url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Keyrouz | 2023-02-04 | Marie Keyrouz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Libanesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Libanesiske sangere', 'Kategori:Personer fra guvernementet Baalbek-Hermel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Marie Keyrouz (født i 1963 i Deir el-Ahmar ved Baalbek i Libanon) er en libanisisk sanger og katolsk ordenssøster.
| Marie Keyrouz (født i 1963 i Deir el-Ahmar ved Baalbek i Libanon) er en libanisisk sanger og katolsk ordenssøster.
== Liv og virke ==
Hun stammer fra en maronittisk familie og er som nonne medlem av den melkittiske søsterkongregasjonen Congrégation des Soeurs Basiliennes Chouérites. Hun studerte religionsvitenskaper ved Université Saint-Joseph i Beirut, klassisk og orientalak sang ved Université St. Esprit i Kaslik i Libanon,og ved Sorbonne i Paris, der hun i 1991 eullførtse sine studier med doktorat i musikkvitenskap og religionsantropologi.
Søster Marie Keyrouz er kjent som sanger inne både innen orientalsk og vestlig sakral sang. Hun er grunnlegger og president for Det internasjonale institutt for sakral sang i Paris.
== Verker ==
Chant culturel dans la vie de l’homme. doktorarbeid, Sorbonne, 1991
Je chante Dieu. Editions du Rocher, Monaco 1996, ISBN 2-268-02428-8.
Credo. Pour l’Amour universel. Desclée De Brouwer, Paris 2006, ISBN 2-220-05701-1.
Manifeste pour la beauté du monde. Le Cherche midi, Paris 2015, ISBN 978-2-7491-4364-4.
Voix Sacrée – Instrument de l’âme. Bayard, Montrouge 2017, ISBN 978-2-227-49132-8.
== Innspillinger ==
Chant Byzantin. Passion et Résurrection. Harmonia Mundi 1992
Chant Traditionnel Maronite. Harmonia Mundi 1992
Chants Sacrés Melchites. Hymnes à la Vierge. Harmonia Mundi 1994
Cantiques de l’Orient. 1996
Chants Sacrés d’Orient et d’Occident. dobbeltalbum. Virgin Classics, 1999
Psaumes pour le 3ème Millénaire. Virgin Classics, 2001
A voice for peace. DVD. 2003
Hymns to Hope. 2006
La Passion dans les eglises orientales. dobbeltalbum
Méditations d’Orient. 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Werke von und über Marie Keyrouz i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
http://www.keyrouz.com
(en) Marie Keyrouz hos AllMusic | Marie Keyrouz (født i 1963 i Deir el-Ahmar ved Baalbek i Libanon) er en libanisisk sanger og katolsk ordenssøster. | 200,773 | 200,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1915 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1915 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1915', 'Kategori:Politikk i 1915', 'Kategori:Vitenskap i 1915'] | Filosofiåret 1915 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1915.
| Filosofiåret 1915 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1915.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
== Referanser == | Filosofiåret 1915 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1915. | 200,774 | 200,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Livet_med_Louie | 2023-02-04 | Livet med Louie | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Kids', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Livet med Louie originalt: Life with Louie, er en amerikansk animert TV-serie som gikk på Fox Kids mellom 1994 og 1998. Serien handler om Louie og hans til tider vanskelige liv i barndommen. Den ble skapt av komikeren Louie Anderson, og er delvis basert på hans liv og hans historier som barn, på oppveksten i Wisconsin, USA på 60 tallet. Serien gikk i Danmark, Norge og Sverige fra 1998 på den nå nedlagte TV-kanalen Fox Kids.
| Livet med Louie originalt: Life with Louie, er en amerikansk animert TV-serie som gikk på Fox Kids mellom 1994 og 1998. Serien handler om Louie og hans til tider vanskelige liv i barndommen. Den ble skapt av komikeren Louie Anderson, og er delvis basert på hans liv og hans historier som barn, på oppveksten i Wisconsin, USA på 60 tallet. Serien gikk i Danmark, Norge og Sverige fra 1998 på den nå nedlagte TV-kanalen Fox Kids.
== Karakterer ==
Louis »Louie» – Protagonist; overvektig 8 år gammel gutt som bor i Wisconsin.
Andrew «Andy» Anderson) – Louies nevrotiske far. Han hevder å være en krigsveteran fra WWII på 1940-tallet, men i den 29. episoden, Military Reunion, avsløres det at Andy bare var en kokk. Mye av Andy humor er ofte subliminalt komisk, og han bruker ofte sarkastisk for å få frem budskapet sitt. Han beklager konstant og er den dominerende i familien. Selv om han ikke lever opp til mange av krigshistoriene sine, var han en ekstremt god sjakkspiller i ungdommen. På grunn av hans upassende talent refererte han alltid til mesterskapene. der han deltok.
Ora Shermann Anderson – Louies kraftig bygde, søte og naturlige mor. Hun er hjemmeværende husmor og må ofte be Anton om å kjøle seg ned når han mister besinnelsen.
Tommy Anderson – Louies yngste bror. Han er fem år gammel, og alltid godtroende om Louies sprø historier.
Glen Glenn – En stor og sterk gutt som mobber Louie hver sjanse han får.
Henrietta Shermann – Louies bestemor, Odas mor. Anton synes henne er utålelig, og Louie er i utgangspunktet svært redd for henne, men utvikler et sterkt vennskap med henne gjennom hele serien. Hun dør i en av de siste episodene.
Chili – Louies overvektige gullfiskkjæledyr.
Sid Anderson, John Anderson, Danny Anderson, Peter Anderson – Louies eldre brødre.
Mr. Jensen, Earl Grunewald, Gus Williams – Louies naboer.
== Norske stemmer ==
Louie Anderson - Håvard Bakke
Tommy – Lena Meieran
Andy (Far)- Bernhard Ramstad
Ora (Mor) – Inger Teien
Mike – Trond Teigen
Jeannie – Lena Meieran
Toddler – Aksel Hennie
Herr Lambert – Rune Alstedt
Introsang – Håvard Bakke
== Eksterne lenker ==
(en) Livet med Louie på Internet Movie Database
Livet med Louie (TV-serie) | Livet med Louie originalt: Life with Louie, er en amerikansk animert TV-serie som gikk på Fox Kids mellom 1994 og 1998. Serien handler om Louie og hans til tider vanskelige liv i barndommen. | 200,775 | 200,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svoja_vojna._Sjtorm_v_pustyne | 2023-02-04 | Svoja vojna. Sjtorm v pustyne | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Svoja vojna. Sjtorm v pustyne (originaltittel: Своя война. Шторм в пустыне) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksej Tsjadov.
| Svoja vojna. Sjtorm v pustyne (originaltittel: Своя война. Шторм в пустыне) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksej Tsjadov.
== Handling ==
Ivan legger ut på et ekstremt farlig oppdrag inn i Syria, i forsøk på å redde sin tidligere kommandør Gray som skal ha blitt tatt til fange av medlemmer fra Den islamske staten Irak og Levanten. Ved hjelp av amerikanske militære patruljer lykkes Ivan endelig med å frigjøre Gray.
Men deretter må ha forsøke å komme seg ut av området, samtidig som han blir jaget av terrorister.
== Skuespillere ==
Aleksej Tsjadov som Ivan Jermakov
Vitalij Kisjtsjenko som Sedoj
Kristina Asmus som Aljona
Viktor Sukhorukov som Ivanýtj
Ola Keyru som Steven
Dzjalil Asretov som Zakir
Nevija Tafara
Nikita Kologrivyj som Sergej
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Svoja vojna. Sjtorm v pustyne på Internet Movie Database | Svoja vojna. Sjtorm v pustyne (originaltittel: Своя война. | 200,776 | 200,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odna_(2022) | 2023-02-04 | Odna (2022) | ['Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter via wd-norsk test', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Odna (originaltittel: Одна) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Suvorov.
| Odna (originaltittel: Одна) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Suvorov.
== Skuespillere ==
Nadezjda Kaleganova som Larisa Savitskaja
Maksim Ivanov som Vladimir "Volodja" Savitskij
Viktor Dobronravov som Knjazev
Jan Tsapnik
Anna Dubrovskaja som Raisa Avdejeva
Vladimir Vinogradov som Ivan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Odna på Internet Movie Database | Odna (originaltittel: Одна) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Suvorov.«Это не графика. | 200,777 | 200,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Molodoj_tsjelovek | 2023-02-04 | Molodoj tsjelovek | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Molodoj tsjelovek (originaltittel: Молодой человек) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksandr Fomin.
| Molodoj tsjelovek (originaltittel: Молодой человек) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksandr Fomin.
== Handling ==
Som barn studerte Vanja Revzin både sent og tidlig. Moren hans trodde oppriktig at Vanja ville lykkes uansett hva han gjorde i livet, men ingenting går som han hadde planlagt.
Han får sparken fra jobben sin, og hans kone forlater ham. Vanja bestemmer seg for at bare ved hjelp av list kan noe oppnås, og han begynner å late som om han er en atten år gammel mann.
== Skuespillere ==
Pavel Tabakov som Vanja Revzin
Klim Berdinskij
Danila Kozlovskij som Kolja Kovpinets
Vlad Feldman
Danila Poperetsjnyj som Pasja
Ingrid Olerinskaja som Lera
Valentina Ljapina som Nastja
Rakhim Abramov som Artur
Jegor Kirjatsjok som Jegor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Molodoj tsjelovek på Internet Movie Database | Molodoj tsjelovek (originaltittel: Молодой человек) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksandr Fomin.«Блин, а я уже взрослый»: Репортаж со съёмок нового фильма «Молодой человек» с Павлом Табаковым и Данилой ПоперечнымСтартовали съемки фильма «Молодой человек» c Павлом Табаковым и Данилой Козловским в главных роляхНАЧАЛИСЬ СЪЕМКИ КОМЕДИИ «МОЛОДОЙ ЧЕЛОВЕК» АЛЕКСАНДРА ФОМИНА | 200,778 | 200,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedetskij_dom | 2023-02-04 | Nedetskij dom | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Nedetskij dom (originaltittel: Недетский дом) er en russisk film fra 2022 regissert av Mikhail Raskhodnikov.
| Nedetskij dom (originaltittel: Недетский дом) er en russisk film fra 2022 regissert av Mikhail Raskhodnikov.
== Handling ==
Historien finner sted ved et barnehjem, som får besøk av den nye direktøren Andrei Must - som snart skal tiltre ved barnehjemmet. En ny elev ved navn Inna kommer også dit, og tilpasser seg raskt sitt nye miljø.
Men hjemmet er også fullt av barn som er veldig misfornøyde med de dårlige forholdene ved institusjonen. Barna forbereder på å lage en del bråk for å vise alle de ansatte hvem som egentlig er sjefen der.
== Skuespillere ==
Ivan Okhlobystin som Andrej Must
Aleksandr Panin som Litva
Polina Vataga som Inna
Irina Rozanova
Jekaterina Solomatina
Aleksandra Skatsjkova
Oleg Vasilkov
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nedetskij dom på Internet Movie Database | Nedetskij dom (originaltittel: Недетский дом) er en russisk film fra 2022 regissert av Mikhail Raskhodnikov.Трейлер: новый фильм с Охлобыстиным от автора "Временных трудностей"20-летний сын погибшего Панина снялся в фильме с Охлобыстиным | 200,779 | 200,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kto_tam%3F | 2023-02-04 | Kto tam? | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Kto tam? (originaltittel: Кто там?) er en russisk film fra 2022 regissert av Vladimir Maslov, Vitalij Dudka og Mikhail Morskov.
| Kto tam? (originaltittel: Кто там?) er en russisk film fra 2022 regissert av Vladimir Maslov, Vitalij Dudka og Mikhail Morskov.
== Skuespillere ==
Vladimir Masjkov som Pavel
Aleksandra Bortitsj
Kirill Käro som Pjotr
Tikhon Zjiznevskij som Malinin
Aleksandr Samojlenko som Sergeitsj
Aleksandr Oblasov som Dymov
Pelageja Nevzorova som Katja
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kto tam? på Internet Movie Database | Kto tam? (originaltittel: Кто там? | 200,780 | 200,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daljokije_blizkije | 2023-02-04 | Daljokije blizkije | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Daljokije blizkije (originaltittel: Далёкие близкие) er en russisk film fra 2022, regissert av Ivan Sosnin.
| Daljokije blizkije (originaltittel: Далёкие близкие) er en russisk film fra 2022, regissert av Ivan Sosnin.
== Handling ==
Boris arbeider som geografi-lærer ved en skole i Khabarovsk, og tilværelsen hans er ganske rutinemessig. Boris en sønn, Misha, som de har kommunisert mindre og mindre med i det siste. Men en dag gir Misha sin gamle smarttelefon til faren sin på bursdagen hans. Boris begynner å snart å forstå mer og mer hvordan telefonen fungerer, og registrerer seg på sosiale media. Men ved et uhell legger Boris til en ukjent kvinne ved navn Nadezhda som venn. De begynner snart å kommunisere med hverandre, noe som senere blir skjebnesvangert.
På et tidspunkt bestemmer Boris seg for å reise til Nadezhda i nærheten av Moskva, for å overraske henne. Han overtaler sønnen, som driver med transport, til å ta ham med seg på tur. Men under en felles reise gjennom hele Russland avsløres etter hvert gamle konflikter mellom far og sønn, og de virkelige årsakene til at de tidligere hadde store problemer med å kommunisere med hverandre blir endelig avklart.
== Skuespillere ==
Jekaterina Agejeva som Masja
Filipp Avdejev som Misja
Kirill Käro
Irina Pegova som Natalja Pavlovna
Jevgenij Sytyj som Boris
Andrej Urgant som Vova
Jelena Jakovleva som Nadezjda
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daljokije blizkije på Internet Movie Database | Daljokije blizkije (originaltittel: Далёкие близкие) er en russisk film fra 2022, regissert av Ivan Sosnin.Чем подкупила зрителей комедия «Далекие близкие»Таблетка от забот: каким получился фильм «Далекие близкие» и зачем его смотреть | 200,781 | 200,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serdtse_Parmy | 2023-02-04 | Serdtse Parmy | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Serdtse Parmy (originaltittel: Сердце Пармы) er en russisk film fra 2022, regissert av Anton Megerditjev.
| Serdtse Parmy (originaltittel: Сердце Пармы) er en russisk film fra 2022, regissert av Anton Megerditjev.
== Handling ==
Historien finner sted i løpet av det 15. århundre. Prins Yermolay blir sendt til avsidesliggende Parma av storprinsen av Moskva, og han forteller sønnen Mikhail om drømmen sin: å skape et så stort fyrstedømme at dette kan forene alle innbyggerne som holder til i disse landene. Men kort tid senere blir Yermolay drept under en konflikt mot de opprørske lokale stammene, kalt Voguls. Hans arving Mikhail befinner seg deretter midt mellom to verdener; storhertugdømmet Moskva, og de gamle landene i Perm befolket av hedninger.
Mikhail gifter seg med en ung lokal kvinne, Tiche, som er halvt lamia - en heks, en levende inkarnasjon av det viktigste hedenske symbolet Sorni Nai. Legenden sier at den som eier Sorni Nai, kommer til å få full kontroll over Parma. Mikhail er en talentfull diplomat, og finner snart en rekke allierte blant de lokale khanene. Han er i stand til å få i stand til en skjør fred i området, men nyhetene om denne stadig mektigere prinsen når også Moskva. Storprinsen Ivan III bestemmer seg for å overmanne Mikhail og hans allierte. I mellomtiden blir Tiche kidnappet av Mikhails bitre fiende Assyka som ønsker å gjenvinne kontrollen over Parma, og han tror at Tiche tilhører ham og ham alene.
== Skuespillere ==
Aleksandr Kuznetsov som Mikhail Jermolaevitsj
Jaroslav Beloborodov
Jevgenij Mironov som Baptist Jonah
Fjodor Bondartsjuk som Ivan III Vasiljevitsj
Jelena Jerbakova som Titsje
Vitalij Kisjtsjenko som Fjodor Davydovitsj Motlej
Aleksandr Gorbatov som Jermolaj
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Serdtse Parmy på Internet Movie Database | Serdtse Parmy (originaltittel: Сердце Пармы) er en russisk film fra 2022, regissert av Anton Megerditjev.На съемках фильма «Сердце Пармы» незаконно вырубили лес парка «Пермский»Антон Мегердичев приступил к съемкам «Сердца Пармы» | 200,782 | 200,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skazka_dlja_starykh | 2023-02-04 | Skazka dlja starykh | ['Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter via wd-norsk test', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Skazka dlja starykh (originaltittel: Сказка для старых) er en russisk film fra 2022, regissert av Fjodor Lavrov og Roman Mikhajlov.
| Skazka dlja starykh (originaltittel: Сказка для старых) er en russisk film fra 2022, regissert av Fjodor Lavrov og Roman Mikhajlov.
== Handling ==
Den kriminelle lederne Batya sender sine tre «sønner» på jakt etter den beryktede kjeltringen Mulva.
Selv om Mulya skal ha blitt myrdet og begravet for tre år siden, har han nylig blitt sett i live i tre byer på en gang: Petersburg, Novosibirsk og Rostov. Nå skal Batyas agenter reise dit alt ikke er som det ser ut som.
== Skuespillere ==
Kirill Polukhin
Fjodor Lavrov
Roman Mikhajlov
Jevgenij Tkatsjuk som Mulya
Viktorija Mirosjnitsjenko
Anatolij Tisjin
Oleg Vasilkov
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Skazka dlja starykh på Internet Movie Database | Skazka dlja starykh (originaltittel: Сказка для старых) er en russisk film fra 2022, regissert av Fjodor Lavrov og Roman Mikhajlov.Фильм "Сказка для старых" победил на фестивале "Дух огня"Фильм «Сказка для старых» (2022): доброе кино с криминальными декорациями | 200,783 | 200,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Libereja:_Okhotniki_za_sokrovisjtsjami | 2023-02-04 | Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami (originaltittel: Либерея: Охотники за сокровищами) er en russisk film fra 2022, regissert av Gleb Orlov.
| Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami (originaltittel: Либерея: Охотники за сокровищами) er en russisk film fra 2022, regissert av Gleb Orlov.
== Handling ==
Under byggingen av en storby-metro oppdager arbeiderne en dyrebar artefakt, som beviser at det legendariske biblioteket til Ivan den grusomme faktisk eksisterer. Men dette funnet viser seg å være glemt i mange år, og først i vår tid faller denne i hendene på den intetanende Ilja. Nå er livet hans i fare, fordi mektige krefter også er på jakt etter denne eldgamle artefakten. Ilja blir tvunget til å slå seg sammen med en merkelig fremmed som påstår at artefakten er nøkkelen til å finne igjen hele det verdifulle biblioteket.
For å hjelpe dem i deres søken, og nøste opp de eldgamle kodene, kontakter de filologen Arina. I håp om å finne nye ledetråder, og komme nærmere løsningen, må de tre eventyrere besøke tapte og farlige områder spredt over hele Russland: fra Vologda til Narjan-Mar, på land, under vann, og til og med i de hemmelige fangehullene under selve Kreml.
== Skuespillere ==
Tikhon Zhiznevskij som Ilja Arsjinov
Aleksej Serebrjakov som Arkadij
Diana Pozjarskaja som Arina Koreneva
Artjom Tkatsjenko som Mks
Sergej Gazarov som Kuchevskij
Andrej Trusjin som Igor
Pavel Gaidutsjenko som Sapieha
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami på Internet Movie Database | Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami (originaltittel: Либерея: Охотники за сокровищами) er en russisk film fra 2022, regissert av Gleb Orlov. Тихон Жизневский сыграл искателя кладов в фильме "Либерея: Охотники за сокровищами"Тихон Жизневский отправляется на поиски библиотеки Ивана Грозного в трейлере «Либереи» | 200,784 | 200,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2001 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 2001 | ['Kategori:Bøker fra 2001', 'Kategori:Kunst og kultur i 2001', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
| Lyrikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001. | 200,785 | 200,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1906 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1906 | ['Kategori:Bøker fra 1906', 'Kategori:Kunst og kultur i 1906', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
| Lyrikkåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
== Fødsler ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001. | 200,786 | 200,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjornohora | 2023-02-04 | Tsjornohora | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Karpatene', 'Kategori:Fjellkjeder i Ukraina'] | Tsjornohora (ukrainsk: Чорногора; «Svartfjell») er den høyeste fjellkjeden i De ytre østlige Karpatene i Vest-Ukraina. Fjellene ligger på grensen mellom oblastene Ivano-Frankivsk og Zakarpatska.
