url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Crazy_to_Marry | 2023-02-04 | Crazy to Marry | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Crazy to Marry er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
| Crazy to Marry er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
== Handling ==
Dr. Hobart Hupp tror han kan kurere alle kriminelle ved hjelp av kirurgi, og eksperimenterer på Dago Red - som har blitt lovet frihet hvis operasjonen er vellykket. Hobart kjører til bryllupet sitt som skal holdes senere samme dag, uvitende om at hans forlovede Estrella De Morgan, faktisk er forelsket i den unge Arthur Simmons.
Underveis møter Hobart den sjarmerende Annabelle, men foreldrene hennes krever at hun skal gifte seg med en passende mann som de har valgt ut for henne. Men hun blir snart langt mer interessert i Hobart.
== Skuespillere ==
Roscoe 'Fatty' Arbuckle som Dr. Hobart Hupp
Lila Lee som Annabelle Landis
Laura Anson som Estrella De Morgan
Edwin Stevens som Henry De Morgan
Lillian Leighton som Sarah De Morgan
Bull Montana som Dago Red
Allen Durnell som Arthur Simmons
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Crazy to Marry på Internet Movie Database
(en) Crazy to Marry på AllMovie | Crazy to Marry er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,174 | 201,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crossing_Trails | 2023-02-04 | Crossing Trails | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Crossing Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clifford Smith.
| Crossing Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clifford Smith.
== Skuespillere ==
Pete Morrison som Jim Warren
Esther Ralston som Helen Stratton
John Hatton som Buster Stratton
Lew Meehan som Murphy
Hal Taliaferro som Peter Marcus
J.B. Warner som Devine
Billie Bennett som Mrs Warren
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Crossing Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clifford Smith.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,175 | 201,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cup_of_Life_(film) | 2023-02-04 | The Cup of Life (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Cup of Life er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rowland V. Lee.
| The Cup of Life er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rowland V. Lee.
== Handling ==
Den beryktede smugleren Bully Brand som opererer fra Singapore har et vakkert perlekjede som blir ønsket av den kinesiske kjøpmannen Chan Chang for å gi til datteren Pain, som han hadde adoptert.
Warren Bradford, som Brand er verge for, kommer tilbake fra college og forelsker seg i Changs adopterte datter. Men på grunn av en rekke misforståelser fremsetter Chang en drapstrussel mot Brand.
== Skuespillere ==
Niles Welch
Madge Bellamy som Pain
Hobart Bosworth som 'Bully' Brand
Tully Marshall som Chan Chang
Monte Collins som Larry Donovan
May Wallace som Mollie
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Cup of Life på Internet Movie Database | The Cup of Life er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rowland V. Lee. | 201,176 | 201,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1941 | 2023-02-04 | Radioåret 1941 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1941', 'Kategori:Politikk i 1941', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1941 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1941.
| Radioåret 1941 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1941.
== Hendelser ==
2. august – Inndragning av radioapparater begynner i store deler av Norge. Fra 10. september er det i hele landet forbudt for andre enn NS-medlemmer å ha radio.
8. desember – Dagen etter angrepet på Pearl Harbor holder USAs president, Franklin D. Roosevelt talen kalt "Infamy Speech" til hele Kongressen klokken 17:30 GMT). Talen ble sendt på USAs fire store radioselskapene, og får den største andelen amerikanske radiolyttere noensinne, da over 81 % av hjemmene slo på radioen..
== Fødsler ==
== Referanser == | Radioåret 1941 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1941. | 201,177 | 201,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avis%C3%A5ret_1955 | 2023-02-04 | Avisåret 1955 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Avisår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1955', 'Kategori:Politikk i 1955'] | Avisåret 1955 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1955.
| Avisåret 1955 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1955.
== Hendelser ==
Narvesenprisen tildeles til Gösta Hammarlund, Dagbladet
== Opprettelser ==
Flypostavisen Nytt fra Norge var en ukeavis beregnet på nordmenn i utlandet som som ble grunnlagt i 1954 etter et stortingsvedtak. Den ble utgitt av en stiftelse der Utenriksdepartementet og en rekke organisasjoner sto bak.
The Village Voice, noen ganger forkortet til The Voice, er en amerikansk gratisavis grunnlagt i 1955 av Dan Wolf, Ed Fancher og Norman Mailer.
== Nedleggelser ==
Haugaland Arbeiderblad var en avis i Haugesund som startet i 1907 under navnet Arbeiderbladet og ble innlemmet i Rogalands Avis i 1955.
== Fødsler ==
== Referanser == | Avisåret 1955 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1955. | 201,178 | 201,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avis%C3%A5ret_1957 | 2023-02-04 | Avisåret 1957 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1956', 'Kategori:Avisår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1957', 'Kategori:Politikk i 1957'] | Avisåret 1957 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1957.
| Avisåret 1957 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1957.
== Hendelser ==
Narvesenprisen tildeles Jorunn Johnsen, Aftenposten
Hirschfeldprisen tildeles Thor Frette (NRK Vadsø) og Kristian Olsen (Lofotposten), for arbeid til fremme av samenes berettigede interesser.
== Etableringer ==
Les Nouvelles de Tahiti var en dagsavis som utgis i Papeete i Fransk Polynesia. Avisen ble startet i 1957 og gikk inn i 2014.
Pyongyang Sinmun (Pyongyang Nyheter) er en nordkoreansk avis, etablert 1. juni 1957 av Kim Il-sung.
== Nedleggelser ==
Fylkestidende for sogn og fjordane var en norsk avis som ble utgitt i Florø i Sogn og Fjordane fra 1872 til 1957.
Sogningen var en avis som ble utgitt i Vik i Sogn og Fjordane. Avisa kom ut første gang i 1897 og ble i 1957 Sogns Avis kjøpt opp og videreført i Sogningen/Sogns Avis som etter ytterliggere oppkjøp inngår i Sogn Avis.
== Fødsler ==
== Referanser == | Avisåret 1957 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1957. | 201,179 | 201,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volpiano_Volpi | 2023-02-04 | Volpiano Volpi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1629', 'Kategori:Fødsler i 1559', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Como'] | Volpiano Volpi, også Ulpiano Volpi (født i 1559 i Como; død 10. mars 1629 i Roma) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop av Chieti og biskop av Novara.
| Volpiano Volpi, også Ulpiano Volpi (født i 1559 i Como; død 10. mars 1629 i Roma) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop av Chieti og biskop av Novara.
== Biografi ==
Han ble utnevnt til erkebiskop av Chieti den 11. mars 1609, og ble bispeviet den 5. april samme år av kardinal Michelangelo Tonti, biskop av Cesena, og medkonsekrantene erkebiskop Domenico Rivarola og Alessandro Borghi som var emeritert biskop av Sansepolcro.
Den 16. desember 1615 gav Volpiano Volpi avkall på erkebispedømmet Chieti. Pave Paul V gjorde ham så den 12. november 1619 ztil biskop av Novara med personlig tittel som erkebiskop.
Den 24. juli 1621 ble erkebiskop Volpiano Volpi utnevnt til apostolisk datarius. Han tok per stedfortreder den 2. juni 1620 bispedømmet Novara i besittelse, men han bosatte seg aldri der. I hans sted var det hans nevø Giovanni Pietro Volpi, titulærbiskop av Salona, som ledet bispedømmet, og som overtok som ordinær biskop der etter Volpiano Volpis død.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X (1475-1521) *1513
Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531
Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
Pave Pius V (1504-1572) * 1556
Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (ca 1535-1600) *1566
Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
Patriark Fabio Biondi (?-1618) *1588
Kardinal Michelangelo Tonti (1566-1722) *1608
Erkebiskop Volpiano Volpi (ca 1559-1629) *1609
== Referanser == | Volpiano Volpi, også Ulpiano Volpi (født i 1559 i Como; død 10. mars 1629 i Roma) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop av Chieti og biskop av Novara. | 201,180 | 201,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Nielsdatter_Gyldenl%C3%B8ve | 2023-02-04 | Margrethe Nielsdatter Gyldenløve | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoffdamer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Margrethe Nielsdatter Gyldenløve var en norsk adelsdame, som var lensherre i Nord-Norge.
Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdotter Rømer og var en i periode hoffdame for dronning Elisabeth i København. Her møtte hun formentlig adelsmannen Vincens Lunge, som hun giftet seg med. Margrethe har vært et godt parti for en eiendomsløs og ærgjerrig ung adelsmann som Lunge. Paret fikk flere barn.
Etter at ektemannen ble slått ihjel i 1536, ble Margrethe boende på Lungegaarden i Bergen og mottok samme år forlening av Apostelkirkens gods. Året etter mottok hun følgebrev på Tromsø len.1540 giftet hun seg på nytt, denne gang med lavaldelsmann og lensherre i Norge, Jens Splid.
| Margrethe Nielsdatter Gyldenløve var en norsk adelsdame, som var lensherre i Nord-Norge.
Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdotter Rømer og var en i periode hoffdame for dronning Elisabeth i København. Her møtte hun formentlig adelsmannen Vincens Lunge, som hun giftet seg med. Margrethe har vært et godt parti for en eiendomsløs og ærgjerrig ung adelsmann som Lunge. Paret fikk flere barn.
Etter at ektemannen ble slått ihjel i 1536, ble Margrethe boende på Lungegaarden i Bergen og mottok samme år forlening av Apostelkirkens gods. Året etter mottok hun følgebrev på Tromsø len.1540 giftet hun seg på nytt, denne gang med lavaldelsmann og lensherre i Norge, Jens Splid.
== Referanser == | Margrethe Nielsdatter Gyldenløve var en norsk adelsdame, som var lensherre i Nord-Norge. | 201,181 | 201,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Marie_Le_Vert | 2023-02-04 | Jean-Marie Le Vert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske offiserer', 'Kategori:Franskpolynesiske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1959', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Papeete', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux.
| Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean-Marie Le Vert er sønn av Jean Le Vert, som var leder av PTT-telekommunikasjonssenteret i Papeete, og Anne-Marie Postaire Le Marais, lærerinne.
Han slo først inn på en løpebane som offiser i den franske marine, før han studerte teologi.
=== Prest ===
Den 10. oktober 1987 ble han presteviet.Han ble i 1995 inkardinert i erkebispedømmet Tours.
=== Hjelpebiskop i Meaux ===
Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 21. november 2005 til titulærbiskop av Simidicca og hjelpebiskop i Meaux. Erkebiskopen av Tours, kardinal Jean Marcel Honoré, bispeviet ham den 8. januar året etter; medkonsekratorer var biskop Albert-Marie de Monléon O.P., biskop av Meaux, og André Armand Vingt-Trois, erkebiskop av Paris.
=== Biskop av Quimper ===
Den 7. desember 2007 ble han utnevnt til biskop av Quimper.
Han kom i sentrum for kontroverser som kulminerte i 2014 og førte til at generalvikaren og deretter to prester i bisperådet gikk av. Erkebiskopen av Rennes, Pierre d'Ornellas, dro dit for å løse en situasjon som ble beskrevet av bispedømmet som et spørsmål om «dyp sykdom» («malaise profond»).. Biskop Le Vert ble særlig bebreidet for den innflytelse han skulle ha overlatt til folk rundt ham, dom ble ansett å ha vært til skade. Til slutt ga pave Frans ham den 12. mai 2014 om å frasi seg å utøve av sin tjeneste uten tidsbegrensning, av helsemessige årsaker. Samme dag ble Philippe Gueneley, biskop emeritus av Langres betrodd ledelsen av bispedømmet som apostolisk administrator.Pave Frans innvilget den 22. januar 2015 hans avskjed. Årsaken til hans tilbaketreden var uovervinnelige spenninger mellom biskop Le Vert og størstedelen av bispedømmets geistlighet.Jean-Marie Le Vert sluttet seg deretter til erkebispedømmet i Bordeaux for et «midlertidig pastoralt samarbeid»..
Den 1. januar 2016 utnevnte Dominique Marie Jean Rey, biskop av Fréjus-Toulon, ham til kommissær for den offentlige troendessammenslutning av bispedømmerett Fraternité Molokai, og likeså for sammenslutningen Servantes de la Présence de Dieu og biskoppelig delegat til å ledage foreningen Points-Cœur.
=== Hjelpebiskop i Bordeaux ===
Psve Fransutnevnte ham den 9. mars 2018 til titulærbiskop av Briançonnet og til hjelpebiskop i Bordeaux.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
Pave Paul III (1468-1549) *1519
Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644
Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
Erkebiskop Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679
Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure 1644-1723) *1699
Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722
Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741
Biskop César-Guillaume de La Luzern (1738-1821) *1770
Erkebiskop Gabriel Cortois de Pressigny (1745-1823) *1786
Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen (1778-1839) *1817
Biskop Louis-Charles Féron (1794-1879) *1834
Biskop Pierre-Alfred Grimardias (1818-1896) *1866
Kardinal Guillaume-Marie-Romain Sourrieu (1825-1899) *1882
Kardinal Léon-Adolphe Amette (1850-1920) *1899
Biskop Bishop Benjamin-Octave Roland-Gosselin (1870-1952) *1919
Kardinal Paul-Marie-Alexandre Richaud (1887-1968) *1934
Kardinal Paul Gouyon (1910-2000) *1957
Kardinal 'Jean Marcel Honoré (1920-2013) *1972
Biskop Jean-Marie Le Vert (1959- ) *2006
== Referanser == | Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux. | 201,182 | 201,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Rosendal | 2023-02-04 | Kristin Rosendal | ['Kategori:Alumni fra Europa-colleget', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer tilknyttet Fridtjof Nansens Institutt'] | Kristin Rosendal (født 1962) er en norsk statsviter, som er forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt.
Hun tok diplom (mastergrad) i politiske og administrative studier ved Europa-colleget i 1986 og ble cand.polit. i statsvitenskap ved UiO i 1989. I 1999 ble hun dr.polit. ved UiO, og hun fikk professorkompetanse i 2007. Hun har arbeidet ved Fridtjof Nansens Institutt siden 1989, og ble seniorforsker i 1999 og forsker I i 2007. Hun var forskningsleder ved instituttet 2014–2020 og konstituert direktør ved instituttet i 2018.
Hun forsker på utviklingen, iverksettingen og interaksjonen mellom internasjonale regimer knyttet til miljø og handel, herunder spørsmål knyttet til biologisk mangfold, fornybar energi, naturforvaltning, bioteknologi og genetiske ressurser.
| Kristin Rosendal (født 1962) er en norsk statsviter, som er forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt.
Hun tok diplom (mastergrad) i politiske og administrative studier ved Europa-colleget i 1986 og ble cand.polit. i statsvitenskap ved UiO i 1989. I 1999 ble hun dr.polit. ved UiO, og hun fikk professorkompetanse i 2007. Hun har arbeidet ved Fridtjof Nansens Institutt siden 1989, og ble seniorforsker i 1999 og forsker I i 2007. Hun var forskningsleder ved instituttet 2014–2020 og konstituert direktør ved instituttet i 2018.
Hun forsker på utviklingen, iverksettingen og interaksjonen mellom internasjonale regimer knyttet til miljø og handel, herunder spørsmål knyttet til biologisk mangfold, fornybar energi, naturforvaltning, bioteknologi og genetiske ressurser.
== Referanser == | Kristin Rosendal (født 1962) er en norsk statsviter, som er forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt. | 201,183 | 201,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dniprostrykene | 2023-02-04 | Dniprostrykene | ['Kategori:35°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnipro (elv)', 'Kategori:Fosser i Europa', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Ukrainas geografi'] | Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. Elven falt 50 meter på 66 kilometer, og endte før byen Zaporizjzja (hvis navn betyr «stedet bortenfor strykene»). Det var ni store stryk (noen kilder oppgir et mindre antall), omtrent 30–40 mindre stryk og 60 øyer og holmer. Strykene hindret navigeringen på elven nesten totalt.
Etter at vannkraftverket DniproHES ble bygget ved Zaporizjzja i 1932, ble strykene oversvømmet av Dniproreservoaret.
| Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. Elven falt 50 meter på 66 kilometer, og endte før byen Zaporizjzja (hvis navn betyr «stedet bortenfor strykene»). Det var ni store stryk (noen kilder oppgir et mindre antall), omtrent 30–40 mindre stryk og 60 øyer og holmer. Strykene hindret navigeringen på elven nesten totalt.
Etter at vannkraftverket DniproHES ble bygget ved Zaporizjzja i 1932, ble strykene oversvømmet av Dniproreservoaret.
== Historiske omtaler ==
Dniprostrykene var en del av handelsruten til væringene, og ble først nevnt i Nestorkrøniken. Ruten ble trolig etablert på slutten av 700- og begynnelsen av 800-tallet, og fikk større betydning fra 900-tallet til den første tredjedelen av 1000-tallet. På Dnipro måtte de reisende dra og buksere skipene sine forbi syv stryk, hvor de måtte være på vakt for overfall fra petsjeneger-nomadene.Strykene ble nevnt i keiser Konstantin VIIs verk De administrando imperio og i Igor-kvadet.
== Strykenes navn ==
I ukrainsk tradisjon fantes det ni større stryk (nevnt i strømretningen som vist på kartet til høyre):
Kodatskyj porih (ukrainsk: Кодацький поріг). Kodak-festningen sto tidligere i nærheten av dette stryket.
Surskyj porih (ukrainsk: Сурський поріг). Nesten alle steinene i dette stryket var under vann.
Lokhanskyj porih (ukrainsk: Лоханський поріг)
Dzvonetskyj porih (ukrainsk: Дзвонецький поріг)
Nenasytetskyj porih, eller Nenasyts (ukrainsk: Ненаситецький поріг, Ненаситець, «umettelig»), eller Revutsjyj (ukrainsk: Ревучий, «brølende»). Det største og farligste av strykene, kalt Peklo (Пекло); «Helvete» av lokalbefolkningen. 2,4 kilometer lang og over 1 kilometer bred. Dets brøl kunne høres flere kilometer unna.
Vovnyzkyj porih (ukrainsk: Вовнизький поріг)
Budylskyj porih (ukainsk: Будильський поріг)
Lysjnij porih (ukrainsk: Лишній поріг, «overflødig»). Mest sannsynlig navngitt slik fordi det var det minst farlige, og utgjorde nesten ingen problemer for navigasjonen.
Vilnyj porih (ukrainsk: Вільний поріг, «kostnadsfri»)Noen korresponderende navn fra forskjellige historiske kilder kan ses i tabellen nedenfor:
== Konstantins beskrivelse ==
Konstantins beskrivelse av rusernes ferd nedover Dniprostrykene, nevnt i De administrando imperio (oversatt fra engelsk):
Og først kommer de til den første sperringen, kalt Essoupi, som betyr på russisk og slavisk «Ikke sov!»; selve sperringen er like smal som bredden av Polo-banen; midt i den er det høye steiner, som skiller seg ut som øyer. Mot disse kommer da vannet og fosser opp og suser ned over den andre siden, med en mektig og forferdelig larm. Derfor våger ikke russerne å seile mellom dem, men legger hardt inn til bredden og setter mennene av på tørt land og etterlater resten av godset om bord i stokkebåten; så kler de av seg og kjenner etter med føttene for å unngå å treffe steiner. Dette gjør de, noen ved baugen, noen midtskips, mens andre igjen, akter, slår med staver; og med all denne forsiktige prosedyre smyger de seg rundt ved elvebredden og passerer den første sperringen. Når de har passert denne sperringen, tar de om bord igjen de andre fra tørt land og seiler bort, og kommer ned til den andre sperringen, på russisk kalt Oulvorsi, og på slavisk Ostrovouniprach, som betyr «Holmefoss». Denne er som den første, vanskelig og skal ikke passeres gjennom. Nok en gang setter de mennene i land og bukserer stokkebåten forbi, som ved første anledning. På samme måte passerer de også den tredje sperringen, kalt Gelandri, som på slavisk betyr «støy fra stryket», og deretter den fjerde sperringen, den store, på russisk kalt Aeifor, og på slavisk Neasit, fordi pelikanene hekker på steinene i sperringen. Ved denne sperringen settes alle i land med baugen først, og de som er satt til å holde vakt går ut, og de drar, disse mennene, og holder våkent vakt etter petsjenegerne. Resten, som losser varene de har om bord i stokkebåten, fører slavene i lenkene sine over land i seks mil, til de er forbi sperringen. Deretter drar de delvis stokkebåten, delvis bærer de den på skuldrene, og bringer den bortenfor sperringen; og så setter de den på elven og laster på godset, går om bord og seiler videre. Når de kommer til den femte sperringen, på russisk kalt Varouforos, og på slavisk Voulniprach, fordi den danner en stor innsjø, fører de igjen stokkebåtene sine ved bredden av elven, som ved den første og andre sperringen, og kommer til sjette sperring, på russisk kalt Leanti, og på slavisk Veroutzi, det er «kokende vann», og også dette passerer de på samme måte. Og derfra seiler de bort til den syvende sperringen, på russisk kalt Stroukoun, og på slavisk Naprezi, som betyr «Lille sperring». Denne passerer de ved det vadestedet de kaller Vrar, hvor khersonittene krysser over fra Russland og petsjenegerne til Kherson; vadestedet er like bredt som Hippodromen, og målt oppstrøms fra enden så langt som steinene bryter overflaten, et bueskudd i lengden. Det er derfor på dette tidspunktet petsjenegerne kommer ned og angriper russerne. Etter å ha krysset dette stedet, når de øya som heter Sankt Gregor. Der ofrer de levende haner fordi et gigantisk eiketre står der.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dnieper Rapids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. | 201,184 | 201,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Splid | 2023-02-04 | Jens Splid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1572', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Menn'] | Jens Pallesen Splid (Fasti) (–1572) var adelsmann og lensherre i Norge.
Han var sønn av Jørgen Splid eller Fasti til Mindstrup og Helvig Mogensdatter Krabbe. Jens trådte i tjeneste hos hr. Vincens Lunge, hvor han i 1531 var fogd for ham på Utstein kloster og året etter hans kjøgemester. I 1535 tjente han som skipssjef under Peder Skram, men ble året etter sendt til Bergen med tropper mot erkebiskopen i Trondhjem.I 1540 ektet han Lunges enke Margrethe Nielsdatter Gyldenløve.I 1537 hadde han fått Hardanger og i 1539 Halsnø kloster i forlening, som han pantsatte i 1546 og overdro til en annen i 1552. I 1542 skrives han til Vorgaard og 1547 til Brøden i Smaalenene. Etter at ektefellen døde, fortsatte han å bo på Lungegaarden i Bergen.I 1557 ble han slått ihjel av en Olaf Eriksen.
| Jens Pallesen Splid (Fasti) (–1572) var adelsmann og lensherre i Norge.
Han var sønn av Jørgen Splid eller Fasti til Mindstrup og Helvig Mogensdatter Krabbe. Jens trådte i tjeneste hos hr. Vincens Lunge, hvor han i 1531 var fogd for ham på Utstein kloster og året etter hans kjøgemester. I 1535 tjente han som skipssjef under Peder Skram, men ble året etter sendt til Bergen med tropper mot erkebiskopen i Trondhjem.I 1540 ektet han Lunges enke Margrethe Nielsdatter Gyldenløve.I 1537 hadde han fått Hardanger og i 1539 Halsnø kloster i forlening, som han pantsatte i 1546 og overdro til en annen i 1552. I 1542 skrives han til Vorgaard og 1547 til Brøden i Smaalenene. Etter at ektefellen døde, fortsatte han å bo på Lungegaarden i Bergen.I 1557 ble han slått ihjel av en Olaf Eriksen.
== Referanser == | Jens Pallesen Splid (Fasti) (–1572) var adelsmann og lensherre i Norge. | 201,185 | 201,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vik_kraftstasjon | 2023-02-04 | Vik kraftstasjon | ['Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1920', 'Kategori:Kraftverk i Innlandet'] | For andre kraftverk med lignende navn, se Vik kraftverk.Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. Bestyrerboligen eksisterer den dag i dag.
Saksruddammen var magasin for dette kraftverket.
Tilførselen gikk i trerør som gikk i tunnel på 208 meter som gikk i under Tangen Brenneri, for å så munne ut ned mot Mjøsa.
Tunnelåpningen ble støpt igjen 1 juni 1966.
