url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_1995 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 1995 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1995', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Brasil', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Brasil i 1995', 'Kategori:Sport i Rio de Janeiro', 'Kategori:Svømming i 1995', 'Kategori:Svømming i Brasil'] | Kortbane-VM i svømming 1995 ble arrangert fra 30. november til 3. desember 1995 i Rio de Janeiro i Brasil.
| Kortbane-VM i svømming 1995 ble arrangert fra 30. november til 3. desember 1995 i Rio de Janeiro i Brasil.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andorra | 2023-02-04 | Andorra | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorra', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1278', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Fyrstedømmet Andorra (katalansk: Principat d'Andorra) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
| Fyrstedømmet Andorra (katalansk: Principat d'Andorra) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
== Etymologi ==
Navnet Andorra kommer fra navarrisk baskisk andurrial, som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav fra maurerne og det arabiske al-Gandura, som betyr «lettsindig kvinne».
== Naturgeografi ==
Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjeden Pyreneene. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket er Solana d'Andorra i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.
Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet er Comapedrosa, som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere av landets fjelltopper når over 2 500 meters høyde.
Landskapet er formet av isbreene under siste istid og erosjon etter dette. Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elvene Valira d'Orient og Valira del Nord møtes og danner Gran Valira. Dalene åpner seg i retning sør mot Catalonia. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstaden Andorra la Vella. Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen er Juclar, 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø er Engolasters.
Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene. Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt for snøskred.
I høyden er det gressmark med svingel (Festuca) og skog med bartrær som furu (Pinus sylvestris), buskfuru (Pinus mugo) og vanlig edelgran (Abies alba). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon. Over 1650 meters høyde finnes rhododendron, gullregn (Laburnum) og einer (Juniperus). Løvfellende skog domineres av duneik (Quercus pubescens), vintereik (Quercus petraea), hengebjørk (Betula pendula) og ask (Fraxinus excelsior). I solsidene av Valiradalen finnes det også steineik (Quercus ilex) og kermeseik (Quercus coccifera). Andorra har en rik flora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.Når det gjelder fauna, har fjellene gemse, muflon, villsvin og murmeldyr. I lavereliggende områder finnes arter som rødrev, mår, hare og ekorn. I elver og innsjøer er det godt med ørret.
== Demografi ==
Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene. Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.
Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000. Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis. Andorra var nøytral under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, noe som gjorde landet til et mål for flyktninger.I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:
Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fra Portugal og i noen grad Frankrike. Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land som Argentina, Marokko, Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstaden Andorra la Vella og ytterligere ¼ i nabokommunen Escaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.
=== Språk ===
Katalansk er offisielt språk ifølge grunnloven. Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionen Catalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med, og i Roussillon i Frankrike. I Andorra er det dialekten vestkatalansk som tales. Bortsett fra katalansk tales det også spansk (kastiljansk) og fransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere også portugisisk.
Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring. Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet. Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica ved Institut d'Estudis Andorrans i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk som morsmål, mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk.
=== Religion ===
92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhører den katolske kirke. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper av muslimer og hinduer, men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.Den katolske kirken i Andorra er en del av bispedømmet Urgell. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byen La Seu d’Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.Grunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring 11 000 år f.Kr. Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.Andorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot maurerne. Karl I av Burgund ga i 843 greven av Urgell overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av bispedømmet Urgell. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til greven av Foix, som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra.
I 1278 ble konflikten løst ved en paretage (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble Henrik av Navarra konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter den franske revolusjon erklærte Napoléon i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra.
3. Andorra, af Fladeindhold 452 km² og med 6 000 Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver en Viguier (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs.
Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.
Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt. Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene. I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras suverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.
Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av FN i 1993. Medlemskap i Europarådet fulgte i 1994 og i OSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis La Francophonie. Landet er ikke medlem av EU, men er en del av EUs tollunion.
Andorra har hatt representative institusjoner siden middelalderen. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom Nova Reforma. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn til Consell General og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innført stemmerett for menn. Kvinner fikk stemmerett i 1970.I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.
== Politikk og administrasjon ==
Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på et kondominium. Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra et parlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen).
=== Statsoverhoder ===
Fyrstenes rolle er etter grunnloven av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar akkreditiver fra andre lands diplomater. Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.
=== Regjering ===
Statsministeren, cap de Govern, utpekes av Consell General, basert på prinsippet om parlamentarisme. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.
=== Parlamentet ===
Andorras lovgivende makt er Consell General, et parlament med ett kammer bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet.
Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en síndic general. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har også borgerinitiativ, slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede. Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av síndic general og publiseres deretter i Butlletí Ofical del Principat d'Andorra, der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.
=== Partisystem ===
Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert ved Partit Liberal d'Andorra og venstresiden ved Partit Socialdemòcrata. Regjeringsmakten har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.
Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene Coalició Reformista og Demòcrates per Andorra. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartiet Verds d'Andorra og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, Socialdemocràcia i Progrés. Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet Unió Laurediana i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med Tercera Via. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert i La Massana opp, Ciutadans Compromesos, og fikk to representanter valgt.
=== Administrativ inndeling ===
Andorra er delt inn i sju kommuner (parròquies). Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, Escaldes-Engordany, ble skilt ut fra Andorra la Vella i 1978.
De sju kommunene med folketall per 2016 er:
Andorra la Vella, 22 128
Canillo, 4 360
Encamp, 12 338
Escaldes-Engordany, 14 521
La Massana, 10 571
Ordino, 4 810
Sant Julià de Lòria, 9 536Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt i quarts (fjerdinger), mens Canillo er inndelt i veïnats. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.
Kommunene har inntekter fra koppskatt (foc i lloc, «hjerte og hjem»), forskjellige eiendomsskatter, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.
=== Utenriksrelasjoner ===
Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av det internasjonale samfunnet. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon i FN. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater. Tidlig i 1995 etablerte USA og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av De forente nasjoner, Europarådet og OSSE og har en spesialavtale med EU.
Utenriksrelasjonene er administrert av Utenriksdepartementet (katalansk: Ministeri d'Afers Exteriors). Andorra har åtte ambassader. Disse ligger i Østerrike (Wien), Belgia (Brussel), Frankrike (Paris og Strasbourg), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Sveits (Genève) og USA (i New York). Fyrstedømmets permanente utenriksstasjon til De forente nasjoner i New York tjenestegjør også som ambassade for USA, Canada og Mexico. Frankrike, Spania og Portugal har ambassader i Andorra. Flere land har honorære konsuler i landet.Norge har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania har sideakkreditering til Andorra. Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regionene Occitanie og Nouvelle-Aquitaine og de spanske autonome regionene Catalonia, Aragón, Navarra og Baskerland deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.
=== Forsvar og politivesen ===
Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landets suverenitet og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver til sometent, en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver. Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931. Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.
=== Rettsvesen ===
Andorra har både grunnlovsdomstol og en egen høyesterett. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven. Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.
=== Sivile og politiske rettigheter, statsborgerskap ===
Andorra vurderes av Freedom House til å være et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter. Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppnåelsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat også slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol. Andorra har også sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen.
Statsborgerskap beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert. Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet.
=== Statens inntekter ===
Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.Det var frem til 2014 ikke inntektsbeskatning av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt. En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.
=== Statistikkorganer ===
Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for Andorras BNP i perioden 2000 til 2009. Det skal også utarbeide offisielle arbeidsledighetstall.
=== Nasjonalsymboler og utmerkelser ===
Andorras flagg er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene til Moldova, Romania og Tsjad, så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten. Andorras riksvåpen har fire felter som inneholder en mitra og bispestav for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix, Catalonia og Béarn, noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.
Nasjonalsangen El Gran Carlemany, innført i 1914, har tekst av samfyrste og biskop Juan Bautista Benlloch y Vivó til melodi av Enric Marfany.
Pinselilje (botanisk navn Narcissus poeticus, katalansk grandalla) vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.I 2007 innstiftet regjeringen Karl den stores orden, sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.
== Økonomi og næringsliv ==
Andorra var lenge et land der det ble drevet pastoralt landbruk på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner. Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet. Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene. Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av EUs indre marked, der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.
Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.
=== Utenrikshandel ===
Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på 40 764 663 euro, mens importen var langt større og hadde en verdi på 1 142 846 556 euro. Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia. I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.Andorra er ikke en del av EU, men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU. I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.
=== Valuta ===
Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 var fransk franc og spansk peseta. Disse har blitt erstattet av euro. I 2011 undertegnet EU og Andorra en avtale som tillater utgivelse av andorranske euromynter. Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro. I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene. Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende i diner (katalansk for penger) beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936 nødpengesedler i pesetas.
=== Turisme og handel ===
Turisme og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% av BNP). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras tax-freebutikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang:
Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn. Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU. Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning.
De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester. Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.
=== Bank- og finansnæring ===
Bank- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker. Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen sentralbank og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances.
Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var nummerkonto populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som et skatteparadis. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring.
I 2009 ble Andorra, sammen med Liechtenstein og Monaco, fjernet fra OECDs liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker. Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant Norge i februar 2010. I henhold til det norske Skattedirektoratets skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.
=== Landbruk og øvrige næringer ===
Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er sauehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.Andorras industri produserer sigaretter, sigarer og møbler. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del tobakk i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn. Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen. Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv.
=== Energi ===
Andorra genererer en del elektrisitet selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, må petroleumsprodukter også importeres.
Vannkraftutbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier. Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 101 011 MWh, mens importen var på 497 732 MWh. Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.
=== Samferdsel ===
Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg over Envalirapasset til Frankrike. Andorra har ingen jernbaneanlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder Latour-de-Carol og Toulouse, hvor det er overgang til Frankrikes TGV-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med Andorra la Vella, L'Hospitalet-près-l'Andorre (som trafikkeres av SNCF) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias (RENFE)-linje til Barcelona. Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre helikopterplasser i landet, i henholdsvis Arinsal, La Massana og Escaldes-Engordany. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper.
Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter lange Envaliratunnelen. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til Santa Coloma, der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står for carretera general, mens CS betyr carretera secundaria. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet.
Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den 1 260 meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på 12 860 kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.
Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra. I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.Lufthavnen i La Seu d'Urgell, Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell, ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn. Det er en kortbaneflyplass.
=== Telekommunikasjon ===
Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige Andorra Telecom, etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras toppnivådomene, som er .ad. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder. 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett.
Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel til Frankrike og Spania.
=== Postvesen ===
Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania. Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenes frimerker. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende i spanske pesetas og franske franc.
Etter innføring av euro har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).
== Samfunn ==
Selv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har århundrelange røtter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato.
=== Helligdager ===
Andorras nasjonaldag er 8. september, dagen til minne om Vår Frue av Meritxell (Mare de Déu de Meritxell). 14. mars feires som grunnlovsdag. Videre er første nyttårsdag og 1. mai offentlige høytidsdager. Kalenderen over helligdager er preget av religiøse høytidsdager: Helligtrekongersdag, karneval (fasten), langfredag, 2. påskedag, 2. pinsedag, jomfru Marias himmelfart, allehelgensdag, den ubesmittede unnfangelse, 1. og 2. juledag er offentlige fridager.
=== Utdanning ===
Andorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk. Systemene omfatter både grunnskole og videregående skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for å styrke katalansk språk. Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foregår på katalansk, med innslag av fransk og spansk (kastiljansk). De franske skolene er underlagt Frankrike, med læreplaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespråk. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekulær del, der skolene følger læreplaner fastsatt av undervisningsdepartementet i Madrid og der kastiljansk er skolespråk, og en konfesjonsbundet del, der spanske læreplaner følges, men der undervisningen foregår på katalansk. I skoleåret 2005–2006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til.
Andorraneres utdanning på universitetsnivå foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 ble Universitat d’Andorra (UdA) grunnlagt. Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger i sykepleie, bedriftsledelse, pedagogikk og informatikk. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshet Universitat Oberta de Catalunya. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning av tannleger. Det tiltrakk seg først studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016. I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat lærested tilhørende den katolske Fundació La Salle som planla å tilby fjernundervisning hovedsakelig på engelsk og for studenter fra hele verden. Det åpnet i 2012.Fortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen også i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til å studere ved universiteter i USA og Canada.
=== Forskning ===
Institut d'Estudis Andorrans ble grunnlagt i 1976 for å bistå utviklingen av det andorranske skolevesenet, i særdeleshet når det gjaldt læremidler og utdannelse av lærere. Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere i Perpignan). Oppgavene ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning på snø- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Julià de Lòria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinet Revista Ciutadans, som omhandler andorranske samfunnsforhold.
=== Massemedier ===
I en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, særlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den første av disse internasjonale radiostasjonene var Radio Andorra, etablert i 1939. I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av Radio des Vallées, eid av det franske selskapet Société financière de radiodiffusion (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. Radio des Vallées skiftet i 1966 navn til Sud Radio. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras og Sud Radios lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger.
Ràdio i Televisió d'Andorra er et statlig allmennkringkastingsselskap, som står bak radiokanalen Ràdio Nacional d'Andorra (RNA) og fjernsynskanalen Andorra Televisió (ATV). Kringkastingsspråket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som Andorra 7 Radio og Radio Valira. Den katolske stasjonen Ràdio Principat drives av bispedømmet Urgell og sender på begge sider av grensen.
Det var lenge vanskelig å få etablert en regulær dagspresse i Andorra. Publikasjonen Valls d'Andorra i 1919 fikk mange, men kortvarige etterfølgere. Landets første dagsavis, El Poble Andorrà, ble startet i 1974 og utkom som dagsavis inntil den i 1977 gikk over til ukentlige utgivelser. De to viktigste dagsavisene er: Diari d'Andorra utgitt i hovedstaden, samt El Periòdic d'Andorra utgitt i Escaldes-Engordany. Videre finnes Bon Dia og Més Andorra.
Nyhetsbyrået Agència de Notícies Andorrana (ANA) startet opp i desember 2008.
=== Velferd ===
Statlige velferdsordninger er organisert gjennom Caixa Andorrana de Seguretat Social (CASS), etablert i 1966. Lønnsmottagere er forpliktet til å være med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100 % av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90 % av sykehusutgifter og 75 % av polikliniske utgifter. Det finnes ett sykehus i landet, Hospital Nostra Senyora de Meritxell i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider med Generalitat de Catalunya, om helsetjenester.
Ved ordningen Borsa d’Habitatge d’Andorra disponerer staten boliger som ellers ville stått tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne. Staten har bostøtteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med særlige behov. Den gir også støtte til rehabilitering av boliger.
Staten yter behovsprøvd utdanningsstøtte og har etablert låneordning for høyere utdanning. Det gis ulike former for støtte for studier i utlandet. Gjennom Den nasjonale studieprisen tildeles årlig stipender til beste elev i hvert av de tre grunnskolesystemene, med dekning av skolepenger, kost og losji og studiemateriell, for å fullføre første og andre syklus av høyere utdanning. Staten har studieboliger i Toulouse og Paris.
=== Sivilsamfunn ===
Fagforeningsvirksomhet er noe forholdsvis nytt i Andorra. Unió Sindical d'Andorra ble etablert i 2001. Miljøvernorganisasjonen Associació per a la Defensa de la Natura ble grunnlagt i 1986 og arbeider for å fremme naturvern og kunnskap om miljøspørsmål.
== Kultur ==
Andorra er en del av det katalanske språkområdet og har nære kulturelle forbindelser til Catalonia. Det offisielle og historiske språket er katalansk. Escaldes-Engordany var i 2011 Capital de la Cultura Catalana, et eksempel på andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for å bygge ut den kulturelle infrastrukturen.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Advokaten Antoni Fiter i Rossell (født 1706) regnes som den første andorranske forfatter. Han var biskoppelig fogd og utga i 1748 verket Manual Digest om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kalt Politar Andorrà. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg, Premi Fiter i Rossell de novel·la.
En egen andorransk skjønnlitteratur vokste først fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner vi Antoni Morell (født 1941, død 2020), som ga ut romaner, i tillegg til sakprosa, Robert Pastor i Castillo (født 1945), som har utgitt lyrikk og essays på katalansk, men også flere bøker på kastiljansk, lyrikeren Josep Enric Dallerès (født 1949) og Albert Salvadó (født 1951, død 2020). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatteren Joan Peruga Guerrero (født 1954), romanforfatteren og essayisten Albert Villaró (født 1964), lyrikeren Manel Gibert Vallès (født 1966) forfatteren og diplomaten Juli Minoves Triquell (født 1969), samt lyrikeren Teresa Colom (født 1973).
Morell, Salvadó og Villaró har vunnet den andorranske prisen Premi Carlemany for katalansk litteratur.
=== Folklore ===
Andorra er hjemstedet til folkedanser som contrapàs og marratxa, som har overlevd spesielt i Sant Julià de Lòria. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt når det gjelder danser slik som sardana. Andre andorranske folkedanser er contrapàs i Andorra la Vella og Sankta Annes dans i Escaldes-Engordany.
Tradisjonelle festdager er Sankt Georgs dag (diada de Sant Jordi), sankthans (nit de Sant Joan), som feires med bålbrenning, Sankt Stefanus' dag og luciadagen. I 2015 ble bålbrenningstradisjonene i Pyreneene (Andorra, Frankrike og Spania) satt på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
=== Byggekunst, museer og verdensarv ===
Andorra har en rik arkitektonisk arv av kirkebygg i romansk stil, særlig fra det 11. og 12. århundre. Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet, blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten Cèsar Martinell i Brunet. En annen katalansk arkitekt, Josep Puig i Cadafalch, har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten Ricardo Bofill gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv.
I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum. Parfymemuseet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og motorsykkelmuseet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull i Sispony og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden.
I 2004 ble dallandskapet Madriu-Perafita-Claror satt på UNESCOs verdensarvliste. Dette kulturlandskapet er et eksempel på måten mennesker over årtusener har tilpasset seg miljø og ressurser i Pyreneene.
=== Teater, musikkliv og kunst ===
I 2007 ble den nasjonale institusjonen Escena Nacional d'Andorra etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har også ansvar for å lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Julià de Lòria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer.
Comú d'Andorra la Vella opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet Teatre Comunal d'Andorra la Vella slik at det også kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, så vel som konserter. Lokalet er også stedet der filmklubben Cineclub de les Valls holder sine visninger. Kultursenteret Centre cultural La Llacuna i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.Kammerorkesteret Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra ble etablert i 1992 og skiftet navn til sitt nåværende nanv i 2006. Orkesteret ledes av fiolinisten Gerard Claret i Serra. Hans bror Lluís Claret er cellist. Begge har virket utenlands, særlig i Catalonia og har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias høyeste utmerkelse.
Andorra har et nasjonalt guttekor, Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra, grunnlagt i 1991. Årlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany.
Andorra var første gang med i Eurovisjonens musikkonkurranse i 2004. Dette var første gang katalansk språk ble benyttet i konkurransen. Landets beste plassering er tolvteplass i semifinalen i 2007. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke å delta i 2010. Artister fra Danmark, Nederland og Spania har tidligere også representert Andorra i konkurransen.
Den katalanske skulptøren Josep Viladomat (1899–1989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk i marmor og bronse er utstilt i Centre d'Art d'Escaldes-Engordany. En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav er Sergi Mas.
=== Biblioteks- og arkivvesen ===
Kommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets første bibliotek ble etablert. Et nytt nasjonalbibliotek ble åpnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske bøker. I 2009 ble det avlevert 767 titler.
Andorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.
=== Mat og drikke ===
Det andorranske kjøkken er særlig påvirket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk og fransk kjøkken. Den tradisjonelle tavernaen, kalt tasques, har fått følge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kjøkken på menyen.Katalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverket coca, kjøtt- og grønnsaksgryten escudella eller panneretten trinxat med kål, poteter og flesk. Tilberedning av escudella skjer i en cassola, en glasert leirgryte. Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet er allioli, bestående av olivenolje og hvitløk. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekjøtt, ørret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av planten xicoira, eller radiccio (Cichorium intybus), benyttes også i matlaging. Kokken Maria Montanyà har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokeboken La cuina de casa meva.
=== Idrett ===
Andorras olympiske komité, Comitè Olímpic Andorrà, ble etablert i 1971 og fikk i 1975 anerkjennelse av Den internasjonale olympiske komité. Idrettsfolk fra landet deltok for første gang under sommer-OL i Montréal i og vinter-OL i Innsbruck i 1976.
Det er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg for skytesport, tennis, svømming, i tillegg til diverse lag- og innendørsidretter.Andorra var vertskap for De europeiske småstatslekene i 1991 og 2005. Etapper i sykkelløpet Tour de France var lagt innom Andorra i 1964, 1993, 1997 og 2009.
Basketballklubben BC Andorra spiller i LEBs katalanske sølvliga.
==== Fotball ====
Fotballforbundet i Andorra, Federació Andorrana de Fútbol, ble stiftet i 1994 og er fra 1996 medlemmer i FIFA og UEFA.Andorras herrelandslag i fotball, som spiller sine hjemmekamper på Estadi Comunal d'Aixovall, stilte for første gang til kamp internasjonalt i 1996.
Copa Constitució er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den øverste fotballigaen i Andorra er Primera Divisió, stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisió er ikke helprofesjonelle. Klubben FC Santa Coloma er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisió får muligheten til å kvalifisere seg til UEFA Champions League. En av de større fotballklubbene i Andorra, FC Andorra fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgjør nivå sju i Spania.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Madriu-Perafita-Claror dalenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2015 – Ildfester ved sommersolverv
== Referanser ==
== Litteratur ==
Augustin, Byron D.: Andorra, New York: Marshall Cavendish, 2009, ISBN 9780761431220
Eccardt, Thomas: Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004. ISBN 9780781810326
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andorra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andorra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Andorras regjering (katalansk)
Offisielt turistinformasjon (engelsk, fransk, kastiljansk, katalansk, nederlandsk, russisk, tysk)
Landoversikt, BBC (engelsk)
The World Factbook om Andorra
Utenriksdepartementets informasjonssider om Andorra
(no) Statistikk og andre data om Andorra i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Andorra er delt inn i sju kommuner (katalansk: parròquies; tidligere prestegjeld, i dag politiske enheter). Landet hadde tidligere bare seks, før det sjuende, Escaldes-Engordany, ble oppretta i 1978. | 191,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Wong | 2023-02-04 | Michael Wong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Låtskrivere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Personer fra Ipoh', 'Kategori:Sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Michael Wong (født 30. august 1970 i Ipoh i Malaysia) er en malaysisk-kinesisk sanger og komponist. Wong begynte sin sangkarriere i en duo med Victor Wong. Paret opparbeidet seg bemerkelsesverdig suksess i Taiwan, men ble enige om å skille lag i 2000. Wong har utgitt fem soloalbum, det tredje, Fairy Tale, ble hans gjennombrudd.
Han har også gjort suksess som en skuespiller i kinesiske filmer og i teater.
| Michael Wong (født 30. august 1970 i Ipoh i Malaysia) er en malaysisk-kinesisk sanger og komponist. Wong begynte sin sangkarriere i en duo med Victor Wong. Paret opparbeidet seg bemerkelsesverdig suksess i Taiwan, men ble enige om å skille lag i 2000. Wong har utgitt fem soloalbum, det tredje, Fairy Tale, ble hans gjennombrudd.
Han har også gjort suksess som en skuespiller i kinesiske filmer og i teater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Wong på Internet Movie Database
(en) Michael Wong hos The Movie Database
(en) Michael Wong på MusicBrainz
(en) Michael Wong på Spotify
(en) Michael Wong på Songkick
(en) Michael Wong på Genius — sangtekster | Michael Wong (født 30. august 1970 i Ipoh i Malaysia) er en malaysisk-kinesisk sanger og komponist. | 191,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hunds_vei | 2023-02-04 | Tore Hunds vei | ['Kategori:Pekere'] | Tore Hunds vei finnes flere steder:
Tore Hunds vei (Oslo) i Oslo kommune
Tore Hunds veg (Gjesvær) i Nordkapp kommune
Tore Hunds vei (Sortland) i Sortland kommune | Tore Hunds vei finnes flere steder:
Tore Hunds vei (Oslo) i Oslo kommune
Tore Hunds veg (Gjesvær) i Nordkapp kommune
Tore Hunds vei (Sortland) i Sortland kommune | Tore Hunds vei finnes flere steder: | 191,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janne_Langaas | 2023-02-04 | Janne Langaas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dukketeater i Norge', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske figurspillere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Teater Innlandet'] | Janne Langaas (født 6. mars 1962) er en norsk skuespiller, dramatiker, produsent og teatersjef.
Hun er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i årene 1986 til 1989 og var ansatt ved Hålogaland Teater i årene 1989 til 1994. Hun har siden arbeidet ved ulike scener, både ved Nationaltheatret, Teater Ibsen, Riksteatret, Det norske teatret og Brageteatret og ved frie grupper. Sin første sceneerfaring fikk hun som skuespiller i Nordstrandrevyen. Hun var nestleder for Norsk Skuespillerforbund i 12 år.I 1997 startet hun produksjonsselskapet Barske Glæder Produksjoner. Hun skriver og produserer teater i første rekke rettet mot barn og ungdom.
| Janne Langaas (født 6. mars 1962) er en norsk skuespiller, dramatiker, produsent og teatersjef.
Hun er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i årene 1986 til 1989 og var ansatt ved Hålogaland Teater i årene 1989 til 1994. Hun har siden arbeidet ved ulike scener, både ved Nationaltheatret, Teater Ibsen, Riksteatret, Det norske teatret og Brageteatret og ved frie grupper. Sin første sceneerfaring fikk hun som skuespiller i Nordstrandrevyen. Hun var nestleder for Norsk Skuespillerforbund i 12 år.I 1997 startet hun produksjonsselskapet Barske Glæder Produksjoner. Hun skriver og produserer teater i første rekke rettet mot barn og ungdom.
== Teatersjef ==
Fra 1. januar 2011 er hun ansatt som teatersjef for det nyetablerte Teater Innlandet, i en åremålsstilling. Åremålet for teatersjefsstillingen er på 5 år, og Langaas fikk fornyet åremålet etter den første perioden. I januar 2018 ble det kjent at Langaas ikke kom til å søke ytterligere forlengelse, og at hun derfor gir seg som teatersjef i 2020. Fra 1. januar 2022 er Langaas teatersjef på det nasjonale tegnspråkteatret, Teater Manu.
== Dramatiker ==
Langaas er medlem av Dramatikerforbundet. Hun har skrevet manus til følgende sceneproduksjoner:
Bell-Check, premiere på Det Norske Teatret, Prøvesalen, 19. november 2010; produksjonen var et dokumentarisk teaterprosjekt om de første norske dykkerne i oljevirksomheten i Nordsjøen
Først kom ingenting, så kom ingenting, premiere på scenen i Dramatikkens hus 10. september 2010; tildelt Birgit Strøms minnepris 2010
Norsk nok, premiere på Kulturkirken Jakob 8. mai 2007
Kom tilbake!, premiere på Torshovteatret 31. mars 2006 (Nominert til Ibsen-prisen 2007)
Prinsessen av Lilleland, premiere på Det Åpne Teater6. mars 2003
Emilie og den umulige mamman, premiere på Det Åpne Teater 30. august 1997; dramatisering av en bok av Gro Dahle
== Figurteater ==
Langaas' produksjonsselskap Barske Glæder Produksjoner hadde i 2009 premiere på forestillingen Først kom ingenting, så kom ingenting. Manus var skrevet av Janne Langaas selv, og regien var ved Espen Dekko, som også var ansvarlig for figurene som ble benyttet i forestillingen. Produksjonen handlet om den norrøne skapelsesmyten, og mottok i 2010 Birgit Strøms minnepris under figurteaterfestivalen Fri Figur.
== Filmskuespiller ==
Langaas har medvirket som skuespiller i følgende filmer:
Trio, Sesong 1: Odins Gull (2014) TV-serie; rollen som "Frøydis"
Karsten og Petra (2013) TV-serie og film; rollen som "Brannsjef Ulriksen"
God natt, elskede (2009) TV-serie; rollen som «Maria Senje»
SOS Svartskjær (2008); rollen som «Katrine»
Ved kongens bord (2005) TV mini-serie; rollen som «politiinspektør Kviberg»
Sejer - elskede Poona (2003) TV-serie; rollen som «Inger Madsen»
Nini, TV-serie, episode 2 (1998); rollen som «Brit Lorentzen»
Salige er de som tørster (1997); rollen som «Hilde»
Kjære kamera(t) (1995); rollen som «Turid»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Janne Langaas' nettsider
Janne Langaas hos Norske Dramatikeres Forbund
(en) Janne Langaas på Internet Movie Database
(no) Janne Langaas hos Nationaltheatret
(no) Janne Langaas hos Sceneweb
(en) Janne Langaas hos The Movie Database
«Janne Langaas ansatt som teatersjef», NRK Hedmark og Oppland 21. juni 2010 | Janne Langaas (født 6. mars 1962) er en norsk skuespiller, dramatiker, produsent og teatersjef. | 191,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skiskyting | 2023-02-04 | Verdenscupen i skiskyting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1977', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1982', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skiskyting'] | Verdenscupen i skiskyting er blitt arrangert siden sesongen 1977/78 (for menn) og 1982/83 (for kvinner). Frem til sesongen 1986/87 ble verdenscupen for kvinner kalt Europacup, men deltakelsen var ikke begrenset til europeere.
Verdenscupsesongen varer fra desember til mars, med løp på forskjellige arenaer nesten hver uke. Sesongen består totalt av 9–10 konkurranseuker, der øvelsene arrangeres fra onsdag/torsdag til søndag. Stafett arrangeres fire til seks ganger hver sesong. VM-øvelser talte med i verdenscupen til og med sesongen 2021/22, men er fra og med sesongen 2022/23 ikke tellende i verdenscupen. OL-øvelser talte også med i verdenscupen til og med 2010.
| Verdenscupen i skiskyting er blitt arrangert siden sesongen 1977/78 (for menn) og 1982/83 (for kvinner). Frem til sesongen 1986/87 ble verdenscupen for kvinner kalt Europacup, men deltakelsen var ikke begrenset til europeere.
Verdenscupsesongen varer fra desember til mars, med løp på forskjellige arenaer nesten hver uke. Sesongen består totalt av 9–10 konkurranseuker, der øvelsene arrangeres fra onsdag/torsdag til søndag. Stafett arrangeres fire til seks ganger hver sesong. VM-øvelser talte med i verdenscupen til og med sesongen 2021/22, men er fra og med sesongen 2022/23 ikke tellende i verdenscupen. OL-øvelser talte også med i verdenscupen til og med 2010.
== Poengberegning i verdenscupen ==
Utøverne får verdenscuppoeng etter sin plassering i hvert renn. Den totale poengsummen avgjør utøvernes verdenscupplassering i sesongen. Det beregnes cuper for de individuelle enkeltdisiplinene (normaldistanse, sprint, jaktstart, fellesstart) og to sammenlagtcuper (en for samtlige utøvere og en U-25-cup for utøvere under 25 år) der alle individuelle renn inngår. Etter samme mønster beregnes cupene for stafett og (siden 2010/11) for mix-stafett. Lederen av sammenlagt-verdenscupen starter med gul trøye, lederen av U-25-cupen går med blå trøye og lederne av enkeltdisiplin-cupene starter med røde trøyer. I de tilfellene der sammenlagtlederen også leder disiplinen som arrangeres, starter utøveren med en trøye som er halvt gul og halvt rød.
Det fins dessuten en nasjonscup, der deltagerlandenes resultater fra normaldistanse-, sprintrenn, stafetter og (siden 2011/12) mix-stafetter inngår. Poengnøkkelen er her en annen; I individuelle renn: tabellen + 100 poeng, det vil si at det gis poeng til samtlige [opptil 140] utøvere. I stafetter: fra 20 poeng for 30.-plass til 420 poeng for 1.-plass. Mix-stafetten inngår med halve poengsummen i både damenes og herrenes nasjonscup.
Fra og med sesongen 2022/23 er alle renn tellende ved beregningen av den endelige sammenlagt-verdenscupen. Tidligere ble hver utøvers to dårligste resultater strøket etter sesongens siste renn. Det var ingen stryking i enkeltdisiplincupene. Frem til 2009/10 ble de tre dårligste resultatene strøket i sammenlagt-verdenscupen, og i enkeltdisipliner med mer enn tre renn ble det dårligste resultatet strøket. I sesongen 2010/11 ble det ikke strøket noen resultater. På grunn av koronaviruspandemien ble antallet for sesongen 2020/21 midlertidig justert opp til fire renn som skulle strykes.
Vinnerne av verdenscupen sammenlagt får etter sesongens siste renn verdenscuptrofeet, «krystallkulen». De utøverne som vinner enkeltdisiplincupene, får mindre versjoner av krystallkulen. Trofeene for stafett- og nasjonscupene overrekkes til de nasjonale forbundene.
=== Tidligere poengberegninger ===
== Verdenscupene ==
for vinnere av distansecupene, se Liste over verdenscupvinnere i skiskyting, distanser
=== Sammenlagt og U-25-cup ===
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i samtlige individuelle renn gjennom hele sesongen.
U-25-cup — De utøverne under 25 år som har samlet flest poeng sammenlagt i samtlige individuelle renn gjennom hele sesongen.
=== Distansecuper ===
De utøverne som har samlet flest poeng i de respektive distansene:
Kvinner
7,5 km sprint
15 km normaldistanse
10 km jaktstart
12,5 km fellesstartMenn
10 km sprint
20 km normaldistanse
12,5 km jaktstart
15 km fellesstartPå både sprint og normaldistanse benyttes intervallstarter. Jaktstart benytter starttider etter differansene fra sprintrennet.
Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.Stafettcup for kvinner — Samtlige poeng oppnådd i 4 x 6 km stafett for kvinner i løpet av sesongen.
