Datasets:

thusken

/

bt-user-needs-2024

like 0

2oppdatere

Men politiet har fortsatt ingen mistenkte etter at det ble skutt mot politistasjonen. – Vi vet ikke nøyaktig når dette har skjedd. Vi går gjennom tips og videoopptak. Det er et nitid puslespill akkurat nå, sier politijurist Jørgen Henriksen fredag formiddag. Krimteknikere og Kripos, som bistår i etterforskningen, jobber fortsatt på stedet. – Vi har funnet fem kulehull så langt. Vi har flere hypoteser, om at det er en én, men også flere gjerningspersoner. Vi undersøker også om det har vært én hendelse eller flere, sier Henriksen. BT har tidligere skrevet at det skal ha blitt hørt fire smell onsdag kveld. Fordi det ikke er overvåkingskamera på politistasjonen, har politiet bedt om video og tips fra forbipasserende. Politiet etterforsker med utgangspunkt i at skuddene kom mellom klokken 19 onsdag kveld og 00.30 torsdag, ifølge Henriksen. – Vet dere hva slags våpen som ble brukt? – Vi har en formening, basert på Kripos sine undersøkelser. Vi går ikke ut med det ennå, sier Henriksen. Han sier politiet også holder åpent at det kan ha blitt brukt flere ulike våpen. – Dette er 9 mm pistol Roald Carlsen er styreleder i Åsane Jeger og Fiskerforening. Han har sett på BTs bilder, og er rimelig overbevist om hvilken våpentype som er brukt. – Dette er 9 millimeter pistol, mest sannsynlig, sier Carlsen. – Det baserer jeg på at jeg er gammel offiser, og at jeg skyter ukentlig med pistol, sier han. Politistasjonen i Åsane er stengt på ubestemt tid. Kulehullene ble oppdaget først klokken 09.49 torsdag formiddag, fordi stasjonen er stengt på torsdager. – Politiet har undersøkt hullene, og mener at de skyldes skudd. Det er også funnet flere prosjektiler inne på stasjonen, skrev operasjonsleder Stein Rune Halleraker i Vest politidistrikt i en pressemelding. – Det har sannsynligvis ikke vært folk i bygget da det skjedde. Ingen personer er skadet, melder politiet.

2oppdatere

Se BT-lesernes egen snømålinger. Onsdag ettermiddag spurte BT hvor leserne målte flest centimeter snø i Bergen og Vestland. Foreløpig er flest centimeter nysnø målt i Øygarden grytidlig torsdag morgen: 38 centimeter. – Dette var i går morges, det er sikkert mye mer nå, sier Paul Fristad. Fristad mener å huske at det var mye snø i 2009 også, da kjøpte han seg brøytebil. BTs journalist lurer på om han kan gjøre en ny måling torsdag kveld. – Klart det. Jeg må bare se om jeg klarer å komme meg inn på gårdsplassen her, det er så mye snø, ler Fristad. Like før klokken 19 tikker det inn nytt bilde og ny måling. – Det blåser på Spjeld, snødybden har minket, oppdaterer Fristad. Den nye målingen viser under 35 centimeter snø. Måler du mer nysnø hos deg? Finn frem linjalen eller tommestokken, mål snøen og send ditt bilde til [email protected].

2oppdatere

Både politiet og de involverte selskapene reagerer kraftig på lastebilens forbikjøring. Tobarnspappa Andre Dyrøy var på vei til Leos lekeland med familien for å feire datterens syvårsdag. På vei ned Kokstadvegen merket han at en stor lastebil kom nærmere og nærmere. Midt i en lang, slak høyresving – og rett før et fotgjengerfelt – bestemte lastebilsjåføren seg for å kjøre forbi. Idet han passerte fotgjengerfeltet, kom en mørk, grå personbil imot. – Vi tenkte at her kom det til å smelle, men på en eller annen måte klarte han å smette seg inn foran oss. Det var en veldig skremmende situasjon, sier Dyrøy. Ringte rett til politiet Familiefaren forteller at lastebilen økte farten ytterligere etter å ha kjørt forbi dem. De bestemte seg for å gjøre det samme, tross at føret var slapsete. Da de hadde fått registrert bilnummeret, svingte de inn på en parkeringsplass og ringte politiet. Første gangen kom de ikke gjennom. Heller ikke på andre. Deretter ringte de 112. – De noterte registreringsnummeret og sa de skulle se på det. Vi sa også at vi kunne sende dem videoen om de ønsket det, men vi hørte ikke noe fra dem. Det virker ikke som det ble gjort noe, sier Dyrøy, som deretter sendte videoen til BT. Hendelsen skjedde i 12-tiden lørdag formiddag. På det tidspunktet var Bergen dekket av snø. Dyrøy forteller at han lå noe under fartsgrensen. – Det var 50-sone. Jeg tipper vi lå i rundt 45. Politiet: – Førerkortbeslag Søndag formiddag sendte BT videoen til operasjonsleder Steinar Hausvik i Vest politidistrikt for å få en kommentar. Han bekrefter at de mottok en henvendelse fra Dyrøy lørdag, men at de på det tidspunktet ikke hadde ressurser til å følge den opp. Etter å ha sett videoen, sier han følgende: – Den var ikke pen, for å si det mildt. Denne skal vi ta tak i videre. Her skal vi klare å finne ut mer om fører. Dette er, slik jeg ser det, et soleklart førerkortbeslag, sier Hausvik. Han peker på flere forhold som gjør forbikjøringen ekstra alvorlig: – Det er en guds lykke at det ikke gikk verre. Det kan se ut som at god reaksjon fra bilen som kom mot, og at det lå et busstopp der, er årsaken til at det ikke gikk verre. – Det sitter i fortsatt Andre Dyrøy er glad for at politiet er så tydelige på at de vil følge opp saken. – Vurderingen til sjåføren var hårreisende. I verste fall kunne det gått noen på overgangsfeltet da han kjørte forbi. Det var også slaps og glatt enkelte steder. – Jeg skjønner egentlig ikke hvordan den klarte å komme seg inn foran vår bil, sier Dyrøy. Han og familien kom seg til slutt på Leos lekeland, men én dag etter hendelsen merker han den på kroppen. – Det som skjedde, sitter fortsatt i. Det er så overraskende at sjåføren valgte å ta en så stor risiko på egne og andres vegne. Vil snakke med sjåføren Det var en sjåfør hos transportfirmaet Nor-log som kjørte den aktuelle lastebilen, på vegne av Coop. – Coop forventer at våre innleide transportører følger trafikkreglene, overholder fartsgrenser og generelt viser hensyn til andre trafikanter. Dette er totalt uakseptabel atferd, og vi kommer til å følge opp hendelsen med vår leverandør, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Coop. Konsernsjef i Nor-log Gruppen, Lars Arne Brøttem, har også fått se videoen. – Dette er helt uakseptabel atferd i trafikken, og overhodet ikke i tråd med hvordan våre sjåfører skal opptre, sier Brøttem. – Hvordan vil dere følge opp saken? – Vi kommer til å følge opp dette internt, og ha en dialog med den aktuelle sjåføren. – Vil kjøringen få konsekvenser for føreren? – Det kan jeg ikke gå inn på. Dette vil bli håndtert som en personalsak, sier Brøttem.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi må løse de store samfunnsflokene, ikke bli hengende i en myr med fokus på å finne fem feil. Det fortjener Bergen. Bergens Tidendes politiske redaktør, Eirin Eikefjord, vil gjerne putte Bergen Høyre i skammekroken i sin kommentar tirsdag 4. juni. Selv om byrådet også har gjort noen feil og tatt ansvar for det, mener jeg derimot at vi ikke har noe å skamme oss over. Detaljfokuseringen og opphenget i formaliteter er ikke det som mobiliserer velgere for å dra til stemmeurnene. Når mediene henger seg opp i detaljer, så tåkelegger det de store, viktige sakene som angår innbyggerne og som gjør at vi klarer å levere gode tjenester. Byrådet forsto tidlig at det var en stor ryddejobb som måtte gjøres etter valget, og at Bergen kommune er milevis unna å være rustet for fremtiden med mindre inntekter og stadig flere eldre. Vi har allerede levert mye på veldig mange områder. Faktisk leverte byrådet på så mye av 100-dagersplanen, at når BT gravde i resultatene, så endte avisen opp med å ikke skrive om det. Det er tydeligvis kjedelig og har lite nyhetsverdi når vi faktisk gjør det vi har sagt vi skal gjøre. Høyre lovte blant annet å redusere eiendomsskatten allerede i 2024-budsjettet, la private regulere flere boliger, si ja til barneteater på Fløyen og andre gode initiativer fra frivillighet og kultur, samt forenkle og fjerne særkrav i søknadsprosessen for tilskuddsmottakere. Alt dette, og mye mer, har vi allerede fått til på kort tid. Byrådet er opptatt av de lange linjene. Vi mener at det må en stor omstilling til i vår kommune, i likhet med alle andre kommuner i Norge, dersom vi skal være rustet til å takle fremtiden og samtidig gi en verdig eldreomsorg og en god skole med læring i fokus. Det er dette vi savner i debatten, og som vi så gjerne skulle sett flere journalister og politikere forsøke å hente frem: De lange linjene, de faktiske utfordringene vi står overfor, og hvordan vi best kan løse dem. Så hva er det dette byrådet faktisk gjør for å ruste Bergen for fremtiden? Her kommer fem eksempler som mediene mener ikke har nyhetsverdi: 1. Byrådet har snudd byutviklingstrenden Gode intensjoner har gjort at Bergen har stått i stampe i byutviklingen. Saksbehandlingstiden og urealistiske krav har ført til stor frustrasjon i en allerede skadelidende bryggebransje, samtidig som man ser at folk i større grad har bosatt seg i omegnskommunene fremfor i Bergen. Denne trenden er vi i ferd med å snu. Vi er på ingen måte i mål, men allerede nå har vi fått ned saksbehandlingstiden, snudd flere klagesaker og lyttet til tiltakshaveres frustrasjon og behov. Vi sier rett og slett mer «JA!». Med ny kommuneplanens arealdel (KPA) på plass vil det også bli mindre behov for å «snu» saker. 2. Byrådet rydder, prioriterer og effektiviserer Visste du at Bergen kommune styres av 133 planer som bystyret har vedtatt?  Vi binder opp store ressurser i både å følge planene opp og å rapportere på dem, og planene henger ikke sammen med budsjettene. Byrådet har laget en ny planstrategi, som snart kommer ut på høring, hvor jeg allerede nå kan avsløre hovedprinsippet: Planvolumet MÅ ned. Og planene må faktisk henge sammen med og bygge på kommuneplanens nye samfunns- og arealdel (KPS og KPA). 3. Byrådet har startet en massiv omstillingsprosess Fremtiden vil bestå av betydelig mange flere eldre enn nå, og balansen mellom barn, eldre og folk i arbeidsfør alder vil skifte betraktelig. Skal kommunen faktisk være rustet til å gi fremtidens innbyggere de tjenestene de har krav på, så må vi starte allerede nå. Derfor har vi påbegynt en oppgavegjennomgang for å kunne gjøre mye skarpere prioriteringer av hvilke oppgaver som kan tas bort eller skaleres ned. Samtidig ønsker vi å se på organiseringen av kommunen. Det er ikke bærekraftig med etater som bare består av ti personer, når en etat krever en direktør, en økonomi- og en HR-ansvarlig og gjerne noen som jobber med kommunikasjon. Arbeidet etatene gjør er viktig, men det nedprioriteres ikke selv om vi organiserer oss smartere, også når etaten heter Klimaetaten eller Byarkitekten. 4. Byrådet arbeider med en ny KPS og KPA - kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Til tross for kjedelige navn, er det dette som er planene over alle planene og som betyr noe for hvordan vi fremover klarer å skape levende lokalsamfunn, forebygge ensomhet, ivareta sosial infrastruktur i større transformasjonsområder, og mye annet. Byrådet har satt opp en tidsplan som er rekordkjapp. Forrige gang tok hele prosessen syv år – vi ønsker å komme i mål allerede i inneværende fireårsperiode. Første del av KPS sendes ut på høring allerede før sommeren. 5. Byrådet tar sykefraværet på alvor Noe skjedde etter korona, og vi merker fremdeles etterdønningene. Sykefraværet normaliserer seg ikke slik som forventet, og folk er rett og slett mer slitne enn før. I Bergen kommune koster sykefraværet godt over én milliard kroner årlig, i tillegg til at sykefraværet gir rekordhøye vikarutgifter. Allerede i første budsjett prioriterte byrådet et nærværsprosjekt, som også BT har skrevet om, hvor en prosjektleder reiser rundt på arbeidsplasser i kommunen som har særlig behov for å beholde folk på jobb. Arbeidet er i full gang, og det vil nok ta tid før vi ser resultatene, men dette er en del av de lange linjene vi har jobbet med fra dag en. Disse fem punktene som vi står helhjertet bak og mener er viktige, er det likevel stor politisk uenighet om. Vi vet eksempelvis at andre partier er redd for at en KPS og KPA på «fast track» kan gjøre hastverk til lastverk. At det å si «JA!» i byutviklingspolitikken vil kunne bygge ned mer natur, og at ved å nedskalere planvolumet så vil bystyrets muligheter til å påvirke kommunen kunne bli mindre. Dette er eksempler på debattene vi savner. Vi ønsker at flere engasjerer seg i de store debattene som betyr noe for fremtiden for alle bergensere. Med den tiden vi står i nå, med utfordrende økonomi, en voksende eldrebefolkning, økende psykiske problemer for unge og store kunnskapshull hos skolebarn etter korona, trenger vi å få et godt diskusjonsklima for å løse de store samfunnsflokene, ikke bli hengende i en myr med fokus på finn fem feil. Det fortjener Bergen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Utad hylles det nye verktøyet. Internt er det bråk. – Man bruker store penger på noe man ikke vet om funker. Et nytt verktøy rulles ut blant psykologer på Vestlandet. Det er Førde-selskapet Norse Feedback AS som står bak. De har vunnet flere priser, og fått mange titalls offentlige millioner til utvikling. Nylig valgte Helse vest å inngå en kontrakt på inntil 20 millioner kroner med Norse Feedback. Den gir helseforetakene i Vestland og Rogaland rett til å bruke verktøyet. Men blant dem som skal jobbe med det, er jubelen langt fra unison. Det har vært «lokal motstand», frykt for forsinkelser og «sterke røster» blant de ansatte, viser interne dokumenter BT har fått innsyn i. – Vi er opplært i å være selvstendige. Fagpersonen i meg steiler når noen sier du må bruke dette på alle pasienter, sier psykolog­spesialist Silje Eilertsen. – Mange har reagert Hun er en av fire psykolog­tillitsvalgte i Vestland og Rogaland som har sendt et felles brev til Helse vest med flere spørsmål om innføringen av verktøyet. – Det er mange som har reagert, sier Eilertsen. Norse sitt tilbakemeldings­verktøy innebærer at pasientene fyller ut et digitalt skjema før de kommer til timen. Skjemaet er dynamisk. Pasienter skal slippe å bruke tid på spørsmål som ikke er relevante for dem. Slik skal behandlingen bli mer målrettet og effektiv. Flere bruker det ikke I fjor ble verktøyet rullet ut i deler av Helse Bergen. Helse vest ønsker at det skal brukes så mye som mulig. Men selv om flere behandlere er fornøyde med Norse, er det ikke alle som bruker det, ifølge Bjarte Bruntveit. Han er tillitsvalgt i Helse Bergen, og signerte på brevet til Helse vest. Klinikk for fire dagers tvangs- og angstbehandling er blant dem som sier nei. De har fått innvilget unntak, ifølge fagansvarlig Bjarne Hansen. – Vi har allerede et behandlings­system med tilbakemeldings­funksjon, som Norse ville krasjet med. Å innføre det nå, før vi har dokumentasjon som viser noen tilleggseffekt, ville blitt rart, sier Hansen. Ut mot pengebruk Norse-modellen ble utviklet av ansatte i Helse Førde, og kommersialisert gjennom opprettelsen av Norse Feedback AS i 2018. Flere helseforetak er blant dem som har bidratt med utviklingsmidler. Totalt er det startet opp forsknings- og innovasjons­prosjekter for over 60 millioner kroner til ulike applikasjoner av Norse Feedback. Det skrev Ola Jøsendal, nylig avgått leder for Helse vests styringsgruppe for innføringen av verktøyet, i svarbrevet til de tillitsvalgte. I tillegg kommer pengene Helse vest og andre bruker for å kjøpe inn og drifte verktøyet. – Jeg tror det er mye ved Norse som er bra. Men jeg reagerer på at man bruker så mye tid og penger på det før man vet hvor godt det fungerer. Vi har verktøy som er gratis og enkle å bruke, som måler det samme, sier Silje Eilertsen. – Pasientsentrert og brukervennlig I brevet spurte de tillitsvalgte hvorfor man ikke valgte et gratisverktøy, når flere helseforetak «har store økonomiske utfordringer». Jøsendal fremhevet at Norse er annerledes enn andre verktøy. Ifølge Joachim Vie, daglig leder i Norse Feedback, er verktøyet deres brukervennlig og tilpasset den enkelte. – De gamle instrumentene er ofte kategoriske, statiske og lite anvendelige, skriver han til BT. Vie oppgir at Norse brukes i rundt 50 norske kommuner, Helse vest, Helse Midt-Norge, de fleste student­helsetjenester og av noen private helseaktører. I tillegg har selskapet aktivitet i Storbritannia og USA. – Veldig stor skala I tillegg til pengebruken, reagerer de tillitsvalgte på manglende uavhengig forskning på Norse, at de opplever å bli pålagt å bruke det, samt det de mener er mangelfull involvering. – Dette er noe som skal brukes i veldig stor skala, på tusenvis av pasienter. Grunnlaget er ikke så sterkt som det pleier å være når vi innfører nye verktøy, sier Eilertsen. Hun sier at den tillitsvalgte og verneombudet som var involvert, kom fra somatisk helsevesen. – Jeg kan ikke se for meg at kirurgene hadde godtatt at jeg bestemte hvilken skalpell de skulle bruke, sier psykolog­spesialisten. Helse vest: – Fikk det demonstrert Fagforeningene kan selv velge hvem som deltar i møter og prosjekter, skriver Geir Granerud i en e-post til BT. Han har vært prosjektleder og er nå styrings­gruppe­leder for Norse-innføringen i Helse vest. Granerud skriver at behandlere fikk presentert og demonstrert Norse før innføringen. Han opplyser at han anser «det som ikke relevant å stille til intervju». De tillitsvalgte har ikke sendt nye spørsmål etter forgjenger Jøsendals svarbrev, og Granerud ser derfor «ikke grunner for ytterligere utdypninger», skrev han først til BT. Da vi spurte Helse vest om andre ville stille til intervju, fikk vi via kommunikasjons­direktøren skriftlige svar fra Granerud. – Ikke krav om uavhengig forskning Han skriver at Norse er bra fordi det kartlegger brukeres behov og kan brukes til å planlegge og måle effekt av tiltak. Ifølge dokumentene BT har fått innsyn i, regner Helse vest med at Norse ikke bare vil koste dem penger. Hvis ansatte bruker mindre tid på kartlegging, kan de rekke å behandle flere. Og mer behandling gir mer penger fra staten. Granerud skriver at det er for tidlig å si noe bestemt om overordnede gevinster av Norse-bruken. – Hvorfor er det viktig at Norse brukes på alle pasienter? – Det er viktig, blant annet, for å få riktig og dekkende informasjon å styre og planlegge etter, svarer Granerud. Han skriver at det ikke er krav til avsluttet, uavhengig forskning for å bruke et verktøy som Norse, men at det pågår slik forskning. – Helse Vest sin strategi er å bredde og kommersialisere innovasjoner som er utviklet i regionen. Norse er et godt eksempel på dette. «Sterke røster» Av Helse vests interne rapporter og møtereferater kommer det frem at flere ansatte har vært skeptiske til Norse-innføringen. Der skrev man blant annet at lokal motstand kunne skape forsinkelser, og at prosjekt­tretthet gjorde det viktig å jobbe med motivasjon. Ved et distrikts­psykiatrisk senter i Helse Bergen var motstanden «noe mer gjennomgående», med «enkelte sterke røster», ifølge dokumentene. Granerud svarer slik på hvordan innføringen har gått: – Innføringen av Norse Feedback går etter planen vi har nå. Vi gjør oss alltid erfaringer når vi innfører og videreutvikler verktøy – og tar det med oss som læring i videre arbeid. Det er ikke uvanlig. Kr 3,44 pr. skjema Helse vest IKT hemmeligholdt først beløpene i kontrakten med Norse Feedback, men snudde og ga innsyn etter at BT klaget til Helse- og omsorgs­departementet. Avtalen gir Helse vest rett til å bruke verktøyet i tre år, med en opsjon på to år til. Lisenskostnader utgjør mesteparten av de inntil 20 millionene helseforetaket skal betale. Ellers tar Norse Feedback mellom 850 og 1300 kroner timen for installasjon og opplæring. Og Helse vest betaler to kroner pr. pasient-SMS med lenke til skjemaet, samt 1,44 kroner når pasienten logger seg inn med bank-ID for å fylle det ut. – Hvordan har man kommet frem til kontraktssummene med Norse? – Dette er vurderinger som gjøres før kunngjøring, og deretter resultat av forhandlinger mellom partene, basert på kunnskap om kostnadsnivået i markedet, svarer Granerud.

2oppdatere

Den kvinnelige bilførerens sertifikat er beslaglagt etter dramatisk ulykke. Nødetatene fikk klokken 15.33 fredag melding om at det hadde skjedd en trafikkulykke i nærheten av Kringlebotn skole i Fana. En bil hadde kjørt inn i tre andre biler som sto på parkeringsplassen, samt et foreldrepar med et spedbarn. Det opplyser operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt. Verst gikk det ut over moren, som er sendt til traumemottaket på Haukeland universitetssjukehus. – Hun har fått et kakk i hodet. Spedbarnet ble tilsett av helse på stedet, men det går heldigvis bra med barnet, sier Rebnord. Politiet har tatt beslag i førerkortet til en kvinnelig bilfører i 60-årene. – Hun har forklart at hun tok feil av gass og brems, sier Rebnord. Operasjonslederen sier at det ikke er mistanke om ruspåvirket kjøring.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg dikterer herved: Se denne forestillingen! Hvem: Av Morten Joachim og Line Hofoss Holm. Regi: Peer Perez Øian. Skuespillere: Eirik del Barco Soleglad, Tormod Løvold, Katrine Lunde Mackenzie, Monica Dybwad, Jonatan Filip mfl. Hva: Nytt teaterstykke Hvor: Den Nationale Scene Når: 11. oktober – 29. desember Da jeg var fotballkeeper en gang i ungdommen, oppdaget jeg at det fantes noe som het «valgte fysiske lover». Jeg kunne henge ganske lenge i luften før jeg landet, om det skulle trenges. Nå er ikke poenget å skryte av ferdigheter som enhver målvakt kjenner til, men å si at det samme gjør Eirik del Barco Soleglad når han hopper over to mennesker som ligger på scenen. Han legger inn selvvalgte fysiske lover, og henger litt lenger i luften enn strengt tatt mulig. Å utfordre fysiske lover gjør han hele veien, i DNS-oppsetningen av «Chaplin: Diktatoren». Han står gjerne i en nærmest horisontal posisjon, som bergensregnværet, og støtter seg på én hånd mens han avleverer en replikk, eller han snor seg underlig bortover gulvet til knes, som i en slags vulgær versjon av Michael Jacksons moon walk. Jeg trekker frem dette fordi mange av Soleglads (i rollen som Hynkel/Chaplin/den jødiske barbereren) prestasjoner i denne oppsetningen er rent fysiske, slik Charlie Chaplins var det. Til dette hører også små og utsøkte nyanser i mimikk, dessuten evnen til å spille ut mer realistiske scener verbalt. Alle disse oppgavene er løst med bravur og overskudd av Soleglad. Den kunstneriske besetningen teller ni skuespillere og fem statister, og samtlige gjør en god og inspirert jobb. Selv om dette på alle måter er Eirik del Barco Soleglads forestilling, har regissør Peer Perez Øian invitert alle medvirkende til gildet: Alle får være en (umistelig) del av, og bygge oppunder, leken. De er alle leverandører til denne glimrende forestillingen der det understrekes en gang for alle at ja, humor er en vei til alvor. Chaplins film «Diktatoren» (1940) var et modig og høyst uhøflig oppgjør med Hitlers regime og tankesett, og denne oppsetningen viser veien til filmen. Publikum blir kastet inn i og ut av filmscener som blir innspilt, med et stadig avbrytende «Kutt!» fra Chaplin/Soleglad. Men takene er teater, så vi sitter egentlig og ser filmen i teatret i teatret. I en scenografi som stort sett er et filmsett, men som på sømløst vis stadig omskapes til det bakteppet vi trenger å se folk i lys av, dingler klumpete og usexy nazister rundt. De marsjerer på en parodisk måte, slik at vi tenker på Disney-filmen om juleverkstedet der alle lekene taktfast durer av gårde på samlebåndet. Det er en avvæpning, selvsagt. Det hersker et dypt alvor i bunn. Gjennom Hitlers fremmarsj i Europa, og i motstanden mot Chaplins films virkeliggjøring, men også i personlige forhold, gitt Chaplins kompromissløse, kunstneriske hensyn, og i hans sårbarhet i møte med dem som av den grunn forlater ham. Det er en rett ut sagt rørende forestilling om å yte motstand mot en urimelig overmakt, og om samtidig å måtte gi tapt for en indre overmakt. At de involverte ikke bare sier «Heil!» Men «Heil på deg» og «Heil for sist», er ikke med på å ufarliggjøre Hitlers/Hynkels makt, men på å avkle den. At den lett forkledde Hitler-parodien Hynkel henger en hatt på en knagg som ikke fins, og setter seg på en stol han trodde var der, men havner på gulvet, er ikke bare hylende morsomt (for oss med sans for slapstick), det er en del av harselasen med maktpersonene. Et annet ubetalelig øyeblikk er når diktator Napaloni og diktator Hynkel krangler om hvem som skal gå først, når de møtes. Tormod Løvold som Napaloni er en vidunderlig selvhøytidelig italiensk spradebasse-diktator. Irene Waage er deilig uspiselig som sladderpresse-dronningen Hedda Hopper. Monica Dybwad som Chaplins kjæreste Paulette er både steil og øm, og leverer en inderlig versjon av sangen «Smile» fra filmen «Modern Times». Den legendariske scenen fra «Diktatoren» der diktatoren danser med jordkloden, er gripende og imponerende utført av Eirik del Barco Soleglad. I et sekund der holder han kloden og sier med et ansiktsuttrykk: «Den er min». Parodien, harselasen, karikaturen og satiren bruker overdrivelse som metode. Men det å være stormannsgal er allerede en overdrivelse. I forestillingen kommer det til uttrykk i store fakter og gester, i Hynkels rasende, kaudervelske østerriksk, men også i absurditeter som i uttalelsen: «Skyt alle brunetter!», eller når noen kan melde at de har funnet opp en gass som kan utrydde alt liv, og Hynkel synes tanken er besnærende. Regissøren har skapt en vital, morsom, alvorlig og oppriktig forestilling der jeg ikke ett sekund av de tre timene mister oppmerksomheten. Den er proppfull av uforglemmelige øyeblikk. Eirik del Barco Soleglad turnerer sitt brede repertoar, og viser seg nok en gang som en skuespiller av fremste kaliber. Skal man lage en teaterforestilling som blåser publikum av banen, må man legge seg litt over det fysiske og teatrale lover tillater. Det gjør denne.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Tidligere byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) er svært forundret over restaurantplanene på Fløyen. – Det kom overraskende på mange at Fløibanen AS selv skal drive gourmetrestauranten. Det høres rett og slett ikke ut som en god idé, sier Bakke. – Sansene skal vekkes 1. januar 2023 stengte Fløyen Folkerestaurant for oppussing. Planen var da å bruke 100 millioner kroner på arbeidet med å ruste opp bygget som ble reist i 1925. Fløirestauranten, i ny drakt, skal åpne til påske i år – med Brasseriet, Peisestuen Loungebar, Toppfløyen Selskapslokale og to salonger. 4. oktober åpner i tillegg Schou, som blir en «fine dining»-restaurant med 30 plasser. I et prospekt i forbindelse med Bergen sjømatfestival i februar, heter det: «På Schou serverer vi en 10-retters sansemeny med råvarer fra fjell og fjord. Her nyter man en helaften mens man betrakter genuin kokkekunst og utsikten over Bergen by. Alle sansene skal vekkes til live i løpet av kvelden.» Daglig leder ved restauranten, Christina Bollmann, sa til BA i høst at det hadde vært kjekt om de fikk en stjerne i Michelin-guiden. – Vi vil drive Schou på det nivået. Det må vi kunne si. Der vil vi levere det beste vi har, sa hun til avisen. Det er dette MDG reagerer på. Derfor sendte representantene Eline Haakestad og Thor Haakon Bakke et skriftlig spørsmål til finansbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H): «Bør Bergen kommune være involvert i driften av gourmetrestauranter som er i konkurranse med andre restauranter i Bergen?» – Høyere standard Bakteppet er at Bergen kommune eier 47 prosent av aksjene i Fløibanen AS, som gjør dem til selskapets største eier. Det er Fløibanen AS som eier og drifter restauranten. Daglig leder for Fløibanen AS, Anita Nybø, presiserer overfor BT at huset skal romme mye mer enn en gourmetrestaurant. – Hjertet i bygget er det folkelige brasseriet vårt. Av totalt 340 stoler blir 30 stoler et tilbud med råvarer av noe høyere kvalitet, sier hun. Fløirestauranten er et datterselskap som skal betale husleie til Fløibanen, og derfor står på egne ben, legger Nybø til. – Investeringen som Fløibanen har tatt, må forsvares med bærekraftig økonomisk drift fra Fløirestauranten. Dette vil komme frem i regnskapene. – Brukt mye penger I kommunens eierskapsmelding heter det: «Fløibanen AS (Fløibanen) skal i henhold til selskapets vedtekter ha som formål drift av elektrisk bane til Fløyen, og deltakelse i tilknyttet virksomhet som kan øke banens trafikk.» MDG mener dette ikke er forenlig med å drive en gourmetrestaurant på toppen – at fokuset fremdeles må være på å drive folkerestaurant. Bakke mener, ikke minst, at det er klart konkurransevridende i forhold til de få andre aktørene i «fine dining»-segmentet. – Fløibanen AS burde selvsagt ha leid ut lokalene til andre. Nå har de åpenbart brukt mye penger allerede, på nyansatte og investeringer, påpeker Bakke. Han frykter at et eventuelt underskudd på «fine dining»-restauranten vil bli subsidiert av driften ellers på Fløyen. – Da blir det utbetalt et mindre utbytte til Bergen kommune. Som vil gå utover andre gode formål i byen, sier Bakke. «Rigget som en pengemaskin» MDG får støtte fra Christopher Haatuft, som driver Lysverket, byens eneste Michelin-restaurant. – Vi var mange i bransjen som ble både overrasket og skuffet da restaurantdriften på Fløyen ikke ble lagt ut på anbud, sier Haatuft. Han peker på at Fløyen er rigget som en pengemaskin, der cruiseturister og andre blir sluset opp i stort tempo. Ingen andre restauranter i Bergen kan konkurrere med det, mener han. – De satser gigantisk og ambisiøst, med Bergen kommune i ryggen. Og vil selvfølgelig tjene mest mulig penger. – Jeg er i en bransje med null arbeidsledighet og historisk lave marginer. Men ingen av oss andre kan subsidiere de lave marginene i bransjen med billettinntekter fra byens største turistmagnet, slår Haatuft fast. Han ønsker ikke være en festbrems. – Vi trenger flere Michelin-restauranter i Bergen – for å skape mer matentusiasme. Men alle må konkurrere på like vilkår. – Styrker matbyen Bergen Finansbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H) sier han kan forstå bekymringen, men har ikke til hensikt å gripe inn. – Selv om vi eier 47 prosent, så verken subsidierer vi eller støtter driften på noen måte. Etter noen år uten utbytte synes jeg også det er positivt at styret nylig har signalisert at de vil igjen vil betale utbytte fra selskapet, understreker Nævdal-Bolstad. Han peker på at Fløyen og Fløibanen er en av landets viktigste turistattraksjoner, som bidrar til å trekke store mengder turister til Bergen. – Et slikt mattilbud er utvilsomt bra for næringen i sentrum, og jeg håper derfor det styrker matbyen Bergen.

2oppdatere

– Jeg liker å være skuespiller, det å kunne late som og kødde, uten regler, sier Leo Ajkic. 40-åringen fra Bosnia, som flyttet til Bergen 11 år gammel, har åpenbart mange tilhengere. Når BT følger ham inn på Bergen kino i forkant av gallapremieren på «Victoria må dø», flokker barn og unge seg om ham, og voksne ønsker selfies. Ajkic stiller opp. – Så ekte som mulig Han er programleder, musikkentreprenør, manager for Kamelen og nå skuespiller. I den bergenske familiefilmen spiller han en voksen familiefar fra Bosnia, Carl, som sliter i Nav-systemet og er i beit for penger. Plutselig spør to barn om han kan ta livet av stemoren – og han blir en erklært leiemorder. – Det å spille en slik rolle, er noe annet enn det jeg vanligvis gjør foran kamera, som er veldig realitetsorientert. Når jeg gjør serier som «Flukt» eller «Rus», kan jeg ikke fake. Alt skal være så ekte som mulig. I «Victoria må dø» kan jeg kødde, finne på ting – det er ingen regler, sier Ajkic. Han husker at drømmen som barn i Bosnia, var å bli skuespiller. – Jeg så mye film med Bruce Lee, Chuck Norris og senere Jackie Chan. Elsket kampsport og action. Og da vi spilte teater i 1. klasse, lærte jeg absolutt alle replikkene i et stykke. Nå er det nesten det motsatte, jeg leser så vidt min del av manuset. – Levde skuespillerdrømmen videre da du flyttet til Bergen? – Nei. Jeg har gjort småroller i «Helt Perfekt», «Lilyhammer» og «Rykter», men det tar så veldig mye tid. Mye venting. Så det må klaffe – for jeg har så mye annet jeg holder på med, sier Ajkic. – Spilles på fordommer Når det gjelder «Victoria må dø», minnes han en forespørsel fra castingansvarlig Alicia Eidesund og en kjapp prøvefilming i en leilighet i Oslo. – Det var veldig chill, så jeg sa ja. Det var en klar fordel at innspillingen foregikk i Bergen, for da kan jeg besøke familie og venner når jeg er over. Jeg liker også at det er en ung, kvinnelig regissør fra Bergen, for det er viktig å finne talenter utenfor Oslo, at ikke alt skjer der. – Var rollen noe du kunne kjenne deg igjen i? – Jeg spiller jo på egen dialekt. Men hverken Carl eller jeg er leiemordere. Det spilles litt på fordommer, så jeg kom med innspill – om innvandrere, fintfolk kontra mindre fint folk, overklasse mot arbeiderklasse. Slikt er det jo i virkeligheten også, mener Ajkic. Inn og ut av fengsel Han går fra det ene prosjektet til det andre. Og understreker at karrieren er veldig travel, derfor er det knapt med tid til slike gjesteroller. – Nå gjør jeg en serie for NRK, med arbeidstittel «Leo – de farlige». Her går jeg inn og ut av fengsler og institusjoner, snakker med innsatte og ansatte. Den er i stil med de tre seriene jeg laget med Pandora i Bergen, «Flukt», «Uro» og «Rus». – Var det trist da Pandora la ned virksomheten for et år siden? – Ja. Jeg jobbet jo særlig tett med Lasse Gallefoss, og vi kan fort finne på noe igjen. Bergens-tilknytningen var også viktig for meg. Nå har jeg ingenting konkret her, men vi kunne jo laget noe om Torgallmenningen eller Den blå steinen. Det ville blitt bra, tror Ajkic. Han var med i TVNorges «Kongen befaler» i fjor fordi «det så gøy ut etter mange tunge prosjekter». – Kunne du sagt ja til «Skal vi danse»? – Hvorfor ikke? Hvis dansefoten begynner å riste. Eller jeg kan være med i «Paradise Island 40+ Edition», sier han og ler. Kamelen tar mye tid Karrieren til rapperen Kamelen tar mye tid. Ajkic styrer aktivitetene og businessen. – Vi er et fint team, har et godt apparat, men det er mye jobb, sier Ajkic. Det han ikke er så glad i, er alle sakene der Kamelen er i klammeri med politiet eller andre. Som sist, i januar, da han til slutt vedtok et forelegg for å ha hengt ut en voldtektstiltalt mann. – Jeg er ikke sammen med Kamelen 24/7 og må stole på alt går bra. Det pleier å funke fint når han er fokusert, og for tiden er alt på stell. Jeg tror heller ikke politiet plager ham – og det hjelper på. – Det er vel bra for deg også? – Ja. Det er blitt mye tull. All PR kan være god PR, men vi trenger ikke alt det. Så det er fint når henvendelsene jeg får, handler om musikk. – Dere jobber profesjonelt sammen og er venner. Krevende? – Egentlig ikke. Alle gjør feil. Men nå tas jobben virkelig på alvor. Det vi ikke kan styre, er ting som skjer på det private plan. Kamelen er et eksempel på at rapen kan gi mye, det er derfor han kan investere i biler og eiendom. – Og da drypper det på manageren? – Det var et fint ord. Ja, det drypper, sier Ajkic med et stort smil.

2oppdatere

Bystyrepolitikerne krever debatt og omkamp om plasseringen av bobilparkeringen i Bergen. Torsdag skulle fremtiden til bobilparkeringen i Bergen avgjøres av byrådet. Som BT skrev tidligere i uken ønsker de at den midlertidige parkeringen ved Bergenshallen skal fortsette frem til 2026. Deretter var det aktuelt med en fast parkering på de kommunale arealene i Arna, like ved togstasjonen. På et møte tirsdag morgen stilte Aps Geir Steinar Dale spørsmål til byrådsleder Christine Meyer (H) om dette. Dale, som selv er fra Arna, kunne fortelle om et voldsomt engasjement i bydelen om bobilspørsmålet. Han reagerte også på at byrådet har bestemt seg for å avgjøre dette selv, med sine egne fullmakter. – Jeg undres over at dette ikke legges frem for politisk behandling. Saken må legges frem for bystyret. Støttet Dale Trond Tystad i Bergenslisten ga støtte til Dale. Han påpekte at bobilmiljøet er et internasjonalt samfunn, og kunne melde om en rekke henvendelser til Bergenslisten den siste tiden om parkeringsspørsmålet. – Denne saken er større enn noen av oss trodde, sa Tystad, som mente saken burde sendes til bystyret. Byrådsleder Meyer på sin side gjentok at plasseringen av bobiler var noe byrådet kunne avgjøre selv. – Det har vært et stort press for å finne plass til bobiler i Bergen. Det er en ekstremt vanskelig situasjon som vi har prøvd å finne en løsning på. Dette er området vi har funnet, og vi mener det er best egnet. Det er innenfor byrådets fullmakter. Fikk motbør Meyer fikk flere spørsmål fra de andre partiene om de ikke hadde vurdert flere steder. Dale gjentok sin protest mot at byrådet behandlet dette selv, og fikk nok en gang støtte fra Tystad som påpekte at møtet de deltok i, forretningsutvalget, var ment som en «lyttepost» for byrådet. – Da kan man med relativt lave skuldre sende saken til bystyret. La den gli stille og rolig til bystyresiden uten noe mer om og men. Meyer påpekte at byrådet uansett må forholde seg til det bystyret mente og etterlyste en votering på spørsmålet. Det ble det imidlertid ikke noe av siden også Høyres egen representant snudde. – Det er helt greit for oss å ta den til bystyret med tanke på stemningen i rommet, sa Chris Jørgen Rødland (H). Skal på befaring Dermed blir saken sendt over til utvalg for byutvikling. De kommer sannsynligvis til å dra på befaring på de aktuelle tomtene før de eventuelt fatter noe vedtak om hvor bobilene skal plasseres. Når det kommer et endelig vedtak om dette er dermed i det blå. Aps Geir Steinar Dale er imidlertid glad for at de får muligheten til å se på saken. – Det er veldig fornuftig. Han sier det er flere problemstillinger som må belyses utover at man omgjør dagens innfartsparkering til bobilparkering. – Plasseringen de har valgt er midt i byfortettingsområdet i Indre Arna. Argumentet som brukes om at bobileierne kun får åtte minutter tog til Bergen sentrum er også et argument for heller å bruke dette til byutvikling. Dale påpeker at byrådet ønsker å utvide den midlertidige parkering ved Bergenshallen til 2026. – Så det er ikke en hastesak dette.

2oppdatere

Det sier Stian Kvam, vaktleder ved 110-sentralen. Fredag kveld sporet et godstog med containere av ved Arna stasjon. Deler av toget står i tunnelen på vei østover. Det ble sendt ut nødvarsel og folk ble bedt om å holde seg inne. Brannvesenet sjekket lasten på godstogets 25 vogner, som skal ha veltet. Rykket ut fra fem stasjoner – Vi opererer etter føre var-prinsippet. Derfor sendte vi ut nødvarsel. Nå har vi undersøkt vognene og ikke funnet farlig gods. Det sier Stian Kvam til BT ved 22-tiden. Han er vaktleder ved 110-sentralen. Brannvesenet rykket ut fra fire stasjoner i Bergen, samt stasjonen på Vaksdal. Mannskapene tok seg inn i togtunnelen fra begge sider. – Det ligger veltede vogner i tunnelen, sier Kvam. Nedskalerer En halvtime tidligere uttalte politiets operasjonsleder at den umiddelbare faren var over. – Brannvesenet har nylig meldt at stoffet ikke er farlig for mennesker, sa Bjarte Rebnord. På godstoget var det et stoff som brukes til bunnsmøring av båter, ifølge Rebnord. Han sa det ikke var avdekket lekkasje så langt. Stian Kvam forteller at brannvesenet nå nedskalerer sin innsats ettersom faren er over. De kommer til å bistå Bane NOR. Det er nemlig et stort arbeid som skal gjøres for å rydde togsporet. – Har det vært et krevende arbeid? – Dette er jo vi ikke borti hver dag. Beredskapen har fungert, så vidt jeg vet, svarer han. Brannvesenet blir på stedet utover kvelden og muligens også natten. En på toget Cargoseskapet Onrail bekrefter til NRK at det var deres tog som sporet av ved Arna stasjon. Daglig leder Henning Aandahl i Onrail sier til NRK at én person bemanner slike tog. – Vi hadde én person involvert. Vedkommende er ikke alvorlig fysisk skadet etter ulykken, sier Aandahl.

