Datasets:

thusken

/

bt-user-needs-2024

like 0

2oppdatere

Høyre, Venstre og KrF går i formelle forhandlinger fredag. Sp trekker seg. Venstre, Høyre og KrF er enige om å danne et byråd, sier Meyer torsdag ettermiddag. – Vi ønsker både Frp og Senterpartiet tilbake til bordet. Men vi er helt kompromissløse på Bybanen. Det blir ingen omkamp. – Hvordan feller dere Bakervik? – Vi må jobbe for et flertall for oss. Det som vil vise seg, er om Frp vil støtte et skifte i byråd. Vi blir overrasket om de ikke støtter et slikt skifte. Vi er uansett interessert i å starte et mindretallsbyråd, seier Meyer og legger til: – Vi blir overrasket om Frp ikke støtter et skifte i retning. Hun synes også at Rune Bakervik (Ap) bør gå ut av byrådet. – Han må selv finne ut om han vil bli sittende uten Venstre som har trukket seg. Men jeg mener Bakervik nå bør overlate styringen av byen til andre, sier Meyer. Oppfordrer Bakervik til «ta konsekvensene» Per Arne Larsen (V), som forlot Bakervik-byrådet i dag, sier Bybanen har vært helt sentral i dagens samtaler med Høyre. – Bybanen har overskygget mye, men vi fikk anledning til å snakke om andre ting. Med Meyer kan vi også fokusere på skole og økonomi også, sier han. Joel Ystebø (KrF) mener dette alternativet er den beste måten å sikre ro i en politisk turbulente Bergen. – Dette handler om et nytt bystyre som er fragmentert, vi ønsker å sikre stødig styring med Høyre, og oppfordrer Bakervik til å ta konsekvensene. Byen trenger ro, og bybanen skal ikke forhandles om igjen, sier Ystebø. Sp trekker seg Reidar Digranes (Sp) sier Senterpartiet trekker seg fra forhandlingene. – Det er aspekter rundt bybanespørsmålet vi ikke kunne gå med på, sier han. Han lukker likevel ikke døren helt for at Sp igjen kan gå inn i samtaler med Høyre på nytt. – Vi ønsker å være konstruktive, men det er opp til Høyre og Arbeiderpartiet. Vi stenger ikke noen dører. Vi må få gjennomslag for vår politikk. Det opplever vi ikke at vi får, sier Digranes. – Er du skuffet? – Nei. Frp forlot samtalene tidlig Torsdag møttes Sp, Høyre, KrF, V og Frp til samtaler på Børsen Hotell. Der skulle de sondere vedrørende et eventuelt byrådssamarbeid. Men Frp forlot samtalene tidlig. Årsaken var at Høyre krevde at bybanetraseen ikke skulle være en del av diskusjonene. – Konklusjonen var klar tidlig. Meyer forhandler nå om et luftslott, sa Marte Monstad (Frp) på vei ut av møtet. – De lukker ikke bare døren for Frp. De lukker også døren for tusenvis av bergensere som ikke ønsker at Bybanen skal gå over Bryggen, sa Marte Monstad. Selv om Frp hadde fortsatt forhandlingene, er ikke dette byrådsalternativet i nærheten av et flertall til å felle Bakervik som byrådsleder. De fem partiene har bare 32 av de 34 nødvendige stemmene. Etter at Frp forsvant er de nede i 25 stemmer. Tidligere torsdag ettermiddag ble det klart at Venstre forlater Ap-byrådet etter åtte års samarbeid. Årsaken var at de gikk videre med forhandlinger med Høyres Christine Meyer. Byrådsleder Rune Bakervik erklærte at han og Ap styrer videre alene foreløpig. – Det må komme et annet byråd som har et flertall bak seg, men det regner jeg med at de klarer.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Sjølvskading som valkampstrategi. Ap sluttar aldri å fascinere. Eg berre innrømmer det: I denne valkampen har Arbeidarpartiet imponert meg. Dei har tydeleg vist skilnaden på seg sjølv og høgresida i spørsmål om fordeling og privatisering. Samstundes har dei markert avstand til meir radikale venstresideparti ved å vise at dei tek ansvar i krevjande tider og faktisk får ting gjort. Resultatet har vore framgang på målingane, både i Bergen og i resten av landet. Kva er dette? Eit Ap som faktisk funkar? Det kunne jo ikkje vare. For fredag morgon stod Raymond Johansen på framsida av Klassekampen og tok eit hardt oppgjer med «woke». Det er ikkje billegare SFO eller nei til privatisering Ap-veljarane skal tenkje på når dei går til valurna. Det er kulturkrig. Debattar om woke blir alltid ubrukelege fordi ingen er einige om kva ordet tyder. Tilhengarane vil seie at det er snakk om å vere vaken og lyttande i møte med minoritetar og undertrykte grupper. Motstandarane vil seie at det er snakk om ei rørsle som innskrenkar ytringsfridomen ved å slå hardt ned på alt som er politisk ukorrekt. Klassekampen skriv at «Med ’woke’ mener Johansen kanselleringskultur, moralsk fordømmelse av feil holdninger og strenge regler for hva som er lov å mene. Han møter mange som opplever at venstresida er for moralsk selvtilfreds.» Det kan i og for seg vere at Johansen har eit poeng her. Eit meir sjølvtilfreds parti enn Ap har vi ikkje i Noreg. Om partiet blei meir lyttande i møte med vanlege folk, ville det absolutt vere av det gode. Men det handlar meir om landets dårlegaste partikultur enn om woke. Ved å yppe til kulturkrig rett før valdagen, måtte det sjølvsagt bli intern splid. AUF-leiar Astrid Hoem gjekk hardt ut mot Johansen i Klassekampen laurdag. Partikameratar i open konflikt var akkurat det Ap hadde bruk for siste helga før valet. Om det verkeleg var slik at ungdom var så opptekne av kansellering, burde ikkje høgresida vere særleg freistande. Både Høgre og Frp gjer stadig vekk stygge sklitaklingar mot ytringsfridomen, som under «Ways of Seeing»-debatten for eit par år sidan. Dåverande statsminister Erna Solberg (H) gjekk hardt ut mot kunstnarane bak teaterstykket, og har aldri orsaka det. I denne valkampen avslørte VG at Raymond Johansens hovudmotstandar i Oslo, Eirik Lae Solberg frå Høgre, gjorde framlegg om å hindre koranbrenning. Ap-leiar og statsminister Jonas Gahr Støre har vore heilt tydeleg på det motsette standpunktet. Det stemmer rett og slett ikkje at venstresida bruker kanselleringskultur som strategi. Det som stemmer, er at ein del har eit inntrykk av at venstresida gjer det, og sjølvsagt finst det enkeltdøme på at folk med tilknyting til norsk venstreside har gjort forsøk på kansellering – akkurat som på høgresida. Omgrepet «woke» kjem frå antirasistane i USA, og handlar om å vere «vaken» i møte med erfaring og perspektiv frå etniske minoritetar. Mange av dei gutane Johansen snakkar om er nok tilhengarar av ein temmeleg «woke» politikk, sjølv om dei neppe bruker omgrepet sjølv. Antirasisme er definitivt politisk korrekt, og det har vore ei av sakene som har mobilisert godt for unge med innvandrarbakgrunn. Veljarundersøkinga frå 2021-valet viste at personar i aldersgruppa 18 til 34 år med innvandrarbakgrunn er blodraude: 79,1 prosent røysta Raudt, SV eller Ap. Ap åleine fekk 36,1 prosent. Til samanlikning fekk Høgre og Frp til saman 9,8 prosent. Om Ap no skal slutte å vere woke, kan unge med innvandrarbakgrunn fort finne seg andre parti å røyste på. Johansen er uroa for at unge menn ofte er representert «på bunn av samfunnet». Det har han rett i. Men kva skal Ap gjere med det? Dei nyaste tala viser at 111.700 ungar i sosialdemokratiske Noreg veks opp i fattigdom. Eg har ein teori om at desse ungane kanskje er meir opptekne av betre økonomi i familien enn av kulturkrig på internett. Det kunne jo vore ein plass å starte. Johansen meiner ifølgje Klassekampen at «store problemer i samfunnet særlig rammer menn. Menn topper statistikken over selvmord, utenforskap, fengsel, rus og voldsproblematikk.» Det har han rett i. Er det noko av dette som vil bli løyst av at Ap blir anti-woke? Ap på sitt beste har klart å foreine to typar politikk: Både den politikken som handlar om velferd, omfordeling og trygge jobbar, og den som handlar om ulike former for verdikamp og fridom. Då Ap sat i den raudgrøne regjeringa frå 2005 til 2013, innførte dei felles ekteskapslov så homofile kunne få gifte seg. Dei strauk blasfemiparagrafen så det blei lov å spotte gudar. Det er ikkje sikkert alle trauste Ap-veljarar umiddelbart såg verdien av desse endringane, men det viktigaste for dei var trass alt at regjeringa samstundes tok grep om ein skakkøyrt kommuneøkonomi, sikra full barnehagedekning og fekk landet gjennom finanskrisa. Denne balansen må Ap greie. Mange unge veks opp med stor uvisse for framtida. Klimakrise, økonomiske nedturar og krig på vårt eige kontinent stiller høge krav til politiske svar. Dette burde vore ei oppgåve for eit parti som ønskjer seg rolla som statsberande. Men nei. No skal Ap vinne val på kulturkrig.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Tabellen lyver ikke. Men den er uvanlig. En rekordrekke på syv seire har endelig ført Brann opp på medaljeplass. Men fortsatt er det langt opp og kort ned. Spenningen kommer til å leve helt til adventstiden. 2023 er et spesielt år. For hvis vi titter tilbake på de ti foregående eliteseriesesongene, ville et snitt på to poeng pr. kamp og en pott på 48 poeng etter 24 kamper plassert Brann på sølvplass i ni av årene. Brann får ikke gjort noe med at det er andre lag som er gode. De kan kun måle seg med seg selv. Også da tåler 2023 sammenlikning med det meste. De ligger foran skjema fra 2018 da Lars Arne Nilsens Brann sprakk totalt i innspurten. De er langt foran 2006, da det ble sølv. De er faktisk bare tre poeng bak gullåret 2007. Vi skal altså helt dit for å finne maken, og da har vi ikke engang nevnt at det ennå ikke er nødvendig å sølvpusse NM-pokalen som formodentlig står i en glassmonter på Kniksens plass. Vi er ikke bortskjemt med mannlig fotballsuksess i Bergen, så dette er allerede stort. Det som har endret seg, er kanskje først og fremst den oppskriftsmessige måten Brann beseirer samtlige svakere plasserte lag på. «De hjelpeløses hjelpere» er en strofe som igjen utelukkende kan assosieres med begravelsessalmen. Brann er nådeløse mot bunnlagene. Slik de også var mot Vålerenga. For selv om Intility igjen viste seg å være et formidabelt hinder, gravde Brann seg inn i kampen etter Mathias Dyngelands pussige tabbe. Først da Bård Finne satte opp Frederik Børsting til 1–1. Deretter da Ulrik Mathisen hadde ett av disse Messi-øyeblikkene sine og tryllet VIF-forsvaret vidåpent for Finne og Joachim Soltvedt. Mens vi er inne på Finne: Vi behøver ikke elske den lille puffen han ga Henrik Bjørdal en snau halvtime før slutt. Det er ikke nødvendig å offentlig hylle usportslighet. Men han tok en for laget. Det skal han ha. Og det er slett ikke sikkert Brann hadde spilt europacup neste år hvis han ikke hadde gjort det. Ville andre gjort det samme? Vel. Simen Juklerød la nøyaktig samme kynismen for dagen noen minutter senere, da han dyttet Ulrik Mathisen i bakken. Straffen de begge fikk, var fortjent. Men premien er det kun Bård Finne som får – i form av tre nye poeng. Så får Finne og lagkameratene heller akseptere at det finnes andre lag i serien som har prestert enda bedre. Nettopp derfor er det heller ikke noe realistisk grunnlag til å begynne å kverne om seriegull. Bodø/Glimt er syv poeng foran. Det skal noe helt spesielt til om de søler vekk en slik ledelse på de seks siste kampene, hvorav fem av dem fremstår som høyst overkommelige. De har riktignok Brann igjen, på Stadion. Men det får være grenser, selv for bergensk optimisme. Det holder rikelig å se ett år bakover i tid, da Brann spilte på nest øverste nivå. Det bør være tilstrekkelig å konstatere at denne sesongen så langt har vært fantastisk, at den har brakt en tittel og en ny klubbrekord i antall seire. Det er nok å kose seg med. Tabellen lyver ikke – Brann er et topplag. Formtabellen lyver ikke – akkurat nå er de best av dem alle. Om det holder helt inn, får vi heller snakkes. Men det skal ikke være mulig ...

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er ikke oppsiktsvekkende at UiBs rektor ønsket råd, ei heller at disse unntas offentlighet. Etter at Universitetet i Bergen måtte ta inn over seg det åpenbare – at Margareth Hagens advokatbistand i styret i Trond Mohn-stiftelsen selvsagt handlet om å ivareta UiBs interesser – har flere av mine kolleger hevdet at UiB må gi innsyn i de rådene Hagen har fått. Det er utvilsomt uheldig at UiB har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å betale for et advokatoppdrag uten å følge de prosedyrene som gjelder når det offentlige skal innhente tjenester fra private. Det er også uheldig dersom fakturagrunnlaget for noen regninger ikke er spesifisert slik det offentlige regelverket krever, men det er tross alt kjent hvem som har vært advokaten på saken, og timeprisene fremgår av tidligere fakturaer. Det vesentlige punktet synes imidlertid altså å være at offentligheten ikke får innsyn i hvilke råd rektor har fått fra sin advokat. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at det å kunne få fortrolig rådgivning fra en advokat, er en grunnstein i vår rettsstat. Advokaters rådgivning er undergitt streng taushetsplikt, og i domstolene er det i utgangspunktet forbud mot å føre bevis om slike råd uten klientens samtykke. Dersom UiB selv hadde bedt om juridiske råd, kunne disse vært unntatt offentlighet etter offentleglova § 15, noe som er helt vanlig når offentlige virksomheter innhenter advokatbistand. Trond Mohn fremstår som både en raus og krevende giver. At rektor ønsket råd om hvilket handlingsrom hun hadde til å ivareta UiBs interesser, samtidig som hun ville ivareta forholdet til en svært viktig bidragsyter til UiBs forskningsvirksomhet, er ikke særlig oppsiktsvekkende. At disse rådene av hensyn til UiBs forhold til Mohn unntas offentlighetens innsyn, er heller ikke oppsiktsvekkende, og klart lovlig. At hun selv ikke skal måtte betale for, eller skatte av, råd gitt for å ivareta UiBs interesser, er også opplagt. At offentligheten ikke får innsyn i hvilke råd rektor personlig har fått av advokat, i arbeidet med å ivareta UiBs interesser, kan ikke karakteriseres som en «byråkratisk hemmelighetskultur». Det er helt ordinært og i tråd med våre grunnleggende regler om fortrolig advokatbistand. Universitetsdirektøren kan selvsagt ikke ha plikt til å innhente dokumenter han ikke lovlig har tilgang til. Og rektor har etter mitt syn verken en juridisk eller moralsk plikt til å dele rådene hun har fått. Derfor er også universitetsstyrets konklusjon om å ta saken til etterretning og lære av de feilene som tross alt allerede er begått, riktig reaksjon i denne saken.

2oppdatere

«Rørproblemer» førte til redningsaksjon i utløpet av Isfjorden. – «Svalbard» ble i natt anmodet om å sette slep på fartøyet «Vikingfjord», skriver Kystvakten på X (twitter). Kystvakten er en del av Sjøforsvaret. – Fartøyet lå i utløpet av Isfjorden ved Spitsbergen på Svalbard og driftet vestover i havet, skrev de videre i meldingen. Ifølge eier Roald Myklebust i Myklebusthaug Management AS fikk skipet problemer seks-syv timer etter avgang fra Longyearbyen på Svalbard. «Vikingfjord» var på vei til Grønland for å plukke opp passasjerer, sier eieren. – De hadde hatt service på giret i to dager. Trolig har et smøreoljerør hoppet av i forbindelse med dette arbeidet, sier han. Dette skal ha ført til fremdriftsproblemer. – Det var ingen passasjerer om bord, fint vær og ingen dramatikk, oppsummerer Myklebust. Ifølge Myklebust skal servicefolkene være klare til å gå om bord på skipet når det legger til kai igjen i Longyearbyen om rundt én time. – Det går forhåpentligvis bare noen timer, så er de på vei igjen, sier han. Skipet er rundt 40 meter langt. Ifølge eierens nettside rommer det tolv gjester.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Det å mase på regjeringen har vi drevet med altfor lenge, sier kulturbyråd Reidar Digranes (Sp). Skjevfordelingen mellom Oslo og Bergen er et hett tema blant mange av dem som jobber med kultur i Bergen. Som BT skrev tidligere i år, får for eksempel Oslo-filharmonien over 30 millioner mer i statlig støtte enn Bergen Filharmoniske Orkester, selv om begge regnes som nasjonale orkestre. Nå vil byrådet at det skal vedtas en prioriteringsliste for Kultur-Bergen – en liste over hvor økt statlig støtte er mest nødvendig. – Er dette en slags rangert maseliste? – Det er ikke en maseliste! Det å mase på regjeringen har vi drevet med altfor lenge. Men vi har ikke godt nok klart å peke på hvem som bør prioriteres, og hvorfor, sier kulturbyråd Reidar Digranes (Sp). Byrådet vil altså at bystyret skal vedta en prioritert liste over aktører og saker på kulturfeltet som fortjener mer støtte fra regjeringen. På toppen av listen finner vi: Staten har økt sitt tilskudd til Kode de siste årene, de står nå for 42 prosent av finansieringen. Men byrådet mener at de bør gi mer. – Hvis forholdene er så prekære, hvorfor gjør ikke Bergen kommune mer for å gi Kode forsvarlig finansiering? – Sånn som avtalen er, så øker vi vårt bidrag når staten gjør det. 42 prosent, som staten kommer med, er en mindre andel enn det de bidrar med til andre regionale museer, sier Digranes. Et felt der skjevfordelingen er stor, er opera. I 2021 skrev BT at for hver operakrone som går til Bergen, får Oslo 32. Bergen Nasjonale Opera er på byrådets prioriteringsliste. Byrådet foreslo i fjor høst å gi dem én million ekstra i 2024, men da budsjettet ble vedtatt, var millionen vekke. – I forliket med Bergenslisten, Pensjonistpartiet og INP ble det sånn, ja, de fikk ingen økning, sier Digranes. På resten av listen finner vi Bergen Filharmoniske Orkester, Mediefondet Zefyr og Vestnorsk Filmsenter, Stiftelsen Edvard Grieg Korene, Bergen Nasjonale Veteranskipshavn og Samtidsmusikk-ensemblet BIT 20 Tidligere kulturbyråd Eduardo Andersen (Ap) er positiv til forslaget. – Vi er mye uvenner, men akkurat dette kan vi enes om, sier han. Han forteller at han har erfart det han opplever som skjevfordeling på nært hold, i jobben som kulturbyråd. Kampen om å få et Music Norway-kontor i Bergen, for eksempel, var tung, forteller han. – At de skal jobbe for å gjøre noe med det vi i Bergen oppfatter som en skjevfordeling, det støtter vi 100 prosent, sier Andersen til BT. Andersen mener at et eventuelt vedtak vil kunne gjøre en nytte. – Fordi det tydeliggjør hva vi mener, og synliggjør behovene. Alt som kan legge et visst press på sentrale myndigheter hjelper. En som derimot ikke er imponert over forslaget, er Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende. Han har fulgt debatten om kulturkronene tett, og mener Bergen fortjener en større del av kaken. Men det må også skje ved at kommunen selv bidrar mer. – Denne listen peker på så godt som alle større aktører i Bergen, og er ingen prioriteringsliste. Jeg etterlyser en større vilje også her i byen til å bruke penger på kultur. Bystyreflertallet fjernet den planlagte påplussingen til Bergen Nasjonale Opera, og nå ber byrådet i stedet staten stille opp. Det er litt flaut for Bergen, mener han. – På samme måte må kommunen gå foran og dermed vise vei for å løse pengekrisen ved Kode. Ingen tjener på at stat, fylke og kommune bedriver en slags stirrelek seg imellom, sier Kihl.

2oppdatere

Etter gruppespillet var over trakk Cecilie Redisch Kvamme seg fra kapteinsrollen. Nå er erstatteren klar. Da kvartfinalen i Champions League var sikret og den siste kampen i gruppespillet var vunnet, gjorde Cecilie Redisch Kvamme noe uvanlig. Hun valgte å gi fra seg kapteinsbindet. – Jeg har tenkt på det lenge, og var usikker på hva jeg skulle gjøre. Hvem vil ikke være kaptein for Brann? spurte jeg meg selv, alle vil jo det, uttalte Kvamme etter avgjørelsen Men etter hvert som tiden gikk forsto hun at rollen ikke passet for henne, og ønsket å overlate kapteinsrollen til en av medspillerne. – Det er ingen dramatikk, ingenting som har skjedd, sa Kvamme. Nå er det klart at Marthine Østenstad overtar lederrollen i troppen. – Jeg er veldig stolt over å ha fått den tilliten, men mest av alt av å være en del av dette laget, sier hun til Brann.no. Hun vet at kapteinsrollen kan være utfordrende, men ser frem til oppgaven. Østenstad legger også vekt på at hun er stolt over jobben Cecilie Kvamme har gjort i rollen, ser opp til lederen hun har vært for laget – og som hun fortsatt er. 22-åringen var en del av kapteinsteamet forrige sesong sammen med Ingrid Stenevik. Hun er tydelig på at selv om hun bærer kapteinsbindet er det mange ledere i troppen. – Jeg bærer ikke lederansvaret alene, sier hun. Østenstad overtar ikke kapteinsbindet fra Kvamme før Champions League-eventyret er over. Det lever den påtroppende kapteinen godt med. – Det var hun som startet dette eventyret for oss som leder, og jeg synes det er helt på sin plass at hun avslutter det som kaptein også. Jeg kommer, uansett om jeg bærer kapteinsbindet eller ikke, til å være den samme på banen, sier hun til BT. Hun har tidligere vært kaptein på aldersbestemte landslag, nå gleder hun seg til å få muligheten til å være leder for Brann. Hun var aldri i tvil da hun fikk kaptein-spørsmålet. – Jeg sa selvfølgelig ja. Det er en rolle som jeg synes passer meg godt på dette tidspunktet i karrieren og som jeg kan lære mye av. Midtstopperen fra Stavanger meldte overgang fra Klepp til Bergen og Sandviken i 2021 sammen med Tuva Hansen og Elisabeth Terland. De to andre valgte etter hvert å satse på utenlandseventyr, mens Østenstad har blitt værende i Bergen og det som etter hvert ble Brann. Da hun først kom til Bergen uttalte hun at det føles som å komme hjem. Den følelsen har hun fortsatt. – Jeg har veldig tro på det vi driver med, og er veldig stolt over å være en del av Brann og alt det som skjer i klubben nå. Brann-trener Martin Peter Ho sier beslutningen om å velge kaptein aldri er enkel. – Man må vurdere gruppedynamikken og hvordan vi er som et team. Med dette i tankene følte jeg at Marthine var den riktige personen til å lede teamet fremover, sier Ho. Han mener Østenstad har de egenskapene en Brann-kaptein bør ha. – Hun går frem som et godt eksempel både på og utenfor fotballbanen, og er en høyt respektert spiller i gruppen. Jeg ser frem til å støtte henne i den rollen, sier han. Hun har opplevd mye siden hun kom til Bergen. Blant annet vunnet to seriegull, et cupgull og sikret plass i kvartfinalen i Champions League. Om en måned starter Toppserien med bortekamp mot LSK Kvinner før den første av to kvartfinalekamper mot Barcelona. Hjemmekampen spilles på Åsane Arena 20. mars. Uken etter møtes lagene igjen på Johann Cruyff Arena i Barcelona.

2oppdatere

Det er funnet avvik i elleve valgkretser i Bergen. Likevel godkjente politikerne det uhyre jevne valgresultatet. Torsdag ble valgresultatet i Bergen godkjent av valgstyret. Det skjedde til tross for at det er funnet avvik i opptellingen av stemmene fra elleve av Bergens 39 stemmelokaler på valgdagen. BTs gjennomgang viser at det totalt dreier seg om mellom 11 og 16 stemmesedler som er registrert på en annen måte i den første maskintellingen enn den andre. Samtidig sørget 3,19 stemmer for at Bergenslisten tok tilbake et mandat fra Venstre. – Må godta avvik – Man må godta at det finnes avvik. Vi må sette en grense for når man sier at det er nok, sier SVs Mikkel Grüner til BT etter godkjenningen av valgresultatet. Stemmene blir først telt for hånd, før maskiner teller dem to ganger. Det er maskintellingen som blir gjeldende. Men i noen tilfeller blir det avvik mellom første og andre maskintelling. I Bergen godtas et avvik på inntil én promille, altså at maks hver tusende stemme registreres annerledes ved andre maskintelling enn første. – I en stor kommune kan man godta større avvik enn i en mindre, mener Grüner, som i torsdagens møte tok til orde for at omtelling kunne svekke innbyggernes tillit til resultatet. Kommunens valgansvarlig Ida Rambech opplyser til BT at det er valgstyret i Bergen som tidligere har vedtatt denne promillegrensen, og at det ikke er føringer fra Valgdirektoratet. Valgstyret består av politikere fra hvert parti i bystyret. Når BT forelegger Rambech opplysningene om at det er avvik på 11 til 16 stemmesedler, sier Rambech at det sittende valgstyret har vært informert om dette. – Godt spørsmål Det bekreftes av fungerende valgstyreleder Charlotte Spurkeland (H). – Vi var åpne for å diskutere en omtelling, men det måtte være enstemmig eller et stort flertall som ønsket det, for å hindre en politisering av valgoppgjøret, sier hun til BT etter møtet. – Dere vet at det er 11 til 16 stemmers avvik, og at 3 stemmer skiller. Hvorfor ikke telle om igjen og om igjen til resultatet er det samme? – Det er et godt spørsmål, og det var derfor vi var åpne for en omtelling, sier Spurkeland. Eksperter krevde omtelling Valgstyret godkjente opprinnelig valget onsdag formiddag. Så ble det klart at Høyres Martin Smith-Sivertsen hadde meldt flytting. Han mistet dermed både bystyreplassen og personstemmene. Det sistnevnte ga Bergenslisten et ekstra mandat – på Venstres bekostning. Folkets partis Cesilie Tveit fremhevet i torsdagens foreløpig siste valgstyremøte at flere fagpersoner i kjølvannet av dette etterlyste omtelling. Valgekspertene Johan Giertsen og Terje Sørensen sa henholdsvis til BT og BA at resultatet ikke burde godkjennes, mens UiB-statsviter Elisabeth Ivarsflaten uttalte til NRK at det burde telles på nytt for at alle skulle være sikre på at resultatet var rett. – Grunnen til at vi sitter her, er at det finnes en viss tvil, sa Tveit. – Vi må komme oss videre Mye skulle til for at et relativt lite parti som Venstre skulle ha fått fire flere stemmer enn jevnstore Bergenslisten som følge av rettingen av de inntil 16 avvikene. Venstres representant Erlend Horn var blant dem som tok tydeligst til orde for å godkjenne valgresultatet. – Det aller beste nå, er at vi alle aksepterer valgresultatet, godkjenner det, og kommer oss videre, sa Horn i møtet. Han og Ove Sverre Bjørdal (Sp) påpekte at det alltid vil være risiko for avvik. – Hvordan kan en omtelling være fasit? Ti omtellinger kan gi fem ulike resultater. Jeg er enig i at det kunne vært mer presisjon i informasjonen da vi traff hverandre i går formiddag. Likevel er det ingenting som tilsier at det er gjort feil som krever en omtelling, sa Horn. Høyre og Frp var blant partiene som var usikre på om man burde gå for omtelling. Men til slutt vedtok valgstyret enstemmig at resultatet av kommunevalget i Bergen i 2023 er det som nå foreligger, og som Christine Meyer (H) prøver å skape et styringsdyktig byråd ut av.

2oppdatere

Byrådet sier ja til syv boliger i gamle Bellevue Restauranter. I 2020 skrev BT at Erik og Marianne Berstad, som året før kjøpte det kjente restaurantbygget Bellevue i Fjellsiden, ville bygge leiligheter i det herskapelige bygget. – Nå er vi blitt litt mer kjent med bygget og ser mulighetene. Vi tror dette er den beste løsningen for Bellevue, sa Erik Berstad. Da håpet de at reguleringsplanen skulle være klar i 2021. Slik gikk det ikke, men nå har byrådet sluttbehandlet planen. Nå trengs det kun et grønt lys fra bystyrets utvalg for byutvikling før den er endelig vedtatt. Syv store leiligheter Planene viser at det trolig vil bli syv boliger i bygget. De vil alle bli forholdsvis store, i snitt rundt 150 kvadratmeter hver. – Det blir nok en relativt høy prisklasse. Vi er jo på Bellevue, sa Berstad til BT i 2022. I all hovedsak vil bygningsmassen se ut som i dag utvendig, men det gjøres noen endringer for å tilrettelegge for boligformål. Det foreslås å rive to nyere tilbygg for å etablere uteoppholdsarealer og parkeringsplasser. Samtidig vil det bli bygget et lavt nytt tilbygg, med uteareal på taket. Totalt foreslås det riving av 164 kvadratmeter, mens ny bebyggelse som skal etableres er på 128 kvadratmeter. Totalt er delen som skal brukes til boligformål på 1058 kvadratmeter. Mindre takterrasse Eierne har måttet gjøre en del endringer på planene fra det første utkastet som BT presenterte i 2022. Den mest iøynefallende er det flate taket som var foreslått på det fremste utbygget. Der skulle det bli en stor takterrasse, men den falt ikke i god jord hos de ulike kommunale etatene. «De foreslåtte endringene er utfordrende for byggets kvaliteter» skrev Byarkitekten. De mente at private terrasser måtte begrenses til et minimum og eksisterende gesimslinjer og takflater i større grad bevares. I det nye planforslaget er derfor det synlige skråtaket beholdt. Dessuten er et stort vindu i utbygget erstattet med to mindre, i tråd med resten av fasaden. Ja fra byrådet Byrådet gir grønt lys til de reviderte planene: «Det er positivt at innspill fra høringsfasen knyttet til kulturmiljø er imøtekommet, og at revidert planforslag i større grad viderefører dagens fasader og takform samtidig som det sikret gode bokvaliteter», skriver byråd for byutvikling Christine Kahrs i innstillingen. Hun viser til at vekst i boligbygging og transformasjon av eldre bygg til boligformål er blant byrådets mål. «Bellevue kan tilpasses til boligformål, med gode bokvaliteter og gode uteoppholdsarealer. Planområdet har en sentral beliggenhet med nærhet til viktige målpunkt og god kollektivdekning, samtidig som det har særdeles gode sol- og utsiktsforhold» skriver hun. Servering i 120 år Dermed kan snart bli et nytt kapittel i den lange historien om Bellevue. Navnet stammer fra 1796, da kjøpmann Lauritz Holte Wentzel oppførte et lyststed på fjellplatået og døpte det Bellevue. Rundt hundre år senere ble lyststedet omgjort til et serveringssted, og det var det, med unntak av et opphold på 70-tallet, helt frem til 2016.

2oppdatere

Ingen er skadet, ifølge hovedredningssentralen. Rundt 10.30 ble det meldt om en speedbåt som har gått rundt i Kobbeleia i Øygarden. Det var først et vitne som meldte om ulykken. Det ble observert mennesker i sjøen, som skal ha kommet seg opp på en holme. Redningsoperasjonen ble koordinert av Hovedredningssentralen Sør-Norge. – Vi er på vei med to brannbåter, en med helseteam som skal ta seg av de fire som står på en holme, og en som skal ta seg av båten, sa Jan Øyvind Rekeland, vakthavende redningsleder. Da hadde de allerede vært i kontakt med en av de fire forulykkede som sto på holmen. Ca kl. 11.10 meldte Hovedredningssentralen at de fire var i brannbåten Sjøbrand og ble tatt med til Brattholmen kai. Nabo Jan Inge Haugs så redningsaksjonen hjemmefra. – Jeg ble først klar over at noe hadde skjedd da jeg så brannbåten, forteller han. De fire sto da på en holme midt i leien og Haugs så de ble fraktet over i brannbåten. Har du tips? Kontakt BT her.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Cirkus Agora har hatt sine to beste år noensinne. – Det er et eventyr, sier direktøren. Sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal åpner døren til campingvognen like ved teltet til Cirkus Agora. Her bor han seks av tolv måneder i året. – Peter!, roper direktøren til en kollega. Dialogen som følger skjer på et språk det ikke er så lett å plassere geografisk. – Hvilket språk var det? – Det der var en blanding av tysk, norsk, polsk og alt mulig. Et sirkusspråk, sier Smørdal og ler godt. Han og resten av sirkusarbeiderne har slått seg ned i asfaltørkenen på Mindemyren. De rundt 20 arbeiderne som holder sirkuset i drift kommer fra blant annet Spania, Portugal, Ukraina, Romania, Polen, Tyskland, Italia og Frankrike, forteller direktøren. Sist søndag kom teltet opp, og mandag startet øvingene før premieren. Diameteren på teltet er ti meter mindre enn tidligere, men de får likevel plass til 700 publikummere, sier han. Fredag kveld står Smørdal i manesjen og presenterer akrobatikk, balansekunst og klovnerier i manesjen. Nå venter seks måneder med turnering fra Bergen til Kirkenes. – I moderne tider er dette her veldig eksotisk. Folk blir imponert av det, sier Smørdal om sirkuset. Det har ikke vært elefanter med i sirkusforestillingene siden 2008. I 2017 var det helt slutt med eksotiske dyr. Men fire hester, en ponni og hunder er likevel med i den moderne versjonen av sirkuset. Det begynner å bli lenge siden Smørdal satte opp et tau mellom utedoen og et epletre hjemme i Nordfjordeid. Siden da har han turnert verden rundt som sirkusstjerne for Sirkus Finlandia og opptrådt for kongelige. I 1989, bare 25 år gammel, startet han sitt eget Cirkus Agora. Det har vært 35 år med opp- og nedturer. I 2009, etter 20 sesonger, gikk sirkuset konkurs etter en jubileumsturnee på Island, men gjenoppsto like etter. Nå sover den 59 år gamle direktøren litt bedre om natten, forteller han. 2022 og 2023 har nemlig vært spesielt gode år. – Jeg er jo glad i kunsten. Jeg har en stor kjærlighet for den. Det er det som driver meg, sier han. – Økonomien er ikke så gøy å snakke om? – Jeg pleier å si at jeg er en god selger, men ikke en så god forretningsmann. Da er jo det ekstra kjekt at det går så bra, sier Smørdal med et smil. Gjennom 2022 dro Agora inn en rekordomsetning på 13,4 millioner kroner. Omtrent ti av millionene kom fra billettsalg. Da hadde Smørdal nettopp opplevd to finansielt elendige pandemiår. Men fjoråret gikk enda bedre, forteller direktøren. Publikumstallet økte med 50 prosent sammenliknet med året før. Og uten en eneste krone i statsstøtte, legger han kjapt til. I januar gikk Smørdal ut mot Bergen kommune i BA, og mente at kommunen ikke gjorde nok for å tilrettelegge for dem. Arbeidet med kunstgress på Nymarksbanen gjorde at de ikke kunne sette opp telt. Løsningen ble å leie areal av Bane NOR på Mindemyren. – Vi er en av de største scenekunstaktørene på Vestlandet. Større enn Festspillene, påpeker han. Ifølge Agoras billettsalg-leverandør, Easyticket, hadde sirkuset 15 millioner kroner i billettinntekter gjennom den seks måneder lange turneperioden i 2023, en økning på 50 prosent sammenliknet med året før. Festspillene, som er en to uker lang festival, hadde på sin side billettinntekter på 7,4 millioner kroner i 2022 og 7,7 millioner kroner i 2023. – Men jeg er bare takknemlig. Jeg har masse bakkekontakt, sier den tidligere linedanseren spøkefullt. For et sirkus er det ingen selvfølge at det skal gå så bra som det gjør for Agora, påpeker Smørdal. – Skulle det komme en dårlig sesong nå, har jeg ryggraden til å klare det.

2oppdatere

Mann i 20-årene savnet. Politiet ber folk sjekke hytter. Politiet og rundt 40 frivillige fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske redningshunder har natt til fredag søkt etter mannen. Ifølge politiet startet det med en bekymring som ble meldt onsdag kveld. På bakgrunn av tips ble det rundt ett døgn senere startet en leteaksjon. Fredag pågår søket fortsatt for fullt. – Vi vurderer nå om vi skal øke innsatsen, sier politiets innsatsleder Atle Birkeland. Klokken 11.00 opplyser politiet til BT at også redningshelikopter er på vei for å hjelpe til i søket. Politiet ønsker tips. Savnede har mørke klær, er slank og ikke spesielt høy, fremgår det av opplysninger i en pressemelding fra politiet fredag morgen. – Dersom noen har vært i kontakt med mannen, har gjort mulige observasjoner av mannen eller har tips i saken, ta kontakt på telefon 47696060, oppfordrer politiet. De ber også folk i området Gåssand om å sjekke egne hytter, uthus og koier. Politiet ble varslet om at mannen var savnet onsdag kveld, ifølge operasjonsleder Dan Erik Johannessen ved Vest politidistrikt. – Det var pårørende og kolleger som varslet, sier innsatsleder Birkeland. – Vi gjorde en rekke undersøkelser for å vurdere hvor vi skulle søke. Så fikk vi et tips torsdag kveld som gjorde at vi begynte å søke i dette området. Birkeland sier at de foreløpig holder alle muligheter åpne når det gjelder hva som kan ha skjedd. – Men vi har ingenting som indikerer at det har skjedd noe straffbart.