Hovedryggen strekker seg om lag 40 kilometer i en nordvestlig–sørøstlig retning, og danner vannskillet mellom elvene Tysa og Prut. I nordvest grenser fjellene mot fjellområdet Gorgany. Høyeste punkt er Hoverla (2 061 moh.). Andre høye topper er Pip Ivan (2 022 m), Petros (2 020 m), Brebeneskul (2 038 m), Hutyn Tomnatyk (2 016 m) og Rebra. (2 001 m).
| Tsjornohora (ukrainsk: Чорногора; «Svartfjell») er den høyeste fjellkjeden i De ytre østlige Karpatene i Vest-Ukraina. Fjellene ligger på grensen mellom oblastene Ivano-Frankivsk og Zakarpatska.
Hovedryggen strekker seg om lag 40 kilometer i en nordvestlig–sørøstlig retning, og danner vannskillet mellom elvene Tysa og Prut. I nordvest grenser fjellene mot fjellområdet Gorgany. Høyeste punkt er Hoverla (2 061 moh.). Andre høye topper er Pip Ivan (2 022 m), Petros (2 020 m), Brebeneskul (2 038 m), Hutyn Tomnatyk (2 016 m) og Rebra. (2 001 m).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chornohora range – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |areal=800 | 200,787 | 200,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Federazione_Italiana_Giuoco_Handball | 2023-02-04 | Federazione Italiana Giuoco Handball | ['Kategori:1969 i Italia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Italia', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Italienske idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1969'] | Italias håndballforbund (italiensk: Federazione Italiana Giuoco Handball – FIGH) er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Italia.
FIGH er tilknyttet den italienske olympiske komité (CONI), det europeiske håndballforbundet (EHF) og det internasjonale håndballforbundet (IHF).
| Italias håndballforbund (italiensk: Federazione Italiana Giuoco Handball – FIGH) er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Italia.
FIGH er tilknyttet den italienske olympiske komité (CONI), det europeiske håndballforbundet (EHF) og det internasjonale håndballforbundet (IHF).
== Se også ==
Italias herrelandslag i håndball
Italias kvinnelandslag i håndball
Italias kvinnelandslag i strandhåndball
Serie A i håndball for menn, også kalt «Serie A Gold»
Serie A i håndball for kvinner, også kalt «Serie A1»
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Federazione Italiana Giuoco Handball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Profil på IHFs nettside
Profil på EHFs nettside | Italias håndballforbund () er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Italia. | 200,789 | 200,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lange_forklaring_av_praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_i_100_000,_25_000_og_18_000_vers | 2023-02-04 | Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den store prajñāpāramitāsūtraen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tengyur'] | Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།, wylie: ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang /_nyi khri lnga stong pa dang /_khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/) er en eksegese til de store prajñāpāramitāsûtraene som bare er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er bare bevart på tibetansk, og finnes ikke på kinesisk eller sanskrit. Den kalles også kommentar til skriften (ཡུམ་གསུམ་གནོད་འཇོམས།, yum gsum gnod ’joms / gnod ’joms che ba /).
Som tittelen tilsier, er den en eksegese eller ord-for-ord forklaring til prajñāpāramitāsūtraene i 100 000 vers, 25 000 vers og 18 000 vers. Kommentaren kan også anvendes på prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (som er en komprimert utgave av de tre store sūtraer), selv om det mangler ord-for-ord paralleller.
Teksten er en tibetansk oversettelse av en indisk originaltekst som var skrevet på sanskrit. Forfatteren blir av ulike lærde omtalt som enten Daṃṣṭrasena, Vasubandhu eller Diṣṭasena.
I Dergé Tengyur finnes den i seksjonen shes phyin (ཤེས་ཕྱིན།), som tekst nr D.3835. Den befinner seg i bind 195 (ཕ, pha), opptar 582,429 sider (folio 1b.1-292b.4), og består av 27 seksjoner (bampos). I Tōhoku-katalogene har den katalognummeret Tōh. 3808.Den 15. august 2022 publiserte Padmakara Translation Group en oversettelse av denne kommentaren.Butön Rinchen Drup (1290–1364) betraktet synspunktene i denne eksegesen som en av fire måter å betrakte prajñāpāramitātekstene på. Dölpopa Shérap Gyaltsen (1292–1361) betraktet den som den eneste forklaringsmodellen.Eksegesen deler teksten opp i fem større seksjoner og 11 underseksjoner:
| Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།, wylie: ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang /_nyi khri lnga stong pa dang /_khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/) er en eksegese til de store prajñāpāramitāsûtraene som bare er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er bare bevart på tibetansk, og finnes ikke på kinesisk eller sanskrit. Den kalles også kommentar til skriften (ཡུམ་གསུམ་གནོད་འཇོམས།, yum gsum gnod ’joms / gnod ’joms che ba /).
Som tittelen tilsier, er den en eksegese eller ord-for-ord forklaring til prajñāpāramitāsūtraene i 100 000 vers, 25 000 vers og 18 000 vers. Kommentaren kan også anvendes på prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (som er en komprimert utgave av de tre store sūtraer), selv om det mangler ord-for-ord paralleller.
Teksten er en tibetansk oversettelse av en indisk originaltekst som var skrevet på sanskrit. Forfatteren blir av ulike lærde omtalt som enten Daṃṣṭrasena, Vasubandhu eller Diṣṭasena.
I Dergé Tengyur finnes den i seksjonen shes phyin (ཤེས་ཕྱིན།), som tekst nr D.3835. Den befinner seg i bind 195 (ཕ, pha), opptar 582,429 sider (folio 1b.1-292b.4), og består av 27 seksjoner (bampos). I Tōhoku-katalogene har den katalognummeret Tōh. 3808.Den 15. august 2022 publiserte Padmakara Translation Group en oversettelse av denne kommentaren.Butön Rinchen Drup (1290–1364) betraktet synspunktene i denne eksegesen som en av fire måter å betrakte prajñāpāramitātekstene på. Dölpopa Shérap Gyaltsen (1292–1361) betraktet den som den eneste forklaringsmodellen.Eksegesen deler teksten opp i fem større seksjoner og 11 underseksjoner:
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ། (D.3835) Catalog Record. thlib.org, 13. november 2008.
Padmakara Translation Group (2022). ༄༄། །འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། The Long Explanation of the Noble Perfection of Wisdom in One Hundred Thousand, Twenty-Five Thousand, and Eighteen Thousand Lines *Āryaśataśasāhasrikāpañcaviṃśatisāhasrikādaṡasāhasrikāprajñāpāramitābṛhaṭṭīkā by Daṃṣṭrasena Vasubandhu Diṣṭasena, Tibetan translation Surendrabodhi, Yeshé Dé. Toh 3808, Degé Tengyur, vol. 93 (sher phyin, pha), folios 1.b–292.b, oversatt av Gareth Sparham, publisert 15. august 2022, gjeldende versjon 1.0.4 (2022). | Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།, wylie: ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang /_nyi khri lnga stong pa dang /_khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/) er en eksegese til de store prajñāpāramitāsûtraene som bare er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er bare bevart på tibetansk, og finnes ikke på kinesisk eller sanskrit. | 200,790 | 200,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limnytsia | 2023-02-04 | Limnytsia | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnisters vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Ukraina', 'Kategori:Sider med kart'] | Limnytsia (ukrainsk: Лі́мниця, polsk: Łomnica) er en høyre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina.
Limnytsias kilde ligger i Gorgany, et fjellområde i Skogkarpatene. Elva flyter gjennom Ivano-Frankivsk oblast i en nordøstlig retning. Byene Perehinske og Kalusj ligger ved elveløpet. Limnytsia munner ut i Dnister nær landsbyen Sjevtsjenkove, to kilometer vest for Halytsj.
Limnytsia har en lengde på 122 kilometer, og drenerer et område på 1 530 km². Gjennomsnittlig vannføring er 28 m³/s. Ved flom kan vannføringen øke til om lag 850 m³/s.
| Limnytsia (ukrainsk: Лі́мниця, polsk: Łomnica) er en høyre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina.
Limnytsias kilde ligger i Gorgany, et fjellområde i Skogkarpatene. Elva flyter gjennom Ivano-Frankivsk oblast i en nordøstlig retning. Byene Perehinske og Kalusj ligger ved elveløpet. Limnytsia munner ut i Dnister nær landsbyen Sjevtsjenkove, to kilometer vest for Halytsj.
Limnytsia har en lengde på 122 kilometer, og drenerer et område på 1 530 km². Gjennomsnittlig vannføring er 28 m³/s. Ved flom kan vannføringen øke til om lag 850 m³/s.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Limnytsia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | nedbørfelt = 1530 | 200,791 | 200,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanne-Cathrin_Flinstad_Harbo | 2023-02-04 | Hanne-Cathrin Flinstad Harbo | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer tilknyttet Oslo universitetssykehus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hanne Cathrin Flinstad Harbo (født 19. august 1963 i Oslo) er en norsk lege og spesialist i nevrologi som har doktorgrad om Multippel sklerose (MS) og mastergrad i helseledelse fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er valgt til dekan for Det medisinske fakultet UiO i perioden 2023–2026. Hun er den første kvinnelige dekanen ved fakultetet.
Hun har vært overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) fra 2003 og professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet UiO fra 2010. Hun var nestleder på Institutt for klinisk medisin 2015–2018 og avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved OUS 2018–2022. Hun har blant annet vært leder av Hjernerådet (The Norwegian Brain Council) fra 2014–2017 og har hatt mange verv innen sitt felt både nasjonalt og internasjonalt.
Hun arbeider med translasjonsforskning vedrørende inflammatoriske sykdommer i det sentrale nervesystemet, spesielt multippel sklerose (MS) og leder studier som sammenstiller kliniske-, genetiske-, molekylære- og MRI-analyser. Hun er norsk forskningsleder i internasjonale forskningsnettverk/prosjekter som det EU-Horizon 2020-finansierte prosjektet «MultipleMS», International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC) og Magnetic Resonance Imaging in MS (MAGNIMS). Hun er medredaktør av det norske læreverket i nevrofag Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen.
| Hanne Cathrin Flinstad Harbo (født 19. august 1963 i Oslo) er en norsk lege og spesialist i nevrologi som har doktorgrad om Multippel sklerose (MS) og mastergrad i helseledelse fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er valgt til dekan for Det medisinske fakultet UiO i perioden 2023–2026. Hun er den første kvinnelige dekanen ved fakultetet.
Hun har vært overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) fra 2003 og professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet UiO fra 2010. Hun var nestleder på Institutt for klinisk medisin 2015–2018 og avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved OUS 2018–2022. Hun har blant annet vært leder av Hjernerådet (The Norwegian Brain Council) fra 2014–2017 og har hatt mange verv innen sitt felt både nasjonalt og internasjonalt.
Hun arbeider med translasjonsforskning vedrørende inflammatoriske sykdommer i det sentrale nervesystemet, spesielt multippel sklerose (MS) og leder studier som sammenstiller kliniske-, genetiske-, molekylære- og MRI-analyser. Hun er norsk forskningsleder i internasjonale forskningsnettverk/prosjekter som det EU-Horizon 2020-finansierte prosjektet «MultipleMS», International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC) og Magnetic Resonance Imaging in MS (MAGNIMS). Hun er medredaktør av det norske læreverket i nevrofag Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen.
== Referanser == | Hanne Cathrin Flinstad Harbo (født 19. august 1963 i Oslo) er en norsk lege og spesialist i nevrologi som har doktorgrad om Multippel sklerose (MS) og mastergrad i helseledelse fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). | 200,792 | 200,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Semmelmann | 2023-02-04 | Herman Semmelmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Herman Semmelmann (født 13. juli 1902, død 26. september 1979) var en norsk arkitekt.
Etter artium ved Trondheim katedralskole studerte han arkitektur ved Norges tekniske høgskole, der han ble uteksaminert i 1926. I 1927–31 var han assistent hos arkitektene Arne Vesterlid og Roar Tønseth i Trondheim, og i 1929–38 assistent i frihåndstegning ved NTH. Han foretok studiereiser til Nederland, Frankrike, Tyskland, Tsjekkoslovakia, Danmark og Sverige.Semmelmann hadde egen arkitektpraksis i Trondheim fra 1931. Fra 1940 var han distriktsarkitekt i Trøndelag. I mars–juni 1942 var han et av «Trondheimsgislene» på Falstad som fange nr. 397. I oktober samme år ble han avsatt som distriktsarkitekt, for så å bli gjensinnsatt i 1945. I mellomtiden hadde han egen praksis i Trondheim. Fra 1947 var han fylkesarkitekt for Sør-Trøndelag og fra 1956 bygningssjef i Trondheim.Semmelmann tegnet forskjellige bygningstyper som ble oppført i Trondheim og Steinkjer. Han var blant de tidligste funkisarkitektene i regionen. For eksempel var Sannanbygget Steinkjers første boligblokk i funkis. I Trondheim er Lysholmgården i Olav Tryggvasons gate og Astoria hotell i Nordre gate (begge tegnet i samarbeid med Arne Vesterlid) to markante funkisbygg. Han tegnet også skole, aldershjem og et par kirker i Trondheim samt krematorium med gravkapell i Steinkjer.
Semmelman hadde også en rekke tillitsverv i forbindelse med studier og virke. Han satt i styret i Studentersamfundet i flere semestre og var formann vårsemesteret 1931. Han var formann i Trondhjems arkitektforening og styremedlem i Norske arkitekters landsforbund. Han er gravlagt på Tilfredshet kirkegård i Trondheim.
| Herman Semmelmann (født 13. juli 1902, død 26. september 1979) var en norsk arkitekt.
Etter artium ved Trondheim katedralskole studerte han arkitektur ved Norges tekniske høgskole, der han ble uteksaminert i 1926. I 1927–31 var han assistent hos arkitektene Arne Vesterlid og Roar Tønseth i Trondheim, og i 1929–38 assistent i frihåndstegning ved NTH. Han foretok studiereiser til Nederland, Frankrike, Tyskland, Tsjekkoslovakia, Danmark og Sverige.Semmelmann hadde egen arkitektpraksis i Trondheim fra 1931. Fra 1940 var han distriktsarkitekt i Trøndelag. I mars–juni 1942 var han et av «Trondheimsgislene» på Falstad som fange nr. 397. I oktober samme år ble han avsatt som distriktsarkitekt, for så å bli gjensinnsatt i 1945. I mellomtiden hadde han egen praksis i Trondheim. Fra 1947 var han fylkesarkitekt for Sør-Trøndelag og fra 1956 bygningssjef i Trondheim.Semmelmann tegnet forskjellige bygningstyper som ble oppført i Trondheim og Steinkjer. Han var blant de tidligste funkisarkitektene i regionen. For eksempel var Sannanbygget Steinkjers første boligblokk i funkis. I Trondheim er Lysholmgården i Olav Tryggvasons gate og Astoria hotell i Nordre gate (begge tegnet i samarbeid med Arne Vesterlid) to markante funkisbygg. Han tegnet også skole, aldershjem og et par kirker i Trondheim samt krematorium med gravkapell i Steinkjer.
Semmelman hadde også en rekke tillitsverv i forbindelse med studier og virke. Han satt i styret i Studentersamfundet i flere semestre og var formann vårsemesteret 1931. Han var formann i Trondhjems arkitektforening og styremedlem i Norske arkitekters landsforbund. Han er gravlagt på Tilfredshet kirkegård i Trondheim.
== Verker i utvalg ==
Lysholmgården, Olav Tryggvasons gate 26, Trondheim (s.m. Arne Vesterlid, 1933)
Fjellseter kapell, Trondheim (1933)
Astoria hotell (oppr. Müllers hotell), Nordre gate 24, Trondheim (s.m. Arne Vesterlid, 1934)
Sannanbygget, boligblokk i Byingeniør Gregussons gate 2, Steinkjer (1938)
Steinkjer krematorium og gravkapell, Ogndalsvegen 31, Steinkjer (1951)
Utvidelse av Nidarvoll skole (1953–54)
Del av Steinkjer aldersheim (murbygning øst for Wimpelmannsgården), Ogndalsvegen 30 (1959; bearbeidelse av Jakob Holmgrens tegninger av 1924)
Heimdal kirke, Trondheim (1960)
Schirmers gate 11, Trondheim (fra 1978 Trondheim adventkirke og Nidelven skole)
Bolighus i Åsmund Vinjes vei 5, Martens vei 22 og Furuskogveien 6 og 8, Steinkjer
== Referanser ==
== Kilder ==
Rolv Werner Erichsen, red. (1949). Studentene fra 1921. Biografiske opplysninger samlet til 25 års jubileet 1946. Bokkomiteen for studentene 1921. s. 287.
Rolv Werner Erichsen, red. (1971). Studentene fra 1921. Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971. Malling. s. 267–268.
O. Dephin Amundsen, red. (1950). Vi fra NTH. De neste ti kull 1920–1929. Dreyer. s. 149–150.
Norsk kunstnerleksikon
Wiki Stranda: Herman Semmelmann
Terje T.V. Bratberg (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 63. ISBN 8257306428. | Herman Semmelmann (født 13. juli 1902, død 26. | 200,793 | 200,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UCI_WorldTour_2023 | 2023-02-04 | UCI WorldTour 2023 | ['Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:UCI WorldTour 2023'] | UCI WorldTour 2023 er den trettende utgaven av UCI WorldTour.
| UCI WorldTour 2023 er den trettende utgaven av UCI WorldTour.
== UCI WorldTeam ==
18 lag er registrert som WorldTeam for sesongen. Alpecin-Deceuninck og Arkéa-Samsic overtar plassene til Israel-Premier Tech og Lotto Soudal.
== Kalender ==
== Referanser == | UCI WorldTour 2023 er den trettende utgaven av UCI WorldTour. | 200,794 | 200,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kate%C5%99ina_Janatov%C3%A1 | 2023-02-04 | Kateřina Janatová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra Jilemnice', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere'] | Kateřina Janatová (født 13. mars 1997) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Dukla Liberec. Hun debuterte i verdenscupen med en 58.–plass på 10 km fristil i Nové Město 23. januar 2016, og per 31. desember 2022 er hennes beste plassering 7.–plass på sprinten i Tour de Ski 2022/23.Hun representerte Tsjekkia under Ski-VM 2019 og Ski-VM 2021, og under Vinter-OL 2022.
| Kateřina Janatová (født 13. mars 1997) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Dukla Liberec. Hun debuterte i verdenscupen med en 58.–plass på 10 km fristil i Nové Město 23. januar 2016, og per 31. desember 2022 er hennes beste plassering 7.–plass på sprinten i Tour de Ski 2022/23.Hun representerte Tsjekkia under Ski-VM 2019 og Ski-VM 2021, og under Vinter-OL 2022.
== Meritter ==
=== VM ===
=== Verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kateřina Janatová – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kateřina Janatová – Olympedia
(cz) Kateřina Janatová – Tsjekkias olympiske komité
(en) Kateřina Janatová – FIS (langrenn)
Kateřina Janatová på Facebook
Kateřina Janatová på Instagram | Kateřina Janatová (født 13. mars 1997) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Dukla Liberec. | 200,795 | 200,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giro_d%E2%80%99Italia_2023 | 2023-02-04 | Giro d’Italia 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Sport i Italia i 2023', 'Kategori:UCI WorldTour 2023'] | Giro d’Italia 2023 er den 106. utgaven av Giro d’Italia. Rittet går fra 6. til 28. mai.
| Giro d’Italia 2023 er den 106. utgaven av Giro d’Italia. Rittet går fra 6. til 28. mai.
== Deltakende lag ==
Forhåndskvalifiserte Lotto Dstny og Team TotalEnergies valgte å ikke delta, og de gjenstående fire wildcard ble tildelt Israel-Premier Tech og de tre italienske lagene Eolo-Kometa, Green Project Bardiani-CSF Faizanè og Team Corratec.
== Etappene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Giro d’Italia 2023 - ProCyclingStats | Giro d’Italia 2023 er den 106. utgaven av Giro d’Italia. | 200,796 | 200,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France_2023 | 2023-02-04 | Tour de France 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023', 'Kategori:UCI WorldTour 2023'] | Tour de France 2023 er den 110. utgaven av Tour de France. Rittet starter med tre etapper i Baskerland.
| Tour de France 2023 er den 110. utgaven av Tour de France. Rittet starter med tre etapper i Baskerland.
== Deltakende lag ==
I tillegg til de 18 WorldTour-lagene fikk Team TotalEnergies og Lotto Dstny automatisk invitasjon basert på fjorårets ranking, mens Israel-Premier Tech og Uno-X Pro Cycling Team fikk wildcard.