0bevege_og_underholde

Eirik Krokås fra Askøy har premiere på soloshowet «Fuck Up» på Latter i Oslo en dag i mars i 2023. Han skal snakke om rusproblemene, om selvmordsbrevet og den mørke tiden. Og, ikke minst, veien ut av det. Her skal sjelen vrenges, det skal være ærlig og personlig. Men innerst inne vet han at det bare er en løgn. – Jeg fikk mye applaus etterpå. Folk kom bort: «Så godt at du har kommet ut av det». Det de ikke visste, var at jeg var midt i det. Kokainen drev fremdeles og fucket hodet mitt, forteller Krokås et godt halvår senere. 16. oktober ble han skrevet ut av A-Senteret i Oslo. Klinikken utreder og behandler folk med alvorlige rusproblemer. Tre måneder varte oppholdet – vekke fra jobb, familie og det hvite pulveret som hadde hatt hovedrollen i livet de siste årene. 32-åringen skylder mye penger til familien, venner og Skatteetaten. Men det er det minste, for Krokås kunne like godt ha gått til grunne. Så langt nede var han. – Alt jeg tjente som komiker ble brukt på kokain og gambling. Det eneste som betydde noe, var å få tak i den neste dosen, sier han når vi treffes nede på Latter på Aker Brygge. Sjefen for Stand Up Norge, Elina Krantz, blir henrykt når han kommer inn i døren. – Jeg er så glad i Eirik, vet du. Derfor har det som har skjedd vært så tøft, sier hun og gir ham en klem. Støtten og hjelpen han fikk fra Krantz og stand up-miljøet, har vært uvurderlig – og en hovedgrunn til at han nå står her, frisk og arbeidsfør. Men dette var ingen selvfølge. Elina Krantz har nulltoleranse når det kommer til narkotika. Det får alle komikerne tydelige beskjed om. Blir noen tatt i garderoben på Latter med for eksempel kokain, mister de kontrakten og blir ekskludert fra scenene der i minst et år. Det har ennå ikke skjedd. – Jeg er så imot stoff at jeg ikke kan få sagt det. Det er noe dritt. Elleve år er gått siden Krokås fikk smaken på stand up. Da bodde han fremdeles på Askøy, men hadde tatt turen til en scene i Bergen sammen med kompiser. – Der var det en komiker som ikke fikk det til. Jeg tenkte: «Det der kan jeg gjøre bedre», sier Krokås og smiler. Han sendte en e-post til Stand Up Bergen, skrev at han ønsket å prøve seg på scenen. Svaret ble ja. – Det gikk jo ikke så bra. Frykten er jo at man står på scenen, forteller en vits og ingen ler. Slik hadde jeg det mange ganger de første årene. – Hvordan føles det? – Akkurat så jævlig som du kan forestille deg. Men det noe med anerkjennelsen, bekreftelsen og oppmerksomheten komikere får når de lykkes. Den ville jeg også ha. Derfor ga jeg aldri opp. Krokås forteller om veldig kontrastfylte jobber. På store, etablerte scener er forholdene tilrettelagt, og folk betaler for å bli underholdt. Men komikerne opplever også en annen virkelighet – det å være overraskelsesunderholdningen på et firmajulebord der mange er beruset. – Da står du der, krangler om oppmerksomheten og virkelig kjenner at du lever. Mange ganger har jeg tenkt: «Hva faen er det du holder på med?» Men du står i det. I 2019 tok han flyttelasset med til hovedstaden. Det var på tide å utvide reviret, få karrieren inn i et enda større spor. – Det er vanskelig å leve av stand up i Bergen, slik sett er alt mye lettere i Oslo. Det er større apparat der, flere muligheter. Så jeg var optimist. Krantz ga ham kontrakt, og askøyværingen var plutselig i samme stall som Dagfinn Lyngbø, Kevin Vågenes, Stian Blipp og Pernille Sørensen. – Eirik kan bli så god som helst, han er kjempevittig, talentfull og arbeidsom. Og ikke minst en veldig fin fyr, sier Krantz. Men et halvt år etter landingen i Oslo, sørget pandemien for at det meste ble stengt ned. Utelivsbransjen ble rammet hardt – knapt noe var åpent. Og folk fikk beskjed om å holde seg hjemme. Dette var ikke Krokås forberedt på. Han følte han måtte kompensere. – Jeg var isolert, uten jobb. Oppmerksomheten jeg likte, ble plutselig tatt vekk. Jeg måtte finne bekreftelse et annet sted. Kokain er tilgjengelig overalt, jeg tok sjansen. Umiddelbart etter følte jeg meg som en fin fyr. 32-åringen har lært at det som regel er underliggende årsaker bak enhver rusavhengighet. Og følelsen av å være god nok, er alltid noe han har jaget. – Kokain er noe man ofte tar i sosiale sammenhenger, det florerer jo av det. Men det gikk ikke lenge før det som ga meg hyggelige opplevelser, ble til noe destruktivt. Da satt jeg ofte alene, rusen og meg, sier Krokås. Ikke nok med det. For å få enda mer spenning begynte han med nettkasino. – Kokain og gambling er en veldig god kombo hvis du hater penger. I 2022 åpnet Norge mer og mer opp. Krokås klarte å jobbe, han fikk folk til å le fra scenen. Og fortsatte med kokain og nettspilling. Så lenge det fungerte profesjonelt, klarte han også å holde avhengigheten gående. – Jeg trengte jo pengene. Men det var minimalt med søvn. Jeg merket at det ble mer og mer krevende å spre glede fra scenen når jeg var så emosjonelt utladet, forteller Krokås. Samtidig begynte andre rundt ham å oppføre seg annerledes. Det ble en vond aha-opplevelse. – Folk pleide å sette pris på nærværet mitt, at jeg var en som kom inn med god stemning. Plutselig endret de oppfatning, jeg var ikke lenger gøy å være med. Og jeg klandrer ingen. Mitt eneste fokus var jo å få tak i neste dose, jeg visket mer og mer ut meg selv. Han søkte profesjonell hjelp, treff psykolog jevnlig, var i systemet. Men på vei hjem fra timene, gikk han innom dealeren. Elina Krantz fikk ikke med seg det som skjedde. – Jeg er uansett litt på siden av alt som skjer, og de unge komikerne henger ikke på Latter. Men en dag spurte Eirik om vi kunne ta en kaffe, da skjønte jeg at det var noe, sier hun. Krokås la kortene på bordet, fortalte om kokainen, gamblingen, problemene. Spørsmålet var om Krantz ville la ham lage et show om det? Hun sa ja – dette var noe man kunne ta lærdom av. Og Ole Soo ble koblet på som regissør. Første februar hadde Krokås et møte på A-senteret. Der ble det konkludert med at han måtte legges inn. Men det var ikke ledig plass før i juli. – Å si til en som sliter med kokainavhengighet at han skal legges inn om et halvt år, er ikke akkurat en gladnyhet. For i mitt hode betydde det at jeg kunne ruse meg så mye som mulig frem til startdato, sier Krokås. Og det gjorde han. Ikke bare havnet han skikkelig på kjøret, premieren på «Fuck Up» var også nær. Hans daværende kjæreste dro til Oslo for å være med Krokås og forsøke å holde ham unna kokainen. Det gikk bra, helt til hun måtte reise tilbake til Bodø tre dager før premieren. Sammen med to psykologer fra Blå Kors laget de en veldig detaljert timeplan for de neste døgnene, for at han ikke skulle havne utpå. – Jeg fulgte kjæresten til Flytoget. På vei tilbake tok jeg ut penger til kokain, før jeg i det hele tatt hadde begynt på planen. Krantz syntes premieren gikk fint, hun merket ikke noen faresignaler. Så hun kontaktet Den kulturelle skolesekken, inviterte dem ned til Latter for å se showet med ønske om å få det rundt til ungdomsskoler og gymnas i Norge. – Dette måtte de jo se – en ung, kul fyr som på en så hjerteskjærende måte forteller om hvor langt til helvete det kan gå, på en morsom og ærlig måte. De kom ned, så det samme som jeg, og vi gikk i dialog om et samarbeid, forteller Krantz. Men det tok ikke mange dager før Krokås igjen banket på døren – han hadde likevel ikke klart å stoppe. Og var helt knust. – Jeg var glad han kom til meg selv og sa det, at jeg ikke hørte det fra noen andre. Så jeg lovet å stille opp. Fra da av var flere i miljøet på ham som en klegg, sier Krantz. Ikke lenger etter fikk hun en bekymringsmelding, at Krokås ikke ville være i live hvis han måtte vente med behandling til juli. Krantz tok grep, hentet ham i bil hjemme og kjørte rett til en klinikk. – Hadde ikke Elina gjort det, ville jeg trolig ikke overlevd, sier Krokås og ser takknemlig bort på sjefen. Tilværelsen hjemme og på scenen ble satt på pause. Nå skulle livet på rett kjøl igjen. – Det å komme på rehab ble en mulighet til å puste ut. For første gang på lenge følte jeg meg trygg. – Hadde du et sug etter kokain? – Ja, særlig i starten. Kokainsuget kommer nok ikke helt til å forsvinne, men de har metoder som gjør at det avtar etter hvert. Legene har likevel vært tydelige – det er få som skal ut av avhengighet som går rett tilbake til en jobb i et så fest- og rustungt miljø som ham, med fristelser overalt, bøtter med øl i garderobene, et liv utenfor A4-sporet. – Pandemien gjorde nok at flere i miljøet begynte å ruse seg – dopdealerne var ikke arbeidsledige, for å si det sånn. Tiden etter klinikkoppholdene har vært fin. Han har til og med stått mye på scenen, gjort klubbjobber og firmajobber, uten å sprekke. Hver dag er et steg i riktig retning. – Jeg vet at dess lengre jeg holder meg nykter, jo lettere er det å glemme at jeg faktisk er avhengig. Nå er det opp til meg, de rette stegene må jeg ta selv. Planen er å ta opp igjen «Fuck Up», men da i en ny versjon der oppholdet på rehabilitering vil få en naturlig plass. Han vil også at folk skal lære av hans feilsteg. Nypremieren blir på Ole Bull Scene i april. – For første gang på mange år vet jeg hva jeg vil med livet mitt. En av de tingene jeg ønsker, er at andre som sliter skal kunne komme ut av det, sier Krokås. Han har kommet enda tettere på familien de siste året – og innser påkjenningene de har hatt også, alle bekymringene. Blant annet kom moren og broren over da han var på rehabilitering for å være med på en familieuke der. – Avhengigheten var nok like tøff for mamma som for meg. Hun er i tillegg regnskapsfører og kunne se pengeforbruket mitt. Det er vanskelig å bortforklare det å bruke 50.000 kroner på en kveld. – Hva skjer meg gamblingjelden din? – Et godt spørsmål, sier han og ler. – Jeg har en nedbetalingsplan, for å si det sånn. Krantz betalte månedene med behandling på klinikken av egen lomme. Hun har sagt til Krokås at han kan betale tilbake hvis han etter hvert klarer det. – Pengene er sekundært. Det viktige nå er at Eirik aldri skal prøve kokain igjen. Han skal bli en motstemme til «Exit», bruk av kokain er livsfarlig og må aldri normaliseres. Derfor, når Krokås inntar scenen i Bergen på nypremieren til «Fuck Up», er det ikke løgner han skal servere, men harde realiteter. – Kokain er jeg ferdig med.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vestland Speedballklubb har både lag og spillere i norgestoppen, men ikke et fast sted å trene. Samtidig som kulene fyker ut av løpet på våpenet, sklir Benjamin Aamodt på knærne bortover parketten. Som ungdom slet han med å finne hva som var «hans greie». Så fant han paintball. – Jeg passet ikke inn i noen av de «normale» sportene. Det gjelder mange av guttene som er her, sier Aamodt. 22-åringen er i dag både trener, utøver og altmuligmann i Vestland Speedballklubb. I klubben finner man et av Norges beste speedball-lag; Meanycorns. – Slik det ser ut nå, kan vi bli norgesmestre. Det ville vært historisk, men det krever at vi har treninger, sier Aamodt. Det er det ingen selvfølge at klubben hans kommer til å ha fremover. Mangler sted å trene Nedleggelsen av Bergen Paintball Field på Sartor gjorde at paintballaget sto uten treningsanlegg i hele vinter. Aamodt tok saken i egne hender og satte i gang en ringerunde som involverte både idrettsforbundet og kommunen. Det endte med at laget ble reddet av en prøveavtale med treningstid på Fysak Slettebakken. Den har spillerne vært svært takknemlige for denne våren. – Nå er det to uker igjen, etter det vet vi ikke om vi har anlegg, sier Aamodt. I sommer er nemlig lokalene til Fysak utilgjengelige for treninger på kveldstid. Aktivitetshuset har i tillegg ambisjoner om å forbedre tilbudet sitt for ungdom til høsten. Noe som vil innskrenke paintballagets treningsmuligheter. – Man blir jo knust hvis man ikke får sjansen til å drive med dette. Guttene har møtt opp hver uke siden de var 13 år gamle og lagt ned en voldsom innsats for å bli bedre. Det blir som om fotballbanen din plutselig forsvinner, sier en bekymret Aamodt. Aamodt forklarer at laget kan trene utendørs, men at det gjør at de ikke kan bruke de gjenbrukbare gummikulene de vanligvis bruker innendørs. I tillegg til dårlig vær og økte kostnader blir derfor sølet etter malingskuler en hindring i jakten på et fast område. Har ikke plass Anita Soltveit er gruppeleder for Fysak Slettebakken. Hun forteller at det er stor etterspørsel fra idrettslag som vil bruke lokalene deres, men at Fysak også må gjøre sine egne prioriteringer. – Vi prøver å få mer ungdom inn i huset vårt. Det har vært mange ti–tolv-åringer her, mens de eldre ungdommene henger på Lagunen og Sletten Senter. Vi må tenke over hvilket tilbud vi ønsker å gi til dem, sier Soltveit. Hun understreker at de har et godt forhold til paintballaget. – Hadde vi hatt masse plass, skulle vi bygget eget rom til dem, sier Soltveit før hun legger til: – Vi skal være en plass hvor folk fritt skal kunne komme og gå. Om vi fyller rommene med organisert aktivitet, blir det ikke plass til disse. Da ender man opp med å dra andre steder, sier gruppelederen. Et viktig tilbud Benjamin Aamodt mener det er viktig å holde paintballtilbudet i live for dem som ikke finner tilhørighet i andre sporter. – Jeg tror det er et viktig tilbud for dem som ikke passer inn i alt annet. Vi driver ikke med skyting og bajas, det er idrett, sier 22-åringen og fortsetter: – Du kan tenke deg disiplinen du lærer, når du som tolvåring får et skytevåpen i hendene. Det er et stort ansvar. En annen ting Aamodt trekker frem er at man raskt kan utvikle seg på paintballbanen. – Veien til å bli skikkelig god er ganske realistisk her, sier treneren. Det er Petter Piltingsrud et bevis på. 18-åringen deltok på sin første paintballtrening for fire år siden. Nylig ble han – som én av tre fra bergenslaget – tatt ut på landslaget. – Ambisjonen er å bli verdens beste. Det hadde vært gøy å leve av dette, sier Piltingsrud før han skyter inn: – Men da må jeg nok flytte til USA. – Er du villig til å gjøre det da? – Ja, det er jeg. Man må tenke stort for å bli best, sier 18-åringen.

2oppdatere

Kripos er bekymret for at tenåringer involveres i borgervern. Politiets sikkerhetstjeneste sjekker forbindelser til høyreekstreme. En borgerverngruppe som kaller seg «pedojegere» har den siste tiden lagt ut flere videoer av menn som blir konfrontert med at de skal være overgripere. Flere av videoene skal være fra Norge. En av filmene viser voldsepisoden i Gaupne i Sogn, der en mann i 50-årene skal ha blitt knivstukket. Fem tenåringer er siktet i saken, én av dem for drapsforsøk. Nå bekrefter Politiets sikkerhetstjeneste at de undersøker slike borgerverngrupper. – Vi er kjent med disse hendelsene, og vi undersøker om det er forbindelser til høyreekstreme miljøer, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST. Bakgrunnen for undersøkelsene er informasjon og tips PST sitter på. Bernsen understreker at det er det ordinære politiet som håndterer enkeltsaker der personer blir angrepet og konfrontert med at de skal være overgripere. Eventuell tilknytning til høyreekstreme er PSTs ansvar. – Vi ønsker å sjekke hvem som står bak, og gjør derfor undersøkelser opp mot enkeltpersoner, sier Bernsen. Ifølge Kripos finnes det flere borgerverngrupper på nettet som ønsker å ramme personer som har seksuell interesse for barn. Noen av dem kan ha flere hundre medlemmer, mens videoene eksponeres for mange tusen. Mens enkelte nøyer seg med å eksponere angivelige overgripere med fullt navn og bilde, velger andre å bruke vold. «Dette fenomenet kan særlig ha spredt seg mellom de skandinaviske landene den siste tiden», skriver Kripos i et «faktaark». BT har ikke lyktes i å få et intervju med Kripos-ledelsen. Kripos nevner flere grunner til at borgervern er problematisk: BT har vært i kontakt med en administrator for en borgerverngruppe som har lagt ut videoen fra Gaupne. Han avviser at de har noen tilknytning til høyreekstremisme, og sier målet deres er å gjøre Norge tryggere for barn. Han sier gutten som er siktet for drapsforsøk i Gaupne er kastet ut av gruppen. – Det var sjokkerende for oss at den involverte var så ung, skriver mannen i en melding til BT. Han sier de tar avstand fra bruk av våpen, men forsvarer bruk av knyttnever. – Vi beklager feilvurderingen som ble gjort ved å publisere videoen av knivstikkingen, skriver administratoren. Videoen er imidlertid fortsatt tilgjengelig på en borgervern-konto i sosiale medier. Vest politidistrikt har så langt ikke har registrert andre saker der noen har blitt angrepet etter å ha vist seksuell interesse for barn. Det opplyser politiinspektør Janne Ringset Heltne. – Det er for tidlig å kommentere slike grupper opp mot denne saken. Vi etterforsker bakgrunnen for angrepet. Jeg kan ikke utelukke nye siktelser, sier hun. Magne Straumstein er sjef ved politistasjonen i Sogndal. Han sier politiet rykket ut med store mannskaper da det kom melding om at en mann var blitt knivstukket av ungdommer med finlandshetter. – Vi rykket ut med patruljer fra Sogndal, Indre Sogn, Sunnfjord og Vik. Vi fikk raskt avklart at det ikke var fare for andre, sier han. Motivet skal være at de siktede guttene oppfattet mannen som pedofil. – Vi hadde ingen grunn til å tro at noe slikt skulle skje. Jeg håper etterforskningen vil gi svar på om det er store lokale forankringer til slike grupper, sier Straumstein.

2oppdatere

Restauranteier vil ikke betale millionbot. De mener kommunen har sendt regningen feil. Siden 2018 har den populære italienske restauranten Villani holdt til i Skostredet. Restauranten har både inne- og uteservering. Uteserveringen har vært ulovlig frem til i vår. Det konkluderer både kommunen og Statsforvalteren i Vestland med. Nå må eierne betale en bot på nærmere 1,2 millioner kroner. Saken startet da kommunen kom på befaring i desember 2021. Restauranteier, Frank Ove Ditlaroche, forteller at han tilfeldigvis kom forbi da han så de ansatte fra kommunen. – Det sto noen her i gul jakke, og jeg spurte om jeg kunne hjelpe dem. De sa de skulle møte huseier, men huseier var ute og reiste. Så jeg sa at jeg kunne vise dem rundt, sier han. Det er Pallas Eiendom som er huseier. Kommunen noterte at Ditlaroche var leietaker gjennom selskapet Cristal Management. Det var også hit de valgte å sende regningen da de konkluderte med at uteserveringen var ulovlig. Denne beslutningen har ført til en komplisert sak, og en millionregning til Ditlaroche. – Jeg var bare høflig. Og så blir jeg bare dratt inn i det, sier Ditlaroche, som mener kommunen har vært vanskelig. Han mener regningen skulle vært sendt til Little Italy Skostredet som driver Villani. Ditlaroche kontrollerer 61 prosent av aksjene til både Little Italy Skostredet og Cristal Management. Cristal Management ble informert om at de måtte stoppe bruken av den ulovlige uteserveringen innen 1. juli 2022. Dersom de ikke gjorde det, ville de få flere tvangsmulkter. Little Italy Skostredet sendte inn søknad om legalisering av uteserveringen i midten av juni samme år. Samtidig fortsatte de med å servere gjestene på den ulovlige uteserveringen. Dette førte til en regning, som stadig ble større frem til mai i år. Først da ble uteserveringen lovlig. Dokumentasjon BT har fått innsyn i, viser flere e-poster og telefonsamtaler mellom Ditlaroche og kommunen. I en e-post skriver han blant annet at de skal sende inn søknad. I selve søknaden står han oppført som kontaktperson hos Little Italy Skostredet. Det er denne kommunikasjonen, og oppførselen til Ditlaroche på befaringsdatoen, kommunen legger til grunn i sin vurdering. De mener at han og selskapet Cristal Management er ansvarlig for rettingen og regningen knyttet til uteserveringen. Ditlaroche stiller seg uforstående til kommunens konklusjon. – Kan du ha gitt inntrykk av at du var ansvarlig da du pratet med kommunen flere ganger, og sto oppført på søknaden? – Nei. Han hevder at han ikke har noe med Little Italy Skostredet og Villani å gjøre, utover eierandelen i morselskapet. Videre understreker han at Cristal Management yter tjenester til restaurantdriften. Restauranteieren har engasjert advokat i saken. I januar sendte advokatfirmaet en klage til kommunen. De skriver at Ditlaroche ikke har noen formelle roller i Little Italy Skostredet, og at han ikke «representerer selskapet på noen måte». – Det er ikke slik at du kan snakke deg inn i trøbbel, sier advokat Arne Christian Landsvik. Han mener at Ditlaroche sin velvillighet til å hjelpe på befaringsdagen, ikke kan legges til grunn i kommunens vurdering. Direktør i plan- og bygningsetaten, Tarje Iversen Wanvik, er derimot uenig. Han viser til at klagen har blitt behandlet av Statsforvalteren i Vestland, som støtter konklusjonen til kommunen. – Ditlaroche skaper nå usikkerhet om hvem som er ansvarlig. Men vi forholder oss til kontakten vi har hatt, frem til vi fikk en klage etter seks måneder, sier Wanvik. Den erfarne forretningsmannen har ikke mistet håpet om å få slettet millionregningen. Gjennom advokatfirmaet har han søkt om å få fjernet, eller nedsatt, kravet fra kommunen. Advokatfirmaet det er urimelig at «Ditlaroche sitt ønske om å hjelpe kommunens representanter skal ende i en tvangsmulkt». BT har vært i kontakt med styreleder i Little Italy Skostredet, Helge Madsen. Han ønsker ikke å kommentere saken, og viser til Ditlaroche som han omtaler som driftsleder i selskapet. BT RETTER: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Helge Madsen var daglig leder i Little Italy Skostredet. Det riktige er at han er styreleder. Denne rettelsen ble gjort 14.09.2023, kl 16.44.

2oppdatere

Kontor for skjenkesaker står på sitt. I februar skrev BT at Haven (tidligere Logehaven) har skjenket ulovlig siden 2022. Da vedtok kontor for skjenkesaker i Bergen kommune at Haven var å regne som uteservering og at skjenkingen måtte stoppe klokken 01.00. «Det er uomtvistelig at bevillingshaver har skjenket utover tillatt skjenketid for uteservering», skrev de. – Søknadspliktig Eier Kjetil Smørås og selskapet Wesselstuen AS anket avgjørelsen. De mente at store deler av arealet, 160 kvadratmeter som er omsluttet av glassvegger med tak, var å regne som vanlig inneareal – som gir skjenking til klokken 02.30 om natten. Innendørs er det også lov å spille høy musikk til stengetid. Utendørs må musikken skrus ned klokken 22.00. I fagnotatet fra skjenkekontoret blir det understreket at Logehaven alltid har vært et åpent uteområde. Og at det å «glasse inn» stedet ikke endrer dette. «En slik endring av skjenkeareal er søknadspliktig. Kontor for skjenkesaker har ikke mottatt søknad om endring av areal fra ute- til inneareal», skriver de i notatet. Massive investeringer Smørås hevder i anken at det etter deres oppfatning ikke er noen som besøker Haven, med det konseptet det har i dag, som oppfatter denne som en uteservering: «Vi viser i denne forbindelse til befaring med skjenkekontoret allerede i november 2023. Vi oppfattet da at skjenkekontoret delte vår oppfatning om at arealet fremsto som innendørs, og ikke en uteservering.» Smørås ønsker at anken skal behandles politisk. Han ber også om at klagen gis oppsettende virkning, og at skjenkekontoret aksepterer at det skjenkes til klokken 02.30 i påvente av endelig avgjørelse i saken. Det vises til at Wesselstuen har foretatt massive investeringer i Haven for å etablere driftskonseptet de har i dag. Slipper prikker Skjenkekontoret står likevel på sitt og peker på at Wesselstuen ikke har søkt plan- og bygningsetaten om omregulering for det aktuelle området, fra ute- til inneareal. Det foreligger heller ikke brukstillatelse med tanke på at arealet er forandret fra ute- til inneareal. «På bakgrunn av dette, der uttalelse fra Plan- og bygningsetaten har vært utslagsgivende, kan ikke Kontor for skjenkesaker se at «Haven» kan defineres som et inneareal. Klagen tas ikke til følge», heter det i fagnotatet som leder Terje Gjertsen har underskrevet. Wesselstuen har allerede fått beskjed om at de slipper prikker, fordi «de i et møte med skjenkekontoret kan ha fått det inntrykket at utestedet var å oppfatte som inneareal». Haven må stenge skjenkingen klokken 01.00. Selv om saken nå sendes til byrådet, gis det ikke oppsettende virkning, opplyser kontor for skjenkesaker. Kjetil Smørås ser frem til at byrådet skal vurdere saken og vil invitere komiteen til befaring. – Vi mener fortsatt at det innbygde området ikke er å regne som uteservering. Etter skjenkereglene er dette arealet å regne for inneservering etter at vi bygget i henhold til rammetillatelsen. I praksis er dette fullstendig likt andre restaurantarealer. Serveringen skjer innendørs, bak tak og vegger. – Skjenkekontoret skriver blant annet at det ikke foreligger brukstillatelse med tanke på at arealet er forandret fra ute- til inneareal. Hva tenker du om det? – Vi mener at dette ikke dreier seg om det bygningstekniske. Det handler utelukkende om skjenkeregler, sier Smørås.

2oppdatere

Mann og kvinne fra Hardanger dømt til fengsel. En mann (38) og en kvinne (56) er dømt for vold, frihetsberøvelse og ran av en mann i Odda. Bakgrunnen for volden skal ha vært at offeret hadde anmeldt mannen og kvinnen for innbrudd. Om kvelden 1. april var offeret i kvinnens leilighet. Så kom 38-åringen dit. Sterkt preget I retten forklarte 38-åringen at han mistet besinnelsen og slo offeret fire ganger, slik at han gikk i bakken. Han snurret så gaffatape rundt armer og bein på offeret. Han blødde i munnen og brakk en finger. Videre fikk han hevelser i ansikt og hode og blåmerke under det ene øyet. 38-åringen tok også penger, mobiltelefon og bankkort fra den skadede mannen. Offeret ble fraktet til 38-åringens leilighet og låst inne på et bad. Han klarte å dirke opp døren ved hjelp av en negleklipper, forlot stedet og oppsøkte hjelp, ifølge dommen. Offeret fryktet for sitt liv og er sterkt preget av voldshendelsen også i etterkant, heter det. Retten oppfatter at han er redd for de to. Må betale erstatning Kvinnen nektet for å ha deltatt i voldshandlingene mot mannen og sa hun fikk sjokk og ble stående stille og passivt. Dette tror ikke retten på. De fant det bevist at kvinnen oppmuntret til voldsbruken. 38-åringen er også dømt for å ha truet helsepersonell på Sandviken sykehus og knust et vindu i Bergen fengsel. Mannen ble dømt til fengsel i elleve måneder, kvinnen til fengsel i åtte. De er også dømt til å betale ham 50.000 kroner i oppreisingserstatning. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra aktor eller forsvarere.

2oppdatere

Denne gang endte det godt fra elleve meter for Brann. Sivert Heltne Nilsen avgjorde for Norges beste hjemmelag. BRANN-SARPSBORG 1–0 Torsdag: Frederik Børsting med straffebom oppe til venstre foran Store Stå. Søndag: Bård Finne med straffebom oppe til høyre foran Store Stå. Men alle gode ting var tre: Sivert Heltne Nilsen scoret kontrollert og jublet ukontrollert da Brann fikk straffe på nytt ett kvarter etter Finnes bom. 1–0 og nok en hjemmeseier for Brann! – De tre poengene var veldig viktige, sier matchvinner Nilsen. Brann avsluttet elleve mot ti spillere, etter at Anton Skipper fikk sitt andre gule for hands i den siste straffesituasjonen. Straffelisten Assistenttrener Erik Huseklepp røper i Ballspark at Brann har en straffeliste der tre potensielle skyttere står: – Normalt er de tre ført opp, så må de kjenne på det - hvem som føler for å ta straffe, sier Huseklepp. Han stempler kampen som «ikke akkurat den beste vi har spilt». Matchvinner Nilsen er enig. – Det manglet litt energi, kanskje også det å være helt mentalt klare, sier kapteinen. Scoringen gjør ikke bare at det blir slutt på straffebomsnakk – det gjør Brann til Eliteseriens beste hjemmelag. Superstatistikken De tre poengene betyr at Brann passerer Viking på «hjemmetabellen» – takket være målforskjellen. Kampen mot Sarpsborg var den 11. på Stadion. Syv av disse er vunnet, bare én av dem tapt. Heller ikke i cupen eller i Europa har Brann tapt i Bergen – med unntak av straffenederlaget mot AZ Alkmaar. 24 Stadion-mål er også nest flest hjemme i serien, mens Brann totalt sett bare har 6. flest scoringer i Eliteserien. Og i Stavanger skuffet gulljagende Viking med uavgjort mot bunnlaget Vålerenga lørdag. Europa-jakten Det var duskregn, flomlys og kanskje tyngre Brann-bein enn vanlig mot Sarpsborg. Kampen føltes kanskje mindre viktig enn den som foregikk mot nederlandske AZ Alkmaar tre døgn tidligere. Men i jakten på nye slike opplevelser, kan den til slutt være avgjørende – Denne seieren kan bety alt, sier Knut Høibraaten i Ballspark - med medalje og europacupplass i tankene. Brann har én sikker vei inn i neste sommers Europa-kvalifisering – og ett ekstra håp: Altså kan cupen fortsatt være viktig for Brann, den regjerende mesteren som selv er utslått. Disse «må» du heie på I semifinalene er Bodø/Glimt, Molde, Vålerenga og 2.-divisjonslaget Kjelsås. Mye skal gå galt om ikke Glimt tar medalje i Eliteserien. Molde er i god form, men halser enn så lenge bak Tromsø. For Brann kan det være bedre å bli nummer fire bak Molde enn Tromsø, som nå er nummer tre, men ute av cupen. Henger du med? Brann må uansett sanke jevnt med poeng gjennom høsten. Neste test er borte mot Stabæk. Før det skal Bård Finne og Mathias Dyngeland bidra for Norge. For resten av Brann betyr landskampene en kanskje kjærkommen pause. – Jeg tror det blir bra med litt tid til neste kamp. Jeg gleder meg til vi får overskuddet tilbake, sier Sivert Heltne Nilsen. Av konkurrentene vant både Tromsø og Molde søndag, mens Lillestrøm bare greide uavgjort mot bunnlaget Aalesund. Gjør deg klar for flere spennende Stadion-kvelder.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vil du ha tak i Rakel Engesvik på telefon? Synd. Rutinen for de aller fleste fotballspillere etter kamp: 1. Dusje. 2. Skifte klær. 3. Sjekke sosiale medier. Enkelte tyvstarter, og kaster seg over mobiltelefonen allerede før dusjene begynner å sildre. Ikke Rakel Engesvik. – Det tar nok noen dager før jeg responderer på en melding etter en kamp, sier Brann-angriperen som erkjenner: – Jeg er veldig dårlig til å svare. Lagvenninne Marthine Østenstad ler oppgitt når hun bekrefter: – Rakel svarer «aldri»! Brann-kapteinen sier hun ofte forsøker å nå Engesvik, som også er hennes nabo. – Av flere årsaker forsøker jeg ofte å få tak i henne. Jeg vet ikke hvorfor jeg fortsetter å prøve, for jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke får svar, sier Østenstad. Hun kaller Engesvik en «veldig avslappet» person. – Hun tar bare tilværelsen med ro. Det er en fin egenskap, som jeg tror alle på laget kan ha godt av å ha i nærheten, selv om det noen ganger er irriterende å ikke få tak i henne, sier Østenstad. Engesvik sier hun ikke har hatt Facebook på årevis og at hun har skrudd av varslinger på alle sosiale medier. – Hvis noen på laget trenger noe, så er det nok ikke meg de spør. Da får de neppe svar, sier verdalingen. Det er ikke bare hennes avslappet personlighet som er årsaken, men et bevisst valg. Rakel Engesvik sier hun vil unngå å kjenne på lysten til å måtte sjekke hva det gjelder når hun hører telefonen sin plinge. – Den lysten får man jo. Slik vil jeg ikke ha det når jeg er hjemme og sammen med andre, sier Engesvik og fortsetter: – Da er det enklere å slå den av, så kan jeg heller velge å plukke frem de sosiale mediene når jeg har tid og lyst til det. Engesvik sier hun synes det er behagelig med sin avslappede forhold til telefonen. – Det er slitsomt å kjenne på det jaget om at man må være tilgjengelig hele tiden. Jeg føler heller ikke at jeg får så mye igjen for det å være på sosiale medier. Engesvik har imidlertid ett unntak. Kun fellesbeskjeder til Brann-spillerne i meldingstjenesten Whatsapp, får 25-åringens telefon til å plinge. – Og jeg har smarttelefon, altså! Jeg har vurdert en slik enkel Nokia-telefon, men det ble litt trøblete med mobilbank, som jeg er avhengig av, sier Engesvik. Hjerneforsker, lege og treningsaktivist Ole Petter Hjelle har skrevet boken «Det digitale dopet» om mobilbruk. Han opplever at stadig flere blir bevisst hvilken tids- og oppmerksomhetstyv digitale verktøy kan være. – Jeg tror flere og flere ser at blant annet sosiale medier har blitt et «ukontrollert beist» som distraherer oss, og tar grep for å gjenvinne kontrollen over egen tid og oppmerksomhet, sier Hjelle. Hjelle sier at mennesker generelt er blitt dårligere til å konsentrere seg gjennom de siste 30 årene. – Tilgjengeligheten gjør at vi blir bombardert med informasjon hele tiden. Det øker stressnivået vårt og kan føre til dårligere søvn, mindre fysisk aktivitet og går ut over det sosiale livet. Det er faktorer som er negative for helsen vår, sier han. Hjelle, som også har skrevet boken «Fokus – hvordan gjenvinne oppmerksomheten i en verden av støy», tror Engesviks mobil-grep kan hjelpe henne som fotballspiller. – Jeg tror definitivt det gir en positiv effekt. Mobilen stjeler fokus fra det området man skal prestere innenfor. Å lage avtaler med seg selv om å fysisk legge bort telefonen innimellom, er veldig sunt, mener han.

2oppdatere

Se hva seks ulike taxiaktører tar for en tur hjem fra Flesland. Mandag kveld tok syv journalister taxi fra Flesland for å sjekke prisforskjellen mellom de ulike selskapene. På Flesland er det nå en rekke ulike selskaper som tilbyr å kjøre deg hjem. Da vi kom til flyplassen, fant vi fem ulike selskaper som sto klare i taxikøen. Bergen taxi bestilte vi via appen mens vi sto på flyplassen. Vi satte oss inn i en taxi like etter klokken 19. Så ba vi om å bli kjørt fra flyplassen til samme sted: Damsgårdsveien 99. Det er stor variasjon i prisene. Prisen kan også variere innenfor samme taxiselskap. Dette er det vi fant: Pris: 650 kroner Rute: Knappetunnelen Kunden bestilte ved å praie taxi fra køen. Litt om turen: Sa til sjåføren at rute var opp til ham. Han sa at det ikke spilte så stor rolle fordi selskapet har fastpris på 650 kroner til sentrum. Da taksameteret nådde denne summen, ville han stoppe det. Det gjorde han i Damsgårdstunnelen. Daglig leder i Taxi 1 Robert Aasmul om prisen: – Det høres fornuftig ut. Det tenker jeg er en god pris på ettermiddagen. Pris: 682 kroner Rute: Knappetunnelen Kunden bestilte ved å praie taxi fra køen. Litt om turen: Da vi kom til rundkjøringen i Birkelandskiftet spurte sjåføren om vi skulle kjøre forbi Lagunen eller Knappetunnelen. Kunden sa at det kunne han bestemme, og da kjørte han via Knappetunnelen. Norgestaxi svarer for begge turene med dem i punktet under. Pris: 711 kroner Rute: Knappetunnelen Kunden bestilte ved å praie taxi fra køen. Litt om turen: Sjåføren kjente igjen adressen og kjørte med én gang. Ved Birkelandsskiftet lurte sjåføren på hva som var best – å reise via Knappetunnelen eller Danmarks plass – men konkluderte med at Knappetunnelen var bedre. Så kjørte sjåføren direkte og effektivt til destinasjonen. På spørsmål om prisforskjell mellom denne og den andre turen, skriver Norgestaxi blant annet på mail: «Vi har undersøkt saken, og sjekket data på de to turene. Forskjellen i pris skyldes at den ene turen tok 3 minutter lengre tid enn den andre». Pris: 759 kroner Rute: Knappetunnelen Kunden bestilte ved å praie taxi fra køen. Litt om turen: Dette er testens dyreste tur. Den er 30 prosent dyrere enn turen med Bergen taxi. Sjåføren spurte hvilken rute kunden mente var raskest, og kunden svarte at det var opp til ham. Ved krysset utenfor Knappetunnelen spurte han om det var raskest å kjøre til venstre eller høyre, og kunden svarte de trodde det var til venstre. Daglig leder i A-taxi, Irmelin Fortun, har ikke svart på BTs henvendelser om pristesten. Pris: 744 kroner Rute: Knappetunnelen Kunden bestilte ved å praie taxi fra køen. Litt om turen: Ved Puddefjordsbroen pekte kunden mot Damsgårdsveien 99, men sjåføren kjørte videre til Damsgårdsveien 3. Han hadde hørt feil adresse. Taksameteret ble stoppet på veien herfra til Damsgårdsveien 99. Hasnat Ahmad, daglig leder i Christiania Taxi Bergen, forklarer at selskapet har sjekket kvitteringen. Kunden har betalt 157 kroner for mye på grunn av en teknisk feil med takstsystemet i drosjen. Selskapet beklager dette og vil refundere det kunden har betalt for mye. – Vi tar denne hendelsen svært alvorlig og har allerede iverksatt tiltak for å rette opp feilen og forhindre at liknende situasjoner oppstår i fremtiden, skriver Ahmad. Pris: 754 kroner Rute: Kjørte Flyplassvegen via Rådal, Fjøsanger, Danmarks plass og så over Puddefjordsbroen. Kunden bestilte ved å praie taxi fra køen. Litt om turen: Da vi kom til Birkelandsskiftet spurte sjåføren om vi skulle kjøre Knappetunnelen eller den andre veien. Kunden svarte at det var opp til ham, og så kjørte han i retning Lagunen. Daglig leder Henock Bikila Mekonen sier de ikke ønsker å kommentere prisnivået. Pris: 585 kroner Rute: Knappetunnelen Kunden bestilte i 07000-appen, og fikk beskjed om hva makspris ville bli. Litt om turen: Turen med Bergen Taxi var den billigste. Sjåføren sjekket Google Maps for å finne beste rute før han kjørte gjennom Knappetunnelen. I bilen er det også et klistret en QR-kode på ruten som leder deg til å sjekke taxiprisene til Bergen taxi. Daglig leder Jan Valeur sier de sjelden står i taxikøen, men at kunder stort sett bestiller på telefon eller i app. Trygghet og forutsigbarhet på pris er viktig for dem, sier Valeur. – Vi oppgir alltid makspris når du bestiller i appen. Vår målsetting er ikke nødvendigvis å være billigst, men å gi kundene en god opplevelse.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Det var veldig spesielt, sier Frank Nes i Bergen Live, som arrangerte Feelings i august. Det har aldri regnet mer på én time i byens historie. På dag to av den første Feelings-festivalen på tampen av august. Dagen før hadde Karpe varmet publikum med et sedvanlig kritikerrost gigantshow. Men på lørdagen skulle virkelig alt skje. Sol, regn, pause, avlysning Det begynte i sol. Jonas Benyoub spilte. Det var skjørt og shorts på Koengen-området. Så åpnet himmelslusene seg. Det fosset ned. Folk løp mot utgangen og over høyttalerne kom beskjeden om at festivalen måtte ta en pause. Denne uken hadde arrangørene bak Feelings et evalueringsmøte sammen med alle som var involvert i festivalen. – Det blir Feelings neste år også. Det har vært planen hele veien, sier Nes. – Du så jo hvordan de var kledd Like før klokken skulle bikke 15.30 lørdag 25. august sto Nes på festivalområdet med en kollega og måtte nesten klype seg i armen. I Bergen Live-systemet har man over flere år snakket om å få til en festival på tampen av sommeren for et yngre publikum. Nå var drøyt 9000 mennesker inne på området, totalt hadde de solgt rundt 12.500 billetter pr. dag til festivalen. – Det var helt fantastisk å se. Bra vær, kjempegod stemning og alt lå an til å bli en god festivaldag nummer to. I løpet av en halvtime var alt snudd på hodet. – Det kom så plutselig og var ikke meldt. Du så jo selv hvordan publikum var kledd. På bakrommet skjedde det mye de neste minuttene. På et hotellrom i Bergen var den svenske artisten Tove Lo blitt syk og testet positivt for korona. Hun skulle egentlig på scenen 17.20. – Og mens vi jobbet med å enten få inn en erstatter eller flytte litt i programmet slik at vi skulle ha en artist på hennes tidspunkt kom styrtregnet. Ut mot havet Samtidig var det lynnedslag i det som kalles sikkerhetssonen for det tekniske utstyret til festivalen. Da måtte de ta strømmen på området. – Like før vi tok strømmen fikk vi formidlet fra scenen at det ble en pause i festivalen og lagt ut en melding på skjermene, sier Nes som igjen understreker at det ikke var regnet som satt en stopper for Feelings i noen timer. Det var lynnedslagene. De fulgte blant andre deler av produksjonsteamet til Bergen Live nøye med på. – Men vi så også at de var på vei til å bevege seg lenger ut i havet, dermed visste vi at vi for eksempel kunne kommunisere til Marstein at han kunne gå ut på sosiale medier og opplyse om at han gikk på til oppsatt tid. Det var klokken 18.15. – I en slik situasjon er det vår førsteprioritet å ivareta sikkerheten til publikum, artister, arbeidende personell og å informere ut til alle involverte. Slipper navn før jul I etterkant av festivalen sendte Bergen Live ut en publikumsundersøkelse til de som hadde kjøpt billetter til Feelings. – 800 svarte og overordnet ser vi jo at drøyt 81 prosent av de som svarte var fornøyd eller veldig fornøyde og scoren er gjennomgående høy. Og det var slik vi opplevde det også – at folk var veldig fornøyd. At det begynte å regne slik det gjorde kan vi ikke noe for. Men vi har forbedringspunkter også. – Hvilke? – Det var kanskje ikke noen som fikk med seg all informasjonen da vi måtte stoppe. Hadde vi hatt en app kunne vi fått den informasjonen enda bedre ut. Så det skal vi ha til neste år. Men vi fikk jo også testet maskineriet skikkelig på denne festivalen og det var utrolig nyttig læring for oss. – Når slippes de første artistene til 2024-utgaven? – Vi jobber med å få på plass artister og håper å kunne slippe noen i god tid før jul.

2oppdatere

– Det var skremmende for flere som var der. Litt før klokken 16.30 lørdag fikk politiet melding om at det var fremsatt trusler mot pride-arrangementet på Festplassen. – Arrangøren iverksatte evakuering av inneområdene, og tilkalte politiet, sier operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad i Vest politidistrikt. – Angrende synder Politiet utstyrte seg med våpen under aksjonen, og det ble sendt flere patruljer. – Det er blitt fremsatt uttalelser inne på området som er blitt oppfattet som trusler. Politiet har kontroll på en person, en mann i 30-årene. Han fremstår som en angrende synder. Mannen blir innbrakt til arresten, sier Tepstad. – Skulle følges ut Katrine Thomassen er jourhavende jurist i Vest politidistrikt. Ved 22-tiden sier hun at politiet skal i gang med avhør. – Basert på den samlede informasjon er dette en mann som har feiret pride. Han har blitt for beruset og skulle følges ut av vakter. Da skal han ha uttalt noe som har blitt oppfattet som en trussel, sier hun. Ifølge politiadvokaten ser det ikke ut til at mannen mente å ramme noen. Også hun bruker begrepet «angrende synder». – Slik det fremstår, ser det ikke ut til at han har ment å skremme noen, sier Thomassen. Etter avhør vil det bli vurdert om han skal løslates. Deltakerne på arrangementet fikk etter en stund gå inn igjen på områdene som ble stengt. – Jeg blir forbannet Mona Frank er styreleder for Regnbuedagene. Hun beskriver hendelsen som veldig alvorlig. – Vi har hatt en fin dag med mange i paraden. Så skjer dette. Jeg blir forbannet, sier hun. Frank var ikke selv til stede på Festplassen da dette skjedde, men sier at de ansvarlige der grep raskt inn. – Det samme gjorde politiet. Det var skremmende for flere som var der, men jeg er bestemt på at det ikke skal få ødelegge for denne festen, sier Frank. For noen uker siden ble en mann i 20-årene tiltalt for hatytring i tilknytning til fjorårets Pride-parade i Bergen.

