Datasets:

thusken

/

bt-user-needs-2024

like 0

1forklare_og_gi_bakgrunn

Men snurte politifolk og «rusreform» uten skikkelig politisk vedtak skaper forvirring. En gjeng russebuss-sjåfører var nettopp i media og snakket om vold, rulling og hvitt pulver på høyttalerne. En av dem forteller at ungdom tror det er blitt lov med dop siden politiet knapt gidder å sjekke. «Jeg synes det er borti natten at politiet ikke gjennomfører razzia på bussene. Hvis de hadde gjort det, tror jeg ikke så mange hadde turt», sier sjåføren til A-magasinet. Noen dager senere sto FpU-leder Simen Velle frem i VG og fortalte om en gammel narkodom. Den ellers så dop-fordømmende partilederen Sylvi Listhaug berømmet ham for åpenheten. Samtidig, i Bergen, er det krisestemning på dopfronten. Fana-folket har arrangert tidenes største foreldremøte, og sentrum bekymrer seg for den åpne russcenen i Vågsbunnen. «Politiets virkemidler er ikke anerkjent i den ruspolitiske debatten», sa polititopp Morten Ørn under et debattmøte forrige tirsdag, og ga et tydelig spark til oppgjøret med fortidens narkopolitikk. Skal vi tolke alt dette som at det er hands off og fri flyt, og at politiet lar både russ og rusbrukere kjøre på? Riksadvokat Jørn Maurud – som legger føringer for dette – reagerte nesten momentant etter russesaken i A-magasinet, og rykket ut med kronikk og streng beskjed: Så hva skyldes forvirringen? Våren 2021 lå en historisk rusreform på bordet. Grunntanken var å gi brukere hjelp, i stedet for straff. Det var et sjeldent momentum: Avkriminalisering hadde gått fra kontroversielt til mainstream. «Lov og orden»-partiet Høyre hadde snudd. Folk flest syntes det var unødvendig å fylle fengslene med slitne narkomane. Samtidig ble det avdekket at politiet hadde drevet ulovlig rusransaking i årevis, og at etaten var infiltrert av antidop-aktivistene Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Alt lå til rette for et ruspolitisk paradigmeskifte. Men reformen kollapset da Arbeiderpartiet stemte mot. «Narkotika skal være forbudt», sa statsminister Jonas Gahr Støre. For ham handler dette om «et høykriminelt miljø» og «solidaritet med ungdom som forviller seg inn i dette». Etter en dramatisk kampvotering våren 2021, fikk han partiet med seg på å torpedere reformen, sammen med Senterpartiet og Frp. Støre lovet å gå tilbake til Stortinget og «samle seg om endringer». Siden har det knapt skjedd noe mer enn at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sagt nei til lokal rusreform i Oslo – og alle andre steder. Men i mellomtiden har domstolene faktisk gjennomført en liten rusreform. Etter den store reformdebatten våren 2021 blir tunge brukere straffet mildere – fordi synet på straff har endret seg. «Rusavhengighet er en sykdom hvor fengselsstraff er uten virkning», er begrunnelsen. I april 2022 fjernet Høyesterett hele straffen for en mann som oppbevarte fire gram heroin til eget bruk. I praksis betyr dette avkriminalisering for rusavhengige, konkluderte forsvarer John Christian Elden. Han kalte dommen «århundres største sosialpolitiske reform». Problemet er at en reform som skjer gjennom tilfeldige dommer og uten tydelige politiske vedtak, etterlater masse uklarheter. Hva betyr det egentlig å være «rusavhengig»? Hvor er den nedre grensen? To år etter reformdommen i Høyesterett, etterlyser Riksadvokaten fortsatt svar på dette – med god grunn. Påtalemyndigheten trenger tydelige signaler. Politiet har en lei historikk med å gå for langt i narkosaker. Nå har pendelen tilsynelatende slengt dem over i den andre grøften. «I frykt for å gjøre feil, lar man heller være å ransake om man er i tvil», sier leder for Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold. Støres argumentasjon da han sa nei til reform i 2021, handlet om at politiet neppe ville bidra til å løse narkoproblemet hvis straffesporet ble fjernet. Det polititopp Morten Ørn sa på debattmøtet om Vågsbunnen, tyder på at han hadde rett. Forbygging er ikke like barskt som å føre «krig mot narkotika». Og det kan jo tenkes at de som føler seg strippet for virkemidler, reagerer med å bli snurt og slepe beina etter seg. Problemet er at straffesporet skaper en uholdbar juridisk spagat: noen skal få hjelp og noen skal få straff – for nøyaktig samme handling. Det eneste som effektivt kan løse problemet, er et tydelig politisk vedtak om avkriminalisering av all narkotikabruk. Enn så lenge står politiet fritt til å gjøre razziaer på russebusser og stanse unge som eksperimenter med dop. Så kan vi håpe at historiene til folk som Simen Velle tvinger frem en ny diskusjon om dette er hensiktsmessig bruk av politimakt.

2oppdatere

Advokat Hege Skansen er kritisk til arbeidet styreleder Per Magnus Falnes har gjort for Inventa Finans og datterselskapene. Etter at fire eiendommer sist uke ble solgt, uten at aksjonærene var informert på forhånd, skriver Hege Skansen følgende i en e-post som BT har fått tilgang til via en av hennes klienter: «Dette er en svært skuffende utvikling, og nok en gang blir dere som aksjonærer møtt med uoversiktlige, mangelfulle og uklare tilbud.» Hun legger til: «Vi har stor forståelse for at dette er en frustrerende situasjon for dere». Hvilken hatt har han på? Når BT ber henne utdype kritikken, sier hun: – Jeg skulle ønske meg at vi kunne hatt en åpnere og tydeligere kommunikasjon oss advokater imellom. Vi har opplevd informasjonen fra Falnes som mangelfull og misvisende. – Hele saken kunne ha vært håndtert på en smidigere måte om Falnes hadde gitt oss bedre innsyn, fortsetter hun. Skansen kritiserer ikke Per Magnus Falnes og hans arbeid som advokat i det som er omtalt som Mekki-saken. – Det er viktig å forstå hvilken hatt Falnes til enhver tid har på seg. Det er i rollen som styreleder i Inventa-selskapene jeg synes det er grunn til å stille kritiske spørsmål. Ikke i rollen som advokat, sier hun. «Kan ikke gi klart råd om veien videre» I brevet til aksjonærene henviser advokatfirmaet til tilbudet Falnes har lagt frem fra eiendomsinvestoren JCH Eiendom AS. Tilbudet går ut på at hver aksje skal betales med drøye 700 kroner med oppgjør om fem år. Advokatfirmaet er bekymret og mener det er en risiko for at beløpet kan bli vanskelig å få utbetalt eller inndrevet. «Basert på den mangelfulle informasjonen vi har mottatt, kan vi ikke gi et klart råd hva gjelder veien videre», skriver Skansen. Personlig ansvarlig? I e-posten til aksjonærene heter det videre: «Et alternativ videre er å igangsette prosessen med å begjære Kalnor Eiendom AS konkurs.» Skansen peker på at man ved en konkursbehandling vil kunne få en grundig gjennomgang av selskapene og få avdekket eventuelle ulovligheter. Hun ser det også som en mulighet å rette krav om personlig ansvar mot tidligere styreledere og styremedlemmer. «Hva gjelder Falnes vises det til at hans håndtering av salgsprosessen, mangelfulle og misvisende informasjon, samt tidligere forespeilet tilbud, samlet sett kan gi grunnlag for et personlig ansvar», skriver hun. Komplisert og tidkrevende – Denne e-posten fra Skansen er jeg ikke kjent med. Jeg stiller meg undrende til innholdet, sier Falnes. Han understreker at det er kjøper som har fremsatt et tilbud til aksjonærene. – Det som er kjøpt er eiendommer fra Kalnor Eiendom AS, ikke aksjer, sier Falnes, Han beskriver ryddejobben han er inne i som svært komplisert og tidkrevende, og viser til avdekning av store ekstra kostnader som er kommet frem i salgsprosessen. – Uforstående til kritikken – Her er det ulovlig bruk og utleie, mangelfull og til dels fraværende oppfyllelse av branntekniske krav, samt lekkasjer og sviktende leieinntekter. Dette har naturlig nok påvirket den pris som kunne oppnås, sier Falnes. Han stiller seg uforstående til kritikken og gjør det klart at han ikke har gjort annet enn å forholde seg til disposisjonene som tidligere er gjort i selskapene. – Jeg finner det underlig at aksjonærer, som dessverre allerede er blitt påført tap gjennom drift over lang tid, nå påføres ytterlige kostnader uten at det synes fornuftig grunnlag for dette, sier Falnes. Om det Skansen sier om roller, svarer Falnes: – Å være styreleder og samtidig advokat for selskapet er ikke ideelt. Et styre treffer beslutninger, og advokaten jobber på oppdrag for styret. Jeg har for en kort, avgrenset periode påtatt meg begge rollene for at kreditorer og aksjonærer ikke skal påføres ytterligere tap. Sa opp klientforhold Etter at Falnes i flere måneder har prøvd å selge unna eiendommer i Inventa Finans, kunne han i begynnelsen av oktober fortelle at eiendommer var solgt. Ifølge grunnboken var Kalvedalsveien 7, Vestre Holbergsallmenningen 15, Søndre Munkelivsgaten 4 og Hans Holmboes gate 21 A alle overført fra Kalnor Eiendom AS til JCH Eiendom AS for 40 millioner kroner. Samtidig kom han med et nytt tilbud til aksjonærene i Kalnor Eiendom, som er et underbruk av Inventa Finans. Tilbudet var så dårlig at en av de mange investorene, Jan Jonsson, umiddelbart tok kontakt med Skansen og sa opp sitt klientforhold. Han mener det ikke lenger er noe å hente i de skakkjørte selskapene, og at investeringen han gjorde på 525.000 kroner nå er tapt. Hege Skansen har tidligere fortalt at hun har flere enn 30 klienter i denne saken. Hun vil ikke svare på om det er andre enn Jonsson som har trukket seg.

2oppdatere

Denne uken ble den nye rene sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet feiret. Nå er livet på vei tilbake i vannet. – Her var det store mengder gift og ganske dødt. Nå ser vi både hummer og torskestimer, sier Anne Christine Knag, prosjektleder for Renere Havn Bergen. Tirsdag ble det markert at prosjektet med å rense opp Store Lungegårdsvannet nå er ferdig. 84 tonn skrot er ryddet, og hele sjøbunnen er dekket av fine, nye masser. Selve sjøbunnen var ferdig rundt påske. En fersk undervannsvideo viser at bunnen allerede begynner å få mye liv. Kråkeboller og sjøstjerner er dukket opp, samt masse maneter og fiskestimer. En hummer som forskerne har merket, ser ut til å stortrives på de grunnere områdene mellom Nygårdsbroen og brannstasjonen. – Det er veldig mye ungfisk. Vi har sett lyr, hvitting og sjøørret, for eksempel, forteller Espen Rekdal, som har undersøkt bunnen med en såkalt ROV (undervannsdrone). Ikke minst fant han store stimer av torsk. – Det har jeg aldri sett her før. Det har vært en og annen torsk som har forvillet seg inn før, men ikke slike stimer av småtorsk som vi oppdaget nå. Rekdal tror dette bare er begynnelsen. – Før var bunnen veldig mudrete og løs. Nå er det fastere og sand. Det betyr at dyr som graver i sanden har begynt å etablere seg forsiktig. Det blir veldig spennende å se hvordan det utvikler seg, sier han. Prosjektet Renere Havn begynte i 2015, da Bergen fikk penger til å rense Puddefjorden. Staten betaler 75 prosent av utgiftene, mens kommunen tar resten. Tre år senere var Puddefjorden renset, og nå er også Store Lungegårdsvannet friskmeldt. – Men alt i 1993 gjorde vi funn av store mengder PCB og andre gifter i Vågen, Puddefjorden og Store Lungegårdsvannet, forteller miljødirektør Kjell Kvingedal ved Statsforvalteren. Han er strålende fornøyd med at vi nå endelig kan feire at to av tre områder er renset. Vågen gjenstår, men da trengs det mer penger fra staten. Tirsdag ble den nye rene sjøbunnen markert med båttur og en stor markering på Akvariet, der blant annet 60 elever fra Haukeland skole deltok. De har fulgt prosjektet og vært med å plukke boss. Sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet har vært sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter. Årsaken er tiår med forsøpling og forurensning fra industrien i området. Våren 2023 ble 84 tonn boss fjernet fra bunnen. Der fant man blant annet masse bildekk, båtvrak, sykler og annet som bergenserne har kvittet seg med på enkleste måte opp gjennom årene. Også BT har vært blant synderne. – Men nå er det ingen som vil kaste de gamle skrivemaskinene sine i vannet lenger, sa byråd Christine Kahrs i sin tale, før hun kom på at barna i salen neppe visste hva en skrivemaskin er. – Det er som en laptop. Og tenk: Vi fant faktisk en laptop i vannet også, så det viser at folk har kastet boss her inntil nylig. Nå må vi passe på at ingen gjør sånt igjen, formante hun. Arbeidet med å legge ut ny, og ren sjøbunn startet i oktober 2023, og ble gjort ved hjelp av den fjernstyrte, gule «sjøormen» som BT har skrevet om. Den var nødvendig for å komme seg under Nygårdsbroen og fordele sanden jevnt utover. Prosjektleder Elena Rusetskaya forteller at alt har gått etter planen. – Vi er veldig fornøyde. Det er nesten litt trist at det er over nå, for dette har vært et veldig positivt prosjekt. Målinger viser at massene ligger stabilt, og at giftmengdene nesten er borte. Rusetskaya forteller at tilbakemeldingene fra turgåere og forbipasserende også har vært gode. – Selv om vi jobbet under vann, skjønte alle at dette var et prosjekt som er bra for byen og naturen, sier hun. Selv om det er ferdig under vann, kan vi ikke unngå å legge merke til den avstengte, grå fyllingen langs vannet. Her skal det komme ny bystrand, men det prosjektet er kraftig forsinket etter en kostnadssprekk. – Det vil være tragisk dersom dette området blir liggende som en steinørken i årevis fremover, sier Katrine Nødtvedt (MDG), som deltok på markeringen. Vi spør derfor byråd Christine Kahrs om hva som skjer med bystranden. – Vi må dele opp prosjektet. Det er allerede brukt 120 millioner kroner, og kan komme ytterligere 455 millioner i kostnader. Det er et veldig stort løft å skulle ta for kommunen i den økonomiske situasjonen vi er i nå, sier hun. – Når kan det komme en beslutning om å sette i gang noe av arbeidet? – Vi håper på oktober, og at vi da kan sette i gang noe, sånn at det blir grønt her. Men det er kjempetrist at vi må utsette deler av bystrandprosjektet, sier Kahrs.

2oppdatere

– Jeg er veldig lei meg, skriver Alan Walker. EDM-stjernen Alan Walker turnerer og turnerer. Det har han gjort nesten nonstop i en årrekke. I tillegg pumper han ut musikk – tidligere denne måneden slapp han en singel med Ina Wroldsen, i mai kom en singel med skuespilleren og sangeren Kylie Cantrall. Fredag fortalte han sine følgere i sosiale medier at lørdagens konsert i Kuala Lumpur i Malaysia ikke blir noe av. – Den siste tiden har teamet mitt og jeg jobbet hardt med å sette sammen vårt største Walkerworld-show til nå i Kuala Lumpur, skriver Walker. Konserten på det som heter Surf Beach – Sunway Lagoon blir flyttet til en dato senere i år. Grunnen? – Uforutsette og uventede omstendigheter som er ute av mine og teamet mitt sine hender, skriver Walker. Walker skriver at showet de skal sette opp senere i år vil være et «even greater show». EDM-artisten står på scenen under Feelings-festivalen i Bergen i august. I september og oktober gjør han flere konserter i India. BT har forsøkt å få en kommentar fra Walkers manager Gunnar Greve til denne saken. Foreløpig uten hell.

2oppdatere

Fant flere feil og mangler da de sjekket bygningen etter brannen. Bjørn Næs, senioringeniør i Bergen brannvesen, sier de torsdag ettermiddag gjennomførte tilsyn sammen med huseieren etter brannen på utestedet Biskopen i sentrum. I samme bygg som puben er det inngang til og trappehus for hybler som ligger i andre og tredje etasje og på loftet, ifølge brannvesenet. – Trappen opp i boligdelen av bygget var full av røyk. Det skulle ikke skje. Det lukter fortsatt i flere hybler på grunn av dette, sa Næs torsdag ettermiddag. – Det ble pumpet røyk fra puben og rett inn i trappen, var tilbakemeldingen fra mannskapene som rykket ut. Det er et brannskille som ikke er tett, og det skal det være. BT har vært i kontakt med huseieren, som ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt. Tilsynet torsdag hadde fokus på rømningsveier og brannvarsling, opplyser Næs. Fredag morgen sier han at huseieren fikk beskjed om å ordne en del ting for at beboerne skulle kunne bli. – Han fikk beskjed om å skaffe en pose med seriekoblede røykvarslere og montere dem i alle hybler og i alle etasjene i trappeoppgangen. Dette sjekket vi at var gjort, sier Næs i brannvesenet. Brannvesenet gikk også inn i puben og monterte nye røykvarslere der. De «snakker» med de nye varslerne i boligdelen. – Alle varslerne er altså seriekoblet, slik at en alarm i puben vil høres også i boligdelen. Normalt er det også slik at en av de mulige rømningsveiene fra bygget går via kjelleren i puben, forteller Næs. – Når puben ble stengt, måtte det ordnes med en annen rømningsvei. Vi snakket med sameiet i nabobygget om å få rømme via deres kjeller, noe som ble ordnet. Huseier ble pålagt å informere alle sine beboere om dette tiltaket. Næs sier de også vurderte å gi huseieren pålegg om å sikre den angivelig ikke-tette platekonstruksjonen mellom puben og boligdelen, men kom til at de nevnte tiltakene i hvert fall hadde gjort sikkerheten mye bedre. – Vi landet på at folk kunne bli der. Men på sikt må huseier erstatte den ikke-tette sponplate­konstruksjonen mellom puben og trappen med en skikkelig konstruksjon. Brannvesen-ingeniøren sier huseier også må få inn et firma som kan tiltaksvurdere hele bygget. – Han er i en slik dialog allerede, sier Næs. Ifølge ham er det mange slike bygårder «som kanskje har enda dårligere brannsikkerhet enn denne». – De gamle bygårdene, og det er noen hundre av dem, er blant de farligste byggene vi har. Og da tenker jeg ikke bare på de tradisjonelle bygårdene i sentrum og tradisjonelle skorsteinshus. Politiet etterforsker saken. – Det vil bli foretatt i hvert fall ett avhør til fredag, og vedkommende vil da bli gitt status som mistenkt. Det gjelder en som var på jobb forut for dette, sa politiadvokat Per Øyvind Valland, påtaleansvarlig for brannsaken, fredag morgen. Fredag ettermiddag bekrefter han at avhøret ble gjennomført og at statusen til den avhørte er uendret. – Saken er fortsatt kodet som en undersøkelsessak og er ikke knyttet opp til noen straffebestemmelse, sier Valland. Han vil ikke gå inn på hva den mistenkte forklarte i avhøret. Valland har ikke hørt at vedkommende har noen advokatbistand. – Vi gjør avhør og ser på resultatene av de tekniske under­søkelsene. Når årsaken er funnet, må vi ut ifra informasjonen vi har hentet inn, vurdere om det kan være brudd på noen straffebud. – Hva betyr mistenktstatus? – Man skal gis en slik status hvis det kan tenkes at den som skal forklare seg, kan komme til å forklare seg om noe som kan sette vedkommende i straffansvar. Da skal man gis mistenktstatus og de rettene som følger med.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Starter krig og fred-samtaler i Gestapohuset. Stiftelsen Lenken Gestapohuset og Espeland fangeleir driver et historiebasert freds- og menneskerettighetssenter knyttet til andre verdenskrig. «Du må ikke sove» – Nå er det krig i Europa igjen. Vi lever i en krigstid og kanskje i en førkrigstid i Norge hvis vi ikke stiller oss bak Ukrainas frihetskamp som gjelder hele det frie Europa. Det er all grunn til å minne om Arnulf Øverland sitt dikt fra 1937: «Du må ikke sove», som vår folkekjære skuespiller Helge Jordal vil lese under arrangementet, sier Dag Steinfeld Stiftelsen Lenken starter derfor opp med sin første samtale om krigen i Ukraina. De arrangerer samtalen i samarbeid med Fritt Ukraina, og den finner sted på Ricks scene, onsdag 20. september kl. 18.00. Fra Stalin til Putin Den første samtalen har fått tittelen: «Fra Stalin og Hitler til Putin – Fra massakrene i Katynskogen og Barbijar til Budsja.» Det er en samtale mellom forfatter Roy Jacobsen og tidligere statssekretær og FN-ambassadør Morten Wetland og Dag Steinfeld. Alle tre har engasjert seg dypt for et Fritt Ukraina og samfunnsdebatten om krigen. Hør Jacobsen og Wetland fortelle om sitt engasjement på NRK. Wetland og Jacobsens har også vært med i lastebilkolonner med utstyr som klær, sivile biler og overvåkningsdroner frem til fronten. I samtalen vil de fortelle om sine opplevelser derfra. De trekker historiske linjer fra Stalins og Hitlers krigsforbrytelser under andre verdenskrig frem til dagens krigsforbrytelser under Putin. Panelet trekker paralleller mellom historisk og nåtidig vilje til å ofre Ukraina i forhandlinger med Putin for å sikre vår fred i Europa. Syv samtaler i året – Dette er starten på en serie med samtaler og forelesninger. Vi satser på syv forelesninger/samtaler i året, sier Dag Steinfeld. – Vil dere konkurrere med Senioruniversitetet? – Nei, på ingen måte, vi vil være et supplement til dem. Senioruniversitetet favner mye breiere. Vi vil holde oss til krig, fred og menneskerettigheter.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kjell Askeland døde 28. oktober, 87 år gammel. Etter kort sykeleie døde Kjell Askeland, 28. oktober i Stockholm. Han ble født 3. juni 1937 i Bergen. Vi møttes i et fysikklaboratorium ved NLHT. Som studentrepresentanter i Interimstyret for Universitetet i Trondheim (1969-70) ble interessen for universitetspedagogikk og – planlegging vekket. Dette resulterte i at vi utviklet DOK-systemet, der didaktikk og universitetets fysiske utforming var sentralt. Arbeidet ble beskrevet i bøker, presentert på konferanser og visualisert i vandreutstillingen «Framtidens högskola» i regi av Kunglig Byggnadsstyrelsen. I 1972 ble Roskilde Universitetscenter (RUC) etablert med en fysisk struktur basert på DOK- systemet. Sammen med Berit og barna Ingunn og Marius flyttet Kjell til Roskilde for å arbeide full tid i evalueringsprosjektet RUCEP. Senere ble han førsteamanuensis i pedagogikk ved Distrikthøgskolen på Lillehammer. I 1984 var han initiativtaker til og primus motor i Norsk Utdanningskonferanse (NUK) på Lillehammer, senere NKUL i Trondheim. Veien gikk videre til Stockholm, og boken «Pedagogisk poem» ble publisert. Den ble betraktet som et sentralt verk i samtidens pedagogiske diskurs. I Stockholm giftet Kjell seg med Kerstin Wrigert og sammen har de sønnen Leo. Kjell er også presentert som ung forfatter i to utgivelser av Ny norsk diktning. Som pensjonist ble Kjell engasjert til å gjøre en ekspertevaluering av Kaliningradprosjektet i regi av EU. De par siste årene har Kjell dessverre vært preget av Alzheimer, og i høst ble situasjonen dramatisk forverret. Med høyt engasjement har Kjell nærmest ustoppelig og på klingende bergensdialekt delt raust til alle rundt seg av sin kunnskap, filosofiske betraktninger, dikt og andre finurligheter. Sporene etter Kjell er tydelige og vesentlige. Fred over hans minne. Per Ivar Maudal

2oppdatere

Politiet håper å få sitt nye «sjøvåpen» tilbake i løpet av sommeren. I februar i fjor viste politiet frem sin nye superbåt. Med to V12-motorer bakpå og totalt 1200 heste­krefter skulle den svenske Marell M12 rib-båten gjøre vei i vellingen til sjøs. – Det skal veldig mye til for at vi ikke kan kjøre denne båten, uttalte sjøtjenestens fagleder, Magne Laastad Johnsholmen. Han viste da til at båten skal takle det meste av sjøforhold, i hvert fall innaskjærs. Men den nye politibåten, politidistriktets eneste, har støtt på helt andre problemer. Det har blant annet handlet om skadelige gasser og krav som ikke er oppfylt, slik BT skrev i desember. Nå viser det seg at båten har vært ute av drift helt siden BTs omtale i fjor. Faktisk har båten vært underlagt bruksforbud de syv siste månedene, siden starten av november. Det bekrefter politioverbetjent og seksjonsleder Dag Olav Sætre i sjøtjenesten i Vest politidistrikt. Båten er nå midlertidig overtatt av leverandøren, opplyser han. Det er for å utbedre «diverse feil» som er meldt inn på garantien, gjøre endringer for å tilpasse seg krav – og for å gjøre tiltak mot det brukerne har opplevd som «potensielt skadelig bensingasser i førerhuset». Sætre oppgir i en e-post at det er gjort målinger av nivået av gasser, i regi av HMS-avdelingene til Politidirektoratet (POD) og Politiets fellestjenester (PFT). Ifølge ham er konklusjonen at noe må gjøres med gassene før båten kan brukes operativt igjen. Foreløpig vet ikke politiet når de kan få det nye «sjøvåpenet» sitt tilbake, sier Sætre. Han håper den er klar i løpet av sommeren. – Nå er det veldig trykk på saken, og fremdriften er god. De har kommet fra Sverige og tatt med seg båten til et lokalt verksted. Så nå skjer det noe hver dag, sier en forsiktig optimistisk Sætre til BT. – De bør ha løst problematikken om ikke så altfor lang tid. Sætre sier dette nå er en sak mellom PFT og leverandøren. I mellomtiden? Da vil politiets sjøfolk «samhandle med de aktører som er naturlig» for å opprettholde en viss beredskap på sjøen. På 17. mai i år ble det for eksempel løst ved at politiets båtførere var om bord i Kystvakten og drev med sjøpolitiarbeid på Vågen derfra.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg snur ikke kappen etter vinden. På fredager drar jeg opp til min mor og di med ungene for å spise pizza. Da jeg ble politiker, startet også en fast seanse med ukens slagere fra BTs kommentarfelt, hvor anonyme tastaturkrigere legger ut om hvor totalt idiot de synes sønnen er. Spesielt koker det når MDG vil gjennomføre tiltak som bedrer byluften, som færre eksosbiler, og tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, som færre eksosbiler. BTs kommentator Hans Mjelva bruker noe overraskende denne sinte gjengen som sannhetsvitner i sin kommentar om samarbeid mellom Høyre og MDG, på tross av at forskning viser at det er en mikroskopisk del av befolkningen som engasjerer seg i sånne diskusjoner. I snart fire år har jeg hatt gleden av å si mye ja: Ja til nærnatur og byfjell, ja til gode steder å bo, ja til bybane, kollektiv, sykkel og gange. Det fører til at det sies nei til noe, som motorveier og byggeprosjekter på matjord og natur. Min rolle som byråd har vært å gjennomføre og argumentere for nødvendig klima og miljøpolitikk. For meg har det også vært viktig å følge lovene folkevalgte politikere har vedtatt, ikke snu kappen etter vinden eller dytte byråkrater foran meg når det blåser litt. En sjelden gang er kommentarfeltet på MDG sin side. Det har ofte handlet om at cruise ikke er bra for verdensarven, klima og miljøet i byen. Folk er enige i at det er bedre med lekeplasser og mathaller enn cruiseskip på kaiene. Da er mamma fornøyd. Å omtales som «konfliktsøkende» og «provoserende» fordi vi kjemper for en kunnskapsbasert politikk, er vi grønne politikere vant med. Men vi får rett etter hvert. MDG var først ute for å si ja til mye, som havvind, sirkulærøkonomi og vegetarmat. I møte med kriser som truer livsgrunnlaget vårt, trengs det modig og kraftfull politikk. Ikke flikking rundt kantene. Det siste vi trenger, er derfor at kommentarfeltgjengen bestemmer hvem som styrer byen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det var gøy så lenge det varte, men nå sier vi takk for maten. (Aftenposten) Nye mattrender dukker opp hele tiden. Noen biter seg fast, andre forsvinner på kortere tid enn det tar å koke en one-pot-pasta. Vi i Vink lar oss lett engasjere av alt det nye, enten det er i sosiale medier, på restaurant, hjemmekjøkkenet eller i dagligvarebutikken. Men vi blir også fort lei. Her er noen av trendene vi har fått nok av. Virale pastavarianter er det mange av. Fellesnevneren er at de skal være enkle å lage og gjerne bidra til minimalt med oppvask. Få har vist seg å være like seige som denne. Aller mest kjent er vel «baked feta pasta». I skrivende stund er det publisert nærmere 93.000 innlegg med emneknaggen «fetapasta» på Tiktok. En rett som liksom lager seg selv i ovnen. Det høres for godt ut til å være sant, og det er det også. Pasta smaker nemlig best når du legger litt kjærlighet i sausen. Blokken med feta tar for mye plass. Denne er en vassen rett. Det grønne, distinkte pulveret har formet matbildet i 2024, i hvert fall i sosiale medier og på toneangivende restauranter. Det tilsettes i desserter, smoothies og havregrøt. En klype matcha-pulver gir maten mer interessant utseende og smak. Dessuten er det visst noen helsefordeler her. Men så er det lett og glemme at det faktisk er grønn te, og at gress er den mest dominerende smaken i matcha-pulveret. Verken kake eller yoghurt burde smake gress. Kreativiteten kjenner ingen grenser på havregrøt-fronten. I sosiale medier finner man egne kontoer dedikert havregrøt. Det deles oppskrifter på over-natten-havregrøt, bakt havregrøt, havregrøtkjeks og scrambled havregrøt. Er det én ting sosiale medier har lært oss det siste året, så er det at enhver variant av havregrøt kan bli omgjort til dessert: Havregrøt-blåbærpai, havregrøy-snickerskake og havregrøt-tiramisu. Nei takk. Apropos tiramisu: På Instagram, Tiktok og Facebook kryr det av profiler som lager tiramisu-varianter av de merkeligste ting. Hvis noe inneholder kakao, kaffe og krem eller yoghurt, er det visst tiramisu. Hvorfor skal man blande riskaker og tiramisu? For ikke å snakke om variantene som er fulle av proteinpulver? Italienere er som kjent lite begeistret for at resten av verden tuller til oppskriftene deres. I dette tilfellet burde vi høre på dem. La tiramisu være tiramisu! Salget av cottage cheese har skutt i været, melder Tine. Særlig takket være Tiktok, visstnok. Der florerer videoer som viser hvordan man kan lage sunne varianter av diverse retter ved å tilsette cottage cheese. Men ikke alt trenger å være sunt. Å stavmikse cottage cheese sammen med sirup og la det fryse over natten betyr ikke at man har laget iskrem. Ikke engang en wrap med egg blir bedre av at vi tilsetter cottage cheese. Til nød kan vi spise cottage cheese med syltetøy til frokost. Wienerpølse med ketchup, pizza, burger, ribbe, julebrus, hockeypulver. Nei, dette er ikke bare en tilfeldig rekke mer eller mindre næringsrike matvarer. Vi har entret potetgullprodusentenes verden. Hvem ønsket seg noen gang potetgull med smak av champagne og tilsatt glitterkrydder? Eller nykommeren potetgull med smak av focaccia? Altså potet som smaker brød! Det er lett å mistenke at mange av smakene produseres utelukkende for å gå viralt. Nå må vi roe litt ned her. Ingen forblir konsumenter av dette her. Det er lite som gjør oss nordmenn mer nasjonalistiske enn prat om hvor god melkesjokolade vi har. Kanskje vi bare skulle holdt oss til den? Freias konkurranser om å bli den neste «sjokoladeoppfinneren» har resultert i noen skikkelig gode sjokoladeplater, men også en del mindre gode. Vi trenger verken corn flakes, fizzy bringebær, marengs, kakedeig, potetgull eller Japp inni melkesjokoladen vår. Det er på tide å komme seg videre. Ut av ingenting klarte Bama/Gartner i sommer å konstruere en «trend» de kalte «tossede tomater». Det er noe så enkelt som nudler blandet med tomater (+ litt saus) som du tosser (blander) sammen. Vi har ikke testet, men oppfinnelsen smaker sikkert helt greit. Problemet er at vi hittil ikke har sett én eneste person som har laget denne retten uten at det står «annonse» under videoen. På tide å gi opp.

2oppdatere

I over 30 år har lokalet i Åsane tilhørt Fiskekroken. I høst åpner noe helt annet. Lokalet, som ligger på Åsane storsenter, er tildekket av store plakater med reklame for pizzarestauranten Digg. Inne i lokalet er fiskedisken revet bort. Den blir erstattet med pizzaovner, toppinger og annet utstyr. Restauranten skal ha rundt 20 sitteplasser, og vil basere seg mye på takeaway. – Vi ønsket å teste et område hvor det bor mye folk, og det finnes et populært senter, forteller vekstsjef Christian Ziesler. For ett år siden åpnet Digg sin første filial i Bergen. På åpningsdagen var det metervis med kø utenfor restauranten på Engen. Siden da har restauranten solgt surdeigspizzaer for millioner av kroner, forteller Ziesler. Han vil ikke oppgi hvor mye de har solgt for da de ikke har et helt år med revisorgodkjent regnskap. I tillegg er regnskapene for de ulike avdelingene slått sammen. Han oppgir derimot at de har solgt 110.000 surdeigspizzaer. Nå forteller han at de jobber på spreng for å få på plass de siste bestillingene til restauranten i Åsane. Blant annet venter de på svar på skjenkebevilling fra kommunen. – Jeg tror det er realistisk med åpning i oktober, sier vekstsjefen Ziesler. Pizzarestauranten er langt ifra den eneste restauranten på kjøpesenteret. Dens nærmeste naboer blir blant annet Sumo, McDonald’s, Åsane grill og pizza og Burgerheim. For Ziesler er plasseringen til restauranten viktig. Når restauranten har egen inngang, trenger den ikke ta hensyn til senterets åpningstider. – Søndag er for eksempel en dag som er veldig viktig for oss, sier han. Når det gjelder konkurransen, er Ziesler ikke bekymret. – Vi synes konkurranse er gøy. Vi konkurrer i grunn mot hva folk vil ha til middag, sier han. Noen lokaler bortenfor, ligger Burgerheim. Askeladden og co er investor i begge selskapene. Heller ikke Torin Kørner i Burgerheim er bekymret for konkurranse. – Det blir ganske naturlig at serveringskonseptene samler seg sammen. Da er man samlet der folk er i kjøpsmodus for mat, sier han. Det er ikke ubevisst at det stadig åpner nye spisesteder på Åsane storsenter. Senterleder Nina Schanche Nilsen forteller at de har satser på å etablere et variert utvalg av serveringssteder. Beliggenheten på fortau og ut mot gateplan gir også aktørene mulighet for uteservering og åpningstider utover senteret, skriver hun i en e-post. Videre skriver hun at hun har troen på at konseptet til Digg vil falle i smak hos kundene i Åsane. Knappe 500 meter bortenfor Åsane storsenter, ligger bydelens andre kjøpesenter: Horisont. Også der åpner det en ny restaurant i løpet av høsten. Zupperia tar over lokalet som Sushi Namnam tidligere hadde. – Vi tenker at det er et marked for Zupperia i Åsane, forteller restauranteier Toan Quoc Tieu. Han sier at restauranten er en familierestaurant, men de ser for seg et bredt klientell. Fra før av har Zupperia restauranter i sentrum, Lagunen og på Sotra. Senterleder Lisa Færøvik sier serveringssteder er viktig for senteret. I dag kommer rundt åtte prosent av senterets omsetning fra de syv spisestedene som holder til på Horisont. Senterlederen sier at de ser en klar økning på bruken av spisestedene. – Vi ser at folk bruker mer penger på å kose seg, hvis man skal bruke det ordet. – De dropper gjerne noe av handelen for å kose seg med familie, legger hun til.

2oppdatere

Ifølge byråd Charlotte Spurkeland (H) regner Bergen kommune med at rundt 40 personer vil komme fra Gaza til Bergen. Natt til torsdag norsk tid kom den første bussen med norske borgere fra Gaza til Kairo i Egypt. Torsdag morgen ankom enda en buss. Om bord i bussene var det 51 personer, men norske myndigheter jobber med å få ut de resterende 200 norske borgerne. Mange av de som nå får hjelp til å komme seg ut av krigsområdet vil komme til Norge, og noen av dem skal trolig også til Bergen. Dette forteller Charlotte Spurkeland, byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold i Bergen. – Kommunen har satt krisestab. Dette er mennesker som kommer rett fra en krigssone, og de kan være traumatiserte, sier Spurkeland. Byråden sier videre at de antar at de vil ha behov for flere tjenester fra kommunen. Psykososialt kriseteam er satt i beredskap. – Vi kommer også til å tilby helsehjelp og støtte opp med andre sosiale tjenester, sier byråden. Spurkeland sier at de ikke kommer til å få vite hvor mange som eventuelt kommer til Bergen før de lander på Gardermoen. – Men vi regner med det er cirka 40 personer som trolig vil komme til Bergen i mindre grupper etter hvert, av de rundt 250 personene UD har identifisert som personer med tilhørighet til Norge, sier hun. Byråden sier at denne situasjonen er annerledes enn når for eksempel ukrainske flyktninger skulle få hjelp av kommunen. – Dette er norske statsborgere som kanskje vil reise rett hjem eller besøke familie. Andre kan trenge mer hjelp og bistand. Dette vet vi ikke før de kommer, sier hun. Spurkeland forteller at kommunen begynte det forberedende arbeidet onsdag. – Akkurat nå jobber vi blant annet med organiseringen. Som kommune er vi opptatt av å tilby gode tjenester, og vi ønsker å være i forkant, sier byråden. – Vi kommer også til å tilby hjelp til pårørende, legger hun til. Fremdeles er det rundt 200 nordmenn som venter på å få bistand. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa under en pressekonferanse onsdag at de ikke er i mål før alle er ute, og han la til at UD har gjort et omfattende arbeid. – I dag tenker vi på alle dere som har familie og venner i Gaza, som har levd i fortvilelse. Norske myndigheter gjør alt vi kan for å få ut norske statsborgere, sa Støre. Torsdag meldte NTB at det er forsinkelser ved grenseovergangen Rafah. Det er ikke kjent hva som er årsaken til forsinkelsene. Planen torsdag er at 60 norske borgere skal forlate Gaza for å komme seg til Kairo. Rundt halvparten av disse er barn. I 13.30-tiden torsdag melder NTB at ingen av de norske borgerne hittil har kommet over grensen. – UD er kjent med informasjon om at grensen skal være stengt, og at ingen av de norske borgere som står på dagens liste, har kommet over i dag. Dette viser at det er en kaotisk situasjon, og at det kan oppstå hindre og forsinkelser, slik vi også har sett tidligere, sier pressevakt Cecilie Skjennald i UD til NTB.

2oppdatere

Sjå bileta frå folkefesten. Gradestokken var over 20 grader og både lokale og kjente artistar lagde show. Her er bileta frå årets utgåve av Malakoff 2024. Såpebobler høyrer sjølvsagt med. Christoffer Dale (til venstre), Andres Nesje, Andreas Fiskum Vatne, Attilla Samu, Åshild Hesvik og Anna Marie Erdal fremst. Både fredag og laurdag var det strålande vêr på festivalområdet. Slik kan du gjere det enkelt å finne igjen gjengen din blant 10.000 festivalgjengarar. Artisten Bjørn Eidsvåg skapte engasjement blant publikum på fredag. Det gjeld det å passe på kvarandre med solkrem og drikke. Solve Turøy og Johan Morland frå Sotra er på Malakoff kvart år og elskar det sosiale ved festivalen. Emma Halsne Bruland (til venstre) frå Førde og Matilde Aa Berge frå Hyen sminka seg før dei kom inn på festivalområdet. Aurora spelte på Malakoff fredag kveld. Venegjengen frå Studenthuset Meieriet i Sogndal sørga sjølv for underhaldning med denne danske ølbowlingkonkurransen. Det var mykje folk som møtte opp då artisten Aden Foyer spelte på amfiscena laurdag kveld. Lokale Anna Lille spelte for nokre tusen på Malakoff laurdag kveld. Fleire koste seg i sola medan dei høyrde på konsertane under festivalhelga på Nordfjordeid.

2oppdatere

Fra torsdag til søndag bør du gripe muligheten, ifølge meteorologen. Etter styrtregn i helgen, har bergenserne grunn til å glede seg over værvarselet for de kommende dagene. – Generelt så blir det mer stabilt fremover. Det ser mye, mye bedre ut enn det har gjort på to måneder, sier Olav Krogsæter. Han er meteorolog i Stormgeo. – Det er absolutt muligheter for å få sol fremover. Særlig fra torsdag og utover, sier han. Prognosene viser at finværet vil vare frem til søndag. Og ikke nok med det: – Temperaturen kan snuse på 20-tallet, sier Krogsæter. Espen Biseth Granan ved Meteorologisk institutt tror også på bedre vær fremover. – Det ligger an til tørre og fine dager, så da må folk gripe muligheten. Jeg ser noen signaler på nedbør igjen neste uke, sier han. Han har imidlertid ikke tro på at gradestokken vil vise 20-tallet. – Men i underkant av 20, kanskje 18 grader. Begge meteorologene sier det er mulighet for nedbør onsdag, men at det ser ut til å bli tørt etter det. – Generelt sett ser det ganske likt ut i både Hordaland og Sogn og Fjordane, sier Krogsæter.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi trenger noe annet. Vi trenger kanskje rett og slett å finne frem til hvem vi ønsker å være i en verden i stadig utvikling. I et Norge i stadig utvikling. For slik det har utviklet seg gjennom flere år, øker avstanden mellom hvem vi tror vi er, og hvordan vi oppleves der ute i verden, dag for dag, år for år. Du har kanskje hørt om Joharis vindu, den psykologiske modellen som karakteriserer ulike former for kommunikasjon. Den er delt inn i fire felt. Et åpent felt, som representerer det som er åpent for alle. Det du vet om deg selv, og det andre også vet om deg. Fasaden, felt nummer to, er det du vet om deg selv, men som ikke andre vet. Og det tredje feltet, det ukjente, er det som er ukjent for alle, både deg selv og de andre. Og så, til slutt, har vi det blinde feltet. Dette representerer det som du ikke vet om deg selv, men som andre ser og vet. Det er kanskje der vi må begynne å ta et lite oppgjør med oss selv. For det er der det kan se ut til at vårt eget selvbilde begynner å lure oss litt. Vi tror gjerne at verden der ute fortsatt ser på Norge slik vi gjerne liker å se på oss selv. Som en fredsskapende global aktør som vil det beste for menneskeheten og planeten. En nasjon som tar vanskelige valg, og står i disse, fordi vi tillater at moral og global ledelse skal ha en tydelig hånd på rattet. Men i dag er dette mer en historiefortelling enn en realitet. Krigsprofitør og klimasinke. Et land som nå attpåtil skal gå løs på havbunnen. Mens ferske undersøkelser viser at Danmark, Finland, Sverige, Tyskland og Storbritannia har redusert klimautslippene med mellom 35 og 49 prosent siden 1990. Og Norge kun har klart fem prosent. Og i stedet for å gå litt inn i oss selv, så er det første vi gjør, å lete etter unnskyldninger. Det er slik vi er blitt. Hvordan kan vi forklare for oss selv, og verden der ute, at tross alt dette, så er vi fortsatt best? Best på alt. At det fortsatt er typisk norsk å være god. Andre undersøkelser viser at vi samtidig har en kultur som er mer uvelkommen mot dem som kommer utenfra, enn de aller fleste land der ute i verden. Vi er rett og slett ansett som et svært vanskelig land å være i, for andre. Så kanskje det ikke er en melkeku på havbunnen vi trenger. Men å titte litt inn i Joharis vindu, og stille oss selv det krevende spørsmålet; begynner det å bli litt typisk norsk å være litt vel (selv) god?