== Etappene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tour de France 2023 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | Tour de France 2023 er den 110. utgaven av Tour de France. | 200,797 | 200,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2016 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 2016 | ['Kategori:Bøker fra 2016', 'Kategori:Kunst og kultur i 2016', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 2016 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2016.
| Lyrikkåret 2016 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2016.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Lyrikkåret 2016 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2016. | 200,798 | 200,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paolo_Sorrentino | 2023-02-04 | Paolo Sorrentino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Italienske manusforfattere', 'Kategori:Italienske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Paolo Sorrentino (født 1970) er en italiensk filmregissør og manusforfatter.Han regisserte filmen Den store skjønnheten fra 2013. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste internasjonale film under den 86. Oscar-utdelingen, Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA-pris for beste ikke-engelskspråklige film i 2014 og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. Hans film The Hand of God fra 2021 ble nominert til Oscar for beste internasjonale film foran den 94. Oscar-utdelingen.
| Paolo Sorrentino (født 1970) er en italiensk filmregissør og manusforfatter.Han regisserte filmen Den store skjønnheten fra 2013. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste internasjonale film under den 86. Oscar-utdelingen, Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA-pris for beste ikke-engelskspråklige film i 2014 og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. Hans film The Hand of God fra 2021 ble nominert til Oscar for beste internasjonale film foran den 94. Oscar-utdelingen.
== Filmografi ==
Manus og regi dersom ikke annet er oppgitt
1998: Polvere di Napoli (film, manus)
2000: La squadra (TV-serie, manus 2 episoder)
2001: L'uomo in più (film)
2004: Le conseguenze dell'amore (film)
2004: Sabato, domenica e lunedì (TV-film, regi)
2006: L'amico di famiglia (film)
2008: Il divo (film)
2011: This Must Be the Place (film)
2013: Den store skjønnheten (film)
2014: Rio, Eu Te Amo (film)
2014: Le voci di dentro (TV-film, regi)
2015: Youth (film)
2016: The Young Pope (TV-serie, manus og regi 10 episoder, serieskaper)
2018: Loro (film)
2019: The New Pope (TV-serie, manus og regi 10 episoder, serieskaper)
2020: Homemade (TV-serie, manus og regi 1 episode)
2021: The Hand of God (film)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paolo Sorrentino på Internet Movie Database
(sv) Paolo Sorrentino i Svensk Filmdatabas
(da) Paolo Sorrentino på Filmdatabasen
(da) Paolo Sorrentino på Scope
(fr) Paolo Sorrentino på Allociné
(en) Paolo Sorrentino på AllMovie
(en) Paolo Sorrentino hos Turner Classic Movies
(en) Paolo Sorrentino hos Rotten Tomatoes
(en) Paolo Sorrentino hos The Movie Database | Paolo Sorrentino (født 1970) er en italiensk filmregissør og manusforfatter. | 200,799 | 200,799 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prosjekttrekanten | 2023-02-04 | Prosjekttrekanten | ['Kategori:Prosjektledelse'] | Prosjekttrekanten er tre typiske begrensninger eller motstridende mål i prosjektledelse som omfatter kostnad (eller budsjett), omfanget av leveranser og tid for å fullføre prosjektet. Noen ganger legges kvalitet til som et fjerde element. Opprinnelsen er uklar, men den har vært brukt minst siden 1950-årene. Det sies at:
Kvaliteten til arbeidet er begrenset av prosjektets budsjett, frister og omfang (eller funksjoner i det ferdige produktet)
Prosjektlederen kan prioritere mellom begrensningene
Endringer i en begrensning krever endringer i andre for å kompensere, ellers vil kvaliteten lideFor eksempel kan et prosjekt fullføres raskere ved å øke budsjettet eller kutte omfanget. Tilsvarende kan økende omfang kreve tilsvarende økninger i budsjett og tidsplan. Å kutte budsjett uten å justere tidsplan eller omfang vil føre til lavere kvalitet.
"Bra, raskt, billig - velg to" eller loven om forretningsbalanse (ofte uttrykt som "du får det du betaler for") brukes ofte til å oppsummere prosjekttrekantens begrensninger.I praksis er det imidlertid ikke alltid mulig å bytte mellom de ulike begrensningene. For eksempel kan det å bruke mer penger (og involvere flere mennesker) på et fullt bemannet prosjekt bremse det. I dårlig drevne prosjekter er det dessuten ofte umulig å forbedre budsjett, tidsplan eller omfang uten å påvirke kvaliteten negativt.
| Prosjekttrekanten er tre typiske begrensninger eller motstridende mål i prosjektledelse som omfatter kostnad (eller budsjett), omfanget av leveranser og tid for å fullføre prosjektet. Noen ganger legges kvalitet til som et fjerde element. Opprinnelsen er uklar, men den har vært brukt minst siden 1950-årene. Det sies at:
Kvaliteten til arbeidet er begrenset av prosjektets budsjett, frister og omfang (eller funksjoner i det ferdige produktet)
Prosjektlederen kan prioritere mellom begrensningene
Endringer i en begrensning krever endringer i andre for å kompensere, ellers vil kvaliteten lideFor eksempel kan et prosjekt fullføres raskere ved å øke budsjettet eller kutte omfanget. Tilsvarende kan økende omfang kreve tilsvarende økninger i budsjett og tidsplan. Å kutte budsjett uten å justere tidsplan eller omfang vil føre til lavere kvalitet.
"Bra, raskt, billig - velg to" eller loven om forretningsbalanse (ofte uttrykt som "du får det du betaler for") brukes ofte til å oppsummere prosjekttrekantens begrensninger.I praksis er det imidlertid ikke alltid mulig å bytte mellom de ulike begrensningene. For eksempel kan det å bruke mer penger (og involvere flere mennesker) på et fullt bemannet prosjekt bremse det. I dårlig drevne prosjekter er det dessuten ofte umulig å forbedre budsjett, tidsplan eller omfang uten å påvirke kvaliteten negativt.
== Bruk ==
Prosjekttrekanten blir brukt til å analysere prosjekter, men blir ofte misbrukt for å definere suksess som å levere det nødvendige omfanget, til en rimelig kvalitet, innenfor fastsatt budsjett og tidsplan.
=== Alternativer ===
Prosjekttrekanten anses som en utilstrekkelig modell for prosjektsuksess fordi den utelater viktige suksessdimensjoner, inkludert innvirkning på interessenter, læring og brukertilfredshet. Derfor har det vært gjort flere forsøk på å utvide eller forbedre den grunnleggende prosjekttrekanten, som for eksempel diamantmodellen, pyramidemodellen, seks eller flere begrensninger, og teorien om begrensninger.
== Se også ==
Kvalitet, pris, levering, en tilnærming til ledelse opprinnelig utviklet av den britiske bilindustrien
Trilemma, et vanskelig valg fra tre alternativer hvor ingen av de virker optimale
Ternært diagram, barysentrisk diagram med tre variabler
== Referanser == | Prosjekttrekanten er tre typiske begrensninger eller motstridende mål i prosjektledelse som omfatter kostnad (eller budsjett), omfanget av leveranser og tid for å fullføre prosjektet. Noen ganger legges kvalitet til som et fjerde element. | 200,800 | 200,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprengskisse | 2023-02-04 | Sprengskisse | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ingeniørvitenskap'] | En sprengskisse er et diagram, bilde eller teknisk tegning av et objekt som viser sammenhengen eller rekkefølgen av hvordan ulike deler monteres sammen. Den viser som regel komponentene adskilt fra hverandre et 3-dimensjonalt diagram, ofte slik at komponentene har innbyrdes lik avstand fra sine opprinnelige plasseringer.Slike skisser brukes i delekataloger, monteringsanvisninger, vedlikeholdsmanualer og annet instruksjonsmateriale.
Projeksjonen vises vanligvis ovenfra og litt diagonalt fra venstre eller høyre side av tegningen. (Se for eksempel tegningen av en girpumpe på denne siden, som vises litt ovenfra og fra venstre i diagonal.)
| En sprengskisse er et diagram, bilde eller teknisk tegning av et objekt som viser sammenhengen eller rekkefølgen av hvordan ulike deler monteres sammen. Den viser som regel komponentene adskilt fra hverandre et 3-dimensjonalt diagram, ofte slik at komponentene har innbyrdes lik avstand fra sine opprinnelige plasseringer.Slike skisser brukes i delekataloger, monteringsanvisninger, vedlikeholdsmanualer og annet instruksjonsmateriale.
Projeksjonen vises vanligvis ovenfra og litt diagonalt fra venstre eller høyre side av tegningen. (Se for eksempel tegningen av en girpumpe på denne siden, som vises litt ovenfra og fra venstre i diagonal.)
== Se også ==
Tverrsnitt
Snittegning
Snittmodell
Sentralperspektiv
== Referanser == | En sprengskisse er et diagram, bilde eller teknisk tegning av et objekt som viser sammenhengen eller rekkefølgen av hvordan ulike deler monteres sammen.United States Patent and Trademark Office (2005), General Information Concerning Patents § 1. | 200,801 | 200,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Durham | 2023-02-04 | Alexander Durham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske offiserer', 'Kategori:Dødsfall 31. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1600', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander Durham (–1600) var en skotsk adelsmann som ble admiral i Danmark-Norge.
Han kom under den nordiske syvårskrig til Danmark-Norge hvor han som kaptein kommanderte sine landsmenn. Etter freden hjemsendtes folkene hans, mens han selv ble værende og gikk i hoffets tjeneste. I 1573 byttet han tjeneste til flåten. De følgende 26 år brukte han til sjøs, snart som skipssjef og snart som admiral. I 1587 var Durham sjef for en eskadre som patruljerte langs Nord-Norges kyster. I 1588 sendtes han til den engelske dronning med brev fra Frederik II. I 1599 fulgte han med Christian IV på toktet til Nordkapp. I Vardø havn drakk han så meget ved kongens bord at han ble ramt av apopleksi. Han bragtes efterfølgende til København og siden til Højsgaard på Fyn hvor han døde den 31. januar 1660. Durham ble bisatt i Haarby kirke.
| Alexander Durham (–1600) var en skotsk adelsmann som ble admiral i Danmark-Norge.
Han kom under den nordiske syvårskrig til Danmark-Norge hvor han som kaptein kommanderte sine landsmenn. Etter freden hjemsendtes folkene hans, mens han selv ble værende og gikk i hoffets tjeneste. I 1573 byttet han tjeneste til flåten. De følgende 26 år brukte han til sjøs, snart som skipssjef og snart som admiral. I 1587 var Durham sjef for en eskadre som patruljerte langs Nord-Norges kyster. I 1588 sendtes han til den engelske dronning med brev fra Frederik II. I 1599 fulgte han med Christian IV på toktet til Nordkapp. I Vardø havn drakk han så meget ved kongens bord at han ble ramt av apopleksi. Han bragtes efterfølgende til København og siden til Højsgaard på Fyn hvor han døde den 31. januar 1660. Durham ble bisatt i Haarby kirke.
== Eiendommer ==
Durham giftet seg i 1575 med Mette Urne (d. 1612), datter av Johan Urne til Rygaard og Engestofte (d. 1537) og Mette Rønnov. Med ekteskapet fulgte Højsgaard på Fyn. Herutover hadde han forskjellige forleninger i Danmark og Norge, heriblant Saltens len i Nordland. Da dette i 1586 ble lagt under Trondhjems len, fikk han i stedet en pensjon på 200 daler og ble 1587 forlent med Skipthvet og Spydeberg på livstid. Mot dette avsto han til kronen ektefellens jordegods på Sjælland. 1693 ble han også forlent med Id og Marker og beholdt samtidig sitt tidligere len Vembe skibrede.
== Referanser == | Alexander Durham (–1600) var en skotsk adelsmann som ble admiral i Danmark-Norge. | 200,802 | 200,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_2000 | 2023-02-04 | Filosofiåret 2000 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Politikk i 2000', 'Kategori:Vitenskap i 2000'] | Filosofiåret 2000 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2000.
| Filosofiåret 2000 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2000.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Filosofiåret 2000 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2000. | 200,803 | 200,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Styringsdokument | 2023-02-04 | Styringsdokument | ['Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Publikasjoner'] | Et styringsdokument er et dokument med skriftlige retningslinjer som det styres etter. Styringsdokumentasjon brukes for eksempel i offentlige etater basert på budsjettføringer eller for prosjektledelse i prosjekter.
Eksempler på bruk i prosjektledelse er for å gi mandat, sikre prosjektbegrunnelse og som dokumentasjon. I PRINCE2 kalles styringsdokumentet for prosjektinitieringsdokument (engelsk: project initiation documentation). I Prosjektveiviseren er styringsdokumentasjon obligatorisk.
| Et styringsdokument er et dokument med skriftlige retningslinjer som det styres etter. Styringsdokumentasjon brukes for eksempel i offentlige etater basert på budsjettføringer eller for prosjektledelse i prosjekter.
Eksempler på bruk i prosjektledelse er for å gi mandat, sikre prosjektbegrunnelse og som dokumentasjon. I PRINCE2 kalles styringsdokumentet for prosjektinitieringsdokument (engelsk: project initiation documentation). I Prosjektveiviseren er styringsdokumentasjon obligatorisk.
== Referanser == | Et styringsdokument er et dokument med skriftlige retningslinjer som det styres etter. Styringsdokumentasjon brukes for eksempel i offentlige etater basert på budsjettføringer eller for prosjektledelse i prosjekter. | 200,804 | 200,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023 | 2023-02-04 | 2023 | ['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
| 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser == | __NOTOC__ | 200,805 | 200,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haifaa_al-Mansour | 2023-02-04 | Haifaa al-Mansour | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmregissører', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Manusforfattere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Saudiarabere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Haifaa al-Mansour (født 1974) er en saudiarabisk filmregissør og manusforfatter, og er Saudi-Arabias første kvinnelige regissør.Hun er utdannet ved The American University in Cairo og University of Sydney. Etter å ha regissert to dokumentarfilmer, debuterte hun som spillefilmregissør og manusforfatter med Den grønne sykkelen (orignaltitte: Wadjda ) fra 2012. Filmen var den første spillefilmen som i sin helhet ble spilt inn i Saudi-Arabia, og ble forbudt i hjemlandet. Filmen vant flere filmpriser, og ble nominert til priser som BAFTA for beste fremmedspråklige film og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. Filmen ble Saudi Arabias første kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film. Hun har senere regissert filmene Mary Shelley (2017) om forfatteren Mary Shelley, Nappily Ever After (2018) og Maryam (2019), som var hennes andre saudiarabiske film, og har vært regissør for flere TV-serier.
| Haifaa al-Mansour (født 1974) er en saudiarabisk filmregissør og manusforfatter, og er Saudi-Arabias første kvinnelige regissør.Hun er utdannet ved The American University in Cairo og University of Sydney. Etter å ha regissert to dokumentarfilmer, debuterte hun som spillefilmregissør og manusforfatter med Den grønne sykkelen (orignaltitte: Wadjda ) fra 2012. Filmen var den første spillefilmen som i sin helhet ble spilt inn i Saudi-Arabia, og ble forbudt i hjemlandet. Filmen vant flere filmpriser, og ble nominert til priser som BAFTA for beste fremmedspråklige film og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. Filmen ble Saudi Arabias første kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film. Hun har senere regissert filmene Mary Shelley (2017) om forfatteren Mary Shelley, Nappily Ever After (2018) og Maryam (2019), som var hennes andre saudiarabiske film, og har vært regissør for flere TV-serier.
== Filmografi ==
2000: The Bitter Journey (dokumentarfilm, manus og regi)
2005: Women Without Shadows (dokumentarfilm, regi)
2012: Den grønne sykkelen (film, manus og regi)
2017: Mary Shelley (film, regi)
2018: Nappily Ever After (film, regi)
2019: The Society (TV-serie, regi 1 episode)
2019: Maryam (film, manus og regi)
2020: Motherland: Fort Salem (TV-serie, regi 1 episode)
2020: The Good Lord Bird (TV-serie, regi 1 episode)
2020: The Wilds (TV-serie, regi 1 episode)
2021: The L Word: Generation Q (TV-serie, regi 2 episoder)
2022: Archive 81 (TV-serie, regi 3 episode)
2022: Tales of the Walking Dead (TV-serie, regi 1 episode)
2022: City on Fire (TV-serie, regi 1 episode)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haifaa al-Mansour på Internet Movie Database
(sv) Haifaa al-Mansour i Svensk Filmdatabas
(da) Haifaa al-Mansour på Filmdatabasen
(da) Haifaa al-Mansour på Filmdatabasen
(da) Haifaa al-Mansour på Scope
(fr) Haifaa al-Mansour på Allociné
(en) Haifaa al-Mansour på AllMovie
(en) Haifaa al-Mansour hos The Movie Database | Haifaa al-Mansour (født 1974) er en saudiarabisk filmregissør og manusforfatter, og er Saudi-Arabias første kvinnelige regissør. | 200,806 | 200,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louie_Anderson | 2023-02-04 | Louie Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint Paul', 'Kategori:Programledere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Louis Perry Anderson (født 24. mars 1953 i Saint Paul (Minnesota), død 21. januar 2022 i Las Vegas) var en amerikansk standup-komiker, skuespiller, forfatter og programleder. Anderson skapte tegneserien Life with Louie og TV-sitcom The Louie Show, og skrev fire bøker, inkludert Hey Mom: Stories for My Mother, But You Can Read Them Too, som ble publisert i 2018. Han var den fjerde verten for spillshowet Family Feud, fra 1999 til 2002, i sin tredje omgang og andre gjenopplivning. For sin opptreden i FX komedie-TV-serien Baskets, mottok Anderson tre påfølgende Primetime Emmy Award for fremragende birolle i en Comedy Series nominasjoner og vant én gang i 2016. Han fremførte et standup-show kalt Louie: Larger Than Life i Las Vegas fra 2003 til 2012. Showet oppsto på Union Plaza-hotellet i sentrum, før han flyttet til Excalibur, South Point, og Palace Station hoteller.
| Louis Perry Anderson (født 24. mars 1953 i Saint Paul (Minnesota), død 21. januar 2022 i Las Vegas) var en amerikansk standup-komiker, skuespiller, forfatter og programleder. Anderson skapte tegneserien Life with Louie og TV-sitcom The Louie Show, og skrev fire bøker, inkludert Hey Mom: Stories for My Mother, But You Can Read Them Too, som ble publisert i 2018. Han var den fjerde verten for spillshowet Family Feud, fra 1999 til 2002, i sin tredje omgang og andre gjenopplivning. For sin opptreden i FX komedie-TV-serien Baskets, mottok Anderson tre påfølgende Primetime Emmy Award for fremragende birolle i en Comedy Series nominasjoner og vant én gang i 2016. Han fremførte et standup-show kalt Louie: Larger Than Life i Las Vegas fra 2003 til 2012. Showet oppsto på Union Plaza-hotellet i sentrum, før han flyttet til Excalibur, South Point, og Palace Station hoteller.
== Tidlig liv ==
Anderson ble født og oppvokst i Saint Paul, Minnesota, sønn av Ora Zella (née Prouty; 1912–1990), en Mayflower-etterkommer, og Louis William Anderson ( 1901–1980). Faren hans var trompetist for sangeren Hoagy Carmichael. Anderson var den nest yngste av 11 barn i familien hans. I et intervju fra 2016 på WTF med Marc Maron, avslørte Anderson at moren hans faktisk fødte 16 barn, men fem av dem – den første babyen og deretter to sett tvillinger – døde ved fødselen. Anderson described his father as "abusive" and an alcoholic.Anderson gikk på Johnson Senior High i Saint Paul.