Stafettcup for menn — Samtlige poeng oppnådd i 4 x 7,5 km stafett for menn i løpet av sesongen.
Blandet stafett-cup — Samtlige poeng oppnådd i miks-stafetter (både 4 x 6 km miks-stafett og 6 km + 7,5 km parstafett) i løpet av sesongen.
Nasjonscup for menn — En nasjons samtlige mannlige utøveres poeng fra individuelle renn – unntatt fellesstart – legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km) og halve poengsummen fra miksstafetter.
Nasjonscup for kvinner — En nasjons samtlige kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn – unntatt fellesstart – legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 6 km) og halve poengsummen fra miksstafetter.
Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter – unntatt fellesstart, både menn og kvinner, legges sammen.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== U-25-cup ===
=== Stafett ===
== Nasjonscupene ==
== Statistikk ==
=== Verdenscupvinnere ===
Liste over alle utøvere som har vunnet verdenscupen sammenlagt.
Utøvere med uthevet navn er fortsatt aktive. Oppdatert per 20. mars 2022
=== Flest enkeltseiere totalt (inkl. alle OL- og VM-renn) ===
Liste over alle utøvere som har vunnet 9 eller flere individuelle renn i verdenscupen, verdensmesterskap og olympiske leker.
Renn i olympiske leker fra og med 2014 og renn i verdensmesterskap fra og med 2023 teller ikke med i verdenscupen.
Utøvere med uthevet navn er fortsatt aktive. Oppdatert per 21. januar 2023
=== Flest enkeltseiere totalt (kun verdenscuprenn) ===
Liste over alle utøvere med minst 10 verdenscupseiere i individuelle øvelser (normaldistanse, sprint, jaktstart og fellesstart).
Ikke inkludert VM- eller OL-renn som ikke inngikk i verdenscupen.
Utøvere med uthevet navn er fortsatt aktive.Oppdatert per 21. januar 2023
=== Flest enkeltseiere samme sesong (kun verdenscuprenn) ===
Liste over utøvere med flest enkeltseiere i samme sesong i verdenscupen, individuelle øvelser (normaldistanse, sprint, jaktstart og fellesstart).
Ikke inkludert VM- eller OL-renn som ikke inngikk i verdenscupen.
Utøvere med uthevet navn er fortsatt aktive.Oppdatert per 20. mars 2022
=== Rookie of the Year ===
IBU kåret i perioden 2013–2020 årlig Rookie of the Year (Årets debutant). Prisen ble delt ut til den beste mannlige og den beste kvinnelige debutanten i verdenscupen.
Fra og med sesongen 2020/21 avviklet IBU denne kåringen og den ble erstattet med en egen cup for utøvere under 25 år (U-25-cup).
== Referanser ==
== Se også ==
VM i skiskyting
OL-medaljører i skiskyting
Liste over verdenscupvinnere i skiskyting, distanser
== Eksterne lenker ==
Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk) hos wintersport-charts.info
Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk) hos wintersport-charts.info
Hall of Fame, Biathlon Men hos skisport365.com
Hall of Fame, Biathlon Women hos skisport365.com | Verdenscupen i skiskyting 2008/09 ble innledet i Östersund (Sverige) den 3. desember 2008 og avsluttet i Khanty-Mansijsk (Russland) den 29. | 191,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naturns | 2023-02-04 | Naturns | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Naturns (italiensk Naturno) er en kommune med 5 148 innbyggere i provinsen Syd-Tirol i Italia, 70 km nord for Trento, 40 km nordvest for Bolzano og ca. 12 km fra Meran. Geografisk ligger Naturns i Vinschgau, men er forvaltningsmessig plassert i Burggrafenamt.
Ifølge en folkeltelling i 2001 har 97,1 % av innbyggerne tysk morsmål, mens 2,9 % har italiensk og 0,04 % ladinsk.
De siste årene har dette rolige stedet utviklet seg til å bli et populært feriested. En av grunnene er de mange vandrerutene på to fjellsider. Stedet har en bred dalbunn med et mildt klima og 315 soldager i året, og kan skilte med et godt underholdningstilbud og flere kunstskatter.
Tilgrensende kommuner
Kastelbell-Tschars (Castelbello-Ciardes)
Algund (Lagundo)
Lana
Partschins (Parcines)
Plaus
St. Pankraz (S. Pacrazio)
Schnals (Senales)
Ulten (Ultimo).
| Naturns (italiensk Naturno) er en kommune med 5 148 innbyggere i provinsen Syd-Tirol i Italia, 70 km nord for Trento, 40 km nordvest for Bolzano og ca. 12 km fra Meran. Geografisk ligger Naturns i Vinschgau, men er forvaltningsmessig plassert i Burggrafenamt.
Ifølge en folkeltelling i 2001 har 97,1 % av innbyggerne tysk morsmål, mens 2,9 % har italiensk og 0,04 % ladinsk.
De siste årene har dette rolige stedet utviklet seg til å bli et populært feriested. En av grunnene er de mange vandrerutene på to fjellsider. Stedet har en bred dalbunn med et mildt klima og 315 soldager i året, og kan skilte med et godt underholdningstilbud og flere kunstskatter.
Tilgrensende kommuner
Kastelbell-Tschars (Castelbello-Ciardes)
Algund (Lagundo)
Lana
Partschins (Parcines)
Plaus
St. Pankraz (S. Pacrazio)
Schnals (Senales)
Ulten (Ultimo).
== Severdigheter ==
St. Prokulus kirke: Kjent for sine fresker fra 900 eller 1000-tallet.
Schloss Juval: Reinhold Messners bosted som bl.a. inneholder hans Tibet-samlinger.
Texelgruppe naturpark
== Skiturisme ==
Schnalstaler Gletscher er et helårs skiområde innerst i Schnalstal. Om vinteren strekker skiområdet seg fra isbreen på 3200 moh til Kurzras på 2011 moh. Schnalstal er funnstedet for Ötzi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Naturns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Naturns – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Museum for St. Prokulus kirke
Oppleveles-jernbane
Naturns badeland | Naturns (italiensk Naturno) er en kommune med innbyggere i provinsen Syd-Tirol i Italia, 70 km nord for Trento, 40 km nordvest for Bolzano og ca. 12 km fra Meran. | 191,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poker | 2023-02-04 | Poker | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-02', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Poker', 'Kategori:Språkvask 2022-09', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Poker er et av de mest populære kortspillene i verden. Spillerne sitter med helt eller delvis skjulte kort og skal foreta veddemål i en sentral pott. Potten blir tildelt den spilleren som har den beste kombinasjonen av kort eller ved at andre spillere kaster sine kort i løpet av spillets gang.
| Poker er et av de mest populære kortspillene i verden. Spillerne sitter med helt eller delvis skjulte kort og skal foreta veddemål i en sentral pott. Potten blir tildelt den spilleren som har den beste kombinasjonen av kort eller ved at andre spillere kaster sine kort i løpet av spillets gang.
== Spillets gang ==
Poker blir spilt over flere runder. Hver runde får alle spillerne utdelt kort, og må satse eller «checke» som betyr at man fortsetter å spille uten å vedde den runden, med mindre noen andre i spillet vedder. De som har kastet seg er ute av spillet for resten av runden. De som fortsatt er med får nå utdelt nye kort, får bytte kort, eller det blir lagt felleskort i midten, alt ettersom hvilken pokervariant som spilles. Dette gjentar seg med nye veddemål og kort, helt til siste runde, da det bare er et veddemål før kortene vises og spilleren(e) med de beste kortene vinner potten.
Alle referanser til penger kan byttes ut med sjetonger, fyrstikker eller andre enheter som spillerne blir enige om.
=== Spillets alternativer ===
Veddemålene går på rundgang. Spilleren til venstre for utdeler starter, og hver spiller kan enten:
Passe (check) – hvis det ikke har blitt satset, har man alternativene; satse, checke (passe) eller folde (kaste seg).
Satse (bet) – legge penger i potten som første spiller.
Høyne (raise) – hvis en annen spiller har satset penger i potten, har man alternativene høyne (raise), syne (calle) eller kaste seg (fold). Høyne vil si å legge mer penger i potten enn hva spilleren som satset sist gjorde.
Syne (call) – legge like mye penger i potten som det har blitt høynet eller satset.
Kaste seg (fold) – kaste kortene og ikke legge mer penger i potten, og dermed miste sjansen til å vinne den.Etter minst én runde og når alle har betalt like mye til potten (alle unntatt de som har kastet seg), er veddemålet over, og spillet fortsetter med de som har synet.
Antall runder med veddemål kan også bestemmes av spillerne. Hvis det ikke veddes, blir det redusert til et lykkespill om hvem som trekker de beste kortene. Vanligvis er det flere runder, for eksempel har Texas Hold'em fire veddemål.
=== Siste runde ===
Siste runde er det igjen et veddemål før deltakerne viser kortene (showdown). Den som setter det siste veddemålet er den som må vise sine kort først, det fordi de eventuelle motpartene da syner den personen. Hvis de som synet ikke har en bedre hånd har de rett til ikke å vise sine kort (muck). Den som har den beste hånden får alle pengene i potten, med mindre flere spillere har like gode kort og potten deles. Deretter begynner et nytt spill.
=== All in ===
Å gå all in betyr å satse alt. Dette forekommer som oftest i No-limit-versjonen av poker, men kan også forekomme i limit-versjonen. Spilleren som har satset alt kan ikke vedde mer. Det er som regel ikke lov å vedde mer penger enn man har på bordet. Hvis andre spillere syner eller høyner, blir den nåværende potten lagt til side og de gjenværende spillerne som ikke har gått all in, fortsetter med en ny pott. Dermed kan en spiller som går all in (og også generelt) ikke vinne mer enn hva man har satset selv, fra hver av spillerne. I siste runde når hendene vises, får alle som er med, spille om sidepotten. Spilleren som er gått all inn har imidlertid ikke bidratt til den nye potten, og det er den beste hånden blant de andre spillerne som vinner denne nye potten.
Det trenger ikke alltid opprettes en ny pott, og det kan lages flere nye potter hvis flere spillere går all in.
=== Overordnet mål ===
Poker blir ofte sett på som et pengespill, der det langsiktige målet er å tjene penger. Ofte blir det imidlertid ikke spilt om penger direkte. Derimot får alle spillerne utdelt et antall sjetonger og vinneren er den som sitter igjen med alle sjetongene til slutt.
=== Blinds eller ante ===
For å sikre en viss størrelse på potten er det vanlig at en eller flere spillere må by på forhånd uten å se kortene. Blinds betyr at de to spillerne til venstre for den som deler ut kortene legger ut en avtalt sum. Den første til venstre legger som regel ut halvparten av det den andre til venstre gjør. Man kan også legge ut «ante». Dette er en avtalt sum som alle spillere må legge ut. Dette benyttes sjelden alene, men som regel i forbindelse med blinds. Deretter får alle spillerne kort, og resten av spillerne kan velge om de vil syne, høyne eller kaste seg.
== Pokervarianter ==
=== Pokervarianter ===
For å spille poker må man lære de mest grunnleggende regler og prosedyrer i spillet, verdiene av de forskjellige kombinasjonene av kortene, og reglene om veddegrenser. Det er mange varianter av poker, løst kategorisert som draw poker, stud poker, community card poker (også kjent som window game) og forskjellige andre pokerspill. De vanligste variantene er five card draw, Omaha, Seven-card stud og Texas hold’em, der hver av disse er et vanlig startpunkt for å lære spill av denne typen. Dealer’s choice er en måte å spille poker der giveren velger hvilken pokertype som skal spilles. Badugi er en form for poker som spilles med bare fire kort.
=== Pokermetoder ===
Det finnes hovedsakelig to forskjellige måter å spille poker på. De kalles cashgames og turneringer.
I cashgames veksler du et beløp penger inn mot sjetonger. I denne metoden kan du gå og komme når som helst (hvis ikke annet er avtalt på bordet). Man spiller kun mot de andre som sitter rundt det samme bordet som man selv gjør. Det er her mange av pokerproffene tjener mesteparten av pengene sine, selv om det er mer penger i spill i turneringer. I cashgames kan man tape alle sjetongene, kjøpe seg inn igjen og fortsatt ende opp med fortjeneste.
I turneringer går alle deltakerne inn med et bestemt beløp, og alle får like mange sjetonger. Her er det slik at spillerne ryker ut etter hvert som de går tom for sjetonger (med forbehold om at man eventuelt kan ha en rebuy-periode i begynnelsen av turneringen), mens de som overlever lengst (vanligvis de siste 10-15%) får premie. I løpet av en turnering med mange spillere blir bordene vanligvis løst opp etter hvert som spillere ryker ut slik at man hele tiden har fulle eller nesten fulle bord, og en enkelt spiller kan derfor måtte bytte bord og møte nye spillere flere ganger. Det er World Series of Poker og World Poker Tour som er de største turneringene i verden per dags dato.
== Utdeling ==
=== Profesjonell dealer ===
I kasinoer er det folk som deler ut kortene, men ikke spiller. Det tar cirka 4/6 ukers kurs. Den viktigste inntektskilden for en dealer er faktisk tips fra spillerne. I turneringer leier turneringsledelsen dealere fra andre selskaper og kasinoer. En dealer som deler ut kortene raskt får ofte mer i tips.
==== Navn og ord ====
== Pokerhender ==
Den beste kombinasjonen av fem kort som en spiller sitter med, kalles en hånd. Det kan være spillerens egne fem kort (som i 5-kort draw), de beste fem av spillerens syv kort (som i 7-kort stud), eller de fem beste av egne kort pluss felles kort (som i Texas hold'em). Hendene rangeres fra beste til dårligste slik:
Royal flush – en straight flush med ess på topp. A♦ K♦ Q♦ J♦ 10♦
Straight flush – alle på rad i samme sort, f.eks. 9♠ 8♠ 7♠ 6♠ 5♠
Fire like – fire kort av samme rang, f.eks. 5♠ 5♥ 5♦ 5♣ 9♠
Hus – tre like pluss to like, f.eks. 6♠ 6♦ 6♥ K♠ K♣
Flush – alle i samme sort, f.eks. A♠ 10♠ 8♠ 6♠ 4♠
Straight – alle kortene på rad, f.eks. 7♠ 6♥ 5♦ 4♣ 3♠
Tre like – tre kort av samme rang, f.eks. 3♠ 3♥ 3♦ 9♣ 5♠
To par – to forskjellige par, f.eks. K♠ K♦ 4♥ 4♠ 6♣
Ett par – to kort av samme rang, f.eks. 10♠ 10♦ Q♥ 9♠ 7♣
Høyt kort – ingen av de nevnte kombinasjonene, f.eks. Q♠ 10♦ 8♥ 5♠ 2♣Royal flush er altså et spesialtilfelle av straight flush og er den beste hånden, og slår alt annet. En lavere straight flush vil slå alle hender som ikke er royal flush, fire like vil slå alle hender som ikke er straight flush, osv.
Hvis to eller flere spillere har hender av samme rangering, vinner den med det høyeste toppkortet. En straight med 10 på topp (10♠ 9♥ 8♦ 7♣ 6♠) slår en straight med 7 på topp (7♣ 6♠ 5♦ 4♣ 3♠), og et hus med 9 på topp (f.eks. 9♠ 9♦ 9♥ 4♠ 4♣) slår et hus med 7 på topp (f.eks. 7♠ 7♣ 7♥ 5♠ 5♣).
Hvis det fremdeles er uavgjort, eller ingen av spillerne har minst ett par, sammenlignes de høyeste av de øvrige kortene. Et par i 9-ere pluss en knekt (f.eks. 9♠ 9♦ J♥ 7♠ 3♣) slår et par i 9-ere pluss en 10-er (f.eks. 9♠ 9♦ 10♥ 8♠ 7♣), og en hånd med K♠ 10♦ 9♥ 7♠ 6♣ slår en hånd med K♠ 10♦ 8♥ 7♠ 6♣, da 9♥ slår 8♥.
De ulike sortene (spar (♠), hjerter (♥), ruter (♦), kløver (♣)) vurderes likt i ellers like hender, for eksempel er en straight flush i ruter med 10 på topp like mye verdt som en straight flush i spar med 10 på topp.
Hvis det etter alle disse reglene fremdeles er uavgjort, deles seieren mellom spillerne som har de beste hendene.
== Poker på internett og TV ==
Det finnes mange kasinoer på internett som tilbyr pokerspill, og dette har blitt svært populært de senere årene. Noen lærer seg til og med å spille poker ved å begynne på internett. Den økende interessen for pokerspill gjør også at flere TV-kanaler ser muligheten for reklameinntekter fra poker, og derfor viser programmer fra pokerturneringer eller arrangerer turneringer selv.
== Pokerturneringer ==
World Series of Poker (WSOP): er en serie pokerturneringer som spilles i forskjellige pokervarianter hvert år i Las Vegas. Hovedturneringen (engelsk: main event) til WSOP spilles over flere dager og har flere tusen spillere.
European Poker Tour (EPT): er en serie med no limit Texas hold'em-pokerturneringer som begynte i 2004 og er sponset av nettsiden Pokerstars.com.
World Poker Tour (WPT): er en serie pokerturneringer der de fleste profesjonelle pokerspillerne deltar.
== Kjente pokerspillere ==
Blant de mest kjente pokerspillere er:
David Sklansky; mangeårig pokerspiller og forfatter av flere bøker om poker
Chris Moneymaker; vant som The World Series of Poker i 2003
Gus Hansen –, tidligere backgammon-spiller som nå er profesjonell pokerspiller, også på internett. Skrevet bøker om sin alternative spillestil.
Doyle Brunson – medforfatter av "pokerbiblen", Super/system 1, 2. Er en av 4 stykker som har vunnet World Series of Poker hovedeventen 2 år på rad.
Johnny Chan – Født i Kina, i 1957. Nå lever han som pokerproff i Las Vegas, Nevada. Er den siste som har vunnet World Series of Poker hovedeventen 2 år på rad.
Daniel Negreanu – Født 26. juli 1974 i Toronto, Canada.
Phil Ivey – Denne amerikanskfødte pokerspilleren er en av sportens beste.
Phil Hellmuth – Phil Hellmuth Jr. har vunnet flest World Series of Poker-armbånd i verden med sine 13 stk. Og er nå inne i Poker Hall of Fame
== Pokerspill i Norge ==
Det er straffbart med organisert pokerspill i Norge, og politiet har gjentatte ganger foretatt razzia hos lukkede foreninger. Det er uklart hvor grensen for lovlig pokerspill går. I en tingrettsdom fra Midhordland tingrett (nå Nordhordland tingrett) legger retten til grunn at det er tillatt med poker hjemme sammen med noen venner når innsatsen ligger på noen få hundrelapper. Fra 1. januar 2015 tillater Lotteriloven «lotteri som avholdes som pokerspill i private hjem mellom personer i nær omgangskrets, når lotteriet ikke har et organisert eller profesjonelt preg.»Flere nordmenn har markert seg ved turneringer på internett og i utlandet. Den norske 18-åringen Annette Obrestad vant World Series of Poker Europe (WSOPE)-turneringen i London den 17. september 2007. Seieren beløp seg til elleve millioner kroner.
== Se også ==
Kategori:Pokerturneringer
Kategori:Pokerspillere
Bridge
Gin rummy
Amerikaner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Poker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Avisoppslag om domfellelse for ulovlig pokerspill
Tre juridiske artikler om pokerspill | 2007 års World Series of Poker (WSOP) startet den 1. juni 2007. | 191,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vartdalsfjorden | 2023-02-04 | Vartdalsfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fjorder i Ulstein', 'Kategori:Fjorder i Ørsta', 'Kategori:Hareids geografi', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Sund i Møre og Romsdal'] | Vartdalsfjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid, Ulstein og Ørsta kommuner i Møre og Romsdal. Den er rundt 20 kilometer lang, og ligger mellom øya Hareidlandet og Vartdalsstranda på fastlandssiden.Fjorden begynner ved Hjørungneset øst for Hjørungavåg og går derfra i sørvestlig retning, til den munner ut i Voldsfjorden sør for øyene Eika og Yksnøya. Her går også Ørstafjorden mot øst inn til Ørsta. I den nordlige enden munner ut i Storfjorden og Sulafjorden, og fra den sørlige munningen i Voldsfjorden går også Rovdefjorden vestover fra Yksnøya. Fjorden er mellom to og tre kilometer bred, og den største dybden er på 365 meter, utenfor Flåvika i Ørsta.
Bygda Vartdal, som fjorden er oppkalt etter, ligger på østsida av fjorden. Lengst sør på vestsida ligger Eiksund på Hareidlandet. Herfra gikk det tidligere ferge over til Rjånes på fastlandet, men 23. februar 2008 ble fergesambandet lagt ned da Eiksundsambandet ble åpnet. Europavei 39 går langs Vartdalsstranda på sørsida av fjorden. I 2014 vedtok regjeringen at den framtidige E39 skal gå i bru over Vartdalsfjorden, over Hareid før veien krysser Sulafjorden i bru og går videre mot Ålesund. Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.
Det er lagt en strømkabel på fjordbunnen mellom Rjåneset i Ørsta og Eiksundøydgarden i Ulstein.
| Vartdalsfjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid, Ulstein og Ørsta kommuner i Møre og Romsdal. Den er rundt 20 kilometer lang, og ligger mellom øya Hareidlandet og Vartdalsstranda på fastlandssiden.Fjorden begynner ved Hjørungneset øst for Hjørungavåg og går derfra i sørvestlig retning, til den munner ut i Voldsfjorden sør for øyene Eika og Yksnøya. Her går også Ørstafjorden mot øst inn til Ørsta. I den nordlige enden munner ut i Storfjorden og Sulafjorden, og fra den sørlige munningen i Voldsfjorden går også Rovdefjorden vestover fra Yksnøya. Fjorden er mellom to og tre kilometer bred, og den største dybden er på 365 meter, utenfor Flåvika i Ørsta.
Bygda Vartdal, som fjorden er oppkalt etter, ligger på østsida av fjorden. Lengst sør på vestsida ligger Eiksund på Hareidlandet. Herfra gikk det tidligere ferge over til Rjånes på fastlandet, men 23. februar 2008 ble fergesambandet lagt ned da Eiksundsambandet ble åpnet. Europavei 39 går langs Vartdalsstranda på sørsida av fjorden. I 2014 vedtok regjeringen at den framtidige E39 skal gå i bru over Vartdalsfjorden, over Hareid før veien krysser Sulafjorden i bru og går videre mot Ålesund. Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.
Det er lagt en strømkabel på fjordbunnen mellom Rjåneset i Ørsta og Eiksundøydgarden i Ulstein.
== Referanser == | Vartdalsfjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid, Ulstein og Ørsta kommuner i Møre og Romsdal. Den er rundt 20 kilometer lang, og ligger mellom øya Hareidlandet og Vartdalsstranda på fastlandssiden. | 191,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1894, menn ble arrangert på Saltsjöbanen i Stockholm, Sverige den 10. og 11. | 191,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canillo | 2023-02-04 | Canillo | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorras parròquies', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Canillo er det største av Andorras sju kommuner og en by med samme navn. Kommunen ligger nordøst i fyrstedømmet og hadde i 2018 et innbyggertall på 4 832. Byen Canillo hadde 2 313 innbyggere i 2018.
| Canillo er det største av Andorras sju kommuner og en by med samme navn. Kommunen ligger nordøst i fyrstedømmet og hadde i 2018 et innbyggertall på 4 832. Byen Canillo hadde 2 313 innbyggere i 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Canillo (parish) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Canillo er det største av Andorras sju kommuner og en by med samme navn. Kommunen ligger nordøst i fyrstedømmet og hadde i 2018 et innbyggertall på . | 191,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_1997 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 1997 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1997', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Sport i Sverige i 1997', 'Kategori:Svømming i 1997', 'Kategori:Svømming i Sverige'] | Kortbane-VM i svømming 1997 ble arrangert i Göteborg 17. til 20. april 1997.
| Kortbane-VM i svømming 1997 ble arrangert i Göteborg 17. til 20. april 1997.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Encamp | 2023-02-04 | Encamp | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorras parròquies', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Encamp er et av Andorras sju kommuner og en by med samme navn. Kommunen ligger øst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 12 097 (2018). Byen Encamp har 7 733 innbyggere (2018). Andre befolkede områder er Pas de la Casa, Les Bons og Vila.
| Encamp er et av Andorras sju kommuner og en by med samme navn. Kommunen ligger øst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 12 097 (2018). Byen Encamp har 7 733 innbyggere (2018). Andre befolkede områder er Pas de la Casa, Les Bons og Vila.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Encamp (parish) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder fra Encamp | Encamp er et av Andorras sju kommuner og en by med samme navn. Kommunen ligger øst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på (2018). | 191,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_J._Dallas | 2023-02-04 | Alexander J. Dallas | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1817', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1759', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kingston', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA født på Jamaica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Alexander James Dallas (født 21. juni 1759 i Kingston på Jamaica, død 16. januar 1817 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets sjette finansminister i perioden mellom 6. oktober 1814 og 21. oktober 1816 under president James Madison.
| Alexander James Dallas (født 21. juni 1759 i Kingston på Jamaica, død 16. januar 1817 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets sjette finansminister i perioden mellom 6. oktober 1814 og 21. oktober 1816 under president James Madison.
== Biografi ==
Dallas ble født på Jamaica, men flyttet sammen med foreldrene til Skottlands hovedstad Edinburgh da han var fem år gammel. Derifra flyttet han videre med familien til London og forsøkte å studere rettsvitenskap, men med begrensede midler måtte han gi opp. Dallas giftet seg i 1780 med Arabella Maria Smith fra Pennsylvania, og året etter flyttet de tilbake til Jamaica hvor han lyktes å bli advokat takket være farens kontakter. På grunn av helsetilstanden til Arabella Maria flyttet de nordover til USA og Philadelphia i 1783.
Dallas fikk oppdraget med å rapportere De forente staters høyesteretts domsavgjørelser i perioden 1790 til 1800. Han hadde ingen forgjengere som rapportør ettersom høyesteretten var i samling for aller første gang i 1790. Oppdraget var derfor ikke sett på som offisielt, og Dallas måtte selv bekoste rapportene, som i ettertid har blitt kritisert for manglende nøyaktighet. Som sekretær i delstaten Pennsylvania i perioden 1791 til 1801 fikk han utøve seg i guvernørstillingen i den senere delen av 1790-tallet på grunn av guvernør Thomas Mifflins alkoholisme. Dallas var med på å grunnlegge det demokratisk-republikanske partiet i Pennsylvanias, og han arbeidet som distriktsaktor i perioden 1801 til 1814.
Da finansminister Albert Gallatin hadde problemer med å finansiere USAs forsvar under den britisk-amerikanske krigen hjalp Dallas finansministeren ved å skaffe til veie penger til krigføringen mot Storbritannia. Da Dallas selv ble utnevnt til finansminister i 1814 var USA på randen av konkurs, men han lyktes i å få overskudd på statsbudsjettet og kjempet hardt for å kunne grunnlegge en ny nasjonalbank under navnet Second Bank of the United States. Etter at hans tid i James Madisons kabinet var ute i 1816 dro han tilbake til Philadelphia hvor han døde 16. januar 1817.
Hans sønn George M. Dallas ble James K. Polks visepresident i perioden 1845 til 1849. Dallas County i Alabama har for øvrig fått sitt navn etter Alexander James Dallas.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander J. Dallas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
USTreas.gov – Alexander J. Dallas (1814–1816) – Biografien til Dallas hos U.S. Department of the Treasury.
Millercenter.org – Alexander J. Dallas (1814–1816) – Biografien til Dallas hos Miller Center of Public Affairs. | Alexander James Dallas (født 21. juni 1759 i Kingston på Jamaica, død 16. | 191,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ordino | 2023-02-04 | Ordino | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorras parròquies', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ordino er det nest største av Andorras sju kommuner. Den ligger nordvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 4 937 (2018).Prestegjeldet er delt inn i fem quarts: Ordino, Sornàs, Ansalonga, la Cortinada og Llorts. Byen Ordino har et folketall på 3 072 (2018).
| Ordino er det nest største av Andorras sju kommuner. Den ligger nordvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 4 937 (2018).Prestegjeldet er delt inn i fem quarts: Ordino, Sornàs, Ansalonga, la Cortinada og Llorts. Byen Ordino har et folketall på 3 072 (2018).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ca) Offisielt nettsted
(en) Ordino (parish) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ordino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder fra Ordino | Ordino er det nest største av Andorras sju kommuner. Den ligger nordvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på (2018). | 191,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svefjorden | 2023-02-04 | Svefjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bodø', 'Kategori:Sider med kart'] | Svefjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Bodø kommune i Nordland som strekker seg 5,5 kilometer øst- og nordøstover mellom fastlandet i nord og Knaplundsøya i sør.Svefjorden har innløp i nord fra Saltfjorden via Saltstraumen og fra sørvest fra Indre Sundan. Sammen med Godøystraumen gir de tre sundene den eneste forbindelsene for vannmassene til og fra Skjerdstadfjordsystemet, noe som gir sterke tidevannsstrømmer i området.
Fylkesvei 812 tar av fra Kystriksveien ved Tuv og følger langs sørsiden av Sveet, den indre delen av Svefjorden.
| Svefjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Bodø kommune i Nordland som strekker seg 5,5 kilometer øst- og nordøstover mellom fastlandet i nord og Knaplundsøya i sør.Svefjorden har innløp i nord fra Saltfjorden via Saltstraumen og fra sørvest fra Indre Sundan. Sammen med Godøystraumen gir de tre sundene den eneste forbindelsene for vannmassene til og fra Skjerdstadfjordsystemet, noe som gir sterke tidevannsstrømmer i området.
Fylkesvei 812 tar av fra Kystriksveien ved Tuv og følger langs sørsiden av Sveet, den indre delen av Svefjorden.
== Referanser == | | land = Norge | 191,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_1999 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 1999 | ['Kategori:1999 i Hongkong', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1999', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Hongkong', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Asia i 1999', 'Kategori:Svømming i 1999', 'Kategori:Svømming i Hongkong'] | Kortbane-VM i svømming 1999 ble arrangert i Hongkong 1. til 4. april 1999.
| Kortbane-VM i svømming 1999 ble arrangert i Hongkong 1. til 4. april 1999.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1895, menn ble arrangert på Mjøsen i Hamar, Norge den 23. og 24. | 191,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Massana | 2023-02-04 | La Massana | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorras parròquies', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | La Massana er en av Andorras sju kommuner. Den ligger vest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 10 582 (2018).Kommunen er delt inn i sju quarts: El Puiol del Pui, Escàs, Els Plans, El Mas de Ribafeta, Xixerella og El Pui. Byen La Massana har et innbyggertall på 5 449 (2018).La Massana ligger 1230 meter over havet. Fra sentrum av byen går det gondolheis opp til La Caubella, 1950 moh.
| La Massana er en av Andorras sju kommuner. Den ligger vest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 10 582 (2018).Kommunen er delt inn i sju quarts: El Puiol del Pui, Escàs, Els Plans, El Mas de Ribafeta, Xixerella og El Pui. Byen La Massana har et innbyggertall på 5 449 (2018).La Massana ligger 1230 meter over havet. Fra sentrum av byen går det gondolheis opp til La Caubella, 1950 moh.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) La Massana (parish) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | La Massana er en av Andorras sju kommuner. Den ligger vest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på (2018). | 191,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjerstadfjorden | 2023-02-04 | Skjerstadfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bodø', 'Kategori:Fjorder i Fauske', 'Kategori:Sider med kart'] | Skjerstadfjorden er en fjord i Fauske og Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 32 kilometer østover til Fauske i øst og er en fortsettelse av Saltfjorden. Når man også tar med Saltdalsfjorden er lengden 41 kilometer.
Fjorden har innløp mellom Godøystraumen i nord og Saltstraumen i sør, som går på hver sin side av Knaplundsøya. Tverrlandet ligger på nordsiden av innløpet, Der ligger grenda Naurstad og vågen Vågsbotn. På nordsiden går Valnesfjorden nordover til tettstsdet Straumsnes. Sør for Valnesfjorden, på sørsiden av Skjerstadfjorden, ligger bygda Skjerstad, og fra der går fjordarmen Misværfjorden sørover til Misvær.Litt øst for Skjerstad ligger bygda Breivik på sørsiden. Rett nord for Breivik ligger Venset på den andre siden. Midt i fjorden går halvøya Øynes ut i fjorden og danner Klungsetvika på nordsiden av fjorden. I denne vik ligger grenda Klungset og bygda Røvika. Selve Fauske ligger like øst for Klungset, innerst i Fauskevika. Et smalt sund går videre inn til bukten. Sørover fra Fauskevika går Saltdalsfjorden inn til Rognan i Saltdal kommune.
Flere elver går ut i Skjerstadfjorden, hvorav Sulitjelmavassdraget og Saltdalsvassdraget (som renner ut i Saltdalsfjorden) er de største.
E6 og går langs den indre østlige delen av fjorden til Fauske og så videre nordover. Nordlandsbanen går også langs fjordens østside til Fauske. Fra Fauske og på nordsiden av fjorden mot Bodø går riksvei 80 og Nordlandsbanen. Langs deler av sørsiden går riksvei 812, Fv553 og Fv554.
| Skjerstadfjorden er en fjord i Fauske og Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 32 kilometer østover til Fauske i øst og er en fortsettelse av Saltfjorden. Når man også tar med Saltdalsfjorden er lengden 41 kilometer.