Røret forsatte så 207 meter ned til kraftstasjonen som lå nede ved Tangen båthavn.
Ingeniør Max Graff var ansatt som teknisk leder og utbyggingsansvarlig.
| For andre kraftverk med lignende navn, se Vik kraftverk.Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. Bestyrerboligen eksisterer den dag i dag.
Saksruddammen var magasin for dette kraftverket.
Tilførselen gikk i trerør som gikk i tunnel på 208 meter som gikk i under Tangen Brenneri, for å så munne ut ned mot Mjøsa.
Tunnelåpningen ble støpt igjen 1 juni 1966.
Røret forsatte så 207 meter ned til kraftstasjonen som lå nede ved Tangen båthavn.
Ingeniør Max Graff var ansatt som teknisk leder og utbyggingsansvarlig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stange elektrisitetsverk
Bilde av turbinen:
Bilde av bygget:
Bilde tatt ved gjennomslag av tunnelen:
Bilde fra byggingen av demningen:
Hvor tunnelen gikk | Vik kraftverk kan vise til: | 201,186 | 201,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Rozenberg | 2023-02-04 | Aleksandr Rozenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Transnistriske politikere'] | Aleksandr Nikolajevitsj Rozenberg (født 18. oktober 1967) er en transnistrisk politiker som har vært Transnistrias statsminister siden 30. mai 2022.
| Aleksandr Nikolajevitsj Rozenberg (født 18. oktober 1967) er en transnistrisk politiker som har vært Transnistrias statsminister siden 30. mai 2022.
== Biografi ==
Han er født i byen Ladyzjyn i dagens Ukraina. Han er utdannet elektroingeniør ved Pridnestrovian Energy College i 1986 og ved State Agrarian University of Moldova i 1994.
I mars 2012 åpnet han et bakeri i Tiraspol, Transnistrias hovedstad. Den 20. januar 2022 ble han utnevnt til landbruksminister i regjeringen til Aleksandr Martinov. Da Martinov trakk seg fra statsministerposten 30. mai 2022 ble Rozenberg utnevnt til ny statsminister av president Vadim Krasnoselskij.
== Referanser == | Aleksandr Nikolajevitsj Rozenberg (født 18. oktober 1967) er en transnistrisk politiker som har vært Transnistrias statsminister siden 30. | 201,187 | 201,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_helt_nye_testamentet | 2023-02-04 | Det helt nye testamentet | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske filmkomedier', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Franske filmkomedier', 'Kategori:Luxembourgske filmer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Det helt nye testamente (originaltittel: Le tout nouveau testament) er en belgisk/fransk/Luxembourgsk svart komediefilm fra 2015 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. I filmen spiller Pili Groyne rollen som Ea, som er datter av Gud og bor med han og sin mor i Brussel, og som rømmer hjemmefra for å skrive sitt eget bibelske testamente.Filmen ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
| Det helt nye testamente (originaltittel: Le tout nouveau testament) er en belgisk/fransk/Luxembourgsk svart komediefilm fra 2015 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. I filmen spiller Pili Groyne rollen som Ea, som er datter av Gud og bor med han og sin mor i Brussel, og som rømmer hjemmefra for å skrive sitt eget bibelske testamente.Filmen ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
== Skuespillere ==
Pili Groyne som Ea, Guds datter
Benoît Poelvoorde som Gud
François Damiens som François (fjerde disippel)
Didier De Neck som Jean-Claude (andre disippel)
Catherine Deneuve som Martine (femte disippel)
Pascal Duquenne som Georges
Romain Gelin som Willy (sjette disippel)
Johan Heldenbergh som presten
Serge Larivière som Marc (tredje disippel)
Johan Leysen som Martines ektemann
Marco Lorenzini som Victor
Yolande Moreau som Guds kone
David Murgia som Jesus
Laura Verlinden som Aurélie (første disippel)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Det helt nye testamente på Internet Movie Database
(sv) Det helt nye testamente i Svensk Filmdatabas
(da) Det helt nye testamente i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Det helt nye testamente på Allociné
(nl) Det helt nye testamente på MovieMeter
(en) Det helt nye testamente på AllMovie
(en) Det helt nye testamente på Rotten Tomatoes
(en) Det helt nye testamente på Metacritic
(en) Det helt nye testamente på Box Office Mojo | Det helt nye testamente (originaltittel: Le tout nouveau testament) er en belgisk/fransk/Luxembourgsk svart komediefilm fra 2015 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. I filmen spiller rollen som Ea, som er datter av Gud og bor med han og sin mor i Brussel, og som rømmer hjemmefra for å skrive sitt eget bibelske testamente. | 201,188 | 201,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023 | 2023-02-04 | EM på skøyter 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Sport i Hamar'] | EM på skøyter 2023 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar fra 5. til 7. januar. Det ble arrangert både sprint og allround for begge kjønn.
| EM på skøyter 2023 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar fra 5. til 7. januar. Det ble arrangert både sprint og allround for begge kjønn.
== Medaljetabell ==
Vertsnasjon
== Resultater ==
=== Sprint ===
Ble arrangert med 500 og 1000 meter fredag 5. januar og lørdag 6. januar for begge kjønn.
==== Kvinner ====
==== Menn ====
=== Allround ===
==== Kvinner ====
500 meter og 5000 meter gikk lørdag 6. januar, mens 1500 meter og 5000 meter gikk søndag 7. januar.
==== Menn ====
500 meter og 5000 meter gikk lørdag 6. januar, mens 1500 meter og 10000 meter gikk søndag 7. januar.
== Eksterne lenker ==
Offisiell resultatliste sprint kvinner
Offisiell resultatliste sprint menn
Offisiell resultatliste allround kvinner
Offisiell resultatliste allround menn | | arena = Vikingskipet | 201,189 | 201,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Implenia_Norge | 2023-02-04 | Implenia Norge | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Entreprenørselskaper', 'Kategori:Norske entreprenørselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2010'] | Implenia Norge AS er et norsk entreprenør- og utbyggerselskap opprettet i 2010. Selskapet leverer tjenester innen tunneldriving og tunnelrehabilitering samt bro- og betongarbeider. Implenia Norge er heleid av det sveitsiske konsernet Implenia Group, som er Sveits' største leverandør av bygg- og anleggstjenester. Implenia Norge har rundt 560 ansatte og har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune. Det har også datterselskapene Midtnorsk Sprøytebetong AS og Norbridge AS.
| Implenia Norge AS er et norsk entreprenør- og utbyggerselskap opprettet i 2010. Selskapet leverer tjenester innen tunneldriving og tunnelrehabilitering samt bro- og betongarbeider. Implenia Norge er heleid av det sveitsiske konsernet Implenia Group, som er Sveits' største leverandør av bygg- og anleggstjenester. Implenia Norge har rundt 560 ansatte og har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune. Det har også datterselskapene Midtnorsk Sprøytebetong AS og Norbridge AS.
== Om selskapet ==
Implenia Norge ble etablert i 2010 som den norske datterselskapet av sveitsiske Implenia Group. I 2011 kjøpte Implenia opp det norske anleggselskapet Betonmast Anlegg.Implenia Norge er organisert i tre operative avdelinger:
Tunnel og tunnelrehabilitering
Bro og betong
Energi og spesielle prosjekterImplenia Norge er involvert i flere store norske infrastrukturprosjekter, blant andre E39 i Lyngdal og deler av Rogfast-prosjektet.Hovedkontoret med administrasjonen ligger på Lysaker utenfor Oslo. Selskapet hadde i 2021 rundt 1,8 milliarder kroner i omsetning, og et driftsresultat på 74 millioner kroner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Implenia Norge AS er et norsk entreprenør- og utbyggerselskap opprettet i 2010. Selskapet leverer tjenester innen tunneldriving og tunnelrehabilitering samt bro- og betongarbeider. | 201,190 | 201,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaco_Van_Dormael | 2023-02-04 | Jaco Van Dormael | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske regissører', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Manusforfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Jaco Van Dormael (født 1957) er en belgisk filmregissør, manusforfatter og dramatiker.Han debuterte med filmen Totos meritter i 1991 som vant gullkameraet (Caméra d'Or) under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til BAFTA for beste fremmedspråklige film. Han har senere regissert filmer som Mr. Nobody fra 2009 og Det helt nye testamente fra 2015. Det helt nye testamente ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
| Jaco Van Dormael (født 1957) er en belgisk filmregissør, manusforfatter og dramatiker.Han debuterte med filmen Totos meritter i 1991 som vant gullkameraet (Caméra d'Or) under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til BAFTA for beste fremmedspråklige film. Han har senere regissert filmer som Mr. Nobody fra 2009 og Det helt nye testamente fra 2015. Det helt nye testamente ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
== Filmografi ==
1991: Totos meritter (manus og regi)
1992: Sur la terre comme au ciel (manus)
1996: Den åttende dagen (manus og regi)
2009: Mr. Nobody (manus, regi og produsent)
2011: Kiss & Cry (manus og regi)
2014: Sur la terre comme au ciel (manus)
2015: Det helt nye testamente (manus, regi og produsent)
2015: Cold Blood (manus og regi)
2021: Bovary (regi)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jaco Van Dormael på Internet Movie Database
(sv) Jaco Van Dormael i Svensk Filmdatabas
(da) Jaco Van Dormael på Filmdatabasen
(da) Jaco Van Dormael på Scope
(fr) Jaco Van Dormael på Allociné
(en) Jaco Van Dormael på AllMovie
(en) Jaco Van Dormael hos The Movie Database | Jaco Van Dormael (født 1957) er en belgisk filmregissør, manusforfatter og dramatiker. | 201,191 | 201,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1939 | 2023-02-04 | Radioåret 1939 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1939', 'Kategori:Politikk i 1939', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1939 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1939.
| Radioåret 1939 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1939.
== Hendelser ==
1. september – I Tyskland Verordnung über außerordentliche Rundfunkmaßnahmen i kraft og gjør det straffbart å lytte på "fiendesendere" (radioforbrytere).
3. september – Neville Chamberlain, Storbritannias statsminister, meddeler "dette landet er i krig med Tyskland" kl 11.15 lokal tid (10.15 GMT) på BBC.
20. september - Jøder i Tyskland forbys å inneha radioapparater.
11. desember - I Havanna, Cuba blir CMQs Radio Rebelde første datterselskap til NBC Red Network basert utenfor USA og Canada.
25. desember – Charles Dickenss A Christmas Carol leses for første gang på amerikansk radio.
== Hørespill ==
Johann Wolfgang von Goethe: Egmont, 1 episode
Gunnar Reiss-Andersen: Mannen fra drømmene, 1 episode
== Fødsler ==
== Referanser == | Radioåret 1939 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1939. | 201,192 | 201,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_skiskyting_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i skiskyting 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kasakhstan', 'Kategori:Junior-VM i skiskyting', 'Kategori:Skiskyting i 2023', 'Kategori:Skiskyting i Kasakhstan', 'Kategori:Sport i Kasakhstan i 2023'] | Junior-VM i skiskyting 2023 blir arrangert i Shchuchinsk i Kasakhstan fra 3. til 13. mars 2023.
| Junior-VM i skiskyting 2023 blir arrangert i Shchuchinsk i Kasakhstan fra 3. til 13. mars 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Shchuchinsk | 201,193 | 201,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Transnistrias_statsministre | 2023-02-04 | Liste over Transnistrias statsministre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Transnistriske politikere'] | Liste over Transnistrias statsministre omfatter regjeringssjefen (formannen for ministerrådet) i 1990 da Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk) erklærte seg som egen stat. Internasjonalt, og av FN er Transnistria betraktet som en del av Moldova og landet er bare anerkjent av de to ikke anerkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Stillingen som formann for ministerrådet ble avviklet senere i 1990 og presidenten var fra da og fram til 2012 også landets regjeringssjef.
I 2011 ble det vedtatt en grunnlovsendring som opprettet stilling som statsminister fra 1. januar 2012.
| Liste over Transnistrias statsministre omfatter regjeringssjefen (formannen for ministerrådet) i 1990 da Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk) erklærte seg som egen stat. Internasjonalt, og av FN er Transnistria betraktet som en del av Moldova og landet er bare anerkjent av de to ikke anerkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Stillingen som formann for ministerrådet ble avviklet senere i 1990 og presidenten var fra da og fram til 2012 også landets regjeringssjef.
I 2011 ble det vedtatt en grunnlovsendring som opprettet stilling som statsminister fra 1. januar 2012.
== Formann for ministerrådet (1990) ==
== Statsminister (2012–) ==
== Referanser == | Liste over Transnistrias statsministre omfatter regjeringssjefen (formannen for ministerrådet) i 1990 da Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk) erklærte seg som egen stat. Internasjonalt, og av FN er Transnistria betraktet som en del av Moldova og landet er bare anerkjent av de to ikke anerkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. | 201,194 | 201,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM på skøyter 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2023', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Junior-VM på skøyter', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023'] | Junior-VM på skøyter 2023 blir arrangert i Inzell i Tyskland fra 10. til 12. februar 2023.
| Junior-VM på skøyter 2023 blir arrangert i Inzell i Tyskland fra 10. til 12. februar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen mangler oppslag i Wikidata | Inzell | 201,195 | 201,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Frankrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023', 'Kategori:VM i alpint'] | VM i alpint 2023 blir arrangert i Courchevel og Méribel i Frankrike fra 5. til 19. februar 2023. | VM i alpint 2023 blir arrangert i Courchevel og Méribel i Frankrike fra 5. til 19. februar 2023.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Miks ===
== Norges tropp ==
2. februar tok Norges Skiforbund ut 15 utøvere; seks kvinner og ni menn.
=== Kvinner ===
=== Menn ===
== Se også ==
Verdenscupen i alpint 2022/23
Junior-VM i alpint 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | St. Anton am Arlberg | 201,196 | 201,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erin_Kellyman | 2023-02-04 | Erin Kellyman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erin Mae Kellyman (født 17. oktober 1998) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story (2018), som Éponine Thénardier i BBC-versjonen av Victor Hugo sin roman Les Misérables og som Karli Morgenthau i Disney+-serien The Falcon and the Winter Soldier (2021), som finner sted i Marvel Cinematic Universe.
| Erin Mae Kellyman (født 17. oktober 1998) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story (2018), som Éponine Thénardier i BBC-versjonen av Victor Hugo sin roman Les Misérables og som Karli Morgenthau i Disney+-serien The Falcon and the Winter Soldier (2021), som finner sted i Marvel Cinematic Universe.
== Tidlig liv ==
Kellyman kommer opprinnelig fra Tamworth, Staffordshire, og er utdannet ved Birmingham Ormiston Academy, Rawlett School, og Nottingham Television Workshop.
== Karriere ==
Kellyman fikk rollen som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story i 2018. Rollen har blitt beskrevet som «antihelten vi fortjener» og «den viktigste nye karakteren introdusert i filmen».Kellyman spilte også Éponine i BBC-versjonen av Les Misérables sammen Olivia Colman, Lily Collins, David Oyelowo og Dominic West. Kellyman roste mangfoldet i BBC-produksjonen og innrømmet at hun aldri trodde hun ville være i stand til å spille en slik rolle i et periodedrama.Kellyman spiller Karli Morgenthau, lederen av en radikal gruppe kalt Flagg Smashers, i Disney+ action-serien The Falcon and the Winter Soldier.Hun har også rollen som Jade Claymore i 2022 Disney+ serien Willow, basert på 1988-filmen med samme navn. Rollen ble skrevet spesielt for henne av manusforfatter Jonathan Kasdan, som jobbet sammen med henne på Solo: A Star Wars Story.
== Privatliv ==
Kellyman er multietnisk og har sagt at hun er glad for å spille karakterer som har sin arv for å representere kvinner som hun selv.Kellyman er åpent lesbisk. Hun deltok i en prideparade i 2019 med kjæresten sin, Jordan O'Coy.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erin Kellyman på Internet Movie Database
(en) Erin Kellyman hos The Movie Database | Erin Mae Kellyman (født 17. oktober 1998) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story (2018), som Éponine Thénardier i BBC-versjonen av Victor Hugo sin roman Les Misérables og som Karli Morgenthau i Disney+-serien The Falcon and the Winter Soldier (2021), som finner sted i Marvel Cinematic Universe. | 201,197 | 201,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lenny_Abrahamson | 2023-02-04 | Lenny Abrahamson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Irske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Lenny Abrahamson (født 1966) er en irsk regissør for film og TV.Han regisserte filmen Room fra 2015 som ble nominert til til Oscar for beste regi og beste film under den 88. Oscar-utdelingen og til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm. Han regisserte også seks av episoden til TV-serien Normal People fra 2020 som han ble nominert til BAFTA for beste regi for.
| Lenny Abrahamson (født 1966) er en irsk regissør for film og TV.Han regisserte filmen Room fra 2015 som ble nominert til til Oscar for beste regi og beste film under den 88. Oscar-utdelingen og til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm. Han regisserte også seks av episoden til TV-serien Normal People fra 2020 som han ble nominert til BAFTA for beste regi for.
== Filmografi ==
2004: Adam & Paul
2007: Garage
2007: Prosperity (TV-serie, regi 4 episoder)
2012: What Richard did
2014: Frank
2015: Room
2016: Chance (TV-serie, regi 2 episoder)
2018: The Little Stranger
2020: Normal People (TV-serie, regi 6 epiosder)
2022: Conversations with Friends (TV-serie, regi 7 epiosder)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lenny Abrahamson på Internet Movie Database
(sv) Lenny Abrahamson i Svensk Filmdatabas
(da) Lenny Abrahamson på Filmdatabasen
(da) Lenny Abrahamson på Scope
(fr) Lenny Abrahamson på Allociné
(en) Lenny Abrahamson på AllMovie
(en) Lenny Abrahamson hos The Movie Database | Lenny Abrahamson (født 1966) er en irsk regissør for film og TV. | 201,198 | 201,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_p%C3%A5_ski_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM på ski 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Junior-VM på ski', 'Kategori:Kombinert i 2023', 'Kategori:Kombinert i Canada', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Langrenn i Canada', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Skihopping i Canada', 'Kategori:Sport i Britisk Columbia', 'Kategori:Sport i Canada i 2023'] | Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.
| Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.
== Resultater ==
=== Langrenn ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
=== Skihopping ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
=== Kombinert ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
== Medaljeoversikt ==
== Norges tropp ==
=== Langrenn ===
12. januar tok Norges Skiforbund ut 14 utøvere; syv jenter og syv gutter basert på resultater i to rennhelger; VM-uttaksrenn i Bardufoss 16.–18. desember 2022 og Norgescupen på Lillehammer 6.–8. januar 2023.
==== Jenter ====
==== Gutter ====
=== Skihopping ===
16. januar tok Norges Skiforbund ut ti skihoppere; fem jenter og fem gutter, ledet av Tore Øvregård og trent av Espen Røe og Line Jahr.
==== Jenter ====
==== Gutter ====
=== Kombinert ===
16. januar tok Norges Skiforbund ut seks kombinertutøvere; én jente og fem gutter. Arrangementskonsulent Per Tommy Enger uttalte at de sendte «en tropp med utøvere som har vist høyt nivå over tid, både før jul og under Norgescup i Notodden og rennene i Midtstuen nå i januar».
==== Jenter ====
==== Gutter ====
== Se også ==
U23-VM på ski 2023
Ski-VM 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Whistler | 201,199 | 201,199 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_p%C3%A5_ski_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM på ski 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Junior-VM på ski', 'Kategori:Kombinert i 2023', 'Kategori:Kombinert i Canada', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Langrenn i Canada', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Skihopping i Canada', 'Kategori:Sport i Britisk Columbia', 'Kategori:Sport i Canada i 2023'] | Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.
| Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.
== Resultater ==
=== Langrenn ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
=== Skihopping ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
=== Kombinert ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
== Medaljeoversikt ==
== Norges tropp ==
=== Langrenn ===
12. januar tok Norges Skiforbund ut 14 utøvere; syv jenter og syv gutter basert på resultater i to rennhelger; VM-uttaksrenn i Bardufoss 16.–18. desember 2022 og Norgescupen på Lillehammer 6.–8. januar 2023.
==== Jenter ====
==== Gutter ====
=== Skihopping ===
16. januar tok Norges Skiforbund ut ti skihoppere; fem jenter og fem gutter, ledet av Tore Øvregård og trent av Espen Røe og Line Jahr.
==== Jenter ====
==== Gutter ====
=== Kombinert ===
16. januar tok Norges Skiforbund ut seks kombinertutøvere; én jente og fem gutter. Arrangementskonsulent Per Tommy Enger uttalte at de sendte «en tropp med utøvere som har vist høyt nivå over tid, både før jul og under Norgescup i Notodden og rennene i Midtstuen nå i januar».
==== Jenter ====
==== Gutter ====
== Se også ==
U23-VM på ski 2023
Ski-VM 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Whistler | 201,200 | 201,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1959 | 2023-02-04 | Radioåret 1959 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1959', 'Kategori:Politikk i 1959', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1959 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1959.
| Radioåret 1959 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1959.
== Hendelser ==
Januar - SR og NRK begynner å sende Morokulien.
22. desember – IBRA Radio slutter å sende fra Tanger etter 4,5 år.
== Hørespill ==
Arild Feldborg og flere: Kriminalstafetten, 6 episoder
Einar Schibbye: Rødt mysterium, 6 episoder
Jules Verne: Jorden rundt på 80 dager , 14 episoder
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Radioåret 1959 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1959. | 201,201 | 201,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sefrivatn_stasjon | 2023-02-04 | Sefrivatn stasjon | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1940', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Grane'] | Sefrivatn stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1958, men ble senere betjent som stasjon i perioder da trafikken gjorde det nødvendig, f.eks. i 1963–64. Holdeplassen ble nedlagt 27. mai 1989.
Stasjonen hadde en bygning tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. Den var av samme type som Espelandsmyr og Bjorvatn på Sørlandsbanen. Bygningen ble revet i 1992.
| Sefrivatn stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1958, men ble senere betjent som stasjon i perioder da trafikken gjorde det nødvendig, f.eks. i 1963–64. Holdeplassen ble nedlagt 27. mai 1989.
Stasjonen hadde en bygning tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. Den var av samme type som Espelandsmyr og Bjorvatn på Sørlandsbanen. Bygningen ble revet i 1992.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125 og 119. ISBN 82-90286-28-7.
== Eksterne lenker ==
(no) Sefrivatn stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | | sted = Sefrivatn | 201,202 | 201,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A1szl%C3%B3_Nemes | 2023-02-04 | László Nemes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Manusforfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Ungarske regissører'] | László Nemes (født 1977) er en ungarsk filmregissør og manusforfatter.Han skrev og regisserte flere kortfilmer før han debuterte med spillefilmen Sauls sønn i 2015. Filmen vant flere priser, og ble blant annet kåret til beste fremmedspråklige film under den 88. Oscar-utdelingen, den 73. Golden Globe-utdelingen og den 70. BAFTA-utdelingen. Den vant også både Grand Prix (juryens store pris) og filmkritikerprisen under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm.
| László Nemes (født 1977) er en ungarsk filmregissør og manusforfatter.Han skrev og regisserte flere kortfilmer før han debuterte med spillefilmen Sauls sønn i 2015. Filmen vant flere priser, og ble blant annet kåret til beste fremmedspråklige film under den 88. Oscar-utdelingen, den 73. Golden Globe-utdelingen og den 70. BAFTA-utdelingen. Den vant også både Grand Prix (juryens store pris) og filmkritikerprisen under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm.
== Filmografi ==
2015: Sauls sønn
2018: Solnedgang i Budapest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) László Nemes på Internet Movie Database
(sv) László Nemes i Svensk Filmdatabas
(da) László Nemes på Filmdatabasen
(da) László Nemes på Scope
(fr) László Nemes på Allociné
(en) László Nemes på AllMovie
(en) László Nemes hos The Movie Database | László Nemes (født 1977) er en ungarsk filmregissør og manusforfatter. | 201,203 | 201,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_ishockey_2024 | 2023-02-04 | Junior-VM i ishockey 2024 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Ishockey i 2023', 'Kategori:Ishockey i Sverige', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Sport i Sverige i 2023', 'Kategori:U20-VM i ishockey'] | Junior-VM i ishockey 2024 blir arrangert i Göteborg i Sverige fra 26. desember 2023 til 5. desember 2024. | Junior-VM i ishockey 2024 blir arrangert i Göteborg i Sverige fra 26. desember 2023 til 5. desember 2024.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Göteborg | 201,204 | 201,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1987 | 2023-02-04 | Radioåret 1987 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1987', 'Kategori:Politikk i 1987', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1987 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1987.
| Radioåret 1987 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1987.
