Datasets:

thusken

/

bt-user-needs-2024

like 0

2oppdatere

Realityprofil Mario Riera mener motstanderne bør klare å hamle opp mot to tidligere «Ex on the beach»-deltakere. 50 lag, 48 spilte kamper, fem runder. I kveld spilles den sjette runden, selve cupfinalen i den lokale KM-cupen for menn. Der møtes ikke by og land, men BI og land, når BI Athletics Tyngden tar imot Nordhordland på Varden amfi klokken 19.30. Følg kampen direkte med Ballspark på bt.no fra klokken 19.15! Mario Riera, mest kjent for sin deltakelse i «Ex on the beach», «71 grader nord» og «Paradise hotel», spiller på hjemmelaget BI Athletics sammen med to av sine brødre, Antonio og Enrique. – Jeg spilte egentlig med Frøya i 3. divisjon. Men reality-karrieren min satte en stopper for det, siden jeg er som oftest med på noe TV-greier om våren. Nå koser jeg meg i 5. divisjon, sier Riera. Han mener studentlaget er godt rustet for å vinne mot 4. divisjonslaget Nordhordland. – Vi rundspilte Mathopen som nettopp rykket opp i 4., og vant over Flaktveit som spiller i 4. Å være underdog passer oss egentlig godt. Riera mener dessuten motstanderlaget NBK har mer å tape. – Hvis de ikke klarer å slå to Ex on the beach-deltakere, skjønner jeg ingenting, sier han, og sikter til at både han og broren Antonio har vært deltakere i realityprogrammet tidligere. BI-laget vant vinterserien i vinter og stakk av med student NM-tittel i Sogndal for et par uker siden. Nå går de for «The treble» med seier i kveldens cupfinale. Én ting gjør imidlertid at Riera er usikker på kveldens kamp. – Vi spiller best når vi er fyllesyke. Det er vi ikke i dag. – Jeg har tidligere sagt at de er favoritter. Det mener jeg fortsatt, sier tidligere Brann-topp Rune Soltvedt. Han snakker ikke om BI Athletics, men om Nordhordland. Som mangeårig patriot for Knarvik-klubben er han ifølge seg selv ganske subjektiv og litt objektiv når han gir NBK favorittstempelet. At de endte på 5. plass i seriespillet i 4. divisjon mener han delvis skyldes en vanskelig pulje. – Men så fikk de i gang Snekkeviken for fullt. Er Snekkevik og Gaustad i troppen i kveld, spør Soltvedt. – Ja. – Da vinner NBK, slår han fast. Han sikter til Andreas Bøe Snekkevik og Tommy Gaustad, som har henholdsvis 40 og 28 mål for laget denne sesongen. Også NBK-trener Henning Vetås kjenner på favorittstempelet før kveldens kamp. – Jeg blir skuffet hvis vi ikke får det til, sier NBK-trener Henning Vetås. Etter tre treningsøkter denne uken, mener han laget har prikket inn god finaleform – til tross for at flere spillere er ute med covid. – Men de som scorer målene er med, sier han, og sikter til nettopp Snekkevik og Gaustad. Motstanderne BI kjenner han ikke så godt til. – Men studentene pleier å være gode fotballspillere, så ingenting kommer gratis i kveld. Trener for studentlaget BI Athletics, Thomas Berhane, lover liv både på og utenfor banen. – Jeg tror det blir trøkk, det er stas med finale og det er i alle fall en god gjeng fra BI som tar turen. At laget er inne i en seiersrekke om dagen, kronet med gull i student-NM, gjør at finaleformen er god. – Det passer bra å avslutte sesongen med cupgull. Etter denne kampen blir det en lang, lang pause. Vi skal i alle fall på pub etterpå, slår han fast. At BI, som spiller i 5. divisjon, møter et lag fra en høyere divisjon, tar han med fatning. – Jeg ser for meg at de straffer oss hardere enn andre. Men alt kan skje på 90 minutter.

0bevege_og_underholde

Mathias Eidesund hørte på BT-podkasten «Ballspark» og lurte på hvem denne Doddo var. – Jeg tenkte det var greit å vite noe om den jeg hørte på. Jeg visste at Doddo hadde spilt i band, men ikke noe mer. Så jeg dykket ned, etter hvert langt ned. Og digget det jeg fant, sier Eidesund. 19-åringen, som spiller gitar, inviterer derfor til konsert 2. juledag med Unge Barberte Menn, et band han har satt sammen med fem kamerater som ble kjent på Langhaugen videregående skole. – Flau smak i munnen De spiller kun låter Doddo skrev i tiden han var frontfigur i Unge Frustrerte Menn (UFM), som egentlig ble oppløst i 2001. – Det er perfekt, egentlig. Dette er tekster som en 19-åring kan synge, ikke en 60-åring. Jeg gjorde «Slanger og snegler» på en konsert i 2018, på oppfordring. Og fikk virkelig en flau smak i munnen, sier Doddo og ler. I fjor spilte han på en Jazzpotet-konsert på Biblioteket bar. Vanligvis er det et godt voksent publikum der, men denne gangen la han merke til tre ungdommer i salen. Etter konserten ble de stående igjen – de ville hilse på ham. Og slik ble det. Men Doddo hadde glemt praten da han så Langhaugen-revyen, som byråd, på Ole Bull Scene i juni. Der spilte Eidesund i bandet. – Jeg likte revyen, men husket ikke ansiktene – før de plutselig kom bort til meg etterpå. Jeg skjønte at de var interessert i musikken min, så jeg inviterte på en øl. Da fortalte de at de spilte UFM-låter på øvingene, sier Doddo. – Gøy å spille Det endte med at han inviterte gjengen til å spille låtene i 60-årsdagen sin i oktober. Der var Sølvi Rolland gjest. Plutselig kom tilbudet om å spille på Lille Ole Bull 2. juledag. – Vi pleier å spille mye jazz og fusion på øvingene, men også UFM-låter. Det bare ble slik. Tekstene er tidige, og musikken er harmonisk, spenstig og gøy å spille, mener Eidesund. På Langhaugen pleide musikkgjengen å spille klassekonserter, mest jazz. Da de ene gangen avsluttet med «Øl og peanøtter», ble det stor stemning. Det ballet på seg, de bygget opp et repertoar. – Revyen ble flyttet ned til Ole Bull, og på første forestillingen speidet jeg etter kjentfolk. Da så jeg Doddo og tenkte: Nå skal vi virkelig vise hva vi kan, så vi dro en heftig versjon av nettopp «Øl og peanøtter». Det var gøy, sier Eidesund smilende. – Bandet var på overtid Unge Frustrerte Menn ble oppløst, men fortsatte å spille én årlig konsert, hver 2. juledag på Rick’s, frem til 2009. – Da følte jeg at bandet var på overtid. Ingen har ennå klart å overtale meg til en gjenforening, så det er gøy at ungdommen overtar. – Hva tenker du om tekstene i dag? – At mange unge menn på den tiden fant trøst i låtene og at jentene likte at menn var så åpne om følelsene sine. Det er mye jeg er stolt av, men som jeg ikke nødvendigvis må synge lenger, sier Doddo. Fikk hjelp av Jan Eggum UFM fikk også hjelp for å nå bredere ut enn Bergen og omegn, da Jan Eggum brukte dem som backingband på en større norgesturné i 1997. Eidesund, som bor på Sotra, håper at Langhaugen-revyen og konserten andre juledag, kan gi enda mer vind i seilene. – Jeg vil jo leve av musikken og føler jeg har kommet et stykke på vei, sier 19-åringen. – For meg var det UFM og ingenting annet i flere år, påpeker Doddo. – Et vanvittig kok Bandet skal ha startet da Even «Magnet» Johansen var naboen hans på Tertnes. – Han øvde på heavy metal-gitarsoloer, a la Joe Satriani, åtte timer om dagen, mens jeg holdt på med bossanova. Så jeg foreslo for Even – hva med å forene disse stilartene? Det ble til «Slanger og snegler», en låt som starter med en gitarsolo, sier Doddo og smiler. Den låten og 20 til har Unge Barberte Menn øvd inn. Favorittene til Eidesund er «Frihelg» og «Hodet i sanden». – Vi har tenkt at vi kanskje bør lage egne låter i dette formatet, og bli litt mer uavhengig av det Doddo har skrevet. Men det får komme etter hvert, sier han. Doddo skal i hvert fall ned på konserten. – Jeg husker det var noe helt eget med konsertene andre juledag, et vanvittig kok.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg er kjempeoverrasket – på den positive måten. En måned med «Fotballfestivalen» på Festplassen er igang, noe som betyr mange måltider for de mest ihuga fansene. Heldigvis er det mye å velge mellom i de seks bodene som står inne på festivalområdet. Noen av rettene er så gode at man egentlig bør gå innom kun for maten. Jeg vet i alle fall hvor jeg vil tilbake. Hva: EM-burger og fries hos Flamme Burger. Pris: 225 kroner for burger og 49 kroner for fries. Nei, altså, dette var godt! Det er en syk idé å putte fritert løk, bacon, cheddar og BBQ-saus i en og samme burger, men hallo! Det er salt, fettete, krønsjy og vanvittig tilfredsstillende. Kjøttet er perfekt stekt, og det går veldig fint å vente noen minutter for å få en så bra burger. Det eneste som kan bli bedre, er at jeg savner en ekstra dæsj majones og mer sylteagurk. Agurken gjemmer seg mellom alle de fete elementene, og det trengs mer friskhet for å bryte gjennom lydmuren av fett og kjøtt. Friesene er perfekt sprø, varme og salte. Nam! Hva: Lun vegetarfocaccia med mozzarella fra Godt Brød. Pris: 89 kroner. Med flere kamper på dagtid, er det digg at også klassisk brødmat finnes på en meny. Vi var innom boden to ganger, og fikk ulike varianter av focacciaen deres selv om vi bestilte det samme. Første gang som en grillet variant, og andre gang som et smørbrød. Begge var gode, med masse smak av middelhavsurter på brødet, rikelig med mozzarella og himmelsk pesto. Et trygt og sunnere alternativ i et mylder av frityrolje fra de andre bodene. Hva: To tacolefser med gambas-reker fra La Taqueria. Pris: 180 kroner. Festivalens sjømatalternativ finner du her. To perfekt stekte pankopanerte reker ligger fint på hver sin maistortillalefse som er toppet med mangosalsa og koriander. Dette er krønsjy, friskt og godt! Femmeren ryker grunnet tørre lefser, men dette ga mersmak! Perfekt som en lunsj eller forrett, om dere er to som skal spise. Hva: Pad Thai i Sånn mat-boden. Pris: 169 kroner. Spretne nudler, mør kylling og masse egg. Saus, grønnsaker og sprø peanøtter på toppen. Dette er en perfekt balansert rett både med tanke på tekstur og smak. Dette er faktisk den beste Pad Thaien jeg har spist i Bergen! Suanson Aksnes som driver Sånn mat, bør ha kø utenfor boden sin hver dag fremover. Når det kommer til mat, tror jeg vi allerede kan si hvem som vant årets EM. Nudlenes Mbappé kan man kalle denne retten. Hva: Pizzastykker med Tennessee BBQ kylling-topping fra Dominos. Pris: 89 kroner. Pizzaen er søtlig, men med en tydelig BBQ-smak. Kyllingen er mør og rødløken god og karamellisert. Det er ingen kompliserte smaker her, og man må kanskje være litt bakfull for å like denne? Og med en månedslang fotballfest er vel sjansen stor for man er noe skral en dag? Men da kan sødmen og rømmedressingen virke som en lindrende klem. Da er Dominos en ukomplisert og «lindrende» valg for alle som tok seg to pils for mye dagen før. Hva: Gyros med kylling fra Taste of Greece. Pris: 195 kroner. Etter at Taste of Greece høstet lovord fra BTs andre matanmelder Tore Sevheim på Bergenfest, leverer de ikke det samme her. Kylling-gyrosen deres burde kanskje ha sittet igjen på innbytterbenken? Den minner først og fremst om en litt tam kebab, selv om brødet er en høydare. Gyrosen er toppet med fries som er bleike om nebbet og soggye, allerede fra første bit. Smaken av for mye rå rødløk utkonkurrerer kyllingen som egentlig er ganske OK. Men om du vil ha mye mat for pengene, får du strengt tatt igjen for det. Men vi må få lov til å si at denne retten kan sammenliknes med Nordens representasjon i årets EM...

1forklare_og_gi_bakgrunn

Aune Heggebø (22) må trolig bort for å utvikle seg videre som fotballspiller. Han er høyere enn Fløyen og større enn en sjø. Sterkere enn Hulken og Aune Heggebø er visstnok også pisse sprø. Men teksten i Brann-fansens herlige supportersang hjelper ikke Aune Heggebø i den for lengst avgjorte konkurransen mot Bård Finne. Som 22-åring er Aune Heggebø reserve i Brann. Omskoleringsmulighetene er relativt begrensede, Brann har en hel del kantspillere med egenskaper som harmonerer med kravene Eirik Horneland stiller til flankemenn i den ekstremt krevende spillestilen Brann i år har videreutviklet. Heggebø er ikke en av dem. Kanskje er det Brann som har vokst fra Aune Heggebø. Kanskje er det Aune Heggebø som på sett og vis har vokst fra Brann. For mannen fra Fana er en tanksenter av det klassiske slaget. Han er stor og sterk og tung. Det siste er hemmende når man som spiss i Brann er forventet å fly rundt og presse forsvarsspillere i 90 minutter. Heggebø er skapt for å flytte på fotballspillere. Ikke for å løpe imellom dem. Og mens Bård Finne kjemper om både toppscorertittelen og en plass på landslaget, er Aune Heggebø blitt henvist til 2. divisjon og noen få (men virkningsfulle) innhopp for Brann. Nylig skiftet han agent fra Stein Arve Lone til Morten Wivestad. Det var det liten dramatikk i, men du kan være sikker på at Heggebøs kinkige situasjon i Brann blir tema mellom den nye agenten og Brann senest etter sesongen. Da er det vanskelig å se for seg annet enn salg eller utlån. To hele sesonger på rumpen er ganske enkelt ikke akseptabelt for en spiss av Heggebøs kaliber. Som 22-åring med en viss track record i norsk toppfotball, kan ikke Hulken leve med å spille i 2. divisjon og juble fra innbytterbenken. Skal han bli den toppspissen han har potensial til å bli – det er tross alt ikke haugevis av bedre, unge og norske angripere i bransjen – må han spille fotball jevnlig. Det får han ikke i Brann. Ikke nå og ikke i overskuelig fremtid. Spissplassen tilhører Bård Finne. Helt til Finne pådrar seg en skade, naturligvis. En slik skjebne kan redde Brann-fremtiden for fansens favoritt. Men inntil det skjer, er han et andrevalg. I år har skader ødelagt en hel del for muskelangriperen. Der han i flere sesonger har vært sentral på dette laget, har han i år startet null kamper. For Brann er ikke situasjonen rundt Heggebø noe problem, snarere tvert imot. De har en kapabel spiss på benken. De har en angriper i sin verktøykasse som i gitte kampbilder kan bringe noe annerledes til torgs. Det er ingen grunn til at Brann skal tvinge frem en endring i Heggebøs situasjon. Men selv om Heggebø er herfra og har opparbeidet seg en suveren standing blant Branns tilhengere, har han naturligvis ambisjoner. Når situasjonen bak Finne er fastlåst, er det bare naturlig at han går i samtaler med Brann og sin agent. Kontrakten varer ut 2025, så det er i utgangspunktet klubben som bestemmer. I og med at salgsverdien på Heggebø er begrenset etter et år på sidelinjen, kan et utlån til en annen eliteserieklubb være en løsning begge parter kan leve med. Et år er lang tid i fotball, og situasjonen kan endre seg. Men slik det står nå, tror jeg hans mange fans kan forberede seg på at Heggebø er i Brann på lånt tid.

2oppdatere

En italiener, et sted på Fisketorget og Bergens eldste restaurant topper listen. BT har sjekket populariteten til restauranter i Bergen, som ikke er del av et selskap med flere spisesteder. Antall kroner inn i fjor, gir et bilde av hvor bergensere og besøkende oftest bestiller lunsj og middag. Dette er topplisten for restaurantene med høyest omsetning i 2023 – og nederst i saken finner du topp 10-listen uavhengig av kjede. Kun restauranter som er eid av selskaper i Bergen kommune er med i oversikten. Halvannen time etter åpning en tirsdag i august, sitter den kinesiske familien Z Shen og skroller på telefonen på spisestedet på Bryggen. Det er ikke tilfeldig at de hadde bordbestilling akkurat her – familien ønsket nemlig å smake både hval og kamskjell, ifølge Kelly Shen. – Det smakte som fisk, sier sønnen Neal om hvalen. Ifølge BTs oversikt, er Bryggeloftet den enkeltrestauranten i Bergen med høyest omsetning i fjor. Inntektene var på over 92 millioner kroner i 2023. – Det er ikke overraskende at vi ligger i toppsjiktet. Med godt belegg alle ukens dager gir det også god omsetning, sier daglig leder Bjarne Waagenes. – Det har skjedd noe rart som vi aldri har opplevd i bransjen tidligere. I fjor var juli bedre enn juni, det har jeg aldri sett før, begynner Waagenes. – Mange av våre faste og lokale kunder er på ferie i juli, derfor har vi vanligvis sett en dupp denne måneden. Nå ser vi den økte turismen igjen i tallene. De kommer tidligere og hele året, forklarer Waagenes. Han sier det er utenlandske turister, men også mange norske som besøker restauranten. Like bortenfor Bryggeloftet, ligger Egon sin mest populære bergensrestaurant, Kjøttbasaren. Uteserveringen utenfor det historiske bygget er det Egon sine gjester som får nyte godt av. – Vi synes det så ganske fint ut da vi gikk forbi lørdag kveld, sier tyske Hendrik Hegendörfer. Han spiser pizzabuffé sammen med reisefølget, og skryter av den gode prisen. – 130 kroner for student er billig! – Vi er såpass populære at vi har smør på kaken, for å si det sånn, sier Andreas Hegg. Han er driftsleder i Egon Norge, som er en del av Norrein Gruppen, og uttaler seg på vegne av restauranten. I fjor endte de på like under 70 millioner i driftsinntekter. – Vi er veldig happy med den omsetningen vi har der. Det er en bedrift som det har gått bra med lenge, sier han. Egon har disponert lokalene der siden 2003. Totalt er det 48 restauranter i kjeden i Norge. – Hvorfor er Egon så populært? – Jeg tror nok Egon er populært fordi det appellerer til bredden. Vi er et sted imellom fine dining og fast food. Vi er heller ikke noe annet enn det vi utgir oss for å være. – Gjestene vet hvilken kvalitet de får på maten de bestiller. Nei, det er ikke en placa sør i Europa. Mylderet av folk inne på Fisketorget på Strandkaien har i løpet av et par minutter blitt vanskelig å bevege seg i. Regnet har begynt å slå mot glassvinduene. På restauranten Fjellskål sitter stamgjest Dan Frode Pedersen med serviett i halsen og en skalldyrtallerken foran seg. – Jeg har spist på mange Michelin-restauranter og jeg har vært i de fleste havner mellom St. Petersburg i Russland og Istanbul i Tyrkia. Men ingen slår dette i denne varegruppen, understreker han. Dan Even Venøy Fjellskål er daglig leder for fiskebutikken og -restauranten. Kokt, rå og levende fisk og skalldyr kan kjøpes over disken der, eller så kan kunder bestille fra menyen og spise der, forklarer han. – Hvis ikke ville rulleringen av råvarer vært for dårlig til å ha et så stort ferskvaresortiment, så de komplimenterer hverandre veldig godt, sier han. Han har 30–40 fiskesorter i fiskedisken og cirka like mange typer skall- og skjelltyper. I fjor var omsetningen over hundre millioner kroner, rekordhøyt for familiebedriften. Restauranten står for rundt 65 prosent, ifølge daglig leder. Selskapet oppnådde over hundre millioner i driftsinntekter i fjor, ifølge daglig leder har Fjellskåls restaurantavdeling for rundt 65 millioner av disse. – Kombinasjonen av butikk og restaurant gjør at vi kan ha et spesielt godt utvalg av varer og en rikholdig meny, sier Fjellskål. Hakk i hæl på Fjellskål, ligger en italiensk favoritt i Skostredet. I andre etasje i Villanis restaurantlokaler, har flyverter- og vertinner kollegalunsj, før Malaga og andre destinasjoner i Europa venter om noen timer. – Jeg har ikke vært her før, men det lukter godt, sier Christen Johansen. De andre rundt bordet sier de synes det var på tide. De har vært der opptil flere ganger før. – En klassiker, enes flere av dem om. Ifølge driftsleder Frank Ove Ditlaroche er styrkene til Villani at det er folkelig og et sted for alle. I fjor omsatte de for nærmere 61 millioner kroner. – Villani er åpent hver dag hele året for lunsj og middag, sier Ditlaroche. Det tror han er en av årsakene til at sultne bergensere og tilreisende velger å ta turen. – Vi har også enormt mange stamgjester hos oss. De kommer opptil flere ganger pr. uke, sier driftslederen. En annen grunn til restaurantens popularitet, tror Ditlaroche henger sammen med atmosfæren og interiøret i resteraunten. De blomstrede tallerkenene er på mange av de flere hundre innleggene med stedstag «Villaniskostredet» på Instagram. – Mange sitter nok lenger fordi de trives i lokalene, sier han. – Vi har ikke spiseplikt, så det er mulig å komme innom for en kaffe eller et glass vin. Samtidig er det mulig å drikke noen gode flasker vin i høyere prisklasser, sier Ditlaroche. Ditlaroche skryter også av sin italienske daglig leder, Zara Ibtissam Giardina, og kjøkkenleder Nicola Anastasi, som han mener skal ha en stor del av æren. Rama, som topper listen over mest omsetning i Bergen, er selskapet bak alle MC Donald’sene i Vestland. Utelivskongen Tom Greni sitt selskap, Ricks Holding AS, eier cirka 9 av 10 deler av Utsikten Restaurantdrift AS. Arve Greni eier den siste andelen. Tom Greni har jobbet i utelivsbransjen i Bergen siden starten av 80-tallet og eier i dag en rekke barer på Zachen. Utestedet Ricks solgte han og Petter Arnesen i mai i år. I fjor omsatte selskapet hans, Utsikten Restaurantdrift AS, for litt over 90 millioner kroner. Arve Greni eier cirka 10 prosent av aksjene i selskapet, Grenis holdingselskap eier de resterende. Restaurant- og hotelleier Kjetil Smørås eier De Bergenske AS, hvor De Bergenske Servering AS er et av datterselskapene. Smørås driver blant annet restaurantene Wesselstuen, Frescohallen, Haven, Kulturhuset, Engen og Bjerck. Trondheim Kurs- og Konferansesenter AS er Egon på Lagunen. Ifølge Andreas Hegg i Egon Norge er det for tiden stengt der, men sier til BT at restauranten vil åpne igjen i oktober. Villa Vest Familierestauranter er bergenseren Sverre Villanger sine to MC Donald’s-restauranter i Møre og Romsdal.

2oppdatere

To stykker var på elsparkesykkelen. Den ene falt av. Fredag kveld rundt klokken 22.00 kom en sivil UP-patrulje over to personer på en elsparkesykkel i Vågsbotn i Åsane. Den kjørte i anslagsvis mellom 60 og 80 km/t. Det opplyser politioverbetjent Endre Laukeland ved Bergen nord politistasjon. – Det er tre ganger så fort som lovlig hastighet, sier Laukeland. Politiet satte på blålysene, og passasjer falt av elsparkesykkelen i lav hastighet. Fører kjørte derimot videre på gang- og sykkelvei. Patruljen stoppet for å snakke med personen som falt av. Politiet fikk etter hvert kontakt med fører, en gutt under 18 år. Også passasjeren var en gutt under 18. – Fører blir anmeldt. Han har flere liknende saker på seg fra før, sier Laukeland. El-sparkesykkelen er privateid, og modifisert slik at farten kunne overstige 20 km/t, som er den lovlige grensen. – Det er farlig å kjøre så fort på en elsparkesykkel. Det kan medføre alvorlige skader, sier Laukeland. – Er det vanlig? – Noen gjør det, men det er ikke vanlig. Men politiet er kjent med at enkelte modifiserer privateide sparkesykler, slik at de kan kjøre så fort, sier Laukeland.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vestlands fylkesordfører Jon Askeland (Sp) mener Østlandet vinner og kaller regjeringens nasjonale transportplan en flopp. Tirsdag og onsdag denne uken er fylkestinget i Vestland samlet i Ulvik i Hardanger. I sin åpningstale pekte fylkesordføreren på at det på viktige områder går feil vei i Vestland. Ifølge en ny befolkningsfremskrivning skal Oslo og Akershus bli 250.000 flere innbyggere de neste 25 årene. For Vestlands del er tallet 44.000, mener Statistisk sentralbyrå. Askeland trakk deretter linjene til landets nasjonale transportplan, som behandles i Stortinget onsdag denne uken. Planen er samferdselsprosjektenes bibel og forteller hva som skal bygges de neste tolv årene. – Det ble Østlandets transportplan. Den øker vekstkraften til Østlandet. Vi tapte både Bybanen og Hordfast. Og jeg mener Nordhordlandstunnelen er mer usikker, sa fylkesordføreren. Han representerer regjeringspartiet Sp. Mens andre rødgrønne politikerne i stor grad valgte å følge partimanuset, var Askeland mer fri i ordbruken. Han omtalte like godt nasjonal transportplan som «en flopp». – Vi er glade for prosjektene vi fikk, men flere var modne. De ga tap på det strategiske planet for landsdelen vår, sa Askeland. «Prosjektene vi fikk», er først og fremst ny jernbane og E16 mellom Arna og Stanghelle – og ny Hafstadfjelltunnel i Førde. Blant prosjektene de ikke fikk, er trolig Bybanen til Åsane det mest smertefulle. De siste månedene har fylkeskommunen jobbet for å få et flertall på Stortinget til å vedta formuleringer som kunne sikret kontinuerlig utbygging av Bybanen. Målet var å komme i gang med bygging mellom Eidsvåg og Åsane terminal, samt full fremdrift i planleggingen av ny Fløyfjellstunnel. På fylkestingsmøte i Ulvik erkjente imidlertid fylkesdirektør Rune Haugsdal nederlaget. Han viste til at signalene fra Stortinget er nedslående og at prosjektet mangler finansiering. – Slik det ser ut nå, mangler vi forsikring på at det kommer midler innen rimelig tid. Tidligere vedtak om kontinuerlig utbygging er ikke lenger mulig, sa Haugsdal. En av stortingsgruppene som har forsøkt å sikre Bybanens fremdrift, er SV. De har blant annet fremmet en merknad for å sikre Bybanen til Åsane en oppstartsbevilgning på to–tre milliarder kroner de første seks årene i NTP-perioden, samt rask realisering av Fløyfjelltunnelen. Det ville gjøre fylkeskommunen trygge nok til å bruke av egne penger til å begynne bybane-byggingen. – Vi ønsket å få til et bredt flertall som understreket statens vilje til å komme med penger i første periode. Det kunne bidratt til mindre usikkerhet for Bybanen, sier Audun Lysbakken (SV), som mener det først og fremst byrådet i Bergen som har rotet saken til. Merknaden til SV ser imidlertid ikke ut til å få flertall. Marte Mjøs Persen, Arbeiderpartiets fremste representant i Stortingets transportkomité, skyver ansvaret over på bergenspolitikerne. – Vi mener Bybanen må bygges, men en er nødt å få på plass en avklaring lokalt om konsept og hvor traseen skal gå. Byrådet har varslet en tunnelutredning som skyver bybane til Åsane ut i tid. – Fylket har bedt om forsikringer som kan gi dem mer trygghet til å starte opp byggingen? – Alle partier er blitt kjent med innspillene Vestland har kommet med. Men Stortinget kan ikke overkjøre det lokale og det regionale nivået om hvor banen skal gå. Vi har lagt til rette for at når det er klart, så skal det bli mulig å komme i gang. – Hva synes du om at Askeland kaller det Østlandets transportplan? – Det er en god fordeling mellom landsdelene og Vestland kommer godt ut. Så har opposisjonen lagt på en rekke nye prosjekter på Østlandet uten at de har pekt på finansiering av dem. Og med det vil jeg gi Askeland litt rett, sier Persen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Ved ROP føler jeg meg trygg, og endelig er det noen som ser hele meg. I BT 10. oktober varsles kutt for rus og psykiatri-enheten (ROP) ved Sandviken sykehus. Jeg er selv ROP-pasient. I flere år har jeg falt mellom to stoler og dermed ikke fått tilstrekkelig hjelp, verken i psykiatrien eller i rusbehandling. Avdeling for rusmedisin mente at problemet mitt var psykiatri og ville ikke ta meg imot. Jeg fikk avslag når jeg søkte døgnplass i rusbehandling. Psykiatrien mente at hovedproblemet mitt var rus, og ville ikke hjelpe meg. De prøvde, men det gikk ikke. I mitt tilfelle kom ROP akkurat i tide. Jeg ble kastet ut av behandling i psykiatrien og hadde ingen som kunne hjelpe meg. Jeg holdt på å ruse meg til døde. På ROP er det endelig noen som forstår meg og lytter til meg. Jeg faller ikke lenger mellom to stoler, jeg har endelig en benk å sitte på. På ROP jobber de helt annerledes enn alle andre steder jeg har vært. Jeg føler meg trygg, og endelig er det noen som ser hele meg. At Helse Bergen vurderer å kutte halvparten av åtte sengeplasser, som er de eneste som skal dekke 18 kommuner, er hårreisende! Det er mange andre, som meg, som faller mellom to stoler og står uten behandlingstilbud. Køene for hjelp er lange. Uten ROP hadde jeg mest sannsynlig vært død, og jeg er langt ifra den eneste! BT kjenner pasientens identitet.

2oppdatere

Jimmi Nagel Jacobsen gir seg i Brann. Per-Ove Ludvigsen blir midlertidig sportssjef. Å ta sølv med Brann blir det siste Jimmi Nagel Jacobsen gjør som sportssjef i Brann. Det ble Brann-spillerne meddelt på Kulturhuset mandag kveld. Der er de samlet for å markere sesongavslutningen med en middag. – Jeg synes det er rett timing. Jeg har vært her i 2,5 år, og det har på mange måter vært 2,5 veldig intense år for mitt vedkommende, sier Jacobsen. – Hva er du mest stolt av gjennom tiden din i Brann? – Jeg er stolt av mange ting, men jeg er først og fremst stolt av hvor Brann er akkurat nå i forhold til da jeg kom. Den utviklingen og de stegene vi har tatt sammen er jeg veldig stolt av, sier han. – Hva skal du gjøre nå? – Jeg skal fortsatt jobbe. Jeg elsker jo fotball. Vi får se hva det blir. – Vært med på det meste Branns daglige leder, Christian Kalvenes, er også på samlingen på Kulturhuset. Han forklarer at Jimmi Nagel Jacobsen selv velger å forlate sportssjefjobben og flytter hjem til Danmark. – Han har vært med på det meste gjennom to og et halvt år i Brann. Jacobsen har hatt en viktig rolle i den utrolige reisen klubben har hatt i de siste årene. Danske BT skriver at Jacobsen begynner i jobben som «Head of recruitment» i Odense Boldklubb i hjemlandet. Legende overtar Kalvenes bekrefter at Per-Ove Ludvigsen overtar ansvaret som sportssjef på midlertidig basis. Ludvigsen sier at han ble spurt om å påta seg ansvaret tidligere mandag. – Når jeg blir spurt om å hjelpe, så bidrar jeg, sier klubbhelten.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Et dansk etegilde førte til oppvaskmøte. Nå mener Branns Frederik Børsting han aldri har vært i bedre fysisk form. Når Frederik Børsting blir bedt om å beskrive de kulinariske bestanddelene i en nord-jysk julefeiring, kommer tusenmeterblikket: – Det er så fet mat! Deilige sauser. Jeg er jo fra Nord-Jylland, der elsker vi saus. Brun saus. Mine foreldre er litt gammeldagse på dette med mat. Spesielt julematen. Flæskesteg, and, medistere, frikadeller - det jo det hele, mand! Og alt skal jo stekes i smør. Det er noe med entusiasmen det er enkelt for en annen matglad fyr å kjenne igjen. Branns løpssterke midtbanemann innrømmer glatt at han verdsetter et godt måltid. – Det var ikke bra Men i julen 2022 ble det for mye. – Der er ingen tvil om at da jeg kom tilbake fra julen i fjor, så hadde jeg ikke gjort arbeidet godt nok. Da hadde jeg tildelt meg selv og mine lagkamerater et slag i ansiktet. – Visste du det, da du kom tilbake, at du ikke var i form? – Selvfølgelig visste jeg da det! Det var tydelig å se. Jeg hadde gått opp en del kilo. Det var ikke bra for den profesjonaliteten jeg gjerne vil stå for. – Det ble en slapp jul? – Ja. Og det var kun min egen skyld. Det var ikke slik at jeg var skadet eller noe sånt. Det var bare slurv. – Latskap? – Fullstendig! Jeg laget en fortelling i mitt eget hode om at jeg hadde hatt en lang sesong, jeg gikk jo rett på en norsk sesong etter den danske. Og jeg kunne jo merke at kroppen hadde bruk for en pause. Men ikke den pausen jeg tok! – Jeg lærte mye av det, men jeg er også skuffet over at jeg tillot meg dette, legger han til. Fem-seks kilo lettere Børsting hadde gasset seg hjemme i Aalborg. I Bergen sto en forundret Brann-trener og mønstret ham fra topp til tå. – Hvordan reagerte Eirik Horneland? – Han var uforstående. Hvorfor ville jeg gjøre dette mot meg selv? Han var skuffet. Selvfølgelig var han da også sur for det. Men mest skuffet, sier Børsting. Prosessen som fulgte, har vært hard. Men for å gjøre historien kort, er det mest effektivt å beskrive nåsituasjonen. Børsting er fem-seks kilo lettere enn i januar, han er blodtrent og har utover høsten fremstått som en av Branns aller beste, viktigste og mest løpssterke spillere. Det, forteller Børsting, handler mye om at han ikke ville skuffe sine lagkamerater. – Jeg har tatt noen valg som har vært gode for kroppen, som har gitt mer energi til å prestere. Det har også gitt selvtillit. I tillegg har det også vært en vilje til å vise mine lagkamerater at dette var en feil og at det ikke skal skje igjen. Det skjer aldri igjen! – Vil du også si at denne sesongen har vært din beste som fotballspiller? – Ja. Det har klart vært den beste spillemessig. Også den hvor jeg har spilt mest. Beholder ritualet før kamp Eirik Horneland bekrefter at han reagerte da Børsting stilte på trening i januar i fjor: – Han var langt fra fit da han kom tilbake fra julen i fjor. Da var jeg lett rystet. Jeg tror Erik Huseklepp var lett rystet over samtalen som fulgte, også. Han hørte på. Jeg og Børsting ble bedre kjent med hverandre, for å si det sånn. Jeg var ærlig på hva jeg mente. Jeg var særdeles lite fornøyd over forfatningen han var i. Nåsituasjonen er en annen. – Han har aldri vært bedre enn nå i høst. Vi har fått inn forståelsen av å få ut løpskraften hans, det er hans styrke. Da er det en fordel å være godt trent. Børsting kunne tidlig i Brann-karrieren avsløre at han har et rituale. Dagen før kamp lader han bestandig opp med en pose popcorn. Det har han holdt fast ved, selv om han nå har endret kostholdet sitt. – Jeg liker å kose meg, og fortsatt synes jeg det skal være plass til det. Men man skal jo ikke kun kose seg. Popcornet, det kan jeg bare ikke kutte. Hyller garderoben Børsting beskriver noe av en livsstilsendring. Småspisingen mellom måltidene er det slutt på. Han har dessuten kuttet kraftig ned på brus. Han fyller på med den energien han behøver for å kunne prestere som toppfotballspiller. Men ikke mer. Trivselen er likevel ivaretatt i hverdagen. På hjemmebane har han blitt pappa og på jobb stortrives han. – Jeg elsker å trene med denne gjengen. Garderobestemningen er helt suveren. Hvis man har hatt en røff morgen, og det kan jo skje når man er småbarnsfar, så kommer man inn i garderoben og den dårlige stemningen blir sugd opp med det samme! – Hva skal nå skje i desember? – Jeg skal komme tilbake kanskje enda slankere. Det er enda mer å gå på, slik at jeg skal få enda mer power i presset og i kontringene. Vi kan se på statistikkene at jeg er fit - og jeg fornemmer selv at jeg aldri har vært i bedre form. Jeg løper i 11–12 kilometer i hver kamp. Men det kan bli enda bedre. – Men du, Frederik? – Ja? – Hva skjer her etter karrieren...? – Åh... jeg frykter jo. Altså, det er bare å se på min far. Min kone, hun har sagt det. Jeg har anlegg for å legge på meg. Hvis jeg gir blaffen, da renner det på med det samme. Jeg må passe meg. Slik har det alltid vært. Jeg har heldigvis en kone som følger med!

2oppdatere

Ingen flere renteøkninger. Det er utsikter til at lønningene etter hvert stiger raskere enn prisene. Bunnen er nådd. – Men vi må være forberedt på at arbeidsledigheten øker noe, advarer sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Det vil si omtrent tilbake til nivået før pandemien. I sjette etasje i Norges Banks hovedbygning i Oslo har sentralbanksjefen forberedt sin viktigste tale – årstalen for representantskapet i Norges Bank og invitert gjester. BT møter sentralbanksjefen noen timer tidligere. Vi har passert sikkerhetskontroller, sikkerhetssluser og vist ID-kort. Budskapet er at mange nå vil oppleve at kjøpekraften bedres og at gjelden blir lettere å bære. Men Bache nøler likevel på spørsmålet om hun har gode nyheter å melde i årstalen. «Stor usikkerhet» – Jeg referer til prognosene vi laget i forbindelse med rentemøtet i desember. I prognosene avtar prisveksten fremover, og lønningene vil stige raskere enn prisene, sier hun. – Men jeg trekker også frem høy lønnsvekst og svekkelse av kronen som forhold som kan bremse nedgangen i prisveksten. Det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Vi er en liten og åpen økonomi som påvirkes sterkt av det som skjer rundt oss, sier Bache. Finansavisen utpekte i fjor Ida Wolden Bache til Norges nest mektigste kvinne – bak Ap-nestleder Tonje Brenna og foran LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Få har så stor innflytelse på folks privatøkonomi som henne. Da hun tiltrådte som sentralbanksjef i mars 2022, var styringsrenten 0,5 prosent. Siden har hun hevet renten 12 ganger. Sist til 4,5 prosent. – LO har kritisert deg for ha for «aggressiv» renteøkning som har rammet de med minst. Hvordan ser du på kritikken? – Kampen mot inflasjon koster. Mange har fått en strammere økonomi. Jeg opplever at vi har et veldig klart mandat fra myndighetene, og målet er en prisvekst som over tid skal være nær to prosent, samtidig som vi skal bidra til at flest mulig er i jobb, sier Bache. Ingen råd til boligkjøpere Hun sier hun ikke er overrasket over debatten som oppsto. – Vi er i en situasjon med kraftig prisvekst og renteøkning. Det ville hatt store kostnader om vi ikke hadde satt opp renten. Prisene hadde steget raskere, og vi hadde risikert å måtte stramme inn kraftigere senere, sier hun, – Hvordan synes du husholdningene har klart å håndtere de høye rentene? – Vi har sett at etterspørselen i økonomien og husholdningenes forbruk har holdt seg oppe. Kanskje bedre oppe enn hva vi hadde ventet. Mange sparte under pandemien, og hadde buffer å tære på. Nå ser vi at veksten i økonomien har avtatt. Mange strammer inn på forbruket. Vi venter at arbeidsledigheten øker noe, sier Bache. – Bolig er den største investeringen for de fleste enkeltpersoner. Du var selv heldig da du som student kjøpte billig leilighet i Oslo i 1995. Har du et råd til unge mennesker som vil inn i boligmarkedet i dag? – Jeg skal være veldig forsiktig med å gi råd om folks privatøkonomi. De siste årene har minnet oss om at uforutsette hendelser kan skje. Rentenivå, boligpriser og prisene på andre varer og tjenester kan svinge. Det må man ta høyde for når man gjør investeringer, sier Bache. – Det grønne skifte går for tregt – Når tror du vi er tilbake på to prosent prisvekst, som er målet til Norges Bank? – Igjen refererer jeg til prognosene. De sier at prisveksten gradvis avtar og nærmer seg to prosent i 2026. – I årstalen din i fjor sa du at det grønne skiftet går for tregt. Men regjeringen ga oljeindustrien milliardhjelp under koronapandemien. Fikk denne oljepakken noen negative konsekvenser for utviklingen i norsk økonomi? – Det må vurderes i en større sammenheng, og det er opp til politikerne å gjøre vurderingene. Vi har sett oljeskattepakken har ført til økt investering og bidratt til å holde aktiviteten på sokkelen oppe. Vil være åpen om feil – I årets tale er du opptatt av tillit, samtidig som du er opptatt av at ledere bør være åpne om egne feil. Hvilke feil har du selv gjort som sentralbanksjef? Du trodde for eksempel at rentetoppen var nådd for ett år siden? – Sånn sett har vi tatt feil i våre spådommer. Det vil alltid være slik, fordi økonomien alltid vil være utsatt for forstyrrelser. Vi kan aldri forvente at vi treffer helt med prognosene. Da Finansavisen spurte Nicolai Tangen, sjefen for Oljefondet, om hva han synes om Norges første kvinnelig sentralbanksjef, var han overstrømmende: Ekstremt flink i faget. Grundig, solid, analytisk, øye for detaljer og en god sparringpartner. Bache oppfattes også som veldig privat, ifølge artikkelen i Finansavisen. Som sentralbanksjef leder Ida Wolden Bache hovedstyret i Norges Bank, som Oljefondet ligger under. Advarer om bruk av oljefondet I den politiske debatten er det tatt til orde for å bruke fondet mer politisk. Bache sier i sin årstale at «fondet skal ikke brukes til å oppnå andre politiske mål enn de rent finansielle». Skiftende regjeringer har i snart tre tiår satt penger til side, til det som i dag er et av verdens største fond. Det er nå på 16.000 milliarder kroner. – Fondets størrelse er i seg selv et vitnesbyrd om det norske folks tillit til demokratiet og de politiske institusjoner. Stortinget har nedfelt i lov at målet med investeringene er å skape høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. I dette ligger også et viktig premiss om hva fondet ikke skal være.

