url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Case_of_Becky_(1921) | 2023-02-04 | The Case of Becky (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Case of Becky er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester M. Franklin.
| The Case of Becky er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester M. Franklin.
== Handling ==
Den omreisende tryllekunstneren Balzamo ankommer en by hvor Dr. Emerson og hans attraktive yngre kone bor. Balzamo Mrs. Emerson setter Balzamo under en hypnotisk trylleformel, og tar henne med seg på sine reiser. Mange år senere, når hun ligger for døden, advarer Mrs. Emerson datteren Dorothy om å flykte fra den onde Balzamo. Dorothy flykter til en liten by, hvor hun flytter inn hos fru Arnold og sønnen John.
Men kort tid etter at hun og John blir forlovet, begynner Dorothy plutselig å oppføre seg veldig merkelig, forandrer personlighet, og endrer til og med navnet sitt. Hun blir ført til et sanatorium ledet av en spesialist i nervesykdommer, som viser seg å være ingen ringere enn Dr. Emerson - mannen hvis kone var Dorothys mor. Det oppstår snart komplikasjoner.
== Skuespillere ==
Constance Binney som Dorothy Stone
Glenn Hunter som John Arnold
Frank McCormack som Dr. Emerson
Montagu Love som Balzamo
Margaret Seddon som Mrs. Emerson
Jane Jennings som Mrs. Arnold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Case of Becky på Internet Movie Database
(en) The Case of Becky på AllMovie | The Case of Becky er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester M. Franklin. | 200,974 | 200,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cave_Girl_(film) | 2023-02-04 | The Cave Girl (film) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Cave Girl er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph J. Franz.
| The Cave Girl er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph J. Franz.
== Handling ==
Margot Sperry bor hos sin verge, en professor som ønsker å leve på mer primitive måter. Men det blir snart vanskelig å finne mat i villmarken om vinteren, og begynner med tyveri fra Bates sin vinter-leir. Divvy, forlovet med en ung kvinne han egentlig ikke elsker, møter Margot under et av tyveri-raidene hennes, Divvy blir snart forelsket i henne. Baptiste, ansatt av Bates-familien, får snart sparken for å stjele. Han brenner deretter ned hele leiren deres, og familien blir derfor nødt til å søke tilflukt hos Margot.
Elsie, i håp om å gjenvinne Divvys kjærlighet, kler seg deretter i gutteklær som ligner på Margots. Sammen med Baptiste kidnapper de Margot, og Baptiste tar henne med i en kano nedover en elv. Men Divvy forsøker å redde Margot fra fossen.
== Skuespillere ==
Charles Meredith som Divvy Bates
Lillian Tucker som Elsie Case
Jacob Abrams som Orlando Sperry
Teddie Gerard som Margot
Boris Karloff som Baptiste
Elinor Hancock som Mrs. Georgia Case
Frank J. Coleman som Rufus Petterson
Wilton Taylor som J.T. Bates
John Beck som Rogers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Cave Girl på Internet Movie Database
(en) The Cave Girl på AllMovie | The Cave Girl er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph J. Franz. | 200,975 | 200,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Certain_Rich_Man | 2023-02-04 | A Certain Rich Man | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | A Certain Rich Man er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Howard Hickman.
| A Certain Rich Man er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Howard Hickman.
== Skuespillere ==
Carl Gantvoort som Bob Hendricks
Claire Adams som Molly Culpepper
Robert McKim som John Barclay
Jean Hersholt som Adrian Brownwell
Joseph J. Dowling som Martin Culpepper
Lydia Knott
Frankie Lee
Mary Jane Irving som Janet Barclay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Certain Rich Man på Internet Movie Database | A Certain Rich Man er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Howard Hickman.Catalog|besøksdato=2023-01-05|verk=catalog. | 200,976 | 200,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauren_Lyle | 2023-02-04 | Lauren Lyle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Skotske skuespillere'] | Lauren Lyle (født 12. juli 1993 i Glasgow, Scotland) er en skotsk skuespillerinne.
Lauren Lyle som er mest kjent for sin tilbakevendende rolle som Marsali MacKimmie Fraser i TV-dramaet Outlander, og fredsdemonstranten Jade Antoniak i BBC-dramaet Vigil. Lyle spiller hovedrollen som kriminalbetjent Karen Pirie i ITVs krim-thriller Karen Pirie utgitt oktober 2022 på BritBox som ble vist på NRK1 i Norge januar 2023.
| Lauren Lyle (født 12. juli 1993 i Glasgow, Scotland) er en skotsk skuespillerinne.
Lauren Lyle som er mest kjent for sin tilbakevendende rolle som Marsali MacKimmie Fraser i TV-dramaet Outlander, og fredsdemonstranten Jade Antoniak i BBC-dramaet Vigil. Lyle spiller hovedrollen som kriminalbetjent Karen Pirie i ITVs krim-thriller Karen Pirie utgitt oktober 2022 på BritBox som ble vist på NRK1 i Norge januar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lauren Lyle på Internet Movie Database
(fr) Lauren Lyle på Allociné
(en) Lauren Lyle hos The Movie Database | Lauren Lyle (født 12. juli 1993 i Glasgow, Scotland National Youth Theatre|website=www. | 200,977 | 200,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praktkjukebiller | 2023-02-04 | Praktkjukebiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet 1834', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Curtis', 'Kategori:Kjukebiller'] | Praktkjukebiller (Tritomini) er en gruppe av kjukebiller. Disse billene er ofte nokså fargerike og kalles derfor "pleasing fungus beetles" på engelsk. De aller fleste artene lever av sopp som vokser på død ved, særlig fruktlegemene til kjuker (Polyporaceae).
| Praktkjukebiller (Tritomini) er en gruppe av kjukebiller. Disse billene er ofte nokså fargerike og kalles derfor "pleasing fungus beetles" på engelsk. De aller fleste artene lever av sopp som vokser på død ved, særlig fruktlegemene til kjuker (Polyporaceae).
== Utseende ==
Små, avlangt-ovale, blanke, ofte ganske fargerike kjukebiller, ofte kontrastrikt fargede i svart og gult eller rødt, noen ganger metalliske. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er oftest lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen, 11-leddete, med en tre til fem-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, mer eller mindre firkantet til halvsirkelfomet, fint punktert, vanligvis uten påfallende hår. Det har en markert siderand og en slett overflate. Dekkvingene er glatte, vanligvis med markerte, fine punktrekker. De har vanligvis mørk grunnfarge, ofte med røde flekker eller tverrbånd. Hos mange tropiske arter er dekkvingene trukket ut til en spiss bakerst. Beina er ganske korte, føttene fem-leddete. Larvene kan variere mye i utseende. Larver som utvikler seg i kortlivede ressurser (for eksempel hattsopper, som brytes ned svært raskt) er bløte, bleke og marklignende, og utvikler seg svært raskt. De som utvikler seg i mer langvarige ressurser som for eksempel kjuker er gjerne harde og sterkere pigmenterte.
== Levevis ==
De aller fleste er soppetere, men det finnes noen få arter som lever på planter og muligens spiser pollen. Mesteparten av artene er knyttet til sopper som vokser på død ved, og denne gruppen kan derfor være truet av skogbruk som reduserer mengden av død ved i skogen. Både voksne og larver kan finnes på fruktlegemer av ulike slags sopper, under barken på døde, soppbefengte trær og i råtten ved. En del av artene er ikke flygedyktige, og har derfor svært dårlig spredningsevne. Dette gjør dem sårbare for lokale endringer.
I alle fall noen av artene har yngelpleie, der en av foreldrene passer på larvene.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien kjukebiller, Erotylidae Latreille, 1802
Underfamilien Erotylinae Latreille, 1802
Stammen praktkjukebiller, Tritomini Curtis, 1834
Slekten Altisessor Skelley, 2009
Slekten Amblyopus Chevrolat, 1836
Slekten Amblyscelis Gorham, 1888
Slekten Antoinettia Skelley, 2020
Slekten Apolybas Alvarenga, 1965
Slekten Callischyrus Crotch, 1876
Slekten Cubyrus Skelley, 2009
Slekten Cyrtomorphus Lacordaire, 1842
Slekten Epytus Dejean, 1836
Slekten Haematochiton Gorham, 1888
Slekten Hirsutotriplax Skelley, 1993
Slekten Ischyrus Lacordaire, 1842
Slekten Lybanodes Gorham, 1888
Slekten Lybas Lacordaire, 1842
Slekten Megischyrus Crotch, 1873
Slekten Michyrus Skelley & Gasca-Alvarez, 2020
Slekten Mycolybas Crotch, 1876
Slekten Mycomystes Gorham, 1888
Slekten Mycophtorus Lacordaire, 1842
Slekten Mycotretus Lacordaire, 1842
Slekten Neoxestus Crotch, 1876
Slekten Notaepytus Skelley, 2009
Slekten Oocyanus Hope, 1841
Slekten Pseudamblyopus Araki, 1941
Slekten Pseudischyrus Casey, 1916
Slekten Pseudolybas Gorham, 1888
Slekten Scelidopetalon Delkeskamp, 1957
Slekten Spondotriplax Crotch, 1873
Slekten Triplacidea Gorham, 1901
Slekten Triplax Herbst, 1793 - i Norge:
Triplax aenea (Schaller, 1783)
Triplax russica (Linnaeus, 1758)
Triplax scutellaris Charpentier, 1825
Triplax rufipes (Fabricius, 1781)
Slekten Tritoma Fabricius, 1775 - i Norge:
Tritoma bipustulata Fabricius, 1775
Slekten Xalpirta Skelley & Cekalović, 2001
Slekten Zythonia Westwood, 1874
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (liste over Nordens biller). Helsinki.Skelley, P.E. 2001. Pleasing fungus beetles of North America. Family Erotylidae (med bilder av mange slekter). [1]
== Eksterne lenker ==
(no) praktkjukebiller hos Artsdatabanken
(en) praktkjukebiller hos Fossilworks
(en) Kategori:Tritomini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tritomini – detaljert informasjon på Wikispecies | Praktkjukebiller (Tritomini) er en gruppe av kjukebiller. Disse billene er ofte nokså fargerike og kalles derfor "pleasing fungus beetles" på engelsk. | 200,978 | 200,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loberinae | 2023-02-04 | Loberinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Kjukebiller'] | Loberinae er en underfamilie av kjukebiller.
| Loberinae er en underfamilie av kjukebiller.
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange kjukebiller. I motsetning til mange andre medlemmer i denne gruppen, som er glatte og fargerike, er de fint hårete og gråbrune-svarte på farge.
== Levevis ==
De aller fleste er soppetere, men det finnes noen få arter som lever på planter og muligens spiser pollen. Mesteparten av artene er knyttet til sopper som vokser på død ved, og denne gruppen kan derfor være truet av skogbruk som reduserer mengden av død ved i skogen. Både voksne og larver kan finnes på fruktlegemer av ulike slags sopper, under barken på døde, soppbefengte trær og i råtten ved. En del av artene er ikke flygedyktige, og har derfor svært dårlig spredningsevne. Dette gjør dem sårbare for lokale endringer.
I alle fall noen av artene har yngelpleie, der en av foreldrene passer på larvene.
== Systematisk inndeling ==
I nyere systematikk blir gruppen ofte plassert som en stamme i underfamilien Xenoscelinae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien kjukebiller, Erotylidae Latreille, 1802
Underfamilien Loberinae
Slekten Fitoa Dajoz, 1973
Slekten Loberolus Grouvelle, 1919
Slekten Loberus LeConte, 1861
Slekten Paphezia Zablotny & Leschen, 1996
Slekten Stenodina Simon, 1900
Slekten Telmatoscius Sharp, 1900
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (liste over Nordens biller). Helsinki.Skelley, P.E. 2001. Pleasing fungus beetles of North America. Family Erotylidae (med bilder av mange slekter). [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Loberinae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Loberinae hos Fossilworks
(en) Loberinae hos ITIS
(en) Loberinae hos NCBI
(en) Kategori:Loberinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Loberinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Loberinae er en underfamilie av kjukebiller. | 200,979 | 200,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pharaxonothinae | 2023-02-04 | Pharaxonothinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1952', 'Kategori:Kjukebiller'] | Pharaxonothinae er en underfamilie av kjukebiller.
| Pharaxonothinae er en underfamilie av kjukebiller.
== Utseende ==
Små, avlange, halvblanke, brunlige kjukebiller uten metallisk glans. Oversiden er fint punktert.
== Levevis ==
I alle fall noen av artene er knyttet til konglepalmer.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien kjukebiller, Erotylidae
Underfamilien Pharaxonothinae Crowson, 1952
Slekten Australonotha Yoshida & Leschen, 2020
Slekten Ceratophila Tang, Skelley & Pérez-Farrera, 2018
Slekten Cycadophila Xu, Tang, Skelley, Liu & Rich, 2015 - 5 arter
Slekten Henoticonus Reitter, 1878 - én art
Slekten Leucohimatium Rosenhauer, 1856
Slekten Loberogosmus Reitter, 1876
Slekten Pharaxonotha Reitter, 1875 - 13 arter
Slekten Setariola Mulsant & Rey, 1863
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (liste over Nordens biller). Helsinki.Skelley, P.E. 2001. Pleasing fungus beetles of North America. Family Erotylidae (med bilder av mange slekter). [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pharaxonothinae hos Fossilworks
(en) Pharaxonothinae hos ITIS
(en) Pharaxonothinae hos NCBI
(en) Kategori:Pharaxonothinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pharaxonothinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Pharaxonothinae er en underfamilie av kjukebiller. | 200,980 | 200,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xenoscelinae | 2023-02-04 | Xenoscelinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1899', 'Kategori:Kjukebiller'] | Xenoscelinae er en gruppe av kjukebiller.
| Xenoscelinae er en gruppe av kjukebiller.
== Utseende ==
Små, avlange, mørkt brunlige kjukebiller.
== Levevis ==
De aller fleste er soppetere, men det finnes noen få arter som lever på planter og muligens spiser pollen. Mesteparten av artene er knyttet til sopper som vokser på død ved, og denne gruppen kan derfor være truet av skogbruk som reduserer mengden av død ved i skogen. Både voksne og larver kan finnes på fruktlegemer av ulike slags sopper, under barken på døde, soppbefengte trær og i råtten ved. En del av artene er ikke flygedyktige, og har derfor svært dårlig spredningsevne. Dette gjør dem sårbare for lokale endringer.
I alle fall noen av artene har yngelpleie, der en av foreldrene passer på larvene.
== Systematisk inndeling ==
Det har vært betydelig flyt i systematikken til denne gruppen, og mange av slektene har vært flyttet mellom ulike grupper.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien kjukebiller, Erotylidae
Underfamilien Xenoscelinae Ganglbauer, 1899
Underfamilien kompostkjukebiller, Cryptophilinae Casey, 1900- ofte plasert som en stamme under Xenoscelinae
Stammen Cryptophilini
Slekten Brachypterosa
Slekten Cathartocryptus
Slekten Chinophagus
Slekten Crowsonguptus
Slekten Cryptophilus
Cryptophilus integer (Heer, 1838) – Mellom-Europa
Slekten Loberopsyllus
Stammen Empocryptini Leschen, 2003
Slekten Empocryptus
Slekten Lepidotoramus
Slekten Lobosternum
Underfamilien Loberinae Bruce, 1951 - ofte plasert som en stamme under Xenoscelinae
Underfamilien Pharaxonothinae Crowson, 1952 - ofte plasert som en stamme under Xenoscelinae
Stammen Toramini Sen Gupta, 1967 - kan også plasseres i Languriinae
Slekten Atomarops Reitter, 1889
Slekten Loberoschema Reitter, 1896
Slekten Stengita Reitter in Harold, 1875
Slekten Toramus Grouvelle, 1916
Stammen Xenoscelini Ganglbauer, 1899
Slekten Loberogosmus Reitter, 1876 - kan også plasseres i Pharaxonothinae
Slekten Macrophagus Motschulsky, 1845
Slekten Protoloberus Leschen, 2003
Slekten Setariola Jakobson, 1915
Slekten Xenoscelis Wollaston, 1864
Slekten Zavaljus Reitter, 1880
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (liste over Nordens biller). Helsinki.Skelley, P.E. 2001. Pleasing fungus beetles of North America. Family Erotylidae (med bilder av mange slekter). [1]
== Eksterne lenker ==
(no) Xenoscelinae hos Artsdatabanken
(en) Xenoscelinae hos Fauna Europaea
(en) Xenoscelinae hos Fossilworks
(en) Xenoscelinae hos ITIS
(en) Xenoscelinae hos NCBI
(en) Kategori:Xenoscelinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xenoscelinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Xenoscelinae er en gruppe av kjukebiller. | 200,981 | 200,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Kristensen | 2023-02-04 | Solveig Kristensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Solveig Kristensen (født 16. juni 1965 i Skedsmo) er en norsk professor i galenisk farmasi ved Universitetet i Oslo. Hun ble valgt til dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for perioden 2021–2024. Kristensen er den første kvinnelige dekanen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i tillegg til å være fakultets første dekan fra Farmasøytisk institutt.
Kristensen ble utdannet Cand.pharm. i 1990 ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Etter avlagt hovedfag var hun gjesteforsker ved University of Chicago, Illinois.
I 1997 ble hun dr.scient. i galenisk farmasi ved samme institutt. Hun har forsket på fotokjemisk stabilitet og kartlegging av fotokjemiske reaksjonsmekanismer i legemidler, og formulering av legemidler for utnyttelse av disse reaksjonene til fotodynamisk terapi (PDT).
Hun fikk opprykk til professor i Galenisk farmasi ved UiO i 2009. Hun har lang erfaring med utvikling og undervisning innen det femårige integrerte Masterprogrammet i farmasi og videreutdanning innen Klinisk farmasi.
Kristensen ble i 2013 utnevnt til prodekan for studier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO, og fra 2019 til 2020 var hun prodekan for forskning.
Hun ble valgt som dekan ved fakultetet for valgperioden 2021–2024, med professor Bjørn Jamtveit som prodekan for forskning og professor Knut Mørken som prodekan for utdanning.
| Solveig Kristensen (født 16. juni 1965 i Skedsmo) er en norsk professor i galenisk farmasi ved Universitetet i Oslo. Hun ble valgt til dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for perioden 2021–2024. Kristensen er den første kvinnelige dekanen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i tillegg til å være fakultets første dekan fra Farmasøytisk institutt.
Kristensen ble utdannet Cand.pharm. i 1990 ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Etter avlagt hovedfag var hun gjesteforsker ved University of Chicago, Illinois.
I 1997 ble hun dr.scient. i galenisk farmasi ved samme institutt. Hun har forsket på fotokjemisk stabilitet og kartlegging av fotokjemiske reaksjonsmekanismer i legemidler, og formulering av legemidler for utnyttelse av disse reaksjonene til fotodynamisk terapi (PDT).
Hun fikk opprykk til professor i Galenisk farmasi ved UiO i 2009. Hun har lang erfaring med utvikling og undervisning innen det femårige integrerte Masterprogrammet i farmasi og videreutdanning innen Klinisk farmasi.
Kristensen ble i 2013 utnevnt til prodekan for studier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO, og fra 2019 til 2020 var hun prodekan for forskning.
Hun ble valgt som dekan ved fakultetet for valgperioden 2021–2024, med professor Bjørn Jamtveit som prodekan for forskning og professor Knut Mørken som prodekan for utdanning.
== Referanser == | Solveig Kristensen (født 16. juni 1965 i Skedsmo) er en norsk professor i galenisk farmasi ved Universitetet i Oslo. | 200,982 | 200,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danascelinae | 2023-02-04 | Danascelinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2000', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Danascelinae er en liten gruppe av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae).
| Danascelinae er en liten gruppe av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae).
== Utseende ==
Små (gjerne 2-2,5 millimeter), avlange, fint hårete, blanke, rødbrune soppmarihøner. Antennene kan ha noen sterkt utvidete ledd.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Utbredelse ==
Gruppen har en meget spredt utbredelse med én art i Pakistan og den andre i det nordøstlige Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien Danascelinae Tomaszewska, 2000
Slekten Danascelis Tomaszewska, 1999 - én art
Danascelis elongata Tomaszewska, 1999 - Pakistan
Slekten Hadromychus Bousquet & Leschen, 2002- én beskrevet og én hittil ubeskrevet art
Hadromychus chandleri Bousquet & Leschen, 2002 - nordøstlige Nord-Amerika
Hadromychus sp. - vestlige Nord-Amerika
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
Nettside om Hadromychus chandleri [2]
(en) Danascelinae i Encyclopedia of Life
(en) Danascelinae hos ITIS
Danascelinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Danascelinae er en liten gruppe av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). | 200,983 | 200,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xenomycetinae | 2023-02-04 | Xenomycetinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1962', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Xenomycetes er en liten gruppe av biller som hører til familen soppmarihøner (Endomychidae).
| Xenomycetes er en liten gruppe av biller som hører til familen soppmarihøner (Endomychidae).
== Utseende ==
Små, avlange, gulbrune soppmarihøner. Pronotum er rektangulært, dekkvingene rundede.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien Xenomycetinae Strohecker, 1962
Slekten †Palaeomycetes Tomaszewska et al., 2018
Slekten Xenomycetes Horn, 1880 - 2 arter, nordvestlige Nord-Amerika
Xenomycetes laversi Hatch, 1962
Xenomycetes morrisoni Horn, 1880
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Xenomycetinae hos Fossilworks
(en) Xenomycetinae hos ITIS | Xenomycetinae er en liten gruppe av biller som hører til familen soppmarihøner (Endomychidae). | 200,984 | 200,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soppmarih%C3%B8ner_(Endomychinae) | 2023-02-04 | Soppmarihøner (Endomychinae) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1815', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Soppmarihøner (Endomychinae) er en underfamilie av biller som er nært beslektet med marihøner (Coccinellidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
| Soppmarihøner (Endomychinae) er en underfamilie av biller som er nært beslektet med marihøner (Coccinellidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
== Utseende ==
Små til middelsstore (1 – 7,5 mm) biller, kroppsformen gjerne nokså bred. På farge er de vanligvis enten matt svarte, svarte og røde eller ensfarget rødbrune. Mange av de mindre artene har oversiden kledt med fine, lange, oppstående hår. Hodet er forholdsvis lite. Antennene varierer mye i lengde og er maksimalt så lange som resten av kroppen. Slekten Trochoideus har antenner som bare består av fire ledd, det ytterste leddet er svært og danner en stor kølle. De andre slektene har vanligvis 11-leddete antenner. Antennene kan være fortykket mot spissen uten en tydelig kølle, eller de kan ha en tydelig, 1-3 leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) hos de større artene er mer eller mindre firkantet, med sterkt framskytende framhjørner, hos de mindre artene er det gjerne mer avrundet. Det er vanligvis bredre enn langt, og varierer i bredde mellom mindre enn halvparten så bredt som dekkvingene og like bredt som dem. Hos de fleste artene er det to lengdefurer med roten av brystskjoldet. Dekkvingene varierer i form fra nesten sirkelrunde til ganske lange og smale. Hos enkelte tropiske arter (blant andre i slekten Cacodaemon) bærer de flere lange pigger. Beina er forholdsvis lange og kraftige, føttene er enten fire-leddet med et svært lite tredje ledd, eller tre-leddet. Larvene er ofte fargerike likesom de voksne billene. Soppmarihønene kan ligne på slektningene marihøner (Coccinellidae), men kan som oftest skilles fra disse på at de har lengre og ikke så tydelig klubbeformede antenner, og på brystskjoldets to lengdefurer.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien soppmarihøner, Endomychinae Leach, 1815
Slekten Bolbomorphus Gorham, 1887
Slekten Cyclotoma Mulsant, 1851
Slekten Endomychus Panzer, 1795- i Norge:
Endomychus coccineus (Linnaeus, 1758)
Slekten Eucteanus Gerstäcker, 1857
Slekten Meilichius Gerstäcker, 1857
Slekten Mycetina Mulsant, 1846 - kan også plasseres i Lycoperdininae, i Norge:
Mycetina cruciata (Schaller, 1783)
Underfamilien Stenotarsinae Chapuis, 1876 - noen ganger slått sammen med Endomychinae
Slekten Africanasaula Pic, 1946
Slekten Chondria Gorham, 1887
Slekten Danae Reiche, 1847
Slekten Ectomychus Gorham, 1887
Slekten Paniegena Heller, 1916
Slekten Perrisina Strand, 1921
Slekten Saula Gerstaecker, 1858
Slekten Stenotarsus Perty, 1832
Slekten Tragoscelis Strohecker, 1953
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) soppmarihøner i Encyclopedia of Life
(no) soppmarihøner hos Artsdatabanken
(en) soppmarihøner hos Fauna Europaea
(en) soppmarihøner hos Fossilworks
(en) soppmarihøner hos ITIS
(en) Kategori:Endomychinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Endomychinae – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn = soppmarihøner | 200,985 | 200,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_H%C3%B6ting | 2023-02-04 | Bernhard Höting | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Borken', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske katolske biskoper'] | Johann Bernhard Höting, kalt bare Bernhard eller Bernardus (født 18. juli 1821 i Epe i Westfalen i kongedømmet Preussen, død 21. oktober 1898 i Venezia i Italia) var katolsk biskop av Osnabrück.
| Johann Bernhard Höting, kalt bare Bernhard eller Bernardus (født 18. juli 1821 i Epe i Westfalen i kongedømmet Preussen, død 21. oktober 1898 i Venezia i Italia) var katolsk biskop av Osnabrück.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bernhard ble født som den eldste av syv søsken i distriktet Ahaus. Faren Johannes Höting var snekker og gårdbruker. Etter abitur Coesfeld gymnasium studerte han filosofi og teologi i Münster.
