url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Faniel_Tewelde | 2023-02-04 | Faniel Tewelde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Faniel Temesgen Tewelde (født 9. september 2006) er en norsk fotballspiller som spiller for Odds Ballklubb.
| Faniel Temesgen Tewelde (født 9. september 2006) er en norsk fotballspiller som spiller for Odds Ballklubb.
== Karriere ==
15 år gammel signerte Tewelde proffkontrakt med Odd i desember 2021, og ble med det den yngste spilleren som har signert proffkontrakt med klubben. Han debuterte i Eliteserien borte mot Lillestrøm den 30. oktober 2022. Tewelde markerte seg med to assist i debuten, i en kamp Odd vant 2–0.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Faniel Tewelde – Transfermarkt
(en) Faniel Tewelde – Soccerway
(no) Faniel Tewelde – Norges Fotballforbund | |draktnummer=19|ungdomsår1=–2019|ungdomsklubb1=|ungdomsår2=2019–2022|ungdomsklubb2=|år1=2022–|klubb1=|kamper1=2|mål1=0|landslagår1=2021|landslag1=Norge U15|landslagkamper1=7|landslagmål1=2|kloppdatert=7. november 2022|lloppdatert=26. | 201,377 | 201,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Olsen_Teigen | 2023-02-04 | Adrian Olsen Teigen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Levanger FK', 'Kategori:Fotballspillere for Mo IL', 'Kategori:Fotballspillere for Raufoss Fotball', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Adrian Olsen Teigen (født 16. november 1999) er en norsk fotballspiller som spiller for Raufoss. Han har også spilt for Levanger, Mo og Åga.
| Adrian Olsen Teigen (født 16. november 1999) er en norsk fotballspiller som spiller for Raufoss. Han har også spilt for Levanger, Mo og Åga.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adrian Olsen Teigen – Transfermarkt
(no) Adrian Olsen Teigen – Norges Fotballforbund
Spillerstatistikk på altomfotball | | draktnummer = | 201,378 | 201,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danton_(1921) | 2023-02-04 | Danton (1921) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer'] | Danton er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av Dimitri Buchowetzki.
| Danton er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av Dimitri Buchowetzki.
== Handling ==
Den sanne historien om konflikten mellom Georges Danton og Maximilien de Robespierre, lederne for den franske revolusjonen.
== Skuespillere ==
Emil Jannings som Danton
Werner Krauss som Robespierre
Ossip Runitsch som Desmoulins
Ferdinand von Alten som Herault-Séchelles
Eduard von Winterstein som Gen. Westermann
Charlotte Ander som Lucile Desmoulins
Maly Delschaft som Julia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Danton på Internet Movie Database
(sv) Danton i Svensk Filmdatabas
(fr) Danton på Allociné
(nl) Danton på MovieMeter
(en) Danton på Turner Classic Movies
(en) Danton på Rotten Tomatoes | Danton er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av Dimitri Buchowetzki. | 201,379 | 201,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Daughter_of_the_Law | 2023-02-04 | A Daughter of the Law | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | A Daughter of the Law er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jack Conway.
| A Daughter of the Law er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jack Conway.
== Handling ==
Eddie, sønnen til en politimann, blir involvert med en kriminell gjeng. Søsteren hans Nora finner ham, og forsøker å overbevise ham om å forlate gjengen en gang for alle. Men Eddie nekter, og faren hans vil ikke lenger ha noe med ham å gjøre. Jim, kjæresten til Nora, oppdager snart at gjengen planlegger å rane et hus, og han tipser politiet.
Planen deres går imidlertid fryktelig galt, og ett par medlemmer av gjengen ender opp med å kidnappe Nora. De truer med å drepe henne, med mindre resten av gjengen blir sluppet løs fra fengsel.
== Skuespillere ==
Carmel Myers som Nora Hayes
John B. O'Brien som Jim Garth
Fred Kohler som George Stacey
Jack Walters som Slim Dolan
Dick La Reno som Pata Marlowe
Charles Arling som Insp. Hayes
Joseph Bennett som Eddie Hayes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Daughter of the Law på Internet Movie Database | A Daughter of the Law er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jack Conway.Catalog|besøksdato=2023-01-12|verk=catalog. | 201,380 | 201,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dawn_of_the_East | 2023-02-04 | Dawn of the East | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dawn of the East er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward H. Griffith.
| Dawn of the East er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward H. Griffith.
== Handling ==
Den russiske grevinnen Natalya er bosatt i Shanghai, Kina, sammen med sin invalide søster Sonya. Hun tjener penger ved å danse og synge ved en lokal klubb. Hun møter Sotan, som utgir seg for vennen hennes. Han arrangerer et ekteskap mellom Natalya og en velstående kineser, ved navn Wu Ting. Ved å bruke medgiften fra Wu Ting, flykter Natalya og Sonya fra Kina til USA.
Der møter Natalya snart, og forelsker seg i, den amerikanske diplomaten Roger Strong. Dessverre følger Sotan – som i all hemmelighet planlegger å gjenopprette det tidligere Romanovdynastiet til Russland – etter Natalya til Amerika. Det oppstår snart en rekke komplikasjoner.
== Skuespillere ==
Alice Brady som grevinne Natalya
Kenneth Harlan som Roger Strong
Michio Itō som Sotan
America Chedister som Mariya
Betty Carpenter som Sonya
Harriet Ross som Mrs. Strong
Sam Kim som Wu Ting
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dawn of the East på Internet Movie Database
(en) Dawn of the East på AllMovie | Dawn of the East er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward H. Griffith. | 201,381 | 201,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dead_or_Alive_(1921) | 2023-02-04 | Dead or Alive (1921) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dead or Alive er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.
| Dead or Alive er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.
== Skuespillere ==
Jack Hoxie som Jack Stokes
Joseph W. Girard som Lamar
Marin Sais
C. Ray Florhe som Nate Stratton
Wilbur McGaugh som Tom Stone
Evelyn Nelson som Beulah Stone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Dead or Alive er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.Catalog|besøksdato=2023-01-12|verk=catalog. | 201,382 | 201,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Desert_Blossoms | 2023-02-04 | Desert Blossoms | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Desert Blossoms er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Arthur Rosson.
| Desert Blossoms er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Arthur Rosson.
== Handling ==
Steve Brent, en bygningsingeniør med et utmerket rykte, får skylden etter å ha brukt alt for dårlige materialer på en bro som kollapser. Bert Thornton, sønnen til arbeidsgiveren hans, er den virkelige ansvarlig. Brent sier opp sin egen stilling kort tid senere. Under et fiktivt navn reiser han vestover, og skaffer seg en annen jobb.
Der møter han snart Mary Ralston som gjenkjenner ham, men hun holder på hemmeligheten hans. Når faren hennes blir informert av en fiende av Steve om hvem Steve egentlig er, hjelper Mary med å beskytte Steve frem til han kan bli frikjent - og han deretter står fritt til å gifte seg med Mary.
== Skuespillere ==
William Russell som Stephen Brent
Helen Ferguson som Mary Ralston
Wilbur Higby som James Thornton
Willis Robards som Henry Ralston
Margaret Mann som Mrs. Thornton
Dulcie Cooper som Lucy Thornton
Charles Spere som Bert Thornton
Gerald Pring som Mr. Joyce
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Desert Blossoms på Internet Movie Database | Desert Blossoms er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Arthur Rosson.Catalog|besøksdato=2023-01-12|verk=catalog. | 201,383 | 201,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sehnsucht_(1921) | 2023-02-04 | Sehnsucht (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer'] | Sehnsucht er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av F. W. Murnau.
| Sehnsucht er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av F. W. Murnau.
== Handling ==
En ung russisk danser bosatt i Genève vender endelig tilbake til Russland, hvor han snart forelsker seg i en stor-hertuginne. Men danseren blir arrestert, og han forsøker å stikke av.
== Skuespillere ==
Conrad Veidt som Ivan
Gussy Holl som en stor-hertuginne
Eugen Klöpfer
Margarete Schlegel som Marya
Paul Graetz
Helene Gray
Danny Guertler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sehnsucht på Internet Movie Database
(sv) Sehnsucht i Svensk Filmdatabas | Sehnsucht er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av F. W. | 201,384 | 201,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Desperate_Trails_(1921) | 2023-02-04 | Desperate Trails (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Desperate Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.
| Desperate Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.
== Handling ==
Bart Carson er forelsket i Lou, og havner i fengsel i forsøk på å redde Walter A. Walker - en mann som Lou påstår er broren hennes bror. Men han er egentlig en ektemann, som allerede har forlatt sin kone og deres to barn.
== Skuespillere ==
Harry Carey som Bart Carson
Irene Rich som Mrs. Walker
George E. Stone som Dannie Boy
Helen Field som Carrie
Edward Coxen som Walter A. Walker
Barbara La Marr som Lou
George Siegmann som Price
Charles Inslee som Doc Higgins
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Desperate Trails på Internet Movie Database
(en) Desperate Trails på AllMovie | Desperate Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.Desperate TrailsDESPERATE TRAILS | 201,385 | 201,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Desperate_Youth | 2023-02-04 | Desperate Youth | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Desperate Youth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Harry B. Harris.
| Desperate Youth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Harry B. Harris.
== Skuespillere ==
Gladys Walton som Rosemary Merridew
J. Farrell MacDonald som 'Mendocino' Bill
Louis Willoughby som 'Alabam' Spencer Merridew / Henry Merridew
Muriel Godfrey Turner som Mrs. Merridew
Hazel Howell som Pauline Merridew
Harold Miller som Dr. Tom Dowling
Lucretia Harris som Chlordiny
Jim Blackwell som Sam
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Desperate Youth på Internet Movie Database | Desperate Youth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Harry B. Harris. | 201,386 | 201,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Devil_Dog_Dawson | 2023-02-04 | Devil Dog Dawson | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Devil Dog Dawson er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.
| Devil Dog Dawson er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.
== Skuespillere ==
Jack Hoxie
Helene Rosson
Evelyn Selbie
Wilbur McGaugh
Arthur Mackley
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Devil Dog Dawson på Internet Movie Database | Devil Dog Dawson er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.DEVIL DOG DAWSON | 201,387 | 201,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Devil_Within_(1921) | 2023-02-04 | The Devil Within (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Devil Within er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Bernard J. Durning.
| The Devil Within er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Bernard J. Durning.
== Handling ==
Kaptein Briggs, en fyllik og en tyrann, stjeler et idol fra noen øyboere mens han er på cruis i Sørishavet på 1870-tallet. Han provoserer dermed innbyggerne på øya til å angripe skipet hans. Men de innfødte blir snart slått, og heksen deres kaller en forbannelse over kapteinen. I havn selger Briggs opium han hadde fraktet med skipet sitt, tjener masse penger, og gifter seg.
Med tiden dør kapteinens kone og barn, og nevøen hans Hal begynner som sjømann. I et beruset slagsmål stjeler Hal alle kapteinens sparepenger. Men i kamp blir Hal såret av et giftig malaysisk sverd, og Dr. Philiol lykkes så vidt med å redde livet hans. Etter en lang sykdom ønsker Hal å reformere seg, gjenvinne kjærligheten til sin gamle onkel, og endelig gifte seg med kjæresten sin Laura.
== Skuespillere ==
Dustin Farnum som Briggs
Virginia Valli som Laura
Nigel De Brulier som Dr. Philiol
Bernard J. Durning som Hal
Jim Farley som Scurlock
Tom O'Brien som Wansley
Bob Perry som Crevay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Devil Within på Internet Movie Database | The Devil Within er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Bernard J. Durning. | 201,388 | 201,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Devil_(1921) | 2023-02-04 | The Devil (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Devil er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av James Young.
| The Devil er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av James Young.
== Skuespillere ==
George Arliss som Dr. Muller
Lucy Cotton som Marie Matin
Roland Bottomley som Georges Roben
Sylvia Breamer som Mimi
Florence Arliss
Edmund Lowe som Paul de Veaux
Fredric March
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Devil på Internet Movie Database
(en) The Devil på AllMovie | The Devil er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av James Young.Catalog|besøksdato=2023-01-12|verk=catalog. | 201,389 | 201,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Devil%E2%80%99s_Foot_(film) | 2023-02-04 | The Devil’s Foot (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921'] | The Devil's Foot er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey.
| The Devil's Foot er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey.
== Handling ==
En familie sitter oppreist ved spisebordet deres, og går kledd til middag. Bortsett fra at de alle er døde. Sherlock Holmes blir snart satt på saken, og må finne ut hvordan og hvorfor hele denne familien ble myrdet. Broren til offrene, Tregennis er er den første som blir mistenkt. Men når han blir myrdet på en lignende måte som resten av familien, blir i stedet oppdageren og eventyreren Dr. Sterndale mistenkt.
Sterndale viser Holmes og Watson en beskjed hvor Tregennis skal ha tilstått drapene på familien sin, fordi han ønsket å få kontroll over eiendommen deres. Men den siste delen av filmen viser Dr. Sterndales historie fortalt gjennom en rekke flashbacks. Sterndale forteller dem at Tregennis hadde vist stor interesse for Sterndales eksotiske giftstoffer, og at Sterndale var forelsket i søsteren hans.
== Skuespillere ==
Eille Norwood som Sherlock Holmes
Hubert Willis som Dr. John Watson
Harvey Braban som Mortimer Tregennis
Hugh Buckler som Dr. Sterndale
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Devil's Foot på Internet Movie Database | The Devil's Foot er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey. | 201,390 | 201,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Devotion_(1921) | 2023-02-04 | Devotion (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Devotion er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Burton George.
| Devotion er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Burton George.
== Handling ==
Mrs. Wayne kunngjør at datteren hennes Marian snart skal gifte seg med Teddy Grandin, en mann av høyere sosial klasse enn Wayne-familien. Moren håper også at Ruth, hennes andre datter, kommer til å gifte seg med den velstående Stephen Bond. Ruth skuffer imidlertid moren sin, og gifter seg heller med den fattigere Robert Trent. Kort tid senere oppdager den domfelte Jim Marsh, som har stukket av fra fengsel at hans tidligere kone Lucy nå har giftet seg på nytt med en velstående mann.
Men Lucy går likevel med på å skjule Jim, så lenge han ikke skader barnet hennes. Når Robert mister jobben og deretter oppdager Ruth iført dyrt antrekk levert av Marian, anklager han sin kone for å hatt en affære med Stephen. Etter at Jim blir skutt og drept av politiet, skynder Lucy seg til Roberts leilighet, Der identifiserer Stephen som den virkelige faren til barnet hennes.
== Skuespillere ==
Hazel Dawn som Ruth Wayne
Elmo Lincoln som Robert Trent
Violet Palmer som Marian Wayne
Renita Randolph som Lucy Marsh
Bradley Barker som Stephen Bond
Henry G. Sell som James Marsh
Wedgwood Nowell som Teddy Grandin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Devotion på Internet Movie Database | Devotion er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Burton George.Catalog|besøksdato=2023-01-12|verk=catalog. | 201,391 | 201,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023 | 2023-02-04 | 2023 | ['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
| 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser == | __NOTOC__ | 201,392 | 201,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cephaloinae | 2023-02-04 | Cephaloinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bastardbukker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1838'] | Cephaloinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. Tidligere ble bastardbukkene regnet til familien vedborere (Melandryidae). Bastardbukkene finnes bare i den nordlige delen av det Holarktiske området (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika).
| Cephaloinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. Tidligere ble bastardbukkene regnet til familien vedborere (Melandryidae). Bastardbukkene finnes bare i den nordlige delen av det Holarktiske området (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika).
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne rundt 10 mm), avlange biller, gjerne mørke på farge, noen med svak metallglans. Oversiden er fint hårete. Hodet er fremstrakt, omtrent firkantet sett ovenfra. Fasettøynene sitter nær hodets fremkant, er ikke spesielt store og mer eller mindre nyreformede. Palpene er ofte ganske lange, det ytterste leddet kan være stort og økse- eller knivformet. Antennene er omtrent så lange som halve kroppslengden, 11-leddete og trådformede. Brystkjoldet (pronotum) er forholdsvis lite, sterkt hvelvet, ved fremkanten smalere enn hodet. Ved bakkanten kan brystskjoldet være nesten så bredt som dekkvingene eller mye smalere. Dekkvingene er langstrakte med tydelige "skuldre", fint hårete, uten påfallende lengdestriper. De er vanligvis forholdsvis tynne (lite sklerotisert) og kan ha noen skrå, utstrakte groper. Beina er lange og tynne, føttene (tarsene) er omtrent så lange som leggene (tibiae). Fram- og mellomføttene består av fem ledd, bakføttene av fire.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten død ved, særlig greiner av bartrær. De voksne kan finnes på blomster der de spiser pollen. Bastardbukkene er ikke særlig vanlige insekter.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Nord-Amerika og Øst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1810
Familien bastardbukker, Stenotrachelidae Thomson, 1859 (=Cephaloidae)
Underfamilien Cephaloinae
Slekten Cephaloon Newman, 1838
Cephaloon bicolor (Horn, 1896)
Cephaloon lepturidis Newman, 1838
Cephaloon pacificum van Dyke, 1928
Cephaloon pallens (Motschulsky, 1860)
Cephaloon simulans Casey
Cephaloon tenuicorne LeConte, 1874
Cephaloon ungulare LeConte, 1874
Cephaloon vandykei Hopping & Hopping, 1934
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cephaloon lepturidis: [1]. Cephaloon sp.: [2].
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [3]
(en) Cephaloinae hos Fossilworks
(en) Cephaloinae hos ITIS
(en) Kategori:Cephaloinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cephaloinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Cephaloinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. | 201,393 | 201,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nematoplinae | 2023-02-04 | Nematoplinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bastardbukker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855'] | Nematoplinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. Tidligere ble bastardbukkene regnet til familien vedborere (Melandryidae). Bastardbukkene finnes bare i den nordlige delen av det Holarktiske området (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika).
| Nematoplinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. Tidligere ble bastardbukkene regnet til familien vedborere (Melandryidae). Bastardbukkene finnes bare i den nordlige delen av det Holarktiske området (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika).
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne rundt 10 mm), avlange biller, gjerne mørke på farge, noen med svak metallglans, pronotum kan være rødt. Oversiden er fint hårete. Hodet er fremstrakt, omtrent firkantet sett ovenfra. Fasettøynene sitter nær hodets fremkant, er ikke spesielt store og mer eller mindre nyreformede. Palpene er ofte ganske lange, det ytterste leddet kan være stort og økse- eller knivformet. Antennene er omtrent så lange som halve kroppslengden, 11-leddete og trådformede. Brystkjoldet (pronotum) er forholdsvis lite, sterkt hvelvet, ved fremkanten smalere enn hodet. Ved bakkanten kan brystskjoldet være nesten så bredt som dekkvingene eller mye smalere. Dekkvingene er langstrakte med tydelige "skuldre", fint hårete, uten påfallende lengdestriper. De er vanligvis forholdsvis tynne (lite sklerotisert) og kan ha noen skrå, utstrakte groper. Beina er lange og tynne, føttene (tarsene) er omtrent så lange som leggene (tibiae). Fram- og mellomføttene består av fem ledd, bakføttene av fire.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten død ved, særlig greiner av bartrær. De voksne kan finnes på blomster der de spiser pollen. Bastardbukkene er ikke særlig vanlige insekter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Nord-Amerika og Øst-Asia (Japan).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1810
Familien bastardbukker, Stenotrachelidae Thomson, 1859 (=Cephaloidae)
Underfamilien Nematoplinae LeConte, 1862
Slekten Nematoplus LeConte, 1855
Nematoplus collaris LeConte, 1855
Nematoplus konoi (Nakane, 1963)
Nematoplus semenovi Nikitsky, 1973
Nematoplus yamato Nakane, 1987
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nematoplus semenovi: [1]. '
(en) Nematoplinae hos Fossilworks
(en) Nematoplinae hos ITIS
Nematoplinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Nematoplinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. | 201,394 | 201,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenotrachelinae | 2023-02-04 | Stenotrachelinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bastardbukker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859'] | Bastardbukker (Stenotrachelinae) er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. Tidligere ble bastardbukkene regnet til familien vedborere (Melandryidae). Bastardbukkene finnes bare i den nordlige delen av det Holarktiske området (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika). Det finnes to arter i Europa og én i Norge.
| Bastardbukker (Stenotrachelinae) er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. Tidligere ble bastardbukkene regnet til familien vedborere (Melandryidae). Bastardbukkene finnes bare i den nordlige delen av det Holarktiske området (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika). Det finnes to arter i Europa og én i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne rundt 10 mm), avlange biller, gjerne mørke på farge, noen med svak metallglans. Oversiden er fint hårete. Hodet er fremstrakt, omtrent firkantet sett ovenfra. Fasettøynene sitter nær hodets fremkant, er ikke spesielt store og mer eller mindre nyreformede. Palpene er ofte ganske lange, det ytterste leddet kan være stort og økse- eller knivformet. Antennene er omtrent så lange som halve kroppslengden, 11-leddete og trådformede. Brystkjoldet (pronotum) er forholdsvis lite, sterkt hvelvet, ved fremkanten smalere enn hodet. Ved bakkanten kan brystskjoldet være nesten så bredt som dekkvingene eller mye smalere. Dekkvingene er langstrakte med tydelige "skuldre", fint hårete, uten påfallende lengdestriper. De er vanligvis forholdsvis tynne (lite sklerotisert) og kan ha noen skrå, utstrakte groper. Beina er lange og tynne, føttene (tarsene) er omtrent så lange som leggene (tibiae). Fram- og mellomføttene består av fem ledd, bakføttene av fire.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten død ved, særlig greiner av bartrær. De voksne kan finnes på blomster der de spiser pollen. Bastardbukkene er ikke særlig vanlige insekter. Stenotrachelus aeneus er regnet som truet i Norge og står på rødlisten over norske biller.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1810
Familien bastardbukker, Stenotrachelidae Thomson, 1859 (=Cephaloidae)
Underfamilien Bastardbukker, Stenotrachelinae Thomson, 1859 – eneste underfamilie som forekommer i Europa
Slekten Anelpistus Horn, 1870
Anelpistus americanus Horn, 1870
Anelpistus canadensis Mark, 1942
Slekten Scotodes Eschscholtz, 1818
Scotodes annulatus Eschscholtz, 1818 – funnet i Finland men ikke i Norge
Scotodes luteotessellatus Pic, 1953
Scotodes uniformis Motschulsky, 1873
Slekten Stenocephaloon Pic, 1932
Stenocephaloon metallicum Pic, 1932
Slekten Stenotrachelus Berthold, 1827
Stenotrachelus aeneus (Paykull, 1799) – eneste art i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Scotodes annulatus (foto av K.V. Makarov): [1], Stenotrachelus aeneus [2]
(no) bastardbukker hos Artsdatabanken
(en) bastardbukker hos Fossilworks
(en) bastardbukker hos ITIS
Stenotrachelinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Bastardbukker (Stenotrachelinae) er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. Det norske navnet viser til at de ligner på trebukker (Cerambycidae), men ikke er nært beslektet med disse. | 201,395 | 201,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stoliinae | 2023-02-04 | Stoliinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bastardbukker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Japans insekter'] | Stoliinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved.
| Stoliinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved.
== Utseende ==
En middelsstor, slank, halvblank, fint hårete, svartbrun bastardbukk. Hodet er rundet med middelsstore fasettøyne, antennene er nokså korte, omtrent så lange som hode + pronotum, tynne med en tre-leddet klubbe. Pronotum er avrundet firkantet, dekkvingene jevnbrede.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten død ved, særlig greiner av bartrær. De voksne kan finnes på blomster der de spiser pollen. Bastardbukkene er ikke særlig vanlige insekter.
== Utbredelse ==
Slekten lever i Japan.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1810
Familien bastardbukker, Stenotrachelidae Thomson, 1859 (=Cephaloidae)
Underfamilien Stoliinae Nikitsky, 1985
Slekten Stolius Lewis, 1895
Stolius diversipes (Pic, 1932)
Stolius vagepictus Lewis, 1895
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stoliinae hos Fossilworks
(en) Stoliinae hos ITIS
Stoliinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Stoliinae er en liten gruppe biller med larver som lever i død ved. | 201,396 | 201,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1879 | 2023-02-04 | Litteraturåret 1879 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1879', 'Kategori:Kunst og kultur i 1879', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 1879 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1879.
| Litteraturåret 1879 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1879.
== Fødsler ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1879 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Litteraturåret 1879 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1879. | 201,397 | 201,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1824 | 2023-02-04 | Litteraturåret 1824 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1824', 'Kategori:Kunst og kultur i 1824', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 1824 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1824.
| Litteraturåret 1824 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1824.
