url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_siste_nattverd | 2023-02-04 | Den siste nattverd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det nye testamente', 'Kategori:Jesus', 'Kategori:Johannesevangeliet', 'Kategori:Lukasevangeliet', 'Kategori:Markusevangeliet', 'Kategori:Matteusevangeliet', 'Kategori:Påske', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den siste nattverd, løsere også det siste måltid, er etter kristne overleveringer påskemåltidet Jesus og hans tolv apostler delte i Jerusalem om kvelden eller natten forut for Jesu tilfangetagelse, rettergang og korsfestelse. I måltidets anledning skal Jesus ha vasket disiplenes føtter, innstiftet kommunionen (nattverden), forutsagt apostelen Judas Iskariots forræderi og gitt siste rettledninger, bud og åndelige vitnesbyrd. Episoder fra begivenheten er sentrale i utviklingen av kristen liturgi og kultus, og danner yndede motiver gjennom kunsthistorien.
Ordet «nattverd» betegner opprinnelig et aftensmåltid, og forbindes senere med historiske og bibelske emner og faste uttrykk; fra Jesu siste måltid med disiplene kommer det samme som navn på eukaristiens sakrament, egentlig «Herrens nattverd» eller «den hellige nattverd».
| Den siste nattverd, løsere også det siste måltid, er etter kristne overleveringer påskemåltidet Jesus og hans tolv apostler delte i Jerusalem om kvelden eller natten forut for Jesu tilfangetagelse, rettergang og korsfestelse. I måltidets anledning skal Jesus ha vasket disiplenes føtter, innstiftet kommunionen (nattverden), forutsagt apostelen Judas Iskariots forræderi og gitt siste rettledninger, bud og åndelige vitnesbyrd. Episoder fra begivenheten er sentrale i utviklingen av kristen liturgi og kultus, og danner yndede motiver gjennom kunsthistorien.
Ordet «nattverd» betegner opprinnelig et aftensmåltid, og forbindes senere med historiske og bibelske emner og faste uttrykk; fra Jesu siste måltid med disiplene kommer det samme som navn på eukaristiens sakrament, egentlig «Herrens nattverd» eller «den hellige nattverd».
== Evangelienes beretninger ==
Om den siste nattverd beretter alle de fire kanoniske evangelier, og den streifes også i Pauli første brev til korinterne. Blant de forskjellige hendelsene under nattverden er det Johannesevangeliet som skildrer at Jesus vasker disiplenes føtter, og som gjengir en lengre tale, delvis dialog, som holdes mer i etterkant og kalles Jesu avskjedstale. De tre synoptiske evangelier forteller på sin side at Jesus samme sted fordeler brød og vin blant apostlene under de anvisninger som kristen tradisjon utlegger som innstiftelsen av eukaristien. Alle evangeliene omtaler Jesu forutsigelse under nattverden av den samtidig tilstedeværende disippelen Judas Iskariots umiddelbart forestående forræderi.
Måltidet finner sted i Jerusalem på «den første dag av de usyrede brøds høytid». Forut har djevelen fart inn i disippelen Judas, som mot tretti sølvpenger har inngått en sammensvergelse med de jødiske yppersteprestene og de skriftlærde, som holder Jesus for en trussel mot deres makt og den bestående orden, om å forråde ham for å overgi ham i deres vold ved en leilighet da det kan lykkes uten offentlig oppstyr. Apostlene Peter og Johannes har gjort i stand påskelammet i en stor sal med benker og hynder, lånt dem av husbonden i et hus de er blitt ført til av en mann med en krukke som Jesus hadde sagt at de ville møte i byen. Følgende natt, når han er ute av byen, blir Jesus forrådt og ført tilbake i fangenskap; han blir neste dag stilt for retten, dømt og korsfestet.
=== Fotvaskingen ===
I oldtiden var fotvasking et utbredt høflighets- eller ærbødighetstegn overfor en gjest, vanligvis utført av slaver. Evangelisten Johannes forteller at Jesus reiser seg under måltidet, kler av seg og binder et linklede om seg. Han slår vann i et fat og begynner i tur og orden å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det samme linkledet.
Når Jesus kommer til ham, protesterer Peter. Jesus sier ham at hva han gjør, forstår ikke Peter nå, men skal skjønne det siden; Peter vedblir imidlertid å motsette seg. Når Jesus da sier at dersom han ikke vasker ham, har ikke Peter del med ham, gir Peter etter og ber ham ikke bare vaske hans føtter, men også hendene og hodet. Men Jesus sier at den som er badet, kun trenger å vaske føttene, da han er ren over det hele, og at «dere er rene, dog ikke alle», hentydende til Judas.Når man igjen er til bords etter fotvaskingen, utdyper Jesus meningen av den forutgående handlingen, som også har forbilledlig funksjon: Disiplene kaller ham med rette herre og læremester, sier han, men når han nå har vasket deres føtter, forplikter også de å vaske hverandres, ettersom en tjener ikke er større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. Med en slik viten skal disiplene være sikret salighet. Igjen hentyder Jesus til Judas, ved å sitere et vers fra Salmenes bok.
=== Eukaristiens innstiftelse ===
De synoptiske evangelister forteller om de anvisninger Jesus gir disiplene som siden leses som innstiftelsen av det kristne nattverdsritualet. Jesus tar et brød, velsigner og bryter det, fordeler det blant disiplene og ber dem spise av det, og gir dem også vin å drikke av en kalk. Etter Lukas ber Jesus dem gjøre dette til hans ihukommelse, gjen- eller fremerindring (anamnesis). Vinen identifiserer han med sitt blod, og brødet med sitt legeme. Tildragelsen omtales forøvrig av Paulus, som blant annet siterer den sistnevnte uttalte anvisningen.Blodet bestemmer Jesus nærmere som paktens eller den nye pakts blod, som utgytes for mange og til syndenes forlatelse. Han tilføyer at dette er siste gang han drikker av «vintreets frukt» før han skal drikke den «ny» i Guds eller sin Faders rike.
=== Forutsigelsen av Judas' forræderi ===
Under nattverden sier eller «vitner» Jesus til disiplene at en av dem skal forråde ham. I Lukas omtales episoden sammenligningsvis flyktig; hos de andre evangelistene innledes beskrivelsen med at Jesus kunngjør: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.» Johannes lar meddelelsen følge idet Jesus settes i en forbigående åndelig rystelse.Underretningen bedrøver og forundrer disiplene, som da ser på hverandre og ikke skjønner hvem han taler om, og spør ham hver for seg: «Er det jeg, Herre?» eller lignende. I Lukas tangeres bare hele hendelsen, men det nevnes at det oppstår en spørsmålsveksling blant disiplene innbyrdes om hvem det er. I Johannesevangeliet nikker Peter til Johannes, som sitter like ved siden av Jesus, og ber ham si hvem han mener. Når Johannes da lener seg opp til brystet hans og spør ham hvem det er, svarer Jesus ham at det er den han vil gi brødstykket han samtidig dypper. Når han så gir brødstykket til Judas, farer Satan inn i Judas. Idet uvisse disipler spør ham: «Det er ikke jeg?», svarer Jesus etter Matteus og Markus at det er den som dypper hånden i fatet sammen med ham. Matteus hitsetter så uttalelsen: «For Menneskesønnen går vel bort som skrevet er om ham, men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født», formuleringer som med utelatelse av siste setning også er de som innleder Lukas' mer streifende omtale etter de begynnende ordene: «Hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.» Samtidig i Matteus spør likeledes Judas her Jesus: «Det er da ikke jeg?», hvortil Jesus svarer: «Du har selv sagt det.»Etter at Judas har fått brødstykket som fortalt i Johannes, sier i denne beretningen Jesus til ham: «Hva du gjør, det gjør snart!», noe selskapet ikke forstår meningen av, men falskt formoder kan ha å gjøre med et ærend i forbindelse med at Judas har hånd om pengepungen. Denne forlater da nattverden.
=== Forutsigelsen av Peters fornektelse ===
Når Jesus i grålysningen senere befinner seg i fangenskap under prosessen hos ypperstepresten Kaifas, er Peter og en annen disippel kommet etter. Mens Peter oppholder seg i gårdsrommet, portgangen og forgården, kommer apostelen til å nekte for sin befatning med Jesus etter som den flere steder foreholdes ham av elementer i pøbelen eller tyendet omkring. Når hanen galer, erindrer han «bitterlig» at Jesus forutsa dette om ham.I Johannesevangeliet forutsier Jesus fornektelsene da han under nattverden antyder sin snarlige avskjed, og Peter så spør ham hvorhen han nå skal. Når Jesus svarer at dit han går, kan Peter ikke følge ham nå, men skal gjøre det siden, utbryter apostelen: «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg.» Til dette svarer Jesus: «Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»Under nattverden tiltaler Jesus i Lukasevangeliet Peter og maner ham til å styrke sine brødre når han en gang «omvender seg». Apostelen slår fast overfor Jesus at han er rede til å gå i fengsel og død for ham. Da sier også Jesus: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.»
=== Jesu avskjedstale ===
Etter at Judas har forlatt nattverden, holder i Johannesevangeliet Jesus en flere kapitler omfattende avskjedstale for og med de elleve andre disiplene når måltidet er spist. Talen er tematisk omskiftelig, omhandler bud og åndelige gjenstander og munner ut i det som kalles Den yppersteprestelige bønn.
== Datering, sted og bakgrunnsbetingelser ==
=== Nattverdssalen ===
«Nattverdssalen», hvor påskemåltidet ble holdt, regnes ofte til de samme gemakker som apostlene siden skal ha benyttet som fastere eller løsere tilholdssted, og hvor flere andre nytestamentlige begivenheter utspiller seg, så som noen av Jesu fremtredener etter oppstandelsen og innsettelsen av apostelen Mattias i Judas Iskariots sted. Tradisjonelt knyttes nattverdssalens (latin Coenaculum) plassering til en slik benevnt nåværende bygning på Sionfjellet, like utenfor Jerusalems gamle bymurer, som har en etappevis ombygningshistorie og opprinner fra dunkel oldtid.
=== Tidfestelse ===
For korsfestelsens datering legger historikere til grunn tidsrommet 30–36 e.Kr. Fysikerne Isaac Newton og Colin Humphreys utelukket ved astronomiske beregninger årene 31, 32, 35 og 36 for pessachfesten, slik at bare 7. april 30 und 3. april 33 ville stå igjen som aktuelle tidfestelsesmuligheter. Den jødiske påskefesten fant årlig sted den 15. nisan.
== Nattverden i kunsten ==
Det siste aftensmåltid med disiplene har vært en populær gjenstand for kunstnerisk fortolkning. I renessansens italienske klostre var det tradisjon å utsmykke refektoriet med en freske av den siste nattverd; mest kjent blant slike fresker er Leonardo da Vincis «Nattverden» (Il Cenacolo).
Maleriske fremstillinger av nattverden
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
David-Jonathan Benrubi: «La Cène et les autres festins: brèves remarques sur l’iconographie des repas sacrés et profanes». I: Christian Heck (utg.): Thèmes religieux et thèmes profanes dans l’image médiévale: transferts, emprunts, oppositions, Turnhout, Brepols 2013, s. 89–107.
Willibald Bösen: Der letzte Tag des Jesus von Nazaret. Herder, Freiburg im Breisgau 19953, ISBN 3-451-23214-6.
F.L. Cross, E.A. Livingstone: The Oxford Dictionary of the Christian Church. Oxford University Press, Oxford, New York 20053. ISBN 9780192802903.
Gillian Feeley-Harnik: The Lord's Table: Eucharist and Passover in Early Christianity, Symbol and Culture. University of Pennsylvania Press, Philadelphia 1981.
Gillian Feeley-Harnik: The Lord's Table: The Meaning of Food in Early Judaism and Christianity. Smithsonian Institution Press, Washington 1994.
Rupert Feneberg: Christliche Passafeier und Abendmahl: eine biblisch-hermeneutische Untersuchung der neutestamentlichen Einsetzungsberichte. Kösel, München 1971, ISBN 3-466-25327-6 (= Studien zum Alten und Neuen Testament. bind 27).
Hartmut Gese: Die Herkunft des Herrenmahls. I: Zur biblischen Theologie. Alttestamentliche Vorträge. Kaiser, München 1977, ISBN 3-459-01098-3, s. 107–127.
Bernhard Heininger: Das letzte Mahl Jesu. Rekonstruktion und Deutung. I: Winfried Haunerland (utg.): Mehr als Brot und Wein. Theologische Kontexte der Eucharistie (= Würzburger Theologie 1). Echter, Würzburg 2005, ISBN 3-429-02699-7, s. 10–49.
Judith Hartenstein: «Abendmahl und Pessach. Frühjüdische Pessach-Traditionen und die erzählerische Einbettung der Einsetzungsworte im Lukasevangelium». I: Judith Hartenstein et al.: «Eine gewöhnliche und harmlose Speise»? Von den Entwicklungen frühchristlicher Abendmahlstraditionen. Gütersloher Verlagshaus, Göttingen 2008. ISBN 978-3-579-08027-7, s. 180–199.
Colin J. Humphreys: The Mystery of the Last Supper: Reconstructing the Final Days of Jesus. Cambridge University Press, Cambridge 2011, ISBN 0-521-73200-X.
Joachim Jeremias: Die Abendmahlsworte Jesu. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 19674 (19351).
Joachim Jeremias: «The Last Supper». I: The Journal of Theological Studies 50, 197/198 (1949), s. 1–10.
Hans-Josef Klauck: Herrenmahl und hellenistischer Kult. Aschendorff, Münster 19982, ISBN 3-402-03637-1.
Jonathan Klawans: «Interpreting the Last Supper: Sacrifice, Spiritualization, and Anti-Sacrifice». I: New Testament Studies, 48/1 (2002).
Matthias Klinghardt, «Der vergossene Becher. Ritual und Gemeinschaft im lukanischen Mahlbericht», i: Early Christianity 3.1 (2012), s. 33–58.
Hermut Löhr: «Entstehung und Bedeutung des Abendmahls im frühesten Christentum». I: samme (utg.): Abendmahl (Themen der Theologie 3). UTB / Mohr Siebeck, Tübingen 2012; ISBN 978-3-8252-3499-7; s. 51–94.
Clemens Leonhard: «Ostern – ein christliches Pesach? Ähnlichkeiten und Unterschiede». I: Welt und Umwelt der Bibel Nr. 40, 2/2006, s. 23–27.
Christoph Markschies: Das antike Christentum: Frömmigkeit, Lebensformen, Institutionen. C. H. Beck, München 20122, ISBN 978-3-406-63514-4.
Rudolf Pesch: Das Abendmahl und Jesu Todesverständnis (Quaestiones disputatae 80). Herder, Freiburg im Breisgau m.fl. 1978, ISBN 3-451-02080-7.
Rudolf Pesch: Die Apostelgeschichte (Evangelisch-Katholischer Kommentar Band V). Neukirchener Verlagsgesellschaft og Patmos Verlag, 2012.
Brant Pitre: Jesus and the Last Supper. Eerdmans, Grand Rapids, Michigan 2017. ISBN 978-0802875334.
Herman Ridderbos: (1997). The Gospel according to John: a theological commentary. W.B. Eerdmans Pub., Grand Rapids, Michigan. ISBN 978-0-8028-0453-2. OCLC 36133366.
Gertrud Schiller: Iconography of Christian Art. New York Graphic Society, Greenwich, Connecticut 1971.
Jens Schröter: Das Abendmahl. Frühchristliche Deutungen und Impulse für die Gegenwart (Stuttgarter Bibelstudien 210). Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 2006, ISBN 3-460-03104-2.
Heinz Schürmann: Der Abendmahlsbericht Lukas 22,7–38 als Gottesdienstordnung, Gemeindeordnung, Lebensordnung. (Die Botschaft Gottes: Neutestamentl. Reihe 1). St. Benno, Leipzig 19674.
Herrmann Josef Stratomaier: Abendmahl, Ursprung und Anfänge. Tectum-Verlag, 2013.
William R. Telford: «Review of The Mystery of the Last Supper: Reconstructing the Final Days of Jesus». I: The Journal of Theological Studies 66 (1), 2015, s. 371–76.
Josef Zemanek: Die Deuteworte im Kontext des Alten Testaments. B&B-Verlag, 2013.
== Eksterne lenker ==
(en) Last Supper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fil:The Last Supper - Leonardo Da Vinci - High Resolution 32x16.jpg|mini|450px|«Nattverden» eller «Den siste nattverd» («L'Ultima Cena») av Leonardo da Vinci, 1495–98. | 201,277 | 201,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karoline_Andaur | 2023-02-04 | Karoline Andaur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjønn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Norske miljøvernere'] | Karoline Andaur (født 13. september 1981 i Haugesund) er en norsk sosialantropolog og generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Andaur var førstekonsulent i budsjett- og komitésekretariatet på Stortinget, før hun i 2009 ble ansatt som rådgiver for bærekraftig sjømat i WWF Verdens naturfond. Andaur ble konstituert som generalsekretær i 2019 etter å ha vært WWF-nestleder under Bård Vegar Solhjell, som ble utnevnt til ny Norad-direktør samme år.
| Karoline Andaur (født 13. september 1981 i Haugesund) er en norsk sosialantropolog og generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Andaur var førstekonsulent i budsjett- og komitésekretariatet på Stortinget, før hun i 2009 ble ansatt som rådgiver for bærekraftig sjømat i WWF Verdens naturfond. Andaur ble konstituert som generalsekretær i 2019 etter å ha vært WWF-nestleder under Bård Vegar Solhjell, som ble utnevnt til ny Norad-direktør samme år.
== Referanser == | Karoline Andaur (født 13. september 1981 i Haugesund) er en norsk sosialantropolog og generalsekretær i WWF Verdens naturfond. | 201,278 | 201,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1904 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1904 | ['Kategori:Bøker fra 1904', 'Kategori:Kunst og kultur i 1904', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1904.
| Lyrikkåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1904.
== Hendelser ==
== Utgitte verk ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1904. | 201,279 | 201,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NACAC-mesterskapet_i_friidrett_(U18,_U20_og_U23)_2021 | 2023-02-04 | NACAC-mesterskapet i friidrett (U18, U20 og U23) 2021 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2021', 'Kategori:Friidrett i Costa Rica', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2021', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Costa Rica', 'Kategori:NACAC-mesterskapet i friidrett (U23)', 'Kategori:Sport i Costa Rica i 2021'] | NACAC-mesterskapet i friidrett for U18, U20 og U23 2021 ble arrangert på Estadio Nacional i San José i Costa Rica fra 9. til 11. juli 2021. Dette var første gang U20-klassen deltok sammen med og U18- og U23-klassen. | NACAC-mesterskapet i friidrett for U18, U20 og U23 2021 ble arrangert på Estadio Nacional i San José i Costa Rica fra 9. til 11. juli 2021. Dette var første gang U20-klassen deltok sammen med og U18- og U23-klassen.
== Medaljevinnere ==
=== U23 menn ===
=== U23 kvinner ===
=== U23 mix ===
=== U20 menn ===
=== U20 kvinner ===
=== U18 gutter ===
=== U18 girls ===
=== U18 mix ===
== Medaljetabell ==
Samlet medaljetabell:
Vertsnasjon (Costa Rica)
== Referanser == | | forrige = | 201,280 | 201,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiordaliza_Cofil | 2023-02-04 | Fiordaliza Cofil | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Den dominikanske republikk under VM i friidrett 2022', 'Kategori:Dominikanske sprintere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Den dominikanske republikk'] | Fiordaliza Cofil (født 27. oktober 2000) er en dominikansk friidrettsutøver.
Under VM i friidrett 2022 i Eugene løp hun på Den dominikanske republikks lag som tok gull på 4 × 400 meter blandet stafett.
| Fiordaliza Cofil (født 27. oktober 2000) er en dominikansk friidrettsutøver.
Under VM i friidrett 2022 i Eugene løp hun på Den dominikanske republikks lag som tok gull på 4 × 400 meter blandet stafett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fiordaliza Cofil – World Athletics | }} | 201,281 | 201,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeppe_p%C3%A5_Bjerget | 2023-02-04 | Jeppe på Bjerget | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den danske kulturkanonen', 'Kategori:Ludvig Holberg', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1722'] | Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. I verkets fortale fra 1723 forteller han at han har lånt motivet fra Jakob Bidermanns satiriske reiseroman Utopia (1640) som gjenga fortellingen om bonden Menalcas som velges til narrefyrste under et karneval.Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.»
Til tross for - eller på grunn av - Jeppes dumheter, ble stykket svært populært. Det viser at de store ofte driver gjøn med de små, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.
| Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. I verkets fortale fra 1723 forteller han at han har lånt motivet fra Jakob Bidermanns satiriske reiseroman Utopia (1640) som gjenga fortellingen om bonden Menalcas som velges til narrefyrste under et karneval.Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.»
Til tross for - eller på grunn av - Jeppes dumheter, ble stykket svært populært. Det viser at de store ofte driver gjøn med de små, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.
== Komediens handling ==
Komediens tittelfigur er festebonde i landsbyen Bjerget på Sjælland. Han er i klemme mellom sin kone, Nille (med krabasken «Mester Erik») og ridefogden. I stedet for å prøve å løse sine problemer rasjonelt, fortrenger han dem med voldsom drikking – og forsterker dermed problemene så de nærmest blir uløselige. En ond sirkel er etablert.
Godseieren, «baronen», og hans folk beslutter seg for å spille Jeppe et puss. De bærer ham – sanseløst full – opp i baronens seng for å se hva som vil skje.
Jeppe våkner, spekulerer på om han er kommet i himmelen eller om han stadig er levende, og endrer karakter fra å være hundset med av alle og enhver, til selv å bli en undertrykker. Etter en «rettssak» ender Jeppe med å bli kastet tilbake i gjørma.
== Baronens avsluttende ord ==
Baronen har fått det avsluttende ord og sier:
Vi derfor Øvrighed fra Ploven meer ey tage,
Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage,
Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi,
Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til Tyrannie
Et tilsvarende tema finnes i Den politiske Kandestøber, hvor det til slutt sies at det er like galt at en kannestøper blir borgermester, som at en borgermester blir kannestøper.
Om Holberg faktisk mente dette, er usikkert, og det er ikke mulig å gi noe entydig svar. Flere av Holbergs uttalelser kan tolkes ulikt, og han lot seg ikke påvirke av politisk korrekthet.
Holberg selv var Jeppes rake motsetning. Han levde asketisk; var tilbakeholden med stimulanser og mente at han hadde sin måteholdne livsstil å takke for at han ble frisk etter en malaria han pådro seg som ung på reisefot i Sør-Europa; og at han gikk til fots fremfor å fraktes i bærestol av lakeier.
== Virkningshistorie ==
Jeppe på Bjerget er tatt med i den danske kulturkanonen fra 2006; i kanonen for scenekunst. I begrunnelsen står det: «Mere end noget andet har dette drama hen over det danske land sluppet en afskyelig, løssluppen folkesjæl løs, der til stadighed hærger og ødelægger alene ved geni. Det er kunst som anarki, det højeste mål.»Den norske filmen Jeppe på bjerget fra 1933 er en av de første norske lydfilmer. Hauk Aabel hadde rollen som Jeppe.
Den svenske stumfilmen Skomagerprinsen fra 1920 er også basert på historien om Jeppe. Det ble laget en svensk opera i 2001, Jeppe – den grymma komedin, som løst bygger på skuespillet.
Det første utenlandske teaterstykket som ble oversatt til latvisk, var Jeppe på bjerget i 1790, og stykket regnes som opphav til Latvias profesjonelle teatertradisjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ludvig Holbergs Skrifter Erasmus Montanus Eller Rasmus Berg tekstkritisk og kommentert nettutgave
Begrunnelsen for å ta med Jeppe i kanonen for scenekunst
Om Holbergs lån av «Jeppe»
Om Jeppe paa Bierget og "Utopia"
Utgaven fra 1994 hos Nasjonalbiblioteket. | |klubb3=|mål1=7|kamper1=53|mål2=3|kamper2=72|kamper3=148|år2=2013–2017|år1=2011–2013|mål3=6|klubb1=|draktnummer=|klubb4=|nasjonalitet=Danmark|år3=2017–2022|klubb2=|landslagkamper2=4|mål4=0|kamper4=0|år4=2023–|landslag1=Danmark U18|landslagår1=2010|landslagkamper1=3|landslagmål1=0|landslag2=Danmark U19|landslagår2=2011|landslagmål2=0|landslag3=Danmark U20|landslagår3=2011|landslagkamper3=4|landslagmål3=0|lloppdatert=8. januar 2023|kloppdatert=8. | 201,282 | 201,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerian_Okeke | 2023-02-04 | Valerian Okeke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Anambra State', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2023-02'] | Valerian Maduka Okeke (født 20. oktober 1953 i Unudioka i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk katolsk prelat og erkebiskop av Onitsha.
| Valerian Maduka Okeke (født 20. oktober 1953 i Unudioka i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk katolsk prelat og erkebiskop av Onitsha.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble sendt til Roma før høyere teologiske studier, som han tok ved dominikanernes universitet Angelicum. Erkebiskopen av Onitsha, Francis Arinze, presteviet ham den 11. juli 1981. Deretter var han kapellan i Holy Trinity Cathedral i Onitsha, under Emmanuel Otteh. Valerian Okeke var senere sogneprest for Our Lady of Seven Sorrows' Parish i Umuoji (1983- 1986).
Han ble så rektor for provinsseminaret, Bigard Memorial Seminary i Enugu.
=== Erkebiskop av Onitsha ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 9. november 2001 til koadjutoerkebiskop av Onitsha. Han ble bispeviet av den apostoliske nuntius i Nigeria erkebiskop Osvaldo Padilla, den 9. februar 2002; medkonsekrerende var Albert Kanene Obiefuna, erkebiskop av Onitsha, og Anthony Okonkwo Gbuji, biskop av Enugu.
Den 1. september 2003 ble Valerian Okeke etterfølger av Albert Kanene Obiefuna i embedet som erkebiskop av Onitsha.
I hans periode økte han antallet menigheter i erkebispedømmet til 70 til 183 på 15 år (altså til 2018). Han dedisere mange nye kirkebygninger. Han hadde prester nok til å kunne ut låne ut til bispedømmet Belleville i Illinois i USA. Hans kontakter rakk helt til igbo-gruppen i Ozone Park i Queens County i New York, der han ved en anledning konfirmerte over 400 for det meste igboer.Okeke foretar personlige besøk til Onitshas fengsler tre ganger i året. Gjennom Archbishop Valerian Okeke Foundation (AVOF) kan han sende unge goodwillambassadører til land som Ghana. Han støtter opp om unge mennesker med talent for musikk bed sitt eget musikkakademi. Han etablerte Holy Family youth village rundt Nnamdi Azikiwe Federal University i Awka.
Erkebiskop Valerian Okeke har sittet i en rekke komiteer i Catholic Bishop's Conference of Nigeria, dom som formann for konferansens Pastoral Affairs Department, Catholic Secretariat of Nigeria (2017) og Catholic Bishop's Conference commission on Seminaries.
Erkebiskop Valerian oppfordret delstatsregjeringen til å returnere til kirken dens tidligere misjonsskoler Anambra State. Da dette fant sted under guvernør Peter Obis administrasjon, igangsatte erkebiskop Valerian den massive rekonstruksjon og rehabilitering av misjonsskolene som var blitt fratatt kirken under militærregjeringen etter borgerkrigen; skolenes nivå skulle snart føre til den eneste offentlige anerkjennelse etter den andre.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Erkebiskop Osvaldo Montecillo Padilla (1942-) *1991
Erkebiskop Valerian Okeke ( 1953- ) *2002
== Publikasjoner ==
The nature and identity of the church : Nigerian theological perspectives, Nsukka (2002).
Christian witness : essays in memory of Archbishop Stephen Nweke Ezeanya, with Valerian Maduka. Enugu: Delta Publications (2003).
Go, make disciples of all nations. Enugu: Snaap Press (2006)
Bigard diamond jubilee reflections. Nsukka: Fulladu (2000).
Hyrdebrev -That they may have life (2004)
The Measure of love (2005)
Our Glorious Heritage (2005)
If only you have faith (2006)
Go Make Disciple of All Nations (2006)
You and the Common Good (2007)
The Family and human life (2008)
Our Greatest Legacy (2009)
The Splendour of Prayer (2010)
Gratitude (2011)
The dignity of Labour (2012)
Living Hope (2013)
Catholic Education and National Development (2014)
Democracy and Christian Values (2015)
Blessed are the Merciful (2016)
Blessed are the Peacemakers (2017)
Mary Our Mother (2018)
The Holy Eucharist: Our strength ( 2019)
The Sacraments; Our treasure (2020)
The Priesthood; Gift and Sacrifice ( 2021)
Holy Spirit: Man's Helper and Friend ( 2022)
== Referanser == | Valerian Maduka Okeke (født 20. oktober 1953 i Unudioka i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk katolsk prelat og erkebiskop av Onitsha. | 201,283 | 201,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danger_Ahead_(1921) | 2023-02-04 | Danger Ahead (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Danger Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rollin S. Sturgeon.
| Danger Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rollin S. Sturgeon.
== Handling ==
Den fattige Harlow-familien i New England blir tvunget til å la en gruppe gjester bo hos dem i løpet av sommeren. Tenåringen Tressie ønsker denne forandringen velkommen, og forelsker seg raskt i den velstående unge gjesten Norman Minot. Selv om Norman er romantisk interessert i Tressie, blir han drevet bort fra henne på grunn av moren hans. Robert Kitteridge, en utspekulert kunstner, og venn av Norman, tar Tressie med på en seilbåt.
Men de slipper bare så vidt unna når båten deres krasjer med et større dampskip. Etter å ha blitt satt i land neste morgen i Boston, Massachusetts, tar Robert med seg Tressie til kunst-studioet sitt og forsøker å forføre henne. Men hans tidligere kjæreste, den atletiske vaudeville-artisten Dolly Demere, planlegger snart å gripe inn i forholdet deres.
== Skuespillere ==
Mary Philbin som Tressie Harloow
James W. Morrison som Norman Minot
Jack Mower som Robert Kitteridge
Minna Redman som Deborah Harlow
George Bunny som Nate Harlow
George B. Williams som Mr. Minot
Jane Starr som Dolly Demere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Danger Ahead på Internet Movie Database
(en) Danger Ahead på AllMovie | Danger Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rollin S. Sturgeon. | 201,284 | 201,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasper_Lunding | 2023-02-04 | Kasper Lunding | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aalesunds FK', 'Kategori:Fotballspillere for Aarhus GF', 'Kategori:Fotballspillere for Heracles Almelo', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kasper Lunding Jakobsen (født 17. juli 1999) er en dansk fotballspiller som spiller for Aalesund.
| Kasper Lunding Jakobsen (født 17. juli 1999) er en dansk fotballspiller som spiller for Aalesund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kasper Lunding – Transfermarkt
(en) Kasper Lunding – Soccerway
(da) Kasper Lunding – Dansk Boldspil-Union
(en) Kasper Lunding – FBref | |draktnummer=|år1=2018–2020|klubb1=|kamper1=13|mål1=2|år2=2020|klubb2=}}|kamper2=15|mål2=4|år3=2020–2022|klubb3=Heracles Almelo|kamper3=20|mål3=0|år4=2023–|klubb4=|kamper4=0|mål4=0|landslagår1=2014–2015|landslag1=Danmark U16|landslagkamper1=6|landslagmål1=0|landslagår2=2015|landslag2=Danmark U17|landslagkamper2=3|landslagmål2=0|landslagår3=2016–2017|landslag3=Danmark U18|landslagkamper3=4|landslagmål3=1|landslagår4=2017–2018|landslag4=Danmark U19|landslagkamper4=4|landslagmål4=0|landslagår5=2019|landslag5=Danmark U20|landslagkamper5=1|landslagmål5=0|kloppdatert=1. januar 2023|lloppdatert=29. | 201,285 | 201,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3annes_Bjartal%C3%AD%C3%B0 | 2023-02-04 | Jóannes Bjartalíð | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for KÍ Klaksvík', 'Kategori:Færøyske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Jóannes Bjartalíð (født 10. juli 1996) er en færøysk fotballspiller som spiller for Fredrikstad.
| Jóannes Bjartalíð (født 10. juli 1996) er en færøysk fotballspiller som spiller for Fredrikstad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jóannes Bjartalíð – FIFA
(en) Jóannes Bjartalíð – UEFA
(en) Jóannes Bjartalíð – Transfermarkt
(en) Jóannes Bjartalíð – national-football-teams.com
(en) Jóannes Bjartalíð – FootballDatabase.eu
(en) Jóannes Bjartalíð – Soccerway
(en) Jóannes Bjartalíð – EU-Football.info
(en) Jóannes Bjartalíð – FBref | |mål1=104|kamper1=210|mål2=0|kamper2=0|år2=2023–|år1=2014–2022|klubb1=|draktnummer=|nasjonalitet=Færøyene|beskjeftigelse=Fotballspiller|klubb2=|landslag1=Færøyene U21|landslagår1=2015–2018|landslagkamper1=18|landslagmål1=0|kloppdatert=1. januar 2023|lloppdatert=1. | 201,286 | 201,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eustrophinae | 2023-02-04 | Eustrophinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Løvsoppbiller'] | Eustrophinae er en underfamilie av løvsoppbiller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.
| Eustrophinae er en underfamilie av løvsoppbiller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.
== Utseende ==
Små til middelsstore(gjerne 3 – 6 mm), avlange, halvblanke, fint hårete, lyst rødbrune til svarte løvsoppbiller, dekkvingene kan ha rødlige tegninger. De fire ytterste leddene av antennene er litt forstørrede. Hodet er forholdsvis lite, mer eller mindre skjult under pronotum sett ovenfra, fasettøynene er store og mer eller mindre nyreformede. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen eller litt lengre, perlekjede-formede eller med de fire ytterste leddene litt forstørret, slik at de danner en avlang, løs kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, bakerst så bredt som dekkvingene, helt rundet foran. Dekkvingene er avlange, svakt hvelvede, med uregelmessig punktering eller ingen tydelige punktgroper. Beina er slanke og middels lange, leggene med ganske korte sporer, føttene forholdsvis lange og tynne, og fem-leddete.
== Levevis ==
Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av. De voksne billene er nattaktive.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Australia og New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har med nordamerikanske arter.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820
Underfamilien Eustrophinae Gistel, 1848
Stammen Eustrophini Gistel, 1848
Slekten Eustrophopsis Champion, 1889 - ca. 55 arter, vidt utbredt
Eustrophopsis arizonensis (Horn, 1888)
Eustrophopsis bicolor (Fabricius, 1792)
Eustrophopsis brunneimarginatus (Dury, 1906)
Eustrophopsis confinis (LeConte, 1866) – Nord-Amerika
Eustrophopsis crowdyi Pollock, 2012
Eustrophopsis indistinctus (LeConte, 1851)
Eustrophopsis ornatus (Van Dyke, 1928)
Slekten Eustrophus Illiger, 1802 - 4 arter, Holarktisk
Eustrophus dermestoides (Hellwig, 1792) – Europa
Eustrophus tomentosus Say, 1826 – Nord-Amerika
Slekten Synstrophus Seidlitz, 1898 - 5 arter, Asia og Nord-Amerika
Synstrophus repandus (Horn, 1888)
Stammen Holostrophini Nikitsky, 1998
Slekten Holostrophus Horn, 1888 - 19 arter, Asia og Nord-Amerika
Holostrophus bifasciatus (Say, 1824) – Nord-Amerika
Slekten Pseudoholostrophus Nikitsky, 1983 - 4 arter, Asia og Nord-Amerika
Pseudoholostrophus discolor (Horn, 1888)
Pseudoholostrophus impressicollis (LeConte, 1874)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Eustrophinae hos Artsdatabanken
(en) Eustrophinae hos Fauna Europaea
(en) Eustrophinae hos Fossilworks
(en) Eustrophinae hos Fossilworks
(en) Eustrophinae hos ITIS
(en) Eustrophinae hos NCBI
(en) Kategori:Eustrophinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eustrophinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Eustrophinae er en underfamilie av løvsoppbiller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. | 201,287 | 201,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keiser_Kammu | 2023-02-04 | Keiser Kammu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 806', 'Kategori:Fødsler i 737', 'Kategori:Heian-perioden', 'Kategori:Japanske keisere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kammu- eller Kanmu-keiseren (桓武天皇, Kammu-tennō; født 737 i Heijō-kyō - det senere Nara; død 9. april 806 i Heian-kyō - det senere Kyōto) var den 50. tennō av Japan. Han regjerte fra 781 til 806.
| Kammu- eller Kanmu-keiseren (桓武天皇, Kammu-tennō; født 737 i Heijō-kyō - det senere Nara; død 9. april 806 i Heian-kyō - det senere Kyōto) var den 50. tennō av Japan. Han regjerte fra 781 til 806.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, slekt ===
Han var sønne av Kōnin-tennō (Konin-keiseren). Hans mor stammet fra en koreansk klan. Hans fødenavn var prins Yamabe.
Kammu-keiserens tre sønner som senere ble keisere: Heizei-tennō, Saga-tennō og Junna-tennō. Fra Tammu-keiseren stammer tairaklanen.
=== Regjeringstid ===
Kammu var relativt gammel da han i en alder av 45 år besteg keisertronen. Han ble ikke mottatt med spontan velvilje i hoffkretsene. Der var det et motargument for mange hoffolk at hans mor Takano no Niigasa, Kōnin-keiserens gemal, ikke var av japansk herkomst, men var av koreansk (baekje) bakgrunn. Hun skulle stå i det tiende slektsledd etter Muryeong av Baekje, hersker av Baekje/Korea til 523. Kammu-keiserens tronovertakelse betød også at den gren av dynastiet som hadde regjert siden Jinshin-borgerkrigen (begynnende med Temmu 672–86) ble fortrent. Hans hovedstøtte var Fujiwara no Momokawa.
Han var kjent for sin gjennomføringskraft. Under hans regjeringstid kom felttogene mot emishiene nord i landet. Den nødvendige og nesten almene verneplikt, som sammenfalt med tørke ohg hungersnød, førte til oppstander.
I 784 autoriserte han undervisning med bruk av Vår- og høstannalene basert på to nylig antatte kommentarer: Gongyang-kommentaren (公羊傳, Gongyang zhuan) og Guliang-kommentaren (榖梁傳, Guliang zhuan) Disse kommentarene var i pakt med konfuciansk idelogi og en språkbruk som fremmet guddommeliggjøringen av keiseren som «himmelens sønn» posisjonert i rikets miste, og som skulle, under denne guddommelig yopplyste ledelse, utvide sin innflytelsessfære til de barbariske landene, og bringe lykke til menneskene. I 798 ble de to kommentarene pliktlesning ved regjeringsakademiet.
To ganger grunnla han hovedstader. Første gang i 784, Nagaoka-kyō. Men byggingen av den ble avbrutt etter ti år. I Nihon Ryoiki (III, 38) oppgitt grunnene for dette: «Himmelens stjerners flukt og endringer var forvarsler om den himmelske majestets residensflyttinger. Først i et Jord-under-Tyr-år (785), om høsten, i måneden av 15. vakt, månens anblikk svart, den tapte sitt lysskinn, himmelen ble formørket. Samme måneden på den 23. dag [1. januar 786] i Svinets time ble Fujiwara no Tanetsugu (藤原種継), tredje dirkte grads minister for ritene skutt av livgarden i Nagaoka-residensens øygate».
Kammukeiserens bror, prins Sawara (早良), Kōnins andre sønn og kronprins, var forviklet i mordet på Tanetsugu, og ble derfor straffeforvist til Awaji. Sawara døde imidlertid på veien dithen. Senere, i den syvende måned i 800, ble han æret som Sudō Tennō (崇道天皇), ettersom hans ånd hjemsøkte den keiserlige familie og Fujiwara-familien.
