Datasets:

thusken

/

bt-user-needs-2024

like 0

1forklare_og_gi_bakgrunn

Synes du det er irriterende med måker i byen? Da har jeg dårlige nyheter. Splatt! Den kom som lyn fra klar himmel, suste gjennom luften og traff meg midt i ansiktet. Jeg sto lamslått og kjente den varme måkebæsjen renne nedover solbrillene. Kanskje var dette det ferskeste jeg noensinne har fått servert på Fisketorget. Rundt meg fniste turistene og tok bilde. Rødmen krøp oppover nakken, og mens jeg famlet etter våtserviettene i vesken, hørte jeg snikskytteren skrike fornøyd over meg fra toppen av en lyktestolpe. Ja, det var ydmykende, men det var ikke bare måkens skyld. Det var jeg som hadde beveget meg uforsiktig inn i dens habitat. De siste tiårene har måkene flyktet til byen. Nå er 80 prosent av alle fiskemåker i Bergen kommune urbane. Forklaringen på det er enkel: De føler seg tryggere i byen. Holmer og skjær er byttet ut med flate hustak. Før var fiskemåken er karakter i skjærgården. Nå står koloniene tomme. Forskere har kartlagt at nærmere 1000 måkepar holder til i Bergen sentrum, Fana, Fyllingsdalen og Åsane. Det er oppsiktsvekkende. Måkeflukten fra kysten er et eksempel på naturkrisen. Menneskelig aktivitet fører til et dramatisk og akselererende tap av naturmangfold. Stadig flere fiender langs kysten skremmer måkene til byen: amerikansk mink, overgrodde holmer, vannskutere, kajakker og splitter nye kaianlegg. Kanskje er vår generasjon den siste som fikk oppleve en levende kyst med måkeskrik og et yrende fugleliv. I TV-serien Oppsynsmannen dokumenterte NRK at det skjer en massiv nedbygging av sårbar natur i Norge. 79 kvadratmeter natur forsvinner hvert minutt. Det er ikke rart måkene ikke lenger finner roen langs kysten. Da etablerer de heller nye måkekolonier, som på toppen av Realfagsbygget. Der har 90 måkepar slått seg ned de siste årene. Og det merkes. Måkene er høylytte og fryktinngytende. De bæsjer, skriker og sirkulerer truende over uteserveringer så snart det er opplett. Mating av de nye bergenserne har også vekt sterke reaksjoner. Det har fått skylden for byens enorme rotteproblem. I fjor gikk Bakervik-byrådet så langt som å forby fuglemating. Men måkene har mer avansert smak enn som så. De spiser riktignok matrester (ja, til og med rotter) når anledningen byr seg, men stikker også til sjøs for å hente fisk eller til Osterøy for fersk meitemark, selv om de bor i byen. Akkurat som mennesker, vil nybakte måkeforeldre at ungene skal spise så sunt som mulig. De er omsorgsfulle dyr. Derfor vil ikke et mateforbud i sentrum føre til at man blir kvitt «måkeproblemet». Kanskje må vi akseptere at de har kommet for å bli. Skal de lokkes tilbake til kysten, vil det kreve store investeringer for å gjøre de gamle koloniene attraktive igjen. Har du først fått en måke på taket, er det best å la den være i fred, sier Nina-forsker Arild Breistøl, som har kartlagt fuglene i ti år. Forstyrrer du hekkingen, vil måkene bare prøve på nytt hos naboene, og forsøke igjen og igjen så lenge hekkesesongen varer. Måkene er insisterende dyr. Dessuten er både fuglene og reirene fredet, helt fra de har lagt to pinner i kryss. De fleste vil være enige i at måker i byen er irriterende, men blir kanskje overrasket over at alternativt er mye eklere. Uten fiskemåkenes nattpatruljer, ville det sannsynligvis vært (enda) flere rotter i byen. Så må vi kanskje bare akseptere litt irriterende skriking, at vi noen ganger blir bæsjet på, og være glade for at bergensermåkene i alle fall ikke er like aggressive som stavangermåkene, som går til angrep.

2oppdatere

Slik beskrives Branns nyeste spiller. 00.30 natt til tirsdag landet Opsahl på Flesland for å gjennomføre medisinsk test. Elleve timer senere hadde han sin første dag på ny arbeidsplass. – Det var utrolig gøy, men veldig høy intensitet, sier Opsahl om den første økten som Brann-spiller. Han kaller det «utrolig deilig» å være Brann-spiller. – Det er en utrolig stor klubb med veldig bra supportere. De har en spennende måte å spille fotball på. Branns innstilling til treningshverdag og kamp, passer meg bra, sier han. BT erfarer at overgangssummen skal ha vært mellom fem og seks millioner kroner for den tidligere Tromsø-spilleren. I Brann blir midtbanespilleren gjenforent med flere gamle lagkamerater. Særlig Felix Horn Myhre og Ulrik Mathisen har han kjent i lang tid. – Ulrik og Felix har jeg spilt med siden vi var 13 år. Vi har gått på videregående sammen, så dem kjenner jeg godt. Det gjorde det hvert fall ikke noe vanskeligere å velge Brann, sier Opsahl. Felix Horn Myhre er både tidligere - og rykende fersk - lagkamerat med «Saka». Han sier kompisen er kjempegod med ballen i beina. – Han har et fint driv og en god pasningsfot. Det blir et veldig spennende tilskudd til midtbanen vår, sier Felix Horn Myhre. I Tromsø har Opsahl bekledd de fleste rollene i midtbaneleddet. Nå er han innstilt på å fylle tomrommet etter Sivert Heltne Nilsen. – Det er en rolle jeg kan bekle. Jeg er en spiller som ønsker å ha ball og sette opp lagkamerater. Eirik Horneland, Opsahls nye trener, sier Brann tidlig ga opp å finne «en ny Sivert». – Vi må løse det på en annen måte med en spiller med andre kvaliteter. Opsahl er mer offensivt anlagt. Han skal få muligheten til å utvikle seg sammen med oss, sier Horneland. Horneland sier han ønsker å utvikle det defensive spillet og ærgjerrigheten til Opsahl. – Jeg tror det er mulig å ta ut mer av ham når det kommer til det. Eirik Horneland sier han i hovedsak ser på «Saka» som en spiller til sekser-rollen. Rune Robertsen, sportsredaktør i iTromsø, har fulgt Opsahl tett de siste årene. Robertsen forteller at 24-åringen er en helt annen spiller enn mannen han, etter alle solemerker, er tiltenkt å erstatte. – Han vil løse den rollen annerledes. Han er veldig god med beina, men har spilt i en annen rolle i Tromsø, sier Robertsen. Da Tromsø tok bronse i fjorårssesongen spilte Opsahl mer eller mindre alt. I år, derimot, har han tilbrakt mye tid på benken. Slutten av april var sist han startet en kamp for TIL. – Det er sånn det er, men nå er jeg her, sier Opsahl. Brann-supporterne har ved flere anledninger etterspurt flere avslutninger fra distanse denne sesongen. Ifølge Robertsen kan supporterne vente seg en spiller som gjør nettopp det. – Han har et godt skudd. En del av målene han har scoret er fra utenfor 16-meteren, sier Robertsen. Renate Blindheim, Ballspark-ekspert, sier Branns nyeste spiller er betraktelig bedre enn sin forgjenger, Sivert Heltne Nilsen, med ballen. – Opsahl er skapende offensivt. Det er godt nytt for supportere som vil se offensiv fotball på Stadion, sier hun, og legger til et ikke uvesentlig «men»: – Han mangler de defensive kvalitetene som Heltne Nilsen har. Blindheim sier det har stor innvirkning på måten Brann kan spille på. – I Brann har man kunnet leve med at andre jukser litt defensivt, fordi Sivert har passet på. Brann er mer sårbare nå. Når man mister en spiller som har spilt absolutt alt, er det naturlig at omstillingen tar litt tid, sier hun. – Brann har uansett fått en spiller som forsterker midtbaneleddet, fortsetter Blindheim, som er spent på å se hvordan Brann-trenerne nå velger å sette det sammen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Odda-kjendisen lagar camping til 200 millionar kroner på ei gammal fylling. – Lothepus, du må forklara. Kva er det du har tenkt her, eigentleg? Fjernsynskjendisen frå Odda står utanfor eit digert trebygg på nordsida av Hjøllo, ein litt attgløymd del av industribyen, på andre sida av elva, der smelteverket lempa driten sin, der ingen skulle tru at nokon kunne bygge bubilcamp. Leif Einar Lothe (54), som han eigentleg heiter, peikar opp på reisverk, massive furubjelkar, svære, illsinte drakehovud og takkrona 17 meter til vêrs. Det ser unekteleg ut som ei stavkyrkje. – Det er ei stavkyrkje. Ho skal bli resepsjonen min, inngangen til heile herlegdomen, kan du seia, fortel Lothe. – Har ho noko namn? «Lothepuskyrkja», kanskje? – Tja, det står jo «Lothepus» på skiltet der borte. Eg har jo vore med på å laga kyrkjeklokka og. Ho veg 140 kilo, eg har sjølv vore i Tønsberg, der dei har støypt ho. Dette er ikkje eit TV-stunt meint for fredagskvelden. Stavkyrkja er berre ein liten del av eit av dei største byggeprosjekta i Odda på lange tider. 200 millionar kroner skal pløyast inn i den nye og 30 mål store campingplassen på Hjøllo, der det også er ti vikinghytter under oppføring. Det er rydda plass for cirka 100 bubilar på nysådd gras, og servicebygget er så godt som ferdig. Pengane kjem stort sett frå Lothes gode bergenske vener, Tom og Iwan Eide Knutsen. Dei to har tent seg styrtrike på handel og shipping i Spar Kjøp-selskapa. Men det er lenge sidan sist det vart bygd ei stavkyrkje her til lands, og Odda har allereie trekt til seg ein maurtuestraum av mediefolk som vil sjå nærare på galskapen. BT er ikkje noko unnatak. – Er ho historisk korrekt, denne stavkyrkja di? – Tja, kva er historisk korrekt på ei stavkyrkje? Dei fleste var vel ulike, etter kva pengar dei hadde og kor i landet dei låg. – Men kvifor ei stavkyrkje? – Eg har alltid hatt lyst til å byggja meg ei stavkyrkje, heilt sidan eg var liten. Og eg har vore rundt og sett på mange stavkyrkjer. Borgund-kyrkja i Sogn er nok den finaste. Lothe fortel at dette sit djupt i han. Han fortel om korsfararane frå Hardanger og Sørfjorden, som drog til Jerusalem og slost for kristendomen i mellomalderen. – Somme av dei skal ha kome frå Aga uti fjorden her, der eg kjem frå. Og dei kom heim att med kunnskap og historier som gav Noreg dei første lovene. Lothe fortel vidare om Sigurd Brynjulvsson. Han vart fødd i Hardanger i ca. 1235, og drukna lenger ute i Samlafjorden i 1303. Han var både godseigar, riddar og lagmann. – Desse sogene har alltid fascinert meg. Dei folka der fortener ei stavkyrkje. Lothe peikar vidare. I flukt med stavkyrkja byggjer han eit langhus, der det skal vera restaurant, bar og kjøkken. – Du ser jo dimensjonane, sant? Her skal det bli storkjøkken, der borte blir det pub. No står du faktisk akkurat der omnen skal vera. Her kan du grilla to sauer samstundes, fortel han. – Og så skal vi ha ei hydraulisk scene her. Det har dei jo der nede i operaen i Oslo. Så det må eg også ha. Lothecampen ligg på den største fyllinga i byen. Her oppe lempa Odda smelteverk restar av karbid og kalk frå produksjonen, frå 1908 til nedlegginga i 2002. «Tippen», kallar oddingane det. – Dette har jo vore eit problem for Odda. Det såg ikkje ut her. Så no har vi lukka heile området med fyllmassar, og fått alt godkjent, seier Lothe. Utanfor kyrkja er ei rundkøyring i ferd med å ta form. Midt i denne skal det stå ein statue, fortel Inger Marie Raaen, som er dagleg leiar for campingbygginga. – Og den statuen skal vera av Lothepus. Det er sjeldan nye stavkyrkjer vert bygde her til lands. Dei fleste av dei vel tusen originale stavkyrkjene vart rivne eller brende ned mellom 1350 og 1885. Sidan den gongen har berre Fantoft stavkyrkje i Bergen gått tapt. Ho brann ned i 1992, etter å ha blitt påtent av bergenske satanistar. Så vart ho bygd opp att fem år etter. Så ein må spørje: – Er du uroa for tryggleiken her oppe? Finst det satanistar i Odda for tida? – Ikkje som eg veit. – Kva trur du religiøst interesserte historikarar tenkjer om kyrkja di? – Eg bryr meg ikkje så mykje om det. Dei som er interesserte i gamle ting, er jo interesserte i gamle ting, og det må dei få lov til. Dette er ein gammal draum for meg. – Kor religiøs er du sjølv då, Lothe? – Nei, eg er vel akkurat så religiøs som det trengst, somme gonger. Lothe understrekar at det skal vera høgt under taket i Lothe-kyrkja. Han er open for å ha ei altertavle på austveggen, ein preikestol på hin veggen, ein buddhafigur og andre symbol som kan få alle til å kjenne seg på religiøs heimebane. Men kyrkja skal først og fremst fungera som resepsjon. Ho skal ikkje offisielt vigslast til Den norske kyrkja. – Men kjem du nokon gong til å sleppa ein prest inn her? – Eg kan vera prest sjølv, eg. Sokneprest Leni Mæland i Ullensvang kyrkjelege fellesråd seier at kyrkja har registrert den store merksemda Lothe-kyrkja har fått. Mæland tykkjer det er litt rart at Lothe ikkje har teke kontakt med dei for å samtale om kva stavkyrkja skal brukast til, og kva han vil med ho. – Bygget er eit sterkt religiøst symbol, og det hadde kanskje vore naturleg å snakka saman om bruken av kyrkja. Dessutan har vi allereie åtte nydelege kyrkjer her i området, blant dei Røldal stavkyrkje, seier ho. – Så eg trur nok det kjem ein debatt om dette. Terje Kollbotn er politikarveteran frå Rødt i Odda. Han har registrert at det har vore noko murring blant kyrkjefolk i Odda. – Men stort sett er prosjektet vorte vedteke utan for mykje debatt og protest. Smelteverkstippen har lege der som eit stygt sår midt i Odda i meir enn 20 år. Så at dette prosjektet blir realisert, trur eg dei fleste er nøgde med. Kollbotn meiner oddingane har vore spesielt lite flinke til å ta vare på gamle stasbygg. – Mellom anna nydelege Hotel Hardanger, som vart rive i 1976. Så det er fint at nokon byggjer opp noko nytt etter gammal tradisjon, seier han. – Så dette må folk tole. I dag driv Leif Einar Lothe bubilcamp på den store betongflaten ved Sørfjorden. I Lothepus-butikken heng det Lothepus-klede, T-skjorter og hettegenserar. På somme av dei står Lothes livsmotto, nokså lågkyrkjeleg: «Går det til helvete, så går det til helvete.» – Trur du det går så gale med nye «Lothepus Camp»? – Neineinei. Eg trur dei fleste heiar på meg.

2oppdatere

Vi fortsetter med romjulsfakta. Først en avklaring: Romjul er perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag til og med nyttårsaften. Den soleklart våteste romjulen i nyere tid var i 2019. Da kom det 134,5 millimeter med nedbør på Florida. Kun to år har vært helt tørre, ifølge datamaterialet. Mest snø kom i 1995, da ble det målt 36 centimeter på det meste. 1986 er tett på med sine 34 centimeter. Det er for øvrig registrert snø 17 ganger siden 1982.

2oppdatere

Den sterkt trafikkerte E39 Fjøsangerveien blir innsnevret og i perioder helt stengt ved Solheim gravplass i sommer. Grunnen er at den lange muren langs Solheim gravplass skal rives og bygges opp igjen. Samtidig skal Bergen Vann legge nye overvannsledninger. Fortauet som går mellom Fjøsangerveien og muren langs gravplassen, vil bli stengt under hele anleggsperioden. Og E39 Fjøsangerveien vil få midlertidig innsnevring og nedstengning. Skal rive mur fra 1916 Muren som skal rives er om lag 450 meter lang og ble bygget i 1916. – Den må rives fordi den kan være til fare for folk. Og den skal bygges opp samme sted, sier gravplassjef Inghild Hareide Hansen i Bergen kirkelige fellesråd. Muren blir omtrent lik som i dag. Bygget i betong med bordforskaling, pusset og med skiferheller på toppen. – Vi skal også bygge opp den nordlige portalen i opprinnelig stil, sier Hareide Hansen. De elleve gamle almetrærne langs muren vil bli fjernet, og erstattet med nye trær. – Trærne er dessverre ikke mulig å redde. De skal erstattes med en alm (Ulmus Lutece) som er resistent mot almesyke og som blir noe lavere enn de opprinnelige trærne, sier gravplassjefen. Omkjøringsveier skiltet Hvem som blir entreprenør avgjøres i neste uke. Arbeidet med å rive muren i nordre delen vil trolig starte i juli. Arbeidet er beregnet ferdig sommeren 2025. Hansen sier at de vil prøve å legge stengingen av Fjøsangerveien mest mulig i fellesferietiden. Omkjøringsveier for sykler og biler vil bli informert om og skiltet i god tid. Det er Bergen Kirkelige Fellesråd som er byggherre for prosjektet, som skal gjøres i samarbeid med Bergen Vann. Borehull under veien Bergen Vann legger samtidig nye overvannsledninger og bygger nytt borehull på samme strekning. – Vi ønsker å benytte muligheten til samtidig å etablere nye overvannsledninger. Det skal etableres ny overvannsledning langs muren. Denne skal ta unna veivannet fra E39. For å koble den nye ledningen på eksisterende ledningsnett må Fjøsangerveien graves opp i sørgående retning, sier prosjektleder Bergen Vann, Mikael Tjemsland. Under veien er det i dag en kisteveit fra 1925 og den har svært begrenset kapasitet. Tjemsland sier den ikke klarer å håndtere stadig økende mengder med overvann. Når kisteveiten når sin kapasitet, går vannet i overløp via avløpsledninger og videre til renseanlegg. Oppstuving av overvann i ledningen kan også forårsake oversvømmelse. Kisteveiten skal erstattes av et 1200 mm borehull og tilhørende overvannsledning, som går frem til påkobling i Kanalveien og videre til Solheimsvannet. Ved store nedbørshendelser går fellesledningene i overløpsdrift, noe som medfører at urenset spillvann (kloakk) slippes ut i Puddefjorden. – Dette er spesielt uheldig i lys av nylig gjennomført prosjekt med tildekking av bunnen i Puddefjorden og en vedtatt målsetting om utbedring av vannkvalitet i Puddefjorden, sier Tjemsland. Tjemsland forklarer at den nye ledningen langs muren skal kobles til eksisterende anlegg ved å etablere ny ledning over to kjørefelt. Og at borehull etableres for å lage en annen krysning av Fjøsangerveien og for å slippe å grave opp Fjøsangerveien over fire kjørefelt.

0bevege_og_underholde

Eirik Hokstad var konge på byen, eiendomsbaron og mangemillionær. For første gang forteller han om valgene som førte ham fra en av Bergens mest eksklusive adresser til en fengselscelle. Lytt til podkasten her. Lyddesign og musikk: Arve Ohnstad Stigen Coverdesign: Endre Lilletvedt Nettpresentasjon: Bård Bøe Foto: Rune Sævig og Tor Høvik Det beste for barnet Knut løper Nokon må gå Ballspark

2oppdatere

Politiet jobber med å gjennomgå videoovervåking fra stedet. Torsdag morgen ble en kvinne funnet bevisstløs i en heis i parkeringshuset til City Park. – Kvinnen fikk helsehjelp på stedet. Hun ble videre fraktet til Haukeland universitetssjukehus, sier politiadvokat Lillian Kleppe. Skadeomfanget til kvinnen er ikke kjent, men det skal ikke være snakk om alvorlige skader, opplyser Kleppe. Løslatt fredag kveld En mann i 20-årene ble pågrepet. Han er siktet for voldtekt og kroppskrenkelse. Fredag kveld sier politiadvokat Laila Skeide til BT at mannen er løslatt. Til BA sier Kleppe at siktelsen fremdeles står ved lag. – Det er vurdert at det ikke er grunnlag for fengsling. Jeg kan ikke gå inn på hvilke opplysninger politiet har, eller om mistanken mot ham er svekket, forteller hun. Mannen er bosatt i Bergen, opplyser politiet. Politiadvokat Kleppe sier til BT at politiet ble varslet om hendelsen via brannvesenet. Det var utløst en brannalarm i parkeringsanlegget, opplyser hun. Ifølge politiadvokaten ble mannen pågrepet på sin hjemmeadresse torsdag ettermiddag. Hun vil ikke si om det er snakk om en person politiet kjenner til fra før. Gjennomgår videoovervåking Nå skal politiet gjennomføre avhør og gå gjennom videoovervåking fra stedet. Det var BA som omtalte pågripelsen først. Mannen skal ikke ha fått oppnevnt forsvarer. Politiet har foreløpig ikke tatt stilling til om mannen skal fremstilles for varetektsfengsling. Jonny Sveen forsvarer den siktede mannen. BT har ikke lyktes å komme i kontakt med Sveen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Gunn Jenny Leiknes døde 8. februar, 80 år gammel. Det var et historisk lederskifte som fant sted 1991 i Kongesalen på SAS-hotellet da Gunn Leiknes fra Fana IL ble valgt som første kvinnelige leder av Idrettsrådet i Bergen. Gunn Leiknes ble et godt valg for idretten i Bergen. Hun hadde de personlige egenskaper som skulle til, hvor integritet og lojalitet var fremtredende. Som nestleder hadde hun erfart at det var tøffe tider for idretten i Bergen. Tålmodighet var ikke entusiastenes fremste egenskap, men Gunn Leiknes mestret denne krevende oppgaven. Et kjent sitat var: «Skal vi få realisert et privat forslag om kultur og idrettsanlegg, må du ha evigheten som perspektiv.» Gunn Leiknes ble respektert for sin lederstil og kunnskap. Idrettsrådet (tidligere Kontaktutvalget) ble i hele hennes tid et stadig sterkere organ, hvor prioritering og tildeling av midler lett kunne antenne en tøff debattform. Gunn Leiknes hadde tillit i behandlinger av vanskelige idrettspolitiske saker. Det var likevel klart at hun tok idrettsgleden med seg fra barne- og ungdomsårene på Bømlo og i Fana. Etter at hun fikk konstatert Parkinsons sykdom i 2001, var Parkinsonforbundet organisasjonen som fikk nytte av hennes unike innsats. I 2008 ble hun hedret med Kongens fortjenstmedalje. Vi takker Gunn for hennes formidable innsats for frivilligheten og lyser fred over hennes gode minne. Jan Reidar Rasmussen, Idrettsrådet i Bergen 1986–1991

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg kom meg raskt og trygt hjem fra jobb på elsparkesykkel. Nå har de ødelagt muligheten, uten å gi meg noe alternativ. – Hei, du! Klokken er to på natten da noen roper etter meg, mens jeg er i ferd med å låse og forlate utestedet i Bergen sentrum der jeg jobber som bartender. Jeg vet ikke hva de vil, men jeg kan love deg at det er deilig å vite at jeg kan hoppe på elsparkesykkelen som står like ved og komme meg raskt bort. Denne muligheten har bystyret i Bergen nå tatt bort fra meg. Tidligere i april stemte et flertall for å stenge elsparkesyklene om natten. Etter å ha stått og gått på jobb i ti-elleve timer er det eneste fremkostmiddelelet borte. Når vi stenger i ukedagene, går det nemlig ikke busser eller bybane. Nå er alternativet taxi eller å gå en time hjem om natten. Distansen er én ting, en annen sak er at jeg ikke er noe fan av å gå alene gjennom Bergen sentrum midt på natten. Dersom man skal ta bort muligheten til å bruke elsparkesykler om natten, må et annet tilbud komme på plass for oss som enten jobber svært sent eller må tidlig opp. Det virker som politikerne ikke helt skjønner at det finnes mange som jobber til andre tider enn åtte til fire – slik de gjerne gjør selv. Og det gjelder ikke bare bartendere; også pleie og omsorg, hotellbransje, butikkansatte og bakere jobber til alle døgnets tider, for å nevne noen. I tillegg er andelen kvinner som jobber natt økende. Selvfølgelig kan folk som kjører i fylla, bli skadet – også på elsparkesykler, men det er dumt at de få dette gjelder, skal ødelegge for alle oss som bruker dem regelmessig. Ifølge bymiljøetaten i Bergen kommune har heller ikke Legevakten statistikk på hvor mange som skader seg om natten på hverdager. Og når samme etat – som har ansvaret for elsparkesyklene – selv ønsker å videreføre ordningen med nattåpent på hverdager – blir jeg bare oppgitt av flertallet i bystyret som går imot dette. Det er lov å ombestemme seg!

2oppdatere

Gründerbedriften i Bergen advarer om fare for kinesisk oppkjøp av viktig batteriteknologi. – Dette er ikke sutring og bønn om statlige penger fra vår side, sier styremedlem og investor i Bergen Carbon Solutions (BCS), Dag Skansen, til BT. Den tidligere høyrepolitikeren har laget et notat om BCS på oppdrag fra selskapets styre. Det er sendt til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og flere andre departementer. I notatet uttrykker selskapet sterk bekymring for at unik teknologi, utviklet i Bergen, kan bli kjøpt opp av kinesere. – Vi møter stor interesse og entusiasme fra politikere for vår teknologi og satsing. Men det har vært behov for å konkretisere de behovene vi som ung bedrift har, sier Skansen. BCS satser nå på å produsere råstoff, nanokarbon og grafitt, til batteriproduksjon. Ifølge Skansen blir rundt 90 prosent av dette nå produsert i Kina. Dette skjer med et stort klimaavtrykk. BCS’ teknologi bruker derimot klimagassen CO₂ i produksjonen, og er dermed CO₂ negativ. – Vi ønsker primært på kort sikt helst å bygge industri og skape arbeidsplasser i Norge. Samtidig møter vi mye større forståelse for det vi driver med i Asia, sier Skansen. I notatet skriver han: «Vår vurdering er at det er overveiende sannsynlig at selskaper i land som allerede har høy kompetanse på, og som kontrollerer store deler av den globale verdikjeden/markedet, vil se det som svært interessant å erverve BCS-teknologien.» Videre pekes det direkte mot Kina: «Dette har BCS allerede fått signaler om, blant annet gjennom kinesiske, statlige industriaktører med betydelige kapitalressurser.» I notatet står det også at «det foreligger sterke signaler som tilsier at BCS kan bli utsatt for oppkjøp». Skansen sier det norske virkemiddelapparatet ikke strekker til for selskaper som deres, som allerede har gått på børs, men fortsatt er små. Han peker på EUs tydelige ønske om å bli selvforsynt med kritiske råvarer til det grønne skiftet. Norge har virkemidler som er rettet mot selskaper og teknologi i en tidlig fase. Når gründerselskapene skal ta steget videre, har ikke Innovasjon Norge, Enova, Nysnø og de andre statlige tiltakene det som trengs, ifølge Skansen. – Standardvirkemidlene i det norske systemet er ikke tilstrekkelige til å bygge en stor, norsk industri av BCS’ teknologi. Det må satses stort, sier Skansen. Han håper dette notatet vil hjelpe BCS til å oppnå målene raskere enn de ellers vil kunne få til som en liten vekstbedrift. – Vi kommer til å nå frem slik vi ønsker, men spørsmålet er om det går raskt nok. I notatet skriver han at selskapet er notert på Euronext Growth, som er en markedsplass for vekstselskaper på Oslo Børs. Dette ble gjort for å hente inn kapital til utvikling. Selskapet er finansiert av investorer med totalt rundt 400 millioner kroner. Ulempen er ifølge notatet at selskapet selv ikke har kontroll på eventuelle eierskifter, og dermed kan risikere oppkjøp. Dette kan føre til at noe som kan bli et norsk industrieventyr, blir flyttet fra Flesland og ut av Norge. «Staten bør etter vårt syn sikre nødvendig kontroll», står det i notatet fra BCS. Videre står det at «å sikre råvaretilgang for batteriproduksjon er også i høyeste grad en norsk, nasjonal interesse». BCS har tidligere kunngjort at de vil bygge en fabrikk i Høyanger. De har en opsjonsavtale om lokaler i den gamle fabrikken etter felgprodusenten Fundo. Selskapet har også en strømavtale. I notatet skriver BCS at: «Det vil være av avgjørende betydning at man får statlig kapital og risikoavlastning for bygging av pilotfabrikk i Høyanger.» – Det har skjedd mye produktutvikling siden vi begynte å arbeide med fabrikkplanene. Nå fintuner vi produktet inn mot kravene i batteriindustrien, sier Skansen. Onsdag la selskapet frem resultatet for 2. kvartal. Det viser et tap på 15,1 millioner kroner knyttet til selskapets planlagte teknologiutvikling. BCS har en egenkapital på 260 millioner kroner. I kvartalsrapporten sier administrerende direktør Odd Strømsnes at selskapet nå fokuserer på samarbeidet med det Sør- Koreanske selskapet Huchems. Om fabrikkplanene i Høyanger, sa Strømsnes følgende da han presenterte kvartalsrapporten: «Viss vi bygger en pilotfabrikk, og viss vi gjør det i Norge, er det veldig sannsynlig at vi gjør det i Høyanger». BT har spurt Næringsdepartementet om de er bekymret for kinesisk oppkjøp, og om det kan være aktuelt for staten å kjøpe BCS. I et skriftlig svar skriver statssekretær Anne Marit Bjørnflaten blant annet at BCS’ teknologi er «imponerende». Det gjelder både ideen og gjennomføringen. Videre skriver hun: «I utgangspunktet er vi positive til utenlandske investeringer fordi det bidrar til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Samtidig er regjeringen opptatt av å ivareta sikkerhetshensyn ved utenlandske investeringer. Blant annet har vi satt ned et offentlig utvalg som skal utrede behovet for nærmere sikkerhetsvurderinger av utenlandske investeringer.» Aksjekursen til BCS har hatt en turbulent utvikling de siste årene. Fra å bli notert til en kurs på 17,4 i april 2021, nådde den en topp rundt årsskiftet samme år på 81 kroner pr. aksje. Siden har den falt som en stein, og mistet nesten 90 prosent av sin verdi. Nå koster en aksje ni kroner.

0bevege_og_underholde

I syv år bodde Tine Anita Jensen i mikrohuset på Askøy. Nå rives det. – Jeg stortrivdes de seks–syv årene jeg bodde der. Å se at det blir revet er vondt og vanskelig, sier Jensen. I 2018 laget BT en reportasje om Jensen og eneboligen hennes på 22 kvadratmeter. «Ikke blunk når du nærmer deg. Da kjører du forbi», skrev Jensen i en tekstmelding til journalisten. I reportasjen skrev BT at omvisningen tok noen sekunder: – En bitte liten gang var fylt opp med sko og klær. Der var et lite bad, sovealkove på 3,5 m², pluss stue og kjøkken i ett. Sjokkbeskjeden Minihuset lå i en dump, noen meter fra veikrysset der Kleppevegen møter Øvre Kleppeveg. Jensen koste seg. Som enslig følte hun ikke behov for mer plass. – Jeg er en elendig husmor. Da er det greit at husvasken tar ti minutter, sa hun i 2018. Men så, i begynnelsen av 2020, fikk hun en lei beskjed fra Askøy kommune: Du må flytte for å gi plass til en rundkjøring. – Jeg fikk beskjed om at jeg måtte være ute innen 1. juni 2020. Så da flyttet jeg, motvillig. For jeg hadde ikke lyst til å flytte, sier hun. Intet har skjedd – før nå Paradokset er at ingenting har skjedd med huset, før denne uken. Mandag begynte nemlig rivingen av huset, tre år og fem måneder etter at Jensen måtte flytte ut. – Det har bare stått der. Jeg har sett til det når jeg har kjørt forbi. Mandag begynte de å rive, og det var selvsagt sårt å se. Hun betalte i sin tid 850.000 kroner for mikrohuset. Hva 47-åringen fikk i kompensasjon, vil hun ikke ut med i avisen. – Det får bli mellom meg og kommunen, sier Jensen. Fra 22 til 123 kvadratmeter Hun har de siste årene bodd i kjelleren av en tomannsbolig på Hanøytangen. – Jeg gikk fra 22 til 123 kvadratmeter. Jeg har en kompis som leietaker, så det er greit med større plass. – Kunne du bodd på 22 kvadratmeter igjen? – Ja. Jeg hadde det helt supert, og hadde alt jeg trengte. Jeg hadde sikkert bodd der ennå dersom jeg ikke ble tvunget til å flytte, sier Jensen. Sjøen rett i hagen Hun liker seg imidlertid godt i sitt nye hjem på Hanøytangen. – Her har jeg sjøen rett i hagen. Det var drømmen. Neste drøm får kanskje være et minihus med sjøen i hagen, sier Jensen og smiler. På Hanøytangen har hun badeplass, båtplass og fiskeplass rett utenfor døren. – Men jeg måtte i banken for å låne. Kommunen betalte ikke alt, sier hun. Jensen fremstår som en dame som velger å se det positive i ting. Selv om det er sårt å se minihuset hun var så glad i bli revet, er hun glad for at rivingsarbeiderne fikk nytte av en benk hun hadde laget med hjelp fra andre. – Jeg hadde bygget en benk med vegger og tak. Den har arbeiderne flyttet ned til kontoret. Den skal brukes til lunsj og grillhytte mens de holder på. Kjekt at den kunne brukes videre, sier Tine Anita Jensen.

2oppdatere

INPs partileder Owe Ingemann Waltherzøe forlot landsstyremøte i protest. Fredag samlet INPs landsstyre seg for å diskutere den siste tids uro i partiet. Det gikk fullstendig galt. Både partileder, to sentralstyremedlemmer og landsstyredelegatene fra Trøndelag, Troms, Finnmark og Telemark forlot møtet. De skal ha begrunnet det med at de ikke anerkjente møtets legitimitet. Dette skriver 19 sentrale partimedlemmer i en fellesuttalelse. Nestleder Joar Nesse fra Bømlo sier at Industri- og næringspartiet pr. dags dato ikke har en ledelse som fungerer. – Nei, ikke når noen går ut av møte sånn som dette. Det er jo på et slikt møte vi skal samles. Hvis ikke vi kan sette oss ned og diskutere problemene, og deretter komme frem til løsninger om veien videre, da blir det litt vanskelig. Det at han forlot møtet synes jeg ikke noe om, sier nestleder Joar Nesse. I uttalelsen som er blitt sendt ut går 19 sentrale INP-politikere til frontangrep på Walthersøe. De skriver at de ser med stor bekymring og alvor på en del av partilederens uttalelser. Suksess med bakside Owe Ingermann Walterhzøe var initiativtaker da INP ble etablert i 2020. På rekordtid har nykomlingen sving seg opp i den norske partifloraen. Fredagens møte kan imidlertid tyde på at suksessen har en pris. Waltherzøe avviser imidlertid kritikken fra partifellene og kaller heller møteinnkallingen for udemokratisk. Han viser til at det ifølge vedtektene ikke finnes et organ som heter landsstyre. – Vi kan godt være enig om at det bør finnes, men det gjør det ikke. Det er så udemokratisk som det kan få blitt, sier partilederen til BT. Han viser til at sakspapirene ble sendt ut 21 minutter før møtet startet. – Det hører ikke hjemme i en demokratisk organisasjon, fortsetter han. I INPs vedtekter står det at partiet består av to organer: landsmøtet og sentralstyret. Ann Jorunn Hillersøy, nestleder for INP i Vestland, avviser at fredagens møte var ugyldig. – Det ble bestemt på et sentralstyremøte der Waltherzøre selv deltok at en skulle opprette et landsstyre. Så det var jo litt spesielt. Vi synes det var respektløst av han å forlate møtet på den måten, sier hun. Verre en polsk riksdag – Jeg kommer til å innkalle til sentralstyremøte i nærmeste fremtid for å gjøre et forsøk på å rydde opp og forstå hva som har skjedd, sier INP-lederen. Han hevder at partiet av økonomiske årsaker ble enige om kun å ha et sentralstyre. Dette er et mindre organ enn landsstyre og landsmøte. Waltherzøe er ikke imponert over det partimedlemmene fikk til på fredagens møte. – Jeg forsto at møtet var en parodi på en polsk riksdag, sier han. – Hvordan ser du på fremtiden til dette partiet? Det er klart at dette er en eksistensiell utfordring. Det er veldig synd at vi har kommet dit. Men jeg har tro på at vi skal finne en god vei videre for prosjektet om ikke annet. – Hva mener du med det? – Jeg har sett at noen har lansert at de vil over i et annet parti, men det har jeg ikke noe grunnlag for å vurdere. Ønsker å fortsette – Vil du anbefale de å gå over i et annet parti? – Det vil være synd om partiet må deles, men om det er det som må til, så må det være deres valg. – For du har ikke tenkt deg noen sted? – Nei, jeg har ikke tenkt meg noe sted. Jeg har heller ikke tenkt å ta meg en pause som det er blitt desinformert om. Kan du klare å finne sammen med dem igjen? – Ja, det tror jeg helt sikker at jeg kan. Her må vi kunne se stort på ting. Men direkte vedtektsbrudd må diskuteres i sentralstyret. Vi kan ikke ha et anarki heller.

0bevege_og_underholde

Pulsen steig. Ho hadde kvidd seg til denne augneblinken. At ho etterpå skulle tenke «å nei, kva har eg gjort?». Lisbeth Bruvold slo inn nummeret til HR-ansvarleg på telefonen. Det var juni 2023. Ho jobba i Ryger Advokatfirma som advokatfullmektig, men var ute i fødselspermisjon med si andre dotter. Ei blid stemme svarte i andre enden. Dei skulle snakke om vegen vidare etter permisjon. Etter nesten tolv år med utdanning og jobb som jurist, var ho berre nokre få saker unna full bevilling som advokat. Ei millionløn var i sikte. Men Bruvold visste at slik skulle det ikkje bli. Ho tok sats. Lisbeth Bruvold hadde bore på tanken lenge. Men ho var redd for å gå for draumen. Så sa ein av hennar næraste: – Men Lisbeth, kan du ikkje slutte å gjere det som gjer deg ulukkeleg og gjere det som gjer deg lukkeleg? – Eg svarte: Men då blir eg blakk! Lisbeth poengterer setninga med ein rivande entusiastisk latter, som fyller heile butikklokalet i Kong Oscars Gate 22. For eitt år sidan var Bruvold advokatfullmektig. Om ho hadde blitt i jobben, ville ho hatt full bevilling no. På jobb gjekk ho i dress, og seine kveldar gjekk med til papirarbeid. No lever ho av å selje vintage-klede. Jobb-uniforma er eit korsett. Eller ein ballkjole, viss ho føler for det. Og dei seine kveldane finn stad på Öy. Tidlegare var det ein køyreskule, men no er lokalet fullstendig forvandla. Rap-musikk frå tidleg 2000-tal sprett mellom betongveggane, og på klesstativa finn du alt frå vintage designkjolar til brukte fotballdrakter. Turistar og bergensarar strøymer jamleg inn og ut. Vener og kjente kjem innom for å prate skit, drikke kaffi og spele jenga. – Eg hadde ikkje drøymt om at det skulle gå så bra. Men folk berre ramlar inn døra. Bruvold opna Öy i lag med William Øquist Ingvaldsen (23) i desember i fjor. Her har dei samla mange små aktørar, og dei sel blant anna handlaga smykke, vintage, kaffi og kunst. – Korleis vi trefte kvarandre? Korleis blir det William? Han er sonen til broren til onkelen til ... nei no kom eg ut av det. Vi kan seie familieven. Dei seier dei er den perfekte match. – For eksempel vil eg berre spare pengar ..., byrjar Ingvaldsen. – ... Og eg vil berre bruke, avsluttar Bruvold med ein latter. Det var ho som foreslo at dei to skulle jobbe i lag. Ideen var ikkje heilt klar, men ho ønskte å skape ein arena for likesinna gründerar, kanskje eit kontorfellesskap. – Ho ringde meg på Zoom, for eg var på utveksling i Ghana. Ho sa «Du har ei veke på å bestemme deg», fortel Ingvaldsen. – Så dukka dette lokalet opp, og eg visste at vi måtte starte butikk, tilføyer Bruvold. Ingvaldsen har allereie fleire oppstartsbedrifter på CV-en. På vidaregåande starta han gjenbruks-konseptet Opplett Norge, som han framleis driv i dag. – Då han blei uteksaminert frå sin bachelor i samanliknande politikk denne våren, fekk han berre toppkarakterar, skryt Bruvold. – Ja, ja, seier Ingvaldsen, og gjer ein avfeiande gest med handa. Bruvold kan ikkje skryte av å ha fullført eit studium medan dei har starta bedrift, men ho er derimot nysingel mor til to døtrer på sju og to år. – Ho på sju seier «det gøyaste eg veit er å vere med deg i butikken mamma.». Ungane har vore med på pop-ups for vintage-merket, oppussing av butikken, og mange seine kveldar det siste året. Bruvold er glad for at dei ser kor mykje arbeid det faktisk er å starte bedrift. – Nokre foreldre jobbar turnus, eg gjer dette. Men eg planlegg heile kvardagen slik at eg skal få mest mogeleg tid med dei. – Men sånn generelt: Viss du skal bli gründer, gjer det før du får barn! Bruvold held opp ein raud og rosa kjole med paljett-detaljar. – Sjå på denne kjolen. Italiensk design, og silke. Eg kjenner på ei ekte, genuin glede når eg ser slikt handverk. Ho har vore oppslukt av brukthandel så lenge ho kan hugse. Berre skinnjakker eig ho mellom 40 og 50 av, og for å få plass til alt lagrar ho klede hos seg sjølv, mora, faren, og i butikken. – Kor mange plagg eigde du på det meste? 1000? 2000? 3000? – Ja, sikkert noko slikt. Eg veit faktisk ikkje. Bruvold blei biten av vintage-basillen på utanlandsturar i lag med foreldra som tenåring. Vintage er eit samleomgrep for klede av ein eldre stil, typisk frå dei siste 20–100 åra. Bruvold seier hennar varer er meir klassiske i stilen, medan til dømes Uff er meir retro. Eit av hennar favorittplagg er ein kjole ho kjøpte på gatemarknaden Brick Lane i London då ho var i tjueåra. – Eg trur eg kjøpte den for sånn 100 kroner. Ho omtalar kjolen som eit ordentleg kupp, men ho er ikkje framand for å bla opp tusenlappane, om ho meiner plagget er verdt det. Det dyraste ho har kjøpt er vintage designarkjolar til fire–fem tusen kroner. Om ho ser eit plagg med eit unikt snitt eller eit spesielt mønster, er det vanskeleg å la det henge att i butikken, i alle fall viss kvaliteten er god. – Og så veit eg så godt kor sjeldan det er å finne enkelte ting. Så då må eg i alle fall kjøpe det. Då ho var yngre, var kvaliteten og eksklusiviteten med vintage det som fenga mest, men i dei seinare åra har miljøperspektivet blitt viktigare for Bruvold. Ho har kutta kraftig ned i klessamlinga, og kjøper sjeldan noko flunkande nytt. 90 prosent av klesskapet er brukte klede, estimerer ho. – Eg blir nesten kvalm når eg ser fast fashion. Kvaliteten er jo så krise! Gründerreisa til Bruvold byrja i 2019. Då starta ho Vilt Vintage, i lag med venninna Camilla Sindre. Dei selde vintageklede på diverse marknader og gjenbruks-appen Tise. Marknadsføringa skjedde på Instagram, og retta seg mot dei som var spesielt interessert i vintage. Samstundes vaks interessa for brukthandel blant folk flest. Det som i byrjinga var ein liten kundebase blei til lange køar utanfor då dei hadde pop up på Exhibition i fjor haust. Sjølv om ho merka at interessa var stor, kjende ho stor uvisse rundt det å slutte i jobben. Vilt hadde ingen eigen butikk, Öy var så vidt påtenkt, og ho visste ikkje om det økonomiske ville gå rundt. I starten jobba ho som lærarvikar for å ha fleksibilitet, men det slutta ho med då dei opna butikken. – Kva tente du som advokatfullmektig? Og kva ville du tent som advokat? – Åhh, nei, eg likar ikkje å snakke om det. Sånn vanleg advokatfullmektig-lønn? seier Bruvold beskjedent. – Ei millionløn hadde nok vore i sikte etter kvart, om eg hadde halde stø kurs. – Og kva med no? – Altså, det er ikkje slik at ein berre kan starte ei bedrift og byrje å «cashe» ut. Akkurat no går alt tilbake igjen i drifta i Öy, og så tener eg nok på Vilt til å klare meg. Men det er ganske akkurat. I 2022 hadde Vilt Vintage AS driftsinntekter på 207.000 kroner, og årsresultatet gjekk 24.000 i minus. Det å drive bedrift er Bruvolds andre store lidenskap. – Det er så gøy! Her om dagen sa eg til ei venninne: «Veit du kva eg har gjort i dag? Starta aksjeselskap». Det kjendest fantastisk. Sjølv om ho er glad for at ho satsa på draumen, har det siste året vore slitsamt. – Eg har jobba døgnet rundt. Oppussing, planlegging, møter, konseptbygging, arrangement, økonomi, dagleg butikkdrift ... og så har eg jo to små barn! Likevel beskriv ho oppseiinga som «uunngåeleg». – Eg har alltid beundra dei som satsar. Eg skuffa meg sjølv enormt ved å ikkje gjere det same, og til slutt kjendest det nesten ut som om eg ikkje hadde noko val. Ho beskriv augneblinken då ho sa opp som det skumlaste ho har gjort heile det siste året. Men då ho la på samtalen med sjefen, senka roa seg i hovudet. – Eg tenkte: No er det berre å køyre på.