== Fødsler ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1824 books – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Litteraturåret 1824 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1824. | 201,398 | 201,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirate_Gold | 2023-02-04 | Pirate Gold | ['Kategori:Pekere'] | Pirate Gold har flere betydninger:
Pirate Gold (film, 1913), amerikansk stumkortfilm fra 1913
Pirate Gold (kinoføljetong), amerikansk kinoføljetong fra 1920 | Pirate Gold har flere betydninger:
Pirate Gold (film, 1913), amerikansk stumkortfilm fra 1913
Pirate Gold (kinoføljetong), amerikansk kinoføljetong fra 1920 | Pirate Gold har flere betydninger: | 201,399 | 201,399 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Christian_M%C3%B8ller | 2023-02-04 | Carl Christian Møller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Christian Møller (født 18. mars 1875 i Drammen, død 7. desember 1960) var sønn av Bundtmaker og fabrikkeier Wilhelm Christian Møller (1829-1911) fra Drammen. Carl Christian vokste opp i handelsgården på hjørnet av Nedre Storgate og Schwenckegata som bestod av butikk, lager og verksted, gårdens andre etasje var familiens private bolig. Carl Christian Møller ble opptatt som kompanjong i W.C. Møller den 1. januar 1901 og overtok forretningen ved sin fars død i 1911. Forretningene gikk så bra og leveransene var så store at firmaet ikke lenger plass i den gamle gården i Schwenckegaten, så i 1916 bygde han den nye fabrikken i Bragerhagen 16 på Brakerøya. Der fikk de moderne lokaler og større plass, flere ansatte og høyere omsetning.
| Carl Christian Møller (født 18. mars 1875 i Drammen, død 7. desember 1960) var sønn av Bundtmaker og fabrikkeier Wilhelm Christian Møller (1829-1911) fra Drammen. Carl Christian vokste opp i handelsgården på hjørnet av Nedre Storgate og Schwenckegata som bestod av butikk, lager og verksted, gårdens andre etasje var familiens private bolig. Carl Christian Møller ble opptatt som kompanjong i W.C. Møller den 1. januar 1901 og overtok forretningen ved sin fars død i 1911. Forretningene gikk så bra og leveransene var så store at firmaet ikke lenger plass i den gamle gården i Schwenckegaten, så i 1916 bygde han den nye fabrikken i Bragerhagen 16 på Brakerøya. Der fikk de moderne lokaler og større plass, flere ansatte og høyere omsetning.
== Utdannelse ==
Carl Christian hadde middelskoleeksamen og gått privat handelsskole. Under utdannelsen reiste han ut, for å studere det europeiske motebildet. Han oppholdt seg et halvannet år i Tyskland, halvannet år i England og til slutt to og et halvt år i Frankrike. Han har vært generalkonsul for Ungarn.
== Andre verdenskrig ==
Det var Carl Christian og hans sønn Alf Møller, som ledet bedriften da tyskerne angrep Norge i april 1940. Da de tyske troppene hadde besatt Akershus festning fant de et stort lager med pels produsert av Møller for det norske forsvaret. Tyskerne sendte bud til Møller om at de nå skulle produsere pels og vinterbekledning for den tyske krigsmakten. For å unngå fengsel og konfiskering av fabrikken og alle eiendeler valgte de å gå med okkupasjonsmaktens krav og forøke å stikke kjepper i hjulene for produksjonen underveis. Dette valget ville de senere komme til å angre på da det skulle koste familien dyrt.
Ikke bare produserte Møller pels til de tyske soldatene, de produserte også vakre pelskåper til de tyske offisersfruene og pelsposer til tyske babyer. Hans sønn Alf Møller var sammtidig Milorgs økonomisjef, han sørget for luftslipp av utstyr til gutta på skauen, han betalte av egen lomme for å hjelpe enkene av norske motstandsmenn flykte til Sverige og England, i tilegg distribuerte de illegale aviser «Ja vi elsker» og «London – nytt». Når krigen var over ble det tatt noe hensyn til motstandskampen og Alfs rolle i Milorg, dommen lød på «hederlig landssvik». Carl Christian og Alf ble også dømt til å betale tilbake overskuddene fra krigsproduksjonen som var på hele 2,2 millioner kroner i 1946.
Det skulle vise seg at det sosiale stigmaet var verst. De begge mistet alle sine verv og sin sosiale rang. Carl Christian hadde vært i direksjonen i teatret, styret i kunstforeningen og han var ordfører i styret for forsikringsselskapet Norge. Alf var styremedlem i roklubben, styremedlem i Konfeksjonsfabrikantenes landsforbund og i Norske luefabrikanters forening, men nå var de begge utstøtt og uglesett, sammen med resten av familien. For Alf ble etter hvert skammen for tung å bære på da han i 1956 skjøt seg selv på kontoret. Fire år senere døde Carl Christian i 1960, da var det sønnen til Alf, Wilhelm Christian, som overtok firmaet.
== Referanser == | Carl Christian Møller (født 18. mars 1875 i Drammen, død 7. | 201,400 | 201,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sani_Ibrahim_Azar | 2023-02-04 | Sani Ibrahim Azar | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Det hellige land', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Palestinere', 'Kategori:Palestinske lutherske biskoper'] | Sani Ibrahim Charlie Azar (født 22. juni 1961 i Libanon) er en palestinsk evangelisk-luthersk geistlig og fra januar 2018 biskop av den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land (ELCJHL).
| Sani Ibrahim Charlie Azar (født 22. juni 1961 i Libanon) er en palestinsk evangelisk-luthersk geistlig og fra januar 2018 biskop av den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land (ELCJHL).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ibrahim Azar Azar ble født i Libanon til Charlie Azar opprinnelig fra Jaffa og hans hustru Jihan Azar, opprinnelig fra Nasaret. Han gikk til 1979 på Jerusalemsvereins lutherske skole i Berlinmisjonsselskapet i Betlehem. Han studerte luthersk teologi ved Ludwig-Maximilians-Universität München, der han tok slutteksamen i 1987.
=== Prest ===
I 1988 ble han ordinert til prest for den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land. Han var pastor for ELCJHL-menigheten ved Forløserens kirke i Jerusalem.
=== Biskop ===
I januar 2017 valgte kirkens synode ham til etterfølger etter biskop Munib Younan.Han ble innført i sitt embede den 12. januar 2018 i Forløserens kirke i Jerusalem.Han er gift med Nahla Elias Azar. Paret har tre døtre, hvorav den eldste er Sally Azar.
== Referanser == | Sani Ibrahim Charlie Azar (født 22. juni 1961The Rev. | 201,401 | 201,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Kristoffer_Golding | 2023-02-04 | Benjamin Kristoffer Golding | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Benjamin Kristoffer Golding er administrerende direktør i Arendals Fossekompani. Han er født 1980 og oppvokst i Arendal. Han har mastergrad i, kybernetikk fra NTNU.
Han er også styreleder i Bits AS, styremedllem i Vipps AS og Bankid Bankaxept AS.
| Benjamin Kristoffer Golding er administrerende direktør i Arendals Fossekompani. Han er født 1980 og oppvokst i Arendal. Han har mastergrad i, kybernetikk fra NTNU.
Han er også styreleder i Bits AS, styremedllem i Vipps AS og Bankid Bankaxept AS.
== Referanser == | Benjamin Kristoffer Golding er administrerende direktør i Arendals Fossekompani. Han er født 1980 og oppvokst i Arendal. | 201,402 | 201,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Wenjiao | 2023-02-04 | Wang Wenjiao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Kinesiske badmintonspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Surakarta', 'Kategori:Trenere'] | Wang Wenjiao (kinesisk: 王文教; født 22. november 1933 i Surakarta (Solo) i Nederlandsk Ostindia, død 25. desember 2022 i Beijing i Kina) var en kinesisk badmintonspiller og -trener.
| Wang Wenjiao (kinesisk: 王文教; født 22. november 1933 i Surakarta (Solo) i Nederlandsk Ostindia, død 25. desember 2022 i Beijing i Kina) var en kinesisk badmintonspiller og -trener.
== Bakgrunn ==
Wang Wenjiao kom fra det kinesiske folkegruppen på øya Java, og hans slekts jiaxiang (hjemstavn) i Kina er Nan’an i provinsen Fujian.
Han ble Indonesias stjernespiller i badminton tidlig på 1950-tallet. Ut på 1950-tallet besøkte han Kina som indonesisk badmintonspiller, og bestemte seg for å bosette seg i Kina og bidra til å bygge opp badmintonsporten i forfedrenes hjemland.
== Karriere ==
Wang Wenjiao ble kinesisk verdensmester i 1957. Ved de kinesiske nasjonallekene i 1959 vant han både individuelt gull og gull i double. I 1962 begynte han som trener, og ble etter hvert trener for det kinesiske herrelandslaget, som under hans ledelse vant blant annet Thomas Cup, Asialekene, og enkeltdisiplinene i verdenscupen.
I 21 år svar han Kinas hovedtrener i disiplinen, og trente en rekke verdensmestere, som Han Jian, Yang Yang, Zhao Jianhua, Xiong Guobao, Li Yongbo, og Tian Bingyi, som i alt vant 56 verdenstitler. Kineserne vant Thomas Cup tre ganger, i 1986, 1988 og 1990, og fem andre verdensmesterskap.
Wang var medlem av den 5. og den 6. kinesiske folks politisk rådgivende konferanse fra 1978 til 1988.
Han gikk i pensjon i 1993.Wang døde den 25. desember 2022, i en alder av 89 år, av covid-19.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
badmintoncn.com | Wang Wenjiao (; født 22. november 1933 i Surakarta (Solo) i Nederlandsk Ostindia, død 25. | 201,403 | 201,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Masters | 2023-02-04 | Ben Masters | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 11. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i USA', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Benton County i Oregon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Benjamin «Ben» Masters (født 6. mai 1947 i Corvallis i Oregon i USA, død 11. januar 2023 i Palm Springs i Florida) var en amerikansk skuespiller.
| Benjamin «Ben» Masters (født 6. mai 1947 i Corvallis i Oregon i USA, død 11. januar 2023 i Palm Springs i Florida) var en amerikansk skuespiller.
== Biografi ==
Etter å ha studert ved University of Oregon flyttet han til New York hvor han begynte å opptre i teaterroller, som i The Boys in the Band. I denne perioden arbeidet han med Ingrid Bergman på Captain Brassbound's Conversion og med Meryl Streep på The Cherry Orchard.Han filmdebuterte i 1975 i filmen Mandingo, og på TV to år senere i serien Muggsy. I de påfølgende årene konsentrerte han seg hovedsakelig om TV-produksjoner, som i rollen som Julian Crane i Passions, som gjorde ham kjent som såpeoperaskuespiller.Ben Masters, som hadde lidd av demens i noen år, døde den 11. januar 2023 av komplikasjoner av covid-19.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ben Masters på Internet Movie Database
(en) Ben Masters hos The Movie Database
(en) Ben Masters hos Internet Broadway Database | Benjamin «Ben» Masters (født 6. mai 1947 i Corvallis i Oregon i USA, død 11. | 201,404 | 201,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eleticinae | 2023-02-04 | Eleticinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1910', 'Kategori:Plasterbiller'] | Eleticinae er en underfamilie av plasterbiller.
| Eleticinae er en underfamilie av plasterbiller.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, brunrøde til brunsvarte plasterbiller, hode og forkropp kan ha noe metallglans. Hodet er forholdsvis stort, nesten firkantet, med middelsstore fasettøyne, antennene er nokså korte til nokså lange, kan være trådformede, sagtakkede eller kamformede. Pronotum er nokså lite, neppe bredere enn hodet, dekkvingene er betydelig bredere og jevnbrede.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.
== Utbredelse ==
Gruppen forekommer i Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
Underfamilien Eleticinae Wellman, 1910
Stammen Derideini Wellman, 1910
Slekten Anthicoxenus Fairmaire & Germain, 1860
Slekten Deridea Westwood, 1875
Slekten Iselma Haag-Rutenberg, 1879
Slekten Iselmeletica Kaszab, 1966
Stammen Eleticini Wellman, 1910
Understammen Eleticina Wellman, 1910
Slekten Eletica Dejean, 1834
Slekten Namibeletica Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
Understammen Eospastina Selander, 1966
Slekten Eospasta Selander, 1966
Slekten Serrospasta Selander, 1966
Stammen Morphozonitini Kaszab, 1969
Slekten Afrospasta Bologna, 1995
Slekten Ceriselma Borchmann, 1942
Slekten Mimiselma Bologna, 2009
Slekten Morphozonitis Pic, 1922
Slekten Steniselma Borchmann, 1942
Stammen Spasticini Kaszab, 1959
Understammen Protomeloina Abdullah, 1965
Slekten Protomeloe Abdullah
Understammen Spasticina Kaszab, 1959
Slekten Spastica Lacordaire
Understammen Xenospastina Selander, 1966
Slekten Xenospasta Selander, 1966
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Eletica colorata
(en) Eleticinae hos Fossilworks
(en) Eleticinae hos ITIS
(en) Eleticinae hos NCBI
Eleticinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Eleticinae er en underfamilie av plasterbiller. | 201,405 | 201,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tatjana_Patitz | 2023-02-04 | Tatjana Patitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Personer fra Vellinge kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske modeller'] | Tatjana Patitz (født 25. mars 1966 i Hamburg i Vest-Tyskland, død 11. januar 2023 i Santa Barbara i California i USA) var en tysk modell som etablerte seg på 1990-tallet som en av verdens fremste supermodeller. Hennes internasjonale gjennombrudd kom 1990 med opptredener i motemagasinet Vogue og i musikkvideoen til George Michaels hit Freedom! '90.
| Tatjana Patitz (født 25. mars 1966 i Hamburg i Vest-Tyskland, død 11. januar 2023 i Santa Barbara i California i USA) var en tysk modell som etablerte seg på 1990-tallet som en av verdens fremste supermodeller. Hennes internasjonale gjennombrudd kom 1990 med opptredener i motemagasinet Vogue og i musikkvideoen til George Michaels hit Freedom! '90.
== Biografi ==
Hun ble født i Hamburg av en tysk far og en estisk mor og vokste deretter opp som barn i Skanör i Sverige. Relativt kort tid etter fikk hun sitt store gjennombrudd som modell, bosatte hun seg i California i USA.
11. januar 2023 døde hun av brystkreft i Santa Barbara i California, 56 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tatjana Patitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tatjana Patitz (født 25. mars 1966 i Hamburg i Vest-Tyskland, død 11. | 201,406 | 201,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Austin_Mulkearns | 2023-02-04 | Ronald Austin Mulkearns | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske katolske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ronald Austin Mulkearns (født 11. november 1930 i Glen Huntly ved Melbourne i Australia, død 3. april 2016 i Ballarat) var en australsk katolsk geistlig og biskop av Ballarat. Han ble beryktet i Australia for innrømmede forsømmelser ved sin håndtering av både anklager om og beviselige seksuelle overgrep foretatt av prester innen hans ansvarsområde.
| Ronald Austin Mulkearns (født 11. november 1930 i Glen Huntly ved Melbourne i Australia, død 3. april 2016 i Ballarat) var en australsk katolsk geistlig og biskop av Ballarat. Han ble beryktet i Australia for innrømmede forsømmelser ved sin håndtering av både anklager om og beviselige seksuelle overgrep foretatt av prester innen hans ansvarsområde.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Ronald Austin Mulkearns ble ordinert til prest for erkebispedømmet Melbourne den 22. juli 1956 av erkebiskop Justin Daniel Simonds. Han tok doktorgrad i kirkerett, og var en av grunnleggerne av Canon Law Society of Australia and New Zealand.
=== Biskop av Ballarat ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 5. september 1968 til koadjutorbiskop av Ballarat og titulærbiskop av Cululi. Erkebiskopen av Melbourne, James Robert Knox, bispeviet ham den en 4. desember samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Ballarat, James Patrick O'Collins, og biskopen av Sale, Arthur Francis Fox.
Da James Patrick O'Collins gikk i pensjon den 1. mai 1971, etterfulgte han ham som bispedømmebiskop av Ballarat.
Biskop Mulkearns' virke i Ballarat er i ettertid blitt sterkt overskygget av hans feilburderinger og forsømmelser i oppfølgingen av seksuelle overgrep. Mest graverende av dette slag - kanskje i hele Australia - var tilfellet fader Gerry Francis Ridsdale. Biskop Mulkearns var informert om problemer med ham siden 1975. Han håndterte det med å forflytte ham rundt. I 1994 ble Ridsdale dømt atil misbruk i 46 tilfeller med 21 ofre innenfor to tiår. (Senere meldte flere ofre seg, tildels etter at biskop Mulkearns hadde måttet fratre, og det var nye fellende tilståelsesdommer fire ganger i 2016 og en i i 2017.)Biskop Mulkearns hadde, som vanlig var, konsultert bispedømmets presteråd om forflyttelsene, men holdt unna for sine rådgivere der - ifølge George Pell og andre i presterådet den gang- om de virkelige grunner til at han ville flytte på fader Ridsdale. Mulkearns kan i alle fall til å begynne med ha hatt en overdrevet tillit til de mulige frukter av psykologisk hjelp, men hans handslemåte ble en katastrofe for ofrene - og fremtidige ofre.
Den 30. mai 1997 innvilget pave Johannes Paul II hans førtidlige avgang; han var da 66 år.
I februar 2016 bad Mulkearns om unnskyldning under sitt vitnemål via videolink testimony til Australias Royal Commission into Institutional Responses to Child Sexual Abuse for ikke å ha handlet ansvarlig i denne og andre prester med som hadde begått seksuelle forbrytelser. Da kommisjonen offentliggjorde sin rapport avfødte det sterke reaksjoner, og at man flere steder i bispedømmet fjernet plaketter Mulkearns' navn. Noen steder hadde man flere år tidligere fjernet biskopensd navn, ut fra det ssom var kommet frem tidligere.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Biskop Ronald Austin Mulkearns (1930-2016) *1968
== Referanser == | thumb|Bispedømmet Ballarat i Australia | 201,407 | 201,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Magnussen | 2023-02-04 | Johannes Magnussen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske realitydeltakere'] | Johannes Magnussen (født 6. mars 1996) er en norsk realityseriedeltaker fra Melbu i Nordland. Magnussen er kjent for sine deltakelser i blant annet Paradise hotel i 2020 og Ex on the Beach i 2021 I 2023 deltar han i realityserien Good Luck Guys Norway.
Johannes Magnussen startet i 2020 boybandet «Det skjønna du» sammen med realityseriedeltakeren Erik Sæter; de signerte kontrakt med Warner Music i 2021.
| Johannes Magnussen (født 6. mars 1996) er en norsk realityseriedeltaker fra Melbu i Nordland. Magnussen er kjent for sine deltakelser i blant annet Paradise hotel i 2020 og Ex on the Beach i 2021 I 2023 deltar han i realityserien Good Luck Guys Norway.
Johannes Magnussen startet i 2020 boybandet «Det skjønna du» sammen med realityseriedeltakeren Erik Sæter; de signerte kontrakt med Warner Music i 2021.
== Diskografi ==
=== Enkeltstående sanger ===
2020: «Gutta backer»
2020: «Kongen ifra nord»
2021: «Ung og deilig»
2021: «Sorry Mamma»
2021: «Ingen vei tilbake»
2022: «Untamed 2022»
2022: «Afterski»
== TV-opptredener ==
2020: Paradise Hotel (sesong 13), TV3
2021: Ex on the Beach (sesong 4), FEM
2021: Paradise Hotel (sesong 14), TV3
2023: Good Luck Guys Norway (sesong 1), Prime Video
== Referanser == | Johannes Magnussen (født 6. mars 1996) er en norsk realityseriedeltaker fra Melbu i Nordland. | 201,408 | 201,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstan | 2023-02-04 | Kasakhstan | ['Kategori:48°N', 'Kategori:67°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kasakhstan', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer. | Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.
== Naturgeografi ==
Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.
Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.
9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum.
== Demografi ==
Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent, med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarer, ukrainere, usbekere, hviterussere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,, og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere, meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan i 1930-årene og 1940-årene; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden. Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram.
=== Språk ===
Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.
I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland.
=== Religion ===
Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45 % av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».70 % av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er sunniislam, i tillegg til en stor mengde ortodokse kristne, som utgjør 25 % av befolkningen.
== Historie ==
I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen.
Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk som så gjorde. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbajev, ble landets nye president. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg. Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia. Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister Askar Mamin gikk av. En styrke fra Den kollektive sikkerhetspakten kom til landet, og opprøret ble slått ned.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Kasakhstan er inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).
Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997.
=== Statsministre ===
Sergey Tereshchenko (1991–1994)
Akezhan Kazhegeldin (1994–1997)
Nurlan Balgimbayev (1997–1999)
Qasym-Jomart Toqaev (1999–2002)
Imangali Tasmagambetov (2002–2003)
Danijal Akhmetov (2003–2007)
Karim Massimov (2003–2012)
Serik Akhmetov (2012–2014)
Karim Massimov (2014–2016)
Bakhytzhan Sagintayev (2016–2019)
Askar Mamin (2019–2022)
Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996.
== Næringsliv ==
Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje.
Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia. De har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.
== Samfunn ==
=== Urbanitet ===
==== Største byer ====
Almaty (Alma-Ata)
Astana (Akmola)
Atyrau
Karaganda
Kostanay
Semej
Zjeskasgan
== Kasakhstan - Norge, bilaterale forhold ==
=== Politisk samarbeid ===
Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade med president Nursultan Nazarbayevs resolusjon.
Siden april 2019 har Yerkin Akhinzhanov vært Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør for Kasakhstan.
Kasakhstans første president Nursultan Nazarbayev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med Kong Harald V, statsminister Jens Stoltenberg og Stortingets visepresident Hans Johan Røsjorde. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge. Nazarbayev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge.
Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte Kasakhstan i 2004, og Kronprins Haakon – i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbayev statsminister Erna Solberg under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel.
Den 25. september 2019 var det møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling.
Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, Avtale om tilbaketaking av personer, Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass, Avtale om internasjonal veitransport og en rekke andre dokumenter.
Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Åsmund Aukrust Kasakhstan i 2018.
Både Kasakhstan og Norge er aktive tilhengere av ikke-spredning og nukleær sikkerhet. De to landene har liknende posisjoner når det gjelder global kjernefysisk sikkerhet. Dette feltet forener de to landenes vitenskapelige og akademiske miljøer, samt deres sivilsamfunn. Som anerkjennelse av Kasakhstans spesielle bidrag til styrking av internasjonal sikkerhet og ikke-spredning gjennomføres det felles analytiske studier og organiseres internasjonale arrangementer med deltakelse av NGOer og Kasakhstans og Norges offentlighet.
Kasakhstan og Norge bidrar betydelig til ikke-spredning og nukleær nedrustning. Landene er viktige aktører innen kjernekraft. Norge er et av giverlandene til IAEAs brenselbank for lavt anriket uran i Kasakhstan. Opprettelsen av brenselbanken ble initiert av den amerikanske organisasjonen Nuclear Threat Initiative (NTI) i 2006. Prosjektets giverland inkluderer USA med 49 millioner dollar, EU med 25 millioner euro, Kuwait med 10 millioner dollar, De forente arabiske emirater med 10 millioner dollar, Norge med 5 millioner dollar og Kasakhstan med 400 tusen dollar og naturalytelser. Kasakhstan mente at brenselbankens opprettelse vil bidra til å styrke ikke-spredningsregimet, samt øke IAEAs og Ikkespredningsavtalens rolle, derfor uttrykte landet støtte til prosjektet ved å være villig til å plassere brenselbanken på sitt territorium. I 2011 sendte Kasakhstan søknad om dette til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), og organisasjonens styre godkjente prosjektet til avtale med landet 11. juni 2015. 27. august 2015 arrangerte man signeringseremonien for avtalepakken mellom Kasakhstan og IAEA. Seremonien var i relatert til 29. august – datoen for nedleggelsen av atomprøvestedet Semipalatinsk i Kasakhstan. Representanter for Norge deltok også under seremonien.
Den 21. november 2019 ble den norske utgaven av Nursultan Nazarbayevs bok Fredens episenter lansert på Literatturhuset i Oslo.
=== Handel og økonomisk samarbeid ===
Ifølge Kasakhstans finansdepartement var handelsomsetningen mellom de to landene 82 millioner dollar i perioden januar-november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 74 millioner dollar. I 2018 var handelsomsetningen 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 45 millioner dollar.
Ifølge Kasakhstans nasjonalbank of the Republic of Kasakhstans var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar.
Per november 2019 opererer 25 juridiske personer, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapene North Caspian Engineering og DNV GL Kazakhstan.
Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har operert siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og inkludering av små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter.
Den 24. september 2019 undertegnet Kazmunaygaz og Equinor avtale om felles aktiviteter i hovedstaden Nur-Sultan.