2oppdatere

Vestlendingene må forberede seg på nok et døgn med forsinkelser, innstillinger og omkjøringstraseer. – Jeg kan ikke huske sist vi hadde slike tiltak, og jeg har vært i dette gamet lenge. – Vi har fått ganske klare signaler på at fredagsværet blir dårligere enn det har vært torsdag. Det vil skape utfordringer i kollektivtrafikken, sier pressekontakt i Skyss, Øyvind Strømmen, til BT torsdag kveld. Han ber folk tenke over om de behøver å reise. – Vi skal jobbe for å få folk frem, men jeg kan med sikkerhet si at det vil bli forsinkelser, innstillinger og omkjøringer fredag, sier han. Ruter kan også endre seg på kort varsel. Han oppfordrer reisende til å beregne god tid, ta høyde for problemer og følge med på Skyss sine informasjonssider. Busstrøbbel fredag morgen Det samme sier han fredag morgen. – Det kan bli forsinkelser og innstillinger på kort varsel hele dagen. Folk må beregne god tid, sier Strømmen. Allerede fra 06-tiden fredag morgen fikk BT en rekke tips om busstrøbbel. Blant annet på Flaktveit og Sikthaugen. – Alle bussene kjørte forbi, forteller tipseren på Sikthaugen. – Leddbusser kommer seg heller ikke i dag opp på Flaktveit, melder en annen. Flere tipsere forteller at det er lang ventetid på skyttelbussene som kjører mellom Gullgruven og Flaktveit i Åsane. Ifølge Skyss må man smøre seg med ekstra tålmodighet hvis man skal reise med disse bussene, fordi de har så lav kapasitet. – Verre til verst – Det er unntakstilstander og kjøreforholdene har gått fra verre til verst, men vi har noen fantastiske bussjåfører som prøver å opprettholde et best mulig rutetilbud, sier konstituert regionsjef i Tide, Frank Aadland, til BT torsdag ettermiddag. Tide, som kjører bussruter på kontrakt fra Skyss, kommer til å sette inn shuttlebusser med kjettinger ved behov. Disse bussene vil gå frem og tilbake på utsatte, korte strekninger. Shuttlebussene med kjettinger har en makshastighet på rundt 30 kilometer i timen, og er ikke utstyrt med sanntidsmålere, ifølge Skyss. Det kan også bli aktuelt å benytte alternative ruter mellom terminaler, istedenfor vanlig traseer, opplyser Aadland. – Jeg kan ikke huske sist vi hadde slike tiltak, og jeg har vært lenge i dette gamet, sier han. Skyss refunderer ikke Under vanlige forhold vil Skyss refundere dokumenterte utlegg du har hatt til drosje eller egen bil dersom du blir mer enn 20 minutter forsinket, og de ikke setter opp alternativ transport. Det er ikke tilfellet nå, opplyser Strømmen. Reisegarantien gjelder nemlig ikke om forsinkelsene skyldes årsaker utenfor Skyss’ kontroll. – Et eksempel på dette er ekstraordinære værforhold, slik vi har nå, sier han.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hverdagen vi legger opp til minner om Tetris i terminal fase. Ferie er fravær av logistikk. Denne presise oppsummeringen kom fra en venn mens vi satt i slumremodus på en sørlandsbrygge i sommer. Vi skulle ingenting annet enn å sitte akkurat der, mens ungene lekte fritt og hverdagen var satt på pause. Hverdag for moderne barnefamilier er nemlig ensbetydende med logistikk. Intens organisering og logistikk. Noen ganger minner livet om et Tetris-spill i terminal fase. Forrige uke slengte komiker, riksrefser og firebarnsfar Harald Eia ut en brannfakkel: Sannheten er at det ikke er noe slitsomt å ha barn, sa han i podkasten sin. Siden har slitsomhetsdebatten engasjert småbarnsforeldre i hele landet. Men én ting bør vi slå fast: Hvis det er slitsomt å ha barn, er det ikke bare ungene sin skyld. En gang i tiden var den passive pappaen til Alberg Åberg et uttrykk for gjennomsnittsfaren. Det sjokkerer stadig nye foreldre at denne mannen bare er 36 år. Moderne fedre har nemlig erstattet pipe og avis med pulsklokke og makspuls. Og mens Albert ble utstyrt med plank og sag, har dagens barn curlingforeldre som aldri hviler. Alle skal trenes og kjøres og hentes og aktiviseres. Og foreldrene halser etter som hodeløse høns. Organiserer, leverer, baker og fikser – og klemmer inn noen raske pyramideintervaller mellom slagene. I dette opplegget finnes ingen blank ettermiddag, ingen hvilepuls og ingen langtidsstekte rotgrønnsaker midt i uken. Middagen blir et eller annet ultraprosessert rett i nebbet. Tidsregnskapet går ikke opp. Det er ikke nok tid! Tidsbruksundersøkelser viser at vestlige foreldre bruker omtrent dobbelt så mye tid på ungene sine som for 50 år siden. I boken «After Work: A History of the Home and the Fight for Free Time» skildrer trebarnsforeldrene Helen Hester og Nick Srnicek fremveksten av såkalt «intensivt foreldreskap». «Der vi tidligere oppdro barna gjennom hele uken uten å involvere oss noe særlig i aktivitetene deres, er vi nå opptatt av å overvåke alt de gjør, og å ha ekstremt intensivt samvær i helgene», sier Srnicek til Morgenbladet. Mer samvær og fellesskap er jo ingen negativ utvikling. Men et mindre sjarmerende trekk er at samværet har endret form og fokus – i retning av å dyrke frem egenskaper i ungene. Mange foreldre – særlig høyt utdannede middelklassefolk – ser nemlig på barn som «små bunter av menneskelig kapital». Der finner du kanskje forklaringen på hvorfor foreldre halser i skytteltrafikk mellom landets musikk- og idrettsarenaer – og hvorfor de er så fryktelig utslitt. Angsten for å gjøre feil og frarøve ungene sine muligheter er en sterk driver. Og dermed spinner moderne foreldre rundt i et hamsterhjul det krever minst global pandemi for å komme ut av. Det starter forsiktig med lett googling, ull innerst og en best-i-test-vogn. Så kommer bildeseriene av nakne babyer i melkespann. Da er marsjen mot skrullestupet virkelig i gang. Da jeg fikk barn for snart tolv år siden, lot jeg meg fascinere av en artikkel i Dagbladet om moderne babyer – og skrulletendensene hos foreldrene deres. Ungene hadde egen kostholdskonsulent og søvnterapi til 800 kroner timen. Mødrene gikk på kurs for å amme effektivt i bæresele og lage riktig disponert rotmos. Nå har melkespannbabyene entret klatrehaller, fotballbaner og turnstevner – med de samme overivrige foreldrene på slep. Folk står selvsagt fritt til å dedikere alt de har av tid og ressurser til ungene sine. Men vi må erkjenne at jaget fra aktivitet til aktivitet er kollektiv selvskading. Den heseblesende oppfølgingen gir både stressede og overstimulerte barn – og utslitte foreldre. For du kan faktisk bli tom og utbrent selv om du bruker energien på noe som er veldig viktig for deg. Så hvis noen får makspuls og ME av å være foreldre og ikke orker enda flere unger, ligger svaret kanskje i dette intense opplegget vi har rigget for oss selv.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I Teheran har mer enn 200.000 sett teaterstykket. – At mange kom på Cornerteateret betyr veldig mye for meg, sier Sajad Afsharian. En lang kø strakte seg utenfor Cornerteatret i starten av juni, fylt av spente norske iranere som ventet på å komme inn for å se teaterstykket «Back to Black». Stykket som er skapt av den iranske dramatikeren og regissøren Sajad Afsharian, hadde tiltrukket seg stor oppmerksomhet i Iran i de siste to årene. Det har blitt fremført mer enn 400 ganger og hatt over 200.000 tilskuere. På scenen står Sajad Afsharian, iført en hvit skjorte. Han har med seg en enkel stol, og scenen er markert med en diskret linje som danner et rektangel. – Teater i Iran har en dyp og rik historie som strekker seg tilbake til eldgamle tradisjoner og fortsetter å utvikle seg i dag med innovative produksjoner og nye stemmer, forteller regissøren. Den iranske revolusjonen i 1979 markerte en konservativ endring for teaterlandskapet. Mange kunstformer ble gjenstand for streng sensur, og teaterproduksjoner måtte navigere etter nye regler og begrensninger. Til tross for dette har iransk teater fortsatt å utvikle seg, ofte ved å bruke symbolikk og metaforer for å omgå sensur og adressere sosiale og politiske spørsmål. «Back to Black» forteller historien om en iransk kunstner ved navn Ali, som ble fengslet i flere år for å dokumentere intervjuer med mennesker fra forskjellige geografiske områder i Iran. Intervjuobjektene forteller om deres minner, sosiale og politiske problemer og bekymringer. – Konseptet for denne forestillingen er basert på publikums fantasi. Ved å høre lyden i teateret kan de sette seg selv i andres sko og føle det samme som de har opplevd, forklarer Afsharian. – Har du justert noe på stykket, eller er det samme versjon i Teheran og Bergen? – Jeg forstår hvorfor du spør, men Iran er litt annerledes enn folk tror. Det er sant at det er lite ytringsfrihet og at de slår hardt ned på demonstrasjoner, men så lenge du ikke går i gaten, er det en god plass for ytringsfrihet, som for eksempel på teateret. Han påpeker at teater kunne ha vært en stor mulighet for verden til å forstå det iranske samfunnet mye bedre, men at det er hindringer for dette. – Vesten behandler oss kunstnere som politikere, noe som gjør det svært utfordrende å få visum. Det blir derfor veldig vanskelig å vise teaterstykker, for eksempel i Europa. Å komme hit til Norge har krevd veldig mye dokumentasjonsarbeid og betydelig hjelp fra dem som er interessert i teateret her, sier regissøren og legger til: – Mange tenker at hvis vi utestenger Iran og alt samfunnet produserer, er det en god løsning på problemene med regimet. De glemmer at verden er som en båt, og når du har et hull i båten, så synker hele båten. Det var vennen Mehdi Khanipour som fikk Afsharian til å komme til Norge. Khanipour kom til Norge for 13 år siden og har startet Karem Teatret i Bergen, som er det første iranske teateret i Norge. Hele teaterstykket foregår på persisk. Mot slutten går Afsharian på scenen, later som han inntar alkohol, og begynner deretter å lese høyt fra Koranen. Han mener at denne blandingen representerer så mange iranere. – Det er så mange som lever mellom disse to sidene hver dag. De kan veksle mellom de to realitetene veldig raskt. – Men det er også mange som er troende og ikke har noe med alkohol å gjøre? – Dette er bare et skuespill de spiller hele livet. Alle normale mennesker må ha noe med sex og alkohol å gjøre. Hvis de ikke gjør det, er det ikke fordi de ikke vil, men fordi de er gode skuespillere. Plutselig blir det helt mørkt og stille i salen. Afsharian ønsker at publikum skal forstå bedre hva folk opplever i fengsler i Iran. Lyset kommer tilbake etter noen minutter, og regissøren får en stor applaus fra publikum. – At så mange kom på Cornerteateret betyr veldig mye for meg. Jeg er svært glad for å se at så mange iranere engasjerer seg i teateret jeg lager, spesielt de som bor langt fra Iran, sier Afsharian.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Mange dager har jeg ikke lyst til å stå opp, sier Linn Marie Andersen. – Andre folk har planer. Ingen er hjemme. Du sitter inne og ser at det er kjempefint vær ute, og så får du dritdårlig samvittighet for at du ikke er ute og koser deg. Det sier Linn Marie Andersen. Hun er en 29 år gammel helsefagarbeider fra Bergen, men nå har hun sommerferie. I ferien er hun mer ensom enn ellers. I tillegg henger en depresjon over henne. – Det er jo faktisk mange dager hvor jeg ikke har lyst å stå opp, egentlig. Bare har lyst å ligge i sengen. – Den økte ensomheten er kanskje fordi man skal ha det kjekt om sommeren. Alle skal reise og man skal ha ferie. Men så har ikke alle det sånn, sier 29-åringen fra Bergen. Foreldrene gikk bort da Andersen var barn. Hun har en halvsøster hun er takknemlig for, tillegg til mange venner. – Men de er liksom ikke venner jeg er så mye med. Jeg kjenner mange, men har ikke så mange nære venner. Andersen snakker vanligvis ikke åpent om ensomhet, men i dag gjør hun det. Hun håper at det hjelper andre som kjenner seg igjen i å være mer ensom i ferien. Følelsene er vanskeligst på dagtid. Da prøver Andersen å fokusere på noe annet. Hun trener, setter på musikk og spiller med venner digitalt. Men det er ikke så lett å bli kvitt ensomhetsfølelsen. På kveldstid får 29-åringen det lettere. – Da er det på en måte greit å slappe av med en serie og å game, forteller Andersen. Det bidrar til ensomheten at hun tidvis sliter med depresjon og at gamle venner har fått seg barn. – Du føler jo litt at du står stille. At livet skjer med alle rundt deg mens du står litt fast, sier 29-åringen. Hun er ikke alene om å være mer ensom enn vanlig i ferien. Én av fem nordmenn er mer ensom i ferier enn ellers, ifølge analysebyrået Opinion. I påsken gjennomførte de en spørreundersøkelse for Røde Kors i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. De som i størst grad opplever mer ensomhet i ferietid, bor alene. At én av fem er mer ensom i ferier, gir mening for Thomas Hansen. Han jobber på Folkehelseinstituttets (FHI) avdeling for psykisk helse og selvmord. Hansen er forsker, og på FHI er fagområdene hans livskvalitet og ensomhet. – Det kan tenkes at både den sosiale og emosjonelle ensomheten øker i ferien, sier Hansen. – Sosial ensomhet er at du har for lite sosial kontakt og at du føler deg sosialt isolert. Den emosjonelle ensomheten handler derimot om at du har folk rundt deg, men ikke føler deg forstått og sett, forklarer Hansen. Det er gjerne de som har lite nettverk utenom jobb og skole ellers som kan kjenne på mer ensomhet i ferier, sier han. Hansen påpeker at tall for ensomhet kan variere fra undersøkelse til undersøkelse, basert på hvordan spørsmålene er formulert og hvor grensen for ensomhet settes. Ensomhet blant unge har økt mye de siste 15 årene, forteller Hansen. – Vi som jobber med ensomhet vet ikke sikkert hvorfor, men mange er enige i at det har med smarttelefonen å gjøre. Vi er veldig oppmerksomme på økningen. Digitale og sosiale medier kan gjøre at man er mer fysisk avgrenset fra andre enn før, forklarer han. – I tillegg kan de forstyrre den positive alenetiden. Her er hans tips mot ensomhet: – Det er veldig vanskelig å se andres problemer, sier Hansen. – Den enkelte må tørre å strekke ut en hånd og si at man ønsker mer sosial kontakt. Man må prøve å bruke det sosiale nettverket man har, råder forskeren. Man kan be om en besøksvenn i Røde Kors, bli med på mer i lokalmiljøet eller dra på aktiviteter i regi av Den Norske Turistforeningen, tipser Thomas Hansen. – Et tips for de godt voksne er å bruke frivillig.no. Der er det utrolig mange tilbud, og du kan finne noe innenfor ditt interessefelt. Veldig lavterskel og med lav forpliktelse. Hansen tipser om å prøve å finne en slags fornøydhet og ro i ubehaget. – Prøv å nyte alenetiden. Det høres enkelt ut, men kan være vanskelig. – En god måte å hjelpe seg selv på kan være å hjelpe andre, sier Hansen. – At man føler seg til nytte og kan være til stede for andre, det kan gi en økt følelse av tilknytning til andre. Linn Marie Andersen har også råd til de som føler seg mer ensomme: – Prøv å ikke fokusere så mye på det, sier hun. – Vær snill mot deg selv, og ta deg en tur selv om det bare er ti eller femten minutter. Jeg liker veldig godt musikk og å sette på en god plate.

2oppdatere

Det er Brann-kamp, vårmønstring for motorsykler og mange konfirmasjoner. Her er Vegvesenets råd for helgen. Fra fredag klokken 21 til mandag klokken 05.30 stenges E39 i sørgående retning mot sentrum fra Ikea til Eidsvåg. Mange tusen bilister vil måtte kjøre kronglete omkjøringsveier. Årsak: Oppgraderingsarbeidet i og ved Glaskartunnelen. Kristian Dahle Sylta er byggeleder i Statens vegvesen. – Er dette et varslet kaos? – Jeg nøyer meg med å si at arbeidet vil føre til store trafikale utfordringer. E39 er blant de mest trafikkerte veiene i Bergen. Så det vil få store konsekvenser, ja, svarer Sylta. Må nå fristen Det skjer en hel del i helgen: Brann–Rosenborg på Stadion lørdag, vårmønstring for motorsyklene søndag, mange konfirmasjoner, og en god del annet. – Årsaken til at vi stenger hele helgen, og at det skjer nå, er at vi er i en fase av prosjektet der ting må gjøres i riktig rekkefølge for å nå fristen for ferdigstillelse, sier Sylta. Han sier at Vegvesenet så på flere helger i mai, men peker på at det er enda flere konfirmasjoner helgen etter. – Vi kom frem til at kommende helg er den best egnede for å stenge, sier Sylta. – Har dere fått mye tyn fra bilister? – Mindre enn vi var forberedt på, faktisk. Men vi vet at stengingen blir veldig inngripende for mange, sier prosjektlederen. Siste helgestenging E39 vil være åpen nordover, men altså stengt sørover. Vegvesenet skal grave seg gjennom veibanen flere steder for å få frem nye føringsveier for kabler, rør for slokkevann og overvannsrør. I november var E39 helgestengt nordover mot Åsane. Det ga store problemer. Ifølge Statens vegvesen ligger det ikke an til flere helgestenginger i forbindelse med Glaskartunnelen. Prosjektet skal være ferdig sommeren/høsten neste år. – Uforutsette ting kan selvsagt skje. Men vi ligger veldig bra an i forhold til det, sier Sylta. – La bilen stå Men nå venter altså en helg med stengt E39. Vegvesenet oppfordrer alle som kan om å la bilen stå, og heller bruke kollektivtrafikk eller sykkel. De som må bruke bil, må kjøre via fylkesvei 578 Åsamyrane fra Ikea, og videre fylkesvei 578 Ervikveien fra Åsane senter til Eidsvåg. For allmennheten blir E39 sørover stengt ved Ikea. Kollektivtrafikk og nødetater vil kunne passere trafikkvakter ved Ikea og fortsette til bussterminalen i Åsane, og derfra ta motorveien videre til en midlertidig avkjørsel i Tertneskrysset. Plasserer ut trafikkvakter Vegvesenet håper at bilistene fordeler seg på omkjøringsveiene. For deg som kommer fra Bergen nord og Nordhordland, er oppfordringen klar: Kjør via E16 Arnavegen og fylkesvei 587 Hardangervegen. Det vil stå infotavler flere steder. I Åsane vil det lørdag bli satt inn trafikkvakter for å manuelt styre trafikken i viktige kryss. – Disse vil stå ute i kjøpesentrenes åpningstider. Vi har også trafikkvakter i beredskap søndag, sier Sylta. – Dere er sikre på at det ikke er veiarbeid på omkjøringsveiene, som vil gjøre det enda verre? – Det er ikke planlagt noe i Arnavegen eller Hardangervegen. Det skal heller ikke være noe i Åsane som vil påvirke dette i stor grad, sier byggelederen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

«Amanda uten bremser» burde handlet mer om fartsfylte unger og mindre om voksnes jakt på egentid. Hvor: Den Nationale Scene, Lille scene Hvem: Ane Evjen Gjøvåg og Andreas Roksvåg (idé, med og koreografi), Amalie Teigland-Skår (fortellerstemme Mali), Julian Berntzen og Kato Ådland (musikk), Christine Sandtorv (manus). Teaterforestillingen «Amanda uten bremser» er oppfølgeren til den søte og morsomme forestillingen «Mali befaler» fra 2021. Fortsatt er den fine, fargerike, fantasifulle og funksjonelle scenografien cirka den samme, med noen variasjoner, og vi møter fortsatt på den samme lekne familien som danser ut sin kaotiske hverdag med småbarn. Ane Evjen Gjøvåg og Andreas Roksvåg spiller foreldrene til Mali og Amanda. De to sistnevnte er dukker og stemmene deres kommer som «voice-over». I den forrige forestillingen eksperimenterte skaperne med tanken om hva som ville skjedd om et barn kunne bestemme over de voksne. Mali kommanderte og foreldrene danset ut hennes drømmer. Denne gangen står den ville lillesøsteren Amandas sprell i sentrum. Både Gjøvåg og Roksvåg er dansere og har full kontroll på de scenene der de for eksempel skal gjøre yoga, et melodiøst måltid eller danse etter at ungene (forhåpentligvis) har sovnet. Det ser både stilig og imponerende ut. Men selv om forestillingen har et gjennomført univers og flotte lydkulisser av Julian Berntzen og Kato Ådland, så mangler det liksom noe i selve historiefortellingen. Det er for lite plass til Mali, og spesielt Amanda og dukkene våkner aldri skikkelig til liv. Tittelen «Amanda uten bremser» indikerer at vi skal møte en grenseløs unge med høyt tempo som havner i mange utfordrende situasjoner. Men hun havner knapt i noen. Her hadde det vært rom for å fylle historien mye mer med vågale stunts som utviklet seg gradvis. I forrige runde var min innvending at dukken Mali var oppsiktsvekkende livløs, men hun har en morsom og lakonisk stemme som bøter på dette. Det samme er problemet med dukken Amanda, men hun har knapt noen lyder heller, så det oppstår ikke noe magisk i møte med dukken og publikum. Jeg tror det hadde vært langt mer interessant om forestillingen hadde tatt seg tid til å mane mer liv i Mali og Amanda, og ikke legge hovedfokuset hos de spretne foreldrene deres (som av en eller annen grunn er sminket som dyr, mens ungene er mennesker). Forestillingen anbefales for barn over fire år, og da er konsentrasjonen såpass bra at forestillingen også kunne vært ti minutter lengre enn den lille halvtimen den varer. Slik kunne Amanda fått utfoldet seg mer, og selve plottet i fortellingen hadde fått mer tid til å utfolde seg.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg har gjort et iherdig og ærlig forsøk på å finne en offentlig kjent mening om byutviklingen i Bergen fra Høyre sin byrådslederkandidat. Det fremstår mer og mer som om Christine Meyer (H) kjører valget som en slags hemmelig boks som skal åpnes etter valget. Jeg finner ingenting om byutvikling. Nada. Dersom hun blir byens politiske leder, blir det første gang vi får en byrådsleder vi ikke aner hva vil med byen vår. Bengt Martin Olsen, Monica Mæland, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Herman Friele og Trude Drevland er eksempler på tydelige ledere som mente noe før valget – og sto for det etterpå. Jeg hadde håpet at valgkampen skulle gi oss en Meyer som ga sitt kandidatur et innhold. Jeg kjemper selv for stemmer i valget, men aller mest er jeg glad i et levende folkestyre. Et system der partier og kandidater viser frem kortene sine for velgerne, og velgerne får ta reelle valg. Slik at de en tirsdag etter valget for eksempel kan si at Meyer ble leder i Bergen fordi velgerne delte hennes tanker om hvordan Bergen skal utvikle seg. Det vi har sett til nå, er Meyer bak ryggen til Erna. Erna sier at hun som nasjonal skikkelse først og fremst er opptatt av at Meyer rigger opp et lokalt byråd som peker frem mot en nasjonal borgerlig firepartiregjering etter valget, mene hva det mene vil om lokale spørsmål. Når vi venter på at Meyer skal gi kjøtt på beinet og fortelle om sitt ønske for byutviklingen i dette drømmebyrådet for Høyre-toppene, så blir det helt taust om byutvikling. Det er ingen tanker om verken store utviklingstrekk eller lokale fortau og gangveier. Tusenvis av bergensere har forhåndsstemt, og valgdagen rykker nærmere uten at vi aner hvordan den som leder meningsmålingene om å bli byens neste leder, vil utvikle byen. Det er for å si det med Brann-publikummets ord «skandale». Men en feil dommeravgjørelse i en fotballkamp rettes som oftest opp ved andre feil og tilfeldigheter i løpet av kort tid. En eventuell leder av byen som ikke har vist sine kort til velgerne, vil være en fire år lang demokratisk skandale. Med cirka to uker igjen av valget er det etter mitt syn på tide at Meyer kommer på banen med sine tanker om hvordan byen vår skal utvikles. Vi andre toppkandidater står i det og taper og vinner på våre syn på hvordan det bør bli. For meg er det demokratiets adelsmerke at en velger kommer bort til meg på valgboden eller på Lagunen og sier: «Eg e uenig me’ deg Tystad, så deg ska’ eg ikkje stemme på». Da har jeg som kandidat gitt velgeren en anledning til å vurdere meg som mulig politisk leder, og velge meg inn eller bort. Meyer kjører ved dette valget en blankofullmakt-modell. Uansett hva hun går for i byutviklingen de neste fire årene, kan hun med rette hevde at «dette har jeg aldri sagt noe om før». Hun ber altså et par hundretusen velgere om å vurdere å gi henne en blankofullmakt i fire år. Bergen har i nyere tid, men også i historisk tid, hatt tydelige ledere som Christian Michelsen, Tjønneland, Harryen og Eilertsen. Folk som bød innbyggerne opp til dans og fullførte den. Sa de vals, så leverte de ikke tango, og vice versa. Jeg tror Høyre taper på denne beviste utydeligheten i dette valget, så strengt egoistisk burde vi fra Bergenslisten og andre tydelige kandidater bare la Meyer lure seg unna hele debatten om hvordan byen vår skal bli. Velgerne ser det samme som oss, og på stands selv i Høyres beste valgkretser er dette et tema fra dem som kommer forbi. Men demokratiet og velgernes rett til å peke ut retningen gjennom valg er viktigere enn hva som tjener oss. Derfor håper jeg inderlig at vi før valget er over får se Meyer bevege seg ut av skyggenes dal og fortelle velgerne hvordan hun vil utvikle Bergen. Da vil i det minste de som ikke har forhåndsstemt til da, vite hva hun mente når de stemte frem eller lot være å stemme frem henne som mulig leder for utviklingen av byen vår de kommende fire årene. For ingen skal fortelle meg at en så skarp profil som Meyer ikke har en eneste mening om byutviklingen i Bergen. Jeg utfordrer deg, Christine Meyer. Har du en time ledig før valget, velg tid og sted, så tar jeg gjerne en duell eller fredelig samtale med deg om hvor vi vil med byen vår. Om vi er enige eller uenige, aner jeg jo ikke, siden jeg ikke vet hva du mener om byutviklingen vår.

0bevege_og_underholde

Nå kan du nominere dine favoritter som fortjener heder og ros. Endelig er det klart for Bergens Beste 2024. Her vil vi finne frem til det beste Bergen har å by på, og det er du som leser som får nominere dine favoritter. Til og med 6. mai kan du foreslå kandidater i fem ulike kategorier. Deretter går BT gjennom forslagene og plukker ut finalistene. I finalerunden med fire kandidater kan du stemme på din favoritt i hver kategori. Det er dere lesere som bestemmer hvem som vinner! Dette er årets kategorier i Bergens Beste: Hvor ender du helst opp med å spise etter en tur ute på byen? Bergens Beste nattmat er den mest fristende plassen å kjøpe nattmat. Det er her du går når du må ha påfyll før du drar hjem. Hvor drar du helst på date? Bergens Beste datested kan være en bar, en strand, en restaurant, et fjell, eller et annet sted du mener er den beste plassen for en date. I denne kategorien håper vi at dere vil dele deres historier med oss. Både fine, rare, morsomme eller gøye datehistorier er ønsket. Hvilken date husker du best? Og hvor hadde du første date med din nåværende kjæreste eller ektefelle? Hvor finner man den deiligste kaffen i byen? Det importeres rundt 40 000 tonn kaffe til Norge hvert år, noe som tilsvarer over ti kilo per voksne innbygger. Vi er altså en av de mest kaffetørste nasjonene i verden, og variantene er mange. Bergens Beste kaffe er den du drikker på kafé med venner eller på vei til et møte. Hvilken bolle mener du har det lille ekstra? Gjærbakst er ikke alltid like enkelt å få til, men hva smaker bedre enn nystekte, saftige boller? Og hvilken variant liker du best? Bergens Beste bolle er den du aller helst nyter på kafé eller tar med deg ut på tur. Hvor finner vi den? Bergens Beste løpetur er der du går for en løpeøkt. Det kan være et bortgjemt sted der du får løpe i fred, eller mer sentralt der du møter likesinnede. Enten du foretrekker intervaller på en bein strekning, å løpe i trapper, runder rundt en løpebane eller et vann – eller lengre løpeturer, så ønsker vi dine tips. Vi håper å høre både fra dem som tar det i rolig tempo, og dem som jakter nye rekorder. Bergens Beste løpetur er der du får inn de gode treningsøktene.

2oppdatere

Tirsdag morgen er deler av bybanens linje 1 innstilt. På grunn av arbeid i bybanesporet ved Danmarks plass er strekningen mellom Kronstad og Bergen busstasjon innstilt fra kl. 09. Linje 1 kjører i sporet til linje 2, via Haukeland, mellom Kronstad og Kaigaten. Dette betyr at Bybanen ikke kjører innom holdeplassene på Danmarks plass, Florida, Nygård og Bergen busstasjon A og B, mens det er omkjøring. Både linje 1 og 2 stopper på Bergen busstasjon C og D. Ifølge Skyss kommer det til å være omkjøring frem til rundt klokken 19 tirsdag kveld. Kronstad: Danmarks plass: Florida: Nygård: Bergen busstasjon: For rutetider og andre reisealternativ kan du benytte deg av Skyss sin reiseplanlegger.

2oppdatere

Politiet mistenker at gjerningspersonene holder til i Bergen, ifølge dansk avis. Den stjålne båten som ble oppdaget i Fana, kan ha blitt brukt til å smugle narkotika. Ifølge danske Jyllands-Posten mistenker politiet at gjerningspersonene har tilknytning til Bergen, og at det er personer som har stjålet og fraktet narkotika før. – Det er én av teoriene våre, og ikke noe vi kan utelukke, sier operasjonsleder Eivind Hellesund i Vest politidistrikt til BT. Politiet i Bergen gjorde seg ferdig med sine undersøkelser torsdag. – Vi har gjort sporsikring om bord i båten. Vi har blant annet vært om bord med narkotikahund, uten at det ble funnet narkotika, sier Hellesund. – Det finnes tilfeller der ting er blitt brukt til å frakte narkotika, uten at hunder har oppdaget det, sier han. Påtaleansvarlig i saken, politiadvokat Anne Jorunn Myklebust, har ikke besvart BTs henvendelser torsdag. BT har forsøkt å kontakte både båtens eier og båtens forsikringsselskap torsdag, uten hell. Til Jyllands-Posten sier Ralph Andersen i Bavaria Yachtforsikring at de er klare til å dele ut dusør til personen som fant båten. – Beløpet er ennå ikke fastsatt. Det blir dyrt for oss å sende båten hjem og betale dusøren. Men det er langt bedre at båten blir funnet enn at vi må betale 2,5 millioner danske kroner. Det vil si nesten 3,9 millioner norske kroner, som skal være summen båten er forsikret for. Ettersom det var ansatte på Krokeide vgs. som varslet om båten, er det ikke utenkelig at dusøren tilfaller dem. Rektor på Krokeide vgs. sier til BT at han ikke ønsker å kommentere saken, utover det han sa til BT onsdag kveld. Da fortalte han at ansatte ved skolen oppdaget båten for noen dager siden. De fant den i registeret for savnede båter, og varslet politiet.

2oppdatere

Mandag kveld var det fakkeltog mot den omstridte stengingen av Sandbrekkevegen. Høyre lover å gjøre noe. Rundt 120 mennesker, store og små, deltok i fakkeltoget i Sanddalsvegen og Sandbrekkevegen i Fana. Sandbrekkevegen er av flere blitt kalt for «Fleksnes-veien». Den smale og svingete veien har skapt trøbbel for mangt et vogntog, i svingene ved Sandbrekketoppen. De nærmeste naboene har jobbet for et gjennomkjøring forbudt-skilt. 1. september i år fikk de ønsket oppfylt. Men historien var slett ikke over med det. Flere reagerer nemlig på kommunens hastebehandling av saken. Det påpekes at stengingen fører til økt reisevei og økt trafikkbelastning for andre. Høyre: – Helt feil Chris Jørgen Knudsen Rødland fra Høyre holdt appell for de fremmøtte. Han var nådeløs mot det forrige byrådet. – Jeg har sittet i bystyret siden 2011, og har aldri sett et så svakt begrunnet vedtak. Å bare stenge en vei sånn helt uten videre, mener jeg er helt feil. Dette burde vært gjort i samarbeid og dialog med nabolaget. Fana Høyre hadde nylig besøk av aksjonsgruppen. Høyre kom da frem til en uttalelse. Her viser de til at Arbeiderparti-byrådet i september stengte Sandbrekkevegen for gjennomkjøring. – Dette har ført til økt trafikk og uheldige situasjoner for beboerne i Sanddalsvegen. Det har også ført til økt reisevei for beboerne i Sandbrekkevegen, og ikke minst i området rundt her, sier Rødland. Dagens byrådsparti mener det er svært kritikkverdig at dette er gjort uten dialog med nabolaget, og uten grundig dokumentasjon. – Jeg vet at det er satt i gang et arbeid fra det nye byrådets side for å legge frem en ny sak der man vurderer trafikksikringstiltak for disse veiene. Det vil skje i dialog med nabolaget. Siste ord er nok ikke sagt i denne saken, sier Rødland. – Noe måtte gjøres Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) var byråden som gjennomførte stengingen av Sandbrekkevegen. Hun står fast på at stengingen var riktig der og da. – Noe måtte gjøres for å unngå trafikkfarlige situasjoner. Vi måtte se på hva som var mulig å få til på kort sikt, sier hun. Men etter at skiltet kom opp, klages det altså på at folk nå må kjøre lange omveier, samt at Sanddalsvegen opplever større trykk. – Man vet ikke alltid hvordan ting blir. Viser det seg at stengingen har fått uheldige konsekvenser, får man ta en revurdering. Vi var obs på at det kunne bli noen uheldige konsekvenser, sier hun til BT mandag kveld. Frykter den økte trafikken Eldbjørg Njøs bor selv i Sanddalsvegen. – Fakkeltoget arrangeres for å vise kommunen at veistengingen går ut over mange og gir store konsekvenser, sier Njøs. Njøs sier at hun og naboer flere ganger har forsøkt å få kommunen til å gjøre trafikksikringstiltak i Sanddalsvegen, fordi det er for mye gjennomkjøring og mange som holder høyere fart enn tillatt. – Vi har fem barn og benytter veien som skolevei. Vi frykter den økte trafikken som følge av stengingen av Sandbrekkevegen, sier hun. – Nødt til å gjøre noe Det er opprettet en Facebook-gruppe, «Vi som er berørt av stengningen av Sandbrekkevegen». Den hadde mandag kveld 259 medlemmer. – Vi er nødt til å gjøre noe med dette. Mange er berørt av stengingen. Det er ekte beboere og ekte naboer som blir berørt, sier Knut Kristiansen, leder i Rambjøllevegen veilag. Han mener at stengingen er feil, og oppfordrer heller til at folk venter på tur og opptrer høflig. – Vi ønsker å kalle Sandbrekkesvingene for «gentlemans-svingene», ikke for «Fleksnes-svingene», sier Kristiansen. Han mener at stengingen skaper kaos i Sanddalsvegen. – Dette er helt uforsvarlig, og mye mer trafikkfarlig enn det Sandbrekkevegen noen gang har vært. Det finnes flere mulige løsninger som ikke er vurdert, sier Kristiansen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Regjeringen må ta situasjonen for eritreere i Norge på alvor, mener Ola Elvestuen (V). – Regimekritiske eritreere utestenges fra kulturarrangementer som i Bergen på lørdag. Dette er arrangementer som kontrolleres av Afewerki-regimets støttespillere, et av de mest brutale diktaturene i verden. Det sier stortingsrepresentant for Venstre, Ola Elvestuen. Han har lenge engasjert seg i eksil-eritreernes situasjon i Norge. Lørdag reiste eritreere fra flere steder til Bergen for å demonstrere mot en markering av hjemlandets uavhengighet. Det oppsto voldelige sammenstøt da demonstrantene møtte opp utenfor arrangementet. Pr. søndag kveld er fem menn siktet etter opptøyene. – Det er de siste årene kommet to rapporter om transnasjonal undertrykkelse som viser tydelig hva eritreere utsettes for, sier Elvestuen. Må betale skatt til hjemlandet I rapportene kommer det blant annet frem at: – Store pengebeløp Elvestuen mener store pengebeløp overføres til Eritrea, og at regjeringen lar det skje uten å gjøre noe med det. – Det skjer med inntekter fra kulturarrangementer der regimekritikere utestenges. Det går penger, inkludert statsstøtte, til Eritrea fra 40 regimekontrollerte kirker i Norge, sier Elvestuen. Eritreere i Norge pålegges ifølge ham å betale to prosent bruttoskatt til diktaturet i Eritrea. – Dette har i 20 år vært styrt fra et innkrevingskontor på Karl Johan, sier Elvestuen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han tar avstand fra praksisen. – Det er et tema vi er klar over og som det er naturlig å følge opp. Men jeg er opptatt av at det må være et klart skille mellom å ha synspunkter på det, og det å gå til angrep på politiet i en norsk by og kaste stein på hverandre. Det er uakseptabelt, sier Støre. – Aldri betalt skatt Teshome Teklit er styremedlem i den eritreisk-ortodokse kirken i Bergen, som søndag ble beskyttet av politiet mot eventuelle demonstranter. Han sier at kirken ikke sender penger til Eritrea. – Det er en løgn. Denne kirken har ingen tilknytning til politiske organisasjoner. Her betaler man medlemskontingent. Det sendes til revisor, og det er fullt mulig å ettergå hvor pengene tar veien, sier Teklit. – En rapport sier at eritreeres rettigheter rammes dersom de ikke betaler to prosent skatt til Eritrea. Vet dere om dette? – Vi har aldri betalt, og heller ikke blitt spurt om å betale skatt til Eritrea, sier Teklit. – Politisk nøytral – Kan man kritisere presidenten i Eritrea og likevel være medlem av denne kirken? – Ja, det kan man, men man gjør det ikke inne i kirken. Dette skal være en politisk nøytral plass, sier Teklit. BT pratet lørdag med statsviteren Lovise Aalen, som har fulgt den politiske situasjonen på Afrikas horn i over 20 år. – Regimet hjemme har god kontroll på eritreere i Europa og USA. Det er nok det diasporamiljøet i verden som har vært mest kontrollert av regimet hjemme, sier Aalen. Mange eritreiske flyktninger betaler ikke nødvendigvis skatt til regimet fordi de ønsker det. – Det er vanskelig for mange å si nei, fordi de er redde for familien i hjemlandet. Og hvis man vil reise hjem noen gang, kan man bli straffet dersom man ikke har betalt skatt, sier hun. – Naiv asylpolitikk Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) mener opptøyene lørdag er en konsekvens av en naiv asylpolitikk. – Asylsystemet er ment for å la forfulgte personer få en trygg havn, ikke for å importere konflikter til Norge. Folk som hyller regimet de flyktet fra, bør umiddelbart miste oppholdstillatelsen i Norge. – Noen av dem er redde for hva som skjer med familien hjemme? – Ja, det er ikke alle som støtter regimet selv om det kan se slik ut. Det må man ta en selvstendig vurdering av. Men dersom man hjelper regimet aktivt, mener jeg at man bør miste oppholdstillatelsen. Statsministeren svarer at det er ingen selvfølge å få asyl i Norge. – Det vurderes individuelt for hver enkelt. Frp slår jo mynt på enhver situasjon og setter det inn i en innvandringssammenheng. Men alle som har opphold i Norge, enten det er deg eller meg eller flyktninger, har rett til å ha meninger, sier Støre og legger til: – Hovedpoenget er at meningsforskjeller skal skje innenfor rettsstatens rammer.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I fleire nordiske land veks det no opp særs få born med Downs. Vil vi ha det slik? Ynskjer vi eit samfunn der vi vel bort dei svakaste? 21. mars er den internasjonale verdsdagen for Downs syndrom. Det er ein viktig dag. Likeverd og mangfald er verdiar det er viktig å hegne om. Eit mangfaldig samfunn er eit rikt samfunn. Dette året feirar vi jubilea for Kristenretten på Moster og Magnus Lagabøtes landslov. Dei er begge grunnleggande for forståinga av menneskeverd og korleis verdiar som tar i vare dette har forma oss som folk og fellesskap. Særleg vart synet på barnet, ikkje minst når det har ei funksjonshemming, styrka og endra då desse lovene vart innførte. Før Olav Haraldsson innførte kristenretten i 1024, var det ikkje ein uvanleg praksis å setje ut uønskt barn for å la dei døy. Dette råka særleg barn som hadde ei funksjonsnedsetjing og såleis vart sett på som ei bør for familien. Slik utbering vart forbode med innføringa av kristenretten. I Olavsteksten heiter det: «Det er no dinæst at kvart barn skal alast opp, som vert fødd i landet vårt». Så kjem det eit atterhald, som historikarar har tolka som ein konsesjon til gammal skikk, om at ved alvorleg «vanskapnad» skal barnet døypast, og så få døy. Men eit par hundreår seinare har kristendomen fått betre fotfeste, og atterhaldet er borte. No heiter det: «Um nokon ber ut barnet sitt, heide eller kriste, og let det døy, då har han forbrote gods og fred, og me kallar dette det store mordet.» Bioteknologien har gjeve oss mange gode, men også stadig nye etiske utfordringar, særleg knytte til menneskesynet. Biskopane i Den norske kyrkja har peika på at lovjubilea i 2024 gjev oss ei særleg tilskunding til å halde fram kva for menneskesyn samfunnet vårt skal byggast på. Dette vert særleg aktualisert av den nye fosterdiagnostikken. Inntil nyleg har fosterdiagnostikk vore eit tilbod berre til einskilde risikogrupper. Dette vart endra i bioteknologilova 2020. No er det opna for at alle gravide får tilbod om tidleg ultralyd, og NIPT (Non Invasive Prenatal Testing) vert tilbode for risikogrupper og tillaten for alle mot eigenbetaling. NIPT er ein ny type blodprøve som i Noreg først og fremst vert nytta til å avdekke trisomiar (13, 18 og 21) hos fosteret. Trisomi 21, Downs syndrom, er den mest vanlege. Det etisk utfordrande i dette ligg i at ingen av trisomiane som vert avdekka, kan kurerast. Ved positive funn set såleis fosterdiagnostikken den gravide på val mellom selektiv abort eller å bere fram eit barn med utviklingshemming. Ni av ti foster som vert diagnostiserte med Downs i Noreg vert i dag aborterte. Men i land som har hatt den nye ordninga ei tid, som Danmark og Island, er abortprosenten enda høgare. Folkehelseinstituttet forventar såleis at nyordninga vil føre til at færre vert fødde med Downs i Noreg, og viser til røynsla frå Danmark, der talet har gått kraftig ned. På Island vert no berre to–tre barn med Downs fødde i året. Dei selektive abortane er resultat av individuelle val som ein ikkje kan setje seg til dommar over. Men det samla resultatet av desse vala er eit samfunn med lite rom for menneske med Downs syndrom. Forfattar Edvard Hoem skriv: «Downs-barna er vaktarar ved humanitetens yttergrense ... Så lenge Downs-barna blir tatt vare på, vil samfunnet også ta medansvar for dei andre.» Vi anar ei endring i synet på barnet frå «gåve» til «kvalitetssikra produkt». Kva gjer dette med relasjonen foreldre-barn? At samfunnet brukar så store ressursar på fosterdiagnostikk, vil truleg føre til ei normalisering av denne som ein del av svangerskapsomsorga. Slik vert ansvaret flytta frå fellesskapet til den einskilde: Ditt val og ditt ansvar! Dette kan også påverke sjølvbiletet til dei som lever med utviklingshemming som Downs: Er det eit problem for samfunnet at eg er til? I Den norske kyrkja har ein ved fleire høve drøfta dei etiske og diakonale utfordringane fosterdiagnostikken gjev. Vi må ikkje bygge eit system der levedyktige foster med ulike kromosomtilstandar vert bortvalde på grunn av eigenskapar. Vi må legge til rette for at foreldre skal kunne velje å behalde born som vil møte funksjonshindringar ved å sørgje for tiltak som fremmer likestilling, hindrar diskriminering og er med å kjempe for at menneskerettane blir vareteke også for dei som er fødde med funksjonshindringar. Uansett lovverk har vi som individ og samfunn eit ansvar for at dei mest sårbare mellom oss får vern, rettar og hjelp dei treng for å leve eit godt liv. Dei som skal ta vanskelege val, må verte møtte med respekt og støtte. I Magnus Lagabøts landslov heiter at alt skal prøvast på «Guds fire døtrer»; sanning, rettferd, miskunn og fred (Salme 85,11). Korleis står vår praksis seg mot desse verdiane?

1forklare_og_gi_bakgrunn

En nasjonal anbefaling om mobilforbud på skolene er rett rundt hjørnet. Hva betyr det? – Jeg synes det fungerer bra. Vi er mer sosiale i friminuttene, sier Elizabeth Helene Maxwell. Hun og Eline Thomassen Bilsback er elever i 10. klasse ved Lynghaug skole. I høst ble mobilreglene skjerpet inn på skolen deres. Om morgenen blir alle telefoner låst inn. Elevene får dem ikke tilbake før skoledagen er over. I tillegg til det sosiale, gir fraværet av mobiltelefoner også andre fordeler, ifølge de to jentene. – Flere dusjer etter gymmen nå enn før. Når ingen har mobiltelefoner, kan alle føle seg trygge på at de ikke blir filmet eller noe sånt, sier Eline Thomassen Bilsback. På nyåret kan alle elever i grunnskolen få regler som likner på de elevene på Lynghaug skole har. Da kommer nemlig regjeringen med en anbefaling om mobilfrie skoler. Kari Nessa Nordtun (Ap) vil ha en tydelig anbefaling om at skolene skal være mobilfrie. I dag er det opp til den enkelte skole å finne løsninger for mobilbruk i skoletiden. Årsaken til at kunnskapsministeren går inn for en anbefaling, ikke er forbud, er at det går raskere å få gjennom en anbefaling. Utdanningsdirektoratet skal lage selve anbefalingen. Kunnskapsministeren har sagt at hun ikke ser noen argumenter for at mobiltelefonen skal ha en naturlig plass i skolehverdagen. At mobilbruk på skolen påvirker de faglige resultatene negativt, og kan bety utenforskap og mobbing. Da Nordtun kommenterte de elendige resultatene fra PISA-testen, antydet hun at økt skjermbruk kan være en årsak. Mobilforbud i skolen var en av de første sakene kunnskapsministeren begynte å jobbe med da hun ble statsråd i høst. Utdanningsdirektoratet har fått frist til 1. februar med å levere sin anbefaling. En rekke land har allerede forbudt mobiltelefoner i grunnskolen, blant annet Italia, Frankrike og Nederland. Sverige har også nylig vedtatt et tilsvarende forbud. I Storbritannia har politikerne vedtatt nye retningslinjer som slår fast at mobiltelefoner ikke bør brukes på skolen. Danskene har foreløpig ikke et nasjonalt forbud, men flere politikere har tatt til orde for å få det. Mobilbruk både i undervisningstiden og i friminuttene blir et tema for Utdanningsdirektoratet. Men akkurat hvilke anbefalinger som blir gitt, er for tidlig å si noe om, opplyser Kunnskapsdepartementet. Veilederen og anbefalingene som er på vei skal bygge på forskning om hvordan mobilbruk påvirker læringen, resultatene og skolemiljøet, ifølge departementet. På Lynghaug skole får elevene bruke telefonene sine til enkelte skoleoppgaver. For eksempel dersom de skal ta bilder til kunstprosjekter.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Mitt poeng var og er at vi ikke kan akseptere noen form for rasisme, uavhengig av hvem den rammer. Jeg pleier normalt ikke å kaste bort min verdifulle tid på å diskutere stråmenn, men siden On Elpelegs innlegg i BT 12. februar er direkte rettet mot meg, tenker jeg at et tilsvar er nødvendig. Trekk pusten. Les innlegget mitt en gang til. Hva er det jeg faktisk sier? Jeg presenterer mine anekdotiske erfaringer, som er like sanne selv om andre har andre erfaringer. Jeg påpeker selv at jeg har vært heldig. Jeg benekter ikke, og bagatelliserer ikke antisemittisme/jødehat, tvert imot fastslår jeg flere ganger at det ikke er tvil om at dette eksisterer, selv om jeg ikke har blitt utsatt. Elpeleg har skrevet et innlegg som gjennomgående argumenterer mot påstander jeg ikke har fremmet. Jeg er usikker på hva intensjonen med dette er. Så la meg bare gjenta: Det finnes ingen tvil om at antisemittisme/jødehat lever i beste velgående både i rotnorske og i muslimske miljøer, og at dette er livsfarlig. Rasisme er livsfarlig – og giftig for samfunnet vi alle skal dele. Det gjelder selvfølgelig all rasisme, inkludert antisemittisme og muslimhat. Mitt poeng var og er at vi ikke kan akseptere noen form for rasisme, uavhengig av hvem den rammer. Eller hvem den kommer fra. Mine tre yngste barn har jødisk mor og muslimsk far. Barna er nå voksne. Rasismen de har møtt i hele sin oppvekst, har preget dem på flere måter. Å skille mellom rasistiske holdninger basert på om de rammer «vår» gruppe eller en annen gruppe, er lite klokt. Det er rasismen i seg selv vi må til livs. Dette burde være helt ukontroversielt.