== Hendelser ==
== Hørespill ==
Arthur Conan Doyle: En studie i rødt (Sherlock Holmes 2), 3 episoder
Axel Kielland: Lev farlig, 5 episoder
Graham Greene: Med deg som innsats, 3 episoder
Lars Saabye Christensen: Jokeren, 4 episoder
Margery Allingham: Tiger i tåken, 4 episoder
R. D. Wingfield: Siste skift, 2 episoder
== Dødsfall ==
== Referanser == | Radioåret 1987 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1987. | 201,205 | 201,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Cyr | 2023-02-04 | Antoine Cyr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Outaouais', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Antoine Cyr (født 18. september 1998 i Gatineau) er en canadisk langrennsløper som representerer Club Skinouk.
Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing.
| Antoine Cyr (født 18. september 1998 i Gatineau) er en canadisk langrennsløper som representerer Club Skinouk.
Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antoine Cyr – Olympics.com
(en) Antoine Cyr – Olympedia
(en) Antoine Cyr – Canadian Olympic Committee
(en) Antoine Cyr – FIS (langrenn) | Antoine Cyr (født 18. september 1998 i Gatineau) er en canadisk langrennsløper som representerer Club Skinouk. | 201,206 | 201,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_kortbanel%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023 | 2023-02-04 | EM i kortbaneløp på skøyter 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Polen', 'Kategori:Kortbaneløp på skøyter i 2023', 'Kategori:Kortbaneløp på skøyter i Polen', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Gdańsk', 'Kategori:Sport i Polen i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering'] | EM i kortbaneløp på skøyter 2023 blir arrangert i Gdańsk i Polen fra 13. til 15. januar 2023.
| EM i kortbaneløp på skøyter 2023 blir arrangert i Gdańsk i Polen fra 13. til 15. januar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Gdańsk | 201,207 | 201,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Ritchie | 2023-02-04 | Graham Ritchie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Parry Sound District', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Graham Ritchie (født 23. september 1998 i Parry Sound i Ontario) er en canadisk langrennsløper som representerer Georgian Nordic.
Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing.
| Graham Ritchie (født 23. september 1998 i Parry Sound i Ontario) er en canadisk langrennsløper som representerer Georgian Nordic.
Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Graham Ritchie – Olympics.com
(en) Graham Ritchie – Olympedia
(en) Graham Ritchie – Canadian Olympic Committee
(en) Graham Ritchie – FIS (langrenn) | Graham Ritchie (født 23. september 1998 i Parry Sound i Ontario) er en canadisk langrennsløper som representerer Georgian Nordic. | 201,208 | 201,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_aking_2023 | 2023-02-04 | EM i aking 2023 | ['Kategori:Aking i 2023', 'Kategori:Aking i Latvia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i aking', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Latvia', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Latvia i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering'] | EM i aking 2023 blir arrangert i Sigulda i Latvia fra 14. til 15. januar 2023. | EM i aking 2023 blir arrangert i Sigulda i Latvia fra 14. til 15. januar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Sigulda | 201,209 | 201,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_bobsleigh_og_skeleton_2023 | 2023-02-04 | EM i bobsleigh og skeleton 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobsleigh i 2023', 'Kategori:Bobsleigh i Tyskland', 'Kategori:EM i bobsleigh', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Skeleton i 2023', 'Kategori:Skeleton i Tyskland', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering'] | EM i bobsleigh og skeleton 2023 blir arrangert i Altenberg i Tyskland fra 20. til 22. januar 2023.
| EM i bobsleigh og skeleton 2023 blir arrangert i Altenberg i Tyskland fra 20. til 22. januar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022-23 Bob & Skeleton World Cup in Altenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Altenberg | 201,210 | 201,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_kunstl%C3%B8p_2023 | 2023-02-04 | EM i kunstløp 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i kunstløp', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Kunstløp i 2023', 'Kategori:Kunstløp i Finland', 'Kategori:Sport i Esbo', 'Kategori:Sport i Finland i 2023'] | EM i kunstløp 2023 ble arrangert i Esbo i Finland fra 23. til 29. januar 2023.
| EM i kunstløp 2023 ble arrangert i Esbo i Finland fra 23. til 29. januar 2023.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Esbo | 201,211 | 201,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_skiskyting_2023 | 2023-02-04 | EM i skiskyting 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i skiskyting', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Skiskyting i 2023', 'Kategori:Skiskyting i Sveits', 'Kategori:Sport i Sveits i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering'] | EM i skiskyting 2023 arrangeres i Lenzerheide i Sveits fra 25. til 29. januar 2023. | EM i skiskyting 2023 arrangeres i Lenzerheide i Sveits fra 25. til 29. januar 2023.
== Program ==
== Resultater ==
=== Kvinner ===
=== Menn ===
=== Mikslag ===
== Medaljestatistikk ==
Vertsnasjon (Sveits)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiskytterforbund ut seks kvinner og sju menn til mesterskapet samt to reserver.
=== Kvinner ===
=== Menn ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Lenzerheide | 201,212 | 201,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_banesykling_2023 | 2023-02-04 | EM i banesykling 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i banesykling', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Sport i Sveits i 2023', 'Kategori:Sykling i 2023', 'Kategori:Sykling i Sveits'] | EM i banesykling 2023 blir arrangert i Grenchen i Sveits fra 8. til 12. februar 2023.
| EM i banesykling 2023 blir arrangert i Grenchen i Sveits fra 8. til 12. februar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Grenchen | 201,213 | 201,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/JC_Schoonmaker | 2023-02-04 | JC Schoonmaker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nevada County i California', 'Kategori:USA-mestere i langrenn'] | James Clinton «JC» Schoonmaker (født 12. august 2000 i Truckee i California) er en amerikansk langrennsløper som representerer Sugar Bowl Ski Team.
Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf, og ble nasjonal mester i sprint i 2022 før han representerte USA under Vinter-OL 2022 i Beijing.
| James Clinton «JC» Schoonmaker (født 12. august 2000 i Truckee i California) er en amerikansk langrennsløper som representerer Sugar Bowl Ski Team.
Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf, og ble nasjonal mester i sprint i 2022 før han representerte USA under Vinter-OL 2022 i Beijing.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) JC Schoonmaker – Olympics.com
(en) JC Schoonmaker – Olympedia
(en) JC Schoonmaker – FIS (langrenn) | }} | 201,214 | 201,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Odal | 2023-02-04 | Sør-Odal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Odal'] | Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. Kommunen er delt inn i 102 matrikkelgarder fordelt på de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling». | Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. Kommunen er delt inn i 102 matrikkelgarder fordelt på de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling».
== Geografi ==
Sør-Odal ligger i Glåmas dal mellom Vinger og Romerike. Glåma, ofte bare kalt «elva» lokalt, renner først i nordvestlig retning gjennom bygda Strøm. Ved Os gjør elva en skarp sving og fortsetter å renne gjennom bygda Ullern sørvestover mot Viken. På Os renner også Oppstadåa ut i Glåma. Oppstadåa, som også kalles ved det eldre navnet Osa, kommer fra Storsjøen og kan renne begge veier gjennom bygda Oppstad.
Det meste av bebyggelsen i Sør-Odal er konsentrert langs Glåma og Oppstadåa og rundt Storsjøen. Viktige sideelver til Glåma med nærliggende bebyggelse er Sageråa, Sloa, Oppstadåa, Dysta, Skyrudbekken, Mellandsåa, Manga, Hørrjua og Sæteråa. I tillegg er det bebyggelse langs Størja og Kugga som renner ut i Storsjøen og rundt Dølisjøen som er kilden til elveløpet Sloa.
Sør-Odals høyeste punkt er Granberget, som ligger 526 meter over havet. Kommunens største innsjø er Storsjøen. E16 langs nordsida av Glåma og jernbanestrekningen Kongsvingerbanen langs sørsida er kommunens viktigste transportruter.
Viktige naturområder i kommunen er Engene, Nygardsmyrene, Hølmyra og Ånerudmyra. Trua rødlistearter som finnes er knottblom, myrstjerneblom, småmyrull, pastellkjuke og blomsterkjuke. Tidligere fantes også rødlistearten huldrestry i kommunen. Gjennom kommunen vandrer dyrearter som elg, bever, bjørn, ulv og gaupe.
=== Klima ===
Sør-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
Kommunen er delt inn i de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. Strøm er hovedsognet og den største delen av kommunen. Administrasjonssentrumet i Sør-Odal er Skarnes. Kommunen har travbane på Sandnes og skytefelt ved sjøen Storbørja.
=== Skoler ===
Glommasvingen skole er kommunens barne- og ungdomsskole. Skolen, som ligger på Korsmo, ble åpnet i august 2019 og tar i mot samtlige av kommunens grunnskoleelever. Glommasvingen skole erstattet de tidligere barneskolene samt Sør-Odal ungdomsskole. Skarnes videregående skole er den eneste videregående skolen og ligger også på Korsmo. Solbakken folkehøgskole ligger på Os og har spesialiserte studieretninger innen drama- og teaterfag.
==== Tidligere barneskoler ====
Slåstad skole
Sander skole
Disenå skole
Ullern skole
Korsmo skole
=== Barnehager ===
Korsmo barnehage
Sander barnehage
Tronbøl barnehage
Disenå barnehage
Ullern barnehage
Tronbølgrinda barnehage
Slåstad barnehage
Galterud barnehage
== Næringsliv ==
En stor andel av kommunens næringsliv består av landbruk. Omtrent 12 prosent av kommunens areal er dyrka mark, mens 70 prosent er produktiv skog. Jordbruket består hovedsakelig av korn-, potet- og grovforproduksjon, men det produseres også grønnsaker, frukt og bær.
=== Næringsområder ===
Maarud industriområde
Slomarka næringsområde
Tronbøl industriområde
Mangåa næringsområde
Korsmoenga industriområde
Disenå industriområde
Hærnesmoen næringspark
Odal næringshage
=== Viktig industrivirksomhet ===
Maarud (snacksproduksjon)
Bergene Holm AS avd. Skarnes (trelast og bygningsartikler)
Veflen Entreprenør AS (maskinentreprenør)
Lilleseth kjetting AS (kjetting)
== Historie ==
De eldste faste boplassene i Sør-Odal antas å være Strøm, Os og Hamar. Litt senere kom Røyser i Ullern og Øyen i Oppstad opp som tidlige boplasser. De eldste plassene ble bosatt noen århundrer før Kristi fødsel. Mange stedsnavn i Odalen bærer arv fra den norrøne mytologien. Eksempler på dette er Fresvoll (Frøys slette), Skøyen (Skades havnegang), Øyen (tidligere Ullarøy, Ulls øy), Disen (disas havnegang) og Jelsnes (erilens/erulens nes).
Da Norge ble kristna ble de seks kirkene i Odalen bygd. Disse var Strøm, Ullern, Oppstad, Øyset, Sand og Mo. De to siste ligger i Nord-Odal og Øyset kirke ble borte like etter reformasjonen og hører til Vinger. Både Strøm og Ullern kirker ble viet til Sankt Olav, mens Oppstad ble viet til Sankt Hallvard. Sognepresten har bodd på Strøm (Sør-Odal prestegard), og den residerende kapellanen har i nyere tid holdt til på Nordre Nust (kalt Prestegarden) i Oppstad. I hundreåra fram til svartedauden dukka det opp spredte gardsbruk langs hele Glåma, Oppstadåa, Storsjøen og Dølisjøen, og flere av de gamle gardene ble delt i mindre parter. I disse tider hørte Odalen til Øvre Romerike under Oslo stift. I 1349 slo svartedauden til i Odalen og rundt to tredeler av odølingene døde. Mange garder ble lagt øde og brukt som jorder for nabogarder. På 1600-tallet hadde befolkningen igjen nådd den samme mengden som før pesta. I perioden 1350 til 1600 ble derfor nesten ingen nye boplasser rydda. Noen av de nedlagte ødegardene var de første til å bli tatt i bruk igjen. Seinere, særlig på 1700- og 1800-tallet vokste befolkningen kraftigere enn før og mengden gardsbruk og husmannsplasser økte enormt. Gardene ble delt i stadig mindre deler og klasseskillene ble tydeligere.
I begynnelsen av 1700-tallet ble Odalens jernverk, eller Odals Verk som det nå heter, grunnlagt. Dette jernverket kjøpte opp flere av de store gardene i Taulbygda med store områder tilhørende skog. Verket danna en stor oppgangstid for kommunen og skapte grunnlaget for mange arbeidsplasser. Denne virksomheta var grunnen til at blant annet Kjaberg skole og Sander bru ble bygd. På 1800-tallet ble gruvedrifta nedlagt, men Verket var i 1950 fortsatt den høyest skyldsatte eiendommen i kommunen.
I 1862 kom jernbanen til Sør-Odal. Flere stasjoner ble bygd på sørsida av elva. Disse var Disenå stasjon, Skarnes stasjon, Mangbakken stasjon, Sander stasjon, Mellandsmoen stasjon og Galterud stasjon. Skarnes var tidligere et naturlig knutepunkt for båttransporten som foregikk langs Glåma til Kongsvinger og Akershus og Oslo og langs Oppstadåa og Storsjøen til Sand og Mo. Etter at jernbanestasjonen ble bygd på Skarnes vokste det fram et tettsted der som tok over mye av sentrumsoppgavene som området ved Strøm kirke tidligere hadde hatt. Midt på 1900-tallet vokste tettstedet seg også utover Tronbøl i sør og Korsmo på andre sida av elva. I dag befinner blant annet skoler, barnehager, lensmannskontor, butikker og et kjøpesenter seg i administrasjonssentret.
Skoler har i det siste hundreåret blitt satt opp blant annet på Nordset (Slåstad skole), Sander, Skøyen (Disenå og Ullern skoler) og Korsmo og har skapt nye kretser som delvis har erstatta de gamle kirkesogna og tradisjonelle bygdene i kommunen.
=== Navnet ===
Navnet på landskapet har i mange hundre år vært Odal eller Odalen. I et oldbrev datert 1386 dukker formen i Odali opp. Etter preposisjoner som i og på bruktes dativ på gammalnorsk. Odali representerer nominativformen Ódalr. Navnet betyr «å-dalen» og er gitt området fordi dalen med den mektige elva (åa) begynte her, ifølge de gamle romerikingene. I de eldste tidene var det nemlig ingen bebyggelse i Solør og oppover Østerdalen. Opprinnelig hører navnet Odalen til den sørligste av de to Odals-kommunene, men siden de to hørte sammen helt til 1819 fortsatte også den nordre delen å benytte landskapsnavnet i sitt kommunenavn.
Selv om Odalen er et gammalt navn ble det ikke brukt som navn på kommunen før omgjøringa fra prestegjeld til kommuner tidlig på 1800-tallet. Før dette het prestegjeldet Strøm etter hovedsognet, som de fleste andre kommuner i dag. Fram til kommunedelinga den 10. april 1819 fungerte Odalen som én enhet. Etter delinga fikk de to nyskapte kommunene navna Søndre Odalen og Nordre Odalen. I 1917 ble skrivemåten Søndre Odalen erstatta med Sør-Odal. Det er fortsatt vanlig å kalle kommunen Odalen i bestemt form og med tykk l. Blant odølinger høres også formen sinnre odarn (egentlig Syndre Odalen) for å skille fra nørdre odarn (Nørdre Odalen).
== Kultur ==
I kommunens innsjøer og i Glåma er det muligheter for båtliv, fiske og bading. Sør-Odal har også idretts- og aktivitetspark, tur- og skiløyper, idrettshall, svømmehall, kulturskole, ungdomshus, bibliotek, flere grende- og kulturhus, gamle kirker og prestegard. Av severdigheter finnes Oppstad kirke, Odals Verk, Maarud Gaard, Odalstunet og Galleri Lyshuset.
Kommunens tusenårssted er Galleri Lyshuset som er en permanent utstilling av kunstneren Kåre Tveters originalarbeider.
=== Kommunevåpenet ===
Sør-Odals kommunevåpen består av tre gullnøkler stilt i trepass på rød bunn. Våpenet ble vedtatt av kommunestyret 7. mai 1991 og godkjent ved kongelig resolusjon 10. januar 1992. Nøklene har dobbel symbolikk og representerer både de tre sogna kommunen består av og de tre vannveiene; Glåma, Oppstadåa og Storsjøen. Nøkkelen er også et symbol som åpner, stenger, binder og løser og kan representere rettferdighet, kunnskap og noe positivt. Motivet ble tidligere benyttet av både historielaget og realskolen før det ble valgt som offisielt kommunevåpen. Om våpenet ikke kan trykkes eller produseres med de riktige fargene skal det alltid gjengis som hvite nøkler på svart bakgrunn.
Som rektangulært flagg, når kommunestyret har møter, kan de samme nøklene benyttes i gul farge i samme mønster på varmrød bakgrunn. Til dekorativ bruk kan våpenet brukes som tverrskårede bordflagg, vimpler og hengende bannere. Som med andre kommunevåpen er våpenet i utgangspunktet reservert til bruk av den sentrale administrasjonen og kommunale institusjoner. Navnet på en kommunal etat eller institusjon kan innskrives i en ring langs kanten i stedet for å bruke skjoldinnfatningen.
=== Idrettslag ===
Galterud idrettslag
Slåstad idrettslag
Sander Idrettslag
Disenå idrettslag
Fjelltun Idrettslag
Skarnes idrettslag
Oppstad idrettslag
== Kjente personer fra Sør-Odal ==
Peder Sæther (1810–1886), bankmann og grunnlegger av College of California
Georg Robert Schirmer (1845–1917), visedikter, sorenskriver på Ringerike og stortingsrepresentant for Buskerud
Tora Østbye (1876–1967), forfatter
Carl Vestaberg (1888–1936), forfatter
Sigvardt Pran (1898–1975), offiser og krigshelt
Kåre Tveter (1922–2012), billedkunstner
Kari Borg Mannsåker (1922–1998), programleder (NRK)
Bjørn Hernæs (1936–), stortingsrepresentant (H) 1993–2005
Lars Jacob Krogh (1938–2010), journalist og nyhetsreporter
Henning Myrvang (1946–2020), ordfører i Sør-Odal gjennom 32 år
Øystein Sunde (1947–), visesanger
Elias Akselsen (1947–), musiker
Ivar Hoff (1948–), Fotballspiller, fotballtrener og fotballjournalist
Marianne Mannsåker (1951–), kunstner
Amund Sjøbrend (1952–), skøyteløper
Charles Berstad (1964–), tidligere tippeligaspiller
Kårstein Eidem Løvaas (1967–), stortingsrepresentant (H) for Vestfold 2013-2021
Gerd Monica Lillehagen (1969–), skytter
Magnus Gullerud (1991–), landslagsspiller i håndball
Martin Linnes (1991–), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sør-Odal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sør-Odal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sør-Odal - Statistisk sentralbyrå
(no) Galleri Lyshuset | Nord-Odal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet kirkesognene i Nord-Odal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Sand kirke. | 201,215 | 201,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_badminton_for_blandet_lag_2023 | 2023-02-04 | EM i badminton for blandet lag 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Badminton i 2023', 'Kategori:Badminton i Frankrike', 'Kategori:EM i badminton for blandet lag', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023'] | EM i badminton for blandet lag 2023 blir arrangert i Aire-sur-la-Lys i Frankrike fra 15. til 23. november 2023.
| EM i badminton for blandet lag 2023 blir arrangert i Aire-sur-la-Lys i Frankrike fra 15. til 23. november 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Aire-sur-la-Lys | 201,216 | 201,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Esten_Hansen-M%C3%B8llerud_Hauen | 2023-02-04 | Esten Hansen-Møllerud Hauen | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske friidrettsutøvere'] | Esten Hansen Møllerud Hauen (født 2003) er en norsk friidrettsutøver som kommer fra Alvdal kommune i Østerdalen og representerer FIK Ren-Eng. Han konkurerer i mellomdistanseløp og kom på 3.plass på 1500m under NM i friidrett 2022 på tiden 3.40.35. | Esten Hansen Møllerud Hauen (født 2003) er en norsk friidrettsutøver som kommer fra Alvdal kommune i Østerdalen og representerer FIK Ren-Eng. Han konkurerer i mellomdistanseløp og kom på 3.plass på 1500m under NM i friidrett 2022 på tiden 3.40.35. | Esten Hansen Møllerud Hauen (født 2003) er en norsk friidrettsutøver som kommer fra Alvdal kommune i Østerdalen og representerer FIK Ren-Eng. Han konkurerer i mellomdistanseløp og kom på 3. | 201,217 | 201,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brdy | 2023-02-04 | Brdy | ['Kategori:Pekere'] | Brdy kan vise til:
Brdy (Tsjekkia), et åsområde i Tsjekkia
Brdy (militærdistrikt), et militært øvingsområde i Tsjekkia
Brdy, et norsk teleselskap | Brdy kan vise til:
Brdy (Tsjekkia), et åsområde i Tsjekkia
Brdy (militærdistrikt), et militært øvingsområde i Tsjekkia
Brdy, et norsk teleselskap | Brdy kan vise til: | 201,218 | 201,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dniproreservoaret | 2023-02-04 | Dniproreservoaret | ['Kategori:35°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnipropetrovsk oblast', 'Kategori:Dnipros vassdragsområde', 'Kategori:Innsjøer i Ukraina', 'Kategori:Reservoarer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Zaporizjzja oblast'] | Dniproreservoaret (ukrainsk Дніпровське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Dnipropetrovsk og Zaporizjzja. Reservoaret ble skapt i 1932 ved byggingen av vannkraftverket DniproHES. De historiske Dniprostrykene ble lagt under vann ved oppdemmingen.
| Dniproreservoaret (ukrainsk Дніпровське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Dnipropetrovsk og Zaporizjzja. Reservoaret ble skapt i 1932 ved byggingen av vannkraftverket DniproHES. De historiske Dniprostrykene ble lagt under vann ved oppdemmingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dnieper Reservoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |lengde = 129 | 201,219 | 201,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Ola_%C3%85storp | 2023-02-04 | Geir Ola Åstorp | ['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske judoka'] | Geir Åstorp (Reehorst) (født 3. oktober 1954) - President i Norges judoforbund, NJF, i perioden 30.april 2016-2018
Aktiv / trener i Kataskolen i Nadderudhallen fra 2012. Initiativtaker og leder av NJF historikkprosjekt, startet i 2012. Redaktør av judoinfo.no sidene fra starten i 2014.
Innehar 5.dan i judo
| Geir Åstorp (Reehorst) (født 3. oktober 1954) - President i Norges judoforbund, NJF, i perioden 30.april 2016-2018
Aktiv / trener i Kataskolen i Nadderudhallen fra 2012. Initiativtaker og leder av NJF historikkprosjekt, startet i 2012. Redaktør av judoinfo.no sidene fra starten i 2014.
Innehar 5.dan i judo
== Klubber ==
Ippon Judoklubb, 2009-
Marienlyst Judo Club, 1979-1986
Fredrikstad Judoklubb, 1972-1979
== Meritter som utøver ==
Aktiv judoutøver i perioden 1972-1986. Deltatt på senior landslag, NM-gull for lag (MJC), NM-gull for lag med Ippon JK, 2018. Sølv og Bronse for lag med MJC i Kieler Woche 1979 og 1982. Sølv og bronse NM individuelt. Deltatt i Nordisk, bronse, og EM. Aktiv veteranutøver fra 2012, bronse nordisk 2012. | Geir Åstorp (Reehorst) (født 3. oktober 1954) - President i Norges judoforbund, NJF, i perioden 30. | 201,220 | 201,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanivreservoaret | 2023-02-04 | Kanivreservoaret | ['Kategori:31°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnipros vassdragsområde', 'Kategori:Innsjøer i Ukraina', 'Kategori:Kyiv oblast', 'Kategori:Reservoarer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tsjerkasy oblast'] | Kanivreservoaret (ukrainsk Канівське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Tsjerkasy og Kyiv. Reservoaret ble skapt i 1972 ved byggingen av Kaniv-demningen med vannkraftverk.
| Kanivreservoaret (ukrainsk Канівське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Tsjerkasy og Kyiv. Reservoaret ble skapt i 1972 ved byggingen av Kaniv-demningen med vannkraftverk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kaniv Reservoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |lengde = 162 | 201,221 | 201,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karibiske_leker | 2023-02-04 | Karibiske leker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karibiske leker', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Karibiske leker (Caribbean Games) er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Den ble første gang arrangert i 2022.
| Karibiske leker (Caribbean Games) er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Den ble første gang arrangert i 2022.