== Karriere ==
Anderson debuterte på TV 13. januar 1984 på Rodney Dangerfields Young Comedians Special på HBO.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louie Anderson på Internet Movie Database
(sv) Louie Anderson i Svensk Filmdatabas
(da) Louie Anderson på Scope
(fr) Louie Anderson på Allociné
(en) Louie Anderson på AllMovie
(en) Louie Anderson hos The Movie Database
(en) Louie Anderson hos Behind The Voice Actors | Louis Perry Anderson (født 24. mars 1953 i Saint Paul (Minnesota), død 21. | 200,807 | 200,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_S%C3%B6derberg | 2023-02-04 | Tommy Söderberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballtrenere for AIK', 'Kategori:Fotballtrenere for Djurgårdens IF Fotboll', 'Kategori:Fotballtrenere for IF Brommapojkarna', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballtrenere', 'Kategori:Trenere for Sveriges herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Trenere i Fotball-EM 2004', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 2002'] | Tommy Roland Söderberg (født 19. august 1948) er en svensk fotballtrener og idrettsleder. Söderberg var trener for Sveriges herrelandslag i fotball fra 1997 til 2004.
| Tommy Roland Söderberg (født 19. august 1948) er en svensk fotballtrener og idrettsleder. Söderberg var trener for Sveriges herrelandslag i fotball fra 1997 til 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tommy Söderberg – Transfermarkt (manager)
(en) Tommy Söderberg – FootballDatabase.eu | Tommy Roland Söderberg (født 19. august 1948) er en svensk fotballtrener og idrettsleder. | 200,808 | 200,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Svensson | 2023-02-04 | Tommy Svensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Standard Liège', 'Kategori:Fotballspillere for Östers IF', 'Kategori:Fotballtrenere for Tromsø IL', 'Kategori:Fotballtrenere for Östers IF', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Växjö', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere', 'Kategori:Svenske landslagsspillere i fotball', 'Kategori:Trenere for Sveriges herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-EM 1992', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Utenlandske fotballtrenere i Norge'] | Tommy Svensson (født 4. mars 1945) er en svensk fotballtrener og idrettsleder. Svensson var trener for Sveriges herrelandslag i fotball fra desember 1990 til 1997.
| Tommy Svensson (født 4. mars 1945) er en svensk fotballtrener og idrettsleder. Svensson var trener for Sveriges herrelandslag i fotball fra desember 1990 til 1997.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Tommy Svensson – Munzinger Sportsarchiv
(en) Tommy Svensson – FIFA
(en) Tommy Svensson – Transfermarkt
(en) Tommy Svensson – national-football-teams.com
(en) Tommy Svensson – FootballDatabase.eu
(en) Tommy Svensson – EU-Football.info
(en) Tommy Svensson – FBref | Tommy Svensson (født 4. mars 1945) er en svensk fotballtrener og idrettsleder. | 200,809 | 200,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABRauenfels%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Rauenfels» | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Krigsforlis'] | 68°22′43″N 16°19′51″Ø
D/S «Rauenfels» var et tysk forsyningsskip bygd i 1928 og benyttet av tyske marine. Skipet var 8460 brutto registertonn og 155 meter langt.Under invasjonen av Norge i april 1940 skulle skipet transportere forsyninger til de tyske styrkene som var landsatt i Narvik. Den 10. april 1940 ble skipet oppdaget av de britiske jagere HMS «Havock» og HMS «Hostile» ved Finnvika i Ofotfjorden. Etter varselskudd og skudd mot broen, ble Rauenfels senket med en torpedo. Deler av forskipet ble slengt på land og jernplater ble slengt til fjells.
I løpet av mai berget mannskap ved Rammsund last fra vraket. 20 mm kanoner, 96 flybomber, motorsykler og 30000 bokser hermetikk ble hentet ut.
| 68°22′43″N 16°19′51″Ø
D/S «Rauenfels» var et tysk forsyningsskip bygd i 1928 og benyttet av tyske marine. Skipet var 8460 brutto registertonn og 155 meter langt.Under invasjonen av Norge i april 1940 skulle skipet transportere forsyninger til de tyske styrkene som var landsatt i Narvik. Den 10. april 1940 ble skipet oppdaget av de britiske jagere HMS «Havock» og HMS «Hostile» ved Finnvika i Ofotfjorden. Etter varselskudd og skudd mot broen, ble Rauenfels senket med en torpedo. Deler av forskipet ble slengt på land og jernplater ble slengt til fjells.
I løpet av mai berget mannskap ved Rammsund last fra vraket. 20 mm kanoner, 96 flybomber, motorsykler og 30000 bokser hermetikk ble hentet ut.
== Referaser == | D/S «Rauenfels» var et tysk forsyningsskip bygd i 1928 og benyttet av tyske marine. Skipet var 8460 brutto registertonn og 155 meter langt. | 200,810 | 200,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarni_K._Petersen | 2023-02-04 | Bjarni K. Petersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn'] | Bjarni Kárason Petersen (født 1994) er en færøysk politiker. Han ble i desember 2022 lov- og indreminister på Færøyene. Han representerer det liberale partiet Framsókn.
Han har vært innvalgt på Lagtinget siden 2019.
Han var formann i partiets ungdomsorganisasjon Framsøkin Ungdómur fra 2014 til 2016 og visepresident i Ungdommens nordiske råd, som representant for den liberale gruppen.Han har en bachelorgrad i politikk og administrasjon fra Aalborg Universitet i Danmark.
| Bjarni Kárason Petersen (født 1994) er en færøysk politiker. Han ble i desember 2022 lov- og indreminister på Færøyene. Han representerer det liberale partiet Framsókn.
Han har vært innvalgt på Lagtinget siden 2019.
Han var formann i partiets ungdomsorganisasjon Framsøkin Ungdómur fra 2014 til 2016 og visepresident i Ungdommens nordiske råd, som representant for den liberale gruppen.Han har en bachelorgrad i politikk og administrasjon fra Aalborg Universitet i Danmark.
== Referanser == | | verv2 = Medlem av Lagtinget | 200,811 | 200,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ulleland | 2023-02-04 | Peder Ulleland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1892', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peder Jakobsen Ulleland (1859–1892) var en norsk lærer, skribent og oversetter, som utga et innlegg i striden om Hans Jæger og Kristiania-bohemen i 1886.
| Peder Jakobsen Ulleland (1859–1892) var en norsk lærer, skribent og oversetter, som utga et innlegg i striden om Hans Jæger og Kristiania-bohemen i 1886.
== Slekt ==
Han var sønn av skipsfører Jakob Jakobsen Ulleland (1807–1890) og Marit Jakobsdatter (1833–1905), datter av klokker i Bolsøy Jakob Andersen Ulleland (1812–1862). Han ble i 1886 gift med Ida Sofie Walløe (1862–1940) og var far til sogneprest i Fræna Peder Thorvald Ulleland (1887–1971) og to døtre, Borghild (1888–) og Bergljot (1889–1918).
== Liv ==
Peder Ulleland var født i Bolsøy og viste som ung gode evner til å lære. Med økonomisk støtte fra prost Randers i Bolsøy og sorenskriver Roll i Molde fikk han derfor muligheten til gå på middelskolen i Molde, ta examen artium i 1878 og språklig-historisk embetseksamen i 1887. I mellomtiden var han en tid huslærer, før han fra 1881 var lærer ved forskjellige skoler i Kristiania: Maribogadens skole, Holans skole og von Wieses skole.
=== Ulleland og Kristiania-bohemen ===
I 1886 utga han et forsvar for Hans Jæger i Nyt Tidsskrift («Fra Kristianiabohêmen og pressefriheden»). Ifølge Halvor Fosli var dette innlegget ødeleggende for Ullelands yrkeskarriere: «Kristiania stengte han rett og slett ute». Han fikk ikke lenger arbeid i private eller offentlige skoler, og heller ingen stilling i statsadministrasjonen. Fosli bemerker at Ulleland egentlig var motstander av Jæger, men skandalen besto i at han hadde villet drøfte Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen offentlig.
=== Oversetter og redaktør ===
Ulleland utga ellers en norsk oversettelse av historikeren John Lothrop Motleys Nederlandenes Frihedskamp for Bibliothek for de tusen hjem. Han begynte også på en oversettelse av Francis Darwins biografi av faren Charles Darwin. Etter at første bind var trykt i januar 1888 ble opplaget supprimert, og oversettelsen fortsatt av Martin Simon Søraas, som fullførte utgivelsen i tre bind for Bibliothek for de tusen hjem i 1889.Ulleland skrev også en artikkel i Nyt Tidsskrift om «Et kapitel af selvmordets statistik»,som ifølge Fosli foregriper Émile Durkheims selvmordsteori og viser at Ulleland var «ein evnerik mann».
Et halvt års tid i 1891 var Ulleland redaktør for Romsdalsposten i Kristiansund, før han flyttet tilbake til Kristiania, hvor han døde 33 år gammel i 1892. Ifølge avisene ble han først meldt savnet fra sitt losji. Fjorten dager senere, 13. juni 1892, ble liket hans ble funnet flytende i sjøen ved Nordstrand. Fosli omtaler ham som «eit tilfeldig offer for bohemstriden».
== Referanser == | Peder Jakobsen Ulleland (1859–1892) var en norsk lærer, skribent og oversetter, som utga et innlegg i striden om Hans Jæger og Kristiania-bohemen i 1886. | 200,812 | 200,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdinedbrytningsstruktur | 2023-02-04 | Verdinedbrytningsstruktur | ['Kategori:Prosjektledelse'] | Innen prosjektledelse er en verdinedbrytningsstruktur en teknikk introdusert av Stephen Devaux som en del av total prosjektkontroll (total project control, TPC) for verdianalyse av prosjekter og programmer.
Konseptet ligner på en arbeidsnedbrytingsstruktur som er brukt i prosjektledelse og systemteknikk for å bryte ned et prosjekt i mindre komponenter representert i en trestruktur som representerer hvordan arbeidet i prosjektet vil skape komponentene i sluttproduktet. Ressurser og kostnader settes vanligvis inn i aktivitetene i en arbeidsnedbrytingsstruktur, og summeres deretter for å gi et budsjett for både sammendragsnivåer (ofte kalt "arbeidspakker") og for hele prosjektet eller programmet.
På en lignende måte vil en verdinedbrytningsstruktur angi forventet verdiskapning for hver aktivitet og/eller komponent i prosjektet (eller prosjekter i et program).
| Innen prosjektledelse er en verdinedbrytningsstruktur en teknikk introdusert av Stephen Devaux som en del av total prosjektkontroll (total project control, TPC) for verdianalyse av prosjekter og programmer.
Konseptet ligner på en arbeidsnedbrytingsstruktur som er brukt i prosjektledelse og systemteknikk for å bryte ned et prosjekt i mindre komponenter representert i en trestruktur som representerer hvordan arbeidet i prosjektet vil skape komponentene i sluttproduktet. Ressurser og kostnader settes vanligvis inn i aktivitetene i en arbeidsnedbrytingsstruktur, og summeres deretter for å gi et budsjett for både sammendragsnivåer (ofte kalt "arbeidspakker") og for hele prosjektet eller programmet.
På en lignende måte vil en verdinedbrytningsstruktur angi forventet verdiskapning for hver aktivitet og/eller komponent i prosjektet (eller prosjekter i et program).
== Obligatoriske og valgfrie aktiviteter ==
I de fleste prosjekter (og programmer) er noen komponenter og aktiviteter (eller henholdsvis prosjekter) obligatoriske mens andre er valgfrie.
Obligatoriske aktiviteter er påkrevde, og har fulle verdien til prosjektinvesteringen ettersom prosjektet ikke kan fullføres uten dem.
valgfrie aktiviteter har i motsetning til dette bare verdien de legger til i prosjektet, altså verdien er lik deltaet mellom prosjekt- eller programverdien hvis de er inkludert og verdien hvis de utelates.For eksempel vil noen obligatoriske deler når man bygger en bil være motor, drivaksling og hjul, mens koppholdere er valgfritt. Dersom noen av de obligatoriske aktivitetene utelukkes nærmer prosjektets verdi seg null, men verdien av koppholderne er bare forskjellen mellom verdien av bilen med og uten koppholdere.
=== Verdibidrag kan ikke nødvendigvis summeres ===
Verdier kan ikke summers opp på samme måte i en verdinedbrytningsstruktur som man kan gjøre med kostnader i grenene til en arbeidsnedbrytingsstruktur for å gi et samlet budsjett. Dersom verdien av en bil er 250 000 kr er det mange komponenter og aktiviteter som er obligatoriske for å generere den verdien – dersom noen av dem tas bort vil verdien av prosjektet nærme seg null. Derfor er det faktumet at motoren, drivaksling og hjul alle er obligatoriske, og at hver av dem derfor har en verdibidrag på 250 000 kr ikke gjøre at verdien av bilen blir 750 000 kr.
== Formål ==
Hovedformålet med en verdinedbrytningsstruktur er å prioritere komponenter og arbeidsinnsats ved å se på verdien de forventes å legge til, og for å sikre at verdien av prosjektinvesteringen ikke reduseres ved å inkludere arbeid som har et verdiøkende bidrag som er mindre enn sin sanne kostnad, som er summen av ressurskostnadene og dens drakostnad (fra total prosjektkontroll; reduksjon i et prosjekt sin forventede investeringsavkastning på grunn av en kritisk-sti-aktivitet eller andre faktorer som fører til forsinket tidsplan eller andre forsinkelser). Dette kan ofte skje dersom det skjer endringer i prosjektet sin kritiske sti slik at andre aktiviteter plutselig får kritisk-sti-drag og drakostnader.
Eksempelvis kan en valgfri aktivitet som legger til 100 000 kr på den forventede verdien av prosjektet og har et budsjett på 50 000 kr være fornuftig når det kan utføres utenfor den kritiske stien, men bør trolig forkastes dersom den befinner seg på den kritiske stien hvis aktiviteten har en negativ verdibidrag på grunn av en drakostnad på mer enn 50 000 kr.
== Bruk til indeks for prosjektytelse ==
Verdien angitt av verdinedbrytningsstrukturen bør også brukes som grunnlag for å spore prosjektverdien gjennom Devaux sin indeks for prosjektytelse (DIPP). Dersom omfanget endres under utførelsen bør denne endringen legges inn i verdinedbrytningsstrukturen, hvilket medfører at telleren i regnestykket for å beregne den faktiske DIPP-en justeres, og DIPP-fremgangsindeksen blir oppdatert.
== Referanser == | Innen prosjektledelse er en verdinedbrytningsstruktur en teknikk introdusert av Stephen Devaux som en del av total prosjektkontroll (total project control, TPC) for verdianalyse av prosjekter og programmer. | 200,813 | 200,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er det øverste nivået i enhver lagidrett i Italia. | 200,814 | 200,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongens_Have_(Odense) | 2023-02-04 | Kongens Have (Odense) | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Odense', 'Kategori:Parker i Danmark', 'Kategori:Sider med kart'] | Kongens Have er en parkhave i det sentrale Odense på Fyn i Danmark. Kongens Have ligger over for Odense Banegård Center og avgrenses av Jernbanegade mot vest og Østre Stationsvej mot nord.
Den opprinnelige barokkhave ble anlagt på 1720-tallet av arkitekt Johan Cornelius Krieger rundt Odense slott. Haven er utsmykket med skulpturer fra forskjellige tidsaldere, blant annet bronsestatuen av kong Frederik VII fra 1868.
| Kongens Have er en parkhave i det sentrale Odense på Fyn i Danmark. Kongens Have ligger over for Odense Banegård Center og avgrenses av Jernbanegade mot vest og Østre Stationsvej mot nord.
Den opprinnelige barokkhave ble anlagt på 1720-tallet av arkitekt Johan Cornelius Krieger rundt Odense slott. Haven er utsmykket med skulpturer fra forskjellige tidsaldere, blant annet bronsestatuen av kong Frederik VII fra 1868.
== Referanser == | Kongens Have er en parkhave i det sentrale Odense på Fyn i Danmark. Kongens Have ligger over for Odense Banegård Center og avgrenses av Jernbanegade mot vest og Østre Stationsvej mot nord. | 200,815 | 200,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haram_(film) | 2023-02-04 | Haram (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Norske actionfilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Haram er en norsk action/dramafilm fra 2014 skrevet og regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen.Elias Ali spiller hovedrollen som norskpakistanske Omar som er involvert i det kriminelle gjengmiljøet i Oslo, og som får i oppdrag av familien å finne og drepe sin egen søster, som har rømt for å unngå tvangsekteskap.For filmen ble Elias Ali nominert til Amandaprisen 2015 i klassen beste mannlige hovvedrolle.
| Haram er en norsk action/dramafilm fra 2014 skrevet og regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen.Elias Ali spiller hovedrollen som norskpakistanske Omar som er involvert i det kriminelle gjengmiljøet i Oslo, og som får i oppdrag av familien å finne og drepe sin egen søster, som har rømt for å unngå tvangsekteskap.For filmen ble Elias Ali nominert til Amandaprisen 2015 i klassen beste mannlige hovvedrolle.
== Skuespillere ==
Elias Ali: Omar
Sohail Anwar: Khuram
Katharina Gjesdal Lindström: Silje
Kåre Conradi
Petronella Barker
Jon Arne Arnseth: Torfinn
Tariq Rasheed Chaudhry: Abbas Hamid
Shawn Jonas Munir Choudri: Ali
Abubakar Hussain: Amir
Nasrullah Qureshi: Babar
Khawar Gomi Sadiq: Munawar
Hina Zaidi: Amina Hamid
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haram på Internet Movie Database
(no) Haram i Nasjonalbibliotekets filmografi
(en) Haram på AllMovie | Haram er en norsk action/dramafilm fra 2014 skrevet og regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen. | 200,816 | 200,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Kauppi | 2023-02-04 | Anne Kauppi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Lokalpolitikere fra Ap', 'Kategori:Lokalpolitikere i Årdal'] | Anne Kauppi (født 1965) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun er varaordfører i Årdal kommune fra 2019.
Kauppi arbeider som daglig leder ved Sogn Opplæringskontor i Årdal.
| Anne Kauppi (født 1965) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun er varaordfører i Årdal kommune fra 2019.
Kauppi arbeider som daglig leder ved Sogn Opplæringskontor i Årdal.
== Eksterne lenker ==
Brått gjekk Anne inn i ordførarrolla
Årdal Arbeiderparti. | Anne Kauppi (født 1965) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun er varaordfører i Årdal kommune fra 2019. | 200,817 | 200,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_M%C3%B8llerhagen | 2023-02-04 | Amund Møllerhagen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brattvåg IL', 'Kategori:Fotballspillere for Raufoss Fotball', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Østre Toten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Amund Møllerhagen (født 5. april 2000) er en norsk fotballspiller som spiller for Brattvåg. | Amund Møllerhagen (født 5. april 2000) er en norsk fotballspiller som spiller for Brattvåg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amund Møllerhagen – Transfermarkt
(no) Amund Møllerhagen – Norges Fotballforbund | | draktnummer = | 200,818 | 200,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolae_Ciuc%C4%83 | 2023-02-04 | Nicolae Ciucă | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Romanias statsministre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nicolae Ionel Ciucă (født 7. februar 1967) er en rumensk politiker og tidligere general i hæren som har vært Romanias statsminister siden 25. november 2021. Han tilhører det liberalkonservative partiet Partidul Național Liberal (PNL). hvor han også har vært leder siden 10. april 2022.
Ciucă har deltatt i krigene i Afghanistan og i Irak. Han var også sjef for den rumenske generalstaben fra 2015 til 2019 og forsvarsminister fra 2019 til 2021. Han ble fungerende regjeringssjef fra 7. til 23. desember 2020 etter at den tidligere statsministeren Ludovic Orban gikk av. Den 21. oktober 2021 ble han av president Klaus Iohannis bedt om å danne ny regjering etter at Florin Cîțu gikk av, og etter at Dacian Cioloș hadde blitt avvist av parlamentet. Ciucă ga opp forsøket på å danne regjering, men ble bedt på nytt 22. november og hans regjering ble godkjent 25. november 2021.
| Nicolae Ionel Ciucă (født 7. februar 1967) er en rumensk politiker og tidligere general i hæren som har vært Romanias statsminister siden 25. november 2021. Han tilhører det liberalkonservative partiet Partidul Național Liberal (PNL). hvor han også har vært leder siden 10. april 2022.
Ciucă har deltatt i krigene i Afghanistan og i Irak. Han var også sjef for den rumenske generalstaben fra 2015 til 2019 og forsvarsminister fra 2019 til 2021. Han ble fungerende regjeringssjef fra 7. til 23. desember 2020 etter at den tidligere statsministeren Ludovic Orban gikk av. Den 21. oktober 2021 ble han av president Klaus Iohannis bedt om å danne ny regjering etter at Florin Cîțu gikk av, og etter at Dacian Cioloș hadde blitt avvist av parlamentet. Ciucă ga opp forsøket på å danne regjering, men ble bedt på nytt 22. november og hans regjering ble godkjent 25. november 2021.
== Referanser == | Nicolae Ionel Ciucă (født 7. februar 1967) er en rumensk politiker og tidligere general i hæren som har vært Romanias statsminister siden 25. | 200,819 | 200,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kkeltall_(ytelse) | 2023-02-04 | Nøkkeltall (ytelse) | ['Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Forretningsinnsikt', 'Kategori:Metrikk (matematikk)'] | Et nøkkeltall, også kalt nøkkelindikator, ytelsesindikator eller hovedindikator for ytelse, er en prestasjonsrelatert attributt som evaluerer suksessen til en aktivitet, og som kan sammenlignes med en referanse eller forventning. De kan brukes for å vurdere suksessen til en organisasjon eller bestemte aktiviteter som prosjekter, programmer, produkter og andre tiltak.
Ofte er suksess definert som gjentatt periodisk oppnåelse av en viss grad av operative resultater (for eksepel null feil, 10/10 i kundetilfredshet), mens noen ganger er suksess definert som å gjøre fremgang mot strategiske mål. Valg av nøkkeltall må følgelig bygge på en god forståelse av hva som er viktig for organisasjonen. Hva som ansees som viktig avhenger ofte av avdelingen som måler ytelsen, for eksempel kan nyttige nøkkeltall være forskjellige for finans og salg.
