url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/352 | 2023-02-04 | 352 | ['Kategori:352'] | null |
== Begivenheter ==
17. mai – Liberius valgt til pave († 366)
22. mai – Pave Liberius ble innsatt. | == Begivenheter == | 6,232 | 6,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/351 | 2023-02-04 | 351 | ['Kategori:351', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,233 | 6,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/349 | 2023-02-04 | 349 | ['Kategori:349', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,234 | 6,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/348 | 2023-02-04 | 348 | ['Kategori:348', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,235 | 6,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/346 | 2023-02-04 | 346 | ['Kategori:346', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,237 | 6,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/343 | 2023-02-04 | 343 | ['Kategori:343', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,240 | 6,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/342 | 2023-02-04 | 342 | ['Kategori:342', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,241 | 6,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/341 | 2023-02-04 | 341 | ['Kategori:341', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,242 | 6,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saab_340 | 2023-02-04 | Saab 340 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Saab-luftfartøy', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy'] | Saab 340 er et turbopropfly med plass til 34 passasjerer. Flyet ble i utgangspunktet utviklet i et samarbeid mellom Saab (65%) og Fairchild (35%) (da het flyet SF-340, der SF = SAAB-Fairchild) som startet opp i 1979. Første prøveversjon av flyet var ferdig 25. januar 1983] og den ble sertifisert i 1984.
Senere i 1984 ble Fairchild, av det amerikanske forsvarsdepartementet, bedt om å fokusere på utvikling og produksjon av forsvarsmateriell og de trakk seg fra dette samarbeidet. Utviklingen ble fullstendig overtatt av Saab og modellen endret navn til Saab 340A. I 1989 kom det en oppdatering på modellen, Saab 340B, som innebar sterkere motorer (fra General Electric CT7-5A2 på 1735 hk til General Electic CT7-9B på 1750 hk) og bredere haleparti. I 1994 kom siste versjon, Saab 340B Plus, som hadde en del oppdateringer som blant annet lydreduksjon i kabinen og flytting av toalettet fra akterenden av flyet til å være rett bak cockpiten som medførte en økning i lastekapasitet. Dette var oppdateringer som samtidig ble introdusert på modellen som skulle etterfølge 340-serien, Saab 2000. Det første 340B Plus flyet ble levert til Hazelton Airlines, Australia i 1995.
Saab 340 hadde typisk 30, 33, 34, 35 eller 36 sitteplasser, der 34 seter var den vanligste konfigurasjonen.
Det ble også laget en militær variant av Saab 340 som het Saab 340 AEW & C, som var en elektronisk overvåkningsfly.
Pr oktober 2005 var det 430 fly av Saab 340 serien i produksjon hos 56 ulike operatører i 25 forskjellige land. 2006 var det 361 fly igjen hos 49 ulike operatører.
Saab stoppet produksjon av sivile fly i 2005.
| Saab 340 er et turbopropfly med plass til 34 passasjerer. Flyet ble i utgangspunktet utviklet i et samarbeid mellom Saab (65%) og Fairchild (35%) (da het flyet SF-340, der SF = SAAB-Fairchild) som startet opp i 1979. Første prøveversjon av flyet var ferdig 25. januar 1983] og den ble sertifisert i 1984.
Senere i 1984 ble Fairchild, av det amerikanske forsvarsdepartementet, bedt om å fokusere på utvikling og produksjon av forsvarsmateriell og de trakk seg fra dette samarbeidet. Utviklingen ble fullstendig overtatt av Saab og modellen endret navn til Saab 340A. I 1989 kom det en oppdatering på modellen, Saab 340B, som innebar sterkere motorer (fra General Electric CT7-5A2 på 1735 hk til General Electic CT7-9B på 1750 hk) og bredere haleparti. I 1994 kom siste versjon, Saab 340B Plus, som hadde en del oppdateringer som blant annet lydreduksjon i kabinen og flytting av toalettet fra akterenden av flyet til å være rett bak cockpiten som medførte en økning i lastekapasitet. Dette var oppdateringer som samtidig ble introdusert på modellen som skulle etterfølge 340-serien, Saab 2000. Det første 340B Plus flyet ble levert til Hazelton Airlines, Australia i 1995.
Saab 340 hadde typisk 30, 33, 34, 35 eller 36 sitteplasser, der 34 seter var den vanligste konfigurasjonen.
Det ble også laget en militær variant av Saab 340 som het Saab 340 AEW & C, som var en elektronisk overvåkningsfly.
Pr oktober 2005 var det 430 fly av Saab 340 serien i produksjon hos 56 ulike operatører i 25 forskjellige land. 2006 var det 361 fly igjen hos 49 ulike operatører.
Saab stoppet produksjon av sivile fly i 2005.
== Flyselskaper ==
De største selskapene som fremdeles benytter noen av de 361 Saab 340 som fremdeles er i produksjon pr august 2006, er: American Eagle (78), Mesaba Airlines (59), Regional Express (32), Colgan Air (31), Air Nelson (17), Loganair (13), Japan Air Commuter (11), Shuttle America (11) og Aerolitoral (AeroMexico) (6).
Liste over selskaper som benytter Saab 340 serien:
Europa
- Direct Fly
- Golden Air
- Loganair
- OLT Ostfriesische Lufttransport
- RAF-Avia - cargo
- Sky Taxi
- SkyExpress
Amerika
- Aerolitoral
- American Eagle
- Calm Air
- Chicago Express
- Colgan Air
- Mesaba Airlines under navnet Northwest Airlink for Northwest Airlines.
- Pen Air
- Pacific Coastal Airlines
- Quebec Air Express
- RegionsAir
- Shuttle America
- Sol Líneas Aéreas
- Transwest Air
Asia
- Eznis Airways
- Formosa Airlines - nå Mandarin Airlines
- Japan Air CommuterOseania
- Air Nelson
- Air Rarotonga
- Macair Airlines
- Rex – Regional Express
== Ulykker med 340-serien ==
Det er registrert 3 ulykker der denne flytypen har hatt en direkte eller indirekte rolle og som har krevd menneskeliv.