1forklare_og_gi_bakgrunn

– «Alle» som sitter i stolen hos meg snakker om bybane over Bryggen, sier Heidi Syversen. Under valgvaken på Zachen kunne toppkandidat Trond Tystad og de fremmøtte synge «Bergenslistens skål». Det nye protestpartiet så først ut til å få fire mandater i bystyret, men endte med tre etter en nervepirrende fintelling. Partiet fikk 5,0 prosent av stemmene. På bydelsnivå gjorde Bergenslisten det dårligst i Årstad og best i Laksevåg. Men i én valgkrets i Bergen er de spesielt populære. På Rothaugen stemte én av ti på partiet. – Jeg er ikke sjokkert i det hele tatt, sier Heidi Syversen. Hun driver frisørsalongen Topsy i Stølegaten. I stolen hos henne snakkes det om mye og mangt, men ett tema er en gjenganger. – «Alle» som sitter i stolen hos meg snakker om bybane over Bryggen, sier Heidi Syversen. Tidligere Ap-topp Trond Tystad startet Bergenslisten som et protestparti mot Bybanen over verdensarvstedet. Dette var første gang de stilte til valg. Frisøren bor ikke selv i området, men sier at hun gjennom jobben får loddet stemningen i området godt. – Hva med deg? Hva tenker du om bybane over Bryggen? – Jeg sier aldri hva jeg selv mener når jeg snakker med kundene, og jeg kommer heller ikke til å si det til dere, sier Syversen lurt. På bydelspuben Dr. Wiesener sitter Jorun Blomvågnes ute med en kopp kaffe. Blomvågnes er ikke redd for å si hva hun stemte på. Hun er en av de 9,8 prosentene som gikk for Bergenslisten i valgkretsen. – Vi gir oss ikke så lett! Bybanen må i tunnel, sier hun. Hun forteller at hun tidligere har stemt på Frp, men at valget var lett denne gangen. – Det er viktig for meg at de ikke skal få ødelegge byen. Jeg synes det er fint at Bergenslisten tar jobben med å stoppe dette for oss, sier hun. Trond Tystad faller selv akkurat innenfor Bergen sentrum valgkrets. Faktisk går grensen til Rothaugen rett utenfor huset hans. – Dette er mitt hjemmeområde. Det hadde jo vært trist hvis ikke oppslutningen var god her, sier Tystad. Han sier at de over lengre tid har jobbet med saker som er viktig for nærområdet, og at det derfor er naturlig at de har fått mange stemmer nettopp der. – Som bybane over Bryggen og «Saltimporttomten», legger han til. I forbindelse med byggingen av ny bybanetrasé til Åsane skal det også bygges en forlengelse av Fløyfjelltunnelen. Prosjektet vil generere store mengder stein som må fjernes. På den tidligere «Saltimporttomten» kan steinen lastes over på båt og så fraktes tre kilometer til Dokken hvor det skal bygges ny bydel. – Det er hyggelig å få god oppslutning i sitt eget nærområde. Det viser jo at jeg er en politiker som er ute og snakker med folk i nabolaget, sier Tystad. – Jeg mener det er viktig å være en representant for nærområdet sitt, legger han til.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det finnes det en god forklaring på! Klokken 07.32 torsdag 7. desember tikker det inn en melding fra barnehagen. Høyt sykefravær gjør at de må stenge den ene avdelingen, barna må bli hjemme. En forelder BT har vært i kontakt med, skriver at det den siste tiden er kommet flere lignende meldinger fra Skansemyren barnehage. Det er oppfordringer eller beskjed om å hente tidligere, om redusert åpningstid, eller at barnehagen må stenge for dagen. BT har fått se flere av meldingene. Ikke nok vikarer Leder Line Texe sier at det særlig de siste ukene har vært mye fravær grunnet sykdom. – Det har nærmest vært en eksplosjon av koronatilfeller, i tillegg er det norovirus. Det har vært tøft, og jeg har full forståelse for at dette er frustrerende for foreldre, sier hun. Texe synes det er en krevende og fortvilende situasjon å stå i. Å få inn vikarer er vanskelig. Fredag er et barn sendt hjem med feber, og en voksen sendt hjem på grunn av kvalme. – Vi strever veldig med å få tak i folk, det er ikke nok vikarer. Kanskje må man tenke helt nytt her, det kan se ut som man trenger ekstra bemanning for å være klare når det oppstår mye sykdom. Det ligger på et nivå over meg. Står i krysspress Barnehagestyreren la for en uke siden inn vikarbehov for kommende mandag, men hun har ennå ikke fått det dekket inn. Hun håper at hun slipper å sende ut ny melding. – Det er tungt å stå i dette krysspresset. Vi møter heldigvis forståelse, og jeg videreformidler innspillene som kommer. Dette er også en belastning for de små, sier hun. Barnehagen har rundt 60 barn, og to tredeler er under tre år. Mye av hverdagen handler om å bygge relasjoner, det er ikke enkelt med så mye vikarbruk. – Veldig krevende høst Antallet koronatilfeller går ned, mens kurven for influensa går opp. Dette merkes flere steder, og både skolene, barnehagene og sykehjemmene er hardt rammet. BT snakket med barnehagedirektør Mimi Bjerkestrand tidligere i uken. Hun kan fortelle at det i høst har det i gjennomsnitt nesten ukentlig vært en til to barnehager som har hatt redusert tilbud. – Det har vært en veldig krevende høst med mye omorganisering av grupper og flytting av vakter hver eneste uke, for at barna skal få en best mulig hverdag, sier Bjerkestrand. Hun forklarer at reduserte tilbud ikke trenger å være store inngrep. Det kan handle om å åpne en halvtime senere og stenge en halvtime tidligere. Rammer også skolene – Det jobbes hver kveld og hver morgen for å legge nye kabaler. Jeg er bekymret på vegne av våre ansatte og barnehagestyrerne, og håper vi har nådd toppen nå, sier hun. Også på skolene merker de dette godt. – Det er stort fravær ute i skolene nå, bekrefter Frode Nilsen, leder for Etat for skole. Han forteller at mange er syke med influensa og korona, og at det også i skolen er mye jobb for å få kabalen til å gå opp – og for å sørge for at det er nok voksne som møter elevene hver dag. Flere ukjente i hverdagen I tillegg til at skolen benytter egne vikarer, får de nå også ekstra hjelp av bemanningsbyrå. Mange vikarer er studenter som er midt i eksamensperioden, og det påvirker tilgangen på vikarer. De prøver hele tiden å få tak i flere. – Elevene merker dette ved at det er flere ukjente og flere vikarer i hverdagene, sier Nilsen. – Hvordan påvirker dette dem? – Det kan påvirke både læringsmiljøet og det sosiale miljøet. Relasjoner er viktig for å ha det bra, og det kan gjerne ta litt mer tid med vikarer. Men vikarene gjør så godt de kan. Dette håndterer vi. Det er foreløpig ingen skoler eller SFO-er som har meldt inn at de ikke får det til å gå rundt, men Nilsen sier at dette tar mye av de ulike skoleadministrasjonenes kapasitet nå. Mye luftveisinfeksjoner De kommunale behandlingssentrene og sykehjemmene hadde i september et sykefravær på 11,4 prosent. I oktober steg det til 12,5. Tallene for november er ikke klare ennå. – Enhetslederne har meldt om et høyt antall ansatte som har luftveisinfeksjoner, og unntaksvis også noen ansatte med omgangssyke. I tillegg har en del ansatte syke barn, skriver Anita W. Johansen, leder i etat for sykehjem i en e-post til BT. De har deltidsansatte som tar ekstravakter, og benytter i tillegg mange ringevikarer. – Samt at det brukes både overtid og vikarbyrå når vi ikke klarer å dekke vaktene, forteller hun. Hun sier at det pr. nå ikke er meldt om direkte konsekvenser for pasienter og beboere. – Men det kan være noe færre kjente ansatte på enkelte vakter, og dersom bemanningen er under det som er planlagt i bemanningsplanen, vurderer ledelsen ved sykehjemmet om det er oppgaver som må nedprioriteres, forklarer hun. I alle tre sektorene er det utfordrende å få tak i nok vikarer.

2oppdatere

Politiet er kommet til at det var et hendelig uhell. For to måneder siden, grytidlig torsdag 16. november, ble det meldt om brann på utestedet Biskopen i Bergen sentrum. Seks personer fra bygården ble evakuert. Utestedet måtte stenge. Ansatte ble permittert. På overvåkingen fra innsiden av lokalet kunne pubeieren se flammer i et bosspann av plast. En ansatt fikk status som mistenkt. Etter hvert ble saken etterforsket som en mulig uaktsom brannstiftelse, ifølge politiadvokat Per Øyvind Valland. Nå forteller han at saken er henlagt. Politiet har konkludert med at ingen har gjort noe straffbart. – I den utstrekning det var noe uaktsomhet, lå den under det som er straffbart, etter vårt syn, sier Valland. – Det er ikke grunnlag for personlig straffansvar for noen av de involverte. Valland sier det mest sannsynlige hendelsesforløpet er at det har vært glør i asken som ble lagt i et bosspann ved baren. – Så har spørsmålet vært om denne personen har vist tilstrekkelig, forventet aktsomhet ut ifra forutsetningene og omstendighetene, inkludert interne regler. – I dette tilfellet mener vi det som er gjort, ikke er uaktsomt i den grad at det er straffbart. Det har vært et hendelig uhell. Biskopen-eier Jan Erlend Gundersen bekrefter mandag overfor BT at puben fortsatt er stengt. Eieren av bygården som Biskopen ligger i, har fått kritikk for manglende kontroll, vedlikehold og informasjon. Brannvesenet dro på tilsyn samme dag som brannen, blant annet etter tilbakemeldinger om at masse røyk fra puben ble «pumpet inn» i boligdelen av bygården.

1forklare_og_gi_bakgrunn

ULLEVAAL STADION (BT): Kjetil Knutsen vant ikke cupen denne gangen, men hylles av de som kjenner ham bedre enn de fleste. Etter tre gull i Eliteserien manglet cupgullet for Bodø/Glimt og bergensduoen Kjetil Knutsens og Morten Kalvenes uksessfulle prosjekt. Men på Ullevaal skjedde det som i fjor – Glimt tapte cupfinalen for Molde. – Det er trist. Vi har utrolig lyst, men Molde var bedre. Vi måtte ta muligheten når vi hadde den. Jeg er skuffet på våre vegne, sier en travel Knutsen i pressesonen på Ullevaal til BT. Fortsatt har ingen bergensere vunnet dobbelen. Treneren fra Arna legger likevel bak seg nok en strålende sesong i Bodø/Glimt. Nordlendingene vant Eliteserien, og er videre i Conference League-sluttspillet. 55-åringen startet kometkarrieren i Hovding, og tok dem opp fra 4. til 2. divisjon. Deretter gikk ferden innom Brann-systemet og Fyllingen/Fyllingsdalen, før Åsane ble arbeidsgiveren. Der hadde han Vegard Leikvoll Moberg under sine vinger. De jobbet også senere sammen i Bodø/Glimt. – Den som går mest «all in» av alle. Han stiller strenge, men rettferdige krav, og jobber for spillerne sine hele tiden, beskriver han. Moberg og co. ble kjørt hardt i Åsane. Treningene kunne vare i 2,5 timer, og kravene var voldsomme for deltidsspillere. I 2017 ble Moberg lokket fra Sogndal og Eliteserien til Bodø, hvor Knutsen kunne jobbe med bedre rammer. – Han pushet på hele veien, selv om jeg ikke var så giret. Nå er jeg takknemlig for at han gjorde det – et kjemperiktig valg. Moberg peker på det unike og ekstreme detaljfokuset. – God på analyse, og viser hvordan man skal spille ut og forsvare seg mot motstander. Han er hundre prosent på – hver dag. Her er det full gass, og han kobler nok ikke av i ferien, sier han. Kongsvinger-spilleren hadde så stor respekt for Knutsen at han skrudde han av lyset tidligere enn han la seg for å imponere treneren da de var naboer i Bodø. – En sommer i Åsane fullført jeg treningsprogrammet for sommeren, men skrøt av noen fjellturer i tillegg. Kjetil slaktet meg, for det hadde ingenting med fotball å gjøre. Det ble brukt mot meg i fem år, ler Moberg. – Jeg har respekt for Kjetil. En farsfigur du ikke kan skuffe. Da Kjetil Knutsen fikk jobben i Bodø ble familien værende i Bergen. For datteren Ida gikk det fint, som var i starten av 20-årene. Hun har fulgt farens eventyr med glede. – Veldig gøy og fortjent, for jeg unner de all mulig suksess, sier Ida Knutsen til BT. Hun vil også rose Kalvenes. Det andre året i Eliteserien ga sølv. Deretter gull, gull, sølv og gull. Datteren synes reisen til toppen gikk overraskende fort. – Men suksessen han har skapt er ikke overraskende. Han er så dedikert og lever i en fotballboble der oppe, sier 28-åringen. Ida husker da faren var lærer, men det har alltid gått i fotball. Hun har ikke merket en endring i trenerstil. – Uansett om det er Hovding eller Glimt, så er det samme tilnærming. Alltid veldig til stede og seriøs, sier hun. Selv kan ikke datteren huske at faren har drømt høyt om de store jobbene. – Ingenting har gått til hodet på ham. Snarere tvert imot. Jeg tror det er andre som hyper dette mer opp. Det dukker stadig opp rykter om beilere i utlandet. Spekulasjonene er hun blitt vant til. – En fjær kan bli til ti høns. Vi får vite det vi trenger å vite fra ham, sier bergenseren – som heier mer på Glimt enn Brann. Tidligere i år ble hun mor. Hvordan Kjetil Knutsen har vært som far og bestefar holdes privat. – Jeg har bare gode ting å si om ham. Alle rundt er veldig stolte, sier hun. Det mangler bare én kamp i Conference League før Kjetil Knutsen kan nyte julen i Bergen. Men han sliter med å glede seg til det etter det bitre tapet. – Ikke akkurat i dag, men selvfølgelig, det går litt på stumpene dette, sier han til BT.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Byens største tangoklubb ble kastet ut av Jekteviken 5 sammen med en rekke profilerte musikere. – Vi lurer på hva som egentlig ligger bak prosessen. Rapporten Bergen kommune bruker som begrunnelse, virker bestilt, sier Joralf Rønning i Tango Abrazo. «Bestyrerbolig med omkledningsrom» Sammen med styreleder Christine Jacobsen møter han BT i bakgården til Jekteviken 5, der tangoklubben har holdt hus i 20 år. Nøkkelen har de for lengst måtte gi fra seg. Det de trodde var en midlertidig flytting fordi kommunen skulle brannsikre bygget og utarbeide en mulighetsstudie, endte slik BT skrev for noen uker siden. Verken klubben eller musikerne, som hadde fem studioer i samme etasje, får flytte tilbake. Kommunen har frem til for to år siden selv leid ut lokalene uten å kreve endring i brukstillatelsen fra 1938. Klubbens danserom er godkjent for kantinebruk, mens studioene er godkjent som «bestyrerbolig med omkledningsrom». En bruksendring vil koste kommunen 9,5 millioner kroner i utbedringstiltak, ifølge en rapport fra Norconsult. De pengene vil ikke administrasjonen bruke, fordi bygget skal rives en gang i fremtiden, når Dokken-prosjektet realiseres. Ifølge fremdriftsplanen som bystyret har vedtatt for Dokken, vil byggetrinnet som innbefatter Jekteviken 5 først starte opp i 2045. – Ingen fornuftige grunner Tango Abrazo har fått utarbeidet et eget brannteknisk notat, av A/STAB AS, og den konkluderer med at det langt mindre tiltak som trengs for å få samme brannsikkerhet som mange andre tilsvarende hus i Bergen – for en kostnad som Rønning anslår til cirka 100.000 kroner. Tangoklubben tilbyr å ta regningen selv. – Vi har allerede påkostet lokalene vi leier flere hundre tusen kroner. Det er ingen fornuftige grunner til å la dette kulturhuset stå tomt mens man venter på rivning en gang i fremtiden. Hvorfor ikke bruke det, spør Rønning. – Blitt nomader Jacobsen påpeker at flyttingen har skapt mange logistikkmessige utfordringer for tangoklubben, som består av 130 medlemmer. – Miljøet vårt er så godt at det er kjent som «Buenos Bergen» i tangokretser utenfor Norge. Vi har dansekvelder, øvinger, kurs og andre aktiviteter. Vi har medlemmer på alle nivåer, fra amatører til deltakere i VM, med et aldersspenn fra 20 til 80 år. – Vi driver også med integreringsarbeid, sier Jacobsen og understreker at lokalene i Jekteviken er helt essensielle for å få dette til. – Nå er vi blitt mer som nomader, sier Rønning. – Ren formalitet De har sittet brannvakter hver kveld og sørger alltid for at alle rømningsveier er åpne. – Bergen kommune har tatt utgangspunkt i kravene til et nybygg, derfor vil de ha rullestolheis, nytt ventilasjonsanlegg i hele bygget, etc. Men i situasjoner der regelverket ikke virker fornuftig, som her, kan de dispensere. Det burde vært en ren formalitet, mener Rønning. Jacobsen mener også at kommunikasjonen med kommunen har vært utfordrende og at de i liten grad har fått innsyn i prosessen. – Intensjonen var at vi skulle få komme tilbake, så hvorfor ikke finne en løsning, sier hun. – Vi føler oss jo lurt. Vi måtte flytte ut i mai 2022 for at de skulle vurdere bygget og så umiddelbart gjøre det som trengtes. Men det har ikke skjedd noe, mener Rønning. Byrådene som BT har vært i kontakt med i sakens anledning de siste årene, har vært positive til en gjeninnflytting. Høyre vil se på saken Tango Abrazo har fått lovnad om et møte med kulturbyråden, men nå ligger det an til et snarlig regimeskifte i byrådet. Så det er trolig Høyre som vil sitte med hånden på rattet. Eivind Nævdal-Bolstad (H), som er leder av utvalg for finans, kultur og næring, understreker at han ikke har lest rapportene. Men han er positiv til å se på saken med friske øyne. Han peker på at Jekteviken er en institusjon for musikken og dansen i Bergen, og at Høyre i bystyret har etterlyst vilje fra byrådet til å finne gode ordninger. – Det har de ikke levert på. Vi er opptatt av å finne løsninger. Dersom det er 100.000 som skal til for å gjøre lokalene både sikre og akseptable, så mener jeg absolutt dette bør være en god investering for musikk- og tangomiljøet i Bergen, sier Nævdal-Bolstad. Dette er musikk i ørene til Rønning og Jacobsen. – Vi ønsker å drive videre, enkelt, rimelig og sikkert. Da trengs politikere som tar eierskap til saken. Vi har arrangement som tiltrekker seg dansere fra fem verdensdeler, det har noe å si for byen når vi vet at vi har et av de beste tangomiljøene i Nord-Europa. Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning hadde ikke anledning til å svare på uttalelsene fra Rønning og Jacobsen. Byrådsavdeling for kultur, frivillighet og inkludering bekrefter at de vil ta initiativ til et møte med tangoklubben over høstferien. – Vi ønsker å høre om hvilke fasiliteter danseklubben har behov for, og om det kan løses innenfor de mulighetene som finnes innenfor Aktiv kommune, sier kommunaldirektør Harm Christian Tolden.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Med Stadion i ryggen kjempet Brann seg til straffesparkkonkurranse etter seksmålsdrama og rødt kort. BRANN–AZ ALKMAAR 3–3, 8–9 ETTER STRAFFEKONK Brann kan ikke komme nærmere et gruppespill i Europa enn de gjorde. Etter seks straffer til hvert lag, vant AZ Alkmaar thrilleren på Stadion. Frederik Børsting ble det uheldig spilleren som brente straffe for Brann. – Det gikk nesten. Tusen hjertelig takk, avsluttet Stadion-speaker Remi Taule over høyttaleranlegget. Slo tilbake tre ganger Rammen var perfekt, kvelden var vakker, Branns Europa-helter hadde enda litt drama på lur. Voksne mennesker gråt på tribunen da Japhet Sery Larsen satte skallen til og utliknet til 3–3 (!) i sluttminuttene (!) mot storklubben AZ Alkmaar fra Nederland (!). Eirik Hornelands Brann-lag ble cuphelter på Ullevaal i mai. Denne sommeren er de også blitt europacuphelter. – Dette Brann-laget er ubeskrivelig tappert, sier Knut Høibraaten, Ballspark-gjengens lidenskapelige Brann-supporter. Det ble ekstraomganger i kampen som begynte under solen og endte under flomlyset. – Mot slutten var stemningen den beste siden gullsesongen 2007, fastslår BT-kommentator Anders Pamer. Et fullstendig utslitt Brann måtte kjempe de siste minuttene med ti mann. Felix Horn Myhre fikk rødt kort etter en VAR-sjekk like før andre ekstraomgang gikk inn i overtiden. «Euro-Palle» satte fyr i alle En av de hardtkjempende Brann-spillerne har for lengst fått kallenavnet «Euro-Palle». Det var han, Fredrik Pallesen Knudsen, som først stanget håpet tilbake på Stadion. Det skjedde på corner rett før pause: 1–2, eksplosjon på tribunene og nytt håp da det trengtes som mest. – Nå lever dette, sa målscoreren i pauseintervju med VG. Da Brann entret banen for å jage et fotballmirakel, gikk det ikke lenge før «hele» Stadion hoppet. Men det gikk heller ikke lenge før AZ Alkmaar økte til 3–1. Nå var vel Brann både slått og utslått? Ikke helt. Debutkicket – Det må være det gøyeste man kan gjøre, mener Ballspark-ekspert Renate Blindheim. Scoringen var like vakker som den var viktig. For Soltvedt var det hans første i Brann-drakt, i den første hjemmekampen etter overgangen fra Sarpsborg. Blindheim har tidligere fullrost Soltvedts nådeløst presise dødballfot. – Jeg forventet at han skulle gjøre det der. Så god er foten hans, mener hun. Dobbeltbytte i pausen Brann-sjef Eirik Horneland hadde tatt grep før Soltvedt kom på banen. I pausen var ordren inn med Japhet Sery Larsen og Ulrik Mathisen. To kvikke spillere i hver sin lagdel. – Det var riktige grep. «Japh» var voldsomt god også lenge før scoringen, sier Pamer. Kanskje trengtes også pigge kropper: Ruben Kristiansen, som ble byttet ut, var den av Brann-spillerne som slet lengst med sykdom før kampen. Sander Kartum var den andre som gikk ut. Han spilte det meste av første omgang med bandasjert hode, etter en lei duell. Til slutt kastet Horneland alle kortene. Nytt dobbeltbytte! De siste Europa-jokerne ble Moonga Simba og Aune Heggebø. Stolte øyeblikk For første gang på 15 år, har Brann skapt stolte øyeblikk i Europa. Hjemmeseieren mot Arouca vil bli husket lenge av mange. 1–1-kampen i Alkmaar blir ikke glemt av Brann-fansen i hjørnet, selv ikke av de mange| uten klær på overkroppen. Heller ikke kvelden i Bergen 31. august 2023 forsvinner fra minnet til folk med det første. Mange tusen holdt pusten da Ulrik Mathisen, langt ut i første ekstraomgang, forserte mot AZ Alkmaar-målet og skjøt like utenfor. Den perfekte rammen Du behøvde ikke være mye til bergenspatriot for å kjenne på det før avspark. Solen kysset toppen av Løvstakken og varmet som aldri før på sommerens siste dag. Allsangen gikk på «Heia Brann», armhårene sto under Nystemten. 11 Brann-spillere og bortelagets bergenser fikk kjempejubel. Alt var perfekt og sånn forble det i 11 minutter. Da scoret AZ Alkmaar. Etter 16 minutter traff hollenderne tverrligger. Men verken sykdom, baklengsmål, rødt kort eller massivt press virker å få dette Brann-laget til å klappe sammen. I stedet klappet Store Stå for Brann etter tapet.

2oppdatere

Ken Stornes hoppet fra 40,5 meter ned i havet. I oktober hoppet franskmennene Côme Girardot og Lucien Charlon fra 36,5 med magen først ned i vannet. Med det satte de ny verdensrekord i dødsing. Søndag knuste harstadværingen Ken Stornes den rekorden da han hoppet fra 40,5 meters høyde i Stryn i Nordfjord. I det han treffer vannoverflaten, omringet av fjell og isflak, har han nådd en fart på over 100 km/t. – Hvordan kommer man fra noe slikt med liv og lemmer i behold? – Det viktigste er definitivt teknikk. I alle fall fra slike høyder. Bommer du, kommer du ikke fra det. Han har selv innehatt rekorden tidligere. I 2021 hoppet han fra en 31 meter høy klippe i Harpefoss i Gudbrandsdalen. «Nok en gang tar vi rekorden i dødsing tilbake til Norge hvor den hører hjemme», skrev han på Instagram etter hoppet. Stornes har via sosiale medier fått oppmerksomheten til blant annet verdens rikeste mann, Elon Musk. Ifølge Stornes selv er det i hovedsak unge menn som tar mest kontakt. – Hva sier du til dem? – Hvis de vil holde på med dette, sier jeg til dem at de må starte enkelt. Lær deg de grunnleggende tingene, jobb deg oppover. Man kan ikke bare hoppe uti, for da går det mest sannsynlig dårlig, sier han. – Er det bare positive tilbakemeldinger? – Jeg har ikke sett så mye på oppmerksomheten, men andre folk som gjør kule ting selv har en tendens til å synes at det er veldig fett, sier han og legger til: – De negative tilbakemeldingene er fra folk som ikke gjør så veldig mye. Gjør man noe annerledes, vil det alltid være kritikere. Paul Rigault er leder i Døds Federation, som har arrangert konkurranser i Europa og USA. Han fraråder all dødsing fra høyder over ti meter. – Det er veldig kult at verdensrekorden nå er tilbake i norske hender. Samtidig skal det være kult og trygt, og vi heier på all dødsing fra bassengkant og opp til og med ti meter. Hopp fra over ti meter støtter vi ikke, sier Rigault. – Det er helt galimatias. Finn for all del aldri på å gjøre dette selv. Han minner om at Stornes er en profesjonell utøver. Det tar lang tid å planlegge et hopp fra en så stor høyde. I tillegg er det dykkere og leger til stede. – Det er ikke slik at man bare hopper fra en høyde, sier Rigault. Det ligger likevel i folks natur å ville slå rekorder, påpeker han. – Rett etter hoppet til Ken var en av de tidligere verdensrekordholderne, franskmannen Côme Girardot, ute og sa: «Okey, da er det bare å legge seg i selen», sier Rigault. Stornes selv sier risikoen øker for hver meter, og ber folk være forsiktige. Han forteller at han har dykket etter to mennesker som hoppet fra bare åtte meter og sank ned til bunnen. – Husk at dette har vært en prosess. Jeg startet ikke på 40,5 meter. Start med fem meter. Bare ti meter kan skade deg ganske kraftig. Sporten ble ifølge Rigault oppfunnet på 70-tallet i Frognerbadet. Gitarist Bruno Hoved i Raga Rockers skulle ta et militærstup, men trakk seg i luften. Det endte med mageplask og med det var en ny sport født. – Men så dabbet det av. Helt frem til 2008, da vi arrangerte et høyst uoffisielt verdensmesterskap. Etter hvert eksploderte det, sier Rigault. Det siste hoppet til Stornes er blitt omtalt over hele verden. – De internasjonale mediebyråene var helt i ekstase. Han er omtalt i Japan, Brasil, Frankrike, Tyskland, Australia. Videoen er sett over 130 millioner ganger på Instagram, sier Rigault. Han tror det at sporten ikke krever mer enn en badebukse og en hoppkant, bidrar til populariteten. – Det er også veldig spredningsvennlig. Men du må ha det på video. Har du ikke filmet det, har det ikke skjedd. Du slipper ikke unna med en fiskehistorie.

2oppdatere

Politiet sier de har avhørt de mistenkte. Politiadvokat Ingeborg Drægebø sier det gjenstår noe etterforskning før de kan konkludere etter kollisjonen i Bergen sentrum søndag morgen. Den endte med at en varebil veltet i Nygårdsgaten. Varebilen ble liggende på siden utenfor utestedet Stereo, tidligere Garage. Totalt fire personer var involvert. Ingen skal ha blitt alvorlig skadet. Ifølge politiet kom en drosje ut av Sydnestunnelen, mens varebilen kjørte sørover gjennom krysset, altså i retning Grieghallen. Mandag sa Drægebø at begge førerne, fordi det foreløpig er uklart hvem som eventuelt kjørte på rødt, har fått status som mistenkt. Drægebø sier tirsdag at både drosjesjåføren, føreren av varebilen og to vitner er avhørt. Hun vil foreløpig ikke si hva de har forklart. Det finnes overvåking på bygg i området, sier Drægebø, men ikke noe som dekker krysset. Politiet har blant annet sjekket overvåkingen på 7-Eleven-kiosken som ligger ved krysset. – Vi avventer svar fra Tide, som er bussen bak taxien, på om de har video fra den aktuelle bussen. Politiet har ikke funnet frem til eller fått vite om biler som kan ha filmet krasjen. Heller ingen vitner har meldt seg med video. Drægebø sier de håper å få vitne­videoer, men at saken ellers nærmer seg å være ferdig etterforsket. – Det er nærliggende å tenke at én av bilene må ha kjørt på rødt? – Ja, høyst sannsynlig. Det er ikke avdekket noe feil på lysreguleringen.

2oppdatere

Folkefest og årsbeste da Brann slo kraftig tilbake etter cup-exiten mot Levanger. Brann-kapteinen mener de skulle vunnet med langt flere mål. BRANN–ROSENBORG 3–0 Dagen før kampen mente Eirik Horneland at det var på tide å få Stadion til å gynge igjen. Brann-sjefen etterlyste underholdende fotball. – Det har vært litt «snork» over tid nå, mente Horneland om de siste kampene. Branns kamp mot Rosenborg ble alt annet enn «snork». På et fullsatt Stadion, badet i sol, leverte Brann en festforestilling fra første spark på ballen. «Rosenborg rykker ned» gjallet fra tribunen. Man kan trygt si at Stadion gynget igjen. Likevel var ikke Branns kaptein helt fornøyd med «kun» 3–0-seier. – Vi burde vunnet 6–0 i dag. Minimum, sier Sivert Heltne Nilsen. – Den dominansen må vi nesten tilbake til Obos-ligaen for å finne? – Det var litt Obos i dag, sier Nilsen. Kapteinen mener Brann sløste med sjansene, og burde avgjort kampen i første omgang. Eirik Horneland legger ikke skjul på at laget trengte denne seieren over Rosenborg. Dagene etter cup-exiten mot Levanger har nemlig vært tunge. – Det var deilig. Vi har kjent på det etter Levanger. For den var tung, sier Horneland. Etter tapet mot Levanger fortalte Brann-sjefen at han kjente på «voldsom skam og frustrasjon». Derfor var det ekstra betryggende å se laget sitt reise seg fra cup-fadesen. – Veldig respons av hele gruppen. Det gir meg trygghet på at vi fortsatt er sultne. Vi trengte denne en bekreftelsen etter kampen mot Levanger. I likhet med Brann-kapteinen, er Horneland klar på at Brann burde vunnet med mye mer. På spørsmål om 3–0 er lite i forhold til hva det kunne vært, er Brann-treneren klar i sin tale: – Ja, det er det. Brann føk ut av startblokkene. Bokstavelig talt. To Brann-avslutninger på de to første minuttene. Men på det tredje skulle det skje. Et aldri så lite kunstmål signert Ole Didrik Blomberg. En feil i trøndernes bakre rekker gjorde at ballen lå i løse luften. Der kom Blomberg flygende og stupet inn 1–0. Ballen dalte i en elegant bue over Rosenborgs Sander Tangvik. Kort tid etterpå fikk samme mann en stor sjanse. Med en halv bane for seg selv, dundret målscoreren alene mot Rosenborg-målet. Men en svak avslutning til side for mål sørget for et enormt sukk på Stadion. – Der burde det vært 2–0, sier BTs kommentator, Anders Pamer. Selv om poengfangsten i sesonginnledningen har vært god, er det få som har latt seg begeistre av måten Brann har spilte de siste ukene. I solsteiken i Bergen så Hornelands mannskap endelig ut som seg selv igjen. Brann skapte sjanse på sjanse, mens trønderne knapt hadde et skudd på mål. – Dette likner på fjorårets Brann, sier Renate Blindheim i Ballsparks direktepodkast. Blindheim peker på Branns evne til å stå høyt og være aggressive. Men med flere store sjanser, kom også flere brente Brann-sjanser. Nevnte Blomberg hadde sin gigamulighet, Aune Heggebø bommet alene mot keeper og Emil Kornvig blåste en straffe over mål. Rett etter pause derimot, hadde Finne-erstatteren fininnstilt siktet. Et presist innlegg av Niklas Castro fant pannebrasken til Heggebø. «Hulken» gjorde ingen feil og stanget inn sitt fjerde mål for sesongen. Men Brann-festen stoppet ikke der. Denne gangen var det Castro sin tur til å vise sin briljans. Kantspilleren hamret inn Branns tredje mål med noe så sjeldent som et liggende saksespark. – Det er desidert årsbeste av Castro, sier Pamer.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hva veier tyngst for byens unge: brunfargen eller hudhelsen? BT dro til Nygårdsparken for å sjekke. Hva er egentlig UV-stråling? Svaret får du lenger ned i artikkelen. Men først skal vi til Nygårdsparken. – Jeg har fått sånn andregrads forbrenning et par ganger, så jeg bruker 30 eller 50 i solfaktor, fordi jeg har lært nok til å skjønne det er nødvendig, ler Viktor Grytdal. Han er sammen med kompisen Niklas Røskeland denne lørdagen for å slikke i seg så mye sol som mulig. – Er du opptatt av å bli brun? – Så lenge jeg kommer meg over kritthvit er jeg fornøyd, sier Grytdal. Jeg smører meg med solkrem, men min motivasjon er å ikke ha det vondt. Noen snakker om kreft og sånn, men det er ikke jeg så opptatt av, sier Grytdal. – Vet dere hva UV-stråling er? – Tja, er det ikke det man kan få kreft av? Thomas Fiskaa og Nikolai Nybø ligger henslengt på piknikteppe i samme park. – Du tenker på den indeksen ja, jeg tittet litt på den før i dag. Og da viste den fire så da tenkte jeg at jeg måtte smøre meg. Jeg bruker 30 uansett jeg, sier Fiskaa. Helt øverst i parken, med god utsikt til de andre solende, sitter en guttegjeng på fire. – Følger dere med på UV-indeksen? Vebjørn Storli er den første kompisen som svarer når BT spør. – Ja jeg gjør det, men kunne sikkert fulgt bedre med. Men solkrem er jo dyrt da, så jeg tar det finner hjemme hos mamma og pappa, sier Storli. Kompisen Hallgeir Rønning har smurt seg med faktor 30. – Man tenker jo litt på dette med hudkreft, men viktig med farge også. – Hvorfor det da? – Det ser bra ut. Gir deg selvtillit, sier Storli med et glis. – Man får frem musklene bedre med farge, skyter kompis Ludvik Fevang inn. Tvillingene Kennedy og Francis Okot spaserer gjennom parken når de treffer på BT. – Vi blir aldri solbrent. Vi kan være i solen i syv timer uten å bli brent, så vi bruker ikke solkrem, forteller Francis Okot til BT. Hudlegespesialistene ved Bryggen Hudlegesenter, Eli Synnøve Lilleskog og Emilia Hugdahl, har god greie på både sol og hud og hvordan det første påvirker det siste. De kan fortelle at ultrafiolett lys (UV-stråler) kommer fra solen. UVB-stråler forårsaker solbrenthet, som er den viktigste årsaken til føflekkreft (melanom). – UVA-stråler gjør huden solbrun, men er også den viktigste årsaken til aldringstegn i huden så som rynker og pigmentflekker. Både UVA og UVB forårsaker alle former for hudkreft, og forstadier til hudkreft, skriver Lilleskog og Hugdahl i e-post til BT. – Om man sjelden blir solbrent, trenger man mindre solkrem da? Og er solbrent det samme som å bli UV-skadet? – Solbrenthet skyldes at huden har fått mer UV-stråling enn den tåler. Solbrenthet øker risikoen spesielt for føflekkreft. Men selv om man ikke blir solbrent bør man bruke solbeskyttelse. Den totale mengden UV-lys gjennom livet (uavhengig av solbrenthet) gir også økt risiko for føflekkreft, skriver Lilleskog og Hugdahl. Høyest risiko i vest – Vi bergensere får jo ikke så mye sol, så kanskje vi blir litt giret, dropper solkrem, og tar det vi får? Er vi da mer utsatt for solskader? – Tidligere er det sørlendingene som har hatt høyest forekomst av hudkreft. Nå er det faktisk Vestlandet som har høyest risiko blant menn, mens risikoen er lik for kvinner fra Vestlandet og Sørlandet. De mener det kanskje skyldes at vi har dårlige solvaner og gjerne «sprengsoler» oss når solen først kommer. – Kan man smøre seg for mye? – En av de vanligste innvendingene mot solbeskyttelse er at man ikke får nok vitamin D. For å få dagsdosen av vitamin D er det tilstrekkelig med ti minutters soleksponering uten solkrem daglig. Det er likevel ikke nødvendig å vente ti minutter før du smører deg, påpeker de to ekspertene. De presiserer at du vil få nok vitamin D selv om du bruker solkrem. – Men for å være sikker anbefaler jeg alle å ta tran daglig året rundt, skriver Lilleskog og Hugdahl.

2oppdatere

«Alle kan få tak i dem. Ha dette i tankene», skrev personen. – Det er uakseptabelt, sier Maria Hessen Jacobsen. Hun er forsvarer for 25-åringen som fredag ble frifunnet i den mye omtalte gruppevoldtektssaken i Bergen. Kort tid etter at dom ble avsagt, tikket det inn en e-post til Jacobsen. «Godt jobbet å få frikjent disse voldtektsmennene», sto det. «Nå har vi gjengen gåen fritt i samfunnet og alle kan få tak i dem ... ha dette i tankene om dem blir tatt ut en etter en», skrev vedkommende videre. Jacobsen sier at hun tviler på at det er gjennomføringsevne bak e-posten. Hun tilføyer at hun oppfatter innholdet som en trussel. – Det representerer noe større, det folk nå tillater seg å si, skrive, mene og dele på sosiale medier, men også sende direkte til noen. Det er en større trussel mot hele rettsstaten. Hun krever en offentlig samtale om problemet. – For det er en alvorlig trussel mot det vi som aktører er satt til å gjøre i de viktige sakene i domstolene. Advokaten opplyser til BT at hun kommer til å anmelde e-posten. – Det er helt meningsløst og straffbart å true aktører i rettsvesenet for å opprettholde rettssikkerheten i Norge, sier advokat John Christian Elden. Han er forsvarer for 24-åringen i saken. Han viser til at lagmannsretten har gjort en grundig jobb og kommet frem til sitt svar i saken. – At guttene tidligere er hengt ut i sosiale medier, overprøver selvsagt ikke domstolene, sier han. Både 25-åringen og de andre i saken er det siste året blitt utsatt for omfattende uthenging og trusler på sosiale medier. I retten ble det fremvist bilder av skytevåpen samt uttalelser som «fikk lyst til å ta med haglen på luftetur i Bergen». Lagmannsretten har beskrevet uthengingen som grov hets.

2oppdatere

– Geir Pollestad bommer. Det er ikke aktuelt å bygge ned mer natur, sier miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Men Geir Pollestad står på sitt: Mer natur vil bli bygd ut. – Vi kommer til å nydyrke jord, bygge ut vei, jernbane og ta i bruk areal til industri og boligområder, sier han. Pollestad erkjenner at Andreas Bjelland Eriksen er miljøminister med ansvar for norsk natur, men legger til: – Jeg er landbruksminister. Det dreier seg om bruk av land, jordbruk, skogsdrift og reindrift. Dette er det naturlig at jeg har meninger om, sier Pollestad. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har den siste tiden snakket både på inn- og utpust om å stoppe nedbygging av urørt natur og forsvart arealnøytralitet. Det vakte derfor oppsikt da landbruksminister Geir Pollestad i helgen lot seg intervjue av VG. Der utbasunerte han at mer natur skal bygges ut. Det fremgår av intervjuet at det var Pollestad som selv kontaktet VG for å komme med utspillet. Miljøministeren, på sin side, refset i forrige uke byrådet i Bergen for at de ikke har en ambisjon om arealnøytralitet og at de derfor åpner for å bygge ned flere naturområder. Eriksen og Pollestad kommer dermed med høyst ulike signaler om bruk av gjenværende norsk natur. – Så hva er det som skjer i regjeringen? – Vi jobber med å få på plass en handlingsplan for natur som skal snu samfunnsutviklingen. Det er et mål hele regjeringen stiller seg bak, sier Andreas Bjelland Eriksen. Han medgir at man også i fremtiden vil se arealbruksendringer, og at systemet de bygger opp for å redde naturen, må ha nødvendig fleksibilitet. – Vi må ta vare på den naturen det er viktig å ta vare på. Dette er et arbeid regjeringen vil presentere om ikke så lange. – Men det Pollestad sa i VG var at vi skal bygge ned mer natur? – Mitt poeng er at det kommer til å være noen arealbruksendringer i fremtiden, men jeg synes altså at Geir Pollestad bommer i sin inngang til dette. Det er ikke noe mål å bygge ned natur, tvert imot. Det motsatte er vårt utgangspunkt. Vi skal klare å snu trenden med nedbygging av natur, og ta vare på naturen på en annen måte enn vi har gjort før. Vi må ta inn over oss hvor lite viktig og sårbar natur som faktisk er igjen. – Det er du som bestemmer? – Jeg har ansvaret for naturen og det er et ansvar jeg tar på alvor. Geir Pollestad står fast på at mer natur vil bli bygget ut i årene som kommer. – Jeg tror ikke vi har bygd ut den siste kvadratmeteren natur. Vi kommer til å nydyrke jord, bygge veier og jernbane og bruke areal til industri og boligområder. Han mener naturverdier skal tas vare på, men at en viss utbygging av natur er helt i tråd med regjeringsplattformen til regjeringen. – Man kan jo verne skog samtidig som det legges til rette for økt skogsdrift andre steder. Jeg har ikke tatt til orde for å bygge ut natur for moro skyld. Men jeg vil jo bygge trygge veier, også mellom Bergen og Voss, sier Pollestad, og fortsetter: – Vi skal bruke minst mulig areal, men en må skille mellom bruk og nedbygging. Husk at mange lokalsamfunn opplever tilbakegang. Skal vi stille de samme kravene til Nordland, der bare én prosent av arealet er utbygd, som til Oslo, der 27,5 prosent er nedbygd?