Siden Norge er en av de største eksportørene av hydrokarbon, er landet interessant for Kasakhstan med tanke på utvikling av landets olje- og gassektoren. Norges erfaring ble nøye studert under opprettelsen av Kasakhstans oljefond Nasjonalfondet. I Norge jobber og studerer flere kasakhstanske spesialister på olje og gass. Norske serviceselskaper er involvert i service av Kasakhstan olje- og gassindustri.
Innføring av nye teknologier innen landbruk, utvikling av transport og logistikk, grønn økonomi, reiseliv og idrett er lovende samarbeidområder for de to landene.
=== Kulturelt og humanitært samarbeid ===
I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene ble i 2004 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet "Kurgan DNA" har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at mer enn 50% av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan.
Kong Harald V fremhevet viktigheten av forskning på landenes felles historie og utvikling på idrettsfeltet da ambassadør Yerkin Akhinzhanov hadde audiens hos ham etter seremonien for levering av ambassadørens akkrediteringsbrev i mai 2019.
Den 1. desember 2019 ble hadde det kasakhstanske etnofolkbandet Uly Dala konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene. Fra 6. til 21. desember 2019 ble Kasakhiske filmdager arrengert i Oslo og Stavanger. Fra 14. desember 2019 til 3. januar 2020 ble utstillingen "Kasakhstan - Norge: Sportsdiplomati" arrangert på Skimuseet i Holmenkollen. De berømte idrettsutøverne Vladimir Smirnov, Vegard Ulvang og Sten Stensen deltok under åpningen av utstillingen.
I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Khoja Ahmed Yasawis mausoleum
Helleristningene i Tamgaly
Saryarka – stepper og innsjøer i nordre KasakhstanSilkeveien
Vestlige Tien ShanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk
2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt
2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst
2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting
2016 – Falkoneri
2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester
2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Қазақстан – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Kasakhstan i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Liste over Kasakhstans statsministre omfatter regjeringssjefene i Kasakhstan fra Alash-autonomiet eller Alash Orda, en kirgisisk/kasakhisk nasjonal statsdannelse i 1917, via den kirgisiske og den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk etter bolsjevikenes maktovertakelse i Alash-autonomiet, og til dagens uavhengige republikk Kasakhstan som ble opprettet i 1991 etter Sovjetunionens oppløsning. | 201,409 | 201,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Patrick_O%E2%80%99Collins | 2023-02-04 | James Patrick O’Collins | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske katolske biskoper', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Patrick O'Collins KBE (født 31. mars 1892 i Port Melbourne i Victoria i Australia; død 25. november 1983) var en australsk katolsk prelat som var biskop først av Geraldton og deretter av Ballarat.
| James Patrick O'Collins KBE (født 31. mars 1892 i Port Melbourne i Victoria i Australia; død 25. november 1983) var en australsk katolsk prelat som var biskop først av Geraldton og deretter av Ballarat.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
James Patrick O'Collins ble presteviet den 23. desember 1922 av Romas generalvikar titulærerkebiskop Giuseppe Palica.
=== Biskop av Geraldton ===
Han ble utnevnt av pave Pius XI til biskop av Geraldton i Western Australia den 11. februar 1930 av erkebiskop Daniel Mannix av Melbourne, og medkonsekrantene biskop John Joseph Carroll av Lismore, og biskop Edmund John Aloysius Gleeson, C.SS.R.
=== Biskop av Ballarat ===
Den 23. desember 1941 utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Ballarat, og dermed kom han tilbake til Victoria.
O'Collins trakk seg tilbake den 1. mai 1971.Han ble utnevnt til Knight Commander of the Order of the British Empire (KBE) i 1980 for innsats for religion og samfunn.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
Kardinal Castruccio Castracane degli Antelminelli (1779-1852) *1844
Kardinal Paul Cullen (1803-1878) *1850
Erkebiskop Joseph Dixon (1806-1866) * 1852
Erkebiskop Daniel McGettigan (1815-1887) *1856
Kardinal Michael Logue (1840-1924) *1879
Erkebiskop Daniel Mannix (1864-1963) *1912
Biskop James Patrick O'Collins (1892-1983) *1930
== Referanser == | James Patrick O'Collins (født 31. mars 1892 i Port Melbourne i Victoria i Australia; død 25. | 201,410 | 201,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engerdal | 2023-02-04 | Engerdal | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Engerdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Engerdal (sørsamisk: Eengerdaelie) er en kommune i Østerdalen nordøst i Innlandet.
I sør grenser Engerdal til Trysil, i vest Rendalen og i nord til Tolga, Os og Røros (i Trøndelag). I øst har kommunen lang grense mot Dalarnas län og en kort grense helt i nordøst mot Jämtlands län, begge i Sverige. Den største delen av innsjøen Femunden og rundt halvparten av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal. Gutulia nasjonalpark ligger i sin helhet i Engerdal. Femunden trafikkeres i sommerhalvåret av rutebåten MS «Fæmund II».
Næringslivet er preget av primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og ferskvannsfiske, men turismen har de senere årene fått større betydning. I Engerdal finnes også Norges sørligste, samiske reindrift, og reinen kan ofte sees i den nordre halvdelen av kommunen.
Kommunens største, årlige begivenhet er Engerdalsdagene. Arrangementet har blitt avviklet første helgen i august hvert år siden 1985. Engerdalsdagene har hatt et besøk på ca. 15 000 de siste år. I tillegg til Engerdalsdagene arrangeres det en rekke små og store arrangementer rundt om i kommunen hele året.
Engerdal har to alpinbakker, Sølen Alpinsenter og Engerdal Østfjell. Sølen har 3 nedfarter, mens Østfjellet har 2. | Engerdal (sørsamisk: Eengerdaelie) er en kommune i Østerdalen nordøst i Innlandet.
I sør grenser Engerdal til Trysil, i vest Rendalen og i nord til Tolga, Os og Røros (i Trøndelag). I øst har kommunen lang grense mot Dalarnas län og en kort grense helt i nordøst mot Jämtlands län, begge i Sverige. Den største delen av innsjøen Femunden og rundt halvparten av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal. Gutulia nasjonalpark ligger i sin helhet i Engerdal. Femunden trafikkeres i sommerhalvåret av rutebåten MS «Fæmund II».
Næringslivet er preget av primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og ferskvannsfiske, men turismen har de senere årene fått større betydning. I Engerdal finnes også Norges sørligste, samiske reindrift, og reinen kan ofte sees i den nordre halvdelen av kommunen.
Kommunens største, årlige begivenhet er Engerdalsdagene. Arrangementet har blitt avviklet første helgen i august hvert år siden 1985. Engerdalsdagene har hatt et besøk på ca. 15 000 de siste år. I tillegg til Engerdalsdagene arrangeres det en rekke små og store arrangementer rundt om i kommunen hele året.
Engerdal har to alpinbakker, Sølen Alpinsenter og Engerdal Østfjell. Sølen har 3 nedfarter, mens Østfjellet har 2.
== Geografi ==
Engerdal regnes til Østerdalen, men kommunen ligger i sin helhet østenfor vannskillet mot Glomma. Hoveddelen ligger innenfor vassdragsområdet til Femunden og Femundselva som etterhvert renner inn i Sverige under navnet Klarälven. Denne elven munner ut i Vänern og fortsetter videre i Göta älv som munner ut i havet i Kattegat. Områdene lengst øst i kommunen (øst for Femunden og Engerdalen) tilhører vassdragsområdet til (ironisk nok) Österdalälven, den ene av kildene til Dalälven som munner ut i havet i Bottenviken. En kan følgelig argumentere for at Engerdal geografisk sett ikke er en del av Østerdalen som sådan, men snarere tilhører et svensk landskap.
De største tettstedene er Engerdal og Drevsjø, men kommunen er preget av store avstander og spredt bosetning i små grendelag. Kommunesenteret med kommuneadministrasjonen ligger i bygda Engerdal syd i kommunen. Andre grender i kommunen er Elvdal, Femundsundet, Hylleråsen, Heggeriset, Sømådalen og Elgå.
== Historie ==
Engerdalen ble opprettet som eget herred og sogn 1. januar 1911, ved sammenslåingen av fire områder fradelt Tolga, Trysil og Ytre og Øvre Rendal.
Forhistorien var at Drevsjø kapell ble vigslet 1848, og i 1870 ble det vedtatt at det skulle ansettes en hjelpeprest for «fjelldistriktene av Trysil, Rendalen og Røros prestegjeld». Samtidig ble det vedtatt å bygge Engerdal kapell (vigslet i 1873) og Elgå kapell (vigslet i 1879). Og på Nymoen i Elvdalen ble Søre Elvdal kapell vigslet i 1885.
I 1910 ble det så vedtatt at kapelldistriktene skulle fradeles de respektive herred for så å danne et eget sogn og herred med navnet Engerdal. De fradelte områdene var (grendelag):
Elgå krets av Røros sogn og Tolga herred (Elgå, Sorken, Sømå, Jonasvoll og Femundshytta), med 34 innbyggere.
Søndre del av Øversjødalen og Sømådalen krets av Os sogn og Tolga herred (Langsjøen og Gjota), med 167 innbyggere.
Drevsjø krets av Øvre Rendal sogn og herred (Femundsenden, Drevsjø, Kvilten, Risbakken, Gløtvola, Femundsundet, Galten, Sømå, Buvika), med 381 innbyggere.
Engerdalen og Elvdalen krets av Ytre Rendal sogn og herred (Engerdal, Slettmoen, Engerdalssætra, Husfloen, Snerta og Elvsætra), med 311 innbyggere.
Hylleråsen og Heggeriset krets av Trysil sogn og herred (Hylleråsen, Heggeriset og Lillebo), med 291 innbyggere.
Den største området kom fra Tolga herred, 750 km2 og utgjør den nordlige delen av kommunen med nesten hele Femunden, Isteren og Femundsmarka. Delen fra Øvre Rendal var på 692 km2 og utgjør den midtre delen av kommunen rundt sydenden av Femunden og Isteren, samt de vide skogs- og myrområdene mot Svenskegrensen. Delen fra Ytre Rendal var på 330 km2 og utgjør den sydlige delen av kommunen med dalførene Elvdalen og Engerdalen. Den minste delen kom fra Trysil, 168 km2 og utgjør den sydøstlige delen av kommunen rundt nordenden av innsjøen Engeren.
Den nye herredet ble således på 1932 km2 og hadde tilsammen 1184 innbyggere i 1911.
Historien kunne imidlertid vært ganske annerledes, hvis fastsettelsen av svenskegrensen i 1751 hadde gått i norsk disfavør. Svenskenes forhandlingsposisjon var at riksgrensen skulle gå midt i Femunden og videre sydover gjennom Engerdalen, hvilket ville beskåret dagens Engerdal kommune til det halve. I såfall er det lite trolig at det ville blitt opprettet et eget herred i 1911. Nå gikk de to tidligere norske bygdene Idre og Särna øst for Engerdal til Sverige, og svenskene så seg fornøyde med det.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Antall stemmeberettigede ved kommunevalget 2015 i Engerdal var 1 074 mot 1 113 ved kommunevalget i 2011 og fremmøte i 2015 var 827 eller 77,0 %. Ved kommunevalget i 2015 ble det talt opp 827 avgitte stemmer hvorav 11 var blanke og 1 ble forkastet.
== Sørsamer ==
Engerdal har den sydligste bosetningen av reindriftsamer i Norge, mellom Femunden og grensen mot Sverige ligger Elgå reinbeitedistriktet (Svahken sijte). I kommunen bor det knapt 50 sørsamer, og de fleste av dem driver med rein og bor i grenden Gutu i Elgådalen, som er midt i reinbeitedistriktet.
Grendeskolen i Elgå deltok i årene 2001-06 et prosjekt for revitalisering av samisk språk, nærmere bestemt sørsamisk. Sørsamiske barn fra distriktet som ønsket opplæring i sitt morsmål var tidligere henvist til sameskolen i Snåsa, og målet var dels å gi disse et tilbud i sitt nærmiljø og dels å unngå nedleggelse av grendeskolen. Dette tiltaket medførte at skolen fikk en kraftig økning i elevtallet, fra syv elever i år 2000 til 18 i 2006, det siste året i prosjektperioden. Opptil åtte av elevene hadde samisk bakgrunn, av dem seks med samisk som førstespråk. Etter toppåret gikk elevtallet tilbake, og skolen ble lagt ned i 2012, samme året som de to siste elevene med samisk opplæringsmål gikk over til ungdomsskolen i Engerdal. Det er for tiden ikke noe undervisningstilbud for sørsamer i Engerdal.
== Klima ==
Engerdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Engerdal innehar kulderekorden for Hedmark fylke. På Drevsjø ble det målt −47,0 grader 10. januar 1987.
== Kjente engerdøler ==
Daniel Mortenson (1860–1924), redaktør og sørsamisk organisator
Anna Widén (1890–1973), kjent som Anna i ødemarken etter Dagfinn Grønosets bok
Egil Andersen Hylleraas (1898–1965), fysiker, professor (teoretisk fysikk) ved UiO
Erik Søgård (1926–2007), langrennsløper
Gjermund Eggen (1941–2019), langrennsløper og verdensmester
Ola D. Gløtvold (1949–), tidl. stortingsrepresentant (Sp)
Sylvia Brustad (1966–), tidl. stortingsrepresentant (Ap) og statsråd
== Se også ==
Sølenstua flyplass
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tang, Per (1953). Engerdalen herred: herredsbeskrivelse utarbeidet av kaptein Tang i 1916. Flisa. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Engerdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Engerdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Engerdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Turistinformasjon
(no) Femund-Engerdal - visitnorway.no
(no) Engerdalsdagene | Engerdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Engerdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Engerdal kirke. | 201,411 | 201,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rotorseil | 2023-02-04 | Rotorseil | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Seilskip', 'Kategori:Skipsterminologi'] | Rotorseil benyttes på båter og skip, rotorseil utnytter energien i vinden til fremdrift. Designet benytter Magnuseffekten som er en kraft på et roterende objekt med fart gjennom luft. Kraften er rettet vinkelrett på fartsretningen. | Rotorseil benyttes på båter og skip, rotorseil utnytter energien i vinden til fremdrift. Designet benytter Magnuseffekten som er en kraft på et roterende objekt med fart gjennom luft. Kraften er rettet vinkelrett på fartsretningen.
== Prinsipp for drift ==
En Magnus-rotor som brukes til å drive et skip, kalles et rotorseil og er montert med aksen vertikal. Når vinden blåser fra siden av sylinderen, skaper Magnuseffekten fremdrift. Prinsippet er at vinden beveger seg mot den roterende sylinderen (rotoren) og friksjonen beveger skipet (samme prinsipp som når man "skrur" en fotball). Vinden driver ikke selve rotoren så den må ha sin egen kraftkilde, vanligvis en elektromotor med strøm fra batterier eller en dieselmotor.Vindretningen må tas i betraktning når man seiler, derfor er litt sikksakk kjøring noen ganger uunngåelig. Hvis skipet endrer kurs slik at vinden kommer fra den andre siden, må rotasjonsretningen på rotoren snus ellers vil skipet bli drevet bakover.Den vanligste formen for rotorseil er Flettner-rotoren.Som andre moderne båter og skip med seil som fremdrift har også fartøyer med rotorseil ofte en styrepropell som drives med strøm. Det er også vanlig med en annen alternativ fremdrift vanligvis en elektromotor med strøm fra batterier eller en dieselmotor.Ofte er rotorseilene bygget slik at de kan legges ned for å komme under bruer eller når skipet går med alternativ fremdrift.
Erfaringen så langt med rotorseil er en 15-20 % drivstoffbesparelser.
== Rotorskip ==
=== Historie ===
Allerede i 1924 ble det laget et eksperimentelt rotorskip av den tyske ingeniøren Anton Flettner. Fartøyet var et skip med to rotorer var en ombygget skonnert som fikk navnet Buckau. Rotorseilene var ca. 15 meter høye og hadde en diameter på 3 meter og drev et elektrisk fremdriftssystem på 37 kW (50 hk). Skipet kunne seile 20–30 grader opp mot vinden, det førte til at man ikke var bekymret får at skipet ikke kunne klare seg i stormfullt vær. Skipet seilte i Europa, men ble i 1926 omdøpt til Baden Baden, etter den tyske kurbyen, og seilte til New York via Sør-Amerika. Noen kilder hevder at skipet var en suksess mens andre hevder at energien man brukte på å rotere de 15 m høye sylindrene var større enn et tilsvarende skip med konvensjonelle drift.
På verftet A.G. Weser i Bremen bygget de i 1926 et større skip med tre rotorer, Barbara. Det gikk som frakteskip i Middelhavet på slutten av 1920-tallet og allerede i 1928 hadde Flettner sikret seg bestillinger på seks nye skip av Barbara-klassen. Den økonomiske situasjonen i verden ble vanskelig, i tillegg ble diesel rimeligere og motorteknologien bedre. Dette gjorde at lønnsomheten ikke lenger var like stor.
=== Moderne skip ===
På 1980-tallet var drivstoffprisen så høye at man igjen begynte å interessere seg for Flettner-rotoren. I tillegg til høye drivstoffpriser er også regulering av skipsutslipp på grunn av global oppvarming med på å øke interessen for rotorseil.
Enercon sjøsatte i 2008 to rotorskip med 4 stykk 25 meter høye rotorseil med en diameter på 4 meter, E-Ship 1 og 2. Enercon opplyser at det er en drivstoff besparelse på opptil 25 % sammenlignet med konvensjonelle fraktfartøyer av samme størrelse. Selskapet bruker skipene til å frakte turbindeler og utstyr.Det finske rederiet Bore sitt RoRoskip M/V Estraden fikk i 2015 installerte Norsepower rotorseil og i 2018 fikk lasteskipet Fehn Pollux fra Fehn Shipmanagement (Leer) installert et 18 meter høyt rotorseil fra EcoFlettner i fronten. I 2018 bygget Maersk om et tankskip i LR2-klassen fra 2008 til et rotorskip med to Norsepower rotorseil. Skipet fikk navnet Maersk Pelican og er verdens største rotorseilskip (i 2021) med en lengde på 245 meter og 42 meters bredde, 109647 DWT. Det er senere solgt å seiler nå med navnet Epanastasea.Viking Grace er en av ferjene til Viking Line som går i Østersjøen, mellom Stockholm og Åbo via Mariehamn eller Långnäs. Den ble bygget med motorer som kunne gå på normalt brensel og flytende naturgass. I 2018 installerte de et 24 meter høyt rotorseil på skipet. I 2021 ble rotorseilet demontert og skipet går nå på fullstendig svovelfri flytende naturgass (LNG).
Danske Scandlines installerte i 2020 30 meter høye rotorseil på M/V Copenhagen og i 2022 på M/V Berlin. Skipene går i rute mellom Rostock i Tyskland og Gedser i Danmark.Også verdens største Ro-Ro-fartøyet (i 2022), MV Delphin, har fått montert en 35 meter høy og 5 meter i diameter rotor som kan legges ned. Delphin, på 27687 DWT, ble bygget i 2018 og fikk installert vindrotor i 2022.Også i Norge er interessen for rotorseil stor og mange norske skip har fått installert rotorer. Sea-Cargo har det største skipet med rotorseil i Norge (i 2022), SC Connector på 8843 DWT. Skipet som ble bygget i 1997 og fikk installert to rotorseil med 35 meter høyde, som kan legges ned, i 2021. Vippefunksjonen er nødvendig når Connector skal passerer under flere bruer og kraftledninger. Skipet går i Nordsjøområdet og seiler mellom Vestlandet, Danmark, Nederland og også Sverige og Polen.
== Rotorbåt ==
Rotorseil er også benyttet på seilbåter, da i første omgang på katamaraner. Blant annet har Universitetet i Flensburg utviklet katamaranen Uni-Kat Flensburg.
== Demping av global oppvarming ==
I 2007 foreslo Stephen H. Salter og John Latham å bygge 1500 robot-rotorskip for å dempe global oppvarming. Skipene ville spraye sjøvann i luften for å øke skyreflektiviteten. En prototype av rotorskipene ble laget med rotorene av karbonfiber.
== Referanser == | Rotorseil benyttes på båter og skip, rotorseil utnytter energien i vinden til fremdrift. Designet benytter Magnuseffekten som er en kraft på et roterende objekt med fart gjennom luft. | 201,412 | 201,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Langer | 2023-02-04 | William Langer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Guvernører i Nord-Dakota', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cass County i Nord-Dakota', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Nord-Dakota', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Langer (1886–1959) var en amerikansk politiker. Han var guvernør i Nord-Dakota, senere medlem av Senatet fra 1941 til sin død i 1959. Han tilhørte den radikale NPL-fraksjonen innen Det republikanske parti.
| William Langer (1886–1959) var en amerikansk politiker. Han var guvernør i Nord-Dakota, senere medlem av Senatet fra 1941 til sin død i 1959. Han tilhørte den radikale NPL-fraksjonen innen Det republikanske parti.
== Liv og virke ==
Han vokste opp på en farm ved Casselton i Nord-Dakota. Familien var katolikker av tysk herkomst. Han utdannet seg til jurist ved University of North Dakota og studerte videre ved Columbia College i New York.Langer arbeidet først i et advokatfirma i Mandan, men det var som påtalejurist i Morton County at han skaffet seg et navn over hele Nord-Dakota. Han førte sak mot Northern Pacific Railway og andre store selskaper som skyldte skatt og mot illegal gambling og brennevinssalg.Fra 1917 til 1920 var han Nord-Dakotas generaladvokat (justisminister), valgt med støtte fra «prærieradikalerne» i Nonpartisan League (NPL), men Langer fikk et konfliktfylt forhold til NPL-ledelsen. I 1920 ble han nesten valgt til delstatens guvernør med støtte fra NPLs motstandere.
=== Guvernør ===
Etter NPLs valgnederlag i 1928 og de økonomiske kriseårene som fulgte, tok Langer kontrollen over organisasjonen.I 1932 vant William Langer, denne gangen med støtte fra NPL og bøndenes organisasjoner, den republikanske guvernørnominasjonen og senere guvernørvalget. I 1933 erklærte han et moratorium på all gjeld og stanset alle tvangssalg av fast eiendom. Samme år holdt han tilbake alt korn fra Nord-Dakota fra markedet for å drive opp prisene til bøndene. Langer forhindret dermed mange konkurser i landbruket.I 1934 og 1935 ble Langer dratt inn i en serie rettssaker, anklaget for maktmisbruk og misbruk av den føderale krisehjelpen. Han mente seg utsatt for et politisk hevntokt, men måtte gå av som guvernør, og NPL ble splittet.I 1936 tapte han den republikanske guvernørnominasjonen, men stilte likevel med NPLs støtte. Han vant guvernørvalget med knapp margin. Han presset delstatsforsamlingen til å øke sosialutgiftene og innførte en korntrygd. Beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk hang ved Langer også i hans andre guvernørperiode.
=== Senator (1941–1959) ===
I 1940 slo Langer den sittende senatoren Lynn Frazier i republikanernes nominasjon. Flertallet i Senatets valgkomité mente at Langers forhistorie i Nord-Dakota var så tvilsom at han var uverdig til å sitte i Senatet. Etter en lang debatt i Senatet beholdt han likevel plassen med 52 mot 30 stemmer.Langer ble nominert og gjenvalgt uten reelle motkandidater ved valgene i 1946, 1952 og 1958. Den siste gangen var han for syk til å drive valgkamp, men vant overlegent likevel. Han forble republikaner da NPL slo seg sammen med demokratene i 1956.Langer ble en sterk talsmann for landbruksinteressene og for en progressiv arbeids- og sosialpolitikk. I utenrikspolitikken var han isolasjonist, og han holdt fast ved denne oppfatningen etter den andre verdenskrig. I 1945 var Langer og Henrik Shipstead de eneste senatorene som stemte imot å ratifisere FN-pakten, mens Hiram Johnson, som også hadde uttalt seg imot, ikke var til stede under avstemningen. Langer var også motstander av Atlanterhavspakten og Marshallhjelpen, og han ønsket nedrustningsavtaler med Sovjetunionen.Han var formann i Senatets justiskomité fra 1953 til 1954.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Smith, Glenn (1979). Langer of North Dakota: A Study in Isolationism, 1940–1959. Modern American History (engelsk). 16. Nyutgivelse av Smiths doktorgradsavhandling. New York: Garland Publishers. ISBN 978-0-8240-3639-3.
Smith, Glenn (1981). «William Langer and the Art of Personal Politics». I Howard, Thomas W. The North Dakota Political Tradition. North Dakota Centennial Heritage Series (engelsk). Ames: Iowa State University Press. ISBN 978-0-8138-0520-7.