4. april 1994 – KLM Cityhopper i Amsterdam, Nederland: Ca 20 minutter etter avgang måtte flyet returnere på grunn av motorproblemer. Rett før landing, ble landingen avbrutt og av ukjente grunner mistet pilotene kontroll over flyet og kræsjet nær rullebanen. 1 av besetningen og 2 av de 21 passasjerene ombord mistet livet.18. mars 1998 – Formosa Airlines i sjøen nær Hsinchu, Taiwan: Flyet lettet fra Hsinchu og skulle til Kaohsiung. Det ble rapportert om tubulent vær og flyvraket ble funnet ca. 11 km utenfor kysten. Alle 5 besetningsmedlemmer og 8 passasjerer omkom.10. januar 2000 – Crossair i Zürich, Sveits: Flyet hadde akkurat tatt av for en tur til Dresden, Tyskland da det kræsjet nord for rullebanen. 3 besetningsmedlemmer og 7 passasjerer omkom.
== Litteratur ==
Michael Magnusson, Saab 340 & Saab 2000 - The Untold Story, Aviatic Förlag Stockholm, 2014, ISBN 978-91-86642-051
== Eksterne lenker ==
Saab Aircraft om 340 serien
Airliners.net om 340 serien
AirSafe.com om ulykker med 340 seien | == Fødsler == | 6,243 | 6,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/339_Special_Operations_Aviation_Squadron | 2023-02-04 | 339 Special Operations Aviation Squadron | ['Kategori:Luftforsvarets skvadroner'] | 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS) er en helikopterskvadron i Luftforsvaret, er underlagt 134 Luftving på Rygge flystasjon. Avdelingens oppdrag er å støtte spesialstyrkene. 339 SOAS opererer 18 Bell 412 SP helikoptre fordelt på to avdelinger på Bardufoss og Rygge. Avdelingen het tidligere 339 skvadron.
| 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS) er en helikopterskvadron i Luftforsvaret, er underlagt 134 Luftving på Rygge flystasjon. Avdelingens oppdrag er å støtte spesialstyrkene. 339 SOAS opererer 18 Bell 412 SP helikoptre fordelt på to avdelinger på Bardufoss og Rygge. Avdelingen het tidligere 339 skvadron.
== Historie ==
Skvadronen ble opprettet i 1956, og var inntil 1960 stasjonert på Gardermoen, utstyrt med F-86K jagerfly. I 1960 ble skvadronen overført til Bodø flystasjon, fremdeles med F-86K. I 1964 ble skvadronen omorganisert til en helikopterskvadron utstyrt med UH-1B helikoptre, og flyttet til Bardufoss. Skvadronen gikk i 1987-88 gradvis over til Bell 412SP brukshelikoptre, og var operativ for første gang i 1989.339 skvadrons hovedoppgave var, frem til 2019, taktisk transportstøtte til Hæren. Slik støtte har omfattet alt fra personelltransport og etterforsyning til medisinsk evakuering og innsetting av jegerenheter på dypet (inne på fiendens område). I tillegg opprettholdt skvadronen ett helikopter på ambulanseberedskap i Indre Troms frem til juli 2020, samt ukentlig tilstedeværelse på Kirkenes til støtte for operasjonene langs den norsk-russiske grensen.Fra april 2013 stilte avdelingen helikopterberedskap for politiet i Nord-Norge, men i mai 2020 ble oppdraget overtatt av et sivilt selskap.
14. juni 2012 vedtok Stortinget opprettelse av 339 skvadron avdeling Rygge i tillegg til 339 skvadron i Bardufoss. Samtidig ble 720 skvadron lagt ned. Nå opereres alle Luftforsvarets 18 Bell 412 helikoptre av 339 SOAS.
== Omorganisering i 2019 ==
I august 2019 ble skvadronen overført fra 139 Luftving Bardufoss til 134 luftving Rygge, og skiftet med dette navn fra 339 skvadron til 339 Special Operations Aviation Squadron. Med dette vil skvadronen være en dedikert helikopterkapasitet til støtte for Forsvarets spesialstyrker og Beredskapstroppen.Bakgrunnen for overføringen var å forenkle kommandolinjene og sikre effektive spesialoperasjoner. Sjefen for Forsvarets spesialstyrker utøver taktisk kommando over skvadronen.
Skvadronen er forventet å være fullt operativ i løpet av 2023.
=== Konsekvenser for Hæren ===
Overføringen av skvadronen vil få konsekvenser for støtten til Hærens styrker. Derfor vil det fortsatt være tre helikoptre igjen på Bardufoss i en utdanningsavdeling som fortsatt kan samtrene med Hæren og andre avdelinger i nord, og drive begrenset oppdragsløsning i henhold til Forsvarets operative hovedkvarters prioriteringer.
== Oppdrag ==
1992 - Bosnia
1996 - Kosovo
2008 - 2012 - Afghanistan Norwegian Aeromedical Detachement
1965 - 2008 Ambulanseberedskap
2013 - 2019 Militær helikopterberedskap
2019 - Dedikert helikopterkapasitet til støtte for Forsvarets Spesialstyrker og Beredskapstroppen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakta om Luftforsvaret Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
Fakta om Bell 412SP Arkivert 7. november 2016 hos Wayback Machine. | == Fødsler == | 6,244 | 6,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/338 | 2023-02-04 | 338 | ['Kategori:338', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,245 | 6,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/337_skvadron | 2023-02-04 | 337 skvadron | ['Kategori:Luftforsvarets skvadroner'] | 337 skvadron er en helikopterskvadron i Luftforsvaret, underlagt 139 luftving. Skvadronen har base på Bardufoss flystasjon.
| 337 skvadron er en helikopterskvadron i Luftforsvaret, underlagt 139 luftving. Skvadronen har base på Bardufoss flystasjon.
== Oppdrag ==
337 skvadron har som oppdrag å støtte Kystvakten med deres oppdrag.
== Historie ==
Skvadronen ble opprettet på Gardermoen flystasjon i 1950, utstyrt med de Havilland Vampire. I 1953 ble skvadronen overført til Luftkommando Trøndelag og flyttet til Værnes flystasjon, der den allerede i 1954 ble nedlagt. 337 ble reaktivert på Gardermoen i september 1955. Siden nedleggelsen hadde personellet vært i opplæring for bruk av skvadronens nye fly, F-86 K. I 1963 ble skvadronen nedlagt igjen og innlemmet i 332 skvadron.