I 794 etablerte han Heian-kyō (Kyōto) som sin hovedstad. Her lot han bygge det berømte treningsanlegget Butokuden. Her fikk den da nye keiserkasten kondei opplæring og trening - denne kasten ble med tiden kalt samuraier.
Han utsendte de buddhistiske munker Kūkai og Saichō til keiserriket Kina; da de vendte tilbake grunnla de de japanske grener av Tendai- og Shingon-buddhismen.
Sakanoue no Tamuramaro var general på denne tiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ronald P. Toby: Why Leave Nara? Kammu and the Transfer of the Capital. In: Monumenta Nipponica. Vol. 40, No. 3. s. 331–347. | thumb|Butokuden | 201,288 | 201,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Jensen | 2023-02-04 | Lars Jensen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Lars Jensen er navnet til flere personer:
Lars Jensen (stortingsmann), norsk kirkesanger og stortingsmann
Lars Jensen (musiker) (f. 1986), norsk musiker. | Lars Jensen er navnet til flere personer:
Lars Jensen (stortingsmann), norsk kirkesanger og stortingsmann
Lars Jensen (musiker) (f. 1986), norsk musiker. | Lars Jensen er navnet til flere personer: | 201,289 | 201,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vedborere_(Melandryinae) | 2023-02-04 | Vedborere (Melandryinae) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1815', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach', 'Kategori:Vedborere'] | Vedborere (Melandryinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. Familien er ganske artsrik, med rundt 1200 kjente arter, 20 arter er funnet i Norge, men de fleste av dem er forholdsvis sjeldne. Noen grupper som tidligere ble regnet til denne familien er nå overført til familien løvsoppbiller (Tetratomidae).
| Vedborere (Melandryinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. Familien er ganske artsrik, med rundt 1200 kjente arter, 20 arter er funnet i Norge, men de fleste av dem er forholdsvis sjeldne. Noen grupper som tidligere ble regnet til denne familien er nå overført til familien løvsoppbiller (Tetratomidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore (1,2 – 20 mm) biller, kroppsformen varierer mellom kort oval og ganske langstrakt. Oversiden er vanligvis hvelvet og mer eller mindre kledt med fine hår. På farge er de gjerne svarte eller brunlige, men det finnes også noen ganske fargerike arter. Hodet er temmelig lite, med store fasettøyne. Antennene består av 10 ledd og varierer i lengde fra litt lengre enn hodets bredde til nesten så lange som kroppen. De er trådformede, sagtakkede eller svakt kølleformede. Hos noen grupper er det ytterste leddet på maksillarpalpene (munnfølerne) sterkt utvidet og mer eller mindre økseformet. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i form, men er som oftest i alle fall noe tilsmalnet framover. Ved roten er det gjerne to korte, men dype lengdefurer. Dekkvingene er vanligvis nokså avlange og parallellsidige, men kan også være brede og ovale. Noen, som slekten Melandrya, har tydelige punktrekker, men de fleste mangler dette. Overflaten på dekkvingene er ofte dekket av kraftig mikroskulptur og derfor ganske matt. Beina er forholdsvis lange, baklårene er ofte kraftig fortykkede og bakleggene krumme. Leggene (tibiae) har ofte to ganske store og mer eller mindre sagtakkede sporer, særlig på bakbeina. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete. De ulike gruppene er ganske ulike på utseende. Slekten Melandrya er ganske store og kraftige, svarte biller som kan ligne på enkelte skyggebiller (Tenebrionidae), mens slektene Orchesia og Abdera er små og avlange, og ligner sterkt på blomsterbiller (Scraptiidae), men kan skilles fra disse på at dekkvingene har lyse tverrbånd. Slekten Osphya ligner sterkt på noen arter i familien bløtvinger (Cantharidae), bortsett fra at dekkvingene er harde. Larvene er avlange, jevnbrede med ganske tynn, lys hud. Kroppen har en del oppstående, fine børster. På det bakerste leddet sitter det er par oppoverrettede kroker. Beina er ganske korte og kraftige, hodekapselen stor og bred med forholdsvis lange, fire-leddete antenner.
== Levevis ==
Disse billene lever i død ved, eller i døde poresopper (kjuker) som vokser på denne. Larvene kan være rovdyr. De voksne billene er aktive og løper raskt i skjul om man fjerner barkstykket de satt under. Noen av de mindre artene kan også hoppe ganske langt. Siden vedborerne er avhengige av død ved trives de best i lite hogstpåvirkede skoger, og noen av artene er regnet som typiske urskogsinsekter. En god del av artene i denne gruppen er regnet som utryddingstruede.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien vedborere, Melandryidae Leach, 1815
Underfamilien vedborere, Melandryinae Leach, 1815
Stammen Anisoxiellini Nikitsky, 2007
Slekten Anisoxiella Nikitsky, 1989 - to arter
Stammen Dircaeini Kirby, 1837
Slekten Abdera Stephens, 1832 - 8 arter, i Norge:
Abdera affinis (Paykull, 1799)
Abdera flexuosa (Paykull, 1799)
Abdera triguttata (Gyllenhal, 1810)
Slekten Anisoxya Mulsant, 1856 - to arter, i Norge:
Anisoxya fuscula (Illiger, 1798)
Slekten Dircaea Fabricius, 1798 - 12 arter
Slekten Dircaeomorpha Fairmaire, 1896 - 4 arter
Slekten Paradircaea Nikitsky, 1998 - én art
Slekten Phloiotrya Stephens, 1832 - 37 arter, i Norge:
Phloiotrya rufipes (Gyllenhal, 1810)
Slekten †Quasianisoxya Alekseev, 2015 - én fossil art
Slekten Stenoxylita Nomura, 1959 - 2 arter
Slekten Wanachia Schultze, 1912 - 4 arter
Stammen Hypulini Gistel, 1848
Slekten Diegoa Fairmaire, 1899 - én art
Slekten Doxozilora Broun, 1909 - én art
Slekten Drances Champion, 1889 - én art
Slekten Euryzilora Lewis, 1895 - 2 arter
Slekten Hira Hayashi, 1960 - én art
Slekten Hypulus Paykull, 1798 - 9 arter, i Norge:
Hypulus quercinus (Quensel, 1790)
Slekten Madelinia Alekseev & Pankowski, 2020
Slekten Marolia Mulsant, 1856 - 5 arter
Slekten Microtonus LeConte, 1862 - 13 arter
Slekten Neogonus Hampe, 1873 - 6 arter
Slekten Nipponomarolia Miyatake, 1982 - 6 arter
Slekten Symphora LeConte, 1866 - 14 arter
Stammen Melandryini Leach, 1815
Slekten Bonzicomorpha Pic, 1927 - 2 arter
Slekten Bonzicus Lewis, 1895 - én art
Slekten Eumelandrya Nomura, 1959 - 2 arter
Slekten Ivania Lewis, 1895 - én art
Slekten Melandrya Fabricius, 1801 - 33 arter, i Norge:
Melandrya caraboides (Linnaeus, 1761)
Melandrya barbata (Fabricius, 1787)
Melandrya dubia (Schaller, 1783)
Slekten Paradaemon Csiki, 1924
Slekten Phryganophilus C.R. Sahlberg, 1833 - 6 arter, i Norge:
Phryganophilus ruficollis (Fabricius, 1798)
Slekten Prothalpia LeConte, 1862 - 3 arter
Slekten Sallumia Fairmaire, 1889 - én art
Stammen Orchesiini Lacordaire, 1859
Slekten Allorchesia Broun, 1914 - 2 arter
Slekten Eucinetomorphus Perris, 1875 - 7 arter
Slekten Hylobia Broun, 1880 - 12 arter
Slekten Lederia Reitter, 1879 - 22 arter
Slekten Lyperocharis Broun, 1914 - én art
Slekten Microscapha LeConte, 1866 - 15 arter
Slekten Neorchesia Broun, 1914 - 2 arter
Slekten Orchesia Latreille, 1807 - 59 arter, i Norge:
Orchesia fasciata (Illiger, 1798)
Orchesia luteipalpis Mulsant & Guillebeau, 1857
Orchesia micans (Panzer, 1794)
Orchesia minor Walker, 1837
Orchesia undulata Kraatz, 1853
Slekten Pseudorchesia Fairmaire, 1883 - én art
Stammen Serropalpini Latreille, 1829
Slekten †Abderina Seidlitz, 1898 - én fossil art
Slekten Amblyctis LeConte, 1879 - 6 arter
Slekten Amomphopalpus Fairmaire & Germain, 1860 - 2 arter
Slekten †Archaeserropalpus Nikitsky, 2002 - én fossil art
Slekten Argyrabdera J. Sahlberg, 1913 - én art
Slekten Bryanella Blair, 1928 - én art
Slekten Cuphosis Champion, 1889 - 2 arter
Slekten Enchodes LeConte, 1866 - 3 arter
Slekten Eudircaea Champion, 1916 - 3 arter
Slekten Mallochira Fairmaire & Germain, 1863 - én art
Slekten Mecorchesia Broun, 1914 - 2 arter
Slekten Megapselaphus Gemminger in Gemminger & Harold, 1870 - 9 arter
Slekten Mikadonius Lewis, 1895 - 2 arter
Slekten Mimendircaea Pic, 1952 - én art
Slekten Perakianus Pic, 1914 - 7 arter
Slekten Phloeotrinus Nikitsky, 1989 - 4 arter
Slekten †Pseudocuphosis Nikitsky, 2002 - én fossil art
Slekten Serropalpolycus Pic, 1917 - én art
Slekten Serropalpus Hellenius, 1786 - 12 nålevende arter, i Norge:
Serropalpus barbatus (Schaller, 1783)
Slekten Talayra Champion, 1895 - 5 arter
Stammen Xylitini Thomson, 1864
Slekten Dolotarsus Jacquelin du Val, 1863 - én art
Slekten Rushia Forel, 1893 - 6 arter
Slekten Scotochroa LeConte, 1874 - 3 arter
Slekten Scotochroides Mank, 1939 - én art
Slekten Spilotus LeConte, 1862 -3 arter
Slekten Xylita Paykull, 1798 - 4 arter, i Norge:
Xylita laevigata (Hellenius, 1786)
Stammen Zilorini Debrochers des Loges, 1900
Slekten Zilora Mulsant, 1856 - 8 arter, i Norge:
Zilora ferruginea (Paykull, 1798)
Slekter ikke plassert til stamme
Slekten Callidircaea Champion, 1916 - én art
Slekten Ctenoplectron Redtenbacher, 1867 - 4 arter
Slekten Mystes Champion, 1895 - én art
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
Melandrya caraboides (foto: Sabine Jelinek): [1]. Melandrya dubia: [2]. Orchesia sp.: [3].Orchesia undulata: [4]. Larve: [5]
(no) vedborere hos Artsdatabanken
(en) vedborere hos Fossilworks
(en) vedborere hos ITIS
(en) Kategori:Melandryinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melandryinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Vedborere (Melandryinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. Familien er ganske artsrik, med rundt 1200 kjente arter, 20 arter er funnet i Norge, men de fleste av dem er forholdsvis sjeldne. | 201,290 | 201,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrmelstunnelen | 2023-02-04 | Myrmelstunnelen | ['Kategori:Artikler med feil bruk av malparametre', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Sunnfjord', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Myrmelstunnnelen er en framtidig veitunnel på Europavei 39 i Sunnfjord kommune i Vestland. Tunnelen inngår i strekningen Myrmel-Lunde som er nord for Sande i Sunnfjord og ca. 12,5 km sør for Førde.
Den er ca. 1000 meter lang og er planlagt åpnet i november eller desember 2023. Veien i dag er smal, svingete og har flere dårlige partier som har tidligere vært ulykkesbelastet spesielt på vinterstid. Det er en del gårder på både Myrmel og Lunde og som kan se fram til at E39 passerer i tunnel. Ved tunnelens åpning vil bøndene kunne jobbe uhindret av annen trafikk. Det bor ca. 100-200 personer på Myrmel og Lunde tilsammen. Meste av dette er gårder.
Tunnelen får ett løp med kjørehøyde på 4,5 m og banebredde på 6,5 m. Tunnelprofilen er T9,5. Den er også allerede ferdig utsprengt, per januar 2023. De er også i gang med støping av tunnelportal på sørside, men på nordside er de ferdige. Etter dette skal tunnelen vann- og frostsikres med PE-skum og det skal installeres tekniske ting som LED-lys, nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere) og diverse skilt og annen informasjon.
Det er uavklart (per januar 2023) om tunnelen vil hete Myrmelstunnelen, men det er høyest sannsynlig fordi den går under Myrmel. | Myrmelstunnnelen er en framtidig veitunnel på Europavei 39 i Sunnfjord kommune i Vestland. Tunnelen inngår i strekningen Myrmel-Lunde som er nord for Sande i Sunnfjord og ca. 12,5 km sør for Førde.
Den er ca. 1000 meter lang og er planlagt åpnet i november eller desember 2023. Veien i dag er smal, svingete og har flere dårlige partier som har tidligere vært ulykkesbelastet spesielt på vinterstid. Det er en del gårder på både Myrmel og Lunde og som kan se fram til at E39 passerer i tunnel. Ved tunnelens åpning vil bøndene kunne jobbe uhindret av annen trafikk. Det bor ca. 100-200 personer på Myrmel og Lunde tilsammen. Meste av dette er gårder.
Tunnelen får ett løp med kjørehøyde på 4,5 m og banebredde på 6,5 m. Tunnelprofilen er T9,5. Den er også allerede ferdig utsprengt, per januar 2023. De er også i gang med støping av tunnelportal på sørside, men på nordside er de ferdige. Etter dette skal tunnelen vann- og frostsikres med PE-skum og det skal installeres tekniske ting som LED-lys, nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere) og diverse skilt og annen informasjon.
Det er uavklart (per januar 2023) om tunnelen vil hete Myrmelstunnelen, men det er høyest sannsynlig fordi den går under Myrmel. | Myrmelstunnnelen er en framtidig veitunnel på Europavei 39 i Sunnfjord kommune i Vestland. Tunnelen inngår i strekningen Myrmel-Lunde som er nord for Sande i Sunnfjord og ca. | 201,291 | 201,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Anthony_Vazhapilly | 2023-02-04 | Thomas Anthony Vazhapilly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Indiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Thrissur District i Kerala', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Anthony Vazhapilly (født 11. april 1940 i Peringottukara i Kerala i Britisk India) er en indisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Mysore.
| Thomas Anthony Vazhapilly (født 11. april 1940 i Peringottukara i Kerala i Britisk India) er en indisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Mysore.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Thomas Vazhapilly ble presteviet 2. desember 1964.
=== Biskop ===
Den 14. januar 2003 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Mysore. Erkebiskopen av Bangalore, Ignatius Paul Pinto, bispeviet ham den 25. mars samme åt; medkonsekrerende var biskopen av Chikmagalur, John Baptist Sequeira, og den emeriterte biskop av Mysore, Joseph Roy.
Pave Frans innvilget den 25. januar 2017 hans aldersbetingede avskjedssøknad.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Erkebiskop Alphonsus Mathias (1928- ) *1964
Erkebiskop Ignatius Paul Pinto (1925- ) *1989
Biskop Thomas Anthony Vazhapilly (1940- ) *2003
== Referanser == | Thomas Anthony Vazhapilly (født 11. april 1940 i Peringottukara i Kerala i Britisk India) er en indisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Mysore. | 201,292 | 201,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ignatius_Paul_Pinto | 2023-02-04 | Ignatius Paul Pinto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Indiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dakshina Kannada District i Karnataka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ignatius Paul Pinto (født 18. mai 1925 i Bantval i Britisk India) er en indisk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Bangalore.
| Ignatius Paul Pinto (født 18. mai 1925 i Bantval i Britisk India) er en indisk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Bangalore.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Ignatius Paul Pinto ble presteviet 24. august 1952.
=== Biskop av Shimoga ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham 14. november 1988 til biskop av Shimoga. Erkebiskopen av Bangalore, Alphonsus Mathias, bispeviet ham den 31. januar året etter, medkonsekrerende var John Baptist Sequeira, biskop av Chikmagalur, og Maxwell Valentine Noronha, biskop av Calicut.
=== Erkebiskop av Bangalore ===
Den 10. september 1998 ble han utnevnt til erkebiskop av Bangalore.
Den 22. juli 2004 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Erkebiskop Alphonsus Mathias (1928- ) *1964
Erkebiskop Ignatius Paul Pinto (1925- ) *1989
== Referanser == | Ignatius Paul Pinto (født 18. mai 1925 i Bantval i Britisk India) er en indisk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Bangalore. | 201,293 | 201,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonsus_Mathias | 2023-02-04 | Alphonsus Mathias | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Indiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Udupi District i Karnataka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alphonsus Mathias (født 22. juni 1928 i Pangala i Britisk India) er en indisk katolsk prelat som var erkebiskop av Bangalore, og deltaker på de siste to sesjoner av Andre Vatikankonsil.
| Alphonsus Mathias (født 22. juni 1928 i Pangala i Britisk India) er en indisk katolsk prelat som var erkebiskop av Bangalore, og deltaker på de siste to sesjoner av Andre Vatikankonsil.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Alphonsus Mathias ble presteviet den 24. august 1954.
=== Biskop av Chikmagalur ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 16. november 1963 til første biskop av bispedømmet Chikmagalur. Den apostoliske internuntius i India,erkebiskop James Robert Knox, bispeviet ham den 5. februar 1964; medkonsekrantene var Albert Vincent D'Souza, erkebiskop av Calcutta, og Raymond D'Mello, biskop av Allahabad.
=== Erkebiskop av Bangalore ===
Den 12. september 1986 ble han utnevnt til erkebiskop av Bangalore. Han var president for Catholic Bishops' Conference of India fra1989 til 1994.Den 24. mars 1998 trådte han tilbake fra sitt embede, i en alder av 79 år.
Han var i november 2022 en av de fremdeles seks levende biskoppelige deltakere på Andre Vatikankonsil.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Erkebiskop Alphonsus Mathias (1928- ) *1964
== Referanser == | Alphonsus Mathias (født 22. juni 1928 i Pangala i Britisk India) er en indisk katolsk prelat som var erkebiskop av Bangalore, og deltaker på de siste to sesjoner av Andre Vatikankonsil. | 201,294 | 201,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seyhan_Kurt | 2023-02-04 | Seyhan Kurt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn'] | Seyhan Kurt (16.12.1971), Grenoble, Frankrike. Tyrkisk - fransk forfatter, sosiolog og antropolog.
Han ble født i kommunen Bourgoin-Jallieu, Grenoble, Frankrike. Han studerte ved École de Jean Jaurès i Lyon. Han studerte maleri i Frankrike, og tok dramaturgi- og kunsthistorietimer i Izmir. Han åpnet to maleriutstillinger i Mersin i 1992 og 1993. Han studerte fransk språk og litteratur, sosiologi og antropologi. Han forsket på arkitektur og urban kultur i Italia og Hellas.
Han fullførte sin mastergrad i antropologi ved Ankara University, Fakultet for geografi og historie. I 2021 ble boken hans med tittelen "Architecture, Arrangement, Practice in the Turkish House" (arkitektonisk arrangement er praktisk i et tyrkisk hus) av İletişim Publications. journalisten Işın Eliçin intervjuet Seyhan Kurt om denne boken på Mediascope-kanalen.
Noen av diktene hans skrevet mellom 1990 og 2017 er oversatt til fransk, engelsk, tysk, gresk og estisk.
| Seyhan Kurt (16.12.1971), Grenoble, Frankrike. Tyrkisk - fransk forfatter, sosiolog og antropolog.
Han ble født i kommunen Bourgoin-Jallieu, Grenoble, Frankrike. Han studerte ved École de Jean Jaurès i Lyon. Han studerte maleri i Frankrike, og tok dramaturgi- og kunsthistorietimer i Izmir. Han åpnet to maleriutstillinger i Mersin i 1992 og 1993. Han studerte fransk språk og litteratur, sosiologi og antropologi. Han forsket på arkitektur og urban kultur i Italia og Hellas.
Han fullførte sin mastergrad i antropologi ved Ankara University, Fakultet for geografi og historie. I 2021 ble boken hans med tittelen "Architecture, Arrangement, Practice in the Turkish House" (arkitektonisk arrangement er praktisk i et tyrkisk hus) av İletişim Publications. journalisten Işın Eliçin intervjuet Seyhan Kurt om denne boken på Mediascope-kanalen.
Noen av diktene hans skrevet mellom 1990 og 2017 er oversatt til fransk, engelsk, tysk, gresk og estisk.
== Referanser == | Seyhan Kurt (16.12. | 201,295 | 201,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Engelsen | 2023-02-04 | Haakon Engelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Haakon Engelsen (født 1933) er en norsk maler.
Engelsen studerte under professor Reidar Aulie på Statens Kunstakademi, og har spesielt høstet anerkjennelse i Italia og Frankrike.
| Haakon Engelsen (født 1933) er en norsk maler.
Engelsen studerte under professor Reidar Aulie på Statens Kunstakademi, og har spesielt høstet anerkjennelse i Italia og Frankrike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Åsgårdstrand velforening: Kunstnerbyen, Håkon Engelsen | Haakon Engelsen (født 1933) er en norsk maler. | 201,296 | 201,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leopoldo_Girelli | 2023-02-04 | Leopoldo Girelli | ['Kategori:Ambassadører til ASEAN', 'Kategori:Ambassadører til India', 'Kategori:Ambassadører til Indonesia', 'Kategori:Ambassadører til Israel', 'Kategori:Ambassadører til Kypros', 'Kategori:Ambassadører til Malaysia', 'Kategori:Ambassadører til Nepal', 'Kategori:Ambassadører til Palestina', 'Kategori:Ambassadører til Singapore', 'Kategori:Ambassadører til Vietnam', 'Kategori:Ambassadører til Øst-Timor', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pavelige nuntier', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leopoldo Girelli (født 13. mars 1953 i Predore i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk prelat som er titulærerkebiskop og pavelig diplomat.
| Leopoldo Girelli (født 13. mars 1953 i Predore i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk prelat som er titulærerkebiskop og pavelig diplomat.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Leopoldo Girelli ble presteviet den 17. juni 1978 av biskop Giulio Oggioni for bispedømmet Bergamo. Etter studier ved det pavelige diplomatakademi (1984–1987) var Girelli postert ved ]]det apostoliske nuntiatur]] til Kamerun (1987–1991) og så New Zealand (1991–1993). Deretter var han ved avdelingen for alminnelige anliggender i Statssekreteriatet (1993–2001). Fra 2001 til 2006 var han ved nuntiaturet i USA.
=== Apostolisk nuntius til Indonesia og Øst-Timor, erkebiskop ===
Den 13. april 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til titulærerkebiskop av Capreae og til nuntius til Indonesia. Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær Angelo Sodano den 17. juni samme år i seminarkirken i Bergamo; medkonsekrantene var kurieerkebiskop Robert Sarah og biskopen av Bergamo, Roberto Amadei. Den 10. oktober 2006 ble Leopoldo Girelli dessuten nuntius til Øst-Timor.
=== Nuntius til Singapore og delegat til Malaysia, Brunei, ASEAN og Vietnam ===
Den 13. januar 2011 Girelli nuntius til Singapore og delegat til Malaysia og Brunei og ikkeresiderende pavelig representant til Vietnam. Den 18. juni ble han dessuten nuntius til ASEAN. Han ble løst fra otnevnelsene til Øst-Timor, Malaysia og Brunei Darussalam den 16. januar 2013k.
=== Nuntius til Israel, delegat til Jerusalem og til Palestina, og til Kypros ===
Pave Frans utnevnte ham den 13. september 2017 ril apostolisk nuntius til Israel og til apostolisk delegat i Jerusalem og Palestina. To dager etter ble han også nuntius til Kypros.
=== Nuntius til India og til Nepal ===
Den 13. mars 2021 utnevnte pave Frans ham til nuntius til India og den 13. september samme år også til Nepal.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
Kardinal Angelo Sodano (1927-) *1978
Erkebiskop Leopoldo Girelli (1953- ) *2006
== Referanser == | Leopoldo Girelli (født 13. mars 1953 i Predore i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk prelat som er titulærerkebiskop og pavelig diplomat. | 201,297 | 201,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giulio_Oggioni | 2023-02-04 | Giulio Oggioni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Monza e Brianza', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giulio Oggioni (født 15. juni 1916 i Villasanta i provinsen Monza e Brianza i Lombardia i Italia; død 26. februar 1993 i Bergamo var en italiensk katolsk biskop av Bergamo.
| Giulio Oggioni (født 15. juni 1916 i Villasanta i provinsen Monza e Brianza i Lombardia i Italia; død 26. februar 1993 i Bergamo var en italiensk katolsk biskop av Bergamo.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Giulio Oggioni ble presteviet den 3. juni 1939 for bispedømmet Lodi. Fra oktober 1947 underviste han i filosofi ved presteseminaret for erkebispedømmet Milano i Venegono Inferiore. I 1970 ble han biskoppelig vikar for kleresiets utdannelse.
=== Biskop av Lodi ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 28. september 1972 til biskop av Lodi. Bispevielsen mottok han de 4. november 1972 fra kardinal erkebiskop Giovanni Colombo av Milano; medkonsekratorer var Giuseppe Amici, erkebiskop av Modena, og Ferdinando Maggioni, hjelpebiskop i Alessandria.
=== Biskop av Bergamo ===
Den 20. mai 1977 ble han utnevnt av Paul VI til biskop av Bergamo. Han ble innført i embedet den 28. august samme år.
Hans bispetid i Bergamo er preget av stor oppmerksomhet rundt familiespørsmål: I 1980 ble det opprettet et livsstøttesenter og et pastoralkontor for familien. Pastoralplanens særlige prosjekt for det året fikk tittelen «Evangelisering for en kristen familie». Året etter ble pastoralplanen være dedikert til «Comunione e comunità nella famiglia chiesa domestica».I april 1981 var biskop Oggioni vert for pave Johannes Paul IIsom kom på pastoralbesøktil Bergamo og til Sotto il Monte, fødestedet til pave Johannes XXIII.
Den 21. november 1991 innvilget pave Johannes Paul II hans alderbetingede avskjedssøknad.
Han døde i 1993 og ble begravet i krypten fra domkirken i Bergamo.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Kardinal Giovanni Umberto Colombo (1902-1992) *1960
Biskop Giulio Oggioni (1916-1997) *1972
== Referanser == | Giulio Oggioni (født 15. juni 1916 i Villasanta i provinsen Monza e Brianza i Lombardia i Italia; død 26. | 201,298 | 201,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sotto_il_Monte_Giovanni_XXIII | 2023-02-04 | Sotto il Monte Giovanni XXIII | ['Kategori:45°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Kommuner i provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sotto il Monte Giovanni XXIII, tidligere Sotto il Monte, er en småby og kommune i provinsen Bergamo i Lombardia nord i Italia.
Kommunen hadde 4497 innbyggere pr. 31. desember 2019.
Den helligkårede pave Johannes XXIII ble født her den 25. november 1881.
| Sotto il Monte Giovanni XXIII, tidligere Sotto il Monte, er en småby og kommune i provinsen Bergamo i Lombardia nord i Italia.
Kommunen hadde 4497 innbyggere pr. 31. desember 2019.
Den helligkårede pave Johannes XXIII ble født her den 25. november 1881.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Comune di Sotto il Monte Giovanni XXIII | Sotto il Monte Giovanni XXIII, tidligere Sotto il Monte, er en småby og kommune i provinsen Bergamo i Lombardia nord i Italia. | 201,299 | 201,299 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akilah_Lewis | 2023-02-04 | Akilah Lewis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Trinidadiske sprintere'] | Akilah Lewis (født 10. desember 2000) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago. Hun kom på andreplass på 100 meter under Karibiske leker 2022.
| Akilah Lewis (født 10. desember 2000) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago. Hun kom på andreplass på 100 meter under Karibiske leker 2022.
== Idrettskarriere ==
=== 2015 - 2017 ===
Lewis deltok i det trinidadiske U16-mesterskapet i friidrett 2015, og ble der nummer to på 100 meter og nummer tre på 200 meter. Under CARIFTA Games 2016 deltok hun på det trinidadiske laget som fikk bronse på 4 x 100 meter stafett i U18-klassen, men individuelt ble hun slått ut i forsøksheatene på 100 meter og 200 meter. Under CARIFTA Games 2017 deltok hun i U18-klassen, og og ble der nummer fire på 100 meter og nummer sju på 200 meter, og det trinidadske laget fikk sølv på 4 x 100 meter stafett. Hun deltok i Samveldekene for ungdom 2017, og ble der slått ut i semifinalen på 100 meter.
=== 2018 ===
Hun deltok i U20-klassen under CARIFTA Games 2018, og fikk der bronse på 100 meter med ny personlig rekord på 11,51 sekunder. Samme år deltok hun i det nasjonale U20-mesterskapet i friidrett, og fikk der sølv på 100 meter. Under det trinidadiske mesterskapet i friidrett 2018 fikk hun sølv på 4 x 100 meter stafett. Etter dette ble hun tatt ut til å delta i U20-VM i friidrett 2018, og ble der slått ut i semifinalen på 100 meter.
=== 2019 ===
Hun kom på andreplass på 100 meter under CARIFTA Games 2019, og kom på sjuendeplass på 200 meter. Trinidad og Tobago fikk sølv på 4 x 100 meter stafett. I juni deltok hun i det trinidadiske U20-mesterskapet i friidrett, og kom der på andreplass på 100 meter og 200 meter. Under Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett 2019 ble hun slått ut i forsøksheatet på 100 meter, og Trinidad og Tobago kom på fjerdeplass på 4 x 100 meter stafett.
=== 2020-21 ===
I forbindelse med studier på University of Minnesota i USA konkurrerte hun i noen mindre stevner i 2020, men ikke i noen nasjonale eller internasjonale mesterskap. Hun kom på tredjeplass på 60 meter under Big Ten Indoor Championships i 2021.
=== 2022 ===
Lewis kom på fjerdeplass på 100 meter under det trinidadiske mesterskapet i friidrett i 2022. Hun deltok i Karibiske leker 2022 (U23), der hun kom på andreplass på 100 meter, bak Julien Alfred. Trinidad og Tobago vant der 4 x 100 meter stafett. Hun deltok i Samveldelekene 2022, men Trinidad og Tobago ble der slått ut i forsøksheatet på 100 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Akilah Lewis – World Athletics
(en) Akilah Lewis – University of Minnesota | }} | 201,300 | 201,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoftevedborere | 2023-02-04 | Hoftevedborere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Vedborere'] | Hoftevedborere (Osphyinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne.
| Hoftevedborere (Osphyinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne.
== Utseende ==
Middelsstore, slanke, gulbrune til svarte vedborere, kan ha delvis metallisk glans. Gruppen ligner overflatisk på bløtvinger (Cantharidae), men har i motsetning til disse harde dekkvinger. Antennene er trådformede, lange og tynne. Lårene på bakbeina er gjerne fortykkede.
== Levevis ==
Disse billene lever i død ved, eller i døde poresopper (kjuker) som vokser på denne. Larvene kan være rovdyr. De voksne billene er aktive og løper raskt i skjul om man fjerner barkstykket de satt under. Noen av de mindre artene kan også hoppe ganske langt. Siden vedborerne er avhengige av død ved trives de best i lite hogstpåvirkede skoger, og noen av artene er regnet som typiske urskogsinsekter. En god del av artene i denne gruppen er regnet som utryddingstruede.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien vedborere, Melandryidae Leach, 1815
Underfamilien hoftevedborere, Osphyinae Mulsant, 1856
Slekten Brasilium Pic, 1917 - 6 arter
Slekten Conopalpus Gyllenhal, 1810 - 3 arter, i Norge:
Conopalpus testaceus (Olivier, 1790)
Slekten Falsoconopalpus Pic, 1917 - én art
Slekten Osphya Illiger, 1807 - 27 arter, i Norge:
Osphya bipunctata (Fabricius, 1775)
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) hoftevedborere hos Artsdatabanken
(en) hoftevedborere hos Fossilworks
(en) hoftevedborere hos ITIS
(en) Kategori:Osphyinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Osphyinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Hoftevedborere (Osphyinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. | 201,301 | 201,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serhij_Vasylkivskyj | 2023-02-04 | Serhij Vasylkivskyj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Serhij Ivanovytsj Vasylkivskyj (ukrainsk: Сергій Іванович Васильківський, 19. oktober 1854, Izium, 7. oktober 1917, Kharkiv) var en ukrainsk maler.
Vasylkivskyj var en av foregangsmennene innen ukrainske kunst i den førrevolusjonære perioden.Landskapsmalerier var typiske motiver for Vasylkivskyj, gjerne med noen hester og kosakker. Et eksempel på dette er Cossack Picket (1888) hvor det midt i bilde står tre hester i morgenlyset, til høyre, nær bålet, sitter kosakker som er på vakt i steppene. Himmelen og de uendelige steppene, tilslørt av blålilla tåke, og vått gress og fuktig luft, endrer farger gradvis.
| Serhij Ivanovytsj Vasylkivskyj (ukrainsk: Сергій Іванович Васильківський, 19. oktober 1854, Izium, 7. oktober 1917, Kharkiv) var en ukrainsk maler.
Vasylkivskyj var en av foregangsmennene innen ukrainske kunst i den førrevolusjonære perioden.Landskapsmalerier var typiske motiver for Vasylkivskyj, gjerne med noen hester og kosakker. Et eksempel på dette er Cossack Picket (1888) hvor det midt i bilde står tre hester i morgenlyset, til høyre, nær bålet, sitter kosakker som er på vakt i steppene. Himmelen og de uendelige steppene, tilslørt av blålilla tåke, og vått gress og fuktig luft, endrer farger gradvis.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Serhij Ivanovytsj Vasylkivskyj (ukrainsk: Сергій Іванович Васильківський, 19. oktober 1854, Izium, 7. | 201,302 | 201,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85slia | 2023-02-04 | Åslia | ['Kategori:Pekere'] | Åslia kan vise til
Åslia Skisenter, et skisenter i Nannestad
Åslia (Jevnaker), en vei i Jevnaker | Åslia kan vise til
Åslia Skisenter, et skisenter i Nannestad
Åslia (Jevnaker), en vei i Jevnaker | Åslia kan vise til | 201,303 | 201,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ctenidiinae | 2023-02-04 | Ctenidiinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Broddbiller'] | Ctenidiinae er en gruppe av broddbiller . Gruppen omfatter bare én beskrevet art.
| Ctenidiinae er en gruppe av broddbiller . Gruppen omfatter bare én beskrevet art.
== Utseende ==
== Levevis ==
De voksne billene spiser nektar og kan finnes ganske tallrikt på åpne blomster, særlig i skjermplantefamilien (Apiaceae) og kurvplantefamilien (Asteraceae), i solskinn. De er livlige og løper kvikt omkring, de flyr også godt og gjerne. Om de blir forstyrret, ruller de seg sammen og lar seg falle ned på bakken. Denne vanen har gitt dem navnet "tumbling flower beetles" på engelsk. Larvene lever i råtnende død ved, eller de minerer i stengelen på ulike urteaktige planter. Det er uvisst hva de faktisk spiser.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det sørlige Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien broddbiller, Mordellidae Latreille, 1802
Underfamilien Ctenidiinae Franciscolo, 1951- bare én slekt:
Slekten Ctenidia Laporte de Castelnau, 1840
Ctenidia mordelloides Laporte de Castelnau, 1840
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ctenidiinae hos Fossilworks
(en) Ctenidiinae hos ITIS
Ctenidiinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Ctenidiinae er en gruppe av broddbiller . Gruppen omfatter bare én beskrevet art. | 201,304 | 201,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praemordellinae | 2023-02-04 | Praemordellinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broddbiller', 'Kategori:Fossile insekter'] | Praemordellinae er en utdødd gruppe av broddbiller.
| Praemordellinae er en utdødd gruppe av broddbiller.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange broddbiller, ligner på de moderne artene i gruppen men skiller saeg fra disse ved noen morfologiske særtrekk.
== Levevis ==
De voksne billene spiser nektar og kan finnes ganske tallrikt på åpne blomster, særlig i skjermplantefamilien (Apiaceae) og kurvplantefamilien (Asteraceae), i solskinn. De er livlige og løper kvikt omkring, de flyr også godt og gjerne. Om de blir forstyrret, ruller de seg sammen og lar seg falle ned på bakken. Denne vanen har gitt dem navnet "tumbling flower beetles" på engelsk. Larvene lever i råtnende død ved, eller de minerer i stengelen på ulike urteaktige planter. Det er uvisst hva de faktisk spiser.
== Utbredelse i tid og rom ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra Jura og Kritt, for det meste fra Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien broddbiller, Mordellidae Latreille, 1802
Underfamilien †Praemordellinae Scegoleva-Barovskaja, 1929 - tre utdødde slekter
Slekten †Bellimordella Liu, Zhao & Ren, 2008 - 3 arter
Slekten †Cretanaspis Huang & Yang, 1999
Slekten †Mirimordella Liu, Lu & Ren, 2007 - én art
Slekten †Praemordella Scegoleva-Barovskaja, 1929 - én art
Slekten †Wuhua Wang & Zhang, 2011 - 2 arter
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Praemordellinae hos Fossilworks
Praemordellinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Praemordellinae er en utdødd gruppe av broddbiller. | 201,305 | 201,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apotomouridae | 2023-02-04 | Apotomouridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broddbiller', 'Kategori:Fossile insekter'] | Apotomouridae er en utdødd gruppe av broddbiller.
| Apotomouridae er en utdødd gruppe av broddbiller.
== Utbredelse i tid og rom ==
Gruppen er kjent fra rav fra Myanmar, som stammer fra Midtre Kritt, ca. 99 millioner år før nåtid
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien †Apotomouridae Bao et al, 2018 Slekten †Apotomoura Bao et al, 2018
†Apotomoura fortiscrura Bao et al, 2018
Slekten †Multispinus Bao et al, 2018
†Mulitispinus multispinosus Bao et al, 2018
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apotomouridae hos Fossilworks | Apotomouridae er en utdødd gruppe av broddbiller. | 201,306 | 201,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rettighetsprisen | 2023-02-04 | Rettighetsprisen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske priser'] | Rettighetsprisen er en pris som deles ut av Krisesentersekretariatet til «en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold og dødelig vold i nære relasjoner». Prisen ble første gang tildelt riksadvokat Tor-Aksel Busch i 2014.
| Rettighetsprisen er en pris som deles ut av Krisesentersekretariatet til «en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold og dødelig vold i nære relasjoner». Prisen ble første gang tildelt riksadvokat Tor-Aksel Busch i 2014.
== Prismottagere ==
2014 – Tor-Aksel Busch, riksadvokat
2015 – Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud
2016 – Dag Simen Grøtterud, familievoldskoordinator i Oslo politidistrikt
2018 – Inga Marte Thorkildsen, Oslos byråd for oppvekst og kunnskap og tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister
2019 – Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet
2022 – Solveig Karin Bø Vatnar, professor
== Referanser == | Rettighetsprisen er en pris som deles ut av Krisesentersekretariatet til «en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold og dødelig vold i nære relasjoner». Prisen ble første gang tildelt riksadvokat Tor-Aksel Busch i 2014. | 201,307 | 201,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Song_Qingwei | 2023-02-04 | Song Qingwei | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militære ofre for covidpandemien', 'Kategori:Personer fra Dezhou', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Song Qingwei (kinesisk: 宋清渭; pinyin: Sòng Qīngwèi; født i mars 1929 i Ling fylke i Dezhou i Shandong i Kina, død 2. desember 2022) var en general i Folkets frigjøringshær i Kina son var politisk kommisar i Jinan militærregion fra 1987 til 1994.