2oppdatere

Branns Europa-reise endte i Almaty.

2oppdatere

Neste sjanse først i 2037. – Noen som er interessert i å se supermånen? Hele landet har skiftende skydekke de neste timene, så det er ikke rett frem å si hvem som får se månen og ikke. Størst sjanse er det i Møre og Romsdal og i Vestland. God kveld og lykke til, skriver Meteorologisk institutt. Onsdag er det fullmåne for andre gang i løpet av måneden – også kjent som en blå måne. I tillegg er det altså snakk om en supermåne, en betegnelse som brukes når vår himmelske nabo er ekstra nærme Jorden og dermed ser større ut og lyser kraftigere enn vanlig. Med en avstand på «bare» 357.344 kilometer, er denne fullmånen nærmere oss enn noen andre fullmåner i år. Dersom været blir bra med skyfri himmel, vil det hele være synlig uten at man trenger kikkert eller teleskop, ifølge den italienske astronomen Gianluca Masi. Han sier den neste muligheten til å se en blå supermåne kommer først i 2037. Som en bonus, vil Saturn være synlig cirka fem grader opp og til høyre for månen. Ifølge Nasa vil planeten med de kjente ringene være synlig sør-sørøst på himmelen ved solnedgang og se ut som den beveger seg med klokken rundt månen utover natten.

2oppdatere

2500 spreke bergensere tok seg over Vidden i ruskevær, for å krysse målstreken i Bergen Fjellmaraton. – Det var en helt vill dag, sier vinneren. En etter en kom de veltende over målstreken, gjennom hele torsdag kveld. Våte, kalde, utslitte og gjørmete. Noen var også blodige, men de hadde fullført kraftanstrengelsen som er Bergen fjellmaraton. – Bergensere er vant til å springe i vær og vind, så det er ikke noe problem, sier Ingvild Jørstad fra arrangøren TIF Viking. Espen Roll Karlsen var først i mål i konkurranseklassen med tiden 1:38:05. – Som tidligere orienteringsløper tror jeg forholdene passet meg godt. Jeg lå ganske langt bak etter Ulriken, og trodde egentlig bare jeg hadde sjans på tredjeplassen, men jeg er veldig god på gjørme og i nedoverbakke, så da kunne jeg bare kose meg mot slutten, forklarer vinneren. For mosjonisten kom det som en overraskelse at han danket ut mer meritterte konkurrenter, som fjorårets vinner Anders Kjærevik. Han satser nemlig stort på fjelløp og har deltatt i VM, men havnet likevel 49 sekunder bak i mål. – Jeg kan ikke tro det. Jeg er bare en vanlig fyr med en vanlig jobb, som løper for å kose meg. Det var en helt vill dag hvor kroppen fungerte og jeg bare kunne kjøre på hele veien. Vinneren av kvinneklassen ble Renate Galleberg. Hun snek seg akkurat under to timer. – Vi fikk en skikkelig haggelbyge i det vi startet. Så det var brutalt, men det er en nydelig løype og det var skikkelig gøy å løpe i dag, sier hun. Førstemann i mål for dagen på Skansemyren, var Olav Kopperstad, som stilte i turklassen. – Det var deilig, selv om det var litt glatt noen steder, peser han. Tiden hans, 2:06:07 var av den raske sorten for å være i turklassen. – Jeg må innrømme at jeg stilte i den første gruppen for å rekke et fly hjem i kveld, sa han som var blant få som var rask nok til å unngå regnværet. En som derimot fikk en byge styrtregn på seg før hun kunne hive armene i været for å ha krysset målstreken, var tidligere Brann-spiller Ingrid Ryland. – Det var egentlig litt deilig nå helt på slutten av løpet, smiler den søkkvåte TV-eksperten. – Ved Blåmanen derimot. Det var helt «insane» gjørmete, forteller hun. Koen Matthys slet med kramper gjennom halve løpet. Det stoppet ham ikke fra å prøve seg på et splitthopp i beste Jahn Teigen-stil over målstreken. – Det var kanskje ikke så lurt, men jeg måtte jo feire målgangen, sier han mens en frivillig fra Røde Kors hjelper til med å strekke ut beinet hans. Løpet er på omtrent 21 kilometer med start på Montana og mål på Skansemyren. De første kilometerne opp til Ulriken er de desidert tyngste. Turklassene startet mellom 17.00 og 18.30, mens konkurranseklassen startet 19.30. De første deltakerne kom i mål rundt klokken 19, mens de siste ikke så målseilet før i 23-tiden. – Vi var litt bekymret på forhånd, men nå ser det ut som vi har vært heldige, sa Nicolas Rodriguez før løpet, om det tunge regnværet som var meldt på forhånd. Selv om været ble noe bedre enn fryktet, så hadde han fulgt arrangørens oppfordring om å ha med seg både skift og håndkle. Sammen med ham i startområdet på Montana sto døtrene Eirill og Sunniva Rodriguez Knappstad. Dette var tredje året de løper Bergen Fjellmaraton sammen. – Skal dere løpe sammen hele veien også? – Nei vi får se på det, svarte Eirill Rodriguez Knappstad. – I år tror jeg kanskje de løper fra meg på slutten. Jeg begynner å bli en gammel mann, humret faren. Venninnene Inès Olliver og Heather Regan fra henholdsvis Frankrike og England var litt bekymret for at det skal bli vått og kaldt på vei over. – Vi har gått over når det har vært tørt tidligere, men aldri i omstendigheter som dette, sa Regan.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er blitt noe slapt og forsagt over Brann. Det må vekk. Dette er en kommentarartikkel, skrevet av BT-kommentator Anders Pamer. Artikkelen gir uttrykk for Pamers synspunkter. Jeg er vel ikke alene om å tenke og kverne på hva som egentlig ikke er som det skal med Brann om dagen. Det er noen hundre tusen av oss som undrer på det. Den som sitter nærmest fasit, er trolig Eirik Horneland, og han kjente på skam etter cup-exiten i Trøndelag 1. mai. Vel, følelsen bør ikke stikke altfor dypt, for allerede lørdag kan Brann komme til å valse over Levangers storebror på Brann Stadion når Rosenborg kommer på besøk. For om pasienten er syk, er det ikke grunn til å frykte for livet. Brann ligger på medaljeplass og de var heller ikke alene blant eliteseriekonkurrentene om å bare få anledning til å spille tre NM-runder. Bodø/Glimt røk også. For eksempel. Men noe er det jo. Og da åpenbart noe som ikke viser igjen i de underliggende tallene Brann baserer mye av arbeidet sitt på. For deres statistikkleverandør Wyscout kan fortelle at Brann skaper flest og best sjanser av dem alle. Slik sett burde de vunnet samtlige eliteseriekamper med normal uttelling. Det har de ikke gjort, og det handler vel ikke bare om matte. For noen ganger kan hoderegning være mer praktisk enn all verdens kalkulatorer og vi er ganske mange som mener å se at det ikke helt stemmer for Brann. Jeg tror det handler om mot. Mot hos trenerteamet og mot hos spillerne. For når Brann skal bryte ned veldig tettbefolkede og lave forsvar, er det flere ting som kan gi effekt: På samme måte kan også trenerne være mer modige. De kan for eksempel ta ut lag med spillere som har klart hvassere offensive enn defensive egenskaper. Bare her er det mye å velge blant: Fasit har ingen, men det går virkelig an å prege dette laget i en mer offensiv retning dersom man ønsker det. Eller har mot nok til å våge det. Det viktige er å gjøre slike valg – og stå i dem. Fordi det tar tid å etablere ulike relasjoner i et lag. Slik sett er det ikke sikkert det er smartest av Eirik Horneland å snu opp ned på alle konstellasjoner i laget sitt. Men relasjonene mellom back, indreløper og kant sitter fortsatt ikke på noen av sidene. Han kan sånn sett fortsatt gå for de mest offensive variantene. Men faktum er at ganske mange av lagene Brann har spilt mot, ved et pennestrøk har klart å eliminere store deler av Branns spisskompetanse. Brann markerte seg i fjor ved å være ekstremt gode i sitt høye press og ditto dyktige i gjenvinningsspillet sitt. Dette vet jo samtlige motstandere om, og en del av dem har valgt å bare la være å starte bakfra. Keeper skyter ballen ut enten fra egne hender eller fra femmeter. Hvorfor ikke? Det er ikke så effektivt med høyt press hvis motstanderne bare kan løfte ballen over halve Brann-laget. Omtrent slik Levanger-keeperen gjorde i forkant av målet som slo Brann ut av cupen. Da er det kanskje heller ikke like viktig å ha spillere som har som sin fremste egenskap at de er dyktige i presset inne i elleveren? Raus tidsbruk ved enhver dødball, ti spillere i forsvar i 5–4–1 og en og annen kontring har vist seg å være andre ingredienser i en slags standardplan for å slukke Brann. Da kunne en bedre uttelling på de sjansene Brann faktisk skaper, vært en ønskedrøm. Slik har det hittil ikke vært, og da tror jeg Eirik Horneland må forsøke å få sine spillere med på å våge mer – for å skape enda flere sjanser. For i 2023 var Brann kanskje verdens morsomste lag å se på. De blottet seg fullstendig. De kjørte over nesten alle. Men med bremsene på er det ikke lett å kjøre over noe som helst.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I gamle dager var sankthansaften byens store festdag. Bålbrenning for å feire midtsommernatt er en tradisjon med hedenske røtter. Fra hedensk tid Bålene skulle nemlig hjelpe livgivende krefter i naturen ved sommersolverv – et viktig vendepunkt i naturens syklus. Bålene som lyste opp åker og eng skulle holde onde makter borte og sørge for en god innhøsting. Etter at kristendommen ble innført, forsøkte kirken å kristne midtsommernattsfeiringen. Allerede på 400-tallet ble dermed den 24. juni satt som minne- og festdag for døperen Johannes. Og kvelden før, den 23. juni, ble til sankthansaften. Den 24. juni forble helligdag i Norge like frem til 1770. I Norge nevnes sankthansfeiringen for første gang i 1100-talls manuskriptet Ågrip. Her ble det blant annet påpekt hvor viktig det var å ha øl til feiringen. Selve sankthansaften fikk etter hvert flere forskjellige navn, deriblant jonsok, jonsvake eller johannesvake. En gammel bergenstradisjon Sankthansfeiringen er også gammel i Bergen. Og selv om vi bergensere i dag markerer sankthansaften på ulikt vis, var likevel feiringen større i gamle dager. Tidligere var det dessuten Sydneshaugen som var det store samlingsstedet: Her vet vi at det foregikk bålbrenning så langt tilbake som i 1660-årene. Festforberedelsene i gamle dager startet også tidlig. I ukevis før sankthansaften samlet nemlig bergensguttene «brannskatt», det vil si mer eller mindre løst trevirke fra byens smug og sjøgårder. «Brannskatten» kunne være alt fra gamle båter til vanntønnene som man var påbudt å ha utenfor husene i tilfelle brann. Både politi og huseiere lukket gjerne øynene for denne «innsamlingen». Hummer og guttebander Dagen før sankthansaften ble «brannskatten» slept opp på Sydneshaugen og til den såkalte St. Hanshaugen. Denne lå ved siden av dagens Naturhistoriske museum. Hver guttebande hadde sitt eget bålsted, og satte sin ære i å ha det største bålet. Lykkeligst var de som hadde kapret en gammel båt som ble stilt på høykant i bålet. Allerede fra Sankthans-morgenen var det travel aktivitet i byen. Hummer var fast rett på bordet hos borgerskapet, og denne skulle handles fra havstrilene på Torget. Byens kurvemadammer strevde seg også gjennom byen med varene de ville selge. Byen sydet av liv. Æresportaler og røykelaks Om ettermiddagen begynte folk å strømme opp mot Sydneshaugen. Langs tilkomstveiene hadde ungdom «fra lavere klasser» satt opp ulike æresporter av unge bjørketrær pyntet med girlandere. I midten av disse portalene hang det en peon. Her tigget de unge de forbipasserende om «en skilling i Porten». Andre barn gikk rundt med kranser og tigget om «en skilling i Kransen». Mange av Sankthans-aktivitetene foregikk i området der hvor Johanneskirken nå ligger. Her solgte for eksempel kurvekonene godsaker fra kurver og bord. Det var vanlig å få kjøpt røykelaksremser, blåkokte egg (kalt jompeegg), pepperkaker og spekelasi (en slags kakemann). Men også sukkertøy som brystsukker og såkalte «skoflikker», var til salgs. Alle var med Både familier og tjenestefolk deltok i feiringen på Sydneshaugen. Men også byens originaler var til stede. Forfatterinnen E. Welhaven, forteller for eksempel om «Endregården» som aldri var edru, Karen Oldervåg med «den skitne kjæften», og «gale Brose» som gikk rundt med blomster i håret. Men også andre fant veien opp til Sydneshaugen, så som militære, flokker med eksotiske, utenlandske matroser, en og annen bortkommen stril eller en festkledd nordlending. Mangfoldet var såpass stort at tilreisende kalte den bergenske sankthansfeiringen for «et Karneval». Men også aktivitetene var mange. Både felespill og springdans var vanlige innslag, og det samme var kjuagutter med fyrverkeri. Båltenningen Kveldens høydepunkt var likevel bålbrenningen. Denne startet med båltenning på Sandviksfjellet. Deretter ble det tent bål på de andre byfjellene. Til slutt ble så ilden tent på Sydneshaugen til jubel og hurrarop fra store folkemasser. Utover natten gikk så fintfolket hjem under «Nygårdsalleens løvkronede buer», mens menigmann fortsatte festen inn i de små timer. Bålbrenningen på Sydneshaugen holdt frem til 1887, da ny bebyggelse og et påbud om brannvern satte en stopper for tradisjonen. Etter hvert ble det Laksevåg som overtok «ansvaret» for sankthansfeiringen. Bål på Laksevåg var det allerede på 1700-tallet, men Laksevågsfeiringen kom liksom mer til sin rett da festlighetene forsvant fra Sydneshaugen. Tønnebålet på Laksevåg blir i dag organisert av Laksevåg bueskyttere. Og selv om rekorden skal være et bål på nærmere 30 meter, spørs det om dette kan måle seg med feiringen på gamle dagers Sydneshaugen.

2oppdatere

Politiet ber folk være forsiktige. Svært glatt flere steder. Klokken 18.12 ble Dagfinn Støre vitne til at en buss fikk store problemer på glatten i Sørlia, nær Elvenesvegen. – Bussen kjørte oppover bakken, men skled ut til venstre med fronten. Det er klink is på veien, forteller Støre. – Bussen rygget så bakover og endte i et skilt, legger han til. Ber folk være forsiktig Hvor bussen kjørte er Støre usikker på. Han forteller at folk lister seg på fortauet i området for ikke å falle. Det er speilglatte veier med underkjølt regn i hele området, selv på fortauene, opplyser han. Øyvind Strømmen er pressekontakt i Skyss, som har ansvaret for offentlig transport i fylket. Han sier at de får meldinger om glatte veier, spesielt i Bergen sør. Også politiet har fått melding om glatte veier i bergensområdet. Det opplyser operasjonsleder Steinar Hausvik i Vest politidistrikt ved 18.50-tiden. – Folk må være aktsomme, oppfordrer han. Klager fra flere steder Vegtrafiksentralen har også fått meldinger om glatte veier en rekke steder i bergensområdet. – Vi har fått klager fra Fanafjellet, Totland, Bontveit, Mannsverk, Ytrebygda, Åsane og Salhusvegen, sier trafikkoperatør John Andreas Omdal hos Vegtrafikksentralen. Klokken 18 fikk de beskjed fra entreprenøren om at alle biler ble sendt ut for å salte. – Alle er i sving, sier Omdal. Flere biler og en buss kom ikke av flekken i bakken opp mot Kismulvegen på Kalandseidet. Jørn Solheim er like ved, og sier det er klink is i veibanen. – Jeg er femti år og har aldri sett det så glatt i hele mitt liv. Det er helt ekstraordinært, sier han. Flere biler har snudd, forteller han. Vegtrafikksentralen fikk melding om fem biler som sto fast klokken 20.20. Trafikkoperatør Andreas Herland sier de har fått en jevn strøm av klager på glatte veier. Bjørn Nesse er på stedet og sier at saltebilen kom klokken 21. – Det er fremdeles glatt, men nå tenker jeg det skal gå seg til. Det var et skikkelig islag i veien, det var guffent. Flere lesere har meldt om såpeglatte veier i Sædalen. Der går Thomas Lerøen går på fortauet langs hovedveien. Han forteller at biler sto på kryss og tvers i området tidligere fredag kveld. – Nå har de strødd, slik at veien er fin, sier han. Verre er det på fortauet. Der er det et lag med underkjølt vann. – Her er det veldig glatt, ja. Fredag kveld sendte Meteorologisk institutt ut farevarsel for is i ytre strøk av Hordaland. – Vi ser på nedbørsradaren at det fortsatt går en del byger i bergensområdet. Og det er mer på lur, sier vakthavende meteorolog Geir Ottar Fagerlid. – Vi venter fortsatt bygevær utover kvelden og natten. I tillegg skal det klarne opp, og bli lavere temperaturer. – Da kan det fort danne seg mer is, sier Fagerlid. Nedbøren kan også føre til et annet problem: salt og sand som strøs på veiene kan bli vasket vekk. – Det er krevende med slike forhold som vi har i kveld.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Lærar Øystein Rotevatn trur vi om 30 år vil snakke om mobiltelefonen som røyking i dag. Han er godt i gang med matematikktimen for klasse 10D på Storetveit skole på Paradis. – Om de ikkje blir «mindblown» av dette så kan de berre reise heim, seier lærar Rotevatn til elevane. Vanlegvis er ikkje Chromebookene framme i mattetimane. Øystein Rotevatn har mest tru på at elevane lærer best på gamlemåten – men den siste mattetimen for dagen er eit unntak. På det digitale whiteboardet og tavla er ei god blanding av tal, X-ar og Y-ar, punkt og strekar. Straks skal dei unge lovande gyve laus på likningar med to ukjente. Då treng ein programmet Geogebra og dataen. Med over 20 års erfaring i bergensskulen, har erfarne Rotevatn klare tankar om kva som trengst for å lukkast med matematikk. Resultata frå den siste Pisa-undersøkinga i matematikk tyder på at det trengst. Norske elevar presterer dårlegare enn nokon gong sidan dei første Pisa-målingane kom på byrjinga av 2000-talet. 31 prosent av elevane ligg i dag på det aller lågaste ferdigheitsnivået i matte. Resultatet er det same som gjennomsnittet i OECD-landa. Læraren sjølv trur ei manglande evne til å konsentrere seg kan forklare nedgangen i resultata. Han ser på sosiale medium og skjermbruk som ei forklaring, men dette er ikkje eit problem primært berre i skulen. – Med appar som har som formål å halde på merksemda vår lengst mogeleg, betyr det at vi blir vant til å verte underheldt konstant i små bitar, seier Rotevatn. Han trur vi om 30 år kjem til å snakke om mobiltelefonar som vi snakkar om røyking i dag. Uavhengig av kor interessant undervisninga er, er det umogeleg å konkurrere mot sosiale medium eller spel. Han er difor godt nøgd med at Storetveit skole gjekk til innkjøp av mobilhotell, og innførte å vere ein mobilfri skule dette skuleåret. Regjeringa og Kunnskapsdepartementet er einige. Forrige veka kom ei anbefaling om mobilforbod heilt opp til den vidaregåande skulen. – Det er ei velsigning både for ungdommane og dei vaksne, seier Rotevatn. Løysinga på dei låge resultata meiner den erfarne læraren på Storetveit skole blant anna er å ha meir tiltru til lærarane. Dei har mange gode idear sjølve og treng arbeidsro til å få gjere jobben. Når det kjem til elevane, meiner Rotevatn at dette er dei viktigaste suksesskriteria: – Ein må snakke ærleg med elevane. Dei har sjølv eit ansvar for dei liva dei lev og vala som dei tek, seier han. Dei siste åra har vi snudd oss litt vekk i frå å stille krav. Det handlar om å ha respekt for elevane, seier han og legg til: – Vi må vere flinkare til å stille kloke krav. Elevane Fredrik Sommersten (15) og Magnar Nylund Utne (15) er godt i gang med å løyse oppgåvene. – Eg synest det vart litt vanskelegare då det kom bokstavar inn i matte, men eg forstår det betre no, seier Sommersten. Matematikk er ikkje favorittfaget, men heller ikkje det han likar minst. – Det er gøy når vi jobbar saman med det i grupper, eller får hjelp. Då vert det litt lettare, seier Utne. Rådet deira er å jobbe mykje med faget, og å tørre å spørje om råd om ein sit fast. – Ein må fokusere skikkeleg når ein først skal jobbe. Professor i matematikkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet, Rune Herheim, er einig med fleire av tankane til lærar Øystein. Han meiner at ein for ukritisk nyttar Pisa-undersøkinga til å vurdere norske elevar sine kunnskapar i matematikk. I den internasjonale Pisa-rapporten kjem det fram at dei som brukar ein time per dag med digitale ressursar i undervisninga skårar høgast. Det stemmer godt med forskinga til Herheim på feltet. Digitale hjelpemiddel opnar for at ein kan vri, vrenge og dra figurar og umiddelbart få innsikt i vinklar, areal og omkrins. Ein kan endre funksjonsuttrykk og sjå umiddelbart kva som skjer med grafen. – Dette får ein ikkje til like bra med papir og blyant, seier Herheim. I skulen er det fokus på å bruke digitale ressursar når det er til hjelp for elevar si læring. – Om det er snakk om ein halvtime, ein eller to timar, har ingenting å seie. Ein vel det som gir mest og best læring, seier Herheim. For å lukkast med matematikk trekker forskaren fram fleire aspekt: – Ein burde bygge på det eleven kan og få dei til å tru på at dei kan forstå. Hugsereglar og rekneteknikkar må forklarast slik at elevar veit kvifor dei verkar og når dei kan brukast, seier Herheim.

2oppdatere

– Hans hovedforklaring er at det beror på en misforståelse, sier politiadvokat Arne Fjellstad. En mann i 30-årene som lørdag ble arrestert for uttalelser oppfattet som en trussel mot pride-arrangementet, er løslatt. Det bekrefter jourhavende jurist i Vest politidistrikt, Arne Fjellstad. Politiet har gjennomført avhør med mannen. – Hans hovedforklaring er at det beror på en misforståelse. Men den misforståelsen førte til en massiv politiutrykning. Fjellstad sier politiet skal vurdere om de går videre med saken eller henlegger den. – Det er en vurdering om vi skal følge opp. Da er det trusselsporet vi forfølger, eller om eskaleringen er ting han ikke kan ta ansvar for. Da kan vi vurdere en henleggelse. Politiadvokaten ønsker søndag morgen ikke å si noe om hva som taler for å gå videre med saken. Det var like etter kl. 16.30 lørdag ettermiddag at politiet fikk melding om trusler mot pride-arrangementet på Festplassen. Festivalområdet som er innendørs ble evakuert, og politiet bevæpnet seg. Ikke lenge etterpå ble mannen i 30-årene arrestert. Deltakerne på arrangementet fikk etter en stund gå inn igjen på områdene som ble stengt. Politiadvokat Katrine Thomassen omtalte lørdag kveld mannen som en «angrende synder». – Basert på den samlede informasjon er dette en mann som har feiret pride. Han er blitt for beruset og skulle følges ut av vakter. Da skal han ha uttalt noe som har blitt oppfattet som en trussel, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Ingen pønsker ut planer for å kansellere eller straffeforfølge deg. Jarle Mong er velkommen til å mene det han mener, for meg må han skrive innlegg i BT til han får senebetennelse i fingrene. At «pride-ideologien» ikke tar ham alvorlig eller lytter til ham, er ikke det samme som at han kanselleres, eller gis munnkurv. Det er altfor lett å stemple alt man ikke liker med «ideologi». Sannheten er at pride er en av de få arenaene i samfunnet som faktisk rommer så å si hele det politiske spekteret. Alle slags politiske retninger og ideologier. Men som likevel har en felles idé om at en verden hvor mennesker kan leve som den de er, elske dem de elsker, uten å måtte frykte diskriminering, straff, vold etc., er en verden verdt å kjempe for. Og innenfor det igjen finnes det MASSE ideer om hvordan en kommer dit, det finnes masse ideer om hva som er rett og gal vei til det målet. Pride er ikke ÉN ting, pride er et sammensurium av folks opplevelser og historier som møtes for en felles markering. Som sitter i utallige panelsamtaler og lytter til hverandre, lærer av hverandre. Som feirer hverandres forskjeller og likheter. Pride handler ikke om Jarle Mong. At noen reagerer på meningene hans, noen kritiserer ham, at noen velger å bare ikke lytte til ham, er ikke det samme som at han gis munnkurv eller kanselleres. Jarle Mong skriver at merkelappene florerer om en stikker hodet frem mot pride. Er det noen som vet hva det vil si å stemples, så er det skeive. Skeive har blitt stemplet av religiøse til alle tider. Og konservative kristne står nå i frontlinjen av det intense hatet mange skeive mottar. Skeive har kjent på følelsen av å ha kommentatorspor til livet sitt. At alle har en eller annen mening om oss. Så beklager, men sannheten er at ingen pønsker ut planer for å kansellere eller straffeforfølge Jarle Mong. Sannheten er at de færreste egentlig bryr seg. Og er mer opptatt med å kjøpe inn glitter og oppdatere pride-spillelistene sine. God pride!

2oppdatere

Ville få litt trøkk på dette, sier Vy-direktør. 22. mars i år sporet et godstog av på Arna stasjon. Det var på vei inn i Arnanipatunnelen. Godstoget kjørte på rødt lys, noe som sendte det inn på et sidespor. Avsporingen skyldtes at toget hadde for stor fart til å stoppe før sporet tok slutt. Inne i den ensporede tunnelen var et passasjertog på vei mot Arna. Det bråbremset og sto cirka 600 meter unna det avsporede godstoget. I et brev fra Vy til Bane NOR som BT har fått innsyn i, går det frem at Vy ønsker svar fra Bane NOR på spørsmål som blant annet handler om evakueringstiden. I brevet står det at det tok over tre timer før toget ble hentet ut. Det tok ytterligere to timer før passasjerene kunne forlate toget på Stanghelle stasjon og bli transportert i busser. – Det er tidsbruken for evakuering av tog med våre kunder vi ønsker å snakke med dem om, sier Kenneth Løkken til BT. Han er direktør for produksjon og trafikksikkerhet i Vy. I tillegg ønsker Vy å undersøke hva Bane NOR kan gjøre for å utbedre dekningen i Arnanipatunnelen og hvordan kommunikasjonen mellom togleder, transportleder og personale på toget kan bedres. I etterkant av avsporingen og bråbremsen har det kommet frem at passasjertoget mistet all kommunikasjon med omverdenen etter at det bråbremset. Løkken forteller at det i denne saken handler om å få evaluert beredskapsarbeidet i Vy og Bane NOR. – Derfor valgte vi å sende et brev til Bane NOR og få litt trøkk på dette, sier han. Løkken forteller at Bane NOR har svart Vy. – Vi samarbeider veldig godt med Bane NOR. Vi hadde et møte etter at brevet ble sendt. De stilte med åpne armer og tok oss godt imot for å diskutere dette, sier han. Løkken legger til at de skal møtes i august. – Der skal vi diskutere beredskapsløsninger, og hvordan vi kan jobbe tettere og bedre sammen ved slike hendelser i fremtiden, sier han. Jørgen Langhelle Pedersen, fungerende konserndirektør for trafikk i Bane NOR, sier til BT at de har hatt et avstemningsmøte med Vy. – Der er vi blitt enige om at vi skal ha et møte over sommeren, sier han. Når det gjelder spørsmålene Vy stiller Bane NOR, svarer Pedersen at han ikke kan gå inn på dette i dag. – Vi har ikke skissert noen løsninger pr. nå, sier han. I brevet skriver Vy at de ser potensial for forbedring knyttet til krisehåndtering, og at de ønsker et enda tettere samarbeid med Bane NOR om dette fremover. Pedersen sier han ikke kan vurdere dette før de har møtt Vy og vet hva de kan forbedre. – Vi ser frem til å møte Vy og setter pris på at de ønsker et enda tettere samarbeid om denne typen hendelser, legger han til.

0bevege_og_underholde

Nå er han tilbake for å åpne pride-festivalen. Teddy Angels tegner en svart linje langs kanten av øyet, en siste finpuss før han er ferdig. Det er snart to timer siden han begynte å sminke seg. En linje til, så påfører han leppestift. På armen har han tatovert PUST. Den minner han på hvor viktig det er med dype åndedrag når angsten kommer. Og at han ikke skal glemme at hodet er en del av kroppen. – Vi gråt begge to Snart skal 24-åringen åpne pride-festen i hjembyen Bergen. Foran speilet tenker han tilbake på reisen som har ført ham hit. – Jeg er takknemlig for at kunsten jeg produserer blir satt pris på, spesielt her, sier han. Bergen er hjembyen til moren hans, og det var her han vokste opp i Loddefjord, med en norsk mor og en etiopisk far. For fire år siden tok han den vanskelige avgjørelsen om å flytte fra Bergen, noen år etter at han hadde kommet ut av skapet. – Jeg kom ut da jeg var 15 år gammel. Det var til min mor jeg kom ut, forteller han. Moren er på reise og får ikke se åpningen, men i skapet henger et korsett han har arvet fra henne. – Vi gråt begge to da jeg kom ut, og hun har støttet meg veldig siden den gang. Ballroom-virkning Årene som fulgte var utfordrende. Å være seg selv var ikke alltid lett. Et minne som har festet seg, er første gang han så filmen «Paris Is Burning». Dokumentaren fra 1990 utforsker ballroom-kulturen i New York City på 1980-tallet. Ballroom er en undergruppe innenfor den skeive kulturen som oppsto i svarte og latinamerikanske samfunn i New York på slutten av 1960-tallet. Miljøet ble dannet som en reaksjon på ekskludering, et trygt og støttende fellesskap hvor individene kunne finne tilhørighet og støtte hverandre. For Teddy ble livet vanskelig i en by hvor ballroom var ukjent. Han tenkte på ballroom som en livline. Oslo, med sitt etablerte miljø, ble redningen. – Det er et sted jeg kan være hele meg, beskriver han, og gjør seg klar for kveldens opptreden, som inkluderer både voguing og rapping. I en ballkonkurranse konkurrerer deltakerne i mange ulike kategorier. En av de mest populære er voguing, en dansestil inspirert av motebladet Vogue, hvor deltakerne etterlikner poseringene og bevegelsene til modellene i bladet. – Folk aner ikke hvor fysisk krevende det er. Jeg blir helt utslitt i beina etter hver forestilling. De øver ukentlig til ballroomkonkurransene, og reiser sammen til konkurranser i forskjellige europeiske byer. De har blitt som en familie. Selv med det voksende ballroom-miljøet i Oslo, ser Teddy stor forskjell på det han har sett i andre store byer som Paris. – Jeg tror det likner mest på hvordan ballroom må være. Samfunnet der har en streng debatt om det skeive miljøet. Mye rasisme og større klasseskiller gjør ballroom mer enn bare nødvendig. – Oslo endrer ikke dette Klokken nærmer seg 19.00, og pride åpnes offisielt på DNS. Teddy entrer scenen med selvsikkerhet. Han beveger seg mot gulvet, og når knærne nesten berører det, holder han posisjonen et øyeblikk før han fortsetter med en rekke bevegelser – rulling, spinning, strekk, og poseringer. Publikum knipser og jubler med bevegelsene. I det siste er det blitt vanlig å inkludere en ballroom-opptreden i større skeive arrangementer. Men en hel ballroom-konkurranse i Bergen har bare blitt avholdt én gang, og det skjedde i forbindelse med Skeivt kulturår i 2022. Det var da Teddy vant sin første ballkonkurranse i hjembyen. – Jeg ble så glad den dagen, selv om jeg tenker at jeg er mye bedre nå på det jeg gjør. På scenen på DNS fremfører han også en sang han har skrevet, «Goosebumps». Å rappe er en av hans største lidenskaper. – Bergen har en veldig spesiell rapkultur som er vanskelig å konkurrere mot, sier han, og refererer til lokale artister som Vaular og Kamelen. – Men har den etiopiske identiteten du har, noen påvirkning på det du gjør? – Nei, ikke så mye. Jeg sluttet å ha kontakt med min far for mange år siden, og har vært i Addis Abeba bare én gang. Men det er en identitet som jeg har lyst til å utforske litt mer. – Men flyttingen til Oslo har preget dialekten din litt, kanskje? – Nei, aldri. Bergensk er noe jeg skal holde på for alltid. Dette tar ikke Oslo fra meg, svarer Teddy.

2oppdatere

Marbella (BT): Han kostet åtte millioner kroner. Nå er Magnus Warming endelig tilbake for Brann. Fredag 16. februar var kanskje dagen det virkelig løsnet for Brann i 2024. En ny spiller ble kjøpt da Emil Kornvig kom for fire millioner kroner fra Cittadella. Under kampen mot Rosenborg kom åttemillionersmannen Magnus Warming endelig tilbake fra skade. Det gjorde også Ole Didrik Blomberg, som har vært ute siden sist sommer etter en operasjon. I tillegg ble Rosenborg slått enkelt 2–0 under flomlysene på Marbella Football Center. What’s not to like? Og om ikke det var nok: Felix Horn Myhre viste at han er i fantastisk form. Han hadde både assist og scoring mot RBK. Ulrik Mathisen scoret det andre målet. – Jeg var litt nervøs før kampen. Men nå har jeg en deilig følelse, sier Magnus Warming. I den småkjølige, spanske vinterkvelden pustet han bokstavelig talt lettet ut etter å ha spilt 15 minutter med fotball. Og det med en kropp som endelig fungerer. – Det har vært vanskelig. Spesielt mentalt, sier Warming og peker på hodet. Dansken har hatt tilbakefall og blitt småskadet på nytt. I minuttene han spilte mot Rosenborg viste han fart og gjennombruddskraft. – Det er godt for en klubb med mange gode spillere. Det ser veldig bra ut nå, sier Warming som er usikker på når han kan spille 90 minutter. Finne bommet straffe Kampen mot Rosenborg ble en perfekt start på Brann-helgen. Brann var klart best i første omgang. De røde dominerte banespillet og Rosenborg kom sjeldent over midten. Men Brann klarte ikke skape noe særlig. Høydepunktene kom gjennom Ulrik Mathisen. Først var det Sivert Heltne Nilsen som spilte perfekt gjennom til Mathisen. Men sistnevnte bommet. Rett før pause skaffet Mathisen straffe. Bård Finne gikk frem for å ta den, men det gikk ikke så bra. Branns superspiss skjøt straffen i keeperhøyde og ikke helt ute ved stolpen. RBKs keeper Sander Tangvik leste straffen perfekt og reddet. To kjappe mål Annen omgang startet meget bra for RBK. Emil Frederiksen kom inn for trønderne og fikk kjapt to store sjanser. Uten at han scoret. Men etter en time fikk Brann endelig uttelling. Først var det Felix Horn Myhre som etter et brudd høyt i banen spilte Ulrik Mathisen gjennom en perfekt måte. Mathisen scoret til 1–0. Deretter var det Myhre selv som scoret. Ole Didrik Blomberg, som akkurat var byttet innpå, kom på et flott raid på venstrekanten. Han fikk ikke til noen avslutning selv, men ballen endte i stedet hos Myhre som enkelt scoret 2–0. Da Blomberg og Warming kom inn, representerte det noe nytt denne Brann-vinteren ved at laget har fått flere offensive alternativer. – Vi to er signalspillere. Vi er tøffe i presset og kan endre et kampbilde, sier Blomberg. Han tror at det også gir nye krefter til lagkameratene når gode spillere med friske bein blir byttet inn mot slutten. – De andre får energi. Alle lag styrkes av å ha gode spillere på benken, sier Blomberg. Minuttene han fikk mot Rosenborg var de første siden han spilte mot Viking i juli i fjor.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det skjer for lite virkelig nyskapende på scenen i Bergen. Men det er én som prøver. «Unge folk vil at teater skal være en sosial hendelse og en opplevelse utenom det vanlige. Fremtidens teater er intersosialt». Dette skrev kritiker og skribent Mariken Laustad i Klassekampen da hun skulle samle noen tanker om teateråret 2023. For i Oslo har det skjedd ting som vi i Bergen ikke har opplevd. Noen teaterforestillinger har blitt utsolgt på 30 sekunder og vært voldsomme snakkiser langt forbi det vanlige teatermiljøet. Den stedsspesifikke forestillingen «Døden på Oslo S» fikk Heddapris og det var vill rift om billettene på Økernsenteret, for eksempel. Laustad trakk ellers frem forestillingene «Fuckgirl», «Sorte gutter gråter ikke», «Husk du skal dø» og «Særp Tropez». Fordi det var forestillinger som ikke var laget for tradisjonelle scener, men for eksempel i leiligheter, på et offentlig toalett og i et nedlagt bygg. Forestillingene har fått masse oppmerksomhet både på grunn av virkemidler og tematikk, og det er som om forestillingene klarer å gå inn der det brenner og lage relevant teater av det. Teksten hennes får meg til å tenke over om vi har hatt noen virkelig magiske teateropplevelser utenom det vanlige i Bergen. Det mest spennende jeg har sett i år har jeg sett andre steder enn i Bergen. Hvorfor er det ingen sprø og sprelske aktive kompanier som opererer med ungdommelig overmot her og nå? Ofte har Teatergarasjen vært leverandør og samarbeidspartner for mange av de mest originale forestillingene. Men det er som de har vært i et slags vakuum under ledelse av Tang Fu Kuen, som nå altså forsvinner like raskt som han kom, uten at vi aner noen ting om hva hans teatersyn består i. Det er som Bergen henger litt etter i stedet for å sette momentum og lage noe virkelig unikt. Det satses tradisjonelt eller det blir programmert ting som har vært suksesser andre steder. Et eksempel er «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» av Camara Lundestad Joof, som føltes litt «gjort» da den kom hit i vår, etter å ha skapt debatt mye debatt to år tidligere. Litt den samme følelsen blir jeg sittende igjen med når jeg ser Den Nationale Scene skal sette opp den franske forfatteren Edouard Louis «Hvem drepte faren min?». Det er godt det og jeg gleder meg til forestillingen, men det føles også bakpå. Tidligere i år hadde Morgenbladet en sak som handlet om at det settes opp mange gamle filmer på teater. «Tendensen er at teatrene setter opp ting folk kjenner fra før. De sliter med spagaten mellom børs og katedral, og det har kanskje aldri vært mer prekært enn akkurat nå. Det gjør at mange tenker at det folk har sett før, også vil trekke folk til teatrene. Da er liksom fallhøyden mindre», sa jeg til avisen. Den Nationale Scene har i hele høst satt opp «Jul i Svingen» for barn. De bekrefter tendensen ved å la den fine, men sentimentale «Billy Elliot» være vårens storproduksjon. Og billettene går unna. Visst er det en god film, men finnes det ikke noe mer vitalt, risikofylt og overraskende enn dette? Noe om hvordan det er å være skeiv i Norge akkurat nå og kanskje ikke i et gruvesamfunn i England i 1984, som handlingen i Billy Elliot dreier seg om. Solrun Toft Iversen skal ha all honnør for at hun har klart å trekke publikum tilbake til teateret og det er som om det allerede råder en helt annen stemning der oppe på Engen, med fulle saler og ny livsgnist. Man merker det faktisk som publikummer i salen også. Den eldre garde ler så de griner og slår seg på lårene av Del Barco Soleglads knall og fall på «Diktatoren» og hvisker til hverandre at «han spellar jo like bra som Chaplin». Både «Kjøkkenet er hjemmets hjerte» og «Shockheaded Peter» var solide oppturer i høst. Men likevel kan jeg ikke fri meg fra misunnelsen av at det settes opp virkelige definerende forestillinger helt andre steder i landet. Noe mer enn det vi kan forvente og noe som kan prege vår felles offentlige samtale. Det håper jeg er en oppgave Toft Iversen vil prøve på etter hun har klart å stabilisere økonomien og publikum igjen blir vant til å gå ofte i teateret. Også er drømmen at de vil bli vant til å gå på greier de ikke allerede kjenner til fra før og har et forhold til. Visst har det vært mange gode scenekunstopplevelser her også, men likevel innenfor ganske tradisjonelle rammer. Fjaler og Hamar fremstår tidvis som mer vitale episenter med sine fremoverlente teaterfestivaler enn landets nest største by. Flittige og flinke Idun Vik og hennes Cornerstone-crew har heldigvis fått masse friske midler til Bergen Dramatikkfestival og andre scenekunstprosjekter. Vik er en mester til å sette spennende folk sammen i fruktbare samarbeid, og med en politisk interesse og en voldsom vilje. Festivalen er en skjult perle som kanskje ikke den gjengse teaterpublikum har fått med seg. Det blir spennende å se hva dette kan bety for scenekunstbyen Bergen. For deres satsing og tro på ny dramatikk, for ikke å si nye formater trengs for at Bergen ikke skal bli hengende etter som scenekunstby. Men det er flere som må dra dette lasset.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Har du tenkt deg på påskeferie og lurer på når det er best å dra? Her er det du trenger å vite om påskeutfarten. Et snøfokkvarsel gjelder til lørdag formiddag. Sterk vindøkning fra torsdag og en god del nedbør i hele Vestland. – Over 600–800 meter som snø. Fredag blir verst med sørvestlig stiv til sterk kuling, sier vakthavende meteorolog Alexander Skeltved. Frem til lørdag kan det komme 50–60 centimeter snø utsatte steder i fjellet. Søndag og mandag blir det perioder med sol. – Fra tirsdag blir været skiftende, det blir mindre vind og nedbør. – Ta en trygg fjellovergang, eller utsett turen til været blir bedre. Ikke dra når de fleste andre gjør det. Ha gode vinterdekk og nok drivstoff. Ta med deg et pledd og ekstra niste, du risikerer å bli stående i kø i en god del timer. Hold deg også oppdatert på trafikkmeldingene til Vegvesenet. Kjør rolig, avpass farten etter forholdene og ta hensyn, oppfordrer Gjøn. Ifølge Vegtrafikksentralen kan det bli utfordringer på disse fergestrekningene: På en vanlig fredag topper trafikken i Trengereidtunnelen seg klokken 16.00. Fredagen før palmesøndag er det allerede mer trafikk klokken 13.00. Den topper seg ikke før 17.00 Lørdager har også stor trafikk allerede fra tidlig på morgenen, men da roer det seg etter 14.00. Onsdager og torsdager i påskeuken har også langt mer trafikk enn en vanlig onsdag og torsdag. Vil du ha mindre trafikk er det roligere etter 17.00 på onsdag og etter 14.00 på torsdag. Mot Kvamskogen er trafikkbildet som vanlig på fredagen frem til klokken 15.00, men så drar det seg til og det blir noe timer med høy trafikk. På lørdagen var det en voldsom trafikktopp klokken 10.00 i 2023. Ellers er det mer trafikk enn på en vanlig lørdag, men ikke så veldig ulikt fredager. Det samme mønsteret gjenspeiler seg på onsdag og torsdag. Onsdager har samme trafikkmengde, men den starter noen timer før fredagen. Torsdag har mest trafikk av alle fire dagene vi ser på. Klokken 11.00 er det mange som er på veien i Gullbotn. Vågsbotn har mye trafikk til vanlig. Fredagen følger samme mønsteret, men har en stor topp klokken 13.00. Lørdagen har langt mer trafikk enn vanlig og her er det mye trafikk allerede på morgenen. For onsdag og torsdag er det onsdag som er mest spennende. Her er det en trafikktopp fra 10.00 til 13.00. Vil du nordover i fylket må du belage deg på mye trafikk hvis du kjører over broen i 15-tiden på fredag. Lørdag har også mye trafikk, men mindre enn det som er vanlig på en typisk fredag. Onsdagen har mye trafikk fra 12.00–16.00. Torsdagen har ingen trafikk å snakke om. – Det er fare for kolonnekjøring, eller stengt vei på Hardangervidda. Anbefaler heller ikke Vikafjellet fredag, sier trafikkoperatør Kjetil Gjøn. På fylkesvei 50 Hol–Aurland er det mye det samme, ifølge trafikkoperatøren. Haukeli på E134 er også mer utsatt for kolonnekjøring. Hemsedalsfjellet på riksvei 52 og Filefjell på E16 ligger bedre i terrenget og får ikke de voldsomme vindkastene. – Den beste utfartsdagen er lørdag og da ettermiddag, sier Gjøn. Et annet alternativ er å vente til søndag, da skal været bli bedre. På oversikten under kan du følge med på situasjonen på de ulike fjellovergangene. Det blir påskeferie de fleste steder, men klikk her for å få full oversikt over veiarbeid i vårt distrikt.