2oppdatere

En fantastisk kamp har gitt Brann et fantastisk utgangspunkt i Champions League-kvalifiseringen. Spillerne må ha vært på banen i minimum 30 minutter av ordinær tid for å bli vurdert.

2oppdatere

Dyrebeskyttelsen sentralt har nå engasjert en advokat fra PWC for å gjennomføre en uavhengig gransking av lokalavdelingen i Bergen. – Det er uoversiktlig situasjon, sier Åshild Roaldset, som er daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. De har engasjert en advokat fra PWC for å få en uavhengig gransking av Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Bergen og Hordaland. En av sakene dreier seg om overføring av en eiendom fra Dyrebeskyttelsen til Stiftelsen Dyrenes Hus Bergen for én krone. Eiendommen ligger i Bekkjarvikveien på Tertnes. Mange varsler mot lokal ledelse Ifølge Roaldset er det mange varsler som handler om driften av lokallaget. Stikkord fra varsler BT har sett er påstander om dårlig dyrehold, vanskelige samarbeidsforhold og uenighet om økonomiske disposisjoner. – Det er kommet inn såpass mange varsler at vi er nødt til å finne ut av og komme til bunns i hva som skjer i lokallaget, sier den daglige lederen. – Hvor alvorlig ser dere på varslene? – Jeg har ikke et konkret tall på hvor mange henvendelser vi har fått fra Bergen, men det er nok til at vi må iverksette gransking. At vi går i gang med dette er alvorlig nok i seg selv, sier Roaldset. – Får ny innkalling til årsmøte Hun sier det ikke er satt noen frist for når den uavhengige granskingen skal være ferdig. Årsmøtet i Dyrebeskyttelsens lokallag skulle ha vært avviklet torsdag 21. mars. – Møtet er utsatt til den uavhengige granskingen er foretatt. Alle medlemmer får ny innkalling når så langt kommer, sier Roaldset. BT har gjort flere henvendelser til Inger Johanne Graff som både er styrets leder og daglig leder i Dyrebeskyttelsen i Bergen Hordaland, men uten å få svar. Interne stridigheter Per Magnus Falnes er advokat for den lokale avdelingen. Han sier han ble kontaktet om saken før helgen, og hadde forberedt seg på å stille på årsmøtet torsdag denne uken. Så ble møtet avlyst av Dyrebeskyttelsen sentralt. – Jeg har sendt brev til Oslo for å få klarhet i hva varslene går ut på. Jeg vet at eksklusjon av et lokalt medlem har ført til uro i organisasjonen. Det er åpenbart også intern strid om hvordan foreningen skal styres, sier Falnes. Krav fra kommunen Falnes sier overføringen av eiendommen Dyrenes Hus for én krone kan forklares med at det var et krav Bergen kommune stilte. – Lokallaget leier eiendommen av Stiftelsen Dyrenes Hus Bergen. Her er det ingen som prøver å stikke av med verdier om noen skulle tro det. – Det har vært en forutsetning fra Bergen kommunes side at eiendommen skulle eies av en stiftelse, sier Falnes. Advokaten slår fast at lokallaget i Bergen er en egen enhet registrert i Brønnøysundregisteret og med eget regnskap. Storm i et vannglass? – Jeg er usikker på om Dyrebeskyttelsen sentralt har myndighet til å avlyse et lokalt årsmøte. Dette er forhold jeg prøver å få klarhet i, sier Falnes. Han understreker at han ikke har full oversikt over saken, men ser ikke bort fra at det hele kan være «en storm i et vannglass» som han ordlegger seg. – Frontene har spisset seg Advokat Per Magne Kristiansen sier han er kontaktet av varslerne, og at han kjenner godt til saken. – Det er kommet flere varsler denne uken. Jeg har fått i oppgave å samordne varslene på vegne av en anonym gruppe. Dette er Dyrebeskyttelsen sentralt orientert om, sier Kristiansen. – Hva er det som er konflikten i lokallaget sett fra ditt ståsted? – Jeg har ennå ikke vært i kontakt med de som i dag sitter i ledelsen for lokallaget av Dyrebeskyttelsen. Det jeg vet er at det har vært en del eksklusjoner fra laget. Dette har ført til at frontene har spisset seg til, sier Kristiansen. Han peker også på at transaksjonen av en eiendom for én krone har skapt splid. PWC har startet samtaler BT har snakket med en av varslene. Vedkommende forteller om samtaler med advokaten fra PWC. – Jeg fikk beskjed om at mange skulle inn til samtaler og at de kom til å holde på til langt ut i april, sier varsleren. E24 hadde 2. desember 2023 en sak om at Dyrebeskyttelsen Bergen (en annen organisasjon) har lånt ut millioner av kroner i gråmarkedet. Den daglige lederen i Dyrebeskyttelsen Norge understreker at E24-saken ikke har noe med lokalavdelingen i Bergen å gjøre. – Dette er en helt annen organisasjon, med et veldig likt navn, sier hun.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg vil ha Bybanen i tunnel. Det er én ting jeg aldri har turt å fortelle folk om før nå. Noe som er flaut, pinlig og som ikke sømmer seg for oss liberale personer med høy utdanning. Jeg vil ha Bybanen i tunnel. Og dette er rett og slett ikke noe som er enkelt å si høyt i Bergen i dag. Til tross for at flere av de store partiene har skiftet mening opp gjennom årene, så er det nå stor politisk enighet om at dersom du ønsker å bli oppfattet som en respektabel person som vil det beste for samfunnet, så bør du ikke mene noe annet enn at Bybanen skal gå over Bryggen. For min del virker det åpenbart at det er bedre å legge Bybanen i en lang tunnel under sentrum. Vi bygger jo tunneler over hele landet – også der det knapt bor folk. Så da skulle man vel tro at det er forsvarlig å bygge en tunnel under Bergen også, og så kan man heller være litt fleksibel på hvor utgangene skal være for å unngå å skade kulturminner. Siden Bergen har en unik, trang bykjerne, så vil det være spesielt viktig at det er plass til gående mennesker der i fremtiden også. Så lenge man trodde bybane over Bryggen var et mye billigere alternativ, så ble jo debatten oppfattet som en kamp mellom de moderate Bryggen-tilhengerne og de sløsende tunnel-populistene. Men dette argumentet var visst ikke så viktig likevel etter at prisforskjellen viste seg å være mindre enn ventet. Min mening er dog ikke det sentrale her, siden den neppe er mer velbegrunnet enn andres meninger. Men hvis det er mange som har det på samme måte som meg, så kan det være at debatten har undertrykket en del relevante stemmer som har gode argumenter for tunnel. Kanskje en arkeolog der ute egentlig vet at utgravinger vil forsinke Bybanen over Bryggen med mange år? Kanskje det finnes en erfaren ingeniør med en god tunnelløsning, men som er stille fordi han vet at alle innspill blir møtt med kommentarer som «OK boomer» eller «hvit mann pusher 50 tror han har svaret som alltid»? Hvorvidt det blir en bybane over Bryggen eller i tunnel, er egentlig ikke det viktigste i denne debatten. For selv om bybane over Bryggen kan være et dårlig valg, så vil den neppe ødelegge byen vår. Men det som derimot er i ferd med å ødelegge byen, er den giftige debatten om Bybanen. Hvis politikerne ikke ønsker å gjenåpne bybane-diskusjonen, så bør de i hvert fall være åpne om at ønsket om bybane i tunnel er en legitim politisk mening. De må anerkjenne at ingen store politiske beslutninger er optimale på alle måter samtidig. Med andre ord har både tunnel- og Bryggen-tilhengerne gode argumenter for sin sak. Så kan man gjerne argumentere for at gjort er gjort, og at vi nå bør se fremover, og at Bergen har viktigere ting å gjøre i fremtiden. Men hvis man fortsetter å holde på et politisk debattmiljø der kun den ene siden av debatten regnes som politisk akseptabel, så vil det bare gjøre den andre sidens meninger enda mer undertrykte. Og hvem vet hva som skjer hvis kruttønnen til slutt eksploderer – kanskje får vi en Trump i Bergen også?

2oppdatere

Brann er slått ut. Få reaksjonene her.

2oppdatere

Demonstrantene i Kong Oscars gate skal ha brukt både stein og slagvåpen mot politiet.

2oppdatere

Kommunen vet ikke hva som har skjedd. Et busskur i betong i Nipedalen i Bergen kollapset tirsdag kveld, viser bilder som BT har fått fra en tipser. Det tunge betongtaket ble liggende ute i veibanen. – Det stemmer. Vi fikk melding om det klokken 18.45, via kommunens vaktsentral, forteller Gard Watnedal, overingeniør og vakthavende i bymiljøetaten. Entreprenør ble sendt til stedet. – Aldri opplevd liknende – De trenger kranbil for å fjerne taket, men det er i ferd med å bli fjernet nå, sier han i 20-tiden. – Vet dere hva som har skjedd? Dette er jo tunge saker? – Nei, vi vet ikke om det skyldes slitasje, eller om vinden kan ha innvirkning. Det ser ikke ut som om det skuret er blitt påkjørt, heller. – Har du opplevd liknende? – Nei, det har jeg ikke. Siden dette busskuret står langs en kommunal vei, er det Bergen kommune som har ansvaret for det. – Buss traff skuret To ulike kilder forteller til BT at de så og hørte en buss som kjørte inn i busskuret. En forteller at han satt på bussen: – Den skulle kjøre ut, og da kom det noen skrapelyder. Da bussen rygget bakover, ramlet hele taket ned. Bussen var ikke mye borti skuret, så var veldig rart at det falt så lett, men var definitivt kontakt med skuret, skriver vedkommende. Også politiet kjenner til dette, men de har så langt ikke foretatt noen undersøkelser, sier operasjonsleder Dan Erik Johannessen. BT har ikke fått tak i Skyss tirsdag kveld.

2oppdatere

– Det er en grotesk og utspekulert ny krenkelse, sier bistandsadvokat Hilde Cecilie Matre. – Jeg følte meg kjempekrenket da jeg så det, sier kvinnen til BT i det som er hennes første uttalelser etter dommen fredag. Da ble en 24-åring, en 25-åring og en 27-åring frifunnet i den mye omtalte gruppevoldtektssaken i Bergen. Senere på kvelden la en venn av 24-åringen ut en video på Snapchat som nå har utløst reaksjoner. De to andre som fredag ble frifunnet, var ikke en del av denne videoen. Kvinnens bistandsadvokat Hilde Cecilie Matre omtaler videoen som totalt respektløs. – Det er en grotesk og utspekulert ny krenkelse. Dessverre ikke overraskende basert på de holdninger og den kulturen jeg er blitt kjent med gjennom saken, sier Matre. Mannen som la ut videoen, fulgte store deler av ankesaken som tilhører i Gulating. Han ble ved en anledning bortvist av en rettsbetjent fordi kvinnen ikke ønsket ham i salen. BT har sett den aktuelle videoen fra fredag kveld. Den viser totalt fem menn som står rundt en champagneflaske. Mannen som i fjor ble jaget og uthengt av Kamelen, er også synlig. Videoen ble lagt ut med Frozen-låten «Let It Go» spillende i bakgrunnen. Låten var omtalt i ankesaken fordi den ble avspilt i bilen da kvinnen var på vei hjem fra festen der hun endte opp med å anmelde flere menn for voldtekt. – Jeg føler at den videoen er rettet mot meg. Spesielt med tanke på at den sangen ble omtalt i retten, sier kvinnen. Lagmannsretten bemerket at kvinnen og hennes venninne sang med og at stemningen ikke samsvarte med at noe alvorlig hadde skjedd. Beviset bidro til frifinnelsene. Også bistandsadvokat Matre beskriver låtvalget som et skjult stikk. Kvinnen i 20-årene forklarer at videoen ble delt på en såkalt privat story. På en privat story kan personen som eier kontoen velge hvem som kan se innholdet. Kvinnen forteller at hun aldri tidligere har sett mannens private story før fredag kveld. Hun mistenker at mannen må ha lagt henne til på listen over personer som kan se innhold. Hun forklarer videre at hun ikke lenger kunne se videoen kort tid etter at hun oppdaget den. Hun tilføyer at hun måtte oppsøke helsehjelp da hun fikk vite om dommen på fredag. – Så kom denne videoen på kvelden. Det var et nytt slag i ansiktet. Mannen som la ut videoen, sier at han ikke visste at kvinnen kunne se denne videoen. – Jeg fjernet henne for jeg tenkte at det kunne være støtende. Jeg gjorde det for å være hyggelig, sier mannen. Han tilføyer at det aldri var hans hensikt å støte noen. – Da kunne jeg gjort det på helt andre måter, sier han. Videoen viser at mennene feirer at de kan legge saken bak seg og at de er ferdig etter en lang rettsrunde, mener han. – Det er ikke ulovlig å feire, sier mannen. BT har vært i kontakt med 24-åringen. Han ønsker ikke å kommentere saken. Han ble i ankesaken forsvart av John Christian Elden. Han sier at videoen er ukjent for ham. – Saken har verken vinnere eller tapere, så jeg håper det ikke er noen slik kobling, sier Elden. Mannen som i sin tid ble uthengt av Kamelen ønsker heller ikke å kommentere saken.

2oppdatere

Ventyr har svenske og belgiske eigarar. Eviny leverte ikkje bod, prosjektet vart for usikkert. Fem aktørar hadde på førehand kvalifisert seg til å vera med i auksjonen om å få bygga havvind i Sørlege Nordsjø II. Det lokale selskapet Eviny, som var prekvalifisert saman med Shell og Lyse, melder at dei valde ikkje å delta i auksjonen. Konserndirektør for Ny energi i Eviny, Arne Andreas Riisnes, skriv: «Våre viktigste grunner til ikke å delta i auksjonen var at vi anså usikkerhetene som for store i forhold til forventet avkastning. Et sentralt element i dette er kravet om at utvikleren av vindparken også må bygge nettløsningen til land.» Kraftprisen selskapet Ventyr fekk tilslag med, er 115 øre pr. kilowattime. Selskapet er eigd av energiselskapet Parkwind og investeringsselskapet Ingka. Parkwind driv mellom anna eit stort vindkraftverk i den belgiske delen av Nordsjøen. Ingka Group er den største Ikea-forhandlaren, og står for rundt 90 prosent av Ikea-salet. Dette blir eit felt for botnfaste vindturbinar i Nordsjøen. Feltet ligg heilt på grensa til Danmark, og blir det første som er opna for utbygging på norsk sokkel. På førehand var desse fem industrigruppene kvalifiserte til å vera med i bodrunden: Auksjonen byrja måndag morgon klokka ni. Energidepartementet opplyser no at to grupper deltok i auksjonen. Norseman Wind trekte seg nokre dagar før auksjonen var i gang, så då var det fire grupper att. No er det altså klart at heller ikkje Eviny, Shell eller Lyse leverte inn bod då auksjonen var i gang. Riisnes skriv at Eviny gratulerer Ventyr og ønskjer dei lykke til. – Shell/Lyse/Eviny trur framleis at Noreg har unike mogelegheiter til å utvikla ein havvindindustri, og vi ønskjer å utforska komande mogelegheiter som kan gi akseptabel balanse mellom lønnsemd og risiko, skriv Riisnes. Auksjonen var organisert slik at selskapa la inn bod på kva pris dei kan produsera straumen for. Bodgjevarane måtte minimum gå ned med 0,25 øre for kilowattimen frå sitt førre bod kvar gong dei la inn eit nytt bod. Bodgjevaren med lågaste pris (NOK-øre/kWh) vann auksjonen. Stortinget har sett eit tak på 23 milliardar kroner over 15 år for støtte til prosjektet. Det blir organisert som ein såkalla differansekontrakt. Det vil seia at staten dekker differansen mellom snittprisen for straum og 115 øre pr. kWh som Ventyr kom ut av auksjonen med. Dersom straumprisen vert høgare, må Ventyr betala det overskytande tilbake til staten. Dette skal minska risikoen ved utbygginga. Installert effekt i prosjektområdet skal vera minimum 1400 MW og maksimalt 1500 MW. Feltet skal vera i drift rundt 2030, og vil produsera tilsvarande rundt 4,5 prosent av den årlege norske kraftproduksjonen. Regjeringas ambisjon er innan 2040 å tildela område for 30.000 MW havvindproduksjon i Noreg. Sørlege Nordsjø II er det første feltet som blir opna for utbygging.

2oppdatere

Advokat Arild Dyngeland ba om at Ove Forstrønen frifinnes for samtlige punkt i tiltalen. Onsdag la aktor Sigurd Åsnes Granli ned påstand om at forretningsmannen dømmes til to års fengsel. Han eide og drev Nautnes Fiskevær og Rema 1000 i Sartorparken. Ifølge Granli betalte han 2,2 millioner kroner fra disse selskapene til personer nær ham. Pengene ble utbetalt som lønn. Mesteparten av pengene gikk tilbake til Forstrønen. Deler av pengene ble så satt inn som et lån til Nautnes Fiskevær. Transaksjonene var i strid med selskapenes interesser og grov økonomisk utroskap, ifølge aktor. To av dem som mottok lønnen, ble tiltalt for grov uaktsom hvitvasking. Men aktor ba likevel om at de skal frifinnes. I løpet av rettssaken ble det nemlig dokumentert at de har arbeidet, men kun for deler av pengene, ifølge aktor. – Skjønn er en fare Arild Dyngeland forsvarer Forstrønen. Han avviste at 56-åringen har begått grov økonomisk utroskap mot selskapene han selv eide. Betalingene dreide seg om lønn for utført arbeid. Dette sa både Forstrønen og dem som hadde mottatt pengene. Følgelig var heller ikke utbetalingene i strid med selskapenes interesser. Dyngeland viste til at forretningsmannen opprinnelig var anklaget for økonomisk utroskap for over fire millioner kroner. Men dette beløpet ble halvert i løpet av rettssaken. – Alt henger i luften. Man får bare antakelser og påstander. Aktor åpner for skjønn, og skjønn er en fare i strafferetten, sa Dyngeland. Han kritiserte politiet for ikke å ha hentet inn timelister fra Rema. Det kunne ha opplyst saken. Ifølge Dyngeland ble butikkjeden kontaktet av politiet i slutten av mai i år, mens tiltalen ble tatt ut i fjor. Han sa det var åpenbart at etterforskningen ikke var i samsvar med de krav som loven stiller. – De kunne reise når de ville Forretningsmannen er også tiltalt for å ha betalt rundt én million kroner for lite til to latviske menn. Det arbeidet på deltid for Forstrønen. Ifølge tiltalen ble de bedt om «å arbeide til alle døgnets tider». I retten ble det lagt frem tekstmeldinger mellom den ene av dem og Forstrønen. Dette er noen av sakens mest sentrale bevis, ifølge aktor. – Meldingene er ikke systematisert. Det er ikke laget en tidslinje. Vi får ikke frem noe som viser omfanget av arbeidet de skal ha utført, sa Dyngeland. Han mente at arbeidernes bistandsadvokat hadde hatt en vesentlig rolle i etterforskningen. Noe av den var også overlatt til Arbeidstilsynet. – Det er aldri lurt, sa Dyngeland. Han og kollega Rebekka Stavland avviste at de to mennene var «i en særlig sårbar sosial situasjon og ble vesentlig utnyttet», slik det heter i tiltalen. – De kunne reise når de ville, de var ikke sårbare og de trivdes på Nautnes, sa advokat Stavland. – Hvorfor er dette en straffesak? Erik Ulvesæter forsvarer den ene av de to som aktor mener skal frifinnes. Advokaten er sterkt kritisk til at hans klient ble tiltalt. – Hvorfor er dette en straffesak? Hvorfor sitter vi her på dag 11? Jeg forsto det ikke innledningsvis, og forstår det fortsatt ikke. Ulvesæter mener at aktor burde ha trukket tiltalen. Han sa at klienten selv hadde bevist sin uskyld ved å finne frem til bilder og e-poster som dokumenterte arbeid. – Det er meningsløst, det er ingen logikk, det rettslige holder ikke sammen, sa han. Aktor: – Ikke uvanlig Advokat Tore Johan Sørland forsvarer den andre personen som var tiltalt for grov uaktsom hvitvasking. Også han kritiserte etterforskningen av saken og at klienten ble tiltalt. Han mente tiltalen burde ha vært droppet fordi bevisene ikke holdt. – Men da ville sannsynligvis mesteparten av tiltalen falle. Hvis riktig lønn var utbetalt, ville det heller ikke være snakk om grov økonomisk utroskap for Forstrønen. Aktor Sigurd Åsnes Granli tar kritikken fra forsvarerne med ro. Han mener det ikke er uvanlig at man ikke får belyst alt av faktum i en så komplisert sak.

2oppdatere

Ullevaal stadion (BT): Folk rundt Mathias Dyngeland har beholdt troen tross utfordrende år. Han ble belønnet med en knirkefri debut. Både Mathias Dyngeland og David Møller Wolfe fikk sine landslagsdebuter da de startet for Norge mot Færøyene på Ullevaal. Det var naturligvis en drøm som gikk i oppfyllelse for Branns keeper. – En stor opplevelse. Jeg koste meg og nøt øyeblikket. En hyggelig debut, sier Dyngeland. Debuten må fort ha vært den roligste kampen han har hatt i karrieren. 28-åringen var knapt borti ballen, og fikk ikke et eneste skudd på seg. Det eneste «øyeblikket» var da han vendte av en Færøyene-spiss som bakerste mann. – Da fikk jeg varmen i kroppen, og levde litt igjen, smiler han. Familien Dyngeland fulgte selvfølgelig godt med på debuten. Storebror Stian, som er eldst av en søskenflokk på seks gleder seg over debuten, som han fulgte småsyk hjemmefra. – Det er veldig kjekt. Jeg syns kanskje det var på høy tid, for jeg vet hva han er god for. Brødrene Mathias og Stian både skjøt og sto i mål mot hverandre i hagen på Totland under oppveksten. – Ingen har scoret like mange mål på ham som jeg, og ingen har reddet skudd flere skudd fra meg enn han. Ganske sent fant Mathias ut at han ville slutte som angrepsspiller og bli keeper. – Han skiftet plutselig da han var rundt 13 år. Jeg tror egentlig han hadde lyst til det før, men det var i alle fall da han ble keeper, sier storebroren. Ferdighetene med beina er kanskje den kvaliteten som trekkes hyppigst frem hos Brann-keeperen. Broren tror han kunne vært utespiller også. – Som keeper er du litt alene, og da har han vært litt perfeksjonist. Han har alltid vært god og konkurransedyktig i alt. Stian Dyngeland dro til Sogndal i 2012, og noen måneder flyttet Mathias inn til storebroren. Daværende hovedtrener Eirik Bakke og keepertrener Terje Skjeldestad valgte å satse på det unge talentet. Skjeldestad hadde ham under sine vinger helt til han forsvant til Elfsborg i 2020. – Jeg har alltid likt Mathias veldig godt, og stått bak ham hele veien. Selv om folk mente han var for litt liten av vekst, så har jeg har alltid hatt kjempetro på han, sier han til BT. Derfor gledet det den nåværende sportssjefen i Sogndal stort da han fikk høre om debuten på landslaget. – Jeg skrev en melding til ham tidligere i dag at han bare måtte kose seg. Vi har hatt kontakt hele veien, og går veldig godt i lag, sier Skjeldestad. I Sogndal slo han etter hvert igjennom som førstekeeper. Han spilte det meste i fem år, før han ble plukket opp av Elfsborg. – Han ble kastet i det som ung i Eliteserien. Alltid vært tøff i toppen, vært frempå, og trodd på seg selv. Samtidig har Mathias vært ydmyk til å lytte på råd, og alltid spurt når han har trengt det. En god egenskap, sier Skjeldestad. Under tiden i saftbygden fikk Dyngeland sjansen på flere u-landslag. Men så stoppet kanskje utviklingen opp med lite spilletid i Sverige og på utlån i Vålerenga høsten 2021. At han nå har fått debut på landslaget, var nok utenkelig den gangen. – Ingen tre vokser inn i himmelen. Han fikk en trøkk, men det har gjort ham robust. Det er veldig få som har klart det, og jeg tror det har gjort ham godt, sier den tidligere keeperen. Storebror Stian har heller aldri tvilt på debutanten. – Jeg har alltid tenkt det har vært mulig. Han har jobbet målrettet, og kvaliteten har alltid vært der, sier Stian Dyngeland. David Møller Wolfe fikk vist seg frem på venstrebacken, og leverte flere gode offensive bidrag. Troppens tredje bergenser, Bård Finne, kom inn etter 83 minutter.

2oppdatere

Fra torsdag dobles antall avganger mesteparten av døgnet. Nå skal toget gå hvert kvarter. «Glupsk madam skal gnafse seg gjennom Ulriken» skrev BT i juli 2014. Anledningen var at arbeidet med å bygge dobbeltspor mellom Bergen og Arna ble satt i gang. Tunnelboremaskinen «Ulrikke» begynte litt senere å gnage på et nytt tunnelløp parallelt med den gamle tunnelen, som da var 50 år gammel. Nå, nesten ti år senere, er dobbeltsporet endelig klart til bruk. Riktignok skal den offisielle åpningen først finne sted 14. mai, men 1. mai blir den første dagen der begge de to tunnelene tas i bruk. Fra 2. mai vil arnabuene merke den store forbedringen som dobbeltsporet bringer med seg: De to jernbanestasjonene i Bergen kommune får mange flere avganger, og Arna vil få et av de beste «bybanetilbudene» i kommunen. Fra 06.12 om morgen til 20.12 om kvelden vil det nemlig gå et tog i retning sentrum hvert 15. minutt på hverdager. Deretter blir det hver halve time. I helgene er det også to nattavganger. De nye rutetidene finner du her. Det blir 74 avganger i retning sentrum og like mange i retning Arna hvert døgn. Turen tar som kjent bare 7–8 minutter gjennom Ulriken. Til sammenlikning var det 43 avganger hver vei i døgnet i den gamle ruten. Historien til dobbeltsporet er lang. Et vedtak høsten 2012 sikret finansieringen, og Magne Rommetveit (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Kjersti Toppe (Sp) kunne forkynne nyheten på Bergen stasjon. Optimismen var stor da arbeidet kom i gang sommeren 2014: – Det blir som på Østlandet, sa prosjektleder Hans Egil Larsen i Bane NOR. Nå kan altså alle selv sjekke om de får en østlandsk følelse av togtilbudet til Arna. Selv om det først er nå det blir et reelt dobbeltspor til Arna, har milepælene vært mange i prosjektet: Da BTs fotograf fikk slippe inn for å følge den spektakulære tunnelboremaskinen, var den bare kommet 400 meter inn i fjellet fra Arna-siden. Mekanikerformann Arnold Staudacher er her på inspeksjon mellom stuffen/borehodet og fjellet. En slik inspeksjon ble utført omtrent hver 500. meter for å sjekke borehodet. «Ulrikke» jobbet nesten døgnet rundt, bare med korte stopp for sjekk og skifte av slitte borehoder. 29. august 2017 hadde «Ulrikke» gnagd seg de 7,6 kilometerne gjennom Ulriken, og kom til syne i Fløen til stor jubel. BT sendte direkte fra den spektakulære seansen. Men selv om boringen hadde gått relativt fort, gjensto mye arbeid før tunnelen var klar. Den nye Ulrikstunnelen hadde flotte steinformasjoner som kom frem etter at 1800 tonn tunge og 155 meter lange boremaskinen var ferdig. Men siden tog ikke er runde, kunne ikke tunnelen forbli helt sånn. Et flatt dekke måtte støpes nede, og tunnelen pakkes inn i sement. Deretter skulle skinner, signalanlegg og alt av teknisk utstyr monteres. Tverrtunneler mot den gamle tunnelen ble også sprengt ut. Midt i en pandemi åpnet den nye Ulrikstunnelen. Da ble trafikken flyttet fra den gamle, brannfarlige og trange tunnelen til en ny med skinner støpt ned i sement og gode rømningsveier. Men fortsatt var det altså bare ett spor. – Togturen ble mer behagelig, sa togpendler Trond Mathiesen etter å ha testet den nye tunnelen. Da trafikken ble flyttet fra den gamle tunnelen, begynte Operasjon Oppussing der. «Digre hjullastere, lastebiler og bulldosere kjører frem og tilbake i det som før var Nord-Europas travleste enkeltsporede tunnel», fortalte BT. Diagonaltunneler (bildet) ble sprengt ferdig inn til den nye Ulrikstunnelen. Samtidig ble hele den gamle tunnelen totalrenovert med ny betong og brannsikre materialer. Nye Arna stasjon ble offisielt åpnet i desember 2022. Blant annet hadde Bane NOR bygget nye ramper, utvidet gangtunnelen under jernbanesporene og bygget nye spor og plattformer. BTs arkitekturkritiker kalte møtet mellom 1990-tallets formspråk på Øyrane-torg-siden, 60-tallets modernisme i stasjonsbygget og 2020-tallets ledlys og materialer for utfordrende. «Arkitektene får likevel til en helhet, med hjelp av presis formgivning og materialbruk», konkluderte han. Etter en siste innspurt og stengt for togtrafikk i slutten av april, har arnabuene endelig fått to spor til Bergen – og alle andre to spor til dem. Dobbeltsporet er også viktig for godstrafikken og regiontogene til Voss og Myrdal. En flaskehals mindre på jernbanenettet, men det gjenstår som kjent mange av dem.

2oppdatere

Farevarselet for snø byttes snart ut med farevarsel for is i Vestland. Her får du det du må vite om hvordan snøværet påvirker Bergen fredag ettermiddag. Fredag har kanskje ikke vært så ille som man har trodd på forhånd, det har vært lange perioder med oppholdsvær. Farevarselet for snø varer imidlertid til klokken 16. Klokken 12 var det oppholdsvær i sentrum, og ikke spesielt ille vær. Overdrev meteorologene? Vakthavende meteorolog Leonidas Tsopouridis sier at bygene kommer og går gjennom fredagen. Bygeværet varer noen timer ut på ettermiddagen, før det blir en liten pause i nedbøren frem til lørdag morgen. Fra klokken 13 lørdag gjelder gult farevarsel for is og hålkeføre. Snø går over til sludd og regn, og regnet vil fryse på bakken. Det blir krevende kjøreforhold og meteorologen anbefaler brodder for dem som skal ut og gå. Søndag er det fare for nytt farevarsel for is, da i indre strøk. Det er også stor snøskredfare for Voss, Hardanger og Indre Fjordane. I morgentimene fredag var det problemer på både linje 1 og 2 på Bybanen. Det var driftsstans både begge linjene mellom Byparken og Bergen busstasjon, men driften går nå som normalt. En rekke bussruter har avvik og noen ubetjente holdeplasser på grunn av glatte veier. Alle videregående skoler i gamle Hordaland fylke har digital undervisning fredag fordi mange elever er avhengig av kollektivtilbud for å komme seg til skolen. Barne – og ungdomsskoler i Bergen holder åpne, ettersom de aller fleste grunnskoleelever bor så nært skolen at de selv kan gå. Vy melder at det fortsatt er etterdønninger av snøkaoset på Østlandet onsdag. Man må derfor regne med forsinkelser, det vil også gjelde Bergensbanen. På strekningen Bergen-Voss kjører togene med redusert hastighet. Det er ikke klart når de kan kjøre normalt igjen. Rullebanen på Flesland har vært stengt for måking, og åpnet igjen klokken 12. Det er ventet forsinkelser utover hele dagen, men folk bes møte til vanlig tid. Kommunikasjonssjef Cathrine Framholt i Avinor sier at flytrafikken vil bli stoppet i korte perioder så lenge det er behov for brøyting. – Flyene kommer litt seint til oss, og går litt seint fra oss. Da blir det følgefeil. Det tror jeg vi har begynt å se det allerede. Men det er foreløpig små forsinkelser, sier hun.

2oppdatere

Leiar for Norske Alpine Redningsgrupper trur fleire overvurderer evnene sine i fjellet. Onsdag var det ein ny redningsaksjon på Store Skagastølstind i Jotunheimen. To utanlandske klatrarar mista ruta si på veg ned frå fjellet, og ringte naudetatene litt over midnatt. Onsdag morgon blei dei hjelpte ned frå toppen av mannskap frå Norsk Alpin Redningsgruppe, og plukka opp av redningshelikopter. Det er mindre enn to veker sidan forrige redningsaksjon på same fjell, då ein mann og kvinne frå Austlandet set seg skårfaste på toppen. Ifølgje politiet var dei to tynt kledde, og hadde ikkje med seg mat. Dei hadde ringt naudetatane sjølv då dei ikkje kom seg ned på eiga hand. Dei er ikkje åleine om å ha prøvd seg på dei meir krevjande turane i fjellet, for så deretter å trenge hjelp til å kome seg ned. Ifølgje Hovudredningssentralen (HRS) har antal redningsaksjonar auka dei siste åra: Hittil i år har redningsleiarane faktisk hatt færre oppdrag enn i same tidsrom i fjor, ifølgje operativ inspektør Andreas Næsheim. Mykje av grunnen er mange færre skogbrannar. Men ein type oppdrag har hatt ein sterk auke i år, nemleg «alpin og bratt lende». I sommar, frå 1. juni til 5. august, har HRS Sør-Noreg koordinert 35 redningsoppdrag i alpint terreng. Talet for same periode i fjor var 19 oppdrag og 28 i forfjor. Desse tala er for Noreg sør for Nordland. – Dette er redningsoppdrag som typisk krev helikopter, seier Næsheim. Sjølv om det er små tal, er trenden dei siste åra at redningsoppdrag i bratt fjellterreng har auka. I desse områda har Røde Kors Hordaland vore på flest redningsoppdrag så langt i 2024: Røde Kors Sogn og Fjordane har ikkje nøyaktige tal tilgjengeleg, men opplyser at Jotunheimen/Breheimen og Aurland har flest redningsaksjonar i deira område. Thomas Horgen er leiar for Norske alpine redningsgrupper (NARG). Han peiker på at klatresporten har eksplodert i popularitet dei siste åra, noko som har ført til at fleire vil prøve seg i fjellet. Men han trur fleire overvurderer evnene sine. – Mange undervurderer dei komplekse situasjonane som kan oppstå i fjellet, seier han. Sjølv om ein er i stand til å klatre på klipper, betyr ikkje det at ein klarer tilsvarande vanskelege ruter i fjellet. Andre faktorar, som turplanlegging og effektivitet, betyr meir, seier Horgen. – Det er ein ting å klatre på etablerte ruter på klipper i låglandet. Å vere i fjellet er noko heilt anna, og det er nok ein overgang mange ikkje er førebudde på, seier han. Han oppfordrar likevel folk til å bevege seg inn i fjellet og ut av komfortsona. Det viktige er god førebuing og turval som passar til erfaring og vêr. NARG deltok i både onsdagens redningsaksjon, og i juli. HRS koordinerer oppdraga, men det er ressursar som dei alpine redningsgruppene som drar ut på oppdrag. Bjørn Hesjevoll Winge er operativ leiar i Luster Røde Kors Hjelpekorps. Til liks med Horgren ser han at fleire folk blir dratt mot den spektakulære naturen. Mot fjella, og dei utilgjengelege og alpine tindane. Han kallar det Instagram-effekten. – Folk ser eit bilete og tenker «oi, det såg utruleg fint ut. Klarer dei det, klarer eg det også». Winge har inntrykk av at dei fleste er godt førebudde når dei går i fjellet, men at mange overvurderer kor lett det er å få tak i hjelp når ein går seg fast. – Det er ikkje alltid dei får redningshelikopteret dei forventar å få når dei ringer. Så lenge det er forsvarleg, blir dei rettleia ned frå fjellet med guiding via telefon. Winge har ei klar oppfordring til dei som vil prøve seg på dei utfordrande turane, men manglar erfaring: – Bruk ein lokalkjend guide. Då blir det sjeldan trøbbel.

2oppdatere

DNB Norge trur det blir litt liv i marknaden i august, før det roar seg utover hausten. Bustadprisane sokk med 0,9 prosent i Bergen i juli. Korrigert for sesongvariasjonar steig prisane med 0,3 prosent, melder Eiendom Norge. Nasjonalt sokk bustadprisane med 1,3 prosent i juli. Korrigert for sesongvariasjonar sokk prisane med 0,1 prosent. Hittil i år har bustadprisane i Bergen steget med 9,2 prosent. Det er sterkare enn i Stavanger (8,3 prosent), Oslo (6,7 prosent) og Trondheim (4,1 prosent). Eiendom Norge brukar sesongkorrigerte tal for å forsøke å fjerne effekten av prisvariasjon gjennom året. Til dømes at prisane ofte stig på våren og går ned på hausten. Det ligg overraskande mange bustadar ute for sal, med tanke på at sommarferien ikkje er heilt over, seier Christer Haugen i Eiendomsmegler Krogsveen. – Vi sel bustadar i Askøy, Bergen og Øygarden, og pr. no ligg det 920 bustadar ute i dei tre kommunane. Det er bra tilfang. Haugen forklarar at juli og desember er dei dårlegaste månadane for sal av eigedom. Om ein tek ut dei to månadane tippar han at det pleier å ligge ute ein plass mellom 1000 og 1300 bustadar på det jamne, i deira dekningsområde. – Og så er det vanlegaste at det ligg på rundt 1200. Det har vore bra med aktivitet på deira visningar i sommar, ifølgje Haugen. – Men då stort sett på sentrumsnære leilegheiter. Bustadkrisa for studentane har nok spelt inn på dette. Administrerande direktør i DNB eiendom, Renate Sørestrand-Hansen, spådde i ei førehandsmelding før dagens tal kom ut at bustadmarknaden vil ta seg opp i august, og at hausten blir travel. – Utover året vil nok marknaden roe seg noko, men på lang sikt ser vi føre oss ein sterk bustadmarknad. Sterk auke i reallønningane, lågare renter, og det låge talet nye bustadar som blir bygd vil vere ein drivar for prispress, meiner Sørestrand-Hansen. Litt fleire tal om bustadmarknaden: I tida etter jul og sommarferie pleier det å bli heitt i marknaden, og Haugen peikar på éin spesiell faktor: – Statistikken tilseier at det er flest samlivsbrot i desse to feriane. Dermed må den eine parten ut og sjå etter ny bustad, medan den andre kanskje vurderer å selje. Han er spent på å sjå «droppet» av nye bustadar. – Og ikkje minst korleis det påverkar marknaden. Han trur det er optimisme i marknaden framover, og har eit inntrykk av at renta har stabilisert seg. – Så kan den kanskje gå opp ved neste rentemøte, men det verkar som at konsensus er at den skal halde seg der den er. I juni gjekk bustadprisane ned med 0,7 prosent i Bergen, men korrigert for sesongvariasjonar gjekk dei opp med 0,3 prosent. Hittil i år har bustadprisane i Bergen steget med omtrent ti prosent, som er uvanleg høgt.

2oppdatere

81 ansatte ved Norsun Årdal får fortsatt ikke komme tilbake på jobb. – Vi har ingen konkret dato for når vi skal starte opp igjen i Årdal, sier konsernsjef Erik Løkke-Øwre i Norsun. Siden september har 81 ansatte ved solcellefabrikken vært permittert og fabrikken stengt. Da viste Norsun til at importrestriksjoner i USA førte til at kinesiske moduler ble sendt til Europa. Der selges de til lav pris. – Markedet oversvømmes av lavkostmoduler som ingen i Europa kan konkurrere mot, sa konsernsjef Løkke-Øwre i september. Nå jobbes det iherdig for å få virkemidler gjennom støtteordninger som Enova, Siva og Innovasjon Norge. I tillegg må fabrikken ha kunder som vil kjøpe fra Norsun. Må ha lønnsomhet – Vi holder på med oppstartsplaner, men det er avhengig av at vi får tilfredsstillende kundekontrakter, sier Løkke-Øwre. – Vi må få lønnsomhet, sier han. Han sier han er lei for at han ikke har en bedre nyttårshilsen til de ansatte. – Men jeg er helt sikker på at vi skal greie å få dette til, sier han. 12 ansatte er fortsatt på jobb. Hovedtillitsvalgt Bodil Selland Nordnes i Industri Energi sier at situasjonen nå tærer på svært mange. De ansatte har vært gjennom mange runder med permitteringer. – Nå er det gått så lang tid at dette er en verre situasjon for de fleste. Det er snakk om kanskje et halvt år, sier hun. – I dyrtiden som er nå vet vi jo hva dette betyr. Det er usikkerhet som preger lokalsamfunnet, sier Nordnes. Også hun har tro på at fabrikken vil starte opp igjen. Hun håper også at det blir behov for nyrekrutteringer. På det meste var 220 personer ansatt ved fabrikken i Årdal. – Hvis det går etter de vekstplanene som er lagt, kan vi bli så mange. Men vi er helt avhengig av virkemidler, sier hun. – Tærer på folk Flere permitterte har forsøkt å få nye jobber, men det er ikke mye ledig. For noen blir det kortere vikariater andre steder. Selland Nordnes vil ikke kritisere ledelsen ved Norsun. Hun deler oppfatningen om at det prisdumping fra Kina som er årsaken til problemene. Men for de ansatte er det krevende tider. – Det begynner å tære på folk. Det har vært holdt festtaler før, men kanskje folk er mer realister, sier hun. – Hva sier du til de ansatte for å holde motet oppe? – Vi gir i alle fall informasjon. Dårlig informasjon er bedre enn ingen informasjon, sier Nordnes.

0bevege_og_underholde

Lavt blodsukker i bilen? Her kan du stoppe for mat. – Vi har laget ganske mye mer boller enn vanlig, sier assisterende butikksjef Monika Kozera på Evanger Landhandleri. 12 kilo hvetemel har gått med til kanelsnurrene, som de kaller det populære bakverket sitt. Vanligvis går det med syv til åtte kilo mel, men nå venter de på reisende som de regner med kommer innom på vei på påskeferie. – Det kan godt hende vi må lage mer deig også, følger Kozera opp. Se stort kart med vestlendingenes forslag til spisesteder langs veien lenger nede i saken. Trafikken på E16 fra Bergen mot Voss blir stadig tettere. Butikken ligger rundt 250 meter fra hovedveien. På parkeringsplassen utenfor er det mange fullpakkede bagasjerom. Øivind Øvrebotten og Åsa Endresen er på vei til hytten på Sandfjellet i Voss kommune. Det er ikke første fredagen de legger inn et stopp på landhandleriet på Evanger. – Da har de ferskt brød, sier Endresen. – Og så er det kjekt å støtte de lokale også, sier Øvrebotten. Sitter du bak rattet og kjenner det rumle i magen? På kartet under finner du BT-lesernes anbefalinger til hvor du burde legge inn et matstopp. Mangler ditt favorittsted på listen? Send inn ditt tips ved å trykke på lenken under: Kartet oppdateres. Merk: Enkelte steder har varierende åpningstider. I bilen og har et trafikkspørsmål? BTs journalister hjelper deg på veien. Trafikken direkte oppdateres med det du trenger å vite. Vi setter stor pris på alle vestlendinger som tipser oss: Du må gjerne sende oss bilder dersom du sitter i kø, veien er glatt eller du har informasjon du vil dele med andre sjåfører.