Fjorden har innløp mellom Godøystraumen i nord og Saltstraumen i sør, som går på hver sin side av Knaplundsøya. Tverrlandet ligger på nordsiden av innløpet, Der ligger grenda Naurstad og vågen Vågsbotn. På nordsiden går Valnesfjorden nordover til tettstsdet Straumsnes. Sør for Valnesfjorden, på sørsiden av Skjerstadfjorden, ligger bygda Skjerstad, og fra der går fjordarmen Misværfjorden sørover til Misvær.Litt øst for Skjerstad ligger bygda Breivik på sørsiden. Rett nord for Breivik ligger Venset på den andre siden. Midt i fjorden går halvøya Øynes ut i fjorden og danner Klungsetvika på nordsiden av fjorden. I denne vik ligger grenda Klungset og bygda Røvika. Selve Fauske ligger like øst for Klungset, innerst i Fauskevika. Et smalt sund går videre inn til bukten. Sørover fra Fauskevika går Saltdalsfjorden inn til Rognan i Saltdal kommune.
Flere elver går ut i Skjerstadfjorden, hvorav Sulitjelmavassdraget og Saltdalsvassdraget (som renner ut i Saltdalsfjorden) er de største.
E6 og går langs den indre østlige delen av fjorden til Fauske og så videre nordover. Nordlandsbanen går også langs fjordens østside til Fauske. Fra Fauske og på nordsiden av fjorden mot Bodø går riksvei 80 og Nordlandsbanen. Langs deler av sørsiden går riksvei 812, Fv553 og Fv554.
== Referanser == | Skjerstadfjorden er en fjord i Fauske og Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 32 kilometer østover til Fauske i øst og er en fortsettelse av Saltfjorden. | 191,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valnesfjorden | 2023-02-04 | Valnesfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bodø', 'Kategori:Fjorder i Fauske'] | Valnesfjorden er en bred fjordarm på nordsiden av Skjerstadfjorden i Bodø og Fauske kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Mjønes i nordvest og Alvenes i sørøst og strekker seg 8 kilometer nordøstover til Nordvika i bunnen av fjorden. Valnesfjordvatnet ligger like øst for fjorden.Tettstedet Strømsnes ligger på østsiden av fjorden. Riksvei 80 går langs øst- og nordsiden av fjorden.
| Valnesfjorden er en bred fjordarm på nordsiden av Skjerstadfjorden i Bodø og Fauske kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Mjønes i nordvest og Alvenes i sørøst og strekker seg 8 kilometer nordøstover til Nordvika i bunnen av fjorden. Valnesfjordvatnet ligger like øst for fjorden.Tettstedet Strømsnes ligger på østsiden av fjorden. Riksvei 80 går langs øst- og nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Valnesfjorden er en bred fjordarm på nordsiden av Skjerstadfjorden i Bodø og Fauske kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Mjønes i nordvest og Alvenes i sørøst og strekker seg 8 kilometer nordøstover til Nordvika i bunnen av fjorden. | 191,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2000 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 2000 | ['Kategori:2000 i Hellas', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2000', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Hellas', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Athen', 'Kategori:Sport i Europa i 2000', 'Kategori:Svømming i 2000', 'Kategori:Svømming i Hellas'] | Kortbane-VM i svømming 2000 ble arrangert i Athen i Hellas 16. til 19. mars 2000.
| Kortbane-VM i svømming 2000 ble arrangert i Athen i Hellas 16. til 19. mars 2000.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sant_Juli%C3%A0_de_L%C3%B2ria | 2023-02-04 | Sant Julià de Lòria | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorras parròquies', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sant Julià de Lòria er en av Andorras sju kommuner. Den ligger sørvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 9 923 (2018). Selve byen Sant Julià de Lòria hadde i 2018 8 123 innbyggere.
| Sant Julià de Lòria er en av Andorras sju kommuner. Den ligger sørvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 9 923 (2018). Selve byen Sant Julià de Lòria hadde i 2018 8 123 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sant Julià de Lòria (parish) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sant Julià de Lòria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Sant Julià de Lòria er en av Andorras sju kommuner. Den ligger sørvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på (2018). | 191,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NBAs_50_beste_spillere | 2023-02-04 | NBAs 50 beste spillere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:National Basketball Association'] | NBAs 50 beste spillere eller National Basketball Associations 50 beste spillere var en liste over NBAs 50 beste spillere gjennom tidene som ble publisert 29. oktober 1996 på Grand Hyatt Hotel i New York City av David Stern. Listen ble valgt i forbindelse av NBAs 50-årsjubileum, og det var kun tidligere NBA-spillere og mediepersonligheter som stemte.
| NBAs 50 beste spillere eller National Basketball Associations 50 beste spillere var en liste over NBAs 50 beste spillere gjennom tidene som ble publisert 29. oktober 1996 på Grand Hyatt Hotel i New York City av David Stern. Listen ble valgt i forbindelse av NBAs 50-årsjubileum, og det var kun tidligere NBA-spillere og mediepersonligheter som stemte.
== Valgte spillere ==
A
Kareem Abdul-Jabbar
Nate Archibald
Paul ArizinB
Charles Barkley
Rick Barry
Elgin Baylor
Dave Bing
Larry BirdC
Wilt Chamberlain
Bob Cousy
Dave Cowens
Billy CunninghamD
Dave DeBusschere
Clyde DrexlerE
Julius Erving
Patrick EwingF
Walt FrazierG
George Gervin
Hal GreerH
John Havlicek
Elvin HayesJ
Magic Johnson
Sam Jones
Michael JordanL
Jerry LucasM
Karl Malone
Moses Malone
Pete Maravich
Kevin McHale
George Mikan
Earl MonroeO
Hakeem Olajuwon
Shaquille O'NealP
Robert Parish
Bob Pettit
Scottie PippenR
Willis Reed
Oscar Robertson
David Robinson
Bill RussellS
Dolph Schayes
Bill Sharman
John StocktonT
Isiah Thomas
Nate ThurmondU
Wes UnseldW
Bill Walton
Jerry West
Lenny Wilkens
James Worthy
== Stemmepanelet ==
Det satt totalt 50 personer i stemmepanelet, og de spillerne som stemte kunne ikke stemme på seg selv. De som stemte var:
Kareem Abdul-Jabbar
Marv Albert
Al Attles
Red Auerbach
Elgin Baylor
Dave Bing
Larry Bird
Marty Blake
Fran Blinebury
Bill Bradley
Hubie Brown
Wilt Chamberlain
Mitch Chortkoff
Bob Cousy
Billy Cunningham
Chuck Daly
David DuPree
Wayne Embry
Julius Erving
Joe Gilmartin
Sam Goldaper
Alex Hannum
Lester Harrison
John Havlicek
Chick Hearn
Red Holzman
Phil Jasner
Earvin Johnson
John Kerr
Leonard Koppet
Bob Lanier
Frank Layden
Leonard Lewin
Jack McCallum
Dick McGuire
George Mikan
Bob Pettit
Harvey Pollack
Jack Ramsay
Willis Reed
Oscar Robertson
Bill Russell
Bob Ryan
Dolph Schayes
Bill Sharman
Gene Shue
Isiah Thomas
Wes Unseld
Peter Vecsey
Jerry West
== Kilder ==
NBAs 50 beste spillere hjemmeside | NBAs 50 beste spillere eller National Basketball Associations 50 beste spillere var en liste over NBAs 50 beste spillere gjennom tidene som ble publisert 29. oktober 1996 på Grand Hyatt Hotel i New York City av David Stern. | 191,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Misv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Misværfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bodø', 'Kategori:Sider med kart'] | Misværfjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Ljønes i vest og bygda Skjerstad i øst og strekker seg 15 kilometer sørover til Misvær i bunnen av fjorden.Litt inn i fjorden ligger grendene Hoset på vestsiden og Støvset på østsiden. Mellom disse stedene ligger Store Sandøya og fra Støvset går det bru over til øya og veifylling videre til Hoset. Brua er en del av Fv554. Innover i fjorden ligger grendene Bu, Oldereid og Enget på vestsiden av fjorden. Ved Enget ligger Oldereid kraftstasjon. På østsiden ligger grenda Espenes. Innerst i fjorden ligger bygda Misvær.
Riksvei 812 går langs nesten hele vestsiden av fjorden. På østsiden er det mindre veier, ytterst i fjorden Fv554 og innerst Fv552
| Misværfjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Ljønes i vest og bygda Skjerstad i øst og strekker seg 15 kilometer sørover til Misvær i bunnen av fjorden.Litt inn i fjorden ligger grendene Hoset på vestsiden og Støvset på østsiden. Mellom disse stedene ligger Store Sandøya og fra Støvset går det bru over til øya og veifylling videre til Hoset. Brua er en del av Fv554. Innover i fjorden ligger grendene Bu, Oldereid og Enget på vestsiden av fjorden. Ved Enget ligger Oldereid kraftstasjon. På østsiden ligger grenda Espenes. Innerst i fjorden ligger bygda Misvær.
Riksvei 812 går langs nesten hele vestsiden av fjorden. På østsiden er det mindre veier, ytterst i fjorden Fv554 og innerst Fv552
== Referanser == | Misværfjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Ljønes i vest og bygda Skjerstad i øst og strekker seg 15 kilometer sørover til Misvær i bunnen av fjorden. | 191,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Escaldes-Engordany | 2023-02-04 | Escaldes-Engordany | ['Kategori:1970-årene i Andorra', 'Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorras parròquies', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1978', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Escaldes-Engordany er en av Andorras sju kommuner. Den ligger sørøst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 15 024 (2018). Det ble oppretta i 1978, da det ble skilt ut fra prestegjeldet Andorra la Vella. Sentrum består av de to byområdene Escaldes og Engordany, som har gitt kommunen navn.
Kommunesenteret ligger der elvene Valira del Nord og Valira d'Orient flyter sammen og danner Valira. Engordany ligger nord for elvene og Escaldes på sørsiden. I Escaldes finnes det varme kilder, som er utnytta i badeanlegget Centre Termolúdic Caldea. Det var i tidligere tider tekstilindustri i Escaldes. Nå dominerer turisme og handel.
| Escaldes-Engordany er en av Andorras sju kommuner. Den ligger sørøst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 15 024 (2018). Det ble oppretta i 1978, da det ble skilt ut fra prestegjeldet Andorra la Vella. Sentrum består av de to byområdene Escaldes og Engordany, som har gitt kommunen navn.
Kommunesenteret ligger der elvene Valira del Nord og Valira d'Orient flyter sammen og danner Valira. Engordany ligger nord for elvene og Escaldes på sørsiden. I Escaldes finnes det varme kilder, som er utnytta i badeanlegget Centre Termolúdic Caldea. Det var i tidligere tider tekstilindustri i Escaldes. Nå dominerer turisme og handel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Escaldes-Engordany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Escaldes-Engordany er en av Andorras sju kommuner. Den ligger sørøst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på (2018). | 191,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saltdalsfjorden | 2023-02-04 | Saltdalsfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nordland', 'Kategori:Saltdals geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Saltdalsfjorden (pite-/lulesamisk: Sálatvuodna) er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Saltdal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer sørover til Rognan i bunnen av fjorden.
Fjorden har innløp mellom Hjelbuneset i vest og Langurodden i øst. Bygda Setså ligger på østsiden av fjorden litt inn i fjorden. På vestsiden ligger grenda Vik innerst i bukten som blir dannet av Tangodden som stikker nordover i fjorden. Rognan ligger innerst i fjorden og her munner også Saltelva ut. Vest for munningen ligger Soksenvika og grenda Botn.Europavei 6 går langs hele østsiden av fjorden, mens Fv515 ligger på vestsiden.
| Saltdalsfjorden (pite-/lulesamisk: Sálatvuodna) er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Saltdal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer sørover til Rognan i bunnen av fjorden.
Fjorden har innløp mellom Hjelbuneset i vest og Langurodden i øst. Bygda Setså ligger på østsiden av fjorden litt inn i fjorden. På vestsiden ligger grenda Vik innerst i bukten som blir dannet av Tangodden som stikker nordover i fjorden. Rognan ligger innerst i fjorden og her munner også Saltelva ut. Vest for munningen ligger Soksenvika og grenda Botn.Europavei 6 går langs hele østsiden av fjorden, mens Fv515 ligger på vestsiden.
== Referanser == | Saltdalsfjorden (pite-/lulesamisk: Sálatvuodna) er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Saltdal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer sørover til Rognan i bunnen av fjorden. | 191,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fleinv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Fleinværfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Gildeskål'] | Fleinværfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøstsiden av Fleinvær og strekker seg cirka 11 kilometer fra sørvest til nordøst. På den andre siden av fjorden ligger øyene Fleina, Sørarnøya og Nordarnøya.Nord for Fleinværfjorden ligger innløpet til Saltfjorden.
| Fleinværfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøstsiden av Fleinvær og strekker seg cirka 11 kilometer fra sørvest til nordøst. På den andre siden av fjorden ligger øyene Fleina, Sørarnøya og Nordarnøya.Nord for Fleinværfjorden ligger innløpet til Saltfjorden.
== Referanser == | Fleinværfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøstsiden av Fleinvær og strekker seg cirka 11 kilometer fra sørvest til nordøst. | 191,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morsdalsfjorden | 2023-02-04 | Morsdalsfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Gildeskål'] | Morsdalsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden beliggende i Gildeskål kommune i Nordland. Den ligger på sørvestsiden av Sandhornøya. Fjorden har innløp mellom Mosken i nord og Sundsodden i sør og strekker seg 13 kilometer sørøstover til Breidvika sørøst for Sandhornøya.Det ligger enkelte gårdsbruk på begge sider av fjorden, men bare deler av vestsiden har veisamband. Ved Kvarsnes helt sør på Sandhornøya går Sundsfjorden sørover til grenda med samme navn. Nordøst for Kvarsnes går Holmsundfjorden nordover langs sørøstsiden av Sandhornøya.
Fylkesvei 17 går langs de innerste delene av fjorden på fastlandet.
| Morsdalsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden beliggende i Gildeskål kommune i Nordland. Den ligger på sørvestsiden av Sandhornøya. Fjorden har innløp mellom Mosken i nord og Sundsodden i sør og strekker seg 13 kilometer sørøstover til Breidvika sørøst for Sandhornøya.Det ligger enkelte gårdsbruk på begge sider av fjorden, men bare deler av vestsiden har veisamband. Ved Kvarsnes helt sør på Sandhornøya går Sundsfjorden sørover til grenda med samme navn. Nordøst for Kvarsnes går Holmsundfjorden nordover langs sørøstsiden av Sandhornøya.
Fylkesvei 17 går langs de innerste delene av fjorden på fastlandet.
== Referanser == | mini|Morsdalsfjorden sett fra Sokumsfjellet. | 191,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sundsfjorden_(Gildesk%C3%A5l) | 2023-02-04 | Sundsfjorden (Gildeskål) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Gildeskål'] | Sundsfjorden er en fjordarm av Morsdalsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Rotneset i vest og Hamneset i øst, like sør for Sandhornøya og strekker seg 3 kilometer sørvestover til Sundsfjord i bunnen av fjorden.Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden og krysser fjorden ved Sundsfjord.
| Sundsfjorden er en fjordarm av Morsdalsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Rotneset i vest og Hamneset i øst, like sør for Sandhornøya og strekker seg 3 kilometer sørvestover til Sundsfjord i bunnen av fjorden.Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden og krysser fjorden ved Sundsfjord.
== Referanser == | Sundsfjorden er en fjordarm av Morsdalsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Rotneset i vest og Hamneset i øst, like sør for Sandhornøya og strekker seg 3 kilometer sørvestover til Sundsfjord i bunnen av fjorden. | 191,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solefallsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Solefallsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Solefallsveien.Solefallsveien (1) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger i vestenden av Lille Tøyen hageby, og navnet kommer naturligvis av solnedgangen som kan ses i den retninga.
Det er ingen av hagebyblokkene som har nummer til Solefallsveien. På vestsida av veien ligger ei lita trebygning, «Brakka», som er møtelokale for området og kontor for borettslaget.
| Se pekerside for flere forekomster av Solefallsveien.Solefallsveien (1) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger i vestenden av Lille Tøyen hageby, og navnet kommer naturligvis av solnedgangen som kan ses i den retninga.
Det er ingen av hagebyblokkene som har nummer til Solefallsveien. På vestsida av veien ligger ei lita trebygning, «Brakka», som er møtelokale for området og kontor for borettslaget.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Solefallsveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 404. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Solefallsveien (1) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger i vestenden av Lille Tøyen hageby, og navnet kommer naturligvis av solnedgangen som kan ses i den retninga. | 191,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solefallsveien | 2023-02-04 | Solefallsveien | ['Kategori:Pekere'] | Solefallsveien finnes flere steder:
Solefallsveien (Oslo)
Solefallsveien (Drøbak)
Solefallsvegen (Moss) | Solefallsveien finnes flere steder:
Solefallsveien (Oslo)
Solefallsveien (Drøbak)
Solefallsvegen (Moss) | Solefallsveien finnes flere steder: | 191,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmsundfjorden | 2023-02-04 | Holmsundfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Gildeskål'] | Holmsundfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Morsdalsfjorden og ligger på sørsøstsiden av Sandhornøya og strekker seg 9 km nordover til Nordsandnes der den møter Nordfjorden som går videre nordover og Beiarfjorden som går østover.I sør begynner fjorden mellom Kvarsnes i vest og Lefsneset i øst. Holmsundøy ligger cirka midt i fjorden et stykke sør. Litt lenger nord ligger grenda Skjelvika på vestsiden. Nord for Skjelvika ligger Tverrsundet. Her krysser Fv472 fjorden via den 374 meter lange Sandhornøy bru. Tverrsundet går rundt Framnes og ender ved Nordsandnes som markerer den nordlige grensen til Holmsundfjorden.
Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden.
| Holmsundfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Morsdalsfjorden og ligger på sørsøstsiden av Sandhornøya og strekker seg 9 km nordover til Nordsandnes der den møter Nordfjorden som går videre nordover og Beiarfjorden som går østover.I sør begynner fjorden mellom Kvarsnes i vest og Lefsneset i øst. Holmsundøy ligger cirka midt i fjorden et stykke sør. Litt lenger nord ligger grenda Skjelvika på vestsiden. Nord for Skjelvika ligger Tverrsundet. Her krysser Fv472 fjorden via den 374 meter lange Sandhornøy bru. Tverrsundet går rundt Framnes og ender ved Nordsandnes som markerer den nordlige grensen til Holmsundfjorden.
Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden.
== Referanser == | [bru går over Tverrsundet nord i Holmsundfjorden] | 191,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2002 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2002', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Moskva', 'Kategori:Sport i Russland i 2002', 'Kategori:Svømming i 2002', 'Kategori:Svømming i Russland'] | Kortbane-VM i svømming 2002 ble arrangert i Moskva i Russland 3. til 7. april.
| Kortbane-VM i svømming 2002 ble arrangert i Moskva i Russland 3. til 7. april.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ching_Yun-universitetet | 2023-02-04 | Ching Yun-universitetet | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:1933 i Asia', 'Kategori:24°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter på Taiwan', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1933'] | Chien Hsin Universitetet for Naturvitenskap og Teknologi （Tradisjonell kinesisk: 健行科技大學; Forenklet kinesisk:健行科技大学; Tongyong Pinyin: Chienxing Keji Dàsyué; Hanyu Pinyin: Qīngyún Keji Dàxué; Wade-Giles: Ch'ien-Hsing Ta-hsüeh; Zhuyin: ㄐㄧㄢˋ ㄒ一ㄥˊ ㄎㄜ ㄐ一ˋ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ; forkortet UCH) er et delstatseid forskningsuniversitet med hovedcampus i Jhongli City, i Taoyuan i Taiwan. Det ble opprettet i 1933.
Det er utvekslings- og eksamensavtale med søsteruniversitetet University of Colorado i USA.
Dette universitetet ble omstrukturert fra en ungdomsskole og skiftet navn mange ganger i historien. Det er et av de verste og mest sannsynlige til å legge ned universiteter i Taiwan.
| Chien Hsin Universitetet for Naturvitenskap og Teknologi （Tradisjonell kinesisk: 健行科技大學; Forenklet kinesisk:健行科技大学; Tongyong Pinyin: Chienxing Keji Dàsyué; Hanyu Pinyin: Qīngyún Keji Dàxué; Wade-Giles: Ch'ien-Hsing Ta-hsüeh; Zhuyin: ㄐㄧㄢˋ ㄒ一ㄥˊ ㄎㄜ ㄐ一ˋ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ; forkortet UCH) er et delstatseid forskningsuniversitet med hovedcampus i Jhongli City, i Taoyuan i Taiwan. Det ble opprettet i 1933.
Det er utvekslings- og eksamensavtale med søsteruniversitetet University of Colorado i USA.
Dette universitetet ble omstrukturert fra en ungdomsskole og skiftet navn mange ganger i historien. Det er et av de verste og mest sannsynlige til å legge ned universiteter i Taiwan.
== Eksterne lenker ==
Ching Yun University Official Website (Kinesisk)
Ching Yun University Official Website (Engelsk) | Chien Hsin Universitetet for Naturvitenskap og Teknologi （Tradisjonell kinesisk: 健行科技大學; Forenklet kinesisk:健行科技大学; Tongyong Pinyin: Chienxing Keji Dàsyué; Hanyu Pinyin: Qīngyún Keji Dàxué; Wade-Giles: Ch'ien-Hsing Ta-hsüeh; Zhuyin: ㄐㄧㄢˋ ㄒ一ㄥˊ ㄎㄜ ㄐ一ˋ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ; forkortet UCH) er et delstatseid forskningsuniversitet med hovedcampus i Jhongli City, i Taoyuan i Taiwan. Det ble opprettet i 1933. | 191,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_W._Campbell | 2023-02-04 | George W. Campbell | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1848', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1769', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Tennessee', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Highland', 'Kategori:Personer fra Nashville', 'Kategori:Personer fra Nord-Carolina', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | George Washington Campbell (født 9. februar 1769 i Sutherland i Skottland, død 17. februar 1848 i Nashville i Tennessee) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets femte finansminister i perioden mellom 9. februar og 5. oktober 1814 under president James Madison.
| George Washington Campbell (født 9. februar 1769 i Sutherland i Skottland, død 17. februar 1848 i Nashville i Tennessee) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets femte finansminister i perioden mellom 9. februar og 5. oktober 1814 under president James Madison.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
George Campbell utvandret fra Skottland til Nord-Carolina sammen med foreldrene sine i 1772, og i 1794 ble han uteksaminert fra College of New Jersey (nåværende Princeton University). Deretter studerte han rettsvitenskap og ble praktiserende advokat i Knoxville.
=== Politiker ===
I perioden mellom 1803 til 1809 var han medlem av representantenes hus fra Tennessee, før han forlot kongressen til fordel for dommerstilling i delstaten Tennessees høyeste domstol i 1811. Allerede samme år vendte han tilbake til Washington, D.C. som medlem av USAs senat for Tennessee, en stilling han hadde til 1814 da han ble utnevnt til landets neste finansminister av James Madison.
Statsfinansene i Campbells periode i finansdepartementet var i dårlig forfatning på grunn av den britisk-amerikanske krigen, og kongressen hadde ikke fornyet nasjonalbanken First Bank of the United States' tilstand etter 1811. Det var vanskelig å finne finansiering for krigføringen og Campbell måtte overbevise sine medborgere om å kjøpe obligasjoner. Storbritannia okkuperte i tillegg Washington, D.C. i september 1814, noe som gjorde at USAs kredittverdighet sank ytterligere.
Campbell mislyktes i sine forsøk på å få inn mer penger gjennom salg av statsobligasjoner og gikk av som følge av dette i oktober 1814 etter åtte måneder i embetet, desillusjonert og ved dårlig helse.
Campbell var igjen senator i perioden fra 1815 til 1818, hvor han på det siste året var ordfører for senatets busjettkomité. Fra 1818 til 1821 var han USAs minister til det russiske keiserdømmet. George Washington Campbell forlot politikken til fordel for sin advokatpraksis helt til han døde den 17. februar 1848 i Nashville 79 år gammel. Han ble senere gravlagt ved Nashville City Cemetery.
Campbell County i Tennessee er for øvrig oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George W. Campbell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George W. Campbell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George W. Campbell hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) George W. Campbell hos American National Biography
(en) USTreas.gov – George W. Campbell (1814) – Biografien til Campbell hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Alexander J. Dallas (1814–1816) – Biografien til Campbell hos Miller Center of Public Affairs. | George Washington Campbell (født 9. februar 1769 i Sutherland i Skottland, død 17. | 191,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjord | 2023-02-04 | Sandefjord | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
| Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
== Historie ==
=== Vikingtid ===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.
=== Andebu-delen ===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
=== Frem til bystatus (1845) og selvstendig bykommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) i Sandeherred kommune, og fikk dermed bystatus.
Sandefjord lå i Sandeherred kommune frem til 30. april 1877 ble det vedtatt ved en kgl. res. at kjøpstaden (by) Sandefjord skal bli skilt ut av Sandeherred kommune som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.
=== Kurbadtiden ===
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
=== Hvalfangsttiden ===
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.
I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Bybranner og murbyen i sentrum ===
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915. Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.
Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.
At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.
Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang. Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet» Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
=== Kommunevåpen ===
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.
Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke. Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo. Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016. I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:
Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.
=== Sammenslåingen med Sandar i 1968 ===
Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord. I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere. I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968. På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere. Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.
=== Kommunereformen i 2017 ===
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015. Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing, og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene. Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing. Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene. Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer. Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30. Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord, 12 066 i Stokke og 5 956 i Andebu. Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.
Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu. De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke, og 25 i Andebu.
=== Historisk befolkning ===
1801: 373
1825: 590
1845: 749
1865: 1796
1875: 2484
1900: 5180
1951: 6 717
1960: 6 984
1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
1980: 34 758
1990: 35 888
2000: 39 317
2010: 43 126
2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)
2020: 63 764
2022: 64 345
== Samferdsel ==
Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).
Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur m.m. ==
=== Severdigheter og rekreasjon ===
Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.
Badeparken med «hvalfangstmonumentet» og Park Hotell
Hvalfangstmuseet
Hjertnes kulturhus
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Andebu kirke
Høyjord stavkirke
Kodal kirke
Stokke kirke
Skjee kirke
Sandefjord bymuseum
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Kyststien
Midtåsen
Bugårdsparken / Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
Tønsberg tønne
Istrehågan
Hjertås
Akersvannet
Gjennestadvannet
Grorødvannet
Kulerødvannet
Liadammen
=== Sport ===
Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.
Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.
I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb). Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..
Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.
Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.
Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.
Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.
Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.
=== Medier ===
Sandefjords Blad (grunnlagt 1861)
Kontakt Radio (grunnlagt 1985)
Misjonsradioen
Radio Sandefjord (grunnlagt 2002)
=== Fahrenheit-festivalen ===
I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.
=== Sandefjord Jazz ===
Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.
== Næringsliv ==
Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.
Noen kjente bedrifter er:
Also
Carl C. Fon
Fjellsport
Guard
Jotun
Komplett
Kongsberg Maritime
Krüger Kaldnes
Grans Bryggeri AS
Pronova BioPharma Norge AS
Hval Sjokoladefabrikk
Wood
== Trossamfunn ==
=== Den norske kirke ===
71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).
Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.
Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.
=== Andre trossamfunn ===
De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).
Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.
Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.
== Vidaråsen ==
Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.
== Utdanning ==
Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje.
BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet.
I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.
== Kjente sandefjordinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger
Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder
Lars Christensen (1884–1965), skipsreder
Anders Jahre (1891–1982), skipsreder
Thorbjørn Svenssen (1924–2011), fotballspiller
Knut Steen (1924–2011), skulptør
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Sidsel Mørck (1937–), forfatter
Dag Solstad (1941–), forfatter
Karin Fossum (1954–), forfatter
Frederic Hauge (1965–), miljøaktivist
Joachim Rønning (1972–), filmregissør
Heidi Løke (1982–), håndballspiller
Ina Wroldsen (1984-), musiker
Lise Davidsen (1987–), operasanger
== Litteratur ==
«Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sandefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sandefjord Turistforening
(no) Sandefjord bibliotek
(no) Historiske fotografier fra Sandefjord i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Sandefjordinger 1701-1845 | Sandefjord Badmintonklubb er en norsk badmintonklubb stiftet 13. oktober 1948 som «Badmintonklubben 1948». | 191,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanagrastatuetter | 2023-02-04 | Tanagrastatuetter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer'] | Tanagrastatuetter er en type formstøpte greske terrakottafigurer som ble produsert fra slutten av 300-tallet f.Kr., hovedsakelig i byen Boiotia i Tanagra, nord for den østlige delen av Korintbukta. De ble overtrukket med en flytende hvit glasur før de ble brent og stundom også malt etterpå i naturalistiske fargenyanser med vannfarger, eksempelvis som med den berømte «Dame en Bleu» («Frue i blått») i Louvre i Paris (se illustrasjon). Forskerne har undret seg hvorfor et landlig sted som Tanagra har skapt slik fine og terrakottafigurer i en «urban» stil.
Tanagrastatuettene avbildet faktiske kvinner, og stundom også gutter og menn, i hverdagsklær med familiære tilknytninger som hatter, kranser eller vifter. Noen karakterstykker kan representere faste figurer fra Menanders «Nye teater» og andre dramatikere. Andre figurer fortsetter en tidligere tradisjon med formstøpte terrakottafigurer som ble brukt som kultbilder eller votivgaver. De var generelt produsert i størrelsen 10 eller 20 cm høye.
Coraplaster eller skulpturer av modeller som frambrakte støpeformen avslører figuren som kropp under folder av himation som ble slengt rundt skuldrene som en kappe eller dekke til hodet, og lignende.
| Tanagrastatuetter er en type formstøpte greske terrakottafigurer som ble produsert fra slutten av 300-tallet f.Kr., hovedsakelig i byen Boiotia i Tanagra, nord for den østlige delen av Korintbukta. De ble overtrukket med en flytende hvit glasur før de ble brent og stundom også malt etterpå i naturalistiske fargenyanser med vannfarger, eksempelvis som med den berømte «Dame en Bleu» («Frue i blått») i Louvre i Paris (se illustrasjon). Forskerne har undret seg hvorfor et landlig sted som Tanagra har skapt slik fine og terrakottafigurer i en «urban» stil.
Tanagrastatuettene avbildet faktiske kvinner, og stundom også gutter og menn, i hverdagsklær med familiære tilknytninger som hatter, kranser eller vifter. Noen karakterstykker kan representere faste figurer fra Menanders «Nye teater» og andre dramatikere. Andre figurer fortsetter en tidligere tradisjon med formstøpte terrakottafigurer som ble brukt som kultbilder eller votivgaver. De var generelt produsert i størrelsen 10 eller 20 cm høye.
Coraplaster eller skulpturer av modeller som frambrakte støpeformen avslører figuren som kropp under folder av himation som ble slengt rundt skuldrene som en kappe eller dekke til hodet, og lignende.
== Oppdagelse ==
Tanagrastatuetter hadde ikke vært videre kjent før slutten av 1860-tallet da en gresk bonde i Vratsi i Boiotia begynte å avdekke graver som strakte seg over mange århundrer. Hovedfunnene, hovedsakelig fra 300-tallet og 200-tallet f.Kr., ble sikret i 1874. Innenfor og utenfor disse gravene fra den hellenistiske perioden, 200-tallet til 100-tallet f.Kr., befant det seg mange små terrakottafigurer. Et stort antall ble funnet ved utgravninger på steder i Tanagra identifiserte byen som kilden til figurene som også ble eksportert til fjerne steder. I tillegg ble disse figurene også gjort ved andre steder langs Middelhavet, blant annet Alexandria, Tarentum i Magna Graecia, Centuripe i Sicilia og Myrina i Mysia.
Figurene appellerte til 1800-tallets middelklasses sans for realisme og tanagrastatuettene inngikk i europeernes visuelle repertoar. Den franske maleren og skulptøren Jean-Léon Gérôme skapte en skulptur i flere farger som gjenspeilte tanagrastatuettenes ånd, og en fransk kritiker beskrev motebevisste kvinner portrettert i disse statuettene som «den antikke verdens pariserinner». Oscar Wilde i sitt skuespill An Ideal Husband (En ideell ektemann, 1895) introduserer figuren Mabel Chiltern (blant ytterligere beskrivelser) som «hun er faktisk som en tanagrastatuett, og ville bli ganske irritert om hun ble sagt så». Under presset fra samlernes store etterspørsler begynte det å dukke opp falske statuetter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Besques-Mollard, Simone (1950): Tanagra (Paris: Braun)
Tanagra – Myth and Archaeology Exhibition, Paris, 2003; Montreal, 2004.
== Eksterne lenker ==
A charming figurine with well-preserved coat of paint (Hermitage Museum)
A Closer Look at the Tanagra figurine called the Titeux Dancer (Louvre museum)
(Metropolitan Museum) Tanagra figurines
Persephone with the pomegranate, Tanagra figurine with traces of white slip (Louvre)
(Louvre) Several Tanagra figures
Antoine Zink and Elisa Porto, «Luminescence dating of the Tanagra terracottas of the Louvre collection», 2005. (pdf file)
Tanagra le petit peule d'argile | Tanagrastatuetter er en type formstøpte greske terrakottafigurer som ble produsert fra slutten av 300-tallet f.Kr. | 191,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2004 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 2004 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Indianapolis', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2004', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming 2004', 'Kategori:Sport i Indiana', 'Kategori:Sport i USA i 2004', 'Kategori:Svømming i 2004', 'Kategori:Svømming i USA'] | Kortbane-VM i svømming 2004 ble arrangert 7. til 11. oktober 2004 i Indianapolis i Indiana i USA.
| Kortbane-VM i svømming 2004 ble arrangert 7. til 11. oktober 2004 i Indianapolis i Indiana i USA.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 1500 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
=== 100 meter fri ===
=== 200 meter fri ===
=== 400 meter fri ===
=== 800 meter fri ===
=== 50 meter butterfly ===
=== 100 meter butterfly ===
=== 200 meter butterfly ===
=== 50 meter rygg ===
=== 100 meter rygg ===
=== 200 meter rygg ===
=== 50 meter bryst ===
=== 100 meter bryst ===
=== 200 meter bryst ===
=== 100 meter medley ===
=== 200 meter medley ===
=== 400 meter medley ===
=== 4 x 100 meter fri ===
=== 4 x 200 meter fri ===
=== 4 x 100 meter medley ===
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | __TOC__ | 191,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Socjaldemokracja_Rzeczypospolitej_Polskiej | 2023-02-04 | Socjaldemokracja Rzeczypospolitej Polskiej | ['Kategori:1990 i Polen', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1990', 'Kategori:Politiske partier i Polen', 'Kategori:Sosialdemokratiske partier'] | Socjaldemokracja Rzeczypospolitej Polskiej («Republikken Polens sosialdemokrati», SdRP) var et sosialdemokratisk parti i Polen. Partiet blei oppretta i januar 1990 av deler av det gamle kommunistpartiet. I 1991 var SdRP, som ledende medlem, med på å danne valgalliansen SLD bestående av et tjuetalls organisasjoner, de aller fleste med røtter i Folkerepublikkens dager. I 1999 blei SLD omdanna til et parti, og SLD blei innlemma i det nye partiet og opphørte dermed å eksistere.