Han var delegat til 1. og 7. nasjonale folkekongress, og medlem av Det kinesiske kommunistpartis 9. nasjonale folkekongress' stående komité. Han var representant til 13.de, 14.de, og 15.de nasjonalkongress. Han var medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité.
| Song Qingwei (kinesisk: 宋清渭; pinyin: Sòng Qīngwèi; født i mars 1929 i Ling fylke i Dezhou i Shandong i Kina, død 2. desember 2022) var en general i Folkets frigjøringshær i Kina son var politisk kommisar i Jinan militærregion fra 1987 til 1994.
Han var delegat til 1. og 7. nasjonale folkekongress, og medlem av Det kinesiske kommunistpartis 9. nasjonale folkekongress' stående komité. Han var representant til 13.de, 14.de, og 15.de nasjonalkongress. Han var medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité.
== Biografi ==
Song ble født som Song Qinghu (forenklet kinesisk: 宋清湖),. Han sluttet seg til Åttende rutearme i juni 1945, og ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti (KKP) i oktober samme år. Han tjenestegjorde i Bohai militærområde til han ble del av Østkinas feltarmé (华东野战军) i 1948.
Etter at Folkerepublikken Kina var blitt etablert sent i 1949, tjenestegjorde han i Fuzhou militærdistrikt i lang tid. I juni 1985 ble han politisk kommisar for Jinan militærregion, og ble politisk kommisar i november 1987. Han ble pensjonert i juli 2003.
Han ble forfremmet til generalløytnant (zhongjiang) i september 1988 og til general] (shangjiang) i mai 1994.
Fra 1998 til 2003 var han viseformann for Den nasjonale folkekongressens utenrikskomite.Den 2. desember 2022 døde Song Qingwei av covid-19 i en alder av 93 år.
== Verker ==
(kinesisk). Beijing: PLA Publishing House. 2009. ISBN 9787506557948.
== Referanser == | Song Qingwei (; født i mars 1929 i Ling fylke i Dezhou i Shandong i Kina, død 2. desember 2022) var en general i Folkets frigjøringshær i Kina son var politisk kommisar i Jinan militærregion fra 1987 til 1994. | 201,308 | 201,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemirhipidiinae | 2023-02-04 | Hemirhipidiinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1921', 'Kategori:Snyltebiller'] | Hemirhipidiinae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
| Hemirhipidiinae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
== Utseende ==
Hannene er middelsstore, avlange snyltebiller med reduserte, små dekkvinger. Antennene er sagtakkede, ikke kamformede som hos mange andre snyltebiller.
== Levevis ==
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Australia og Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien snyltebiller, Ripiphoridae (=Rhipiphoridae)
Underfamilien Hemirhipidiinae Heller, 1921
Slekten Hemirhipidius Heller, 1921 - én art
Slekten Heteromeroxylon Pic, 1939 - én art
Slekten Nephrites Shuckard, 1838 - 8 arter
Slekten Ohananomia Toyama, 1986 - én art
Slekten Sitarida White, 1846 - 8 arter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tegning av Sitarida hopei
Bilde av Sitarida sp.
(en) Hemirhipidiinae hos Fossilworks
(en) Hemirhipidiinae hos Fossilworks
(en) Hemirhipidiinae hos ITIS
(en) Kategori:Hemirhipidiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hemirhipidiinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Hemirhipidiinae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. | 201,309 | 201,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rui_Silva | 2023-02-04 | Rui Silva | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Rui Silva er navnet til flere personer:
Rui Pedro Silva, portugisisk maratonløper (f. 1981)
Rui Pedro Silva (fotballtrener), portugisisk fotballtrener (f. 1977)
Rui Silva (fotballspiller), portugisisk fotballspiller (f. 1994)
Rui Silva (friidrettsutøver), portugisisk mellomdistanseløper (f. 1977)
Rui Silva (håndballspiller), portugisisk håndballspiller (f. 1993) | Rui Silva er navnet til flere personer:
Rui Pedro Silva, portugisisk maratonløper (f. 1981)
Rui Pedro Silva (fotballtrener), portugisisk fotballtrener (f. 1977)
Rui Silva (fotballspiller), portugisisk fotballspiller (f. 1994)
Rui Silva (friidrettsutøver), portugisisk mellomdistanseløper (f. 1977)
Rui Silva (håndballspiller), portugisisk håndballspiller (f. 1993) | Rui Silva er navnet til flere personer: | 201,310 | 201,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Micholaeminae | 2023-02-04 | Micholaeminae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1971', 'Kategori:Snyltebiller'] | Micholaeminae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
| Micholaeminae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
== Utseende ==
Hannene er middelsstore, avlange snyltebiller med reduserte, små dekkvinger. Antennene er sagtakkede, ikke kamformede som hos mange andre snyltebiller.
== Levevis ==
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i de palearktiske og neotropiske økosonene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien snyltebiller, Ripiphoridae (=Rhipiphoridae)
Underfamilien Micholaeminae Viana, 1971Slekten Ancholaemus Gerstäcker, 1855 - 2 arter
Slekten Clinops Gerstäcker, 1855 - 3 arter
Slekten Micholaemus Viana, 1971 - én art
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Micholaeminae hos Fossilworks
(en) Micholaeminae hos ITIS
Micholaeminae – detaljert informasjon på Wikispecies | Micholaeminae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. | 201,311 | 201,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barnerettighetsprisen | 2023-02-04 | Barnerettighetsprisen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske priser'] | Barnerettighetsprisen (tidligere Eglantyne Jebb-prisen) er en pris som deles ut av Redd Barna til «enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge».
| Barnerettighetsprisen (tidligere Eglantyne Jebb-prisen) er en pris som deles ut av Redd Barna til «enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge».
== Prismottagere ==
2009 – Harald V
2010 – Landsforeningen for barnevernsbarn
2011 – Supernytt
2012 – Anne Rønneberg
2013 – Lucy Smith
2014 – Fargespill
2015 – Arild Humlen
2016 – Mary-Ann Oshaug
2017 – Helsesista
2018 – Hilde Reikås
2019 – Mari Storstein
2020 – Stine Sofies Stiftelse og Ada Sofie Austegard
2021 – Kirsten Sandberg
== Referanser == | Barnerettighetsprisen (tidligere Eglantyne Jebb-prisen) er en pris som deles ut av Redd Barna til «enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge». | 201,312 | 201,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelecotominae | 2023-02-04 | Pelecotominae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Snyltebiller'] | Pelecotominae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
| Pelecotominae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, brunrøde til svarte snyltebiller. Hannene har buskformede antenner.
== Levevis ==
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien snyltebiller, Ripiphoridae (=Rhipiphoridae)
Underfamilien Pelecotominae Seidlitz, 1875
Slekten Allocinops Broun, 1921 - én art, Oseania
Slekten †Burmitoma Batelka, Engel & Prokop, 2018 - fossil slekt fra rav, Myanmar
Slekten Clinopalpus Batelka, 2009 - én art
Slekten Dunbrodianus Pic, 1904
Slekten Elytroxystrotus Manfrini de Brewer, 1963 - én art
Slekten Euctenia Gerstäcker, 1855 - 2 arter
Slekten †Flabellotoma Batelka, Engel & Prokop, 2018
Slekten Geoscopus Gerstäcker, 1855
Slekten Madrasiindus Pic, 1911- 3 arter, India
Slekten Micropelecotoides Pic, 1910 - 7 arter
Slekten Pelecotoma Fischer von Waldheim, 1809- 9 arter, i Norden:
Pelecotoma fennica (Paykull, 1799) – nærmest funnet i Finland
Slekten †Plesiotoma Batelka, Engel & Prokop, 2018
Slekten Rhipistena Sharp, 1878 - 3 arter
Slekten Scotoscopus Brenske & Reitter, 1884
Slekten Setosicornia Pic, 1911
Slekten Sharpides Kirkaldy, 1910- én art
Slekten †Spinotoma Hsiao & Huang, 2018
Slekten Trigonodera Dejean, 1834 - 2 arter
Slekten Zapotecotoma Engel, Falin & Batelka, 2019 - én art
Stammen Micholaeminae - nå ofte inkludert i Pelecotominae
Slekten Ancholaemus Gerstäcker, 1855
Slekten Clinops Gerstäcker, 1855 - 4 arter
Slekten Micholaemus Viana, 1971
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Pelecotominae hos Artsdatabanken
(en) Pelecotominae hos Fauna Europaea
(en) Pelecotominae hos Fossilworks
(en) Pelecotominae hos Fossilworks
(en) Pelecotominae hos ITIS
Pelecotominae – detaljert informasjon på Wikispecies | Pelecotominae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. | 201,313 | 201,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milton_Viorst | 2023-02-04 | Milton Viorst | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i USA', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paterson', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2023-01'] | Milton Viorst (født 18. februar 1930 i Paterson i New Jersey i USA, død 9. desember 2022 i Washington D.C.) var en amerikansk journalist som skrev og rapporterte om Midt-Østen i en rekke publikasjoner, men især i The New Yorker. Han forfattet ti bøker i løpet av sin karriere.
| Milton Viorst (født 18. februar 1930 i Paterson i New Jersey i USA, død 9. desember 2022 i Washington D.C.) var en amerikansk journalist som skrev og rapporterte om Midt-Østen i en rekke publikasjoner, men især i The New Yorker. Han forfattet ti bøker i løpet av sin karriere.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Milton Viorst studerte historie ved Rutgers University. I 1951 var Fulbright scholar i Frankrike. Han studerte deretter ved Harvard University og Columbia University, og tok slutteksamen i 1956 innen journalistikk.
=== Karriere ===
Fra 1956 til 1993 bidro Milton Viorst på forskjelliige måter med stoff til The New Yorker, Foreign Affairs, Harper's Magazine, The Atlantic, The New York Times Magazine, New York Post, The Washington Post og The Wall Street Journal. I 1968 undertegnet han Writers and Editors War Tax Protest-løftet, der det ble lovet å ikke betale noe skatt som protest mot Vietnamkrigen.Hans journalistikk gjorde at han havnet på president Nixons liste over politiske motstandere. Dette var en hemmelig liste kompilert av president Richard Nixons rådgiver Charles Colson, som en utvidelse av den opprinnelige Nixon's Enemies List med navn på tyve sentrale motstandere av Nixon. Den utvidede liste oppkom til 220 personer eller organisasjoner.
Milton Viorst fant et Alicia Patterson Journalism Fellowship i 1979 for å forske på og skrive om sionistisk og islamsk tenkning om krisen i Midt-Østen. Tidlig på 1980-tallet ble han mer og mer opptatt av midtøstpolitikk og ble spesialist innen feltet. Han skrev seks bøker om emnet, blant dem In the Shadow of The Prophet.
Den 5. oktober 1988 skrev Viorst en redaksjonell kommentar i The Washington Post som feilaktig sådde tvil om hvorvidt Saddam Husseins regime virkelig hadde benyttet kjemiske våpen i eg folkemorderisk angrep på den kurdiske befolkning i Irak. Til tross for bekreftelse fra utenriksminister George Shultz en måned tidligere, om at giftgass var blitt benyttet for å ta livet av tusenvis av sivilister, blant dem barn, fastholdt Viorst at dette kanskje ikke var skjedd i det hele tatt, og gikk inn for at Kongressen ikke burde vedta Prevention of Genocide Act, noe som heller ikke skjedde. Utryddelseskampanjen mot kurderne høstet etterhvert oppimot 100.000 menneskeliv. Milton Viorst ble kritisert for sin villedende artikkel i A Problem from Hell.
Han kom ellers ofte med svårt innsiktsfulle observasjoner, om ebnbedre tilnærming til Irak sett fra et amerikansk synspunkt. Viorst og andre spådde at Husseins fall fra makten i 2003 gjorde det mulig for Iran å utøve en enorm innflytelse på Irak gjennom sjiittiske politiske ggrupper og militser.
I april 2016 publiserte Viorst Zionism: The Birth and Transformation of an Ideal på St. Martin's Press.
Viorst var gift med barnebokforfatterinnenr Judith Viorst, kjent for Alexander and the Terrible, Horrible, No Good, Very Bad Day. De fikk tre sønner.
Milton Viorst døde av komplikasjoner med covid-19 på et sykehus i Washington D.C. den 9. desember 2022, i en alder av 92 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Milton Viorst-biografi via Alliance Française USA
Milton Viorst on ‘The Israel Lobby’ | Milton Viorst (født 18. februar 1930 i Paterson i New Jersey i USA, død 9. | 201,314 | 201,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ptilophorinae | 2023-02-04 | Ptilophorinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Snyltebiller'] | Ptilophorinae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
| Ptilophorinae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, brunrøde til svarte snyltebiller. Hannene har buskformede antenner.
== Levevis ==
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien snyltebiller, Ripiphoridae (=Rhipiphoridae)
Underfamilien Ptilophorinae Gerstäcker, 1855
Slekten Ptilophorus Dejean, 1834 - 23 arter
Slekten Toposcopus LeConte, 1868 - én art
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ptilophorinae hos Fauna Europaea
(en) Ptilophorinae hos Fossilworks
(en) Ptilophorinae hos ITIS
Ptilophorinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Ptilophorinae er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. | 201,315 | 201,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Master_list_of_Nixon%E2%80%99s_political_opponents | 2023-02-04 | Master list of Nixon’s political opponents | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Språkvask 2023-01', 'Kategori:Watergate'] | Master list of Nixon’s political opponents er den gjengse beskrivelsen av en liste over president Richard Nixons politiske hovedmotstandere. Den var kompilert av Nixon-rådgiveren Charles Colson.
Denne Nixons liste over politiske motstandere var en utførlig videreføring av Nixons liste overfiender, der det hadde vært oppført 20 hovedmotstandere De listen var en del av en kampanje mot Nixons motstandere ved at de skulle bli gjenstand dor særlig granskning fra skattemyndigheten Internal Revenue Service (IRS), ved manipulasjoner av deres kredittverdighet, forhindring av at de skulle få offentlige engasjementer, og rettsprosesser og straffeforfølgelser.
| Master list of Nixon’s political opponents er den gjengse beskrivelsen av en liste over president Richard Nixons politiske hovedmotstandere. Den var kompilert av Nixon-rådgiveren Charles Colson.
Denne Nixons liste over politiske motstandere var en utførlig videreføring av Nixons liste overfiender, der det hadde vært oppført 20 hovedmotstandere De listen var en del av en kampanje mot Nixons motstandere ved at de skulle bli gjenstand dor særlig granskning fra skattemyndigheten Internal Revenue Service (IRS), ved manipulasjoner av deres kredittverdighet, forhindring av at de skulle få offentlige engasjementer, og rettsprosesser og straffeforfølgelser.
== Oppføringer ==
=== Senatorer ===
Medlemmer av USAs senat:
Birch Bayh (1928–2019), demokratisk senator for Indiana
J. William Fulbright (1905–1995), demokratisk senator for Arkansas
Fred R. Harris (* 1930), demokratisk senator for Oklahoma
Harold Hughes (1922–1996), demokratisk senator for Iowa
Edward Kennedy (1932–2009), demokratisk senator for Massachusetts
George McGovern (1922–2012), demokratisk senator for South Dakota
Walter Mondale (1928–2021), demokratisk senator for Minnesota
Edmund S. Muskie (1914–1996), demokratisk senator for Maine
Gaylord Nelson (1916–2005), demokratisk senator for Wisconsin
William Proxmire (1915–2005), demokratisk senator for Wisconsin
=== Kongressrepresentanter ===
Medlenner av Representantenes hus:
Bella Abzug (1920–1998), demokratisk representant fra New York
William R. Anderson (1921–2007), demokratisk representant fra Tennessee
John Brademas (1927–2016), demokratisk representant fra Indiana
Robert Drinan (1920–2007), demokratisk representant fra Massachusetts
Robert Kastenmeier (1924–2015), demokratisk representant fra Wisconsin
Wright Patman (1893–1976), demokratisk representant fra Texas
=== Afroamerikanisske medlemmer av et av kamrene ===
Shirley Chisholm (1924–2005), demokratisk representant fra New York
William Clay (* 1931), demokratisk representant fra Missouri
George Collins (1925–1972), demokratisk representant fra Illinois
John Conyers (1929–2019), demokratisk representant fra Michigan
Ron Dellums (1935–2018), demokratisk representant fra California
Charles Diggs (1922–1998), demokratisk representant fra Michigan
Augustus F. Hawkins (1907–2007), demokratisk representant fra California
Ralph Metcalfe (1910–1978), demokratisk representant fra Illinois
Robert N. C. Nix (1898–1987), demokratisk representant fra Pennsylvania
Parren Mitchell (1922–2007), demokratisk representant fra Maryland
Charles Rangel (* 1930), demokratisk representant fra New York
Louis Stokes (1925–2015), demokratisk representant fra Ohio
=== Andre politikere ===
John Lindsay (1921–2000), borgermester av New York City
Eugene McCarthy (1916–2005), demokratisk senator for Minnesota
George Wallace (1919–1998), demokratisk guvernør av Alabama
Sargent Shriver (1915–2011), viktig presidentrådgiver for Kennedy og Johnson, visepresidentkandidat ved valgene i 1972
=== Organisasjoner ===
Black Panther Party
Brookings Institution
Business Executives Move for Vietnam Peace
National Committee for an Effective Congress
Common Cause
Congressional Black Caucus
AFL-CIO
Council for a Livable World
National Farmers Union (United States)
Institute for Policy Studies
National Economic Council, Inc.
National Education Association
National Student Association
National Welfare Rights Organization
Potomac Associates
Peace Action
Southern Christian Leadership Conference
National Convocation on the Challenge of Building Peace
Businessmen's Educational Fund
=== Fagforeningsfolk ===
Karl Feller, president for International Union United Brewery. Flour, Cereal, Soft Drink and Distillery Workers
Harold J. Gibbons (1910–1982), visepresident for Teamsters
A F Grospiron, president for Oil, Chemical Atomic Workers International Union
Matthew Guinan, president for Transport Work. Union of America, New York City
Paul Jennings, president for United Electrical, Radio and Machine Workers of America
Herman D. Kenin, visepresident for AFL-CIO
Lane Kirkland (1922–1999), for AFL-CIO («we must deal with him»)
Frederick O’Neal (1905–1992), president for Associated Actors and Artistes of America
William Pollock, president for Textile Workers Union of America
Jacob Potofsky president for Amalgam. Clothing Workers of America
Leonard Woodcock (1911–2001), president for United Auto Workers
Jerry Wurf, president for American Federal, State, County and Municipal Employ
Nathaniel Goldfinger, AFL-CIO
I. W. Abel, United Steelworkers
=== Medier ===
Jack Anderson, spaltist, Washington Merry-Go-Round
Jim Bishop, spaltist, King Features Syndicate
Thomas Braden, spaltist, Los Angeles Times Syndicate
D.J.R. Bruckner, Los Angeles Times Syndicate
Marquis Childs, Washingto-korrespondent, St. Louis Post Dispatch
James Deakin, White House-korrespondent, St. Louis Post Dispatch
James Doyle, Washington Star
Richard Dudman, St. Louis Post Dispatch
Jules Duscha, Washingtonian
William Eaton, Chicago Daily News
Rowland Evans Jr., spaltist, Publishers Hall
Saul Friedman, Knight Newspapers, spaltist
Clayton Fritchey, spaltist, Washington-korrespondent. Harper’s Magazine
George Frazier, Boston Globe
Katharine Graham, The Washington Post
Pete Hamill, New York Post
Michael Harrington, forfatter, Socialist Party
Sydney J. Harris, spaltist, Publishers Hall
Robert Healy, Boston Globe
William Hines, Jr., journalist, Chicago Sun Times
Stanley Karnow, korrespondent, Washington Post
Ted Knap, spaltist, New York Daily News
Erwin Knoll, Progressive
Morton Kondracke, Chicago Sun Times
Joseph Kraft, spaltist, Publishers Hall
James Laird, Philadelphia Inquirer
Max Lerner, spaltist, New York Post: forfatter, dosent, professor (Brandeis University)
Stanley Levey, Scripps Howard
Flora Lewis spaltist
Stuart Loory, Los Angeles Times
Mary McGrory, spaltist New Left
Frank Mankiewicz, spaltist Los Angeles Times
James Millstone, St. Louis Post Dispatch
Martin Nolan, Boston Globe
Ed Guthman, Los Angeles Times
Thomas O’Neill (1904–1971), Baltimore Sun
John Pierson, Wall Street Journal
William Prochnau, Seattle Times
James Reston, New York Times
Carl Rowan, spaltist, Publishers Hall
Warren Unna, Washington Post, NET
Harriet Van Horne, spaltist, New York Post
Milton Viorst, reporter og forfatter
James Wechsler, New York Post
Tom Wicker, New York Times
Garry Wills, spaltist og forfatter av Nixon Agonistes
New York Times
Washington Post
St Louis Post Dispatch
Robert Manning, redaktør Atlantic
John Osborne, New Republic
Richard Rovere, New Yorker
Robert Sherrill (1924–2014), Nation
Paul Samuelson (1915–2009), Newsweek
Julian Goodman, CEO for NBC
John Macy, Jr, president for Public Broadcasting Corp
Marvin Kalb, CBS
Daniel Schorr, CBS
Lem Tucker, NBC
Sander Vanocur, NBC
=== Prominens og filmstjerner ===
Carol Channing, skuespillerinne
Bill Cosby, skuespiller
Jane Fonda, skuespillerinne
Dick Gregory, komiker
Steve McQueen, skuespiller
Joe Namath, sportsmann
Paul Newman, skuespiller
Gregory Peck, skuespiller
Tony Randall, skuespiller
Barbra Streisand, skuespillerinne
=== Forretningsfolk ===
Charles B. Beneson, Beneson Realty Co.
Nelson Bengston, Bengston & Co.
Holmes Brown, Continental Can Co.
Benjamin Buttenwieser, Kuhn, Loeb & Co.
Lawrence G. Chait, Lawrence G. Chait & Co., Inc.
Ernest R. Chanes, Consolidated Water Conditioning Co.
Maxwell Dane, Doyle, Dane & Bernbach, Inc.
Charles H. Dyson, Dyson-Kissner Corp.
Norman Eisner, Lincoln Graphic Arts.
Charles B. Finch, Alleghany Power System, Inc.
Katharine Graham, The Washington Post
Frank Heineman, Men's Wear International.
George Hillman, Ellery Products Manufacturing Co.
Bertram Lichtenstein, Delton Ltd.
William Manealoff, Concord Steel Corp.
Gerald McKee, McKee, Berger, Mansueto.
Paul Milstein, Circle Industries Corp.
Stewart R. Mott, Stewart R. Mott, Associates.
Lawrence S. Phillips, Phillips-Van Heusen Corp.
David Rose, Rose Associates.
Julian Roth, Emery Roth & Sons.
William Ruder, Ruder & Finn, Inc.
Si Scharer, Scharer Associates, Inc.
Alfred P. Slaner, Kayser-Roth Corp.
Roger Sonnabend, Sonesta International Hotels.
Mathew B. Zindroski, ZindrosCo Industrial Systems, Inc.
=== Ytterligere næringslivsfolk ===
Business Executives Move for Vietnam Peace and New National Priorities
Morton Sweig, president, National Cleaning Contractors
Alan V. Tishman, visepresident, Tishman Realty & Construction Co., Inc.
Ira D. Wallach, president, Gottesman & Co., Inc.
George Weissman, president, Philip Morris Corp.
Ralph Weller, president, Otis Elevator Company
=== Andre økonomiske virksomheter ===
Clifford Alexander, Jr., Equal Opportunity Commission; Lyndon B. Johnsons assistent
Hugh Calkins, Harvard Corp
Ramsey Clark, Weiss, Goldberg, Rifkind, Wharton & Garrison; tidligere generalstatsadvokat
Lloyd Cutler, Wilmer, Cutler & Pickering, Washington, D.C.
Henry L. Kimelman, fundraiser for George McGovern pg president for Overview Group
Raymond Lapin, FNMA
Hans F. Loeser, Boston Lawyers' Vietnam Committee
Robert McNamara, Verdensbanken
Hans Morgenthau,
Victor Palmieri, advokat, forretningsrådgiver
Arnold Picker, United Artists
Robert S. Pirie, Harold Hughes, advokat
Joseph Rosenfield, Harold Hughes, advokat
Henry Rowen, Rand Corporation
R Sargent Shriver, Jr., ambassadør og visepresidentkandidat
Theodore Sorensen, advokat hos Weiss, Goldberg, Rifkind, Wharton & Garrison, New York
Ray Stark, Broadway-produsent
Howard Stein, Dreyfus Corporation.
Milton Semer,
George H. Talbot, Charlotte Liberty Mutual Insurance Co.
Arthur Taylor, International Paper Company
Jack Valenti, Motion Picture Association.
Paul Warnke,
Thomas I. Watson, Jr., IBM
=== Professorer og høyskolelærere ===
Michael Ellis DeBakey, Baylor College of Medicine; ledende kirurg ved Ben Taub General Hospital
Derek Curtis Bok, Harvard Law School
Kingman Brewster, Jr., Yale University
McGeorge Bundy, Ford Foundation
Avram Noam Chomsky, MIT
Carl Djerassi, Stanford University
Daniel Ellsberg, MIT
George Drennen Fischer, National Education Association
J. Kenneth Galbraith, Harvard
Patricia Harris, Urban League
Walter Heller, University of Minnesota
Edwin Land, MIT
Herbert Ley, Jr., Harvard
Matthew Stanley Meselson, Harvard
Lloyd N. Morrisett, University of California
Joseph Rhodes, Jr., Harvard
Bayard Rustin, A. Philip Randolph Institute
David Selden, American Federation of Teachers
Arthur Schlesinger, Jr., City University of New York
Jeremy Stone, Federation of American Scientists
Jerome Wiesner, MIT
Samuel M. Lambert, National Education Association
== Eksterne lenker ==
Reportasje i New York Times | Master list of Nixon’s political opponents er den gjengse beskrivelsen av en liste over president Richard Nixons politiske hovedmotstandere. Den var kompilert av Nixon-rådgiveren Charles Colson. | 201,316 | 201,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Colson | 2023-02-04 | Charles Colson | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer fra USA', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Personligheter innen evangelikalismen', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Wendell «Chuck» Colson (født 16. oktober 1931 i Boston i Massachusetts i USA, død 21. april 2012 i Falls Church i Virginia) var en amerikansk evangelikal religiøs leder som tidligere hadde vært innrikspolitisk rådgiver for Richard Nixon og ble domfelt for medvirkning i Watergateskandalen.
| Charles Wendell «Chuck» Colson (født 16. oktober 1931 i Boston i Massachusetts i USA, død 21. april 2012 i Falls Church i Virginia) var en amerikansk evangelikal religiøs leder som tidligere hadde vært innrikspolitisk rådgiver for Richard Nixon og ble domfelt for medvirkning i Watergateskandalen.
== Liv og virke ==
Colson gikk inn i US Marines i 1953, og fikk etter hvert kapteinsgrad.
I 1956 ble han ansatt som administrativ assistent for den republikanske senator Leverett Saltonstall. Den stilling hadde han inntil 1961, og han var med i valgkampen i 1960. I 1961 etablerte han sitt eget advokatfirma.
Colson satt i fengsel i syv måneder for sin rolle i Watergateskandalen. Etterpå startet han en evangeliseringskampanje blant fanger og grunnla Prison Fellowship Ministry.
Han ble en innflytelsesrik kristen leder som gikk inn for dialog mellom den evangelikale bevegelse og katolisismen.Hans selvbiografi, Born Again, ble filmatisert i 1978 med Dean Jones i rollen som Colson.
I 1993 mottok Colson Templetonprisen.
== Referanser == | Charles Wendell «Chuck» Colson (født 16. oktober 1931 i Boston i Massachusetts i USA, død 21. | 201,317 | 201,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ripiphorinae | 2023-02-04 | Ripiphorinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1870', 'Kategori:Snyltebiller'] | Snyltebiller (Ripiphorinae) er en underfamilie av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. Noen arter ligner på broddbiller (Mordellidae) men skiller seg fra disse på at bakkroppen ikke er trukket ut til en spiss, og at antennene er kam- eller buskformede. Andre har svært reduserte dekkvinger og ligner lite på biller i det hele tatt, snarere på store viftevinger (Strepsiptera). Vi har to arter i Norge.
| Snyltebiller (Ripiphorinae) er en underfamilie av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. Noen arter ligner på broddbiller (Mordellidae) men skiller seg fra disse på at bakkroppen ikke er trukket ut til en spiss, og at antennene er kam- eller buskformede. Andre har svært reduserte dekkvinger og ligner lite på biller i det hele tatt, snarere på store viftevinger (Strepsiptera). Vi har to arter i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore (4 – 36 mm) biller med sterkt varierende kroppsform. Hannene har buskformede antenner. De typiske gruppene har en kileformet kropp og ligner broddbiller (Mordellidae). Likson disse er de mer hvelvet på undersiden enn på oversiden, og dekkvingene dekker ikke hele bakkroppen. Noen arter har et sterkt avvikende utseende og det er vanskelig å kjenne dem igjen som biller. Hodet er temmelig lite og ofte mer eller mindre skjult under brystskjoldet. Antennene er middels lange og buskformede hos hannene, ofte ganske korte og trådformede hos hunnene. Dekkvingene er oftest korte, og møtes ikke fullstendig i midten, slik at bakkroppen og flygevingene ikke er fullstendig dekket. Hos noen arter er de redusert til små skjell. Beina er lange og tynne. Det er ofte stor forskjell på kjønnene, og hunnene er mye større og tyngre enn hannene. Hos noen arter beholder hunnene mange larvelignende trekk, og utvikler ikke vinger.
== Levevis ==
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten. Den ene av artene som mer funnet i Norge, Metoecus paradoxus, snylter på sosiale vepser (Vespidae) som bygger underjordiske bol, særlig jordveps (Vespula vulgaris). Hunnen legger eggene sine på gammel, fuktig ved. De nyklekte larvene sitter der og venter på veps som kommer for å tygge ved som de bruker som papirmasse når de bygger på bolet sitt. Hvis de får kontakt med en veps hekter de seg fast i denne og blir med tilbake til bolet. Der finner de fram til en halvvoksen vepselarve som de borer seg inn i, og fullfører resten av livssyklusen inne i denne larven.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien snyltebiller, Ripiphoridae (=Rhipiphoridae) Gemminger & Harold, 1870
Underfamilien Ripiphorinae Gemminger & Harold, 1870
Stammen Macrosiagonini Heyden, 1908
Slekten Macrosiagon Hentz, 1830 - ca. 150 arter
Slekten Metoecus Dejean, 1834 - ca. 50 arter, i Norge:
Metoecus paradoxus (Linnaeus, 1761)
Stammen Ripiphorini Gemminger & Harold, 1870
Slekten Ripiphorus Bosc, 1792 - ca. 35 arter
== Referanser ==
== Kilder ==
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om snyltebiller, side 323.
== Eksterne lenker ==
Rhipiphorus, hunn: [1].
Rhipiphorus, hann: [2].
Metoecus paradoxus: [3].(en) Ripiphorinae hos Fauna Europaea
(en) Ripiphorinae hos Fossilworks
(en) Ripiphorinae hos ITIS
(en) Kategori:Ripiphorinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ripiphorinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Snyltebiller (Ripiphorinae) er en underfamilie av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. | 201,318 | 201,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samenes_forhistorie | 2023-02-04 | Samenes forhistorie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ignorerte ISBN-feil', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Samenes forhistorie handler om folkegruppens opprinnelse og deres aner tilbake til stein-, bronse og tidlig jernalder i Fennoskandia. Så langt tilbake som omtrent 1000 år før Kristus er det arkeologiske spor etter utvikling av to adskilte kulturer i Norden, nemlig en innlands- og en kystkultur. Disse to kulturene eller identitetene bestod av en fangstkultur i innlandet og en landbrukskultur ved kysten. Senere utviklet disse seg til norrøn og samisk identitet. Det samiske språket er en helt sentral del av utviklingen av deres identitet. Hvorledes det samiske språket har oppstått, er uklart for forskerne, men en mener at det må ha vært forårsaket av en ytre påvirkning. En teori er at et tidlig finsk-samisk urspråk ble snakket i den kamkeramiske kulturen i steinalderens Finland og at det ble splittet opp i to språk i møtet med stridsøkskulturen. Ut fra det kunne språkene ha utviklet seg videre til ursamisk og urfinsk språk.
Med utviklingen av ursamisk i Finland og spredningen av det nord- og vestover på den skandinaviske halvøy rundt 500-tallet, var det menneskene som var jegere som tok til seg språket. Den samiske kulturen ble omformet til en livsform spesialisert på naturprodukter. Samtidig sluttet den samiske kulturen med andre aktiviteter som disse menneskene tidligere hadde drevet med, da de var mer eller mindre selvforsynte. Salg av pels kan ha vært drivkraften som fikk den tidlige samiske kulturen til spre seg. Disse jeger- og samlerfolkene hadde kontakter med germanske handelsnettverk som samtidig spredde seg utover.
Fra begynnelsen ble samene koblet opp mot finnene, ettersom det samiske språket åpenbart er nært beslektet med finsk. Da den biologiske antropologien ble utviklet på 1800-tallet ble samene sett på som avvikende fra alle omgivende folkegrupper. Det gav opphavet til en teori om at samene utviklet seg som en isolert gruppe under istiden, da de skulle ha overvintret ved Nordishavet. Teorien er kjent som overvintringshypotesen. Lingvister har forsøkt å finne samenes opphav øst for Volga eller Ural ved å sammenligne språkene, ettersom samisk har språklige likheter med samojediske språk. En annen metode, som antropologer anvendte på 1800-tallet, var å undersøke etnisitet og rase basert på målinger av hodeskaller. Sammen med sosialdarwinistiske tenkemåter ble det spekulert på hvordan samene kunne ha språklige likheter med finner, men ikke ha utviklet seg til samme «høyere kulturelt nivå». Med dette mente en at samene var nomadiske, mens finnene var bofaste. Slike tankemåter ga seg uheldige utslag med nedvurdering av samene som mennesker og deres kultur, noe som først ble endret etter andre verdenskrig. | Samenes forhistorie handler om folkegruppens opprinnelse og deres aner tilbake til stein-, bronse og tidlig jernalder i Fennoskandia. Så langt tilbake som omtrent 1000 år før Kristus er det arkeologiske spor etter utvikling av to adskilte kulturer i Norden, nemlig en innlands- og en kystkultur. Disse to kulturene eller identitetene bestod av en fangstkultur i innlandet og en landbrukskultur ved kysten. Senere utviklet disse seg til norrøn og samisk identitet. Det samiske språket er en helt sentral del av utviklingen av deres identitet. Hvorledes det samiske språket har oppstått, er uklart for forskerne, men en mener at det må ha vært forårsaket av en ytre påvirkning. En teori er at et tidlig finsk-samisk urspråk ble snakket i den kamkeramiske kulturen i steinalderens Finland og at det ble splittet opp i to språk i møtet med stridsøkskulturen. Ut fra det kunne språkene ha utviklet seg videre til ursamisk og urfinsk språk.
Med utviklingen av ursamisk i Finland og spredningen av det nord- og vestover på den skandinaviske halvøy rundt 500-tallet, var det menneskene som var jegere som tok til seg språket. Den samiske kulturen ble omformet til en livsform spesialisert på naturprodukter. Samtidig sluttet den samiske kulturen med andre aktiviteter som disse menneskene tidligere hadde drevet med, da de var mer eller mindre selvforsynte. Salg av pels kan ha vært drivkraften som fikk den tidlige samiske kulturen til spre seg. Disse jeger- og samlerfolkene hadde kontakter med germanske handelsnettverk som samtidig spredde seg utover.
Fra begynnelsen ble samene koblet opp mot finnene, ettersom det samiske språket åpenbart er nært beslektet med finsk. Da den biologiske antropologien ble utviklet på 1800-tallet ble samene sett på som avvikende fra alle omgivende folkegrupper. Det gav opphavet til en teori om at samene utviklet seg som en isolert gruppe under istiden, da de skulle ha overvintret ved Nordishavet. Teorien er kjent som overvintringshypotesen. Lingvister har forsøkt å finne samenes opphav øst for Volga eller Ural ved å sammenligne språkene, ettersom samisk har språklige likheter med samojediske språk. En annen metode, som antropologer anvendte på 1800-tallet, var å undersøke etnisitet og rase basert på målinger av hodeskaller. Sammen med sosialdarwinistiske tenkemåter ble det spekulert på hvordan samene kunne ha språklige likheter med finner, men ikke ha utviklet seg til samme «høyere kulturelt nivå». Med dette mente en at samene var nomadiske, mens finnene var bofaste. Slike tankemåter ga seg uheldige utslag med nedvurdering av samene som mennesker og deres kultur, noe som først ble endret etter andre verdenskrig.
== Samenes egne oppfatninger om tidlig historie ==
Samenes tidlige historie på den skandinaviske halvøy har vært tema for både samer og andre. Hvem som «kom først» har vært et spørsmål under debatt siden begynnelsen av 1800-tallet, både for historikere og språkforskere. Likeså spørsmålet om samenes utbredelse i forskjellige tidsperioder. Fra 1700-tallet og utover har samiske fortellinger om egen historie blitt nedskrevet.Den svenske presten Petrus Martini Högström (1714–1784) skrev i 1740-årene at: «noen Lappere vil påstå at deres forfedre i gamle dager var eiere av hele Sverige; men at de ble drevet vekk og fortrengt under fremmed herredømme […]» Som svar på hvor samenes forfedre kommer fra, sier samene at: «Lapper og svensker var fra begynnelsen ett folk, men da det kom en voldsom storm, ble noen av dem redd og gjemme seg under et brett. Noen av etterkommerne ble svensker, og Gud lot brettet gjøres om til et hus. Men de andre, som var dristigere og ikke ville søke tilflukt, ble stamfedre til lappene, som fortsatt har sitt tilholdssted under åpen himmel den dag i dag.»Den norske misjonæren Knud Leem (1697–1774) skriver i 1767 at samene selv oppgir å være de eldste innbyggerne i Norden. Senere har et annet folk fordrevet samene lenger mot nord. En mer utførlig beretning om dette ble nedskrevet av den finske presten Jakob Fellman (1795–1875), som fikk høre historien i et episk dikt med oppkomst fra Finnmark. Ifølge denne kan samenes historie i Norden inndeles i tre perioder. Først kom samene til Nord-Skandinavia etter en lang vandring, vanskeliggjort av store elvestryk. Landet var karrig og de kalte det for Samieatnam (Sameland). Det var mennesker der fra før som ikke talte samisk, men samene fordrev dem. De siste urmenneskene bodde en tid ved Tanaelva. Av de fordrevne lærte samene seg hvordan de kunne bo i det kalde landet. Samene benyttet stein for å lage våpen til jakt. I den andre perioden kom det nye stammer med samer, og disse hadde en «mer utviklet kultur.» Senere innvandret enda en gruppe samer med reinsdyr fra sørvest. Etter en tid med stridigheter mellom de samiske folkene kom de frem til at de alle var i slekt. Gruppene smeltet sammen til en stor gruppe, som dagens samer tilhører. Den tredje perioden oppstod da samene ble underlagt konger.Blant samer fra Torneå fantes et sagn om at samene opprinnelig kommer fra et sydlig land, som noen mener er Himalaya. Imidlertid ble de skilt av fiender og de av dem som ikke hadde reinsdyr ble i området og kjempet mot inntrengerne. De andre som hadde rein, flyktet og utvandret langs to veier: en mot nord og en mot sør. Den sørlige gruppen dro mot Kaukasus og Alpene, mens den andre gruppen dro mot Jylland i Danmark. Videre over det skånske sundet dro de så i små skinnbåter, og etter seg i vannet dro de store skinnposer med utstyret sitt. Da de så kom til den skandinaviske halvøyen dro de mot nord og de ubebodde områdene der. Senere kom det også andre folk inn i Skandinavia og lagde ufred for samene, som da dro mot nord.Samen Johan Turi (1854–1936) skrev i 1917 at samene ikke kommer fra noe sted, men at de alltid har vært urinnvånere i Skandinavia. I gamle tid bodde samene ved kysten i Norge og overalt i Sverige, og visste ikke at det fantes andre folk enn dem.