2oppdatere

Politiet fikk melding om vinglekjøring. En mann i 50-årene er i Hordaland tingrett dømt til fengsel og bot for å ha kjørt en semitrailer, ifølge tiltalen en varebil med henger, fra Åsane til Voss i fjor sommer. På en vei på Voss ble han stoppet i 10-tiden en torsdag i juli i fjor. Blodprøve tatt i 11-tiden viste 1,31 i promille. Mannen møtte ikke selv i retten, men har ifølge dommen erkjent at han drakk dagen før – men at han «hadde følt seg fin» da han kjørte fra Åsane mot Voss. Han beklaget det han hadde gjort og håpet på en mild straff, fremgår det. Kjøringen ble avslørt etter at en politipatrulje fikk melding om et vinglete kjøretøy. Ifølge meldingen inn til politiet hadde kjøretøyet vært nær et annet kjøretøy i motgående retning. Straffen skal blant annet ta høyde for farene ved kjøringen, står det i dommen. Og videre: «I dette tilfellet har tiltalte, med en høyere promille enn resultatet tilsier, kjørt fra Åsane til Voss midt på dagen. Dette er en lang strekning. Kjøretøyet var en semitrailer med et stort skade­potensial». Dommen ble 26 dagers fengsel og 6000 kroner i bot. I tillegg fradømmes mannen retten til å kjøre førerkortpliktig motorvogn i Norge i to og et halvt år.

2oppdatere

Nå er fire tenåringer tiltalt for vold og ran i Olsvik. De skal møte i retten rett etter nyttår. Et vitne observerte en bil i Olsvik en mandagskveld i mars i år. Der skal det ha vært flere personer som maskerte seg med finlandshetter og skjerf. For vitnet fremstod de som aggressive. Kort tid etter fikk politiet en ny telefon, denne gangen fra en forelder. Vedkommendes 15 år gamle sønn skal ha blitt slått og ranet av den samme gjengen. Nå er to 19-åringer, en 17-åring og en 16-åring tiltalt for ran. Ungdomsgjengen skal ha slått og sparket gutten før de tok fra ham flere klesplagg. Kort tid senere stanset politiet en bil på stedet, der flere av de tiltalte skal ha befunnet seg. Politiet opplyste tidlig at de fant kniv og finlandshetter, men tiltalen nevner ingenting om besittelse eller bruk av våpen. Den fornærmede gutten ble av politiet beskrevet som oppskaket, men fysisk uskadet. – Det å bli utsatt for et ran er som regel en svært skremmende opplevelse, og det er noe barn ikke burde oppleve, sier bistandsadvokat Kjetil Ottesen. – Saken er selvsagt vanskelig for min klient, men jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på dette, tilføyer han. Det er satt av tre dager til rettssaken, som begynner i midten av januar. En av 19-åringene forsvares av advokat Ingvill Gjerstad. Hun sier til BT at mannen ikke erkjenner skyld. De øvrige tiltaltes forsvarere har foreløpig ikke besvart BTs henvendelser. Det er uklart hvordan disse svarer på skyldspørsmålet. Det angivelige ranet går inn under den økende ungdomskriminaliteten som i år har utløst stor bekymring i politiet i Bergen. Økningen har særlig skjedd siden høsten i fjor. Det er vinnings- og voldssakene som har den største økningen på henholdsvis 80 og 97 prosent.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Kjernekraft er i dag ikke et alternativ til utbygging av mer vindkraft på land, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. Tankesmien Norsk klimastiftelse har hovedkontor i Bergen og jobber med analyser for norsk klimapolitikk. Stiftelsen mener kjernekraft kan bli en del av fremtidens energiløsning i Norge, men deler ikke milliardær Trond Mohns optimisme om at kjernekraft kan løse klimakrisen. – Skal man nå vedtatte klimamål, må mesteparten av Norges klimagassutslipp være fjernet lenge før det er mulig å bygge kjernekraftverk i Norge, sier Michelsen. – Klimakampen i Norge har ikke tid til å vente på kjernekraft, mener han. Mohns misjonering Michelsen berømmer Mohns engasjement i klimaarbeidet. Han sa nylig til Bergens Tidende at han driver «misjonering» for å overbevise folk om at kjernekraft er en løsning på klimakrisen. Mohn presser på for at Arbeiderpartiet skal programfeste positiv holdning til energiformen. – Men kjernekraft i Norge er ikke en løsning før tidligst på 2040-tallet. Og før den tid må mesteparten av norske utslipp være fjernet. I EU, som Norge har et forpliktende klimasamarbeid med, diskuterer man nå et mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040, kommenterer Michelsen. Han mistenker mange som i dag støtter kjernekraftutbygging i Norge, gjør det fordi det kan hindre utbygging av vindkraft på land. Konseptet med små modulære kjernekraftreaktorer (SMR) er på størrelse med en fotballbane, og kan produsere like mye energi som et vindparkanlegg som beslaglegger store naturområder. Kraftverkene skal serieproduseres på fabrikker, før de monteres på stedet de skal ligge. Dette skal ta ned kostnadene. Norsk klimastiftelse mener det vil ta mange år før slike kjernekraftverk kan være i drift i Norge. Stoler på trygg lagring av avfall – Selv om Norge skulle bygge SMR-er i fremtiden, vil ikke det ta bort behovet for en storstilt satsing på energieffektivisering og utbygging av mer fornybar energi de neste 10–15 årene, sier Michelsen. Han mener man bruker for mye tid på fremtidens løsninger, istedenfor å gjøre tiltak nå. – Det er alltid fristende og vente i håp om å finne andre og enklere løsninger på klimakrisen, sier han. Flere er bekymret for håndtering av radioaktivt avfall fra kjernekraftverk, og peker på at det i dag ikke finnes permanente deponier for langlivet høyradioaktivt avfall. Michelsen sier han likevel stoler på at det å lagre avfallet dypt under jordoverflaten er en sikker og trygg metode. – En mindre diskutert problemstilling er transporten av kjernekraftig avfall og råstoff til kjernekraftverk mellom det som kan bli tusenvis av SMR-er verden over. Det er en sikkerhetsdimensjon som må ivaretas, sier Michelsen. Regjeringen har startet arbeidet med en offentlig utredning (NOU) som skal utrede kjernekraft i Norge. Det ledes av direktør i forskningsinstituttet Cicero, tidligere SV-leder Kristin Halvorsen. Michelsen mener denne NOU-en kan svare på utfordringer med kjernekraft. – Trenger både fornybar og kjernekraft Daglig leder i Norsk Kjernekraft AS, Jonny Hesthammer, har lenge argumentert for at kjernekraft sparer naturinngrepene vindkraftutbygging medfører, og kan bidra til å løse både klimakrise og naturkrise. – Klima- og miljøvernaktivister må gjerne tvile på SMR, men resten av verden er kommet forbi det stadiet. Seriøse aktører som GE Hitachi, Rolls-Royce og Westinghouse satser for fullt. EU har initiert et samarbeid for å få på plass europeisk SMR innen 2030, kommenterer Hesthammer. – Tar diskusjonen om kjernekraft oppmerksomheten bort fra behovet for umiddelbare klimakutt? – Klimapanelet, Det internasjonale energibyrået og 25 land med USA i spissen er tydelig på at kjernekraft er helt nødvendig for å nå klimamålene. Kjernekraft kan være på plass i 2035 med politisk vilje. Norsk klimastiftelse må gjerne hevde at naturen må ofres for klimaet, men de har verken det norske folk eller fakta i ryggen, kommenterer Hesthammer. Men han er opptatt av at det ikke finnes en enkel løsning på klimautfordringene. – Derfor trenger vi både fornybart og kjernekraft, sier Hesthammer.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Vi ba om politibeskyttelse i går, sier Teshome Teklit, som kaller lørdagens hendelser triste. Politiet møtte opp med flere patruljer utenfor et planlagt eritreisk arrangement i Åsane søndag formiddag. Men samlingen fikk gå sin gang uten dramatikk. – Vi er til stede og vi er bevæpnet. Det er stille og rolig nå, sa operasjonsleder Tore-André Brakstad i Vest politidistrikt ved 09.45-tiden. – Er det demonstranter til stede der? – Nei, ikke det jeg vet. Vi er til stede for å forebygge med tanke på det som skjedde i går, sa Brakstad. Lørdag ble det voldelige sammenstøt da demonstranter møtte opp utenfor et annet eritreisk arrangement i Bergen sentrum. Tre er anmeldt og én er siktet for vold mot politiet etter hendelsen. – Var politiet klar over at det skulle være et nytt arrangement i Åsane i dag? – Ja, det var vi. Arrangementet i Åsane er ikke arrangert av samme forening som sto bak markeringen i Bergen sentrum på lørdag, ifølge politiet. Det sier også leder for Den Eritreiske Foreningen i Vestland, Hidru G. Michael, som var blant arrangørene i går. Men ifølge innsatsleder Kent-Ove Haaland var mange av de samme personene til stede i Åsane. Også noen av demonstrantene var på arrangementet i Åsane, ifølge deltakere. – Vi er til stede for å forebygge uønskede hendelser. Pr. nå har vi ingen indikasjoner på at det vil bli ordensutfordringer, sa Haaland søndag formiddag. Teshome Teklit er en av arrangørene for søndagens arrangement. – Vi ba om politibeskyttelse klokken 17 i går. Det oppleves trygt nå, men føltes utrygt i byen i går, sier Teklit. Han forteller at rundt 60 personer var til stede på arrangementet. – Er du overrasket over det som skjedde i går? – Ja. Det som har skjedd er veldig trist. Jeg er ikke aktiv politisk. Men det har kommet trusler de siste månedene, blant annet fra utlandet. Vi føler oss ikke trygge når vi sender barna våre alene noe sted, sier Teklit. Han forteller at han har bodd i Bergen i tolv år. – Demonstrantene sier de demonstrerer mot diktatoren. Men vi har ikke noe med det å gjøre. Det er ikke noen grunn til å angripe oss. Det er sårende for oss. Vi har kommet hit for å få beskyttelse, sier Teklit, som avviser at de støtter regimet. – Han er diktator. Det er kjent. Det var derfor vi flyttet fra landet vårt. Teklit mener de fleste av dem som demonstrerte lørdag kom utenbys fra. – Jeg kjenner 70–75 prosent av eritreerne som bor i Bergen. De som demonstrerte lørdag kom fra hele Norge, sier Teklit. Ifølge innsatsleder Haaland hadde politiet god dialog med arrangørene i Åsane. – De har heller ikke pr. nå hørt om at det skal være noen som ønsker å forstyrre. I 15-tiden var arrangementet over. Politiet var til stede hele tiden. Operasjonsleder Brakstad ville ikke si noe om hvor mange politifolk som er på jobb i dag. Politiet har synlig tilstedeværelse for å forebygge uønskede hendelser og sikre ro og orden i forbindelse med et planlagt arrangement i det eritreiske miljøet. Semere Girmai Hagos er styremedlem i Den Eritreiske Foreningen i Vestland. Han var også på arrangementet i Åsane. Han sier festen de arrangerte i går, som demonstrantene forsøkte å stoppe, gikk fredelig for seg. De avsluttet i Kong Oscars gate rundt klokken 02.30, sier han. – I dag er vi her på arrangementet, sammen med noen av de som også var på festen. Og kanskje til og med noen av de som protesterte. Livet går videre, sier Hagos.

2oppdatere

Bergen sentrum var preget av sinte demonstranter, avsperrede gater og politi med skjold og gassmasker lørdag. Demonstrasjonen arrangeres i forbindelse med at Eritreisk forening i Hordaland skal markerer Eritreas uavhengighetskrig. Festen skal være kl. 20 i Bergen internasjonale kultursenter i Kong Oscars gate. Demonstrantene anklager foreningen for å være på regimets side, noe foreningen selv avviser. Arrangørene hadde invitert gjester til å komme kl. 14 for å gjøre lokalet klart. Da de kom lørdag formiddag, ble de overrasket av flere titalls demonstranter. Det var da det brøt ut slåsskamper. Det ble brukt planker og metallstenger som slagvåpen da demonstrantene barket sammen med arrangørene av festen. Det skjedde allerede i 13-tiden, syv timer før festen skulle begynne. Allerede i 09-tiden var de første demonstrantene møtt frem ved Bergen internasjonale kultursenter. Etter hvert samlet det seg rundt 200 i Kong Oscars gate. Kidane Sium var blant dem som ble skadet av steinkasting i Kong Oscars gate. Ifølge han hadde flere demonstranter ingen intensjon om å bruke vold. – Vi kom for å protestere fredelig, sier han, mens han får hjelp av en kvinne. Politiet beordret demonstrantene til å flytte seg. Politiet fant frem skjold, hjelmer og gassmasker. Deler av Kong Oscars gate ble sperret av, og politiet ba folk holde seg unna. De advarte om at det kunne bli brukt CS-gass for å spre demonstrantene. Store politistyrker ble satt inn for å få kontroll på situasjonen, og flere gater rundt Bergen internasjonale kultursenter ble sperret av, blant annet Domkirkegaten, som vi ser på bildet her. BTs reporter talte i 15-tiden 20 politibiler på ti steder rundt Kong Oscars gate. I tillegg var minst fire ambulanser på plass, og politihelikopteret hang over sentrum. Politifolkene tok ved flere tilfeller på seg gassmasker, i tilfelle det ble nødvendig å bruke CS-gass mot demonstrantene. Enkelte av demonstrantene hadde funnet planker på en byggeplass i nærheten. Puben Folk & Røvere i Skostredet holdt fortsatt åpent, selv om gaten var preget av politi. – Jeg leste om demonstrasjonen, og det er jo spesielt å se så mye politioppbud, sa en av gjestene i 16-tiden. Andre steder var innenfor det avsperrede området, og måtte holde stengt. Demonstrantene ble lenge stående ved Korskirken, utenfor politiets sperringer. De veivet med norske flagg og ropte «skam dere» til politiet. Klokken 17.40 fikk demonstrantene pålegg fra politiet om å fjerne seg innen fem minutter. Etter at demonstrantene hadde beveget seg til Vågsallmenningen, rykket politiet frem med mannskaper med skjold og hjelmer. Politiet ga pålegg til demonstrantene om å fjerne seg fra Bergen sentrum. De ble presset lenger vekk fra Kong Oscars gate, helt ned til Torget. På Vågsallmenningen ble det en konfrontasjon mellom demonstranter og politi. «Shame on you» ble ropt fra demonstrantene. Det er sjelden man ser slike scener i Bergen sentrum. Mens det sydet på Matfestivalen på Festplassen, sto politifolk i formasjon med skjold og hjelmer på Vågsallmenningen. Demonstrantene beveget seg deretter ut i veien i Småstrandgaten, og sperret en stund trafikken der. Demonstrantene var fortvilet over at politiet jaget dem, og beskyttet det planlagte arrangementet. – Dette er en diktators fest, og når politiet jager oss vekk, støtter de også ham, sa Medhane Hagos Weldemichael til BT. Da demonstrantene beveget seg inn i sentrum, var det også mange skuelystne som stoppet opp for å se. I 19-tiden sperret demonstrantene Bybanens avganger fra Byparken. Politiet sørget for at demonstrantene ikke kunne nærme seg Kong Oscars gate igjen. Syv-åtte timer etter at demonstrasjonen startet, ble det fortsatt ropt slagord. Skyss meldte om store forsinkelser i kollektivtrafikken. Politiet fjernet demonstrantene fra bybaneholdeplassen. De beveget seg deretter langs Lille Lungegårdsvann mot Hovedbiblioteket. Inne i Fensal begynte det omstridte arrangementet klokken 20. Rundt femti mennesker var da til stede. I 20.30-tiden dro mange av demonstrantene med buss til et lokale der de skulle få seg noe å spise. – Jeg vet ikke om vi blir her eller fortsatt skal leke katt og mus med politiet. Mange har reist langt og er slitne, sa Gebregziabher Petros, som hadde reist fra Oslo for å delta i demonstrasjonen.

2oppdatere

Bergensprodusent Anita Norfolk har hatt mye «stang inn» i år, men i Berlin var det en annen film som vant. «Smoke Sauna Sisterhood», om kvinnefellesskap i Estland, vant prisen for beste europeiske dokumentarfilm da European Film Awards ble delt ut i Berlin lørdag kveld. Som betydde at «Motherland», som også var nominert, ikke nådde helt til topps. Den er delvis produsert i Bergen, av Anita Norfolk. Hun gikk opp den røde løperen i Arena Berlin sammen med resten av den europeiske filmfiffen. – Alle de nominerte filmene holder svært høyt nivå, så det er stort å bare være med i konkurransen, mener Norfolk. – Svært tøff «Motherland» vant i mars hovedprisen på CPH: Dox i København, som regnes som en av verdens viktigste festivaler for dokumentarfilmer. Svenske Sisyfos Film er hovedprodusent, men Folk Film på USF Verftet, som Norfolk eier og driver, er co-produsent og har skaffet viktig kapital til prosjektet. Mye av etterarbeidet ble også gjort i Bergen – hos Rebel Unit og Duper studio. «Motherland» er en tidsaktuell dokumentar om korrupsjon og voldskultur i militæret i Belarus, laget av Alexander Mihalkovich og Hanna Badziaka. De måtte flykte fra Belarus til Ukraina da de jobbet med filmen, på grunn av faren for represalier. Men ukrainske myndigheter kastet dem ut da russerne invaderte landet, fordi Belarus er alliert med Russland. Dermed endte regissørene opp i Bergen, der de brukte flere uker på å ferdigstille filmen. – Situasjonen er fremdeles svært tøff for Alexander og Hanna. De har ikke permanent opphold noe sted, og har også familie og venner i en vanskelig sikkerhetssituasjon. En organisasjon som støtter filmarbeidere i eksil, jobber nå for å finne en løsning, fortalte Norfolk til BT før utdelingen. – Utrolig «Motherland» har blitt spilt på festivaler over hele verden. Filmen åpner dører med tanke på både samarbeidspartnere og finansiering – Jeg får langt flere henvendelser enn tidligere, slik sett har det vært et eventylig år. De fleste er fra produsenter i utlandet som ønsker samprodusere, men også regissører. Vi er et lite selskap, så det er helt utrolig å se hvor langt vi har kommet. Kanskje like viktig er det at folk ser at vi lager bra film, mener Norfolk. Til våren skal hun i gang med en fransk samproduksjon. Regissøren var klipper på en tidligere film de gjorde. – Selv om han er veldig etablert internasjonalt, ble han så imponert over post-produksjonsteamet i Bergen – Duper, PostPunks og Rebel Unit – at han ønsker å jobbe med oss igjen. Det betyr mye at arbeidet vi gjør, gjør seg bemerket internasjonalt, påpeker Norfolk. Folk Film har det travelt. Nylig fikk de tilskudd fra Vestnorsk Filmsenter og Norsk filminstitutt til Ismaele Tortellas «Artic Blue», i tillegg til støtte fra Creative Europe til «Wolf Park», som filmes i Canada. Film om Kenneth Sivertsen Folk Film har prosjekter i samarbeid med produsenter fra mange nasjoner. – Hva med mer lokale produksjoner? – Vi har flere. Deriblant et animasjonsprosjekt med Nils Johan Lund, en etablert animatør fra Bergen. Vi lager også en videoinstallasjon med Carte Blanche. Her har vi visningsavtale med Biennalen i Lyon i samarbeid med Pompidou-senteret, forteller Norfolk. En dokumentarfilm om Kenneth Sivertsen, trubaduren, komponisten og jazzmusikeren fra Bømlo, er i arbeid. De første opptakene skjer først til våren fordi regissør Frida Eggum Michaelsen er opptatt med en annen film. – Dette blir et veldig kult prosjekt. Vi er i kontakt med musikere og den etablerte musikkprodusenten Yngve Sæthre om å lage nye versjoner av sangene til Kenneth. Fransk seier Franske Justine Triets «Anatomy of a Fall», som hadde norsk premiere på Bergen internasjonale filmfestival i oktober, ble den store vinneren på årets European Film Awards. Filmen, som på norsk har fått tittelen «Fritt fall», vant for beste manus, beste regi, for beste skuespiller (Sandra Hüller) og beste film. Den fikk gullpalmen i Cannes i mai og får ordinær kinopremiere her hjemme 5. januar. Mads Mikkelen vant for beste mannlige skuespiller, for rollen i «The Promised Land». Filmen har foreløpig ingen dato for kinopremiere i Norge.

2oppdatere

Se Ballspark etter Branns 0–0-kamp mot KFUM Oslo.

2oppdatere

– Jeg har vandret litt rundt her, sier hun. – Sånn, ja. Nå blir det sving, sier milliardæren Christian Ringnes og gliser over silkeskjerfet i halsen. Han traver gjennom et gammelt galleri i Bergen hvor man ut av vinduet både kan se Ulriken og Rema 1000 på Fjøsanger. Ringnes har skaffet seg en egen rull med små røde klistremerker som han klistrer opp ved siden av kunstverk som han har kjøpt. Rundt oss henger kunstverk, laget med forskjellige metoder, av Fana kirke, Lysekloster, av Gamlehaugen. Natur. Skog og trær. Borte i hjørnet står det fargerik sopp, på veggen henger det noen fat. Ringnes og en liten eksklusiv gruppe mennesker med stettglass har blitt invitert til lukket visning av dronning Sonjas utstilling «Vandringer». Bodil Friele er her, Kode-direktør Petter Snare også, kulturbyråd Reidar Digranes er, med veldig god margin, yngst i lokalet. Han har med seg sin bestefar, forresten. Prisene på verkene varierer fra 4800 kroner for et lite fat til 160.000 kroner for en keramisk krukke. Midt i der: keramisk sopp til rundt 50.000 kroner. Det stopper ikke Ringnes. Han fortsetter å lirke frem røde klistremerker. Dronningen har opp gjennom livet hatt mange berøringspunkt med den bergenske kunstscenen. Så mange at hun hadde lyst å flytte her en gang i tiden. I samtaleboken til Alf van der Hagen som heter «Sonja » og kom ut i 2021, fortalte dronningen at hun fikk veldig god kontakt med en veileder da hun studerte kunsthistorie i Oslo på 70-tallet. Det var en professor som het Per Jonas Nordhagen. Han er 94 år i dag. « ... han flyttet fra Oslo og ble professor i kunsthistorie i Bergen, og jeg angrer nesten på at jeg ikke reiste etter og fortsatte med kunsthistoriestudier der borte. Det hadde vært morsomt å bli bedre kjent med både ham og Bergen. Men det lot seg naturligvis ikke gjøre.» Etter at dronningen har hilst, smilt og snakket om kunst med samarbeidspartnere og pengesterk bergensfiff inne på den lukkede visningen, tar hun en lynrask prat med BT utenfor. Hun kan se rett bort på Gamlehaugen – kongens residens i Bergen. På hennes aller første besøk der hang det et bilde av den kjente landskapsmaleren IC Dahl fra Bergen der inne. «Bjerk i storm» heter det. Et kjent bilde som i dag er i Kodes eie. Bergen Billedgalleri hadde lånt det ut til Gamlehaugen den gang og Sonjas svigerfar, kong Olav, skal visstnok ha blitt litt snurt da de ville ha det tilbake igjen i samlingen sin. Han likte «Bjerk i storm» godt, han også. – Det husker jeg. Min bror kopierte det, faktisk. Det minnet meg om han. Broren til dronningen, Haakon, spilte i jazzorkester, men var også veldig glad i å tegne. Under andre verdenskrig var han var politisoldat i Sverige og sendte brev til sin søster med tegninger i. Blant annet tegnet han «Bjerk i storm». – Dronningen har noen verk her inne på utstillingen i dag som heter «Bjerk». Er det en link? – Ja, det er nok kanskje det. Skog og trær er det i hvert fall begge steder. Første gang dronningen stilte ut på Galleri Langegården var i 2012. Så hadde hun en separatutstilling på Permanenten i 2017. I forkant av utstillingen var det ikke alle som var like imponerte over at Kode hadde valgt dronningen som utstiller på det gjenåpnede museet. – Og jeg har vært her på galleriet før det også. Når man bor så nær, er det lett å stoppe på veien hjem. – På veien hjem? Har dronningen drevet å vandret rundt her – som tittelen på utstillingen tilsier – når dronningen har vært på Gamlehaugen? – Jada, jeg har vandret litt her. Frem og tilbake. I januar ble det kjent at ingen fra kongefamilien kommer til festspillåpningen i år. Det hører til sjeldenhetene. – Dessverre. Det er jeg veldig lei for, men slik er det – det er andre ting som skjer samtidig. Statsminister Jonas Gahr Støre derimot, han kommer. – Hvor mye rekker dronningen egentlig å gå på utstillinger selv? – Jeg gjør så godt jeg kan og får det til innimellom. Når jeg er et sted legger jeg alltid inn et lite besøk på et galleri eller et museum – om jeg kan. Bilen til dronningen kjøres frem. Paraplyen gjøres klar. En kommunikasjonsperson fra Slottet skyter inn: «Ett siste spørsmål før dronningen må videre.» Da kommer det obligatoriske. – Går det fint med kongen? – Ja, heldigvis. Det går veldig fint med kongen. Det går sakte, men fremover. Inne i lokalet har enda flere bilder fått røde klistremerker på seg. Ikke se bort fra at de er fra Ringnes’ klistremerkerull.

2oppdatere

– De fleste fjelloverganger vil bli truffet av været, sier trafikkoperatør. Skal du ut og kjøre i dag? Da kan du risikere at det tar lang tid. Det er sendt ut oransje farevarsel for kraftige vindkast i deler av Vestland, og ventes vindkast på opp mot 33–42 meter i sekundet fra øst-sørøst. I fjellet er det ventet sterk storm. Faren øker fra klokken 20.00 i kveld, og skal være over klokken 06.00, torsdag morgen. Også fra Sogn og opp mot Indre Nordfjord er det ventet kraftige vindkast fra onsdag klokken 22.00 til torsdag klokken 13.00. – Det vil blåse godt med andre ord. Det vil bli en del utfordringer, som strømbrudd og trenedfall, sier vakthavende meteorolog Geir Ottar Fagerli ved Meteorologisk institutt. Det er ifølge meteorologen en mulighet for at fergeoverganger må innstilles og broer må stenges på grunn av uværet. Brannvesenet oppfordrer folk i værutsatte områder til å sikre og rydde bort løse gjenstander. – Unngå unødvendig ferdsel på utsatte steder. Vær forsiktig i strandsonen og på sjøen, skriver 110 Sør-Vest på X. I Hardanger, Voss og Indre Sogn ventes også betydelig snøskredfare, med oransje farevarsel. Snøskredfaren for de nevnte områdene vil øke fra klokken 00.00 torsdag. På Voss skal faren være over klokken 12.00 og for Indre Sogn skal faren være over klokken 11.00 samme kveld. Det er ikke meldt når snøskredfaren for Hardanger er ventet å være over. – De fleste fjelloverganger vil bli truffet av været, sier trafikkoperatør Gaute Losnegård i Statens vegvesen. Onsdag morgen er alle fjellovergangene åpne, men det er sannsynlig at det blir kolonnekjøring eller stengte fjelloverganger utover dagen. Ut fra prognosene er E16 over Filefjell den fjellovergangen som mest sannsynlig vil holdes åpen. – Mens de andre fjellovergangene har høye prognoser for å bli stengt, sier trafikkoperatør Gaute Losnegård i Statens vegvesen. Skal du hjem fra juleferie? Da bør du starte reisen fort. – Skal du over fjellet bør du helst være ferdig innen i kveld eller vente til i morgen ettermiddag, sier Fagerli. Voss er særlig utsatt for uvær, og Vonett frykter at det kan skade strømnettet deres. – Derfor har vi bedt folk om å forberede seg på mange dager uten strøm, sier daglig leder John Magne Herre i Vonett. De har ansvar for det elektriske regional- og fordelingsnettet i Voss og omegn, og har 12.500 kunder. – Hvis det blir hundrevis at utfall, så kan det kanskje bli opp mot en ukes arbeid før alle har strømmen tilbake, sier Herre. Derfor har de sendt ut en melding til kundene sine, hvor de oppfordrer dem til å samle opp vann, gass og annet, i tilfelle det vil gå lang tid før de får strømmen tilbake. Vonett har også økt beredskapen, og forberedt alle ressurser på å bli innkalt. – Vi får litt hjelp av Eviny som skal bistå oss med noen mann, sier Herre. På grunn av dårlig fremkommelighet til strømmastene kan det ta lang tid å reparere eventuelle skader. – Folk må være forberedt. Det er en god del folk på hyttene i julen. De må være forberedt på at de kanskje på returnere, sier Herre.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kalle Moene holdt årets Aarebrotforelesning. Han mener vi må diskutere den nordiske modellen. I år er det ti år siden Frank Aarebrot, som gikk bort i 2017, holdt sin første maratonforelesning på 200 minutter på Det Akademiske Kvarter i Bergen. Han var professor i sammenliknende politikk, forsker, populær foreleser og valgkommentator. Rocket og hvit piggsveis Årets minneforelesning på Kvarteret – også på 200 minutter – ble holdt av Kalle Moene. Han var selv venn med Aarebrot og forteller at de hadde et godt forhold med gjensidig respekt. – Han var en tøff person som ikke tok seg selv så høytidelig. Jeg har hatt noen kafébesøk med ham. Det likte jeg godt, sier Moene. Moene er professor emeritus på økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Med rockete stil, hvit piggsveis og bergensdialekt blir Moene av UiO beskrevet som den nordiske modellens far. Han har fått flere forskningspriser, er fast spaltist i Dagens Næringsliv og kjent for gnierindeksen. Nå ønsker Moene å diskutere den nordiske modellen. Han mener at de siste årene har kapitaleiernes inntekter økt, samtidig som flere grupper i samfunnet sliter med økonomien. Moene mener at dersom vi i fremtiden skal ha et samfunn med små forskjeller, må vi først og fremst forstå det som foregår. Moene mener det i dag blir tydeligere for middelklassen at måteholdet av gevinsten deres går til kapitaleierne. – I Norden har vi økonomisk likhet i 99 prosent av befolkningen. Og så har vi «amerikansk» ulikhet, mellom de én prosent rikeste og resten av folket, sier Moene. Ifølge Moene er den store utfordringen at denne ene prosenten stikker av med store deler av gevinsten. Jo mer likhet det er mellom de 99 prosentene, desto større andel av inntekten går til den rikeste ene prosenten. – Hvis dette får fortsette, vil folk etter hvert begynne å lure på hvorfor de skal moderere seg ved lønnsoppgjøret, sier han. Ifølge Moene har den ene, rikeste prosenten fått en kjempeordning der de nesten ikke betaler skatt. – Jeg synes det er grotesk at en liten andel av befolkningen kan få en så stor andel av samlet inntekt, sier Moene. Ifølge Moene er skattesystemet ofte det første som nevnes når den nordiske modellen skal vurderes. Selv mener han det finnes en annen måte å utjevne forskjellen mellom nesten hele befolkningen og den rikeste eliten. – Sterke fagforeninger er fortsatt avgjørende. I tillegg bør vi se på en omlegging av hvordan vi beregner inntektene til folk, sier Moene. Han mener forskjellen kunne vært utjevnet ved å bruke en grunninntektsordning. Det vil si at alle innbyggerne i samfunnet mottar en fast andel av den samlede inntekten i samfunnet. Han påpeker at tillit, arbeidsfred og gode sosiale forhold bidrar til betydelige samfunnsinntekter. Forurensning og arveskatter – En grunninntekt beregnet på denne måten vil gi et sterkere motiv til å handle kollektivt rasjonelt – slik at den samlede inntekten blir høy, sier Moene. Han ser på det som en samfunnsbonus, som en belønning til hver og en deltaker i samfunnet. For å finansiere det mener han det beste ville være å skattlegge mer av det som vi ønsker mindre av, som for eksempel forurensning. I tillegg mener han vi burde bruke elementer av det tradisjonelle skattesystemet på en mer progressiv måte, som et mer progressivt system for arveskatter. – På den måten forhindrer du den sterke konsentrasjonen av inntekten til de én prosent rikeste, sier Moene Moene hadde på forhånd to ambisjoner for kvelden: – Det er kjekt om det kommer folk, og at de ikke sovner. For å få publikum med seg, hadde han tenkt å hente inspirasjon fra Aarebrot selv, ved å snakke klart og tydelig med en god dose engasjement. Dersom det skulle bli nødvendig, hadde han noen triks på lur. – Jeg får ta litt hopp og sprett innimellom, så de skjønner at her må de følge med, sier Moene.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Telefonen har ikke stått stille, sier 78-åringen. En gjeng fotballspillere forsøker å organisere seg i to lag. Treneren legger ut kjegler, peker og veiver med armene. Spillerne hiver på seg rosa og blå overtrekksvester. – Gå to og to sammen og varm opp. Helst med en dere ikke kjenner fra før, lyder det fra trener Eirik Haugen Tveit. Så langt ser det ut som en helt vanlig fotballtrening. Men det er det ikke. Fotballsko er knapt å se. Det går stort sett i dongeribukser, tursko og hurtigtørkende materialer av ulikt slag. Ser man nærmere på gjengen som bakser rundt på banen, kunne de minst vært besteforeldrene til dem som pleier å løpe der. – Jeg er overveldet, telefonen har ikke stått stille, sier Sveinung Midtgård. 78-åringen har nettopp arrangert sin aller første trening for det ferske gåfotballaget «Det går bra Loddefjord». Konseptet er like enkelt som det skal vise seg å være vanskelig: På dette laget er det forbudt å løpe. Torstein Follesø (84) kan ikke huske sist han løp – eller sist gang han spilte fotball for den del. – Det kan ha vært da jeg var ferdig med hovedfag i 1965. Før den tid rakk han imidlertid å spille mot Brann-legenden Kniksen, kan han fortelle. Nå er det barnebarnet som har fått ham til å gjøre comeback på fotballbanen. – Jeg begravet min kone for et halvt år siden. Nå er jeg enkemann, sier han og får tårer i øynene. Da han plutselig ble alene, fikk han behov for å delta i flere sosiale settinger. Kor har han allerede begynt i, nå blir det gåfotball også. – Jeg kommer neste uke også, for å si det sånn. Selv om det er lenge siden forrige løpetur, viser det seg at både Follesø og flere andre har problemer med å la være. – Gå! Gå! må trener Tveit stadig minne om. Å løpe betyr gult kort i gåfotball. Men dommeren er raus med overtredelsene denne gangen. At over 20 personer dukket opp på infomøtet, er primus motor Midtgård strålende fornøyd med. Flere av dem har signert kontrakt også. Og på dette laget lekker de kontraktshemmeligheter uten problemer: – Jeg kan røpe at kontraktene er livsvarige. Men lønnen er dårlig, sier han. Kontraktsbilder har de også tatt. Her er noen av spillerne sammen med daglig leder Frank Lilledal (bruk piltastene for å klikke deg videre i bildegalleriet.) På laget er det folk fra både Askøy, Fyllingsdalen, Loddefjord og sentrum. Målet er å la det bli en fast del av onsdagen til enda flere. – Jeg håper det blir en varig ting, jeg ser stor verdi av både det fysiske og sosiale. Men vi trenger noen å spille mot, oppfordrer Midtgård. På sidelinjen står Christina Eliassen (70) og venter på å bli byttet innpå. Hun vokste opp like ved, med syv brødre som spilte fotball i klubben. Selv fikk hun aldri sjansen. – Det fantes jo ikke noe jentelag, jeg drev med langrenn og turn, jeg, sier hun. Hun har troppet opp på første trening sammen med mannen Ståle Eliassen, som allerede er aktiv i klubbens dugnadsgjeng. Da hun fikk brystkreft for et par år siden, ble klubben viktig. – Jeg fikk kreft omtrent med en gang jeg ble pensjonist. Daglige turer hit for å møte mennesker betydde utrolig mye. Nettopp å gi noe tilbake til dem som allerede bidrar mye til klubben, var noe av grunnen til at daglig leder Frank Lilledal foreslo å starte opp gåfotballaget. Ideen fikk han etter å ha sett programmet «Demenskoret» på NRK, der noen av dem drev nettopp med gåfotball. Det går bra Loddefjord er derimot for alle, både de med og uten demens. Målgruppen er 60 pluss. Blir det populært nok, vurderer de juniorlag for dem over 40. «Fotballtrening uten fotball i fokus», som Midtgård betegner det som. – Selv om jeg har landslagsambisjoner, innrømmer han. (Ja, det finnes faktisk et norsk landslag i gåfotball.) Rosinen i pølsen dukker nemlig opp helt til slutt, etter selve treningen: – Kaffe, vafler og sladder i klubbhuset. Det er det som trekker folk, sier Midtgård. Utover å skape en møteplass, brenner Midtgård for å vise frem bydelen sin fra en god side. Etter mange tiår i Loddefjord har han hørt det meste. – Skal dere bo i den gettoen, spurte folk da vi flyttet hit. Det er et Guds under at vi havnet her. Jeg ville ikke byttet det mot noe.