1forklare_og_gi_bakgrunn

Egil Ertresvaag døde 19. mars etter et kort sykeleie, 79 år gammel. Lun, positiv, stillferdig, kjekk er betegnelser man bruker om Egil Ertresvaag. Sammen med ham var det aldri kjedelig. Kompetansefeltene var mange, kunnskapen stor, fortellerevnen fascinerende. Tross sin oppvekst i Trondheim og Stavanger var Egil ikke noe hengehode, tvert imot. Dette beviste han blant annet gjennom sitt lange medlemskap og engasjement i Norske Akevitters Venner og Bergen Internasjonale Folkedansklubb. Hans beretninger om akevitt-togets årlige ferd fra Oslo, gjennom kommuner med og uten skjenkeløyve, til Akevittfestivalen på Gjøvik, var klassiske. Selv de mest fanatiske avholdsfolk lot seg da imponere. Som ung mann kom Egil til Vestlandets hovedstad der han etter studier ved universitetet fikk ansettelse som førsteamanuensis og FoU-leder ved Høgskolen i Bergen. Skolen ble også arbeidsplassen hans til oppnådd pensjonsalder. Men det er ikke gjennom den bergenserne la merke til Egil Ertresvaag. Allerede i 1982 publiserte han bind 3, «Et bysamfunn i utvikling», i det store firebindsverket «Bergen bys historie». Samme år kom også Bergens Turnforenings 100-årsjubileumsberetning. De ble etterfulgt av en lang rekke publikasjoner om emner knyttet til Bergen og byens nære omland. Han var også en betydelig lærebokforfatter. Med årene ble også Egil Ertresvaag en dyktig byvandrer. Å høre spennende detaljer fra Bergens mangfoldige historie, fortalt på rogalandsdialekt, virket nok rart for mange innfødte. Kan en person som ikke er født i Bergen, bli bergenser? Nåløyet er trangt, men i Egils tilfelle er svaret ja. Han kom dermed i samme kategori som Johan Nordahl Brun og Wilhelm Frimann Koren Christie, med fødesteder henholdsvis i Trondheim og Kristiansund. Dette resulterte i at han i år 2000 ble valgt til formann i Norges eldste lokalhistoriske forening, Bergens Historiske Forening, stiftet i 1894. Mange mener dette vervet henger like høyt som leder av 17. mai-komiteen. Like før han falt fra, meddelte han styret at han ikke ønsket gjenvalg på generalforsamlingen i mai. Ved Egils bortgang går våre tanker til hans nærmeste. Jo Gjerstad, nestformann, Bergens Historiske Forening

2oppdatere

Bergens Tidende vant en av hovedprisene da årets mediepriser ble delt ut torsdag kveld. Over 600 bidrag fra 26 ulike mediehus har blitt vurdert til Mediebedriftenes Landsforenings mediepriser. Prisene deles ut under årets Nordiske Mediedager, som går av stabelen i Bergen denne uken. I fjor stakk Bergens Tidende av med prisen for «Årets lokale nyhetsnettsted», «Årets lokale podkast» og fikk hederlig omtale for podkasten «Nokon må gå». I år var BT nominert i syv kategorier. Fædrelandsvennen vant prisen «Årets mediehus» i år. Juryen begrunner det med at de formidler nyheter på en inkluderende og nøyaktig måte. Avisen får også ros for arbeidet med å nå unge mediebrukere. Fædrelandsvennen stakk også av med prisene for «Årets inspirasjonssak», «Årets lokale nyhetsnettsted» og «Årets redaksjonelle event». Også VG og NRK hentet fire priser hver. Bergens Tidende vant en av de andre hovedprisene – «Årets nyskapning» – for den såkalte «Breakingboten». Dette verktøyet gjør det mulig for mediehuset å vinne flere nyhetskamper og gi leserne de viktigste nyhetene først på en forståelig måte, skriver juryen i sin begrunnelse. Juryen beskriver verktøyet som en banebrytende innovasjon fra et regionalt mediehus med stor digital selvtillit. – Det er utrolig imponerende å vinne nyskapingsprisen i sterk konkurranse med de største mediehusene i Norge. Dette er en av hovedprisene som blir delt ut. Det er en stor anerkjennelse av det arbeidet BT gjør for å fornye og utvikle journalistikken. Det sier BT-redaktør Trond Olav Skrunes. Den siste tiden har avisen vunnet mange priser både nasjonalt og internasjonalt. Skrunes fremhever bredden i de prosjektene. – For to uker siden vant BT Skup-prisen for «Tre skudd i Ibsens gate». Nå fikk samme prosjekt heder i kategorien «Årets visuelle historie». Det er virkelig imponerende, sier han. I tillegg til Skup-prisen vant prosjektet også Gullparaplyen for noen uker siden. BT høstet også heder sist uke, under INMA Global Media News Awards. Der hentet Bergens Tidende to førsteplasser, to andreplasser og en tredjeplass.

2oppdatere

– Å kjøre sykkel er å føle seg fri. Søndag har Festplassen blitt et eldorado for motorsykkelentusiaster. Over tusen tohjulinger, inkludert Harley-Davidsons, kraftige japanske sportssykler og vintage motorer, fyller hele plassen. Det er i øyenfallende mange menn i skinnjakker, dekorert med klistremerker og emblemer som går rundt og beundrer hverandres sykler. I dag er det nemlig åpning av motorsykkelsesongen: Vårmønstringen! Derfor er det ikke så vanskelig å få øye på Erla Thorarinsdottir. – Jeg tror ikke det er så mange unge jenter som kjører lett motorsykkel, så føler meg litt alene her på en måte, sier Thorarinsdottir (16). Sekstenåringen kommer helt fra Førde på sin Suzuki-MC, for å være med på sin første Vårmønstring. Hun tok lappen i august i fjor og har allerede rukket å ha kjørt noen kilometer på sin raske tohjuling. – Var det vanskelig å overtale foreldrene dine til å ta MC-lappen? – I begynnelsen var det vanskelig, for de er redde at det skal skje noe. Det er litt flere ulykker med MCer. Men etter hvert kom de seg, og de endte med å få seg sykkel de også, ler Thorarinsdottir. Foreldrene står parkert ved siden av Thorarinsdottir sin Suzuki. Heidi Agathe Vedøy og Sondre Andreassen, begge fra Loddefjord, er kjærester og ledere av motorsykkelgjengen deres, kalt «To Wheels Bergen». Andreassen har vært med på vårmønstringen siden han var 18 år gammel, mens det er første gang for Vedøy. I år har de begge feiret 30-årsdagene sine. – Personlig kjører jeg en Kawasaki Ninja, mens han kjører en Suzuki. Blant medlemmene våre er det hovedsakelig sportssykler og streetfightere som dominerer, forteller Vedøy. – Hva er det som gjør motorsykkelkjøring spesielt for dere? – Friheten. Å føle seg fri, svarer kjæresteparet nesten i kor. Møteulykker med MC ender ofte brutalt. Og denne helgen har det vært flere alvorlige ulykker på veiene. Fredag døde en 16 år gammel gutt med førerkort for lettmotorsykkel i Indre Østfold. Lørdag var en 27 år gammel MC-fører på vei til Os, en bil kom i motsatt retning, mot Bergen. De to kjøretøyene kolliderte på Søfteland like ved Er-An veikro. MC-føreren omkom. – Når vi leste nyhetene i går ble vi redde. Vi ringte rundt til alle vi kjenner i MC-miljøet. Det ble en påminner om å kjøre forsiktig og respektere trafikkreglene, sier Vedøy. – Påvirker slike hendelser måten dere kjører på? – Vi er det svakeste punktet i trafikken, og vi må kjøre deretter, sier Andreassen. I hele vinter har de skrudd og mekket med syklene for å gjøre seg klare til årets sesong. Vårmønstringen markerer starten. – Vi har allerede lagt ned 4000 kilometer i år, så det er ingen overdrivelse å si at vi er ivrige, sier far Vindenes. I dag har de øvelseskjørt fra Øygarden til Festplassen. – Hvordan fungerer det å øvelseskjøre på motorsykkel? – Vi bruker L-skilt og Intercom for å kommunisere. Jeg kan gi ham instruksjoner mens han kjører foran meg, sier far Vindenes. Vårmønstringen avsluttes med en felles tur til Os havn via den gamle Osveien, ledet av MC-politiet. Nettopp på denne strekningen, ved Er-An veikro, skjedde dødsulykken i går. – Ja, det var fryktelig trist. Man er sårbar på motorsykkel, men så lenge man tar hensyn og opprettholder øyekontakt med andre kjøretøy rundt seg, har man mye bedre sjanse for å unngå ulykker. Til tross for risikoen, er gleden ved å kjøre større, sier far Vindenes. – Er du bekymret for at sønnen din snart skal kjøre alene? – Han har kjørt motocross siden han var syv år gammel, og han har tilbrakt utallige timer på sykkelen, så vi håper at det går bra med ham, sier far. BT spør om sønnen Henrik har kjøpt sykkelen selv? – Ja, med litt hjelp fra pappa, som tilfeldigvis er MC-entusiast.

2oppdatere

Slik svarer de ulike politidistriktene. Forrige uke skrev BT om problemene med de nye politibåtene som skal brukes i hele landet. Akkurat nå ligger Vest politidistrikts båt til kai, fordi politiet mener båten fylles med skadelig gass når den er i bruk. Det samme gjelder Sørvest politidistrikts båt. I tillegg har Politiets fellestjenester (PFT), som er ansvarlige for innkjøp, nylig oppdaget at båtene ikke er i forskriftsmessig stand. Båtene er lengre enn 12 meter, og omfattes dermed av en forskrift som stiller krav til hvordan båtene skal se ut. Ifølge PFT kom denne forskriften etter at båtene var bestilt. BT har spurt PFT om båtene vil være i bruk før det er gjort endringer på dem. – PFT har anbefalt politidistriktene å vurdere selv om de har operative behov som tilsier at båtene må benyttes selv om de ikke oppfyller de nyeste forskriftskriftskravene, svarer kommunikasjonsavdelingen i en e-post. Det er foreløpig ikke avklart hvor omfattende endringer båtene må gjennom. Ifølge PFT må det installeres brovaktsalarmer, og mest sannsynlig må rutene skiftes fordi det ikke er tillatt med sotede ruter. Det er totalt snakk om seks politibåter av typen Marell M12 RIB. BT har spurt politidistriktene om de vil fortsette å bruke dem frem til det er avklart hvilke endringer som må gjøres. Dette er svarene de gir: PFT ønsker ikke å si noe om hvor mye hver enkelt båt koster, men de opplyser at kontrakten mellom politiet og leverandøren har en ramme på 70 millioner kroner. Det er avtalt at politiet kan kjøpe inntil ni båter. Seks båter er kjøpt. De tre siste er så langt ikke bestilt, opplyser PFT. – Hvilke ekstrakostnader får politiet eventuelt med endringene som det ligger an til at må gjøres nå? – Kostnadsbildet rundt endringene er foreløpig ikke avklart, svarer kommunikasjonsavdelingen i PFT.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Forskere ved UiB har sett på karakterer og sosial bakgrunn i den videregående skolen: – Rike og fattige går i større grad på ulike skoler, sier forsker. – Ryktet fortalte at det var mange knarkere på skolen. Narkotikamisbrukere, sier Thomas Tran Bjørndal (19). Han går på påbygg på Årstad videregående skole. – Så langt har ikke jeg opplevd at det stemmer. Sosial bakgrunn, russebuss og karakterer. Det er noen av temaene forskere ved Universitetet i Bergen har undersøkt blant elever som søker seg inn på videregående. – Det er typisk at skoler med lavt karaktersnitt for å komme inn tillegges negative karakteristikker. Rusmiddelbruk assosieres også med disse skolene, sier Anders Tonning Rong, en av forskerne bak undersøkelsen. Bruk av rusmidler blir pekt på som en såkalt markør for å vise distanse blant elevene ved ulike skoler i Bergen, ifølge ham. – Slike markører er det flere av. «Sånn er de på den skolen, sånn er vi her». Det er ikke nødvendigvis sannheten de sitter på, det er forestillinger, sier Rong. 18-åringene Hedda S. Johannesen, Juliana Haukedal og Bjørn Berge går på Årstad vgs. i lag med Bjørndal. BT møter dem utenfor skolen dagen før 17. mai. Johannsen går på kunst, design og arkitektur (KDA). Hun tror skolens rykte stammer fra at snittet for å komme inn ikke er så høyt. – Noen sier at du går på Årstad fordi du ikke kom inn noe annet sted, sier hun. Det er ikke helt riktig, synes 18-åringen. – Ved KDA er det for eksempel høyere snitt for å komme inn. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt i Norge og Europa. I Bergen har rundt halvparten av elevene som gikk VG1 første halvdel av 2023 svart. Her er noen av funnene: I tillegg finner forskerne i det større prosjektet at den etniske og sosiale segregeringen øker i den videregående skolen. Det betyr at grupper i samfunnet i større grad blir holdt adskilt fra hverandre. Katarina Sass er hovedforskeren for den delen av prosjektet som ser på opptaksmodellen til videregående. Hun har funnet store kjønnsforskjeller relatert til karakterer. – Det som overrasket meg mest, var hvor store kjønnsforskjeller det var mellom gutter og jenter i synet på karakterer. Guttene er mer positive til konkurranse basert på karakterer, sier Sass. Selv om jentene har bedre karakterer enn guttene, støtter jentene likevel karakterbasert opptak i betydelig mindre grad. Størst er støtten blant dem med gode karakterer, som kommer fra økonomisk bedrestilte familier og har foreldre født i Norge. For Hedda S. Johannesen er det viktig at det er mulig å få gode karakterer med hard jobbing. – Men det må ikke være en prestisjeskole. Det var ikke viktig for meg da jeg søkte, sier hun. Medeleven Haukedal mener at siden elevene har flere av de samme fagene på både yrkeslinjer og studiespesialiserende, bør man se på andre måter å ordne inntaket på. For eksempel motivasjon. – Det burde ikke ha så mye å si hvilke karakterer man får på ungdomsskolen, sier Haukedal. For KDA-eleven Bjørn Berge (18) har mangfoldet ved Årstad videregående stor verdi. – Jeg liker skolen. Den har et dårlig rykte, men det er utdatert. Fordelen med skolen er at vi har folk med ulik bakgrunn, sier Berge. Hans medelever nikker med. De var ikke selv med på undersøkelsen, men får lest opp en av påstandene derfra: «Det er viktig å gå på en skole hvor jeg kan være med på en russebuss.» – Absolutt ikke. Jeg tror ikke det har vært russebuss på Årstad noen gang, kommer det kontant fra Johannesen. Sosiale og etniske forhold er også tema i undersøkelsen. De fleste elevene svarer at de ønsker å gå på skole sammen med elever med både gode og dårlige karakterer, fra rike og fattige familier. – Eller som har andre morsmål enn norsk. Det kan derfor se ut som de fleste støtter idealet om enhetsskolen, sier Sass. Hun biter seg likevel merke i at rundt 28 prosent gir uttrykk for at det er viktig for dem å gå på en skole der de fleste har god råd. – Enklere forklart, rike og fattige går i større grad på ulike skoler, sier Sass. Hennes medforsker Rong sier elevene konstruerer fortellinger for å skille mellom skolene. Bergen og Oslo er ifølge ham byene med mest konkurranse. Her ender man opp med såkalte toppskoler. – Toppskolene har en nokså lik fortelling om seg selv. Elevene har en viss stolthet over å gå der, sier Rong. Skoler med lavere inntakssnitt peker oftere på mangfold som beskrivende karakteristikk av egen skole, ifølge Rong. – Mange nevner at det er ulike typer folk der. Mange sier også at de kan være seg selv fullt og helt ved slike skoler.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Trond Tystad og Bergenslisten er den store taperen på BTs første måling i 2024. Siden valget i fjor høst er to av tre velgere borte. For to uker siden satte Trond Tystad seg ned foran tastaturet og skrev en nyttårshilsen til sine følgere på Facebook. Her oppsummerte han hvordan de i 2023 hadde gjort spådommene fra kommentariatet til skamme, kommet inn i bystyret med fire representanter og fått på plass en ny tunnelutredning. I posten skriver han også at målet er en oppslutning på minst 10 prosent ved neste lokalvalg. I så måte er BTs første måling i 2024 dårlige nyheter for nykomling-partiet. Her får Bergenslisten kun 1,6 prosent oppslutning, en tilbakegang på 3,1 prosentpoeng fra forrige BT-måling i oktober 2023. BT møter Bergensliste-sjef Trond Tystad ved Fløibanen. Han har ikke store forventninger til målingen. – Hva ligger vi på? Null komma fem prosent? Noe annet hadde vært sensasjonelt, vi har aldri gjort det bra på meningsmålinger, sier han når han får utdelt resultatet. Han peker på at Bergenslisten endte opp med fire mandater i valget, selv om de ble levnet små sjanser på forhånd. – Den neste målingen for oss er når velgerne skal stemme i 2027. Da er målet ti prosent. Et slikt resultat er de langt unna nå. Sammenlikner en med lokalvalget i september er tilbakegangen på BTs siste måling på 3,4 prosentpoeng. Overført i velgere betyr det at cirka 5000 av de 7382 personene som stemte på dem i lokalvalget har forlatt partiet. Tystad lar seg imidlertid ikke stresse. – Jeg stoler ikke helt på disse meningsmålingene. Bergenslisten er ikke fremst i pannebrasken hos folk en tilfeldig januardag. Nasjonale tema kan være på agendaen, og da er det ikke lokale lister som oss folk tenker først på. Sammenliknet med valget i fjor høst, er Venstre målingens store vinner. De går frem 2,7 prosentpoeng og får en oppslutning på 7,4 prosent. Også Rødt, SV, Ap, KrF og Høyre kan vise til fremgang. – Normaliseres Bergen igjen? Valgekspert Johan Giertsen lar spørsmålet henge i luften. Så viser han til at Venstre får 7,4 prosent på denne målingen og Bergenslisten 1,6 prosent. Ved valget i fjor høst skilte det bare 18 stemmer mellom de to partiene. Det gjorde at Bergenslisten fikk ett mandat mer enn Venstre. Pensjonistpartiet, Industri- og næringspartiet og Bergenslisten endte til slutt på åtte mandater. Det var nok til at Christine Meyer (H) kunne få flertall for et byråd. – Nå har de bare fire mandater igjen. Da beskriver normalisering situasjonen bra, sier Giertsen. Mens Bergenslisten stuper, holder tunnelkameratene i Inp formen bedre. I denne målingen ligger de på 3,4 prosent oppslutning, mot 4,1 valgdagen. På BTs januarmåling må Høyre og Frp ha hjelp av sine gamle venner i KrF og Venstre for å få flertall. – Spørsmålet nå blir om Meyer sakte, men sikkert, kommer til å invitere Venstre og KrF på kaffe med tanke på et samarbeid i 2027, sier Giertsen. – Så hun kan ikke stole på de vennene hun har nå? – Nei, nei, nei, nei. – Tystad har sagt at målet er over ti prosent oppslutning i 2027? – Da må han ha mer enn en sak. Men jeg ler ikke av det. Etter Trums Aafløys fantastiske valg i 2019 tror jeg at alt er mulig. Bergenserne er lunefulle, sier Giertsen. Et annet tegn på en normalisering av den politiske situasjonen er Høyres fremgang på 0,8 prosentpoeng fra valget i fjor høst. Med det får de en oppslutning på 27,3 prosent. På BTs forrige måling i oktober var de nede på 23,0 prosent. Det er lite bekymring å spore hos Trond Tystad. – Overhodet ikke. Vi blir ikke bekymret om vi får null komma null prosent, sier han. Før valget tilbød han veddemål om Bergenslisten ville havne på vippen i bystyret eller ei. Ingen torde å vedde mot ham, ifølge Tystad. Etter valget var det han som hadde rett. – Jeg tilbyr gjerne veddemålet igjen før neste valg.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Befolkningen i distriktskommunene blir færre og eldre. For kommunalminister Erling Sande er EU hovedfienden. Sande ønsker ikke lenger folkeavstemning i håp om at gamle Hordaland og Sogn og Fjordane skal gjenoppstå. – Det er slik i politikken. Noen kamper vinner man, andre vinner man ikke. Fortsatt finnes de som er mot sammenslåingen, men de fleste av oss forholder oss til det som har skjedd. Det er Vestland som er fylket, sier Sande. – Ble resultatet vellykket? – Takket være dyktig politisk ledelse, har sammenslåingen blitt mindre konfliktfylt enn den kunne blitt. Det har hatt mye å si at Jon Askeland (Sp) ble den første fylkesordføreren. Han har legitimitet i både bygd og by, sier Sande. – Hva med å slå sammen Rogaland og Vestland? – Det står ingenting i Hurdalsplattformen om det. Navarsetes våpendrager Denne hustrige novemberkvelden står 45-åringen med boblejakke og ryggsekk utenfor huset i byggefeltet Apalset på Vereide ved Gloppefjorden. Om en drøy time går Widerøe-flyet fra Sandane lufthavn til Oslo. I årevis har Sande vært fast passasjer fra Distrikt-Norge til hovedstadens politiske sentrum. Først som vara mens Liv Signe Navarsete satt i regjering. De siste to årene som fast stortingsrepresentant, før han i oktober overtok som kommunal- og distriktsminister etter partifelle Sigbjørn Gjelsvik, også han opprinnelig fra Sogn og Fjordane. Noen mener Sande med det ble regjeringens mest ihuga EU-motstander. – Jeg er ikke sikker på det. Regjeringen har mange EU-motstandere. Sp er tydeligst, men også Ap har nei-folk blant ministrene, sier Sande. Allerede første dag som minister erklærte Sande EU som hovedmotstander i distriktspolitikken. – Selvråderetten er det viktigste for meg. Utenfor EU har vi styring med vår egen landbrukspolitikk, fiskeripolitikk og har utstrakt styring av naturressursene. I Europa finner man distrikter som er fattige. I Norge skjer veldig mye av verdiskapningen nettopp i distriktene, sier Sande. Fødselstallene stuper Selv vokste han opp på gård i Davik i Bremanger. Den politiske løpebanen startet i Senterungdommen, før han som 21-åring ble valgt inn i kommunestyret. – Ifølge Statistisk sentralbyrå var fødselstallene i Bremanger i fjor rekordlave med 22 barn. I 1972 var fødselstallet 102. Tyder det på at det ikke hjelper så veldig å stå utenfor EU? – Da drar du det langt. Sentralisering er en kjempeutfordring, uavhengig av EU-debatten. Ved å stå utenfor begrenses de negative konsekvensene, sier Sande. Han mener Støre-regjeringen fører den mest offensive distriktspolitikken på flere tiår. – Store deler av kysten har fått gratis ferge. På resten av fergene er prisen halvert. Vi har redusert barnehageprisene i distriktskommuner, sier Sande. Dessuten mener han lakseskatten, grunnrenten for oppdrett av ørret og laks, er et godt distriktspolitisk tiltak. Kommunene får en del av inntekten. Flytter dit de trives best – To offentlige utvalg har de siste årene vært i sving for å snu fraflyttingen. Distriktsnæringsutvalget mener at såkalt «bostedspreferanse» er avgjørende – at unge rett og slett flytter dit de trives best. Det nytter lite for utkantkommuner å lokke med arbeidsplasser eller spektakulær natur? – Noen ønsker å bo i by. Det må vi legge til rette for. Men vi må også legge til rette for at folk vil bo i distriktene. Problemet er at tidligere regjeringer har drevet en villet sentralisering. Polititjenester i distriktene er lagt ned, det samme gjelder jordskifteretter og tingretter. Det er denne utviklingen vi vil snu, sier Sande. Det ligger en golfball på plenen foran Sandes hus. Han benekter at han har noe med den å gjøre. – Nei, jeg spiller ikke golf. Jeg vet ikke hvordan den kom hit. Med tre unger i huset er det mye det blir lekt med, sier Sande. Sps beste kommune Konen Åslaug møtte han i Senterungdommen. I 2009 bygde de hus i kommunen som har vært blant Senterpartiets aller beste. Frem til valget i høst, hadde partiet hatt ordføreren i Gloppen i 55 år. – Jeg ville bo i Sogn og Fjordane, men min kone fikk bestemme hvor. Hun kjente området etter å ha gått på folkehøyskole og hatt sommerjobb her, sier Sande. Når han ser ut stuevinduet er det som å bo i et levende maleri, med fjord og topper på 1200–1300 meters høyde. – Utsikten forandres hele tiden. Det er skodde, regnbyger og sol om hverandre. Vi har mye vær, og vi ser hvordan været endrer landskapet, sier Sande. Vi endre strandsonepolitikken – Hva er de viktigste verdiene du tar med deg fra hjemfylket til regjeringen? – Først og fremst det å finne praktiske løsninger. Kommune-Norge er noe fantastisk bra, kanskje det beste i verden. Kommunene må få lov til å bruke tiden på det de vil mest – utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Mange kommuner opplever at statlige regler kompliserer det. Det må løses med sunn fornuft og enkle løsninger, sier Sande. Han vil differensiere – ikke behandle alle kommuner under ett. For eksempel i strandsonepolitikken. – Mange kommuner har ikke kjempepress på strandsonen, andre har stort press. Vi har varslet regelendringer i retning mer differensiert strandsonepolitikk. Det er forskjell på Bergen og Hyllestad. Vi vil ikke ha like streng strandsonepolitikk over alt, sier Sande. Dyrt og skremmende Widerøes avgang fra Sandane lufthavn nærmer seg. Fra hjemmekontoret tar det knapt ti minutter med bil til flyplassen. Flyplassen er blitt kåret til en av verdens mest skremmende. Den er omgitt av fire fjorder. Det er sjø i begge ender av rullebanen. Erling Sande virker fryktløs. Det har gått bra før. Nå hilser han på kjente i avgangshallen. – Sogn og Fjordane har fire småflyplasser. Er det fornuftig distriktspolitikk når veiene blir stadig bedre og alle bygder har lynraskt internett? – Kortbanenettet er et godt eksempel på en vilje om at det skal bo folk i distriktene. Det er også grunnen til at både nasjonale og internasjonale bedrifter kan være her i Gloppen – som Brødrene Aa og Bolstad Glass, sier Sande. – Men det er ganske stille her på flyplassen i kveld? – Det er bra med passasjerer på flyene. Det kan jeg love. Vi har fire daglige avganger til Oslo og to til Bergen. Det er ikke et dårlig tilbud, og det trengs, sier han. Det er klart for ombordstigning. Sande betaler opp til 5500 kroner for billetten tur/retur Oslo. – Det er for dyrt for nordfjordingen å komme seg til Oslo. Det vil merkes godt når regjeringen nå halverer maksprisen. Det er god distriktspolitikk, mener Sande.

2oppdatere

Etter ett år i divisjonen under, var Bergen endelig tilbake i aksjon i REMA 1000-ligaen. Det var flammer, lysshow og dundrende musikk før Bergen-spillernes introduksjon til de fremmøte på Sotra Arena. 2924 tilskuere stilte opp for å ønske laget velkommen tilbake til Håndball-Norges øverste divisjon, REMA 1000-ligaen. – Helt utrolig. Det er vanvittig å få lov til å spille foran så mange mot Norges beste lag, sier Bergen-trener Fredrik Tønne om sesongåpningen. Tønne, som ledet Bergen i en seriekamp for første kamp, kaller kampen en kul opplevelse. – En skikkelig pangstart på returen vår i eliteserien, sier han. Eskil Dahl Reitan kom til Bergen fra nettopp Kolstad før årets sesong. Han fikk en positiv introduksjon til hva byens publikum kan varte opp med. – Jeg har ikke opplevd bergenspublikummet på en sånn her måte før, så jeg synes det var skikkelig bra. De ordnet mye lyd og buet og jublet. Helt rått, sier Reitan. Trondheimslaget Kolstad, som vant serien, sluttspillet og NM forrige sesong, ble invitert til å lage en spesiell ramme for Bergens comeback. For Bergen spiller vanligvis ikke kampene sine på Sotra. Deres hjemmebane er Framohallen i Fyllingsdalen. Utover sesongen vil de imidlertid spille flere kamper som deres første, på andre arenaer i byen som ikke er deres egentlige hjemmebane. – Veldig kult. Engasjementet i klubben nå er stort. Det er mange som jobber godt og vi har mange flinke ansatte som jobber for å føre det her videre, sier Tønne om klubbens planer. Dahl Reitan istemmer, og mener det henger sammen med prosjektet Bergen Håndball. – Det er det som har vært konseptet etter at dette prosjektet ble startet, at det skal være hele Bergen, sier han. – Vi skal spille i Åsane, Fana og Haukelandshallen, så det tror jeg blir veldig bra, mener Reitan. Rammen til tross, det skulle ikke bli enkelt for Bergen-spillerne mot Kolstad. Trønderne stilte med flere norske landslagsspillere og trenes av tidligere landslagstrener Christian Berge. Det hjalp heller ikke for Dahl Reitan at han spilte mot gamle lagkompiser. – Jeg merker at jeg spiller mot folk som kjenner meg veldig godt. Det var ikke den perfekte debuten, så det skal endres på til neste kamp, sier han med et smil. Tønne var fornøyd med flere ting laget hans vartet opp med, til tross for tapet mot Norges beste lag. Selv om den tøffe kampe mot Kolstad blir fulgt av en ny tøff kamp mot medaljekandidat Runar, ser han lyst på hva Bergen kan prestere denne sesongen. – Målsettingen er å prøve å etablere oss i eliteserien. Så får vi se, vi håper å være i posisjon til å kjempe om en plass i sluttspillet, sier han. – Jeg tror absolutt vi kan være med å kjempe om en sluttspillsplass etterhvert, men først og fremst må vi ha fokus på å få gode prestasjoner. Så tror jeg resten kommer av seg selv, sier Dahl Reitan.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Ikkje alle elevar får «tilgang på digitale verktøy og læremidler av god kvalitet». I BT 9. oktober har fem personar eit lesarinnlegg med overskrifta «Brett eller bok? Skolen må selv få bestemme». Innlegget er primært retta til «ny politisk ledelse» i mange kommunar, etter kommunevalet. Underskrivarane har tre innspel: (i) «anskaffelse av relevant teknologi», (ii) «alle elever må få tilgang på digitale verktøy og læremidler av god kvalitet», og (iii) eit «løft» av «skoleeieres, skolelederes og læreres digitale kompetanse». Greitt nok, tilsynelatande. Men på Vestlandet er det ein god del skular og elevar som har valt nynorsk som hovudmål. Men prinsippet om at «alle elever må få tilgang på digitale verktøy og læremidler av god kvalitet», gjeld ikkje for desse skulane og desse elevane. To raske eksempel: Ved siste oppteljing opererer Google Translate med 133 språk, mellom anna esperanto og latin, kreolsk, maltesisk og luxemburgsk. Kort sagt, ganske raust. Men på norsk? Ja, på bokmål. Men ikkje på nynorsk. Ikkje på nobelpris-språket nynorsk. Ikkje omsetjing frå andre språk og til nynorsk, og heller ikkje omsetjing frå nynorsk til andre språk: Mens «bli værende», på bokmål, blir greitt omsett til «stay» og «bleiben» (på engelsk og tysk), blir «bli verande», på nynorsk, omsett til «stay on the porch» og «bleib auf der Veranda» – kort sagt, ubrukeleg. Tilsvarande for retteprogrammet på mobilen (Samsung), med vel 130 språk og språkvariantar – t.d. både britisk engelsk og nordamerikansk engelsk. Og på norsk. Men berre bokmål, ikkje nynorsk. Når eg avsluttar ein e-post med «beste helsingar», blir det automatisk retta til «beste Helsingør» – med stor H. Ikkje så kjekt for ein usikker ungdom som bruker nynorsk i den offentlege norske skulen. Kort sagt, på det digitale feltet ligg det føre ei klar diskriminering av nynorskskrivande elevar i det norske samfunnet og i det offentlege norske skuleverket. Der er det ikkje slik at «alle elever» får «tilgang på digitale verktøy og læremidler av god kvalitet». Dette poenget er ekstra relevant i dette tilfellet, både fordi dette lesarinnlegget i vestlandsavisa BT primært er retta til nyvalde kommunepolitikarar på Vestlandet, og fordi ein av underskrivarane, Line Gaare Paulsen, er direktør for utdanning i den kommersielt baserte interesseorganisasjonen IKT-Norge. Der burde ein leve opp til prinsippet om at «alle elever må få tilgang på digitale verktøy og læremidler av god kvalitet», til same tid og til same pris, både for bokmålselevar og nynorskelevar. Med beste Helsingør, Gunnar Skirbekk

2oppdatere

Velforening klaget, men byrådet vil opprettholde planene for å gjøre Olaf Ryes vei om til asfaltert sykkelgate. Før sommerferien behandlet byrådet en klage fra Møhlenpris velforening. Bakgrunnen var planene om å gjøre Olaf Ryes vei til sykkelgate. Gaten går fra Møhlenpris til Studentsenteret, og opprustningen er en del av Bilfri Møhlenpris-prosjektet. Den delen som skal oppgraderes strekker seg fra krysset mot Ole Vigs gate og opp til Olaf Ryes vei 23. Allerede i dag er dette strekket egentlig stengt for motorkjøretøy, men dette er ifølge naboer lite respektert. I dag er det også noen som parkerer langs gaten. – Den nye utformingen har derfor som hensikt å fysisk hindre og redusere gjennomkjøringen mellom Nygårdshøyden og Møhlenpris. Utformingen vil tydeliggjøre at kjøring ikke er tillatt, og at strekningen er prioritert for gående, syklende og brukere av annen mikromobilitet, skriver bymiljøetaten. Mikromobilitet en samlebetegnelse på små elektriske kjøretøy. Planene ble lansert i fjor, men Møhlenpris velforening klaget. Foreningen mente at det ikke burde anlegges sykkelvei med fortau, da det ikke er behov for dette i en bilfri gate. – Videre vil sykkelveien kunne skape forvirring og trafikkfarlige situasjoner, mente velforeningen. Et annet kontroversielt tema har vært hvilket dekke det skal være i sykkelveien. På Møhlenpris er det egentlig krav om brostein på grunn av det historiske bymiljøet. Men bymiljøetaten søkte om dispensasjon fra dette kravet for sykkelveien. Etaten viste til at de hadde dårlig erfaring med såkalt rullevennlig brostein, for eksempel fra opprustingen av Strandgaten. De blir nemlig humpete og glatte i vått vær. – Konsekvensen av dekkevalg er at mange syklister fremdeles foretrekker fortausarealet. Dette gjelder også brukerne av elsparkesykler, som på grunn av mindre dekk vil være enda mer ømfintlige med tanke på valg av dekketype, skriver etaten. De ønsket derfor et såkalt barrikadedekke i sykkelveien. Det er et natursteinsbelegg som legges oppå asfalt, og ser ut som grus. Dette ga byrådet dispensasjon til i fjor høst. Dette vedtaket mente Møhlenpris velforening var for dårlig begrunnet. De ønsket i stedet et mer gatetun-preg, uten opphøyde gangsoner med kantstein, og at det ble benyttet brostein som gatedekke, alternativt steinheller eller maisdekke i hele veibredden. Byrådet har behandlet klagen, men støtter bymiljøetaten. – I praksis brukes Olaf Ryes vei i mange tilfeller som bilvei og kan ikke nødvendigvis defineres som bilfri. Bygging av sykkelvei med fortau vil hindre muligheten for å kjøre gjennom, samtidig som det ivaretar trafikksikkerheten til syklende og gående, skriver byrådet. Det spesielle med Olaf Ryes vei er at det også er trikkeskinner der, som brukes av museumstrikken som nå trafikkerer helt ned til Engen. Skinnene er i dag lagt ned i asfalten, og det å legge brostein mellom dem vil gi en betydelig kostnadsøkning av prosjektet. I dag er det satt av 9,5 millioner kroner til gaten. – Byrådet innser at kostnadsmomentet ikke alltid bør bli avgjørende når det «bygges for hundre år» i Bergen sentrum, og har heller ikke lagt avgjørende vekt på kostnadene. Byrådet mener likevel at det er fullt mulig å oppnå en faglig og estetisk god opprustning av Olaf Ryes vei med det planlagte prosjektet. Samtidig er kommunens økonomi presset og det vil være særlig fokus på utgiftssiden fremover, skriver byrådsleder Christine Meyer. Saken skal videre til bystyrets utvalg for miljø og byutvikling. Men hvis klagen også avvises der, kan opprustningen av Olaf Ryes vei etter planen begynne i høst.

