfigurer bak russiske Nikolaj Panin og Arthur Cumming. Det var kun tre deltakere i spesialfigurer under OL 1908 og det var eneste gangen som det var med som olympisk øvelse.
== Olympiske medaljer ==
1908 London - Bronse i kunstløp, spesialfigurer
== Eksterne lenker ==
(en) George Hall-Say – Olympics.com
(en) George Hall-Say – Olympic.org
(en) George Hall-Say – Olympedia
(en) George Hall-Say – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Hall-Say – databaseOlympics.com (arkivert) | Geoffrey Hall-Say (født 27. april 1864, død 21. | 191,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Creobiina | 2023-02-04 | Creobiina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1941', 'Kategori:Sandgravere'] | Creobiina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Creobiina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilien Sandgravere, Broscinae, [=Broscini]
delgruppe Creobiina Jeannel, 1941 [=Creobiini]
slekten Acallistus Sharp, 1886
slekten Adotela Castelnau, 1867
slekten Anheterus Putzeys, 1868
slekten Bountya Townsend, 1971
Bountya insularis Townsend, 1971 – bare kjent fra Bountyøyene og New Zealand.
slekten Brithysternus MacLeay, 1873
slekten Cascellius Curtis, 1839
slekten Cerotalis Castelnau, 1867
slekten Creobius Guerin-Meneville, 1838
slekten Gnathoxys Westwood, 1839
slekten Nothocascellius Roig-Junent, 1995
slekten Promecoderus Dejean, 1829
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Creobiina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Creobiina – detaljert informasjon på Wikispecies
Creobiina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Creobius (Creobius) eudouxii - bilde
Norsk entomologisk forening | * Acallistus | 191,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elsa_Rendschmidt | 2023-02-04 | Elsa Rendschmidt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kunstløpere'] | Elsa Rendschmidt (11. januar 1886, død 9. oktober 1969) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Rendschmidt vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom på andreplass kvinnenes kunstløp, bak britiske Madge Syers-Cave. Det var fem kvinner som deltok i den første olympiske kunstløpskonkurransen for kvinner.
| Elsa Rendschmidt (11. januar 1886, død 9. oktober 1969) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Rendschmidt vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom på andreplass kvinnenes kunstløp, bak britiske Madge Syers-Cave. Det var fem kvinner som deltok i den første olympiske kunstløpskonkurransen for kvinner.
== Olympiske medaljer ==
1908 London - Sølv i kunstløp, kvinner single
== VM-medaljer ==
1908 Troppau - Sølv i kunstløp, kvinner
1910 Berlin - Sølv i kunstløp, kvinner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elsa Rendschmidt – Olympedia
(en) Elsa Rendschmidt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elsa Rendschmidt – databaseOlympics.com (arkivert) | Elsa Rendschmidt (11. januar 1886, død 9. | 191,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.