0bevege_og_underholde

(Aftenbladet) En blodig, livløs kropp ligger på asfalten ved foten av en utvendig branntrapp. En forbipasserende tar opp telefonen og taster 9-1-1. «Dere må komme. Det ligger en død person her». Det siste Kim Andre Stokkeland Brurok (30) husker, er at han og kompisene bestemmer seg for å gå ut på byen i Seattle. Så er alt svart. Skadene er omfattende. Kim blir fraktet til traumeavdelingen og lagt i koma. Ledningene er festet til ulike steder på kroppen. Øynene er gjenklistret. Det meste i kroppen er knust. Ansiktet, nesen, armen, ribbeina, hånden, bekkenet og lårbeinet. Begge lungene er punktert. Flere av nervene i ansiktet er revet av. Tolv tenner er borte. En av dem blir funnet i lungen. Blodprøven viser en promille på 3,5 – som i seg selv er livsfarlig. En promille på over 3,0 kan hemme respirasjonen og føre til bevisstløshet og død. Hjemme i Norge får foreldrene en telefon fra Utenriksdepartementet. «Din sønn er hardt skadet og ligger i koma. Du må komme.» Foreldrene kaster seg på første fly. Året er 2525. Menneskeheten er angrepet av en teokratisk allianse av fremmede raser, og verden er satt tilbake til en eldgammel sivilisasjon med fiender på alle kanter. Velkommen til Halo-universet. Spillverdenens svar på «Star Wars». Et av verdens mest populære videospill, laget av Bungie Studios, eid og produsert av Microsoft Games Studios. Kim ble en del av dette universet tidlig i tenårene. Han kunne spille 10 til 12 timer hver dag. Likevel klarte han å balansere livet. Han spilte fotball, gjorde det bra på skolen og hadde venner gjennom oppveksten i Stavanger. Han tok gaming-aliaset «Zyruz», og i en alder av 15 år var han en av Europas beste Halo-spillere. 2013 begynte bra. Kim ble 18 år på nyttårsaften. Han hadde kommet inn på datateknologi-studie i Bergen. Gamingen var en viktig del av livet hans. Han begynte å reise på turneringer. Den våren bestemte han seg for å delta i europamesterskapet EGL9 i Blackpool i England. Han fikk med seg Rob «Septiq» Singelton og Glenn «Hybrid» Doornenbal. Men de manglet en fjerdemann til laget. En dag tikket det inn en melding på et forum for gamere. «Yo! Ninja her. Jeg har tenkt meg til Blackpool og har lyst til å spille på et europeisk lag. Noen som har en spot ledig?» Richard Tyler Blevins heter han. Best kjent under sitt nett-alias «Ninja». En profesjonell gamer og internettpersonlighet som i dag har over 12 millioner følgere og over 50.000 seere pr. strømming. – Han er verdensberømt. En superstjerne i gaming-verdenen. Vi svarte straks at vi hadde en plass ledig. Han takket ja. Det var stort. «Ninja» ble en del av Kim og kompisenes e-sport «Vibe». De møttes i Blackpool. Og de vant. Kim hadde konkurrert med selveste «Ninja». Og nå var han en av Europas beste Halo-spillere. Men 18-åringen ville mer. Og da Microsoft inviterte til VM-kvalifisering i Tyskland, var han ikke i tvil. – Jeg hadde spilt mot de beste i Europa, nå hadde jeg mulighet til å spille mot de beste i verden. Å få delta i VM er like stort for en Halo-spiller som Premier League er for en fotballspiller. «Zyruz» pakket kofferten og dro. – Vanligvis er Halo et lagspill, men dette var en-mot-en-turnering hvor du spiller til du blir slått ut. Jeg satt ti timer i strekk i et lite rom uten å ta så mye som en dopause. Og jeg vant mot alle som prøvde å slå meg. Det var en ubeskrivelig følelse. Jeg skulle til Halo-VM i Seattle, og Microsoft dekket alle utgiftene. En uke på femstjerners hotell. 300.000 dollar i premiepotten. Tenk deg hvordan det føltes for en «kid» som meg. Det var helt rått. Kim levde i en drøm, lykkelig uvitende om hva som ventet. – Jeg fikk merke at det var verdenseliten jeg spilte mot, og gjorde det temmelig dårlig innledningsvis. Likevel klarte jeg å kjempe meg til semifinalen mot 80 av verdens beste spillere. Kim var nå blant de 20 beste i verden. I semifinalen gjorde han det bra. Han lå an til en finaleplass. Han kunne bli verdensmester. Men kun ett sekund før seier, «dør» «Zyruz». Det er over. Det ble ingen finaleplass. Skuffelsen var enorm. – I det øyeblikket var det mange følelser som raste rundt i meg. På den ene siden var jeg overlykkelig over faktisk å være med i VM i Seattle. På den andre siden var jeg frustrert over at jeg røk ut da jeg var så nær. Samtidig hadde jeg jetlag og var full av adrenalin. Kim ville bare ut. Bort fra turneringsområdet. Han inviterte andre utslåtte spillere til fest på hotellrommet sitt. I USA er aldersgrensen 21 år for å kjøpe alkohol. Men Kim og kompisene klarte å få tak i drikkevarer. – Jeg hadde ikke mye erfaring med alkohol. Jeg hadde drukket litt i russetiden, men jeg foretrakk fotball og gaming foran fest og fyll. Nå tok det helt av. Kim drakk med begge hendene. «Jeg er i USA. Microsoft betaler. Jeg kan gjøre hva pokker jeg vil!» Det siste Kim husker er at han og kompisene bestemte seg for å fortsette festen på byen. Det neste han husker er stummende mørke og farens stemme. «Kim. Det er pappa. Du har vært ute for en alvorlig ulykke». Men, hva skjedde natt til første september 2013? – Jeg aner ikke. Jeg husker ingenting. Elleve år etter ulykken kan Kim fortsatt ikke huske hvordan han ble påført skadene. Ikke engang små bruddstykker. Timene fra vennegjengen forlater hotellrommet til han våkner på sykehuset, er borte. Han ble fortalt at de satte seg på en buss til Seattle sentrum. To stopp før de skulle av, måtte Kim tisse, og gikk av bussen. Siden så ikke kameratene noe mer til ham. – Antakeligvis har jeg gått inn på hotellet for å tisse, så har jeg forvillet meg ut på branntrappen og falt ned flere etasjer. – Men som sagt, jeg vet ikke. – Kan noen ha påført deg skadene? – Det er ikke umulig, men lite sannsynlig. Legene mente skadene tilsa at jeg hadde falt. Etter ulykken fikk Kim prate med ambulansepersonalet. De trodde de skulle hente en død person. Hvem som ringte 911, vet han heller ikke. Branntrappen han ble funnet ved, tilhørte et hotell i et dårlig strøk av byen. Hotellet hadde overvåkingskamera, men nektet å gi fra seg bildene. Trolig i frykt for å bli saksøkt. – Jeg bruker ikke mye energi på å gruble over hva som skjedde den natten. Men jeg har bestemt meg for å dra tilbake til ulykkesstedet en gang. Kanskje det kan trigge noe, sier Kim og forteller at det lenge gikk rykter om at han hadde forsøkt å ta sitt eget liv. – Det er ikke tilfelle. Jeg var skuffet, men likevel glad. Selv om jeg ikke kom til finalen, hadde jeg hatt mitt livs største opplevelse. Tre uker tilbrakte han på sykehuset i Seattle. For det meste neddopet på sterke smertestillende opiater. – Det var skikkelig høye doser. American-size. Da jeg kom hjem til Norge, ble legene sjokkert. Hjemme i Stavanger tilbrakte han fem uker på sykehus og deretter en måned på et rehabiliteringssenter. Han måtte lære seg å spise, sitte og gå. – Jeg hadde god støtte i familien, fikk god oppfølging av helsevesenet og var hele tiden ved godt mot. Jeg hadde ett mål: Å bli bra igjen. Kroppen responderte bra på opptreningen. – Det kan jeg takke årene med fotball for. Etter fire måneder kom han seg helt ut av rullestolen. Men så kom et nytt sjokk. Regningen på sykehusoppholdet i USA: Seks millioner kroner. Det amerikanske forsikringsselskapet ville bare dekke halvparten av beløpet siden Kim var mindreårig og beruset da ulykken skjedde. – Det ble en veldig krevende prosess, både for meg og mine foreldre, men det ordet seg til slutt, og jeg kunne fortsette med livet mitt. Ett år etter ulykken reiste Kim til Bergen for å fortsette studiene. – Jeg så ikke ut. Jeg gikk rart, var skeiv i ansiktet og hadde regulering på de få tennene jeg hadde i munnen. – Ikke akkurat så lett å sjekke damer da. Men jeg lærte meg at det ikke betyr noe hvordan man ser ut. At det er andre kvaliteter som er langt viktigere. Folk rundt meg tenkte sikkert at det var synd på meg, men jeg var bare glad for å være i live. Et stykke ut i studiene fant Kim ut at datateknologi likevel ikke var hans greie. Han ville jobbe tett på mennesker i en sårbar situasjon. – Ulykken, og det jeg opplevde i tiden etterpå, endret mitt syn på livet. Jeg ville bli en del av det hjelpeapparatet som var der for meg etter ulykken. Jeg hadde kjent på kroppen hvor viktige disse menneskene er, sykepleierne, fysioterapeutene, Nav-ansatte. Kim hoppet av datastudiene og begynte på sosionomstudiet. I 2018 var han ferdig utdannet. Samme år løp han Bergen City Marathon for første gang. Siden har han løpt hvert år. Kim begynte å jobbe i Nav i Bergen. Her møtte han kvinnen i sitt liv, Isabel Heard. I dag er de forlovet og bor i Bergen. Kim fortsatte å game, men han ønsket å bruke kompetansen sin til å hjelpe andre. Han kom i kontakt med Jobloop, og ble tilbudt stilling som teamleder i Gamify. Det er en alternativ læringsarena som bruker dataspill i arbeid med elever. – Det handler om mestringsfølelse, om å hjelpe sårbare ungdommer som av ulike årsaker har utfordringer knyttet til sin skolegang. Det er lettere å lære når man får gjøre det på en måte man liker. Det er helt genialt. I dag er han teamleder for Gamify-avdelingene i Stavanger og Bergen. I tillegg foreleser han i spillpedagogikk på masternivå på Høgskolen på Vestlandet. – Målgruppen er primært elever på femte til tiende trinn, og vi jobber i tett samarbeid med skolene, sier Kim og forteller ivrig om skoletrette elever som får ny glød og læringsglede. – Jeg opplever at ungdommer som tidligere isolerte seg, som aldri åpnet munnen på skolen eller i andre sosiale sammenhenger, prater så mye at jeg er nødt til å bremse talestrømmen. Det er en fantastisk følelse. Gamify har hjulpet over 60 elever de siste tre årene, og oppmøteprosenten har passert 90. Nylig ble Jobloop kåret til Årets Sosiale Entreprenør på NHOs årskonferanse. Prisen fikk de for sitt arbeid med å bekjempe skolefrafall. – Mestringsfølelse gir bedre selvtillit og større fremtidshåp. I dag er Kim så godt som frisk. En ødelagt nerve i ansiktet kan være litt trøblete. Og han har 13 falske tenner. – Kroppen min har vært igjennom en enorm påkjennelse. Jeg kan aldri bli toppidrettsutøver, og jeg kan ikke ha en fysisk krevende jobb. Men jeg klager ikke. Jeg lever. Ulykken endret kursen i Kims liv. – Den ga meg et nytt perspektiv på tilværelsen. Hadde jeg ikke falt ned den branntrappen i Seattle for elleve år siden, hadde jeg ikke hatt den givende arbeidshverdagen jeg har i dag. Det fyller meg med stor takknemlighet.

2oppdatere

Bergenslistens velgere slengte vekk sitt fjerde mandat. Det åpner for et mulig flertall også for Rune Bakervik (Ap). Bergenslisten og Høyre har mistet hvert sitt mandat, mens Venstre og MDG har fått hvert sitt, viser den endelige opptellingen av valgresultatet i Bergen. Den kommer etter at kommunens maskiner har gjennomgått stemmene på nytt, i tillegg til at over 2000 sene forhåndsstemmer er telt opp. Slengere er også med i tallene. Konsekvensen er ikke så stor for Høyre og Christine Meyer. De har fremdeles mulighet til å skaffe et flertall for henne som byrådsleder med støtte fra de tradisjonelle borgerlige partiene samt Senterpartiet og Pensjonistpartiet. Den store endringen er at Arbeiderpartiet nå også har en teoretisk mulighet for å danne flertall i bystyret. Da må nåværende byrådsleder Rune Bakervik i så fall skaffe seg støtte fra en mangfoldig konstellasjon av Rødt, SV, MDG, Sp, Venstre og KrF. Samtidig er ikke det helt ukjent grunn: Arbeiderpartiet har tidligere sittet i byråd med MDG, Venstre og KrF. Den siste perioden har de også vedtatt bybudsjett med Sp, SV og Rødt. Slengere vippet Etter BTs beregninger har Bergenslistens velgere slengt vekk partiets fjerde mandat. Det vil si at de har gitt personstemmer til noen som står på liste for et annet parti. Dette «splitter» stemmen din – noe går til partiet, mens noe går til personen som står på liste for et annet parti. Før oppgjøret hadde Venstre 7.364 og Bergenslisten 7.382 stemmer. Bergenslisten hadde det siste mandatet og det skilte 18 stemmer mellom dem. Etter valgoppgjøret er utført skiller det nå 155 såkalte listestemmer mellom partiene i favør Venstre. – Dette er en sensasjon og et nytt kapittel i utrolige valg i Bergen, sier BTs valgekspert Johan Giertsen hos meningsmålingsnettstedet Poll of polls. – Det vil inngå i lærebøker om valg. Bergenslistens velgere har gitt så mange slengere på en måte som har svekket dem selv, sier han. Giertsen understreker at han uttaler seg med forbehold om at en eventuell kontrolltelling bekrefter resultatet. Tystad oppfordret selv På Bergenslistens Facebook-side informerte listetopp Trond Tystad to dager før valget om muligheten for å gi slike slengerstemmer til personer fra andre partier. «Om du kjenner til noen på en annen liste som er klar i tale og handling mot bane på gater, Torget og Bryggen, kan du på side 3 bakerst på Bergenslisten føre opp noen som du vil forbedre posisjonen til fra andre lister», skrev Tystad. Han viste så et eksempel som inkluderte Torstein Dahle (R) og Martin Smith-Sivertsen (H). Begge hadde oppfordret velgere til å gi dem slengere, på grunn av deres syn på bybanetraseen over Bryggen. Rødt er etter BTs beregninger partiet som har gått mest i pluss i slengerregnskapet. – Gøy Mens Bergenslisten slik har gått ned fra fire til tre representanter i bystyret, går Venstre motsatt vei. – Det synes vi er er veldig gøy, sier Venstres Ingrid Nergaard Fjeldstad, byråd for klima, miljø og byutvikling. Venstre har de siste åtte årene vært i byråd med Ap i Bergen. Fjeldstad og partikollega Per-Arne Larsen tilbrakte tirsdagen i «sonderinger» med Christine Meyer (H) for å se på muligheten for å bli med i et byråd med Høyre. Skal følge opp Tirsdag kveld ønsker ikke Fjeldstad å kommentere hvilke konsekvenser dette kan få, med tanke på videre sonderinger. – Det var en kort natt for mange, og nå er vi bare veldig glad for at vi har gått frem. Så følger vi opp onsdag. MDGs Thor Haakon Bakke mener den siste utviklingen «styrker den grønne blokken som ønsker bybaneprosjektet mot Åsane alt godt». – Så har vi god tid til å se hva dette betyr for samarbeidskonstellasjonene i dagene fremover. – Hvem tror du blir byrådsleder i Bergen? – Det ønsker jeg ikke å spekulere i. Vi er opptatt av politikk og ikke posisjoner, svarer Bakke. Snakker med de som vil snakke Senterpartiets listetopp, Reidar Digranes, var også i sonderingsmøte med Meyer tirsdag ettermiddag. Han beskriver den siste utviklingen som «interessant». – Vi følger opp i morgen, skriver Digranes i en tekstmelding. På spørsmål om de er klare for sonderinger med Ap om det skulle bli aktuelt, svarer han: – Vi snakker med dem som vil snakke med oss. SV: Vil snakke med andre partier onsdag BT har forsøkt å få kontakt med flere av Aps toppkandidater tirsdag kveld, uten å lykkes. SVs Mikkel Grüner mener valgresultatet viser at det eksisterer en mulighet for et alternativt byråd til Christine Meyer. Han mener det er naturlig at alle partier som kan være del av et slikt flertall setter seg ned for å snakke allerede i morgen, onsdag. – SV vil være konstruktive og gjøre alt som er mulig for å sikre at byen får et byråd som kan holde Høyre unna makten, og bidra til å realisere Bybanen til Åsane. Han mener et slikt byråd i så fall vil ha tyngden på venstresiden. – Må være veldig jevnt BT snakket med Bergenslistens Trond Tystad klokken 23.06. Han anbefalte da at man venter til fintellingen er avgjort og slengerregnskapet gjort opp. – Slik det ser ut nå, har vi 18 stemmer mer enn Venstre, mens de har et mandat mer enn oss. Det må være veldig jevnt, sier han. – Uansett er vi godt fornøyd med et resultat på rundt fem prosent av stemmene. For oss er det en seier, sier Tystad.

2oppdatere

– Gi barna muligheter til å leke ute i friluft. Da øker sjansen for at de blir naturens beskyttere som voksne. Anne Larigauderie er generalsekretær i FNs naturpanel (IPBES). Den franske professoren var nylig på UiB for å bli utnevnt til æresdoktor. I et intervju med BT uttrykker hun bekymring over at barn og unge bruker stadig mer tid på mobil, nettbrett og foran PC. For Larigauderie handler dette om mer enn barns fysiske og mentale helse. – Barn som er mye ute, får naturen inn som en del av sin identitet. Denne tilknytningen tar de ofte med seg videre i voksenlivet, og de overfører de samme verdiene til sine egne barn, sier hun. En million arter truet – Slik blir de også mer bevisste på å ta vare på naturen og bli dens beskytter og støttespiller, påpeker Larigauderie. Bakteppet for natursjefens bekymring for den oppvoksende slekt, er den globale naturkrisen. For snart fem år siden la panelet frem den alarmerende rapporten som viser at én million arter i verden er truet av utryddelse. Funnene sjokkerte mange og bidro sterkt til at verden fikk naturavtalen i Montreal i desember i 2022. Det handlet ikke lenger bare om klimakrisen. For lederen av det globale vitenskapspanelet handler løsningene også om noe så elementært som barns lek ute i det fri. – Det er et faktum at flere barn enn før er fullstendig frakoblet naturen, særlig de som bor i byene. De sitter med sine dataspill fremfor å leke i naturen, se på frosker eller fiske i et tjern – alle de tingene som var mye vanligere før. Nærskogen og de grønne lungene Larigauderie vil nødig belære småbarnsforeldre om barneoppdragelse. – Jeg vil heller oppmuntre dem til å bringe mer utelek inn i barnas hverdag, sier hun. Da må også lokale politikere legge forholdene til rette for det, særlig i byene der færre barn enn før er ute og leker etter skoletid, påpeker Larigauderie. – Det er veldig viktig at lokale myndigheter, også i en by som Bergen, tar vare på nærskog, grønne lunger og andre områder der barn kan utfolde seg og føle mestring. Det er bra for barnas egen helse og skaper et bånd til naturen som ofte varer livet ut. At også norske barn leker mindre, og at mange flere unge også sliter med psykiske problemer, var tema i denne magasinreportasjen i BT. To sidestilte kriser Larigauderie har vært sentral i oppbyggingen av Det internasjonale naturpanelet (IPBES). Det har samme rolle for kunnskap om natur som FNs klimapanel har for klima. Nå merker hun at naturkrisen langt på vei er sidestilt med klimakrisen. – Det er en økende bevissthet i verden om at vi står oppe i to kriser. Den ene handler om tap av biologisk mangfold, den andre om global oppvarming. Og det er en økende erkjennelse av at de krisene er flettet sammen. Ifølge Larigauderie har deler av klimaforskningsmiljøet ikke vært nok opptatt av naturen. – Det gjelder særlig effektene noen klimatiltak har på naturen og urfolk, sier hun, og trekker frem treplanting for å lagre CO₂ som et eksempel. Advarer mot gruvedrift på havbunnen Når BT spør Larigauderie om gruvedrift på havbunnen, slik Støre-regjeringen har åpnet for, levner hun ingen tvil om sitt syn: – Det er fryktelig sett fra et naturmangfoldperspektiv. Det er dårlig for havmiljøet, svarer hun. Argumentet om at vi trenger mineralene for det grønne skiftet og for å bekjempe klimautfordringen, kommenterer Larigauderie slik: – Noe av det viktigste vi kan gjøre for klimaet og naturen, er å endre forbruksvanene våre. Det handler ikke om drastiske endringer, men hvis alle bidrar litt, vil ting gå i riktig retning. Da vil vi kanskje kjøpe færre ting og gjøre andre valg som minker behovet for disse havbunnsmineralene, sier hun. Selv om naturkrisen først og fremst handler om store strukturelle utfordringer, som ødeleggelse av verdifulle naturområder og overutnyttelse av arter og organismer, mener Larigauderie at folk i den rike delen av verden kan bidra til å gjøre verden litt bedre. – Vi trenger ikke kjøpe nye klær omtrent hver eneste måned. Klesindustrien står for enorm forurensning. Gjennom vårt overforbruk eksporterer vi mange problemer til fattigere land, som hauger av brukte klær og tekstiler.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kristoffer Joner kan vinne en gullrute i Grieghallen lørdag. Nå tør han endelig ta nye filmroller. Kristoffer Joner har på hele 2000-tallet vært en av landets travleste filmskuespillere. Av en grunn. Han er kjent for å gi alt i sine rolletolkninger. Tre uker inn i innspillingen av Gunnar Vikenes storslagne bergensfilm «Krigsseileren», i mai 2021, skrev han på SMS til BT: – Jeg har sjekket blodtrykket to ganger og vært på sykehus. Vi sloss mot vann, varme, tid og korona. Det er veldig gøy, men også noe av det mest krevende jeg har gjort. – Ble for mye «Krigsseileren» hadde premiere i august 2022, ble en kritikerfavoritt og en kinovinner – og ble siden solgt som TV-serie til strømmegiganten «Netflix» for en hemmelig sum. Joner, som hadde jobbet med Tom Cruise i «Mission: Impossible – Fallout» og Leonardo DiCaprio i «The Revenant», fikk nok en film ut på et internasjonalt marked som kunne booste karrieren. Alle jublet. Men Joner var sliten. Han merket av kroppen ikke klarte å tilpasse seg dagliglivet. – Jeg jobbet elleve måneder i strekk, gikk rett fra Viaplay-serien «Maskineriet» til «Krigsseileren». Jeg elsker jobben min, men det ble for mye, forteller Joner. Klarte ikke å slutte Han hadde kuttet ut alkoholen etter innspillingen, nå måtte han finne tilbake til seg selv uten flytende hjelp. – Jeg brukte aldri alkohol når jeg jobbet. Det hjalp meg aldri med noe. På opptak må man være sharp. – Hva var det største problemet? – Å lande. Jeg klarte ikke å få kropp og hode til å stoppe jobbingen, å skjønne at det var ferie. Så jeg fortsatte å jobbe. Takning fem var å lage kaffe, takning syv var å pusse tennene. Slike ting. Kall det hva du vil – å gå på en smell, være utbrent. Jeg måtte finne veien ut av det, sier 51-åringen. Han trengte ikke lege og konkrete diagnoser for å skjønne at han måtte ta det med ro og ikke forhaste seg. Kjøpte seg hund Så gjorde Joner sitt smarteste kjøp – hunden Walken (oppkalt etter favorittskuespilleren Christopher Walken). En kraftplugg av en Bullmastiff på snart 50 kilo. – Det var nesten som å få en baby igjen, en ung samboer. Han har fått meg ut, gitt meg struktur, vi har truffet andre i hundemiljøet. Det har vært ren terapi, forteller Joner. Bransjen var nede i en liten bølgedal også, post-korona, med krig, dyrtid og dårlige konjunkturer. – Sånn sett var det en jævlig god tid å bli syk på, sier Joner og ler. – Jeg har innsett at jeg må ta vare på den gamle kroppen min. Jeg har stadig vekk fått tilbud om roller og manus tilsendt, men har ikke vært klar. Det er ingen vits å takke ja til noe, hvis jeg ikke kan gjøre jobben hundre prosent. Det ødelegger bare for andre. – Tøff overgang Datteren Tea bor i Bergen. Han har ingen kjæreste. Overgangen til en rolig hjemmetilværelse i Stavanger var ikke lett å forberede seg til. – På settet jobber vi gjerne 16 timer dagen. Det går i ett. Plutselig skal du hjem, ta det veldig rolig. Det er en tøff overgang for mange skuespillere, mener Joner. Nå føler han seg mye bedre og er klar for nye skuespillerjobber. Manuser til både spillefilmer og TV-serier ligger på stuebordet. – Jeg leser, vurderer, krangler litt. Jeg har ikke vært på et filmsett på over to år, så det blir rart å prøve seg igjen. Finner jeg tilbake til det gamle? – Har du lært? – Ja. Jeg kommer til å gå ut i et roligere tempo. Og jeg skal ha Walken med meg på opptakene. Det må vi få til, sier Joner. Gjenforening Han gleder til bergensturen lørdag, det å få møte igjen de andre som gjorde «Krigsseileren» til en unik opplevelse. Gunnar Vikene er nominert, for beste serie, manus og regi, mens Ine Wilmann og Pål Sverre Hagen også kan vinne skuespillerpriser. – Vi skal ha en hyggelig kveld. Jeg skal treffe Tea. Og så skal jeg hjem til Walken søndag. Det blir en fin helg.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg har ikke tall på alle nestenulykkene jeg vært vitne til. Det går mot vår. Mot lysere og varmere tider. Noen har begynt å vise frem spredte vårtegn på sosiale medier, andre gleder seg til starte mer vårlige aktiviteter. Selv om jeg også gleder meg over våren som kommer, så tilhører jeg en yrkesgruppe som også kvier seg: Yrkessjåførene på storbil. Politiet har for kort tid siden vært i mediene med sine bekymringer for villmannskjøring med motorsykler. De har varslet økt oppmerksomhet mot det de oppfatter som risikofylt aktiviteter på tohjulte motoriserte kjøretøy. Det vil jeg støtte. Selv kjører jeg buss. I sommerhalvåret ser vi bussjåfører hasardiøs bruk av motorsykkel daglig. Spesielt i rushtiden. Da kjører motorsyklistene på utsiden av stillestående og saktegående køer. De kjører sikksakk mellom bilene. Snart på ene siden, og snart på andre siden av køene. Heltrukne enkle og doble gule streker har tilsynelatende ingen betydning for mange motorsykkelførere. Verst er det når køene står stille ene veien, og vi kommer med buss i motsatt retning og følger fartsgrensen. Og når motorsyklene da kommer imot oss i vårt kjørefelt på smale og uoversiktlige steder. Jeg har ikke tall på alle nestenulykkene jeg vært vitne til. Hvor mange ganger jeg nesten har blitt involvert i dramatiske ulykker. Hvor mange ganger jeg har kjørt videre med intens hjertebank og forhøyet adrenalinproduksjon. Jeg, kollegaene mine og ledelsen vår har gjentakende ganger henvendt oss til politiet og bedt dem gjøre noe med denne praksisen. Men så langt har vi snakket for døve ører. Noen ganger har vi blitt bedt om å ligge lenger til høyre, slik at det blir plass for motorsyklene. Da har ikke politiet forstått særlig mye. Det finnes riktignok en og annen strekning der det selvsagt er mulig. Men det er sjelden nestenulykkene skjer på sånne strekninger. De skjer for det meste der to store møtende kjøretøy bruker nesten all tilgjengelig veibredde. Det skjer i mørke svingete tunneler, der det nesten ikke er mulig å se forskjell på billykter i kø og lyset fra motorsykler i feil felt. Og det skjer veldig ofte når vi minst venter det. Det har vært mye oppmerksomhet rundt kjøretøy som av ulike grunner kjører i feil retning. Dette har spesielt fått mye oppmerksomhet når det skjer i de nye tunnelene mot Os. Og det vil åpenbart kunne forårsake fatale ulykker. Nå kan ikke jeg påberope meg nevneverdig medisinsk kompetanse. Men selv for en bussjåfør, som meg, er det nokså åpenbart at det neppe er særlig sunt for en motorsyklist å frontkollidere med en buss som kommer i 60–70 km/t. Og det er slett ikke sikkert at bussjåføren vil overleve en sånn kollisjon heller. Statistikken viser at hvert femte dødsoffer i trafikken er en motorsyklist. Noe som tilsier at bruk av motorsykkel er svært risikofylt. Og etter vår mening et viktig insitament til å ta denne problematikken på alvor. For det er jo forbudt å krysse enkle og doble heltrukne gule striper også for tohjulinger. Skraverte gule felt er ikke akselerasjonsfelt for motorsykkel. Og forbikjøring skal også skje i samsvar med vegtrafikklovens hovedregel: «§ 3. Grunnregler for trafikk. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.» Vi i bussbransjen har ikke mistet troen på politiet ennå. Vi håper at politiet i løpet av sommerhalvåret 2024 gir dette problemet økt oppmerksomhet.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I dag er det for lita tid igjen til å planlegge den viktige undervisninga. Det er snart 25 år sidan eg første gong sto i eit klasserom og hadde ansvaret for undervisninga. Eg hugsar kor stolt eg var. Stolt over å vere lærar. Stolt over at eg hadde fått eit så stort og viktig ansvar. Eg var ein lærar. Ein lærar som skulle få vere med å utdanne morgondagens vaksne. Det som tok det meste av tida mi dei første åra, var å forberede undervisninga. Den undervisninga som skal vere spennande, skape engasjement, nysgjerrigheit, vere differensiert slik at ho famna om alle elevane. Undervisning som skal vere variert, gje rom for medverking, vere informativ og skape undring. Undervisning som skal danne og utdanne elevane, og sette dei i stand til å ta sjølvstendige val, vere kritiske, kunne stå opp for seg sjølv, respektere andre sine meiningar, og argumentere for sine eigne. Undervisning som skal gje dei kunnskap og dugleik, både fagleg og sosialt, til å fungere i ei gruppe, i eit inkluderande og likeverdig fellesskap. Fungere i eit samfunn. Det er like viktig i dag, om mogeleg kanskje enda viktigare. Den tida du har til å planlegge ei undervisning som skal halde tritt med eit samfunn som endrar seg i rekordfart, som skal konkurrere med sosiale medium, digitale verktøy og kunstig intelligens. Likevel, i dag er det for lita tid igjen til å planlegge den viktige undervisninga, for lita tid til det som er læraren si kjerneoppgåve. I dag vert mesteparten av tida vår brukt til å dokumentere alt vi gjer, til å handtere barn som har sterke åtferdsuttrykk. Barn som har uttrykk som kan skade og/eller skremme andre, trugslar, barn som ikkje har lyst til å følgje beskjeder eller ikkje klarar det, samarbeid med andre instansar, framoverlente foreldre som treng støtte og rettleiing, berre for å nemne noko. Ein klar intensjon i den norske skulen er at den skal inkludere alle og vareta alle. Kanskje er det på tide å ta ein fot i bakken og undre seg over om individets rettar no står så sterkt at det går på kostnad av fellesskapet. På toppen av det heile vert det kutta i ressursane til skulen, og vi blir stadig pålagt fleire oppgåver. Ingenting blir fjerna. Vi blir ståande i spagat, i eit krysspress der det heile tida forventast at vi skal yte meir, slik at elevane kan lære meir, forstå meir og meistre meir. Og det skal dokumenterast. Skulen blir ikkje ein god plass å vere for elevane då. Vi lærarar treng tid. Tid til å gjere jobben vår. Tid til å vareta elevane våre slik dei fortener. Tid til å reflektere over eiga undervisning saman med kollegaene våre, slik at vi kan lære av kvarandre og utvikle oss til å bli enda betre, i eit profesjonsfellesskap. Og vi treng tillit. Tillit til lærarprofesjonen og lærarane sin autonomi. Gje oss tid og tillit, og vi vil gje dykk morgondagens heltar, vi vil utrette mirakel og utdanne Noreg.

2oppdatere

Den nye Norrøna-butikken i Strandgaten har gjort for store endringer i fasaden, mener byggesaksetaten. Byrådet er enig. «Endringene som er utført er stilrene og tidsriktige, men byrådet er enig i de faglige vurderingene av at disse forringer kulturminneverdiene i bygget», skriver byråd for miljø og byutvikling, Ingrid Nergaard Fjeldstad (V). Byrådet krever at endringene fjernes. Nå skal saken videre til bystyrepolitikerne. Dekket av svart beslag I fjor flyttet kleskjeden Norrøna inn i nytt lokale i Strandgaten, i det ærverdige bygget som også huser Svaneapoteket. Lokalet tilhørte tidligere frisørkjeden Nikita. I den forbindelse ble det gjort noen endringer på fasaden. Mens litt av den opprinnelige murfasaden fortsatt var synlig mellom steinstolpene i fasaden i Nikitas tid, ble nå alt mellom stolpene dekket av svart beslag. Døren ble dessuten byttet ut til en automatisk skyvedør i glass, fra en aluminiumsdør som slo innover. Trelister som tidligere delte opp vinduene, ble dessuten fjernet. – Tidsriktig Resultatet er det huseier kaller en mer tidsriktig og helhetlig fasade, ikke ulik den type fasade mange andre butikker i Strandgaten har fått de siste årene. Men Strandgaten 6 er i kommunedelplanen avmerket som en bygning med høy antikvarisk verdi, som et av de første som ble bygget etter Bergensbrannen i 1916. Byggesaksetaten reagerte derfor tidligere i år med ulovlighetsoppfølging og pålegg om retting, «da tiltakene kommer i konflikt med bygningens og områdets kulturmiljøverdi». Huseier klaget, og nå er saken kommet på politikernes bord. Bygget om for lenge siden Bygget eies av Geir Hove, som via sine advokater har sendt inn klage. Der skriver de at det er misforståelse at den tidligere fasaden var mer opprinnelig. Alt i 1983 ble det gitt tillatelse til utskifting av trekarmene og dør til moderne dør, alt i aluminium. I forbindelse med at frisørkjeden Nikita overtok lokalene, ble det i 2006 gitt tillatelse til «vindusreklame i folie med rastertrykk på fasaden». I tillegg ble overlysvinduene med skiltfelt dekket til med svarte beslag. Et bilde i BTs arkiv viser at lokalet hadde fått «moderne», firkantede vinduer allerede i 1976. Når det gjelder tredekoren som er fjernet, vises det til at midtstolpene var råtne og dessuten ikke var med på illustrasjonene som ble godkjent i 2006. Automatisk skyvedør er den eneste løsningen som tilfredsstiller moderne krav, og dessuten vanlig i hele gaten, skriver advokatene. – Uheldig kontrast Byrådet er likevel enig med sine fagfolk. «Den svarte innrammingen og plastringen med aluminiumsbeslag over murpuss og vindusflater virker kontrastfylt på en uheldig måte i forhold til de bestående kvalitetene i bygget, og beveger seg bort fra den retningen som handler om bevaring av de opprinnelige bygningsmessige detaljene», skriver de. De viser også til at Byantikvaren er sterkt imot å gi dispensasjon til den nye fasaden. «Byrådet anbefaler at tiltakshaver i samråd med sin arkitekt, går i dialog med Byantikvaren for å finne løsninger for fasaden som kan forene ambisjonene om bevaring/tilbakeføring med dagens bruk», heter det i innstillingen fra byrådet.

2oppdatere

Nå er en mann i 30-årene varetektsfengslet i fire uker. En mann i midten av 30-årene ble lørdag varetektsfengslet i fire uker. Han er blant annet siktet for trusler mot politiet, tyveri, oppbevaring av narkotika og ruskjøring. Han motsatte seg fengsling, men fikk ikke medhold i Hordaland tingrett. Mannen ble pågrepet av politiet nord i Øygarden. Det skjedde etter at en familie kontaktet politiet om et innbrudd natt til fredag. – Hørte ham i underetasjen Den siktede innrømmer å ha gått inn en åpen dør i en frittstående garasje, men nekter for at han var inne i familiens hus. Hensikten var å stjele verktøy, og mannen har forklart at han ble overrasket da han skjønte at han hadde tatt med seg en bilnøkkel, et bankkort og et etui for høretelefoner, i tillegg til en øks. – Familien sier at de hørte ham i underetasjen, sier politiadvokat Ole Vallestad Emmerhoff. Skutt to ganger Da politiet senere på natten fant mannen på en adresse i nærheten, oppsto en dramatisk situasjon der siktede ble skutt to ganger med et elektrosjokkvåpen. Mannen innrømmer at han var ruset denne natten, og at han hadde en kniv i hånden på et tidspunkt. Politiet har tidligere opplyst at han tok frem kniv og gikk mot dem. – Han fikk tilrop om å legge kniven fra seg, men fulgte ikke opp. Derfor ble han skutt med elektrosjokkvåpenet. De traff ikke så godt første gang, så derfor ble det skutt to ganger, slik at han ble immobilisert, sier Emmerhoff. Dømt åtte ganger Siktede skal ha opptrådt hissig og aggressivt mot politiet, ifølge fengslingsavgjørelsen. Han nektet straffskyld for å ha truet dem, men retten finner ikke dette troverdig. Politiadvokat Emmerhoff forklarer at mannen tidligere er dømt åtte ganger for liknende forhold: trusler, tyveri, rus og kjøring i påvirket tilstand. – Vi har sett på historikken hans, og hver gang han har sluppet ut av fengsel, har han falt tilbake til gammelt mønster ganske raskt. Vi mener at gjentakelsesfaren er stor, og at derfor er varetektsfengsel riktig, sier Emmerhoff. – Tung start Siktedes forsvarer, Elisa Dale Tertnes, ba retten ta hensyn til at mannen sier han er motivert for å holde seg rusfri og ikke begå ny kriminalitet. – Han fikk en litt tung start etter forrige løslatelse, men han har virkelig forsøkt å endre livsførsel. Han har gitt en god forklaring på hvorfor retten bør stole på ham nå, sier Tertnes. – Hva tenker du om bruken av elektrosjokkvåpenet? – Det er et alvorlig maktmiddel. Ellers vil jeg ikke kommentere detaljene rundt det, sier Tertnes. Hordaland tingrett skriver at siktedes handlingsmønster gir et tydelig inntrykk av at han vil begå nye straffbare handlinger i fremtiden. Retten mener ikke det er troverdig når han sier han ikke vil ruse seg og avstå fra kriminalitet. Dermed ble mannen varetektsfengslet i fire uker.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Talentet kunne fraktet Fredrik Haugen til mye mer enn 276 Brann-kamper. Det verket i armen, men Fredrik Haugen kunne ikke vektlegge smertene. Det var den tiende straffen for Løv-Ham i straffekonken på Sør Arena. Løv-Ham kunne klare å slå ut mektige Start fra cupen. Men de var sist til å skyte. Espen Børufsen hadde akkurat scoret på sitt straffespark. Bommet 17 år gamle Haugen, var det game over. Han scoret. Det ble flere straffer. Alle elleve spillere på hvert lag hadde gjort sitt, bunken måtte stokkes på ny. Da gikk Haugen frem til trener Trond Amundsen og ba om å få skyte en gang til. Så da Starts rutinerte midtstopper Jesper Mathisen ikke engang traff mål på sitt spark, ble det Haugens tur for andre gang. Siden skulle det vise seg at armen var brukket, men Haugen visste jo godt at det jo ikke var armer man scorer med i fotball. For noen minutter siden måtte han score for å holde Løv-Hams cuphåp i live. Denne gang måtte han score for å sende Løv-Ham videre. Han leverte igjen, og hele Fotball-Norge visste hvem Fredrik Haugen var. Det gjør de fortsatt - men mest takket være de 276 kampene han siden spilte for Brann. Nå er det over, og Fredrik Haugen har så smått begynt å arbeide for Ballspark. 15 sesonger i toppfotballen viste seg å være nok, og ingen kan hevde at Haugen ikke har satt spor. Det er nemlig ikke mange som har flere Brann-kamper enn ham og det er heller ikke mange som har flere gode Brann-kamper enn ham. Han har etter alle parametere og målestokker hatt en flott fotballkarriere. Men Haugen burde jo ikke sittet ved siden av meg på pressetribunen. Som 31-åring burde han vært i Nederland, Tyskland eller kanskje i Spania. Han burde kjørt Maserati og hatt agent med solbriller og trang skjorte. Han burde vært på landslaget og hatt hemmelig telefonnummer. For i en by med hundrevis av could-have-beens er det faktisk slik at Fredrik fra Bønes kanskje faktisk er det aller fremste eksempelet på et fotballtalent som aldri fikk ut sitt potensial. For naturen tildelte Fredrik Haugen en ekstremt presis høyrefot, et utsøkt blikk for fotball, en naturlig kreativitet og storartet teknikk. Og han sørget selv for å opparbeide seg mental styrke og lunger store nok til at han kunne springe halvannen time i strekk. Han bar et 1. divisjonslag som 17-åring og han ble siden en av ganske få virkelige fotballbegavelser i en tid der Brann hadde hovedtrenere som enten ikke kunne fotball eller ville spille fotball. Var det derfor han gikk lei? Han gikk i hvert fall lei. Og jeg kan ikke fri meg fra tanken om hvor aldeles utmerket en frisk og motivert Fredrik Haugen kunne prestert for dagens Brann-lag, med dagens Brann-fotball. Men han er ikke motivert mer. Sett fra utsiden synes det som om Haugen kom for lett til det. Han ble en stor fisk i en liten dam altfor tidlig. Han slapp å strekke seg for å dominere i Eliteserien. Bevisst eller ubevisst holdt han opp med å stille tøffe krav til seg selv. Det ble for enkelt for ham. Det er vel engang slik i fotball at motivasjon slår klasse, men at den virkelige klassen oppnås bare av dem som klarer å kombinere vilje og evne. Fredrik Haugen ble nummer seks på adelskalenderen uten helt å greie det. Det forteller en del om hvilket fotballtalent som nå har sluttet å spille.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Den nye sekulære puritanismen er nådeløs. Reaksjonene mot Rubiales har sprengt alle proporsjoner. Noe av det flotteste med fotball er at den kan frembringe øyeblikk som kan bringe oss helt ut av fatning. I euforien og ekstasen glemmer man sitt gode navn og rykte for en stakket stund og gir seg hen. Rasjonaliteten, fornuften og en hel del sosiale konvensjoner rusler stille og rolig ut dørene. Inn stormer lidenskapen og gleden, dørene røskes av hengslene. Når Origi smeller inn 4–0 på Anfield og sender Liverpool til finale, gjør følelsene statskupp, trauste hardinger og jærbuer blir bergensere og uttrykker seg vesentlig annerledes enn man gjør en vanlig mandag formiddag. «Får jeg kysse deg, Jon», brølte den ellers så sindige Arne Scheie da Tommy Ingebrigtsen landet på 137,5 meter, langt ned på sletten i Thunder Bay. Det var det den spanske fotballpresidenten Luis Rubiales glemte midt i ekstasen etter at hans landskvinner hadde vunnet et historisk VM-gull i fotball. Skal man kysse, må man spørre først. Kanskje har det gått Rubiales hus forbi midt i euforien at kyss kan gjøre disipler til forrædere, frosker til prinsesser og fotballpresidenter til hatobjekter. Rubiales burde ha visst at i vår nye årvåkne tid finnes ikke lenger euforiske smutthull. VAR ser deg hele tiden, alt filmes og registreres. I vår korrekte tidsalder ser man overtramp, skjeve maktforhold, undertrykkende hierarkier og usynlige maktstrukturer overalt. Det kan se ut til at Rubiales ikke hadde lastet ned de siste oppdateringene på gjeldende moral og anstendighet. Det nytter ikke i vår tid å stå igjen på perrongen med en Iphone fra 2000 og pil og bue lenge etter at moralens lyntog har forlatt stasjonen. Så sent som i 2010 sa Sigrid Bonde Tusvik til Nettavisen at «Menn bør tafse mer! Jeg er veldig glad i tafsing, så hver gang jeg blir tafset på, blir jeg veldig sjarmert». Noen år senere var Tusvik radikalt omvendt, som vi sier på bedehuset. Nå skrev hun i VG om hvor stusslig mannen er når han begynner med denne tafsingen og tror han skal få seg noe ved å vise hvem som er sjefen. I 2011 under Spirit awards tok skuespiller Rosario Dawson et godt tak i Paul Rudds edlere deler, til stor jubel fra salen. Rubiales kyss ser temmelig uskyldig ut til sammenlikning, men ting skjer fort – vil du være med, så heng på! Rubiales vedgår at han burde spurt som Arne Scheie gjorde det i 1995. «Jeg gjorde en feil, og det var ikke passende å gjøre det jeg gjorde», uttalte den angrende presidenten. Dette er imidlertid ikke nok for den spanske spillerforeningen Futpro, som har gitt den spanske inkvisisjonen et moderne ansikt. De proklamerer i en pressemelding at 81 spillere, inkludert de 23 i VM-troppen, nekter å spille for landet sitt om Rubiales blir sittende som president. Nå er fotballpresidenten suspendert fra all fotballrelatert aktivitet av Fifa, som nå kan score noen sårt tiltrengte moralpoeng. Enda flere moralpoeng vil tilfalle Real Betis-spiller Borja Iglesias. Han har lastet ned den siste moralske oppdateringen og har kommet til den erkjennelsen at han ikke lenger kan representere sitt kjære Spanias herrelandslag. Den heroiske avgjørelsen vil høste applaus og beundring i en tid der moralsk kapital defineres av hva man flagger, liker og poster. Kommentatorer og idrettsprofiler står i kø for å fordømme Rubiales. Det spanske fotballforbundet har tatt sin president i forsvar og truer nå med rettslige skritt etter Futpros pressemelding. I uttalelsen har de lagt ved bilder som ifølge forbundet viser at det er Hermoso som løfter Rubiales fra bakken og dermed selv tar initiativ til kysset. Jeg har selv sett videoen, det er jammen ikke godt å si. Det jeg kan si, er at lite i videoen minner om et grovt overtramp. Etter å ha lest litt om Rubiales, er det andre saker i hans CV som etter mitt syn ser alvorligere ut. Når alle ordninger og normer for fysiske kjærtegn og seksualitet kastes på historiens skraphaug og erstattes med samtykke, så sier det seg selv at farsen Rubiales og Hermoso befinner seg i, ikke vil bli den siste. Friheten fra undertrykkende institusjoner som ekteskap og gammeldagse dyder, som trofasthet og selvbeherskelse, kommer ikke uten nye utfordringer. Kanskje VARS ansvarsområde må utvides. I mistillitens tid, der subjektive oppfatninger om samtykke legger premissene, må vi kanskje til med slow motion og gule, blå og røde streker for å avgjøre hva som er rett og anstendig folkeferd i frihetens utiopia. Selv er jeg en enkel mann fra bedehuset, utdannet på søndagsskolen. Her er det ikke VAR, men Guds ord som legger føringene for når offsideflaggene skal heves. Her har vi alltid ment at kyssing på munnen er forbeholdt konen. Det litt rare er at de som har beskyldt oss for å være intolerante mørkemenn og bakstreverske fundamentalister, nå fremviser en hellig vrede – som i hvert fall for meg er forbløffende. Plutselig fremstår vi mørkemenn som slappe i fisken og runde i kantene. Den nye sekulære puritanismen er nådeløs, selv ekstasen og euforien må underlegges de nye ideenes strenge doktriner. Et feiltrinn kan koste deg alt. Rubiales gjorde en feil, men jeg har lært at en angrende synder bør få tilgivelse og en ny sjanse. Reaksjonene rettet mot Rubiales har etter mitt syn sprengt alle proporsjoner. Jeg er glad for at ingen av de nybakte verdensmestrene var i nærheten da Núñez gjorde 2–1 på St. James Park langt inn i overtiden. I slike intense gledesøyeblikk kan jeg nemlig være i stand til å omfavne hvem som helst. Selv det kan fort bli for drøyt om ikke samtykkeerklæring er signert i forkant.