1forklare_og_gi_bakgrunn

35-åringen har gitt fra seg et av de mest betrodde vervene på Stortinget. Og han har sagt nei til gjenvalg på Arbeiderpartiets stortingsliste. Nå vil Eigil Knutsen leve livet som småbarnsfar i Bergen. Men Aps mektige mann på Hordaland-listen har det fortsatt travelt. Han hører podkaster på dobbel hastighet. – Jeg får med meg det vesentligste, og sparer tid. Tiden trenger jeg til alt det andre jeg vil gjøre, sier Knutsen. Enten han har vært AUF-leder i Bergen, politisk rådgiver i rådhuset eller stortingsrepresentant og finanspolitiker, har Eigil Knutsen sett etter de mest effektive måtene å løse oppgavene på. – Jeg liker å gjøre flere ting parallelt. Men min kone sier jeg er altfor opptatt av effektivitet. Den vel to meter høye mannen med briller smiler skjevt. Det er grytidlig mandag morgen på Flesland flyplass. Pendlerhverdagen er i gang. Klokken 05.40 steg han inn i taxien som ventet utenfor hjemmet på Slettebakken. 50 minutter senere går dagens første fly til Oslo. – Jeg har aldri mistet et fly. Det eneste som har stoppet meg er tekniske problemer på flyplassen. Gjennom sikkerhetskontrollen og snart på plass på rad to i SAS-flyet. Når stortingsperioden er over, sier Knutsen takk for seg etter ti år som heldagspolitiker, de siste tre årene som leder av finanskomiteen på Stortinget. Der har han båret Støres mindretallsregjering på skuldrene. Oppgavene har vært å gi landet et statsbudsjett, selve fundamentet for regjeringen. Han har fått føle ansvaret. – Uten flertall, så faller Støre-regjeringen. Så enkelt er det. Og det var min jobb å få til et budsjett som samlet flertall i stortingssalen. Men nå er det nok. Også flere andre markante unge politikere sier nei til Stortinget: MDGs Lan Marie Berg, SVs Kari Elisabeth Kaski og Høyres Tina Bru. – Det blir store utskiftinger. Men det har en positiv side. Det er bra med fornying. Han tror flere yngre tenker annerledes om politisk karriere. Politikk er noe man driver med i faser i livet. – Det er jo rart å gi seg med noe jeg liker veldig godt og fortsatt er veldig motivert for. Men nå vil jeg bo i Bergen, og ha flere hverdager med barna. Men jeg kan gjerne drive med politikk igjen, om partiet gir meg tillit. Da han varslet at han ikke tok gjenvalg, trakk han seg som leder av finanskomiteen og er nå ordinært medlem av komiteen. Årene på Stortinget har vært intense. I Oslo har han drevet med arbeidslivs- og finanspolitikk. I Bergen har han giftet seg med Linda Lein, samfunnskontakt i det statlige Argentum Fondsinvestering. De har fått to barn som nå er to og seks år. På Karmøy, der han vokste opp, har han fulgt sin far til graven. – Alt skjedde nesten samtidig. Da min far ble kreftsyk, levde jeg i triangelet Bergen-Oslo-Karmøy. Å miste sin far er et stort skifte i livet. Jeg visste ikke hvor lang og tung sorgen skulle bli, sier Knutsen. Klokken er 07.25 Knutsen er blant de første ut av flyet på Gardermoen. Dagens første møte på Stortinget er med Kvam Næringsråd. Så går det slag i slag før kveldsflyet til Bergen. – Jeg kunne nok klart meg med hotellrom i Oslo. Når jeg er på stortingshybelen, er det stort sett for å sove, sier Knutsen. Han er oppvokst i Førresfjorden i Karmøy kommune og er attpåklatt med to eldre søsken. Moren var dels hjemmeværende og dels regnskapsfører. Far jobbet på sjøen før han fikk jobb på prosessanlegget på Kårstø. Knutsen er ikke sikker på hva foreldrene stemte. Men han liker at han har fått en sentral plass i Ap, uten å komme fra en tradisjonell Ap-familie. Eigil var flink på skolen, spilte fotball og gikk i korps. Og han ble tidlig politisk interessert. Da han hjalp moren med innkjøp i butikken, var belønningen en valgfri avis. – Jeg valgte VG eller Dagbladet. De var mest tilgjengelig for en åtteåring. Klokken har passert 08. Flytoget ruller inn på Oslo S. Eigil Knutsen haster av gårde i retning Stortinget. Matematikk var favorittfag. Kombinert med politisk interesse, ble det samfunnsøkonomi da han som 19-åring flyttet til Bergen. – Studiene formet meg. I vår digitaliserte og globaliserte økonomi er krakkene mer voldsomme og oppturene høyere. Jeg mener staten må brukes til å jevne ut svingningene, sier Knutsen. – Du har jo selv vært med å bruke rundt 100 milliarder på krisepakker – strømstøtte, koronastøtte til næringslivet og oljeskattepakke til oljeindustrien. En NRK-reportasje viste at det var de rikeste som fikk mest? Knutsen tar selvkritikk. – Oljepakken var for sjenerøs. Pakkene tok for lite hensyn til fordeling. I fremtiden må krisepakker ta større hensyn til om de øker eller reduserer økonomiske forskjeller i samfunnet. Klokken nærmer seg 09. Knutsen er innom kontoret. Det er blant Stortingets minste – en arbeidspult og en sofa. I klesskapet henger en nystrøken hvit skjorte. – Jeg må skifte til dress. Gi meg noen minutter. Kvam Næringsråd venter i stortingsrestauranten. Det handler om Helse Hardanger og Hardanger Fartøyvernsenter, helt til det begynner å ringe inn til votering i stortingssalen. Flere grunnlovssaker står på dagsorden. Det var klimapolitikk som tente hans politiske engasjement. I Bergen meldte han seg inn i AUF, og diskuterte politikk på møter, rundt bordene på Studentsenteret og på fest i helgene. – Vi var en god gjeng og som også ble venner. Det var her han traff sin kone Linda Lein. 22. juli 2011 var de nyforelsket på AUFs sommerleir på Utøya. De har fortalt hvordan de overlevde terroren. – Jeg vil ikke bare være den som overlevde et terrorangrep. Jeg vil være en utøvende politiker, vurdert på politiske resultater og evner. Ikke på hva jeg har vært utsatt for tidligere, sier Knutsen. En annen grunn til at han valgte Ap, var at han mente partiet er selve garantisten for at samfunnet organiseres på en mest mulig rasjonell måte. – Vi kan godt snakke om gode verdier og det ene og det andre, men det viktigste er å organisere samfunnet rasjonelt. Jeg mener veldig sterkt at hvis du organiserer samfunnet rettferdig, så er det rasjonelt. – Som at det offentlige helsevesenet i Norge er et spleiselag. USA bruker mer penger på helsevesenet både privat og offentlig, men har et dårligere helsevesen. Men Knutsen innser at budskap om langsiktig økonomisk politikk ikke gjør seg på Tiktok. Ap trenger folk som kan formidle budskapet godt. Derfor misunner han fotballspiller Marcus Rashford på favorittlaget Manchester United. Da Rashford for noen år siden tok et oppgjør med barnefattigdom og den konservative regjeringens sosialpolitikk, ville alle lytte. – En kjent fotballspillers gjennomslagskraft er større enn en Ap-politikers, konstaterer Knutsen. Da han konfirmerte seg, fikk han ikke penger i gave av foreldrene. Han fikk tur til Old Trafford og hjemmekamp for Manchester United. Nå er han bekymret for hvilke lag barna kommer til å velge. Seksåringen er allerede begeistret for Liverpool. Klokken er 12. Knutsen har gjort unna et møte i Aps finansfraksjon og et i finanskomiteen. Nå er det lunsj i Stortingsrestauranten. Knutsen bestiller aspargessuppe, et stykke brød og et glass vann. Under Jonas Gahr Støre har meningsmålingene vist ned mot 14 prosent. Finanspolitiker Knutsen har stått i stormen: Landets rikeste er blitt skatteflyktninger i Sveits, laksemilliardærer kysten rundt er i harnisk over grunnrenteskatten og vanlige folk har klaget over at det ikke var deres tur denne gangen heller. Knutsen mener stemningen vil snu. – Jeg skjønner at de som får økt skatt protesterer, men noen av de viktigste sakene forrige valg var å redusere økonomiske forskjeller. Regjeringen har bidratt med lavere skatt på vanlige inntekter, billigere barnehage, gratis SFO og økt barnetrygd. Så har økonomien virket i motsatt retning, med høye renter, priser på mat og strøm. Derfor har ikke folk kjent forbedringene. Det gjør de i år. Nå får de fleste økt kjøpekraft. – Det kan ikke være så vanskelig å være finanspolitiker i et land med nesten 18.000 milliarder kroner i oljefondet? – Jeg hadde bare trengt noen timer på å bruke opp alle milliardene på alle gode formål som finnes. Men slik kan det ikke være, svarer Knutsen. – Vi er ikke bare finanspolitikere på vegne av oss selv, men også på vegne av våre barn og kanskje også tippoldebarn. – Men du har gjort opp statsbudsjett der nesten en av fire kroner er tappet fra oljefondet. Er det bærekraftig? – Nei, på sikt må vi lære å leve uten disse store ekstrainntektene. Fondet kommer til å vokse, men mindre på inntekter fra olje og gass, og mer fra avkastningen fra investeringer på børsen. Det ringes igjen inn på Stortinget. Knutsen løper til salen for å stemme. Klokken har passert 13. Næringsalliansen Vestland venter. Det er et samarbeidsorgan for 16 næringsråd på Vestland. Pressgruppen arrangerer møte på Stortinget der tema er oppdrett, transportpolitikk og ubåten på Fedje. Deretter venter enda et møte. Denne gang med Fortescue, selskapet som vil bygge et gigantisk anlegg for produksjon av hydrogen og ammoniakk i Bremanger. Klokken er 16. Knutsen rydder ut av kontoret. Han skal innom stortingshybelen på Vulkan før flyet tilbake til Bergen. Det er rundt et kvarter å gå fra Stortinget. Men først må han innom en bokhandel og hente den femte boken i krimserien om Harry Hole av Jo Nesbø. – Jeg er egentlig ikke krimfan, men jeg leste om den nye Netflix-serien og ville ha boken. Jeg leser hele tiden. Han fortsetter opp Akersgata, forbi det larmende arbeidet med nye Regjeringskvartalet. – I årevis har jeg passert dette milliardsluket. Det gjør vondt i finanspolitikerhjertet at det brukes så mye penger, sier Knutsen. Hybelen er nesten ribbet. I stuen står en barnestol, et strykejern, en kasse lego og noen barneleker. – Familien har vært innom, men det er lenge siden. Returflyet til Bergen går om knappe tre timer. Han bruker tiden til å svare på e-post før han går til Flytoget. Klokken er 20. Egil Knutsen har passert sikkerhetssjekken på Gardermoen og synes fremdeles han har god tid. – Er det egentlig for travelt å være heltidspolitiker, pendle Bergen-Oslo og samtidig ha små barn? – Jeg tenker ikke på at jeg ikke har klart det. Jeg tenker heller at jeg har klart det, i to stortingsperioder. Nå er det en ny fase i livet. – Har du funnet ny jobb i Bergen? – Nei, og jeg har ingen jobb i kikkerten. Det er for tidlig. Klokken er 21.30. Pendlerflyet har landet på Flesland. Igjen er Knutsen blant de første ut. Han har ambisjoner om å lese mer sammen med barna om kveldene når han nå får bedre tid. – Det blir litt nå også. Ikke veldig høyverdig litteratur. Det kan være fakta om engelske fotballspillere – hvor mange mål de har scoret og hvor de kommer fra. Men det er nok det, sier Knutsen. – Men nå må jeg hjem. Jeg løper til Bybanen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg trodde det skulle bli skikkelig vondt å se avhøret av syvåringen. Men det var faktisk litt oppløftende. «Det skjærer i pappahjertet, det skjærer i politihjertet, det skjærer i menneskehjertet. Jeg så en gutt som hadde det skikkelig, skikkelig dårlig, sikkert døden nær», fortalte politimannen. Han får grøtete stemme når han snakker om den mørke augustkvelden da han fant en apatisk gutt bundet fast til sengen. Det er ikke ofte politifolk gråter i retten. I dag skjedde det. Han måtte gå mange fjellturer i ukene etter, men tankene kom rett tilbake. Dette er en sak han husker hver eneste detalj av. Det er heller ikke vanlig. Det faren sa, etter at politifolkene hadde dratt ham ut av leiligheten den kvelden, har brent seg fast: «Jeg vet hvorfor dere er her. Jeg har vært en dårlig far.» Det er ingen overdrivelse. Det er knapt mulig å tenke seg en verre forsømmelse av farsrollen. Bildene han tok under mishandlingen, var så grusomme at vi ikke engang får lov til å beskrive dem. «Omfanget av skader likner det som kan sees hos ofre for tortur», skriver legene i sin rapport. Jeg trodde det skulle bli skikkelig tøft å se opptakene som ble vist av gutten i retten i dag. Men det var faktisk litt oppløftende. På skjermen fikk vi se en livlig, kontaktsøkende og nysgjerrig gutt. Han sier at han har det fint. I avhøret smiler han til politimannen, møter blikket til alle i rommet, har fargerike klær og falske barnetatoveringer på armene. Eller er det fortsatt store sår vi ser? Avhør av barn er virkelig ikke for de utålmodige. Mens gutten kravler rundt i rommet, ser etter kameraer i taket og forvandler en krakk til en gyngehest, sirkler politimannen sakte inn hendelsene med imponerende tålmodighet. De snakker om norske ord, fisketuren med faren, og den viktigste regelen i dette rommet: At alle må snakke helt sant. Avhøret tar tre timer og 40 minutter. Veldig få av disse minuttene handler om det fæle som skjedde de bekmørke ukene i leiligheten. Men gutten sier likevel mer enn nok til å koble faren til den brutale volden. – Jeg har plaster på ryggen. – Hvordan fikk du det? – Faren min slo meg med et belte. – Hvor slo han deg? – Han slo overalt på kroppen min. På bena, ryggen, overalt. Mange ganger. Han pleide alltid å straffe meg. Hver dag tok han meg til kaldt vann. Da kastet jeg opp. – Hvem var til stede? – Bare jeg og pappa. Jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg. Gutten fikk hjelp til slutt. 7. august varslet farens kollega barnevernet. Samme kveld kom politiet på døren. «Personlig følte jeg at vi reddet et liv den dagen», sa politikvinnen som tok frem kniven og skar gutten løs fra reimene han hadde rundt bena. Det ene var bundet til sengegavlen med en nylonstropp, det andre med et plysjbelte. Hun beskriver det som å gå rett inn i en skrekkfilm. Det hun så, var så utrolig at hun ba kollegaen filme. Syvåringen lå på en pute uten trekk, med masse blodflekker på. Hele kroppen var sjattert av blåmerker. Ryggen var full av dype groper, risp og slagmerker. Han hadde så vondt at de måtte bære ham ut i et laken. Politikvinnen tok av seg hjelmen, strøk ham over håret og gjorde alt for at han skulle føle seg trygg. Han forsto ikke hva hun sa. «Til slutt ble det bare at jeg smilte, og han smilte tilbake. Han var en enormt tapper gutt», sa hun i retten. Når gutten kommer til avhør tre uker senere, får han se et ark med tegninger av gule ansikter som lider. Under er det en smerteskala fra én til ti. – Hvor vondt hadde du, spør politimannen. Gutten peker på det siste bildet. Fjeset på tegningen vrir seg i ekstremt ubehag, mens tårene spruter. Det er en tier. Smerten sprenger skalaen. – Vet du hvorfor pappa slo deg? Det klarer ikke gutten å svare på. Det er umulig å fatte at noen kan gjøre noe sånt mot et barn. Men det er likevel mulig å forstå farens fortvilelse. Han hentet en sønn han knapt kjente til Norge. De snakket ikke samme språk. Kommunikasjonen skjedde gjennom Google Translate. Han var blakk, og brukte narkotika for å lette på trykket. Han ba om hjelp, uten å bli hørt. Han prøvde til og med å gi fra seg sønnen i desperasjon. «Gutten har ødelagt livet mitt. Jeg klarer verken å jobbe eller puste», skrev han til vennen som meldte ham til barnevernet. Tiltalte ankom retten på samme måte som de andre dagene: i rullestol, kledd i rødt, med et hvitt bånd rundt hodet og en stor melkekartong i fanget. Da han hørte stemmen til sønnen for første gang på flere måneder, brøt han sammen og begynte å utagere. Lydene ble så forstyrrende at han fikk sitte i et eget rom sammen med de sakkyndige psykiaterne. Gjennom veggen kunne vi høre uling og babyaktige skrik. Faren har innrømmet hendelsene, men erkjenner ikke straffskyld. Forsvareren mener han er for psykisk syk til å straffes. I dagboken på mobilen beskriver han et slags mentalt sammenbrudd preget av rus og underlige hallusinasjoner. I retten slår han seg på ørene mens han rugger frem og tilbake. Spiller han gal? Politimannen som pågrep faren i august, vil ikke beskrive ham som psykisk syk. Han bruker ordet «paff». Psykiaterne kaller det han driver med for «simulering av symptomer». Det spiller uansett liten rolle for straffen om galskapen i retten er et regissert drama. Det som avgjør, er tilstanden han var i da han banket sønnen med et belte den sommeren.

2oppdatere

Paris (BT): Triatlonstafetten endte med 11. plass for Norge i OL. – Alle må gå i seg selv, sier Vetle Bergsvik Thorn. Rundt 20 grader, vindstille, skyfri himmel og sol. Paris viste seg fra en optimal side grytidlig mandag morgen, med et vær som kunne gjort dørstokkmilen kort og overkommelig for enhver mosjonist. Det var triatlonstafett. Såkalt mixed, med to menn og to kvinner til start for hver nasjon. Den mannlige halvdelen av laget var bergensk, med Vetle Bergsvik Thorn fra Åsane og Kristian Blummenfelt fra Loddefjord. Til slutt endte det på en måte som ingen helt ville være bekjent av. 11. plass og langt bak vinnerne fra Tyskland. – Alle må gå i seg selv og se hva de kunne gjort bedre, sier Thorn. Overfor BT er han tydelig i evalueringen. – Resultatmessig var det for dårlig. Vi hadde som mål å ta medalje, selv om vi visste det ville bli vanskelig. Men alle gjorde det for dårlig hele veien, sier Thorn. Triatlonstafetten besto av fire korte etapper. Mennene brukte rundt 20 minutter hver på å svømme, sykle og løpe. Kvinnene litt mer. – Det var ikke mye tid å gjøre ting på, sier Blummenfelt. Etter tre etapper lå Norge greit an, men Solveig Løvseth gjorde ingen god siste etappe og til slutt ble det over to minutter opp til gullet. USA og Storbritannia tok sølv og bronse. Kontrasten til stemningen i Tokyo-OL for tre år siden kunne knapt vært større. Da var Norge den fremste nasjonen og Blummenfelt sto igjen som olympisk vinner på den individuelle distansen. – Sist hadde jeg gullmedalje rundt halsen, nå har jeg bare en akkreditering, sier Blummenfelt og løfter opp det laminerte plastkortet. Siden forrige OL har verdens kanskje største triatlonstjerne drevet med langdistanse. Der har han tatt VM-titler på tre distanser. Men det å komme tilbake til den korte OL-distansen ble akkurat så vanskelig som alle sa det kom til å bli. På den individuelle distansen i Paris, som altså er mye kortere enn såkalt ironman, ble Blummenfelt nummer 12. Ingen andre norske var bedre. – Jeg har ikke tatt jafset tilbake. Det er skuffende, sier Blummenfelt. Med Eiffeltårnet i bakgrunnen og omringet av Paris’ storslåtte bygninger sier han at han gjerne skulle hatt et nytt OL-forsøk om 12 måneder. – Men det skjer jo ikke. Det er kjipt å sitte med fasit nå og innse at prosjektet har vært en fiasko. Jeg har feilet på eksamen. Enten tar du gull, du tar medalje, eller du taper, sier Blummenfelt. – Akkurat hva er det som er en fiasko? – Å komme tilbake til OL-distansen. Det gikk bra å gå til ironman, men ikke å komme tilbake. Jeg var ikke i nærheten, sier han. Blummenfelt trengte å prøve noe nytt etter Tokyo-OL. 30-åringen motiveres av nye utfordringer. Nå tyder mye på at han snart melder overgang og blir ren syklist. Et mål er Tour de France neste år. Men dette ville han ikke snakke om etter at OL var over for denne gang. – Vi får se hva som skjer. Det norske laget var også preget av sykdom før mixedstafetten. Overfor BT avslører Thorn at han har spydd og slitt med magen siden den individuelle konkurransen. Formen hans var OK mandag, men han slet i helgen. – Det er umulig å vite akkurat hva det var som gjorde det. Jeg tror det var matforgiftning. Hadde det vært e. coli (på grunn av det skitne vannet i Seinen, red.anm.) så hadde jeg nok vært enda sykere, sier Thorn.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi bør sikre at alle mennesker føler seg trygge og respekterte. Også når de scorer mål. Å kritisere en fotballpresident og kreve hans avgang etter seksuelle overtramp mot egne spillere, er ikke en overreaksjon, og det er heller ikke en «ny sekulær puritanisme». Det handler tvert imot om en minstestandard for forventninger knyttet til respekt, grensesetting og samtykke, særlig når det involverer personer i maktposisjoner. Jarle Mong mener det er en overreaksjon å kreve Rubiales avgang for hans handling overfor Hermoso. Jeg vil hevde at i en verden hvor overtramp og skjeve maktforhold fortsatt eksisterer, er det kritisk og nødvendig å sette en standard for hvordan vi forventer at ledere oppfører seg, eller hvem som helst skal oppføre seg. Forventning om samtykke er ikke et uttrykk for moralisme, men et grunnleggende krav om respekt og ivaretakelse av den enkelte. Samtykke i seksuelle situasjoner, uavhengig av omstendighetene, er et fundamentalt prinsipp for alle relasjoner. Det handler ikke kun om det fysiske i øyeblikket, men også om den psykologiske påvirkningen det kan ha på personen som blir utsatt for uønsket oppmerksomhet eller et overgrep. Samtykke er en anerkjennelse av den andres autonomi, verdighet og rett til egen kropp. Når samtykke blir ignorert, blir personens grenser tråkket over og følelser oversett. Når dette kommer fra ledere, så er tilliten til dem borte. Det er en feilaktig oppfatning at lidenskapelige øyeblikk eller overstrømmende gledesutbrudd unnskylder overtramp av personlige grenser. Selv om eufori kan få følelser til å boble over, skal det aldri være en fribillett til å ignorere grunnleggende prinsipper om respekt og samtykke. Det er viktig å huske at et kyss, en berøring, eller enhver annen form for fysisk kontakt, selv om de er korte og situasjonsbestemte, kan ha langvarige konsekvenser for den personen som blir utsatt for handlingen. Et krav om at dette må få konsekvenser, kaller Mong den moderne spanske inkvisisjonen. Det er fullstendig bak mål og fortjener i seg selv rødt kort. Derfor, i stedet for å latterliggjøre ideen om samtykke, som Mong gjør, bør vi understreke viktigheten av det. Også i euforiske øyeblikk. Nettopp det at vi i dag er så klar over at det er maktstrukturer i samfunnet, og viktigheten av samtykke, tilsier at vi ikke skal minimere slike hendelser. Tvert imot bør vi erkjenne deres potensielle skade og jobbe for å sikre at alle mennesker føler seg trygge og respektert, også på fotballbanen. Selv når noen scorer mål. Å redusere dette til en debatt om «ekteskap versus samtykke» er å miste poenget. Dette handler ikke om å vende tilbake til gammeldagse verdier eller å fremme en ny puritanisme. Det handler om å erkjenne at alle fortjener respekt, uavhengig av kjønn, posisjon eller situasjon. Det handler også om at personer i maktposisjoner ikke bare kan gripe fatt i den nærmeste personen de tenker at det kan være fint å kysse, og gjøre nettopp det. Videre handler dette om tillit i maktposisjoner, for selv om man på sikt kan bli tilgitt og få en ny sjanse, så betyr ikke det at man beholder maktposisjonen i mellomtiden. I stedet for å latterliggjøre «ny puritanisme» burde vi hylle dem som står opp for rettferdighet, grensesetting og respekt. For det er dette som vil lede oss mot et samfunn hvor alle blir behandlet med verdighet og respekt, og hvor vi kan være trygge for at vi ikke blir utsatt for uønskede hendelser.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Flere søker seg til forfatterstudiet i Bergen. Er det en Jon Fosse-effekt som lurer i buskene? – Det kan det ha vært. Men det er vanskelig å si hvilken betydning tildelingen har hatt for unge skrivende, sier Sivert N. Nesbø til BT inne på kontoret sitt. Han er forfatter og akademileder på skriveskolen Skrivekunstakademiet i Bergen. – Men det nobelpristildelingen til Fosse faktisk har vist, er hvor stor betydning litteratur kan ha i folks liv, sier han. Klokken er 10.00 en vinteraktig vårdag i april nede på Verftet. I klasserommet som nesten ser dønn likt ut som da Pedro Carmona-Alvarez, Olaug Nilssen og Karl Ove Knausgård gikk her, siger etter hvert ti studenter inn i rommet. Eller forresten; Knausgård var jo ikke der så mye. Året på Skrivekunsakademiet ble en stor skuffelse for ham, det forteller forfatteren om i «Min Kamp 5». Jon Fosse var skrivelærer og var ikke alltid like imponert av det Knausgård leverte inn. Tvert imot. De som sitter her nå er ferdig med sitt årsstudium på Skrivekunstakademiet i Bergen i juni. Denne uken gikk søknadsfristen for neste årsstudium ut. 168 søkte, en økning på 24 prosent fra i fjor. – Det har ligget ganske jevnt på 130–140 søkere hvert år om man ser bort fra pandemiårene, sier Nesbø og legger til: – Og nå fikk vi plutselig en peak og det er ikke enkelt å peke på en entydig sak. Vi markedsfører oss lite, vi er på mange måter en litt sær og knirkete institusjon ute på Verftet, som attpåtil kan være vanskelig å finne. Men vi har dyktige lærere og gode studenter. En trend som Skrivekunstakademiet har registrert de 10–15 siste årene er en liten tilstrømming av utenlandske studenter. For to år siden var det to svensker blant de tolv som får plass hvert år. De siste årene har rundt 25 prosent av søkerne vært danske. – Dette henger jo sammen med at Norge har tre skriveutdanninger, skyter Nesbø inn. Både i Tromsø, i Bø og i Bergen kan man gå på et forfatterstudium på høyskolenivå. I Sverige finnes to skriveskoler, i Danmark kun én. – Man har flere uavhengige initiativ utenfor høyskolesystemet i Danmark, som tilbyr blant annet halvårskurs, men generelt er tilbudet der mindre og derfor søker flere dansker seg inn på skriveskoler i Norge. Fra kontoret til Nesbø går man forbi en liten gang tapetsert med bildene av kullene som står i trappen ute på Verftet og gliser – eller har et stramt blikk. Av de som har debutert de siste årene ser vi svensken Johann Lindvall, Robin Van de Walle, Ellen Løvhaug Harrison og Eira Søyseth. Inne i klasserommet er studentene på plass. I dag er det Julia Martinčič som er gjestelærer i emnet fantastisk litteratur. Hun ga ut science fiction-novellesamlingen «Hjertet er en alien» i fjor. Hun har jobbet som journalist i Klassekampen og i NRK, men gikk lei av å være journalist – og har gått på totalt tre skriveskoler. Blant annet på årsstudiet Skrivekunstakademiet i 2017–2018 og på påbyggingsåret som de tilbyr på Verftet – med det som ble til «Hjertet er en alien» som hovedprosjekt. – Jeg heter Frida, er 23 år og har ikke skrevet fantasy før, sier Frida Maria Agger Holdensen når de ti studentene tar en runde på sitt forhold til fantasy for gjestelæreren. Hun er en av to dansker i årets kull. Den andre er Frederikke Degnbol. Hun er 21. – Jeg skriver mest prosa, men min første store leseopplevelse var fantasy. Og de første gangene jeg skrev noe, som barn, var det fantasy, sier Degnbol. Inne på kontoret sitt igjen sitter Nesbø, som forresten gikk her i 2008–2009, og tenker på antologien til studentene som kommer i slutten av mai, på 40-årsjubileet til Skrivekunstakademiet neste år og på de 168 søknadene som skal gjennomgås til neste års studium. – De får svar innen 1. juni, ofte litt før. – Og antallet er alltid 12? – Ja, det er det vi har plass til rundt bordet her. Og det er viktig at alle kan se hverandre.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Aune Heggebø sier han befinner seg i en kjedelig situasjon. Aune Heggebø har papirer på at han skal jobbe som Brann-spiss ut 2025. Akkurat nå er han kun avløser for Bård Finne, som har samme jobb kontraktsfestet et år lenger enn ham. – Jeg kan ikke sitte på benken til 2025, sier Heggebø. Heggebø scoret åtte mål da Brann rykket ned til Obosligaen. Der scoret han 13 mål og startet 19 kamper året etter, i 2022. Tilbake på det øverste nivået, har han vært innbytter eller skadet. Så langt i år har han ikke startet en eneste seriekamp. Heggebø sier han er veldig glad i Brann. Det er hans klubb, og han trives veldig godt i gruppen. Han liker også måten laget trener og spiller på. – Alt stemmer egentlig, sier Heggebø, før «men»-et kommet. Det er stort et, og dreier seg om spilletid. Han er 22 år og trenger det for å utvikle seg. – Jeg skal bygge en karriere, og kan ikke sitte på benken for lenge, sier Heggebø. Praten med Horneland om spilletid har han ikke hatt, sier Heggebø, som vil nærme seg 25 år når kontrakten han er under utløper. – Det er for lenge å være reserve. Jeg vil spille, i likhet med alle andre. Akkurat nå kan jeg ikke gjøre noe annet enn å jobbe hardt for å vise meg frem, sier Heggebø. Han kaller situasjonen kjedelig. Heggebø får spørsmål om han må vurdere andre alternativer enn å fortsette i Brann, og besvarer det slik: – Jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å komme meg inn i startelleveren. Så får vi se hva som skjer videre, sier Heggebø, og fortsetter: – Jeg tenker vi tar det litt etter hvert. Jeg har ikke hatt en ordentlig prat med Horneland om dette ennå. Det er ti kamper igjen av sesongen, og jeg må prøve å få mest mulig ut av høsten. Heggebø er tydelig på at han er spiss, og at det er den plassen han jobber for å spille seg inn på. Der er allerede Bård Finne. – Jeg vet at det er tøff konkurranse mot en landslagsspiss. Jeg kan likevel ikke ha et annet mål enn å spille meg inn på laget, sier 22-åringen. Heggebø har nylig byttet ut Stein Arve Lone med Morten Wivestad som sin agent. Treneren til Heggebø sier han forstår at det er viktig for Heggebø med spilletid. Han peker på at skader har gjort spissens sesong trøblete. – Det er én bøyg for ham. Den andre er at Bård Finne er foran ham, sier Eirik Horneland. Han sier Heggebø ikke har andre alternativer gjennom høsten enn å forsøke å konkurrere. – Der synes jeg han har vært god, sier Horneland, og viser til at 22-åringen gjerne bruker en fridag på å spille bortekamp med andrelaget. Han kaller Heggebø «forbilledlig» i treningsarbeidet, og sier han ikke tviler på ferdighetene til spissen. – Han må opp på sitt skarpeste nivå, og dit nærmer han seg for hver dag som går, sier Horneland, og fortsetter: – Det er mye tilfeldigheter i fotball, og det gjelder å være klar når muligheten kommer. Leggen hans har gått fra å være trøblete til å være fin. – Jeg føler meg bra! Det er ingen skadeproblemer og ingen smerter. Det er veldig deilig, sier han. Sammen med Bård Finnes vrist og Mathias Dyngelands neve, ble Heggebøs tå avgjørende da Brann tok seg til Ullevaal fra Nadderud. – Resultatet var veldig viktig med alt den førte til. Spillmessig synes jeg det var en dårlig kamp, sier Heggebø om kampen som sendte Brann til cupfinalen. Søndag skal han dit igjen. Med nytt trenerteam og nytt underlag, tror han søndagens kamp kan bli annerledes. – Det kan vel slå begge veier, sier Heggebø.

2oppdatere

Administrerende direktør, Olav T. Sandnes, sier han har levert et krevende budskap til sine ansatte. – Men egentlig er det mye mer tøft å motta budskapet, og det er det som bør være fokus i dag, sier han til BT. Klokken 11 i dag informerte han alle sine 1100 ansatte om at mellom 45 og 50 medarbeidere må slutte i selskapet. Totalt skal TV 2 kutte 120 årsverk og samlet 400 millioner kroner i kostnader. – Alle deler av TV 2 gjør kutt nå, og det smerter. Dette er vanskelige valg. Noen avdelinger har løst veldig mye og noen har gjenstående, sier Sandnes. Halvparten av de 120 årsverkene er allerede kuttet i form av ansatte som har sluttet, og gjennom tilbud om gavepensjon til medarbeidere over 60 år, forteller Sandnes. Alle ansatte får mulighet til å søke på sluttpakke, selv om toppsjefen er åpen om at det er enkelte områder de håper på flere søknader fra. – Der vi ser at vi må bli færre, håper vi at vi mottar søknader fra, sier han. – Hvor håper dere søknadene kommer fra? – Det er i de avdelingene hvor vi fortsatt må bli færre. Det gjelder flere avdelinger, og det blir feil å nevne noen spesifikke, sier Sandnes. Han ønsker ikke si noe om hvor mye det koster selskapet å tilby sluttpakkene. Ledelsen har også lagt inn reservasjoner mot å gi sluttpakke, slik at de kan si nei til ansatte de vil beholde. – Det er ikke hensiktsmessig for oss å si ja til søknader hvor vi senere må ansette noen med samme kompetanse. Der vil vi ikke innvilge eventuelle søknader. Ifølge Sandes vil sluttpakkene likne på andre sluttpakker i norske bedrifter, med ansiennitet som den viktigste faktoren for størrelsen. – Det er viktig for oss å sikre en så god overgang som mulig, sier Sandnes. Gjennom 2022 satset mediebedriften stort og ansatte rundt 30 nye medarbeidere i sin satsing på nettavisen TV2.no. – Hva tenker du om det nå, sett i lys av at så mange må slutte hos dere? – Vi er en kommersiell allmennkringkaster som starter med null inntekter hvert år. Vi må satse og ta risiko, og noen ganger lykkes man og noen ganger ikke. TV2.no har lykkes godt, men vi har samtidig utfordringer fordi vi er reklamefinansiert. Det markedet er tøffere enn før. TV 2-sjefen sier medieselskapet, i likhet med mange mediebedrifter om dagen, opplever at kostnadene stiger og reklameinntektene faller. Samtidig rammes selskapet, som eneste redaktørstyrte medie, av regjeringens forslag om å reversere nullmoms på levende lyd og bilde. Beregninger viser at moms-tapet kan ende på rundt 150 millioner kroner. Det er mer enn mediehuset mottar for å være kommersiell allmennkringkaster. – Timingen kunne ikke vært verre. På toppen av situasjonen vi er i, rammes vi av at regjeringen reverserer nullmomsen. Jeg har ikke møtt en eneste politiker som mener det er en god idé. – Jeg håper at de over tid vil ta til fornuft, legger Sandnes til. Nyhetsredaktør Karianne Solbrække sa tidligere i dag i en pressemelding at kuttene vil gå ut over bemanningen i nyhetsavdelingene. – Hadde det ikke vært for regjeringens forslag om momsendring, hadde ikke vi måttet gjøre så tøffe kutt på nyhetsjournalistikken. Det rammer oss midtskips med konkrete konsekvenser, sier Sandnes.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg hadde høye forventninger til Det Vestnorske Teaterets julesatsing for barn. De ble virkelig innfridd. Hvem: Reidun Melvær Berge, Kasper Skovli Botnen, Johanne Fossheim Torbjørn Eriksen og Piero Issa. Regi: Jon Tombre Hvor: Det Vestnorske Teateret Når: 17. november til 17. desember «God dag, herr Jul» er basert på boken med samme navn av Laura Djupvik fra 2014. Teksten inneholder mye grubling om tro og tvil, og alle karakterene har greier skjult på innsiden som de baler med og som etter hvert kommer til overflaten. Det er en modig bok som har mange ulike historier som overlapper og som tar ungene på alvor. Teatersjef Thomas Bye har selv dramatisert boken for scenen og det er et mer sparsommelig typegalleri vi møter, samt at det er tatt noen kunstneriske friheter hva angår historiefortellingen. Reidun Melvær Berge spiller Malin på ti år som har flyttet til et nytt sted med moren sin, spilt av Johanne Fossheim. Det nærmer seg jul og som så mange andre barn vil Malin at alt skal være som det pleier. Men foreldrene er skilt og det er første gang de skal være alene. Bye har gjort deres utgangspunkt noe mørkere enn det er i boken, og moren virker enda mer ute av seg og Malin mer overlatt til seg selv. I Djupviks tekst er moren litt sent ute med alt, i sceneversjonen glemmer hun hele julekalenderen som Malin ikke får før to dager før jul. Forholdet til faren er heller ikke så hjerteskjærende i boken som det tidvis er her. Men denne forsterkningen av historien fremstår som et klokt valg, for da blir også kontrastene til varmen og kjærligheten som etter hvert skal befolke scenen større. For selv om dette er en julefortelling om både ensomhet, psykisk sykdom, skilsmisse og at ikke alt blir som man tror, er det også en morsom, hjertelig og inkluderende forestilling. Vi følger tre røde tråder i «God dag, herr Jul». Den ene er Malin og onkelens grublinger om hvorfor vi feirer jul i det hele tatt, den andre er hennes lengsel etter faren og den tredje er jakten på en mulig heks som bor i huset. Sistnevnte story med forgreininger til naboen Jørgen som får et nytt juletre levert på døren hver dag. Historien om Jørgen kunne for øvrig ha vært enda tydelige avslutningsvis. Når det er sagt så er dette en teaterforestilling som åpner mer opp for spørsmål og undring, enn konkrete svar og løsninger. Det er mange ting som fungerer virkelig godt her. For det første er det den herlige scenografien av Even Børsum. Den er grønn og varm som et juletre, men kantete og med overraskende luker og vinkler som en julekalender. Sømløst åpnes nye rom og bilder, uten et eneste krøkkete sceneskift. Han står også bak kostymene som sammen med scenografien utgjør et helhetlig og åpenbart veldig gjennomtenkt univers. Et stort gatelys som veksler med å virke og ikke virke er prikken over i-en. Silje Grimstad sin smarte lysdesign er også med på å løfte scenebildene, og noen av dem er rett og slett oppsiktsvekkende vakre. Torbjørn Berglund Eriksen har komponert musikken som bidrar til å pakke forestillingen inn i en følelse av vatt. Spesielt da Malin er på skolen og hennes gode og forståelsesfulle lærer (vidunderlig spilt av Fossheim) er til stede, oppstår noen spesielle brudd fra resten av forestillingens tempo. Breakdance har aldri vært noen personlig favoritt i teater for barn, men dette er unntaket. Piero Issa har noen nærmest poetiske sekvenser der han danser ut farens fravær med styrke og presisjon. Alle fem skuespillerne har et tett og godt samspill. Kasper Skovli Botnen spiller vennen Henrik med sjarm og overskudd og Melvær Berge får frem Malins mange sider. Torbjørn Eriksen i rollen som onkelen tilfører også en sammenheng og ro på scenen. I rollen som naboen Jørgen bør diksjonen finpusses noe. Forestillingen passer best fra fem år og oppover, men selv om en seksåring for eksempel ikke vil forstå alle lagene som en tiåring får med seg, er det likevel så mange små historier flettet sammen at begge aldersgrupper vil få med seg masse. «God dag, herr Jul» er en ganske vågal oppsetning og byr på teatermagi av reneste form. Det er en forestilling som fortjener et stort, lite publikum.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Lars von Trier laget en skikkelig dommedagsfilm med «Melancholia» i 2011. Nå kommer DNS sin versjon. – Det har jo vært litt kritikk mot at det er så mye dramatisering av filmer, at det filmatiske tas til teateret. Men vi skal ikke konkurrere med filmen. Vi har vårt eget språk som skal ivaretas. Det du får se her på DNS, får du bare se på teateret, understreker Monica Dybwad. Hun spiller Justine, mens Ameli Isungset Agbota spiller søsteren hennes, Claire. I «Melancholia», som får premiere 10. april, feire de bryllup på et slott mens en planet nærmer seg jorden. Hadde ikke sett filmen Vi møter dem før prøvene i Teaterkjelleren. Dybwad gir Agbota en kjempeklem, det viser seg at hun har bursdag. Men det blir ikke mye tid til feiring, jobben må gjøres. For de ønsker å skape en opplevelse som føles uavhengig av filmen. – Regissøren vår, Maria Drangeid, er veldig opptatt av å si: «Dette er et verk basert på et annet verk». Så vi prøver ikke å herme etter noe. Det liker jeg veldig godt. Hvis vi ikke klarer å tilføre noe nytt, vil det trolig bli kjedelig for publikum og, mener Agbota. Hun hadde faktisk ikke sett filmen før hun fikk rollen. – Jeg så den for første gang natten før leseprøven. Jeg tenkte Wow og angret på at jeg ikke hadde sett den på kino. Filmen har så ekstremt flotte bilder. Sluttscenen så jeg faktisk på badet mens jeg pusset tennene – det var voldsomt, vakkert og trist, sier Agbota med et smil. Selv om «Melancholia» åpner med en bryllupsscene og øyeblikk av glede, er det en veldig dyster og mollstemt film. På teaterscenen håper de å få frem litt lysere stunder og. – Det sies jo at «tragedie er komedie». Livet på sitt mest tragiske har ofte noe komisk i seg, enten det er voldsom sorg, voldsom panikk eller voldsom gråt. Filmen utspiller seg i et mer naturalistisk miljø, med ditto spillestil. Vi kan gå i litt andre retninger på scenen, påpeker Dybwad. – Du har jo den klisjeen, at man er styggest mot dem man er mest glad i. Så det jobber vi med i forhold til det å utforske søsterskapet vårt og kanskje forstå Claires prosess litt mer, legger Agbota til. – Jeg har ikke vært deprimert Justine, som Dybwad spiller, er åpenbart depressiv og ustabil. For mange skuespillere er dette drømmeroller, fordi de kan spille på så mange emosjonelle strenger. – Det kan du si. Alt med «Melancholia» er skikkelig fint. Det handler om det rommet vi skaper i lag, prosessene og utforskningen. Slik sett er det et drømmeprosjekt. – Er det vanskelig å gå inn i tankene til en som sliter så mye? – Jeg har ikke vært deprimert på den måten som jeg tenker at hun er, så det skjønner jeg nok ikke fullt ut. Jeg må likevel prøve å forstå Justine. Hvilke vurderinger og tanker gjør hun nå? Hvorfor blir valgene feil? Hva er det rette for henne? Det er masse mat for en skuespiller. – Hva har du funnet ut? – At hun vil være en del av verden og samfunnet, føle seg nyttig. Men jeg tror hun kjenner på en stor meningsløshet, og etter hvert bare føler seg tommere og tommere, mener Dybwad. Hun peker på alt det som skjer i Gaza for tiden, at vi alle kan kjenne på de samme følelsene. – Det er så mye ondskap, man blir truffet av både sorg og maktesløshet. – Morsommere med 400 enn 40 De prøver ikke å etterlikne Kirsten Dunst og Charlotte Gainsbourg, som spiller rollene deres i filmen. – I begynnelsen tenkte jeg nok mye mer sånn: «Åh, det de gjør er så bra, og så fint, og føles hele tiden så rett». Men det rommet vi lager på scenen – med musikken, kostymer, scenografien, lyset – tvinger oss veldig vekk fra filmen. Plutselig er det ingenting å hente, understreker Dybwad. Begge merker at DNS er inne i en god bølge med mange publikummere på alle scenene. Dybwad kom til Bergen for å spille i høstens slager «Chaplin: Diktatoren», mens Agbota gjorde «Romeo og Julie» og «Jul i Svingen» rett etter hverandre. – Det er mye morsommere å spille for 400 mennesker enn 40, så det er fint at folk har lyst å komme på teateret igjen, at det har blitt en del av deres rutiner. Særlig det siste året har jeg virkelig følt at DNS er bergensernes eget teater, sier Agbota. – Blir aldri sentimental Hun elsker å tre inn i ulike roller, men har ingen problemer med å forlate dem. – Det er nesten litt trist å si, men jeg blir aldri sentimental når noe er ferdig. Vi spiller det så mange ganger, man rekker å bli forelsket i prosjektet og menneskene som er med. Men jeg er også flink til å innstille meg på at det vil ta slutt en dag, forteller Agbota. I teaterstykket ender det som i filmen – ikke bra. Dybwad skjønner logikken med en apokalyptisk avslutning i forhold til den verdenen vi lever i. – Jeg har noen ganger tenkt: Er det ikke bedre om alt bare utslettes, så er vi ferdige med det. Om en planet skulle krasje i oss, tror jeg ikke det hadde plaget meg så mye egentlig.

2oppdatere

Innflyttingsfesten til Brann-damene på Stadion ble akkurat som lovet. BRANN–ROSENBORG 2–1 En kamp mellom to erkefiender i Bergens storstue ble anledningen for Brann-damenes første kamp på Stadion, lagets nye, permanente hjem. Det siste som sto igjen fra tiden som Sandviken var kunstgresset på Stemmemyren. Nå var også det kapittelet lagt igjen i historiebøkene. Anledningen ble markert på en spesiell måte fra noen av de over 6000 tilskuerne som møtte opp til innflyttingsfesten. – Tårene kom, sier medieansvarlig i Brann, Mette Hammersland, om det som møtte henne før kamp. For mens spillerne vendte seg mot Frydenbø-tribunen for å synge «Nystemten», ble et banner heist av Brann-supporterne. Marthine Østenstads, Mette Hammerslands og Cecilie Redisch Kvammes ansikter farget i rødt var motivet for det hvite banneret med skriften «Stemmemyrsfolket» på. – Det var et nydelig bilde, syntes jeg. Veldig sterkt også, sier hun som noen ganger blir kalt «Mor Sandviken». Kallenavnet kom fra hennes sentrale rolle i det daværende Sandviken, som ikke har blitt noe mindre siden fusjonen med Brann. Nå er det ikke lenger et Sandviken-lag å være mor for, men Hammersland opplever et miljø som har tatt henne og resten av damelaget imot med åpne armer. – Supporterne betyr så utrolig mye for det vi har holdt på med. Vi har tatt imot dem, og det er tydelig at de også har tatt imot oss, sier hun. Det er to andre på banneret som også kjente følelsene i sving mens de så fjesene sine bli heist opp før kamp. – Jeg så det så vidt og tenkte «er det meg?». Jeg er veldig stolt av det, sier rogalendingen Marthine Østenstad. – Det er fantastisk. Jeg elsker Bergen, føler det har vært hjem siden jeg flyttet hit og har blitt skikkelig glad i klubben, sier Østenstad. Tertnesjenten Cecilie Redisch Kvamme beskriver banneret som «rørende». – Så synes jo jeg alt med Brann stadion er rørende. Det er vanskelig å sette ord på og å få takket supporterne, byen og klubben fordi det betyr helt uendelig mye for oss. Hun mimrer til reisen hun har hatt fra å spille foran mor og far i Arna, til et par flere interesserte i Stemmemyren og frem til det som nå blir kamper annenhver helg på Stadion. – Det er helt sykt å ha vært med på denne reisen, sier hun. Anledningen ble ikke bare markert med et flott banner og tusenvis av supportere. Et Rosenborg-lag som sto uten tap og uten baklengs var det som måtte slås da Brann lå under 0–1 til pause. En god skyllebøtte og taktiske endringer i pausen fra Martin Ho, gjorde at det var et helt annet Brann-lag som kom ut til andre omgang. – Vi måtte gjøre de enkle tingene igjen, og det syntes jeg vi gjorde. I andre omgang dominerte vi kampen totalt, sier Østenstad, som også bidro med den målgivende pasningen til Aahjems scoring. Brann-trener Ho var også fornøyd med det han så fra spillerne sine etter pause, og så en tydelig forskjell fra Branns forrige, store kamp: 2–4-tapet for LSK Kvinner. – Dette var definitivt en forbedring, fastslår han.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Bergen parkering ber bilister om å gå trappene hvis de kan. Bergen Parkering, som drifter blant annet parkeringsanlegget Klostergarasjen, opplyser til BT at de vil sette i gang med flere oppussingsprosjekter fra høsten av. Her er tre ting som kanskje vil påvirke deg dersom du parkerer i Klostergarasjen: Til høsten blir det færre parkeringsplasser i Klostergarasjen på Nøstet i en periode. Det opplyser daglig leder Trond Birkeland i Bergen Parkering. – Asfalten på plan C er slitt ned til betongen. Når den skiftes, vil hele plan C bli stengt, sier han. Plan C er etasjen man kjører inn i. Under arbeidet vil 150 av 940 parkeringsplasser være ute av drift. Arbeidet vil starte i september eller oktober, nøyaktig dato er ikke fastsatt enda, sier Birkeland. I tillegg vil antall ladeplasser i løpet av høsten øke fra 24 til cirka 50. Alle de fire heisene vil en etter en skiftes ut i løpet av 2025. Da må parkerende ta trappene mer i bruk, sier sjefen i Bergen Parkering. Fra nederste dekk til utgangen i Markeveien og Muren, er det elleve etasjer. I november i 2019 stengte deler av Klostergarasjen på dagen. Det skjedde etter at Bergen kommune ba Sintef gjøre en vurdering og levere en rapport. Det er Bergen kommune som eier Klostergarasjen, mens Bergen parkering AS drifter anlegget. I rapporten kom det frem at søylene som holdt oppe andre etasje i parkeringsanlegget ikke holdt mål og hadde synlige sprekker. Derfor ble de gule «støttesøylene» ble satt opp. I en senere rapport foreslo Sintef reparasjoner av blant annet sprekker, samt forsterkning av søyletopper, som permanente tiltak. De gule støttesøylene er fremdeles å se i parkeringsanlegget. – Vi hadde først planlagt at avlastningssøylene skulle være midlertidige. Nå ser vi på muligheten for å la avlastningssøylene stå permanent, sier direktør Christian Fossdal ved etat for bygg og eiendom i Bergen kommune. Han understreker at sikkerheten i anlegget ivaretas. Fossdal kan ikke si noe mer om når avgjørelsen vil tas. Hvor parkerer du helst? Legg gjerne igjen en kommentar.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Skal festivalen overleve, må vi nå både et ungt og et voksent publikum. Årets festival over fire dager hadde til sammen 46 konserter, og det var cirka 36.500 publikummere til stede gjennom festivalperioden fra onsdag til og med lørdag. I tillegg arrangerte Bergenfest dagen før Bergenfest Ung med til sammen 9500 barn og ungdommer. Identiteten og profilen til Bergenfest er helt korrekt observert ikke knyttet til sjangere, men til mangfold. Dette gir faktisk plass både til de store artistene og til artister som har en smalere fanskare, men som nå får spille for et mye større publikum. Etter vår oppfatning er det urimelig å sammenlikne Bergenfest med de kultur- arrangementene som trekkes frem i debattinnlegget til Alexander Lunde Petersen onsdag, og som vurderes opp mot innholdet og konserttilbudet i Bergenfest. Ikke til forkleinelse for akkurat disse arrangementene, som alle er positive innslag i Kulturbyen Bergen. Men dette er primært arrangementer som har et helt annet formål og en annen (smalere) målgruppe. Bergenfest er en firedagers festival med siktemål å trekke 7000–10.000 publikummere HVER dag. Da er det etter vår vurdering ikke mulig å basere seg på et program som er så sjangerbasert eller målrettet med en identitet mot spesielle grupper som debattanten synes å etterlyse. Heller ikke dag for dag. Bergen med omland er et stort marked, men likevel ikke stort nok til den type musikkfestival som Bergenfest ønsker å tilby vårt publikum. Det er risikosport å arrangere musikkfestivaler. De to siste årene har Bergenfest hatt overskudd i 2022 på kr 8000 (!) og i 2023 et underskudd på 660.000. For øvrig kan vi opplyse om at Bergenfest ikke mottar substansiell finansiell offentlig støtte verken fra Bergen kommune, Vestland fylkeskommune eller andre statlige støtteordninger. Skal festivalen overleve og forbli den tilbakevendende årlige og største sommermusikkfestivalen i Bergen, MÅ festivalen være basert på en bredde i tilbudet som favner et stort publikum – både ungt og voksent. Derfor er også Bergenfests artist- og musikktilbud nettopp basert på mangfold innen pop og rock med både lokale og internasjonale artister. For øvrig var det under årets festival hele tolv konserter nettopp med lokale artister. Og så var noen av disse erfarne, men mange er også nye. For noen av disse har historien også vist at deres «premiere» på storscener under Bergenfest har blitt starten på en internasjonal karriere. I den forbindelse vil vi også peke på den årlige tildelingen av Bergenfeststipendet, som i 2022 og 2023 var på cirka 500.000 kroner nettopp til «up and coming» lokale band. På den måten lever vi 100 prosent opp til vårt formål: «... å fremme musikklivet i Bergen og Hordaland, spesielt innen rock og beslektede musikkformer gjennom årlig å arrangere en musikkfestival i Bergen sentrum». At så mange etter årets festival allerede har valgt å kjøpe festivalpass til 2025, 2000 festivalpass utsolgt etter 24 timer, er også etter vår oppfatning nettopp en bekreftelse på at Bergenfest med sitt musikkinnhold treffer publikum. Dette viser et publikum som er nysgjerrig på innholdet til neste års festival, og som kjøper festivalpass i tiltro til at programmet blir mangfoldig og interessant. For øvrig godt å høre at du synes det var et sterkt program i år. Det er det vår oppfatning at du ikke var alene om!