2oppdatere

Dette er oversikten over de 67 bystyrerepresentantene som skal styre byen de neste fire årene. Får inn 18 representanter: Yrke: Professor Bydel: Åsane Alder: 59 år Yrke: Psykolog Bydel: Bergenhus Alder: 65 år Yrke: Utvalgsleder Bydel: Bergenhus Alder: 36 år Yrke: Gruppeleder og Høyres fraksjonsleder i utvalg for miljø og byutvikling Bydel: Bergenhus Alder: 36 år Yrke: Student Bydel: Fana Alder: 19 år Yrke: Daglig leder Bydel: Fana Alder: 58 år Yrke: Jurist Bydel: Ytrebygda Alder: 36 år Yrke: Instituttsjef Bydel: Årstad Alder: 46 år Yrke: Pensjonist Bydel: Laksevåg Alder: 71 år Yrke: Frisørmester Bydel: Åsane Alder: 66 år Yrke: Statsviter Bydel: Bergenhus Alder: 30 år Yrke: Siviløkonom Bydel: Fana Alder: 44 år Yrke: Lærer Bydel: Arna Alder: 60 år Yrke: Sivilingeniør Bydel: Fana Alder: 53 år Yrke: Jordmor Bydel: Fyllingsdalen Alder: 56 år Yrke: Advokat Bydel: Fana Alder: 52 år Yrke: Daglig leder Bydel: Bergenhus Alder: 40 år Yrke: Utbyggingssjef Bydel: Ytrebygda Alder: 63 år Får inn 13 representanter: Yrke: Byrådsleder Bydel: Bergenhus Alder: 52 år Yrke: Ordfører Bydel: Bergenhus Alder: 29 år Yrke: Byråd Bydel: Bergenhus Alder: 34 år Yrke: Gruppeleder Bydel: Arna Alder: 62 år Yrke: Jurist Bydel: Åsane Alder: 37 år Yrke: Arkivar Bydel: Åsane Alder: 43 år Yrke: Lærer Bydel: Bergenhus Alder: 43 år Yrke: Terapeut Bydel: Ytrebygda Alder: 42 år Yrke: Student Bydel: Åsane Alder: 19 år Yrke: Sveiser Bydel: Fyllingdalen Alder: 35 år Yrke: Byråd Bydel: Bergenhus Alder: 59 år Yrke: Rådgiver Bydel: Åsane Alder: 36 år Yrke: Kantineleder Bydel: Laksevåg Alder: 43 år Får inn 7 representanter: Yrke: Gruppeleder Bydel: Fyllingsdalen Alder: 50 år Yrke: Varaordfører Bydel: Laksevåg Alder: 27 år Yrke: Guide Bydel: Bergenhus Alder: 42 år Bydel: Bergenhus Alder: 28 år Bydel: Laksevåg Alder: 48 år Bydel: Arna Alder: 61 år Bydel: Åsane Alder: 54 år Får inn 7 representanter: Yrke: Gruppeleder i foreldrepermisjon Bydel: Fana Alder: 29 år Bydel: Ytrebygda Alder: 40 år Bydel: Fana Alder: 53 år Bydel: Åsane Alder: 23 år Bydel: Bergenhus Alder: 58 år Bydel: Bergenhus Alder: 25 år Bydel: Bergenhus Alder: 33 år Får inn 3 representanter: Yrke: Byråd Bydel: Åsane Alder: 44 år Yrke: Byråd Bydel: Fyllingsdalen Alder: 40 år Bydel: Bergenhus Alder: 24 år Får inn 4 representanter: Yrke: Gruppeleder Bydel: Fyllingsdalen Alder: 34 år Yrke: Doktorgradstipendiat Bydel: Årstad Alder: 33 år Yrke: Byplanlegger Bydel: Bergenhus Alder: 28 år Yrke: Doktorgradstipendiat Bydel: Årstad Alder: 50 år Får inn 4 representanter: Bydel: Bergenhus Alder: 58 år Bydel: Fana Alder: 58 år Bydel: Årstad Alder: 52 år Bydel: Årstad Alder: 64 år Får inn 3 representanter: Bydel: Åsane Alder: 51 år Bydel: Fana Alder: 40 år Bydel: Fyllingsdalen Alder: 58 år Får inn 3 representanter: Yrke: Pensjonist Bydel: Bergenhus Alder: 76 år Yrke: Organisasjonsarbeider Bydel: Årstad Alder: 34 år Yrke: Stipendiat Bydel: Bergenhus Alder: 32 år Får inn 2 representanter: Yrke: Markedssjef Bydel: Fyllingsdalen Alder: 21 år Yrke: Advokat Bydel: Årstad Alder: 56 år Får inn 2 representanter: Bydel: Laksevåg Alder: 38 år Bydel: Fana Alder: 23 år Får inn 1 representant: Bydel: Bergenhus Alder: 64 år Foto: Partiene og BTs arkiv. Foto av Chris Jørgen Rødland er tatt av Hans Jørgen Brun.

2oppdatere

Ledelsen satser på støtte fra Stavanger og Oslo. De siste årene har en rekke kreftleger sagt opp ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus, uten at ledelsen har klart å rekruttere nye. Fredag hadde fire gynekologiske kirurger sin siste arbeidsdag. De orket ikke mer etter år med høyt arbeidspress. – Vi har strukket oss så langt at det ikke gikk lenger, fortalte kirurgene i BT fredag. Det betyr at klinikken har mistet store deler av spesialkompetansen på underlivskreft. Dette får igjen konsekvenser for pasienttilbudet. Mandag inviterte Helse Bergen ledelsen til pressetreff. Tema der var KK-krisen og hvordan pasienttilbudet skal sikres de neste månedene. – Vi står i en krevende situasjon, sa administrerende direktør Eivind Hansen. Kriseplanen baserer seg på at KK får bistand både internt og fra andre sykehus. – Oppdraget vårt er å sikre kvalitet og et likeverdig tilbud mellom regionene. Vi trekker komplekse beslutninger inn i fellesfora og styrker kompetansen, oppsummerte klinikkoverlege Lorentz Linde. Hjelp fra Stavanger og Radiumhospitalet – I en periode kan det siste bety at andre pasienter må vike for behandlingen av kreftpasienter, sa Linde. Han understreket at kriseplanen vil bli evaluert og kan bli justert underveis. – Hvorfor kommer kriseplanen nå og ikke da kirurgene sa opp i vinter? – Vi har jobbet langs to spor. Vi håpet i det lengste å slippe oppsigelsene og jobbet for å unngå den situasjonen. Samtidig la vi planer for å drive uten de fire. De siste to månedene har vi jobbet mye mer intenst med det. – Kunne dere hindret oppsigelsene hvis dette hadde vært satt i verk tidligere? – Det er vanskelig å si. Vi har gjennom de siste årene prøvd å redusere arbeidsbelastningen og beholde legene. Linde understreker at KK fremover vil jobbe for at arbeidsbelastningen blir på et nivå folk kan akseptere. – Og ikke minst skal vi fortsette å rekruttere. Fylkeslegen vil følge med Fungerende fylkeslege Jana Midelfart-Hoff er glad for at Helse Bergen har lagt frem det hun kaller en konstruktiv plan. Hun sier de har dialog både med ledelsen, de tillitsvalgte og pasientforeningen. – Vi er hele tiden bekymret for at kvinner på Vestlandet ikke skal få samme gode behandling som før og ikke samme tilbud som kvinner i andre helseregioner, sier hun. Midelfart-Hoff understreker at fylkeslegen ikke slipper saken, selv om KK nå har en plan. – Vi har avtalt med tillitsvalgte og ledelsen å ta en gjennomgang av situasjonen i slutten av august. – Fortsatt bekymret Pasientforeningen har vært på flere møter om KK-krisen. På det siste ble kriseplanen presentert. – Presentasjonen var fin, men vi er fortsatt bekymret, sier Vibeke Øvrebø, som leder Gynkreftforeningen Bergen og omegn. Foreningen ønsker at fagfolk i Norsk Forum for Gynekologisk onkologi vurderer KKs kriseplan. – Vi trenger en ekstern kvalitetssikring for å bli trygge på at planen er god nok, og at kvinner i Vestland får et likeverdig behandlingstilbud, sier Øvrebø. På spørsmål fra BT om KK er villig til dette, svarer Linde at de ikke utelukker å få en slik kvalitetssikring. Foreningen har varslet at de vil følge situasjonen nøye. – Vi har gitt beskjed om at vi ønsker innsyn i avviksmeldinger. Inntil vi har fått en ekstern kvalitetssikring, er det ikke så mye annet vi kan gjøre.

2oppdatere

Erstatningen skitner til frifinnelsen. Etterlatt inntrykk er rot og tvetydige signaler. Tiktok-rettssaken gir stadig nye sjokk. Fredag morgen ble det klart at alle de tre mennene som sto tiltalt for grov gruppevoldtekt er frikjent. Det koker på Jodel. Dommerne er splittet. Folk etterlyser Kamelen. Det hjelper ingenting. Saken er endelig avgjort – skyldspørsmålet kan ikke ankes videre. Det store spørsmålet er hvorfor det endte sånn. Ett ord forklarer egentlig alt. Det er fristende å kalle det bingo. Eller russisk rulett. For nå fremstår det som et sjansespill om folk blir dømt for voldtekt eller ikke: Og om denne vinglingen ikke var nok: To av mennene må betale en bot på 240.000 kroner – for en handling de er frikjent for. Det er fullstendig absurd. Ordet som egentlig forklarer alt dette, er tvil. Spørsmålet er ikke om retten tror på kvinnen eller ikke. Et av de viktigste prinsippene i strafferetten er å unngå at noen blir uskyldig dømt. Derfor må all rimelig tvil feies til side. Det er dette «tvilsprinsippet» som gjør at dommerne ikke kan se vekk fra at mennene kan ha tenkt at kvinnen ble med på gruppesex av fri vilje. Og det er tvilen som forklarer hvorfor en video der hun synger i en bil etterpå blir tolket til støtte for deres forklaringer: «Stemninga harmonerer ikkje så godt med at noko alvorleg skal ha skjedd kort tid før», skriver flertallet – selv om de erkjenner at det ikke finnes noen normalreaksjon her. Tvil er ingen eksakt vitenskap, for å si det forsiktig. Lagmannsretten er nemlig i tvil om nesten alt tingretten slo bombastisk fast i fjor. Tingretten mente det var en oppkonstruert historie at kvinnen selv skal ha ønsket trekantsex. De så helt bort fra påstanden om at hun skulle ha bedt om bondage og dominans. I lagmannsretten blir denne forklaringen riktignok avfeid som «lite sannsynleg». Men: «Også den uskuldige kan ha motiv for å distansera seg (...) ved å snakka ned si eiga rolle, og å framstilla fornærma som den aktive.» Flertallet ser ikke vekk fra at de tiltalte har samordnet forklaringene sine – men det kan jo skyldes at de er sanne. Kampen om faktum i en straffesak handler som regel om to motstridende fortellinger. I tingretten var kombinasjonen av alkoholpåvirkning, tempo og det skremmende i situasjonen helt avgjørende for å dømme mennene for gruppevoldtekt. «Samlet lamslo disse henne i en slik grad at hun verken med ord eller rent fysisk motsatte seg det som skjedde», står det i dommen. Lagmannsretten finner derimot ikke bevist utover «rimelig tvil» at mennene skaffet seg sex gjennom vold og truende atferd. Siden domstolen ikke finner bevis for voldtekt, er det som skjedde formelt sett frivillig sex. Det er prinsipielt problematisk at mennene må betale flere hundre tusen i erstatning for lovlige handlinger de er frifunnet for. Den tekniske forklaringen er at kravet til bevis i sivile saker er lavere enn i straffesaker. Dette er også et spørsmål om tvil. Straff skal uttrykke samfunnets fordømmelse, erstatning skal kompensere for krenkelser. Straff krever nærmest total sikkerhet. For erstatning er sannsynlighetsovervekt godt nok. Likevel: det skurrer. Denne problemstillingen kom på spissen da fetteren til Birgitte Tengs ble frikjent for drap, men dømt til å betale erstatning. Han tok saken helt til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), der Norge ble felt for brudd på uskyldspresumsjonen. Problemet var at formuleringene i dommen skapte tvil om frifinnelsen. Noe annet er umulig. «Sannheten er at all verdens skrivekunst ikke kan endre dommens etterlatte inntrykk: Vi vet hvem den skyldige er; vi kan bare ikke bevise det», som dommer og forsker ved Politihøgskolen Katrine Holter har skrevet i BT. Slik blir mistanken hengende over folk som er renvasket i retten. Det undergraver tilliten og skitner til frifinnende dommer. Denne rettssaken har fått enorm oppmerksomhet, særlig fra unge folk. Den slags interesse er et sjeldent momentum for forvalterne av Norges lover. Det ville vært gunstig om tilliten til rettsstaten kom styrket ut av det. I stedet er etterlatt inntrykk rot og tvetydige signaler. Jeg tipper den allmenne rettsfølelsen akkurat nå skriker noe i retning av «What the fuck?!». Konsekvensene av sånt kan fort bli gatejustis, mistillit og mørketall. Denne saken har iallfall blitt et eneste langt argument mot å anmelde voldtekt.

2oppdatere

Mannen i 30-årene skal ha fremsatt trusler via nettbanken. Politisjef Ronny Øvrebotten i Bergen sør sier en mann i 30-årene fra Bergen er mistenkt for trusler mot en bank. Han vil ikke si hvilken. Saken startet fredag ettermiddag med at politiet litt før klokken 17.00 ble kontaktet av en bank i bergensområdet, sier Øvrebotten. – Det var en navngitt kunde som skal ha truet over nettet. Blant annet skal det ha dreid seg om sperring av noen kontoer. Han var i hvert fall tydelig misfornøyd og hadde tenkt å møte opp og lage et helvete i banklokalene, sier Øvrebotten. Ifølge ham ble de angivelige truslene fremsatt via nettbanken. – Så det var ikke så vanskelig å få ID på ham. Politiet undersøkte litt rundt mannen, som er fra en bydel i Bergen, men ikke fra Bergen sør. – Politiet prøvde å få kontakt med ham gjennom helgen. Og det fikk vi søndag i vårt distrikt. Så det var vår patrulje som fulgte ham opp, sier Øvrebotten. – Oppklart, sånn sett Mannen ble til slutt oppsøkt på en adresse i Fana, hvor han altså ikke bor. Der tok politiet et avhør av ham på stedet. – Han angrer veldig og la seg flat. Øvrebotten sier de med det egentlig anser saken som oppklart. – En jurist må ta stilling til alvorligheten av dette, om han skal straffeforfølges eller ikke. Han er i hvert fall mistenkt, sier politisjefen i sør.

2oppdatere

Slik stemte Bergen. Høgre vinn valet ved å vere relativt stor i heile byen, men svært stor i Fana og Ytrebygda. Partiet gjer det langt dårlegare i dei mest sentrale delane av kommunen. Christine Meyer kan altså sende ein takk til alle som var for kommunesamanslåinga i 1972. Partiet går fram i alle valkrinsar, unnateke éin. Det har mest med at 2019-valet gjekk veldig dårleg for Høgre. Den eine krinsen Høgre går tilbake, er i Ytrebygda valkrins. Der får dei 30,7 prosent oppslutning. Arbeidarpartiet får like mange mandat som sist. Men det er ei mager trøyst når fasit er at partiet gjer sitt dårlegaste val i Bergen sidan 1925. Ap har sine sterkaste krinsar i vest og nord, men dei er for få til å kunne hamle opp med alle stemmene Høgre samlar i Bergen sør. Jubelen stod i taket då tala kom inn til Frps valvake. Marte Monstads parti meir enn dobla seg frå førre val. Partiet går fram i alle av Bergens 39 stemmekrinsar. Her er det berre stemmer på valdagen, ikkje førehandsstemmer. Suksessen kjem etter turbulente år med nedlegging av lokallaget, eit bompengeopprør som sette partiet på sidelina og eksklusjonar av nesten heile bystyregruppa. Difor er jubelen forståeleg. I eit lengre perspektiv, er årets valresultat på nivå med katastrofevalet i 2011, som i tur var det dårlegaste Frp-resultatet i Bergen sidan 1983. Men det er det nok ingen i Frp som bryr seg om. Bergenslisten og INP kjem inn i bystyret for første gong. Men desse to protestpartia er langt mindre til saman enn det Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) var sist. No heiter det partiet Folkets parti, og er utan representasjon i bystyret. Talet på protestmandat i bystyret har difor gått ned, men dei er fordelt på fleire parti. Ved å summere oppslutninga til desse to partia, og dessutan Frp, Sp og Pensjonistpartiet, får me ein slags tunnelparti-koalisjon. Deira oppslutning er som eit belte rundt bysentrum. Bergen er ein stor kommune, men ein ganske liten del av den er by. Valresultatet viser eit skarpt skilje mellom sentrum og omland i Bergen. Tunnelbeltet er eitt døme. Det motsette ser ein i sentrum, der folk stemmer i langt høgare grad på SV, Venstre, MDG og Raudt. Denne politiske delinga av byen er ei utfordring for dei nyvalde politikarane. FNB fekk 42 prosent oppslutning i Hordvik førre val. I årets val er dei ute av bystyret. Om alle som stemte FNB sist stemte i år, har dei i stor grad fordelt seg på fire parti: Høgre, Frp, Bergenslisten og INP. Ap viste ingen evne til å hente desse veljarane i år heller. Det bidrog til å halde Aps valresultat nede på eit historisk dårleg nivå. SV gjer sitt beste val sidan 2003, medan KrF gjer sitt nest verste val sidan kommunesamanslåinga i 1972. Botnnoteringa kom i 2019. Same året gjorde Senterpartiet sitt beste val i Bergen i same periode. Nedgangen på tre prosent gir Sp eit historisk normalresultat. Sidan 1995 har dei stort sett fått mellom 1,4 og 2 prosent oppslutning.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Med country på full guffe er Karoline Dyrøy (29) alle vestlendingars favoritt i snøkaoset. Med ei toppfart på 30 kilometer i timen i snøvêret, er det godt å sitte tørt og varmt i brøytebilen. – Eg sit for det meste og høyrer musikk og syng for full hals. I det siste har det vore mykje country, som passar bra til brøyting, seier Dyrøy. Sotraværingen har køyrd lastebil i åtte år. Denne vinteren er første sesong ho har tatt fatt på arbeidet med å halde riks- og fylkesvegane på Sotra opne og trygge. – Det er hektisk og mykje kaos til tider, seier Dyrøy. Vi møter ho rett etter at ho har vore på Laksevåg og fylt opp med salt og saltlake. – Det var mykje kø. Vi er ikkje dei einaste som treng salt i dag, seier ho. Brøytejobben byrja sju og vil vare i tolv timar – til neste skift skal i aksjon med brøytebilane. – Med vêr som dette må det brøytast gjennom heile døgnet. – Eg er overraska over kor mange bilar som våger seg ut på vegen sjølv med slike forhold. Med mykje trafikk på vegane blir ho ofte ståande i dei same køane som resten av trafikken. – Vi skal jo brøyte dei vegane der trafikken er. I dag har eg tenkt at absolutt alle som kan, burde ta heimekontor, fortel Dyrøy. – Korleis er det å vere ute på vegane i brøytebil? – Eg liker det. Eg får køyre lastebil og brøytinga går greitt. Det er gøy når det ikkje er altfor hektisk. Då er det ofte ein sit og føler på at ein ikkje får tatt unna nok. Som del av brøytemannskapet til Sotra Kran blir Dyrøy kalla ut til oppdrag til alle døgnets tider. – Det er veldig ofte utkalling på kveldstid og saltrundar på natt, fortel Dyrøy. På vegen møter Dyrøy trafikantar av alle slag. – Nokre er veldig flinke til å vise omsyn og er takksame, blinkar seg ut eller gir ein tommel opp, smiler Dyrøy. Så er det fleire som meiner dei ikkje har tid til å ligge bak brøytebilen. – Vi prøver å sleppe forbi bilar så mykje vi kan, men vi har ein jobb vi må få gjort, og det er ikkje alltid vi kan stoppe. Om vi ser ein buss bak i køen ved eit busstopp kan vi ikkje køyre inn og sleppe forbi. Det er det ikkje alle sjåførar som skjønner. At det kjem inn klagar på brøytinga og saltinga ser ho på noko nær uunngåeleg. – Eg er glad for at dei telefonane ikkje kjem rett til oss, men til kontoret. Vi er ute med alt vi kan og gjer så godt vi kan. Den fireaksla Volvoen med plog skil seg frå lastebilane ho køyrer til vanleg. – Eg var litt spent på korleis eg ville like å køyre brøytebil. Eg ikkje er så glad i å bli sittande i bilen heile dagen. Men eg likar det mykje betre enn eg hadde trudd. Tida flyr når eg er ute på vegen, seier Karoline Dyrøy.

2oppdatere

– Det var mange aktører involvert, sier Bane Nor. – Vi ville ha startet arbeidet med å evakuere tidligere hvis vi visste at toget sto der. Det sa Pål Hansen i brannvesenet da det ble kjent at det tok nesten en time før 110-sentralen fikk vite at et passasjertog, med 200 passasjerer, sto fast i tunnelen hvor et godstog sporet av. Ulykken skjedde i slutten av mars. Nå får BT bekreftet at heller ikke politiet og AMK visste om passasjertoget. – Det sier seg selv at det ikke er gunstig, og at det er en opplysning som nødetatene og politiet ønsker å få så tidlig som mulig når noen har kjennskap til den, sier Kjetil Øyri. Han er sjef for politiets operasjonssentral. – Det er uheldig, sier Åge Jensen, som er seksjonsleder for AMK. Før nødetatene fikk vite om passasjertoget var det mistanke om at det kunne være giftige stoffer på godstoget. Derfor sendte politiet ut et varsel til alle som bor i området, hvor det sto at folk måtte holde seg unna og holde vinduer lukket. I tillegg ble Øyrane Torg evakuert. Det fremgår av operasjonsloggene at det til slutt var Bane Nor som varslet brannvesenet om at det sto et passasjertog i tunnelen. – Nå fikk operasjonen en ny dimensjon, har Hansen i brannvesenet sagt. Brannvesenet varslet dette raskt videre til politiet og AMK. Deretter gikk det litt tid før det ble klart at stoffene på godstoget ikke er farlig for mennesker. BT har tidligere spurt Bane Nor om når de visste at passasjertoget sto i tunnelen og hvorfor brannvesenet ikke fikk vite om det tidligere. Da har de ikke villet svare. Nå opplyser presseansvarlig Anne Kirkhusmo i en e-post til BT at Bane Nor visste om passasjertoget umiddelbart etter ulykken. – Bane Nor styrer trafikkavviklingen på jernbanen, og vi har til enhver tid oversikt over hvor togene er, skriver hun. Hun skriver videre at de hadde fullt fokus på å håndtere togene som ble berørt av ulykken, inkludert passasjertoget. – Vi forsikret oss umiddelbart om hvor toget var og at det hadde stanset etter nødanropet, skriver hun. BT har spurt Bane Nor hva de tenker om at det gikk så lang tid før nødetatene fikk vite om passasjertoget. – Dette må vi komme tilbake til når våre interne undersøkelser er ferdigstilt, skriver Kirkhusmo. Hun opplyser at de jobber med å kartlegge hendelsesforløpet, og at de ikke er ferdige med dette arbeidet. – Det var mange aktører involvert 22. mars og mange kommunikasjonslinjer. Vi jobber fortsatt med å analysere disse, skriver hun. BT har også vært i kontakt med togselskapet Vy, som kjører toget mellom Oslo og Bergen. Pressekontakt Kaja Rynning Moen skriver i en e-post at de til enhver tid har informasjon om hvor togene befinner seg, og at dette er informasjon de har i sanntid. Hun bekrefter at de kan se om et tog befinner seg i tunnelen, og at de har telefoner som gjør at de kan kommunisere med toget. Hun vil imidlertid ikke svare på når de fikk vite om passasjertoget som sto i tunnelen, eller hva de tenker om at det tok tid før nødetatene fikk vite om det. – Vi kan dessverre ikke svare på spørsmålene, da vi har dialog med politi og havarikommisjonen om dette, skriver hun. – Hvorfor mener dere at dialogen deres med politiet og havarikommisjonen er til hinder for å svare på slike spørsmål? – Vi ønsker å ha den offisielle dialogen med rette instanser inntil rapporten er ferdig utarbeidet, svarer pressekontakten. Ida Hogganvik Grøndahl er avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon. Hun sier at de blant annet vil undersøke hvorfor det tok tid før nødetatene fikk vite om passasjertoget. – Det vil være et naturlig tema, blant mange andre tema, for vi skal også se på det som skjer i etterkant av en ulykke, sier hun. Hun sier at havarikommisjonen ennå ikke har noen konklusjon rundt dette.

2oppdatere

Folk i Oslo og Bærum slipper høye master i ny kraftlinje. Fylkesordføreren i Vestland mener det åpner for å legge deler av ny høyspentlinje rundt Bergen under bakken. Tirsdag ble det kjent at energiminister Terje Aasland (Ap) grep inn i en årelang strid om en ny kraftlinje gjennom deler av Bærum og Oslo, etter massive protester fra innbyggere. Dermed skal kablene graves ned i bakken i stedet for å gå i luftlinje. Statnett og NVE ville opprinnelig legge linjen over 38 meter høye kraftmaster. Vedtaket kommer bare uker etter at Statnett la frem planer om en liknende 420 kV kraftledning i flere kommuner rundt Bergen. Frykter inngrep Som BT tidligere har fortalt, har Statnett foreslått å legge en ny åtte mil lang kraftlinje fra Samnanger til Kollsnes i Øygarden gjennom flere av Bergens omegnskommuner. Statnett planlegger nesten hele den nye linjen som luftledning. Det har engasjert mange i de berørte kommunene. De frykter inngrep i natur, friluftsområder og nær bebyggelse. En Facebook-gruppe som kaller seg «Nei til monstermaster» har på kort tid fått mer enn 2200 medlemmer. Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland synes nettopp derfor at avgjørelsen i Oslo og Bærum er interessant. – En oppsiktsvekkende nyhet, sier Askeland. – Må utrede kabling Han mener avgjørelsen må få følger for arbeidet med den nye forsyningslinjen i bergensområdet. – Konsekvensen må bli at det utredes jordkabling på noen av de aktuelle traseene også i vårt område, sier fylkesordføreren. Askeland viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at det kun unntaksvis kan åpnes for kabel i bakke eller sjø, når spesielle forhold tilsier det. – Det virker som det er gjort et godt skjønn bak vedtaket om jordkabel i Oslo og Bærum, som er et folkerikt område. Det har overføringsverdi til bergensregionen, som har landets nest høyeste befolkningskonsentrasjon. Dyrere med kabel Linjetraseen som er foreslått av Statnett mellom Samnanger og Kollsnes, er rundt 80 kilometer lang og krysser seks kommuner. En forkastet trasé gjennom Bergen er tre mil kortere. Kraftledningen som skal gå mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo er tolv kilometer lang. Her er det beregnet at nye master vil koste en drøy milliard kroner å bygge. Kabel under bakken ligger på et sted mellom 2,7 og 3,8 milliarder kroner. Landets strømkunder betaler mye av regningen gjennom nettleien. Da energiminister Aasland kunngjorde avgjørelsen, sa han til NRK: – Det vil bidra til å redusere ulempene for svært mange mennesker og frigjøre knappe arealer med stor verdi.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi har svært vanskelige tider foran oss, og der trenger vi begge to. I BT 5. oktober forteller Ingebjørn Bleidvin, som mange ganger har gledet meg og andre med fornuftige kommentarer om livets mangfoldighet i Norge, at han i pur forbannelse over gjerningene til Erna Solberg og Anniken Huitfeldt «har ligge vaken om nettene». Det er synd at han er så seint ute med sin kritikk av ledende politikere – vi har jo bare gjennom det siste tiåret sett tallrike manifestestasjoner på at ledende politikere selv – og ikke deres ektefeller – har begått åpenbare økonomiske bedragerier, som de til dels er dømt for, mens andre har brutt regelverk og mistet sine verv. I sistnevnte kategori er en stortingspresident, (stortingspresident er landets nest viktigste embete etter kongen), en nestleder i Ap og en partileder i KrF! Når det gjelder Anniken Huitfeldt og Erna Solberg, så har de gjennom sin innsats i politikken gjort så mye godt at jeg synes det norske folk kan spandere en tilgivelse på dem – om enn ikke på ektefellene. Vi har svært vanskelige tider foran oss, og der trenger vi begge to.

2oppdatere

Både Brann og Åsane er ute av cupen etter tirsdagens kvartfinaler. Med 16 poeng opp til Vålerenga på førsteplass, er det nok en stund siden Brann-spillerne skjønte at de ikke kom til å ta sin tredje strake ligatittel. Cupen var imidlertid en annen historie. Sandviken/Brann har hatt stolte tradisjoner i den de siste fem årene, med finaler i 2018 og 2021, og gullet de vant i fjor. Men etter 1–3-tapet for LSK Kvinner ryker også den muligheten for trofé til Brann-kvinnene i år. – Vi hadde sett frem til denne cupkampen. Det var en liten gulrot for oss denne sesongen, sier en skuffet Cecilie Redisch Kvamme. Skuffet er også ordet som brukes for gjengen som satt i bortegarderoben i LSK-hallen. – Vi kan bruke kvelden på å være det, og så er det veldig fint at det er kamp igjen til helgen. Det betyr at vi må omstille kjapt, sier Brann-kapteinen. Brann gikk til pause ett mål bak LSK etter en straffescoring mot slutten av omgangen. Et ugunstig tidspunkt å slippe inn på ble fulgt opp av enda et ugunstig tidspunkt å slippe inn på, da Emma Godø satte inn 2–0 fem minutter ut i andre omgang. – Det er drit, sier Redisch Kvamme om målene Brann slapp inn. Brann-trener Martin Ho er klar på at slike scoringer gjør noe med selvtilliten, men mener laget hans dro seg selv opp etter det. – Den siste halvtimen mener jeg vi dominerte. Vi hadde flere sjanser til å score, men hvis du ikke tar sjansene dine, så vinner du ikke, sier Ho. Drømmen om å gjenskape dobbeltbragden fra i fjor er uoppnåelig for Brann. Men det er fortsatt én ting de kan gjøre som fjorårets mesterlag ikke klarte: å kvalifisere seg til gruppespillet i Champions League. – Vi har fortsatt Champions League å spille, og vi har ambisjoner om å kjempe oss gjennom de kvalifiseringsrundene, sier Ho. Kvammes fokus ligger først på deres neste kamp – mot Åsane. – Men det er en kjempeopplevelse og en kjempeerfaring å spille i Europa, og det gleder spillerne seg til, sier hun. – Jeg tror de er veldig lei seg og at de føler seg litt vel urettferdig behandlet utpå der i dag. Det sier Åsane-trener Eirik Fjeldstad om stemningen i Åsane-garderoben etter cupexiten mot Lyn. Det endte til slutt 3–0 til gjestene fra Oslo, og dermed er også Åsanes drøm om en historisk semifinale i cupen knust. Når Fjeldstad ser tilbake på kampen, er det spesielt én situasjon han peker på som sentral. Åsanes Anette Jensen fikk en dytt i ryggen inne i boksen. Til tross for store protester, vinket dommeren spillet videre, og like etterpå satte Lyn inn sin første scoring. Åsanes trenerteam var tydelig frustrerte over situasjonen da lagene gikk inn til pause – Det er irriterende å bli snytt for den straffen. Den situasjonen blir mest avgjørende, for i stedet for at vi kan lede 1–0, så er det de som kontrer inn 1–0, sier Fjeldstad. Dommer Marit Buhaug Folstad skriver på melding til BT at situasjonen er sendt inn til NFF, og at hun ikke har lyst til å uttale seg om den før NFF har konkludert. Noen minutter etter at Åsane slapp inn sitt andre i den andre omgangen, hadde de også muligheten til å få en redusering. Milena Kokosz’s gigantsjanse noen meter fra mål gikk imidlertid utenfor. Når oransjetrøyene også fikk to mål annullert, viser det seg at dette ikke var deres dag. – Frem til 1–0 synes jeg vi er veldig gode, men vi skaper ikke nok, sier Fjeldstad, som tar med seg positive ting før Åsane møter Brann førstkommende lørdag.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Hvis du tror du ikke trenger å se tilbake på historien, vil du få slike eksplosive øyeblikk, sier Kode-kunstner Federico Cuatlacuatl. – Der snakker vi om lag av historie! Kode-aktuelle Federico Cuatlacuatl har akkurat fortalt hvor viktig lag av historie blir for et sted og de som bor der. I 2017 fikk han selv kjenne historien tett på kroppen. – Folk føler seg knyttet til historien, det er en del av deres identitet. For syv år siden marsjerte nynazister med tiki-fakler gjennom campus til Universitetet i Virginia, der Cuatlacuatl jobber. Marsjen, som ble kalt «Unite the Right rally», kom i stand som et svar på ønsket om å fjerne statuen av sørstatsgeneralen og slaveeieren Robert E. Lee. – Charlottesville ble episenteret for å samtalen om å fjerne rasistiske statuer, for å snakke om rasisme og diskriminering, forteller Cuatlacuatl. Som et svar på det som skjedde, tok han delene fra tiki-fakler og dekonstruerte dem for å bygge dem om til tradisjonelle mexicanske drager. – Det å ta naturlige stråmaterialer fra Mexico og lage disse dragene, ble et symbol på motstand, sier han. Amerikanske Federico Cuatlacuatl vokste opp i Mexico, men ble smuglet til USA som syvåring. Lenge levde han ulovlig, men i dag jobber han som amanuensis ved Universitetet i Virginia. Nå er han på Kode for å stille ut dragene sine i utstillingen «Urfolkshistorier». Han mener det som skjedde i 2017 fikk ringvirkninger over hele USA. – Hvis du tror alt er bra og ikke trenger å se tilbake på historien, vil du før eller senere få slike eksplosive øyeblikk. Over 170 kunstnere fra store deler av verden, inkludert Norden, er representert i utstillingen med til sammen 300 verk i Stenersen-bygget i Bergen sentrum. De skal fortelle ulike historier om urfolksopplevelser, skriver Kode. Utstillingen har allerede vært vist i Sao Paulo i Brasil i oktober 2023. BT har tidligere skrevet at reiseregningene til Kode-direktør Petter Snare, i forbindelse med utstillingen, summerte seg til 176.963 kroner Syv kuratorer fra Mexico, Canada, Brasil, Norge, New Zealand og Peru har bidratt. Nede ved inngangen jobber veggmaler Abraham González Pacheco. Han var så jet-lagged da han kom til Bergen at han våknet midt på natten. I stedet for å forsøke å sove, vandret han gatelangs. – Jeg er en vampyr i Bergen!, sier Pacheco og ler. Pacheco er her for å lage et veggmaleri til utstillingen. Han forteller at det er en bevegelse i hjemlandet Mexico, som ble kolonisert av spanjolene fra 1519, som forsøker å legge all kultur under en homogen identitet. Med kunsten sin ønsker han å ødelegge disse planene. Han ønsker å vise at det ikke er så enkelt. – Ting er alltid i bevegelse, kolliderer og faller fra hverandre, sier han. Pacheco kommer fra byen Tepoztlán, en landsby plassert i en dal med rundt 14.000 innbyggere, like ved millionbyen Mexico City. – Tepoztlán er en skikkelig turistby. Den tiltrekker seg mye folk fordi den er magisk! Det er en mystisk by, en kolonialisert by. Det er historier om aliens, sier Pacheco. Han ler igjen når han forteller om det siste. Tepoztlán er en av flere mexicanske byer som er preget av synkretisme, forteller han. Synkretisme betyr i utgangspunktet at man blander sammen religioner. Når Pacheco snakker om begrepet, handler det om kolonialiseringen av det som i dag er Mexico. – Det handler om hva som ble kolonialisert og hva som ble bevart. Vår generasjon prosesserer det fortsatt, sier han. Veggmaleriet som han pusser frem, består kun av toner av grått, svart og hvitt. Det er i sterk kontrast til de fargerike veggmaleriene som Mexico er kjent for. – Det jeg lager representerer noe som alltid er i ferd med å falle sammen, forteller Pacheco. Veggmaleriet skal bare stå der så lenge utstillingen varer. Så skal det bort. Det blir gjemt, malt over eller visket vekk. – Men det vil alltid være der likevel. Som et identitetsspøkelse.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Et nytt byråd er på plass. De kommer til duk og dekket bord rundt Slåtthaug Arena. Noen av verdens beste skøyteløpere har begynt på Slåtthaug. De har likevel ikke kunnet ha den gamle banen som base. Til det er anlegget altfor dårlig. Nå kan drømmen om en ny storslått arena på Slåtthaug være i ferd med å bli realisert. Det har daglig leder i Fana IL Hans R. Dankertsen fått stor tro på. – Vi jobber med finansieringen nå. Vi skal gå gjennom prosjektet grundig med det nye byrådet. Det blir et fantastisk anlegg, sier Dankertsen. For en bydel i vekst mener Dankertsen at prosjektet ikke kan bli realisert fort nok. – Det er ikke kapasitet til å ta inn flere utøvere. Bergen sør vokser og vokser, så vi trenger anlegget klart fort for at folk kan drive med idrett, sier Dankertsen. Kommer for sent for olympisk mester Håvard Lorentzen ble den første fra Bergen som tok individuell olympisk gull. Mangelen på et skikkelig anlegg er noe som får han til å vurdere å gi seg. – Hadde det vært tak på Slåtthaug, kunne jeg holdt på mye lenger enn det jeg kommer til å gjøre, sier han. Det er snart en karriere i verdenstoppen siden han begynt å gå på skøyter på Slåtthaug. Nesten like lenge har planer, drømmer og lovnader om et nytt skøyteanlegg med tak blitt servert. – Det hadde vært enklere å gå på gode forhold hele tiden, og jeg hadde kunnet begrense reisingen betraktelig, sier han, og fortsetter: – En base for skøyteløperne i Norge kunne forlenget mange karrierer og latt utøverne kombinere satsingen med jobb og studier. Det politiske grunnlaget for det ferske byrådet føyer seg inn i tradisjonen til de tidligere byrådene. I «Klosterhagen-erklæringen» er Slåtthaug Arena nevnt med navn. Det er prosjektet alene om innen idrett: «Slåtthaug Arena er et viktig prosjekt for både topp-, breddeidrett, og den generelle folkehelsen i byen vår. Byrådet vil sikre fremdrift og bidra til at prosjektet realiseres.» Det nye byrådet vil realisere prosjektet Fersk finansbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H) skriver i en e-post til BT at det er viktig for dem å få «klarhet og fremdrift» i spørsmålet om kommunal lånegaranti og festing av tomt. – Anlegget er planlagt bygget i et spleiselag mellom idretten selv, givere og tilrettelegging og finansiering fra kommunens side, skriver han. Byråden svarer ikke konkret på når de første skøyteskjærene kan tas på den nye skøytearenaen. – Jeg skal ikke havne på glattisen ved å forskuttere spørsmål om lånegaranti, fremtidig kommunalt driftstilskudd eller når de første skøyteskjærene tas, svarer Nævdal-Bolstad, som undersreker at et samlet byråd virkelig ønsker at prosjektet skal bli realitet. Det nye byrådet er det første som kommer til duk og dekket rekkefølgekrav. Mer sikker nå Det er med på å styrke Lorentzens tro på at drømmen om et nytt anlegg på Slåtthaug faktisk skal gå i oppfyllelse. – Det har vært snakk om det veldig, veldig lenge. Jeg tror ikke på det før jeg det er avgjort og jeg ser spaden i jorden, sier Lorentzen. Dankertsen har nå fått en mer sikker innstilling på at prosjektet vil realiseres. – Det er ikke hvis lenger, det er når, sier Dankertsen om Slåtthaug arena. I den nye arenaen ønsker både Lorentzen og Dankertsen at idretten skal blomstre videre. – Vi har liten kultur for vinteridrett i Bergen. Når vi først er god i én, hadde det vært veldig kult å dyrke det, sier Lorentzen. Idrettsrådet: – Uforståelig Leder i Idrettsrådet i Bergen, Dag Aksnes, peker på at noen av verdens beste skøyteløpere holder til i Bergen. – Det kan ikke være slik at noen av de beste utøverene i verden kommer herfra, uten at vi har et solid tilbud å gi dem, sier han. Aksnes forteller at dersom prosjektet fikk finansieringen ville hallen kunne stått klar innen to år. Han mener at hallen bør være hovedprioritet hos kommunen. – Nå er det finansieringen vi venter på. Jeg håper politikerne forstår hvor viktig hallen er. Ikke bare for toppidretten, men også bredden, sier Aksnes.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Tenk dere om før dere bygger noe nytt, er kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmanns råd til dem som styrer byen. Du liker kanskje å tro at smaken din er unik? At fargen du har på veggen i stuen er et produkt av egen fantasi, eller at måten du kler deg på er et resultat av personligheten din, og ikke så mye annet? Neste gang du handler noe til for eksempel hjemmet ditt, har kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann et tips til deg. Sosiokulturelt sjikt – Du kan lukke øynene og gå i deg selv, og spørre deg selv: Har du virkelig aldri sett denne tingen før? Er det virkelig er nybrottsarbeid å putte akkurat dette objektet akkurat der du har tenkt i stuen? Det kan jo selvfølgelig hende, men etter alt å dømme vil du antakelig finne ut at du har en eller flere referanser fra før av. At du har sett noen gjøre det akkurat sånn hos en venn, på Instagram eller i et boligmagasin, sier hun. Så påpeker hun samtidig: – Det skal ingen skamme seg over. Hun forklarer at de fleste tilhører et tydelig sosiokulturelt sjikt, og at vi identifiserer oss med gruppen vi tilhører ved å innrede livene våre ganske likt som representanter for den. – Rammene for livene våre Du har kanskje lest spaltene hennes i helgemagasinet D2. Eller før den tid, i Morgenbladet under kallenavnet «Estetikeren». Tidligere i år ga hun ut boken «Stygt og pent, Eller hvordan forstå verden bedre ved å se den bedre». Misjonen til Brochmann er å lære oss å snakke om tingene vi omgir oss med. Fredag møtte hun kunstkritiker Renate Rivedal til samtale på Hovedbiblioteket i Bergen. Arrangementet var en del av serien Klasse, kultur og kapital. – Hvorfor er de visuelle omgivelsene våre så viktige? – Det er fordi de er rammene for livene våre, enkelt og greit. Hvordan omgivelsene er skapt har alt å gjøre med ideene, pengene, kulturen, politikken og forestillingene til samfunnet som ligger rundt oss, forklarer hun. Mer farger etter pandemien Brochmann mener at i jo større grad vi lever i det hun kaller «et hyperkonsumsamfunn», jo større er ansvaret vårt til å forstå alle tingene våre. – Et nært forhold til tingene våre er en måte å stake ut en bedre kurs. Det er rett og slett noe med å forstå hvor vesentlig alle gjenstandene våre er, ikke minst når vi må begynne å tenke helt nytt om den materialistiske kulturen. Og dessuten – mer kunnskap gjør alltid livet morsommere! Hun tror renteøkning og dyrtid kommer til å påvirke hvordan vi forholder oss til det visuelle rundt oss. Samtidig tror hun dette startet allerede i koronatiden. – Blant annet med mer farger i mote og interiør og generelt mer fokus på hjemmeliv og bokvalitet. Estetikk handler om å overbevise om at «nå trenger vi noe annet», og når mange hadde vært inne i små, trange leiligheter ble det lett å argumentere for en mer fargerik, sanselig verden. At mer piff til kropp og hjerne hadde noe for seg, sier Brochmann. Har tydelig råd til byrådet Hun svarer «definitivt» på spørsmål om hun har noen råd til det nye byrådet i Bergen, når det er på plass. – Bergen er kanskje Norges fineste by. Ta for guds skyld vare på den fantastiske variasjonen i det allerede bygde. Tenk dere om før dere bygger noe nytt. Og bygg gjerne videre på det gamle. Det første argumentet for dette dreier seg om moral, sier Brochmann. – Det handler om å bruke det vi har, og ikke kjøpe masse nytt. Kvaliteten på det som ble bygget tidligere er ofte bedre enn det som bygges nå. Hun understreker: – Min oppfordring handler ikke om at alt nytt er dårlig, og at alt gammelt er bra. Men man må slite på det man allerede har. Her må krigsgenerasjonens moral på plass igjen, både med tanke på og klimahensyn og økonomiske hensyn. Hvor vi er på vei I tillegg er det viktig med tanke på estetikk og kulturhistorie, mener hun. – Tilby byboere og besøkende tidsdybde og visuell historieforankring. På den måten viser vi hverandre hva slags sted vi kommer fra, hvor vi er nå og ikke minst hvor vi er på vei, sier Brochmann. – En forståelse av samfunnet handler blant annet om å tenke med mange ulike ideer samtidig – de beste fra nåtiden og de mest relevante fra tidligere generasjoner. Visuell variasjon hjelper oss med å huske på dette.