2oppdatere

Toppsjef Ragnhild Janbu Fresvik får inn tidligere byråd Line Berggreen Jacobsen og eks-politiker Marte Leirvåg til Eviny. Tidligere Arbeiderparti-byråd Line Berggren Jacobsen blir ny øverste leder for kommunikasjon og rammevilkår, mens tidligere Høyre-politiker Marte Leirvåg blir ny leder for eierdialog og rammevilkår i kraftselskapet Eviny. – Eviny er ett av de mest spennende konsernene vi har på Vestlandet. Jeg gleder meg veldig til å jobbe videre med utvikling av Vestlandet, og skape nye arbeidsplasser her, sier Line Berggreen Jacobsen. Hun kommer fra stillingen som strategisk rådgiver for konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest, som også er styreleder i Eviny. I Sparebanken Vest jobbet Jacobsen også sammen med Ragnhild Janbu Fresvik, som nå er konsernsjef i Eviny. Jacobsen sier det er innholdet i jobben som er viktigst, men at god ledelse selvsagt teller. – For meg er det viktig at jeg har tro på toppledelsen i et selskap, men det var stillingen i seg selv som gjorde at jeg søkte på den, sier Jacobsen. – Jeg kjenner Ragnhild som en dyktig leder, og det er et superpluss, legger hun til. Jacobsen er utdannet jurist og har fartstid både fra politikk og strategi. Gjennom politikken har hun jobbet opp et stort nettverk. – Det kan være en fordel. Jeg kommer til jobben i Eviny med erfaring fra både næringsliv, politikk og organisasjonsliv, sier hun. Med seg på laget får hun en annen tidligere politiker, nemlig Marte Leirvåg, som har sittet fire år i bystyret for Høyre. Leirvåg kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef i Grieg Gruppen, der også Ragnhild Janbu Fresvik jobbet i åtte måneder før hun startet i Eviny. Leirvåg skal ha ansvar for eierdialog og rammevilkår, og vil rapportere til Line Berggreen Jacobsen. I tillegg har Evinys nye stabsdirektør Johannes Dobson bakgrunn fra Sparebanken Vest. Dermed er det tett i toppen i Eviny av personer som kjenner hverandre godt fra før. På spørsmål om Fresvik selv har vært involvert i ansettelsene, forteller stabsdirektør Johannes Dobson at det er han som har besluttet og ansatt i de nye stillingene. Dobson sier han er fornøyd med nyansettelsene. – Politisk erfaring og kunnskap er én av flere kvalifikasjoner for å jobbe i avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon, sier Dobson. Både Dobson, Fresvik og Jacobsen har jobbet i Sparebanken Vest. – Det er ikke en særskilt kvalifikasjon å ha jobbet i Sparebanken Vest, men heller ikke en diskvalifikasjon å ha jobbet i en av Vestlandets største virksomheter, sier Dobson. Jacobsen gikk nylig av som Ap-byråd for barnevern etter høstens kommunevalg, mens Marte Leirvåg satt i bystyret for Høyre forrige periode. Den tidligere byråden sier Eviny er et viktig selskap i et klima- og miljøperspektiv, og at hun gleder seg til å ta fatt på jobben. – Eviny har en ganske avgjørende rolle når både de nasjonale og globale utfordringene på klimaområdet skal løses, sier Jacobsen. Hun starter i den nye jobben 1. februar. Det er også plass til nok en kvinne sentralt på ledelsen i Ragnhild Janbu Fresviks Eviny. I tillegg er Gudrun Thorsheim ansatt i stillingen som konsernkoordinator og rådgiver for konsernsjefen. Hun har erfaring fra NHH og Oljefondet. Hilde Solheim skal lede anskaffelser og eiendom, hun kommer fra Equinor. Rune Brattland er ansatt som HMS-leder, han kommer fra Bergen kommune.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg elsker parfyme, og nå er jeg mektig lei av å bli kritisert av såkalte allergikere. Stadig oftere leser vi at man ikke bør bruke parfyme. Og gjør man det allikevel, kan man oppleve å få høre kunstig hosting der en tilfeldig nærværende allergiker vil gjøre oppmerksom på sin misnøye med ens parfymebruk. Parfymerte kan også oppleve at det snakkes høylytt bak ryggen deres, hvor det svært detaljrikt og med stor innlevelse opplyses hvor dårlige de blir av parfymelukt. Dette for å skape mest mulig dårlig samvittighet hos den stakkars parfymerte. Undertegnende elsker parfyme, både på meg selv og på andre, og jeg er mektig lei av å bli terrorisert av denne lille gruppen. Jeg tror det er mange andre som føler likt. Men jeg kan ikke se at noen pr. nå har talt dem imot. Hittil har parfymeallergikerne ført ordet og kjørt over parfymeelskerne med sine krav. Hva blir det neste? Lysømfintlige som krever mørklegging av samfunnet? El-sensitive som krever slutt på all strømbruk? Jeg kjenner en dame med tåfobi. Det vil si at hun får angst når hun ser tærne til folk. Vil gruppen med denne lidelsen snart kreve sandalforbud? Får da også undertegnende lov til å kreve at alle fiserne på yogaen må kneppe igjen, skvise sammen skinkene og holde fisen inne eller bli bannlyst ut av yogatimene? Og hvordan er det med røykere? Røyklukten siver jo gjennom hud, ånd og klær, og jeg har opplevd følelse av kvalme når disse svetter ved siden av meg i badstuen. Det er nemlig ikke så stor forskjell på disse eksemplene og det «parfymeallergikere» klager på. De er nemlig ikke egentlig allergiske! Noen reagerer på parfyme via kontakt med kroppen. Det er en parfymeallergi. Men når det kun dreier seg om reaksjoner på duft i luften, er det ikke snakk om parfymeallergi, men «duftoverfølsomhet». Det er en tilstand som ikke fysisk kan påvises på noen måte. Det er altså ingen reell direkte reaksjon på duftstoffene i kroppen. Astma- og allergiforbundet har i en artikkel på sin nettside omtalt behandling for duftoverfølsomme ved Haukeland sykehus. Det dreier seg om samtaleterapi med en psykologspesialist, da reaksjonene stammer fra psyken, og man kan bli trent opp til økt toleranse. Det fremkommer klart av artikkelen at duftoverfølsommes reaksjon ikke er noe annet enn deres oppfatning av en duft som de misliker, og der det så manifesterer seg fysiske symptomer. Jeg tenker det er som en placeboeffekt. Det blir ytterlige tydelig når mange duftoverfølsomme ikke reagerer på røyk, og til og med røyker selv. De pumper kroppen full av en gift som har beviselig helseskadelig effekt, men det reagerer de ikke på. Uansett er det på tide at duftoverfølsomme selv tar ansvar for sitt problem og enten får seg behandling eller filtermaske, slik lysømfintlige for eksempel må bruke filterbriller. Og da kan vi kanskje få bruke parfyme uten å måtte være redd for å bli lynsjet ...

2oppdatere

– Det vil nok ta litt tid, og me kan difor ikkje gi noko tidspunkt for levering enno. I februar 2023 viste politiet fram sin nye politibåt. Båten skulle dekkje området frå Husnes til Måløy. Under eit år seinare viste det seg at det var problem med båten. Det vart lagt ned bruksforbod på grunn av ein mogeleg lekkasje av skadelege gassar. – Det vart varsla om sterk bensinlukt i førarhuset. Me ønskjer ikkje å bruke båten før den eventuelle lekkasjen er tetta. Det sa seksjonsleiar for trafikk, sjø og beredskap i Vest politidistrikt, Dag Olav Sætre, til BT i desember 2023. I tillegg var det andre ting med båten som måtte fiksast før politiet kunne ta den i bruk, og i juni i år kom det fram at båten var overtatt av leverandøren. Då hadde båten hatt bruksforbod sidan desember 2023. – Dei bør ha løyst problema om ikkje så altfor lang tid, sa Sætre til BT i juni. I forskrifta om navigasjon og navigasjonshjelpemiddel er det visse krav til båtar som er lengre enn 12 meter. Båten kan blant anna ikkje ha sota ruter, noko politibåten hadde. Då BT tok kontakt igjen for ei oppdatering, sa politiet at båten framleis er under ombygging. Problema vart altså ikkje løyst innan kort tid. – Det har tatt lengre tid enn venta, blant anna knytt til forseinkingar i leveransar av rutene som skal skiftast ut, skriv avdelingsdirektør i Politiets fellestenester, Espen Strai, til BT. Vidare skriv han at politiet arbeider med leverandøren for å sikra at dei kan ta båten i bruk så snart som råd. – Det er nokre vedvarande problem med politibåten som leverandøren har utfordringar med å få løyst. Dei utbetringane som er blitt gjort viser seg å ikkje vera tilstrekkelege. Strai opplyser at hovudutfordringa framleis er for høge verdiar på målingane av bensindamp i førarhuset. – Det har vore forsøkt ombygging av ventilasjonssystemet for å hindra at bensindamp kjem inn i førarhuset. Resultatet skal no kontrollerast og nye målingar skal utførast. Vidare skriv Strai at Vest politidistrikt ønskjer å vera til stades på sjøen med polititeneste i sommar. – Me jobbar med å få på plass ein erstatningsbåt så fort som råd. PFT har avtaler med fleire andre båttypar, og det er no ein litt mindre båt som det vert jobba med å få sendt til Bergen. – Den er av typen Vector. Det vil nok ta litt tid, og me kan difor ikkje gi noko tidspunkt for levering enno.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Tenåringsfar så ikke for seg at noe sånt kan skje på Askøy. Lørdag ettermiddag fikk politiet melding om at en tenåringsgutt var blitt ranet på Kleppestø. En kniv var vist frem, ifølge meldingen til politiet. Onsdag møtte BT guttens far på stedet. – En vekker – Det var ingen god opplevelse for ham, men vi prøver leve normalt. Han kjente ingen av dem som var med på dette. Dette rammet oss, men det var bare tilfeldig. Det kunne skjedd hvem som helst, sier faren. Han er i 30-årene og mener saken bør være en vekker for oss alle. Faren forteller at han like før klokken 16.00 ble oppringt av et vitne på stedet. – Jeg forsto min sønn var i fare. – Imponert av politiet Faren ringte politiet og dro selv mot Kleppestø. Da han kom dit, var fem ungdommer anholdt av politiet i sentrum. De ble løslatt senere på dagen. Tre av dem er siktet for ran eller medvirkning til ran. To av dem er mindreårige. – Jeg er imponert over hvor fort og effektivt politiet reagerte, sier faren. – Er du sint på dem som gjorde dette mot din sønn? – Jeg vet ikke hva jeg skal svare, men de var fem mot en, og en av dem hadde kniv, sier faren. Politiet: «Et mønster vi ser» Han mener å ha registrert en negativ utvikling over tid i ungdomsmiljøet. Han forteller at han ser flere unge som henger utenfor Kleppestø nå enn bare for noen år siden. Svein Erik Midthjell er sjef for politiet i Askøy og Øygarden. Mandag sa han at saken «dessverre går litt inn i et mønster vi ser». Mønsteret han snakker om, er at ungdom raner ungdom. – Det er en utvikling i hele bergensområdet. Det er klær og gjenstander som blir tatt, uttalte han. Mandag skrev BT om ungdomskriminalitet i bergensområdet. De første syv månedene av 2023 registrerte politiet i Bergen, Askøy og Øygarden over 50 prosent flere anmeldelser mot mindreårige enn i hele 2022. Rollemodeller Faren mener saken bør være en tankevekker for oss alle og sier at: Faren tror unge har et behov for å vise hvor store og tøffe de er. Han mener idretten kan være en løsning for flere. Der kan de få utløp for aggresjon og komme inn i et fellesskap som skaper disiplin. – Jeg tror de har for mye tid og energi inni seg. Hvis de vil slåss, bør de kanskje finne en idrett der de kan gjøre det. Svein Erik Midthjell vet ikke hvorfor ungdomskriminaliteten har økt i bergensområdet. – Om dette er for spenningen, en måte å skaffe seg ting på, eller for å skape ubehag og trusselsituasjoner, er vanskelig å si. Det varierer nok fra sak til sak, sa han mandag. Skryter av oppfølgingen Faren forteller at han aldri hadde sett for seg at sønnen skulle bli utsatt for noe sånt på Askøy. Han advarte gutten mot å dra til Bergen sentrum etter de voldsomme demonstrasjonene for to uker siden. – Jeg var sikker på at min sønn var trygg på Askøy. Så var han ikke det likevel. Han berømmer politiets arbeid etter hendelsen: – De gjorde en kjempejobb da dette skjedde og har fulgt oss veldig godt opp etterpå, sier han.

2oppdatere

En far, mor, storebror og nabo skal ha begått grove overgrep mot flere barn. – Han sa «ikke fortell det til noen, da havner jeg i fengsel», sa jenten, som da var åtte år. For første gang ble avhør av barna spilt av i retten da den omfattende overgrepssaken fra en vestlandskommune fortsatte tirsdag. Avhørene ble tatt i 2020 og 2021. Moren til to av de tre fornærmede barna ba om å få forlate salen før avhørene ble avspilt. Det fikk hun lov til. Hun er sammen med far og storebror tiltalt for grove voldtekter av familiens to yngste barn, en jente (11) og en gutt (16). Familiens nabo er også tiltalt for overgrep mot jenten, samt overgrep mot sin egen sønn. Flere av barna har i politiavhør forklart om grenseoverskridende og ekstreme overgrepshandlinger. Kommunens ordfører har beskrevet saken som den verste de har sett. Ingen av de fire tiltalte erkjenner skyld. Saken ble rullet opp høsten 2020 etter at en rekke naboer og lokale beboere reagerte på atferden mellom jenten og nabomannen. I det første avhøret forklarte jenten seg om et vennskapsforhold til nabomannen og hans sønn (10) som gikk på uskyldig lek, som putekrig og pysjamasfest. Avhører spurte etter hvert om jenten hadde opplevd noe vondt med en voksen. – Har noen barn noen gang fortalt deg en vond hemmelighet? spurte jenten. – Ja, det har de ... har det hendt deg noen hemmeligheter med noen voksne? spurte avhører tilbake. – Nei, aldri, svarte jenten. Det andre avhøret ble gjennomført januar 2021, flere måneder senere. I mellomtiden ble jenten omplassert til en annen familie. Til dem fortalte hun om overgrep hun hadde opplevd. Videre sa hun at det hadde skjedd flere ganger og at det var rart og ekkelt. Disse overgrepene skal ha funnet sted separat fra de angivelige overgrepene fra hennes egen familie. – Det har også skjedd andre ting, sa jenten. Resten av avhøret skal spilles av onsdag. Sentralt for forsvaret til de tiltalte er at barna kan ha blitt påvirket av barnevern og politi, som har gjennomført en hel rekke avhør og samtaler med barna. Forsvarere mener at de mange avhørene har bidratt til at barna gradvis har forklart seg om grovere og grovere overgrep som har implisert flere og flere deltakere. Politioverbetjent Tone Davik i Kripos vitnet i retten tirsdag. Hun er også ekspert på barneavhør. – Barn er mer motstandsdyktige mot påvirkning når det kommer til vold og seksuelle overgrep, sa hun. Videre sa hun at det ofte er behov for flere avhør dersom barn skal åpne seg om de mest intime opplevelsene, spesielt når de mistenkte er familiemedlemmer de kanskje også er glade i. – Det er mulig at barn forklarer seg om overgrep som ikke har skjedd, men det er ikke det vanlige. Det vanlige er at de ikke tør, at de ikke klarer og at de bare vil la være, sa Davik. Faren og storebroren skal ha innledet overgrep i 2015, moren året etter. Barna har forklart at storebroren ble presset til å delta i handlingene. Selv nekter han for at noen slike handlinger har funnet sted. Naboens overgrep mot nabojenten skal ha funnet sted fra sommeren 2020 til november det året. Barnevernet og politiet mottok flere varsler om familiene frem til oktober 2020. Da hadde naboer observert påstått intim kontakt mellom nabomannen og jenten. Observasjonene skal ha blitt gjort i en svømmehall og i nabolaget til de involverte. Nabomannen ble pågrepet i november det året. Så ble faren, moren og til slutt storebroren også tatt. Davik fortalte at hun har lite erfaring med kvinnelige seksuelle overgripere i saker som denne. – Det er ikke det som er det vanligste på norske barnehus. Det samme gjelder i forskningen, der det er tydelig at vi har for lite empiri. Det er satt av ti uker til rettssaken.

1forklare_og_gi_bakgrunn

De skeive og de transfolkene jeg kjenner til, vil først og fremst det samme som meg. Jeg har alltid syntes det har vært urettferdig at jeg er født som mann. Ikke fordi jeg heller vil være kvinne, men fordi jeg har lagt merke til at jeg slipper unna mye dritt som andre mennesker må finne seg i bare fordi de er kvinner. De kan like lite for at de ble født som kvinner, som jeg kan noe for at jeg ble født som mann. Sånn sett var det kanskje flaks for meg, da, at jeg ble født som mann. Og uflaks for dem at de ble født som kvinner. Etter hvert som jeg har blitt eldre, er det stadig flere mennesker jeg synes har hatt uflaks. Flaks for meg, for eksempel, at jeg tilfeldigvis tiltrekkes av mennesker av motsatt kjønn. Det synes visst samfunnet er uproblematisk. Uflaks for de som ble født som en som liker mennesker av samme kjønn. Eller begge. Eller ingen. Som fortsatt, også i Norge, stadig må se seg over skulderen og aldri helt kan føle seg trygge. Og flaks for meg, kanskje, at det er akkurat min legning samfunnet oppfatter som normalen, og at jeg slipper å late som at jeg er noe jeg ikke er. Flaks for meg, også, at jeg er komfortabel med kjønnet jeg er født som. Jeg vet ikke hvordan det er å føle ubehag med kjønnet man er født som, men jeg har skjønt på de som har det sånn, at samfunnet ikke akkurat er så veldig tolerante og hjelpsomme – med den slags heller. Transpersoner scorer skyhøyt på psykisk sykdom og selvmord. Uflaks for dem at de ble født som de ble, i et samfunn som ikke tåler dem bedre, forstår dem mer, hjelper dem bedre. Uflaks for dem. Flaks for meg. Og flaks for de fleste av dere. Skjønt – å kalle det «flaks» underslår vel noe viktig. Grunnen til at det er farligere å være homofil enn heterofil, tyngre å være trans enn cis, mer krevende å være kvinne enn mann, handler ikke egentlig om disse gruppene av mennesker. Det handler om alle andre. Først og fremst og mest av alt handler det om at samfunnet ikke er mer romslig enn det er. Mer hjelpsomt enn det er. Og samfunnet er deg og meg. Familie og venner, store og små. Hva vi sier og hva vi gjør, betyr noe. Det er hva hver og en av oss finner på, hver dag og hvert år, som avgjør om det er flaks eller uflaks å bli født som det ene eller det andre. Det er vi som kan gjøre verden litt mer rettferdig, litt mer trygg, litt mer ålreit – for alle. Ingen av oss kan noe for hvordan vi er født. Men vi kan alle sammen noe for hvordan vi behandler andre. Vi kommer til å få høre mye fælt og rart om pride, om foreningen Fri, om skeive og om transfolk, også i år. Det meste av det vil være sludder, rykter, misforståelser eller konspirasjonsteorier. De skeive og de transfolkene jeg kjenner til, vil først og fremst det samme som meg: Leve livet i fred og ro, uten bråk og bryderi. Uten at andre skal mene så mye om hvem man er og hva man gjør. Tidligere har mange markert pride med å si at folk må få elske hvem de vil. Det er riktig, og fortsatt viktig. Men etter terrorangrepet mot pride i forfjor, og etter et år der mistenkeliggjøring, hat og trusler mot både skeive og transfolk har nådd nye høyder, må vi legge listen høyere. Pride handler ikke bare om at alle må få elske hvem de vil. Folk må få være den de er. Uten fare for eget liv og egen helse. Uten frykt, uten skam. Og i år er det viktigere enn noen gang at vi – alle sammen – slår ring rundt dem som trenger det. Først og fremst nå i juni, nå i pride-måneden. Men også, er jeg redd, i månedene og årene som kommer etter. Ingen er fri før alle er fri. God pride!

2oppdatere

Og så mye tjente de i forhold til andre lokale idrettsprofiler. Onsdag ble skattelistene for 2022 offentliggjort. Den viser følgende i skattbar inntekt hos Brann-spillere og andre lokale idrettsprofiler: Andreas Skovgaard Larsen (f. 1997) kom til Brann i starten av 2022 og skal også være en del av oversikten. Han hadde i 2022 en skattbar inntekt på 910.089 kr og skattet 364.227 kr. Aslak Sverdrup overtok som styreleder i SK Brann i mars 2022. Ifølge årsrapporten til SK Brann, fikk styreleder et honorar på 75.000 kr i 2022. Sverdrup, som også er administrerende direktør for Akvariet, er oppført med en skattbar inntekt på 1.787.476 kr i 2022. Oversiktene viser ikke hvor pengene kommer fra. Utøverne på listen kan ha andre inntektskilder enn idretten. Triatleten Gustav Iden, som i fjor ble Iden verdensmester i Ironman på Hawaii, gjør et kraftig inntektsbyks for andre år på rad. Fra å ha en skattbar inntekt på rundt 640.000 kroner i 2020, hadde Iden i fjor en skattbar inntekt på mer enn 8,3 millioner kroner. Nedrykket før skatteåret 2022, førte til 25 prosent lønnskutt og ingen kampbonus for Branns herrespillere. Christian Kalvenes er daglig leder i Brann, og sier fjoråret var spesielt i Brann-sammenheng. – Situasjonen er en annen på nivået under. Inntektene reduseres ved nedrykk, og det gjør lønningene også. Det vil se annerledes ut om ett år, sier Kalvenes. For første gang er også Brann Kvinner med i oversikten. De gikk fra Sandviken til å bli en del av Brann i starten av 2022. Samme år vant de både Toppserien og cupfinalen. Oversikten fra 2021 viser at det kan se ut til å ha gitt en inntektsvekst for flere av The Double-vinnerne. Kalvenes forklarer at flere av Brann Kvinner-spillerne hadde kontrakter fra Sandviken-tiden i fjor. – Nå er de fleste av disse reforhandlet. Man vil nok derfor se en økning i spillerlønninger for kvinnelaget også i inneværende år, sier Kalvenes. Han mener det er viktig. – En helt sentral del av å få et kvinnelag i Brann har vært å gi dem en mer profesjonell hverdag. Inntektene kvinnelaget genererer har økt, og da er det naturlig at spillerlønningene gjør det samme, sier Kalvenes, og legger til: – Forskjellen på inntektssiden på herre- og kvinnesiden er likevel fortsatt stor.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Lviv (BT): Økt diskriminering og utstøting fra familiene gjør at mange skeive i Ukraina leter etter ly. Rommene deles av seks personer, og ventelisten er veldig lang. I et lite rom står Vadym Pryzenko og Taras Herey. De to er koordinatorer for Alliance Global, en av de få organisasjonene i Ukraina som tilbyr hjelp til skeive og som mottar støtte fra det franske kulturdepartementet. BT besøkte dem i forbindelse med en reportasjereise i starten av mai. På soverommet er det seks sengeplasser og seks små skap hvor beboerne kan legge sine mest verdifulle eiendeler. På den andre siden av gangen er det et lignende rom, noe som gir totalt 12 plasser. Flere kommer ut Pryzenko forteller at ventelisten er svært lang. I mai var det mer enn 200 navn på listen, med personer fra forskjellige byer i Ukraina. – Vi velger de mest kritiske tilfellene, og de får bo her i to til tre måneder, til de finner et annet sted å bo, forklarer han. Når det gjelder årsakene til at mange ikke har et sted å sove, utdyper han: – Noen har mistet hjemmene sine i bombeangrep, mens andre har blitt kastet ut etter å ha kommet ut av skapet. Vi har sett et stort antall skeive personer som har kommet ut av skapet i løpet av krigen. Pryzenko tror dette skyldes at folk tør mer i krigssituasjoner. – Den følelsen av at du ikke har noe mer å tape hvis du kommer ut, sier Pryzenko. Herey legger til at det også henger sammen med et pågående kulturskifte i landet. – Når folk tar radikale avgjørelser med språk eller litteratur de var knyttet til tidligere, føler mange skeive at de også kan være en del av dette skiftet, sier Herey. – Stor betydning Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge, understreker den viktige rollen skeive organisasjoner har spilt siden fullskala-invasjonen startet. – Mange skeive har ikke kontakt med sine biologiske familier, og er dermed utestengt og ekskludert. I en krigs- og konfliktsituasjon er man avhengig av et nært nettverk av familie. Derfor er ly-virksomheten som skeive organisasjoner driver med, av avgjørende betydning, sier Kaatee. – Stor endring Kaatee var del av Amnesty Internationals delegasjon under den første Pride-paraden i Kiev i 2013. Den gangen var det svært få deltakere, og paraden ble arrangert på et sted utenfor byen. Antallet demonstranter som protesterte mot paraden var betydelig høyere enn antallet deltakere. I årene frem til 2019, da den siste paraden før pandemien ble holdt, økte deltakelsen til flere tusen, og paraden fant sted midt i sentrum av hovedstaden. Kaatee beskriver en betydelig utvikling i løpet av seks år. Hun henviser til den siste undersøkelsen om holdninger til skeive personer, gjennomført av Kyiv International Institute of Sociology, NAS, i 2023. – Det viser at to tredjedeler av befolkningen mener at skeive skal ha like rettigheter som resten av befolkningen. Selv om dette er lavt sammenlignet med Norge, er det en markant forbedring sammenlignet med situasjonen i Ukraina i 2013, sier Kaatee. Økt diskriminering Men siden februar 2022 har diskrimineringen av skeive personer økt kraftig. Det viser tall fra samme institutt. – Er det noe særlig skille mellom vest og øst i landet? – Jeg liker ikke denne måten å tenke på, eller slike spørsmål. Jeg kommer fra den østlige delen og har bodd i den vestlige delen av landet i mange år nå. Jeg ser ikke noe særlig forskjell mellom de to delene. Men forskjellen ligger mellom store og små byer, sier Pryzenko. Han mener at denne tankegangen spesielt fokuserer på å skylde på Russland for alt som kan gå galt i Ukraina. – Det er riktig at Russland driver en skremmende propaganda mot skeive personer, men hvis vi skal løse problemet, må vi være ærlige om våre egne problemer. Vi har lite utdanning om kjønn, og en stor del av den eldre generasjonen har ikke stor toleranse for skeive personer. Han frykter et scenario der landsbyene i landet føler seg annerledes enn de store byene. – De områdene kan lett bli påvirket av det Putin prøver å promotere med at krigen er for å forhindre spredning av vestlige prinsipper, og at den vil beskytte deres familieverdier. Hvis vi ikke satser mer på disse områdene, er jeg redd for at landet skal utvikle to forskjellige parallelle samfunn. Herey legger til at slike ideer finner grobunn i de høyrekonservative partiene som har god kontroll over landsbyene. – Noen gikk så langt som å si at en homofil kan ikke være en patriot av Ukraina. Kaatee fra Amnesty Norge understreker at økt vold er en forståelig konsekvens i en krigssituasjon. – Dette fenomenet er ikke unikt for Ukraina, det gjelder overalt i verden. I en situasjon med krig eller borgerkrig blir vold mer akseptert og integrert i hverdagen på en annen måte enn i fredstid. Hun påpeker at i krigs- og konfliktsituasjoner, er det de svakeste som lider mest. Kvinner, barn og seksuelle minoriteter er spesielt utsatt. Kaatee mener at samtalene om disse temaene ofte blir overskygget av diskusjoner om våpen og militær styrke. – Samtalene bør ikke bare handle om kuler og krutt. Det skal også være plass til disse viktige samtalene i de gode dialogene vi nå har med Ukraina. – Vi kan bidra ved å vektlegge viktige områder som vold i nære relasjoner og minoriteters rettigheter.

0bevege_og_underholde

Lørdag kveld var tusenvis av mennesker på festningen for å feire 90- og 2000-tallet. – Jeg har vært her i 16,5 sekunder. Foreløpig synes jeg det er helt rått, sier Håkon Wiik entusiuastisk. Han entret konsertområdet på Bergenhus festning lørdag ettermiddag, ikledd en oransje regndress, parykk og særdeles raske briller. Han er blant drøye 4000 konsertgjengere med billetter til We love the 90s & 2000s. I løpet av kvelden får de vite om Vengaboys fremdeles vil ha noen med på et rom for å gjøre såkalt boom boom, og om Rednex stadig er ugift på grunn av han der Cotton Eye Joe. Med regndrakten er Wiik bedre kledd for været enn mange andre som er tilstede. Mange av de oppmøtte går med grilldresser. Noen har fargerike dresser og blinkesko. Andre er ikledt neonfarger og drikker rør med shots av Små grønne. Det er få med allværsjakker og Gore-Tex, men mange har skaffet en poncho for å ta unna den verste nedbøren – som meteorologen på forhånd har valgt å gi et farevarsel. Felles for alle er at de deltar på nostalgifesten, hvor mer enn 20 artister spiller. Artistene som har fått størst skrift på plakaten er Vengaboys, Cascada, Hanson og Atomic Kitten. – Det er vel sjette gangen jeg er her, men femte gangen med dette antrekket og skoene, sier Robert Solberg. Han har valgt å koordinere klesstil med Johann Traustason. – Vengaboys blir fantastisk. Det er ungdomsminner, sier Solberg. – Det er ikke min musikktype, men se på publikum og hvor mye de koser seg, sier helsepersonell Lise Marie Aasebø. Hun har jobbet på mange konserter i Bergen, og synes det alltid er gøy å være på konsert. – Det er ikke alltid publikum er så elleville sier hun. Bak henne står to franskmenn som har forvillet seg inn på konsertområdet. – Vi endte opp her ved et uhell. Vi er fra Paris og ville bare se festningen, sier Tristan Brignon. Han og Xavier Leroux skal være i Bergen i tre dager før turen bærer videre. – Vi kan like 90-tallsmusikk av og til. Jeg har hørt om Cascada og Günthrer, sier Brignon. For noen konsertgjengere er det viktig å ha en plan. Marianne Fjellhaugen var på arrangementet i fjor, og i år bestemte hun at hele vennegjengen skulle gå med matchende grilldresser. – Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, skytes det inn fra siden. – Det var et valg altså, sier Marius Solberg Våge. Gjengen har ingen favorittartist, men gleder seg til alt sammen. – Vi gleder oss til god stemning, sier Inger Lise Heilevang Hafstad. Blant de mest fornufig kledde er Vibeke Blomvågnes og Kristin Krokeide. De har traumer etter Bruce Springsteen-konserten i juli, da det ble slått fast at årets våteste time var kommet. – Jeg gikk fra konserten nesten en halvtime før den var ferdig, sier Blomvågnes. Denne gangen er hun bedre forberedt. De gleder seg til Infinity, Da buzz og Hanson. – Vi har gått gjennom alle på vorspiel, så vi er klare, sier Blomvågnes.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Tidligere stortingsrepresentant Arne Alsåker Spilde døde 14. mars, 86 år gammel. Spilde representerte Høyre og Hordaland på Stortinget i tre perioder, fra 1981 til 1993. Han møtte også på Stortinget i periodene før og etter, som første vararepresentant både fra 1977 til 1981 og fra 1993 til 1997. Født og oppvokst på en gård i Ullensvang var det naturlig at yrkesveien også ble som gårdbruker. Faglig ballast fikk han fra Statens Hagebruksskole Hjeltnes, i tillegg til kurs ved Hærens Samband og befalskurs. Ved siden av gården var han områdesjef i Heimevernet 1969–1981 og tilknyttet Statens landbruksbank 1995–1999. Han kom tidlig med i lokalpolitisk arbeid i Ullensvang og var på 1970-tallet medlem av Ullensvang kommunestyre og formannskap. Fra 1973 til 1976 var han formann for Ullensvang Høgre. I fylkespolitikken var han medlem av styret i Hordaland Høyre 1977–1982, de to siste årene som 1. viseformann. Han ble en viktig og toneangivende politiker for Høyre i Hardanger, og for Hardanger i Høyre. Han fikk også rikspolitiske oppgaver. Allerede før stortingsvalget i 1973 ble han oppnevnt som medlem av Høyres sentrale programkomité. På Stortinget var han en kunnskapsrik talsmann for distriktene, spesielt opptatt av distriktenes muligheter og med et særlig engasjement for fjordene og fruktbygdene. I alle tre perioder som stortingsrepresentant var han medlem av Landbrukskomiteen. De siste fire årene var han også leder av Stortingets Landbrukskomité. I all sin gjerning vant han respekt på tvers av partigrensene. Vi som var hans kollegaer husker ham som lun og omgjengelig, alltid med et hyggelig ord til medarbeidere og til de av oss som var nybegynnere på Stortinget. Vi minnes Arne Alsåker Spilde i takknemlighet og respekt. Erna Solberg

1forklare_og_gi_bakgrunn

Dette koster høstferiefotballen i byens idrettslag. Mange foreldre må jobbe mens barna har høstferie. Da er det fristende å sørge for at poden har mer å gjøre på enn timer med skjermtid eller full dag på SFO. Flere idrettslag tilbyr aktivitetsdager og fotballskoler denne uken. Noen timer hver dag med trening, uteaktivitet og felles lunsj. Forskjellene på hva foreldre må ut med for å aktivisere barna, er imidlertid store. – Stå på rekke bak den hvite streken, roper Eirik Haugen Tveit til en vilter gjeng på kunstgressbanen til Loddefjord IL. Etter litt om og men har alle fått stilt seg opp på riktig sted. – Veldig bra. Nå skal dere føre ballen én etter én gjennom hindrene. Tveit er fotballkoordinator i Loddefjord IL, som byr på gratis fotballskole i høstferien. – Det er viktig for klubben vår å tilby noe som er gratis. Det er heller ikke alle som gleder seg til ferien når klassekameratene drar vekk. Da er det fint å kunne tilby et opplegg. For at tilbudet skal være gratis, har idrettslaget fått økonomisk hjelp fra Mo-La-stiftelsen og McDonald's. I tillegg har Bama og Kavli bidratt med gratis mat. Det var ikke noe problem å få tak i sponsorer, forteller Tveit. Klubben regner med å gå omtrent i null på arrangementet. I andre enden av prisskalaen finner vi en privat aktør. For 1799 kroner tilbyr NF Academy en todagers samling i Vestlandshallen. – Vi krever ikke noen spesielle ferdigheter. Men man må ha lyst å være der, det er ikke en oppbevaringsplass for barn i høstferien, sier Rune Bjørnødegård i NF Academy. Trenere med bakgrunn fra portugisiske Benfica har fokus på balløvelser og beslutningstaking, ifølge Bjørnødegård. Han sier de ikke blir rike av å tilby fotballskole til 36 bergensbarn i høstferien. – Jeg synes ikke prisen er høy. Vi må betale for å leie Vestlandshallen, samt reise, overnatting og mat for trenerne. I tillegg til prisen på akademiet, er det obligatorisk å benytte akademiets treningstøy. Den billigste pakken koster 499 kroner. – Prisforskjellen er ganske stor til den idrettslagene tar. Hva tenker du om det? – Idrettslagene har gjerne sponsorer med seg og de har tilgang på fotballbaner. Jeg vil også tørre å påstå at vi har ganske god kvalitet på trenerne vi bruker. – Å gå på badeland og klatrepark koster. Alt av aktiviteter har en pris. Og det er selvsagt helt frivillig å være med på dette, legger han til. På spørsmål om hvordan de forholder seg til dem som ikke har råd til å delta, sier han at de har ordninger for å inkludere disse. Ingen har så langt søkt om det i Bergen. Også idrettslag tilbyr opplegg som koster mellom ett og to tusen kroner. I Fana IL må man ut med mellom 1250 og 1500 kroner for fem dagers fotballskole, altså mellom 250 og 300 kroner pr. dag. Det inkluderer varm lunsj og valgfri tilsynsordning i timene før og etter fotballskolen. – Vi har god kok med over 40 deltakere, sier daglig leder Mads Vik Tvedte. På spørsmål om hva han tenker om prisen, sier han at den gjenspeiler innholdet, med erfarne trenere, varmt måltid og aktiviteter hver dag. – Men lommeboken avgjør ikke om man får være med. Vi har et fond som sørger for å inkludere alle. Tvedte sier de har vurdert å skaffe sponsorer eller midler direkte til fotballskolen, men at de har valgt å putte pengene inn i Fana-fondet som sponser dem som trenger det med penger gjennom hele året. Åsane IL har fått sponsormidler fra Eviny for å holde prisen nede. For fire dager med fotballskole og lunsj, må deltakerne ut med 500 kroner, altså 125 kroner pr. dag. Selv om sponsormidlene gjør prisen lavere, har de forståelse for at det for noen er en stiv pris. – Vi gir informasjon om at de som ikke kan betale, kan søke støtte fra Åsane-fondet, sier Jarle Andersen, ansvarlig for breddefotball i idrettslaget. Ifølge ham har «et par stykker» søkt og fått innvilget støtte til å delta på fotballskolen.

2oppdatere

Frp-leder Sylvi Listhaug og MDG-leder Arild Hermstad er uenige om mangt. Men begge mener at Høyre i Bergen ikke er til å stole på. – Jeg må si jeg er overrasket over at Høyre lar seg styre av Frp sitt ultimatum, og kvitterer det ut ved å ta avstand fra MDG. Det sier MDG-leder Arild Hermstad, som deltok i TV 2s partilederdebatt mandag kveld. Hermstad reagerer på at Høyres byrådslederkandidat Christine Meyer sier det er uaktuelt å sitte i byråd med MDG, etter et intervju med Bergens Tidende. – Det sier vel egentlig bare at Høyre ikke er til å stole på i spørsmålet om hvordan man skaper en grønn og god politikk for Bergen, sier Hermstad. Veien til Høyres avvisning av MDG var derimot humpete. I det nevnte intervjuet ble Meyer spurt om hun lukker døren helt for MDG. Da svarte hun først at: – Skulle det vise seg på valgnatten at vi ikke får noe flertall, må vi sette oss ned og finne ut hva vi skal gjøre. Bergen Høyre gikk ut på sosiale medier i etterkant, og Meyer ble sitert på at det er: «Uaktuelt med MDG i et Høyre-byråd». Den uttalelsen klarer ikke partileder Sylvi Listhaug i Frp helt å stole på. – Problemet er at Meyer i det intervjuet ga uttrykk for at hun holdt døren på gløtt for MDG. Vi får følelsen av at hun sa det hun egentlig mener, sier Listhaug og legger til: – Og da får man en uggen følelse. Man vet ikke om man kan stole på henne når hun i etterkant sier at det ikke er grunnlag for samarbeid med MDG. Høyre-leder Erna Solberg sier etter tirsdagens debatt at hun synes byrådslederkandidaten har vært tydelig. – Det svaret Christine Meyer har gitt, er veldig tydelig. De ser ikke for seg at det er mulig å sitte i samarbeid med MDG i byråd fordi avstanden er for stor i viktige saker vi prioriterer, sier Solberg. – Men dersom det på valgdagen skulle vise seg å ikke bli flertall? – Da må du snakke med Christine Meyer, fordi jeg har respekt for lokale politikere. Og når hun er tydelig på at Høyre ikke kan sitte i byråd med MDG, detaljstyrer ikke jeg det, sier Solberg. Likevel, lokalpolitikken rommer flere ulike løsninger: – Vårt utgangspunkt er alltid de fire partiene vi satt i regjering med (Frp, KrF, Venstre og Høyre). Men det er ulike løsninger i lokaldemokratiet, med mange ulike farger som kan samarbeide, sier Solberg, som husker å legge til: – Men jeg stiller meg bak Christines tydelige beskjed om at det ikke er aktuelt å sitte i byråd med MDG. Hermstad holder på sin side døren åpen for alle mulige former for samarbeid. – Vi er åpen for å samarbeide med de fleste partier. Den politiske avstanden til Frp mener vi selvfølgelig er for stor. Fordi de vil helt andre ting enn oss, sier han. Og det har han rett i. De to partiene er spesielt langt fra hverandre i blant annet arealpolitikk og bybane. Men i spørsmålet om bybane over Bryggen, er det ikke bare hos MDG at Listhaug møter motstand. Venstre og Høyre er for bybaneutbygging til Åsane. Frp er mot. Og i alle fall at den skal gå over Bryggen. På spørsmål om det er mulig å samarbeide tross denne uenigheten, sier Listhaug: – Man ønsker å få til et samarbeid på ikke-sosialistisk side, men man må sette seg ned og forhandle om politikken etter valget. Bybanen synes hun blir for dyr. – Jeg har forstått det slik at de som bor i Åsane ikke er interessert i å få banen dit i det hele tatt. Det vil også koste enormt med penger. Penger som heller burde blitt brukt på Ringvei Øst, sier Listhaug. Men folk i Åsane er ikke så skeptiske til Bybanen som Listhaug vil ha det til. En meningsmåling BT fikk utført i mai i år, sier at det er et flertall for å bygge Bybanen til Åsane blant de som bor i Åsane og Arna: 56 prosent er for, mens 33 prosent er mot. Hvilke samferdselsprosjekter som vil prioriteres i det kommende budsjettet, vil ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) si noe om. – Vi er klare over behovene på Vestland og over hele landet. Og de er mange i vårt langstrakte land. Og så vil vi komme tilbake i budsjettet neste år med hvilke prosjekter som skal prioriteres, sier Støre. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil heller ikke røpe noe nå. – Jeg ønsker ikke å sette veiprosjektene opp mot hverandre i dette intervjuet. Men vi har vært, både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, opptatt av Arna-Stanghelle. Ikke minst på grunn av trafikksikkerhet. Det skal være en trygg vei, sier Vedum og legger til: – Jeg mener det er et viktig prosjekt. Men jeg ønsker ikke å si noe om hvilke prosjekter vi prioriterer. Vanskelig å lage byråd i Bergen, sier du? Her kan du selv forsøke, og få umiddelbar analyse fra BTs politiske kommentatorer. Mandatfordelingen er basert på BTs meningsmåling fra 24. august.

2oppdatere

– Intenst styrtregn har gitt store lokale utslag, sier meteologen. Det har regnet mye i Vestland mandag. Aller mest har det kommet i indre og høyereliggende strøk. Ved 20.20-tiden hadde det kommet så mange millimeter nedbør siden midnatt: – Det har vært en dag preget av kraftig nedbør på store deler av Vestlandet. Lavtrykk fra sørvest har gitt jevn nedbør og bygenedbør med høy intensitet enkelte steder, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga på Meteorologisk institutt. – Det har vært mest intens nedbør mot fjellene og fjordene. Nedbøren begynte i morgentimene, sier Haga. Metetorologen peker på at det var en del fuktighet i bakken fra før. Det forklarer trolig rasene som har gått. – Da blir effekten større når man får intenst styrtregn som i dag, sier Haga. Lavtrykket er på vei nordover, forteller meteorologen. – Nedbørsaktiviteten på Vestlandet svekkes. Det blir fortsatt lavtrykkspreget med regnbyger, men intensiteten minker. Det er ventet rundt 15–20 millimeter nedbør til tirsdag kveld, forteller Per Egil Haga.

2oppdatere

Brann-damene avsluttet sesongen med uavgjort på Stemmemyren. Det kan ha vært siste gang de får spille på sin langvarige hjemmebane. Stemmemyren har blitt en arena for medaljeseremonier de siste årene. De seremoniene har vært av typen gull, og har vært til ære for Sandvikens og Branns fremragende prestasjoner i 2021 og 2022. Men slik ble det ikke i årets siste seriekamp. Da var det de regjerende mestrene som måtte se LSK Kvinner motta sine bronsemedaljer for 2023-sesongen. – Det er ganske nedsig, for det skal jo ikke deles ut medaljer til noen andre enn oss på Stemmemyren, sier Cecilie Redisch Kvamme om bronseseremonien. I løpet av de siste to årene, har det skjedde mye for å innlemme det som før var Sandviken inn i Brann. Navnet ble endret til Brann Kvinner, før de fra i år av bare ble Brann. Draktene har endret seg, de har fått egne garderober inne på Stadion og det har blitt flere kamper i Bergens storstue. Men fortsatt har de aller fleste kampene blitt spilt på det harde kunstgresset på Stemmemyren i Sandviken. Hvis prosessen med å få plass hybridgress på Stadion til sesongstart neste år går knirkefritt, vil begge Branns topplag spille alle sine seriekamper på Stadion. Gruppespillet i Champions League skal bare spilles på Stadion og Åsane Arena. Derfor kan kampen mot LSK Kvinner ha blitt et farvel til et sted mange Brann-spillere har hatt som sitt andre hjem i flere år. – Det blir litt vemodig å forlate Stemmemyren. Vi har oppnådd utrolig mye bra her, og starten på det vi er nå begynte jo her, sier Redisch Kvamme. Maria Brochmann har hatt Stemmemyren som sin hjemmebane de siste fem årene. Hun bruker også ordet vemodig for å beskrive hvordan det vil bli å forlate det. – Det har vært mange fine stunder her. Måltidene med de frivillige som er blitt stelt i stand, og andre gode minner som er kommet herfra. Stemmemyren er et sted vi kommer til å savne, sier Brochmannn. Hun er enig i at dette vil være det siste steget som gjør at Sandvikens overgang til Brann blir komplett. – Det var det som manglet, så vi er veldig glad for at dette skjer nå, fortsetter Brochmann. Det er bare to år siden Sandviken-spillernes garderobebilder ble tatt ned fra veggene av herrelaget. For Redisch Kvamme føles det øyeblikket som noe som skjedde enda lenger tilbake i tid. Men det sier også mye om utviklingen som har skjedd de siste par årene. – Jeg sier alltid at jeg skulle ønske jeg var ti år yngre, men samtidig er det gøy å være med på denne reisen når man vet hvordan det har vært, sier Brann-kapteinen. Stemmemyren er et bra anlegg, men Brann-spillerne føler de har begynt å vokse ut av det. – Det er en tilknytning til Stemmemyren, men vi har vært på Stadion siden april en gang. Derfor føles det veldig naturlig å skulle flytte inn i vårt nye hjem, sier Redisch Kvamme. Brochmann ser ned og tråkker litt på kunstgressdekket hun har spilt på de siste årene. – Jeg er glad for at vi slipper å spille på denne harde banen. Det blir fantastisk å spille på et annet dekke, sier hun. Men Stemmemyren lever med Brann-spillerne når de snart får et nytt hjem. – Vi tar med oss kulturen vår, verdiene våre og holdningene våre til Stadion, avslutter Redisch Kvamme.