Ingen har hørt at lappene skulle ha kommet hit fra noe sted. Lappene har vært eldgammel innbygger overalt her i Lappland, og når lappen før bodde her på kysten, så var det ikke en eneste annen innbygger der, og da var det godt for lappen å være der. Og lappen bodde også overalt på svensk side før. Da var det ingen bønder noe sted; Samene visste ikke at det fantes andre enn dem selv.
== Tidlige språklige og etnografiske oppfatninger om samenes opphav ==
Europeiske lærde hevdet på 1600-tallet at samene var Skandinavias urbefolkning. Den tysk-svenske lærde Johannes Schefferus (1621–1679) utga i 1673 boken Lapponia hvor han skrev at samene nedstammet fra finnene. Han mente at samene i flere perioder hadde blitt tvunget til å forlate Finland på grunn av angrep, skattelegging og kristning under tvang. Schefferus argumenterte for at begge folkeslagene har mye til felles, både i lynne og utseende: «Finnene har svart hår, brede ansikter og et bistert oppsyn, slik også samene har.» Til og med i klesdrakten syntes Schefferus det bare fantes ubetydelige forskjeller mellom samer og finner.I 1770 publiserte den ungarske jesuittpresten János Sajnovics (1733–1785) en artikkel der han påpekte en lingvistisk sammenheng mellom samisk og ungarsk. Med dette arbeidet bidro han til grunnleggende forståelse av de finsk-ugriske språkene.
== Oppfatninger om dannelsen av samene som etnisk gruppe ==
Opp gjennom tidene har en hatt to hovedsyn på opphavet til samene; enten som relativt sene immigranter til Skandinavia eller at de tvert om er urinnvånere med svært lange historiske røtter på Nordkalotten, i Norden eller endog med utbredelse i store deler av Nord-Europa. I tidligere historisk forskning ble mennesker, rase og etnisk tilknytning oppfattet som mer eller mindre sammenfallende begreper. De fysiske forskjellen mellom mennesker, som kropps- og kranieform var ansett som viktige for å kartlegge folkegruppers forskjeller og deres opphav. Fra midten av 1900-tallet gikk en mer og mer bort fra oppfatningen om slike sammenhenger i kulturforskningen.For samene har handel vært en viktig del av deres levebrød, helt siden forhistorisk tid da jakt var basisen for deres eksistens. En mener at jakt har vært en viktig faktor for dannelse av den samiske identiteten. Det er forskere som mener at den samiske identiteten som ble dannet i den nordlige delen av Fennoskandia oppstod som et resultat av samvirke mellom jegerfolk og bofaste bondesamfunn. Et omfattende distribusjonssystem oppstod mellom jegere i nord, handelsfolk og produsenter i øst og sør. Jakten som samene drev, var en spesialisering som i neste omgang gjorde samene avhengig av handel.
=== De fire fasene for forståelsen av samisk forhistorie ===
Den svenske arkeologen Inger Zachrisson (1936–) har delt idéhistorien om samenes forhistorie inn i fire faser. I perioden 1820–1860 mente lærde, som den svenske arkeologen Sven Nilsson (1787–1883), at samene var en nordisk urbefolkning. Disse skulle ha levd over hele Skandinavia. Mens perioden 1860–1900 var kjennetegnet av oppfatningen om de «to steinalderkulturen», en i nord og en annen i sør. Mer radikale overtoner tok plass i den tredje perioden fra 1900–1970, der den svenske arkeologen Oscar Montelius (1843–1921) anså samene som en egen rase. En annen svensk arkeolog, Gustaf Hallström (1880–1962), var overbevist om at steinalderkulturen i Nord-Sverige var av skandinavisk opphav, mens samene hadde migrert inn i regionen mye senere. Den fjerde perioden etter 1970 utviklet seg i Norge og var inspirert av sosialantropologi. Sosialantropologen og arkeologen Knut Odner (1924–2008) og arkeologen Bjørnar Olsen (1958–) var inspirert av teoriene til sosialantropologen Fredrik Barth (1928–2016), som dannet en teori om at samisk etnisitet hadde oppstått under kulturelle interaksjoner. Disse interaksjonene hadde innbefattet både samarbeid og konflikt. Samhandlingene oppstod mer spesifikt mellom jegergrupper i Nord-Norge og Finland og jordbrukere som produserte metall i det sentrale og østlige Russland. Dette skulle ha skjedd i bronsealderen. Zachrisson inndeling av periodene er fulgt i den følgende fremstillingen.
==== 1820–1860: samene var en nordisk urbefolkning ====
På 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var det en utbredt oppfatningen innenfor vitenskapen at samene var opprinnelige innbyggere i Fennoskandia. Den svenske naturhistorikeren Sven Nilsson (1787–1883) mente endog at samene fra svært langt tilbake i tiden hadde holdt til i store deler av Nord-Europa (Danmark, Nord-Tyskland, Storbritannia og muligens deler av Frankrike), kjent som storutbredningsteorin. Argumentasjonen bygget han på at funn av samiske kranier i Varanger var like dem som var funnet på gravplasser i Sør-Sverige, videre at funn av verktøy og gravkamre på kontinentet lignet dem som samene skulle ha hatt i Sverige. Nilsson mente at de så hadde blitt fortrengt lenger og lenger mot nord av germanske grupper. Den svenske anatomen og antropologen Anders Retzius (1796–1860) hadde omtrent samme oppfatning og mente at de mye mer kulturelt avanserte nordiske folkeslag hadde fortrengt samene nordover. Lignende oppfatninger ble fremført i 1820- og 1830-årene av den danske språkforskeren Rasmus Rask (1787–1832) og den svenske historikeren Erik Gustaf Geijer (1783–1847).De norske historikerne Peter Andreas Munch (1810–1863) og Rudolf Keyser (1803–1864) hadde samme oppfatninger. Keyser begrunnet dette med at de forhistoriske periodene stein-, bronse- og jernalder, representerte mennesker på ulike «Trin af Dannelse». Den samiske folkekarakter og utviklingsgraden tydet på at de stod nært den opprinnelige og mest primitive tilstanden. Således tilhørte bronsealderen kelterne og jernalderen germanske folk. Munch mente at de redskaper fra steinalderen som en hadde funnet i Norge, hadde tilhørt et «vidt omvankende Jæger- og Nomade-Folk» som samene. Vesentlig i denne oppfatningen var at samene hadde blitt fortrengt av innvandrende fra nord, senest av nordiske stammer, som hadde fortrengt dem vekk fra store deler av den skandinaviske halvøy. Teoriene til Munch og Keyser fra 1830- og 1840-årene er av senere historikere hevdet å ha vært påvirket av nasjonalistiske strømninger. Oppfatningene ble stort sett akseptert av samtidige vitenskapsfolk i Danmark og Sverige. En som opponerte mot Munch og Keyser var imidlertid den norske historikeren Ludvig Kristensen Daa (1809–1877). Han mente at den historiske utviklingen i hovedsak skjer som små forandringer over lang tid, ikke som «katastrofer» og «revolusjoner» som oppfatningen til Munch og Keyser var.Keysers og Munchs oppfatninger fikk stor betydning for den norske nasjonsbyggingen. Keyser hadde utviklet «innvandringsteorien» som gikk ut på at germanske stammer hadde innvandret over Skandinavia fra øst og nord, fra år 100 til 300 etter Kristus. Munch var også tilhenger av teorien. Historikeren Knut Kjeldstadli (1948–) mener at det var viktig for Keyser og Munch, at de første nordmenn innvandret fra nord og øst og ikke fra sør. At de kom fra sør, ville være det samme som at de nedstammet fra dansker og svensker. Istedenfor var de et eget folk og en egen organisatorisk enhet. Keyser og Munch hadde ikke noen referanser til andre teorier, når de påstod at samene hverken hadde noen rett til land eller ressurser i området de var i. De kan ha vært påvirket av andre europeiske ideer angående nomadismebegrepet og hvordan eiendomsrett til jord oppstår: En jordbruker dyrker jorden og legger ned arbeid i den, noe som i seg selv gir eiendomsrett og dermed av seg selv driver vekk nomaden.«Innvandringsteorien» til Keyser og Munch ble også formidlet i lærebøker brukt i skolen. Allmennheten ble dermed også kjent med teorien, og styringseliten, embetsfolkene og stortingspolitikerne fikk dermed en oppfatning om samene som et folkeslag som fra naturens side var underlegne. Historikeren Ottar Dahl (1924–2011) har skrevet: «[Innvandringsteorien] med dens sterke appell til nordmennenes nasjonalfølelse og med støtte i Keyser og Munch autoritet ble snart fastslått som en urokkelig sannhet i Norge.»
==== 1860–1900: de to steinalderkulturene ====
Et skifte i synet på samenes kultur kom i løpet av 1860-årene. Tidligere historikere hadde ofte gitt positive karakteristikker av samene, men i denne tiden ble omtalen mer nedsettende. Denne trenden kan sees i hele den vestlige verden på midten av 1800-tallet i synet på «de andre». De folkeslag som tidligere ble idealisert som «edle ville», ble heretter beskrevet som late og umoralske. Den nye oppfatningen hadde sammenheng med gjennombruddet for evolusjonisme og raseteorier, der sosialdarwinismen vant frem som en rådende politisk retning. Ledende arkeologer i Norden så på den nordskandinaviske kulturen som mer primitiv enn den i sør, og at den nordlige kulturen hadde mindre mulighet til å utvikle seg.Etterhvert som en gjorde flere og flere arkeologiske funn, ble det klart at steinalderen i Nord-Skandinavia skilte seg fra den i Sør-Skandinavia. I sør ble det benyttet redskaper av flint, mens det i nord ble benyttet skifer. Den svenske arkeologene Hans Hildebrand (1842–1913) og hans norske kollega Oluf Rygh (1833–1899) mente at siden funn av redskaper av skifer var mest vanlig i Troms og Finnmark, måtte dette være samenes bruksredskaper. Slike gjenstander hadde også blitt funnet i Finland og Russland, og en mente derfor at disse hadde østlig opphav. Senere utviklet oppfatningen seg til at bruken av det ene eller det andre materialet kunne forklare kulturelle forskjeller. Flint var hardt og varig, det krevde dyktighet og planlegging å omskape det til redskaper, mens skifer var bløtt og forgjengelig. En mente derfor at skiferen representerte samenes mentalitet.I 1870-årene introduserte den danske arkeologen Jens Jacob Worsaae (1821–1885) og den svenske etnografen Gustaf von Düben (1822–1892) en teori om at samene var sene innvandrere fra øst. Dübens bok Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske. Ethnografiska studier fikk stor innflytelse, blant annet ble teorien om svært stor utbredelse av samer i store deler av Nord-Europa tilbakevist. Senere, på begynnelsen av 1900-tallet, var det en rådende oppfatning at samene hadde migrert fra Russland eller Sibir. På denne tiden ble imidlertid forbindelsen mellom samene og «skiferkulturen» i større grad avvist (kjent som «lappehypotesen» blant de få som enda holdt fast på dette synet.) Årsaken var at redskaper av skifer hadde blitt avdekket på Øst- og Vestlandet, samt i Midt-Norge. Historikeren Yngvar Nielsen (1843–1916) mente at han i 1891 kunne bevise at samene til da bare hadde holdt til i Trøndelag og Hedmark de siste 200 år. Dermed mente han at de ikke kunne sies å være noen urbefolkning i sentrale deler av Norge.
===== Karl Bernhard Wiklund =====
Karl Bernhard Wiklund (1868–1934), en svensk finsk-ugrisk språkforsker, var en av de mest innflytelserike forskerne rundt samiske spørsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Han utga en omfattende mengde publikasjoner angående samisk opphav. I tillegg var han ekspert for en rekke statlige undersøkelser og komiteer angående samiske spørsmål. Blant annet ble han kjent for lapp skall vara lapp-ideologien. En av hans tidlige teorier var at svensker ikke var de første innbyggerne i Nord-Sverige, men at samiske veidefolk hadde drevet sine aktiviteter langt tilbake i tiden. I 1925 skrev han at arkeologer og historikere kunne bidra lite når det gjaldt samenes opphav og inntreden i nordområdene. Istedenfor måtte en analysere språket deres, nærmere bestemt lånord fra skandinavisk. Han var på denne tiden klar på at samene hadde immigrert inn på den skandinaviske halvøy etter at germanske stammer hadde inntatt området. Samene hadde sitt opprinnelige stamland i nordlige deler av Finland og Russland.I boken The race biology of the Swedish Lapps fra 1932 argumenterer Wiklund for at samene hadde foretatt et språkskifte fra sitt opprinnelige ukjente språk, til deres nåværende finsk-ugriske språk. Språkbyttet skulle etter denne teorien sannsynligvis ha skjedd 1000–500 år før Kristi fødsel. Han mente at samene hadde utvandret fra Finland og hadde ankommet den skandinaviske halvøy rundt 100 år før Kristus. Dette var selve proto-lappene mente han da. På slutten av sitt liv, i 1930-årene, kom han opp med enda en ny teori, der han argumenterte for at samenes forfedre hadde levd i Skandinavia siden den siste istiden. Under den siste istiden hadde de så «overvintret» på isfrie kystområder av Nord-Atlanteren og ut mot Nordishavet. Restene av deres bosteder fra istiden var komsakulturen, og at de hadde levd isolert under hele den siste istiden var forklaringen på deres unike antropologiske opphav.Wiklunds såkalte overvintringsteori bygget på den norske botanikeren Rolf Nordhagens (1894–1979) forskningsresultater om planter, publisert som De senkvartære klimavekslinger i Nordeuropa og deres betydning for kulturforskningen (1933). I tillegg koblet han sammen teorien rundt komsafunnene og så en mulighet for å forklare samenes antropologiske og arvemessige særstilling. Etter hans død ble Wiklunds teori om samenes overvintring under siste istid sterkt kritisert. Den svenske etnografen Ernst Manker (1893–1972) uttalte: «[..] så skjedde det at Wiklund, som i løpet av sin levetid hadde vært en av de skarpeste og mest fryktede kritiker, etter sin død selv ble offer for den hardeste kritikk, det som manifesterer seg i en så latterlig teori at en nå må synes synd på ham.»
==== 1900–1970: samene som en egen rase ====
Arkeologen Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) utga i 1909 boken Den arktiske stenalder i Norge hvor han argumenterer mot at samene skulle ha noe med skiferkulturen og den arktiske steinalderen å gjøre. Brøgger talte for at steinalderen i Nord-Skandinavia var kjennetegnet med skiferkultur, helleristninger og en spesiell type keramikk. Han skrev «[…] at anta at lapperne, hvis kultur er bundet til den halvtæmmede ren, har havt tid og anledning til at utvikle en sådan keramikk og stenindustri [er urimelig]». I samtiden så en på samene som statiske, uten evne til kulturelle og teknologiske endringer. Gjenstandene av skifer tydet isteden på en eller annen østlig innflytelse. Med disse uttalelsene ble samisk historie ytterligere marginalisert.Den norske anatomen Kristian Emil Schreiner (1874–1957) utga i 1935 verket Zur Osteologie der Lappen, der samenes opphav og rasetilhørighet ble behandlet. Hans teori går ut på at det opprinnelig var en urrase i Nord-Europa, som senere utviklet seg til protolaper, protoalpiner og protomongoler. Protoalpinerne dro mot vest og protomongolene mot øst hvor de spesialiserte seg. Protolappene, derimot dro mot Ural hvor de dannet et «urhjem» og «lukket seg» mot videre spesialisering. Senere hadde så disse prolappene vandret mot vest og innvandret i Finland og den skandinaviske halvøy. Schreiner hevdet senere at et urnordisk folkeslag var den opprinnelige befolkning i Finnmark og ikke samene. Påstanden baserte han på funn av en hodeskalle funnet i en grav fra yngre steinalder i Nyelv i Varanger. Disse urnordisk folkene hadde blitt isolert fra andre folk, men senere blitt blandet med samene (prolappene) da de innvandret.Den svenske arkeologen Gustaf Hallström (1880–1962) publiserte i 1929 en hypotese om hvordan den samiske innvandringen til Skandinavia skjedde. Han støttet Brøggers oppfatning om at det ikke var noen sammenheng mellom skiferkulturen og samene, tross alt var det mangel på flint som gjorde at skifer ble tatt i bruk i nord. Noen etnisk sammenheng var det derfor ikke. Hallström mente at samene hadde innvandret i før-romersk og romersk jernalder. På grunn av en klimatisk forverring var Nord-Skandinavia på denne tiden avfolket. Dermed lå områdene åpne for innvandring av et fremmed, østlig innlandsfolk, altså urlappene. Denne teorien fikk stor innflydelse, og har vært populær langt opp mot slutten av 1900-tallet. Senest i 1970-årene ble det ut fra gjennomgang av arkeologisk materiale i Sverige, diskutert tidspunkt for samisk innvandring.Etnografen Gutorm Gjessing (1906–1979) utga i 1935 verket Fra steinalder til jernalder i Finnmark, der han ikke støtter Hallströms hypotese. Gjessing påpeker at allerede 1000 før Kristi hadde samene en fullt utviklet kystkultur i Finnmark. Da var det mer sannsynlig at samene hadde vært der lenge enn at de var et sent innvandret innlandsfolk. Han antyder en sammenheng mellom den samiske «urrasen» og komsakulturen i eldre steinalder. Imidlertid er konklusjonene hans vage og selvmotsigende. På denne tiden var det ofte slik, at om arkeologiske funn manglet eller ikke ga klare nok svar, så ble troen på etnisitet i form av biologiske og rasemessigere karakteristika avgjørende. Den fysiske antropologien var dominerende for å forklare samenes opprinnelse langt opp i etterkrigstiden.I 1956 fremla den finske arkeologen Ville Luho (1911–1982) sine resultater om den såkalte askolakulturen fra Askola i Finland. Funnene er fra eldre steinalder (mesolittisk), rundt 7500 år før Kristi. Ut fra formen til redskapene som er funnet, ansees dette å kunne være komsakulturens opphav.
==== Etter 1970: Sosialantropologiske og sosiologiske perspektiver ====
Den danske arkeologen Povl Simonsen (1922–2003) tok til orde for å se på samisk etnisitet som noe som har oppstått på grunn av sosiale og kulturelle prosesser i nordre Fennoskandia. Han uttalte i 1959: «'Hvornår invandrede samene?' muligens er [dette et] helt forkert stillet [spørsmål?]» Istedenfor må en spørre «på hvilket tidspunkt opstod der et begrep, som vi har lov at kalde samisk?» Selv om mange arkeologer og historikere på den tiden innså at rase, kultur og etnisitet ikke er det samme, så manglet teoriene og metodene for å behandle slike temaer. Simonsen mente at samene ikke emigrerte til Skandinavia, men via en prosess som tok over 4000 år oppstod en befolkning i sentrale deler av Nordkalotten som for 2000 år siden ble de første samer.
I 1960- og 1970-årene ble fagene sosialantropologi og sosiologi tatt i bruk for å forstå etniske og kulturelle forskjeller. Arbeidet til den norske sosialantropologen Fredrik Barth (1928–2016) utfordret oppfatningen om at kulturelle variasjonen er diskontinuerlig. Altså at hver folkegruppe hadde egen kultur, at det var klare forskjeller som skilte kulturene, samt at geografisk og sosial isolasjon var det som skapte kulturelle forskjeller. Så langt hadde antropologer og kulturhistorikere studert prosesser innad i en gruppe, men vært lite opptatt av prosessene mellom gruppene. Barth mente tvert om at etnisitet først og fremst handler om kontakt mellom folk, og hvordan denne kontakten er organisert. En annen egenskap med etnisitet og identitet er at den endres over tid. Videre mente Barth at etnisk identitet er en form for sosial organisering, snarere enn et aspekt med kultur.I begynnelsen av 1980-årene skjedde det et markert tradisjonsskifte i studier av den samiske fortiden. På denne tiden skjedde det en stor oppvåkning innenfor samisk etnisk og kulturell forståelse, mye på grunn av Alta-konflikten som oppstod på grunn av vassdragsregulering av Altaelva. Spørsmålet om hvor samene kom fra, ble endret til et spørsmål om når og hvor samisk etnisitet ble dannet.Den norske arkeologen Bjørnar Olsen (1958–) anser at den samiske etnisiteten har utviklet seg i en prosess hvor den først ble synlig i løpet av det siste årtusen før Kristi fødsel. Utviklingen har kommet som en samvirkning med samfunnet utenfor. Imidlertid kan en befolknings kultur eller bosetningshistorie gå lenger tilbake i tid og være mer stabil enn oppfatningen om etnisk tilhørighet. Den danske sosialantropologen Kirsten Hastrup (1948–) sier at det universelle med etnisitet er ideen om egen historie. Forskere har hatt forskjellige andre oppfatninger om hva som er vesentlig for definisjon av etnisitet.Sosialantropologen og arkeologen Knut Odner (1924–2008) ga i 1983 ut en bok der Barths modell på etnisitet ble trukket inn. Odner mente at det var feil å spørre «når innvandret samene?» eller «hvor kom samene fra?», isteden måtte en spørre «hvorfor» har samisk identitet oppstått og «hvordan» er den vedlikeholdt. Han hevdet at samisk etnisitet har oppstått på grunnlag av kontakt mellom fangstfolk på den nordlige Fennoskandia og jordbrukssamfunn rundt om. I steinalderen hadde jeger- og samlerkulturene liten kontakt med utenomverdenen, men i tiden rundt Kristi fødsel oppstod det sterkere forbindelser. Kontakten med omverden førte til styrket fellesskap blant jegere- og samlere, og bevisstheten om forskjellen mellom dem og jordbrukere ga følelsen av «oss» (jegere) og «dem» (bønder). Dette mener Odner skjedde først i Sør-Finland i eldre romertid (Kristi fødsel fram år 200). Da ekspanderte Romerriket ved at dets grenser ble flyttet fra Sør- til Mellom-Europa, og i den forbindelse ble det baltiske området og Finskebukta viktige handelsområder, spesielt for handel med pelsverk. Finsktalende bønder fra Estland slo seg da ned i Sør-Finland hvor de drev som bønder og mellommenn i handelen. Begynnelsen til den samiske etnisiteten, sier Odner, er kontakten mellom fangstfolkene og disse bøndene.I den første fasen av denne kontakten sier Odner at fangstfolkene tok til seg finnenes språk. Dette forklarer likheten mellom finsk og samisk. Et annet forhold er at fangstmennene ville etterligne bøndenes språk og kulturelle uttrykk for å signalisere tilknytning og vennskap, dette for i neste omgang å få tilgang til bøndenes produkter. I neste omgang ble forholdet mellom bønder og fangstfolk mer betydelig, dermed kom behovet for et mer omfattende symbolapparat for å gjøre forskjell på gruppene. Fangstfolkene hadde da gjort seg avhengig av produkter utenfra, dermed måtte de utvikle produksjonen mot de varene som ble etterspurt. Som et ledd i å utvikle egenart ble samisk språk dannet. Odner mente at samisk etnisitet ble utviklet i årene 200 til 300 etter Kristus. I den tredje fasen skjedde spredning av den samiske identiteten til andre grupper av fangstfolk nordover i Fennoskadia. Samisk identitet ble tilknyttet det å være jeger- og fangstmann, og pelshandel ble driveren for dette levesettet. Det ga store økonomiske fordeler med salg av pels og samisk etnisitet sprer seg derfor raskt. Andre grupper så fordelene med å etterligne samenes levesett, de tok til seg denne etnisiteten og fikk dermed adgang til å delta i deres transaksjoner og få tilsvarende produkter.Odner begrunner med dette at samisk etnisitet ikke har noe med innvandring å gjøre, men at fangstfolk tar til seg samisk identitet i møte med bønder de driver handel med. Forøvrig mente han at opprinnelsen til en germansk etnisitet i Nord-Norge og Norrland heller ikke skyldes innvandring fra sør. Odner mente at nordre Fennoskandia hadde mange ulike grupper av fangstfolk uten noen etnisk organisering. I eldre jernalder kommer en etnisk organisering der to hovedgrupper dannes. En østlig og nordøstlig gruppe blir samiske, mens de øvrige adopterer en germansk etnisitet.Langs kysten av Vest-Norge og helt opp mot dagens Tromsø skjer omfattende prosesser av sosial lagdeling i eldre jernalder. De nokså egalitære fangstsamfunnene blir organisert på en hierarkisk måte (inndeling i rangorden). I denne prosessen oppstår jordbruk og høvdingedømmene etableres, som historikerne mener er en «utpreget aggressiv samfunnsorganisasjon». Samfunnet karakteriseres etter dette av stridigheter og krigerkultur. For å unngå sammenbrudd må konflikter unngås ved hjelp av gaveutvekslinger, fester og giftemål. Samtidig ønsker en å opprettholde forbindelser mot germanske samfunn i sør, dermed tar folk langs Norskekysten opp i seg skikkene fra lenger sør i Europa.
== Etnolingvistisk forhistorie ==
Sammenlignende lingvistikk er en metode som brukes for å finne opphavet til et språk, og siden språk og etnisitet vanligvis er tett forbundet, kan denne tilnærmingen fortelle om etnisk opphav. Den samisk lingvisten Ante Aikio (1977–) og flere andre har gjort forskning for å finne røttene til samiske språk i et etnolingvistiske perspektiv. Aikio mener at svakheten med den sosialantropologiske teorien til Barth og senere utviklet av Odner, Hansen og Olsen, er at ikke noe helt nytt språk kan utvikle seg som en etnisk markør på grunn av ytre påvirkning. Aikio mener at en forklaring trengs for hvordan ursamisk konkret oppstod og ble basis for en oppstående samisk identitet.
=== En teori for utvikling av samisk etnisitet i fem faser ===
I dagens samiske områder må det tidligere ha vært et eller flere opprinnelige språk, men som har dødd ut. Disse språkene og etnisiteten til menneskene som snakket dem, vet en ikke noe som helst om. Generelt skjer et språkskifte raskt, og selv om noen individer vil holde fast med det opprinnelige språket, så er prosessen irreversibel når unge voksne overfører det nye språket til sine barn. De sosiale årsakene til språkskifte kan være komplekse, men de som forkaster det opprinnelige språket, forventer gjerne forbedringer av sin egen eller sine barns sosiale eller økonomiske status. At opprinnelige språk dør ut, er ikke nødvendigvis et mål, men en unngåelig konsekvens av å ønske seg et bedre liv. Selv om prosessen over ett stort geografisk område er komplisert, kan mange lokalsamfunn bli utsatt for de samme sosiale faktorene samtidig.Wiklund formulerte i 1896 en teori om at samene først hadde talt et språk han kalte «protolappisch», før de skiftet til et uralsk språk påvirket av forfedrene til finnene. Selv om Wiklund opplagt tok feil i alle detaljer er det sannsynlig at det har skjedd språkskifter. Området der det bor samer i dag har vært befolket i kanskje 12 000 år, men det uralske urspråket kan neppe dateres til eldre enn 6000–4000 år før Kristus. Aiko og andre har sikkert påvist 550 ordrøtter med ukjent opprinnelse i samisk, og det egentlige antallet er sikkert over ett tusen. De fleste av disse ordene viser til naturfenomener som er vanlige i samiske områder, men som mangler eller er sjeldne i sørlige Finland og Karelen.En mener at ursamisk utviklet seg i et nokså begrenset geografisk område i sørlige deler av dagens Finland eller Karelen. Den lingvistiske sammenhengen mellom finsk og samisk er omfattede og selv om en ikke kjenner til dynamikken imellom disse, vet en at språkene har påvirket hverandre gjensidig. Tidlig ursamisk (hämeläiset) og urfinsk (suomalaiset) har også blitt påvirket av germanske og baltiske språk. Det ser ut til å ha vært et opptak av lånord fra urgermansk til samisk i nordisk bronsealder ved kysten av Finland og Estland i perioden 1700–500 før Kristus. Samtidig har det vært kulturell påvirkning. Senere har også ursamisk og urskandinavisk språk påvirket hverandre.
Den finske arkeologen Christian Carpelan (1936–) har diskutert samenes opphav ved hjelp av arkeologiske, lingvistiske og genetiske data. Han har presentert en teori i fem faser for hvordan samisk kulturell identitet kan ha oppstått:
den arkaiske samiske æra 7900–3600 år før Kristus,
den formative æra 3900–1800 år før Kristus,
den ursamisk æra fra 1900 år før Kristus til år 300 etter Kristus,
den tidlig samisk æra fra år 250 til 1300-tallet og til slutt,
den samiske æra 800–1300.Stadiene er overlappende kronologisk.
=== Stridsøkskulturen sprer uralske språk som senere utvikler seg til finsk-ugriske språk ===
Aikio har kritisert forsøk på å knytte tidlige arkeologiske kulturer fra før tidlig jernalder til samisk etnisitet og språk. Han mener at lånordene fra et forsvunnet språk ikke underbygger en så langvarig kontinuerlig samisk identitet på Nordkalotten. Han mener at lingvistiske beviser underbygger en mer sørlig tilblivelse av samisk etnisitet og at denne ikke spredte seg nordover før tidlig jernalder.Hvordan og hvorfor de tidlige ursamiske og urfinske språkene utviklet seg og skilte seg fra hverandre er ukjent. En teori som har mange tilhengere er at de finsk-samiske tidlige urspråkene ble snakket i den kamkeramiske kulturen i steinalderens Finland. Senere, rundt 3200 år før Kristus, ble urspråket splittet opp i to grener som en følge av spredning av stridsøkskulturen, som representerte nordvestlige indoeuropeisk språk. Teorien har mange usikkerheter, blant annet at en ikke med sikkerhet vet at menneskene som tilhørte den kamkeramiske kulturen snakket uralsk (som senere utviklet seg til finsk-ugriske språk).Selv om en er usikker på selve dannelsen av det samiske urspråket, finnes mer sikker kunnskap om selve spredningen av det. Ursamisk gjennomgikk på et tidlig tidspunkt et lydskifte der hele vokalsystemet ble omdannet. Dette komplekse lydskiftet er svært regelmessig gjennomført og må derfor ha skjedd i en befolkning som levde i et forholdsvis lite område. Lydskiftet kan ha skjedd tidlig i jernalderen ettersom ordet ruovdi, «jern» har gjennomgått lydskiftet. På ursamisk het jern *ravta, et lånord fra urgermansk *raudan.Ut fra kunnskap om tidspunktet for det ursamiske lydskiftet kan ikke ekspansjonen ha skjedd før de siste århundrene før Kristus. Dermed kan en søke etter arkeologiske spor i denne perioden som bygger opp om de lingvistiske funnene. I arkeologien er årene 250–800 etter Kristus kjent som den usynlige perioden. Det ser ut til at produksjon av jern og keramikk stoppet opp, og at alle metallobjekter fra denne tiden ble importert. Stedsnavn lånt fra urnordisk viser at samisk språk hadde nådd sentrale deler av den skandinaviske halvøy rundt 500-tallet. Samtidig som de samiske språkene spredte seg til Nord-Skandinavia, døde de opprinnelige språkene i området ut.Med spredningen av de samiske samfunnene, ser det ut til at de ble produsenter av pelsverk som ble tatt over av et handelsnettverk med mennesker som snakket urskandinaviske språk. Det er sannsynlig at den samiske kulturen ble omformet til en kultur spesialisert på naturprodukter og et liv i naturområder. Samtidig stoppet den samiske kulturen med andre aktiviteter som de tidligere hadde drevet med da de var mer eller mindre selvforsynte. Handel med pels kan ha vært drivkraften som fikk den samiske kulturen til spre seg utover den skandinaviske halvøyen. Her lå de opprinnelige områdene for ursamisk språk lå i en nøkkelposisjon for de germanske handelsnettverkene som spredte seg utover.
== Genetiske studier av samer ==
På slutten av 1990-årene ble studier av det genetiske arvematerialet (DNA) tatt i bruk for å forsøke å finne opphavet til etniske grupper. Grupper med felles DNA kan tyde på slektskap, kontakt og felles opphav, mens forskjeller kan fortelle om isolasjon og historisk distanse. Det er utført DNA-studier som viser at samene avviker fra andre befolkninger i Europa, mer spesifikt gjelder det mitokondrielt DNA, en type arvestoff som kun overføres via morsleddet. Den finske genteknologen Antti Sajantila (1963–) skrev i en publikasjon fra 1995: «Den unike posisjonen til samene i det genetiske landskapet i Europa kan tyde på at de er en gammel populasjon i Europa, som er forskjellig fra andre europeiske populasjoner før det senere oppstår lingvistiske og kulturelle forskjeller. Alternativt kan de ha kommet til Europa fra en annen, så langt ukjent region.»En annen som har brukt mye tid på å undersøke genetikken for samer var den svenske genetikeren Lars Beckman (1928–2005). I rundt 40 år var han opptatt av slike undersøkelser i befolkningen i Norrbotten og Västerbotten. Det var stor innblanding av genetiske kjennetegn fra svensker og finner, spesielt fant han at innblandingen med finner var størst i de svenske grenseområdene mot Finland.Senere har andre forskere gjort lignende undersøkelser, og argumentert mot at mitokondrielt DNA er forskjellig fra andre grupper. Andre igjen har påpekt det paradoksale i at avviket for mitokondrielt DNA ikke kan finnes i det mannlige arvematerialet. Hvis samisk arvemateriale avviker fra andre europeere, må forskerne spørre hvorfor? Skyldes det få eller ingen giftermål med andre grupper? Andre metodiske problemer som har blitt fremsatt, er om prøvepersonene er et representativt utvalg? Og i så fall representerer de spesielle samiske grupper?I et forskningsarbeid publisert i 2004 ble det funnet at opphavet til to dominante samiske mtDNA-haplogrupper, U5b1b og V (de som dominerer mitokondrie-DNA hos samer fra de nordligste delene av Sverige, Norge og Finland), mest sannsynlig har sitt utspring fra Vest-Europa. En annen haplogruppe, H1, som er til stede hos samer, var praktisk talt ikke til stede hos Samojeder og Ob-ugriske folk. Det ble funnet at samene hadde stor genetisk ulikhet med andre europeiske grupper, noe som genetikerne foreslo kunne tyde på at samene er etterkommere etter en smal og distinkt undergruppe av europeere: «Vi konkluderer med at fylogeografien til mtDNA og Y-kromosomvarianter som tilsvarer henholdsvis mødrer og fedres genbassenger hos samene, ikke gir noen bevis for at den samiske befolkningen stammer fra de nordligste uralspråklige folkene, altså sibirske, ugriske og samojediske, eller andre opprinnelige sibirske folk. […] Nesten all mtDNA- og Y-kromosomarv hos samene kan være tilstrekkelig forklart i de europeiske genbassengene av de to haploide genetiske systemene.»
== Samenes forhistorie – fangstfolk i steinalderen ==
Arkeologer og historikere er opptatt av hvordan samisk og skandinavisk identitet har utviklet seg. En viktig kilde til kunnskap om samene, og menneskene de samhandlet med i tidlige tider, er arkeologi. I tillegg til genetiske og lingvistiske argumenter for «samiskhet» benytter arkeologien kriterier basert på økonomiske forhold, religiøse praksiser, materiell kultur og sosial organisering. Med økonomiske kriterier er en opptatt av forholdet mellom jegere og fangstfolk, versus jordbrukere. Religiøse praksiser kan gi seg til kjenne som gravskikker, offerplasser og hellige plasser. Gjenstander og klær forteller om den materielle kulturen og sosial organisering kan ha å gjøre med bosetninger (siida), bosteder og felles territorium. Siden 1980-årene har det arkeologiske kildematerialet økt betraktelig, slik at forskningen må ta hensyn til et stadig mer kompleks materiale.Etter at den siste istiden var over kom de første mennesker til den skandinaviske halvøy og den nordvestre delen av dagens Russland, for rundt 10 000 år før Kristus. I Nord-Norge kan disse tidlige tider deles inn i pionertid, skifertid og bronsealder. Den eldste kjente bosetningen i Finnmark er Sarnes ved Varangerfjorden. Her kan en finne spor etter mennesker fra tidlig steinalder. I Norrland i Sverige deles de tidligste tidsperiodene inn i mesolitikum (7000–4200 før Kristus) neolitikum (4200–2000 før Kristus) og epineolitikum (2000–800 før Kristus).En vet ikke noe om de første innvandrernes etnisitet eller språk, eller om noen av dagens mennesker i Skandinavia er etlinger etter disse pionerene. De første gruppene kan også ha død ut eller deres språk kan ha forsvunnet. En vet heller ikke noe om forholdet mellom de forskjellige folkestammer i Norden, men DNA-undersøkelser av skjeller tyder på at Skandinavia ble befolket fra sør, mens en annen innvandringsbølge kom inn fra nordøst og vandret nedover kysten. De tidlige menneskene i Norden var utgangspunkt for det som senere skulle bli de forskjellige etniske gruppene, blant annet samer.Hvem som «kom først» til Nordkalotten har vært et viktig tema når det gjelder spørsmål om sedvanerett og konflikter om land og kulturelle rettigheter. Imidlertid er det en kjensgjerning at alle mennesker som lever i regionen er etterkommere etter innvandrere etter at innlandsisen forsvant etter siste istid. Innvandringen har skjedd fra flere kanter og til forskjellig tid.
=== Steinalder ===
Nordkalotten var et av de aller siste områder av jorden som ble bosatt av mennesker. De første menneskene her knyttes til den såkalte Fosna-Hensbacka-kulturen, en betegnelse for tidlig bosetninger i dagens Norge og Sverige. Disse hadde igjen sitt utspring i Ahrensburgkulturen, som var reinsdyrjegerkultur fra dagens Nord-Tyskland. Oppfatninger om de første mennesker i Skandinavia har vært at de hovedsakelig kom fra sør, men også innvandring fra øst har gjort seg gjeldende. Mennesker fra vestlige deler av dagens Russland hadde vandret gjennom Nord-Finland og nådde Varangerfjorden i Øst-Finnmark 8000 år før Kristus. Deres innflytelse fra jegerfolket fra øst påvirket først Finnmark, senere også hele Skandinavia. Blant annet har en gjort store utgravninger i Sujala i Finland som viser at disse steinaldermenneskene brukte metoder for produksjon av jaktvåpen og redskaper som er kjent fra Onegasjøen og øvre deler av Volga samt Oka i dagens Russland. En stor forskjell var at flint var det vanligste steintypen der jegerfolkene opprinnelig kom fra, mens området i Nord-Finland og Skandinavia som de kom til er uten flint, dermed måtte de bruke lokal sandstein. Den østlige måten å fremstille redskaper på fikk etterhvert stor utbredelse i Skandinavia og satte sitt preg på samfunnene i flere tusen år. På Slettnes på Sørøya i Finnmark har en funnet rester etter bosetning 9200–8000 år før Kristus, mens en ved Stora Sjöfallet og ved Killingholmen ved Fatjas har en funnet bosetning datert til rundt 6000 år før Kristus. På denne tiden var det mildt klima med varmere vintre enn i moderne tid, kjent som atlantikum. En regner med at menneskene da hadde tilgang til store mengder vilt som elg og rein, fisk i elvene og frodige skoger med or, alm, bjørk og furu.I Mellom-Europa ble det utviklet et jordbruk som passet inn i Sør-Skandinavia. Hvordan dette spredte seg til Norden er ukjent, men en vet sikkert at når jordbruket ble innført så ble livet anderledes. Med jordbruket tok utviklingen innenfor næringer, bosetningsmønster, organisasjon av samfunnet, teknikk og ideologi, nye veier. I samfunnet fantes også fangst- og jegere, enten de var sammen med jordbrukerne eller levde selvstendig. Med flere forskjellige økonomier kunne det ha oppstått handel med varer mellom gruppene. I nord fortsatte imidlertid jegersamfunnene å leve som før.