Blant grunnleggerne av SdRP var Aleksander Kwaśniewski, Józef Oleksy og Leszek Miller. | Socjaldemokracja Rzeczypospolitej Polskiej («Republikken Polens sosialdemokrati», SdRP) var et sosialdemokratisk parti i Polen. Partiet blei oppretta i januar 1990 av deler av det gamle kommunistpartiet. I 1991 var SdRP, som ledende medlem, med på å danne valgalliansen SLD bestående av et tjuetalls organisasjoner, de aller fleste med røtter i Folkerepublikkens dager. I 1999 blei SLD omdanna til et parti, og SLD blei innlemma i det nye partiet og opphørte dermed å eksistere.
Blant grunnleggerne av SdRP var Aleksander Kwaśniewski, Józef Oleksy og Leszek Miller. | Socjaldemokracja Rzeczypospolitej Polskiej («Republikken Polens sosialdemokrati», SdRP) var et sosialdemokratisk parti i Polen. Partiet blei oppretta i januar 1990 av deler av det gamle kommunistpartiet. | 191,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valderhaugfjorden | 2023-02-04 | Valderhaugfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fjorder i Ålesund', 'Kategori:Giskes geografi'] | Valderhaugfjorden er en fjord i Ålesund og Giske kommuner i Møre og Romsdal. Kommunegrensa følger fjorden. Fjorden ligger mellom øyene Godøya i vest, Havsteinen og Valderøya i nord, og Heissa, Aspøy og vestre delen av Nørvøya i sør og grenser til selve byen Ålesund. Fjorden er rundt seks kilometer lang og to kilometer bred.Fjorden er oppkalt etter gården Valderhaug på Valderøya. Den største dybden i fjorden er 104 meter.
I sørvest går Breidsundet vestover på sørsida av Godøya, Heissafjorden går østover på sørsida av Heissa, mens Sulafjorden går sørover. Mellom øya Giske og Godøya ligger Giskesundet, som krysses av Godøytunnelen. Mellom Giske og Valderøya ligger Staurnessundet som krysses av riksvei 658 via to bruer. Mellom Valderøya og Ellingsøya krysser Valderøytunnelen fjorden, mens Ellingsøytunnelen går fra Nørvøya til Ellingsøya.
Valderhaugfjorden fortsetter østover som Ellingsøyfjorden på sørsida av Ellingsøya, mens Grytafjorden strekker seg østover på nordsida.
| Valderhaugfjorden er en fjord i Ålesund og Giske kommuner i Møre og Romsdal. Kommunegrensa følger fjorden. Fjorden ligger mellom øyene Godøya i vest, Havsteinen og Valderøya i nord, og Heissa, Aspøy og vestre delen av Nørvøya i sør og grenser til selve byen Ålesund. Fjorden er rundt seks kilometer lang og to kilometer bred.Fjorden er oppkalt etter gården Valderhaug på Valderøya. Den største dybden i fjorden er 104 meter.
I sørvest går Breidsundet vestover på sørsida av Godøya, Heissafjorden går østover på sørsida av Heissa, mens Sulafjorden går sørover. Mellom øya Giske og Godøya ligger Giskesundet, som krysses av Godøytunnelen. Mellom Giske og Valderøya ligger Staurnessundet som krysses av riksvei 658 via to bruer. Mellom Valderøya og Ellingsøya krysser Valderøytunnelen fjorden, mens Ellingsøytunnelen går fra Nørvøya til Ellingsøya.
Valderhaugfjorden fortsetter østover som Ellingsøyfjorden på sørsida av Ellingsøya, mens Grytafjorden strekker seg østover på nordsida.
== Referanser == | Valderhaugfjorden er en fjord i Ålesund og Giske kommuner i Møre og Romsdal. Kommunegrensa følger fjorden. | 191,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dronning_Ingrids_plass_(Oslo) | 2023-02-04 | Dronning Ingrids plass (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner'] | Dronning Ingrids plass (1–5, 2–4) er en plass på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger mellom Gjøvikbanen, Økernveien, Lille Tøyen hageby og Hovinveien. Avkjøring er fra sistnevnte.
På området ligger Lille Tøyen sykehjem (Hovinveien 6, oppført 1921, arkitekt Andreas Messel). I hjørnet bak dette ligger ei 11-etasjes høyblokk med 56 leiligheter (Tøyen Montana borettslag). Dette er den eneste bygninga (nr 1) som har adresse til plassen.
Navnet er etter dronning Ingrid Ragnvaldsdatter, gift med Harald Gille og mor til Inge Krokrygg.
| Dronning Ingrids plass (1–5, 2–4) er en plass på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger mellom Gjøvikbanen, Økernveien, Lille Tøyen hageby og Hovinveien. Avkjøring er fra sistnevnte.
På området ligger Lille Tøyen sykehjem (Hovinveien 6, oppført 1921, arkitekt Andreas Messel). I hjørnet bak dette ligger ei 11-etasjes høyblokk med 56 leiligheter (Tøyen Montana borettslag). Dette er den eneste bygninga (nr 1) som har adresse til plassen.
Navnet er etter dronning Ingrid Ragnvaldsdatter, gift med Harald Gille og mor til Inge Krokrygg.
== Eksterne lenker ==
(en) Dronning Ingrids plass, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dronning Ingrids plass (1–5, 2–4) er en plass på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger mellom Gjøvikbanen, Økernveien, Lille Tøyen hageby og Hovinveien. | 191,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aepus | 2023-02-04 | Aepus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aepus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En (eller to) arter er registret fra Norge.
Aepus er små, vanligvis lyst farget, løpebiller, med sterkt reduserte øyne. De lever på havstrender, et sted der få insekter lever. De skjuler seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø.
| Aepus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En (eller to) arter er registret fra Norge.
Aepus er små, vanligvis lyst farget, løpebiller, med sterkt reduserte øyne. De lever på havstrender, et sted der få insekter lever. De skjuler seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Trechini Bonelli, 1810
delgruppe Aepyna Fowler, 1887
Slekten Aepus Samouelle, 1819
Aepus gallaecus Jeannel, 1926
Aepus gracilicornis Wallaston, 1860
Aepus marinus (Ström, 1783) – finnes i Norge
Aepus robinii (Laboulbène, 1849)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Aepus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Aepus i Encyclopedia of Life
(en) Aepus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Aepus hos Artsdatabanken
(sv) Aepus hos Dyntaxa
(en) Aepus hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Aepus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aepus – detaljert informasjon på Wikispecies
Aepus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Aepus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Aepus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En (eller to) arter er registret fra Norge. | 191,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haralds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Haralds vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Haralds vei.Haralds vei (1, 2–18) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Hovinveien til Tore Hunds vei og fortsetter som gangsti til Økernveien.
Bebyggelsen på vestsida av veien (like nummer) utgjør østgrensa til Lille Tøyen hageby, og består av klassiske toetasjes hagebyblokker (ca. 1920, arkitekt Magnus Poulsson).
På østsida av veien ligger Hasle skole (nr. 1; bygd 1957–62, arkitekt Fredrik Winsnes).
Veinavnet er etter Harald Hårfagre.
| Se pekerside for flere forekomster av Haralds vei.Haralds vei (1, 2–18) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Hovinveien til Tore Hunds vei og fortsetter som gangsti til Økernveien.
Bebyggelsen på vestsida av veien (like nummer) utgjør østgrensa til Lille Tøyen hageby, og består av klassiske toetasjes hagebyblokker (ca. 1920, arkitekt Magnus Poulsson).
På østsida av veien ligger Hasle skole (nr. 1; bygd 1957–62, arkitekt Fredrik Winsnes).
Veinavnet er etter Harald Hårfagre.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haralds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Haralds vei (1, 2–18) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Hovinveien til Tore Hunds vei og fortsetter som gangsti til Økernveien. | 191,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haralds_vei | 2023-02-04 | Haralds vei | ['Kategori:Pekere'] | Haralds vei finnes flere steder:
Haralds vei (Oslo)
Haralds vei (Nesoddtangen)
Haralds vei (Lørenskog)Se også:
Prins Haralds veg (Gjøvik) | Haralds vei finnes flere steder:
Haralds vei (Oslo)
Haralds vei (Nesoddtangen)
Haralds vei (Lørenskog)Se også:
Prins Haralds veg (Gjøvik) | Haralds vei finnes flere steder: | 191,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8mna | 2023-02-04 | Sømna | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sømna'] | Sømna (sørsamisk: Sïebne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord og øst mot Brønnøy, og i sør mot Bindal. Viktige næringsveier er jordbruk, skogbruk og fiske samt offentlig tjenesteyting. Nord-Norges største meieri ligger i kommunen. Fylkesvei 17 Kystriksveien passerer fra Brønnøy i nord over Nordstraumen bru gjennom kommunen til Bindal i sør via fergeforbindelsen Vennesund-Holm (20 min) drevet av ruteselskapet TTS.
Sømna kommune er vennskapskommune med Choczewo i Pommerske voivodskap.
| Sømna (sørsamisk: Sïebne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord og øst mot Brønnøy, og i sør mot Bindal. Viktige næringsveier er jordbruk, skogbruk og fiske samt offentlig tjenesteyting. Nord-Norges største meieri ligger i kommunen. Fylkesvei 17 Kystriksveien passerer fra Brønnøy i nord over Nordstraumen bru gjennom kommunen til Bindal i sør via fergeforbindelsen Vennesund-Holm (20 min) drevet av ruteselskapet TTS.
Sømna kommune er vennskapskommune med Choczewo i Pommerske voivodskap.
== Geografi ==
Størstedelen av kommunen ligger sør på Sømnahalvøya. I tillegg består kommunen av en del mindre øyer og holmer med Kvaløya som den største øya. Jordsmonnet i kommunen er godt, noe som gjør at det er lett å drive jordbruk. De største bygdene i kommunen er Vik, Berg, Dalbotn og Sund.
Amundsgjerdlia naturreservat og Bøpøla naturreservat ligger i kommunen.
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger viser at Sømna har vært bosatt fra eldre jernalder og frem til i dag. På slutten av middelalderen ble Sømna (Sør-Sømn) skilt ut som egen fjerding under Alstahaugsysla. Etter Formannskapslovene kom i 1837 var kommunen en del av Brønnøy herred. Under navnet Vik ble sognet skilt ut som eget herred i 1900, som endret navn til Sømna i 1940. Fra 1964 til 1977 var kommunen igjen en del av Brønnøy. Den nye Sømna kommune fra 1977 omfatter et noe mindre område enn den tidligere Sømna kommune før 1964, ettersom bygden Hongset og tilliggende områder ble værende i Brønnøy kommune.
== Kultur ==
Sømna Bygdetun ligger på Vik. Kommunen er med i Fotefar mot Nord og ble i 1993 også med i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Hai-Ku-Badekar» av den irske kunstneren Dorothy Cross. Skulpturen ligger like ved Vennesund.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Idrett ===
Sømna Idrettslag som er en sammenslåing av Berg Idrettslag, Vik Idrettslag og Sportsklubben Gli.
== Kjente personer fra Sømna kommune ==
Sivert Andreas Nielsen (1823-1904), stortingsrepresentant (V) 1859-1897, stortingspresident, ordfører I Brønnøy
Dag Skogheim (1928-2015), forfatter og kulturarbeider
Sigmund Grønmo (f. 1947) professor emeritus i sosiologi, rektor ved UiB 2005-2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sømna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sømna i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sømna kommune - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Helgeland - Sømna
(no) Visit Sømna - turistinformasjon | Sømna Idrettslag (stiftet i 1922) er et idrettslag i Sømna kommune i Nordland, som er en sammenslåing av Berg IL, Vik IL, og SK Gli, en ren skiklubb i Dalbotn. | 191,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%B8rtoftfjorden | 2023-02-04 | Fjørtoftfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Ålesund', 'Kategori:Sider med kart'] | Fjørtoftfjorden er en fjord i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den ligger nord for øya Fjørtofta og sør for Harøya langs grensa mellom de tidligere kommunene Haram og Sandøy.
I vest danner en rad av holmer og skjær overgangen mot Norskehavet og herfra strekker fjorden seg rundt 7 kilometer sørøstover til Harøyfjorden. På det dypeste er fjorden 40 meter.
Bygda Myklebust ligger ved fjorden lengst sør på Harøya, og herfra går det ferge til Kongsneset på Fjørtofta. Fra begge stedene går det ferge sørover til Dryna og Brattvåg.
| Fjørtoftfjorden er en fjord i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den ligger nord for øya Fjørtofta og sør for Harøya langs grensa mellom de tidligere kommunene Haram og Sandøy.
I vest danner en rad av holmer og skjær overgangen mot Norskehavet og herfra strekker fjorden seg rundt 7 kilometer sørøstover til Harøyfjorden. På det dypeste er fjorden 40 meter.
Bygda Myklebust ligger ved fjorden lengst sør på Harøya, og herfra går det ferge til Kongsneset på Fjørtofta. Fra begge stedene går det ferge sørover til Dryna og Brattvåg.
== Referanser == | Fjørtoftfjorden er en fjord i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den ligger nord for øya Fjørtofta og sør for Harøya langs grensa mellom de tidligere kommunene Haram og Sandøy. | 191,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perileptus | 2023-02-04 | Perileptus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Perileptus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En art, Perileptus areolatus, er registret fra Norge. De andre er utbredt i Europa, Midtøsten og Asia.
| Perileptus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En art, Perileptus areolatus, er registret fra Norge. De andre er utbredt i Europa, Midtøsten og Asia.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Trechini Bonelli, 1810
delgruppe Perileptina Sloane, 1903
Slekten Perileptus Schaum, 1860
Perileptus africanus Jeannel, 1926
Perileptus areolatus (Creutzer, 1799) – finnes i Norge
Perileptus asahanai Ueno, 1974
Perileptus barberae Ortuno, 1991
Perileptus cylindriformis Ueno, 1977
Perileptus davidsoni Deuve, 1989
Perileptus denticollis Jeannel, 1923
Perileptus grandicollis Ueno et Yin, 1993
Perileptus imaicus Jeannel, 1923
Perileptus indicus Jeannel, 1923
Perileptus japonicus Bates, 1873
Perileptus laticeps Ueno, 1955
Perileptus mesasiaticus Ueno, 1976
Perileptus microps Andrewes, 193?
Perileptus morimotoi Ueno, 1955
Perileptus naraensis Ueno, 1955
Perileptus pusillus Jeannel, 1923
Perileptus robustus Jeannel, 1923
Perileptus rutilus Schaum, 1860
Perileptus stierlini Putzeys, 1870
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Perileptus i Encyclopedia of Life
(en) Perileptus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Perileptus hos Artsdatabanken
(sv) Perileptus hos Dyntaxa
(en) Perileptus hos Fauna Europaea
(en) Perileptus hos ITIS
(en) Perileptus hos NCBI
(en) Kategori:Perileptus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Perileptus – detaljert informasjon på Wikispecies
Perileptus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Perileptus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Perileptus areolatus - bilde
Norsk Entomologisk forening | Perileptus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En art, Perileptus areolatus, er registret fra Norge. | 191,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miriam_Vogt | 2023-02-04 | Miriam Vogt | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Starnberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Miriam Vogt (født 20. mars 1967 i Starnberg) er en tysk tidligere alpinist.
Utforspesialisten Vogt vant ett renn i verdenscupen i løpet av karrieren (12. desember 1992 i Vail). Senere samme sesong tok hun gull i kombinasjonen under VM 1993 i Morioka. Miriam Vogt la opp i 1998.
| Miriam Vogt (født 20. mars 1967 i Starnberg) er en tysk tidligere alpinist.
Utforspesialisten Vogt vant ett renn i verdenscupen i løpet av karrieren (12. desember 1992 i Vail). Senere samme sesong tok hun gull i kombinasjonen under VM 1993 i Morioka. Miriam Vogt la opp i 1998.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Miriam Vogt – Munzinger Sportsarchiv
(en) Miriam Vogt – Olympedia
(en) Miriam Vogt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Miriam Vogt – FIS (alpint)
(en) Miriam Vogt – ski-db.com | Miriam Vogt (født 20. mars 1967 i Starnberg) er en tysk tidligere alpinist. | 191,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nj%C3%A5ls_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Njåls vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hovin (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Njåls vei.Njåls vei (2-28) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en blindvei inn fra Hovinveien vis-à-vis Lille Tøyen hageby. Fra blindveien går det nok en blindvei (parallelt med Hovinveien). Denne er en del av Njåls vei. I en del sammenhenger betegnes også en liten veibit på motsatt side av Hovinveien, inn til Kaare Røddes plass i hagebyen, som del av Njåls vei.
Bebyggelsen (bare like nummer) er villaer, tomannsboliger og rekkehus.
Navnet er etter hovedpersonen i Njåls saga.
| Se pekerside for flere forekomster av Njåls vei.Njåls vei (2-28) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en blindvei inn fra Hovinveien vis-à-vis Lille Tøyen hageby. Fra blindveien går det nok en blindvei (parallelt med Hovinveien). Denne er en del av Njåls vei. I en del sammenhenger betegnes også en liten veibit på motsatt side av Hovinveien, inn til Kaare Røddes plass i hagebyen, som del av Njåls vei.
Bebyggelsen (bare like nummer) er villaer, tomannsboliger og rekkehus.
Navnet er etter hovedpersonen i Njåls saga.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Njåls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 385. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Njåls vei (2-28) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en blindvei inn fra Hovinveien vis-à-vis Lille Tøyen hageby. | 191,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nj%C3%A5ls_vei | 2023-02-04 | Njåls vei | ['Kategori:Pekere'] | Njåls vei finnes flere steder:
Njåls vei (Oslo)
Njåls vei (Lørenskog)
Njåls veg (Gjøvik)
Njåls veg (Porsgrunn)
Njålveien (Stabekk) | Njåls vei finnes flere steder:
Njåls vei (Oslo)
Njåls vei (Lørenskog)
Njåls veg (Gjøvik)
Njåls veg (Porsgrunn)
Njålveien (Stabekk) | Njåls vei finnes flere steder: | 191,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blemus | 2023-02-04 | Blemus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Blemus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
En art, Blemus discus, er registret fra Norge. Den er vidt utbredt, i Europa og øst til Japan. Den andre arten, Blemus alexandrovi, er registrert fra i Russland og Japan.
| Blemus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
En art, Blemus discus, er registret fra Norge. Den er vidt utbredt, i Europa og øst til Japan. Den andre arten, Blemus alexandrovi, er registrert fra i Russland og Japan.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Trechini Bonelli, 1810
delgruppe Trechina Bonelli, 1810
Slekten Blemus Dejean, 1821 (Lasiotrechus, Ganglbauer, 1892)
Blemus discus Fabricius, 1792 [syn. Trechus discus; Lasiotrechus discus (Fabricius, 1792)]
Blemus alexandrovi Lutshnik, 1915
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Blemus i Encyclopedia of Life
(en) Blemus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Blemus hos Artsdatabanken
(sv) Blemus hos Dyntaxa
(en) Blemus hos Fauna Europaea
(en) Blemus hos ITIS
(en) Blemus hos NCBI
(en) Kategori:Blemus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Blemus – detaljert informasjon på Wikispecies
Blemus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Blemus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Blemus alexandrovi - bilde
Blemus discus - bilde
Norsk Entomologisk forening | Blemus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. | 191,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barry_Town_FC | 2023-02-04 | Barry Town FC | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1912', 'Kategori:Fotballag i Wales', 'Kategori:Vale of Glamorgan'] | Barry Town Football Club er en walisisk fotballklubb fra byen Barry i grevskapsdistriktet Vale of Glamorgan. Klubben dominerte League of Wales på 1990-tallet, men spiller i 2008/09-sesongen i Welsh Football League First Division (nivå 2). Klubbens hjemmebane er Jenner Park.
| Barry Town Football Club er en walisisk fotballklubb fra byen Barry i grevskapsdistriktet Vale of Glamorgan. Klubben dominerte League of Wales på 1990-tallet, men spiller i 2008/09-sesongen i Welsh Football League First Division (nivå 2). Klubbens hjemmebane er Jenner Park.
== Historie ==
Barry Towns opprinnelse var i 1892, da en fotballklubb kalt Barry and Cadoxton District FC ble stiftet. Denne klubben hadde en nokså ustabil tilværelse, de spilte på fem forskjellige baner og spilte under navnene Barry Unionist Athletic FC, Barry United Athletic FC og Barry District FC.
I november 1912 ble dagens klubb stiftet som Barry AFC ('Town' ble lagt til i 1931). De fikk leie området der banen Jenner Park ligger i dag, og ble i 1913 medlem i Southern League.
Klubben spilte i Southern League til sammen i over 60 år, med fjerdeplass som beste plassering på 1930-tallet. I denne perioden hadde de noen gode prestasjoner i FA-cupen. I 1961/62 spilte de 1-1 hjemme mot Queens Park Rangers i 1. runde, før de tapte omkampen i London. I 1984/85 nådde Barry Town også 1. ordinære runde, der de tapte 1-2 hjemme mot Reading. Men klubbens største høydepunkt var i mange år seieren i den walisiske cupen i 1955, der de slo Chester City.
Barry Town byttet til Welsh Football League i 1982, og vant denne ligaen seks ganger på sju sesonger før de byttet tilbake til Southern League igjen i 1989. Da det walisiske fotballforbundet i 1992 startet den nasjonale toppdivisjonen League of Wales (nå Welsh Premier League), var Barry Town en av åtte klubber som nektet å bli med i den nye divisjonen og ville fortsette å spille i engelsk serie. Som straff nektet det walisiske fotballforbundet disse klubbene å spille kampene sine i den engelske serien hjemme i Wales. Under navnet Barri Dragons FC spilte de en sesong i eksil hos Worcester City før de overraskende snudde og ble med i walisisk serie (nivå 2) i 1993.
Tilbakekomsten til walisisk serie ble starten på Barry Towns mest suksessfulle periode. I den første sesongen vant de Welsh Football League (nivå 2 i seriepyramiden) og hele tre cupturneringer, inkludert den walisiske cupen for første gang siden 1955. I finalen i sistnevnte cup slo de Cardiff City 2-1 og kvalifiserte seg dermed for Cupvinnercupen. Barry Towns første europacupspill endte imidlertid med tap 0-7 sammenlagt mot Žalgiris Vilnius fra Litauen.
Etter den første sesongen på øverste nivå, der de ble nummer 7 av 20 lag, ble Barry Town den første helprofesjonelle klubben i League of Wales. De neste sesongene ble svært gode for klubben. De vant ligaen 7 ganger på 8 sesonger, og markerte seg også i Europa. I 1996/97 ble de det første laget fra League of Wales som avanserte i europacup, da de slo ut Dinaburg Daugavpils fra Latvia og BVSC Budapest fra Ungarn i de kvalifiserende rundene. I 1. ordinære runde klarte de 3-3 hjemme mot Aberdeen etter at de først hadde tapt 1-3 i Skottland.
Blant rekordene Barry Town satte i denne perioden, var en serie på 51 ligakamper uten tap fra mars 1997 og framover.
Etter fire ligamesterskap på rad, ble de slått av Total Network Solutions (nå The New Saints) i 2000. Men Barry Towns suksess fortsatte, og de vant ligaen de tre neste sesongene.
Sommeren 2001 ble Barry Town det første laget fra League of Wales som vant en runde i Mesterligaen, da de slo FK Shamkir fra Aserbajdsjan både hjemme og borte. I 2. kvalifiserende runde møtte de storklubben FC Porto fra Portugal. De tapte 0-8 borte, men fikk et plaster på såret med seieren 3-1 hjemme i Barry.Til tross for den sportslige suksessen, slet klubben med økonomien. Selv da klubben var på sitt aller beste, trakk de sjelden over 500 tilskuere på ligakampene. Det tok på å betale spillerne profflønninger og samtidig prøve å holde klubbens økonomi sunn.
Barry Town hentet vinteren 2002/03 inn den tidligere toppspilleren og medieprofilen John Fashanu som ny eier og styreformann. Fashanu hadde planer om å vise klubbens kamper på TV i Afrika og hente inn nigerianske landslagsspillere, men det kom lite ut av planene og han ble ikke værende lenge i klubben.Sommeren 2003 ble Barry Town satt under administrasjon med en gjeld på nærmere 1 million pund. Spillerne og manageren, som ikke hadde fått lønn siden juni, ble utestengt fra Jenner Park 25. august. Det ble utnevnt ny ledelse for klubben og et helt nytt amatørlag, hovedsakelig satt sammen av spillere fra N & M Construction FC fra divisjonen South Wales Amateur League Division 2 (nivå 6 i den walisiske seriepyramiden). I løpet av en måned gikk Barry Town fra å vinne i Europa til å tape 0-8 mot Caernarfon Town. Proffbobla hadde eksplodert til fulle. Klubbens tilhengere samlet inn penger for å redde klubben, og til slutt kom den lokale forretningsmannen Stuart Lovering klubben til unnsetning og betalte de 125 000 pund som trengtes etter at klubben hadde gjennomført gjeldsforhandlinger. Lovering tok kontroll over Barry Town 25. desember 2003.
Sesongen 2003/04 ble vanskelig for klubben og endte med nedrykk. Samtidig bestemte Vale of Glamorgan grevskapsdistrikt, som eier Barry Towns hjemmebane Jenner Park, at klubben måtte betale 42 000 pund i leie for Jenner Park, en enorm sum for en klubb som hadde måttet oppgi proffstatusen. Klubben mente de ikke hadde råd til dette, og valgte i stedet å leie Treforest FCs bane nær Pontypridd fra januar 2005 til mai 2006.Våren 2007 rykket Barry Town ned i nivå 3. Samtidig brøt flere av tilhengerne med klubben etter stridigheter med styreleder Stuart Lovering, og startet en ny klubb, Barry FC. Barry Town rykket imidlertid opp igjen i Welsh Football League First Division (nivå 2) i 2008.
== Meritter ==
Ligamester: 1996, 1997, 1998, 1999, 2001, 2002, 2003
Cupmester (Welsh Cup): 1955, 1994, 1997, 2001, 2002, 2003
Ligacupvinner: 1996/97, 1997/98, 1998/99, 1999/00
Vinner FAW Premier Cup: 1998/99
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Barry Town Football Club er en walisisk fotballklubb fra byen Barry i grevskapsdistriktet Vale of Glamorgan. Klubben dominerte League of Wales på 1990-tallet, men spiller i 2008/09-sesongen i Welsh Football League First Division (nivå 2). | 191,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partia_Demokratyczna_%E2%80%93_demokraci.pl | 2023-02-04 | Partia Demokratyczna – demokraci.pl | ['Kategori:1990 i Polen', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Liberale partier', 'Kategori:Partistubber', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1990', 'Kategori:Politiske partier i Polen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Partia Demokratyczna – demokraci.pl («Demokratisk parti – demokraci.pl», PD) var et polsk liberalt sentrumsparti. Partiet ble stiftet i 2005 og lagt ned i 2016. Det oppnådde aldri å få innvalgt noen representanter i sejmen. Den første forløperen til partien ble stiftet av daværende statsminister Tadeusz Mazowiecki i 1990 under navnet Unia Demokratyczna («Demokratisk union») og skulle representere Solidaritets moderate fløy. Etter flere sammenslåinger ble Partia Demokratyczna formelt stiftet i 2005. I 2016 gikk partiet sammen med andre minipartier og etablerte det nye partiet Unia Europejskich Demokratów (UED). PD gikk inn for liberalisering av abortloven, innføring av registrert partnerskap for homofile, samt adskillelse av stat og kirke. Partiet var mot legalisering av aktiv dødshjelp og gjeninnføring av dødsstraff.
| Partia Demokratyczna – demokraci.pl («Demokratisk parti – demokraci.pl», PD) var et polsk liberalt sentrumsparti. Partiet ble stiftet i 2005 og lagt ned i 2016. Det oppnådde aldri å få innvalgt noen representanter i sejmen. Den første forløperen til partien ble stiftet av daværende statsminister Tadeusz Mazowiecki i 1990 under navnet Unia Demokratyczna («Demokratisk union») og skulle representere Solidaritets moderate fløy. Etter flere sammenslåinger ble Partia Demokratyczna formelt stiftet i 2005. I 2016 gikk partiet sammen med andre minipartier og etablerte det nye partiet Unia Europejskich Demokratów (UED). PD gikk inn for liberalisering av abortloven, innføring av registrert partnerskap for homofile, samt adskillelse av stat og kirke. Partiet var mot legalisering av aktiv dødshjelp og gjeninnføring av dødsstraff.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Partia Demokratyczna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Partia Demokratyczna – demokraci.pl («Demokratisk parti – demokraci. | 191,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergs%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Bergsøyfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Gjemnes'] | Bergsøyfjorden er en fjord på sørsida av Bergsøya i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Den er 4,5 kilometer lang, og ligger mellom Batnfjorden i sørvest og Tingvollfjorden i nordøst. Fjorden har innløp mellom Hallset på Bergsøya i nord og Torvikbukt i sør og går over i Tingvollfjorden mellom Vorpskjæret ved Ranem i sør og Bergsøysundet i nord.Riksvei 70 går langs nordsida av fjorden på Bergsøya, mens riksvei 666 går på sørsida.
| Bergsøyfjorden er en fjord på sørsida av Bergsøya i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Den er 4,5 kilometer lang, og ligger mellom Batnfjorden i sørvest og Tingvollfjorden i nordøst. Fjorden har innløp mellom Hallset på Bergsøya i nord og Torvikbukt i sør og går over i Tingvollfjorden mellom Vorpskjæret ved Ranem i sør og Bergsøysundet i nord.Riksvei 70 går langs nordsida av fjorden på Bergsøya, mens riksvei 666 går på sørsida.
== Referanser == | Bergsøyfjorden er en fjord på sørsida av Bergsøya i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Den er 4,5 kilometer lang, og ligger mellom Batnfjorden i sørvest og Tingvollfjorden i nordøst. | 191,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_O%E2%80%99Leary | 2023-02-04 | David O’Leary | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Leeds United FC', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Irske fotballtrenere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990'] | David O’Leary (født 2. mai 1958 i London i England) er en irsk fotballspiller og senere manager. Han er selv født i England, men ettersom hans far var født i Irland kunne han velge å representere det irske landslaget.
O’Leary har rekorden for flest spilte kamper for Arsenal, 722 førstelagskamper (568 ligakamper) mellom 1975 og 1993. Han har 12 kamper for Leeds United FC i perioden 1993-95. Han var forsvarsspiller, og laget totalt 12 mål i løpet av sin lange karriere. Han var manager for Leeds fra 1998 til 2002, og for Aston Villa fra 2003 til 2006.
| David O’Leary (født 2. mai 1958 i London i England) er en irsk fotballspiller og senere manager. Han er selv født i England, men ettersom hans far var født i Irland kunne han velge å representere det irske landslaget.
O’Leary har rekorden for flest spilte kamper for Arsenal, 722 førstelagskamper (568 ligakamper) mellom 1975 og 1993. Han har 12 kamper for Leeds United FC i perioden 1993-95. Han var forsvarsspiller, og laget totalt 12 mål i løpet av sin lange karriere. Han var manager for Leeds fra 1998 til 2002, og for Aston Villa fra 2003 til 2006.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David O'Leary – FIFA
(en) David O'Leary – UEFA
(en) David O'Leary – Transfermarkt
(en) David O'Leary – Transfermarkt (manager)
(en) David O'Leary – national-football-teams.com
(en) David O'Leary – Soccerbase.com
(en) David O'Leary – Soccerbase.com (manager)
(en) David O'Leary – FootballDatabase.eu
(en) David O'Leary – EU-Football.info
(en) David O'Leary – FBref | (11)12 (0)570 (11) | 191,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trechoblemus | 2023-02-04 | Trechoblemus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Trechoblemus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
En art, Trechoblemus micros, er registret fra Europa, den finnes også i Norge.
| Trechoblemus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller.