2oppdatere

Den midlertidige butikken til Kaizers Orchestra i Østre Skostredet stenger til jul. Da blir det karaoke. Utelivsaktør Ronny Pedersen i Bergen Servering og Morten Hansen skal drive den nye baren, viser en søknad til Bergen kommune om skjenke- og serveringsbevilling. – Vi åpner i midten av januar, bekrefter Hansen. Byttet navn Han og Pedersen driver også Sjøboden sammen. Pengemaskinen på Bryggen omsatte for 20 millioner i fjor og fikk et driftsresultat på cirka 5,3 millioner kroner. Nå skal de prøve seg i de samme lokalene som utestedene Amarone, Chilli Øst og Gimmik har vært, sistnevnte med spillmaskiner i kjelleren. I sommer var det over og ut. I søknaden til Bergen kommune skriver eierne at dette blir en uformell karaokeklubb med godt utvalg av håndverksøl, vin og cocktails. Opprinnelig skulle stedet hete Syng, det samme som en karaokekjede i Oslo kaller seg, men dette er nå endret til Duo. Sender mikrofoner rundt I Bergen slipper de som vil synge å stå alene på en scene foran gjestene. Konseptet er at trådløse mikrofoner sendes rundt i lokalet, så kan gjestene gripe disse og synge sammen med andre karaoketrengte. Eierne garanterer at de har over 25.000 låter i karaokesystemet, som kan vises på TV-skjermer med tekst. Beliggenheten er sentral, med boksalongen på Litteraturhuset vis-à-vis. Duo ønsker også å få uteservering på fortauet utenfor. – Vi synes at Skostredet er et flott og folksomt område i stadig utvikling – med hoteller, restauranter, barer og butikker, sier Hansen. Kontor for skjenkesaker regner med å få sendt saken over til byrådet før nyttår. Det er de som fatter vedtak i saker om nye skjenkebevillinger.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hvis flertallet alltid skal vinne, vil vår stemme gå tapt. Hver gang det ble snakk om noen, ble slektsboken hentet frem. Jeg ble gang på gang fortalt at jeg er datteren til Elle, som er datter av Ruth, som er datter av Elle, som er datter av Biret, som er datter av Anne, som er datter av Anne, som er datter av Anna. Min mormors, mormors, mormors mor som sto opp mot overmakten under Kautokeino-opprøret i 1852. Etter å ha opplevd maktmisbruk av embetsmenn og handelsmenn, fikk Anna og flere andre nok. Dette var et opprør som endte i en katastrofe. Tap av eiendom, arrestasjoner og henrettelser. Da jeg var yngre, syntes jeg det var så mye mas om fortiden. I dag setter jeg mer og mer pris på historien. Jeg kjenner kraften deres og ønsker å gjøre dem stolt. Takket være dem har ingen klart å utslette vårt språk, vår kultur og vår stolthet. Dette har ikke vært uten kamp. Jeg håper mine etterkommere slipper dette presset. Høye herre, du som sitter på makten. Min kunnskap er ikke skrevet i bøker, slik dine forskrifter og vedtak er. Min kunnskap kommer fra mer enn syv generasjoner tilbake, og skal videreføres i minst syv generasjoner fremover. Jeg tenker på fortidens arv. Du tenker på fremtidig gevinst. Du anser ikke reindriften som en fullverdig næring. Levebrødet til mange. Ryggraden i vår kultur. Her hjelper det ikke å snakke om inntekter og kostnader. Vi snakker om verdier. Verdier som ikke kan måles i kroner og øre. Kubikkmeterne og kvadratkilometer. Heller ikke i kilowatt pr. time. Hvert fjell, hvert vann og hver elv har en sjel. Eanni eannázan, beaivi áhčážan: Jorden min mor, solen min far. Det som er hellig, kan ikke kjøpes for penger. Hvis du dreper vårt språk, kan du ikke spørre hvor mye det kostet etterpå. Du følger en logikk som handler om gevinst og utbytte, men som ikke tar hensyn til våre verdier. Du inviterer oss til bordet, men endrer reglene underveis. Regler som passer de store og de mange. Hvis flertallet alltid skal vinne, vil vår stemme, en minoritets stemme, gå tapt. Du sier alle må bidra til det grønne skiftet, for fellesskapets beste. Du grønnmaler naturødeleggelser, og kaller det klimatiltak. Du raserer en bærekraftig tradisjon for en penere statistikk. Du sier at grunnleggende rettigheter er det viktigste, men likevel tar du dem fra oss. Snart er det ikke mer å ta. Du sitter på makten, jeg kjenner på maktesløshet. Vi er lært opp til at vi ikke skal lytte til den som roper høyest. Så hvordan kan vi nå inn til deg? Du vil jo ikke høre. Du prøver ikke engang å forstå. Men nå har vi innsett at vi må heve våre stemmer. Hører du oss rope nei? Er du klar over hva vårt nei betyr? I generasjoner har vi kjempet. Jeg kan ikke være den som gir opp. Jeg vil ikke skuffe mine formødre. Vi er alle barn av jorden og solen, brødre og søstre. Så la oss sammen kjempe for en rettferdig fremtid for våre barnebarns barnebarns barnebarns barn. Denne teksten ble holdt som tale under Ta ordet-finalen 30. november.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Rå pizza, magisk pasta og verdens beste taco. Her er din guide til rettene i Bergen som også er glutenfrie. Adresse: Olivia, Kong Olav Vs plass 4 Profil: Italiensk restaurant med stort utvalg av glutenfrie retter Prisnivå: Forretter og snacks 59–249 kr, hovedretter 189–369 kr, dessert 69–155 kr Kort oppsummert: Italiensk klassiker for den yngre garde Olivia klarer å være testens verste og beste på samme tid. Stedet har fått rykte på seg til å være cøliakivennlig, da man kan få all pasta og pizza i glutenfrie varianter. Jeg tok med meg min mor med cøliaki for å teste om de klarer å lage sikker og god glutenfri mat. Det første som møter oss er en hyggelig servitør og ekstremt høy musikk. Vi prøver å stenge ute støyen med å se på den rikholdige menyen. Valget faller på pizza med skinke, artisjokk og sjampinjong og «pasta di manzo». Jeg slurper fornøyd av et glass nebbiolo og mor får stjerner i øynene av at de har glutenfritt øl på tapp i form av Småtøs fra 7 Fjell. Det er en sjeldenhet for cøliakere å kunne drikke øl med tykt og godt tappeskum! Servicen er hjertelig, effektiv og profesjonell. Etter kort tid kommer maten hvor pastaen er fast og fin og dekket med en kremet og rik saus. Pizzaen derimot, er rå, uferdig og uspiselig. Servitøren spør om det smaker, og svaret blir et rungende nei. Pizzaen går i retur og servitøren anbefaler oss å bytte topping til tynn, spicy salami. Hun forklarer at artisjokk og sopp inneholder mye vann som gjør den vevre, glutenfrie bunnen bløt. Vi mumser begge på pastaen min mens vi venter på ny pizza, og blir lovet dessert og kaffe på huset som kompensasjon. Pizzaen som nå kommer mot oss, er sprø, knasende og smaksrik. De må også roses for at de lager den glutenfrie deigen selv. Jeg glemmer raskt at jeg hadde skikkelig lyst på artisjokk når både tekstur og smak på pizzaen gir meg en mental billett til en solfylt dag i Italia. Etter å ha kost oss med dessert i form av en luftig panna cotta og den erkeitalienske retten affogato al caffe, er vi sprekkmette. Musikken slår dog fortsatt i veggene, så stedet passer kanskje best for dem under 30 som synes det er OK å bruke utestemme inne? Den magiske pastaretten og supre servitører frister meg likevel til et snarlig gjensyn. Adresse: Boccone, Nedre Ole Bulls plass 4 Profil: Italiensk for feinschmeckeren Prisnivå: Forretter og snacks: 89–299 kr, hovedretter: 219–659 kr, dessert: 109–149 kr Kort oppsummert: Passer for deg som vil ha vellaget italiensk glutenfri mat i fine og rolige omgivelser. En annen restaurant som hyppig blir nevnt i fora for glutenfri mat, er Boccone. Med en lett og tydelig merking av alle retter som er, eller kan gjøres glutenfrie er det enkelt å orientere seg som gjest. Her tar de ikke sjansen på å servere glutenfri pizza, men utvalget ellers er rikholdig. Du bør derfor verken gå sulten eller skuffet herfra. Servitøren har god innsikt i hva det innebærer å ha cøliaki, og hun hjelper oss med å velge ut noen nydelige retter: Sjøkreps på deling til forrett og risotto med reker og sjømatpasta til hovedrett. Til maten blir vi anbefalt to hvite italienere, en soave og greco di tufo. Begge er gode representanter for sine områder og matcher rettene fint. De har også glutenfritt flaskeøl om det skulle friste mer. Vi sluker den møre sjøkrepsen og hovedrettene kommer raskt på bordet etter det. Maten er vellaget, både akkar, reker og blåskjell har fått den skånsomme behandlingen de fortjener. Selve pastaen hadde hatt godt av mer salt i vannet og litt kortere koketid, mens smaksmessig er det topp. De er ikke redd for å bruke krydder og chili på Boccone. Den tomatiserte pastasausen er på italiensk nivå i form av at den sparker bra fra seg. Norske ganer må være litt obs, men jeg må applaudere at de tør å bruke hele skalaen av smaker. Risottoen er perfekt laget, en italiensk nonna ville vært fornøyd. Her vil vi raskt tilbake for å prøve flere glutenfrie retter. Adresse: Jaja, Solheimsgaten 23 Profil: Bergens gatematguru Prisnivå: Snacks og forretter: 55–125 kr, hovedretter: 109–235 kr, dessert: 89–109 kr Kort oppsummert: For deg som er klar for det beste av glutenfri gatemat fra hele verden Jaja er som et stamsted å regne for meg når jeg skal ut å spise med venner og familie med cøliaki. En av grunnene er at de har egen frityr til de glutenfrie matvarene, så her kan du kose deg både med rekechips og pommes frites uten å være redd for å få i deg uhumskheter. Testens beste rett finner du her. Om du ikke har smakt birra tacos ennå, er det på tide. Jajas variant er en perfekt maistortilla, stekt krisp og fin med smeltet ost, mørt svinekjøtt og frisk salsa. Det er en grisete, men magisk affære som får tennene til å løpe i vann: Verdens beste taco! Selv om man fint kunne ha spist seg mett på flere tacos, bør du også prøve thai-salaten deres. Gled deg til grillet svinenakke, ristede nøtter, grønnsaker med krønsj og en stor porsjon chili. Men ikke fortvil, de kan trylle frem en mildere variant om du ikke er klar for å finne din indre Chili-Klaus. For å mette to personer, er det greit med tre retter på deling. Vi blir derfor anbefalt chaat med stekte poteter, masala- og tamarinchutney. Retten inneholder egentlig fritert sopp med en hveterøre, men de lagde enkelt en glutenfri variant. I glasset kan man kose seg med en lett, lys og glutenfri mexicansk øl fra Elø. Med en slurk kald øl er street-food-opplevelsen komplett. Måltidet ble avsluttet med en legendarisk mexicansk ispinne. Det å sette tennene i kremete kokos, syrlig mangosaus og ristede nøtter gjør meg glad! På Jaja er de løsningsorienterte, effektive, hyggelige og glad i sterke smaker. Her finner du glutenfri mat som virkelig smaker. Hvilke restauranter som serverer glutenfrie alternativer, anbefaler du? Legg gjerne igjen din anbefaling i kommentarfeltet lenger nede i saken.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Demokrati, rettferdighet og likeverd er verdier som beskyttes av aktivister. John Glenn Robertsen skrev 24. juli om sin støtte til lange fengselsstraffer for ikkevoldelige aktivister som aksjonerte mot fossilbransjen – og Storbritannias regjering som ikke tar klimakrisen på alvor. Når oljeselskaper regelrett kjøper politikere og bombarderer folk verden over med propaganda for å kunne fortsette å tjene penger på å ødelegge livsgrunnlaget vårt, er det skadelig for demokratiet. Denne uretten tolereres ikke lenger, og folk yter motstand mot fossilmakten med sivil ulydighet fordi det funker. Sivil ulydighet er et demokratisk verktøy som har vært brukt for å kjempe frem de fleste av våre rettigheter og friheter. Norge har skrevet under på Aarhus-konvensjonen, som gir ekstra beskyttelse til miljø- og klimaaktivister. FN sier at alle sunne demokratier har stor takhøyde for sivil ulydighet. Jeg er helt uenig med John Glenn Robertsen og velger heller siden til FN og norske lover, som gir ekstra beskyttelse til miljø- og klimaaktivister. Det var en trist dag for det britiske demokratiet da disse dommene falt.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Arbeidstilsynet måtte kobles på, ansatte sa opp jobbene sine og en direktør ble satt på dør. 2022 ble et fryktelig år for Rosendal Fjordhotel. – Det har vært en turbulent tid, men nå har vi hatt en god sommersesong og er på offensiven. Vi har brukt mye penger på oppjustering av hotellet, samtidig som vi har fått rettet på forholdene for de ansatte, sier eier Iwan Eide Knudsen. Latteren sitter løst og solen skinner på det tradisjonsrike hotellet i storslagne omgivelser mellom fjord og fjell. – Vi har definitivt klart å snu stemningen, sier Mari Anne Feet, som har bak seg sin første sommersesong i direktørstolen. «Uholdbare tilstander» I fjor sommer fikk Djevat Hisenaj, leder for hotell- og restaurantansatte i Fellesforbundet i Hordaland, rapporter om det han karakteriserte som «uholdbare tilstander» ved hotellet. Han varslet Arbeidstilsynet som dro på tilsyn og avdekket ni brudd på arbeidsmiljøloven. Seks av de ansatte sa opp jobbene sine. I tillegg var det seks-syv vikarer som sluttet eller ikke begynte å jobbe. Det ble også rapportert om flere sykmeldinger. – Folk trives på jobb Unn Mari Heggøy begynte å jobbe ved hotellet sommeren 2022. Da var den forrige direktøren fortsatt i sjefsstolen. – Det var en svært turbulent tid. Arbeidsmiljøet var tydelig preget av at ting ikke var som de skulle være. – Nå er hverdagen endret, og alt mye bedre. Jeg får tilbakemeldinger på at folk trives på jobb. Med ny direktør ser vi lyst på fremtiden, sier Heggøy, som er tillitsvalgt for de ansatte organisert i Fellesforbundet. Fant løsning i nabobygden Etter at Iwan Eide Knudsen hadde avskjediget den forrige direktøren, og selv hadde fungert som sjef i en overgangsperiode, fant han løsningen på lederspørsmålet i nabobygden. Mari Anne Feet, født og oppvokst i Uskedalen, ble hentet inn som direktør. Hun dro ut i verden som 18-åring, og kom tilbake til Norge med 30 års hotellerfaring. Bred internasjonal erfaring Hotelldirektøren har hatt jobber i land som India, Pakistan, Kina, Thailand og Tyskland. På Bali traff hun eksmannen sin som hun har to barn sammen med. Der bodde hun også i mange år. – Jeg har jobbet mye for hotelleieren John Spence, blant annet som regiondirektør for Tyskland, Frankrike, England, Hellas og Italia, forteller Feet. Den siste jobben hadde hun ved Fjordslottet på Osterøy. – For meg er ringen sluttet. Da denne anledningen bød seg, var jeg ikke i tvil om at jeg ville hjem igjen til Rosendal. Jeg var nærmest sentimental den første dagen jeg dro hit på jobb, sier Feet. På veien har hun lært seg ni språk, derav fem–seks flytende. – Jeg opplever at gjester blir overrasket når jeg svarer dem på kinesisk eller urdu, sier hun. Regnskapet for Rosendal Fjordhotel viser den beste omsetningen noen gang for 2022, men et overskudd som er ned fra 6,3 til 1,5 millioner. – Oppgraderingene vi gjør slår inn på overskuddet også i år, men driften er god. Med et belegg på mellom 70 og 80 prosent må vi si oss fornøyd, sier Eide Knudsen. Baby i Kvinnherad Uteområdene foran hotellet ved inngangen til Hardangerfjorden har gjennomgått en solid ansiktsløftning etter at brødrene Iwan og Tom Eide Knudsen overtok hotellet i januar 2022. – Vi har ikke sagt noe om hvor mye vi skal oppgradere hotellet for, men i første omgang dreier det seg om drøye 30 millioner, sier styrelederen. Da brødrene var barn, var de hver sommer innom Rosendal Fjordhotel på båtferie med foreldrene Helge og Reidunn. Faren Helge Eide Knudsen startet de tre selskapene West Coast Invest, Spar Kjøp og Spar Shipping som sønnene driver i dag. – Det var ikke sommer uten av vi var innom her. Da muligheten for å kjøpe hotellet dukket opp i 2021, måtte vi bare slå til, sier Iwan Eide Knudsen, som har fått en ny baby i Kvinnherad. – Hotellet er min baby, ja. Hit kommer jeg så ofte jeg kan. Selskapene vi driver krever mye av min tid. Her inne samler jeg energi og overskudd, sier han. Eier og koffertbærer Den nye hotelldirektøren er svært fornøyd med at eier og styreleder er engasjert. – Iwan går ikke av veien for selv å ta et tak når det trengs. Han skrudde sammen stoler da vi holdt på med å glasse inn serveringsområdene ned mot sjøen, sier Feet. Før hotellet fikk installert ny heis, bar han kofferter for gjestene. – Jeg rydder og serverer kaffe når det faller seg naturlig. Det er viktig at gjestene trives, sier styrelederen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Konflikten som har ført til opptøyer i Bergen sentrum går flere år tilbake. Eritreere har reist til Bergen fra både fjern og nær for å demonstrere mot en markering av hjemlandets uavhengighet. Lovise Aalen har fulgt den politiske situasjonen på Afrikas horn i over 20 år. BT har spurt statsviteren fra Christian Michelsens institutt om å forklare konflikten, og hvorfor den nå preger Bergen sentrum. Kort fortalt ligger Eritrea på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Det er et av de minste, og også fattigste, landene i Afrika. I 2020 bodde det 6,1 millioner mennesker der. De tilhører mange ulike folkegrupper, og snakker ulike språk. – Det er et relativt lite land, som er en del av et større område med felles religioner og kulturer, sier Aalen. – I praksis er det en ekstrem autoritær stat. Et diktatur, sier Aalen. Landet var en italiensk koloni frem til starten av 2. verdenskrig. Da ble det motvillig underlagt Etiopia, og i 1961 startet en lang frigjøringskrig mot det etiopiske regimet. I 1993 ble landet erklært uavhengig etter en folkeavstemning. En av lederne i frigjøringskampen, Isaias Afwerki, ble president. – Han har sittet med makten siden. Det har vært holdt ett lokalvalg, sier Aalen. – Det har vært drap på opposisjonelle, og mange har forsvunnet. Afwerki har blant annet innført tvungen militær tjeneste i mange år for alle kvinner og menn over 18 år. Mange har flyktet for å unngå å bli innkalt, forklarer Aalen. Festen som skal være i Kong Oscars gate i kveld, er en markering av Eritreas uavhengighet. Arrangørene i Bergen har tidligere sagt til BT at de ikke har markeringen for å vise støtte til regimet. Aalen mener festen provoserer likevel. – Det eritreiske miljøet er ekstremt polarisert. Det er vanskelig å si at man ikke støtter presidenten når man arrangerer denne typen fester, fordi det er lang tradisjon for å gjøre nettopp det. I flere europeiske land har myndigheter hindret slike fester. – Ikke bare fordi det fører til konflikt, men også fordi at noen faktisk støtter det undertrykkende regimet, sier Aalen. – Regimet hjemme har god kontroll på eritreere i Europa og USA. Det er nok diasporamiljøet i verden som har vært mest kontrollert av regimet hjemme, sier Aalen. Mange eritreiske flyktninger betaler for eksempel fortsatt skatt til regimet. – Det er vanskelig for mange å si nei, fordi de er redde for familien i hjemlandet. Og hvis man vil reise hjem noen gang, kan man bli straffet dersom man ikke har betalt skatt, sier hun. – Det er et paradoks: De har rømt fra militærtjeneste, men føler at de ikke har noe annet alternativ enn å støtte regimet. Aalen mener at grepet regimet har hatt om den eritreiske diasporaen, har blitt svakere de siste årene. – Situasjonen har blitt mer polarisert. Det har mye å gjøre med at ting har blitt enda verre i hjemlandet. Hun mener krigen i Nord-Etiopia, der Eritrea kjempet på den etiopiske siden mot Tigray People´s Liberation Front, er en viktig årsak. Mange eritreere ble pålagt til å kjempe i krigen – også gamle menn. Krigen varte fra 2020 til 2022. – Derfor er det nok mye sinne, særlig blant unge menn. Det er flere som vender presidenten ryggen, i hele verden.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Overlesset med insisterende sentimentalitet. Hvem: Av Frode Grytten. Regi: Lasse Kolsrud. Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen. Lysdesign: Silje Grimstad. Musikalske arrangement og musikalsk ledelse: Helge Lilletvedt. Kostymedesign: Milja Salovaara. Koreograf: Belinda Braza. Dramaturg: Lillian Bikset. Med: Terje Ranes, Jon Ketil Johnsen, Kristoffer Sagmo Aalberg, Hugo Mikal Skår, Jonatan Filip, Jonas Fuglevik Urstad og Teo Tomczuk. Strykekvartett: Mara Haugen, Jang Soohyun April, Oddhild Louise Nyberg og Carmen Boveda. Livemiks/sampling: Eirik Sundaran Blåsternes. Hvor: Den Nationale Scene Når: 6. april–20. april Den Nationale Scene kunne ikke truffet debatten i samtiden bedre med forestillingen «Menn som ingen treng». Menn som skoletapere, menn som ikke får ligge, menn som dreper kjæresten sin, menn som ikke klarer å snakke om følelsene sine og menn på siden av samfunnet har vært tema for ordskiftet. I novellesamlingen «Menn som ingen treng» fra 2016 skrev forfatter Frode Grytten om ulike menn som av helt forskjellige grunner falt ut av samfunnet. Selv om tittelen er den samme er dette altså en ny teatertekst, men tematikk er gjenkjennelig fra novellesamlingen; mannen i krise. Scenerommet er nakent og scenografien sparsommelig. Noen stoler, et bord med litt vann. Etter hvert åpenbarer en visuell karamell seg i form av et glassbur med musikerne inni som skyves rundt. Sceneteksten spenner fra et møte med en polsk arbeidsinnvandrer som opplever rasisme, en mulig skoleskyter, en veteran som sliter med senskader, en som har vokst opp med en voldelig far, en skeiv med en vanskelig oppvekst til en som føler seg så forferdelig alene etter at konen døde. Ikke et enormt oppsiktsvekkende typegalleri med andre ord når mannsrollen er under lupen. Felles for de alle er at de sliter fordi maskulinitetsnormen er for streng. Dramaturgisk er dette blitt løst som syv ulike monologer der de syv skuespillerne Terje Ranes, Jon Ketil Johnsen, Kristoffer Sagmo Aalberg, Hugo Mikal Skår, Jonatan Filip, Jonas Fuglevik Urstad og Teo Tomczuk snakker fortrolig og betroende til publikum. De veksler mellom det aggressive, det medtatte, det sinte og det triste (med andre ord så er alle monologene i cirka samme lune med noen variasjoner). Funker dette? Tja, bare delvis. Det fører til at forestillingens form blir ganske ensformig siden alt fortelles, ingenting vises. De ulike monologene har ingenting annet med hverandre å gjøre enn at alle syv er på scenen samtidig og veksler mellom å lytte til hverandre og fortelle. Forestillingen mangler det luftige og mer uuttalte, teksten får ingen motstand av teaterets verktøy, men budskapet hamres ofte inn. For å være helt sikre på at publikum har fått med seg det sterke budskapet skuespillerne nettopp har levert, underbygges dette gjerne av fire sentimentale strykere etterpå eller underveis. Denne teksten hadde kledd sceniske virkemidler som lot det dramatiske i selve teksten få større plass, nå blir kaken overdynket av det melodramatiske og insisterende følsomme. Et eksempel er der de syv mennene fysisk dirrer og har små tics av ubehag i et fysisk musikalsk nummer, for å virkelig understreke at de sliter mentalt. Men det har vi for lengst skjønt. Ofte burde definitivt regissør Lasse Kolsrud hatt en fot på bremsen og tonet ned forestillingens overspente stemning. Men når det er sagt så er det også mye fint her. De nevnte høytidelige strykerne står ofte i kledelig kontrast til Eirik Sundaran Blåsternes tilgjengelige og følsomme beats. Det musikalske er jevnt over veldig godt og skuespillerne har noen flotte sangnummer. De covrer både Bruce Springsteen, Tom Waits og Prince blant annet. De syv skuespillerne gjør også en hederlig jobb og unggutten Teo Tomczuk bemerker seg med både sjarm og talent. Jon Ketil Johnsen gjør også et følsomt portrett av en svært følsom enkemann.  «Menn som ingen treng» hadde hatt godt av mer variasjon og dynamikk i selve formspråket. Selv om den absolutt er underholdende, og for ikke å si har mye på hjertet, oppleves den også for repetitiv og for følelsesmessig bastant.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det har trolig vært flere tilfeller av «pedojakt» i Norge den siste tiden. Denne våren har en norsk «pedojeger»-gruppe konfrontert og lagt ut videoer av menn de mener har oppsøkt seksuell omgang med barn under 16 år. Fredag for en uke siden ble en mann knivstukket i Gaupne i Luster kommune. Én tenåring er siktet for drapsforsøk, mens mannen er siktet for grooming. Hendelsen knyttes opp til fenomenet «pedojakt». – Vi ønsker å beskytte barn mot pedofile, sier ett medlem i en såkalt «pedojeger»-gruppe til BT. I Agder er det en liknende sak som den i Gaupne. Politiet har siktet fem personer for frihetsberøvelse. Også disse skal ha konfrontert en mann og spredd en film av hendelsen. Troms politidistrikt opplyser til BT at også de har to saker av denne typen. Én fra i år og en i 2023. Her er det du trenger å vite om fenomenet. BT har vært i kontakt med en person som er med i en «pedojeger»-gruppe. Han forteller at de «catfisher» menn på diverse sosiale medier-plattformer. – Når du kommer i kontakt med mennene på privat melding, sier du at du er 13 år gammel for eksempel. Etter noen dager med chatting, kan man møtes, sier han. De sier at poenget er å lokke frem pedofile for å forhindre overgrep mot barn. Alt avhenger av måten det er gjort på, ifølge professor i strafferett Jørn Jacobsen. Det er ikke straffbart å utgi seg for å være noen andre, for eksempel hvis man sier man er under seksuell lavalder og har seksualisert prat med voksne på chattekanaler. – Dersom man seksualiserer barn, deler overgrepsmateriale eller liknende kan situasjonen bli en annen, sier Jacobsen. I tillegg kan man etter straffeloven bli dømt etter §266 som sier at den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger eller på annen måte krenker en annens fred kan straffes med fengsel. Det er også ulovlig å utøve vold, slik som hendelsen i Gaupne. Jacobsen sier at det er alvorlig at det er blitt brukt kniv i konfrontasjonen. – Dersom man deler video av hendelsen kan dette utløse straffansvar for krenkelse av privatlivets fred, men omtalen i seg selv er nok ikke tilstrekkelig til å utløse straffansvar, sier Jacobsen. Da kreves ifølge han mer enn bare en muntlig konfrontasjon for å bli dømt. Opptakene må være krenkende, av åpenbar privat karakter eller vise noen som befinner seg i en vært sårbar eller utsatt situasjon. Men selv om å dele en film ikke trenger å være straffbart, kan det utløse sivilrettslig ansvar. Det kan føre til en erstatningssak, forklarer Jacobsen. – Hvis man blir hengt ut som pedofil og så viser det seg at det er ugrunnet, vil det kunne ses på som en ærekrenkelse, noe som er fjernet fra straffeloven, sier Jacobsen. Det kommer også litt an på, forklarer Jacobsen. – Staten straffeforfølger ikke saker hvor en forbrytelse har blitt fremprovosert av andre. Det vil si at hvis noen lurer deg til å gjøre en forbrytelse, fører det i noen saker ikke til straff. Dersom den som blir anklaget har begått forbrytelser som ikke er fremprovosert vil politiet kunne straffeforfølge dette slik som ved hvilken som helst annen sak. BT understreker her at mannen i saken i Gaupne er siktet for Grooming. Han er altså ikke tiltalt eller dømt for noe. I en forskningsartikkel skriver professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Heidi Mork Lomell, at fenomenet kan spores tilbake til USA på tidlig 2000-tall. En gruppe med navn «Perverted Justice» begynte å opptre som mindreårige på nettet i 2002, og snakket med menn. – Når samtalen ble seksuelt eksplisitt, avslørte de sin virkelige identitet, skriver hun. Da ringte gruppen familie, naboer, arbeidsgivere og kontaktet politiet. Gruppen lagde blant annet en TV-serie i samarbeid med den amerikanske kanalen NBC. Fra USA spredde fenomenet seg til Europa og Storbritannia, før det traff Norge. I 2015 ble den norske gruppen «Barnas trygghet» etablert. Gruppen har ikke vært aktiv på sosiale medier de siste par årene. Gruppen utga seg for å være mindreårige, chattet seksualisert med voksne og konfronterte dem da de møttes. Konfrontasjonene ble filmet og spredd på internett, uten noen form for anonymisering av den de møtte. I dag er det, som nevnt, minst én gruppe som deler konfrontasjoner helt usensurert. For det første er dette å anse som en fremprovosering av lovbrudd. At møtene filmes og spres slik at alle kan se hvem personen er, kan også problematiseres. For eksempel er ett av medlemmene av «Barnas trygghet» dømt for flere år siden for brudd på privatlivets fred, etter å ha spredd denne type video. I Lomells forskningsartikkel går det også frem at langvarig chatting med seksuelt innhold med pedofile kan føre til at de begår overgrep mot barn i sin krets, selv om de møter den de chatter med.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kaare Songstad mener Tengs-dommen viser at det er all grunn til å stille spørsmål ved politisystemet. Denne uken kom Gulating lagmannsrett med en frifinnelse i Tengs-saken, til manges overraskelse. I dommen får både politiet og påtalemyndigheten hard kritikk for sitt arbeid med drapssaken fra 1995. Så hard at de «bør legge seg rett ned i fosterstilling og grine», skrev BTs politiske redaktør Eirin Eikefjord. «Dette går ikke lenger» – Det er absolutt potensial for at det går galt i flere alvorlige saker. Vi må forvisse oss om at vi har en modell for kvalitetskontroll som er best mulig, sier politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt. Han tok til sosiale medier etter dommen, og skrev følgende på X (tidligere Twitter): «Dette går ikke lenger. Det må være større avstand mellom politiet og påtalemyndigheten. Nå MÅ vi ta diskusjonen om å skille de to, også organisatorisk. For å skape klarere linjer og avstand mellom de som er involvert i sakens ulike faser.» skriver Songstad på det sosiale mediet. I Tengs-dommen får påtalemyndigheten refs for å ha fått tunnelsyn, fordi de har vært for tett på politiets etterforskning. I Norge er det tradisjon for at politiet og politijurister jobber tett sammen, i motsetning til de fleste andre land i Europa. En politijurist leder politiets etterforskning, og bestemmer blant annet hva som skal skje når saken er ferdig etterforsket. Om den skal henlegges eller om noen for eksempel skal tiltales for et lovbrudd. I mer alvorlige straffesaker, som drapssaker, er det statsadvokaten eller Riksadvokaten som tar den endelige beslutningen. – Jobber så tett sammen Særlig i kompliserte og alvorlige straffesaker trengs det større avstand mellom politiet og påtalemyndigheten enn det vi har i dag, mener Songstad. Han påpeker at de har fått mye kritikk i flere alvorlige straffesaker de siste årene. Baneheia-saken er et eksempel på det. – Man jobber så tett sammen i slike saker over så lang tid, at når påtaleansvarlige skal gå inn i et lukket rom og ta en beslutning til slutt, kan de være påvirket av prosessen og relasjonene de har til folk i politiet og andre i påtalemyndigheten. Songstad mener det er et spørsmål om rettssikkerhet. – Kanskje er det tiltaler som aldri hadde blitt tatt ut av påtalemyndigheten dersom man hadde hatt større avstand til politiets etterforskning, sier han. På spørsmål om han sikter til konkrete saker, svarer han nei. Det er ikke en ny problemstilling. BT har tidligere skrevet om kritikk av ordningen fra politijuristenes fagforening. Allerede i 2016 ble det i et varsel beskrevet en situasjon der politijurister ble overkjørt av politiledelsen ved Bergen politikammer. – En slik praksis, der jurister holdes utenfor viktige beslutninger, er ikke bare lovstridig og uholdbar. Den bidrar til at vi ikke får gjort jobben vår. Og da har vi et alvorlig problem, sa Elisabeth Bru, daværende leder i Politijuristene Vest, til BT i 2018. – Svært interessant Nå sier leder for Poliitjuristene, Marianne Børseth Steensby, at Songstads uttalelser er svært interessante. – Det vi har vært opptatt av, og har et landsmøtevedtak på siden 2018, er at det bør nedsettes et bredt sammensatt utvalg som går igjennom påtalemyndighetens organisering, sier hun. Steensby sier at selv om det har vært to store politireformer de siste 13 årene, har ingen av dem vurdert påtalemyndighetens organisasjonsmodell. – Vi har tatt opp ønsket vårt med justisministeren, og fått til svar at det er en reformtrøtthet i politiet. Men hos påtalemyndigheten er det ikke reformtrøtthet. Det er ikke sett skikkelig på organiseringen vår siden 1980-tallet. Det har skjedd mye med samfunnet og måten politiet arbeider på siden den gang, sier hun. – Fordeler og ulemper I dag er påtalemyndigheten delt i Den høyere påtalemyndighet, som er Riksadvokaten og statsadvokatene, og politijuristene. Men de siste årene har politiadvokatene fått myndighet til å ta ut flere tiltaler uten å involvere statsadvokaten. – Er det noen fordeler med dagens organisering? – Det er både fordeler og ulemper. Nettopp derfor mener vi at et utvalg bør se skikkelig på det. Solberg-regjeringen hadde i sin siste regjeringsplattform at det skulle settes ned et slikt utvalg, men det ble ikke gjennomført. Støre-regjeringen har ikke et tilsvarende punkt i sin plattform. TV 2 har spurt flere justispolitikere om saken, og politikere fra flere partier hilser en diskusjon om organiseringen velkommen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

En gang i året møtes de og tipper hvordan det går med Sportsklubben Brann. De har partoutkort og sitter sammen på Stadion. Supportergjengen består av venner og venners venner. En er i 20-årene, en annen pensjonist. En selger biler, en annen utvikler eiendom. Egentlig er de fjorten, men onsdag kveld var de ni. Hvor mange gule kort? Det var tid for årets veddemål på utestedet Nedre Nygaard. Der er det nemlig høyt under taket. Vinneren får en Brann-drakt, men spørsmålene er ikke enkle: Møtes før kamp I august 2021 var Brann i krise. Klubben lå på sisteplass i eliteserien, og flere av spillerne endte opp på nachspiel på Stadion. – Da var det på tide å gå på kamp igjen for å støtte klubben, forteller Jørgen Berstad. Faren Erik har gått på Stadion i over 40 år. Slik oppsto fellesskapet på Frydenbø-tribunen. De møtes i baren på Stadion foran hver hjemmekamp. – Det sosiale aspektet er viktig, og det er tredje år vi har denne veddekonkurransen. Jeg lager spørsmålene, sier Berstad. – Hvorfor spør du om kortene til Heltne Nilsen? – Han er en veldig engasjert spiller som vi alle setter høyt. Cupgullet Eldstemann heter Johannes Eikeland og er 68 år. Han forteller at han kom til Bergen i 1972 og kjøpte partoutkort to år etter. Siden den gang har det vært mye opp og ned, men nå har Brann vært i flytsonen noen år. – Stemningen på Stadion de to siste årene har vært helt spesiell, sier han. De snakker om storkampene mot Arouca og AZ Alkmaar på et fullsatt Brann Stadion under flomlys i sommervarme i fjor. Nystemten ga følelsen av høytid. Forventningene ble løftet under innmarsjen av «Himmelen». Så levde laget opp til sangtittelen, skrev BT etter seieren mot Arouca. Fire gull, to sølv og tre bronse Kenneth Nielsen har et annet minne fra fjoråret. – Cupgullet var høydepunktet. Her kan du gjenoppleve cupgullet. Siden ble det seriesølv, riktignok med tap for Strømsgodset i siste kamp. Nå er forventningene skyhøye. Fire av de ni tror at Brann blir seriemester i år, to tipper sølv og tre bronse. – De har en spillestil og et lag som står til gull. Bodø/Glimt blir nummer to og Molde tre, tror Nielsen. Jørgen Berstad tipper også på gull. Han mener de har modnet i Hornelands spillestil. – Men jeg frykter Molde, sier han. – Jeg må lære Nystemten Jérômé Picard kommer fra Sør-Frankrike og har bodd i Bergen i ni år. Han forteller om sitt første møte med Brann-spillerne. – Det var på en bar da de var ute og feiret opprykket i 2015. Jeg sa vel bare hei og gratulerer. Så ble det noen hjemmekamper før jeg ble invitert med i denne gjengen. Nå har jeg sesongkort, forteller han. Med det følger visse forpliktelser: – Jeg må lære Nystemten. Det er ingen vei utenom. Søndag er det årets første hjemmekamp når Fredrikstad kommer på besøk. Kampen kan du følge her!