==== Skiferkultur i nord ====
Rundt år 4000 før Kristus inntraff et tidsskille i Nord-Norge ved at folk tok i bruk leirskifer som de formet til forseggjorte pil- og spydspisser, samt kniver og skinnskraper. Den samme utviklingen kan sees i Norrland i Sverige ut fra arkeologiske funn, og delvis i Nord-Finland. Tidligere hadde en bare brukt harde bergarter til dette, men på denne tiden spredte det seg en kultur over store deler av Norden der skifer ble benyttet både til hverdagsredskaper og til pyntegjenstander. Denne arktiske kulturen kalles for skiferkulturen, og en mener at denne også inkluderer en spesiell levemåte og verdensanskuelse. En del av utviklingen var introduksjon av nye motiver i bergkunsten, der motivene som før kun dreide seg om dyr. I skifertiden tok de som lagde bergkunsten også med mennesker, båter, fisk og havpattedyr.Grensene for skiferkulturen var flytende, men kjerneområdene var fra Stad, rett sør for Sunnmøre, til Finnmark, østover gjennom Sverige, Finland og inn i russiske Karelen og områdene rundt Kvitsjøen. I Sør-Skandinavia var folkene opptatt av flint som materiale for redskaper og verktøy, i tillegg fikk jordbruk sin utbredelse. Blant «skiferfolkene» derimot, var det jakt og fangst som var livsgrunnlaget, selv om de sannsynligvis kjente til jordbruket. Skiferkulturen var sterk og bant folk sammen i et fellesskap over et stort område, der folk langs Norskekysten hadde kontakter mot øst. Skiferkulturens fremvekst førte til at meneskene gikk fra å være nomadiske til å bli mer eller mindre bofaste. Det utviklet seg store byttenettverk mellom samfunnene og historikerne har lurt på om det utviklet seg sosial lagdeling og grupper med høyere status enn andre. Bare de færreste hadde tilgang på skifer i sitt nærområde, derfor var et nettverk av vare- og gaveutveksling over store områder nødvendig.Fra Kautokeino og flere andre steder i Finnmark kjenner en til meget omfattende fangstgravsystemer for reinsdyr. De eldste stammer fra årene 3000–1000 før Kristus. Arkeologer har spesielt forsøkt å få oversikt over alle fangstanlegg i Varanger, der samene senere har drevet fangst på rein i stort omfang. I Nord-Sverige har en funnet de fleste fangstgroper i skogsområder, men også noen i overgangen til fjellområder og i høyfjellet. Størst konsentrasjon finner en i Jämtland og sørlige deler av Lappland. Det var i 1992 påvist 25 000 til 30 000 fangstgroper i Sverige, men brukstiden har vært svært lang og en vet ikke hvor mange av disse som var i bruk i stenalderen.Selv om «skiferfolkene» som drev med jakt og fangst møtte «flintfolkene» som drev med jordbruk, skjedde det ingen påvirkning som fikk folkene i nord til å gå over til jordbruk. Selv i Danmark, der forholdene for jordbruk var gode, tok det over 1000 år med kontakt med jordbrukere før jordbrukskulturen tok over. Tvertimot ser det ut som om skiferkulturen ble styrket i kulturmøter med jordbrukerne i sør. Årsaker kan være at jordbruket ville være en usikker næringsvei, mens fangst og jakt til havs og i skogene ga sikkert utkomme hele året. Ledersiktet blant «skiferfolkene» var dessuten interessert i status- og prestisjegjenstander som de fikk ved byttehandel med jordbrukskulturene i sør, noe som oppretthold og styrket deres posisjon. En annen påvirkning de fikk var kjennskap til en annen måten å organisere samfunnet på. Jordbrukssamfunnene var mer hierarkisk, med større skiller i makt og status enn det som var vanlig blant fangstfolk. Denne kunnskapen kan ha fremmet utvikling mot sterkere lederskap og mer formalisert gavebytte hos «skiferfolkene». Dermed ble over- og underordning mellom personer forsterket, mens skiferkulturen på sin side utviklet seg til å bli sterkere og varig.«Skiferfolkene» og «flintfolkene» kan ha hatt forskjellige språk, og representerte to forskjellige etniske grupper. Historikerne kan ikke si noe sikkert om dette. Det var mange regionale grupper spredt ut over hele området, der blant annet kyst- og innlandsbefolkning var adskilte grupper. Grensen ved Stad mellom to kulturer ser ut til å både ha vært spesielt tydelig og langvarig. Innenfor språkforskningen er det en teori om samisk og norrøn språkutvikling kan forklares med de to ulike befolkningsgrupper i steinalderen. Opprinnelig ble det snakket et urgammelt språk i området, men senere, kanskje i yngre steinalder, skjer et språkskifte i de sørlige kyststrøkene. Folkene i sør ble påvirket av jordbrukere i sør, og tok over deres indoeuropeiske språk. Dette var opprinnelsen til urgermansk, som utviklet seg til urnordisk i eldre jernalder, senere til norrønt og til slutt dagens skandinaviske språk. Folk i nord og øst var mindre påvirket av denne utviklingen, og deres steinalderspråk ble påvirket av uralske språk, som til slutt ble til samiske språk.Rundt år 2000 før Kristus skjedde en klimaendring som fikk folkene på Nordkalotten til å oppgi sine faste bosetninger, og gå over til et liv med sesongvise forflytninger. Denne måten å organisere livet på ble fasthold av samene de kommende rundt 4000 år. De hold seg til vinterbosetninger i innenlandske skogsområder og sommerbosetninger ved innsjøer og kyststrøk.
=== Bronsealder ===
Bronsealderen, fra år 1800 til 500 før Kristus, har navn etter metallet bronse som var det første metallet som ble tatt i bruk i Nord-Norge. Bronse ble brukt til våpen og smykker, mens stein ble brukt til redskaper. Selv om metall ikke var noe folk flest fikk tilgang til før i den senere jernalderen, ble de sørlige kystområdene i Nord-Norge og Nord-Trøndelag tilknyttet den sør-skandinaviske bronsealderkulturen. For innlandsbefolkningen ble båndene tettere og istedenfor å knytte bånd mot sør, hadde de viktige forbindelser innover mot Sverige. Langs kysten nordover utviklet det seg parallelt en sterk sjøfangstkultur.Subboreal tid, rundt 3800 til 650 år før Kristi fødsel, var en klimaperiode med tørt klima, som førte til forørkning av de russiske steppene. Dette ledet blant annet til ekspansjon av husdyrhold basert på gjeting, altså pastoralisme, og teknologi for slik næringstilpasning. Denne landbrukspraksisen sprede seg mot nordlige og vestlige boreale skoger. Disse samfunnene introduserte nye praksiser innenfor begravelser, religiøse og sosial organisering, samt innenfor metallfremstilling.På slutten av bronsealderen, rundt 650 år før Kristus, startet subatlantisk tid med kaldere og våtere klima. De tidligere furuskogene hadde endret seg til blandingsskog av furu og gran rundt 1000 år før Kristus. Tregrensen gikk lavere og isbreene vokste. Reinens utbredelse ekspanderte lengre sør mot skogkledd terreng. En annen endring var at myr dekket større landområder. Det var rikelig med vilt som elg, bever, reinsdyr og sel, samt ferskvannsfisk som laks, abbor, sik, gjedde, lake og øret.
==== Utvikling av to kulturer ====
I Nord-Norge kan en finne en kulturell og geografisk todeling som går tilbake til tiden ved Kristi fødsel, eller enda tidligere. Forskjellene viser seg innenfor næringsveier, økonomi, kultur, religion, språk og muligens etnisitet, med andre ord en utvikling av forskjellig gruppeidentitet. I Nord-Norge opp til Hillesøy ved Malangen, fra førromersk jernalder og yngre bronsealder, finner en spor etter en bronsealderkultur tilknyttet jordbruk. Nord for dette området finner en fra samme tid spor etter jeger- og fangstkultur, med kontakt mot bronsealderområder ved innsjøen Ladoga i Russland. Det er funnet en dolk i Karlebotn fra 2000 før Kristus og en pil fra 1000 år før Kristus på Karlsøy. Disse gjenstandene er laget av kopper og importert fra øst. Hvilke etniske eller språklige kategorier disse to kulturgruppene tilhørte har en ikke mulighet for å si så langt tilbake. Senere har de etniske grensene flyttet seg lenger mot nord slik at rundt eldre jernalder, 500 år før Kristus til 550 etter Kristus, gikk ved Lyngstuva. Grensepunktet ved Lyngstuva, den nordligste delen av Lyngenhalvøya, stod seg helt til slutten av vikingtiden. Dette jeger og fangstfolket var i tillegg bosatt i indre strøk i Nord-Norge helt ned til Helgeland, dessuten i Nord-Sverige og øvrige deler av Nordkalotten.At Lyngstuva har spilt en rolle som grensepunkt mellom de to kulturene, har å gjøre med at den danner åkerbruksgrensen, det vil si hvor langt nord en kan dyrke bygg. Grensen har ikke ligget fast, men endret seg noe sør- eller nordover opp gjennom tiden på grunn av klimaendringer.Villrein har sin utbredelse i Norge, Sverige, Finland og Nord-Russland og i alle disse landene har det vært drevet omfattende jakt og fangst. Menneskene som har levd i arktiske og aubarktiske regioner har utnyttet disse dyrene som en av sine viktigste ressurser, noe som skjedde ved hjelp av omfattende systemer med fangstgroper. I Nord-Sverige kjenner en til meget langvarige forbindelser østover mot dagens Russland. Her kunne en ta seg frem på ski om vinteren når myrer og innsjøer var tilfrosset. Ski har vært i bruk helt siden stenalderen og skiløpere kan sees på helleristninger. Mellom Volga og Kama kjenner en til en kultur som tidlig anvendte metaller, kjent som ananinokulturen. Spesielt kjenner en til at denne kulturen produserte en type hule økser av bronse, og flere slike har en funnet i Finland og Øvre-Norrland. Disse øksene ble utviklet til en egen type i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland. En tror ikke at øksene hadde noen praktisk nytte, men at de tjente som symboler. En vet ikke noe om hva det kan ha dreid seg om, annet enn at økstypen ble akseptert og etterlignet av grupper av mennesker med helt forskjellig kultur. I Russland ble øksene lagt ned i gravene, noe som ikke skjedde i Skandinavia. Arkeologer har fundert mye på hvordan datidens mennesker kunne ha hatt så fjerne forbindelser; det er omkring 2000 km fra Norrland til regionen for ananinokulturen. Dessuten oppstår spørsmålet om hva de ga i bytte for øksene. En har lurt på om disse folkene møttes på vintermarkeder, siden fremkommeligheten om sommeren må ha vært umulig. Et annet forslag er at skandinaver og folk fra ananinokulturen møttes ved Kvitsjøen, da en har beviser for at i alle fall ananinokulturen hadde kontakter der.For menneskene som levde på Nordkalotten oppstod endringer av samfunnsstruktur, bosetning og økonomiske forhold i tiden fra år 2000 før Kristus og frem til Kristi fødsel. Det ble utviklet systemer for utveksling av varer mellom fangstsamfunnene i nord og fjerne kulturer i sør og øst. Endringene fra år 1000 før Kristi fødsel betød enda sterkere kontakt og dypere endring av strukturene i samfunnet. I Norrland i Sverige og langs Norskekysten opp til Sør-Troms rettet menneskene oppmerksomheten mot Sør-Skandinavia. I tillegg til fangst begynte en også med landbruk og husdyr. Nødvendigvis var ikke jordbruket så viktig, men det kunne ha vært en markør for å vise kulturell likhet med Sør-Skandinavia. I Sør-Skandinavia oppstod i bronsealderen sterke høvdinger som benyttet seg av vold og krig, noe som ikke var tilfelle tidligere. Dette ble idealer som høvdingene i nord også tok til seg.Samfunnene i indre og nordøstlige regioner av Fennoskandia fikk i den samme tiden sterkere bånd mot sentral- og øst-russiske samfunn som produserte metaller. Bosetningen i de nordlige kystområdene, spesielt i Finnmark og på Kolahalvøya, var i slutten av yngre steinalder sedentære, altså at menneskene var bofaste. Etter 1800 før Kristus skjer en overgang til flytting mellom sesongboplasser. Menneskene ble mer interessert i utnyttelse av ressursene i innlandet, og en tror at byttehandel med pelsverk mellom de metallproduserende folkene i øst er årsaken. Oppfatningen av dette skyldes blant annet funn av mange pilspisser og redskaper for bearbeiding av skinn ved boplasser i innlandet. Langs kysten av Bottenviken og i Nord-Norge ble derimot menneskene mer orientert mot jordbruk og har sin kulturelle orientering mot sør. Blant annet er det forhold i den fysiske kulturen som tyder på at ulike kulturelle identiteter utvikles fra år 1000 før Kristus.Noen historikere hevder at utviklingen av de to kulturene eller identitetene, altså jordbrukskultur ved kysten og fangstkultur i innlandet, senere utviklet seg til norrøn og samisk identitet. Denne samfunnsutviklingen og konfliktene todelingen skapte, hevder de, var prominent til stede allerede i yngre steinalder.
==== Tidlig utvikling av varebytte ====
Bronse er en legering av kopper og tinn, og begge disse metallene er sjeldne i Europa. De to største kildene finnes i Uralfjellene og i Sentral-Europa. Enten måtte metallene bringes til Skandinavia som råvarer eller ferdigvarer. Høvdingene i Nord-Skandinavia, først og fremst på Helgelandskysten og ved Trondheimsfjorden, var med i et bytte- eller gavenettverk med kostbare statussymboler. Fra sør fikk en vakre gjenstander av bronse, og da mener historikerne at det er sannsynlig at tilbakebetalingen for makt, prestisje og statussymboler kom i form av pelsverk fra rein, elg og bjørn, altså varer som innlandsfolkene var spesialiserte jegere for å skaffe.Innlandsfolkene stod på utsiden av disse byttenettverkene, men fikk indirekte nytte av det. Imidlertid fikk ikke innlandsfolkene noen prestisjeprodukter i betaling for sine pelsverk, men kanskje korn eller varer relatert til fangst ved kysten. Om arkeologene har rett i denne tolkningen, betyr det at dette varebytte startet opp mye tidligere enn i vikingtiden, da det finnes dokumentasjon for slik handel. Da betyr det at handel mellom sør og nord i Skandinavia var kommet i gang 2000 år tidligere. Helt opplagt er ikke denne sammenhengen, og slike nettverk kan oppstå for deretter å brytes. I overgangen mellom bronse- og jernalder gikk byttenettverkene mellom Sør- og Nord-Skandinavia i oppløsning, men oppstod på nytt et stykke ut i jernalderen.Maktsentrene ble hold oppe av noen få, ambisiøse mennesker som utnyttet gavesystemet til sin fordel. Fremfor å fordele gaver på mange, sørget de for at mer av tilskuddet tilfalt dem selv enn det som var oppfattet som rettferdig. For å oppnå dette kunne de ha benyttet våpenmakt og trusler, i alle fall var kriger vanlig andre steder i Skandinavia. I steinalderen var stormennene selvrådige enkeltindivider med visse kontaktnett, mens i bronsealderen ser en for seg et ledersjikt bundet sammen i vennskapsallianser, slekt og ekteskap. Makten deres ble hold i hevd ved at vennskap og lojalitet ble pleid med gaver, fester og ekteskap.
==== De to keramikktypene ====
I løpet av bronsealderen utvikler det seg to keramikktradisjoner i Nord-Norge. Tidligere var det skifer som ble benyttet til redskaper, da var ikke keramikk i bruk, men i bronsealderen tas først den såkalte tekstilkeramikken i bruk. Denne finner arkeologene på kysten og i innlandet i Nord-Norge. Noe senere skjer det en todeling, der det oppstår en keramikktype som bare benyttes i innlandet og en annen keramikk som kun brukes og produseres ved kysten. Arkeologene har aldri funnet begge typene på samme boplass, noe som tolkes som tilknytning til to forskjellige kulturer.Langs kysten fra Stad til Vesterålen ble risvikkeramikk benyttet, der flest funn er gjort på Helgelandskysten, men også i Nord-Sverige og hele Finland. Risvikkeramikken er produsert ved blanding av leire og asbestfibre som finnes naturlig i berggrunnen. Keramikken ble produsert lokalt og årsaken for å blande inn asbest var å unngå oppsprekking ved brenning. Risvikkeramikken er dessuten enkel å lage, grov og uten dekor. Risvikkeramikken er tilknyttet kystfolkene som drev med fiske, sjøfangst, og jordbruk, hadde handelsforbindelser sørover og fikk skinnvarer fra innlandsbefolkningen. Innlandskeramikken er kjent som kjelmøykeramikk, er formet av tynt og fint leirgods og har mye dekor, den er formet med rette vegger. Kjelmøykeramikken sammenfaller med finske og nordsvenske tradisjoner, i tillegg har den likheter med bronsegjenstander fra Ananjino-kulturen i Russland. Den har i tillegg tilknytning til byttenettverk mot øst. En tolkning av ornamentikken er at den både ønsker å signalisere tilknytning og forskjellighet i forhold til østlig kultur. En har kalt dette for en kulturdualismeEn del av kjelmøykeramikken er innblandet mye asbest og dermed lite praktisk til bruk for oppbevaring eller oppvarming av mat, og det er antatt at den har vært brukt i forbindelse med metallproduksjon. Det kan være så ekstremt mye som 90 % asbest i keramikken, slik at leiren tjener mer som bindemiddel. Asbesten isolerer meget godt, og dermed kunne karene ha blitt fylt lagvis med glødende trekull og jernholdig malm. Temperaturen har kunnet blitt så høy at metallet smeltet. Noe som underbygger hypotesen om metallproduksjon, er mange funn av jern, slagg og kjelmøykeramikken på samme sted flere steder i Fennoskandia. Det er også funnet kjelmøykeramikk med fastbrent jernslagg.De to ulike keramikktradisjonene anser arkeologer som sterke indikasjoner på to folk som oppfattet seg som ulike og selv var klar over ulikhetene. Ulikhetene ble dypere og folkene gikk ulike veier i tradisjoner, kontaktområder og utnyttelse av forskjellige landskap, noe de gjensidig understreket og forsterket. Hypotesen er at grensen for de to keramikktypene markerer skille mellom samenes og de norrøne folkenes forfedre. Senere skulle samene utmerke seg som svært dyktige produsenter av keramikk. I Sverige har arkeologene konstatert at funn av leirgods med asbest opphører rundt 200 etter Kristus.Fra kysten av Vesterbotten kjenner en til mer enn 550 gravhauger bygget som høye steinrøyser ved kysten. Praksisen med slike gravplasser tok slutt i siste del av bronsealderen. En teori for hvorfor dette skjedde, er at det kaldere klimaet som inntraff rundt år 650 før Kristus, fikk de norrøne folkene til å trekke sørover. Dermed tok samene over deres leveområder. Den samme endringen ser en i indre deler av Sverige og i Norge, der menneskene som levde der fokuserer mer på innlandet og fjellområdene, med blant annet økt reinsdyrjakt. Disse endringene starter rundt 900 år før Kristus og varer frem til Kristi fødsel. Disse hendelsene er også sammenfallende med fasen med kjelmøykeramikken.
=== Jernalder ===
Jernalderen i Norden begynte rundt år 500 før Kristus og varte frem til slutten av vikingtiden, rundt år 1050. Den eldre jernalderen regnes fra 500 før Kristus til 550 etter, og den yngre jernalderen betegner årene 550–1050. Tiden knyttes til opprettelse av gårder og samfunnet tilknyttet gården. I Övre Norrland snakker en om eldre metallalder fra 800 til Kristus og yngre metallalder fra Kristi fødsel og frem til 1323. I tillegg til denne inndelingen har historikeren Bjørnar Olsen innført begrepet samisk jernalder, satt fra Kristi fødsel til 1500. Årsaken til at en snakker om samisk jernalder er at jern blir tatt i bruk også i de samiske områdene. En ser kulturtrekk som viser påvirkning fra andre kulturer i øst og sørvest.Rundt Kristi fødsel avsluttes en periode med varmere klima, og en får en overgang til kaldere og mer hustrig vær. Tregrensen begynte å trekke seg nedover, noe som ga mindre skog og dårligere jaktutbytte. På den andre siden begynte menneskene å vandre over større områder, noe som ga dem utvidet kontakt med folkeslag i sør og øst.
==== Arkeologiske funn ====
De arkeologiske sporene etter samer fra eldre jernalder er ikke omfattende, men det er funnet en del boplasser i fjellområder. Jakt og fangst i fjellområdene ga godt næringsbidrag med god tilgang på reinsdyr, fisk og fugl. Allerede i bronsealderen hadde nordlige fangstfolk opprettet kontakt med kulturer i Russland, sannsynligvis på grunn av vareutveksling av pelsverk fra vest og metall fra øst.De arkeologiske funnene fra rundt Kristi fødsel i Finnmark viser en stor grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder gravskikk, keramikk, fiske- og fangstredskaper. Kontinuiteten gjør at arkeologene antar at samisk kultur har sine røtter langt bakover i tid. Nye kulturtrekk som kommer til i perioden er blant annet beinornamentikk og formen på fiskekroker. De nye elementene viser påvirkning fra østlige og vestlige områder. Mest kjent er funnene fra Kjelmøya i Sør-Varanger.
==== Etablering av jordbruk og vareutveksling med samene ====
I årene 500 til 400 før Kristus øker betydningen av jordbruket i form av korndyrking og beite i nordre deler av Fennoskandia, noe som er påvist av vegetasjonshistoriske studier. En antar at rundt Kristi fødsel ble gårdsdrift etablert langs kysten av Nordland og Sør-Troms, i Sørvest-Finland og langs Norrlandskysten, muligens helt opp til Ångermanland. Denne gårdsdriften tror en er basert på en kombinasjon av jordbruk og fangst. Pollenanalyser har vist at spesielt bygg var viktig. Disse nordlige landbrukssamfunnene står i stor kontrast til fangstsamfunnene rundt, men har likhet med tilsvarende kulturer i Sør-Skandinavia.Forskerne har tidligere ansett etablering av jordbruk og germansk kultur i nord som et resultat av innvandring. Dette var i form av krigerske grupper fra Sør-Skandinavia som la under seg og koloniserte nordområdene, og enten fortrengte eller underla seg den samiske befolkningen. En har også sett for seg at finsktalende bønder fra Estland slo seg ned i Sør-Finland og ble herskere der. Utover på slutten av 1900-tallet gikk forskningen i retning av at det ikke var snakk om innvandrende germanere, men at det var menneskene i Sør-Skandinavia som valgte en germansk identitet. Alliansebygging var viktig for disse små og sårbare samfunnene. For å sikre en rimelig maktbalanse mellom de små samfunnene var derfor gaveutvekslinger og giftermål essensielt. Likevekten mellom samfunnene var viktig, derfor ville menneskene ha de samme godene som var å finne i nabosamfunnene. Kulturelle trekk sprede seg derfor raskt, og de germanske samfunnene ble homogene.For å kunne ta del i systemet med gaveutveksling og giftermål må en ha noe å gi i gjengjeld. De nordlige høvdingene i Skandinavia kunne gi eksotiske varer som hvalrosstenner, edle pelsverk og muligens jaktfalker til sine sørlige alliansepartnere. Slike produkter var ettertraktet blant eliten i Europa. De som kunne skaffe slike varer til høvdingen var de samiske fangstsamfunnene. Utveksling av varer mellom de to etniske gruppene ble dermed betydningsfull.
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Holberg, Eirin; Røskaft, Merete (2015). «Håløygriket: Nordlands historie 1 – før 1600». Nordlands historie. 1. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1830-1.
Hansen, Lars Ivar og Olsen, Bjørnar (2004). Samenes historie fram til 1750. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-19672-1.
Bratrein, Håvard Dahl (2018). Høvding, jarl, konge : Nord-Norges politiske historie i vikingtid. Orkana akademisk. ISBN 978-82-8104-301-5.
Aikio, Ante (2012). An essay on Saami ethnolinguistic prehistory (PDF) (engelsk). Oulu: Suomalais-Ugrilainen Seura.
Ojala, Carl-Gösta (2009). Sámi Prehistories – The Politics of Archaeology and Identity in Northernmost Europe (engelsk). Oulu: Uppsala universitet. ISBN 978-91-506-2096-2.
Kent, Neil (2018). The Sámi Peoples of the North – A Social and Cultural History (engelsk). London: Hurst & Company. ISBN 9781787381728.
Zachrisson, Inger, red. (1997). Möten i gränsland – Samer och germaner i Mellanskandinavien (svensk). Stockholm: Statens historiska museum. ISBN 97-7209-057. CS1-vedlikehold: Ignorerte ISBN-feil (link)
Broadbent, Noel (2010). Lapps and Labyrinths – Saami Prehistory, Colonization and Cultural Resilience (engelsk). Washington, DC: Smithsonian Institution. ISBN 978-1-935623-36-6.
Larsson, Jesper og Sjaunja, Eva-Lotta Päiviö (2022). Self-Governance and Sami Communities – Transitions in Early Modern Natural Resource Management (engelsk). Springer Nature. ISBN 978-3-030-87498-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Vorren, Ørnulv (1998). Villreinfangst i Varanger fram til 1600–1700 årene. Tromsø: Nordkalott-Forlaget. ISBN 82-7142-027-5.
Baudou, Evert (1992). Norrlands forntid – ett historiskt perspektiv (svensk). Höganäs: Wiken. ISBN 91-7119-239-5.
Fjellström, Phebe (1985). Samernas samhälle i tradition och nutid (svensk). Stockholm: Norstedt. ISBN 91-1-853222-5.
Pedersen, Steinar m. fl., red. (1994). Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget (NOU 1994:21) (PDF). Norges offentlige utredninger. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Samenes forhistorie på snl.no
Om samer på regjeringens nettside
Samisk arkiv hos arkivverket
Artikkel om samer på nettutgaven av Britannica (en) | Samenes forhistorie handler om folkegruppens opprinnelse og deres aner tilbake til stein-, bronse og tidlig jernalder i Fennoskandia. Så langt tilbake som omtrent 1000 år før Kristus er det arkeologiske spor etter utvikling av to adskilte kulturer i Norden, nemlig en innlands- og en kystkultur. | 201,319 | 201,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1989 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1989 | ['Kategori:Bøker fra 1989', 'Kategori:Kunst og kultur i 1989', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1989 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1989.
| Lyrikkåret 1989 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1989.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1989 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1989. | 201,320 | 201,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1918 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1918 | ['Kategori:Bøker fra 1918', 'Kategori:Kunst og kultur i 1918', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1918 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1918.
| Lyrikkåret 1918 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1918.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1918 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1918. | 201,321 | 201,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Bogomazov | 2023-02-04 | Alexander Bogomazov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Alexander Bogomazov eller Oleksandr Bohomazov (ukrainsk: Олександр Костянтинович Богомазов, 26. mars 1880 – 3. juni 1930) var en ukrainsk (USSR) maler.
I 1914 skrev Bogomazov sin avhandling The Art of Painting and the Elements. I den analyserte han samspillet mellom objekt, kunstner, bilde og tilskuer og setter det teoretiske grunnlaget for moderne kunst. I løpet av sitt kunstneriske liv malte Bogomazov flere kunststiler. De mest kjente er Kubofuturisme (1913–1917) og Spectralisme (1920–1930).
| Alexander Bogomazov eller Oleksandr Bohomazov (ukrainsk: Олександр Костянтинович Богомазов, 26. mars 1880 – 3. juni 1930) var en ukrainsk (USSR) maler.
I 1914 skrev Bogomazov sin avhandling The Art of Painting and the Elements. I den analyserte han samspillet mellom objekt, kunstner, bilde og tilskuer og setter det teoretiske grunnlaget for moderne kunst. I løpet av sitt kunstneriske liv malte Bogomazov flere kunststiler. De mest kjente er Kubofuturisme (1913–1917) og Spectralisme (1920–1930).
== Referanser == | Alexander Bogomazov eller Oleksandr Bohomazov (ukrainsk: Олександр Костянтинович Богомазов, 26. mars 1880 – 3. | 201,322 | 201,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colydiinae | 2023-02-04 | Colydiinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Mattbiller'] | Mattbiller (Colydiinae) er en underfamilie av biller.
| Mattbiller (Colydiinae) er en underfamilie av biller.
== Utseende ==
Stort sett middelsstore, slanke biller.
== Levevis ==
Noen arter av Colydiinae er rovdyr, ellers er de fleste medlemmene i denne familien soppetere både som larver og voksne. De er oftest å finne under løs bark på døde stokker. Larvene borer tunneler i råtten død ved og spiser soppene som vokser på den. Da de er knyttet til død ved er mange av mattbillene truet av moderne skogbruk som gjerne fjerner all slik ved fra skogen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien mattbiller, Zopheridae
Underfamilien Mattbiller, Colydiinae Billberg, 1820
Stammen Acropini Sharp, 1894
Slekten Acropis Burmeister, 1840
Slekten Ethelema Pascoe, 1860
Slekten Plagiope Erichson, 1845 - kan også plasseres i Synchitini
Stammen Colydiini Billberg, 1820
Slekten Ablabus Broun, 1880
Slekten Acolophoides Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Acostonotus Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Anarmostes Pascoe, 1860
Slekten Antilissus Sharp, 1879
Slekten Aulonium Erichson, 1845
Slekten Caprodes Pascoe, 1863
Slekten Cebia Pascoe, 1863
Slekten Cicablabus Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Ciconissus Broun, 1893
Slekten Colydium Fabricius, 1792- i Norge:
Colydium elongatum (Fabricius, 1787)
Colydium filiforme Fabricius, 1792
Slekten Enhypnon Carter, 1919
Slekten Epistranodes Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Epistranus Sharp, 1878
Slekten Faecula Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Lascobitoma Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Lobomesa Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Norix Broun, 1893
Slekten Phorminx Carter & Zeck, 1937
Slekten Pseudaulonium Reitter, 1877
Slekten Synagathis Carter & Zeck, 1937
Slekten Tentablabus Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Todima Grouvelle, 1893
Stammen Gempylodini Sharp, 1893
Slekten Aprostoma Guérin-Méneville, 1840
Slekten Endestes Pascoe, 1863
Slekten Gempylodes Pascoe, 1863
Slekten Mecedanum Sharp, 1893
Slekten Munaria Reitter, 1882
Slekten Pseudendestes Lawrence, 1980
Stammen Nematidiini Horn, 1878
Slekten Nematidium Erichson, 1845
Stammen Orthocerini Blanchard, 1845 (=Sarrotriini)
Slekten Diplagia Reitter, 1882
Slekten Helioctamenus Schaufuss, 1882
Slekten Orthocerus Latreille, 1796 - i Norge:
Orthocerus clavicornis (Linnaeus, 1758)
Stammen Rhagoderini Horn, 1878
Slekten Rhagodera Mannerheim, 1843
Stammen Rhopalocerini Reitter, 1911
Slekten Rhopalocerus Redtenbacher, 1842
Stammen Synchitini Erichson, 1845
Slekten Acolobicus Sharp, 1894
Slekten Acolophus Sharp, 1885
Slekten Asynchita Sharp, 1894
Slekten Bhutania Dajoz, 1975
Slekten Bitoma Herbst, 1793 - i Norge:
Bitoma crenata (Fabricius, 1775)
Slekten Bolcocius Dajoz, 1975
Slekten Cerchanotus Erichson, 1845
Slekten Colobicones Grouvelle, 1918
Slekten Colobicus Latreille, 1807
Slekten Colydodes Motschulsky, 1855
Slekten Corticus Latreille, 1824
Slekten Coxelus Dejean, 1821
Slekten Diodesma Latreille, 1829
Slekten Ditaphrus Sharp, 1894
Slekten Endeitoma Sharp, 1894
Slekten Endophloeus Erichson, 1845
Slekten Eucicones Sharp, 1894
Slekten Eulachus Erichson, 1845
Slekten Franzorphius Schuh, 1998
Slekten Glyphocryptus Sharp, 1885
Slekten Holopleuridia Reitter, 1876
Slekten Hyberis Pascoe, 1860
Slekten Lado Wankowiez, 1867
Slekten Langelandia Aubé, 1842
Slekten Lasconotus Erichson, 1845
Slekten Lastrema Reitter, 1882
Slekten Lobogestoria Reitter, 1878
Slekten Lyreus Aubé, 1861
Slekten Microprius Fairmaire, 1868
Slekten Monoedus Horn, 1882
Slekten Namunaria Reitter, 1882
Slekten Neotrichus Sharp, 1885
Slekten Niphopelta Reitter, 1882
Slekten Nosodomodes Reitter, 1922
Slekten Notocoxelus Slipinski & Lawrence, 1997
Slekten Oparara Leschen & Lord, 2017
Slekten Paha Dajoz, 1984
Slekten Paryphus Erichson, 1845
Slekten †Phloeonemites Wickham, 1912
Slekten Phloeonemus Erichson, 1845
Slekten Plagiope Erichson, 1845
Slekten Pristoderus Hope, 1840
Slekten Prosteca Wollaston, 1860
Slekten Pseudotarphius Wollaston, 1873
Slekten Reylus Ivie, Lord, Foley & Ślipiński
Slekten †Rhagoderidea Wickham, 1914
Slekten Stenomonoedus Heinze, 1954
Slekten Synchita Hellwig, 1792 - i Norge:
Synchita humeralis (Fabricius, 1792)
Slekten Tarphionivea Leschen & Lord, 2017
Slekten Tarphiosoma Wollaston, 1862
Slekten Tarphius Erichson, 1845
Slekten Trachypholis Erichson, 1845
Slekten Xylolaemus L. Redtenbacher, 1857
Slekten Zebitoma Leschen & Lord, 2017Fossil taxa
- Colydiini - - - Synchitini
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Colydium elongatum: [1]. Bitoma crenata: [2]. Orthocerus clavicornis: [3]. Monomma sp.: [4]. Phloeodes sp.: [5].
(en) mattbiller i Global Biodiversity Information Facility
(no) mattbiller hos Artsdatabanken
(sv) mattbiller hos Dyntaxa
(en) mattbiller hos Fauna Europaea
(en) mattbiller hos Fossilworks
(en) mattbiller hos ITIS
(en) mattbiller hos NCBI
(en) Kategori:Colydiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Colydiinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Mattbiller (Colydiinae) er en underfamilie av biller. | 201,323 | 201,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Christian_M%C3%B8ller | 2023-02-04 | Wilhelm Christian Møller | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Fødsler i 1829', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wilhelm Christian Møller (født 1829 i Drammen, død 1911) var en buntmaker og fabrikkeier fra Drammen, sønn av skomakermester Carl Møller. Etter fullført utdannelse som buntmakerlærling i Kristiania, Danmark og Tyskland startet han i 1859 sitt eget buntmakerfirma på Bragernes i Drammen. Denne skulle vokste til å bli en av landets største på feltet og leverte pelsutstyr til fiskevær nordpå, gullgravere i Klondyke, og til en rekke polarekspedisjoner, heriblant både til Roald Amundsens og Robert Scotts sydpolekspedisjoner. Historien skal ha det til at Robert Scott selv var i Drammen og la inn sin bestilling, og skal ha lovet Møller skinnet fra den første pingvinen som ble skutt på ekspedisjonen.
| Wilhelm Christian Møller (født 1829 i Drammen, død 1911) var en buntmaker og fabrikkeier fra Drammen, sønn av skomakermester Carl Møller. Etter fullført utdannelse som buntmakerlærling i Kristiania, Danmark og Tyskland startet han i 1859 sitt eget buntmakerfirma på Bragernes i Drammen. Denne skulle vokste til å bli en av landets største på feltet og leverte pelsutstyr til fiskevær nordpå, gullgravere i Klondyke, og til en rekke polarekspedisjoner, heriblant både til Roald Amundsens og Robert Scotts sydpolekspedisjoner. Historien skal ha det til at Robert Scott selv var i Drammen og la inn sin bestilling, og skal ha lovet Møller skinnet fra den første pingvinen som ble skutt på ekspedisjonen.
== Familie ==
Wilhelm Christian var gift med Caroline Laurence Møller (født 1835 i Askim).
== Oppfinner ==
Wilhelm Christian var også oppfinner av reinsdyrhårs flyte- og redningsapparater. For disse vant han flere priser både i Norge og internasjonalt. Leverte bl.a. flyteutstyr til mariner i Norge, Sverige, Portugal, Østerrike-Ungarn, Argentina og Storbritannia.
== Utmerkelser ==
Æresmedlem av Drammens Håndverkerforening.
Ridder av St. Olavs Orden 1909.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
W.C. Møller på drammen.kommune.no | Wilhelm Christian Møller (født 1829 i Drammen, død 1911) var en buntmaker og fabrikkeier fra Drammen, sønn av skomakermester Carl Møller. Etter fullført utdannelse som buntmakerlærling i Kristiania, Danmark og Tyskland startet han i 1859 sitt eget buntmakerfirma på Bragernes i Drammen. | 201,324 | 201,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Hellem | 2023-02-04 | Karl Hellem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Ordførere i Nes i Trøndelag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Karl Johan Hellem (1899–1985) var en gårdbruker og lokalpolitiker fra tidligere Nes/Bjugn kommuner i Trøndelag. Han var NS-oppnevnt ordfører i Nes kommune 1941–1945, og var senere varaordfører i kommunens siste valgperiode 1960–63, valgt på ei borgerlig fellesliste.Som følge av NS' kommunalforordning ble han i januar 1941 oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene til ny ordfører i Nes, mens den lovlig valgte varaordføreren Asbjørn Berg fortsatte som varaordfører. Ved utnevnelsen ble det framhevet at han ikke hadde kommunalpolitisk erfaring, men var kjent som travkjører og hesteoppdretter. Ved rettsoppgjøret etter krigen ble han i oktober 1946 dømt til 6 måneders fengsel, 5000 kr i erstatning og 10 års tap av rettigheter. Fengselsstraffen var allerede sonet i varetekt.Han eide gården Bakken i Oksvollgrenda fra 1928.
I tillegg til kommunepolitikken hadde han verv i Bjugn Sparebank, og som styreformann i Hellem meieri og Fosen kommunale kraftlag. Sammen med kona Jenny donerte han flombelysningen til Nes kirke.Han var særlig opptatt av travsport og var formann i Wahlsfjord travklubb i 30 år. Han vant i 1933 «Jacob Meyers pokalløp» på Bjerke Travbane med hesten «Elnora», som også vant andre løp.
| Karl Johan Hellem (1899–1985) var en gårdbruker og lokalpolitiker fra tidligere Nes/Bjugn kommuner i Trøndelag. Han var NS-oppnevnt ordfører i Nes kommune 1941–1945, og var senere varaordfører i kommunens siste valgperiode 1960–63, valgt på ei borgerlig fellesliste.Som følge av NS' kommunalforordning ble han i januar 1941 oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene til ny ordfører i Nes, mens den lovlig valgte varaordføreren Asbjørn Berg fortsatte som varaordfører. Ved utnevnelsen ble det framhevet at han ikke hadde kommunalpolitisk erfaring, men var kjent som travkjører og hesteoppdretter. Ved rettsoppgjøret etter krigen ble han i oktober 1946 dømt til 6 måneders fengsel, 5000 kr i erstatning og 10 års tap av rettigheter. Fengselsstraffen var allerede sonet i varetekt.Han eide gården Bakken i Oksvollgrenda fra 1928.
I tillegg til kommunepolitikken hadde han verv i Bjugn Sparebank, og som styreformann i Hellem meieri og Fosen kommunale kraftlag. Sammen med kona Jenny donerte han flombelysningen til Nes kirke.Han var særlig opptatt av travsport og var formann i Wahlsfjord travklubb i 30 år. Han vant i 1933 «Jacob Meyers pokalløp» på Bjerke Travbane med hesten «Elnora», som også vant andre løp.