En art, Trechoblemus micros, er registret fra Europa, den finnes også i Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Trechini Bonelli, 1810
delgruppe Trechina Bonelli, 1810
slekten Trechoblemus Ganglbauer, 1892
Trechoblemus lindrothi Sueasom, 1957
Trechoblemus microphthalmus Ueno, 1955
Trechoblemus micros (Herbst, 1784) [syn. Trechus micros]
Trechoblemus postilenatus Bates, 1873
Trechoblemus valentinei Suenson, 1957
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trechoblemus i Encyclopedia of Life
(en) Trechoblemus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Trechoblemus hos Artsdatabanken
(sv) Trechoblemus hos Dyntaxa
(en) Trechoblemus hos Fauna Europaea
(en) Trechoblemus hos ITIS
(en) Trechoblemus hos NCBI
(en) Kategori:Trechoblemus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trechoblemus – detaljert informasjon på Wikispecies
Trechoblemus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Trechoblemus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Trechoblemus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. | 191,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kameleoner | 2023-02-04 | Kameleoner | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Constantine Samuel Rafinesque', 'Kategori:Dyr som kan skifte farge', 'Kategori:Kameleoner', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1815'] | Kameleoner er en familie av skjellkrypdyr som er kjent for sin evne til raskt å skifte farge. De fleste artene klatrer i busker og trær, der de holder seg fast med egenartede gripeføtter. Øynene kan beveges uavhengig av hverandre, og brukes til å sikte inn byttedyr, som så fanges ved å skyte ut den lange tunga. Kameleonene utgjør et karakteristisk innslag i Madagaskars fauna, men de lever også i andre varme strøk i Den gamle verden.
| Kameleoner er en familie av skjellkrypdyr som er kjent for sin evne til raskt å skifte farge. De fleste artene klatrer i busker og trær, der de holder seg fast med egenartede gripeføtter. Øynene kan beveges uavhengig av hverandre, og brukes til å sikte inn byttedyr, som så fanges ved å skyte ut den lange tunga. Kameleonene utgjør et karakteristisk innslag i Madagaskars fauna, men de lever også i andre varme strøk i Den gamle verden.
== Kroppsbygning og levevis ==
Kameleoner finnes i mange typer skog og savanne, og noen lever i ørken- og steppeområder. I de østafrikanske fjellene påtreffes kameleoner over skoggrensa, for eksempel Trioceros schubotzi som bare forekommer på Mount Kenya i en høyde på 2750–4200 moh. De fleste kameleoner lever i busker og trær, og kroppen har en rekke tilpasninger til et slikt liv. Slektene Brookesia, Rhampholeon og Rieppeleon skiller seg ut ved å være delvis marklevende.
Total lengde varierer fra 3,0 cm hos Brookesia micra, til 68,5 cm hos hannene til kjempekameleon. Hodet og kroppen er flattrykt fra sidene, og det er ingen tydelig hals. Noen arter har en tydelig kjønnsdimorfisme i farge, størrelse og kroppsform. Hodet har ofte horn og kammer. Skjellene er små, og ligger kant i kant.
Arter som lever i trær har en lang og tynn gripehale som kan rulles opp. De marklevende artene har derimot en kort hale som de ikke kan bruke til å holde seg fast med. Korthalekameleonene støtter seg på halen når de går på marka. I motsetning til de fleste andre øgler kan kameleoner ikke kaste halen om en fiende angriper.
Et karakteristisk trekk er de eiendommelige gripeføttene. De fem tærne er fordelt i to grupper på henholdsvis to og tre sammenvokste tær. De to gruppene danner en slags «tang» som kan holde rundt tynne kvister. Tærne har skarpe klør som gir godt feste i barken på større greiner og trestammer. Kameleonenes tær betegnes ofte som zygodaktyle, men dette er misvisende da detaljene avviker mye fra de egentlige zygodaktyle tærne hos papegøyer, spettefugler og gjøker.
Kameleoner beveger seg annerledes enn alle andre øgler. Tærne holder tak i kvister fra ulike retninger, noe som gjør at de er svært stødige. Lemmene flyttes langsomt og metodisk, og de slipper aldri taket i alle festepunktene samtidig. Hos andre øgler sitter lemmene på siden av kroppen, men kameleonene har lemmene under kroppen. Tyngdepunktet er lavt, og kameleonen er stabil, selv når ett eller to av lemmene ikke har tak i underlaget. På flat mark er derimot kameleonene klossete, ettersom de da mangler noe å holde i.
Insekter er det viktigste byttet, men de største kameleonene kan også ta små øgler og fugler. Noen arter eter av og til frukt. Kameleonen sniker seg svært sakte inn på byttet til insektet er innenfor rekkevidde av tunga. Byttet fanges som regel når det sitter i ro på vegetasjon, men kameleonene kan også enkelt ta flygende insekter.
Selv er kameleonene byttedyr for blant annet fugler, lemurer og slanger. Kameleonene har liten mulighet til å flykte eller å forsvare seg, og må i stedet forsøke å narre predatorene. Kameleoner som blir forstyrret mens de sover på ei grein, spiller død og faller ned til bakken, eller ei lavere grein. En annen forsvarsmekanisme er å svinge kroppen fram og tilbake slik at kameleonen ligner på et blad som beveger seg i vinden.
Lungene er forbundet med luftsekker som kan strekke seg gjennom nesten hele kroppen. Kameleonen kan blåse opp luftsekkene, så kroppen virker større. Dette blir gjort både for å skremme fiender og for å imponere kameleoner av motsatt kjønn.
== Sanser ==
De utstående øynene sitter på siden av hodet. Øyenlokkene er sammenvokst slik at det bare er en liten åpning for pupillen. Nesten alle landlevende virveldyr utenom pattedyr kan bevege øynene uavhengig av hverandre, og hos kameleoner er denne evnen ekstremt utviklet: eksempelvis kan det venstre øyet se opp og bakover samtidig som det høyre øyet ser ned og framover. Hvert øye kan se 180° horisontalt og 90° vertikalt. De eneste blindsonene er rett over ryggen og rett under kameleonen.
Linsene i øyet fokuserer svært raskt, 60 dioptrier per sekund, og forskjellen på minste og største lysbrytning er 45 dioptrier. Pupillen trekker seg sammen ved akkommodasjon på samme måte som hos andre virveldyr. Akkommodasjonen kan være lik, eller ulik, i begge øynene avhengig av situasjonen. Unikt for kameleonene er at linsen kan stilles til å ha negativ lysbrytning. Dette gjør at øyet får en lengre brennvidde enn øyets fysiske lengde.Netthinnen har som hos andre dagaktive øgler ingen staver. Tettheten av tapper er svært stor, noe gjør at synet er svært skarpt. Fovea centralis har hele 756 000 tapper per kvadratmillimeter. Fovea er dyp og fungerer som en fokusindikator, tilsvarende autofokus på et kamera.Når kameleonen leter etter et bytte, sender ett øye signaler til hjernen om gangen, og øynene bytter omtrent hvert sekund. Når et bytte oppdages, siktes begge øynene inn på det, og da sender begge informasjon til hjernen samtidig. Avstanden bedømmes ikke med stereosyn, men ved hjelp av akkommodasjon. Øynene har en vinkel på 17–19° i forhold til byttet, så bildet av byttet på netthinnen ligger utenfor fovea. Kameleoner kan alternativt sikte inn et bytte med bare ett øye, og bruker også da akkommodasjon til å måle avstanden.I likhet med slangene mangler kameleonene det ytre øret og mellomøret. Dette innebærer at kameleonenes ører er lite følsomme for lydbølger i luften. Slanger er svært sensitive for vibrasjoner i fast materiale, og det samme er sannsynligvis også kameleoner. Eksperimenter med jemenkameleoner viser at hannene sender ut en lavfrekvent lyd når en hunn blir plassert på samme grein. Mye tyder på at kommunikasjon via vibrasjoner i vegetasjon er vanlig blant mange kameleonarter.Lukt- og smakssansen er sannsynligvis ikke viktige for kameleoner. Jacobsons organ mangler eller er sterkt redusert. Noen arter har riktignok kjertler i munnviken. Det illeluktende sekretet fra disse kjertlene brukes til å skremme fiender og til å lokke til seg insekter. Det kan tenkes at lukten fra sekretet også brukes til å markere territorier.
== Tunge ==
Tunga er et av de mest unike organene hos kameleonene. Det anatomiske utgangspunktet for kameleonenes tunge finner vi hos agamer og iguaner, som er kameleonenes nærmeste slektninger. Disse øglene bruker tunga til å holde byttet. En agamart, soltitter, skyter ut tunga for å ta byttet på lignende måte som kameleoner.Når den blir skutt ut, kan tunga bli like lang som kroppen, og er da seks ganger så lang som under hvile. En muskel trekker seg sammen, og drar tunga bak i munnen. Kameleonen sikter så inn byttet med hodet og åpner munnen. Når muskelen strekkes ut, skyter den elastiske tunga ut med stor fart. Under utskyting kan kameleonen ikke styre retningen, men lengden på tunga kontrolleres ved hjelp av en sterk sene. Etter at byttet er fanget, trekker andre muskler tunga inn i munnen igjen.Maksimal akselerasjon på tunga er nesten 500 m/s², og hastigheten kan bli over 20 km/t. Tungespissen er ekstra bred, og holder byttet fast. Festemekanismen fungerer ikke bare ved at tunga er klebrig, men bruker også muskler til å holde fast byttet. Ved hjelp av tunga kan kameleoner løfte bytter med en vekt på opptil 10 prosent av sin egen kroppsvekt.De vekselvarme kameleonene jakter i ulik temperatur fra omtrent 40 °C i ørkener, til rett over frysepunktet på fjelltopper. Utskytingshastigheten er lite påvirket av temperaturen, mens det går litt saktere å trekke inn tunga når det er kaldt. Kameleoner kan derfor jakte på insekter tidlig om morgenen før andre øglearter er aktive.
== Reproduksjon ==
Noen kameleonarter har en bestemt paringstid, mens andre parer seg året rundt. Hannene har som regel territorier som de ivrig forsvarer mot andre hanner, samtidig som de vokter på hunner som befinner seg i territoriet. Arter med horn bruker dem under slike kamper. De fleste kameleoner er eggleggende, men det finnes også arter som føder levende unger. De levendefødende artene lever som regel i relativt kjølig klima, som dvergkameleoner (Bradypodion) i Sør-Afrika og Trioceros i de østafrikanske fjellene.
Hunnen lagrer spermiene, og eggene blir ikke lagt før tre–seks uker etter paring. Under eggleggingen klatrer hunnen ned på marka, og graver et 10–30 cm dypt hull, der eggene legges. Antall egg i kullet varierer vanligvis mellom 4 og 40, men den store mellerkameleonen kan legge opptil 70 egg. Ungene klekkes etter fire–tolv måneder avhengig av art. Levendefødende arter er gravide fem–seks måneder før de føder et kull på 8–31 unger. Kameleonene har ingen omsorg for egg og unger etter at eggene er lagt.
Både egg og nyfødte unger er små i forhold til de voksne kameleonene, samtidig som kullene er store. Kameleoner lever korte liv og blir sjelden eldre enn to–tre år. Et ekstremt tilfelle er Furcifer labordi, som er den eneste ettårige arten av landlevende virveldyr. Arten tilbringer åtte–ni måneder som egg, og etter klekking lever den fire–fem måneder før den dør av alderdom.
== Fargeskifte ==
Mange kameleonarter er i stand til raskt å skifte farge. Kameleonene har lenge vært kjent for denne evnen, og fenomenet ble beskrevet av Aristoteles i Historia Animalium. Noen arter forandrer bare lyshetsgrad, og skifter for eksempel mellom ulike sjatteringer av brun. Andre kan ha sterke farger som blå, grønn, oransje, gul og svart. Fargen trenger ikke å være den samme over hele kroppen. Hver side av kroppen kan ha en egen farge, og forskjellige mønstre forekommer. Noen har mønstre i ultrafiolett, som er usynlig for mennesker.
En studie av evnen til å skifte farge viser at den er utviklet for å brukes i sosialt samspill mellom kameleoner. Hannene viser fram artstypiske mønstre for å skremme andre hanner, og lokke til seg hunner. Hanner som taper en kamp skifter til et mønster som viser underkastelse. Hunner har også mønstre som de viser i kamp med andre hunner, eller for å gi signal om at de er klare for paring. Fargeskiftingen brukes også i forbindelse med kamuflasje og regulering av kroppstemperaturen, men disse anvendelsene har ikke vært drivkraft i evolusjonen.Kameleonene har spesialiserte celler i huden, kromatoforer, som ligger i flere lag under et gjennomsiktig ytre lag. I det øvre laget ligger det to typer celler, som inneholder henholdsvis gule og røde fargestoffer. Under dem ligger et lag med iridiserende celler som gir fra seg blått lys, og lengst ned ligger et lag med celler som inneholder det svarte fargestoffet melanin. Grønn farge oppstår når blått og gult blandes.
Kromatoforene er stjerneformede, og fargekornene kan enten samles i midten av cellen, eller spres utover. Slik kan nervesystemet og hormoner slå kromatoforene av og på, og skape de ulike fargene og mønstrene.
== Utbredelse ==
Kameleoner er vanlige på Madagaskar, og i hele resten av Afrika, unntatt den tørreste delen av Sahara. Videre finnes det kameleoner i Sør-Europa, sørlige Tyrkia, Kypros, Levanten, sørlige Arabia, Sokotra, Komorene, Seychellene, Pakistan, India og Sri Lanka. Det er usikkert om panterkameleonen på Réunion i Det indiske hav er innført av mennesker, eller om forekomsten er spontan. Inntil nylig var omtrent halvparten av de kjente artene fra Madagaskar, men mange nye arter er beskrevet fra det afrikanske fastlandet på 2000-tallet.
Nesten alle kameleoner lever i områder som var en del av superkontinentet Gondwana, men dagens utbredelse skyldes ikke at kameleoner har fulgt med ulike fragmenter da kontinentet ble brutt opp. Fylogenetiske studier viser at Madagaskar er gruppens hjemland, og at de har spredd seg over havet fra denne øya i flere bølger.Vanlig kameleon går inn i Europa i sørlige deler av Portugal og Spania, og finnes også på Malta, Kreta, Khíos og Samos. På Kanariøyene og flere steder i middelhavsområdet er arten innført av mennesker. I et lite område ved Pylos på den greske halvøya Peloponnes lever Chamaeleo africanus. Den nærmeste forekomsten av denne arten er i Alexandria i Egypt, og den ble kanskje innført i antikken.Genetiske data viser at kameleonene skilte seg ut som en egen gruppe allerede i midten av kritt for 96–122 millioner år siden. De eldste sikre fossile kameleonene er derimot mye yngre og er funnet i lag fra miocen. Tidlige kameleoner omfatter Rhampholeon fra Kenya (18 mil. år), Chamaeleo intermedius fra Kenya (16–18 mil. år) og Chamaeleo caroliquarti fra Sentral-Europa (26 mil. år). En mulig eldre kameleon er Anqingosaurus brevicephalus fra midtre paleocen i Kina.
== Systematikk ==
Kameleoner er en godt definert naturlig gruppe, og regnes i linneansk systematikk som tilhørende familien Chamaeleonidae (tidligere Chamaeleontidae). I likhet med agamene har kameleonene akrodonte tenner; det vil si at tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Agamene er utvilsomt kameleonenes nærmeste slektninger, og de utgjør til sammen gruppen Acrodonta. Det har vært uklart om de er søstergrupper, eller om kameleonene er en spesialisert delgruppe av agamene, men en studie av mitokondrielt DNA fra 2010 bekrefter at kameleonene er agamenes søstergruppe. Følgende kladogram er hentet fra denne studien:
En fylogenetisk studie fra 1986 basert på kameleonenes morfologi grupperer dem i to underfamilier og seks slekter: Løvkameleonene (Brookesiinae) med Brookesia og Rhampholeon, og de ekte kameleonene (Chamaeleoninae) med Calumma, Furcifer, Bradypodion og Chamaeleo. Molekylærgenetiske metoder har i ettertid ført til ytterligere oppsplitting: Rieppeleon er skilt ut fra Rhampholeon, Kinyongia og Nadzikambia fra Bradypodion, Trioceros fra Chamaeleo, og Archaius fra Calumma. Kladogrammet ovenfor antyder at løvkameleonene (Brookesiinae, slektene Rieppeleon og Brookesia) er en parafyletisk gruppe.
== Etymologi ==
Ordet kameleon kommer over latin fra gresk chamai, «jord» og leon, «løve». Ordet er et oversettelseslån fra akkadisk nēš qaqqariog, som altså betyr «jordløve». Kameleon brukes også i overført betydning om en person som stadig skifter standpunkt etter forholdene. Denne bruken av ordet finnes allerede hos Tertullian.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nečas, Petr (2010). Chamäleons, bunte Juwelen der Natur: Handbuch der modernen Chamäleonologie (3 utg.). Frankfurt: Edition Chimaira. ISBN 978-3930612024. [engelsk oversettelse av en eldre utgave Chameleons: Nature's Hidden Jewels, Krieger Publishing Company, 1999]
O'Shea, Mark og Tim Halliday, Per Pethon (red.), Torgeir Ulshagen (oversetter) (2002). Krypdyr og amfibier. Damm. ISBN 978-8249601639. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [originalens tittel Reptiles and Amphibians, Dorling Kindersley, 2001]
Pianka, Eric R. og Laurie J. Vitt (2003). Lizards: Windows to the Evolution of Diversity. University of California Press. ISBN 978-0-520-23401-7.
Semb-Johansson, Arne (red.), Ragnar Frislid (oversetter) (1987). Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1914-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
Schmidt, Wolfgang, Klaus Tamm og Erich Wallikewitz (2010). Chamäleons: Drachen unserer Zeit (5 utg.). Münster: Natur und Tier-Verlag. ISBN 978-3-86659-133-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Tilbury, Colin (2010). Chameleons of Africa: An Atlas, Including the Chameleons of Europe, the Middle East and Asia. Frankfurt: Edition Chimaira. ISBN 978-3899734515.
== Eksterne lenker ==
(en) kameleoner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) kameleoner i Encyclopedia of Life
(en) kameleoner i Global Biodiversity Information Facility
(no) kameleoner hos Artsdatabanken
(en) kameleoner hos Fauna Europaea
(en) kameleoner hos Fossilworks
(en) kameleoner hos ITIS
(en) kameleoner hos NCBI
(en) Kategori:Chamaeleonidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chamaeleonidae – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Chamaeleonidae - The Reptile Database
Reptile Speciation Project – Chamaelonidae
michelemenegon.it – Chameleons of East Africa
Map of Life – «Telephoto eyes in animals»
Derek Muller How Do Chameleons Change Color? video (5 min) | Kameleonen (fra latin Chamaeleon) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagmar_Rom | 2023-02-04 | Dagmar Rom | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 13. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Dagmar Rom (født 16. juni 1928 i Innsbruck) er en østerriksk tidligere alpinist.
I 1950 ble Dagmar Rom dobbelt verdensmester under VM i Aspen ved å vinne slalåm og storslalåm. Samme år ble hun valgt til årets kvinnelige idrettsutøver i Østerrike.
To år senere, under OL 1952 i Oslo, tok hun sølv storslalåm, bak amerikanerinnen Andrea Mead-Lawrence. I det olympiske utforrennet ble hun nummer fem.
| Dagmar Rom (født 16. juni 1928 i Innsbruck) er en østerriksk tidligere alpinist.
I 1950 ble Dagmar Rom dobbelt verdensmester under VM i Aspen ved å vinne slalåm og storslalåm. Samme år ble hun valgt til årets kvinnelige idrettsutøver i Østerrike.
To år senere, under OL 1952 i Oslo, tok hun sølv storslalåm, bak amerikanerinnen Andrea Mead-Lawrence. I det olympiske utforrennet ble hun nummer fem.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dagmar Rom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dagmar Rom på Internet Movie Database
(en) Dagmar Rom – Olympics.com
(en) Dagmar Rom – Olympic.org
(en) Dagmar Rom – Olympedia
(en) Dagmar Rom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dagmar Rom – FIS (alpint)
(en) Dagmar Rom – ski-db.com | Dagmar Rom (født 16. juni 1928 i Innsbruck) er en østerriksk tidligere alpinist. | 191,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kefeus | 2023-02-04 | Kefeus | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kefeus', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Kefeus (fra latin Cepheus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
| Kefeus (fra latin Cepheus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
== Kilder ==
(no) Kefeus i Store norske leksikon | Kefeus (fra latin Cepheus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kentauren | 2023-02-04 | Kentauren | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kentauren', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Kentauren (fra latin Centaurus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
| Kentauren (fra latin Centaurus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
== Kilder ==
(no) Kentauren i Store norske leksikon | Kentauren (fra latin Centaurus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8len | 2023-02-04 | Kjølen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Norge', 'Kategori:Fjell i Sverige', 'Kategori:Skandinavia'] | Fra Vesterhavet til Kjølens Rand,
Fra Nordishavet til Kristjanssand,Der har jeg hjemme
Og kan istemme:Mit Fædreland!
Kjølen er det vanlige navnet på grensefjellene mellom Norge og Sverige fra Østlandet til Nord-Norge. Navnet tar utgangspunkt i at vannskillet langt på vei følger grensen.
| Fra Vesterhavet til Kjølens Rand,
Fra Nordishavet til Kristjanssand,Der har jeg hjemme
Og kan istemme:Mit Fædreland!
Kjølen er det vanlige navnet på grensefjellene mellom Norge og Sverige fra Østlandet til Nord-Norge. Navnet tar utgangspunkt i at vannskillet langt på vei følger grensen.
== Se også ==
Den skandinaviske fjellkjede
== Referanser == | Kjølen (fra latin Carina) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.Carina Constellation Constellation Guide | 191,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kusken | 2023-02-04 | Kusken | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kusken', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | For kusk i betydning vognfører, se kusk.Kusken (fra latin Auriga) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
I henhold til gresk mytologi ble stridsvognen oppfunnet av helten Erikhthonios av Athen. Det var sagt at han var lam i føttene og oppfant stridsvognen med fire hester (quadriga) for å kunne reise rundt. Han deltok også i kappløp og Zevs ble så imponert over hans dyktighet at han etter hans død løftet ham opp til himmelen hvor han ble stjernebildet Kusken.
| For kusk i betydning vognfører, se kusk.Kusken (fra latin Auriga) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
I henhold til gresk mytologi ble stridsvognen oppfunnet av helten Erikhthonios av Athen. Det var sagt at han var lam i føttene og oppfant stridsvognen med fire hester (quadriga) for å kunne reise rundt. Han deltok også i kappløp og Zevs ble så imponert over hans dyktighet at han etter hans død løftet ham opp til himmelen hvor han ble stjernebildet Kusken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Auriga (constellation) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Auriga – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kusken (fra latin Auriga) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luftpumpen | 2023-02-04 | Luftpumpen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Luftpumpen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Luftpumpen (fra latin Antlia) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Luftpumpen (fra latin Antlia) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Luftpumpen (fra latin Antlia) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siwan_(distrikt) | 2023-02-04 | Siwan (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:84°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Siwan (bihari: सिवान जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Siwan.
| Siwan (bihari: सिवान जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Siwan.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 318 176 innbyggere i distriktet, mot 2 714 349 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 5,49 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 16,06 % i 2011 mot 20,25 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011, det samme som i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Siwan district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyr | 2023-02-04 | Lyr | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Matfisk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Torskefamilien'] | Lyr (Pollachius pollachius) er en fiskeart i gruppen torskefamilien.
| Lyr (Pollachius pollachius) er en fiskeart i gruppen torskefamilien.
== Beskrivelse ==
Lyren kan bli inntil 130 cm lang og 13 kg. Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er mørk og tydelig. Den buer markant nedover under første ryggfinne, og dette trekket gjør at man kan se forskjell på lyr og sei; seien har en rett og lys sidelinje.
== Utbredelse og habitat ==
Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra nord i Marokko til Finnmark i Norge og Island. Den er mest tallrik rundt De britiske øyer. Lyren er også registrert sør i Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.Lyren finnes fra overflaten og ned mot 200 meters dyp, og er en bunnfisk, det vil at den er bentopelagisk. Den liker seg best over hard bunn, gjerne i nærheten av land.
== Adferd ==
Lyren lever hovedsakelig av andre fisker. Den kan også ta krabber og reker. Lyren samles i stimer i gytetiden. Gytingen skjer om våren eller tidlig på sommeren.
== Matfisk ==
Lyr er en god matfisk som tåler å bli liggende noe tid før den tilberedes. Den er lett å filetere, og egner seg til steking.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
== Eksterne lenker ==
(en) Lyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Lyr i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lyr hos Artsdatabanken
(sv) Lyr hos Dyntaxa
(en) Lyr hos FishBase
(en) Lyr hos ITIS
(en) Lyr hos NCBI
(en) Kategori:Pollachius pollachius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pollachius pollachius – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Pollachius pollachius (Linnaeus, 1758) Pollack - FishBase
Uwphoto.no – Om forskjellene og likhetene mellom Sei og Lyr.
http://www.marinbi.com/p-pollachius.htm | Lyren (fra latin Lyra) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 191,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saran_(distrikt) | 2023-02-04 | Saran (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:84°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Saran (bihari: सारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Chhapra.
| Saran (bihari: सारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Chhapra.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 943 098 innbyggere i distriktet, mot 3 248 701 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 8,93 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 16,67 % i 2011 mot 19,92 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 922 i 2011 mot 949 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saran district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaishali_(distrikt) | 2023-02-04 | Vaishali (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1972'] | Vaishali (bihari: वैशाली जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Hajipur.
| Vaishali (bihari: वैशाली जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Hajipur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 495 249 innbyggere i distriktet, mot 2 718 421 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 6,65 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 16,93 % i 2011 mot 19,98 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 894 i 2011 mot 937 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vaishali district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maleren | 2023-02-04 | Maleren | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Maleren', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-04'] | Maleren (fra latin Pictor) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Maleren (fra latin Pictor) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Maleren (fra latin Pictor) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 191,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samastipur_(distrikt) | 2023-02-04 | Samastipur (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Samastipur (bihari: समस्तीपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Samastipur.
| Samastipur (bihari: समस्तीपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Samastipur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 254 782 innbyggere i distriktet, mot 3 394 793 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 3,46 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 18,43 % i 2011 mot 20,95 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 938 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 191,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Begusarai_(distrikt) | 2023-02-04 | Begusarai (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Begusarai (bihari: बेगूसराय जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Begusarai.
| Begusarai (bihari: बेगूसराय जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Begusarai.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 954 367 innbyggere i distriktet, mot 2 349 366 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 19,19 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 18,02 % i 2011 mot 20,48 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 911 i 2011 mot 946 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Begusarai district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bazooka | 2023-02-04 | Bazooka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Panservernrakettkastere', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Andre betydninger: Bazooka (musikkinstrument)
Bazooka er kallenavnet på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie panservernrakettkastere. Opphavsperson var den amerikanske obersten Leslie Skinner, som ved Aberdeen Proving Ground i 1942, sørget for en så vellykket demonstrasjon at våpenet straks ble satt i produksjon. Med en hulladningsgranat med diameter på 2,36 tommer, hadde våpenet forholdsvis god gjennomslagskraft på kort hold (opptil 200 m), og ble første gang anvendt i felttoget i Nord-Afrika under annen verdenskrig. Det var et av de viktigste antipanservernvåpnene som ble brukt av Den amerikanske hæren under krigen.
Under andre verdenskrig lagde tyskerne en kopi med større sprenglegeme (kaliber 88 mm) og kalte det Raketenpanzerbüchse «Panzerschreck». Dette førte til at også USA videreutviklet våpenet til en versjon med 88 mm kaliber.Rakettkasteren var i tjeneste under koreakrigen, der det forholdsvis lille, rakettdrevne prosjektilet på 4 kg viste seg utilstrekkelig mot nordkoreanernes T34-tanks.Bazookaens etterfølger ble etter annen verdenskrig kjent i Norge under betegnelsen panservernrakettkaster, som ble forkortet til PVRK. Som 88 mm-utgave, var den i bruk i den norske hæren fram til 84 mm rekylfri kanon ble tatt i bruk midt på 1970-tallet.Våpenet ble kalt «bazooka» fordi det liknet en hjemmelaget trombone som den amerikanske radiokomikeren Robin "Bob" Burns (f. 1890) benyttet.
| Andre betydninger: Bazooka (musikkinstrument)
Bazooka er kallenavnet på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie panservernrakettkastere. Opphavsperson var den amerikanske obersten Leslie Skinner, som ved Aberdeen Proving Ground i 1942, sørget for en så vellykket demonstrasjon at våpenet straks ble satt i produksjon. Med en hulladningsgranat med diameter på 2,36 tommer, hadde våpenet forholdsvis god gjennomslagskraft på kort hold (opptil 200 m), og ble første gang anvendt i felttoget i Nord-Afrika under annen verdenskrig. Det var et av de viktigste antipanservernvåpnene som ble brukt av Den amerikanske hæren under krigen.
Under andre verdenskrig lagde tyskerne en kopi med større sprenglegeme (kaliber 88 mm) og kalte det Raketenpanzerbüchse «Panzerschreck». Dette førte til at også USA videreutviklet våpenet til en versjon med 88 mm kaliber.Rakettkasteren var i tjeneste under koreakrigen, der det forholdsvis lille, rakettdrevne prosjektilet på 4 kg viste seg utilstrekkelig mot nordkoreanernes T34-tanks.Bazookaens etterfølger ble etter annen verdenskrig kjent i Norge under betegnelsen panservernrakettkaster, som ble forkortet til PVRK. Som 88 mm-utgave, var den i bruk i den norske hæren fram til 84 mm rekylfri kanon ble tatt i bruk midt på 1970-tallet.Våpenet ble kalt «bazooka» fordi det liknet en hjemmelaget trombone som den amerikanske radiokomikeren Robin "Bob" Burns (f. 1890) benyttet.
== Varianter ==
=== M1 «Bazooka» ===
Introdusert 14. juni 1942 av Capt. L.A. Skinner.
Bruker M6-rakett
Kan penetrere 10 cm panser
=== M1A1 «Bazooka» ===
Forbedret elektrisk system
Enklere design
Bruker M6A1-rakett
Uten grep foran
=== M9 «Bazooka» ===
Optisk sikte
Forsterket utskytningsrør
Metalloppbygning
Bruker M6A3-rakett
Kan penetrere 12.5 cm panser
Supplerte M1A1 i 1944.
=== M9A1 «Bazooka» ===
Delbar for enklere transport
Batteritenning erstattet av avtrekker
=== M20 «Super Bazooka» ===
Større sprenglegeme (89 mm)
Kan penetrere 20 cm panser
Utvidet rekkevidde til 150 meter
Satt i tjeneste under Koreakrigen
=== M20B1 «Super Bazooka» ===
Lettvektsversjon av aluminium
Brukt i tillegg til M20
=== M20A1/A1B1 «Super Bazooka» ===
Oppdatert forbedret versjon av M20 og M20B1
Satt i produksjon i 1952
=== M25 «Three Shot Bazooka» ===
Eksperimentell modell på tripod med magasin, ca. 1955
== Brukere ==
Canada
Frankrike
Paraguay
Portugal
Storbritannia
USA
== Se også ==
Rakettdrevet granat
Rekylfri kanon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bazooka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bazooka – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Bazooka er et messingblåseinstrument med teleskoprør tilsvarende en trombone. | 191,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unia_Pracy | 2023-02-04 | Unia Pracy | ['Kategori:1992 i Polen', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1992', 'Kategori:Politiske partier i Polen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialdemokratiske partier'] | Unia Pracy («Arbeidets forbund», UP) er et sosialdemokratisk parti, til venstre for SLD. Partiet har vært splitta når det gjelder forholdet til SLD. Blant de ledende personene i UP fra første halvdel av 1990-tallet var det flere som hadde vært fengsla i kommunisttida. Ved parlamentsvalget i 2001 inngikk imidlertid partiet en avtale om fellesliste med SLD, der UP skulle ha hver tiendeplass. Dette var med på å få en del tidligere framstående partimedlemmer til å melde seg ut. Etter 2001-valget fikk UP valgt inn 16 medlemmer til Sejm på felleslista, men oppretta sin egen fraksjon. Foran parlamentsvalget i 2005 inngikk UP en avtale om å stille under lista til Socjaldemokracja Polska (SdPl), en utbrytergruppe fra SLD. Denne lista kom imidlertid ikke inn i parlamentet.
I 2006 danna UP sammen med SLD, SDPL og PD en valgallianse under navnet Lewica i Demokraci (LiD). Alliansen stilte første gang ved lokale valg og deretter ved parlamentsvalget i 2007. LiD kom da på tredjeplass, med 53 kandidater til Sejm. Uheldigvis for UP, var de det eneste av de tre partiene i alliansen som ikke fikk inn noen av sine kandidater.
| Unia Pracy («Arbeidets forbund», UP) er et sosialdemokratisk parti, til venstre for SLD. Partiet har vært splitta når det gjelder forholdet til SLD. Blant de ledende personene i UP fra første halvdel av 1990-tallet var det flere som hadde vært fengsla i kommunisttida. Ved parlamentsvalget i 2001 inngikk imidlertid partiet en avtale om fellesliste med SLD, der UP skulle ha hver tiendeplass. Dette var med på å få en del tidligere framstående partimedlemmer til å melde seg ut. Etter 2001-valget fikk UP valgt inn 16 medlemmer til Sejm på felleslista, men oppretta sin egen fraksjon. Foran parlamentsvalget i 2005 inngikk UP en avtale om å stille under lista til Socjaldemokracja Polska (SdPl), en utbrytergruppe fra SLD. Denne lista kom imidlertid ikke inn i parlamentet.