=== Gjenopprettelse ===
1. januar 1980 ble skvadronen gjenopprettet, nå som kystvaktskvadron. Forsvaret hadde gått til innkjøp av seks Westland Lynx-helikoptre til bruk fra Kystvaktens Nordkapp-fartøyer. Etter en lengre innkjøringsfase, ble skvadronen erklært operativ 1. mai 1983.
=== Nye helikoptre ===
Etter at Lynx-helikoptrene ble faset ut i 2014, ble NH90 anskaffet som etterfølger. På grunn av store problemer med innfasingen, ble det besluttet å heve kontrakten om innkjøp av helikoptrene i juni 2022.
Skvadronen består i påvente av en beslutning knyttet til videreutvikling av Luftforsvarets maritime helikopterkapasitet.
== Referanser == | == Begivenheter == | 6,246 | 6,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/333_skvadron | 2023-02-04 | 333 skvadron | ['Kategori:Forsvaret i Nordland', 'Kategori:Luftforsvarets skvadroner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 333 skvadron er Luftforsvarets operatør av P-3C Orion overvåkingsfly. Skvadronen er underlagt 133 luftving Evenes, og stasjonert på Andøya flystasjon i Andøy kommune i Nordland fylke.
| 333 skvadron er Luftforsvarets operatør av P-3C Orion overvåkingsfly. Skvadronen er underlagt 133 luftving Evenes, og stasjonert på Andøya flystasjon i Andøy kommune i Nordland fylke.
== Historie ==
8. februar 1942 ble spiren til 333 skvadron, «Catalina-avdelingen», opprettet i Woodhaven i Skottland. Avdelingen var underlagt 210 Squadron RAF, og det første av fire Catalina-fly ankom ikke lenge etter opprettelsen. Offisielt gikk avdelingen under navnet Norwegian Detachment Woodhaven. I begynnelsen av 1943 fikk avdelingen ny betegnelse, 1477 (Norwegian) Flight, samtidig som den ble tilført seks Mosquito-fly. Dermed var avdelingen så stor at det ble naturlig å opprette en skvadron. 333 (Norwegian) Squadron ble opprettet 10. mai 1943 med Catalina-flyene i en A-flight og Mosquitoene i B-flight. Skvadronen var underlagt RAF Coastal Command.
=== I Storbritannia ===
Catalina-flyene ble igjen i Woodhaven, mens Mosquito-flighten og skvadronens hovedkvarter flyttet snart til Leuchars utenfor St. Andrews. Operasjonsområdet var Nordsjøen, Norskehavet og langs norskekysten. Oppdraget var patruljering etter ubåter, rekognosering mot Norge, angrep mot tyske skip og spesialoppdrag som ilandsetting av agenter med radiosendere til hemmelig oppdrag i Norge og å hente utsatte hjemmefrontmenn med en dødsdom hengende over seg i Norge til sikkerhet i Storbritannia.
Skvadronen ble kreditert to senkede og syv skadde ubåter, 18 ødelagte og fem skadde fiendtlige fly samt medvirkning til senking av en rekke overflatefartøyer. Den hadde 28 norske og én britisk falne og mistet 23 fly.
I mai 1945 ble 333s B-flight (Mosquito flight) skilt ut som egen skvadron under navnet 334 (N) Squadron.
=== I Norge ===
Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Disse var aldri formelt sett blitt norsk eiendom, da Luftforsvaret fikk dem tildelt under NATOs våpenhjelpprogram. I juni 1961 ble de gjenværende Catalina returnert til USAF i Wiesbaden. De er deretter blitt sendt til Spania
I 1961 fikk skvadronen tildelt ni nye fly. Flytypen som ble valgt som erstatning for «katta» fra andre verdenskrig var Albatross
som skvadronen hadde i tjeneste frem til 1969, da de ble avløst av de nåværende Lockheed P-3 Orion. I 1989 fikk de fire nye P-3C UIII Orion samtidig med at to av de gamle P-3B ble bygd om ved NAS Jacksonville, FL slik at skvadronen hadde seks fly. Ti år senere, i 1999 var de fire P-3C flyene på nytt oppdatert og fikk betegnelsen P-3C UIP (update improvement program). Alle flyene har fått nye vinger, ny avionikk og oppgraderte operasjonssystemer for å kunne være operative til arvtakeren Boeing P-8 Poseidon innfases i 2023 på Evenes flystasjon.
== Innfasing av P-8 Poseidon ==
I mars 2017 kjøpte Norge fem P-8A Poseidon til rundt ti milliarder kroner direkte fra USA via FMS-programmet («foreign military sales»).
I juli 2021 ble det bekreftet at det første P-8 flyet får navnet «Vingtor» og viderefører med dette en nesten 80 år lang tradisjon i Luftforsvaret, da Norges første «Vingtor» var en del av «Catalina-avdelingen». Fly nummer to og tre vil bære navnene «Viking» og «Ulabrand». Også dette er navn som stammer tilbake til Catalina-avdelingen i Skottland.
De fem nye maritime patruljeflyene skal ikke bare erstatte P-3 Orion, men også to DA-20 Jet Falcon i 717 skvadron som driver med elektronisk krigføring. De to mørke søsterflyene heter «Hugin» og «Munin», og disse navnene videreføres til P-8A-maskin nummer fire og fem som skal være på plass i Norge i 2025.
Det første flyet vil være ferdigprodusert hos Boeing på senhøsten, og klar for å starte operativ testing fra Evenes i starten av 2022. Planen er at dette skal lede til første operative evne (IOC) i 2023 og at Luftforsvaret skal være fullt operative (FOC) med fem fly og ti besetninger i 2025.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Georg Werner-Hansen: På vingene for Norge - historien om 333 (Norwegian) Squadron's kamp. Gyldendal 1947.