== Referanser == | Karl Johan Hellem (1899–1985) var en gårdbruker og lokalpolitiker fra tidligere Nes/Bjugn kommuner i Trøndelag. Han var NS-oppnevnt ordfører i Nes kommune 1941–1945, og var senere varaordfører i kommunens siste valgperiode 1960–63, valgt på ei borgerlig fellesliste. | 201,325 | 201,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zopherinae | 2023-02-04 | Zopherinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1834', 'Kategori:Mattbiller'] | Zopherinae er en underfamilie av biller. De fleste av artene lever av sopp som vokser på død ved, og er derfor sjeldne i miljøer med lite død ved.
| Zopherinae er en underfamilie av biller. De fleste av artene lever av sopp som vokser på død ved, og er derfor sjeldne i miljøer med lite død ved.
== Utseende ==
Store (15 – 45 mm) biller med meget tykt skall. De blir kalt "ironclad beetles" i USA. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne, antennene er perlekjedeformede, 11-leddete, forholdsvis tykke uten tydelig kølle. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre hjerteformet, bredest foran midten og høyt hvelvet. Sidekantene er ofte tannede, og det kan ha groper eller lengdefurer. Dekkvingene er hvelvede, tykke og harde, ofte med opphøyde områder, buler, lister eller lengdefurer. Oversiden er som oftest matt, ofte med fine, korte hår eller kraftig mikroskulptur. Beina er kraftige, særlig er føttene påfallende tykke. Fram- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Mattbillenes larver ligner larvene til trebukker (Cerambycidae). De er avlange og tynnhudete med kraftige kjever, men reduserte bein.
== Levevis ==
Artene utvikler seg i sopp på død ved. For de store, tropiske artene i underfamilien Zopherinae kan larveutviklingen ta flere år, og de voksne billene kan også leve i mange år, noe som er ganske uvanlig mellom insekter. Da de er knyttet til død ved er mange av mattbillene truet av moderne skogbruk som gjerne fjerner all slik ved fra skogen.
== Levende smykker ==
De store, svært robuste og seiglivede artene i gruppen Zopherinae blir noen ganger dekorert med perler og små edelstener, festet med en liten lenke og brukt som "levende smykker" i Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
Familien mattbiller, Zopheridae Solier, 1834
Underfamilien Zopherinae Solier, 1834 – ikke i Norge
Stammen Latometini Slipinski & Lawrence, 1999
Slekten Latometus Erichson, 1842
Slekten Orthocerodes Slipinski & Lawrence, 1999
Stammen Monommatini Blanchard, 1845 (før familien Monommatidae)
Slekten Aspathines Champion, 1888
Slekten Hyporhagus Gemminger & Harold, 1869
Slekten Inscutomonomma Pic, 1951
Slekten Monomma Klug, 1833
Stammen Phellopsini Slipinski & Lawrence, 1999
Slekten Phellopsis LeConte, 1862
Stammen Pycnomerini Erichson, 1845
Slekten Cotulades Pascoe, 1860
Slekten Docalis Pascoe, 1860
Slekten Pycnomerus Erichson, 1842 - i Nord-Europa:
Pycnomerus inexpectus Jacquelin du Val, 1859 – en av de få europeiske Zopherinae, nærmest funnet i Estland
Stammen Usechini Horn, 1867
Slekten Usechus Motschulsky, 1845
Stammen Zopherini Solier, 1834 – "ironclad beetles", store og meget kraftige
Slekten Noserinus Casey, 1907
Slekten Nosoderma Guérin-Ménéville, 1838
Slekten Phloeodes LeConte, 1862
Slekten Scoriaderma Fairmaire, 1894
Slekten Sesaspis Casey, 1907
Slekten Verodes Casey, 1907
Slekten Zopher Slipinski & Lawrence, 1999
Slekten Zopherosis White, 1859
Slekten Zopherus Gray, 1832
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Colydium elongatum: [1]. Bitoma crenata: [2]. Orthocerus clavicornis: [3]. Monomma sp.: [4]. Phloeodes sp.: [5]. Phellopsis amurensis: [6]
(no) Zopherinae hos Artsdatabanken
(sv) Zopherinae hos Dyntaxa
(en) Zopherinae hos Fauna Europaea
(en) Zopherinae hos Fossilworks
(en) Zopherinae hos ITIS
(en) Zopherinae hos NCBI
(en) Kategori:Zopherinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zopherinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Zopherinae er en underfamilie av biller. De fleste av artene lever av sopp som vokser på død ved, og er derfor sjeldne i miljøer med lite død ved. | 201,326 | 201,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_McDonagh | 2023-02-04 | Martin McDonagh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramatikere', 'Kategori:Britiske regissører', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oscar-vinnere (kortfilm)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Martin McDonagh (født 1970) er en britisk-irsk filmregissør, manusforfatter og dramatiker.Han vant Oscar for beste kortfilm under den 78. Oscar-utdelingen for Six Shooter fra 2004. Hans førse spillefilm var Undercover i Brügge (In Bruges) fra 2008. For filmen vant han BAFTA for beste manus og ble nominert til Oscar for beste originalmanus under den 81. Oscar-utdelingen. Han skrev og regisserte filmen Three Billboards Outside Ebbing, Missouri fra 2017. Filmen vant to Oscar under den 90. Oscar-utdelingen, var nominert til Oscar for beste film, mens McDonagh var nominert for manuset. Han vant også kategoriene beste manus og beste regi under den 75. Golden Globe-utdelingen, vant BAFTA for manuset mens filmen ble kåret til beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2018.
| Martin McDonagh (født 1970) er en britisk-irsk filmregissør, manusforfatter og dramatiker.Han vant Oscar for beste kortfilm under den 78. Oscar-utdelingen for Six Shooter fra 2004. Hans førse spillefilm var Undercover i Brügge (In Bruges) fra 2008. For filmen vant han BAFTA for beste manus og ble nominert til Oscar for beste originalmanus under den 81. Oscar-utdelingen. Han skrev og regisserte filmen Three Billboards Outside Ebbing, Missouri fra 2017. Filmen vant to Oscar under den 90. Oscar-utdelingen, var nominert til Oscar for beste film, mens McDonagh var nominert for manuset. Han vant også kategoriene beste manus og beste regi under den 75. Golden Globe-utdelingen, vant BAFTA for manuset mens filmen ble kåret til beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2018.
== Filmografi ==
2008: Undercover i Brügge (In Bruges)
2012: Seven Psychopaths
2017: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
2022: The Banshees of Inisherin
== Skuespill ==
1996: The Beauty Queen of Leenane
1996: The Cripple of Inishmaan
1997: A Skull in Connemara
1997: The Lonesome West
2001: The Lieutenant of Inishmore
2003: The Pillowman
2010: A Behanding in Spokane
2015: Hangmen
2018: A Very Very Very Dark Matter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin McDonagh på Internet Movie Database
(sv) Martin McDonagh i Svensk Filmdatabas
(da) Martin McDonagh på Filmdatabasen
(da) Martin McDonagh på Scope
(fr) Martin McDonagh på Allociné
(en) Martin McDonagh på AllMovie
(en) Martin McDonagh hos The Movie Database
(en) Martin McDonagh hos Internet Broadway Database | Martin McDonagh (født 1970) er en britisk-irsk filmregissør, manusforfatter og dramatiker. | 201,327 | 201,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verings%C3%A5e_kraftverk | 2023-02-04 | Veringsåe kraftverk | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2022', 'Kategori:Kraftverk i Bykle', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Agder'] | Veringsåe kraftverk er et vannkraftverk i Bykle kommune i Agder.
Det utnytter et fall på 56 meter i Veringsåe. Elven kommer fra Skyvatn som er magasin for Holen I-II kraftverk. Kraftverket ligger ved inntaket til overføringstunnel Lislevatn-Førsvatn.
Installert effekt er 1,8 MW fra en francisturbin. Årsproduksjon er 7,5 GWh. | Veringsåe kraftverk er et vannkraftverk i Bykle kommune i Agder.
Det utnytter et fall på 56 meter i Veringsåe. Elven kommer fra Skyvatn som er magasin for Holen I-II kraftverk. Kraftverket ligger ved inntaket til overføringstunnel Lislevatn-Førsvatn.
Installert effekt er 1,8 MW fra en francisturbin. Årsproduksjon er 7,5 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase | Veringsåe kraftverk er et vannkraftverk i Bykle kommune i Agder. | 201,328 | 201,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Krokmyrdal | 2023-02-04 | Hans Krokmyrdal | ['Kategori:Ap-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Nes i Trøndelag', 'Kategori:Personer fra Tjeldsund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Marinius Blom Krokmyrdal (1895–1970) var en lærer og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet) fra daværende Nes kommune (nå Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune 1935–1941, men hans ordførerperiode ble forstyrret av en rettssak hvor han ble beskyldt for å opptre usømmelig og i strid med forventningene til en lærer.
Han var født i Astafjord i daværende Ibestad kommune, hvor foreldrene var fiskerbønder. Han tok eksamen på Tromsø lærerskole i 1918, og arbeidet først i Dverberg før han i 1922 kom til Val skole i Nes. Ved siden av lærerjobben var han her kordirigent, lærernes representant i skolestyret og fra 1931 formann i fattigstyret.Ved stortingsvalget 1933 sto han på Samfundspartiets («Brochmannianernes») liste i Sør-Trøndelag. Ved kommunestyrevalget 1934 ble han valgt inn på Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til ordfører, med partifellen Olav Buvik som varaordfører. Ved kommunestyrevalget 1937 fikk Arbeiderpartiet og Borgerlig fellesliste seks representanter hver i Nes kommunestyre. Ved konstitueringen av kommunestyret ble Krokmyrdal valgt til ordfører etter loddtrekning, mens den borgerlige ordførerkandidaten Asbjørn Berg ble varaordfører.«Krokmyrdal-saken» som begynte i herredsretten i 1937, fortsatte i Frostating lagmannsrett i 1939 og ble avsluttet i Høyesterett i 1942, dreide seg om at Krokmyrdal (som på dette tidspunktet var ordfører) hadde saksøkt Nes skolestyre med krav om at avskjedigelsen av ham som lærer ble kjent ugyldig og opphevet. Krokmyrdal tapte i herredsretten, vant i lagmannsretten og tapte igjen i Høyesterett. Bakgrunnen for avskjedigelsesvedtaket var rykter, foreldreaksjoner og etter hvert skolestreik fordi foreldre i bygda mente at han var uegnet som lærer ettersom han skulle ha hatt et forhold til en gift kvinne i skolekretsen, og ellers oppført seg usømmelig mot andre kvinner i bygda. Krokmyrdals advokat sa under behandlingen i lagmannsretten at ryktene mot Krokmyrdal kunne ha sammenheng med at Krokmyrdal i 1934 ble separert fra sin daværende kone, som var fra bygda: «bevisførselen ville vise at det var de [… som] stilte seg på fru Krokmyrdals side, som hele tiden siden hadde representert aksjonskomiteen i saken.»Krokmyrdal flyttet fra Nes, og bodde senere i Hasvik i Finnmark, hvor han var lærer og skoleinspektør. Han giftet seg på ny, og bosatte seg etter hvert i Bergen, hvor han døde i 1970.
Hans datter Ingjerd var gjennom ekteskapet med Arnt svigerdatter av fiskeskipperen og lokalpolitikeren Stener Robertsen.
| Hans Marinius Blom Krokmyrdal (1895–1970) var en lærer og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet) fra daværende Nes kommune (nå Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune 1935–1941, men hans ordførerperiode ble forstyrret av en rettssak hvor han ble beskyldt for å opptre usømmelig og i strid med forventningene til en lærer.
Han var født i Astafjord i daværende Ibestad kommune, hvor foreldrene var fiskerbønder. Han tok eksamen på Tromsø lærerskole i 1918, og arbeidet først i Dverberg før han i 1922 kom til Val skole i Nes. Ved siden av lærerjobben var han her kordirigent, lærernes representant i skolestyret og fra 1931 formann i fattigstyret.Ved stortingsvalget 1933 sto han på Samfundspartiets («Brochmannianernes») liste i Sør-Trøndelag. Ved kommunestyrevalget 1934 ble han valgt inn på Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til ordfører, med partifellen Olav Buvik som varaordfører. Ved kommunestyrevalget 1937 fikk Arbeiderpartiet og Borgerlig fellesliste seks representanter hver i Nes kommunestyre. Ved konstitueringen av kommunestyret ble Krokmyrdal valgt til ordfører etter loddtrekning, mens den borgerlige ordførerkandidaten Asbjørn Berg ble varaordfører.«Krokmyrdal-saken» som begynte i herredsretten i 1937, fortsatte i Frostating lagmannsrett i 1939 og ble avsluttet i Høyesterett i 1942, dreide seg om at Krokmyrdal (som på dette tidspunktet var ordfører) hadde saksøkt Nes skolestyre med krav om at avskjedigelsen av ham som lærer ble kjent ugyldig og opphevet. Krokmyrdal tapte i herredsretten, vant i lagmannsretten og tapte igjen i Høyesterett. Bakgrunnen for avskjedigelsesvedtaket var rykter, foreldreaksjoner og etter hvert skolestreik fordi foreldre i bygda mente at han var uegnet som lærer ettersom han skulle ha hatt et forhold til en gift kvinne i skolekretsen, og ellers oppført seg usømmelig mot andre kvinner i bygda. Krokmyrdals advokat sa under behandlingen i lagmannsretten at ryktene mot Krokmyrdal kunne ha sammenheng med at Krokmyrdal i 1934 ble separert fra sin daværende kone, som var fra bygda: «bevisførselen ville vise at det var de [… som] stilte seg på fru Krokmyrdals side, som hele tiden siden hadde representert aksjonskomiteen i saken.»Krokmyrdal flyttet fra Nes, og bodde senere i Hasvik i Finnmark, hvor han var lærer og skoleinspektør. Han giftet seg på ny, og bosatte seg etter hvert i Bergen, hvor han døde i 1970.
Hans datter Ingjerd var gjennom ekteskapet med Arnt svigerdatter av fiskeskipperen og lokalpolitikeren Stener Robertsen.
== Referanser == | Hans Marinius Blom Krokmyrdal (1895–1970) var en lærer og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet) fra daværende Nes kommune (nå Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune 1935–1941, men hans ordførerperiode ble forstyrret av en rettssak hvor han ble beskyldt for å opptre usømmelig og i strid med forventningene til en lærer. | 201,329 | 201,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ahmed_Ceni | 2023-02-04 | Ahmed Ceni | ['Kategori:Albanske politikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Albania', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shkodër', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien'] | Ahmed Ceni (født 8. mars 1950 i Shkodër i Albania, død 12. oktober 2021) var en albansk politiker.
Fra 1997 til 2005 var han folkevalgt til Albanias parlament, som representant for Albanias sosialistiske parti. Han var viseminister for transport fra 1998 til 2000, og for arbeid og sosiale anliggender fra 2001 til 2005.
Ceni døde av covid-19 i oktober 2021, i en alder av 71 år.
| Ahmed Ceni (født 8. mars 1950 i Shkodër i Albania, død 12. oktober 2021) var en albansk politiker.
Fra 1997 til 2005 var han folkevalgt til Albanias parlament, som representant for Albanias sosialistiske parti. Han var viseminister for transport fra 1998 til 2000, og for arbeid og sosiale anliggender fra 2001 til 2005.
Ceni døde av covid-19 i oktober 2021, i en alder av 71 år.
== Referanser == | Ahmed Ceni (født 8. mars 1950 i Shkodër i Albania, død 12. | 201,330 | 201,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Na%C3%AFma_Ababsa | 2023-02-04 | Naïma Ababsa | ['Kategori:Algeriske sangere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Algerie', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Tlemcen'] | Naïma Ababsa (arabisk: نعيمة عبابسة ; født i 1963 i Tlemcen i Algerie, død 18. april 2021 i Alger) var en algerisk sanger.
| Naïma Ababsa (arabisk: نعيمة عبابسة ; født i 1963 i Tlemcen i Algerie, død 18. april 2021 i Alger) var en algerisk sanger.
== Liv og virke ==
Naïma Ababsa var datter av komponisten Abdelhamid Ababsa. Hennes søster, Fella El Djazairia, er også sanger.Hun dekket et vidt spekter av musikalske sjangere, blant annet chaoui, algérois, hawzi, og alle stilarter fra Nord-Afrika.
I 2000 var hun en av flere artister som opptrådte på en konsert i Paris til minne om sangeren Matoub Lounès, som ble drept på åpen gate i Alger i 1998. Hun opptrådte også på en konsert til minne om sangerinnen Seloua på Théâtre national algérien Mahieddine-Bachtarzi i Alger i 2008. I 2018 deltok hun på Festival international de musique de Timgad. Samme år deltok hun på Orientalys-festivalen i Montreal.Naïma Ababsa døde i Alger den 18. april 2021 av covid-19, i en alder av 58 år.
== Album ==
2010: Ya khti
2017: La Star Du Chaoui
== Referanser == | Naïma Ababsa ( ; født i 1963 i Tlemcen i Algerie, død 18. april 2021 i Alger) var en algerisk sanger. | 201,331 | 201,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benedito_Roberto | 2023-02-04 | Benedito Roberto | ['Kategori:Angolanske katolske biskoper', 'Kategori:Angolanske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Angola', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Katolske biskoper ofre for covidpandemien', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Cuanza Sul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spiritanere'] | Benedito Roberto C.S.Sp. (født 5. november 1946 i Mussende i Angola, død 8. november 2020 i Malanje) var en angolansk katolsk prelat og erkebiskop av Malanje.
| Benedito Roberto C.S.Sp. (født 5. november 1946 i Mussende i Angola, død 8. november 2020 i Malanje) var en angolansk katolsk prelat og erkebiskop av Malanje.
== Liv og virke ==
=== Spiritaner og prest ===
Benedito Roberto trådte mot slutten av 1960-årene inn i spiritanernes kongregasjon. Etter novisiat i Fraião i Portugal avla han første løfter som ordensbroder i Malanje. Etter noen år besluttet han seg for å bli prest. Etter å ha studert filosofi og teologi på hovedseminaret Cristo Rei i Huambo, ble han presteviet den 18. oktober 1981 i Malanje.
=== Biskop av Novo Redondo/Sumbe ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Novo Redondo i Angola den 15. november 1995. Han ble bispeviet av den apostoliske delegat til Angola, erkebiskop Félix del Blanco Prieto, den 25. februar 1996. Medkonsekrerende var Zacarias Kamwenho, koadjutorerkebiskop av Lubango, og Abílio Rodas de Sousa Ribas C.S.Sp, biskop av São Tomé e Príncipe.
Han hadde dette biskopembetet frem til 2012; bispedømmet hans skiftet i 2006 navn til bispedømmet Sumbe.
=== Erkebiskop av Malanje ===
Roberto ble erkebiskop av Malanje i 2012; dette embetet hadde han til sin død i 2020.
=== Død ===
Erkebiskop Benedito Roberto døde i Malanje etter et kort sykehusopphold. Dødsårsaken var covid-19.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
Kardinal Manuel Monteiro de Castro (1938- ) *1985
Erkebiskop Benedito Roberto (1946-2020) *1995
== Referanser == | Benedito Roberto C.S. | 201,332 | 201,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Wriedt | 2023-02-04 | Gustav Wriedt | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1907', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gustav Meyn Wriedt (født 5. november 1855 Skoger, død 21. mai 1907) var en bryggerieier og politiker fra Skoger i Drammen, han var sønn av Christian Wriedt (1824–1882) som i 1858 grunnla Chr. Wriedts Bryggeri i Øvre Storgate 37 i Drammen. Ved farens død i 1882 ble bryggeriet overtatt av Gustav, som moderniserte og bygget nye ølkjellere og anla en mineralvannfabrikk ved siden av bryggeriet i 1895. Ved Gustav Wriedts død i 1907 gikk selskapet over til aksjeselskap med Haagen Cappelen som disponent.Gustav var medlem av Drammen bystyre og formannskap fra 1898 til 1901. Han innførte på et tidlig tidspunkt 8-timers arbeidsdag for sine ansatte og i 1898 holdt han festtalen i Drammens Arbeiderforening da foreningen tok initiativet til et demonstrasjonstog 1. mai for 8-timers arbeidsdag. I 1901 stiftet han Drammens arbeideres byggeforening.
| Gustav Meyn Wriedt (født 5. november 1855 Skoger, død 21. mai 1907) var en bryggerieier og politiker fra Skoger i Drammen, han var sønn av Christian Wriedt (1824–1882) som i 1858 grunnla Chr. Wriedts Bryggeri i Øvre Storgate 37 i Drammen. Ved farens død i 1882 ble bryggeriet overtatt av Gustav, som moderniserte og bygget nye ølkjellere og anla en mineralvannfabrikk ved siden av bryggeriet i 1895. Ved Gustav Wriedts død i 1907 gikk selskapet over til aksjeselskap med Haagen Cappelen som disponent.Gustav var medlem av Drammen bystyre og formannskap fra 1898 til 1901. Han innførte på et tidlig tidspunkt 8-timers arbeidsdag for sine ansatte og i 1898 holdt han festtalen i Drammens Arbeiderforening da foreningen tok initiativet til et demonstrasjonstog 1. mai for 8-timers arbeidsdag. I 1901 stiftet han Drammens arbeideres byggeforening.
== Utdannelse ==
Teoretisk utdannelse ved bryggerhøiskolen Weihenstephan.
Praktisk utdannelse ved Frydenlunds Bryggeri.
== Referanser == | Gustav Meyn Wriedt (født 5. november 1855 Skoger, død 21. | 201,333 | 201,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_Claude_Bilie_By_Nze | 2023-02-04 | Alain Claude Bilie By Nze | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Gabonske politikere', 'Kategori:Menn'] | Alain Claude Bilie By Nze (født 16. september 1967) er en gabonsk politiker som har vært Gabons statsminister siden 9. januar 2023. Han var tidligere statsråd og fra oktober 2022 også visestatsminister.
| Alain Claude Bilie By Nze (født 16. september 1967) er en gabonsk politiker som har vært Gabons statsminister siden 9. januar 2023. Han var tidligere statsråd og fra oktober 2022 også visestatsminister.
== Biografi ==
By Nze er født 16. september 1967 i Makokou, provinshovedstaden i Ogooué-Ivindo-provinsen i Gabon. Han studerte litteratur ved Omar Bongo University i Libreville, Gabons hovedstad.I 2006 ble han utnevnt til kommunikasjonsminister, og han ble også valgt inn i nasjonalforsamlingen. Fra 2007 ble han visesamferdselsminister. Fra mars 2012 var han rådgiver for presidenten og talsperson for regjeringen.By Nze ble kommunikasjonsminister for andre gang i 2015 og ble samtidig statssekretær. Fra 2016 fikk han ansvar for digital økonomi og kunst og kultur. I 2018 ble han på nytt oppnevnt til statssekretær og til sportsminister.I juli 2020 ble han gjenoppnevnt til statssekretær og ble også minister for energi og vannforsyning. Etter en ommøblering i regjeringen i mars 2022 ble han også regjeringens talsperson, og fra oktober 2022 var han visestatsminister i regjeringen til Rose Christiane Ossouka Raponda.
Den 9. januar 2023 ble Raponda utnevnt til visepresident i Gabon av president Ali Bongo Ondimba. Ondimba utnevnte samtidig By Nze til ny statsminister.
== Referanser == | Alain Claude Bilie By Nze (født 16. september 1967) er en gabonsk politiker som har vært Gabons statsminister siden 9. | 201,334 | 201,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Levy | 2023-02-04 | Carlos Levy | ['Kategori:Argentinske forfattere', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Argentina', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra provinsen Mendoza', 'Kategori:Redaktører'] | Carlos Jacobo Levy (født 7. juli 1942 i Tunuyán i provinsen Mendoza i Argentina, død 25. desember 2020 i Mendoza) var en argentinsk forfatter, forteller, dikter og redaktør.
| Carlos Jacobo Levy (født 7. juli 1942 i Tunuyán i provinsen Mendoza i Argentina, død 25. desember 2020 i Mendoza) var en argentinsk forfatter, forteller, dikter og redaktør.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Carlos Levy ble født i Tunuyán, men flyttet til Mendoza. Der ble han kjent med det lokale kunstmiljøet med blant andre Ricardo Embrioni og dikterne Fernando Lorenzo og Víctor Hugo Cúneo.
=== Forfatter ===
Han publiiserte sin første diktsamling i 1967. På grunn av de politiske omveltningene i Argentina varte det helt til 1984 før hans neste verk ble utgitt. Han ble sjef for biblioteket General San Martín og for Mendoza nasjonale radio. Han arbeidet også en periode i kulturdepartementet i Mendoza.I 2005 ga han ut sin oversettelse til jødespansk av et dikt av José Hernández.
=== Død ===
Levy døde av covid-19 i Mendoza den 25. desember 2020, i en alder av 78 år.
== Verker ==
=== Poesi ===
1967 Inmensamente ciudadano
1984 La memoria y otras piedades
1989 Anverso/Reverso – medforfatter: Fernando Lorenzo
1991 Café de náufragos
1998 La palabra y sus nombres
2000 Destierros (antologi)
2001 Doloratas – medforfatter: Marcos Silber
2008 Viejo hotel
=== Noveller ===
1997 Té con hielo
2006 Adiós, Celina, adiós
2012 Asociación ilícita – medforfattere: Emilio Fernández Cordón og Oscar D’Angelo)
=== Oversettelser ===
2005 José Hernández: Martín Fierro – oversatt til jødespansk
== Referanser == | Carlos Jacobo Levy (født 7. juli 1942 i Tunuyán i provinsen Mendoza i Argentina, død 25. | 201,335 | 201,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakob_Hakobjan | 2023-02-04 | Hakob Hakobjan | ['Kategori:Armenske politikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Armenia', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vagharsjapat', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hakob Hakobjan (armensk: Հակոբ Հակոբյան (Ճոյտ) (født 10. februar 1963 i Vagharsjapat i Armenske SSR i Sovjetunionen, død 23. mars 2021 i Armenia) var en armensk politiker og offentlig tjenestemann.
Han var fra 1999 til 2007 folkevalgt til den armenske nasjonalforsamling som representant for Armenias republikanske parti.Hakobjan døde av covid-19 i 2021, i en alder av 58 år.
| Hakob Hakobjan (armensk: Հակոբ Հակոբյան (Ճոյտ) (født 10. februar 1963 i Vagharsjapat i Armenske SSR i Sovjetunionen, død 23. mars 2021 i Armenia) var en armensk politiker og offentlig tjenestemann.
Han var fra 1999 til 2007 folkevalgt til den armenske nasjonalforsamling som representant for Armenias republikanske parti.Hakobjan døde av covid-19 i 2021, i en alder av 58 år.
== Referanser == | Hakob Hakobjan (armensk: Հակոբ Հակոբյան (Ճոյտ) (født 10. februar 1963 i Vagharsjapat i Armenske SSR i Sovjetunionen, død 23. | 201,336 | 201,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Berdjajev | 2023-02-04 | Nikolaj Berdjajev | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske filosofer', 'Kategori:Russiske teologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolaj Aleksandrovitsj Berdjajev (1874–1948) var en russisk filosof, teolog og idéhistoriker. Han regnes som en kristen eksistensialist og personalist. Han var professor i filosofi ved Statsuniversitetet i Moskva frem til han, som flere andre idealistiske og religiøse tenkere, ble landsforvist fra Sovjetunionen i 1922. Han levde så i eksil i Berlin og Paris, hvor han skrev sine viktigste verker. Flere av Nikolaj Berdjajevs verker er også oversatt til norsk.
| Nikolaj Aleksandrovitsj Berdjajev (1874–1948) var en russisk filosof, teolog og idéhistoriker. Han regnes som en kristen eksistensialist og personalist. Han var professor i filosofi ved Statsuniversitetet i Moskva frem til han, som flere andre idealistiske og religiøse tenkere, ble landsforvist fra Sovjetunionen i 1922. Han levde så i eksil i Berlin og Paris, hvor han skrev sine viktigste verker. Flere av Nikolaj Berdjajevs verker er også oversatt til norsk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oversatte verkerBerdjajev, Nikolaj (2012) [1947]. Den russiske idé: Grunnleggende problemer i russisk tenkning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Oversatt av Torgeir Bøhler; med innledning av Pål Kolstø, personregister og forklarende noter. Oslo: Solum forlag. ISBN 978-82560-1704-1.
Berdjajev, Nikolaj (2017) [1923]. Dostojevskijs verdensanskuelse. Oversatt av Torgeir Bøhler; med etterord av Erik Egeberg. Oslo: Solum forlag. ISBN 978-82-560-1761-4.
Berdjajev, Nikolaj (1947). «Sosial omveltning og åndelig vekkelse». Kirke og kultur. 52 (9): 521–531. ISSN 0023-186X.
Berdjajev, Nikolaj (1948). «En tredje utvei». Kirke og kultur. 53 (9): 524–535. ISSN 0023-186X.
Berdjajev, Nikolaj (1951) [1947]. «Lidelsen, det onde og krigen». Kirke og kultur. 56 (7): 415–423. ISSN 0023-186X.
Breivega, Ola (1984). Draum og røynd: Marxismekritiske skrifter. Et utvalg av Nikolaj Berdjajevs essays fra perioden 1918 til 1948; oversatt av Ola Breivega. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 82-90186-36-3. SekundærlitteraturBjørneboe, Sven Kærup (1976). Eksistens og revolt: Unamuno, Berdjajev, Sjestov. Med utvalgte essays av Nikolaj Berdjajev. Oslo: Aschehoug. s. 45–100. ISBN 82-03-07830-3.
Haram, Arnfinn (2005). «Nikolaj Berdjajev – religionsfilosof mellom aust og vest». Kirke og kultur. 110 (3): 459–467. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-03-19.
Jacobsen, Sigurd Fasting (1955). «Nikolaj Berdjajev, en kristen personalist». Samtiden. 64: 598–612. ISSN 0036-3928.
Kolstø, Pål (1982). Den russiske intelligentsia og kirken. Med utdrag fra Nikolaj Berdjajevs Selverkjennelse: Et forsøk på en filosofisk selvbiografi, utgitt på russisk i 1949. Oslo: Tanum-Norli. s. 62–66 og 168–180. ISBN 82-518-1674-2. | Nikolaj Aleksandrovitsj Berdjajev (1874–1948) var en russisk filosof, teolog og idéhistoriker. Han regnes som en kristen eksistensialist og personalist. | 201,337 | 201,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karoline_Haugland | 2023-02-04 | Karoline Haugland | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann Kvinner', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Karoline Heimvik Haugland (født 23. februar 1998) er en norsk fotballspiller som spiller for Brann.
| Karoline Heimvik Haugland (født 23. februar 1998) er en norsk fotballspiller som spiller for Brann.
== Klubbkarriere ==
Haugland spilte aldersbestemt fotball i Arna-Bjørnar, og gikk gradene i klubben frem til hun debuterte i Toppserien i 2014.I 2019 reiste hun til USA for å studere og spille collegefotball på Concordia University i Wisconsin. Hun spilte for Arna-Bjørnar i sommerpausene fra USA de neste årene.
I januar 2023 signerte hun for Brann.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karoline Haugland – UEFA
(no) Karoline Haugland – Norges Fotballforbund
(de) Karoline Haugland – Soccerdonna
(en) Karoline Haugland – FBref | |landslagår3=2013–2015|kloppdatert=16. november 2022|lloppdatert=16. | 201,338 | 201,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linkin_Park | 2023-02-04 | Linkin Park | ['Kategori:1996 i USA', 'Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1996', 'Kategori:Fort Minor', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Linkin Park', 'Kategori:Nu metal-band fra USA'] | Linkin Park (kan forkortes med LP) er et alternativ rock/nu metal-band fra Agoura Hills, California. Bandet består av Mike Shinoda, Rob Bourdon, Joseph Hahn, Brad Delson og David "Phoenix" Farrell. Linkin Parks fremgang startet i 2000, da de ga ut debutalbumet Hybrid Theory som solgte 24 millioner kopier verden over. Meteora kom i 2003 og deretter Minutes to Midnight i 2007. A Thousand Suns kom ut i 2010 og to år senere, altså i 2012 kom Living Things ut. Deres neste album The Hunting Party kom ut i 2014. Deres hittil siste album, One More Light, kom ut 19. mai 2017. Vokalist Chester Bennington begikk selvmord 20. juli 2017.
| Linkin Park (kan forkortes med LP) er et alternativ rock/nu metal-band fra Agoura Hills, California. Bandet består av Mike Shinoda, Rob Bourdon, Joseph Hahn, Brad Delson og David "Phoenix" Farrell. Linkin Parks fremgang startet i 2000, da de ga ut debutalbumet Hybrid Theory som solgte 24 millioner kopier verden over. Meteora kom i 2003 og deretter Minutes to Midnight i 2007. A Thousand Suns kom ut i 2010 og to år senere, altså i 2012 kom Living Things ut. Deres neste album The Hunting Party kom ut i 2014. Deres hittil siste album, One More Light, kom ut 19. mai 2017. Vokalist Chester Bennington begikk selvmord 20. juli 2017.
== Historie ==
Linkin Park kalte seg «Xero» da de begynte i 1996, samme år som Mike Shinoda og Brad Delson var ferdig på skolen. Shinoda møtte Joseph Hahn i California. Han ble medlem av bandet. I mellomtiden studerte Delson ved UCLA og han delte leilighet med bassisten Dave «Phoenix» Farrell. Farrell ble senere med i Xero.
Xero ble ikke så populære. De ble avvist av flere plateselskaper som mente at noe manglet. Mark Wakefield ble kastet ut fra bandet. De begynte å søke etter ny vokalist og Jeff Blue hadde hørt rykter om en ung og lovende vokalist. Ryktene kom imidlertid fra en av Farrels kamerater. Navnet på vokalisten var Chester Bennington. Bennington fikk en pakke i posten. Den inneholdt to Xero-demoer, en med Mark Wakefield som vokalist, og den andre med kun instrumenter. Bennington begynte å skrive deler til låtene basert på sin egen tolkning, og dro til et lokalt platestudio for å legge på vokaler i melodiene. Han dukket opp tre dager senere med det ferdige produktet, og tapen ble sendt tilbake til Blue. To dager senere var han i Hollywood på audition for den ledige vokaliststillingen, og ble valgt inn i bandet.
Etter at Bennington ble med, skiftet bandet navn til Hybrid Theory (som også ble navnet på Linkin Parks debutalbum). De begynte å produsere musikk for første gang som et samlet band, og ga senere ut Hybrid Theory EP som inneholdt seks sanger.
Hybrid Theory forsøkte å få innpass hos et plateselskap, men ingen var interesserte. Blue hadde forlatt Zomba til fordel for Warner Bros. Records i 2000. Bandet skiftet navn og ble til Linkin Park. Grunnen var at Hybrid Theory ble saksøkt av det engelske techno-bandet Hybrid, og at mange av bandets medlemmer ofte passerte parken «Lincoln Park» i California, og uttalen av ordet «Lincoln» kan minne om uttalen av ordet «Linkin». De fant senere Warner Bros. Records, og fikk kontrakt med dem.
== Album ==
=== Hybrid Theory ===
Linkin Park lanserte Hybrid Theory 24. oktober 2000. Albumet, som var resultat av mange år med arbeid, ble redigert og polert ved hjelp fra Don Gilmore. Hybrid Theory ble godt mottatt og bare i løpet av 2000 hadde Hybrid Theory solgt fler enn 4,8 millioner kopier tilsammen.
Singlen Crawling, vant en Grammy mens Hybrid Theory ble nominert til en Grammy i 2002. Mange av Linkin Parks sanger ble brukt som lydspor i flere filmer, blant andre Dracula 2000 og Valentine. Hybrid Theory ble også nominert for tre Grammy-priser, som beste nykommergruppe, det beste debutalbumet, og det beste hardrock-sang. In The End vant en MTV-pris for beste musikkvideo.
I løpet av denne perioden mottok Linkin Park invitasjon til å holde konserter på Ozzfest, en årlig turné i USA med mange forskjellige hardrockband. Bandet organiserte også en egen årlig turné som de kalte Projekt Revolution, og med seg hadde de forskjellige musikere som Adema, Cypress Hill, Snoop Dogg, og Mudvayne. I løpet av et år hadde Linkin Park gjennomført over 320 konserter, noe som blant annet ble dokumentert på deres første DVD-utgivelse, Frat Party at the Pankake Festival.
=== Reanimation ===
I 2002 lanserte Linkin Park remixalbumet Reanimation som inneholdt remixer av sanger som kom fra Hybrid Theory EP og Hybrid Theory. Reanimation fikk dårlig mottagelse, og fansen var skuffet over hvor lite tilstedeværende Chester Bennington var på albumet, da Mike Shinoda hadde samlet flere rap/hiphopartister for å spille inn nye tekster. Fra Reanimation kom det til sammen tre singler, men bare en av dem, «Pts.OF.Athrty», ble spilt inn som musikkvideo. De to andre singlene var «Enth E Nd / Frgt/10».
=== Meteora ===
For å følge opp Hybrid Theory og Reanimation brukte Linkin Park mye tid på turneene sine i USA. Bandet sa at det skulle lage et nytt studioalbum i desember 2002. Navnet på albumet ble inspirert av klippene i regionen av Meteora i Hellas hvor det er bygd klostre på toppen av klippene. I Meteora brukte de samme stil/genre som i Hybrid Theory, samt å introdusere en shakuhachi (en japansk fløyte) og andre instrumenter. Linkin Parks andre studioalbum ble lansert den 25. mars, 2003.
Meteora solgte fler enn 800.000 kopier i løpet av dets første uke. Det ble gitt ut fem singler fra Meteora, «Somewhere I Belong», «Breaking the Habit», «Faint», «From the Inside» og «Numb». Alle disse singlene fikk oppmerksomhet. Meteora solgte nær tre millioner kopier i USA innen oktober 2003. Albumets suksess tillot Linkin Park å gå i gang med enda en lang turné.
I 2003 lanserte Linkin Park deres første livealbum, Live in Texas. Albumet ble spilt inn fra to konserter i Houston og Dallas i Texas. Sammen med CD-en, kom også en DVD, spilt inn på konsertene. Albumet innholdt sanger fra alle tre albumene.
=== Collision Course ===
Collision Course er det andre remix/samarbeidsalbumet utgitt av Linkin Park. Albumet er et produkt av MTVs "mash-ups". I dette albumet samarbeidet de med den kjente rapperen Jay-Z. Albumet ble en stor suksess og vant en Grammy i 2004. Albumet kom også på førsteplass på Billboard 200. Albumet inneholder sanger fra Jay-Zs Black Album og Linkin Parks Hybrid Theory og Meteora, mikset sammen. Et eksempel på dette er sangen «Numb/Encore». Numb/Encore ble fremført på Grammyutdelingen sammen med Paul McCartney. Albumet har solgt til platina i USA.
Sammen med CD-en, ble det også utgitt en DVD med livekonsert fra Roxy Studios.
=== Minutes to Midnight ===
I sitt nye album, samarbeidet de med den kjente produsenten Rick Rubin. Det var planlagt å utgi albumet tidlig i 2006, men datoen ble forskjøvet til 2007. I løpet av august 2006 hadde de mengder av sanger klare. Albumet Minutes to Midnight solgte over 600.000 kopier i løpet av den første uka.