=== Prest ===
Den 6. juni 1846 ble han ordinert til prest i katedralen i Münster. Deretter fulgte en kortere tids virke som kanonikus i Borken, før han begynte å undervise på gymnasiet i Vreden.
I 1850 begynte han å studere klassisk filosofi ved Universitetet i Berlin. Han kom hjem med en utmerket statseksamen og en doktorgrad.
Fra 1854 var han rektor ved gymnasiet i Recklinghausen, og to år senere ble han valgt til direktør for gymnasiet i Kempen. IEtter forslag fra biskop Paulus Melchers ble han deretter direktør for Carolinum, gymnasiet i Osnabrück. I 1867 gikk han inn i den biskoppelige administrasjon som generalvikar og kannik.
=== Biskop av Osnabrück ===
Pave Leo XIII utnevnte Bernardus Höting til biskop av Osnabrück den 10. februar 1882. Den 3. mai 1882 ble han bispeviet av biskopen av Hildesheim, Daniel Wilhelm Sommerwerck: modkonserende var biskopenm av Fulda, Georg von Kopp, og den tyske militærbiskop Franz Adolf Namszanowski.
Biskop Höting strevde for å lege de gapende sårene Kulturkampen hadde skapt, og for å håndtere vanskelige juridiske spørsmål om byen og bispedømmet og de nordiske misjoner. Hans utmerkede juridiske talent hjalp ham med dette.
Han fornyet den biskoppelige kurie og katedralen, tok seg av nybyggingen av seminaret, klarte å utvide Marienhospital og Ursulinerklosteret. Han grunnla det som på folkemunne ble kalt «Kloster der Ewigen Anbetung» og fikk bygget Jesu Hellige Hjerte-kirken.
Den 14. juni 1896 marsjerte 3000 fakkelbærere, akkompagnert av musikere og fanebærere, til katedralens gårdsplass og hyllet biskop Höting, som feiret sitt gulljubileum som prest den dagen. Lovtalen ble deretter gitt av den respekterte forretningsmannen Middendorf, som understreket at denne samlingen foran katedralen var et «imponerende tegn på enheten mellom det katolske folk, presteskapet, biskopen og pavestolen».
Til tross for sviktende helse foretok han sin tredje pilegrimsreise til Roma. Men han skulle aldri komme frem dit. Han døde i Venezia 21. oktober 1898. Han fant sitt siste hvilested i St. Peter-katedralen i Osnabrück. Han ble gravlagt der 26. oktober 1898.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
Biskop Johannes Heinrich Beckmann (1803-1878) *1866
Biskop Daniel Wilhelm Sommerwerk (Jacobi) (1821-1905) *1871
Biskop Johann Bernard Höting (1821-1898 ) *1882
== Referanser == | Johann Bernhard Höting, kalt bare Bernhard eller Bernardus (født 18. juli 1821 i Epe i Westfalen i kongedømmet Preussen, død 21. | 200,986 | 200,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anamorphidae | 2023-02-04 | Anamorphidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1953', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Anamorphidae er en familie av biller som er beslektet med familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
| Anamorphidae er en familie av biller som er beslektet med familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
== Utseende ==
Små, gjerne bredt ovale, rødbrune soppmarihøner.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble familien plassert som en underfamilie av Endomychidae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
familien Anamorphidae Strohecker, 1953
Slekten Aclemmysa Reitter, 1904
Slekten Acritosoma Pakaluk & Slipinski, 1995
Slekten Afralexia Strohecker, 1967
Slekten Anagaricophilus Arrow, 1922
Slekten Anamorphus Leconte & Horn, 1883
Slekten Anamycetaea Strohecker, 1975
Slekten Asymbius Gorham, 1896
Slekten Austroclemmus Strohecker, 1953
Slekten Baeochelys Strohecker, 1974
Slekten Bystodes Strohecker, 1953
Slekten Bystus Guérin-Ménéville, 1857
Slekten Catapotia Thomson, 1860
Slekten Clemmus Hampe, 1850
Slekten Coryphus Csiki, 1902
Slekten Cyrtomychus Kolbe, 1910
Slekten Dexialia Sasaji, 1970
Slekten Dialexia Gorham, 1891
Slekten Discolomopsis Shockley, 2006
Slekten Endocoelus Gorham, 1886
Slekten Erotendomychus Lea, 1922
Slekten Exysma Gorham, 1891
Slekten Geoendomychus Lea, 1922
Slekten Idiophyes Blackburn, 1895
Slekten Micropsephodes Champion, 1913
Slekten Micropsephus Gorham, 1891
Slekten Mychothenus Strohecker, 1953
Slekten Papuella Strohecker, 1956
Slekten Pararhymbus Arrow, 1920
Slekten Parasymbius Arrow, 1920
Slekten Rhymbillus Reichensperger, 1915
Slekten Rhymbomicrus Casey, 1916
Slekten Symbiotes L. Redtenbacher, 1849
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Anamorphidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anamorphidae hos Fossilworks
(en) Anamorphidae hos ITIS
(en) Anamorphidae hos NCBI
(en) Kategori:Anamorphidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anamorphidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Anamorphidae er en familie av biller som er beslektet med familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker. | 200,987 | 200,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merophysiinae | 2023-02-04 | Merophysiinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1872', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Merophysiinae er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae).
| Merophysiinae er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae).
== Utseende ==
Ganske små (1-3 millimeter), avlange, gjerne rødbrune soppmarihøner.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien Merophysiinae Seidlitz, 1872
Slekten Cholovocera Motschulsky, 1838
Slekten Cholovocerida Belon, 1884
Slekten Displotera Reitter, 1877
Slekten Evolocera Sharp, 1902
Slekten Fallia Sharp, 1902
Slekten Gomya Dajoz, 1973
Slekten Hexasternum Rücker, 1983
Slekten Holoparamecus Curtis, 1833
Slekten Lathrapion Rücker, 1983
Slekten Lixella Peyerimhoff, 1913
Slekten Loeblia Dajoz, 1972
Slekten Lycoperdinella Champion, 1913
Slekten Merophysia Lucas, 1852
Slekten Pseudevolocera Champion, 1913
Slekten Pseudoparamecus Brethes, 1922
Slekten Pythlarhinus Dajoz, 1970
Slekten Reitteria Leder, 1872
Slekten Rueckeria Arriaga-Varela, 2018
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Merophysiinae i Encyclopedia of Life
(en) Merophysiinae hos Fauna Europaea
(en) Merophysiinae hos Fossilworks
(en) Merophysiinae hos ITIS
(en) Kategori:Merophysiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Merophysiinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Merophysiinae er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). | 200,988 | 200,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yksoppbiller | 2023-02-04 | Røyksoppbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Røyksoppbiller (Lycoperdininae) er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
| Røyksoppbiller (Lycoperdininae) er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
== Utseende ==
Små til middelsstore (1 – 7,5 mm) biller, kroppsformen varierer fra nesten sirkelrund til ganske avlang. På farge er de vanligvis enten matt svarte, svarte og røde eller ensfarget rødbrune. Mange av de mindre artene har oversiden kledt med fine, lange, oppstående hår. Hodet er forholdsvis lite. Antennene varierer mye i lengde og er maksimalt så lange som resten av kroppen. Slekten Trochoideus har antenner som bare består av fire ledd, det ytterste leddet er svært og danner en stor kølle. De andre slektene har vanligvis 11-leddete antenner. Antennene kan være fortykket mot spissen uten en tydelig kølle, eller de kan ha en tydelig, 1-3 leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) hos de større artene er mer eller mindre firkantet, med sterkt framskytende framhjørner, hos de mindre artene er det gjerne mer avrundet. Det er vanligvis bredre enn langt, og varierer i bredde mellom mindre enn halvparten så bredt som dekkvingene og like bredt som dem. Hos de fleste artene er det to lengdefurer med roten av brystskjoldet. Dekkvingene varierer i form fra nesten sirkelrunde til ganske lange og smale. Hos enkelte tropiske arter (blant andre i slekten Cacodaemon) bærer de flere lange pigger. Beina er forholdsvis lange og kraftige, føttene er enten fire-leddet med et svært lite tredje ledd, eller tre-leddet. Larvene er ofte fargerike likesom de voksne billene. Soppmarihønene kan ligne på slektningene marihøner (Coccinellidae), men kan som oftest skilles fra disse på at de har lengre og ikke så tydelig klubbeformede antenner, og på brystskjoldets to lengdefurer.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien røyksoppbiller, Lycoperdininae Redtenbacher, 1844
Slekten Achuarmychus Tomaszewska & Leschen, 2004
Slekten Acinaces Gerstäcker, 1858
Slekten Amphisternus Germar, 1843
Slekten Amphistethus Strohecker, 1964
Slekten Ancylopus Costa, 1854
Slekten Aphorista Gorham, 1873
Slekten Archipines Strohecker, 1953
Slekten Avencymon Strohecker, 1971
Slekten Beccariola Arrow, 1943
Slekten Brachytrycherus Arrow, 1920
Slekten Cacodaemon Thomson, 1857
Slekten Callimodapsa Strohecker, 1974
Slekten Chetryrus Villiers, 1953
Slekten Corynomalus Chevrolat in Dejean, 1836
Slekten Cymbachus Gerstaecker, 1857
Slekten Cymones Gorham, 1866
Slekten Dapsa Latreille in Cuvier, 1829
Slekten Daulis Erichson, 1842
Slekten Daulotypus Lea, 1922
Slekten Dryadites Frivaldszky, 1883
Slekten Encymon Gerstaecker, 1857
Slekten Eumorphus Weber, 1801
Slekten Gerstaeckerus Tomaszewska, 2005
Slekten Haploscelis Blanchard, 1845
Slekten Hylaia Guérin-Ménéville, 1857
Slekten Indalmus Gerstaecker, 1858
Slekten Lycoperdina Latreille, 1807 - i Norge:
Lycoperdina succincta (Linnaeus, 1767)
Slekten Malindus Villiers, 1953
Slekten Microtrycherus Pic, 1937
Slekten Mycetina Mulsant, 1846
Slekten Ohtaius Chűjô, 1938
Slekten Parindalmus Achard, 1922
Slekten Platindalmus Strohecker, 1979
Slekten Polymus Mulsant, 1846
Slekten Pseudindalmus Arrow, 1920
Slekten Sinocymbachus Strohecker & Chűjô, 1970
Slekten Spathomeles Gerstaecker, 1857
Slekten Stictomela Gorham, 1886
Slekten Stroheckeria Tomaszewska, 2006
Slekten Trycherus Gerstaecker, 1857
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) røyksoppbiller i Encyclopedia of Life
(no) røyksoppbiller hos Artsdatabanken
(sv) røyksoppbiller hos Dyntaxa
(en) røyksoppbiller hos Fauna Europaea
(en) røyksoppbiller hos Fossilworks
(en) røyksoppbiller hos ITIS
(en) Kategori:Lycoperdininae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lycoperdininae – detaljert informasjon på Wikispecies | Røyksoppbiller (Lycoperdininae) er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker. | 200,989 | 200,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenotarsinae | 2023-02-04 | Stenotarsinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1876', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Stenotarsinae er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
| Stenotarsinae er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
== Utseende ==
Små, gjerne bredt ovale, sterkt hårete, ofte rødbrune soppmarihøner.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling ==
Disse slektene blir ofte plassert i underfamilien Endomychinae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien Stenotarsinae Chapuis, 1876
Slekten Africanasaula Pic, 1946
Slekten Chondria Gorham, 1887
Slekten Danae Reiche, 1847
Slekten Ectomychus Gorham, 1887
Slekten Paniegena Heller, 1916
Slekten Perrisina Strand, 1921
Slekten Saula Gerstaecker, 1858
Slekten Stenotarsus Perty, 1832
Slekten Tragoscelis Strohecker, 1953
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Stenotarsinae hos ITIS
(en) Kategori:Stenotarsinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stenotarsinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Stenotarsinae er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker. | 200,990 | 200,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epipocinae | 2023-02-04 | Epipocinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1873', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Epipocinae er en underfamilie av biller som høre til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
| Epipocinae er en underfamilie av biller som høre til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
== Utseende ==
Middelsstore, ovale soppmarihøner, gjerne rødbrunlige med lysere eller mørkere tegninger.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i varme områder av den Nye verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien Epipocinae Gorham, 1873
Slekten Anidrytus Gerstaecker, 1858
Slekten Ephebus Gerstaecker, 1858
Slekten Epipocus Germar, 1843
Slekten Epopterus Chevrolat in Dejean, 1836
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Epipocinae i Encyclopedia of Life
(en) Epipocinae hos Fossilworks
(en) Epipocinae hos ITIS
(en) Kategori:Epipocinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Epipocinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Epipocinae er en underfamilie av biller som høre til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker. | 200,991 | 200,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Adolf_Namszanowski | 2023-02-04 | Franz Adolf Namszanowski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Første Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gdańsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper'] | Franz Adolf Namszanowski (født 12. august 1820 i Danzig i kongedømmet Preussen, død 22. mars 1900 i Frauenburg/Øst-Preussen i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk biskop og feltpropst for Preussens hær.
| Franz Adolf Namszanowski (født 12. august 1820 i Danzig i kongedømmet Preussen, død 22. mars 1900 i Frauenburg/Øst-Preussen i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk biskop og feltpropst for Preussens hær.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Franz Adolf Namszanowski vokste opp under beskjedne omstendigheter, men med støtte fra en prest i Ermland kunne han vie seg til studiene. Etter eksamen fra gymnasium i Culm studerte han filosofi og teologi i Breslau og deretter ved Lyceum Hosianum i Braunsberg i 1844.
=== Prest ===
To år senere ble han ordinert til prest i Frauenburg-katedralen og var deretter kapellan i Altmark, Groß Bertung og (polsk Bartąg) og Bischofsburg), ble deretter sogneprest i Grieslienen) og religionslærer ved Hohenstein Gymnasium. Fra 1854 hadde han sitt virke i Groß Ramsau, og i 1861 ble han prost i Königsberg. Han arbeidet her i syv år og ble i 1866 valgt av kong Wilhelm I av Preussen til å være katolsk feltprost. Utnevnelsen hans fant imidlertid først sted etter at embedet som katolsk feltprost (Feldpropst) for den prøyssiske hær formelt ble opprettet av paven som et kirkelig embede ved et skriv av 22. mai 1868.
=== Titulærbiskop, militærbiskop ===
Den 18. juli 1868 approberte pave Pius IX ham og utnevnte ham til titulærbiskop av Agathopolis in partibus infidelium og til og med spesifikt utnevne ham til feltprost. Den 11. oktober 1868 ble han bispeviet i Frauenburg-katedralen av kardinal-erkebiskop Philipp Krementz, som var biskop av Ermland på den tiden. Medkonsekrerende var hjelpebiskopene Anton Frenzel (Ermland) og Jerzy Jeschke (Culm). Den 1. november fant innsettelsesseremonien og tronovertagelsen sted i sognekirken St. Michael i Berlin, som fungerte som katolsk garnisonskirke.
Før og under Første vatikankonsil var Namszamowski skrarp motstander mot det forelåtte dogmet om pavens ufeilbarlighet. Han var imislertid teologisk fullstendig ubetydelig, og vel også selv ikke i stand til å begripe den teologiske problematikken. Egentlig bakgrunn for hans opposisjon turde kanskje ha vært hans den gamn urpreget lojal preussisk-statlige innstilling.Under den fransk-prøyssiske krig 1870/71 stod biskop Namszanowski i spissen for den katolske feltsjelesorgen.
Han feiret pavevalgsjubileet den 16. juni 1871 i hovedkirken St. Hedwig i Berlin; det var 25 år etter valget av pave Pius IX.
Tvister med militærmyndighetene i et religiøst anliggende ble tolket som et brudd på offisiell plikt som feltprosten var understilt. Dette var mens den antikatolske Kulturkampf pågikk; han var da etterhvert blitt upopulær hos regjeringen på grunn av sin hardhet, og førte til hans oppsigelse i 1873. Hans brøde var at han ikke hadde gått med på å avgi et kapell til bruk for gammelkatolikkene, og havnet i en situsjon der hans avvisning utgjorde ordrenekt.
Allerede før disiplinærdommen ble avsagt, ble alle bispelige insignier fjernet fra den kirkelige dignitæren. Som et reaksjon ble det sendt støtteerklæringer fra alle deler av Tyskland til den avsatte øverste militærgeistlige, og var blitt fritatt fra sitt embete, og Verein katholischer Edelleute Deutschlands bestemte seg til og med for å skjenke ham nye biskoppelige insignier.
Etter dette fremstod biskop Namszanowski aldri i offentligheten igjen.
Før han døde i mars 1900 ble han gjort til han kannik i Frauenburg.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
Biskop Franz Adolf Namszanowski (1820-1900) *1868
== Litteratur ==
Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I: Politiker. Teilband 4: M–Q. Winter, Heidelberg 2000, ISBN 3-8253-1118-X, s. 182–183.
== Referanser == | thumb|Michaeliskirche fungerte som preussisk katolsk garnisonskirke i Berlin | 200,992 | 200,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eupsilobiidae | 2023-02-04 | Eupsilobiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Eupsilobiidae er en familie av biller som er beslektet med marihøner (Coccinellidae).
| Eupsilobiidae er en familie av biller som er beslektet med marihøner (Coccinellidae).
== Utseende ==
Små, ovale, gulbrune biller med klubbeformede antenner.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur eller bier.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble gruppen regnet som en underfamilie av soppmarihøner (Endomychidae).
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien Eupsilobiidae Casey, 1895
Slekten Cerasommatidia Brèthes, 1925
Slekten Chileolobius Pakaluk & Ślipiński, 1990
Slekten Eidoreus Sharp, 1885
Slekten Evolocera Sharp, 1902
Slekten Ibicarella Pakaluk & Ślipiński, 1990
Slekten Microxenus Wollaston, 1861
Slekten Natalinus Tomaszewska, 2011 – Sør-Afrika
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Eupsilobiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eupsilobiidae hos Fossilworks
(en) Eupsilobiidae hos ITIS
Eupsilobiidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Eupsilobiidae er en familie av biller som er beslektet med marihøner (Coccinellidae). | 200,993 | 200,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorbj%C3%B8rn_Christoffersen | 2023-02-04 | Thorbjørn Christoffersen | ['Kategori:Animatører', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske regissører', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Faaborg', 'Kategori:Robertprisen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thorbjørn Christoffersen (født 1978) er en dansk animatør, illustratør og regissør. Hans første oppgave som regissør var animasjonsfilmen Terkel i knipe fra 2004 i samarbeid med Kresten Vestbjerg Andersen og Stefan Fjeldmark. Senere har han arbeidet med
flere filmer, både som regissør, storyboard og animasjon.
| Thorbjørn Christoffersen (født 1978) er en dansk animatør, illustratør og regissør. Hans første oppgave som regissør var animasjonsfilmen Terkel i knipe fra 2004 i samarbeid med Kresten Vestbjerg Andersen og Stefan Fjeldmark. Senere har han arbeidet med
flere filmer, både som regissør, storyboard og animasjon.
== Filmografi (utvalg) ==
2021: Rutete Ninja 2, regi sammen med Anders Matthesen
2018: Rutete Ninja, regi sammen med Anders Matthesen
2017: Den utrolige historien om den kjempestore pæra, storyboard og design
2011: Ronal Barbaren, regi, manus, storyboard, animasjon
2010: Sandheden om mænd, animasjon
2004: Terkel i knipe, regi, manus, storyboard, animasjon
== Priser og nominasjoner ==
2022: Rutete Ninja 2 – vant Robertprisen for årets barne- og familiefilm
2022: Rutete Ninja 2 – nominert til Robertprisen for årets regissør
2022: Rutete Ninja 2 – nominert til Bodilprisen for beste danske film
2019: Rutete Ninja – vant Robertprisen for årets barne- og familiefilm
2019: Rutete Ninja – nominert til Bodilprisen for beste danske film]
2012: Ronal Barbaren – nominert til Robertprisen for årets barne- og familiefilm
2005: Terkel i knipe – vant Robertprisen for årets barne- og familiefilm
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thorbjørn Christoffersen på Internet Movie Database
(no) Thorbjørn Christoffersen hos Filmfront
(da) Thorbjørn Christoffersen på Filmdatabasen
(da) Thorbjørn Christoffersen på danskefilm.dk
(da) Thorbjørn Christoffersen på danskfilmogtv.dk
(en) Thorbjørn Christoffersen hos The Movie Database
(da) Thorbjørn Christoffersen hos danskefilmstemmer.dk | Thorbjørn Christoffersen (født 1978) er en dansk animatør, illustratør og regissør. Hans første oppgave som regissør var animasjonsfilmen Terkel i knipe fra 2004 i samarbeid med Kresten Vestbjerg Andersen og Stefan Fjeldmark. | 200,994 | 200,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pleganophorinae | 2023-02-04 | Pleganophorinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1858', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Pleganophorinse er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
| Pleganophorinse er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.
== Utseende ==
Små, avlange, brunlige soppmarihøner. Gruppen kjennes særlig på at antennenes ytre ledd er vokst sammen til ett langt, klubbeformet ledd.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien Pleganophorinae Jacquelin du Val, 1858
Slekten Dadocerus Arrow, 1920
Slekten Pleganophorus Hampe, 1855
Slekten Trochoideus Westwood, 1833
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pleganophorinae i Encyclopedia of Life
(en) Pleganophorinae hos Fauna Europaea
(en) Pleganophorinae hos Fossilworks
(en) Pleganophorinae hos ITIS
(en) Kategori:Pleganophorinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pleganophorinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Pleganophorinse er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker. | 200,995 | 200,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rstemarih%C3%B8ner | 2023-02-04 | Børstemarihøner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1858', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Bøstemarihøner (Mycetaeidae) er en familie av biller som er nært beslektet med marihøner (Coccinellidae).
| Bøstemarihøner (Mycetaeidae) er en familie av biller som er nært beslektet med marihøner (Coccinellidae).
== Utseende ==
Små biller med oppstående børster på oversiden. Antennene er middels lange og klubbeformede. Slekten Agaricophilus er bredt ovale, svarte på farge, slekten Mycetaea mer avlange og brunlige.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Holarktis og det sørlige Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble gruppen regnet som en underfamilie av soppmarihøner (Endomychidae).
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien børstemarihøner, Mycetaeidae Jacquelin du Val, 1858
Slekten Agaricophilus Motschulsky, 1838
Agaricophilus dieneri Reitter, 1911
Agaricophilus reflexus Motschulsky, 1838
Slekten Mycetaea Stephens, 1829
Mycetaea ciliata Arrow, 1948
Mycetaea ovulum Wollaston, 1861
Mycetaea pilosella Blackburn, 1891
Mycetaea subterranea (Fabricius, 1801) - finnes i Norge
Mycetaea tafilaletica Smirnoff, 1957
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Børstemarihøner i Global Biodiversity Information Facility
(en) Børstemarihøner hos Fossilworks
(en) Børstemarihøner hos ITIS
(en) Kategori:Mycetaeidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mycetaeidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Bøstemarihøner (Mycetaeidae) er en familie av biller som er nært beslektet med marihøner (Coccinellidae). | 200,996 | 200,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stokkmaurbiller | 2023-02-04 | Stokkmaurbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Soppmarihøner'] | Stokkmaurbiller (Leiestinae) er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Disse billene er knyttet til maur.
| Stokkmaurbiller (Leiestinae) er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Disse billene er knyttet til maur.
== Utseende ==
Små, avlange, blanke og glatte soppmarihøner, gjerne farget i rødt og svart.
== Levevis ==
Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815
Underfamilien stokkmaurbiller, Leiestinae C.G. Thomson, 1863
Slekten Leiestes Chevrolat, 1837 - i Norge:
Leiestes seminigra (Gyllenhal, 1808)
Slekten Panaleies Tomaszewska, 2000
Slekten Panamomus Gorham, 1873
Slekten Phymaphora Newman, 1838
Slekten Rhanidea Strohecker, 1953
Slekten Sinopanamomus Esser, 2019
Slekten Stethorhanis Blaisdell, 1931
Slekten †Glesirhanis Shockley & Alekseev, 2014
Slekten †Phymaphoroides Motschulsky, 1856
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.
Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) stokkmaurbiller i Encyclopedia of Life
(no) stokkmaurbiller hos Artsdatabanken
(en) stokkmaurbiller hos Fauna Europaea
(en) stokkmaurbiller hos Fossilworks
(en) stokkmaurbiller hos ITIS
(en) Kategori:Leiestinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leiestinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Stokkmaurbiller (Leiestinae) er en underfamilie av biller som hører til familien soppmarihøner (Endomychidae). Disse billene er knyttet til maur. | 200,997 | 200,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Frenzel | 2023-02-04 | Anton Frenzel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1873', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1790', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kędzierzyn-Koźle fylke', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske katolske teologer'] | Anton Frenzel (født 7. august 1790 i Kostenthal i Schlesien; død 3. april 1873 i Frauenburg i kongedømmet Preussen i keiserriket Tyskland) var en katolsk teolog, generalvikar og hjelpebiskop i bispedømmet Ermland i Øst-Prøyssen.
| Anton Frenzel (født 7. august 1790 i Kostenthal i Schlesien; død 3. april 1873 i Frauenburg i kongedømmet Preussen i keiserriket Tyskland) var en katolsk teolog, generalvikar og hjelpebiskop i bispedømmet Ermland i Øst-Prøyssen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Anton Frenzel ble født inn i en fattig familie som sønn av en skomaker. Han gikk på landsbyskolene på fødestedet og i Peiskretscham. Takket være oppmuntring fra sin lærer, som var imponert over elevens talent, fikk han gå på lærerkollegiet i Oberglogau fra 1801. Deretter arbeidet han, selv fortsatt en tenåring, som hjelpelærer. I 1810 ble læreren student igjen, idet han bestod opptaksprøven til Akademisches Gymnasium Leopoldinum i Breslau. Han studerte filosofi og teologi i Breslau og i Olmütz.