Siden det er et behov for å forstå hva som er viktig finnes det ulike teknikker for å vurdere virksomhetens nåværende tilstand og dens hovedaktiviteter for å bistå i å velge indikatorer. Slike vurderinger fører ofte til identifisering av potensielle forbedringer, og nøkkeltall er derfor ofte forbundet med initiativer for ytelsesforbedring. En veldig vanlig måte å velge nøkkeltall på er å bruke et ledelsesrammeverk, som for eksempel balansert målstyring.
Betydningen av nøkkeltall er tydelig i typiske beslutningsprosesser (for eksempel i ledelse av organisasjoner). Når en beslutningstaker vurderer flere alternativer bør de ha et grunnlag for å på en god måte analysere nåværende tilstand og kunne forutsi konsekvensene av fremtidige handlinger. Dersom de gjør sin analyse på grunnlag av feilaktige eller ufullstendige opplysninger kan forutsigelsene være lite pålitelige, og avgjørelser kan følgelig gi uventede resultater. Riktig bruk av indikatorer er derfor viktig for å unngå feil og minimere risiko.
| Et nøkkeltall, også kalt nøkkelindikator, ytelsesindikator eller hovedindikator for ytelse, er en prestasjonsrelatert attributt som evaluerer suksessen til en aktivitet, og som kan sammenlignes med en referanse eller forventning. De kan brukes for å vurdere suksessen til en organisasjon eller bestemte aktiviteter som prosjekter, programmer, produkter og andre tiltak.
Ofte er suksess definert som gjentatt periodisk oppnåelse av en viss grad av operative resultater (for eksepel null feil, 10/10 i kundetilfredshet), mens noen ganger er suksess definert som å gjøre fremgang mot strategiske mål. Valg av nøkkeltall må følgelig bygge på en god forståelse av hva som er viktig for organisasjonen. Hva som ansees som viktig avhenger ofte av avdelingen som måler ytelsen, for eksempel kan nyttige nøkkeltall være forskjellige for finans og salg.
Siden det er et behov for å forstå hva som er viktig finnes det ulike teknikker for å vurdere virksomhetens nåværende tilstand og dens hovedaktiviteter for å bistå i å velge indikatorer. Slike vurderinger fører ofte til identifisering av potensielle forbedringer, og nøkkeltall er derfor ofte forbundet med initiativer for ytelsesforbedring. En veldig vanlig måte å velge nøkkeltall på er å bruke et ledelsesrammeverk, som for eksempel balansert målstyring.
Betydningen av nøkkeltall er tydelig i typiske beslutningsprosesser (for eksempel i ledelse av organisasjoner). Når en beslutningstaker vurderer flere alternativer bør de ha et grunnlag for å på en god måte analysere nåværende tilstand og kunne forutsi konsekvensene av fremtidige handlinger. Dersom de gjør sin analyse på grunnlag av feilaktige eller ufullstendige opplysninger kan forutsigelsene være lite pålitelige, og avgjørelser kan følgelig gi uventede resultater. Riktig bruk av indikatorer er derfor viktig for å unngå feil og minimere risiko.
== Eksempler ==
=== Salg ===
Nye kunder
Kundefrafall
Status for eksisterende kunder
Gjennomsnittlig avtalestørrelse
Omsetning for ulike segmenter
Tap på fordringer
=== Produksjon ===
Antall produserte enheter
Kapasitetsutnyttelse
Nedetid
Kvalitet
Antall produktfeil
=== Profesjonelle tjenester ===
Utnyttelsesgrad: Prosentandelen av tiden ansatte bruker på å generere inntekter
Prosjektlønnsomhet: Forskjellen mellom inntektene generert av et prosjekt og kostnadene ved å levere arbeidet
Prosjektets suksessrate: Andelen prosjekter levert på tid og under budsjett
=== Drift ===
Tilgjengelighet / oppetid
Gjennomsnittlig tid mellom feil
Gjennomsnittlig tid for reparasjon
Uplanlagt tilgjengelighet
Uplanlagt nedetid
Gjennomsnittlig reparasjonstid
=== Prosjektgjennomføring ===
Opptjent verdi
Kostnadsavvik
Varians i tidsplan
Anslag for å fullføre
Arbeidskraft brukt per måned
Penger brukt per måned
Planlagt forbruk per måned
Planlagt arbeidskraft per måned
Gjennomsnittlig tid til levering
Oppgaver per ansatte
Prosjektkostnad per investeringsavkastning
Planlagt leveringsdato kontra faktisk leveringsdato
== Problemer ==
I praksis kan overvåking av nøkkelindikatorer vise seg å være dyrt eller vanskelig for organisasjoner. Noen indikatorer som personalmoral kan være umulige å tallfeste. Som sådan kan tvilsomme nøkkeltal tas i bruk som kan brukes som en grov guide i stedet for en presis målestokk.Viktige resultatindikatorer kan også føre til perverse insentiver og utilsiktede konsekvenser som et resultat av at ansatte jobber med ting som påvirker de spesifikke målingene på bekostning av den faktiske kvaliteten eller verdien av arbeidet sitt.Noen ganger kan innsamling av statistikk bli en erstatning for en bedre forståelse av problemene, slik at bruk av tvilsomme nøkkeltall kan føre til at fremgang mot mål og målt effektivitet blir annerledes. For eksempel hadde amerikanske soldater under Vietnamkrigen høye drapstall og lave tap av egne soldater, men dette var misvisende for å måle fremgang mot det amerikanske målet om å oppnå økt sør-vietnamesisk kontroll. Et annet eksempel er dersom man skulle måle produktiviteten til programvareutviklere med antall linjer med kildekode de har skrevet, ettersom det legger opp til store mengder kode av tvilsom nytte og kvalitet for å øke linjetallet, men gir liten verdi for systemisk forbedring. Et lignende problem oppstår når en fotballspiller med hensikt skyter en ball på en dårlig måte for å bygge opp statistikken sin.
== Se også ==
Forretningsinnsikt
Datavisualiering
Behovsanalyse
Goodharts lov: When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure
ITIL
Objective and key results (OKR), et målstyringsverktøy for å definere hovedmål og delmål
== Referanser == | Et nøkkeltall, også kalt nøkkelindikator, ytelsesindikator eller hovedindikator for ytelse, er en prestasjonsrelatert attributt som evaluerer suksessen til en aktivitet, og som kan sammenlignes med en referanse eller forventning. De kan brukes for å vurdere suksessen til en organisasjon eller bestemte aktiviteter som prosjekter, programmer, produkter og andre tiltak. | 200,820 | 200,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2000 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2000 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 2000 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2000.
| Tegneserieåret 2000 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2000.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Tegneserieåret 2000 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2000. | 200,821 | 200,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ultralydrengj%C3%B8ring | 2023-02-04 | Ultralydrengjøring | ['Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Ultralyd'] | Ultralydrengjøring er en prosess hvor man bruker ultralyd (vanligvis fra 20 til 40 kHz) på en beholder med en væske og rengjøringsmiddel som agiteres for å oppnå rengjørende effekt. Ultralyd har blitt brukt industrielt i stor skala siden 1970-årene, særlig for rengjøring av små intrikate deler og for å gjøre prosesser med overflatebehandling raskere.Ultralydvaskere fås i mange størrelser, fra små enheter med innvendig volum på mindre enn 0.5 liter til store industrienheter med en volum som nærmer seg 1000 liter. De fås med ulik effekt, og kan også ha funksjonalitet for oppvarming av væsken (for eksempel til 80 celsius).
Valg av væske og rengjøringsmiddel kan variere. Eksempler på væske kan være vann eller løsemiddel, mens eksempler på rengjøringsmiddel kan være sitronsyre (C6H8O7) eller såpe. Avhengig av type vasker og hva som skal rengjøres kan prosessen gå fort og være ferdig på få minutter eller gå tregere og overstige 30 minutter.
| Ultralydrengjøring er en prosess hvor man bruker ultralyd (vanligvis fra 20 til 40 kHz) på en beholder med en væske og rengjøringsmiddel som agiteres for å oppnå rengjørende effekt. Ultralyd har blitt brukt industrielt i stor skala siden 1970-årene, særlig for rengjøring av små intrikate deler og for å gjøre prosesser med overflatebehandling raskere.Ultralydvaskere fås i mange størrelser, fra små enheter med innvendig volum på mindre enn 0.5 liter til store industrienheter med en volum som nærmer seg 1000 liter. De fås med ulik effekt, og kan også ha funksjonalitet for oppvarming av væsken (for eksempel til 80 celsius).
Valg av væske og rengjøringsmiddel kan variere. Eksempler på væske kan være vann eller løsemiddel, mens eksempler på rengjøringsmiddel kan være sitronsyre (C6H8O7) eller såpe. Avhengig av type vasker og hva som skal rengjøres kan prosessen gå fort og være ferdig på få minutter eller gå tregere og overstige 30 minutter.
== Historie ==
Det kan se ut som at det ikke er en spesiell person som fant opp ultralydrensing, men at utlralydvaskere har oppstått gradvis som en naturlig utvikling av flere tidligere oppfinnelser som brukte vibrasjoner for å agitere og blande stoffer.
Patentsøknaden US 2815193 utstedt 1954 desember var den første patentsøknaden som spesifikt brukte begrepet ultralysrengjøring, mens tidligere patenter refererte til bruk av ultralyd for intens agitasjon, behandling eller polering, eksempelvis US 2651148 [1] US 2651148 .
På midten av 1950-årene var det minst tre produsenter av ultralydrensere etablert i USA og to i Storbritannia, og i 1970-årene fikk ultralydrensere stor utbredelse for industriell og hjemmebruk.
== Bruksområder ==
Ultralydvaskere kan brukes til vasking av svært mange ting, inkludert smykker, linser og annen optikk, klokker, tannlegeutstyr, kirurgiske intrumenter, verktøy, mynter, fyllepenner, golfkøller, fiskesneller, persienner, skytevåpen, drivstoffinnsprøytere, musikkinstrumenter, grammofonplater, industrielle maskindeler og elektronisk utstyr. De brukes ofte av gullsmeder, urmakere, reparatører og i laboratoriumer.
== Virkemåte ==
Prinsippet med ultralydvasking er å konvertere lydenergien fra ultralydfrekvenskilden til mekanisk vibrasjon gjennom svingeren. Vibrasjonen som genereres av ultralydbølgen overføres til rengjøringsvæsken gjennom tankveggen slik at mikroboblene i væsken i tanken kan fortsette å vibrere under påvirkning av lydbølgen, og ødelegge og fraskille skitten som ligger på overflaten av objektet slik at det blir rengjort.
=== Kavitasjon ===
Ultralydrengjøring bruker kavitasjonsbobler indusert av høyfrekvente trykkbølger (lyd) for å agitere en væske. Agitasjonen forårsaker store krefter på forurensninger som har festet seg til underlag som metaller, plast, glass, gummi og keramikk. Kavitasjonen trenger også inn blindhull, sprekker og fordypninger. Hensikten er å grundig fjerne alle spor av forurensning som er tett festet eller har lagt seg på faste overflater.
=== Væske ===
Vann eller løsemiddel kan brukes, avhengig av type forurensning og arbeidsstykke.
=== Forurensninger ===
Forurensninger som fjernes kan omfatte støv, smuss, olje, pigmenter, rust, fett, alger, sopp, bakterier, kalk, poleringsmidler, flussmidler, fingeravtrykk, sot og muggsopp-slippmidler, biologisk jord, blod og så videre.
=== Arbeidsstykker og demontering ===
Ultralydrengjøring kan brukes på et bredt spekter av arbeidsstykker med ulike former, størrelser og materialer, og i noen tilfeller slipper man å demonteres delen før rengjøring.
=== Suspensjon ===
Objekter må ikke få hvile på bunnen av enheten under rengjøringsprosessen, fordi det vil forhindre kavitasjon fra å finne sted på den delen av objektet som ikke er i kontakt med løsemiddel.
== Sikkerhet ==
Ultralydvaskere kan avgi irriterende høyfrekvent støy, og hørselvern kan være nødvendig i tilfelle kontinuerlig eksponering
Det anbefales å unngå å bruke brennbare rengjøringsløsninger fordi ultralydrensere øker temperaturen selv når de ikke er utstyrt med en varmeovn. (Noen industrielle vaskere er spesielt sertifiserte som ekslosjonssikre.)
Når vaskeren er i gang kan kontakt med rengjøringsløsningen føre til termisk eller kjemisk skade. Ultralydvirkningen er relativt godartet for levende vev, men kan forårsake ubehag og hudirritasjon.
Ultralydrensere er elektrisk drevne, hvilket betyr at det er fare for elektrisk støt i tilfelle funksjonsfeil, særlig dersom rengjøringsløsningen kommer i kontakt med elektrifiserte komponenter.
== Se også ==
Vaskemaskin
Autoklav, trykkoker til sterilisering
Våttromling
Vibrerende etterbehandling
== Referanser == | Ultralydrengjøring er en prosess hvor man bruker ultralyd (vanligvis fra 20 til 40 kHz) på en beholder med en væske og rengjøringsmiddel som agiteres for å oppnå rengjørende effekt. Ultralyd har blitt brukt industrielt i stor skala siden 1970-årene, særlig for rengjøring av små intrikate deler og for å gjøre prosesser med overflatebehandling raskere. | 200,822 | 200,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsaker_prestegjeld | 2023-02-04 | Ringsaker prestegjeld | ['Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Religion i Innlandet', 'Kategori:Ringsakers historie'] | Ringsaker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Ringsaker kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Ringsaker kirke.
| Ringsaker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Ringsaker kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Ringsaker kirke.
== Historikk ==
Hringisakr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. I middelalderen hadde Ringsaker en rekke kirker, Hringisakr Olafskirkja, Bergs kirkja í Svaðabú, Reyri kirkja, Am kirkja í Svaðabú, Geylastaða kirkja í Svaðabú og Skriðishóls kirkja, hvorav alle utenom den første ble lagt ned innen 1600-tallet. Svadabu (norrønt: Svaðabú) var betegnelsen på den sørlige delen av Ringsaker sogn.
=== Prestegjeldet ===
Ringsaker prestegjeld dannet grunnlaget for Ringsaker formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Ved kgl. res. 8.1.1925 med virkning fra 1.1. 1925 ble Ringsaker prestegjeld delt i tre: Ringsaker, Veldre og Brøttum, hvert svarende til soknet med samme navn.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Ringsaker prestegjeld og dets sogn er nå en del av Ringsaker kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser == | Ringsaker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Ringsaker kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Ringsaker kirke. | 200,823 | 200,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakttid | 2023-02-04 | Jakttid | ['Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jakt'] | Jakttid er den tiden på året når jakt på en viss dyreart er lovlig. Jakttiden bestemmes vanligvis av myndighetene og med formål om å legge til rette for bærekraftig fortplantning og beskatning. Jakttiden for ulike arter kan ofte variere mellom ulike deler i et land. Jakt på en art utenfor sesongen kan regnes som jaktlovbrudd med mindre det er gitt dispensasjon.
| Jakttid er den tiden på året når jakt på en viss dyreart er lovlig. Jakttiden bestemmes vanligvis av myndighetene og med formål om å legge til rette for bærekraftig fortplantning og beskatning. Jakttiden for ulike arter kan ofte variere mellom ulike deler i et land. Jakt på en art utenfor sesongen kan regnes som jaktlovbrudd med mindre det er gitt dispensasjon.
== Norge ==
Jaktbare arter har ulike jakttider i Norge. Tidsrommene reguleres i forskrift om jakt- og fangsttider og myndighet i forbindelse med forskriften er delegert til fylkesmannen, kommunen og villreinnemnda.
== Se også ==
Kvotejakt
Lisensfelling
Fredning av dyr i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jakttider og fangsttider i Norge - Miljødirektoratet | Jakttid er den tiden på året når jakt på en viss dyreart er lovlig. Jakttiden bestemmes vanligvis av myndighetene og med formål om å legge til rette for bærekraftig fortplantning og beskatning. | 200,824 | 200,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tapley_Seaton | 2023-02-04 | Tapley Seaton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sanktkittiske politikere'] | Sir Samuel Weymouth Tapley Seaton (født 28. juli 1950) er den fjerde og sittende generalguvernøren i Saint Kitts og Nevis. Han ble 19. mai 2015 av daværende dronning Elizabeth II utnevnt til fungerende generalguvernør etter Edmund Lawrence. Fra 1. september 2015 ble han offisielt utnevnt til generalguvernør etter råd fra landets statsminister Timothy Harris.
| Sir Samuel Weymouth Tapley Seaton (født 28. juli 1950) er den fjerde og sittende generalguvernøren i Saint Kitts og Nevis. Han ble 19. mai 2015 av daværende dronning Elizabeth II utnevnt til fungerende generalguvernør etter Edmund Lawrence. Fra 1. september 2015 ble han offisielt utnevnt til generalguvernør etter råd fra landets statsminister Timothy Harris.
== Biografi ==
Seaton er født 28. juli 1950 i Saint Kitts. Han har bachelorgrad i jus fra University of the West Indies i Jamaica. Han har også studert fransk ved University of Bordeaux.
== Se også ==
Liste over Saint Kitts og Nevis’ generalguvernører
== Referanser == | Sir Samuel Weymouth Tapley Seaton (født 28. juli 1950) er den fjerde og sittende generalguvernøren i Saint Kitts og Nevis. | 200,825 | 200,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avtrekkerb%C3%B8yle | 2023-02-04 | Avtrekkerbøyle | ['Kategori:Skytevåpen'] | En avtrekkerbøyle er en en beskyttende sløyfe som omgir avtrekkeren på et skytevåpen, og er laget for å hindre uønsket kontakt med avtrekkeren som kan forårsake en vådeskudd. Avtrekkerbøyler finnes også på andre typer utstyr med avtrekker-lignende aktuatormekanisme som for eksempel inhalatorer, armbrøst og elektroverktøy.
På rifler med underbeslag er avtrekkerbøylen av og til en del av underbeslaget.
På noen skytevåpen kan avtrekkerbøylen forstørres, fjernes eller vris til siden for å gjøre våpenet enklere å bruke med hansker eller votter på vinderstid. Slike vinterbøyler kan særlig være relevante for våpen som er tiltenkt brukt under arktiske forhold.
| En avtrekkerbøyle er en en beskyttende sløyfe som omgir avtrekkeren på et skytevåpen, og er laget for å hindre uønsket kontakt med avtrekkeren som kan forårsake en vådeskudd. Avtrekkerbøyler finnes også på andre typer utstyr med avtrekker-lignende aktuatormekanisme som for eksempel inhalatorer, armbrøst og elektroverktøy.
På rifler med underbeslag er avtrekkerbøylen av og til en del av underbeslaget.
På noen skytevåpen kan avtrekkerbøylen forstørres, fjernes eller vris til siden for å gjøre våpenet enklere å bruke med hansker eller votter på vinderstid. Slike vinterbøyler kan særlig være relevante for våpen som er tiltenkt brukt under arktiske forhold.
== Referanser == | En avtrekkerbøyle er en en beskyttende sløyfe som omgir avtrekkeren på et skytevåpen, og er laget for å hindre uønsket kontakt med avtrekkeren som kan forårsake en vådeskudd. Avtrekkerbøyler finnes også på andre typer utstyr med avtrekker-lignende aktuatormekanisme som for eksempel inhalatorer, armbrøst og elektroverktøy. | 200,826 | 200,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bobbys_verden | 2023-02-04 | Bobbys verden | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Kids', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Bobbys verden originaltittel: Bobby's World også kjent The World According to Bobby er en animert amerikansk-kanadisk komiserie som ble produsert produsert og sendt av Fox Kids fra 1990 til 1998. Bobbys verden ble skapt av den kanadiske skuespilleren/komikeren Howie Mandel, som også fremfører stemmene til både Bobby og faren Howard Generic.
| Bobbys verden originaltittel: Bobby's World også kjent The World According to Bobby er en animert amerikansk-kanadisk komiserie som ble produsert produsert og sendt av Fox Kids fra 1990 til 1998. Bobbys verden ble skapt av den kanadiske skuespilleren/komikeren Howie Mandel, som også fremfører stemmene til både Bobby og faren Howard Generic.
=== Hovedkarakterer ===
Robert Adelvice «Bobby» Generic (originalstemme ved av Howie Mandel) – Hovedpersonen i serien. Han er en ung gutt som elsker å fantasere. En fantasifull Bobby hevder imidlertid at han kom fra drømmene sine. Scener med Bobby involverer oftest forseggjorte bokstavelige tolkninger av de populære eller dagligdagse ordtakene som ytres av andre karakterer under showet. Når han deltar i konkurranser, har han en tendens til å tape fordi Bobby ender opp med å være seg selv i stedet for å bruke sunn fornuft. Bobby har piggete svart hår. Han har på seg en hvit skjorte med røde korte ermer (som også avslører at magen er eksponert), rød shorts og blå joggesko.
=== Familiemedlemmer ===
Howard Generic (modellert etter og også fremstilt av Howie Mandel med sin normale stemme) – Bobbys far. Han straffer vanligvis sønnen Bobby ved å sende ham til rommet sitt for hans dårlige oppførsel.