2oppdatere

Måndag og tysdag kan det bli lengre periodar med opphaldsvêr. Søndag er det 11 grader og regnbyer i Bergen. Men dagen før var temperaturen oppe i heile 15 grader, takka vere milde luftmassar frå sør. – Er det uvanleg? Meteorolog Susana Reuder går heilt tilbake til år 1949 i statistikken. Men svaret er nei. I april 2019 var temperaturen fleire gongar over 19 grader. Temperaturar over 15 grader er ikkje uvanleg denne månaden. – April er ein typisk overgangsmånad. Alt kan skje med tanke på vêret, seier Reuder. Søndag er det vasstanden som opptek meteorologen mest. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel om høg vasstand for kysten i Rogaland. Reuder følgjer nøye med og vurderer det same for Vestland. Det er kombinasjonen av lågtrykk, sterk sørvestleg vind og nymåne som gjer at vasstanden stig over det normale. – Det er sannsynleg at vasstanden i kveld kan gå litt over det vanlege nivået på 207 centimeter, seier Reuder. I første omgang er det venta at vasstanden aukar med tre centimeter. Måndag formiddag kan vasstanden stige endå eit par centimeter. – Det er viktig å sjekke fortøying til båt og sikre lause gjenstandar i strandsona, seier meteorologen. Reuder har ikkje mykje godt vêrnytt for veka som kjem: – Det blir periodar med nedbør nesten kvar dag. Måndag og tysdag er dagane som får lengst periodar med opphaldsvêr. Måndag kan også sola glimte til innimellom. Resten av veka blir meir regntung. Langtidsvarselet til meteorologen, som går 20 dagar fram, ser litt lysare ut: – Det blir ein mild periode og sannsynet for nedbør minkar litt.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Statsministerkandidat Erna Solberg (H) lover å bygge Hordfast om hun kommer til makten. Nå advarer transportkomiteens leder på Stortinget mot konsekvensene. Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har tatt turen til Hylkje i Åsane. Nå står han langs en av de mange av- og påkjørslene og venter på en mulighet til å krysse veien. Det er formiddag og bilene suser forbi kontinuerlig. Han ser etter luker – og de er der med jevne mellomrom – men aldri i begge felt samtidig. Først etter tre minutter og tretti sekunder kommer muligheten han har ventet på. – Tok du tiden? spør han idet han kom over. – Dette var helt utrolig. Ved siden av står veiaktivist Jørund Vandvik og smiler. Han oppnådde akkurat det han håpet på. Fikk ikke oppstart i første periode Gjelsvik, som leder transportkomiteen på Stortinget, har tatt turen til Bergen og Åsane for å advare mot konsekvensene av et løfte statsminister Erna Solberg og Høyre ga til BT rett før helgen. Der lovet de bygging av Hordfast om det blir valgseier neste høst, et prosjekt Ap/Sp-regjeringen ikke fant plass til i sin nasjonale transportplan (NTP). Hordfast gjør det mulig å kjøre fergefritt mellom Stord og Os. – Jeg er i alle fall sikker på at om Hordfast får oppstart i første periode, vil Vågsbotn–Klauvaneset og andre viktige veiprosjekter på Vestlandet bli skjøvet mange år ut i tid, sier Gjelsvik. Vågsbotn–Klauvaneset blir ofte omtalt som Nordhordlandstunnelen, og skal erstatte den tungt trafikkerte delen av E39 i Åsane. Første periode betyr tidsrommet 2025 til 2030. Totalt strekker den nasjonale transportplanen seg over de neste 12 årene, fra 2025 til 2036. Skal et samferdselsprosjekt ha håp om å bli bygget, bør det være nevnt her. – Regjeringen fant selv ikke penger til oppstart av Nordhordlandstunnelen i den første perioden? – I planen har vi markert noen prosjekter som skal få oppstart på i første periode, men det betyr ikke at det ikke kan bli oppstart for andre prosjekter også, sier Gjelsvik. – Hvorfor fikk ikke dette prosjektet ja til oppstart i første periode? – Veldig få prosjekter har fått et sånt ja. Det er også fordi at det er store, pågående prosjekter som binder ressurser, sier Gjelsvik og ramser opp Sotrasambandet, Rogfast og Oslofjordtunnelen. – Og så har vi vært veldig opptatt av at vi skal få en rask oppstart og fremdrift på Arna–Stanghelle. Arna–Stanghelle er et fellesprosjekt med både ny E16 og jernbane. Ved siden av Gjelsvik står Hylkje-beboer Jørund Vandvik og nikker. Han er invitert av BT for å møte Gjelsvik. – Vår store frykt har lenge vært at Høyre skulle få inn Hordfast. Og vi er ganske sikker på at om Hordfast kommer inn, blir det en gjøkunge som sparker ut alle de andre prosjektene. Lodd i et lotteri Sigbjørn Gjelsvik kommer fra Naustdal, men representerer Akershus på Stortinget. Han har merket seg at Høyre i sitt forslag til transportplan har droppet samferdselsministerens store prosjekt, dobbeltsporet mellom Fredrikstad og Råde til 23 milliarder kroner. Han advarer vestlendingene mot å la seg lure. – Pengene som eventuelt er spart på tog i Østfold, har Høyre brukt opp før de kommer til Sandvika. – Hva mener du med det? – De vil ha E18 Vestkorridoren gjennom Bærum og i retning Asker. De vil ha full fremdrift på Ringeriksbanen, et prosjekt til 32 milliarder kroner. Og så vil de ruste opp Vestfoldbanen med 13 milliarder. Alt dette er store, tunge prosjekter i østlandsområdet, sier Gjelsvik. Derfor mener han Høyres alternative forslag til NTP likner mer på en ønskeliste enn en plan. – Problemet med å ta inn for mange prosjekter, er at du i stedet for å få fem gevinster, sitter igjen med ti lodd i et lotteri. For når det kommer til stykket, har det vist seg at Høyre ikke har hatt noe mer penger til samferdsel enn det Ap og Sp har. Kvikkleire og kostnadsvekst – Dere bruker 23 milliarder på et ikke ferdig planlagt togprosjekt mellom Fredrikstad og Råde. Kunne dere brukt de pengene til hverdagsveier i stedet? – Det handler om at en prøver å dekke ulike behov i ulike deler av landet. Og da mener vi at det er viktig å fortsette utbyggingen av intercity. Men det jeg registrerer fra opposisjonen er at de ønsker å legge inn flere store jernbaneinvesteringer. Det vil i sum bety mer penger på jernbane enn det vi hadde foreslått. Trekker en fra moms og bompenger, så koster Hordfast staten omtrent det samme for staten som Råde1–Fredrikstad. Samfunnsnytten er imidlertid mye høyere på Hordfast. Gjelsvik sier de ikke kan ta beslutninger basert på en teoretisk beregning av samfunnsnytte. – Hordfast er dessuten et stort prosjekt som vil binde veldig mye ressurser gjennom veldig mange år. Og så får vi se hva sluttregningen på det prosjektet blir. Det tror jeg ingen av oss som vet pr. nå. Sluttsummen er også usikker for jernbaneprosjektet Fredrikstad og Råde. I Moss, litt lenger nord, har byggingen av et 10 km langt dobbeltspor mangedoblet seg i pris de siste årene. Grunn: kvikkleire. Også på strekningen Fredrikstad–Råde er det mye kvikkleire i grunnen. – Det er utrolig viktig at vi går nøye inn i det prosjektet. Og det kan godt hende at vi må se på det på nytt, sier Gjelsvik. Behandlingen av Nasjonal transportplan er nå inne i en sluttfase og skal endelig stemmes over på Stortinget 18. juni.

2oppdatere

– Vi kunne nesten ikke tro det vi så. Man kan trygt si at søstrene Rebekah (25) og Alison Ryan (21) fra Irland har hatt et spesielt døgn. Alison studerer i Bergen, og bor i kollektiv på Møllendal like ved der det brøt ut storbrann onsdag morgen. Nå hadde hun besøk av Rebekah. – Vi var hjemme i Irland i påsken, og skulle ha én natt i Bergen før vi skulle ta morgenflyet til Tromsø i dag, sier Rebekah. Ringte brannvesenet Søstrene forteller at flyet deres hadde avgang klokken 07.50. De sto opp i god tid, 04.50, og skulle ta Bybanen til Flesland. Da de forlot leiligheten, var det stille og rolig. Ikke et menneske ute. Men så oppdaget de brannen like ved studentleilighetene. – På vei til Bybanen kunne vi nesten ikke tro det vi så. Det brant på baksiden av bygget. Det var ingen andre mennesker ute, sier Rebekah. En annen student, Orlando Barry, filmet videoen under fra vinduet sitt: Søstrene ringte med en gang til brannvesenet. Da var klokken 05.34. 110-sentralen bekrefter til BT at første anrop om brannen kom da. – Brannvesenet holdt oss på linjen en god stund. Da samtalen var over, sto hele bygningen i full fyr. Det var helt utrolig å se hvor raskt brannen spredde seg, sier Alison. Sterke inntrykk Søstrene var altså de første som meldte fra om brannen. – Etterhvert hørte vi brannalarm, og så studenter som strømmet ut. Mursteiner falt fra bygningene, og vi så en mann som løp til bilen sin for å redde den fra flammene. Vi var veldig redd for at han kom for nær brannen. Søstrene sier at det var en enorm varme og sterk lyd fra brannen, selv om de sto et stykke ifra. – Politi og brannvesen kom til stedet, og vi spurte om det var greit om vi kunne gå siden vi skulle rekke et fly. Det var uansett ikke noe mer vi kunne gjøre. – I sjokk i hele dag Alison, som altså studerer i Bergen, deler leilighet med tre norske jenter. – Jeg er blitt oppdatert av hun ene gjennom dagen. De rakk flyet, og da BT snakket med dem onsdag ettermiddag var de vel fremme i Tromsø. Der skal de være til søndag. – Vi rakk flyet, men vi har vært i sjokk i hele dag, sier Rebekah. – Hva skal dere i Tromsø, da? – Vi er her for å se på nordlys, forteller søstrene.

0bevege_og_underholde

Finn deltakere ved å benytte søkefeltet under.

1forklare_og_gi_bakgrunn

LO-leder: – Vi kommer til å få en hel generasjon som kanskje må bo i telt. 23 år gamle Adrian Schwab fra Fana har en plan og en drøm: egen kåk i Bergen sentrum, med kort reisetid til og fra jobb med tog. Han har fast jobb på Toro-fabrikken i Arna som operatør. Han har årslønn på 580.000 kroner, og over 700.000 kroner i fond og på BSU-konto. Han har også et dokument fra banken som sier at han i teorien kan finansiere en leilighet på litt over tre millioner kroner – alene. Akkurat nå hjelper det lite, forteller han. I over ett år har han gått på visninger, uten å nå til budrundene engang. – Vi er de store taperne i boligmarkedet. Vi er utspilt før budrunden har begynt. Det er jo surt. Skikkelig surt, sier han. Adrian er ikke alene. Ferske tall fra en rekke banker viser at det å gå på visning med finansieringsbevis, ikke er garanti for at ungdom når opp i konkurransen om førstegangsboligene. Denne tirsdagen er ekstra sur, mener Adrian. Han skulle på en visning på en lovende leilighet i Sandviken, men fikk plutselig en melding fra megleren: Visningen var avlyst. Eieren hadde akseptert et «hemmelig» forhåndsbud. – Det er frustrerende at det skal være såpass vanskelig, og at vi knapt får sjans til å konkurrere, sier Adrian. Tidligere i år fikk Adrian finansieringsbevis av banken sin. Det var en smal sak, siden han har så velordnet privatøkonomi. Pluss at han får bo gratis hjemme på Skjold mot et beinhardt foreldrekrav om at han skal spare til bolig selv. 23-åringen hadde forhåpninger om at finansieringsbeviset skulle gjøre det enklere å vinne budrunder. – Ja, jeg hadde jo det. Jeg håpet at neste stopp var egen leilighet. Slik er det ikke blitt. Bankene merker dette godt. De utsteder finansieringsbevis til ungdom som skal kjøpe bolig: I første kvartal i år merket bankene stor nedgang i utbetaling av boliglån til unge med finansieringsbevis, sammenliknet med samme tidsrom i fjor. Så mye var nedgangen i noen av de største bankene: Politikere og eksperter BT har snakket med, er omtrent like bekymret nå. De tolker tallene som en ytterligere bekreftelse på at boligmarkedet i Bergen er stengt for yngre kjøpere. – Dette er kritisk for ungdommen, mener Roger Pilskog, som er regionleder i LO i Vestland. – For å sette det litt på spissen: Vi kommer til å få en generasjon som kanskje må bo i telt. Økonomiprofessor Are Oust ved NTNU i Trondheim tror boligmarkedet vil være vanskelig for unge de neste årene. – Styringsrenten gikk markant opp fra første kvartal i fjor til samme tidsrom i år, fra 2,75 prosent til 4,5 prosent. Denne endringen har gjort det mer krevende for unge å betjene boliglån, sier Oust. – Så det er ikke rart at utbetaling av lån til unge har gått ned. Carl Geving, som er toppsjef i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). Han legger ikke skjul på at han er bekymret for førstegangskjøpernes muligheter. Han viser til en nye analyse. Den viser at andelen førstegangskjøpere mellom 20 og 29 år i Oslo som trenger økonomisk hjelp fra foreldrene, har økt fra 51 prosent i 2018 til 67 prosent i 2023. – Det betyr at stadig flere vil slite med å komme inn på boligmarkedet, fordi de ikke har kapital nok til å få lån. Pilskog, Oust og Geving er samstemt om hva som er problemet: Professoren: – Det egentlige problemet er at det er for få boliger. Da er det ikke enkelt å se noen løsning på kort sikt. Men politikerne må få opp boligbyggingen gjennom å gjøre det billigere og enklere å bygge, slik at problemet blir håndterbart, sier Are Oust. Politikeren: – Politikerne må begynne å interessere seg for å gjøre noe med problemet. Egentlig bør hele boligpolitikken revideres. De må begynne å se på alle virkemidler, og se dem i sammenheng, sier Roger Pilskog. Bransjeeksperten: – Hovedsvaret på utfordringene er like enkelt som det er vanskelig: Det må reguleres og bygges flere og riktigere boliger for å dekke boligbehovet for unge i årene som kommer, sier Carl Geving. Tidligere i vår trodde Adrian at han hadde funnet drømmeboligen sin, i St. Jørgens gate ved jernbanestasjonen. Det hadde vært perfekt, så kunne han ta pendlertoget til og fra Arna hver dag. Leiligheten hadde prisantydning på cirka 3,4 millioner kroner. Den gikk til slutt for rett oppunder fire millioner kroner. – Jeg skjønte det da budene begynte å rulle inn. Det var helt surrealistisk. Vi er liksom utspilt før budrunden har begynt.

2oppdatere

Stian Eidsheim og Steffen Alfheim var på jobb da to spekkhoggere fulgte etter dem. Søndag morgen oppdaget de to kollegaene lettmatros Stian Eidsheim og kaptein Steffen Alfheim to spekkhoggere svømmende i Åkrafjorden. Begge var på jobb på båten «Ronja Maløy» som driftes av rederiet Sølvtrans. Se videoen øverst i saken. – Det er det sykeste, kan man høre en av dem si i videoen. – Vi har sett spekkhoggere før, men det er sjeldent å se dem hoppe sånn som dette, forteller Eidsheim når BT ringer. Begge to jobber på en båt tilknyttet oppdrettsnæringen, og var på vei mellom to anlegg da de oppdaget de to eksemplarene av arten som hører til delfinfamilien. Ifølge Store norske leksikon (SNL) finnes spekkhoggere både på den nordlige og sørlige halvkule, og er vanlig langs norskekysten gjennom hele året. Det vanligste er det å se dem i områder hvor det er mye sild, som spekkhoggerens livrett, står det i leksikonet. Spekkhoggerne som de to mennene fra Bergen observerte i Åkrafjorden, lekte seg i fjorden og fulgte etter båten de to jobber på, forteller Eidsheim. – Det er ganske stilig, sier Eidsheim som tror de to spekkhoggerne kanskje var ute etter litt frokost. – Måkene svevde rundt dem, det var sånn vi fanget opp at det skjedde noe, forteller han. Åkrafjorden er hele 32 kilometer lang og 630 meter på det dypeste. Fjorden ligger i Sunnhordland sør i Vestland og deler seg mellom Kvinnherad kommune og Etne kommune. Også i 2019 kunne BT melde om spekkhogger-observasjoner i Åkrafjorden. Den gang var det seks sjømenn om bord på brønnbåten «Ronja Carrier» som oppdaget en flokk med spekkhoggere. Kaptein Christian Remøy kunne fortelle at synet av dyrene var turens høydepunkt. – Det er sjeldent og vi følte oss veldig heldige, sa Remøy.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Nå kan bergenserne følge fotsporene til Ole Bull. Foran Ludvig Holberg-statuen på Vågsallmenningen står en gjeng med turister i fargerike klær. De går med en plugg i øret og lytter til guiden som forteller og slår ut med armene. En rødfarget turistbuss suser forbi. Men vi er ikke der for å møte turistene denne gangen. Hana Colakovic holder opp mobilen og henter frem en tekst om statuen. Sammen med kollegaene i Link Utvikling står hun bak den nye appen Kulturjakten. – Det er en ny måte å oppdage Bergen på. Ved hjelp av et interaktivt kart kan du gå rundt i Bergen sentrum og oppdage kulturminner rundt deg, forklarer daglig leder Hana Colakovic. Inne i appen finner du ulike stopp. Det kan være bygninger, statuer eller andre kulturminner. Når du er i nærheten, kan du sjekke inn og få opp en tekst med informasjon om minnesmerket. – Det er så utrolig mye spennende i Bergen som er for dårlig snakket om og vist frem. Vi hadde lyst til å formidle dette på en morsom måte, sier Colakovic. – Du må være fysisk i nærheten for å kunne «låse opp» en kulturskatt. Det er for å bidra til aktivitet, forklarer Colakovic. – Vi har også lagt inn det vi kaller kulturvandringer, der du får opp ulike ruter som handler om det samme. For eksempel «Følg fotsporene til Ole Bull». I tillegg kan du svare på spørsmål om det du lærer deg i appen, og samle poeng. – På den måten kan du konkurrere med venner inne i appen om å bli kultureksperten i Kulturjakten, forteller Colakovic. Inne på kontoret til Link Utvikling sitter kollegaene Michelle Sæther og Pål Vårdal Gjerde. Det er de som har utviklet appen sammen med Colakovic. Ideen ble til etter en spørreundersøkelse på Torgallmenningen, der over 300 personer ble spurt om hva de synes om kulturformidlingen i dag. – Veldig mange sa at de savnet en måte å få informasjonen tilgjengeliggjort på. Appen tar i bruk teknologi som er mye brukt i spill. – Vi skrev faktisk master om akkurat dette, hvordan man tar i bruk «gamification», og hvordan mennesker blir motivert av spillelementer, sier Colakovic. Link Utvikling ble til i 2022. De har spesialisert seg på konsept- og programvareutvikling. – Det er mange om beinet i denne bransjen, så det er viktig å skille seg ut og tørre å ta litt plass, sier Hilde Indresøvde. Hun er nestleder i VIS, Vestlandets innovasjonsselskap, som blant annet hjelper gründere i startfasen. Link Utvikling fikk veiledning hos VIS i starten. – Michelle og Hana kom rett fra master til oss. Vi valgte å satse på dem fordi de hadde en god idé og god gjennomføringsevne. I tillegg til å være både teknisk dyktige og ha god kundeforståelse. For nettopp det mener Indresøvde er nøkkelen til å lykkes i denne bransjen. – Man kan ikke bare sitte inne og kode. Du må være rådyktig på salg og følge opp kundene, sier Indresøvde. Mange tror kanskje at apputvikling er en vanskelig bransje, men Indresøvde mener det finnes mange muligheter. – Nå vil alle jobbe med KI og teknologi, så du må bare finne din nisje. Link har vært flinke til å posisjonere seg i bransjen ved å treffe på kundenes behov og tilpasse seg. Selskapet eies av Hana Colakovic (29) og Michelle Sæther (30). Det har ikke bare vært enkelt å starte et teknologiselskap. – Det er ikke så mange teknologiselskaper som eies av kvinner, så det er noe mangel på forbilder, sier Colakovic. – Selvfølgelig møter vi på utfordringer som unge kvinner i bransjen, men jeg har heller ikke vært en ung mann, så jeg vet ikke hva de møter på. Vi trenger flinke folk i tech, både menn og kvinner, legger hun til. Hun påpeker at det å se andre lignende seg selv lykkes i ønskede roller kan inspirere flere til å følge samme vei og satse. – Vi startet uten noe erfaring, og veien har blitt til mens vi har gått. Nå er vi tre fulltidsansatte, og totalt ti andre i teamet. Michelle, Pål og jeg har holdt sammen siden studietiden, sier Colakovic. VIS har omtrent 100 oppstartsbedrifter inne hos seg hvert år. Der er det bare 20 prosent av selskapene som er heleid av kvinner. – Vi skulle hatt mange flere kvinnelige gründere. Så her er Link Utvikling veldig gode og viktige forbilder, sier Indresøvde. Kulturetaten i Bergen kommune har kjøpt lisensen til appen, og bidrar med tekst og historier til de ulike stedene. – Det er ganske nytt å bruke gamification innenfor kulturfeltet. Med denne appen gir de ikke bare kommunen regninger, men muligheten til å eie dataene og tilpasse konseptet til sine behov, sier Indresøvde i VIS. – Mange bor tett på steder der det historisk har skjedd mye spennende. Vi synes dette er et godt verktøy for å formidle de historiene på, sier Benjamin Hogstad i Kulturetaten. Han forteller at målet er å koble på lokale lag og foreninger, som kan bidra med å fortelle lokalhistorie. – Det som er fint er at vi gjennom appen kan nå ut til en ny målgruppe, også er den tilgjengelig hele tiden, sier Hogstad.

2oppdatere

Deler av sentrum blir stengt for biler lørdag. Men gatene skal være fulle av liv, lover arrangørene av Bilfri dag. Bilfri dag er en del av Mobilitetsveka, som arrangeres hvert år av Miljøløftet. Det er et samarbeid mellom staten, Vestland fylkeskommune, Bergen kommune og omegnskommunene Alver, Askøy, Øygarden og Bjørnafjorden. Uken omtales som en «feiring av miljøvennlige transportformer», med arrangementer i alle kommunene. Lørdag mellom 11.30 og 17.00 er hovedmarkeringen i Bergen sentrum. Da blir det åpning, sykkelshow, konserter, aktiviteter for barn og ungdom og til slutt mosjonsløpet Bergen City Milen. – Bilfri dag er et europeisk initiativ. Mange europeiske byer gjør det samme på denne dagen, og Bergen har vært med i mange år, sier Aina Haugstad, leder for Miljøløftets sekretariat. Bilister som har tenkt seg gjennom sentrum lørdag, trenger likevel ikke fortvile. Det er et ganske begrenset område som blir stengt av: Vaskerelven, Engen, Veiten og Øvre Ole Bulls plass. Gatene stenges klokken 11.00 og blir åpnet igjen rundt klokken 17.00. – Erfaringen vår er at trafikkavviklingen går helt fint. Noen busser må omdirigeres, men vi varsler tidlig og dette er en tradisjon, sier Haugstad. I Vaskerelven blir det aktivitetsløype for barn i stedet for trafikk. Dessuten skal Christine Sandtorv og Stjernetellerbandet holde konsert. Museumstrikken kjører avganger fra holdeplassen ved Cafe Opera spesielt for bilfri dag. Gratis sykkelservice, gjenbruksmarked og to sykkelshow på Torgallmenningen er blant andre punkter på programmet. Fra klokken 15.00 blir det først barneløp, deretter mosjonsløpet Bergen City Milen, som skal ha start og mål på Torgallmenningen. – Aktivitetsløypen pleier å være veldig populær, og vi er veldig glade for at vi i år kan samarbeide med Bergen City Milen. Målet er jo at det skal syde av aktivitet i de gatene som stenges, sier Haugstad. Senere i uken vil det også være et mer faglig program i Mobilitetsveka, blant annet et seminar og en guidet sykkeltur gjennom den nye sykkeltunnelen til Fyllingsdalen.

2oppdatere

Mellom 45 og 50 ansatte må slutte. Torsdag formiddag fikk alle TV 2-ansatte tilbud om sluttpakke. Det er ett av tiltakene som skal hjelpe nyhetshuset til å kutte 400 millioner kroner i kostnader. I en pressemelding opplyser TV 2 at de samlet sett må klare seg med 120 færre årsverk. Flere av disse er allerede kuttet gjennom ulike tiltak. Nå må mellom 45 og 50 ansatte slutte. TV 2-sjef Olav T. Sandnes ledet allmøtet fra hovedkontoret i Bergen. – Det er et krevende budskap å levere. Men egentlig er det mye mer tøft å motta. Det bør være i fokus i dag, sier Sandnes til BT etter møtet. På spørsmål om hvor mange av stillingene i Bergen som skal kuttes, svarer Sandnes: – Kuttene er størst utenfor Bergen. Jeg kan ikke gå inn på det konkret. – Vi blir færre ansatte og mister gode kolleger. Dette er selvsagt vanskelig for alle i TV 2, uttaler organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen. Alle avdelinger må kutte kostnader, også nyhetsavdelingen som har hovedsete i Bergen. – Vi må klare oss med færre journalister i Nyhetene, og må derfor blant annet ta ned ressursbruken på TV 2 Nyheter på dagtid, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i meldingen. Flere av de 120 årsverkene TV 2 må kutte, er allerede redusert gjennom ansettelsesstopp, kutt i eksterne årsverk, og tilbud om gavepensjon til 40 medarbeidere over 60 år. – Dette er en vond og vanskelig dag for mange i TV 2. Samtidig har det vært mye usikkerhet og spekulasjoner lenge, derfor er det bra å få en del svar i dag, skriver klubbleder Margrethe Solheim i en SMS til BT. Hun sier videre at de håper og tror at alt skal løses ved hjelp av frivillige løsninger, og at TV 2 skal unngå oppsigelser. – Vi opplever at det har vært en ryddig prosess så langt, og vi forventer at det fortsetter slik også i tiden som kommer, skriver hun. Sist gang TV 2 var gjennom en tilsvarende kuttrunde forsvant 177 årsverk og 350 millioner kroner fra kostnadssiden. Denne gangen skal selskapet med hovedkontor i Bergen kutte 400 millioner kroner. – Vi skal nå snu alle steiner og se på innsparingsmuligheter i hele virksomheten, sa administrerende direktør og redaktør Olav T. Sandnes til TV 2 da nyheten ble kjent i august. Selskapet hadde ved årsskiftet 1123 ansatte. TV 2 har utfordringer på kostnadssiden, fortalte Sandnes i august. Kronen er svekket, prisene på TV-produksjoner er økende og konkurransen større, var forklaringen hans. Selv om selskapet hadde rekordomsetning på 5,5 milliarder og et overskudd på 350 millioner kroner i 2021, snudde vinden året etter. Resultatet for fjoråret var både omsetningssvikt og et negativt resultat før skatt. Samtidig har regjeringen foreslått å fjerne momsfradraget for elektroniske nyhetstjenester som har overvekt av video-innhold. For TV 2, som leverer nyheter gjennom både tekst og levende bilder, vil forslaget gi et beregnet inntektstap på 150 millioner kroner, skriver bransjeavisen Journalisten. Det er mer enn TV-kanalen får i kompensasjon for å være allmennkringkaster. – Jeg kan vanskelig se at den ikke kommer til å ha direkte konsekvenser på bemanning hos TV 2, sa Sandes, ifølge Medier 24.

1forklare_og_gi_bakgrunn

– Vi har trappet opp i Vågsbunnen. Nå er vi der to ganger om dagen, sier Charlotte Nybråten fra Utekontakten. «Man kjøper gjerne partydop på Snapchat. Om man skal ha tak i opioider eller benzo går man gjerne på Korskirken. Hasj kan man kjøpe begge steder. » Sitatet kommer fra en 14 år gammel gutt i Bergen. Han er en av ti ungdommer som ble intervjuet i forbindelse med Utekontaktens nye rapport «Bekymringsverdig rusmiddelbruk blant barn og unge i Bergen». – Noe av det som var overraskende, var at ungdommene ikke er så veldig redd for politiet, sier Charlotte Nybråten. – De er redde for å skuffe foreldrene sine, legger hun til. Nybråten er en av forfatterne av rapporten, og jobber som feltarbeider for Utekontakten. Kartleggingen er bestilt av kommunen, og målet har vært å belyse hva som kjennetegner unge som har bekymringsverdig bruk av alkohol, vanedannende legemidler og ulovlige rusmidler. Samt hvilke hjelpetiltak som finnes, og om de er tilstrekkelige. – Noe av det som har vært vanskelig er å definere hva som er bekymringsverdig bruk av rusmidler, sier Charlotte Nybråten. – Hvis en 17-åring eksperimenterer med alkohol så er ikke det så unormalt. Men hva hvis en 15-åring gjør det? Eller en 12-åring? Her er noen av funnene i kartleggingen: I tillegg til å intervjue unge i målgruppen, har også såkalte nøkkelinformanter blitt intervjuet. Nærmere 50 ulike instanser som jobber med barn og unge har også bidratt. – Noe som går igjen er at ungdommene som har bekymringsverdig bruk av rusmidler har en misoppfatning av at «alle gjør det», sier Charlotte Nybråten. – Det har på en måte blitt normalisert for dem. Utekontakten i Bergen har 27 feltarbeidere, tre psykologer og to erfaringskonsulenter. Sistnevnte er personer som selv har erfaring fra miljøet. Parvis går de gjennom Bergens gater for å finne ungdommer som trenger hjelp. Eller spor av noen som trenger det. – Etter hver feltøkt skriver vi en rapport, der vi blant annet dokumenterer nye spor av rusaktivitet, sier Anders Sundbotten. Han har jobbet som erfaringskonsulent i mange år. – Det kan være kokefat, sprøytehetter eller jointer. Sporene kan bety et nytt oppholdssted, og kanskje er det et sted vi burde oppsøke, legger han til. Underveis i arbeidet ble det observert flere unge enn tidligere som var innom rusmiljøet i Vågsbunnen. I utgangspunktet var ikke området noe som skulle være en egen del av rapporten. Men det måtte det bli. – Utekontakten har trappet opp i Vågsbunnen. Nå er vi innom to ganger om dagen, sier Charlotte Nybråten. Det er gjerne piller ungdommene kjøper i Vågsbunnen, forteller Nybråten. Andre oppsøker området bare fordi det er spennende. – Det er en stor bekymring for oss at piller som er solgt der kan være falske og inneholde farlige stoffer. Yngre personer uten særlig erfaring kan bli lurt, sier hun. Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen (Ap) sier at hennes byrådsavdeling nå skal gjennomgå rapporten før den skal legges frem for bystyret. Håpet er at den kan bidra til å øke forståelsen for utfordringene som disse ungdommene står overfor. – Det finnes mange hjelpetiltak i Bergen, men denne rapporten forteller oss at vi må se på tilgjengelighet og informasjon rundt dem, sier Jacobsen. Dette er noe byrådet allerede har med i oppvekstplanene som skal til bystyret nå i oktober, ifølge Jacobsen. – De tar for eksempel for seg samarbeidet mellom hjelpetiltakene, tidlig innsats på arenaene unge oppholder seg på og tilgjengeligheten til tjenestene, sier Jacobsen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Utstillingsromma er forvandla til eit eksplosivt rike av fargar og energi. Kven: Kari Aasen & Kiyoshi Yamamoto Kva: Utstilling Kor: Galleri Langegården Når: 2. desember – 17. desember Vest har vorte aust denne vinteren, og på årets andre desemberdag er heile Bergen dekt i eit fint kvitt lag av snø. På Galleri Langegården er utstillingsromma forvandla til eit eksplosivt rike av fargar og energi. Her møtes Kari Aasen & Kiyoshi Yamamoto på tvers av generasjonar, på tvers av materiale, på tvers av bakgrunn. Dei keramiske formene forandrar seg heile tida gjennom utstillinga. Frå små og søte format som liknar sandkaker til frekke former som kan minne om tildekte brystvorter ala burlesque-dansaren Dita von Teese. Her renn frynsene ut av små hol i keramikken, den ujamne overflata opnar seg som fyldige lepper som snurpar seg saman, og sug frynsene inn som mjuk spagetti. Keramikken forandrar karakter i møte med frynsene, den vert mjukare og meir leiken. Og der frynsene har jamne sjatteringar og overgangar, gir keramikken si overflate publikum stadige overraskelesar. Glasuren får ein malerisk karakter der ulike fargar og lag glir og støyte mot kvarandre. Dei to kunstnarane som har atelier ved sidan av kvarandre, har gjennom samtalar og diskusjonar tatt eit steg vidare gjennom utforsking og deretter gjennom handling. Dei to er ved fyrste augnekast svært ulike, tekstilkunstnar Kiyoshi Yamamoto er kjend for sine samarbeid med andre, men han er minst like kjend for leikent og lett utforske ulike materiale og uttrykk. Frå store rominstallasjonar i silke, til vakre glasobjekt, frå konfronterande trykk til performance. Keramikar Kari Aasen har vore ein nøkkelfigur i utsmykkinga av Bergen, og verka hennar spelar både på dei historiske og dei samtidige laga. Og når Aasen sine verk vert sett på som rolege og meditative, er Yamamoto sitt uttrykk kraftfullt og fargerikt. Men det er også mykje likskap mellom dei to, den materialbaserte utforskinga er eit fundament hos dei begge, respekten for handverket og for kvarandre skin igjennom. For kunstverka vi møter i utstillinga vert og eit symbol på tilliten mellom dei to. Gjenbruk er også ein raud tråd i utstillinga, frå pidestallane og boksane som ein kan kjenne att frå årets Høstutstilling i Oslo. Til ein del av dei keramiske verka som Yamamoto har funne i Aasen sitt atelier. Og for eit skattkammer det må vere å gå inn i. I inngangspartiet av galleriet heng det runde skiver som kan minne om «Troféserien» til Aasen. Der steingodsleiren er modellert og dekt i porselensleire. Den glatte overflata opnar seg og som ei uttørka jordskorpe sprekk den opp i ujamne mønster og formasjonar. På dei runde skivene dukkar det opp små knottar, små variasjonar i det vesle landskapet av oker, grønt og turkist. Også her renn tekstilen ut av den ujamne overflata, som eit myldrande fossefall. Frynsene skapar liv, skugge og bevegelse mot den tyngda keramikken har. Alle verka har fuglenamn, frå småsporv til stokkand. To verk som heng aleine er namngitt som «Svane», men dei minna meg meir om saftige klasar av frukt. Forma er uvant og kraftfull, hengande over ein krok, med ein tut i enden. I det eine møter ein den tørre og porøse overflata i himmelblå sjatteringar med spor av skyer. Ut renn det frynser av skarp rosa. Det andre objektet er glatt og glinsande, bulande som sprekkeferdige druer. Det tørre og lette himmelblå står godt mot den saftige og rennande lilla glasuren. For innafor galleriet sine vegger møter ein flaksande venger frå eit titals fargerike fuglar, ein får kjenne varmen frå ein sommar som kjennest langt unna i samtidas mørke. Inst i gallerirommet heng det tre objekt som ser ut som eldgamle arkeologiske funn som hyllar ei feminin kraft. Her er det forma som er det viktigaste, glasuren er borte. Formene er innhylla i eit lag av frynser, som eit skydekke av fargar. Dei tunge formene har fått venger til å fly med.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Høyre holder Bergenslisten og Industri- og næringspartiet på armlengdes avstand. I stedet prøver de å inkludere Senterpartiet og Pensjonistpartiet i det borgerlige samarbeidet. Allerede klokken ti på tirsdag formiddag kalte Høyres forhandlingsutvalg inn til de første samarbeidssamtalene. Først ut var de tre partiene som Christine Meyer på innpust og utpust i valgkampen har omtalt som sine foretrukne, nemlig Frp, KrF og Venstre. Disse har imidlertid kun 31 mandater – noe som er tre unna flertall. Etter at Høyre var ferdig med sonderingene med Frp, Venstre og KrF, gikk de videre til Senterpartiet og Pensjonistpartiet. Sp-topp Reidar Digranes sier de hadde en «konstruktiv samtale» med Høyre og er innstilt på å fortsette dialogen. – Så mye mer er det ikke å si. På spørsmål om det neste møtet kun blir mellom de to partiene, eller om flere skal samle seg, sier han at de foreløpig bare er i en sonderingsfase. – Diskuterte dere Bybanen på dagens møte? – Vi hadde konstruktive samtaler, som sagt. Tror ikke på enighet Også Pensjonistpartiet ble invitert til å snakke med Høyre og Christine Meyer. Det fortalte 2.-kandidat Knut Inge Andersen til BT rundt klokken halv fire tirsdag ettermiddag. Han hadde da nettopp snakket med partikollega Tom-Ove Koteng Monsen. – Han var blitt kontaktet. Oppfatter det slik at vi skulle sende en mann og høre hva som ligger på bordet. Så tar vi det derifra, sier Andersen. Skulle Senterpartiet og Pensjonistpartiet ende opp med å bli enige med Høyre, er flertallet sikret. De to partiene har de tre mandatene som mangler for å få flertall. To partier som ikke ble invitert inn til samtaler tirsdag er Industri- og næringspartiet og Bergenslisten. Sistnevnte parti ble større enn både Venstre, MDG, Sp og Pensjonistpartiet. – Når det gjelder oss, er det enkelt: Tas vi om bord i en båt som regulerer Bybanen vekk fra Bryggen og inn i tunnel, blir vi verdens beste samarbeidsparti, sier Trond Tystad, som ikke er optimistisk: – Jeg antar at de holder seg til det de har sagt, altså at de går for Venstre og Frp og KrF. Kjemper for saken Heller ikke INP hørte fra Høyre tirsdag. Listetopp Ann Jorunn Hillersøy sier de nå vil danne felles front med Bergenslisten. – Vi ønsker det beste for hverandre fordi vi kjemper om saken, ikke om posisjonene. «Saken» er Bybanen over Bryggen. Hillersøy sier til BT at de ikke er til å rikke i denne saken. Det samme sa også Frps Marte Monstad på valgkvelden. Da varslet hun at de ikke vil støtte et byråd som går inn for denne bybanetraseen. Senere på kvelden modererte hun seg da hun deltok på BTs direktesending med Nokon må gå. Tirsdag ankom hun forhandlingene sammen med Martin Jonsterhaug og Daniel Hägglund. – Vi må se hvordan stemningen er. Så tar vi det derfra, sa Monstad til BT på vei inn i møtet. Hun sier velgerne har gitt Frp et tydelig mandat etter valget og at Bybanen er en av de viktigste sakene deres. Opptatt av Bryggen Både i Høyre og Frp er det mange som mener sterkt at partiet nå ikke kan gi seg i den saken. – Vi har flagget dette med eiendomsskatten, at den må ned. Psykisk helse for ungdom og eldre er også viktig. Og selvfølgelig er vi ganske ufravikelige på Bybanen over Bryggen, sier Frps 8.-kandidat Per Jørgensen. Han forteller at han sto på stand daglig i valgkampen. – Enten man vil det eller ikke, er bergenserne opptatt av Bryggen. Det er i seg selv fascinerende, sier Jørgensen. Hvordan de skal klare å bli enige, er nå det store spørsmålet. Venstre virker ikke å ville gi så mye. – Vårt mål med å gå i samtaler er å komme med i et byråd som leverer Bybanen til Åsane. Det er vår viktigste sak, sier Per Arne Larsen. – Er det uavhengig av hvilken trasé den har? – Den eneste realistiske muligheten er å bygge den langs Bryggen. Vi anser ikke tunnel som et realistisk alternativ. Så ser vi også at INP, Frp og Pensjonistpartiet er mot å bygge Bybanen i det hele tatt, sier Larsen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Jeg skulle rekke et jobbintervju da jeg sto bom fast i bakken. 13. desember – den dagen ungene her hjemme står opp før oss voksne for å kle seg i et hvitt laken, lage tobarnstog og synge Santaaa Luciiiiaaaa! Denne dagen var det ekstra koselig siden det lå et tykt lag med nysnø ute, og lydene av noen spente sommerfugler i magen ble dermed dempet. Jeg skulle nemlig på jobbintervju den morgenen. Jeg var veldig glad ungene vekket oss tidlig, for jeg trengte tiden til å få bilen ren for snø og komme meg av gårde i god tid. Så jeg sendte ungene på SFO, gjorde meg klar og gikk ut døren en halvtime før jeg strengt tatt måtte. Og godt var det ... At bilen var nedsnødd, hadde jeg nå lagt inn i tidsbudsjettet, men at bakken opp til hovedveien ikke var måkt, var et problem jeg ikke hadde regnet med. Så jeg fikk bilen halvveis opp bakken og sto bom fast! Hjulene spant, og jeg kom verken opp eller ned. Så kom redningen: et lass av unger fra Varden skole (som jeg bor like ved) var ute og akte før skolen startet, og de kom løpende da de så at jeg slet med å komme meg opp. Etter at jeg snakket litt med dem, så begynte de å grave frem hjulene så jeg kunne rygge ned bakken. Jeg ropte at de skulle passe seg, så jeg kunne prøve en gang til, men nei ... halvveis oppe sto jeg fast igjen. De hjalp meg ut en gang til, og så, da jeg sto nede i bunnen av bakken, måkte de resten av veien opp med akebrettene sine! Da jeg så at de nærmet seg ferdig, ropte jeg med så høy stemme jeg har: «Jeg prøver igjen, men jeg tør ikke stoppe for å si takk, tilfelle jeg setter meg fast igjen.» Jeg hadde vinduet nede mens jeg kjørte, for å rope «takk» i farten dersom jeg kom meg opp, og denne gangen klarte vi det! Jeg hørte at de heiet og jublet da jeg kom meg opp bakken, og de fikk en bilhornkonsert som takk for hjelpen. Jeg hadde rukket jobbintervjuet, takket være disse ungene. Og selv om jeg verken fikk jobben eller kom tidsnok til intervjuet på grunn av kø, så tenker jeg tilbake på den dagen med et smil om munnen: Unger er fine folk, altså!