=== Prest ===
Den 7. mars 1818 ble han ordinert til prest. Mens han fortsatt var student, leverte Frenzel et svar på et premiespørsmål fremlant til besvarelse ved Fakultetet for katolsk teologi ved universitetet i Breslau: «Om det er et katolsk dogme at ekteskapsbåndet under ingen omstendigheter kan brytes i løpet av ektefellenes levetid» (Ob es ein katholisches Dogma sei, dass das Eheband zu Lebzeiten der Eheleute unter keinen Umständen gelöst werden könne). Frenzel benektet dette. Han hevdet at ekteskapets uoppløselighet uten unntak er en norm satt av kirkens læremyndighet og at verken vitnesbyrdene fra Den hellige skrift og kirkefedrene eller konsensus i kirkens tradisjon (sensus traditionalis) er tilstrekkelig til å forstå en slik lære som et dogme. Frenzels premierte skrift ble tildelt førstepremie av fakultetet. I 1818 ble den trykt i Breslau med et forord av teologen Thaddäus Anton Dereser.Frenzel var kapellan i Zülz fra 1818 til 1820, deretter midlertidig direktør i et år ved lærerkollegiet i Oberglogau (hvorav han var student). I 1821 ble han utnevnt til «Akademiet» i Braunsberg (det vil si det filosofisk-teologiske fakultet) i Ermland. Han var opprinnelig professor i pastoralteologi og kanonisk rett, fra 1822 i bibelsk eksegese. I 1826 mottok han sin doktorgrad fra universitetet i Breslau. I 1831 ble han kannik i Frauenburg, og i 1835 generalvikar for bispedømmet Ermland. I dette embede fremmet han Katarinasøstrene. Fra oktober 1836 til mars 1838, under to bispevakanser i bispedømmet Ermland, var han igjen «General-Administrator» for bispedømmet.Kulturpersonligheten og dikteren Joseph von Eichendorff verdsatte Frenzel, og tok til orde for å bringe ham tilbake til Schlesien og gjøre ham til domprost i Breslau. Imidlertid forble Frenzel i Ermland.
=== Hjelpebiskop i Ermland ===
Den 27. september 1852 ble Anton Frenzel utnevnt til hjelpebiskop i bispedømmet Warmia og titulærbiskop av Areopolis. Biskop Joseph Ambrosius Geritz av Ermland bispeviet ham den 6. august 1853 i Pelplin. Før dette, under informasjonsprosessen før sin bispevielse, hadde han gått bort fra tesene han hadde tatt til orde for i 1817. I sitt andre skrift om samme spørsmål, utgitt i 1863, om spørsmålet om ekteskapets uoppløselighet var et dogme, bekreftet han det.
Anton Frenzel døde i Frombork den 3. april 1873.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1943
Kardinal Antonio Eugenio Visconti (1713-1788) *1760
Biskop Ignacy Błażej Franciszek Krasicki (1765-1801) *1766
Biskop Johann Karl von Hohenzollern-Hechingen (1732-1803) *1778
Biskop Andreas Stanislaus von Hattynski (Hatten) (1763-1841) *180)
Biskop Joseph Ambrosius Geritz (1783-1867) *1840
Biskop Anton Frenzel (1790-1873) *1853
== Skrifter ==
Num dogma catholicum est, matrimonii vinculum inter vivos coniuges nullo in casu solvi posse? Willibald August Hölaufer, Breslau 1818. (Mal:ULBDD)
De indissolubilitate matrimonii commentarius. Schöningh, Paderborn 1863.
== Litteratur ==
Artikkelen Frenzel, Anton. I: Franz Josef Waitzenegger (utg.): Gelehrten- und Schriftsteller-Lexikon der deutschen katholischen Geistlichkeit, Band 3. Joseph Thomann, Landshut 1822, s. 152–155.
Anton Eichhorn: Die Weihbischöfe Ermlands. I: Zeitschrift für die Geschichte und Altertumskunde Ermlands. Band 3 (1864–1866), s. 139–165.
August Meer, Joseph Jungnitz: Charakterbilder aus dem Clerus Schlesiens. Neue Folge. Aderholz, Breslau 1898, s. 110–112.
(de) Franz Heinrich Reusch: «Frenzel, Anton F.». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 7, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 351.
Paweł Czaplewski: Frenzel Antoni (1790–1873). I: Polski Słownik Biograficzny (PSB), Band 7, Krakow 1958. s. 131–132.
Walter Dürig: Anton Frenzels Breslauer theologische Preisschrift (1817) über die Unauflöslichkeit der Ehe. I: Ulrich Mosiek, Hartmut Zapp (utg.): ius et salus animarum. Festschrift für Bernhard Panzram. Rombach, Freiburg 1972, ISBN 3-7930-0625-5, s. 439–451.
Robert Samulski: Anton Frenzel. I: Erwin Gatz (utg.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945. Ein biographisches Lexikon. Duncker & Humblot, Berlin 1983, ISBN 3-428-05447-4, s. 209.
== Referanser == | Anton Frenzel (født 7. august 1790 i Kostenthal i Schlesien; død 3. | 200,998 | 200,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalmarih%C3%B8ner | 2023-02-04 | Smalmarihøner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1846', 'Kategori:Marihøner'] | Smalmarihøner (Coccidulinae) er en underfamilie innen familien marihøner (Coccinellidae).
| Smalmarihøner (Coccidulinae) er en underfamilie innen familien marihøner (Coccinellidae).
== Beskrivelse ==
Små, gjerne rødlige marihøner, de norske artene skiller seg fra de fleste andre marihøner på sin avlange kroppsform. Blant de øvrige artene er det mange som har en bred kroppsform.
== Levevis ==
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen blir noen ganger inkludert i Coccinellinae.
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae) Latreille, 1807
underfamilien smalmarihøner, Coccidulinae) Mulsant, 1846
stammen Azyini Mulsant, 1850 - 19 arter
slekten Azya Mulsant, 1850
slekten Bucolus Mulsant, 1850
slekten Cryptolaemus Mulsant, 1853 - i Norge:
veksthusmarihøne, Cryptolaemus montrouzieri Mulsant, 1853
slekten Pseudoazya Gordon, 1980
stammen Coccidulini Mulsant, 1846 - ca. 150 arter
slekten Adoxellus Weise, 1895
slekten Apolinus Pope & Lawrence, 1990
slekten Auladoria Brèthes, 1925
slekten Botynella Weise, 1891
slekten Carinoscymnus Gordon, 2007
slekten Coccidula Kugelann in Illiger, 1798 - i Norge
rød sumpmarihøne Coccidula rufa (Herbst, 1783)
flekket sumpmarihøne Coccidula scutellata (Herbst, 1783)
slekten Empia Weise, 1900
slekten Epipleuria Fürsch, 2001
slekten Erithionyx Blackburn, 1892
slekten Eupalea Mulsant, 1850
slekten Eupaleoides Gordon, 1994
slekten Geodimmockius Chapin, 1930
slekten Hazisia Weise, 1916
slekten Hypoceras Chapuis, 1876
slekten Iberorhyzobius Raimundo & Canepari, 2006
slekten Lindorus Casey, 1899
slekten Microrhizobius Sicard, 1909
slekten Mimoscymnus Gordon, 1994
slekten Nat Ślipiński, 2007
slekten Nothocolus Gordon, 1994
slekten Orbipressus Gordon, 1994
slekten Oroides Tomaszewska & Slipinski, 2012
slekten Planorbata Gordon, 1994
slekten Poorani Ślipiński, 2007
slekten Psorolyma Sicard, 1922
slekten Rhyzobius Stephens, 1829
slekten Robert Ślipiński, 2007
slekten Rodatus Mulsant, 1850
slekten Scymnodes Blackburn, 1889
slekten Sicara Strand, 1942
slekten Stenadalia Weise, 1926
slekten Stenococcus Weise, 1895
slekten Syntona Weise, 1898
slekten Wioletta Ślipiński, 2007
stammen Cranophorini Mulsant, 1850
slekten Cleidostethus Weise, 1885
slekten Cranophorus Mulsant, 1850
slekten Cranoryssus Brèthes, 1921
slekten Hoangus Ukrainsky, 2006
slekten Orynipus Brèthes, 1924
slekten Paracranoryssus Hofmann, 1972
stammen Lithophilini - 59 arter
slekten Tetrabrachys Kapur, 1948 (=Lithophilus Frölich, 1799, ikke Schneider, 1791)
stammen Monocorynini Miyatake, 1988 - 11 arter
slekten Mimolithophilus Arrow, 1920
slekten Monocoryna Gorham, 1885
stammen Noviini -ca. 80 arter
slekten Novius Mulsant, 1846
stammen Poriini Gordon, 1994
slekten Poria Mulsant, 1850
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
== Eksterne lenker ==
(no) smalmarihøner hos Artsdatabanken
(sv) smalmarihøner hos Dyntaxa
(en) smalmarihøner hos Fauna Europaea
(en) smalmarihøner hos Fossilworks
(en) smalmarihøner hos ITIS
(en) smalmarihøner hos NCBI
(en) Kategori:Coccidulinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Coccidulinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns | Smalmarihøner (Coccidulinae) er en underfamilie innen familien marihøner (Coccinellidae). | 200,999 | 200,999 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5marih%C3%B8ner | 2023-02-04 | Småmarihøner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1846', 'Kategori:Marihøner'] | Småmarihøner (Scymninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea).
| Småmarihøner (Scymninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea).
== Beskrivelse ==
Små, mørke, vanligvis tydelig hårete marihøner. Disse artene er sjeldent kontrastrikt farget slik som mange andre marihøner.
== Levevis ==
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
== Systematikk ==
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien småmarihøner (Scymninae Mulsant, 1846)
stammen Aspidimerini Mulsant, 1850
slekten Acarinus Kapur, 1948
slekten Aspidimerus Mulsant, 1850
slekten Cryptogonus Mulsant, 1850
slekten Pseudaspidimerus Kapur, 1948
stammen Brachiacanthini Mulsant, 1850
slekten Brachiacantha Chevrolat in d'Orbigny, 1842
slekten Cleothera Mulsant, 1850
slekten Cyra Mulsant, 1850
slekten Cyrea Gordon & Canepari, 2013
slekten Dilatitibialis Duverger, 2001
slekten Hinda Mulsant, 1850
slekten Serratitibia Gordon & Canepari, 2013
slekten Tiphysa Mulsant, 1850
stammen Cryptognathini Mulsant, 1850
slekten Calloeneis Grote, 1873
slekten Cryptognathus Mulsant, 1850
stammen Diomini Gordon, 1999
slekten Andrzej Ślipiński, 2007
slekten Decadiomus Chapin, 1933
slekten Dichaina Weise, 1926
slekten Diomus Mulsant, 1850
slekten Erratodiomus Gordon, 1999
slekten Heterodiomus Brèthes, 1924
slekten Magnodiomus Gordon, 1999
stammen Hyperaspidini Mulsant, 1846
slekten Blaisdelliana Gordon, 1970
slekten Helesius Casey, 1899
slekten Hyperaspidius Crotch, 1873
slekten Hyperaspis Chevrolat in Dejean, 1837 - i Norge:
glansmarihøne, Hyperaspis pseudopustulata Mulsant, 1853
slekten Meltema Özdikmen, 2007
slekten Menoscelis Mulsant, 1850
slekten Thalassa Mulsant, 1850
stammen Pentiliini Mulsant, 1850
slekten Curticornis Gordon, 1971
slekten Pentilia Mulsant, 1850
stammen Platynaspidini Mulsant, 1846
slekten Crypticolus Strohecker, 1953
slekten Phymatosternus Miyatake, 1961
slekten Platynaspidius Miyatake, 1961
slekten Platynaspis Redtenbacher, 1843
stammen Scymnillini Casey, 1899
slekten Viridigloba Gordon, 1978
slekten Zagloba Casey, 1899
slekten Zilus Mulsant, 1850
stammen Scymnini Mulsant, 1846
slekten Acoccidula Barowsky, 1931
slekten Aponephus Booth, 1991
slekten Apseudoscymnus Hoang, 1984
slekten Axinoscymnus Kamiya, 1963
slekten Clitostethus Weise, 1885
slekten Cyrema Blackburn, 1889
slekten Didion Casey, 1899
slekten Horniolus Weise, 1901
slekten Keiscymnus Sasaji, 1971
slekten Leptoscymnus Iablokoff-Khnzorian, 1978
slekten Midus Mulsant, 1850
slekten Nephaspis Casey, 1899
slekten Nephus Mulsant, 1846 – fire arter i Norge, blant annet:
småflekket dvergmarihøne Nephus bisignatus (Boheman 1850)
flat dvergmarihøne Nephus redtenbacheri (Mulsant 1846)
slekten Parasidis Brèthes, 1924
slekten Propiptus Weise, 1901
slekten Pullosidis Fürsch, 1987
slekten Sasajiscymnus Vandenberg, 2004
slekten Scymniscus Dobzhanskiy, 1928
slekten Scymnus Kugelann, 1794 – 13 arter funnet i Norge, blant annet:
taigadvergmarihøne Scymnus fennicus Sahlberg 1881
rødranddvergmarihøne Scymnus haemorrhoidalis Herbst 1797
Rød dvergmarihøne, Scymnus abietis Paykull 1798
eikedvergmarihøne Scymnus auritus Thunberg 1795
tofarget dvergmarihøne Scymnus suturalis Thunberg 1795
toflekket dvergmarihøne Scymnus frontalis (Fabricius 1787)
stor dvergmarihøne Scymnus nigrinus Kugelann 1794
Scymnus rubromaculatus (Goeze 1778)
slekten Veronicobius Broun, 1893
stammen Selvadiini Gordon, 1985
slekten Selvadius Casey, 1899
stammen Stethorini Dobzhanskiy, 1924
slekten Stethorus Weise, 1885
punktmarihøne Stethorus pusillus (Weise, 1891)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
== Eksterne lenker ==
(no) småmarihøner hos Artsdatabanken
(sv) småmarihøner hos Dyntaxa
(en) småmarihøner hos Fauna Europaea
(en) småmarihøner hos Fossilworks
(en) småmarihøner hos ITIS
(en) småmarihøner hos NCBI
(en) Kategori:Scymninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scymninae – detaljert informasjon på Wikispecies
Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns | Småmarihøner (Scymninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). | 201,000 | 201,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1902 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1902 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1902', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1902 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1902.
| Tegneserieåret 1902 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1902.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1902 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1902. | 201,001 | 201,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5r_mann_i_Amerika | 2023-02-04 | Vår mann i Amerika | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske dramafilmer', 'Kategori:Danskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2020', 'Kategori:Filmer om andre verdenskrig'] | Vår mann i Amerika (Vores mand i Amerika) er en dansk spillefilm fra 2020 regissert av Christina Rosendahl. Produsent var Jonas Frederiksen.
Filmen handler om den danske diplomaten Henrik Kauffmann og hans handlinger i USA under andre verdenskrig. Hovedrollen som Kauffmann blir spilt av Ulrich Thomsen. I sin omtale av filmen i det danske musikk- og filmmagasinet Soundvenue får filmen god kritikk og Thomsen blir omtalt som velspillende.
| Vår mann i Amerika (Vores mand i Amerika) er en dansk spillefilm fra 2020 regissert av Christina Rosendahl. Produsent var Jonas Frederiksen.
Filmen handler om den danske diplomaten Henrik Kauffmann og hans handlinger i USA under andre verdenskrig. Hovedrollen som Kauffmann blir spilt av Ulrich Thomsen. I sin omtale av filmen i det danske musikk- og filmmagasinet Soundvenue får filmen god kritikk og Thomsen blir omtalt som velspillende.
== Roller ==
Ulrich Thomsen som Henrik Kauffmann
Mikkel Boe Følsgaard som Povl Bang-Jensen
Esben Dalgaard Andersen som Einar Blechingberg
Søren Sætter-Lassen som Svenningsen
Denise Gough som Charlotte Kauffman
Zoë Tapper som Zilla, Charlottes søster
Burn Gorman som Berle
Henry Goodman som Franklin D. Roosevelt
Ross McCall som Mason Sears
Pixie Davies som Poppin
Amber Fernée som Tilda
Rosemary Aburrow som Lisa
Nicholas Blane som Winston Churchill
Miri-Ann Beuschel som Lauring
Hans Henrik Clemensen som Vilhelm Buhl
== Festivaler, priser og nominasjoner ==
Vår mann i Amerika ble vist på Den norske filmfestivalen i Haugesund
og Göteborg Film Festival i 2020. Filmen var nominert til flere Robert- og Bodilpriser
og vant blant annet Robertprisen for årets filmfotograf ved Louise McLaughlin og
Robertprisen for årets scenograf ved Rie Lykke i 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vår mann i Amerika på Internet Movie Database
(da) Vår mann i Amerika i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Vår mann i Amerika på Rotten Tomatoes | Vår mann i Amerika (Vores mand i Amerika) er en dansk spillefilm fra 2020 regissert av Christina Rosendahl. Produsent var Jonas Frederiksen. | 201,002 | 201,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksej_And | 2023-02-04 | Aleksej And | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Språkvask 2023-01', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Oleksij Dmytrovytsj Andrejev (ukrainsk: Олексій Дмитрович Андреєв), bedre kjent under kunstnernavnene Aleksej And og Alex And, er en ukrainsk maler innen magisk realisme. Han ble født i Kyiv den 9. januar 1962, ble uteksaminert fra Republican Art High School, Kiev, i 1980 og fra Kyiv State Art Institute (nå Academy of Visual Arts and Architecture) i 1988.Han er mest kjent for sine malerier og grafikk, men arbeider også med foto.
Han har deltatt på en rekke utstillinger. Verkene hans er innkjøpt av museer som "Ukrainian Renaissance" Culture Study Foundation og National Historico-cultural Monument "Kiev-Pechersk Lavra", begge i Kyiv, men også atelierer og private samlere i vesten har kjøpt hans verker.
| Oleksij Dmytrovytsj Andrejev (ukrainsk: Олексій Дмитрович Андреєв), bedre kjent under kunstnernavnene Aleksej And og Alex And, er en ukrainsk maler innen magisk realisme. Han ble født i Kyiv den 9. januar 1962, ble uteksaminert fra Republican Art High School, Kiev, i 1980 og fra Kyiv State Art Institute (nå Academy of Visual Arts and Architecture) i 1988.Han er mest kjent for sine malerier og grafikk, men arbeider også med foto.
Han har deltatt på en rekke utstillinger. Verkene hans er innkjøpt av museer som "Ukrainian Renaissance" Culture Study Foundation og National Historico-cultural Monument "Kiev-Pechersk Lavra", begge i Kyiv, men også atelierer og private samlere i vesten har kjøpt hans verker.
== Referanser == | Oleksij Dmytrovytsj Andrejev (ukrainsk: Олексій Дмитрович Андреєв), bedre kjent under kunstnernavnene Aleksej And og Alex And, er en ukrainsk maler innen magisk realisme. Han ble født i Kyiv den 9. | 201,003 | 201,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guy_de_Kerimel | 2023-02-04 | Guy de Kerimel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Vendée', 'Kategori:Personer fra regionen Fes-Meknes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Guy André Marie de Kerimel de Kerveno (født 7. august 1953 i Meknès i Marokko) er en fransk katolsk prelat og erkebiskop av Toulouse. Før det var han hjelpebiskop i Grenoble og biskop av Nice.
| Guy André Marie de Kerimel de Kerveno (født 7. august 1953 i Meknès i Marokko) er en fransk katolsk prelat og erkebiskop av Toulouse. Før det var han hjelpebiskop i Grenoble og biskop av Nice.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Guy de Kerimel varden femte av en familie på åtte barn til Jacques de Kerimel, landbruker og jordbruksrådgiver, og hans hustru Annick (Prouvot) Kerimel. Hans første skolegang var i Sérigné i Vendée i Frankrike. Han studerte historie ved Sorbonne og begynte så ved det franske presteseminar i Roma og studerte filosofi og teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana.
=== Prest ===
Han ble som medlem av Emmanuel-fellesskapet presteviet den 29. juni 1986 for erkebispedømmet Aix.
=== Hjelpebiskop i Nice ===
Den 19. februar 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i Nice og titulærbiskop av Casae Medianae. Han ble bispeviet av biskopen av Nice, Jean Bonfils S.M.A., den 17. juni samme år i Palais des Congrès Acropolis i Nice. Medkonsekrerende var erkebiskopen av Marseille, Bernard Panafieu og erkebiskopen av Aix, Claude Feidt.
=== Biskop av Grenoble ===
Den 6. mai 2004 unevnte pave Benedikt XVI ham til koadjutor til biskop Louis Dufaux av Grenoble. Med Dufaux’ tilbaketreden den 10. juni 2006 etterfulgte han denne som biskop av Grenoble.
Innenfor den franske bispekonferanse var han medlem av kommisjonen for konsekrert liv, og senere for ordinerte og for lekfolk i kirkelige verv. I november 2012 ble han valgt til leder for arbeidsgruppen for det sosiale fenomen abort og utdannelsen av ungsdommen. Han ledet også kommisjonen for liturgi og sakramentene. I denne egenskap støttet han restriksjoner på bruken av latinske liturgier hos slike som benytter liturgien som en måte å opponere mot Det andre vatikankonsils lære.
=== Erkebiskop av Toulouse ===
Pave Frans utnevnte ham den 9. desember 2021 til erkebiskop av Toulouse. Han ble innført i embedet den 30. januar året etter. Han overtok etter den aldersmotivert fratrådte erkebiskop Robert Jean Louis Le Gall.
== Verker ==
Mgr Guy de Kerimel: Demeurer en Son amou, Parole et Silence, 2019.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
Erkebiskop Jean-Arthuir Chollet (1862-1952) *1910
Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914
Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921
Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928
Biskop Adrien-Edmond-Maurice Gand (1907-1990) *1964
Kardinal Albert Decourtray (1923-1994) *1971
Biskop Jean Bonfils (1930- ) *1993
Erkebiskop Guy André Marie de Kerimel de Kerveno (1953-) *2001
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi av Guy de Kerimel på bispedømmets hjemmesider | thumb|Bispedømmet Grenoble i Frankrike | 201,004 | 201,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyc%C3%A9e_Lakanal | 2023-02-04 | Lycée Lakanal | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1885', 'Kategori:Hauts-de-Seine', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Frankrike'] | Lycée Lakanal er et offentlig gymnas som ligger i Sceaux, Hauts-de-Seine, i den franske hovedstadsregionen som omgir Paris. Det har fått sitt navn fra Joseph Lakanal, en fransk politiker i revolusjonstiden som blant annet tok initiativ til dannelsen av 24000 primærskoler. Skolen tilbyr også en ungdomsskole og forberedende klasser til høyere studier. Kjente franske forskere og forfattere har blitt uteksaminert fra Lycée Lakanal, som Jean Giraudoux, Alain-Fournier og Frédéric Joliot-Curie.Flere avgangselever har fortsatt sine studier ved forskjellige grandes écoles, inkludert HEC Paris.
| Lycée Lakanal er et offentlig gymnas som ligger i Sceaux, Hauts-de-Seine, i den franske hovedstadsregionen som omgir Paris. Det har fått sitt navn fra Joseph Lakanal, en fransk politiker i revolusjonstiden som blant annet tok initiativ til dannelsen av 24000 primærskoler. Skolen tilbyr også en ungdomsskole og forberedende klasser til høyere studier. Kjente franske forskere og forfattere har blitt uteksaminert fra Lycée Lakanal, som Jean Giraudoux, Alain-Fournier og Frédéric Joliot-Curie.Flere avgangselever har fortsatt sine studier ved forskjellige grandes écoles, inkludert HEC Paris.
== Kjente tidligere elever ==
Maurice Allais, fransk økonom og fysiker
Robert Bresson, fransk filmregissør
Gérard Genette, fransk litteraturteoretiker
Gilles Leroy, fransk forfatter
Charles Péguy, fransk forfatter, poet og essayist
Bao Dai av Vietnam, Vietnams siste keiser
== Referanser == | Lycée Lakanal er et offentlig gymnas som ligger i Sceaux, Hauts-de-Seine, i den franske hovedstadsregionen som omgir Paris. Det har fått sitt navn fra Joseph Lakanal, en fransk politiker i revolusjonstiden som blant annet tok initiativ til dannelsen av 24000 primærskoler. | 201,005 | 201,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1969 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1969 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1969', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1969 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1969.
| Tegneserieåret 1969 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1969.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1969 er enten: 53 eller 54 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1969 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1969. | 201,006 | 201,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjoldmarih%C3%B8ner | 2023-02-04 | Skjoldmarihøner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1846', 'Kategori:Marihøner'] | Skjoldmarihøner (Chilocorinae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 3 arter.
| Skjoldmarihøner (Chilocorinae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 3 arter.
== Beskrivelse ==
Stort sett middelsstore, bredt ovale, blanke marihøner, ofte svarte med gule eller røde tegninger. Medlemmer av denne gruppen har gjerne en påfallende bred kroppsform.
== Levevis ==
Mange av artene lever av skjoldlus.