I 2006 danna UP sammen med SLD, SDPL og PD en valgallianse under navnet Lewica i Demokraci (LiD). Alliansen stilte første gang ved lokale valg og deretter ved parlamentsvalget i 2007. LiD kom da på tredjeplass, med 53 kandidater til Sejm. Uheldigvis for UP, var de det eneste av de tre partiene i alliansen som ikke fikk inn noen av sine kandidater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted | Unia Pracy («Arbeidets forbund», UP) er et sosialdemokratisk parti, til venstre for SLD. Partiet har vært splitta når det gjelder forholdet til SLD. | 191,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selina_Heregger | 2023-02-04 | Selina Heregger | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Selina Heregger (født 29. april 1977 i Kärnten) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun kjørte på det østerrikske landslaget fra 1994 til 2005. Spesialdisiplinene hennes var utfor, super-G og storslalåm.
| Selina Heregger (født 29. april 1977 i Kärnten) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun kjørte på det østerrikske landslaget fra 1994 til 2005. Spesialdisiplinene hennes var utfor, super-G og storslalåm.
== Karriere ==
På grunn av de gode resultatene under junior-VM 1996, der hun vant i utfor og kom på andreplass i storslalåm, fikk hun sin debut i sesongen 1996/97, super-G-rennet i Vail. Sine første poeng kapret hun først 5. mars 1999, da hun kom på 8.-plass i utforrennet i St. Moritz.
Under Under VM 2001 i St. Anton am Arlberg tok hun bronse i utfor, bak Michaela Dorfmeister og Renate Götschl. Den beste plasseringen fra verdenscupen kom i Åre 2. februar 2002, da hun ble nummer to i utforrennet. Samme år startet hun i OL 2002 i Salt Lake City, der hun ble nr. 6 i utfor. Hun kjørte sitt siste renn i det østerrikske mesterskapet 17. mars 2005.
== Meritter ==
=== OL ===
Salt Lake City 2002 – 6.-plass i utfor, 11.-plass i kombinasjonen
=== VM ===
St. Anton 2001 – bronse i utfor
=== Verdenscupen ===
2.-plass i utfor i Åre 2002
3.-plass i kombinasjonen i Åre 2002
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Selina Heregger – Olympedia
(en) Selina Heregger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Selina Heregger – FIS (alpint)
(en) Selina Heregger – ski-db.com | Selina Heregger (født 29. april 1977 i Kärnten) er en tidligere østerriksk alpinist. | 191,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smederevo | 2023-02-04 | Smederevo | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1430', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere hovedsteder'] | Smederevo (serbisk: Смедерево') er en by og kommune i det nordøstlige Serbia, ved elven Jezavas munning i Donau. Kommunen har 109 809 innbyggere (2002) og byen har 77 808 innbyggere (2002). Kommunens areal er 484 km²
Byen er det administrative sentrum for distriktet Podunavlje.
| Smederevo (serbisk: Смедерево') er en by og kommune i det nordøstlige Serbia, ved elven Jezavas munning i Donau. Kommunen har 109 809 innbyggere (2002) og byen har 77 808 innbyggere (2002). Kommunens areal er 484 km²
Byen er det administrative sentrum for distriktet Podunavlje.
== Historie ==
Den serbiske fyrsten Đurađ Branković påbegynte byggingen av Smederevo festning i 1428, og i 1430 etablerte han Smederevo som den nye serbiske hovedstaden. Smederevo var residensen til Branković og hovedstad i Serbia fra 1430 til 1439, da den ble erobret av Det osmanske riket etter en to måneder lang beleiring.
I 1444, etter Szeged-traktaten mellom Kongedømmet Ungarn og Det osmanske riket, ga sultanen Smederevo tilbake til Đurađ Branković, som var alliert med János Hunyadi. Den 22. august 1444 overtok den serbiske fyrsten byen.
Da Hunyadi brøt fredsavtalen med tyrkerne, forholdt Đurađ Branković seg fortsatt nøytral. Serbia ble deretter en slagmark mellom ungarerne og osmanene. Branković tok Hunyadi til fange og holdt ham en kort periode i Smederevo etter hans nederlag i slaget ved Kosovo Polje (Kosovosletta) i 1448. Dette slaget hadde etterfulgt det tidligere og mer kjente slaget ved Kosovosletta i 1389 og det senere slaget samme sted i 1402.
I 1454 beleiret sultan Mehmed II Smederevo og ødela Serbia. Byen ble imidlertid befridd av Hunyadi. I 1459 ble Smederevo igjen erobret av osmanene etter at Branković døde. Byen ble en tyrkisk grensefestning og spilte en viktig rolle i de osmansk-ungarske krigene frem til 1526. På grunn av den strategiske plasseringen ble Smederevo gradvis ombygd og gjort større. I en lang periode var den hovedstad i provinsen (tyrkisk: sancak) Smederevo.
Høsten 1476 prøvde en samlet hær av ungarere og serbere å gjenerobre festningen fra osmanene. De bygde en festning av tre like ved, men etter måneder med beleiring klarte sultan Mehmed II selv å drive dem bort. Etter harde kamper valgte ungarerne å trekke seg tilbake.
I 1494 prøvde Pál Kinizsi å erobre Smederevo fra osmanene, men døde under forsøket. I 1512 mislyktes også den ungarske kong János Szapolyai i et forsøk på å ta byen.
Under det første serbiske opprøret ble byen i 1806 midlertidig hovedstad i Serbia, og sete for Praviteljstvujušči sovjet, en regjering ledet av Dositej Obradović. Den første grunnskolen i byen ble grunnlagt i 1806.
Under andre verdenskrig ble byen okkupert av tyske styrker, som plasserte et arsenal i festningen. Den 5. juni 1941 førte en katastrofal eksplosjon til at festningen ble ødelagt og at tusenvis av innbyggerne i byen mistet livet.
== Næringsliv ==
Industrien er viktig for Smederevo. U.S. Steel Serbia og selskapet Milan Blagojević, som produserer peiser og komfyrer, er noen av virksomhetene.
Det har vært dyrket vin i området rundt Smederevo helt siden romerne brakte vindruene hit. Vindruen Smederevka er oppkalt etter byen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Smederevo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Smederevo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Smederevo (serbisk: Смедерево') er en by og kommune i det nordøstlige Serbia, ved elven Jezavas munning i Donau. Kommunen har 109 809 innbyggere (2002) og byen har 77 808 innbyggere (2002). | 191,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huldreeventyr | 2023-02-04 | Huldreeventyr | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkediktning', 'Kategori:Folkeminne', 'Kategori:Sjangre'] | Huldreeventyr er en undersjanger innenfor eventyr- og sagntradisjonen som ble kjent gjennom Peter Christen Asbjørnsens samlinger av Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Huldreeventyr er direkte oversatt fra tysk Elfenmärchen, et begrep som ble tatt i bruk av brødrene Grimm og som de igjen hadde oversatt fra det engelske fairytale.Asbjørnsen brukte begrepet huldreeventyr dels for å karakterisere personlige, supranormale opplevelser, dels for å betegne fullt utviklede, avrundede sagn med flere episke trekk. Personlig opplevde overnaturlige hendelsene tilsvarer det som innenfor moderne folkloristikk kalles memorat, mens de avrundede og mer utbygde sagnene gjerne kalles for fabulat. Begge deler forekommer i Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Knut Liestøl påpeker at Asbjørnsen ikke sondret helt klart mellom memorat og sagn/fabulat, men at han nærmet seg en slik sondring. Knut Liestøl understreker videre at Asbjørnsen ikke hadde skapt ordet huldreeventyr, slik Moltke Moe mente, og at ordet dessuten allerede var tatt i bruk i Norge av Ivar Aasen. Asbjørnsens samlinger av huldreeventyr og folkesagn inneholder mange folketros-utsagn, og er dermed en viktig kilde til studiet av folkelig religiøsitet/folketro. Huldreeventyrene er imidlertid ikke eventyr i folkloristisk mening. Huldra forekommer for eksempel strengt tatt ikke i eventyr.
Asbjørnsen utga sine samlinger Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn I-II i 1845 og 1848, og fikk snart anerkjennelse, blant annet fra Peter Jonas Collett i Den Constitutionelle. Han roste især naturskildringene i rammefortellingene. Rammefortellingene setter fortellingene inn i en sammenheng og tegner ulike fortellermiljø der Asbjørnsen også kan la fortellerne (informantene) og andre tilstedeværende komme fram med personlige refleksjoner omkring underjordsfolk/tusser/haugfolk, svarteboksformler, gjengangere og lignende. Særlig interessant i så måte er eventyret «Julebesøget i Præstegaarden».
Informantene, de som har fortalt eventyrene til innsamlerne, kan være mer eller mindre historiske personer – iblant karikerte – der modellene lar seg etterspore, eller oppdiktede personer som Asbjørnsen setter inn i situasjonen slik det passer. Det er ikke sikkert at historiene er blitt fortalt under de forhold som Asbjørnsen forteller om i sine rammefortellinger. Asbjørnsen skapte imidlertid troverdige fortellermiljø. Når et jaktselskap tar en hvil, eller kommer fram til et overnattingssted, for eksempel en hytte på fjellet, så ligger det til rette for jakthistorier. Den ene fortelleren inspirerer den andre. Rundt et leirbål i Nordmarka, kan det også være naturlig med selsomme historier om fisking, tjern med dobbelt bunn, såkalte huldretjern, lokalt forankrede skattergraversagn og lignende. Se også kronikat.
| Huldreeventyr er en undersjanger innenfor eventyr- og sagntradisjonen som ble kjent gjennom Peter Christen Asbjørnsens samlinger av Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Huldreeventyr er direkte oversatt fra tysk Elfenmärchen, et begrep som ble tatt i bruk av brødrene Grimm og som de igjen hadde oversatt fra det engelske fairytale.Asbjørnsen brukte begrepet huldreeventyr dels for å karakterisere personlige, supranormale opplevelser, dels for å betegne fullt utviklede, avrundede sagn med flere episke trekk. Personlig opplevde overnaturlige hendelsene tilsvarer det som innenfor moderne folkloristikk kalles memorat, mens de avrundede og mer utbygde sagnene gjerne kalles for fabulat. Begge deler forekommer i Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Knut Liestøl påpeker at Asbjørnsen ikke sondret helt klart mellom memorat og sagn/fabulat, men at han nærmet seg en slik sondring. Knut Liestøl understreker videre at Asbjørnsen ikke hadde skapt ordet huldreeventyr, slik Moltke Moe mente, og at ordet dessuten allerede var tatt i bruk i Norge av Ivar Aasen. Asbjørnsens samlinger av huldreeventyr og folkesagn inneholder mange folketros-utsagn, og er dermed en viktig kilde til studiet av folkelig religiøsitet/folketro. Huldreeventyrene er imidlertid ikke eventyr i folkloristisk mening. Huldra forekommer for eksempel strengt tatt ikke i eventyr.
Asbjørnsen utga sine samlinger Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn I-II i 1845 og 1848, og fikk snart anerkjennelse, blant annet fra Peter Jonas Collett i Den Constitutionelle. Han roste især naturskildringene i rammefortellingene. Rammefortellingene setter fortellingene inn i en sammenheng og tegner ulike fortellermiljø der Asbjørnsen også kan la fortellerne (informantene) og andre tilstedeværende komme fram med personlige refleksjoner omkring underjordsfolk/tusser/haugfolk, svarteboksformler, gjengangere og lignende. Særlig interessant i så måte er eventyret «Julebesøget i Præstegaarden».
Informantene, de som har fortalt eventyrene til innsamlerne, kan være mer eller mindre historiske personer – iblant karikerte – der modellene lar seg etterspore, eller oppdiktede personer som Asbjørnsen setter inn i situasjonen slik det passer. Det er ikke sikkert at historiene er blitt fortalt under de forhold som Asbjørnsen forteller om i sine rammefortellinger. Asbjørnsen skapte imidlertid troverdige fortellermiljø. Når et jaktselskap tar en hvil, eller kommer fram til et overnattingssted, for eksempel en hytte på fjellet, så ligger det til rette for jakthistorier. Den ene fortelleren inspirerer den andre. Rundt et leirbål i Nordmarka, kan det også være naturlig med selsomme historier om fisking, tjern med dobbelt bunn, såkalte huldretjern, lokalt forankrede skattergraversagn og lignende. Se også kronikat.
== Referanser == | Huldreeventyr er en undersjanger innenfor eventyr- og sagntradisjonen som ble kjent gjennom Peter Christen Asbjørnsens samlinger av Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Huldreeventyr er direkte oversatt fra tysk Elfenmärchen, et begrep som ble tatt i bruk av brødrene Grimm og som de igjen hadde oversatt fra det engelske fairytale. | 191,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pan%C4%8Devo | 2023-02-04 | Pančevo | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vojvodina', 'Kategori:Sider med kart'] | Pančevo (serbisk: Панчево) er en by og en kommune i det nordøstlige Serbia, kun 15 kilometer unna Beograd. Kommunen har 127 162 innbyggere (2002) og byen har 77 087 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 759 km²
Byen er det administrative sentrum for fylket Nedre Banat, og havnen der, er en av de viktigste havnene langs elven Timiş, som renner like ved.
Nesten 80% av innbyggerne i Pančevo er serbere.
| Pančevo (serbisk: Панчево) er en by og en kommune i det nordøstlige Serbia, kun 15 kilometer unna Beograd. Kommunen har 127 162 innbyggere (2002) og byen har 77 087 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 759 km²
Byen er det administrative sentrum for fylket Nedre Banat, og havnen der, er en av de viktigste havnene langs elven Timiş, som renner like ved.
Nesten 80% av innbyggerne i Pančevo er serbere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pančevo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pančevo (serbisk: Панчево) er en by og en kommune i det nordøstlige Serbia, kun 15 kilometer unna Beograd. Kommunen har 127 162 innbyggere (2002) og byen har 77 087 innbyggere (2002). | 191,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus | 2023-02-04 | Trechus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1806', 'Kategori:Skyggeløpere'] | Trechus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Sju arter er registret fra Norge. Slekten består av svært mange arter, i Europa er det nær 400 arter, inkludert underarter. I Alpene forkommer det omtrent 80 arter, og flere av dem har en utbredelse som er begrenset til en enkelt fjelltopp.
| Trechus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Sju arter er registret fra Norge. Slekten består av svært mange arter, i Europa er det nær 400 arter, inkludert underarter. I Alpene forkommer det omtrent 80 arter, og flere av dem har en utbredelse som er begrenset til en enkelt fjelltopp.
== Utseende ==
Artene i Trechus er små dyr, vanligvis lyse og brune på farge av og til litt blå-brunlige. De er små løpebiller, ikke over 6,5 mm. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Slekten skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen.
== Utbredelse ==
De fleste av artene lever i Palearktis, men slekten forekommer også i fjellområder i Afrika og i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling med norske arter ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Trechini Bonelli, 1810
delgruppe Trechina Bonelli, 1810 – åtte arter i Norge
slekten Trechus Clairville, 1806
underslekten Arabotrechus Mateu, 1990 - én art fra Jemen
Trechus (Arabotrechus) rougemontiellus Belousov
underslekten Atlantotrechus Lompe, 1999 - én art fra Madeira
Trechus (Atlantotrechus) cautus Wollaston, 1854
underslekten Elgonophyes Jeannel, 1954 - én afrikansk art
Trechus (Elgonophyes) leleupi Jeannel, 1954
underslekten Elgonotrechus Jeannel, 1954 - 14 afrikanske arter
Trechus (Elgonotrechus) amblygonus Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) compsus Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) cryobius Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) cyclomus Jeannel, 1954
Trechus (Elgonotrechus) enoploides Jeannel, 1954
Trechus (Elgonotrechus) enoplus Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) hylonomellus Lorenz, 1998
Trechus (Elgonotrechus) lampros Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) metrius Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) nannus Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) oligophthalmus Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) oodes Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) phaeocerus Jeannel, 1935
Trechus (Elgonotrechus) promeces Jeannel, 1935
underslekten Epaphius Leach, 1819 - ofte regnet som en egen slekt
Trechus (Epaphius) acco Uéno, 1991
Trechus (Epaphius) arsenjevi Jeannel, 1962
Trechus (Epaphius) castificus Moravec & Wrase, 1998
Trechus (Epaphius) chinensis Jeannel, 1920
Trechus (Epaphius) densicornis Fischhuber, 1977
Trechus (Epaphius) dorsistriatus Morawitz, 1862
Trechus (Epaphius) ephippiatus Bates, 1873
Trechus (Epaphius) hashimotoi Uéno, 1991
Trechus (Epaphius) himalayanus Uéno, 1972
Trechus (Epaphius) ikutanii Uéno, 1961
Trechus (Epaphius) matsumotoi Uéno, 1984
Trechus (Epaphius) nishikawai Uéno, 1991
Trechus (Epaphius) orientosinicus Deuve, 1992
Trechus (Epaphius) ozegaharanus Uéno, 1954
Trechus (Epaphius) pirica Uéno, 1992
Trechus (Epaphius) plutenkoi Lafer, 1989
Trechus (Epaphius) qinlingensis Moravec & Wrase, 1998
Trechus (Epaphius) rivularis (Gyllenhal, 1810)
Trechus (Epaphius) secalis (Paykull, 1790)
Trechus (Epaphius) shennongjianus Deuve, 2002
Trechus (Epaphius) shushensis Belousov & Kabak, 1994
Trechus (Epaphius) stheno Deuve, 2013
Trechus (Epaphius) sugai Uéno, 1984
Trechus (Epaphius) tiani Deuve, 2002
Trechus (Epaphius) tosioi Uéno, 1972
Trechus (Epaphius) vicarius Bates, 1883
Trechus (Epaphius) yosiianus Uéno, 1954
underslekten Meruitrechus Jeannel, 1960 - to afrikanske arter
Trechus (Meruitrechus) basilewskyi Jeannel, 1960
Trechus (Meruitrechus) sjoestedti Alluaud, 1926
underslekten Microtrechus Jeannel, 1927 - 41 arter
Trechus (Microtrechus) aduncus Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) balsamensis Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) barberi (Jeannel, 1931)
Trechus (Microtrechus) bowlingi Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) cheoahensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) clingmanensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) haoe Barr, 1979
Trechus (Microtrechus) haoeleadensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) inexpectatus Barr, 1985
Trechus (Microtrechus) luculentus Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) nantahalae Barr, 1979
Trechus (Microtrechus) nebulosus Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) novaculosus Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) pisgahensis Barr, 1979
Trechus (Microtrechus) plottbalsamensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) pseudonovaculosus Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) ramseyensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) rivulis Dajoz, 2005
Trechus (Microtrechus) rosenbergi Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) satanicus Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) snowbirdensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) stefanschoedli Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) stupkai Barr, 1979
Trechus (Microtrechus) subtilis Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) talequah Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) tennessensis Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) thomasbarri Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) thunderheadensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) tobiasi Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) tonitru Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) tuckaleechee Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) tusquitee Barr, 1979
Trechus (Microtrechus) tusquitensis Donabauer, 2005
Trechus (Microtrechus) uncifer Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) valentinei Barr, 1979
Trechus (Microtrechus) vandykei (Jeannel, 1927)
Trechus (Microtrechus) verus Barr, 1962
Trechus (Microtrechus) wayahbaldensis Donabauer, 2005
underslekten Minitrechus Vigna Taglianti & Magrini, 2009 - én art fra Etiopia
Trechus (Minitrechus) gypaeti Vigna Taglianti & Magrini, 2009
underslekten Setitrechus Deuve, 2005 - én art fra Tibet
Trechus (Setitrechus) setitemporalis Deuve, 2005
underslekten Trechus Clairville, 1806 (i snever forstand) - omtrent 775 arter
=== Liste over artene i Trechus (i snever forstand) ===
Trechus abakumovi Belousov & Kabak, 1996
Trechus abdurakhmanovi Belousov, 1990
Trechus abeillei Pandelle, 1872
Trechus academiae Deuve, 1992
Trechus achillecasalei Deuve, 1998
Trechus acuticollis Sciaky & Pavesi, 1994
Trechus adustus Jeannel, 1962
Trechus aethiopicus Alluaud, 1918
Trechus agni Deuve & Quinnec, 1985
Trechus agouzicus Deuve & Queinnec, 1992
Trechus akibensis Belousov, 1990
Trechus akkusianus Donabauer, 2005
Trechus aksuensis Belousov & Kabak, 1996
Trechus alajensis Belousov & Kabak, 1994
Trechus alanicus Belousov, 1990
Trechus albanicus Apfelbeck, 1907
Trechus algiricus Jeannel, 1922
Trechus alicantinus Espanol, 1971
Trechus alinae Dajoz, 1990
Trechus almonius Reitter, 1903
Trechus alpicola Sturm, 1825
Trechus alpigradus Reitter, 1888
Trechus alticola Wollaston, 1854
Trechus altitudinum Deuve, 2004
Trechus amasraensis Donabauer, 2004
Trechus ambarensis Jeannel, 1954
Trechus amblus Jeannel, 1935
Trechus amblygonellus Jeannel, 1964
Trechus ambrolauricus Belousov, 1989
Trechus amicorum Moravec & Wrase, 1998
Trechus amplicollis Fairmaire, 1859
Trechus anae Morvan, 1982
Trechus angelicae Reitter, 1892
Trechus angulifer Belousov & Kabak, 1992
Trechus angusticeps Apfelbeck, 1904
Trechus angusticollis Kiesenwetter, 1850
Trechus animosus Jeannel, 1962
Trechus anjuensis Deuve, 1998
Trechus antonii Jeannel, 1936
Trechus antonini Deuve, 1998
Trechus apache Dajoz, 1990
Trechus apicalis Malschnlsky, 1845
Trechus apoduvalipenis Salgado Costas & Ortuno, 1998
Trechus apusenicus Moravec, 1986
Trechus aquilus Jeannel, 1962
Trechus arambourgi Jeannel, 1935
Trechus arizonae Casey, 1918
Trechus armenus Iablokoff-Khnzorian, 1963
Trechus arnoldii Belousov, 1987
Trechus arribasi Jeanne, 1988
Trechus arshanicus Belousov & Kabak, 2001
Trechus artemisiae Pulseys, 1872
Trechus arthuri Moravec & Lompe, 2003
Trechus asetosus Ueno, 1997
Trechus asiaticus Jeannel, 1927
Trechus assingi Lompe, 1999
Trechus atlasicus Moravec & Lompe, 2003
Trechus atomus Moravec & Wrase, 1998
Trechus aubei Pandelle, 1867
Trechus aubryi Coiffait, 1953
Trechus austriacus Dejean, 1831
Trechus aveyronensis Fauvel, 1882
Trechus avgolensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus aztec Jeannel, 1920
Trechus babaulti Jeannel, 1935
Trechus babinjensis Jeannel, 1927
Trechus badius Jeannel, 1960
Trechus badzhalicus Plutenko, 2004
Trechus bajankoli Belousov & Kabak, 1992
Trechus bakeri Jeannel, 1923
Trechus bakurovi Shilenkov, 1984
Trechus balfourbrownei Ueno, 1965
Trechus balkaricus Belousov, 1990
Trechus bannaticus Dejean, 1831
Trechus barahbisensis Deuve, 1988
Trechus barbaritae Donabauer, 2004
Trechus barii Focarile, 1949
Trechus barnevillei Pandelle, 1867
Trechus barratxinai Espanol, 1971
Trechus basarukini Moravec & Wrase, 1997
Trechus baskonicus Belousov & Kabak, 1996
Trechus bastianinii Magrini & Sciaky, 2006
Trechus batuensis Magrini & Sciaky, 2006
Trechus batyr Belousov & Kabak, 1992
Trechus bayanbulak Deuve, 1993
Trechus baztanensis Dupre, 1991
Trechus beatus Reitter, 1903
Trechus bedeli Jeannel, 1922
Trechus beesoni Jeannel, 1930
Trechus beghinorum Belousov & Kabak, 1992
Trechus beieri Winlder, 1936
Trechus belovi Belousov & Kabak, 1996
Trechus beltrani Toribio, 1990
Trechus benahoaritus Machado, 1989
Trechus benesi Deuve, 1993
Trechus bensai Jeannel, 1927
Trechus besucheti Pawlowski, 1977
Trechus besuchetianus Deuve, 1987
Trechus beusti (Schaufuss, 1863)
Trechus bhadarwahensis Deuve, 1982
Trechus bhutanicus Ueno, 1977
Trechus bibulus Lompe, 1999
Trechus biharicus Meixner, 1912
Trechus bipartitus Raffray, 1880
Trechus bodemeyeri Reitter, 1913
Trechus bodius Jeannel, 1960
Trechus bogatshevi Belousov, 1987
Trechus bogdani Belousov & Kabak, 2000
Trechus bogdoensis Belousov & Kabak, 2001
Trechus boghinorum Belousov & Kabak, 1992
Trechus bohaci Moravec, 1987
Trechus bohemorum Pawlowski, 1973
Trechus boleslavi Belousov & Kabak, 2000
Trechus boludagensis Donabauer, 2006
Trechus bonvouloiri Pandelle, 1867
Trechus bordei Peyerimhoff, 1909
Trechus bosnicus frigidus Apfelbeck, 1904
Trechus bosnicus Ganglbauer, 1891
Trechus boudikae Morvan, 1982
Trechus boulbeni Deuve, 1998
Trechus bousqueti Deuve, 1988
Trechus bradycelliformis Csiki, 1906
Trechus brancuccii Deuve, 2006
Trechus brembanus Focarile, 1949
Trechus brendelli Deuve, 2005
Trechus breuili Jeannel, 1913
Trechus breuningi Morvan, 1972
Trechus brevicaudis Belousov & Kabak, 1993
Trechus brevicorpus Belousov & Kabak, 1993
Trechus brezinai Deuve & Queinnec, 1992
Trechus bruckii Fairmaire, 1862
Trechus buahitensis Jeannel, 1954
Trechus byzantinus Apfelbeck, 1901
Trechus cabrerai (Jeannel, 1936)
Trechus calashensis Deuve, 1982
Trechus caliginis Barr, 1985
Trechus cameroni Jeannel, 1923
Trechus cantalicus Fauvel, 1888
Trechus cappadocicus Pawlowski, 1976
Trechus caprai Jeannel, 1927
Trechus cardioderus Putzeys, 1870
Trechus carnioliae Muller, 1921
Trechus carolinae Schaeffer, 1901
Trechus carpaticus Rybinski, 1902
Trechus carrilloi Toribio & Rodriguez, 1997
Trechus caspiricus Deuve, 1982
Trechus cathaicus Sciaky & Pavesi, 1995
Trechus caucasicus Chaudoir, 1846
Trechus cavernicola Frivaldszky, 1881
Trechus ceballosi Mateu, 1953
Trechus centralis Nonvellier, Pavieevie & Popovie, 1994
Trechus cephalonicus Winkler, 1914
Trechus cephalotellus Belousov, 1995
Trechus ceresai Binaghi, 1938
Trechus chalybeus Dejean, 1831 (Trechus)
Trechus championi Jeannel, 1920
Trechus chappuisi Jeannel, 1935
Trechus chillalicus Jeannel, 1936
Trechus chodjaii Morvan, 1974
Trechus chokensis Pawlowski, 2001
Trechus cholaensis Deuve, 1996
Trechus chomolungma Deuve & Queinnec, 1985
Trechus chormaensis Deuve, 1993
Trechus claudiae Deuve, 1996
Trechus coelestis Sciaky & Pavesi, 1994
Trechus comasi Hernando, 2002
Trechus compactulus Belousov & Kabak, 1996
Trechus concinnus Tschitscherine, 1904
Trechus concoloratus Lorenz, 1998
Trechus conformis Jeannel, 1927
Trechus consobrinus Daniel & Daniel, 1898
Trechus constrictus Schaum, 1860
Trechus controversus Binaghi, 1959
Trechus crassiscapus Lindroth, 1955
Trechus croaticus Dejean, 1831
Trechus crucifer Piochard de la Brulerie, 1876
Trechus cryptophilus Belousov & Kabak, 1992
Trechus culminicola Jeannel, 1936
Trechus cumberlandus Barr, 1962
Trechus cuniculorum Mequignon, 1921
Trechus curticollis Fairmaire, 1866
Trechus curvatilis Belousov & Kabak, 1998
Trechus custos Wollaston, 1854
Trechus cyprinus Franz, 1987
Trechus dacatrianus Deuve, 1996
Trechus dakushitaicus Deuve, 2004
Trechus damchungensis Deuve, 1998
Trechus daoensis Belousov & Kabak, 2001
Trechus davanensis Sciaky & Pavesi, 1994
Trechus davanensis Sciaky & Pavesi, 1994
Trechus davidiani Belousov, 1990
Trechus davidwrasei Donabauer, 2007
Trechus debilis Wollaston, 1871
Trechus decolor Jeannel, 1938
Trechus degienensis Jeannel, 1954
Trechus delarouzeei Pandelle, 1867
Trechus deliae Morvan, 1971
Trechus demircapicus Maravac, 1986
Trechus demissus Jeannel, 1962
Trechus depressipenis Sciaky & Pavesi, 1995
Trechus detersus Wollaston, 1864
Trechus dichrous Reitter, 1911
Trechus diecki Putzeys, 1870
Trechus dilizhanicus Belousov, 1989
Trechus dilutus Wollaston, 1854
Trechus dimorphicus Pawlowski, 2001
Trechus diogenes Pawlowski, 1979
Trechus dioscuricus Belousov, 1990
Trechus distigma Kiesenwetter, 1851
Trechus distinctus Fairmaire & Laboulbene, 1854
Trechus doderoi Jeannel, 1927
Trechus dolomitanus Jeannel, 1931
Trechus donabaueri Lebenbauer, 2004
Trechus dostali Donabauer, 2007
Trechus dubiatus Reitter, 1903
Trechus dudkorum Belousov & Kabak, 1996
Trechus dulat Belousov & Kabak, 1992
Trechus dumitrescui Decou, 1959
Trechus duvalioides Deuve, 2004
Trechus dzermukensis Iablokoff-Khnzorian, 1963
Trechus dzhalair Belousov & Kabak, 1994
Trechus dzhungaricus Belousov & Kabak, 1992
Trechus dzykhvensis Belousov, 1990
Trechus egorovi Belousov & Kabak, 1996
Trechus egregius Jeannel, 1927
Trechus elburzensis Morvan, 1974
Trechus elegans Putzeys, 1847
Trechus elgonicus Jeannel, 1930
Trechus elongatulus Putzeys, 1870
Trechus enigmaticus Coiffait, 1971
Trechus epirotes Colas, 1957
Trechus erythrostomus Deuve, 1987
Trechus escalerai Abeille de Perrin, 1903
Trechus eutrechoides Deuve, 1992
Trechus exilipenis Belousov & Kabak, 1994
Trechus fairmairei Pandelle, 1867
Trechus felix Wallaston, 1864
Trechus ferghanicus Belousov & Kabak, 1992
Trechus fischtensis Reitter, 1888
Trechus flavocinctus Jeannel, 1922
Trechus flavocircumdatus Jeannel, 1922
Trechus flavolimbatus Wollaston, 1863
Trechus flavomarginatus Wollaston, 1854
Trechus focarilei Monguzzi, 1998
Trechus folwarcznyi Deuve, 1998
Trechus fongondi Denve & Queinnec, 1983
Trechus fontinalis Rybinski, 1901
Trechus fortimanus Reitter, 1903
Trechus fortipes Ueno, 1999f
Trechus fortunatus Jeannel, 1927
Trechus franzianus Mateu & Deuve, 1979
Trechus franzschuberti Donabauer, 2006
Trechus fritzbeneschi Donabauer, 2006
Trechus fulvatilis Belousov & Kabak, 1998
Trechus fulvus Dejean, 1831
Trechus fusculus Motschulsky, 1850
Trechus gagrensis Jeannel, 1927
Trechus galianus Belousov, 1989
Trechus gallaecus Jeannel, 1921
Trechus gallorites Jeannel, 1936
Trechus gansuensis Deuve & Queinnec, 1993