Håvard Klevberg: «Request Tango» - 333 skvadron på ubåtjakt - maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk. Universitetsforlaget 2012. ISBN 978-82-15-01863-8
== Eksterne lenker ==
333 skvadrons tidlige historie | == Fødsler == | 6,250 | 6,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/332_skvadron | 2023-02-04 | 332 skvadron | ['Kategori:Luftforsvarets skvadroner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 332 skvadron er en norsk kampflyskvadron under 132 Luftving på Ørland flystasjon. Skvadronen er fra 2017 Norges første F-35-skvadron.
Skvadronen ble etablert i 1942 i England, og foruten i England og på kontinentet under andre verdenskrig, har skvadronen tidligere hatt tilhold på Værnes, Bardufoss, Gardermoen, Rygge og Bodø. Fra 1980 til 2015 var skvadronen oppsatt med F-16.
| 332 skvadron er en norsk kampflyskvadron under 132 Luftving på Ørland flystasjon. Skvadronen er fra 2017 Norges første F-35-skvadron.
Skvadronen ble etablert i 1942 i England, og foruten i England og på kontinentet under andre verdenskrig, har skvadronen tidligere hatt tilhold på Værnes, Bardufoss, Gardermoen, Rygge og Bodø. Fra 1980 til 2015 var skvadronen oppsatt med F-16.
== Historie ==
=== Andre verdenskrig ===
332 (Norwegian) Squadron ble opprettet på Catterick i Yorkshire 16. januar 1942 og var tilknyttet RAF Fighter Command. Skvadronen var satt opp med Spitfire jagerfly. Skvadronens første sjef var major Odd Bull, som i juni året før hadde vært med på opprette 331 (Norwegian) Squadron samme sted. I juni flyttet skvadronen til North Weald i Essex utenfor London, der 331 skvadron hadde vært siden mai. I april 1944 ble skvadronen sammen med 331 skvadron overført til Bognor flyplass på kanalkysten og satt inn i angrep mot tyske mål på den franske kanalkysten. I august 1944 ble begge skvadronene overført til Frankrike, senere Belgia og Nederland. Mot slutten av krigen var oppgavene hovedsakelig angrep mot tyske bakkemål. Skvadronen ble under andre verdenskrig kreditert 82 ødelagte, 11 sannsynligvis ødelagte og 50 skadde fiendtlige fly.
=== Etterkrigstiden ===
22. mai 1945 kom skvadronen til Værnes. Den ble nedlagt i januar 1946, men ble gjenoppsatt samme sted 12. april 1948. Også denne gangen fløy skvadronen Spitfire som nå begynte å bli gamle og utslitte. Flyene hadde dessuten stått på lager i to år. Skvadronen ble flyttet nordover til Bardufoss i oktober 1949, da 331 skvadron ble overført fra Gardermoen til Værnes.
Bardufoss flystasjon var høsten 1949 ennå ikke ferdig utbygd for en jagerskvadron, men 332 skvadron var operativ igjen i 1950. Skvadronen ble nedlagt som Spitfireskvadron 1. juli 1952, den var da den siste operative skvadronen i Norge satt opp med flytypen.
Fra februar 1953 ble 332 skvadron satt opp igjen på Gardermoen med Republic F-84 Thunderjet. I juni 1955 ble skvadronen overført til Rygge flystasjon. I 1957 ble skvadronen satt opp med North American F-86 Sabre. I 1961 ble 332 skvadron flyttet tilbake til Gardermoen. Den ble nedlagt igjen i 1964. 332 skvadron ble gjenopprettet på Rygge flystasjon i 1969, denne gang oppsatt med rekognoseringsjageren RF-5 Freedom Fighter. Skvadronen ble nedlagt igjen i 1973. I 1980 gjenoppsto 332 skvadron på Rygge, som den første i Norge oppsatt med F-16 Fighting Falcon.
=== Etter den kalde krigen ===
14. mai 2002 ble skvadronen overført til 132 Luftving ved Bodø hovedflystasjon. Den 3. september 2015 var det takkeseremoni på Bodø hovedflystasjon som markerte at 332 skvadron midlertidig ble lagt ned før den ble flyttet til Ørland for å bli gjenoppsatt som første F-35-skvadron.Skvadronen ble 6. november 2019 erklært første operative evne (IOC) med sine 15 F-35A av Sjef Luftforsvaret. 6. januar 2022 overtok F-35 for F-16, som da ble faset ut.
== Personell fra 332 skvadron med egen artikkel på Wikipedia ==
Werner Christie
Marius Eriksen
Nils Jørgen Fuglesang
Robert Hassel
Jens Holter
Wilhelm Mohr
Jan Staubo
Finn Thorsager
Otto Grieg Tidemand
Jon Tvedte
Thor Wærner
Egil Ulstein
Per Bergsland
== Referanser ==
== Litteratur ==
Cato Guhnfeldt; Spitfire Saga, Pionertid, Bind I, Wings Forlag AS, Oslo 2010 ISBN 978-82-998071-0-4
Cato Guhnfeldt; Spitfire Saga, Sommeren 1942/Dieppe, Bind II, Wings Forlag AS, Oslo 2010 ISBN 978-82-998071-1-1
Cato Guhnfeldt: Cato; Spitfire Saga, Full innsats, Bind III, Wings Forlag AS, Oslo 2010 ISBN 978-82-998071-2-8
Cato Guhnfeldt: Spitfire Saga. Mot overtak i luften – Bind IV, 2013, Wings. ISBN 9788299807135
Cato Guhnfeldt: Spitfire Saga. 132 Wing/Invasjonen; Bind V, 2014, Wings. ISBN 9788299807142
== Eksterne lenker ==
Historiske bilder fra 331 og 332 skvadron under andre verdenskrig | == Fødsler == | 6,251 | 6,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/331_skvadron | 2023-02-04 | 331 skvadron | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:1°V', 'Kategori:3°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:54°N', 'Kategori:58°N', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsvaret i Bodø', 'Kategori:Lister med koordinater', 'Kategori:Luftforsvarets skvadroner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 331 skvadron er en av Luftforsvarets skvadroner. Den er i dag del av 132 Luftving og oppsatt med F-35 jagerfly. Skvadronen er stasjonert på Bodø hovedflystasjon. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at 331 skvadron skal flyttes til Ørland.
| 331 skvadron er en av Luftforsvarets skvadroner. Den er i dag del av 132 Luftving og oppsatt med F-35 jagerfly. Skvadronen er stasjonert på Bodø hovedflystasjon. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at 331 skvadron skal flyttes til Ørland.