== Systematikk ==
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien skjoldmarihøner (Chilocorinae Mulsant, 1846)
stammen Chilocorini
slekten Anisorcus Crotch, 1874
slekten Arawana Leng, 1908
slekten Axion Mulsant, 1850
slekten Brumoides Chapin, 1965
slekten Chapinaria Laczynski & Tomaszewska, 2012
slekten Chilocorus Leach in Brewster, 1815 - i Norge:
heimarihøne Chilocorus bipustulatus (Linnaeus, 1758)
skjoldlusmarihøne Chilocorus renipustulatus (Scriba, 1790)
slekten Chujochilus Sasaji, 2005
slekten Cladia Mulsant, 1850
slekten Curinus Mulsant, 1850
slekten Egius Mulsant, 1850
slekten Endochilus Weise, 1898
slekten Exochomus Redtenbacher, 1843 - i Norge:
Furumarihøne Exochomus quadripustulatus (Linnaeus, 1758)
slekten Halmus Mulsant, 1850
slekten Harpasus Mulsant, 1850
slekten Orcus Mulsant, 1850
slekten Parexochomus Barovsky, 1922
slekten Phaenochilus Weise, 1895
slekten Priasus Mulsant, 1850
slekten Priscibrumus Kovar, 1997
slekten Renius Li & Wang, 2017
slekten Simmondsius Ahmad & Ghani, 1966
slekten Trichorcus Blackburn, 1892
slekten Xanthocorus Miyatake, 1970
slekten Zagreus Mulsant, 1850
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
== Eksterne lenker ==
(no) skjoldmarihøner hos Artsdatabanken
(sv) skjoldmarihøner hos Dyntaxa
(en) skjoldmarihøner hos Fauna Europaea
(en) skjoldmarihøner hos Fossilworks
(en) skjoldmarihøner hos ITIS
(en) skjoldmarihøner hos NCBI
(en) Kategori:Chilocorinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chilocorinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns | Skjoldmarihøner (Chilocorinae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 3 arter. | 201,007 | 201,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Devin_Druid | 2023-02-04 | Devin Druid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Devin Druid (født 1998) er en skuespiller fra USA.Som 15-åring spilte han hovedrollen i Joachim Triers film Louder Than Bombs fra 2015. For rollen ble han nominert til Amandaprisen 2015 i klassen beste mannlige skuespiller. Han spilte en av hovedrollen i dramaserien 13 Reasons Why som gikk på Netflix fra 2017 til 2020.
| Devin Druid (født 1998) er en skuespiller fra USA.Som 15-åring spilte han hovedrollen i Joachim Triers film Louder Than Bombs fra 2015. For rollen ble han nominert til Amandaprisen 2015 i klassen beste mannlige skuespiller. Han spilte en av hovedrollen i dramaserien 13 Reasons Why som gikk på Netflix fra 2017 til 2020.
== Filmografi ==
2013: Troop 491: the Adventures of the Muddy Lions (film)
2014: Those Who Kill (TV-serie, 1 episode)
2014: Louie (TV-serie, 2 episoder)
2014: Olive Kitteridge (TV-serie, 2 episoder)
2015: Louder Than Bombs (film)
2016: Wiener-Dog (film)
2016: House of Cards (TV-serie, 1 episode)
2016: MacBeth Unhinged (film)
2016: Sugar! (film)
2016: Imperium (film)
2017-2020: 13 Reasons Why (TV-serie, 49 episoder)
2018: 9-1-1 (TV-serie, 1 episode)
2018: Cam (film)
2020: Greyhound (film)
2020: The Pale Door (film)
2020: White Elephant (film)
2020: The Man in the Woods (film)
2022: Curse of the Macbeths (film)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Devin Druid på Internet Movie Database
(da) Devin Druid på Filmdatabasen
(en) Devin Druid hos The Movie Database | Devin Druid (født 1998) er en skuespiller fra USA. | 201,008 | 201,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marih%C3%B8ner | 2023-02-04 | Marihøner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1807', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille', 'Kategori:Jomfru Maria', 'Kategori:Marihøner'] | Marihøner (Coccinellidae) er en familie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 55 forskjellige arter, mens det finnes over 5 000 på verdensbasis. Det latinske navnet Coccinellidae kommer fra latin coccinella og betyr skarlagenfarget.
| Marihøner (Coccinellidae) er en familie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 55 forskjellige arter, mens det finnes over 5 000 på verdensbasis. Det latinske navnet Coccinellidae kommer fra latin coccinella og betyr skarlagenfarget.
== Beskrivelse ==
Marihøner er små til middelsstore (1–9 mm i Norge), bredt ovale, høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke, men ikke småmarihøner (Scymninae) og hårmarihøner (Epilachninae). Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart.
Marihønene viser stor variasjon i farger og mønster (tegninger). Noen arter, slik som sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er ganske konstante i utseende, mens andre, slik som toprikket marihøne (Adalia bipunctata), kan variere mye. Mange kjennetegnes av prikker på dekkvingene. Mange vitenskapelige artsnavn består av et tallord og enten -punctata (mørke prikker på lys bakgrunn) eller -guttata (lyse prikker på mørk bakgrunn), og angir dermed antallet prikker på dekkvingene. Forskjellige arter har ulike farver og antall prikker. Det er imidlertid en myte at antallet prikker forteller hvor gammel marihøna er. De lever vanligvis kun ett år.
Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskåret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut.
Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.
== Levevis ==
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Vanligvis er livssyklusen ett år.
Marihøner er enkelte år en plage i Danmark. Ved spesielt gode klekkeforhold blir de opptil 10 ganger så mange som vanlig. Matmangel og tørste på sensommeren får dem til å trekke mot kysten, og de kan opptre i hundretusenvis på utsatte steder.
== Systematikk ==
Systematisk inndeling med vekt på norske arter.
Marihøner er brukt som det norske navnet på gruppen Coccinellidae, men også på en delgruppe av førstnevnte, (egentlige) marihøner (Coccinellinae). Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene. Norske navn på arter er hentet fra Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. Systematikken følger Norske Insektfamilier og deres artsantall. Lokalt har begrepet "marihøner" også vært brukt om sommerfugler.
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien smalmarihøner (Coccidulinae), Mulsant, 1846
flekket sumpmarihøne Coccidula scutellata (Herbst, 1783)
rød sumpmarihøne Coccidula rufa (Herbst, 1783)
veksthusmarihøne Cryptolaemus montrouzieri Mulsant, 1853 - tropisk art brukt i biologisk bekjemping av skjoldlus i drivhus, også funnet utendørs i Norge
underfamilien småmarihøner (Scymninae Mulsant, 1846)
punktmarihøne Stethorus pusillus (Weise, 1891)
Glansmarihøne, Hyperaspis pseudopustulata Mulsant, 1853
slekten Scymnus Kugelann, 1794 – 13 arter funnet i Norge, blant annet:
taigadvergmarihøne Scymnus fennicus Sahlberg 1881
rødranddvergmarihøne Scymnus haemorrhoidalis Herbst 1797
Rød dvergmarihøne, Scymnus abietis Paykull 1798
eikedvergmarihøne Scymnus auritus Thunberg 1795
tofarget dvergmarihøne Scymnus suturalis Thunberg 1795
toflekket dvergmarihøne Scymnus frontalis (Fabricius 1787)
stor dvergmarihøne Scymnus nigrinus Kugelann 1794
Scymnus rubromaculatus (Goeze 1778)
slekten Nephus Mulsant, 1846 – fire arter i Norge, blant annet:
småflekket dvergmarihøne Nephus bisignatus (Boheman 1850)
flat dvergmarihøne Nephus redtenbacheri (Mulsant 1846)
underfamilien skjoldmarihøner (Chilocorinae Mulsant, 1846)
heimarihøne Chilocorus bipustulatus (Linnaeus, 1758)
skjoldlusmarihøne Chilocorus renipustulatus (Scriba, 1790)
Furumarihøne Exochomus quadripustulatus (Linnaeus, 1758)
underfamilie (egentlige) marihøner (Coccinellinae Latreille, 1807)
Skilpaddemarihøne, Platynaspis luteorubra (Goeze, 1777)
engmarihøne Coccinula quatuordecimpustulata (Linnaeus, 1758)
nittenprikket marihøne Anisosticta novemdecimpunctata (Linnaeus, 1758)
myrmarihøne Anisosticta strigata (Thunberg, 1795)
strandmarihøne Tytthaspis sedecimpunctata (Linnaeus, 1761)
Oremarihøne, Sospita vigintiguttata (Linnaeus, 1758)
stripet marihøne Myzia oblongoguttata (Linnaeus, 1758)
attenprikket marihøne Myrrha octodecimguttata (Linnaeus, 1758)
sjakkbrettmarihøne Propylea quaturodecimpunctata (Linnaeus, 1758)
fjortenprikket marihøne Calvia quatuordecimguttata (Linnaeus, 1758)
sekstenprikket marihøne Halyzia sedecimguttata (Linnaeus, 1758)
tjuetoprikket marihøne Psyllobora vigintiduopunctata (Linnaeus, 1758)
øyeflekket marihøne Anatis ocellata (Linnaeus, 1758)
uprikket marihøne Aphidecta obliterata (Linnaeus, 1758)
harlekinmarihøne (Harmonia axyridis Pallas, 1773)
tolvprikket marihøne Vibidia duodecimguttata (Poda, 1761)
neslemarihøne Ceratomegilla notata (Laicharting 1781) (syn. Hippodamia notata)
slekten Hippodamia Chevrolat, 1837 – fire arter i Norge
Sandmarihøne, Hippodamia variegata (Goeze, 1777)
torvmarihøne Hippodamia septemmaculata (De Geer 1775)
trettenprikket marihøne Hippodamia tredecimpunctata (Linnaeus, 1758)
tundramarihøne Hippodamia arctica (Schneider 1792)
slekten Coccinella Linnaeus, 1758 – seks arter i Norge
hieroglyfmarihøne, Coccinella hieroglyphica Linnaeus, 1758
maurmarihøne Coccinella magnifica Redtenbacher 1843
sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata Linnaeus, 1758
femprikket marihøne, Coccinella quinquepunctata Linnaeus, 1758
fjellmarihøne Coccinella trifasciata Linnaeus 1758
elleveprikket marihøne, Coccinella undecimpunctata Linnaeus, 1758
slekten Adalia
skogmarihøne Adalia conglomerata (Linnaeus, 1758)
toprikket marihøne, Adalia bipunctata (Linnaeus, 1758)
tiprikket marihøne, Adalia decempunctata (Linnaeus, 1758)
underfamilien hårmarihøner (Epilachninae Mulsant, 1846)
tjuefire-prikket marihøne, Subcoccinella vigintiquatuorpunctata (Linnaeus, 1758)
kulemarihøne Cynegetis impunctata (Linnaeus, 1767)
underfamilien Exoplectrinae
underfamilien Microweiseinae
underfamilien Ortaliinae – ikke i Norge
underfamilien Sticholotidinae – ikke i Norge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
== Eksterne lenker ==
(en) marihøner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) marihøner i Encyclopedia of Life
(en) marihøner i Global Biodiversity Information Facility
(no) marihøner hos Artsdatabanken
(sv) marihøner hos Dyntaxa
(en) marihøner hos Fauna Europaea
(en) marihøner hos Fossilworks
(en) marihøner hos ITIS
(en) marihøner hos NCBI
(en) Kategori:Coccinellidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Coccinellidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns | Marihøner (Coccinellinae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 31 forskjellige arter. | 201,009 | 201,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laue-betingelse | 2023-02-04 | Laue-betingelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krystallografi', 'Kategori:Optikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Laue-betingelse er en matematisk ligning som benyttes ved røntgenkrystallografi for å bestemme de retninger hvor den spredte strålingen kan detekteres. Betingelsen gjelder også for spredning av elektroner eller nøytroner fra krystallinske materialer.
Den er basert på antagelsen av at hvert atom i materialet gir opphav til spredte bølger i alle retninger. Når betingelsen er oppfylt, virker disse atomære bølgene sammen ved konstruktiv interferens og kan eksperimentelt påvises. Det samme kan beskrives ved Braggs lov som antar at spredningen skjer ved refleksjon fra de regelmessige planene som atomene i krystallen danner.
Når den innkommende bølgen er beskrevet ved bølgevektoren k og den spredte bølgen har bølgevektoren k', kan Laue-betingelsen skrives som
r
⋅
(
k
−
k
′
)
=
2
π
m
{\displaystyle \mathbf {r} \cdot (\mathbf {k} -\mathbf {k} ')=2\pi m}
der m er et heltall og r er en vektor som forbinder to ekvivalente atom i krystallgitteret. Den spredte strålingen vil derfor kun opptre i bestemte retninger som avspeiler den indre strukturen til gitteret.
Diffraksjon av røntgenstråling ble eksperimentelt påvist av Max von Laue og to av hans medarbeidere i 1912. Samme år utarbeidet han en matematisk teori som viste hvordan dette fenomenet kunne benyttes til å studere egenskapene til krystallinske materialer. To år senere mottok han Nobelprisen i fysikk for dette arbeidet.
| Laue-betingelse er en matematisk ligning som benyttes ved røntgenkrystallografi for å bestemme de retninger hvor den spredte strålingen kan detekteres. Betingelsen gjelder også for spredning av elektroner eller nøytroner fra krystallinske materialer.
Den er basert på antagelsen av at hvert atom i materialet gir opphav til spredte bølger i alle retninger. Når betingelsen er oppfylt, virker disse atomære bølgene sammen ved konstruktiv interferens og kan eksperimentelt påvises. Det samme kan beskrives ved Braggs lov som antar at spredningen skjer ved refleksjon fra de regelmessige planene som atomene i krystallen danner.
Når den innkommende bølgen er beskrevet ved bølgevektoren k og den spredte bølgen har bølgevektoren k', kan Laue-betingelsen skrives som
r
⋅
(
k
−
k
′
)
=
2
π
m
{\displaystyle \mathbf {r} \cdot (\mathbf {k} -\mathbf {k} ')=2\pi m}
der m er et heltall og r er en vektor som forbinder to ekvivalente atom i krystallgitteret. Den spredte strålingen vil derfor kun opptre i bestemte retninger som avspeiler den indre strukturen til gitteret.
Diffraksjon av røntgenstråling ble eksperimentelt påvist av Max von Laue og to av hans medarbeidere i 1912. Samme år utarbeidet han en matematisk teori som viste hvordan dette fenomenet kunne benyttes til å studere egenskapene til krystallinske materialer. To år senere mottok han Nobelprisen i fysikk for dette arbeidet.
== Utledning ==
Når røntgenstrålingen har bølgelengde λ, har den bølgetallet k = 2π /λ. Hvis den i tillegg kan beskrives som en plan bølge i en retning gitt ved enhetsvektoren n, kan den tilordnes bølgevektoren k = (2π /λ)n. Den spredte strålingen kommer ut i en annen retning n' slik at den er beskrevet ved bølgevektoren k' = (2π /λ)n' når spredningen på hvert atom er elastisk slik at bølgelengden ikke forandres.I en krystall er atomene plassert på et regelmessig, tredimensjonalt gitter. For at spredningen fra to atomer med avstand r på gitteret skal gi konstruktiv interferens med hverandre, må differansen i veilengde mellom disse to bølgene være et helt antall bølgelengder. Det betyr at
r
cos
θ
+
r
cos
θ
′
=
r
⋅
(
n
−
n
′
)
=
m
λ
{\displaystyle r\cos \theta +r\cos \theta '=\mathbf {r} \cdot (\mathbf {n} -\mathbf {n} ')=m\lambda }
hvor 2Θ = θ + θ' er den totale vinkelen strålingen spredes. Uttrykt ved de tilsvarende bølgevektorene, gir dette Laue-betingelsen
r
⋅
(
k
−
k
′
)
=
2
π
m
{\displaystyle \mathbf {r} \cdot (\mathbf {k} -\mathbf {k} ')=2\pi m}
hvor heltallet m kan være både positivt og negativt. Det spesielle tilfellet at m = 0, tilsvarer ingen spredning av den innfallende strålingen.
=== Gittervektorer ===
Hvert punkt i krystallgitteret kan angis ved tre gittervektorer a, b og c. Avstanden d mellom to vilkårlige atom som sitter i hvert sitt gitterpunkt, kan dermed skrives som
r
=
u
a
+
v
b
+
w
c
{\displaystyle \mathbf {r} =u\mathbf {a} +v\mathbf {b} +w\mathbf {c} }
hvor komponentene u, v og w er positive og negative heltall. Ved å innføre vektoren K = k - k' , er Laue-betingelsen nå ekvivalent med kravene at
a
⋅
K
=
2
π
h
{\displaystyle \mathbf {a} \cdot \mathbf {K} =2\pi h}
b
⋅
K
=
2
π
k
{\displaystyle \mathbf {b} \cdot \mathbf {K} =2\pi k}
c
⋅
K
=
2
π
l
{\displaystyle \mathbf {c} \cdot \mathbf {K} =2\pi l}
hvor de tre tallene h, k og l også må være heltall. Det er nødvendig for at r⋅K = u a⋅K + v b⋅K + w c⋅K er et helt multiplum av 2π for alle verdier av komponentene u, v og w. Alle atomene i krystallen gir på den måten en kollektiv spredning i samme retning. Disse kravene til K betyr dermed at den er en vektor i det resiproke gitteret. Den kan derfor uttrykkes ved de resiproke basisvektorenene
a
∗
{\displaystyle \mathbf {a} ^{*}}
,
b
∗
{\displaystyle \mathbf {b} ^{*}}
og
c
∗
{\displaystyle \mathbf {c} ^{*}}
og skrives som
K
=
h
a
∗
+
k
b
∗
+
l
c
∗
{\displaystyle \mathbf {K} =h\mathbf {a} ^{*}+k\mathbf {b} ^{*}+l\mathbf {c} ^{*}}
Vektorens komponenter h, k og l er Miller-indekser som kan knyttes til spredning av strålingen i retning k' = k - K. Hver slik retning tilsvarer et punkt i det resiproke gitterrommet.
== Braggs lov ==
Da spredningen på hvert atom er elastisk, vil vektorene k og k' = k - K ha samme lengde slik at k⋅k = k'⋅k'. Det betyr at 2k⋅K = K 2. Siden vinkelen mellom k og k' er 2Θ, følger det at
2
k
2
(
1
−
cos
2
Θ
)
=
K
2
{\displaystyle 2k^{2}(1-\cos 2\Theta )=K^{2}}
Ved å benytte den trigonometriske identiteten som uttrykker cosinus til den dobbelte vinkel ved sinus til selve vinkelen, vil derfor
2
k
sin
Θ
=
K
{\displaystyle 2k\sin \Theta =K}
Dette er Braggs lov som kommer frem på vanlig form ved å benytte at k = 2π /λ. Vektoren K står vinkelrett på alle gitterplan som den innkommende strålingen synes å bli reflektert fra. Den har en lengde K som er et helt multiplum av 2π /d hvor d er den minste avstand mellom to slike plan gitt ved Miller-indeksene h, k og l. Kun ved nærmere kjennskap til krystallstrukturen kan en numerisk verdi for denne avstanden beregnes ut fra disse indeksene.
== Referanser ==
== Eksterne kilder ==
J. Yi, X-ray diffraction, lectures at University of Delaware.
P. Ewald, Laue’s Discovery of X-ray Diffraction by Crystals fra Fifty Years of X-ray diffraction. International Union of Crystallography, Utrecht (1962). ISBN 978-1-4615-9963-0. | Laue-betingelse er en matematisk ligning som benyttes ved røntgenkrystallografi for å bestemme de retninger hvor den spredte strålingen kan detekteres. Betingelsen gjelder også for spredning av elektroner eller nøytroner fra krystallinske materialer. | 201,010 | 201,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Historien_om_den_sjenerte_giganten | 2023-02-04 | Historien om den sjenerte giganten | ['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Amandaprisen 2016', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Islandske dramafilmer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Historien om den sjenerte giganten (originaltittel: Fúsi) er en islandsk dramafilm fra 2015 skrevet og regissert av Dagur Kári. Gunnar Jónsson spiller hovedrollen som 43 år gamle einstøingen Fúsi som bor hjemme hos sin mor, men som får livet endret når han begynner på linedancekurs.Filmen ble kåret til beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og vant Nordisk råds filmpris for 2015. Den vant prisene for beste film, beste manus og beste skuespiller (Gunnar Jónsson) under Tribeca Film Festival i New York og publikumsprisen under CPH:PIX i København.
| Historien om den sjenerte giganten (originaltittel: Fúsi) er en islandsk dramafilm fra 2015 skrevet og regissert av Dagur Kári. Gunnar Jónsson spiller hovedrollen som 43 år gamle einstøingen Fúsi som bor hjemme hos sin mor, men som får livet endret når han begynner på linedancekurs.Filmen ble kåret til beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og vant Nordisk råds filmpris for 2015. Den vant prisene for beste film, beste manus og beste skuespiller (Gunnar Jónsson) under Tribeca Film Festival i New York og publikumsprisen under CPH:PIX i København.
== Skuespillere ==
Gunnar Jónsson som Fúsi
Ilmur Kristjánsdóttir som Sjöfn
Sigurjón Kjartansson som Mörður
Margrét Helga Jóhannsdóttir som Fjóla
Franziska Una Dagsdóttir som Hera
Arnar Jónsson som Rolf
Þórir Sæmundsson som Elvar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Historien om den sjenerte giganten på Internet Movie Database
(no) Historien om den sjenerte giganten hos Filmfront
(sv) Historien om den sjenerte giganten i Svensk Filmdatabas
(da) Historien om den sjenerte giganten i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Historien om den sjenerte giganten på Allociné
(nl) Historien om den sjenerte giganten på MovieMeter
(en) Historien om den sjenerte giganten på AllMovie | Historien om den sjenerte giganten (originaltittel: Fúsi) er en islandsk dramafilm fra 2015 skrevet og regissert av Dagur Kári. Gunnar Jónsson spiller hovedrollen som 43 år gamle einstøingen Fúsi som bor hjemme hos sin mor, men som får livet endret når han begynner på linedancekurs. | 201,011 | 201,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damprengj%C3%B8ring | 2023-02-04 | Damprengjøring | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vaskeredskaper'] | Damprengjøring eller dampvasking vil si at man bruker vanndamp for rengjøring. Til hjemmebruk kan damp brukes for rengjøring av gulv og fjerning av smuss, mens i industrien brukes det til fjerning av smørfett fra motorer.
| Damprengjøring eller dampvasking vil si at man bruker vanndamp for rengjøring. Til hjemmebruk kan damp brukes for rengjøring av gulv og fjerning av smuss, mens i industrien brukes det til fjerning av smørfett fra motorer.
== Bruk ==
Damprengjøring er ikke egnet for alle materialer, som for eksempel materialer som er fuktsensitive eller sensitive for høy temperatur. Noen eksempler er silke, noen typer plast, lær, papir, tapet, vannbasert maling.
== Miljøvennlighet ==
Damprengjøring kan gjøres uten såpe, vaskemidler eller andre rengjøringsprodukter, og kan derfor regnes som en miljøvennlig metode for rengjøring.
== Bakterier ==
Damprengjøring kan drepe 99,9% av bakterier, og regnes som en moderne metode for å rengjøre klimaanlegg.
== Bruk i selvrensende stekeovner ==
I stekeovner er damprengjøring et alternativ til katalyse og pyrolyse for å få en selvrensende stekeovn, og bruker lavere temperaturer (cirka 100 celsius) sammenlignet med katalyse (200 celsius) og pyrolyse (500 celsius).
== Se også ==
Teppevask, ofte gjort med suging av varmtvann
Tøydamper, utstyr brukt for å fjerne rynker fra klær
== Referanser == | Damprengjøring eller dampvasking vil si at man bruker vanndamp for rengjøring. Til hjemmebruk kan damp brukes for rengjøring av gulv og fjerning av smuss, mens i industrien brukes det til fjerning av smørfett fra motorer. | 201,012 | 201,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_Malm | 2023-02-04 | Halvor Malm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Norske alpintrenere', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Halvor Malm (1936–2022) var en norsk alpinist. Han representerte Narvik Slalåmklubb.
Malm ble norsk mester i slalåm i 1958. Han deltok i VM i alpint i 1958 i Bad Gastein der han ble nummer 34 i utfor. I norgesmesterskapet i alpint 1963 tok Malm bronse både i utfor og i storslalåm, og i norgesmesterskapet i alpint 1964 tok han sølv både i utfor og storslalåm. Også i norgesmesterskapet i alpint 1968 ble det sølv i utfor.
Malm var trener for de norske landslagsløperne i alpint, bl.a. for Erik Håker da han tok første norske seier i verdenscupen i alpint i 1971.
| Halvor Malm (1936–2022) var en norsk alpinist. Han representerte Narvik Slalåmklubb.
Malm ble norsk mester i slalåm i 1958. Han deltok i VM i alpint i 1958 i Bad Gastein der han ble nummer 34 i utfor. I norgesmesterskapet i alpint 1963 tok Malm bronse både i utfor og i storslalåm, og i norgesmesterskapet i alpint 1964 tok han sølv både i utfor og storslalåm. Også i norgesmesterskapet i alpint 1968 ble det sølv i utfor.
Malm var trener for de norske landslagsløperne i alpint, bl.a. for Erik Håker da han tok første norske seier i verdenscupen i alpint i 1971.
== Referanser == | Halvor Malm (1936–2022) var en norsk alpinist. Han representerte Narvik Slalåmklubb. | 201,013 | 201,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dawnfenomenet | 2023-02-04 | Dawnfenomenet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diabetes'] | Dawnfenomenet, også kalt dawn-effekten, er betegnelsen på høyt eller stigende blodsukker om morgenen. Fenomenet er vanlig blant personer med diabetes, både type 1 og type 2.
Dawn-fenomenet kan skyldes lavt blodsukker (hypoglykemi) i løpet av natten, som stimulerer økt produksjon av hormonene glukagon, adrenalin og kortisol. Dette får leveren til å produsere store mengder glukose.Nivået av stresshormonet kortisol, i tillegg til veksthormon, øker naturlig på morgenen, og fører til blodsukkerstigning. For lav dose med basalinsulin kan også føre til dawnfenomenet.
| Dawnfenomenet, også kalt dawn-effekten, er betegnelsen på høyt eller stigende blodsukker om morgenen. Fenomenet er vanlig blant personer med diabetes, både type 1 og type 2.