0bevege_og_underholde

Marcus Thomsen ser ut som ein gigant. Sterk og usårbar. Men han legg ikkje skjul på at han har vore lengre nede enn dei fleste. No røper han eit nytt «problem». Som samtidig er hans superkraft. – Eg hata skulen. Marcus Thomsen var ein aktiv unge på Voss. Ein med mykje energi. Å sitja i ro ved pulten passa han ikkje særleg godt. Sånn fagleg gjekk det godt nok. Men skulen var ikkje for han. Det var kjedeleg. Fridomen var å koma på friidrettsbana. Støyta kule. Kasta diskos. Slynga spydet så langt det kunne gå. – Eg kasta alt. Mange år etter sit Thomsen i Paris. I OL-byen, må vita. Men med ein niandeplass frå kulefinalen å visa til. Slikt vert det kanskje ikkje stormande jubel av. Men det er vanskeleg og imponerande nok. Han kan prøva, han som vil. Thomsen fortel han har noko spesielt inne i seg. Ei kraft som, berre ho vert kanalisert godt nok, hjelper han til å vera blant dei beste i verda i det han driv med. Men det er også noko som til tider har gjort han skamfull. – Eg har vore ganske flau over å ha det, seier Thomsen. Til tider har han anstrengt seg så mykje for å skjula tilstanden, at han har fått store nakkesmerter. For han kjenner når det kjem. Då prøver han å halda det inne. Litt som med eit nys. Det er ikkje alltid det passar å sleppa det ut. – Men eg får mykje energi av det. Kanskje er det mi superkraft når det gjeld kulestøyt, seier Thomsen. Etter kvar sesong har han ein månad ferie. Då kjem det ut meir enn elles. For 26-åringen er det den verste månaden i året. Då gjer han ikkje på noko. Men stort sett greier han å skjula det heile. Thomsen har Tourettes syndrom. – Viss eg seier at eg har det, er det ingen som trur meg, seier Thomsen. Tourettes påverka skulegangen hans mykje. Tourettes er ei nevropsykiatrisk forstyrring kjenneteikna av ufrivillige bevegelsar (motoriske tics) eller lydar (vokale tics). (Store Norske Leksikon) Einaste måten han greidde å få kontroll på dei ufrivillige bevegelsane eller lydane på, var med trening. Det vart mange lange kast og tunge løft. I staden for tics. På TV er det ofte dei med dei mest synlege ticsa som vert viste fram. Thomsen er ikkje så hardt råka som dei. Forresten er ikkje tourettes så uvanleg som du kanskje trur. Ein reknar med at litt under ein prosent av alle norske barn i alderen 6–15 år har tourettes. Dei fleste vert betre fram mot 18-årsalderen og mange vert heilt kvitt sine tics. – Eg har mykje tics med hovudet og auga. Ikkje slåing og skriking. Av og til har eg det med orda, fortel Thomsen. Tourettes er ikkje berre ei superkraft for Thomsen på bana. Også i livet kjem det han til gode. Rutinar og rammer er positivt. – Det hjelper meg til å ha disiplin og å vera veldig målretta. Om eg ikkje trener, får eg jo meir tics. Thomsen vaks opp på Voss. Der vart det for trongt. I 2012 flytta han og familien til Aarhus i Danmark. Der likte han seg betre. På Jylland starta for alvor det som har potensial til å verta ei lysande friidrettskarriere. Han har sidan budd og trent i Sverige og Italia. Men fjoråret i Italia vart knalltøft. Treningsopplegget fungerte ikkje og depresjonen kom. Løysinga openberra seg på sjølvaste jolekvelden i fjor. Saman med faren sin tok han i seine nattetimar valet om å forlata Italia. – Eg hadde det dårleg. Det var negative tankar, eg sov ikkje – kort sagt ein dritsituasjon. Då eg tok valet om å gi meg, var det ei kjensle av fridom, seier Thomsen. Han og italienarane er vel forlikte i dag, men no går alt så mykje betre for Thomsen, som har flytta til Sverige. Saman med treningspartnar og trenar John Kelly frå Irland har dei to store mål for framtida. – Marcus kom tilbake etter eit vanskeleg år. Han er ein rollemodell, seier John Kelly om sin kompis, treningspartnar og elev. – Eg er berre 26. I neste OL er eg 30. Kulestøytarar byrjar å nå toppen når dei er 28–29, seier vossingen. – Eg skal støyta så lenge eg kan.

2oppdatere

En person har status som mistenkt, opplyser politiet. Kjell-Idar Vangberg, sjef for politiet i Nordhordland, sier mandag morgen at de etterforsker brannen i et rekkehus på Frekhaug i Alver i helgen. En mann ble hjulpet ut av naboer, slik BT fortalte søndag. Denne mannen er fortsatt på sykehus pr. mandag morgen, opplyser Vangberg. – Hvordan er tilstanden hans? – Det er mest røyk det har gått i. Han har ikke alvorlige brannskader, sier Vangberg. Politisjefen kan ikke si noe eksakt om brannårsaken. Vangberg opplyser at mannen som var i huset, har forklart at han fyrte i en vedovn eller en peis i det aktuelle tidsrommet. – Vi kan ikke konkludere med at det er brannårsaken. Krimteknikere er ventet å dra ut enten i dag eller tirsdag, sannsynligvis tirsdag. Vi får se om de klarer å finne ut hvor det startet, selv om det er veldig utbrent. Ifølge Vangberg har mannen som havnet på sykehus, ikke sagt noe videre om hvordan fyringen forløp. – Pr. nå er det ikke noen konkret mistanke om at noe straffbart har skjedd. Vi jobber med saken, uttalte Vangberg mandag morgen. Senere sa politiadvokat Nathalie Christensen til BA at en person har status som mistenkt, men at etterforskningen er i en tidlig fase. Christensen bekrefter det samme overfor BT i en tekstmelding i 12-tiden mandag. Hun opplyser videre at mistanken gjelder paragraf 356 i straffeloven: uaktsom fremkalling av fare for allmennheten. Etter lovteksten kan slike forhold straffes med bot eller fengsel inntil tre år. En rekke boenheter ble evakuert. Minst syv personer ble hjemløse. I rekken som brant, er de tre husene enten totalskadet eller ubeboelige. Det begynte å brenne også i det tredje huset, opplyser Vangberg. – To hus er totalt ødelagt. Det tredje har også brent og fått store skader. Ifølge Vangberg har de andre evakuerte nå fått flytte hjem igjen. – De som ikke har noe sted å bo, er ivaretatt av kommunen og gjennom forsikring, sier Vangberg. Brannen startet i 21-tiden i lørdag. Det ble ifølge brannvesenet meldt full kontroll i 04-tiden natt til søndag.

2oppdatere

– Det er stygg kjøring og det er grunnlag for straff, sier politiadvokat. Det var torsdag kveld sist uke at Julie Thunestveit (20) og hennes Tesla havnet i kollisjon med en varebil i Åsane, ved avkjøringen fra E39 i Eidsvåg. Selve sammenstøtet skjedde i krysset Eidsvågveien–Ervikveien, oppgir politiet. – Det var ekkelt, sa 20-åringen før helgen. Politiet fikk først en klippet video av hendelsen, filmet fra en bil som kjørte bak. Allerede fredag sa politiadvokat Ingeborg Drægebø at denne videoen isolert viser uaktsom opptreden fra varebilførerens side. Tirsdag sier Drægebø at de har fått hele originalvideoen fra vitnet, og at det som den viser, helt klart gir grunnlag for førerkortbeslag. – Fører av varebilen er informert om midlertidig beslag, skriver politijuristen til BT i en e-post. Mannen har ikke samtykket til beslag, opplyser Drægebø, som ellers betegner saken som oppklart. – Fra politiets side vil saken bli avgjort med forelegg innen kort tid. Normal reaksjon i en sånn type sak er bot og tap av førerretten for en lengre periode. Politiadvokaten mener videoen viser at mannen kjører aggressivt, altfor tett, med for høy fart og med fare for å påføre den andre føreren personskade. – Det er stygg kjøring og det er grunnlag for straff. Det gjenstår noe etterforskning før tapstiden kan endelig fastsettes. Mannen skal ifølge Drægebø få se originalvideoen. Hvis han ikke godtar forelegget, vil saken bli sendt til retten, sier hun. Politiet har pr. nå ikke informasjon om personskade i saken. Drægebø oppgir at dette er en type sak som ikke gir rett til offentlig oppnevnt forsvarer. Fredag sa føreren av varebilen til BT at han kjørte normalt og at det ikke var han som forårsaket ulykken. Tirsdag sier han noe annet. – Ja, det kan hende jeg kjørte aggressivt, men det var Teslaen som dyttet min bil. Jeg dyttet ikke den, sier han. Han sier at han ikke har mottatt beskjed om midlertidig tap av førerrett. – Nei, dette har jeg ikke hørt noe om, sier han til BT tirsdag kveld. – Hvordan vil du eventuelt forholde deg til tap av førerrett over lengre tid og bot? – Det vil jeg godta hvis politiet bestemmer det, svarer mannen.

2oppdatere

Bygningen skal ha vært ubebodd. Det var ikke personer i huset under brannen. Ved 16.30-tiden søndag brøt det ut brann i en bygård i Nye Sandviksveien. Brannvesenet var fremme etter kort tid, og kunne konstatere at det var åpne flammer i bygningen og røyk fra taket. Ved 18.30-tiden ble brannen meldt slukket. Veien skal etter planen åpnes igjen søndag kveld. Veien stengt Minst syv brannbiler rykket ut, i tillegg til politi og ambulanse. Nye Sandviksveien ble stengt som følge av brannen. Ifølge vaktkommandør Lars Petter Lorvik ved 110-sentralen var det brann i konstruksjonen over flere etasjer. – Vi har ennå ikke kontroll på brannen. Det kommer til å bli en langvarig innsats. Vi jobber med slukking, samtidig som vi finkjemmer bygget for personer, sa han tidligere søndag. Nabo Fredrik Hanøy skjønte det var dramatisk da gaten ble full av blålys og sirener. – Jeg kunne så vidt se flammene over taket på bygningen, sier han. I likhet med naboene har han fått beskjed om å holde vinduene lukket i kveld. – Fremstår ubebodd Ifølge politiet fremsto bygningen som ubebodd. Politiets innsatsleder Kasper Kaland understreket likevel i 17.30-tiden at det var for tidlig å fastslå at det var personer inne. – Tidligere har folk søkt ly der for å varme seg. Men så langt er det ikke funnet noen personer. Ingen er evakuert fra nabobygningene. – Det er ikke spredningsfare. De som bor ved siden av bygården kan være hjemme, så lenge de lukker vinduene og slår av ventilasjonsanlegget. – Gulvet svikter Brannvesenets innsatsleder Hans Petter Nilsen sa tidligere i kveld at det brant kraftig i første etasje. – Dette er et eldre bygg med betong utenpå og tre innvendig. Det brenner i bjelkelaget mellom etasjene. Vi kommer til å bruke tid på å slukke, vi må rive opp og komme til hulrom, sa han. Nilsen la til at mannskapene hadde en del problemer med å komme til fordi gulvet holdt på å svikte. Etter brannen var slukket bekreftet Nilsen at det også tok lang tid å sjekke om det var folk i huset. – Siden bygget stort sett har vært forlatt, var litt av bekymringen vår at folk kan ha tatt tilhold der og at brannen startet med noe sånt, sier politiets innsatsleder Kaland. Veien blir stengt lenge Nå skal etterforskningen avdekke hvordan brannen kan ha startet, men Kaland kan ikke utelukke at det har vært personer i huset som kan ha forårsaket brannen, men selv kommet seg unna. – Da vi kom frem sto flammene ut av noen dører i første etasje. Det er det eneste vi vet, sier brannmann Nilsen. Hans mannskap skal nå drive etterslukking og gå brannvakt med infrarøde kamera gjennom natten. Ifølge operasjonsleder Helge Blindheim håper man å kunne åpne Nye Sandviksvei for gjennomgangstrafikk igjen rundt klokken 21. Stasjonssjef Lars Morten Lothe ved Bergen sentrum politistasjon sier mandag formiddag at politiet har opprettet sak. – Kriminalteknikere skal undersøke. Det er ingen som er mistenkt, eller siktet. Det er for tidlig å si noe om brannårsak, sier Lothe.

2oppdatere

Om to måneder åpner bydelen sin fjerde bruktbutikk. Det dukker stadig opp flere bruktbutikker i Bergen, men i Åsane er det en stund siden sist. Det vil Janne Merete Hisdal gjør noe med. I november åpner hun bruktbutikken, Min lille butikk, i Salhus i Åsane. Sammen med ektemannen, Vidar Klausen, og broren Per Ove Hisdal, bringer de det populære hyllekonseptet til bydelen. – Vi håper at dette kan bidra til at man ser annerledes på ting. At vi ikke bare kjøper og kaster klær, sier Hisdal. Fra før av har Åsane tre bruktbutikker. Det er Fretex, Skrotkisten og NMS Gjenbruk. Hyllekonseptet blir stadig mer kjent for bergenserne. Kort fortalt: Lei en hylle og selg klær du vil bli kvitt. Butikken får en prosentandel av salget. Småbarnsfamilier kjenner gjerne til Loppeliten i Fyllingsdalen. Butikken, som åpnet i fjor, kunne nylig fortelle om omsetningsrekord. Det Gule Hus Klesskapet på Kronstad fører også samme konsept. – Dette er godt for lommeboken, og det er godt for miljøet, sier Hisdal. Det var et besøk i bruktbutikken Det Gule Hus Stord som tente gnisten i henne. – Jeg så meg rundt i den butikken. Jeg fant ut at dette er midt i blinken for meg å begynne med noe slikt, sier Hisdal. Hun leide seg en hylle for å prøve konseptet. Etter å ha sondert terrenget, var konklusjonen klar. – Vi fant ut at dette hadde vært kjekt å prøve, sier hun. Hisdal forteller at hun selv har en sønn med mye flotte klær. – Jeg liker ikke å kaste, og jeg har tenkt at en del av klærne er for gode til å gis bort, sier hun. – Jeg har forsøkt å selge litt på Finn, men jeg synes ikke det er så lett. Som kunde har man lyst til å se og ta på ting, legger hun til. Tidligere har Hisdal jobbet både som lærer og tannpleier. Nå skal hun drive butikk for første gang. – Vi kommer til å ha opp mot 350 hyller der kundene kan selge klær til både voksne og barn. Dyrere mat, boutgifter og strøm gjør at stadig flere nordmenn får en strammere økonomi. En studie gjort av Oslomet tidligere i år, viser at 18 prosent har økonomiske utfordringer. I 2021 var dette tallet 7 prosent. – Folk har det trangt. Det er vanskelige tider. Alt blir bare dyrere og dyrere. Prisene fyker i været, og vi har ennå ikke nådd pristoppen, sier Hisdal. Hun håper at bruktbutikken kan hjelpe med den økonomiske byrden flere kjenner på. – Vi håper dette blir godt for dem som er i etableringsfasen, og de som kjenner at de har dårligere råd.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Grete Knudsen hørte ikke til det lydige stemmekveget i Arbeiderpartiet. Hun var i sitt offentlige virke tidvis en urokråke, en politikertype som gjerne brukte satiren som underfundig våpen. Grete Knudsen døde mandag kveld etter lengre tids sykdom, 83 år gammel. Som mangeårig stortingsrepresentant og statsråd for Arbeiderpartiet satte hun mange og dype spor etter seg – både på godt og vondt. Hun gikk ofte sine egne veier, nølte ikke med å provosere og talte gjerne «makten» midt imot når hun fant grunn til det. Som Ap-politiker var hun kort sagt en sjelden plante som ingen stilte seg likegyldig til. Etter at hun i 1981 ble innvalgt på Stortinget, gikk det ikke lange stunden før hun ble en irriterende veps i partiledelsens øyne. Gro Harlem Brundtland hadde satt seg godt til rette i statsministerstolen og Gunnar Berge styrte Finansdepartementet da den relativt ferske bergenspolitikeren i all offentlighet knyttet neven mot de nevnte koryfeer. Hun refset partiledelsen i harde ordelag for å være tafatt og passiv. Utlånsrenten var mer eller mindre løpt løpsk, og hadde nådd et nivå som var langt over det vi i dag må leve med. Grete Knudsen hamret løs, i særdeleshet mot Berge, som hun mente burde være mer aktiv for å dempe virkningene for folk som slet med boliglån. De fagorganiserte jublet, og hun fikk Yngve Hågensen som livsvarig venn. Ja, fagbevegelsen ble i ettertid et viktig ankerfeste for Knudsen når det stormet som verst rundt henne. Det var Einar Førde som «oppdaget» Knudsen og plasserte henne som statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet i 1979. Han var selv nyutnevnt statsråd i samme departement, og hadde ved et par anledninger møtt den spreke og munnrappe rektoren ved Hunstad skole. De var begge både spreke til beins og kjappe i kjeften, han med fortid som kjent friidrettsmann og hun som håndballspiller på landslaget. I alle år senere fremhevet hun Førde som sin mentor og læremester i politikken. Begge kunne være bitende og sarkastiske. Grete Knudsen fant utløp for sin malise ved å dyrke satiren, særlig i godt lag med gitar i hånden. Nidviser ble fremført både titt og ofte i de årene hun var rikspolitiker. Det skjedde som oftest utenfor rampelyset, i lukkede fora, gjerne på nachspiel. Til kjente toner fra Frelsesarmeen, som hun hadde lært å spille gitar hos, ble mang en giftig vise fremført. Ikke alle var like begeistret, forståelig nok. Gro Harlem Brundtland greide aldri å forsone seg med hennes form for humor, eller ironi. Selv om Knudsen i mange år hadde et jerngrep om partiorganisasjonen i hjemfylket, ble hun møtt med skepsis, kanskje til og med frykt, hos ledelsen sentralt. Hun hørte aldri til den indre og fortrolige krets rundt Gro. Men var det så rart, når vi vet at det aldri var god tone i Arbeiderpartiet å opponere offentlig mot det partiledelsen sto for? Likevel ble hun i årene etter renteopprøret betrodd den ene store oppgaven etter den andre. Grete Knudsen ble sosialminister i 1992, handelsminister i 1994 og til sist næringsminister både i Jagland-regjeringen og i Stoltenbergs første regjering frem til 2001. I tillegg ble hun utpekt til å lede det såkalte «rådslaget» for å bearbeide tvilende partifeller til å bli EU-tilhengere foran folkeavstemningen i 1994. Viktigste grunn var åpenbart at Gro Harlem Brundtland – ganske motstrebende – ble rådet til å trekke henne inn i varmen og på den måten binde henne til masten. Den tidvis uberegnelige løsgjengeren ble med andre ord ansvarliggjort. Strategien var vellykket. Som statsråd må hun ha gjort en plettfri jobb i sjefens øyne. Da det avgjørende EU-slaget nærmet seg, var Thorbjørn Jagland blitt partileder. I likhet med Grete Knudsen sto han på neisiden i 1972. Nå, vel tjue år senere, var han overbevist om at det ville være et smart trekk å sette nettopp henne til å overbevise tvilerne til å bli ja-folk. Grete Knudsen hadde riktignok ikke tonet flagg, i hvert fall ikke offentlig, om hvor hun selv sto i EU-spørsmålet. Etter marsjordren fra Jagland, Gro og Yngve Hågensen, satte hun alle kluter til for å vinne de usikre sjeler. Grete Knudsen var statsråd hos tre regjeringssjefer. Hun var dermed å regne som en tungvekter med bred erfaring da hun forlot rikspolitikken i 2001. Fortsatt hadde hun mye ugjort. Med et vell av solide kontakter i store deler av norsk næringsliv, startet hun sammen med Bengt Martin Olsen eget rådgivningsfirma, og ble kort sagt lobbyist. I ettertid er denne epoken i hennes liv blitt stående som lite flatterende. Firmaet lot seg engasjere av to snedige forretningsfolk som hadde i sinne å kjøpe verftet Mjellem & Karlsen, for så å slå det konkurs. Det ble et rabalder uten like. Både parti og fagbevegelse raste. De to rådgiverne ble stående i skammekroken, men bedyret at de ikke ante noe om de tarvelige planene. Trass i en noe uheldig sorti fra yrkeslivet blir Grete Knudsen stående som en viljesterk og uredd politiker som ingen kunne stille seg likegyldig til. Med evnen til å bygge sterke og nyttige allianser i tillegg, var hun i mange år en maktfaktor i det norske sosialdemokratiet. Olav Garvik

1forklare_og_gi_bakgrunn

«Han er rar»-retorikken har vendt maktforholdet på hodet. En sentral del av president Joe Bidens valgkampretorikk har vært å kalle Donald Trump en «eksistensiell trussel mot demokratiet»: Trump forsøkte ikke å stoppe angrepet på den amerikanske kongressen i 2021, han oppildnet det. Trump har sagt at han ville være en diktator, men bare på første dag som president. Trump har også antydet at han vil ha en tredje periode som president, selv om loven kun tillater to. Trump nekter å si om han vil anerkjenne valgresultatet. Dette har fått kritikere til å kalle Trump for autoritær, demagogisk, udemokratisk, manipulerende, lovløs, autokratisk og farlig. I kjent Donald-stil har Trump vendt angrepet på hodet med en av sine mest vanlige retoriske strategier, nemlig: «Hva med deg selv, da?» Han sier: Det er ikke jeg som er en trussel mot demokratiet, det er deg. Biden er ikke bare en trussel, angriper Trump tilbake, han er selveste «the destroyer of American democracy» («ødeleggeren av amerikansk demokrati»). Nå har visepresident Kamala Harris tatt over som Demokratenes presidentkandidat. Det har endret den retoriske stilen. Demokratene angriper fremdeles Trump for å undergrave demokratiet, men i tillegg har en ny karakteristikk vunnet frem: Trump er «weird». Han er underlig og rar. 25. juli, etter et Fox News-intervju med Trump, sendte Harris-kampanjen ut en pressemeddelelse med tittelen «Uttalelse om deltakelsen av 78 år gammel kriminell på Fox News». Et av punktene i pressemeddelelsen var: «Trump is old and quite weird». Gammel og temmelig underlig, altså. Bruken av «weird» ble først brukt av demokraten Tim Walz, som er guvernør i Minnesota og en mulig visepresidentkandidat for Harris. Walz ble intervjuet i fjernsynsprogrammet «Morning Joe». Han ergret seg over situasjonen i USA, der man ikke lenger, som han sa, «kan møtes til Thanksgiving med sin onkel, fordi det ender i en eller annen rar krangel». Programlederen lo, og Waltz utbrøt spontant om Donald Trump og J.D. Vance: «Men det er jo sant, disse guttene er bare rare». Bruken av ordet «rar» vant raskt frem. Mange tenkte at ja, Trump sier virkelig mye underlig. Og plutselig sier alle «weird». Hva er da effekten av å endre retorikken fra «Trump er en trussel mot demokratiet» til «Trump er bare rar»? En trussel mot demokratiet er mer alvorlig enn en gammel mann som sier underlige ting (Trump, altså, ikke Biden), så man skulle tro at anklagen om å undergrave demokratiet var det mest effektive angrepet. Men Biden har i flere år sagt at Trump er en farlig trussel – særlig etter angrepet på kongressen. Likevel har Trump ledet på meningsmålingene. Og selv om Trump sa og gjorde mye snodig og merkelig de fire årene han var president, følte ikke flertallet av amerikanere at demokratiet var truet. Styrken i «han er rar»-retorikken er at den vender maktforholdet på hodet. Måten vi snakker på, setter oss alltid i en bestemt relasjon til den vi snakker til eller om. Det kjenner vi fra uttrykkene «å snakke ned til noen» eller «å se ned på noen». Hvis du gjør dette, hever du deg over den andre. Endringen i demokratenes retorikk er en endring fra å snakke opp til Trump, til nå å snakke ned til ham. Når Trumps kritikere kaller ham for autoritær, demagogisk, udemokratisk, manipulerende, lovløs, autokratisk og farlig, gjør de ham viktig. Ordene er kritikk, men de anerkjenner også styrke. Ordene gjør Trump stor og truende og demokratene små og truet. Det er en fremstilling som passer Trumps egen fortelling. Han er en vinner, de andre er tapere. Å kalle Trump en trussel mot demokratiet gir også andre utfordringer: Man må si hvordan han er en trussel. Men det er komplisert å forklare, og derfor lite overbevisende. Dessuten betyr det at man mest snakker om Trump – og derfor ikke om sin egen politikk. Å si at noen er rar eller underlig, krever ikke mye forklaring. Det er ikke en komplisert politisk analyse, men en henkastet karakteristikk, som ikke behøver å bli begrunnet. Skulle man likevel bli avkrevd en forklaring, er det ikke vanskelig å gi eksempler på merkelige ting Trump sier. Og har man først fått folk til å tenke på det merkelige, begynner de å se etter det som stikker seg ut og er annerledes. Da ser de plutselig tydeligere alt det underlige som Trump sier. Den som er rar og underlig, er ikke som «oss». Han er annerledes. Den som er rar og blir sett ned på, blir ikke tatt alvorlig. Noe av det verste for Donald Trump, ser det ut til, er å ikke bli tatt alvorlig. Han vil ikke være den lille taperen. Det er denne posisjonen rar-retorikken prøver å bringe Trump i. For øyeblikket er strategien effektiv. Den samler demokratene og gjør det vanskelig for Trump-kampanjen å svare overbevisende. Svarene risikerer nemlig å fastholde perspektivet på det underlige. Hvis Trump sier «jeg er ikke rar», kan vi ikke unngå å tenke «rar» og «Trump» sammen. Som da Richard Nixon i forbindelse med Watergate-skandalen sa: «I am not a crook» («Jeg er ikke en skurk»). Mye kan fremdeles endre seg. Retorikk, makt og relasjonelle posisjoner er alltid i bevegelse. Kanskje Trump finner et overraskede og snodig svar. Det ville det ikke være rart om han gjorde – eller ville det?

2oppdatere

Bergensprodusent Anita Norfolk har hatt mye «stang inn» i år, men i Berlin var det en annen film som vant. «Smoke Sauna Sisterhood», om kvinnefellesskap i Estland, vant prisen for beste europeiske dokumentarfilm da European Film Awards ble delt ut i Berlin lørdag kveld. Som betydde at «Motherland», som også var nominert, ikke nådde helt til topps. Den er delvis produsert i Bergen, av Anita Norfolk. Hun gikk opp den røde løperen i Arena Berlin sammen med resten av den europeiske filmfiffen. – Alle de nominerte filmene holder svært høyt nivå, så det er stort å bare være med i konkurransen, mener Norfolk. – Svært tøff «Motherland» vant i mars hovedprisen på CPH: Dox i København, som regnes som en av verdens viktigste festivaler for dokumentarfilmer. Svenske Sisyfos Film er hovedprodusent, men Folk Film på USF Verftet, som Norfolk eier og driver, er co-produsent og har skaffet viktig kapital til prosjektet. Mye av etterarbeidet ble også gjort i Bergen – hos Rebel Unit og Duper studio. «Motherland» er en tidsaktuell dokumentar om korrupsjon og voldskultur i militæret i Belarus, laget av Alexander Mihalkovich og Hanna Badziaka. De måtte flykte fra Belarus til Ukraina da de jobbet med filmen, på grunn av faren for represalier. Men ukrainske myndigheter kastet dem ut da russerne invaderte landet, fordi Belarus er alliert med Russland. Dermed endte regissørene opp i Bergen, der de brukte flere uker på å ferdigstille filmen. – Situasjonen er fremdeles svært tøff for Alexander og Hanna. De har ikke permanent opphold noe sted, og har også familie og venner i en vanskelig sikkerhetssituasjon. En organisasjon som støtter filmarbeidere i eksil, jobber nå for å finne en løsning, fortalte Norfolk til BT før utdelingen. – Utrolig «Motherland» har blitt spilt på festivaler over hele verden. Filmen åpner dører med tanke på både samarbeidspartnere og finansiering – Jeg får langt flere henvendelser enn tidligere, slik sett har det vært et eventylig år. De fleste er fra produsenter i utlandet som ønsker samprodusere, men også regissører. Vi er et lite selskap, så det er helt utrolig å se hvor langt vi har kommet. Kanskje like viktig er det at folk ser at vi lager bra film, mener Norfolk. Til våren skal hun i gang med en fransk samproduksjon. Regissøren var klipper på en tidligere film de gjorde. – Selv om han er veldig etablert internasjonalt, ble han så imponert over post-produksjonsteamet i Bergen – Duper, PostPunks og Rebel Unit – at han ønsker å jobbe med oss igjen. Det betyr mye at arbeidet vi gjør, gjør seg bemerket internasjonalt, påpeker Norfolk. Folk Film har det travelt. Nylig fikk de tilskudd fra Vestnorsk Filmsenter og Norsk filminstitutt til Ismaele Tortellas «Artic Blue», i tillegg til støtte fra Creative Europe til «Wolf Park», som filmes i Canada. Film om Kenneth Sivertsen Folk Film har prosjekter i samarbeid med produsenter fra mange nasjoner. – Hva med mer lokale produksjoner? – Vi har flere. Deriblant et animasjonsprosjekt med Nils Johan Lund, en etablert animatør fra Bergen. Vi lager også en videoinstallasjon med Carte Blanche. Her har vi visningsavtale med Biennalen i Lyon i samarbeid med Pompidou-senteret, forteller Norfolk. En dokumentarfilm om Kenneth Sivertsen, trubaduren, komponisten og jazzmusikeren fra Bømlo, er i arbeid. De første opptakene skjer først til våren fordi regissør Frida Eggum Michaelsen er opptatt med en annen film. – Dette blir et veldig kult prosjekt. Vi er i kontakt med musikere og den etablerte musikkprodusenten Yngve Sæthre om å lage nye versjoner av sangene til Kenneth. Fransk seier Franske Justine Triets «Anatomy of a Fall», som hadde norsk premiere på Bergen internasjonale filmfestival i oktober, ble den store vinneren på årets European Film Awards. Filmen, som på norsk har fått tittelen «Fritt fall», vant for beste manus, beste regi, for beste skuespiller (Sandra Hüller) og beste film. Den fikk gullpalmen i Cannes i mai og får ordinær kinopremiere her hjemme 5. januar. Mads Mikkelen vant for beste mannlige skuespiller, for rollen i «The Promised Land». Filmen har foreløpig ingen dato for kinopremiere i Norge.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Oppfordringer om å anmelde voldtekt må ledsages av trygghet, kunnskap og hjelp. Den siste tiden har voldtekt som samfunnsproblem fått mer plass i den offentlige samtalen, dels på grunn av den mye omtalte gruppevoldtektssaken i Bergen. Demonstrasjoner til støtte for voldtektsutsatte har funnet sted i hele landet, og det har vært debatter om rettssikkerhet, straffeutmåling og samtykkelov. Spørsmålet om det nytter å anmelde, har også kommet opp. Ved Klinikk for krisepsykologi har vi sett hvor mye det kan bety for den utsatte å faktisk anmelde. Samtidig ser vi hvilke belastninger det kan føre med seg. Oppfordringer om å anmelde voldtekt bør derfor balanseres av fordeler og ulemper, og sikre at den utsatte blir godt forberedt før og ivaretatt underveis i prosessen. Det er prinsipielt viktig i en rettsstat at straffbare handlinger anmeldes og etterforskes, slik at skyldige kan dømmes og utsatte kan få nødvendig hjelp og oppreisning. Ved å anmelde kan overgriper registreres hos politiet, kalles inn til avhør, nye krenkelser kan hindres, og skyldige kan bli straffeforfulgt. Den utsatte kan få utløst rettigheter, som bistandsadvokat og erstatning. Vel så viktig er det at den som har blitt voldtatt, og dermed fått sine grenser og rettigheter krenket, får markert tydelig uretten som har skjedd. En voldtekt kan gi betydelige fysiske og/eller psykiske skader, og ved å anmelde kommuniseres både alvoret og det faktum at handlingen var ulovlig. Ansvaret kan legges der det hører hjemme – på gjerningspersonen(e). Anmeldelsen kan gi en kraftfull og verdifull opplevelse av å ha stått opp for seg selv, noe som kan korrigere noen av de destruktive konsekvensene voldtekt kan ha for egen verdighet og selvfølelse. Selv om saken henlegges, noe den ofte blir, kan det føles avgjørende å ha gjort det riktige for ens egen del. Når det er sagt, ser vi at det å anmelde også kommer med en viss risiko, som å bli møtt med devaluering og fordommer fra omgivelsene. Spørsmål om hvorfor sa du ikke noe, hvorfor ble du med, hvorfor forlot du ikke situasjonen, kan stilles og være uttrykk for offerklandring og skyldpåføring. Slike holdninger er kanskje også internalisert hos den voldtektsutsatte selv, og forsterker selvbebreidelsene vedkommende allerede tynges av. Skyld- og skamfølelsen rundt hva de gjorde og ikke gjorde, sa og ikke sa, kan hindre dem fra å fortelle om hva de har opplevd. Tanker og følelser knyttet til å ikke ha gjort motstand, kan også være en stor påkjenning. Det er ikke uvanlig å bli numne og ute av stand til å yte motstand i en overveldende og truende situasjon. Når omgivelsene likevel kommuniserer en holdning om at den utsatte «lot» voldtekten skje, mater dette inn i en utmattende grubling den utsatte ofte kverner på fra før. Møtet med hjelpe- og rettsapparatet kan slik bidra til mer tvil, skam og skyld. Frykten for å ikke bli trodd er også et hinder mot å anmelde. Det skjer jo at kvinner anmelder uten at det er hold i påstandene. Hva om folk tror det gjelder også meg? Hvordan bli trodd dersom gjerningspersonen er verdsatt blant sine egne, ja kanskje til og med hos den utsatte selv? Det kan fremstå «utenkelig» at noen som er godt likt, også har så destruktive sider i seg at de begår overgrep når ingen andre ser. Det er også fullt mulig, og det vet den utsatte selv også, at den som forgrep seg i enkelte tilfeller ikke selv forsto hva den utsatte faktisk opplevde. Å anmelde noen, og samtidig bidra til å muligens ødelegge den andres liv, er en beslutning enkelte ikke vil ta. De kan også kjenne på den samme tvilen som omgivelsene, og konkludere med at det kanskje ikke var så alvorlig, kanskje overreagerer jeg, kanskje bør jeg la det ligge. Når omgivelsene ikke anerkjenner alvoret, er det vanskelig å stå alene og formidle alvoret. Det er et utgangspunkt lite forenlig med å anmelde. Det finnes også en mengde «krav» fra omgivelsene for hvordan «ekte ofre» skal se ut, selv om både sjokk, nummenhet og uvirkelighetsfølelse kan gjøre at utsatte fremstår alt fra helt vanlig, til oppstemte, og til aldeles sønderknuste. Det finnes ingen fasit for menneskelig atferd, ei heller etter en voldtekt. Likevel risikerer voldtektsutsatte å bli mistrodd og mistenkeliggjort på bakgrunn av reaksjoner i ettertid. De kan også bli hengt ut på sosiale medier og utsatt for trusler, utfrysing og trakassering, ja til og med mer vold, nye overgrep, og fare for liv og helse. Dette er en stor pris å betale i rettferdighetens navn. Særlig om rettferdighet ikke skjer. Fra overgrepet skjer, til anmeldelse og eventuell endelig dom foreligger, kan det gå mange år. Ventetiden utgjør en betydelig psykologisk belastning, og tvinger ofte frem at skolegang, studier, jobbdeltakelse og sosialt liv settes på vent. Det er et voldsomt innhogg i livet til en ungdom eller ung voksen. Parallelt kan også behandling settes på vent, med begrunnelse om at situasjonen er ustabil og uavklart. Vel å merke hvis tilbud om behandling i det hele tatt foreligger. Det er vanskelig å komme ifra at etterforskning og rettsprosesser tar tid. Rettssikkerheten skal også sikres for motparten, og fornærmede må derfor tåle kritiske spørsmål og grundig bevisførsel. Men det er viktig at personen selv, omgivelsene og hjelpe- og rettsapparat har kunnskap om hva voldtekt kan gjøre med et menneske på kort og lang sikt. Slik kan reaksjonene møtes med forståelse, og behovet for hjelp og støtte i prosessen kan bli dekket. Dessverre erfarer vi at oppfølgingen av voldtektsutsatte er tilfeldig, lite tilgjengelig og tidvis preges av kunnskapsmangel. I rettssikkerhetens navn trenger hjelpetilbudene å styrkes, slik at de utsatte kan få den støtten de trenger for å ta en informert avgjørelse om hvorvidt de skal anmelde eller ikke, og deretter nok støtte til å stå i en krevende og ofte langvarig prosess. Vi må sikre trygge rammer som hjelper den utsatte med å foreta trygge og riktige valg for seg selv. Hva vil du skrive om? Send et innlegg til [email protected]! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Situasjonen er katastrofal, selv etter Gaza-standard, sier legen Muhammed Dwema. De siste dagene har vært svært travle for legen og firebarnsfaren, Muhammed Dwema. Gazastripen har over 1000 døde sivile og 4000 skadet, hvorav omtrent 700 er alvorlig skadet. Dwema har vært lege gjennom mange kriger i Gaza, men denne gangen skiller seg ut, mener han. Bombingen er mye kraftigere og mer intens, spesielt i områder som vanligvis ikke blir angrepet. Han nevner for eksempel nabolaget i sentrum av Gaza, الرمال Al-Rimal, som betyr «sand» på arabisk. – Nabolaget ble bokstavelig talt til sand. Hele nabolaget er ødelagt. Den kraftige bombingen skjer som svar på Hamas angrep i Israel. Israels forsvarsminister Yoav Gallant har bestemt seg for å innføre en fullstendig blokade av Gaza. – Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen drivstoff. Alt er stengt. Vi kjemper mot dyr, og må handle etter det, sa ministeren mandag. Med blokaden av drivstoff mener ministeren blokaden av «Makrot-linjen», forklarer legen. Linjen kommer fra Israel og forsyner Gaza med 90 % av drivstoffet byen har. Tidligere onsdag varslet de palestinske energimyndighetene at det eneste kraftverket på Gazastripen vil gå tomt for drivstoff om 10–12 timer. – Syv ambulanser har allerede blitt bombet, og snart vil ingen ambulanser kunne operere på grunn av drivstoffmangel. – Drivstoffmangelen påvirker også generatorer som er livsviktige for sykehus, sier legen Muhammed Dwema. Sykehusene hadde allerede begrenset kapasitet før krigen, forteller Dwema. – Hele Gaza har kun 1200 sengeplasser tilgjengelig for pasienter. Leger Uten Grenser skriver på sin Facebook-siden onsdag at de på bare tre dager har brukt opp medisiner og utstyr fra sitt nødlager, som i utgangspunktet skulle vare i tre uker. Dwema advarer også om et større problem. Bombingen har ført til forurensning av grunnvannet med avløpsvann, noe som kan føre til mange pandemier i etterkant. – Situasjonen er katastrofal, selv etter Gaza-standard, sier han. Bergens-legen Hanne Edøy Lossius leverte i 2019 den første norske doktorgraden om siviles krigsrelaterte skader i Gaza. Under sitt forskningsarbeid arbeidet hun sammen med Muhammed Dwema. – Jeg snakket sist med han for et par uker siden om situasjonen i Gaza. Da var det helt naturlig å følge opp med han nå, sier Lossius. Lossius anslår at hun har vært på rundt 12 reiser til Gaza mellom 2013 og 2020. De siste dagene har hun vært i kontakt med flere palestinske venner og kolleger. Livsviktige varer som vann, mat og medisiner er nå en prekær mangelvare i Gaza, forteller hun. – Israel har stengt alt av forsyninger. Det er total blokade. Det må lages en humanitær korridor der pasienter og helsepersonell kan ferdes trygt. Pasienter må kunne evakueres ut av Gaza. Sivilbefolkningen trenger å kunne ha mulighet for å dra fra Gaza, om de ønsker. Slik er det ikke nå. Barn sliter Gazastripen, som er 100 kvadratkilometer mindre enn Bergen kommune, har nesten halvparten av Norges befolkning, hvorav én million er barn. Legen Muhammed Dwema uttrykker stor bekymring for barna i den pågående krigen. – Forrige krig førte til alvorlige psykiske påkjenninger for barna mine, inkludert talevansker og vannlatingsproblemer. Han blir rørt til tårer når han tenker på hva barna har måttet gjennomgå. – Tenk at min syv år gamle datter allerede har opplevd tre kriger, sier han. Han drømmer om en barndom for barna sine utenfor krig og har selv reist rundt både i den arabiske verdenen og Europa. Han ønsker at hans barn kunne ha hatt en normal oppvekst. Israelske militære forbereder seg på neste fase av krigen, og over 300.000 soldater blir mobilisert, det høyeste antallet noensinne. Muahmeed Dwema mener at en invasjon av Gaza er nært forestående. I natt satt han sammen med konen og naboene og diskuterte hva de skulle gjøre hvis israelske styrker kom inn i Gaza. Selv barna hans var med i diskusjonen. Byen har grenser til både Egypt og Israel. Grensen til Gaza-stripen fra begge sider har imidlertid vært stengt siden Hamas overtok makten i 2007. Israel kontrollerer også kystlinjen og luftrommet. Lossius mener at verdenssamfunnet må gripe inn for å stoppe blokaden av Gaza og åpne en humanitær korridor for folk i Gaza. – I alle andre deler av verden kan folk flykte når det blir krig. Palestinerne har ikke den muligheten. De er fysisk innesperret. De har ingen bomberom å gjemme seg i. – Nå må verdenssamfunnet gripe inn for å hindre det som kan utvikle seg til et grusomt folkemord, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Her er det høyt under taket og den får stå litt i fred. Det er ikke så mange andre elementer som tar oppmerksomhet, sier Aina Tysse til BT. Hun er direktør for forretningsutvikling ved Avinor Bergen Lufthavn, Flesland. Kunstverket «Helix18» strakte seg over tre etasjer da det sto på Permanenten. For en måned siden ble det satt opp på Bergen Lufthavn. Men ikke i sin fulle høyde. Der vises det i to deler og har fått nytt navn. I forbindelse med den retrospektive utstillingen «Bård Breivik. History» i 2014 laget Breivik «Helix 18m» for at det skulle stå inne i Permanenten-bygget. Men bygget skal restaureres. Derfor kan de som kommer til, eller reiser fra, Bergen se Breivik-søylen med Syden-trillekofferten i hånden det nærmeste året. – Og her kan potensielt seks millioner besøkende få glede av den, legger Tysse til. – Seks millioner? Hvert år? – Ja, det er få andre steder den kan bli beundret så mye. Kunst på flyplasser er ikke en uvanlig ting. I seks år har det stått forskjellige Munch-verk i en monter på Oslo Lufthavn. På flyplassen i Amsterdam har det nederlandske nasjonalmuseet Rijksmuseum flyttet ut en liten samling av kunstverk som de reisende kan korte ned ventetiden til avgangen sin med. For noen år siden sto det også en oppskrapet svart Lamborghini oppe på Flesland, en bil som kunstneren Dolk hadde skrapt opp. «Rip on. Rip off» het kunstverket. Nå har Kode inngått et samarbeid med Avinor om å vise to kunstverk på Bergen Lufthavn. Det ene er Breivik-søylen i to deler. Det andre er en multimedial installasjon basert på Nikolai Astrups motiver. – Det er veldig fint å kunne flytte kunst ut av museet og dele det med flere, sier Tove Kårstad Haugsbø. Hun er seniorkurator på Kode og har jobbet mye med Astrup. Men det er ikke et originalverk av Astrup inne i boksen. – Skal du vise de originale trykkene av Astrup, har du en visningsperiode på tre måneder. Etter det skal trykkene tilbake i magasinet i tre år før de kan vises igjen. Derfor har vi utforsket Astrups kunst digitalt for å gjøre verkene mer tilgjengelig, sier hun. Grunnen til at papirverk, for eksempel av Nikolai Astrup, har forskjellige maksgrenser for hvor lenge de kan vises om gangen handler blant annet om eksponering av lys og luft. Bård Breivik døde i 2016. Enken etter Breivik, Lene Midling-Jenssen, sitter i styret som skal representere Breivik fra familiens side. Hun er en av dem som administrerer kunstnerskapet hans etter hans død. – De skal rehabilitere Permanenten og da fikk vi en e-post om en avtale Kode hadde inngått med Avinor. Og jeg er positiv. Å ha kunst på flyplasser er veldig fint og nå blir denne til glede for mange mennesker. Det er bedre enn at den ligger på et lager, sier Midling-Jenssen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Til høsten venter han barn. Så vil Joel Ystebø (KrF) på Stortinget. Nyheten kommer dagen etter at Dag Inge Ulstein varslet exit som stortingsrepresentant og KrF-nestleder til neste år. Nå vil 22-åringen fra Bergen ta over roret. De siste årene har Joel Ystebø vært KrFs frontfigur i Bergen. Han har vært politisk aktiv siden tenårene, og var bare 17 år da han ble valgt inn i bystyret første gang. Uten å nevne navn, forteller Ystebø at han er blitt oppfordret av flere til å stille som partiets førstekandidat i Hordaland. – Jeg synes det er naturlig å avklare hva jeg tenker rundt stortingsnominasjonen. Dette er et viktig valg for KrF – vi må gjøre det godt her i Hordaland. Jeg ønsker å stille, om partiet ønsker det, sier han. Men før han skal kjempe for å få kristenpartiet over sperregrensen ved neste års stortingsvalg, skjer det store ting på hjemmebane. Til høsten venter han nemlig barn. – Min kone heier og synes at dette er spennende og viktig. Det har vært avgjørende for min beslutning at hun backer meg, sier Ystebø. Den siste tiden har sentrale politikere fra Vestlandet gitt seg fra stortingspolitikken, nettopp av hensyn til familieliv. Deriblant Aps mektigste mann på Hordaland-listen, Eigil Knudsen. Dette skremmer ikke Ystebø fra å potensielt tre inn på Løvebakken. – KrF har flere småbarnsforeldre i toppen, for eksempel Dag Inge (Ulstein) og Kjell Ingolf Ropstad, som nå gir seg. Det skal være mulig. Familien kommer alltid først. Og så går det an å stå veldig på som politiker i tillegg. Politikerne det vises til her bor alle med familien i Oslo-området. Ystebø sier at dette ikke er aktuelt for han. Ystebø legger ikke skjul på at han kan ende opp med å ta på seg en krevende oppgave. KrF har i mange år hatt en nedadgående trend. 2021-valget endte katastrofalt for partiet med 3,8 prosent og kun tre mandater på Stortinget. Mens partiets leder Olaug Bollestad tar gjenvalg, har også Kjell Ingolf Ropstad besluttet å gi seg til neste år. Tar en med Ulstein betyr det at to av partiets tre nåværende stortingsrepresentanter gir seg. – Inn mot neste valg er det en skjebnetid for partiet. Jeg har et sterkt ønske om å være med å bidra, sier Ystebø. Mange har spådd partiets død. Men Ystebø mener naturlig nok at det fremover fremdeles er plass til KrF i norsk politikk, over sperregrensen. – Jeg mener vi har en veldig reell mulighet. Vi vaker akkurat over eller under sperregrensen på målingene. Det kan være få stemmer som avgjør. Det snur fort i livet til Ystebø. I april 2022 varslet han at han var ferdig med partipolitikken. Han mente rommet til å mene fritt var blitt for trangt og ønsket istedet å bruke kreftene på å bygge opp en ny, kristenkonservativ aktør i samfunnsdebatten. Ti måneder senere ble han valgt til Bergen KrFs yngste toppkandidat noensinne - 21 år gammel. Valget gikk imidlertid bare sånn passe. Kun 3,4 prosent av bergenserne stemte på KrF og Ystebø - noe som var 0,6 prosentpoeng under landsresultatet. Til sammenlikning fikk partiet 6,0 prosent oppslutning da den mer venstrevridde og mindre konservative kandidaten Dag Inge Ulstein toppet valglisten i 2015. Det året var valgresultatet høyere i Bergen enn nasjonalt (5,4 prosent). Ystebø mener at nøkkelen for å lykkes er å nå ut til velgere som har stemt på dem tidligere, men som nå sitter på gjerdet. – Hvordan skal dere klare det? – Vi må ta vare på de viktige tingene i samfunnet vårt. Betydningen av familien, trosfrihet, kristent diakonalt arbeid og annen type frivillighet. Jeg mener dagens regjering fører en frivillighetsfiendtlig politikk. Ikke minst er det viktig å bidra til at næringslivet kan skape verdier. – Har du tro på at partiet vil ha deg som førstekandidat? – Det tenker jeg egentlig bare tiden må vise. Jeg har stor respekt for prosessen partiet skal inn i.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kaos, sa du? Dette er hinsides kaos. Hold deg fast. Ville ting har skjedd med valgresultatet i Bergen på et bitte lite døgn. Valgnatten kunne Christine Meyer (H) innkassere borgerlig seier. Rune Bakervik (Ap) anerkjente nederlaget. Det fantes nemlig ikke noe flertall på venstresiden. Men så begynte den mest dramatiske fintellingen Bergen har sett i moderne tid: Det er historisk at slengere flytter mandater mellom partier. Ironien er at Bergenslisten gravde sin egen grav. «Om du kjenner til noen på en annen liste som er klar i tale og handling mot bane på gater, Torget og Bryggen, kan du føre opp noen som du vil forbedre posisjonen til», skrev partileder Trond Tystad på Bergenslistens Facebook-side. Tystad markedsfører seg som en stor politisk strateg. Men her bommet han stygt. Oppfordringen gjorde at velgerne hans delte ut så mange personstemmer at de «slengte vekk» sitt fjerde mandat. En stemmeseddel er som en sjokoladeplate. Jo flere biter du deler ut til andre, desto færre blir det igjen til eget parti. Vanligvis er ikke den slags raushet noe partistrategene oppfordrer til, nettopp på grunn av risikoen. Men: valgdramaet var ikke over med dette. Saken fikk nemlig enda en omdreining onsdag formiddag: Mange av Bergenslistens slengere gikk til Martin Smith-Sivertsen (H), som er kjent som intern kuppmaker og intens motstander av bybane over Bryggen. Smith-Sivertsen fikk så mange slengere at han rykket rett opp fra 46. plass og inn i bystyret for Høyre. Men: Det viser seg at han ikke var folkeregistrert i Bergen på valgdagen. Smith-Sivertsen meldte nemlig flytting til Bærum i juli. «Det var jo en tabbe», skriver han til BT. «Tabbe» er en oppsiktsvekkende mild dom over så sjokkerende sløvhet. Smith-Sivertsen har vært byrådsleder i Bergen. Han burde vite såpass. Men det var definitivt en tabbe. Nå blir plassen hans i bystyret inndratt. Bare folk som bor i Bergen kan stille til valg her i byen. Hva skjer nå? Og hva skal skje med personstemmene som fikk Smith-Sivertsen inn i bystyret? Valgloven sier at hele valget skal kjennes ugyldig «hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette». Feil har skjedd. De har hatt innflytelse på mandatfordelingen. Men er dette «mulig å rette»? Onsdag kveld var valgstyret i kommunen samlet til enda et møte. «Alle slengere han har fått, må føres tilbake», sier valgansvarlig i Bergen kommune Ida Rambech. Det virker logisk. De som slengte personstemmer etter Smith-Sivertsen, stemte jo først og fremst på et annet parti. Intensjonen med slengere er å støtte en konkret enkeltperson, og handler mindre om partilhørighet. Feil må uansett rettes på en måte som gir minst mulig dramatiske konsekvenser. All logikk tilsier at omvalg bør sitte svært langt inne. I første omgang finnes det neppe noen annen mulighet enn å telle én gang til. Onsdag morgen avviste valgstyret dette kravet. Men nå ligger legitimiteten til demokratiet i potten. Sånt gambler man ikke med. Torsdag morgen er det nytt møte. «Det eneste alternativet vårt er å klage på hele valget», sier Trond Tystad selv. I så fall går saken til behandling i Kommunaldepartementet, som enn så lenge er ankeinstans. Mye tyder på at saken kan bli avgjort der. Siden valgstyret består av lokale politikere, er det gode grunner til å få inn en uavhengig myndighet. Det kan komme flere klager. Departementet har dessuten mulighet til å gripe inn på eget initiativ. Hvis det ikke blir omtelling, bør de kjenne sin besøkelsestid. Mandatene som fyker frem og tilbake kan få dramatiske utslag. Valgstyret har onsdag kveld konkludert med at det ekstra mandatet til Venstre går tilbake til Bergenslisten igjen. Hvis dette blir den endelige fasiten blir maktbalansen i bergenspolitikken plutselig helt annerledes: Denne valgtragedien har nesten for mange lag ironi: Slengerne fra Bergenslisten styrket deres politiske hovedmotstander Venstre. Samtidig øker rotet sannsynligheten for full omkamp om Bybanen. Det kan faktisk vise seg at Martin Smith-Sivertsens historiske tabbe kan gi ham gjennomslag i bybanesaken.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er vanskeleg å sjå ein veg ut av valdsspiralen i Midtausten. «Ikkje sidan Holocaust har så mange jødar blitt drepen på éin dag.» Slik starta den israelske presidenten Isaac Herzog ein kronikk i Time. Det set laurdagens Hamas-angrep i ein historisk kontekst. Brutaliteten var ekstrem og vitnar om at Hamas har plassert seg i kategorien til terrorgruppa IS og den russiske hæren. Samtidig kviler det eit stort ansvar på Israel for korleis dei svarar på angrepet. Palestinske sivile er like lite legitime mål som sivile israelarar. Israel okkuperer stadig større deler av Vestbreidda, og har kontrollert det aller meste av grensa til Gaza. Men det gjer ikkje laurdagens angrep til legitim motstandskamp. Det var terror, retta mot sivile. Angrepet oppstod ikkje i eit vakuum, men det er absolutt ikkje eit forsvar for at det skjedde. Å drepe, torturere og kidnappe sivile – mange av dei barn – er berre noko barbarar kan forsvare. Det som er ekstra hjarteskjerande, er korleis dette angrepet berre vil gjere det verre for mange av dei som prøver å leve i området Hamas kontrollerer. For det er umogeleg å flykte. Gaza-stripa er litt mindre enn Bergen, men det bur meir enn to millionar menneske der. Nesten halvparten av dei er barn. Dei første dagane har minst 900 palestinarar blitt drepne. Måndag annonserte forsvarsminister Yoav Gallant at dei ville sperre for «elektrisitet, mat, drikkevatn og drivstoff». Og no har straumen gått på Gaza-stripa. Det er sivilbefolkninga som blir hardast råka av blokaden. Hamas har openbert måtar å kome seg rundt den. Elles ville dei ikkje klart å gjennomføre laurdagens angrep. Den internasjonale responsen har vore massiv på Israels side. Brutaliteten til Hamas er god nok grunn til å forstå det. I EU diskuterer dei pengestøtta til palestinske styresmakter. Pengane går ikkje til Hamas i dag, men dei vil undersøkje om støtta indirekte hamnar i deira hender. Det seier EUs utanrikssjef Josep Borell. I ein uttale tysdag, tok han samtidig avstand frå det han skildra som Israels kollektive avstraffing av folk på Gaza-stripa. I USA har fleire republikanske politikarar teke til orde for å flytte våpenstøtte frå Ukraina til Israel. Tidlegare i år gav nemleg USA våpen lagra i Israel til Ukraina. Men det var snakk om artilleri, som ikkje er eigna til å brukast mot Gaza-stripa – om ikkje målet er å drepe flest mogeleg sivile, då. For å kontre motstanden ytst i det republikanske partiet, jobbar president Joe Biden med å knytte våpenstøtte til Ukraina og Israel saman. Logikken er at det vil vere vanskelegare å stanse støtta til Ukraina, dersom den heng saman med våpensal til Israel. Den norske regjeringa balanserer på ei stram line. Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har kalla dei som utførte angrepet for terroristar, men har ikkje villa stemple Hamas som ein terrororganisasjon. Dei grunngav det med at Noreg ikkje har ei eiga liste over terrororganisasjonar, men følgjer FNs liste. Denne balanseringa handlar om at Noreg vil vere i posisjon til å delta i samtalar mellom Israel og Hamas, dersom det blir aktuelt. Onsdag snudde Støre. Det finst sjølvsagt land som støttar Hamas, som til dømes Iran. Regimet kallar terrorangrepet for sjølvforsvar, men nektar for at Iran var involvert. Det er vanskeleg å tru på eit regime som kan glede seg over så brutale angrep. Iran kan vere vegen ut for Benjamin Netanyahu, dersom han skulle ønskje å roe ned situasjonen. Den israelske statsministeren er under stadig sterkare press. Først for sine antidemokratiske reformer, men òg for at Israel ikkje klarte å forsvare innbyggarane sine mot Hamas-angrepet – trass åtvaringar frå Egypt. Det er nok lettare for israelarane å forstå korleis angrepet kunne bli så omfattande, dersom Netanyahu lukkast i å skulde på Iran. Det betyr ikkje at konflikten vil utvide seg frå Gaza til Iran. USA vil gjere alt dei kan for å unngå storkrig. Det er nok likevel naivt å håpe på at valden skal minke med det første, spesielt sidan Hamas framleis held mange israelske sivile som gissel. Så lenge Hamas eksisterer, er det mange israelarar som vil ha hemn. Det er òg fare for at Hizbollah-geriljaen vil involvere seg i krigen på Hamas’ side. Dei held til i nabolandet Libanon. Freden kjem ikkje akkurat nærare, etter meir enn 70 års konflikt.