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi skal være glade for at alle disse mørketallene endelig popper frem. Mange snakker om at ADHD bare er en trendiagnose. At kvinner har sett Tiktok-videoer av «typiske symptomer», og derfor har diagnostisert seg selv. Deretter «bestiller» de en diagnose av DPS. Men det er ikke rart at det eksploderer med kvinner som etter et helt liv med å føle at noe er galt, har et behov for å finne ut av hva det er. Gi dem litt mer tiltro enn som så. Jeg har heldigvis hatt diagnosen ADHD i tolv år – siden før det ble en trend – og uheldigvis hatt ADHD sikkert et helt liv. Hadde jeg kommet og bedt om en utredning nå, hadde jeg sannsynligvis ikke kommet gjennom nåløyet engang. Før var det ingen som så, ingen som skjønte, og ingen som visste. Ikke med vond vilje nødvendigvis, men man visste ikke bedre. Man visste ikke at den smarte jenten som bare ikke klarte å rekke opp hånden og vente på tur, hadde ADHD. Eller hvor mye det krevde å «ta seg sammen». Man visste ikke at hun som bare så ut av vinduet og tegnet hele dagen, og var på rommet hele ettermiddagen, hadde ADHD og var full av uro. Eller at hun som sluttet å spise, og ikke turte å gå ut av huset, hadde ADHD og fant en slags ro i det. Det blir urettferdig og skummelt om man ikke skal gi kvinner en utredning som kan gjøre livet deres lettere. En utredning som kan gi forklaringer, gi verktøy og gi behandling som kan hjelpe. Bare fordi at diagnosekriteriene og det vi har ansett som «typisk ADHD», er basert på gutter som hadde fysisk og utagerende hyperaktivitet. Sannsynligvis fordi dette var mest synlig, og mest plagsomt for omgivelsene. Eller fordi jentene er for flinke å maskere. Det er ikke det at det nå på magisk vis dukker opp en haug med kvinner, som troll i eske, som ønsker å ha ADHD. De har alltid vært her – de har aldri ønsket ADHD. De ønsker bare å bli sett og bli tatt på alvor. Det er ingenting som skulle tilsi at det omtrent kun er gutter som har ADHD, selv om det historisk sett har vært sånn. Vi har bare ikke sett jentene. At alle disse mørketallene popper frem, skal vi heller være glade for. For vet du hva? Kvinner med ADHD har: Selv om det er lettere å si at «dette er en trend, ferdig snakket», så kan vi ikke det. Vi må heller ta innover oss hvilke konsekvenser det har fått at vi ikke har sett disse kvinnene tidligere, og stå opp for de nå. For det koster liv, penger og masse ressurser om vi bare skal la de fortsette å gå uten hjelp. Da stiller det seg bare inn i rekken av dårlig kvinnehelse – også her.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Christine Meyer (H) skremmer vekk eigne veljarar i Bergen. Kva skjer i hovudet på Christine Meyer? I eit intervju med BT tysdag opna ho opp for ta inn MDG i byrådet etter valet, viss det blir naudsynt. Det er ein uforståeleg tabbe og ein kraftig provokasjon. For MDG er som gift å rekne i store delar av Høgre, noko som kjem til uttrykk i kommentarfeltet etter saka. Det mest absurde i intervjuet er at Meyer, Høgres byrådsleiarkandidat, blir forsøkt korrigert av partiets ordførarkandidat, Marit Warncke. Ordvekslinga er så legendarisk at ho må attgjevast i sin heilskap: Warncke: «Men altså, det er ikke aktuelt for oss å gå i byråd med MDG. Sant. Det er ikke aktuelt for oss å gå i et byråd med MDG. Det er vi ganske tydelige på.» Meyer: «Vi kan ikke garantere at vi ikke vil gå inn i en koalisjon med noen partier, med unntak av opposisjonen.» BT: «Men ingen garantier mot MDG, slik Monstad (Frps listetopp, red. mrk.) ønsker?» Meyer: «Vi må se på valgnatten.» Internt i Høgre er det frustrasjon over at Meyer ikkje held seg til manus. Ho fekk kritikk etter at ho i fjor opna for samarbeid med MDG. Likevel gjer ho det no igjen. Meyer tenkjer sjølv, det skal ho ha. Men ho tenkjer ikkje alltid like taktisk. Ja, det er sjeldan lurt å stille ultimatum eller gje garantiar før eit val, når det ser ut til å bli så tett mellom blokkene som det gjer i Bergen. Men Meyer hadde berre trengt å seie at MDG ikkje kjem inn i byrådet. Det opnar for at dei kan bli eit støtteparti, sjølv om heller ikkje det blir enkelt. Og ho veit at MDG er giftig. Så seint som i mai nekta ho å stille opp på bilete saman med MDG-topp Thor Haakon Bakke. Det gjer uttalen endå mindre forståeleg. Etter intervjuet har Høgre drive brannsløkking i sosiale medium. «Det er uaktuelt med MDG i et Høyre-byråd», er Meyer sitert på der. Men skaden har skjedd. Mange stolar ikkje lenger på Meyer og Høgre i denne saka. Meyer er mistenkt for å vere «grøn», noko som ikkje er eit positivt lada uttrykk i delar av Bergen Høgre. Den enorme motstanden mot MDG skuldast ikkje minst partiets alltid spissformulerte og konfliktsøkjande førstekandidat, Thor Haakon Bakke. Gjennom dei siste fire åra har han provosert i alt frå bompengar, bybane og parkeringsplassar til byutvikling og fortetting. Bakke hadde ansvaret for fleire av desse sakene som byråd, før han og MDG vart sparka ut av det Ap-dominerte byrådet i november i fjor. Det var i stor grad taktikk frå Ap, som òg ønskte å distansere seg frå den stadig meir kontroversielle Bakke. Difor er det heilt uforståeleg at Meyer opnar for å ta MDG inn att i varmen. Det står att å sjå kor hardt veljarane straffar Høgre på målingane framover. Framleis gjer partiet det godt, men avstanden mellom blokkene er minimal. Eit parti som openbert kan tene på uttalen frå Meyer, er Frp. Det var kanskje òg noko av motivet for at listetopp Marte Monstad gjekk ut og kravde ein garanti frå Høgre mot å sleppe MDG inn i byrådet. Men så lengje veljarane går til Frp, blir i det minste ikkje Høgres draumebyråd (Høgre, Frp, KrF og Venstre) svekka, sjølv om Høgre blir det. Går veljarane i staden går til dei mindre protestpartia, som INP og Bergenslisten, får Meyer eit større problem. Dei mislikar Venstre nesten like mykje som MDG, og den kjensla er gjensidig Høgre har knapt hatt noko skikkeleg motstand i valkampen i Bergen. Erna-effekten har fungert glimrande. Men Meyer viser at det er fullt mogeleg å lage problema sjølv, når ingen andre stiller opp.

2oppdatere

Det sier eier og daglig leder av Hotel Park Bergen, Anne Margrethe Klohs. Sammen med søsteren Benedicte Klohs tok hun over Hotel Park Bergen etter foreldrene i 2008. Nå opplever de en veldig bra sommersesong på hotellet, som ligger i et rolig boligstrøk på Nygårdshøyden. August ser svært lovende ut for hotellet. – 82 prosent av rommene er booket i juli allerede, og da hadde jeg priset høyt i tillegg. Jeg begynner gjerne høyere i pris enn de store kjedene fordi vi kun har 35 rom, sier Klohs. Hun tror folk søker litt unike hoteller. – Folk vil gjerne ikke bo på kjedehoteller og ha et speilbilde av «rommet de bodde på i Stockholm» når de besøker Bergen. Kjedehoteller har ofte like rom på alle hotellene deres. En ny analyse fra Dun & Bradstreet avdekker at Vestland har opplevd en nedgang i antall konkurser på 14,8 prosent i første halvår. – Det er ingen tvil om at næringslivet på Vestlandet for øyeblikket gjør det bedre enn resten av landet, sier Gustav Lundberg i Dun & Bradstreet Norge. Blant næringene i Norge har hotell- og restaurantnæringen hatt færrest konkurser i år, ifølge analyseselskapet. De har i første halvår en nedgang i antall konkurser på nesten 20 prosent, sammenliknet med samme periode i fjor. – Hotell og restaurant er tradisjonelt en bransje hvor det er mange konkurser. Det skyldes blant annet små marginer, slår Lundberg fast. – Derfor er det veldig interessant at nettopp den bransjen har den beste konkursutviklingen så langt i år. En svak krone og stort antall utlendinger som besøker Norge er nok viktige drivere, men vi ser at bransjen er mer solid enn på lenge. På Hotel Park har Klohs lagt merke til den positive endringen i hotell- og restaurantnæringen. Hos dem var belegget for juni og juli på 92 prosent. – Det har gått veldig bra i år. Vi har gode tall. Gjennomsnittsprisen er høyere, belegget er bedre, og prisene har gått opp med 200 kroner pr. rom i snitt fra januar til juli. Ifølge Klohs har de ikke gått hardt ut med markedsføringen av hotellet. – Det står skrevet om oss i veldig mange utenlandske reisebøker, blant annet i USA og England. De fleste gjestene våre kommer derfra. Reisebøkene har vært til stor hjelp, forteller hun. – Vi slipper å ha en egen markedsavdeling, som er litt vanskelig å ha når man bare har 35 rom. Det blir for dyrt. For noen år siden skapte dette likevel et lite problem for søstrene. – Mange gjester tok kontakt og spurte om de kunne få booke et spesifikt romnummer. I begynnelsen tenke hun at de visste om rommet fordi de kjente noen andre som hadde bodd der. – Men etter hvert kom det bare flere og flere etterspørsler om rommet. Det viste seg at rommet var anbefalt i en av Rick Steves’ reisebøker. – Jeg sendte dem en e-post, og takket for at de anbefalte oss. Men jeg måtte også spørre om de kunne fjerne romnummeret fra boken. Vi har bare to slike rom, og folk blir så skuffet når de ikke får akkurat de rommene. Serveringsstedene Haven, Wesselstuen og Tipsy har også lagt merke til den positive endringen i hotell- og restaurantnæringen i Vestland. – For oss har det gått veldig bra. Vi har hatt flere kunder i år enn tidligere. Vi gjorde en kolossal oppussing her rett før sommeren i fjor. Etter det har vi økt veldig med popularitet og gjester, sier daglig leder Eric Gjelsvik. I slutten av juni var oppussingen ferdig, og den nye restauranten Haven åpnet. – Da med nytt navn, interiør og nytt konsept på kveldstid. Så nå er det mat på dagen og klubb i helgene, sier driftssjef Remi Grimstad. Han sier videre at de har hatt en jevn omsetting siden de åpnet. – Jeg tror vi har hatt en økning på 30 prosent i omsetning siden vi åpnet, legger Gjelsvik til. Grimstad tror det kan ha noe å gjøre med at de har et tak de kan åpne og lukke. – Vår lille fordel er at man kan sitte her uansett om det er fint eller stygt vær. – Så kommer det litt an på hvor mange turister som kommer innom også. I juli har vi faktisk ikke peiling på hvilke kunder vi har mest av. Det er mye turister på dagtid, men mye lokale folk på kveldene, sier Gjelsvik. – Drar dere mest penger inn på dagtid eller kveld? – Kveld, svarer de i kor. – Definitivt, legger Gjelsvik til.

2oppdatere

Professor Terje Einarsen skrev at de som stemte mot boikott på styremøtet risikerte «straffbar medvirkning til folkemord». Før påske bestemte Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen å avslutte utvekslingsavtalen med Tel Aviv University (TAU). Avgjørelsen ble tatt av flertallet i fakultetsstyret med seks stemmer mot fem under møtet. Selv om diskusjonen under styremøtet ble oppfattet som grundig og saklig av noen, har noen studenter uttrykt misnøye med prosessen som ledet opp til vedtaket. I et innlegg publisert i Studvest peker de særlig på professor Terje Einarsen ved fakultetet. Kritikken er knyttet til Einarsens innspill som kom frem i sakspapirene om hvorvidt fakultetet burde avslutte samarbeidet med TAU eller ikke. «Det juridiske fakultet i Bergen må si opp avtalen med TAU. Noe annet vil være etisk uforsvarlig og pådra risiko for straffbar medvirkning til folkemord. Det bør studentene i styret med et langt liv foran seg vite om.» Tredjeårsstudent Victor Rovira Botnevik ved Det juridiske fakultetet sitter i universitetsstyret. Han mener at Einarsen er den eneste jussprofessoren som argumenterer for at studenter kan bli holdt ansvarlige for medvirkning til folkemord hvis de stemmer for å tillate medstudenter å dra på utveksling til Israel. – Einarsen presenterer dette som en slags juridisk sannhet, uten å egentlig fremlegge konkrete bevis eller argumenter som underbygger påstanden hans. Deretter henvendte han seg direkte til de tre studentene i fakultetsstyret. Det er ikke greit, sier Botnevik. Innlegget i Studvest er skrevet av Botnevik sammen med fire andre studenter. De mener at uttalelsen er spesielt problematisk fordi professor Einarsen ser ut til å bruke sin faglige autoritet til å fremme sitt personlige synspunkt. – Som studenter flest har vi en høy grad av respekt for våre professorer, og deres signaturer og uttalelser blir naturligvis tillagt betydelig troverdighet, sier Botnevik og fortsetter: – Da er det svært problematisk at Einarsen bruker sin faglige pondus til å fremme et personlig synspunkt, særlig når han ikke begrunner dette på en faglig og saklig måte. Han mener at å spekulere på muligheten for rettslige konsekvenser er lite konstruktivt og ubehagelig for de tre studentene. – Det oppfatter vi som en form for hersketeknikk og langt over grensen for hva vi finner akseptabelt for en professor ved Det juridiske fakultet. I en e-post til BT uttrykker Einarsen at det på ingen måte var meningen at dette skulle bli ubehagelig for studentene i styret. Tvert imot var hensikten å gjøre spesielt de andre i styret oppmerksomme på at en mulig uheldig konsekvens først og fremst kunne ramme studenter med et langt yrkesliv foran seg. – Det er viktig at våre studenter treffer valg basert på innsikt og forståelse, valg de kan være stolte av og som vil påvirke en bedre fremtid, skriver Einarsen. – Uansett hvilket standpunkt man har, er alle studenter hjertelig velkommen til å diskutere faglige og rettspolitiske spørsmål med meg på forelesning eller ellers, skriver han videre. Han mener at det moralske og juridiske medvirkningsansvaret ved store kollektive forbrytelser strekker seg videre enn det mange tror. Videre understreker han at alvoret i situasjonen ikke må undervurderes, spesielt med avgjørelsen fra Haag, som slår fast at Israel kan ha begått folkemord. – Her snakker vi primært om legitimering av krigsforbrytelser, hvilket etter min mening er tilfellet med universitetene som samlet sett materielt eller psykologisk i dag støtter israelske universiteter som med god grunn kan hevdes å medvirke til de nevnte forbrytelser.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Lurer du på hvem som har ansvar for brøyting og måking? Veiene i Bergen kan deles inn i bilveier, trapper, gang- og sykkelveier. I feltet nedenfor kan du se hvem som eier disse.

2oppdatere

– Ingen under 18 år har noe å gjøre i arresten. Men dessverre er det slik at vi noen ganger ikke har noe valg. Den 15 år gamle gutten ble satt på en celle hos Vest politidistrikt. Grunnen var trusler mot offentlig tjenesteperson med sabel. «Svært utagerende i arresten, sparket, slo og spyttet. Barnevernet varslet. Kontinuerlig tilsyn. Overlevert til institusjon ved løslatelse.» Han satt på cellen i 6 timer og 38 minutter. En 17 år gammel gutt ble plassert på celle grunnet gjentakelsesfare etter biltyveri. «Barnevernet varslet. Ruset, rolig. Kontinuerlig tilsyn når han var våken. Tilsyn hvert 30 min når han sov og med åpen luke. Transportert til institusjon ved løslatelse.» Han var tidligere arrestert en gang og var på celle i 8 timer og 47 minutter. Dette er to av 209 korte beskrivelser av barn på celle, som kan leses i politiets årsrapport for arrestasjoner i 2023. Rapporten omhandler hele landet. I 2022 ble det registrert 565 arrestasjoner av mindreårige i Norge. I fjor økte tallet til 827 saker der mindreårige ble innbrakt eller pågrepet. Mange ble tatt med til politistasjonen og så hentet av foreldre, foresatte eller barnevernet, ifølge rapporten. 209 av de 827 forholdene endte med at barna ble satt på celle. Det er 73 flere enn året før. I Vest politidistrikt var det 37 arrestforhold. 21 ganger endte det med at barn ble satt på celle. I 2022 endte barn på celle i 17 tilfeller. I de aller fleste av dem, begge årene, var det 17-åringer. Tidligere har BT omtalt Barnevernsvaktens problemer med å skaffe til veie institusjonsplasser. Dette har i sin tur ført til at barn ned i 15-årsalderen er blitt satt i celle. – Det er en kjent sak at staten har brutt bistandsplikten til kommuner rundt omkring i landet hver eneste uke, sier fungerende barneombud Ivar Stokkereit hos Barneombudet. – Bruk av politicelle for barn har skjedd fordi barnevernet ikke har klart å stille institusjonsplasser til rådighet, sier han. Stokkereit sier det er en grunn til at terskelen for å bruke celle er høy. – Politiarrest er skadelig for barn. Enten de er 15 eller 17 år, sier han. – Det er enighet om at ingen under 18 år har noe å gjøre i arresten. Men dessverre er det slik at vi noen ganger ikke har noe valg. Da prøver vi å gjøre det så humant som overhodet mulig. Det sier fungerende leder for arrest, Arne Lien, i Vest politidistrikt. – Dersom personen er en fare for seg selv eller andre, kan arresten være siste løsning frem til annet passende sted er etablert, sier Lien. – Hvordan påvirker det barn å sitte på celle? – Vi tilstreber å ta best mulig vare på dem, men det er klart det er belastende. Advokat Jørgen Riple opplyser at han har hatt flere mindreårige som har vært i arrest den siste tiden. – Jeg er ganske sikker på at politiet ikke har senket terskelen for å sette barn i arrest. Problemet er at ungdomsmiljøet i perioder er ute av kontroll, mener han. Riple forteller at de av hans klienter som settes i arrest har erfaring med politiet fra før. Han hører sjelden at oppholdet i arresten har vært belastende. Flere er også ruset og sover store deler av tiden, ifølge advokaten. – Det er nok verre for en ungdom uten erfaring med politiet, som kommer opp i en spesiell situasjon og pågripes, sier Riple. Mindreårige mellom 15 og 18 år skal som hovedregel ikke settes i celle, med mindre det er tvingende nødvendig. Dersom det likevel skjer, skal oppholdet være kortest mulig. Disse tiltakene skal ivareta barn på celle: 3. juni var sentralt arresttilsyn på besøk i Vest politidistrikt. Tilsynets oppgave er å passe på at forholdene ved arrestene rundt omkring i landet er gode nok. Forsvarsadvokat Nicolai V. Skjerdal var med på tilsynet i begynnelsen av juni. Rapporten er ikke ferdig, men forsvareren deler likevel noe av det de fant. – Økningen har ifølge politiet sammenheng med økende kriminalitet blant unge, sier Skjerdal. Han er opptatt av å finne ut hvor politiet legger terskelen for innbringelse til arrest blant barn. – Vårt inntrykk er at politiet i Bergen er bevisste på i størst mulig grad å unngå å bringe inn barn, sier Skjerdal. I de fleste tilfellene bringes barn inn i forbindelse med hendelser som har funnet sted på gaten. Vold og trusler er gjengangere. Det er 25 celler på Bergen politihus. To av disse er ment for lengre opphold. Disse har bedre lysforhold og TV. Her skal barn plasseres, hvis celle må brukes. Men de er ikke alltid ledige. – De ordinære arrestcellene benyttes gjennomgående også for barn. Det er et kritikkpunkt. Der er det en madrass på gulvet, og et toalett. Og det er det, sier han. – Likevel, politiet er veldig bevisst på at når de først pågriper barn, må de ha særlig tilsyn og stort sett med åpen dør, sier Skjerdal.

2oppdatere

Politiet sier klokken 16 at de har kontroll. Arrangementet lørdag kveld går foreløpig som planlagt. Politiets talsperson John Endre Skeie møtte pressen klokken 16. – Status er ganske lik som sist jeg møtte dere. Politi er til stede. Pr. nå har vi kontroll, og nå er det ingen voldelige markeringer, sa Skeie. Politiet vil fortsatt være til stede i områdene rundt Kong Oscars gate. – Det er ikke risiko for befolkningen i Bergen, men Kong Oscars gate er ikke rette stedet å oppholde seg nå, sier Skeie. Politihelikopter Han sier at politiet har oppbemannet. Idet pressekonferansen ble avsluttet, kommer også politihelikopteret glidende over Bergen. Det er dessuten droner i luften. Arrangementet som starter klokken 20, er ikke avlyst. – Dette er et politisk arrangement som er meldt inn, og en del av demokratiet, sier Skeie. Politiet sin intensjon er at arrangementet skal gå som planlagt. Politiet vil være til stede. – Jeg kan ikke forskuttere eventuelle tiltak vi vil sette inn, sier Skeie. Ingen pågrepet Politiet opplyser klokken 16 at de ikke har fått melding om flere skadede personer. – Det er ikke gjort noen anholdelser eller inngripelser, sier Skeie. Lørdag kveld har Eritreisk forening i Hordaland invitert til en fest der de markerer begynnelsen av frigjøringskrigen mot Etiopia. Arrangementet skal etter planen begynne klokken 20 i BIKS sine lokaler i Kong Oscars gate. Flere inviterte kom lørdag formiddag for å klargjøre lokalene. Da oppsto det opptøyer i forbindelse med motdemonstrasjoner mot arrangementet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Almaty (BT): Brann har begynt å gjøre ting ordentlig. Det er den lille tryggheten foran kampenes kamp. Å si at millionbyen Almaty står på hodet foran kvalifiseringskampen mellom Astana og Brann, er å ta i. På markedet pushes hestekoteletter i et ordinært tempo. Det finnes ingen plakater eller personer i fotballdrakter. De lokale vi har forsøkt å kommunisere med har knapt hørt om Norge. Den eneste promoteringen jeg finner, er store reklameboards for de, med våre øyne, noe obskure Nomad Games som snart går av stabelen i hovedstaden Astana. Her skal kasakhene konkurrere i bueskyting fra hest og rundt tjue andre såkalte «ethnic sports». Blir det likevel ville tilstander på Central Stadion torsdag kveld (kampen starter klokken 16.00 norsk tid, 19.00 kasakhstansk tid)? Vet ikke. Er det for varmt til at Branns prestasjoner vil dale? Kanskje. Det er varmt her. Bortimot 30 grader tirsdag. Men dampende kan det ikke karakteriseres som, og det skal bli kaldere torsdag kveld. Betyr så den lange reisen, høyden og den intense luftforurensingen noe for Brann-karene? Det vil jeg faktisk tro. Giftlokket over Danmarks plass er som havluft å regne mot pusteforholdene midt i trafikkerte Almaty. Reisen de unnagjorde tirsdag komfortabel, men ekstremt lang. Tidsforskjellen er merkbar, men kanskje heller ikke kritisk. Alt dette vil vise seg. Den gode nyheten er jo at Astanas sportslige nivå foreløpig ikke er det som skremmer mest. På Brann Stadion fremsto de ikke som all verdens til lag. De kan likevel bokstavelig talt komme til å opptre i en annen drakt i hjemlandet. Det vet vi heller ikke. Utgangspunktet får være at Brann er knappe favoritter. Og at vi vanner i buksene hvis hjemmelaget scorer tidlig. Det er det i så fall flere grunner til. For jeg har tidligere forsøkt å forklare hva det er som står på spill. Jo da, det står om minst seks internasjonale kamper og rundt 50 millioner kroner i inntekter. Men det står også om Branns fremtid. Ikke slik å forstå at de ender opp ruinert hvis de ryker ut, slik er det jo ikke. Men Eirik Horneland kan med et seriespill i Europa klare å bli den første Brann-treneren som stabiliserer Brann som et topplag. Det klarer han i så fall gjennom systematisk, grundig og bunn ærlig arbeid. Brann gjør ting ordentlig nå, og det kommer også til syne i forberedelsene til kampen. Der gjenspeiles alvoret i at Brann har hyret inn hjembyens kanskje dyktigste kokk til å koke for seg under oppholdet i Sentral-Asia (høyst forståelig ut fra det vi foreløpig har opplevd av landets kulinariske tilbud). De valgte å bruke millioner på en luksuriøs privatjet fra Litauen for å korte ned reisetiden og minimere reisebelastningen på vei til Almaty. Og de sover som dukker i sengene på fasjonable Swissotel et godt stykke utenfor de forurensede sentrumsgatene. Smart. Ordentlig. Skikkelig. For hvis Brann vinner, får de penger og erfaring som gjør det enklere å nå jackpoten også neste sesong. De oppnår rankingpoeng hos Uefa som vil bidra til å oppnå mer suksess i neste års Europacup. De får penger som de kan bruke til å beholde og styrke mannskapet sitt med. Men taper de, blir det økonomiske gapet opp til Molde og Bodø/Glimt enda større. Det kan bli vanskeligere å forlenge kontrakter, og kanskje vil lagets klare nøkkelspiller Felix Horn Myhre begynne å aktivisere sine agenter i vinterens overgangsvindu. Kontrastene er store. Kanskje har Brann aldri spilt en kamp hvor så mye har stått på spill. Jo da, de har vært i Champions League-kvalik to ganger. Men jeg husker det godt, det var ikke virkelig realisme bak håpet verken i 2001 eller i 2008. Og ja, de kunne stabilisert seg etter seriegullet i 2007. De var bare ikke i nærheten. Nå er de det. Pengene i internasjonal fotball er så store at det å delta der nesten er en forutsetning for å kunne henge med også i norsk toppdivisjon. Det kan gå mange år før sjansen til å entre det gode selskap kommer igjen. Det er så mange spørsmål foran denne kampen. Og så mye står på spill. Brann må gjøre ting ordentlig i 90 minutter til. Da kan det gå. Mer vet vi ikke.

1forklare_og_gi_bakgrunn

BT spurte velgere som stemte i Grieghallen i formiddag:

2oppdatere

Torsdag morgen gikk det et snøras på strekningen Myrdal–Hallingskeid. Ved 18.30-tiden var banen åpen igjen. Dermed vil både nattogene og godstogene gå som planlagt torsdag kveld, bekrefter pressevakt Anne Kirkhusmo i Bane NOR til BT. De har noen strabasiøse timer bak seg. Raset gikk én kilometer vest for Hallingskeid stasjon, og det var stengt mellom Myrdal og Hallingskeid på grunn av snøraset. Natt til torsdag sto også to passasjertog på Bergensbanen på grunn av et godstog som hadde kjørt seg fast mellom Myrdal og Hallingskeid. De som reiste fra Bergen med nattoget til Oslo klokken 23 onsdag kveld returnerte til Bergen ved 12-tiden torsdag morgen. Laura Wehser er en av dem. Med kofferter og caps var hun på vei til Gardermoen. Første dag i ny jobb etter ferien. – Jeg er kjempesliten og trøtt. Skulle begynt på jobb 11.15 i dag, sier hun. Litt før klokken 17 melder Bane NOR at de forventer å åpne strekningen klokken cirka klokken 18.30. Været kan man ikke gjøre noe med. – Det er bare sånn det er. Vy har heller ikke visst så mye sikkert. Men det har gått en del tid mellom hver runde med info, et par timer mellom hver oppdatering, sier Wehser. Kirsti Skauge Hansejordet var også på vei til hovedstaden. Hun har hatt en strabasiøs reisejul med mye forsinkelser og fulle busser. – Først da jeg skulle til Bergen. Deretter Stord, hvor jeg besøkte datteren min. Nå tenkte jeg at nattoget skulle være behagelig, men så ble det sånn som dette da, sier Hansejordet. – Hvordan har du det? – Ikke så verst. Jeg har heldigvis kun meg selv å passe på. Ingen kjæledyr eller barn. Informasjonen fra Vy har vært grei. Men en ting: De tenker ikke på at det er en del gamle folk. Volumet på høyttalerne må stilles opp. Også Sigurd Nundal må finne seg en annen måte å komme til Oslo på. Han sier reisen i seg selv har vært helt grei. – Vi lå i en sovevogn, og har ikke sett særlig med folk. Infoen var ikke veldig bra. Men de visste nok ikke så mye selv. Da vi traff på en konduktør fikk vi det de hadde av informasjon, sier Nundal. Torsdag morgen klarte godstoget å komme seg inn til Myrdal, og en snøfreser skulle brøyte foran nattoget fra Bergen til Oslo. I mellomtiden måtte nattoget fra Oslo til Bergen vente på Ustaoset til strekningen var ryddet. – Det vil gå langt på dag før togene er fremme, men vi håper det blir farbart over fjellet i løpet av dagen, sa pressevakt i Bane NOR, Olav Nordli tidlig torsdag morgen. Men så gikk det altså et snøras på strekningen, og begge togene måtte snu. Snøraset har gått på et snøoverbygg mellom Myrdal og Hallingskeid. – Det betyr at de to nattogene som vi var i ferd med å få over fjellet ikke kommer seg over fjellet, sier pressevakt Anne Kirkhusmo i Bane NOR. – Går bra med passasjerene Rundt 480 passasjerer ble rammet. Pressevakt hos Vy, Kaja Rynning Moen, fortalte tidlige torsdag at det gikk bra med passasjerene. – Noen har sovet, og de som har vært våkne har blant annet fått sjokolade og vann av konduktørene. Men det kan ta noen timer til før de er fremme, sa Moen. – Jeg er litt trøtt nå Grete Line Simonsen var på vei hjem fra juleferie, og trodde hun var i Bergen da alarmen på mobilen ringte klokken 06.30. – Men da jeg så ut vinduet, sto vi på Ustaoset, sa Simonsen. På grunn av snøraset, måtte hun og de andre passasjerene på nattoget fra Oslo til Bergen tilbake til Ål stasjon. Der ble det buss til Bergen. – Jeg er litt trøtt nå, kjenner jeg. Alle ser litt slitne ut. Men det er ingen dårlig stemning ombord i bussen, skriver hun i en e-post rundt klokken 12. Hun satte seg på toget i Oslo klokken 23 onsdag kveld, og befinner seg nå på riksvei 7 over Hardangervidda. Rundt 12 timer etter at hun begynte på hjemturen. Beth Ann Gerdts var også på nattoget fra Oslo til Bergen. – Vi skulle egentlig vært fremme klokken 06.27. Først fikk vi beskjed at vi skulle være fremme cirka 10.00. Nå er det utsatt, sa Gerdts. Hun fortalte at hun og søsteren skal på Sondre Lerche-konsert torsdag kveld i Bergen. – Nå er vi på Ustaoset. Turen ellers har vært bra, jeg elsker å kjøre nattog. Men vi har stått stille siden 01.30. Ras på snøoverbygg Infoen over høyttaleren har vært mangelfull, synes hun. Det eneste hun har fått vite er at det blir enda mer forsinkelser. – Vi har ikke forsøkt å nå Vy enda. Men vi kommer til å ringe etter hvert. Vi skal heldigvis ikke på jobb. Det er det flere andre passasjerer som skal, sa hun og la til: – Men jeg blir sur hvis vi ikke får sett Sondre Lerche. Returnerer til Bergen Kaja Rynning Moen er pressevakt i Vy som drifter Bergensbanen. Klokken 09.50 sier hun at de fikk melding om snøraset klokken 08.20. Det er tog på begge sider av raset. – Toget som skulle til Bergen står på Ustaoset med 180 passasjerer. Disse kjøres til Ål og videre til Bergen med buss. På Myrdal står toget som skulle til Oslo med 300 passasjerer. Dette toget returnerer til Bergen, sa Moen. Ved 18.30-tiden torsdag kveld var banen åpen igjen. – De driver og brøyter det siste stykket nå, sier pressevakt Anne Kirkhusmo i Bane NOR til BT.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Jeg vil si at han er over gjennomsnittlig interessert, sier mamma Irene Midttun. Fredag startet salget av fyrverkeri i Bergen, og utenfor kjøpesenteret Lagunen hadde det i løpet av morgenen kommet på plass flere utsalgsboder. Utenfor en av dem sto familien Midttun fra Osterøy. De lurte på om de var på riktig sted. Sønnen Alf Kristian hadde nemlig gjort grundige undersøkelser og hadde listen klar. Han visste akkurat hva familien skulle kjøpe inn. – Jeg har spart i hele år, og jeg har klippet gress for å tjene penger. Jeg har 2000 kroner, sier 14-åringen. – Hva er det du liker med fyrverkeri? – Det smeller. Og så er det masse farger, sier Alf Kristian Midttun. Mammaen forteller at det ikke bare er på nyttårsaften at 14-åringen bruker mye tid på fyrverkeri. Også i løpet av året blir en god del tid brukt på å se på videoer. – Jeg vil si at han er over gjennomsnittlig interessert, sier Irene Midttun I år er det lov til å selge fyrverkeri på to bestemte datoer i Bergen. Fredag 29. desember og lørdag 30. desember. På nyttårsaften er salget stengt fordi det er søndag. Det er strenge lover og regler for de som skal drive med salg av eksplosiver. For det er jo det dette er, sier Lars Holmås. Han er branningeniør hos Bergen brannvesen. Fredag var han og ni andre kollegaer ute på sitt årlige tilsyn hos utsalgsbodene. Totalt skulle de rekke innom 52 boder i løpet av arbeidsdagen. – Vi sjekker blant annet at de har slukningsutstyr tilgjengelig, at containeren er forsvarlig sikret mot tyveri og at de ansatte har fått riktig opplæring, sier Lars Holmås. Sjef i en av bodene, Ørjan Sygnestveit, får grønt lys på nesten alle punkter. Et brannslukkingsapparat fra i fjor må sjekkes. – Selv om de kun driver et utsalg i noen dager så er de regnet som en virksomhet. Da må alt brannslukkingsutstyr sjekkes årlig, sier Lars Holmås. Branningeniøren sier at det er svært sjelden at de stenger et utsalg. I så fall er det gjerne midlertidig til de for eksempel får på plass slukningsutstyr. I fjor kjøpte nordmenn fyrverkeri for en halv milliard kroner. Dette er en økning på 30 prosent på to år, ifølge Norsk Fyrverkeriforening. Ørjan Sygnestveit sier at salget har gått bra de første timene av dagen. Til tross for at det er mindre folk på senteret enn vanlig. Feilen på brannslukkingsapparatet blir rettet før brannvesenet har rukket å dra fra kjøpesenteret. Løsningen blir et splitter nytt brannslukkingsapparat. Alternativet hadde vært å få et eksternt firma til å se på utstyret fra i fjor. – At brannvesenet kommer innom, er bare bra. Dette er vi vant med, sier han. Sofie Jetmundsen sto bakken kassen i et av teltene. – Hvor mye bruker folk? – Det var nettopp noen innom som brukte 4000 kroner. Det vil jeg si er i det øvre sjiktet, sier hun. Hun forteller at det sjelden er kvinner innom for å handle. Stort sett er det menn som kjøper fyrverkeri. – Hvis det er damer innom så har de gjerne med seg hele familien, sier hun. En av disse mennene som kjøper fyrverkeri er Thor Haugen. Han forteller at han har tre små barn hjemme. To jenter og én gutt. I posen har han to såkalte fontener. Den ene av dem nesten uten lyd, for å skåne både barn og dyr, forteller han. Regningen kom på 400 kroner. – Dette er jo mest for ungene sin del, sier Haugen. – Så du synes ikke dette er gøy i det hele tatt, du da? – Jo da, jeg gjør jo det, sier Haugen med et lurt smil. – Faktisk hadde det blitt den aller største boksen hvis jeg hadde fått lov til å bestemme helt selv, sier han og peker på esken ved navn «Supernova». Prislappen på denne er nesten 2000 kroner. – Hva med naboene, er de like ivrige? – Jeg vet faktisk ikke. Vi har nettopp flyttet til et nytt nabolag på Midtun. Så vi får se, sier han. – Vi gleder oss i hvert fall til feiringen. Brannvesenet registrerte 15 feil eller mangler under kontrollen i år. Det var ingen utsalgssteder som fikk inndratt salgstillatelsen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi er mange som er bekymret for manglende kontroll på livets slutt. Og vi trenger en grundig debatt. Takk for et fint innlegg i BT (10. oktober), Hans Smith-Sivertsen. Bekymringen om manglende kontroll på din egen livsavslutning deler du med mange, inkludert meg selv. En fasit er langt unna. Derfor trenger vi en grundig debatt i Norge. I 2020 fastsatte Tyskland den juridiske retten til selvbestemt død med støtte fra tredjeparter. Legeassistert suicid gjenspeiler konstitusjonen som er basert på den individuelle friheten: «Die Würde des Menschen liegt in der Wahl (Menneskets verdighet ligger i valget)». Ved legeassistert selvmord får pasienten en resept på en dødbringende medisin som vedkommende inntar selv, til forskjell fra aktiv dødshjelp som innebærer at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon. Forutsetning for assistert selvmord er at vedkommende er i stand til å forstå konsekvensene og har gjennomført flere samtaler med en psykiater. Kommersiell promotering er straffbar; faktiske opplysninger fra leger er tillatt. Selvmord er hyppig i Norge. Mange i en sårbar situasjon trenger en pause når alt oppleves som uutholdelig. 57 prosent av den døende befolkningen avslutter sine liv på sykehjem. Drøyt 100.000 personer med demens bor i Norge; 70.000 bor hjemme, anslagsvis 30.000 bor alene. De fleste ønsker å bli boende hjemme. Mindre enn 20 prosent har gjennomført forhåndssamtaler med fastlegen; få har et pasienttestament eller regelmessige samtaler med sine nærmeste om døden. Som argument for legeassistert selvmord, blir det nevnt endeløs lidelse og smerte, mennesker som ikke lenger vil leve – eller som føler seg som en byrde. Retten til selvbestemmelse er imidlertid ikke begrenset til sykdommer. Ensomheten er økende, både inn- og utvendig. Dette krever et juridisk sikkert rammeverk som samtidig skal forhindre psykologisk, økonomisk eller sosialt press. Den autonome beslutningen om å drepe seg selv, kanskje til og med ved hjelp av tredjeparter, er en brutalisering av vårt samfunn. Det har oppstått en diskusjon i Nederland om aktiv dødshjelp for personer med demens. Ved sykehjemsinnleggelse har de anledning til å signere en fullmakt, som etter hvert (kan) fullføres. Det har blitt advart mot en rask tilvenningsprosess. Livets slutt er vanskelig å forutse. Selvmordsforebygging må prioriteres for å hindre at etterspørsel av legeassistert suicid blir et behandlingstilbud når den personlige planen rakner, komplekse sykdommer overtar og helseressurser samt personalmangel er et faktum. Vi har alle behov for et beskyttelseskonsept for skrøpelige eldre, i form av adekvate botilbud, palliativ medisin og kompetent eldreomsorg. La oss ta denne diskusjonen som en mulighet til å heve blikket. Det handler om en klart definert ramme for vern av selvstendige beslutninger om eget liv og med verdighet i sentrum. Levekårene kan påvirkes. Retten til selvbestemmelse er respektert i abortloven i Norge, men (ennå) ikke når det gjelder livets avslutning hos personer som selv ber om dette. Det er behov for en saklig orienteringsdebatt.

2oppdatere

Advokat meinte regelen var ulovleg. Styreleiar i burettslaget vil likevel behalde den. Nyleg innførte Ulsmåg burettslag ein ganske uvanleg regel: «Det er ikke tillatt å oppholde seg naken eller å krenke den offentlige bluferdighet, på balkong». Mediemerksemda lét ikkje vente på seg. Styreleiar i burettslaget, Frode Lyngbø, synest situasjonen har blitt smått komisk. – Dette er blåst over alle dimensjonar. Det er knapt nokon andre enn media som har reagert på dette. Innanfor burettslaget har det i alle fall vore få reaksjonar, seier Lyngbø. NRK omtalte saka først. Styremedlem Monica Knudsen Lilletvedt sa til kanalen at regelen var heilt nødvendig, og at fleire bebuarar hadde fått tilsnakk for å ha gått naken på balkongen. Line Bjerkek, advokat og leiar av advokatkontoret hjå Norske boligbyggelags landsforbund, meinte på side at styret ikkje hadde dekning for å innføre ein slik regel. Den gjekk for langt inn på privatlivets fred, sa ho til BT. Men burettslaget har ingen planar om å fjerne regelen, seier styreleiar Lyngbø. – Nei, det ser eg ingen grunn til. Men vi har heile tida sagt at vi ikkje vil gjere noko ulovleg, så vi skal få ein advokat til å sjå på saka. Om vi må endre ordlyden i regelen for å halde den lovleg, så gjer vi det, seier han. Ein av dei som reagerte på regelen var Johan Silchenstedt. – Det er helt forbanna vilt, man får jo inntrykk av at det går nakne folk rundt her, sa han til BT. Den nye ordensregelen blei ein snakkis i burettslaget, ifølgje Silchenstedt.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Tiden går, kvaliteten består. Det hersker en viss usikkerhet rundt Brann etter en vinter med mange skadefravær, et utall rekonvalesenspasienter og noe kladdete angrepsspill. Men på sitt beste har Brann valset over Rosenborg, stresset Molde og terrorisert Vålerenga. Dette er fortsatt et godt fotballag og her kommer vinterbørsen etter en lang oppkjøring.