Dawn-fenomenet kan skyldes lavt blodsukker (hypoglykemi) i løpet av natten, som stimulerer økt produksjon av hormonene glukagon, adrenalin og kortisol. Dette får leveren til å produsere store mengder glukose.Nivået av stresshormonet kortisol, i tillegg til veksthormon, øker naturlig på morgenen, og fører til blodsukkerstigning. For lav dose med basalinsulin kan også føre til dawnfenomenet.
== Referanser == | Dawnfenomenet, også kalt dawn-effekten, er betegnelsen på høyt eller stigende blodsukker om morgenen. Fenomenet er vanlig blant personer med diabetes, både type 1 og type 2. | 201,014 | 201,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1918 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1918 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1918', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1918 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1918.
| Tegneserieåret 1918 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1918.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1918 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1918. | 201,015 | 201,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2013 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2013 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2013', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 2013 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2013.
| Tegneserieåret 2013 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2013.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 2013 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2013. | 201,016 | 201,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Paul_Pontier | 2023-02-04 | Georges Paul Pontier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Tarn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Paul Pontier (født 1. mai 1943 i Lavaur i département Tarn i Frankrike) er en fransk katolsk geistlig og emeritert erkebiskop av Marseille. Han var fra 2013 til 2019 president ab Den franske bispekonferanse.
| Georges Paul Pontier (født 1. mai 1943 i Lavaur i département Tarn i Frankrike) er en fransk katolsk geistlig og emeritert erkebiskop av Marseille. Han var fra 2013 til 2019 president ab Den franske bispekonferanse.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Først studerte Pontier moderne litteratur ved Universitetet i Toulouse og så begynte han på det katolske presteseminaret i Albi, der han stoderte filosofi. Fra 1964 til 1966 studerte han ved Det pavelige universitet Gregoriana og fikk lisensiat i teologi.
=== Prest ===
De 3. juli 1966 ble han presteviet for Albi av erkebiskopen der, Claude Dupuy.
=== Biskop av Digne ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 2. februar 1988 til biskop av Digne. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Marseille, Robert Coffy, den 20. mars samme år; medkonsekrerende var Bernard Panafieu, erkebiskop av Aix, og Joseph-Marie-Henri Rabine, erkebiskop av Albi.
=== Biskop av La Rochelle ===
Den 5. august 1996 ble han utnevnt til biskop av La Rochelle.
=== Erkebiskop av Marseille ===
Den 12. mai 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Marseille; han ble innført i embedet den 11. juni samme år.
Skjønt ortodoks i teologien som hvagjelder samkjønnede ekteskap og kvinnelige prester, gjorde hans rapprochement til Islam et «bête noire» for det politiske høyre. Han vasærlig engasjert av boforholdene til sigøynerne (roma) og de udokumenterte. I 2010 fikk han seks pensjonerte prester flyttet ut av seks leiligheter i en kirkeeeid boligblokk i distriktet Saint-Pierre i Marseille for å gi husvære til seks sigøynerfamilier. Dette utløste motstand fra lokalbefolkning og deres politiake representanter. I 2017 oppfordret han den franske regjering til å bruke andre løsninger for sigøynere som «skyfles runst fra ett asted til et annet».Den franske bispekonferanse valgte den 17. april 2013 i Lourdes til sin president, med virkning fra 1. juli. Han varslet våren 2019 at han ikke stilte til gjenvalg.Pave Frans innvilget den 8. august 2019 hans aldersbetingede avskhedssøknad Fra 11. januar til 11. juli 2021 var han apostolisk administrator av det vakante erkebispedømme tums Avignon. Fra 2. desember 2021 til 23. mai 2022 var han det samme i Paris, etter erkebiskop Michel Aupetit fratreden til etterfølgeren erkebiskop Laurent Ulrich embedstiltredelse.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
Erkebiskop Jean-Arthuir Chollet (1862-1952) *1910
Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914
Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921
Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928
Biskop Jean-Baptiste-Etienne Sauvage (1908-1991) *1962
Kardinal Robert-Joseph Coffy (1920-1995) *1967
Erkebiskop Georges Paul Pontier (1943-) *1988
== Referanser == | thumb|Frankrikes bispedømmer | 201,017 | 201,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5rmarih%C3%B8ner | 2023-02-04 | Hårmarihøner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller'] | Hårmarihøner (Epilachninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea).
| Hårmarihøner (Epilachninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea).
== Beskrivelse ==
Marihøner er små til middelsstore (1–9 mm i Norge), bredt ovale, høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner, vanligvis fint hårkledte. Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart.
Marihønene viser stor variasjon i farger og mønster (tegninger).
Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskåret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut.
Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.
== Levevis ==
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Vanligvis er livssyklusen ett år.
Marihøner er enkelte år en plage i Danmark. Ved spesielt gode klekkeforhold blir de opptil 10 ganger så mange som vanlig. Matmangel og tørste på sensommeren får dem til å trekke mot kysten, og de kan opptre i hundretusenvis på utsatte steder.
== Systematikk ==
Systematisk inndeling med vekt på norske arter.
Marihøner er brukt som det norske navnet på gruppen Coccinellidae, men også på en delgruppe av førstnevnte, (egentlige) marihøner (Coccinellinae). Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene. Norske navn på arter er hentet fra Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. Systematikken følger Norske Insektfamilier og deres artsantall.
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien hårmarihøner (Epilachninae Mulsant, 1846)
stammen Cynegetini Thomson, 1866 - ca. 80 arter
slekten Cynegetis Redtenbacher, 1843 - i Norge:
kulemarihøne Cynegetis impunctata (Linnaeus, 1767)
slekten Damatula Gordon, 1975
slekten Figura Ukrainsky, 2006
slekten Lorma Gordon, 1975
slekten Mada Mulsant, 1850
slekten Malata Gordon, 1975
slekten Megatela Weise, 1906
slekten Pseudodira Gordon, 1975
slekten Tropha Weise, 1900
stammen Epilachnini Mulsant, 1846 - ca. 1000 arter
slekten Adira Gordon & Massutti de Almeida, 1986
slekten Afidenta Dieke, 1947
slekten Afidentula Kapur, 1958
slekten Afilachna Bielawski, 1966
slekten Afissa Dieke, 1947
slekten Afissula Kapur, 1958
slekten Chazeauiana Tomaszewska & Szawaryn, 2015
slekten Chnootriba Chevrolat, 1836
slekten Diekeana Tomaszewska & Szawaryn, 2015
slekten Epilachna Chevrolat in Dejean, 1837
slekten Henosepilachna Li & Cook, 1961
slekten Macrolasia Weise, 1903
slekten Merma Weise, 1898
slekten Subafissa Bielawski, 1963
slekten Subcoccinella Huber, 1841 - i Norge:
tjuefire-prikket marihøne, Subcoccinella vigintiquatuorpunctata (Linnaeus, 1758)
slekten Toxotoma Weise, 1899
stammen Epivertini Pang & Mao, 1979 - bare én art
slekten Epiverta Dieke, 1947
stammen Eremochilini Gordon & Vanderberg, 1987 - 3 arter
slekten Eremochilus Weise, 1912
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
== Eksterne lenker ==
(no) hårmarihøner hos Artsdatabanken
(sv) hårmarihøner hos Dyntaxa
(en) hårmarihøner hos Fauna Europaea
(en) hårmarihøner hos Fossilworks
(en) hårmarihøner hos ITIS
(en) hårmarihøner hos NCBI
(en) Kategori:Coccinellinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns | Hårmarihøner (Epilachninae) er en underfamilie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). | 201,018 | 201,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exoplectrinae | 2023-02-04 | Exoplectrinae | ['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Marihøner'] | Exoplectrinae er en underfamilie innen familien marihøner (Coccinellidae).
| Exoplectrinae er en underfamilie innen familien marihøner (Coccinellidae).
== Beskrivelse ==
Små, bredt ovale marihøner, ofte nærmest sirkelrunde sett ovenfra.
== Levevis ==
== Systematikk ==
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien Exoplectrinae Crotch, 1874 - 85 arter
stammen Exoplectrini Crotch, 1874 - 84 arter
slekten Ambrocharis Sicard, 1909
slekten Anisorhizobius Hofmann, 1972
slekten Aulis Mulsant, 1850
slekten Chapinula Ukrainsky, 2006
slekten Chnoodes Chevrolat, 1837
slekten Coeliaria Mulsant, 1850
slekten Cyrtaulis Crotch, 1874
slekten Dapolia Mulsant, 1850
slekten Dioria Mulsant, 1850
slekten Exoplectra Chevrolat, 1844
slekten Hovaulis Sicard, 1909
slekten Iracilda Ślipiński, 2007
slekten Lucialla Ślipiński, 2007
slekten Neorhizobius Crotch, 1874
slekten Oridia Gorham, 1895
slekten Peralda Sicard, 1909
slekten Sicardinus Ukrainsky, 2006
slekten Sidonis Mulsant, 1850
slekten Siola Mulsant, 1850
slekten Sumnius Weise, 1892
stammen Oryssomini Gordon, 1974 - 20 arter
slekten Neoryssomus Hofmann, 1972
slekten Oryssomus Mulsant, 1850
slekten Pseudoryssomus Gordon, 1974
slekten Rhizoryssomus Hofmann, 1972
slekten Roger Ślipiński, 2007
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Marihøner i Norge (Pdf-fil) fra Bioforsk
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Lykkehøna i hagen- artikkel fra forskning.no 16.07.14Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns | Exoplectrinae er en underfamilie innen familien marihøner (Coccinellidae). | 201,019 | 201,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1978 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1978 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1978', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1978.
| Tegneserieåret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1978.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1978 er enten: 44 eller 45 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1978. | 201,020 | 201,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linn_Vickius | 2023-02-04 | Linn Vickius | ['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Linn Victoria Vickius (født 3. april 2000) er en svensk fotballspiller som spiller for Vålerenga.
| Linn Victoria Vickius (født 3. april 2000) er en svensk fotballspiller som spiller for Vålerenga.
== Karriere ==
Vickius spilte aldersbestemt fotball i IFK Västerås, før hun i 2016 ble hentet til Eskilstuna United. Hun debuterte i Damallsvenskan i 2018. I 2022 ble hun kåret til årets spiller i Eskilstuna United. Vickius forlot Eskilstuna United etter 2022-sesongen, da klubben ble degradert og samtlige spillere ble fristilt grunnet økonomisk ubalanse.Hun signerte for Vålerenga i januar 2023.Vickius har landskamper for en rekke aldersbestemte svenske landslag. Hun ble tatt ut på det svenske A-landslaget for første gang til samlingen i januar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Linn Vickius – Soccerdonna
(en) Linn Vickius – FBref | Linn Victoria Vickius (født 3. april 2000) er en svensk fotballspiller som spiller for Vålerenga. | 201,021 | 201,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1968 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1968 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1968', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1968 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1968.
| Tegneserieåret 1968 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1968.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1968 er enten: 54 eller 55 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1968 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1968. | 201,022 | 201,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1943 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1943 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1943', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1943 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1943.
| Tegneserieåret 1943 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1943.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1943 er enten: 79 eller 80 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1943 in comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tegneserieåret 1943 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1943. | 201,023 | 201,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaja_Karlsen | 2023-02-04 | Kaja Karlsen | ['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Klepp IL', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fotballspillere for Åsane Fotball', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kaja Karlsen (født 9. mai 2002) er en norsk fotballspiller som spiller for Åsane.Hun har tidligere spilt for Viking og Klepp. Hun signerte for Åsane foran 2023-sesongen.Karlsen har aldersbestemte landskamper for Norge.
| Kaja Karlsen (født 9. mai 2002) er en norsk fotballspiller som spiller for Åsane.Hun har tidligere spilt for Viking og Klepp. Hun signerte for Åsane foran 2023-sesongen.Karlsen har aldersbestemte landskamper for Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kaja Karlsen – Norges Fotballforbund
(de) Kaja Karlsen – Soccerdonna
(en) Kaja Karlsen – FBref | |ungdomsklubb2=Viking|ungdomsår2=}} | 201,024 | 201,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savanna_Duffy | 2023-02-04 | Savanna Duffy | ['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Åsane Fotball', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 2004', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Savanna Mary-Anne Duffy (født 20. november 2004) er en norsk-irsk fotballspiller som er keeper for Åsane.
| Savanna Mary-Anne Duffy (født 20. november 2004) er en norsk-irsk fotballspiller som er keeper for Åsane.
== Karriere ==
Etter at Åsane Fotball Damer rykket opp til Toppserien, ble Duffy i desember 2022 historisk som klubbens første profesjonelle spiller.Duffy har aldersbestemte landskamper for både Norge og Irland. Hun debuterte for det irske U19-landslaget mot nettopp Norge i 2021. I juni 2022 ble hun for første gang tatt ut på det norske U23-landslaget, men ettersom hun hadde spilt tellende kamp for et irsk landslag måtte hun søke om å bytte nasjon, et valg som var ureverserbart.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Savanna Duffy – Norges Fotballforbund
(de) Savanna Duffy – Soccerdonna | |mål1=0|kamper1=33|år1=2020–|nasjonalitet=Norge|klubb1=Åsane|ungdomsklubb=Åsane|draktnummer=1|posisjon=Keeper|navn2=Savanna Mary-Anne Duffy|landslag3=Norge J19|landslagår3=2022–|landslagkamper3=4|landslagmål3=0}} | 201,025 | 201,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charge_It | 2023-02-04 | Charge It | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Charge It er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Harry Garson.
| Charge It er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Harry Garson.
== Skuespillere ==
Clara Kimball Young – Julia Lawrence
Herbert Rawlinson – Philip Lawrence
Edward M. Kimball – Tom Garreth
Betty Blythe – Mille Garreth
Nigel Barrie – Dana Herrick
Hal Wilson – Robert McGregor
Dulcie Cooper – Rose McGregor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charge It på Internet Movie Database
(en) Charge It på AllMovie | Charge It er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Harry Garson.Catalog|besøksdato=2023-01-05|verk=catalog. | 201,026 | 201,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Charm_School_(film) | 2023-02-04 | The Charm School (film) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Charm School er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
| The Charm School er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
== Handling ==
Fru Rolles (spilt av Adele Farrington) insisterer på at hun ikke ønsker seg Austin Bevans (spilt av Wallace Reid) som sin svigersønn. Men når tanten hans dør, arver Austin en internatskole for unge kvinner i testamentet hennes.
Austin må derfor bestemme seg for om han ønsker å fortsette forholdet sitt til Susie Rolles, eller om han burde fortsette tantens arv og drive skolen hennes videre.
== Rollebesetning ==
Wallace Reid - Austin Bevans
Lila Lee - Elsie
Adele Farrington - Mrs. Rolles
Beulah Bains - Susie Rolles
Edwin Stevens - Homer Johns
Grace Morse - Miss Hayes
Patricia Magee - Sally Boyd
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Charm School på Internet Movie Database
(en) The Charm School på AllMovie | The Charm School er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.Catalog|besøksdato=2023-01-05|verk=catalog. | 201,027 | 201,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Charming_Deceiver | 2023-02-04 | The Charming Deceiver | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Charming Deceiver er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George L. Sargent.
| The Charming Deceiver er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George L. Sargent.
== Handling ==
Den velstående, men ensomme, John Stanford sender bud etter Edith Marsden, barnet til datteren hans. Men det Stanford ikke vet er at hun nettopp har blitt kastet ut av leiligheten sin, og at ektemannen hennes sitter i fengsel. Sønnen deres holder også på å bli frisk etter å ha blitt skadet under krigen. Stanford ønsker at Edith burde gifte seg med naboen hans, Walling, som er forelsket i henne.
I mellomtiden stikker Ediths ektemann av fra fengsel, og kommer hjem til Edith. Når han snart blir forfulgt av politiet, faller Marsden til sin død i et steinbrudd. Edith og Walling blir deretter lykkelig gjenforent.
== Skuespillere ==
Alice Calhoun som Edith Denton Marsden
Jack McLean som Frank Denton
Charles Kent som John Adams Stanford
Eugene Acker som Don Marsden
Roland Bottomley som Richard Walling
Robert Gaillard som Duncan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Charming Deceiver på Internet Movie Database | The Charming Deceiver er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George L. Sargent. | 201,028 | 201,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheated_Hearts_(film) | 2023-02-04 | Cheated Hearts (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Cheated Hearts er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Hobart Henley.
| Cheated Hearts er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Hobart Henley.
== Handling ==
Den eldste sønnen til en oberst i Virginia, Barry Gordon, arver smaken for alkohol - den samme vanen som til slutt forårsaket farens dødsfall. Broren hans, Tom, forelsker seg i Muriel Beekman, datteren til deres verge. Barry er også forelsket i henne, men han føler seg avvist. Tre år senere etter noen lengre reiser, får Barry vite at Tom, etter å ha blitt sendt til Marokko av Mr. Beekman, har blitt tatt til fange av kjeltringer i ørkenen.
Kjeltringene holder ham fanget, og krever løsepenger for ham. Barry forsøker å finne ham igjen, og han og Muriel oppdager at de er forelsket i hverandre. Men Barry nekter å forplikte seg, så lenge Tom fremdeles er i live. Samtidig som han forsøker å hjelpe Tom, oppdager han også Naomi, en ung innfødt kvinne. Men Barry blir selv tatt til fange, samtidig som han hjelper til under Toms flukt.
== Skuespillere ==
Herbert Rawlinson som Barry Gordon
Warner Baxter som Tom Gordon
Marjorie Daw som Muriel Bekkman
Doris Pawn som Kitty Van Ness
Winter Hall som Nathanial Beekman
Josef Swickard som Fairfax Gordon
Murdock MacQuarrie som Ibrahim
Boris Karloff som Nei Hamid
Anna Lehr som Naomi
Al MacQuarrie som Hassam
Hector Sarno som Achmet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cheated Hearts på Internet Movie Database
(en) Cheated Hearts på AllMovie | Cheated Hearts er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Hobart Henley.Catalog|besøksdato=2023-01-05|verk=catalog. | 201,029 | 201,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheated_Love | 2023-02-04 | Cheated Love | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Cheated Love er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av King Baggot.
| Cheated Love er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av King Baggot.
== Handling ==
Sonya (spilt av Carmel Myers) ankommer som immigrant til USA, og begynner å arbeide ved farens matbutikk i en ghetto. David Dahlman (spilt av Allan Forrest) blir snart forelsket i henne. Men hun elsker allerede Mischa, en ung doktor som snart kommer dit fra Odesa. Mischa avslår henne imidlertid, til fordel for en velstående arving.
På grunn av misunnelsen til Yazurka, en fremtredende polsk skuespillerinne, blir Sonya nektet en veldig viktig rolle. Under en forestilling, hvor David er til stede, skjer det en eksplosjon som forårsaker panikk blant publikum ved teateret. Men Sonya dukker opp fra kulissene, og forsøker å hjelpe til med å berolige publikum.
== Skuespillere ==
Carmel Myers som Sonya Schonema
George B. Williams som Abraham Schonema
Allan Forrest som David Dahlman
John Davidson som Mischa Grossman
Ed Brady som Scholom Maruch
Snitz Edwards som Bernie
Bowditch M. Turner som Toscha
Virginia Harris som Sophia Kettel
Inez Gomez som Rose Jacobs
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cheated Love på Internet Movie Database | Cheated Love er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av King Baggot.Catalog|besøksdato=2023-01-05|verk=catalog. | 201,030 | 201,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cheater_Reformed | 2023-02-04 | The Cheater Reformed | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Cheater Reformed er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Scott R. Dunlap.
| The Cheater Reformed er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Scott R. Dunlap.
== Handling ==
Thomas Edinburgh fra Marysville er hemmelig forelsket i Carol, som allerede er gift med pastor Luther McCall. På vei til Cleveland møter pastoren tvilling-broren sin, Lefty, som driver med underslag og er på flukt fra loven.
Etter at Luther blir drept i en tog-ulykke, tar Lefty på seg Luthers identitet og fortsetter hans arbeid som pastor. Carol elsker ham, i den tro at han er den virkelige Luther.
== Skuespillere ==
William Russell som Jordan McCall / Dr. Luther McCall
Seena Owen som Carol McCall
Jack Brammall som Buster Dorsey
Sam De Grasse som Thomas Edinburgh
Ruth King som Mrs. Edinburgh
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Cheater Reformed på Internet Movie Database | The Cheater Reformed er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Scott R. Dunlap. | 201,031 | 201,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Chicken_in_the_Case | 2023-02-04 | The Chicken in the Case | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Chicken in the Case er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Victor Heerman.
| The Chicken in the Case er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Victor Heerman.
== Handling ==
En ung manns tante nekter å gi ham en arv som er er rettmessig hans, før den unge mannen gifter seg. Så han later som om kona til en kamerat er hans nye brud. Men tanten hans liker den nye, tilsynelatende, kona hans.
Men tanten synes at bruden er alt for interessert i hennes virkelige ektemann. Det blir snart opp til den unge mannen å fortelle sannheten, og rette opp i alle misforståelsene som oppstår.
== Skuespillere ==
Owen Moore som Steve Perkins
Vivia Ogden som Sarah
Teddy Sampson som Winnie Jones
Edgar Nelson som Percival Jones
Katherine Perry som Ruth Whitman
Linus Aaberg som Maj. Whitman
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Chicken in the Case på Internet Movie Database | The Chicken in the Case er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Victor Heerman.THE CHICKEN IN THE CASE | 201,032 | 201,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chickens_(1921) | 2023-02-04 | Chickens (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Chickens er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jack Nelson.
| Chickens er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jack Nelson.
== Handling ==
I følge en bestemmelse i onkelens testamente blir Deems Stanwood forpliktet til å flytte til landsbygda. Der bestemmer han seg for å oppdra kyllinger på en gård, ved siden av Julia Stoneman. Men når investeringene hans blir forvaltet feil og han taper hele formuen sin, klarer ikke Deems å få gården til å bli lønnsom nok. Han blir derfor tvunget til å pantsette den til Willie Figg, som også er interessert i Julia Stoneman.
Ved en tilfeldighet oppdager Julia tapet av Deems formue, og overtar boliglånet fra Willie fordi han er i ferd med å miste hele gården sin. De oppdager også at de virkelig er forelsket i hverandre.
== Skuespillere ==
Douglas MacLean som Deems Stanwood
Gladys George som Julia Stoneman
Claire McDowell som Rebecca
Charles Hill Mailes som Dan Bellows
Raymond Cannon som Willie Figg
Willis Marks som Philip Thawson
Al W. Filson som Decker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chickens på Internet Movie Database
(sv) Chickens i Svensk Filmdatabas
(en) Chickens på AllMovie | Chickens er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jack Nelson.Catalog|besøksdato=2023-01-05|verk=catalog. | 201,033 | 201,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Child_Thou_Gavest_Me | 2023-02-04 | The Child Thou Gavest Me | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Child Thou Gavest Me er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John M. Stahl.
| The Child Thou Gavest Me er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John M. Stahl.
== Handling ==
Historien begynner med et bryllup, men brudgommen er ikke klar over at hans nye hustru allerede har et barn fra før.
Men i løpet av bryllupsseremonien dukker plutselig brudens uekte barn opp. Ekteskapet fortsetter tilsynelatende greit etter dette, men innad i ekteskapet fører den nye ektemannens store misunnelse til sterke konflikter.
== Skuespillere ==
Barbara Castleton som Norma Huntley
Adele Farrington
Winter Hall
Lewis Stone som Edward Berkeley
William Desmond som Tom Marshall
Richard Headrick som Bobby
Mary Elizabeth Forbes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Child Thou Gavest Me på Internet Movie Database | The Child Thou Gavest Me er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John M. Stahl. | 201,034 | 201,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1912 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1912 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1912', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1912 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1912.
| Tegneserieåret 1912 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1912.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1912 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1912. | 201,035 | 201,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1988 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1988 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1988', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1988 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1988.
| Tegneserieåret 1988 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1988.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1988 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1988. | 201,036 | 201,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1920 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1920 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1920', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1920 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1920.
| Tegneserieåret 1920 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1920.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1920 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1920. | 201,037 | 201,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2002 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2002 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2002', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 2002 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2002.
| Tegneserieåret 2002 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2002.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 2002 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2002. | 201,038 | 201,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League_2022/23 | 2023-02-04 | Premier League 2022/23 | ['Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotball i 2022', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Pågående sportssesonger'] | Premier League 2022/23 er den 31. sesongen av Premier League. Manchester City er regjerende mestre, og nyopprykkede lag er Bournemouth, Fulham og Nottingham.
På grunn av Fotball-VM 2022 var det halvannen måneds pause mellom 16. og 17. runde.
| Premier League 2022/23 er den 31. sesongen av Premier League. Manchester City er regjerende mestre, og nyopprykkede lag er Bournemouth, Fulham og Nottingham.
På grunn av Fotball-VM 2022 var det halvannen måneds pause mellom 16. og 17. runde.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Klubbinfo ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Utmerkelser ==
== Referanser == | |17|14|2| 1|40|14|44|farge=gull}} | 201,039 | 201,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1927 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1927 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1927', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1927 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1927.
| Tegneserieåret 1927 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1927.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1927 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1927. | 201,040 | 201,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microweiseinae | 2023-02-04 | Microweiseinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1920', 'Kategori:Marihøner'] | Microweiseinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera).
| Microweiseinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera).
== Beskrivelse ==
Ganske små, gjerne bredt ovale, fint hårete, blanke, mørke marihøner. I motsetning til mange andre marihøner har de ikke sterke farger.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Gruppen er vidt utbredt i tropiske og subtropiske områder.