2oppdatere

– Vi kom for å protestere fredelig, sier Kidane Sium. Kidane Sium var en av dem som møtte opp lørdag for å demonstrere. Han ble skadet av steinkasting i Kong Oscars gate. Ifølge han hadde mange av demonstranter ingen intensjon om å bruke vold. – Vi kom for å protestere fredelig, sier han, mens han får hjelp av en kvinne. Ifølge Sium har flere blitt hentet med ambulanse og kjørt til legevakten. Gebregziabher Petros (55) kom fra Oslo for å delta i demonstrasjonen. – Vi kom i fred og hadde lyst til å delta i festen. Festen er for alle eritreere. Men vi ble stoppet. Arrangørene ønsket bare de som støtter diktaturet, sier han. Han sier han er overrasket over politiet. – Politiet behandler oss som kriminelle. Det er urettferdig. Diktaturet de støtter er årsaken til at vi er flyktninger. Slike fester samler inn penger til diktaturet, sier han. Medhane Hagos Weldemichael står sammen med demonstrantene på den andre siden av Kong Oscars gate. Han kjørte lørdag i ni timer fra Kristiansand for å delta i demonstrasjonen. – Vi vil være her så lenge det er nødvendig for å få frem budskapet vårt.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Justisministeren anslår at bygget vil stå ferdig rundt starten av 2030. I 2005 startet arbeidet med nytt politihus i Bergen. 16 år senere ga Solberg-regjeringen grønt lys til at private kunne bygge nytt politihus, der politiet skulle så leie lokaler. Nå, snart to tiår etter at arbeidet startet, legger justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) opp til at staten likevel skal eie. Og gir grønt lys til nytt politihus i Bergen. Dagens politihus i Bergen sentrum har i mange år vært kapasitetsmessig sprengt. Bygningene er heller ikke spesielt godt egnet til bruken, ifølge politiet selv. Hvor et nytt politihus skal ligge, er foreløpig i det blå. – Regjeringen mener vi må realisere politihuset så raskt som mulig innen akseptable kostnadsrammer, men staten må eie bygget. Derfor gir vi nå oppdraget til Statsbygg, sier Mehl. Med mindre planene endres nok en gang, får Bergen et statlig eid politibygg. Det henger sammen med den såkalte NSM-skandalen. I fjor ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hadde tatt opp ulovlige lån av selskapet som eide bygningen. Et utvalg, ledet av Svein Gjedrem, ble satt ned. På en pressekonferanse tok han plutselig opp Bergens nye politihus. Han pekte på at et politihus var en type bygning staten selv bør eie, der spesielle sikkerhetsbehov utløser store investeringer. – Når en politietat skal være i Bergen de neste 100 årene, kan man trygt legge til grunn at det billigste for staten er å eie bygget og ikke leie det, sa han. På spørsmål om den uttalelsen var utslagsgivende for avgjørelsen om å gi prosjektet til Statsbygg, sier Mehl at de hadde fått beskjeden om kostnadssprekk fra Politidirektoratet tre uker tidligere. – Men NSM-skandalen avdekket et problem. Vi skal være glade for at det resulterte i en rapport som belyste disse utfordringene, sier justisministeren. Bedre kontroll av byggeprosjekter er en av tingene som må bedres, ifølge Gjerdrem-rapporten. – Det innebærer å være enda mer nøye på hva som er praksis i sånne byggesaker. Det var en viktig kritikk, og jeg ønsker ikke gjenta den feilen som ansvarlig statsråd, sier Mehl. Politiet har mottatt flere tilbud fra private utbyggere som vil bygge for så å leie ut til politiet. Mehl sier hun er klar over at mange, særlig i politiet, er opptatt av saken. – Og mange kommer til å bli skuffet nå, fordi det vil nok oppfattes som et tilbakesteg. Det har vært en anbudskonkurranse som har dratt ut i tid, sier Mehl. – Men ved to anledninger har det altså kommet henvendelser til Justisdepartementet om kostnadssprekk. Det er ikke forsvarlig å gå videre på det prisnivået som er nå. – Hva gjør dere med de private som har lagt ned masse penger i et prosjekt som nå droppes? – Dette må Politidirektoratet vurdere, sier Mehl. I april spurte stortingsrepresentant Odd Harald Hovland (Ap) ministeren om hvor viktig det var for statsråden å realisere politihuset som det var planlagt. Han er fornøyd med sakens siste vending. – Vi skjønner at folk er skuffet, men det er viktig å understreke at vi rokker ikke ved selve konseptet som allerede er påbegynt. Mye av arbeidet som er gjort, er ikke forgjeves, sier Hovland. Justisministeren sier første steg blir å avklare tomt. Først skal de gjøre et såkalt tomtesøk, der salgslystne tomteeiere kan henvende seg. Mehl vil ha det avklart til høsten eller neste vår, før videre prosjektering og regulering. Tomtekjøp innebærer at også Bergen kommune må involveres. – Jeg håper Bergen kommune er innstilt på et godt samarbeid der, for å få raskest mulig fremdrift. – Hva mener du med godt samarbeid? – Regulering av tomt kan ta tid, det vil være viktig for å oss at kommunen bidrar til å godkjenne prosjekt og ikke minst omregulering, sier Mehl. Det foreligger ikke noe kostnadsanslag pr. nå, ifølge justisministeren. På kort sikt mener hun at det vil kunne bli samme pris som det planlagte leieprosjektet. På lang sikt vil det lønne seg for staten. Den såkalte trekanttomten ved Nygårdstangen i Bergen sentrum har tidligere vært aktuell. Mehl sier det er lite som tyder på at den er egnet. – Vi ønsker ikke at politiet i Bergen skal få økte kostnader som følge av prosjektet, sier Mehl. – Hva er et realistisk mål for ferdigstillelse? – Rundt starten av 2030-tallet. Det høres lenge til ut, men vi ønsker å gjøre prosessen kortest mulig, sier Mehl. Byrådsleder Christine Meyer (H) sier at denne beslutningen er ekstremt uheldig for politiet i Bergen, i den situasjonen som de er nå. – De sitter i et hus som er svært uegnet for å kunne ivareta rettssikkerheten til innbyggerne, og der de ansatte nærmer seg grensen for uholdbare arbeidsvilkår. Vi er allerede på overtid i denne saken. Prinsipielt er Meyer enig i at det er riktig at staten eier et politihus. Utfordringen er tidsbruken. – Bergen kommune vil nå be om et møte med justisministeren. Vi vil gjøre alt vi kan for at prosessen med tomtesøk og eventuell omregulering blir så rask og effektiv som mulig, sier Meyer. I møtet med justisministeren vil kommunen også ta opp behovet for avbøtende tiltak framover. – At det hastet med å få nytt politibygg var noe som ble diskutert forrige gang jeg satt i byråd, sier Christine Meyer. Det var i årene 2007–2011. Justisminister Emilie Enger Mehl erkjenner at bygget er i dårlig stand. – Så vi må kanskje se på å flytte ut i midlertidige lokaler en periode, mens man rehabiliterer, sier Mehl.

2oppdatere

Jubler over lav kronekurs og at utenlandske gjester nesten er tilbake for fullt. Besøket er noe lavere enn i fjor sommer, men inntjeningen er jevnt over bedre for store vestlandshoteller. – Vi fikk en ketsjupeffekt i fjor etter pandemien. I sommer har belegget vært på rundt 90 prosent, noe som er litt lavere enn fjoråret. Det gir oss likevel rekordomsetning, sier Stig Castøe, administrerende direktør ved Hotel Ullensvang. Utenlandske turister tilbake I 2022 passerte Hotel Ullensvang for første gang 100 millioner kroner i omsetning. Det skjedde etter at Stig Castøe i 2021 overtok ansvaret for hotellet etter Utne-familien, som har eid det siden det ble åpnet i 1846. Castøe sier det er blitt mer kostbart å drive hotell med høye strømpriser, stigende renter og inflasjon. – Men vi kan ikke legge alle kostnadene over på kundene. Dette er en fin balansegang, sier hotelldirektøren. De utenlandske turistene er tilbake for fullt. I Ullensvang har det særlig vært mange fra Nederland, USA og Tyskland. Avbestiller ved dårlig vær Hotellet har sett en utvikling der ferierende gjerne booker på to forskjellige steder – og avbestiller i siste liten det hotellet der været er dårligst. Castøe er ikke begeistret for denne formen for «helgardering», men har en viss forståelse for at det skjer. – Mange av våre gjester skal på tur i fjellet. Er været dårlig, er det mindre fristende å begi seg opp i høyden, sier han. – Steikende gode resultater Direktør Richard Grov ved Hotel Alexandra i Loen beklager seg også over det dårlige sommerværet. – På tross av været har vi hatt en flott sesong. Jeg kan ikke gi ut noen tall, men vi kommer til å levere steikende gode resultater i 2023, sier Grov. Regnskapet for 2022 rapporterte rekordresultater for Alexandra som er morbedriften med flere datterselskaper. Sveitsere til Norge på studietur – Vi har vår syvende driftssesong med Loen Skylift. Vi er stolte over det vi har fått til. Tidligere dro vi til Sveits for å lære om turisme. Nå kommer sveitserne til Norge på studietur, sier Grov. Denne sesongen har det vært færre nordmenn som har besøkt Stryn, samtidig har det økt på med utlendinger. – Det er aktive turister som oppsøker oss. De vil ha opplevelser og se fjell og fjord. Vi har fått på plass den nødvendige infrastrukturen og fått en muskel for utvikling av helårs reiseliv i regionen, sier Grov. Færre, men bedre betalende gjester Sigurd Kvikne, direktør ved Kviknes Hotel i Sognefjorden, måtte tåle et underskudd på et par millioner kroner i 2022. – Vi ligger i det dyre strømbeltet. Underskuddet skyldes strømprisene. I august og september i fjor hadde vi like store strømutgifter som hele 2019. Kviknes Hotel ble bygget i 1894 og er ikke helt pottetett, sier Kvikne. I år har han troen på stabil strømpris og at hotellet igjen skal levere overskudd. – Også her har vestlandsværet preget sesongen. Gjestene har imidlertid innfridd. Vi fikk rekordomsetning i juni/juli med færre gjester, men bedre betalende gjester, sier direktøren. Jubler over svak norsk krone Det er særlig besøkende fra USA og England som har dominert. Tyskland, Nederland og Belgia har også vært godt representert. – Vi jubler over svak norsk krone. Da strømmer utlendingene hit, sier Kvikne. Sønnene Theodor Sigurdsson Kvikne og Per Áki Sigurdsson Kvikne (bedre kjent som artisten Kjartan Lauritzen) har overtatt Balestrand Hotel bare noen minutter unna Kviknes Hotel. – Jeg ser ikke på dem som konkurrenter. Det er mer utfyllende trafikk. De når et yngre publikum, sier Kvikne. Redusert kapasitet ved Solstrand På Solstrand Fjordhotel i Bjørnafjorden har de hatt en normalt god sommersesong. – Vi har redusert kapasiteten noe de siste somrene for å få til en god ferieavvikling for de ansatte, sier styreleder Børrea Elisabeth Schau-Larsen.

2oppdatere

Paris (BT): Anders Mol og Christian Sørum vant komfortabelt over USA. Nå er de videre til kvartfinalen i OL. USA – NORGE 0–2 (16–21, 14–21) Under skyggen av Eiffeltårnet svettet og kjempet Anders Mol og Christian Sørum i åttedelsfinalen mot USA. Men til slutt var det ingen tvil om hvem som var best. Nordmennene vant enkelt og greit 2–0. – Vi er utrolig fornøyde, sier Anders Mol, som kommer fra Strandvik sør for Bergen. Sørum og Mol er regjerende OL-mestere. Nå venter mange på at de skal ta gull igjen. Inkludert familie og kjæreste som har kjøpt billetter til semifinalen og finalen. – Vi har bare å levere, hvis ikke blir det en dyr faktura vi må ta oss av når vi kommer hjem, sier Mol og ler. På tribunen var kjæresten Karoline Olsen. Med Norge-drakt med nummer 1, samme som Anders Mol. I tillegg til mer familie. – Det er veldig stas at de har tatt turen. Det betyr mye å se dem på tribunen, sier Mol. Pappa og trener Kåre Mol forteller at sandvolleyballduoen nå har vært 14 dager i leir. Det er ikke fritt for at en fransk bistro hadde fristet mer enn matsalen i deltakerlandsbyen. Og at man kanskje hadde hatt lyst til å ta en tur ut i den vakre franske hovedstaden. – Familien er kanskje litt skuffet fordi vi ikke menger oss med dem, men vi må være egoistiske, sier Kåre Mol. Han vil bruke minimalt med tid på andre ting enn å slappe av, spise og trene. – That’s it, sier han kontant. Mol og Sørum gikk ut i byen en tur forleden, men ville raskt inn igjen. De to er imøtekommende og hyggelige som få andre, men selfier og byliv koster energi. Da er det bedre å ty til kortspill i leiren, der team Mol/Sørum har sin egen poengliga. – Det å stå i en OL-turnering der du må vinne hver eneste kamp, er en mental påkjenning. Mange tar det gjerne som en selvfølge at vi vinner, men vi gjør aldri det, sier Kåre Mol.

2oppdatere

– Vi er i en ny tid, slår festarrangør Thorstein Selvik fast. Rådgiver Thorstein Selvik har i over 40 år arrangert middager og sammenkomster i Bergens finans- og kulturliv. Blant dem har Herremiddagen fått aller størst oppmerksomhet fordi kun menn ble invitert til nettverksbygging. Men nå er det altså slutt: – Alle fenomener må forandre seg, ellers dør de, sier Thorstein Selvik. Herremiddagen så kveldens tusmørke tilbake i 2001, men fikk offentlig oppmerksomhet først i 2004. BTs daværende politiske redaktør Trine Eilertsen omtalte den som en samling fra fortiden. Blant annet fordi flere sentrale næringslivsledere sa at middagen var et sted for å bygge nettverk og at kvinner kunne være med ved andre anledninger. Selvik svarte med å arrangere en egen middag for damer, den såkalte Damemiddagen. Også den høstet kritikk for å kun ha plass til ett kjønn. Han sier at nedleggelsen av kjønnsdelte middager ikke er et resultat av press: – Jeg synes det er riktig å gjøre det på denne måten. – Bergen er i endring. Noe av grunnen til at vi har overlevd, er at vi alltid forandrer noe, sier Selvik. – Hva var det som gjorde at du skjønte at kjønnsdelte middager er ut? – En professorvenn av meg fortalte meg at kjønn ikke er binært. Det er en glideskala. Kjønn er ikke én ting, det kan være flere ting, sier Selvik. Under fjorårets middag uttalte han til BA at han hvert år tror det er den siste Herremiddagen, på grunn av alt arbeidet det medfører. Thorstein Selvik sier han ble misforstått tilbake i 2004. – Jeg er ikke en reaksjonær type. Pressen misforsto, sier han. – Nå bestemte jeg at dette skulle gjøres på den måten vi gjør nå. Det er bare et lite arrangement og ikke noe du trenger å slå opp i det hele tatt, etter min oppfatning. Han mener middagen ikke har vært kontroversiell og at tanken kun var å føre mennesker sammen. For ham har det ikke vært vesentlig hvilke kjønn de har. – Jeg ser på folk som mennesker, sier festgeneralen. De siste årene har det vært stadig flere kvinner til stede under Herremiddagen, så konseptet har sklidd bort fra det originale over tid. Gjestelisten fra middagen i 2004 kan du se her. Også Damemiddagen legges ned som eget konsept denne høsten. Herre- og Damemiddagen fusjoneres. Også den mer ukjente Høststormen går inn i det nye konseptet som skal hete Norgemiddagen. Selvik avviser at de forskjellige middagene er blitt mindre populære og at det er derfor konseptet endres. – I fjor var det smekkfullt, noen år har det vært mer glissent, sier Thorstein Selvik. Tidligere måtte man bli invitert til Herremiddagen, men den nye middagen er åpen for alle. Det betyr imidlertid ikke at folk ikke er håndplukket. – Vi har alltid invitert folk ved å si til dem at de nå må melde seg på. Det er ikke naturlig at folk melder seg på uten at de føler at de har noe der å gjøre, sier Selvik. Han nevner «kunstnere og forretningsfolk» som eksempler på folk som har noe der å gjøre. Han tror ikke middagen blir mindre eksklusiv av å bruke «først til møllen»-prinsippet. Selvik sier det er plass til 220 personer på middagen som arrangeres på Hotel Norge i slutten av september. Han gjetter på at det blir 52 prosent kvinner og 48 prosent menn.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Statsråd Sandra Borch mener UiB ikke burde ha dekket advokatregningene til rektor Margareth Hagen. – Jeg forventer at UiB følger opp dette på en god måte, sier statsråd Sandra Borch i en uttalelse fra departementet. Departementet konkluderer i dag med at advokatregningen på 373.000 kroner som UiB har dekket for Margareth Hagen, i forbindelse med hennes styreverv i Trond Mohn stiftelse, ikke er i tråd med statens regler for god økonomistyring. – UiB understreker i sin redegjørelse at Margareth Hagen ikke var oppnevnt til styret i egenskap av å være rektor. På bakgrunn av den forklaringen UiB har gitt, kan ikke Kunnskapsdepartementet se grunnlaget for at universitetet har dekket de aktuelle kostnadene, sier Borch. Da BT prøvde å intervjue rektor om advokatregningen under årsmarkeringen for Trond Mohn stiftelse i desember, ville hun ikke svare på noen spørsmål. Statsråd Borch sier at statlige midler skal brukes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. – Det ikke er noe som tilsier at et universitet kan betale kostnader ansatte pådrar seg i annen egenskap enn å være ansatt, sier Borch. Hun har i et nytt brev bedt UiB om å følge opp dette. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt brev til UiB at de ikke kan se at universitetet har pekt på momenter som tilsier at Hagen fikk dekket advokatkostnadene sine på grunn av sin rolle på universitetet. Departementet viser til at UiB har nektet Bergens Tidende innsyn i dokumenter i saken, ved å argumentere med at styrevervet ikke hadde noe med rektorvervet hennes å gjøre. Tungodden: – Feil begått i saken BT har sendt spørsmål til universitetsdirektør Tore Tungodden for å høre hvordan universitetet vil følge opp saken. Blant annet har vi spurt om rektor Margareth Hagen nå må betale utgiftene selv. Tungodden svarer på e-post: – UiB må ta til etterretning at Kunnskapsdepartementet har kommet til en annen konklusjon enn universitetet i spørsmålet om dekning av ekstern juridisk bistand, skriver han. – Det er klart at administrasjonen må trekke lærdom av de feil som er begått i denne saken. Nå skal vi bruke tid på å gå grundig gjennom tilbakemeldingen fra departementet slik at vi får en god redegjørelse på styremøte 1.2., skriver han videre. Han presiserer at det var universitetsdirektøren som bestemte at Hagen skulle søke eksterne juridiske råd, og at UiB skulle betale for dette, ikke rektor selv. – Det er derfor viktig å presisere at det var administrasjonen som tok denne avgjørelsen og som derfor står ansvarlig, skriver Tungodden. Han ønsker ikke å gi flere kommentarer før styremøtet 1. februar. Rektor: – Tar til etterretning Også rektor Margareth Hagen svarer BT på e-post. Hun gjentar at hun hadde behov for juridisk bistand og at daværende universitetsdirektør mente at hun burde bruke ekstern jurist. – Jeg tar til etterretning at Kunnskapsdepartementet har kommet med en annen konklusjon enn den avgjørelsene administrasjonen kom til i spørsmål om bruk av ekstern juridisk bistand, skriver hun. Hun skriver videre at administrasjonen må gå grundig gjennom tilbakemeldingen fra departementet. – UiB må se nærmere på de læringspunktene departementet peker på overfor administrasjonen, slik at vi får en god og grundig redegjørelse når denne saken behandles i førstkommende styremøte, skriver Hagen. Hun ønsker ikke å gi flere svar «i påvente av styremøte». Som valgt rektor ved UiB er også Margareth Hagen styrets leder. Robert Rastad var universitetsdirektøren Hagen rådførte seg med, og som bestemte at hun skulle få eksterne juridiske råd. Han sluttet ved UiB våren 2023. – Jeg registrerer departementets uttalelser i saken. Jeg tok beslutningen ut fra den situasjonsforståelsen vi hadde høsten 2022, skriver Rastad i en sms. Han skriver videre at han ikke synes det er naturlig å kommentere saken ytterligere. I Trond Mohn stiftelse Kunnskapsdepartementet ba tidlig i desember om at UiB redegjorde for hvorfor de har dekket advokatregninger for rektor Hagen. BT har tidligere omtalt at UiB dekket advokatkostnader på nesten 400.000 kroner for rektor Margareth Hagen i forbindelse med hennes styreverv i Trond Mohn stiftelse. Bakgrunnen for departementets spørsmål er at Hagen ikke representerer UiB i styret, ifølge universitetet selv. Departementet lurer derfor på hvorfor UiB har betalt hennes advokatregninger. Universitetet har rett til å oppnevne ett styremedlem i Trond Mohn stiftelse. Margareth Hagen har vært oppnevnt siden 2017. Vurderer habilitet UiB har overfor Kunnskapsdepartementet argumentert med at hun ikke representerer sin arbeidsgiver UiB i stiftelsen, men skal ivareta stiftelsens interesser. Kunnskapsdepartementet skrev til UiB før jul at de «legger til grunn at Margareth Hagen er oppnevnt til styret i stiftelsen i kraft av å være seg selv, som privatperson, og ikke i egenskap av sitt verv som rektor ved UiB.» I dette brevet skrev departementet at de vil vite «hvilket grunnlag universitetet mener de har for å dekke de aktuelle kostnadene». Departementet ba også om svar på hvilke vurderinger som er gjort av habilitet. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt nye brev til UiB at de legger til grunn at det er den ansatte selv som skal avgjøre om vedkommende er inhabil. Hagen har tidligere forklart advokathjelp med at hun ikke ønsket å komme i en habilitetskonflikt. – På grunnlag av sakens kompleksitet, ba jeg om en samtale med daværende universitetsdirektør Robert Rastad for å rådføre meg om hvordan jeg best kunne håndtere saken og samtidig ikke komme i en habilitetskonflikt som styremedlem, gitt at jeg også er rektor ved UiB, skriver Margareth Hagen i en e-post. Hagen trakk seg fra sitt styreverv i Trond Mohn stiftelse i begynnelsen av januar.

2oppdatere

Nå får Schibsted kritikk for ikke å ha fast ansatte avisbud. En torsdagsnatt i slutten av september ble nesten hundre biler stoppet i en storaksjon i Eidsvåg. Sjåførene drev varetransport for Schibsted Distribusjon Vest og skulle blant annet levere aviser. Alle måtte stå i kø, og i tur og orden bli stilt kontrollspørsmål fra A-krimsenteret og Vegvesenet. Noen sjåfører fortalte kontrollørene om lange arbeidsdager og et stort arbeidspress. Vegvesenet slo fast at mange av bilene var i dårlig forfatning. Nå er de første resultatene fra etatene som deltok i aksjonen klare: – Oppsummert viser kontrollen klare indikasjoner på arbeidslivskriminalitet i form av brudd på arbeidsmiljøloven, svart arbeid, svart omsetning og mulig trygdesvindel, skriver A-krimleder Ove Boga i en e-post til BT. A-krimsenteret opplyser følgende til BT: – Helhetsbildet er helt klart nedslående, skriver Boga. – Vi ser sjåfører som arbeider seks netter i uken og kjører lange avstander i kjøretøy med skremmende dårlig kvalitet. Dette er forhold som tilsier at de utgjør en risiko både for seg selv og andre trafikanter, legger han til. Trond Håkon Norheim er administrerende direktør i Schibsted Distribusjon Vest. Han skriver i en e-post at han har blitt kjent med resultatene fra aksjonen gjennom BT. – Selv om vi ikke har alle detaljene, tar vi alle slike rapporter alvorlig. Vårt primære mål er å opprettholde gode internkontrollrutiner for å minimere mulige avvik, skriver han. Han skriver det ikke er akseptabelt med avvik fra leverandøravtaler. Eirik Svensson er leder for Vestnorsk Transportarbeiderforening, som er en del av Fellesforbundet. Han går hardt ut mot Schibsted Distribusjon, og kritiserer dem for å ikke ha fast ansatte varebilsjåfører. De fleste av dem som leverer tjenestene driver enkeltpersonforetak, som har avtaler med Schibsted. – Vi har pratet med en del av dem som er ute og kjører aviser. De forteller om lange arbeidsdager, lav lønn og at de er nødt til å ha jobb for både Schibsted og andre for å få det til å gå rundt, sier han. Han mener at risikoen, hvis det for eksempel blir forsinkelser på en rute, blir flyttet fra bedriften og over på sjåføren. – Det er de som kommer senere hjem, uten å få overtidsbetalt. De fratas også retten til sykelønn, feriepenger og pensjonsopptjening, sier Svensson. Fagforeningen har ingen medlemmer som kjører for Schibsted. Norheim i Schibsted er forelagt kritikken fra Svensson. Han skriver til BT at deres forretningsmodell, med bruk av leverandører, er en velprøvd praksis som mange benytter seg av. – Med riktig oppfølging og effektive kontrollmekanismer, mener vi at dette er en bærekraftig løsning for våre oppdrag. Han skriver at Schibsted er åpen for dialog med fagforeningen og andre for å forbedre arbeidsforhold. – Vi vil gjerne diskutere eventuelle bekymringer og forslag. Svenssons fagforening har medlemmer som kjører for Foodora, Sunnhordland Distribusjon og Amedia i Haugesund. Disse er fast ansatt. – Det er ikke slik at hvis man bare ansetter noen så er alt perfekt. Men man har muligheten til å ha en dialog med parter som forhandler om vilkår og arbeidstider. Da får også bedriften bedre styring over forholdene, og bedre kvalitet på leveransene, sier han. BT har spurt Norheim hvorfor Schibsted har valgt en modell hvor sjåførene ikke får fast ansettelse. – Det er viktig å merke seg at vi også har fast ansatte på enkelte av våre oppdrag i verdikjeden. Vårt valg av ansettelsesmodell kan variere avhengig av situasjonen og oppdragets karakter, skriver han. – Vi vurderer kontinuerlig ulike løsninger for å sikre at vi tilbyr de beste arbeidsforholdene for våre ansatte og leverandører, legger han til. A-krimleder Boga har tidligere opplyst at aksjonen ikke var rettet mot Schibsted, men mot dem som leverer tjenester til Schibsted. Varebilbransjen, med biler under 3,5 tonn, er lite regulert. Ifølge Boga er det lave etableringskostnader, høyt arbeidspress og få krav til kompetanse. A-krim har kontrollert varebiler andre steder, både lokalt og nasjonalt. De oppgir å ha funnet følgende på tidligere kontroller: – Det vi har sett over tid, både i vår region og nasjonalt, bekreftes dessverre også ved denne kontrollen, skriver Boga. Han mener det er behov for mer regulering og oppfølging i hele kjeden, altså fra de som bestiller varelevering til de som kjører ut varene. Norheim i Schibsted skriver til BT at de har etablert kontakt med A-krim for å diskutere funnene videre. – Vår intensjon er å identifisere læringspunkter fra disse hendelsene og samarbeide med A-krim for å redusere avvik og styrke våre kontrollrutiner. Schibsted Distribusjon Vest er eid av Schibsted, som også eier Bergens Tidende. BT er blant selskapene som har avtale om distribusjon av aviser med Schibsted Distribusjon Vest.

2oppdatere

Over helgen har flere bobilturister blitt plaget av maskerte ungdommer i Vik og på Vikafjellet. – Ungdommene har gått rundt og ristet kraftig i bobilene og bråket midt på natten, sier tjenestestedsleder Vegard Andersen ved Vik politistasjon. Politiet i Vik er informert om totalt fem tilfeller hvor dette har skjedd. Tre av hendelsene har skjedd på Vikafjellet mens de to andre har skjedd i sentrum av Vik. Det var Sogn Avis som først omtalte saken. – Vi vet at det er snakk om flere enn fem ungdommer. Det har blitt nevnt ni, men vi vet ikke om det stemmer, sier Andersen. Han forteller at de har fått beskrevet ungdommer i slutten av tenårene, og det skal ifølge Andersen være snakk om lokale ungdommer. – Dette er kanskje noe ungdommen mener er morsomt, men det er det absolutt ikke, sier Andersen. – Et av parene som vi har snakket med var et eldre par som reiser alene. Du kan jo se for deg hvordan det er å være på campingtur og bli vekt opp midt på natten av at det står maskerte ungdommer på utsiden og rister i bobilen, roper og hoier. De vi har pratet med forteller at de har blitt veldig redde og har opplevd dette som skremmende, sier han. Ifølge en kommentar på et Facebookinnlegg om hendelsen ble bobilene ristet slik at skuffer og skap åpnet seg, og turistene omtrent kastet ut av sengene, skriver en av de fornærmede. Andersen forklarer at disse hendelsene ikke fremprovosert av turistene på noen måter. – De står på plasser hvor det er lov til å stå og det fremstår helt uprovosert. I tillegg har flere opplevd hendelsene som truende, sier han. Han sier at blant annet en av turistene skal ha gått ut av bobilen for å konfrontere ungdommene. Da skal ungdommene ha løpt mot en bil og satt seg i bilen. – De har da bare blitt sittende i bilen, noe som har opplevdes truende. Deretter har ungdommene kjørt og kommet tilbake senere på natten, sier Andersen. Han understreker at det ikke har vært noen fysisk konfrontasjon. Politiet har en formening om hvem disse ungdommene kan være, og kommer til å følge opp med foreldrene til de som er under 18 år. – De som er over 18 år får svare på hva de mener om denne oppførselen selv. Vi har foreløpig ikke vært i kontakt med de vi mener står bak dette, sier Andersen. Til Sogn Avis sier ordfører, Roy Egil Stadheim i Vik kommune, at han ikke vil ha slik oppførsel i kommunen. – Vik skal ikke være en kommune der en ikke er trygg. Vi ønsker alle velkommen til å se den flotte kommunen vi er. Det skal ikke bli ødelagt av «drittungefakter», sier Stadheim til avisen. Han sier han forventer at foresatte tar tak i dette med barna sine.