== Mesterskap ==
== Referanser == | Karibiske leker (Caribbean Games) er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . | 201,222 | 201,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avnazifiseringen_i_Tyskland | 2023-02-04 | Avnazifiseringen i Tyskland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig', 'Kategori:Tysklands historie (1945–1990)'] | Avnazifiseringen i Tyskland ble i igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet.
Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker.
De fire allierte seiersmaktene i 1945 var enige i at nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og at enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering.I den sovjetiske okkupasjonssonen ble avnazifiseringen en del av prosessen med å bygge et sosialistisk samfunn. Målet i de tre vestlige sonene var å oppnå et demokratisk, pluralistisk samfunn. Den bredt anlagte amerikanske gjennomføringen strandet, og førte til at mange små ble tatt, mens store gikk fri. Mot sin hensikt førte den til en solidaritetsfølelse i den tyske befolkningen. I de britiske og franske sonene ble avnazifiseringen gjennomført på en mer pragmatisk måte, der målet var å bytte ut eliten.
I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden.
| Avnazifiseringen i Tyskland ble i igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet.
Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker.
De fire allierte seiersmaktene i 1945 var enige i at nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og at enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering.I den sovjetiske okkupasjonssonen ble avnazifiseringen en del av prosessen med å bygge et sosialistisk samfunn. Målet i de tre vestlige sonene var å oppnå et demokratisk, pluralistisk samfunn. Den bredt anlagte amerikanske gjennomføringen strandet, og førte til at mange små ble tatt, mens store gikk fri. Mot sin hensikt førte den til en solidaritetsfølelse i den tyske befolkningen. I de britiske og franske sonene ble avnazifiseringen gjennomført på en mer pragmatisk måte, der målet var å bytte ut eliten.
I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden.
== Etymologi ==
Avnazifisering dreide seg i egentlig forstand om å fjerne belastede personer fra deres stillinger og ileggelse av straff. I videre forstand dreide det seg om forbudet mot alle nasjonalsosialistiske lover, organisasjoner, symboler og skrifter. For eksempel ble gater oppkalt etter nazister, gitt nye navn.Begrepet avnazifisering blir av andre begrenset til utrenskningen av belastede personer fra administrasjon og næringsliv. Disse avgrenser begrepet mot internering av de personer som utgjorde en sikkerhetsrisiko, og straffesakene. Selve straffeforfølgningen blir delt i to kategorier. Den første kategori omfatter de egentlige krigsforbryterprosessene, der Nürnbergprosessene var de viktigste. Den andre kategorien omfatter rettergang mot medlemmer av organisasjoner som Den internasjonale militærdomstolen hadde erklært som forbryterske.
== De alliertes konferanser ==
Utryddelse av nazismen i Tyskland hadde vært et tema siden Casablancakonferansen i januar 1943. De allierte holdt deretter tre konferanser om hva som skulle skje med Tyskland etter at krigen var over. Det var i Teheran i 1943, på Jalta i februar 1945 og i Potsdam i august samme år. Midlene i avnazifiseringen var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering. En sivil ledelse av landet ble satt inn i 1949, men Tyskland var okkupert helt til okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved Tysklandsavtalen i 1955.
== De alliertes omforente utgangspunkter ==
Alle aktive medlemmer av eliten i det militære, embetsverket og industrien skulle fjernes fra sine stillinger. NSDAP hadde dessuten hatt nærmere 8,5 millioner medlemmer. Også disse skulle etter de alliertes vedtak bli gjenstand for avnazifisering.I den sovjetiske okkupasjonssonen ble elleve forvaltningsenheter innført og besatt med tyskere med rent rulleblad, og som var medlemmer av KPD. I de vestlige sonene ble det satset på et føderalt og desentralisert system. Det ble administrert av embetspersoner fra Weimarrepublikken som nazistene hadde avskjediget.Det lå ikke i forutsetningene at tyskerne selv skulle delta i prosessen, særlig fordi man mente at tyskerne hadde en kollektiv skyld for nasjonalsosialismens forbrytelser. Noen tyske borgere deltok likevel i arbeidet med å utpeke de skyldige. Antifascistiske komiteer oppsto over hele landet da nazi-regimet brøt sammen. Det skjedde særlig i arbeiderklassen, og besto av mennesker som på eget initiativ prøvde å bringe skyldige til domstolene. Antifa-medlemmene hindret ledende nazister å komme seg i dekning, men hindret også tidligere partiledere fra å bli lynsjet. De allierte var imidlertid lite interessert i å få hjelp fra disse gruppene til utrenskningen, dertil var mistilliten til alle tyskere for stor. Antifa-bevegelsen ble forbudt på forsommeren i 1945, både i den sovjetiske og den amerikanske okkupasjonssonen.Felles regler for fremgangsmåten i de fire okkupasjonssonene ble vedtatt av Det allierte kontrollråd i Tyskland 14. oktober 1946. I de amerikanske og sovjetiske okkupasjonssonene ble prosessen avsluttet i 1948.
== De store straffesakene ==
Straffesakene som gjaldt forbrytelser under nasjonalsosialismen, ble påbegynt av de allierte umiddelbart etter avslutningen av andre verdenskrig. Dachauprosessen ble startet av de amerikanske militærdomstoler 15. november 1945. Det kom der frem at krigsfanger hadde blitt mishandlet og drept i konsentrasjonsleirene, blant annet som ledd i forsøk på mennesker. Nürnbergprosessene fant sted fra 20. november 1945 til 14. april 1949, og ble ført for Den internasjonale militærdomstolen (IMT). De tolv påfølgende rettssakene ble ført for amerikanske militærdomstoler. Sakene gjaldt forbrytelser mot freden, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I disse prosessen ble det formet juridiske normer som siden ble brukt til å dømme tusenvis av underordnede individuelle gjerningsmenn.
Felles regler for fremgangsmåten i de fire okkupasjonssonene ble vedtatt av Det allierte kontrollråd i Tyskland 14. oktober 1946. Etter hvert ble også tyskerne selv tatt med på oppgjøret. Avnazifiseringen foregikk etter hvert svært forskjellig i de fire okkupasjonssonene: henholdsvis den sovjetiske, den amerikanske, den britiske og den franske okkupasjonssonen.
== Avnazifiseringen i den sovjetiske okkupasjonssonen ==
I den sovjetiske okkupasjonssonen var ombyggingen av nærings- og samfunnsliv i et sosialistisk perspektiv, en viktig del av prosessen. Frem til 1949 ble nærmere 520 000 personer fjernet fra sine stillinger og erstattet av kommunister. Det hemmelige politiet fengslet et stort antall nazister, men også andre politiske motstandere.I øst-sonen var det antifascistiske komiteer som på våren 1945 hadde ansvaret utrenskningene, men disse oppgavene ble i løpet av sommeren overtatt av KPD. Håndteringen kunne være hardhendt, blant annet ved at tidligere medlemmer av NSDAP måtte bære hakekors på klærne sine. Det ble fremsatt krav om «total utryddelse» av restene etter Hitler-regimet. En distriktsdommer fremsatte ønsket om at landet neste år var «renset for nazister» («nazirein»). Nærmere 200 000 mennesker ble sendt i spesialleire administrert av NKVD. Det er anslått at en tredel av dem døde av sult, sykdom og kulde.Russerne gikk imidlertid snart lei av kravet om full utskifting, ettersom de hadde behov for hjelp til administrasjonen av landet. Tyskerne i Leipzig og Dresden diktet opp historier for å kunne ansette tidligere nazister, noe russerne så gjennom fingrene med. Man kunne ikke bygge opp igjen landet uten å ta i bruk de gamle elitene. I 1949 fikk nazister som var dømt til mindre enn ett års fengsel, tilbake sine borgerlige rettigheter. Den sovjetiske administrative ledelse av sonen (SMAD) benyttet imidlertid anledningen til å fjerne industrieiere og politiske motstandere av Stalin og kommunismen for øvrig.
== Avnazifiseringen i den amerikanske sonen ==
==== Spørreskjemaet ====
Amerikanerne hadde lagt stort arbeid i å gjennomtenke hvordan alle tidligere nazister skulle kunne fjernes fra det offentlige liv og næringslivet. For å undersøke den enkeltes innstilling og eventuelle medvirkning, utarbeidet amerikanerne et spørreskjema som hver tyske statsborger skulle besvare. Franz Neumann hadde bidratt til utarbeidelse av skjemaet, i samarbeid med general Lucius Clay.Skjemaet hadde 131 spørsmål, som til dels krevde utfyllende svar. Befolkningen skulle med grunnlag i blant annet svarene, deles inn i fem kategorier:
hovedskyldige,
belastede,
mindre belastede,
medløpere,
uskyldige.Straffene for gruppe 1 til 3 kunne være plassering i arbeidsleir, inndragning av formue, bortfall av pensjon, lønnsreduksjon, begrensninger i yrkesvalg og tap av såkalte borgerlige rettigheter, for eksempel stemmeretten. For gruppe 4 var straffen bøter. For gruppene 1 og 2 ble det holdt muntlige forhandlinger, for de øvrige var saksbehandlingen skriftlig.Avgjørelsene i avnazifiseringssakene ble tatt av nemnder bestående av legfolk med offentlige aktorer, såkalte Spruchkammer. I den amerikanske sektor fantes 545 slike nemnder. Tidlig i 1946 ble disse overført til tyskerne, under alliert overoppsyn. En ny lov erstattet den strenge holdning som amerikanerne hadde stått for innledningsvis, til fordel for et ønske om rehabilitering. I august 1946 ble det gitt amnesti til ungdommer (fødselsår 1919 og yngre) og senere dette året et tilsvarende amnesti til krigsskadde og sosialt vanskeligstilte. Fortsatt gjensto 930 000 saker for nemndene.De mest alvorlige handlingene bød på overveldende bevismateriale. Massen som skulle undersøkes var imidlertid på 30 millioner mennesker, og arbeidet stoppet opp. De allierte måtte allerede høsten 1946 overlate mye av arbeidet til tysk administrasjon under alliert ledelse, men da var ordningen kommet i sterk miskreditt.Valget av metode førte til at massen av saker mot mindre grove kriminelle ble behandlet først. Når sakene mot mer alvorlig kriminelle kom opp på et langt senere tidspunkt, hadde de mistet sin interesse både i Tyskland og i utlandet. Lempninger i de allierte lovene underveis, kunne føre til at tiltalte i saker som ble behandlet på et sent tidspunkt slapp billigere enn de som var behandlet tidligere. Det kunne også skje at de allierte plukket ut enkelte borgere som slapp straffansvar fullstendig, fordi det var bruk for kunnskapene deres. Enkelte dommere som hadde vært medlem av straffbare organisasjoner, ble av de allierte gjeninnsatt i sine embeter. Dermed fikk de oppgaven med å prøve andre tyskeres holdninger under nazi-tiden.Den skjematiske inndelingen bygget i stor grad på medlemskap i organisasjoner. Men et slikt medlemskap var ikke avgjørende bevis for den enkeltes medansvar. Personer som sto uten slikt medlemskap, men som faktisk hadde gjort seg skyldig i alvorlige handlinger, kunne som følge av det valgte systemet gå fri. Spørsmålene kunne være av en slik karakter at det ikke ble gitt ærlige svar: «Har du eller medlemmer av din familie bemektiget dere eiendommer eller verdier stjålet av andre på grunnlag av tro eller rase?» Et annet spørsmål gjaldt medlemskap i studentforeninger, selv om disse ble forbudt i 1935 og derfor vanskelig kunne ha vært del av statsapparatet. Mange lot være å innlevere skjemaet, og til slutt opphørte purringene.Avnazifiseringen førte til at nærmere 140 000 mennesker straks måtte gå fra stillingene sine. Det kunne være lavere funksjonærer eller opportunister som hadde sluttet seg til myndighetene, mens mer alvorlig kriminelle gikk fri. I befolkningen kunne det oppstå sympati for enkeltofre for avnazifiseringen, noe som vakte forferdelse i utlandet.
==== Kursendring ====
Til sammen 13 millioner spørreskjemaer ble utfylt, og en tredel av disse ble karakterisert som belastet. Av disse ble nærmere 10 prosent dømt, men bare 1 prosent faktisk straffet. Dette skyldtes blant annet at ønsket om straff ble møtt med sterke motkrefter. Det var behov i vesten for å knytte Vest-Tyskland til seg. Dermed var det behov for fagfolk i alle kategorier, og det fikk være om de hadde en fortid som nazister.
Amerikanerne avsluttet sin avnazifisering 31. mars 1948, men den hadde vært nedtonet allerede fra sommeren 1947. Den kalde krigen hadde medført at tanken på å straffe og utrenske nazistene mistet tilslutning. Handelsminister Averell Harriman sa det slik til president Truman 12. august 1947: «Det må bli slutt på avnazifiseringen snarest råd. Mange av disse folkene har de beste hodene i landet, de må få delta i produktivt arbeid. Fordømmelsesterroren hviler på nesten alle i overordnede stillinger ...»I 1951 ble avnazifiseringen delvis reversert. Det ble da gjennomført ved lov at offentlige funksjonærer og lærere som hadde blitt fradømt sine stillinger med grunnlag i deres tilknytning til NSDAP, skulle få igjen arbeidet sitt.I Bayern ble det i 1954 satt sluttstrek for nye saker i nemndene. I 1959 ble ytterligere lempinger i straffereaksjonene vedtatt, men fortsatt hadde de hovedskyldige ingen stemmerett og inndragningen av deres formuer besto. Nemndene ble oppløst.
==== Virkninger ====
Amerikanerne erkjente senere at prosessen hadde vært mislykket. Det eneste man kanskje hadde klart å slå fast for den tyske befolkningen, var at passivitet under et kriminelt regime kan være klanderverdig. I tysk folkevittighet ble ordet endret til «renazifisering». Spørreskjemaet hadde gjort det vanskeligere å få et oppgjør med nazismen i det tyske folk. Anklagen om den kollektive skyld dukket opp. Avnazifiseringen skapte mot sin hensikt, en slags solidaritetsfølelse i den tyske befolkningen.Den første bestselgende boken etter krigen, kom ut i 1951 med tittelen Der Fragebogen (Spørreskjemaet). Boken var formet som en bitter, satirisk besvarelse av spørreskjemaet. Det er senere hevdet at avnazifiseringen skapte nag og bitterhet, og ga naziforbrytere en sympati de ellers ikke ville ha fått. Dette ble igjen påstått å ha styrket den nynazistiske bevegelse i de første årene etter krigen.Den tyske sosiolog Rolf Schmiederer ved Carl von Ossietzky-universitetet hevdet på sin side at avnazifiseringen førte til to positive resultater. Det ene var gjenopprettelsen av sosiologi og politikk som fag ved universiteter og høyskoler. Det andre var at programmet medvirket til å forberede skolene på oppgaven med politisk dannelse. Denne formen for dannelse ble innført i alle videregående skoler i 1950, enten som fag eller prinsipp.
== Avnazifiseringen i de britiske og franske sonene ==
De britiske og franske okkupasjonssonene fulgte i utgangspunktet den amerikanske militærregjeringens direktiver. Det innebar blant annet at man også i de franske og britiske sektorene brukte spørreskjema.Britene var mindre strenge enn amerikanerne i sin utrenskning. I den franske sonen kunne det forekomme regionale forskjeller og variasjoner i praksis. Avnazifiseringen var i begge disse sonene mer pragmatisk enn i den amerikanske, og man hadde ikke den moralske og byråkratisk rigorøse innstilling som amerikanerne. Briter og franskmenn benyttet anledningen til å bytte ut eliten, og la større vekt på hvordan forvaltningen skulle organiseres.Allerede i oktober 1945 overdro den franske militærregjering gjennomføringen av avnazifiseringen til tyskerne. Retningslinjene for utrenskning i den offentlige forvaltningen ble opphevet i oktober 1945. De automatiske utrenskningskriteriene ble i oktober 1945 erstattet med bestemmelser om individuell prøving. Den 13. juli 1948 ble i den franske sonen alle partimedlemmer gitt amnesti som medløpere (klasse 4). Dermed hadde den franske okkupasjonsmakten som den siste av de allierte, avsluttet avnazifiseringen.
== Hovedelementer i avnazifiseringen ==
=== «Re-education» ===
De allierte okkupasjonsmyndighetene ville omskolere («re-educate») den tyske befolkningen. Tyskerne skulle få et nytt politisk kultur- og verdisystem med individuelle og pluralistiske demokratiske verdier. Denne tesen støttet seg i følge historikeren Anette Storeide, på forestillingen om at det tyske folk hadde et kollektivt ansvar for nazistenes forbrytelser, men uten at det ble sagt offisielt. Et folk av nazister skulle renses for dette ondet, og gis nye verdier.Nazistiske symboler ble forbudt. Paragraf 86a i Tysklands straffelov forbyr fremdeles «bruken av grunnlovsstridige og terrororganisasjoners kjennetegn» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning». En amerikansk propagandafilm, Death Mills fra 1945, ble laget for å vise det tyske folk hvilke forbrytelser som var begått. Det ble slått opp plakater som dokumenterte drap og overgrep. Slike tiltak fikk ikke den tilsiktede oppdragende virkning. Tvert imot vakte den motstand fra en befolkning som var mest opptatt av egne lidelser og som hevdet at dette hadde de ikke visst noe om. Skylden ble lagt på Hitler og hans kumpaner.Kravet om omskolering førte til motstand i den tyske befolkningen, som anså den fysiske gjenreisningen som viktigere enn demokratisering av skolevesen, presse, kringkastning og den offentlige forvaltning. Tyskerne vegret seg mot opplæring på det kulturelle området av amerikanere, russere, franskmenn og briter. Det militære og moralske nederlaget ble opplevd som hardt nok, og de ville ikke i tillegg bli «belært» og «oppdratt».Ved de alliertes okkupasjon ble alle skoler i landet stengt. Forutsetningen for å åpne skolene igjen var at lærerne, så vel som læreplaner og læremidler var avnazifisert. Et stort antall lærere hadde vært medlemmer i NSDAP. I Bayern ble 10 000 av 18 000 lærere avskjediget. På tross av dette ble de fleste skoler gjenåpnet høsten 1945, i første omgang for å holde barna borte fra gatene. Til erstatning for de avskjedigete lærerne ble det hentet inn pensjonister og studenter som vikarer. Noen egentlig skolereform ble i første omgang ikke gjennomført.
=== Kulturpolitikk ===
Kulturpolitikken ble formet med tanke på fremtiden, men det ble også ansett nødvendig å komme i kontakt med den voksne tyske befolkning. Spillefilmer og dokumentarfilmer produsert i allierte land, og fremfor alt de ukentlige filmavisene tjente pedagogiske formål. Disse mediene inneholdt propaganda for de alliertes egen kultur, oppdragelse av det tyske demokratiet og, for å pasifisere befolkningen, også noe underholdning.
Skjønnlitteraturen spilte en viktig rolle i den amerikanske demokratiseringsprosessen. Det dreide seg for det meste om import av fortellinger, lyrikk, teaterstykker i det litterært ødelagte Tyskland. Det ble reist «Amerikahus» som i utgangspunktet var arena for kulturpropaganda, men som deretter tjente rollen som byens eneste brukbare bibliotek og lesesal.
=== Presse og kringkasting ===
Demokratisering av massemediene var det viktigste feltet for de alliertes arbeid med å demokratisere Tyskland. Arbeidet foregikk i tre etapper, der den første var å forby utgivelse av alle eksisterende presseorganer, og nærmest enhver annen tenkelig trykt tekst. Deretter ble det utgitt aviser i det militæres regi, såkalte «Heeresgruppezeitungen», tysk for hærgruppeaviser. Endelig ble det fra 1946 gitt lisenser for opprettelse av nye presseorganer. I denne perioden oppsto aviser som Süddeutsche Zeitung i München og Frankfurter Rundschau. Fra 1947 begynte det i vestsonene å skje utrenskninger av KPD-folk fra redaksjonene, et av de første tegn på den kalde krigen som var under oppseiling.I øst-sonen hadde opprettelse av nye presseorganer andre formål enn i vest. SMAD ga sommeren 1945 lisenser til avisutgivelser til partier og masseorganisasjoner. KPD, det senere SED, ble prioritert. Også SPD, CDU og FPD fikk lisenser. Det samme gjorde et sentralt organ i sonen og ett tilsvarende organ i hver av de fem delstatene i østsonen.Papirknappheten var et felles problem for samtlige soner. I vestsonene ble avisene sensurert, men sensuren begrenset seg til å hindre en militaristisk og nasjonalistisk tone i spaltene. Kritikk av okkupasjonsmyndighetene var også forbudt.Vestmaktene mente at kringkastingen ikke skulle bli dominert av hverken private eller offentlige interesser. BBC, under ledelse av Hugh Carleton Greene, ble et forbilde, blant annet for organiseringen av Nordwestdeutscher Rundfunk (NWDR) i Hamburg. Denne reform som sikret et offentlig kontrollert, pluralistisk og desentralisert kringkasting, varte i de vestlige soner til langt inn i 1980-årene. Denne delen av demokratiseringsprosessen er vurdert som den objektivt sett mest vellykkede.I den russiske okkupasjonssonen overtok militærregjeringens redaksjon det tidligere nasjonalsosialistiske kringkastingshuset Haus des Rundfunks i Masurenallee i Berlin. Sendingene ble sensurert av SMAD og ble ledet av Hans Mahle, en kommunist hjemvendt fra Moskva. I 1949 overga SMAD kontrollen til regjeringen i den nyetablerte staten DDR.
=== Skolereformer ===
Det allierte kontrollråd oppstilte i 1947 de grunnleggende krav til demokratiseringen av det tyske undervisningssystemet. Direktivene inneholdt imidlertid lite annet enn vage antydninger og alminnelige vendinger. På dette tidspunktet var reformer kommet i gang i alle fire okkupasjonssonene, og med til dels ulikt innhold.I den sovjetiske sonen var det innsatt 40 000 ekstraordinære lærere som alle måtte være antifascister og komme fra arbeiderklassen. De fikk første tre måneders opplæring, senere åtte og fra 1947 tolv måneders utdannelse. I den franske sonen ble det franske skolesystem forsøkt innført. Det forente liberalitet med elitære målsetninger. Fremmedspråk ble prioritert, og den særskilte undervisning av jenter avskaffet. I den britiske og amerikanske sonen var den rådende oppfatning i starten at skolesystemet burde overlates til tyskerne selv. Fra 1946 ønsket amerikanerne blant annet å innføre en enhetsskole for alle skolepliktige, det vil si for elever inntil 15 år. Yrkesopplæringen skulle integreres i den alminnelige skole. Fra 1948 inntrådte imidlertid en generell svekkelse i okkupasjonsmaktens ønske om å gjennomføre direktivene.
== Avslutnings- og rehabiliteringslover ==
Franskmennene avsluttet avnazifiseringen 13. juli 1948, som den siste av okkupasjonsmaktene. Da ble alle partimedlemmer i klassen kalt medløpere (klasse 4) gitt amnesti. Den amerikanske okkupasjonsmakten avsluttet avnazifiseringen 3. mars 1948.Erfaringene med avnazifiseringen gjorde at tanken på rehabilitering hadde senest fra 1948, festet seg også i vesttysk politikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom vedtaket av grunnlovens artikkel 131, som ga rettigheter til etterlatte. Den tyske regjeringen fastsatte i 1950 retningslinjer for delstatenes lover for avslutning av avnazifiseringen. Deretter ble avslutningslovene vedtatt i årene 1951 til 1954. Lovene inneholdt hovedsakelig regler for gjeninnsettelse av de oppsagte.