Trechus genevanorum Pawlowski, 1977
Trechus gigas Pawlowski, 2001
Trechus gitzeni Belousov & Kabak, 2001
Trechus glacialis Heer, 1837
Trechus gloriensis Jeanne, 1971
Trechus goebli Breit, 1914
Trechus goidanichi Focarile & Casale, 1978
Trechus goliath Belousov & Kabak, 1992
Trechus golovatchi Casale, 1983
Trechus gomerensis Franz, 1986
Trechus gorkhai Schmidt, 1998
Trechus gracilitarsis Daniel & Daniel, 1898
Trechus gradloni Morvan, 1982
Trechus grandiceps Reitter, 1885
Trechus grandis Ganglbauer, 1891
Trechus gravidus Putzeys, 1870
Trechus grenieri Pandelle, 1867
Trechus guangaishanus Belousov & Kabak, 2001
Trechus gugheensis Jeannel, 1950
Trechus gulickai Lobl, 1967
Trechus gurungi Schmidt, 1998
Trechus gusevi Belousov, 1990
Trechus gushensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus gwiomarchi Morvan, 1982
Trechus hajeki Reitter, 1913
Trechus hampei Ganglbauer, 1891
Trechus hangaicus Shilenkov, 1982
Trechus hauseri Jeannel, 1962
Trechus heinzianus Pawlowski, 1979
Trechus hendrichsi Mateu, 1974
Trechus heniochicus Ljovuschkin, 1970
Trechus himalensis Deuve & Queinnec, 1985
Trechus hingstoni Jeannel, 1928
Trechus hodeberti Deuve, 1998
Trechus holzun Shilenkov & Sokolov, 1987
Trechus hoppi Jeannel, 1927
Trechus houzhenziensis Deuve, 2001
Trechus humboldti Vandyke, 1945
Trechus hummleri Jeannel, 1927
Trechus hurrita Pavesi & Sciaky, 1990
Trechus hydropicus Horn, 1883
Trechus idriss Peyerinhoff, 1924
Trechus ilgazensis Donabauer, 2004
Trechus ilgazicus Pawlowski, 1976
Trechus imaicus Jeannel, 1923
Trechus imereticus Belousov, 1990
Trechus impunctus Casale, 1979
Trechus imurai Ueno, 1999
Trechus incisipenis Belousov & Kabak, 1999
Trechus incola Peyerinhoff, 1909
Trechus indicus Putzeys, 1870
Trechus indicusoides Donabauer, 2005
Trechus inexspectatus Belousov & Kabak, 2001
Trechus infuscatus Chaudoir, 1850
Trechus insolitus Daniel & Daniel, 1906
Trechus insubricus Daniel & Daniel, 1898
Trechus intrusus Focarile, 1950
Trechus iranicus Morvan & Pawlowski, 1977
Trechus irenis Csiki, 1912
Trechus iricolor Sciaky & Pavesi, 1995
Trechus irkeshtamicus Belousov & Kabak, 1998
Trechus irritus Jeannel, 1960
Trechus isabelae Borges & Serrano, 2007
Trechus isfanensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus ispulensis Belousov & Kabak, 1992
Trechus italicus Daniel & Daniel, 1898
Trechus ithae Reitter, 1888
Trechus jadodraconis Deuve, 1995
Trechus jaechi Donabauer, 2006
Trechus janaki Moravec, 1993
Trechus janatai Belousov & Kabak, 2000
Trechus jarrigei Morvan, 1972
Trechus jeannei Sciaky, 1998
Trechus jezerensis Apfelbeck, 1908
Trechus jiuzhaiensis Deuve, 1998
Trechus jorgensis Oromi & Borges, 1991
Trechus jugivagus Lutshnik, 1930
Trechus kabakovi Pawlowski, 1978
Trechus kabylicus Casale, 1983
Trechus kackardagi Pawlowski, 1978
Trechus kahleni Donabauer & Lebenbauer, 2003
Trechus kaikanicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus kalabi Deuve & Queinnec, 1993
Trechus kalabianus Deuve, 1993
Trechus kantegiricus Belousov & Kabak, 1994
Trechus karadenizus Pawlowski, 1976
Trechus karasibensis Belousov & Kabak, 1994
Trechus karlykensis Belousov & Kabak, 2001
Trechus kashensis Belousov & Kabak, 2001
Trechus kashgarensis Deuve, 1992
Trechus kataevi Belousov, 1987
Trechus katranicus Belousov & Kabak, 1996
Trechus kaznakovi Jeannel, 1935
Trechus ketmenicus Belousov & Kabak, 1993
Trechus kezadonicus Belousov, 1989
Trechus khalabicus Belousov, 1990
Trechus khaledicus Belousov, 1990
Trechus khnzoriani Pawlowski, 1976
Trechus khorgosicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus kiapazicus Belousov, 1990
Trechus kimak Belousov & Kabak, 1996
Trechus kobingeri Apfelbeck, 1902
Trechus kocheri Paulian & Villiers, 1939
Trechus kodoricus Belousov, 1989
Trechus kokzhotensis Belousov & Kabak, 1996
Trechus komarovi Belousov, 1990
Trechus korbi Reitter, 1903
Trechus korotyaevi Shilenkov, 1982
Trechus korrigani Morvan, 1982
Trechus korzhun Belousov & Kabak, 1994
Trechus kovali Belousov, 1989
Trechus kozlovi Jeannel, 1935
Trechus krasnovi Belousov & Kabak, 1992
Trechus krejcii Deuve & Queinnec, 1985
Trechus kricheldorffi Wagner, 1913
Trechus kukunoricus Belousov & Kabak, 2000
Trechus kulpensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus kuraicus Shilenkov, 1995
Trechus kurbatovi Belousov & Kabak, 2000
Trechus kurentzovi Lafer, 1989
Trechus kurnakovi Jeannel, 1960
Trechus kushtaicus Belousov & Kabak, 2001
Trechus labrangensis Belousov & Kabak, 2000
Trechus laevipes Jeannel, 1927
Trechus lailensis Belousov, 1989
Trechus lallemantii Fairmaire, 1859
Trechus lamjunensis Schmidt, 1994
Trechus laranoensis Lompe, 1999
Trechus larisae Belousov & Kabak, 1996
Trechus lassallei Deuve, 1981
Trechus latebricola Kiesenwetter, 1850
Trechus latibuli Jeannel, 1948
Trechus latior Darlington, 1959
Trechus latiplatus Belousov & Kabak, 1998
Trechus latus Putzeys, 1847
Trechus laureticola Jeannel, 1936
Trechus lazicus Pawlowski, 1976
Trechus lebenbaueri Donabauer, 2004
Trechus lebretae Jeannel, 1960
Trechus lederi Putzeys, 1878
Trechus ledouxianus Mateu & Deuve, 1979
Trechus lepineyi Paulian & Villiers, 1939
Trechus lepontinus Ganglbauer, 1891
Trechus letshkhumicus Belousov, 1989
Trechus levillaini Morvan, 1982
Trechus lgockii Pawlowski, 1978
Trechus libanensis Piochard da la Brulerie, 1876
Trechus liguricus Jeannel, 1921
Trechus lijiangensis Belousov & Kabak, 2001
Trechus limacodes Dejean, 1831
Trechus lindbergi Coiffait, 1962
Trechus linxiaicus Deuve, 2005
Trechus liochrous Jeannel, 1935
Trechus liopleurus Chaudoir, 1850
Trechus litangensis Deuve, 1995
Trechus loebli Pawlawski, 1977
Trechus loeblianus Deuve, 1988
Trechus loeffleri Magrini & Sciaky, 2006
Trechus lomakini Belousov & Kabak, 1994
Trechus longicollis Meixner, 1912
Trechus longobardus Putzeys, 1870
Trechus longulus Daniel & Daniel, 1898
Trechus lucidus Jeannel, 1960
Trechus lundbladi Jeannel, 1938
Trechus luquensis Belousov & Kabak, 2000
Trechus lusitanicus Jeannel, 1921
Trechus luteolus Jeannel, 1960
Trechus lutshniki Belousov, 1987
Trechus maceki Deuve, 1992
Trechus machadoensis Franz, 1984
Trechus machadoi Jeannel, 1941
Trechus machardi Jeanne, 1976
Trechus macrops Jeaniel, 1927
Trechus maculicornis Chaudoir, 1846
Trechus maderensis Csiki, 1928
Trechus magistrettii Focarile, 1949
Trechus magniceps Reitter, 1898
Trechus maisaicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus majusculus Daniel, 1902
Trechus mallaszianus Moravec & Lompe, 2003
Trechus mandarinus Sciaky & Pavesi, 1995
Trechus manensis Belousov & Kabak, 1994
Trechus manzhangicus Deuve, 2004
Trechus maomao Deuve, 2005
Trechus maowenensis Deuve, 1995
Trechus maqenicus Deuve, 2004
Trechus maquensis Deuve, 2004
Trechus marcilhaci Pham, 1987
Trechus marcilhacianus Deuve, 2004
Trechus margelanicus Belousov & Kabak, 1998
Trechus marginalis Schaum, 1862
Trechus marianii Focarile, 1949
Trechus maritimus Sainte-Claire Deville, 1907
Trechus markakolensis Belousov & Kabak, 1999
Trechus martelluccii Magrini & Sciaky, 2006
Trechus martensi Deuve & Hodebert, 1991
Trechus martensi Deuve & Hodebert, 1991
Trechus martinezi Jeannel, 1927
Trechus matejkai Vsetecka, 1938
Trechus mateui Deuve & Queinnec, 1985
Trechus matrismeae Pawlowski, 1972
Trechus mauritanicus Jeannel, 1909
Trechus meissonnieri Belousov & Kabak, 2000
Trechus meixnerianus Moravec & Lompe, 2003
Trechus melanocephalus Kolenati, 1845
Trechus merditanus Apfelbeck, 1906
Trechus meregallii Casale, 1983
Trechus merenicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus merkli Pawlowski, 1973
Trechus meschniggi Jeannel, 1930
Trechus meurguesianus Deuve, 1980
Trechus michaeli Pawlowski, 1978
Trechus micrangulus Reitter, 1913
Trechus midas Jeannel, 1927
Trechus minaicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus minioculatus Machado, 1987
Trechus minshanicola Deuve, 2004
Trechus minyops Wallaston, 1862
Trechus mirzayani Morvan, 1974
Trechus mitchellensis Barr, 1962
Trechus mitjaevi Belousov & Kabak, 1996
Trechus moctezuma Mateu, 1974
Trechus modestus Putzeys, 1874
Trechus mogul Belousov & Kabak, 2001
Trechus mongolicus Moravec, 1992
Trechus mongolorum Belousov & Kabak, 1994
Trechus montanellus Gemminger & Harold, 1868
Trechus montanheirorum Oromi & Borges, 1991
Trechus montanus Motschulsky, 1844
Trechus montisarerae Focarile, 1950
Trechus montiscrystalli Casale, 1979
Trechus montiscusnae Focarile, 1952
Trechus montispennae Jeannel, 1927
Trechus montisrosae Jeannel, 1921
Trechus montreuili Deuve, 2004
Trechus morandinii Lebenbauer, 2002
Trechus mordkovitschi Shilenkov, 1982
Trechus morvanellus Deuve, 1996
Trechus morvanianus Deuve & Queinnec, 1985
Trechus mourzinellus Deuve, 1998
Trechus mouzaiensis Jeannel, 1922
Trechus mumbugianus Mateu, 1985
Trechus murzorum Belousov & Kabak, 1994
Trechus muscorum Moravec & Wrase, 1998
Trechus myanmarensis Deuve, 2004
Trechus nairicus Pavesi & Sciaky, 1992
Trechus nakaguroi Ueno, 1960
Trechus naldii Ghidini, 1932
Trechus naratensis Deuve, 1993
Trechus narynensis Belonsov & Kabak, 1992
Trechus navaricus (Vuillefroy, 1869)
Trechus newar Deuve, 1988
Trechus nigrinus Putzeys, 1847
Trechus nigrocruciatus Wollaston, 1854
Trechus nikolajevi Belousov & Kabak, 1992
Trechus nivicola Chaudoir, 1846
Trechus nomurai Ueno, 1998
Trechus nonveilleri Muller, 1930
Trechus noricus Maixner, 1911
Trechus nothus Jeannel, 1960
Trechus nugax Lompe, 1997
Trechus numatai Ueno, 1967
Trechus obliquebasalis Breit, 1914
Trechus obtusiusculus Ganglbauer, 1889
Trechus obtusus Erichson, 1837
Trechus ochreatus Dejean, 1831
Trechus ogouzicus Deuve & Queinnec, 1992
Trechus oligops Bedel, 1896
Trechus olympicus Piochard de la Brulerie, 1876
Trechus ongudaicus Belousov & Kabak, 1996
Trechus onicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus ordinarior Deuve & Queinnec, 1993
Trechus orduensis Donabauer, 2007
Trechus oregonensis Hatch, 1951
Trechus ormayi Ganglbauer, 1891
Trechus oromii Borges; Serrano & Amorim, 2004
Trechus orousseti (Perrault, 1982)
Trechus orphaeus Pawlowski, 1973
Trechus orthapicalis Belousov & Kabak, 1998
Trechus ortizi Espanol, 1970
Trechus osellai Battoni & Vigna Taglianti, 1994
Trechus osmanilis Daniel & Daniel, 1902
Trechus ovatus Putzeys, 1846
Trechus ovipennis Motschulsky, 1845
Trechus ovtshinnikovi Belousov & Kabak, 1992
Trechus pachycerus Apfelbeck, 1918
Trechus pallens Belousov & Kabak, 1994
Trechus pallidulus Ganglbauer, 1891
Trechus pamirensis Belousov & Kabak, 1996
Trechus pamphylicus Jeanne, 1996
Trechus pandellei Kraatz, 1877
Trechus paphlagonicus Maran, 1940
Trechus patrizzii Jeannel, 1960
Trechus pavlovskii dolonicus Belousov & Kabak, 1992
Trechus pavlovskii Jeannel, 1962
Trechus pecignai Toribio, 1992
Trechus pecoudi Colas & Gaudim, 1935
Trechus pennisii Magrini, 1984
Trechus pereirai Borges; Serrano & Amorim, 2004
Trechus perinii Holdhaus, 1950
Trechus perissus Andrewes, 1936
Trechus perpusillus Mateu & Deuve, 1979
Trechus perreaui Deuve & Queinnec, 1985
Trechus pertyi Heer, 1837
Trechus phami Deuve, 1981
Trechus phanagoriacus Belousov, 1990
Trechus piazzolii Focarile, 1950
Trechus picoensis Machado, 1988
Trechus pieltaini Jeannel, 1920
Trechus pilisensis Csiki, 1918
Trechus pilosicornis Deuve & Queinnec, 1993
Trechus pilosipennis Jeannel, 1954
Trechus pinkeri Ganglbauer, 1891
Trechus pirinicus Pawlowski, 1972
Trechus pisuenensis Ortuno & Toribio, 2005
Trechus placidus Jeannel, 1962
Trechus planioculus Belousov & Kabak, 1993
Trechus planipennis Rosenhauer, 1856
Trechus planiusculus Gesto, 1858
Trechus platypterellus Belousov, 1995
Trechus plicatulus Miller, 1868
Trechus pochoni Jeannel, 1939
Trechus pohorjeensis Donabauer, 2006
Trechus polonorum Pawlowski, 1979
Trechus pomonae Fall, 1901
Trechus priapus Daniel, 1902
Trechus processifer Belousov & Kabak, 1992
Trechus przewalskyi Belousov & Kabak, 1993
Trechus pseudoalmonius Deuve, 1993
Trechus pseudoalyshensis Deuve & Queinnec, 1992
Trechus pseudocameroni Deuve, 1996
Trechus pseudocholaensis Deuve, 1998
Trechus pseudomontanellus Rizun, 1994
Trechus pseudopiceus Daniel & Daniel, 1898
Trechus puetzi Moravec & Wrase, 1998
Trechus pulchellus Putzeys, 1846
Trechus pulpani Reska, 1965
Trechus pulvinipenis Belousov & Kabak, 1999
Trechus pumilio Jeannel, 1923
Trechus pumilus Jeannel, 1927
Trechus pumoensis Deuve, 1998
Trechus putchkovi Belousov & Kabak, 1996
Trechus putzeysi Pandelle, 1867
Trechus pygmaeus Daniel & Daniel, 1898
Trechus pyrenaeus Dejean, 1831
Trechus qagcaensis Deuve, 1996
Trechus qinghaicus Deuve & Queinnec, 1993
Trechus quadrimaculatus Motschulsky, 1850
Trechus quadristriatus (Schrank, 1781)
Trechus quarelicus Belousov, 1987
Trechus raffrayanus Jeannel, 1954
Trechus rambouseki Breit, 1909
Trechus ravasinianus Lorenz, 1998
Trechus regularis Putzeys, 1870
Trechus renei Belousov, 1990
Trechus rhilensis Kaufmann, 1884
Trechus rhodopeius Jeannel, 1921
Trechus robustapicalis Belousov & Kabak, 1998
Trechus ronchettii Reitter, 1911
Trechus roparzhemoni Morvan, 1982
Trechus rotroui Antoine, 1934
Trechus rotundatus Dejean, 1831
Trechus rotundipennis (Duftschmid, 1812)
Trechus rouxi Deuve, 1995
Trechus rouxioides Deuve, 2005
Trechus rubens (Fabricius, 1792)
Trechus rudolphi Ganglbauer, 1891
Trechus rufulus Dejean, 1831
Trechus ruthi Jeannel, 1929
Trechus sachalinensis Lafer, 1989
Trechus safranboluensis Donabauer, 2004
Trechus sagax Jeannel, 1960
Trechus saglensis Shilenkov, 1998
Trechus sajanensis Moravec, 1993
Trechus sajuncaicus Monguzzi, 2002
Trechus salassus Jeannel, 1927
Trechus sambylensis Belousov & Kabak, 1994
Trechus saulcyanus Csiki, 1928
Trechus sauricus Belousov & Kabak, 1992
Trechus saxicola Putzeys, 1870
Trechus sbordonii Vigna Taglianti, 1967
Trechus scapulatus Belousov & Kabak, 1993
Trechus schaufussi Putzeys, 1870
Trechus schaumii Pandelle, 1867
Trechus schawalleri Deuve & Hodebert, 1991
Trechus schillhammeri Donabauer, 2006
Trechus schimperanus Jeannel, 1954
Trechus schmalfussi Baehr, 1983
Trechus schoenmanni Donabauer & Lebenbauer, 2005
Trechus schuelkei Moravec & Wrase, 1998
Trechus schuhi Donabauer, 2007
Trechus schwarzi Jeannel, 1931
Trechus schwienbacheri Donabauer & Lebenbauer, 2003
Trechus sciakyellus Deuve, 2001
Trechus scitus Jeannel, 1960
Trechus scotti Jeannel, 1936
Trechus selaensis Deuve, 2006
Trechus semenovi Belousov & Kabak, 1992
Trechus seserligensis Shilenkov, 1998
Trechus sessitanus Monguzzi, 1985
Trechus shaanxiensis Moravec & Wrase, 1998
Trechus shaid Belousov & Kabak, 1998
Trechus shakhensis Belousov, 1987
Trechus sharpi Jeannel, 1921
Trechus shatrovskyi Belousov & Kabak, 1994
Trechus shchurovi Belousov & Kabak, 1996
Trechus shilenkovi Belousov & Kabak, 1992
Trechus shinganensis Shilenkov, 1998
Trechus shivalensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus sichuanus Deuve, 1988
Trechus signatus Wollaston, 1857
Trechus sikhotealinus Ueno & Lafer, 1994
Trechus silveiranus Lompe, 1997
Trechus simbuaensis Deuve & Hodabert, 1991
Trechus simienensis Jeannel, 1954
Trechus simplicens Belousov & Kabak, 1993
Trechus sinuatus Schaum, 1860
Trechus sinus Belousov & Kabak, 2001
Trechus sivellae Monguzzi, 2002
Trechus skoupyi Moravec & Zieris, 1998
Trechus sodalis Jeannel, 1960
Trechus sogdianus Belousov & Kabak, 1998
Trechus sokolovi Belousov, 1990
Trechus solarii Jeannel, 1921
Trechus soma Mateu & Deuve, 1979
Trechus songoricus Belausov & Kabak, 1992
Trechus sotshiensis Belousov, 1987
Trechus splendens Gemminger & Harold, 1868
Trechus stanovskyi Maravec, 1993
Trechus stictulus Belousov & Kabak, 1998
Trechus stipraisi Belousov & Kabak, 1992
Trechus straneoi Jeannel, 1931
Trechus strasseri Ganglbauer, 1891
Trechus striatulus Putzeys, 1847
Trechus stricticollis Jeannel, 1927
Trechus strigipennis Kiesenwetter, 1861
Trechus strongylus Jeannel, 1935
Trechus suan Belousov & Kabak, 1994
Trechus subacuminatus Fleischer, 1898
Trechus subcordatus Chaudoir, 1846
Trechus sublaevis Raffray, 1880
Trechus subnotatus Dejean, 1831
Trechus suensoni Jeannel, 1957
Trechus suluk Belousov & Kabak, 1996
Trechus sundukovi Moravec & Wrase, 1997
Trechus surdipennis Mateu & Deuve, 1979
Trechus surkiensis Deuve, 2004
Trechus susamyrensis Belousov & Kabak, 1992
Trechus suturalis Putzeys, 1870
Trechus svanicus Belousov, 1989
Trechus sylviae Lompe, 2000
Trechus sylvicola Daniel & Daniel, 1898
Trechus szujeckii Pawlowski, 1972
Trechus taghizadehi Morvan, 1974
Trechus talassicus Belousov & Kabak, 1992
Trechus talgarensis Jeannel, 1927
Trechus tamangi Schmidt, 1998
Trechus tamurensis Deuve & Hodebert, 1991
Trechus tarbagataicus Belousov & Kabak, 1992
Trechus tardokijanensis Lafer, 1989
Trechus tchibiloevi Anichtchenko, 2009 Text RU
Trechus teberdanus Jeannel, 1960
Trechus teletskianus Belousov & Kabak, 1994
Trechus tempestivus Panzer, 1799
Trechus tenoensis Israelson & Palm, 1979
Trechus tentek Belousov & Kabak, 1996
Trechus tenuilimbatus Daniel & Daniel, 1898
Trechus tenuiscapus Lindroth, 1961
Trechus terceiranus Machado, 1988
Trechus terrabravensis Borges; Serrano & Amorim, 2004
Trechus terskeiensis Belousov & Kabak, 1992
Trechus tesnensis Belousov & Kabak, 1999
Trechus tetracoderus Gemminger & Harold, 1868
Trechus thai Deuve, 1995
Trechus thaleri Franz, 1991
Trechus thessalicus Meixner, 1928
Trechus thessalonicus Jeannel, 1930
Trechus thibetanus Jeannel, 1928
Trechus thorectes Ueno, 1983
Trechus thorungiensis Schmidt, 1994
Trechus tianchi Perreau, 1992
Trechus tianshanivagus Deuve, 1993
Trechus tilitshoensis Schmidt, 1994
Trechus tingitanus Putzeys, 1870
Trechus tishetshkini Belousov & Kabak, 1994
Trechus toksanbaicus Belousov & Kabak, 1993
Trechus tolucensis Bolivar & Pieltain, 1941
Trechus topaz Belousov & Kabak, 1998
Trechus toroticus Belousov & Kabak, 1996
Trechus torrentialis Apfelbeck, 1908
Trechus torressalai Ortuno & Arillo, 2005
Trechus torretassoi Jeannel, 1937
Trechus trachypachys Sciaky & Pavesi, 1995
Trechus tristiculus Daniel & Daniel, 1898
Trechus tshildebaevi Belousov & Kabak, 1992
Trechus tshitsherini Belousov, 1987
Trechus tumidus Jeannel, 1921
Trechus turgenicus Belousov & Kabak, 1994
Trechus turkestanicus Belousov & Kabak, 1992
Trechus turnai Deuve & Queinnac, 1993
Trechus turnaianus Deuve, 1993
Trechus turnaioides Deuve, 1998
Trechus turukensis Belousov & Kabak, 1992
Trechus tuxeni Jeannel, 1957
Trechus tychus Jeannal, 1960
Trechus tyrrhenicus Jeannel, 1927
Trechus tyshkanensis Deuve & Queinnec, 1992
Trechus uenyeensis Donabauer, 2006
Trechus ulrichi Pawlowski, 1976
Trechus umbricola Wollaston, 1854
Trechus unisetiger Ueno, 1997
Trechus urartaeus Pavesi & Sciaky, 1994
Trechus usgentensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus utschderensis Reitter, 1890
Trechus uygur Deuve, 1993
Trechus uygurorum Belousov & Kabak, 1994
Trechus uyttenboogaarti Jeannel, 1936
Trechus valbonensis Jeannel, 1927
Trechus validicollis Sciaky & Pavesi, 1995
Trechus validipes Daniel, 1902
Trechus valikhanovi Belousov & Kabak, 1993
Trechus vallestris Daniel & Daniel, 1898
Trechus varendorffi Sainte-Claire Deville, 1903
Trechus vietnamicus Ueno, 1995
Trechus vignai Casale, 1979
Trechus viti Pawlawski, 1977
Trechus wagneri Ganglbauer, 1906
Trechus walteri Pawlowski, 1978
Trechus weiratheri Jeannel, 1929
Trechus weiserti Donabauer, 2007
Trechus weixiensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus winkleri Jeannel, 1927
Trechus witkowskii Pawlowski, 1978
Trechus wittmeri Ueno, 1977
Trechus wrcecionkoianus Donabauer, 2005
Trechus wrzecionkoi Deuve, 1996
Trechus wutaicola (Deuve, 1988)
Trechus xiei Deuve, 1992
Trechus xinjiangensis Deuve, 1992
Trechus xiwuensis Deuve, 1996
Trechus yanoi Jeannel, 1937
Trechus yaralensis Belousov & Kabak, 1998
Trechus yasudai Ueno, 1973
Trechus yengensis Morvan, 1982
Trechus zaerensis Antoine, 1928
Trechus zamotajlovi Belousov, 1990
Trechus zangherii Jeannel, 1927
Trechus zarandicus Moravec, 1986
Trechus zaslavskii Jeannel, 1962
Trechus zetteli Donabauer, 2007
Trechus zhabyk Belousov & Kabak, 1994
Trechus zhangi Deuve, 1989
Trechus zhaosuensis Deuve, 2004
Trechus zhdankoi Belousov & Kabak, 1992
Trechus ziganensis Jeanne, 1976
Trechus zinovievi Belousov & Kabak, 1996
Trechus zintshenkoi Belousov & Kabak, 1999
Trechus zoigeicola Belousov & Kabak, 1998
Trechus zoigensis Deuve, 1989
Trechus zolotikhini Belousov, 1990
Trechus zonguldakensis Donabauer, 2004
Trechus zvarici Belousov & Kabak, 1998
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Trechus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Trechus i Encyclopedia of Life
(en) Trechus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Trechus hos Artsdatabanken
(sv) Trechus hos Dyntaxa
(en) Trechus hos Fauna Europaea
(en) Trechus hos ITIS
(en) Trechus hos NCBI
(en) Kategori:Trechus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trechus – detaljert informasjon på Wikispecies
Trechus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Trechus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Trechus (Trechus) quadristriatus - bilde
Norsk Entomologisk forening | * underslekter: | 191,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinesen_forlag | 2023-02-04 | Heinesen forlag | ['Kategori:Danske forlag', 'Kategori:Norske forlag'] | Heinesen forlag er et norsk-dansk forlag som gir ut skjønnlitteratur og bøker innen kunst og kultur. Forlaget ble etablert i 2005 og utgir rundt ti titler hvert år.
| Heinesen forlag er et norsk-dansk forlag som gir ut skjønnlitteratur og bøker innen kunst og kultur. Forlaget ble etablert i 2005 og utgir rundt ti titler hvert år.
== Eksterne lenker ==
Heinesen Forlags nettsted Arkivert 17. januar 2019 hos Wayback Machine. | Heinesen forlag er et norsk-dansk forlag som gir ut skjønnlitteratur og bøker innen kunst og kultur. Forlaget ble etablert i 2005 og utgir rundt ti titler hvert år. | 191,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_af_Klercker | 2023-02-04 | Georg af Klercker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kristianstad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Georg af Klercker (født 15. desember 1877, død 13. november 1951) var en svensk filmregissør i stumfilmperioden.
| Georg af Klercker (født 15. desember 1877, død 13. november 1951) var en svensk filmregissør i stumfilmperioden.
== Biografi ==
Georg af Klercker var sønn til major Ernst Fredrik af Klercker. Han valgte å gå i farens fotspor frem til 1907. Da bestemte han seg for å jobbe med det han virkelig interesserte seg for; teater. Samme år som han forlot løytnant-stillingen fikk han jobb ved Hjallmar Selenders teaterselskap. Han var også en kort periode innom den Kungliga Dramatiska Teatern, kjent i Sverige som Dramaten.
Det var først i 1912 Georg af Klercker fikk en skikkelig oppsving i sin karriere. Da ble han ansatt i 'AB Svensk biografteater (Svensk Bio) av Charles Magnusson og fikk stilling som ateliersjef i deres ny Lidingön-ateliet. Georg af Klerker regisserte også sin første film i 1912 To brødre (1912), svensk oversettelse Två Bröder. Dessverre ble den totalforbudt på grunn av grove forbryterscener.
Georg af Klercker hadde et godt arbeidsforhold til Siegmund Popert, og da Charles Magnusson/Svensk Bio brøt samarbeidet med Pathé Freres, valgte af Klercker å være trofast til sin franske arbeidsgiver. Men det kan også ha ligget andre årsaker til grunn for hans avgjørelse om å forlate Svensk Bio. Dette kan ha vært å gjøre med Charles Magnussons delegering av ansvar. Selv om af Klercker var ateliersjef så ble Victor Sjöström, Magnussons favoritt regissør, tildelt rollen som overregissør og sjef for innspillingene. Dette kan med stor sannsynlighet distansert arbeidsforholdet til af Klercker og Magnusson.
Sammen med Pathé forlot Georg af Klercker Sverige og dro til Frankrike for å fortsette sin filmkarriere der, først og fremst for å utbedre sine filmatske evner. Han vendte tilbake til Sverige i 1915 og ble ansatt som sjef for spillefilmer i et nyopprettet filmselskap, Hasselblads Fotografiska Aktiebolag. Sammen med Lars Bergstrøms AB Victoria Filmbyrå produserte og distribuerte de filmer.
Georg af Klercker sin filmkarriere nådde sitt høydepunkt i 1916. Da regisserte han 16 filmer det ene året. Hans innsats i Hasselblad var så stor så selskapet gikk forbi Svensk Bio i antall produksjoner dette året. Dette er en sensasjon i seg selv med tanke på Svensk Bio sin mektige markedsstilling. af Klerckers filmatiseringer gikk for det meste i melodramaer og sensasjonsfilmer. Dette er kjente filmer i disse sjangrene; Mysteriet natten till den 25. (1916), Fangen på Karlstens Fästning (1916), Kärleken segrar (1916) og Mellom liv och död (1916).
Til tross for enorm innsats i Hasselblad ble af Klercker ikke lenger ønsket i svensk film ved inngangen av 1917. Dette var det flere årsaker til. Melodramane begynte å kjede kritikerne. I tillegg hadde af Klercker hadde fått fritt økonomisk spillerom året 1916, men mot slutten av 1. verdenskrig var det vanskeligere å få tak i filmruller. Dermed måtte antall produksjoner settes ned. I stedet ble det en satsing på kvalitetsfilmer, noe som innebar større produksjonskostnader. Hasselblad fusjonerte inn i AB Filmindustri Skandia for å få ny og frisk kapital. Georg af Klerckers produksjonsmåte var ikke lenger i tråd med datidens konjunkturer. I 1918 gav han seg som regissør (med et lite unntak i 1926, Flickorna på Solvik), for å jobbe som direktør på høyfjelshotellet i Åre.
Georg af Klercker blir ansett som en av de tre «fedrene» til svensk gullalder innenfor film. Han var gift med skuespillerinnen Selma Wiklund af Klercker.
== Filmografi ==
1926 - Flickorna på Solvik
1918 - Fyrvaktarens dotter
1918 - Nattliga toner
1918 - Nobelpristagaren
1917 - Löjtnant Galenpanna
1917 – Revelj
1917 - Brottmålsdomaren
1917 - För hem och härd
1917 - Förstadsprästen
1917 - Mellan liv och död
1917 - Ett konstnärsöde
1917 - I mörkrets bojor
1916 - Vägen utför
1916 – Kärleken segrar
1916 - Mysteriet natten till den 25.
1916 - Ur en foxterriers dagbok
1916 - Trägen vinner eller Calle som skådespelare
1916 - Svärmor på vift eller Förbjudna vägar
1916 - Calle som miljonär
1916 - Calles nya kläder
1916 - Bengts nya kärlek eller Var är barnet?
1916 - Aktiebolaget Hälsans gåva
1916 - Ministerpresidenten
1916 - Fången på Karlstens fästning
1916 – Nattens barn
1916 – Högsta vinsten
1916 - I minnenas band
1916 - De pigorna, de pigorna!
1915 - I kronans kläder
1915 – Rosen på Tistelön
1914 - För fäderneslandet
1913 - Ringvall på äventyr
1913 – Skandalen
1913 - Med vapen i hand
1912 - Dödsritten under cirkuskupolen
1912 - Jupiter på jorden
1912 - Musikens makt
1912 – Två bröder
1912 – I livets vår
== Referanser ==
== Kilder ==
Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
Hedling, Erik: Blågult flimmer, Svenska Filmanalyser. Lund:Studentlitteratur. 1998
== Eksterne lenker ==
(en) Georg af Klercker på Internet Movie Database
(sv) Georg af Klercker i Svensk Filmdatabas
(da) Georg af Klercker på Filmdatabasen
(en) Georg af Klercker på AllMovie
(en) Georg af Klercker hos The Movie Database
http://www.stumfilm.no/svensk_filmhistorie_hovedside.html | Georg af Klercker (født 15. desember 1877, død 13. | 191,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kru%C5%A1evac | 2023-02-04 | Kruševac | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1371', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Serbiastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Kruševac (serbisk: Крушевац) er en by og kommune i det sentrale Serbia. Kommunen har 149 732 innbyggere (2002) og byen har 75 256 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 854 km²
Byen er det administrative sentrum for distriktet Rasina.
97% av innbyggerne i Kruševac er serbere.
| Kruševac (serbisk: Крушевац) er en by og kommune i det sentrale Serbia. Kommunen har 149 732 innbyggere (2002) og byen har 75 256 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 854 km²
Byen er det administrative sentrum for distriktet Rasina.
97% av innbyggerne i Kruševac er serbere.
== Vennskapsbyer ==
Pistoia, Italia (1966)
Trogir, Kroatia (1972)
Travnik, Bosnia-Hercegovina (1972)
Korfu, Hellas (1985)
Szentendre, Ungarn (1990)
Qiryat Gat, Israel (1990)
Râmnicu Vâlcea, Romania (2003)Andre offisielle samarbeidsbyer:
Volgograd, Russland (1999)
Stara Zagora, Bulgaria (2000)
Rjazan, Russland (2000)
Žalec, Slovenia (2006)
Bijeljina, Bosnia-Hercegovina (2006)
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kruševac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kruševac (serbisk: Крушевац) er en by og kommune i det sentrale Serbia. Kommunen har 149 732 innbyggere (2002) og byen har 75 256 innbyggere (2002). | 191,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korsnesfjorden | 2023-02-04 | Korsnesfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Aure', 'Kategori:Fjorder i Heim'] | Korsnesfjorden er en del av Vinjefjorden i Aure og Halsa kommuner på Nordmøre. Fjorden ligger på sørsida av øya Stabblandet og strekker seg 6,5 kilometer østover til Arasvikfjorden. Fjorden starter i vest mellom Korsneset i sør og Flesaskjer ved Flåsåsundet i nord. I øst ender fjorden mellom Taknes i sør og Bergeneset i nord ved enden av Imarsundet.
| Korsnesfjorden er en del av Vinjefjorden i Aure og Halsa kommuner på Nordmøre. Fjorden ligger på sørsida av øya Stabblandet og strekker seg 6,5 kilometer østover til Arasvikfjorden. Fjorden starter i vest mellom Korsneset i sør og Flesaskjer ved Flåsåsundet i nord. I øst ender fjorden mellom Taknes i sør og Bergeneset i nord ved enden av Imarsundet.