== Systematikk ==
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien Microweiseinae Leng, 1920
stammen Carinodulini Gordon, Pakaluk & Ślipiński, 1989
slekten Carinodula Gordon Pakaluk & Slipinski, 1989
slekten Carinodulina Slipinski & Jadwiszczak, 1995
slekten Carinodulinka Slipinski & Tomaszewska, 2002
slekten Ruthmuelleria Jałoszyński & Ślipiński, 2014
stammen Madeirodulini Szawaryn, Vĕtrovec & Tomaszewska, 2020slekten Madeirodula Szawaryn, Vĕtrovec & Tomaszewska, 2020
stammen Microweiseini Leng, 1920
slekten Allenius Escalona & Adam Ślipiński, 2012
slekten †Baltosidis Szawaryn, 2021
slekten Coccidophilus Brèthes, 1905
slekten Gnathoweisea Gordon, 1970
slekten Hong Ślipiński, 2007
slekten Microcapillata Gordon, 1977
slekten Microfreudea Fürsch, 1985
slekten Microweisea Cockerell, 1903
slekten Nipus Casey, 1899
slekten Paracoelopterus Normand, 1936
slekten Sarapidus Gordon, 1977
slekten Stictospilus Brèthes, 1924
stammen Serangiini Pope, 1962
slekten Delphastus Casey, 1899
slekten Microscymnus Champion, 1913
slekten Serangiella Chapin, 1940
slekten Serangium Blackburn, 1889
stammen Sukunahikonini Kamiya, 1960
slekten Hikonasukuna Sasaji, 1967
slekten Orculus Sicard, 1931
slekten Paraphellus Chazeau, 1981
slekten Pharellus Sicard, 1928
slekten Scotoscymnus Weise, 1900
slekten Scymnomorphus Weise, 1897
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Microweiseinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Microweiseinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Microweiseinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera). | 201,041 | 201,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ortaliinae | 2023-02-04 | Ortaliinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Marihøner'] | Ortaliinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera).
| Ortaliinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera).
== Beskrivelse ==
Middelsstore, gjerne bredt ovale, fint hårete, blanke, rødlige marihøner.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
== Systematikk ==
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien Ortaliinae Mulsant, 1850
stammen Noviini Mulsant, 1846 - 75 arter, Australia
slekten Novius Mulsant, 1846
slekten Rodolia Mulsant, 1850 - ofte slått sammen med Novius
stammen Ortaliini Mulsant, 1850 - ca. 50 arter
slekten Amida Lewis, 1896
slekten Anortalia Weise, 1902
slekten Azoria Mulsant, 1850
slekten Ortalia Mulsant, 1850
slekten Ortalistes Gorham, 1897
slekten Paramida Sicard, 1909
slekten Rhynchortalia Crotch, 1874
slekten Scymnhova Sicard, 1909
slekten Semra Özdikmen, 2007
slekten Zenoria Mulsant, 1850
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ortaliinae hos Fauna Europaea
(en) Ortaliinae hos NCBI
(en) Kategori:Ortaliinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ortaliinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Ortaliinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera). | 201,042 | 201,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1941 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1941 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1941', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1941 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1941.
| Tegneserieåret 1941 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1941.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1941 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1941. | 201,043 | 201,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2015 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2015 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2015', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 2015 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2015.
| Tegneserieåret 2015 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2015.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 2015 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2015. | 201,044 | 201,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sticholotidinae | 2023-02-04 | Sticholotidinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1901', 'Kategori:Marihøner'] | Sticholotidinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera).
| Sticholotidinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera).
== Beskrivelse ==
Små, bredt ovale, høyt hvelvede, mørke marihøner.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
== Systematikk ==
ordenen biller (Coleoptera)
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea)
familien marihøner (Coccinellidae), Latreille, 1807
underfamilien Sticholotidinae Weise, 1901
stammen Argentipilosini Gordon & de Almeida, 1991
slekten Argentipilosa Gordon & de Almeida, 1991
slekten Neojauravia Gordon & de Almeida, 1991
stammen Cephaloscymnini Gordon, 1985
slekten Aneaporia Casey, 1908
slekten Cephaloscymnus Crotch, 1872
slekten Neaporia Gorham, 1897
slekten Prodilis Mulsant, 1850
slekten Prodiloides Weise, 1922
stammen Limnichopharini Miyatake, 1994
slekten Limnichopharus Miyatake, 1994
stammen Plotinini Miyatake, 1994
slekten Ballida Mulsant, 1850
slekten Buprestodera Sicard, 1910
slekten Catanoplotina Kovar, 1995
slekten Haemoplotina Miyatake, 1969
slekten Paraplotina Miyatake, 1969
slekten Plotina Lewis, 1896
slekten Protoplotina Miyatake, 1994
slekten Sphaeroplotina Miyatake, 1969
stammen Shirozuellini Sasaji, 1967
slekten Ghanius Ahmad, 1973
slekten Guillermo Ślipiński, 2007
slekten Medamatento Sasaji, 1989
slekten Promecopharus Sicard, 1910
slekten Sasajiella Miyatake, 1994
slekten Shirozuella Sasaji, 1967
stammen Sticholotidini Weise, 1901
slekten Boschalis Weise, 1897
slekten Bucolellus Blackburn, 1892
slekten Bura Mulsant, 1850
slekten Chaetolotis Ślipiński, 2004
slekten Chilocorellus Miyatake, 1994
slekten Coelolotis Miyatake, 1994
slekten Coelopterus Mulsant & Rey, 1852
slekten Filipinolotis Miyatake, 1994
slekten Glomerella Gordon, 1977
slekten Habrolotis Weise, 1895
slekten Hemipharus Weise, 1897
slekten Jauravia Motschulsky, 1858
slekten Lenasa Gordon, 1994
slekten Lotis Mulsant, 1850
slekten Mesopilo Duverger, 2001
slekten Mimoserangium Miyatake, 1994
slekten Neaptera Gordon, 1991
slekten Nelasa Gordon, 1991
slekten Neotina Gordon, 1977
slekten Nesina Gordon, 1977
slekten Nexophallus Gordon, 1969
slekten Parajauravia Iablokoff-Khnzorian, 1972
slekten Paranelasa Gordon, 1991
slekten Parinesa Gordon, 1991
slekten Pharopsis Casey, 1899
slekten Pharoscymnus Bedel, 1906
slekten Phlyctenolotis Sicard, 1912
slekten Semiviride Gordon, 1991
slekten Sticholotis Crotch, 1874
slekten Stictobura Crotch, 1874
slekten Sulcolotis Miyatake, 1994
slekten Synonychimorpha Miyatake, 1994
slekten Trimallena Pope, 1962
slekten Xamerpillus Sicard, 1912
slekten Xanthorcus Weise, 1898
slekten Xestolotis Casey, 1899
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sticholotidinae hos Fauna Europaea
(en) Sticholotidinae hos Fossilworks
(en) Sticholotidinae hos ITIS
(en) Sticholotidinae hos NCBI
(en) Kategori:Coccinellidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Sticholotidinae er en underfamilie i familien marihøner (Coccinellidae) innen ordenen biller (Coleoptera). | 201,045 | 201,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1932 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1932 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1932', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1932 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1932.
| Tegneserieåret 1932 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1932.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1932 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1932. | 201,046 | 201,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claude_Dupuy_(biskop) | 2023-02-04 | Claude Dupuy (biskop) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Loire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Claude Marie Joseph Dupuy (født 13. september 1901 i Chevrières i departementet Loire i Frankrike, død 13. februar 1989 i Lyon) var en fransk katolsk prelat som ble erkebiskop av Albi, som omfatter departementet Tarn i Sør-Frankrike. Han innehadde embetet i en tid med sosial uro og synkende interesse for prestekallet. I 1966 var han bispelig medlem av den pavelige kommisjon om fødselsregulering.
Etter at han ble emeritert i 1974 på grunn av helseproblemer, returnerte han i protest mot den nye franske lov om abort æreslegionssinsigniene han var blitt tildelt.
| Claude Marie Joseph Dupuy (født 13. september 1901 i Chevrières i departementet Loire i Frankrike, død 13. februar 1989 i Lyon) var en fransk katolsk prelat som ble erkebiskop av Albi, som omfatter departementet Tarn i Sør-Frankrike. Han innehadde embetet i en tid med sosial uro og synkende interesse for prestekallet. I 1966 var han bispelig medlem av den pavelige kommisjon om fødselsregulering.
Etter at han ble emeritert i 1974 på grunn av helseproblemer, returnerte han i protest mot den nye franske lov om abort æreslegionssinsigniene han var blitt tildelt.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Claude Marie Joseph Dupuys eldre bror, som forberedte seg på å bli prest, døde i 1916 under slaget ved Somme. Dette kan ha inspirert Claude Dupuy til å bli prest. Han studerte ved Séminaire universitaire de Lyon.
=== Prest ===
Han ble ordinert til prest 20. mars 1926 for erkebispedømmet Lyon. Han tok doktorgrad i teologi med en avhandling om «Korsets triumf», et apologetisk verk om Savonarola.I 1928 ble fader Dupuy utnevnt til sokneprest for et arbeiderklassesogn, i Izieux i Saint-Chamond i departementet Loire i den franske jern- og kullregionen. I 1946 kalte kardinal Pierre-Marie Gerlier ham for å bidra innen bispedømmets ledelse. Han ble utnevnt til biskoppelig vikar for studenter, og fikk ansvar for pressen og for tidsskriftet Semaine religieuse. Fra 1953 var han erkedekan for Lyon og en del av Rhône-Nord.
=== Hjelpebiskop i Lyon ===
Den 7. mars 1955 ble han utnevnt av pave Pius XII til hjelpebiskop i Lyon og titulærbiskop av Selia. Han ble bispeviet den 27. april 1955 av kardinal erkebiskop Pierre-Marie Paul Gerlier av Lyon, medkonsekrerende var Lyons hjelpebiskoper Etienne Bornet og Alfred-Jean-Félix Ancel.
=== Erkebiskop av Albi ===
Den 4. desember 1961 ble Dupuy utnevnt til erkebiskop av Albi.Han la stor vekt på kollegialitet, delegering av myndighet og insisterte på at bispedømmets arbeid ble delt mellom biskopen og prestene. I økumenikkens ånd gjorde han Lyon til «søsterbispedømme» med det anglikanske bispedømme Chester i 1972.
Bispedømmet slet i hans embetsperiode med nedgang av antallet prester, og i 1963 måtte han droppe søndagsgudstjenester i de mindre landsbysognene. Han konsoliderte også menigheter ved sammenslåinger, i by og land. Imidlertid bygde han nye tilbedelsessteder i Albis voksende forsteder Castres og Graulhet. Han var engasjert i sosiale spørsmål, for eksempel knyttet til gruvekonfliktene i 1962–63, hjemvendte fra Algerie, den truede nedleggelsen av Saut-du-Tarn stålverk i 1968 og andre sosiale forstyrrelser i 1968.Dupuy var et bispelig medlem av den pavelige kommisjon om fødselsregulering. Han ble utnevnt til den femte og siste sesjonen i kommisjonen, som startet i april 1966 og varte i nesten tre måneder til slutten av juni. Dette var den sesjonen da beslutninger skulle fattes. Erkebiskop Dupuy var ansvarlig for brevet «pastorale tilnærminger». Dette sa at «kirken forblir trofast knyttet til de guddommelige imperativer om ekteskapets enhet, stabilitet og fruktbarhet». Det sa at prokreasjon (forplantning) var en av ekteskapets endemål, men at det også var andre mål som kjærlighet mellom ektefellene, utdanning og oppdragelse av barn og gi samfunnet en grunnleggende enhet.] I spørsmålet om fødselsregulering sa han «det som alltid skal fordømmes er ikke reguleringen av unnfangelsen, men et egoistisk ekteskapsliv, som nekter en kreativ åpning av familiekretsen ... dette er anti-unnfangelsesmentaliteten som strider mot det kristne ekteskapsideal.» Den pastorale introduksjon på fransk fulgte med utkastet til dokument om ansvarlig foreldreskap (Schema Documenti de Responsabili Paternitate) -- dette var den delen av sluttrapporten som ble lekket.Kommisjonen kunne ikke komme til enighet, og til slutt redegjorde pave Paul VI for kirkens offisielle standpunkt i encyklikaen Humanae vitae gitt den 25. juli 1968. Pastoralbrevet ble publisert i The Tablet den 21. september 1968.
=== Fratreden ===
Erkebiskop Dupuy trakk seg fra sitt embede den 15. juni 1974. Han led av hjerteproblemer, og flyttet i juli 1974 til pensjonisthjemmet for bispedømmets prester i Vernaison. Mot slutten av 1974 ga han tilbake tildelingen av Æreslegionen til president Valéry Giscard d'Estaing i protest mot den nye loven om abort.Erkebiskop Claude Dupuy døde 13. februar 1989.
== Referanser ==
== Kilder ==
Cheney, David M. (2015). «Archbishop Claude Marie Joseph Dupuy». Catholic Hierarchy. Besøkt 30. juni 2015.
Kaiser, Robert Blair (29. oktober 1987). Encyclical That Never Was. A&C Black. ISBN 978-0-7220-3405-7. Besøkt 30. juni 2015.
Klopsch, Louis; Talmage, Thomas De Witt; Sandison, George Henry (1975). Christian Herald. Christian Herald. Besøkt 30. juni 2015.
McClory, Robert (1998). Rome et la contraception: histoire secrète de l'encyclique Humanae vitae (French). Editions de l'Atelier. ISBN 978-2-7082-3342-3. Besøkt 30. juni 2015.
Nelidoff, Philippe (1974). «Mgr Claude Dupuy». Archives diocésaines d'Albi 1D9 SR Albi 1962-1974 (French). Arkivert fra originalen 7. februar 2015. Besøkt 30. juni 2015.
Smith, Janet E (1. januar 1991). Humanae Vitae, a Generation Later. CUA Press. ISBN 978-0-8132-0740-7. Besøkt 30. juni 2015. | thumb|Katedralen i Albi | 201,047 | 201,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1954 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1954 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1954', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1954 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1954.
| Tegneserieåret 1954 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1954.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1954 er enten: 68 eller 69 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1954 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1954. | 201,048 | 201,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1960 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1960 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1960', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1960 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1960.
| Tegneserieåret 1960 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1960.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1960 er enten: 62 eller 63 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1960 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1960. | 201,049 | 201,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjensidige_Cup_2023 | 2023-02-04 | Gjensidige Cup 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gjensidige Cup', 'Kategori:Håndball i 2023', 'Kategori:Sport i Norge i 2023', 'Kategori:Sport i Trondheim', 'Kategori:Øya (Trondheim)'] | Gjensidige Cup 2023 var den femte utgaven av Gjensidige Cup, en firenasjoners håndballturnering for menn. Turneringen ble arrangert i Trondheim Spektrum fra 5. til 8. januar 2023 og i Norge vist lineært på TV 2 Direkte og TV 2 Sport, samt på strømmetjenesten TV 2 Play.
| Gjensidige Cup 2023 var den femte utgaven av Gjensidige Cup, en firenasjoners håndballturnering for menn. Turneringen ble arrangert i Trondheim Spektrum fra 5. til 8. januar 2023 og i Norge vist lineært på TV 2 Direkte og TV 2 Sport, samt på strømmetjenesten TV 2 Play.
== Tabell ==
== Kamper ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Programblad | | arenaer = Trondheim Spektrum | 201,050 | 201,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosselven_kraftverk | 2023-02-04 | Fosselven kraftverk | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1910', 'Kategori:Kraftverk i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart'] | Fosselven kraftverk var et kraftverk som besto av to bygninger i Vallset i Stange kommune. Kraftverket ble bygget i 1910.
Det finnes rester etter rørgaten som strakk seg opp til Runefossdammen, 76 høydemeter ovenfor.
Rørledningen fra Runefossdammen bestod av korte rørstumper, en meter i diameter og naglet sammen, med ca 80 nagler i hver skjøt.
Runefossdammen hadde for lite kapasitet, så det ble besluttet å bygge en større demning ca en kilometer ovenfor.
Denne lå rett ovenfor der Fossbergvegen krysser Fosselva, rett ovenfor Haraset.
Demningen var 11 meter høy, 11 meter tjukk i bunnen og 1.25 meter på toppen. Eksakt lengde vites ikke,- men i følge fly-bilder fra den tiden dreier det seg om ca 50 meter.
Den hadde ett flomløp som var 19 meter bredt.
Det var mulig å inspisere både spillverksluke og hovedluke, samt rørledning fra ett kammer inne i demningen.
Det gikk ett grovt trerør laget av granbord fra den nye demningen og ned til Runefossdammen.
Det var hold sammen med grove smidde jernringer med en avstand på ca 30 cm.
Den nye demningen var ferdig våren 1915.
Selve kraftstasjonsbygningen ble tegnet av Murermester Peter Hekne.
Den tekniske verdien av «Fosselvens Elektricitetsverk» var i 1915 kr 225.000 .
Det gamle navnet var «Fosselvens Elektricitetsverk».
Den vesle kraftstasjonen Fosselven 2 ble bygd som en slags hjelpestasjon til Fosselven 1 rundt 1916-17, men det skal ha vært liten effekt på den.
Fosselven 2 er i dag en ruin. Bygningen Fosselven 1 er reparert av eierne.
Den bygningen som er reparert kalles også Fosselven 1, og den nedre Fosselven 2. | Fosselven kraftverk var et kraftverk som besto av to bygninger i Vallset i Stange kommune. Kraftverket ble bygget i 1910.
Det finnes rester etter rørgaten som strakk seg opp til Runefossdammen, 76 høydemeter ovenfor.
Rørledningen fra Runefossdammen bestod av korte rørstumper, en meter i diameter og naglet sammen, med ca 80 nagler i hver skjøt.
Runefossdammen hadde for lite kapasitet, så det ble besluttet å bygge en større demning ca en kilometer ovenfor.
Denne lå rett ovenfor der Fossbergvegen krysser Fosselva, rett ovenfor Haraset.
Demningen var 11 meter høy, 11 meter tjukk i bunnen og 1.25 meter på toppen. Eksakt lengde vites ikke,- men i følge fly-bilder fra den tiden dreier det seg om ca 50 meter.
Den hadde ett flomløp som var 19 meter bredt.
Det var mulig å inspisere både spillverksluke og hovedluke, samt rørledning fra ett kammer inne i demningen.
Det gikk ett grovt trerør laget av granbord fra den nye demningen og ned til Runefossdammen.
Det var hold sammen med grove smidde jernringer med en avstand på ca 30 cm.
Den nye demningen var ferdig våren 1915.
Selve kraftstasjonsbygningen ble tegnet av Murermester Peter Hekne.
Den tekniske verdien av «Fosselvens Elektricitetsverk» var i 1915 kr 225.000 .
Det gamle navnet var «Fosselvens Elektricitetsverk».
Den vesle kraftstasjonen Fosselven 2 ble bygd som en slags hjelpestasjon til Fosselven 1 rundt 1916-17, men det skal ha vært liten effekt på den.
Fosselven 2 er i dag en ruin. Bygningen Fosselven 1 er reparert av eierne.
Den bygningen som er reparert kalles også Fosselven 1, og den nedre Fosselven 2.
== Eksterne lenker ==
Bilde av Fosselven 1. Man kan klart se hvor utslippet fra de to turbinene befant seg.
Bilde av apparattavle med måleutstyr
Bilde av Runefossdammen
Bilde av dammen oppe ved Fossbergvegen
Bilde av rørgate til Fosselven 2.
Bilde av rørgate fra dammen ved Haraset.
Fosselven 1 på Openstreetmap.
Fosselven 2 på Openstreetmap.Eiernes blogg: http://fosselven1.no/
Eiernes facebook side:[1] | miniatyr|De to turbinene. Den ene er muligens tyskprodusert. | 201,051 | 201,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjoldpunktbiller_(Corylophinae) | 2023-02-04 | Skjoldpunktbiller (Corylophinae) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Punktbiller'] | Skjoldpunktbiller (Corylophinae) er en underfamilie av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. Én art er kjent fra Norge.
| Skjoldpunktbiller (Corylophinae) er en underfamilie av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. Én art er kjent fra Norge.
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,5 – 2 mm), ovale biller, flate til sterkt hvelvede. Noen er glatte og blanke, andre fint hårete og matte, på farge vanligvis brunlige eller svarte. Hodet er ganske lite, hos de fleste slektene (men ikke Orthoperus) ligger det under brystskjoldet og er ikke synlig ovenfra. Antennene er 8-10 leddete, med en tre- eller femleddet, løs kølle, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, vanligvis omtrent halvsirkelformet sett ovenfra. Bakhjørnene er ofte trukket bakover til spisser. Bakerst er brystskjoldet vanligvis litt bredere enn dekkvingene. Disse er rundet ovale, ofte tvert avbrutt bakerst slik at de ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene. De mangler punktrekker. Beina er ganske korte, lårene flate, føttene fire-leddete. Punktbillene kan ligne mye på fjærvinger (Ptiliidae), men kan skilles fra disse på at hodet er mindre, flygevingene "normalt" utviklede, ikke fjærformede, og kroppsformen vanligvis mer hvelvet.
== Levevis ==
Punktbillene finnes mellom råtnende plantedeler, for eksempel i løvstrø og komposter. Både larver og voksne spiser sannsynligvis soppsporer.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852
Underfamilien punktbiller, Corylophinae LeConte, 1852
stammen Aenigmaticini Casey, 1900
slekten Aenigmaticum Matthews, 1888
stammen Cleidostethini Bowstead, Booth, Slipinski & Lawrence, 2001
slekten Cleidostethus Arrow, 1929
stammen Corylophini LeConte, 1852
slekten Corylophus Stephens, 1835 - i Norden:
Corylophus cassioides (Marsham, 1802) – Sverige og Finland
slekten Homogrypinus Reitter, 1908
slekten Microstagetus Wollaston, 1861
stammen Foadiini Slipinski, Tomaszewska & Lawrence, 2009
slekten Ectinocephalus Matthews, 1888
slekten Foadia Pakaluk, 1985
slekten Hyplathrinus Reitter, 1878
slekten Priamima Pakaluk & Lawrence, 1986
stammen Orthoperini Jacquelin du Val, 1857 - ofte regnet som en egen underfamilie, Orthoperinae
slekten Orthoperus Stephens, 1829
stammen Parmulini Poey, 1854
slekten Arthrolips Wollaston, 1854 - i Norden:
Arthrolips obscurus (Sahlberg, 1833) – Sverige og Finland
slekten Clypastraea Haldeman, 1842 - i Norden:
Clypastraea pusilla (Gyllenhal, 1810) – Sverige og Finland
slekten Lepesmella Paulian, 1950
slekten Sicardianus Paulian, 1950
slekten Villiersium Paulian, 1950
stammen Peltinodini Paulian, 1950 - ofte regnet som en egen underfamilie, Peltinodinae
slekten Holopsis Broun, 1883
stammen Rypobiini Paulian, 1950
slekten Catoptyx Matthews, 1887
slekten Gloeosoma Wollaston, 1854
slekten Hoplicnema Matthews, 1899
slekten Rypobius LeConte, 1852
stammen Sericoderini Matthews, 1888
slekten Aposericoderus Paulian, 1950
slekten Sericoderus Stephens, 1829 - i Norge:
Sericoderus lateralis (Gyllenhal, 1827)
stammen Stanini Robertson, Slipinski & McHugh, 2012
slekten Stanus Slipinski, Tomaszewska & Lawrence, 2009
stammen Teplinini Pakaluk, Slipinski & Lawrence, 1998
slekten Teplinus Pakaluk, Slipinski & Lawrence, 1994
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) skjoldpunktbiller hos Artsdatabanken
(sv) skjoldpunktbiller hos Dyntaxa
(en) skjoldpunktbiller hos Fauna Europaea
(en) skjoldpunktbiller hos Fossilworks
(en) skjoldpunktbiller hos ITIS
(en) Kategori:Corylophinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Corylophinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Sericoderus sp., fra Atlas of the family Corylophidae of Russia. [1] | Skjoldpunktbiller (Corylophinae) er en underfamilie av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. | 201,052 | 201,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orthoperus | 2023-02-04 | Orthoperus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Punktbiller'] | Orthoperus er en slekt av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. De var tidligere plassert i en familie for seg, Orthoperidae, men plassers nå i familien punktbiller (Corylophidae).
| Orthoperus er en slekt av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. De var tidligere plassert i en familie for seg, Orthoperidae, men plassers nå i familien punktbiller (Corylophidae).
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,5 – 2 mm), ovale biller, flate til sterkt hvelvede. Noen er glatte og blanke, andre fint hårete og matte, på farge vanligvis brunlige eller svarte. Hodet er ganske lite, hos de fleste slektene (men ikke Orthoperus) ligger det under brystskjoldet og er ikke synlig ovenfra. Antennene er 8-10 leddete, med en tre- eller femleddet, løs kølle, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, vanligvis omtrent halvsirkelformet sett ovenfra. Bakhjørnene er ofte trukket bakover til spisser. Bakerst er brystskjoldet vanligvis litt bredere enn dekkvingene. Disse er rundet ovale, ofte tvert avbrutt bakerst slik at de ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene. De mangler punktrekker. Beina er ganske korte, lårene flate, føttene fire-leddete. Punktbillene kan ligne mye på fjærvinger (Ptiliidae), men kan skilles fra disse på at hodet er mindre, flygevingene "normalt" utviklede, ikke fjærformede, og kroppsformen vanligvis mer hvelvet.