Martha Sven-Generic (original stemme av Gail Matthius) – Bobbys mor, som har rødt hår og ofte blir sett iført en himmelblå treningsdress. Hun har en fremtredende Midtvesten–aksent og ble født 25. oktober 1956 som Martha Knudsen. Martha setter et bestemt tidspunkt på dagen for å tilbringe kvalitetstid med Bobby og er vanligvis den som får ham til å sove om natten når Bobby avslutter dagen på gode vilkår. Martha er et aktivt forbilde for datteren Kelly og tilbringer ofte mor-datter-tid med henne når Bobby og Howard ikke er til stede. Hun er også en stor fan av Elvis Presley og har en samling musikk, suvenirer og merchandise i huset. Gail Matthius baserte Martha på sin Saturday Night Live-karakter, Roweena, en kjederøykende frisør.
Kelly Generic (originalstemme ved Charity James) – Bobbys 15 år gamle storesøster en opprørske rocka-guttejente, den eldste av søsken i Generic-familien, hun ble født 8. september, 1975 in Chicago, Illinois nesten umiddelbart etter ekteskapet til foreldrene hennes da de var på vei hjem fra besteforeldrenes hjemby Minneapolis. Hun og familien bodde i Eugene, Oregon til hun var 2 år før foreldrene flyttet til Redmond for farens nye jobb som selger. Hun er figurert med en blond shag-frisyre, lilla øyenskygge og rosa-stripete strømpebukser.
Derek Generic (originalstemme ved Kevin Michaels fra 1990 til 1996, deretter Pamela Adlon fra 1997 til 1998) – Bobbys 10 år gamle bror, som er en bølle med en rottehale-frisyre og en sarkastisk væremåte. Han erter og fornærmer alltid sin yngre bror, og Derek blir ofte irettesatt av foreldrene for å ha lurt Bobby. Han ble født 7. desember 1979 og er 10 år i den første sesongen og 14 år i den siste.
Jake og Alex Generic - Bobbys yngre tvillingbrødre, som ble introdusert i sesong 3, men nevnt i sesong 2 da Martha var gravid med dem. De ble født i 1992 og bruker blå pysjamas og de bruker bleier også..
Ruth Sven (originalstemme ved Susan Tolsky) – Bobbys tante og Marthas søster, en blond dame som er kjærlig og hengiven mot sin yngre nevø En del av signaturantrekket hennes er knehøye strømper rullet inn i en ring ved mansjettene.
Ted Sven (originalstemme ved Tino Insana) – Bobbys onkel og Martha og Ruths bror. Han er en blond, noe overvektig, munter herre med en dyp røff stemme. Signaturplagget hans er en gul skjorte med røde hjerter.
Jacqueline "Jackie" Bodine(originalstemme ved Debi Derryberry), født 25. mai 1985 er en gjenganger i Bobby's World. Hun dukket først opp i episoden "Three Kids And A Baby" Til å begynne med hadde hun ikke noen stor rolle, men hadde senere virkelig noe å si. Hun er Bobbys litt kjæreste.
Roger (vokaleffekter levert av Frank Welker) – The Generics' kjæledyrhund.
Webbly - Bobbys utstoppede edderkoppleke.
== Norske stemmer ==
Bobby – Aksel Hennie
Onkel Ted– Even Rasmussen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bobbys verden på Internet Movie Database
Bobbys verden | thumb|250px|[[Howie Mandel i 1987, skaper av Bobbys verden.]] | 200,827 | 200,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beretta_APX | 2023-02-04 | Beretta APX | ['Kategori:Pistoler'] | Beretta APX er en familie av modulære pistoler lansert i 2016 av Beretta. De har fjærbelastet tennstempel, polymergrep og modulær ramme. De finnes i ulike varianter designet for politi, daglig bæring og sportsskyting.
| Beretta APX er en familie av modulære pistoler lansert i 2016 av Beretta. De har fjærbelastet tennstempel, polymergrep og modulær ramme. De finnes i ulike varianter designet for politi, daglig bæring og sportsskyting.
== Historie ==
Pistolen ble i stor grad designet for det amerikanske forsvaret sin anbudskonkurranse om ny tjenestepistol kal XM17 Modular Handgun System. Beretta hadde hatt kontrakten på den forrige tjenestepistolen M9 og hadde tilbudt å fortsette å levere M9A3 til en redusert pris, men dette tilbudet ble avslått ettersom den ble ansett å være for ulik de tekniske kravene som forelå i den nye anskaffelsesprosessen.I 2017 ble Beretta APX kunngjort tilgjengelig for det amerikanske sivile markedet.I 2018 ble tre nye varianter kunngjort:
APX Centurion, med litt mindre ramme, glidestykke og pipe
APX Compact, med en subkompakt ramme, glidestykke og pipe
APX Combat, med gjenget pipe og festeplate for optisk sikte på glidestykketI 2019 april kom Beretta APX Carry, en variant med enkeltradet magasin for skjult bæring. Den er hovedsakelig basert på Beretta Nano, men har også noen funksjoner fra fullstørrelsesvarianten av APX.
I 2019 juli kom Centurion Combat som har gjenget pipe og montasje for optisk sikte akkurat som APX Combat i full størrelse. APX Target ble også introdusert som er en konkurransevariant av APX med lengre glidestykke og pipe, montasje for optikk, fiberoptisk forsikte og helsvart baksikte, utvidet magasinutløser og varsler, og avtrekksvekt redusert med 2.2 newton (cirka 220 gram) samt kortere tilbakestilling av avtrekkeren.
I 2022 ble Beretta APX A1 lansert med ergonomiske forbedringer på glidestykket, tydeligere serrateringer og optisk siktemontasje. Grepet fikk også et nytt design med tydeligere stippling, høyere avtrekkerbøyle, endret beverhale og ingen fingerspor.
== Design ==
Beretta APX er Beretta sin første fullstørrelses tjenestepistol med fjærdrevet tennstempel. Navnet APX refererer til "avansert pistol X", hvor X er et valgt kaliber, som spiller på at våpenet er fullt modulært og at man kan bytte kamring og grepsstørrelse enkelt.
Grepet til APX støtter har utskiftbare tykkelser. Avstanden fra pipens kjernelinje til toppen av grepet er 21 mm for å redusere munningsvipp. Den har også Picatinnyskinne fremme på grepsmodulen.I motsetning til tidligere pistolmodeller fra Beretta bruker APX den tradisjonelle Browning-mekanismen for kort piperekyl. Rammen er i rustfritt stål og kan settes på ulike grepsmoduler. Glidestykket og pipen er nitrert på de fleste modeller, mens noen modeller istedet har ceracoatet glidestykke.
I likhet med Berettas 92 og PX-serien har avtrekkeren en tennstempelsikring som kommer ut av toppen av pistolen mens man tar et avtrekk, og fungerer på denne måten som en visuell indikator for brukeren om at denne sikringen fungerer som den skal og er koblet fra.
I motsetning til en rekke pistoler med fjærdrevet tennstempel (som for eksempel Glock) som krever at våpenet spennes ned ved å ta et avtrekk for å kunne demonteres, har APX en bryter for demontering som spenner ned mekanismen uten at man trenger å røre avtrekkeren. Hensikten med dette er å forebygge vådeskudd dersom man utilsiktet spenner ned et ladd våpen under demontering.Avtrekkermekanismen har fallsikring. Dersom pistolen slippes vil denne hindre avtrekkerens treghet fra å avfyre vådeskudd (i motsetning av hva som har vært tilfelle for SIG P320).
== Referanser == | Beretta APX er en familie av modulære pistoler lansert i 2016 av Beretta. De har fjærbelastet tennstempel, polymergrep og modulær ramme. | 200,828 | 200,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vecchio_(elv) | 2023-02-04 | Vecchio (elv) | ['Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Frankrike'] | Vecchio er en elv i departementet Haute-Corse, Korsika, Frankrike. Det er en 24,27 kilometer lang sideelv til elven Tavignano.
Viadukten over Vecchio, eller Eiffel-brua, i kommunen Vivario ble bygget mellom 1891 og 1893 av Gustave Eiffel. Det er en jernbaneviadukt av metall med tre spenn, arbeidet ble utført av entreprenøren Vignolle. Brua ble klassifisert som et monument historique 29. juli 1976.
Viadukten går over den gamle veibrua på en løkke av RN 193 mellom Venaco og Vivario, bygget mellom 1826 og 1827. Den ble erstattet av en ny bru i 1999 og brukes nå kun av syklister og fotgjengere. Den nye brua på RN 193 er nedstrøms fra den gamle brua, bygget mellom 1996 og 1999. Andre bruer er Noceta brua på D43-veien, 5 kilometer nedenfor landsbyen Noceta, Ajiunta brua på RT50, nær der Vecchio møter Tavignano, bygget i 2011-2012 for å erstatte den gamle enfeltsbrua. Mulinello brua i byen Vivario på D23 som fører til landsbyen Canaglia og Forest trail brua i Vizzavona Forest, på den arkeologiske stien til Southwell Vault.
Bruer over Vecchio
| Vecchio er en elv i departementet Haute-Corse, Korsika, Frankrike. Det er en 24,27 kilometer lang sideelv til elven Tavignano.
Viadukten over Vecchio, eller Eiffel-brua, i kommunen Vivario ble bygget mellom 1891 og 1893 av Gustave Eiffel. Det er en jernbaneviadukt av metall med tre spenn, arbeidet ble utført av entreprenøren Vignolle. Brua ble klassifisert som et monument historique 29. juli 1976.
Viadukten går over den gamle veibrua på en løkke av RN 193 mellom Venaco og Vivario, bygget mellom 1826 og 1827. Den ble erstattet av en ny bru i 1999 og brukes nå kun av syklister og fotgjengere. Den nye brua på RN 193 er nedstrøms fra den gamle brua, bygget mellom 1996 og 1999. Andre bruer er Noceta brua på D43-veien, 5 kilometer nedenfor landsbyen Noceta, Ajiunta brua på RT50, nær der Vecchio møter Tavignano, bygget i 2011-2012 for å erstatte den gamle enfeltsbrua. Mulinello brua i byen Vivario på D23 som fører til landsbyen Canaglia og Forest trail brua i Vizzavona Forest, på den arkeologiske stien til Southwell Vault.
Bruer over Vecchio
== Kilder ==
Engelsk Wikipedia | Vecchio er en elv i departementet Haute-Corse, Korsika, Frankrike. Det er en 24,27 kilometer lang sideelv til elven Tavignano. | 200,829 | 200,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8ttum_prestegjeld | 2023-02-04 | Brøttum prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Ringsakers historie'] | Brøttum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Brøttum sogn i Ringsaker kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Brøttum kirke.
| Brøttum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Brøttum sogn i Ringsaker kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Brøttum kirke.
== Historikk ==
Brjóteimr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ved kgl. res. 8.1.1925 med virkning fra 1.1. 1925 ble Ringsaker prestegjeld delt i tre: Ringsaker, Veldre og Brøttum, hvert svarende til soknet med samme navn.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Brøttum prestegjeld og dets sogn er nå en del av Ringsaker kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Prestegjeld og sogn i Hedmark | Brøttum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Brøttum sogn i Ringsaker kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Brøttum kirke. | 200,830 | 200,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mike,_Lu_%26_Og | 2023-02-04 | Mike, Lu & Og | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Russiske animerte TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på Cartoon Network', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Mike, Lu & Og er en russisk/amerikansk animert serie fra 1999–2001, produsert av Cartoon Network. Sendt på Cartoon Network og Boomerang i Norge.
er en russisk/amerikansk animert TV-serie laget av Mikhail Shindel, Mikhail Aldashin og Charles Swenson. Den ble sendt på Cartoon Network og Boomerang fra 1999–2001. Serien handler om en rødhåret jente som ble født på Manhattan i New York, men som deretter reiser til en tropisk øy. Så møter hun de ukjente og morsomme vennene sine Lu og Og. De ønsker Mike velkommen og finner fantastiske eventyr.
| Mike, Lu & Og er en russisk/amerikansk animert serie fra 1999–2001, produsert av Cartoon Network. Sendt på Cartoon Network og Boomerang i Norge.
er en russisk/amerikansk animert TV-serie laget av Mikhail Shindel, Mikhail Aldashin og Charles Swenson. Den ble sendt på Cartoon Network og Boomerang fra 1999–2001. Serien handler om en rødhåret jente som ble født på Manhattan i New York, men som deretter reiser til en tropisk øy. Så møter hun de ukjente og morsomme vennene sine Lu og Og. De ønsker Mike velkommen og finner fantastiske eventyr.
== Rollefigur ==
Mike – Mike er en rødhåret jente som er 11 år gammel stereotypisk amerikaner fra New York i USA og elsker rødt og det beste er favorittlandet hennes USA.
Lu – Lu er en liten frekk jente med skilpadden Lancelot som hun elsker veldig høyt. Hun er kusinen til Og.
Og – Og er en oppfinner, venn av Mike og Lu. I mange forskjellige episoder pleier han å finne på og eksperimentere mye som kan anses som uvanlig på øya han bor på. Og bruker bare bastskjørt og har oksering.
Alfred – Alfred er faren til Og. Han liker å gå på jakt etter en føflekk. Han kaller ham Wombat.
Matilda – Matilda er moren til Og og er gift med Alfred. Hun lager skulpturer i fjellet og lager mat.
Wendell – Wendell er Lus far. Han sitter på kontoret sitt og jobber med papirer.
Gamle Gnirr – Gamle Gnirr er en gretten pensjonist som hater støy og fluer.
Lancelot – Lancelot er en skilpadde som nesten ikke liker Lu og noen ganger kan han være redd.
== Norske stemmer ==
Mike – Jannike Kruse
Lu – Ida Lind
Og – Øyvind B. Lyse
Margery – Lena Meieran
Alfred – Håvard Bakke
Borgermester – Håvard Bakke
Gamling – Magne Lindholm
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mike, Lu & Og på Internet Movie Database
Mike, Lu & Og
Kinofilm Studios | Mike, Lu & Og er en russisk/amerikansk animert serie fra 1999–2001, produsert av Cartoon Network. Sendt på Cartoon Network og Boomerang i Norge. | 200,831 | 200,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8ring_i_feil_kj%C3%B8reretning | 2023-02-04 | Kjøring i feil kjøreretning | ['Kategori:Trafikksikkerhet', 'Kategori:Transportrett'] | Kjøring i feil kjøreretning eller spøkelseskjøring vil si et kjøretøy kjører i motsatt retning av trafikken. Det kan skje på veger med enveis- eller toveiskjøring, samt på parkeringsplasser og i parkeringshus. Det kan skje på grunn av uoppmerksomhet, påvirkning, eller at bilisten ikke er kognitivt til stede og ikke klarer å vurdere risikoen ved å kjøre i feilt kjøreretning. Risikofaktorer kan inkludere utilstrekkelig eller forvirrende vegoppmerking eller skilting, eller at sjåføren er vant med å kjøre i et land hvor man kjører på den andre siden (se høyre- og venstrekjøring). Det hender også at folk kjører med vilje og viten i feil retning fordi de har kjørt forbi en avkjørsel og vil tilbake, eller gjør det for spenningens skyld, eller som en snarveg. Ifølge tall fra Danmark opptrer såkalte spøkelsesbilister rundt en gang i uken. Noen ganger skjer spøkelseskjøring til tross for skilting på grunn av lite intuitiv utforming. De fleste sjåfører som kommer inn på en motorveg i feil retning snur og korrigerer til å kjøre i korrekt kjøreretnig.
| Kjøring i feil kjøreretning eller spøkelseskjøring vil si et kjøretøy kjører i motsatt retning av trafikken. Det kan skje på veger med enveis- eller toveiskjøring, samt på parkeringsplasser og i parkeringshus. Det kan skje på grunn av uoppmerksomhet, påvirkning, eller at bilisten ikke er kognitivt til stede og ikke klarer å vurdere risikoen ved å kjøre i feilt kjøreretning. Risikofaktorer kan inkludere utilstrekkelig eller forvirrende vegoppmerking eller skilting, eller at sjåføren er vant med å kjøre i et land hvor man kjører på den andre siden (se høyre- og venstrekjøring). Det hender også at folk kjører med vilje og viten i feil retning fordi de har kjørt forbi en avkjørsel og vil tilbake, eller gjør det for spenningens skyld, eller som en snarveg. Ifølge tall fra Danmark opptrer såkalte spøkelsesbilister rundt en gang i uken. Noen ganger skjer spøkelseskjøring til tross for skilting på grunn av lite intuitiv utforming. De fleste sjåfører som kommer inn på en motorveg i feil retning snur og korrigerer til å kjøre i korrekt kjøreretnig.
== Årsaker ==
I følge Trafikksikkerhetshåndboken er vanlige årsaker:
At man kjører inn på en motorveg i feil retning via en avkjøringsrampe
Kjøring på feil side av midtdeleren på en veg som ikke gjennomgående har midtdeler
Valg av feil kjørefelt på en veg med reversible kjørefelt
Sving inn i enveiskjørt gate
U-sving på motorveg (for eksempel etter å ha oversett og kjørt forbi en avkjørsel, eller for å unngå betaling eller kø)
Rygging på vegskulder eller i nødspor (samme som for U-sving)
== Risikofaktorer ==
I følge Trafikksikkerhetshåndboken er risikofaktorer (Larsen og Carstensen 2011, Sagberg 2003, Scaramuzza og Cavegn 2006, Sørensen 2011, Sørensen 2016):
Vanskelige siktforhold: Mørke, tåke, regn, snø
Førernes alder og kjønn: Unge uerfarne og eldre førere, samt menn er overrepresentert blant spøkelsesbilister (i Østerrike og Nederland cirka 80% menn og i Danmark cirka 75%)
Redusert kjøreevne: Ruspåvirkning (alkohol, narkotika og medisin), stress og sykdom (for eksempel demens)
Kjøretøy: Nesten all kjøring mot kjøreretningen foregår med personbil, ofte med gamle biler og de fleste bilene er registrerte i nærområdet
Lite trafikk: Når det verken er forankjørende som viser en flyt man kan følge eller møtende kjøretøy som gir en indikasjon på hvor man ikke skal kjøre
Vegrelaterte faktorer: Mangelfull vegutforming, oppmerking og skilting samt byområder med komplekst trafikkbilde
== Referanser == | Kjøring i feil kjøreretning eller spøkelseskjøring vil si et kjøretøy kjører i motsatt retning av trafikken. Det kan skje på veger med enveis- eller toveiskjøring, samt på parkeringsplasser og i parkeringshus. | 200,832 | 200,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugh_Greene | 2023-02-04 | Hugh Greene | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske journalister', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berkhamsted', 'Kategori:Personer tilknyttet BBC', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hugh Carleton Greene (1910–1987) var en britisk journalist. Han var generaldirektør i BBC fra 1960 til 1969. Han var yngre bror av forfatteren Graham Greene.
Greene var leder av BBCs Tysklands-avdeling ved utbruddet av andre verdenskrig. I løpet av hans karriere lanserte BBC kanalen BBC Two, fargefjernsyn og BBC lokalradio.Etter andre verdenskrig ledet Greene organiseringen av Nordwestdeutscher Rundfunk (NWDR) i Hamburg. Denne reform som sikret et offentlig kontrollert, pluralistisk og desentralisert kringkasting, varte i de vestlige soner til langt inn i 1980-årene. Denne delen av demokratiseringsprosessen er vurdert som den objektivt sett mest vellykkede del av avnazifiseringen av Tyskland fra 1945. Han fikk en gate, Hugh Greene-Weg (Hugh Greene gaten), oppkalt etter seg i Hamburg.
| Hugh Carleton Greene (1910–1987) var en britisk journalist. Han var generaldirektør i BBC fra 1960 til 1969. Han var yngre bror av forfatteren Graham Greene.
Greene var leder av BBCs Tysklands-avdeling ved utbruddet av andre verdenskrig. I løpet av hans karriere lanserte BBC kanalen BBC Two, fargefjernsyn og BBC lokalradio.Etter andre verdenskrig ledet Greene organiseringen av Nordwestdeutscher Rundfunk (NWDR) i Hamburg. Denne reform som sikret et offentlig kontrollert, pluralistisk og desentralisert kringkasting, varte i de vestlige soner til langt inn i 1980-årene. Denne delen av demokratiseringsprosessen er vurdert som den objektivt sett mest vellykkede del av avnazifiseringen av Tyskland fra 1945. Han fikk en gate, Hugh Greene-Weg (Hugh Greene gaten), oppkalt etter seg i Hamburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hugh Greene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hugh Carleton Greene (1910–1987) var en britisk journalist. Han var generaldirektør i BBC fra 1960 til 1969. | 200,833 | 200,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1937 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1937 | ['Kategori:Bøker fra 1937', 'Kategori:Kunst og kultur i 1937', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1937 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1937.
| Lyrikkåret 1937 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1937.