0bevege_og_underholde

BTs ordknute er dessverre lagt ned på grunn av endringer hos leverandøren. Prøv deg gjerne på noen av våre andre spill her.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Krisa på Gades institutt krev rask handling, ikkje noko utgreiing. BT har i fleire saker avdekt svært urovekkande forhold på Gades Institutt i Bergen. Mangel på folk og uforsvarleg arbeidspress kan i verste fall føre til justismord, åtvarar rettsmedisinar Peer Kåre Lilleng. Lilleng er no åleine i full stilling. Han fortel han jobbar 12–14 timar for dagen og i helgene. Både statsadvokaten og fylkeslegen er svært uroa, og ei rekkje stortingsrepresentantar krev svar frå regjeringa. Til dømes veit politiet enno ikkje årsaka til to mistenkjelege dødsfall i Øygarden i byrjinga av desember, på grunn av ventetida på Gades. Situasjonen ved Gades gjer i verste fall at drap kan bli oversett og drapssaker ikkje oppklarte. Det seier seg sjølv at situasjonen er uhaldbar. Likevel verkar dei ansvarlege lite interessert i å ordne opp. Universitetet i Bergen lovar ikkje fleire stillingar. I staden vil dei at Helse Bergen skal ta over. Helse Bergen seier på si side at ei overdraging «vil bli diskutert når utfordringsbildet knyttet til virksomhetens og politiet fremtidige behov er kartlagt i større detalj.» Justisministeren viser til helseministeren, der statssekretæren svarar med å vise til ein komande handlingsplan. Det held ikkje. Problema på Gades er akutte. Difor held det ikkje å vente på noko utgreiing. Her trengst det strakstiltak. Korkje justis- eller helseministeren kan då sjå på at elendet held fram, fordi UiB og Helse Bergen kranglar om rekninga. Formelt sett ligg dette på bordet til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Difor er det ho som no må leggje press på partane for å finne ei løysing. I tillegg må departementet finne meir langsiktige løysingar. Ei løysing, som rettsmedisinarane sjølve tek til orde for, er å la legar spesialisere seg i rettsmedisin. Helse- og omsorgsdepartementet sa nei til det i fjor. Saka skal no behandlast på ny i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Departementet skal ha ei svært god forklaring viss dei ikkje snur, eller finn tilsvarande tiltak for å sikre rekrutteringa til faget. Tilliten til politi og rettsvesen kviler på at dei rette blir dømde og at drap blir oppklart. Det bør vere alvor nok til at både Helse Bergen, UiB og regjeringa får ut fingeren og handlar.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Familiens hytte er blant de hardest rammede i jordskredet på Voss. Silje Braastad fikk telefonen like etter klokken 16.00 mandag ettermiddag. Et jordskred var på vei ned mot Braastads hytte i Tråstølen på Voss. – Noen venner i en hytte ved siden av vår så vannmassene komme nedover og ringte, sier hun. Braastad, som bor i Bergen sentrum, hev seg i bilen og satte kursen mot Voss. Familiens hytte ligger øverst i hyttefeltet. Der ble hun møtt av et voldsomt syn: – Jord, stein og leire hadde kommet ned rett på hytten vår. Det lå halvannen meter oppover langs hele hyttefasaden, og dekket uteplassen, sier Braastad. Videoen under viser hytten til Braastad midt i vannmassene. Vannmassene hadde også gravd seg ned under veien, slik at asfalten ved hytten løftet seg. – Det var en uvirkelig situasjon. Vi har aldri opplevd dette, og aldri vært bekymret for at dette kunne skje, sier hun. Hildestveit maskin startet opprydningsarbeidet like etter at skredet gikk. Etter bare noen timer kunne Braastad ta seg inn i hytten. – De gravde den frem for å unngå press på hytteveggene. Jeg er veldig takknemlig, sier hun. Inni hytten var det vann og leire i flere rom. BT snakket med Braastad tirsdag formiddag. Hun har sovet hos noen naboer i Tråstølen. – Jeg kan nesten ikke beskrive hvordan det er å se området etter raset. Det er vanligvis så vakkert her oppe. Kreftene som måtte til for å gjøre dette er så sterke, sier hun. – Det er fortsatt litt vanskelig å se på video av vannet som kom ned mot hytten. Braastad venter på at en takstmann skal vurdere skadene. Det er hun ikke alene om. Styreleder i Tråstølen hyttelag, Tor-Atle Drønen, sier totalt fem hytter skal vurderes av takstmann. Én av dem er hans. I tillegg til hyttene som skal undersøkes, er det skader på infrastrukturen flere steder i hyttefeltet, forteller han. – Det er en stor opprydningsjobb som skal gjøres. Vi må være klare, dersom det skulle komme en ny styrtbyge i morgen, sier Drønen. Han sier jordskredet kom overraskende på. – Jeg har hatt hytte på Voss i rundt ti år. Det har vært noen flommer, men jeg har aldri sett noe i nærheten av disse skadene, sier han. En del av vannmassene som skylte nedover hyttefeltet, kom ned via Voss resort sine skiløyper på Bavallen. Tirsdag jobber Voss resort med å kartlegge omfanget av skadene, ifølge daglig leder Anna Bryn. – Vi vet ennå ikke hvor mye som er ødelagt. Det har kommet vann i snøkanonkummene, hvor det er en del elektronikk, og også inn i garasjen og verkstedet vårt, sier hun. – Men vi skal få ordnet det til sesongstart. Vi har ikke noe annet alternativ, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Erna vil fortsatt være stjerna. Høyre vil helst gå i pluss. «Jeg har i åtte uker sagt at jeg ikke er tilhenger av å ta beslutninger midt i en storm», sa Erna Solberg. Hun anser tydeligvis stormen som over. Solberg erklærer nå at hun fortsetter som partileder i Høyre – med et enda høyere mål for øye: å bli statsminister igjen i 2025. Ingen bør være sjokkert. Dette er produktet av iskalde politiske kalkyler, ekstrem vilje til makt og et gunstig politisk landskap: Erna Solberg har vært partileder i Høyre i 19 år, og statsminister i åtte av dem. Hun er allerede historiens lengstsittende statsminister fra Høyre. Nå durer hun i vei mot enda en norsk rekord. Solberg har gjennom hele sin politiske karriere vist en utholdende og sterk vilje til å søke makt. At hun blir sittende gjennom enda en politisk storm, er bare enda en bekreftelse på det. Tre forhold har vært relevante for om hun fortsetter: om hun klarer å gjenreise tilliten, om hun har krefter til det, og om hun har støtte i partiet. Svaret er tydeligvis ja på alle disse spørsmålene – iallfall fra Solberg selv. Etter så mange år som partileder, er det ikke så rart at de som er igjen rundt henne har tatt form av en heiagjeng. Mange har nok gitt henne rom til å komme til sin konklusjon i fred. Få i partiet har ønsket, våget eller fått mulighet til å reise mistillit. Enkelte ble nok overrumplet av konklusjonen. Nå er det uansett for sent å protestere. Da apparatet rundt Erna Solberg fikk vite om aksjeskandalen, ble den håndtert som en litt «irriterende sak». Sånn er det fortsatt mulig å se på alt dette. I praksis overlot Erna Solberg til storgambleren Sindre Finnes å vurdere sin egen habilitet som statsminister. Hun stilte ikke spørsmål, og fulgte ikke opp. Det er svært kritikkverdig. Men teknisk og formelt sett er det mulig å argumentere seg unna ansvar. Økokrim har skrinlagt etterforskningen mot paret. Det hviler ikke lenger noen mistanke om kriminelle handlinger over deres tid i statsministerboligen. Etter saken mot Anniken Huitfeldt (Ap) ble det beleilige begrepet «uvitende inhabil» oppfunnet. Maratonhøringen i Kontrollkomiteen ble nærmest en øvelse i å påpeke systemfeil. Erna Solberg gjennomførte på uangripelig vis. Selv om saken sverter både Høyre og Solbergs politiske ettermæle, kan ikke Stortinget vedta mistillit mot en statsminister som allerede har gått av. Fra et folkelig perspektiv er hennes største feil å stole på en svikefull ektemann. Det kan både parti og folk tilgi. Velgerflukt er den største risikoen for et parti. Men selv om aksjeskandalen har tæret på Høyre, blør de ikke velgere. I en meningsmåling utført av Norstat for Aftenposten og NRK faller Høyre til sitt svakeste resultatet siden desember 2021. Likevel: Høyre er fortsatt landets største parti, og Ap sliter enda mer. En enda ferskere måling fra Opinion viser derimot at Høyres oppslutning går opp, og overhodet ikke preges av skandalen. «Det store bildet er at andre ting betyr mer for oppslutningen. Samtidig reagerer Høyres egne velgere med sympati og forståelse», sier valgforsker Johannes Bergh. Både Solberg selv og partistrategene har nok konkludert med det samme. Støre er svak. Erna er stjerna. Kynikerne vil ha makt. Følerne har sympati. Hvis Høyre ikke taper på denne saken nå, gjør de det heller ikke om to år. Dermed er veien til valgseier fortsatt åpen. Å bytte ut en erfaren med en fersk partileder knappe to år før et stortingsvalg er et risikabelt prosjekt. Høyre flyr høyt både på målinger og i valg. Erna Solberg har vært ekstremt populær. Fallhøyden er enorm. Og hvem skulle egentlig tatt over akkurat nå? De fleste virker enige om at opprykk er hakket for tidlig for nestlederne Henrik Asheim og Tina Bru. Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide var omtalt som den mest sannsynlige etterfølgeren, men det er fortsatt uklart om hun ville. Omrokkering i toppen av Høyre kunne også fått ringvirkninger helt inn i Arbeiderpartiet. To nye motstandere i statsministerringen kunne kastet om på mye. Nå er sannsynligheten lavere for at Støre blir dumpet av sine egne – og mye tyder på at han blir en lett match for Erna Solberg. Om de andre partiene på borgerlig side gir moralsk støtte til henne som statsministerkandidat er irrelevant. Verken Frp, Venstre eller KrF går til den andre siden uansett. «For meg er det viktigste at jeg er et pluss og ikke et minus for partiet», sa Erna Solberg etter skjebnedagen hos Økokrim. Høyre vil helst gå i pluss. Dette er iskald kalkulering.

2oppdatere

Få det siste fra Brann-våren.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det ensidige fokuset på utslipp fører til en markedseffekt som motvirker det grønne skiftet. Hovedmålet for FNs klimatoppmøter i de siste 30 årene har vært å få ned det globale utslippet av klimagasser, først og fremst CO₂. Hvordan har det gått? CO₂-innholdet i atmosfæren er nå oppe i 422 ppm, 140 ppm over førindustrielt nivå. Keelingkurven, som bygger på de mest nøyaktige målingene vi har, viser at CO₂-innholdet i atmosfæren fortsetter å stige, slik det har gjort siden målingene startet i 1958. Når det gjelder menneskeskapte utslipp av CO₂, viser tallene heller ingen tegn til nedgang. Det var en reduksjon under koronaårene, men det steg igjen i 2022. Konklusjonen er at 30 år med klimakonferanser i FN-regi, der nesten alle land i verden har deltatt, har hittil ikke lykkes med å få ned utslippene. På konferansene har det handlet om å få ned bruken av fossil energi, ikke om å få ned produksjonen. Men produksjonen av fossil energi er kilden til utslippene. Til tross for våre anstrengelser for å avverge klimatrusselen, kan kull, olje og gass utvinnes og omsettes verden over, uten annen regulering enn markedskreftene. Gjennom hele 30-årsperioden med klimaforhandlinger har verden hatt god tilgang på fossil energi til rimelig pris. Dette har gjort det vanskelig for fornybar energi å konkurrere på pris. Alt i 1988, i en høring i kongressen i USA, advarte James Hansen, som da var leder for Nasas Goddard Institute of Space Studies, om at CO₂-utslipp fra fossile energikilder ville gjøre jorden varmere. Hansen foreslo at det skulle legges en global skatt på fossil energi, nærmest mulig kilden, slik at skatten måtte betales av selskapene som utvinner kullet, oljen eller gassen. Det ville gi høyere priser på fossilt brennstoff i det globale markedet og gjøre det lettere for fornybar energi å konkurrere. Hansens forslag tok tak i den rette enden av problemet, men vant ikke frem. Nå må det komme på bordet igjen. De kommende klimaforhandlingene må handle om å begrense det globale uttaket av fossil energi. Det 28. klimatoppmøtet starter i november. Da må reduksjon av fossil energiproduksjon bli et hovedtema, uten at de utslippsavtalene som alt er inngått blir svekket. Verden må få en klimaavtale som virker!

1forklare_og_gi_bakgrunn

Norske politikere må være villige til å stanse pengenes stadig sterkere makt over demokratiet. «Stemmer teller, ressurser avgjør» var en av tesene til statsvitenskapsnestoren Stein Rokkan. Gjennom to drøye år med rødgrønn regjering har vi sett hvordan kapitalsterke mennesker har investert i politisk makt. Mest påfallende var dette da Trygve Slagsvold Vedum lanserte grunnrenteskatt på laks. Påvirkningskampanjen som fulgte, viste hvordan en liten, men pengesterk gruppe kan sette dagsorden og påvirke politikken – selv om de har stortingsflertallet mot seg. Dette skjer på flere måter. En av dem er gjennom profesjonelle påvirkningsagenter, som spiller en stadig større rolle. Å hyre slike koster penger. Lobbymakten er derfor alt annet enn jevnt fordelt. Som stortingspolitikere har vi opplevd å bli oversvømt av henvendelser fra næringslivets leiesoldater. Selv om vi begge representerer et lite parti helt ute på venstresiden, overdriver vi ikke mye når vi sier at vi kunne spist gratis hver eneste dag på næringslivets regning. Det er lov å prøve å påvirke politikere. Problemet oppstår når det koster penger. Folk på trygd og mennesker i matkø har ikke råd til å leie inn kommunikasjonsfolk. Det har derimot pengesterke aktører som oppdrettsmilliardærer. I tillegg til å benytte seg av PR-rådgivere, lobbyister, advokater og andre profesjonelle påvirkere, har de også en rekke eks-politikere direkte eller indirekte på lønningslisten. Lakselobbyen egner seg godt som eksempel for å illustrere hvor tett pengemakten kommer på politikken. Allerede tidlig i oktober 2022 inviterte for eksempel de to tidligere statsrådene Iselin Nybø (Venstre) og Monica Mæland (Høyre) en rekke ledende stortingspolitikere til et seminar om grunnrenteskatt. Begge jobber i advokatfirmaet Schjødt. Om firmaet har oppdrettsselskaper på sin kundeliste, er det ingen som vet, for listen er hemmelig. Tidligere statsråder finnes det også i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen, som har flere oppdrettsselskap på sin kundeliste. Bjarne Håkon Hanssen, som har vært statsråd flere ganger, og tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (begge Ap) jobber her. En annen kunde av Kruse Larsen er Sjømatbedriftene, en uavhengig forening for oppdrettsselskaper. Her er tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson hentet inn som leder. Den andre store organisasjonen for oppdrettsselskapene er Sjømat Norge. Her heter direktøren Geir Ove Ystmark og er tidligere ordfører for Venstre. Næringspolitisk sjef i foreningen er Peder Egseth, som i en årrekke var Erna Solbergs nærmeste pressemedarbeider. Det er mye man kan leie hjelp til her i verden hvis man bare har penger nok. Mens en vanlig deltaker på NRK Debatten stort sett selv må finne ut hva han skal si, leide Salmar-eier Gustav Witzøe inn hjelp fra firmaet Sannum & Bergestuen da han skulle argumentere mot grunnrenteskatten. I firmaet arbeider blant andre Hadia Tajiks tidligere rådgiver Svein Tore Bergestuen. Det er heller ikke bare tidligere politikere som har sterke økonomiske bindinger til oppdrettsnæringen. I 2022 ble det avslørt av Klassekampen at Frp-nestleder Terje Søviknes sto i en merkelig dobbeltrolle dette året. I tillegg til å sitte i partiets ledelse, var han leid inn som konsulent av det lokale oppdrettsselskapet Eide fjordbruk. Frp-politikerne Sivert Bjørnstad og Helge André Njåstad, som begge jobbet direkte med lakseskatt på Stortinget, eide også store aksjeposter i flere oppdrettsselskap. Bjørnstad var inne på eiersiden i både Mowi og Lerøy, mens Njåstad hadde aksjer i Mowi, Grieg, Salmar og Austevoll Seafood. Aksjer for store penger i Mowi eide også Høyre-leder Erna Solbergs mann Sindre Finnes i perioder. I tillegg jobbet Solbergs søster Marit som direktør i selskapet. Små forhold, altså, selv til lille Norge å være. En innvending mot vårt klagemål er at lakseskatten tross alt ble innført. Men det er ikke hele historien. For det første ble skatten kraftig redusert etter sterkt press fra nettopp lakselobbyen, fra 40 til 25 prosent. For det andre endte lakseskattdebatten med at regjeringen lovet å ikke innføre noen nye skatter for næringslivet resten av perioden; de ga slik sett etter for de superrikes politiske press. For det tredje er kampen ennå ikke over. Verdens største oppdrettsselskap (Mowi), der skatteflyktningen John Fredriksen er største eier, har varslet søksmål mot den norske staten. Gigantkonsernet finner seg ikke i at små aktører langs kysten får gunstigere skattevilkår enn multinasjonale konsern. Utfallet av søksmålet er uvisst, men det er liten tvil om at Fredriksens laksefabrikk har økonomiske muskler til å kjøre saken så langt det trengs. Samtidig ser vi at kapitaleierne ikke bare engasjerer seg i enkeltsaker, men prøver å påvirke valg. Det er i seg selv ikke ulovlig, men heller ikke rettferdig. Stadig mer av valgkamppengene de borgerlige mottar, kommer fra givere som har bostedsadresse i Sveits. Det er ikke bare ny-sveitserne som vil betale for å vinne valg. De siste årene har en ny form for pengegaver blitt vanlig gjennom foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier». Frp mottok et stort bidrag på tolv millioner kroner i 2023. Når Listhaugs parti endte opp med så store bidrag, skyldtes det at de øvrige tre borgerlige partiene takket nei til penger fra aksjonen. Årsaken er at gavene er anonyme, det vil si at ingen vet hvem som står bak pengene. Vi mener at penger ikke bør avgjøre valg. Reglene bør skjerpes for alle, det gjelder ikke bare borgerlige partier. Svingdørene mellom PR-bransjen og politikere diskriminerer ikke mellom høyre- og venstresiden. Hvis ikke vi setter ned foten for pengemakten, kommer norsk politikk til å likne mer og mer på amerikansk politikk. Der er det nærmest umulig å stille til valg uten hjelp fra rike onkler. I løpet av denne stortingsperioden har vi sett hvordan Norge har beveget seg i museskritt i retning USA, mens de superrike har beveget seg med stormskritt i retning Sveits. Skal stemmesedlene bety mer enn pengesedlene, må norske politikere være villige til å stanse pengenes stadig sterkere makt over demokratiet.

2oppdatere

Forklarte at han kun var passasjer. En mann fra Bergen i 20-årene er av Hordaland tingrett frifunnet for en anklage om å ha kjørt motorsykkel uten gyldig førerkort. Saken oppsto etter at mannen i fjor sommer, på dagtid fredag 21. juli, ringte AMK og varslet om et uhell i nærheten av Flesland. Det skal ha blitt en skrens og en påfølgende velt. Motorsykkelen var mannens, og etter hvert kom en politipatrulje til stedet. Politiet tok avhør av ham der. Han fikk et forelegg, men nekter for å ha kjørt. Dermed ble det rettssak. I retten sist uke krevde politiet 10.000 kroner i bot og saksomkostninger. – Tiltalte var ifølge forklaringen hans kun passasjer på sykkelen. Tiltalte har ikke ønsket å forklare seg om hvem som kjørte motorsykkelen, står det i dommen. Retten finner det bevist at den lette motorsykkelen kom kjørende på stedet som tiltalen gjelder, men finner ellers ikke nok bevis til å dømme. I rettssaken var det ingen vitner som hadde sett selve ulykken. Dommeren synes det er påfallende at tiltalte ikke med en gang fortalte om en annen fører, men bemerker at «en tiltalt kan ha ulike grunner til ikke å forklare seg i det hele tatt, eller bare forklare seg delvis». – Det er forhold som peker i retning av at tiltalte førte lettmotorsykkelen denne dagen, men retten er i tvil. Tiltalte skal derfor frifinnes, heter det i dommen. Politiadvokat Ingeborg Drægebø hevder et poeng fra avhøret av mannen ikke er med i dommen, men sier dommen uansett ikke vil bli anket. – Lagmannsretten slipper nok ikke denne inn til forhandling med ny bevisførsel, skriver hun i en e-post.

2oppdatere

Den nye eieren vil ha lokalbefolkningen med på å gjøre fangeøyen om til en turistattraksjon. I halvannet år har det vært en godt skjult hemmelighet: En ikke navngitt kjøper ville åpne hotell og drive turisme på den tidligere fengselsøyen midt i fjorden mellom Osterøy og Vaksdal. Først nå er det kjent at den israelske forretningsmannen Eyal Almog (34) fra Tel Aviv står bak planene og har kjøpt Ulvsnesøy. Det kommer frem av det siste årsregnskapet selskapet Ulvsnes Holdning AS har levert Brønnøysundregistrene. – Kraft og skjønnhet – Første gang jeg besøkte øyen ble jeg overrasket over den fantastiske naturen. Jeg tenkte umiddelbart at dette var en perle som burde åpnes for allmennheten, skriver Eyal Almog i en e-post til BT. – Bare menneskene som ferdes på øyen kan forstå kraften og skjønnheten i den, fortsetter han. Almog er opptatt av å få til et godt samarbeid med lokale butikker og tilrettelegge for salg av lokalproduserte produkter til turister og besøkende på øyen. – Jeg vil gjøre øyen om til en turistperle. Forhåpentligvis vil jeg klare å få realisert planene sammen med de to andre aksjonærene i selskapet, skriver Almog. Forhandler med kjente hoteller Den israelske forretningsmannen understreker at planene er i en tidlig fase, men at de er i forhandlinger med det han karakteriserer som «svært kjente hoteller». BT har foreløpig ikke funnet opplysninger som viser om Almog er involvert i hoteller andre steder i verden. Flere interessenter til øyen – Vi kom i kontakt med tre–fire interessenter da Ulvsnesøy ble lagt ut for salg internasjonalt. Eyal Almog var den som la frem planer vi trodde på, sier Allan Freddy Karlsen. Da den israelske forretningsmannen kjøpte øyen gjennom Ulvsnes Holding AS, ble de tidligere eierne, Karlsen og Rune Aasegg, med videre. Sammen eier de fem prosent av aksjene i Ulvsnesøy AS. I avtalen med Eyal Amog har Karlsen og Aasegg forpliktet seg til å få i stand nødvendige bruksendringer for å kunne drive hotell og turistvirksomhet på øyen. Alan Freddy Karlsen har tidligere fortalt at prisen som er betalt er noe høyere enn de 12,1 millionene de selv betalte. – Skjønner dette skaper oppmerksomhet Et planinitiativ godkjent av heradsstyret 12. april 2023 er det siste Osterøy-ordfører Lars Fjeldstad kjenner til om planene for Ulvsnesøy. – Jeg skjønner at dette prosjektet skaper oppmerksomhet. At det er en israeler som vil etablere aktivitet på øyen gjør det ikke mindre spennende. Som jeg tidligere har sagt, er dette et fantastisk initiativ som jeg håper lar seg realisere. – Detaljer rundt hva som skjer i prosjektet nå er det de private aktørene som må svare for. Vi venter på et utspill fra dem, sier Fjeldstad. Hovedbygning skal bli hotell Daglig leder Hermann Hammer i Hammer Arkitekter AS har oppdraget for Eyal Almog på Ulvsnesøy. – Det er positive signaler fra Osterøy kommune på at vi kan få realisert planene. Hus trenger mennesker. Å gjøre denne øyen tilgjengelig for offentlig bruk, blir spennende, sier Hammer. Han sier bygningsmassen på øyen er i god stand, men at tomme bygninger ikke skal stå for lenge før de forfaller. Arkitekten har i et brev til kommunen forklart at utbygger ser for seg å kombinere gammelt og nytt på Ulvsnesøy. De ikoniske bygningene midt på øyen skal tas i bruk til hotell og bevertningsformål. Nye bygg er tenkt plassert som gruppevise klyngetun. I arkitektenes beskrivelse heter det at det i tilknytning til hotellet vil bli etablert et spaanlegg som vil være åpent for alle. 35 doble gjestehytter og ny småbåthavn I planen ligger også bygging av 35 doble gjestehytter som skal selges, men under forutsetning at de blir leid tilbake til hotellet i gjestesesongen. Arkitektfirmaet skisserer videre at kaianlegget på nordsiden av øyen vil bli beholdt som hovedatkomst til øyen. «Videre ønsker man å etablere nytt småbåtanlegg på sørsiden av øyen, slik at man sikrer tilgang for besøkende med egen båt», heter det i planene. – Jeg er svært fornøyd med den gode mottakelsen planene har fått blant politikere på Osterøy. Jeg har allerede knyttet mange gode kontakter i lokalmiljøet, skriver Eyal Almog til BT. Planla alternativt skoletilbud Det er nå seks år siden regjeringen bestemte at fengselsdriften på Ulvsnesøy skulle avvikles. I 2019 overtok investorene Rune Aasegg og Allan Freddy Karlsen den 95 mål store øyen i Sørfjorden fra Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem. Aasegg og Karlsen hadde planer om å skape alternative skoletilbud innen barnevern og psykiatri, men fikk ikke aktuelle aktører med på satsingen. Øyen ble i 2020 lagt ut for salg for 30 millioner kroner på nettstedet Vladi, som formidler private øyer i luksusklassen over hele verden.

2oppdatere

Toppsjef Jan Erik Kjerpeseth vil gjøre Sparebanken Vest til en nasjonal bank. – Ambisjonen vår er å bli større, sier toppsjefen. Han har nettopp lagt frem resultatet for årets tre første måneder. De viser at banken tjener gode penger på høy rente, men også at driften er god. Veksten drives av digitalbanken Bulder bank, som nesten har doblet sine utlån siden samme periode i fjor. Målet er 60 milliarder kroner i utlån innen året er over. Nå er over 82.000 nordmenn kunder i banken, og den største veksten skjer i Oslo og Viken. Det gir mersmak til banksjefen på Vestlandet. Han vil bli større, og han vil bli større utenfor Vestlandet. – Vi tror at denne regionen hadde vært rikere med en nasjonal bank som har hovedkontor i Bergen, sier han. – Bulder er gamechanger Det er over 80 sparebanker i Norge. Det kan bli langt færre de neste to årene, kanskje til og med halvparten så mange, tror Kjerpeseth. Det betyr ikke at han går rundt med oppkjøpsplaner. Han tenker å vokse organisk, gjennom å åpne noen kontorer og få flere kunder. Konkurransen om bankkundene er stor, men Kjerpeseth har tro på at Bulder bank blir en stor fordel for Sparebanken Vest. – Når vi møter investorer, snakker de mest om Bulder. Det er blitt en gamechanger i det norske bankmarkedet, sier han. Bulder bank er en ren digital bank med et tilbud til kunder som allerede har boliglån. Boligene må også være i attraktive områder med lav risiko. At Sbanken ble kjøpt opp av DNB, har gitt Bulder bank ekstra fart. – En flying start, det er det ingen tvil om, sier Jan Erik Kjerpeseth. Før jul ble det kjent at SR-Bank i Stavanger og Sparebank 1 sørøst Norge fusjonerer. Men Kjerpeseth ser ikke for seg å bli en del av Sparebank 1-alliansen igjen. – Jeg vil ikke gjøre strukturendringer som setter hovedkontoret til Sparebanken Vest i spill. For noen uker siden søkte Sparebanken Vest om rettighetene til merkenavnet Sparebanken Norge. Toppsjefen vil ikke gå i detalj om hvilke planer han har, men sier det er naturlig å ha kontinuerlige samtaler med styret om strategien de neste to årene. Målet er å ha en bank med mange arbeidsplasser på Vestlandet, som skaper en motvekt til Østlandet. – Det er lenge til vi er en nasjonal bank, men vi ønsker et nasjonalt fotavtrykk, og Bulder er en viktig del av det, sier Kjerpeseth. Han mener banken hadde hatt langt færre arbeidsplasser i Bergen dersom de fortsatt hadde vært i alliansen, og sier ønsket om å utvikle attraktive arbeidsplasser på Vestlandet er en viktig del av ønsket om å vokse. – Det er proppfullt i Jonsvollkvartalet, og vi må leie lokaler ved siden av for å få plass til alle ansatte, sier han. Tjener godt på høye renter Banken tjente 1,4 milliarder kroner på lånevirksomheten sin i første kvartal, nesten 300 millioner kroner mer enn samme periode året før. – Vi driver veldig kostnadseffektivt. Vi bruker 26 øre pr. krone vi tjener, sier Kjerpeseth. Men han kan ikke love at det blir lavere rente ut til kundene med det første. Selv om Norges Bank har signalisert at det kan bli rentekutt til høsten, tror mange analytikere nå at det ikke vil skje før neste år. Kjerpeseth er enig. – Vi skulle ønske vi kunne se rentenedgang, men vi tror nå det tar lengre tid enn vi trodde, sier han. – Det kan fort bli 2025 før det skjer noe, legger han til. Årsaken er at den norske kronen fortsatt er svak, samtidig som rentenivået holdes høyt internasjonalt. Men selv om rentekutt ligger frem i tid, er Kjerpeseth fornøyd med at bankens overskudd deles ut til både investorer, samfunnet og egne kunder. Utbyttet deles ut basert på hvor mye innskudd eller lån man har i banken. Et boliglån på 4 millioner ga for eksempel et utbytte på 17.700 kroner for 2023. – Det tilsvarer inntil 0,4 prosentpoeng i lavere rente, sier Kjerpeseth.

2oppdatere

Kari var parkert i første etasje då det brann i parkeringshuset på Vestkanten. Men nokon alarm hadde ho ikkje høyrd. Kari Telle hadde vore på handling på Vestkanten storsenter rett før klokka 11.00 måndag føremiddag. Høyrde ikkje alarm Telle skulle berre sitte litt i bilen for å skrolla på mobilen før ho køyrde vidare, då ho såg ei overskrift om at det brann i parkeringshuset til Vestkanten storsenter. – I og med at eg ikkje hadde høyrt nokon alarm, så trudde eg at brannen var på eit av dei øvste parkeringsplana, seier ho. Telle starta bilen for å køyre ut, men ved utgangen kom det ein brannbil og ei stor vifte i møte. – Så såg eg at det kom røyk frå etasjen under meg, og først då skjønte eg at det var her det brann. Hadde eg ikkje kome over den overskrifta, så hadde eg nok blitt sitjande i bilen lenger, fortel ho. Lyden på alarmen var for låg Telle hadde ikkje høyrt brannalarmen. Ho stod parkert i fyrste etasje. – Om eg hadde høyrt den så hadde eg sjølvsagt ikkje prøvd å køyre ut. Eg syns det var litt skummelt at eg vart sittande heilt aleine, seier ho. Senterdirektør Rolf Tvedte opplyser til BT at alarmen gjekk av, men at lyden ikkje har vore høg nok på nokre delar av området. – Me testa alarmen rett etter brannen, og no for fem minutt sidan. Då testa me den med eit eldre ektepar som sat inne i ein bil. Tvedte fortel at det var eit kretskort som måtte skiftast, og at det no skal vera høg lyd over heile området. – Tryggleik på kjøpesenter er regulert lovmessig, og me sjekkar dette fleire gonger i året, forsikra han. Overraska brannmenn Telle fortel at då ho såg brannbilen i utgangen, rygga ho tilbake, og parkerte bilen. – Då brannvesenet og politiet fekk auge på meg verka dei overraska. Dei hadde fått beskjed om at parkeringshuset var evakuert. Dei spurte meg kvar eg kom ifrå, seier ho. Ho måtte halde genseren for munnen då ho gjekk ut av bilen. – Det lukta utruleg svidd og eg såg det var partiklar i lufta. Evakuering skal skje raskt Tvedte fortel at dei har ein beredskapsplan, og at alle må ut av huset på kort tid. – Det pleier å ta tre–fire minutt å få evakuert heile senteret. Han understrekar at dei har sjekka at det elektriske anlegget og sprinklane fungerer. – Brannvesenet var raskt på staden, og det gjekk heldigvis bra.

2oppdatere

– Forholdene må være perfekte, sier meteorologen. Da Sunniva Laupsa Torvik kikket ut på jordet sitt tirsdag formiddag, bet hun seg merke i noen uvanlige formasjoner i snøen. På jordet hadde det nemlig dannet seg et stort antall av det Torvik beskriver som «snøsmultringer». – Det ser nesten ut som smultringer, som rør av snø. Jeg har aldri sett det før, og jeg har bodd her siden jeg var liten, sier Torvik. Fenomenet oppsto i Tørvikbygd, som ligger i Kvam kommune i Hardanger. Ikke laget av mennesker – Tidligere har jeg sett at små snøballer kan rulle når det blåser, men her var det snakk om mange, mange rør av snø. Torvik kan fortelle at jordet der snørullene befant seg, er flatt, og at det var mye vind tirsdag. Selv tror Torvik at den sterke vinden hadde en finger med i spillet. – Det var heller ingen fotspor i snøen, sier hun, og forsikrer om at det ikke var noen menneskelig aktivitet involvert. Hun reagerte med fascinasjon da hun så hva som hadde skjedd på jordet. – Det var veldig rart. Jeg er naturinteressert, men har aldri sett noe liknende. Meteorolog: – Dette er sjeldent Etter å ha sett på bildene, har meteorolog Magnus Haukeland samme teori som Torvik. – Dette ser ut som det vi tidligere har kalt for «naturskapte snøballer», sier Haukeland. Disse oppstår, ifølge Haukeland, bare når forholdene er akkurat riktige. Han forklarer at de oppstår i en værsituasjon der kram snø faller oppå et fast, kaldt underlag. Den kramme snøen, som flytter på seg enklere enn den faste, kan så rulle bortover når det blåser mye. – Dette er et sjeldent værfenomen, siden forholdene må være såpass perfekte, sier Haukeland. Ifølge Haukeland er «naturskapte snøballer» vanligere i fjellsider og terreng der det er helling, i motsetning til Torviks jorde, som er flatt. – Etter å ha googlet litt, har jeg ikke sett noen eksempler på dette på Vestlandet. Nøyaktig hvorfor de blir hule i midten, er imidlertid et godt spørsmål, mener Haukeland. – Det ser ut som at de ruller i en slags spiral, og at det derfor blir et hull i midten. Som en slags kransekake.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Lars Kristian Stige (72) må ha taxi til kreftbehandling, men opplever at drosjene kommer for sent. Helse Bergen sier vinteren har vært utfordrende. Klokken er 06.42, tirsdag morgen. Med sixpence på hodet og hvit ledestokk i høyre hånd setter Stige seg inn i drosjen. – Ja, i dag kom den på tiden. 72-åringen er svaksynt og har prostatakreft. Hver dag unntatt lørdag og søndag bærer det til Haukeland universitetssjukehus for strålebehandling. – Forsinket nesten hver dag For at strålingen skal ha effekt må han unngå såkalte hull i behandlingen. Det er viktig å møte opp til hver time, med andre ord. Men da er det en fordel at skyssen kommer på tiden. – Den har vært forsinket nesten hver dag. To–tre ganger har jeg ikke nådd timen på tiden. I går var jeg et kvarter forsinket, sier Stige. På sykehuset viser de forståelse. Legene pleier å være greie dersom årsaken bak forsinkelsen er Pasientreiser, forklarer Stige. Pasientreiser er et tilbud til dem som trenger tilrettelagt transport for å komme seg frem. Det er lokale helseforetak som organiserer reisen, og velger fremkomstmiddel. «Andre har det verre» For Stige ble det drosje. Han sier han har forsøkt å fortelle Pasientreiser at forsinkelser i verste fall betyr hull i behandlingen. – Men to–tre forsinkelser til legetime er ikke så mye, mener de. Man blir møtt med en «andre har det verre»-holdning. Da skyssen ikke kom mandag, ringte han igjen. Da var det ikke nok drosjer tilgjengelig, fikk han beskjed om. – Ikke nok tilgjengelig? Hva er det for slags unnskyldning? Til slutt så han seg nødt til å bestille en egen drosje. – Jeg fikk en i siste liten, og ble møtt med forståelse fra de flinke folkene på sykehuset, forteller Stige. Skylder på føreforhold Stige er en av flere som har kontaktet BT om Pasientreiser i vinter. Ann-Mari Høiland er avdelingssjef for Pasientreiser i Helse Bergen. Hun er klar på at det har vært trøbbel med drosjene de siste månedene. – Vi beklager lange ventetider for pasienttransport for tiden. Det er utfordrende flere steder for mange drosjeselskap vi har avtale med. Det skyldes i stor grad vær, føreforhold og kapasitet, sier Høiland. – Noe ventetid må alltid påregnes til og fra behandling, men fra desember har det vært ekstra utfordrende, sier hun. Norgestaxi: – På største alvor Også Hans Øksenvåg, regionsjef i Norgestaxi, sier at denne vinteren har vært krevende. – Som alle er vitne til har denne vinteren vært spesielt krevende i Bergen, med værforhold som har påvirket alle transportformer. Vi erkjenner at slike forhold har ført til uforutsette forsinkelser. Det er en situasjon vi tar på største alvor, skriver han i en e-post. Øksenvåg uttaler at Norgestaxi er lei seg for problemer forsinkelsene har ført til for pasienter på vei til eller fra behandling, «og beklager på det sterkeste». – Vi forstår de potensielle konsekvensene dette kan ha for dem som er avhengige av våre tjenester for å motta nødvendig behandling. Vi jobber løpende med tiltak slik at vi kan fortsette å levere en service som våre pasienter kan stole på, selv under utfordrende forhold. Økt pågang de verste dagene Daglig leder Jan Valeur i Bergen Taxi peker på at drosjer, i likhet med for eksempel busser, sliter med å komme seg frem på de verste vinterdagene. Samtidig øker pågangen på taxier når bussene ikke går, og folk lar egen bil stå. – På de verste dagene opplever vi både økt etterspørsel og dårligere kapasitet, fordi vi sliter med å komme frem. Slike dager blir kaotiske, sier Valeur. Tid og service Helse Bergen opplyser at de har avtale med 17 drosjeselskaper. Avtalelengden for de fleste er to år, med mulighet for forlengelse med ytterligere to år. Det er ulikt innhold i klagene. – Hyppigst er klager relatert til manglende presisjon på tid, og på service knyttet til transporten, med manglende imøtekommenhet for de behov enkelte pasienter har, sier Høiland. Selv om Pasientreiser innrømmer at det har vært problemer i vinter, viser statistikken at antall klager har gått ned de siste årene.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Bjarte Hjelmeland gjør flere endringer når han setter opp nytt soloshow i Bergen. – Jeg skal invitere publikum hjem til meg – en slags hjemme alene-fest hos Bjarte, sier Hjelmeland. Hans tre første soloshow, «Gu’ kor gøy» (2013), «I lånte fjær» (2016) og «Ja!» (2019), solgte alle godt over 30.000 billetter i Bergen. På vennetur 18. januar er det klart for «Alene hjemme» på Ole Bull Scene, inspirert av Hollywood-suksessen som blomstrer på TV-skjermene hver jul. – Jeg skal gi av meg selv, fortelle om eget liv, anekdoter, selvopplevde hendelser. Målet er å lage det så hjemmekoselig som mulig, sier Hjelmeland. Om noen uker drar han på hyttetur med noen av sine aller beste venner, fra ulike epoker. De skal lage mat, drikke vin og minne Hjelmeland på ting de og andre har opplevd sammen med ham, som kunne egnet seg for å fortelle fra en scene. – Jeg har begynt på et manus, men det er rom for mange innspill, påpeker han. – Trodde hun kjente stemmen En historie som trolig blir tatt med, skjedde da han var teatersjef på Den Nationale Scene (DNS). Hjelmeland var sikker på at han så moren til en kompis i rulletrappen på kjøpesenteret Galleriet. Han løp opp trappen og la hendene over øynene på henne. Bakfra. – Jeg sa høyt: «Hvem er dette?». Jeg trodde hun kjente stemmen min, men nei. Så jeg måtte slippe. Hun snudde seg, og jeg så inn i et ansikt jeg aldri før hadde sett: «Å gu! E det Bjarte Hjelmeland? E det slik du pleier å gjøre det». Det var direkte pinlig, for mange var vitne til opptrinnet. Det så nesten ut som et overgrep. – Hva skjedde så? – Jeg inviterte henne sporenstreks på konditori og spanderte en kaffe. Og det fortsatte vi med noen ganger i måneden så lenge jeg var sjef på teateret, sier Hjelmeland og smiler. Ingen musikere Publikumsfavoritten Borghild på 87 skal være med i «Alene hjemme», ellers blir det ikke kostymebonanza på scenen. – Det blir noen karakterer, men mest meg denne gangen. – For første gang har du ikke med musikerne Bjarte Aasmul og Tove Kragset. Hvorfor? – Det passet best med konseptet, å stå helt alene på scenen. Men jeg kommer garantert til å savne dem underveis i prosessen. Det betyr at jeg må lære meg nye instrumenter, jeg skal blant annet spille piano, ukulele og elbass, forteller Hjelmeland. Har solgt leilighetene Han har hatt det veldig travelt de siste årene, med suksesser som Jan Eggum-musikalen «En natt forbi» og Oslo-produksjonene «Evig ung» og «Rain Man». Alt er produsert av Over Norge, som Hjelmeland er med å drive, i tillegg til at han er teatersjef på Christiania Teater. Likevel setter han av flere måneder i Bergen i starten av 2025. – Alle premierene skal være i Bergen. Slik har det blitt. Jeg spiller «Alene hjemme» frem til påsken på Ole Bull Scene, som jeg pleier. Alt er godt planlagt. Det jeg gjør i Over Norge, som repertoarplanlegging, kan like godt gjøres i Bergen, mener Hjelmeland. Sist han spilte i Bergen bodde han i egen leilighet på Klosteret. Den er solgt. Han har også solgt kåken i Key West, Florida – og akkurat nå skal leiligheten i Barcode i Oslo selges. – Leiligheten i Bergen ble brukt for lite på grunn av alt det andre jeg baler med, så det var ingen vits å ha den. Det er litt tilfeldig at alt skjer så tett på hverandre. – Du har hatt «hytten» i USA i mange år. Hvorfor selge? – Jeg var der faktisk et halvt år i fjor. Da følte jeg at dette var en fase som skulle få lov til å bli lukket. Alt til sin tid. Dessuten trengte den å oppgraderes. Det tok bare noen dager å få den solgt, sier Hjelmeland. Snakker med DNS Han har nettopp kommet tilbake til Norge etter noen uker i New York. – Der så jeg mye teater, blant annet. Vi skal jo ha opp tre–fire produksjoner årlig hos Over Norge – og da er det viktig å se hva andre driver med, få ideer. – Liker du å være sjef for et privat teater? – Ja. Jeg liker å ha ansvar. Men det kan jo ikke sammenliknes med DNS, som er mye større, med tre scener, og har så mange flere ansatte. På Christiania Teater slipper jeg å ha 60 mennesker inne til medarbeidersamtaler, sier Hjelmeland og ler. Han har fremdeles et tett forhold til DNS og teatersjef Solrun Toft Iversen. – Vi har hele tiden en løpende dialog. Det er et godt klima for det nå. Så jeg er sikker på at vi skal samarbeide om flere ting. Kanskje kan jeg gjøre comeback på DNS-scenen også, hvem vet.