0bevege_og_underholde

Vestsiden-Askøy vant etter straffesparkkonkurranse, og er videre til kvartfinalen. Se BT-børsen fra kampen her! BT har dessverre ikke bilder av alle spillerne. Spillerne må ha vært på banen i minimum 30 minutter av ordinær tid for å bli vurdert.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Oddmund Hoel (Sp) har utvist dårlig dømmekraft. Men også politikere har rett til privatliv. Pinlig? Ja. Pikant? Absolutt. Men er det egentlig en sak at en statsråd kliner med en ekspedisjonssjef? Mandag kunne Aftenposten avsløre at forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) klinte på byen med en ansatt i eget departement. Med ett virket ikke Hoel lenger som verdens kjedeligste mann, slik han ble beskrevet av Nettavisen da han overtok ministerposten etter Sandra Borch (Sp). Først da Aftenposten begynte å stille spørsmål, fortalte Hoel statsministeren at han hadde klint med en kollega. Det var mange uker etter at hendelsen fant sted. – Dette var spontant, tankeløst og pinlig, og noe jeg ikke ville snakke om. Jeg ser nå at det var feil, skriver Hoel til Aftenposten. Det er forståelig at statsråden er flau. Han har utvist dårlig dømmekraft. En toppleder bør ikke kline med en nær medarbeider. Spesielt ikke på fest. Det går ikke an å legge igjen rollen som øverste politiske leder i et departement på kontoret. Den typen makt påvirker også hvordan man kan oppføre seg privat, slik de mange politiske skandalene har vist. Det kan virke som om klining på fest er tingen for Senterparti-statsråder fra Sogn og Fjordane. Tidligere kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) måtte også beklage en kysseepisode med en ansatt etter en sommerfest i Kommunaldepartementet. Hvem skulle trodd det var så mye «hooking» i trauste departement? Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) beskrev Gjelsvik-saken som «uakseptabel». En reprise med statsrådsklining svir ekstra mye for regjeringen. Spørsmålet er om episoden påvirker Hoels jobb som statsråd. Det er først og fremst som toppleder, ikke som politiker, han har gjort feil. Det er ikke et åpenbart tilfelle av «metoo». Hoel er ikke direkte sjef for den aktuelle kvinnen, som jobber i den administrative delen av kunnskapsdepartementet og har departementsråden som sin sjef. En ekspedisjonssjef er også høyt oppe i systemet, derfor er det heller ikke snakk om grov utnyttelse av maktforholdet. Det som gjør saken alvorlig, er hvordan den påvirker arbeidsmiljøet. Den skaper klein stemning for alle som jobber i departementet. At saken først kommer frem i lyset når mediene tar kontakt, gjør ikke situasjonen bedre. Vanligvis holder pressen seg unna privatliv og klining, med mindre det påvirker jobben som politiker. Det er ikke tilfelle i denne saken. Politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil Alstadheim, skriver at en slik hemmelighet potensielt er farlig. Noen kan utnytte den til å legge press på vedkommende. Det har han rett i. Men Alstadheim setter et urimelig høyt premiss for norske politikere, og senker samtidig terskelen for hva mediene skal omtale. Også som politiker må det være lov å gjøre menneskelige feil. Det vil være urimelig at pressen skal omtale alle typer utroskap eller moralske overtramp fra politikere, bare fordi det kan brukes som pressmiddel fra fremmede makter. Det er underholdende å lese om politikernes pinlige affærer på samme måte som det er underholdende å se Netflix-dokumentaren om utroskapsnettsiden Ashley Madison, som førte til brudd, skilsmisser og at folk mistet jobben i 2015. Men mediedekningen av norsk politikere må ikke tippe over i grafsing i privatliv. I kjølvannet av de mange politikerskandalene har mediene brukt store ressurser på å ettergå politikere. Men vi må ikke senke terskelen for hva som er av offentlig interesse når det gjelder politikeres liv. Det er et åpenbart overtramp å kline med en medarbeider på byen, men spørsmålet er om det er en offentlig sak. Det må være mulig å ha et privatliv, også for politikere.

2oppdatere

Få oversikt her. Byrådsleder Rune Bakervik (Ap) varsler at byrådet går av etter det som er et historisk dårlig valg for Ap i Bergen. Frp og Høyre sitter tirsdag formiddag i sonderingssamtaler om byrådsmakt. Få siste nytt i BTs valgstudio. – Jeg kan gi en garanti på at det ikke blir omkamp om Bryggen, sa Christine Meyer (H) for to uker siden. Etter valgresultatet – der partiene mot bybanetraseen over Bryggen gjorde et brakvalg – sier hun: – Vi må lytte til de partiene som velgerne har gitt mandat. Les hele saken. For første gang på 100 år er Høyre større enn Ap. – Dette er historisk. Arbeiderpartiets hegemoni er brutt. Ørnen blant de norske partiene har landet. Les hele saken. De som styrer Vestland fylke, kan få fire nye år. Natt til mandag gikk «regnbuealliansen» i samtaler. Men Høyre har ikke gitt opp. Les hele saken. Høyresiden gjør det sterkt i omegnskommunene rundt Bergen. I Bjørnafjorden kan en gammel ringrev gjøre comeback. Les hele saken. Industri- og næringspartiet eksisterte ikke ved forrige valg. Nå kan de bli blant de største i flere kystkommuner. Les hele saken. Det er mindre enn to år siden Trond Tystad startet partiet Bergenslisten i protest mot bybane over Bryggen. Mandag kveld gjallet «Seier’n er vår!» på partiets valgvake. Les hele saken.

2oppdatere

Ny rapport foreslår å stoppe utbyggingen ved Åsane terminal, bygge mindre sykkelvei og droppe det underjordiske stoppet i Sandviken. Mandag offentliggjorde Vestland fylkeskommune en ekstern kvalitetssikring av Bybanen til Åsane. Den viser at det er mulig å kutte kostnadene i prosjektet med syv milliarder kroner. Mest penger er det å spare på å avslutte utbyggingen ved Åsane terminal fremfor å bygge helt til Vågsbotn. Det gir ifølge konsulentene en mulig innsparing på 3,4 milliarder kroner. I tillegg foreslås følgende kutt. Totalt betyr dette at den samlede kostnaden for Bybanen til Åsane kan reduseres fra 18,2 milliarder kroner til rundt 11,5 milliarder kroner. Da er ikke forlengelsen av Fløyfjelltunnelen tatt med i regnestykket. Denne ble i 2022 anslått til 3,4 milliarder kroner. Nå er prisen oppe i 5,98 milliarder kroner, opplyser prosjektleder Sverre Ottesen. Tar en også med oppgraderingen av eksisterende tunnel er totalprisen for Fløyfjelltunnel.prosjektet på 8,88 milliarder kroner. – Dekningen av Sandviken vil gå noe ned Holte Consulting har utført kvalitetssikringen på vegne av Vestland fylkeskommune. Her anslår de kostnaden for byggetrinn fem til Åsane til 18,2 milliarder kroner. Jostein Fjærestad, avdelingsdirektør for eiendom og utbygging i Vestland fylke, mener at i forhold til kollektivbehovet så oppnår en mye ved å komme til Åsane terminal. – Så det tenker du er en god løsning? – Da kan en håndtere det som et byggetrinn, og så kan en vurdere senere å bygge videre eller prioritere andre ting. – Hva tenker du om forslaget om å kutte stoppet i Sandviken? – Det er ikke så mange påstigende på denne holdeplassen. Så en kan forsvare å kutte det. Men dekningen av Sandviken vil gå noe ned. Med dekning menes at færre i Sandviken vil kunne bruke banen. Droppes det underjordiske stoppet ved Sandvikskirken betyr det at Amalie Skrams vei blir eneste stoppested i den indre delen av Sandviken. – Det vil være bedre med to stopp enn ett. Her blir det en vurdering av nytte opp mot kostnad. – Kvalitetssikrerne mener det er mulig å redusere totalkostnaden til 11,5 milliarder kroner. Hva tenker du om en slik løsning? – Det er jo et betydelig nedskalert prosjekt, da. Men samtidig taper en ikke så mye på nytte i forhold til kollektiv. Hoveddelen av nytten kollektivmessig er å komme seg til Åsane terminal. Ber om samling Det store spørsmålet nå er når byggingen av Bybanen til Åsane kan starte. I disse dager reiser regjeringen landet rundt og drysser gode nyheter fra den kommende transportplanen. Fredag ble det kjent at K5 Arna-Stanghelle skal bygges så raskt som mulig. Lørdag kom nyheten om at E39 Vågsbotn-Klauvaneset, også omtalt som Nordhordlandstunnelen, er inne som et prioritert prosjekt. I dag, mandag, kom det også en lekkasje om at Hafstadfjelltsunnelen som skal lede trafikken utenom Førde, også er inne i første periode av NTP. Bybanen til Åsane er det imidlertid så langt helt taust om. – Det er ennå noen dager igjen, sier Arve Helle, leder for transportkomiteen på fylket. Han var mandag til stede i Førde under pressekonferansen om Hafstadfjelltsunnelen. Der fremhevet han viktigheten av å stå samlet. – Det er det som det handler om hvis vi skal skape resultater. Hvis det ikke kommer noe på Bybanen, så er det lett å tro at det handler om all støyen som har vært rundt det prosjektet. Også rundt Hordfast har det vært mye støy. Som BT har meldt tidligere så har regjeringen besluttet å skyve på det prosjektet. Tror på byggestart Avdelingsdirektør Jostein Fjærestad i Vestland fylkeskommune har også notert seg at det ikke har kommet noen NTP-lekkasjer om Bybanen til Åsane. Han er like fullt optimist. – Jeg tror vi får det med til slutt, men om det blir nå eller juni det får vi se, sier Josten Fjærestad med henvisning til at saken skal behandles i Stortinget før sommeren. – Tenker du da på at SV skal redde prosjektet? – Jeg tenker på at det skal stortingsbehandles og at andre kan gi innspill. Regjeringen legger frem sitt forslag til NTP på fredag. Den vil peke på hvilke samferdselsprosjekter som realiseres de neste 12 årene.

2oppdatere

Retten beskriver mannens handlinger som krenkende og smertefulle. Nå er han dømt. Mannen (44) sto over kvinnen med en barbermaskin i en leilighet i Bergen i 2019. Hun sier at hun tenkte på de harde overflatene på badet, og hvilke skader ekskjæresten kunne påføre henne. Kvinnen fokuserte på å sitte helt i ro. 44-åringen barberte håret hennes ned til noen millimeters lengde. Etterpå var han i godt humør, lo og sang, forklarte kvinnen. «Han tok på seg en ny skjorte, og fremstod ifølge fornærmede å være fornøyd med at hun var stygg og han var fin», står det i dommen. Mannen filmet kvinnen mens hun selv kom med et budskap. Retten bemerket at kvinnen så redd og sint ut på videoen. «Unnskyld for alt jeg har gjort mot deg i alle disse årene», sa hun. Så dro mannen henne med seg til en kafé i nabolaget. Hun fikk ikke lov til å dekke til hodet. 44-åringen ba så en ansatt ved kafeen om å ta et bilde av dem sammen. «[Kvinnen] opplevde situasjonen som ydmykende, og som at hun var fratatt all makt. Hun opplevde tiltalte som triumferende, og som at han ville at alle skulle se ydmykelsen hennes», står det i dommen. Mannen og kvinnen hadde vært samboere i mange år, og hadde en datter. Kvinnen forklarte at mannen utviklet problemer med rus og pengespill og etter hvert endret atferd på grunn av anabole steroider. 44-åringen skal ha utviklet sterke forestillinger om at kvinnen var utro mot ham, noe som i 2019 skal ha endt i flere grove og stygge voldshendelser. Ved ett tilfelle skal mannen uten forvarsel ha slått henne i hodet. Han hadde en krykke og fulgte etter henne på vei mot jobben hennes. «[Mannen] truet [henne] med voldtekt og drap», skriver retten. Mannen skal ha uttalt at han var forberedt til å sone for drapet på henne. «[Kvinnen] så etter forbipasserende hun kunne løpe til for beskyttelse, men så ikke noen med fysisk styrke tilsvarende [mannens]», skriver retten. Tre dager senere kjørte kvinnen bil med mannen i passasjersetet. Igjen skal mannen ha begynt å slå henne i hodet. Nok en gang var foranledningen at han mistenkte utroskap. Den tredje og siste hendelsen inntraff da mannen oppsøkte kvinnen på jobb. Hun forklarte i retten at hun slapp ham inn til tross for at hun hadde en dårlig følelse. Mannen forklarte at han hadde planlagt hva han skulle gjøre denne dagen, som en avslutning på forholdet og som straff for kvinnen. Han skal ha sagt at han hadde bestemt seg for å drepe henne, men at han ikke ville gjøre det på grunn av datteren. Videre skal 44-åringen ha forklart at skulle skjære av kvinnens tunge dersom hun ikke ga ham 40.000 kroner. Kvinnen vipset ham to ganger 5000 kroner før hun tok ut 30.000 kroner i kontanter. Senere samme dag skal mannen ha gitt kvinnen beskjed om å kle av seg. Det er da hendelsen med barbermaskinen skal ha funnet sted. Den ansatte ved kafeen som tok bilde av paret, har forklart at kvinnen virket oppskaket. Datteren reagerte sterkt på morens barberte hode, ifølge retten. Hun skal ha grått og brukt lang tid på å venne seg til det. Kort tid etter hendelsen reiste mannen til utlandet. Da oppsøkte kvinnen familien i en av Bergens omegnskommuner. Hennes far valgte å anmelde saken til politiet. I sin rettsforklaring mente mannen fremdeles at kvinnen fortjente straffen med barbering av håret. Han nektet imidlertid for at de to første voldshendelsene fant sted. Retten mener at mannens forklaring er oppkonstruert, og påpeker at flere vitner underbygger kvinnens forklaring. Videre uttalte mannen at dersom de ikke hadde hatt en datter sammen, ville ikke kvinnen vært her i dag. Retten beskriver mannens handlinger som krenkende, graverende og smertefulle. Det understrekes også at mannen fremstår uten anger. Mannen er dømt til ett års fengsel. Han er også dømt til å betale 120.000 kroner i oppreisningserstatning. – Hun ønsker å gi uttrykk for at saken har vært belastende. Hun tar dommen til etterretning og er glad for at rettssaken er over, sier kvinnens bistandsadvokat Ingrid Aksnes til BT.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Det er viktig å få frem at vi har hatt et veldig fint liv sammen. En dag i juni i fjor ligger Håkon Økland Kinsarvik og konen Linda i sengen på Frekhaug. Paret har vært gift i åtte år. Håkon har jobb som prest i Meland kirke. Han er også tidligere styremedlem i Frimodig kirke, et konservativt nettverk som stiller til kirkevalg. – Jeg elsker deg, Håkon, sier Linda. Hun får ikke svar slik hun pleier, og vet ikke at mannen nå har bestemt seg for at det ikke går å skjule sannheten lenger. – Linda, jeg er homofil og tror vi må skilles, sier Håkon etter en lang stund i stillhet. Det vil si, det er sånn Håkon gjenforteller øyeblikket nå et drøyt år etterpå. – Du sa det ikke så bastant. Du sa at vi kanskje en gang i fremtiden måtte vurdere om vi skulle skille oss, ler Linda. – Uff, ja. Det har vært et av problemene mine. Jeg er så redd for å såre mennesker, så jeg klarer ikke å si det rett ut, sier Håkon. Vi sitter i en myk sofa i den trivelige stuen på Frekhaug. Stemningen er varm og god, selv om paret foran oss fortsatt er i en skilsmisseprosess. De har akkurat tatt ut separasjon, og mandag la de samtidig ut oppdateringer på Facebook. «Rart å legge ut dette på Facebook, men mange lurar på kva som skjer med meg og Linda når eg flytter til Gulen. (...) Eg har funne ut at eg er homofil etter ei lang reise med mykje indre arbeid og sjølransaking over mange år. Dette har vore ei stor påkjenning for oss begge, og me har fått god oppfølging frå profesjonelle og eg har fått hjelp til å akseptere den eg er over mange år», skriver Håkon i sin oppdatering. I skrivende stund har han fått 189 kommentarer og 568 emojier. I tillegg har det haglet inn med meldinger, både på SMS og andre sosiale medier. De aller fleste er positive, men han har også opplevd at det han kaller velmente, men ubehagelige meldinger om hvordan han bør leve livet sitt. – Som at jeg bør leve resten av livet som singel, at det er en synd å skilles og en større synd å leve ut sin homofili. Jeg orker ikke å bruke energi på å hisse meg opp over sånt, sier Håkon. At en person er homofil, har knapt nyhetsverdi i 2024. Heller ikke når det er snakk om en prest i Den norske kirke. Siri Sunde var den første åpent homofile presten i 1996, og siden har mange kommet etter. For Håkon Økland Kinsarvik var det likevel en stor reise utad. Frimodig kirke, der han satt i styret, ble stiftet som reaksjon på at kirken åpnet for likekjønnet ekteskap. Og han har selv bakgrunn fra frikirkelige menigheter der sølibat ble holdt frem som alternativ til ekteskap. – For ti år siden ville jeg nok ment noe annet om dette enn jeg gjør i dag. Jeg har lært mye, også ved å virke som prest. Men det har ikke minst vært en lang og veldig krevende prosess å selv godta hvem jeg er, sier 35-åringen. Han forteller at han i ettertid har skjønt at han nok alltid har vært skeiv. Men følelsene ble undertrykt, eller blåst vekk som et resultat av tidligere traumer. – Jeg har vært offer i en overgrepssak i barndommen, noe jeg har fått voldsoffererstatning for. Det var en tung prosess, som jeg faktisk var midt oppi da jeg traff Linda. Det er ingen tvil om at det var en ekte forelskelse den gang. Samtidig har det hele tiden vært tungt at jeg ikke følte jeg klarte å gi henne den hengivenheten hun fortjente. Han sier at han også prøvde såkalt konverteringsterapi. – En gang knekte jeg to ribbein da noen skulle fysisk drive demoner ut av meg. – Hva tenker du om dette i dag? – Vi må jobbe imot slikt. Dette skjer faktisk i Norge i dag. Religiøse miljøer har et spesielt ansvar for å sørge for at slike overgrep ikke skjer. Han forteller om en tid med tung depresjon. – På et tidspunkt hadde jeg ikke lyst til å leve lenger. Du føler at du skuffer så mange. Og ikke minst tanken på å skulle såre den som jeg har vært sammen med så lenge og hatt så mye fint sammen med. Vendepunktet kom på en konsert med Sigur Rós i København høsten 2022. – Jeg burde kanskje sagt at det skjedde i kirken, men det var faktisk på den konserten. Musikken fikk meg til å grine, og da klarte jeg å godta hvem jeg er. Mitt indre gudsliv ble bedre. Det betydde ikke at alt var løst. – Nå måtte jeg fortelle det til Linda – og dermed knuse noe fint. Det gruet jeg meg veldig til. Jeg var nok veldig fraværende og distansert de månedene, sier han spørrende, og får et bekreftende nikk fra konen. Linda forteller at hun først ikke trodde det var reelt. – Det var et sjokk, som om livet falt fra hverandre. Det var umulig å forstå. Er det bare et innfall? Er det på grunn av traumene? Hun sier at hun hadde oppfattet mannen som bifil, og at samlivet de hadde sammen var genuint og ekte. – Vi hadde jo hatt en romantisk relasjon så lenge, og selv om alt ikke var perfekt hadde vi det stort sett veldig bra. Det tok tid å forstå at han faktisk var homofil. Når man først godtar det, er det ikke så mye annet å gjøre, sier hun. – Hvorfor valgte dere å gå ut såpass offentlig? – Venner og familie har visst det lenge. Men jeg skal begynne ny jobb som prest i Gulen, og da vil folk forvente at Linda skal flytte med. Men det skal hun jo ikke. Da tenkte vi bare å være åpen og få det ut, sier Håkon. – Det er en veldig stor lettelse. Vi vil jo at folk skal vite det, uten å måtte fortelle historien gang på gang, sier Linda. – Har dere et budskap dere vil ha ut? De tenker seg om. Så tar Håkon sats. – Vi vil vel formidle at det går an å ha det ganske tøft og likevel være veldig glade i hverandre. Og at man kan få hjelp og snakke med profesjonelle. Vi har fått uvurderlig hjelp av familievernkontoret og andre. Jeg håper åpenheten vår kan hjelpe andre som står midt i stormen. – Det er viktig å få frem at vi har hatt et veldig fint liv sammen, til tross for det som har vært vanskelig. Og vi vil være i hverandres liv fremover også. Vi har gått fra å være kjærester til å være gode venner, sier Linda.

0bevege_og_underholde

Vi var mer pålogget livet, og det håper jeg vi blir i fremtiden også. Som barn av 90-tallet kan jeg huske en oppvekst uten mobiltelefon, «usosiale medier» og foreldre som var pålogget. Jeg ble spart for mye negativitet, hat og hets. Jeg ble spart for mye unødvendig drama og forstyrrelser som kommer med plattformer som Facebook, Tiktok og Instagram. Mange lever livene sine i mobiltelefonen, og mange kan ikke se for seg et liv uten mobilen. Jeg har hørt mange si: «Jeg husker ikke hva vi gjorde før vi fikk mobiltelefonen». Jeg er jo der selv, like avhengig som de fleste andre. Det er vanskelig å se for seg et liv uten mobiltelefonen, men det betyr ikke at jeg har glemt hvordan min hverdag var uten den. Jeg savner den tiden. Prisen vi betaler for å slippe å tenke så mye selv, den er blitt stor. Før mobiltelefonen var vi til stede. Vi var til stede i vårt eget liv. Vi så på hverandre. Vi snakket med hverandre. Vi satt ikke og glante ned i vårt eget skritt. Før Google Maps da hadde vi vår egen kartleser. Ho mamma. Før Wolt og Foodora gikk vi de få kilometerne for å hente vår egen junkfood. Før Facebook møtte vi folk. På gaten. På butikken. På kafeen. Jeg vet at dette kan være vanskelig å tro på. Men vi gikk på besøk til hverandre. Mamma bakte kake, pappa kokte kaffe. Så satt vi rundt spisebordet, eller i vår knallrøde hjørnesofa med stopp i. Praten gikk, om alt mulig. De voksne lo, barna spiste. Det var virkelig en annen tid. Vi samlet familien på lørdagskvelden, og vi så på lineær-TV. Det var underholdning for alle, samtidig. Det var lørdagskylling og tykkbunnet pizza. Foreldre og barn så hverandre. Det samlet oss. Vi fikk ofte besøk – helt uanmeldt – og det spilte ingen rolle hvordan det var hjemme hos oss. Det var ikke en eneste småbarnsfamilie som ikke hadde det litt rotete hjemme. Jeg hadde to yrkesaktive foreldre, og det var ikke tid til å rydde huset hver eneste dag. Jeg kan aldri huske at noen kritiserte oss for at det var rotete hjemme hos oss. Det var ingen som lurte på hvor den store TV-en var, eller den nyeste spillkonsollen. Vi var blakke, og det var helt greit. Ingen hadde råd til alt vi så på reklamene. Ingenting var perfekt. Vi tok ikke opp forbrukslån for å overbevise naboen om at vi hadde det fetere enn vi hadde det. Før mobiltelefonen møttes folk. På idrettshaller, på gaten eller på den lokale kafeen. Det ble arrangert treff og møter igjennom hele året, og alle hadde tid. Den ekstra tiden vi hadde før, den bruker mange på mobiltelefonen nå. Så tiden, den går fra oss. Vi har ikke tid lenger. Når jeg er ute om kvelden i Hamar, der jeg bor, så ser jeg nesten ingen unger som er ute og leker. Det er ikke noe mysterium, spillverden er jo inne. Før var det fotball på skolegården, lekekrig i parken – og vi lagde liv på kirkegårdene. De voksne pratet med hverandre, ikke om hverandre. Ingen satt og var frekke og spydige bak en skjerm på ettermiddagen. De voksne var også ute blant folk. Det var et varmere samfunn, vi kommer ikke unna det. Etter mobiltelefonen har vi fått meninger vi ikke ante vi hadde, om hva og hvem som helst. Vi tar ikke fem flate øre for å lire av oss hva vi mener, og vanlig høflighet og dannelse er en glemt vare. Det finner du sikkert i kommentarfeltet til dette innlegget også. Før mobiltelefonen var vi åpen for å høre andres meninger. Jeg kan aldri huske mine foreldre krangle med naboen om hvem sin mening som var den viktige, og riktige. De diskuterte og var høflige mot hverandre. Det var en fryd å høre på. Men. Vi hadde en telefon i min oppvekst, hustelefon. Vi hadde numrene i hodet, og der er de ennå. Vi brukte den i nødstilfelle. Jeg ser mange foreldre som bruker mobilen, rett foran ungene. Ungene skriker etter oppmerksomhet, uten å få kontakt. Hadde min mamma brukt like mye tid på mobilen som det vi voksne gjør i dag, så hadde det ikke blitt folk av meg. Det var helt avgjørende at jeg hadde en mamma som var til stede for meg. Og det hadde jeg, heldigvis. Før mobiltelefonen brukte vi hodet til å tenke med. Ikke til å fylle med påtatte meninger og holdninger vi ikke visste hva betydde. Vi uttalte oss ikke om mennesker og situasjoner vi ikke ante hvordan var, og vi påsto ikke at vi hadde en kunnskap vi ikke hadde. Vi var åpne for å lytte til mennesker, og vi respekterte deres meninger, og vi kritiserte ikke alle, for alt de sa og gjorde. Det var virkelig en annen tid. Nå vel, nå har jeg latt mobiltelefonen få skylden for mye av splittelsen i samfunnet. Men det er mye sant i dette, for hva er det som egentlig har forandret seg? Jo, det er vi. Folket. Samfunnet. Det er VI som har latt forandringene skje, mens vi satt og spilte Wordfeud og Candy Crush. For forandringen, den har skjedd. Og vi bruker mer tid på mobiltelefonen enn på hverandre. Vi var mer pålogget livet, og det håper jeg vi blir i fremtiden også.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Fretex har streng regulering av eksporten, slik at givere skal være trygge på at gavene forvaltes godt. BT-kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt skriver 9. februar at giverne til Fretex ikke har grunn til å føle seg bra. Og hun mener at folk skal tenke seg nøye om før de rydder i klesskapet. Miljøproblemene med klær oppstår fordi enorme mengder fast fashion produseres. Vi er ikke enige i at folk må tenke seg godt om før de begynner å rydde. Det vi alle må gjøre, er å tenke oss veldig godt om før vi kjøper noe nytt. Tjeldflåt refererer til en artikkel på TV 2 hvor plagg som hadde blitt donert til Fretex, skulle ha havnet i «groteske klesberg langs strender i ulike afrikanske land». Det er feil. I saken hun refererer til, ble et skjørt som var donert til en innsamler i Norge, solgt på et bruktmarked i Kenya. Alternativet for det skjørtet ville vært å bli brent i Norge eller et annet europeisk land. Ikke noe av tøyet i artikkelen hun refererer til, havnet på et klesberg. Fretex forsøker å selge så mye som mulig i Norge. Det som ikke blir solgt her, blir eksportert til land i Europa med et stort gjenbruksmarked. 84 prosent av disse plaggene blir gjenbrukt, og det er bra for miljøet. Fretex var tidlig ute med å utvikle retningslinjer som regulerer eksporten strengt, slik at givere og andre skal være trygge på at gavene forvaltes godt. Vi vil oppfordre de som virkelig er interesserte, å sette seg inn i dette regelverket. Tre prosent av det som doneres til alle innsamlerne, blir gjenbrukt i Norge, men for Fretex er dette tallet høyere. Vi har 40 butikker og nettbutikk i tillegg til utdeling, nettopp for at så mye som mulig skal gjenbrukes i Norge. Andelen Fretex-klær som blir igjen i Norge, er nærmere ti prosent. Formålet til Fretex er å bekjempe utenforskap og fattigdom ved å bidra til Frelsesarmeens sosiale arbeid – og kjempe for miljøet ved å fremme gjenbruk som erstatter kjøp av nye varer. De som ga til Fretex i fjor, bidro med over 28 millioner kroner til sosialt arbeid, i tillegg til det som ble delt ut. På grunn av giverne har tre millioner varer blitt solgt og gjenbrukt via Fretex i Norge. På grunn av giverne kan Fretex med sine 300 ansatte videreutvikle den sirkulære varehandelen, som er viktig når vi vet at det er nysalget som skaper miljøproblemene. Vi synes Tjeldflåt tar opp mange viktige temaer, men hvis giverne blir usikre på Fretex – som tar utfordringene på alvor og finner de beste mulige løsningene – er det dårlig nytt for miljøet og for mennesker som mottar støtte via Frelsesarmeens sosiale arbeid.

0bevege_og_underholde

Her ser du Branns hjemmekamp mot nederlandske AZ Alkmaar i Conference League-kvalifiseringen. Kampstart torsdag 19.00. BT sender begge Branns kamper mot nederlandske AZ Alkmaar i Conference League-kvalifiseringen. Dette gjøres i samarbeid med VG. For å se kampene trenger du abonnementet «Full tilgang».

0bevege_og_underholde

Paris (BT): – Vanlige folk tror det er noe litt rart, sier Naomi Van den Broeck fra Åsane. I OLs siste uke er det friidretten som står i fokus, og midt i eventyret som utspiller seg med olympiske rekorder og enorme prestasjoner på Stade de France hver dag, befinner Naomi Van den Broeck seg. Den belgiske bergenseren som deltar både på 400 meter hekk og stafetter på samme distanse, storkoser seg. – Det har vært utrolig gøy, egentlig. Van den Broeck har bodd flere steder rundt om i verden, men hun vokste opp i Åsane i Bergen. Når BT møter henne i mixed zone på Stade de France snakker hun først fransk. Før hun demonstrerer at hun selvsagt også behersker verdensspråket bergensk. – Jeg er veldig stolt over det jeg har klart så langt i OL, sier Van den Broeck. Sprinteren har bidratt til å sette Bergen på kartet med videoer som har gått viralt, som det heter. Spesielt den første trappevideoen fra Skansemyren er blitt sett av mange. I skrivende stund 63,8 millioner. På videoen hopper hun opp betongtrappene på tribunen, på ett ben. Hun har også laget oppfølgingsvideoer. Det er et par år siden hun la ut den første videoen. – Den fikk skikkelig mye oppmerksomhet. Jeg tror det er fordi at vanlige folk ikke skjønner at det er en form for eksplosivitetstrening, sier Van den Broeck. – Det ser jo stilig og imponerende ut? – Ja, men vanlige folk tror bare det er noe litt rart, da. Friidrettsfolk tenker det er vanlig spensttrening. Van den Broeck har tidligere fortalt til NRK at hun måtte slette Instagram en periode etter den første videoen. Da hun slo gjennom i Tokyo-OL for tre år siden og fikk den virale videoen, plinget telefonen for mye, rett og slett. Nå sier hun at hun er overrasket over responsen. Men ikke all tilbakemelding var av det positive slaget. – Jeg fikk beskjed av mange at det ikke var så bra å kjøre trappespenst fordi jeg kom til å ødelegge knærne mine – Så den fikk oppmerksomhet både av gode og dårlige grunner, sier Van den Broeck. Samtidig som hun er friidrettsutøver i verdensklasse, går 28-åringen på legestudiet. Dessverre i Oslo, men det prøver hun å ordne. – Jeg har jo lyst til å dra tilbake til Bergen, og nå prøver jeg å bytte universitet til Universitetet i Bergen. Forhåpentlig kan jeg flytte tilbake, sier hun. Belgieren trenes av Oddgeir Larsen. I OL har Van den Broeck tatt fjerdeplass på 400 meter mixed stafett. I 400 meter hekk ble det exit i semifinalen. Nå gjenstår 400 meter stafett fredag og forhåpentlig finale lørdag. – Vi drømmer om en finale. I Tokyo kom vi på syvendeplass, så målet er litt bedre enn det. – Nivået er veldig, veldig høyt. Men å løpe med så mange på Stadion er helt sykt. Jeg er egentlig overrasket over hvor godt beina mine greier å holde løp etter løp.

2oppdatere

Mange har lagt ned blomster og tent lys foran konserthallen som ble åsted for den verste terroraksjonen i Russland på 20 år. Blant dem er flere overlevende. Da væpnede menn stormet konserthallen Crocus i utkanten av Moskva fredag kveld, sto 30 år gamle Margarita og mannen hennes på en av hallens øvre tribuner. – Vi ville ta et suvenirbilde, sier Margarita, som først trodde at lyden av en eksplosjon var en høylytt applaus for å ta imot rockebandet som skulle på scenen. – Men smellene fortsatte. Jeg visste med én gang at noe var galt, forteller hun til nyhetsbyrået DPA. Panikk Mannen hennes hoppet opp og ropte «Løp!». Det var panikk og forvirring i gangene, forteller Margarita. – Det kjentes som om skuddene var rett ved siden av oss. Vi var redde for at hvis vi gikk ned, så ville de komme. Paret klarte å komme seg til et mørklagt rom i en nedre etasje, muligens et lager, der de så et «Exit»-skilt og kom seg ut, forteller Margarita, som lørdag var blant overlevende som vendte tilbake til konserthallen for å sørge og legge ned blomster. Kritisk skadede Minst 133 mennesker ble skutt og drept eller døde i brannen som gjerningsmennene skal ha startet, ifølge russiske myndigheter. Over 100 overlevende fikk lørdag behandling på sykehus, og tilstanden er kritisk for mange av dem, ifølge visestatsminister Tatjana Golikova. Mange har fulgt myndighetenes oppfordring om å gi blod til de sårede. – Jeg kom for å hjelpe, sier 35 år gamle Aleksandra, som var blant 150 mennesker som ventet utenfor et blodgiversenter nordvest i Moskva. – Når du ser hva som skjer fra balkongen, så forstår du realitetene, sier hun og forteller at hun bor i nærheten av Crocus-hallen. – En tragedie for oss alle Letingen etter ofre fortsetter i ruinene av den delvis utbrente konserthallen, der flere tusen publikummere skal ha vært samlet til rockekonsert da væpnede menn gikk til angrep med automatvåpen. – Gårsdagen var en stor tragedie for oss alle, sier 37-årige Maksim, som jobber for Vladimir Putins parti Forent Russland. – Vi kan ikke være likegyldige. Mange av oss hadde venner og familie der, sier han. Maksim sier han kjente folk som var inne i konserthallen Crocus og «gikk gjennom et helvete», men at alle er i live. «22.3.24 – Vi er i sorg» På reklametavler og bussholdeplasser over hele Moskva ble det lørdag satt opp plakatene med et tent lys og slagordet: «22.3.24 – Vi er i sorg». Russiske myndigheter har skjerpet sikkerhetstiltakene rundt om i Moskva etter angrepet. Den røde plass er sperret av, og turister som er på besøk fra andre deler av Russland, forteller at de er redde. – Alt dette var så uventet. En fryktelig tragedie, sier 38 år gamle Olga fra Ural, som er i hovedstaden for første gang. – Selvsagt føler jeg meg ikke trygg. Jeg er veldig redd, tilføyer hun. IS sier de står bak Den ytterliggående islamistgruppen IS har tatt på seg skylden for angrepet. Russlands president Vladimir Putin har ikke kommentert påstanden fra IS, men har sagt at de mistenkte gjerningsmennene flyktet i retning Ukraina. Ifølge russiske myndigheter ble elleve utenlandske statsborgere, blant dem de fire gjerningsmennene, pågrepet i fylket Brjansk, som grenser til Ukraina. Ukraina benekter enhver befatning med terrorangrepet. En ikke navngitt amerikansk tjenestemann sa lørdag til nyhetsbyrået AP at amerikansk etterretning har informasjon som viser at IS sto bak. USA har i likhet med Norge og en rekke andre land fordømt terrorangrepet i Russland, og Det hvite hus beskrev lørdag IS som en «felles terroristfiende».

2oppdatere

Det naturlige er å forlenge med Sivert Heltne Nilsen. Men bare bitte litt. Sivert Heltne Nilsens fremtid henger som en faretruende snøskavl over Brann denne vinteren. Branns kaptein har tidligere vist at han er i stand til å lage et svare leven hvis han ikke får viljen sin. Som i fjor sommer, da han forsøkte å presse frem en overgang til Elfsborg. Flere slike manøvere må unngås. Samtidig, og det skal vi ikke legge skjul på, er spilleren fortsatt viktig for Eirik Hornelands reisverk. Det vil være nyttig om skavlen kan fjernes stille og rolig - uten at Brann får tonnevis av problemer midt i hodet akkurat nå. Saken er denne: Nilsens nåværende kontrakt går ut neste sommer. Det er en avtale som er tilpasset syklusen i utenlandske ligaer, der spillere oftest har kontraktsutløp mellom sesongene. Han har altså halvannet år igjen av kontrakten sin. Når den er ferdig er han nesten 34 år gammel. Sivert Heltne Nilsen ønsker naturligvis en så lang kontrakt som mulig, og ble visstnok forespeilet dette i Elfsborg i fjor sommer. Noe han ikke akkurat brant inne med. Da fikk han ingen ny avtale med Brann. Han fikk beskjed om å roe seg ned og spille fotball. Men han vil sikre seg, Branns kaptein. Hvilket det i utgangspunktet er lite galt ved. Hvem ønsker ikke å være sikret en fet årslønn så lenge som mulig? Derimot vet ingen hvordan fjorårets kanskje beste Brann-spiller presterer i år. Vil vi se svakhetstegn? Begynner biologien å virke på ham, som på andre godt voksne spillere? Vanskelig å svare på, for alle har unike kropper. Ruben Kristiansen er evigung - andre spillere kan merke at de fallerer allerede rundt 31–32 årsalderen. Og siden det er vanskelig å svare på, vil det være tullete av Brann å binde seg til å betale Sivert Heltne Nilsen minst et par millioner også i 2026. Dette vet naturligvis Brann utmerket godt. Det er derfor deres policy er å forlenge med kun ett år for spillere i Nilsens alder. Det prinsippet er fornuftig. Det prinsippet er det i utgangspunktet ingen grunn til å fire på. Likevel er det naturlig at Nilsens kontrakt nå forlenges med seks måneder, slik at han bindes til Brann i to sesonger til. Det vil være et fornuftig kompromiss, og jeg synes også at Sivert Heltne Nilsen fortjener en god årslønn. Han bør fortsette å være blant Branns aller best betalte spillere. Det er ikke urimelig om lønnen hans justeres i henhold til hans viktighet for dette laget. Derimot synes jeg ikke Brann skal la seg presse til å signere en enda lengre avtale. Uansett hvor mye Nilsen skulle finne på å bære seg under forhandlingene som nå pågår. En utvidelse til 2026 er det all verdens tid og anledning til å se nærmere på neste sommer. Er det da fremdeles slik at Nilsen er en uvurderlig krumtapp, kan nye forhandlinger ta til. Det går til og med an å forhandle frem en opsjon på ytterligere én sesong dersom Nilsen har spilt et visst antall kamper i 2024 og/eller 2025. Jeg tror ikke at Sivert Heltne Nilsen kommer til å applaudere mitt forslag. Han og hans onkelagent Geir Morten Nilsen kommer garantert til å gjøre hva de kan for å sikre ham en lengre kontrakt. Igjen: Helt i orden. Men det synes jeg ikke han skal få. For Eirik Horneland markerte i fjor sommer at han ikke aksepterte at Sportsklubben ble forsøkt snurret rundt kapteinens lillefinger. Heller ikke denne gang er det grunn til å la seg presse. Kontrakten med Brann har Sivert Heltne Nilsen selv skrevet under. Det får han forholde seg til. I denne omgang er det naturlig med en bitteliten forlengelse. Så får resten være opp til veteranens prestasjoner de neste årene.

2oppdatere

Det ble rekordinntekter og overskudd for julemarkedet i 2022, men hvordan gikk det med årets julemarked? Det var rekordår for julemarkedet i 2022. Etter to år med pandemi var Bergen Julemarked tilbake på Festplassen for første gang siden 2019, og hele 630.000 besøkende tok turen. Det var 134.000 flere enn ved forrige normalår, som førte til rekordinntekter og overskudd. Men hva med i år? – Nå får vi ikke ferdig regnskapet før ut på nyåret, men det blir ikke noe overskudd. Det kan vi slå fast, sier salgs- og markedssjef Thomas Ottesen i Bergen Julemarked. – Det eneste året med overskudd var i fjor, så det er godt å kunne dekke underskudd fra tidligere år, sier Ottesen. I tillegg til å dekke tidligere underskudd, ble fjorårets overskudd brukt til å anskaffe seks nye boder. I tillegg har driftsinntektene hatt en jevn økning de siste årene. – Vi har styrt økonomien ganske greit. Underskuddet skal være håndterbart, sier Ottesen. Han påpeker at Bergen Julemarked sitt mål er å skape en attraktiv og spennende by for bergenserne, og gode rammevilkår for næringslivet. Å tjene mest mulig penger er ikke det viktigste, sier han. Siden julaften var på en søndag, og oppriggingen av Bergen Julemarked må vente til etter Lysfesten er ferdig, ble årets julemarkedsesong spesielt kort. – Det ble bare tre helger. Det er den korteste sesongen siden 2017, sier Ottesen. Vanligvis står julemarkedet fire helger, og Ottesen sier de gjerne skulle hatt markedet stående oppe enda lenger enn det. I Oslo åpnet julemarkedet «Jul i Vinterland» allerede 11. november og holder åpent frem til nyttår. Bergen Julemarked åpnet 1. desember og stengte 22. desember. – Hadde det vært ledig på Festplassen hadde vi gjerne åpnet i midten av november. Folk har lyst til å oppleve julestemning tidlig, sier Ottesen. – Med det tatt i betraktning har vi begynt å få dreisen på julemarkedet. Besøkstallet er det nest høyeste noensinne, selv om det var den korteste sesongen, sier Ottesen. Bergen Julemarked hadde i år 525.000 besøkende, som var 105.000 færre besøkende enn i 2022. – Det var færre dager enn i fjor, men høyest besøk pr. dag, så det er veldig kjekt, sier Ottesen. Nytt i år var en utendørs drikkebod, hvor man kunne kjøpe alkoholfri varm drikke, som gløgg og kakao. – Det tok helt av, så det er et eksperiment som jeg tror vi beholder til neste år, sier Ottesen. En annen nyhet var «Julescenen», hvor det var et variert program med forskjellige innslag fra amatørkulturen. Men matbodene er kanskje det mest populære. – Churossen er fremdeles en fantastisk hit. Jeg slutter ikke å bli forbauset over hvor populært churros er. – Hva kan bli bedre til neste år? – Det skal vi finne ut i februar når vi evaluerer og legger planene for neste år. Det viktigste for julemarkedet er å trekke flere folk til byen, avslutter Ottesen.