== Levevis ==
Punktbillene finnes mellom råtnende plantedeler, for eksempel i løvstrø og komposter. Både larver og voksne spiser sannsynligvis soppsporer.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i alkle verdensdeler, mest i Holarktis.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852
Underfamilien punktbiller, Corylophinae LeConte, 1852
stammen Orthoperini Jacquelin du Val, 1857 - ofte regnet som en egen underfamilie, Orthoperinae
slekten Orthoperus Stephens, 1829
=== Liste over artene ===
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(en) Orthoperus i Encyclopedia of Life
(en) Orthoperus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Orthoperus hos Artsdatabanken
(sv) Orthoperus hos Dyntaxa
(en) Orthoperus hos Fauna Europaea
(en) Orthoperus hos Fossilworks
(en) Orthoperus hos ITIS
(en) Orthoperus hos NCBI
(en) Kategori:Orthoperus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Orthoperus – detaljert informasjon på Wikispecies | Orthoperus er en slekt av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. | 201,053 | 201,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkevegen_(Jevnaker) | 2023-02-04 | Bekkevegen (Jevnaker) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veier i Jevnaker'] | Bekkevegen (1, 2–6) er en vei på Toso i Jevnaker kommune.
Bekkevegen er en sidevei til Glassverkvegen, nordover fra denne, i parallell med Lundsgata. Den er den østligste av sideveiene på Toso. Veien er kort, cirka 150 meter, og ligger cirka 151 meter over havet ved avkjøringen fra Glassvekvegen.Nedlagte Randsfjord Glassverk har adresse Bekkevegen 6. | Bekkevegen (1, 2–6) er en vei på Toso i Jevnaker kommune.
Bekkevegen er en sidevei til Glassverkvegen, nordover fra denne, i parallell med Lundsgata. Den er den østligste av sideveiene på Toso. Veien er kort, cirka 150 meter, og ligger cirka 151 meter over havet ved avkjøringen fra Glassvekvegen.Nedlagte Randsfjord Glassverk har adresse Bekkevegen 6.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Bekkevegen (1, 2–6)Postens adressesøk er en vei på Toso i Jevnaker kommune. | 201,054 | 201,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holopsis | 2023-02-04 | Holopsis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1883', 'Kategori:Punktbiller'] | Holopsis er en slekt av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp.
| Holopsis er en slekt av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp.
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,5 – 2 mm), ovale biller, flate til sterkt hvelvede. Noen er glatte og blanke, andre fint hårete og matte, på farge vanligvis brunlige eller svarte. Hodet er ganske lite, hos de fleste slektene (men ikke Orthoperus) ligger det under brystskjoldet og er ikke synlig ovenfra. Antennene er 8-10 leddete, med en tre- eller femleddet, løs kølle, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, vanligvis omtrent halvsirkelformet sett ovenfra. Bakhjørnene er ofte trukket bakover til spisser. Bakerst er brystskjoldet vanligvis litt bredere enn dekkvingene. Disse er rundet ovale, ofte tvert avbrutt bakerst slik at de ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene. De mangler punktrekker. Beina er ganske korte, lårene flate, føttene fire-leddete. Punktbillene kan ligne mye på fjærvinger (Ptiliidae), men kan skilles fra disse på at hodet er mindre, flygevingene "normalt" utviklede, ikke fjærformede, og kroppsformen vanligvis mer hvelvet.
== Levevis ==
Punktbillene finnes mellom råtnende plantedeler, for eksempel i løvstrø og komposter. Både larver og voksne spiser sannsynligvis soppsporer.
== Utbredelse ==
Slekten har mange arter på New Zealand, men forekommer også i Australia, Japan og Nord- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852
Underfamilien punktbiller, Corylophinae LeConte, 1852
stammen Peltinodini Paulian, 1950 - ofte regnet som en egen underfamilie, Peltinodinae
slekten Holopsis Broun, 1883
Holopsis brevicornis (Matthews, 1899)
Holopsis carolinae (Casey, 1900)
Holopsis convexa (Casey, 1900)
Holopsis giga (Abeille de Perrin, 1894)
Holopsis flavoocellus (Blatchley, 1927)
Holopsis impunctatus (Casey, 1900)
Holopsis kirejtshuki Bowstead, 2003
Holopsis kurilensis Bowstead, 2003
Holopsis lawsoni Broun, 1883
Holopsis lewisi Bowstead, 2003
Holopsis marginicollis (LeConte, 1852)
Holopsis nigella Broun, 1883
Holopsis oblonga Endrödy-Younga, 1964
Holopsis pallida Broun, 1883
Holopsis pictula Broun, 1893
Holopsis punctipennis (Matthews, 1899)
Holopsis rotundata Broun, 1893
Holopsis sphaericula (Casey, 1900)
Holopsis subtropicus (Casey, 1900)
Holopsis suturalis (Sharp in Blackburn and Sharp, 1885)
Holopsis virginica (Casey, 1900)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Holopsis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Holopsis i Encyclopedia of Life
(en) Holopsis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Holopsis hos ITIS
(en) Holopsis hos NCBI
(en) Kategori:Holopsis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Holopsis – detaljert informasjon på Wikispecies | Holopsis er en slekt av bittesmå biller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. | 201,055 | 201,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rypobiini | 2023-02-04 | Rypobiini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1950', 'Kategori:Punktbiller'] | Rypobiini er en gruppe av bittesmå punktbiller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. Én art er kjent fra Norden.
| Rypobiini er en gruppe av bittesmå punktbiller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. Én art er kjent fra Norden.
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,5 – 2 mm), ovale biller, flate til sterkt hvelvede. Noen er glatte og blanke, andre fint hårete og matte, på farge vanligvis brunlige eller svarte. Hodet er ganske lite, hos de fleste slektene (men ikke Orthoperus) ligger det under brystskjoldet og er ikke synlig ovenfra. Antennene er 8-10 leddete, med en tre- eller femleddet, løs kølle, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, vanligvis omtrent halvsirkelformet sett ovenfra. Bakhjørnene er ofte trukket bakover til spisser. Bakerst er brystskjoldet vanligvis litt bredere enn dekkvingene. Disse er rundet ovale, ofte tvert avbrutt bakerst slik at de ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene. De mangler punktrekker. Beina er ganske korte, lårene flate, føttene fire-leddete. Punktbillene kan ligne mye på fjærvinger (Ptiliidae), men kan skilles fra disse på at hodet er mindre, flygevingene "normalt" utviklede, ikke fjærformede, og kroppsformen vanligvis mer hvelvet.
== Levevis ==
Punktbillene finnes mellom råtnende plantedeler, for eksempel i løvstrø og komposter. Både larver og voksne spiser sannsynligvis soppsporer.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852
Underfamilien punktbiller, Corylophinae LeConte, 1852
stammen Rypobiini Paulian, 1950
slekten Catoptyx Matthews, 1887 - 3 arter
slekten Gloeosoma Wollaston, 1854 - 14 arter
slekten Hoplicnema Matthews, 1899 - én art
slekten Rypobius LeConte, 1852 - 5 arter, i Norden:
Rypobius ruficollis (Jacquelin du Val, 1854) – Sverige
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) Rypobiini hos Artsdatabanken
(en) Rypobiini hos Fauna Europaea
(en) Rypobiini hos ITIS
(en) Kategori:Rypobiini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rypobiini – detaljert informasjon på Wikispecies | Rypobiini er en gruppe av bittesmå punktbiller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. | 201,056 | 201,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Periptyctinae | 2023-02-04 | Periptyctinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2001', 'Kategori:Punktbiller'] | Periptyctinae er en underfamilie av bittesmå punktbiller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp.
| Periptyctinae er en underfamilie av bittesmå punktbiller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp.
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,5 – 2 mm), ovale biller, flate til sterkt hvelvede. Noen er glatte og blanke, andre fint hårete og matte, på farge vanligvis brunlige eller svarte. Hodet er ganske lite, hos de fleste slektene (men ikke Orthoperus) ligger det under brystskjoldet og er ikke synlig ovenfra. Antennene er 8-10 leddete, med en tre- eller femleddet, løs kølle, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, vanligvis omtrent halvsirkelformet sett ovenfra. Bakhjørnene er ofte trukket bakover til spisser. Bakerst er brystskjoldet vanligvis litt bredere enn dekkvingene. Disse er rundet ovale, ofte tvert avbrutt bakerst slik at de ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene. De mangler punktrekker. Beina er ganske korte, lårene flate, føttene fire-leddete. Punktbillene kan ligne mye på fjærvinger (Ptiliidae), men kan skilles fra disse på at hodet er mindre, flygevingene "normalt" utviklede, ikke fjærformede, og kroppsformen vanligvis mer hvelvet.
== Levevis ==
Punktbillene finnes mellom råtnende plantedeler, for eksempel i løvstrø og komposter. Både larver og voksne spiser sannsynligvis soppsporer.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852
Underfamilien Periptyctinae Ślipiński, Lawrence & Tomaszewska, 2001
slekten Pakalukodes Ślipiński, Lawrence & Tomaszewska, 2001 - èn art
slekten Periptyctus Blackburn, 1895 - 22 arter
slekten Weirus Ślipiński, Tomaszewska & Lawrence, 2009 - én art
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Atlas of Living Australia - Periptyctinae [1]
(en) Periptyctinae hos ITIS
Periptyctinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Periptyctinae er en underfamilie av bittesmå punktbiller som lever av soppsporer. De kan finnes i komposter og andre steder der plantedeler brytes ned av sopp. | 201,057 | 201,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senter_for_geobiologi | 2023-02-04 | Senter for geobiologi | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger å wikifiseres', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges forskningsråd', 'Kategori:Norsk forskning'] | Senter for geobiologi er (CGB) er av Norges Forskningsråd gitt status som senter for fremragende forskning 2007-2017. Det er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) som et samarbeid mellom Institutt for geovitenskap og Institutt for biologi. Senteret har som mål å generere ny kunnskap omkring vulkanske og hydrotermale prosesser i dyphavet, liv i ekstreme miljøer, jordens tidlige utvikling og livets opprinnelse.
Senter for dyphavsforskning ble grunnlagt i 2021 som et resultat av et bidrag fra Trond Mohn stiftelsen. Senteret bygger på kompetansen fra det tidligere senter for fremragende forskning i geobiologi (2007-2017) og det etterfølgende K. G. Jebsen Senter for dyphavsforskning (2017-2021). Senterets mål er å være en ledende internasjonal aktør innen forskning på dyphavet og en pionér på nye dyphavsoppdagelser i norske farvann. Gjennom forskningsaktivitetene ved senteret ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om geologisk utvikling, biologisk tilpasning, artsmangfold og potensielle ressurser i de minst utforskede områdene på jordkloden. Forskningen vår strekker seg over flere disipliner og forskere med ulik vitenskapelig bakgrunn jobber tett sammen for å forstå sammenhengen mellom geologiske, kjemiske og biologiske prosesser i de komplekse dyphavsmiljøene. | Senter for geobiologi er (CGB) er av Norges Forskningsråd gitt status som senter for fremragende forskning 2007-2017. Det er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) som et samarbeid mellom Institutt for geovitenskap og Institutt for biologi. Senteret har som mål å generere ny kunnskap omkring vulkanske og hydrotermale prosesser i dyphavet, liv i ekstreme miljøer, jordens tidlige utvikling og livets opprinnelse.
Senter for dyphavsforskning ble grunnlagt i 2021 som et resultat av et bidrag fra Trond Mohn stiftelsen. Senteret bygger på kompetansen fra det tidligere senter for fremragende forskning i geobiologi (2007-2017) og det etterfølgende K. G. Jebsen Senter for dyphavsforskning (2017-2021). Senterets mål er å være en ledende internasjonal aktør innen forskning på dyphavet og en pionér på nye dyphavsoppdagelser i norske farvann. Gjennom forskningsaktivitetene ved senteret ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om geologisk utvikling, biologisk tilpasning, artsmangfold og potensielle ressurser i de minst utforskede områdene på jordkloden. Forskningen vår strekker seg over flere disipliner og forskere med ulik vitenskapelig bakgrunn jobber tett sammen for å forstå sammenhengen mellom geologiske, kjemiske og biologiske prosesser i de komplekse dyphavsmiljøene. | Senter for geobiologi er (CGB) er av Norges Forskningsråd gitt status som senter for fremragende forskning 2007-2017. Det er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) som et samarbeid mellom Institutt for geovitenskap og Institutt for biologi. | 201,058 | 201,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ribbemuggbiller | 2023-02-04 | Ribbemuggbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Muggbiller'] | Ribbemuggbiller (Latridiinae) er en underfamilie av små biller som lever av sopp, særlig muggsopper. Denne familien omfatter noen av de aller minste bilene, de fleste av artene er mindre enn 2 mm lange og gjerne brunaktige på farge.
| Ribbemuggbiller (Latridiinae) er en underfamilie av små biller som lever av sopp, særlig muggsopper. Denne familien omfatter noen av de aller minste bilene, de fleste av artene er mindre enn 2 mm lange og gjerne brunaktige på farge.
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,75 – 3 mm), avlange biller, ikke påfallende hårete, som oftest brun-, rød- eller gulaktige på farge. De to artsrike underfamiliene ser ganske ulike ut. Ribbemuggbiller (Latridiinae) er spinkelt bygd med et mer eller mindre firkantet hode, og fasettøynene er små, nærmest kulerunde, utstående, med grove fasetter. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, ofte omtrent så langt som bredt, med flere høye lengderibber. Sideranden er tannet og gjerne kraftig innskåret i den bakerste halvdelen. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, med flere opphøyde lengderibber og ofte også knøler eller pigger. Punktrekkene er ofte lite påfallende. Beina er tynne og skjøre.
== Levevis ==
Muggbillene lever særlig av muggsopper og er vanlige mellom råtnende plantedeler, i komposter og lignenede. Særlig tallrike kan de være i gamle fuglereir, der veksten av muggsopp gjerne er rikelig. Noen arter er knyttet til hule trær (gjerne til reirene til hullrugende fugler), andre finnes gjerne på mugnende matvarer i hus. Noen få arter blir regnet som skadedyr. Enkelte, som Aridius nodifer, har blitt spredt over store deler av verden med handel. Muggbillene kan være meget tallrike, men da de er så små og sjelden kommer i direkte kontakt med mennesket, merker man lite til dem.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien muggbiller (Latridiidae)
Underfamilien ribbemuggbiller, Latridiinae Erichson, 1842
Slekten Adistemia Fall, 1899 - 12 arter, i Norge:
Adistemia watsoni (Wollaston, 1871) – funnet innendørs i Bergen
Slekten Akalyptoischion Andrews, 1976 - 8 arter
Slekten Besuchetia Dajoz, 1975 - én art
Slekten Cartodere Thomson, 1859 – 41 arter, i Norge:
Cartodere constricta (Gyllenhal, 1827)
Cartodere nodifer (Westwood, 1839)
Slekten Dicastria Dajoz, 1967 - én art
Slekten Dienerella Reitter, 1911 – 39 arter, fem i Norge:
Dienerella elongata (Curtis, 1830)
Dienerella filiformis (Gyllenhal, 1827)
Dienerella filum (Aubé, 1850)
Dienerella ruficollis (Marsham, 1802)
Dienerella separanda (Reitter, 1887)
Slekten Enicmus Thomson, 1859 – 49 arter, sju i Norge:
Enicmus fungicola Thomson, 1868
Enicmus histrio Joy & Tomlin, 1910
Enicmus lundbladi Palm, 1956
Enicmus planipennis Strand, 1940
Enicmus rugosus (Herbst, 1793)
Enicmus testaceus (Stephens, 1830)
Enicmus transversus (Olivier, 1790)
Slekten Euchionellus Reitter, 1908 - én art
Slekten Eufallia Muttkowski, 1910 - 3 arter
Slekten Eufalloides Hinton, 1941
Slekten Herfordia Halstead, 1967 - én art
Slekten Latridius Herbst, 1793 – 16 arter, seks i Norge:
Latridius anthracinus Mannerheim, 1844
Latridius consimilis Mannerheim, 1844
Latridius hirtus Gyllenhal, 1827
Latridius minutus (Linnaeus, 1767)
Latridius nidicola (Palm, 1944)
Latridius pseudominutus (Strand, 1958)
Slekten Lithostygnus Broun, 1886 - én art
Slekten Metophthalmoides Dajoz, 1967 - én art
Slekten Metophthalmus Motschulsky, 1850 - 41 arter
Slekten Mumfordia van Dyke, 1935
Slekten Nalpaumia Dajoz, 1976 - én art
Slekten Revelieria Perris, 1869 - 2 arter
Slekten Stephostethus LeConte, 1878 – 37 arter, sju i Norge:
Stephostethus alternans (Mannerheim, 1844)
Stephostethus angusticollis (Gyllenhal, 1827)
Stephostethus lardarius (Degeer, 1775)
Stephostethus pandellei (Brisout de Barneville, 1863)
Stephostethus sahlbergi (Reitter, 1894)
Stephostethus variolosus (Mannerheim, 1844)
Slekten Thes Semenov Tian-Shansky, 1910 -2 arter, i Norge:
Thes bergrothi (Reitter, 1880)
Slekten †Archelatrius Kirejtshuk & Azar 2009
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(en) ribbemuggbiller hos Fauna Europaea
(en) ribbemuggbiller hos Fossilworks
(en) ribbemuggbiller hos ITIS
(en) Kategori:Latridiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Latridiinae – detaljert informasjon på Wikispecies Adistemia watsoni: [1]
Aridius nodifer: [2] | Ribbemuggbiller (Latridiinae) er en underfamilie av små biller som lever av sopp, særlig muggsopper. Denne familien omfatter noen av de aller minste bilene, de fleste av artene er mindre enn 2 mm lange og gjerne brunaktige på farge. | 201,059 | 201,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betelgata | 2023-02-04 | Betelgata | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veier i Jevnaker'] | Betelgata (1–9, 4–8) er en vei på Toso i Jevnaker kommune.
Betelgata er en sidevei til Glassverkvegen, nordover fra denne. I sørenden går den over i Brøttetveien, der veien krysser Gamlevegen. Veien er kort, cirka 200 meter. Veien ligger cirka 151 meter over havet ved avkjøringen fra Glassvekvegen. | Betelgata (1–9, 4–8) er en vei på Toso i Jevnaker kommune.
Betelgata er en sidevei til Glassverkvegen, nordover fra denne. I sørenden går den over i Brøttetveien, der veien krysser Gamlevegen. Veien er kort, cirka 200 meter. Veien ligger cirka 151 meter over havet ved avkjøringen fra Glassvekvegen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Betelgata (1–9, 4–8)Postens adressesøk er en vei på Toso i Jevnaker kommune. | 201,060 | 201,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serhij_Svitoslavskyj | 2023-02-04 | Serhij Svitoslavskyj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Serhij Ivanovytsj Svitoslavskyj (ukrainsk: Сергій Іванович Світославський) var en ukrainsk (sovjetisk) maler. Han var født i Kyiv 6. oktober 1857 og døde i samme by 19. september 1931.Han studerte kunstmaling ved Moscow School of Painting, Sculpture and Architecture hos Aleksej Savrasov fra 1875 til 1883. Pavel Tretjakov, en kunstsamler som senere grunnla Tretjakovgalleriet i Moskva, kjøpte det første maleriet av Svitoslavskyj allerede i 1879.De tidlige arbeidene var mest grå og brune bylandskap men etter at han kom tilbake fra en reise i Sentral-Asia ble fargene hans lysere. I 1910 fikk han en øyensykdom som etter hvert gjorde at han måtte slutte å male.
Han satt i styret for oppføringen av Taras Sjevtsjenko monumentet i Kiev fra 1911 til 1914. Svitoslavskyj var også aktiv i arbeidet med Kiev Zoo, han fikk venner og bekjente til å donere penger til den nystartede dyrehagen. Han solgte også eiendommen sin for å organisere en stor ekspedisjon til Sentral-Asia for å fange dyr til dyrehagen. Ekspedisjonen, som Svitoslavskyj deltok på, fanget en betydelig del av Kiev Zoo sin samling av dyr.
| Serhij Ivanovytsj Svitoslavskyj (ukrainsk: Сергій Іванович Світославський) var en ukrainsk (sovjetisk) maler. Han var født i Kyiv 6. oktober 1857 og døde i samme by 19. september 1931.Han studerte kunstmaling ved Moscow School of Painting, Sculpture and Architecture hos Aleksej Savrasov fra 1875 til 1883. Pavel Tretjakov, en kunstsamler som senere grunnla Tretjakovgalleriet i Moskva, kjøpte det første maleriet av Svitoslavskyj allerede i 1879.De tidlige arbeidene var mest grå og brune bylandskap men etter at han kom tilbake fra en reise i Sentral-Asia ble fargene hans lysere. I 1910 fikk han en øyensykdom som etter hvert gjorde at han måtte slutte å male.
Han satt i styret for oppføringen av Taras Sjevtsjenko monumentet i Kiev fra 1911 til 1914. Svitoslavskyj var også aktiv i arbeidet med Kiev Zoo, han fikk venner og bekjente til å donere penger til den nystartede dyrehagen. Han solgte også eiendommen sin for å organisere en stor ekspedisjon til Sentral-Asia for å fange dyr til dyrehagen. Ekspedisjonen, som Svitoslavskyj deltok på, fanget en betydelig del av Kiev Zoo sin samling av dyr.
== Galleri ==
== Referanser == | Serhij Ivanovytsj Svitoslavskyj (ukrainsk: Сергій Іванович Світославський) var en ukrainsk (sovjetisk) maler. Han var født i Kyiv 6. | 201,061 | 201,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8skredet_i_%C3%98rsta | 2023-02-04 | Snøskredet i Ørsta | ['Kategori:1979 i Norge', 'Kategori:Katastrofer i 1979', 'Kategori:Snøskred i Norge', 'Kategori:Ørstas historie'] | Snøskredet i Ørsta, Engesetfonna, var et snøskred som rammet grenda Engeset i Ørsta på Sunnmøre kl. 0745 lørdag 10. februar 1979. Tolv hus ble skadet eller ødelagt, sju mennesker ble tatt, tre mennesker omkom.Engesetfonna var ei snøfonn nedafor fjellet Saudehornet. Bruddkanten var på 1 km og opp til 2,5 meter høy. De tre som mistet livet var to søsken på 6 og 8 år og ei kvinne på 24 år fra en annen familie.Flere skred skjedde i Ørsta samme dag og dagen før. En brøytebilsjåfør omkom da brøytebilen ble tatt av et skred og havnet ute i Hjørundfjorden. En dykker omkom i søket etter sjåføren, som aldri ble funnet.
| Snøskredet i Ørsta, Engesetfonna, var et snøskred som rammet grenda Engeset i Ørsta på Sunnmøre kl. 0745 lørdag 10. februar 1979. Tolv hus ble skadet eller ødelagt, sju mennesker ble tatt, tre mennesker omkom.Engesetfonna var ei snøfonn nedafor fjellet Saudehornet. Bruddkanten var på 1 km og opp til 2,5 meter høy. De tre som mistet livet var to søsken på 6 og 8 år og ei kvinne på 24 år fra en annen familie.Flere skred skjedde i Ørsta samme dag og dagen før. En brøytebilsjåfør omkom da brøytebilen ble tatt av et skred og havnet ute i Hjørundfjorden. En dykker omkom i søket etter sjåføren, som aldri ble funnet.
== Referanser == | Snøskredet i Ørsta, Engesetfonna, var et snøskred som rammet grenda Engeset i Ørsta på Sunnmøre kl. 0745 lørdag 10. | 201,062 | 201,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barkmuggbiller | 2023-02-04 | Barkmuggbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Muggbiller'] | Barkmuggbiller (Corticariinae) er en artsrik underfamilie av små muggbiller som lever av sopp, særlig muggsopper. Denne familien omfatter noen av de aller minste bilene, de fleste av artene er mindre enn 2 mm lange og gjerne brunaktige på farge.
| Barkmuggbiller (Corticariinae) er en artsrik underfamilie av små muggbiller som lever av sopp, særlig muggsopper. Denne familien omfatter noen av de aller minste bilene, de fleste av artene er mindre enn 2 mm lange og gjerne brunaktige på farge.
== Utseende ==
Knøttsmå til små (0,75 – 3 mm), avlange biller, ikke påfallende hårete, som oftest brun-, rød- eller gulaktige på farge. Barkmuggbiller (Corticariinae) er mer kompakte og kraftigere bygt enn ribbemuggbillene, glatte og gjerne noe blanke. Hodet er mer eller mindre avrundet med større og flatere fasettøyne. Brystskjoldet er mye bredere enn langt, gjerne bare litt smalere enn dekkvingene, tydelig punktert, men uten ribber og uten innskjæringer av sidekanten, som er lett tannet. Dekkvingene mangler lengderibber, men har tydelige, ganske grove punktrekker. Beina er slanke, men tydelige mer robuste enn hos ribbemuggbillene.