== Historie ==
=== Andre verdenskrig ===
331 (Norwegian) Squadron ble opprettet 21. juli 1941 på den lille RAF-basen Catterick nord i Yorkshire. Den var underlagt Fighter Command. De første flygerne kom over fra Little Norways 1. Jagerving i Canada i slutten av juni. I tillegg hadde flere, blant annet major Odd Bull, vært ved engelske skvadroner siden slutten av mars for å få trening i skvadronledelse. Bull var utpekt som sjef for den nye skvadronen. Skvadronen var fra begynnelsen oppsatt med gamle Hawker Hurricane Mk. I. Men etter en rekke uhell ble det satt ned en kommisjon, som fikk som resultat at RAF raskt byttet ut flyene med fabrikknye Mk. IIb.
21. august ble skvadronen flyttet til Castletown, ikke langt fra Thurso, i Skottland. Skvadronen ble erklært operativ 10. september. Hovedoppgave var luftforsvar av britenes flåtebase på Scapa Flow, samt beskyttelse av konvoitrafikken i Atlanterhavet. Beliggenheten viste seg lite gunstig for gjennomføring av oppgavene den var tildelt, så i september flyttet skvadronen til Skeabrea på Orknøyene. I perioden på Skeabrea hadde skvadronen detasjementer på Sumburgh Head, Peterhead og Dyce.
I november fikk skvadronen sine første Spitfire Mk. IIa. Disse ble erstattet med Mk. Vb i mars 1942.
I mai 1942 skulle skvadronen igjen på flyttefot. Nå skulle den overføres til 11. Group og delta i forsvaret av London. Den nye basen het North Weald og lå i Essex.
I januar 1942 hadde Little Norways 2. Jagerving flyttet fra Canada til Storbritannia. Den ble opprettet som 332 (Norwegian) Squadron på Catterick 21. januar 1942. I juni kom også denne skvadronen til North Weald.
Høsten 1943 ble det arbeidet med planer om overføring av skvadronen fra Fighter Command til nyopprettede 2. Tactical Air Force (2. TAF). I den forbindelse ble luftvingen 132 (N) Airfield opprettet på North Weald. I tillegg til de to norske skvadronene, besto vingen fra mars 1944 av britiske 66 Squadron RAF. Med opprettelsen oppsto krav om økt mobilitet, da enheten var planlagt brukt fra midlertidige feltflystriper på Kontinentet.
I mars 1944 begynte overføring til Spitfire Mk. IX LF, samtidig som man gjorde klar for å flytte fra North Weald. I april 1944 ble vingen overført til Bognor flyplass ved kanalkysten, før ny flytting i juni til Tangmere. I juli ble Mk. IX LF-flyene erstattet med Mk. IXb.
I august 1944 ble begge skvadronene overført til Frankrike, senere Belgia og Nederland. Mot slutten av krigen var oppgavene hovedsakelig angrep mot tyske bakkemål. I april 1945, mens skvadronene lå ved en feltflyplass ved Twente i Nederland, ble vingen avløst og overleverte alt materiell inklusive fly til to andre skvadroner. Få dager senere var mannskapene tilbake på North Weald. Der ble skvadronene satt opp med nytt materiell med henblikk på mulige kamper i Norge.
132 Wing, der 331 skvadron inngikk sammen med 332 skvadron, ble under andre verdenskrig kreditert 180 1/2 ødelagte, 25 1/2 sannsynligvis ødelagte og 123 skadde fiendtlige fly. I tillegg ble skvadronene kreditert 381 ødelagte motorkjøretøyer, 62 lokomotiver, 70 jernbanevogner, 13 stridsvogner, 134 motorsykler, busser og stabskjøretøyer, 20 pansrede kjøretøy, 96 pansrede jernbanevogner, 132 hestetrukne kjerrer, 5 traktorer, 8 troppetransportkjøretøy, 6 drivstofftransporter, 68 varebiler, 21 prammer, 10 andre typer båter og ett ammunisjonsdepot.
Tapene til vingen besto av 72 drepte, 40 av dem fra 331, 11 holdt som krigsfanger, samt to henrettet etter flukt.
=== I Norge ===
Skvadronen ble overført til Norge ved krigens slutt, fortsatt som en avdeling av RAF frem til 21. november 1945 da den offisielt ble overført til Luftforsvaret. Dagen etter ble skvadronen formelt nedlagt.
Etter å ha vært nedlagt en periode, gjenoppsto skvadronen i mars 1947. Fra mai 1948 til januar 1949 mottok skvadronen 12 Vampire F Mk III, og ble delt opp i to vinger, en Spitfire- og en Vampireving. Da 336 skvadron ble opprettet, ble Vampire-flyene overført dit. Samtidig ble skvadronen med de gjenværende Spitfire-ene flyttet til Værnes flystasjon.
I 1951 ble Spitfire faset ut, og i november ble skvadronen igjen nedlagt. I juli 1952 ble den opprettet igjen, med 12 Harvard som opprinnelig hadde vært ved 334 skvadron. I forbindelse med gjenopprettelsen hadde skvadronen flyttet til Sola flystasjon. Det var allerede klart at skvadronen skulle motta F-84G Thunderjet, og de første ble hentet på Kastrup i august. 331 ble erklært operativ med de nye flyene i april 1953.
I august 1955 flyttet avdelingen til Bodø flystasjon. I 1958 var 331 operative med North American F-86 Sabre og kunne nå foreta identifiseringer og avskjæringer i mørket og i dårlig vær. Lockheed F-104 Starfighter ble innfaset i august 1963, men ble omstridt på grunn av høye tapstall. Norge mistet totalt 7 av 19 Starfightere, og fire flyvere omkom.
I 1975 bestilte Luftforsvaret General Dynamics F-16 og i juni 1981 mottok skvadronen de første flyene, som ble jevnlig oppdatert frem til utfasingen i 2021.