2oppdatere

Bergen Live sin største eier er blitt saksøkt av justisdepartementet i USA. Foreløpig får det ingen konsekvenser lokalt. Live Nation Entertainment, som også inkluderer billettgiganten Ticketmaster, er verdens ledende aktør innen live underholdning. I begynnelsen av 2020 kjøpte selskapet, med hovedkontor i Beverly Hills, 51 prosent av aksjene i Bergen Live AS og ble majoritetseier. Konkurransevridende Live Events AS eier de resterende 49 prosentene. Her er Espen Galtung Døsvig (EGD Capital) største aksjonær med 42 prosent av aksjene. Nå er Live Nation og Ticketmaster saksøkt av Justisdepartementet i USA for å drive konkurransevridende og monopolistisk – slik at billettpriser og avgifter skal ha blitt høyere, artistene har fått færre valgmuligheter og konkurrerende aktører er presset ut. Målet til den amerikanske staten er å bryte opp monopolet, å få et reelt skille mellom virksomhetene til Live Nation og Ticketmaster. Omtrent alle storkonsertene på Bergenhus festning siden 2006 har vært et samarbeid mellom Bergen Live og Live Nation Norway. Alle billettene er solgt via Ticketmasters norske avdeling. Ulovlig svartebørs Frank Nes i Bergen Live ønsker ikke å kommentere direkte det som skjer i USA med eieren. – Vi har hatt avtaler med Ticketmaster i snart 30 år. Og vi har arrangert konserter med Live Nation siden slutten av 1990-tallet. Men brorparten av konsertene vi arrangerer gjennom året er i samarbeid med andre aktører. Det samme gjelder for Bergenfest, kun et fåtall artister er knyttet til Live Nation, illustrerer Nes. I Norge er billettprisene lave i forhold til USA. Man opererer heller ikke med dynamisk prissetting, som gjør at et visst antall konsertgjengere kan risikere å betale svimlende summer. Dessuten er svartebørs ulovlig i Norge – det er forbudt å videreselge billetter til høyere pris enn pålydende. Enorm prisforskjell I USA koster de billigste billettene til Bruce Springsteen – på den enorme baseball-arenaen Citizens Bank Park i Philadelphia 23. august – 1900 kroner, i tillegg til en avgift på cirka 600 kroner. De dyreste billettene, nærmere scenen, går nå for minst 5000 kroner + avgiften. Når Springsteen spiller på Dokken i Bergen 21. juli, koster billettene henholdsvis 999 kroner og 1599 kroner (Front Floor). Avgiftene er mellom 54 og 69 kroner. – Det at vi har mange aktører i Norge som driver med billettsalg og konsertvirksomhet, viser at det er en sunn konkurranse. Men for oss har det vært- og vil fremdeles være naturlig å samarbeide med Ticketmaster. Det er en viktig samarbeidspartner for oss, sier Nes. Unik avtale på Bergenhus festning I USA eier Live Nation store konsertarenaer. Det gjør de ikke i Norge. Men selskapet eier 51 prosent av landets desidert største festival, Tons of Rock i Oslo. Og de har hånd om TimeOut Agency & Talents, som har flere av de største norske artistene i stallen – inkludert Kaizers Orchestra, Karpe, Astrid S og Emilie Nicolas. Bergen Live har i mange år hatt leie- og samarbeidsavtale med Forsvarsbygg, som forvalter uteområdet på Bergenhus festning. Den nyeste avtalen, inngått i 2020, gjør at de kan arrangere opptil fem konserter på Koengen og ti konserter på Plenen/Bastionen årlig, i praksis frem til 2028. Den innebærer at de før 1. mars hvert år har førsterett til å booke artister til sommersesongen. – Avtalen gir oss muligheten til å planlegge sommersesongen på en skikkelig og forutsigbar måte. Det er umulig å booke de største artistene, hvis vi ikke har fleksibilitet, sa Nes til BT i 2020. – Ikke monopol Han understreker det samme nå. – Dette er ikke monopol, noe også Konkurransetilsynet konkluderte med da de gikk gjennom avtalen for en del år siden. Som sagt, vi har gjort – og gjør i tiden fremover – flere konserter på festningen i samarbeid med andre aktører enn Live Nation, sier Nes, sier Nes. Han mener at det å få amerikanerne inn på eiersiden, kun har vært et gode. – Det har vært veldig bra for Bergen Live. – Kan bøtelegges Spesialrådgiver i Konkurransetilsynet, Sven Heidar Larsen, mener regelverket i USA og Norge er ganske likt. – Jeg kjenner ikke detaljene i det pågående søksmålet i USA, men vi har også regler i Norge som forbyr misbruk av dominerende stilling. Brudd på disse reglene kan bøtelegges, sier Larsen. Han understreker at en dominerende aktør ikke kan si: «Hvis vi skal samarbeide, forutsetter det at du også kjøper tjenester fra det andre selskapet vi eier». – Det vil kunne være konkurransebegrensende, sier Larsen. Han påpeker at Konkurransetilsynet generelt ønsker at flere etablerer seg i det samme markedet for at det skal være en reell konkurranse. – Vi er skeptisk til avtaler som hindrer at andre kan etablere seg.

2oppdatere

Butikksjefen har tidligere uttalt seg om tunge tider for butikken. Nå er den slått konkurs. Klesbutikken Day Birger et Mikkelsen på Xhibition er konkurs. – Alle reserver i selskapet ble spist opp i forbindelse med korona. Vi har kjempet en kamp etter det, skriver butikkeier Anita Høyen Haug i en SMS til BT. Tirsdag møtte kundene til stengte butikker hos klesbutikken etter at den ble slått konkurs mandag denne uken. – En konkurs er tøft for alle parter, og det er utrolig leit at fem ansatte ikke har jobb lengre, skriver Haug. I ni år holdt butikken til på Kløverhuset. For to år siden flyttet butikken til Xhibition. Flyttingen var en del av arbeidet om å redde butikken etter 2020 som var et tungt år. Regnskapet viser et årsresultat på nesten 600.000 kroner i minus. – Jeg kunne gitt opp, uttalte Haug til byliv i 2021. Haug har drevet butikken alene de siste tre årene. – Vi har hele tiden håpet at markedet skulle ta seg opp igjen, skriver hun. Videre forteller hun at det med økte renter, økt netthandel og høy inflasjon kan virke som at folk flest har mindre å rutte med. – Dyre klær er ikke det som har høyest prioritet. Det er Atle Birkeland fra advokatfirmaet Kyrre, som er bostyrer for konkursboet. Han forteller at situasjonen skal ha tilspisset seg utover høsten. Virksomheten har nå to millioner kroner i krav mot seg, hovedsakelig fra huseier og leverandører. – Ut fra samtalen er hovedårsaken til konkursen at de aldri klarte å hente seg helt inn etter pandemien, og at det til slutt ikke var forsvarlig å drive lenger, sier han.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jan Jonsson (62) solgte et rekkehus og trodde han gjorde en god investering da han lånte 525.000 kroner til Daniel Mekkis eiendomsselskap. – Jeg skal pensjonere meg i høst. Pengene som skulle sikre min fremtid, anser jeg nå som tapt. Dette er jævlig bittert og en katastrofe for meg, sier Jan Jonsson. Han er en av svært mange som har hyret advokater for å få pengene sine tilbake fra investeringen gjort i Inventa Finans. E-post med dårlig nyhet – Tirsdag stilte jeg på advokatens kontor og løste henne fra videre arbeid med saken. På toppen av et tap på en halv million kommer 44.000 i advokatregninger, sier Jonsson. Svensken har bodd i Norge siden 2001, og er ansatt i bygg- og anleggsbransjen. Forrige uke våknet han til en dårlig nyhet fra selskapet han investerte i våren 2017. Han ga først et lån som skulle tilbakebetales med ti prosent rente. Siden ble summen på 525.000 kroner gjort om til aksjer. Dårligere og dårligere tilbud Meldingen kom fra advokat Per Magnus Falnes, som er styreleder i Inventa Finans. I flere måneder har han forsøkt å selge en rekke eiendommer i Bergen. Samtlige eiendommer er prosjekter finansmannen Daniel Mekki og hans selskaper har solgt inn ved å love høy rente på kortsiktige lån. – Aksjonærer har fått det ene tilbudet etter det andre fra Falnes. Problemet er at disse tilbudene om å overdra aksjer til en ny eier er blitt dårligere og dårligere, sier Jonsson. – Nå anser jeg alle pengene for tapt, fortsetter han. Aksjene nær null verdt I et brev fra Falnes til aksjonærene heter det at kjøper har gjennomført en grundig vurdering av eiendommene. Manglende vedlikehold, uforutsette forhold, løpende utgifter og påløpte renter fra banken er faktorer som gjør at Falnes vurderer at aksjene nærmer seg null i verdi. – Kjøper tilbyr 575 kroner pr. aksje med oppgjør om fem år med fem prosent årlig rente. Samlet oppgjør om fem år er 718,75 kroner pr. aksje, skriver Falnes. I brevet var utgangen av sist uke oppgitt som frist for å svare på tilbudet. Eiendommer allerede solgt De fleste eiendommene under Inventa Finans er fordelt i datterselskapene Kalnor Eiendom og Signor Eiendom. En gjennomgang BT har gjort av grunnboken viser at flere eiendommer allerede er solgt. Kjøper er JCH Eiendom AS som er et datterselskap i Harbak Gruppen AS. Bak Harbak Gruppen står Joakim Bakke (34) og Christer Haraldsen (38) med 50 prosent hver. Ifølge grunnboken er Kalvedalsveien 7, Vestre Holbergsallmenningen 15, Søndre Munkelivsgaten 4 og Hans Holmboes gate 21 A alle overført fra Kalnor Eiendom AS til JCH Eiendom AS. Salget blir også bekreftet av Falnes. Styreleder Joakim Bakke i Harbak Gruppen har ikke svart på henvendelse fra BT. – Vanvittig dårlig oppførsel – Jeg skjønner ikke hvordan et salg kan være gjennomført uten at vi aksjonærer vet om det, sier Jonsson. Han mener det er så mange uforklarlige elementer i saken at han har kontaktet både politiet og Skatteetaten. En lang rekke e-poster BT har fått tilgang til viser at det koker blant sinte aksjonærer. De vil ha alle kort på bordet. – Jeg mener det riktige nå er å få slått selskapet konkurs. Så får en bobestyrer anledning til å se nærmere på hvor pengene er blitt av, sier Jonsson. – Dette er en sak for politi og rettsvesen, fortsetter han. Selv har han ligget våken om nettene og bekymret seg over tapet han må ta. – Dette går ut over den fysiske og psykiske helsen min. Jeg er helt knekt av den vanvittig dårlige oppførselen eiendomsselskapet har vist, sier Jonsson. – Beklager resultatet I brevet fra Falnes til aksjonærene heter det at alternativet til salg er konkurs: – Jeg kan ikke annet enn å beklage at dette ble resultatet, likevel finnes det etter mitt skjønn ingen bedre løsning nå, skriver han. Falnes sier mye er avklart rundt salg av de titalls eiendommene fra Inventa-systemet – Dette er en vanskelig sak som vi er i ferd med å lande. Jeg skjønner frustrasjonen blant aksjonærene, og er forberedt på kritikk, men dette var det beste vi kunne få til. – Skikkelig kjipt Hege Skansen er advokat for et tredvetalls klienter som alle jakter penger i Inventa Finans-sfæren. Hun svarer i en SMS at «det er svært hektisk, og at hun pt ikke har anledning til å uttale seg». BT har de siste månedene, og senest onsdag denne uken, rettet flere henvendelser til Daniel Mekki som er største eier i Inventa Finans. Han har ikke besvart våre henvendelser. Mekki har tidligere svart slik om situasjonen i Inventa Finans og datterselskaper: – Jeg synes det er kjipt, skikkelig kjipt, når prosjekter ikke går sånn som vi hadde håpet. Mange gode folk har gjort en skikkelig innsats for å få det til. – Mekki innga tillit Da Jonsson gikk inn i Inventa Finans skal han først ha blitt kontaktet av selskapet på telefon. – Deretter møtte jeg Daniel Mekki på det jeg synes var et fasjonabelt kontor. Jeg trodde på det han fortalte. At jeg ville få god avkastning på pengene. Han innga tillit. – Allerede da jeg forlot kontoret hadde jeg av en eller annen grunn en dårlig smak i munnen. I etterpåklokskapens lys burde jeg selvfølgelig aldri gått inn på dette, sier Jonsson.

2oppdatere

– Har mink begynt å spise kebab? Klokken halv fem natt til torsdag rykket politiet ut til Vågsallmenningen i Bergen sentrum. – En person var blitt slått av en annen. En fyr skal ha sagt en skjev kommentar til en kvinne, som var ute og gikk med mannen sin. Men det var ikke noen skader, og fornærmede ville ikke anmelde, forteller operasjonsleder Eivind Hellesund i Vest politidistrikt. – Men da ble patruljen oppmerksom på noe annet. De så en skapning som så ut som det kunne være en mink, sier han. Dyret kom opp langs en husvegg, før den forsvant ned i en sprekk, sier Hellesund. – Hvor uvanlig er det å se en mink i sentrum? – Lever ikke de mer langs kysten, da? Kanskje de har begynt å spise kebab i sentrum? Jeg har har i hvert fall aldri sett en mink i Bergen før. Jeg har ikke hørt om andre som har det heller, sier Hellesund, som legger til at bergenspolitiet er mye ute i byen. I etterkant orienterte politiet om hendelsen på X, tidligere Twitter: «Bergens gater var fredfulle i natt, men brått en konstabel skvatt: en liten pelskledd skapning tittet frem fra det skjulte, nysgjerrig på hva lovens lange arm gjorde ute . Men minken ville kun si hei, forsvant avsted i en fei, på jakt etter bymat, heller enn sei», skriver politiet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Brann-kvinnene sviktet i årets første seriekamp. Det gjorde også lagets trener. Onsdag blir det fest og pomp og prakt i Åsane Arena når Brann tar imot Barcelona til en nesten uvirkelig kvartfinale i Champions League. Men det er ikke månedens viktigste kamp for Branns kvinnelag. Den ble spilt lørdag i LSK-hallen. For Barcelona er trolig verdens beste kvinnelag. Absolutt alt tyder på at de slår Brann ut av Champions League over to kamper. Kanskje kan Brann-damene overraske og sjokkere. Men avansement virker å være bortimot umulig. Da var det grunn til større forhåpninger foran årets første seriekamp mot LSK Kvinner. Årets sesong er spådd å bli en gullkamp mellom nettopp disse to lagene - samt Rosenborg og Vålerenga. Ni viktige innbyrdeskamper avgjør fort om det blir Brann som får prøve å kvalifisere seg til neste års Champions League. Årets Champions League-kampanje kan Brann som kjent se langt etter, i og med at de endte på 4. plass i fjorårets Toppserie. Med Branns ambisjoner, ressursbruk og anseelse, blir det en skuffelse om de heller ikke neste år kommer til Europa. Derfor, altså: Seriekampen mot LSK Kvinner var uhyre viktig. Men Brann sviktet i alle ledd og lagdeler. Intensiteten i forsvarsspillet manglet. De gjorde enkle pasningsfeil. De fremsto i store deler av kampen som relativt ufarlig offensivt. LSK Kvinner vant kampen helt fortjent. Kanskje hadde de gule og sorte fått gratis motivasjon av TV 2-innslaget fra kvelden i forveien der en selvsikker Brann-trener kunne formidle «we’re taking over» i forkant av seriestarten. Kanskje er LSK Kvinner rett og slett et bedre lag enn Brann, slik både denne kampen og fjorårets Toppserie-tabell tyder på. Det er vanskelig å si, så tidlig. Men manglene Brann-laget avslørte i denne fotballkampen tyder i alle fall på det ikke er noen grunn for trener Martin Ho til å ta av helt ennå. Engelskmannen har åpenbart gjort en svært god jobb med Brann. Resultatene taler for seg, med Champions League-bragdene som åpenbare høydepunkt. Men han rår over en tropp som meget vel kan vise seg å være mentalt slitne etter å ha konkurrert hele vinteren. Det er de ikke vant til. Her kan det ligge miner nedgravd også i fortsettelsen når Brann skal møte antatt svakere motstandere. Derfor ble jeg overrasket over at Ho både i pausen og etter kampen valgte å tordne mot sine egne spillere for åpent NRK-kamera. I stedet for å ta med seg spillerne ut av LSK-hallen og inn i det tilstøtende garderobeanlegget for å ta pausepraten, fikk de den stående på kunstgressmatten. De fikk evalueringen etter kampen på samme sted, fremdeles mens kameraene zoomet inn på Hos pekefinger, hans sorte øyne og på en munn som blant annet formulerte ordet «unacceptable». Men det var Ho som hadde lagt kampplanen og tatt ut laget. Det er Ho som har ansvaret både for Branns Champions League-bragder og for det begredelige spillet mot LSK Kvinner. Å starte med stasjonære Anna Aahjem på topp synes for eksempel som en bommert – sett i ettertid. Onsdag fortjener både Ho og hans spillere hyllest og støtte når de møter Barcelona i Åsane. Det skal bli fascinerende å se hvordan Brann klarer å måle seg mot det ypperste innenfor kvinnefotballen. Da håper jeg å se en Martin Ho som bygger opp og støtter sine spillere og igjen hjelper dem med å flytte grenser – ikke en Kjefte-Martin for åpen scene. De er i samme båt - både trener og spillere. Det inntrykket fikk i alle fall ikke jeg lørdag ettermiddag. Så får vi se på onsdag.

2oppdatere

Bare halvparten kom i dåpsfesten for Ella (4 md.). – Det er en forferdelig trist situasjon, sier Elena Bartz. Fredag deltok hun og Heine Kildahl i en minnestund for et familiemedlem som nylig gikk bort. Det var bestilt snitter til de 59 gjestene. – Lørdag formiddag fikk vi høre at noen var blitt syke. Så var det flere og flere som ble dårlige utover dagen og kvelden. Det ble så ille at to av dem måtte legges inn på sykehus. Den ene er fortsatt ikke utskrevet, sier Bartz. Det var ikke bare deltakerne på minnestunden som ble dårlige. Mattilsynet har fått melding om at personer i fire ulike selskaper ble syke etter å ha fått levert mat fra det samme cateringfirmaet på fredag. Blant dem er 26 ansatte i Bergen kommune, som skal ha blitt syke etter å ha deltatt på en markering der cateringmaten ble levert. Søndag skulle Bartz og Kildahl ha barnedåp for datteren Ella på fire måneder. De klarte å være til stede i kirken, men på dåpsfesten etterpå måtte pappa melde pass. – Jeg klarte ikke å hjelpe til med forberedelsene, og etter at vi var i kirken, måtte jeg bare legge meg ned. Det var helt forferdelig, sier Kildahl. Han har heller ikke klart å gå på jobb siden helgen. Han var ikke den eneste som måtte stå over dåpsfesten: 17 av gjestene måtte melde avbud, forteller paret. Det vil si at bare halvparten kunne komme. Senere ble også Bartz dårlig. – Vi fikk det heldigvis ikke akkurat samtidig. Da vet jeg ikke hvordan vi skulle klart å ta oss av barna, sier hun. De to har også sønnen Noah på to år sammen. BT har snakket med flere deltakere i minnestunden som forteller at nesten alle ble syke. Noen skulle videre på ferie etter minnestunden, og skal ha blitt dårlige på flyet. Én er gravid med tvillinger. Noen jobber i helsevesenet med sårbare pasienter. Familien er lei seg over at det som skulle være en verdig minnestund, endte på den måten. I tillegg ble dåpsfesten for Ella kraftig amputert. – Vi tenkte det kunne være bra å avslutte en trist helg med noe fint. Det er leit at det ikke ble sånn. Jeg skulle ønske vi kunne ha dåpen på nytt, men vi får ikke gjort noe med det, sier Bartz. Paret endte opp med å måtte kaste store mengder mat som ikke kunne fryses, siden så mange gjester meldte avbud. Fungerende seksjonsleder i Mattilsynet, Margrethe Wold, sier at også de har fått melding om at personer er blitt lagt inn på sykehus etter å ha spist mat fra cateringselskapet, men at dette ikke er formelt bekreftet. Mattilsynet mistenker at det er norovirus som er årsaken til plagene. Onsdag vil de kartlegge omfanget. – Vi vil sende ut et spørreskjema til deltakerne i alle de fire selskapene. Da vil vi vite mer om hvor mange som er rammet, sier Wold. Det er Stabburet Catering på Landås som har laget og levert maten. Daglig leder Jostein Fanebust sier hendelsen er tragisk for dem som er blitt syke. Han sier ingen av deres folk har vært syke. – Vi prøver å finne ut hva som har skjedd, vi har ikke vært borti noe slikt før, sier Fanebust.

2oppdatere

Politimannens maktbruk var ikke straffbar, mener Spesialenheten. De reagerer imidlertid på språkbruk og manglende innhenting av videobevis. – Til den dag i dag er jeg livredd ham, sa kvinnen i 20-årene til BT i vår. Da ventet hun fortsatt på Spesialenhetens behandling av pågripelsen som fant sted en høstdag i 2021. Nå har de konkludert. Resultat: Ingen involverte opptrådte straffbart. Det startet da kvinnen skal ha kommet med trusler mot legen sin. Da politiet ankom, var hun utagerende mot dem. Kvinnen har psykiske utfordringer, og det var årsaken til at hun skulle fremstilles for legevakten. Etter noen timer i arresten besluttet politiet at hun igjen skulle fremstilles for lege. Hun ble plukket opp av to politibetjenter og en politistudent. Etter et kort opphold på legevakten begynte kvinnen å gråte fordi hun forsto at hun skulle tilbake i arresten. «Politiet tok [kvinnen] for å være aggressiv, og satt på [henne] håndjern», skriver Spesialenheten i et påtalevedtak. På vei ut spyttet kvinnen angivelig i retning veggen. Da skal den ene betjenten ha tatt kvelertak på henne slik at hun gikk rett i bakken, og hoppet oppå henne. «[Kvinnen] ble dradd ut slik at beina nesten ikke var i bakken og deretter kastet inn i cellebilen. I denne forbindelse fikk [hun] en kneskade», skriver Spesialenheten. Underveis skal betjenten ha kalt kvinnen en rekke skjellsord, deriblant «møkkakjerring», «udugelig» og «stygg». Tilbake i arresten sier kvinnen at hun prøvde å ta kneet sitt ut til siden fordi det gjorde vondt. Da skal betjenten ha blitt forbannet, skreket til kvinnen og smelt henne i bakken. Betjenten har nektet for kvelertaket og overdrevet maktbruk for øvrig. Han har forklart at han reagerte kontant på spyttingen fordi han ikke ville vente på en ny klyse. Han har erkjent at han sa «din forbanna møkkakjerring, du spytter ikke meg i ansiktet». Politimannen påpekte konsekvensene av spytting under pandemien da smitterisikoen var stor. Spesialenheten har konkludert at det var nødvendig for politimannen å gjøre inngrep så raskt som mulig. Den videre håndteringen, hvor kvinnen ble ført til cellebilen og satt igjen på arresten, må også ses i forlengelsen av dette, mener enheten. De finner det ikke bevist at politimannen tok kvelertak på kvinnen. Spesialenheten påpeker at politiinstruksen presiserer at politifolk skal opptre med ro og beherskelse i krevende situasjoner. Mannens verbale utbrudd mot kvinnen er i strid med instruksen, skriver enheten. Uttalelsene er imidlertid ikke et så stort avvik at Spesialenheten karakteriserer det som grovt. Enheten reagerer også på at politiet ikke innhentet videobevis etter hendelsen, verken fra legevakt eller arrest. Da kvinnen og hennes advokat fire dager senere ba om at materialet skulle innhentes, var opptakene slettet. Dette punktet har enheten sendt til Vest politidistrikt for administrativ vurdering (oppfølging). Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold bevist. Kvinnen ble i retten dømt for kroppskrenkelse for spyttingen mot politimannen. Anken hennes til lagmannsretten ble forkastet. – Spesialenheten mener at politibetjentens maktbruk var innenfor og det er det vi forholder oss til, sier politistasjonsjef Lars Morten Lothe i Vest politidistrikt. Han sier videre at innhenting av videomateriale vanligvis gjøres i etterforskningssporet. Han erkjenner at det ikke ble gjort i dette tilfellet. – Vi har egne rutiner for å følge dette opp. Vi legger den manglende innhentingen inn som avvik og bruker det i læringssammenheng for å unngå at det skjer igjen, sier Lothe. Politilederen tilføyer at politimannens språkbruk ikke er noe politiet ønsker å se, men han har forståelse for at det kan skje dersom politiansatte blir utsatt for straffbare kroppskrenkelser. – Spesialenheten er tydelig på at dette ikke er i nærheten av at det er straffbart. Kvinnens advokat, Kai-Inge Gavle, sier at Spesialenhetens vedtak om maktbruken er påklaget til Riksadvokaten. – Vi mener bevisbildet er klart. Vi har tidsnære bilder som viser skadene som hun ble påført. Hun ble påsatt håndjern bak ryggen og ble slept og kastet inn i cellebilen. Dette er også beskrevet av politistudenten som var til stede, sier Gavle. Han beskriver spyttingen som en reaksjon på at politiet brukte håndjern. – Da spytter hun demonstrativt i veggen, og betjenten opplever et par spyttdråper på sitt høyre kinn. Jeg kan forstå at han får en reaksjon, men det forsvarer ikke at hun blir slept ut og kastet inn i cellebilen, uten at hun har mulighet for å ta seg for. Gavle sier at politiets manglende innhenting av videobevis handler om prioritering. – Hadde det vært en mer alvorlig sak der det ikke var en politibetjent som var i fokus, tror jeg at det hadde blitt gjort. I hvert fall når man fire dager etterpå begjærer sikring. Da er det veldig lite tillitvekkende. Summen av alt gjør at dette ikke er greit. Gavle sier at kvinnen opplever frykt for politiet. – Hun synes det har vært kjempevanskelig.

2oppdatere

87 nye reisegarantisaker registrert i januar. I snitt har syv av ti fått medhold to siste år. Januar var ikke fri for snøkaos og trøbbel på veiene. Det gjaldt også kollektivtrafikken, med forsinkelser, innstillinger og endrede traseer – og busser og baner som ikke kom seg dit de skulle når de skulle. BT har spurt Skyss hvor mange refusjonskrav de har fått etter januarværet. Ifølge pressekontakt Øyvind Strømmen registrerte de 87 nye saker om reisegaranti i januar i år, mot 45 i januar i fjor. Skyss sier de ikke har kapasitet til å finne ut hvor mange krav som handler om værrelaterte avvik i januar. Det er heller ikke klart hvor mange som får medhold. – Vi gir deg igjen for dokumenterte utlegg i forbindelse med forsinkelser, for eksempel hvis du må ta drosje eller egen bil. Det er litt forskjellige beløp, avhengig av hvor stor forsinkelsen er og hvor lang turen er, sier Strømmen. Han føyer til: – Når folk får innvilget garanti, er det på grunn av andre forhold enn at det er svært glatt. Normalt er det ikke garanti på det. Pressvakten har også forsynt BT med Skyss’ reisegarantitall for de to siste årene. Strømmen sier det erfaringsmessig er flere henvendelser om reisegaranti rundt påske, i juli og i desember. Her er tallene: Altså var det disse årene 1662 som fikk medhold i sine refusjonskrav, mens 706 fikk avslag. Den gjennomsnittlige «medholdsprosenten» for 2022 og 2023 blir ganske nøyaktig 70 prosent. – I Oslo har tusenvis av kollektivkunder fått refundert penger etter værtrøbbel i januar. Hvorfor er tallene så mye høyere der? – Der ga de en utvidet garanti og sa at garantien også gjaldt den situasjonen de var i. Utgangspunktet er at garantien ikke gjelder ved ekstraordinære værforhold, sier Strømmen i Skyss. Ifølge NTB ble særlig busstrafikken i Oslo rammet, blant annet på grunn av nye elbusser som taklet kulden dårlig. Ifølge Strømmen opplevde Skyss’ kundeservice «en god del trykk» de dagene været var som verst. – Men det handlet jo først og fremst om folk som hadde behov for opplysninger, skriver Strømmen i en e-post til BT. Fordi reisegarantiordningen har én måneds klagefrist, kan saker registrert i januar handle om noe som skjedde i desember. Og tilsvarende kan en hendelse i januar bli registrert i februar.

2oppdatere

Etter en kald start, ble søndagen varm og fin. Mandag blir det enda varmere. Søndag formiddag var løypen rundt Store Lungeren full av joggere i T-skjorte. På utekafeene nøt folk solen i mer avslappet modus, noen til og med i singlet. Men de som var tidlig ute, observerte rim på bakken. Frost på Hardangervidda – Det var ganske kjølig i natt mange steder. Den kaldeste plassen i lavlandet var Fjærland med 2.9 grader. I Bergen var det 6,4, men det er mulig å få rim på gresset tre–fire grader, sier Geir Ottar Fagerlid, vakthavende meteorolog Meteorologisk institutt i Bergen. I over 1000 meters høyde i fjellet var det selvsagt kaldere, og på Hardangervidda sto gradestokken på 2,2 minus natt til søndag, forteller han. Fønvind i vente – Nå blir det et skifte utover med varm, fuktig luftmasse. Det er nok lenge til vi får en frostnatt igjen. – Mandag ser det ut til at Bergen kan få 20 grader? – Ja, det blir en sommerdag i Vestland fylke, først på dagen med mild luft, som fønvind. En mild og ustabil luftmasse med regnbyger vil prege resten av uken. Regn og varm luft kan gi tordenbyger. Disse vil mest sannsynlig komme i Rogaland. Det er ikke utenkelig med litt bulder og brak i Hordaland, men det er større sjanser lenger sør, ifølge meteorologen. – Er 20 grader uvanlig såpass sent i september? – Det har nok skjedd før. Høsten har varmere luft enn våren, selv om temperaturen kan være den samme som april, er det varmere luftmasse. Når det blir varmt om høsten, hender det at begrepet indian summer dukker opp. Men gjelder visst ikke nå. – Det bruker vi når vi kommer lenger ut i oktober, etter høstjevndøgn. Og vi bør ha hatt frostnatt først. I september kaller vi det bare sensommer, sier han. Høstlig varmerekord i Bergen er 24 grader i oktober. Det skjedde i 2005. – Ut i dag – Hva med utsiktene frem mot neste helg? – Det blir skyer og mildt med nedbør innimellom. Typisk høstvær. – Så hvis man vil se solen, bør man ut søndag? – Ja, dette er en veldig fin dag og ganske tørt. Det blir jo mildt og varmt i morgen også, men dessverre med regnbyger, sier meteorologen som ser frem til å bli ferdig på jobb og komme seg ut på søndagstur.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Det er mye i «1984» som treffer noe voldsomt, sier Tore Vagn Lid. I januar 2017 ble Donald Trump innsatt som president i Washington. Men bilder viste at det var langt færre mennesker til stede enn da Barack Obama ble tatt i ed åtte år tidligere. Trumps folk hevdet imidlertid at det aldri før hadde vært flere mennesker til stede under innsettelsen av en president. Da Trump-leiren ble konfrontert med bildebevis, sa talspersonen Kellyanne Conway at det ifølge deres «alternative fakta» var rekordmange til stede for å hylle den påtroppende presidenten. DNS-premiere – Når hun først sier det, så ler folk. Dette er totalt urimelig, og noe de kommer til å slutte med. Men så tar det aldri slutt. Dette er jo det som blir kalt for «dobbeltenk» i «1984», at folk bevisst ikke forholder seg til det de ser og hører, sier regissør Tore Vagn Lid. I tiden etter Conways uttalelse om alternative fakta, eksploderte salget av George Orwells «1984». Romanen fra 1949 foregår i et dystert fremtidssamfunn med diktatur og et omfattende overvåkingsapparat, der folk knapt nok tør stole på sine egne tanker. Onsdag har sceneversjonen, «1984?», premiere på Den Nationale Scene (DNS). Hvis du søker på «1984» i BTs arkiv, er noe av de første du får opp bilder fra karneval på Bryggen og bikinidans på det gamle diskoteket Holms. Lengre fra den grå og dystre fremtidsvisjonen Orwell beskrev i «1984» er det tilsynelatende vanskelig å komme. Og da året 1984 kom, ville mange vise hvordan Orwell hadde tatt feil, noe som beskrives i boken «The Ministry of Truth» av Dorian Lynskey. Men kan en roman ta feil? – Det er selvsagt mye som ikke stemmer. Men «1984» har virkelig en helt spesiell resonans også i dag. Jeg avskyr når folk sier at «en bok er mer aktuell nå enn noen gang», men det er mye i «1984» som treffer noe voldsomt, sier Lid. Tore Vagn Lid sitter i baren på Den Nationale Scene (DNS). Bergenseren er blant annet regissør, dramatiker og komponist, og han har vunnet en rekke prestisjetunge priser for sitt arbeid på norske teaterscener. Vi skal prøve å unngå å skrive at «1984» er mer relevant nå enn noen gang – at den er «skremmende aktuell». Men kanskje den er det? – Spørsmål om ulike former for overvåking brer om seg på en måte som jeg tror alle føler på. Og det gjelder ikke bare ytre overvåking, men og en indre overvåking, sier Lid. – Hva mener du med indre overvåking? – Da mener jeg det punktet der folk overvåker seg selv, der de stopper sine egne tanker og sine egne følelser. Forholdet mellom indre overvåking og ytre overvåking, mellom når en skjerm er på og når den ikke er det – der ligger det noe spennende, sier Lid. Få bøker har gitt verden like mange kjente ord, uttrykk og begreper som «1984»: Du har storebror (big brother) som alltid ser deg. Vi leser om nysnakk eller nytale (newspeak), et språk som er skapt for å tilsløre virkeligheten og hindre folk i å tenke kritisk. Sannhetsministeriet og tankepolitiet er på plass – ja, selv forfatternavnet Orwell blir brukt som et adjektiv for å beskrive lukkede, klaustrofobiske samfunn preget av overvåking. Én ting det er lett å stoppe opp ved i «1984», er de såkalte teleskjermene som er plassert i alle rom, der folk blir sett av «storebror». – Han gjorde noen ville gjetninger om fremtidens teknologi. Men det er rart å tenke på hvor ufattelig mye mer avansert det hele ble, sier Vagn Lid. – Nå lar vi oss frivillig overvåke av skjermer? – Ja, nettopp. Og du trenger ikke ha veldig mye fantasi for å se hva som kunne skjedd hvis en fremmed makt fikk tilgang til og kontroll over informasjonen vi frivillig sender fra oss – og da trenger vi ikke engang å trekke Kina inn i dette, sier han. Den mest åpenbare lesningen av «1984», både da den kom ut og til dels nå, er at boken var en advarsel mot Sovjetunionen under Stalin. Blant folk spesielt på høyresiden i USA og Storbritannia, ble boken også lest som en advarsel mot sosialismen som sådan. «1984» var et av mange kunstverk som var populært i amerikanske CIA, og som de ønsket å spre gjennom sin kalde «kulturkrig». – «1984» var en advarsel mot Stalins diktatur, men boken var alltid mye mer enn det. Orwell var sosialist selv, og det han ikke minst ville var å redde venstresiden fra stalinismen, sier Lid. Da Lid satte opp sin versjon av Nordahl Griegs klassiske «Våre ære og vår makt», en oppsetning som fikk tre Heddapriser, hadde han gjort en liten endring i tittelen: Hans versjon het «Vår ære/vår makt». Stykket som har premiere onsdag heter «1984?», altså med et spørsmålstegn. – Det er ikke en streng dramatisering av romanen, derfor har jeg valgt å gjøre det slik. Nå er «1984» blitt såpass gammel at den kan brukes fritt. Men for alle som har lest romanen, er nok romanen gjenkjennelig. Og det er ikke bare noe jeg sier for at markedsfolkene her på teateret skal bli fornøyd!

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det kan være vanskelig for barna å legge fra seg skjermen i sommerferien. Hos familien Bua med ni barn er det frie tøyler. Sommerværet på Vestlandet kan stort sett beskrives med ett ord: Vått. I dårlig vær er det kanskje ekstra fristende å sitte inne og stirre på en skjerm? Denne fredags morgenen er det overskyet og tåkete. Blant hytter og campingbiler på Lone camping møter BT familien Bua fra Sveio. Ni barn, to foreldre og to besteforeldre gjør seg klar for dagen på terrassen i en av hyttene på campingplassen. Barna er mellom 10 måneder og 16 år gamle. Foreldrene Karianne og John Haktor Bua har altså nok å hanskes med. Spillplattformen Roblox, Netflix og Tiktok er stikkord som kan beskrive barnas sommer. – I ferien får de styre mobilbruken selv, sier mor Karianne. I hverdagen er hun litt strengere. – Da må de styre seg litt, men i ferien får de ha ferie. Med ni barn kan det bli vanskelig å underholde alle uten skjermer. – Hvis de får være på skjerm, så får vi dem med på det vi har lyst til å gjøre, sier mor. Barn og voksne forsvinner inn og ut av hytten mens noen av dem blir igjen for å snakke med avisen. – Tør dere å vise meg hvor mye skjermtid dere har? Ett av barna tar opp mobilen sin, og viser den frem. Så følger resten av barna etter, noen av dem løper inn i hytten for å sjekke skjermtiden. Statistikken avslører at det tilbringes ganske mange timer foran skjermen. 16 timer på Roblox, 15 timer på Netflix og 10 timer på Tiktok beskriver hvordan uken har vært så langt. – Det er jo ikke sånn vi sjekker til vanlig, sier Veronica (16). – Det er litt gale, svarer Karoline (16). Barna begynner å sammenlikne skjermtiden sin. Noen av dem gjør det til en konkurranse. – Jeg spiller mer Roblox enn deg, kommer det fra en. – Ja, men jeg ser mer på film enn deg, svarer en annen. Søskenflokken har merket at det er vanskeligere å legge fra seg telefonen i sommerferien. – I hverdagen er det lettere å legge den fra seg, for da har vi aktiviteter etter skolen, sier Julie (13). Selv om timene blir mange, brukes noen av dem sosialt. – Guttene spiller mest mobilspill. De spiller en del sammen, så det blir jo sosialt, sier mor. Det hender også at foreldrene bruker tid på å spille med barna. Far i huset, John Haktor, spiller blant annet gårdsspillet Hayday, hvor man kan være venner med hverandre, og hjelpe hverandres gårder. Magnus Hoem Iversen er småbarnsfar og forfatter av boken «Skjermtid: nødhjelp til frustrerte foreldre». – Jeg tror skjermtiden skyter i været om sommeren. Rett og slett fordi man har så mye ustrukturert fritid. – Sommerferien blir som en lang helg, og det er da skjermen brukes mye, sier Iversen. Han forklarer at det er lurt å gjøre noen tiltak for å regulere skjermtiden, men at det ikke trenger å bety at man må legge den fra seg på fulltid. – Barn blir slitne og sure av å bruke skjermen hele tiden, og de trenger å løpe, herje og kjede seg. De klarer ikke å regulere skjermtiden selv, så vi foreldre må ikke være redde for å bestemme litt. Foreldre som synes at det er vanskelig å regulere skjermtiden, kan trøste seg med at Iversen selv ikke klarer å følge sine egne råd til enhver tid. – Det finnes dager hvor jeg ligger på sofaen jeg også, og for å være ærlig kan det bli mye skjerm noen ganger. Men jeg prøver i stor grad å planlegge skjermfrie aktiviteter, og etter at jeg begynte med det er det blitt mye lettere. Barnevakten oppfordrer foreldre til å tenke over hva barna ser på når de bruker skjerm, og om det er positivt og underholdende, eller meningsløst og destruktivt. De foreslår også å følge med på om skjermtiden gjør at barna går glipp av fysisk aktivitet og kontakt med andre, eller om det gjør at de snur døgnet. Noen tips for regulering av skjerm fra Barnevakten er: For familien Bua er campingferien snart over. De skal kjøre to biler hjem til Sveio. Med ni barn er det lett for at det blir krangling, men med en mobil eller et nettbrett foran seg blir det mindre av det. – Vi bruker det mest når vi kjører bil, sier Martin (12). Selv om skjermen stjeler noen timer om dagen, ser barna frem til å gjøre andre ting når de kommer hjem. Blant annet å være utendørs, om været tillater det. – Jeg skal bade mye! sier en av de yngste.

2oppdatere

To jenter i midten av tenårene har status som fornærmet. Rundt klokken 21 torsdag kveld fikk politiet melding om at noen hadde viftet med det som ut til å være en kniv utenfor McDonald's på Torgallmenningen. Politiet rykket ut med flere patruljer. En drøy timere senere ble to tenåringsjenter anholdt. – Ingen skadet – Det skal ha begynt som en verbal konflikt, sier politistasjonssjef i Bergen, Lars Morten Lothe. Etter hvert skal det ha blitt viftet med kniv. – Det gikk ut over to andre jenter i midten av tenårene. Ingen ble skadet. Lothe opplyser at det ble funnet en kniv på den yngste tenåringsjenten, samt en veske som trolig stammer fra et tyveri på et kjøpesenter tidligere samme dag. Anmeldt til politiet Politiet opplyser at det er opprettet straffesak og de to jentene er anmeldt. Foresatte og barnevernet er koblet varslet.