== Tysk justisvesen mot krigsforbrytere ==
Tyske statsadvokater opptok sitt arbeide få uker etter krigens avslutning. Den tyske påtalemyndighetens kompetanse var regulert av Det allierte kontrollrådets lov nr. 10. Tyskerne kunne tiltale tyskere for forbrytelser mot tyskere eller statsløse, men ikke for forbrytelser mot andre statsborgere. Antallet årlig påbegynte straffesaker steg fra 382 i 1945, til det nådde et høydepunkt i 1947 og 1948 med henholdsvis 4135 og 4160 saker. Deretter gikk sakstallet tilbake til kun 162 saker i 1954.Både justisminister Thomas Dehler og leder av Bundesgerichtshof Hermann Weinkauff hadde gått inn for en avskaffelse av kontrollrådslov nr. 10. Loven ble faktisk satt ut av kraft i 1951 og formelt i 1955. Den tyske historiker Annette Weinke har hevdet at tysk lov og justisvesen i årene som fulgte, ga milde straffer og at dommene sjelden ble fullbyrdet.Fra 1955 steg tallet saker, til et nytt høydepunkt med over 1000 saker i 1959/1960. Økningen skjedde blant annet som følge av grunnleggelsen av den nasjonale tyske etterforskningsenheten Zentrale Stelle i 1958, og at foreldelsesfristen for drap nærmet seg. Mellom 1945 og 2005 førte vest-tyske statsadvokater ca. 37 000 saker mot nazi-forbrytere, hvorav ca. 17 000 de første seks årene.Etterforskningen de første årene etter krigen ble stort sett innledet av anmeldelser fra enkeltpersoner. Etableringen av Zentrale Stelle medførte at etterforskning og gjennomgåelse av dokumenter ble systematisert. Den gikk også hyppigere inn i kompliserte saksforhold som gjaldt spesielle politienheter og konsentrasjonsleirer. Etter at antallet saker igjen hadde sunket etter 1960, fikk det en ny topp i 1980-årene etter at arkivene til Krigsforbryterkommisjonen (UNWCC) og Sentralregisteret for krigsforbrytere og mistenkte (CROWCASS) ble åpnet.Amerikanerne hadde i utgangspunktet vært lite villige til å dele sitt bevismateriale med de tyske juristene. De var ikke like interesserte i lokale forhold. Den såkalte Überleitungsvertrag (tysk for Overgangsavtalen) fra 1955 innebar dessuten at tyskerne ikke kunne gjenoppta saker som hadde vært behandlet av allierte domstoler. Selv om senere etterforskning viste at det hadde vært grunn til å idømme strengere straffer, var denne mulighet ikke lengre til stede.
== Referanser == | Avnazifiseringen i Tyskland ble i igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet. | 201,223 | 201,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hof_prestegjeld_(Hedmark) | 2023-02-04 | Hof prestegjeld (Hedmark) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Åsnes historie'] | Hof prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hof sogn i Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Hof kirke. | Hof prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hof sogn i Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Hof kirke.
== Historikk ==
Hofs sókn á Sóleyjum (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Hof prestegjeld dannet grunnlaget for Hof formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Aasnes.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Hof prestegjeld og dets sogn er nå en del av Åsnes kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser == | Hof prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hof sogn i Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Hof kirke. | 201,224 | 201,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karibiske_leker_2022 | 2023-02-04 | Karibiske leker 2022 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karibiske leker', 'Kategori:Multisportkonkurranser i 2022', 'Kategori:Sport i Karibia i 2022'] | Karibiske leker 2022 var den første utgaven av Karibiske leker, som er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Lekene ble arrangert i Basse-Terre i Guadeloupe.
Konkurransen er for utøvere som er under 23 år gamle (U23).
| Karibiske leker 2022 var den første utgaven av Karibiske leker, som er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Lekene ble arrangert i Basse-Terre i Guadeloupe.
Konkurransen er for utøvere som er under 23 år gamle (U23).
== Deltakerland ==
30 land deltok i lekene:
== Medaljetabell ==
Endelig medaljetabell for Karibiske lenker 2022:
Vertland
== Sportsgrener ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside | | arena = | 201,225 | 201,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85snes_prestegjeld | 2023-02-04 | Åsnes prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Åsnes historie'] | Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke.
| Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke.
== Historikk ==
Ásness sókn á Sóleyjum (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Åsnes. Hof prestegjeld besto av Hof hovedsokn, mens Åsnes prestegjeld omfattet Åsnes og Våler annekssokn. Ved kgl. res. 10.9.1853 ble Våler sokn fraskilt Åsnes prestegjeld og opprettet som Våler prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Åsnes prestegjeld og dets sogn er nå en del av Åsnes kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser == | Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke. | 201,226 | 201,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blanceflor_Lunge | 2023-02-04 | Blanceflor Lunge | ['Kategori:Adelige nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) til Morland, Lungegaard og og Lundestad (–1571) var en norsk adelsdame.
Hun var datter av riksråd Vincens Lunge og hustru Margrethe Nielsdatter Gyldenløve. Etter foreldrene arvet hun blant annet Lungegaarden i Bergen og Morland i Bohuslen. Blanceflor giftet seg omkring 1585 med Daniel Bildt til Abildgaard og Næs (d. ca. 1585).Etter at hun døde omkring 1571 flyttet mannen fra Lungegaarden til Oslo, hvor han var rittmester. Paret hadde flere sønner hvorav den eldste, Vincens døde ugift. Den andre sønnen Knud ble eier både av Lungegaarden og Morland.
| Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) til Morland, Lungegaard og og Lundestad (–1571) var en norsk adelsdame.
Hun var datter av riksråd Vincens Lunge og hustru Margrethe Nielsdatter Gyldenløve. Etter foreldrene arvet hun blant annet Lungegaarden i Bergen og Morland i Bohuslen. Blanceflor giftet seg omkring 1585 med Daniel Bildt til Abildgaard og Næs (d. ca. 1585).Etter at hun døde omkring 1571 flyttet mannen fra Lungegaarden til Oslo, hvor han var rittmester. Paret hadde flere sønner hvorav den eldste, Vincens døde ugift. Den andre sønnen Knud ble eier både av Lungegaarden og Morland.
== Referanser == | Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) til Morland, Lungegaard og og Lundestad (–1571) var en norsk adelsdame. | 201,227 | 201,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1984_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | 1984 (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | 1984 er et år i den gregorianske kalenderen.
1984 kan også vise til:
1984 (roman), en roman av George Orwell
1984 (film), en film regissert av Michael Radford, basert på Orwells roman
1984 (hørespill), et hørespill regissert av Steinar Berthelsen, basert på Orwells roman
1984 (album), et album av Van Halen
1984, en EP av Praxis
1984 (sang), en sang fra Diamond Dogs av David Bowie
1984 (Dollie), en sang med Dollie som deltok i den norske uttakingen til Melodi Grand Prix 1981 | 1984 er et år i den gregorianske kalenderen.
1984 kan også vise til:
1984 (roman), en roman av George Orwell
1984 (film), en film regissert av Michael Radford, basert på Orwells roman
1984 (hørespill), et hørespill regissert av Steinar Berthelsen, basert på Orwells roman
1984 (album), et album av Van Halen
1984, en EP av Praxis
1984 (sang), en sang fra Diamond Dogs av David Bowie
1984 (Dollie), en sang med Dollie som deltok i den norske uttakingen til Melodi Grand Prix 1981 | 1984 er et år i den gregorianske kalenderen. | 201,228 | 201,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5ler_prestegjeld | 2023-02-04 | Våler prestegjeld | ['Kategori:Pekere'] | Våler prestegjeld har flere betydninger:
Våler prestegjeld (Borg), beliggende i Borg bispedømme
Våler prestegjeld (Hedmark), beliggende i Hamar bispedømme | Våler prestegjeld har flere betydninger:
Våler prestegjeld (Borg), beliggende i Borg bispedømme
Våler prestegjeld (Hedmark), beliggende i Hamar bispedømme | Våler prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Våler kirke. | 201,229 | 201,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cl%C3%A9ment_Guillon | 2023-02-04 | Clément Guillon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Eudister', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1932', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Loire-Atlantique', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Clément Joseph Marie Raymond Guillon C.I.M. (født 27. april 1932 i Plessé i departementet Loire-Atlantique i Frankrike; død 9. juli 2010 i Redon i département Ille-et-Vilaine i Bretagne) var en fransk katolsk ordensgeistlig som var biskop av Quimper.
| Clément Joseph Marie Raymond Guillon C.I.M. (født 27. april 1932 i Plessé i departementet Loire-Atlantique i Frankrike; død 9. juli 2010 i Redon i département Ille-et-Vilaine i Bretagne) var en fransk katolsk ordensgeistlig som var biskop av Quimper.
== Liv og virke ==
=== Ordensprest ===
Clément Guillon ble medlem av Kongregasjonen av Jesus og Maria (C.I.M., også kjent som eudistene), avla profess den 15. august 1954, og ble presteviet 5. mai 1957.
Han var generalsuperior for kongregasjonen fra 1971 til 1983. Fra 1983 til 1988 var han leder av utdannelsen og videreutdannelsen av prester, ordensmedlemmer og diakoner i bispedømmet Évry-Corbeil-Essonnes.
=== Biskop av Quimper ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 17. mars 1988 til kooadjutorbiskop av Quimper. Han ble bispeviet den 10. april same år av biskopen av Quimper, Francis Barbu; medkonsekrerende var Armand François M. Le Bourgeois C.I.M., biskop av Autun, og Guy Herbulot, biskop av Corbeil. Etter biskop Francis Jules Joseph Marie Barbus emeritering etterfulgte han ham som biskop av Quimper.
Den 7. desember 2007 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad.
== Verker ==
Clément Guillon: En tout la volonté de Dieu. Saint Jean Eudes a travers ses lettres, Paris, Le Cerf, coll. « Semeurs », 1. mai 1981 ISBN 978-2204017190
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403–1483)
Pave Sixtus IV (1414–1484) *bispeviet 1471
Pave Julius II (1443–1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461–1521) *1504
Pave Leo X (1475–1521) *1513
Pave Klemens VII (1478–1534) *1517
Kardinal Alessandro Farnese (1468–1549) *1519
Kardinal Francesco Pisani (1494–1570) *1527
Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540–1603) *1564
Pave Klemens VIII (1536–1605) *1592
Kardinal Pietro Aldobrandini (1571–1621) *1604
Biskop Laudivio Zacchia (1565–1537) *1605
Kardinal Antonio (Marcello) Barberini (sr.) (1569–1646) *1625
Kardinal Marcantonio Franciotti (1592–1666) *1637
Kardinal Nicolò Guidi di Bagno (|583–1663) *1644
Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625–1695) *1651
Kardinal Louis-Antoine de Noailles (1651–1729) *1679
Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure (1644–1723) *1699
Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690–1750) *1722
Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703–1781) *1741
Erkebiskop Jean-Armand de Bessuéjouls Roquelaure (1721–1818) *1754
Kardinal Hugues-Robert-Jean-Charles de la Tour d’Auvergne-Lauraquais (1768–1851) *1802
Erkebiskop Denis-Auguste Affre (1793–1848) *1840
Erkebiskop René-François Régnier (1794–1881) *1842
Erkebiskop Florian-Jules-Félix Desprez (1807–1895) *1851
Biskop Théodore Legain (1809–1881) *1871
Biskop Pierre-Marie-Etienne-Gustave Ardin (1840–1911) *1880
Biskop Pierre-Marie-Frédéric Fallières (1834–1906) *1890
Kardinal Auguste-René Dubourg (1842–1921) *1893
Kardinal Alexis-Armand Charost (1860–1930) *1913
Biskop François-Jean-Marie Serrand (1874–1949) *1923
Biskop Eugène-Joseph-Marie Le Bellec (1890–1970) *1941
Biskop François-Louis-Marie Kervèadou (1910–1983) *1961
Biskop Bishop Francis Jules Joseph Marie Barbu (1914–1991) *1968
Biskop Clément Guillon (1932–2010) *1988
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clément Guillon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Clément Joseph Marie Raymond Guillon C.I. | 201,230 | 201,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grue_prestegjeld | 2023-02-04 | Grue prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grues historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme'] | Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke. | Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke.
== Historikk ==
Grǫfu sókn á Sóleyjum (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Grue prestegjeld dannet grunnlaget for Grue formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Ved kgl. res. 4.8.1863 med virkning fra 13.12.1863 ble Brandval sokn utskilt fra Grue prestegjeld som Brandval prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Grue prestegjeld og dets sogn er nå en del av Grue kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser == | Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke. | 201,231 | 201,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elverum_prestegjeld | 2023-02-04 | Elverum prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elverums historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme'] | Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Elverum kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Elverum kirke.
| Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Elverum kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Elverum kirke.
== Historikk ==
Alfareimr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Idre og Särna hørte til Elverum prestegjeld inntil 22.3.1644, men de to bygdene ble først formelt svenske ved grensetraktaten av 2.10.1751. Ved reskript 28.6.1780 ble Trysil anneks fraskilt Elverum prestegjeld og opprettet som Tryssild prestegjeld.Elverum prestegjeld dannet grunnlaget for Elverum formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Elverum prestegjeld og dets sogn er nå en del av Elverum kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser == | Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Elverum kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Elverum kirke. | 201,232 | 201,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Asner | 2023-02-04 | Edward Asner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Emmy-vinnere (Primetime)', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Edward Asner (født 1929, død 2021) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmprodusent og politiker.
Med en karriere som strakk seg over åtte tiår medvirket han i over 400 forskjellige produksjoner, og mottok for det sju Emmy, fem Golden Globe, 30 andre priser og stjerne på Hollywood Walk of Fame.
| Edward Asner (født 1929, død 2021) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmprodusent og politiker.
Med en karriere som strakk seg over åtte tiår medvirket han i over 400 forskjellige produksjoner, og mottok for det sju Emmy, fem Golden Globe, 30 andre priser og stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Asner på Internet Movie Database
(sv) Edward Asner i Svensk Filmdatabas
(da) Edward Asner på Filmdatabasen
(da) Edward Asner på Scope
(fr) Edward Asner på Allociné
(en) Edward Asner på AllMovie
(en) Edward Asner hos Turner Classic Movies
(en) Edward Asner hos Rotten Tomatoes
(en) Edward Asner hos The Movie Database
(en) Edward Asner hos Internet Broadway Database
(en) Edward Asner på Discogs
(en) Edward Asner på MusicBrainz
(en) Edward Asner på Twitter
(en) Offisielt nettsted
(en) Ed Asner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Edward Asner (født 1929, død 2021) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmprodusent og politiker. | 201,233 | 201,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sander_Eitrem | 2023-02-04 | Sander Eitrem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sander Eitrem (født 12. februar 2002) er en norsk skøyteløper.
I februar 2022 deltok han i VM på skøyter i Vikingskipet på Hamar, der han kom på 5.-plass sammenlagt.
Eitrem tok sølv sammenlagt i EM på skøyter 2023 i Vikingskipet på Hamar hvor han vant både 1 500 meter og 5 000 meter.
| Sander Eitrem (født 12. februar 2002) er en norsk skøyteløper.
I februar 2022 deltok han i VM på skøyter i Vikingskipet på Hamar, der han kom på 5.-plass sammenlagt.
Eitrem tok sølv sammenlagt i EM på skøyter 2023 i Vikingskipet på Hamar hvor han vant både 1 500 meter og 5 000 meter.
== Personlige rekorder ==
Oppdatert per 8. januar 2023.
Han er per 8. januar 2023 på 22.-plass på adelskalenderen med 147,366 poeng.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sander Eitrem – Olympedia | Sander Eitrem (født 12. februar 2002) er en norsk skøyteløper. | 201,234 | 201,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friidrett_under_Karibiske_leker_2022 | 2023-02-04 | Friidrett under Karibiske leker 2022 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2022', 'Kategori:Karibiske leker 2022'] | Friidrett under Karibiske leker 2022 ble arrangert 1. og 2. juli 2022 i Guadeloupe
| Friidrett under Karibiske leker 2022 ble arrangert 1. og 2. juli 2022 i Guadeloupe
== Resultater, menn ==
=== 100 meter ===
=== 400 meter ===
=== 1500 meter ===
=== 110 meter hekk ===
=== Lengdehopp ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
=== 4 x 100 meter stafett ===
== Resultater, kvinner ==
=== 100 meter ===
=== 400 meter ===
=== 800 meter ===
=== 100 meter hekk ===
=== Lengdehopp ===
=== Spydkast ===
=== 4 x 100 meter stafett ===
== Kilder ==
Resultater dag 1
Resultater dag 2 | Friidrett under Karibiske leker 2022 ble arrangert 1. og 2. | 201,235 | 201,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstan | 2023-02-04 | Kasakhstan | ['Kategori:48°N', 'Kategori:67°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kasakhstan', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer. | Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.
== Naturgeografi ==
Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.
Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.
9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum.
== Demografi ==
Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent, med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarer, ukrainere, usbekere, hviterussere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,, og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere, meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan i 1930-årene og 1940-årene; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden. Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram.
=== Språk ===
Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.
I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland.
=== Religion ===
Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45 % av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».70 % av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er sunniislam, i tillegg til en stor mengde ortodokse kristne, som utgjør 25 % av befolkningen.
== Historie ==
I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen.
Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk som så gjorde. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbajev, ble landets nye president. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg. Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia. Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister Askar Mamin gikk av. En styrke fra Den kollektive sikkerhetspakten kom til landet, og opprøret ble slått ned.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Kasakhstan er inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).
Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997.
=== Statsministre ===
Sergey Tereshchenko (1991–1994)
Akezhan Kazhegeldin (1994–1997)
Nurlan Balgimbayev (1997–1999)
Qasym-Jomart Toqaev (1999–2002)
Imangali Tasmagambetov (2002–2003)
Danijal Akhmetov (2003–2007)
Karim Massimov (2003–2012)
Serik Akhmetov (2012–2014)
Karim Massimov (2014–2016)
Bakhytzhan Sagintayev (2016–2019)
Askar Mamin (2019–2022)
Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996.
== Næringsliv ==
Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje.
Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia. De har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.
== Samfunn ==
=== Urbanitet ===
==== Største byer ====
Almaty (Alma-Ata)
Astana (Akmola)
Atyrau
Karaganda
Kostanay
Semej
Zjeskasgan
== Kasakhstan - Norge, bilaterale forhold ==
=== Politisk samarbeid ===
Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade med president Nursultan Nazarbayevs resolusjon.
Siden april 2019 har Yerkin Akhinzhanov vært Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør for Kasakhstan.
Kasakhstans første president Nursultan Nazarbayev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med Kong Harald V, statsminister Jens Stoltenberg og Stortingets visepresident Hans Johan Røsjorde. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge. Nazarbayev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge.
Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte Kasakhstan i 2004, og Kronprins Haakon – i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbayev statsminister Erna Solberg under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel.
Den 25. september 2019 var det møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling.
Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, Avtale om tilbaketaking av personer, Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass, Avtale om internasjonal veitransport og en rekke andre dokumenter.
Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Åsmund Aukrust Kasakhstan i 2018.
Både Kasakhstan og Norge er aktive tilhengere av ikke-spredning og nukleær sikkerhet. De to landene har liknende posisjoner når det gjelder global kjernefysisk sikkerhet. Dette feltet forener de to landenes vitenskapelige og akademiske miljøer, samt deres sivilsamfunn. Som anerkjennelse av Kasakhstans spesielle bidrag til styrking av internasjonal sikkerhet og ikke-spredning gjennomføres det felles analytiske studier og organiseres internasjonale arrangementer med deltakelse av NGOer og Kasakhstans og Norges offentlighet.
Kasakhstan og Norge bidrar betydelig til ikke-spredning og nukleær nedrustning. Landene er viktige aktører innen kjernekraft. Norge er et av giverlandene til IAEAs brenselbank for lavt anriket uran i Kasakhstan. Opprettelsen av brenselbanken ble initiert av den amerikanske organisasjonen Nuclear Threat Initiative (NTI) i 2006. Prosjektets giverland inkluderer USA med 49 millioner dollar, EU med 25 millioner euro, Kuwait med 10 millioner dollar, De forente arabiske emirater med 10 millioner dollar, Norge med 5 millioner dollar og Kasakhstan med 400 tusen dollar og naturalytelser. Kasakhstan mente at brenselbankens opprettelse vil bidra til å styrke ikke-spredningsregimet, samt øke IAEAs og Ikkespredningsavtalens rolle, derfor uttrykte landet støtte til prosjektet ved å være villig til å plassere brenselbanken på sitt territorium. I 2011 sendte Kasakhstan søknad om dette til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), og organisasjonens styre godkjente prosjektet til avtale med landet 11. juni 2015. 27. august 2015 arrangerte man signeringseremonien for avtalepakken mellom Kasakhstan og IAEA. Seremonien var i relatert til 29. august – datoen for nedleggelsen av atomprøvestedet Semipalatinsk i Kasakhstan. Representanter for Norge deltok også under seremonien.
Den 21. november 2019 ble den norske utgaven av Nursultan Nazarbayevs bok Fredens episenter lansert på Literatturhuset i Oslo.
=== Handel og økonomisk samarbeid ===
Ifølge Kasakhstans finansdepartement var handelsomsetningen mellom de to landene 82 millioner dollar i perioden januar-november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 74 millioner dollar. I 2018 var handelsomsetningen 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 45 millioner dollar.
Ifølge Kasakhstans nasjonalbank of the Republic of Kasakhstans var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar.
Per november 2019 opererer 25 juridiske personer, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapene North Caspian Engineering og DNV GL Kazakhstan.
Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har operert siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og inkludering av små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter.
Den 24. september 2019 undertegnet Kazmunaygaz og Equinor avtale om felles aktiviteter i hovedstaden Nur-Sultan.
Siden Norge er en av de største eksportørene av hydrokarbon, er landet interessant for Kasakhstan med tanke på utvikling av landets olje- og gassektoren. Norges erfaring ble nøye studert under opprettelsen av Kasakhstans oljefond Nasjonalfondet. I Norge jobber og studerer flere kasakhstanske spesialister på olje og gass. Norske serviceselskaper er involvert i service av Kasakhstan olje- og gassindustri.
Innføring av nye teknologier innen landbruk, utvikling av transport og logistikk, grønn økonomi, reiseliv og idrett er lovende samarbeidområder for de to landene.
=== Kulturelt og humanitært samarbeid ===
I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene ble i 2004 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet "Kurgan DNA" har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at mer enn 50% av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan.
Kong Harald V fremhevet viktigheten av forskning på landenes felles historie og utvikling på idrettsfeltet da ambassadør Yerkin Akhinzhanov hadde audiens hos ham etter seremonien for levering av ambassadørens akkrediteringsbrev i mai 2019.
Den 1. desember 2019 ble hadde det kasakhstanske etnofolkbandet Uly Dala konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene. Fra 6. til 21. desember 2019 ble Kasakhiske filmdager arrengert i Oslo og Stavanger. Fra 14. desember 2019 til 3. januar 2020 ble utstillingen "Kasakhstan - Norge: Sportsdiplomati" arrangert på Skimuseet i Holmenkollen. De berømte idrettsutøverne Vladimir Smirnov, Vegard Ulvang og Sten Stensen deltok under åpningen av utstillingen.
I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Khoja Ahmed Yasawis mausoleum
Helleristningene i Tamgaly
Saryarka – stepper og innsjøer i nordre KasakhstanSilkeveien
Vestlige Tien ShanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk
2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt
2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst
2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting
2016 – Falkoneri
2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester
2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Қазақстан – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Kasakhstan i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Liste over Kasakhstans presidenter omfatter statsoverhodene i Kasakhstan fra landet erklærte seg som uavhengig stat i 1991 og fram til i dag. | 201,236 | 201,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trysil | 2023-02-04 | Trysil | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Trysil'] | Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole.
Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked.
Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet.
Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018.
Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første. Kommunens motto er «Stavtaket foran».
I sentrumsstedet Innbygda (2 461 innbyggere), ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun, stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum.
Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011.
Tettstedet Nybergsund (379 innbyggere) ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her. | Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole.
Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked.
Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet.
Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018.
Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første. Kommunens motto er «Stavtaket foran».
I sentrumsstedet Innbygda (2 461 innbyggere), ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun, stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum.
Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011.
Tettstedet Nybergsund (379 innbyggere) ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her.
== Historie ==
Trysil formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 bestående av Trysil hovedsogn og Osen anneksogn. Osen var så sent som i 1787 utskilt fra Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssokn. I 1880 ble Osen annekssokn i Trysil prestegjeld delt i to sokn, Nordre og Søre Osen. Nordre Osen med 302 innbyggere ble tilbakeført Åmot prestegjeld og herred, mens Søre Osen ble værende i Trysil herred.
I 1911 ble de to nordligste kretsene i herredet, Heggeriset og Hylleråsen med 291 innbyggere tillagt det nyopprettede herredet Engerdal. I 1943 og 1964 ble en del gårder og skogsteiger overført fra Elverum til Trysil.
== Utdanning ==
== Geografi ==
Trysil består av grunnfjell fra jordens urtid, tilhørende Det sveko-norvegiske grunnfjellsskjoldet. Øst for Mjøsa finnes granitter og vulkanske bergarter fra proterozoikumtiden som tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB). Bergarten trikolorgranitt er en variant av trysilgranitten med rød alkalifeltspat, grønnlig plagioklas og blålig kvarts. Den er knapt 1 700 millioner år gammel.
Sandavsetninger med innslag av vulkansk materiale kalles trysilsandstein. Tilsvarende avsetninger i Sverige kalles dalasandsteinen. Alderen på formasjonen er mellom 1 500 og 1 300 millioner år. Den kjent for sine godt bevarte bølgeslagsmerker.Landskapet er preget av slage åser dekket med furu- og granskog, med bare kommunens aller høyeste topper over tregrensen. Elveslettene er generelt smale med begrensede avsetninger. En av de største moene, nord i Innbygda, er lokasjon for Moelven Trysil sagbruksanlegg. Dyrelivet omfatter tidvis både ulv og bjørn, og store mengder elg. Det er også vanlig skogsfauna som bever, tiur, orrfugl, osv.
=== Klima ===
Trysil har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente tryslinger ==
Trysil-Knut, sagnfigur med unike kvaliteter som skiløper
Haakon Nyhuus (1866-1913), bibliotekpionér og leksikonredaktør
Sven Moren (1871-1938), forfatter, far til Halldis Moren Vesaas
Halvor Floden (1884-1956), barnebokforfatter
Haakon Garaasen (1887-1957), forfatter
Einar Skjæraasen (1900-1966), forfatter
Gjermund Muruåsen (1904-1989), skiløper
Halldis Moren Vesaas (1907-1995), forfatter, gift med Tarjei Vesaas
Magnus Buflod (1908-1997), lyriker
Dagfinn Grønoset (1920-2008), forfatter fra Søre Trysil
Halvor Næs (f. 1928), skihopper
Hallgeir Brenden (1929-2007), skiløper
Tormod Haugen (1945-2008), barnebokforfatter
Johan Sætre (f. 1952), skihopper
Anita Moen Bonden (f. 1967), skiløper
Sigmund Løvåsen (f. 1977), forfatter, Tarjei Vesaas' debutantpris 2003
Jarl André Storbæk (f. 1978), fotballspiller
== Presse ==
Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Lokalavisa Trysil - Engerdal dekker nyheter og politikk med lokale journalister.
Hver uke utkommer en kommeriell annonseavis, Trysil-Posten, i A4 format. Trysil-Posten utgis av Eltrykk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Axel Christian Smith. Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge. Elverum, 1966. (Først utgitt 1784)
Trysilbøkene (bygdebøker): Trysilboka, bind 1–9. Slettåsboka. Bygdebok for Søre Osen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trysil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Trysil i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Trysil - Statistisk sentralbyrå
(no) Trysil/Engerdal Museums nettsider
(no) Trysil - Turistinformasjon - visitnorway.no
(no) Scandinavian Mountains Airport Sälen Trysil | Trysil prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Trysil kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Trysil kirke. | 201,237 | 201,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1900 | 2023-02-04 | Radioåret 1900 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1900', 'Kategori:Politikk i 1900', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1900 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1900.
| Radioåret 1900 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1900.
== Fødsler ==
== Referanser == | Radioåret 1900 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1900. | 201,238 | 201,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orkanen_David | 2023-02-04 | Orkanen David | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Tropiske sykloner'] | Orkanen David var en orkan med enorm styrke som rammet Den dominikanske republikk 1. august 1979. Det var den mest intensive orkan som hadde hjemsøkt landet siden registreringer ble påbegynt. Rundt 2 000 mennesker døde som følge av orkanen. I tillegg skal 56 personer i Dominica og 15 i USA også ha omkommet. | Orkanen David var en orkan med enorm styrke som rammet Den dominikanske republikk 1. august 1979. Det var den mest intensive orkan som hadde hjemsøkt landet siden registreringer ble påbegynt. Rundt 2 000 mennesker døde som følge av orkanen. I tillegg skal 56 personer i Dominica og 15 i USA også ha omkommet.
== Eksterne lenker ==
Radar loop of Hurricane David
Satellite loop of David, Elena, Frederic, and Gloria
Hurricane David Rainfall – HPC
Hurricane David damage
Remembering Hurricane David
CHC Storms 1979
PalmBeachPost.com (Hurricane David) | Orkanen David var en orkan med enorm styrke som rammet Den dominikanske republikk 1. august 1979. | 201,239 | 201,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tereza_Beranov%C3%A1 | 2023-02-04 | Tereza Beranová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra Jablonec nad Nisou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere'] | Tereza Beranová (født 23. november 1998 i Jablonec) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Ski Team Trutnov.
| Tereza Beranová (født 23. november 1998 i Jablonec) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Ski Team Trutnov.
== Karriere ==
15. desember 2018 debuterte hun i verdenscupen, med en 50.-plass på sprint fristil i Davos.
Beranová deltok under Ski-VM 2019 og Ski-VM 2021, og representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2022 i Beijing.
Hennes beste individuelle plassering per 6. januar 2022 er 6.-plass på den klassiske sprinten under Tour de Ski 2022/23.
== Meritter ==
=== VM ===
=== Verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tereza Beranová – Olympedia
(cz) Tereza Beranová – Tsjekkias olympiske komité
(en) Tereza Beranová – FIS (langrenn)
Tereza Beranová på Instagram | Tereza Beranová (født 23. november 1998 i Jablonec) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Ski Team Trutnov. | 201,240 | 201,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Shunsong | 2023-02-04 | Liu Shunsong | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Taiwan', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Miaoli', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Taiwankinesiske politikere'] | Liu Shunsong (tradisjonell kinesisk: 劉順松; født 1. desember 1952 i Miaoli fylke på Taiwan i Republikken Kina, død 30. august 2022 i Taipei) var en taiwankinesisk politiker.
| Liu Shunsong (tradisjonell kinesisk: 劉順松; født 1. desember 1952 i Miaoli fylke på Taiwan i Republikken Kina, død 30. august 2022 i Taipei) var en taiwankinesisk politiker.
== Biografi ==
Han var medlem av Miaoli fylkesråd fra 2014 til han døde, som representat for Det demokratiske framskrittsparti.
Liu døde av covid-19 på Taipei Veterans General Hospital, den 30. august 2022, i en alder av 69 år.
== Referanser == | Liu Shunsong (; født 1. desember 1952 i Miaoli fylke på Taiwan i Republikken Kina, død 30. | 201,241 | 201,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lu_Xiufu | 2023-02-04 | Lu Xiufu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1279', 'Kategori:Fødsler i 1236', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yancheng', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lu Xiufu (陸秀夫), født 1238 i Jianhu, død 19. mars 1279 i Xinhui) var en kinesisk politisk embedsmann under Songdynastiet (960–1279). Lu Xiufu døde i slaget ved Yamen der han begikk selvmord ved å kaste seg ut fra en klippe og tok med seg den niårige barnekeiseren Zhao Bing i døden da han innså at slaget mot mongolene var tapt.
| Lu Xiufu (陸秀夫), født 1238 i Jianhu, død 19. mars 1279 i Xinhui) var en kinesisk politisk embedsmann under Songdynastiet (960–1279). Lu Xiufu døde i slaget ved Yamen der han begikk selvmord ved å kaste seg ut fra en klippe og tok med seg den niårige barnekeiseren Zhao Bing i døden da han innså at slaget mot mongolene var tapt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
THE HISTORY AND CIVILIZATION OF CHINA (engelsk). 中央文献出版社. 2003. ISBN 7-5073-1360-3. | Lu Xiufu (陸秀夫), født 1238 i Jianhu, død 19. mars 1279 i Xinhui) var en kinesisk politisk embedsmann under Songdynastiet (960–1279). | 201,242 | 201,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophia_Laukli | 2023-02-04 | Sophia Laukli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Cumberland County i Maine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sophia Laukli (født 8. juni 2000 i Yarmouth i Maine) er en norsk-amerikansk langrennsløper som representerer University of Utah og det amerikanske langrennslandslaget.
| Sophia Laukli (født 8. juni 2000 i Yarmouth i Maine) er en norsk-amerikansk langrennsløper som representerer University of Utah og det amerikanske langrennslandslaget.
== Karriere ==
23. januar 2021 debuterte hun i verdenscupen, med en 33.-plass på skiatlon i Lahtis.
Laukli ble tatt ut på det amerikanske laget foran Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte USA under Vinter-OL 2022 i Beijing.
Hennes beste individuelle verdenscup-plassering per 7. januar 2022 er 3.-plass opp «monsterbakken» under Tour de Ski 2022/23.
== Privatliv ==
Laukli innehar dobbelt statsborgerskap, med norsk far og amerikansk mor, og er bosatt i Salt Lake City i Utah hvor hun studerer på University of Utah.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sophia Laukli – Olympics.com
(en) Sophia Laukli – Olympedia
(en) Sophia Laukli – USAs olympiske komité
(en) Sophia Laukli – FIS (langrenn)
(en) Sophia Laukli – International Trail-Running Association | }} | 201,243 | 201,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1968 | 2023-02-04 | Radioåret 1968 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1968', 'Kategori:Politikk i 1968', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1968 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1968.
| Radioåret 1968 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1968.
== Hendelser ==
Juni – KBOO (90.7fm) begynner å sende i Portland i Oregon, USA.
KRLA 1110s nyhetsredaktør Lew Irwin starter The Credibility Gap.
== Hørespill ==
Arild Feldborg: Malker-saken, 4 episoder
Rolf og Alexandra Becker: Den lille heksen (Cox 3), 10 episoder
== Dødsfall ==
== Referanser == | Radioåret 1968 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1968. | 201,244 | 201,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rendalen | 2023-02-04 | Rendalen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rendalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal.
Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og var inntil 2020 Sør-Norges største i utstrekning, såvidt større enn Vinje i Telemark. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-årene da det bodde godt over 3 000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 741 innbyggere (pr. 1. januar 2021). Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen.
| Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal.
Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og var inntil 2020 Sør-Norges største i utstrekning, såvidt større enn Vinje i Telemark. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-årene da det bodde godt over 3 000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 741 innbyggere (pr. 1. januar 2021). Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen.
== Geografi ==
=== Klima ===
Rendalen har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Samfunn ==
Kommunen har tre store grender/tettsteder: Bergset, Otnes og Åkrestrømmen. Mindre grender omfatter Hanestad (ved Glomma), Østagrenda, Haugset, Unset, Elvål, Finstad, Hornset, Åkre, Sjølisand.
Berger skole, barneskole (1.-7.) på Bergset i Øvre Rendal og Fagertun skole (1.-10.) på Åkre mellom Otnes og Åkrestrømmen.
Kommunen svarer til Rendalen prestegjeld. Det er fire kirker i kommunen: Hanestad kirke, Øvre Rendal (på Bergset), Ytre Rendal (på Otnes) og Sjøli kirke.
== Næringsliv ==
Rendalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbrukskommune, og fortsatt er 15 % av de sysselsatte i kommunen knyttet til primærnæringene. Varehandel, tjenester og byggevirksomhet står i dag imidlertid for 1/3 av sysselsettingen i kommunen. Den største bidragsyteren til sysselsettingen er likevel det offentlige med nær 40 % av arbeidsplassene i kommunen. Turistnæringen begynner også å gjøre seg gjeldende i kommunen, og på Renåfjellet er et raskt voksende hyttefelt og alpinanlegg.
== Historie ==
Kommunen ble stiftet med navnet Rendal formannskapsdistrikt i 1837. I 1880 hadde Rendal en befolkning på 3 529 og ble dette året delt i to, til Ytre- og Øvre Rendal.
I 1911 ble betydelige områder mot svenskegrensen avstått fra disse kommunen til den nye kommunen Engerdal.
Ytre og Øvre Rendal kommuner ble slått sammen igjen 1. januar 1965 og fikk igjen navnet Rendalen.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Kultur ==
Amatørorkesteret Ytre Rendal Symfoniorkester er Norges nest eldste symfoniorkester. Stiftet i 1878, kun Bergen filharmoniske orkester er eldre. Orkesteret feiret 130-årsjubileum i 2008, med Aage Kvalbein som solist.
=== Dialekt ===
På grunn av sin isolerte beliggenhet utviklet rendølene en særegen dialekt som var så godt som uforståelig for alle andre enn rendølene selv. Dialekten hadde flere hundre særegne ord og uttrykk, kasusbøyning, flere vokaler enn i vanlig norsk og et klart fonetisk skille mellom tynn, tykk og palatalisert L (sistnevnte skrevet med bokstaven Ł og ł). Det er også et skille mellom dentallabial og palatalisert «T». Ordlister og manuskripter skrevet på denne dialekten er bevart, men som talespråk ble den nesten utdødd før 2. verdenskrig til fordel for en mer moderert østerdalsdialekt.
Eksempler på ord fra den originale dialekta er karauen (kæräuen) og hojnjeten (höjngjeten) som betyr henholdsvis kranglevoren/gjenstridig og jålete.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er «Pilegrimsteinen» eller «Åkresteinen» som den heter, ved Fagertun skole i grenda Åkre. Åkresteinen er to meter høy og et av de håndfaste minnene kommunen har om pilegrimene.
Etter tradisjonen skal korset som er risset inn være fremkommet ved at den enkelte vandrer tegnet med vandrestaven, som var forsynt med jernpigg. Handlingen skulle bringe lykke på ferden.
Steinen har også en innskrift, «ML», som har usikker betydning. Den har vært tolket som årstallet 1050, det vil si kun 19 år etter at Olav Haraldsson ble erklært hellig. Andre mener bokstavene betyr «midleidis» – midtveis, i den betydning at Åkre ligger omtrent midt mellom Oslo og Trondheim.
Opprinnelig skal det ha vært fire slike steiner.
== Kjente rendøler ==
Jacob Breda Bull (1853–1930), forfatter
Ottar E. Akre (1896–1992), trekkspiller
Kjell Borgen (1939–1996), politiker (Ap), stortingsrepresentant, statsråd, fylkesmann
Guren Hagen (f. 1959), musiker
Oddbjørn Hagen (1908–1983), verdensmester og olympisk mester i kombinert
Tore Halvorsen (f. 1949), vokalist i Ole Ivars
Birger Mistereggen (f. 1967), musiker
Finn Skårderud (f. 1956), psykiater og forfatter.
Halvor Sveen (f. 1970), vinner av farmen 2017
Ingrid Simensen (f. 1994), journalist og programleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rendalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rendalen i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rendalen - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Rendalen
(no) Rendalen - turforslag - ut.no
(no) Dialekt-ordbok | Rendalen prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Rendalen kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Øvre Rendal kirke. | 201,245 | 201,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Elvdal_prestegjeld | 2023-02-04 | Stor-Elvdal prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Stor-Elvdals historie'] | Stor-Elvdal prestegjeld, også Store Elvedalen(s) prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stor-Elvdal kirke.
| Stor-Elvdal prestegjeld, også Store Elvedalen(s) prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stor-Elvdal kirke.
== Historikk ==
Stóra Elfardalr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollien annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget Sollien prestegjeld. Ved kgl. res. 1.10.1868 og 9.11.1872 med virkning fra 1.1.1873 ble Aamodt prestegjeld delt i to prestegjeld, Aamodt og Store Elvdalens prestegjeld, hvert bestående av sokn med samme navn. Ved kgl. res. 25.4.1969 med virkning fra 1.6.1969 ble Sollia prestegjeld nedlagt, og Sollia sokn overført til Stor-Elvdal prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Stor-Elvdal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Stor-Elvdal kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser == | Stor-Elvdal prestegjeld, også Store Elvedalen(s) prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stor-Elvdal kirke. | 201,246 | 201,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betty_Nansen | 2023-02-04 | Betty Nansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Danske teatersjefer', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Betty Nansen (født Betty Anna Maria Müller 19. mars 1873 i København, død 15. mars 1943 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller som ble mest kjent som teatersjef på det teateret som i dag bærer hennes navn – Betty Nansen Teatret.
Hun var datter av Frederik Müller, og tilhørte en skuespillerslekt. Hun debuterte høsten 1893 på Casino i København som Dora i Victorien Sardous skuespill Dora. Senere spilte hun blant annet rollen som Magda i Hermann Sudermanns Hjemmet og tittelrollen i Alexandre Dumas' Kameliadamen. Høsten 1896 begynte hun som skuespiller på Det Kongelige Teater, hvor hun debuterte som Martha i Henrik Ibsens Samfundets Støtter.
Etter et forsøk på å slå igjennom som filmskuespiller i USA – med roller blant annet i stumfilmen Anna Karenina og i stumfilmen A Woman's Resurrection (1915), overtok hun i 1917 Alexandrateatret på Frederiksberg, som hun døpte om til «Betty Nansen Teatret». Hun drev teateret i 26 sesonger, frem til sin død i 1943.
| Betty Nansen (født Betty Anna Maria Müller 19. mars 1873 i København, død 15. mars 1943 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller som ble mest kjent som teatersjef på det teateret som i dag bærer hennes navn – Betty Nansen Teatret.
Hun var datter av Frederik Müller, og tilhørte en skuespillerslekt. Hun debuterte høsten 1893 på Casino i København som Dora i Victorien Sardous skuespill Dora. Senere spilte hun blant annet rollen som Magda i Hermann Sudermanns Hjemmet og tittelrollen i Alexandre Dumas' Kameliadamen. Høsten 1896 begynte hun som skuespiller på Det Kongelige Teater, hvor hun debuterte som Martha i Henrik Ibsens Samfundets Støtter.
Etter et forsøk på å slå igjennom som filmskuespiller i USA – med roller blant annet i stumfilmen Anna Karenina og i stumfilmen A Woman's Resurrection (1915), overtok hun i 1917 Alexandrateatret på Frederiksberg, som hun døpte om til «Betty Nansen Teatret». Hun drev teateret i 26 sesonger, frem til sin død i 1943.
== Referanser == | Betty Nansen (født Betty Anna Maria Müller 19. mars 1873 i København, død 15. | 201,247 | 201,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cupid%E2%80%99s_Brand | 2023-02-04 | Cupid’s Brand | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Cupid's Brand er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rowland V. Lee.
| Cupid's Brand er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rowland V. Lee.
== Skuespillere ==
Jack Hoxie som Reese Wharton
Wilbur McGaugh som Crowder
Charles Force som Devlin
Mignon Anderson som Neva Hedden
William Dyer som Slade Crosby
A.T. Van Sicklen som Steve Heden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Cupid's Brand er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rowland V. Lee. | 201,248 | 201,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyclone_Bliss | 2023-02-04 | Cyclone Bliss | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Cyclone Bliss er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Francis Ford.
| Cyclone Bliss er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Francis Ford.
== Skuespillere ==
Jack Hoxie som Jack Bliss
Frederick Moore som Bill Turner
Evelyn Nelson som Helen Turner
Fred Kohler som Jack Hall
Steve Clemente som Pedro
William Dyer som Slim
James T. Kelley som Jimmie Donahue
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Cyclone Bliss er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Francis Ford.Catalog|besøksdato=2023-01-09|verk=catalog. | 201,249 | 201,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_2006 | 2023-02-04 | Radioåret 2006 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2006', 'Kategori:Politikk i 2006', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 2006 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2006.
| Radioåret 2006 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2006.
== Hendelser ==
Lytterprisen for radio tildeles Kari Slaatsveen, NRK P1
== Dødsfall ==
== Referanser == | Radioåret 2006 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2006. | 201,250 | 201,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhongqi | 2023-02-04 | Wang Zhongqi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Kinesiske professorer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Wang Zhongqi (kinesisk: 王仲奇; pinyin: Wáng Zhòngqí; født 29. juni 1932 i Tang i Hebei i Republikken Kina. død 25. desember 2022 i Harbin i Heilongjiang) var en kinesisk ingeniør som var professor Harbins institutt for teknologi, aog akademiker i Det knesiske akademi for ingeniørvitenskaper.
| Wang Zhongqi (kinesisk: 王仲奇; pinyin: Wáng Zhòngqí; født 29. juni 1932 i Tang i Hebei i Republikken Kina. død 25. desember 2022 i Harbin i Heilongjiang) var en kinesisk ingeniør som var professor Harbins institutt for teknologi, aog akademiker i Det knesiske akademi for ingeniørvitenskaper.
== Biografi ==
Wang Zhongqis onkel Wang Heshou var kommunistisk politiker; hans storesøster Wang Kun var operasangerinne innen den revolusjonære sjanger. Han gikk på Shanxi-Chahar-Hebei-frontlinjen Forente middelskole (senere kalt Beijing 101. middelskole). I 1952 begynte han på Harbins institutt for teknologi og tok slutteksamen der i 1956. I oktober 1960 ble han sendt for studier ved Moskvas energetiske institutt finansiert av den kommunistiske regjering, og tok vise-doktorat der i oktober 1962.Wang begynte sin akademiske karriere ved Harbins institt for teknologi i 1957. Der ble han etterhvert professor i 1999. Han var også sjefsingeniør ved Northeast China Municipal Engineering Design Institute fra januar 1985 til desember 1998.
Den 25. desember 2022 døde Wang i Harbin i Heilongjiang i en alder av 90 år av covid-19.
== Utmerkelser ==
1994 State Natural Science Award (Second Class)
1997 Medlem av Det knesiske akademi for ingeniørvitenskaper (CAE)
2001 State Science and Technology Progress Award (Second Class)
== Referanser == | Wang Zhongqi (; født 29. juni 1932 i Tang i Hebei) |url=https://news. | 201,251 | 201,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Ze | 2023-02-04 | Wang Ze | ['Kategori:Ambassadører til Mauritius', 'Kategori:Ambassadører til Mexico', 'Kategori:Ambassadører til Nepal', 'Kategori:Ambassadører til Peru', 'Kategori:Ambassadører til Sverige', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske ambassadører', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding'] | Wang Ze (kinesisk: 王泽; født i 1918 i Boye i Zhili) er en kinesisk diplomat og politiker.
Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1938 og innehadde en rekke viktige verv innen partiet under den andre sino-japanske krig og under den kinesiske borgerkrig.
Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelser trådte han inn i landets utenrikstjeneste, og var Kinas ambassadør i Nepal, Mauritius, Peru, Mexico og Sverige.
| Wang Ze (kinesisk: 王泽; født i 1918 i Boye i Zhili) er en kinesisk diplomat og politiker.
Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1938 og innehadde en rekke viktige verv innen partiet under den andre sino-japanske krig og under den kinesiske borgerkrig.
Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelser trådte han inn i landets utenrikstjeneste, og var Kinas ambassadør i Nepal, Mauritius, Peru, Mexico og Sverige.
== Kilder ==
Zhongguo renming dacidian = Zhongguo renming dacidian. Dangdai renwu juan. (kinesisk). Shanghai: Shanghai cishu chubanshe. 1992. | Wang Ze (kinesisk: 王泽; født i 1918 i Boye i Zhili) er en kinesisk diplomat og politiker. | 201,252 | 201,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcialonga | 2023-02-04 | Marcialonga | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Marcialonga'] | Marcialonga er et turrenn på ski som arrangeres hver siste søndag i januar i provinsen Trento i Italia. I 2022 ble rennet arrangert for 49. gang. Rennet inngår i Ski Classics og inngikk til 2018 i FIS Worldloppet Cup.