«Digitalisert arkivmateriale etter William Langer» (engelsk). Grand Forks: Chester Fritz Library/University of North Dakota. OCLC 1258452605. | William Langer (1886–1959) var en amerikansk politiker. Han var guvernør i Nord-Dakota, senere medlem av Senatet fra 1941 til sin død i 1959. | 201,413 | 201,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tynset | 2023-02-04 | Tynset | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tynset'] | Tynset (dialekt: Tønset) er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser mot nord til Rennebu og Midtre Gauldal, i nordøst mot Os, i øst mot Tolga, i sør mot Rendalen og Alvdal, og i vest mot Folldal og Oppdal. Tettstedet Tynset har 2 859 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen omfatter nå det aller meste av gamle Kvikne kommune. Der ble Kvikne kobberverk igangsatt omtrent år 1630 som landets[hvilket?] første kobberverk av betydning. Det var under drift for kongelig regning som landets største kobberverk. Verket ble endelig offisielt nedlagt i 1812, men sporadisk drift foregikk fram til 1912.
Tynset flyplass ligger på østsiden av Glomma, ca. seks kilometer sørvest for Tynset sentrum. Røros lufthavn er nærmeste lufthavn for reisende, ca 56 km øst for Tynset.
| Tynset (dialekt: Tønset) er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser mot nord til Rennebu og Midtre Gauldal, i nordøst mot Os, i øst mot Tolga, i sør mot Rendalen og Alvdal, og i vest mot Folldal og Oppdal. Tettstedet Tynset har 2 859 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen omfatter nå det aller meste av gamle Kvikne kommune. Der ble Kvikne kobberverk igangsatt omtrent år 1630 som landets[hvilket?] første kobberverk av betydning. Det var under drift for kongelig regning som landets største kobberverk. Verket ble endelig offisielt nedlagt i 1812, men sporadisk drift foregikk fram til 1912.
Tynset flyplass ligger på østsiden av Glomma, ca. seks kilometer sørvest for Tynset sentrum. Røros lufthavn er nærmeste lufthavn for reisende, ca 56 km øst for Tynset.
== Geografi ==
Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen.
=== Klima ===
Tynset har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintre, relativt varme somre og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. I januar har Tynset den laveste middeltemperaturen i Norge med unntak av stasjonene inne på Finnmarksvidda. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Henholdsvis laveste og høyeste offisielt registrerte temperatur på Tynset er −46,6 °C 1. februar 1912 og 31,3 °C 27. juli 2008.
== Samfunn ==
Kommunen består av følgende grender: Aaen, Brydalen, Tylldal, Kjæreng, Auma, Fåset, Savalen, Kvikne, Telneset, foruten sentrum.
Kommunen tilsvarer Tynset prestegjeld, og er sentrum i Nord-Østerdalen prosti og Nord-Østerdal tingrett.
Med sine 5400 innbyggere er Tynset regionsenteret i Nord-Østerdal. Primærnæringen er fortsatt en viktig del av næringslivet, men i Tynset sentrum er det offentlig sektor og tjenesteytende næring som dominerer. I sentrum finnes et moderne og variert tilbud av bedrifter og forretninger, blant annet innen handel, data, jus, økonomi, og bygg og anlegg. Som regionsenter har Tynset også et godt skolesenter, med blant annet grunnskole og videregående skole.
== Historie ==
Tynset er første gang direkte nevnt i 1211 da erkebispen av Nidaros vigslet den nye stavkirken. På Kvikne og i Tylldalen er det bevart mange fine minner fra katolsk tid. Fem år før kirkevigslingen er kommunen indirekte beskrevet i Håkon Håkonssons saga som et område som støttet de antikirkelige birkebeinerne, før de i 1206 kom ned av fjellet i Ålen øverst i Gauldalen i Trøndelag. Første gård som nevnes i Nord-Østerdal er Sørgård i Tylldalen. Det er i et skinnbrev skrevet «på gildevangen» i Ålen sommeren 1381. I jordeboka for Ålen i 1638 sies Røros gård å ligge «på tynsetskogen», da var det ennå ikke bergverk på Røros, kun på Kvikne.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
I Tynset sentrum står en stor sparkstøtting som en periode ble påstått å være verdens største. Den er 5,4 meter høy, 12 meter lang og veier 2 tonn og ble vist fram første gang den 7. mai 2011. Den 11. oktober 2014 ble det avduket en enda større spark i Farsund.Femundløpet har flere ganger hatt sjekkpunkt på Tynset.
Tynset rådhus (også kalt «brunosten») ble i 2010 kåret til landets styggeste rådhus.Tynset hadde en av Norges aller første skateboardramper; den ble konstruert i 1981/1982 av Erik Snedsbøl og var plassert i skogen nær Tela Sag & Høvleri på Telneset. På den tiden var det forbudt å bruke skateboard i Norge. Avisen Arbeidets Rett publiserte en artikkel om rampen den 12. oktober 1983. Senere skrev også det svenske skateboardmagasinet Uppåt Väggarna om rampen på Telneset.
== Kjente tynsetinger ==
Nicolai Ramm Østgaard (1812–1873), forfatter
Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), forfatter (født på Kvikne)
Arne Garborg (1851–1924), forfatter (født på Jæren)
Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934), forfatter
Karl Mikael Bratbost (1861–1904), operasanger
Hulda Garborg (1862–1934), forfatter
Olav Gjærevoll (1916–1994), professor (botanikk) ved UiT, Norges første miljøvernminister (Ap)
Fridtjof Frank Gundersen (1934–2011), jurist og politiker (FrP)
Gert Nygårdshaug (f. 1946), forfatter
Willy Olsen (f. 1950), skøyteløper
Per Erik Oldertrøen (f. 1958), skytter
Stein Bjøntegård (f. 1956), nyhetsredaktør i NRK
Erik Snedsbøl (f. 1965 i Stavnäs, Sverige), billedkunstner, fotograf, skribent, musiker, skateboarder
Bente Landheim (f. 1990), skiskytter
== Bilder ==
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tynset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tynset i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Tynset - Statistisk sentralbyrå
(no) Tynset turistinformasjon - visitnorway.no
(no) Webkamera | Tynset prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Tynset kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Tynset kirke. | 201,414 | 201,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Diamond_Queen_(1921) | 2023-02-04 | The Diamond Queen (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Diamond Queen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward A. Kull.
| The Diamond Queen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward A. Kull.
== Handling ==
Doris Harvey er på vei hjem til New York fra en fasjonabel jenteskole, når hun får vite om farens økonomiske ruin. I mellomtiden blir John Harvey, en diamant-importør, ødelagt av et mektig diamant-syndikat. John takler ikke tanken på å mislykkes, og skynder seg hjem hvor han planlegger å begå selvmord. Bruce Weston er medlem av dette diamant-syndikatet, men han var ikke direkte med på å ødelegge for Harvey.
Bruce forelsker seg i Doris, og hjelper henne med å slåss mot en kriminell gjeng sendt av det samme syndikatet som ønsker å få tak i belastende papirer etterlatt av faren hennes. Historien fører til at hovedpersonene ender opp ved diamant-gruvene i Afrika. Doris blir snart tatt til fange av en gruppe innfødte i jungelen, og hun ender opp som deres hersker.
== Skuespillere ==
Eileen Sedgwick som Doris Harvey
George Chesebro som Bruce Weston
Frank Clark som Julius Zeidt
Burton S. Wilson som John Harvey
Alfred Fisher som Harvey
Josephine Scott som Aline Earl
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Diamond Queen på Internet Movie Database | The Diamond Queen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward A. Kull. | 201,415 | 201,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diamonds_Adrift | 2023-02-04 | Diamonds Adrift | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Diamonds Adrift er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Chester Bennett.
| Diamonds Adrift er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Chester Bennett.
== Skuespillere ==
Earle Williams som Bob Bellamy
Beatrice Burnham som Consuelo Velasco
Otis Harlan som Brick McCann
George Field som Don Manuel Morales
Jack Carlyle som Home Brew
Hector V. Sarno som Rafael Velasco
Melbourne MacDowell som James Bellamy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Diamonds Adrift er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Chester Bennett.Catalog|besøksdato=2023-01-13|verk=catalog. | 201,416 | 201,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Disraeli_(1921) | 2023-02-04 | Disraeli (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Disraeli er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Henry Kolker.Historien følger Storbritannias statsminister Benjamin Disraeli og hans regjering, og hendelsene som skjedde rundt at England kjøpte en andel av Suezkanalen i 1875.
| Disraeli er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Henry Kolker.Historien følger Storbritannias statsminister Benjamin Disraeli og hans regjering, og hendelsene som skjedde rundt at England kjøpte en andel av Suezkanalen i 1875.
== Skuespillere ==
George Arliss som Benjamin Disraeli
Florence Arliss som Lady Beaconsfield
Margaret Dale som Mrs. Noel Travers
Louise Huff som Clarissa
Reginald Denny som Charles
E. J. Ratcliffe som Hugh Meyers
Henry Carvill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Disraeli på Internet Movie Database
(en) Disraeli på AllMovie | Disraeli er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Henry Kolker.Catalog|besøksdato=2023-01-13|verk=catalog. | 201,417 | 201,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Divorce_of_Convenience | 2023-02-04 | A Divorce of Convenience | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | A Divorce of Convenience er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Robert Ellis.
| A Divorce of Convenience er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Robert Ellis.
== Handling ==
Den spanske Tula Moliana er romantisk involvert med to forskjellige menn, hvorav en av dem er senator Wakefield.
Samtidig er Jim Blake forlovet med senatorens datter, Helen, men Tulsa vikler ham snart inn i et nett av bedrag. Samtidig sliter JIm med å finne på unnskyldninger for sine mange upassende møter med Tula.
== Skuespillere ==
Owen Moore som Jim Blake
Katherine Perry som Helen Wakefield
George Lessey som Sen. Wakefield
Nita Naldi som Tula Moliana
Frank Wunderlee som Blinkwell Jones
Dan Duffy som Mr. Hart
Charles Craig som Mr. Holmes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Divorce of Convenience på Internet Movie Database | A Divorce of Convenience er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Robert Ellis.Catalog|besøksdato=2023-01-13|verk=catalog. | 201,418 | 201,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Do_or_Die | 2023-02-04 | Do or Die | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Do or Die er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av J. P. McGowan.
| Do or Die er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av J. P. McGowan.
== Skuespillere ==
Eddie Polo som Jack Merton
Magda Lane
Inez McDonald som Dolores Nunez
J. P. McGowan som Alvarez / Satan
Jay Marchant som Mendez
Jean Perkins som Rafael
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Do or Die på Internet Movie Database | Do or Die er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av J. P. | 201,419 | 201,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Dollar-a-Year_Man | 2023-02-04 | The Dollar-a-Year Man | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Dollar-a-Year Man er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
| The Dollar-a-Year Man er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
== Handling ==
Franklin Pinney deltar på en fest arrangert av en yacht-klubb, for å feire en besøkende prins.
Men en gruppe anarkister har ved en feiltakelse gått etter annen mann, i stedet for prinsen. Så Pinney og prinsen må forsøke å fange kjeltringene.
== Skuespillere ==
Roscoe 'Fatty' Arbuckle som Franklin Pinney
Lila Lee som Peggy Bruce
Winifred Greenwood som Kate Connelly
J.M. Dumont som Tipson Blair
A. Edward Sutherland
Edwin Stevens som Bruce
Henry Johnson som Oberano
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Dollar-a-Year Man på Internet Movie Database | The Dollar-a-Year Man er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.Catalog|besøksdato=2023-01-13|verk=catalog. | 201,420 | 201,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don%E2%80%99t_Call_Me_Little_Girl | 2023-02-04 | Don’t Call Me Little Girl | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Don't Call Me Little Girl er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph Henabery.
| Don't Call Me Little Girl er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph Henabery.
== Handling ==
Joan Doubleday har vært forlovet med Monty Wade i tolv år, men hun blir i all hemmelighet elsket av Peter Flagg. Men hennes unge fetter, Jerry, dukker også opp.
På Joans bryllupsdag kunngjør Jerry at brudgommene har byttet plass, og at det er Peter som skal gifte seg med Joan. Men problemene deres er fremdeles ikke overstått.
== Skuespillere ==
Mary Miles Minter som Jerry
Winifred Greenwood som Harriet Doubleday
Ruth Stonehouse som Joan Doubleday
Jerome Patrick som Monty Wade
Edward Flanagan som Peter Flagg
Fanny Midgley som Mrs. Doubleday
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Don't Call Me Little Girl på Internet Movie Database
(en) Don't Call Me Little Girl på AllMovie | Don't Call Me Little Girl er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph Henabery.Catalog|besøksdato=2023-01-13|verk=catalog. | 201,421 | 201,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don%E2%80%99t_Neglect_Your_Wife | 2023-02-04 | Don’t Neglect Your Wife | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Don't Neglect Your Wife er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Wallace Worsley.
| Don't Neglect Your Wife er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Wallace Worsley.
== Handling ==
Kona til en fremtredende doktor fra San Francisco føler seg oversett av ektemannen. Hun blir etter hvert tiltrukket av en ung avis-reporter. Men ektemannen hennes finner ut om forholdet deres, og han tvinger den unge mannen til å forlate byen.
Oppgitt, gir reporteren opp karrieren sin, flytter til New York og ender opp som en alkoholiker i et av de farligste nabolagene i byen. Men doktorens kone setter ut for å finne ham igjen.
== Skuespillere ==
Mabel Julienne Scott som Madeline
Lewis Stone som Langdon Masters
Charles Clary som Dr. Howard Talbot
Kate Lester som Mrs. Hunt McLane
Arthur Hoyt som Ben Travers
Josephine Crowell som Mrs. Abott
Darrell Foss som Holt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Don't Neglect Your Wife på Internet Movie Database | Don't Neglect Your Wife er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Wallace Worsley.Catalog|besøksdato=2023-01-13|verk=catalog. | 201,422 | 201,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Double_Adventure | 2023-02-04 | Double Adventure | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Double Adventure er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av W. S. Van Dyke.
| Double Adventure er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av W. S. Van Dyke.
== Handling ==
Bob Cross er en avis-reporter som får nys om et komplott om å kidnappe Martha Steadman. Hun er barnebarnet til en millionær, ved navn Biddle. Bob oppdager liket av Mr. Biddle, rett etter at han har blitt myrdet av en forretningsforbindelse: Jules Fernol, som i all hemmelighet er leder for en gjeng kjeltringer. Fernol har allerede underslått Marthas formue, og forsøker å dekke over denne forbrytelsen ved å myrde Mr. Biddle.
Bob er til forveksling så lik den avdøde mannens sønn, Dick Biddle, at kjeltringene anklager ham for å ha begått denne forbrytelsen - i forsøk på å få ham av veien. Bob, som innser at han har blitt forvekslet med en annen mann, går med på å bli sendt til fengsel. Men han flykter kort tid senere, ved å samarbeide med politiet. Deretter begynner Bob et forsøk på å redde Martha, og finne den virkelige morderen til Mr. Biddle.
== Skuespillere ==
Charles Hutchison som Bob Cross / Dick Biddle
Josie Sedgwick som Martha Steadman
Carl Stockdale som Jules Fernol
S.E. Jennings
Ruth Langdon som Vincente Garcia
Louis D'Or
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Double Adventure på Internet Movie Database | Double Adventure er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av W. S. | 201,423 | 201,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pokker_til_hatt | 2023-02-04 | Pokker til hatt | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1939', 'Kategori:Tyske filmkomedier', 'Kategori:Tyskspråklige filmer'] | Pokker til hatt (Der Florentiner Hut) er en tysk komedie fra 1939, regissert av Wolfgang Liebeneiner.
| Pokker til hatt (Der Florentiner Hut) er en tysk komedie fra 1939, regissert av Wolfgang Liebeneiner.
== Skuespillere ==
Heinz Rühmann: Theo Farina
Herti Kirchner: Helene Farina
Christl Mardayn: Pamela
Paul Henckels: „Bubi“ Sarabant
Viktor Janson: Barbock
Hannsgeorg Laubenthal: Leutnant von Parade
Karel Štěpánek: Diener Felix
Hans Hermann Schaufuß: Onkel Florian
Gerda Maria Terno: Zofe Virginia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Der Florentiner Hut på Internet Movie Database
(sv) Der Florentiner Hut i Svensk Filmdatabas
(nl) Der Florentiner Hut på MovieMeter
(en) Der Florentiner Hut på AllMovie
(en) Der Florentiner Hut på Rotten Tomatoes | Pokker til hatt (Der Florentiner Hut) er en tysk komedie fra 1939, regissert av Wolfgang Liebeneiner. | 201,424 | 201,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blind_passasjer | 2023-02-04 | Blind passasjer | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1922', 'Kategori:Tyske stumfilmer'] | Blind passasjer (Der blinde Passagier) er en tysk stumfilm fra 1922, regissert av Victor Janson.
| Blind passasjer (Der blinde Passagier) er en tysk stumfilm fra 1922, regissert av Victor Janson.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Blind passasjer på Internet Movie Database | Blind passasjer (Der blinde Passagier) er en tysk stumfilm fra 1922, regissert av Victor Janson. | 201,425 | 201,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Line_Nersn%C3%A6s | 2023-02-04 | Line Nersnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Line Benedikte Nersnæs (født 8. mai 1961) er en norsk jurist og direktør i politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun har vært sentral i arbeidet mot vold i nære relasjoner i en årrekke. I 2019 fikk hun Rettighetsprisen for sitt arbeid mot vold i nære relasjoner. Nersnæs var på jobb i Justis- og beredskapsdepartementet under terrorangrepene i Norge 2011 og bilder av henne rett etter angrepet gikk verden rundt. Hun var medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd.
| Line Benedikte Nersnæs (født 8. mai 1961) er en norsk jurist og direktør i politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun har vært sentral i arbeidet mot vold i nære relasjoner i en årrekke. I 2019 fikk hun Rettighetsprisen for sitt arbeid mot vold i nære relasjoner. Nersnæs var på jobb i Justis- og beredskapsdepartementet under terrorangrepene i Norge 2011 og bilder av henne rett etter angrepet gikk verden rundt. Hun var medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd.
== Referanser == | Line Benedikte Nersnæs (født 8. mai 1961) er en norsk jurist og direktør i politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. | 201,426 | 201,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timothy_John_Costelloe | 2023-02-04 | Timothy John Costelloe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske katolske biskoper', 'Kategori:Australske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Salesianere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Timothy John Costelloe SDB (født 3. februar 1954 i East Melbourne i Australia) er en australsk katolsk prelat og erkebiskop av Perth.
| Timothy John Costelloe SDB (født 3. februar 1954 i East Melbourne i Australia) er en australsk katolsk prelat og erkebiskop av Perth.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Timothy Costelloe gikk først til skole på St. Peter's i East Bentleigh og så Salesian College i Chadstone i Melbourne. Han arbeidet først som lærer ved Christ College i Melbourne før han trådte inn kos salesianerne i 1977.
=== Prest ===
Etter å ha fullført sine filosofisk-teologiske studier og avlagt sine ordensløfter 8. september 1985 ble han ordinert til prest 25. oktober 1986 av erkebiskop Thomas Francis Little.
Etter tre år til ved Salesian College i Chadstone, dro han til Università Pontificia Salesiana, der han i 1991 tok en grad i teologi. Etter at han kom tilbake til Melbourne, foreleste han ved Catholic Theological College i Melbourne. Fra 1996 var Costelloe som sokneprest for St. Joachim i Victoria Park i Perth. Samtidig underviste han ved University of Notre Dame Australia i Fremantle. Etter å ha fullført sin doktorgrad ved Melbourne College of Divinity, ble han rektor for salesianerne i Melbourne i 1999 og vendte tilbake til undervisningen ved Catholic Theological College. Fra 2006 var han også sogneprest for St. John the Baptist i Clifton Hill-distriktet, og fra 2007 også for St. Joseph i Collingwood-distriktet. I løpet av denne tiden hadde Costelloe også flere superiorver hos salesianerne.
=== Hjelpebiskop i Melbourne ===
30. april 2007 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI til hjelpebiskop i erkebispedømmet Melbourne og titulærbiskop av Cluain Iraird. Den 15. juni 2007 ble han bispeviet av Melbournes erkebiskop Denis Hart. Medkonsekratorer var erkebiskopen av Sydney, kardinal George Pell, og den apostoliske nuntius til Australia, erkebiskop Ambrose Battista De Paoli. Han fokuserte på katolsk utdanning i bispedømmet og i Australian Bishops' Conference, og underviste ved Australian Catholic University.
=== Erkebiskop av Perth ===
Den 20. februar 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Perth. Installasjonen fant sted 21. mars 2012. Han etterfulgte der erkebiskop Barry James Hickey. Den 15. juni 2012 ordinerte han den tidligere anglikanske assistentbiskop i erkebispedømmet Australia, Harry Entwistle, som hadde konvertert til den katolske kirke, til katolsk prest. Samtidig ble Enthwistle ordinarius for det personlige ordinatiat Our Lady of the South Cross som var opprettet av pave Benedikt XVI for tidligere asngilanere som hadde konvertert til katolisismen.
De katolske biskopene i Australia valgte Timothy Costelloe som sin nye prestident i Bispekonferansen den 6. mai 2022; han etterfulgte erkebiskop Mark Coleridge.[3]
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Kardinal George Pell (1941-2023) *1987
Erkebiskop Denis Hart (1941- ) *1997
Erkebiskop Timothy John Costelloe' (1954- ) *2007
== Referanser == | Timothy John Costelloe SDB (født 3. februar 1954 i East Melbourne i Australia) er en australsk katolsk prelat og erkebiskop av Perth. | 201,427 | 201,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Georg_Nilsen | 2023-02-04 | Nils Georg Nilsen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune'] | Nils Georg Nilsen (født 23.juli 1985) er en norsk tenor fra Bærum. Han synger i tenorgruppen Nordic Tenors sammen med Jan-Tore Saltnes og Espen Solsbak.
Nilsen har studert ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og Manhattan School of Music i New York og er professor i sang ved Galamian Academy of Classical Music i Málaga, Spania.
16.mai 2014 nådde han semifinale i sesong 6 av den TV2-sendte talentkonkurransen Norske Talenter.
| Nils Georg Nilsen (født 23.juli 1985) er en norsk tenor fra Bærum. Han synger i tenorgruppen Nordic Tenors sammen med Jan-Tore Saltnes og Espen Solsbak.
Nilsen har studert ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og Manhattan School of Music i New York og er professor i sang ved Galamian Academy of Classical Music i Málaga, Spania.
16.mai 2014 nådde han semifinale i sesong 6 av den TV2-sendte talentkonkurransen Norske Talenter.
== Referanser == | Nils Georg Nilsen (født 23.juli 1985) er en norsk tenor fra Bærum. | 201,428 | 201,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meloinae | 2023-02-04 | Meloinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Plasterbiller'] | Oljebiller (Meloinae) er en underfamilie av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser, men billene har også vært brukt medisinsk og som et afrodisiakum, dette gjelder særlig arten spansk flue (Lytta vesicatoria), som finnes lenger sør i Europa, men ikke i Norge. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.
| Oljebiller (Meloinae) er en underfamilie av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser, men billene har også vært brukt medisinsk og som et afrodisiakum, dette gjelder særlig arten spansk flue (Lytta vesicatoria), som finnes lenger sør i Europa, men ikke i Norge. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.
== Utseende ==
Middelsstore biller (5 – 30 mm), som oftest noe langstrakte, ofte metalliske eller brokete på farge. Hodet er ganske stort og fremstrakt, mer eller mindre rundt, bakerst kraftig innsnevret (tydelig "hals"). Fasettøynene er som oftest forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, men et eller flere ledd er ofte utvidete eller med utvekster. Brystskjoldet (pronotum) er påfallende lite, ikke eller litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er forholdsvis lange hos de fleste, ganske tynne og myke (lite sklerotiserte). Hos slekten Meloe, der tre av de fire norske artene hører hjemme, er dekkvingene redusert til korte, tilspissede "frakkeskjøter" som ikke dekker bakkroppen. Bakkroppen er ganske stor og tykk hos hunnene, dette har sammenheng med det svært høye tallet på egg de produserer. Beina er slanke, middels lange. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.
== Spansk flue ==
Den metallgrønne arten spansk flue (Lytta vesicatoria) har blitt brukt fra gammel tid som i medisinen. Billen inneholder mye cantharidin, og oppmalte biller og hele biller har vært solgt på apotekene som drogen «spansk flue». Man har gjerne blandet dem i salver eller lagt dem på huden som et plaster, derav navnet plasterbiller. De forårsaker blemmer og hevelser, men kan brukes blant annet til å fjerne vorter. Den mest kjente bruken har vært som et antatt potensstimulerende middel (afrodisiakum). Man trodde at salver av spansk flue, smurt på kjønnsorganene, skulle virke sterkt stimulerende på kjønnsdriften, men det er ikke medisinsk grunnlag for dette. Riktignok kan cantharidin forårsake en slags ereksjon om det blir brukt på denne måten, men tilstanden skal være meget smertefull og innbyr ikke til noen form for seksuell omgang. Cantharidin er såpass giftig at denne bruken også var temmelig risikabel. Navnet på den kjente komedien "Den spanske flue" spiller på bruken av spansk flue som et sex-stimulerende middel.