2oppdatere

2023-utgaven av Biff ble Tor Fosses siste. «Tor Fosse, festivalens leder fra starten av, har nå valgt å sende stafettpinnen videre», skriver Biff på sine nettsider. Samtidig lyser de ut stillingen som festivalleder for filmfestivalen i Bergen. Fra 1979 Fosse har jobbet med film i mange tiår. I 1979 meldte han seg inn i Bergen Filmklubb. Fosse ble ansatt i Biff vinteren 1999 da bystyret vedtok opprettelsen av Kulturbyåret 2000. BT har vært i kontakt med Tor Fosse. Han ønsker ikke å kommentere noe før etter styremøtet 7. desember. Fosse har også distribuert film gjennom selskapet sitt Tour de Force i en årrekke. Vant pris i 2019 I midten av oktober var Fosse på Biff-åpningen 2023 sammen med skuespillerne og regissøren av årets åpningsfilm, asylsøker-komedien «A happy day». I 2019 vant han Norsk Filmklubbforbunds tungtveiende hederspris, Filmklubbprisen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Eg er overraska over BT-kommentator Hans K. Mjelva. Hans K. Mjelva deler i BT 11. juni ut prisar til statsrådar for lokalt engasjement innan samferdsel. Han har ei framstilling eg vil kalla villeiande. For min del ser det nærast ut som om Ryfast er rått pressa gjennom på måtar som ikkje toler dagslys. Det stemmer ikkje. Sjølvsagt er det ein fordel å kjenna geografien og lokale vedtak i område der det er aktuelle saker. Ingen av oss som er nemnde i artikkelen hans, kan likevel seiast å ikkje vera samferdselsministrar for heile landet. Tre store prosjekt i tillegg til Ryfast vart våren 2012 vedtekne same veka i Stortinget: Bru over Rombaken i Nordland, Vangskleivane på E16 i Oppland og Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal. Ryfast ligg i eine enden på riksveg 13, den indre stamvegen, ein veg som i dag går frå Stavanger til Sogndal. Kommunar og fylkeskommunar der vegen går, har eit stort engasjement for utbetring under paraplyen Fjordvegen. Stortinget omtala fastlandssamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke i Nasjonal Transportplan 2009–2013, men det var ikkje sett av pengar. Det avgjerande var såleis regional og lokal politisk vilje til å ta ansvar for å betala ekstraordinært høge bompengar for å få Ryfast realisert. Hovudargumentet var å letta presset på Nord-Jæren. Fleire kunne bu og arbeida i Ryfylke. Det vart dessutan enklare å pendla. Fylkesting og fire kommunar gjorde vedtak som danna grunnlag for stortingsproposisjonen. Trafikkteljingane har kvart år sidan Ryfast opna, vist høgare tal passeringar enn prognosane. Statlege styresmakter har ikkje halde føresetnadene som låg til grunn i saka. Ferja over Høgsfjorden går framleis, rabattordninga vart 20 prosent i staden for 50 prosent, elbilfordelane vart ikkje kompenserte, innkrevjing frå turistar er ikkje på plass. Det er danna ei aksjonsgruppe i Strand. Gruppa legg ikkje skjul på at dei er svært nøgde med at det i meir enn fire år har vore ferjefri veg mellom Nord Jæren og Ryfylke. Gruppa har hatt opne møte og diverse markeringar. Det er høgst forståeleg. Det er også difor dei aksjonerte på vegen mot Preikestolen. Eg er overraska over at Mjelva hentar opp gammalt grums frå Framstegspartiet, det einaste partiet som i 2012 røysta mot Ryfast.

2oppdatere

Brannvesenet setter alle kluter til for å hindre spredning til terrenget. Lørdag ettermiddag har brannvesenet rykket ut til brann i en enebolig ved Dalsvatnet i Hyllestad. De fikk meldingen 16.29. Politiet skriver at beboerne skal ha kommet seg ut av huset, som står i full fyr. – Huset skal være frittstående, sier vaktkommandør ved 110-sentralen Helge Lund. – Huset er helt overtent, melder 110-sentralen 16.50. Politiet melder at brannvesenet har observert flammer ut av vinduet i eneboligen. Brannvesenet er bekymret for at brannen skal spre seg. – Vi setter alle kluter inn for å hindre at det sprer seg til terrenget, sier vaktkommandør Helge Lund. Klokken 17.25 melder Lund at de kaller ut Sivilforsvaret. – For å bistå med å begrense spredningen. Lund beskriver at det er tett vegetasjon i området og høy strålevarme fra huset. I tillegg er det ute varsel om skogbrannfare i Hyllestad. Klokken 17.50 melder 110-sentralen at de foreløpig har god kontroll på terrenget, og dynker på med vann. – Vi får nok slukket brannen etter hvert, men huset er nok totalskadet. Det blir en kontrollert nedbrenning. Han roser brannvesenet og Sivilforsvaret i felten for sin innsats. – De har gjort en iherdig innsats for å få kontroll, så det er godt jobbet. Klokken 18.06 melder politiet at de også er på stedet. – Det er ikke lenger fare for brann i terrenget, melder politiet. Klokka 19.30 meldte politiet at nødetatene avslutter på stedet. – Ukjent årsak til brannen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

De færreste av byens innbyggere føler seg trygge og velkommen i dette byrommet. Bryggesporden, forrige onsdag. Han sto inntil veggen mens folk hastet forbi. Blodet rant fra hendene hans. Bakken var blodflekket. Hjelpere fikk av ham jakken som skjulte den knuste glassflasken. Mannen var ved bevissthet, men slet med å si hva han het eller når han var født. Ambulanse var raskt på plass. Jeg pleide ofte å gå gjennom Korskirkeveiten på vei til og fra jobb. Det gjør jeg ikke lenger. De færreste av byens innbyggere føler seg trygge og velkommen i dette byrommet. Bosset flyter, narkotika omsettes og brukes i smauene, og de siste månedene har det vært nok av oppgjør med kniver og knuste glassflasker som våpen. Ambulanser er et hyppig syn i bybildet, og politiet må til stadighet gripe inn mot utagerende, rusede mennesker. Noen ganger må politiet tilkalles for å beskytte ambulansepersonell som prøver å gjøre jobben sin. Bergen kommunes egen bylivsundersøkelse viser at foreldre ikke synes det er trygt å la barna leke på Vågsallmenningen, mye på grunn av det som beskrives som belastede miljøer og aktivitet i området, og dermed manglende trygghetsfølelse. Narkotikamarkedet ligger drøyt hundre meter unna. Jeg tror alle næringsdrivende i strøket kan skrive under på at det er et stort problem, og de fleste som bor i området opplever tyverier, innbrudd, forsøpling, og hærverk. Tidvis trusler og aggresjon. Barnefamilier flytter vekk eller vurderer å gjøre det. Naboer beskriver situasjonen som å leve i en unntakstilstand. Det er menneskelige ekskrementer og brukte sprøyter utenfor folks inngangsdører. Mennesker med rusavhengighet beskriver også Vågsbunnen som et dårlig sted å være. Det er ikke så rart. Her er enda et glimt fra Cille Gads plass: Han lå på bakken i regnet. Han pustet og beveget seg så vidt, men hånden tviholdt på den blodige sprøyten. Han kvapp til og gjemte sprøyten i jakken da han oppdaget mennesker rundt seg, men han kunne verken si navn eller fødselsdato. Ambulanse kom heldigvis fort. Det er lite verdighet i situasjonen. Håpet nå, er at det nye flertallet med politikere fra Høyre, Frp, Sp, INP, Pensjonistpartiet og Bergenslisten kan gi klare løfter om å stoppe narkotikamarkedet i Vågsbunnen, hjelpe mennesker ut av rusavhengighet og sikre et byrom der alle innbyggere kan føle seg velkommen. Kanskje vi til og med kan se lekende barn i Korskirkeveiten igjen?

2oppdatere

Få med deg hva som skjer i kampen, og send inn dine reaksjoner og spørsmål.

2oppdatere

Fellesforbundet vil beholde kravet om minstelønn i byens alkoholregler. Men dagens regler er ikke lovlige, ifølge skjenkekontoret. Hvert fjerde år vedtar politikerne nye alkoholregler for Bergen. Nå er tiden inne på ny. For noen uker siden sendte byrådet sitt forslag til nytt skjenkereglement på høring. Forslaget får Fellesforbundet til å reagere kraftig. – Jeg er rasende, sier Djevat Hisenaj. Han er leder for Fellesforbundet i Hordaland, som blant annet organiserer ansatte i serveringsbransjen. Dagens regler krever at serveringssteder i byen har arbeidskontrakter som oppfyller kravene til såkalt allmenngjort minstelønn. Har de ikke det, får de ikke innvilget skjenkebevilling. I byrådets forslag til nye regler, er kravet fjernet. – Med dette oppfordrer de næringen til å drive med sosial dumping. Bransjen har mange useriøse aktører. Derfor er det så viktig å stille krav, sier Hisenaj. Næringsbyråd Reidar Digranes (Sp) begrunner endringen med at det er Arbeidstilsynet som skal gjøre denne formen for kontrollvirksomhet. – Det betyr ikke at vi ikke er enig i at det er ønskelig med et krav om minstelønn. Men det er ikke handlingsrom til det i alkoholloven. Da byrådet, den gang ledet av Arbeiderpartiet, innførte krav om minstelønn i skjenkereglene i 2020, var det stikk i strid med anbefalingen til kontor for skjenkesaker. Ifølge skjenkesjefen er det nemlig ikke lovlig å innføre et slikt krav i skjenkereglene, viser et fagnotat fra samme år. – Jeg må vurdere dette juridisk og se hvilke krav som kan settes. Min vurdering er at du ikke kan sette et slikt krav i skjenkereglene, sier skjenkesjef Terje Gjertsen. Han viser til Helsedirektoratets veileder for alkoholloven, som sier at kommuner «ikke uten videre kan stille vilkår om gjennomføring av noe som samfunnsmessig sett er ønskelig, men som lovgivningen går inn for å fremme gjennom andre lover og organer. For eksempel (...) krav om overholdelse av arbeidsmiljøloven.» Gjertsen viser til at det er Arbeidstilsynet som følger opp arbeidsmiljøloven. Kontor for skjenkesaker skal kontrollere at alkoholloven følges. – Dette sa jeg også den gangen, men jeg ble ikke hørt. Næringsbyråd Digranes forteller at dagens byråd vil lytte til skjenkekontorets anbefaling. Som altså er å fjerne kravet om minstelønn. De nye reglene skal vedtas i bystyret i juni. Som BT har omtalt, ønsker byrådet å lempe på en rekke områder i skjenkereglene: Fellesforbundet er kritisk til å øke tilgangen til alkohol. – Dette kan øke risikoen for overskjenking og farlige situasjoner for de ansatte, sier Hisenaj. Til dette svarer byråden at alle serveringssteder som vil skjenke til etter klokken 02.00, må ta et kurs i ansvarlig vertskap. – Det øker kompetansen til dem som jobber innenfor servicebransjen, og gjør at hensynet til ansvarlig alkoholhåndtering er godt ivaretatt, sier Digranes. At Digranes viser til Arbeidstilsynet er «helt uakseptabelt», mener Hisenaj. – Arbeidstilsynet har mer enn nok å gjøre. Det vet vi av erfaring. Hisenaj har vært fagforeningsleder i cirka 20 år. Ifølge ham er det blitt mindre svart arbeid og ulovlig nattarbeid i bransjen etter at kravene om minstelønn ble innført i skjenkereglene. – Før fant vi steder som kun betalte 30 til 40 kroner i timen, sier han. Minstelønnen ligger i dag på 190,79 kroner i timen for voksne med mer enn fire måneders praksis, ifølge Arbeidstilsynet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Datatilsynets innsats viser at det nytter å stå opp mot og holde tech-gigantene ansvarlig. Personvernet ditt er ikke tapt, men tech-selskapene kan ikke fraskrive seg det ansvaret de har for å respektere det. Stadig større deler av livene våre skjer digitalt. Hele tiden legger vi igjen digitale spor. Sammenstilt kan disse tegne et svært detaljert bilde av oss. Hva slags mat liker vi? Har vi ferieplaner? Hva er vårt politiske ståsted? Eller som kommentator Marie Misund Bringslid peker på i BT 25. november; om vi venter barn? Disse antakelsene er ofte så presise at det kan oppleves som om noen lytter til oss. Opplysningene er gull verdt, og selges på annonsebørser i høyt tempo uten at vi helt forstår hva som skjer. Nylig kom Metas nye betalingsløsning: Enten «samtykker» du til at Meta bruker opplysningene dine til atferdsbasert markedsføring, eller så må du betale 149 kr i måneden for å slippe reklame. I dagene før sirkulerte det en protest mot dette i form av et kjedebrev der folk «nektet» Facebook å bruke innholdet deres. Spørsmålet er om et slikt kjedebrev har noen effekt. For uansett er det nok ikke mange av oss som har valgt Metas betalingsløsning. Er dette et tegn på at folk ikke bryr seg nok? Så enkelt tror jeg ikke det er. Omfattende og utrolig kompliserte brukervilkår gjør det nesten umulig å ta opplyste og bevisste personvernvalg. Lang, detaljert og uklar informasjon gjør det til en uoverkommelig oppgave å forholde seg til alle brukervilkårene vi møter i den digitale verden. Og dette vet tjenestetilbyderne. Fordi vi ikke forstår den informasjonen vi får, er mye av datainnsamlingen på nett skjult for oss. Da er det heller ikke så lett å reagere. Som BTs kommentator skriver, så hadde vi kanskje reagert annerledes dersom noen fulgte etter oss på butikken og skrev ned hvor vi gikk, hva vi så på, hva vi handlet og hva vi ikke handlet? I praksis er det jo det som skjer. Selv om vi aktivt prøver, er det vanskelig å slippe unna sporingen. Noen har prøvd, men uten stort hell: Som direktøren i Forbrukerrådet som ikke klarte å holde datteren skjult for Facebook. Det finnes etter hvert Facebook-programvare på nær sagt alle nettsider, så sporet blir du nok, enten du er Meta-bruker eller ei. Er løsningen å slutte å bruke Facebook, da? For mange er sosiale medier en forutsetning for sosial deltakelse, meningsutveksling og tilgang til informasjon. Det finnes ganske enkelt ikke noe alternativ. Metas betalingsløsning legger hovedansvaret for personvern hos den enkelte forbruker. Sånn kan det ikke være! Personvern skal ikke være et gode forbeholdt dem som har råd til å betale. Eller dem som orker å lese brukervilkår, og i tillegg klarer å navigere i jungelen av alle valg de må ta for å få det personvernet mange ønsker seg. Da er jeg glad vi har et datatilsyn som viser vei både nasjonalt og i Europa. Som sier fra at nok er nok. Datatilsynets innsats viser at det nytter å stå opp mot og holde tech-gigantene ansvarlig.

2oppdatere

Krigshelten Nils Severin Økland vart 108 år, og var Bergens eldste mann då han døydde 7. november 2023. No vert eit portrett av Økland hengt opp permanent i publikumsareala i Vestlandshuset. Og det vil difor vere mogeleg for folk å sjå biletet i opningstida der. Heider til krigssiglarane Portrettet vart avduka under ein seremoni i Vestlandssalen torsdag. Der Økland sin familie og kunstnaren Ross Kolby var til stades. – Historia til Nils Severin, historia om krigssiglarane og andre verdskrig, er historia om kva det kostar å kjempe for fridom og demokrati. Her på Vestlandshuset vil måleriet no fungere som eit minne om innsatsen som vart lagt ned av krigssiglarane for vår fridom, og minne framtidige generasjonar på at fridom, tryggleik og demokrati aldri kan takast for gitt. Vi er stolte og audmjuke over å få lov til å huse Nils Severin Økland sitt portrett, sa fylkesordførar Jon Askeland. Dette skriv Vestland fylkeskommune i ei melding. – Veldig stor stas – Vi i familien syns det er veldig stor stas at portrettet vert hengt opp permanent i Vestlandshuset. Og det er fantastisk fint malt. Med all symbolikken som er i måleriet, fortel det historia om krigssiglarane si store og viktige innsats. Vi må hugse å aldri gløyme, og aldri gi opp, seier Bjørg Økland, som er dotter av Nils Severin Økland. Ho fortel at faren, som gjekk bort i november, fekk sjå det halvferdige biletet i oktober. – Då lyste han opp i eit stort smil, og sa dette måtte vera laga av Noregs beste malar. Bjørg Økland meiner kunstnaren Ross Kolby har fanga faren sin karakter. – Han har klart å gje hans mot og viljestyrke liv. Vi kan sjå eit heilt liv i desse auga, meiner Bjørg Økland. Ho er glad for at minnet om faren lever vidare. Både gjennom boka «Aldri gi opp», som han gav ut i 2020, 105 år gammal. Og no gjennom portrettet i Vestlandshuset. Kongen, dronninga og Nils Severin For å markere 80-årsjubileum for The Battle of the Atlantic (1943) og for å heidre dei norske krigssiglarane sin innsats, vart det i 2023 teke initiativ til å lage eit portrett av Økland, måla av Ross Kolby. Kolby har dei siste 12 åra har måla ein serie portrett av sentrale personar under 2. verdskrig, blant andre Kong Haakon VII, Gunnar «Kjakan» Sønsteby og Erling Lorentzen. Kolby har også portrettert Dronning Elizabeth II. Portretta er ein del av boka «Allies», om Noreg og Storbritannia sitt unike band under 2. verdskrig og i dag. Boka kjem i nytt opplag til sommaren, då og med portrettet av Nils Severin Økland.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Et spørsmål til Vestens politiske ledere: Hvordan føles det å bli psyket ut av Putin? Vesten har vært i terapi siden februar 2022. Våre ledere har hatt en diffus og dårlig begrunnet frykt for hva Russland kan finne på, hvis vi blir for ivrige i den militære støtten til Ukraina. Putin har lagt pekefingeren på atomknappen, og våre lederes frykt har gjort krigen verre. For å bli kvitt frykten har våre ledere vært gjennom drøye to år med eksponeringsterapi, der man steg for steg har våget å tråkke over røde linjer som russerne har streket opp. Det har vært små, prøvende steg, etter langvarige diskusjoner. Temaene har vært tanks, jagerfly, luftvern og ulike typer raketter. Hver gang har russerne truet med at vi skal brenne i helvete. Og hver gang har det gått greit. Som eksponeringsterapi har dette vært vellykket. Som strategi for å hjelpe Ukraina har det vært mislykket. Vi burde skamme oss. Vi vet at vi kunne gjort dette annerledes. Vi burde tatt en høyere risiko. I stedet har vi valgt å koke frosken veldig sakte. Vi har vært ekstra forsiktige. Våre handlinger har ikke stått i stil med våre store ord om å gi Ukraina det de trenger. Og ekstra ille er det at verdens mektigste militærmakt har vært den mest forsiktige. Dels fordi USA har de beste våpnene, men også fordi andre land gjemmer seg i skjørtene på dem. Ikke minst Tyskland, som ikke våger å tråkke over en rød linje før storebror USA. For halvannet år siden diskuterte man tyske Leopard-tanks i det vide og brede. Tyskerne var i sterk tvil om det var lurt å være såpass provokative over russerne. Dette føles nå veldig fjernt, men ett år inn i den brutale krigen var dette fremdeles vår fryktgrense. Hvor mye har denne langsomme eksponeringsterapien kostet? For det første har det forlenget krigen. Hadde vi gitt Ukraina langtrekkende missiler og jagerfly mens Russland var på defensiven i 2022, kunne mye vært annerledes. I stedet fikk russerne tid til å bygge opp forsvarsverker og demme opp for motoffensiven. Med sterkere vestlig mot kunne store lidelser vært unngått, både på slagmarken og blant sivile. I stedet havnet Vesten på etterskudd. Bare idet Ukraina har kommet kraftig på defensiven, har vi våget å tråkke over russernes røde linjer. Dette svekker Vestens anseelse. Og, enda verre: Det tærer på den folkelige viljen i Vesten til å finansiere krigen. Politiske partier som er imot støtte, vil øke i oppslutning. Hvordan føles det for våre statsledere og deres rådgivere at forsiktigheten trolig har vært en total feilvurdering? Hvem påtar seg ansvaret for denne seige, altfor langsomme ferden mot mindre engstelse? Så langt har ingen meldt seg. Putin har hatt mange år på seg til å bearbeide vestlige ledere. Den kraftløse reaksjonen på invasjonen i Georgia i 2008 ga ham en pekepinn om hvordan Vesten ville reagere hvis han foretok seg noe i Ukraina. Seks år senere okkuperte russerne Krym, og Vesten oppfordret Ukraina til ikke å gjøre motstand. Hm, tenkte Putin, kanskje vi skal starte en krig i Øst-Ukraina i samme slengen? Resultatet ble 14.000 døde, de fleste i løpet av 2014–2015. Vesten innførte sanksjoner, men med magre resultater. Samtidig valgte Tyskland og resten av Europa å gjøre seg enda mer avhengig av russisk gass. Putin analyserte situasjonen, og åtte år senere mente han at tiden var moden for å invadere hele Ukraina. Han hadde rett – i den forstand at hvis Russland hadde fått kontroll over det meste av Ukraina, ville Vesten fortsatt å kjøpe gass som før. Samtidig ville man produsert resolusjoner og iverksatt tannløse sanksjoner, mens russerne massakrerte all geriljamotstand. I stedet gikk det som det gikk, og Vesten ble tvunget til å finne sin egen ryggrad. Både folk og ledere ble så imponert over ukrainernes motstandsevne at vi langsomt begynte å forsyne dem med våpen. Forsiktig i starten, for russerne truet oss med total utsletting. To og et halvt år senere har Ukraina fått tillatelse til å skyte raketter over grensen til Russland. Men bare ved Kharkiv. Og ikke de mest effektive rakettene, for dét vil være en opptrapping. Slik fortsetter eksponeringsterapien. Vår frykt for atomvåpen må justeres ut fra hvor sannsynlig det er at russerne vil bruke dem, og det er åpenbart at de har mest nytte av atomvåpen som trussel. Hvis de fyrer av en kjernefysisk rakett mot Ukraina, vil de ha skuslet bort sin mest effektive trussel. De vil dessuten skape stor vrede i Kina og India. Og hvis Vesten svarer med å utradere Russlands styrker i Ukraina med konvensjonelle missiler, vil Russland innse at Putin har begått en enda større blunder enn da han dro i gang en fullskala-invasjon av Ukraina. Vår frykt er Putins beste våpen. Han har vunnet tid til å bygge opp sin militærindustri i en helt annen hastighet og skala enn Vesten har maktet. Ville Putin tatt i bruk atomvåpen hvis Vesten hadde gitt tanks, jagerfly og langtrekkende missiler til Ukraina allerede i 2022? Hvis svaret er ja, er våre ledere og deres rådgivere geniale taktikere. De vet nøyaktig hvor langsomt de skal skru opp varmen. De kjenner åpenbart russisk tenkning ut og inn. Men hvis svaret er nei, og vi kunne hoppet direkte til F-16 og ATACMS-missiler da invasjonen startet – hva skal vi da si om våre lederes vurderinger? Hvis vi kunne sendt Himars og andre raketter over grensen nord for Kharkiv i mai 2024, mens russerne samlet 30.000 mann til angrep, i stedet for å tvinge ukrainske styrker til å vente på dem – hvordan skal vi da vurdere våre lederes strategiske evner? Putin forstår oss bedre enn vi forstår Putin. Han psyker oss ut ved å utnytte vår svakhet, som er at vi vil risikere minst mulig for en seier. Ikke for mye avansert utstyr, ikke for mye penger, ikke for mye politisk kapital på hjemmebane. Samtidig håper vi at Russlands krigsøkonomi skal overopphetes og smelte. Dette blir en mye dyrere og mer smertefull seier enn det kunne vært. Ukrainerne blir stadig mer traumatisert. Imens fortsetter våre ledere sin eksponeringsterapi.

2oppdatere

Utestedene på Bryggen mister nær halvparten av utearealet i sommer. Bymiljøetaten i Bergen kommune har sendt ut svar til alle som har søkt om uteservering i sentrum i sommer. Mange vil bli skuffet. – Vi har stor forståelse for at uteserveringsaktørene ønsker mer areal, men etaten må også ivareta andre hensyn, og i dette tilfelle arbeid på bygningene på Bryggen, sier Arvid Heggestad, leder for Bytjenester og bypatrulje i bymiljøetaten. Alle får mye mindre Utestedene på Bryggen hadde i fjor 820 kvadratmeter med utendørs skjenkeareal. I år får de 492 kvadratmeter. Madam Felle søkte om å 120 kvadratmeter uteservering på Bryggens forareal. De ble tilbudt nær det halve, omtrent det samme de hadde før koronapandemien. Tilkomst for store kjøretøy Bergen kommune begrunner dette med at det gjennom uteserveringssesongen 2024 vil pågå arbeid med frontbygningene på Bryggen. «Tidvis vil det være riggområde fremfor fasader, i tillegg må deler av frontarealet være åpent for varelevering og annen transport tilknyttet arbeidet. Dette fører til at frontareal fremfor Bryggen 37, 35, 33, 31 og 23 må være fritt for uteservering», heter det. – Det pågår et stort istandsettingsprosjekt på Bryggen. I forbindelse med arbeidene er det et daglig behov for tilkomst med stort kjøretøy til bygningene, sier Heggestad. Han peker på at arealet som trengs, er det arealet som de siste årene har vært benyttet til utvidet uteserveringsareal. – Etaten gir utvidet areal til uteservering når det vurderes som forsvarlig med tanke på andre formål som også skal ivaretas. Det primære i disse vurderingene er vanligvis å sikre myke trafikanter god og trygg fremkommelighet. Tusen kroner pr. stol Daglig leder på Madam Felle, Ruben Løvvang, tror de må redusere antallet stoler fra 120 til 60. Tidligere har de beregnet at én stol omsetter for tusen kroner på en god soldag, så det ligger an til en betydelig omsetningsnedgang. – I fjor hadde vi fullt når det var fine dager, så dette merker vi. Jeg har allerede gitt beskjed til stamgjestene at de må være tidlig ute. Vi må bare gjøre det beste ut av det, sier Løvvang. Radisson Blu hadde i fjor hundre stoler utendørs. I år regner de med å miste mellom 35 og 40 av disse, opplyser Thomas Dahl, som er Food and Beverage Manager. Bryggen Nightclub mister 78 kvadratmeter. Og sitter igjen med langt under halvparten av det de hadde i fjor. – Det er klart at en reduksjon i arealet vil ha negative konsekvenser, ikke bare for oss og våre ansatte, men også for andre aktører som holder til på Bryggen i dag. Vi mottok varselet denne uken, og vil sannsynligvis levere en klage på avgjørelsen, sier Oliver Kalkerup, regionsmanager i Rekom Group som eier Bryggen Nightclub.

2oppdatere

En sivil politibil kolliderte med en bil i sentrum. Nå skal Spesialenheten etterforske saken. Søndag 10. mars kolliderte en sivil politibil med en annen bil i Bergen sentrum. Hendelsen fant sted under en utrykning. «Spesialenheten har besluttet å iverksette etterforskning mot ansatte i politiet», opplyser Rune Fossum i Spesialenheten til BT onsdag. Kollisjonen skjedde i krysset mellom Olav Kyrres gate og Foreningsgaten. Det var to personer i politibilen og tre personer i personbilen. – Den sivile politibilen var under utrykning med blålys og sirener. Den kjørte på rødt lys, opplyste operasjonsleder Morten Rebnord etter ulykken. Oppdraget politiet var på vei til, handlet om en pasient med demens som hadde forsvunnet fra et sykehjem. På spørsmål om hvorfor oppdraget hastet slik for politiet, svarte Rebnord følgende: – Mannen var ikke i stand til å ta vare på seg selv. Både sykehjem og vi fryktet at det kunne ha tilstøtt ham noe. Det var derfor viktig å få raskt kontroll på mannen. Ifølge politiet ble ingen av politifolkene skadet. Også de som satt i personbilen fremsto uskadet, ifølge politiet, men de ble kjørt til legevakten i en ambulanse for nærmere undersøkelse. Brannvesenet opplyste at det var «mindre til moderate skader» på kjøretøyene.

2oppdatere

Hun skal ha blitt truffet av en bil som rygget. Like før klokken 15 torsdag ble nødetatene varslet om en trafikkulykke på Minde i Bergen. Store ressurser rykket ut til stedet. Politiet opplyser at en kvinne i 70-årene er død etter ulykken. Ifølge politiet ble hun påkjørt da en bil rygget. Det var hennes ektemann som var fører av bilen. Operasjonsleder Bjarte Rebnord opplyser at det ble forsøkt å gi livreddende førstehjelp på stedet. Både en ambulanse og en luftambulanse rykket ut. – Patruljene våre er der og avhører vitner. Vi venter på kriminalteknisk som er på vei til stedet, sier Rebnord. Ulykkesgruppen til Statens vegvesen er også på stedet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Min mor Randi setter stor pris på faste aktiviteter. Nå kan hun og andre med demens miste viktige tilbud. Husker du TV-serien om demenskoret? Ble du rørt av alle tårene, smilene og klemmene? Da vet du hvor viktig livsglede og fellesskap er for mennesker som lever med demens. Min mor Randi (75) er en av over 100.000 nordmenn med denne dødelige sykdommen, som gradvis bryter ned hjernen hennes. Den faste korøvingen i Permanenten i regi av Kode og Bergen Sanitetsforening er en av aktivitetene hun gleder seg til hver uke. Å synge med andre i samme situasjon gir henne en følelse av å fremdeles mestre noe, å bety noe, å bli sett og hørt. Siden TV-serien om demenskoret har det dukket opp tilsvarende kor over hele landet. Som Randi selv sier: «Det gir sånn glede å synge. Det blir en helt annen dag.» Men nå har regjeringen besluttet å fjerne tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet» i statsbudsjettet for 2024 – en pott på under 20 millioner kroner som har finansiert sosiale møteplasser, demens-kor, treningstilbud og liknende tiltak for dem i samfunnet som er mest utsatt for isolasjon og ensomhet. Ordningen ble etablert under koronapandemien, da vi alle fikk kjenne på disse følelsene. Men etter bare tre år, akkurat idet frivillige organisasjoner i hele landet har fått kommet skikkelig i gang, tar altså regjeringen støtten vekk fra Helsedirektoratet. Og uten å erstatte den med andre finansieringsordninger. Resultatet er at unge og eldre, som er spesielt utsatt for å oppleve ensomhet, risikerer å miste aktivitetene som gir dem livsglede og sosial kontakt. Beslutningen er vanskelig å forstå og hjerteskjærende for oss som er pårørende. «Å ha faste, sosiale aktiviteter gir mitt forholdsvis traurige liv et innhold», sier Randi til meg. Hjemme i leiligheten på Møhlenpris har vi hengt opp en ukeplan på inngangsdøren hennes. Hver dag minner den henne på hva hun har å se frem til: Kunstverksted på mandag, korøving på tirsdag, aktivitetssenter på onsdag, trening på torsdag og lesesirkel på fredag. Slike faste rutiner for meningsfulle aktiviteter i trygge omgivelser er den viktigste behandlingen min mor kan få for den uhelbredelige sykdommen hun sliter med. Flere av disse flotte aktivitetene drives av Bergen Sanitetsforening, med hjelp av et nettverk av pårørende og frivillige. Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett vedtas, vet ikke Hanne Jones og Eli Lea i Sanitetsforeningen om de kan tilby kor, kunstverksted og lesesirkel for hjemmeboende med demens i Bergen til neste år. For oss pårørende som ser hvor mye disse sosiale aktivitetene betyr for våre nærmestes livsglede og verdighet, er det ufattelig at slike tilbud kan fjernes ved et pennestrøk. Antallet nordmenn med demens stiger for hvert år. Helsevesenet klarer ikke å holde tritt med behandlingsbehovet. Det samfunnsøkonomiske regnestykket går ikke opp. Et eksempel: De 20 millionene regjeringen vil spare ved å kutte «Mobilisering mot ensomhet», tilsvarer cirka 0,002 prosent av Norges forventede inntekter fra olje- og gassproduksjon i 2023. Min spådom er at besparelsen raskt vil gjenoppstå som større utgifter i andre offentlige helsebudsjetter, som følge av mer ensomhet, mer isolasjon og en nedgang i funksjonsevnen blant demente. Hva koster det samfunnet når de må tidligere på sykehjem? Eller når pårørende må sykmelde seg eller ta permisjon på grunn av økt omsorgsansvar? «Ufattelig. Så lite penger, for noe som betyr så mye, for så mange», sier min mor til meg når jeg forklarer henne situasjonen. Det faktum at hun trolig glemmer den like etterpå, er en fattig og trist trøst.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Pippi er veldig godt teater. Men forestillingen får du neppe med deg, med mindre du allerede har kjøpt billett. Hva: «Pippi» Hvor: Fyllingsdalen Teater Hvem: Annabelle Berge Alver, Eliah Birkeland Skutlaberg, Emilie Fosse Farsund, Gunvor Kristina Bæra Øverland med flere. Sturle Bjordal (regissør), Bernt Olaf Nesbø (scenograf), Hanne Mellingen (koreograf), Georg Riedel (musikk), Heine Bugge (trekkspill), Anna-Karin Kiran (norsk oversettelse). Når: 15. februar–24. mars Forestillingene på Den Nationale Scene går som kjent som hakka møkk om dagen, og billetter etterlyses på svartebørsen. Men også Fyllingsdalen Teaters billetter til «Pippi» har fått bein å gå. Allerede før premieren er det meste utsolgt og ekstraforestillinger satt opp. Og om du har sikret deg en billett eller to, så er du heldig, for dette er energisk barneteater av beste sort. Det er deilig teatermania i byen om dagen. Fyllingsdalen Teater blir stadig mer profesjonelle, og de unge skuespillerne er fulle av talent. Men egentlig er jeg overrasket over at jeg likte denne forestillingen så godt. Jeg har sett Pippi minst fem ganger på teater, lest bøkene og sett filmene utallige ganger, derfor var jeg ganske avmålt på vei inn i teateret. Hva kan være nytt her, liksom? Da er det ekstra deilig å bli så positivt overrasket, selv om «Pippi» er både velkjent og velbrukt materiale. Ungene jeg hadde med på ni og seks, som begge hevdet Pippi egentlig er for barnslig for dem nå, satt som tente lys og måtte innrømme, på vei ut av salen, at Pippi fremdeles er en av de feteste. For det er jo en grunn til at vi elsker Astrids Lindgrens Pippi, som både oppleves som ekstra frekk og freidig, men også ekstra sårbar i denne versjonen. De triste sidene ved å være foreldreløs og savnet etter foreldrene, dveles litt ekstra ved. Det er et godt valg som gir forestillingen en dypere klang. Kostymene og kulissene er tro mot den originale stilen og stemningen. På scenen er det bygget en Villa Villekulla i full størrelse som vris og vendes på. Det er mange nivåer på huset som brukes. Jeg er for eksempel glad for at jeg ikke er mammaen til Gunvor Kristina Bæra Øverland – som spiller Herr Nilsson – som slynger seg uanstrengt både høyt og lavt, ofte fra nervepirrende høyder. Hun dingler fra taket, på disser og klatrer lett som bare det. Imponerende! Kveldens hovedperson er også kveldens høydepunkt. Annabelle Berge Alver spiller Pippi og er et naturtalent fullt av sjarm og spilleglede, teft og timing. Hun synger og danser godt (selv om sangen der hun lengter etter faren, ikke satt helt på premieren og hørtes sur ut). Hun har også mange gode biroller å spille mot, som løkrullene Kling og Klang og barnevernstanten Fru Prysselius. Å spille de to forsiktige, skikkelige, nerdene Tommy og Annika er en ganske utakknemlig oppgave, med tanke på hva de måler krefter mot, men Eliah Birkeland Skutlaberg og Emilie Fosse Farsund er skjønne som Pippis helt nødvendige motstykker. Stykket har sømløse sceneskift og mye variasjon, sang- og danseopptrinnene sitter godt og hele ensemblet gjør en herlig innsats. Det er en tradisjonell forestilling og uten de store overraskelsene, men den er overraskende god likevel.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Slik kuttar trebarnsfamilien straumrekninga. Med solceller på garasjetaket køyrer familien Unfors på heimelaga straum. – Det gir ei god kjensle, seier Ingrid Pedersen Unfors. Ho har nett svinga den kvite Nissan Leafen inn framfor garasjen. Jonah (7), Amelia (5) og Lilly (1) er henta på skule og i barnehage. Dei er i topp humør i sola. I sommarhalvåret går familiens to bilar på solkraft. Det er berre nokre meter frå solcellene til billadaren i garasjen. Filip Unfors seier at det som regel er best økonomi i å bruka straumen sjølv. Ved å bruka heimelaga kraft ungår familien den delen av straumrekninga som er nettleige. Det er pengane ein betalar for å bruka leidningane som fraktar straumen fram til huset. I fjor utgjorde det ei innsparing på rundt 2500 kroner. På solrike dagar er det gunstig med heimekontor for å fylla bilbatteri og køyra vaskemaskin og tørketrommel. – Elles ladar vi fint det vi treng til dagleg køyring på ein ettermiddag. Vi produserer meir straum i løpet av året enn vi brukar på bilane, seier Unfors. Huset ligg høgt oppe i Sperrevik i Bjørnafjorden med fritt utsyn mot Ole Bulls villa på Lysøen i sørvest. Familien har 24 solcellepanel på garasjen, elleve på hustaket og åtte på ei utestove i hagen. Det gir dei ein straumrekning på null kroner frå april til oktober. Då anlegget stod klart vinteren 2022 hadde det kosta 220.000 kroner. 40.000 av dei kom som stønad frå Enova, så familien Unfors betalte 180.000 for anlegget. – Kvifor skulle vi bruka så mykje pengar på dette? Filip måtte verkeleg selja inn denne ideen til meg, seier Ingrid Pedersen Unfors. Ho har bedt om eit konkret årstal for når anlegget er nedbetalt. Det har ikkje Fillip klart å hosta opp. Han seier han trur det vil ta rundt ti år, litt avhengig av korleis ein reknar. Solcellene kom i drift rett før straumprisane gjekk i taket, så den første tida var svært gunstig. Familien har to elektriske bilar, ein Nissan og ein Tesla. Til saman køyrer dei rundt 27.000 kilometer i året. Dersom bilane hadde brukt bensin, ville drivstoffet kosta rundt 30.000 kroner. – Det er så lenge sidan eg fylte bensin på ein bil, at eg ikkje tenkjer slik lenger, seier Unfors. Han synest det er spennande at det går an å produsera straum på taket, men motivasjonen har heile tida vore økonomien i det. – Det er litt idealisme, men lommeboka er viktigast, seier han. Solkraftprodusenten har full kontroll på produksjonen via telefonen. – Nett no gir anlegget 12.000 watt, seier han mens sola strålar over Lysefjorden. På ein god soldag blir det 90 til 100 kilowattimar (kWt) frå taka. Den store Teslaen utanfor garasjen treng 68 kWt frå null til full tank. – I går produserte vi 35 kilowattimar, seier Unfors. Dagen før var det klassisk vestlandsk sommarvêr med tett skydekke og regnbyer. Det kan også vera ein fordel iblant. Målingar viser at det ikkje er så stor skilnad på Bergen og andre norske byar når det gjeld solkraft. Regnet vaskar panela reine, det skal heller ikkje vera for varmt. Solceller fungerer best i kaldt vêr, og vil ikkje ha temperatur over 25 grader. Filip Unfors seier han merkar dette godt når det kjem skyer og kjøler panela ned på varme dagar. Når sola så er tilbake, skyt produksjonen høgt opp. Familien Unfors har panela på dei forskjellige taka for å få litt ulike vinklar. I periodar fell skuggar frå nabohuset på deler av garasjetaket. Dermed var det lurt å dela anlegget i to for å få straumproduksjon frå den delen som ikkje ligg i skuggen. På dette feltet skjer det mykje. Såkalla tovegs lading er på veg. Det vil seia at elbilar også skal kunna levera straum tilbake på nettet. Det store biletet blir då at mange elbilar tilkopla nettet kan vera med å stabilisera straumforsyninga. Det kan bli viktig i eit nett med mykje sol- og vindkraft. Fleire bilprodusentar og ladeboksselskap jobbar med dette. Bilmerket Polestar og den norske ladeboksprodusenten Easee har byrja å testa opplegget i Sverige. Heime hos familien Unfors er det meste som har med straum å gjera automatisert. Anlegget vel den mest økonomiske løysinga utan at dei treng å gjera noko. Dermed går også valet mellom å putta straumen frå solcellene på bilbatteria, eller å selja den inn på nettet av seg sjølv. Det siste nye er ei såkalla Grid Rewards-ordning. Den inneber at familien får litt betaling av nettselskapet for ikkje å bruka straum på billading i periodar der nettet er hardt belasta. I dette huset er det styring på: Dette blir automatiske kopla ut og inn avhengig av straumpris, eigenproduksjon og kapasiteten i straumnettet. – Det er fint å hjelpa til litt, og så er det bra for økonomien, seier Filip Unfors. Og Ingrid Pedersen Unfors er for lengst blitt overtydd om at solcellene på taket er ein god ide.