2oppdatere

Denne helgen vil innbyggertallet i vestlandsbyen trolig mangedobles. Den gamle industribyen Odda huser førstkommende helg det som antakeligvis blir en av årets største festivaler på Vestlandet. Festivalen Sus & dus, som arrangeres av blant andre Leif Einar Lothe, bedre kjent under aliaset Lothepus, ventes å trekke nærmere 10.000 publikummere hver festivaldag. Sammen med Lothe, er det selskapet Sabla moro som står bak festivalen i Odda. – Det drar seg til nå. Dette kommer til å sette Odda på hodet, og det blir en by full av kaos, sier Tom Johnsen fra Sabla moro. Festivalen går over tre dager, og er i gang allerede torsdag ettermiddag. Og den kommer til å sette sitt preg på byen, skal vi tro Johnsen. – Der det er en plen, vil det være et telt. Det er andre gang festivalen arrangere. Under fjorårets utgave var det omtrent 6000 til stede hver dag. Om alt går etter planen vil det altså denne gangen være 10.000 publikummere på festivalen, på hver av dagene. Johnsen sier dette er godt innenfor rekkevidde. – Forhåndssalget ligger an til 10.000. I fjor hadde vi 6000, og vi klarer nok ikke å doble det. Men 10.000 skal vi klare, sier Johnsen. Til sammenlikning: Bergenfest har en publikumskapasitet på 9000 pr. dag på Bergenhus festning, mens Feelings på Koengen i fjor solgte 12.500 billetter pr. dag. Malakoff i Nordfjordeid ligger på omtrent samme publikumsnivå som Sus & dus. I Odda bor det, ifølge Statistisk sentralbyrå, 4764 mennesker. Om det nå faktisk kommer så mange som festivalledelsen anslår, vil innbyggertallet dobles, og litt til, med forbehold om at ikke alle i publikum er tilreisende. På scenen, plassert under Skalltaket ved det gamle smelteverket, spiller artister som Staysman, Gunslingers, Stavangerkameratene og CC Cowboys. – Hvorfor arrangerer dere denne festivalen? – Godt spørsmål. Vi har nå gode band, og det var vellykket i fjor. Så da er det bare å prøve igjen, sier Lothe. Gode møter med politi og vakthold i forkant, gjør at arrangørene har god tro på at festivalen vil gå ryddig for seg. Men ikke uten et aldri så lite element av kaos. Lothe setter selv ord på det: – Det er helt galehus her inne allerede. – Er Odda rustet til å ta imot 10.000 publikummere? – Ja visst er vi rustet. Det blir alltid noe galskap, men det går bra til slutt, svarer Lothe. Det var lenge tvil knyttet til om festivalen hadde nok frivillige tilgjengelig. En periode hadde festivalen bare 100 navn på blokken – et par hundre mindre enn det som trengs for å arrangere festivalen. Etter at arrangørene gikk ut og ba om hjelp i Hardanger Folkeblad, ordnet det seg imidlertid raskt. – Vi fikk 400 nye frivillige bare på et øyeblikk. Men vi visste at det kom til å ordne seg, sier Johnsen. – Vi mater på, men nå er det helt Texas her. Det har kommet så mange biler at det nesten er skremmende. Men vi er i rute, håper vi, legger Lothe til.

2oppdatere

Her er åtte hovedpunkter om innholdet i nasjonal transportplan for folk i Vestland. I ukevis har ministre i Støre-regjeringen reist rundt i landet og servert lekkasjer fra sin nye nasjonal transportplan (NTP). Nå er hele planen offentliggjort, og viser hvilke samferdselsprosjekter regjeringen prioritere å få bygget de neste årene. Her er status for noen av de store prosjektene i Vestland fylke. Noen er lovet oppstart de første seks årene, andre er skjøvet frem i tid eller henger i en tynn tråd. Stortinget skal til slutt skal vedta planen, og det skjer trolig før sommeren. I regjeringens forslag til transportplan setter de av 3,6 milliarder til å oppgradere og forlenge Fløyfjelltunnelen. Dette henger sammen med bybaneprosjektet. Tunnelene må nemlig være ferdige før man kan flytte bilene bort fra bilveien gjennom Ytre Sandviken, hvor bybanetraseen skal gå. Regjeringen setter ikke av noen konkrete pengesummer til Bybanen. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) skylder på byrådet, og har sagt til BT at staten ikke kan gi penger til Bybanen fordi det fremdeles ikke er bestemt hvilken trasé som skal bygges. Byrådet i Bergen har nemlig åpnet opp for å gjennomføre en ny utredning for en mulig tunnel gjennom sentrum. Først når politikerne i Bergen er blitt enige om hvor Bybanen skal gå, vil regjeringen bruke penger på disse prosjektene. «Samferdselsdepartementet vil vurdere videre arbeid med riksveiutbyggingen og statlig bidrag til Bybanen til Åsane når den lokale utredningen for bybanen er ferdig og behandlet i bystyret i Bergen», skriver regjeringen i forslaget sitt. Slik presenterer Statens vegvesen K5-prosjektet. I årevis har trafikanter og lokalbefolkning kjempet for ny vei og bane mellom Arna og Voss. Like lenge har forskjellige ministre gitt løfter om penger til den ulykkes- og skredutsatte strekningen – uten at noe har skjedd. Nå er det imidlertid klart at regjeringen vil bruke 39 milliarder kroner på det såkalte K5-prosjektet mellom Arna og Stanghelle. Planen er oppstart så snart som mulig, lovet regjeringen da lekkasjen ble presentert på Arna stasjon nylig. Det skal bety 2025 eller 2026, lovet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da lekkasjen kom. Og i planen står det svart på hvitt at prosjektet er prioritert. Ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle er Norges hittil største tunnelprosjekt. Kun i Vaksdal og på Stanghelle vil bilister og passasjerer få se dagslys når prosjektet står ferdig. Til sammen er det nesten 80 km tunnel som skal lages. Hordfast skal gjøre strekningen mellom Bergen og Stavanger fergefri og redusere reisetiden dramatisk. I regjeringens forslag til ny transportplanen er Hordfast nedprioritert, som BT meldte for halvannen uke siden. Prosjektet ligger ikke inne i den første seksårsperioden, og vil derfor tidligst kunne få byggestart før en gang etter 2030, hvis planen blir vedtatt i Stortinget. Regjeringen skriver i planen at den vil vurdere prosjektet «ved en senere rullering av porteføljen når handlingsrommet tillater det». I 30 år har striler og åsabuer ventet på ny tunnel fra Nordhordlandsbrua til de mer sentrale delene av Åsane. Nå er Nordhordlandstunnelen – også kalt Vågsbotn-Klauvaneset – lagt inn, men ikke som et prioritert de første seks årene. Byggestart kan dermed bli tidligst i 2031. Prosjektet krever investeringer på 6,9 milliarder kroner. Av dem skal 1,6 milliarder betales med bompenger. Det planlegges ny veitrasé på E134 mellom Vågsli og Seljestad. Strekningen mellom Røldal og Seljestad mot Haukelifjell er første trinn i prosjektet. Der skal det komme ny Røldalstunnel, og en rekke skredpunkter langs veien skal sikres. Dette skal føre til mindre stengte veier og kolonner på vinteren, ifølge Statens vegvesen. I tillegg vil 11 kilometer kortere kjørelengde og nær 1000 mindre høydemeter redusere reisetiden. Prosjektet er prioritert i den første seksårsperioden av transportplanen. Regjeringen vil bygge ny tunnel gjennom Hafstadfjellet ved Førde. Den skal erstatte den svingete E39-strekningen. I serien av lekkasjer fra regjeringen ble det kjent at prosjektet kommer med i den i den nasjonale transportplanen. Den 7,5 km lange tunnelen Storehaugen-Førde er beregnet å koste rundt fire milliarder kroner. Bilistene skal betale 0,9 milliarder i bompenger. – Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode, skriver Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil dessuten bruke nær seks milliarder kroner til Strynefjellstunnelene på riksvei 15 i løpet av planperioden. Den lenge planlagte tunnelen på E16 forbi Stalheimskleivane, mellom Hylland i Gudvangen og Slæen i Voss, kan bli påbeynt i første seksårs-periode. Her tas det imidlertid et forbehold, og det er at rammene for nye investeringer er store nok. Tunnelen som skal ta skipstrafikken forbi det utsatte havområdet utenfor Stad er prioritert i regjeringens forslag til transportplan. Over perioden 2022–2024 er det satt av 240 mill. kr til Stad skipstunnel. I planperioden er det prioritert ytterligere 3,2 milliarder kroner til prosjektet. Anbudskonkurransen for prosjektet er planlagt med oppstart i 2024 og ferdigstilling i 2025. – Dette var forventet etter regjeringens vedtak i høst om å lyse skipstunnelen ut på anbud. Jeg ble likevel veldig glad for å se det svart på hvitt, sier prosjektleder Randi Paulsen Humborstad. Rgjeringen har heller ikke denne gangen funnet penger til Ringeriksbanen som ville kuttet kjøretiden på Bergensbanen med nesten en time. I transportplanen varsler regjeringen at de vil skille byggingen av vei og bane mellom Oslo og Hønefoss. – Regjeringen legger opp til at fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 deles opp, og at veiprosjektet E16 Skaret–Hønefoss overføres til Nye Veiers ordinære portefølje, står det i planen. Videre skriver regjeringen at Ringeriksbanen tilbakeføres til Bane NOR «og vurderes nærmere i lys av ny fjerntogstrategi».

2oppdatere

– Vanninntrenging i baugen. Fraktskipet «Stavfjord» gikk søndag kveld på grunn ved Hodnanes på Tysnes, melder TV 2. Det er ni personer om bord i skipet, som grunnstøtte klokken 19. Ingen ble skadet i grunnstøtingen. «Klokken 20.30 forteller redningsleder Thomas Dreivoll ved Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS) at kystvaktskipet KV «Sortland» er på vei til det grunnstøtte skipet. – Vanninntrenging – «Stavfjord» ligger nå helt i ro og venter på «Sortland». De har hatt en vanninntrenging i baugen, som de nå har kontroll på. Dessuten har de et problem med roret. Derfor vil «Sortland» ta de på slep inn til en kai, sa Dreivoll, klokken 20-.30. Klokken 21.15 var kystvaktskipet nesten fremme, men taubåten «Toranes» lå også ved «Stavfjord». Dermed ble det «Toranes» som slepte «Stavfjord» sørover. – Rederiet har ordnet slep, og de er nå på vei mot Leirvik, sier Dreivoll klokken 21.40. Vest politidistrikt melder på X at det ikke skal være lekkasje fra skipet, og at det ikke var behov for politibistand. Traff land I følge Marine Traffic var «Stavfjord» på vei fra Bodø til Holmestrand da det gikk på grunn omtrent midtveis i Langenuen, som er sundet mellom Stord og Tysnes. Skipet traff land et sted mellom Grovaneset og Tømmervikneset på østsiden av Langenuen, forteller Dreivoll. «Stavfjord» er registrert i Nederland, men er eid av Fonnes Shipping fra Austrheim.

2oppdatere

Aktor ba nok en gang retten dømme den tiltalte vaktsjefen til 120 dagers betinget fengsel. Forsvareren kalte hele tiltalen «ulogisk». Det nærmer seg slutten av ankesaken mot den nå 34 år gamle mannen som står tiltalt i Gulating lagmannsrett. Han var vaktsjef på KNM «Helge Ingstad» da de kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden for drøyt fem år siden. Onsdag var det prosedyrer, hvor påtalemakten startet med å argumentere for hvorfor de mener vaktsjefen skal dømmes etter tiltalen. – Ulykken skyldtes ikke en systemfeil, men en eskalerende rekke av feilvurderinger hos vaktsjefen, sa statsadvokat Benedikte Høgseth i sin innledning. Hun mener vaktsjefen overså helt klare faresignaler ulykkesnatten, hvor det mest sentrale var behovet for en kursendring for å unngå sammenstøt med det 250 meter lange tankskipet. Store deler av rettssaken har blitt brukt til å belyse hvilken rolle tankskipet «Sola TS», sjøtrafikksentralen Fedje VTS og det øvrige broteamet på KNM «Helge Ingstad» spilte i ulykken. Vaktsjefens forsvarer, Christian Lundin, sa i sin prosedyre at ulykken ikke ville ha skjedd dersom sikkerhetsbarrierene ikke hadde blitt brutt alle disse stedene samtidig. Han mener til forskjell fra aktor at ulykken skyldes systemsvikt, og sa i retten at hele tiltalen er «ulogisk», i og med at staten allerede er ilagt en foretaksstraff på ti millioner kroner for at bro-teamet og Sjøforsvaret opptrådte uaktsomt. – Foretaksstraff er det naturlig virkemiddelet, sa forsvarer Tom Sørum. Gjennom rettssaken har de blant annet pekt vaktsjefens forutsetninger for å gjøre en god jobb på broen. – Etter vår oppfatning er det hans manglende erfaring, eller evnen til å gjenkjenne situasjonen, som er en av hovedgrunnene til at han for sent innser at han har den uriktige situasjonsforståelsen, sa forsvarer Tom Sørum. – Han har ikke i tilstrekkelig grad erfart at fartøy går ut fra Stureterminalen med full dekksbelysning og skjulte lanterner, fortsatte han. Sørum sa at tiltalte hadde den formelle kompetansen for å være vaktsjef. – Men erfaring er noe annet enn formell kompetanse. Mens forsvarerne mener vaktsjefen må frikjennes, mener påtalemakten at han har vært så uaktsom at han personlig må dømmes. Tidligere i år, da saken gikk for tingretten, ba aktor om 120 dagers betinget fengsel Tingretten landet i sin dom på at 60 dager var riktig nivå. Én av tingrettens dommere tok dissens. I formildende retning la de vekt på at det var gått lang tid siden hendelsen. I lagmannsretten ba statsadvokat Høgseth om samme straff som i tingretten. – Det sentrale i denne saken er ikke å få tiltalte idømt lengst mulig straff, det er det på ingen måte. Det er å få slått fast at sammenstøtet skyldtes uaktsom navigering, sa statsadvokat Benedikte Høgseth under sin prosedyre om straffeutmålingen. Hennes medaktor, statsadvokat Magne Kvamme Sylta, utdypet hvorfor de mener vaktsjefen må dømmes. – Tiltaltes handlinger og unnlatelser utgjør et markert avvik fra det som er ansvarlig opptreden, sa Sylta. Sylta viste på at vaktsjefen burde brukt alle tilgjengelige navigasjonshjelpemidler, og at han da kunne og ville avdekket at det var et tankskip som kom imot. – Da ville sammenstøtet ikke skjedd. Hans uforsvarlige opptreden var den hovedsakelige årsaken. Forsvarernes prosedyre fortsetter torsdag.

2oppdatere

Svenn Crone (28) har ambisjoner om å forsøke seg utenfor Skandinavia. Den danske kronen har gått videre til kong Frederik. Branns danske Crone smiler, sier han ikke har fulgt så nøye med på tronskiftet i hjemlandet og drar hånden gjennom det svarte håret. Det glinser av svette etter trening i Vestlandshallen, der Svenn Crone setter seg ned med BT for å snakke om fremtiden. Den er usikker. – Det kan komme tilbud som vil være vanskelig å si nei til, sier backen. Han er to uker inn i sitt siste kontraktsår og snart 29. Det er ikke uten betydning for ham. Crone har ikke hørt noe fra Brann om en mulig kontraktsforlengelse. BT-kommentator Anders Pamer skriver at Crone kan være til overs nå, og at Brann ser etter en ny høyreback. BAs ekspert, Jonas Grønner, slår overfor egen avis fast at Brann ikke er redd for å miste Crone. Dansken har glemt å levere fra seg en GPS-måler etter treningsøkten i Vestlandshallen. Han må flire bort vennskapelig fotballhets fra Branns fysiske trener for forglemmelsen, før han vender tilbake til intervjuet. I det sier han at det er deilig å være i gang med treningen igjen og at han har stor tro på laget. Spørsmålet er altså om han er på vei ut av det, og besvares slik: – Det er vanskelig å si. Alderen og kontraktssituasjonen min gjør at det kan komme tilbud som vil være vanskelig å si nei til. Men det har det ikke gjort ennå, sier han. Han kikker ut av de store glassvinduene i foajeen i Vestlandshallen og ser hvite flak fly horisontalt i høy hastighet. Han sier han kunne tenke seg å prøve seg utenfor Skandinavia. – Jeg har også ambisjoner om å gå videre til et høyere nivå. Det er selvfølgelig noe man tenker over. Det styres av mine agenter, og er utenfor mine hender akkurat nå. Han sier familien, som for noen måneder siden ble utvidet til fire, sin trivsel er viktig for ham. Den er stor i Bergen. Det bidrar til det skal mye til for at han skal forlate byen. – Da må det i så fall være det riktige tilbudet. De to siste årene har vært helt eksepsjonelle for min egen del. – Er du åpen for å skifte klubb før sesongstart? – Da skal det være noe virkelig godt. Det blir ikke helt riktig å si at jeg er åpen for å forlate Brann, fordi det er ikke slik jeg tenker på det. Nå er vi helt i starten av året, og vi får ta det litt etter hvert. – Kan du leve med en hel sesong som andrevalg? – Det tror jeg ikke det er noen spillere som kan. Man gjør alt for å spille, og får se hva som skjer, svarer Crone. Svenn Crone kom til Bergen etter at Brann rykket ned. Han spilte «alt» da de rykket opp igjen til Eliteserien. Også der spilte dansken mye i fjor, før Thore Pedersen etter hvert gjorde ham til et andrevalg. Crone mener det «skjedde noe» med spillet hans på slutten av fjoråret. Han mener at han ble bedre. Konkurransen om plassen har bidratt til det, tror Crone. – Det har gjort noe for meg at Thore fikk starte kamper. Jeg har måttet jobbe enda hardere. På den måten ser jeg på det som en fordel, sier Crone. Han sier han føler han har en «fair sjanse» i kampen om høyrebackplassen på Brann. – Det er bare å kjøre på. Forhåpentligvis går det godt, sier Svenn Crone.

2oppdatere

Full fest i barnehagelokalet. Flere og flere festkledde voksne og barn kommer inn dørene til Skjoldtun barnehage på Skjold lørdag kveld. «Id mubarak» høres over hele lokalet og det lukter mat. Bangla-musikk spilles i lokalet. – Jul, Halloween og påske er like gøy som dette, ramser Tahira Rahman (6) opp. Storebror Salit (10) sitter på dissen ved siden av henne: – Dette er en dag vi gleder oss til, ja! At muslimer markerer to id-feiringer i året, er gjerne mindre kjent for mange. Forrige helg feiret muslimer over hele verden id al-adha. Id al-adha-feiringen varer vanligvis i fire dager, og markerer avslutningen på den årlige pilegrimsferden til Mekka. I noen land i Gulf-statene varer feiringen en hel uke. Det er dette de feiret i Skjoldtun barnehage lørdag. Den andre heter id al-fitr. Den markerer at fastemåneden, ramadan, er over. Asfaqure Rahman er i festkomiteen til «Bangladeshi community in Bergen», som pleier å invitere til fest enten helgen før eller etter selve id al-adha-dagen. – På selve id-dagen er de fleste opptatte med familien og være med dem, sier han. Derfor har de invitert til fest denne lørdagen i stedet. På menyen står bariani og tandoori. Førstnevnte er en vanlig sørasiatisk rett, med krydder, ris, kjøtt og yoghurt. Fire stykker har delt på å lage nok mengder av retten til å mette over hundre personer. – Den serveres med salat, forklarer Rahman. Tandoori kylling er en rett med yoghurt- og kryddermarinert kylling, tradisjonelt stekt i en spesiell type ovn og kjent fra India. Alt serveres på et tapasbord. Når det sies «vær så god», strømmer det mennesker til for å forsyne seg. Det er på mange måter lett kaotisk på stedet, men alle festdeltakere ser ut til å ta det hele med ro. De spiser, prater og ler. Det serveres brus til. Senere skal middagsmaten byttes ut med søtere kost. – Alle har med seg noe til dessertbordet, sier tvillingbror Atiqur Rahman. Boller av misti og skillingsboller står om hverandre. Godteposer til barna, gulrotkake og noen liter kaffe står klar. – Og Toro sjokoladekake da, ler Asfaqure Rahman. I forkant av arrangementet har det vært mulig å melde seg på. – Noen har meldt seg på, men ofte kommer folk uten å ha meldt seg på. Vi tar det litt som det kommer. Vi har mat til mange, sier Rahman. Det er ikke slik at folk må melde seg på for å komme heller, sier han. – Det som er til overs fordeler vi mellom oss, sier han. Ifølge Kommuneprofilen er det 400 innvandrere fra Bangladesh i Bergen. Pilegrimsreisen til Mekka består av en rekke ritualer som flere hundre tusen mennesker skal gjennomføre nesten samtidig. De siste årene har hajj funnet sted i sommertiden. Dette skyldes at den islamske kalenderen er basert på månefasene, hvor hver måned varer enten 29 eller 30 dager, og året dermed er elleve dager kortere enn den vestlige kalenderen. Dette gjør at islamske høytider flytter seg gjennom årstidene. Sommeren i Mekka kan være ekstremt varm, noe som har gjort gjennomføringen av hajj mer utfordrende. I år nærmet temperaturen seg 52 grader i skyggen ved den store moskeen i Mekka. Den intense varmen har ført til mange dødsfall, og antallet har økt gjennom uken. Fredag ble det registrert over 1000 dødsfall på grunn av heten.

2oppdatere

En trailer med svineribbe sperret veien inn til Bønes Gårdsmat. En kjølebil skulle frakte svineribbe til Bønes Gårdsmat. Den endte med ett hjul i myren. – Det var glatt, han skled av veien. Ikke noe mer hokus pokus enn det, sier daglig leder Runar Bønes i Bønes Gårdsmat. Bekymringen var at både trailer og svineribbe skulle synke nedi myren, men Viking Redningstjeneste kom på stedet ifølge Bønes. – Det skjedde rundt 08.15. Vi prøvde å få den opp selv, men valgte til slutt å tilkalle Viking. Han forklarer at hjulene på traileren havnet utenfor sporet. – Da begynte den å seile nedover. Da vi prøvde å få den løs, skled den bare enda mer. Det er ikke noe farlig akkurat nå, men vi er litt bekymret for at den skal velte, sa Bønes ved 11.tiden. Han brukte flere poser med veisalt og grus, uten at det hjalp. – Vi har åpen butikk, men nå er veien er sperret. Da kommer ikke kundene inn, sa han om situasjonen før Viking var på plass. I det klokken nærmer seg 12 forteller Bønes at traileren er reddet. – Nå er den ute av myren, varene er levert og alle er fornøyd, sier han på telefonen.

2oppdatere

Mannen ble løslatt før helgen. Nå er han pågrepet igjen for å ha skrevet trusler på Facebook. Mannen i tredveårene ble løslatt like før helgen, etter å ha sittet varetektsfengslet i fire uker. Bakgrunnen for fengslingen var at politiet oppdaget flere kulehull i vinduer og inngangspartiet til politistasjonen i Åsane den 7. desember. En uke senere ble mannen pågrepet i saken. Han har tidligere forklart at han løsnet skuddene mot politistasjonen fordi han ville bli skutt av politiet. Det går frem av fengslingsavgjørelsen fra Hordaland tingrett. Like før helgen ønsket politiet å fengsle ham videre, men retten løslot ham. Nå er han pågrepet igjen, siktet for trusler. – Vil fortelle historien Politiet ble varslet av personer som reagerte på det mannen hadde skrevet på Facebook. – Slik politiet tolker det, er dette alvorlige trusler rettet mot allmennheten, sier politiadvokat Jørgen Henriksen. Mandag blir mannen fremstilt for varetektsfengsling. Henriksen vil ikke utdype hva truslene gikk ut på, men BT har sett det som skal være mannens Facebook-profil. Der står det blant annet at han snart vil fortelle historien som førte til skuddene på Åsane politistasjon. – Har ikke ment å skremme Jørgen Riple forsvarer den siktede mannen. Riple opplyser at mannen ikke erkjenner straffskyld og vil be seg løslatt. – Han har ikke ment å skremme noen. Dette er tanker han har skrevet ned etter samtale med psykolog i fengselet for å bearbeide traumer, sier Riple.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Gidder dere å ikke få kreft folkens, sånn at julen kan være litt hyggelig for barna? NRK sender i år en ny julekalender, «Snøfall 2», hvor vi blir kjent med den ti år gamle gutten Noah, og hans kreftrammede mor. NRK har allerede mottatt flere titalls klager på serien. Dagbladet har intervjuet en mor, som forteller at barna hennes ikke orket å se mer enn to og en halv episode, fordi de ble triste. Jeg må bare understreke at vi ikke får se moren i fosterstilling med smerter på gulvet, i hysterisk dødsangst eller bøyd over doskålen med brekninger. Vi får se en varm, trygg mor, uten hår på hodet, og vi får høre at hun kanskje må være på sykehuset i julen. Nok en gang ser vi altså et eksempel på denne misforståtte oppdragelsestrenden, hvor barn skal skjermes fra alt som er vondt og vanskelig. På 80- og 90-tallet rådet en oppdragerstil der barn skulle «oppføre seg», og så var det litt opp til hver enkelt forelder om man brukte frykt, skam eller pedagogikk for å oppnå dette. Kostnaden ble dagens foreldre, som kan gå med en følelse av at kjærlighet er betinget. Du elskes ikke for den du er når du er deg selv, men den du er når du er «flink» og «riktig» i dine foreldres, og etter hvert alle andres øyne. Vi har heldigvis lært av dette, og fått fokus på at barn skal ha ubetinget kjærlighet. Vi elsker barnet vårt, uansett. Men på et eller annet tidspunkt har dette tilsynelatende bikket over til at barnet ikke skal ha en eneste vond følelse noen gang. Samfunnet skal tilrettelegges etter hvert enkelt individuelle behov, fremfor at mennesket skal lære seg å passe inn i samfunnet. Foreldre leter med lupe etter noe å «ta» andre på, det være seg at det ikke er kjønnsnøytralt, ikke er allergivennlig, ikke er handikaptilpasset, eller hva det måtte være. Denne gangen er altså problemet at barna kan bli triste av at den ene karakteren har kreft. Så, gidder dere å ikke få kreft folkens, sånn at julen kan være litt hyggelig for barna? Sarkasme til side, vår jobb som foreldre er å forberede barna på verden, og elske dem ubetinget på veien. Det vil si at vi gradvis, etter hvert som livet kaster på oss motstand og sorger, gir barna kunnskap om hvordan verden virkelig er, og hvordan man kan takle den. Mens de er små, går vi foran, og viser, deretter på siden, og øver med dem gjennom det, og til slutt, i bakgrunnen, som et sikkerhetsnett, til de er selvstendige voksne. Man får skrubbsår i barnehagen, man kan føle seg utestengt av en lek eller et selskap, bare èn får mandel i grøten hvert år, det blir av og til servert mat man ikke tåler eller liker, folk og dyr blir syke, og folk og dyr dør. Dette er anledninger til å lære om følelser, og hvordan man skal ta vare på både seg selv, og andre. Det er ikke på stille sjø man blir en dyktig sjømann. Så fra et faglig perspektiv, når NRK sender en julekalender der en mor har kreft, så er dette en fin anledning til å få mer kunnskap om kreft. En fin anledning til å snakke om hvordan det kjennes å være lei seg, en fin anledning til å gråte sammen, en fin anledning til økt medfølelse for alle de 3500 barna i Norge med en forelder som har kreft, eller en fin anledning til å kjenne på takknemlighet for at alle i familien er friske. Kanskje setter det litt i perspektiv hvor grusomt man egentlig har det når man må tømme oppvaskmaskinen før man får game. Og skulle det være en eller annen grunn som gjør at denne kalenderen ikke passer i år, at kreft blir for nært, at dere vil bruke den ene halvtimen på kvelden til bekymringsløs julemagi i en ellers tung hverdag, så ligger det faktisk 19 andre julekalendre på NRK som dere kan velge og vrake i. Bare vær voksne og deal med de lokale problemene lokalt. Det som virkelig er bekymringsverdig, er hvordan det skal gå med de barna som vokser opp om 20 år, hos foreldre som aldri har sett motgang.

2oppdatere

Vekterne har ikke rapportert inn én eneste hendelse siden åpningen. Nattestengingen kan bli vurdert på nytt. For at brukerne av sykkeltunnelen mellom Fyllingsdalen og Mindemyren skal føle seg trygge har fylkeskommunen bestemt at den skal være nattestengt mellom 23.30 og 05.30. På forhånd var det knyttet usikkerhet til om det ville forekomme uønskede hendelser i den over tre kilometer lange tunnelen, men dette har ikke skjedd til nå. – Vi er positivt overrasket over at det har gått så fint. På forhånd fryktet vi at tunnelen skulle bli brukt på samme måte som undergangen ved Straxhuset, men det har ikke skjedd, sier seksjonsleder i avdeling for infrastruktur og vei i Vestland fylkeskommune, Pål Frantzen. På nattetid stenges tunnelen med porter i begge ender. I hver port er det en dør som kan åpnes innenfra. Vektere inspiserer tunnelen seks ganger i åpningstiden, i tillegg til en runde ved åpning og stenging. Altså er det over 2000 inspeksjoner i året. Fylkeskommunen blir kun varslet av vekterne om det er avvik av betydning. Men ingen slike meldinger er kommet. – Det eneste vi har fått noen klager på er manglende renhold etter at hunder har gjort fra seg, sier han. På grunn av brannsikkerhet er det ikke bosspann inne i tunnelen. Reidar Thorstensen i Syklistforeningen sier tilbakemeldingene de har fått er at det oppleves som trygt og godt å sykle gjennom tunnelen. – Her har planleggerne gjort et grundig arbeid med lys, luft, skilting og andre virkemidler for å få det til. De har ikke fått noen henvendelser knyttet til åpningstidene i tunnelen. – I utgangspunktet ville vi tenkt at det er dumt at tunnelen er nattestengt. I praksis har vi inntrykk av at det fungerer bra med åpningstider. Åpningstidene for tunnelen er godt skiltet i hver ende. De ser gjerne at det vurdere som åpningstiden kan utvides som en prøveordning. – Dersom tunnelen hadde vært åpen hele døgnet, er det nødvendig å sikre at hendelser på kvelds- og nattetid ikke hindrer fremkommeligheten i tunnelen. Da tenker vi både på opplevd trygghet og for eksempel glasskår i sykkelveien. Glasskår utgjør en fare for syklende. På nettsidene til Miljøløftet understrekes det at nattestengingen er gjennomført på grunn av sikkerhetshensyn. Det påpekes også at åpningstidene vil bli vurdert. Fylkeskommunen har ikke beregnet hvor mye det vil koste å utvide åpningstiden, men slår fast at det vil kreve betydelig mer vakthold. Seksjonsleder Frantzen sier de ikke har tatt stilling til om åpningstiden skal utvides, og understreker at det er et politisk spørsmål. Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) sier tunnelen er blitt en fantastisk mosjonsarena som de ønsker skal være mest mulig åpen og tilgjengelig. Samtidig påpeker han at innbyggerne er opptatt av sikkerheten nattetid. – Jeg ønsker å ha dialog med Bergen kommune om åpningstidene i fortsettelsen. Så tar vi det derfra.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Lørdag opplevde Israel sitt blodigste angrep noensinne. Hvorfor skjedde det? Og hva skjer nå? Lørdagens angrep er trolig det mest blodige i landets historie. Over 900 israelere skal så langt være drept. I tillegg meldes det at minst 100 personer er tatt til fange og ført inn i Gaza. Nå går det mot en israelske bakkeinvasjon, og dermed enda større tapstall på begge sider. Her er seks sentrale spørsmål og svar for å forstå det som skjer. – Palestinerne føler en enorm håpløshet overfor den 56 år lange israelske okkupasjonen. Denne følelsen finnes ikke bare i Gaza og på Vestbredden, men også i Øst-Jerusalem, sier Kjersti G. Berg. Hun er førsteamanuensis ved Norsk Lærerakademi og en av landets fremste eksperter på Israel-Palestina-konflikten. Hun mener at det var forventet at det ville være en konflikt på grunn av de uløste årsakene bak den. – Situasjonen i Gaza har vært svært spent. Det som har overrasket, er hvor alvorlig konflikten har eskalert, sier hun, og legger til: – Det var et nøye planlagt angrep. Hamas sier selv at det var en reaksjon på israelsk okkupasjonspolitikk og nevner da spesielt Haram Al-Sharif. Dette er den arabiske betegnelsen på området jødene benevner tempelhøyden. Her ligger Klippedomen og al-Aqsa-moskeen. Det er det tredje helligste sted innenfor Islam, etter Mekka og Medina. Jerusalem er en hellig by for både jøder, kristne og muslimer. Under seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel Øst-Jerusalem fra Jordan, inkludert Gamlebyen, og i 1980 annekterte Israel Øst-Jerusalem, stikk i strid med internasjonal rett. Israel hevder hele Jerusalem som sin hovedstad, men dette er omstridt, og nesten ingen land anerkjenner det som slik. Palestinerne har hevdet at Øst-Jerusalem skal være en del av deres fremtidige hovedstad. Jordan har i henhold til Oslo-avtalen det formelle overoppsynet med al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på Haram al-Sharif, og jøder har ikke lov til å be der. De siste årene, og særlig de siste månedene har imidlertid et kraftig økende antall jødiske tempeltaktivister fått komme opp på tempelhøyden, forteller Berg. Hun mener at spenning rund al-Aqsa moskeen må forstås i den politiske konteksten i Øst-Jerusalem, og at palestinerne i den delte byen opplever både diskriminering og press. – Det er i dag 230 000 israelske bosettere i Øst-Jerusalem, og de jobber kontinuerlig for å ta kontroll over viktige områder i Øst-Jerusalem. – De tar gisler for å ha et forhandlingskort med Israel. Det er flere tusen palestinere i israelske fengsler. Mange av dem er i administrativ forvaring. Det vil si at de er fengslet uten å ha gjort noe, men mistenkt for å ha planlagt noe, sier Berg. I 2006 ble den israelske soldaten Gilad Shalit tatt til fange av væpnede palestinere fra Gaza-stripen. Da han slapp løs fem år senere var det i bytte mot rundt 1000 palestinske fanger. Mandag meldte det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua at Qatar prøver å forhandle frem en rask avtale om utveksling av fanger mellom Israel og Hamas. Ifølge en Hamas-kilde foreslås det at kvinner holdt av Hamas slippes fri i bytte mot en frigivelse av kvinnelige palestinske fanger i israelske fengsler. Ifølge tallene fra Addameer, en organisasjon for fangerettigheter, sitter nesten 5200 palestinere i israelske fengsler, inkludert 33 kvinner. Blokaden i Gaza ble innført etter at Hamas vant valget i 2007. Dette er et virkemiddel som strengt regulerer hvilke varer og mennesker som får komme inn og ut. – For Gaza har konsekvensene vært enorme. Mellom 2008 og 2021 skal 800 palestinere ha dødd mens de ventet på utreisetillatelse for å få helsebehandling på sykehus utenfor Gaza. En har tall på at opp mot 80 prosent av befolkningen avhengig av humanitær bistand. Det er en enormt høy arbeidsledighet ogfattigdom, sier Berg. Hun sier at hensikten med blokaden var å få fjernet Hamas fra makten, noe som mislykkes fullstendig. – Det har vært en håndtering med enorme omkostninger. Og det har ikke gitt Israel fred eller sikkerhet. Sikkerhetskabinettet i Israel har erklært krig mot Gaza i henhold til paragraf 40 i grunnloven. Det medfører at Israel, inkludert dens sivile befolkning og infrastruktur, blir underlagt unntaksloven. Det gir den israelske hæren fullmakt til å handle i tråd med kravene som stilles i krigssituasjoner, noe som i praksis betyr at politisk godkjenning ikke er nødvendig for hvert militært tiltak. De tiltakene som følger etter en krigserklæring inkluderer generell mobilisering, begrensninger på mediepublisering, innkalling av reservestyrker, kriminalisering av unnlatelse av militærtjeneste, samt opprettholdelse av kommunikasjonslinjer med allierte i tilfelle behov for bistand. Benjamin Netanyahu er den lengstsittende statsministeren i Israels 75-årige historie. Han har fremstilt seg som den som kan sørge for sikkerheten i Israel. – Nå har den største etterretningstabben i israelsk historie skjedd på hans vakt. Han kommer til å få enormt med kritikk for dette, sier Berg. Hun varsler at palestinerne vil merke de tøffeste konsekvensene av det som har skjedd. – Selv om Hamas brøt gjennom gjerdet og noen timer hadde kontroll inne i Israel, så tror jeg det var en svært midlertidig seier.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I den historiske stuen til Nina og Edvard Grieg, får barn oppleve et levende teater av førjulsmagi. – En hest! En liten hest, utbryter Lyder Bjørnstad-Gjermundstad (to og et halvt år), mens han holder seg godt fast i salen på en brun liten ponni. Lyder er på førjulskos på Troldhaugen, hjemmet til Norges mest kjente komponist, Edvard Grieg (1843–1907). Ute blåser frostig vind, og besøkende er innhyllet i votter og luer. Men når BT sniker seg inn i komponistens hjem, er atmosfæren lun og varm – her er til og med nissen til stede. Stuen på Troldhaugen er autentisk fra den tiden da Nina og Edvard Grieg bodde her. Huset er bygget i 1885 og ligger vakkert til på en høyde ved Nordåsvatnet. Blant klunkestilmøbler, porselen og en gedigen lysekrone sitter barn på puter på gulvet med store øyne. I midten av forsamlingen forteller nissen (skuespiller Steinar Thoresen), eventyret om en fattig pike som går barbent gjennom byen for å selge svovelstikker. Nissen tar en kunstpause og deler øyeblikket da piken krøller seg sammen foran kakkelovnen for å varme føttene sine – barna i salen gjør det samme. Noen av foreldrene har våte øyne. På Griegs originale Steinway-flygel, en sølvbryllupsgave fra 1892, sitter pianist Frode Skag Storheim og akkompagnerer nissens eventyr med Griegs egen musikk. – Du blir andektig. Du er ekstra forsiktig når du legger fra deg notene på Griegs flygel, forteller Skag Storheim.

2oppdatere

– Nå trengs et tydelig politisk lederskap! Dette skriver fem klimatopper i et opprop til byrådet i Bergen. – Byrådet har ikke vist klimalederskap, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen. Han er daglig leder i Norsk klimastiftelse. Michelsen står sammen med fire andre klimatopper fra Bergen bak brevet til byrådet. Han sier bakgrunnen er summen av mye som har skjedd siden Bergen fikk nytt byråd i høst. – Byrådet kom skeivt ut fra begynnelsen av. De tok klima ut av byrådsnavnet, og fjernet kravet om arealnøytralitet, sier han. Han peker på at det samme byrådet nå vil legge ned Klimaetaten. – Dette gjør de uten en plan for hvordan kompetansen skal sikres vider i klimaarbeidet. I oppropet står det at «Som en ansvarlig by med ambisjoner for fremtiden må Bergen ta en klar posisjon i det grønne skiftet, og være robust i møte med følgene av varslede klimaendringer.» Tre punkter blir listet opp: – Lenge leve klimaetaten! Det litt byråkratisk slagordet gjallet utenfor rådhuset i Bergen torsdag i forkant av et møtet i Utvalg for miljø og byutvikling. En rekke organisasjoner var møtt frem for protestere mot nedleggelsen og kutt i kommunal støtte til miljøorganisasjonene. Det var Naturvernforbundet Hordaland som hadde mobilisert til demonstrasjonen. – Det har vært tungt å jobbe frivillig med klima og miljø de siste årene. Det blir ikke letter når vi nå mister støtten fra kommunen på rundt 100.000 kroner i året, sier Elin Håskjold. Hun er leder i Fremtiden i våre hender i Bergen. Lars-Henrik Paarup Michelsen peker på at både Bergen og Oslo er styrt av Høyre. – Byrådet i Bergen foreslår i årets reviderte budsjett å kutte klimabudsjettet med ti millioner kroner. Samtidig har byrådet i Oslo lagt frem et revidert budsjett der klimainnsatsen styrkes med 70 millioner, sier han. Han legger til at byer som Oslo, Stavanger og Trondheim nå har krav om arealnøytralitet mens Bergen fjerner dette. De som undertegner oppropet sammen med Michelsen er direktør Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven, Aksel Mjøs som er førsteamanuensis ved NHH og leder av regjeringens naturrisikoutvalg, Vigdis Vanvik som også er medlem av regjeringens naturrisikoutvalg og professor ved UIB og Øyvind Paasche som er avdelingsleder for klima i NORCE. Etter at oppropet ble kjent har stadig flere skrevet under. Torsdag ettermiddag hadde brevet fått over 450 underskrifter. Blant dem mange topper fra akademia og næringsliv: 21 professorer, 14 forskere, 5 førsteamanuenser, 6 biologer og 3 direktører. Lars-Henrik Paarup Michelsen sier at man aldri blir helt fornøyd med klimapolitikken. – Men vi har aldri opplevd at misnøyen har vært så stor og unison, sier han. Og brevet til byrådet avsluttes med følgende: «Vi vil advare politikerne i Bergen om å nedvurdere alvoret i klima- og naturkrisen.» Byråd for byutvikling, Christine Kahrs, svarer i en e-post på kritikken i oppropet: – Bergen kommune har et svært underskudd i år, hvor vi er nødt til å gjøre tøffe prioriteringer og velge det viktigste først. Vi må forplikte oss til de lovpålagte oppgavene i helse, skole og sosiale-tjenester, før vi kan prioritere midler utover kommunens budsjett, skriver hun om bakgrunnen for innstrammingen. Hun skriver videre at hun har et sterkt engasjement for klimaet. – Jeg vil fortsette å jobbe for at verdiskapningen går opp og utslippene går ned og i forum som Miljløftet, FutureBuild og Klimaråd Vestland. Byrådet er i gang med å finne de klima- og miljøtiltakene som virkelig monner, slik som for eksempel vårt omfattende ombrukshall-initiativ, skriver Kahrs.