=== Skarpe operasjoner ===
I 1999 deltok 331 skvadron på slutten av operasjon Allied Force på Balkan i 1999, der de utførte luftpatruljering, eskorte og jagersveip over Bosnia og Albania.Under Enduring Freedom operajonen deltok avdelingen med F-16 i 2002 til 2003 og under ISAF i 2006.I 2011 deltok skvadronen i operasjonene Odyssey Dawn og Unified Protector over Libya.
=== Fly i 331 skvadron ===
I 1957 fikk skvadronen North American F-86 Sabre.
I 1963 kom de første Lockheed F-104 Starfighter til 331 skvadron.
I 1981 kom General Dynamics F-16.
I 1983 ble Starfighter faset ut.
I 2017 kom Lockheed Martin F-35 Lightning II.
Ved årsskiftet 2021-2022 ble F-16 faset ut.
== Veteranforening ==
331 skvadron veteranforening ble etablert i 2014. Medlemskap tilbys nåværende og tidligere ansatte som har tjenestegjort ved avdelingen i minimum 12 måneder.
Foreningen har som sitt formål å fremme sosiale bånd mellom personell som har bakgrunn fra 331 skvadron, samt arbeide for ivaretakelse av 331 skvadrons kampkraft, erfaring og tradisjon. Foreningen skal også være til støtte ved sykdom, invaliditet og død.
== Lokaliteter i 331 skvadrons historie ==
== Skvadronsjefer ==
Odd Bull, juli 1941 til januar 1942
Helge Mehre, januar til september 1942, april til mai 1943
Kaj Birksted, september 1942 til april 1943
Rolf Arne Berg, mai til oktober 1943
Arne Austeen, oktober 1943 til mars 1944
Leif Lundsten, mars til juni 1944
Martin Gran, juni 1944 til mars 1945
Nils Ringdal, mars til juli 1945
Ragnar Isachsen, august 1945 til januar 1946
== Referanser ==
== Kilder ==
Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994. Tom Arnheim (red) Oslo 1994
Flyvåpnene i den 2. verdenskrig – Jagerflyene. Helge Mehre, 1986)
Wilhelm Mohr – On World War II (Dag Henriksen, Tapir 2009) ISSN 1502-007X
== Litteratur ==
Spitfire Saga, Pionertid, Bind I (Cato Guhnfeldt, Wings Forlag AS, Oslo 2009) ISBN 978-82-998071-0-4
Spitfire Saga, Sommeren 1942/Dieppe, Bind II (Guhnfeldt, Wings Forlag AS, Oslo 2009) ISBN 978-82-998071-1-1
Spitfire Saga, Full innsats, Bind III (Guhnfeldt, Wings Forlag AS, Oslo 2010) ISBN 978-82-998071-2-8
Spitfire (Helge Mehre, 1982) ISBN 82-00-06284-8
Flyvåpnene i den 2. verdenskrig – Jagerflyene (Helge Mehre, 1986)
Høk over høk (Svein Heglund, Wings 1995) ISBN 82-992194-2-6
Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945 (Fredrik Meyer, Gyldendal 1973) ISBN 82-05-05609-9
Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. Mot overtak i luften – Bind IV, 2013, Wings. ISBN 9788299807135
Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. 132 Wing/Invasjonen; Bind V, 2014, Wings. ISBN 9788299807142I
== Eksterne lenker ==
Bilder fra 331 og 332 skvadron under andre verdenskrig
RAF NORDIC CLAIMS OF ENEMY AIRCRAFT | == Fødsler == | 6,252 | 6,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/330_skvadron | 2023-02-04 | 330 skvadron | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsvaret i Bodø', 'Kategori:Luftforsvarets skvadroner', 'Kategori:Porsanger', 'Kategori:Redningstjeneste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sola', 'Kategori:Ørland'] | 330 skvadron er en avdeling i Luftforsvaret, underlagt Redningshelikoptertjenesten.
Skvadronen ble opprinnelig opprettet under andre verdenskrig på Island i 1941 og er Norges eldste fremdeles operative flyskvadron; i dagens form ble skvadronen opprettet i 1973, etter å ha vært nedlagt og gjenopprettet flere ganger.
Den er siden 1973 operatør av statens redningshelikoptre og har som hovedoppgave å gjennomføre søk- og redningsoppdrag, med ambulanseflyging og katastrofehjelp som sekundære oppgaver.
| 330 skvadron er en avdeling i Luftforsvaret, underlagt Redningshelikoptertjenesten.
Skvadronen ble opprinnelig opprettet under andre verdenskrig på Island i 1941 og er Norges eldste fremdeles operative flyskvadron; i dagens form ble skvadronen opprettet i 1973, etter å ha vært nedlagt og gjenopprettet flere ganger.
Den er siden 1973 operatør av statens redningshelikoptre og har som hovedoppgave å gjennomføre søk- og redningsoppdrag, med ambulanseflyging og katastrofehjelp som sekundære oppgaver.
== Nye helikoptre ==
Skvadronen benytter helikoptre av typen Westland Sea King; disse er planlagt erstattet av nye helikoptre av typen AgustaWestland AW101. i løpet av 2023.Begge helikoptertypene er bygget for militær bruk, er svært robuste og tilpasset tøffe værforhold over åpent hav.
Utdypende artikkel: NAWSARH-prosjektet
== Avdelinger ==
330 skvadron har fem avdelinger plassert i Banak, Bodø, Ørland, Sola og på Rygge. Siden september 2009 opererer skvadronen Florø som detasjement. I følge med innfasingen av AW101 er det en sivil aktør som har base i Florø.
== Historie ==
=== Etterkrigstid ===
==== F-84 ====
20. juli 1953 ble 330 skv reetablert på Gardermoen og mottok sine første Republic F-84G Thunderjet den 24. august samme år. I løpet av høsten mottok skvadronen til sammen 25 fly.
Fra august 1956 til den ble nedlagt på nytt i februar 1958 opererte 330 skv fra Rygge flystasjon.
==== HU-16 ====
I 1961 startet oppbyggingen av 330 skv på nytt, denne gang igjen i maritim overvåkningsrolle med Grumman SA-16 Albatross. Skvadronen var fullt operativ med 9 fly fra 15. juli 1963. 3 av flyene var permanent detasjert på Bardufoss flystasjon. Hovedoppgavene var anti-ubåtoppdrag, men Trossa ble også beyttet til søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag. 1. oktober 1968 ble skvadronen på nytt lagt ned.