0bevege_og_underholde

Sigvart Dagsland og musikken hans. Ikke alt det andre. Et 60-årsintervju med en folkekjær artist skal gjerne forsøke å oppsummere en karriere, et liv og skrape borti en eller flere eller nøkkelepisoder. Få gjerne med noen passasjer om en tøff tid som den folkekjære artisten har kommet seg gjennom. Da begynner det å nærme seg noe. Men i researchen til dette Dagsland-intervjuet kom det en skikkelig hump i veien. – Dette er et hjertesukk og det handler om journalister, sa han i en podkast for to år siden. Han fortalte at journalister som intervjuer han stort sett googler gamle intervjuer på forhånd og spør om de samme tingene. Hver gang. – Og de «faste» tingene står da ofte i veien for hvem folk egentlig kan være. Jeg er jo mye mer enn de tingene, sa han. Blokken med alle forhåndsskrevne spørsmål om den alvorlige bilulykken han havnet i for fem år siden, kristendommen og konen kastes i bosset før avreise mot Fantoftåsen. I huset der han deler ekteseng, kjøkkenbord, sofa og minner med Karoline Krüger. De har vært gift i 30 år i år og oppdratt døtrene Sophie og Emma her. Treverk, kunst og hedersbetegnelser på veggene, et elektrisk flygel i kjellerstudioet. Sigvart Dagsland, artisten som er født i Stavanger og har gitt ut flere titalls album, sunget i kor og bodd i Bergen siden 90-tallet, fyller altså 60 år 18. oktober. Det feires med en jubileumsturné som inkluderer to kvelder i Grieghallen. – La meg først si at jeg hadde jo tenkt å bli journalist, selv, så jeg er glad i journalister. – Og dette har faktisk forandret seg en god del de siste fem årene – altså hva journalister spør om. Mitt liv har inneholdt så mye, og det har selvsagt vært litt rart at folk skal presse meg inn i formelen som ble skapt for så lenge siden. Som om noe du gjorde i 6. klasse må forsvares i alle år, sier han og ler. – Når det er sagt; jeg svarer på alt du lurer på. – Hva vil du heller bli spurt om? – Ja, si det. Tingene jeg er opptatt av. – OK. Som ny musikk? Paul McCartney, Wings, Billy Joel? – Ja, musikk snakker jeg gjerne om. I alle former. Og om meditasjon. Om å være kreativ. Nede i kjellerstudioet her lager han nye låter. Dagen før kom han opp med en åpningslinje, «Nok en gang har någen tatt med alt og gått ut gjennom døren min», og starten på et refreng. – Jeg må enten ha åpningslinjen eller første linjen i refrenget. Da kan jeg begynne. Han synger «Aleina igjen, aleina igjen». Det er det han har på refrenget så langt. – Denne her kan bli fin, altså. Han setter seg bak flygelet og spiller ideen som kan bli en Sigvart Dagsland-låt snart – eller om en god stund. – Den tror jeg Mike og jeg kan lage en fin tekst på, sier han og snakker om Mike McGurk, den norsk-engelske tekstforfatteren som bor på Bømlo og som Dagsland har samarbeidet med lenge. Over til en annen, ny ting, som han vil snakke om. Nylig hadde «Sulis 1907», storfilmen til Nils Gaup premiere. Om arbeiderne i kobbergruvene i byen Sulis i Nordland. – Den fikk jeg lov å skrive tittelmelodien til. – Filmmusikk har du ikke gjort noe særlig av før. Hvordan skred du til verket der? – Jeg så filmen. – Så enkelt, ja? – Ja, og det er jo luksus – å se et arbeid folk har brukt årevis på, og så få lov til å sette et musikalsk punktum. Det er noe jeg kunne tenkt meg å gjøre mer av, faktisk. Filmmusikk. – Hvordan er du kreativ? – Jeg må ha en god idé. Uten det er det ikke vits i å sette seg ned. Men jeg kan skru av og på den kreative kranen. Jeg lever ikke kunstnermyten. Jeg vil ha et godt og balansert liv. La oss snakke om stemmen. Den har han nemlig hatt litt problemer med. – I unge år tenker man ikke noe på stemmen. Man tenker ikke på hvordan drikking, røyking og lite søvn påvirker den, sier han. For 20 år siden ble han klar over at stemmen var noe han måtte ta vare på om han skulle bli godt voksen med sangene sine. Som en muskel. Han ville at stemmen hans skulle eldes som Barbra Streisand, Peter Gabriel og Stevie Wonder. Dagsland begynte med det som heter alexanderteknikk. Som handler om å skjelne mellom nødvendige og unødvendige spenninger. – Kroppen min er jo blitt skjev, sier han og peker på den stive foten som han ikke kan bøye. Det eneste synlige, og problematiske, i livet hans etter bilulykken. – Det har også litt med leddgikten å gjøre. Så jeg blåser i en flaske og setter akupunktur. Står jeg feil eller rart, forplanter det seg og til slutt påvirker det stemmen. Dagsland går til osteopat og kiropraktor også. Og han kan heller ikke spise så mye sukker – og han må også unngå mye røyk. – Så jeg må tenke som en idrettsutøver, selv om det ellers er lite i meg som minner meg om en idrettsutøver. Noen har sagt at jeg likner på en utrent Erik Thorstvedt. Han ler igjen. Og så Dagsland begynt å legge noen låter ned en tone. For å nå opp i de lyse partiene. – Om ti år vil jeg sikkert legge ned enda flere. Og det har jeg null problemer med. Dette er ikke en konkurranse med meg selv som ung, lovende med hockeysveis og ubegrenset selvtillit. – Så mye av det du gjør i løpet av en vanlig dag i Bergen handler om å bevare stemmen? – Det er nok å trekke det vel langt, men ja; å gå til gode behandlere er en investering i både fremtid og nåtid. Vi går opp trappen fra kjellerstudioet. Radioen står på ute på kjøkkenet. Karoline har kommet hjem. Hun går med solbriller inne. Ute regner det. – Dere er her og snakker med 60-åringen?, kommer det smilende fra den 53 år gamle artisten. To uker etter svinger Dagsland en bil inn på baksiden av kunsthuset Kabuso i Øystese. Han skal holde konsert med en trio. – Det finnes gode og dårlige pianoer. Dette er jo et Steinway. Det verste er vel egentlig om vi kommer et sted der det bare er sånn spikerpiano som lager enormt med lyd. Han har akkurat begynt på lydsjekken sammen med musikerne Torjus Vierli og Jango Nilsen. Oppe ved miksepulten gir lydmannen Helge Leirvik – som Dagsland har brukt siden 80-tallet – tommelen opp. Programmet for en kveld som dette er gjerne som følger; lydprøver, middag, dørene åpner, konsert og takk for i dag. – Det vi skal øve på under lydsjekken er den nye låten som vi aldri har spilt live før, låten til Nils Gaup-filmen. Etter en drøy time med øving på nettopp låten «Stormen», beveger Dagsland og co. seg opp en trapp og inn i matfatet. Det kommer en pai på bordet. Det gjør også salat, fetaost og hylleblomstsaft. Øysteses postkort-landskap, med kirken, stranden, trærne og badelandet ligger utenfor vinduene. – Jeg har egentlig ganske få rutiner før en konsert. Min drill er de siste 40 minuttene før konserten. Det inkluderer skifting, meditering og oppvarming av stemmen. Han går ned trappen igjen til backstagerommet, øver på «Stormen» igjen. Så bestemmer de seg for ikke å spille den på konserten. – Den sitter ikke helt i ryggmargen ennå. Vi skal sove på den og ta den på konserten i morgen istedenfor. Det er 37 minutter igjen til konsertstart. Dagsland forsvinner inn på et rom. Først klær og sveis, så en av punktene han ville snakke om; meditasjonen. Det begynte han med i 1999. Han lukker døren bak seg, skrur av lyset. Kun lyset fra nødutgangen sprenger seg gjennom mørket. Han lukker øynene, sitter helt rolig, folder hendene. Etterpå sier han hva som går gjennom systemet når han mediterer: – Jeg skrur av alt det uvesentlige i hverdagen. – Er det enkelt, da? – Ja, det er på en måte det som er meditasjonen min. Jeg går gjennom 40–45 punkter, det blir som en kaptein som setter seg inn i flyet og gjør den drillen han alltid har gjort for at ting skal stemme. – Hvor mye handler om sangene i mediteringen? – Jeg tenker mye mer på hva jeg skal si mellom låtene. Det jeg tenker minst på er hva jeg synger. – Er ikke det litt rart? De som sitter i salen kommer vel for stemmen din og sangene de har et forhold til? – Jo, det er rart. Men sangene bare er der. Og en god intro fra meg tror jeg kan gjøre en sang enda bedre. Det er tre minutter til trioen skal på scenen. Arrangøren holder en liten introduksjon til konserten. De tre står og lytter bak. – Tenk om han bommer og sier « ... så gi en stor applaus til Odd Nordstoga og bandet hans ...», sier Sigvart. De ler. Så er de på. 16 låter. Seks bolker med mellomsnakk. En publikummer som før ekstranummeret roper behersket: «Spill «Alt eg såg»!. Hiten fra 1990 som så mange har kjær. – «Alt eg såg»? Jeg tenkte heller jeg kunne ta «Eg ser» ..., sier han. Salen skratter. – Eller hva med «Tir n'a Noir»?. De ler igjen. Så blir det alvor. «Ein nye dag. Ein helt ny dag og eg e aleina. Og det føles så rart».

2oppdatere

Politiet har opprettet undersøkelsessak. – Vi fikk melding søndag morgen om at en ung kvinne var funnet død, sier politiadvokat Celin Hauge Andersen. Politiet har opprettet undersøkelsessak. Andersen understreker at dette er vanlig praksis når politiet varsles om dødsfall, og at det ikke er mistanke om straffbare handlinger. – Vi har mottatt en foreløpig obduksjonsrapport, men det er for tidlig å fastslå dødsårsaken, sier Andersen. Det var Dagbladet som omtalte saken først. Tenåringen bodde på en av barnevernsinstitusjonene til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Bergen. – Det er dypt tragisk når ungdom i våre tiltak mister livet. Vi føler sterkt med de pårørende. Hjemkommunen følger opp de pårørende, og vi vil bidra på de måter vi kan, sier regionsdirektør Marianne Kildedal. – Dette er også veldig trist for de som jobbet med å hjelpe henne. De vil få den bistand og oppfølging de har behov for. Fylkeslege Sjur Lehmann bekrefter til BT at Statsforvalteren i Vestland åpner tilsynssak. – Hvilke tjenester vi oppretter tilsyn mot har vi ikke tatt stilling til enda. Men at vi kommer til å gjennomgå denne saken, det har vi bestemt oss for. Kildedal sier at Bufetat nå vil gå grundig gjennom arbeidet som er gjort, for å se om noe kan gjøres annerledes fremover. – I tillegg til vår egen gjennomgang vil vi samarbeide med Statsforvalter om deres gjennomgang av saken, og med barnevernstjenesten i det videre arbeidet. Rektor og ordfører: – Tragisk BT har snakket med rektor på den videregående skolen som kvinnen tilhørte. – Når unge mennesker mister livet, er det tragisk, sier rektoren. Tenåringen som døde, var fra en annen kommune i Vestland. Ordføreren i hjemkommunen sier til BT at den unge kvinnen var på ettervernstiltak i Bergen, der hun døde. – Dette er en tragisk hendelse. Våre tanker går til de pårørende og de som kjente jenten. Det var mange som brydde seg om henne, sier ordføreren. – Det var et hardt budskap å få for oss som kommune. Ordføreren sier at de har ansatte i kommunen som tilbyr hjelp til de pårørende. – Vi skal være på tilbudssiden.

2oppdatere

Retten valgte å lukke dørene da politiet la frem de grove bildene. – Det er en svart dag i Hordaland tingrett. Det sa bistandsadvokat May Britt Løvik før retten tirsdag fikk se bevisbilder fra den grove mishandlingssaken, der en gutt (8) ble funnet fastbundet til en seng i Bergen. Bildene er så grove at retten besluttet å gi pressen referatforbud. BT kan derfor ikke beskrive bildene. Gutten var syv år da han i august 2022 ble funnet hardt skadet i en leilighet i sentrum etter at en kamerat av faren varslet politiet. I flere dager skal barnet ha blitt utsatt for torturliknende mishandling av faren. Han ble påført forbrenninger, sår og skader over hele kroppen, ifølge tiltalen. Samtidig skal faren ha tatt hundrevis av bilder av gutten. Det var disse bildene som skulle presenteres. – Jeg kommer nok til å gråte i dag, sa Løvik. Politioverbetjentene Andreas Lervik og Eirin Helene Moe plasserte de beslaglagte bildene i en kronologisk tidslinje. De gikk gjennom dag for dag, fra gutten landet på Gardermoen 30. juni 2022 til han ankom Bergen dagen derpå. De første bildene viste det som skal være normalt samvær mellom far og sønn. De var ute og spiste sammen. Lervik og Moe presenterte også skjermdump av kommunikasjonen mellom faren og Nav og barnevern. Disse var fra midten av juli. Faren ga uttrykk for problemer med sønnen. Hans søknad om sosialhjelp ble avslått. Han mente at ingen ville hjelpe. I denne perioden dukket bildene, som viser den skadede gutten, opp. Politivitnene la så frem tekstmeldinger mellom 32-åringen og kameraten som endte opp med å varsle politiet. Samtalen fant sted drøye tre uker før pågripelsen. – Han gutten har ødelagt livet mitt, jeg klarer verken å jobbe eller puste, skrev faren. – Du kan levere ham hos meg, hvis du skal jobbe i dag, svarte kompisen. – Det vil ikke gå lenger. Skal fortelle deg hvorfor når vi treffes, skrev faren. Lervik og Moe forklarte at de beslaglagte bildene ble grovere og grovere med tiden. Politiet la senere frem tekstmeldinger som 32-åringen sendte til seg selv. Meldingene kan ses på som en slags dagbok, sa Lervik. Der skrev han at han har lyst på «Sof», som politiet mener skal være et rusmiddel. – Det føles veldig unormalt. Jeg prøver ikke å ta så mye i dag, men jeg håper at Gud hjelper meg med å få mer jobb, skrev mannen. Senere skrev han til seg selv at han hadde hallusinert etter en kjøretur. – Det føltes som at rattet ikke henger med bilen, og jeg var redd for å stoppe et sted ... jeg har ikke vært sånn hele mitt liv. Ved en annen anledning skrev mannen om en sigarett som skal ha klart å komme seg til sofaen. Han ba Gud om hjelp. Politiet dokumenterte også flere av mannens uttalelser til sin sønn i denne perioden. Noen ganger var faren nedverdigende og truende. Andre ganger ga han uttrykk for kjærlighet. – Jeg er glad i deg og ønsker ikke å bli kvitt deg, men jeg begynner å miste kontrollen, sa faren. Senere, dagen før pågripelsen, skrev faren til seg selv at han var veldig bekymret for guttens kroppstemperatur. Han la en skjorte i fryseren før han la den på hodet hans for å kjøle ham ned. – Hans temperatur skremmer meg, håper at Gud hjelper, skrev faren. Videre skrev faren at han hadde vansker med å vite om gutten faktisk var syk eller om han bare latet som. – Hard trening og kraftige slag, men du har lært mye av dette, uttalte han til sønnen. Faren skifter stadig fra en truende tone til å være bekymret for sønnen. – Du får ikke lov til å spise, drikke eller gå på do, sa han. På pågripelsesdagen hadde faren en alvorstung tone. På dette tidspunktet var sønnens skader grusomme. – Det er den mest skitne natten jeg har opplevd ... jeg føler at politiet vil knuse døren og komme inn hele tiden, skrev han til seg selv. Senere samme dag ringte han sin kompis og ba om hjelp. 32-åringen advarte kompisen om å varsle politi, og truet med å ta livet av sønnen. BT har intervjuet denne kompisen, som til slutt varslet barnevern og politi. Fordi faren truet med å drepe dersom politi ble tilkalt, valgte patruljen å utløse brannalarmen. Så ble faren pågrepet. Inne ble gutten funnet fastbundet på soverommet. – Det sto oppstilt kameraer i gangen som pekte inn mot soverommet, sa Andreas Lervik. Betjentene som rykket, ut hadde behov for oppfølging. På sykehuset ble gutten filmet av behandlingsteamet mens de evaluerte skadene. Han smilte til kamera og viste tommelen opp. Mannen skulle mandag forklare seg i retten, men isteden leverte han en skriftlig forklaring på 200 sider. Han satt i rullestol og hadde et tørkle surret rundt hodet. Tidvis hulket han og laget ulelyder. Han holdt seg for ørene under store deler av rettsdagen på mandag. Også tirsdag fortsatte denne atferden. Forsvarer Ahmed Taha sier at 32-åringen ikke bestrider mishandlingen som er beskrevet i tiltalen, men anfører at mannen er utilregnelig. Tiltaltes skyldevne vil være et gjennomgående tema, ifølge forsvarer Taha. Fordi de sakkyndige ikke klarte å evaluere mannens tilregnelighet, ble det besluttet at han skulle tvangsinnlegges. Samtidig har sakkyndig Marianne Teigland omtalt deler av hans atferd som simulering. Barnevernet fikk kritikk av Statsforvalteren for mangler i håndteringen av saken. Den bidro til at byrådet i Bergen gikk av.

2oppdatere

Edward Gardner fikk sjokk første gang han hørte orkesteret han skulle bli sjef for. I foajeen i Grieghallen sitter to snart 50 år gamle menn og snakker om hår. Festspilldirektør Lars Petter Hagen (48) sier til Edward Gardner (49) at han har veldig bra sveis – ikke minst når han dirigerer. Gardner returnerer komplimentet. Det er like før han går på scenen for å ha sin siste opptreden som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester. Direktøren og dirigenten har en avskjedssamtale foran publikum, og det må nevnes at de – i tillegg til hår – snakker om en rekke seriøse ting. En som kommer til å savne sveisen til Edward Gardner, er Åsta Otteren Ellingsen. – Det er fryktelig trist at han slutter. Han har tatt orkesteret til et helt nytt nivå. Tenk for et renommé orkesteret har fått i utlandet, sier Ellingsen, som er på plass sammen med venninnen Bente Rosenberg Lind. Det er helt utsolgt i Grieghallen på den siste av Gardners to avskjedskonserter. Og nå venter folk på at Gustav Mahlers åttende symfoni, et av verdenshistoriens største orkester- og korverk, skal starte. «Edward Gardner kunne fått nesten hvem som helst, men han valgte et orkester i lille Bergen», sto det i BT da briten ble sjefdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester i oktober 2015. Da det ble kjent at han skulle til Bergen, var tonen et litt undrende: «Hvorfor?!?!» Gardner mener at akkurat dét spørsmålet ble hyppigere stilt i Norge enn i England. Han har ofte snakket om at BFO var et «household name» i Storbritannia. Og noen av Gardner-epokens største triumfer har vært nettopp på den andre siden av Nordsjøen, for eksempel BFOs London-fremføring av verket «Peter Grimes», som ble kåret til et av årets klassiskøyeblikk i avisen The Guardian. Men da BT spør Gardner om hva han kommer til å huske best, er det ikke den prestisjetunge Edinburgh-festivalen, «Peter Grimes» eller konserter på The Proms i London han trekker frem. – Alt det har vært fint. Men jeg tror jeg vil trekke frem alle de vanlige torsdagskveldene i Grieghallen – hverdagene på hjemmebane når orkesteret leverer i verdensklasse, sier han. – Enten vi har spilt verk av Carl Nielsen, Brahms fjerde eller hva det skulle være, fortsetter Gardner. Gardner har mange ganger fortalt om første gang han kom til Bergen fra London – om flyet som sirklet over byen som lå der mellom fjorder, øyer og snøkledde fjell, og dirigenten som lurte på hva slags orkester de kunne ha på et sånt sted. Men da han hørte dem spille, fikk han nesten sjokk. Han ble umiddelbart forelsket. – Kvaliteten dette orkesteret har inne – som vi har fortsatt å utvikle sammen – er virkelig i verdensklasse, sier Gardner. Listen over sjefdirigenter i Bergen Filharmoniske Orkester er lang. Et navn som skinner ekstra på listen, er Edvard Grieg. Men han mente angivelig at musikerne var en slapp gjeng, og skal ha sagt opp da kvinnene i koret en gang prioriterte å gå på fest fremfor generalprøve. Den slags disiplinære problemer har det nok ikke vært så mange av for Gardner. – Vi går i krigen sammen, sier dirigenten. – De har lenge visst du skulle gå av akkurat nå – du har ikke vært redd for hvordan det ville spille inn? – Nei, jeg opplever heller at alle har gitt alt den siste tiden vi har hatt sammen. – Så dette blir litt som fotballtreneren som tidlig sier at han skal gi seg, og får ønsket effekt? – Ja, kanskje. Det fungerer ikke alltid, men det gjorde det, sier Gardner. At musikerne i BFO virker å gi litt ekstra når Gardner er dirigent, er også oppfatningen til Sjur Haga Bringeland. Han er stipendiat ved Senter for Griegforskning og musikkanmelder i avisen Dag og Tid. – Orkesteret var bra før også. Men Gardner har tatt dem et hakk videre. Han står for en teknisk perfeksjon, samtidig som han har gitt dem en mer raffinert klang. Han er ikke den gamle, arrogante «maestroen», men en ung dirigent som har en god tone med musikerne, sier han. Bringeland var til stede på avslutningskonserten tirsdag, og han mener fremføringen viste Gardners stålkontroll. – Dette er et av de største partiturene i verdenshistorien – et svært krevende verk for en dirigent, med alle musikerne og sangerne som er i sving, sier han. Inne i salen i Grieghallen virker publikum å være enige i det. Da det gigantiske verket er ferdig, etter rundt 80 minutter, er den stående trampeklappen i gang på rekordtid. Han får blomster og trampeklappen virker aldri å ta slutt. Han ser rørt ut og håret står ut til alle kanter. Men omsider legger det seg, og for siste gang som sjefdirigent går Gardner av scenen.

2oppdatere

Boligen ble totalskadet i den voldsomme brannen. Mandag ble en mann fremstilt for varetektsfengsling, siktet for å ha forårsaket brannen på Skjold i helgen. Politiet ba om fire ukers fengsling med brev- og besøkskontroll. Det fikk de medhold i. «Retten finner det altså mer sannsynlig at siktede er skyldig enn ikke skyldig etter siktelsen», står det i kjennelsen fra fengslingsmøtet. «Etterforskningen er i en tidlig fase, åstedsundersøkelser er ikke gjennomført, og politiet har ikke oversikt over relevante vitner», står det videre. Retten skriver at det er viktig at politiet får avhørt vitner uten at mannen får kontakt med dem først. – Jeg har ikke hatt mulighet til å snakke med klienten min ennå, så jeg har foreløpig ingen kommentar, sier mannens forsvarer Agnieszka Bulat. Flammene skal ha oppstått i eneboligens garasje. Deretter skal den ha spredt seg videre til boligen. Den siktede mannen har nektet for at han har påsatt brannen. Han var en av dem som varslet nødetatene og naboer om brannen. Han har ingen tilknytning til adressen. Mannen ble pågrepet et stykke unna brannstedet. Han er også siktet for tyveri fra boligen. Ifølge kjennelsen fra retten, ble han pågrepet med gjenstander fra garasjen som det begynte å brenne i. Sjef for politiet i Bergen sør, Ronny Øvrebotten, sier de etterforsker saken. – Vi får holde kortene litt tett til brystet nå og la krimteknikerne gjøre jobben sin. Foreløpig har vi informasjon til å gå i retten med en siktelse, sier han. Krimteknikerne skal etter planen ut i dag. Øvrebotten gjentar at de er interessert i tips. – Vi er interessert i vitner som har sett eller filmet aktivitet, personer og trafikk i området både før og under brannen.

2oppdatere

Ella kom ut blå og livløs etter fødselen på Kvinneklinikken på Haukeland. Tre dager senere døde hun. Foreldreparet Morten og Kristine Mathiesen Vange er et av tre foreldrepar som har bestemt seg for å stevne Helse Bergen og kreve oppreisning etter at babyene deres døde, skriver VG. Advokat Siren Preto representerer foreldreparet Vange som mistet Ella, men hun representerer også Reidun Kleppe og Torkel H. Thowsen som mistet Ole. – Vi mener det har skjedd så mange feil på grunn av systemsvikt. Vi er ikke ute etter å ta en enkelt lege eller sykepleier, men vil at ledelsen skal ta ansvar, sier advokat Siren Preto til BT. – Hadde sykehuset hatt gode nok rutiner, tror jeg ikke at dødsfallene hadde skjedd, sier hun. Sakene vil bli behandlet hver for seg. Preto opplyser at hovedforhandlingene vil skje i vår neste år. – Vi krever en oppreisningserstatning. Ønsket vårt er å få Helse Bergen til å innse alvoret, sier hun BT har omtalt alle tre sakene tidligere. Fylkeslegen gransket KK etter at Ella døde og kom frem til at fødselshjelpen var uforsvarlig. Nyfødte Ole Kleppe Thowsen sovnet inn liggende på mor fem dager etter keisersnitt. Hjerneskaden var ikke forenlig med liv. Også her fikk KK kritikk. Hadde keisersnittet vært utført åtte til elleve timer tidligere, ville gutten sannsynligvis overlevd, ifølge en spesialist utnevnt av den statlige etaten Norsk pasientskadeerstatning. I den siste saken konkluderer fylkeslegen at helsehjelpen som Ita Zviedre var uforsvarlig. Zviedre hadde forsøkt å bli gravid i 14 år og vært igjennom fem spontanaborterter da hun vinteren 202 lykkes med eggdonasjon og kunstig befrukting i hjemlandet Latvia. Sammen med ektemannen Janis Zviedris mistet de sin ufødte baby Haralds i svangerskapsuke 24. Ifølge advokatfullmektig Ingvill Gjerstad døde Haralds i mors liv fem døgn etter innleggelsen, skriver VG. Helse Bergen, ved kommunikasjonssjef Erik Vignader og klinikkdirektør Susanne Albrechtsen, bekrefter stevningen. Vigander sier til VG at de ikke ønsker å kommentere sakene utover det. – Vi har stor medfølelse med foreldrene. Vi beklager at vår håndtering av sakene har gjort at vi oppleves som lite imøtekommende. Det har ikke vært vår intensjon, sier klinikkdirektør Albrechtsen. – Vi ønsker å få alle fakta på bordet og lære av eventuelle feil når uønskede hendelser skjer, sier Albrechtsen til avisen. Vigander skriver til BT på en tekstmelding at Helse Bergen har ingen ytterligere kommentar utover det de har sagt til VG.

2oppdatere

Transformasjonen fra kontorer til bolig på Sandsli fortsetter. BT har tidligere skrevet om at mange kontorbygg på Sandsli og Kokstad rives og gjøres om til boliger. Nylig behandlet bystyrepolitikerne nok et eksempel på dette. Selvaag Bolig vil nemlig rive kontorbygget i Sandsliåsen 59 og fortsette boligbyggingen som har pågått på høyden over Håvardstunvannet siden 2018. Odfjell + Selvaag Kontorbyggene var eid av investoren Johan Fredrik Odfjell. Han gikk i 2016 i kompaniskap med Selvaag Bolig, som har bygget 199 leiligheter på tomtene hittil. Kontorbygget som skal rives nå er oppført i 1998, og er dermed bare 25 år gammelt. Men en gjenbruksrapport slår fast at materialene er lite egnet for boligbebyggelse, med unntak av himlingsplater som kan benyttes for annet bruk. På tomten skal det bygges et leilighetsbygg ut mot veien, og rekkehus mot vannet. Høydene blir fra fem til to etasjer. Det loves variasjon i høyder og takutforming, og det skal brukes teglstein og tre i fasadene. Justerte opp p-plasser Byggesaken ble behandlet av det tidligere byrådet, som ville kutte antallet parkeringsplasser i prosjektet. Byrådet og plan- og bygningsetaten ville kun tillate 0,6 parkeringsplasser pr. 100 kvadratmeter bolig. De viste til at planområdet ligger i gangavstand til bybaneholdeplassen Sandslivegen, og at det er kort avstand til bussholdeplass langs Flyplassvegen. Da saken ble behandlet i bystyret, ble derimot antall parkeringsplasser justert opp til én plass pr. 100 kvadratmeter bolig, etter et forslag fra de nye byrådspartiene Høyre, Sp og Frp. Det ble støttet av Bergenslisten, Industri- og næringspartiet, KrF og Pensjonistpartiet. En rekke andre «grønne» punkter ble derimot stående i bystyrets behandling: Bærekonstruksjonene skal i hovedsak være i massivtre, det skal bygges grønne tak med vegetasjon for pollinerende insekter og det skal legges til rette for felles parsellhage på uteoppholdsarealet. Bekymret for skoleplasser «Hovedgrepet med varierte boliger rundt felles grønne uteområder gir et godt og variert bomiljø. Det er positivt at planforslaget tilrettelegger for stor variasjon i boligstørrelser og typer. Dette gir et variert boligtilbud for både barnefamilier og beboere i ulike livsfaser» skriver plan- og bygningsetaten i sin vurdering av planene. Bystyret uttrykte en bekymring for om den massive boligbyggingen vil gi press på barnehager og skoler i området. skolene. For Skranevatnet skole forventes det økning i elevtall frem mot 2026. Følgende merknad ble derfor vedtatt: «Bystyret viser til den store utbyggingen som har skjedd i Ytrebygda de siste årene. Bystyret ber byrådet jobbe for å sikre tilfredsstillende skole- og barnehagedekning i området». BT RETTER: I den første versjonen av denne saken, sto det at parkeringsdekningen var justert opp til én parkeringsplass pr. bolig. Det rette er én pr. 100 kvadratmeter bolig. Rettelsen ble gjort 6. desember klokken 18.12.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Eldre er like forskjellige som andre. Derfor må omsorgstilbudet tilpasses den enkelte. Elida Sunde fortalte om sine erfaringer fra sommerjobb på sykehjem i BT 13. september. Hun opplevde at små grep og holdningsendringer kunne forbedret de eldres hverdag. Blant annet skrev hun at eksisterende ressurser kunne vært utnyttet bedre, og hun etterlyste mer engasjement fra noen av kollegene. Sertifiseringsordningen Livsgledehjem er et verktøy som sikrer at de som bor på sykehjem og omsorgsboliger får tilrettelagte aktiviteter, frisk luft og meningsfulle øyeblikk – hver eneste uke, uavhengig av hvem som er på jobb. Eldre er like forskjellige som andre aldersgrupper, og liker ulike ting. Derfor må omsorgstilbudet tilpasses hver pasient; være personsentrert. Ansatte på livsgledehjemmet kartlegger livshistorien til hver beboer, og tar alltid utgangspunkt i den når de planlegger ukentlige individuelle aktiviteter. Fordi kartleggingene oppdateres og justeres kontinuerlig, kan de alltid gi beboerne et tilbud som er relevant i dag – også hvis sykdom og demens endrer preferansene. Det systematiske arbeidet med beboernes psykososiale behov medfører ofte også endring i holdninger og tankesett blant ansatte. Man går fra å jobbe oppgavefokusert til å jobbe med enkeltmennesket i fokus. Hvem er jeg egentlig på jobb for? Hva er det som er viktig for hver enkelt beboer? De som bor på et livsgledehjem, deltar ofte i daglige gjøremål, og målet er at de skal kunne leve et mest mulig normalt liv. Livsgledehjemmene inviterer lokalmiljøet aktivt og har rutiner for å sette pris på dem som kommer, så de har lyst til å komme tilbake. Funksjonsnivået til beboerne varierer, og derfor tilpasses aktivitetene så de gir mening og glede, også i livets siste fase. Et livsgledehjem fortalte om en erfaren jeger som alltid ble så rastløs når elgjakten begynte om høsten. Han satt i rullestol og hadde kognitiv svikt, og det var ikke lenger mulig for ham å bli med til skogs. De kontaktet jaktlaget hans, og av dem fikk de låne en jaktradio så han kunne «sitte på post» på rommet sitt. Etterpå kom noen fra jaktlaget på besøk og viste bilder og fortalte om årets jakt. Noen andre fikk elever fra den lokale ballettskolen om å opptre for og danse med den rastløse pensjonerte danselæreren som bodde der. Slik får livsgledehjemmene flere ressurser til trivselsskapende aktiviteter, uten at det koster med enn et smil, et takk og en kaffekopp. Vi erfarer at den største motivasjonen for dem som jobber på livsgledehjemmene, er å kunne glede andre. Ansatte engasjerer seg i arbeidet, og kan påvirke egen arbeidshverdag. De sier også selv at livsgledearbeidet gir dem stor arbeidsglede. Dette bekreftes i årlige spørreundersøkelser til de ansatte på livsgledehjemmene, og til lederne etter første sertifisering. I tillegg viser forskning at Livsgledehjem kan ha en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet og skape motivasjon og mer tillit til ledelsen. Livsgledehjem er systematisk forbedringsarbeid. Det er også et lederverktøy som sikrer økt brukermedvirkning og gjør at mange punkter i lover og forskrifter ivaretas. Våre konsepter for generasjonsmøter og frivillighet sikrer dessuten at barn og unge besøker eldre jevnlig, og at frivillighet mobiliseres. I dag er det nesten 600 livsgledebarnehager, 250 livsgledeskoler og 30 livsgledeforeninger over hele Norge, og gjennom trivselsskapende aktiviteter oppstår rørende generasjonsmøter, gjensidig læring og mestring. Barn og unge får eldre venner med livsvisdom, sykehjemsbeboere får mulighet for å vise omsorg, barnehagen og skolen får en ny læringsarena og lag og foreninger får nye møteplasser. Slik blir livsgledehjemmet en naturlig og åpen del av lokalsamfunnet. Livsglede for Eldre bidrar til å bryte ned sektorsiloer, og øker engasjement og frivillighet lokalt. Barn og unge opplever at de er til nytte, blir sett og mestrer, noe som kan forebygge ungt utenforskap og psykisk uhelse. Samtidig er de en ekstra ressurs for sykehjem og institusjoner over hele landet. Målet er å skape livsglede, folkehelse og gode naboskap, og samtidig bidra til å operasjonalisere FNs bærekraftsmål. Sykehjemmet er siste stopp for beboerne, som Elida Sunde skriver, og vi er helt enige i at de som bor der fortjener verdighet i siste del av livet. Én mulig løsning, som hun foreslår, er å ansette flere miljøarbeidere. En annen er å ta i bruk Livsgledehjem og de andre verktøyene til Livsglede for Eldre. Det sies at det trengs et helt samfunn for å oppdra et barn. Vi i Livsglede for Eldre tror også at hele samfunnet må bidra for å skape en trygg, verdig og personsentrert eldreomsorg. Og vi har verktøyene som trengs for å lykkes.

2oppdatere

Dommen konkluderer med at det ikke var meldeplikt. I februar i fjor avsa Hordaland tingrett dom i strandsonesaken til brødrene Iwan Eide Knudsen og Tom Eide-Knudsen, som nektet å rive familiens brygge på Hjellestad. Både Bergen kommune, Statsforvalteren og Kommunal­departementet hadde slått fast at bryggen måtte rives. Da valgte brødrene å gå til sak mot staten – og vant. Saken ble anket til Gulating lagmannsrett, og nok en gang har brødrene gått seirende ut av striden. Staten dømmes til å betale alle saksomkostninger til brødrenes selskap West Coast Invest. Prislappen er på 3.925.000 kroner. Brødrenes advokat Ingrid Sævold Moe mener det er en grundig dom. – Vi er veldig fornøyde med resultatet. Vi mener at resultatet klart er riktig, sier hun. I tingretten vant brødrene fordi retten kom til at staten ikke klarte å bevise at brødrene ikke hadde sendt inn en byggemelding for bryggen. I lagmannsretten går retten enda lenger, ifølge Moe. Hun peker på at retten konkluderer med at brygger av den typen som brødrene nektet å rive, ikke var meldepliktige overhodet da den ble oppført i 1974. – I tingretten vant West Coast på et annet grunnlag. Der kom retten til at det var meldeplikt for bryggen, men at staten ikke kunne bevise at en slik melding ikke var sendt. Her vinner vi på at bryggen ikke var meldepliktig, sier hun og legger til: – Vitnene som jobbet i kommunen på oppføringstidspunktet, forklarer at det ikke ble krevd inn melding på den tiden. Dette får de støtte av i dommen. I dommen står det at det «er uriktig lagt til grunn i pålegget at bryggen er oppført i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av bygningslovgivningen». Det står videre at det ikke var «meldeplikt etter bygningsloven av 1965 § 84 for dette tiltaket på oppføringstidspunktet». Advokaten sier de i forkant av ankebehandlingen avdekket at det eksisterte kun én frittstående trebrygge i kommunens arkiv fra 1965 til 1986. Denne bryggen var fra 1985, og hadde nabomerknad. – Retten er kommet til at årsaken til dette var at det ikke var meldeplikt for oppføring av brygger på den tiden, sier Moe. – Vi denne dommen ha konsekvenser for andre strandsonesaker i kommunen? – Det håper vi den vil få. Det har ikke lykkes BT å få kontakt med regjeringsadvokat Erlend Baldersheim. – Håper punktum er satt nå Tom Eide-Knudsen er i likhet med sin advokat svært fornøyd med resultatet. – Vi er egentlig ikke overrasket med tanke på hvordan det har utviklet seg, sier Eide-Knudsen. – Er du lettet? – Ja, for så vidt. Jeg håper vi får satt et punktum for denne forferdelige saken nå, sier han. Sakens saksomkostninger er som nevnt på nærmere fire millioner kroner. – Hvis man føler at man blir behandlet på feil måte, beliter man seg ikke. Kostnadene er formidable, og dette er skattebetalernes penger, så at de i det hele tatt turte å anke, er jeg veldig overrasket over, sier Eide-Knudsen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Det er mye dyrere å la være. Norske kvinner og Sindre Finnes har én ting til felles: De hører ikke på Erna Solberg. Første nyttårsdag 2019 så den daværende statsministeren dypt inn i kameraet og talte i tydelig språk til de tusen hjem: «Norge trenger flere barn!» Den gang fødte norske kvinner i snitt 1,6 barn i løpet av livet. Det var rekordlavt, og langt under det som må til for å opprettholde folketallet. Onsdag kom fasiten for 2023: Nå får norske kvinner bare 1,4 barn. På 15 år har Norge gått fra å ha en av de høyeste fødselsratene i Europa til å ligge godt under snittet. Ingen steder har den falt like raskt. Det betyr at Norge går dystre tider i møte: Om få år vil vi mangle både skattebetalere til å dekke statens utgifter, og folk til å ta de jobbene som ikke kan løses av kunstig intelligens. Det er flere grunner til at fødselstallet faller. God integrering er én. Nå føder innvandrerkvinner nesten like få barn som kvinner med norsk opphav. Selvrealisering er en annen. Skal man ta mastergrad, dra på jordomseiling og bli mellomleder før første barn, rekker man gjerne ikke å få nummer to eller tre før man er for gammel. Derfor faller fødselstallet nå også for kvinner mellom 35 og 39 år. Kvinner i distriktene får sitt første barn tidligere enn kvinner i byen. Dermed får de også flere. Men kvinnene rømmer fra distriktene, og kommer aldri tilbake. I byen møtes de av boligpriser som gjør det umulig for de fleste å kjøpe en leilighet med plass til mer enn to barn, selv om veldig mange ønsker seg nummer tre. At færre velger å få et tredje barn er faktisk den viktigste grunnen til at fødselstallet i Norge synker. Den store knekken kom i 2009, året da den globale finanskrisen slo til. Det er én av flere indikasjoner på at fallende fødselstall har noe med økonomi å gjøre. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det er uforståelig at nordmenn får færre barn enn gjennomsnittet i OECD, når Norge har så mange gode velferdsordninger. Men selv om billigere barnehage og noen hundrelapper ekstra i barnetrygd er bra for barnefamilier, påvirker det åpenbart ikke beslutningen om å få flere barn i nevneverdig grad. Derfor må vi tenke annerledes. I stedet for å smøre ytelsene til barnefamilier tynt utover, burde staten heller smelle til med en heftig utbetaling hver gang en kvinne føder barn. En halv million kroner, for eksempel. Tanken på å få en halv million inn på konto den dagen barnet blir født, vil sannsynligvis påvirke norske familiers beslutning om når de får sitt første barn og hvor mange barn de får i positiv retning. For en student er en halv million kroner enormt mye penger. Det er god egenkapital for å kjøpe sin første bolig, og betyr mye mer enn gratis studentbarnehage. Karrieremessig er det også bedre å få barn mens man studerer enn etter man har kommet ut i jobb. Når jeg spør kvinner jeg kjenner med to barn om en halv million kroner ville påvirket beslutningen om å få et tredje, er reaksjonen «ja, selvfølgelig». Da er det lettere å kjøpe større bil og større bolig, og – kanskje aller viktigst – kunne ta ulønnet permisjon. Ja, det er anekdotisk. Og penger er selvsagt ikke alt. Men forslaget har dekning i forskning. Folk motiveres mer av å motta penger enn å motta tjenester, og én stor sum i dag frister mer enn mange små summer i fremtiden. I et sosialdemokratisk samfunn er dette en vanskelig tanke. Politikerne vil heller gi folk tjenester enn penger i hånden. Men tallenes tale er klar. Dagens politikk funker ikke. I 2023 ble det født 51.980 barn i Norge. En halv million til hvert av dem ville kostet staten 26 milliarder kroner av et statsbudsjett på nær 1900 milliarder. Til sammenlikning forhandlet SV inn elleve milliarder i ekstra utgifter i statsbudsjettet for 2024. Forsvarsbudsjettet økte med 15 milliarder. Det er altså mye penger, men ikke mer enn at det burde gå hvis man virkelig vil. Og vi har mange steder å kutte. Det er ingen grunn til at den norske staten skal koste dobbelt så mye å drifte som den finske. Lave fødselstall vil koste oss veldig mye mer. Med dagens utvikling vil ti prosent av befolkningen være over 80 år i 2060. Det blir fryktelig dyrt. Vi kan bare glemme å ha nok leger, sykepleiere og lærere. Velferdsstaten vil rett og slett kollapse. I fjor puttet Norge rundt 700 milliarder friske oljekroner i utenlandske aksjer. Det er smart. Å investere noen få av disse milliardene i flere fødsler her hjemme vil være enda smartere.