== Norske arter ==
Oljebillene er en artsrik gruppe, men trives helst i varme områder, og det er bare funnet fire arter i Norge. De norske artene finnes for det meste på varme steder, gressbakker og sandige områder. Dette delvis fordi de er knyttet til villbier, som gjerne foretrekker slike steder, og delvis fordi billene selv er varmekjære.
Tre av de norske artene tilhører slekten Meloe. Disse er ganske store, metallisk-svarte biller som ser ut som om bakkroppen er tre nummer for stor. De kryper langsomt rundt på bakken om våren. Disse billene ser ut til å ha gått tilbake de siste tiårene og er i dag temmelig uvanlige.
Den fjerde norske arten, vårbillen Apalus bimaculatus, er gul og svart. Den lever på solitære bier som har sine reir i sand, og forekommer derfor helst i sandtak og lignende. den er bare funnet noen få ganger på Østlandet, men dette kan delvis skyldes at billenes korte aktivietsperiode er svært tidlig på våren. De kan være i full aktivitet rundt påsketider, ofte før snøen har helt forsvunnet, i solrike, sandete bakker.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810
Stammen Cerocomini Leach, 1815 -ca. 40 arter
Slekten Anisarthrocera Semenov, 1895
Slekten Cerocoma Geoffroy, 1762
Slekten Diaphorocera Heyden, 1863
Slekten Rhampholyssa Kraatz, 1863
Slekten Rhampholyssodes Kaszab, 1983
Slekten Somalarthrocera Turco & Bologna, 2008
Stammen Epicautini Parker & Böving, 1924
Slekten Denierella Kaszab, 1952 - 11 arter
Slekten Epicauta Dejean, 1834 - ca. 130 arter
Slekten Linsleya MacSwain, 1951 - 2 arter
Slekten Psalydolytta Péringuey, 1909 - 56 arter
Stammen Eupomphini LeConte, 1862
Slekten Cordylospasta G. Horn, 1875
Slekten Cysteodemus LeConte, 1851
Slekten Eupompha LeConte, 1858
Slekten Megetra LeConte, 1859
Slekten Phodaga LeConte, 1858
Slekten Pleropasta Wellman, 1909
Slekten Tegrodera LeConte, 1851
Stammen Lyttini Solier, 1851
Slekten Acrolytta Kaszab, 1959
Slekten Afrolytta Kaszab, 1959
Slekten Alosimus Mulsant, 1857
Slekten Australytta Bologna, 2003
Slekten Berberomeloe Bologna, 1989
Slekten Cabalia Mulsant & Rey, 1858
Slekten Calydus Reitter, 1896
Slekten Desertilydus Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
Slekten Dictyolytta Selander, 1960
Slekten Dilatilydus Bologna, 2018
Slekten Eolydus Denier, 1913
Slekten Epispasta Selander, 1960
Slekten Lagorina Mulsant & Rey, 1858
Slekten Lydomorphus Fairmaire, 1882
Slekten Lydulus Semenov, 1893
Slekten Lydus Latreille, 1803
Slekten Lytta Fabricius, 1775
Spansk flue, Lytta vesicatoria (Linnaeus, 1758)
Slekten Lyttolydulus Reitter, 1915
Slekten Lyttonyx Marseul, 1876
Slekten Megalytta Selander, 1960
Slekten Muzimes Aksentjev, 1988
Slekten Oenas Latreille, 1802
Slekten Parameloe Denier, 1933
Slekten Paroenas Kolbe, 1894
Slekten Physomeloe Reitter, 1911
Slekten Prionotolytta Péringuey, 1909
Slekten Prolytta Kaszab, 1959
Slekten Pseudosybaris Saha, 1982
Slekten Sybaris Stephens, 1832
Slekten Syriolytta Kaszab, 1962
Slekten Teratolytta Semenov, 1894
Slekten Tetraolytta Pic, 1919
Slekten Trichomeloe Reitter, 1911
Stammen Meloini Gyllenhal, 1810
Slekten Cyaneolytta Péringuey, 1909
Slekten Eurymeloe Reitter, 1911
Slekten Lyttomeloe Denier, 1921
Slekten Meloe Linnaeus, 1758 - i Norge:
Meloe brevicollis Panzer, 1793
Meloe proscarabeus Linnaeus, 1758
Meloe violaceus Marsham, 1802
Slekten Oreomeloe Tan, 1981
Slekten Spastomeloe Selander, 1985
Slekten Spastonyx Selander, 1954
Stammen Mylabrini Rafinesque, 1815
Slekten Actenodia Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Ceroctis Marseul, 1870
Slekten Croscherichia Pardo Alcaide, 1950
Slekten Hycleus Latreille, 1817
Slekten Lydoceras Marseul, 1870
Slekten Mimesthes Marseul, 1872
Slekten Mylabris Fabricius, 1775
Slekten Namylabris Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
Slekten Paractenodia Péringuey, 1904
Slekten Paramimesthes Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
Slekten Pseudabris Fairmaire, 1894
Slekten Semenovilia Kuzin, 1954
Slekten Xanthabris Kaszab, 1956
Stammen Pyrotini MacSwain, 1956
Slekten Bokermannia Martínez, 1963
Slekten Brasiliota Kaszab, 1959
Slekten Denierota Kaszab, 1959
Slekten Glaphyrolytta Martínez, 1958
Slekten Lyttamorpha Kaszab, 1959
Slekten Picnoseus Solier, 1851
Slekten Pseudopyrota Kaszab, 1959
Slekten Pyrota Dejean, 1834
Slekten Wagneronota Denier, 1935
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spansk flue: [1]. Vårbille (Apalus bimaculatus): [2]
(no) oljebiller hos Artsdatabanken
(sv) oljebiller hos Dyntaxa
(en) oljebiller hos Fauna Europaea
(en) oljebiller hos Fossilworks
(en) oljebiller hos ITIS
(en) oljebiller hos NCBI
(en) Kategori:Meloinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Meloinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Oljebiller (Meloinae) er en underfamilie av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. | 201,429 | 201,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Espen_Solsbak | 2023-02-04 | Espen Solsbak | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune'] | Espen Solsbak (født 2.mai 1987) er en norsk tenor fra Stavanger bosatt på Tomter i Indre Østfold kommune. Han synger i tenorgruppen Nordic Tenors sammen med Jan-Tore Saltnes og Nils Georg Nilsen.
Solsbak har studert ved Fakultet for utøvende kunstfag i Stavanger, Conservatorio di Musica Santa Cecilia i Roma og ved Operahøgskolen i Oslo. | Espen Solsbak (født 2.mai 1987) er en norsk tenor fra Stavanger bosatt på Tomter i Indre Østfold kommune. Han synger i tenorgruppen Nordic Tenors sammen med Jan-Tore Saltnes og Nils Georg Nilsen.
Solsbak har studert ved Fakultet for utøvende kunstfag i Stavanger, Conservatorio di Musica Santa Cecilia i Roma og ved Operahøgskolen i Oslo.
== Referanser == | Espen Solsbak (født 2.mai 1987) er en norsk tenor fra Stavanger bosatt på Tomter i Indre Østfold kommune. | 201,430 | 201,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenna_Ortega | 2023-02-04 | Jenna Ortega | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Riverside County i California', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Språkvask 2023-01'] | Jenna Marie Ortega (Født 27. september 2002 i Coachella Valley, Palm Desert, California, USA) er en amerikansk skuespiller. Hun spilte hovedrollen i flere filmer og serier, inkludert The Babysitter: Killer Queen, You og Wednesday.
| Jenna Marie Ortega (Født 27. september 2002 i Coachella Valley, Palm Desert, California, USA) er en amerikansk skuespiller. Hun spilte hovedrollen i flere filmer og serier, inkludert The Babysitter: Killer Queen, You og Wednesday.
== Biografi ==
Ortega gjorde sin tv-debut gjesterolle i serien Rob. Etter dette spilte hun forskjellige roller i serier som CSI: NY og Rake. I 2013 debuterte Ortega på storskjerm med en rolle i filmen Iron Man 3. Samme år dukket hun også opp som Annie i filmen Insidious: Chapter 2. I årene som fulgte spilte Ortega hovedrollen i flere filmer, inkludert After Words og The Babysitter: Killer Queen Fra 2014 til 2019 kunne Ortega bli sett på som den unge versjonen av Jane Villanueva i TV-serien Jane the Virgin. Fra 2016 til 2018 dukket hun også opp som Harley Diaz i serien Stuck in the Middle , for denne rollen vant hun en Imagen-pris i kategorien Beste unge TV-skuespiller. I 2019 spilte Ortega hovedrollen som Ellie Alves i Netflix-serien You. Hun spilte også hovedrollen i Netflix Wednesday.
== Filmografi ==
=== Film ===
2013: Iron Man 3, som datter av visepresidenten
2013: Insidious: Chapter 2, als Annie
2014: The Little Rascals Save the Day, als Mary Ann
2015: After Words, als Anna Chapa
2018: Saving Flora, als Dawn
2020: The Babysitter: Killer Queen, als Phoebe Atwell
2021: Yes Day, als Katie Torres
2021: The Fallout, als Vada Cavell
2022: Scream, als Tara Carpenter
2022: X, als Lorraine
2022: American Carnage , als Camila
=== Fjernsyn ===
2012: Rob, als meisje
2012: CSI: NY, als Aimee Moore
2014: Rake, als Zoe Leon
2014-2019: Jane the Virgin, als jonge Jane Villanueva
2015: Richie Rich, als Darcy
2016-2018: Stuck in the Middle, als Harley Diaz
2016-2020: Elena of Avalor, als prinses Isabel
2016: Elena and the Secret of Avalor, als prinses Isabel
2018: Bizaardvark, als Izzy
2019-heden: Big City Greens, als Gabrielle Espinosa
2019: You, als Ellie Alves
2020: Home Movie: The Princess Bride, als prinses Buttercup
2020-2022: Jurassic World Camp Cretaceous, als Brooklynn
2022: Wednesday, als Wednesday Addams
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jenna Ortega på Internet Movie Database
(sv) Jenna Ortega i Svensk Filmdatabas
(fr) Jenna Ortega på Allociné
(en) Jenna Ortega på AllMovie
(en) Jenna Ortega hos Rotten Tomatoes
(en) Jenna Ortega hos The Movie Database | Jenna Marie Ortega (Født 27. september 2002 i Coachella Valley, Palm Desert, California, USA) er en amerikansk skuespiller. | 201,431 | 201,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rbiller | 2023-02-04 | Vårbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Plasterbiller'] | Vårbiller (Nemognathinae) er en familie av plasterbiller.
| Vårbiller (Nemognathinae) er en familie av plasterbiller.
== Utseende ==
Middelsstore biller (5 – 30 mm), som oftest noe langstrakte, ofte metalliske eller brokete på farge. Hodet er ganske stort og fremstrakt, mer eller mindre rundt, bakerst kraftig innsnevret (tydelig "hals"). Fasettøynene er som oftest forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, men et eller flere ledd er ofte utvidete eller med utvekster. Brystskjoldet (pronotum) er påfallende lite, ikke eller litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er forholdsvis lange hos de fleste, ganske tynne og myke (lite sklerotiserte). Hos slekten Meloe, der tre av de fire norske artene hører hjemme, er dekkvingene redusert til korte, tilspissede "frakkeskjøter" som ikke dekker bakkroppen. Bakkroppen er ganske stor og tykk hos hunnene, dette har sammenheng med det svært høye tallet på egg de produserer. Beina er slanke, middels lange. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere og gjerne finnes på blomster.
== Norske arter ==
Vårbillen Apalus bimaculatus, er gul og svart. Den lever på solitære bier som har sine reir i sand, og forekommer derfor helst i sandtak og lignende. den er bare funnet noen få ganger på Østlandet, men dette kan delvis skyldes at billenes korte aktivietsperiode er svært tidlig på våren. De kan være i full aktivitet rundt påsketider, ofte før snøen har helt forsvunnet, i solrike, sandete bakker.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
Underfamilien vårbiller, Nemognathinae Lacordaire, 1859
Stammen Horiini
Slekten Cissites Latreille, 1804
Slekten Horia Fabricius, 1787
Slekten Synhoria Kolbe, 1897
Stammen Nemognathini
Slekten Cochliophorus Escherich, 1891
Slekten Euzonitis Semenov, 1893
Slekten Gnathium Kirby, 1818
Slekten Gnathonemula Aksentev, 1981
Slekten Leptopalpus Guérin-Méneville, 1844
Slekten Longizonitis Pan & Bologna, 2018
Slekten Megatrachelus Motschulsky, 1845
Slekten Nemognatha Illiger, 1807
Slekten Palaestra Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Palaestrida White, 1846
Slekten Pseudozonitis Dillon, 1952
Slekten Rhyphonemognatha Enns, 1956
Slekten Stenodera Eschscholtz, 1818
Slekten Tricrania LeConte, 1860
Slekten Zonitis Fabricius, 1775
Slekten Zonitodema Péringuey, 1909
Slekten Zonitolytta Pic, 1927
Slekten Zonitomorpha Péringuey, 1909
Slekten Zonitoschema Péringuey, 1909
Stammen Sitarini
Slekten Allendeselazaria Martínez, 1910
Slekten Apalus Fabricius, 1775
Vårbille (påskebille), Apalus bimaculatus (Linnaeus, 1761)
Slekten Ctenopus Fischer von Waldheim, 1824
Slekten Glasunovia Semenov, 1896
Slekten Nyadatus Aksentjev, 1981
Slekten Sitaris Latreille, 1802
Slekten Sitarobrachys Reitter, 1883
Slekten Stenoria Mulsant, 1857
Slekten Hornia Riley, 1877
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vårbille (Apalus bimaculatus): [1]
(en) vårbiller i Global Biodiversity Information Facility
(no) vårbiller hos Artsdatabanken
(sv) vårbiller hos Dyntaxa
(en) vårbiller hos Fauna Europaea
(en) vårbiller hos Fossilworks
(en) vårbiller hos Fossilworks
(en) vårbiller hos ITIS
(en) vårbiller hos NCBI
(en) Kategori:Nemognathinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nemognathinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Vårbiller (Nemognathinae) er en familie av plasterbiller. | 201,432 | 201,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emma_Myers | 2023-02-04 | Emma Myers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Orlando', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Emma Myers (født 2. april 2002) er en amerikansk skuespillerinne. Hun startet sin karriere som barneskuespiller i 2010, da hun dukket opp i The Glades. Hun fikk sitt gjennombrudd i 2022 med hovedrollen som Enid Sinclair i Netflix-serien Wednesday.
| Emma Myers (født 2. april 2002) er en amerikansk skuespillerinne. Hun startet sin karriere som barneskuespiller i 2010, da hun dukket opp i The Glades. Hun fikk sitt gjennombrudd i 2022 med hovedrollen som Enid Sinclair i Netflix-serien Wednesday.
== Biografi ==
Emma Myers ble født i 2002 i Orlando, Florida. Hun ble hjemmeundervist som barn. Myers debuterte som barneskuespiller i 2010 i TV-serien The Glades.Hun begynte å opptre profesjonelt i en alder av 16 år. Myers var med i Southern Gospel (2020), A Taste of Christmas (2020) og Girl in the Basement (2021). Hun fikk sitt gjennombrudd i Netflix-serien Wednesday i 2022, og spilte rollen som Enid Sinclair overfor Jenna Ortega, som spilte Wednesday Addams. Myers vil også spille hovedrollen i Netflix-komediefilmen Family Leave sammen med Jennifer Garner og Ed Helms .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emma Myers på Internet Movie Database
(fr) Emma Myers på Allociné
(en) Emma Myers hos Rotten Tomatoes
(en) Emma Myers hos The Movie Database | Emma Myers (født 2. april 2002) er en amerikansk skuespillerinne. | 201,433 | 201,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rndal_Idrettsforening | 2023-02-04 | Bjørndal Idrettsforening | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Søndre Nordstrand', 'Kategori:Fotballag etablert i 1996', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1996', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Sider som bruker sports table med foreldreløse resultater'] | Bjørndal Idrettsforening (stiftet 21. mars 1996) er et fleridrettslag fra Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo, som driver med allidrett, cricket, fotball, futsal, håndball, innebandy, klatring, skiidrett og sykling.
Klubben har over 900 aktive medlemmer og driver et stort idrettsanlegg og en stor flerbrukshall. Vinterstid preparerer klubben skøyteis og skiløyper, og arrangerer sykkelritt, skirenn og sommeridrettsskole for barn.
| Bjørndal Idrettsforening (stiftet 21. mars 1996) er et fleridrettslag fra Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo, som driver med allidrett, cricket, fotball, futsal, håndball, innebandy, klatring, skiidrett og sykling.
Klubben har over 900 aktive medlemmer og driver et stort idrettsanlegg og en stor flerbrukshall. Vinterstid preparerer klubben skøyteis og skiløyper, og arrangerer sykkelritt, skirenn og sommeridrettsskole for barn.
== Fotball ==
Klubbens A-lag i fotball for menn spiller 2023-sesongen i 9. divisjon, etter å ha rykket opp fra 10. divisjon etter 2022-sesongen.
== Håndball ==
Klubbens A-lag i fotball for menn spiller 2022/23-sesongen i 3. divisjon.
Redigér her
== Kjente utøvere ==
Magnus Nicolai Koløy, fotballdommer
Ridouan Boulahyane Essaeh, fotballspiller
Seedy Jatta, fotballspiller
Slim Ben Tekaya, håndballdommer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Bjørndal Idrettsforening (stiftet 21. mars 1996) er et fleridrettslag fra Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo, som driver med allidrett, cricket, fotball, futsal, håndball, innebandy, klatring, skiidrett og sykling. | 201,434 | 201,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyc%C3%A9e_Chaptal | 2023-02-04 | Lycée Chaptal | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:8. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Frankrike', 'Kategori:Utdanning i Paris'] | Lycée Chaptal, ex Collège Chaptal, er en stor ungdomsskole i 8. arrondissement i Paris, oppkalt etter Jean-Antoine Chaptal, med rundt 2000 elever. Det ble overtatt av Paris-kommunen i 1848 etter at grunnleggeren havnet i økonomiske vanskeligheter. Elevene ble forventet å forfølge en karriere innen handel eller produksjon. Læreplanen var nyskapende for sin tid, med vekt på fransk i stedet for klassiske studier og moderne språk og vitenskaper. Først var det først og fremst en gutteinternat, men er nå en sampedagogisk dagskole. De nåværende bygningene ble ferdigstilt i 1876. Viktige alumner inkluderer Alfred Dreyfus, André Breton, Jean Anouilh, Daniel Hechter og Nicolas Sarkozy.
| Lycée Chaptal, ex Collège Chaptal, er en stor ungdomsskole i 8. arrondissement i Paris, oppkalt etter Jean-Antoine Chaptal, med rundt 2000 elever. Det ble overtatt av Paris-kommunen i 1848 etter at grunnleggeren havnet i økonomiske vanskeligheter. Elevene ble forventet å forfølge en karriere innen handel eller produksjon. Læreplanen var nyskapende for sin tid, med vekt på fransk i stedet for klassiske studier og moderne språk og vitenskaper. Først var det først og fremst en gutteinternat, men er nå en sampedagogisk dagskole. De nåværende bygningene ble ferdigstilt i 1876. Viktige alumner inkluderer Alfred Dreyfus, André Breton, Jean Anouilh, Daniel Hechter og Nicolas Sarkozy.
== Berømte alumni ==
Henri Cordier, fransk sinolog
Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter av romaner og skuespill
Michel Houellebecq, fransk forfatter, poet og filmregissør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Lycée Chaptal (Paris) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lycée Chaptal, ex Collège ChaptalLe lycée Chaptal lié à l’histoire de nombreux Lozériens, er en stor ungdomsskole i 8. arrondissement i Paris, oppkalt etter Jean-Antoine ChaptalLozère : Jean-Antoine Chaptal, un touche-à-tout oublié de l'Histoire, med rundt 2000 elever. | 201,435 | 201,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnvald_A._Nestos | 2023-02-04 | Ragnvald A. Nestos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Guvernører i Nord-Dakota', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge', 'Kategori:Personer fra Voss kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ragnvald Anderson Nestos (1877–1942) var en norsk-amerikansk politiker, født på Nestås på Voss. Han var guvernør i Nord-Dakota fra 1921 til 1925. Han tilhørte Det republikanske parti, hvis delstatsparti var utsatt for intens fraksjonering på denne tiden. Nestos tilhørte den moderate, konservative fraksjonen.
| Ragnvald Anderson Nestos (1877–1942) var en norsk-amerikansk politiker, født på Nestås på Voss. Han var guvernør i Nord-Dakota fra 1921 til 1925. Han tilhørte Det republikanske parti, hvis delstatsparti var utsatt for intens fraksjonering på denne tiden. Nestos tilhørte den moderate, konservative fraksjonen.
== Utvandrer og slår seg opp i Dakota ==
Han vokste opp på gården Nestås på Voss. Foreldrene var Herborg, født Saude, og Anders Nestaas. Faren har blitt beskrevet som en «særs vyrd mann» som var både kommunepolitiker og lekpredikant.Ragnvald utvandret i 1893, 16 år gammel, til Amerika. Han bodde hos slektninger i Buxton i Traill County i Nord-Dakota. Ved siden av skolegangen var han gårds- og skogsarbeider, og han kom inn på både lærerseminaret og jusstudiet.Han skal allerede i studietiden ved University of Wisconsin ha blitt inspirert av Wisconsins guvernør Robert La Follette, en lederskikkelse for de progressive republikanerne.I 1904 fikk han advokatbevilling og begynte å praktisere som advokat i Minot. Han ble kompanjong med C.A. Johnson, som var politisk interessert og delte mange av hans egne oppfatninger.
== Går inn i politikken og blir guvernør ==
Det var Nestos’ iver for avholdssaken som gjorde den unge advokaten til en kjent størrelse i Minot. Nestos var medlem av Nord-Dakotas delstatsforsamling fra 1911 til 1912 og offentlig anklager i Ward County fra 1913 til 1916. Han prøvde å håndheve delstatens forbudslov i en ny med «et sørgelig ry hva angår kvinner og vin».Som delstatspolitiker bidrog R.A. Nestos til flere progressive politiske seire, ikke minst innen skattelovgivningen.Nestos stilte som kandidat i den republikanske nominasjonen til Senatet i 1916. Dette året begynte Nonpartisan League (NPL) å gjøre seg gjeldende i de republikanske nominasjonene. Til tross for at han var den mest progressive av kandidatene, stilte ikke NPL seg bak ham, og han tapte for den sittende senatoren Porter J. McCumber, som var nært knyttet til de mektige jernbaneinteressene. NPL-ledelsen hadde prøvd å overtale Nestos til å trekke seg, så de kunne samle alle progressive velgere bak en av sine egne, Usher L. Burdick.Nestos sluttet seg til Independent Voters Association (IVA), stiftet i 1918, som søkte å bekjempe NPL i de republikanske nominasjonene. Konflikten mellom IVA og NPL ble forbitret under guvernør Lynn Frazier, som etablerte Bank of North Dakota og North Dakota Mill and Elevator; IVA motsatte seg statsdrift og anklaget Frazier for vanstyre. I 1921 samlet IVA inn det nødvendige antallet underskrifter for å kreve et tilbakekallingsvalg av guvernøren, generaladvokaten og landbrukskommisjonæren fra NPL, som fungerte som styre for de delstatseide foretakene. IVA og mange demokrater samlet seg om Nestos som guvernørkandidat; som en progressiv norsk-amerikaner fra vest i delstaten hadde han formentlig gode sjanser til å slå NPL. Nestos beseiret Frazier i et svært jevnt guvernørvalg.Nestos avskaffet ikke de delstatseide foretakene, men la ned et stort arbeid som guvernør for å få dem til å fungere. Det var også i hans tid som guvernør at Nord-Dakota fikk en delstatsoverlege på fulltid og en fullverdig folkeregistrering. Han ivret også for å utbre lese- og skriveferdigheter og bygge ut bibliotekvesenet. Dette arbeidet fortsatte han også etter tiden som guvernør, som medlem av en kommisjon oppnevnt av president Herbert Hoover.Nestos ble gjenvalgt ved det ordinære guvernørvalget i 1922, men tapte den republikanske nominasjonen med knapp margin for en annen norsk-amerikaner, Arthur G. Sorlie (NPL), i 1924. Ved dette valget fikk Nestos ingen drahjelp fra demokratene, som stilte med egen kandidat. Valgnederlaget har ikke bare blitt forklart med valgtaktikk og økonomisk politikk, men også med Ku Klux Klans innflytelse på delstatspolitikken. Nestos godkjente delstatslover som vingeklippet klanen, og han kan ha støtet fra seg klanssympatisører i tidligere IVA-bastioner som Grand Forks.