==== Sea King ====
Blant annet på bakgrunn av MF «Skagerak»s forlis i 1966, ble det i 1970 vedtatt at Justisdepartementet skulle anskaffe 10 Westland Sea King helikoptre til redningshelikoptertjeneste til sjøs. Det ble vurdert slik at det ikke fantes sivile operatører som kunne påta seg å drive en slik tjeneste, og 330 skv ble besluttet gjenopprettet som redningsskvadron. Likevel kunne Helikopter Service påta seg en kontrakt med Justisdepartementet om å operere 2 Sikorsky S-61 i slik tjeneste fra 1. september 1970 til 330 skv var operativ 1. mai 1973.
330 redningsskvadron hadde skvadronledelsen på Bodø flystasjon og var delt i 4 vinger med 2 Sea King plassert på hver av basene Banak flystasjon, Bodø flystasjon, Ørland flystasjon og Sola flystasjon. 2 helikopter var i reserve og på vedlikehold til enhver tid.
== Materiell ==
=== Dagens materiell ===
Dagens materiell per februar 2022.
== Besetning ==
Den vanlige besetningen på dagens helikoptre ved oppdrag er to flyvere, hvorav en er fartøysjef, en systemoperatør, en maskinist, en redningsmann og en anestesilege.
=== Fartøysjef ===
Fartøysjefen funger som flyver og har som hovedoppgave å ivareta sikkerheten ombord, samt å lede aksjonen oppdraget er på. På vei ut på oppdrag er det fartøysjefens oppgave å brife crewet og gå igjennom hva som skal gjøres punkt for punkt slik at minst mulig kan gå galt.
=== Maskinist ===
Maskinisten er ansvarlig for å operere heisen under heisoperasjoner. Maskinisten også kompetanse for å kunne assistere redningsmannen og anestesilegen om dette skulle være nødvendig. Etter oppdrag kontrollerer maskinisten flyets tekniske stand sammen med teknisk personell i skvadronen.
=== Systemoperatør ===
Systemoperatøren fungerer som navigatør i besetningen. I tillegg bruker systemoperatøren helikopterets varmesøkende kamera under søk og redningsaksjoner.
=== Redningsmann ===
Under søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag deltar redningsmannen blant annet som observatør, utøver heisoperasjoner og fungerer som anestesilegens assistent ved behandling av pasienter. Ved oppdrag med legebil fungerer redningsmannen som sjåfør under utrykning, og assisterer anestesilegen med pasientbehandling.
«Nasjonal standard for redningsmenn» stiller krav om enten bachelorgrad i sykepleie og autorisasjon som sykepleier, eller fagbrev i ambulansefaget for å kunne jobbe som redningsmann i Redningshelikoptertjenesen.
=== Lege ===
Legen i helikopteret har det medisinske ansvaret ombord. Legen har spesialutdanning innenfor anestesi. Legen er ansatt i Forsvaret, mens de regionale helseforetakene i dag er ansvarlige for legetjenesten. På Rygge har Helse Sør-Øst ansvar for legedriften. På Sola har Helse Vest, på Ørland har Helse Midt, og i Bodø og Banak har Helse Nord ansvar for legetjenesten. .
== Legebiler ==
På samtlige av skvadronen baser disponerer avdelingen legebiler av typen Volvo XC70. Bilene er finansiert og eies og driftes av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Legebilen tar oppdrag opptil 15 minutter kjøring fra basen fordi det går fortere å nå disse pasientene med bil enn med helikopter på grunn av helikopterets lengre responstid. De kan også kjøre lenger hvis helikopteret ikke er disponibelt over et lengre tidsrom, for eksempel på grunn av vedlikehold eller dårlig vær.
Det er kun redningsmannen og anestesilegen som rykker ut på oppdrag med legebilen. På oppdrag med legebilen er det redningsmannen som kjører bilen, mens anestesilegen sitter i passasjersetet.
Utstyret i bilene skal ha samme akuttmedisinsk og redningsteknisk funksjon som i helikoptrene.
== Utmerkelser ==
2010: Minnemedalje fra Arkhangelsk Regional Rescue Service, for sin innsats ved redning av russiske fiskere i havsnød.
2015: Samfunnssikkerhetsprisen 2014 for sin innsats innenfor redningsoperasjoner.
2020: Haugesundkonferansens ærespris for sin innsats ved evakuering av passasjerer ved hendelsen med Viking Sky i mars 2019.
2021: IMO Award for Exceptional Bravery at Sea – Commendation Certificate for sin innsats under evakueringen av cruiseskipet MS «Viking Sky» og lasteskipet «Hagland Captain».
== Personell ved 330 skvadron med egen artikkel på Wikipedia ==
Christian Roy Kaldager
Oluf Reed Olsen
W. W. Bulukin
Nils Arveschoug
Bjørn Stray Tingulstad
Adolf Frantzen
Einar Sverre Pedersen
== Litteratur og media ==
=== Litteratur ===
Duvsete, Steinar Luftforsvarets historie, Bind 3 Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, Oslo 2004, ISBN 82-03-22071-1
Strand, Birger M mfl Sola flystasjon, Sola 2002
Helgesen, Jan-Petter Start rotoren, Helikopterets plass i norsk luftfart, Stavanger 1991
=== Media ===
(2009) 330 Skvadronen (TV-serie)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakta om Luftforsvaret Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
NRK Gull med TV- og radioklipp fra historien til 330 skvadron | == Begivenheter == | 6,253 | 6,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/329 | 2023-02-04 | 329 | ['Kategori:329', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,254 | 6,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/327 | 2023-02-04 | 327 | ['Kategori:327', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,256 | 6,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/324 | 2023-02-04 | 324 | ['Kategori:324', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,258 | 6,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/322 | 2023-02-04 | 322 | ['Kategori:322', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,260 | 6,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/321 | 2023-02-04 | 321 | ['Kategori:321', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Valentinian I, romersk keiser 364-375 | == Fødsler == | 6,261 | 6,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/320 | 2023-02-04 | 320 | ['Kategori:320', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,262 | 6,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/319 | 2023-02-04 | 319 | ['Kategori:319', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,263 | 6,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/318 | 2023-02-04 | 318 | ['Kategori:318', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,264 | 6,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/317 | 2023-02-04 | 317 | ['Kategori:317', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
7. august - Konstantius II, romersk keiser | == Fødsler == | 6,265 | 6,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/316 | 2023-02-04 | 316 | ['Kategori:316', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,266 | 6,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/312 | 2023-02-04 | 312 | ['Kategori:312', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,270 | 6,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/311 | 2023-02-04 | 311 | ['Kategori:311', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,271 | 6,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/310 | 2023-02-04 | 310 | ['Kategori:310', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Mens keiser Konstantin førte hærtog mot Brukteri, forsøkte Maximian å gjøre seg selv til keiser ved Arles. Konstantin omdirigerer sine styrker til angrep mot Maximian, som overgir seg ved Marselles.