Rennet begynner i Moena, hvor løperne først går videre opp i Fassadalen og snur ved Cianacei og passerer Moena på sin vei mot målgang i Cavalese i Val di Fiemme. Jerry Ahrlin har løyperekorden fra 2011 med 2.49.10.
Marcialonga foregår i klassisk stil og er 70 km langt, men i 2003, 2007, 2015 og 2017 måtte traseen forkortes til 57 km på grunn av snømangel. En forkortet løype Marcialonga light på 45 km går fra Moena til Predazzo.
I 2012 hadde Norge størst antall deltakere med 2 840 av de 7 200 påmeldte, mens antall italienske deltakere var 2 314.
| Marcialonga er et turrenn på ski som arrangeres hver siste søndag i januar i provinsen Trento i Italia. I 2022 ble rennet arrangert for 49. gang. Rennet inngår i Ski Classics og inngikk til 2018 i FIS Worldloppet Cup.
Rennet begynner i Moena, hvor løperne først går videre opp i Fassadalen og snur ved Cianacei og passerer Moena på sin vei mot målgang i Cavalese i Val di Fiemme. Jerry Ahrlin har løyperekorden fra 2011 med 2.49.10.
Marcialonga foregår i klassisk stil og er 70 km langt, men i 2003, 2007, 2015 og 2017 måtte traseen forkortes til 57 km på grunn av snømangel. En forkortet løype Marcialonga light på 45 km går fra Moena til Predazzo.
I 2012 hadde Norge størst antall deltakere med 2 840 av de 7 200 påmeldte, mens antall italienske deltakere var 2 314.
== Vinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marcialonga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Worldloppet
yr.no: Værvarsel for Marcialonga | Marcialonga 2023 vil være den 50. utgaven av langrennsløpet Marcialonga i Italia. | 201,255 | 201,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svampebob_Firkant | 2023-02-04 | Svampebob Firkant | ['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser.
I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay.
Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm.
Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.
| Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser.
I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay.
Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm.
Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.
== Filmer ==
Svampebob Firkant Filmen (2004)
Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (2015)
Svampebob: Svamp på rømmen (2020)
== Spin-off TV-serier ==
Camp Korall: SvampeBobs underår (2021– )
Patrick Stjerne-show (2021– )
== Figurer ==
Svampebob Firkant er hovedpersonen i serien. Han bor i en ananas og jobber på restauranten «Den krispe krabbe», sammen med Bleke Fangarm. Han dyrker ofte sine hobbyer sammen med sin bestevenn, Patrick Stjerne. Dette innebærer blant annet manetfisking, såpebobler og karate. Sandy er sparringpartneren hans i karate. Svampebob er innpåsliten, alltid optimistisk og går i kortbukser og skjorte med slips.
Garry kjele sneglen til Svampebob. han har en oversnittlig IQ til å være snegle, derfor ser vi i serien at han er mye smartere en Svampebob.
Bleke Fangarm er Svampebobs kunstneriske nabo. Han er veldig egosentrisk og liker blant annet å male selvportretter, utforme statuer av seg selv og spille klarinett, noe han aldri blir noe bedre til. Han er kassamann og eneste ansatte, bortsett fra Svampebob, på «Den krispe krabbe». Han er ofte gretten, pessimistisk og hater både Svampebob og Patrick. Han prøver å lure Svampebob til å være hjemme og andre steder enn der han er. Bleke vil ha en Svampebob-fri verden.
Patrick Stjerne er tredje figur i Svampebobs nabolag. Han er en sjøstjerne og bor i en stein. Han er Svampebobs bestevenn og har felles hobbyer: manetfisking, såpebobler og å plage Bleke. Patrick er den dummeste innbyggeren i Bikinibunnen og steller ofte i stand problemer for innbyggerne der.
Sandy er det eneste landvesenet i serien. Hun er et ekorn fra Texas som bor i en glasskuppel under havet. Hun må gå med en undervannsdrakt for å puste når hun beveger seg utenfor kuppelen. Sandy er forsker, karatemester og musiker. Hun er en av Svampebobs bestevenner og er treneren hans i karate.
Herr Krabbe er Svampebobs sjef på «Den krispe krabbe», som han eier. Han er en streng, gjerrig og elsker penger over alt i verden. Han har en datter ved navn Perle, en hval, som er den eneste personen han virkelig bryr seg om. Hans rival er Plankton, et plankton som konstant prøver å stjele fra ham den hemmelige krabbeburgeroppskriften. Herr Krabbe bor fortsatt sammen med moren sin i et stort, svart anker.
Plankton er en ond forsker og eier av restauranten «Avfallsbøtta» rett over gaten for «Den krispe krabbe». Han er gift med roboten Karen og har et høyt ønske om å oppnå like stor suksess som herr Krabbe. Dessverre får han sjelden gjester, og maten hans smaker som navnet på restauranten, så han prøver ofte å stjele den hemmelige krabbeburgeroppskriften til herr Krabbe for å få flere gjester i restauranten.
Perle er herr Krabbes datter og hans største lykke bortsett fra penger. Hun er en stor tenåringshval og oppfører seg som de fleste tenåringsjenter. Å være populær betyr alt for henne, og hun er ofte i konflikt med faren på grunn av hans grådighet. Hun er 16 år og får stadig nye romanser.
Fru Puff er en kjøreskolelærer i Bikinibunnen og eier sin egen bedrift oppkalt etter henne selv, «Fru Puffs kjøreskole». Hennes største fiende er Svampebob, en elev som seks år på rad har mislyktes i å ta førerkortet. Hun har flere ganger prøvd å tvinge på Svampebob førerkortet, men det har alltid endt med at kommunen tvinger ham tilbake på skolen. Hun ønsker Svampebob død over alt på jord og har flere ganger prøvd å drepe ham. Hun har ofte endt i fengsel og mentalinstitusjoner på grunn av Svampebob.
Harry Hummer er en birolle i serien. Han starter sin egen gym, og trener masse.
Karen er den misforståtte robotkona til Plankton. Hun er den smarte av de, og kommer med gode ideer til Plankton, men han vil som regel ikke høre. De få gangene han hører etter mislykkes han i å få den hemmelige oppskriften.
== Norske stemmer ==
Trond Teigen som Svampebob Firkant (tidligere: Kim Fangen)
Roy Markussen som Patrick Stjerne (tidligere: Stig Krogstad)
Geir Morstad
Hanne Dancke Arnesen som Sandy (tidligere: Berit Boman)
Espen Sandvik som Bleke Fangarm (tidligere: Ola Fjellvikås)
Simen Sand som Herr Krabbe (tidligere: Simen Sand)
Christin Borge som Fru Puff
Duc Mai-The
Helge Winther-Larsen som Plankton
Kristin Oftedal
Magnus Skjegstad
Øyvind B. Lyse
Per Skjølsvik
Anine Kruse
Preben OlramIntrosang: Anders Bye og Hanne Dancke Arnesen.
== Eksterne lenker ==
(en) Svampebob Firkant på Internet Movie Database
(no) Svampebob Firkant hos Filmfront
(no) Svampebob Firkant på NRK TV
(en) Svampebob Firkant på AllMovie
(en) Svampebob Firkant på Rotten Tomatoes
(en) Svampebob Firkant på Metacritic
(en) SpongeBob SquarePants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Svampebob Firkant Filmen (engelsk: The SpongeBob SquarePants Movie) er en merikansk live-action/animert komedie film basert på Nickelodeon TV-serien Svampebob Firkant. | 201,256 | 201,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svampebob_Firkant | 2023-02-04 | Svampebob Firkant | ['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser.
I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay.
Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm.
Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.
| Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser.
I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay.
Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm.
Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.
== Filmer ==
Svampebob Firkant Filmen (2004)
Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (2015)
Svampebob: Svamp på rømmen (2020)
== Spin-off TV-serier ==
Camp Korall: SvampeBobs underår (2021– )
Patrick Stjerne-show (2021– )
== Figurer ==
Svampebob Firkant er hovedpersonen i serien. Han bor i en ananas og jobber på restauranten «Den krispe krabbe», sammen med Bleke Fangarm. Han dyrker ofte sine hobbyer sammen med sin bestevenn, Patrick Stjerne. Dette innebærer blant annet manetfisking, såpebobler og karate. Sandy er sparringpartneren hans i karate. Svampebob er innpåsliten, alltid optimistisk og går i kortbukser og skjorte med slips.
Garry kjele sneglen til Svampebob. han har en oversnittlig IQ til å være snegle, derfor ser vi i serien at han er mye smartere en Svampebob.
Bleke Fangarm er Svampebobs kunstneriske nabo. Han er veldig egosentrisk og liker blant annet å male selvportretter, utforme statuer av seg selv og spille klarinett, noe han aldri blir noe bedre til. Han er kassamann og eneste ansatte, bortsett fra Svampebob, på «Den krispe krabbe». Han er ofte gretten, pessimistisk og hater både Svampebob og Patrick. Han prøver å lure Svampebob til å være hjemme og andre steder enn der han er. Bleke vil ha en Svampebob-fri verden.
Patrick Stjerne er tredje figur i Svampebobs nabolag. Han er en sjøstjerne og bor i en stein. Han er Svampebobs bestevenn og har felles hobbyer: manetfisking, såpebobler og å plage Bleke. Patrick er den dummeste innbyggeren i Bikinibunnen og steller ofte i stand problemer for innbyggerne der.
Sandy er det eneste landvesenet i serien. Hun er et ekorn fra Texas som bor i en glasskuppel under havet. Hun må gå med en undervannsdrakt for å puste når hun beveger seg utenfor kuppelen. Sandy er forsker, karatemester og musiker. Hun er en av Svampebobs bestevenner og er treneren hans i karate.
Herr Krabbe er Svampebobs sjef på «Den krispe krabbe», som han eier. Han er en streng, gjerrig og elsker penger over alt i verden. Han har en datter ved navn Perle, en hval, som er den eneste personen han virkelig bryr seg om. Hans rival er Plankton, et plankton som konstant prøver å stjele fra ham den hemmelige krabbeburgeroppskriften. Herr Krabbe bor fortsatt sammen med moren sin i et stort, svart anker.
Plankton er en ond forsker og eier av restauranten «Avfallsbøtta» rett over gaten for «Den krispe krabbe». Han er gift med roboten Karen og har et høyt ønske om å oppnå like stor suksess som herr Krabbe. Dessverre får han sjelden gjester, og maten hans smaker som navnet på restauranten, så han prøver ofte å stjele den hemmelige krabbeburgeroppskriften til herr Krabbe for å få flere gjester i restauranten.
Perle er herr Krabbes datter og hans største lykke bortsett fra penger. Hun er en stor tenåringshval og oppfører seg som de fleste tenåringsjenter. Å være populær betyr alt for henne, og hun er ofte i konflikt med faren på grunn av hans grådighet. Hun er 16 år og får stadig nye romanser.
Fru Puff er en kjøreskolelærer i Bikinibunnen og eier sin egen bedrift oppkalt etter henne selv, «Fru Puffs kjøreskole». Hennes største fiende er Svampebob, en elev som seks år på rad har mislyktes i å ta førerkortet. Hun har flere ganger prøvd å tvinge på Svampebob førerkortet, men det har alltid endt med at kommunen tvinger ham tilbake på skolen. Hun ønsker Svampebob død over alt på jord og har flere ganger prøvd å drepe ham. Hun har ofte endt i fengsel og mentalinstitusjoner på grunn av Svampebob.
Harry Hummer er en birolle i serien. Han starter sin egen gym, og trener masse.
Karen er den misforståtte robotkona til Plankton. Hun er den smarte av de, og kommer med gode ideer til Plankton, men han vil som regel ikke høre. De få gangene han hører etter mislykkes han i å få den hemmelige oppskriften.
== Norske stemmer ==
Trond Teigen som Svampebob Firkant (tidligere: Kim Fangen)
Roy Markussen som Patrick Stjerne (tidligere: Stig Krogstad)
Geir Morstad
Hanne Dancke Arnesen som Sandy (tidligere: Berit Boman)
Espen Sandvik som Bleke Fangarm (tidligere: Ola Fjellvikås)
Simen Sand som Herr Krabbe (tidligere: Simen Sand)
Christin Borge som Fru Puff
Duc Mai-The
Helge Winther-Larsen som Plankton
Kristin Oftedal
Magnus Skjegstad
Øyvind B. Lyse
Per Skjølsvik
Anine Kruse
Preben OlramIntrosang: Anders Bye og Hanne Dancke Arnesen.
== Eksterne lenker ==
(en) Svampebob Firkant på Internet Movie Database
(no) Svampebob Firkant hos Filmfront
(no) Svampebob Firkant på NRK TV
(en) Svampebob Firkant på AllMovie
(en) Svampebob Firkant på Rotten Tomatoes
(en) Svampebob Firkant på Metacritic
(en) SpongeBob SquarePants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (engelsk: The SpongeBob Movie: Sponge Out of Water) er en amerikansk animert live-action komediefilm basert på Nickelodeon TV-serien Svampebob Firkant. | 201,257 | 201,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1988 | 2023-02-04 | Radioåret 1988 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1988', 'Kategori:Politikk i 1988', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1988 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1988.
| Radioåret 1988 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1988.
== Hendelser ==
== Hørespill ==
Bernhard Borge: Døde menn går i land, 5 episoder
Georges Simenon: Maigret og hans døde mann, 3 episoder
Quentin Patrick: Døden på asylet, 4 episoder
Torolf Elster og flere: Fredløs blant de døde (nyinnspillin), 6 episoder
== Dødsfall ==
== Referanser == | Radioåret 1988 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1988. | 201,258 | 201,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1985 | 2023-02-04 | Radioåret 1985 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1985', 'Kategori:Politikk i 1985', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1985 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1985.
| Radioåret 1985 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1985.
== Hendelser ==
== Hørespill ==
Graham Greene: Den menneskelige faktor, 6 episoder
John Dickson Carr: Møte med mysteriet, 6 episoder
Michael Grundt Spang og Arild Feldborg: Spionen, 4 episoder
Ponson du Terrail: Rocambole, 6 episoder
Stanley G. Weinbaum: Lotusspiserne, 2 episoder
Stephen Mulrine: Jomfruens bønn, 2 episoder
== Dødsfall ==
== Referanser == | Radioåret 1985 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1985. | 201,259 | 201,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milla_Grosberghaugen_Andreassen | 2023-02-04 | Milla Grosberghaugen Andreassen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 2005', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Milla Grosberghaugen Andreassen (født 4. august 2005) er en norsk langrennsutøver, som representerer klubben Bækkelagets Sportsklub.Hun ble juniornorgesmester på 5 km klassisk og 7,5 km fri i klassen K17 under Junior-NM på ski på Nes 2022. Andreassen ble tatt ut til å representere Norge under Junior-VM på ski 2023, der vant hun gull på 20 km og sølv på sprinten. | Milla Grosberghaugen Andreassen (født 4. august 2005) er en norsk langrennsutøver, som representerer klubben Bækkelagets Sportsklub.Hun ble juniornorgesmester på 5 km klassisk og 7,5 km fri i klassen K17 under Junior-NM på ski på Nes 2022. Andreassen ble tatt ut til å representere Norge under Junior-VM på ski 2023, der vant hun gull på 20 km og sølv på sprinten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Milla Grosberghaugen Andreassen – FIS (langrenn) | Milla Grosberghaugen Andreassen (født 2005) er en norsk langrennsutøver, som representerer klubben Bækkelagets Sportsklub. | 201,260 | 201,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svampebob_Firkant | 2023-02-04 | Svampebob Firkant | ['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser.
I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay.
Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm.
Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.
| Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser.
I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay.
Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm.
Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.
== Filmer ==
Svampebob Firkant Filmen (2004)
Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (2015)
Svampebob: Svamp på rømmen (2020)
== Spin-off TV-serier ==
Camp Korall: SvampeBobs underår (2021– )
Patrick Stjerne-show (2021– )
== Figurer ==
Svampebob Firkant er hovedpersonen i serien. Han bor i en ananas og jobber på restauranten «Den krispe krabbe», sammen med Bleke Fangarm. Han dyrker ofte sine hobbyer sammen med sin bestevenn, Patrick Stjerne. Dette innebærer blant annet manetfisking, såpebobler og karate. Sandy er sparringpartneren hans i karate. Svampebob er innpåsliten, alltid optimistisk og går i kortbukser og skjorte med slips.
Garry kjele sneglen til Svampebob. han har en oversnittlig IQ til å være snegle, derfor ser vi i serien at han er mye smartere en Svampebob.
Bleke Fangarm er Svampebobs kunstneriske nabo. Han er veldig egosentrisk og liker blant annet å male selvportretter, utforme statuer av seg selv og spille klarinett, noe han aldri blir noe bedre til. Han er kassamann og eneste ansatte, bortsett fra Svampebob, på «Den krispe krabbe». Han er ofte gretten, pessimistisk og hater både Svampebob og Patrick. Han prøver å lure Svampebob til å være hjemme og andre steder enn der han er. Bleke vil ha en Svampebob-fri verden.
Patrick Stjerne er tredje figur i Svampebobs nabolag. Han er en sjøstjerne og bor i en stein. Han er Svampebobs bestevenn og har felles hobbyer: manetfisking, såpebobler og å plage Bleke. Patrick er den dummeste innbyggeren i Bikinibunnen og steller ofte i stand problemer for innbyggerne der.
Sandy er det eneste landvesenet i serien. Hun er et ekorn fra Texas som bor i en glasskuppel under havet. Hun må gå med en undervannsdrakt for å puste når hun beveger seg utenfor kuppelen. Sandy er forsker, karatemester og musiker. Hun er en av Svampebobs bestevenner og er treneren hans i karate.
Herr Krabbe er Svampebobs sjef på «Den krispe krabbe», som han eier. Han er en streng, gjerrig og elsker penger over alt i verden. Han har en datter ved navn Perle, en hval, som er den eneste personen han virkelig bryr seg om. Hans rival er Plankton, et plankton som konstant prøver å stjele fra ham den hemmelige krabbeburgeroppskriften. Herr Krabbe bor fortsatt sammen med moren sin i et stort, svart anker.
Plankton er en ond forsker og eier av restauranten «Avfallsbøtta» rett over gaten for «Den krispe krabbe». Han er gift med roboten Karen og har et høyt ønske om å oppnå like stor suksess som herr Krabbe. Dessverre får han sjelden gjester, og maten hans smaker som navnet på restauranten, så han prøver ofte å stjele den hemmelige krabbeburgeroppskriften til herr Krabbe for å få flere gjester i restauranten.
Perle er herr Krabbes datter og hans største lykke bortsett fra penger. Hun er en stor tenåringshval og oppfører seg som de fleste tenåringsjenter. Å være populær betyr alt for henne, og hun er ofte i konflikt med faren på grunn av hans grådighet. Hun er 16 år og får stadig nye romanser.
Fru Puff er en kjøreskolelærer i Bikinibunnen og eier sin egen bedrift oppkalt etter henne selv, «Fru Puffs kjøreskole». Hennes største fiende er Svampebob, en elev som seks år på rad har mislyktes i å ta førerkortet. Hun har flere ganger prøvd å tvinge på Svampebob førerkortet, men det har alltid endt med at kommunen tvinger ham tilbake på skolen. Hun ønsker Svampebob død over alt på jord og har flere ganger prøvd å drepe ham. Hun har ofte endt i fengsel og mentalinstitusjoner på grunn av Svampebob.
Harry Hummer er en birolle i serien. Han starter sin egen gym, og trener masse.
Karen er den misforståtte robotkona til Plankton. Hun er den smarte av de, og kommer med gode ideer til Plankton, men han vil som regel ikke høre. De få gangene han hører etter mislykkes han i å få den hemmelige oppskriften.
== Norske stemmer ==
Trond Teigen som Svampebob Firkant (tidligere: Kim Fangen)
Roy Markussen som Patrick Stjerne (tidligere: Stig Krogstad)
Geir Morstad
Hanne Dancke Arnesen som Sandy (tidligere: Berit Boman)
Espen Sandvik som Bleke Fangarm (tidligere: Ola Fjellvikås)
Simen Sand som Herr Krabbe (tidligere: Simen Sand)
Christin Borge som Fru Puff
Duc Mai-The
Helge Winther-Larsen som Plankton
Kristin Oftedal
Magnus Skjegstad
Øyvind B. Lyse
Per Skjølsvik
Anine Kruse
Preben OlramIntrosang: Anders Bye og Hanne Dancke Arnesen.
== Eksterne lenker ==
(en) Svampebob Firkant på Internet Movie Database
(no) Svampebob Firkant hos Filmfront
(no) Svampebob Firkant på NRK TV
(en) Svampebob Firkant på AllMovie
(en) Svampebob Firkant på Rotten Tomatoes
(en) Svampebob Firkant på Metacritic
(en) SpongeBob SquarePants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Camp Korall: SvampeBobs underår (engelsk: Kamp Koral: SpongeBob's Under Years, også kjent som Kamp Koral)) er en amerikansk CGI-animert komiserie fra 2021 laget av Stephen Hillenburg, produsert av Nickelodeon. Basert på TV-serien Svampebob Firkant. | 201,261 | 201,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsoppbiller_(Tetratominae) | 2023-02-04 | Løvsoppbiller (Tetratominae) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Løvsoppbiller'] | Løvsoppbiller (Tetratominae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. Den vanligste arten i Europa er Tetratoma fungorum, en ca. 3 mm lang, oval bille med oransje brystskjold, bein og indre del av antennene, resten er blåglinsende svart.
| Løvsoppbiller (Tetratominae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. Den vanligste arten i Europa er Tetratoma fungorum, en ca. 3 mm lang, oval bille med oransje brystskjold, bein og indre del av antennene, resten er blåglinsende svart.
== Utseende ==
Små (gjerne 3 – 5 mm), langstrakt-ovale biller, oversiden glatt eller fint hårete, helt matt til sterkt glinsende. De fire ytterste leddene av antennene er ofte sterkt forstørrede, derav det vitenskapelige navnet (Tetratoma = fire-delt). Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene er store og mer eller mindre nyreformede. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen eller litt lengre, perlekjede-formede eller med de fire ytterste leddene sterkt forstørret, slik at de danner en avlang, løs kølle. Hos noen arter er også et eller flere av de innerste leddene fortykket eller forlenget. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, bakerst så bredt som dekkvingene, tilsmalnet framover, med avrundede sider og markert siderand. Det har to korte lengdefurer ved roten. Dekkvingene er avlange, svakt hvelvede, ofte med tydelige rekker av grove punkter, men mange har uregelmessig punktering eller ingen tydelige punktgroper. Beina er slanke og middels lange, føttene forholdsvis lange og tynne, og fem-leddete.
== Levevis ==
Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av. Den vanligste arten i Norge, Tetratoma fungorum, lever på knivkjuke (Piptoporus betulinus) på bjørk.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820
Underfamilien Tetratominae Billberg, 1820
Slekten Tetratoma Fabricius, 1790
Underslekten Abstrulia Casey, 1900
Tetratoma ancora Fabricius, 1798 – Europa, også i Norge
Tetratoma baudueri Perris, 1864 – Europa
Tetratoma canadensis Nikitsky, 2004
Tetratoma tessellata Melsheimer, 1844
Tetratoma variegata (Casey, 1900) – Nord-Amerika
Underslekten Falsoxanthalia
Tetratoma desmaresti Latreille, 1807 – Europa, ikke i Norge
Underslekten Incolia Casey, 1900
Tetratoma concolor LeConte, 1875 – Nord-Amerika
Tetratoma longipennis (Casey, 1900)
Underslekten Tetratoma (i snever forstand)
Tetratoma crenicollis Baudi, 1877 – Europa
Tetratoma fungorum Fabricius, 1790 – Europa, også i Norge
Tetratoma tedaldi Reitter, 1887 – Europa
Tetratoma truncorum LeConte, 1866 – Nord-Amerika
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [1]
== Eksterne lenker ==
Tetratoma ancora: [2] Tetratoma fungorum: [3].