2oppdatere

Faren skal ha prøvd å slå hodet i gulvet. Skuespill, mener sakkyndige. – Vi får ta en liten pause og ser hvordan vi håndterer det, sa dommer Johan Eggen. Torsdag fortsatte den grove mishandlingssaken om den fastbundne gutten (8). Nok en gang ble rettssaken avbrutt fordi den tiltalte faren (32) utagerte og ble lagt i bakken av politiet. Igjen var det også høylytt skriking fra tilhørerrommet der faren befant seg. To politibetjenter fikk til slutt kontroll på ham. – Han har prøvd å skade seg selv ved å slå hodet i gulvet, sa forsvarer Ahmed Taha. – Vi oppfatter det som et tilgjort anfall, sa sakkyndig Andreas Kjerstad. Noen minutter tidligere satt faren og pratet rolig med Taha i tilhørerrommet. Den andre sakkyndige i retten, Ida Stafsnes, uttalte at de har sett en eskalerende atferd gjennom hovedforhandlingen. – Vi opplever at dette er en mann som ikke vil være her, sa hun. Kort tid senere ble mannen trillet ut i rullestolen sin av politiet. Han er nå kjørt tilbake til Bergen fengsel. Gutten var syv år da han sommeren 2022 ble utsatt for torturliknende mishandling av sin far i Bergen. Barnet ble over flere dager påført forbrenninger, sår og skader over hele kroppen. Faren bestrider ikke innholdet i tiltalen som er tatt ut imot ham, men han mener at han er utilregnelig. Guttens beredskapsmor vitnet i retten torsdag. Hun fortalte om en gutt som gjorde alt han ble bedt om og som ofte var redd. – Det tryggeste stedet, sengen, var det mest utrygge stedet han kunne være, sa hun. – Skrudde vi av lyset ble han redd. Hva enn vi gjorde ble han redd, la hun til. Med tiden fikk guttens fysiske sår gro. Tross noen tilbakefall, ble han mer og mer aktiv, ifølge beredskapsmoren. Noen måneder etter politiaksjonen kunne gutten gjennomføre hele skoledager. Senere begynte han også å lære seg norsk. Ting begynte etter hvert å falle på plass for barnet. Beredskapsmoren sier at gutten også turte å gå inn i situasjoner som tidligere hadde traumatisert ham. Han var redd for å være alene, men en dag gikk han på do og låste døren. Da jublet han litt for seg selv. Beredskapsmoren beskrev også en situasjon hvor han lekte i vannet med andre barn. Tidligere hadde han blitt avstraffet av faren ved bruk av kaldt vann. – Han har en utrolig evne til å utfordre seg selv og bearbeide vonde ting. – Kjærlighet, kjærlighet og kjærlighet, sa beredskapsmoren om hva som viste seg å hjelpe. En bekjent av faren vitnet også i retten. Han forklarte at faren hadde forandret seg etter at sønnen kom til Bergen. Samtidig sa kompisen at han mistenkte at gutten ble mishandlet. Ved en anledning pratet kompisen med 32-åringen på telefon. Sønnen satt da ved siden av sin far. På spørsmål om det gikk bra, skal gutten ha svart at det gjorde det. Kompisen skal ha spurt om faren kunne skru på videooverføring slik at sønnen var synlig. Da skal faren ha svart at det kunne han gjøre den påfølgende dagen. Kompisen sa i retten at han oppfordret faren til å oppsøke legehjelp for sønnen. – Alle fedre ønsker seg en slik sønn. Jeg skjønner ikke hvordan han kunne behandle gutten slik. Dagen før politiaksjonen, skal faren skal også ha gitt uttrykk for at han ville ta med sønnen ut av Norge og kjøre ham til Hellas. Dagen derpå ringte 32-åringen en annen bekjent og uttalte det samme. Denne bekjente endte opp med å varsle politiet. Onsdag fikk retten høre guttens forklaring for første gang. Underveis ble rettssaken avbrutt etter at faren ble lagt i bakken av politiet. Forsvarer Ahmed Taha uttalte at 32-åringen ble trigget av å høre sønnens stemme. Tidligere har retten også fått dokumentert at faren skrev i en dagbok på mobilen sin om et tilsynelatende mentalt sammenbrudd fylt med hallusinasjoner og rusbruk. 32-åringen dokumenterte store deler av mishandlingen gjennom hyppig fotografering av gutten. Disse bildene var så krenkende at retten lukket dørene da de ble vist.

2oppdatere

Byrådet kutter i tjenester for funksjonshemmede, papirløse og overnattingstilbud for bostedsløse. – En klar usosial profil, sier Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom. Tirsdag ettermiddag gikk det nye byrådet ut med hvilke endringer de vil gjøre i bybudsjettet. Mens Ap-byrådet planla et overskudd på over 200 millioner kroner, legger Christine Meyer (H) nå opp til et svært tynt overskudd på 14, 4 millioner kroner for 2024. Her er noen av kuttforslagene byrådet ønsker å gjennomføre til neste år. Byrådet skal nå forhandle med støttepartiene som har sine krav før det endelige budsjettet vedtas i bystyremøtet i desember. For å finansiere kutt i eiendomsskatten legger byrådet opp til at de skal klare å kutte i byråkrati og jobbe mer effektivt og på den måten spare 85 millioner kroner. Men hvordan de skal gjøre det, er ikke klart. – Det handler ikke om å kutte i velferd, men at vi skal finne smartere løsninger, hvordan kommunen kan samarbeide med andre aktører, og hvilke oppgaver kommunen ikke trenger å gjøre, sier finansbyråd Eivind Nævdal-Bolstad. – Å bruke pengene opp før de vet hva de skal kutte, er ikke oppskriften på god styring. Det er uansvarlig ønsketenking, sier tidligere finansbyråd Per Arne Larsen (V). – Når de sier de skal kutte 85 millioner kroner, uten å ha sett på hva som faktisk kan kuttes, så virker det som de bare har tenkt på en tall, sier Aps Rune Bakervik. Også byrådets støtteparti, Bergenslisten, er kritisk til at byrådet er så lite konkret. – Dette vil vi følge opp, sier Anne-Margrete Bollmann. I budsjettforslaget ligger det inne et kutt på 10,9 millioner kroner i BPA (brukerstyrt personlig assistent) til funksjonshemmede. I budsjettet skriver byrådet at de ønsker å en gjennomgang av hvordan tjenesten er lagt opp. De skriver også at kommunen har en stor vekst i utgiftene innen helse- og omsorgstjenestene, og særlig til BPA. – Vi ser at det kan ha utviklet seg en ulik forståelse for hva som er rett å utmåle av tjenesten, avhengig av om tjenesten er organisert som BPA eller ikke, skriver byrådet. Mikkel Grüner, gruppeleder for SV, sier at dette kuttet er en skandale. – Dette er allerede underfinansiert, sier Grüner. I flere år har papirløse fått helsehjelp av et helsesenter på hemmelig adresse i Bergen. Nå foreslår byrådet et kutt i støtten på en million kroner. – Jeg er veldig skuffet. Det blir vanskelig å drive videre nå. Jeg er overrasket over at de velger å kutte i støtten. Det siste året har både bystyrepolitikere og fylket vært svært positiv til vårt hjelpetilbud, sier leder Katrine Meisfjord. Det er Kirkens Bymisjon som driver helsesenter for migranter i Bergen. – Det er tydelig at byrådet mangler forståelse for de sosiale utfordringene i Bergen, sier KrFs Joel Ystebø. Byrådet viderefører kutt i støtte til overnattingstilbud for fattige tilreisende. Dette sparer kommunen 3,3 millioner kroner på. Rune Bakerviks Ap-byråd hadde heller ikke lagt inn midler til drift av dette tilbudet i sitt forslag til budsjett. De så for seg å finne humanitære organisasjoner som kunne drive tilbudet videre. – Nedleggingen er en stor skam. Bergen kan ikke være bekjent med at folk må sove på gaten. Hvis disse menneskene nå bestemmer seg for å legge seg utenfor rådhuset på ny, så synes jeg at de skal låse opp døren, sier Bakervik. Flere ganger har tilbudet vært nær nedleggelse. I fjor vinter ble det berget i siste time. – Budsjettet har en klar usosial profil. Her kutter de helt marginale summer som går på bekostning av noen av de mest sårbare i samfunnet vårt, sier Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Er en mektig – og dyktig – byråkrat et større problem enn en selvbevisst novise? Når vi tenker på styringen av Bergen, er det fristende å nynne med Ole Paus, som så treffende sang «Åh Bergen, Bergen, Norges største grend!». Det er mange store «grender» i Norge, og felles for de fleste er at de velger kvinner og menn som gjør sitt beste for å sy sammen gode politiske kompromisser. Med tre unntak styres Kommune-Norge etter formannskapsprinsippet. I 1999 fant et flertall av bergenspolitikerne ut at byen var en litt for stor «grend» til å beholde det gode, gamle systemet fra 1837. Bergen måtte være like god som Oslo! Vi måtte få oss en byregjering, eller i det minste et byråd. De fleste partiene var rammet av stormannsgalskapen og gjennomførte reformen i 2000. Med snart 25 års erfaring med byparlamentarisme er det nærliggende å stille spørsmålet: Er det for sent å snu? Har ikke erfaringene med alt kaoset og forviklingene i bypolitikken for lengst bekreftet at bystyret bommet stygt da det kastet formannskapssystemet over bord? Det hørtes kanskje besnærende ut at et system med byparlamentarisme ville gi politikerne bedre oversikt og kontroll med saksforberedelsen på et tidligere stadium enn det de var vant til. I flommen av argumenter fikk vi høre at administrasjonens makt var blitt for stor, at politikerne kom for sent inn i saksbehandlingen. Nå vel, «rådmannsvelde» er ikke akkurat et pent ord, men er en mektig – og dyktig – rådmann (også kalt kommunedirektør, red.anm.) et større problem enn en selvbevisst novise? I disse årene har vi vært vitne til at politiske toppledere har dukket opp fra det store intet, begått forståelige nybegynnertabber og blitt skiftet ut som våte skjorter etter en hard treningsøkt. Hvor kommer de fra, er et nærliggende spørsmål. Småpartier har vist frem ukjente og politisk ganske uerfarne gutter og jenter som får ansvaret for store kommunale pengebinger. Det har i sannhet vært gode tider for politiske nyhetsjegere! Og jammen har trubadurer (som salig Ole Paus) og revyartister fått mye godt råstoff å meske seg med. Det har selvsagt ikke skortet på advarsler. Torstein Dahle, denne utrettelige nestoren i bypolitikken, har vært skarpest og utvilsomt den mest klartseende i så måte. Han har med rette pekt på at de folkevalgte – bystyrepolitikerne – er kommet i skyggen og fått langt mindre innflytelse på bekostning av byrådene. Dette er det store paradokset i et demokratisk perspektiv. Byrådslederen, enten vedkommende het Ragnhild Stolt-Nielsen, Harald Schjelderup eller Rune Bakervik, kunne etter eget skjønn plukke ut de kaniner man ønsket. Har dette vært betryggende, målt i forhold til formannskapsprinsippet? De som husker godt, vet at det oftest var de mest erfarne representantene fra de ulike partiene som utgjorde formannskapet som møttes ukentlig og var saksforberedende organ for bystyret. Dette borget for samlende løsninger, fremfor konflikt og unødig uro, slik vi dessverre har sett så altfor mange eksempler på i disse årene. Striden om bybanetraseen mot nord er et trist eksempel på at styringssystemet må ta mye av skylden for at vi er vitne til tidenes tragikomedie. Hva kunne vi vel ha blitt spart for om vi hadde hatt et formannskap som sammen med dyktige administrative ledere søkte minnelige løsninger før bystyret banket gjennom et endelig vedtak? Tromsø svidde fingrene før byen sa takk og farvel til byparlamentarismen i 2016. Stavanger smakte på «karamellen» i fjor høst, men sa klokelig nei til å gjøre som Bergen. Trondheim, derimot, gjennomførte byparlamentarismen nå i sommer. Tro det den som vil! Men trøndere har som kjent alltid ment at de får til det Bergen ikke greier. Innsenderen arbeidet tidligere i BTs redaksjon, blant annet som politisk journalist.

1forklare_og_gi_bakgrunn

25 senger forsvinner i rusomsorgen til Helse Bergen. – Vi vil utnytte kapasiteten bedre, sier avdelingsdirektøren. I Klokkarvik pustes det tungt i treningssalen. – En, to, tre, fire, teller treningsterapeut Lise Marie Revheim. På gulvet fremfor henne ligger fire mannfolk med håndkle over øynene og trekker pusten. Langsomt inn, langsomt ut. Revheim driver pusteterapi. Hun lærer bort metoder for å roe ned eller vekke opp kroppen uten å ty til rusmidler. Mennene på gulvet er alle ruspasienter innlagt på AFR Klokkarvik. Det tidligere sykehjemmet ved sjøen helt sør på Sotra har siden 2019 vært rusklinikk med 18 sengeplasser. Før det het den Hjellestadklinikken og lå en fergetur unna. Stenger og flytter I løpet av våren er det slutt. Avdeling for rusmedisin legger ned 25 av 127 døgnplasser. Klinikken i Klokkarvik avvikles, og virksomheten slås sammen med AFR Askøy. Andre (44) har snart vært innlagt i seks måneder. – Her føler jeg meg rett og slett tatt vare på. Jeg får ekstra lyst til å klare meg, sier han. I fjor var han innlagt til behandling på en annen klinikk, men var ikke like fornøyd med opplegget der. 44-åringen har ruset seg i snart 30 år. – Det har vært årevis med piller og alkohol. Jeg har bodd på de fleste hospits. Nå planlegger han et liv uten rus. I byen venter leilighet. Forrige uke var han på et jobbintervju. – Det følte jeg gikk bra, sier han optimistisk. Tomme senger og ventelister Sengekuttet skal redusere utgiftene til Avdeling for rusmedisin med ti millioner kroner. I likhet med resten av Helse Bergen er de pålagt å spare. Men sengekuttet handler også om å utnytte kapasiteten bedre, ifølge avdelingsdirektør Christian Ohldieck. De to siste årene har avdelingen i gjennomsnitt hatt 34 ledige senger. Samtidig har det vært måneder å vente på innleggelse. Dette lyder underlig, men Ohldieck har en forklaring. Veien frem til døgnbehandling for menn går i dag i tre trinn. Først legges pasientene inn til avrusing, deretter stabilisering. Først da, etter rundt tre ukers innleggelse, er de klare for den egentlige døgnbehandlingen, for eksempel i Klokkarvik. – For hvert trinn må pasientene skifte klinikk. De får nye terapeuter og nye omgivelser. Noen dropper av, forklarer Ohldieck. Dropouts gir ledige senger. – Med dagens struktur er det veldig krevende å fylle opp den ledige sengen på kort varsel. De som står på venteliste, må først gjennom avrusing og stabilisering, supplerer Gerd Helene Irgens, seksjonsleder i Klokkarvik. De siste to årene har ledigheten fordelt seg slik: Nå har avdelingen bestemt seg for å kutte trinn nummer to. Stabilisering skal ikke skje i egne klinikker, men gjøres der de er innlagt til avrusing eller i starten av døgnbehandlingen. – Vi tror at færre vil droppe ut og at vi dermed utnytter kapasiteten bedre, sier Ohldieck. Avdelingsdirektøren avviser at ledige senger skyldes en trend der rusavhengige går til ukentlige samtaler med terapeut i stedet for å legges inn. – De fleste som henvises til oss tas først inn til poliklinisk behandling. Hvis våre tverrfaglige team i dialog med pasienten mener det trengs, tilbyr vi innleggelse, sier han. – Så ledige senger er ikke resultat av strengere kriterier for døgnbehandling? – Nei, det er det ikke. Psykologspesialist Kari Lossius er uenig. I et debattinnlegg påpeker Lossius at ideelle og private rusklinikker har stor pågang av mennesker som ikke får en seng på offentlig klinikk. Tall fra Avdeling for rusmedisin (se grafikk) viser at fordelingen er stabil, i hvert fall siden starten av pandemien. Sammenlignbare eldre tall fins ikke, siden Helse Bergen i 2019 overtok Bergensklinikkene og virksomhetene ble slått sammen. I Klokkarvik ble de 30 medarbeiderne orientert om stengingen forrige onsdag. Seksjonsleder Irgens sier de var forberedt på at noe ville skje. – De synes det er leit å stenge, men tok det rolig. Alle overtallige er lovet ny jobb i Helse Bergen. Bygget i Klokkarvik selges. Tor (57) er snart ferdig med sitt andre opphold i Klokkarvik. Det første varte fra januar til juni. Da ble han utredet og fikk diagnosen ADHD. Tor har nesten ikke ord for hvor godt han har fått det med riktige medisiner. – Det er en helt ny verden. Nei, forresten, en helt ny planet. I sommer nøt han tilværelsen i ny leilighet. Samtidig kjenner han på sorgen over hvor mye liv som er gått tapt i rusmisbruk. For ham har det vært alkohol. Først for å roe ned og fokusere. Siden gikk det helt over stag. Da han forlot Klokkarvik i juni, var det avtalt et kortere vedlikeholdsopphold i høst. – Jeg hadde fire måneder på egne bein. Det har gått bra, men det kjentes trygt å vite at jeg skulle få komme tilbake. Treningsterapeut Lise Marie Revheim er ikke opprørt over vedtaket om å stenge Klokkarvik. Hun følger med til Askøy og får samme type stilling der. – Jeg tar med meg det gode vi har fått til her over til Askøy. Der skal vi skape Norges, nei forresten, verdens beste rusbehandling.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kvifor er det ei sjølvfølgje at vi som jobbar i servicebransjen skal akseptere alt – og tole å få kjeft og bli skjelt ut for at vi berre gjer jobben vår? Eg jobbar som butikkmedarbeidar på Extra Dalekvam og treffe masse folk i løpet av ein arbeidsdag her. Eg tenkjer ofte på kor heldig eg er som jobbar i eit serviceyrke. Eg er så heldig som får vere ein del av kvardagen til folk, dele opplevingar, hjelpe og snakke med alle mogelege typar folk i alle typar situasjonar. Men, her kjem det eit men. Kvifor er det ei sjølvfølgje at me som jobbar med menneske skal stå og ta imot alt kundane har på hjarta? Sjølvsagt er eg glad i å hjelpe folk, om dei treng hjelp til å finne noko rundt i butikken, noko på privaten eller berre slå av ein prat. Men eg synest ikkje det er greitt at me som jobbar i butikk berre skal stå å godta alt det kundane kjem med. Eg synest ikkje det er greitt at eg som står i kassa skal få kjeft for at det er mykje blod i kjøtdeigen kunden kjøpte. Eg synest ikkje det er greitt å bli sett dumt på og bli skjelt ut fordi eg slår inn ein pose til 4,25 kroner til ein kunde som handla meir enn han sjølv klarar å ta i handa. Eg synest ikkje det er greitt at eg blir kalla ein idiot fordi eg lar vere å selje kunden alkohol fordi vedkomande har gløymt legitimasjon heime, eller at klokka er så mykje at alkoholsalet er stengt før helga. Noko av det kjekkaste eg veit med min jobb i butikk er å treffe folk, snakke med folk som eg kjenner og møter dagleg, folk som er på veg til hytta, forbipasserande og utanlandske turistar. Men stadig må eg stå og godta å bli kjefta på for slike ting som ikkje eg har skuld i. Dette gjer at folk som jobbar i servicebransjen gruar seg til å gå på jobb, for å stadig få kjeft for ting som blir bestemt høgare oppe i næringskjeda. Eg syns det er trist at fleire kundar gjer at folk ikkje trivst med å jobbe i eit serviceyrke, for kundeservice er så viktig, at folk verkeleg har lyst å jobbe for at kundar skal ha ei god kundeoppleving i ein butikk, om bord i ein buss, eit tog eller på ein kafé. Eg møter alle kundar med eit smil og eit hei, fordi eg veit ikkje korleis mine kundar lever, om dei er einsame, om dei har mange kontaktar og folk rundt seg. Men likevel gjer eg alt eg kan for at mine kundar skal ha ein bra dag og ei god kundeoppleving når dei er hos meg. Eit smil eller eit hei kostar så lite å gje, men kan likevel bety så mykje for enkelte. Når eg vel å møte deg som kunde med eit smil og eit hei, synest eg det burde gå andre vegen også. Eg blir stadig møtt med blikk, folk som berre ser på meg og går forbi, men hugs at dette også går ut over oss som skal møte fleire kundar enn deg i løpet av ein dag. Eit stygt blikk eller kommentar kan gjere det vanskelegare for oss å også vere hyggeleg med andre. Eg synesy mange kundar må skjerpe seg, vær snill å tenk over korleis du oppfører deg når du er innom ein butikk. Om det er nærbutikken din, butikken du stoppar innom når du skal på hytta eller er på ferie. Ta vare på folk som veljar å jobbe i butikk, som veljar å bruke tida si på å gjere dagen din og kundeopplevinga di bra! Kva vil du skrive om? Send eit innlegg til [email protected]! Usikker på korleis? Sjå tips på denne sida.

2oppdatere

Mens Haukeland oftere finner influensa i prøvene de analyserer. – Om det betyr at det er bare de sykeste som har gått til legen, eller om det er en reell økning, er vanskelig å si, sier overlege. Haukelands analyser av prøver fra sykehus- og fastlegepasienter viser et kraftig fall i antallet koronapositive i uken før jul. I uke 50 var tallet 335 positive prøver. Uken etter sank det til 239. Utflating i influensa I midten av desember advarte seksjonsoverlege Øyvind Kommedal på Haukeland om at influensatoppen kunne komme i uke 51 eller nå i romjulen. Tallene på positive prøver fra uke 51 viser imidlertid ingen eksplosjon foreløpig. Det har gått ned til 214 fra 216 uken før. FHI melder om fortsatt økning i andelen luftveisprøver som er influensapositive. De venter en smittetopp nå på tampen av året eller like over nyttår. Færre prøver analysert Haukeland analyserte 15 prosent færre luftveisprøver i uke 51 enn i uke 50. Det kan skyldes at færre er syke eller at færre har testet seg. Uansett kan det ikke alene forklare fallet fra 335 til 239, en nedgang på 29 prosent, i nypåviste koronatilfeller. – Nei, det kan det ikke, bekrefter overlege Marit Ebbesen på mikrobiologisk avdeling. Kan være økning i influensa Hun påpeker imidlertid at andelen luftveisprøver som var koronapositive «kun» falt fra 22,9 prosent i uke 50 til 19,2 prosent i forrige uke. Omtrent tilsvarende økte andelen luftveisprøver man fant influensavirus i, i tråd med FHIs nasjonale tall. – Om det betyr at det er bare de sykeste som har gått til legen og sendt prosentandelen opp, eller om det er en reell økning, er vanskelig å si, ifølge Ebbesen. Analysekapasiteten på Haukeland har vært og er god, sier hun. Nå i romjulen får de inn få prøver, sier Ebbesen, fordi mange har ferie og ikke trenger sykmelding, og fastlegekontorer er stengt.

2oppdatere

Gyda Oddekalv i Generasjonspartiet mener departementet må kreve omtelling og vurdere nyvalg. Gyda Oddekalv, jusstudent og leder for Generasjonspartiet, har levert en formell klage på valget i Bergen til Kommunal- og distriktsdepartementet. Hun skriver at verken Generasjonspartiet, Folkestyret eller Bergenslisten var ført opp under tidligstemmingen, som foregikk fra 3. juni til 9. august. «Da dette ble oppdaget og påpekt var der enda tid til å trykke nye sedler, men dette ble ikke gjort», skriver hun. «Dette er stemmer som kunne gått til et annet parti», skriver Oddekalv, som mener tilfellet vitner om svikt og bør undersøkes. Oddekalv mener det hersker «stor usikkerhet rundt valgresultatet i Bergen». Mest alvorlig er kandidaturet til Martin Smith-Sivertsen, mener hun. Smith-Sivertsen fikk først plass i bystyret, men viste seg å ikke være valgbar. «Stemmer og slengere som da har gått til Martin Smith-Sivertsen kunne ha fordelt seg annerledes. Sannsynligvis ville stemmene fordelt seg til andre kandidater i ulike partier som var uttalte motstandere mot bybanen over Bryggen, da dette var en fanesak for Martin Smith-Sivertsen», skriver Oddekalv. Oddekalv skriver også at partiet hennes ikke stilte til fylkesvalget, men likevel fikk 0,3 prosent oppslutning. Dette viser seg i ettertid å være basert på en feilaktige grafikk i en BT-artikkel, noe som ble oppdaget og rettet fredag formiddag (se rettelse lenger nede). Oddekalv er kritisk til godkjenningen av valget torsdag. «De som har verv i valgstyret godkjenner i praksis sine egne valgfeil. Dette er ikke bare problematisk, det er demokratisk uforenelig», skriver hun. «Konklusjonen er følgelig at når de mange feil som er begått kumuleres, er ikke valglovens vilkår oppfylt etter mitt skjønn», skriver Oddekalv, som mener departementet må vurdere om det skal avholdes nytt valg. «I det minste, mener jeg at departementet må kreve at der gjennomføres en omtelling», skriver hun. Ikke fått klagen ennå Siri Dolven, avdelingsdirektør i seksjon for valg og lokaldemokrati i Kommunal- og distriktsdepartementet, sier de foreløpig ikke har fått noen klage fra Oddekalv. Hun forklarer at det er valgstyret i kommunen som vil behandle klagen først. De vil så ta den til følge, eller avviser den. Deretter sendes klagen uansett videre til departementet, som vil ta en endelig behandling. – Departementet vil legge til grunn det som fremkommer i klagen, og det valgstyret i kommunen legger til, inkludert valgstyrets vedtak. Hvis vi trenger ytterligere informasjon vil vi innhente det, sier Dolven. – Deretter vil vi fatte et vedtak. Det fattes administrativt, og politisk ledelse er ikke involvert, sier hun. Dolven understreker at hun ikke kan uttale seg om enkeltsaker. Hun er ikke kjent med at departementet tidligere har behandlet klager på at kandidater som har stilt til valg ikke har vært valgbar. BT RETTER: I den opprinnelige versjon av denne artikkelen sto det at Gyda Oddekalv påpekte at partiet hennes ikke stilte til fylkesvalget, men likevel fikk 0,3 prosent oppslutning. Dette viser seg å være en misforståelse som ble forårsaket av feil opplysninger fra BTs side. I en BT-artikkel om fylkestingsvalget den 13. september var det tatt inn en graf med tittelen «Fylkestingsvalget i Vestland» som skulle vise resultatet for fylkestingsvalget i Vestland. Den samme grafen ble vist i et innlegg i «Valget direkte» kl 21 valgkvelden. Ved en feil viste denne grafen det samlede kommunevalgresultatet for Vestland, og ikke resultatet fra fylkestingsvalget. Som følge av denne feilen var partier som kun stilte til kommunevalget i en eller flere kommuner i Vestland med i grafen. Blant disse partiene var Generasjonspartiet. Det stemmer altså ikke at Generasjonspartiet fikk stemmer i fylkestingsvalget, kun i kommunevalget i Bergen. På BTs resultatsider for valget var det korrekt resultat som ble vist for fylkestinget. Grafen ble rettet fredag 15. september kl. 11.11, mens denne artikkelen ble rettet kl. 12.40.

2oppdatere

– Jeg har lett etter den i tre dager, sier Arash Hosseini. Onsdag ettermiddag skrev BT om en spesiell rømling i Fyllingsdalen. En berghøne (Alectoris chukar) dukket plutselig opp i en hage – der den ikke hørte hjemme. Finneren sendte video og bilde til BT, som la ut sak. Det tok ikke så lang tid før mysteriet var oppklart. Noen timer senere var hønen gjenforent med Arash Hosseini, som eier fuglen sammen med sin kone. – Jeg er så glad nå. Jeg har lett etter den i tre dager. Noen jeg kjenner tipset meg om saken som lå ute på BT, sier Hosseini. Kurdisk nasjonalfugl Han sier at dette er kurdisk nasjonalfugl. – På samme måte som det er vanlig for nordmenn å ha hund eller katt, er det veldig vanlig blant kurdere å slike høner hjemme, sier Hosseini. – Jeg husker så godt bestefaren min hadde slike. Ikke bare ble eieren glad. Hønemor hadde også en make som ventet i spenning hjemme – visstnok med stor lengsel. – Mannen hennes har gått og sunget i tre dager nå, for å kalle på henne. Han har vært kjempeensom, sier Hosseini. – Men nå er mann og kone lykkelig gjenforent? – Ja, mannen går rundt og rundt henne. Han er kjempeglad nå. Akkurat mens jeg snakker med deg nå, har de faktisk sex. Så det blir egg i mai, du skal få hvis du vil ha, sier Hosseini og ler godt. Skremt av en katt Han og konen – nå snakker vi altså om eierne – holder fuglene sine innendørs. Men de er ute og lufter seg av og til. – Det som skjedde for noen dager siden, var at hønen ble skremt etter å ha blitt angrepet av en katt. Jeg trodde at den ville komme tilbake, sier eieren. I stedet dukket den opp i en hage rundt en kilometer unna. – Familien der har tatt godt vare på fuglen, den fikk mat og fikk være inne. Jeg er veldig glad for det, og for at BT skrev om det. Tusen takk, sier Hosseini.

2oppdatere

Den unge kvinnen risikerer bøter og i verste fall fengsel. Niño må trolig bøte med livet, hvis han blir funnet. I juni i fjor kom plutselig et eksotisk rovdyr tuslende langs en vei på Strøno utenfor Os. Folk som så den var ikke helt sikker på hva de egentlig hadde sett. Ikke bare er serval et usannsynlig syn i Norge. Den er også forbudt. Eieren har tidligere sagt til BT at hun nekter å overgi seg til politiet, av frykt for hva som vil skje med Niño. Oppdagelsen av Niño fikk stor oppmerksomhet i hele landet. Kvinnen ble politianmeldt av Miljødirektoratet. Det mest sannsynlige utfallet for Niño er at han bli avlivet, sa direktoratet samtidig. Det aktiverte allierte over hele landet. I Bjørnafjorden kommune, der servalen ble oppdaget, ble det startet underskriftskampanje for å redde dyret. Dyrerettighetsorganisasjonen Noah har kjempet for at Niño heller skal bli sendt til reservat i Sør-Afrika. Det har Miljødirektoratet sagt nei til. Politikere fra helt andre landsdeler har tatt saken opp i Stortinget. Flere titalls privatpersoner sendt brev til Miljødirektoratet med støtteerklæringer til eieren og Niño. Det ser ikke ut til å ha hjulpet. Politiets plan er fortsatt å finne og beslaglegge dyret. Men politiadvokat André Jacobsen sier at de fortsatt ikke vet hvor i landet de befinner seg. Niños endelige skjebne er det Miljødirektoratet og Mattilsynet som avgjør – hvis han blir funnet. Seksjonsleder Janne Øvrebø Bohnhorst i Miljødirektoratet sier at de ikke formelt har bestemt seg for å avlive servalen, men at de foreløpig ikke har andre aktuelle alternativer. – Vi må vurdere hvordan dyret skal håndteres i samråd med Mattilsynet når og hvis det blir beslaglagt, skriver hun til BT i en e-post. – Dessverre er ofte avliving den beste løsningen ved slike tilfeller av ulovlig hold av dyr, både for dyrevelferden og for å hindre at dyret kommer ut på det ulovlige markedet igjen. Kvinnen er tiltalt for brudd på dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven, for å ha kjøpt, innført og holdt et eksotisk, truet dyr i Norge, som kan straffes med bøter og fengsel i inntil tre år. Hun har tidligere erkjent straffskyld, men forblir altså i skjul inntil videre. Kvinnens forsvarer, Roy Arteid, sier hun ser frem til å forklare sin side av saken i rettssaken på mandag. – Hun både gruer og gleder seg, og ser frem til å få gjennomført rettssaken. Men de har bedt tingretten om lov til at hun er med over video. – Med tanke på situasjonen hun er i, er det umulig å se for seg at hun møter opp fysisk, sier Arteid. Politiadvokat Jacobsen sier det er opp til retten å bestemme om hun må møte fysisk eller ikke. – Men det vil være mulig å gjennomføre rettssaken selv om hun eventuelt er med på video, sier han.

2oppdatere

Marbella (BT): Emil Kornvig kommer til Brann for fire millioner kroner. Dansk. Midtbanespiller. 23 år. Kontrakt ut 2027. Det er en enkel oppsummering av årets første Brann-kjøp. Etter det BT erfarer betaler Brann rundt fire millioner kroner for sin nye spiller. – Det har vært noen heftige dager, sier Kornvig til BT. – Jeg har ventet på at papirene skulle komme i orden, fortsetter dansken. Emil Kornvig dro fra sin italienske klubb Cittadella til Marbella i Spania, der Brann er på treningsleir. Torsdagen gikk med til håndtrykk, samtaler og – for Branns del – venting på italiensk papirarbeid. Den ventingen fortsatte fredag. Men fredag ettermiddag, rett før kampen mot Rosenborg, gikk alle formaliteter i boks. – Har prøvd å hente ham en stund – Jeg vil spille fotball. Jeg fikk ikke spille så mye i Italia. Brann var interesserte. Nå får jeg komme til en stor klubb i Norge med gode supportere. Pakken var god, sier Kornvig. Han beskriver seg selv som en spiller med mye «power», en som kan spille over hele midtbanen. – Jeg kan litt av hvert, sier Kornvig. Branns assistenttrener Erik Huseklepp sier Kornvig er en spiller med stor løpskapasitet, fysisk styrke og er god med ball. – Vi har prøvd å hente ham en stund. Vi har store forventninger til Emil, sier Huseklepp. Slik beskrives han – Kornvig er en spiller med god fysikk, løpskraft, energi og evne til å dekke rom. Det man kan kalle tilstedeværelse. Det sier en kjenner av både Brann og dansk fotball, Michael Flyvholm. Han var sportssjef i Nest-Sotra da strilene var på høyden og har nå samme rolle i danske Kolding. Han fortsetter om Kornvig: – Han er ikke et teknisk vidunder. En god dansk betegnelse er «rugbrødmotor». Ballsparks Anders Pamer sier Kornvig er en midtbanespiller med god fysikk som kan spille både indreløper og kant. – Dette er erstatteren for Fredrik Børsting, sier Pamer. Kornvig får draktnummer 10 i Brann, samme nummer som Børsting hadde. – Han har ikke helt lyktes i Italia, men dette er en spiller Brann har finsiktet, sier Pamer, som har tro på at Brann igjen kan ha funnet en spiller som passer i Eirik Hornelands stil. – De har hatt en egen evne til å finne spillere som ikke helt har fått det til andre steder, men som kan passe inn i Brann, sier Pamer og peker på Ulrik Mathisen og Niklas Castro som eksempler på andre som har blomstret i Brann. Står over kampen Kornvig ble ikke klar tidsnok til å være med mot Rosenborg. Nå får dansken i stedet en rekke treningsdager med laget, før Vålerenga venter i den siste Syden-kampen om halvannen uke – like før Brann reiser hjem. Da håper Kornvig å spille. Kornvig liker presset med å være Branns nye nummer 10. – Jeg skal jo leve opp til det. Det skal jeg nok gjøre, sier dansken. – Nå skal jeg bevise hvor god fotballspiller jeg er.

2oppdatere

Dei har betalt bompengar i 70 år. Snart er vegen ferdig. Laurdag stod Kjersti Toppe (Sp) og Marte Mjøs Persen (Ap) på Hylkje og lova framgang. Nordhordlandstunnelen kjem. Om nokre år. Folk frå Nordhordland har betalt bompengar sidan 1956. Først når denne tunnelen står ferdig, har dei fått ein skikkeleg veg til Bergen. Då får nordre Åsane endeleg sleppe å vere området vegmaktene gløymde. Motorvegen til Vågsbotn opna i 1990. Nordhordlandsbrua kom i 1994. I 1995 skreiv BT at tunnelen var på veg. I staden vart det 30 år med ingenting. Og kom ikkje dragande med Eikåstunnelen: Det er to 600 meter lange hòl til liten nytte. Køen står ofte gjennom heile tunnelen, fordi den endar i eit trongt lyskryss. Lokale aksjonistar kallar området mellom Vågsbotn og brua for «Ingenmannsland». To tredeler av trafikken går rett gjennom. Og kapasiteten er så sprengd at det er innført byggeforbod i området. Det er framleis skjær i sjøen for Nordhordlandstunnelen. Det vil ta fleire år før reguleringsplanen er ferdig. Det arbeidet startar opp i vår. Toppe og Persen lova berre deler av vegen frå statens side. Bilistane skal bidra med 1,5 milliardar. Vegen har aldri vore så nær som no. Men strilane har blitt lova mykje før. Nordhordlandsbrua vart først vedteken i 1977. Det er staten som har lært oss opp til å vere skeptiske til løfta som kjem. Regjeringa reiser no rundt på ei løfterik reise, der dei les høgt frå utvalde deler av Nasjonal transportplan (NTP). Det er interessant å merke seg kva dei ikkje har snakka om til no. Verken Bybanen eller forlenginga av Fløyfjelltunnelen er nemnd. Nordhordlandstunnelen er nødvendig. Det er mange lastebilar som no vert fjerna frå den smale lokalvegen. Men dersom utbygginga av nordre innfartsåre stoppar med dette, har Bergen eit problem. For tunnelen vil auke trafikken inn til byen. Det gjer både Bybanen og ny fløyfjelltunnel meir presserande. Bybanen, fordi det er meininga å redusere biltrafikken i Bergen. Fløyfjelltunnelen for å gi plass til banen – men òg auke beredskapen på vegen. I dag er tunnelen ofte stengt i éi retning. Det blir det slutt på når utvidinga er ferdig. Då kan ein nemleg bruke det opne tunnelløpet i båe retningar. Fredag kjem fasiten. Då legg regjeringa fram heile NTP, og ikkje berre dei delane regjeringa vil skryte av. Då får me sjå om regjeringa erstattar eitt «ingenmannsland» med eit anna.

2oppdatere

Jens Kristian Hansen er lettet over at det ikke gikk barn forbi da raset gikk. Søndag raste stein og jordmasser ut på Slettenvegen i Blomsterdalen. Stedet ligger nedenfor rullebanen på Flesland, mot sjøen. – Raset gikk ved siden av et busskur. Hver morgen reiser rundt tolv barn til skolen derfra. Det kunne like gjerne skjedd en morgen når alle ungene er samlet her til skolebussen, sier han. – Guttungen syklet forbi stedet en time før det raste. Vi er sjeleglade for at ingen ble skadet, legger han til. Hansen er 45 år og har bodd i området hele livet. Han mener fjellveggen ble svekket da det ble anlagt en skogsvei bakenfor rasstedet for noen år siden. Hansen forteller at det da oppsto sprekker i fjellet. – Kommunen ble varslet om dette i 2018, sier han. Hansen mener beboerne i området har elendig vei i utgangspunktet. Når det kommer ras på toppen, blir det for mye, synes han. Geolog på stedet Kenneth Fyllingen i bymiljøetaten fikk melding om raset ved 14-tiden. Han dro opp og inspiserte. Deretter kalte han inn mannskap for å få rensket fjellsiden. – Det har kommet betydelige masser med jord og stein ned fra fjellsiden. Vi har fjernet det som var løst. Så skal fjellsiden boltes, slik at det blir trygt, sier han. Rasstedet ligger ikke mer enn rundt syv meter over veien, men Fyllingen opplyser at de største steinene var virkelig store. Han anslår at vekten på dem var flere hundre kilo. Nå skal det være trygt. – Vi har hatt geolog som har sett på fjellsiden, sier Fyllingen. Han opplyser at det gjenstår en god del arbeid på stedet. Han er ikke kjent med at det har vært varslet om rasfare der tidligere. Han kan heller ikke kommentere årsaken til at raset gikk.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Når toget er forsinket, må man enten fryse eller søke tilflukt i en restaurant. Jeg har vært på reise. Med tog. Fra Bergen. En dag da temperaturen var under null. Som den jo er av og til om vinteren i Norge. Da fant jeg ut at Bane NOR har innført «spiseplikt» eller «fryseplikt» på Bergen stasjon når Vy er forsinket. For ventehallen på Bergen stasjon er bra ventilert, for å si det slik. Og det er ikke balansert ventilasjon. Det er samme temperatur som ute. På Bergen stasjon er det nemlig ingen ventehall. Det er en gjennomgang med sittemøbler. Der hvor det kunne vært en avstengt og oppvarmet ventehall, er det restauranter. Det betyr at når toget er en time forsinket, må man enten fryse en time eller søke tilflukt i en av restaurantene på stasjonen. Det er bra jobbet, Bane NOR. Til sammenlikning har Bergen lufthavn mulighet for å sitte varmt og godt ved forsinkelser – uten spiseplikt. Svar fra Bane NOR For oss er det viktig at de reisende får en god opplevelse når de reiser med tog. Det innebærer også oppholdet på stasjonen. Derfor prøver vi å legge til rette for fasiliteter som imøtekommer de reisendes behov. På Bergen stasjon jobber vi for både å tilby gode fasiliteter og servicetilbud. På Bergen stasjon har vi et venteareal, Vestibylen, som er åpen og kan benyttes av alle reisende uten kostnad. Det betyr med andre ord at man ikke må kjøpe mat for å holde seg varm mens man venter på toget. Vestibylen er et adskilt venteareal fra den åpne ventehallen på Bergen stasjon. Der er det plass til nokså mange mennesker, og her kan man sitte og vente på toget sitt. Venterommet blir ikke kjempevarmt om vinteren, det er vi klar over, og det er ikke optimalt. På denne tiden av året blir det opp mot 10 til 15 grader, som i hvert fall betyr at man ikke må stå ute i minusgrader. Christina Balteskard Bottolfsen, kommunikasjonsrådgiver Bane NOR

2oppdatere

Brann sikret seg et overkommelig utgangspunkt før returkampen i Barcelona. Spillerne må ha vært på banen i minimum 30 minutter av ordinær tid for å bli vurdert.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hytteboomen under pandemien er forbi, viser tall fra Eiendom Norge. I desember skjedde det to ting. Først kom den siste renteøkningen fra Norges Bank. Så kom snøen på fjellet. – Da begynte folk å ringe og ville på hyttevisning igjen, sier eiendomsmegler Fredrik Jordal ved Proaktiv på Voss. Fersk statistikk fra Eiendom Norge viser at hytteprisene falt gjennom hele fjoråret, både på fjellet, ved sjøen og i innlandet. Ett segment har imidlertid gått motsatt vei. I 2023 ble det solgt 5664 hytter i Norge – en nedgang på 5,2 prosent fra 2022. Gjennomsnittsprisen falt med 1,2 prosent fra 2022 til 2023. Den typiske fritidsboligen i Norge koster 2,9 millioner kroner, ifølge statistikken. Dyre hytter selges på nivå med før pandemien. – Det ble solgt flere hytter over ti millioner kroner enn i 2022, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge. Fredrik Jordal parkerer i Bavallstunet, ved skianlegget til Voss Resort. LIke ved ligger ekspressheis, barneskitrekk, hoppbakke, parkeringsplass og Bar Bula afterski. Det er ting som er viktige for potensielle kjøpere, forteller megleren. Her selger han fritidsleiligheter på 45 kvadratmeter i et nybygg med spisse tak og stående panel. De tre leilighetene i andre etasje med hems, er solgt for rundt tre millioner kroner. De tre i første etasje uten hems er fremdeles til salgs for 2,7 til 2,9 millioner kroner. – Markedet har endret seg Jordal tror det er et stemningsskifte på gang nå. I Tråstølen-området, noen hundre meter lenger oppe, er en leilighet til salgs for 3,2 millioner kroner. I bilen på vei oppover dit, får Jordal inn et nytt bud på telefonen. – Det ligger litt under prisantydning. Men det er to budgivere med i runden nå, og det er jo positivt, sier han. – Markedet har endret seg voldsomt de siste årene, forteller Jordal. – Under pandemien var etterspørselen etter hytter voldsom. Da kunne du fått solgt nesten hva som helst. Nå tror jeg vi er tilbake til normal tilstand igjen. Statistikken fra Eiendom Norge bekrefter dette. I Voss herad falt antall solgte fritidseiendommer fra 75 i pandemiåret 2022, til 68 i fjor. Omsetningstiden økte fra 13 til hele 35 uker i samme periode. Jordals kollega Even Lindseth mener vinterferien er en god tid for hyttevisninger. Han planlegger flere av dem når skoleferien i Bergen begynner. – Det er vanlig med et par-tre motiverte kjøpere på disse visningene. Folk er mer prisbevisste nå, mener Lindseth. Geilo holder stand som et av de aller dyreste stedene å kjøpe hytte. Hol kommune, hvor Geilo ligger, er den tredje dyreste kommunen å kjøpe fjellhytte i. Men også Geilo-meglerne måtte jobbe hardere for føden i fjor. Nå er tidene noe bedre. – Markedet er i svak bedring, det må vi kunne si, sier Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren på Geilo. Han forteller at starten på 2024 har vært bedre enn starten på 2023. Han har hatt flere salg, og har flere planlagte visninger i de kommende vinterferieukene. Men selv om det er flere kjøpere i hyttemarkedet, er ikke budrundene elleville nå. Denne uken har han solgt to hytter like under prisantydning, og har nå to leiligheter med bud inne. Også der ligger budene noe lavere enn prisantydning. – Det tar litt tid å få selgerne til å akseptere at prisbildet er noe endret. Vi danser heller litt under prisantydning enn over, sier Haatuft. Til helgen begynner vinterferien i Oslo, og helgen etter er det bergensernes tur. Det betyr at det blir visninger tre helger på rad. Så er det kort tid til påske. – Jeg tror det blir en rimelig bra sesong og jeg tror vi har passert bunnen, sier Haatuft. – Men det blir svak oppgang, ikke rett opp, tror jeg. Er rentetoppen nå nådd, så vil nok motivasjonen hos kjøperne øke, tror han. Også i Myrkdalen er det bevegelse i markedet. Megler Bjørnar Berg i Kaland og partners forteller at han har solgt fem fritidsboliger der hittil i år. Den siste visningen hadde ni besøkende. Det var en leilighet på 79 kvadratmeter som ble solgt for 5,3 millioner kroner. 300.000 kroner over takst. – Vi opplever at mange er på jakt etter fritidsbolig i fjellet nå, og ser en økning i antallet henvendelser fra potensielle kjøpere, sier Berg. På Finn.no ligger det i dag 284 aktive annonser for fritidsbolig til salgs i Vestland fylke. Leder for Finn eiendom, Jørgen Hellestveit, forteller at hyttetilbudet i Vestland vanligvis når toppen i juni på grunn av større marked langs kysten. Det er hittil i år lagt ut 12 prosent færre fritidsboliger i fylket enn samme periode i fjor. – Det er på samme nivå som før pandemien, og markedet er mer normalisert nå, skriver han i en e-post.