2oppdatere

St. Pölten (BT): Branns Champions League-debut ble en drøm. Bildet viser en som må klype seg ekstra hardt i armen. ST. PÖLTEN – BRANN 1–2 Natasha Anasi-Erlingsson (32), med kallenavnet «Tash», hørte Branns assistenttrener rope før hjørnesparket: – «Tash! Denne har du!» – det var det eneste jeg klarte å høre. Corneren gikk høyt inn i boksen, spillere fra begge lag klynget seg, én kvinne raget over alle de andre. Så headet Anasi-Erlingsson (32) Brann til himmels. 2–1 tolv minutter før slutt. Nok til seier i Brann-historiens første Champions League-kamp. – Det har kommet mange tårer, men nå føles det virkelig bra, sier den store Europa-helten. Ikke så rart. For ti måneder siden røk hun akillesen. Den usannsynlige helten – Wow. Det har vært føleleseladet, for å si det forsiktig. For første gang i karrieren, var det vanskelig å komme seg gjennom noe. Amerikaneren ble hentet til Brann etter forrige sesong. Hun var en av dem som skulle erstatte de tunge tapene av ledere som Tuva Hansen og Guro Bergsvand. Skaden kom dagen før årets første treningskamp. Midtstopperen jogget baklengs bakover på banen da hun hørte at det smalt nederst i foten. – Dette øyeblikket gjør at kampen jeg har kjempet virkelig var verdt det, sier Branns historiske spiller. Til tider har det vært ensomt. Familien, med to barn, bor på Island der mannen Runar kommer fra. Han er den første som får en telefon etter kampen. – Antakelig har han prøvd å ringe meg 30 ganger allerede! Måtte løpe etter kampen Branns matchvinner kom på banen som del av et trippelbytte fra trener Martin Ho. Hun har naturlig nok spilt lite etter langtidsskaden. Hodestøtet utenfor Wien seiler inn øverst på listen over fotballopplevelser. – Jeg tror jeg sier det! Scoring i Champions League-gruppespillet. Ikke bare scoring, men en scoring som vant kampen! Da dommeren hadde blåst og Brann hadde jublet, var det som om skaden måtte få en siste hilsen. Etter kampen løp Anasi-Erlingsson og et fåtall andre spillere en rekke spurter på tvers av banen. – Jeg må fortsatt jobbe med den fysiske formen. Den er ikke der den var før jeg røk akillesen, sier hun. – Det er arbeid igjen å gjøre. Men det går fremover. Rører andre på laget Motivasjonen blir neppe et problem. Tirsdag gledet alle i Brann seg med henne. – Det er veldig fortjent. Jeg får frysninger og nesten tårer i øynene, sier Signe Gaupset om matchvinneren. 18-åringen har selv vært ute lenge med to tretthetsbrudd denne sesongen. – Jeg har vært mye i styrkerommet med Natasha og sett arbeidet hun har lagt ned, sier Gaupset. Justine Kielland stemmer i. – Det er så fortjent. Hun har jobbet ekstremt hardt. Sykt gøy at det var Natasha som satte den. Historisk trønder Det historiske første Champions League-målet ble scoret av Rakel Engesvik. Trønderen var helt rett plassert og fullførte Signe Gaupets glimrende forarbeid et lite kvarter ut i annen omgang. Etter 1–0-målet burde Brann-ledelsen ganske umiddelbart blitt større. Gaupset kom alene med keeper, men bommet. Kielland rotet det til fra kloss hold. Så smalt det i stedet fra østerrikerne, 1–1 kom med en halv omgang igjen. Men opp steg Natasha Anasi-Erlingsson. Og sendte Brann til stjernene, slike som så passende utgjør logoen til Champions League. Fikk følelse Assistenttreneren som ropte, Thomas Lyngbø, kommenterer slik: – Av og til får du en følelse. Jeg vet at Natasha har en fantastisk timing. Hun er ikke så veldig høy, men den timingen... Den matcher nesten ingen Neste kamp: Slavia Praha på Stadion om en uke. Nå er det kanskje lov å drømme stort? Kvartfinalen spilles i mars ...

1forklare_og_gi_bakgrunn

I Hordvik fikk Bompengepartiet over 40 prosent av stemmene. Nå er velgerne deres forduftet og fritt vilt for de etablerte partiene. – Hei sann. Skal det være en brosjyre? En kvinne haster forbi med bøyd nakke. – Hei sann. Har du lyst på en brosjyre? – Jeg stemmer ikke Frp, mumler en annen og fortsetter videre. Til slutt får Daniel Hägglund napp. I svingdøren på vei inn til kjøpesenteret Horisont i Åsane stopper trønderjenten Martine Jahren opp. – Hva er du opptatt av, spør han. Hun har mye på hjertet. Liker ikke baseskoler Hägglund står på et torg mellom to deler av kjøpesenteret Horisont. Ved en svingdør har Fremskrittspartiet barrikadert seg. De stiller mannsterkt. Åsane er et satsingsområde for Frp. Potensialet regnes som stort, men det er lenge siden det er blitt tatt ut. For fire år siden var det så mye uro i lokallaget at Frp sentralt besluttet å legge det ned. Bråket gikk kraftig ut over valgresultatet. Bare 5,6 prosent av åsabuene stemte på dem. Nå, fire år senere, har altså Daniel Hägglund fått napp. – Jeg er lærer og liker ikke baseskoler. Det blir for mye støy, forteller Martine Jahren. Færre parkeringsplasser Hun er egentlig fra Trondheim, men da hun møtte en åsabu var hun fortapt. I dag bor hun på Liaflaten nær Flaktveit. Daglig reiser hun til Garnes i Arna for jobben på ungdomsskolen. Og det er nå kjemien med Frp for alvor begynner å stemme. Jahren forteller at det planlegges et kraftig kutt i antall parkeringsplasser på skolen hennes. – Hvordan skal jeg komme meg til Garnes uten bil? Spør hun. De rister på hodet begge to. – Det høres sikkert fint ut i teorien at en skal klare seg uten bil. Men det fungerer ikke i praksis, svarer Hägglund. Bompengeopprøret Like bak står tredjekandidat Martin Virkesdal Jonsterhaug (23). Som en del av valgkampforberedelsene har han brukt mange timer sammen med Frps tallknuser, tidligere TV 2-journalist Kjetil Løseth. De har konkludert med at jo lenger vekk fra Bergen sentrum en kommer, jo større er potensialet. Aller best er det i stemmekretsen Hordvik. – Dette er et bilbasert område. Nevner du MDG her ute, blir folk rasende, sier Jonsterhaug. Noen av de velgerne som Frp ønsker å nå er de tre brødrene Bertelsen. De stemte alle på bompengepartiet (som nå heter Folkets parti) for fire år siden. De er opprørt over hvordan området deres blir behandlet. – Denne bydelen er glemt, ja, bortsett fra når en skal betale bompenger, sier lillebror Helge. Han har en veske full av dokumenter som viser hvordan Åsane systematisk skeivfordeles sammenliknet med Fana. Ved lokalvalget i 2019 stemte 41,71 prosent av velgerne i Hordvik på bompengepartiet FNB (har skiftet navn til Folkets parti). I Bergen som helhet var resultatet 16,7 prosent. «Ingenmannsland» Brødrene Helge (64), Andreas (73) og Roald (76) vokste opp i Øvregaten i Bergen sentrum. De var ofte på hytten i Hordvik. På dans møtte de to eldste brødrene hver sin lokale Åsane-jente. De forlot byen og så seg aldri tilbake. Yngstemann kom etter da han noen år senere fikk overta hytten. – Det har vært et fantastisk sted å bo. Jeg ville aldri flyttet tilbake til byen, sier Roald. Det er imidlertid mye som irriterer dem. Nordhordlandstunnelen mener de burde stått ferdig for lenge siden, mens bompasseringen ved Tellevikveien aldri burde vært oppført. – Vi må betale bompenger for alt vi gjør, sier Roald. Åsanes tur? Men har de glemt at Bybanen til Åsane og Nordhordlandstunnelen kan få byggestart i ikke all for fjern fremtid? Når vi minner dem om at det snart kan være Åsane sin tur, blir de enda mer opprørt. – Det er 30 år siden broen kom. Jeg tror ingenting før jeg får se det, sier Roald. Åsane er en mangfoldig bydel. Fra Eidsvågneset til Hordvik er det store variasjoner i stemmegivningen. Det er imidlertid påfallende hvor godt bompengepartiet til Trym Aafløy gjorde det i Åsane for fire år siden. Med 23,2 prosent av stemmene ble FNB største parti i Åsane. Sterkest var oppslutningen i stemmekretsene Nyborg og Hordvik. Taco på fredag Folk flest i Åsane bor spredt langs sideveier som strekker seg som grener på et tre til Morvik, Salhus, Breistein og Flaktveit, for å nevne noen. Herfra kjører de til handelssentre med mye parkering på Myrdal eller Nyborg. Et klassisk eksempel på dette livet finner vi på Toppe i Åsane. Her driver Høyres byrådslederkandidat Christine Meyer dørbank en fredagskveld. Hun sliter med å få innpass hos folk, men til slutt møter hun på Thor Haakon Vik. – Er det noe du er opptatt av, spør Meyer. – Eldreomsorg, skole og litt samferdsel, svarer Vik. Han bor på et lite høydedrag over Toppe. Skal han ta bussen, bruker han et kvarter på å komme seg til busstoppet. Derfra tar det rundt ti minutter til et fremtidig bybanestopp. Vik er ikke mot bybanen, men tror neppe han kommer til å bruke den. – Jeg skjønner at det ikke er populært å snakke om vei, men det er ikke alt en kan sykle seg til, sier åsabuen. – Bare snakk om vei, du. Vi er veldig opptatt av det, sier Meyer. Leder for Åsane Høyre, Lise Ramsland, står rett ved siden av. Hun tar frem en brosjyre. – Spesielt er vi opptatt av denne veien, sier hun og peker på forsiden. Der står det at Høyre vil komme i gang med byggingen av Nordhordlandstunnelen. Bybanen til Åsane er ikke nevnt med et ord på siden. Håper på et skifte Valget for fire år siden vil bli husket for bompengepartiets utrolige oppslutning. Nå er de fleste av dem forduftet. Det betyr at mer enn 3000 åsabuer må finne seg et nytt parti i år. I tillegg kommer alle forhåndsstemmene som ikke ble registrert på noen stemmekrets. Tilbake på Horisont diskuterer Bergens Frps leder Daniel Hägglund politikk med lærer Martine Jahren. – Kanskje må jeg se meg etter jobb når den nye ungdomsskolen på Garnes står ferdig. Fra Liaflaten går det bare en ekspressbuss til Garnes om morgenen, sier hun. – En annen ting som skremmer meg er at de vil ta betalt ved kommunale anlegg, sier Hägglund. – Ja, det er helt håpløst. Jeg kan skjønne at de har den politikken i byen, men ikke her ute, sier Jahren. – Vi får håpe på et skifte, da, sier Hägglund. – Ja, det gjør jeg også, sier Jahren.

0bevege_og_underholde

Det hjelper lite med fjonge lokaler og god forrett når hovedretten skuffer så fundamentalt. Adresse: Strandgaten 13 Profil: Restaurant og vinbar med hovedvekt på sjømat Prisnivå: Forretter 239–259 kr, hovedretter 255–415 kr, dessert 135–245 kr Kort oppsummert: Stilige lokaler, men varierende nivå Det gamle kjøpesenteret Kløverhuset er blitt hotell. Med på lasset er en restaurant der sjømat er sentralt, og et tre etasjers høyt vintårn møter en i lobbyen. Det er blitt riktig så lekkert, og gjestene har utsikt mot Bryggen og Fisketorget. På menyen kan man velge fra en femretters meny, eller plukke fra à la carte. Begge er innom både sjø og land, men med overvekt på det første. Vi går for kamskjell og kongekrabbe til forretter, to av sjømatverdenens sikreste stikk. Kamskjell er skåret i skiver og modnet med salt og sukker. En tomatgelé i bunn står til kamskjellets sødme. Små biter av bacon gir knas og ekstra salt. Toppet med ørrettrogn, er retten både god og passe spennende. Den andre forretten er mindre pirrende. Kongekrabbe med syltede gresskar, en kjeks på hummerpulver og skum av hummerkraft over, høres bedre ut på papiret enn den er på tallerkenen og mangler trøkk. Kjeksen har samme «fortreffelige» munnfølelse som Marie-kjeks en egenmeldingsdag i november. Klokken er seks på en hverdag uten særlig andre gjester i restauranten, men vi får beskjed om at de ikke har dagens fisk. Da er det ekstra frustrerende å nyte utsikten til byens kanskje ferskeste fisk. Mathallen er bare er et potetkast unna. Da gjenstår én sjømatrett blant hovedrettene, bakt torsk. Vi går for den og konfitert andelår. Servitøren er tilbake med en rød Rioja til begge rettene, og unnskylder seg med at utvalget av rødt på glass ikke er så stort. Da vi spør om det er et godt hvitt alternativ til torsken, blir det nøling. En rik chardonnay, som han gjerne skulle servert oss, har de ikke. Vi får en av husets hvite fra Languedoc. Vi henger ikke med på logikken. De har mest hvitvin fordi de serverer mye sjømat, men har ikke hvitviner som passer perfekt til sjømaten? Kunnskapen til servitøren ser ut til å overgå vinvalget på glass, og det fremstår som en symfonidirigent som bare har fått tildelt blokkfløytespillere til orkesteret. Det nevnes i en bisetning at sommelieren ikke er på plass ennå. Forhåpentlig får sommelieren bedre kort på hånd og orkestrert en bedre harmoni mellom mat og vin. Torsken fortjener uansett knapt vin. Det er ikke godt å si hva de har gjort for å få en så kompakt og seig torsk blottet for flak. Tilbehøret med blomkål i tre varianter, stekt, syltet og puré, er godt, men en smule fantasiløst. Muslingsausen trekker opp. Anden er klassisk og god, med appelsinsaus, rødbetgelé og en strålende rillette av and fylt i en aubergineblomst. Kjøttet kunne vært saftigere, men er alt i alt et sikkert kort. Når dessertene kommer, er det igjen mest spennende på papiret. Hvit sjokolade og rømmeis er toppet med kaviar. En slags pirrende, luksuriøs Smash-sjokolade med søtt og salt. Festen uteblir da bare små mengder is er nok til å drukne kaviaren. Den andre, vaniljeis med pistasj, appelsin og einebærmarengs tilfredsstiller alle kriterier. Sjø skal ikke rette opp så mye før de vil hale i land klokkeklare fire hjerter og fort lukte på fem. Foreløpig er det for elementære ting som rokker ved korthuset.

0bevege_og_underholde

Hva er ditt beste Brann-minne fra året som har gått? Her er våre. «Ikke vekk oss ennå», skrev BTs sportskommentator Anders Pamer da sølvet var sikret. Året går mot slutten, men det er ingen grunn til å våkne. Len deg tilbake, kjenn på bruset i kroppen, frysningene på ryggen, klumpen i halsen og den bitte lille frykten for at det skal ta slutt. Den første kampen tilbake i Eliteserien ble en forsmak på hva som ventet. Brann smadret Haugesund, Bård Finne scoret to. Det tok 33 minutter før «Gullet ska hem» runget fra Store Stå for første gang denne sesongen. Siden har det fortsatt. På en elendig bane sørget Aune Heggebø og Bård Finne for en fortjent 2–0-seier over Stabæk på Nadderud. Da hadde de allerede slått ut Voss, Os, Fredrikstad, Haugesund og Sandefjord. Neste stopp: Cupfinale i Oslo. – Helt ufattelig. Jeg tenker at dette er større enn alle andre cupfinaler Brann har vært i, sa Audun Lysbakken etter kampen. Mens byen og herrelaget forbereder seg på cupfinale, når Brann Kvinner sitt bunnpunkt i 2023: De taper bergensderbyet mot tabelljumbo Arna-Bjørnar. – Det er for tidlig i sesongen til drama, sa trener Olli Harder om sin egen jobb etter kampen. Han skulle vise seg å ta feil. – Brann er bedre enn oss. I perioder av onsdagens kamp, var de betraktelig bedre enn oss også, måtte daværende Rosenborg-trener Kjetil Rekdal erkjenne. Vi vet alle hvordan det endte. Rekdal røk, Rosenborg røk på en 9. plass og Brann vant mot trønderne både borte og hjemme. Kaptein Sivert Heltne Nilsen scoret, det samme gjorde Bård Finne. 2022-sesongen ble historisk: Sandviken ble til Brann Kvinner, og laget tok «The double» med seier i både Toppserien og cupen. Midt i 2022 forsvant trener Alexander Straus til Bayern München, hakk i hæl fulgte mange av spillerne. Olli Harder overtok et slunkent, skadepreget lag og høye forventninger som ikke ble innfridd. «Svake prestasjoner og manglende utvikling» mente Brann og Harder var ferdig. Brorparten av gangene Brann-fansen synger «Gullet ska hem», er det med en viss ironisk distanse. Ikke denne gangen. I flere dager var det flere Brann-drakter enn blå skjorter å spore i Oslos gater. Koketoget med 10.000 bergensere sang «Vikeplikt for Bergen! Vikeplikt for Bergen!» hele veien fra St. Hanshaugen til Ullevaal stadion. Nasjonalsangen ble overdøvet av Nystemten før kampstart. Som vanlig vant Brann festen. Men Brann valset over Lillestrøm på banen også. Det endte til slutt 2–0. Selvfølgelig kom gullet hem. Bare se lenge og godt på dette bildet. I et ellers sommerstille Bergen, blåser det opp til storm på Stadion. Kaptein Sivert Heltne Nilsen kunne forsvinne til Elfsborg i Sverige, fem år etter at han dro fra gulljagende Brann til Horsens i Danmark. – Fortsetter dialogen med Brann som vi har opplevd den nå, har vi gitt signal om at vi ønsker at de skal slippe Sivert nå. Han ønsker ikke å spille i Brann om de ikke viser at de vil satse i årene som kommer, sa agent og onkel Geir Morten Nilsen til BT. Ikke en kaptein verdig, mente fansen om utspillet. Nilsen selv sa at salget av Mathias Rasmussen og David Møller Wolfe gjorde ham usikker på satsingen til klubben. Etter det Horneland omtalte som «rotete og vanskelige» dager, ble klubben og kapteinen likevel enige om å fortsette samarbeidet. De ledet 2–0, men raknet etter pause og tapte mot Vålerenga. Ute av cupen de hadde vunnet to måneder tidligere. Neste år blir fritt for kamper på Intility Arena, og det er kanskje like greit. Ikke før i oktober i år brøt de den seks år lange forbannelsen og vant sin aller første kamp på Vålerengas hjemmebane. Vålerenga har på sin side rykket ned og må nøye seg med ta imot Obos-lag på den forhatte stadionen neste sesong. David Møller Wolfe og Mathias Rasmussen var solgt til utlandet, Sivert hadde vært sur og Brann var ute av cupen. Her taper de hjemme mot Viking. «Havner nok midt på tabellen i år.» «De må lære seg å skyte». «Skulle aldri rykket opp.» Det første hjemmetapet i 2023 bød på ramsalt kritikk i kommentarfeltet. Brann-trener Eirik Horneland har senere innrømmet overfor BT at han vurderte å gi seg den sommeren. De skulle bare visst. De vet det ikke, der de kaster seg om halsen på hverandre. Men her startet det som ble en historisk seiersrekke. 2–0 mot Hamarkameratene er kanskje ikke det største som har skjedd for Sportsklubben, men etter en trøblete og turbulent sommer var det her det løsnet. Utsolgt ble regelen snarere enn unntaket på Brann Stadion denne høsten. Det har kokt fast annenhver uke i månedsvis og «billettangst» er årets bergenske nyord. I 2022 ga Brann-spillerne supporterne nettopp en stor del av æren for å ha rykket direkte opp i Eliteserien. Hvis de var trofaste da, har de vært hengivne i år. Og ikke bare hjemme på Stadion – de har fulgt både herrelaget og damelaget på kryss og tvers i Europa og Norge. Her fra da Brann tok imot Arouca på Stadion. Brann tok ledelsen etter seks minutter. Stadion tok fyr. En god halvtime senere sørget Fredrik «Europalle» Pallesen Knudsen for 2–0 før Bård Finne satte det tredje like før pause. Følelsen av uvirkelighet blandet seg med eufori. Brann-toget var på vei til Europa i langt større fart enn det nye dobbeltsporet til Arna. Skjebnens ironi. Rett etter cupfinalen, ble det klart at bergenser og Brann-spiller David Møller Wolfe var klar for den nederlandske klubben AZ Alkmaar. Cupgullet, som Wolfe var med på å ta, sendte Brann til Conference League og gruppespill mot nettopp AZ. To måneder etter han forlot Brann, tok Wolfe imot sine gamle lagkamerater i sin nye hjemby, her med Ulrik Mathisen i Branns svarte bortedrakt. 300 bergensere hadde tatt turen til Amsterdam for å følge europaeventyret. «Totalt, fullstendig, ekstremt kok i bortesvingen» var oppsummeringen i Ballspark da Niklas Castro sørget for 1–0 til bortelaget. AZ utliknet til 1–1 i det som ble karakterisert som en «perfekt bortekamp». Vi så det for oss. Roma, Madrid, Paris. København, Manchester, München. Jo, da, sikkert like mye Braga, Lens og Eindhoven. I 125 nervepirrende spilleminutter holdt en hel by pusten. Det kan gå, det går, nei, vent. Under straffesparkkonkurransen var det som om tiden sto stille. Da Frederik Børsting, som hadde storspilt den kvelden, brente straffen, slo samtlige bergensere ring rundt ham. Han oppsummerte det godt dagen derpå: – Jeg har kjempe, kjempe, kjemperespekt for fansen. De sier alt om hvilken klubb dette er. Klubben og byen hadde fortjent å gå videre. Vi kunne skapt resultater i Europa med dette laget. Som en fugl føniks reiste Brann seg i grevens tid. Fjorårets cup- og toppserieseier sikret dem billett til mesterligakvalifisering. Men hvordan skulle det gå etter en frynsete sesong? Det var få som ikke satt fjetret tilbake etter å ha sett første omgang av denne kampen. Storspillet til Rakel Engesvik, målet til Justine Kielland fra 20 meter. 4–0-seier i den første playoffkampen. Veien til gruppespillet virket plutselig lekende lett. På overtid våget selv den gjennomproffe Stadion-speakeren, Remi Taule, å ta av i mikrofonen: – Brann é klar’ for Champions Leeeeague! Stadion ble på en måte historisk grunn etter denne kampen. For første gang kvalifiserte et Brann-lag seg til gruppespillet i Champions League. Resten er en, så langt, lykkelig historie. At Brann vant mot Molde på hjemmebane for første gang på seks år er det nok ikke så mange som husker. Det er en helt annen rekord denne kampen vil bli husket for. Her feirer Frederik Børsting åtte strake seiere, og etter hvert tolv kamper uten tap. Det har aldri før skjedd i Branns historie. Av alle klubbene i Champions League, har Brann den suverent laveste rankingen hos Uefa. Den statistikken gjorde stemningen lettere nervøs før Branns første gruppespillkamp, borte mot St. Pölten i Wien. Helt uten grunn, skulle det vise seg. Her har Natasha «Tash» Anasi-Erlingsson headet Brann til himmels og 2–1-seier. «Europa e’ for lett» har blitt den nye hymnen på Stadion. Enten det, eller så er det så enkelt som at Brann er bedre. Her feirer Ingrid Stenevik, Cecilie Kvamme og Maria Brochmann seier over Slavia Praha hjemme. Og ikke bare seier, men halvannen fot i kvartfinalen. Brann sto æresvakt for seriemester Bodø/Glimt på Stadion. Det var før de ydmyket seriemesterne på årets siste Stadion-fest. Det ble Branns kamp og det ble Bård Finnes kamp. Han svarte på prisen som årets spiller med å score to, levere to assist og regelrett herje med Norges beste fotballag. Som bergensere hadde vi nok sett for oss en mer storslagen sølvfeiring enn tap på Marienlyst i et tosifret antall minusgrader. At det ble kanskje årets dårligste kamp for rødtrøyene, hindrer likevel ingen i å gjenta denne setningen et utall antall ganger: Brann er landets nest beste lag, og skal til Europa neste år. Lyon vant Champions League i 2011, 2012, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2022. 21. desember kom verdens beste fotballag på kvinnesiden på førjulstur til Åsane og spilte uavgjort 2–2 mot Brann. Snøstorm, Justine Kielland, Signe Gaupset og et rødt kort var det som skulle til for at det utrolige ble sant. Ballspark mistet det, Brann mistet det, Bergen mistet det og Lyon mistet sitt gode humør. Drømmen om Barcelona, Roma og Paris er i ferd med å bli virkelighet.

2oppdatere

En mann skal ha blitt tatt med i en bil mot sin vilje. Tirsdag kveld fikk politiet melding om at en mann ble tatt inn i en bil. Senere fant politiet bilen. Fem menn ble pågrepet på to steder. Ingen av dem har tilknytning til Bergen. – Pågripelsene skjedde både i Bergen og i omegn av Bergen, sier politiadvokat Jørgen Henriksen. Han leder etterforskningen. Ønsker dem fengslet Den ene av de siktede er norsk statsborger i 20-årene bosatt på Østlandet. De fire andre er litauiske statsborgere i 30- og 40-årene. De skal fremstilles for varetektsfengsling fredag. En sjettemann blir også fremstilt for fengsling. Han er siktet for grovt heleri, og det ble gjort etter at politiet gjorde beslag i saken. – Sakene er forbundet med hverandre, sier politiadvokat Jørgen Henriksen. Han sier at politiet ikke vet bakgrunnen for frihetsberøvelsen. BT er kjent med at uoppgjort gjeld er en av teoriene. – Rømningsfare Anette Vangsnes Askevold forsvarer mannen som er siktet for grovt heleri. Hun har ingen kommentar. Advokat Jørgen Riple forsvarer en av mennene som er siktet for frihetsberøvelse. Han sier at hans klient nekter straffskyld. Advokat Knut-Erik Søvik forsvarer en av de andre som er siktet for frihetsberøvelse. Han har ingen kommentar til saken. Politiet begrunner fengslingen med at det er fare for at de kan ødelegge bevis, for eksempel samkjøre forklaringer, eller rømme landet. Det er Hordaland tingrett som avgjør om de fem skal fengsles eller ikke. Det skjer fredag.

2oppdatere

Foreløpig går flyene som normalt. Men reisende oppfordres om å møte opp tidlig. Helikoptertrafikken til Nordsjøen stanses fra midnatt. Foreløpig får ikke streiken like dramatiske konsekvenser for kommersiell flytrafikk. Fra og med onsdag er det varslet en opptrapping av den pågående streiken blant statlige ansatte. Det vil bli ytterligere uttak blant politiet, som bemanner grensekontrollen ved Avinors lufthavner. Politiet beregner to–tre timers ventetid i grensekontrollen på Oslo Lufthavn. Samtidig økes også uttaket ved Bergen lufthavn. – Passasjerer med destinasjoner utenfor Schengen har de siste dagene fulgt både politiets og Avinors råd om tidlig oppmøte når man må gjennom grensekontrollen. Dette har medført at køene så langt har blitt avviklet langt under estimert ventetid, skriver Avinor i en pressemelding tirsdag ettermiddag. – Derfor oppfordres de reisende igjen til å møte opp, og gå gjennom grensekontrollen tidlig, og beregne god til både på avreise- og hjemreisedag. Reisende innen Schengen, altså EU- og EØS-land, vil ikke bli berørt. I tillegg til økt ventetid vil det være begrensede muligheter for å få utstedt nødpass.

0bevege_og_underholde

Det er ikkje mine barn som ropar på meg frå ein bomba ruin Ikkje mine øyre som ignorerer at dei ligg aleine og grin Ikkje mine hender som let vera tørka tårer og støv frå kaldt kinn Ikkje mitt hjarta som stenger for døra der dei vil inn Det er ikkje mitt barn som ristar av redsle på ingen sitt fang Ikkje mi hjelp som knapt vågar be om å få koma fram Det er ikkje mine barn høyrer du? Eg kan ikkje sleppa dei inn Dei er så små og skuldlause eg kjem til å mista mitt sinn Kom, lat oss skru ned volumet denne verda er farleg for oss Lat oss heller dela på skulda når ropa har stilna under kross For det er våre barn og me veit det eit svart hol av samvit et vår borg medan me held hender innom muren og saman søker trøyst for vår sorg Det er ikkje mitt barn som ikkje pustar aleine i bomberegn lenger Det er ikkje mitt barn som er letta når den siste bomba sprenger

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hun satser på en karriere som boredekkarbeider. Paula Eglite (20) er hjemme i Bergen og snart ferdig med fire uker fri. Nå skal hun pakke ulltøy og joggebukser. Siden skal hun trekke i redningsdrakten og spenne seg fast i helikopteret. Så skal hun fly vest i havet til to uker på «Deepsea Stavanger». Hun skal på jobb for Odfjell Drilling. Mens hun er ute Nordsjøen denne gangen, går diskusjonen høyt om utfasing av olje og gass på klimatoppmøtet i Dubai. Lærekurven denne høsten har vært stupbratt for den tidligere kontorarbeideren. Hun er sikker på at det hun nå lærer på flyteriggen i Nordsjøen blir nyttig, uansett hvordan fremtiden i oljelandet Norge ser ut. Eglite begynte på tre og et halvt års læretid i høst. Hun er kjempeglad for å ha fått muligheten. Oljelærlingen ble oljearbeider nærmest ved en tilfeldighet. Bergenseren liker action, og ville egentlig satse på Forsvaret. Da hun ikke kom inn der, måtte hun tenke nytt. Hun fikk tilbud om lærlingplass for å ta fagbrev i kontor- og administrasjonsfag i Odfjell Drilling. Det var der, på kontoret med mannskapslister og vaktplaner at drømmen om fysisk arbeid på boredekket i Nordsjøen tok form. Kontorlærlingen tenkte på det en god stund før hun våget å lufte tanken for HR-sjefen. Hun forteller at hun hadde jobbet hardt. Hadde følelsen av at Odfjell Drilling ville satse på henne. Samtalen med personalsjefen resulterte i en første prøvetur ut i Nordsjøen. Helikopter og en overnatting. Dette ga mersmak for Eglite. Tilbake på land var hun sikker: Ønskefremtiden var en fysisk jobb på et boredekk i Nordsjøen. I høst ble hun ferdig med fagbrev i kontorfag. Så gikk hun direkte løs på nye tre og et halvt års læretid i borefaget på sokkelen. Den første turen offshore var i august-september, og alt har svart til forventningene. Eglite forteller om spennende dager med en ekstremt bratt læringskurve. Det går i tolvtimersvakter med tungt, fysisk arbeid. Og et godt arbeidsmiljø med mye bra humor. – Du helt ung og satser i en bransje som stadig flere tar til orde for å avvikle for å nå klimamålene? – Jeg vet at Odfjell Drilling jobber veldig aktivt med klimamålene, og vi har satt egne mål og handlingsplaner for utslippskutt, sier lærlingen. Hun mener Norge har en viktig rolle i å sikre tilgang til energi. – Gassen vi eksporterer til Europa er viktig for den grønne omstillingen, sier Eglite. Dermed har hun også troen på bransjen i mange tiår fremover. – Oljeutvinningen kan dessuten minimeres, samtidig som vi finner nye løsninger. Da trenger vi kompetanse. Min generasjon kan kanskje komme inn i bransjen med helt nye ideer, sier hun. – Så du tror at du uansett kan få brukt den kompetansen du får nå i fremtiden? – Ja, hundre prosent. Hun nevner nye muligheter på sokkelen som boring av CO₂-lager og havvind. – Da har man gjerne bruk for samme kompetanse. Dette er veldig spennende, sier Eglite. Norges store dilemma er at offshorenæringen står for store utslipp, både her til lands og når oljen og gassen brukes i andre land. Samtidig er Norges økonomi i dag helt avhengig av jobbene og inntektene den gir. Paula Eglite har mange med seg i arbeidsstyrken på norsk sokkel. Rundt 60.000 personer var direkte sysselsatt i olje- og gassindustrien i 2022. Tar du med dem som er indirekte sysselsatt, som leverandører på land, bikker det 200.000 arbeidsfolk. Men om verden skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må fossile energikilder uten fangst og lagring av karbondioksid kuttes helt ut innen 2050. Norges dilemma blir da: Hvordan skal vi skape nye jobber som erstatter de ekstremt lønnsomme jobbene i petroleumsnæringen. Prosjektet «Grøn region Vestland» prøver å gi noen svar: 24.000 nye grønne jobber frem mot 2030 er et ferskt mål. «Vi er i dag en oljesmurt region som skal omstilles til et grønt kraftsenter. Om få år må vi levere sterk vekst på nye eksportområder.» står det i rapporten. Forskerne bak denne rapporten støtter Paula Eglites antakelse om at CO₂-håndtering kan gi nye jobber. De tror at fangst og lagring av karbondioksid og produksjon av hydrogen fra naturgass kan skape mellom 30.000 og 40.000 nye arbeidsplasser innen 2050. En annen rapport fra 2019 anslår at satsingen på havvind kan bidra hele 128.000 årsverk de neste 30 årene. Paula Eglites personlige mål er å få utvikle seg innen offshoreindustrien. Hun synes det skjer spennende ting, som elektrifisering av industrien med vindturbiner. Og her har Odfjell-konsernet sin egen satsing gjennom Odfjell Oceanwind. Selskapet planlegger egne flytende vindturbiner, både for elektrifisering av petroleumsindustrien og til kraftproduksjon til land. Eglite har ikke fått negative reaksjoner på yrkesvalget fra venner og kjente. – Jeg opplever god støtte fra de nærmeste, og det er viktig. Men dette er uansett mine valg, sier hun. – Hva tenker du selv om klimatrusselen? – Jeg håper jo vi klarer å nå de målene. Det er jo også et litt skummelt tema. For hvis Norge klarer å nå klimamålene, og resten av verden ikke klarer det, så hjelper det jo ingen ting, sier Eglite.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er bra at byrådet leitar etter kutt, men dei kan ikkje bruke pengar dei ikkje har. Denne veka la det nye byrådet i Bergen fram sitt forslag til budsjett. Her tek dei fleire store grep, som til dømes: I seg sjølv, er dette positive tiltak. Men dei kostar dyrt for kommunen. Då Christine Meyer (H) og byrådet hennar gjekk på, la Meyer vekt på at eit høgrestyrt byråd betydde trygg styring. Det første budsjettet er diverre ikkje overtydande. For byrådets måte å hente inn dei auka utgiftene, er både usikre og uansvarlege. For det første planlegg byrådet å brenne av absolutt alle pengar dei har tilgjengeleg. Medan det førre byrådet budsjetterte med eit overskot på over 200 millionar kroner, planlegg dette byrådet berre å sitje igjen med 14. I ein kommune som Bergen blir det berre for lommepengar å rekne. Problemet med dette er at alle framtidsutsikter viser at kommunane vil få lågare inntekter og auka utgifter i åra som kjem. Å leggje av pengar for å skaffe ein større buffer no, er heilt nødvendig. På dette punktet har Ap-byrådet levert i dei åtte åra dei har styrt. Dei har fått kritikk for å vere for gnitne av andre parti, men ansvarleg økonomistyring har vore svært positivt for Bergen. Det hjelper likevel lite viss det nye Høgre-byrådet har tenkt å bruke alt no. Finansbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H) budsjetterer også med 50 millionar kroner ekstra i utbytte frå selskap der Bergen kommune er blant eigarane. Kva selskap dei skal kome frå, om det er grunnlag for å auke utbyttet, og om dette er avklart med andre eigarar, er førebels heilt uvisst. Bolstad skal likevel ha skryt for å planlegge ei gjennomgang av kommunens oppgåver. Det vil alltid vere fornuftig å leite etter stader å effektivisere. Byrådet budsjetterer likevel med ei innsparing på 85 millionar kroner etter denne effektiviseringa. Ettersom dei enno ikkje har nokon konkrete kuttforslag, er dette også ei svært usikker inntektskjelde. Oppsummert er budsjettet eit typisk døme på at politikarar veit veldig godt kva dei vil bruke pengar på, men ikkje kor dei skal spare. Dette er lite tillitsvekkande. At eit nytt byråd har politiske ambisjonar er fint. Men dei må ikkje falle for freistinga å bruke meir pengar enn dei eigentleg har. Trygg styring er den viktigaste lovnaden byrådet kan gi.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Gudrun «Bibbi» Lothe Skare døde 8. august, 100 år gammal. Det tynnast i rekkjene av oss urinnbyggjarar frå Lindås som såg dagens lys på 1920 og 1930 talet. Bibbi var av oss, no var ho den eldste, sist i mai feira me hennar 100 års dag. Ho var med heile tida. Bibbi var svært kunnskapsrik og siterte dikt frå sin rikhaldige samling av litteratur og ho song utan å stø seg til tekstbok, hennar minne frå levd liv var på 100 års dagen som alltid presis og i positiv retning. Gratulasjons telegrammet den dagen frå Hans Majestet Kong Harald 5 vart stort for henne, ho oppnådde det same som mor si som vart 102 år. I sin ungdom lærte ho seg tidleg å dansa. Under den tids laurdagsdans på lokalet var den vakre Bibbi ballets dronning, ho var så omsverma at ho slapp å verta veggpryd. Dansen vart hennar store glede heile livet, noko ho sanna under 100 års feiringa si. Bibbi utdanna seg som lærar og hennas lengste lærartid var ved Krohnengen og Sandviken skole i Bergen. På Stord Lærarskule møtte ho Normann som vart hennar store kjærleik og mannen i hennar liv og som ho gifta seg med. Som lærar var ho særs godt likt av elevane, ho fekk ros av dei til siste slutt. Då Normann døydde i 1983, flytta Bibbi til barndomsbygda Lindås. På Lindås vart ho ein institusjon. Ho sette inn sine kulturelle krefter til beste i Lindås Sanitetsforening, Lindås Pensjonistlag, Eldrekafeen og «Dans deg glad» i Samfunnshuset, for det meste. Hennar gode humør var kjent, slik at ho kunne framføra sine innslag med humor og alvor. Ho kjende til Kumbels Gruk av Piet Hein. Lindås Kyrkjepark hadde den ære å få Bibbi med til avduking av minnepunkt i parken ved å innleia handlingane med eit kulturelt innslag. Ho var so lett å be om ei teneste som ho alltid gledde seg til å utføra. Bibbi fekk kjenna på sorga, ho måtte fylgja mannen Normann og dotter Kristin til deira siste kvilestad i evigfreden. Livet hennar gjekk vidare I si siste levetid på sjukeheim på Manger, var det likevel som om ho var mett av dage, ho rakk å runda 100 års merke, det var også eit ynskjemål. Ho let vel over levd liv og ho gav uttrykk for at ho hadde hatt eit godt liv og at ho hadde det godt der ho var i sine siste levedagar. Takk for turen gjennom tiår, ho var eit godt reisefylgje. Fred over hennar gode minne der ho no kviler i evigfreden. Tusen takk for dansen. Karstein Stene

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Det har nærmest eksplodert, sier analytiker. Turistene Cyndie Kremer og Maxime Gachet fra Paris sitter på Fløibanen på vei ned igjen til sentrum. De synes utsikten fra toppen var verdt turen opp. BT skrev tidligere denne måneden at #bergen blir stadig mer populært på Instagram. Det var nettopp der kjæresteparet oppdaget Bergen. Da de i tillegg fikk Bergen anbefalt av noen venner som var her i fjor, bestemte de seg for å reise. – Hvorfor valgte dere å reise hit på denne årstiden? – Det er mindre turister, billigere og samme landskap, forklarer Kremer. De er ikke alene om å besøke byen utenom høysesongen. BT skrev i januar at vintersesongen er blitt populær for turister. – Et kaldere og mer snørikt reiseliv er blitt mer attraktivt. Det er for eksempel veldig lite snø nedover i Europa, forklarte Kristin Krohn Devold i NHO reiseliv. Nå viser tallene en solid økning. Statistikken viser at antall hotellgjestedøgn for ferie- og fritidsreisende i Bergens-regionen om vinteren har økt med 100.000 på seks år. Vinteren 2016/2017 var antall ferierende cirka 120.000. Seks sesonger senere var tallet nærmere 220.000. – På seks år har det økt med rundt 80 prosent, noe jeg vil karakterisere som oppsiktsvekkende, sier hotellrådgiver Peter Wiederstrøm i Wiederstrøm Hotel Consulting. Selskapet bistår blant annet innen hotelleiendom og -drift og analyser. Han understreker at selv om dette er offisiell statistikk, er tallene noe usikre. Men at det er en voldsom økning i vinterturister til Bergen, mener Wiederstrøm at man kan slå fast. – I tallene finner vi all type fritidstrafikk, både norsk og utenlandsk, understreker han. – Veksten i alle typer hotellovernattinger er i samme periode på nærmere 40 prosent, så her utmerker ferie- og fritidssegmentet seg, sier han. Han trekker frem økningen fra desember 2021 til samme måned året etter. Da økte antall turister med hotellovernatting fra cirka 45.000 til rett over 80.000. – Det har nærmest eksplodert, sier han. Han fortsetter: – Noe som henger blant annet sammen med at man gikk ut av en pandemiperiode. Ser man bort fra korona, er veksten jevn og nokså kraftig hele veien. Årets vintertall er ennå ikke helt klare, men ifølge Wiederstrøm ser det ut til at veksten fortsetter. – Det skal bli spennende å se om vi får ytterligere vekst i inneværende sesong. Desember 2023 er i alle fall opp ti prosent fra desember 2022, ifølge ham. I desember i fjor var antall hotellgjestedøgn for ferie- og fritidsreisende i Bergens-regionen like under 90.000. Til sammenlikning var antallet i juli i fjor cirka 240.000. – Det er selvsagt langt unna. Bergen er jo en av de desidert største sommerbyene i turismesammenheng, så det skal godt gjøres at vintervolumet kommer særlig nært, sier han. – Vinterturismen har definitivt økt her i Bergen, sier hotelldirektør Lise Solheim på Hotel Norge. Først økte antall gjester med 20 prosent fra desember 2021 til samme måned året etter. Den største andelen av gjestene kommer fra det amerikanske markedet, og en del fra Storbritannia, Nederland og Tyskland, ifølge henne. – Vi så ytterligere en solid økning i desember i fjor. Da var vi fullbooket både på julaften og nyttårsaften i Café Norge, med en høy andel internasjonale gjester, sier hotelldirektøren. Årsakene mener Solheim er flere. Hun trekker frem at hotell- og reiselivsnæringen, med Visit Bergen i spissen, har hatt fokus på at Bergen skal tiltrekke seg en større andel turister utenom sommermånedene. Blant annet nevner hun satsingen på julebyen Bergen, julemarkedet på Festplassen og eksponering på sosiale medier. – Sosiale medier er blitt et viktig verktøy for å nå ut internasjonalt, sier hun. Leslie og John Frankland fra Norwich i England ser utover Bergen. Utsikten fra Bergen er vakker, mener de. – Vi valgte å komme nå fordi det kom til å være kaldt her uansett, sier John. Om to dager skal de videre med båt til Kirkenes. – Senest i dag møtte jeg en gruppe fra Taiwan, sier direktør Anita Nybø i Fløibanen AS. Ifølge henne merker de økningen i antall vinterturister også på Fløyfjellet. Vinteren 2015/2016 var det 160.000 påstigninger på banen. I 2022/2023 gikk 210.000 om bord, opplyser Nybø. – Vi må ta i betraktning at snø og skiforhold har noe å for Fløibanen. Likevel merker vi endringen fra 2016, sier hun. Direktøren forklarer økningen med blant annet Visit Bergen og Fjord Norge har jobbet målrettet for å øke turister i lavsesong. – I tillegg er det vintercruise, noen som knapt var i Bergen i 2016, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Du har de beste årene i ditt liv foran deg. Frist 15. april 23.59. Du er snart ferdig med videregående og gleder deg til den kommende russetid. Før det må du ta et viktig valg i livet. Hva skal jeg bli? Du ser på klokken. Den er 23.49. Et hav av tid. Det er vel bare å logge inn på www.samordnaopptak.no og ta en valgomat for en strålende karriere? Vel, Samordna opptak er bare et ordrekontor med 1364 valgmuligheter servert hulter til bulter i diverse nedtrekksmenyer. Oi, her skulle du ha begynt litt tidligere. Å bruke ti minutter på å bestemme seg for hva en skal gjøre resten av livet, er kanskje ikke så lurt? Det blir omtrent som å finne seg kjæreste på en mørk bar iført ølbriller to minutter før stengetid. Både når det gjelder yrkesvalg og finne seg en make, er det lurte å bruke tid og skaffe seg informasjon. Det gjelder å komme på rett hylle i livet. Det første du kan gjøre, er å bruke Chat GPT som veileder. Ved å fôre den med «Hvilken utdannelse bør jeg velge?» får du generelle og gode råd som å følge dine interesser og ferdigheter, karrieremål, utdanningsalternativer, økonomi og ikke minst råd fra studieveiledere. Kan jeg få lov å gi deg noen råd – selv om du ikke har bedt om dem? Er jeg kvalifisert til å gi deg råd? Vel, jeg har universitetsutdanning og har hatt et meget givende arbeidsliv i førti år. Først i industrien og det siste tiåret som lærer i høyere utdanning. Hva er så mine råd til deg? Er du smart, ringer du til de utdanningene du tror kan passe for deg. Selv har jeg hatt en rekke omvisninger for enkeltelever. Jeg prøver å være ærlig om muligheter, og ser til min glede at de ofte tar imot tilbudet om å studere hos oss. Det kan også være lurt å besøke bedrifter med ansatte som har den utdanningen du søker. En prat med dem kan være profitabelt. Ikke velg overflatiske moteutdanninger. Skygg unna bærekraft og det grønne skiftet. Ønsker du å forbedre verden, er det bedre å velge et studium som gir deg kunnskap til å gjøre det. Samfunnet trenger din arbeidskraft og dine kunnskaper, men du må tenke på hvordan du kan bidra på en positiv måte og samtidig få en flott utdannelse og god jobb. Husk at du skal gå på jobb i førti år, og da bør den være givende. Unngå studier som fører deg rett ut i lav lønn. Jo, nærmere pengestrømmen, jo mer blir det på deg. Velg å bli spesialist som kan brukes til alt. Blir du for eksempel lege, ingeniør, jurist eller økonom, ligger verden for dine føtter. Ta en utdannelse hvor det er mulig å stoppe underveis med en fullverdig utdannelse. La ambisjonene dine bestemme om du tar bachelor, master eller doktorgrad. Utnytt krisen i akademia. «Alle» vil ha deg. Sørg for at du studerer på et sted hvor du får god oppfølging av lærestedet. En strategi kan være å velge utdanning i distriktene eller studiesteder hvor du går i små klasser. Når du så har valgt en utdanning og begynner til høsten, så bør du tenke på at det du har foran deg, er de beste årene av ditt liv. Du blir din egen arbeidsgiver, og alt overskuddet går til deg. Vær nysgjerrig. Da lærer du mer, og studiene blir kjekkere. Bruk oss lærere. Vi er ansatt for å hjelpe deg. Finn venner, og er du heldig, så kan du kanskje få en kjæreste også. Samme hva du velger, så ønsker jeg deg lykke til.