2oppdatere

– Vi er utrolig skuffet, sier Arne Liljedahl Lynngård. Han er leder for samfunn og utvikling i Kirkens Bymisjon region vest. Lørdag omtalte BT at organisasjonen, som i mange år har hjulpet rusavhengige i Vågsbunnen, nå truer med å stoppe sin oppsøkende innsats i området helt. I budsjettet som det avgåtte byrådet la frem var det satt av 600.000 kroner til Kirkens Bymisjon og deres arbeid i Vågsbunnen. Dette er minst én million kroner for lite til at organisasjonen skal klare å gjennomføre sitt arbeid, ifølge Lynngård. Tirsdag legger det nye byrådet frem sitt forslag til budsjett. – I dag har vi hatt et møte med den nye byråden, og der kom det frem at vi ikke kommer til å få ytterligere midler, sier Arne Liljedahl Lynngård. Hver eneste dag hjelper et helse- og rusfaglig team fra Kirkens Bymisjon de rusavhengige i Vågsbunnen. I tillegg bistår Gatejuristen med gratis rettshjelp til mennesker som har eller har hatt rusproblemer. Så langt i år har Gatejuristen hjulpet 313 personer i Bergen. Lynngård sier at det de gjør egentlig er kommunens ansvar, og at de er utrolig skuffet over beskjeden. – Vi gir ikke helt opp ennå, og håper at bystyret kan finne midlene som trengs. Men hvis vi ikke får mer støtte så kan vi ikke fortsette arbeidet, sier han. Charlotte Spurkeland (H), byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, skriver i en e-post til BT at hun synes møtet med Kirkens Bymisjon tirsdag var et bra møte. – Hvorfor ønsker dere ikke å gi mer støtte? – Jeg ønsker et tett samarbeid med bymisjonen i Vågsbunnen. Forslaget til budsjett var allerede fastlagt før vi hadde møtet i dag, og bevilgningen til dette arbeidet følger Arbeiderpartiet sitt forslag til budsjett, skriver byråden i en e-post. Hun skriver at hun også er bekymret for situasjonen i Vågsbunnen, og at det ville være et tap hvis organisasjonen trekker seg ut. På spørsmål om kommunen har planer om å erstatte tilbudet hvis det forsvinner, svarer ikke byråden verken ja eller nei. – Jeg håper virkelig at bymisjonen opprettholder tilbudet sitt, og det var først i oppslaget i BT at jeg ble klar over at bymisjonen vurderer å trekke seg ut, skriver Charlotte Spurkeland. Videre skriver hun at hun skal legge frem en ny handlingsplan mot åpne russcener, og at samarbeidet med ideelle og frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon er helt avgjørende. Uten et tilsvarende tilbud frykter Lynngård at Bergen vil se flere overdosedødsfall og voldsepisoder i rusmiljøet. Siden 2019 har organisasjonen observert at antall personer som oppsøker Nedre Korskirkeallmenningen nesten har doblet seg. I løpet av fire timer har de telt i gjennomsnitt 60 ulike personer pr. dag. Miljøet har også hardnet til, det brukes sterkere stoffer og overdoser har blitt daglige hendelser, ifølge Lynngård. Han sier at han er spent på hva kommunen vil gjøre den dagen bymisjonen innstiller det oppsøkende og livreddende arbeidet. – Situasjonen i Vågsbunnen er en verkebyll i dag, og den åpne russcenen er under utvikling. Selv om vi har lagt ned flere av våre tilbud. – Dette kommer til å bli et enda større problem for bysamfunnet, legger han til.

1forklare_og_gi_bakgrunn

BT har fått flere hundre tilbakemeldinger på overgangsfelt i Bergen som er vanskelige å krysse. Byråd Christine Kahrs (H) vet ikke når eller hvordan grønntiden kan bedres for gående. – Jeg har god fart i bena, men den er litt kjapp den her, sier Christine Kahrs (H). Bergens ferske byutviklingsbyråd klarer knapt krysse gaten før lyset går fra grønt til rødt over Østre Murallmenningen. – Jeg synes sentrum er fantastisk, men overgangsfeltene er en utfordring, sier Kahrs. Sammen med familien Urhaug Brurås har BT testet grønttiden på tre overgangsfelt i Bergen sentrum. De klarte ikke å krysse veien i løpet av grønn mann ved flere fotgjengeroverganger. Pr. torsdag har BT fått inn 264 tilbakemeldinger på overgangsfelter som er vanskelige å krysse. Lyskrysset ved Østre Murallmenningen er byens verste, ifølge leserne. «Du må løpe, ellers går du halve overgangen på rødt», skriver en leser om krysset. «En voksen og oppegående person klarer så vidt å komme seg helskinnet over før lyset blir rødt og bilene begynner å kjøre. Hvordan skal det da gå med de som trenger mer tid?» skriver en annen. Mens feltet mellom Østre Murallmenningen og C. sundts gate har grønn mann i over 30 sekunder om gangen, måler BTs utsendte fem sekunder grønntid i krysset mellom Illums bolighus og butikken Aksdal i muren. – Jeg skjønner godt at dette er utfordrende for de med funksjonsnedsettelser, eldre og barnefamilier, sier Kahrs og understreker at Bergen skal være for alle. Byutviklingsbyråden forteller at hun selv hadde en søster i rullestol. – Jeg så hvor utfordrende det kunne være med fremkommelighet i bybildet. – Når vil grønntiden bli bedre i byens lyskryss? – Jeg klarer ikke svare på akkurat når det skal skje, men det er noe vi skal jobbe for. Vi må løfte denne saken sammen Statens vegvesen og fylkeskommunen. – Hvordan skal det løftes? – Der er jeg usikker. Vi skal se internt i byrådsavdelingen vår hvordan prosessen skal tas videre, sier Kahrs. – Trenger ikke være grønt hele veien over I sentrum er det Bergen kommune, Vestland fylkeskommune eller Statens vegvesen som har ansvar for driften av lyskryss. Lyskrysset i Østre Murallmenningen driftes av fylkeskommunen. Ifølge ingeniør Anders Lie-Nielsen i Vestland fylkeskommune er det flere faktorer som avgjør hvor lenge det er grønn mann i Bergen sentrum. – Effektiv trafikkavvikling setter de ytre rammene for grønntiden i lyskryssene. Samkjøring mellom kryssene, antall fotgjengere og avstand til neste kryss påvirker også hvor lenge det er grønn mann, sier Lie-Nielsen. Han understreker at grønntiden indikerer når du kan starte å krysse veien. – Det trenger ikke være grønt hele veien over. Lyskryss har i tillegg til grønntiden for fotgjengere en sikkerhetstid før biltrafikken får kjøre, slik at du trygt kommer deg over veien, sier Lie-Nielsen. – Vi ønsker å sikre tryggheten til fotgjengere og gi dem den grønntiden de kan få. Bergen skal være en god by å gå i, sier han. – Staten har vært mest opptatt av trafikkflyt – Vi applauder at grønne passeringer i lyskryss blir løftet frem, sier Thor Haakon Bakke, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i bystyret. Han er godt kjent med krysset ved Østre Murallmenningen. – Det er et travelt lyskryss og du må være veldig rask på labben der. Jeg håper likevel at vi får en gjennomgående endring med lenger grønntid i alle lyskryss, sier Bakke, som selv var byutviklingsbyråd frem til 2022. Bakke mener staten og fylkeskommunen tidligere har vært mer opptatt av trafikkflyt, enn fotgjengere. – Vi håper det kan bli endring nå, avslutter han.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Marius Bjering Dirdal ved Gades Institutt frykter nedstengning i sommer. – Det er verre enn noensinne. Det sier Marius Bjering Dirdal. Han er obduksjonstekniker på Gades Institutt i Bergen og har arbeidet der i nesten ni år. Han har over 3000 obduksjoner bak seg. BT har flere ganger skrevet om bemanningskrisen på Gades og rettsmedisinere som frykter for rettssikkerheten. I straffesaker er blant annet rettsmedisinere med på å avdekke om dødsfall kan skyldes en kriminell handling. Dirdal er redd for at Gades må stenge ned i sommer. Det er en av grunnene til at han utsetter ferien til høsten. – Jeg føler på et ansvar, at jeg må gjøre mitt for at det skal gå sånn noenlunde greit. Det er en uakseptabel situasjon både for oss som arbeider her, for de pårørende og for politiet, sier Dirdal. Han forteller at han har blitt ringt opp og skjelt ut av pårørende fordi obduksjoner av deres kjære drar ut i tid. – Jeg forstår fortvilelsen og reagerer sterkt på at ikke det gjøres noe for å endre på situasjonen. I juli er det en rettsmedisiner på jobb. Det er Peer Lilleng. Tilbake i februar slo han alarm om bemanningssituasjonen. Den forblir uendret. – For noen år siden var vi to rettsmedisinere i full stilling og to LIS-leger i halv stilling hver. Nå er det kun jeg som er fast. Det er håpløst. Pårørende skal ikke oppleve at deres nære ligger på kjøl fordi det hoper seg opp, sier Lilleng. – Og for rettssikkerheten er det alarmerende, legger han til. Lilleng tar tre uker ferie i august. Da stepper veteranen Inge Morild inn. 73-åringen skal arbeide første uke i august. De to neste ukene er han «tilgjengelig». – Hvis det er krise, kan jeg ringes, sier den pensjonerte rettsmedisineren. Morild sier han er kjent med at Dirdal får «trøkken» fra pårørende som ringer og uttrykker sin frustrasjonen over at obduksjoner drar ut. – Jeg kjenner på dårlig samvittighet og synes synd på ham, sier Morild. Politiet har ikke til nå i juli opplevd særlige utfordringer som følge av situasjonen ved Gades, ifølge stedfortredende påtaleleder Sidsel Isachsen i vest politidistrikt. Dirdal vil selv kontakte Morild om det skulle bli behov. Den telefonen tar han kun om det oppstår alvorlige saker. – De mindre alvorlige sakene vil uansett måtte vente frem til ferien er over. I ukene etter ferien har vi ikke mulighet for oppbemanning, da må vi ta igjen det som ikke er gjort, sier Dirdal. Christian Vedeler er instituttleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), som har ansvaret for rettsmedisin ved Gades. Han er for tiden på ferie. BT har ikke lykkes i å nå ham. Dekan Per Bakke for medisinsk institutt ved UiB sier de ikke har anledning til å kommentere saken nå. I april opplyste Vedeler at det pågår forhandlinger om virksomhetsoverdragelse av rettsmedisin til Helse Bergen. Ifølge ham er det naturlig at rettsmedisin ligger under Helse Bergens avdeling for patologi, slik tilfellet er ellers i Norge. I et brev fra Helse Bergen gikk det frem at de vil øke fra 2,45 til nesten 9 årsverk på Gades Institutt. Men de forhandlingene er enda ikke kommet i mål, ifølge Gunnar Mellgren. Han er direktør ved Laboratorieklinikken på Haukeland universitetssjukehus (HUS). – Det er fortsatt pågående dialog mellom Haukeland og UiB om rettsmedisin. Utover det har jeg ingen kommentar, skriver Mellgren i en mail.

2oppdatere

Etter at den første alarmen ble avblåst, fortsatte Kystvakten mot båten fra Færøyene. Fem ble berget mens én person omkom etter at båten de seilte fra Færøyene mot Norge ble rammet av uvær tirsdag kveld. Det var kystvaktskipet KV «Bergen» som fant den savnede båten i morgentimene onsdag. Etter å ha vært i området gjennom natten, var det først da det lysnet at de hadde mulighet til å gjøre et organisert søk, sier flaggmester Lars Lilleng, vaktsjef i Kystvakten på deres hovedbase på Sortland. Han sier det var krevende forhold med lavt skydekke og kraftig vind i området. – Men da dagslyset kom, fant de båten relativt raskt, sier han. En times tid etter at båten var lokalisert, satte de ut sin egen bordingsbåt og tok seg bort til havaristen. Der fant de den savnede kvinnen, forteller Lilleng. – Det ble klart at personen fortsatt var knyttet til fartøyet, sier han ved 10-tiden onsdag formiddag. Det er imidlertid noe uklarhet i hvor kvinnen ble funnet. Klokken 09.39 onsdag skrev Vest politidistrikt at Kystvakten lokaliserte båten og at den saknede kvinnen ble funnet noen hundre meter unna havaristen. Innsatsleder i politiet i Sunnfjord, politioverbetjent Øystein Russenes, sier de også, innledningsvis, fikk opplysninger om at kvinnen var festet. – Så var det litt frem og tilbake. Men det siste politiet fikk fra Kystvakten i dag tidlig, var at hun ble funnet noen hundre meter unna, sier Russenes til BT rundt klokken 12.00. Politimannen sier dette er noe de gjennom etterforskningen vil jobbe med å få verifisert. Etter funnet ble kvinnen fraktet tilbake til kystvaktskipet og tatt om bord. – Det er dialog nå med politiet om hvor de ønsker at KV «Bergen» skal seile for å overføre omkomne til mottaksapparatet, sier Lilleng. Dette har han fortsatt ikke fått klarhet i. Han vet heller ikke om de har fått selve båten om bord. For Kystvakten startet oppdraget da den første nødmeldingen ble sendt ut tirsdag kveld. Mens KV «Bergen» lå to timers seilas sør for posisjonen nødsignalet ble sendt ut fra, var KV «Heimdal» to timer lenger nord. Begge satte kursen mot punktet. En stund etter at nødsignalet gikk, var Hovedredningssentralen (HRS) fremme med et helikopter hos båten. De konkluderte med at de ikke var i nød, og returnerte. Men kystvaktskipene fortsatte. – Det var etter anmodning fra HRS, sier Lilleng. Ofte gjør Kystvakten det uansett, forteller han. – Vi avslutter aldri en slik type oppdrag før vi er helt sikre på at ting er i orden. KV «Bergen» var først fremme på stedet hvor nødmeldingen ble sendt fra ved 23-tiden tirsdag kveld. Da var fem overlevende hentet opp fra sjøen, mens en person var savnet. Kystvaktskipet KV «Bergen» søkte i området natt til onsdag, men fant altså ikke robåten før ved sekstiden onsdag morgen. – Det var mange ressurser i området og været har vært utfordrende, med mørkt og lavt skydekke og sterk vind i området. Det gjør det ikke enkelt å søke etter en slik farkost, sier Lilleng. Ved 15-tiden onsdag var KV «Bergen» utenfor på vei til Måløy med robåten på slep og den omkomne kvinnen om bord. KV «Heimdal» snudde tirsdag kveld nord for Måløy og returnerte til Ålesund, viser sporingsdata. – Været var av den art at de ikke kunne få gjort så mye i natt.

2oppdatere

– Det oppleves fullstendig unødvendig å måtte tvinges gjennom dette «sirkuset», skriver advokaten til elveeierlaget. Nå trekker de klagen. Statsforvalteren i Rogaland har nå kommet med sin endelige vurdering av saken. Liv Signe Navarsete var inhabil da hun omgjorde et avslag på en ordning kalt stamfiske i Lærdalselvi. Saken fikk stor oppmerksomhet da superstjernen David Beckham kunne dra på laksefiske i elven noen uker senere på grunn av denne spesialtillatelsen. Nå opphever Statsforvalteren i Rogaland tillatelsen gitt av Navarsete, slik de varslet at de ville gjøre. «Vedtaket må anses som ugyldig, skriver de i det ferske vedtaket. Dermed er det forbudt å fiske etter laks i Lærdalselvi. Den berømte elven i Sogn, kjent som «dronninga blant lakseelver», har vært et yndet fiskested for både Kong Harald og andre berømtheter i årevis. De siste årene har elven imidlertid vært stengt for ordinært laksefiske. Likevel fikk Bechkam svingt fluestangen i Lærdal etter at Navarsete i hui og hast trakk et avslag tilbake og ga elveeierne lov til å drive med stamfiske likevel. Stamfiske betyr at et fåtall laks hentes ut av elven og brukes til kunstig formering et annet sted. Som BT tidligere har skrevet kom det interne protester på at vedtaket ble gjort om. En uke etter at Navarsete hadde bestemt seg, skrev hennes nestkommanderende Gunnar O. Hæreid at det måtte bli oppnevnt en settestatsforvalter. Han viste til at Navarsete hadde vært inhabil i saken, og mannens eierinteresse i elven ble trukket frem. Nå har Statsforvalteren i Rogaland vurdert at Navarsetes beslutning ikke kunne bli stående: «Det vises til at Navarsete selv har signert på tillatelsen. Hennes tilknytning til saken via sin mann, trekker også i retning av at man ikke kan se bort fra at denne tilknytningen kan ha innvirket på vedtakets innhold», skriver de i vedtaket. Vedtaket til statsforvalteren kommer dagen etter at advokat Rune Svoren, på vegne av elveeierlaget, trakk tilbake deres klage i saken. I brevet presiserer advokaten at Lærdal elveeigarlag sitt syn på saken er uendret, men at de ikke lenger har behov for videre behandling av saken. Årets stamfiske skulle nemlig foregå over to perioder: Først 17. til 21. juni, deretter fra 24. til 27. juni. David Beckham har, som kjent, for lengst forlatt Lærdalselvi. Advokaten skriver videre at Lærdal elveeierlag etter hvert vil sende inn en ny søknad om innsamling av stamfisk. I brevet etterlyser advokaten mer åpenhet om hvorfor statsforvalteren avslo søknaden på årets stamfiske. I begrunnelsen står det at statsforvalteren i Vestland ville vente på en forskningsrapport fra Lærdalselvi før de tok stilling til stamfiske. Den er nå offentlig. – Det oppleves, for et elveeigarlag med begrensede ressurser, som fullstendig unødvendig å måtte tvinges gjennom dette «sirkuset» for å få tillatelse til, på vanlig måte, å forberede en fiskeutsetting som alle vet skal gjennomføres, skriver advokat Rune Svoren i brevet til statsforvalteren. Statsforvalteren i Rogaland har tidligere varslet at et eventuelt pågående fiske etter stamlaks måtte opphøre umiddelbart. Ifølge et brev fra advokaten til Lærdal Elveeigarlag er det så langt fanget elleve laks i stamfisket. To av laksene er levert til Villakssenteret og de øvrige ni er tatt vare på i elveeierlagets anlegg. Opphevelsen av Navarsetes vedtak fører også til at Lærdal Elveeigarlag og Nasjonalt Villakssenter ikke lenger har tillatelse til å oppbevare fisken. – Vi er bekymret for at lang lagring øker risiko for sopp, sykdom, forskjøvet modning og tap av gytefisk (...). Vi forbeholder oss muligheten til å eventuelt kreve denne satt ut i elven igjen på et senere tidspunkt, skriver Statsforvalteren i Rogaland i vedtaket.

2oppdatere

Ny usikkerhet rundt Bybanen. Slik svarer fylkesdirektøren. Mandagens valg har aktualisert muligheten for en omkamp om bybanetraseen i sentrum. Spesielt Bergenslisten gjorde et overraskende godt valg. Med fire mandater er de større enn både KrF og Venstre. Det betyr at Høyre trenger hjelp fra flere partier som har vært ganske militante i sin motstand mot bybane over Bryggen. Advarer mot konsekvensene Fylkesdirektør Rune Haugsdal i Vestland fylkeskommune advarte på det sterkeste mot tunnel da spørsmålet var oppe til behandling høsten 2021. Han sier han ikke vil legge seg opp i politiske forhandlinger i Bergen, men: – En reguleringsplan er vedtatt. En ny trasé vil kreve ny reguleringsplan, sier Haugsdal. Det vil forsinke en utbygging. – De valgene Bergen kommune tar nå knyttet til Bybanen, vil få stor betydning for Vestland fylkeskommune sitt videre arbeid med traseen til Åsane, svarer fylkesdirektøren. – Er det muligheter for å legge prosessen med dagens bybanetrasé i bero i påvente av en ny tunnelutredning? – Vi har en stor organisasjon som sitter klar til å arbeide videre. Endrer man fremdriften, vil det få stor betydning for oss, sier Haugsdal. Inngikk milliardkontrakt Under den store bybanediskusjon for snart to år siden ble det advart mot at tunnel ville være mer kostbart, dyrere å drifte og føre til utsatt byggestart. Blant annet ble det uttalt at ved valg av tunnel ville Bybanen tidligst kunne stå ferdig i 2034 eller 2035, mot 2031 for en dagløsning. I forrige måned hevdet fylkeskommunen at Bybanen til Åsane tidligst kan stå ferdig i 2033. Dette forutsetter imidlertid byggestart allerede i 2025. – Målet er at Bybanen blir prioritert i Nasjonal Transportplan sommeren 2024, og at vi får bevilgninger i 2025. Da er vi klar til oppstart i 2025, sier Haugsdal. – Hvor mange års forsinkelser vil en få hvis en må gjøre en ny tunnelutredning? – Det kan jeg ikke svare på. Vi har brukt noen år på å finne en god løsning der traseen er planlagt nå. Vi vil også måtte bruke en del tid for å finne en ny løsning, sier fylkesdirektøren. Bybanen Utbygging signerte i sommer en avtale på prosjektering av Bybanen til Åsane med COWI, Rambøll og Asplan Viak. Avtalen har en kontraktsverdi på rundt 1,1 milliarder kroner. – Hva vil en endring bety økonomisk i forhold til inngåtte kontrakter? – Det håndterer vi. Vi er forberedt på alle eventualiteter i inngåtte avtaler, sier Haugsdal. Uklart bilde Akkurat nå er det uklart om byrådsforhandlingene vil ende med en enighet om tunnel i sentrum. Det vi vet nå er at: Bergens trolig neste byrådsleder Christine Meyer garanterte i valgkampen at det ikke blir noen omkamp på Bybanen hvis hun får makten. På valgkvelden åpnet hun for at denne garantien ikke var en garanti.

2oppdatere

Årets første hjemmekamp ble en kveld å glemme for Brann. BRANN-FREDRIKSTAD 0–2 Alt lå til rette for en festkveld på et fullsatt Stadion søndag kveld. Men Brann leverte alt annet enn festforestilling på den nye gressmatten. – Det skal ikke være mulig, sier Anders Pamer. Optimismen var stor etter 4–2-seieren over Tromsø i serieåpningen. Mot Fredrikstad fikk Brann en leksjon i kynisk fotball. Mens Brann knapt skapte sjanser, tok Fredrikstad vare på de få sjansene de skapte. – Vi er ikke tilstede i de avgjørende situasjonene. Vi må tilbake til den ærgjerrigheten vi hadde i høst, sier Huseklepp som peker på at duell- og forsvarsspillet var for svakt. Dermed gikk Brann på sitt første tap på hjemmebane siden juli i fjor. Da tapte de 0–2 mot Viking. Brann slet mot et kynisk og lavtliggende FFK-lag. De rødkledde hadde mest ball, men slet med å skape de store sjansene. Få minutter før pause tok bortelagets Mai Traore seg rundt på venstresiden og fant en umarkert Stian Stray Molde i feltet. Dermed sto det 1–0 til Fredrikstad. – Fryktelig svakt at det står to umarkerte Fredrikstad-spillere i boksen, sier Renate Blindheims om Branns forsvarsspill. – Det er ikke særlig patent forsvarsspill, sier Anders Pamer. Man har blitt vant med å se Brann bryte ned sine motstandere. Det lyktes de ikke med i første omgang mot Fredrikstad. De hadde mest ball, men skapte knapt noen ting. Bortelaget var disiplinerte og oppofrende, samtidig som de som regel hadde alle elleve spillere mellom ballen og målet. Det nærmeste Brann kom i første omgang, var Sivert Heltne Nilsens avslutning fra 16 meter. Den gikk like utenfor. – Brann har ingen grunn til å være fornøyd med noe som helst denne omgangen, sier Pamer. Gjestene frustrerte både Store Stå og Brann-spillerne med uthaling av tid gjennom hele kampen. Det førte til høylytt buing fra Stadion. Nesten hver gang ballen gikk ut av spill i andre omgang, så satte en Fredrikstad-spiller seg ned med skade. Spesielt da keeper Jonathan Fischer fikk behandling på banen så eksploderte det på tribunen. Philip Aukland var den eneste som fikk gult kort for å drøye tid. – Fredrikstad har begått et studium i bortekampperfeksjon. De har stått imot presset fra 17.000–18.000 mennesker med fiendtlige holdninger til dem. De har funnet glede i å irritere og plage Brann på alle mulige måter. Det er terningkast seks den håndteringen deres, kommenterte Anders Pamer i Ballsparks livepodkast. Det ble lagt til hele 13 minutter tilleggstid. Brann startet friskt i andre omgang. Så slo gjestene til igjen. Fredrikstads første mål kom som et resultat av svakt forsvarsspill. Halvveis ut i andre omgang skjedde det igjen. Et lavt frispark på første stolpe fant Stian Stray Molde som satte sitt andre for kampen. Dermed lå Brann under 0–2. – Her er det noen som ikke gjør jobben sin, sier Pamer. Lagets tolvte mann var Branns beste mot Fredrikstad. I fjorårets eliteserie var Brann laget med desidert høyest gjennomsnittlig tilskuertall. Entusiasmen rundt Hornelands lag ser ikke ut til å være svekket i 2024. På årets første hjemmekamp var det fullt hus og rødt så langt øyet kunne se. Tusenvis av Brann-supportere var samlet og sang i timevis i Marinehallen før kampen. Det var imidlertid lite som tydet på at de hadde sunget seg tomme før kampstart. Særlig da bortelaget tok seg god tid for å sette opp dødballer, lot bergenspublikummet høre fra seg.

2oppdatere

Nattklubben No Mad har en samlet gjeld på 8,9 millioner kroner. Det viser konkurskjennelsen. Styret i Gor AS, som har driftet No Mad siden oktober 2022, har begjært selskapets bo tatt under rettens behandling som konkursbo. Den direkte årsaken er at skjenkebevillingen ble inndratt i romjulen, som BA skrev først, fordi nattklubbens lokaler i andre etasje er regulert som forsamlingslokale, noe BT kunne avsløre allerede i 2018. 20 ansette ble permittert. Espen Risti er styreleder i Gor AS og selskapets største eier. Styret har i oppbudsbegjæringen til Hordaland tingrett opplyst at den samlede gjelden er cirka 8,9 millioner kroner og at selskapets samlede aktiva er cirka 7,4 millioner kroner. Skiftesamlingen blir 14. mars. Jorunn Kristin Moltu Jacobsen hos Harris Advokatfirma AS er bostyrer. Hun har ennå ikke fått satt seg skikkelig inn i saken. – Men boet ser hittil oversiktlig ut, skriver hun i en e-post. Bostyreren tar sikte på å få gjennomført en registreringsforretning og et møte med ledelsen så snart som mulig. Dernest vil det etter alt å dømme bli igangsatt realisasjon av aktiva. – Jeg ser at det er pant i både driftstilbehøret og varelageret, men jeg har pr. nå ikke klarhet i den underliggende gjelden og vet dermed ikke hvorvidt det er en nettoverdi i eiendelene, skriver Jacobsen. Hun vil også sørge for at ansatte snarlig blir informert om konkursen og hvilke rettigheter de har, blant annet i forhold til den statlige lønnsgarantiordningen. BT har vært i kontakt med Espen Risti. – Dette er en forferdelig trist dag, særlig for de ansatte, er alt han vil si på nåværende tidspunkt.

2oppdatere

Flere tusen kan være rammet. Økokrim ber folk som var i Bergen og Oslo fra 17. august til 8. september om å være på vakt. – Dersom de har fått tekstmeldinger fra DNB, DHL eller Bank Norwegian, og har gitt fra seg kortinformasjon, er det viktig at de sperrer kortene sine. Det sier førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim. Startet som spionasjesak Saken startet hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST). 8. september ble en 25 år gammel utenlandsk student fra Malaysia pågrepet i Oslo. Studenten ble fanget opp av overvåkingskameraer mens han kjørte rundt Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet og regjeringskvartalet. Han ble siktet for spionasje og varetektsfengslet. I løpet av varetektsperioden ble han mistenkt for forsøk på en mengde grove bedragerier. Han skal ha kjørt rundt i en bil i Bergen og Oslo og sendt ut tekstmeldinger med lenke til en falsk nettside. Imsi-fanger I Bergen oppholdt han seg stort sett i sentrum, ifølge Økokrims kart. I bilen var en Imsi-fanger. Meldingene ble sendt til telefonene som var i nærheten av hans sporingsutstyr, ifølge Økokrim. En Imsi-fanger er en falsk basestasjon som brukes til å avlytte mobilkommunikasjon. Det skjer ved å bryte inn i kommunikasjonen mellom mobilterminalen og basestasjonen, ifølge Store norske leksikon. Tekstmeldingene som er sendt ut er tilsynelatende fra enten DHL, Bank Norwegian eller DNB, ifølge Økokrim. Sjekk om du er rammet Berørte kan ha fått beskjed om at bankkortet var sperret eller at pakken stanset. Lenken som ble sendt ut gikk til en falsk nettside der man ble bedt om å oppgi kortnummer. Økokrim ber deg sperre kortet ditt hvis du Flere tusen kan være rammet – Selv om kortene ikke har blitt tappet til nå, ser vi at det sitter bakmenn i utlandet og begår bedragerier selv om en person er varetektsfengslet, sier førstestatsadvokat Marianne Bender. – Hvor mange er rammet? – Det er altfor tidlig å si, men det kan dreie seg om flere tusen nordmenn. – Hvor store ressurser bruker dere på saken? – Vi har satt tilstrekkelige ressurser på denne saken, og regner med at etterforskningen skal gå raskt. – Samarbeider dere med utenlandsk politi? – Det kan vi ikke kommentere av hensyn til etterforskningen, svarer Bender. Hun opplyser at de samarbeider tett med DNB, men Økokrim understreker at andre enn DNBs kunder kan være rammet. Advokat Aase Karine Sigmond forsvarer den siktede 25-åringen. Han erkjenner straffskyld for forsøk på grovt bedrageri. – Han har visst hva han gjorde og har samarbeidet med politiet, sier hun til BT. Hun vet ikke hvor lenge og når han var i Bergen. Sebastian Takle er leder for DNBs Financial Cyber Crime center. Han forteller at de anmeldte saken til Økokrim i slutten av september. – Når vi ser hva de kriminelle er i stand til, er dette på et høyere nivå enn vi har sett tidligere, sier han. Han forteller at banken ofte opplever svindel hvor folk får tekstmeldinger fra bedragere. Teknologien som er brukt her, er imidlertid noe banken ikke har sett tidligere. – Det fremstår for oss som en helt ny måte å gjøre det på. Men slike phishing-saker er også et stort problem utenom denne saken, sier han. Fordi banken oppfatter dette som en ny metode, har de satt av store ressurser til å jobbe med saken. – Saken har ekstremt høy prioritet hos oss.

2oppdatere

19 av fastlegene i Bergen har en skattbar inntekt på over tre millioner. Her er topplisten. Tre av fire fastleger i Bergen har vurdert å slutte. Kommunen sliter med å rekruttere nye. I øyeblikket er det 15 ledige hjemler. Kommunen kunne lokket med god betaling. For dette sier skattetallene: 19 av byens 260 fastleger hadde i fjor en skattbar inntekt på over tre millioner. – Jobber åtte til åtte Øverst troner Olav Ervik (68) med en inntekt på 5,1 millioner. Han er fastlege i Eidsvåg. Ervik nærmer seg pensjonsalder, men jobber lange dager fortsatt. – Jeg starter på jobb åtte om morgenen og er sjelden hjemme før klokken åtte om kvelden, sier han. Helgearbeid kommer i tillegg. Pasientlisten prøver han å krympe. Ifølge en oversikt fra Helfo har Ervik 1831 innbyggere på listen. Ervik sier han har redusert til maks 1400. – Det gjør jeg for at det skal bli mulig for unge leger å overta den en dag. Unge leger med familie kan ikke jobbe så mye som jeg gjør, sier han. Snittlønn 1,7 millioner Nummer to er den langt yngre Lars Namtvedt Sylta (35) som er fastlege for 1500 i Sandviken og har en skattbar inntekt på 4,0. Nummer tre er veteranen Roger Borge (61) som jobber på Kokstad der han tar seg av 1750 pasienter. Skattbar inntekt var 3,7 millioner i fjor. I gjennomsnitt har fastlegene i Bergen en skattbar inntekt på 1,7 millioner. Gjennomsnittlig listelengde er 1152 personer. Merethe Brattetaule er fastlegesjef i Bergen kommune. Som leder av enhet for allmennmedisin har hun ansvar for å rekruttere fastleger. Brattetaule er klar over at noen fastleger har solid inntekt. Hun er også klar på at det krever stor innsats. – Arbeidsmengden som kreves for å tjene godt er stor. De som gjør det, er gjerne erfarne fastleger som kjenner pasientene sine, sier Brattetaule. – Unge leger ønsker en vanlig arbeidsuke, legger hun til. En rapport fra 2018 viser at fastlegene arbeider i gjennomsnitt 55,6 timer i uken. – Har mye ansvar Får dere ofte spørsmål om inntektsmuligheter når dere utlyser ledige hjemler? – Nei, det er faktisk ikke så mange som spør hva de kan tjene. Som selvstendig næringsdrivende er fastlegene ansvarlige for sin egen inntekt og det vet de unge, sier Brattetaule. Lina Welle-Nilsen er tillitsvalgt for fastlegene. Hun minner om at deler av inntekten til dem med høyest lønn kan komme andre steder fra, for eksempel legevakter, veilederoppgaver og investeringer. – At leger er en gruppe med høy inntekt er vel kjent. Vi har samtidig mye ansvar og jobber mye. Herunder natt, helg og ferier, skriver hun i en e-post. For fastlegene er arbeidsmengde et større problem enn lønn, påpeker Welle-Nilsen. – Jeg kan imidlertid garantere at høy lønn ikke kommer av seg selv i vårt yrke. Olav Ervik trives med jobben sin, ellers hadde han ikke kunne jobbet så mye, understreker han. – Hvis du jobber mye for å tjene mye, blir du utslitt. Hvis du jobber mye fordi du trives, blir inntekten deretter, uten at inntekten er viktig. – Du er fylt 68 år. Har du bestemt deg for når du skal bli pensjonist? – Det avhenger av hvor lenge min kone vil være i arbeid. Jeg kan ikke sitte hjemme og tvinne tomler. Ifølge Ervik jobber hans kone minst like mye som han gjør. – Men vi er flinke til å koble av og reise vekk iblant. Vi jobber ikke bestandig, sier og ler.

2oppdatere

Varsler full gjennomgang av tilbudet til bostedsløse i Bergen. En mann i 30-årene ble funnet død utenfor et bolighus på Melkeplassen tirsdag kveld. En annen, jevnaldrende mann ble pågrepet på stedet. Torsdag ble han varetektsfengslet i fire uker. Mannen nekter straffskyld. Boligen er en av flere som kommunen benytter seg av for å huse bostedsløse midlertidig via Nav. Sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) sier at drapet er rystende. Om tilbudet generelt for bostedsløse, sier hun at det har vært altfor lite kontroll og oppfølging av kommunens tilbud. Hun sier at kommunen holder på med en full gjennomgang. – Dette var en av de første sakene som lå på bordet hos meg da jeg tiltrådte i høst, og vi tar saken på alvor, sier hun. Det er kommunens plikt å stille med et tilbud hvis noen ikke har et sted å sove for natten, men kapasiteten ved de kommunale midlertidige tilbudene er ikke tilstrekkelig. Derfor benytter de seg også av private utleiere. I fjor høst var Statsforvalteren på befaring på adressen hvor drapet skjedde, forteller Øystein Breirem Jacobsen, seksjonsleder hos Statsforvalteren. Tilsynet avdekket at Bergen kommune bryter plikten til å finne et forsvarlig midlertidig botilbud for alle som behov for det. Vurderingen baserer seg blant annet på forholdene ved det aktuelle botilbudet. – I deler av bygget hadde ikke de som leide egen inngang, tilgang på eget bad eller oppholdsrom. Det var utformet som en vanlig bolig hvor man deler fellesarealer, sier Jacobsen hos Statsforvalteren. – Slike botilbud er utrygge og forbundet med høy risiko når det heller ikke er fast personale eller noen som har kontinuerlig oppsyn med boligen, legger han til. BA omtalte saken først. BT har vært i kontakt med en nabo som beskriver området som stille og fredelig. Men i akkurat huset hvor drapet skal ha skjedd har det vært mye trøbbel, ifølge naboen. En annen nabo forteller at hun flere ganger har sett politiutrykning til huset. Ifølge politiet har de ingen informasjon om vold eller trusler relatert til siktede eller den avdøde knyttet til denne adressen. Jacobsen understreker at det er kommunen som har ansvaret for at botilbudene de benytter er forsvarlige. Det er kommunens plikt å sørge for at kvaliteten på det midlertidige tilbudet er godt nok og at det er trygt for de som skal bo der. BT har vært i kontakt med eieren av huset hvor drapet skal ha skjedd. Han skriver i en SMS at det er uforsvarlig når kommunen sender beboere som tilbudet ikke er rigget for. – Det er en katastrofe for byen at så mange tilbud er lagt ned uten at noe nytt er rigget i stedet. Her har man nærmest ofret de svakeste på politisk ideologi, skriver han. Har brutt loven Han stiller spørsmål ved hva byen gjør for de mange bostedsløse, og etterlyser en saklig og trygg dialog med folk som kan og forstår utfordringen. – Det er helt nødvendig for å komme videre i saken, mener han. Kommunen har også brutt loven fordi de ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet. I noen tilfeller klarer ikke kommunen å fremskaffe et botilbud og har da heller gitt et pengebeløp i håp om at det skal avhjelpe situasjonen, ifølge Jacobsen hos Statsforvalteren. – Loven blir brutt hver gang de gir noen penger i stedet for tak over hodet, sier han. Bergen kommune har frist til 19. januar med å komme med en utarbeidet plan for hvordan de skal rette opp i lovbruddene. I november foretok kommunen en kartlegging av bostedsløse for 2023, og tellingen viser 428. Kommunen har ifølge tilsynsrapporten oppgitt at de i dag har 87 plasser for personer som trenger et midlertidig botilbud. En hasteanskaffelse av 20 nye plasser vil snart lette litt på trykket på kort sikt, forteller Spurkeland. Pr. nå er ikke disse plassene i orden, men byråden sier at hun håper på en snarlig løsning. – Man må ha en mye tettere oppfølging av privat utleie og kommunens tilbud enn man har hatt til nå, sier sosialbyråd Spurkeland.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Når normer oppløses og nytelse opphøyes, røpes et skremmende lavt syn på selve kroppen. Fra hippienes mantra «make love – not war», til russebusser på Jæren med pornodesign, har Vesten gjennomgått en heftig og hurtig omveltning av verdier i møte med kropp, sex og relasjoner – derav navnet Den seksuelle revolusjon. Juni måned nærmer seg, av stadig flere kjent som Pridemåneden, og fremstår som revolusjonens triumftog i den vestlige stratosfære. Tidligere generasjoners moralske fengsel er forbi – frigjøringen har seiret! Men vent litt ... Er dette virkelig frigjøring? Før jeg beveger meg videre i denne teksten må det sies at min tilnærming er på et samfunnsplan. Her har de nye verdiene gjort «rent bord» og sitter med den kulturelle makten. Men på det personlige plan erfarer fremdeles mange mennesker mye smertefullt og vanskelig i møte med egen kropp og seksualitet. For dem har jeg den dypeste medfølelse! Denne teksten er ikke ment å legge stein til en allerede tung bør – men i tråd med den kristne troen forhåpentligvis vise vei til en bedre historie, som i dypeste forstand er virkelig frigjørende. Der er «katten ute av sekken»: Jeg er en kristen. Men som en kristen har jeg forsonet meg med at vi ikke lenger er en kulturell majoritet. Den kristne moral forbindes i populærkulturen med den regressive gårsdagen, heldigvis er den progressive morgendagen ankommet. Den kristne seksualetikk får dermed ofte lite flatterende betegnelser som «mørkemann», «livsfornektende», «gammeldags» – ja, rett frem undertrykkende. Jeg vil påstå at kristen moral og kroppssyn er et bedre budskap til mennesker enn hva vår samtid står for. For i en tid som tilsynelatende feirer og fristiller vår kropp, der normer er oppløst og nytelse er opphøyd, røpes et skremmende lavt syn på selve kroppen. Vår indre identitet, impulser og orientering får ordet, mens kroppen selv får munnkurv. Kroppen blir amoralsk masse, som har det med å følge våre følelser, uavhengig av dens åpenbare funksjon. Dette kommer tydelig til syne i noen av revolusjonens «seire»: Hook-up kultur – «har du lyst har du lov, så lenge den andre samtykker». Kroppens sex blir redusert til en fysisk aktivitet, uten dypere mening. Problemet er at forskning blant annet viser at ved samleie blir hormonene oksytocin og vasopressin forløst, som skaper en kjemisk tilknytning til den andre. Blant annet derfor er det annerledes å møte en tidligere «one-night stand» på foreldremøte 15 år senere, enn de andre personene i rommet. Homofili – «love is love». Selvsagt finnes det nære og varme homofile forhold. Selv i disse forholdene er det følelsene og ikke kroppen som vinner kampen. Alle menneskekroppens organer fungerer selvstendig, foruten våre kjønnsorganer. En mann og en kvinne må komme sammen for at kroppens funksjon skal fullbyrdes – bare dette føder bokstavelig nytt liv. Abort – «det er kvinnens egen kropp». Det finnes utallige tragiske forløp til en graviditet, dette bør vekke den største medfølelse og hjelp. Man kan på samme tid ikke underslå det faktum at kvinnens kropp er skapt for å bære frem en ny kropp. Hver gang et svangerskap avbrytes med fremprovosert abort, avbrytes kroppens naturlige gang. Nok en gang triumferer våre tanker, ikke kroppens iboende hensikt. Trans – «født i feil kropp». Her møter vi det ytterste eksempel på at kroppen får «taperplassen», det subjektive selvet seirer. Tidligere ville vi tenkt at utfordringen sitter i følelsene, nå tenker vi at problemet er i kroppen. Og kroppen nedvurderes som noe annenrangs, ja til og med et problem. Disse eksempler er ikke gitt for å provosere, men heller hjelpe oss å reflektere. For i en tid hvor den nye seksuelle rettroenhet fremstilles som frigjøring, virker det heller å være kroppens forringing. Vi dyrker frihet fra begrensninger, uten å forstå at vi også er skapt for frihet til begrensninger. Mitt hjertesukk er ikke å påtvinge alle en kristen etikk, men at vi skal anerkjenne det som er kroppens biologiske p-matte. At våre livsvalg ikke bare skal dikteres av følelsesmessige preferanser, men at kroppen selv skal få være meningsbærende. Mange vil oppfatte en slik holdning som «undertrykkende», for hvis kroppen skal få bestemme karakteren på mitt kjærlighetsliv, kan en ende opp med å være «uautentisk» mot ens indre. Og å være tro mot seg selv, er veien til livets lykke, ifølge Disney. Men kan ikke dette bli snudd på hodet – nemlig at noe av det mest autentiske vi kan gjøre, er å leve i tråd med kroppens eget design? For når vi trår over kroppens naturlige hensikt, er det ikke egentlig det som i begrepets rette forstand er å «ikke være tro mot seg selv»? Jeg er klar over at jeg kan bli tatt til inntekt for en reversering av det liberale samfunn. Det er ikke mitt anliggende – tvert imot. Dette handler om langt dypere ting, nemlig hva et menneske er og hvor vi finner det gode liv. For vår samtid har et syn på kroppen som gjør at den blir et potensielt problem. Måtte vi heller omfavne vår kropp som en gave vi har blitt gitt, hvor vi må lære å leve i tråd med dem vi ufravikelig er som fysiske mennesker. Selv om det er lettere sagt enn gjort, tror jeg at livslykken henger uløselig sammen med om vi lever i tråd med livslovene som samsvarer med vår natur. Måtte kropp få være topp. Sånn på ordentlig! Hva vil du skrive om? Send et innlegg til [email protected]! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.