2oppdatere

Difor kjem ikkje Israels brutale krigføring til å få konsekvensar. Måndag skulda Erna Solberg (H) Israel for brot på folkeretten. Krigføringa deira er ikkje eit demokrati verdig, sa ho. Liknande bodskap har kome frå dei fleste politiske partia i Noreg. For det er ikkje særleg kontroversielt å hevde dette. Israels krigføring hadde eit legitimt utgangspunkt. Verda hadde blitt ein betre stad utan Hamas. Dei siste vekene viser kor lite Israel bryr seg om reglane i krig. Og dei slepp unna med det. Kritikk frå Noreg har ingenting å seie, reint praktisk. Det er ikkje oss Israel lyttar til. Om nokon skal overtyde Israel om å stanse angrepa, må det vere USA. Måndag kom det kritikk i retning Israel frå USAs president Joe Biden. Han håpa angrepa mot sjukehuset blir «mindre inngripande». Det er omtrent så hard kritikk Israel får frå USA. Så lenge USA ikkje er villig til å stille elementære krav til humanitet frå den israelske regjeringa, kjem Israels krigsmaskin til å rulle vidare. Det finst ingen internasjonal orden eller organisasjon som kan setje ned foten når mektige statar bryt folkeretten. Dei som betaler prisen, er ikkje først og fremst Hamas. Det er palestinske barn. Det er lett å peike på Hamas – både for det grufulle terroråtaket 7. oktober, og for at dei bruker barn og andre sivile som levande skjold. Hamas har definitivt eit stort ansvar for dei grufulle skjebnane me les om frå Gaza. Men me stiller større krav til statar som skal vere demokratiske – som Israel – enn til terrorgrupper. Krigføringa på Gazastripa viser at Israel ikkje lever opp til dei krava. Hamas bryr seg ikkje om krigens reglar, og dei bryr seg neppe om palestinske barn døyr. Difor opererer dei ut frå sjukehus og bruker sivile som levande skjold. Men det senkar ikkje kravet til Israel. Israel kan ikkje la det vere opp til ei terrorgruppe om dei skal ta omsyn til sivile. Når Hamas bruker sjukehus, barnehagar og bustadbygg som basar, eller til å oppbevare våpen, blir bygga legitime, militære mål. Eit døme er Shifa-sjukehuset. Her har Hamas eit kommandosenter under bygningen, ifølgje ei kjelde i amerikansk etterretning. Men verda er ikkje svartkvit. At noko er eit militært mål, betyr ikkje at kravet til vern av sivile forsvinn. Skader mot sivile skal vegast opp mot den militære fordelen. Dei massive angrepa mot Shifa-sjukehuset tyder ikkje på at Israel tar slike omsyn. Israels rett til å forsvare seg er fundamental – men den har grenser. Det er ingenting som legitimerer at premature babyar døyr. Dei har nett kome til verda, og no ligg fleire av dei i massegraver. At Hamas har drivstofflager som dei ikkje bruker til å hjelpe sjukehusa, viser kor menneskefiendtlege dei er. Men heller ikkje det gjer det meir legitimt for Israel å angripe slik at desse gryande liva går tapt. No seier den israelske hæren at dei vil sende kuvøser til sjukehuset. Det kan hjelpe. Men barna vil òg bli tryggare om sjukehuset ikkje er ei slagmark. Det har Israel delansvar for. Når Israel bomber bustadblokker, gir dei ofte åtvaringar kort tid før bombene fell. Det skal gi sivile sjansen til å evakuere. Undersøkingar frå Amnesty viser at det ikkje alltid er tilfelle. Det er rett og slett ikkje mogeleg å åtvare folk på ein tydeleg og god nok måte, når ein sender tusenvis av bomber mot den vesle, men tettfolka Gazastripa. Slike åtvaringar ser mest ut som eit pr-grep. Målet til Hamas er å utrydde Israel. Det er forståeleg at både sivile og militære i Israel føler seg utsett. Krigen på Gazastripa gjer neppe sivile israelarar tryggare. Dersom Israel lukkast i å drepe alle som er knytt til Hamas, vil det vere etter å ha lagt mange tusen barneliv i grus. Det stoppar ikkje valdsspiralen. Når sjølv ikkje premature babyar vert verna mot vald, er det lite att av humaniteten.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Kvarteret må kutte i åpningstider fordi det ikke er nok frivillige til å drive studenthuset. Studentledere er bekymret. Denne iskalde tirsdagskvelden er det rolig, men likevel ganske livlig på studentkulturhuset Kvarteret. I kafeen Stjernesalen sitter folk både med og uten laptop, mens det er halvfullt i puben Grøndahls. Programleder Linda Eide og andre NRK-folk går inn og ut av storsalen Teglverket, der det planlegges TV-innspilling. Må holde bar stengt I tredje etasje finner vi derimot et eksempel på at ikke alt står så bra til med studentkulturen som det kunne virke ved første øyekast. Her ligger baren Halvtimen, som ble pusset opp i sommer ved hjelp av frivillige og midler fra Universitetet i Bergen. Nå ligger den flotte bardisken i mørke, stengt og øde. – Dessverre klarer vi ikke å holde den åpen så ofte som vi planla. Årsaken er rett og slett mangel på frivillige. Vi har måttet skalere ned driften på grunn av mangel på arbeidskraft, forteller Mattis Månum Pettersen, daglig leder på Kvarteret. Fra neste semester vil dessuten Stjernesalen åpne klokken 14.00 i stedet for 11.30. Mer enn halvert I 2016 hadde Kvarteret 450 frivillige som brukte av fritiden sin på å drive studentkulturhuset. I høst har det vært rundt 150 frivillige. – Det ideelle er rundt 250 personer. Da ville vi hatt rutinerte folk til å drive, samtidig som det ikke ble så stor belastning for hver enkelt, sier han. Mens Kvarteret kan tilby scener, lokaler og barer, er det andre studentorganisasjoner som står for selve arrangementene. En av dem er Aktive Studenters Forening (ASF), som ble grunnlagt i 1940. Få gjør mye jobb Blant konsertene de har stått bak i høst, er Blood Command, Moyka og metalbandet Sahg. – Vi arrangerer 14 konserter dette semesteret. I tillegg har vi ansvar for andre arrangementer og en helhus-kveld, der vi fyller hele huset med aktivitet, forteller lederen Anders Nicolai Melbye-Larsen. Høstens kveld hadde Las Vegas som tema, med både poker, lykkehjul og Elvis på menyen. Alt innenfor loven, understreker ASF-lederen. Men antallet medlemmer i ASF består nå bare av 21 personer, som er en halvering på få år. – I realiteten er det styret og noen få ildsjeler som booker alle konserter, står for det praktiske og jobber på konsertkveldene. Vi er veldig musikkinteresserte, men over tid blir det veldig mye jobb for få, sier han. Vil ikke forplikte seg Også studentteateret Immaturus merker at det er vanskeligere å få rekruttert nye frivillige. – Det virker som om det er færre som ønsker å forplikte seg, sier teatersjef Cathrine Wilhelmsen Breiby. De opplever stabilitet når det gjelder antall medlemmer, men merker at studentene har begrenset tid til å forplikte seg over lengre perioder. – Hva kan være årsaken til det? De tre studentlederne ser på hverandre, før det kommer noen mulige forklaringer: – Studenter bruker nok mer tid på lesesal og forelesninger nå enn før. Og vi vet at ni av ti har jobb ved siden av. Og så har du treninger og liknende, så studenter har kanskje en mindre fleksibel hverdag enn før, sier Pettersen. – Men samtidig er det en unik tid der man fortsatt har mye fleksibilitet. Vi må få studentene til å skjønne at studielivet er mye mer enn lesesal og trening, sier Breiby. – Kulturell «langkorona» Alle tre tror det kan være vanskelig for nye studenter å orientere seg i de mange organisasjonene som finnes. – Både vi og universitetet kunne vært flinkere til å få ut informasjonen om det fantastiske tilbudet, sier Pettersen. Melbye-Larsen sier at deres erfaring er at stands og liknende ikke bidrar mye. – Fortsatt rekrutteres det først og fremst gjennom vennenettverk, sier han. – Kan isolasjonen under pandemien ha bidratt til at færre engasjerer seg nå? – Det har nok satt et kulturelt avtrykk. En slags kulturell «langkorona», tror Pettersen. – Vi vet at mange studenter er ensomme. Å være frivillig i en organisasjon gir samhold og venner, sier Breiby. – Dessuten er det gratis kaffe og inngang til arrangementer på Kvarteret, legger Pettersen til. Alle tre understreker at de har håp om at situasjonen vil bedre seg til neste år. – Metal går best Hva så med besøkstallene på Kvarteret? Også der merket man ettervirkningene etter korona godt. – 2022 var et tøft år økonomisk. Heldigvis har besøket og omsetningen tatt seg en del opp i år, selv om vi ikke er tilbake der vi var før korona. Og nå har vi kostnadsveksten, som vi som ideelt kultursted ikke bare kan lasse over på studentene i form av høyere priser, sier Pettersen. Breiby forteller at besøkstallene varierer, men at de har hatt forestillinger med bare 15 i salen. For ASF er det også høyst varierende tall. – Men vi er veldig sjelden imponert over antallet publikummere. Dessuten ser vi jo at mange av dem som kommer, ikke er studenter, men generelt musikkinteresserte bergensere, sier Melbye-Larsen. Han forteller at metal er den sjangeren som har trukket flest den siste tiden, noe som neppe bare skyldes studentene. Likevel ønsker ikke noen av de tre studentkulturlederne å tenke så veldig mye mer kommersielt. – Vi skal først og fremst tilby god kultur til studentene, og det er det vi brenner for, sier ASF-lederen.

2oppdatere

For seks år siden dukket han opp på en liten klubb i Bergen. Nå inntar Stormzy Bergenfest som hovednavn. Det kan virke som om de har hektiske førjulsdager borte på Bergen Live-kontoret. Den siste uken har de strødd om seg med nye navn til festivalen som starter 12. og avsluttes 15. juni. Med Ed Sheeran og Burna Boy Susanne Sundfør, Bo Milli, Honningbarna og Slomosa, Fieh er blant navnene som er sluppet nå. Fra før er det kjent at Kaizers Orchestra, Gabrielle og The Darkness kommer. Fredag meldte Bergenfest at de har booket den britiske superstjernen Stormzy som headliner til fredag 14. juni. Den London-fødte artisten opererer innen grime- og hiphopsjangeren. Han har samarbeidet med navn som Ed Sheeran og den nigerianske stjernen Burna Boy. Stormzy ga ut sin første plate i 2017, men allerede i februar året før dukket han opp på Klubb Kok i Bergen for å gjøre en konsert. På det tidspunktet var han ganske så ukjent for folk flest. Det var den avdøde bergensrapperen og kulturarbeideren Vågard Unstad, som i 2016 også var markedssjef på hiphop-stedet Klubb Kok, som booket Stormzy i 2016. For noen år siden snakket han om konserten i en BT-sak. – Det var som om alle skjønte at karrieren hans kom til å ta av når som helst. Han skjønte det selv, vi skjønte det, sa Unstad. Bergen, Øya og Glastonbury Noen måneder etter den lille konserten i Bergen, i august 2016, sto Stormzy på plakaten til Øyafestivalen i Oslo. I 2019 avsluttet han konserten sin på Glastonbury-festivalen foran 100.000 mennesker med låten «Big for your boots». – Jeg er den første svarte artisten som headliner Glastonbury, skrev han på Twitter. Kort tid etter svarte imidlertid Skunk Anansie på Instagram at «vi slo deg allerede i 1999. 20 år siden! Og mens vi er inne på det, jeg var den første svarte kvinnen også. Ønsker deg en fantastisk kveld!, skrev Skunk Anansie på sin Instagram-konto.

2oppdatere

Før ferien ble det klart at Morten Røssland er ferdig i Åsane etter sesongen. Nå bryter han tausheten rundt avgangen. Mørke skyer hang over Åsane arena da Morten Røsslands lag var tilbake fra sommerferie. For Åsanes del har det vært en vårsesong som kommer til å huskes for kontroverser og dårlige resultater. I mai skal Røssland ha fiket til og tatt grep om «halsområdet» til Åsane-spiller Magnus Bruun-Hanssen. I den påfølgende kampen mot Aalesund, ble Bruun-Hanssen utelatt fra kamptroppen. Før ferien kom beskjeden om at Røssland og Åsane skiller veier etter sesongen. – Det forventer jeg ikke hadde noe å si, sier Røssland. Styreleder Jostein Hatlebrekke er tydelig på at det ikke hadde noe å si, selv om timingen ble slik at nyheten om at Røsslands kontrakt ikke blir forlenget kom relativt kort tid etter Bruun-Hanssen-episoden. – Det var en sak vi håndterte, ble ferdig med og la død. – Det var helt tilfeldig at sakene kom kort tid etter hverandre. Det ble slik fordi vi skulle inn i en pause og ville ha forutsigbarhet rundt høsten og det som skal skje fremover, sier Hatlebrekke. «Morten er fortsatt trener for A-laget til Åsane Fotball, og vil fortsette å være det til partene mener det er fornuftig å slippe nye krefter til» sa styreleder Hatlebrekke da Røsslands avgang ble annonsert. Hatlebrekke utdyper overfor BT begrunnelsen for ikke å gå videre med Røssland: – Akademiet har fått trestjerners klassifisering, trenerapparatet er forsterket, og økonomien til klubben er blitt bedre. Dette ønsker vi å se produktet av på banen, sier Hatlebrekke. – Hva mener du potensialet til klubben er? – Å være med i norsk toppfotball. Det betyr Obos eller høyere. Nå har vi vært i bunnen i Obos de siste årene. Når utviklingen stopper opp, ønsker vi å prøve noe nytt, svarer styrelederen. Røssland ønsket ikke å kommentere styrets begrunnelse bak beslutningen. – Det er helt kurant det. Det er en del av fotballen, er Røsslands tanker om beslutningen. Styreleder Hatlebrekke er opptatt av å understreke at han ser tilbake på seks år med Røssland som en god periode. – Det er ikke slik at han ikke har tillit, da hadde han ikke vært trener lenger. Men vi tok beslutningen nå for å gi forutsigbarhet og for å kunne snakke med andre uten å føle at vi går bak ryggen til noen, sier Hatlebrekke. – Ser du problemer med en trener som sitter på oppsigelse? – Det gjorde Klopp i Liverpool også. Vi opplever at Morten forholder seg profesjonelt til det, sier Hatlebrekke. Røssland vet at fremtiden er uviss. – Vi er innstilt på å trene og jobbe ut sesongen. Om noe skjer om en måned, at man har fått tak i en ny trener, eller noen i teamet har fått andre jobber; det kan jo skje, sier Røssland. Det er ikke første gang en Åsane-trener ikke får fortsette i jobben, kort tid etter en konflikt med Magnus Bruun-Hanssen. Noe liknende skjedde i 2016, da Kjetil Knutsen ikke fikk fortsette som Åsane-trener. Det ble ifølge TV 2 omtalt som «korrupsjonssaken» blant spillerne. Morten Røssland tror ikke at konflikten med Bruun-Hanssen har hatt noe å si for at han ikke får fortsette. – Det håper jeg hvert fall ikke, sier han. For Åsane-spillerne kom beskjeden om at Røsslands avgang overraskende på. – Det var vel samme reaksjon som resten, tenker jeg. At både spillergruppen og Morten selv ikke helt var klar for at den skulle komme nå, forteller Magnus Bruun-Hanssen. I mai havnet han i konflikt med Røssland. Men det er ikke noe ondt blod lenger. – Det har gått veldig greit. Det er en sak vi er ferdige med. Jeg har ikke noe energi igjen i den saken, og det tror jeg ikke noen andre har heller, sier han. Åsane ligger på 13. plass i Obos-ligaen halvveis i sesongen. At det er mulig at Røssland ikke fullfører sesongen som Åsane-trener, er ikke noe spillerne forholder seg til. – Det vi i utgangspunktet har fått beskjed om er at han skal være her ut sesongen, så hvis det skjer noe ut over det, så vet ikke vi noe om det. Det er en sak mellom klubben og Morten. Vi ligger nede på tabellen og har behov for å samle oss nå.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Per Grieg senior døde torsdag 11. januar, nær 92 år gammel. Bergen har mistet en samfunnsbygger av enestående kaliber. Et livslangt engasjement for Bergen innen kultur- og næringsliv er over. Per Grieg sr. var en støttespiller av sjelden styrke med et varmt og bankende hjerte for kulturens ve og vel i Bergen. Han støttet et mangfold av kunstneriske prosjekt, først og fremst ved flere av Bergens ledende kulturinstitusjoner, men også det private initiativ omfavnet han. Han uttrykte hvor essensielt det var for ham å kunne gi noe tilbake til samfunnet som ga mening og innhold til våre liv. Hans kunstneriske interessefelt var bredt, med tyngdepunkter innenfor klassisk symfonisk musikk, opera og visuell kunst. Særlig hadde Per Grieg sr. et meget langt og nært forhold til Bergen Filharmoniske Orkester. Han var gjennom flere årtier så å si alltid å se ved sin faste plass i Griegsalen ved orkesterets konserter. Gjennom Grieg-gruppen og senere Grieg Foundation støttet han orkesterets innspillinger i omtrent 30 år. Han var ikke bare en økonomisk støttespiller, men tok også initiativ til og etablerte kontakt med plateselskapene. Han har trolig støttet utgivelsen av til sammen opp mot 100 plater og CD-er, noe som har plassert Bergen Filharmoniske Orkester blant de internasjonalt mest suksessrike på området. Per Grieg senior var sterkt involvert og engasjert i byggingen av orkesterets hjem – Grieghallen. I en tid da Grieghallen fremdeles sto der som et tomt skall, tok han ansvaret for et finansieringsarbeid som resulterte i at Grieghallen ble fullført. Ved hjelp av hans iherdige innsats kom den manglende kapital på plass i form av private midler og banklån. Dermed kunne kong Olav forestå den høytidelige åpning av Grieghallen til Festspillene i mai 1978. Han var, naturlig nok, styreformann i Grieghallen as fra åpningen i 1978 og innehadde denne funksjonen helt frem til 1996, og sto i denne perioden i bresjen for mange utviklingsoppgaver i Grieghallen. Han var også styremedlem i Musikkselskapet Harmonien fra 1973 til 1982, og ordfører i representantskapet fra 1990 til 1995. Som takk for denne fremragende innsatsen mottok Per Grieg sr. Musikkselskapets fortjenstmedalje i 1993. I 2019 ble han også utnevnt til æresmedlem i selskapet. I nyere tid var Per Grieg sr. en aktiv pådriver for etableringen av Den nye opera, nå kjent som Bergen Nasjonale Opera. I naturlig forlengelse av dette var han glødende engasjert i planene for et nytt musikkteater på Edvard Griegs plass. En av hans siste viljer var Grieg Foundations beslutning om å støtte fullføringen av den arkitektkonkurransen. Han ønsket sterkt å få oppleve åpningen selv, men dessverre skulle det ikke gå slik. Men vi som står igjen, bærer med oss en sterk inspirasjon fra Per Grieg sr. i arbeidet med å realisere de ambisjonene han var en så sterk ambassadør for. I ærbødig takk for alt hva Per Grieg sr. har betydd for kulturbyen Bergen, lyser vi fred over hans gode minne.

2oppdatere

Fergeselskap setter opp ekstra nattavganger, og dette er omkjøringsveiene etter rasene som stenger E16. Øst/vest-forbindelsen via E16 er stengt etter at det gikk to steinskred i Nærøydalen mandag ettermiddag. E16 i Nærøydalen kan tidligst åpne onsdag ettermiddag, melder Statens vegvesen. – Vi har begynt opprydningen, og kommer til å gjøre en ny vurdering om åpning onsdag ettermiddag. Et visst forbehold er det, siden vi ennå ikke har fått skredmassene bort fra veibanen, uttaler byggeleder Gaute Sekse i en pressemelding tirsdag formiddag. – Det er på sin plass å forberede trafikantene på å bruke andre veier enn E16 en stund til. Flere omkjøringsmuligheter Det er mulig med omkjøring via riksvei 13 Vikafjellet, etter at Norled har satt opp ekstra fergeavganger natt til onsdag fra Vangsnes til Hella. Avgangene er klokken 02.00, 03.00 og 04.00, og fra Hella til Vangsnes klokken 02.30, 03.30 og 04.30. Det går også an å komme seg mellom Vestlandet og Østlandet via riksvei 7 Hardangervidda eller E134 Haukelifjell. Det har også gått noen mindre skred andre steder på E16 mellom Voss og Flåm. – Kjør etter forholdene Trafikkoperatør Nina Heggernes på Vegtrafikksentralen har følgende beskjed til dem som har tenkt seg ut for å kjøre: – Kjør etter forholdene. Det er mye vann på veiene, og fare for vannplaning. Mye vann gjør også at det kan rase flere steder, sier Heggernes. Hun vil ikke fraråde folk å droppe kjøreturen. – Folk må nesten vurdere det selv, sier Heggernes.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Vi skal være glade for at alle disse mørketallene endelig popper frem. Mange snakker om at ADHD bare er en trendiagnose. At kvinner har sett Tiktok-videoer av «typiske symptomer», og derfor har diagnostisert seg selv. Deretter «bestiller» de en diagnose av DPS. Men det er ikke rart at det eksploderer med kvinner som etter et helt liv med å føle at noe er galt, har et behov for å finne ut av hva det er. Gi dem litt mer tiltro enn som så. Jeg har heldigvis hatt diagnosen ADHD i tolv år – siden før det ble en trend – og uheldigvis hatt ADHD sikkert et helt liv. Hadde jeg kommet og bedt om en utredning nå, hadde jeg sannsynligvis ikke kommet gjennom nåløyet engang. Før var det ingen som så, ingen som skjønte, og ingen som visste. Ikke med vond vilje nødvendigvis, men man visste ikke bedre. Man visste ikke at den smarte jenten som bare ikke klarte å rekke opp hånden og vente på tur, hadde ADHD. Eller hvor mye det krevde å «ta seg sammen». Man visste ikke at hun som bare så ut av vinduet og tegnet hele dagen, og var på rommet hele ettermiddagen, hadde ADHD og var full av uro. Eller at hun som sluttet å spise, og ikke turte å gå ut av huset, hadde ADHD og fant en slags ro i det. Det blir urettferdig og skummelt om man ikke skal gi kvinner en utredning som kan gjøre livet deres lettere. En utredning som kan gi forklaringer, gi verktøy og gi behandling som kan hjelpe. Bare fordi at diagnosekriteriene og det vi har ansett som «typisk ADHD», er basert på gutter som hadde fysisk og utagerende hyperaktivitet. Sannsynligvis fordi dette var mest synlig, og mest plagsomt for omgivelsene. Eller fordi jentene er for flinke å maskere. Det er ikke det at det nå på magisk vis dukker opp en haug med kvinner, som troll i eske, som ønsker å ha ADHD. De har alltid vært her – de har aldri ønsket ADHD. De ønsker bare å bli sett og bli tatt på alvor. Det er ingenting som skulle tilsi at det omtrent kun er gutter som har ADHD, selv om det historisk sett har vært sånn. Vi har bare ikke sett jentene. At alle disse mørketallene popper frem, skal vi heller være glade for. For vet du hva? Kvinner med ADHD har: Selv om det er lettere å si at «dette er en trend, ferdig snakket», så kan vi ikke det. Vi må heller ta innover oss hvilke konsekvenser det har fått at vi ikke har sett disse kvinnene tidligere, og stå opp for de nå. For det koster liv, penger og masse ressurser om vi bare skal la de fortsette å gå uten hjelp. Da stiller det seg bare inn i rekken av dårlig kvinnehelse – også her.

2oppdatere

Traumatiserte beboere reagerer på manglende oppfølging etter drapssaken, sier et av vitnene. Væpnet politi rykket ut til Melkeplassen tirsdag i forrige uke, etter at en mann (38) ble funnet med stikkskader på en terrasse. En annen mann (31), som bodde i samme hus, ble pågrepet for drap. Offeret skal ha blitt stukket i overkroppen gjentatte ganger. Siktede har knyttet seg til hendelsen, men nekter straffskyld. Tre beboere ble innbrakt som vitner etter politiaksjonen. BT har vært i kontakt med ett av dem. Han sier at han hadde våknet fra en lur om kvelden og skulle ut en tur. Huset var da lyst opp av blålys og omringet av politi. Beboeren sier at væpnet politi brøt seg inn. Da han ble med dem inn igjen, skal han ha fått øye på liket ute på terrassen. BT får opplyst at 38-åringen falt ut av et vindu og ned på terrassen hos naboene under. Det er uklart om han hoppet, ble kastet ut eller om fallet var en ulykke. Vitnet BT har snakket med, mener at fallet må ha vært på cirka fire meter. Det var tydelig at 38-åringen var død og at årsaken var drap, ifølge mannen. – Jeg trodde at T-skjorten hans var rød, så mye blod var det, sier vitnet. Avdøde ble først oppdaget av en annen beboer, opplyser vitnet BT har vært i kontakt med. – Han har fortalt at han skulle til å lage seg en kaffe. Da så han den døde mannen ute på terrassen gjennom glassdøren, sier vitnet. Ingen av disse hadde hørt noe krangling eller smell fra fallet, opplyser vitnet. Politiadvokat Inger-Lise Høyland ønsker ikke å kommentere disse opplysningene. Hun sier at politiet fortsatt har en del avhør å gjennomføre, og at de derfor ikke ønsker at vitner blir påvirket. Heller ikke forsvarer Jørgen Riple vil kommentere saken. Vitnet forteller at hendelsen har vært traumatiserende for beboerne. Han sier at politiet gjennomførte innledende avhør på sofaen i leiligheten, like i nærheten av avdøde på terrassen. Senere ble tre av beboerne kjørt til politihuset for videre avhør. – Jeg ble dimittert etter fire timer, uten at jeg ble avhørt, sier vitnet. I etterkant har beboerne måtte samle seg for å prate om hendelsen. – Jeg måtte fungere som «psykolog», og vi fikk pratet ut om det som hadde skjedd. Men vi fikk ingen profesjonell hjelp, sier han. Den siktede 31-åringen har bakgrunn fra utlandet. Han vokste opp et annet sted i Sør-Norge, før han tok pilotutdanning i USA. Der fikk han lisens som helikopterpilot. Han flyttet tilbake til Norge under pandemien. I Norge skal mannen ha slitt med å få seg jobb. Han flyttet etter hvert til Bergen. Politiet har uttalt at både han og den avdøde 38-åringen hadde en tilknytning til leiligheten på Melkeplassen. 31-åringen har avgitt en forklaring til politiet. Han knytter seg til hendelsen på Melkeplassen, men nekter straffskyld.

2oppdatere

Mandag morgen raste det på nytt ved Geitabakken idrettsplass på Dale. – Jeg fikk beste plassen, og så alt. Jeg har sett noen ras i min tid, men dette var heftig. Jeg ble bare stående og se på, sier Stian Jordalen mandag formiddag. Han var ute og fisket i Daleelva mandag morgen da det gikk et ras ved Geitabakken på Dale ved 06.30-tiden. – Jeg trodde det var toget som kom, men det hørtes ut som at toget gikk inn i fjellet. Da skjønte jeg etter hvert at det ikke var noe tog, sier han og forteller at han så det kom steiner på en til to kubikkmeter, og masse småsteiner i omtrent ett minutt nedover fjellsiden. Jordalen driver til vanlig Shell-stasjonen på Dale, og forteller at han stadig vekk ser ras fra bensinstasjonen. I tillegg har han tidligere bodd i området, så han har sett et par ras før. – Dette var ganske stort altså, sier Jordalen. Etter fem-ti minutter kom det en stor stein på det Jordalen estimerer til rundt åtte kubikkmeter nedover fjellsiden. – Det var en så stor stein, jeg fryktet at den skulle treffe fotballbanen, men da den var på vei ned traff den en annen stor stein og ble splittet i to. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å stå å se på at de to steinblokkene forsvant i skogen og veltet noen trær på vei ned, sier Jordalen og legger til: – Steinene kommer i en vanvittig hastighet, og det er fascinerende å stå å se på. Rasområdet er det samme hvor det har gått flere ras tidligere i vår. Blant annet i påsken gikk det et større ras hvor blant annet flere gigantiske steiner havnet ute på fotballbanen til Dale IL. Kommunalteknisk vakt Sturle Hesjedal hos Vaksdal kommune bekrefter at det har rast i området mandag morgen. – Jeg har vært borte og sett på det, og det har nok rast, sier Hesjedal. Han mener dette er et av de mindre rasene som har gått i området, men at det har hørtes godt for de som bor i nærheten. – Det er ingenting som har kommet ned i infrastrukturen og jeg kan ikke se at noe er blitt ødelagt, sier han og fortsetter: – Dette er naturens gang. Når det kommer en del regn vil det rase, og det kommer til å være en del småras i området når det regner og også mot vinteren når det blir kuldegrader. Hesjedal sier ikke at det Jordalen har sett ikke stemmer, men at det er vanskelig å si noe om hvor stort raset har vært uten å ha vært vitne til det selv. – Siden det har gått et ras der fra før er det vanskelig å se hva som har endret seg fra en dag til en annen, sier Hesjedal.

2oppdatere

Flere politipatruljer rykket i kveld ut til melding om at supportere slåss i sentrum etter kampen mellom Brann og Rosenborg. Klokken 20.47 fikk politiet melding om slagsmål mellom supportere av Brann og Rosenborg i Rådhusgaten. Politiet skriver at de er på stedet med flere politienheter. Det var en patrulje som meldte om slagsmålet. Partene har nå gått hver for seg, og ingen er skadet, melder Vest politidistrikt. BTs journalist på stedet forteller at det var minst seks politibiler til stede for å få kontroll på supporterne, og mellom 10 og 20 betjenter. BT møtte ti RBK-supportere ved Xhibition. De var tydelige på at de ikke ønsker å uttale seg. Politiet har avsluttet på stedet. BT har mottatt flere videoer som viser deler av uroen. Blant annet at en mann med Brann-skjerf hopper inn i en eller flere av det som skal være RBK-supportere. Det oppstår så en kamp, og mannen med Brann-skjerfet går i bakken. Han klarer imidlertid raskt å komme seg unna. Innsatsleder Tom Johannessen sier at kampen på Stadion gikk fint mellom supporterne. – Så var det håndgemeng mellom supportere fra Brann og Rosenborg ved Xhibition. Det var en større gruppering, og vi vet hvem som var involvert. Ingen er pågrepet, sier han. Johannessen har ikke fått opplyst at noen ble skadet. Klokken 00.40 opplyste politiet at det ikke hadde vært ytterligere bråk mellom supporterne. Forøvrig vant Brann kampen 3–0.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Stadig flere boliger leies ut til turister gjennom Airbnb og andre selskap. Nå ber naboene i Ladegården gatetun kommunen om å ta grep. – Vi opplever at korttidsutleien til turister er i ferd med å gå for langt, forteller Ole-Henning Davik. Han har bodd i Ladegården gatetun i over 25 år. Det siste året har Davik og nabo Christian Nærø lagt merke til stadig mer korttidsutleie i nabolaget i Sandviken. Lyden av trillekoffert på brostein har blitt vanlig. De frykter for bomiljøet i Ladegårdsgaten. Økende trafikk, bråk og støy har blitt en del av hverdagen. De er også redd for brannsikkerheten i nabolaget. Naboene mener at det særlig er det siste året korttidsutleien har eskalert. – Denne gaten er laget for at det skal være mulig at barn skal kunne leke og å ha det hyggelig i gaten, påpeker Nærø, og legger til: – Vi kan få taxier inn her i 40 kilometer i timen. Det er også flere budbiler med mat og parkeringer i gaten som følge av mer korttidsutleie. Naboene mener det leies ut i for få dager, noe som ofte fører til hyppig utskiftninger av leietakere. – De bor her ofte to til tre dager, opp til maks en uke, sier Nærø. Naboene har selv laget en oversikt over boliger som benyttes til korttidsutleie i nabolaget. Der anslår de at av 54 boenheter i gatetunet, brukes 25 til langtidsutleie og 9 enheter brukes ut til korttidsutleie. Nabolaget har et tett fellesskap der de ofte feirer høytider og bursdager sammen. – Når stadig flere hus brukes til korttidsutleie så blir det mindre mennesker rundt bordet på 17. mai, forteller Nærø. Naboene bor i et gatetun. Alle kjøretøy skal holde gangfart. Gateparkering er forbudt og det er kun tillatt å stoppe i gaten i korte strekk. – Hele tiden må vi ta diskusjonen med nye personer, sier Davik. Han forteller om en typisk hendelse hvor en person parkerte i gaten i flere timer, fordi han mente det var for dyr parkering i sentrum. Utleiefirmaet Keiros kjøpte i juni en bolig i Ladegårdsgaten. De driver ifølge Brønnøysund-registrene korttidsutleie av hus, hytte, leilighet eller rom. Daglig leder Rolf Andre Inde Kjærstad opplyser om at de har et forbud mot støy etter 23.00 og generell nulltoleranse for festing. Kjærstad skriver at brannsikkerhet er viktig for firmaet. – Bygningsmassen er i bedre befatning i dag enn da vi overtok fra selger, og vi planlegger i år en større investering i blant annet sprinkleranlegg for å utbedre sikkerheten videre, skriver han videre. Kjærstad inviterer bekymrede naboer til å ta kontakt med utleieselskapet direkte. Et søk viser at på Airbnb og booking.no finnes flere eiendommer som leies ut i Ladegårdsgaten for korttidsutleie. – Vi er ikke imot å leie ut boligen på Airbnb av og til når man er bortreist, sier Davik. Problemet mener han er hyppig utskiftning av personer i et boligområde som ikke er tilrettelagt for det. Naboene mener at hvis noen driver med profesjonell utleie, må de følge kravene som gjelder næringsvirksomhet og ber kommunen ta grep. – Enten med det regelverket som finnes for kortidsutleie eller så må de komme opp med nye restriksjoner rundt det, sier Davik. Han peker også på en reguleringsplan for gatetunet i 1983, der et av hovedformålene var å sikre at barnefamilier skulle bosette seg i området. – Det strider mot reguleringsplanens hovedformål når gatetunets boenheter brukes til virksomhet, sier Davik. Nærø synes ikke Airbnb i seg selv er negativt, men sier at problemet er når utleierne ikke har tilhørighet til området de leier ut. – Utleierne bruker lokalmiljøet skapt av de fastboende over lang tid, uten å yte noe tilbake, sier han. – Vi observerer at det kan være fem voksne, tre barn og to hunder i en liten kjellerleilighet, forteller Davik. Han mener at kravene til brannsikkerhet ikke følges slik liknende virksomheter må. – Hvis du skal drive et leilighetshotell, så vil du måtte komme med en brannrapport og en brannkonsulent som kan vurdere brannsikkerheten, sier Davik. Gatetunet har vært vurdert med høy antikvarisk verdi, og har derfor vært underlagt strenge byggerestriksjoner. – Det gjør at få hus er totalrehabilitert, og dermed fått oppdatert brannsikkerheten til dagens krav, forteller Davik. – Husene står tett i tett. Det er bare et tidsspørsmål før noe går galt, sier Davik. Bergen kommune opplyser om at de har fått flere henvendelser knyttet til korttidsutleie, spesielt i de tilfellene der Airbnb-utleien likner hotellvirksomhet. – Vi ønsker at det skal være gode bomiljøer i Bergen. Vi forstår frustrasjonen og at det kan være utfordrende å bo steder hvor det er slik, sier Veronica Fosse, seksjonsleder for tilsyn med ulovlighet i Plan- og bygningsetaten. Fosse sier at disse sakene er høyt prioritert hos plan og bygningsetaten. – Vi følger opp denne typen meldinger fortløpende, sier hun. Plan og bygningsetaten må ha grunn til å tro at det skjer noe ulovlig før de kan gjøre egne undersøkelser. – Vi er helt avhengige av at publikum melder inn til oss at de opplever at naboene ikke bor der, men heller leier ut til korttidsutleie, sier Fosse. Dag Stian Knudsen er i familie med BTs sjefredaktør. Har du tips i denne saken? Skriv til BTs journalist her.