== Referanser == | Korsnesfjorden er en del av Vinjefjorden i Aure og Halsa kommuner på Nordmøre. Fjorden ligger på sørsida av øya Stabblandet og strekker seg 6,5 kilometer østover til Arasvikfjorden. | 191,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%8Ca%C4%8Dak | 2023-02-04 | Čačak | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Sider med kart'] | Čačak (serbisk kyrillisk: Чачак) er en by og kommune i det sentrale Serbia, som ligger 140 kilometer fra Beograd. Kommunen har 117 072 innbyggere (2002) og byen har 105 092 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 636 km².
Byen er det administrative sentrum for distriktet Moravica. Čačak er også hovedsenter for industriell, kulturell og sportsvirksomhet i hele distriktet.
99% av innbyggerne i Čačak er serbere.
| Čačak (serbisk kyrillisk: Чачак) er en by og kommune i det sentrale Serbia, som ligger 140 kilometer fra Beograd. Kommunen har 117 072 innbyggere (2002) og byen har 105 092 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 636 km².
Byen er det administrative sentrum for distriktet Moravica. Čačak er også hovedsenter for industriell, kulturell og sportsvirksomhet i hele distriktet.
99% av innbyggerne i Čačak er serbere.
== Vennskapsbyer ==
Kateríni, Hellas
Turčianske Teplice, Slovakia
Filippoi, Hellas
Han Pijesak, Bosnia-Hercegovina
Bratunac, Bosnia-Hercegovina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Čačak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Čačak (serbisk kyrillisk: Чачак) er en by og kommune i det sentrale Serbia, som ligger 140 kilometer fra Beograd. Kommunen har 117 072 innbyggere (2002) og byen har 105 092 innbyggere (2002). | 191,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Gallatin | 2023-02-04 | Albert Gallatin | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Etnologer', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1761', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Pennsylvania', 'Kategori:Lingvister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Genève', 'Kategori:Personer fra USA født i Sveits', 'Kategori:Senatorer fra Pennsylvania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Frankrike', 'Kategori:USAs ambassadører til Storbritannia', 'Kategori:USAs finansministre'] | Abraham Alfonse Albert Gallatin (født 29. januar 1761 i Genève i Sveits, død 12. august 1849 i Astoria i New York City) var en amerikansk advokat, etnolog, lingvist, diplomat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets fjerde finansminister i perioden mellom 14. mai 1801 og 8. februar 1814 under presidentene Thomas Jefferson og James Madison. Gallatin spilte også en sentral rolle som leder av det demokratisk-republikanske partiet i USA og i grunnleggelsen av New York University.
| Abraham Alfonse Albert Gallatin (født 29. januar 1761 i Genève i Sveits, død 12. august 1849 i Astoria i New York City) var en amerikansk advokat, etnolog, lingvist, diplomat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets fjerde finansminister i perioden mellom 14. mai 1801 og 8. februar 1814 under presidentene Thomas Jefferson og James Madison. Gallatin spilte også en sentral rolle som leder av det demokratisk-republikanske partiet i USA og i grunnleggelsen av New York University.
== Biografi ==
Gallatin vokste opp i Sveits og ble uteksaminert fra Université de Genève. Han emigrerte til USA i 1780 og arbeidet som språklærer for fransk ved Harvard University før han deretter flyttet til det sørlige Pennsylvania (som da var en del av Virginia) hvor han etablerte byen New Geneva. Han fikk sin første politiske erfaring som delegat til delstaten Pennsylvanias konstitusjonelle kongress i 1789.
I perioden 1790 til 1792 fikk han lovgivende oppgaver som delstatsrepresentant for Pennsylvania før han gikk videre til Washington, D.C., hvor han tjenestegjorde som senator fra 1793 til 1794. Etter å ha tjenestegjort i representantenes hus fra 1795 til 1801 fikk Gallatin et beryktet rykte gjennom sitt arbeid som medlem gjennom finanskomiteen.
Hans ferdigheter innen finanser gjorde at han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Thomas Jefferson i 1801 og igjen gjennom den neste presidenten James Madison i 1809. Gallatin satt som finansminister i 13 år helt til han gikk av fra Madisons kabinett 1814. Etter perioden som finansminister ble han utnevnt til to separate ministerstillinger for USA, hvor den første var i Frankrike i perioden 1815 til 1823, men den andre var i Storbritannia i perioden 1826 til 1827.
Etter at han returnerte til statene i 1827 tjenestegjorde Gallatin som president i National Bank of New York, som senere skiftet navn til Gallatin National Bank of the City of New York, helt til 1849. Under samme tid var han også med på å grunnlegge New York University og American Ethnological Society. Abraham Alfonse Albert Gallatin døde den 12. august 1849 i Astoria i New York City.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Gallatin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Albert Gallatin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Albert Gallatin hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Albert Gallatin hos American National Biography
(en) USTreas.gov – Albert Gallatin (1801–1814) – Biografien til Gallatin hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Albert Gallatin (1801–1814) – Biografien til Gallatin hos Miller Center of Public Affairs. | Abraham Alfonse Albert Gallatin (født 29. januar 1761 i Genève i Sveits, død 12. | 191,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Knox | 2023-02-04 | Frank Knox | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs marineministre'] | William Franklin Knox (1874–1944) var en amerikansk politiker. Han var USAs marineminister under president Franklin D. Roosevelt under mesteparten av den andre verdenskrig. At Roosvelt utnevnte en republikaner var for å sikre tverrpolitisk støtte for utenriks- og forsvarspolitikken. Knox hadde tidligere vært visepresidentkandidat for republikanernes Alf Landon ved presidentvalget i 1936, da de tapte for Roosevelt.
| William Franklin Knox (1874–1944) var en amerikansk politiker. Han var USAs marineminister under president Franklin D. Roosevelt under mesteparten av den andre verdenskrig. At Roosvelt utnevnte en republikaner var for å sikre tverrpolitisk støtte for utenriks- og forsvarspolitikken. Knox hadde tidligere vært visepresidentkandidat for republikanernes Alf Landon ved presidentvalget i 1936, da de tapte for Roosevelt.
== Liv og virke ==
Han vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Boston og Grand Rapids. Begge foreldrene kom fra Canada.
Han tjenestegjorde i det frivillige kavaleriregimentet Rough Riders, der den senere president Theodore Roosevelt var nestkommanderende, under den spansk-amerikanske krigen i 1898.
Knox ble senere journalist, redaktør og eier av flere aviser. Han støttet Roosevelts kandidatur ved presidentvalget i 1912.
Da USA gikk inn i den første verdenskrig, tjenestegjorde Knox som amerikansk artillerioffiser med majors grad i Frankrike.
Knox støttet amerikansk hjelp til Storbritannia da den andre verdenskrig brøt ut. Demokraten Franklin D. Roosevelt utnevnte Knox til marineminister. Det ble dermed Knox som gjennomførte Roosevelts flåteopprustingsplan. I 1941 ble USA dratt inn i krigen, da marinebasen Pearl Harbor ble angrepet av japanerne.
Knox døde på sin post av et hjerneinfarkt i 1944 og ble bisatt ved Æresgravlunden i Arlington.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Knox – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frank Knox – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frank Knox hos American National Biography
(en) Frank Knox på Find A Grave | William Franklin Knox (1874–1944) var en amerikansk politiker. Han var USAs marineminister under president Franklin D. | 191,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Rasmussen | 2023-02-04 | Viktor Rasmussen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København'] | Viktor Kristoffer Rasmussen (født 10. januar 1882 i København, død 1. mai 1956 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben Gymnastik- og Svømmeforeningen Hermes i Frederiksberg.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4.-plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland.
| Viktor Kristoffer Rasmussen (født 10. januar 1882 i København, død 1. mai 1956 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben Gymnastik- og Svømmeforeningen Hermes i Frederiksberg.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4.-plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland.
== Eksterne lenker ==
(en) Viktor Rasmussen – Olympedia
(en) Viktor Rasmussen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viktor Rasmussen – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 191,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valjevo | 2023-02-04 | Valjevo | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Serbiastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Valjevo (serbisk: Ваљево) er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 96 761 innbyggere (2002) og byen har 61 600 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 905 km².
Byen er det administrative sentrum for distriktet Kolubara. Valjevo ligger nær elven Kolubara, og har et mildt og temperert klima.
| Valjevo (serbisk: Ваљево) er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 96 761 innbyggere (2002) og byen har 61 600 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 905 km².
Byen er det administrative sentrum for distriktet Kolubara. Valjevo ligger nær elven Kolubara, og har et mildt og temperert klima.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Valjevo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Valjevo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Valjevo (serbisk: Ваљево) er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 96 761 innbyggere (2002) og byen har 61 600 innbyggere (2002). | 191,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Skram-Jensen | 2023-02-04 | Marius Skram-Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Slagelse'] | Marius Halvor Skram-Jensen (født 1. mars 1881 i Slagelse, død 17. januar 1975 i Harriman i Tennessee) var en dansk turner. Han representerte klubben Kjøbenhavns Gymnastikforening.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget.
| Marius Halvor Skram-Jensen (født 1. mars 1881 i Slagelse, død 17. januar 1975 i Harriman i Tennessee) var en dansk turner. Han representerte klubben Kjøbenhavns Gymnastikforening.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget.
== Eksterne lenker ==
(en) Marius Skram-Jensen – Olympedia
(en) Marius Skram-Jensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marius Skram-Jensen – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 191,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kraljevo | 2023-02-04 | Kraljevo | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Serbiastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Kraljevo (serbisk: Краљево) er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 121 707 innbyggere (2002) og byen har 82 846 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 1 530 km²
Byen er det administrative sentrum for distriktet Raška. Kraljevo ligger nær elven Ibar.
| Kraljevo (serbisk: Краљево) er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 121 707 innbyggere (2002) og byen har 82 846 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 1 530 km²
Byen er det administrative sentrum for distriktet Raška. Kraljevo ligger nær elven Ibar.
== Vennskapsbyer ==
Sainte Foy-lès-Lyon, Frankrike
Sendenhorst, Tyskland
Ahlen, Tyskland
Zielona Góra, Polen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kraljevo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kraljevo (serbisk: Краљево) er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 121 707 innbyggere (2002) og byen har 82 846 innbyggere (2002). | 191,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_%C3%98stin_Ommundsen | 2023-02-04 | Arild Østin Ommundsen | ['Kategori:Amanda for beste foto', 'Kategori:Amandaprisen 2013', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen'] | Arild Østin Ommundsen (født 5. august 1969) er en norsk filmregissør og manusforfatter fra Stavanger.
I 1999 vant Østin Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp (1999). Han debuterte med spillefilmen Mongoland i 2001, hvor manuset ble skrevet sammen med Gro Elin Hjelle. Filmen vant Amandakomiteens gullklapper under Amandaprisen 2001. Mongoland var med på å starte Stavangerbølgen i norsk film, og flere av skuespillerne som var medvirkende har i ettertid hatt stor suksess. Han har siden regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003), Monstertorsdag (2004), Rottenetter (2009), Eventyrland (2013), Now It’s Dark (2018) og Tottori! Sommeren vi var alene (2020). For Eventyrland vant han en Amandapris og to Kanonpriser. Han mottok også både Aamot-statuetten og Rogaland fylkeskommunes kulturpris i 2013. I 2011 regisserte Østin Ommundsen den tredje filmen i filmtrilogien om Lillebror og Knerten, Knerten i knipe. Dette var hans debut som regissør for barnefilm.
Arild Østin Ommundsen er utdannet ved regilinjen på Høgskolen i Stavanger. Han er gift med skuespilleren Silje Salomonsen. Paret er bosatt i Stavanger.
| Arild Østin Ommundsen (født 5. august 1969) er en norsk filmregissør og manusforfatter fra Stavanger.
I 1999 vant Østin Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp (1999). Han debuterte med spillefilmen Mongoland i 2001, hvor manuset ble skrevet sammen med Gro Elin Hjelle. Filmen vant Amandakomiteens gullklapper under Amandaprisen 2001. Mongoland var med på å starte Stavangerbølgen i norsk film, og flere av skuespillerne som var medvirkende har i ettertid hatt stor suksess. Han har siden regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003), Monstertorsdag (2004), Rottenetter (2009), Eventyrland (2013), Now It’s Dark (2018) og Tottori! Sommeren vi var alene (2020). For Eventyrland vant han en Amandapris og to Kanonpriser. Han mottok også både Aamot-statuetten og Rogaland fylkeskommunes kulturpris i 2013. I 2011 regisserte Østin Ommundsen den tredje filmen i filmtrilogien om Lillebror og Knerten, Knerten i knipe. Dette var hans debut som regissør for barnefilm.
Arild Østin Ommundsen er utdannet ved regilinjen på Høgskolen i Stavanger. Han er gift med skuespilleren Silje Salomonsen. Paret er bosatt i Stavanger.
== Filmografi ==
1999: Før solen står opp (Kortfilm)
2001: Mongoland
2003: Hjemsøkt
2004: Monstertorsdag
2009: Rottenetter
2011: Knerten i knipe
2013: Eventyrland
2018: Now It’s Dark
2020: Tottori! Sommeren vi var alene
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Amandaprisen 2010 i klassen beste regi for Rottenetter
Amandaprisen 2013:Beste foto for Eventyrland
Nominert i klassen beste regi for Eventyrland
Nominert i klassen beste lyddesign foto for Eventyrland (sammen med Gisle Tveito)
Kanonprisen 2013:Beste regi for Eventyrland
Beste produsent for Eventyrland (sammen med Gary Cranner)
Nominert i klassen beste manus for Eventyrland
Nominert i klassen beste foto for Eventyrland
Aamot-statuetten 2013
Rogaland fylkeskommunes kulturpris 2013
Nominert til Amandaprisen 2021 i klassen beste regi for Tottori! Sommeren vi var alene (sammen med Silje Salomonsen)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arild Østin Ommundsen på Internet Movie Database
(sv) Arild Østin Ommundsen i Svensk Filmdatabas
(da) Arild Østin Ommundsen på Filmdatabasen
(fr) Arild Østin Ommundsen på Allociné
(en) Arild Østin Ommundsen på AllMovie
(en) Arild Østin Ommundsen hos The Movie Database | Arild Østin Ommundsen (født 5. august 1969) er en norsk filmregissør og manusforfatter fra Stavanger. | 191,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Thuesen | 2023-02-04 | Marius Thuesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Holbæk'] | Marius Laurits Theodor Jensen Thuesen (født 23. januar 1878 i Holbæk, død 12. juli 1941 i København) var en dansk turner. Han representerte klubben Kjøbenhavns Gymnastikforening.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4.-plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland.
| Marius Laurits Theodor Jensen Thuesen (født 23. januar 1878 i Holbæk, død 12. juli 1941 i København) var en dansk turner. Han representerte klubben Kjøbenhavns Gymnastikforening.
Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4.-plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland.
== Eksterne lenker ==
(en) Marius Thuesen – Olympedia
(en) Marius Thuesen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marius Thuesen – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 191,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0abac | 2023-02-04 | Šabac | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Serbiastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Šabac (serbisk kyrillisk: Шабац) er en by og en kommune i det nordvestlige Serbia. Kommunen har 122 893 innbyggere (2002) og byen har 55 163 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 795 km².
Byen er det administrative sentrum for distriktet Mačva. Šabac ligger ved elven Sava.
| Šabac (serbisk kyrillisk: Шабац) er en by og en kommune i det nordvestlige Serbia. Kommunen har 122 893 innbyggere (2002) og byen har 55 163 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 795 km².
Byen er det administrative sentrum for distriktet Mačva. Šabac ligger ved elven Sava.
== Vennskapsbyer ==
Argostoli
Fujima
Kiryat Atta
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Šabac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Šabac (serbisk kyrillisk: Шабац) er en by og en kommune i det nordvestlige Serbia. Kommunen har 122 893 innbyggere (2002) og byen har 55 163 innbyggere (2002). | 191,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rv%C3%A5gfjorden | 2023-02-04 | Årvågfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Aure', 'Kategori:Sider med kart'] | Årvågfjorden er en fjord i Aure kommune på Nordmøre. Den strekker seg 6 kilometer østover til Årvågen i botn av fjorden.
Fjorden har innløp ved det sørøstlige hjørnet av Skardsøya, mellom Espneset i nord og Klakkmyra i sør, hvor Dromnesundet fra nord møter Torsetsundet fra vest. I tillegg til Årvågen innerst i fjorden ligger flere gårder langs fjorden. På sørsida ligger Klakkmyra, Gjela, Bakkmyr og Nerbakk og på nordsida Hellandet og Haugen.Fv364 går langs sørsida av fjorden.
| Årvågfjorden er en fjord i Aure kommune på Nordmøre. Den strekker seg 6 kilometer østover til Årvågen i botn av fjorden.
Fjorden har innløp ved det sørøstlige hjørnet av Skardsøya, mellom Espneset i nord og Klakkmyra i sør, hvor Dromnesundet fra nord møter Torsetsundet fra vest. I tillegg til Årvågen innerst i fjorden ligger flere gårder langs fjorden. På sørsida ligger Klakkmyra, Gjela, Bakkmyr og Nerbakk og på nordsida Hellandet og Haugen.Fv364 går langs sørsida av fjorden.
== Referanser == | Årvågfjorden er en fjord i Aure kommune på Nordmøre. Den strekker seg 6 kilometer østover til Årvågen i botn av fjorden. | 191,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefano_Battistelli | 2023-02-04 | Stefano Battistelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Italienske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992'] | Stefano «Bibi» Battistelli (født 6. mars 1970 i Roma) er en tidligere rygg- og medleysvømmer fra Italia. Battistelli konkurrerte i to etterfølgende olympiske leker (1988 og 1992) og tok en bronse begge gangene. OL-medaljen fra Seoul i 1988 er den første noen gang tatt av italiensk svømmer.
| Stefano «Bibi» Battistelli (født 6. mars 1970 i Roma) er en tidligere rygg- og medleysvømmer fra Italia. Battistelli konkurrerte i to etterfølgende olympiske leker (1988 og 1992) og tok en bronse begge gangene. OL-medaljen fra Seoul i 1988 er den første noen gang tatt av italiensk svømmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Stefano Battistelli – Munzinger Sportsarchiv
(en) Stefano Battistelli – Olympedia
(en) Stefano Battistelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Stefano Battistelli – Italias olympiske komité
(en) Stefano Battistelli – swimrankings.net | }} | 191,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zolina | 2023-02-04 | Zolina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Zolina er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Zolina er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Zolini Sharp, 1886
slekten Zolina Roig-Junient & Cicchino, 2001
underslekt Idacarabus Lea, 1910
underslekt Merizodus Solier, 1849
underslekt Oopterus Guerin-Meneville, 1841
underslekt Percodermus Sloane, 1920
underslekt Pterocyrtus Sloane, 1920
underslekt Sloaneana Csiki, 1933
underslekt Synteratus Broun, 1909
underslekt Zolus Sharp, 1886
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zolina hos ITIS
(en) Zolina hos NCBI
(en) Kategori:Zolini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zolini – detaljert informasjon på Wikispecies
Zolina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Zolina er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 191,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Hviid | 2023-02-04 | Frederik Hviid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under EM i svømmesport 1999', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Europamestere i svømmesport for Spania', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Las Palmas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000'] | Frederik Carlo Hviid Köhler (født 9. november 1974 i Las Palmas, Gran Canaria) er en tidligere svømmer fra Spania. Hviid deltok i Sommer-OL i 1996 og 2000. På slutten av 1990-tallet tok Hviid en rekke medaljer i internasjonale kortbanemesterskap. Han konkurrerte også for American University i sin universitetskarrière.
| Frederik Carlo Hviid Köhler (født 9. november 1974 i Las Palmas, Gran Canaria) er en tidligere svømmer fra Spania. Hviid deltok i Sommer-OL i 1996 og 2000. På slutten av 1990-tallet tok Hviid en rekke medaljer i internasjonale kortbanemesterskap. Han konkurrerte også for American University i sin universitetskarrière.
== Referanser ==
== Kilder ==
Spanias olympiske komité Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Frederik Hviid Offisiell nettside
(en) Frederik Hviid – Olympics.com
(en) Frederik Hviid – Olympedia
(en) Frederik Hviid – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederik Hviid – FINA | }} | 191,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierrick_Bourgeat | 2023-02-04 | Pierrick Bourgeat | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Échirolles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pierrick Bourgeat (født 28. januar 1976 i Échirolles) er en fransk alpinist.
Han debuterte i verdenscupen 21. januar 1996, i et slalåmrenn i Veysonnaz, uten at han klarte å kvalifisere seg til finaleomgangen. Allerede i sitt andre renn i Park City knep han 26. poeng og dermed sine første verdenscuppoeng. Gjennombruddet i verdenstoppen kom i 1998, da han i slalåmrennet i Kranjska Gora kom på andreplass, bak Thomas Sykora. I løpet av karrieren har han oppnådd tre verdenscupseire. Under OL 1998 i Nagano ble han nummer 10 i slalåm, og i Torino 2006 kom han på åttendeplass i kombinasjonen og på 11.-plass i slalåm.
| Pierrick Bourgeat (født 28. januar 1976 i Échirolles) er en fransk alpinist.
Han debuterte i verdenscupen 21. januar 1996, i et slalåmrenn i Veysonnaz, uten at han klarte å kvalifisere seg til finaleomgangen. Allerede i sitt andre renn i Park City knep han 26. poeng og dermed sine første verdenscuppoeng. Gjennombruddet i verdenstoppen kom i 1998, da han i slalåmrennet i Kranjska Gora kom på andreplass, bak Thomas Sykora. I løpet av karrieren har han oppnådd tre verdenscupseire. Under OL 1998 i Nagano ble han nummer 10 i slalåm, og i Torino 2006 kom han på åttendeplass i kombinasjonen og på 11.-plass i slalåm.
== Verdenscupseire ==
== Verdensmesterskap ==
St. Anton 2001: 9.-plass i slalåm
St. Moritz 2003: 4.-plass i kombinasjonen
Bormio 2005: 3.-plass i lagøvelsen, 8.-plass i kombinasjonen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pierrick Bourgeat – Olympedia
(en) Pierrick Bourgeat – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pierrick Bourgeat – FIS (alpint)
(en) Pierrick Bourgeat – ski-db.com
Pierrick Bourgeats hjemmeside Arkivert 4. desember 2007 hos Wayback Machine. (fransk) | Pierrick Bourgeat (født 28. januar 1976 i Échirolles) er en fransk alpinist. | 191,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chaltenia_patagonica | 2023-02-04 | Chaltenia patagonica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chaltenia patagonica er en bille og den eneste i slekten Chaltenia, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er ikke registrert i Norge.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Chaltenia patagonica er en bille og den eneste i slekten Chaltenia, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er ikke registrert i Norge.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chaltenia patagonica i Encyclopedia of Life
(en) Chaltenia patagonica i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chaltenia patagonica hos NCBI
Chaltenia patagonica – detaljert informasjon på Wikispecies
Chaltenia patagonica – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Chaltenia patagonica er en bille og den eneste i slekten Chaltenia, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. | 191,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askeladden | 2023-02-04 | Askeladden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrfigurer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Askeladden, også kjent som Espen Askeladd og Oskeladden (nynorsk), er en oppdiktet rollefigur i flere norske folkeeventyr der han opptrer som hovedperson, ideal og helt. Han er yngstesønnen og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt.
Eventyret var svært populært i vikingetiden og middelalderen. På norrønt het Askeladden Kolbitr, «kullbiteren» som var til latter for andre menn, men til gjengjeld sin mors yndling.Navnet Askeladden skal være skapt av eventyrsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som en forskjønnende omskrivning av det folkelige «Oskefisen». Ordet fins i nedtegnelser fra Valdres, Hallingdal, Telemark og Vestlandet og blir brukt om «ein som sit og fis i oska», det vil si blåser i asken. I noen eventyr kalles skikkelsen Oskefoten, Tyrihans, Peik, Frikk eller bare «gutten».I Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe som kom i 1843, kalles han «Askepot».Ordet «askeladd» har seinere fått utvidet betydning i norsk som betegnelse på en person som gjør en uventet og eventyrlig karriere.
| Askeladden, også kjent som Espen Askeladd og Oskeladden (nynorsk), er en oppdiktet rollefigur i flere norske folkeeventyr der han opptrer som hovedperson, ideal og helt. Han er yngstesønnen og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt.
Eventyret var svært populært i vikingetiden og middelalderen. På norrønt het Askeladden Kolbitr, «kullbiteren» som var til latter for andre menn, men til gjengjeld sin mors yndling.Navnet Askeladden skal være skapt av eventyrsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som en forskjønnende omskrivning av det folkelige «Oskefisen». Ordet fins i nedtegnelser fra Valdres, Hallingdal, Telemark og Vestlandet og blir brukt om «ein som sit og fis i oska», det vil si blåser i asken. I noen eventyr kalles skikkelsen Oskefoten, Tyrihans, Peik, Frikk eller bare «gutten».I Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe som kom i 1843, kalles han «Askepot».Ordet «askeladd» har seinere fått utvidet betydning i norsk som betegnelse på en person som gjør en uventet og eventyrlig karriere.
== Personlighet og rolle ==
Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han fremstilles tilsynelatende litt dum og naiv, men møter alle utfordringer uten motforestillinger, og vinner dermed «kongsdatteren og halve kongeriket». Dette bildet av Askeladden forsterkes av Ivo Caprinos dukkefilmer bygget på norske folkeeventyr.
I tradisjonell forståelse er Askeladden ofte oppfattet som bærer av «gode norske verdier», og framholdt som en slags idealskikkelse med trekk som eventyrlyst, mot, hjelpsomhet og idealisme. Han er den yngste av tre brødre Per, Pål og Espen Askeladd, også kalt Nyvil, Pøk og Oskefis eller Peter, Paul og Johannes. De to eldre brødrene er framfuse og selvsikre, og har tradisjonelt dominert Espen fordi de er eldre, vet best og kan mest – i kjent søskenflokkstil. Espen er den som de to eldre brødrene ikke tror kan klare å få til noe som helst. Han sitter hjemme ved grua, og raker i den og gjør lite fornuftig eller gagns arbeid – han sitter og «fis i oska» (fiser eller blåser i asken på kanten av grua) – det vil si at han er en som ikke tar seg til noe som helst, og er en lat «oskefis». Navnet Oskefisen ble i samtiden ansett som så udannet at en måtte finne på en forskjønnende erstatning som passet det lesende publikum bedre. I den første utgaven av norske folkeeventyr er yngstegutten i laget oftest kalt «Askepot». «Askeladden» dukket ikke opp i eventyrsamlingene før i senere utgaver.
Skikkelsen kan også tolkes som den yngste som av alle blir sett på som udugelig og bortskjemt, og heller ikke stilles krav til. Han kan også representere den som mor tradisjonelt holder hånden over og beskytter, som får lov til å sitte og ta seg ingenting til, annet enn å drømme og grave i asken. Men så viser det seg at Espen Askeladd er smartere, mer taktisk og mer lyttende og oppmerksom på andre og deres ve og vel og behov for hjelp. På denne måten når han målet, i motsetning til de egoistiske og enkle brødrene, som bare turer frem uten tanke for andre, og som dummer seg ut, ender i ulykken.
En kan dessuten tolke Espen Askeladd som et symbol for den norske fangstmann kontra den europeiske jordbruker. I Norge er alltid fisk å finne i havet, dyr i skogen, mineraler i fjellet og olje under havbunnen. Askeladd leter og finner, mens andre lands helter bygger sitt landbruk, og senere sin industri gjennom århundrer med hardt arbeid, ryddet sten for sten.
== Eventyr om Askeladden ==
Askeladden er hovedperson i disse folkeeventyrene fra Asbjørnsen og Moes samlinger:
Prinsessen som ingen kunne målbinde
Askeladden som kappåt med trollet
Dukken i gresset
Jomfruen på glassberget
Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i
De syv folene
Risen som ikke hadde noe hjerte på seg
Gjete kongens harer
Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg
Askeladden og de gode hjelperne
Gullslottet som hang i luften
Røderev og Askeladden
Per, Pål og Espen Askeladd
Askeladden som stjal sølvendene til trollet
=== Askeladden som kappåt med trollet ===
Eventyret handler om Per og Pål som blir skremt bort fra skogen, hvor de holder på med vedhogst, av trollet. Askeladden ber om å få med seg en stor nistepakke, og drar ut i skogen for å hugge ved. Han treffer på trollet, og svarer trollets trusler med å klemme mysen ut av en hvitost mens han roper til trollet «Tier du ikke still skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!». Trollet blir skremt, og hjelper Askeladden med å hugge ved. I kveldinga blir Askeladden invitert hjem til trollet, og Askeladden utfordrer han i kappeting. Askeladden tar sekken sin på magen, og heller mer grøt i sekken enn han putter i munnen. Når den er full, skjærer han opp «magen» og oppfordrer trollet til å gjøre det samme når han blir mett. Trollet dør, og Askeladden bringer hjem gull og sølv til familien sin.
Eventyret danner grunnlaget for Ivo Caprinos dukkefilm Gutten som kappåt med trollet fra 1967.
|}
=== Askeladden og de gode hjelperne ===
«Askeladden og de gode hjelperne» er et undereventyr som ble utformet av Peter Christen Asbjørnsen på grunnlag av oppskrifter fra Gudbrandsdalen. Det ble trykket første gang i Juletræet for 1851 under tittelen «Askeladden, som skulde bygge Skib, der gik paa baade Land og Vand».
Hjelpere er ett av hovedtrekkene i oppbygningen av et eventyr, og tilhører ofte de svake i samfunnet.
I dette eventyret utlover kongen kongsdatteren og halve kongeriket til den som kan lage en båt som kan gå like fort til vanns som til lands. Per og Pål forsøker seg først, og på veien møter de en mann som spør hva de er på vei for å gjøre og hva de har i sekkene sine. De lyver, og det de hugger, blir bare til trau. I sekken finner de møkk. Askeladden møter han den samme mannen og får hjelp av ham når han forteller sitt ærend. Mannen bygger skipet mens Askeladden sover, og når han er ferdig, får Askeladden beskjed om å ta med seg alle han møter på reisen. Og Askeladden tar med seg en rekke skapninger, som alle besitter overnaturlige evner. I den «klassiske» versjonen av eventyret er antallet sju, mens Caprinos dukkefilmversjon Askeladden og de gode hjelperne fra 1961 redusererer dem til tre.
Vel fremme på kongsgården liker ikke kongen synet av Askeladden og gir ham nye oppgaver. Askeladden ber om å få ta med seg en hjelper til hver og en av oppgavene, og disse hjelper ham med å få gjennomført oppgavene. Og til slutt får Askeladden kongsdattera og halve kongeriket med.
== Jemelka den dumme ==
I russiske folkeeventyr kalles Askeladden «Jemelja den dumme». Da faren hans dør, drar hans to brødre til byen, mens Jemelja bli hjemme og gå brødrenes koner til hånde. Han sitter helst på ovnen, men til slutt går han med på å hente vann i den tilfrosne elven, hugger hull i isen og fyller to bøtter. Han klarer også å fange en diger gjedde som ber om å bli sluppet fri. Gjedden lover ham gods og gull, noe Jemelja tviler på. Men gjedden overbeviser ham med trolldomsordene «På gjeddens bønn og for min lønn». Nå vandrer bøttene med vann av seg selv opp til huset, og veden hugger seg selv. Han vinner til og med tsarens datter Marya, selv om hun først spør om han kan gjøre seg litt penere. Med gjeddens trylleformel blir Jemelja «så vakker som himmelen ved daggry, den vakreste ungdom noen gang født». Men han finner ikke nåde for tsarens øyne, før han truer med å legge tsarriket øde med trylleformelen sin. Da blir tsaren skremt, ber om nåde og går med på ekteskapet. I russiske folkeeventyr møter en også «Ivan den dumme», en parallell til «den stygge andungen»; bak det stygge utseendet skjuler det seg en prins eller en svane.
== Referanser ==
== Se også ==
Oskefisen
Askepott
Tyrihans
Veslefrikk
Askeladdprisen
== Litteratur ==
«Askeladden – underdog? : var Askeladden psykisk utviklingshemmet?» Tony Valbergs artikkel i Samtiden, nr 4, 1996
== Eksterne lenker ==
(en) Askeladden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Norske sagn & eventyr | thumb|[[Askeladden og trollet fra folkeeventyret «Askeladden som kappåt med trollet». Illustrasjon av Theodor Kittelsen. | 191,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinozolus_yuae | 2023-02-04 | Sinozolus yuae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sinozolus yuae er en bille og representerer den eneste i slekten Sinozolina, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registrert i Norge. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes i Kina.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Sinozolus yuae er en bille og representerer den eneste i slekten Sinozolina, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registrert i Norge. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes i Kina.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sinozolus yuae i Encyclopedia of Life
(en) Sinozolus yuae i Global Biodiversity Information Facility
Sinozolus yuae – detaljert informasjon på Wikispecies
Sinozolus yuae – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Sinozolus yuae er en bille og representerer den eneste i slekten Sinozolina, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registrert i Norge. | 191,199 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.