== Etter tiden som guvernør ==
Etter tiden som guvernør fortsatte han å engasjere seg for en rekke frivillige organisasjoner og humanitære formål. Han var i mindre grad politisk aktiv, men var delegat til Folkeforbundet i 1925. Han var delegat til republikanernes landsmøte foran presidentvalget i 1932 og satt i den nasjonale komiteen som skrev forslaget til partiprogram.Nestos var engasjert i kristent misjonsarbeid, og i 14 år var han søndagsskolelærer i en luthersk menighet i Minot, tilsluttet Den norske synode, den høykirkelige retningen. Han var medlem av synodens skolestyre i 12 år.Han forble ugift, men hadde flere yngre søsken som fulgte storebrorens eksempel og utvandret til Amerika. Flere av dem stiftet familie i Minot og omegn. Han holdt også kontakten med slekt og venner i Norge og besøkte hjemlandet to ganger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Arkivmateriale etter Ragnvald A. Nestos (1922–1942)» (engelsk). Grand Forks: Chester Fritz Library/University of North Dakota. OCLC 1031219109. | Ragnvald Anderson Nestos (1877–1942) var en norsk-amerikansk politiker, født på Nestås på Voss. Han var guvernør i Nord-Dakota fra 1921 til 1925. | 201,436 | 201,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetraonycinae | 2023-02-04 | Tetraonycinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1931', 'Kategori:Plasterbiller'] | Tetraonycinae er en underfamilie av plasterbiller.
| Tetraonycinae er en underfamilie av plasterbiller.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, gjerne rødbrunlige biller. Slekten Meloetyphlus er kort og bred, blind, og ligner sterkt på en termitt.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer.
== Utbredelse ==
Gruppen lever i den Nye verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
Underfamilien Tetraonycinae Böving & Craighead, 1931
Slekten Meloetyphlus Waterhouse, 1872 - én art
Slekten Opiomeloe Selander, 1985 - én art
Slekten Tetraonyx Latreille, 1805 - 12 arter, Amerika
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tetraonycinae hos ITIS
(en) Tetraonycinae hos NCBI
(en) Kategori:Tetraonycinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetraonycinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Tetraonycinae er en underfamilie av plasterbiller. | 201,437 | 201,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wednesday | 2023-02-04 | Wednesday | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Eventyrserier fra USA', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2020-årene, fra USA', 'Kategori:Ungdomsserier fra USA'] | Wednesday er en amerikansk skrekkkomedie-TV-serie basert på karakteren Wednesday Addams fra The Addams Family. Serien er laget av Alfred Gough og Miles Millar, med Jenna Ortega i hovedrollen. Biroller spilles av blant andre Catherine Zeta-Jones, Luis Guzmán, Isaac Ordonez, Gwendoline Christie, Riki Lindhome, Jamie McShane, Fred Armisen og Christina Ricci . Fire av de åtte episodene er regissert av Tim Burton, som også er en utøvende produsent. Serien dreier seg om tittelfiguren, som prøver å løse et monstermysterium på skolen sin. I januar 2023 ble serien fornyet for en andre sesong.
| Wednesday er en amerikansk skrekkkomedie-TV-serie basert på karakteren Wednesday Addams fra The Addams Family. Serien er laget av Alfred Gough og Miles Millar, med Jenna Ortega i hovedrollen. Biroller spilles av blant andre Catherine Zeta-Jones, Luis Guzmán, Isaac Ordonez, Gwendoline Christie, Riki Lindhome, Jamie McShane, Fred Armisen og Christina Ricci . Fire av de åtte episodene er regissert av Tim Burton, som også er en utøvende produsent. Serien dreier seg om tittelfiguren, som prøver å løse et monstermysterium på skolen sin. I januar 2023 ble serien fornyet for en andre sesong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Wednesday på Internet Movie Database
(no) Wednesday hos Filmfront
(en) Wednesday på Rotten Tomatoes
(en) Wednesday på Metacritic | Wednesday er en amerikansk skrekkkomedie-TV-serie basert på karakteren Wednesday Addams fra The Addams Family. Serien er laget av Alfred Gough og Miles Millar, med Jenna Ortega i hovedrollen. | 201,438 | 201,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agnathinae | 2023-02-04 | Agnathinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Kardinalbiller'] | Agnathinae er en liten gruppe av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
| Agnathinae er en liten gruppe av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
== Utseende ==
Små (4-6 millimeter), avlange, brunlige til brunsvarte kardinalbiller, dekkvingene kan ha tegninger av lyse skjell. Hodet har små, utstående fasettøyne, antennene er middels lange med en svakt avsatt, tre-leddet klubbe eller trådformede. Pronotum er betydelig lengre enn bredt, kan være sterkt innsnevret i midten (timeglass-formet). Dekkvingene er rundede, beina slanke og middels lange.
== Levevis ==
Voksne biller kan oftest finnes løpende på døde trestammer. De er sannsynligvis rovdyr som lever av vedborende insekter, særlig barkbiller.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen har vært plassert i flere ulike billefamilier inkludert Anthicidae og Pythidae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
Underfamilien Agnathinae Lacordaire, 1859
Slekten Agnathus Germar, 1825 - 2 arter
Agnathus decoratus (Germar, 1818) - vidt utbredt i Mellom- og Øst-Europa
Agnathus secundus Jelínek & Kubáň, 2009 - fjellene i Yunnan, Kina
Slekten Cononotus LeConte, 1862 - Nord-Amerika
Cononotus bryanti Van Dyke, 1939
Cononotus lanchesteri Van Dyke, 1939
Cononotus macer Horn, 1868
Cononotus punctatus LeConte, 1851
Cononotus sericans LeConte, 1851
Cononotus substriatus Van Dyke, 1928
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [2]
(en) Agnathinae hos Fauna Europaea
(en) Agnathinae hos Fossilworks
(en) Agnathinae hos ITIS
Agnathinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Agnathinae er en liten gruppe av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. | 201,439 | 201,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_skj%C3%B8nnlitter%C3%A6re_oversetterfonds_pris | 2023-02-04 | Det skjønnlitterære oversetterfonds pris | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske litteraturpriser', 'Kategori:Oversettelse'] | Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er en litteraturpris som deles ut for en oversetters samlede virke og består av 50 000 kroner og et diplom.Den regnes som en videreføring av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris. Det er stiftelsen Det skjønnlitterære oversetterfond som utdeler prisen. Forlagene inviteres hvert år til å nominere kandidater til prisen, som så vurderes av en jury nedsatt av fondets styre.
| Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er en litteraturpris som deles ut for en oversetters samlede virke og består av 50 000 kroner og et diplom.Den regnes som en videreføring av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris. Det er stiftelsen Det skjønnlitterære oversetterfond som utdeler prisen. Forlagene inviteres hvert år til å nominere kandidater til prisen, som så vurderes av en jury nedsatt av fondets styre.
== Mottakere ==
2016 – Tom Lotherington
2017 – Turid Farbregd
2018 – Kyrre Haugen Bakke
2019 – Tone Myklebost
2020 – Ute Neumann
2021 – Ika Kaminka
2022 – Tove Bakke
== Referanser == | Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er en litteraturpris som deles ut for en oversetters samlede virke og består av 50 000 kroner og et diplom. | 201,440 | 201,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89ric_Perrot | 2023-02-04 | Éric Perrot | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Éric Perrot er navnet til flere personer:
Éric Perrot (friidrettsutøver), fransk sprinter (f. 1969)
Éric Perrot (skiskytter), fransk-norsk skiskytter (f. 2001) | Éric Perrot er navnet til flere personer:
Éric Perrot (friidrettsutøver), fransk sprinter (f. 1969)
Éric Perrot (skiskytter), fransk-norsk skiskytter (f. 2001) | Éric Perrot er navnet til flere personer: | 201,441 | 201,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Santos | 2023-02-04 | George Santos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Anthony Devolder Santos er en amerikansk politiker født 22. juli 1988 som ble valgt inn i Representantenes hus for New York for det Republikanske partiet. Santos tapte mot Thomas Souzzi i 2020, men vant i 2022. Santos har utmerket seg ved å skape tvil omkring alt han sier om seg selv. Han har brukt navnet George Santos som politiker og Anthony Devolder i andre sammenhenger.
| George Anthony Devolder Santos er en amerikansk politiker født 22. juli 1988 som ble valgt inn i Representantenes hus for New York for det Republikanske partiet. Santos tapte mot Thomas Souzzi i 2020, men vant i 2022. Santos har utmerket seg ved å skape tvil omkring alt han sier om seg selv. Han har brukt navnet George Santos som politiker og Anthony Devolder i andre sammenhenger.
== Utdanning og yrkesliv ==
Santos har profilert seg selv som en jødisk etterkommer etter holocost-overlevere, som har studert og jobbet på Wall Street. Santos sa i to intervjuer i 2022 at han var jødisk, mens hans familie har bakgrunn fra Brasil eller kom til Brasil i 1884. Han kommenterte senere at han ikke var "jewish" men "jew-ish". Santos sier han gikk på Horace Mann School, men skolen sier det ikke finnes noen spor etter ham der.Santos hevdet han studerte ved Baruch College og New York University, noe han senere innrømmet var feil. Han hevdet også at han fikk stipend som volleyballspiller ved Baruch og var med på å slå Yale og Harvard, men Baruch møtte aldri Yale i kamp mens Santos hevdet han var student.Santos har kommet med en rekke tvilsomme og falske påstander om seg selv, blant annet i sin egen selv-biografi, og ble kjent utenfor USA for å komme med underlige falske påstander.
Santos skriver at han arbeidet hos Goldman Sachs og Citigroup, men ingen av selskapene kan bekrefte det.
Fra 2017 jobbet Santos hos "LinkBridge Investors", og etter valgnederlaget i 2020 begynte han hos Harbor City Capital. Harbor City Capital, ble i 2021 anklaget for å drive "klassisk Ponzi-svindel". Santos var ikke direkte involvert i anklagene og startet sitt eget selskap "the Devolder Organization", som i følge ham selv omsetter for 80 millioner dollar. Det er uklart hvordan Devolder tjener sine penger. Et forsøk på å spore opp Santos økonomiske bidragsytere ble det klart at mange av dem ikke finnes.
== Privatliv og interesser ==
Fra 2008 til 2011 bodde Santos i Brasil der han overfor politiet innrømmet forfalsking av signaturer og bruk av stjålne sjekker. I juni 2011 ønsket politiet i Brasil å få tak i Santos, men både han og hans advokat responderte. I oktober ble han stevnet, men frem til 2020 visste politiet ikke hvor han var. Etter at Santos ble valgt inn i representantens hus ble saken gjenåpnet.I oktober 2022 sa Santos at han var homofil og aldri hadde hatt noe problem med sin seksuelle identitet. Det ble etter dette klart at Santos giftet seg med en kvinne i 2012, men ble skilt i 2019 like før han gikk inn i politikken.I 2021 sa Santos at angrepene 11. september 2001 tok morens liv, og at hun hadde kontor i sør-tårnet. Moren, Fatima A.C.H. Devolder, døde i 2016 av kreft. I følge immigrasjonsmyndighetene i USA var Fatima Devolder ikke i USA mellom 1999 og 2003, og rapporterte i 2001 at hennes "green card" var stjålet.Santos har, i følge ham selv, drevet en dyrevernsforening, "Friends of Pets United", som har redder 2500 hunder og katter mellom 2013 og 2018. Gruppen finnes, og Santos hadde et arrangement for å samle inn penger til disse, men pengene kom aldri frem.
== Referanser == | |term_start=January 3, 2023|term_end=|predecessor=Thomas Suozzi|successor=|birth_name=George Anthony Devolder Santos|birth_date=|birth_place=|death_date=|death_place=|party=Republican|website=}} | 201,442 | 201,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Knaplund | 2023-02-04 | Trond Knaplund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske friidrettstrenere', 'Kategori:Norske hekkeløpere', 'Kategori:Norske høydehoppere', 'Kategori:Norske mangekjempere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Trond Knaplund (født 12. mai 1960 i Oslo, død 10. januar 2023) var en norsk friidrettstrener og -utøver. Hans var allsidig og drev mangekamp, men har flest meritter som hekkeløper.
Knaplund var selv selv aktiv hekkeløper med 110 meter hekk som sin mest meritterte øvelse. Han har 4 bronsemedaljer fra NM i den øvelsen. I 1985 vant han NM-sølv i høydehopp. Han har også en rekke NM-medaljer fra stafettløp. Knaplund konkurrerte for Grorud før han ble medlem i Oslo IL og byttet til IK Tjalve i 1986. Hans bror, Geir Knaplund, var også aktiv innen friidrett.
Tidlig i 1980-årene gikk han på University of Idaho. Som tikjemper ble hans personbeste 7609 poeng. I 1994 ble han nummer 5 amerikanske universitetsmesterskapet. Hans persolige rekort i høyde var 2,15. I 2008 tatt han opp i University of Idahos Hall of Fame. I skolens omtale om Knaplund fremhever de hans allsidighet og at han var skolens første utøver over 7500 poeng.Han hadde en periode som aktiv utøver innen vintersporten bobsled og var konsulent og produsent for bob og aking under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Etter det, fra 1999 til 2002 var han trener for det Jamaicanske bobsledlaget. Han jobbet også av og på som ekspertkommentator for Sportskanalen, TV3, Eurosport og NRK mellom 1994 og 2010.
Knaplund var stefar og trener for hekkeløperen Isabelle Pedersen fra 2009 frem til hun flyttet til USA i 2015. Han var også trener for sprinterne Jaysuma Saidy Ndure, Ezinne Okparaebo og Folake Akinyemi. Han var ansatt som juniorlandslagsansvarlig i Norges Friidrettsforbund fra 2003 til 2009. | Trond Knaplund (født 12. mai 1960 i Oslo, død 10. januar 2023) var en norsk friidrettstrener og -utøver. Hans var allsidig og drev mangekamp, men har flest meritter som hekkeløper.
Knaplund var selv selv aktiv hekkeløper med 110 meter hekk som sin mest meritterte øvelse. Han har 4 bronsemedaljer fra NM i den øvelsen. I 1985 vant han NM-sølv i høydehopp. Han har også en rekke NM-medaljer fra stafettløp. Knaplund konkurrerte for Grorud før han ble medlem i Oslo IL og byttet til IK Tjalve i 1986. Hans bror, Geir Knaplund, var også aktiv innen friidrett.
Tidlig i 1980-årene gikk han på University of Idaho. Som tikjemper ble hans personbeste 7609 poeng. I 1994 ble han nummer 5 amerikanske universitetsmesterskapet. Hans persolige rekort i høyde var 2,15. I 2008 tatt han opp i University of Idahos Hall of Fame. I skolens omtale om Knaplund fremhever de hans allsidighet og at han var skolens første utøver over 7500 poeng.Han hadde en periode som aktiv utøver innen vintersporten bobsled og var konsulent og produsent for bob og aking under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Etter det, fra 1999 til 2002 var han trener for det Jamaicanske bobsledlaget. Han jobbet også av og på som ekspertkommentator for Sportskanalen, TV3, Eurosport og NRK mellom 1994 og 2010.
Knaplund var stefar og trener for hekkeløperen Isabelle Pedersen fra 2009 frem til hun flyttet til USA i 2015. Han var også trener for sprinterne Jaysuma Saidy Ndure, Ezinne Okparaebo og Folake Akinyemi. Han var ansatt som juniorlandslagsansvarlig i Norges Friidrettsforbund fra 2003 til 2009.
== Meritter fra Norgesmesterskap ==
NM i friidrett 1979: Bronse på 110 m hekk
NM i friidrett 1980: Bronse på 110 m hekk
NM i friidrett 1981: Bronse på 110 m hekk
NM i friidrett 1983: Sølv på 1000 meter stafett
NM i friidrett 1985: Sølv i høydehopp
NM i friidrett 1986: Bronse på 110 m hekk, sølv på 1000 meter stafett
NM i friidrett 1987: Bronse på 1000 meter stafett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Minnesider
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | | fødested = Oslo | 201,443 | 201,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flisefat | 2023-02-04 | Flisefat | ['Kategori:Beholdere', 'Kategori:Husflid', 'Kategori:Håndverk', 'Kategori:Larvik'] | Flisefat eller kolfat er en kurvtype som er kjent fra Vestfold, særlig fra området rundt Larvik. Flisefatet er vanligvis en ganske flat kurv, men formen kunne tilpasses tiltenkt bruksområde. Materialet er hassel.
Fritzøe verk var storforbruker av slike kurver til håndtering av trekull til masovnen. Kurvene ble brukt for å flytte kull fra kullmilen til sleden og fra slede til masovn. Etter at jernverket ble nedlagt har kurvproduksjonen fortsatt, og kurvene kunne brukes til mange formål, f.eks. til potetplukking og eplehøsting. Bakerne bruke flisefat til brød. I hjemmet er flisefatet en ypperlig kleskurv på vei fra vaskemaskin til klessnor. Som husflidsprodukt har kurvene en bred anvendelse.I Vestfold var det på 1800-tallet et bygdehåndverk å lage flisefat. En bygdehåndverker drev jord- og /eller skogbruk i kombindasjon med sitt håndverk.
Flisefat lages av rettvokst hassel. En «boge» er korgas ovale ramme, flettematerialet kalles «bast» og er tynne flak av hasselstakens ytterste årringer.
Flisefatet står på Norges Husflidslags «rødliste», ei liste over små håndverksteknikker som er i ferd med å forsvinne. Mange husflidslag har arrangert kurs i flisefatbinding.
| Flisefat eller kolfat er en kurvtype som er kjent fra Vestfold, særlig fra området rundt Larvik. Flisefatet er vanligvis en ganske flat kurv, men formen kunne tilpasses tiltenkt bruksområde. Materialet er hassel.
Fritzøe verk var storforbruker av slike kurver til håndtering av trekull til masovnen. Kurvene ble brukt for å flytte kull fra kullmilen til sleden og fra slede til masovn. Etter at jernverket ble nedlagt har kurvproduksjonen fortsatt, og kurvene kunne brukes til mange formål, f.eks. til potetplukking og eplehøsting. Bakerne bruke flisefat til brød. I hjemmet er flisefatet en ypperlig kleskurv på vei fra vaskemaskin til klessnor. Som husflidsprodukt har kurvene en bred anvendelse.I Vestfold var det på 1800-tallet et bygdehåndverk å lage flisefat. En bygdehåndverker drev jord- og /eller skogbruk i kombindasjon med sitt håndverk.
Flisefat lages av rettvokst hassel. En «boge» er korgas ovale ramme, flettematerialet kalles «bast» og er tynne flak av hasselstakens ytterste årringer.
Flisefatet står på Norges Husflidslags «rødliste», ei liste over små håndverksteknikker som er i ferd med å forsvinne. Mange husflidslag har arrangert kurs i flisefatbinding.
== Referanser ==
== Se også ==
Rødliste for husflidsteknikker
== Eksterne lenker ==
Handverksinstituttet [2]
Larvik husflidslags dokumentasjon [3] | Flisefat eller kolfat er en kurvtype som er kjent fra Vestfold, særlig fra området rundt Larvik. Flisefatet er vanligvis en ganske flat kurv, men formen kunne tilpasses tiltenkt bruksområde. | 201,444 | 201,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaguar_E-Type | 2023-02-04 | Jaguar E-Type | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1961', 'Kategori:Jaguar-modeller', 'Kategori:Sportsbiler'] | Jaguar E-Type, eller XK-E, er en sportsbil produsert av britiske Jaguar mellom 1961 og 1974. E-Type revolusjonerte måten å bygge sportsbiler på, og hadde ytelser, kjøreegenskaper og et utseende som lå langt foran sine konkurrenter. Dessuten var bilen adskillig billigere enn konkurrentene, noe som sørget for gode salgstall. Mer enn 70 000 eksemplarer ble solgt i løpet av 14 år.
I 2004 plasserte magasinet Sports Car International E-Type på førsteplass over listen «Top Sports Cars of the 1960s».
| Jaguar E-Type, eller XK-E, er en sportsbil produsert av britiske Jaguar mellom 1961 og 1974. E-Type revolusjonerte måten å bygge sportsbiler på, og hadde ytelser, kjøreegenskaper og et utseende som lå langt foran sine konkurrenter. Dessuten var bilen adskillig billigere enn konkurrentene, noe som sørget for gode salgstall. Mer enn 70 000 eksemplarer ble solgt i løpet av 14 år.
I 2004 plasserte magasinet Sports Car International E-Type på førsteplass over listen «Top Sports Cars of the 1960s».
== Historie ==
E-Type ble opprinnelig designet og presentert som en grand tourer i toseters coupéform (FHC, Fixed Head Coupé) eller som cabriolet (OTS, Open Two Seater). 2+2-utgaven med forlenget akselavstand ble lansert flere år senere.
Modellen ble bygget i tre ulike utgaver, vanligvis kalt «Series 1», «Series 2» og «Series 3». En overgangs-serie mellom Series 1 og Series 2 kalles uoffisielt for «Series 1½».
I tillegg ble flere varianter produsert i mindre antall:
En lettvekts-modell, som var ment som en slags erstatter til D-Type. Jaguar planla produksjon av 18 eksemplarer, men kun tolv ble bygget. Av disse er én ødelagt og to bygget om til coupé.
«Low Drag Coupé» var en teknisk øvelse som senere ble solgt til en racerfører. Bilen er i dag en del av en privat samling.
=== Series 1 (1961-1968) ===
Series 1 ble introdusert i mars 1961, og var utstyrt med en 3,8-liters Jaguar XK6-motor med seks sylindre og triple forgassere fra XK150S. De første 500 eksemplarene hadde flatt gulv og eksterne panserhengsler, noe som i dag gjør dem mer sjeldne (og verdifulle). Deretter ble gulvene senket for å gi mer benplass, og panserhengslene ble flyttet inn under panseret. 3,8-litersmotoren ble økt til 4,2 liter sent i 1964.
Alle modeller var utstyrt med uavhengig hjuloppheng og skivebremser på alle hjul, noe som var uvanlig for biler på den tiden.
Series 1 kan gjenkjennes ved at hovedlyktene er dekket av glass (frem til 1967), signallys og baklykter over støtfangerne og eksosrøret under nummerskiltet bak.
Bilene med 3,8-liters motor har skinntrukne bøttestoler, aluminiumstrukket instrumentpanel (endret til vinyl og skinn i 1963) og en firetrinns girkasse uten synkronisering i 1. gir. Bilene med 4,2-liters motor har mer komfortable seter, bedre bremser og elektronikk samt synkronisering på alle gir. Dessuten har de et emblem på bakluka med teksten «Jaguar 4.2 Litre E-Type».
En 2+2-utgave av coupémodellen ble lansert i 1966. Denne kunne også leveres med automatgir, og var litt lengre med andre takvinkler enn de andre modellene.
Det ble også bygget en overgangsserie i 1967–68, uoffisielt kalt «Series 1½», som er svært like Series 1. Forskjellene er åpne hovedlykter, andre knapper og noe mindre effekt i USA-utgavene. Enkelte Series 1½-biler har også doble kjølevifter og justerbare seterygger.
=== Series 2 (1969-1971) ===
Kjennetegn på Series 2 er blant annet åpne hovedlykter uten glassdeksler, hel støtfanger bak, bedre kjøling takket være en større «munn» foran og doble elektriske vifter, samt oppgraderte bremser. Modellen fikk også nytt interiør og dashbord, samt både air conditioning og servostyring tilgjengelig som ekstrautstyr.
=== Series 3 (1971-1974) ===
En ny 5,3-liters V12-motor ble introdusert, samt oppgraderte bremser og servostyring som standard. FHC-karosseriet utgikk (Fixed Head Coupé), og V12-modellen var kun tilgjengelig som cabriolet eller 2+2 coupé. Cabriolet-utgaven var bygget på samme plattform som 2+2-modellen, med lengre akselavstand.
=== Low Drag Coupé (1962) ===
Kort tid etter introduksjonen av E-Type ønsket Jaguar å finne ut av mulighetene for å bygge en bil som liknet mer på løpsbilen D-Type, men med elementer fra E-types utseende. Dette første eksemplaret ble bygget for å teste konseptet, og ble designet kun som coupé fordi Jaguar innså at en coupé var lettere å bygge både lett og aerodynamisk. I motsetning til produksjonsmodellene, som hadde karosseri i stål, ble LDC bygget av aluminium. Bilen var utstyrt med en trimmet utgave av Jaguars 3,8-litersmotor med en eksperimentell sylindertopp Jaguar allerede hadde testet i Le Mans-biler.