2oppdatere

Siden 2009 har skolebygget til Krohnengen skole vært drevet uten tillatelse. Nå har kommunen oppdaget at det har stått i skredfareområde uten å være sikret. I 2003 fikk kommunen lov til å bruke det gamle aldershjemmet i Heien til skolebygg. Eventyrskogen skole ble en del av Krohnengen skole gjennom en midlertidig tillatelse som varte i fem år. Men da tillatelsen utløp i 2009, ble det aldri søkt om fornyelse. Likevel fortsatte kommunen å drive barneskolen, ulovlig. Først da kommunen i 2021 ønsket å kjøpe bygget fra Sudmannske stiftelse, som de hadde leid det av, ble det oppdaget at bygget ikke var godkjent for skolebruk. Det bekrefter seksjonsleder Hanne Karin Broch i byggesaksavdelingen i plan- og bygningsetaten. – Etter at de fem årene med tillatelse gikk ut, har det glippet for oss i stiftelsen, for kommunen og for skolen. Alle hadde glemt det, så det ble aldri søkt, sier Dagfinn Øvrebotten, forretningsfører i Sudmannske stiftelse. Rett før jul i fjor varslet planetaten sine kolleger i eiendomsetaten. Her truet de med bøter, og krevde at den ulovlige bruken opphørte. Christian Fossdal er etatsdirektør for bygg og eiendom i Bergen kommune. Han forklarer at ansvaret for at skoledriften i bygget skal være lovlig, er delt mellom dem og tidligere eier – altså Sudmannske stiftelse. Sudmannske har vært ansvarlig for å søke og få godkjennelse, mens eiendomsetaten har ansvar for å vite om bygningene de leier har nødvendige godkjenninger. Da arbeidet med å endre bruken fra aldershjem til skole, ble det også oppdaget at skolen ligger innenfor faresonen for ras. Arkitektgruppen Cubus, som sendte inn søknaden til kommunen i januar i år, hevdet først at bygget ikke ligger innenfor sonen med skredfare. I mai svarte kommunen: «Det er oppdaget at tomten er omfattet av en faresone for ras (...) Det er kjedelig at dette dukker opp, men vi kan ikke fatte rammetillatelse for barneskole før sikkerheten er ivaretatt». Byråd Christine Kahrs (H) løftet saken deretter saken opp på sitt bord. Hun fattet vedtak om at midlertidige tiltak kunne aksepteres – så lenge det var tilstrekkelig sikkert. Sist måned ble det gitt løyve til å starte arbeidet som må til for å få godkjent skoletillatelsen. Nå skal området rundt skolen rassikres med fanggjerder. Elevene som går på Eventyrskogen skole må nå begynne på SFO på Krohnengen skole fra 1. til 14. august. I et brev til foreldrene skriver rektor Anette Gerda Rønhovde at hun forstår at dette ikke er en ønsket start på skoleåret: «Særlig for barn som skal begynne i 1. klasse, men av hensyn til barnas sikkerhet vil det ikke være forsvarlig med SFO- eller skoledrift på Eventyrskogen når arbeidet med rassikring pågår.» Overfor BT henviser rektor Rønhovde til etat for bygg og eiendom. – Jeg er veldig glad for at kommunen har kjøpt bygget, og at de gjør oppgraderinger både ute og inne, sier hun. Fossdal i bygg- og eiendomsetaten sier at kravet om skredsikring kom i forbindelse med søknaden om permanent bruksendring, og at det ikke har vært utrygt for barna som går på skolen. – Det blir enda tryggere med arbeidet vi gjør nå, der skoleelevene flytter inn på en skole som oppfyller alle nye krav. Det kan sammenliknes med strengere krav til brannsikring på nye skoler: Det innebærer ikke nødvendigvis at det er utrygt å gå på en skole som er bygget etter de forrige brannforskriftene, skriver Fossdal i en e-post til BT.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi har all mulig grunn til å være stolt og kry, fra Bergen by. Jeg satt igjen helt til en vakt kom bort for å få meg til å gå. Han la armen rundt meg og sa stille: «Det kommer til å gå over». «Jeg håper ikke det», svarte jeg. Jeg trengte bare å sitte litt. Jeg satt med tårer i øynene og en varme inni meg som jeg ikke har kjent på lenge. Jeg måtte fortelle vakten at jeg er så uendelig stolt av disse guttene, av alt de har oppnådd på så kort tid. Vi kan analysere oss i hjel på denne kampen – men det er ikke nødvendig nå. Det gikk ikke helt slik vi hadde drømt om, men du verden for en reise vi er på. Jeg er full av beundring og takknemlighet for at jeg får være en bitte liten del av dette, og at jeg får være med på denne reisen! Og det villeste av alt: Jeg tror at dette bare er starten. Jeg er så imponert over samholdet, vinnerviljen og hjertet som dette laget viser frem. Tusen takk, Brann. Tusen takk, Horneland og Huseklepp! Tusen takk hele laget og alle rundt! Og langt fra minst: Takk til Bataljonen og alle dere andre på Stadion – ingen over, ingen ved siden! Og, Frederik Børsting er en helt – uansett! Nå skal vi løfte han frem. At Bataljonen står og synger Børsting sitt navn av full hals etter kampslutt, viser hvem vi er og hva vi er laget av. Så gutter og jenter: Opp med hodet og frem med brystkassen! Vi har all mulig grunn til å være stolt og kry, fra Bergen by. Torsdag kveld satte vi Bergen på fotballkartet for alvor, og nå skal vi søren meg kjøre over alle «liksomlag» i Eliteserien. Kjør, da! Innlegget ble først publisert på Facebook.

2oppdatere

– Klær og gjenstander som blir tatt. Sjef for politiet i Askøy og Øygarden, Sven Erik Midthjell, sier det påståtte knivranet av en ungdomsgutt på Kleppestø i helgen «dessverre går litt inn i et mønster vi ser». Mønsteret han snakker om, er at ungdom raner ungdom. – Det er en utvikling i hele bergensområdet. Det er klær og gjenstander som blir tatt, sier Midthjell. – Hva tyder denne utviklingen på? – Det er rett og slett en økning i ungdoms­kriminaliteten. Vi har dessverre sett litt over tid at bruk av kniv og trusler har eskalert noe i forhold til tidligere år. – Om dette er for spenningen, en måte å skaffe seg ting på, eller for å skape ubehag og trussel­situasjoner, er vanskelig å si. Det varierer nok fra sak til sak. Hendelsen på Askøy skjedde lørdag ettermiddag. En foresatt kontaktet politiet om gutten og sa han var helt fortvilet fordi han var blitt ranet av fire–fem personer. En kniv skal ha blitt vist frem. Vitner så de mistenkte, i slutten av tenårene eller starten av 20-årene, gå på en buss til sentrum. Ved Festplassen sto væpnet politi klare. Politisjef Midthjell sier gjenstander ble funnet igjen på bussen i nær tilknytning til de pågrepne. Søndag skrev BT at fem personer ble tatt og senere løslatt, men at tre av dem er siktet for ran eller medvirkning til ran. Midthjell sier to av de siktede er under 18 år. Ifølge ham er to av de tre hjemmehørende på Askøy. Det angivelige ranet skal ha skjedd ved Kleppestø senter. Politisjefen i Askøy og Øygarden sier politiet blant annet vil hente inn videobevis. – Er de mistenkte kjent for dere fra før? – Jeg vil ikke påstå det. – Hva skal ha blitt stjålet fra gutten? – Det var elektriske komponenter, klær og en ryggsekk.

0bevege_og_underholde

Anette Smaamo blei henta ut av klasserommet midt i timen. Ein ambulanse var på veg. Den 46 år gamle læraren i Dimmelsvik i Kvinnherad har ikkje vore tilbake bak kateteret sidan septemberdagen i 2021. Dei to siste åra har vore ei samanhengande historie om livstrugande sjukdom og tallause sjukehusopphald. – Det er nesten som eg har fått livet tatt frå meg, seier Anette Smaamo. Smaamo og legane hennar er overtydde om at årsaka er koronavaksinane ho tok sommaren 2021. Men ho har fått avslag på pasientskade- og yrkesskadeerstatning. No har Smaamo meld seg inn i VaxVeritas, ein nystifta organisasjon for vaksineskadde og støttespelarar. Fram til sommaren 2021 var Anette Smaamo ein frisk og energisk ungdomsskulelærar. – Eg var van med full rulle. Tidleg opp, tre ungar, full jobb og masse aktivitet på fritida. Saman med kollegaene tok Smaamo første sprøyte med Pfizer-vaksine 10. juni. Ganske snart fekk ho små prikkar på beina. – Eg brydde meg ikkje om prikkane, men lét vere å ta på meg skjørt. Prikkane var petekkia, eit teikn på bløding under huda. 22. juli, midt i ferien, fekk ho andre dosen. Resten av ferien gjekk i vasken. Ho vart liggande kraftlaus i senga. – Eg har aldri vore så dårleg. Fastlegen hennar fann ikkje ei forklaring. I august fekk Smaamo svære blåmerke på armar og bein. Ein kollega reagerte og fekk henne til å tinge ny legetime. Den fekk ho 30. september. Då viste ein blodprøve at Smaamo hadde kritisk lågt antal blodplater. Ei bløding kunne koste henne livet. Legen rekvirerte ambulanse, varsla skulen og fekk henne innlagd same dag. På sjukehuset tok det fleire dagar med undersøkingar før dei kunne sette diagnosen. Smaamo var råka av ITP, ein autoimmun sjukdom der kroppen går til åtak på blodplatene. Utan blodplater koagulerer ikkje blodet. I 2022 hadde Smaamo klippekort på sjukehuset. I periodar var ho innlagd kvar veke. Gong på gong fekk ho nye medisinar. Og gong på gong feila dei og blodplatetalet vart kritisk lågt. På sjukehuset har ho delt rom med andre ITP-pasientar. – To av dei er døde no, seier ho. – Sjukdommen har gitt meg mykje angst. Kva om eg døyr no og ungane finn meg. Slike tankar. Både sjukdommen og medisinane har gitt henne plager. Ein periode este ho ut. Ho har vore søvnlaus, er kraftlaus og får utslett av sollys. Minnet og konsentrasjonen sviktar. – Eg prøver å få meg ein tur i frisk luft. På sommaren må det skje tidleg om morgonen, før sola står høgt. Solfrid Hellesøy Siqveland er fastlegen til Smaamo. Ho meiner koronavaksinen er årsaka til hennar ITP. – Eg og fleire spesialistar i blodsjukdommar, har vurdert at det er ein samanheng mellom vaksinen og sjukdommen hennar. Siqveland kan vise til ei liste med studiar internasjonalt der forskarane har påvist at koronavaksine kan gje alvorleg ITP. – Mi vurdering er at Anette Smaamo burde hatt pasientskadeerstatning, seier ho. Norsk pasientskadeerstatning vil ikkje gje erstatning. Dei stør seg til ein sakkunnig lege som meiner det må vere andre grunnar til at Smaamo er råka av ITP. Det gjekk for lang tid frå sprøyten vart sette til symptoma kom, står det mellom anna i hans uttale. – Eg er ikkje anti-vaksinemann, seier Karl-Erik Hordnes som starta VaxVeritas. Til liks med mange av medlemmene i organisasjonen tok Hordnes koronavaksine i god tru. Hordnes har sjølv slite mellom anna med fatigue sidan september 2021 då han tok andre dose med Pfizer-vaksine. Fatigue er ei kjensle av overveldande utmatting som ikkje blir betre av søvn eller kvile. Han er framleis 60 prosent sjukmeldt. I november 2022 vart Hordnes intervjua av TV2. Mange tok kontakt etter intervjuet og fortalde om liknande symptom. – Hadde eg vore ein av få uheldige, ville eg berre sett det på uflakskontoen. Men vi er mange. Det vart umogeleg ikkje å gjere noko. Arnabuen Hordnes bygde ei nettside og inviterte til ei spørjeundersøking om symptom og omfanget av plager. Før jul fortalde NRK om den nye organisasjonen. Sidan er talet på medlemmer tredobla til 540. Hordnes samlar framleis inn svar på undersøkinga. Førebels svarar 80 prosent at dei fekk symptom innan to veker etter vaksineringa. Fatigue er mest vanleg. Halvparten er framleis sjukmelde, går på arbeidsavklaring eller er blitt uføre. Organisasjonen har fleire mål, seier Hordnes. Eitt av dei er å få fram at koronavaksinane har ei bakside. – Vi ønskjer å bidra til at vaksineskadde blir høyrt og får hjelp. Det får dei ikkje i dag. Altfor mange får avslag på pasientskadeerstatning, seier han. Koronavaksine er eit offentleg vaksinasjonsprogram. Då skal bevisbyrda vere snudd, seier Pasientskadelova. Dei som får vaksineskade kan få erstatning, med mindre det finst ei eller fleire meir sannsynlege forklaringar på skaden enn vaksinen. Eit anna mål er å få etablert eit betre system for å handtere vaksineskadar, frå rapportering til hjelp for dei skadde. – Vi håpar styresmaktene snart vaknar og tar denne pasientgruppa på alvor, seier Hordnes. Fram til årsskiftet hadde Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tatt imot 1673 krav om erstatning for skade etter koronavaksine. Til samanlikning: Sidan 2015 har NPE fått 28 saker som gjeld skadar etter influensavaksinering. Nær halvparten av koronasakene gjaldt Pfizer-vaksinen. Det var også den meste brukte vaksinevarianten. Av dei 1573 sakene er 1171 avgjort. Mindre enn ein tredel – 30 prosent – fekk medhald. 177 av avslaga er påklaga og ligg hos Helseklage. Eit av dei er det Smaamo fekk. Så langt er det utbetalt 16,7 millionar kroner. I starten var det mange skadar knytt til AstraZeneca-vaksinen. Den vart fasa ut i mai 2021 etter urovekkande tilfeller av blodpropp i kombinasjon med lågt antall blodplatar og blødningar. Fire menneske døde. Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE seier dei gjer konkrete vurderingar i kvar einskild erstatningssak etter koronavaksine. På spørsmål om kvifor så mange som 70 prosent får avslag, svarar ho: – I koronavaksinesakene er det framleis mykje ein ikkje veit om kva som kan vere mogelege biverknader av vaksinen. Det vert forska mykje og vi trur at det vil dukke opp ny kunnskap som gjer at dette biletet ser annleis ut om nokre år. Med ny, kvalitetssikra kunnskap vil NPE vurdere om dei skal gjenopne saker dei tidlegare har avslått. I dag utgjer menstruasjonsforstyrringar halvparten av sakene der pasientane får medhald. Etter det kjem erstatning etter betennelse i hjartepose. Hudutslett, blodpropp og ulike infeksjonar har også kvalifisert til erstatning. Til saman er kring 80 tilstandar meldt inn til NPE som mogelege konsekvensar av vaksinen. Ein vanleg avslagsgrunn er at NPE meiner pasienten hadde symptom allereie før vaksinen, og difor vurderer at det ikkje var vaksinen som utløyste tilstanden. Smaamo fortel si historie for at folk skal forstå kva for skadar vaksinane kan gje og kor vanskeleg det er å få erstatning. Avslaga om pasientskade- og yrkesskadeerstatning er påklaga. Utdanningsforbundet assisterer. Ho har søkt uføretrygd, men ønskjer mest av alt å kunne arbeide. – Eg har mista det viktige fellesskapet på jobb. Smaamo angrar på at ho lét seg vaksinere. Det gjorde ho for å bidra til at elevane skulle sleppe digital undervisning. For hennar eigen del var ikkje vaksine naudsynt, meiner ho. – Eg hadde knapt vore sjuk før. Ikkje ein gong når elevane sat og hosta, vart eg smitta.

2oppdatere

Politi og helse fikk hendene fulle med russ på Straume natt til 1. mai. – Det var stort behov for vår tilstedeværelse for å dempe gemyttene, sier operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt onsdag morgen. På Straume på Sotra skal rundt 2000 russ ha vært samlet ved nye Coop Obs Bygg, ifølge politiet. Dahl-Michelsen sier det ble registrert åtte busser, som betyr at alle russebussene i Bergen var til stede. «En del klager på støy og rus. Også meldinger på slagsmål/tilløp til slagsmål», skriver Vest politidistrikt. Dahl-Michelsens oppsummering er hakket mer dramatisk. – Vi var der mer eller mindre hele natten. Det var vold og rus og knuffing og bråk, rett og slett mye ordensforstyrrelser. Før vi kom, skal det ha vært slagsmål. Det ble også skutt opp fyrverkeri. Dahl-Michelsen sier at også AMK og ambulansepersonell hadde veldig mye å gjøre. AMK meldte at det rant inn nødmeldinger til 113 og at det virket som om det var kaos med helserelaterte ting og rus samt ordensforstyrrelser. – Det var mye folk som ikke kunne ta vare på seg selv og som hadde fått i seg rusmidler. Det blir en spekulasjon, jeg vet ikke sikkert, men jeg vil tro det var en blanding av både lovlige og ulovlige rusmidler, sier operasjonslederen. Ifølge Dahl-Michelsen hadde ikke politiet sjanse til å ta fatt i eventuell omsetning av ulovlig stoffer. Ifølge loggen hans var det ingen som ble satt i fyllearresten, og ingen skal ha blitt bortvist eller pågrepet. Politiloggen har heller ingen oppføringer om at det var behov for å ta noen til rusakutten. – Klokken halv fire var det nesten tømt. Da var det cirka 60 russ igjen. Noen ble hentet av foreldre, og noen trakk etter hvert vekk i bussene. Politiet ble der til rundt klokken 05.00. Operasjonslederen omtaler natten som den trolig første med virkelig store ansamlinger av russ. – Jeg tror det. I hvert fall i sånne mengder og med så mange på samme sted. Før dette har det vært sporadiske meldinger. Nå forbereder han og kollegene seg på ukene som kommer. – Det blir vel fest og hurlumhei i to uker fremover nå, tradisjonen tro. Det er et sikkert vårtegn. Etter at det hadde roet seg på Sotra, tikket det inn en ny melding som også gjaldt russ, denne gangen i Sandviken i Bergen. Politiet fikk meldingen klokken 05.46. Flere klaget på veldig høy musikk, og det ble meldt om bading i sjøen. – Det var stille, så ble det plutselig bråk med skrik og skrål og bading, sier Dahl-Michelsen. – Vi var ute med en patrulje og fikk skrudd ned musikken. De var høflige og greie, de, og alt var på stell med busser og antall personer om bord og alt. BT har snakket med en nabo i Sandviken som ble irritert over å bli vekket så tidlig på en fridag. – Russen må gjerne kose seg, men det går vel an å bade og ha god stemning uten å vekke hele Sandviken. Det er ganske respektløst, sier Sandviken-beboeren. Ifølge Firdaposten og Firda var mange russ fra Sogn og Fjordane samlet til treff i Breimshallen i Gloppen natt til 1. mai. Begge avisene skriver om syv hendelser notert av politiet i den forbindelse, av Firdaposten oppgitt til å omfatte «fyll, litt slåsskamper, hærverk, støy og bortvisning fra stedet».

2oppdatere

Torsdag formiddag ble det oppdaget flere kulehull i politistasjonens vinduer. Politiet ber bilister som kjørte forbi politistasjonen i Åsane onsdag kveld om å melde seg, dersom de har dashbord-kamera. Politiet er interessert i tidsrommet mellom klokken 19 og 23. – Vi har satt opp et tidsvindu som vi tror kan være interessant. Det er blant annet basert på en del tips vi har fått fra publikum i forhold til smell og lyder som kan knyttes til denne handlingen, sier politiadvokat Jørgen Henriksen. Han sier at politiet ikke har videoovervåking som viser dem når skuddene ble avfyrt. BT har vært i kontakt med huseieren, som opplyser at det ikke er kameraovervåking på bygget eller nabobygget. En nabo til Bergen nord politistasjon i Åsane forteller at hun hørte fire høye smell mellom klokken 20 og 23 onsdag kveld. Torsdag formiddag meldte politiet at det var skutt mot politistasjonen. Politiet oppdaget flere hull i fasaden, og mener de skyldes skarpe skudd. En kvinne i 20-årene som bor like ved, kan ha fått med seg lyden av hendelsen. – Gikk for å se – Vi trodde først at det var fyrverkeri og gikk til vinduet for å se, men så ingen ting unormalt. Det var vanlig trafikk utenfor. Så gikk vi og la oss, sier kvinnen. I 10-tiden torsdag formiddag så hun masse politibiler og sperringer på stedet. Da tenkte hun på smellene hun hadde hørt dagen før, forteller hun. – Det er skremmende at noe sånt skjer. Man skal føle seg trygg på jobb uten å bli beskutt, sier kvinnen. Byrådsleder Christine Meyer er for tiden på reise i København sammen med andre politikere for å få vite hva danskene gjør med ungdomskriminaliteten. – Det som har skjedd fremstår som svært alvorlig, og det er viktig at politiet prøver å finne ut av hva som har skjedd. Både for at innbyggerne og de som jobber ved politistasjonen kan føle seg trygge. Dette har skjedd i mitt nærområde, sier Meyer. – Hva tenker du om at det har blitt skutt mot politistasjonen? – Det er skremmende og jeg blir bekymret. Nå vet vi ikke om dette har sammenheng med ungdomskriminalitet. Men generelt er det behov for flere ressurser til politiet i Bergen, ikke minst til å drive forebyggende arbeid, sier Meyer. Politiet: Bekrefter smell onsdag kveld Innsatsleder i politiet, Kent-Ove Håland, bekrefter overfor BT at det har vært snakk om flere smell i området onsdag kveld, men sier han ikke kan kommentere dette ytterligere. – Det fremstår som at det er avfyrt med et skarpt våpen, altså at det er reelle kulehull. Heldigvis er ingen skadet, men de som jobber her er selvsagt preget, sier Håland. Vidar Nilsen, fagrådgiver for våpen i Norges jeger- og fiskeforbund, mener det er vanskelig å si noe om eventuelle våpen som kan være brukt. – Det er sannsynlig at det er noe som er kraftigere enn luftgevær, ettersom det har gått gjennom vinduet, og det er litt størrelse på kulehullene, sier han.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Ei rekkje kirurgar har sagt opp på KK. Frå 1. juni er det uvisst korleis behandlingstilbodet til kreftpasientar blir. Nyleg sa fire kirurgar på seksjonen for gynekologisk kreft på Kvinneklinikken opp stillingane sine. Til saman har seks kirurgar slutta det siste året – på ei avdeling med ni overlegar. Stort arbeidspress over lang tid er årsakene til oppseiingane, ifølgje tillitsvalde. KK mister spesialisert kompetanse. Dette får igjen konsekvensar for pasienttilbodet: KK må anten hente inn eksterne fagfolk eller sende pasientar til andre sjukehus for å bli operert der. – Vi arbeider med å finne gode løysingar, men det vil vere nokon som ikkje får tilbod om operasjon i Bergen. Det viktigaste er at pasientane får den behandlinga dei har behov for, seier klinikkdirektør Susanne Albrechtsen ved Kvinneklinikken. Dette er mellom anna aktuelt for pasientar med eggstokkreft. – Dette er ikkje noko vi ønskjer oss. Vi er leie for at vi er i denne situasjonen og beklagar overfor pasientane, seier klinikkoverlege Lorentz Erland Linde på KK. Rekrutteringsutfordringane er eit nasjonalt problem. Nokre kirurgar har valt å gå til det private, ifølgje Linde. Når Haukeland ikkje lenger opererer desse pasientane, vil ventetidene truleg auke. Det er ikkje ledig kapasitet på andre sjukehus. Ventelistene for anna gynekologisk kirurgi, som mellom anna urinlekkasje, har allereie auka. – Vi er veldig bekymra for at svært dyktige gynekologar med kreftkompetanse forsvinn frå seksjon for gynekologisk kreft, seier Vibeke Øvrebø. Ho er kreftpasient og leiar i Gynkreftforeningen Bergen og omegn. – Som pasient har eg opplevd at den eine gynekologen etter den andre har forsvunne, særleg dei to siste åra. No har ytterlegare fire sagt opp. Eg er veldig uroa for kva behandlingstilbod gynkreftpasientar får etter 1. juni. Foreininga meiner det ikkje er godt nok å sende pasientane til andre sjukehus. – KK har ambisjonar om å vere eit fyrtårn for kvinnehelse, men korleis skal dei klare det når denne kompetansen forsvinn? Vi forventar at toppleiinga grip inn, seier Øvrebø. – Det er grunn til å vere uroleg og vi deler bekymringa. Men det er vår oppgåve å sikre pasientbehandlinga, og det er vi nøydd til å få på plass, seier Albrechtsen. Ho seier dei har gjort fleire tiltak for å prøve å få kirurgane til å bli i jobben. Mellom anna har Betanien sykehus overtatt oppfølging av pasientar med celleforandringar i livmorhalsen for å redusere belastninga på KK. Leiinga fortel om store rekrutteringsproblem og hyppig turnover dei siste åra. På fire år har dei hatt 13 overlegar innom, som ikkje har blitt. Mangelen på folk har igjen ført til høg vaktbelastning for dei som er att på avdelinga. – Det har vore for stor arbeidsbelastning, særleg i haust og i vinter, seier Linde. – Vi syns situasjonen er veldig alvorleg og har hatt utlysingar i heile Norden. Men når vi ikkje får tak i gynekologar, så kan vi ikkje knipse, seier Albrechtsen. Leiinga har heller ikkje klart å rekruttere seksjonsoverlege til avdelinga.

2oppdatere

– Vi håper at de som forhåndsdømte i sosiale medier, har fått en lærepenge, sier John Christian Elden. Fredag falt dommen fra Gulating lagmannsrett i den mye omtalte gruppevoldtektssaken i Bergen. Tre menn på 24, 25 og 27 var tiltalt for å ha slått, bundet fast og voldtatt en kvinne i 20-årene etter en fest i januar 2021. Samtlige nektet skyld. I tingretten ble de to yngste dømt, mens 27-åringen ble frifunnet. Aktor Are Nygård Bergh ba om følgende fengselsstraff i ankesaken: Fredag ble alle tre frifunnet. 24-åringen må imidlertid sone elleve måneder i fengsel for grov seksuell omgang med en mindreårig jente, en dom som er avsagt i en annen sak. Han og 25-åringen er frifunnet under dissens i gruppevoldtektssaken og er dømt til å betale erstatning. – Vi må lese dommen grundig og vurdere om det er grunnlag for å anke den, sier aktor Bergh. Skyldspørsmålet i saken er imidlertid avgjort. – Vi håper at de som forhåndsdømte i sosiale medier, har fått en lærepenge om å vente til domstolene behandler saken og alt av fakta er kommet frem, skriver John Christian Elden i en SMS til BT. Han er forsvarer for 24-åringen. Advokat Maria Hessen Jacobsen representerer 25-åringen i saken. – Klienten min er veldig lettet i dag. Han synes det er vanskelig å ta innover seg det han har stått i, sier hun. Advokat Erik Johan Mjelde representerer 27-åringen. Han beskriver avgjørelsen som en enorm lettelse for mannen. – Han kan forhåpentligvis legge denne saken bak seg etter tre veldig vanskelige år, sier Mjelde. Forsvareren påpeker at 27-åringen er frifunnet av en enstemmig lagmannsrett. Han er heller ikke dømt til å betale erstatning. Dermed kan han be om erstatning for uberettiget straffeforfølgelse. – Han vil aldri bli helt ferdig med denne saken fordi navnet hans ligger ute, sier Mjelde. Kvinnen og 24-åringen i saken møttes på Tinder. Etter en fest en januarkveld i 2021 gikk de to inn på et rom. De to andre mennene skal ha kommet inn kort tid senere. Hva som skjedde videre inne på rommet, har det vært stor uenighet om. Kvinnen har gjennom to rettsrunder forklart at hun ble bundet fast på hendene med et belte, slått og voldtatt av de tre mennene. Mennene har forklart at de ble sluppet inn og at kvinnen sa «vær dominant, bind meg». De to yngste mennene tilhørte et miljø der festing og gruppesex var utbredt. Internt omtalte de denne formen for seksuell omgang som «dobling» og «tripling». I tingretten ble totalt tre overgrepssaker behandlet i samme sakskompleks. 24-åringen som er tiltalt for gruppevoldtekt, ble også dømt for grov seksuell omgang med en jente (15) i fellesskap med to andre menn. En av disse ble også dømt for sovevoldtekt av en tredje kvinne, men lagmannsretten valgte å frifinne mannen for posten om sovevoldtekt. 27-åringen har imidlertid ikke vært en del av dette miljøet. Da han ble frifunnet i tingretten, la dommerne vekt på at han kom sist inn og at han kan ha misforstått hva som egentlig fant sted på rommet. Tingrettssaken var preget av omfattende uthenging og hets på Instagram, Snapchat, Tiktok og Jodel. – Det har vært helt jævlig det siste året med hetsen, truslene og alt jeg har blitt utestengt fra. Jeg føler ikke at jeg kan være i min egen by lenger. Jeg føler at jeg må ut av Norge for å fortsette livet mitt, sa 24-åringen i retten. Også kvinnen skal ha blitt navngitt på sosiale medier. Ankeforhandlingene i Gulating ble derfor gjennomført med streng kontroll fra rettsbetjenter. I tingretten fikk mennene strafferabatt på 10 prosent for uthengingen.

2oppdatere

Oslo (BT): Følg bergenserne i Norges kamp mot Færøyene, og chat med BTs reporter på Ullevaal.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Gjennom fire uker fikk jeg innblikk i hvordan det er å jobbe på sykehjem i Bergen. Jeg oppdaget stor variasjon og flere muligheter til forbedring. Det var gjennom Bergen kommune (Ung Bergen) jeg fikk sommerjobb som aktivitets- og miljøarbeider. Jeg gjorde også annet arbeid, som rydding, vask og frokostlaging, og var med på morgenstell, dvs. ikke pleie, men skiftning av sengetøy og liknende. Etter disse fire ukene ser jeg at det er stor variasjon i hva man kan få ut av en ordinær arbeidsdag. Jeg mener vi kan gjøre eldreomsorgen bedre og triveligere – både for brukere og dem som arbeider i sektoren – med de ressursene vi allerede har. Vi kan drømme om bedre lønninger. Vi kan drømme om at de setter av mer penger til eldreomsorgen – og vi kan drømme om lett tilgjengelig arbeidskraft. Per nå er vi nødt til å forholde oss til de kortene vi allerede har på hånden. Jeg har sett folk som bare gjør det de må, og som ellers er mest opptatt av fellesskapet og samvær på kontoret med de ansatte. Jeg har sett ansatte som i stor grad legger til rette for trivsel, gode samtaler og aktivitet for både de eldre og ansatte. Jeg skal ikke påberope meg å være ekspert på eldreomsorgen etter så kort tid og i så ung alder, men jeg vil likevel dele litt av det jeg sitter igjen med etter fire ganske fine, hektiske og innholdsrike uker på sykehjemmet. De første dagene var tunge. Jeg hadde i forkant av jobben vært på infomøte der vi fikk instrukser om hva som var greit og ikke greit når man var på jobb. Privat mobil skulle være i bagen. Bordet skulle ikke ryddes av før alle var ferdig å spise. Beboerne skulle bli sett og hørt, her var respekt et viktig nøkkelord. Det overrasket meg derfor å se hvordan flere ansatte ikke overholdt disse reglene. Hvordan tiden etter stell på morgenen ofte ble brukt inne på kontoret med oppmerksomheten klistret i mobilen i stedet for ute rundt frokostbordet med de eldre. Det er ikke mye innsats som skal til for å gjøre omgivelsene litt triveligere. Det kan være små ting som å sørge for batterier i lysestakene på bordene. Eller ta beboerne med når man henter aviser om morgenen. Kluter og håndklær kan brettes i fellesareal med beboerne, akkurat som man parer sokker hjemme i stuen. Mange arbeidsoppgaver (for det er mange) kan beboere være med på. Alle liker å føle at de gjør noe nyttig. Selv om det var hektisk, hadde hver arbeidsdag også rom for at de ansatte kunne involvere seg sosialt i samtaler og ulike aktiviteter. Jeg ble kjent med flere hyggelige ansatte og beboere med mye å fortelle. Jeg lurte på hvordan beboerne jeg snakket med, opplevde det å bo på sykehjem. Følte de seg ivaretatt, hørt og sett? Var de fornøyd med aktivitetene på huset? Jeg fikk inntrykk av at flere ikke visste om aktivitetstilbud som bingo, sangstunder, sittetrim og gudstjenester. Som tre ansatte i Ung Bergen, arrangerte mine to kollegaer og jeg bingo, sang og sittetrim flere ganger, gjerne etter lunsj, da det var rolig på avdelingene. Det er cirka 30 beboere i en etasje. Siden det sjelden var aktiviteter på huset, ville vi ha med flest mulig. Det tar tid å forflytte hjelpetrengende beboere, og vi var avhengig av hjelp fra de ansatte. I disse situasjonene skulle jeg ønske at flere ansatte hadde tatt initiativ til å informere og hjelpe å følge, da det i dette tidsrommet skal være fullt mulig. Med mer engasjement og planlegging kunne flere beboere deltatt. Sangstundene var ekstra koselige. Her var «Jenter fra Bergen» en slager, og flere av de eldre sang for full hals. Det tok ikke lang tid før sang-vokabularet mitt var utvidet med nye (gamle) sanger jeg ikke hadde hørt tidligere. Flere eldre livnet til i disse stundene. Det var veldig fint å være med på. Alt i alt har det vært både interessant og berikende å jobbe med eldre. Selv om det er moderne tider, innehar de livsvisdom jeg ikke finner ved å google. Min erfaring etter fire uker er at det er lettere å trives som ansatt når de andre ansatte er engasjerte i jobben og er sosiale sammen med beboerne og andre ansatte ute i fellesarealene. God stemning og god arbeidsmoral smitter. Jeg erfarte også at på de skiftene der flere ansatte brukte privat mobil og gikk inn på kontoret så kjapt muligheten bød seg, ble det mindre trivsel. Jeg opplevde at beboerne gjerne trenger noen andre som tar initiativ til samtaler. Ved måltidene har de ansatte en unik anledning til å dra i gang hyggelig prat. Det ville vært fint om Bergen kommune ville koste på seg å ansette noen i deltidsstillinger for aktivitets- og miljøarbeidere, gjerne ungdom på min alder. Det er vinn-vinn for beboere, ansatte og unge som meg, som får muligheten til en så givende jobb. Dette er siste stopp for beboerne. Vi må vise respekt og se på det som en flott mulighet å få ta del i disse menneskenes liv. De har gjort en stor innsats på jobb og hjemme og fortjener verdighet i siste del av livet.

2oppdatere

Tirsdag morgen var Ove Forstrønen anklaget for økonomisk utroskap på cirka fire millioner kroner. På ettermiddagen var beløpet halvert. Aktor Sigurd Åsnes Granli holdt tirsdag sitt sluttinnlegg i rettssaken mot Ove Forstrønen. Forretningsmannen er tiltalt for grov økonomisk utroskap mot Nautnes Fiskevær AS og Rema 1000-butikken i Sartorparken. Han nekter straffskyld. Han var tiltalt for å ha tappet selskapene for cirka fire millioner kroner. Pengene skulle ha blitt utbetalt til personer nær ham. Selv hevder Forstrønen at dette var lønn for utført arbeid. Det samme mener personene som mottok pengene. Tirsdag sa aktor Granli seg langt på vei enig i dette. Anklager redusert Han mente det var utført arbeid for store deler av pengene. Dermed ble anklagene mot Forstrønen redusert. Da dagen startet i rettssalen, måtte han svare for grov økonomisk utroskap av rundt fire millioner kroner. Da retten var hevet, var beløpet nedjustert til halvparten. Ove Forstrønen ønsker ikke å kommentere saken overfor BT. – Skulle aldri vært utsatt for dette De to som mottok lønn, var tiltalt for grov uaktsom hvitvasking. Aktor mener nå at de altså arbeidet for store deler av pengene. Han ba om at de frifinnes. Erik Ulvesæter forsvarer den ene av de to. – Min klient skulle ikke ha vært utsatt for dette. Det er spesielt å stå på dag ti i retten og få høre dette. Det skulle aldri ha vært tatt ut tiltale, sa Ulvesæter. Når beløpet som skal ha blitt hvitvasket, blir redusert, får det også betydning for bevisvurderingen av om penger er blitt hvitvasket. Det opplyste Granli i retten. – Er dette pinlig for påtalemyndigheten? – Det ønsker jeg ikke å kommentere, svarte Granli. Han beskrev lønnsutbetalingene som lite oversiktlige. I retten sa han at det blant annet manglet timelister. Politiet kritiserte statsadvokaten Der ble det også avdekket en konflikt mellom politiets påtaleansvarlige jurist og statsadvokaten i fjor sommer. Den handlet om saken mot de to personene som står nær Forstrønen, skulle etterforskes eller ikke. Politiadvokaten sa nei, mens statsadvokaten mente det motsatte. I retten ble det opplyst at politiadvokaten skrev til statsadvokaten at han fant det uheldig at statsadvokaten la beslag på politiets ressurser. – Det er riktig at det var ulike vurderinger, sier Granli. Dømt for to år siden Granli ble ikke ferdig med sin prosedyre tirsdag og fortsetter onsdag. Da blir utnytting av to utenlandske arbeidere tema. For to år siden ble Forstrønen dømt til 60 dagers fengsel for å ha utnyttet en utenlandsk arbeidstaker. Nå er han altså tiltalt for å ha underbetalt to latviske menn for minst 1,4 millioner kroner. Han er tiltalt for brudd på allmenngjøringsloven. De var begge «i en særlig sårbar sosial situasjon og ble vesentlig utnyttet», heter det. Onsdag er siste dag i rettssaken. Det blir også sluttinnlegg fra forsvarere og bistandsadvokat. – Ikke uvanlig Rudolf Christoffersen var statsadvokaten som tok ut tiltale og hadde korrespondanse med politiadvokaten i fjor sommer. Han skriver til BT at det er ikke uvanlig at det noen ganger er ulike syn på bevisene i straffesaker mellom politiet og statsadvokaten. «Da jeg ikke har jobbet med denne saken siden i fjor sommer, er det ikke naturlig for meg å ha noen kommentar til saken», skriver han til BT. Politiadvokaten har sluttet i politiet og har ingen kommentar.

2oppdatere

Tyven fikk panikk da alarmen gikk, og la igjen alt utstyret sitt. Mandag klokken 04.29 gikk innbruddsalarmen i Bergen Sportsskytterklubbs lokaler på Gyldenpris. – Alarmselskapet ringte meg. Jeg hev meg i bilen og kjørte til anlegget. Der sto politiet i fullt innsatsutstyr. De tok seg inn og meldte at det ikke var noen i bygget, sier lederen for klubben, Christer Kolltveit. Kolltveit og politiet undersøkte området og fant tydelige tegn på innbrudd. – Personen har mest sannsynlig brutt seg inn gjennom en nødutgang. Der er låsen brutt opp. Ifølge overvåkingsopptak som BT har sett, brøt personen seg deretter inn i verktøyboden deres og tok verktøyet. Så brøt vedkommende seg inn på et kontor. Kontoret er det eneste rommet i bygget som oppbevarer våpen og ammunisjon. Det er også det eneste rommet som er sikret med alarm. Kolltveit tror gjerningsmannen var ute etter å stjele våpen og ammunisjon. – To minutter etter at alarmen gikk, sprang han alt han kunne for å komme seg ut. Ingen våpen ble stjålet under innbruddet. – Det er tegn på litt panikk. For å komme seg ut, rømte innbruddstyven gjennom en kloakktunnel. På overvåkingsopptakene får man først øye på gjerningspersonen klokken 03.30. Personen har altså oppholdt seg i lokalet i minst en time før alarmen gikk av. – Det vi jobber med nå er å finne ut av når han faktisk kom seg inn. Vi har ikke direkte overvåking av alle inngangene. Videre ser man at gjerningspersonen snudde kameraet som overvåker kontoret klokken 03.53. Etter at vedkommende brøt seg inn i kontoret, kuttet de talestyreren på alarmen. – Personen trodde kanskje det var selve alarmen. Det er kanskje snakk om noen som har planlagt dette. – Uten at jeg kan påstå det, virker det som at personen har vært her før og er klar over hvor tingene våre er. Vi har et ganske stort område, og personen virker ganske målbevisst på overvåkingsopptakene. Kolltveit håper ikke innbruddstyven er en kjenning av klubben. – Det hadde vært ufattelig trist. Klubben har i dag 230 medlemmer. I tillegg holder de ulike kurs og arrangementer for folk utenom. Men klubben har forsøkt å holde lokalet mest mulig skjult. Ved flere anledninger har de opplevd det de anser som innbruddsforsøk, ifølge Kolltveit. – Vi kommer til å gå gjennom alle rutinene våre nå, i forhold til blant annet låsing og overvåking, og se hva vi kan forbedre, sier han videre. Klubben venter nå på at etterforskere skal undersøke saken videre. Politiet bekreftet til BT tidlig mandag morgen at det hadde vært personer inne i lokalet. Operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad sa de innledningsvis var redde for at våpen hadde blitt stjålet. – Vi kunne ikke se at noen våpen var tatt. Men de ansatte får gå gjennom bygget når de kommer på jobb, så får de kontakte oss hvis de ser at noe annet er stjålet, sa Tepstad.