2oppdatere

Så oppdaget moren i beredskapshjemmet alle meldingene fra naboen. I november i 2020 ble en kvinne oppringt av barnevernet. Barnevernet lurte på om kvinnen kunne ta imot en åtte år gammel jente til akuttplassering fordi hun skulle tas ut av hjemmet. Bakgrunnen var at en nabo var siktet for overgrep mot henne. – Det svarte jeg ja til med én gang, sa kvinnen i retten. Denne uken forklarer beredskapsmoren seg om hva som skal ha skjedd de neste månedene mens jenten bodde hos henne. – En sprudlende jente Den omfattende overgrepssaken fra en vestlandskommune fortsatte denne uken med barnevernet og personer fra beredskaps- og fosterhjemmene i vitneboksen. Totalt fire personer er tiltalt for grove voldtekter mot tre barn – en mor, far, storebror og en nabomann. Alle fire nekter straffskyld. Naboens sønn, samt de to yngste barna til moren og faren i saken, er fornærmet i saken. Beredskapsmoren forklarte i retten at det var en sprudlende og kjekk jente som flyttet inn hos familien hennes i november i 2020. Hun var kjent med at jentens far var tidligere dømt for besittelse av overgrepsmateriale, men årsaken til at jenten var tatt ut av hjemmet sitt, var at nabomannen var siktet for overgrep mot henne. Det var til beredskapsmoren den åtte år gamle jenten først fortalte om overgrepene. Fant samtalelogg Beredskapsmoren forklarte i retten at hun hadde blitt urolig da hun ved en anledning hadde sett nettbrettet til jenten. Der fant hun en logg med samtaler mellom henne og nabomannen. – Jeg ble stresset da jeg så omfanget. Da sendte jeg melding til politiet. I starten av januar hadde de sett sammen på en episode av Newton om kroppen, forklarte beredskapsmoren. Etter dette åpnet jenten seg gradvis opp om overgrepene, forklarte hun. – Jeg satt på sengekanten hennes om kvelden og snakket om hva vi hadde gjort den dagen. Vi snakket litt om hvor vanskelig det kan være å snakke om hemmeligheter. – Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd med meg før vi så den episoden om kroppen, sa hun, forklarte kvinnen. Men det var vanskelig for jenten å fortelle, så de ble enige om at de kunne sette opp en liste med ja- og nei-spørsmål, forklarte kvinnen. Listene ble senere levert til politiet. – Han sa jeg måtte Jenten skal videre ha fortalt beredskapsmoren at nabomannen hadde bedt henne kle av seg når hun var på besøk. – Jeg spurte hva som skjedde når hun sa nei. – Da sa han at jeg måtte, forklarte kvinnen videre at jenten hadde sagt. Jenten skal videre ha forklart seg om grove overgrep til beredskapsmoren. Beredskapsmoren forklarte i retten at hun noterte ned samtalene etter beste evne så fort hun var ferdig å legge barna for kvelden. Flere av notatene ble lest opp i retten. – Jeg sa au når han gjorde sånn, hadde jenten sagt når de snakket om overgrepene fra nabomannen, forklarte kvinnen. Videre sa jenten at hun syns det var ekkelt og at hun ikke ville mer, forklarte kvinnen. – Men han sa nei, vi må gjøre dette, sa jenten, forklarte beredskapsmoren videre. På et tidspunkt spurte jenten om voksne kunne samarbeide om å dele på barn, forklarte kvinnen. I politiavhør nektet jenten først for at hun ble utsatt for overgrep, men fortalte senere at nabomannen skal ha forgrepet seg på henne selv om hun sa nei. Naboen skal også ha voldtatt sin egen sønn (10). Jenten sa at nabomannen var den eneste som hadde utsatt henne for noe slikt, men i påfølgende avhør forklarte både hun og yngstebroren seg om at faren deres forgrep seg på dem. Sommeren 2021 ble faren pågrepet. Kort tid senere ble også barnas mor pågrepet, etter at barna hadde sagt at hun deltok. Vinteren i fjor ble storebroren den fjerde pågrepne i saken. Jenten og gutten i familien skal ha blitt utsatt for overgrep fra de var tre og åtte år gamle fra 2015 til sommeren 2021. Naboens angivelige overgrep begynte sommeren 2020. – Tråkket i salaten Advokat Kai-Inge Gavle representerer nabomannen som er tiltalt. Han spurte beredskapsmoren om det var noen som hadde oppfordret henne til å få jenten til å fortelle om overgrepene. Det avviste hun. – Men jeg prøvde å ikke begrense henne når hun ville fortelle. Beredskapsmoren forklarte i retten at hun var på «tynn is» i måten hun hadde stilt jenten spørsmål om overgrepene. – Du sier selv at du har tråkket i salaten. Har du reflektert over konsekvensene av å stille slike ja- og nei-spørsmål? spurte Gavle. – Absolutt. Jeg forsøkte jo etter hvert å be henne selv utforme spørsmålene. – Tøft å stå i Flere av de fornærmede barna har beskrevet ekstreme og sadistiske overgrepshandlinger i avhør. Forsvarersiden har imidlertid anført at fosterforeldre og barnevernet skal ha påvirket barnas forklaringer. Avhørsekspert Tone Davik har tidligere forklart retten at barn sjeldent forteller om overgrep som ikke har skjedd, men oftere vegrer seg for å forklare om overgrep som har funnet sted. Derfor er det viktig med avhør over tid slik at barnet gradvis åpner seg opp, forklarte hun. Beredskapsmoren forklarte i retten at hun syntes det var vanskelig å vite hvordan hun skulle snakke med jenten om overgrepene. – Det var tøft å stå i dette. Jeg følte jeg var litt på tynn is i starten da vi hadde samtaler, jeg stilte mye ja nei spørsmål, det vet jeg ikke er helt innafor. På spørsmål fra advokat Gavle om hun trodde på det jenten fortalte henne, svarte beredskapsmoren ja. – Jeg tenker at verden kan være så gal, ja. vi må tørre å tro.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Mathias Ødegaard Lågeide (18) og over 128.000 andre skal stemme for første gang i årets kommunevalg. – Jeg lærte ikke så mye av skoledebatten, men jeg har prøvd valgomaten til NRK. Jeg fikk en pekepinn, men det er fortsatt vanskelig å velge, sier førstegangsvelger Mathias Ødegaard Lågeide fra Nesttun. Foreløpig er han bare helt sikker på én ting: at han skal bruke stemmeretten. – Det er et rart ansvar å ha. Det sies at én stemme ikke har så mye å si, men det kan jo ha det, sier Lågeide. Alle som har fylt 18 år, eller som fyller 18 i løpet av året, kan stemme i årets kommune- og fylkestingsvalg mandag 11. september. Nedenfor finner du svar på noe av det du lurer på om valget. Nei, du trenger bare legitimasjon. Ta med pass, ID-kort, førerkort eller bankkort med bilde til et valglokale. Hvor du kan forhåndsstemme og stemme på selve valgdagen, finner du svar på her. Du har fått tilsendt et valgkort til din digitale postkasse eller Altinn. Du trenger ikke dette, men det går litt fortere å stemme hvis du har det med. Under forrige kommunevalg brukte drøyt halvparten (58 prosent) av alle 18- og 19-åringer stemmeretten sin. Flere førstegangsvelgere (71 prosent) stemte ved stortingsvalget for to år siden. Lågeide går siste året på idrettslinjen på Stend videregående skole, og ser ikke på seg selv som politisk engasjert. Lokalvalg føles også mindre viktig enn stortingsvalg, synes 18-åringen. – Det er ikke noe jeg tenker så mye på. Jeg har prøvd å lese meg opp litt, men vil ikke bruke all fritiden min på det, sier han. Ruben Mathisen, postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen, har noen råd: Les valgprogrammene til de ulike partiene. I Bergen er det 20 partier du kan stemme på. Møt opp på stands og snakk med de ulike politikerne. Bestem deg for hvilke saker som er viktigst for deg. Men vær obs: – Ha et kritisk øye når du leser partiprogram og snakker med representanter. De vil skryte mye av alt de skal gjøre; de er som selgere som prøver å reklamere for partiet sitt. Et neste steg vil være å sjekke hva slags politikk de har ført før, sier Mathisen. Har du ikke tid til dette, så er den enklere løsningen å ta valgomat. Prøv for eksempel BT og NRK sine valgomater. Til syvende og sist er det politikken som partiene fører du kommer til å merke. Så det viktigste du gjør er å stemme på det partiet du er mest enig med i lokale saker. – Mediene har mye fokus på personer. Det er viktig å holde politikerne ansvarlig, men man må ikke la personfokuset distrahere vekk fra det viktigste; nemlig sakene, sier Mathisen ved UiB. For Mathias Ødegaard Lågeide er klima og utepils på Torgallmenningen noen av sakene han bryr seg om. Han er skeptisk til sistnevnte. – Jeg syns ikke det ser så fint ut. Det er få personer som er 100 prosent enig med ett parti, heller ikke blant politikerne selv. Målet er å finne det partiet du er mest enig med i de sakene som er viktigst for deg. Noen har én hjertesak som er aller viktigst for dem, og da kan man være villig til å akseptere at man er mindre enig i andre saker. Valgomater er gode til å lede deg i retning av de partiene du er mest enig med. Men du må ikke ta det som en fasit. – Hvis svaret fra valgomaten var veldig overraskende, bør du se på hvilke saker som gjorde at partiet scoret høyt for deg. Kanskje er det noen saker der partiet du trodde du skulle stemme, hadde andre standpunkter enn forventet, sier Mathisen. Vær bevisst på tallene, ofte er det lite som skiller første- og andreplassen i rangeringen av hvilke parti du er mest enig med. Bruk gjerne flere valgomater. De er programmert på ulike måter og tar opp ulike saker. Hvis flere viser det samme, er det mer pålitelig. Valget er uansett opp til deg. Du kan stemme blankt hvis du ikke føler deg godt nok representert av noen av partiene. Da må du være klar over at du får liten påvirkning på valget. – Selv om du er i en situasjon der du føler at ingen av partiene representerer deg veldig godt, vil du påvirke mer hvis du velger det som er minst dårlig av de partiene du står mellom, sier Mathisen. Det kan være naturlig å diskutere politikk med familie og venner. Men du bør ikke automatisk stemme det samme som dine foreldre. – Det er viktig at du vurderer om de har gode, overbevisende argumenter. Hvis familien din stemmer på ett parti, kan du spørre hvorfor. Og vurdere selv om de grunnene virker overbevisende, sier Mathisen. Hjemme hos Lågeide snakker de lite om politikk, og han vet ikke hva foreldrene stemmer. Noen av vennene er åpne om hva de stemmer. – Det har litt å si, men jeg blir ikke så påvirket av det. Jeg prøver å ta valget selv, sier Lågeide. Inne i avlukket kan du stemme både i kommunestyrevalget og fylkestingsvalget. Du velger en rosa stemmeseddel fra det partiet du vil støtte i kommunestyrevalget og en blå seddel til fylkestingsvalget. Er det en eller flere personer du synes er spesielt flinke, kan du sette et kryss fremfor navnet. Da vil vedkommende kunne klatre høyere på partiets liste. Dette kalles en personstemme. Du kan også skrive opp personer fra andre partis lister i samme kommune. De kalles å gi en «slenger». Det kan du gjøre for maksimalt 16 personer i Bergen. Etterpå bretter du sedlene slik at ingen kan se hva du har stemt på – og går ut av avlukket. Der viser du legitimasjon og får stempel på valgsedlene før du putter dem i valgurnen. Den vanligste feilen er at folk ikke har brettet sedlene, slik at valgmedarbeiderne kan se hva du har stemt. Valget skal være hemmelig. Har du spørsmål eller føler deg usikker, kan du alltid spørre valgmedarbeiderne.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Dagfinn Lyngbøs nye show «Folk» kommer til Forum Scene i januar. Men alt blir ikke som han hadde tenkt seg. – Jeg er klar. Showet har vært planlagt lenge, så det er fint å få sette en dato, sier Lyngbø på telefon fra et skriveseminar i Frankrike. Vågenes avlyste Men planene er blitt drastisk endret de siste ukene på grunn av en hendelse i Oslo. Siden 1990-tallet har Lyngbø hatt én konsekvent regel: Alle nye show skal ha premiere i Bergen. Det var også planen denne gangen. Derfor var «Folk»-premieren lagt til Forum Scene 23. januar. Plutselig ble det kjent at Kevin Vågenes måtte utsette showet «En du kjenner» av personlige årsaker. Det skulle ha vært spilt på Latter i høst. Teateret drives av Elina Krantz, som også er manager og produsent for Lyngbø. Det er ikke bare lett å erstatte en slik stor produksjon på så kort tid. Fortvilelsen var stor. – Bryte en tradisjon Det var én mulig løsning, at Lyngbø kunne fremskynde premieren i Bergen og heller ha den i Oslo 30. oktober. – Jeg har aldri hatt premiere andre steder enn i Bergen, så dette ville bli å bryte en tradisjon. Det tar jeg ikke så lett på, sier Lyngbø. Men han skjønte at han måtte hjelpe arbeidsgiveren gjennom så mange år. – Jeg hadde faktisk ferdig et råmanus, med tanker og retning, til «Folk» for en måned siden, og var godt i rute. Så det var praktisk mulig å få det til. Det er derfor vi sitter i Frankrike nå, for å legge til vitser og stramme alt til, sier Lyngbø. – Oppvarming til Bergen Han har hatt en spesiell rytme hele karrieren. Skulle han følge den nå, er det faktisk premiere høsten 2024 som er normalen. Grunnen til at han ville vente til januar 2025, var at konen, Pernille Sørensen, skulle kunne bli ferdig med «3 for 1»-turneen. – Det viser seg nå at hun avslutter helgen før, så det passet perfekt å overta for Kevin. Jeg får se på det som en oppvarming til spilleperioden på Forum. Det blitt egentlig digg å endelig komme til Bergen med et manus jeg vet fungerer, sier Lyngbø og ler. Elina Krantz, som er med til Frankrike, er overlykkelig over at de fant en løsning. – Hvis ikke Dagfinn hadde stilt opp, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Endret spillereglene Hans forrige show, «Kjøreregler for koloniseringen av Mars», hadde premiere på Forum Scene i september 2020. Omtrent alle billettene på Forum Scene, som tok 970 publikummere, var solgt ut før koronapandemien slo inn og endret alle spillereglene. Mye ble avlyst og mye ble spilt for sterkt reduserte saler. Først to år etter premieren var han ferdigspilt i Bergen, etter 112 show med 41.000 solgte billetter. – Det var egentlig veldig digg å spille gjennom en hel pandemi. Hele verden var jo i en unntakstilstand, det var digg å ha en jobb. Men vi får tro at det aldri skjer igjen, sier Lyngbø. – Folk i alle fasonger Nå har han gått tilbake til å ha en mye kortere tittel på showet, «Folk». – Det er greit å kalle det noe som faktisk får plass på billetten – en enkel tittel med stort innhold. – Blir det en rød tråd? – Ja, om folk i alle fasonger. Det er fine folk og sånne folk, sier Lyngbø. Her putter han inn kjentfolk, familiefolk, sure folk, stortingsfolk, mannfolk og kvinnfolk. – Alt kan fylles inn, egentlig. Nå folk møtes, pleier vi ofte å snakke om andre folk: «Har du hørt hva de gjorde?», sier Lyngbø. Planen er å spille på Forum Scene frem til 17. mai. Med på scenen blir makker og bestevenn Bjarte Jørgensen fra Tertnes. Fikk drømmejobben Lyngbø har også tatt på seg en annen oppgave, nemlig å regissere en storslagen versjon av musikalsuksessen «The Book of Mormon» på Folketeateret i Oslo neste høst. Timeplanen er nå i boks. – Vi er nettopp ferdig med en auditionrunde der jeg har sett hundre håpefulle skuespillere. Tre fine og stressende dager. – Det betyr at du må si nei til mange? – Ja. Det er noen fine drømmer som blir knust. Men slik er det i denne bransjen. Heldigvis slipper jeg å gi disse beskjedene personlig, sier Lyngbø. Det skal være sang- og spilleprøver innimellom, men det meste av arbeidet på «The Book of Mormon» skjer våren 2025, etter spillingen på Forum Scene. – Det er stor stas å få denne muligheten, det er en fantastisk musikal. Jeg har aldri regissert noe i et slikt format, så jeg er veldig ydmyk også. Men da jeg fikk sjansen, kunne jeg rett og slett ikke si nei.

2oppdatere

Luftambulanse, redningsskøyte og brannvesenets dykkere deltok i søket. Politiet opplyste sent mandag kveld at de i samråd med Hovedredningssentralen (HRS) har avsluttet storaksjonen i Nordåsvatnet. «Det har vært foretatt grundige søk i angitt område, både fra luft- og sjøressurser. Det er ikke gjort observasjoner som kan knyttes til den beskrevne meldingen», skriver operasjonsleder Dan Erik Johannessen i politiet. Han tilføyer at politiet har vært i kontakt med flere personer som har vært i området, både til lands og til sjøs. «Ingen av dem har observert noen i nød. Heller ingen savnetmelding fra området», skriver Johannessen. Politiets oppdatering kom en drøy halvtime etter at HRS varslet at de ville trappe ned søket. Det eneste de har funnet er en plastpose og en hvit båt med folk i. – Der var alt i orden, sa redningsleder Johan Mannsåker i HRS. Luftambulansen landet etter å ha sirklet flere runder over Nordåsvatnet. Redningsmannskapene fant ingen tegn til at det skal ha skjedd noe. – Vi var på stedet 15 minutter etter at vi ble varslet, og det er ingen savnetmeldinger. Vi kan ikke utelukke noe, men vi har søkt så godt vi kan, sa Mannsåker. Aksjonen startet etter at politiet fikk en avstandsmelding om en båt som lå opp ned i Nordåsvatnet cirka klokken 20.50. Det skulle også ha vært observert en person i sjøen like ved båten. Nødetatene rykket ut med store ressurser. Brannvesenet rykket ut med dykkere, overflatereddere og båt. Redningsskøyte og luftambulanse ble sendt til stedet, bekreftet Mannsåker hos HRS. Vaktkommandør Håkon Myking i brannvesenet uttalte ved 22-tiden at de har sendt hjem dykkere. – Nå har man finsøkt hele Nordåsvatnet, sa Myking. Politiet har fått inn flere tips om en mulig vannscooter i vannet som kan ha utløst bekymringsmeldingen, ifølge vaktkommandøren. – Disse tipsene er ikke helt verifiserte ennå, la han til. Innringeren som varslet nødetatene, har imidlertid stått fast ved at vedkommende observerte en kantret båt. Klokken 21.40 skrev politiet at de fortsatt ikke hadde gjort noe funn. «Eventuelle personer som har vært i området og kjenner seg igjen i meldingen bes kontakte politiet», skriver de. Nordåsvatnet er en innsjøliknende arm av Grimstadfjorden i Bergen kommune. Den ligger cirka 10 kilometer sør for bysenteret og blir også kalt Fjøsangerfjorden.

2oppdatere

Det ble ingen drømmedebut for Anna Aahjem i Brann-drakten. Sjansen hennes for en umiddelbar revansj kommer mot verdens beste lag. To baklengsmål, få målsjanser og en tordentale fra treneren i pausen. Lite satt som det skulle i Brann-damenes seriepremiere mot LSK Kvinner. På topp startet en ny spiss som det har blitt knyttet nok av forventninger til, men: – Jeg følte ikke jeg hadde så veldig mye å jobbe med, sier Anna Aahjem. 45 minutter var all tiden Aahjem fikk på å vise seg frem i debuten. Hun ble erstattet av Larissa Crummer ved sidebyttet, etter en stille førsteomgang. – Ikke en veldig god opplevelse, sier 24-åringen om sine første offisielle minutter i den røde trøyen. Det tidlige byttet av Aahjem kan vitne om en misfornøyd Brann-trener, men Martin Ho sier at han bare ville holde sin nye spiss frisk. – Men hun trenger tid til å bygge seg opp. Hun har ikke vært med oss så lenge, og vi spiller på en helt annerledes måte enn hun er vant med fra Lyn, legger han til. Aahjem bekrefter trenerens ord om hvordan det har vært å gjøre seg kjent med et helt nytt lag. – Man merker at det er noen nivå opp, og at det tar tid å spille seg inn, sier hun. I den korte historien til Branns damelag, er det få signeringer som kan sies å ha skapt store forventninger blant dem som følger laget. Andrine Hegerberg ble møtt av et pressekorps da hun landet på Flesland for å bli Brann-spiller i fjor. Men Aahjems fjorårssesong kan ha vært nok til å skape liknende forventninger for hva hun kan oppnå for rødtrøyene. 13 mål på 22 kamper for Lyn gjorde at hun delte toppscorertittelen med Vålerengas Olaug Tvedten. Derfor er det bare naturlig for Aahjem at folk tror hun kan klare noe liknende i år. – Det er klart at det er litt press rundt at man har prestert godt før. Så er det en klubb med mange supportere som støtter oss, og man kjenner lysten til å bevise hva man kan, sier Aahjem. Bortimot hele dagens Brann-tropp har opparbeidet seg erfaring fra europeisk fotball gjennom kvalifiseringer i Serbia, Sverige, Polen, Skottland og høstens gruppespill i Champions League. Når de regjerende mesterne Barcelona står på motsatt banehalvdel onsdag kveld, vil mange av spillerne trolig ha oppgjørene mot Lyon friskt i minne. For Aahjem vil den nærmeste referansen være lag som Vålerenga og Rosenborg. – Jeg har ikke møtt noe europeisk motstand noensinne, og så går jeg rett på Barcelona. Det blir knalltøft, men en fantastisk opplevelse, sier Aahjem med et smil. Treneren hennes har tro på at Aahjem har det som skal til for å takle anledningen av en kvartfinale i Champions League. – Hun har en stor nok karakter og personlighet til å håndtere den kampen. Dette er kampene som spillerne vil spille, sier Martin Ho. Aahjem selv sier at det er disse kampene som trigger henne som fotballspiller. – Det er lenge til man får en sånn mulighet igjen, og kanskje den aldri kommer igjen. Det blir veldig spennende, avslutter hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Peter Jebsen var den viktigaste fornyar av næringslivet i bergensområdet i den kraftige vekstperioden 1850–1920. Han bidrog sterkt til at Bergen i perioden etter 1850 gjekk frå å vere ein stagnasjonsby til å bli ein dynamisk og ekspansiv næringsby og at det vaks fram mange livskraftige lokalsamfunn i nærområdet. Frå Slesvig til Ytre Arna 6. mai i år er det 200 år sidan han vart fødd. Peter Jebsen var industripioner, han vart landets største skipsreiar i si tid, han blir rekna som Vossebanens far. Livshistoria hans må seiast å ha noko eventyraktig over seg. Han vart fødd i Slesvig i Sør-Danmark i 1824 og kom til Norge som 19-åring. Med så å seie to tomme hender grunnlegg han Arne Fabrikker i Ytre Arna som 22-åring. 18 år seinare er han blitt søkkrik og flyttar til Bergen. Der bygger han eit herskapeleg hus med stor tenarstab på byens beste tomt. Han blir ein frontfigur i det bergenske borgarskap og giftar seg med Sophia Sundt, dotter til byens største kjøpmann. Han set pengane sine i skip og blir etter kvart landets største skipsreiar. To koner føder han 24 barn. Skipene havde sænket sine Flag Då Peter Jebsen døyr i 1892, blir han følgt til grava av det største liktoget i Bergen sidan Ole Bull. «Det var det lengste ligtog byen hadde seet siden Ole Bull begravedes ... Langs Togets Vei og ved Begravelsespladsen var det tæt af Mennesker. Og hvert einaste Skib paa Havnen havde sænket sine Flag, og overalt i Byen, paa private og offentlige Bygninger, vaiede Sørgeflagene.» Slik skildra ei bergensavis gravferda. Arne fabrikker Det han nok først og fremst er blitt hugsa for er at han grunnla Arne Fabrikker i 1846, det første mekaniske bomullsveveriet i landet. I denne pionerfabrikken kunne ein for første gong masseprodusere ferdig stoff i Norge. 30 år seinare grunnlegg han Dale Fabrikker. Begge skulle bli svære fabrikkar med over 1100 arbeidarar kvar på 1960-talet. Men noko som er like viktig er det som følgjer i kjølvatnet av etableringa av tekstilfabrikken i Ytre Arna. Peter Jebsen hentar opp brørne Johan og Jürg til å hjelpe til i fabrikkane. Frå den vesle kommunen Broager og området rundt i Slesvig i Sør-Danmark kjem det etter kvart ein heil liten hær av tekstilgründarar til Bergen og omland. I Salhus, i Bergen, på Hop, i Eidsvåg, på Espeland, på Trengereid, i Tysse og på Dale blir det grunnlagt tekstilfabrikkar. Fabrikkane blir store, og kjem til å produsere tekstilar til folket i over hundre år, og nokre heilt til vår tid. Kapitalisten og skipsreiaren I Arne Fabrikker var det lenge 15 timars arbeidsdagar, seks dagar i veka. Arbeidskrafta var billeg, og lønsnivået blei i lang tid liggande under løna ved tilsvarande bedrifter. Men fabrikkeigaren Peter Jebsen vart etter kvart rik, svært rik. Som alle med pengar i Bergen investerer han i skip. Han får etablert den første norske Amerikalinje i 1871. Han fraktar muslimske pilegrimar frå India til Mekka. Peter Jebsen blir den største pådrivaren i omstillinga frå seglskip til dampskip. Han er i 1880-åra landets største skipsreiar. Frå 1870 til han døyr i 1892 sit han som styreleiar i Det Bergenske Dampskibsselskab. Under hans leiing har selskapet kraftig vekst, og Bergen blir landets fremste sjøfartsby. Han er av skipsfartshistorikarar omtalt som «Det moderne reiarlaget sin far». Dampbåten «Arne» Også lokalt får Peter Jebsen sine tiltak store følgjer. Han set den første dampbåten på fjordane nord for Bergen i drift i 1864. «Arne» går med varer til og frå fabrikken i Ytre Arna. Men den blir og sett inn i passasjer- og posttrafikk på Sørfjorden, Osterfjorden og Veafjorden. For bygdene langs desse fjordane byrjar så å seie ei ny tidsrekning. Bygdene blir løfta ut av isolasjonen og inn i storsamfunnet. Storbyen Bergen kom nærare, fleire bygder kom innafor søtmjølksgrensa, posten kjem regelmessig, og det vaks fram handelsstader rundt dampskipskaien som vart samlingsplassar for bygdefolket. «Leve Jebsen!» Peter Jebsen sat på Stortinget i to periodar, og i 1875 sette han og medrepresentantane frå Bergen fram forslag om bygging av jernbane frå Bergen til Voss. Dei oppnådde fleirtal ved ein taktisk hestehandel med representantar frå drammensområdet. Vedtaket vart møtt med begeistring i Bergen. Eit improvisert folketog marsjerte gjennom gatene. Det vart ropt «Leve Jebsen!», og skotsalvane drønna frå Bergenhus. Den aldri kvilande Peter Jebsen hadde tusen jern i elden. Han var ei tid ordførar i Haus og sat i formannskapet i Bergen i mange år. Saman med kompanjongen N.H. Brun og andre deltok han i gruvedrift på Litlabø på Stord, i Hardanger og på Vigsnes på Karmøy. Kopar frå Vigsnes er brukt til Fridomsstauen i New York. Han dreiv ei tid ein såpefabrikk, ein borsyrefabrikk og ein jodfabrikk. Peter Jebsen levde i ei overgangstid mellom det gamle bondesamfunnet og det moderne Norge som ein berre såg spirer av då. Han var ein av dei som fekk spirene til å gro. Bjørn Bremerthun, leiar i Ytre Arna Historielag

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kvifor er det greitt å bruke Samferdselsdepartementet til å gje svindyre gåver til eigne heimtrakter? Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har dårleg tid. Viss Ap taper valet neste år er truleg løpet køyrd for dobbeltspora jarnbane til heimbyen Fredrikstad, i alle fall i denne omgang. Høgre og Frp har varsla at dei vil vrake prosjektet. Onsdag vart dei to partia samde med resten av opposisjonen, utanom MDG, om å legge inn ei rekkje nye prosjekt i Nasjonal transportplan (NTP). Planen, som regjeringa la fram i mars, vart dermed endå meir ein meny: Fleire prosjekt i første del av NTP gjer det endå enklare å plukke eigne favorittar. Men det krev at ein skaffar fleirtal i Stortinget, sjølvsagt. Det gjorde ikkje Nygård. Skulle han hatt noko von om å få banen gjennom, måtte han i det minste sørgja for støtte frå SV. Nygårds forsøk på å gje heimbyen ei politisk gåve vil difor truleg ende som eit tomt slag i lufta. Her har han mykje å lære av sine mest politisk durkdrivne forgjengarar. For det går fint an å «helse heim», berre ein veit kva ein gjer. Den første Nygård burde studert, er sin eigen partifelle Kjell Opseth (Ap). Opseth var ein meister i å byggje alliansar og skape fleirtal for prosjekta sine. Mellom anna brukte han berre eit år på å få banka gjennom den kontroversielle plasseringa av ny hovudflyplass på Gardermoen. Her i vest blir han likevel mest hugsa for at han la den nye stamvegen mellom Bergen og Oslo innom heimfylket, Sogn og Fjordane. Omvegen inkluderte verdas lengste tunnel, Lærdalstunnelen. Sigeren utløyste spontane krav om å få Opseth på sokkel i heimbyen Førde. Det har enno ikkje skjedd, noko som tyder på at ikkje alle er like gode på gjennomføring som Opsethen i trivselsfylket. Medfylkingen Liv Signe Navarsete (Sp) rakk òg å reise eit monument over seg sjølv i heimfylket: Dalsfjordbrua. Prisen for råaste prioriteringa av heimtraktene i nyare tid går likevel til Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). I 2012 pressa ho gjennom ein undersjøisk tunnel (Ryfast), som gav ferjefri veg frå Stavanger til hennar eigne heimtrakter i Ryfylke. Då hadde ektemannen i ei årrekke vore pådrivar for prosjektet. Prosjektet skulle koste 5,5 milliardar kroner, men ti år seinare var rekninga kome opp i 9,2 milliardar. Eit av triksa var at vegen skulle finansierast med 92 prosent bompengar. Konsulentar åtvara om at det var urealistisk, men Kleppa held lenge rapporten hemmeleg. Siste nytt frå vegen, som er mest kjent som turistveg til Preikestolen, er at lokalbefolkninga i førre veke blokkerte vegen til turistmålet i protest mot dei høge bompengane. Dei vil at Stortinget skal løyve nokre milliardar til, for å få ned prisen. Rogaland er i det heile ein av dei store vinnarane på vegfronten dei siste tiåra. Det har nær samanheng med at dei sat med samferdselsministeren i nær ni år, berre kort avbrote av trønderen Marit Arnstad (Sp). Etter at Kleppa hadde avslutta sitt verk i Stoltenberg-regjeringa, tok jærbuen Ketil Solvik-Olsen (Frp) over stafettpinnen i Solberg-regjeringa. For den som lurer: Samferdsel er heva over partifarge. Fylke tel meir enn parti. Det som skil er, for å seie det litt enkelt, om ein skal byggje veg eller bane. Solvik-Olsen har mykje av æra for at Stavanger er i ferd med å bli eit sentrum for heile det sørlege Vestlandet. Om ikkje mange år kan du køyre firefelts motorveg heile vegen frå Haugesund til Kristiansand (og vidare til Oslo). I slutten av mars fekk Næringsforeningen i Stavanger laga eit nidkart, som viste Stavanger som eit lysande sentrum og Bergen som ein grå utkant. Kartet var ein kommentar til at regjeringa hadde tatt ut den siste delen av ein ferjefri motorveg mellom Bergen og Stavanger, Hordfast, av Nasjonal transportplan. Og at bystyret i Bergen sjølv hadde gjort det enklare, ved å seie nei til prosjektet. Hordfast er eit godt døme på at det ikkje berre er samferdselsministeren i ei regjering som helsar heim. Ein av dei ivrigaste forkjemparane for prosjektet er bergensaren Erna Solberg (H). Når ho er statsminister har ho sjølvsagt òg mykje makt over samferdselsbudsjettet. Det er ikkje tilfeldig at Høgre har varsla at dei vil gje blaffen i Ap-regjeringas vraking av Hordfast. På same måte er det neppe tilfeldig at dobbeltspor til Hamar er høgt prioritert i regjeringas NTP. Også Sp-leiar og finansminister Trygve Slagsvold Vedum kjempar for eigne heimtrakter. Ein skulle kanskje tru det var eit ideal at både partitoppar og samferdselsministrar held seg strengt til kva som var best for landet som heilskap. Men slik er det altså ikkje i Noreg. Tvert imot er det så vanleg å «helse heim», spesielt som samferdselsminister, at du blir rekna som idiot om du ikkje gjer det. På den måten fungerer det akkurat som vanleg korrupsjon. Men hadde ein gjort som i Sverige, å la fagfolk styre, ville du tatt mykje av livsgleda frå både det norske folket og deira politikarar. For knapt noko får blodet til å bruse som å kjempe fram ein ny veg, med tilhøyrande skulderklaps og snorklipping. Dessutan, litt meir alvorleg, ville det nok gått hardt ut over distrikta. Og det vil vi jo ikkje. Slik sett er den durkdrivne vegpolitikaren noko av det norskaste vi har.

0bevege_og_underholde

Nå skal det avgjøres hvem som lager den beste kaffen i Bergen. Bergen florerer av kafeer, men hvem har den aller beste kaffen? Ifølge BTs lesere er det noen som skiller seg ut. Hundrevis av nominasjoner har blitt til fire finalister. Her er de som kjemper om å bli Bergens Beste kaffe! Navn: Nobel Bopel Juryens begrunnelse: Nobel Bopel er en bydelskafé som ønsker å være «hjørnesteinen på Møhlenpris». Den fargerike kafeen er ifølge en leser «den desidert hyggeligste kafeen i Bergen som serverer en fantastisk chili cappuccino!». – Wow, dette var stas, sier daglig leder Marthe Teigen. – Jeg har fulgt med på Bergens Beste i flere år og har håpet på at vi skulle bli nominert en gang. Teigen tror det handler om helhetsinntrykket folk sitter igjen med etter de vært på kafeen, som gjør at kaffen smaker ekstra godt. – Vi prøver å være unike med et fargerikt og lekent lokale. I tillegg koser vi oss mye på jobb og det håper jeg folk ser, sier Teigen. Navn: Blom kaffebar Juryens begrunnelse: Blom er en moderne kaffebar som serverer ferskbrygget kaffe på Høyden. «Noe for enhver smak som tradisjonell, mørkbrent kaffe, men også med sjokolade- og karamellnoter, fruktig eller mer eksperimentell, fermentert kaffe», ifølge en leser. – Dette er helt fantastisk! Jeg er beæret, sier eier Jan Richter Lorentzen. – Det er en bra gjeng som jobber her, som vil løfte kundene med en mer personlig service. Lorentzen trekker frem en dedikasjon til spesialkaffe og nøyaktige baristaer, som gjør at de skiller seg fra andre kaffebarer. – Selv om kaffen holder høy kvalitet, skal det være lav terskel for å komme inn her og vi har studentpriser, sier eieren. Navn: Det Lille Kaffekompaniet Juryens begrunnelse: Den lille kaffebaren ble etablert allerede i 1996 og holder til i Nedre Fjellsmauet. «Intim og jordnær atmosfære. Byens beste kaffe», lyder det i en av tallrike nominasjoner. «Byens beste kaffe – i byens minste kafé», skriver en annen. «En sydlandsk lomme i byens mer ikoniske strøk», beskriver en leser. – Dette var en hyggelig overraskelse, sier daglig leder Aase Spinnangr. Den lille kafeen har merket stor økning av både turister og innbyggere som kommer innom og setter pris på kaffen. – Nå har vi turister hele året, samtidig som vi har trofaste stamkunder. Det viktigste for Spinnangr er møtet med kundene og å lage den gode kaffen, noe hun håper kan gi dem litt ekstra glede i hverdagen. – Vi er veldig stolte av det vi har fått til her og det er stas at folk i Bergen anerkjenner det, sier Spinnangr. Navn: Bergen Kaffebrenneri Juryens begrunnelse: Kaffebaren som ligger på Møhlenpris er en av de nominerte fordi de ifølge leserne har «knallgod kaffe som blir brent der og da» i et «typisk bergensk lokale». En leser blir «lykkelig bare av tanken på kaffen». – Det kan ikke bli bedre enn det her, sier daglig leder Carl Johannessen. Siden 2009 har Bergen Kaffebrenneri brent kaffe i lokalet som tidligere var skipsverftet Mjellem & Karlsen. – Vi liker å invitere kunder inn for å se på hvordan vi brenner den. Det gir nok kundene en annen type nærhet. – Det er også et veldig koselig område og vi har ansatte som er opptatt av å lage den beste kaffen.

2oppdatere

For andre gang i Brann-livet startet storkjøpet Magnus Warming en kamp mot et lag fra Eliteserien. BRANN-KRISTIANSUND 5–0 Det har tidligere bare skjedd mot Viking, for 69 dager siden. I treningskampen mot Kristiansund, var han igjen både frisk nok og foretrukket av treneren. – Det var deilig å få luft i lungene. Kroppen kjennes god. Og dette hjelper på kampformen, sier Warming. Han var nær scoring, ikke minst da han nesten liggende brukte brystet til å «avslutte» etter corner, men ble byttet ut uten avgjørende bidrag. Warming har slitt med skadeproblemer mye av tiden i Brann, etter at han ble kjøpt for rundt åtte millioner i juli i fjor. I korte glimt har han vist nok til å skape begeistring – men i Eliteserien i år er det blitt 221 minutter totalt. På 13 kamper. – Kan du spille mer enn 45 minutter nå? – Det kan jeg godt. Jeg har ikke smerter noe sted og er nok på mitt beste fysisk til nå i sesongen, sier Warming. Brann-trener Eirik Horneland mener den kvikke dansken kom godt fra det. – Han klarte seg i alle fall veldig fint i 45 minutter i dag, så han kunne nok stått litt til. Det var avtalt på forhånd at han skulle spille en omgang. Horneland synes laget var på i treningskampen. – Jeg er fornøyd. Planen er å starte bedre enn etter ferien i fjor, da vi var daue en periode. Vi fikk gode svar her i dag, sier sjefen på Stadion. Hva annet, da? Jo, en hel del! Sivert Heltne Nilsen – kapteinen – var veldig ballsikker og scoret 1–0-målet. Headingen etter corner lurte seg så vidt over streken. De neste målene var noe helt annet: Etter pause byttet Eirik Horneland mer enn halve laget, mens Branns dominans fortsatte. I motsetning til i serien (2–2 borte og overtidsseier 2–1 hjemme), var Kristiansund aldri i nærheten. Kornvig ble tomålsscorer med 4–0, denne gang en avslutning som bar preg av lompe, mer enn rakett. — Nå har jeg og «Huse» arbeidet litt foran mål, med å sette avslutningene, så det er godt å se at det går, sier Kornvig. Aune Heggebø beveget seg godt og satte inn 5–0 fra kort hold. Om en uke fortsetter gullkampen i Eliteserien hjemme mot Strømsgodset, om to uker er det storoppgjør i Bodø.

0bevege_og_underholde

I mai i år smalt det på Facebook da det ble lagt ut et bilde av det nye hotellet som ligger fem minutters spasertur fra Bekkjarvik Gjestgiveri. «Vi er så stolte av å kunne åpne et moderne, eksklusivt og elegant boutiquehotell her i vakre Bekkjarvik», sto det i innlegget. Reaksjonene kom raskt. Det nye hotellets utseende ble regelrett slaktet og gruppen Arkitekturopprøret Norge var ikke imponert. «Den opprinnelige bygningsmassen er ultrasjarmerende.......men så dette!» «Så utrolig ødeleggende» «Nesten ufrivillig komisk» «Estetikken totalt fraværende» – De klarte å lage noe støy rundt byggets utseende, ja, men de burde ha kommet hit og sett det i stedet for å dømme ut fra noen bilder med stor vidvinkel, sier den tidligere verdensmesteren i kokkekunst Ørjan Johannessen. Han er den som fronter både Bekkjarvik Gjestgiveri og Beckerwyc House i Austevoll. 2. november åpner mesterkokken gourmetrestaurant i det nye hotellet. Johannessen forklarer at arkitektene som har tegnet hotellet blant annet lot seg inspirere av rekved og fiskeskjell da fasaden ble til. – Vi ønsket å bygge noe nytt, moderne og maritimt inspirert. Det har vi fått, og vi er fornøyd, sier Johannessen. Nå tror han arkitekturstøyen har lagt seg. All oppmerksomheten til kokkefamilien er i hvert fall rettet mot åpningen av den nye luksusrestauranten i hotellets tredje etasje. Konen Cecilie Johannessen er daglig leder for restauranten som har fått navnet Mirabelle etter datteren. Her skal kokkemesteren vise sine kunster fra et åpent kjøkken foran inntil 24 gjester. – Vi her ute i havgapet er beskjedne og hardtarbeidende folk. Å bygge nytt hotell og åpne gourmetrestaurant er et stort løft for en liten familie. Det er helt klart forbundet med risiko, men uten å satse er det ikke mulig å oppnå resultater, sier Johannessen. Han kunne smøre snitter, lage brun saus og beine ut lammelår før han var 13 år. Nå blir ikke utfordringene mindre. – Målet er å gå i null med restauranten, som er min lekegrind, men på sikt håper jeg selvfølgelig at vi skal klare å få til overskudd. Etter fiskefagskole i Austevoll, kom han i lære på Hotel Neptun i Bergen. Siden utviklet han sine kunnskaper i Sandefjord, før han ble kåret til verdens beste kokk i 2015. Han møtte sin kone i Sandefjord der de jobbet på den samme restauranten. Selv om det ble Bocuse d'Or-seier og muligheter for nye karriereveier, var Ørjan hele tiden fast bestemt på å komme tilbake til Bekkjarvik for å jobbe sammen med familien. Slik ble det også. Paret fikk kjøpe en av de fineste tomtene og bygget hus med utsikt over Bekkjarvik. For Ørjan, tvillingbroren Arnt og lillesøsteren Regine ble det naturlig å følge i foreldrenes fotspor. Mor og far, Asta og Øystein, møttes da de jobbet på restauranten Bellevue på Kalfaret. I 1982 kjøpte de Bekkjarvik Gjestgiveri. Fra rom 203 drev foreldreparet hotell og restaurant. Kjøkkenet var et samlingspunkt der personalet også ble barnevakter. Da han var liten, gledet mesterkokken seg alltid til juli. – Juli var ensbetydende med ferie. Da festet pappa en stor gul, post-it-lapp på gjestgiveridøren der det sto «LUKKET». Så dro hele familien på ferie til Mallorca. – Nå er det annerledes. Juli er den travleste måneden for oss. Vi har ikke hatt fullt belegg på overnatting, men det er veldig mange som vil spise. I oppveksten var kalvelever i fløtesaus det verste Ørjan Johannessen fikk. – Helt forferdelig, sier han. Når stjernekokken spiser hjemme i dag, går det mye i asiatisk mat. Italiensk er også ofte på bordet. Og, noen ganger taco. – For travle og utålmodige mennesker gjelder det å finne lure løsninger for å få det til å smake godt. Min personlige favoritt er pizza. Det er det beste jeg får. Da er deigen helt avgjørende (se Ørjans oppskrift i faktaramme). Hver morgen er det Ørjan og broren Arnt som setter sammen dagens meny. Tilgangen på råvarer, kombinert med hva som finnes på lager, er bestemmende for hva brødrene skriver ned og senere printer ut. – Tanja er en viktig brikke som er med å sette premissene for hva gjestene til enhver tid får servert, sier Ørjan Johannessen. Han tar imot henne og den store hvite varebilen på parkeringsplassen utenfor gjestgiveriet. Tanja Iren Aga Glück jobber for Vestland Seafood som har avtaler med mange lokale fiskere. – Havets delikatesser rett på døren, sier Johannessen og smiler. Her legger han inn bestilling på alt fra ferske reker, sjøkreps, lysing, breiflabb, piggvar, kamskjell og blåskjell, til hummer og kongekrabbe. – Det er villfisk vi liker best, men vi bestiller også en del oppdrettsfisk. Utvalget varierer ut fra sesongen. Om vinteren er sjømaten ofte aller best, sier Ørjan, før han skreller et par reker for å teste kvaliteten. Konen Cecilie er vinkelner ved siden av å være daglig leder for restauranten Mirabelle. – Vi har samlet viner over mange år. Det er nok fransk vin vi har prioritert høyest, sier hun, og viser det store vinskapet midt i restauranten. Cecilie er opprinnelig fra Sande i Vestfold. Hun har vært sammen med Ørjan i 18 år. – Vi flyttet hit da Mirabelle var seks måneder gammel. Nå har vi bodd her i åtte år. Jeg stortrives som en del av kokkefamilien. Hun syntes det var litt utfordrende i starten, men etter hvert fikk hun bygget sitt eget nettverk. – Jeg har drevet burgerbaren her i syv år. Nå er jeg klar for større utfordringer. Det har vært et eventyr å få være med på dette, sier hun. Alt ved Beckerwyc House er inspirert av havet. Også navnet. – Målet har vært å skape moderne, maritime lokaler og hotellrom. Navnet er hentet fra et gammelt, hollandsk sjøkart som vi kom over i en historiebok. – Det er vanskelig for amerikanere å si Bekkjarvik. Beckerwyc lyder bedre, mener Ørjan Johannessen. Det lille tettstedet har utviklet seg til å bli en stor reiselivsdestinasjon i utkanten av Bergen. Hit kommer båtfolk og legger seg til i den store havnen eller de kommer med gratis ferge for å være på bobilcamping. 98 prosent av gjestene på hotellet er nordmenn. – Målet vårt er å hente flere internasjonale gjester til Bekkjarvik. Gjennom aktiviteten i Beckerwyc House håper vi å bidra til det, sier Johannessen. – Vi som driver gjestgiveriet føler en forpliktelse for å utvikle destinasjonen videre. Her i Austevoll er det heldigvis lite jantelov. Vi heier på hverandre og gleder oss over at vi sammen får ting til. I akademiet, et eget kjøkken for kurs- og læring i Beckerwyc House, forbereder kokkemesteren smaksprøver på en hummerrett. Han ser at en av ingrediensene mangler, og ringer gjestgiveriet. Minutter senere kommer assisterende kjøkkensjef Simon Rundereim inn døren. – Det er lett å glemme at han er verdensmester. Ørjan er en kul fyr å jobbe med. Det er mye arbeid, men vi har det gøy sammen. Han ber oss medarbeidere senke skuldrene og være kreative. Det funker godt, sier Rundereim. Gjestgiveriet har totalt 70 senger fordelt på seks forskjellige bygg. Beckerwyc House har 20 av dem. Det har kostet 111 millioner kroner å bygge det nye hotellet. Familien eier 66 prosent, mens investoren Leif Trygve Nilsen står for 33 prosent. Lokalt har det også vært motforestillinger mot arkitekturen på Beckerwyc House. En av dem som ser direkte mot hotellet er Sverre Rabben. Han og konen bor på andre siden av havnen i Bekkjarvik. – Ja, jeg innrømmer at jeg var skeptisk da de begynte med alle disse vinklene. Er det denne utsikten vi skal få, tenkte jeg. – Men nå har jeg endret mening. Jeg synes hotellet er tøft og glir fint inn mellom de andre husene, sier Rabben. Han forteller at naboer ble invitert på full omvisning i det nye hotellet. – Jeg synes det er sprekt og flott at de er villig til å satse på et nytt hotell med egen gourmetrestaurant. Jeg håper bare at de får det til, sier Rabben, som er styrmann på fiskebåt. Arkitekt Ajas Melby i Mellbye Arkitektur Interiør AS er mannen som har tegnet hotellet. Han har følgende å si til arkitekturopprøret: «Utbygger hadde et ønske om å utvikle noe spennende og nytt i Bekkjarvik, og burde være mottatt med ovasjoner. Ikke stønn og sukk.»