UK Beetles - Falsoxanthalia desmarestii [4]
(no) løvsoppbiller hos Artsdatabanken
(en) løvsoppbiller hos Fauna Europaea
(en) løvsoppbiller hos Fossilworks
(en) løvsoppbiller hos ITIS
(en) løvsoppbiller hos NCBI
(en) Kategori:Tetratominae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetratominae – detaljert informasjon på Wikispecies | Løvsoppbiller (Tetratominae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. | 201,262 | 201,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Stjerne-show | 2023-02-04 | Patrick Stjerne-show | ['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 2020-årene, fra USA'] | Patrick Stjerne-show (engelsk: The Patrick Star Show) er en amerikansk animert komiserie fra 2021, produsert av Nickelodeon. Serien er en spin-off av Svampebob Firkant med Patrik Stjerne i hovedrollen.
I Norge er serien blitt sendt på Nickelodeon med norsk tale.
| Patrick Stjerne-show (engelsk: The Patrick Star Show) er en amerikansk animert komiserie fra 2021, produsert av Nickelodeon. Serien er en spin-off av Svampebob Firkant med Patrik Stjerne i hovedrollen.
I Norge er serien blitt sendt på Nickelodeon med norsk tale.
== Handling ==
Patrik Stjerne har sitt eget talkshow hjemme hos familien sin, showet blir støttet av familien hans.
== Norske stemmer ==
Geir Morstad som Patrik Stjerne
Turid Rivertz Vatne som Bella Stjerne
Øyvind B. Lyse som BestePat
Trond Teigen som Svampebob Firkant
Espen Sandvik som Bleke Fangarm
Henrik Horge som Plankton
== Engelske/originale stemmer ==
Bill Fagerbakke som Patrik Stjerne
== Eksterne lenker ==
(en) Patrick Stjerne-show på Internet Movie Database
(en) Patrick Stjerne-show på Rotten Tomatoes | Patrick Stjerne-show (engelsk: The Patrick Star Show) er en amerikansk animert komiserie fra 2021, produsert av Nickelodeon. Serien er en spin-off av Svampebob Firkant med Patrik Stjerne i hovedrollen. | 201,263 | 201,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penthinae | 2023-02-04 | Penthinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Løvsoppbiller'] | Penthinae er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.
| Penthinae er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, mørke løvsoppbiller, gjerne med blålig metallglans. Antennene har en fem-leddet, sagtakket klubbe.
== Levevis ==
Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820
Underfamilien Penthinae Lacordaire, 1859
Slekten Cyanopenthe Nikitsky, 1998 - Asia
Cyanopenthe leei Hsiao, Pollock & Barclay, 2015
Cyanopenthe granulata Ji & Ren, 2019
Cyanopenthe hirtiscutellara Ji & Ren, 2019
Cyanopenthe metallica (Champion, 1916)
Cyanopenthe taiwana Hsiao, Pollock & Barclay, 2015
Cyanopenthe thailandica Nikitsky, 1998
Slekten Penthe Newman, 1838 – Nord-Amerika
Penthe obliquata (Fabricius, 1801)
Penthe pimelia (Fabricius, 1801)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Penthinae hos Fossilworks
(en) Penthinae hos ITIS
(en) Penthinae hos NCBI
(en) Kategori:Penthinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Penthinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Penthinae er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. | 201,264 | 201,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mieczys%C5%82aw_Leonard_Pallulon | 2023-02-04 | Mieczysław Leonard Pallulon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Litauiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Panevėžys kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av Tsarrussland, død 2. mai 1908 i Kovno) var en katolsk geistlig som var teologisk professor og biskop av Samogitia bispedømme i Tsarrussland.
| Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av Tsarrussland, død 2. mai 1908 i Kovno) var en katolsk geistlig som var teologisk professor og biskop av Samogitia bispedømme i Tsarrussland.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble utdannet ved gymnasiet i Panevėžys og fra 1852 eller 1853 ved Varniaseminaret, som er prestseminaret i Kovno/Kaunas.
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1860 i Sta Katarinakirken i Sankt Petersburg. Som ung prest underviste han i dogmatisk teologi ved presteseminaret i Varnia og i Kaunas, hadde stillingen som prokurator for sistnevnte og var kapellan ved Kaunas gymnasium for jenter. Fra 1856 til 1860 studerte han videre ved St. Petersburgs katolske teologiske akademi.
Fra 1860 til 1862 underviste i dogmatisk teologi ved presteseminarene i Varnia og Kaunas. I 1875 ble han kannik ved Žemaicai-kapittelet.
=== Biskop ===
Den 22. mai 1883 ble han bispeviet til biskop av Samogitia bispedømme av biskop Szymon Marcin Kozłowski av Łuck, Zytomierz og Kamienec; medkonsekreernde var biskop Kazimierz Józef Wnorowski av Lublin og biskop Józef Hollak, hjelpebiskop i Sejny.
Grunnlaget for hans aktivitet var trolig den moralske bevisstheten til hans underordnede. Han verdsatte det latinske språk, var polsktalende og arbeidet med å fremme det litauiske språk. Når har reiste rundt til menighetene i bispedømmet kommuniserte han på litauisk og oppmuntret andre til å bruke språket.
Han gjorde sitt bidrag til gjenopprettelsen av den litauiske presse: Den 7. mai 1904 tok han opp saken personlig med tsar Nikolai II og bad ham om å returnere trykkpressene til litauerne. Dette lyktes han med å oppnå. Han fikk da fader Antanas Karosas til å grunnlegge ukeavisen «Nedieldienio Skaitymas», som så offentliggjorde litauisk religiøs literatur.
Biskopen var autoritær og bestemt i sin ledelsesstil. Han la stor vekt på presteutdannelsen, og forlenget seminarutdannelsen til fem år. Han la vekt på fromhet og ydmykhet i presteskapet. Han gav et dekret om dekanatsprestekongresser for å styrke den religiøse tenkning og sjelesorgen. For egne midler sendte han professor Juozas Naujalis til Regensburger Musikschule for å styrke hans ferdigheter.
Han utviklet det kirkelige byggevesen i bispedømmet, blant annet med å fornye interiøret i katedralen og utviklet kirkemusikken, kjempet mot alkoholismen, og tok vare på de gode polsk-litauiske relasjoner. Han forsvarte katolikkenes rettigheter mot presset fra den ortodokse kirke, og og støttet opp om litauisk kultur.
Hyrdebrev fra hans hånd var «Minner fra det store jubileum» (1901) og «Biskopen av Samogitias lille hyrdebok» (1907).
Han døde den 2. mai 1908 og ble gravlagt i domkirken i Kaunas.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Piotr Nitecki: Biskupi Kościoła w Polsce w latach 965-1999. Słownik biograficzny, Warszawa 2000.
Bolesław Kumor]: Mieczysław Leonard Pallulon i Polski Słownik Biograficzny, t. XXV, 1980, s. 94-95.
== Eksterne lenker ==
Biskup Mieczysław Leonard Pallulon | Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av TsarrusslandPaliulionis Mečislovas Leonardas. | 201,265 | 201,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjukevedborere | 2023-02-04 | Kjukevedborere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Løvsoppbiller'] | Kjukevedborere (Hallomeninae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg.
| Kjukevedborere (Hallomeninae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg.
== Utseende ==
Små til middelsstore (ca. 5 mm), slanke, brunlige biller, oversiden fint hårete, halvmatt. Antennene er perlekjede-lignende uten noen tydelig avsatt klubbe. Pronotum er klokkeformet med markerte bakhjørner. Beina er slanke, i motsetning til noen overflatisk liknende grupper har ikke leggene store sporer.
== Levevis ==
Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820
Underfamilien kjukevedborere, Hallomeninae Mulsant, 1856
Slekten †Elasontagius Alekseev & Bukejs, 2020
†Elasontagius dorbnickensis Alekseev & Bukejs, 2020
Slekten Hallomenus Panzer, 1794
Hallomenus arimotoi Toyoshima & Ishikawa, 2000
Hallomenus axillaris Illiger, 1807 – Europa, også i Norge
Hallomenus binotatus (Quensel, 1790) – Europa, Nord-Amerika, også i Norge
Hallomenus debilis LeConte, 1866 – Nord-Amerika
Hallomenus pallens Gyllenhal, 1817
Hallomenus punctulatus LeConte, 1866 – Nord-Amerika
Hallomenus reticulatus Motschulsky, 1872
Hallomenus scapularis Melsheimer, 1846 – Nord-Amerika
Hallomenus serricornis LeConte, 1878 – Nord-Amerika
Slekten Mycetoma Dejean, 1834
Mycetoma affine Niktisky, 1985 – Øst-Asia
Mycetoma suturale (Panzer, 1797) – Europa
Mycetoma ussuriense Nikitsky, 1985 – Øst-Asia
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [1]
== Eksterne lenker ==
Hallomenus binotatus: [2]
UK Beetles - Hallomenus binotatus [3]
Bilder av Mycetoma suturale
(no) kjukevedborere hos Artsdatabanken
(en) kjukevedborere hos Fauna Europaea
(en) kjukevedborere hos Fossilworks
(en) kjukevedborere hos Fossilworks
(en) kjukevedborere hos ITIS
(en) kjukevedborere hos NCBI
(en) Kategori:Hallomeninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hallomeninae – detaljert informasjon på Wikispecies | Kjukevedborere (Hallomeninae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. | 201,266 | 201,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teater%C3%A5ret_1927 | 2023-02-04 | Teateråret 1927 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1927', 'Kategori:Teaterår'] | Teateråret 1927 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1927.
| Teateråret 1927 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1927.
== Hendelser ==
== Nye drama ==
== Fødsler ==
== Referanser == | Teateråret 1927 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1927. | 201,267 | 201,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagidiot | 2023-02-04 | Fagidiot | ['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | En fagidiot er en nedsettende betegnelse på en fagekspert som bare er opptatt av sitt eget fag og som har vanskelig for å se problemer fra andre perspektiv enn sitt eget fagområde. Dette kan innebære "sterkt innskrenkede allmennkulturelle kunnskaper og interesser". Fagidioten kan bare forstå problemer utifra sitt eget ståsted og tar ikke hensyn til andre muligheter og retninger som kan være nødvendige for fullstendig forståelse av en problemstilling, sak eller tema. Fagidioten synes ofte det er vanskelig å sette seg i andres sko og å supplere og utvide sitt begrensede perspektiv. Den avviser andre måter å se ting på som et resultat av selektiv persepsjon (egoisme, narsissisme) og den resulterende uvitenheten (se Semmelweis-refleksen).
En forskjell på en fagidiot og en vanlig idiot kan være at førstnevnte må ha faglig tyngde innenfor et relevant tema, derav utsagnet "Han mangler fagkunnskapen til å bli kalt en fagidiot; han er bare en vanlig idiot."
| En fagidiot er en nedsettende betegnelse på en fagekspert som bare er opptatt av sitt eget fag og som har vanskelig for å se problemer fra andre perspektiv enn sitt eget fagområde. Dette kan innebære "sterkt innskrenkede allmennkulturelle kunnskaper og interesser". Fagidioten kan bare forstå problemer utifra sitt eget ståsted og tar ikke hensyn til andre muligheter og retninger som kan være nødvendige for fullstendig forståelse av en problemstilling, sak eller tema. Fagidioten synes ofte det er vanskelig å sette seg i andres sko og å supplere og utvide sitt begrensede perspektiv. Den avviser andre måter å se ting på som et resultat av selektiv persepsjon (egoisme, narsissisme) og den resulterende uvitenheten (se Semmelweis-refleksen).
En forskjell på en fagidiot og en vanlig idiot kan være at førstnevnte må ha faglig tyngde innenfor et relevant tema, derav utsagnet "Han mangler fagkunnskapen til å bli kalt en fagidiot; han er bare en vanlig idiot."
== Etymologi ==
Ordet "fagidiot" (tysk: Fachidiot) er historisk avledet fra begrepet "fagidiotisme" (tysk: Fachidiotismus). Den tyske forfatteren Jean Paul (1763-1825) beskrev dette sosiale fenomenet relativt tidlig med sitatet: "hver fagmann er et esel innen sitt fag" ("Jeder Fachmann ist in seinem Fach ein Esel"). Begrepet "fagidiotisme" (fransk: idiotisme du métier) er tidligst kjent fra Karl Marx sin franske utgivelse Misère de la philosophie fra 1847. I den tyske oversettelsen dukket dette arbeidet opp som Das Elend der Philisopie (filosofiens elendighet) først i 1885. Det står (direkte oversatt): "Det som kjennetegner arbeidsdelingen i det moderne samfunn er det faktum at det genererer spesialiteter, fagfolk og med dem fagidiotisme." ("Was die Arbeitsteilung in der modernen Gesellschaft charakterisiert, ist die Tatsache, dass sie die Spezialitäten, die Fachleute und mit ihnen den Fachidiotismus erzeugt").
== Se også ==
Geek
Nerd
Skylapper
Autistisk savant
== Referanser == | En fagidiot er en nedsettende betegnelse på en fagekspert som bare er opptatt av sitt eget fag og som har vanskelig for å se problemer fra andre perspektiv enn sitt eget fagområde. Dette kan innebære "sterkt innskrenkede allmennkulturelle kunnskaper og interesser". | 201,269 | 201,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robertfesten_2023 | 2023-02-04 | Robertfesten 2023 | ['Kategori:2023 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Kunst og kultur i 2023', 'Kategori:Robertprisen'] | Robertfesten 2023 er den 39. utdelingen av den danske Robertprisen og blir arrangert 4. februar 2023. Utdelingen finner sted i Tivoli Hotel & Congress Center i København under ledelse av skuespilleren Frederik Cilius.De nominerte ble offentliggjort den 6. januar 2023. Holy Spider i regi av Ali Abbasi er nominert i femten kategorier, Du som er i himlen regissert av Tea Lindeburg i tolv kategorier. Den norske filmen Verdens verste menneske av Joachim Trier er nominert i kategorien for årets ikke-engelskspråklige film.
Av TV-seriene er både Borgen sesong 4, Riget, magten og æren i regi av Per Fly og Lars von Triers Riget Exodus nominert i fire kategorier hver.
| Robertfesten 2023 er den 39. utdelingen av den danske Robertprisen og blir arrangert 4. februar 2023. Utdelingen finner sted i Tivoli Hotel & Congress Center i København under ledelse av skuespilleren Frederik Cilius.De nominerte ble offentliggjort den 6. januar 2023. Holy Spider i regi av Ali Abbasi er nominert i femten kategorier, Du som er i himlen regissert av Tea Lindeburg i tolv kategorier. Den norske filmen Verdens verste menneske av Joachim Trier er nominert i kategorien for årets ikke-engelskspråklige film.
Av TV-seriene er både Borgen sesong 4, Riget, magten og æren i regi av Per Fly og Lars von Triers Riget Exodus nominert i fire kategorier hver.
== Nominerte ==
=== Film ===
=== TV ===
== Referanser == | Robertfesten 2023 er den 39. utdelingen av den danske Robertprisen og blir arrangert 4. | 201,270 | 201,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1905 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1905 | ['Kategori:Bøker fra 1905', 'Kategori:Kunst og kultur i 1905', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1905.
| Lyrikkåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1905.
== Hendelser ==
== Utgitte verk ==
== Fødsler ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1905. | 201,271 | 201,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skea_kirke | 2023-02-04 | Skea kirke | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Lillestrøm', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Tidligere kirker i Viken'] | Skea kirke skal i middelalderen ha stått på gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum. Dette var bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, men Skea er omtalt som sogn i 1412. Mot dette hevder Jan Brendalsmo at omtale av sognet ikke nødvendigvis innebærer at kirken var i bruk. Den kan ha vært ute av bruk på 1400-tallet. I Biskop Eysteins jordebok sies det da også at det ikke ble ført regnskap for året 1400, og for 1393 er det ingen oppregning av landskyld, slik det er for nabokirkene. Kirkestedet lar seg ikke påvise fysisk, for i 1768 ble gården Skea rammet av et leirskred der 16 menneskeliv gikk tapt. Da hadde imidlertid kirken vært nedlagt i lang tid. Intet er kjent om kirkens beskaffenhet. | Skea kirke skal i middelalderen ha stått på gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum. Dette var bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, men Skea er omtalt som sogn i 1412. Mot dette hevder Jan Brendalsmo at omtale av sognet ikke nødvendigvis innebærer at kirken var i bruk. Den kan ha vært ute av bruk på 1400-tallet. I Biskop Eysteins jordebok sies det da også at det ikke ble ført regnskap for året 1400, og for 1393 er det ingen oppregning av landskyld, slik det er for nabokirkene. Kirkestedet lar seg ikke påvise fysisk, for i 1768 ble gården Skea rammet av et leirskred der 16 menneskeliv gikk tapt. Da hadde imidlertid kirken vært nedlagt i lang tid. Intet er kjent om kirkens beskaffenhet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Skea, forsvunnet kirke i Norges kirker
Oluf Rygh (1999). Gårdsnavn i Akershus. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 248. ISBN 8290520336. [Nyutgivelse av «Gaardnavne i Akershus amt. Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision»]
Jens Kraft (1840). Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge: Det søndenfjeldske Norge Smaalehnenes, Agershuus, Hedemarkens Amt. Christiania. s. 228.
== Eksterne lenker ==
«Skea kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skea kirke skal i middelalderen ha stått på gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum. Dette var bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, men Skea er omtalt som sogn i 1412. | 201,272 | 201,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Datanav | 2023-02-04 | Datanav | ['Kategori:Dataadministrasjon', 'Kategori:Databasehåndteringssystem'] | Et datanav er et senter for utveksling av data understøttet av datavarehusteknologi for å interagere med endepunkter som applikasjoner og algoritmer. Datanav kan brukes for å samarbeide om innsamling, deling og bruk av data, og brukes til datakonstruksjon, datanalyse og datavitenskap.
| Et datanav er et senter for utveksling av data understøttet av datavarehusteknologi for å interagere med endepunkter som applikasjoner og algoritmer. Datanav kan brukes for å samarbeide om innsamling, deling og bruk av data, og brukes til datakonstruksjon, datanalyse og datavitenskap.
== Egenskaper ==
Datanav skiller seg fra datavarehus ved at dataene ikke er integrerte og ofte har en annen granulatitet.
Datanav skiller seg fra operasjonelle datalagre ved at datanavet ikke trenger å være begrenset til operasjonelle data.
Datanav skiller seg fra datasjøer ved at dataene er homogeniserte og at det kan være mulighet for å levere data i flere ønskede formater i stedet for å lagre alt på ett sted, samt at datanavet kan legge gi annen verdi til dataene ved å tilby de-duplisering, sikring, kvalitetskontroller samt tilby en mengde standardiserte spørretjenester. Datasjøer lagrer gjerne data på ett sted for tilgjengelighet og lar eller krever at forbrukerne prosesserer dataene eller legger til verdi på dataene.
Et datanav kan være et ideellt sted for å finne data hos en virksomhet, slik at man unngår mange enkelte punkt-til-punkt koblinger mellom dataforbrukere og -tilbydere, og slik at de som forvalter datanavet kan forhandle frem tidsplaner og leveranser med ulike team av dataleverandører og samkjøre i stedet for at ulike team prøver å få levert nye tjenester og funksjoner fra mange andre team.
== Referanser == | Et datanav er et senter for utveksling av data understøttet av datavarehusteknologi for å interagere med endepunkter som applikasjoner og algoritmer. Datanav kan brukes for å samarbeide om innsamling, deling og bruk av data, og brukes til datakonstruksjon, datanalyse og datavitenskap. | 201,273 | 201,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Katzianer | 2023-02-04 | Franz Katzianer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1488', 'Kategori:Linjen von Keutschach (ekstinkt)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske katolske biskoper'] | Franz Katzianer eller Franc Kacijanar (født 1488 i Oberburg, død i september 1543) var en sveitsisk katolsk geistlig og biskop av Ljubljana/Laibach.
Han ble presteviet i 1537. I 1536 utnevnte pave Paul III ham til biskop i Ljubljana. Han ble imidlertid ikke bispeviet før to år etter, den 31. mars 1538, av biskop Philip Renner av Lavant bispedømme.
Som sin forgjenger, biskop Christophorus von Raubar, kom han utenfra landet. Han styrte bispedømmet i seks år, og døde i september 1543.
| Franz Katzianer eller Franc Kacijanar (født 1488 i Oberburg, død i september 1543) var en sveitsisk katolsk geistlig og biskop av Ljubljana/Laibach.
Han ble presteviet i 1537. I 1536 utnevnte pave Paul III ham til biskop i Ljubljana. Han ble imidlertid ikke bispeviet før to år etter, den 31. mars 1538, av biskop Philip Renner av Lavant bispedømme.
Som sin forgjenger, biskop Christophorus von Raubar, kom han utenfra landet. Han styrte bispedømmet i seks år, og døde i september 1543.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop Leonhard von Keutschach, C.R.S.A.
Biskop Leonhard Pewerl (Peurl) ( - ) *1509
Biskop Philip Renner ( - ) *1533
Bskop Franz Katzianer (? -1543) *1538
== Referanser == | Franz Katzianer eller Franc Kacijanar (født 1488 i Oberburg, død i september 1543) var en sveitsisk katolsk geistlig og biskop av Ljubljana/Laibach. | 201,274 | 201,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eri_stavkirke | 2023-02-04 | Eri stavkirke | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kulturminner i Lærdal', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Revne stavkirker', 'Kategori:Tidligere kirker i Vestland'] | Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker.
Presten («sira Barðe a Æiðrini») er omtalt i et diplom fra 1305, og kirken («Kirkian a ædrin») er omtalt i Bergens kalvskinn (før 1340). Kirken ble omtalt som Ædernn kappel i 1535, og i 1565 lå den i Tønjum sogn. Den er ikke omtalt i bispedømmets jordebok fra rundt 1600, og antas dermed å være nedlagt i god tid før dette.
Tuften synes ikke påvist. Over gårdsbygningene finnes imidlertid en liten bakke kalt Turkebakken, som av B.E. Bendixen er tolket som en forvanskning av «Kirkebakken». Det skal ha blitt funnet knokkelrester nær riksvei 5. | Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker.
Presten («sira Barðe a Æiðrini») er omtalt i et diplom fra 1305, og kirken («Kirkian a ædrin») er omtalt i Bergens kalvskinn (før 1340). Kirken ble omtalt som Ædernn kappel i 1535, og i 1565 lå den i Tønjum sogn. Den er ikke omtalt i bispedømmets jordebok fra rundt 1600, og antas dermed å være nedlagt i god tid før dette.
Tuften synes ikke påvist. Over gårdsbygningene finnes imidlertid en liten bakke kalt Turkebakken, som av B.E. Bendixen er tolket som en forvanskning av «Kirkebakken». Det skal ha blitt funnet knokkelrester nær riksvei 5.
== Referanser ==
== Kilder ==
Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 108–109
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn. Førde: Selja forlag. s. 285. ISBN 82-91722-14-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
«Eri stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker. | 201,275 | 201,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mykhajlo_Berkos | 2023-02-04 | Mykhajlo Berkos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Mykhajlo Andrіyovich Berkos (ukrainsk: Михайло Андрійович Беркос, 1861 i Odesa – 1919 i Kharkiv) var en ukrainsk kunstner av gresk opprinnelse. Han arbeidet hovedsakelig innen sjangeren landskapsmaleri og var påvirket av europeisk impresjonisme. Motivene var ofte hentet fra ukrainsk natur og han malte i olje og akvareller.
| Mykhajlo Andrіyovich Berkos (ukrainsk: Михайло Андрійович Беркос, 1861 i Odesa – 1919 i Kharkiv) var en ukrainsk kunstner av gresk opprinnelse. Han arbeidet hovedsakelig innen sjangeren landskapsmaleri og var påvirket av europeisk impresjonisme. Motivene var ofte hentet fra ukrainsk natur og han malte i olje og akvareller.
== Referanser == | Mykhajlo Andrіyovich Berkos (ukrainsk: Михайло Андрійович Беркос, 1861 i Odesa – 1919 i Kharkiv) var en ukrainsk kunstner av gresk opprinnelse. Han arbeidet hovedsakelig innen sjangeren landskapsmaleri og var påvirket av europeisk impresjonisme. | 201,276 | 201,276 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.