2oppdatere

To biler kolliderte i Florø. En av bilene tok fyr. Nå er tre personer bekreftet omkommet. Fungerende tjeneste­steds­leder i Florø, politiover­betjent Wenke Hope, sier de nærmeste pårørende til de tre de mener var i bilen, er varslet. – Vi har ikke sikker id, men vi antar at det dreier seg om disse tre. Det var tre unge mennesker i slutten av tenårene og starten av 20-årene, mener vi. Hope sier det skal dreie seg om unge voksne av begge kjønn: to menn og en kvinne. – Den ene skal være fra Florø. De to andre skal være fra andre kommuner, én nær­ligg­ende og én litt lenger unna. Ulykken, en frontkollisjon, skjedde i 70-sonen på Skudalsvegen på riksvei 5, like øst for Gaddevågen bro. I 12-tiden skriver Vest politidistrikt at krimteknikere fra politiet nå er i gang med undersøkelser på stedet. – Etterforskningen pågår, og hendelsesforløpet er fortsatt ikke klarlagt for politiet, heter det i pressemeldingen. Videre i meldingen etterlyser politiet eventuelle vitner til hendelsen. De bes om å kontakte politiet på telefon 476 96 060. Politisjef Hope sier det var en fossilbil som brant. – Det var ikke mulig å berge noen som var i den bilen. Den ble overtent fort. De ble erklært døde på stedet. – Hvorfor tok den fyr? – Det vet vi ikke. Det var en frontkollisjon, og så tok denne bilen fyr og brant veldig fort opp. – Hva kan dere eventuelt si om fart og hvordan ulykken skjedde? – Det er for tidlig å si noe om fart eller andre forhold. Vi har så langt ikke vitne­observa­sjoner som kan si noe eksakt om farten til kjøretøyene. – Kan det være video fra en eller begge bilene eller overvåking på stedet? – Vi vet ikke pr. nå at det finnes, det er blant tingene vi sjekker ut. Hope opplyser at bilen som tok fyr etter kollisjonen, mest sann­synlig var på vei vestover, retning sentrum. Politisjefen sier også at de ikke har opplysninger om at bilen kjørte i følge med noen. Kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen sier til at en stor tragedie har rammet kommunen. – Vi er veldig preget av denne ulykken som har rammet oss hardt, sier kommunedirektøren til BT. Han leder kommunens kriseteam. Florø kulturhus ble åpnet i natt slik at ungdommer som hadde behov for å samles, kunne gjøre det. Kommunen vurderer fortløpende om kirken skal åpnes og hvilke andre tiltak som skal iverksettes for å ivareta de som trenger det. – Presten er involvert i kriseteamet. Vårt arbeid handler nå om å ivareta pårørende, sier Bang-Olsen. De to som ligger på sykehus skal være en mann og en kvinne i 40- og 50-årene. De to er hjemmehørende i Kinn kommune. – Etter hva jeg forstår, går det noenlunde greit med dem, sier Bang-Olsen. Han berømmer nødetatene som kom til ulykkesstedet i natt. – Det var et veldig krevende arbeid for dem, og jeg vil gi dem ros for den jobben de gjorde, sier Bang-Olsen. Også Vegvesenets ulykkesgruppe vil gjøre undersøkelser på stedet. Brannvesenet fikk melding om ulykken klokken 22.44 fredag kveld. – Det er brann i det ene kjøretøyet. Vi har ikke oversikt på om alle er ute av kjøretøyet, sa vakt­kommandør Helge Lund ved 110-sentralen 13 minutter senere. Da sto en av bilene involvert i ulykken i full fyr. Bilder fra stedet viste åpne flammer og store mengder røyk. Klokken 23.01 var brannen meldt slukket, men de involverte var fremdeles ikke gjort rede for. To til sykehus Totalt var fem personer involvert i ulykken: tre i bilen som brant, to i den andre. Både kvinnen og mannen som havnet på sykehus, skulle etter planen avhøres i løpet av lørdag formiddag. Natt til lørdag skrev politiet at skadestedet vil være stengt «i en lengre periode» inntil alle undersøkelser er gjort. – Publikum bør planlegge for å bruke alternative kjøre­ruter frem til lørdag ettermiddag, heter det.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hovedredningssentralen vet ikke hva oljebransjens syv redningshelikoptre holder på med, hvor de er og om de er tilgjengelige. Redningshelikopterne i Norge er i førstelinjen når det virkelig smeller. Men for Hovedredningssentralene (HRS) er flere av disse usynlige, selv om de er del av beredskapen. Operativ redningsinspektør Andreas H. Næsheim i Hovedredningssentralen Sør-Norge håper dette endrer seg. – Her ser vi et forbedringspotensiale, sier han. BT avdekket torsdag at det var nettopp dette som skjedde da et redningshelikopter fra Bristow gikk i havet utenfor Sotra i februar. Da var et annet sokkel-helikopter i luften ved Gullfaks-feltet i Nordsjøen. De hadde fullt redningsmannskap om bord, men ble ikke varslet om ulykken. HRS visste ikke at de var i luften eller hvor de befant seg. I planene til Hovedredningssentralen er redningshelikoptrene offshore beskrevet som en primærressurs, på samme måte som de offentlige redningshelikoptrene. Offshorehelikoptrene er på kontrakt med oljeselskaper. HRS må derfor spørre om tillatelse til å bruke dem. Felles ressursregister gir oversikt over alt fra helikoptre, skip og hundepatruljer, kompetanse, utstyr og posisjon. Der kan offentlige etater, som Hovedredningssentralen, raskt finne, velge ut og alarmere de nærmeste og riktige mannskapene når ulykken skjer. Hovedredningssentralen ønsker at olje- og helikopterselskaper skal melde inn sine ressurser i registeret. Men dette betinger at selskapene selv oppdaterer og løpende melder inn hvor helikoptre på sokkelen befinner seg, hva de holder på med og når de er tilgjengelige for innsats. – Det vil gjøre ressursene mer synlige for oss og vi vil ha oppdatert informasjon om et helikopter, sier redningsinspektøren. – Helikopterulykken ved Sotra har ført til at vi har tatt opp saken. Vi har en god dialog med både Bristow og Equinor om dette. Ifølge Næsheim synes ikke oljebransjens helikoptre på redningssentralens digitale oversikt over luftfartøy, delvis fordi redningssentralen sliter med gamle tekniske løsninger. Equinor sier at helikoptrenes faste stasjonering er kjent for HRS, og at de er positive til å oppdatere posisjonen for redningshelikoptrene i registeret. De mener den beste løsningen vil være automatisk oppdatering, slik at Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø til enhver tid kan se hvor Equinors helikoptre befinner seg. – Det pågår allerede en dialog med HRS og helikopteroperatørene om å finne en god løsning. Dette skal vi få til, sier pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen i Equinor. Nødnettet er det flere sentrale aktører som ikke har tilgang til. Det fungerer slik at aktører som er koblet på kan delta i en samtalegruppe, typisk i forbindelse med en redningsaksjon. – Det er en prosess som pågår for at oljebransjens redningshelikoptre skal få nødnett. Det er kritisk at vi får til dette, sier Næsheim. Nødnett er en lukket tjeneste for landets nødetater, men også andre aktører har tilgang. Det er ti år siden regjeringen besluttet at organisasjoner med oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap skal kunne bli brukere av nødnett. Nødnettet dekker 86 prosent av norske landområder, men fungerer ikke langt til havs. Men området der redningshelikopteret gikk ned utenfor Sotra, er så nært land at det er dekning. I de første hektiske minuttene etter at alarmen har gått, har ikke Hovedredningssentralen tid til å spore opp mulige ressurser. – Da begynner vi ikke med å lete etter ressurser. Vi bruker de ressursene vi vet hvor er, slik som de offentlige redningshelikoptrene, sier Næsheim. En kaotisk redningsaksjon utenfor Molde i fjor vinter, kunne kostet liv. Noe av årsaken er at heller ikke Telenor Kystradio er koblet på nødnett. En lettbåt skulle frakte arbeidere fra kystvaktskipet KV «Bjørnøya» til verftet Vard Langsten. Båten sank på under ett minutt. Ni personer havnet i vannet. Mens kystradioen kommuniserer via radio – maritim VHF – bruker Hovedredningssentralen (HRS) nødnettet. I en fersk ulykkesrapport skriver Havarikommisjonen at kystradioen og HRS ikke klarte å dele koordinater for forliset. Det til tross for at de sitter rett ved siden av hverandre, med en glassdør mellom seg. Kystradioen, som har kontakt med skipsflåten i nærheten av et ulykkesområde, visste dermed ikke hvor de nødstilte befant seg. Dermed kunne de heller ikke lede tilgjengelige båter i riktig retning. «Noen minutter i slike hendelser kan være avgjørende, og i verste fall føre til tap av liv», skriver Havarikommisjonen. De har kommet med kraftig kritikk mot kommunikasjonssvikten i en granskningsrapport. «Dette kunne i verste fall medført at flere av personene i sjøen hadde omkommet som følge av ulykken. Flere var allerede kritisk nedkjølt etter tiden i sjøen,» heter det i rapporten. Av de som havnet i sjøen, var det en som ikke hadde redningsvest og noen andre hadde ødelagte vester. De ble liggende i havet i nær en time. Flere hadde da en kroppstemperatur like under og like over 30 grader.

2oppdatere

Elisabet Knutsen og mannen dro fra Alver til Israel fredag. Morgenen etter var det krig. Et stort antall fra bergensområdet er rammet. – Vi er i sjokk, sier Elisabet Knutsen. Hun dro til Israel fredag sammen med 36 andre Israel-venner fra Norge i reisefølget. Rundt 20 i gruppen er fra Alver kommune, sier hun. Dagen etter våknet de til meldingene om at Hamas hadde skutt inn tusenvis av raketter mot Israel fra Gazastripen. – Vi har ikke noe hotell Gruppen på 37 fikk tilbud om å være med hjem på et chartret fly, sammen med reisegruppen til Bjarte Ystebø. Men mandag kveld kom den nedslående meldingen om at de 190 nordmennene ikke får reise likevel. – Vi har ventet her siden klokken 12 i dag, sier Knutsen på telefon fra flyplassen i Tel Aviv. Hun er gråtkvalt under samtalen med BT. Det har vært noen utrolig vanskelige dager. – Vi har ikke noe hotell for kommende natt, og vi får heller ikke kjøre inne i Tel Aviv. Nå er det ut i busser og biler og prøve å få oss hotell med bomberom, sier Knutsen. – I en vanskelig situasjon Bjarte Ystebø er reiseleder for en annen gruppe med Israel-venner fra den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ). De hadde vært i Israel over en litt lengre periode. Det var Ystebø som hadde chartret flyet fra Cyprus Airways, som skulle gå direkte fra Tel Aviv til Oslo. – Vi er nå i en vanskelig situasjon. Flyet som vi ble lovet, kommer ikke til å gå i kveld. Vi vet ikke hvordan det blir videre. Vi har ikke gitt opp håpet om at vi kan fly i morgen, men situasjonen er helt uoversiktlig, skriver Ystebø i en melding til BT mandag kveld. Han sier at mange i hans følge har opplevd sterke inntrykk mandag, med evakuering og panikk i avgangshallen. – Det har vært flere rakettnedslag i området rundt flyplassen, skriver han. Misfornøyd med UD Nordmennene er ikke fornøyd med hjelpen de har fått fra Utenriksdepartementet (UD). – 190 nordmenn er strandet i Israel, og våre appeller til UD om hjelp har ikke ført frem. Det opplever vi uansvarlig. Statsministeren er intervjuet om mulig dialog. Vi foreslår at han konsentrerer seg om å få sine egne innbyggere ut av Israel først, skriver Ystebø. Han opplyser at noen vil overnatte på flyplassen, mens andre vil ta seg ut av terminalen og kjøre til hoteller eller andre overnattingsmuligheter. Elisabet Knutsen er enig med Ystebø i at hjelpen fra Norge har uteblitt. – Det blir gjort så lite. Det er ingen hjelp å få fra Norge, sier hun. Ifølge Knutsen gikk bombealarmen to ganger på flyplassen mandag. – Det er en utrolig skremmende situasjon, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

For fem år siden ble planene stanset. Nå håper tomteeieren at vinden snur. I Eidsvåg, vest for motorveien til Åsane, ligger en grønn lunge som bergensere flest kjenner dårlig. Eiendommen Åstveit er eid av Rasmus Meyers legat og består av 670 mål skog og en golfbane. Avsatt som grøntareal I 2017 gjorde styreleder Einar Drægebø et fremstøt for å få bygge i randsonen av legatets eiendom. Planen var å etablere en demenslandsby omringet av familieboliger. Hele eiendommen er avsatt som grøntareal. Da Drægebø i 2018 innså at bystyrets flertall ikke ville åpne for utbygging, ble reguleringsplanen trukket. Nå er byggeønsket hentet frem igjen, bekrefter han. – Vi jobber fortsatt med dette og håper på en politisk vind som skal muliggjøre planene. Landlig og bynært Utbyggingen omfatter fortsatt en demenslandsby, men er ellers noe redusert. – Vi ønsker å bygge noe som er tilrettelagt for mennesker med demenslidelser. Om demenslandsby er rette ordet, er jeg usikker på, sier han. Drægebø har sett fremskrivingene som tilsier dobling av antallet mennesker med demens innen 2050. I Åstveit kan det bygges bynært, samtidig landlig og nært et trafikknutepunkt, argumenterer han. Nye møter I denne runden har stiftelsen hatt møter med Arbeiderpartiet og Høyre. Høyres Hilde Onarheim leder bystyrets utvalg for helse og sosial. – Vi mener fortsatt det er en god idé å bygge på Åstveit, sier hun. Hvis ikke det er mulig å få flertall for utbygging i Åstveitskogen, vil Onarheim at kommunen leter etter tomt til demenslandsby andre steder. Aps Geir Steinar Dale har også vært i møte med legatet. Sist gikk Ap mot utbyggingen. – Vi har ikke endret syn, sier Dale. Uenige om demenslandsby Ap ville ta vare på Åstveitskogen, men er heller ikke tilhenger av å bygge demenslandsby. Oslo åpner to demenslandsbyer i år. Bærum har allerede, og Kristiansand får snart. Men i Bergen er politikerne uenige om demenslandsby er riktig politikk. Da Høyre i vinter foreslo at Bergen skulle starte planleggingen, fikk de tommelen ned fra byrådet og bystyreflertallet. Byrådet viste til en rapport fra Folkehelseinstituttet som sår tvil om effekten. Striden sto om grøntareal Drægebø er klar over at motstanden de møtte sist, handlet om å bygge i grøntarealer. Ikke om hva som skulle bygges. Drægebø sier utbyggingen er skånsom. Det dreier seg om rundt 70 mål i en del av eiendommen som er lite brukt. Inntekter fra tomtesalget vil legatet bruke til å opparbeide turstier og på den måten gjøre resten av området mer tilgjengelig. Ønsker god dialog Formålet til Rasmus Meyers legat er virke til «til fordel for nervøse og overanstrengte personer». I tråd med dette har legatet gitt gratis tomter til skolebygg, eldreomsorg og psykiatrisk klinikk – blant annet. – Er det aktuelt enda en gang å gi kommunen gratis tomt? – Det er ikke bestemt hva som skal være legatets rolle. Heller ikke om vi skal selge tomt, stå for utbygging eller gi vekk. Vi ønsker først og fremst en god dialog, sier Drægebø.

2oppdatere

Den plutselige sommeren har forlatt oss for denne gang. Nå blir det ganske vanlig vær fremover. Én dag ser verre ut enn de andre. Uheldigvis er det Kristi himmelfartsdag.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Orker politikere å tenke på «langsiktige konsekvenser» når de vedtar nok en ny boligjungel? På baksiden av Zeshan Shakar sin «Gul bok» står det at det er langt fra Haugenstua til Y-blokken (daværende del av regjeringskvartalet, nå revet). Det er langt fra Bergen til Y-blokken. Og det er i hvert fall langt fra Bergen til Bergen rådhus. Eller motsatt: Bergen rådhus er langt fra Bergen. At Bergen ekspanderer, vil om ikke annet bare opprettholde avstanden. Kommunens utstrekning har så vidt jeg vet ikke endret seg siden sammenslåingene i 1972, men folkeveksten og utbyggingen har vært mer eller mindre stor, særlig i bydelene lenger unna sentrum. I Bergen sør, som inkluderer Fana og Ytrebygda, er folketallet nå cirka 75.000, tilsvarende Norges åttende største tettsted. I tillegg skal hver fjerde innbygger, i det minste i Ytrebygda, være under 19 år. I en artikkel hvor disse tallene er hentet fra, påpekes det at den store utbyggingen av boligområder der, har i liten grad blitt etterfulgt av en tilsvarende utbygging av kulturtilbud for ungdommene i bydelene. De unge har plasser for å prestere, som i idrett – men få for å bare være. Når de er seg selv, er det naturlig at det har lyst å utfordre seg selv og «leke litt med ilden». Men en nedbrent buss på Lagunen Terminal er mye ild. At ungdomskriminaliteten har økt, særlig i disse bydelene, blir trukket frem av Natteravn-foreldre intervjuet i den førstnevnte artikkelen. Voksne i dag kan jo huske hvordan deres foreldre selv kunne være bekymret for hvor barnet ruslet. Men med de mange FAU-møtene, for eksempel, som har vært arrangert av politiet i flere av Bergens bydeler, virker det som at bekymringen er heller blitt til frykt blant foreldrene. Men hvor skal disse ungdommene dra, hvis deres omgivelser stort sett består av svære suburb-jungler ikke så annerledes dem man ser i USA. Dette er én av mange ting vi ser på med skråblikk, føler jeg, til tross for hvor mye popkultur vi tar inn fra dem. Utbyggingen av sånne forsteder, bestående av uendelig lange, identiske eneboliger, virker for oss nordmenn, og europeere, nesten litt dystopisk. En tilværelse som kan bidra til en oppvekst litt skjermet fra omverden. Problemstillingen er visstnok ikke ny. Også på 60- og 70-tallet og i senere tid, da byen opplevde kraftig vekst, hadde man like mangler i byplanleggingen, ifølge Hans-Jacob Roald, arkitekt og forfatter av «Byplanen – en historie om utviklingen av Bergen by». Tydeligvis er det ikke en ny ting at kommunens byggeplaner ikke har en helhet. Men er det egentlig særlig grunn til å klage på våre folkevalgte. De bruker mye tid på alle slags saksdokumenter, reguleringsplaner, konsesjoner, dispensasjoner og bla bla bla – byråkratiet klemmer oss alle. Når politikerne går gjennom dette helvetet i ni stadier, bare for å få vedtatt nok en forbanna reguleringsplan for en ny boligjungel i Fanas villmark de ikke har et særlig forhold til, vil man orke å tenke på «langsiktige konsekvenser»? Hvis jeg skulle styrt Bergen for en dag ville jeg ha dratt på en ekspedisjon til disse forstadsjunglene i Fana, og tatt en smilende selfie med natteravn-foreldrene som går ved Lagunen, Nesttun eller hvor enn som helst der borte. Jeg ville sagt at de gjør en viktig jobb med å passe på ungdommen – en god byråkratisk klapp på skuldrene til dem. Jeg ville ikke tenkt på det underliggende problemet med den selfien: Hvordan mine forgjengere har vært med å skape nødvendigheten av disse natteravnene. Uansett hvor lenge jeg skulle ha styrt, ville dette blitt mye ork, for å bruke moderne slang.

2oppdatere

– Hvis det skjer, må vi kanskje flytte, sier Lene Nilsen, mor til Lea. Det kuttes i Bjørnafjorden kommune. Søndag ettermiddag samles fusingene til demonstrasjon i Eikelandsosen. De vil protestere på forslaget om å frata dem legevakten. «Fusabrølet» skal høres. Legevaktordningen i Eikelandsosen var i ferd med å bryte sammen da kommunen i 2021 innførte nordsjøturnus for vaktlegene. Nyordningen ga stabil legedekning. Fra 30 til en hastetur For Lene Nilsen ble det et helt nytt liv. Datteren Lea har diagnosen Wolf-Hirschhorns syndrom, en sjelden genfeil som blant annet gir henne hyppige og alvorlige epileptiske anfall. Når anfallene blir kraftige, må hun ha legehjelp. I fjor hadde Lea rundt 30 turer med luftambulansen til sykehus og utallige utrykninger. Etter at de faste vaktlegene ble kjent med Lea og behandlingen hun trenger, har småjenten sluppet de hyppige hasteturene. – I år har vi hatt bare én utrykning med luftambulanse. Uten legevakt i Eikelandsosen må vi kanskje flytte, sier Nilsen. Uten lokal legevakt må fusinger krysse fjorden til legevakten i Os. Eller kjøre halvannen time via Samnanger og Hegglandsdalen. – Frp var med på å innføre nordsjøturnusen. Nå vil de altså rasere tilbudet, sier Nilsen oppgitt. Dobbelt så dyrt som forventet Ordfører Terje Søviknes (Frp) forsikrer at fusingene skal få et forsvarlig legetilbud, selv om legevakten trolig stenger fra 1. juli neste år. Han sier nordsjøordningen er blitt mye mer kostbar enn forventet. Estimatet var tre millioner årlig. – Nå viser det første hele driftsåret at dette koster oss syv millioner. Vi er nødt til å se på om den fins en billigere måte å sikre fusingene legetjenester, sier han. Prøveordning ble kuttet Det er tre hovedgrunner til at Bjørnafjorden er havnet i et økonomisk uføre, ifølge ordføreren. Å slå sammen Fusa og Os skulle gi stordriftsfordeler. Den effekten er ikke fullt tatt ut. I tillegg kommer dyrtiden med økte priser og renter. Nummer tre er bortfallet av statlig finansierte omsorgstjenester, en prøveordning der Bjørnafjorden deltok. – Forsøket ble kuttet av den rød-grønne regjeringen ett år før prøveordningen var over. Det ble en brå omstilling, sier Søviknes. Færre sykehjemsplasser Bjørnafjorden har et budsjett på 2,3 milliarder. Summen av allerede vedtatte tiltak og kuttene i 2024-budsjettet er 150 millioner. Her er noen av forslagene som ligger på bordet når kommunestyret møtes til budsjettdebatt torsdag: Frp/Høyre-flertallet i Os lovet allerede i oktober å skåne tre skoler for nedleggelse, noe kommunedirektøren foreslo. – Var dere for raske med å skjerme skolene, når dere ser kuttene som kommer på helse og omsorg? – Nei, løftet til skolene ble gitt på tampen av en lang og grundig prosess. Det var ingen grunn til å holde skolemiljøene i uvisse lenger. Vi visste det ble å veie skoler mot sykehjem og helse – slik det er i enhver budsjettprosess, sier Søviknes.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Slik gjorde spillerne det i den historiske kampen. Spillerne må ha vært på banen i minimum 30 minutter av ordinær tid for å bli vurdert.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Gerd Lithun lurer på om kommunen vet hva de holder på med i Sandviken. – Mye av den naturen vi omgir oss med, ser kanskje uryddig og fæl ut for folk. Men den har en funksjon, sier Gerd Lithun. Hun går bortover Amalie Skrams vei og peker på den viltvoksende haugen ved snarveien ned mot blokkene med adresse Sandviksveien. I området her lar kommunen plantene vokse fritt. Lithun er selv naturviter fra Norges landbrukshøgskole, og har god kontroll på planteartene som vokser vilt langs veien der. – Her er det et utrolig variert plantesamfunn. Det er positivt på så mange måter, sier hun. Om våren finner man hestehov langs veikanten, og utover sommeren spretter det opp blomster som rød jonsokblom og engsoleie, nevner Lithun. Plantene konkurrerer om lys og næring, binder karbon fra luften gjennom fotosyntesen og gir mat og ly for insekter, på bakken og i jorden. Men lenger borte i gaten er det «glattbarbert». – Grensen er ganske tydelig, begynner Lithun. – De jobber som bevere. Alt barberes vekk: Busker, høymol, gress og trær fjernes effektivt. Entreprenøren er flink og gjør som de har fått beskjed om: Alt skal vekk! sier hun. – Her ser man nå bare restene etter busker, kratt og rosehekken som sto bortover her. Rynkerosebuskene, som sto her, holder på plass jorden, er mat for insektene og dufter godt, sier hun. Lithun understreker at rynkerose er en uønsket art, men at de vil komme tilbake ettersom de ikke er fjernet med røttene. – Og så har de latt tujaen stå. Det er ingen vakker plante og den er totalt unyttig, ikke en eneste bie er interessert i den. De kunne valgt å ha naturlige løvtrær, det binder jord og kommer med fuglekvitter, sier hun. BT har vært flere ganger frem og tilbake med ulike etater i kommunen for å få klarhet i hvem som har ansvar for de to ulike områdene. Ifølge direktør Bjarte Høysæter i etat for boligforvaltning, er det boligforvaltningens folk som har vært med sag i Sandviken. – Vi prøver å holde det ryddig i utearealene rundt boligene vi har ansvar for. Det er en av oppgavene våre, sier han. Han ønsker ikke å kommentere kritikken fra Lithun om at kommunen «jobber som bevere» og at «alt barberes vekk». Lithun mener at «beverjobbingen» i Sandviken kan være et eksempel på noe hun tror skjer flere steder i kommunen og viser til naturstrategien for Bergen kommune, som ble vedtatt i fjor vår. – Dette er kanskje en liten bagatell i den store sammenhengen, men det sier likevel noe om det større bildet: Kunnskapen og strategien finnes, men den deles ikke på en god nok måte og følges ikke godt nok opp, sier Lithun. Visjonen er «Bergen er Norges grønneste storby – I Bergen sikrer vi naturen plass og styrker naturen i byen». «Det er nødvendig å se på naturens funksjoner samlet for å forstå viktigheten av verdiene naturen har, og konsekvensene av å bygge ned naturen», heter det blant annet i strategien. – Hvis politikerne virkelig mener alvor, må dette følges opp, sier Lithun. Naturstrategien er signert etatsdirektør Lise Reinertsen i bymiljøetaten og tidligere klima-, miljø- og byutviklingsbyråd, Ingrid Nergaard Fjeldstad (V). Nå er det byutviklingsbyråd Christine Kahrs (H) som har ansvar for oppfølgingen av strategien. På grunn av ferieavvikling er det byråd Reidar Digranes (Sp) som svarer på BTs henvendelse. – Byrådet ønsker at Bergen skal være en by hvor både blomster og bier kan leve i skjønn harmoni, men oppfølging av enhver plan og strategi vil også ha budsjettmessige rammer, og må balanseres mot hensyn i andre planer og strategier, sier Digranes. Ifølge fungerende etatsdirektør Geir Haveraaen i bymiljøetaten er det ikke presisert i naturstrategien at den gjelder for boligområder. Direktør Høysæter i etat for boligforvaltning kjenner ikke til at naturstrategien gjelder for boligeiendommer. Høysæter mener at det er godt samarbeid mellom bymiljøetaten og etat for boligforvaltning. Digranes svarer ikke på spørsmål om hvorfor de ikke lar det vokse vilt alle steder. Ugress er positivt, mener førsteamanuensis Heidi Lie Andersen. Hun er ekspert på botanikk ved Universitetet i Bergen. – Når du har en gressplen, har du en art du kutter som ikke har en funksjon utenom å være behagelig for menneskene, sier hun. Å derimot ha mange arter og villere natur, kan hindre at arter dør og forebygge den pågående naturkrisen. – Kanskje må ikke hagene og byrommene være så ensartede – alt skal være veldig velholdt, ryddig og rent. Det beste er at det er mer vilt, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

«Rikets Roast av Sophie Elise» er nominert til Gullruten lørdag. Nå tar Ole Soo konseptet til Bergen. – Bergenserne har en litt «roastete» humor. Er du fra Bergen, er du også en «roaster», slår seremonimester Ole Soo fast. – Hate eller elske Poenget i en roast er at en kjent person, showets hedersgjest, skal få passet sitt påskrevet, på en direkte, nådeløs og humoristisk måte. Det er ikke grenser for hvilke fornærmelser og drøye påstander man kan utsettes for. «Rikets Roast» kommer til Forum Scene 25. mai, med VGTV på slep. Leo Ajkic er den som skal utsettes for verbale skyts, blant annet fra Martha Leivestad, Gaute Berg Næss, Jonis Josef og Jan Tore Kristoffersen. – Vi startet det hele på Ole Bull Scene i 2016, med Stian Blipp i stolen. Det fungerte utrolig godt, sier Soo. Komikeren fra Alversund styrer troppene. Som han gjorde da influenseren Sophie Elise ble bombardert med fornærmelser i august i fjor. Det skapte mange reaksjoner, både negative og positive. – Det er roastens natur å få folk til å reagere, det skal være kontroversielt og omdiskutert. Folk skal enten hate eller elske det. – Er du overrasket over at dere ble nominert til Gullruten for beste humorprogram? – Ja. Det er hyggelig, men også en utypisk nominasjon. Gullruten liker nok bedre tryggere, mer strømlinjeformede programmer. «Rikets Roast» er ikke det, påpeker Soo. – Vi står fritt Foruten «Nytt på nytt» og «Kongen befaler», er også mye omtalte «Gauteshow» nominert. De har også blitt både kritisert og hyllet for sine grovkornede beskrivelser av kjente gjester. – Gaute og Snorre har egentlig klart å bli hele Norges godgutter, det er jo morsomt. Men litt kjedelig og. For når ingen lenger synes humoren vår er for drøy, er det over. Der er ikke vi ennå, vi er så langt unna Truls Svendsen som det kan bli. – Skal du i Grieghallen på prisutdelingen? – Selvfølgelig. Jeg har veldig liten tro på at vi vinner, så jeg må få noe ut av det, som er festen etterpå, sier Soo. Han understreker at alle som blir roastet, er klar over konseptet. Men ingenting blir avtalt på forhånd. – Vi står fritt. Og slik må det være. Men det er umulig å ikke gå litt i seg selv hvis man ha sagt noe som er helt jævlig. – Snakker dere sammen etterpå? – Ja. Vi har en liten debrif, for å stoppe traumene. Der anerkjenner vi hverandres vitser og later som om alt bare var gøy, sier Soo og ler. – Bare ekkelt Den eneste regelen er at det som blir sagt må være morsomt. – Hvis en kun slenger dritt uten å være morsom, blir det bare ekkelt. Da har man ikke skjønt konseptet. Det må være litt kjærlighet i bunn. – Sex med samtykke er som regel helt fantastisk. Det samme med roast, for alle på scenen har samtykket, sier Soo med et smil. Ingen deltakere slipper unna. Alle blir roastet, inkludert seremonimesteren. – Som er både ubehagelig og gøy. Det kan bli mange gjentakelser, men de flinkeste klarer å finne ting som ikke er sagt før. En god roast krever derfor mye forarbeid, det å finne balansen mellom drittslenging, originale innfall og humor. – Gøy å kødde litt Soo tror Leo Ajkic blir en perfekt gjest. – Leo er en kontroversiell type selv, som har vært både elsket og hatet. Han er nok blitt litt roligere de siste årene, slik alle som går inn i NRK blir, men mystikken han har over seg, blir det gøy å vitse med, mener han. Hovedpersonen gleder seg å bli grillet på det han kaller «hjemmebane», Danmarks plass. – Jeg tror det er en fordel. Eller kanskje jeg tryner, sier Ajkic. Han håper de som skal slenge dritt er kreative. – Da kan det bli kult. Det er egentlig en ære å bli roastet, som å bli parodiert. Og her får jeg jo gi igjen med samme mynt, ellers hadde jeg nok ikke blitt med. – Synes du det er greit å være drøy og over kanten med andre? – Ja. Når man har lov, som på Forum. Men ikke når det tråkkes på noen som er svakere. Jeg har laget mye alvorlig og samfunnsviktig de siste årene, uten mye humor, så det blir gøy å kødde litt. Jeg er klar for alt, sier Ajkic.

0bevege_og_underholde

2000-tallsfenomenet Atomic Kitten tronet en gang helt på toppen av popverden. I helgen kommer to av tre til Bergen. Natasha Hamilton fra Liverpool sitter på en stol i en hvit sommerkjole i et hus på Ibiza. – Holiday, forklarer hun på Zoom. Hun ble med i det engelske popbandet Atomic Kitten som 16-åring. Noen år senere, i 2001, eksploderte det. Årsaken? Popsingelen «Whole again». Til helgen flyr hun bort fra den spanske solkysten til regnet i Bergen for å spille noen låter med sin gamle venninne Liz McClaron. Det gjør de på We Love the 90s & 2000s-konserten på Bergenhus festning. Det er Hamilton og McClaron som utgjør Atomic Kitten i dag. Det siste medlemmet - Kerry Katona - som definitivt har flest skandaler på CV-en av de tre, har sluttet, begynt igjen og så sluttet for andre gang. – Å turnere i dag sammenliknet med i starten er veldig rolig og laidback. Da jeg var yngre hadde jeg masse energi etter konsertene og ville bare ut på by´n etterpå, sier Hamilton. Når hun setter seg på flyet fra Spania til Norge får Hamilton tid til seg selv. – Jeg pauser egentlig det hektiske familielivet mitt litt og får litt egentid. Jeg får tid til å lese bøker og lytte til podkaster, sier Hamilton. – Og så får jeg et par netter med god søvn. Først og fremst det, sier hun og ler kort. «Whole again» er å finne på førsteplaten til Atomic Kitten fra 2000, men ble sluppet som singel først i januar året etter. – Vi var her i popularitet, sier Hamilton og holder hånden litt under haken. – Så ble det et helt nytt nivå da «Whole again» kom. Det eksploderte, sier hun og strekker armen i været. – Hva husker du best fra da det smalt? – At U2 ga ut en singel akkurat samme uke og at alle trodde de skulle gå rett til topps, sier hun. Låten med det kjente irske rockebandet som hun snakker om heter «Stuck in a Moment You Can't Get Out Of». – Men vi solgte dobbelt så mange singler som dem. Det var helt utrolig. Vi gruset U2 og ble verdenskjent over natten. «Whole again» ble nummer én på hitlistene i 18 land og solgte nesten 70.000 fysiske singler i Storbritannia bare første uken. Totalt har den solgt over én millioner singler, fortsatt bare i Storbritannia. «Whole again» ble faktisk en av de mest solgte singlene på hele 2000-tallet. Det var de to medlemmene i synthpop-bandet Orchestral Manoeuvres in the Dark (OMD) som satt sammen Atomic Kitten på tampen av 1990-tallet. Kanskje inspirert av en viss annen engelsk gruppe med stor suksess – Spice Girls – noen år tidligere. Det var en trend i flere land på siste halvdel av 90-tallet og litt inn på 2000-tallet: unge mennesker som ble plukket ut på audition, satt sammen og som fikk et knippe låter i fanget av en skikkelig bransjeveteran. Mange av gruppene ble store suksesshistorier, som Backstreet Boys, 'N Sync, Take That. Automatic Kitten, som de først het, hadde helt i starten tre medlemmer, men Heidi Range sluttet etter kun åtte måneder. Noen år senere ble hun med i et annet britisk popband – Sugababes. Dermed måtte Atomic Kitten-apparatet ut for å finne et nytt tredje medlem. De satt inn en annonse i avisen Liverpool Echo. Moren til Natasha Hamilton så annonsen der de søkte etter en jente med «attitude» til prosjektet som skulle bli Atomic Kitten. Resten er pophistorie. – Jeg er 42 nå, så jeg har jo vært i dette her i over 25 år, sier Hamilton som også gir ut solomateriale for tiden og har sitt eget plateselskap.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Skjermtid kan være en positiv del av barndommen. Med mobilen varm i hånden kan jeg se videosnutt på videosnutt om at skjermen kan frarøve barn livskvalitet, søvn, ja, hele barndommen. Algoritmene i sosiale medier fôrer meg konstant med advarsler mot å la barn få skjermtid. Det er ikke så rart. Jeg er en moderat bekymret småbarnsmor som forsøker å ta gode valg for barnet mitt. Det er bare et problem: Påstandene har ikke rot i virkeligheten. På 90-tallet kunne foreldre komme med en tullete bemerkning om at man fikk firkantede øyne hvis man så for mye på TV. Nå er det ikke så mange som tuller når de snakker om barn og skjermtid. Det er en av tingene foreldre er mest bekymret for. Heldigvis finnes det både forskning og gode råd om hvordan man skal unngå å havne i skjermskvis med ungene. Magnus Hoem Iversen er småbarnsfar og har doktorgrad i medievitenskap. Han har skrevet boken «Skjermtid – nødhjelp til frustrerte foreldre». Han går gjennom all tilgjengelig forskning, deler egne erfaringer og bruker innestemme. Iversen minner oss om at skjermtid kan være en positiv del av barndommen. «Hvis vi som foreldre stirrer oss blinde på skjermen som et problem, glemmer vi at den også kan være en kilde til noe positivt, og noe som bygger bånd og tillit mellom foreldre og barn», skriver han. Det gir selveste barneoppdragelses-guru Hedvig Montgomery han rett i: «De øyeblikkene da vi ser hverandre og begynner å puste i samme takt fordi vi deler opplevelsen – det er gull-øyeblikkene. Og ja, det kan også være å se på TV eller spille PC-spill sammen. Men nøkkelen her ligger i ordet «sammen»», skriver hun. Iversen knuser også en del myter om barn og skjermtid med forskningsfunn: Boken er et nyansert og godt bidrag til debatten om barns mediebruk, som altfor ofte foregår i skyttergravene. Skjermskeptikere beskriver det gjerne som et gigantisk sosialt eksperiment at små barn får leke med Ipad før de kan gå. De romantiserer en tid der skjermene ikke eksisterte, mødrene var hjemme og tilsynelatende alltid hadde blikkontakt. Jeg har vanskelig for å tro på at barndommen var så idyllisk som det kan høres ut som. Likevel kan jeg kjenne på mammaskammen hvis jeg skroller på mobilen på lekeplassen. Og det er gode grunner til å være bevisst på eget bruk. Selv nyfødte babyer legger merke til at vi er avhengige av mobilen. Selv om jeg, som de fleste andre foreldre, har ambisjoner om å legge til rette for en barndom med mest mulig frilek og utetid, er det ikke alltid like realistisk å få til. Særlig ikke når det er november i Bergen, tre grader og høljer ned, man forsøker å lage middag samtidig, eller er hjemme med sykt barn. Å drømme om at skjermene skal forsvinne fra livene til barna våre er lite hensiktsmessig. Vi får ikke den ånden tilbake på flasken. Foreldre bør heller bruke energien på å snakke med barn om skjermbruk, sørge for gode vaner og hjelpe dem til å bli kritiske til det de blir eksponert for. Det verste vi kan gjøre er å sitte med nesen i skjermen og håpe det skal gå over av seg selv.

2oppdatere

Kjetil Smørås beregner å ha tapt opp mot én million kroner i måneden på grunn av skjenkekuttet. I februar vedtok kontor for skjenkesaker i Bergen kommune at Haven, tidligere Logehaven, var å regne som uteservering og at skjenkingen måtte stoppe klokken 01.00. Eier Kjetil Smørås og selskapet Wesselstuen AS anket avgjørelsen. Manglet brukstillatelse De mente at store deler av arealet, 160 kvadratmeter som er omsluttet av glassvegger og tak, var å regne som vanlig inneareal – som gir skjenking til klokken 02.30 om natten. Dette hadde de også praktisert siden åpningen i 2022. I anken viste han også til en befaring i 2023, der de «oppfattet at skjenkekontoret delte vår oppfatning om at arealet fremsto som innendørs, og ikke en uteservering». Skjenkekontoret sto likevel på sitt. De pekte på at Wesselstuen ikke hadde søkt plan- og bygningsetaten om omregulering for det aktuelle området, fra ute- til inneareal. Det forelå heller ingen brukstillatelse for inneservering. Derfor måtte Haven i begynnelsen av mars stenge all skjenking klokken 01.00. Investerte tolv millioner Denne uken var byråd for kultur og næring, Reidar Digranes (Sp), på befaring der, sammen med blant andre leder for skjenkekontoret, Terje Gjertsen. – For å være uteareal var det veldig varmt her, sier Digranes smilende mens han får av seg regnvåte ytterklær. Smørås viser villig rundt i lokalet som er omsluttet av glassvegger. Og et solid tak. – Vi kjøpte Wesselstuen, inkludert Logehaven, cirka en måned før pandemien stengte Norge. Stedet var et trist skue, veldig nedslitt. Blomstringstiden var på 1990-tallet, lite hadde vært gjort senere. Det trengte rett og slett kjærlighet, forteller Smørås. For at den gamle uteserveringen skulle bli bærekraftig, fikk de på plass et isolert tak og glassvegger som var lydbeskyttende. Arealet utenfor dette rommet skulle være den klassiske uteserveringen. – Vi ville lage et litt yngre sted, som kunne leve hele dagen. Det innebar å investere tolv millioner kroner for å gjøre det skikkelig, få en god nok standard, forteller Smørås. Frustrerte kunder Da Haven åpnet og skjenket til klokken 02.30 innenfor glassveggene, mente selskapet at dette var i tråd med reglene. – Vi har jo lest at uteserveringer ikke har vegger. Og en slik skjenketid betyr mye for oss, for å kunne servere like lenge som konkurrenter i nabolaget, sier Smørås. Han peker også på at kundene blir frustrerte når skjenkingen stopper og de må forlate bordene sine. – Vi har beregnet en tapt omsetning mellom 700.000 kroner og en million i måneden etter at vi måtte innskrenke skjenketiden, forteller Smørås. Bystyret vedtok onsdag nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger, for perioden 2024–2028. Det kan være godt nytt for et serveringssted som Haven. Selv om skjenketiden utendørs er satt til klokken 01.00, som i dag, er det lagt inn et element av skjønn: «Utvidet eller forkortet skjenketid vil kunne gis basert på individuelle vurderinger knyttet til konsekvenser for de som bor i området». – Vil være fleksible Siden Haven ligger midt i sentrum, med få leiligheter i umiddelbar nærhet, kan det bety utvidet skjenketid. Uavhengig av om stedet defineres som uteservering eller inneservering. – Vi vil være fleksible slike saker, sier Digranes. Det gamle regelverket skulle etter planen gjelde til 31. september, men BT får opplyst at de nye reglene vil tre i kraft allerede 1. juli. – Det vil da være mulig å utvide skjenketiden til Haven uten å måtte vente på en eventuell omregulering fra ute- til inneareal, påpeker Digranes. Han understreker at han er positiv til å finne en god løsning i denne saken. – Jeg er optimist og krysser fingrene for at dette skal løse seg nå, sier Smørås til BT etter møtet.

2oppdatere

Politiet skal ha brutt seg inn og funnet en død kvinne og en død mann. Dødsfallene ble undersøkt som mistenkelige. Nå er saken henlagt. En kvinne i 50-årene og en mann i 40-årene som bodde sammen, ble en natt for litt over to måneder siden funnet døde i en bolig i Øygarden. En nabo fortalte at hun varslet etter å ha vært bekymret i seks–syv dager. BT fikk opplyst at politiet brøt seg inn da de kom til adressen. Politiet opprettet en undersøkelsessak om mistenkelig dødsfall, og krimteknikere gjorde åstedsundersøkelser. Ingen har vært mistenkt for noe straffbart. Henlegger saken I en pressemelding fredag skriver politiet at det ikke er funnet grunnlag for å mistenke at noen av de døde har vært utsatt for straffbare handlinger i forbindelse med dødsfallene. Politiet opplyser at de henlegger saken. Pårørende er informert «Obduksjonen viser at dødsårsaken for begge to er sykdom. De nærmeste pårørende er informert om konklusjonen og saken avsluttes med dette», går det frem av pressemeldingen. Nå bekrefter politiet at den endelige obduksjonsrapporten er kommet. Generelt gir slike rapporter svar på enda mer enn det som fremkommer i den foreløpige obduksjonsrapporten, for eksempel gjennom analyser av blodprøver. – Vi har fortsatt ingen holdepunkter for at det har tilstøtt dem noe straffbart, sier politiadvokat Linn Skaar Sætre i Vest politidistrikt.

2oppdatere

Det er fint og varmt tirsdag ettermiddag, men allerede i natt kommer ruskeværet. Tirsdag vil temperaturen komme opp mot 22–23 grader, det er opphold og været er egentlig ganske greit, til Bergen å være. Men gleden er kortvarig. – Det er regn på vei, og det starter allerede i natt, sier vakthavende meteorolog Geir Ottar Fagerlid hos Meteorologisk institutt. Han sier at det lokalt kan regne opp mot 50 mm på Vestlandet. Selv om det blir mest nedbør i ytre strøk skal det godt gjøres å holde seg tørr i Bergen også. – Det skal pøse ned. Vi forventer at det vil komme mellom 20 og 40 mm i Bergen i løpet av onsdagen, sier Fagerlid. Utover ettermiddagen på onsdag letter været noe, og ifølge meteorologen blir det en grei ettermiddag. – Det blir mye opphold og fortsatt bra temperatur onsdag. Torsdag blir en mer varierende dag, melder meteorologen. – Det blir vekslende vær, med en sønnavind som vil merkes godt når man går ut. I tillegg vil det komme regnbyger som innimellom vil kunne være ganske kraftige, sier Fagerlid. Dersom du tenker det samme som meg – at dette høres vått og kaldt ut, så har meteorologen et lite plaster på såret; – Det vil i det minste fortsette å være ganske mildt, kanskje opp mot 18 grader, sier han. Dessverre er temperaturene på en synkende trend, og jo lenger ut i uken man kommer desto kaldere blir det. – Det vil nok ligge rundt 15–18 grader, sier han. I tillegg til litt lavere temperatur ser også fredag, lørdag og søndag ut til å bli relativt våte dager. – Fredag er det ventet et lavtrykk, så det er en våt dag i vente. Lørdag er det ventet kraftig nedbør, og regnbygene vil egentlig fortsette mot søndag, sier Fagerlid. Ikke bare nok med at regnet vil pøse ned de nærmeste dagene, man vil også merke at det blåser, sier meteorologen. – Vinden vil ligge på rundt 5–8 meter i sekundet i Bergen sentrum. Fra fredag og frem til søndag vil det komme en mer vestlig vind, og den merker man greit.