Bilen ble ferdigstilt sommeren 1962, og solgt et år senere til Jaguar-føreren Dick Protheroe, som brukte den i løp en stund før han solgte den videre. Siden den gang har den vært i flere samleres eie, på begge sider av Atlanterhavet, og befinner seg nå hos en privat samler i England.
=== Lighweight E-Type (1963-1964) ===
På mange måter var dette en videreutvikling av Low Drag Coupé. Den var bygget utelukkende av aluminium og andre lettvektsmaterialer, men var bygget som en cabriolet, i likhet med D-Type. Bilen var utstyrt med en trimmet utgave av Jaguars 3,8-liters motor, som nå leverte en effekt på 300 hk. Minst én bil ble utstyrt med elektronisk bensininnsprøytning.
Bilene deltok i flere løp, men tok ingen seire.
== Se også ==
Jaguar XK150 – forgjenger av E-type
Jaguar XJ-S – etterfølger av E-type
== Eksterne lenker ==
(en) Jaguar E-Type – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
www.jaguar-e-type.net
63' Jaguar "Lightweight E-type" - Bilder interiør/eksteriør
64' Jaguar "Aero-Lightweight E-Type" - Bilder | E-type kan vise til: | 201,445 | 201,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Sambou | 2023-02-04 | Ernest Sambou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ziguinchor', 'Kategori:Senegalesiske katolske biskoper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ernest Sambou (født 22. desember 1947 i Cadjinol i Casamance i Senegal i Fransk Vestafrika) er en senegalesisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Saint-Louis du Sénégal.
| Ernest Sambou (født 22. desember 1947 i Cadjinol i Casamance i Senegal i Fransk Vestafrika) er en senegalesisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Saint-Louis du Sénégal.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Ernest Sambou ble presteviet den 29. desember 1975.
=== Biskop av Saint-Louis du Sénégal ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 22. februar 2003 til biskop av Saint-Louis du Sénégal. Hans embedsforgjenger Pierre Sagna CSSp bispeviet ham på Stade Me Babacar Sèye i Saint-Louis den 29. juni samme år; medkonsekrerende var Théodore-Adrien Sarr, erkebiskop av Dakar, og Laurent Akran Mandjo, biskop av Yopougon.
Den 12. januar 2023 innvilget pave Frans hans aldersbetingede fratreden.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
Kardinal Pierre-Marie Gerlier (1880-1965) *1929
Erkebiskop Jean Émile André Marie Maury (1907-1996) *1958
Kardinal Hyacinthe Thiandoum (1921-2004) *1962
Biskop Auguste Sagna (1920-2012) *1967
Biskop 'Pierre Sagna (1932-2008) *1975
Biskop Ernest Sambou (1947-) *2003
== Referanser == | Ernest Sambou (født 22. desember 1947 i Cadjinol i Casamance i Senegal i Fransk Vestafrika) er en senegalesisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Saint-Louis du Sénégal. | 201,446 | 201,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedilinae | 2023-02-04 | Pedilinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Kardinalbiller'] | Pedilinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
| Pedilinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
== Utseende ==
Nokså små, avlange, rødbrune til svarte kardinalbiller. Antennene er lange og trådformede.
== Levevis ==
Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
Underfamilien Pedilinae Lacordaire, 1859
Slekten Anisotria Young, 1984 - én art
Slekten †Lithomacratria Wickham, 1914
Slekten Pedilus Fischer von Waldheim, 1822 - 44 arter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pedilinae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pedilinae hos Fauna Europaea
(en) Pedilinae hos Fossilworks
(en) Pedilinae hos ITIS
(en) Kategori:Pedilinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pedilinae – detaljert informasjon på Wikispecies
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter | Pedilinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. | 201,447 | 201,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pilipalpinae | 2023-02-04 | Pilipalpinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1964', 'Kategori:Kardinalbiller'] | Pilipalpinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
| Pilipalpinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, gjerne svarte kardinalbiller.
== Levevis ==
Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt på den sørlige halvkulen: Australia, New Zealand, Madagaskar og Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
Underfamilien Pilipalpinae Abdullah, 1964
Slekten Binburrum Pollock, 1995 - 8 arter
Slekten Cycloderus Solier, 1851 - én art
Slekten Exocalopus Broun, 1893 - én art
Slekten Incollogenius Pic, 1916 - 3 arter
Slekten Malagaethes Pollock, 1995 - én art
Slekten Morpholycus Lea, 1917 - 6 arter
Slekten Paromarteon Blackburn, 1897 - 5 arter
Slekten Pilipalpus Fairmaire, 1876 - én art
Slekten Ranomafana Pollock, 1995 - én art
Slekten Techmessa Bates, 1874- 3 arter
Slekten Techmessodes Broun, 1893 - 2 arter
Slekten Temnopalpus Blackburn, 1888 - 2 arter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pilipalpinae hos Fossilworks
(en) Pilipalpinae hos ITIS
(en) Kategori:Pilipalpinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pilipalpinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Pilipalpinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. | 201,448 | 201,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finneidfjord_stasjon | 2023-02-04 | Finneidfjord stasjon | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1942', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Hemnes'] | Finneidfjord stasjon på Nordlandsbanen åpnet 23. mars 1942 og hadde en stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 31. mai 1987, og holdeplassen ble nedlagt 28. mai 1989. Stasjonsbygningen ble revet samme år.
| Finneidfjord stasjon på Nordlandsbanen åpnet 23. mars 1942 og hadde en stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 31. mai 1987, og holdeplassen ble nedlagt 28. mai 1989. Stasjonsbygningen ble revet samme år.
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 128–129. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 107–118.
== Eksterne lenker ==
(no) Finneidfjord stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | Finneidfjord stasjon på Nordlandsbanen åpnet 23. mars 1942 og hadde en stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor. | 201,449 | 201,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kardinalbiller_(Pyrochroinae) | 2023-02-04 | Kardinalbiller (Pyrochroinae) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1807', 'Kategori:Kardinalbiller'] | Kardinalbiller (Pyrochroinae) er en liten familie av biller der de europeiske artene er skarpt røde på farge, derav navnet som viser til kardinalenes røde kapper. De voksne billene har sagtakkede eller kamformede antenner. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
| Kardinalbiller (Pyrochroinae) er en liten familie av biller der de europeiske artene er skarpt røde på farge, derav navnet som viser til kardinalenes røde kapper. De voksne billene har sagtakkede eller kamformede antenner. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
== Utseende ==
Middelsstore (8 – 17 mm), langstrakte, noe flate biller. De europeiske artene er skarpt røde eller oransje, andre arter kan være hovedsakelig svarte eller brunlige. Hodet er middels stort med fremoverrettede kjever (prognath). Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske lange og kraftige, som oftest sagtakkede hos hunnene og kamformede hos hannene, og består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis lite og bredere enn langt. Dekkvingene er avlange og bredest i den bakerste delen, uten punktrekker. Beina er forholdsvis korte, vanligvis svarte. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er avlange, flate, lyse og tynnhudete. De er bredest bakerst, den fremre delen av kroppen er ganske slank. Hodekapselen er rund og hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. Kjevene er sigdformede. Antennene er forholdsvis lange, beina ganske korte. Bakkroppen ender i to spisse vedheng som danner en gaffel, i motsetning til resten av kroppen er det bakerste segmentet kraftig sklerotisert (hardt).
== Levevis ==
Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene. De skarpe fargene er signaler om at billene er giftige eller usmakelige. Noen ganger har insekter av andre familier etterlignet kardinalbiller, men kardinalbillene kan også etterligne giftige biller av andre familier, for eksempel rødvinger (Lycidae).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
Underfamilien Kardinalbiller, Pyrochroinae Latreille, 1807
Slekten Dendroides Latreille, 1810 - 11 arter
Slekten Dendroidopsis Young, 2004 - 4 arter
Slekten Eupyrochroa Blair, 1914 - 2 arter
Slekten Frontodendroidopsis Young, 2006 - 2 arter
Slekten Hemidendroides Ferrari, 1869 - 4 arter
Slekten Himalapyrochroa Young, 2004 - én art
Slekten Neopyrochroa Blair, 1914 - 4 arter
Slekten †Palaeopyrochroa Abdullah, 1965
Slekten Phyllocladus Blair, 1914 - 5 arter
Slekten Pogonocerus Fischer von Waldheim, 1812 - én art
Slekten Pseudodendroides Blair, 1914 - 5 arter
Slekten Pseudopyrochroa Pic, 1906- 41 arter
Slekten Pyrochroa Müller, 1764 - 5 arter
Pyrochroa coccinea (Linnaeus, 1761) – finnes i Norge
Pyrochroa serraticornis (Scopoli, 1763) – nærmest funnet i Danmark
Slekten Schizotus Newman, 1838 - 5 arter
Schizotus pectinicornis (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge, over det meste av landet
Slekten Sinodendroides Young, 2005 - én art
Slekten Sundapyrochroa Young, 2014 - 3 arter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) kardinalbiller hos Artsdatabanken
(sv) kardinalbiller hos Dyntaxa
(en) kardinalbiller hos Fauna Europaea
(en) kardinalbiller hos Fossilworks
(en) kardinalbiller hos ITIS
(en) Kategori:Pyrochroinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pyrochroinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder:
Dendroides sp.: [1]
Larve: [2] | Kardinalbiller (Pyrochroinae) er en liten familie av biller der de europeiske artene er skarpt røde på farge, derav navnet som viser til kardinalenes røde kapper. De voksne billene har sagtakkede eller kamformede antenner. | 201,450 | 201,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_og_Diana | 2023-02-04 | Markus og Diana | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1994', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske barnebøker', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | For filmen fra 1996, se Markus og Diana (film)Markus og Diana : lyset fra Sirius er en barne- og ungdomsbok av Klaus Hagerup. Boken kom ut i 1994 på Aschehoug forlag, og er den første boken om Markus. Den ble filmatisert i 1996.
Boken handler om en gutt som heter Markus Simonsen som er 13 år gammel, har sandfarget hår og svarte runde briller. Bestevennen hans heter Sigmund. Hobbyen til Markus er å samle på autografer. Han skriver brev til kjendiser og ber om autografen deres. I brevene skriver han for eksempel at han er en idrettsutøver og at han blir tvunget til å dope seg. En dag bestemmer Markus seg for å skrive et brev til den norske Hollywood-stjernen Diana Mortensen, som senere i boka viser seg å egentlig hete Mette Mortensen.
| For filmen fra 1996, se Markus og Diana (film)Markus og Diana : lyset fra Sirius er en barne- og ungdomsbok av Klaus Hagerup. Boken kom ut i 1994 på Aschehoug forlag, og er den første boken om Markus. Den ble filmatisert i 1996.
Boken handler om en gutt som heter Markus Simonsen som er 13 år gammel, har sandfarget hår og svarte runde briller. Bestevennen hans heter Sigmund. Hobbyen til Markus er å samle på autografer. Han skriver brev til kjendiser og ber om autografen deres. I brevene skriver han for eksempel at han er en idrettsutøver og at han blir tvunget til å dope seg. En dag bestemmer Markus seg for å skrive et brev til den norske Hollywood-stjernen Diana Mortensen, som senere i boka viser seg å egentlig hete Mette Mortensen.
== Film og hørespill ==
=== Film ===
I 1996 hadde filmen Markus og Diana premiere. Filmen var regissert av Svein Scharffenberg.
=== Hørespill ===
I 2005 hadde et hørespill basert på Klaus Hagerups bok premiere på NRK Radio. Hørespillet var regissert av Line Rosvoll. Rollen som Markus ble spilt av Kim Haugen, og Diana ble spilt av Ulrikke Døvigen. Den norske komponisten Kaada hadde skrevet musikk til hørespillet.
==== Rolleliste ====
Kim Haugen: Markus
Bjarte Hjelmeland: Sigmund
Trond Brænne: Mons
Linn Skåber: Ellen Christine
Janne Formoe: Mona
Ulrikke Døvigen: Diana
Kai Remlov – hovmesteren
Morten Røhrt – garderobevakten
Gisken Armand – bibliotekar
Ingar Helge Gimle – resepsjonist/kelner
== Oppfølgere ==
De andre bøkene om Markus heter Markus og jentene (1997), Markus og den store fotballkjærligheten (1999), Markus og Sigmund (2003), Markus og karaokekongen (2004) og Markus er konge (2010).
== Referanser == | Markus og Diana er en norsk barnefilm fra 1996 som bygger på Klaus Hagerups bok Markus og Diana. Filmen var regissert av Svein Scharffenberg, og forfatteren Klaus Hagerup hadde selv skrevet filmmanuset. | 201,451 | 201,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeremiah_Joseph_Coffey | 2023-02-04 | Jeremiah Joseph Coffey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Ikkeaustralske katolske biskoper i Australia', 'Kategori:Irske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cork', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jeremiah Joseph Coffey (født 1. januar 1933 i Cork i Irland; død 19. november 2014 i Bairnsdale i regionen Gippsland i Vicctoria i Australia) var biskop av Sale.
| Jeremiah Joseph Coffey (født 1. januar 1933 i Cork i Irland; død 19. november 2014 i Bairnsdale i regionen Gippsland i Vicctoria i Australia) var biskop av Sale.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Jeremiah Coffey studerte filosofi og teologi om ble presteviet 22. juni 1958 i Cork av erkebiskop av Saint John’s i Newfoundland, Patrick James Skinner, C.I.M. I 1958 reiste han som misjonsgeistlig til Australia, og virket i bispedømmet Sale.
=== Biskop av Sale ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 8. april 1989 til biskop av Sale. Erkebiskopen av Melbourne, Thomas Francis Little, bispeviet ham den 30. juni samme år; medkonsekratorer vat Joseph Eric D'Arcy, erkebiskop av Hobart, og David Cremin, hjelpebiskop i Sydney.
Den 2. januar 2008 innvilget pave Benedikt XVI hans alderbetingede tilbaketreden.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1976-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Erkebiskop Thomas Francis Little (1925-2008) *1973
Biskop Jeremiah Coffey (1933-2014) *1989
== Referanser == | thumb|Bispedømmet Sale i Australia | 201,452 | 201,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tydessinae | 2023-02-04 | Tydessinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1982', 'Kategori:Kardinalbiller'] | Tydessinae er en liten underfamilie av kardinalbiller.
| Tydessinae er en liten underfamilie av kardinalbiller.
== Utseende ==
== Levevis ==
Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene. De skarpe fargene er signaler om at billene er giftige eller usmakelige. Noen ganger har insekter av andre familier etterlignet kardinalbiller, men kardinalbillene kan også etterligne giftige biller av andre familier, for eksempel rødvinger (Lycidae).
== Utbredelse ==
Gruppen er kjent fra Taiwan og Japan og det vestlige Nord-Amerika (California).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
Underfamilien Tydessinae Nikitsky, 1986
Slekten Tydessa Peacock, 1982Tydessa blaisdelli Pollock, 1992
Tydessa lewisi (Pic, 1937)
Tydessa sasajii Yoshitomi, 2016
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tydessinae hos Fossilworks
(en) Tydessinae hos ITIS
Tydessinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Tydessinae er en liten underfamilie av kardinalbiller. | 201,453 | 201,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunvor_Arntzen | 2023-02-04 | Gunvor Arntzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gunvor Arntzen (født 18. mai 1895 i Kristiania, død 27. juni 1974 i Oslo) var en norsk skuespillerinne.
| Gunvor Arntzen (født 18. mai 1895 i Kristiania, død 27. juni 1974 i Oslo) var en norsk skuespillerinne.
== Skuespillerkarriere ==
=== Teater ===
Arntzen debuterte på Nationaltheatret i 1919 som Constance i Aprilsnarrene av Johan Ludvig Heiberg og var engasjert på teateret frem til 1927. På teateret spilte hun roller som prinsesse Tornerose i Hans Wiers-Jenssens versjon av Tornerose, Barsel-Qvinden i Ludvig Holbergs Barselstuen og Sascha i Det levende lik av Lev Tolstoj.
=== Film ===
Arntzen spilte prestedatteren Anna i den tapte stumfilmen Unge Hjerter fra 1917, som var regissert av Peter Lykke-Seest.
== Familie ==
Hun giftet seg i 1923 med kjemiker Einar Bergve og er mormor til John Olav Egeland og Einar Egeland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gunvor Arntzen på Internet Movie Database
(no) Gunvor Arntzen hos Nationaltheatret
(no) Gunvor Arntzen hos Sceneweb | Gunvor Arntzen (født 18. mai 1895 i Kristiania, død 27. | 201,454 | 201,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjem%C3%A5ga_holdeplass | 2023-02-04 | Kjemåga holdeplass | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1971', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1955', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Saltdal'] | Kjemåga holdeplass på Nordlandsbanen åpnet 1. desember 1955 som kryssingsspor med persontrafikk og fikk status som holdeplass før den mistet persontrafikken i 1967. Holdeplassen ble nedlagt 1. februar 1971.
Der holdeplassen var, står det som var en vokterbolig med ekspedisjonstilbygg. Bygningen er solgt.
| Kjemåga holdeplass på Nordlandsbanen åpnet 1. desember 1955 som kryssingsspor med persontrafikk og fikk status som holdeplass før den mistet persontrafikken i 1967. Holdeplassen ble nedlagt 1. februar 1971.
Der holdeplassen var, står det som var en vokterbolig med ekspedisjonstilbygg. Bygningen er solgt.
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 132–133. ISBN 82-90286-28-7.
== Eksterne lenker ==
(no) Kjemåga holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | Kjemåga holdeplass på Nordlandsbanen åpnet 1. desember 1955 som kryssingsspor med persontrafikk og fikk status som holdeplass før den mistet persontrafikken i 1967. | 201,455 | 201,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lurudal_stoppested | 2023-02-04 | Lurudal stoppested | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Trøndelag', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1988', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1929', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Snåsa'] | Lurudal stoppested på Nordlandsbanen (Luru i planen) åpnet 30. november 1929. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass 1. juli 1957, og holdeplassen mistet persontrafikken 29. mai 1988. Den er nedlagt.
Ved stoppestedet stod en stasjonsbygning som var tegnet ved NSB Arkitektkontor. Den ble revet i 1971.
| Lurudal stoppested på Nordlandsbanen (Luru i planen) åpnet 30. november 1929. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass 1. juli 1957, og holdeplassen mistet persontrafikken 29. mai 1988. Den er nedlagt.
Ved stoppestedet stod en stasjonsbygning som var tegnet ved NSB Arkitektkontor. Den ble revet i 1971.
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 122–123. ISBN 82-90286-28-7.
== Eksterne lenker ==
(no) Lurudal stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | Lurudal stoppested på Nordlandsbanen (Luru i planen) åpnet 30. november 1929. | 201,456 | 201,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drevja_stasjon | 2023-02-04 | Drevja stasjon | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Gudmund Hoel', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1941', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Vefsn'] | Drevja stasjon på Nordlandsbanen åpnet 15. mars 1941. Den mistet persontrafikken 28. mai 1989 og ble nedlagt i september samme år.
Ved stasjonen stod først en provisorisk stasjonsbygning som er revet. Stasjonsbygningen fra 1948 ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Den er en variant av en bygningstype som er oppført også ved andre stasjoner, som Lassemoen. Bygningen er ifølge Banedata solgt. Den står på sørøstsiden av sporet.
| Drevja stasjon på Nordlandsbanen åpnet 15. mars 1941. Den mistet persontrafikken 28. mai 1989 og ble nedlagt i september samme år.
Ved stasjonen stod først en provisorisk stasjonsbygning som er revet. Stasjonsbygningen fra 1948 ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Den er en variant av en bygningstype som er oppført også ved andre stasjoner, som Lassemoen. Bygningen er ifølge Banedata solgt. Den står på sørøstsiden av sporet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 126–127. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 51–56.
== Eksterne lenker ==
(no) Drevja stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | Drevja stasjon på Nordlandsbanen åpnet 15. mars 1941. | 201,457 | 201,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8tetjeneste | 2023-02-04 | Bøtetjeneste | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk strafferett'] | Bøtetjeneste er samfunnsnyttig arbeid utført av en person som ikke evner å betale en bot fastsatt i dom, forelegg eller forenklet forelegg. Den er således et alternativ til gjennomføring av subsidiær fengselsstraff. Én dag subsidiær fengselsstraff tilsvarer to timer bøtetjeneste.Ordningen er nedfelt i kapittel 8 i forskrift om straffegjennomføring. Målet med ordningen er å gi bøtelagte personer en mulighet til å gjøre opp for seg uten å sone i fengsel.
Bøtetjeneste innvilges av Kriminalomsorgen etter søknad og skjer i regi av det lokale friomsorgskontoret. Eksterne oppdragsgivere kan bidra i den praktiske gjennomføringen av bøtetjenesten. Dersom helsemessige forhold eller andre omstendigheter gjør samfunnsnyttig tjeneste særlig byrdefullt, kan bøtetjenesten bestå av tiltak som skal motvirke kriminalitet. | Bøtetjeneste er samfunnsnyttig arbeid utført av en person som ikke evner å betale en bot fastsatt i dom, forelegg eller forenklet forelegg. Den er således et alternativ til gjennomføring av subsidiær fengselsstraff. Én dag subsidiær fengselsstraff tilsvarer to timer bøtetjeneste.Ordningen er nedfelt i kapittel 8 i forskrift om straffegjennomføring. Målet med ordningen er å gi bøtelagte personer en mulighet til å gjøre opp for seg uten å sone i fengsel.
Bøtetjeneste innvilges av Kriminalomsorgen etter søknad og skjer i regi av det lokale friomsorgskontoret. Eksterne oppdragsgivere kan bidra i den praktiske gjennomføringen av bøtetjenesten. Dersom helsemessige forhold eller andre omstendigheter gjør samfunnsnyttig tjeneste særlig byrdefullt, kan bøtetjenesten bestå av tiltak som skal motvirke kriminalitet.
== Se også ==
Samfunnsstraff
== Referanser == | Bøtetjeneste er samfunnsnyttig arbeid utført av en person som ikke evner å betale en bot fastsatt i dom, forelegg eller forenklet forelegg. Den er således et alternativ til gjennomføring av subsidiær fengselsstraff. | 201,458 | 201,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_James_Skinner | 2023-02-04 | Patrick James Skinner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske katolske biskoper', 'Kategori:Canadiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Eudister', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Saint John's i Newfoundland og Labrador", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Patrick James Skinner C.I.M. (født 9. mars 1904 i St. John's i Canada; død 20. september 1988) var en kanadisk katolsk geistlig og erkebiskop av Saint John’s i Newfoundland.
| Patrick James Skinner C.I.M. (født 9. mars 1904 i St. John's i Canada; død 20. september 1988) var en kanadisk katolsk geistlig og erkebiskop av Saint John’s i Newfoundland.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteviet den 30. mai 1929.
=== Hjelpebiskop i Saint John's i Newfoundland ===
Pave Pius XII utnevnte ham den 24. januar 1950 til titulærbiskop av Zenobias og til hjelpebiskop i Saint John’s i Newfoundland. Den apostoliske delegat i Canada, erkebiskop Ildebrando Antoniutti, bispeviet ham den 17. mars samme år; medkonsekrerende var John Michael O'Neill, biskop av Grand Falls, og Patrick Albert Bray C.I.M., biskop av Saint John i New Brunswick.
=== Erkebiskop i Saint John's i Newfoundland ===
Pius XII utnevnte ham 23. januar 1951 yil erkebiskop i Saint John’s, og han ble innført i embedet den 23. mars 1951. Han deltok på alle sesjoner av Andre Vatikankonsil.
Den 28. mars 1979 innvilget Pave Johannes Paul II hans aldersbetingede fratreden.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Ildebrando Antoniutti (1898-1974) *1936
Erkebiskop Patrick James Skinner (1904-1988) *1950
== Referanser == | Patrick James Skinner C.I. | 201,459 | 201,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonsus_Liguori_Penney | 2023-02-04 | Alphonsus Liguori Penney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske katolske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Saint John's i Newfoundland og Labrador", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alphonsus Liguori Penney (født 17. september 1924 i St. John’s i Canada; død 12. desember 2017 samme sted) var katolsk erkebiskop av Saint John’s i Newfoundland.
| Alphonsus Liguori Penney (født 17. september 1924 i St. John’s i Canada; død 12. desember 2017 samme sted) var katolsk erkebiskop av Saint John’s i Newfoundland.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Alphonsus Liguori Penney ble presteviet den 29. juni 1949 for erkebispedømmet Saint John’s i Newfoundland.
=== Biskop av Grand Falls ===
Pave Paul VI eutnevnte ham den 23. november 1972 til biskop av Grand Falls. Den apostoliske pro-nuntius til Cnada, erkebiskop Guido Del Mestri, bispeviet ham den 18. januar 1973; medkonsekrerende var erkebiskop Patrick James Skinner C.I.M. av Saint John’s i Newfoundland, og William Edward Power, biskop av Antigonish.