2oppdatere

Lørdag ble ettårsdagen for Mahsa Aminis død markert over hele verden – og i Bergen. Iranske Mahsa Amini døde 16. september i fjor etter å ha blitt arrestert av det iranske moralpolitiet. BBC rapporterte at vitner så politiet slå henne til døde. Årsaken skal ha vært at 22-åringen gikk med hijaben på feil måte. Dødsfallet utløste demonstrasjoner verden over høsten 2022. Lørdag ble ettårsdagen for hennes død markert mange steder rundt om i verden. På Tårnplassen møtes noen titalls iranere og andre som vil vise sin solidaritet med folket i Iran. – Vi er så stolte Blant demonstrantene er Shahnaz Fadaje. – Regjeringen i Iran er klar over at dette er en viktig dag både i og utenfor Iran. Drapet på Mahsa ble et vendepunkt, særlig for kvinner i Iran. De har kjempet i mange år for å bli kvitt hijabtvangen, sier hun. Mahsa ble et symbol for denne kampen. – Særlig de yngre er imot hijabtvang. De som demonstrerer i Iran, er ekstremt modige. Revolusjonen har begynt og den fortsetter. Vi er så stolte av dem, både av kvinnene og mennene som demonstrerer. Faren pågrepet Fadaje forteller at rundt 22.000 demonstranter er fengslet i løpet av det siste året. Blant dem 60 advokater og 90 journalister, ifølge Amnesty. – 70 unge under 18 år er blitt drept. Familiemedlemmer av de drepte blir trakassert i ettertid. De får beskjed om å ikke uttale seg til aviser eller på sosiale medier, sier Shahnaz Fadaje. Lørdag formiddag meldte NTB at Mahsas far, Amjad Amini, ble pågrepet av Irans sikkerhetspoliti på årsdagen for hennes død. Etter å ha fått en advarsel mot å markere datterens dødsdag, ble han løslatt og sendt hjem, ifølge den Norges-baserte menneskerettighetsgruppen Hengaw. Familien Amini bor i Saqqez i det vestlige Iran, men har slekt på Sotra. Der bor Mahsas tante, fetter og kusine, som traff Masha like før hun døde. Mener Norge kan hjelpe På Tårnplassen slår en av demonstrantene på en tromme før han takker de fremmøtte for at de viser sin solidaritet med folket i Iran. – Si hennes navn, oppfordrer han. – Mahsa Amini, ropes det, Mahsa Amini! – Vi er samlet for å minnes henne og hundrevis av andre som er drept av det iranske regimet, sier en appellant før forsamlingen roper slagordet som går igjen i alle demonstrasjoner: «Kvinner, liv, frihet». Shahnaz Fadaje ser ingen tegn til at regimet i hjemlandet vil mykne opp reglene. Tvert imot, det har blitt strengere. – Men det har skjedd noe i befolkningen, vi er på vei i en ny æra, sier hun.

2oppdatere

Bergen kommune sa først nei. Nå bruker byutviklingsbyråd Christine Kahrs (H) fullmakten sin. – Jeg er veldig fornøyd. Det er viktig at vi får åpne bygget nå, og at det ikke legges beslag på lokalene inne, sier Dag Stray Breistein, som eier Bryggesporden 1. Lokalene der, på et av de travleste gatehjørnene i Bergen, har stått tomme i snart fire år. I fjor vår fikk Breistein endelig napp hos en seriøs leietaker, bakerikjeden Backstube. Og det ble jobbet mot åpning sommeren 2023. Bryggesporden 1 trengte derfor å få godkjent en bruksendring, fra kontor til utsalgssted og servering. Søknad ble sendt byggesaksavdelingen i mai, men prosessen dro ut. Mye fordi huseier ønsket unntak fra enkelte av kravene om universell utforming. Søknaden om bruksendring avslått i november. Klagen ble heller ikke tatt til følge. – Ubestemt tid Opposisjonspartiene Ap, KrF, Venstre og MDG gikk ut i BT og sa at de ønsket liv i det tomme lokalet. Det samme gjorde Bergenslisten. Byutviklingsbyråd Christine Kahrs har nå sett på saken og bestemt seg for å bruke fullmaktene sine. Konklusjon: Tiltakshaver får medhold i klagen, med visse vilkår. – Jeg er glad vi endelig fant en midlertidig løsning som ivaretar hensynet mellom lokalt næringsliv, universell utforming og fremkommelighet i en av Bergens travleste gater, skriver Kahrs i en e-post. Unntakene gis midlertidig, men for ubestemt tid. Dersom driften til Backstube endres i vesentlig grad, eller det etableres ny virksomhet i lokalene, bortfaller unntakene. Fylket må si ja Før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest skal det dokumenteres at: – Kiedinghjørnet er også en del av en historisk fasade, og jeg er glad den blir ivaretatt av tiltakshaver. For byrådet har det vært viktig å se en helhet rundt Bryggesporden og det lokale næringslivet, understreker Kahrs. Breistein vil allerede i helgen gjøre sitt for å klargjøre bygget, slik at Backstube så snart som mulig kan åpne. Men han er ikke 100 prosent i mål. – Fylket, som har ansvaret for fortauet utenfor, har ennå ikke sagt ja. Men jeg blir overrasket om det blir et problem nå når kommunen har kommet oss i møte, sier Breistein.

2oppdatere

Et godstog sporet av ved Arna stasjon fredag kveld. – Dette vil ta mange dager å rydde opp i, sier Bane Nor. Oddvar Almelid sto på perrongen på Arna stasjon og ventet på konen, som var på toget fra Oslo. – Da kom det et godstog fra Bergen forbi, på sporet sør for stasjonen. Det skulle trolig krysse med passasjertoget fra Oslo på Trengereid. Plutselig hørte jeg skjærende lyder, sier Almelid. Avsporingen skjedde utenfor tunnelen som går under Ådnanipa. Den er 2,2 kilometer lang. – Velter seg over på siden – Som i sakte film ser jeg at toget sporer av. De første vognene velter over på siden. En vogn blir stående 45 grader opp i luften, en annen 90 grader. Almelelid forteller videre at en mast ble revet ned og tok med seg kjøreledningen. – Brannvesen og ambulanse var raskt på stedet, sier Almelid. Politiet satte opp sperringer på E16 og på Arnavegen ved stasjonen, melder vitner i området. Vegtrafikksentralen melder at det nå er fri ferdsel på E16. 25 vogner skal ha veltet Helge Blindheim er operasjonsleder i Vest politidistrikt. Klokken 20.18 sier han til BT at 25 vogner har veltet fra godstoget. Toget fra Oslo til Bergen sto fast i tunnelen der deler av godstoget står. Det har ikke vært sammenstøt mellom togene. I toget fra Oslo skal det muligens være 200 passasjerer. Det er ikke meldt om personskader, ifølge Blindheim. Bane Nor sa først at passasjerene skulle ta seg ut til fots. Politiet melder nå at toget skal trekkes ut av et lokomotiv som kommer fra Voss. – Vil ta flere dager Pressevakt Harry Korslund i Bane NOR sier klokken 23.50 at passasjertoget er i ferd med å bli trukket mot Stanghelle. Han advarer samtidig om at det vil ta lang tid å få ryddet opp i skadene som avsporingen har forårsaket. – Vi kommer til å stå foran en ganske omfattende, for å si det mildt, opprydningsaksjon. Det er rimelig å anta at det er skader på både spor og kontaktledningsanlegg, sier han. – Aldri optimalt Korslund sier at Bane NOR først må få oversikt over omfanget. – Men at det vil kunne ta mange dager, er hevet over enhver tvil, sier Korslund. Det blir med andre ord buss for tog i lang tid. Korslund sier at Vy vil bestemme hva som er den mest praktiske strekningen å kjøre buss for tog på. – Det er strekningen mellom Voss og Bergen som vil bli berørt. Det kan bli buss Vaksdal - Arna, Vaksdal - Bergen eller Voss - Bergen, avhengig av hva Vy lander på som det mest hensiktsmessige, sier han. – Og det er påske, som vel betyr ekstra mye trafikk? – Det finnes aldri et optimalt tidspunkt på denne type hendelser, men selskapene og vi har erfaring med slikt og vil komme frem til det beste resultatet, forutsetningene tatt i betraktning. Akutt farevarsel sendt ut Folk i området fikk fredag kveld melding på mobiltelefon om å holde seg unna Arna stasjon. «Beboere bør holde seg inne og lukke vinduer. Det er trygt å oppholde seg innendørs», sto det. «Publikum som befinner seg i friluft må holde seg 500 meter unna Arna Jernbanestasjon inntil ny informasjon kommer», het det videre. – Det er meldt om farlig gods på godstoget. Vi er redd for at det kan ha vært farlig væske i lasten. Dette undersøker vi nå, sa Blindheim. Denne sikkerhetssonen ble opphevet ved 21.30-tiden. Skyss melder at ingen busser kan benytte Arna terminal på grunn av evakueringen. – Alle tog innstilt – Det er et godstog som har sporet av ved Arna stasjon, forteller pressevakt i Bane NOR, Anne Kirkhusmo. Toget rev også med seg kontaktledningen. – All trafikk er stengt inn og ut av Bergen, sier Kirkhusmo. Bane Nor fikk vite om ulykken rundt klokken 19.20. Det er fortsatt usikkert når togtrafikken kan gå som normalt igjen. – Det vil ta tid. Vårt hovedfokus nå er få regionstoget fra Oslo ut fra tunnelen like i nærheten av der hendelsen fant sted og over i annen transport, sa pressevakt Kirkhusmo ved 22.30-tiden. Kirkhusmo kan foreløpig ikke si noe om hvordan hendelsen vil påvirke togtrafikken lørdag. – Dette vil ta tid. Jeg vil oppfordre de som skal reise med tog lørdag, til å ta en ekstra sjekk med togselskapet før de reiser, sier pressevakten. Her er det stengt Bane Nor melder på sine nettsider at det er stengt mellom Bergen og Dale på grunn av en avsporing. «Dette vil ta tid», heter det i meldingen. Toglinjer som kan påvirkes: Også Vy skriver på sine nettsider at alle tog er innstilt mellom Bergen og Trengereid. «Vi kjører busser i skytteltrafikk mellom Bergen og Voss. Det er få tilgjengelige busser, og kapasiteten på busspendelen er begrenset. Det kan ta lang tid å få tak i flere» heter det på Vys nettside. Nattoget fra Bergen til Oslo som skulle gått klokken 23, er oppført som delvis innstilt. Det samme er avgangene klokken 08.11 og 11.43 lørdag. Havarikommisjonen kommer Statens havarikommisjon er varslet om ulykken. Det bekrefter Ida Grøndal. Hun er avdelingsdirektør i baneavdelingen. – Vi har sett bilder, men vet lite nå. Vi samler sammen personell og kommer til stedet i løpet av lørdagen, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Her får du forklaringen. Når du stemmer, har du ikke bare én stemme. Du gir egentlig 67: Én stemme for hvert mandat som skal styre byen. Hvis du ikke endrer på stemmeddelen, går alle stemmene dine til det partiet. Men du kan gjøre noen endringer. Nederst på seddelen kan du skrive inn navn fra andre lister. Da går én av de 67 stemmene til den kandidatens parti i stedet. Bergenslistens førstekandidat, Trond Tystad, la ut et innlegg på Facebook der han oppfordret til nettopp dette. Innlegget viste en seddel der blant annet Rødts kandidat Torstein Dahle var ført inn. Når du skriver inn en kandidat, går én av dine 67 stemmer til den kandidatens parti. Resten av stemmene går til partiet på seddelen. Å føre inn navn på denne måten kalles å «gi en slenger». I Bergen kan du gi inntil 16 slengere. Slengerstemmene er det siste som telles. Før slengerne var talt opp, så det ut som Bergenslisten hadde flere stemmer enn Venstre – nok til å få et ekstra mandat. Etter at slengerne var ferdig talt opp, viste det seg at folk som stemte Bergenslisten hadde sendt mange slengerstemmer. Så mange, faktisk, at de ikke lenger hadde flere stemmer enn Venstre. Derfor mistet Bergenslisten sitt 4. mandat. Nesten. Bergenslistens velgere sendte ikke bare slengere til Torstein Dahle. En god del gikk til Martin Smith-Sivertsen fra Høyre. Etter valget viste det seg at Smith-Sivertsen ikke er valgbar fordi han ikke var folkeregistrert i Bergen. Valgstyret vedtok at slengerstemmene som skulle gått til Smith-Sivertsen skulle i stedet føres tilbake til partiet på listen. Når Bergenslisten fikk tilbake disse slengerstemmene hadde de flere stemmer enn Venstre likevel. Derfor fikk de tilbake sitt 4. mandat.

2oppdatere

Knivangrepet i Luster er filmet og delt på sosiale medier. Fredag ettermiddag fikk politiet melding om at en mann var knivstukket i Gaupne i Luster. Ifølge mannen angrep fire ungdommer ham i et skogholt. Alle var iført finlandshetter. Fem tenåringer ble siktet i saken. Nå er siktelsen for en av dem utvidet. – Kan ikke straffes Mandag opplyser politiet at én av tenåringene er siktet for drapsforsøk. De fire andre er siktet for medvirkning til grov kroppsskade. Ivar Blikra forsvarer en gutt under 15 år. Lørdag uttalte advokaten at gutten har knyttet seg til hendelsen. – Han er under den kriminelle lavalder og kan ikke straffes. Han skal beskyttes så godt som mulig, sier Blikra til BT mandag. Dette skal være motivet Også mannen i 50-årene har fått status som siktet i saken. Han er siktet for å ha avtalt et møte med en person under 16 år, med hensikt om å ha seksuell omgang med ham, også kalt grooming. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding mandag ettermiddag. – Vi har en formening av rolle og et bilde av hva som har skjedd. Gjerningspersonene har oppfattet fornærmede som pedofil. Dette fremstår som motivet for angrepet, sier Janne Ringset Heltne. Hun er politiinspektør i Vest politidistrikt. – Viser alvoret Politiet er kjent med at minst en av ungdommene og mannen hadde kontakt på nettet i forkant og avtalte å møtes. De kan ikke bekrefte om mannen ble lurt opp i en felle. – Det er for tidlig å fastslå hvem som først tok kontakt med hvem, sier Heltne. Politiet vet ikke hvorfor møtet eskalerte og endte med knivstikking. Rolf Knudsen er bistandsadvokat for mannen som nå også er siktet. Han kan ikke svare på hvordan han stiller seg til anklagene. – At politiet har endret siktelsen til drapsforsøk viser alvoret i saken. Det samsvarer med hvordan min klient oppfattet angrepet, sier han. Knudsen sier at mannen har forklart hvorfor han var på stedet. Alle de siktede fremsto som ukjente for ham. På sosiale medier sirkulerer det flere videoer fra angrepet. De viser meldinger som skal være sendt mellom en av guttene og mannen i forkant av møtet. I pressemeldingen skriver politiet at de har sikret seg en video, og er kjent med at den deles i sosiale medier. – Vi oppfordrer til at den ikke deles videre, skriver politiet. De minner om at det kan være straffbart å dele krenkende bilder. Advokat Blikra, forsvarer til gutten som er siktet for drapsforsøk, vil ikke kommentere videoen som sirkulerer på sosiale medier. Fordi det er tidlig i etterforskningen, ønsker han heller ikke å gi ut informasjon om hva gutten har fortalt i avhør. – Ikke slik vi skal opptre På videoen ser vi mannen sittende i et skogholt. Mot ham kommer en person med hette over hodet. Denne personen filmes bakfra. Personen slår så mannen flere ganger. Ifølge politiet ble han stukket med kniv. Mannen har forklart i avhør at han ble stukket av flere personer, men videoen viser kun én person som går til angrep. Rolf Knudsen reagerer sterkt på at det foreligger en video som spres på sosiale medier. – Det er ikke slik vi skal opptre i en rettsstat. Jeg håper virkelig at folk ikke deler dette. Forsvarer: Preget De fire andre guttene er over 15 år. Ingen av dem erkjenner straffskyld. Advokat Kim Villanger sier at hans klient har forklart seg utfyllende til politiet om saken fra hans ståsted. – Per nå er det ikke planlagt nye avhør, opplyser Villanger. Advokat Ivar Hauge forsvarer en annen gutt. Han sier at gutten er preget. – Det er en veldig kjedelig situasjon, slik han opplever det. Advokat Eirik Nåmdal har ingen kommentar til utviklingen i saken. Det har ikke lyktes BT å få kontakt med den siste forsvareren, Erik Johan Mjelde. Sikret digitale enheter Politiet opplyser at ingen er pågrepet i saken. Det blir sentralt å sikre og gjennomgå digitale enheter og kontoer til de involverte. Barnevernet har oppfølgingsansvar i forhold til ungdommene. Ifølge Heltne baserer siktelsen om drapsforsøk seg på handlingen og skadene på fornærmede. – Hvor lenge pågikk angrepet? – Det ønsker jeg ikke å kommentere, svarer Heltne. – Mener politiet at angrepet var planlagt? – Det var avtalt et møte. I hvilken grad det var planlagt, må vi komme tilbake til. Det er gjort en rekke beslag i saken, deriblant en kniv, ifølge Janne Ringset Heltne. Slik det ser ut nå, tror hun ikke flere blir siktet.

0bevege_og_underholde

Ullevaal (BT): Redningen ble en kalender og hyppige kompisbesøk. Norge–Kosovo 3–0 Onsdag kveld fikk David Møller Wolfe sin tredje kamp for Norge. Det kronet han med en målgivende pasning til Norges superstjerne – Erling Braut Haaland. Et smått usannsynlig scenario for tolv måneder siden. For ett år siden tok David Møller Wolfe farvel med det trygge og kjente i Bergen, til fordel for AZ Alkmaar og Amsterdam. Men overgangen fra loftsrommet hjemme hos mor og far til alenetilværelsen i et fremmed land, har vært brå. Profflivet i Nederland har nemlig vist seg å være ensomt til tider. Løsningen for å korte ned de 900 kilometerne som skiller ham fra venner og familie, ble like genial som den er enkel: en kalender. – Det har vært nøkkelen for å trives, sier Wolfe. Wolfe forteller at han sjelden går mer enn to–tre uker uten besøk. I perioder der han har manglet energi i treningshverdagen, har det hjulpet å ha noe å se frem til. Der kommer kalenderen inn i bildet. – Det har vært ekstremt viktig for meg å få besøk, sier Wolfe, og forteller at kalenderen har hjulpet ham å holde styr på de mange helgebesøkene. Selv om den tidligere Brann-spilleren har vært mye alene i den nederlandske hovedstaden, har han funnet ut at han trives i eget selskap. – Det tror jeg er viktig for fotballspillere, reflekterer venstrebacken. Profflivet i Nederland kan by på mye dødtid for Åsane-gutten. En vanlig arbeidsdag består av frokost, fysioterapi, trening og lunsj på treningsanlegget, før han er hjemme i leiligheten i 14-tiden. Når jobben er gjort, går det mye tid til «gaming med gutta». – Det er viktig for å holde kontakten, sier den tidligere Brann-spilleren. Heldigvis for Wolfe, er han ikke helt alene om være norsk fotballproff i Amsterdam. Tidligere Molde-spiller Sivert Mannsverk signerte for Ajax få måneder etter at Wolfe ble AZ Alkmaar-spiller. De to kjenner hverandre fra aldersbestemte landslag. – Det var så deilig da jeg så den overgangen gikk i boks. Vi henger sammen minst én til to ganger i uken, sier Wolfe. I Wolfes debutsesong for den nederlandske toppklubben, har han spilt samtlige 34 kamper i æresdivisjonen. Regner man med oppkjøring og vårsesongen for Brann, må Wolfe 18 måneder tilbake til sist gang han hadde pause fra fotballen. Det har tært på. – Jeg trodde jeg skulle møte veggen og gå helt i kjelleren, sier han om den uvanlig lange sesongen han har lagt bak seg. Etter hvert som sesongen nærmet seg slutten, gikk energilagrene tomme og behovet for en pause ble større. Den siste måneden av sesongen sa det stopp for 22-åringen. – Da var tanken tom. Jeg fikk tre–fire kamper på benken, sier han og kaller det «digg» med en velfortjent hvil. Mens Wolfe forsøkte å hente seg inn etter en lang periode med stor belastning, gjorde det godt med et besøk hjemmefra. – Når man ikke har energi på fotballbanen, hjelper det veldig med besøk, sier Wolfe. Likevel er den tidligere Brann-spilleren strålende fornøyd med debutsesongen. Selv er han klar på at han har «mye mer inne». – Jeg tror jeg kommer til å få det ut etter sommeren. Jeg skal bare dundre på videre, sier Wolfe. Ståle Solbakken er én av dem som har latt seg begeistre av Wolfes sesong i Nederland. For tredje gang på rad ble den løpssterke venstrebacken inkludert i Norges landslagstropp. Onsdag kveld viste Wolfe hvorfor. Det tok kun et kvarter før 22-åringen viste sine offensive kvaliteter. Fra hjørnet av sekstenmeteren fant bergenseren pannebrasken til Erling Braut Haaland. Dermed sto det 1–0. – Jeg merket med én gang ballen forlot foten at dette blir et godt innlegg, sier Wolfe etter kampen. TV 2s ekspert, Jesper Mathisen, mener kveldens kamp var en viktig mulighet for Wolfe, med back-konkurrentene Birger Meling og Fredrik Bjørkan skadet. – Wolfe har tatt vare på muligheten i kveldens kamp. Han kommer på løpene sine gang på gang, sier Mathisen i kanalens sending. – Jeg er helt enig i det. Dette er en viktig samling for meg, sier Wolfe. På lørdag venter Danmark i Parken for Wolfe og co. Deretter en svært etterlengtet ferie for venstrebacken. – Det blir en svipptur til Lyon for å se Coldplay med damen. Det blir veldig kjekt, sier han.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Beboerne i Bjørnsons gate flytter i løpet av august til Adolph Bergs vei 31. Bergen kommunes boliger for rusavhengige i Bjørnsons gate 4 skal bygges om. I løpet av august vil beboerne flytte ut. Det opplyser ansvarlig byråd Charlotte Spurkeland (H) i byrådsavdelingen for sosiale tjenester. Kommunen har ledige boliger i Adolph Bergs vei 31 i Årstad. Det har vært serviceboliger for eldre der, men de ble lagt ned for et rundt et halvt år siden. Byggeperioden i Bjørnsons gate vil etter planen vare i seks måneder. – Hvor mange beboere er det planlagt å flytte? – Dette er ikke helt klart ennå, men det vil være cirka 20 beboere. Kommunen har gjort en jobb med å prøve å finne en annen permanent bolig til de som i dag bor i Bjørnsons gate, skriver Spurkeland i en e-post. Bosituasjonen i Bjørnsons gate ble i mars omtalt som forferdelig av Marianne Cook Pierron. Hun er daglig leder for Huset, som representerer flere organisasjoner for rusavhengige og pårørende. – Flere beboere rapporterer økt rusmiddelbruk mens de bor der. De har det utrygt, og opplever at ting ikke blir bedre, uansett hva de sier, sa Pierron i mars. I august 2023 ble en kvinne liggende død på rommet sitt i rundt ti dager. Hun var den niende beboeren som ble funnet død i bygget siden åpningen i 2014. Spurkeland erkjente under en høring i mars at tilbudet ikke har vært bra nok, men forsikret at kommunen ikke har gitt opp beboerne. Leder for kommunens sosiale tjenester, Kjell Fjeldstad, kan nå fortelle at antallet ansatte i Bjørnsons gate vil dobles etter at bygget er ferdig. – Vi er ikke helt i mål med ansatte ennå, vi planlegger turnus. Antall ansatte blir avgjort ut fra dette. Men det blir i hvert fall en dobling av antall ansatte. Det har vært seks ansatte frem til nå. Så minimum tolv, sier Fjeldstad. Han fikk vite om planene onsdag formiddag. – Nå skal vi informere beboerne og sammen planlegge prosessen videre, sier han. Totalrammen for prosjektet er nå på 21,7 millioner kroner. Det forrige byrådet hadde satt av seks millioner kroner til prosjektet. – Utvalg for helse og sosial har hatt en høring som har vist at boforholdene ikke har vært bra nok. Jeg er derfor glad for at vi nå får færre leiligheter samlet på ett sted og et bedre bomiljø. Det viktigste for meg fremover er at vi hjelper de som bor i Bjørnsons gate over i ordinære boliger, skriver Spurkeland. Ombyggingen innebærer færre leiligheter. Det vil bli vaskerom i hver etasje, og det skal bygges et nytt helserom. I tillegg skal fellesarealer for beboerne utbedres. Det vil også bli bygget en egen inngang for personalet, og kontorlokalene skal oppgraderes. – Når vi først er i gang, skal vi også bygge varmtvannstanker med tilhørende rørarbeid og kjøkkeninnredning og legge opp til wifi for beboerne, skriver byråden. Pierron synes det er bra at byrådet har tatt grep. – Det virker som de nå tar fatt i det. Det er jeg glad for, sier Pierron.

2oppdatere

– Jeg synes det er fint at de bryr seg så mye at de kommer helt hit, sier Hermod Arne. 99-åringen benyttet tirsdag anledningen til å gjøre sin borgerplikt ved Slettemarken sykehjem. Der bor han sammen med konen Åsta Kari Arne (96). Hver dag leser hun avisen høyt for Hermod. Han ser ikke så godt lenger, forklarer hun. – Så kan vi diskutere litt etterpå, sier Åsta Kari. – Er dere uenige da, eller? – Vi diskuterer. Og så blir vi alltid enige til slutt, sier Åsta Kari. Ekteparet flyttet inn på dobbeltrom på sykehjemmet i april. En ordning de to er svært fornøyde med. – Vi kan diskutere på sengen, vi, sier hun. Men selv om det blir noen diskusjoner mellom ekteparet Arne, så ender de alltid opp med å stemme på samme parti. – Jeg har stemt Venstre siden 1946, sier Hermod. – Er det en spesiell sak som er viktig for deg? – Deres politikk representerer mine meninger på en helhetlig måte, sier Hermod. – Og så hadde jeg veldig sansen for Bent Røiseland, legger 99-åringen til. Røiseland var partileder på 1950- og 60-tallet. – Er det mange her på sykehjemmet som skal stemme i dag, tror du? – Jeg håper det. At så mange som mulig er i stand til det, sier Hermod Arne. Mandag hadde elleve prosent av de stemmeberettigede i Bergen allerede stemt. Det vil si at over 26.000 personer har valgt å gå til valgurnen før selve valgdagen. Dette er litt flere enn ved forrige kommune- og fylkestingsvalg. Da alt var telt opp, viste det seg at 65.000 mennesker totalt sett forhåndsstemte i Bergen i 2019. I koronaåret 2021 stemte enda flere på forhånd – men da til et stortingsvalg. Årets lokalvalg ligger an til å havne en plass mellom 2019 og 2021. Men det er ikke alle som kommer seg til valgurnen av ulike grunner, selv om de står strategisk plassert rundt omkring i byen. I løpet av de siste to ukene før valget besøker derfor et team fra kommunen alle sykehjemmene i Bergen, fengselet, Haukeland sykehus og flere MO-sentre for rusavhengige. I tillegg kan man søke om å få stemme hjemme, hvis man vil. – Jeg synes det er fint at de bryr seg så mye at de kommer helt hit, sier Hermod Arne. Tre personer fra kommunen er på plass ved Slettemarken sykehjem tirsdag. Ayla Aune jobber som valgmedarbeider for andre gang. Hun forteller at hun synes det er givende. – Jeg får møte mange ulike mennesker. Og så ser jeg hvor mye det betyr for dem at de får anledning til å stemme, sier Aune. Øyvind Kaald er med for første gang. Han er faktisk på ferie. – Sitter du her i ferien din? – Ja, jeg måtte jo ha noe å gjøre på, sier han lattermild. Begge skal innom flere institusjoner i løpet av dagen. Da må de pakke med seg stemmesedler og litt andre greier. Selve valgavlukket blir stående igjen til noen kan hente det. – Det viktigste vi håndterer her, er valgurnen og stempelet. De er hellige, sier Ayla Aune. De to valgmedarbeiderne får ikke på noe som helst tidspunkt lov til å være alene med stemmeurnen. – Vi kan heller ikke la den stå uten tilsyn, sier Kaald. Førstekonsulent Tina Hayes leder gruppen som legger til rette for forhåndstemming på institusjoner og hjemme hos folk. – I dag fikk noen av valgmedarbeiderne våre skillingsboller og kaffe da de kom hjem til noen, sier hun. – Har det vært vanskelig å få tak i folk som vil jobbe som valgmedarbeidere? – Nei. Mange melder seg på år etter år. Jeg tror de synes det er givende.

0bevege_og_underholde

Tre ukers ferie redder deg ikke fra hverdagens krav. Tenkte du at følelsen av feriens fornyelse gjør at du unngår å bli overmannet av høstens økte tempo og potensielt kommende stress? Sommerferiens hvile og avkobling redder deg dessverre ikke fra fremtidig stress eller en snikende utbrenthet. Det mangler ikke på gode råd om kunsten å få en god sommerferie. Råd om det mange trenger: Mer langsomhet og mindre krav, gjøre ingenting og tid til ettertanke, koble av skjerm og koble på tilstedeværelse. Rådene handler både om å investere i sommerferien OG møte høsten fornyet. Det er gode råd. I beste fall har du investert i sommeren, og møter fornyet på jobb. En liten stund. For tre ukers ferie med hvile og langsomhet er ikke løsningen på alt. Det redder deg ikke fra hverdagens krav til optimalisering av tid, høyt livstempo og konstante pålogging. Hvile og avkobling er viktig, men løser ikke alle former for langvarig oppdemmet stress eller snikende utbrenthet. Antakelsen om å hente seg inn med å hvile og lade batteriene, legger til grunn et overforenklet syn på stress, viser nyere stressforskning av blant annet den danske stressforskeren Helle Hedegaard Hein. Hein påpeker at stress er en kombinasjon av individuelle og organisasjonsmessige faktorer. Hvile løser ikke alt, som stressutløsende forhold i arbeidet, for høye krav og langvarig høy arbeidsbelastning, konflikter og dårlig arbeidsmiljø. Sommerferien løser heller ikke eksistensielt stress, som mangel på mening, eller en hverdag preget av jag og lite tilstedeværelse. Det er i hverdagen og dine daglige vaner løsningen ligger på lengre sikt. Med mindre du har gjennomgått en dypere transformasjon denne sommeren, er du den samme personen som møter høsten, med de samme mønstrene, i den samme jobben, i den samme organisasjonen. Som organisasjonspsykolog møter jeg daglig ansatte og ledere som må takle høy endringstakt og høyt tempo. De må etablere strategier for å både prestere godt på jobb og håndtere stress. Mange av dem har lært meg at det ER mulig å etablere vaner som bidrar til at det personlige og profesjonelle livet fungerer, som bidrar til at økt robusthet og at de varer. Noe av det mange søker i ferien, er et saktere livstempo. Vi trenger denne motvekten til hverdagens hamsterhjul, og følelsen av at man må optimalisere sin tid og være effektiv. En av vår tids store tenkere, den tyske sosiologen Hartmut Rosa, påpeker at vi mennesker er dypt påvirket av et system med stadig tempoøkning. Aftenposten Innsikt setter søkelyset på ulike motreaksjoner mot jaget, som fører til ønsket om å ta tiden tilbake. Rosa bruker begrepet sosial akselerasjon. Det handler om at økende forventninger til effektivitet går hånd i hånd med at arbeid, underholdning, reising og dating går raskere og raskere. Akselerasjonen skjer innen teknologi, sosialt og samfunnsmessig. Han peker på et livstempo som går raskere og raskere. Rent objektivt sover folk dårligere og tar færre pauser, og bruker mindre tid på oppgaver og måltider, mener Rosa. Subjektivt handler det om en følelse av at livet går fortere, og at vi har dårligere tid. Som resultat drives vi av angst for å ikke henge med, i like stor grad som vi tror at alle andre klarer. Rosa mener at akselerasjonen fører til fremmedgjøring og tap av mening. I et samfunn der alt går raskere, og vi streber etter å prestere mer og være effektive, er det også lett å føle seg stresset. Rosa introduserer begrepet resonans som en mulig løsning på denne utfordringen. Resonans er øyeblikkene der vi føler oss påkoblet verden rundt oss, enten sammen med andre, ved gode samtaler, opplevelse av natur eller kultur eller når vi er engasjert i noe vi bryr oss om. Resonans gir oss en følelse av mening og livskraft. Resonans kan også bidra til å tåle stress i en krevende hverdag. I stedet for å bare reagere på kravene rundt oss, blir vi i stand til å finne ro og glede i de tingene som virkelig betyr noe. Det kan være å bruke tid med mennesker vi bryr oss om, fordype oss i aktiviteter vi trives med, eller bare ta en pause. Du har sikkert erfart at ferien og følelsen av fornyelse dunster fort bort. Du kan ikke ta all verdens ferie. Du kan ikke melde deg ut av tiden vi lever i eller krav som stilles til deg. Du kan heller ikke alltid strebe etter den perfekte balansen mellom livet og jobben. Det du kan gjøre er å vite hva som gir mening og er viktig for deg. Du kan også være bevisst på dine vaner. Det er mulig å etablere gode vaner for å prestere høyt på jobb uten å bli overveldet av stress. Jay Van Bavel, professor i psykologi og nevropsykologi, oppsummerer dette på en måte som resonnerer godt med ledere og ansatte jeg møter, som presterer godt på jobb og håndterer stress på en robust måte. De er bevisste viktigheten av ettertanke, og de gjør noen av de samme tingene: Livstempo og endringstakten øker. Det er fort gjort å selv øke tempo for å føle at du henger med. Våre grunnleggende behov endrer seg imidlertid ikke. Grunnleggende behov for mening, i livet og arbeidslivet. Grunnleggende behov for å høre til og bli verdsatt. Og for å vise til filosofen Guttorm Fløistad: Dette er det bare tilstedeværelse og det langsomme ved mellommenneskelige relasjoner kan gi. For å mestre akselerasjonen og endringstakten, trenger vi å pleie langsomheten og ettertanken. Kunsten i den egentlige fornyelsen ligger der.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Anna Yakimova starta på nytt i Bergen etter at ho måtte flykta frå Ukraina. Neglesalongen Nails For You såg potensialet hennar. – Velkomen inn! Anna Yakimova visar veg inn i neglesalongen som ligg i Øvregaten. Ho verkar glad og sjølvsikker. – Det har ikkje alltid vore sånn. For to år sidan vart livet mitt snudd på hovudet, seier Yakimova. Mista alt I februar 2022 budde Yakimova i byen Kharkiv i Ukraina, ein av byane Russland invaderte den 24. februar 2022. – Eg dreiv eit neglestudio som eg var glad i, seier Yakimova. Ei veke etter at krigen starta, måtte ho, sonen og mora hennar rømme til Polen. Etter ein månad flytta dei til Noreg, i april 2022. Kontoret og alle diploma hennar vart bomba. Yakimova kunne difor ikkje dokumentere utdanninga si. – Eg var redd for at ingen ville tilsette meg. Det hasta å få sonen min tilbake til eit normalt liv. Tal frå SSB visar at det i desember 2023 var totalt 11.281 innvandrarar frå Ukraina som jobba i Noreg. Over halvparten av dei innvandra etter Russlands invasjon i februar 2022. – Eg er stolt av henne Den første som svarte Yakimova, var Maya Abbedissen, sjefen hos neglesalongen Nails For You. På det tidspunktet hadde dei ikkje nok arbeidspultar, men Abbedissen hadde likevel lyst til å jobbe med Yakimova. – Eg sa til kollegaen min: «Tenk om heimen og arbeidsplassen din hadde blitt bomba sunder og saman. Du vil at folk skal gi deg ein sjanse.» I dag har Yakimova jobba på neglesalongen i snart to år. – Eg er takknemleg for at Maya tilsette meg og let meg få starte på nytt, seier Yakimova. Abbedissen har sjølv starta på nytt i Noreg, då ho flytta frå Bulgaria til Bergen i 2007. – Ho er mi stoltheit. Eg skulle ønskje nokon var slik med meg då eg kom hit, seier Abbedissen. Auka marknad for negler Abbedissen starta neglesalongen åleine i 2007. I dag har ho fleire tilsette, og salongen flytta i fjor haust frå Kong Oscars gate til Øvregaten. Den nye salongen opna 4. september i fjor. Grunnen til flyttinga var at det tidlegare lokalet skal bli minigolflokale. – Eg tulla alltid med at dersom det kom minigolf i lokalet vårt, så skulle eit av hola bli kalla «Maya», fordi dette var min stad. Det er komen fleire neglesalongar i Bergen etter at Nails For You starta. – Det er bra med konkurranse, og det visar at marknaden veks meir og meir, seier Abbedissen. Leppestift-effekten Dette kan høgskulelektor Nina Vogt ved Handelshøyskolen BI i Oslo bekrefte. Ho er fagansvarleg for faget forbrukaråtferd. – Ein brukar meir pengar på kosmetikk og negler i nedgangstider fordi ein ikkje lenger har råd til den dyre veska eller draumebilen. Fenomenet heiter leppestift-effekten og stammar frå då folk sitt endra forbruk under dei dårlege tidene på 1930-talet. – Det er viktig for oss å oppretthalde sjølvbiletet, til og med i nedgangstider. Vogt meiner denne trenden kjem til å fortsetje så lenge verda ser utrygg ut, slik som no, med auka prisar og meir usikkerheit i Europa. Nær relasjon til kundane Det personlege forholdet til kundane er det som gjer salongen unik, meiner Abbedissen. – Eg vil bli kjent med deg som person, ikkje berre som ein klient som får neglene sine fiksa. Ingrid-Marie Lyster har gått fast til neglesalongen i eitt og eit halvt år. Ho likar seg godt og vil helst dra til Yakimova. – Anna er flink og eg er alltid fornøgd då eg drar til ho. Det er i tillegg koseleg å prate med ho. Både Lyster og venninna hennar drar til salongen ein gong i månaden. – Det er fint å gjere det vesle ekstra for at ein skal føle seg bra i kvardagen.

2oppdatere

– Det gikk egentlig greit for seg, sier politisjef Sven Erik Midthjell. Han er sjef for politiet i Askøy og Øygarden. Torsdag snakket BT med ham om den store russesamlingen på Straume natt til 1. mai. Dagen derpå ble det fra Vest politidistrikts operasjonsleder meldt om kaos og «vold, rus, knuffing og fyrverkeri». Midthjell sier han ønsker å nyansere bildet litt. – Det gikk egentlig greit for seg, til tross for at det var 2000 russ der. Det spørs litt hva man forventer. Det var en del overdrevne meldinger inn til politiet og AMK. Vi så ikke det samme da vi kom ut dit, sier politisjefen. Midthjell sier tilbakemeldinger fra politi på stedet tilsier at russen var høflige og tok imot beskjeder. – Det var mye folk og mange biler, men de forholdt seg til de restriksjonene de fikk. Det var tilløp til konfrontasjoner, men ingen ble tatt for noe, og det er ingen anmeldelser. Onsdag morgen snakket Vest politidistrikts operasjons­leder også om veldig mye å gjøre for AMK og ambulansepersonell, renn av nødmeldinger til 113 og mange som hadde fått i seg rusmidler og ikke kunne ta vare på seg selv. BT har spurt både Øygarden og Bergen kommune og Helse Bergen om de merket noen spesiell pågang natt til onsdag som kan tenkes å henge sammen med russefeiringen og treffet på Straume. Legevaktoverlege Therese Monsen ved Sotra legevakt opplyser torsdag at det var travelt, og at de setter det i forbindelse med russefeiringen, men at de håndterte det med ordinære ressurser. Legevakten i Bergen merket ikke spesielt stor pågang i den aktuelle aldersgruppen, opplyser direktør Nils-Petter Borge i Bergen kommunes helseetat. Helse Bergen har ikke svart på BTs henvendelse.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Regjeringa tar inn over seg at me har ein livsfarleg nabo. Noreg skal skaffe minimum fem fregattar med helikopter, fem ubåtar og 28 andre skip. Det er ei flåtefornying av historiske proporsjonar. Då USA bestilte 20 franske fregattar i 2020, kosta det 8,5 milliardar pr. stykk. Det er den største satsinga i regjeringas framlegg til ny langtidsplan for Forsvaret. Det blir dyrt, men det er prisen å betale for at Forsvaret er bygd ned over mange, mange år. Mykje av satsinga vil gå til Haakonsvern i Bergen. Byen vår blir eit tyngdepunkt i Nato. Forsvaret er blitt trappa ned over mange år. Det er som å droppe å betale forsikringa fordi ein ikkje trur huset kan brenne. Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har røska opp i følelsen av djup fred i Europa. Det tok lang tid, men folk har endeleg forstått at det er farleg å undervurdere Russland. I dagane før den fullskala invasjonen var det mange som lo av åtvaringane frå USA. Så invaderte Russland. Det er like naivt å no tru at Vladimir Putin er ferdig med å krige dersom han lukkast med å ta Ukraina. Regjeringa rustar opp fordi det er fare for krig. Noreg er for lite til å klare seg sjølv. Det har vore sjølvsagt lenge. I 1905 var sjølv toneangivande republikanarar som Christian Michelsen og Fridtjof Nansen for monarkiet – fordi det gav oss heilt nødvendige internasjonale relasjonar. Då prins Carl skifta namn til kong Haakon, vart Noreg tett knytt til Danmark, Sverige og – gjennom dronning Maud – Storbritannia. I 1949 var Noreg med på å danne Nato-alliansen, som framleis er den viktigaste delen av forsvaret vårt. Alliansen er basert på solidaritet: Éin for alle, alle for éin. For at allierte styrkar skal kome seg til Noreg, må havområda sikrast mot fiendtlege skip og ubåtar. Då må me ha nok – og gode nok – fregattar, ubåtar og helikopter. Det løftet må Noreg ta. Saman med allierte basar på norsk jord, gjer denne satsinga oss tryggare. For heile formålet med å ruste opp, er å sleppe å bruke krigsmaskina vår. Når Nato står saman og er klar for krig, har det ein avskrekkande effekt. For ti år sidan vedtok Nato at kvart medlemsland skulle bruke minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. Noreg ligg an til å nå dette målet i år. Blir planen følgt opp, kan dette talet blir tre prosent i 2036. Haustens presidentval i USA gjer det ekstra viktig for Noreg å oppnå målet raskt. Donald Trump har sagt at Russland kan «gjere kva dei vil» med land som ikkje bidrar nok til alliansen. Noreg er i dag det einaste Nato-landet som grensar til Russland som ikkje oppfyller målet. Langtidsplanen for Forsvaret er berre ein plan. Den vanskelege jobben startar når alle løfta skal finansierast. Det blir vanskeleg både for dei som styrer og me som skal bli styrt. På eit eller anna tidspunkt – for det har ikkje skjedd enno – vil folk innsjå at satsinga på Forsvaret går utover andre oppgåver me vil at staten skal gjere. Politikarane våre er godt vande med aldri å måtte kutte noko særleg. «Prioritering» betyr stort sett berre at somme felt får mindre vekst enn andre. Trugslane utanfrå er reelle. Det ser me på Russlands framferd i Ukraina. Difor må langtidsplanen bli til realitet. For me kan ikkje forsvare landet med ord.