2oppdatere

Tom Cruise spilte inn den kommende «Mission: Impossible»-filmen på Svalbard. Nå nekter staten å utbetale 20 millioner kroner i offentlig refusjon. – Det er meget skadelig for omdømmet vårt i et svært konkurranseutsatt marked, sier Meghan Beaton, som leder Den nasjonale filmkommisjonen i Bergen. Brukte alias på «Mission: Impossible» Hun kommenterer striden mellom Tom Cruise og «Mission: Impossible» på ene siden og Norsk filminstitutt (NFI) på andre siden. Det handler om tolkningen av den norske insentivordningen for film, som kan tilbakebetale 25 prosent av godkjente produksjonskostnader gjort i Norge. Det hele startet i 2020. Da ble «Mission: Impossible – Dead Reckoning 1» innvilget en refusjonsramme på 49,62 millioner kroner. Året etter fikk «Mission – Dead Reckoning 2», som kommer på kino neste år, innvilget en refusjonsramme på 68,6 millioner kroner. Brukte 178 millioner Den første av disse, nr. syv i filmserien, fikk utbetalt drøye 44,4 millioner kroner i refusjon fra den norske stat, i tråd med innsendte regnskap fra Hollywood-giganten Paramount Pictures. De viste at Tom Cruise og co. brukte cirka 178 millioner kroner på filmingen i Åndalsnes og på Raumabanen i 2020 og 2021. Med film åtte har det langt fra gått like smertefritt. Filmselskapet snuste på både Bergen og Sognefjorden som innspillingsplasser, men endte opp med Svalbard. Da oppsto problemene. I desember 2022 fortalte BT at filminstituttet noen måneder tidligere hadde sendt et brev til Kulturdepartementet (KUD). Der ba de om å få en juridisk presisering av det geografiske området som kan inkluderes i insentivordningen. Dette til tross for at de tidligere hadde bekreftet til norske produsenter at Svalbard er inkludert i ordningen. – I 2017 ga filminstituttet en generell veiledning til en potensiell søker om at Svalbard er omfattet av ordningen, basert på en intern vurdering. Det kom aldri noen søknad fra dette prosjektet, spørsmålet om Svalbard ble derfor ikke løftet videre internt, sier Dag Asbjørnsen, seksjonsleder for internasjonale relasjoner i NFI. Nei til Svalbard Da NFI ble kjent med at Paramount Pictures ville spille inn på Svalbard, skal de ha gjort en ny intern vurdering. Den konkluderte med at Svalbard sannsynligvis ikke var omfattet av forskriften. – Vi tok deretter kontakt med KUD, som «eier» forskriften, og fikk da tilbakemelding om at insentivordningen ikke gjelder på Svalbard. Dette ble straks opplyst til søker, sier Asbjørnsen. Departementet viste til at det i forskriften for insentivordningen i 2015 ikke eksplisitt ble tatt stilling til at den skulle gjelde for Svalbard. Selv om Svalbard er en del av Norge. De var også tydelige på at de ikke ønsket at noen skulle filme på Svalbard, uavhengig av hvem som betalte regningen. – Siden Svalbard er et av verdens mest sårbare naturmiljøer, prioriterer vi hensynet til natur- og miljøvern, sa daværende kulturminister Anette Trettebergstuen til BT. Langt klagebrev I midten av mars 2023 dro Tom Cruise og crewet likevel til Svalbard for å spille inn sentrale scener til den neste filmen, selv om sysselmesteren i tillegg nektet dem helikopterlandinger. Tidligere i år ba Paramount Pictures om å få tilbakebetalt 28,9 millioner kroner gjennom refusjonsordningen, etter å, ifølge dem, ha brukt 115,5 millioner på de norske opptakene. Dette sa filminstituttet nei til i april. Det statlige kontoret ville kun betale ut 8,5 millioner kroner. Ergo: De godkjente kostnader i regnskap på totalt 34,1 millioner kroner. Svaret fikk Paramount til å steile. Nå har de sendt et 13 siders klagebrev til departementet og kulturminister Lubna Jaffery (Ap), via Advokatfirmaet Thommessen AS. Skulle følge miljøkrav Paramount påpeker at det helt siden 2021 har vært kjent for NFI at filmingen skulle skje på Svalbard, uten at de noensinne fikk motstand på dette. Det legges ved en rekke eksempler på korrespondanse med det statlige kontoret for å underbygge dette. De peker også på at den nasjonale filmkommisjonen bruker bilder av Svalbard på sine hjemmesider og i sin markedsføring, og at filminstituttet aktivt har støttet produksjoner av filmer som er blitt spilt inn på Svalbard. Paramount skal også ha forsikret NFI om at de ville følge alle miljøkrav på Svalbard, som er en forutsetning for å få støtte. Derfor skriver advokatene at ordlyden «i Norge» må forstås som Kongeriket Norge eller norsk territorium, inkludert Svalbard. – Betydelige tap At NFI tre måneder før innspillingsstart tydelig ga beskjed om at Svalbard ikke var omfattet av insentivordningen, mener klager uansett var altfor sent. Selskapet Truenorth, som har bistått innspillingen i Norge, hadde estimert at produksjonsdagene på Svalbard skulle koste cirka 300 millioner kroner. I tillegg var en rekke kostbare interiørscener for Svalbard allerede spilt inn i studio. Dermed argumenterer selskapet for at en endring eller stans av en storfilm av dette kaliberet, ville ført til betydelige forsinkelser og økte kostnader. – Store økonomiske konsekvenser Meghan Beaton, som leder den nasjonale filmkommisjonen, mener det er uheldig for Norges renommé dersom vi tilbyr en uforutsigbar og lite åpen saksbehandling. – Saker der premissene endrer seg og prosesser avgjøres sent – med påfølgende store økonomiske konsekvenser for produksjoner – er meget skadelig for vårt omdømme, sier Beaton. Hun peker på at det er blitt spilt inn over 450 filmer på Svalbard de siste 30 årene, både nasjonale og internasjonale. – Filmproduksjon er en viktig næring på Svalbard, tett knyttet til andre næringer på øygruppen som forskning og turisme, sier hun og viser til Svalbardmeldingen som regjeringen la frem for noen dager siden. – Opprettholdelsen av det norske samfunnet på øygruppen er et sentralt mål for Svalbard-politikken. Regjeringen tydeliggjør at næringsutvikling er nødvendig for å nå dette målet. Kan bli rettssak Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) ønsker ikke å si noe om klagen fra Tom Cruise og co. Departementet skriver at de har mottatt en klagesak som er til behandling. Utover det har de ingen flere kommentarer. Norsk filminstitutt understreker at de bare følger regelverket. – Vi praktiserer insentivordningen i tråd med forskriften og Kulturdepartementets fortolkning av denne, sier Asbjørnsen. Hvorvidt Svalbard skal være en del av insentivordningens virkeområde, mener han er et spørsmål om norsk Svalbard-politikk, der blant annet miljøvern er et tungtveiende hensyn. – Vi retter oss etter gjeldende rettslige rammeverk og politiske føringer, sier Asbjørnsen. Paramounts advokat skriver i brevet at de vil vurdere rettslige skritt hvis klagen ikke tas til følge.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er enkelt å foreslå skattekutt når man ikke har regjeringsansvar. De siste to årene har regjeringen reformert det norske skattesystemet til å bli mer omfordelende, mer effektivt og gi større kutt i klimagassutslipp. Arbeiderpartiet har tatt ansvar i urolige tider. Dette blir etter min mening ignorert i Hans K. Mjelvas kommentar nylig, der han kritiserte Arbeiderpartiets skattepolitikk. Og hovedbegrunnelsen hans? Jo, at SV kutter mer enn regjeringen i den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften i alternativt budsjett. Dette er en avgift som ble nødvendig fordi utgiftene i forbindelse med Ukraina-krigen økte kraftig i 2023-budsjettet. Ingen liker å øke arbeidsgiveravgiften midlertidig. Men krigen er ikke over. De store utgiftene til flyktninger, militær og sivil bistand må dekkes uten ytterligere press på økonomien. SV prioriterte ikke å fjerne den forhøyede arbeidsgiveravgiften i forhandlingene i fjor, og har uttrykt at de ikke vil det i årets forhandlinger. Det er likevel dette Mjelva baserer sin kommentar på. Det krever lite anstrengelse å lage et forslag uten skatter man ikke liker når budsjettet ikke skal vedtas. Regjeringsmakt krever dog et større ansvar. Et ansvar Arbeiderpartiet tar. I budsjettene som faktisk vedtas, har vi gjort mye. Inntektsskatten er kuttet kraftig for vanlige inntekter, formuesskatten er endret til 2015-nivå, eksisterende grunnrenteskatter er forbedret, og nye grunnrenteskatter innføres for havbruk og vindkraft på land. Poenget vårt er tydelig: Politikk handler om prioriteringer. Noen ganger også om å ta valg ikke alle liker. For Arbeiderpartiet handler våre valg alltid om å løfte fellesskapet og gi trygghet til folk. Derfor har vi gjennomført endringer i skattesystemet som gir mer rettferdighet og trygghet for at vi kan finansiere fremtidens velferdsstat.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Han prøver å holde ut. Det er mulig det ikke går. Sønnen min har blitt syk av å gå på skolen. Han startet frisk og full av lærelyst i 1. klasse for mer enn ti år siden. Allerede i løpet av det første året opplevde sønnen min utrygghet i klassen. Det utviklet seg til fysisk mobbing i løpet av 2. klasse. SFO ringte og sa at han var blitt slått av en medelev. Det skjedde ikke bare én gang. Skolen klarte etter hvert å hindre medeleven i å slå, men medeleven skrek fortsatt stygge ord. Skolen kan ikke kneble barn. Eleven som slo eller ropte, hadde sine egne utfordringer. Skolen har mange hensyn å ta. Sønnen min begynte å flykte fra situasjonen. Løp hjem. Ble fulgt tilbake neste dag. Han begynte å forsvare seg når det ble for vanskelig. Flykt, kjemp eller frys. Skolen mente han trengte psykolog. Han reagerte for sterkt. De fleste barn takler å bli slått litt, eller å bli kalt stygge ting. Det er jo slik hverdagen i klasserommet og friminuttet er. Han ble henvist til Bup, men kom ut igjen raskt. Skolen prøvde noen tiltak, men det hjalp ikke så mye. Medeleven hadde egne utfordringer som skolen også måtte ta hensyn til. Alle har rett til å bli inkludert, selv om man slår og roper stygge ord. Vi flyttet sønnen vår til en annen skole etter noen skoleår uten at tiltakene hjalp. Vi burde gjort det før. Det gikk bedre på den nye skolen. Her var det ikke elever som slo. Han var likevel utrygg. Utryggheten satt i kroppen. Skole var forbundet med noe negativt. Det er vanskelig å lære når du hele tiden er klar for flukt eller kamp. Når du hele tiden har høye skuldre. Skolen ble noe man bare måtte holde ut. Å lære samtidig som du kjemper for å holde ut, er krevende. Han fikk gode venner på skolen, men skolehverdagen var fortsatt vanskelig. På ungdomsskolen begynte sønnen min i klasse med noen fra den første skolen. Ikke med eleven som hadde slått. Vi tenkte det ville gå bra. Det var jo så lenge siden. Han var litt tryggere nå og trodde selv det skulle gå bra. Så kom den anonyme meldingen. Som ødela alt. Som gjorde skoledagen like utrygg. For meldingen måtte ha vært fra en i klassen. Minst én ukjent i klassen ville han vondt. Skolen som var krevende fra før, ble uutholdelig. Fagene ble meningsløse. Skolen ble meningsløs. Det ble ikke mulig å gå fulle dager. Han prøvde å holde ut, for et barn har ingen valg. Grunnskolen er obligatorisk. Sønnen min ble på nytt blitt henvist til Bup. Denne gangen fikk barnet diagnose. PTSD – syk på grunn av mobbing i skolen. Skolen hadde gjort sønnen min syk. Nå går han på videregående skole. Videregående skole er frivillig, men ungdommer opplever ikke at frivilligheten er reell. Alternativene mangler. Heldigvis finnes det ulike studieretninger på videregående. Det er mulig å finne noe som du faktisk har lyst til å lære mer om. Alle må ikke gjennom det samme. Sønnen min går på en studieretning med fag han synes er spennende. I en klasse med hyggelige elever og flinke lærere. Alt er egentlig bra. Likevel er det krevende. Stressnivået er fortsatt høyt, og det er ikke mulig å lære så mye når man er på skolen. Få med seg viktige beskjeder. Forventningen om at det skal skje noe vondt, sitter i kroppen. Skoledagene er lange. Etter skoledagen er han utslitt. Da er det enda vanskeligere å ta tak i skolearbeidet og lære seg det som skulle ha blitt lært mens man var i klasserommet. Sønnen min prøver å holde det ut. Det er mulig det ikke går. Skolen har kanskje gjort ham for syk til å klare å fullføre skolen. Kjære lærer, skoleleder, rektor og skoleeier. Spesielt til deg som jobber med de yngste elevene, men også alle dere andre: Til slutt til dere foreldre med barn i skolen som har det vanskelig: Krev at skolen trygger barnet med en gang. Dersom skolen ikke klarer å løse vanskene raskt – flytt barnet til en annen skole. Ikke vent og se om det går seg til. Et barn kan bli sykt dersom tryggheten blir borte over lang tid. Når skolen blir forbundet med noe veldig negativt, blir læring vanskelig og videre skoleløp krevende. BT kjenner innsenderens identitet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

For fire år siden la gatemagasinet Megafon ned. Da forsvant også den ekstra inntekten til flere rusavhengige i Bergen. – Hvem vil være den første som kjøper =Bergen? roper Wibecke Lill Olsen. Det er første dag Bergens nye gatemagasin står for salg, men Olsen har lang erfaring som magasinselger. – This is the rebranded Megafon! sier Olsen til turistene som går forbi. – Dette er bra språktrening også, sier hun lattermildt. I 2007 begynte hun å selge Megafon, men da magasinet ble lagt ned i 2019, mistet hun den ekstra inntekten. – Nå har jeg fått livet mitt tilbake, sier Olsen. Regnet høljer ned, og de fleste takker nei til magasinet. Likevel holder Olsen humøret oppe. – Man kan ikke være trist på en dag som dette, sier hun. Etter hvert kommer en mann, som vil kjøpe et magasin. Han vipser 100 kroner, og Olsen overrekker ham magasinet. – Gratulerer, sier hun og tar en liten seiersdans. Nå er Bergens første =Bergen solgt. Terje Rype er fra Oslo, og kjenner godt til Erlik-konseptet derfra. Erlik er en ideell stiftelse som selger gatemagasiner i flere byer i Norge, blant annet =Oslo og Sorgenfri i Trondheim – og nå også i Bergen. Slik kan rusavhengige tjene penger på lovlig vis. – Jeg har brukt hundrelapper på dummere ting for å si det sånn, sier Rype. Også Monica Kolaas kjøper et magasin. – Jeg pleide å kjøpe Megafon. Det er godt lesestoff. Og så synes jeg at jeg må støtte magasinet og være litt grei, sier Kolaas. For hvert magasin Olsen selger, tjener hun 50 kroner. De sparer hun opp for å gå til frisøren, kjøpe klær og liknende. – Nå slipper jeg å være redd for å søke krisehjelp, og så har jeg litt ekstra kroner til sånne ting, sier Olsen. Da Megafon la ned i 2019, endret livet seg. – Jeg gikk ikke så langt som jeg gikk i ungdommen, men det var litt sånn og sånn, sier Olsen og beveger hendene opp og ned. – Nå har jeg mulighet til å tjene penger, så jeg er veldig glad. Det hjelper mye, sier hun. Tidligere redaktør i Megafon, Petter Lønningen, sier at grunnen til at Megafon måtte legges ned, var at de over flere år slet med rekruttering av nye selgere. – Det vi så var at de aller fleste i selgergruppen var i en situasjon, der de ikke hadde det samme økonomiske behovet som før, sier Lønningen. Spesielt trekker han frem utviklingen av et bedre behandlingstilbud, som en årsak til dette. – Da Megafon startet hadde selgerne kanskje behov for 1000–1500 kroner om dagen, for å finansiere rusmidler. Derfor startet vi et gatemagasin, for å gi en alternativ måte å tjene disse pengene på. Da de fikk medisiner, hadde de ikke det samme økonomiske insentivet til å jobbe, sier Lønningen. Han sier derfor at et nasjonalt gatemagasin vil være bedre økonomisk rustet til å takle nedgangstider. – Dette er en veldig god idé. Jeg håper dette gjør at Bergen kan ha et gatemagasin, som kan være her over tid, sier Lønningen. – Jeg gleder meg til å kjøpe det første magasinet selv, legger han til. På kontoret i Sverres gate er det pyntet med ballonger og flagg. – Jeg tror dette kommer til å bli en kjempesuksess, sier økonomiansvarlig Herman August Steffensen. Han sier at tilbudet er viktig, siden magasinselgerne i utgangspunktet har lite penger. Ved å selge magasiner tjener de penger på lovlig vis. – Hvis man går rundt og selger et magasin, så er det en ærlig jobb. Da får man kanskje inspirasjon til å få livet på rett kjøl, sier Steffensen. Han har selv solgt Megafon. – Alle som jobber her har ruserfaring. Vi kjenner det på kroppen og vet hvordan det er. På den måten når vi ut til brukerne, siden vi kjenner til situasjonen, sier Steffensen. Å selge =Bergen skal fungere som et springbrett videre i livet. – Hvem som helst kan havne i problemer. Dette er mennesker som meg og deg, og det er mulig å komme tilbake. Petter Lønningen er mangeårig musikkanmelder i Bergens Tidende.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Dette valget er et retningsvalg for lommeboken til bergenserne. I en tid hvor rentene stiger og folk har en stadig strammere økonomi, går Arbeiderpartiet til valg på å øke eiendomsskatten for mange bergensere. Det er usosialt og feil medisin i trangere tider. Velgerne fortjener å få vite hvem som skal betale mer. Arbeiderpartiet går til valg på at eiendomsskatten skal ha «en mer sosial profil», men skal samtidig ta inn like mye i kroner og øre. Da Rune Bakervik i bystyrets møte i mars ble spurt om han kunne garantere at eiendomsskatten ikke skal økes dersom Ap fortsatt får styre, var svaret unnvikende og vagt. Det betyr én ting: Flere titalls tusen bergensere får mindre igjen hver måned med Arbeiderpartiets politikk. Det er betimelig å spørre Bakervik om hvem han mener har god nok økonomi til å betale mer eiendomsskatt. Er det sykepleieren som nettopp har kjøpt sin første bolig? Er det minstepensjonisten på Nordnes? Eller er det en helt vanlig familie i Øyjorden? Arbeiderpartiet vil i byråd med Rødt og SV. Særlig SV er forfriskende ærlig: Alle som eier bolig til en verdi på mer enn 2,7 millioner kroner, får økt eiendomsskatt. Nesten 132 millioner kroner ekstra skal bergenserne betale. Og bedriftene? Heller ikke de slipper unna. Høyre har som mål å halvere eiendomsskatten. Det har en egenverdi at folk får beholde mer av sine egne penger. Spesielt i dyrtid. Når folk snur hver stein for å finne handlingsrom i sin personlige økonomi, så skulle det bare mangle at også kommunen gjør det samme. De som sier at det det ikke er noe sted kommunen kan spare eller jobbe smartere, har tilbrakt for mye tid i studiesirkler på venstresiden. Dette valget er et retningsvalg for lommeboken til bergenserne. Det står mellom partier som vil sende flere regninger, og Høyre som ønsker å lette byrden for bergenserne.

2oppdatere

Slik beskrives Branns nyeste spiller. 00.30 natt til tirsdag landet Opsahl på Flesland for å gjennomføre medisinsk test. Elleve timer senere hadde han sin første dag på ny arbeidsplass. – Det var utrolig gøy, men veldig høy intensitet, sier Opsahl om den første økten som Brann-spiller. Han kaller det «utrolig deilig» å være Brann-spiller. – Det er en utrolig stor klubb med veldig bra supportere. De har en spennende måte å spille fotball på. Branns innstilling til treningshverdag og kamp, passer meg bra, sier han. BT erfarer at overgangssummen skal ha vært mellom fem og seks millioner kroner for den tidligere Tromsø-spilleren. I Brann blir midtbanespilleren gjenforent med flere gamle lagkamerater. Særlig Felix Horn Myhre og Ulrik Mathisen har han kjent i lang tid. – Ulrik og Felix har jeg spilt med siden vi var 13 år. Vi har gått på videregående sammen, så dem kjenner jeg godt. Det gjorde det hvert fall ikke noe vanskeligere å velge Brann, sier Opsahl. Felix Horn Myhre er både tidligere - og rykende fersk - lagkamerat med «Saka». Han sier kompisen er kjempegod med ballen i beina. – Han har et fint driv og en god pasningsfot. Det blir et veldig spennende tilskudd til midtbanen vår, sier Felix Horn Myhre. I Tromsø har Opsahl bekledd de fleste rollene i midtbaneleddet. Nå er han innstilt på å fylle tomrommet etter Sivert Heltne Nilsen. – Det er en rolle jeg kan bekle. Jeg er en spiller som ønsker å ha ball og sette opp lagkamerater. Eirik Horneland, Opsahls nye trener, sier Brann tidlig ga opp å finne «en ny Sivert». – Vi må løse det på en annen måte med en spiller med andre kvaliteter. Opsahl er mer offensivt anlagt. Han skal få muligheten til å utvikle seg sammen med oss, sier Horneland. Horneland sier han ønsker å utvikle det defensive spillet og ærgjerrigheten til Opsahl. – Jeg tror det er mulig å ta ut mer av ham når det kommer til det. Eirik Horneland sier han i hovedsak ser på «Saka» som en spiller til sekser-rollen. Rune Robertsen, sportsredaktør i iTromsø, har fulgt Opsahl tett de siste årene. Robertsen forteller at 24-åringen er en helt annen spiller enn mannen han, etter alle solemerker, er tiltenkt å erstatte. – Han vil løse den rollen annerledes. Han er veldig god med beina, men har spilt i en annen rolle i Tromsø, sier Robertsen. Da Tromsø tok bronse i fjorårssesongen spilte Opsahl mer eller mindre alt. I år, derimot, har han tilbrakt mye tid på benken. Slutten av april var sist han startet en kamp for TIL. – Det er sånn det er, men nå er jeg her, sier Opsahl. Brann-supporterne har ved flere anledninger etterspurt flere avslutninger fra distanse denne sesongen. Ifølge Robertsen kan supporterne vente seg en spiller som gjør nettopp det. – Han har et godt skudd. En del av målene han har scoret er fra utenfor 16-meteren, sier Robertsen. Renate Blindheim, Ballspark-ekspert, sier Branns nyeste spiller er betraktelig bedre enn sin forgjenger, Sivert Heltne Nilsen, med ballen. – Opsahl er skapende offensivt. Det er godt nytt for supportere som vil se offensiv fotball på Stadion, sier hun, og legger til et ikke uvesentlig «men»: – Han mangler de defensive kvalitetene som Heltne Nilsen har. Blindheim sier det har stor innvirkning på måten Brann kan spille på. – I Brann har man kunnet leve med at andre jukser litt defensivt, fordi Sivert har passet på. Brann er mer sårbare nå. Når man mister en spiller som har spilt absolutt alt, er det naturlig at omstillingen tar litt tid, sier hun. – Brann har uansett fått en spiller som forsterker midtbaneleddet, fortsetter Blindheim, som er spent på å se hvordan Brann-trenerne nå velger å sette det sammen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi har lyst til å jobbe som lærar, og vi vil gi folk nyanserte forteljingar om læraryrket. Kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt i Bergens Tidende stilte nyleg spørsmålet «Kven gidd å vere lærar?». Spørsmålet engasjerte oss alle fire, på ulikt vis, så vi sette oss ned og tok ein prat. Denne kronikken er eit resultat av praten, og dette er svaret vårt: Vi gidd! Utgangspunktet for Tjeldflåt sin kommentar er dei fallande søkjartala til lærarutdanninga – og at talet på unge som vil bli ungdomsskulelærar eller barnehagelærar, er meir enn halvert på eit par år. Tjeldflåt er uroleg, og det er vi òg. Men vi gidd. Vi gadd å byrje på lærarutdanning, trass i at kompisar hadde vanskeleg for å forstå at vi ville bruke karakterane våre til å kome inn på ei utdanning få andre vil inn på. Vi gadd å fortsette på utdanninga, trass i at folk vi møtte på fest, sa «så spennande», men verka lite imponert, når vi fortalde kva vi studerte. Vi gadd å fortsette, trass i at vi møtte framtidige kollegaer då vi var ute i praksis, som stilte spørsmål som minna om Tjeldflåt sitt – «Så de gidd dette, altså?». Vi gadd til og med å fortsette då vi møtte skulebarn då vi var i praksis, som også lurte på kvifor i all verda vi ville bli lærarar. Vi gadd òg å fortsette etter å ha lese innlegg i ulike grupper på Facebook og andre sosiale media, der gode faglege diskusjonar i periodar overdøyvast av klagemål. Og vi gidd å fortsette etter å ha lese tallause medieoppslag og kommentarar, som Tjeldflåt sin, om at ingen gidd å vere lærar. Vi gadd nesten ikkje då ein lærarstreik midt i utdanningsløpet vårt enda med tvungen lønsnemnd. Men så trekte vi pusten djupt, krumma nakken, og gadd likevel. Kvifor gjorde vi det? Det enklaste svaret er at vi rett og slett har lyst til å jobbe som lærar. Vi gler oss til å utforske fag, på kreative vis, saman med elevar. Vi gler oss til arbeidsdagar som aldri er like, men som vi kan vere med på å forme innhaldet i. Vi veit at det vi driv med som lærarar, kan bli avgjerande for livsløpet til barna vi møter. Vi veit at vi sjølv har hatt lærarar som har forma oss som menneske, og som heldt fram med å gjere det lenge etter at vi gjekk ut av skulen. Vi veit vi har hatt lærarar vi har sett på som «superheltar», og kan berre håpe at vi kan bli det for andre. Vi veit at skule og utdanning er fundamentet for eit demokratisk samfunn. Vi veit at vi, som lærarar, vil vere med på å forme dei menneska som skal løyse dei store samfunnsutfordringane i framtida – dei som skal løyse klimakrisa, sørgje for god folkehelse, og skape og oppretthalde fred. Folk treng å høyre sanne, varierte og nyanserte forteljingar om læraryrket. Elendeforteljingane, som gjerne er dei som får mest plass i media, må ikkje få vere den einaste forteljinga om det å vere lærar. Derfor har vi, Axel og Sjur, gjennom studietida prøvd å formidle andre forteljingar, gjennom rollemodelltiltaket til Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering, som er ledet av Høgskulen på Vestlandet. Vi har reist rundt på vidaregåande skular, møtt elevar som snart skal velje studium og fortalt om lærarutdanninga og kvifor vi valde ho. Og vi har fortalt om alle dei gode grunnane til at vi har halde fram med å utdanne oss til lærarar. Vi har møtt mange engasjerte og nysgjerrige elevar. Men desse elevane får òg med seg all den negative merksemda som læraryrket får. Dette har gjort jobben vår som rollemodellar meir utfordrande – på godt og vondt. Kanskje er det ikkje berre elevar i vidaregåande skule som treng å høyre forteljingane til rollemodellane? Tjeldflåt peiker på at «Gud og kvarmann har ei meining om korleis [læraryrket] bør utøvast». Alle har gått på skule, og trur derfor dei veit kva læraryrket går i. Det gjer dei sjølvsagt ikkje. Og det gjer kanskje ikkje vi heller, før vi har prøvd ei stund. Insentivordningar som nedskriving av studielån dersom ein jobbar tre år som lærar etter avslutta utdanning, kan bidra til at nyutdanna lærarar prøver ut læraryrket ei stund. Då vi var små, lærte vi at vi måtte smake på maten tre gongar før vi sa om vi likte han eller ikkje. Det tenkjer vi å gjere. Vi skal smake og tygge langsamt, minst tre gongar, slik at vi kan fortsette å snakke sant og nyansert om korleis læraryrket smaker. Kva vil du skrive om? Send eit innlegg til [email protected]! Usikker på korleis ein gjer det? Sjå tips her.

1forklare_og_gi_bakgrunn

La oss fylle plassen med liv hver dag fra april til oktober. Husker du da Festplassen var en parkeringsplass? Var du redd for å skrape borti biler som sto parkert som sild i tønne når du krysset Festplassen med en sykkel eller en barnevogn? Slik var det faktisk helt frem til 2003, Festplassen bugnet av biler! I 2004 ble Festplassen fornyet og rustet opp med over 3000 kvadratmeter kinesisk granitt, og i 2009 ble det også mulig å spasere ut til Smålungeren. Jeg retter med dette en stor takk til de som vedtok at Festplassen skulle være et sted for folk, og ikke for biler! Festplassen er et våre aller mest sentrale og viktige byrom, og vedtaket om å fjerne bilene er et meget godt eksempel på en byutvikling som setter menneskene i sentrum. Jeg ønsker meg mer menneskevennlig og sosial byutvikling i Bergen. Hva mener jeg med det? Jo, jeg ønsker meg et større politisk engasjement om hvordan vi kan utvikle byrom utelukkende med mål om å skape trivsel og samhold mellom mennesker, uavhengig av kommersielle interesser. Mange ulike aktører – kommersielle, ideelle og kommunen – bruker Festplassen til festivaler, konsert osv. gjennom året. Det synes jeg er helt topp! Men arrangementene fyller kun opp Festplassen noen måneder til sammen i løpet av et helt år. Hva med alle de andre månedene og dagene når Festplassen kun brukes som et sted vi krysser for å komme oss til den ene eller andre siden av byen? Dette ønsker jeg å gjøre noe med! Jeg har levert et representantforslag hvor jeg foreslår mobil byromsmøblering på Festplassen fra april til oktober. Representantforslaget skal behandles i bystyret onsdag, og jeg håper på bred politisk støtte. Fordi vi mennesker behøver steder vi kan møtes i offentlige byrom, uavhengig av hvem vi er og hvor vi skal. Og Festplassen har et uforløst potensial! Jeg mener at plassen kan fungere som et ypperlig møtested for barn, unge, voksne og eldre, men jeg savner noe veldig viktig: Jeg har tidligere skrevet et innlegg om at byen trenger flere benker, og det er mange som har gitt sin fulle støtte til det. Takk! Ved å investere i mobil byromsmøblering på Festplassen viser Bergen kommune ansvar for å utvikle solide, trygge, trivselsbyggende og gratis møtesteder der alle kan være, uavhengig av lommebok. Da snakker vi om en by som er åpen for alle! Kjære kollega i bystyret, stem på å videreutvikle Festplassen til et enda mer levende byrom midt i sentrum. La oss sørge for at når den deilige våren og sommeren omfavner oss i 2025 og det syder av liv og røre, at vi da kan sette oss ned på benkene, sole oss i solstolen og grille mat på en av grillene som vår kjære kommune har gitt oss på Festplassen. La de 3000 kvadratmeter med kinesisk granitt bugne av folk, latter, flørting, vennskap og nye møter mellom mennesker.

1forklare_og_gi_bakgrunn

True crime på teateret. Hvem: Miriam Prestøy Lie (konsept og tekst), Kyrre Eikås Ottersen, Carina Furseth og Idun Losnegård. Hva: Teaterforestilling på Teater Vestland. Hvor: Nynorskhuset i Førde Når: 22. mars – 6. april Selv om det finnes både sanger, et eget øl, teater og konsertforestilling om Belle Gunnes fra før, så var det først med boken «Mine menn» av Victoria Kielland jeg fikk øynene opp for den underlige historien om den norske, kvinnelige massemorderen. Belle Gunness høres i grunn ut som et massemordernavn fra en sexy Tarantino-film, men hennes egentlige navn Brynhild Paulsdatter Størseth svinger det litt mer av på den lokale, men eksotiske viset. Vår kvinne reiste fra Selbu til USA på 1800-tallet og begynte etter hvert å drepe ektemenn, beilere og til slutt barn i et tempo som ville gjort både Lisbeth Salander og The Bride rent misunnelige. Sånn rent tidspunktmessig føles det som om Teater Vestland er greit sent på ballen ved å ta denne historien frem nå, etter Kiellands bok og medieoppmerksomheten og podkastene som fulgte i kjølvannet av den. Når det er sagt klarer de likevel å gjøre fortellingen til sin egen, selv om jeg savner mer psykologiske teorier om hva som drev Gunness til disse utrolige handlingene og litt mindre objektive historiske fakta. For historien vil jeg tro at folk er ganske godt kjent med og derfor uteblir de store overraskelsene. Men likevel er dette altså en interessant og grunnleggende koselig nitti minutters seanse med intimt fortellerteater. På et langt bord sitter skuespillerne, der er det også plass til noen publikummere, men flesteparten av oss sitter på to rekker på hver vår side, litt høyere enn bordet. Konsept og tekst er av Miriam Prestøy Lie, som først tar ordet og forteller om at hun har båret historien om Belle med seg siden hun kom over en bok på biblioteket om henne for mange, mange år siden. Hun begynner å fortelle mens de tre skuespillerne Kyrre Eikås Ottersen, Carina Furseth og Idun Losnegård også sitter ved bordet og spiller ukulele, lager små figurer av fyrstikker for å illustrere eller gå inn og ut av rollene. Det er kledelig sparsommelig med effekter og virkemidler, og ofte er det bare en lommelykt eller en lampe nok til å lyssette hele rommet. På veggene rundt oss henger det bilder av personer Belle har drept. Stemningen i salen er lett og ledig og skillet mellom scene og sal ofte helt vekke. Skuespillerne spør om blant annet om noen i salen har familie som har utvandret til Amerika og noen forteller. Et annet herlig brudd er da skuespillerne spiller makabre, men muntre låter om morderen på en mer tradisjonell scene. Kosen som står i kontrast til den mørke historien får sitt klimaks når de kommer frem med kaffe og vafler til alle i salen. Seansen føltes som en slags kommentar til hvordan hele den enormt populære true crime-sjangeren har blitt ren underholdning. Jo mørkere og mer makabert, jo bedre. Det avslappede, tette universet kler den grove fortellingen, og de fire på scenen veksler godt på ulike roller. Hvordan selve bordet brukes som et slags storyboard med blant annet kritt (tenk tavlene som den ivrige detektiven henger opp beviser og trekker linjer mellom på film) fungerer veldig godt. De små fyrstikkene og steinene som brukes får masse liv, fordi historien formidles med ro, nærvær og intensitet. Selv om historien om Belle Gunness ikke oppleves som ny, settes den likevel inn i en ny atmosfære der kontrastene mellom det hyggelige og uhyggelige blir påfallende.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Palestinere er i dag utsatt for en brutal okkupasjon, kolonisering og apartheidsystem. «From the river to the sea, Palestine will be free.» Jeg roper ut dette slagordet med all min kraft og vil ikke gi meg før Palestina er fri fra kolonisering, okkupasjon og apartheid. Når det gjelder Palestina, mitt andre hjemland, ønsker jeg en konstruktiv dialog, men ikke på bekostning av sannheten eller rettferdigheten. Sannheten er at store deler av det historiske Palestina ble urettmessig gitt bort som et plaster på såret til et folk som nok en gang hadde blitt utsatt for Europas antisemittisme – denne gang med katastrofale konsekvenser. Ikke bare for jødene, men også for menneskeligheten. Sannheten er også at det var aldri opp til noen å gi bort et landområde som allerede var befolket, særlig med tanke på at palestinere protesterte kraftig mot denne løsningen. FNs forslag til delingsplanen var imidlertid ikke tilstrekkelig; det moderne Israel ble opprettet ved å stjele land, drepe og forvise palestinere. Sannheten er at palestinere i dag er utsatt for en brutal okkupasjon, kolonisering og apartheidsystem. Det vi trenger, er en løsning som anerkjenner fortidens feilgrep og som jobber for å gjenopprette skadene i den grad det lar seg gjøre. Vi må også avvise ideen om at enhver som kritiserer det israelske kolonistyre, er antisemitt – og at enhver som støtter Palestina, støtter terrorisme. Her kommer prinsippene om overgangsrett (transitional justice) inn. Det handler om å konfrontere fortiden, gjenopprette rettferdighet og skape et grunnlag for forsoning. Overgangsrett omfatter mekanismer som sannhetskommisjoner, rettferdige rettssaker, reparasjoner og reformer for å adressere overgrep og overtramp som har funnet sted. Å befri Palestina fra okkupasjon og apartheid, innebærer også å se nærmere på handlingene til flere vestlige ledere. Dere vet hvem jeg snakker om. Disse lederne snakker om fred, rettferdighet og menneskerettigheter, men lukker øyne og ører for overgrep, undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd i Palestina og kolonistaten Israel. De har tillatt apartheid og krigsforbrytelser å fortsette nærmest uimotsagt. Dette dobbeltspillet har knust ikke bare troverdigheten til deres uttalte verdier, men det har også forlenget lidelsen til det palestinske folket. Vi må presse våre ledere til å handle i tråd med internasjonal rett og menneskelig verdighet. Det er på tide å kreve at de tar et langt mer tydelig og moralsk standpunkt for å stoppe overgrepene og arbeide for en rettferdig løsning som gir like rettigheter for alle i Palestina. Ved å fortsette å ignorere lidelsen til det palestinske folket og vise manglende handlekraft i møte med undertrykkelse og urettferdighet, sender vestlige ledere et farlig signal. Når brune menneskers liv og frihet systematisk settes på vent eller ignoreres av vestlige ledere, skaper dette et farlig narrativ. Det sender et budskap om at noen liv er mindre verdifulle enn andre, og at krav om rettferdighet og menneskerettigheter ikke gjelder for alle. Denne holdningen kan fort føre til økt polarisering, utenforskap og mistillit. Å forplikte seg til rettferdighet og menneskerettigheter er ikke bare et spørsmål om internasjonalt diplomati, det er en forpliktelse til å bygge inkluderende og harmoniske samfunn hjemme og globalt. Vi kan ikke overse hvordan disse handlingene – eller mangel på handling – påvirker samfunnet vårt lokalt. Situasjonen i Palestina er også personlig for meg. Det israelske kolonistyre og deres apartheidsystem har påvirket meg direkte. I sommer opplevde jeg på første hånd hva det vil si å tilhøre et okkupert folk, da jeg besøkte slekten i Jerusalem. Det tok meg fire utreiseforsøk og tolv dager for den norske ambassaden å få meg ut av Israel. Vilkårene for at jeg skulle få dra ut, innebærer at jeg aldri kan dra hjem igjen til mitt andre hjemland. Jeg er nå blitt avskåret fra min familie og slekt, eiendom og land og hellige steder. Min historie, som jeg forteller mer om på min podkast, er bare én av mange. Utallige mennesker lider under den urettferdigheten og fordrivelsen som følger med Israels okkupasjonspolitikk og apartheid. Sånn kan vi ikke ha det. Det er viktig å skille mellom politiske slagord og antisemittiske utsagn. Uttrykket «from the river to the sea, Palestine will be free» er et politisk slagord som brukes av palestinere og våre støttespillere for å uttrykke ønsket om en fri og uavhengig palestinsk stat, der alle mennesker har like rettigheter. Det er ingenting galt i å ha et ønske om å dekolonisere et landområde – at mennesker blir fri fra undertrykkelse, diskriminering og rasisme og er likestilte. Som jeg skrev innledningsvis: Jeg roper ut dette slagordet med all min kraft og vil ikke gi meg før Palestina er fri fra kolonisering, okkupasjon og apartheid.

2oppdatere

Politiet søker etter en navngitt mistenkt. En 19 år gammel mann er knivstukket i kneet i Bergen sentrum, melder politiet. Dette skal ha skjedd i området ved St. Paul kirke. Mannen ble kjørt til Bergen legevakt for behandling av kuttet. – Det var fornærmede som ringte oss om knivstikkingen, sier operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt. Politiet søker etter en navngitt mistenkt. Vedkommende er foreløpig ikke sporet opp.