== Fødsler ==
== Referanser == | Lyrikkåret 1937 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1937. | 200,834 | 200,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howie_Mandel | 2023-02-04 | Howie Mandel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske komikere', 'Kategori:Canadiske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toronto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Howard Michael Mandel, født 29. november 1955 i Toronto, Ontario, er en kanadisk skuespiller, vert og komiker.Mandel fikk sitt gjennombrudd i filmen Gremlins fra 1984, hvor han bidro med stemmen til karakteren Gizmo Mogwai. Han har siden dukket opp i rundt ti filmer og blant annet i tv-serien St. Elsewhere, hvor han spilte Dr. Wayne Fiscus. Mandel har også vært programleder for blant annet Deal or No Deal og sittet i juryen for America's Got Talent.
Han har vært gift med Terry Mandel siden 1980.
| Howard Michael Mandel, født 29. november 1955 i Toronto, Ontario, er en kanadisk skuespiller, vert og komiker.Mandel fikk sitt gjennombrudd i filmen Gremlins fra 1984, hvor han bidro med stemmen til karakteren Gizmo Mogwai. Han har siden dukket opp i rundt ti filmer og blant annet i tv-serien St. Elsewhere, hvor han spilte Dr. Wayne Fiscus. Mandel har også vært programleder for blant annet Deal or No Deal og sittet i juryen for America's Got Talent.
Han har vært gift med Terry Mandel siden 1980.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
1985 - Harrison Bergeron
1986 - A Fine Mess
1987 - Walk Like a Man
1989 - Little Monsters
1994 - Shake, Rattle and Rock!
1999 - Jackie's Back! (spiler seg selv)
2000 - Tribulation
2002 - Hansel & Gretel
=== Stemme ===
1984 - Gremlins
1990 - Gremlins 2: The New Batch
1990–1998 - Bobbys verden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Howie Mandel på Internet Movie Database
(en) Howie Mandel hos The Movie Database
(en) Howie Mandel hos Behind The Voice Actors | Howard Michael Mandel, født 29. november 1955 i Toronto, Ontario, er en kanadisk skuespiller, vert og komiker. | 200,835 | 200,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_2023 | 2023-02-04 | Musikkåret 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 2023', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 2023 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2023.
| Musikkåret 2023 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2023.
== Hendelser ==
== Priser og konkurranser ==
== Listeplasseringer ==
=== Årets album ===
=== Årets hits og singler ===
== Dødsfall ==
== Se også ==
Musikkalbum fra 2023
Sanger fra 2023
== Referanser == | Musikkåret 2023 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2023. | 200,836 | 200,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Groznyj_papa | 2023-02-04 | Groznyj papa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Groznyj papa (originaltittel: Грозный папа) er en russisk film fra 2022, regissert av Karen Oganesjan.
| Groznyj papa (originaltittel: Грозный папа) er en russisk film fra 2022, regissert av Karen Oganesjan.
== Handling ==
Etter å ha kranglet med sønnen sin, sårer tsar Ivan den grusomme ham ved et uhell, og sønnen dør av skadene. Denne situasjonen ble beskrevet i et maleri av Ilja Repin. I håp om å fikse problemene bestemmer Ivan seg for å skaffe hjelp av en magisk Grimoire fra hans legendariske bibliotek, for å reise til fortiden et øyeblikk før det fatale slaget fant sted.
Alt går imidlertid ikke etter planen, og tsaren befinner seg snart i vår egen tid, hvor han møter Osipov-familien. Nikita Osipov er en mislykket arkeolog, og en like mislykket pappa og ektemann. Han har nylig blitt skilt fra sin kone, og har mistet derfor kontakten med barna deres: Romka og Polya. Osipov-familien blir snart involvert i Ivans historie, samtidig som han forsøker å finne igjen grimoiren og redde sønnen sin.
== Skuespillere ==
Jevgenij Grisjkovetz som Ivan
Kirill Käro som Nikita Osipov
Uljana Pilipenko som Polja Osipova
Erik Panitsj som Romka Osipov
Irina Voronova som Olga Osipova
Igor Vernik som Pototskij
Jelena Safonova som Marta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Groznyj papa (originaltittel: Грозный папа) er en russisk film fra 2022, regissert av Karen Oganesjan.Иван Грозный и храм судьбы: Репортаж со съемок лихого семейного блокбастераКарен Оганесян снимает фильм про Ивана Грозного с Евгением Гришковцом и Кириллом КяроЕвгений Гришковец снимается в роли Ивана ГрозногоЕвгений Гришковец - о роли Ивана Грозного: «Я играю человека, похожего на Карлсона» | 200,837 | 200,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pjotr_I:_Poslednij_tsar_i_pervyj_imperator | 2023-02-04 | Pjotr I: Poslednij tsar i pervyj imperator | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Pjotr I: Poslednij tsar i pervyj imperator (originaltittel: Пётр I: Последний царь и первый император) er en russisk film fra 2022 regissert av Andrej Kravtsjuk.
| Pjotr I: Poslednij tsar i pervyj imperator (originaltittel: Пётр I: Последний царь и первый император) er en russisk film fra 2022 regissert av Andrej Kravtsjuk.
== Handling ==
Hvordan få muligheten til å ta over tronen, når du er det 14. barnet i familien? Hvordan vinne tilgang til havet, når det ikke finnes noen profesjonell hær og marine i landet deres?
Hvordan, om noen tiår, bringe et land til verdens ledere som ingen hadde vurdert tidligere? Disse og mange andre spørsmål blir forsøkt besvart av Andrej Kravtsjuk historie som fulgte regjeringen til keiser Peter den store.
== Skuespillere ==
Ivan Kolesnikov som Pjotr I
Aleksej Lukin
Daniil Muravjev-Izotov
Wolfgang Cerny som François Le Fort
Igor Gordin som Mensjikov
Maksim Ivanov
Ksenija Utekihina som Jekaterina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pjotr I: Poslednij tsar i pervyj imperator på Internet Movie Database | Pjotr I: Poslednij tsar i pervyj imperator (originaltittel: Пётр I: Последний царь и первый император) er en russisk film fra 2022 regissert av Andrej Kravtsjuk.Каким показал Петра I Андрей Кравчук в трейлере нового фильмаФильм о Петре I снимает Андрей Кравчук к 350-летию императора | 200,838 | 200,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Po-muzjski | 2023-02-04 | Po-muzjski | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Po-muzjski (originaltittel: По-мужски) er en russisk film fra 2022, regissert av Maksim Kulagin.
| Po-muzjski (originaltittel: По-мужски) er en russisk film fra 2022, regissert av Maksim Kulagin.
== Handling ==
Den 35 år gamle Gleb tilsynelatende er et eksempel på en vellykket mann: en vakker kone, eier sin egen suksessrik virksomhet, og han eier et ny stor eiendom på landsbygda.
Men etter at han ikke finner nok tapperhet til å oppføre seg som en ekte mann ovenfor en beruset nabo som slår kona hans, forandres snart Glebs ideelle tilværelse dramatisk.
== Skuespillere ==
Anton Lapenko som Gleb
Jekaterina Sjtsjerbakova som Polina
Jevgenija Sinitskaja som Rita
Vladimir Gorislavets som Kostja
Anastasija Tsjujeva som Vera
Polina Sinilnikova som Tanja
Olga Khokhlova
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Po-muzjski på Internet Movie Database | Po-muzjski (originaltittel: По-мужски) er en russisk film fra 2022, regissert av Maksim Kulagin.Поговорим про «По-мужски»: как Максим Кулагин искал маскулинностьДраму «По-мужски» с Антоном Лапенко назвали лучшим российcким дебютом на «Одной шестой»Антон Лапенко сыграл «По-мужски» | 200,839 | 200,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zemun_(film) | 2023-02-04 | Zemun (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Zemun (originaltittel: Земун) er en russisk film fra 2022, regissert av Eduard Zjolnin.
| Zemun (originaltittel: Земун) er en russisk film fra 2022, regissert av Eduard Zjolnin.
== Handling ==
Etter farens mystiske dødsfall, vender Jegor tilbake til hjembyen for å overtale sin yngre bror til å raskest mulig å selge arven etter faren deres til en lokal gründer.
Men jo mer Jegor blir fordypet i ting som skjer i hjem-byen, jo tydeligere forstår Jegor at han, broren hans og arven etter familien deres kan være i stor fare.
== Skuespillere ==
Jevgenij Tkatsjuk som Jegor
Ivan Rashetnjak som Pasjka
Oleg Jagodin som Gleb
Jekaterina Sjumakova
Andrej Iljin
Vjatsjeslav Garder som Vlas
Anatolij Dubanov
Nikita Kostyukevitsj
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zemun på Internet Movie Database | Zemun (originaltittel: Земун) er en russisk film fra 2022, regissert av Eduard Zjolnin.Алексей Учитель представил будущий проект своей киностудии про жизнь в деревнеОт кино молокаКовбои под Воронежем. | 200,840 | 200,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vremja_goda_zima | 2023-02-04 | Vremja goda zima | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer'] | Vremja goda zima (originaltittel: Время года зима) er en russisk film fra 2022 regissert av Svetlana Ustinova.
| Vremja goda zima (originaltittel: Время года зима) er en russisk film fra 2022 regissert av Svetlana Ustinova.
== Skuespillere ==
Julija Snigir som Katja
Sofja Petrova
Jevgenija Dobrovolskaja
Jekarina Varnava som Ilza
Semjon Serzin som Stasik
Aleksandr Lykov som Georgij
Artur Vakha som Nikolaj
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vremja goda zima på Internet Movie Database | Vremja goda zima (originaltittel: Время года зима) er en russisk film fra 2022 regissert av Svetlana Ustinova.Юлия Снигирь и Евгения Добровольская покажут отношения дочери и смертельно больной матери в режиссерском дебюте Светланы УстиновойВ МОСКВЕ ПРОШЛА ПРЕМЬЕРА ФИЛЬМА «ВРЕМЯ ГОДА ЗИМА» | 200,841 | 200,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mira_Craig | 2023-02-04 | Mira Craig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix 2022', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn med opphav fra USA', 'Kategori:Norske popmusikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Alarmprisen'] | Mira Scherdin Craig (født 31. juli 1982 i Oslo) er en norsk-amerikansk popsanger. Hennes far er amerikansk, og moren er norsk.
| Mira Scherdin Craig (født 31. juli 1982 i Oslo) er en norsk-amerikansk popsanger. Hennes far er amerikansk, og moren er norsk.
== Bakgrunn og karrière ==
Som tolvåring stilte hun på audition til NRKs Midt i smørøyet, hvor hun sang Whitney Houstons «I Wanna Dance With Somebody». Hun fortsatte som sanger/skuespiller i programmet. Da hun var 15 år begynte hun å skrive egne låter. Som 17-åring var hun bakgrunnsvokalist for Noora Noor. Craig ble 21. januar 2006 tildelt Alarmprisen 2006 som årets nykommer.
I 2001 skapte Craig overskrifter da hun ble dratt opp på scenen under Quartfestivalen av Wyclef Jean. Snoop Dogg fattet også interesse for den norske musikeren på Quart i 2005, og han brukte hennes «Dinner in Bed» på samleplaten Welcome to tha Chuuch: The Album fra samme år.
Hun er for øvrig kjent for å ha stagedivet fra scenen i Oslo Spektrum under en konsert høsten 2005 hvor ingen tok imot henne. Det førte til at hun knuste kneskålen da hun traff betonggulvet.Hun fikk også oppmerksomhet av media i 2009 etter å ha skrytt av å ha brukt vold og banket opp en full ekskjæreste. Craig var en av tre dommere på TV-programmet X Factor 2009, den første sesongen av den norske versjonen av X Factor. Samtidig deltok hun i Zebra Grand Prix.
Craig skriver alle låtene sine selv, og hun produserer og regisserer sine egne videoer samt lager mange av sine egne sceneantrekk. På scenen pleier hun ofte å ha med seg danserne Alexandra Joner og Mona J. Berntsen, kjent fra Dansefeber 2007.
== Melodi Grand Prix ==
Craig stod bak vinnerbidraget i Melodi Grand Prix 2008, Hold On Be Strong, som hun hadde skrevet da hun var 15 år gammel. Sangen ble fremført av Maria Haukaas Storeng. Craigs melodi representerte Norge i Eurovision Song Contest 2008 som gikk av stabelen i Beograd, Serbia i mai. Melodien fikk femteplass i den internasjonale finalen.
Craig deltok selv med sin egen sang «I’ll Take You High» i Melodi Grand Prix 2010, hvor hun ble slått ut i duell med Venke Knutson i «Siste sjansen» i Sarpsborg.
I 2022 deltar hun på nytt i konkurransen, denne gang med låten «We Still Here.»
== Diskografi ==
Album2006: Mira Mira
2007: Tribal Dreams
2009: Ghetto Fairytale
2014: See the Light
2019: O2Singler2005: Boogeyman
2005: Headhunted
2006: Who Make Yuh
2007: Leo
2009: I'm the One
2010: I'll Take You High
2012: Aces High
2012: Love or Hate
2014: Black Sheep
2014: Dead or Alive
2014: Fill Yourself With Love
2016: The Hunt
2016: Muse Me
2017: O2
2017: All I Hear
2017: 001
2018: Eclipse
2018: Lovewarriors
2018: So AliveMedvirkning2010: Melodi Grand Prix 2010 (deltager)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mira Craig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mira Craig på Internet Movie Database
(en) Mira Craig på Discogs
(en) Mira Craig på MusicBrainz
(en) Mira Craig på Songkick
Wikiquote: Mira Craig – sitater | Mira (originaltittel: Мира) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Kiseljov.Вышел трейлер фильма Дмитрия Киселева "Мира"В МОСКВЕ СТАРТОВАЛИ СЪЕМКИ ФИЛЬМА-КАТАСТРОФЫ «МИРА» ДМИТРИЯ КИСЕЛЕВА | 200,842 | 200,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1901 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1901 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1901', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1901 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1901.
| Tegneserieåret 1901 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1901.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1901 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1901. | 200,843 | 200,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boys_Will_Be_Boys_(1921) | 2023-02-04 | Boys Will Be Boys (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Boys Will Be Boys er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Clarence G. Badger.
| Boys Will Be Boys er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Clarence G. Badger.
== Handling ==
En ung mann oppvokst i fattigdom blir plutselig meget velstående. Han bestemmer seg snart for å bruke pengene for å gjøre opp for sin tidligere ungdommelige og opprørske tilværelse.
== Skuespillere ==
Will Rogers som Peep O'Day
Irene Rich som Lucy
Charles Mason som Tom Minor
Sidney Ainsworth som Sublette
Edward Kimball som Judge Priest
Milton Ross som Bagby
Charles Thurston som Breck
May Hopkins som Kitty
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Boys Will Be Boys på Internet Movie Database
(en) Boys Will Be Boys på AllMovie | Boys Will Be Boys er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Clarence G. Badger. | 200,844 | 200,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Breaking_Point_(1921) | 2023-02-04 | The Breaking Point (1921) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Breaking Point er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Scardon.
| The Breaking Point er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Scardon.
== Skuespillere ==
Bessie Barriscale som Ruth Marshall
Walter McGrail som Richard Janeway
Ethel Grey Terry som Lucia Deeping
Eugenie Besserer som Mrs. Janeway
Pat O'Malley som Phillip Bradley
Winter Hall som Dr. Hillyer
Wilfred Lucas som Mortimer Davidson
Joseph J. Dowling som Mrs. Marshall
Lydia Knott som Mrs. Marshall
Irene Yeager som Camilla
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | The Breaking Point er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Scardon.THE BREAKING POINT | 200,845 | 200,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brewster%E2%80%99s_Millions_(1921) | 2023-02-04 | Brewster’s Millions (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Brewster's Millions er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph Henabery.
| Brewster's Millions er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph Henabery.
== Handling ==
Monte Brewster oppdager at han har arvet 10 millioner dollar etter sin avdøde bestefar.
Men Monte får deretter vite at han er nødt til å bruke opp 2 millioner dollar på mindre enn ett år, og forbli ugift, hvis han skal få mulighet til å arve resten av pengene.
== Skuespillere ==
Roscoe 'Fatty' Arbuckle som Monte Brewster
Betty Ross Clarke som Peggy
Fred Huntley som Mr. Brewster
Marian Skinner som Mrs. Brewster
James Corrigan som Mr. Ingraham
Jean Acker som Barbara Drew
Charles Ogle som Drew
Neely Edwards som MacLeod
William Boyd som Harrison
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brewster's Millions på Internet Movie Database | Brewster's Millions er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Joseph Henabery.BREWSTER'S MILLIONS | 200,846 | 200,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1931 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1931 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1931', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1931 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1931.
| Tegneserieåret 1931 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1931.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1931 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1931. | 200,847 | 200,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1926 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1926 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1926', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1926 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1926.
| Tegneserieåret 1926 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1926.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1926 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1926. | 200,848 | 200,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/XY-problemet | 2023-02-04 | XY-problemet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Problemløsning'] | XY-problemet er et kommunikasjonsproblem som er vanlig innen situasjoner innen kundeservice eller teknisk hjelp. Problemet innebærer at en prøver å finne en løsning til noe, X, og at en tror at en kan løse situasjonen gjennom noe annet, Y, og at en derfor stiller spørsmål om og retter samtalen mot den potensielle løsningen, Y, fremfor det faktiske problemet, X. Problemer dukker dermed opp når den potensielle løsningen Y ikke er en egnet løsning på problemet, og gitt kontekst kunne man ha funnet en bedre løsning på X. XY-problemet skjuler hva det faktiske problemet er og åpner opp for miskommunikasjon og mindre effektive løsninger på problemet som man prøver å løse. Løsningen på problemet fra kundeserviceperspektivet er å stille ledende spørsmål for å finne ut av hva hovedproblemet faktisk er, fremfor å bare løse det som virker som det er det umiddelbare problemet eller finne frem til den umiddelbare løsningen som forespørres.Et vanlig eksempel er innen programmering og Windows er å spørre om hvordan en kan finne filendelsen på et filnavn, for eksempel utifra bilde.png å få png. Den åpenbare løsningen til å begynne med er å finne de tre siste tegnene i filnavnet, som så kan få en til å spørre videre om hvordan man gjør det, men den antagelsen ignorerer at filendelser kan være lenger, for eksempel .html, hvilket gjør den umiddelbare løsningen problematisk.
| XY-problemet er et kommunikasjonsproblem som er vanlig innen situasjoner innen kundeservice eller teknisk hjelp. Problemet innebærer at en prøver å finne en løsning til noe, X, og at en tror at en kan løse situasjonen gjennom noe annet, Y, og at en derfor stiller spørsmål om og retter samtalen mot den potensielle løsningen, Y, fremfor det faktiske problemet, X. Problemer dukker dermed opp når den potensielle løsningen Y ikke er en egnet løsning på problemet, og gitt kontekst kunne man ha funnet en bedre løsning på X. XY-problemet skjuler hva det faktiske problemet er og åpner opp for miskommunikasjon og mindre effektive løsninger på problemet som man prøver å løse. Løsningen på problemet fra kundeserviceperspektivet er å stille ledende spørsmål for å finne ut av hva hovedproblemet faktisk er, fremfor å bare løse det som virker som det er det umiddelbare problemet eller finne frem til den umiddelbare løsningen som forespørres.Et vanlig eksempel er innen programmering og Windows er å spørre om hvordan en kan finne filendelsen på et filnavn, for eksempel utifra bilde.png å få png. Den åpenbare løsningen til å begynne med er å finne de tre siste tegnene i filnavnet, som så kan få en til å spørre videre om hvordan man gjør det, men den antagelsen ignorerer at filendelser kan være lenger, for eksempel .html, hvilket gjør den umiddelbare løsningen problematisk.
== Referanser == | XY-problemet er et kommunikasjonsproblem som er vanlig innen situasjoner innen kundeservice eller teknisk hjelp. Problemet innebærer at en prøver å finne en løsning til noe, X, og at en tror at en kan løse situasjonen gjennom noe annet, Y, og at en derfor stiller spørsmål om og retter samtalen mot den potensielle løsningen, Y, fremfor det faktiske problemet, X. | 200,849 | 200,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2001 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2001 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2001', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 2001 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2001.
| Tegneserieåret 2001 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2001.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 2001 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2001. | 200,850 | 200,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1914 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1914 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1914', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1914 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1914.
| Tegneserieåret 1914 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1914.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1914 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1914. | 200,851 | 200,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1948 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1948 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1948', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1948 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1948.
| Tegneserieåret 1948 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1948.
== Hendelser ==
September - Det første nummeret av tegneseriebladet Kalle Anka & C:o (Donald Duck & Co) utkommer i Sverige.