2oppdatere

Industri- og næringspartiet kan bli blant de største partiene i flere kommuner langs kysten. Industri- og næringspartiet (INP) har fosset frem på målingene flere steder i landet. Partiet ble etablert i 2020 og stiller i år liste i totalt 127 kommuner. I ni vestlandskommuner har partiet så langt passert ti prosent oppslutning: Kvinnherad, Samnanger, Bømlo, Bremanger, Tysnes, Vaksdal, Høyanger, Voss og Austevoll. I fylkestingsvalget i Vestland, der de ikke stilte sist, har de fått seks prosent. – Det er protestpartiene som har vunnet valget, slo BTs valgekspert Johan Giertsen fast etter å ha sett forhåndsstemmene for Bergen kommune. Sitatet kan stemme for flere steder enn bare Vestlandets hovedstad. «Et ekte vestlandsopprør» kalte BTs kommentator Gerd Tjeldflåt INP for et par uker siden. Partiet er vindkraftmotstandere – både til lands og til havs. De vil kutte eiendomsskatten, droppe nasjonale klimatiltak og ha fullt trøkk på olje- og gassnæringen i tiden som kommer. De vil melde Norge ut av både EØS og Parisavtalen. – Vindkraft skal vi ikke ha overhodet, sier partileder Owe Ingemann Waltherzøe til BT mandag kveld. – Hva vil dere ha i stedet for? – Vi vil først og fremst oppgradere vannkraften. Og vi vil ta kraften av børs og prioritere hvem som skal få den, sier han. Waltherzøe tror akkurat disse temaene er mye av grunnen til at de gjør det godt over store deler av Vestlandet. – Det er nærhet til der verdiskapingen skjer. Jeg tror vestlendingen skjønner hvor pengene kommer fra. – Vi skal rydde litt i politikken, sier leder for Industri- og næringspartiet, Ann Jorun Hillersøy. Hun koster med en sopelime utenfor Alanya kullgrill kafé & bar i Åsane. Her har partiet hatt sin første valgvake. Med et foreløpig resultat på rett over fire prosent ligger nykommer an til tre av totalt 67 mandater i bystyret. Det gjør dem større enn både Rødt, Senterpartiet og KrF i Bergen. Partiet har på kort tid fått 564 nye medlemmer bare i Bergen, der kampen mot bybane over Bryggen har vært en av hovedsakene. – Svært gledelig, vi føler oss beæret for at folk tør å satse på et nytt parti som oss, sa listetopp i Bergen, Ann Jorun Hillersøy da forhåndsstemmene var talt opp mandag kveld. Foreløpig har de ikke fått forespørsler fra noen av de andre partiene i Bergen. Hillersøy takker også gode nasjonale tall for oppslutningen. – Vi har fått god drahjelp fra sentralt hold, sier hun. Nasjonalt ligger partiet nå på litt over tre prosent. Partileder Waltherzøe er fornøyd med oppslutningen, men tenker allerede to år frem, til stortingsvalget 2025. – Målet er å få flest mulig inn der, helst fra hvert eneste fylke. Jeg tror det er realistisk å tidoble resultatet fra 2021, og lande på rundt fem prosent.

2oppdatere

Kjersti Toppe (Sp) lover at det skal bli slutt på at barn i akutte kriser havner i glattcelle på grunn av kapasitetsproblemer. – Jeg vil si unnskyld til de barna dette gjelder. Sånn skal det ikke være. Vi skal ha gode tilbud til barn og unge som er i krise. Tidligere denne uken skrev Bergens Tidende om mangelen på akutte plasser for barn i barnevernets omsorg. Situasjonen er så prekær at Barnevernvakten flere ganger har plassert barn i glattcelle eller på hotell med politivakt, fordi de ikke har plass på institusjon. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er øverste ansvarlige for barnevernet i Norge. Hun sier at slike plasseringer ikke skal skje. – Det er helt uakseptabelt, sier Toppe. – Kan du love at det blir slutt på å ha barn under barnevernets omsorg i arresten? – Ja, det lover jeg. Dette skal ikke skje på grunn av kapasitetsproblemer. Lovverket åpner for at barn kan plasseres i arrest i enkelte tilfeller, men det er en vurdering som må gjøres i den enkelte saken, ifølge Toppe. Akuttkrisen i barnevernet har blitt betydelig verre det siste året. Det viser tall som BT har fått innsyn i. I fjor registrerte Bufdir 141 tilfeller der de ikke klarte å skaffe akuttplasser til barn som trengte det. Frem til midten av februar i år er det allerede registrert 54 brudd. Barnevernet har gjentatte ganger meldt fra om bekymring for situasjonen. Barnevernsbyråd i Bergen, Charlotte Spurkeland (H), går hardt ut mot det statlige barnevernet og krever strakstiltak. – En ekstremt vanskelig situasjon Det statlige barnevernet Bufetat har ansvaret for å finne plass til barn og unge i akutt krise. Når de ikke klarer å finne løsninger, er det ofte Barnevernvakten som blir tvunget til å ta ansvaret. Det vil Kjersti Toppe ha slutt på. – Jeg kritiserer ikke Barnevernvakten, for de står i en ekstremt vanskelig situasjon og må sikre liv og helse. Men Bufetat kan ikke slippe ansvaret for barnet selv om de ikke klarer å finne institusjonsplass, sier hun. Barne- og familieministeren mener Bufetat sammen med Barnevernvakten og andre aktører i fellesskap må finne løsninger som ivaretar barnet. Det kan for eksempel handle om å gi plass ved en helseinstitusjon, eller finne skreddersydde opplegg som involverer personer som barnet har tillit til. Ut over dette, og det å jobbe for flere institusjonsplasser, har Toppe ingen strakstiltak å tilby. Seks nye statlige plasser I fjor sommer avbrøt Kjersti Toppe ferien sin for å finne løsninger på krisen, etter varsel fra flere barnevernsledere om brudd på bistandsplikten. Hun fikk laget en tiltaksplan for å øke kapasiteten på akutte plasser. Hver region skulle blant annet se etter nye bygg som kunne huse barn og unge i krise. Men siden da er plassmangelen bare blitt enda mer prekær. Ifølge Bufdir er det opprettet seks nye statlige akuttplasser det siste året. Kapasiteten i private institusjoner er økt med 30 plasser. Ingen av disse er i Bergen. – Sterk økning i store belastninger – Barnevernet speiler samfunnet. I dag ser vi en sterk økning i unge som har store belastninger og trenger akutt hjelp. Derfor er situasjonen fortsatt alvorlig, sier barne- og familieministeren. Samtidig peker hun på at en del barn under barnevernets omsorg heller burde hatt et tilbud i barne- og ungdomspsykiatrien. Det kan for eksempel handle om barn med omfattende rus- og/eller selvskadingsproblemer. – Jeg mener det er underkjent hvor stort ansvar barnevernet har. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring på kapasitetsproblemene. – For liten kapasitet i det offentlige På sikt ønsker regjeringen å få flere av institusjonsplassene i barnevernet på statlige hender. Dette er også et uttalt mål i Hurdalsplattformen. Men for å løse den akutte krisen har Kjersti Toppe gått bredt ut. Alle typer akutte plasser, både de ideelle og kommersielle, skal brukes. Samtidig er barne- og familieministeren helt klar på at endring er nødvendig. – Hovedårsaken til at vi står i denne krevende situasjonen er at vi har altfor liten kapasitet i det offentlige. Min store bekymring er at barnevernet i tilbudet til de aller mest sårbare barna har gjort seg avhengig av et marked av kommersielle tilbydere, sier hun. Hun sammenlikner med akuttberedskapen innenfor helse. – Sykehusene har ikke private akuttmottak. Den beredskapen ligger i det offentlige. Slik bør det også være i barnevernet. – Tar tid Kjersti Toppe sier hun ikke kan love at akuttberedskapen for barn i krise blir veldig mye bedre i løpet av det neste året, men er tydelig på at kapasiteten skal økes. – Å løse denne situasjonen tar tid. Det er det smertelige. Vi mangler både bygg og kompetanse. Jeg var mer optimistisk i fjor sommer enn jeg er nå, sier hun. Barne- og familieministeren lover å gjøre alt hun kan for å få opp kapasiteten. – Men når vi ikke vet hvor mange barn som vil trenge tilbudet, er det vanskelig å si når vi kommer dit at vi har tilstrekkelig med plasser.

2oppdatere

Full vinter i Bergen. Denne bussen sto fast på sentrumssiden opp mot Puddefjordsbroen. Vinter på Torgallmenningen og Sjømannsmonumentet. Birthe Nygård hadde en jobb å gjøre før hun kunne kjøre fra Møhlenpis. Møhlenpris i morgentimene torsdag. Gabriel Eikås ved St. Pauls skole la gymtimen til akebakken i Nygårdsparken. Bergingsbil måtte hjelpe denne bussen løs på Bønes torsdag morgen. Petter Berentsen sto på ski på Bønes da han skulle til skolen. Eila Moland (til v.) og Helene Helgeland tok en dukkert i Puddefjorden og gikk rett i badstu. Ikke hver dag vi ser Nygårdsparken sånn. Full vinter på Torgallmenningen. Maren Ostreich (foran), Cecilie Larssen Solheim og Helena Hansen skulle til skolen med bussen fra Bønes. Den måtte ha hjelp fra bergingsbil. Sverre Vik Hagerup unngikk snø i øynene. Her i Nygårdsparken. Noen ganger kan det være like greit ikke å ha bil. Her fra Møhlenpris. Er dette virkelig Bergen?

1forklare_og_gi_bakgrunn

Svaret er både ja og nei. Hva: Molløehagen, 11 nye leiligheter i sentrum Hvor: Molløesmauet 1C Hvem: En til En Arkitekter I bebyggelsen langs Marken og oppover Fjellsiden er bevaring og nytt så blandet sammen at man nesten mister det nye. Med unntak av det nå gamle, men fortsatt «nye» Rådhuset. Gjemt blant det gamle ligger allerede noen snodige, nåtidshistoriske avtrykk langs Marken og Kong Oscars gate: Betongelementbygget som hentet inspirasjon fra trehusbebyggelsen og det svarte restaurantbygget som ble rehabilitert for noen år tilbake. Nå har det kommet nok et nygammelt bygg i nabolaget. Den gamle skiltfabrikken bak stiftelsen Danckert Krohn sine bygg er blitt bolig. En til En arkitekter har tegnet urbane boliger der megleren reklamerer med at «New York møter Bergen» og «High End leiligheter». Dette måtte jeg jo selvfølgelig undersøke. Hva er High End, og hvordan oppleves New York i bergensmodell? Ankomsten til bygget går gjennom en portal som er typisk bergensk 1900-tallsurbanitet med murmaling og brostein. Vel igjennom portalen er det et lite gårdsrom som har fått en oppussing med brostein og betong. Det gamle fabrikkbygget har fått ny teglfasade og en utvidet 1. etasje med svalganger over. Fra svalgangene og den innebygde gangen i 1. etasje er det innganger til leilighetene. Inne i bygget møtes man av et sjenerøst trappeløp med en glassfasade ut mot innergården. Den ene veggen, som ikke er glassfasade eller glassvegg mot leilighetene, var det opprinnelige trapperommet der man ser at den forrige trappen er blitt kuttet med betongsag. De gamle trappetrinnene er kuttet litt som et mineral på et museum er kuttet, for å vise tid og endring. Både bevaringen av sporene av fortid og omsorgen for detaljer i nåtid er ambisiøst og godt utført. Spillet mellom nytt og gammelt er gjentatt i yttervegger og vegger i fellesareal. Bygget har fått en ny teglfasade som erstattet eller er blitt et ekstra lag på den gamle teglfasaden. I innvendig gang er det rå betong. Som mesteparten av betongen som blir støpt i Norge, er den ikke perfekt. Men den er god nok til å gi følelse av at det er lagt litt flid i byggingen. Det er en tydelig, om enn litt utdatert, tilnærming til transformasjon at det nye skal bryte med det gamle. Det viktigste inntrykket av bygget er kanskje ambivalensen mellom nytt og gammelt. Inne i leilighetene er det meste av det nyeste med. Jeg får inntrykk av at ambisjonen er å skape en opplevelse av eksklusivitet. Ambisjonen klarer man å følge opp. Leilighetene har fått noe ekstra ved at det er en transformasjon. Det er en god nok høyde innvendig fordi de opprinnelige etasjehøydene brukes. Det blir fine stuer og kjøkken mot sør med store vinduer i samme bredde som de opprinnelige industrivinduene. Man slipper altså de høye, smale vinduene som store deler av Norges arkitektstand ellers er så glad i når det kommer til nye boligbygg. Det er en god ting. Den siste kvaliteten som jeg tror er ubevisst, og som jeg skrev om på Kronstad skole, er at de mest krokete leilighetene får veldig gode, romslige soverom fordi man bygger i et eksisterende boligskall. Jeg tror dette er ubevisst fordi leilighetene som ikke ligger krokete til, har veldig små soverom. Halvparten av leilighetene er ordinære norske, uten hint av New York. Men på toppen og i bunnen av bygget kan man ane hvorfor meglerne bruker det som salgsargument. På toppen er det leiligheter i to etasjer der toppetasjen rommer morsomme stuer som mer byr inn til cocktailparty enn til TV-sofa, samt flotte takterrasser. Lengst nede er leilighetene i prinsippet nedgravd, men likevel blir det lyse og trivelige leiligheter uten innsyn. Det er her jeg tenker at arkitektene virkelig har fått noe til. Å forme disse leilighetene krever mer enn å lage gode toppetasjeleiligheter i et bygg med utsyn over byen. Dog vitner taket og takterrassene om både detaljkunnskap, materialglede og omsorg for byggestil og tradisjoner. Er det New York i Bergen da? Både ja og nei. Jeg gjenkjenner typen ombygging av fabrikk til bolig, men savner det røffe og uventede fra New York sine loft, som likevel kan være eksklusive. Når det kommer til det innvendige i leilighetene er det veldig likt alt annet som bygges. Jeg setter pris på at man faktisk har brukt så mye energi og omsorg på ny trapp. Hvorfor denne flotte og forseggjorte trappen leder til en svalgang i en blokk der man prøver å lage eksklusive leiligheter, er for meg uforståelig. Svalgangene ødelegger også for utsikt, innsyn og lys i leilighetene. I New York, som har et mer gunstig klima, ville man trolig aldri ha bygget en ny svalgang på en gammel fabrikk.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Foreldrene fikk vite at sønnen var reddet etter å ha rømt fra Sandviken på julaften. Men det var en annen mann politiet hadde funnet. Ved 19.30-tiden julaften rømte mannen i midten av 20-årene fra Sandviken sykehus, der han er innlagt på tvang. Politiet rykket ut. De fant etter hvert en mann i bare undertøyet, i bratt terreng ved Skredderdalen. Foreldrene til den savnede pasienten ble informert om at sønnen var funnet. Men det viste seg å være feil mann. Tre redningsaksjoner – Dette er kjempedramatisk. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å rømme fra en slik avdeling han er innlagt på ved Sandviken. Og jeg forstår ikke hvordan politiet kunne ta feil mann, og fortelle oss at de hadde kontroll på ham, sier faren. BT intervjuer faren anonymt for å unngå å identifisere sønnen. Sønnen har vært alvorlig syk i flere år. Faren beskriver ham som psykotisk. I løpet av de siste fire ukene har sønnen rømt tre ganger, og det har ført til tre store redningsaksjoner, sier faren. – Første gang han rømte var han hjemme på permisjon. Da var det også kaldt. Så stakk han av da han var innlagt på Bjørgvin DPS. Og så julaften, fra Sandviken sykehus. Hvordan han klarte å rømme fra luftehagen på Sandviken sykehus, klarer ikke faren å forstå. – Det er et kjempehøyt gjerde der, han må ha magiske krefter. Det skulle også være to personer som skulle passe på ham på Sandviken, sier faren. Tynnkledd på fjellet For familien ble julekvelden preget av redsel og fortvilelse. – Vi ble så bekymret. Sønnen min er redd for folk. Han har flere ganger snakket om at han vil rømme og gå over Vidden. Da han rømte, hadde han bare på seg en tynn genser og tynn bukse. Faren er overbevist om at sønnen var på vei opp til Vidden. Familien fikk jevnlige oppdateringer fra politiet – først om at de hadde lokalisert sønnen i terrenget. Klatregruppe rykket ut – De sa at han sto på en klippe og at en klatregruppe var på vei. Da vi fikk vite at de hadde kontroll på ham, tenkte vi at nå kan vi slappe litt av. Men det varte ikke lenge. – Bare noen minutter etter at politiet fortalte at sønnen vår var på vei til Sandviken sykehus, ringte sønnen vår sin mor. Politiet hadde feil mann, sier faren. Mannen som ble reddet av politiet befant seg i et bratt område, 30 meter over et vann. Da politiet kom skal han ha prøvd å klatre videre oppover. Brannvesenets dykkere var også med i tilfelle han havnet i vannet. – Hundepatruljen reddet livet hans. Det var en krevende redningsaksjon, sa politiets operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen tidligere mandag. Pasientens far understreker at det var godt at politiet reddet livet til mannen de kom over på leteaksjonen. Men familien ble svært fortvilet da de forsto at sønnen ikke var i trygghet. – Da ble vi livredde på nytt, sier han. Sporet telefonen Da sønnen ringte sin mor var han redd og så kald at han nesten ikke klarte å snakke. Faren tror den dramatiske situasjonen endte godt fordi sønnen mistet telefonen på fjellet. Da vendte han nedover mot bebyggelsen igjen. Telefonen ble senere sporet til et område mellom Storevatnet ved Sandviksfløyen og Rundemanen. – Hadde han fortsatt opp på Vidden, kunne han frosset i hjel. Det må være en katastrofal feil i systemet når de kan si at gutten min er funnet, og så viser det seg at de har feil person. Etter å ha kommet ned fra fjellet, lånte han en telefon og ringte familien, før han ble hjulpet tilbake til sykehuset. – Vi måtte lyge til sønnen vår og si at han måtte være der, så skulle han få komme hjem. Så ringte jeg politiet og sa at det ikke var han de var på vei med til Sandviken. At vi akkurat hadde snakket med sønnen vår, sier faren. – Vil dere som foreldre foreta dere noe etter dette? – Dette skjedde i går. Først ved midnatt fikk vi vite at sønnen vår var i trygghet. Vi har ikke klart å tenke så langt ennå, sier faren. – Ikke rømningssikkert Direktør for psykiatrisk klinikk i Helse Bergen, Brede Aasen, sier gjerdet ved avdelingen ikke er rømningssikkert. – Det er ikke en sikkerhetsavdeling, og det er mulig å hoppe over gjerdet. Vi gjør flere vurderinger når vi legger til rette for at pasientene får frisk luft, blant annet hvor tett de skal følges av personalet. Behandlingsteamet kommer til å følge opp dette videre, og se på om det er noe vi burde gjort annerledes med denne pasienten. Operasjonsleder Dan Erik Johannessen i Vest politidistrikt sier mandag kveld at han har stor forståelse for familiens reaksjon. – Det er beklagelig at de fikk informasjon om at sønnen var funnet, når det ikke stemte. Misforståelsen ville nok blitt oppklart ganske raskt, men vedkommende kom oss i forkjøpet da han tok kontakt med familien, sier Johannessen. Han forklarer misforståelsen med at både tid, sted og atferd var sammenfallende for pasienten de lette etter og mannen som ble funnet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Leidulf Segadal døde 3. desember, 83 år gammel. Han ble uteksaminert som lege ved Universitetet i Bergen i 1965 og begynte sin kirurgiske karriere ved Haukeland universitetssjukehus i 1968. Han ble spesialist i generell kirurgi og torakskirurgi. Han var overlege og i flere år seksjonsoverlege i torakskirurgi ved Haukeland sykehus før han ble pensjonist i 2010. Han ble den første professor i torakskirurgi ved Universitetet i Bergen i 1993 og var yrkesaktiv frem til 75-årsalder. Fra 1975 var han med på å bygge opp hjertekirurgi i Bergen. I Zürich fikk han opplæring hos en av pionérene i barnehjertekirurgi, og han hadde hovedansvaret for barnehjertekirurgien ved Haukeland sykehus fra begynnelsen av 1980-tallet, med flerregional funksjon. Leidulf var en meget dyktig og kunnskapsrik kirurg og nøt stor anseelse som hjertekirurg i Norge og internasjonalt. Han hadde en lang forskningskarriere ved Universitetet i Bergen. Med sin høye kompetanse i fysiologi var han helt sentral i forskningen ved Kirurgisk forskningslaboratorium. Han forsto tidlig hvilket potensial ultralyd hadde som diagnostisk verktøy i kardiologi og hjertekirurgi. Leidulf disputerte i 1991 med Doppler-ultralyd-studier på hjertet og hovedpulsåren. Han var faglig og vitenskapelig veileder for en rekke leger. Han hadde en stor rolle nasjonalt med innføring av hjertekirurgisk kvalitetsregister og engasjerte seg i internasjonalt organisasjonsarbeid innen torakskirurgi. Som lege utmerket Leidulf seg med stor omsorg og hadde stor tillit hos pasientene. I kraft av sin personlighet og faglige styrke ble han alltid lyttet til, nøt stor respekt og var en avholdt kollega for alle typer personale. Han var lett tilgjengelig for både pasienter, deres familier og kollegaer. Leidulf var hyggelig og sosial, og på fritiden kunne han nyte vandring i naturen og turer til hytten på Os. På vegne av kollegaer uttrykker vi stor takknemlighet for at vi fikk kjenne Leidulf og arbeide sammen med ham. Vi bærer med oss mange gode minner og Leidulf vil bli dypt savnet. Våre tanker går også til hans nære familie. Rune Haaverstad, Gottfried Greve, Venny Lise Kvalheim, Knut Sverre Andersen, Lodve Stangeland og Ketil Grong

2oppdatere

Den fungerende ordføreren mener det er hennes plikt peke på ny byrådsleder: – Dette er ikke noen ordføreroppgave, svarer jussprofessor. Fredag sendte fungerende ordfører i Bergen kommune, Eira Martinsen Garrido (SV), ut en pressemelding. Her viser hun til at kommunevalget er enstemmig vedtatt, og at det er oppstått en ny parlamentarisk situasjon i Bergen. Ifølge den fungerende ordføreren gir dette henne plikt til å gi i oppdrag å danne et nytt byråd. Et oppdrag hun skal gi til den byrådslederkandidaten som kan samle størst oppslutning i bystyret. Det nye bystyret blir ikke konstituert før i oktober, og Rune Bakervik (Ap) har ikke gått av som byrådsleder etter at Venstre forlot byrådet for å forhandle med Høyre. Mener hun er pliktig På spørsmål fra BT om hvorfor hun gjør dette nå, viser Garrido til kommuneloven og en rettleder fra Kommunal- og distriktsdepartementet. – Rettlederen sier at det er ordfører sin plikt å skaffe seg denne oversikten. Det gjelder når endringer i den parlamentariske situasjonen tilsier at det må dannes et nytt byråd, sier Garrido. Mener hun tar feil Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt er ekspert på kommuneloven. Han påpeker at et arbeid med å få på plass et nytt byråd først skal settes i gang når det sittende byrådet enten har meldt at det trekker seg, eller er blitt kastet etter et mistillitsvedtak mot seg. – Ordfører har ikke noe oppgave i den forbindelse før byrådet enten har meldt at det trekker seg, eller har blitt kastet ved mistillitsvedtak, og kan ikke starte den formelle prosessen med å finne ny byrådsleder før byrådet har meldt at det vil gå av, eller har blitt kastet av bystyret, skriver Bernt i en-e-post. Han mener fungerende ordfører i og for seg kan sette i gang uformelle samtaler med partiledere og andre for å «kartlegge terrenget og gjøre prosessen videre enklere». – Men dette er ikke noen ordføreroppgave. Verken for henne eller den som i neste omgang velges som ordfører. Og det kan lett skape uklarhet og forvirring i den videre prosessen, skriver Bernt. – Jeg kvakk litt Leder for Bergenslisten, Trond Tystad, er en av dem som er kalt inn til møtet mandag. – Jeg kvakk litt av at innkallingen kom så tidlig. Det første møtet kommer som regel etter at en ny ordfører er blitt konstituert i oktober. Men det vi sier i en slik sondering er uansett samme om det er nå eller i oktober, sier Tystad søndag kveld. Garrido sier fredag kveld at ordføreren i Bergen gjorde det samme for fire år siden. – Det var vanskelig å finne tilbake til, men det ble gjort i 2019. Det skjedde i Bergen, sier Garrido fredag kveld. Under intervjuet ber den fungerende ordføreren om å få ringe tilbake igjen. I den neste telefonsamtalen trekker hun tilbake påstanden om at dette er gjort tidligere. I en mail til BT i etterkant av intervjuet ber Garrido om å få legge til følgende: «Det er ikke korrekt å si at jeg retter noe, da jeg eksplisitt sa at jeg var usikker på dette, siden jeg ikke var en del av prosessen den gangen og ikke har førstehåndskunnskap om det.» Venstres retrett Hun viser igjen til rettlederen som begrunnelse for samtalene hun skal ha neste uke. I den står det at dersom bystyret ønsker det, vil ordføreren ha plikt til å peke på en ny byrådsleder når den politiske situasjonen tilsier det. Bystyret har imidlertid ikke bedt Garrido gjøre dette ennå. På spørsmål om hvilken politisk situasjon hun mener kan begrunne dette, svarer hun: – Det er at Venstre har gått ut av byråd, og dermed er det kun et Arbeiderparti som har byråd med sine 13 stemmer i bystyret. Derfor vil jeg kalle inn gruppelederne for å undersøke hvor det er bredest parlamentarisk grunnlag i bystyret, sier hun og legger til: – Setningen «Dersom kommunestyret vel å nytte seg av denne måten», viser til hvilken paragraf i kommuneloven bystyret i Bergen selv har valgt for dannelse av byråd. Det er dette veilederen viser til. Kommunestyret bestemmer – Er disse samtalene for å finne ut om det er et parlamentarisk grunnlag for neste periode? – Ja, dette er samtaler som gjøres for å finne ut hvor det er bredest parlamentarisk grunnlag for neste periode. Det sittende byrådet blir frem til det eventuelt trekker seg, sier Garrido. På spørsmål om ikke den plikten egentlig faller på ordfører for neste periode, svarer Garrido: – Det er ordfører i det konstituerte bystyret sin plikt.

1forklare_og_gi_bakgrunn

En ekstra tanke går til dere unge politikere. Husk at de som slenger drit, er få. Helt uavhengig av hva man personlig måtte mene om valgresultatet denne gangen, er det på sin plass å ønske alle bystyrerepresentanter lykke til i vervene sine og uttrykke en takknemlighet for at de gidder å ofre fritid på våre vegne. Jeg er overbevist om at det store flertallet av lokalpolitikere er mennesker med stor integritet og gode intensjoner for sitt virke. Det gjelder også politikere jeg ikke er enig med i sak eller ideologi. Utover det så ønsker jeg bare å minne dere politikere om at i en tid hvor man trenger kompromisser mer enn noen gang, så innebærer det at alle parter jenker litt på krav og kjepphester. Husk at det beste kompromisset er det som ingen er særlig fornøyd med. En ekstra tanke går til dere som er unge politikere, og kanskje særlig de unge kvinnene som velger å være politikere. Dere kommer til å få innboksen fylt opp med drit. Seksualisert drit, rasistisk drit, generell drittslenging og beskyldninger av ulikt slag som handler om å sette spørsmålstegn ved deres kognitive evner. Vit at de er få, at de overhodet ikke representerer noe annet enn seg selv og sine ufullstendige, triste liv. En fattig trøst kanskje, men bruk den! For dere trengs. Så har jeg en oppfordring til publikum. Tenk over, helt på ordentlig, om du kunne gjort jobben selv. Om du kunne brukt timevis utenfor møter på å sette deg inn i saker og så timevis på møtene deretter. Om du kunne stått i mediekjøret med rak rygg for dine politiske meninger. Hvis ikke svaret på det er et rungende ja, så klapp igjen med dritslengingen. Ikke bruk emosjonelle uttrykk. Vær gjerne uenig, men vær saklig. Også når du sitter illsint bak tastaturet. Og til slutt en liten oppfordring til BT. Hvis dere ser at kommentarfeltene deres blir brukt veldig mye av veldig få: Steng dem! De er ikke egnet til å opplyse eller debattere slik de blir brukt nå. Jeg tipper mange mennesker irriterer seg over gjengangerne og tonen, men orker ikke gå inn i en debatt med folk som opplagt er profesjonelle kverulanter. BTs kommentarfelt fyller behovet til få folk som gjentar seg til det kjedsommelige i en stadig hardere tone. Fortsetter kjeftingen, smellingen, dritslengingen og alle direktemeldingene til politikerne, så forsvinner de. Fortsetter denne utidige trenden, så vil vi få politikere vi ikke trenger. Da ender vi bare opp med papegøyepolitikere, som er så til de grader medietrent at det ikke lenger er mulig å forstå hva de sier. Vi ender opp med de nest beste, i beste fall. Det er ikke for sent, men det nærmer seg.

2oppdatere

Den nye usikkerheten rundt Bybanen påvirket forhandlingene i Vestland fylke. BT RETTER: I en tidligere utgave av denne artikkelen, viste grafikken feil resultat for fylkestingsvalget i Vestland. Ved en feil summerte grafikken i stedet kommunevalgresultatene for alle kommunene i fylket. Dette ble rettet fredag 15. september kl. 11.11. I fire år har Ap, SV, MDG, Sp, KrF og Venstre styrt Vestland fylke sammen. I valget mandag fikk denne blokken 49,5 prosent av stemmene – en samlet tilbakegang på 8,2 prosent. Det tilsvarer drøyt 25.000 stemmer. Dermed mistet partiene til sammen fem seter i fylkestinget – og sto igjen med knappest mulig majoritet, 33 av 65 representanter. Til tross for den tilbakegangen, ble partiene onsdag enige om å styre videre sammen. Bybane-tvil ble utslagsgivende Onsdag ettermiddag holdt de seks partiene pressekonferanse i Vestlandshuset. Der kom det frem at bybanediskusjonen i bergenspolitikken fikk direkte innvirkning på forhandlingene på fylkesnivå. – Usikkerheten om Bybanen var en ekstra drive for oss, slik at vi fikk dette til, sa KrFs Trude Brosvik. – For oss var det alvorlig da det valgnatten ble sådd tvil om Bybanens fremtid. Vi kan samarbeide til begge sider, men Bybnanen er viktig for oss – det gjorde dette valget enklere, sa Åsta Årøen i Venstre. Akkurat som kollegene i bystyret, fastholder hun at Venstre er garantist for den videre utbyggingen av Bybanen. Etter det BT kjenner til skal bybanesaken ha vært sterkt medvirkende for at samarbeidsavtalen kom på plass. Det som foregikk i avisspaltene vakte stor oppsikt blant samtalepartnerne, forteller Trude Brosvik. – Da vi så i BT at Meyer skapte tvil og at de kanskje ikke garanterte for Bybanen over Bryggen likevel, så ble vi enda sikrere på at det er viktig at fylket står på den linjen, sier hun. Dermed ble også avstanden til Høyre større. – Hadde vi gått den andre veien, så har Silja Ekeland Bjørkly (H) vært tydelig på at Frp er del av samarbeidet, punktum. Og de vil jo ikke ha Bybanen over Bryggen. Da ble dette et viktig spørsmål. Åsta Årøen i Venstre er enig. – Meyers uttalelser valgnatten skapte uro, sier hun. – Bybanen er det største klimatiltaket i dette området. Å få bygget den i samsvar med den reguleringsplanen som Bergen bystyre har vedtatt er viktig for oss, sier Årøen. – Vi har stadig flertall Ingen i koalisjonen hadde større tilbakegang enn Senterpartiet, som gikk tilbake 5,4 prosent i valget. Likevel beholder listetopp Jon Askeland både ordførerkjedet og samarbeidspartnerne. – Er det et paradoks? – Nei, altså, denne koalisjonen har stadig flertall, ergo har vi fått fornyet tillit hos velgerne, sier Askeland. Han peker på at et eventuelt samarbeid mellom sentrum og Høyre ikke ville fått flertall uten Frp. Ny varaordfører i Vestland blir Stian Opedal Davies fra Arbeiderpartiet. – Arrogant og uforståelig En som ikke er fornøyd, er Høyres listetopp Silja Ekeland Bjørkly. Allerede før avtalen var klar, protesterte hun mot at sentrumspartiene ikke har hatt samtaler med Høyre. Da samarbeidsavtalen var et faktum, sendte Bjørkly ut en pressemelding hvor særlig sentrumspartiene fikk gjennomgå. – Vi er svært skuffet over at verken Venstre, KrF eller Senterpartiet har vist vilje til å snakke med oss. Høyre ble valgvinner og det klart største partiet i Vestland fylkesting, skriver Bjørkly. – Velgerne viste at de ønsket et skifte, men det har de valgt å overse ved å ikke la oss slippe til. Det er en arrogant og uforståelig tilnærming, skriver hun videre. Nå lover Bjørkly at Høyre vil kjempe for sine saker i opposisjon, samtidig som hun sår tvil om grunnlaget for sekspartisamarbeidet. – Det blir dessverre fire nye år med en regnbuekoalisjon som står svært langt fra hverandre politisk. Det betyr fire nye år uten tydelig retning for fylket, og der mindretallet bestemmer politikken ut ifra samarbeidsavtalen, skriver hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det bør vi i Noreg òg gjere. Tungt alvor hang over verdas økonomiske og politiske elite, då dei denne veka samla seg til sitt årlege toppmøte i dei sveitsiske alpane. Kanskje var ikkje stemninga like dårleg hjå alle. USA har bak seg eit knallgodt børsår. Teknologibørsen Nasdaq hadde i 2023 sitt beste år sidan 2009, med ein oppgang på 44 prosent. Utsiktene for 2024 er førebels òg langt betre enn mange frykta for eit år sidan. Men det er skyer i horisonten. For sjølv kunstig intelligens (KI) og draumar om eventyrleg økonomisk vekst skapte optimisme, vart årets utgåve av Verdas økonomiske forum i Davos dominert av krigane i Gaza og Ukraina. Og av Donald Trump. Opninga av toppmøtet vart, ifølgje rapportane, prega av Trump sin suverene valsiger i Iowa måndag. Alt tyder på at han blir Joe Bidens motstandar i presidentvalet i november, eit val han kan vinne. Og kva så? Vel, Trump er polariserande, uføreseieleg og proteksjonistisk. Det er ikkje bra for business, i alle fall ikkje utanfor USA. Han skal òg slite med å levere skattelette, slik han gjorde i førre periode. Årsaka er enorme underskot på statsbudsjettet, og press i økonomien. Sjansane er store for at Trump vil skru til handelskrigen med Kina endå eit hakk, noko som kan svekke den allereie svake økonomiske veksten i Kina. Det kan dra ned verdsøkonomien endå eit hakk. (Berre så det er sagt: Trump kan sjølvsagt finne på mykje anna gale, men det får vi ta ein annan gong. No handlar det om pengar.) Det er ikkje så rart at Trump blir ein slags versting i Davos. Dette årlege møtet har framfor noko symbolisert den stadig aukande globaliseringa av økonomien på 1990- og 2000-talet. Valet av Trump var eit opprør mot denne globaliseringa, som fekk skulda for at industriarbeidsplassar vart flytta i stort mon frå USA og Europa til Kina. Store selskap og råvareeksporterande land, som Noreg, tente derimot på denne auka globale frihandelen. Trumps etterfølgjar, Joe Biden, har ført proteksjonismen vidare. Og forsterka han, spesielt gjennom den gigantiske grøne subsidiepakken IRA. I Davos gjorde presidenten i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen det klart at EU vil svare med å auke sine subsidiar, for å hindre at industri flyttar til USA. Det står att difor å sjå kor mykje verre dette blir med Trump. Uansett har Noreg mykje å tape, både på svakare vekst i Kina og auka proteksjonisme. For i motsetning til USA er vi heilt avhengige av handel med andre land. Eit val av Trump kan òg få følgjer for krigen i Ukraina, og dermed innverknaden den har på spesielt europeisk økonomi. Trump har skrytt av han kan få slutt på krigen på «24 timar». I så fall må USA tvinge Ukraina til forhandlingsbordet, ved å truge med å kutte våpenforsyninga. Og Ukraina må gje frå seg landområde til Russland. Det er dårleg nytt tryggingspolitisk. Men eg tippar at mange toppsjefar i Europa vil gle seg i løynd. I alle fall viss dei kan få tilbake noko av den billige gassen frå Russland. Det blir ikkje lett politisk å rettferdiggjere. Men så pressa som spesielt Tyskland er økonomisk, kan ikkje noko utelukkast. For Noreg vil det i så fall bety slutten på superprofitten på gass vi har hatt sidan krigen braut ut. Den verdshendinga som likevel kan slå raskast inn i lommeboka til nordmenn med gjeld, er krigen mellom Israel og Hamas. Ikkje krigen i seg sjølv, men spreiinga til Raudehavet (sjå kart). Houthiane i Jemen har i solidaritet med palestinarane gått til angrep på skip i området. USA har svart med å bombe mål i Jemen, men har førebels ikkje fått kontroll. Containerskip siglar difor no rundt Afrika, i staden for den langt kortare vegen gjennom Suez-kanalen. Det same kan skje med olje- og bulkskipa. Auka fraktkostnader har allereie skapt frykt for auka prisar, som igjen vil gjere det vanskelegare å få ned inflasjonen. I så fall må sentralbankane halde rentene høge lenger enn venta. Slikt uroar dei rike og mektige i Davos.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jan Chr. Søraa døde 5. februar, 93 år gammel. Min gode venn og kollega gjennom 74 år, Jan Chr. Søraa, er gått ut av tiden og inn i evigfreden. Vi møttes første gang høsten 1950, da vi begynte på lærlingskolen på Nygård skole. Vi var begge malerlærlinger. Jan utsto sin læretid hos malermester Birger Mikkelsen A/S og var der en tid som svenn. Siden i tjeneste hos malermester Nils Paulsen A/S. Begge store og ganske anerkjente bedrifter innen malerfaget i Bergen. Da Jan var frittalende og hadde sine meningers mot, var han også tillitsmann i lærebedriften da han var malersvenn. På 1960-tallet løste Jan håndverksbrev, og tok til med eget malerfirma. Siden økte han virksomheten med egen fargehandel i Vadmyra. Den drev han sammen med sin kone Torbjørg. Torbjørg fra Sauda og Jan fra Gyldenpris hadde møttes i ungdomsår og giftet seg og stiftet familie. Jan Søraa arbeidet firmaet sitt opp til å bli blant de store i bransjen og utførte malerarbeidene på store byggverk, boligproduksjon, skoler og industribygg. Lærlinger fikk også sin utdannelse i hans firma. På 1960-tallet satt vi sammen i styret for Malermestrenes Forening, som Jan senere ble formann for. Han leverte på flere felt i sitt livsvirke. Jan og Torbjørg fikk sannelig kjenne på sorg i livet. De mistet en datter i ulykke da hun var liten. Senere mistet de enda en voksen datter i ulykke. Det var også tungt for Jan da Torbjørg døde for noen år tilbake og han ble alene, men med god omsorg av familien. Likevel, når jeg ofte spurte Jan hvordan han hadde det, så var svaret: «Tjener lite, lever flott og har det godt.» Et livssyn til å ta etter for mange. Jan var en sterk personlighet. Da jeg besøkte Jan på Slettebakken Menighets Eldresenter i senere tid, var jeg i tvil om han husket meg, men vi pratet likevel litt om gamle dager. Fremdeles husket han i alle fall på sin leveregel om å tjene lite og ha det godt, og minnet meg atter om denne positive leveregelen sin, da også. Han ga alltid uttrykk for at han var fornøyd med livet, aldri møtte jeg ham i dårlig humør. Nå skilles våre veier. Jeg står igjen på stillaset og holder i opphalertauet, enn så lenge, mens han har nå gått av for å ta hvile i evigfreden. Takk for følget. Fred over ditt gode minne. Karstein Stene

2oppdatere

Finansdirektør Hilde Drønen i Dof gir seg etter 19 år i stillingen. Hilde Drønen har jobbet mer enn halve arbeidslivet sitt i Austevoll-rederiet. I år fyller hun 63 år, og synes at det er greit å overlate stafettpinnen til noen andre. Men hun vil ikke bli pensjonist. – Jeg har masse energi og har ikke tenkt å sitte hjemme og strikke, sier hun. Det er sjefen for investorrelasjoner i Dof, Martin Lundberg, som vil overta Drønens jobb. Men ikke før mot slutten av 2024. Få kvinner Hilde Drønen ble finansdirektør, eller CFO som det heter på børsspråket, tilbake i 2005. Da var det få kvinner i den type stillinger, i alle fall i rederibransjen. – Det var sjelden kø på dametoalettet, for å si det sånn! Det siste året har Dof vært gjennom omfattende restrukturering. Gjeld ble omgjort til aksjer for å holde selskapet flytende, og i etterkant av dette gjorde flere aksjonærer opprør mot ledelse og styre. Hilde Drønen er tilfreds med at de gjennomførte omstruktureringen og at selskapet nå går bra. – De siste årene har vært eksepsjonelt krevende på grunn av et veldig vanskelig marked, og en restrukturering som har tatt veldig lang tid. – At vi klarte å holde konsernet samlet, er jeg veldig glad for, sier Drønen. I en pressemelding fra Dof skryter toppsjef Mons Aase av jobben Drønen har gjort. Selv sier Hilde Drønen dette: – Dof er et fantastisk selskap og jeg føler meg veldig privilegert som har vært med i et sånt team, sier hun. Flere styreverv Når hun gir seg i Dof skal hun ikke slutte å jobbe. Hun har flere styreverv, og sier at det kanskje kan bli flere. Hun har i alle fall ikke tenkt til å henge rundt i gangene hos Dof. – Jeg blir ingen syvende mor i huset, det er sikkert. Men det er ingen drama i min avgang. Dette har jeg bestemt selv, sier Drønen. At hun gir beskjed allerede nå, handler om at Lundberg skal ut i foreldrepermisjon. Dof lyser derfor ut stillingen som sjef for investorrelasjoner.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Brann har aldri opplevd liknende engasjement rundt en bortekamp på kvinnesiden. 28. mars spiller Brann borteoppgjøret mot Barcelona i kvartfinalen i Champions League. Nå forsøker 650 Brann-supportere å sikre seg billetter til returoppgjøret på Estadi Johan Cruyff. Det til tross for at Brann kun er tildelt 300 bortebilletter. I 2017 tok 54 tilskuere turen til Varden Amfi for å se Sandviken mot Kolbotn i Toppserien. Syv år senere er kontrastene enorme. – Det er et topplag i den største sporten fra Bergen. Det handler jo om patriotisme, sier Brann-supporter Sean Røskeland. Sean Røskeland er en av flere Brann-supportere som har lagt årets påsketur til Barcelona. Uvitende om han får billett til kampen, er hotell- og flybilletter bestilt. – Det er jo ganske spesielt at Brann skal møte en av verdens største klubber i en tellende kamp. Det blir helt nydelig, sier Røskeland. I 2023 hadde Brann det høyeste tilskuersnittet i Toppserien og Eliteserien. – Det viser at vi tar kvinnefotball på alvor. Det er ikke slik at vi har én supportergjeng for herrelaget og én for damelaget. På den fronten er det veldig homogent, sier supporteren, som har fulgt Branns herrelag «i alle år». I 2020 forteller bergenseren at han begynte å følge Sandviken-damene tett. – Etter Sandviken ble Brann i 2021 har vi hatt en annen følelsesmessig relasjon til laget enn vi hadde med Sandviken, sier Røskeland. Medsupporter Stian Nerdal Berntsen forklarer oppslutningen slik: – Da det ble vedtatt at Brann fikk kvinnelag, var supporterne i dialog med klubben. Én klubb, to lag. I motsetning til Rosenborg der det er to klubber, to lag og to styrer. Berntsen er selvdiagnostisert med billettangst, og reiser til Barcelona med eller uten billett: – Jeg har booket fly og hotell, så jeg reiser ned uansett. I verste fall blir det en helgetur. Jeg skal farge byen rød uansett. Samme uke som trekningen ble klar, la Brann ut et skjema på sine hjemmesider for å kartlegge supporterinteressen rundt borteoppgjøret mot Barcelona. Estadi Johan Cruyff har plass til 6000 tilskuere. I utgangspunktet er Brann «bare» tildelt 300 bortebilletter. Foreløpig har 650 Brann-supportere meldt interesse for bortebillettene, ifølge kommersiell leder i Brann, Therese Andvik Rygg. – Vi har aldri vært borti liknende! Det er helt fantastisk og vi håper vi får oppleve dette flere ganger, sier Rygg. Rygg forteller at Brann har forhørt seg med Barcelona om muligheten for å utvide bortefeltet. Foreløpig er det uvisst om Brann blir tilbudt flere billetter. – Det blir spennende å se, sier Rygg. Om Brann ikke får tildelt flere billetter, vil dem med partoutkort bli prioritert, forteller Rygg. Hittil er det solgt mellom 400 og 500 partoutkort for damelaget. Dersom flere enn 300 partoutkort-eiere ønsker billetter til bortekampen mot Barcelona, får Brann et luksusproblem. – Jeg tror ikke damefotballen har opplevd dette engasjementet mange ganger tidligere, sier Rygg. Branns daglige leder Christian Kalvenes sier Branns kommende motstander er en av tidenes mest ikoniske klubber, med verdens beste kvinnelag. – Det blir en fantastisk opplevelse, sier Kalvenes. Han sier trøkket rundt billettene til kvartfinalen minner om slik det var da herrelaget spilte cupfinale i fjor. – Hadde kampen gått på Stadion, ville den blitt utsolgt veldig fort.