Albumets første singel, «What I've Done» ble gitt ut 2. april og har blitt en av Linkin Parks mest kjente sanger, sammen med In the End og Numb. «Bleed It Out» var albumets andre singel og ble ikke tatt like godt i mot som What I've Done, men kom likevel på andreplass på Modern Rock Tracks og tredjeplass på Mainstream Rock Tracks. «Shadow of the Day», den tredje singlen, ble gitt ut i Storbritannia den 8. oktober og ble en stor suksess og kom på andreplass på Modern Rock Tracks og sjetteplass på Mainstream Rock Tracks. Den fjerde singlen var «Given Up» og ble gitt ut den 3. mars. «Leave Out All the Rest» var den femte singlen fra Minutes to Midnight.
=== Road to Revolution ===
Road to Revolution er det andre Live albumet fra Linkin Park. Albumet er live fra Milton Keynes. Under "Project Revolution". Dette var en del av europaturneen. I Milton Keynes var 50 000 tilskuere samlet for og Linkin Park. Albumet inneholder noen av de beste sangene Linkin Park har gitt ut, blant andre Numb, One step Closer osv. inkludert sanger med andre artister som Jay-Z. Albumet inneholder også en DVD med opptak av Project Revolution.
=== A Thousand Suns ===
Linkin Parks fjerde studioalbum heter A Thousand Suns. Den ble utgitt i september 2010. Albumets første singel, «The Catalyst» ble gitt ut 2. august. «Waiting for the End» var albumets andre singel, og «Burning in the Skies», tredje singlen. Den fjerde singlen var «Iridescent» og ble gitt ut den 27. mai 2011. Det er også Transformers: Dark of the Moon filmen kjenningsmelodien.
== Musikkstil ==
Debutalbumet Hybrid Theory er det tyngste albumet lagd av Linkin Park. Albumet er drevet med tunge gitarrytmer og rapping. Mange av sangene handler om angst og frustrasjon.
Deres andre studioalbum Meteora er mer inspirert av rap metal, elektronika og alternativ metal. De tunge gitarrytmene man hørte på Hybrid Theory er borte og nå byttet med mer roligere og melodiøse sanger som f.eks. «Numb» og «Breaking the Habit».
Xero, Hybrid Theory EP, Hybrid Theory, Reanimation, Meteora, Live in Texas og Collision Course var alle preget av rap metal, nu metal, hard rock og alternativ metal. Deres nyeste album er ganske annerledes enn de forrige. Grunnen til dette, er at de før produserte sanger som om de var et hiphopband. Rick Rubin ville gjøre noe med dette, og fikk dem til å tenke helt nytt. Derfor har Minutes to Midnight et annet preg enn de forrige albumene. Hovedforandringen er at det er mer sang, og at sjangeren ligner mer på rock. Mike Shinoda har lagt rappingen på hylla for dette albumet (Unntatt i sangene Bleed It Out og Hands Held High), da det er det første albumet han har synget på.
== Sideprosjekt ==
Etter Meteoras utgivelse begynte Chester på sitt soloprosjekt Dead By Sunrise. Han begynte med en gang å jobbe på albumet og albumet skulle egentlig bli gitt ut i 2006. Men det ble ikke gitt ut fordi Chester var opptatt med Linkin Parks oppkommende studioalbum Minutes to Midnight. Chester er nå ferdig med debutalbumet Out Of Ashes som ble gitt ut 13. Oktober 2009.
I 2004 begynte Mike på soloprosjektet Fort Minor. Shinoda jobbet hardt med albumet og fikk mange forskjellige artister til og hjelpe han med albumet. Grunnen til at Mike begynte med en solokarriere var at Jay-Z oppmuntret han, så Jay-Z hjalp til med og produsere albumet. I 2005 gav han ut albumet The Rising Tied. Det ble gitt ut fire singler: Remember the Name, Petrified, Believe Me og Where'd You Go. Where'd You Go sammen med Remember the Name ble de mest populære sangene fra albumet og Remember the Name ble brukt på the NBA i 2006.
I 2008 ga de ut singelen «We made it» med Busta Rhymes. Singelen oppnådde relativt stor suksess.
== Diskografi ==
Studioalbum
Hybrid Theory (2000)
Meteora (2003)
Minutes to Midnight (2007)
A Thousand Suns (2010)
Living Things (2012)
The Hunting Party (2014)
One More Light (2017)Konsertalbum
Live in Texas (2003)
Road to Revolution: Live at Milton Keynes (2008)
== Turnéer ==
Hybrid Theory World Tour (2001)
Projekt Revolution (2002–2008, 2011)
LP Underground Tour (2003)
Meteora World Tour (2004)
Minutes to Midnight World Tour (2007–08)
International Tour (2009)
A Thousand Suns World Tour (2010–11)
Living Things World Tour (2012–13)
The Hunting Party Tour (2014–15)
One More Light Tour (2017)
Linkin Park and Friends: Celebrate Life in Honor of Chester Bennington (2017)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Linkin Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linkin Park – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linkin Park på Internet Movie Database
(en) Linkin Park på Apple Music
(en) Linkin Park på Discogs
(en) Linkin Park på Discogs
(en) Linkin Park på MusicBrainz
(en) Linkin Park på SoundCloud
(en) Linkin Park på Spotify
(en) Linkin Park på Songkick
(en) Linkin Park på Last.fm
(en) Linkin Park på Genius — sangtekster
(en) Linkin Park på AllMusic
Linkin Park på Twitter
Linkin Park på Facebook
Linkin Park på Instagram
Linkin Park på YouTube
Linkin Park på Myspace
Linkin Park på Tumblr
(en) Linkin Park på TikTok
Linkin Park Association
Linkin Park Underground – offisiell fanklubbside | Linkin Park and Friends: Celebrate Life in Honor of Chester Bennington var en hyllestkonsert fra det amerikanske bandet Linkin Park. Konserten ble holdt for å hedre frontfiguren deres, Chester Bennington, som døde av selvmord 20. | 201,339 | 201,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grace_Garrad | 2023-02-04 | Grace Garrad | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 2003', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Grace Garrad (født 19. juni 2003) er en engelsk fotballspiller som spiller for Stabæk.Hun har tidligere spilt for Arsenal, Crystal Palace, West Ham og Watford.
| Grace Garrad (født 19. juni 2003) er en engelsk fotballspiller som spiller for Stabæk.Hun har tidligere spilt for Arsenal, Crystal Palace, West Ham og Watford.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grace Garrad – WorldFootball.net
(en) Grace Garrad – Soccerway
(en) Grace Garrad – PlaymakerStats.com
(de) Grace Garrad – Soccerdonna | |mål2=0|kamper2=1|år2=2021|år1=2020–2021|klubb1=Arsenal|ungdomsklubb=Arsenal|draktnummer=25|posisjon=Forsvar|beskjeftigelse=Fotballspiller|klubb2=→ Crystal Palace (lån)|kloppdatert=10. januar 2023|ungdomskamper1=|klubb3=West Ham|år3=2021–2022|mål3=0|kamper1=0|kamper3=2|klubb4=→ Watford (lån)|år4=2022|kamper4=8|mål4=1|mål1=0|klubb5=Stabæk|år5=2023–|kamper5=0|mål5=0}} | 201,340 | 201,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dangerous_Curve_Ahead | 2023-02-04 | Dangerous Curve Ahead | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dangerous Curve Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av E. Mason Hopper.
| Dangerous Curve Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av E. Mason Hopper.
== Handling ==
Phoebe Mabee er allerede forlovet med Harley Jones, men flørter likevel med Anson Newton. Som et resultat avbryter Harley forlovelsen deres, men i løpet av de neste seks månedene blir de forsonet og gifter seg endelig.
Phoebe føder snart to barn. Men når Harley blir sendt til utlandet av forretningsfirmaet hans, reiser Phoebe og hennes to barn til et feriested hvor hun snart fornyer romantikken med Newton. Men kort tid senere kommer Harley uventet tilbake.
== Skuespillere ==
Helene Chadwick som Phoebe Mabee
Richard Dix som Harley Jones
Maurice Bennett Flynn som Anson Newton
James Neill som Mr. Mabee
Edythe Chapman som Mrs. Mabee
Kate Lester som Mrs. Nixon
Newton Hall som Phoebe's sønn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dangerous Curve Ahead på Internet Movie Database
(en) Dangerous Curve Ahead på Turner Classic Movies | Dangerous Curve Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av E. Mason Hopper. | 201,341 | 201,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dangerous_Lies_(1921) | 2023-02-04 | Dangerous Lies (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921'] | Dangerous Lies er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Powell.
| Dangerous Lies er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Powell.
== Skuespillere ==
David Powell som Sir Henry Bond
Mary Glynne som Joan Farrant
Arthur M. Cullin som Eli Hodges
Ernest A. Douglas som Reverend Farrant
Warburton Gamble som Leonard Pearce
Clifford Grey som Franklin Bond
Minna Grey som Olive Farrant
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dangerous Lies på Internet Movie Database | Dangerous Lies er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Powell. | 201,342 | 201,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Dangerous_Moment | 2023-02-04 | The Dangerous Moment | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Dangerous Moment er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Marcel De Sano.
| The Dangerous Moment er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Marcel De Sano.
== Skuespillere ==
Carmel Myers som Sylvia Palprini
Lule Warrenton som Mrs. Tarkides
George Regas som Movros Tarkides
W.T. Fellows som Jack Reeve
Billy Fay som Collins
Bonnie Hill som Marjory Blake
Herbert Heyes som George Duray
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | The Dangerous Moment er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Marcel De Sano.Catalog|besøksdato=2023-01-11|verk=catalog. | 201,343 | 201,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dangerous_Paths | 2023-02-04 | Dangerous Paths | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dangerous Paths er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Duke Worne.
| Dangerous Paths er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Duke Worne.
== Skuespillere ==
Neva Gerber som Ruth Hammond
Ben F. Wilson som John Emerson
Edith Stayart som Violet Benson
Joseph W. Girard som Silas Newton
Henry Van Sickle som Noah Hammond
Helen Gilmore som Deborah Hammond
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Dangerous Paths er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Duke Worne.Catalog|besøksdato=2023-01-11|verk=catalog. | 201,344 | 201,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dangerous_Toys_(film) | 2023-02-04 | Dangerous Toys (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dangerous Toys er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Samuel Bradley.
| Dangerous Toys er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Samuel Bradley.
== Handling ==
Harman mister sin kone fordi hun etterlot ham til fordel for en annen mann, og han mister deretter troen på alle kvinner.
Men tjue år senere forsøker Harman å ødelegge forholdet til kontoristen sin, Jack Gray, og hun forsøker å få Grays kone til å forlate ektemannen hennes. Samtidig forsøker han å få Gray interessert i andre kvinner. Men denne planen mislykkes, og Harman innser at forholdet deres faktisk er ekte kjærlighet.
== Skuespillere ==
Frank Losee som Hugo Harman
Marion Elmore som Mrs. Hugo Harman
Marguerite Clayton som Louise Malone
William Desmond som Jack Gray
Frances Devereaux som Mrs. Malone
Lillian Greene som Phyllis Harman
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dangerous Toys på Internet Movie Database | Dangerous Toys er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Samuel Bradley.Catalog|besøksdato=2023-01-11|verk=catalog. | 201,345 | 201,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Deronda_(film) | 2023-02-04 | Daniel Deronda (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921'] | Daniel Deronda er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Walter Courtney Rowden.
| Daniel Deronda er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Walter Courtney Rowden.
== Skuespillere ==
Reginald Fox som Daniel Deronda
Ann Trevor som Mirah Lapidoth
Clive Brook som Mallinger Grandcourt
Yolande Duquette som Mrs Glasher
Dorothy Fane som Gwendolen Harleth
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Deronda på Internet Movie Database
(sv) Daniel Deronda i Svensk Filmdatabas
(nl) Daniel Deronda på MovieMeter
(en) Daniel Deronda på AllMovie
(en) Daniel Deronda på Turner Classic Movies
(en) Daniel Deronda på Rotten Tomatoes | Daniel Deronda er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Walter Courtney Rowden. | 201,346 | 201,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nacerdinae | 2023-02-04 | Nacerdinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1858', 'Kategori:Bløtbukker'] | Nacerdinae er en gruppe av lange og slanke biller i familien bløtbukker. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent 3 arter fra Norge.
| Nacerdinae er en gruppe av lange og slanke biller i familien bløtbukker. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent 3 arter fra Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore (5 – 20 mm), slanke biller, kroppen vanligvis mer eller mindre myk. På farge er de ofte metallisk grønne eller blå, men det finnes også en del brunlige eller brokete arter. Oversiden er fint og kort hårete. Hodet er ganske lite, med utstående, nyreformede fasettøyne. Antennene er 11-leddete, trådformede eller sagtakkede, og omtrent halvparten så lange som kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, mye smalere enn dekkvingene, hvelvet, ofte med knøler eller groper. Dekkvingene er langstrakte og parallellsidige, vanligvis myke, ofte med lengdefurer eller opphøyde ribber. Beina er lange og slanke, hos mange arter er hannenes baklår sterkt fortykkede og bakleggene krumme. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er langstrakte og tynnhudete.
== Levevis ==
Bløtbukkenes larver lever enten inne i plantestengler eller i fuktig, råtten, død ved. Av de norske artene lever bolverkbillen (Nacerdes melanura) i soppangrepet trevirke, som døde stokker av ulike treslag, men de kan også forekomme i gjerdestolper og råttent bygningstømmer. De rører ikke friskt tømmer og gjør dermed ikke noen skade der det ikke er betydelige råteskader fra før. De voksne billene finner man ofte på blomster, særlig i kurvplantefamilien, der de spiser pollen. De er aktive i solskinn.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien Bløtbukker, Oedemeridae Latreille, 1810
Underfamilien Nacerdinae Mulsant, 1858
Stammen Ditylini Mulsant, 1858
Slekten Agasma Newman, 1850
Slekten Ascleranoncodes Pic, 1915
Slekten Chrysanthia Schmidt, 1844 - i Norge:
Chrysanthia viridissima (Linnaeus, 1758)
Chrysanthia nigricornis (Westhoff, 1881)
Slekten Diasclera Reitter, 1913
Slekten Diplectrus Kirsch, 1866
Slekten Dityloidea Fairmaire & Germain, 1863
slekten Ditylonia Seidlitz, 1899
Slekten Ditylus Fischer von Waldheim, 1817
Slekten Falsonerdanus Arnett, 1950
Slekten Heliocis Arnett, 1951
Slekten Nerdanus Fairmaire, 1897
Slekten Pseudonerdanus Pic, 1923
Slekten Sisenes Champion, 1889
Stammen Nacerdini Mulsant, 1858
Slekten Anogcodes Dejean, 1834
Slekten Micronacerdes Pic, 1923
Slekten Nacerdes Dejean, 1834 - i Norge:
Bolverkbille, Nacerdes melanura (Linnaeus, 1758)
Slekten Opsimea Miller, 1880
Slekten Sisenopiras Pic, 1923
Slekten Xanthochroa W. Schmidt, 1844
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradnìk, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om bløtbukker, side 324-325.
== Eksterne lenker ==
(en) Nacerdinae hos Fauna Europaea
(en) Nacerdinae hos ITIS
(en) Kategori:Nacerdinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nacerdinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Nacerdinae er en gruppe av lange og slanke biller i familien bløtbukker. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. | 201,347 | 201,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Michael_Hafskj%C3%A6r | 2023-02-04 | Kim Michael Hafskjær | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske skuespillere'] | Kim Michael Hafskjær er en norsk skuespiller. Han hadde hovedrollen i serie Jomfru i nød. Han har også spilt inn kortfilmen Still Crazy. | Kim Michael Hafskjær er en norsk skuespiller. Han hadde hovedrollen i serie Jomfru i nød. Han har også spilt inn kortfilmen Still Crazy. | Kim Michael Hafskjær er en norsk skuespiller. Han hadde hovedrollen i serie Jomfru i nød. | 201,348 | 201,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5tebl%C3%B8tbukker | 2023-02-04 | Råtebløtbukker | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Bløtbukker'] | Råtebløtbukker (Calopodinae) er en gruppe av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent én art fra Norge.
| Råtebløtbukker (Calopodinae) er en gruppe av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent én art fra Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore (5 – 20 mm), slanke biller, kroppen vanligvis mer eller mindre myk. På farge er de gjerne brunlige eller brokete. Oversiden er fint og kort hårete. Hodet er ganske lite, med utstående, nyreformede fasettøyne. Antennene er 11-leddete, sagtakkede, og omtrent så lange som kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, mye smalere enn dekkvingene, hvelvet, ofte med knøler eller groper. Dekkvingene er langstrakte og parallellsidige, vanligvis myke, ofte med lengdefurer eller opphøyde ribber. Beina er lange og slanke, hos mange arter er hannenes baklår sterkt fortykkede og bakleggene krumme. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er langstrakte og tynnhudete.
== Levevis ==
Bløtbukkenes larver lever enten inne i plantestengler eller i fuktig, råtten, død ved. Av de norske artene lever den store arten Calopus serraticornis i soppangrepet trevirke, som døde stokker av ulike treslag, men de kan også forekomme i gjerdestolper og råttent bygningstømmer. De rører ikke friskt tømmer og gjør dermed ikke noen skade der det ikke er betydelige råteskader fra før. De voksne billene finner man ofte på blomster, særlig i kurvplantefamilien, der de spiser pollen. De er aktive i solskinn.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien Bløtbukker, Oedemeridae Latreille, 1810
Underfamilien Råtebløtbukker, Calopodinae Costa, 1852
Slekten Calopus Fabricius, 1777 -i Norge:
Calopus serraticornis (Linnaeus, 1758) – største europeiske art, 20 mm, med sagtakkede antenner
Slekten †Ditysparedrus Vitali & Legalov, 2020
Slekten Sparedrus Dejean, 1821
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradnìk, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om bløtbukker, side 324-325.
== Eksterne lenker ==
(no) råtebløtbukker hos Artsdatabanken
(en) råtebløtbukker hos Fauna Europaea
(en) råtebløtbukker hos Fossilworks
(en) råtebløtbukker hos ITIS
(en) Kategori:Calopodinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calopodinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Råtebløtbukker (Calopodinae) er en gruppe av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. | 201,349 | 201,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hypixel | 2023-02-04 | Hypixel | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Minecraft', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Videospill fra 2013', 'Kategori:Videospillstubber'] | Hypixel er en spillserver med Minecraft-minispill, lansert av Simon «Hypixel» Collins-Laflamme og Philippe Touchette i «betaversjon» 13. april 2013.
Serveren administreres og driftes av Hypixel Inc. Minispillene består blant annet av ulike kamper, duell, byggespill osv., disse spillene gjenbruker spillmekanikken fra Minecraft.
| Hypixel er en spillserver med Minecraft-minispill, lansert av Simon «Hypixel» Collins-Laflamme og Philippe Touchette i «betaversjon» 13. april 2013.
Serveren administreres og driftes av Hypixel Inc. Minispillene består blant annet av ulike kamper, duell, byggespill osv., disse spillene gjenbruker spillmekanikken fra Minecraft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Hypixel på Twitter
Hypixel på Facebook
Hypixel på YouTube | Hypixel er en spillserver med Minecraft-minispill, lansert av Simon «Hypixel» Collins-Laflamme og Philippe Touchette i «betaversjon» 13. april 2013. | 201,350 | 201,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_(Isjtsjein) | 2023-02-04 | Aleksandr (Isjtsjein) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske ortodokse biskoper', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Aserbajdsjan', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ortodokse eller orientalske biskoper ofre for covidpandemien', 'Kategori:Personer fra Jaroslavl', 'Kategori:Russisk-ortodokse biskoper', 'Kategori:Russiske ortodokse biskoper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erkebiskop Aleksander (Aleksandr (Isjtsjein; russisk: Александр Геннадьевич Ищеин; født 13. juni 1952 i Jaroslavl i RSFSR i Sovjetunionen, 10. juni 2021 i Baku i Aserbajdsjan) var en aserbajdsjansk prelat. Han var erkebiskop i det russisk-ortodokse bispedømme Baku og Aserbajdsjan fra 1999 til sin død i 2021.
Han døde 10. juni 2021 av covid-19 i Baku.
| Erkebiskop Aleksander (Aleksandr (Isjtsjein; russisk: Александр Геннадьевич Ищеин; født 13. juni 1952 i Jaroslavl i RSFSR i Sovjetunionen, 10. juni 2021 i Baku i Aserbajdsjan) var en aserbajdsjansk prelat. Han var erkebiskop i det russisk-ortodokse bispedømme Baku og Aserbajdsjan fra 1999 til sin død i 2021.
Han døde 10. juni 2021 av covid-19 i Baku.
== Referanser == | Erkebiskop Aleksander (Aleksandr (Isjtsjein; ; født 13. juni 1952 i Jaroslavl i RSFSR i Sovjetunionen, 10. | 201,351 | 201,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blomsterbl%C3%B8tbukker | 2023-02-04 | Blomsterbløtbukker | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Bløtbukker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille'] | Blomsterbløtbukker (Oedemerinae) er en gruppe av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent 7 arter fra Norge.
| Blomsterbløtbukker (Oedemerinae) er en gruppe av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. Det er kjent 7 arter fra Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore (5 – 20 mm), slanke biller, kroppen vanligvis mer eller mindre myk. På farge er de ofte metallisk grønne eller blå, men det finnes også en del brunlige eller brokete arter. Oversiden er fint og kort hårete. Hodet er ganske lite, med utstående, nyreformede fasettøyne. Antennene er 11-leddete, trådformede eller sagtakkede, og omtrent halvparten så lange som kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, mye smalere enn dekkvingene, hvelvet, ofte med knøler eller groper. Dekkvingene er langstrakte og parallellsidige, vanligvis myke, ofte med lengdefurer eller opphøyde ribber. Beina er lange og slanke, hos mange arter er hannenes baklår sterkt fortykkede og bakleggene krumme. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er langstrakte og tynnhudete.
== Levevis ==
Bløtbukkenes larver lever enten inne i plantestengler eller i fuktig, råtten, død ved. De vanlige, metallgrønne artene av slekten Oedemera utvikler seg i tørre stengler av storvokste urter. De voksne billene finner man ofte på blomster, særlig i kurvplantefamilien, der de spiser pollen. De er aktive i solskinn.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien Bløtbukker, Oedemeridae Latreille, 1810
Underfamilien Blomsterbløtbukker, Oedemerinae Latreille, 1810
Stammen Asclerini Gistel, 1848 - ca. 425 arter
Slekten Alloxantha Seidlitz, 1899
Slekten Anacerdochroa Švihla, 1985
Slekten Ananca Fairmaire & Germain, 1863
Slekten Anisomallus Fairmaire & Germain, 1863
Slekten Apterosessinia Blair, 1926
Slekten Ascleranoncodes Pic, 1914
Slekten Asclernacerdes Švihla, 2010
Slekten Asclerosibutia Pic, 1914
Slekten Baculipalpus Broun, 1880
Slekten Chitona Schmidt, 1846
Slekten Colobostomoides Švihla, 1983
Slekten Copidita LeConte, 1866
Slekten Danerces Westwood, 1875
Slekten Diasclera Reitter, 1913
Slekten Diplectroides Champion, 1890
Slekten Diplectrus Kirsch, 1866
Slekten Ditylomorphula Švihla, 1985
Slekten Ditylomorphus Švihla, 1986
Slekten Dohrnia Czerniavsky, 1878
Slekten Eobia Semenov, 1894
Slekten Heliocis Arnett, 1951 - kan også plasseres i Nacerdinae
Slekten Hypasclera Kirsch, 1866
Slekten Idgiomimula Blair, 1926
Slekten Indasclera Svihla, 1980
Slekten Ischnomera Stephens, 1832 - i Norge:
Ischnomera sanguinicollis (Fabricius, 1787)
Ischnomera caerulea (Linnaeus, 1758)
Ischnomera cinerascens (Pandelle, 1867)
Slekten Koniaphassa Logan, 1975
Slekten Matusinhosa Pic, 1923
Slekten Mecopselaphus Solier, 1849
Slekten Melananthia Blair, 1926
Slekten Melananthoides Vázquez, 1996
Slekten Mimodiplectrus Pic, 1923
Slekten Monosigynes Vázquez, 2008
Slekten Nacatrorus Vázquez, 1996
Slekten Nacerdochroa Reitter, 1893
Slekten Nacerdochroides Švihla, 1986
Slekten Oxacis LeConte, 1866
Slekten Oxycopis Arnett, 1951
Slekten Parisopalpus Logan, 1975
Slekten Paroxacis Arnett, 1951
Slekten Piras Champion, 1889
Slekten Platylytra Fairmaire & Germain, 1863
Slekten Probosca W. Schmidt, 1846
Slekten Pseudohyperasclera MacNamara, 1965
Slekten Pseudolycus Guérin-Méneville, 1833
Slekten Rhinoplatia Horn, 1868
Slekten Selenopalpus White, 1846
Slekten Sessinia Pascoe, 1863
Slekten Sisenecantharis Pic, 1942
Slekten Sisenes Champion, 1889 - kan også plasseres i Nacerdinae
Slekten Thelyphassa Pascoe, 1876
Slekten Uroplatosisenes Pic, 1934
Slekten Vasaces Champion, 1889
Slekten Vodomarus Champion, 1890
Slekten Xanthochroina Ganglbauer, 1881
Stammen Oedemerini Latreille, 1810 - ca. 75 arter
Slekten Dryopomera Fairmaire, 1897
Slekten Oedemera Olivier, 1789 - i Norge:
Oedemera femorata (Scopoli, 1763)
Oedemera flavipes (Fabricius, 1792)
Oedemera lurida (Marsham, 1802)
Oedemera virescens (Linnaeus, 1767)
Slekten Oncomera Stephens, 1832
Stammen Stenostomatini Mulsant, 1858
Slekten Stenostoma Latreille, 1810 - 4 arter
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradnìk, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om bløtbukker, side 324-325.
== Eksterne lenker ==
(en) blomsterbløtbukker i Global Biodiversity Information Facility
(no) blomsterbløtbukker hos Artsdatabanken
(sv) blomsterbløtbukker hos Dyntaxa
(en) blomsterbløtbukker hos Fauna Europaea
(en) blomsterbløtbukker hos Fossilworks
(en) blomsterbløtbukker hos ITIS
(en) Kategori:Oedemerinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oedemerinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Blomsterbløtbukker (Oedemerinae) er en gruppe av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. | 201,352 | 201,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinnposerotter | 2023-02-04 | Kinnposerotter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gnagere', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Taksopprydning'] | Kinnposerotter (Geomyidae) er en familie tunnelborende gnagere av underordenen Castorimorpha.
| Kinnposerotter (Geomyidae) er en familie tunnelborende gnagere av underordenen Castorimorpha.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) kinnposerotter i Encyclopedia of Life
(en) kinnposerotter i Global Biodiversity Information Facility
(en) kinnposerotter hos Fossilworks
(en) kinnposerotter hos ITIS
(en) kinnposerotter hos NCBI
(en) Kategori:Geomyidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Geomyidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Geomyidae – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Geomyidae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Geomyidae – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kinnposerotter (Geomyidae) er en familie tunnelborende gnagere av underordenen Castorimorpha.https://snl. | 201,353 | 201,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manchester_United | 2023-02-04 | Manchester United | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1878', 'Kategori:Manchester United', 'Kategori:Mesterliga-vinnere', 'Kategori:Sport i England i 1878', 'Kategori:WDL error'] | Manchester United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1878, under navnet Newton Heath LYR Football Club, og ble valgt inn i The Football League i 1892. I 1902 fikk klubben sitt nåværende navn. «The Red Devils», som er kallenavnet til Manchester United, har siden 1910 spilt hjemmekampene sine på Old Trafford i Manchester.
Manchester United er en av de mestvinnende klubbene i England, med i alt 66 trofeer. De har flest ligamesterskap i den engelske ligaen med 20 titler. De har vunnet FA-cupen 12 ganger, ligacupen fem ganger og de har også rekorden for vunnede FA Community Shield med 21 seire, inkludert delinger. Klubben har vunnet Mesterligaen tre ganger, kun slått av Liverpool FC i England og av seks øvrige europeiske lag. I tillegg har de vunnet Europaligaen, Cupvinnercupen, UEFA Super Cup, Intercontinental Cup og VM i fotball for klubblag en gang. I 1999 ble Manchester United den første engelske klubben som vant The Treble – Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong.
1958 krevde München-ulykken livet av åtte av spillerne i Manchester United. I 1968 ble klubben, under manager Matt Busbys ledelse, den første engelske fotballklubben til å vinne Serievinnercupen. Manageren fra november 1986 til juli 2013, Alex Ferguson, vant 38 titler med klubben. Klubben ble under Alex Fergusons managertid et av Englands mestvinnende fotballag.
Manchester United er en av de rikeste og mest populære klubbene i verden. Klubben var i juli 2011, rangert i Forbes som verdens mest verdifulle sportsklubb, med en estimert verdi på 1,86 milliarder USD (10,88 milliarder NOK). Klubben kom på tredje plass i Forbes oversikt for klubbinntekter i 2018 med en inntekt på 6,5 milliarder kroner. Klubben ble introdusert på London Stock Exchange i 1991, men ble kjøpt opp av Malcolm Glazer i mai 2005 i en handel som verdsatte klubben til nesten 800 millioner GBP (7,29 milliarder NOK).
For 2017-18 sesongen hadde Manchester United Europas høyeste totale tilskuertall på hjemmekamper i ligaen med 1 424 544. Gjennomsnittlig kom 74 976 på hver hjemmekamp; det tredje høyeste snittet i Europa bak Borussia Dortmund og Bayern München.
| Manchester United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1878, under navnet Newton Heath LYR Football Club, og ble valgt inn i The Football League i 1892. I 1902 fikk klubben sitt nåværende navn. «The Red Devils», som er kallenavnet til Manchester United, har siden 1910 spilt hjemmekampene sine på Old Trafford i Manchester.
Manchester United er en av de mestvinnende klubbene i England, med i alt 66 trofeer. De har flest ligamesterskap i den engelske ligaen med 20 titler. De har vunnet FA-cupen 12 ganger, ligacupen fem ganger og de har også rekorden for vunnede FA Community Shield med 21 seire, inkludert delinger. Klubben har vunnet Mesterligaen tre ganger, kun slått av Liverpool FC i England og av seks øvrige europeiske lag. I tillegg har de vunnet Europaligaen, Cupvinnercupen, UEFA Super Cup, Intercontinental Cup og VM i fotball for klubblag en gang. I 1999 ble Manchester United den første engelske klubben som vant The Treble – Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong.
1958 krevde München-ulykken livet av åtte av spillerne i Manchester United. I 1968 ble klubben, under manager Matt Busbys ledelse, den første engelske fotballklubben til å vinne Serievinnercupen. Manageren fra november 1986 til juli 2013, Alex Ferguson, vant 38 titler med klubben. Klubben ble under Alex Fergusons managertid et av Englands mestvinnende fotballag.
Manchester United er en av de rikeste og mest populære klubbene i verden. Klubben var i juli 2011, rangert i Forbes som verdens mest verdifulle sportsklubb, med en estimert verdi på 1,86 milliarder USD (10,88 milliarder NOK). Klubben kom på tredje plass i Forbes oversikt for klubbinntekter i 2018 med en inntekt på 6,5 milliarder kroner. Klubben ble introdusert på London Stock Exchange i 1991, men ble kjøpt opp av Malcolm Glazer i mai 2005 i en handel som verdsatte klubben til nesten 800 millioner GBP (7,29 milliarder NOK).
For 2017-18 sesongen hadde Manchester United Europas høyeste totale tilskuertall på hjemmekamper i ligaen med 1 424 544. Gjennomsnittlig kom 74 976 på hver hjemmekamp; det tredje høyeste snittet i Europa bak Borussia Dortmund og Bayern München.
== Historie ==
Tradisjonelt er United en av de største klubbene i England, og laget har hatt tre suksessrike perioder, under Ernest Mangnall i 1900-årene, i 1950- og 1960-årene under Matt Busby, og i 1990-årene var det Alex Ferguson. Bortsett fra disse suksessene, er den mest betydningsfulle hendelsen i klubbens historie flyulykken i München, hvor åtte av klubbens spillere døde og flere havnet på sykehus over lengre tid.Ferguson var manager fra 1986 til sommeren 2013, og klubben har siden 1990 dominert engelsk fotball med tolv seriemesterskap, fem FA-cupmesterskap, fire ligacupmesterskap og to Mesterliga-seiere i 1999 og i 2008. Klubbens mest suksessrike sesong var 1998/99, da de ble det første og eneste laget som har vunnet The Treble, som vil si å vinne FA Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong, takket være Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham som sikret seier mot Bayern München på overtid på Camp Nou I 2005 kvalifiserte Manchester United seg for gruppespill i Mesterligaen for tiende år på rad, og slo dermed rekorden som Rosenborg fra Norge tidligere holdt. Klubben har vært i finaler i de viktige europeiske turneringene fem ganger – i Serievinnercupen i 1968, Cupvinnercupen i 1991 og Mesterligaen i 1999, 2008, 2009 og 2011.
=== Tidlige år (1878–1945) ===
Klubben ble dannet som Newton Heath Lancashire & Yorkshire Railway Football Club (forkortet Newton Heath LYR FC) av en gruppe jernbanearbeidere i Manchester i 1878. Navnet ble snart forkortet til Newton Heath. De var grunnleggende medlemmer av Football Alliance i 1889 og sluttet seg til The Football League i 1892 da den slo seg sammen med Football Alliance.Klubben stod overfor konkurs i 1902, men ble reddet av John Henry Davies, som betalte klubbens gjeld. Samtidig forandret han klubbens farger fra gult og grønt til rødt og hvitt. 28. april 1902 omdøpte de nye eierne klubben til Manchester United Football Club, og Davies ble klubbpresident.
United vant ligaen i 1908 og 1911, samt FA-cupen i 1909, og med finansiell assistanse fra Davies flyttet de til et nytt stadion på Old Trafford i 1910.
Laget slet i mellomkrigstiden, og da andre verdenskrig begynte, hadde de 70 000 pund i gjeld.
=== Busby-årene (1945–1969) ===
Matt Busby ble utnevnt til manager i 1945 og tok da en helt ny innfallsvinkel til sin jobb. Han sluttet seg til spillerne på treningene i tillegg til å utføre administrative oppgaver. Han hadde umiddelbar suksess, da klubben endte på andreplass i ligaen i 1947 og vant FA-cupfinalen i 1948. Dette ble starten på en periode da laget holdt et stabilt, høyt nivå. Etter fire andreplasser og en fjerdeplass vant laget ligaen i 1951/52-sesongen, for første gang på 41 år.
Busby innførte en politikk som gikk ut på å hente inn spillere fra ungdomslaget så ofte som mulig, og laget vant ligaen i 1956 med en gjennomsnittsalder på bare 22. Det unge laget fikk kallenavnet Busby Babes, og året etter vant de ligaen igjen og nådde FA-cupfinalen, der de tapte for Aston Villa. De ble også det første engelske laget som deltok i Europacupen, der de kom til semifinalen.En tragedie knuste laget sesongen etterpå, da flyet som transporterte laget hjem fra en europacupkamp krasjet ved avgang etter å ha fylt drivstoff i München. Flyulykken i München 6. februar 1958 krevde livet til åtte spillere og femten andre passasjerer. Der var snakk om at klubben skulle trekke seg fra sesongens turneringer, men assistentmanager Jimmy Murphy tok over som manager mens Matt Busby ble behandlet for skadene han hadde fått i ulykken, og klubben fortsatte å spille med sitt reservelag. De nådde FA-cupfinalen igjen, hvor de tapte for Bolton Wanderers.
Busby bygget opp et nytt lag på begynnelsen av 1960-årene og hentet inn spillere som Denis Law og Pat Crerand. Laget vant FA-cupfinalen i 1963, og vant så ligaen i 1965 og 1967 og Europacupen i 1968. Dette laget var kjent for å inneholde tre fotballspillere som har blitt kåret til årets fotballspiller i Europa – Bobby Charlton, George Best, og Denis Law. Busby trakk seg som manager i 1969, og ble erstattet av reservelagstrener og tidligere United-spiller Wilf McGuinness.
=== 1969–1986 ===
United slet med å erstatte Busby, og laget hadde problemer under Wilf McGuiness og Frank O'Farrell før Tommy Docherty ble manager på slutten av 1972. Docherty, eller «the Doc», reddet United fra nedrykk den sesongen, men klubben rykket ned i 1974. De rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og nådde FA-cupfinalen i 1976, men ble slått av Southampton. De kom til finalen igjen i 1977 og slo Liverpool, og hindret sine motstandere fra å fullføre en «treble», som United klarte i 1999 som første engelske klubb. Til tross for denne suksessen, og hans popularitet blant supporterne, ble Docherty sparket kort tid etter finalen da det ble kjent at han hadde hatt en affære med fysioterapeutens kone.Dave Sexton erstattet Docherty som manager sommeren 1977, og fikk laget til å spille i en mer defensiv formasjon. Denne stilen var upopulær blant fansen, som var vant med angrepsfotballen som ble foretrukket av Docherty og Busby. Etter å ha mislykkes i å vinne ett eneste trofé, fikk Sexton sparken i 1981.Han ble erstattet av Ron Atkinson, som umiddelbart brøt den britiske overgangsrekorden ved å hente inn Bryan Robson fra West Bromwich Albion. Atkinson bygget et spennende lag med nye spillere som Jesper Olsen og Gordon Strachan, som spilte sammen med egne juniorspillere som Norman Whiteside og Mark Hughes. United vant FA-cupen i 1983 og 1985, og var store favoritter til å vinne ligaen i 1985/86-sesongen etter å ha vunnet sine ti første kamper. De ledet med ti poeng over sine rivaler så tidlig som i oktober. Laget kollapset imidlertid, og United endte på fjerdeplass. Den dårlige formen fortsatte inn i den neste sesongen, og med United på kanten av nedrykk fra toppdivisjonen, fikk Atkinson sparken.
=== Alex Ferguson-epoken (1986–2013) ===
==== 1986–1999 ====
Alex Ferguson erstattet Atkinson og ledet klubben til en 11.-plass i sin første sesong. Den påfølgende sesongen (1987/88), endte United på andreplass, da Brian McClair ble den første United-spilleren siden George Best til å score 20 ligamål i en sesong.
Men ting var i ferd med å gå forferdelig galt. Mange av Fergusons nye spillere nådde ikke forventningene til fansen, i tillegg til at Ferguson kvittet seg med populære spillere som Paul McGrath og Gordon Strachan, og United slet skikkelig gjennom 1989. Det ble spekulert i om at Ferguson ville få sparken i begynnelsen av 1990, men en seier i tredje runde i FA-cupen holdt sesongen i live og United gikk videre og vant hele turneringen, uten å spille en eneste hjemmekamp.United vant Cupvinnercupen i 1990/91, da de slo de spanske seriemesterne Barcelona i finalen. Den følgende sesongen var en skuffelse for United, da en svak avslutning gjorde at de tapte seriemesterskapet til Leeds United.
Ankomsten til Eric Cantona i november 1992 gav klubben en viktig vitamininnsprøytning, og de fullførte 1992/93-sesongen som mestere for første gang siden 1967. De vant «The Double» (ligaen og FA-cupen samme sesong) for første gang sesongen etterpå. Ligaen ble vunnet overlegent, med 92 poeng etter 42 kamper, mens Chelsea ble beseiret 4-0 i finalen i FA-cupen Den legendariske manageren og klubbpresidenten, Matt Busby, døde samme sesong, 20. januar 1994.