== Levevis ==
Muggbillene lever særlig av muggsopper og er vanlige mellom råtnende plantedeler, i komposter og lignenede. Særlig tallrike kan de være i gamle fuglereir, der veksten av muggsopp gjerne er rikelig. Noen arter er knyttet til hule trær (gjerne til reirene til hullrugende fugler), andre finnes gjerne på mugnende matvarer i hus. Noen få arter blir regnet som skadedyr.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien muggbiller (Latridiidae)
Underfamilien barkmuggbiller, Corticariinae
Slekten Austrophthalma Dajoz, 1966
Slekten Bicava Belon, 1884
Slekten Corticaria Marsham, 1802 – 23 arter i Norge
Slekten Corticarina Reitter, 1880 – seks arter i Norge:
Corticarina fuscula (Gyllenhal, 1827)
Corticarina lambiana (Sharp, 1910)
Corticarina latipennis (J. Sahlberg, 1871)
Corticarina obfuscata Strand, 1937
Corticarina similata (Gyllenhal, 1827)
Corticarina truncatella (Mannerheim, 1844)
Slekten Corticaromus Pal & Ghosh, 2008
Slekten Cortinicara Johnson, 1975 – i Norge:
Cortinicara gibbosa (Herbst, 1793)
Slekten Fuchsina Fall, 1899
Slekten Melanophthalma Motschulsky, 1866 – i Norge:
Melanophthalma curticollis (Mannerheim, 1844)
Slekten Migneauxia Jacquelin du Val, 1859
Slekten Paracaria Dajoz, 1970
Slekten Rethusus Broun, 1886
Slekten †Succinimontia
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) barkmuggbiller hos Artsdatabanken
(en) barkmuggbiller hos Fauna Europaea
(en) barkmuggbiller hos Fossilworks
(en) barkmuggbiller hos ITIS
(en) Kategori:Corticariinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Corticariinae – detaljert informasjon på Wikispecies Adistemia watsoni: [1]
Aridius nodifer: [2]
Corticaria impressa: [3]
Melanophthalma sp.: [4] | Barkmuggbiller (Corticariinae) er en artsrik underfamilie av små muggbiller som lever av sopp, særlig muggsopper. Denne familien omfatter noen av de aller minste bilene, de fleste av artene er mindre enn 2 mm lange og gjerne brunaktige på farge. | 201,063 | 201,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volodymyr_Orlovskyj | 2023-02-04 | Volodymyr Orlovskyj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainske malere'] | Volodymyr Donatovytsj Orlovskyj (ukrainsk: Володимир Донатович Орловський) var en ukrainsk (russisk) maler. Han var født i Kyiv i 1842 og døde i Genova, Italia, i 1914.Han var en ukrainsk realistisk maler utdannet ved St. Petersburgs kunstakademi. Orlovskyj malte for Moskva- og St. Petersburg-aristokratiene, og kunsten hans ble også kjøpt av keiseren av Russland, Aleksandr III. Orlovskyj regnes som en av grunnleggerne av det ukrainske realistiske landskapsmaleriet.
| Volodymyr Donatovytsj Orlovskyj (ukrainsk: Володимир Донатович Орловський) var en ukrainsk (russisk) maler. Han var født i Kyiv i 1842 og døde i Genova, Italia, i 1914.Han var en ukrainsk realistisk maler utdannet ved St. Petersburgs kunstakademi. Orlovskyj malte for Moskva- og St. Petersburg-aristokratiene, og kunsten hans ble også kjøpt av keiseren av Russland, Aleksandr III. Orlovskyj regnes som en av grunnleggerne av det ukrainske realistiske landskapsmaleriet.
== Galleri ==
== Referanser == | Volodymyr Donatovytsj Orlovskyj (ukrainsk: Володимир Донатович Орловський) var en ukrainsk (russisk) maler. Han var født i Kyiv i 1842 og døde i Genova, Italia, i 1914. | 201,064 | 201,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bahrains_h%C3%A5ndballforbund | 2023-02-04 | Bahrains håndballforbund | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske idrettsforbund', 'Kategori:Håndball i Bahrain', 'Kategori:Håndballforbund'] | Bahrains håndballforbund er et særidrettsforbund for håndball i Bahrain.
Forbundet er tilknyttet det internasjonale håndballforbundet og det asiatiske håndballforbundet. BHF er også tilknyttet Bahrains olympiske komité. Det er basert i Manama.
| Bahrains håndballforbund er et særidrettsforbund for håndball i Bahrain.
Forbundet er tilknyttet det internasjonale håndballforbundet og det asiatiske håndballforbundet. BHF er også tilknyttet Bahrains olympiske komité. Det er basert i Manama.
== Se også ==
Bahrains herrelandslag i håndball
== Eksterne lenker ==
Profil på IHFs nettside | Bahrains håndballforbund er et særidrettsforbund for håndball i Bahrain. | 201,065 | 201,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ted_%C3%85str%C3%B6m | 2023-02-04 | Ted Åström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Ted Bengt Georg Åström (født 28. mai 1945 i Essinge sogn i Stockholm) er en svensk skuespiller og musiker.
| Ted Bengt Georg Åström (født 28. mai 1945 i Essinge sogn i Stockholm) er en svensk skuespiller og musiker.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ted Åström – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ted Åström på Internet Movie Database
(sv) Ted Åström i Svensk Filmdatabas
(en) Ted Åström hos The Movie Database
(en) Ted Åström på Discogs
(en) Ted Åström på MusicBrainz
(en) Ted Åström på Spotify | Ted Bengt Georg Åström (født 28. mai 1945 i Essinge sogn i Stockholm) er en svensk skuespiller og musiker. | 201,066 | 201,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utagawa_Kuniyoshi | 2023-02-04 | Utagawa Kuniyoshi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 1861', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1798', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Utagawa Kuniyoshi (歌川国芳), født 1797, død 14. mars 1861, var en japansk kunstner, grafiker og illustratør. Han regnes sammen med Kunisada og Hiroshige som de fremste i ukiyo-e under den sene Edo-perioden.
| Utagawa Kuniyoshi (歌川国芳), født 1797, død 14. mars 1861, var en japansk kunstner, grafiker og illustratør. Han regnes sammen med Kunisada og Hiroshige som de fremste i ukiyo-e under den sene Edo-perioden.
== Biografi ==
Utagawa Kuniyoshi ble født i nærheten av Nihonbashi, i hovedstaden Edo. Han var sønn av en silkefarger og hans barndomsnavn var Yoshisaburō. Som ungdom likte han bildebøkene til Kitao Shigemasa og Kitao Masayoshi, samt verkene til Katsukawa Shun'ei og Katsukawa Shuntei.I 1811 ble han lærling ved et studioet til Toyokuni I, hvor han lærte å lage yakusha-e (portretter av skuespillere) og bijin-ga (portretter av vakre kvinner) i Utagawa-stilen. I begynnelsen av karrieren ble han imidlertid overskygget av mer suksessrike kunstnere, en av dem var Kunisada som også var Toyokunis lærling, og det sies at han hadde det så vanskelig økonomisk at han begynte å selge tatami for å få endene til å møtes. Han oppnådde først suksess i 1827 med de fem første krigerbildene (musha-e) i The 108 Heroes fra den populære Suikoden. Denne bildeserien hentet inspirasjon fra Takizawa Bakins japanske oversettelse av Tales from the Swamps, som skildrer edle røvere som kjemper mot skurke lignende myndigheter. Disse gjorde ham berømt og førte til en økt interesse for Suikoden, noe som resulterte i en ny utgave av verket to år senere.
Utagawa Kuniyoshi ble etter hvert en av de fremste artistene i den sene Edo-perioden. Han laget krigsbildene han har blitt kjent for, men laget også yakusha-e, bijin-ga, landskap, studier av livet i havet, mitae-e (humoristiske bilder) og skrekk illustrasjoner. Han jobbet både på enkeltbilder og med trippelbilder. Totalt skapte han rundt 20 000 verk. I løpet av 1840-årene ble han utsatt for sensur ved et par anledninger, en gang under Tenpō-reformene da bilder av skuespillere ble midlertidig forbudt, og i 1843 ble han tvunget til å sensurere trippelbilde Minamoto no Yorimitsu og Jordedderkoppen ettersom det ble ansett som politisk satire. Han hentet også inspirasjon fra vestlig kunst, blant annet i anatomi og perspektivteknikker og forsvinningspunkt. Vestlige bøker og trykk var tilgjengelig på dette tidspunktet via import fra den nederlandske handelsstasjonen Dejima, og Utagawa hadde sin egen samling av slike. Han hadde flere lærlinger, inkludert Yoshitoshi, Yoshitora og Yoshikazu.
== Referanser == | Utagawa Kuniyoshi (歌川国芳), født 1797, død 14. mars 1861, var en japansk kunstner, grafiker og illustratør. | 201,067 | 201,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Problembeskrivelse | 2023-02-04 | Problembeskrivelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Problemløsning'] | En problembeskrivelse eller problemformulering er en konsis beskrivelse av et problem som skal tas tak i eller en tilstand som skal forbedres. Den identifiserer forskjellen mellom nåværende tilstand (problemet) og den ønskede tilstanden (målet) til en prosess eller et produkt. En faktabasert tilnærming kan ta utgangspunkt i bruk av spørreteknikker som for eksempel svarer på de fem spørreordene "hvem, hva, når, hvor, hvorfor" (på engelsk kjent som Five Ws). Det første steget for å løse et problem er å forstå problemet, hvilket kan gjøres ved hjelp av en problembeskrivelse.Problembeskrivelser er i utstrakt bruk i næringslivet og organisasjoner for å utføre prosessforbedring. En enkel og veldefinert problembeskrivelse brukes av et prosjektlag for å forstå problemet og arbeide mot å utvikle en løsning. Den vil også gi ledelsen spesifikk innsikt i problemet slik at de kan gjøre passende prosjekt-godkjennende avgjørelser. Det er derfor kritisk at en problembeskrivelse er tydelig og utvetydig.
| En problembeskrivelse eller problemformulering er en konsis beskrivelse av et problem som skal tas tak i eller en tilstand som skal forbedres. Den identifiserer forskjellen mellom nåværende tilstand (problemet) og den ønskede tilstanden (målet) til en prosess eller et produkt. En faktabasert tilnærming kan ta utgangspunkt i bruk av spørreteknikker som for eksempel svarer på de fem spørreordene "hvem, hva, når, hvor, hvorfor" (på engelsk kjent som Five Ws). Det første steget for å løse et problem er å forstå problemet, hvilket kan gjøres ved hjelp av en problembeskrivelse.Problembeskrivelser er i utstrakt bruk i næringslivet og organisasjoner for å utføre prosessforbedring. En enkel og veldefinert problembeskrivelse brukes av et prosjektlag for å forstå problemet og arbeide mot å utvikle en løsning. Den vil også gi ledelsen spesifikk innsikt i problemet slik at de kan gjøre passende prosjekt-godkjennende avgjørelser. Det er derfor kritisk at en problembeskrivelse er tydelig og utvetydig.
== Formål ==
Hovedformålet med problembeskrivelsen er å identifisere og forklare problemet. Dette inkluderer å beskrive det eksisterende miljøet hvor problemet oppstår, og hvilke konsekvenser det har for brukere, kostnader og tilhørende aktiviteter. I tillegg brukes problembeskrivelsen også for å forklare hvordan det forventede miljøet ser ut. Å definere den ønskede tilstanden gir en overordnet visjon for prosessen eller produktet. Det tydeliggjør formålet med å initiere forbedringsprosjektet og målene som det er ment å oppnå.En annen viktig funksjon til problembeskrivelsen er at den kan brukes til kommunikasjon. En problembeskrivelse hjelper på å få tilslutning fra de som er involvert i prosjektet. Før prosjektet starter verifiserer interessentene problemet, og at målene er presist beskrevet i problembeskrivelsen. Når godkjenningen er mottatt går prosjektlaget gjennom den for å sikre at alle forstår problemet og hva de prøver å oppnå. Dette bidrar også til å definere prosjektomfanget, hvilket sikrer at prosjektet fokuserer på det overordnede målet.Problembeskrivelsen blir referert til gjennom prosjeket for å etablere fokus i prosjektlaget og verifisere at det holder seg på rett spor. På slutten av prosjektet blir den gått gjennom på nytt for å sikre at den implementerte løsningen faktisk løser problemet. En veldefinert problembeskrivelse kan også hjelpe med å gjennomføre en rotårsaksanalyse for å forstå hvorfor problemet oppstod og gjøre tiltak for å forebygge at det skjer i fremtiden.Det er viktig å merke seg at problembeskrivelsen ikke definerer løsningen eller metodene for å komme til en løsning. Problembeskrivelsen skal bare beskrive forskjellen mellom problemet og den ønskede sluttilstanden. Et ordtak sier at "et velformulert problem er halvvegs løst". Imidlertid er det ofte flere mulige løsninger på et problem. Bare når en problembeskrivelse har blitt skrevet og det er enighet om den bør løsninger diskuteres og resulterende handlingsforløp bestemmes.
== Definering av problemet ==
Før problembeskrivelsen kan formuleres må problemet være definert. Det ligger i den menneskelige natur å begynne å arbeide med å løse problemet så fort som mulig og neglisjere å definere det virkelige problemet som må løses. Imidlertid vil et dårlig definert problem øke risikoen for å implementere en løsning som ikke gir de forventede resultatene. Et problem kan ikke løses dersom det ikke er helt forstått.Prosessen med å definere et problem er ofte en gruppeinnsats. Den starter med et møte med interessentene, kundene og/eller brukerne som påvirkes av problemet (hvis mulig) og for å lære om hvilke problemer de opplever (på engelsk ofte kalt pain points). Ettersom folk ofte sliter med å effektivt kommunisere sine utfordringer, særlig overfor noen som kommer fra utenfra prosessen, er det hjelpsomt å stille en rekke spørsmål om "hvorfor" inntil den underliggende årsaken er identifisert. "De fem hvorfor" er en slik metode (på engelsk kjent som five whys, ikke til å forveksles med five Ws), som kan være et verktøy for å komme til roten av det underliggende problemet siden mange erfarte frustrasjoner snarere kan være symptomer på det faktiske problemet. Ved å spørre disse tilleggsspørsmålene samt parafrasere (omarbeide) hva interessenten har sagt demonstrerer man en grad av empati og forståelse av problemet.Informasjonen samlet fra disse inngående intervjuene er bare en del av problemanalysen. Ofte strekker problemet seg over flere områder eller funksjoner som interessentene, kundene eller brukerne ikke kjenner til. De kan også være kjent med hva som skjer på overflaten, men ikke nødvendigvis den underliggende årsaken. Derfor er det vel så essensielt å samle kunnskap, informasjon og innsikt fra prosjektmedlemmer og fageksperter om problemet. Det kan også være nødvendig å se gjennom ytterligere forskningsmateriale, arbeidsinstruksjoner, brukermanualer, produktspesifikasjoner, arbeidsflytdiagrammer og tidligere prosjektplaner. Som for de fleste andre steg i prosessforbedrings-prosjekter er det å definere problemet ofte interaktivt ettersom flere runder med diskusjon trengs for å få oversikt.
Når problemet har blitt forstått og omstendighetene som driver prosjekt-initieringen er tydelige er det tid for å skrive ned problembeskrivelsen.
== Skriving ==
Problembeskrivelsen brukes for å få prosjektstøtte og godkjenning fra interessentene, og bør derfor være aksjonsorientert. Det er viktig at problembeskrivelsen er skrevet tydelig og presist for å kunne gi vellykkede resultat. En dårlig skrevet eller ukorrekt problembeskrivelse vil føre til en feilaktig løsning, samt bortkastet tid, penger og ressurser.Det er flere grunnleggende elementer som kan bygges inn i enhver problembeskrivelse for å minimere risiko for at et prosjekt feiler. For det første må problembeskrivelsen fokusere på sluttbrukeren. En vanlig feil er å fokusere på hvordan et problem vil bli løst i stedet for det nåværende behovet. For det andre bør en problembeskrivelse ikke være for bred. En fordel med å bruke "de fem hvorfor"-tilnærmingen er at den unngår å overforenkle ved å gi detaljer som trengs for å forstå problemet og utvikle en hensiktsmessig løsning. Til slutt bør problembeskrivelsen ikke være for smal. Løsnings-bias dreper kreativiteten som oppstår når man idemyldrer for å finne løsninger, hvilket kan resultere i sub-optimale opplevelser for brukeren.Det er nyttig å utforme og følge et spesifikt format når man skriver en problembeskrivelse. Selv om det finnes flere måter å gjøre det, er det følgende en enkel og rett frem mal som ofte brukes av forretningsanalytikere for å holde fokuset på definere et problem:
Idealet: Beskriver ønsket tilstand for prosessen eller produktet. Den identifiserer målene til interessentene og kundene, samt hjelper til med å definere omfanget. I det store og hele skal denne delen illustrere hvordan det forventede miljøet vil se ut når løsningen er implementert.
Virkelighet: Beskriver den nåværende tilstanden til prosessen eller produktet. Den forklarer hvilke problemer interessenter og kunder opplever. Man bør også ha med innsikt og ekspertise spilt inn fra prosjektlaget og fageksperter under problemanalysen.
Konsekvenser: Beskriver konsekvensene for virksomheten dersom problemet ikke løses eller forbedres. Dette inkluderer kostnader forbundet med tap av penger, tid, produktivitet, konkurransefortrinn, og så videre. Størrelsen på disse effektene vil også bidra til å bestemme prioriteringen av prosjektet.
Forslag: Beskriver potensielle løsninger. Når delene ideal, virkelighet og konsekvenser er fullført, forstått og godkjente, kan prosjektgruppen begynne å tilby alternativer for å løse problemet. Det kan også inkludere forslag fra interessenter og kunder, selv om ytterligere diskusjoner og undersøkelser vil være nødvendige før et spesifikt handlingsforløp kan bestemmes.Etterfølgelse av dette formatet vil resultere i et gjennomførbart dokument som kan brukes av alle parter til å forstå problemet og ytre krav som vil føre til en vinnende løsning.
== Eksempel ==
Problemstillinger kan variere i lengde avhengig av problemets kompleksitet. Følgende er et eksempel på en enkel problemstilling for å implementere enkeltpålogging:
Idealet:
Ideelt sett vil brukerne kunne logge på sine bærbare datamaskiner og deretter automatisk ha tilgang til alle programmene de trenger å bruke.Virkelighet:
I virkeligheten brukes minst tre applikasjoner hver dag for å utføre arbeidet. Hver applikasjon er beskyttet av et passord med forskjellige krav til brukernavn og passordlengde. Passord utløper også til forskjellige tider.Konsekvenser:
Brukere kaster bort omtrent to minutter per dag på å logge inn på flere applikasjoner (hvis det er 500 brukere vil man få: 500 brukere * 2 minutter per dag = 1000 minutter i tapt produktivitet; 1000 minutter = 16,67 timer per dag * 750 kr/time = 12 500 kr per dag).
Kundestøtte løser omtrent 6000 oppdrag per år for å tilbakestille glemte passord og låse opp kontoer.
Sikkerhetsrisiko ettersom brukere vil fortsette å skrive brukernavn og passord på klistrelapper på pultene sineForslag:
Ha en programvareutvikler som samarbeider med nettverksadministrasjonen og forretningsinteressenter for å evaluere potensielle løsninger for en enkeltpålogging.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? | Digitaliseringsdirektoratet | En problembeskrivelse eller problemformulering er en konsis beskrivelse av et problem som skal tas tak i eller en tilstand som skal forbedres. Den identifiserer forskjellen mellom nåværende tilstand (problemet) og den ønskede tilstanden (målet) til en prosess eller et produkt. | 201,068 | 201,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjenestekonto | 2023-02-04 | Tjenestekonto | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datasikkerhet', 'Kategori:Programvare'] | En tjenestekonto eller applikasjonskonto er en digital identitet brukt av en applikasjonsprogramvare eller tjeneste for å interagere med andre applikasjoner eller operativsystemet. De brukes ofte for maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M), for eksempel programmeringsgrensesnitt (API). Tjenestekontoen kan være en priviligert identitet innenfor konteksten av applikasjonen. | En tjenestekonto eller applikasjonskonto er en digital identitet brukt av en applikasjonsprogramvare eller tjeneste for å interagere med andre applikasjoner eller operativsystemet. De brukes ofte for maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M), for eksempel programmeringsgrensesnitt (API). Tjenestekontoen kan være en priviligert identitet innenfor konteksten av applikasjonen.
== Oppdatering av passord ==
Lokale tjenestekontoer kan interagere med forskjellige komponenter av operativsystemet, hvilket gjør koordinering av passordendringer vanskelig. Dette medfører at passord til tjenestekontoer i praksis sjelden byttes, hvilket utgjør et betydelig sikkerhetsspørsmål for en organisasjon.Noen typer tjenestekontoer har ikke passord.
== Vide tilganger ==
Tjenestekontoer brukes gjerne av applikasjoner for å få tilgang til databaser, kjøre batch-jobber eller skript, eller for å gi tilgang til andre applikasjoner. Slike priviligerte identieter har ofte vide tilganger til virksomhetens underliggende datalagre som ligger i applikasjoner og databaser.Passord for slike kontoer er ofte bygget inn og lagret i klartekst-filer, hvilket gir en sårbarhet som kan repliseres på tvers av flere tjenere for å gi feiltoleranse for applikasjoner. Denne sårbarheten utgjør en signifikant risiko for en organisasjon fordi applikasjonen ofte huser akkurat den type data som er interessante for avanserte vedvarende trusler.Tjenestekontoer er en ikke-personlig digital identitet og kan deles.
== Misbruk ==
Google Cloud lister opp flere muligheter for misbruk av tjenestekontoer:
Eskalering av privilegier: Noen utgir seg for å være tjenestekontoen
Spoofing: Noen etterligner tjenestekontoen for å skjule sin identitet
Ikke-fornektelse (non-repudiation): Utførelse av handlinger på på sine vegne med en tjenestekonto i tilfeller hvor det ikke er mulig å spore handlingene til misbrukeren)
Informasjonsavsløring: Uvedkommende henter ut informasjon om infrastruktur, applikasjoner eller prosesser
== Se også ==
Kerberos Service Account, en tjenestekonto i Kerberos (protokoll)
Administrert tjenestekonto, en tjenestekonto innen administrerte tjenester (managed services)
Priviligert identitetskontroll (privileged identity management)
Programvarerobot
== Referanser == | En tjenestekonto eller applikasjonskonto er en digital identitet brukt av en applikasjonsprogramvare eller tjeneste for å interagere med andre applikasjoner eller operativsystemet. De brukes ofte for maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M), for eksempel programmeringsgrensesnitt (API). | 201,069 | 201,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Tschofenig | 2023-02-04 | Daniel Tschofenig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske skihoppere'] | Daniel Tschofenig født 2002, er en østerriksk skihopper. Tschofenig kom på det østerrikske landslaget første gang i 2019.
| Daniel Tschofenig født 2002, er en østerriksk skihopper. Tschofenig kom på det østerrikske landslaget første gang i 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Tschofenig – FIS (skihopping)
(pl) Daniel Tschofenig – skijumping.pl | Daniel Tschofenig født 2002, er en østerriksk skihopper. Tschofenig kom på det østerrikske landslaget første gang i 2019. | 201,070 | 201,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1906 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1906 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1906', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1906 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1906.
| Tegneserieåret 1906 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1906.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1906 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1906. | 201,071 | 201,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergininae | 2023-02-04 | Bergininae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1920', 'Kategori:Vedsoppbiller'] | Bergininae er en artsfattig underfamilie av vedsoppbiller som lever av sopp, gjerne på eller i døde trær.
| Bergininae er en artsfattig underfamilie av vedsoppbiller som lever av sopp, gjerne på eller i døde trær.
== Utseende ==
Små til middelsstore (1 – 6 mm), avlange, brunlige biller.
== Levevis ==
I motsetning til andre vedsoppbiller lever ikke disse artene på sopp, men eter pollen, blant annet i hannkongler på furu. Én av artene er kjent som et rovdyr på skjoldlus.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Europa, Nord- og Mellom-Amerika inkludert Karibia, på Madagaskar og andre øyer i Indiahavet.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien vedsoppbiller, Mycetophagidae Leach, 1815
Underfamilien Bergininae Leng, 1920
Slekten Berginus Erichson, 1845
Berginus bahamicus Casey, 1900
Berginus madagascarensis Grouvelle, 1906
Berginus maindroni Grouvelle, 1902
Berginus nigricolor Champion, 1913
Berginus pumilus LeConte, 1863
Berginus punctatolineatus Grouvelle, 1902
Berginus tamarisci Wollaston, 1854
Berginus vitraci Grouvelle, 1902
Slekten Nesolathrus Scott, 1922
Nesolathrus typicus Scott, 1922
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Bergininae hos Artsdatabanken
(en) Bergininae hos Fauna Europaea
(en) Bergininae hos Fossilworks
(en) Bergininae hos ITIS
(en) Kategori:Bergininae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bergininae – detaljert informasjon på Wikispecies | Bergininae er en artsfattig underfamilie av vedsoppbiller som lever av sopp, gjerne på eller i døde trær. | 201,072 | 201,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Esarcinae | 2023-02-04 | Esarcinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1882', 'Kategori:Vedsoppbiller'] | Esarcinae er en artsfattig underfamilie av vedsoppbiller som lever av sopp, gjerne på eller i døde trær.
| Esarcinae er en artsfattig underfamilie av vedsoppbiller som lever av sopp, gjerne på eller i døde trær.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange og litt flate, blanke, mørkbrunlige vedsoppbiller. Oversiden er kraftig punktert med fine hår. Antennene er trådformede.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Europa, Nord-Afrika og i Mellom-Amerika (Panama).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien vedsoppbiller, Mycetophagidae Leach, 1815
Underfamilien Esarcinae Reitter, 1882
Slekten Entoxylon Ancey, 1869
Entoxylon abeillei (Ancey, 1869)
Entoxylon baudii Seidlitz, 1889
Entoxylon besucheti Dajoz, 1964
Entoxylon franzi Dajoz, 1964
Entoxylon inexpectatus Dajoz, 1964
Entoxylon martini Reitter, 1887
Slekten Esarcus Reiche, 1864
Esarcus fiorii Reitter, 1887
Esarcus iolensis Peyerimhoff, 1917
Esarcus leprieuri Reiche, 1864
Esarcus letourneuxi (Raffray, 1873)
Slekten Pseudesarcus Champion, 1913
Pseudesarcus villosus Champion, 1913
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Entoxylon abeillei
(en) Esarcinae hos Fauna Europaea
(en) Esarcinae hos Fossilworks
(en) Esarcinae hos ITIS
Esarcinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Esarcinae er en artsfattig underfamilie av vedsoppbiller som lever av sopp, gjerne på eller i døde trær. | 201,073 | 201,073 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.