2oppdatere

– Jeg har aldri opplevd slik frykt i hele mitt liv, sier Elisabet Knutsen. Kampene mellom Hamas og Israel fortsetter tirsdag på fjerde dagen. Det meldes om tusenvis av sårede og dødstallene stiger stadig. Eksperter spår at krigen vil bli langvarig og brutal. Elisabet og Henning Knutsen fra Alver er blant de 500 nordmennene som var i Israel da krigen brøt ut. Etter planen får de reise hjem tirsdag ettermiddag, etter flere dager med redsel og usikkerhet. – Alle fikk panikk og begynte å løpe mot midten av bygget, mot bomberommet da flyalarmen gikk mandag formiddag. Vi måtte løpe fra bagasjen og alt for å komme oss dit raskt, sier Knutsen. Hun forteller at det var et mylder av mennesker og at de frykter barn kan komme bort fra foreldrene sine i panikkflukt. – Vi så også to tenåringsjenter som kollapset av redsel da flyalarmen gikk. Folk bare løp forbi dem for å komme seg i trygghet. På flyplassen ble Knutsen og mannen stående i en gang på veien ned til bomberommet. – Frykten, pusten, høy puls, tårer og redsel for å dø borrer seg inn i hjertet, sier Knutsen. Men dette er ikke første gang på reisen ekteparet har vært i bomberom. – Bomberommet på hotellet hadde betongvegger og en vask. I hver etasje hadde «safe room». Det var israelske vakter og politi som geleidet oss raskt inn, og vi ble der til vi ble hentet ut. Knutsen og mannen dro til Israel på ferie for å se ulike severdigheter. En krig var ikke noe de hadde forventet. – Det er helt forferdelig. Jeg er fra trygge Alver og har aldri opplevd en slik frykt i hele mitt liv. De siste tre dagene har jeg vært så redd, sier hun og legger til: – Hadde vi visst at det skulle bli slik hadde vi ikke reist. Knutsen og mannen har fått plass på det chartrede flyet som Bjarte Ystebø og hans gruppe etter planen skulle reise hjem mandag kveld, men slik ble det ikke. – Vi er i sjokk, sa Knutsen til BT mandag kveld. Etter planen skal det norske reisefølge reise klokken 17 tirsdag ettermiddag, men situasjonen er fortsatt uoversiktlig. Døtrene Malin Helene Andvik og Victoria Karlsen sitter hjemme og venter på at foreldrene skal komme hjem. – Vi er veldig glade for at de har fått plass på flyet, men det er ubehagelig å sitte her, sier Andvik. Mens Polen, Ungarn og Bulgaria har sendt fly til Israel for å hente borgere hjem, har Norge så langt ikke gjort det. Mor Knutsen synes Utenriksdepartementet (UD) ikke gjør nok for nordmennene som er i Israel. – Jeg etterlyser kontakt og forsøk på å hente folk hjem fra Israel. Vi er redde. Det gjør jo noe med oss å høre om Hamas-soldater som kidnapper og skyter inn i biler. Det går mange rykter og vi hører kjempedrønn, sier Knutsen. Pressetalsperson Henrik Hoel hos UD skriver i en e-post til BT mandag ettermiddag at de i løpet av de siste døgnene har fått flere henvendelser fra norske borgere i Israel og på Gaza som er i en vanskelig situasjon. – Mange ønsker å reise hjem til Norge, sier han. UD satte søndag morgen krisestab og mobiliserer ekstra folk for å håndtere krisen. – Det er noen kommersielle flyginger ut fra Israel, men det er begrensede plasser og hyppige kanselleringer. Reisende oppfordres til å ta kontakt med sitt reisebyrå og forsikringsbyrå, og til å følge råd fra lokale myndigheter. Norske myndigheter har svært begrensede muligheter til å bistå norske borgere i Israel, sier Hoel.

2oppdatere

Noen dager før seilasen møtte mannskapet flere hundre skolebarn og kulturministeren på Færøyene. – Vi er et lite samfunn, og alle kjente til ekspedisjonen. Det som har skjedd er forferdelig tragisk, helt ufattelig og en stor sorg. Alle her snakker om det, sier kulturminister Sirið Stenberg. Seilasen gikk fra øyen Suðuroy, sør på Færøyene. Der fikk mannskapet god kontakt med lokalbefolkningen. Noen dager før de la av gårde, møtte de flere hundre skolebarn i kulturhuset på øyen. Der var også Stenberg. Hun sier kvinnen som nå er funnet omkommet, gjorde stort inntrykk på alle. – Hun fortalte om tidligere reiser og arbeidet sitt, og barna var veldig interesserte, sier Stenberg. I en bloggpost før seilasen skriver kvinnen om hvordan hun forberedte seg på en mulig kullseiling: Hun kjøpte en ekstra kniv som hun festet i seilerbuksene, slik at hun kunne kutte sikkerhetslinen for å unngå å bli slept etter båten. I den siste oppdateringen skriver mannskapet at de utsetter avreisen med seks timer på grunn av værforholdene: «Vi har funnet værvinduet vårt, og både båten og mannskapet er klare.» Politiet har opplyst at den omkomne var festet til båten med sikkerhetslinen, og at hun trolig ikke har kommet seg løs. Stenberg sier turen betydde mye for færøyingene, fordi de er så sterkt knyttet til sjøen. – Vi er veldig opptatt av alt som har med havet å gjøre. Vi er et seilende folk. Vi prøver å vekke barnas interesse for kystkultur. En av de overlevende er en svært erfaren roer fra Færøyene som har flere ekspedisjoner bak seg. – Han har vært med på noen veldig tøffe ekspedisjoner tidligere og har opplevd å kullseile flere ganger. Ekspedisjonen skulle være en hyllest til vikingnavigatøren Naddodd, en nordmann som seilte til Færøyene og senere oppdaget Island på midten av 800-tallet. – Jeg har ikke forstand på sikkerhet, men mannskapet var i kontakt med gamle sjømenn for å rådføre seg, og de er svært erfarne seilere. De har gjort så godt de har kunnet, sier Stenberg. Hun avsluttet talen sin i kulturhuset slik: «Det gjenstår bare å ønske deg godt vær og en god start, og å be Jesus om å følge deg på din vei og lede deg trygt videre». Torsdag blir det en minnehøytidelighet i kirken på Suðuroy. – Alle skolebarna vil bli samlet slik at vi kan bearbeide det som har skjedd, sier kulturministeren.

2oppdatere

Etterforskningen er avsluttet. Om formiddagen tirsdag 8. august gikk et følge på tre tur i Aurlandsdalen. Det var en 72 år gammel kvinne, hennes datter og barnebarnet. Like før broen over Grovselvi, har datteren forklart, ble 72-åringen brått tatt av vannmassene og forsvant i elven. Etter en over åtte timer lang redningsaksjon ble kvinnen hentet ut og fraktet i kritisk tilstand til sykehus. Livet sto ikke til å redde. Politiet opprettet en såkalt undersøkelsessak etter hendelsen. De har nå konkludert: Saken er henlagt og avgjort såkalt «utenfor straffesak». – Vi har undersøkt om det skjedde noe straffbart opp mot straffeloven, og det er ikke funnet grunn til å undersøke nærmere, sier politioverbetjent Sondre Lillebostad. Han er etterforskningsansvarlig hos politiet i Sogn. – Vi mener undersøkelsene som er gjort, ikke gir grunn til å tro at det skjedde noe straffbart. Lillebostad forteller at politiet ikke selv har vært på stedet etter redningsaksjonen. Men de har gjort vitneavhør, sett videoer og bilder og innhentet noe dokumentasjon fra redningen. Politiet har i sine undersøkelser ikke gått inn på spørsmål knyttet til broen og stien, mobildekning, merking eller forholdene og sikkerheten på stedet. – Det har vi ikke tatt stilling til. Vi har ikke hatt kontakt med foreninger, selskaper, kommunen eller friluftsmiljøet. Sammen med jurist er vi blitt enige om å sette strek for undersøkelsene der hvor vi nå setter den, sier Lillebostad. En erfaren turgåer har overfor BT vært kritisk til stien på stedet, og DNT har fått flere henvendelser om krysningspunktet. Flere har også trukket frem mangelen på mobildekning. En større delegasjon, inkludert blant annet DNT og Aurland kommune, var på felles befaring på åstedet. Men stisikkerhet og mobildekning er altså forhold som politiet ikke har sett på. Den som nå formelt har henlagt undersøkelsessaken, er politiadvokat Merete Sundal. Til BT tirsdag sier hun at de har klassifisert hendelsen som en ulykke. – Generelt i undersøkelsessaker som gjelder ulykker, er målet å finne ut hva som har skjedd. Vi mener at vi har dannet oss et klart bilde av dette basert på de undersøkelsene vi har gjort, uttaler hun. Sundal opplyser at de har konkludert med at det foreligger en ulykke. – Det har, basert på det, ikke vært grunnlag for å gå nærmere inn på sikkerheten på stedet eller hvordan løypen er tilrettelagt. – Det er ikke noe krav om at det må gjøres noe på stedet? – Våre undersøkelser har ikke gitt grunnlag for det. Overbetjent Lillebostad i Sogn-politiet sier han ikke er kjent med at lokalt politi har kommet med noen føringer eller pålegg. Ulykkesdagen var det meldt ekstremvær, og i Aurland var det sendt ut oransje farevarsel om nedbør og rødt farevarsel om jord- og flomskred.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Dette er historien om Sletten gård, som var der før den store utbyggingen på Landås og Slettebakken startet på 1950-tallet. Rundt 1865 slår Nils Halvorsen og Anna fra Fana seg ned på Sletten gård i Årstad. Bruket ligger nydelig til med utsyn over nordre del av Tveitevannet; sørover strekker det seg på begge sider av veien til Nordre Slettebakken. Så følger Slettebakken bruk 3, som går fra vannet opp de bratte bakkene mot Fantoft. Nils og Anna sår havre og setter poteter. De har hest, kyr, sauer, gris og høns når de kjøper gården i 1881. Begge er driftige, og Nils får snart pris fordi han har forbedret gårdsbruket. Han blir også hedret fordi han er svært aktiv med skogplanting. Anna får hedrende omtale for sitt kvalitetssyltetøy. I 1895 er Nils blitt over 60 år og har syv barn. Han deler gården mellom sine to eldste sønner, Kornelis og Fredrik. Kornelius overtar våningshus og driftsbygninger, Nedre Sletten gård. Slåtte-, beitemark og ishus ligger lenger sør. Fredriks gårdsdel, Øvre Sletten gård, fortsetter videre sørover med bygninger der Bergenshallen er i dag. Den tredje sønnen, Nils kjøper en del av sin svigerfar, Johannes Herlands, gård av Slettebakken i 1906. Bruket kalles Øvrebø, og han får rett til å ta ut is fra vannet. Med både ishus og skjæring av is, skjønner vi at Tveitevannet også ble brukt aktivt om vintrene – i tillegg til trav- og skøyteløp. Blokker av is ble saget ut og lagret i ishus som var spesielt godt isolert. De kunne bevare mat til langt utover sommeren. Tre gutter drukner Sønnen Kornelius (f. 1865) gifter seg med Kristine og overtar Nedre Sletten. I tillegg til å være småbruker er han varamann i Årstad herredsstyre og likningsmann. Paret har fått 11 barn når ulykken inntreffer i januar 1912. Slik ble det beskrevet i avisen Arbeidet 15.01.1912, med tittelen: Tre gutter druknet i går i Tvedtevandet. Nils Slettebakken 13 år, Nils Sletten 14 år og drengen på Sletten, Jacob Hopland 17 år. Kornelius selger noe av eiendommen til Ny-Bergen i 1919, de selger videre til Bergen kommune få år etter. Etter 1. verdenskrig er boligmangelen stor, og kommunen begynner å bygge ut sentrumsnære områder. Så rammer ulykken Nedre Sletten gård igjen. Søndag 31. oktober 1920 begynner det å brenne i Kornelius Slettens uthus. Ilden sprer seg raskt til både låve og fjøs. Kornelius får reddet sin hest og en ku. De resterende åtte kyr og en gris brenner inne sammen med redskaper og høy. Familien lider store tap for bygningene er underforsikret. Brannmester forteller at årsaken til brannen var at gårdens fem år gamle sønn hadde lekt med fyrstikker på låven. Men Kornelius er dyktig og er snart i gang igjen med gårdsdrift og innkjøp av nye kyr. Ikke lenge etter kan man igjen betrakte de beitende dyrene i bakkene opp mot Øvre Sletten. De melkes hver morgen og kveld, og står klare til henting ved grinden om ettermiddagen.står melkeklare ved grinden om ettermiddagen. Familien leverer melk til sine kunder i nærområdet, og mange kjøper også egg på gården. Sletten bygges ut Etter 2. verdenskrig er det igjen stort underskudd på boliger, og nå er det området Landås og Sletten som skal bygges ut. Sønnen Harald bygger en liten kolonialbutikk der han selger dagligvarer. Ved siden av blir det også bygget en melkebutikk og en brødbutikk – de første butikkene på Sletten er dermed åpnet. I 1953 eksproprierer Bergen kommune mesteparten av det som er igjen av gårdsbruket. Familien beholder området rundt huset, og Sletten senter bygges der driftsbygningene sto. «De fine i Fana» Grensen mellom Fana og Bergen gikk den gang fra nord til sør midt i Tveitevannet. Det var store skiller mellom «arbeiderne» i Årstad og de «fine» i Fana, samkvem på tvers av kommunegrensen var ikke vanlig. Det var Årstad kirke som tok imot både dåpsbarn og vielser fra bydelen. Kornelius’ barnebarn forteller at selv om Storetveit kirke åpnet i 1930, var det Årstad kirke som var «deres» – dette til tross for at det var dobbelt så langt å gå. Man bryter ikke gamle regler unødvendig. Barnebarna beskriver sine besteforeldre som glade, lune og hjelpsomme. Bestemor Kristine satte alltid en bøtte med friskt vann og en øse utenfor huset der turgåere kunne forsyne seg når de passerte. De andre to gårdene, Ø. Sletten gård og Øvrebø var også i drift frem til 60-tallet da betong og asfalt overtok naturengene. Blomsterengen For få år siden ble Blomstereng på Slettebakken etablert. Har noen av de gamle blomsterartene fra den gang det var beite- og slåttemark overlevd disse årene? Kan det her bli gode kilder for sommerfugler, humler og fugler? Kan man finne igjen noe av det som forsvant – en bro fra den gang til nå?

1forklare_og_gi_bakgrunn

Etter tiår med forfall rives nå Sandviksboder 69–72. Daglig leder er lettet. – Nå har vi satt i gang skrittet med å ta ned all bygningsmassen, sier daglig leder i Sandviksboder 69–72 AS, Ola Elvsaas. Han sier at alt skal fjernes i løpet av de neste seks til åtte ukene. – Så vil det som vi er enige med antikvariske myndigheter om skal bevares, lagres i en rubbhall inntil vi får grønt lys til å sette opp den nye bebyggelsen. Da skal det bevaringsverdige tilbakeføres, sier Elvsaas. Fra 1600-tallet De gamle, men svært forfalne, sjøbodene ved Måseskjæret i Sandviken har vært gjenstand for en lang føljetong der lite eller ingenting har skjedd med bygningsmassen. Siden 2003 har det vært planer om å restaurere sjøbodene. I 2006 la selskapet frem planer om å bygge 48 leiligheter og lokaler for næringsvirksomhet i bodene sammen med Reidar Osen, som da eide flere av byggene. Allerede den gangen var flere av bodene i dårlig forfatning. I 2014 raste også deler av Sandviksboder 69 ut i sjøen. Når den ble bygget er det ingen som vet nøyaktig, men antakeligvis ble den oppført på 1600-tallet. Langvarig konflikt rundt verneverdigheten til bygningene, og hva eierne kunne gjøre av restaurering, er årsaken for det mangeårige forfallet til bodene. I 2020 skrev BT at eierne var i gang med salgsplaner for en tredje gang. Da stanset det hele opp på grunn av manglende interesse i markedet. – Sovet godt om natten I april raste deler av den ene boden ut. Da sa Elvsaas at målet var å starte rivingen i mai-juni. Det ble i stedet september. – Jeg er svært lettet over at vi nå får vekk det som står der, sier han. – Har du vært bekymret for sikkerheten? – Nei, jeg sov godt om natten. Vi har hatt folk som har vurdert sikkerheten, og området har vært avsperret. Men det er positivt at vi nå får tatt det ned. Elvsaas sier at planen nå er å bygge rundt 30 leiligheter. – Fasadene vil bli som tidligere presentert, sier han. – Hvor lang tid vil det ta før dere kan begynne å bygge opp igjen noe på tomten? – Det kommer litt an på. Vi har gjort noen mindre justeringer, blant annet er noen leiligheter litt mindre. De endringene må til kommunen og få godkjenning. Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal få det, men har lært meg at alt sånt tar litt tid. Elvsaas sier at prosjektet deretter skal legges ut på forhåndssalg. Det kan i beste fall skje i slutten av første kvartal 2024. – Så må vi selge rundt 60 prosent før vi kan begynne å bygge. – Det meldes om et dårlig marked for nyboliger. Tror du dere vil klare å selge så mange i vår? – Det er tusenkronersspørsmålet. Skal jeg være ærlig, tror jeg markedet for nybygg vil gå trått i hvert fall frem til sommeren neste år. Men dette er bare en finger i været, vi må teste det før vi vet noe.

2oppdatere

Mann i 40-årene etterlater seg barn. Funnet av en død mann utendørs i Os lørdag formiddag undersøkes som et mistenkelig dødsfall, sier politiadvokat Cathrine Elisabeth Schjelderup i Vest politidistrikt. Pårørende varslet Krimteknikere ble varslet, men rykket ikke ut. De har heller ikke vært koblet inn senere, ifølge Schjelderup. Fortsatt mener politiet at ingenting i saken tilsier at noe straffbart kan ha skjedd. Schjelderup opplyser at avdøde, en mann i 40-årene, hadde tilknytning til området. Hun bekrefter at hans pårørende er varslet. – Han etterlater seg et voksent barn, det vil si over 18 år, oppgir politiadvokaten. Undersøker siste observasjon Pr. onsdag var det ikke kommet noen foreløpig obduksjonsrapport. Politiet kan dermed ennå ikke si noe om mulig dødsårsak. Ifølge Schjelderup er det ingenting som tyder på at mannen har ligget lenge ute. Onsdag kunne hun ikke svare på når noen sist var i kontakt med ham. «Politiet undersøker når han sist var observert i live», skriver Schjelderup i en e-post. Avdøde ble funnet av en forbipasserende i det politiet kalte et bebodd område.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Flere utesteder som egentlig må ha 20-årsgrense, har likevel 23-årsgrense. Venninnene Malin Tonning (20) og Linn Helen Haugen Moltubakk (23) står utenfor Rebel lørdag kveld forrige helg. – Malin er min beste venninne, men nå kommer sikkert ikke hun inn, sier Moltubakk og ser spørrende på dørvakten. Kvinnene har kjente som er der inne, men én av dem er altså for ung. – Kjempeteit. Hva er egentlig forskjellen på en 20-åring og 23-åring, utenom alderen, egentlig? spør Moltubakk. De kom inn. Flere utesteder har hevet aldersgrensen fra 20 år den siste tiden. De begrunner dette med at det må være «likhet for loven»: Siden et utested på Hamar har fått medhold i retten til å stenge folk under 23 år ute, må de kunne gjøre det samme. – Dette er jeg helt sikker på at våre gjester også setter pris på, sier Rebel-eier Marius Larsen om aldersgrensen på 23 år i helger. Diskrimineringsnemnda på sin side understreker at dommen ikke gjelder utesteder i Bergen og ber dem senke aldersgrensen igjen. Tonning og Moltubakk er ikke de første unge voksne BT har snakket med som reagerer på utesteders høye aldersgrenser. BT har tidligere i år skrevet flere saker om få utesteder for 18-åringer, «ulovlige» aldersgrenser og aldersdiskriminering på utesteder i Bergen. «Årets store skandale» og «et alvorlig tilfelle av dansegulvdiskriminering», mente student Helene Kivle da Loulou og Luddi skrudde opp aldersgrensene sine fra 20 år. Rebel-eier Larsen er en av utestedseierne i Bergen sentrum som har vedtak fra nemnden på seg om aldersgrense på 20 år. Larsen vet at han ikke har «lov», men har likevel valgt en aldersgrense på 23 år fredager og lørdager med åpne øyne. – Vi satte ned aldersgrensen i en periode etter vedtaket, men vi har hevet aldersgrensen basert på utfallet i retten, begrunner Larsen 23-årsgrensen med. Rebel-eieren viser til rettssaken på Østlandet, som han mener er sammenliknbar. Utestedet Festiviteten på Hamar valgte å gå rettens vei etter at nemnden ba dem senke aldersgrensen på lørdager fra 23 til 20 år. Både i tingretten og i dommen fra lagmannsretten i Oslo slo retten fast at Festiviteten kan ha 23-årsgrense. Hamar-utestedet vant altså frem mot staten, noe som er første gang i historien. – Basert på saken i Hamar mener vi dette legger presedens for bransjen i henhold til likhetsprinsippet. Det må være likhet for loven, sier han. Larsen sier at dersom de på nytt får beskjed om å senke aldersgrensen, vil de «helt soleklart» vurdere å ta saken til retten. – Vi har allerede orientert vår advokat om saken, sier Rebel-eieren. Endre Søraas er daglig leder i Norsk Restaurant AS, som eier Bar 3 i Rosenkrantzgaten. Han er i samme båt som Rebel-Larsen: Bar 3 har pålegg om aldersgrense på 20 år lørdager, men har 23. – Det er på grunn av rettssaken, sier han. Og fortsetter: – Vi ønsker å beholde aldersgrensen på 23 år. Hvis noen har noen motforestillinger med det, så tar vi det gjerne til retten, sier han. – Det som er relevant, er at retten er veldig tydelig på at det må gjøres en konkret vurdering for det enkelte tilfellet, sier direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda. Direktøren viser til dommen: At Festiviteten fikk medhold i retten betyr ikke at alle utesteder ville fått medhold. – Det stemmer. Det må være saklig nødvendig og forholdsmessig i det konkrete tilfellet, sier han. Enkelt forklart vil det si at et utested må ha gode grunner til å stenge folk ute på grunn av alder, utover aldersgrenser på henholdsvis 18 og 20 år. – Påleggene som er gitt tidligere, er rettskraftige og endres ikke av dommen i saken mot Festiviteten, understreker han. BT skrev i mars i fjor at Loulou ble felt av Diskrimineringsnemnda for sin 23-årsgrense på lørdager, og satte aldersgrensen ned til 20 år. I januar i år opplyste regionsjef Oliver Kalkerup i det danske selskapet Rekom Norge at aldersgrensen på Loulou er 22 år, til tross for pålegget. Nå har Loulou 20 års aldersgrense alle dager. Det annonserte de på Tiktok 28. mars i år. – Hvorfor satt dere ned til 20 år på lørdager? – Egentlig mest fordi det var en kamp vi ikke gadd å ta. Det ble mye negativ omtale og klager, og ikke noe positivt, sier Jens Thorgaard i Rekom. Driftssjef Remi Grimstad på Haven, tidligere Logehaven, sa til BT i januar at de vurdere å heve aldersgrensen fra 20 til 23 år lørdager. Grimstad sier de har beholdt 20-årsgrensen. – Vi har et så fint og spredt klientell, og Haven skal være et sted for alle, sier han.

2oppdatere

Overraskende haglbyge i Fyllingsdalen. Håndverkerne Daniel Livsey Myking, William Greve Olsvik og Johnny Axelsen (sørlending) var ute og arbeidet på et tak i Fyllingsdalen da de ble overrasket av en voldsom haglbyge torsdag formiddag. – To av oss søkte ly, men sørlendingen sto i det, ler Daniel Myking til BT. Myking tok frem tommestokken og målte haglene til nesten én centimeter. – Det er første gang jeg har hørt en sørlending banne, ler Myking på telefonen. Yr og Storm hadde ikke varslet hagl i dag, så uværet kom som en stor overraskelse på arbeidskameratene i Olsvik og Myking Bygg AS. BT ringer Meteorologisk institutt for å høre om det virkelig kunne hagle i juni. – Vi hadde varslet tordenbyger, og da er det ikke uvanlig med hagl. Været er ganske ustabilt nå, sier vakthavende meteorolog Alexander Skeltved til BT. I dag viser termometeret 13 grader. Man kan undre seg over om det er spesielt at det hagler i så varmt vær. – Selv om snøbyger ikke er ventet her nede, dannes de høyere oppe. Haglet når bakken fordi det er så kompakt, stort og hardt. Det faller raskere og rekker ikke å tine før det når bakken, sier Skeltved.

2oppdatere

Fem spørsmål og svar om brøytingen i Bergen. Snøen laver ned. Bymiljøetaten har ansvaret for mye av brøytingen i Bergen kommune. Hvor mange brøytebiler er tilgjengelig, og hvilke veier prioriteres? – Vi er forberedt på en hektisk periode, sier Gard Watnedal, overingeniør på veidrift i bymiljøetaten i Bergen kommune. Bymiljøetaten følger nøye med på værvarsel og den faktiske utviklingen i hele Bergen. – Entreprenørene vil bli kalt ut for å strø forebyggende før snøen kommer. Dersom snøen legger seg, kaller vi ut brøytemannskap som vil holde på så lenge det er behov, sier Watnedal. – De utfordrende forholdene for oss kommer som følge av nedbør i kombinasjon med varierende temperaturer og kaldt underlag. Spesielt ligger fokuset på bratte bakker og høytliggende områder i alle bydelene, som Sædalen, Nipedalen, Vallaheiane, Trengereid. Disse stedene vil bli ekstra fulgt opp underveis. – Erfaringsmessig legger det seg raskt mye snø her, sier Watnedal. Vestland fylkeskommune har ansvar for fylkesveier og fortau tilhørende disse, samt gang- og sykkelveier. Statens vegvesen har ansvar for riksveier og fortau tilknyttet disse, samt gang- og sykkelveier. På oppdrag for Bergen kommune er det Løvaas Maskin AS som står for brøyting på kommunale veier i Arna og Åsane, Bergen Bydrift AS i Bergenhus og Årstad, og Gravdal Hage og Anlegg AS i Fana, Ytrebygda, Fyllingsdalen og Laksevåg. – Det er bymiljøetaten som kaller ut. Alle henvendelser går til vaktsentralen i Bergen kommune, sier Watnedal. Til sammen har Bergen kommune 70 brøytebiler i aktivitet når alle er kalt ut. – I tillegg er det noen lag som måker og strør trapper og der det er for smalt for en brøytebil, forteller Watnedal. Bymiljøetaten har ikke et eget lager med salt, men har avtale med Saltimport AS og henter ut salt etter behov. – Saltblandet singel er det våre entreprenører som har ansvar for å ha på lager, sier Watnedal. I området som består av tidligere Bergen kommune og Laksevåg sokn av Laksevåg kommune ligger nær alt av ansvaret for fortau på private hus- og grunneiere. – Bergen kommune har ansvar for fortau utenfor kommunale eiendommer, og bymiljøetaten med byvektere følger opp kommunale veier, gang- og sykkelveier, fortau, trapper og parkområder, forteller Watnedal.

2oppdatere

Mennene i flyet var ikke klar over at politiet fulgte med. 3. februar 2022: Svensk politi sendte en melding til norske Kripos. De trengte hjelp med et mistenkelig fly som var på vei fra Danmark til Norge med to menn ombord. Svenskene mistenkte at de fraktet store mengder narkotika. Ifølge reiseplanen skulle flyet til Voss. Møtt av væpnet politi Om morgenen denne dagen kjørte en litauisk mann fra Agder mot Voss. Han hadde kontakt med mennene i flyet gjennom en kryptert meldingstjeneste. Han meldte at det var dårlig vær på Vestlandet og foreslo at de skulle lande på Jarlsberg flyplass nær Tønsberg. Da flyet landet der, var spanere fra norsk politi på plass. De hadde rykket ut etter varselet fra sine svenske kolleger. Disse opplysningene kommer frem i en dom fra Vestfold tingrett. – Politiet var bevæpnet, slik som er vanlig i en så stor narkotikasak med ukjente personer. Det sier politioverbetjent Bård Kårstein Olsen i Sørøst politidistrikt til BT om aksjonen. Aksjonerte på bensinstasjon Politiet fulgte med da litaueren kom til flyplassen. De tok bilder da to bager og syv handlenett skiftet hender og ble lastet inn i bilen hans. Politiet grep ikke inn, men fulgte i stedet etter i bil da mannen satte kursen mot Haukeli, der han skulle møte en annen person. Halvannen time senere stanset han ved en bensinstasjon i Notodden. Da bestemte politiet seg for å aksjonere. I bilens lasterom fant de 222,6 kilo cannabis. Ifølge en politioverbetjent sa litaueren at han hadde gjort sitt livs tabbe, ifølge dommen. De to svenskene ble ikke pågrepet. De lot flyet stå igjen på Jarlsberg, og reiste med tog til Gardermoen og derfra til Stockholm med rutefly, ifølge Olsen. – En fiffig idé Politiet i Stockholm hadde etterforsket den ene piloten før flyet landet i Norge. Johanna Kolga er statsadvokat ved den svenske enheten mot internasjonal og organisert kriminalitet. – Telefonen og bilen til en av de involverte ble avlyttet, og da ble vi kjent med at det muligens skulle brukes et fly til å smugle narkotika, sier Kolga. Flyet ble kjøpt for nesten én million kroner måneden før norgesturen. Under forhandlingene om flykjøpet hadde piloten kontakt med personer som skjulte seg bak kodenavn. Opplysningene kommer frem i en dom fra tingretten i Stockholm. Politiet fulgte med på flyets bevegelser og hadde i stor grad oversikt hvor det befant seg. Statsadvokat Kolga mener det i utgangspunktet var en fiffig idé å bruke flyet til narkotikasmugling. Hun tror det hadde blitt vanskelig å avsløre smuglingen hvis ikke politiet hadde fått vite om flykjøpet gjennom etterforskningen. Kolga sier de ikke vet hvem som faktisk eide flyet eller narkotikaen som ble beslaglagt. Mistanken gikk i retning av et nettverk i Malaga i Spania. 50 kilo kokain Den 23. februar fløy de to svenske pilotene og en litauer (36) fra Belgia til England. Denne gangen hadde svensk politi bedt kolleger i England om hjelp Britisk politi så 36-åringen levere en veske til en mann som ventet i en bil. Han kjørte fra stedet og ble stanset. I vesken fant politiet 50 kilo kokain. De to pilotene og 36-åringen ble pågrepet og utlevert til Sverige. De nektet for narkotikasmugling, ifølge den svenske dommen. Pilotene sa at de trodde det var telefoner som ble levert, mens 36-åringen mente vesken inneholdt penger. De ble idømt lange fengselsstraffer. Operasjon Renner Mens svensk politi etterforsket mennene i flyet, begynte bergenspolitiet på en større narkotikaetterforskning. De hadde mottatt krypterte meldinger som tydet på at et utenlandsk nettverk hadde forsynt Vestlandet med store mengder narkotika i 2020. Politiet knyttet meldingene til ulike personer. 4. november i fjor aksjonerte Vest politidistrikt mot flere personer. I Hålandsdalen pågrep de Bjørn Dahl. Han er dømt i flere narkotikasaker og har argumentert for en mer liberal narkotikapolitikk. En annen nordmann og en litauer (42) ble også tatt. 42-åringen fra Litauen skal ha blitt filmet idet han var med og laste cannabispartiet på flyet i Danmark før norgesturen. I hans bil beslagla politiet i underkant av 400.000 kroner og ti kilo cannabis da han ble tatt i Hålandsdalen. Det opplyser politiadvokat Jørgen Henriksen. Han leder den norske delen av etterforskningen. På Bjørn Dahls gård fant politiet over 90 kilo cannabis nedgravd i terrenget. Han nekter enhver kjennskap til narkotikapartiet. – Jeg har ikke visst at det lå narkotika nedgravd på eiendommen min, sier han. Litaueren som ble stanset med stoffet på Notodden ble dømt til flere år fengsel og også siktet av bergenspolitiet. Også en tredje litauer er siktet i saken. Han er i 30-årene og ble pågrepet i Spania. Siden ble han utlevert til Litauen, ifølge Henriksen. Politiet mener han var hovedmannen i narkotikaleveransene til Vestlandet. I høst var bergenspolitiet i Litauen, men mannen ønsket ikke å la seg avhøre, ifølge politiadvokaten. – Stoffet som ble beslaglagt på Notodden er en del av siktelsen mot ham og 42-åringen, sier Henriksen. Erkjenner ikke straffskyld Politiet mener dette beslaget skulle til Vestlandet. Henriksen opplyser at de tre litauerne er siktet for å ha levert flere hundre kilo cannabis til Vestlandet i 2020 og 2022. Dette er foreløpige anslag og inkluderer stoffet som ble beslaglagt på Notodden og på gården i Hålandsdalen, ifølge politiadvokaten. – Så langt er det beslaglagt over 300 kilo cannabis og flere hundre tusen kroner, sier Henriksen. Ellen Eikeseth Mjøs forsvarer 42-åringen. Hun sier at han har tilknytning til en begrenset del, men at han ikke erkjenner straffskyld i henhold til siktelsen. 34-åringen som ble tatt på Notodden erkjenner ikke straffskyld for å ha hatt en rolle i medvirkning eller transport av narkotika på et tidligere tidspunkt. Det opplyser hans forsvarer Jonas Billington Saeme til BT. Flere andre nordmenn er også siktet i saken.

0bevege_og_underholde

Dette var de beste bildene BT sine fotografer tok i fjor. – Om de mener noen burde straffes, burde de straffet meg. Tidligere skipssjef Preben Ottesen frykter at navigatører ikke vil fortelle om feil etter rettssaken mot vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad». Yitzchak Reznik (47) reiste fra Toronto til Kalvåg for å sette koscher-merket på en frysecontainer med sild. Mens han hvisker hebraiske gloser fra jødenes hellige bok siddur, fylles pallene med koscher-sild nede på fryselageret. Det er derfor Reznik er her. – Jobben min er å sørge for at den fisken som losses fra båten er den samme som havner i eskene. Det var kanskje den siste El. Regn konserten noen sinne. – Ja, det er ikke umulig, sa Dennis Reksten før konserten. Jeg er 73 år nå. Yngre enn Paul McCartney, men han er i bedre form enn meg. Jeg er mye yngre enn Keith Richards. Hver gang han hoster begynner minst fire forsikringsselskaper å skjelve i knærne. Huseieren Ronny Standal skulle til å legge seg i Breisteinvegen i Åsane. Så fikk han beskjed om flammer i underetasjen. Han forsøkte å slukke brannen med en vannslange, men den var det lite vann i. – Naboer hentet meg da jeg sto med vannslangen. De sa at flammene var blitt for store og at jeg måtte komme meg vekk, sier Standal. Et kvarter før midnatt landet en gjeng helter på Flesland. De hadde ekstra bagasje med seg på hjemreisen: Kongepokalen. Jan Halvor Wallace og Karoline Olette Steinarsrud tok brudebilder i Musehagen lørdag: – Det er varmt, sier brudgommen. Det var det eneste han fikk sagt før bruden kom. Trond Løviknes frå Nordfjordeid stilte på countryfestival i Breim i indianarpryd. Fløyen, Akvariet og Fisketorget er de stedene i Bergen tradisjonelle turister ønsker å se. For black metal fans er det Garage, Grieghallen og Fantoft stavkirke som gjelder. 19 år gamle Olai Kvamme-Humlestøl arrangerte minnestund for sine tre avdøde venner i Florø lørdag ettermiddag. Rundt hundre unge mennesker ankom Circle K-stasjonen i en kortesje av biler. – Det er tøft, men det er så fint at så mange er her, sa 19-åringen til BT. Kvamme-Humlestøl fikk en melding fredag kveld om ulykken. Da han sjekket kartet på Snapchat, så han at kompisen var nær ulykkesstedet. – Jeg ringte ham, men han svarte ikke. Da skjønte jeg at det var noe. På nesten hundre år har hundretusener av bergensere kommet til verden i Jonas Lies vei 72. Pernille og mannen Ole-Marius Bergesen var blant de siste som ble foreldre i det store murbygget. – Det er jo litt som å gå til tannlegen, dette. Man har jo ikke lyst, sa Ole-Marius. – Det er ikke som å gå til tannlegen, svarte Pernille. Rundt 120 mennesker, store og små, deltok i fakkeltoget i Sanddalsvegen og Sandbrekkevegen i Fana. Sandbrekkevegen er av flere blitt kalt for «Fleksnes-veien». Den smale og svingete veien har skapt trøbbel for mangt et vogntog, i svingene ved Sandbrekketoppen. – Jon Fosse er utruleg bra, altså. Han verkar veldig «cool». Det var gøy å snakke direkte til han frå scenen. Eg trur han likte det, seier Abdinasir i Rinkeby. Abdinasir er så entusiastisk at eg lurar på om han veit at ein lærar står rett bak og høyrer kva han seier.

2oppdatere

Flere organisasjoner er bekymret for politiets maktbruk mot mennesker i livskrise. BT fortalte lørdag historien om Kurt Rødli, som ble møtt av politiet da han prøvde å ta sitt eget liv høsten 2020. Rødli var ubevæpnet og rolig da politiet kom. Ambulansearbeiderne på stedet kritiserte senere politiets håndtering, som endte med at betjentene skjøt fire ganger mot Rødlis bil. – Eskalerte situasjonen – Dette er et veldig godt eksempel på at alt har gått galt. Politiet har vært med på å eskalere og forverre situasjonen, og dessverre ble en politibetjent skadet. De burde forstått at en person som verken er aggressiv eller voldelig, men i en veldig sårbar tilstand, må møtes med trygghet, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen i Mental Helse. Han synes det er skuffende at politiets eneste læringspunkt etter hendelsen er hvordan man skal fjerne bilnøklene fra tenningen. – Politiet burde tatt innover seg at mennesker i livskrise har helt andre behov enn å møtes med våpen og tvang. – Lite handling Mental Helse har tidligere engasjert seg i spørsmålet om hvordan mennesker med psykiske lidelser blir møtt av politiet. I april hadde Johnsen et møte med politidirektør Benedicte Bjørnland, etter at Kripos ga ut en rapport om vold begått av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Både Mental Helse og Psykologforeningen har vært sterkt kritiske til rapporten, som de mener fremstiller mennesker psykiske lidelser som farlige. – Politidirektøren var imøtekommende og lyttende, men det har ikke vært så mye handling i ettertid. Ett tiltak kan være at Politihøgskolen gir bedre opplæring i hvordan man kan møte personer i livskriser, sier Johnsen. Han mener skyteepisodene skaper frykt i møte med politiet. – Det kan skape inntrykk av at politiet heller vil utøve makt enn å yte hjelp. Det kan også føre til at pårørende blir redde for å kontakte politiet. Roser ambulansearbeiderne Styreleder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Anna Cecilie Jentoft, roser ambulansearbeiderne i saken fra Sandnessjøen. – Det er veldig bra at de sier tydelig ifra når de er kritiske til politiet. Det er tøft av dem, sier Jentoft. Hun er bekymret for politiets maktbruk. – Det er ikke så rart at situasjoner eskalerer når politiet kommer. Ambulanseuniformen er forbundet med hjelp – politiuniformen er ikke alltid det. Bare det at politiet går i sivil i en del saker kunne hjulpet. Jentoft mener politiet oftere bør ta kontakt med pårørende når de skal håndtere mennesker med alvorlige psykiske lidelser. – Hvis de snakker med pårørende får de vite mye mer enn det de finner i egne registre. Det kan også være veldig viktig for å deeskalere situasjonen, mener hun. – Særlig utsatt President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, sier mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er særlig utsatt for vold. – Vi ser med bekymring på økningen i saker der personer i psykisk krise er blitt skadet eller drept av politiet. Vi som jobber med alvorlige psykiske lidelser, vet hvor krevende det kan være å håndtere krisesituasjoner og hvor lett det er å feiltolke, dersom man ikke forstår hva symptomene og atferden egentlig handler om, sier han. Han legger til at det er nødvendig med kompetanse om psykiske lidelser for å dempe aggresjon og unngå unødig maktbruk.