Desember - Det første nummeret av tegneseriebladet Donald Duck & Co utkommer i Norge.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1948 er enten: 74 eller 75 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1948 in comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tegneserieåret 1948 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1948. | 200,852 | 200,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1950 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1950 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1950', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1950 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1950.
| Tegneserieåret 1950 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1950.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1950 er enten: 72 eller 73 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1950 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1950. | 200,853 | 200,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1955 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1955 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1955', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1955 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1955.
| Tegneserieåret 1955 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1955.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1955 er enten: 67 eller 68 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1955 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1955. | 200,854 | 200,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1958 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1958 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1958', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1958 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1958.
| Tegneserieåret 1958 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1958.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1958 er enten: 64 eller 65 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1958 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1958. | 200,855 | 200,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1970 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1970 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1970', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1970 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1970.
| Tegneserieåret 1970 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1970.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1970 er enten: 52 eller 53 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1970 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1970. | 200,856 | 200,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1972 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1972 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Kunst og kultur i 1972', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1972 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1972.
| Tegneserieåret 1972 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1972.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1972 er enten: 50 eller 51 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1972 in comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tegneserieåret 1972 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1972. | 200,857 | 200,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amphicrossinae | 2023-02-04 | Amphicrossinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1843', 'Kategori:Glansbiller'] | Amphicrossinae er en artsfattig underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
| Amphicrossinae er en artsfattig underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
== Utseende ==
Artene i denne gruppen er små til middelsstore (gjerne 4-5 millimeter) bredt ovale, litt flate, brunlige til svarte glansbiller, oversiden halvmatt og fint hårete. Hodet hasr framskytende kjever og utstående fasettøyne, antennene er forholdsvis korte og tynne med en tykk, tre-leddet klubbe.
== Levevis ==
De voksne billene kan finnes ved utflytende sevje.
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i alle fall i Asia, Oseania og Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen blir noen ganger plassert i Carpophilinae. Artslisten er ufullstendig.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien Amphicrossinae Kirejtshuk, 1986
Slekten Amphicrossus Erichson, 1843
Amphicrossus adustipennis Dasgupta & Pal, 2019
Amphicrossus brunneus Dasgupta & Pal, 2019
Amphicrossus caledonicus Grouvelle, 1903
Amphicrossus ciliatus (Olivier, 1811)
Amphicrossus discolor Erichson, 1843
Amphicrossus hirtus Kirejtshuk, 2005
Amphicrossus hisamatsui
Amphicrossus horni Sharp, 1891
Amphicrossus japonicus Reitter, 1873
Amphicrossus kabitae Dasgupta & Pal, 2019
Amphicrossus lewisi Reitter, 1873
Amphicrossus liebecki (Parsons, 1943)
Amphicrossus lobanovi Kirejtshuk, 2005
Amphicrossus niger Horn, 1879
Amphicrossus opinatus Kirejtshuk, 2005
Amphicrossus simplex Reitter, 1880
Amphicrossus subopacus Reitter, 1880
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Kategori:Amphicrossinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amphicrossinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Amphicrossinae er en artsfattig underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. | 200,858 | 200,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calonecrinae | 2023-02-04 | Calonecrinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1857', 'Kategori:Glansbiller'] | Calonecrinae er en artsfattig underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater.
| Calonecrinae er en artsfattig underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 10-12 millimeter), avlange, glatte og blanke glansbiller. Antennene er 10-leddete, forholdsvis lange med en markert klubbe.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien Calonecrinae Kirejtshuk, 1982
Slekten Calonecrus J. Thomson, 1857
Calonecrus jendeki Jelinek, 2002
Calonecrus pubsecens Kirejtshuk, 1982
Calonecrus rufipes Pascoe
Calonecrus wallacei J. Thomson, 1857
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Calonecrinae hos Fossilworks
(en) Calonecrinae hos ITIS
(en) Calonecrinae hos NCBI
Calonecrinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Calonecrinae er en artsfattig underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. | 200,859 | 200,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cillaeinae | 2023-02-04 | Cillaeinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1986', 'Kategori:Glansbiller'] | Cillaeinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater.
| Cillaeinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater.
== Utseende ==
Små, avlange glansbiller. De har en lang, kjegleformet bakkropp som stikker langt ut bak dekkvingene og kan derfor ligne på kortvinger (Staphylinidae).
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien Cillaeinae Kirejtshuk & Audisio, 1986
Slekten Adocimus Murray, 1864
Slekten Allenipeplus Kovalev & Kirejtshuk, 2016
Slekten Apetasimus Sharp in Sharp and Scott, 1908
Slekten Brachypeplus Erichson, 1842
Slekten Brittonoma Kirejtshuk & Kovalev, 2017
Slekten Caledomus Kirejtshuk & Kovalev, 2016
Slekten Campsopyga
Slekten Cillaeopeplus Sharp in Sharp and Scott, 1908
Slekten Cillaeopsis Grouvelle, 1899
Slekten Cillaeus Laporte de Castelnau, 1835
Slekten Colopterus Erichson, 1842
Slekten Conotelus Erichson, 1843
Slekten Cyllopodes
Slekten Eupetinus Sharp in Sharp and Scott, 1908
Slekten Gonioryctus Sharp, 1878
Slekten Grammorus
Slekten Grouvellepeplus Kirejtshuk, 2001
Slekten Halepopeplus
Slekten Idosoronia Schaufuss, 1891
Slekten Ithyphenes Murray, 1864
Slekten Laferollaeus Kirejtshuk & Kovalev, 2022
Slekten Leiopeplus Murray, 1864
Slekten Liparopeplus Murray, 1864
Slekten Macrostola
Slekten Macrostolops
Slekten Matthewsianus Kirejtshuk & Kovalev, 2022
Slekten Onicotis Murray, 1864
Slekten Oniphenes Kirejtshuk & Kovalev, 2022
Slekten Orthostolus Sharp in Sharp and Scott, 1908
Slekten †Palaeopeplus Powell & Cline, 2021
Slekten Paracillaeopsis Kirejtshuk, 2001
Slekten Prosopeus Murray, 1864
Slekten Teloconus
Slekten Tokocillaeus
Slekten Xanthopeplus Fairmaire, 1880
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Cillaeinae hos Fauna Europaea
(en) Cillaeinae hos Fossilworks
(en) Cillaeinae hos ITIS
(en) Cillaeinae hos NCBI
Cillaeinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Cillaeinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. | 200,860 | 200,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023 | 2023-02-04 | 2023 | ['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
| 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser == | __NOTOC__ | 200,861 | 200,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maynipeplinae | 2023-02-04 | Maynipeplinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1998', 'Kategori:Glansbiller'] | Maynipeplinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner.
| Maynipeplinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner.
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien Maynipeplinae Kirejtshuk, 1998
Slekten Maynipeplus Kirejtshuk, 1998
Maynipeplus lomechusoides Kirejtshuk, 1998
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maynipeplinae hos ITIS
Maynipeplinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Maynipeplinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. | 200,862 | 200,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zorros_merke | 2023-02-04 | Zorros merke | ['Kategori:Pekere'] | Zorros merke har flere betydninger:
Zorros merke (film, 1920)
Zorros merke (film, 1940) | Zorros merke har flere betydninger:
Zorros merke (film, 1920)
Zorros merke (film, 1940) | Zorros merke har flere betydninger: | 200,863 | 200,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Masked_Rider | 2023-02-04 | The Masked Rider | ['Kategori:Pekere'] | The Masked Rider har flere betydninger:
The Masked Rider (1916)
The Masked Rider (1919) | The Masked Rider har flere betydninger:
The Masked Rider (1916)
The Masked Rider (1919) | The Masked Rider har flere betydninger: | 200,864 | 200,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Master_Mind | 2023-02-04 | The Master Mind | ['Kategori:Pekere'] | The Master Mind har flere betydninger:
The Master Mind (film, 1914)
The Master Mind (film, 1920) | The Master Mind har flere betydninger:
The Master Mind (film, 1914)
The Master Mind (film, 1920) | The Master Mind har flere betydninger: | 200,865 | 200,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023 | 2023-02-04 | 2023 | ['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
| 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser == | __NOTOC__ | 200,866 | 200,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prometopinae | 2023-02-04 | Prometopinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1931', 'Kategori:Glansbiller'] | Prometopinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner.
| Prometopinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner.
== Utseende ==
Små til middelsstore, ovale og noe flate, gjerne gulbrunlige glansbiller. Hodet har litt framstikkende kjever. Pronotum er stort og bredt, ofte bredere enn dekkvingene.
== Levevis ==
Artene kan finnes ved utflytende sevje eller på sopp.
== Utbredelse ==
Gruppen forekommer i tropene, de fleste artene i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien Prometopinae Böving & Craighead, 1931
Slekten Megauchenia MacLeay, 1825
Slekten †Palaeometopia Kirejtshuk, 2007
Slekten Parametopia Reitter, 1884
Slekten Platychora Erichson, 1843
Slekten Prometopia Erichson, 1843 - 6 arter, vidt utbredt
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Prometopinae hos Fossilworks
(en) Prometopinae hos ITIS | Prometopinae er en underfamilie av glansbiller med kølleformede antenner. | 200,867 | 200,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1974 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1974 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1974', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1974 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1974.
| Tegneserieåret 1974 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1974.
== Hendelser ==
Tegneserien Agent X9 debuterer i Norge.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1974 er enten: 48 eller 49 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1974 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1974. | 200,868 | 200,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalbiller_(Monotominae) | 2023-02-04 | Smalbiller (Monotominae) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Smalbiller'] | Smalbiller (Monotominae) er en gruppe (underfamilie) av smalbiller. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
| Smalbiller (Monotominae) er en gruppe (underfamilie) av smalbiller. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
== Utseende ==
Smalbillene er små til middelsstore (1,5–6 mm), avlange og smale biller, oftest noe flate. Kroppen er temmelig jevnbred. På farge er de som oftest brunlige eller grålige, ganske matte. Oversiden er mer eller mindre dekket av tydelige punktgroper, men med få eller ingen hår. Hodet er stort og bredt, med små, runde fasettøyne. Antennene er 10-leddete, og ender i en 1–2-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis lengre enn bredt, noe bredere enn hodet, med fremstikkende, buleaktige fremhjørner, og en ujevn, grynete overflate. Dekkvingene er avlange, smale og tvert avbrutt bakerst, slik at de ikke dekker det bakerste bakkroppsleddet. De har tydelige rekker av punktgroper. Beina er ganske korte og kraftige, føttene 4- eller 5-leddete.
== Levevis ==
De fleste billene i denne familien er trolig rovdyr som lever av andre små insekter.
De fleste artene i underfamilien smalbiller (Monotominae) lever trolig i kompost og andre ansamlinger av råtnende plantemateriale. I alle fall et par arter i denne underfamilien lever i tuer av skogmaur.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien smalbiller, Monotomidae (= Rhizophagidae)
Underfamilien smalbiller, Monotominae Laporte de Castelnau, 1840 (= gråbiller)
Gruppen Europini - 27 slekter
Slekten Afrobaenus Sengupta & Pal, 1995
Slekten Aneurops Sharp, 1900
Slekten Bactridium LeConte, 1861
Slekten Barunius Sengupta & Pal, 1995
Slekten Crowsonius Pakalul & Slipinski, 1993
Slekten Eporus Grouvelle, 1897
Slekten Europs Wollaston, 1854 – ikke i Norge, to arter i Europa
Europs duplicatus Wollaston, 1862
Europs impressicollis Wollaston, 1854
Slekten Hesperobaenus LeConte, 1861
Slekten Hiekesia Sengupta & Pal, 1995
Slekten Indoleptipsius Pal, 1996
Slekten Kakamodes Sengupta & Pal, 1995
Slekten Leptipsius Casey, 1916
Slekten Macreurops Casey, 1916
Slekten Malabica Sengupta, 1988
Slekten Malinica Sengupta, 1988
Slekten Mimema Wollaston, 1861
Slekten Mimemodes Reitter, 1876
Slekten Monotomopsis Grouvelle, 1896
Slekten Monotopion Reitter, 1884
Slekten Noveurops Sengupta & Pal, 1995
Slekten Pararhizophagus Méquignon, 1913
Slekten Phyconomus LeConte, 1861
Slekten Pycnotomina Casey, 1916
Slekten Renuka Sengupta, 1988
Slekten Rhizophagoides Nakane & Hisamatsu, 1963
Slekten Rumnicus Sengupta & Pal, 1995
Slekten Tarunius Sengupta, 1977
Gruppen Lenacini - ikke i Europa, bare én slekt:
Slekten Lenax Sharp, 1877- bare én nålevende art, New Zealand
Gruppen Monotomini Laporte de Castelnau, 1840 - bare én slekt:
Slekten Monotoma Herbst, 1793 - 28 arter, i Norge:
Monotoma angusticollis (Gyllenhal, 1827)
Monotoma brevicollis Aubé, 1837
Monotoma conicicollis Aubé, 1837
Monotoma longicollis (Gyllenhal, 1827)
Monotoma picipes Herbst, 1793
Monotoma spinicollis Aube, 1837
Monotoma testacea Motschulsky, 1845
Gruppen Thionini - tre slekter
Slekten Arunus Sengupta & Pal, 1995
Slekten Shoguna Lewis, 1884
Slekten Thione Sharp, 1899
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
To arter av Monotoma: [1]
(en) smalbiller i Global Biodiversity Information Facility
(no) smalbiller hos Artsdatabanken
(en) smalbiller hos Fossilworks
(en) smalbiller hos ITIS
(en) smalbiller hos NCBI
(en) Kategori:Monotominae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Monotominae – detaljert informasjon på Wikispecies | Smalbiller (Monotominae) er en gruppe (underfamilie) av smalbiller. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller. | 200,869 | 200,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1966 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1966 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1966', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1966 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1966.
| Tegneserieåret 1966 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1966.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1966 er enten: 56 eller 57 år.
== Referanser == | Tegneserieåret 1966 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1966. | 200,870 | 200,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barksmalbiller | 2023-02-04 | Barksmalbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller foremlt beskrevet i', 'Kategori:Smalbiller'] | Barksmalbiller (Rhizophaginae) er en gruppe av smalbiller som før gjerne ble regnet som en familie for seg selv. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
| Barksmalbiller (Rhizophaginae) er en gruppe av smalbiller som før gjerne ble regnet som en familie for seg selv. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
== Utseende ==
Smalbillene er små til middelsstore (1,5–6 mm), avlange og smale biller, oftest noe flate. Kroppen er temmelig jevnbred. På farge er de som oftest brunlige, noe blanke og kraftig punkterte. Oversiden er mer eller mindre dekket av tydelige punktgroper, men med få eller ingen hår. Hodet er stort og bredt, med små, runde fasettøyne. Antennene er 10-leddete, og ender i en 1–2-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis lengre enn bredt, omtrent så bredt som hodet. Dekkvingene er avlange, smale og tvert avbrutt bakerst, slik at de ikke dekker det bakerste bakkroppsleddet. De har tydelige rekker av punktgroper. Beina er ganske korte og kraftige, føttene 4- eller 5-leddete.
== Levevis ==
De fleste billene i denne familien er trolig rovdyr som lever av andre små insekter. Artene i finner man gjerne under løs bark på døde trær. Flere arter, særlig Rhizophagus grandis, er kjent som naturlige fiender av barkbiller, og de er aktuelle kandidater for biologisk bekjemping av disse. Den avlange, smale kroppsformen gjør at billene kan ta seg frem gjennom bakrbillenes ganger. Billene blir tiltrukket av barkbillenes feromoner.
Andre barksmalbiller lever trolig av sopp. Rhizophagus parallelocollis blir ofte funnet på kirkegårder. Man vet ikke med sikkerhet hva den lever av der, det har blitt foreslått sopper som vokser på treverket i de nedgravde likkistene.
== Utbredelse ==
Gruppen er hovedsaklig holarktisk, neon få arter går lenger sør i Asia.
== Systematisk inndeling / norske arter ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien smalbiller, Monotomidae (= Rhizophagidae)
Underfamilien barksmalbiller, Rhizophaginae Redtenbacher, 1845 (= barkglansbiller) - bare én artsrik slekt:
Slekten Rhizophagus Herbst, 1793 - i Norge:
Underslekten Anomophagus Reitter, 1907
Rhizophagus (Anomophagus) brunneus Horn, 1879
Rhizophagus (Anomophagus) cribratus Gyllenhal, 1827 - finnes i Norge
Rhizophagus (Anomophagus) galbus Bousquet, 1990
Rhizophagus (Anomophagus) pseudobrunneus Bousquet, 1990
Rhizophagus (Anomophagus) puncticollis Sahlberg, 1837
Underslekten Cyanostolus Ganglbauer, 1889- bare én art:
Rhizophagus (Cyanostolus) aeneus (Richter, 1820) - finnes i Norge
Underslekten Eurhizophagus Méquignon, 1909
Rhizophagus (Eurhizophagus) atticus Tozer, 1968
Rhizophagus (Eurhizophagus) depressus (Fabricius, 1792) - finnes i Norge
Rhizophagus (Eurhizophagus) diaboli Dodelin, 2021
Rhizophagus (Eurhizophagus) grandis Gyllenhal, 1827 - finnes i Norge
Underslekten Rhizophagus (i snever forstand)
Rhizophagus (Rhizophagus) approximatus LeConte, 1866
Rhizophagus (Rhizophagus) beasoni Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) bipustulatus (Fabricius, 1792) - finnes i Norge
Rhizophagus (Rhizophagus) brancsiki Reitter, 1905
Rhizophagus (Rhizophagus) championi Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) cylindricus LeConte, 1866
Rhizophagus (Rhizophagus) dimidiatus Mannerheim, 1843
Rhizophagus (Rhizophagus) dispar (Paykull, 1800) – den vanligste arten i Norge
Rhizophagus (Rhizophagus) fenestralis (Linnaeus, 1758)
Rhizophagus (Rhizophagus) ferrugineus (Paykull, 1800)- finnes i Norge
Rhizophagus (Rhizophagus) ghumus Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) grouvellei Méquignon, 1913
Rhizophagus (Rhizophagus) indicus Méquignon, 1913
Rhizophagus (Rhizophagus) intermedius Apfelbeck, 1917
Rhizophagus (Rhizophagus) japonicus Reitter, 1884
Rhizophagus (Rhizophagus) kali Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) lineatus Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) microps Jelinek, 1984
Rhizophagus (Rhizophagus) minutus Mannerheim, 1853
Rhizophagus (Rhizophagus) nitidulus (Fabricius, 1798)
Rhizophagus (Rhizophagus) nobilis Lewis, 1893
Rhizophagus (Rhizophagus) oblongicollis Blatch & Horner, 1892
Rhizophagus (Rhizophagus) pahalgamus Sen Gupta & Biswas, 1977
Rhizophagus (Rhizophagus) parallelocollis Gyllenhal, 1827
Rhizophagus (Rhizophagus) parviceps Reitter, 1884
Rhizophagus (Rhizophagus) parvulus (Paykull, 1800)
Rhizophagus (Rhizophagus) perforatus Erichson, 1845
Rhizophagus (Rhizophagus) picipes (Olivier, 1790)
Rhizophagus (Rhizophagus) pratapi Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) procerus Casey, 1884
Rhizophagus (Rhizophagus) protensus Reitter, 1890
Rhizophagus (Rhizophagus) pusillus Bousquet, 1990
Rhizophagus (Rhizophagus) remotus LeConte, 1866
Rhizophagus (Rhizophagus) sayi C.Schaeffer, 1913
Rhizophagus (Rhizophagus) sculpturatus Mannerheim, 1852
Rhizophagus (Rhizophagus) similaris Reitter, 1876
Rhizophagus (Rhizophagus) singularis Sen Gupta & De, 1989
Rhizophagus (Rhizophagus) subvillosus Reitter, 1884
Rhizophagus (Rhizophagus) suturalis Jelinek, 1965
Rhizophagus (Rhizophagus) unicolor Lucas, 1846
Rhizophagus (Rhizophagus) ussuriensis Nikitsky, 1984
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
Rhizophagus : [1]
(no) barksmalbiller hos Artsdatabanken
(en) barksmalbiller hos Fossilworks
(en) barksmalbiller hos ITIS
(en) barksmalbiller hos NCBI
(en) Kategori:Rhizophaginae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhizophaginae – detaljert informasjon på Wikispecies | Barksmalbiller (Rhizophaginae) er en gruppe av smalbiller som før gjerne ble regnet som en familie for seg selv. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller. | 200,871 | 200,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1908 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1908 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1908', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1908 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1908.
| Tegneserieåret 1908 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1908.
== Fødsler ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1908 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1908. | 200,872 | 200,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1989 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1989 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1989', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1989 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1989.
| Tegneserieåret 1989 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1989.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1989 er enten: 33 eller 34 år.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1989 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1989. | 200,873 | 200,873 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.