I 1994-95 fikk Cantona åtte måneders suspensjon for å ha sparket en tilskuer, og da de tapte sine to siste kamper, endte United på andreplass i ligaen,og de tapte også finalen i FA-cupen, 0-1 mot Everton. Ferguson gjorde så mange supportere rasende ved å selge nøkkelspillere som Paul Ince, Mark Hughes og Andrej Kantsjelskis og erstatte dem med spillere fra klubbens ungdomslag, de såkalte Fergies fledglings. De nye spillerne – deriblant fremtidige storspillere som David Beckham, Gary Neville, Paul Scholes og Nicky Butt – gjorde det overraskende godt, og den tidligere Liverpool-spilleren Alan Hansen måtte bite i seg kommentarene om at «man vinner ingenting med barn» da United vant «The Double» igjen i 1995/96. Serien ble vunnet med en grei margin etter at laget på et øyeblikk lå 12 poeng bak Newcastle United, som avsluttet sesongen på andreplass. Liverpool ble beseiret 1-0 i finalen i FA-cupen, etter et sent vinnermål av Eric Cantona.
United vant ligaen igjen i 1997, men Cantona sjokkerte igjen fansen ved å gi seg med fotball i en alder av 31 år, flere år tidligere enn spillere flest. De startet den følgende sesongen godt, men resultatene var preget av en rekke skader, og de endte sesongen på andreplass, ett poeng bak mestrene Arsenal. Mesterligaen gikk heller ikke så bra, og de røk ut i kvartfinalen mot AS Monaco fra Frankrike.
1998/99 var den mest suksessrike sesongen i klubbens historie, da United ble den første engelske klubben til å vinne «The Treble» – ligaen, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong. Finalen var spesiell da United lå under 1–0 med ett minutt igjen å spille, men to mål i tilleggstiden, inkludert seiersmålet av Ole Gunnar Solskjær, gav dem seieren over Bayern München. Solskjærs mål markerte høydepunktet i Uniteds historie. Ferguson ble adlet for sitt bidrag til britisk fotball etter dette.
==== Etter «The Treble» (1999–) ====
Manchester United vant ligaen med stor margin i 2000 og 2001, men pressen så disse sesongene som mislykkede da de ikke klarte å vinne europacupen. Ferguson adopterte mer defensive taktikker for å gjøre United vanskeligere å slå i Europa, men det var ikke vellykket, og United endte sesongen på tredjeplass i 2002. De vant ligaen igjen den etterfølgende sesongen (2002/03), og startet den følgende sesongen godt, men formen falt dramatisk da Rio Ferdinand fikk en åtte måneders suspensjon for å ha latt være å møte på en dopingkontroll.
Til tross for at klubben brukte millioner av pund på spissene Alan Smith, Wayne Rooney og Louis Saha, ble 2004/05-sesongen kjennetegnet av måltørke. En rekke 0–0-kamper etterlot tidlig United bak Arsenal og Chelsea, og de endte sesongen på tredjeplass. Skuffelsen ble enda større da United ble det første laget som har tapt en FA-cupfinale på straffespark, da Arsenal vant etter at kampen endte 0–0. At United nærmest utspilte Arsenal i hele kampen, gjorde tapet enda bitrere. Utenfor banen var saken det var mest snakk om, muligheten for at klubben kunne bli overtatt av amerikaneren Malcolm Glazer.2005/06-sesongen skulle bli nok en sesong hvor håpet om ligagull tidlig ble knust. En rekke dårlige opptredener på høsten førte til at Chelsea fikk et stort forsprang, og dette klarte United aldri å ta igjen. Laget tok seg riktig nok til finalen i Ligacupen, hvor Wigan ble slått 4-0. Midtveis i sesongen ble Nemanja Vidic og Patrice Evra kjøpt inn, men begge hadde tilpasningsproblemer. De skulle imidlertid snart vise seg å være gode investeringer. Slutten av sesongen huskes kanskje best for et stadig dårligere forhold mellom Ferguson og Ruud van Nistelrooy, som kulminerte med at sistnevnte ble solgt til Real Madrid sommeren 2006.
Etter salget av Ruud van Nistelrooy og kun Michael Carrick inn døra på Old Trafford, var det ikke mange som hadde trodd at Chelsea, med nyervervelsene Andrij Sjevtsjenko og Michael Ballack, skulle fravristes ligatittelen i 2006/2007 heller. United hadde imidlertid andre tanker, og viste gjennom stort sett hele sesongen glitrende form. Spesielt Cristiano Ronaldo utmerket som den største helten og drev mang et forsvar til vanvidd med sine finter, mål og målgivende pasninger. Sesongen kulminerte med ligagull, og en rekke minneverdige kamper. 7-1-seieren mot Roma i kvartfinalen i Mesterligaen vil for alltid stå som et skoleeksempel på hvordan United ønsker å spille fotball. Forøvrig tapte United FA-cupfinalen mot Chelsea etter ekstraomganger, mens AC Milan ble for sterke i semifinalen i Mesterligaen.
Manchester United var et av de ledende lagene i Europa i 2008. United vant Premier League i siste serierunde, og deretter Mesterligaen etter en forrykende 1-1 kamp mot Chelsea. Edwin van der Sar ble helten da han reddet Nicolas Anelkas skudd i straffesparkkonkurransen. En stor del av æren for den flotte sesongen skal Uniteds portugisiske diamant, Cristiano Ronaldo, ha. Dessuten var forsvaret til United nærmest prikkfritt denne sesongen, noe som har gjorde at United var den klubben som slapp inn færrest mål i ligaen.Sesongen 2008/2009 startet noe vaklende, men nok en gang skulle Uniteds forsvar, og ikke minst keeper van der Sar utgjøre den største forskjellen mellom topplagene. VM i fotball for klubblag ble vunnet i desember etter 1-0 seier mot LDU Quito fra Ecuador, og i ligaen holdt United buret rent i elleve kamper på rad, noe som er ny rekord i engelsk fotball. Til tross for at United tapte mange poeng mot de sterkeste utfordrerne, kunne ligaseier nummer 18 feires før siste kamp. Liverpool var sterke utfordrere, men spilte for mange uavgjorte kamper mot antatt svakere lag. Uniteds «reservelag» vant ligacupen, noe som gir håp om at det kan komme flere unge talenter opp fra egne rekker om ikke lenge. På slutten av sesongen kom 17-årige Federico Macheda i fokus da han ble matchvinner i to nøkkelkamper i ligaen mot Aston Villa og Sunderland. Cristiano Ronaldo var ikke like strålende som i sesongen før, og etterhvert ble det synlige gnisninger mellom portugiseren og manager Ferguson. I hjemmekampen mot Manchester City viste Ronaldo seg frem fra sin minst sympatiske side da han tydelig gestikulerte og ristet på hodet i protest mot at Ferguson byttet ham ut. Samtidig satte dette fart i ryktene om at Ronaldo allerede var på god vei til Real Madrid. I Mesterligaen tok United seg til finalen i Roma, men spilte adskillige hakk under pari og tapte fortjent mot Barcelona, som stilte med en Lionel Messi i storform.
=== Overtakelsen til Malcolm Glazer ===
14. juni 2005 øket Malcolm Glazer sin aksjeandel i klubben til 97,3 %, nok til full kontroll i tillegg til å ta den av børsen. 22. juni 2005 tok han klubben formelt av børsen. Klubben var regnet som den mest finansielt suksessrike i England, før deres nye amerikanske eier overførte enorm gjeld på klubben. 7. juni utnevnte han sine sønner Joel Glazer og Avram Glazer som ikke-utøvende direktører, samtidig som Roy Gardner trakk seg fra formannskapet. Hans sønner er forventet å bli involvert i driften av klubben.Grupper av United-fans har flere ganger protestert mot overtakelsen. En gruppe supportere har dannet en ny klubb kalt FC United of Manchester, som vil spille i North West Counties Leagues andre divisjon i 2005/06-sesongen. Shareholders United har valgt en annen strategi, og ønsker å danne et Phoenix-fond, der en samler midler for å overta klubben på et senere tidspunkt. De frykter at Glazer kun ønsker å tjene penger på klubben.Alex Ferguson ga seg som manager i 2013, etter at klubben hadde vunnet sitt 20. seriegull. Etter det gikk klubben gjennom en tyngre periode, med færre titler og hyppigere managerskifter. Louis van Gaal ble klubbens første utenlandske manager men måtte gå i 2016, tidligere Chelsea-trener José Mourinho ledet klubben til Europaliga-tittelen 2017, og Ole Gunnar Solskjær ble ansatt som midlertidig manager etter at Jose Mourinho ble sparket 19. desember 2018.
== Meritter ==
Manchester United har vunnet totalt 66 trofeer og har rekorden for flest vunnede engelske ligamesterskap med 20.
== Kjente spillere ==
Harry Stafford 1896–1903
Charlie Roberts 1903–1913
Alec Bell 1903–1913
Dick Duckworth 1903–1915
Billy Meredith 1906–1921
Jack Silcock 1916–1934
Alfred Steward 1920–1932
Johnny Carey 1936–1953
John Aston 1946–1954
Roger Byrne 1949–1958
Dennis Viollet 1950–1962
Duncan Edwards 1952–1958
Bill Foulkes 1952–1970
Tommy Taylor 1953–1958
Bobby Charlton 1956–1973
Shay Brennan 1957–1970
Noel Cantwell 1960–1967
Nobby Stiles 1960–1971
David Herd 1961–1968
Denis Law 1962–1973
David Sadler 1963–1968
Pat Crerand 1963–1972
George Best 1963–1974
Brian Kidd 1963–1974
John Aston jr. 1965–1972
Alex Stepney 1966–1978
Sammy McIlroy 1971–1982
Martin Buchan 1972–1983
Lou Macari 1973–1984
Steve Coppell 1975–1982
Gordon McQueen 1977–1985
Bryan Robson 1981–1994
Norman Whiteside 1983–1989
Gordon Strachan 1984–1989
Mark Hughes 1983–1995
Lee Martin 1987–1994
Steve Bruce 1987–1996
Brian McClair 1987–1998
Lee Sharpe 1988–1996
Paul Ince 1989–1995
Gary Pallister 1989–1998
Ryan Giggs 1990–2014
Denis Irwin 1990–2002
Andrej Kantsjelskis 1990–1995
Peter Schmeichel 1991–1999
Eric Cantona 1992–1997
Gary Neville 1992–2011
Roy Keane 1993–2006
David Beckham 1993–2003
Andy Cole 1994–2002
Paul Scholes 1994–2013
Phil Neville 1994–2005
Wes Brown 1996–2011
Ole Gunnar Solskjær 1996–2008
Teddy Sheringham 1997–2001
John O'Shea 1998–2011
Dwight Yorke 1998–2002
Jaap Stam 1998–2002
Fabien Barthez 2000–2004
Laurent Blanc 2001–2003
Juan Sebastián Verón 2001–2003
Ruud van Nistelrooy 2001–2006
Rio Ferdinand 2002–2014
Cristiano Ronaldo 2003–2009
Wayne Rooney 2004–2017
Edwin van der Sar 2005–2011
Nemanja Vidić 2006–2014
Patrice Evra 2006–2014
Dimitar Berbatov 2008–2012
Javier Hernández 2010–2015
David de Gea 2011-
Robin van Persie 2012–2015
Zlatan Ibrahimovic 2016–2018
Marcus Rashford 2015–
=== Norske spillere for Manchester United ===
Ronny Johnsen (1996–2002)
Ole Gunnar Solskjær (1996–2007)
Henning Berg (1997–2000)
Erik Nevland (1998–2000)
Magnus Wolff Eikrem (2006–2010)
Joshua King (2008–2013)
Etzaz Hussain (2009–2011)
Mats Møller Dæhli (2010–2013)
== Resultater, rekorder og kapteiner ==
Alle treningskamper på 1980-tallet, 1990-tallet, 2000-tallet
Manchester Uniteds lagkapteiner
Full oversikt over Manchester Uniteds rekorder.
== Resultater sesongene 1990/91–2020/21 ==
== Manchester Uniteds managere ==
Oppdatert per 9. mai 2021. Kun obligatoriske kamper.
Overskriftsforklaring - tabellNasjonalitet
Fra – Første år som Manchester United-manager.
Til – Siste år som Manchester United-manager.
K – Antall kamper som Manchester United-manager.
S – Antall seire som Manchester United-manager.
U – Antall uavgjorte kamper som Manchester United-manager.
T – Antall tap som Manchester United-manager.
MF – Antall mål for Manchester United med manageren.
MM – Antall mål mot Manchester United med manageren.
Seier% – Seiersprosent for Manchester United med manageren.
Trofeer – Trofeer vunnet av Manchester United med manageren.Forkortelser(n/a) = Informasjon ikke tilgjengeligNoter
=== Assisterende managere ===
== Spillerstall ==
Oppdatert 31. januar 2023
=== Utlånte spillere ===
== Referanser ==
David Moyes sin nye stab
== Litteraturliste ==
Hamil, Sean (2008). «Case 9: Manchester United: the Commercial Development of a Global Football Brand». I Chadwick, Simon; Arth, Dave. International Cases in the Business of Sport. Oxford: Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-8543-6.
== Eksterne lenker ==
=== Offisielle ===
(ko) Offisielt nettsted
(en) Manchester United FC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
United-forum
Den offisielle skandinaviske supporterklubben
Oversikt over spillere for United
=== Uavhengige medialenker ===
Manchester Evening News
Man. United på SportNetwork.net
Man. United på Football365
Man. United på 4thegame.com
Manchester United – Premierleague.com
klubbnyheter fra Carling.com
Alle målscorere, resultater, lagoppstillinger gjennom tidene
Komplett liste og illustrasjoner av alle draktene Man. United har benyttet | Erik ten Hag | 201,354 | 201,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1856 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1856 | ['Kategori:Bøker fra 1856', 'Kategori:Kunst og kultur i 1856', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1856 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1856.
| Lyrikkåret 1856 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1856.
== Hendelser ==
== Utgitte verk ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1856 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1856. | 201,355 | 201,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1800 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1800 | ['Kategori:Bøker fra 1800', 'Kategori:Kunst og kultur i 1800', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1800 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1800.
| Lyrikkåret 1800 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1800.
== Hendelser ==
== Utgitte verk ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1800 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1800. | 201,356 | 201,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polypriinae | 2023-02-04 | Polypriinae | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Bløtbukker'] | Polypriinae er en gruppe av lange og slanke biller i familien bløtbukker. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved.
| Polypriinae er en gruppe av lange og slanke biller i familien bløtbukker. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved.
== Utseende ==
Små, avlange, blanke, gjerne rødbrunlige bløtbukker med sagtakkede antenner.
== Levevis ==
Bløtbukkenes larver lever enten inne i plantestengler eller i fuktig, råtten, død ved. De voksne billene finner man ofte på blomster, særlig i kurvplantefamilien, der de spiser pollen. De er aktive i solskinn.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien Bløtbukker, Oedemeridae Latreille, 1810
Underfamilien Polypriinae Lawrence, 2005Slekten Dasytomima Lawrence, 2005 - Australia, én art
Slekten Polypria Chevrolat, 1874 - Amerika, tre arter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Polypriinae er en gruppe av lange og slanke biller i familien bløtbukker. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved. | 201,357 | 201,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anastasiya_Markovich | 2023-02-04 | Anastasiya Markovich | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Anastasia Markovich er en ukrainsk maler. Hun ble født 23. oktober 1979 i Brichany, Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk (Republikken Moldova). Hele familiene hennes arbeider innen billedkunst, faren Viktor Markovich er maler, moren Irena Markovich designer og den yngre broren Yuri Markovich er maler.Markovich bor og jobber i Tsjernivtsi sør-vest i Ukraina hvor hun vokste opp. I Tsjernivtsi er det et rikt kunstnermiljø med malere, arkitektur, litteratur og poesi, i tillegg er det også et miljø for musikk, dans og teater.Markovich er kjent for flere utstillinger i og utenfor Ukraina og publikasjoner i flere kunstmagasiner og kunstboken "Світ Левкасу" ("The World of Levkas").
Flere av hennes malerier er å få kjøpt som plakater og puslespill.
| Anastasia Markovich er en ukrainsk maler. Hun ble født 23. oktober 1979 i Brichany, Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk (Republikken Moldova). Hele familiene hennes arbeider innen billedkunst, faren Viktor Markovich er maler, moren Irena Markovich designer og den yngre broren Yuri Markovich er maler.Markovich bor og jobber i Tsjernivtsi sør-vest i Ukraina hvor hun vokste opp. I Tsjernivtsi er det et rikt kunstnermiljø med malere, arkitektur, litteratur og poesi, i tillegg er det også et miljø for musikk, dans og teater.Markovich er kjent for flere utstillinger i og utenfor Ukraina og publikasjoner i flere kunstmagasiner og kunstboken "Світ Левкасу" ("The World of Levkas").
Flere av hennes malerier er å få kjøpt som plakater og puslespill.
== Referanser == | Anastasia Markovich er en ukrainsk maler. Hun ble født 23. | 201,358 | 201,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_h%C3%A5ndball_for_menn | 2023-02-04 | Eliteserien i håndball for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eliteserien i håndball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | For den pågående sesongen, se: Eliteserien i håndball for menn 2022/23Eliteserien i håndball for menn er den øverste divisjonen i norsk herrehåndball. Det offisielle navnet er fra 2019 REMA 1000-ligaen. Serien har hatt sponsornavnene Gildeserien (1997–2005), Postenligaen (2007–2014) og GRUNDIGligaen 2014–2017. Eliteserien ble for første gang gjennomført som et tillegg til Innendørs-NM i håndball for menn foran 1965/66-sesongen.
| For den pågående sesongen, se: Eliteserien i håndball for menn 2022/23Eliteserien i håndball for menn er den øverste divisjonen i norsk herrehåndball. Det offisielle navnet er fra 2019 REMA 1000-ligaen. Serien har hatt sponsornavnene Gildeserien (1997–2005), Postenligaen (2007–2014) og GRUNDIGligaen 2014–2017. Eliteserien ble for første gang gjennomført som et tillegg til Innendørs-NM i håndball for menn foran 1965/66-sesongen.
== Historikk ==
== Flest seriemesterskap håndball for menn (1966–2022) ==
Denne tabellen viser mestrene i grunnserien. Sluttspillet har hatt varierende status.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Eliteserien
== Se også ==
Eliteserien i håndball for kvinner
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Seriemestere 1965-
Sluttspillvinnere 1975-
Skytterkonger 1975-
Adelskalender 1965-2020 | 3. divisjon håndball for menn 2022/23 er det fjerde øverste nivået i norsk herrehåndball sesongen 2022/23. | 201,359 | 201,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Adam Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for Lyngby BK', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Adam Sørensen (født 11. november 2000) er en dansk fotballspiller som spiller for Bodø/Glimt.
| Adam Sørensen (født 11. november 2000) er en dansk fotballspiller som spiller for Bodø/Glimt.
== Karriere ==
Sørensen debuterte for Lyngby i den danske Superligaen i mars 2018. 17 år og 112 dager var Sørensen den yngste debutanten i Superligaen i klubbens historie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adam Sørensen – Transfermarkt
(en) Adam Sørensen – Soccerway
(da) Adam Sørensen – Dansk Boldspil-Union
(en) Adam Sørensen – FBref | | draktnummer = | 201,360 | 201,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1884 | 2023-02-04 | Litteraturåret 1884 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1884', 'Kategori:Kunst og kultur i 1884', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 1884 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1884.
| Litteraturåret 1884 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1884.
== Nye bøker ==
== Fødsler ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1884 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Litteraturåret 1884 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1884. | 201,361 | 201,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_Taylor | 2023-02-04 | Eric Taylor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 2001', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Eric Taylor (født 14. april 2001) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for Kongsvinger.
| Eric Taylor (født 14. april 2001) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for Kongsvinger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eric Taylor – Transfermarkt
(en) Eric Taylor – WorldFootball.net
(en) Eric Taylor – Soccerway
(no) Eric Taylor – Norges Fotballforbund | |draktnummer=7|år1=–2022|klubb1=New Life|kamper1=|mål1=|år2=2022|klubb2=}}|kamper2=0|mål2=0|år3=2022|klubb3=}}|kamper3=7|mål3=0|kloppdatert=1. januar 2023|klubb4=|år4=2023–|kamper4=0|mål4=0}} | 201,362 | 201,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahbubur_Rahman | 2023-02-04 | Mahbubur Rahman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bangladeshiske jurister', 'Kategori:Bangladeshiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Bangladesh', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra divisjonen Chittagong', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Mahbubur Rahman (født 5. januar 1940 i Noakhali i Britisk India, død 27. mars 2021) var en bangladeshisk advokat og politiker.
| Mahbubur Rahman (født 5. januar 1940 i Noakhali i Britisk India, død 27. mars 2021) var en bangladeshisk advokat og politiker.
== Karriere ==
Rahman var en leder av Bangladesh Nationalist Party. Han var parlamentsmedlem for valgkretsen Noakhali-3. Han var parlamentsmedlem i fire valgperioder og i ni år regjeringsminister, blant annet som religionsminister unervisningsminter under Hussain Muhammad Ershads kabinett fra 1986 til 1988. Han veskslet over fra Bangladesh Nationalist Party til Jatiya Party (Ershad) i 2008.Rahman var nestformann for Bangladesh Foreign Trade Institute.Rahman hadde fire sønner og to døtre, Datteren Farah Mahbub ble høyesterettsdommer i Dhaka High Court.
Mahbubur Rahman døde av covid-19 i 2021.
== Referanser == | Mahbubur Rahman (født 5. januar 1940 i Noakhali i Britisk India, død 27. mars 2021) var en bangladeshisk advokat og politiker. | 201,363 | 201,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alidsjan_Ibragimov | 2023-02-04 | Alidsjan Ibragimov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Belgia', 'Kategori:Forretningsfolk', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kasakhstanere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Fergana', 'Kategori:Personer fra provinsen Tsjuj', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alidsjan Ibragimov (russisk Алиджан Рахманович Ибрагимов; født 5. juni 1953 i oblast Fergana, Usbekiske SSR i Sovjetunionen; død før eller den 3. februar 2021 i Brussel i Belgia) var en kasakhisk forretningsmann.
| Alidsjan Ibragimov (russisk Алиджан Рахманович Ибрагимов; født 5. juni 1953 i oblast Fergana, Usbekiske SSR i Sovjetunionen; død før eller den 3. februar 2021 i Brussel i Belgia) var en kasakhisk forretningsmann.
== Liv og virke ==
Ibragimov stammet fra en uigurisk familie. Han ble født i Usbekistan men vokste opp i det kirgisiske Tokmak. Etter studier i Moskva dro han til da fortsatt sovjetiske Kasakhstan. I 1990-årene grunnla han sammen med Aleksander Majhkeviysj og Patokh Tsjodiev gruveselskapetn Eurasian Natural Resources. I følge USA-utgaven av Forbes Magazine var Ibragimov i 2019 med en formue på 2,3 milliardet US-Dollar blant Kasakhtans rikeste; året etter var han ikke lenge oppført på listen. I Forbes-uthaven i Kasakhstan anslo man høsten 2020 hans formue til 900 millioner dollar. Han var eier til 200 millioner-dollars og 101 m lange superyacht I Dynasty.Ibragimov var fift og hadde seks sønner.Han døde i 2021 av covid-19 i en alder av 67 år på sin eiendom i Belgia.
== Referanser == | Alidsjan Ibragimov (russisk ; født 5. juni 1953 i oblast Fergana, Usbekiske SSR i Sovjetunionen; død før eller den 3. | 201,364 | 201,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bybanen_i_Kyiv | 2023-02-04 | Bybanen i Kyiv | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbane i Ukraina', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1975', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 2000', 'Kategori:Kyiv'] | Bybanen i Kyiv (ukrainsk: Київський швидкісний трамвай) er et kollektivt, skinnegående transportmiddel (bybane) i Kyiv. Bybanen har to linjer som ikke er koblet sammen. Linje 1(Pravoberezjna) går fra Kyiv sentralstasjon til den vestlige utkanten av byen, den ble åpnet i 1975. Linje 2 (Livoberezjna) går fra Trojesjtsjtjyna-2 stasjon, et tilkoblingspunkt for forskjellige transportmidler, til bydelen Trojesjtsjtjyna. Linjen ble anlagt i 2000 for å koble et stort boligområde til de andre transportmidlene i Kyiv.
| Bybanen i Kyiv (ukrainsk: Київський швидкісний трамвай) er et kollektivt, skinnegående transportmiddel (bybane) i Kyiv. Bybanen har to linjer som ikke er koblet sammen. Linje 1(Pravoberezjna) går fra Kyiv sentralstasjon til den vestlige utkanten av byen, den ble åpnet i 1975. Linje 2 (Livoberezjna) går fra Trojesjtsjtjyna-2 stasjon, et tilkoblingspunkt for forskjellige transportmidler, til bydelen Trojesjtsjtjyna. Linjen ble anlagt i 2000 for å koble et stort boligområde til de andre transportmidlene i Kyiv.
== Historie ==
På 1960-årene utvidet Kyiv aktivt og mange nye boligområder ble bygget, et av disse områdene var Borsjtsjahivka. Byplanleggerne sto overfor et problem med kollektivtrafikken i dette bydelen. Og etter et besøk i Spania på en transportmesse bestemte de seg for å bygge en bybane. I 1973 startet byggingen av den første linjen, og i 1975 ble prosjektet fullført. Mellom 2007-2011 ble moderniseringen av denne linjen utført.
På 1980-årene i Kyiv ble det bygget et stort boligområde, og det ble hjem til rundt 250 000 nye innbyggere. Men det nybygde området hadde dårlig kollektiv-forbindelse til andre deler av byen. I 1993 bestemte byplanleggerne seg for å løse transportproblemet i dette området ved å bygge en bybane. I 2000 ble denne linjen til bybanen åpnet. Mellom 2010 og 2012 ble noen stasjoner på denne linjen gjenoppbygd og linjen ble utvidet.
== Betaling og billettpris ==
Prisen på én billett er 8₴ som kan betales med bankkort, gjennom app eller med transportkort.
== Rullende materiell ==
Tatra T3
Tatra T6B5
Tatra K3R-N
KT3UA
К-1М8
Electron T5B64
Pesa Twist
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kyiv Fast Tram – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bybanen i Kyiv () er et kollektivt, skinnegående transportmiddel (bybane) i Kyiv. Bybanen har to linjer som ikke er koblet sammen. | 201,365 | 201,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voyah | 2023-02-04 | Voyah | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Voyah er en bilprodusent som spesialiserer seg på design og utvikling av elektriske kjøretøy. Voyah er luksusdivisjonen til den kinesiske statseide bilprodusenten Dongfeng Motor Corporation | Voyah er en bilprodusent som spesialiserer seg på design og utvikling av elektriske kjøretøy. Voyah er luksusdivisjonen til den kinesiske statseide bilprodusenten Dongfeng Motor Corporation | Voyah er en bilprodusent som spesialiserer seg på design og utvikling av elektriske kjøretøy. Voyah er luksusdivisjonen til den kinesiske statseide bilprodusenten Dongfeng Motor Corporation | 201,366 | 201,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Success_is_Counted_Sweetest | 2023-02-04 | Success is Counted Sweetest | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dikt', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Success is Counted Sweetest er et dikt på 3 avsnitt (vers) skrevet av poeten og lyrikeren Emily Dickinson i 1859. Diktet ble publisert anonymt i 1864. Diktet handler om det å feile, og suksess blir dermed det man lengter aller mest etter. Teksten skaper et bilde av en døende soldat og en seirende hær. Sett fra den beseirede soldatens perspektiv er suksess det som er aller viktigst for ham akkurat nå.
| Success is Counted Sweetest er et dikt på 3 avsnitt (vers) skrevet av poeten og lyrikeren Emily Dickinson i 1859. Diktet ble publisert anonymt i 1864. Diktet handler om det å feile, og suksess blir dermed det man lengter aller mest etter. Teksten skaper et bilde av en døende soldat og en seirende hær. Sett fra den beseirede soldatens perspektiv er suksess det som er aller viktigst for ham akkurat nå.
== Tekst ==
=== Vers 1 ===
=== Vers 2 ===
=== Vers 3 === | Success is Counted Sweetest er et dikt på 3 avsnitt (vers) skrevet av poeten og lyrikeren Emily Dickinson i 1859. Diktet ble publisert anonymt i 1864. | 201,367 | 201,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Fauskanger | 2023-02-04 | Martin Fauskanger | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske idrettsledere'] | Martin Fauskanger (født 1986) er en norsk fotballeder som siden august 2022 har vært daglig leder for FK Haugesund.Han begynte som markedssjef i klubben i februar 2021. Han er også daglig leder i Haugesund Stadion AS, som er driftselskapet ved idrettsstadionet Haugesund Sparebank Arena.
| Martin Fauskanger (født 1986) er en norsk fotballeder som siden august 2022 har vært daglig leder for FK Haugesund.Han begynte som markedssjef i klubben i februar 2021. Han er også daglig leder i Haugesund Stadion AS, som er driftselskapet ved idrettsstadionet Haugesund Sparebank Arena.
== Referanser == | Martin Fauskanger (født 1986) er en norsk fotballeder som siden august 2022 har vært daglig leder for FK Haugesund. | 201,368 | 201,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hinna_skole | 2023-02-04 | Hinna skole | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Stavanger', 'Kategori:Ungdomsskoler i Rogaland'] | Hinna skole er en ungdomsskole i Stavanger kommune med ca. 300 elever, fordelt jevnt på de tre trinnene. De fleste klassene har 21-30 elever. Hinna skole har rundt 45 ansatte. Skolen har tilholdssted i to forskjellige bygg: ”Gamlebygget” og ”Nybygget” fra 2012. Hinna skole ble tegnet av Brandsberg-Dahls Arkitektkontor og stod ferdig til skolestart høsten 1967. Nåværende (2023) rektor er Stian Rege. | Hinna skole er en ungdomsskole i Stavanger kommune med ca. 300 elever, fordelt jevnt på de tre trinnene. De fleste klassene har 21-30 elever. Hinna skole har rundt 45 ansatte. Skolen har tilholdssted i to forskjellige bygg: ”Gamlebygget” og ”Nybygget” fra 2012. Hinna skole ble tegnet av Brandsberg-Dahls Arkitektkontor og stod ferdig til skolestart høsten 1967. Nåværende (2023) rektor er Stian Rege.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Hinna skole er en ungdomsskole i Stavanger kommune med ca. 300 elever, fordelt jevnt på de tre trinnene. | 201,369 | 201,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keitumetse_Paul | 2023-02-04 | Keitumetse Paul | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Botswanske sportsutøvere', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Botswana', 'Kategori:Fotballspillere', 'Kategori:Fotballtrenere', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn'] | Keitumetse Paul (født 19. mai 1973 i Botswana, død 13. august 2021) var en tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen. Han spilte på Botswanas landslag fra 1995 til 2002. Senere var han trener på nasjonalt nivå for spillere under 20 år, mellom 2015 og 2020.
Den 13. august 2021 døde han av komplikasjoner med covid-19.
| Keitumetse Paul (født 19. mai 1973 i Botswana, død 13. august 2021) var en tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen. Han spilte på Botswanas landslag fra 1995 til 2002. Senere var han trener på nasjonalt nivå for spillere under 20 år, mellom 2015 og 2020.
Den 13. august 2021 døde han av komplikasjoner med covid-19.
== Eksterne lenker ==
(en) Keitumetse Paul – national-football-teams.com | Keitumetse Paul (født 19. mai 1973 i Botswana, død 13. | 201,370 | 201,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Mingzu | 2023-02-04 | Liu Mingzu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Weihai', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien'] | Liu Mingzu (forenklet kinesisk: 刘明祖; pinyin: Liú Míngzǔ; født i september 1936 på landet i Weihai i Shandong i Kina, død 28. desember 2022 i Weihai) var en kinesisk politiker.
Han var det kinesiske kommunistiske partis partisekretær for den autonome region Indre Mongolia, og dermed den øverste politiske leder der, fra 1994 til 2001. Tidligere var han vise partisjev for Guangxi, som også er en autonom region.Liu kom fra det som senere ble bydistriktet Huancui; han dro til Dalian med sin mor for å gjenforenes med sin far der. Liu ble medlemm av kommunistpartiet i 1959, og innehadde en rekke verv i Weihai før, under og etter Kulturrevolusjonen. I 1986 ble han partiets sjef for prefekturet Linyi i Shandong.
I 1988 ble han forflyttet og forfremmet til visepartisjef i Guangxi, og i 1993 ble han også formann for den regionale Folkekongressen. Så ble han overført til Indre Mongolia.
Etter at han trakk seg tilbake fra aktiv 'frontlinje'-politikk, ble han formann for Den nasjonale folkekongressens komité for landbruk og landsbygdanliggender i 2003, for én termin, og så trakk han seg helt ut av politikken.Liu var et alternerende medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité og fullt medlem av 15. sentralkomité.
| Liu Mingzu (forenklet kinesisk: 刘明祖; pinyin: Liú Míngzǔ; født i september 1936 på landet i Weihai i Shandong i Kina, død 28. desember 2022 i Weihai) var en kinesisk politiker.
Han var det kinesiske kommunistiske partis partisekretær for den autonome region Indre Mongolia, og dermed den øverste politiske leder der, fra 1994 til 2001. Tidligere var han vise partisjev for Guangxi, som også er en autonom region.Liu kom fra det som senere ble bydistriktet Huancui; han dro til Dalian med sin mor for å gjenforenes med sin far der. Liu ble medlemm av kommunistpartiet i 1959, og innehadde en rekke verv i Weihai før, under og etter Kulturrevolusjonen. I 1986 ble han partiets sjef for prefekturet Linyi i Shandong.
I 1988 ble han forflyttet og forfremmet til visepartisjef i Guangxi, og i 1993 ble han også formann for den regionale Folkekongressen. Så ble han overført til Indre Mongolia.
Etter at han trakk seg tilbake fra aktiv 'frontlinje'-politikk, ble han formann for Den nasjonale folkekongressens komité for landbruk og landsbygdanliggender i 2003, for én termin, og så trakk han seg helt ut av politikken.Liu var et alternerende medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité og fullt medlem av 15. sentralkomité.
== Referanser == | Liu Mingzu (; født i september 1936 på landet i Weihai i Shandong i Kina, død 28. desember 2022 i Weihai) var en kinesisk politiker. | 201,371 | 201,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_engelske_ligacupen_2022%E2%80%932023 | 2023-02-04 | Den engelske ligacupen 2022–2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den engelske ligacupen', 'Kategori:Fotball i 2022', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:Sport i England i 2022', 'Kategori:Sport i England i 2023'] | Den engelske ligacupen 2022–2023 er den 63. sesongen av EFL Cup (kjent som Carabao Cup av sponsorårsaker). Konkurransen er åpen for alle klubber som deltar i Premier League og den engelske fotballigaen.
Vinneren av konkurransen kvalifiserer seg til sluttspillrunden i UEFA Europa Conference League 2023–24.
Liverpool var de forsvarende mesterne, etter å ha slått Chelsea på straffer for å sikre en rekord 9. tittel i forrige sesongs finale, men ble eliminert av Manchester City i fjerde runde. | Den engelske ligacupen 2022–2023 er den 63. sesongen av EFL Cup (kjent som Carabao Cup av sponsorårsaker). Konkurransen er åpen for alle klubber som deltar i Premier League og den engelske fotballigaen.
Vinneren av konkurransen kvalifiserer seg til sluttspillrunden i UEFA Europa Conference League 2023–24.
Liverpool var de forsvarende mesterne, etter å ha slått Chelsea på straffer for å sikre en rekord 9. tittel i forrige sesongs finale, men ble eliminert av Manchester City i fjerde runde. | Den engelske ligacupen 2022–2023 er den 63. sesongen av EFL Cup (kjent som Carabao Cup av sponsorårsaker). | 201,372 | 201,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_B%C3%B8rnehus | 2023-02-04 | Christiania Børnehus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnehjem i Norge', 'Kategori:Oslos historie', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Christiania Børnehus var et barnehjem i Oslo (daværende Christiania) som ble åpnet i 1745. Allerede i 1648 hadde det blitt besluttet å opprette en slik institusjon, men det tok mange år før beslutningen ble satt ut i livet.
Presten Søren Bugge (1721–1794) var som ung teolog kateket ved Børnehuset i Christiania fra 1745 til 1747. Institusjonen ble nedlagt i 1757, men i 1779 ble den gjenopprettet under navnet Christiania Opfostrings- eller Waisenhuus.
| Christiania Børnehus var et barnehjem i Oslo (daværende Christiania) som ble åpnet i 1745. Allerede i 1648 hadde det blitt besluttet å opprette en slik institusjon, men det tok mange år før beslutningen ble satt ut i livet.
Presten Søren Bugge (1721–1794) var som ung teolog kateket ved Børnehuset i Christiania fra 1745 til 1747. Institusjonen ble nedlagt i 1757, men i 1779 ble den gjenopprettet under navnet Christiania Opfostrings- eller Waisenhuus.
== Referanser == | Christiania Børnehus var et barnehjem i Oslo (daværende Christiania) som ble åpnet i 1745. Allerede i 1648 hadde det blitt besluttet å opprette en slik institusjon, men det tok mange år før beslutningen ble satt ut i livet. | 201,373 | 201,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1874 | 2023-02-04 | Litteraturåret 1874 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1874', 'Kategori:Kunst og kultur i 1874', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 1874 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1874.
| Litteraturåret 1874 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1874.
== Fødsler ==
== Referanser == | Litteraturåret 1874 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1874. | 201,374 | 201,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flus_(TV-serie) | 2023-02-04 | Flus (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Norske dramaserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Flus er en norsk tv-serie som hadde premiere på NRK TV 28. oktober 2022. Serien er skrevet og regissert av Yosef Wolde-Mariam og Mikael Samuelsen, og produsert av Spark AS for NRK.
| Flus er en norsk tv-serie som hadde premiere på NRK TV 28. oktober 2022. Serien er skrevet og regissert av Yosef Wolde-Mariam og Mikael Samuelsen, og produsert av Spark AS for NRK.
== Handling ==
Serien er satt til Oslo i 1999, hvor vi følger en kompisgjeng sin hverdag i gullalderen til norsk gjengkriminalitet. Hovedkarakteren Bæbs er en relativt sympatisk type, som har flere mer tvilsomme venner. Serien følger Bæbs i det han vikler seg inn i kryssilden mellom to rivaliserende gjenger i jakten på Flus – slang for penger. Og hvor vanskelig det er å komme seg ut av en verden full av farlige idioter der alle forsøker å leve opp til tittelen: «Norges Farligste».
== Mottakelse ==
Flus mottok terningkast 5 av Dagbladet, som kalte serien «Forbasket morsom». 730.no ga også terningkast 5, og kalte serien «En strålende dramedie om Oslos gangstermiljø». VGs anmelder kalte serien «Fornøyelig folksom» og ga terningkast 4.Ordet Flus havnet på Språkrådets topp 10-liste over årets nyord i 2022, som følger av serien.
== Musikk ==
Serien hadde originalt soundtrack bestående av flere kjente norske navn som, Yosef Wolde-Mariam, Chirag, Tshawe Baqwa, Vinni, Arif, Isah, Musti, Delara og Jonas Benyoub. NRK slapp også kortfilmen Flus – Bak låtene, som viste arbeidet med soundtracket.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flus på Internet Movie Database | Flus er en norsk tv-serie som hadde premiere på NRK TV 28. oktober 2022. | 201,375 | 201,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Horn | 2023-02-04 | Camilla Horn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Frankfurt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske skuespillere'] | Camilla Horn (1903–1996) var en tysk skuespillerinne.
| Camilla Horn (1903–1996) var en tysk skuespillerinne.
== Filmografi (utvalg) ==
1922 – Kean
1922 – Herr Tartüff
1926 – Faust
1928 – Den røde storm
1934 – The Luck of a Sailor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Camilla Horn på Internet Movie Database
(sv) Camilla Horn i Svensk Filmdatabas
(da) Camilla Horn på Filmdatabasen
(da) Camilla Horn på Scope
(fr) Camilla Horn på Allociné
(en) Camilla Horn på AllMovie
(en) Camilla Horn hos The Movie Database | Camilla Horn (1903–1996) var en tysk skuespillerinne. | 201,376 | 201,376 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.