=== Erkebiskop av Saint John's i Newfoundland ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 5. april 1979 til erkebiskop av Saint John’s, Newfoundland, som etterfølger etter erkebiskop Patrick James Skinner C.I.M.. Han ble innført i embedet den 31. mai samme år.
I 1989 oppnevnte erkebiskop Penney «Winter-kommisjonen» for undersøkelse om seksuelle overgrep mot mindreårige begått av geistlige. Dens sluttrapport ble offentliggjort i 1990, med tittelThe report of the Archdiocesan Commission of Enquiry into the Sexual Abuse of Children by Members of the Clergy. Den tilla også erkebiskopen en del av skylden for tildekkingen av seksualmisbruket de hadde gransket.Erkebiskop Penney hadde visst om men ikke klart å forhindre overgrep mot barn i erkebispedømmet i årevis. Over en periode på nesten tre år var mer enn 20 prester og lekbrødre anklaget eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Ofrene deres inkluderte altergutter og gutter som bodde på Mount Cashel Christian Brothers Orphanage.
Erkebiskop Penney kunngjorde sin beslutning om å fratre embedet samme dagen rapporten ble offentliggjort, den 18. juli 1990.I oktober 1990 sendte Vatikanet to visitatorer - msgr Roger Ébacher, biskop av Gatineau-Hull, og pastor James Weisgerber, sekretær for Conference of Catholic Bishops of Canada - til erkebispedømmet for å gjennomgå saken. Representanter kommenterte at paven ikke anså Winter-kommisjonns rapport som tilstrekkelig grunnlag til å rettferdiggjøre erkebiskop Penneys avgang. Erkebispedømmets katolikker reagerte med offentlige protester.
=== Fratreden ===
Den 2. februar 1991 innvilget pave Johannes Paul II hans avskjedssøknad.
I 1992 offentliggjorde Canadian Conference of Catholic Bishops strikte retningslinjer, der det ble understreket et åpent sinn når det kom påstander om overgrep. «respect» for eksterne myndigheteres jurisdiksjon, og byilbud om rådgivning og omsorg for ofre.Han døde fredelig og omgitt av slekt på St. Patrick's Mercy Home i Saint John's den 12. desember 2017 i en alder av 93 år.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
Kardinal Arthur Hinsley (1865–1943) *1926
Erkebiskop David James Mathew (1902-1975) *1938
Kardinal Laurean Rugambwa (1912–1997) *1952
Kardinal Guido Del Mestri (1911–1993) *1961
Erkebiskop Alphonsus Liguori Penney (1924-2017) *1973
== Referanser == | thumb|St John's Basilica i Saint John’s i Newfoundland | 201,460 | 201,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Double_O | 2023-02-04 | The Double O | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Double O er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Roy Clements.
| The Double O er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Roy Clements.
== Handling ==
Happy Hanes, en gårdsarbeider, havner i konflikt mellom en korrupt formann og den nye ranch-eieren Frances Powell. Formannen og hans medskyldige Cholo kidnapper deretter Frances.
== Skuespillere ==
Jack Hoxie som Happy Hanes
Steve Clemente som Cholo Pete
William Berke som Mat Haley
Ed La Niece som Jim
Evelyn Nelson som Frances Powell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Double O på Internet Movie Database | The Double O er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Roy Clements.Catalog|besøksdato=2023-01-14|verk=catalog. | 201,461 | 201,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doubling_for_Romeo | 2023-02-04 | Doubling for Romeo | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Doubling for Romeo er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clarence G. Badger.
| Doubling for Romeo er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clarence G. Badger.
== Skuespillere ==
Will Rogers som Sam Cody / Romeo
Sylvia Breamer som Lulu / Juliet
Raymond Hatton som Steve Woods / Paris
Sidney Ainsworth som Pendleton / Mercutio
Al Hart som Alec / Tybalt
John Cossar som Foster / Capulet
Charles Thurston som Duffy Saunders / Benvolio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Doubling for Romeo på Internet Movie Database | Doubling for Romeo er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clarence G. Badger. | 201,462 | 201,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr._Jim | 2023-02-04 | Dr. Jim | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dr. Jim er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William Worthington.
| Dr. Jim er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William Worthington.
== Handling ==
Selv om den anerkjente barnelegen Dr. Jim Keene elsker sin kone, Helen, misliker hun ektemannens hengivenhet til arbeidet hans. Hun finner derfor trøst sammen med andre menn. Etter at en av Jims unge pasienter dør, utvikler han psykiske problemer. Ekteparet tar derfor en båt-ferie sammen, i forsøk på å gjenopprette helsen hans. Helen er den eneste kvinnen blant mannskapet, som er en gruppe kjeltringer.
Men Helen utvikler en romantisk tiltrekning ovenfor den brutale kaptein Blake. Når kapteinen blir skadet under en storm på grunn av en fallende mast, må Jim operere ham for å redde livet hans. Til tross for mannskapets pessimisme, kommer Blake seg snart. Men straks etter at han har blitt frisk angriper han umiddelbart Jim. Imidlertid gjør legens overlegne intellekt ham i stand til å beseire konkurrenten, og Helen innser snart hennes tidligere feilgrep.
== Skuespillere ==
Frank Mayo som Dr. Jim Keene
Claire Windsor som Helen Keene
Oliver Cross som Kenneth Cord
Stanhope Wheatcroft som Bobby Thorne
Robert Anderson som Tom Anderson
Herbert Heyes som Blake
Gordon Sackville
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dr. Jim på Internet Movie Database | Dr. Jim er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av William Worthington. | 201,463 | 201,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dream_Street_(film) | 2023-02-04 | Dream Street (film) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dream Street er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av D. W. Griffith.
| Dream Street er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av D. W. Griffith.
== Skuespillere ==
Carol Dempster som Gypsy Fair
Charles Emmett Mack som Billy McFadden
Ralph Graves som James Spike McFadden
Edward Peil Sr. som Swan Way
Tyrone Power Sr.
Morgan Wallace
William J. Ferguson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dream Street på Internet Movie Database
(no) Dream Street hos Filmfront
(nl) Dream Street på MovieMeter
(en) Dream Street på AllMovie | Dream Street er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av D. W. | 201,464 | 201,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Treibende_Kraft | 2023-02-04 | Treibende Kraft | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer'] | Treibende Kraft er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Zoltán Nagy.
| Treibende Kraft er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Zoltán Nagy.
== Skuespillere ==
Fern Andra
Erling Hanson
Tronier Funder
Lya De Putti
Magda Madeleine
Hermann Böttcher
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Treibende Kraft på Internet Movie Database | Treibende Kraft er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Zoltán Nagy. | 201,465 | 201,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ducks_and_Drakes | 2023-02-04 | Ducks and Drakes | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Ducks and Drakes er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Campbell.
| Ducks and Drakes er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Campbell.
== Handling ==
Den velstående Teddy Simpson flørter med en rekke tilfeldige menn, til tross for at hun allerede har en forlovede: Rob Winslow.
Men det oppstår problemer når hun møter ett par andre menn som ønsker å gifte seg med henne. Teddy må derfor forsøke å beholde forloveden sin, forhåpentligvis uten å forstyrre de andre forholdene hennes.
== Skuespillere ==
Bebe Daniels som Teddy Simpson
Jack Holt som Rob Winslow
Mayme Kelso som Weeks
Edward Martindel som Dick Chiltern
W. E. Lawrence som Tom Hazzard
Wade Boteler som Tweed
Maurie Newell som Cissy
Elsie Andrean som Mina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ducks and Drakes på Internet Movie Database
(en) Ducks and Drakes på AllMovie | Ducks and Drakes er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Campbell.Catalog|besøksdato=2023-01-14|verk=catalog. | 201,466 | 201,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Duke_of_Chimney_Butte | 2023-02-04 | The Duke of Chimney Butte | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Duke of Chimney Butte er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Frank Borzage.
| The Duke of Chimney Butte er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Frank Borzage.
== Handling ==
Lambert, en ung mann som er ute etter å tjene mest mulig penger, forsøker å selge en dings som kan skrelle poteter, åpne bokser, trekke ut spiker, og utføre andre praktiske oppgaver. Han kommer frem til en storfe-gård, hvor han støter på en gruppe cowboyer som spiser kveldsmat. Han imponerer cowboyene så mye at de velger ham til deres leder, og det tar ikke lang tid før han blir ansatt av den unge ranch-sjefen Vesta Philbrook som hennes medhjelper og personlige livvakt.
«The Duke», som Lambert nå blir kalt, forelsker seg snart i Vesta. Han forsøker å hjelpe henne med å bli kvitt en gjeng ondskapsfulle storfe-tyver som flere ganger har forsøkt å stjele fra ranchen hennes.
== Skuespillere ==
Fred Stone som Jeremeah Lambert
Vola Vale som Vesta Philbrook
Josie Sedgwick som Grace Kerr
Chick Morrison som Kerr
Buck Connors som Taters
Harry Dunkinson som Jedlick
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Duke of Chimney Butte på Internet Movie Database | The Duke of Chimney Butte er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank Borzage.Catalog|besøksdato=2023-01-14|verk=catalog. | 201,467 | 201,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Dying_Detective_(film) | 2023-02-04 | The Dying Detective (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921'] | The Dying Detective er en britisk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Elvey.
| The Dying Detective er en britisk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Elvey.
== Handling ==
Den berømte detektiven Sherlock Holmes, er på dødens rand etter å ha fått en sjelden - og vanligvis dødelig - asiatisk sykdom.
Men han er fremdeles fast bestemt på å løse en aller siste drapssak, før han går videre.
== Skuespillere ==
Eille Norwood som Sherlock Holmes
Hubert Willis som Dr. John Watson
Cecil Humphreys som Culverton Smith
Joseph R. Tozer
Mme. d'Esterre som Mrs. Hudson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Dying Detective på Internet Movie Database | The Dying Detective er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Elvey. | 201,468 | 201,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dynamite_Allen | 2023-02-04 | Dynamite Allen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dynamite Allen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Dell Henderson.
| Dynamite Allen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Dell Henderson.
== Handling ==
Betty Reed, et lite barn som er blind på begge øynene, er det eneste vitnet når gruve-eier Roger Pitney blir myrdet. Men Betty identifiserer ved en feiltakelse Sid Allen, hennes egen verge, som morderen. Noen år senere blir synet hennes gjenopprettet, og Betty reiser snart tilbake til gruve-byen hvor mordet skjedde.
Sjefen for den kriminelle gjengen som egentlig hadde drept Pitney forsøker å kidnappe henne for å bringe henne til taushet - en gang for alle. Men Betty blir reddet av Sid Allens sønn. Betty og Allens sønn legger deretter ut sammen, for å endelig finne igjen og avsløre de virkelige gjerningspersonene.
== Skuespillere ==
George Walsh som Dynamite Allen
Edna Murphy som Betty Reed
Dorothy Allen som Jenny Allen
Carola Parsons som Sue Bennett
Byron Douglas som Bull Snide
Jack Baston som Howard Morton
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dynamite Allen på Internet Movie Database
(en) Dynamite Allen på AllMovie | Dynamite Allen er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Dell Henderson.Catalog|besøksdato=2023-01-14|verk=catalog. | 201,469 | 201,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Babylon_(2022) | 2023-02-04 | Babylon (2022) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022'] | Babylon er en amerikansk film fra 2022, regissert av Damien Chazelle. | Babylon er en amerikansk film fra 2022, regissert av Damien Chazelle.
== Handling ==
I Los Angeles i 1926, hjelper den meksikanske immigranten Manuel «Manny» Torres til med å transportere en elefant til et herskapshus som er en del av Kinoscope Studios. Han blir raskt betatt av den unge og ambisiøse Nellie LaRoy fra New Jersey, som forsøker å bli berømt i Hollywood. Samtidig som elefanten distraherer flere av fest-deltakere, hjelper Manny den unge skuespillerinnen Jane Thornton, som tok en overdose narkotika sammen med den overvektige skuespilleren Orville Pickwick. Den kinesisk-amerikanske kabaret-sangerinnen Lady Fay Zhu og den afroamerikanske jazz-trompetisten Sidney Palmer er også til stede ved festen. Den flamboyant dansende Nellie blir snart oppdaget og rekruttert for å erstatte Jane i en ny film-produksjon.
Manny møter og blir venn med Jack Conrad, en annen film-stjerne, og han kjører en alkohol-påvirket Jack hjem. Jack hjelper Manny med å skaffe seg forskjellige assistent-jobber gjennom Kinoscope. Han får blant annet i oppdrag å finne et nytt kamera for å filme en utendørsscene, fordi Jack før kvelden hadde falt på og ødelagt det forrige kameraet. Nellie blir raskt dekket av sladder-spaltist Elinor St. John, som også følger Jack Conrads karriere. Ettersom lydfilmen fortrenger stumfilmen mot slutten av 1920-tallet, tilpasser Manny seg de tekniske forandringene i bransjen, og begynner etter hvert å få regissør-jobber. Nellie sliter med å navigere etter de nye lydfilmens krav, og øker narkotika-bruken og hensynsløs gambling. Dette svekker ryktet hennes, til tross for Mannys forsøk på å hjelpe henne.
ack oppdager at hans mangeårige venn og produsent, George Munn, nylig hadde begått selvmord. I 1932 begynner Jack å føle at populariteten hans har avtatt, men han tar fremdeles jobber i flere lavbudsjett-filmer. I mellomtiden har Sidney sikret seg sin egen musikalske film og orkester, men blir fornærmet når studio-sjefene overbeviser Manny om å be om at han bruker sminke for å gjøre huden hans enda mørkere. Kort tid etter at denne filmen er ferdig, velger Sidney å forlate Kinoscope. Dden eksentriske gangsteren James McKay truer Nellie på grunn av hennes enorme spillegjeld. Manny ber Nellie om å flykte sammen med ham til Mexico, gifte seg og begynne et nytt liv. Hun er først negativ, men sier seg til slutt enig.
Nellie blir senere funnet død på et hotellrom i en alder av 34 år. I 1952 returnerer Manny til California, denne gangen med sin kone og unge datter. Etter å i flere år bodd i New York City, hvor han hadde etablert en radio-butikk. Han viser dem inngangen til Kinoscope Studios, men han besøker en kino i nærheten alene for å se Singin' in the Rain, hvor filmens skildring av bransjens overgang fra stumfilmer til lydfilmer rører ham til tårer.
== Skuespillere ==
Brad Pitt som Jack Conrad
Margot Robbie som Nellie LaRoy
Diego Calva som Manny Torres
Jean Smart som Elinor St. John
Jovan Adepo as Sidney Palmer
Li Jun Li som Lady Fay Zhu
Olivia Hamilton som Ruth Adler
P. J. Byrne som Max
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Babylon på Internet Movie Database
(sv) Babylon i Svensk Filmdatabas
(da) Babylon i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Babylon på Allociné
(nl) Babylon på MovieMeter
(en) Babylon på AllMovie
(en) Babylon på Rotten Tomatoes
(en) Babylon på Metacritic | Babylon er en amerikansk film fra 2022 regissert av Damien Chazelle. | 201,470 | 201,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fabelmans | 2023-02-04 | The Fabelmans | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2022'] | The Fabelmans er en amerikansk film fra 2022, regissert av Steven Spielberg.
| The Fabelmans er en amerikansk film fra 2022, regissert av Steven Spielberg.
== Handling ==
Unge Sammy Fabelman vokser opp i Arizona etter andre verdenskrig. Han håper å finne arbeid som filmskaper.
Men Sammy oppdager snart en ødeleggende familie-hemmelighet, som han aldri hadde vært klar over tidligere.
== Skuespillere ==
Michelle Williams som Mitzi Schildkraut-Fabelman
Paul Dano som Burt Fabelman
Seth Rogen som Bennie Loewy
Gabriel LaBelle som Samuel "Sammy" Fabelman
Julia Butters som Reggie Fabelman
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Fabelmans på Internet Movie Database
(fr) The Fabelmans på Allociné
(nl) The Fabelmans på MovieMeter
(en) The Fabelmans på Rotten Tomatoes
(en) The Fabelmans på Metacritic | The Fabelmans er en amerikansk film fra 2022 regissert av Steven Spielberg. | 201,471 | 201,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Banshees_of_Inisherin | 2023-02-04 | The Banshees of Inisherin | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022'] | The Banshees of Inisherin er en amerikansk film fra 2022, regissert av Martin McDonagh.
| The Banshees of Inisherin er en amerikansk film fra 2022, regissert av Martin McDonagh.
== Handling ==
To livslange venner opplever en rekke problemer når den ene vennen plutselig avslutter vennskapet deres. Men dette fører snart til uforutsette, og alarmerende, konsekvenser for dem begge.
== Skuespillere ==
Colin Farrell som Pádraic Súilleabháin
Kerry Condon som Siobhán Súilleabháin
Brendan Gleeson som Colm Doherty
Barry Keoghan som Dominic Kearney
Gary Lydon
Sheila Flitton som Mrs. McCormick
Pat Shortt som Jonjo Devine
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Banshees of Inisherin på Internet Movie Database
(no) The Banshees of Inisherin hos Filmfront
(sv) The Banshees of Inisherin i Svensk Filmdatabas
(da) The Banshees of Inisherin i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Banshees of Inisherin på Allociné
(nl) The Banshees of Inisherin på MovieMeter
(en) The Banshees of Inisherin på AllMovie
(en) The Banshees of Inisherin på Rotten Tomatoes
(en) The Banshees of Inisherin på Metacritic | The Banshees of Inisherin er en amerikansk film fra 2022 regissert av Martin McDonagh. | 201,472 | 201,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcel_Maradan | 2023-02-04 | Marcel Maradan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Ikkeseychelliske katolske biskoper på Seychellene', 'Kategori:Kapusinere', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer på Seychellene', 'Kategori:Personer fra kanton Fribourg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske katolske biskoper', 'Kategori:Sveitsiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Sveitsiske misjonærer'] | Marcel Maradan også kalt Olivier Maradan OFMCap (født 11. oktober 1899 i Ecuvillens i kanton Fribourg i Sveits; død 5. februar 1975 i Lausanne) var en sveitsisk katolsk ordensgeistlig og biskop av Port Victoria på Seychellene.
| Marcel Maradan også kalt Olivier Maradan OFMCap (født 11. oktober 1899 i Ecuvillens i kanton Fribourg i Sveits; død 5. februar 1975 i Lausanne) var en sveitsisk katolsk ordensgeistlig og biskop av Port Victoria på Seychellene.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hanvar sømm av læreren Fridolin Maradan og hans hustru Léontine neé Chavaillaz, og gikk på kapusinernes grymnasium i Stans. I 1918 inntrådte han i kapusinerordenen i Luzern.
=== Prest ===
Etter presevielse i 1925 ble han i 1926 misjonær på Seychellene. Fra 1934 til 1936 studerte han skoleledelse i London. Etter tilbakekomsten til Seychellene i 1936 ble han rektor for misjonsskolene der.
=== Biskop av Victoria på Seychellene ===
Pave Pius XI utnevnte ham den 17. juni 1937 til biskop av Port Victoria på Seychellene. Han ble bispeviet 9. desember samme år i Freiburg im Üechtland av den apostoliske nuntius i Sveits, erkebiskop Filippo Bernardini og de medkonsekreende biskoper Louis-Justin Gumy, OFM Cap. (forgjengeren på Seychellene) og Bernard Alexis Burquier, C.R.A. (abbed i Saint-Maurice).
I 1973 fratrådte han, og vendte tilbake til Sveits.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602)
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611)
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622)
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632)
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642)
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679)
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698)
Pave Benedikt XIII (1649-1730)
Pave Benedikt XIV (1675-1758)
Pave Klemens XIII (1693-1769)
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793)
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802)
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830)
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841)
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876)
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915)
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918)
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960)
Erkebiskop Filippo Bernardini (1884-1954)
Biskop Marcel Maradan OFMCap (1932-2021) *1927
== Litteratur ==
(de) Christian Schweizer: «Olivier Maradan» i Historisches Lexikon der Schweiz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Olivier Maradan im Dictionnaire Biographique des Chrétiens d’Afrique
Olivier Maradan bei The Hierarchy of the Catholic Church | Marcel Maradan også kalt Olivier Maradan OFMCap (født 11. oktober 1899 i Ecuvillens i kanton Fribourg i Sveits; død 5. | 201,473 | 201,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smal%C3%A5sen_stasjon | 2023-02-04 | Smalåsen stasjon | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1987', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1940', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Namsskogan'] | Smalåsen stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940 som Smalvatn stasjon, og navnet ble endret til Smalåsen i juli året etter. Statusen ble nedgradert til holdeplass 1. april 1959, og holdeplassen ned nedlagt 31. mai 1987.
Stasjonsbygningen var en dresinbu som fikk et påbygg rundt 1948. Bygningen er flyttet til Norsk jernbanemuseum etter nedleggelsen. Vokterboligen er solgt.
| Smalåsen stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940 som Smalvatn stasjon, og navnet ble endret til Smalåsen i juli året etter. Statusen ble nedgradert til holdeplass 1. april 1959, og holdeplassen ned nedlagt 31. mai 1987.
Stasjonsbygningen var en dresinbu som fikk et påbygg rundt 1948. Bygningen er flyttet til Norsk jernbanemuseum etter nedleggelsen. Vokterboligen er solgt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125 og 119. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 295–302.
== Eksterne lenker ==
(no) Smalåsen stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | | sted = Smalåsen | 201,474 | 201,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnstad_stasjon | 2023-02-04 | Bjørnstad stasjon | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1987', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1940', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Namsskogan'] | Bjørnstad stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. Statusen ble nedgradert til holdeplass 1. februar 1969, og holdeplassen ned nedlagt 31. mai 1987.
Stasjonsbygning samt privet og vedbu ble tegnet av Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. To vokterboliger ble tegnet av Ralph Werenskiold. Stasjonsbygningen med privet og vedbu ble revet i 1990. Vokterboligene står per 2022 fortsatt på vestsiden av sporet.
| Bjørnstad stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. Statusen ble nedgradert til holdeplass 1. februar 1969, og holdeplassen ned nedlagt 31. mai 1987.
Stasjonsbygning samt privet og vedbu ble tegnet av Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. To vokterboliger ble tegnet av Ralph Werenskiold. Stasjonsbygningen med privet og vedbu ble revet i 1990. Vokterboligene står per 2022 fortsatt på vestsiden av sporet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 283–294.
== Eksterne lenker ==
(no) Bjørnstad stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen | Bjørnstad stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. | 201,475 | 201,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Heiberg_(advokat) | 2023-02-04 | Bernt Heiberg (advokat) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som er foreslått slettet'] | Bernt Heiberg (født 1980 i Oslo) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Heiberg er partner i Elden Advokatfirma AS og sitter i selskapets ledergruppe.
Bernt Heiberg er sønn av advokat Axel Heiberg, sønnesønn av arkitekt Bernt Heiberg og tilhører Heibergslekten.Han ble uteksaminert som jurist fra Universitetet i Oslo i 2013, fikk advokatbevilling i 2016 og ble innvilget møterett for Høyesterett i 2021. Han er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.
Heiberg har vært forsvarer i flere profilerte straffesaker i Norge, herunder i Lime-saken, Bertheussen-saken, «Dronesaken» (mot russeren Andrey Yakunin som hadde flydd drone på Svalbard) og som forsvarer for Kristian Valen. Han var også advokaten til Aisha Shezadi Kausar da hun først ba om å bli hentet hjem fra Al-Roj leiren i Syria, for så å takke nei da UD tilbød henne bistand med retur til Norge.
| Bernt Heiberg (født 1980 i Oslo) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Heiberg er partner i Elden Advokatfirma AS og sitter i selskapets ledergruppe.
Bernt Heiberg er sønn av advokat Axel Heiberg, sønnesønn av arkitekt Bernt Heiberg og tilhører Heibergslekten.Han ble uteksaminert som jurist fra Universitetet i Oslo i 2013, fikk advokatbevilling i 2016 og ble innvilget møterett for Høyesterett i 2021. Han er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.
Heiberg har vært forsvarer i flere profilerte straffesaker i Norge, herunder i Lime-saken, Bertheussen-saken, «Dronesaken» (mot russeren Andrey Yakunin som hadde flydd drone på Svalbard) og som forsvarer for Kristian Valen. Han var også advokaten til Aisha Shezadi Kausar da hun først ba om å bli hentet hjem fra Al-Roj leiren i Syria, for så å takke nei da UD tilbød henne bistand med retur til Norge.
== Referanser == | Bernt Heiberg (født 26. september 1980 i Oslo) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. | 201,476 | 201,476 |
Subsets and Splits