1forklare_og_gi_bakgrunn

I 2018 erfarte jeg effekten av Equinor-sponsingen. Da jobbet jeg selv på Vilvite. «Equinor har ingen påvirkning på våre utstillinger», skriver administrerende direktør Lars Leegard Marøy. Som tidligere ansatt ved Vilvite opplevde jeg noe annet. Sommeren 2018 var jeg del av en gruppe som skulle utvikle en spillapp for sommerens Vilvite-utstilling. Appen skulle knytte installasjoner sammen i en historie om global oppvarming. Jeg skrev teksten. 19. juni ble jeg kalt inn til et møte av en i ledelsen. Vi hadde korrekturlest hele teksten tidligere i uken, linje for linje. Til tross for at petroleumsindustrien står for enorme karbonutslipp, og dermed har en naturlig plass i fortellingen om global oppvarming, fantes det kun én referanse til dette i tekstforslaget. Setningen ble ønsket justert – «med tanke på hovedsponsor». Jeg gikk ut fra møtet med en ubehagelig følelse, men det tok noen runder før det virkelig demret for meg. Vi skulle kutte ut referansen til petroleumsindustriens påvirkning på global oppvarming «med tanke på hovedsponsor»? Jeg gikk til ledelsen og trakk meg fra prosjektet. Det var en intens samtale, og jeg brukte ordet «selvsensur». Vi har «aldri opplevd at selskapet har forsøkt å påvirke innholdet i vår formidling», skriver direktøren. På en måte har han rett. Så vidt meg bekjent har det aldri kommet konkrete føringer fra Equinor om innholdet i utstillingene. Problemet er at dette kun er én side av saken. «Påvirkning» handler om mer enn at Equinor har en direkte førende hånd med i Vilvites innholdsutvikling. Påvirkning tar også en indirekte form, og kan for eksempel skje gjennom selvsensur. Om administrasjonen «korrekturleser» innholdet til utstillingen og fjerner det som kan forsure relasjonen til hovedsponsor, så påvirkes utstillingen av sponsingen – helt uten at Equinor har sagt et ord. Når direktøren så skriver «ingen påvirkning» og kun tar høyde for den direkte påvirkningen, bidrar han ikke til en nyansert og kunnskapsbasert samtale om oljesponsing av kulturlivet. Da forsøker han å legge samtalen død før den har startet. Dette er en fordumming av debatten. Maktrelasjonen som et sponsorforhold skaper, åpner opp for en rekke påvirkningsmuligheter også utover direkte påvirkning av innhold. 19. juli skrev BT-kommentator Stig Arild Pettersen om en Harvard-studie fra 2021 som undersøkte hvilke strategiske budskap oljeselskap bruker for å redde renommeet sitt i en tid preget av klimakrisen. Dette inkluderer et systematisk fokus på forbrukerne snarere enn på selskapene. Selv om vi heller ikke bør ignorere forbrukerperspektivet, vil et ensidig fokus på dette kunne fungere som en tåkelegging av konsekvensene av petroleumsindustriens vedvarende forurensning. Både Vilvites siste storsatsing, «Energibyen», og appen i 2018 har denne vinklingen. Dette er jo bare to eksempler, men man må undre: Om vi hadde stilt alle Vilvites utstillinger ved siden av hverandre på en rekke, hvor mange hadde lagt ansvaret på den individuelle borgeren? Hvor mange trekker frem at bedrifter som Equinor er bidragsytere til karbonutslipp i Norge? Sent en ettermiddag fikk jeg en e-post. En i ledelsen beklaget måten hen reagerte på innspillet mitt. Hen mente at setningen jeg hadde foreslått var problematisk fordi den var «kategorisk – nesten politisk.» Slik var den omtalte setningen formulert: «For å få bilene våre til å kjøre og ninjahyttene våre til å lyse, trenger vi strøm. Denne kan vi få på to måter: Enten forurensende fra olje, kull og gass eller miljøvennlig fra vann, vind og sol.» Formuleringen er kanskje kategorisk; den reflekterer ikke en nyansert sammenlikning av utslipp fra produksjon til avvikling. Men dette er også en helt annen diskusjon. Det er bakgrunnen for endringen som er problematisk, ikke endringen i seg selv. I e-posten sendt i etterkant av samtalen på kontoret skrev den gjeldende at det var et feilspor å trekke inn hovedsponsor. Alle kan gjøre feil. Men var dette kun et engangstilfelle? Hva konkret gjør Vilvite for å forebygge at sponsorhensyn dukker opp i innholdsutviklingen? Her er ikke en henvisning til kontrakten mellom Vilvite og Equinor tilstrekkelig. Vitenparken i Ås besluttet å droppe all pengestøtte fra Equinor i 2021. I BT skriver administrerende direktør Solveig Arnesen at det som bekymret dem mest, var «ytringsrommet knyttet til Equinors sponsing». Her viser hun nettopp til den indirekte påvirkningen sponsor kan ha, og som jeg erfarte å komme opp mot som ansatt ved Vilvite i 2018. Det kostet krefter å si ifra. Hvis en ansatt sier fra i dag og møtes med samme respons som jeg ble møtt med, hva gjør det med ytringsklimaet i bedriften? Blir oljesponsingen en elefant i rommet? Noe som kun blir synliggjort i spontane og ubehagelige verdikonflikter på bakrommet? Hvordan sikrer Vilvite at den redaksjonelle friheten er reell og ikke preget av en klam lojalitet til sponsor? Er innholdsutviklerne for eksempel de samme som har ansvar for partnerskap? Vil ikke dette være en rolleblanding? Er påvirkningen uunngåelig? Vilvite har stor betydning som vitensenter, men må også være ærlige om påvirkningen som partnerskap bringer med seg, både den direkte og den indirekte. Jeg har sett hva Vilvite kan få til av kunnskapsformidling fra innsiden. La det fortsette! Men la oss også ha en nyansert og ærlig samtale om hvilke utilsiktede konsekvenser oljeindustriens sponsorskap faktisk kan ha i en institusjon som formidler vitenskap til barn. Å avfeie den er å avfeie en del av løsningen. For går det i hele tatt an å være sponset av oljeindustrien og samtidig sikre at formidlingen om klimakrisen forblir uavhengig? I så fall, hvordan? Hvordan kan man tilrettelegge for dette organisatorisk? Jeg er genuint nysgjerrig, og håper min gamle arbeidsgiver tar utfordringen. Vilvite svarer: Slik sikrer vi vår redaksjonelle integritet Vår tidligere kollega Jonatan Anabalón deler en tankevekkende episode fra 2018, før jeg begynte på Vilvite. Selv om innholdet i den aktuelle setningen som Jonatan skrev til appen, ikke ble endret, var det uheldig at forholdet til en sponsor ble tenkt på i utviklingsarbeidet. Det illustrerer risikoen for selvsensur. Denne feilen ble, som han skriver, også beklaget for seks år siden. Hva konkret gjør vitensenteret for å forebygge at sponsorhensyn dukker opp i innholdsutviklingen? I 2020 omorganiserte vi til selvstyrende lag. Hvert lag løser et konkret oppdrag og arbeider etter Vilvites strategi, hvor bærekraftsformidling er et av fire hovedmål: «Styrke folks evne til å ta kunnskapsbaserte og bærekraftige valg og delta i samfunnsdebatten». Lagene har stor grad av frihet. Hovedansvaret for finansiering ligger i et eget lag. Selv om det ikke er mulig eller ønskelig å lage vanntette skott mellom de som skaffer finansiering og de som utvikler innhold, skal sponsoransvarlige ikke ha fagansvar. Utviklingen av utstillinger og andre tilbud skal speile gjestenes behov, avdekket gjennom brukerundersøkelser. Målgruppen for Energibyen (ungdom) ønsket selv råd for å redusere sitt klimaavtrykk. Derfor har 3 av 27 installasjoner en slik personlig vinkling. De øvrige 24 installasjonene oppfyller andre ønsker, som kunnskap om strøm, drivhuseffekten og bærekraftig energi. Vilvites verdigrunnlag, «Innsikt, mot og samspill», skal være en rettesnor. Da vi utmeislet disse verdiene, hadde vi en tenkt sak knyttet til private sponsorer. Vi skal ha mot til å si nei til penger dersom faglig integritet står på spill, og motsatt, mot til å forsvare partnerskapene dersom innsikten tilsier at det er rett. Hvordan er det så med ytringsklimaet? Her må vi spørre de ansatte, noe vi gjør gjennom kartlegginger hvert år. Spørsmålet «Det er takhøyde for å ytre meninger og komme med forslag til forbedringer» endte på 8,8 av 10 mulige poeng i årets undersøkelse. Den gode karakteren understreker min opplevelse: Mine kolleger brenner for vårt samfunnsoppdrag og er ikke redd for å ta opp også vanskelige spørsmål. Er det fortsatt en fare for at vi gjør tilpasninger for å tekkes sponsorene? Muligheten finnes, men så lenge vi er den bevisst og alltid prioriterer vår redaksjonelle integritet, mener vi det er rett å takke ja til millionbeløp som kan gi barn og unge kunnskap og inspirasjon om naturfag, teknologi og bærekraft. Denne debatten har styrket vår bevissthet ytterligere, og jeg takker alle som har engasjert seg i saken om vitensenterets samarbeid med Equinor og andre næringsaktører. Lars Leegaard Marøy Adm.dir. i Vilvite

2oppdatere

Byrådsleder Christine Meyer (H) peker på byråkratiet når hun forklarer hvorfor hun satte ned foten for det kvenske flagget. – Ganske hårreisende, mener Rødt. De siste årene har det kvenske flagget vaiet fra flaggstangen ved Gamle rådhus sammen med det norske på 16. mars. Da er det nemlig kvenfolkets dag. Bergen kommune gikk for noen år siden til innkjøp av et kvensk flagg for å bruke det på den årlige markeringen. I år ble flagget liggende nedpakket. Byrådsleder Christine Meyer (H) satte foten ned for flagging. Gruppeleder for Rødt, Mailiss Solheim-Åkerblom, kaller beslutningen «hårreisende». – Dette er med på å gjøre Bergen til en både kaldere og mindre mangfoldig by. Fikk avslag Det var hennes partikollega Henrik Madsen, selv styremedlem i Norske Kvener Vestland, som oppdaget at det ikke ble flagget fra Gamle rådhus 16. mars. Han kontaktet da kommunens vaktsentral og deretter brannvesenet, som har ansvaret for å heise flagget. Begge svarte at de ikke kunne heise det uten at byrådet hadde vært involvert. Han kontaktet også ordfører Marit Warncke (H), som sa hun skulle følge opp. Kort tid etter fikk han beskjed om at byrådet hadde sagt nei. – Det er veldig skuffende. Jeg forstår ikke helt hvorfor de ikke vil flagge. Det er jo kjøpt inn flagg og det har vært flagget de siste årene, sier Madsen til BT. Norge har fem nasjonale minoriteter, som er definert som grupper med langvarig tilknytning til landet: Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. «Hadde ikke søkt» Da bergenspolitikerne møttes i forretningsutvalget tirsdag morgen, ble det stilt spørsmål om hvorfor kommunen ikke flagget. Da bekreftet byrådsleder Meyer at hun hadde sagt nei. – Det var min vurdering at vi ikke hadde flagging på den dagen. Hun påpekte at kvenfolkets dag ikke er en del av de offisielle flaggdagene til Bergen kommune og at kvenene heller ikke hadde sendt noen søknad om flagging i forkant. – Jeg valgte derfor å forholde meg til flaggreglementet, selv om jeg ble gjort oppmerksom på at det var kvenfolkets dag. Men i det offisielle flaggreglementet til Bergen kommune står det ingenting om at man må søke for å få heist et flagg. Det står imidlertid at det er opp til byrådsleder å beslutte om det skal flagges på andre dager av «allmenn interesse». Flagget tidligere Det besluttet det forrige byrådet de siste årene. Tidligere byrådsleder Rune Bakervik (Ap) sa i møtet at de var flere som ble skuffet og forbauset over den manglende flaggingen. – Har man gjort noe to ganger i Bergen, er det tradisjon. Kvenfolket søkte vel ikke fordi de anså flagging som en selvfølge. Thor Haakon Bakke (MDG) påpekte at det 31. mars er transsynlighetens dag. Også her har kommunen kjøpt inn flagg og flagget tidligere. Meyer svarte at hun og byrådet skulle vurdere dette. – Vi vil imøtese en søknad neste år, svarte hun om mulighetene for å flagge for kvenfolket i 2025. Hadde informert Kravet om søknad synes Henrik Madsen fremstår spesielt. – Det var ikke sendt inn tidligere år heller. Men de klarte jo å flagge da. Han påpeker at både ordfører og byrådsleder var invitert til å holde hilsingstale på dagen, uten at de hadde anledning til å møte. – Så de var klar over dagen. Madsen viser også til at kommunen i november etablerte et nytt samarbeidsforum med urfolk og nasjonale minoriteter i Bergen. «Det er viktig for Bergen at urfolk og nasjonale minoriteter, som har en lang og viktig historie både i byen og regionen, blir både sett og hørt som en del av mangfoldet i Bergen», sa ordfører Marit Warncke på det første møtet i samarbeidsforumet. – På nettsidene skryter de at de har dialog med nasjonale minoriteter. Men ved første anledning de kan vise støtte, så unnlater de å gjøre noe så enkelt som å heise et flagg, sier Madsen.

2oppdatere

Natt til søndag motsatte en mann seg politiet. Han endte i drukkenskapsarresten. Politiet måtte natt til søndag ta kontakt med en mann i 20-årene, etter å ha fått meldinger om slagsmål utenfor Høyer i Bergen sentrum. Ifølge operasjonsleder Morten Rebnord hos Vest politidistrikt ble det først meldt om at flere personer var involvert i et slagsmål. Da politiet ankom med flere patruljer var det bare den ene mannen igjen. – Det var en sint ung mann, som var vanskelig å få kontroll på, sier vakthavende jurist Arne Fjellstad. Mannen skal har vært så sint at han tok en glassflaske og kastet den i bakken, like foran en politibil. – Det endte med at han havnet i et basketak med politiet og de havnet på bakken, sier Fjellstad. Ettersom politiet ikke fikk kontroll på mannen, ble det nødvendig å bruke elektrosjokkvåpen, ifølge han. – Det hadde umiddelbar effekt, sier Fjellstad. Både mannen og en tjenestemann måtte til legevakten etter basketaket. – Mannen fikk et kutt som måtte sjekkes. Også tjenestemannen fikk et lite kutt og en kul, sier Fjellstad. Mannen ble deretter fraktet til drukkenskapsarresten og anmeldt for hendelsen. Litt tidligere på kvelden håndterte politiet to andre menn i 20-årene som også endte natten i drukkenskapsarresten. De to mennene hadde kranglet og slåss med ordensvakter ved et utested på Nedre Ole Bulls plass. Da politiet kom fikk de pålegg om å holde seg unna sentrum til dagen søndag morgen. – De ville ikke forholde seg til pålegget fra politiet, og da er veien kort til bot og drukkenskapsarresten, sier Fjellstad. Juristen forklarer at politiet har standardiserte bøter med ulike satser. I helgene er disse satsene høyere og de to mennene kan forvente et forelegg på 13.000 kroner. – Det er flere som har fått pålegg om å holde seg unna sentrum i natt, og de fleste forholder seg til det, men ikke alle. 13.000 kroner svir nok for de fleste, sier Fjellstad og legger til: – Patruljene gir som regel folk en sjanse, men hvis de ikke er i stand til å etterfølge meldinger fra politiet er veien kort til drukkenskapsarresten.

2oppdatere

Denne uken møter fire tenåringer i retten tiltalt for vold og ran. – Det kom mange maskerte ungdommer mot meg. Alle hadde på seg finlandshette, sa den mindreårige gutten. Fra vitneboksen i Hordaland tingrett, fortalte gutten at han skulle treffe to kompiser denne kvelden i mars i fjor. – Da vi kom ned bakken, tok de maskerte ungdommene tak i meg. De dro meg over plassen, dyttet og sparket meg ned trappen og sto i ring rundt meg. – Det var 20–30 slag mot hodet Han fortalte at han ikke klarte å komme seg unna. Kompisene skal ha stått i bakgrunnen, mens de maskerte ungdommene tok mobilen og begynte å slå ham. – Det var 20–30 slag mot hodet. Med knyttet hånd. En av dem sa: «Ta av deg jakken og genseren.» Så fortsatte slagene. Og så løp de fra stedet, sa han. I november i fjor ble fire tenåringer tiltalt for denne hendelsen. Ingen av dem erkjente straffskyld da saken startet i retten mandag. De fortalte at de spilte basketball denne kvelden, og at det på et tidspunkt blant annet ble snakket om at noen skulle ranes. Etter det, spriker forklaringene til de fire tenåringene. En fortalte at han gikk tilbake til bilen. De tre andre bekreftet at de var på stedet, men at de ikke deltok i ranet. Flere av dem sier også at de husker lite fra hendelsen. – Det var kaos. Mange ungdommer. Vi sto i bakgrunnen. Jeg burde ha forsøkt å stoppe dem, men det gjorde jeg ikke. Så gikk vi fra stedet, sa en av dem. Fant stjålet klær hos tiltalt Kort tid etter, stanset politiet en bil på stedet, der flere av de tiltalte tenåringene befant seg. Politiet hadde fått tips om denne bilen tidligere på kvelden. Tipser hadde sett flere med finlandshette hoppe ut av bilen. Politiet opplyste tidlig at de fant kniv og finlandshetter i bilen, men tiltalen nevner ingenting om besittelse eller bruk av våpen. I retten kom det frem at det ble stjålet en Parajumpers-jakke, Kenzo-genser og en T-skjorte av merket Holzweiler fra den mindreårige gutten. Genseren og T-skjorten ble funnet hjemme hos en av de tiltalte tenåringene. Tenåringen forklarte i retten at han ikke hadde stjålet dem, men at han hadde fått disse klærne av en annen gutt. Kom hjem i bar overkropp Moren til den mindreårige gutten forklarte seg også i retten mandag. Hun fortalte blant annet at sønnen kom hjem i bar overkropp, og at det var vanskelig å få kontakt med ham. – Han datt ned i sofaen og forsvant vekk. Øynene rullet bakover. Og han svarte ikke, da jeg forsøkte å få kontakt med ham. Da ringte jeg politi og ambulanse, sa hun. Hun fortalte videre at gutten har hatt mye vondt i hodet og magen, og til tider isolert seg hjemme etter hendelsen. – Det har vært noen grusomme måneder, for å si det sånn. Han har kvidd seg til rettssaken. Det er satt av tre dager til rettssaken i Hordaland tingrett.

2oppdatere

Fredag la regjeringen frem sitt forslag til hvilke store samferdselsprosjekt de vil prioritere i årene fremover.

2oppdatere

Det ligger uvanlig mye uberørt snø på Festplassen onsdag. «Det snør, det snør, tiddelibom» synger Yukon Gjelseth. Det gjorde i alle fall det. I løpet av de siste dagene har det falt mange centimeter med snø i Bergen og i Vestland. På Festplassen målte BT hele 20 centimeter snø onsdag formiddag. Hvor måler BTs lesere flest centimeter snø? Finn frem linjalen eller tommestokken, mål snøen og send ditt bilde til [email protected].

1forklare_og_gi_bakgrunn

Wien (BT): Brann klarte det Juventus og Arsenal ikke maktet. Da blir det fort murring. Arsenals kvinnelag hadde planene klare. Deres gruppespillskamper i Champions League skulle spilles på Emirates Stadium, som et ledd i å skape inntekter og interesse rundt kvinnefotballen. 60.000 fans skulle følge The Gunners i London, som i fjorårets semifinale. Men Arsenal var ikke gode nok. De klarte ikke kvalifisere seg for årets Champions League. Det gjorde heller ikke Manchester United eller Juventus. Mektige Wolfsburg er også ute. Mens vesle Brann møter like små St. Pölten til dyst tirsdag kveld. Det er naturligvis ikke et oppgjør som omsluttes av særlig interesse i Europa. The Times publiserte nylig en artikkel der de skriver at Uefa vurderer endringer i kvalifiseringsprosessen nettopp på bakgrunn av de mange storklubbenes fallitt. Disse endringene kan innebære alt fra nytt seedingsystem som kan komme til å favorisere «de store» klubbene eller en utvidelse av kvinnenes turnering slik at det blir enklere å få med alle av kvinnefotballens lokomotiver. Brann er ett av lagene som i år bokser langt over sin vektklasse, og det er lett å følge Paris St. Germain-stjernen Jackie Groenen som mener det nåværende kvalifiseringssystemet er «litt rart». Groenen uttalte dette før klubben hennes slo ut Manchester United i sin playoff. For hvordan kunne et slikt oppsett skje? Og hvordan kunne Brann ende opp i en playoff mot svake Glasgow City FC, mens Paris FC kvalifiserte seg etter å ha slått ut både Arsenal og Wolfsburg? Kvinnefotballen kjemper en iherdig kamp for anerkjennelse, ikke minst internasjonalt. Da handler det om synlighet dersom inntektene skal øke. I år er det Brann og Häcken og Rosengård som er i spotlighten, mens Premier League-gigantene står utenfor. Det er slikt de mektige klubbene neppe lar passere. At Sverige har to Champions League-lag og England ett, er jo intet annet enn naturstridig. Det er naturligvis verken svenskenes eller Branns feil, og skal heller ikke legge en demper på gleden og iveren over å få delta i det ypperste selskap. Det bisarre er jo til og med at Brann tilsynelatende har en fair sjanse til å gå videre fra gruppespillet i Champions League. Da er tirsdagens kamp mot St. Pölten temmelig avgjørende. Et tap i Østerrike vil, for å si det forsiktig, komplisere en slik mulighet. Men om Brann tar poeng i den østerrikske småbyen, og det viser seg at de makter å utmanøvrere både dem og Slavia Praha etter seks kamper, er Brann pr. definisjon blant de åtte sterkeste klubbene i Europa på kvinnesiden. Det er de selvsagt neppe, og det illustrerer også at kanskje ikke alt er som det skal være med kvinnenes Champions League. Det er ikke askeladder en slik turnering behøver hvis målet er å øke interesse og inntekter til kvinnefotballen – det er lokomotiver. Da er det nødvendig at de største og beste møtes til oppgjør som eksponeres og bidrar til å promotere produktet. Litt slik som skjedde alt i kvalifiseringen til turneringen. Vi vet allerede at Brann ikke deltar i neste års Champions League, de ender på 4. plass i Toppserien. Vi vet også at Europas store fotballklubber bruker betydelige ressurser på sine dameavdelinger. Andelen av storklubbens inntekter er ikke stor, men de svir likevel av penger Brann kan drømme om å konkurrere mot. Hvis også formatet endres, kan 2023 fort være første og siste år vi ser Brann i en så celeber turnering. Vi får nyte det mens vi kan. For i Norge elsker vi askeladder. Og Brann er i Champions League og møter St. Pölten til et helt historisk oppgjør tirsdag kveld. Det er et høydepunkt vi sent vil glemme.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Flere må ut fra Brann-stallen før det blir aktuelt med nye signeringer. I fjor høst ble Brann tvunget til å starte med helt ferske Eivind Helland i seriekampen mot Vålerenga, en spiller som knapt hadde overbevist om at han holdt nivået i 2. divisjon. Det gikk aldeles fint med både Brann og Helland, men den overraskende startplassen skyldtes Branns akutte mangel på forsvarsspillere. Men de mange skadene i fjor har kanskje bidratt til å kamuflere et helt sentralt faktum: Branns A-stall er gedigen. Nå skal den slankes, mange spillere skal vekk. For i Vestlandshallen onsdag talte vi 19 utespillere og tre keepere. En relativt normal stallstørrelse, hadde det ikke vært for fraværene av Niklas Castro, Moonga Simba, Japhet Sery Larsen, Filip Delaveris og Mads Sande. 27 mann, altså, og da har vi ikke talt med midtstopperen Rasmus Holten, som går på et nytt utlån til Mjøndalen denne sesongen. En slik troppsstørrelse kan bidra til å forklare hvorfor Brann ikke har hentet nye spillere og hvorfor du knapt har lest et eneste overgangsrykte rundt Brann på ganske mange måneder. For her skal det aller først barberes. Den første som etter alt å dømme er ferdig i Brann, er floppen Filip Delaveris. Men kantspilleren blir ikke den eneste som skifter beite denne vinteren. Moonga Simba er veldig til salgs. Isak Tomar Hjorteseth går trolig på et nytt lån. Det samme gjelder trolig spissen Elias Myrlid. Men ifølge Branns sportsplan skal A-troppen bestå av 16 førstelagsspillere og 4–6 utviklingsspillere. Altså mellom 20 og 22 spillere, med smått og stort. Selv om Brann lykkes med å sende videre kvartetten i forrige avsnitt, er det en viss overtallighet. Det er her vi må begynne å se nærmere på relativt etablerte spillere og deres fremtid. I fremste rekke Svenn Crone. Den danske backen har slett ingen dårlig Brann-karriere å se tilbake på, men kan vise seg å være til overs nå. Brann er, som nevnt tidligere, i markedet etter en ny høyreback. Det henger sammen med at Thore Pedersens prestasjoner som midtstopper i fjor peker i retning av en omskolering. Aune Heggebø er alt annet fornøyd med å sitte på benken i et temmelig avgjørende tidsrom i hans karriere, så der kan det skje noe. Men han blir i så fall erstattet, så her kan ikke Brann skjære ned på antall spillere. Langt mer overraskende – og usikkert – er det om noe skjer i midtbaneleddet. Jeg tror ikke vi skal se bort fra det. I så fall er det Frederik Børsting eller Sander Kartum som kan bli videresolgt for å gi plass til en ny spiller som kan heve førsteelleveren. Begge er kvalitetsspillere. Begge bidro til en helt fantastisk Brann-sesong. Men legg merke til at Kartums fjorårssesong hadde litt samme kurve som silhuetten av Ulriken. Først bratt opp, deretter bratt ned. Mot slutten av sesongen spilte Kartum relativt lite – etter en begynnelse hvor trønderen momentant bidro til å heve Brann-lagets prestasjoner. Skal Brann hente en ny indreløper, blir det fort Kartum som ligger svettest an. Så mange andre utskiftninger er det kort og godt ikke mulig å se for seg i Brann-stallen denne vinteren. Det er kanskje slik at Eirik Horneland velger å gå for en ny andrekeeper etter Eirik Holmen Johansens avgang. Men med mindre Per-Ove Ludvigsens innboks fylles opp av euro-tilbud av den virkelig uimotståelige sorten, skal det godt gjøres å se for seg at Brann-stallen blir vesentlig endret denne vinteren. Det kan komme inn en back. Det kan komme inn en midtbanespiller. Aune Heggebø skal som nevnt erstattes dersom han selges. Ellers blir det mest å si farvel. Til ganske så mange av dem som er i dagens tropp.

2oppdatere

Regn og vind stanset utekinoen på Fløyen. Farevarslene står i kø for Vestland. Det er høstferie, og fra mandag til torsdag var det planlagt utekino på Fløyen. Utekino på høsten i Bergen må sies å være ambisiøst. BT gjorde klar regntøyet og sto klar til å rykke. For det var jo en smule eksotisk at folk gikk på utekino i dette (u)været. Men en liten time før den første av to planlagte kinoforestillinger, kom meldingen fra Fløibanen-direktør Anita Nybø: – Vi har besluttet å avlyse kino i dag. – Ble bare verre og verre Og det var kanskje ikke så rart, med store mengder regn og sterk vind på toppen av Fløyen. – Været ble bare verre og verre. Verre enn det som var meldt. Vi var redd for at lerretet skulle kollapse på grunn av vinden, sier Nybø. Drøyt 100 hadde kjøpt billett til førpremiere av «Tolls trommer sammen». Til filmen «Fedrelandet» etterpå var det solgt enda litt flere billetter. – Alle de som har kjøpt billett til kveldens forestillinger, får nå en sms fra Bergen kino. Det er synd, men sånn er det. Vi kan ikke spøke med været. Vi får heller ikke gjort noe med været, sier Nybø. Også onsdag og torsdag er det planer om utekino. – Det ser dessverre mørkt ut for onsdagen. Men jeg håper at vi kan gjennomføre torsdag, sier hun. 350 på «Barbie» Den lille trøsten får være at mandagens fremsyning av «Barbie» gikk som planlagt. – Det var 350 mennesker, herlig stemning og popcorn. En fantastisk opplevelse for alle, sier Nybø. Hvis du er blant de mange som har høstferie nå, er ikke Yr lystig lesning. For Bergen sin del skal det, kort og godt, regne hele uken. «Regn i et bankende kjør», var overskriften på BTs nye værtjeneste tirsdag kveld. Regnet overlever vi, vi er tross alt vestlendinger. Det som kanskje er enda viktigere å huske på, er at det er sendt ut det ene farevarselet etter det andre: Kraftig snø i fjellet Meteorologene har oppdatert farevarselet om snø. Det siste er at det lokalt kan komme 25 til 60 centimeter med snø i fjellområdene i Sør-Norge som ligger over 800–1000 meter. Fra natt til onsdag ventes det snøbyger, og snøværet fortsetter frem til torsdag ettermiddag. Det er også ventet kraftig vind og snøfokk. – Skal du over fjellet må du ha gode vinterdekk og være forberedt. Ha full tank på bilen, eller fulladet batteri. Ta med deg varme klær, mat, drikke og beregn god tid, sier trafikkoperatør Monica Dyping Øksengård hos Vegtrafikksentralen. Fare for mye regn Meteorologene har også sendt ut gult farevarsel om mye regn i indre og midtre strøk av Vestlandet. Fra tirsdag ettermiddag ventes det mye regn, lokalt kan det komme 60–100 millimeter nedbør i løpet av 24 timer. Redningsselskapet advarer båtfolket. – Har du fortsatt båten på sjøen bør du sjekke fortøyninger og se etter at ikke høstløv har tettet selvlensingskanalene, skriver de på X (tidligere Twitter). Regnet vil gå over til regnbyger tirsdag kveld, og det vil gi lokale forskjeller i nedbørsmengde. Natt til onsdag synker temperaturen, og snøgrensen går da ned til omkring 800–1000 meter. Jord-og flomskredfare Det er også sendt ut gult farevarsel om jord- og flomskredfare for deler av Vestlandet, melder Varsom.no.

2oppdatere

De som styrer Vestland fylke kan få fire nye år. Men Høyre har ikke gitt opp. I fire år har Vestland fylke blitt styrt av en allianse bestående av seks partier: Ap, SV, MDG, Sp, KrF og Venstre. Natt til tirsdag ligger det an til at dagens regnbueallianse fortsetter. Forhandlere fra flere partier er samlet på Vestlandshuset, der Sp også har sin valgvake. – Plan A er dagens koalisjon, understreker Senterpartiets forhandlingsleder Aleksander Øren Heen. Men hvis pendelen snur mot blått etter hvert som valgresultatene tikker inn, er fylkesordfører Jon Askeland (Sp) rede til å snakke med partiene på høyresiden. Noen minutter før midnatt tok fylkesordfører Jon Askeland (Sp) og delegasjonene for de seks samarbeidspartiene heisen til et møterom i Vestlandshuset. Møtet pågikk fortsatt i 01-tiden i natt. Høyres listetopp Silja Ekeland Bjørkly satt da i kantinen sammen med partikolleger. De hadde fortsatt håp om å bli invitert til samtaler med Sp og de andre sentrumspartiene om et mulig borgerlig samarbeid som også inkluderer Frp. Bjørkly hadde heller ikke gitt opp håpet om å bli ny fylkesordfører. – Det er fair at de seks partiene først snakker sammen, men jeg håper også at vi får muligheten til å fortelle hva vi kan tilby av eventuelle posisjoner og gjennomslag, sa Bjørkly til BT på Vestlandshuset. I 02.30-tiden hadde de seks samarbeidspartiene fortsatt et knappest mulig flertall når rundt 96 prosent av stemmene i fylket er talt opp. Askeland sier det er «god folkeskikk» å starte samtalene med partiene de har samarbeidet med de fire siste årene. Klokken 23 satt fremtredende politikere fra Høyre og Frp rundt et bord i kantinen i Vestlandshuset og studerte tallene. Førstekandidatene til MDG, V og KrF er også på plass i Vestlandshuset. Planen er at de skal i samtaler med Ap, SV og Sp senere på valgkvelden. Selv om det foreløpig ligger an til at dagens koalisjon lever videre, har høyresiden ennå muligheter for å ta over makten – men da må Senterpartiet bytte side. Helge André Njåstad, politisk nestleder i Vestland Frp, og Frp håper fortsatt på samtaler med Senterpartiets forhandlingsleder Aleksander Øren Heen. – Hvis sentrumspartiene Sp, KrF og V vil snakke med oss, så kan vi skape et styringsdyktig flertall. De kan få mye god borgerlig politikk sammen med oss, sier Njåstad. Høyres Noralv Distad håper også på samtaler med Senterpartiet. Han er andrekandidat. – Vi er veldig klar til å få til et samarbeid med sentrumspartiene og skape en god politikk for Vestland, sier Distad. Hvis H, Frp, KrF, V og Sp slår pjaltene sammen, kan de få majoriteten av de 65 plassene og dermed flertall i fylkestinget. Leder for Vestland Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, var fornøyd med resultatet men kunne samtidig konstatere at den styrende alliansen i fylket hadde et knapt flertall når drøyt 80 prosent av stemme var talt opp. – Vi har flertall på borgerlig side hvis Sp er med. – Er det ingen vei utenom Sp? – Nei, det ser ikke slik ut. Men vi er det klart største partiet. Det er et signal det også, sier Bjørkly. Til sammen vil dagens regnbuekoalisjon altså nå den gylne grensen på 33 mandater dersom resultatet fra forhåndsstemmene skulle stå seg. Askeland har tidligere uttalt til BT at han er åpen for å forhandle om videre samarbeid med denne koalisjonen. Men BTs valgekspert Johan Giertsen er tydelig på at fylkesordførerens foretrukne flertall henger i en tynn tråd. – Det er veldig på håret. 33 mandater er absolutt minimum. Når stemmene fra valgdagen kommer inn, er det ikke sikkert det holder. Det er såpass små marginer, sier Giertsen, og legger til: – Men hvis det holder, har Askeland sagt at han gjerne forhandler. I så fall er Høyre og Frp satt på sidelinjen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Har noen glemt hvordan det var i parken? Jeg leser artikkelen i BT 23. april fra debattmøtet om Vågsbunnen, og de siterte kommentarer fra politiets Morten Ørn rundt det å stenge Nygårdsparken i 2014. Han sa at han nesten angret på stengingen. Han er neppe feilsitert, siden BA trykket samme sitat. Forhåpentligvis er sitatet tatt ut av kontekst. Dette blant annet siden han i april 2023 hevdet at å flytte en russcene ikke løser noe. Og at tiltak som faktisk fungerer, er sammensatte og tverrfaglige. I fjor var han på trygg kunnskapsbasert grunn, og det var lett å være enig. Men siden dette også kan oppfattes som en prøveballong, så er det viktig å ta luften ut av ballongen med en gang. Å flytte russcenen tilbake til Nygårdsparken (eller andre bortgjemte steder) vil være livsfarlig for noens sønn og noens datter. Overdosene vil stige, og med det overdosedødsfallene. I tillegg vil risikoen for ambulansepersonell og andre i innsats øke. At Nygårdsparken ble stengt, har reddet liv. Koblet sammen med andre gode tiltak så har overdosene med opiater falt i Bergen. Det var et helt tydelig fall da parken ble stengt. Antallet dødsfall som følge av overdose ble halvert fra 2014 til 2015. Jeg husker «krigsårene», spesielt fra 2010 til Nygårdsparken ble stengt i 2014. Det fremstår som om vi kanskje har glemt noe av kunnskapsgrunnlaget vi da hadde. Rus- og markedssituasjonen i Nygårdsparken var som en scene hentet fra Dantes Inferno. Det var slåssing, overgrep og branner, og mens ambulansepersonellet pustet for en, så døde en annen sakte bak en busk. Det var mørkt, vått og gjørmete. Bakken var overstrødd med nåler, og man kunne ikke sette kneet ned en eneste plass. Gjerdet var verneverdig, så vi fikk ikke rømningsveier. Gatebelysningen ble knust raskere enn man fikk skiftet den ut. Forslag fra mannskapene om å bytte ut gjørmen med for eksempel grus, eller å rydde vegetasjon, ble møtt av døve ører. Jeg gikk den gang så langt som å si at dette ikke var forsvarlig arbeidsmiljø for ambulansepersonellet. På grunn av eskalerende aggresjon, frustrasjon og vold måtte vi etter hvert ha to ambulanser på hver tur, eller tilkalle politiet som bistand. Jeg tror IKKE politiet har ressurser til en ny slik periode. Og for å være helt tydelig: Skal noen OPPRETTE en ny russcene i Bergen, så SKAL ambulansepersonellet ha et forsvarlig arbeidsmiljø der også. Det finnes ingen enkel kvikk-fiks på Bergens rus-utfordringer. Men vi vet hva som hjelper, og vi har erfart hva som ikke nytter. Så fortsett det gode tverrfaglige arbeidet som eksisterer, og styrk ALLE ledd av tilbudene. Dette mente Morten Ørn i april 2023, og jeg håper han mener det fortsatt. Bare et tips til alle gode krefter til slutt: Husk brukermedvirkning. Det heter tross alt pasientens helsetjeneste.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Frister en nybygget leilighet i sentrum med billig leie, terrasse og utsikt over sjøen? Vel, først må du gjennom intervju med utleieren. For fem år siden flyttet en gruppe godt voksne mennesker inn i 31 nybygde boliger i Helgetun i Sædalen. Huseier GC Rieber Fondene hadde håndplukket leietakere som ville leve litt mer sosialt. Fem år etter er styreleder Bjart Nygaard klar for å ta eksperimentet et steg videre. Denne gang litt større, mer sentralt og med en blanding av eldre og studenter. – Vi mener dette er noe av svaret på eldrebølgen, sier Nygaard og viser frem tegninger av bygget på Marineholmen. Nybygget kommer fremfor parkeringshuset. I dag ligger det en barnehage der. Her vil GC Rieber Fondene bygge 52 leiligheter for godt voksne og 17 hybelleiligheter. Bygget skal stå ferdig i 2026. Hyblene skal fylles med studenter på sykepleie, medisin og andre helsefag. De får bo rimelig mot å påta seg litt ansvar for naboene. – Vi snakker om helt enkle tjenester. Rett og slett være en pasientvenn når det trengs, sier Nygaard. Hva leieprisen blir er ikke klart, men nivået i Helgetun gir en pekepinn. Der koster en treroms 13.000 kroner måneden. Prisnivået på Marineholmen vil ligge litt over, påpeker Nygaard. I likhet med andre sosiale boligbygg blir det gjesterom, treningsrom og flere forsamlingslokaler. Planen til Bjart Nygaard er å få god spredning i alder på leietakerne. Fra nesten-pensjonister til mennesker som har passert 80 år. – Hva vil du vektlegge når du plukker ut leietakerne? – Det viktigste er det sosiale. At de ønsker å leve og bidra i et fellesskap. Etter vår mening er friske pensjonister en enorm uutnyttet ressurs. Nygaard vil også se etter leietakere som passer inn på Marineholmen. – I 20 år har vi utviklet dette området som et innovasjonsområde med virksomheter som har nytte av å være nær hverandre, sier Tor Instanes, administrerende direktør i G.C. Rieber Eiendom og Marineholmen Forskningspark. Her møtes studenter, forskere, gründere, fiskevaksineprodusenter, investorer, etablert næringsliv og offentlig forvaltning. Blant annet. Nygaard og Instanes ser gjerne at seniorene kobler seg på miljøet på Marineholmen. I andre etasje av Vitensenteret har Vis Innovasjon lokaler. Vis jobber med å kommersialisere forskning. Her ønsker Fondene en avtale om kontorplass. – Disse vil være tilgjengelig for seniorer som vil jobbe noen timer. Kanskje være til støtte for unge gründere, sier Nygaard og tilføyer: – Folk går ikke helt ut på dato når de fyller 67 år. Bjart Nygaard er tydelig på at GC Rieber Fondene gjør dette for å avlaste det offentlige. – Vi tror denne boformen gjør at flere kan bli boende hjemme resten av livet, sier han. Etter hvert vil beboere trenge hjemmetjenester. Derfor er det avsatt plass til en base for kommunen. På Helgetun har de gode erfaringer å vise til. Lege og professor Bettina Husebø har forsket på bomiljøet og skriver i en kronikk at boformen kan redusere ensomhet og øke tilhørighet. Leder av beboerforeningen på Helgetun, Barbro Siri Skadsem, sier det har gått over alle forventning. – Vi startet med en intensjon om å ta vare på hverandre og bygge et fellesskap. Etter hvert er vi blitt godt kjent og gode venner. Samtidig er ikke Helgetun et kollektiv, understreker hun. – Ingen krever at vi skal være sosiale. Vi kan godt lukke døren og være for oss selv. Etter hvert har det vokst frem mange ulike aktiviteter. Mest aktiv er gruppen som dyrker parseller. Helgetun har ukentlig fellesmiddag, kor, fotogruppe, treningsgruppe, bridge, tur og utegruppe. Folkedansgruppen har ligget med brukket ankel. Bokstavelig talt. Det tette nabolaget er ikke for alle. Ifølge Skadsem har fem beboere flyttet, av ulike grunner. For eksempel mangel på busstilbud, noe som gjør byturen besværlig for dem som ikke kjører bil. Akkurat det blir ikke noe problem på Marineholmen.

1forklare_og_gi_bakgrunn

Hvordan er det mulig? Frifinnelsen i Gulating lagmannsrett slo ned som en bombe. Tre menn på 24, 25 og 27 var tiltalt for å ha slått, bundet fast og voldtatt en kvinne i 20-årene etter en fest i januar 2021. Nå er alle tre frikjent, og dermed uskyldige, men allerede hengt ut som voldtektsmenn. De to yngste ble frikjent under dissens, og er dømt til å betale erstatning. Det betyr at dommerne var uenige. Et mindretall mente at de burde dømmes. Hvordan er det mulig? Den opprivende gruppevoldtektssaken har fått massiv omtale, særlig i sosiale medier. I dag er det mange som vil være sinte og skuffet. Ikke bare over dommen fra lagmannsretten, men også over hvilke konsekvenser den vil få for andre jenter. Det er ingen tvil om at frifinnelsen i gruppevoldtektssaken vil skremme bort andre fra å anmelde voldtekt. Påkjenningen av å anmelde og stå i en rettsprosess over flere år, vil være for stor – når man ser hvor vanskelig det er å vinne frem. Det har gått mer enn tre år siden kvinnen i 20-årene oppsøkte politiet i Bergen for å anmelde en gruppevoldtekt. Allerede før dommen falt, var hun usikker på om hun ville gjort det samme igjen. Det er forståelig. I rettssalen har hun måttet forklare seg igjen og igjen om de mest intime detaljene fra sitt eget seksualliv, beskrive detaljert hva som skjedde den natten, og sittet ansikt til ansikt med mennene hun har anmeldt. Presset hun har stått i, har vært enormt. Deler av forklaringen hennes i tingretten ble filmet og spredt ulovlig på sosiale medier. Hun har mistet sitt privatliv, samtidig som hun har forsøkt å bearbeide store traumer. – Å være fornærmet i en sak som har så mye oppmerksomhet, det er ekstremt, sa bistandsadvokat Hilde Cecilie Matre til TV 2. Medieoppmerksomheten rundt gruppevoldtektssaken har vært enorm helt siden det ble tatt ut tiltale. Det skyldes ikke først og fremst sosiale medier. Nettstedet Document.no var først til å offentliggjøre navn og bilde på de tiltalte. Det førte til massiv hets og en digital gapestokk, som har fått alvorlige konsekvenser for alle de involverte. Selv om tre menn er frikjent, er den massive negative omtalen ikke enkel å riste av seg. – Vi håper at de som forhåndsdømte i sosiale medier, har fått en lærepenge om å vente til domstolene behandler saken og alt av fakta er kommet frem, skriver John Christian Elden i en SMS til BT etter at dommen falt. Det er det ingen grunn til å tro. Frifinnelsen i gruppevoldtektssaken forsterker følelsen av at det ikke nytter å anmelde. Den forsterker følelsen av at berusede kvinner på fest er fritt vilt. Det er en skummel utvikling. I fjor var det en økning i rapporterte voldtekter av kvinner i alle aldersgrupper. Dette kan få trenden til å snu. Ikke fordi færre blir utsatt for voldtekt, men fordi flere kvier seg for å anmelde. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har allerede fått en knusende dom fra sitt eget Voldtektsutvalg. De slår fast at myndighetene har sviktet fullstendig på en rekke områder, og «finner ikke tegn til» at myndighetene tar tak i det store omfanget av voldtekter. Det haster med et massivt løft for å forebygge seksuell vold. Vi kan ikke la det være opp til nettmobben å utøve rettssikkerhet for unge kvinner.