0bevege_og_underholde

13 retter til 800 kroner høres ut som et kupp og for godt til å være sant. Det er det også. Adresse: Strandgaten 53 Profil: Italiensk Prisnivå: 10 retter: 698 kr – 13 retter: 798 kr Kort oppsummert: Mange retter, små smaker Et lite stykke dansk Italia har inntatt Bergen. Basso Social, med avdelinger i København, Aarhus og Oslo, frister gjestene med 13 italienske retter med nordiske råvarer og vri. Sleng på en vinpakke eller egenkomponert drinkpakke og lune lokaler. Solen står i senit for en momsete helaften. Serveringene kommer i fem etapper og musserende vin blir helt i glasset. Vi blir instruert til å smake på vinen både før og etter matbitene for å få fullt utbytte. Her må det tydeligvis inn med teskje. Først tre snacks. En terte av jordskokk og brent purre ser forlokkende ut og er mild i smaken. En fritert kule med italiensk pølse er pyntet med fritert salvie og hviler på en basilikumkrem. Salvien er spiselig, får vi opplyst, i tilfelle vi var i tvil. Den smaker luft og mangel på kjærlighet. Den italienske pølsen biter knapt fra seg, og kremen i bunn hører mer hjemme på testlaboratoriet til Mills. Avslutningen redder et blast førsteinntrykk. Ravioli laget av rødbete og fylt med røkt mascarpone og pancetta. Søtt, salt og røyksmak. Slik skal det være. Menyen til Basso skifter til faste tider i året, kurert av testkjøkkenet i kongens by, og er lik for alle avdelinger. Risottoen deres er visstnok så populær, at den får være fast æresgjest. Den beskrives som kremete, men snerkete hadde vært mer presist. Det er vel neppe meningen at den skal kunne brukes til å bygge akvedukter av. Smaken er det forståelig at det går gjetord om. Kraftig pepret, duft av trøffel og masse parmesan. Digg! Timingen for det meste er upåklagelig og servicen blid og presis. Det trylles frem et kamskjell i brunet smør. Alltid en klassiker. En caprese med fritert, løvtynn spagetti gir fiffig tekstur og en crostini med tunfisk et glimt av eleganse. Drinkene som serveres, passer overraskende bra til maten, og det er lagt sjel i å finne opp italienske vrier på klassikere. Vinen passer stort sett, men er mest en trøtt rundtur gjennom de billigste vinene de har på glass. Når hele flasker fort koster 3–4-gangen av polprisen, er ikke det et fristende alternativ. Da kan man like godt finne frem swift-nummeret og sende penger direkte til Danmark. Et stykke ut i måltidet går det opp for oss at vi iallfall ikke skal gå sultne hjem. Porsjonene blir større og mektigere. Pasta med sitron er friskt, men mengden fløte setter sitt fotavtrykk på magekulen. Ingen kan si at de har forsøkt å sminke grisen. I starten var rettene smekre. Nå er et kvadratisk stykke bresert svin overøst brun, fermentert peppersaus og noen sukkerertskudd. De kunne flesket til med et fetere stykke gris, men det er en god rett tross alt med interessant saus og et syrlig fraspark fra syltede tyttebær. Sideretten er en caprese-salat med ferskosten stracciatella, syltede tomater og basilikum. Det er gøy at osten er hjemmelaget, men den har dessverre størknet en del fra den forlot kjøkkenet. Smakskombinasjonene er uansett en sikker vinner som frisker opp. Det er lenge siden jeg har fått så god og hyggelig service. Men det er også lenge siden jeg har blitt så skuffet. Ikke fordi noe var ille, men fordi jeg hadde håpet det skulle smake så mye mer.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Har du hørt om Folkeskolens guttekor? Det hadde ikke vi heller. Svein Lillestøl var med i koret. Han fant noen bilder fra koret og prøvde å google det. Brødrene Thue Det eneste som kommer frem om folkeskolens guttekor på google var med referanse til Trygve Thue. – Jeg begynte i folkeskolens guttekor som åtteåring i 1958. Vi øvde på Christi Krybbe skoler. Broderen var også med. Der traff vi Rolf Skogstrand, som vi senere spilte sammen med – blant annet i Saft, sa Trygve Thue i et intervju med BA i 2014. Slik står det referert i minneordet om Trygve Thue, som døde i april 2022, 71 år gammel. Broren Ove Thue døde bare tre måneder tidligere, i januar 2022 – 70 år gammel. Trygve og Ove Thue var sentrale i rockebandet Saft på 1970-tallet. Opptaksprøve på skolen Svein Lillestøl er født i 1945. Han bodde på Lægdene og begynte i første klasse på Fridalen i 1952. – Da jeg gikk i tredje klasse skulle det dannes et guttekor med deltakere fra alle folkeskolene i Bergen kommune. Opptaksprøve ble gjennomført lokalt på alle skolene blant de som hadde meldt interesse. Jeg husker jeg sang «En villand svømmer stille», forteller Svein Lillestøl i dag. Han sier at dette vel neppe var den tøffeste fritidsaktiviteten en tiåring kunne finne på. Ingen andre i klassen var med og heller ikke noen av kameratene i gaten. Den eneste han kjente fra skolene som var med var Dag Sletten. – Stas med konsertene – Vi hadde forestillinger for fulle hus både i Forum og Konsertpaleet. Og vi hadde julekonserter i kirker og matineer, det husker jeg var stor stas. Det var virkelig stort å opptre for fullsatt kirke på julaften, forteller Lillestøl. Vi møter ham i rekkehuset i Flaktveitbotn. 78-åringen var forundret over hvor lite det var å finne om koret på nettet, og tok derfor kontakt med Bergens Tidende. Nå er det etablert en gruppe på Facebook som heter Folkeskolens guttekor (Bergen). Her kan de som var med melde seg inn og dele bilder og opplevelser. Lillestøl forteller at de i tillegg til øvingene der alle var samlet på Christi Krybbe skoler, hadde de øvinger med en sangpedagog. – Det var en kjent operasangerinne i Bergen, Svanhild Helland Hansen. Første dirigent i koret var Kjell Leikvoll. Han var musikkanmelder i Bergens Tidende i mange år og kjent for episoden da nazistene ville ta solisten, mimrer Lillestøl. Både gutte- og mannestemme Da guttene kom i stemmeskiftet, var det ikke så enkelt å synge i guttekor. – Så ble det bestemt at guttekoret skulle tilby de som var ferdig med stemmeskiftet å komme tilbake som voksenstemmer. Det var det en del av oss som valgte, og jeg sto vel i koret til jeg dro i militæret i 1965. Fikk i hvert fall diplom for ti års medlemskap, forteller Lillestøl. Da han kom tilbake etter stemmeskiftet og hadde konvertert fra sopran til bass, var begge brødrene Thue med i koret som barnestemmer, det samme var Rolf Skogstrand. I andre periode hadde koret fått ny dirigent, John Edgar Knutsen. Ny sangpedagog også. Hun het Liv Dale Henriksen. – Skulle skape et elitekor I Bergen byarkiv sitt arkiv finner vi flere opplysninger om Folkeskolens Guttekor. Der står det at initiativet til opprettelsen av guttekoret ble tatt av en rekke mannskorsangere og dirigenter innen Bergens Mandssangerforbund. De fikk støtte av skolemyndighetene. Det står det at hensikten med opprettelsen er: 1) Å oppelske interessen for korsang hos gutter med særlige forutsetninger, og dermed gi dem en sunn og god hobby. 2) Å skape et elitekor som kan bli et verdifullt innslag i byens musikkliv, og som kan representere Folkeskolen og byen. Guttekorets første offentlige opptreden fant sted ved Bergens Mandsangerforbunds julekonsert i Nykirken 8. desember 1957. I papirene i Bergen Byarkiv står det: «Kirken var fylt til trengsel, og alt som fantes av stoler og andre sitteredskaper i kirkebygningen måtte bæres inn for at flest mulig skulle få sitte.» Julaften i Korskirken Gjennom skoleinspektør Bakke hadde koret fått spørsmål om å medvirke ved juleandakten for kommunefunksjonærene i Korskirken julaften. Den fant sted kl. 12.00, og koret sang samme program som i Nykirken. Også denne opptreden ble meget vellykket, og korets ledere fikk høre mange lovord om den vakre og kultiverte sang. Juleandakten ble kringkastet over Bergen lokal. Debutkonserten som ble holdt 4. februar 1958 i Konsertpaleet, ble også vellykket. De rundt 80 guttene i sine enkle, men stilfulle drakter, ble hilst med begeistret og langvarig applaus fra en nesten fullsatt sal, står det i årsmeldingen. På grunn av uforutsett stort frafall av gutter som kom i stemmeskifte, ble det våren 1958 av 200 aspiranter, tatt ut 50 nye medlemmer. Uttakingsprøvene, som foregikk på den måte at hver eneste gutts vokale og musikalske anlegg ble omhyggelig prøvet, begynte 21. mars og ble avsluttet 18. juni. Det ble holdt i alt 16 uttakingsprøver. De er det vi har funnet i Bergen Byarkiv så langt. Vi vet ikke noe om hvor lenge Folkeskolens guttekor eksisterte, og hva som gjorde at det ble nedlagt, men det gjør kanskje du?

1forklare_og_gi_bakgrunn

Alle kan ikke stille ultimatum. Gode kompromisser gir stabilitet. Årets valg skjer i urolige tider. Det er krig i Europa. Det får konsekvenser på alle områder også her hjemme. Dyrtid, konflikter om energispørsmål og store endringer i sikkerhetspolitikken – med tilhørende budsjettkonsekvenser – er bare tre eksempler. Samtidig er klimaendringene en trussel både politikere og velgere må ta på høyeste alvor. Slike tider krever mer av politikerne, også lokalt. Når folk og næringsliv er usikre på fremtiden, bør politikernes svar være stabilitet og forutsigbarhet. Store og raske endringer, omkamper og mange ultimatum er det siste Bergen nå trenger. Det er velgerne som avgjør hvem som skal sitte i bystyret, men det er politikerne som avgjør om den neste fireårsperioden blir preget av konflikt eller samarbeid. De som får mest makt får også det største ansvaret for å bygge en tillitskultur i bystyret. En slik kultur gir grobunn for samarbeid på tvers av partigrenser og blokker, og sikrer kompromisser som står seg over tid. Ofte blir kompromisser sett på som et halvt nederlag. Politikere som stiller ultimatum og står steilt på saken sin, får jubel og stemmer. I de tidene vi lever i, bør flere hegne om verdien av gode kompromisser. Det er ikke negativt å samarbeide om løsninger. Det gir ro og fremtidstro. I tillegg får politikken legitimitet og blir i mange tilfeller bedre. Et godt eksempel er arealpolitikken. Det er bra å ha som mål å unngå bilbaserte boområder som bygger ned naturen. Men når resultatet er en så streng politikk at folk i stedet bygger hus i nabokommunene og kjører bil inn til sentrum, blir resultatet det motsatte av hva en ønsket. Et annet eksempel er skatte- og avgiftspolitikken. Brå endringer på dette feltet gir gjerne enten tom kommunekasse eller svært stor økonomisk byrde for enkeltgrupper, enten det er snakk om privatpersoner eller næringsliv. Forutsigbarhet i økonomien er helt nødvendig nå. Norsk politikk har tradisjonelt vært preget av at det ikke har blitt omkamp hver gang flertallet har skiftet. Det kan dessverre være i ferd med å endre seg. Nå trenger både Bergen, Vestlandet og Norge politikere som faktisk er i stand til å se fremover.

2oppdatere

Like før det virkelig smeller kommer brannsjefen med en oppfordring. Janicke Larsen er brannsjef i Bergen og på jobb om kvelden nyttårsaften. Klokken 22.18 ringte hun Bergens Tidende. – Vi har hatt ganske mange branner de to siste timene som skyldes bruk av fyrverkeri. Det har vært forferdelig travelt, sier hun. – Veldig tørt i terrenget Brannsjefen ber folk tenke seg godt om før de bruker fyrverkeri. Dette som følge av den sterke vinden. – Det er overraskende tørt i terrenget, sier hun. Dermed er det også brannfarlig. – Oppfordrer du folk til ikke å skyte opp raketter? – Ja. Selv om det er lov å bruke det nå, er det den enkeltes ansvar, svarer brannsjefen. – Ganske sikker på at det skal gå Engelsrud Fyrverkeri står for Bergen kommunes fyrverkeri ved midnatt. Det skytes opp fra en båt på Byfjorden. Brannsjefen sier at det er selskapet selv som står for vurderingene om det er trygt å skyte opp. – For noen år siden visste vi ikke om det ble «show» før et par minutter før midnatt, fordi det blåste sånn. Det er mye vind i dag også, så jeg vil ta et lite forbehold. Men jeg er ganske sikker på at det skal gå greit med oppskytingen. Det sa pyrotekniker Lasse Store i Engelsrud Fyrverkeri til BT tidligere i kveld. Han forteller at båten kan plasseres etter vinden. – Nå må folk tenke seg om Ved midnatt kan vi vente enda flere raketter. Det er i overgangen til et nytt år det virkelig smeller. 110-sentralen kommer også med en oppfordring på X: «Vi har hatt mye brann i terreng de siste timene. Det er tørt ute. Vis aktsomhet, vurder om det er trygt å sende opp raketter.» Vaktkommandør Helge Lund har hatt en svært travel vakt med de mange brannene. Også han har kommet med en advarsel: – Nå må folk tenke seg om. Det er kraftig vind, sa han til BT tidligere i kveld. Her er kveldens oppdrag 110-sentralen har meldt om en rekke branner de siste timene, mange av dem av mindre alvorlig karakter. Men flere steder har det vært åpen ild i terreng nær hus. Og en garasje sto i full fyr i Blomsterdalen. Her er oppdragene: Frem til klokken 02.00 natt til 1. nyttårsdag er fyrverkeri tillatt.

0bevege_og_underholde

De invaderer byen, og det er ingenting du kan gjøre med det. Som utlending har jeg lagt merke til flere kjennetegn ved bergensere: De fleste er høye og blonde, paraplyer er en moteriktig tilbehør, og å løpe opp fjell er en del av livsstilen deres. Men det er én essensiell egenskap som definerer en ekte bergenser: å bære rundt på en Douchebag. Og nei, jeg snakker ikke om de merkelige folka som vanligvis henger rundt visse nattklubber. Jeg snakker om ryggsekker. Det er som om det er en uskreven ryggsekk-kleskode. Alle har de samme stilige db-ryggsekkene, som om de er den offisielle uniformen til byen. Du kan nesten høre dem hviske til hverandre, kritisere valget av mindreverdige sekker som våger å dele det samme fortauet. Men hva gjør dem så spesielle? Hvorfor smelter hver nordmann inn i ryggsekk-mengden og frivillig gir avkall på en bit av individualiteten sin? Bergen er ikke ukjent med regn, og det er heller ikke Douchebags. Når himmelen åpner seg, forvandler de seg praktisk talt til ubåter. I mellomtiden sitter resten av oss igjen med våre ikke-douchebag-ryggsekker og håper de ikke blir til gjørmete rot. Men hva er prisen for å bli med i denne eksklusive klubben? Vel, la oss bare si at de ikke er billige. Derfor signaliserer det å bære en Douchebag-ryggsekk ikke bare bevissthet om stil, men også en viss grad av økonomisk komfort. Men på grunn av den høye kvaliteten på materialet skal investeringen din vare lenge. I hvert fall i teorien. Å smelte inn med db-mengden kan også føles betryggende. Alle ser ut til å bidra med sin individualitet til Bergens kollektive estetikk. Så, hvis du føler deg litt utenfor, bare grip tak i en ryggsekk (helst en som alle bruker)! Da vil du være en del av den moteriktige gjengen før du vet ordet av det. Velkommen til Bergen Ryggsekk-Brigade! Innlegget ble først publisert i julekalenderen til studentavisen Studvest.

2oppdatere

Vest politidistrikt har startet undersøkelsessak. Det opplyser Anja Mathiesen. Hun er politiadvokat i Vest politidistrikt og leder arbeidet etter togulykken i Arna fredag kveld. Den ble meldt klokken 19.24. – Politiet har startet undersøkelsessak. Det er ikke innledet etterforskning mot noen, sier Mathiesen. Lokføreren av godstoget er kjørt til sykehus og ikke avhørt. Bane NOR opplyser til NTB at lokføreren hadde mindre skader. Frode Kolltveit opplyser klokken 00.30 til BT at politiet har vakthold på Arna stasjon. – Krimteknisk er også på plass, sier operasjonslederen i Vest politidistrikt. Sto i samme tunnel Anja Mathiesen forteller at politiet arbeider ut fra flere hypoteser og at det er for tidlig å gå ut med noen av disse. – Sto godstoget og passasjertoget i samme tunnel? – Det kan jeg bekrefte, svarer Mathisen. Hun kan imidlertid ikke opplyse hvor langt togene sto fra hverandre. – Det er en del av det vi undersøker, sier hun. Tunnelen Arnanipa er beskrevet som en enkeltsporet tunnel. Den er 2,2 kilometer lang og ble bygget i 1964. – En del av det vi undersøker – Er det funnet feil på sporveksler og hvilken vei lå den lå på Arna stasjon? – Det kan jeg ikke kommentere. – Har dere informasjon om at noen av togene har kjørt på rødt lys? – Det er en del av det vi undersøker. – Er du kjent med om det har vært signalfeil? – Det kan jeg ikke kommentere. – Kan to tog passere hverandre i tunnelen? – Det som er i tunnelen, er en del av det vi undersøker. Bane NOR opplyser til NTB at de kan først kartlegge skadeomfanget på Arna stasjon når politiet har frigitt skadestedet. Fortsetter arbeidet lørdag Mathiesen forteller at politiet har vært i kontakt med Statens havarikommisjon. Det er en offentlig undersøkelseskommisjon. De skal utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelsen av ulykker og alvorlige hendelser. Kommisjonen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar, skriver de på sine nettsider. Representanter derfra kommer til Arna lørdag for å undersøke ulykken. Anja Mathiesen sier at politiet også kommer til å være i Arna for å gjøre sine undersøkelser lørdag. Bane NOR sender folk Pressevakt Harry Korslund i Bane NOR sier at også de har en egen undersøkelsesenhet, som vil reise til Bergen lørdag. – Ellers er vår rolle å bistå politiet og Havarikommisjonen for å finne ut hva som har skjedd i denne saken, sier han. – Hva tenker du om at de to togene tilsynelatende har vært i samme tunnel, i motsatt kjøreretning? – Jeg vil ikke bidra til å spekulere om det nå.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Olaf Håland døde 31. januar, 83 år gammal. Det var sommaren 1959 at eg som malermeister utførte målararbeidet med utvendig måling av Austrheim kommunehus på Årås. Ein dag kom det ein ungdom til meg, presenterte seg ved namn Olaf Håland og spurte om han kunne få byrja i malerlære hjå meg. Etter at eg hadde sett litt på karen, som såg grei og arbeidsvillig ut, vart det avtale mellom oss. Eit framifrå val for meg. Olaf sto si læretid i mitt firma, innan læretida tok han fri eit år for å ta yrkesskule for malerfaget som var på Festtangen i Arna. Han hadde no møtt Kjellaug, som vart kona hans. Etter ei tid ville han bort frå pendlarlivet mellom Austrheim og Bergen, når han no var ektemann og ville stifta familie ville han vera bufast på Leikvoll i Austrheim. Og familien auka etter åra. Olaf slutta i firmaet mitt og tok til i transportbransjen i Austrheim og dreiv slik i mange år. I 1989 hadde eg det ærefulle målaroppdrag med å restaurera Austrheim kyrkje, innvendig og utvendig. Ein dag møtte Olaf opp i kyrkja og spurte om eg atter hadde bruk for hans arbeidskraft, denne kyrkjerestaureringa interesserte han. Frå då av vart det samarbeid mellom oss og det varte i mange år til han vart pensjonist. Han var tilsett i mitt firma – Malermester Karstein Stene AS – men på 1990 talet veksla han mykje med å utføra arbeid som min medarbeidar i – Svalbard Malerforretning AS – i Longyearbyen som eg dreiv samstundes som firmaet i Bergen. Olaf Håland var ein mann med arbeidsglede og godt humør og med stor arbeidskraft. Han var den fødte arbeidsleiar, han hadde motiverande energi, han fekk folk med seg. Han utførte større maleroppdrag for firmaet mitt nesten åleine. Då det leid til at han kunne pensjonera seg hadde firmaet mitt fått oppdraget med malerarbeidet på det nye Austrheim kommunehus. Denne jobben hadde han lyst til å utføra, han ville bia litt med pensjonen, dette oppdraget utførte han omtrent utan hjelp, her fekk han sanneleg visa si store arbeidskraft, si gode planlegging for å utføra framdrift av fagdisiplinane. Etter dette vart han pensjonist. Olaf Håland fortener det beste ettermæle som den heidersmann han var. Han var av dei aller beste. Familien var han stolt av og glad i. Olaf gjorde ikkje mykje av seg, han var heller ein stillfarande mann. Takk for følgjet på livsvegen. Olaf sette gode spor etter seg, og vart både min gode medarbeidar og gode ven. Fred over minnet og kvila i evigfreden. Karstein Stene

2oppdatere

Brann-supporterne markerte mot fotballmakten. Det ble reaksjoner da det europeiske fotballforbundet Uefa ga Brann 5000 euro i bot for supporternes «Uefa mafia»-rop i forrige Champions League-kamp. Og det kom ikke som et sjokk at Branns supportere markerte mot Uefa med det samme mafiabudskapet i Åsane under kvartfinalen mot Barcelona. «Uefa mafia» runget allerede før kampstart og tidlig i annen omgang ble budskapet banket inn visuelt. En rekke bannere med ytringen dukket opp på tribunefeltet med Branns syngende supportere onsdag kveld. – Det som ble ropt var det vanlige «Uefa mafia»-ropet, sier Brann-supporter Marius Krossøy. Han var med og ropte, men løftet ikke noe banner selv og var ikke del av noen organisert protest. Uefas medieavdeling skriver til BT at forbundet ikke vil kommentere saken nå. De viser til disiplinærutvalget, som vil avgjøre om Brann bøtelegges. Det er usikkert når dette skjer. Brann-sjefen: – Ventet rop Branns daglige leder, Christian Kalvenes, er mest opptatt av å rose supporterne for stemningen som ble skapt under kampen. – Jeg ventet at det ville komme noen rop. Så må jeg innrømme at jeg ikke så disse bannerne under kampen, jeg har fått se bilder etterpå. Etter kamp hørte jeg sangen noen ganger, men i det store og det hele handlet dette om å støtte laget. Det var en fantastisk atmosfære, sier Kalvenes. – Du kritiserer ikke supporterne selv om det kan bli en ny bot her? – Vi registerer det som skjedde, så må vi se hva som kommer fra Uefa. Det er vanskelig å mene for mye om det i forkant, før jeg ser hva som rapporteres og skrives, sier Kalvenes. – Det var en protest Men noen hadde organisert bannere som ble løftet akkurat i det annen omgang startet. – Jeg regner med det var en protest mot den forrige boten. Det sto på et banner at de krevde 5000 euro fra Uefa til Brann for brudd på ytringsfriheten, sier Krossøy. Styreleder Aslak Sverdrup var blant dem som reagerte sterkt etter den forrige boten fra Uefa. Den kom etter gruppespillkampen hjemme mot St. Pölten. – Ytringen ble spontant ropt ved en dommeravgjørelse som man var uenig i, og kan sammelignes med ytringer som ropes inn imellom på kamper her i Norge i tilsvarende situasjoner. I Norge bøtelegges ikke disse fordi de er regnet for å være godt innenfor ytringsfriheten, skrev Sverdrup blant annet i BTs Ballspark-gruppe på Facebook. – Hundre prosent innenfor Sverdrup har ikke vært tilgjengelig for intervju om denne saken så langt torsdag. Supporterleder Erlend Vågane understreker at markeringen verken er initiert av eller forankret i styret i Bataljonen. – Sånn skal det heller ikke være, her skal de som jobber med tifo stå fritt til å ytre det de ønsker. Men vår jobb som styre er å forsvare ytringsfriheten og dette er noe som er hundre prosent innenfor, sier Vågane. Supporterlederen legger til: – At det blir sanksjonert er helt ufattelig. Og det sikreste tegnet på at ytringen langt på vei har noe for seg. En annen sentral supporter, Magne Juuhl, kaller det en aksjon for ytringsfrihet på tribunen. – Rent pragmatisk kan en slik aksjon få noen negative konsekvenser for Brann, og det er kjipt, men det er i slike situasjoner verdigrunnlaget til klubben blir testet, sier Juuhl, som peker på at bøtene også er av begrenset størrelse. Anker den forrige boten Uefa har som «storebror» Fifa hatt ledere i søkelyset for korrupsjon. Tidligere Uefa-president Michel Platini ble frikjent for korrupsjon i 2022. For en drøy uke siden meldte Brann at de anker den første boten fra Uefa. Anken vil bli behandlet av Uefa. Brann holdt lenge verdens kanskje beste lag, Barcelona, til 1–1, men spanjolene avgjorde til slutt og vant 2–1. Om en uke spilles returoppgjøret i Spania.

2oppdatere

15 beboere evakuert etter brann i et rekkehus på Slettebakken mandag morgen. Klokken 06.45 ble politiet varslet om en brann i et vaskerom i et rekkehus på Slettebakken i Bergen. Ifølge politiet brant det i en del av et rekkehus med seks leiligheter. Brannen skal ha vært avgrenset til en leilighet og naboer er også evakuert fra boligene. To personer er evakuert fra boenheten hvor brannen har startet, og 13 naboer er også evakuert. Totalt er 15 personer evakuert. Ved 07.30 tiden var det fare for spredning til de andre leilighetene, men klokken 08.05 meldte brannvesenet at brannen er under kontroll og at brannen på nåværende tidspunkt ikke har spredt seg til flere leiligheter. Klokken 08.30 melder brannvesenet at brannen er slukket. Etterslukking og kontroll vil pågå utover formiddagen. – Røykdykkere jobber nå med å senke temperaturen. Vi har også tatt av taksteinen for å se at brannen ikke spres til naboene, sa Hans Petter Nilsen hos brannvesenet, ved 08-tiden. Brannvesenet rykket ut med mannskaper fra Fana og stigebil fra Sandviken. – Fem over syv var det full guffe, da var det røykutvikling og det var kommet brannbiler. Det sier Terje Lidsheim, som bor i en leilghet i nabolaget. – Vi kjenner alle som bor i rekkehuset. Min kone fikk sjokk da hun så det var brann hos naboene. Det kunne ha spredt seg, men nå har det heldigvis roet seg sier Lidsheim. Erlend Hjelseth (20) bor i et av rekkehusene sammen med sin mor og lillebror. – Jeg ble vekket av mamma, fikk kledd på meg og så ble vi registrert her ute, sier Hjelseth mandag morgen og fortsetter: – De som bor der det brenner gikk rundt og banket på alle dørene i rekkehuset og sa ifra om at det brenner. Det ble tidlig meldt om mye røyk i området, og ambulansepersonell rykket også ut til stedet. Ifølge innsatsleder Ole Marius Røttingen, hos Vest politidistrikt skal ingen være skadet. – Alle evakuerte klarer seg fint selv, sier han kl. 08.06. Hans Petter Nilsen hos brannvesenet sier at det er for tidlig å si noe om hvorfor brannen har startet. – Det vi vet er at det har startet i et vaskerom av noe slag i kjelleren. Det jeg kan si pr. nå er at vi ikke har mistanke om at brannen er påsatt, sier han. Han sa til BT like etter klokken 08.00 at det var varme i hele bygget, og at det skal være store skader i hovedleiligheten.

2oppdatere

– Børsting skal få lov til å bomme der, sier lagkamerat. Det var en helt spesiell kveld på Brann Stadion. Da den hadde vart i nærmere tre timer, gikk Frederik Børsting frem mot den hvite prikken inne i sekstenmeteren foran Store Stå. Dansken var den eneste spilleren som bommet da det gjaldt som mest. Sparket var høyt, men innenfor keepers rekkevidde. – For en lagspiller! Slik beskriver Eirik Horneland Frederik Børsting på pressekonferansen etter at Brann røk ut av Europa. – En fenomenal kamp Straffebommen kom nemlig etter en kamp der dansken hadde imponert flere, blant annet sin egen trener. – Børsting gjør en fenomenal kamp, men bommet dessverre, sier Horneland. Horneland mener den danske kantspilleren skinte med sin arbeidsinnsats mot nederlenderne: – Han gjorde en kjempekamp. Jeg håper han får den respekten han fortjener, sier Horneland, som mener Børsting representerer noe annet enn «kreatørene» på laget, og at det er viktig. – Han jobber og sliter for laget, sier treneren. Børsting var ikke tilgjengelig for intervju etter torsdagens nederlag for AZ. Ruben Kristiansen sier det var en av de beste kampene han har sett Frederik Børsting spille. – Vi er veldig glade i ham. Han skal få lov til å bomme, fordi det kunne vært hvem som helst av oss, sier stopperen, som ble byttet ut og må operere lysken. Mannen som kom inn for ham, Japhet Sery Larsen, sier han nå forsøker å trøste sin landsmann. – Han tar på seg ansvaret ved å ta straffe. Han gjør sitt beste, og blir ikke klandret for at han bommer, sier Larsen om Børsting, som også ble applaudert av Stadion-publikummet. Om kampen mot AZ Alkmaar var spesiell, var oppladningen til den det samme. Spillere, trener og administrasjonen var syke i dagene før kamp. – Garderoben er badet i sykdom, sier Horneland. Han la til at det er en del av spillet, og ikke en unnskyldning. Treneren sier det er «ekstra» surt å måtte bruke lengre tid på å få spillerne i gang. – Derfor er jeg utrolig stolt over måten de tilfører energi til Stadion på. Etter kampen ble Eirik Horneland bedt om å beskrive følelsen i kroppen sin. – Den er veldig blandet mellom frustrasjon og stolthet, svarte Brann-treneren og forklarte stoltheten: – Vi har bra utviklingstempo og en vanvittig mentalitet. Vi har evnen til å stå i motgang.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Ikke like mange går nyttårsbukk som før. Men noen holder fremdeles tradisjonen i hevd. – Kan vi banke på her, mamma? Thea Knarvik Sørås og Guro Schwebs Bakke har hver sin pose med snop i hendene. De ser forventningsfullt opp mot et opplyst vindu i et nabolag på Bønes. – Det kan dere, svarer mamma Runa Schwebs. Hun og Theas foreldre er ute på nyttårsbukk i lag med de to syvåringene. – De har gjort det noen år nå. Guro har noen storebrødre som har lært henne opp, sier Schwebs. Med reinsdyr- og teddybjørndrakt holder de to jentene tradisjonen i hevd. Foreldrene har pratet om hvor utbredt nyttårsbukk er i 2023, og konkludert med at Halloween nok er mer populært. – Det er færre barn ute nå enn på Halloween. Og vi merket mer snakk om å gå ut på Halloween enn nyttårsbukk, sier Schwebs. Journalisten har smått vanskelig med å tro på det, all den tid reinsdyret og teddybjørnen synger for full hals i det en hyggelig dame åpner døren. «På loven sitter nissen med sine julegrøt, så god og søt, så god og søt,» synger de to. Damen heter Bente Flo. Hun smiler bredt og finner frem skålen med godteri. Hun har bodd i det samme huset på Bønes siden 1996. – Jeg er alltid forberedt på nyttårsaften. Det er bare kjekt. Men det har ikke kommet så mange i dag. Det har blitt mindre de siste årene, sier hun. – Kanskje kommer det flere utover kvelden, legger hun til. Turen går videre til neste hus. Folk er åpne og hjertelige, forteller Schwebs. – Spesielt de som er litt eldre synes det er koselig. Vi har faktisk vært hjemme for å tømme bøtten med godteri, så det er ingenting å si på fangsten, forteller hun. Bank, bank. Ifra vinduet i andre etasje skimtes et menneske på vei ned trappene. En smilende herre i T-skjorte åpner døren. «We wish you a Merry Christmas, We wish you a merry Christmas, We wish you a merry Christmas and a happy new year». Nikolai Norevik Myklebust heter mannen i T-skjorten. – Det er veldig kjekt å få barna på døren. Vi er ganske nye i nabolaget, og synes det er veldig hyggelig, sier Myklebust. Men også han opplever at det er flere som banker på døren under Halloween. – Da måtte vi på butikken for å kjøpe enda mer godteri, humrer han. Historien til julebukken, og den mer bergenske nyttårsbukken, har røtter som strekker seg tilbake flere hundre år. I en artikkel i Nationen fra 2017 sier førstekonservator Audun Kjus ved Norsk Folkemuseum at tradisjonen sto sterkt frem til rundt 1900. – Siden har man snakket om at det har gått nedover, sa Kjus til Nationen. I artikkelen vises det også til en undersøkelse gjort av Sentio, hvor 1000 personer over 15 år ble spurt om de gikk julebukk eller nyttårsbukk. Den kom frem til at femten prosent fremdeles går julebukk i Norge. Åtte prosent sa at barna gjorde det. Fire prosent svarte at de gjorde det i lag med barna. De siste tre prosentene svarte ja, uten å spesifisere videre. Sveinung Lutro er fagansvarlig i Store Norske Leksikon. Hans inntrykk er at færre og færre går julebukk. – Men det er ikke så få som folk tror. Den er ikke på vei til å forsvinne, sier Lutro. Ifølge han varierer tradisjonen fra plass til plass. Den har også utviklet seg en hel del over årene. – Før var det noe mer uhyggelig over det. Folk gikk nærmest i opptog, og den fremste hadde på seg et klaprende geitehode som sto på en stang, sier Lutro. Før slutten av 1800-tallet skremte og bråkte julebukken i både by og bygd. I retur fikk de noe godt å spise, øl eller brennevin. – De var pøblete, rett og slett. Man kunne finne på å dra båten til en stakkar hele veien til gjødselhaugen, dersom han hadde fisket på en annens territorium, sier Lutro og legger til: – Og det kunne bringe ulykke å ikke gi julebukkene noe når de kom på besøk. Men mot slutten av 1800-tallet begynte julen å handle om barnlig glede, kos og at alle skulle være snille med hverandre. – Da ble også julebukktradisjonen vannet ut og ikke like uhyggelig, forteller Lutro.

0bevege_og_underholde

Den sensasjonelle Flaktveit-seieren viser nytten av å bruke pengene riktig. Selveste Flaktveit – mitt Flaktveit, en fersk klubb i en fremdeles «slauremerket» bydel – både vant og fikk fair play-pris i verdens største fotballturnering for barn og ungdom. Jeg har gåsehud og er tom for superlativer! Og dette må hylles og gis næring til når barna samles på skolen etter sommerferien. Én ting er sikkert: Om det ikke hadde vært for pengestøtten fra Trond Mohn, ville denne suksesshistorien fra Flaktveit vært lite sannsynlig. Mohn bidro ikke bare til å få bygget en egen innendørshall og «fotballstadion» på toppen av Flaktveit, men da Bergen kommune ikke satte av eget budsjett for å drifte dette anlegget (verken under Arbeiderpartiet eller Høyre-ledede byråd), signerte han en livsviktig kontrakt om å bidra med nok penger til å drifte og dekke utgifter pr. år. Dette inkluderer også drift av kickboksing, klatring, turn og vektrom, for å nevne noe. Hadde kommunen vært klok og investert skattepengene våre i et slikt anlegg allerede på 80-tallet, er jeg overbevist om at det hadde spart byen for millioner. Da hadde man kanskje ikke trengt å sende «problembarn» til barnevernsinstitusjoner rundt om i landet, og senere ungdom til fengselsopphold (hvor de bygger bredere kriminelle nettverk), rettssaker, og til slutt uføretrygd og andre utgifter forårsaket av min generasjons distribusjon og salg av tunge rusmidler, vold, innbrudd og annen kriminalitet. For ikke å snakke om bidraget til en utrygghetsfølelse blant bergensere i og utenfor Flaktveit den gang. Tillit er selve grunnstenen i fellesskapet og nasjonen vår. Som en aldrende mann har jeg ikke lenger kontakt med ungdommen, men slik kulturløse Flaktveit var en smeltedigel av murbygg og innflyttere fra ulike samfunnsklasser (uføre, under- og middelklasse), tolker jeg gjennom mediene at det samme nå har skjedd i andre deler av Bergen. Jeg har alltid sett på folk fra Fana som bortskjemte idioter hvis de falt ut i kriminalitet. Men med alderdom og klokskap har jeg innsett at det åpenbart handler om langt mer enn foreldrenes lommebok. Ja, det gjelder også omsorg og tid foreldrene bruker, men vel så viktig er hvordan kommunen og samfunnet legger til rette for positive og identitetsbyggende fritidsaktiviteter. Alt fra mekking av mopeder til sjakk, dans eller idrett – meningsfylte aktiviteter med positiv mestringsfølelse og tilhørighet, samt strenge krav og ærlige tilbakemeldinger til enkeltindivider og grupper, er avgjørende. Jeg blir våt i øynene av å tenke på hvor symbolsk dette faktisk er. Denne unge gjengen fra Flaktveit har satt et symbolsk stempel på at Flaktveit er klubben og bydelen å spille for – for sultne, up-and-coming talenter som vil drømme stort, ha det gøy med ambisiøse mål og vilje til å ta et ekstra steg for å vinne som både enkeltpersoner og gruppe. Denne unge gjengen fra Flaktveit har satt et symbolsk stempel på at Flaktveit er klubben og bydelen å spille for – for sultne, up-and-coming talenter som vil drømme stort, ha det gøy med ambisiøse mål og vilje til å ta et ekstra steg for å vinne som både enkeltpersoner og gruppe.

2oppdatere

Høyre-politiker Lars Alsaker utformet forslaget om å pause strandsonesaker og deltok i debatten, før han ble erklært inhabil. Det kan gjøre vedtaket ugyldig. Hele tilsynsprosjektet til kommunen i strandsonen skal gjennomgås på nytt og alle saker som stammer fra før 1. juli 2009 skal settes på pause. Dette vedtok bystyrepolitikerne i utvalg for byutvikling forrige torsdag. Flertallet var knappest mulig: Dobbeltstemmen til den midlertidige møtelederen Trond Tystad (Bergenslisten) avgjorde alle sakene. – Spørsmålet er om noen av disse vedtakene faktisk er gyldige, sier Geir Steinar Dale (Ap) nå. Grunnen til at Tystad måtte bruke dobbeltstemmen sin, var nemlig at Lars Alsaker (H) ble erklært inhabil av flertallet. Har jobbet med saker I tillegg til å være nyinnvalgt politiker i bystyret, er nemlig Alsaker også advokat. Spesialfelt? Strandsonesaker. Det siste tiåret har kommunen forfulgt en rekke ulovligheter i strandsonen. Eiere av brygger, naust og kaier har fått beskjed om at disse må rives eller søkes om på nytt. Fremdeles gjenstår det hundrevis av saker. Alsaker har representert en rekke klienter i saker mot kommunen. Høyre-politikeren var tydelig på hva han mente om prosjektet under debatten torsdag: – Det har ikke vært sammenheng mellom hva som er blitt lagt bort og hva som forfølges som ulovlighet. Det har gått i hytt og gevær, sa Alsaker før han konkluderte: – Det er ikke tvil om at det er blitt begått feil i dette sakskomplekset. Kan være inhabil I tillegg til å ta ordet i debatten, var Alsaker også med på å utforme selve strandsonevedtaket. Underveis i møtet ble det stilt spørsmål ved om Alsaker egentlig var habil til å gjøre dette. Dale i Ap ville utsette behandlingen av strandsonesakene. Men Høyre, Frp, Bergenslisten, INP og Sp erklærte i stedet Alsaker inhabil i alle sakene, før Tystad klubbet dem gjennom med sin dobbeltstemme. På det tidspunktet hadde imidlertid Alsaker vært sterkt delaktig i sakene. Det kan være problematisk, ifølge veilederen om habilitet som Kommunaldepartementet har laget. Den slår fast at et vedtak kan bli gjort ugyldig dersom en som har vært inhabil deltok i det. Ap-politiker Dale er tydelig på hva han mener: – Siden Alsaker er erklært inhabil av organet, og det nå er bekreftet at han har vært med på å utarbeide forslaget, må antakelig alle vedtakene knyttet til de sakene kjennes ugyldige. I møtet ble det også diskutert å hente inn en utredning om Alsakers habilitet fra bystyrets kontor. Venstres Ingrid Nergaard Fjeldstad sier hun håper flertallet får avklart situasjonen til neste møte. – Det var åpenbart viktig for dem å vedta ting i det møtet, og så valgte de en kreativ måte uten utredning for å få det hastebehandlet. Mente han var habil Alsaker mente selv at han ikke burde erklæres inhabil, og at det kun ville gjelde enkeltsaker der han hadde klienter og ikke «generelle politikkområder» som den saken de debatterte torsdag. SVs Lillian Blom påpekte i møtet at dersom alle strandsonesakene ble satt på pause, kunne jo dette få konsekvenser for flere av Alsakers klienter. Til BT sier Blom at hun vil be om innsyn i en liste over klientene som er involvert i strandsonesaker. Hun utelukker ikke at SV vil be om en lovlighetskontroll av strandsonevedtaket. – Det er absolutt noe vi vurderer. Dale i Ap er enda tydeligere og peker igjen på veilederen om habilitet. – Vi vil kreve en lovlighetskontroll på bakgrunn av det som står der. Har ikke svart på spørsmål BT har spurt Alsaker hvor mange klienter hans kontor representerer som nå kan få satt sakene sine på vent, uten å få svar. Fraksjonsleder for Høyre, Chris Jørgen Rødland, sier at Alsaker har tatt kontakt med bystyrets kontor «for å ha en prat om håndtering av habilitet». Rødland sier de fattet vedtaket om inhabilitet for sikkerhets skyld, siden det ble stilt spørsmål rundt dette. Høyre vil be om en habilitetsvurdering av Alsaker, uten at Rødland tror den vil lande på at han er inhabil. – Skulle de lande på at Alsaker burde erklæres inhabil i sakskomplekset, er det naturlig at vi behandler sakskomplekset på nytt.

2oppdatere

Bergen har slått nedbørsrekorden på Florida. Den gjeldende rekorden for august var fra 2019, og lød på 399,6 millimeter. Dette tallet ble passert mellom klokken 18 og 19 tirsdag kveld. Hittil i august har det altså regnet 400,2 millimeter på Florida. Også nedbørsrekorden fra den gamle målestasjonen på Fredriksberg ligger an til å bli slått. Rekorden der er 415,3 millimeter, og ble satt i august 1929. Også rekorden for nedbør i Vestland er slått. – August har vært usedvanlig dårlig her på Vestlandet. Det er nesten rekord i mangel på soltimer, også. Vi har hatt svært få dager med oppholdsvær, det er vel snakk om en eller to dager. Det har vært en begredelig august, sier statsmeteorolog Geir Ottar Fagerlid.