Keiser Konstantin bygger en bro over Rhinen ved Köln.
Pave Militades etterfølger pave Eusebius.
== Fødsler ==
Ausonius, romersk poet og retoriker.
Ephipanus fra Salamis, kirkefader.
== Dødsfall ==
Maximian (henrettet), tidligere romersk keiser og far til keiser Maxentius.
Pave Eusebius (i eksil) | == Begivenheter == | 6,272 | 6,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/309 | 2023-02-04 | 309 | ['Kategori:309', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Shapor II den store krones til konge i Persia før han blir født
== Fødsler ==
Shapor II den store, konge i Persia
== Dødsfall ==
Hormizd II, konge i Persia | == Begivenheter == | 6,273 | 6,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/.308_Winchester | 2023-02-04 | .308 Winchester | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Patroner'] | .308 Winchester er en amerikansk patron for rifle. Patronen er grunnlaget for konstruksjonen av 7,62 x 51 mm NATO.
Patronen ble introdusert i 1952, to år før NATO approberte 7,62 x 51 mm NATO som standardpatron. Patronen er rettet mot det kommersielle jaktmarkedet. Patronen er blitt en av de mest populære i verden for jakt.
Selv om patronene er veldig lik 7,62 x 51 mm NATO bør det tas spesielt hensyn hvis man bytter disse om hverandre, da de ikke er 100 % like, selv om Sporting Arms and Ammunition Manufacturers Institute (SAAMI) ikke advarer mot dette.
| .308 Winchester er en amerikansk patron for rifle. Patronen er grunnlaget for konstruksjonen av 7,62 x 51 mm NATO.
Patronen ble introdusert i 1952, to år før NATO approberte 7,62 x 51 mm NATO som standardpatron. Patronen er rettet mot det kommersielle jaktmarkedet. Patronen er blitt en av de mest populære i verden for jakt.
Selv om patronene er veldig lik 7,62 x 51 mm NATO bør det tas spesielt hensyn hvis man bytter disse om hverandre, da de ikke er 100 % like, selv om Sporting Arms and Ammunition Manufacturers Institute (SAAMI) ikke advarer mot dette.
== Se også ==
Liste over patrontyper
== Referanser == | == Fødsler == | 6,274 | 6,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/307 | 2023-02-04 | 307 | ['Kategori:307', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 307. For informasjon om flytypen, se Boeing 307.
| Denne artikkelen omhandler årstallet 307. For informasjon om flytypen, se Boeing 307.
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,275 | 6,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/305 | 2023-02-04 | 305 | ['Kategori:305'] | null |
== Dødsfall ==
Margareta av Antiokia, ortodoks og katolsk helgen, døde ved halshugging.
Wang Rong (f. 234), politiker i Jindynastiets tid i Kina.
Zuo Si (f. 250), forfatter og dikter i Vestre Jin i Kina. | == Dødsfall == | 6,277 | 6,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/302 | 2023-02-04 | 302 | ['Kategori:302'] | null |
== Begivenheter ==
Hormizd II blir konge i Persia
== Dødsfall ==
Nerseh, konge i Persia | == Begivenheter == | 6,280 | 6,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/301 | 2023-02-04 | 301 | ['Kategori:301'] | null |
== Begivenheter ==
Armenia er verdens første land som antar kristendom som statsreligion3. september – San Marino blir etter legenden etablert som republikk | == Begivenheter == | 6,281 | 6,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/300_(film) | 2023-02-04 | 300 (film) | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på tegneserier', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Filmer lagt til antikkens Hellas', 'Kategori:Krigsfilmer fra USA'] | 300 er en amerikansk actioneventyr- og krigsfilm fra 2006 som er basert på en tegneserieroman ved samme navn av Frank Miller, som igjen er delvis inspirert av en annen film (The 300 Spartans fra 1962), og er en fiktiv redegjørelse av slaget ved Thermopylene i år 480 f.Kr. Filmen er regissert av Zack Snyder og med Frank Miller som utøvende produsent og konsulent. Filmen ble hovedsakelig filmet med blåskjerm for å få til det samme billedspråket som i tegneserien.
Spartaneren kong Leonidas (Gerard Butler) og 300 spartanere kjempet til siste mann mot persiske kong Xerxes (Rodrigo Santoro) og hans hær av over en million soldater mens dronning Gorgo (Lena Headey) i Sparta forsøkte å mane til støtte for hennes ektemann. Fortellingen er fortalt av en stemme ved den spartanske soldaten Dilios (David Wenham). Gjennom denne fortellerteknikken blir alle fantastiske vesener introdusert, og plasserer filmen 300 innenfor sjangeren historisk fantasilitteratur.
300 hadde premiere i Hellas den 8. mars 2007, men ble vist i USA dagen etter i både konvensjonelle og IMAX-kinoer. Filmen satte tilskuerrekord, skjønt kritikere var delt over dens utseende og stil. Noen hyllet den for dens originale bidrag og blendende, mens andre anklaget den for å favorisere det visuelle over karakterskildring. Dagbladets anmelder mente den var fylt av «skjønnhet og perfeksjon som fra et nyklassisistisk maleri, koreografi som fra nøtteknekkeren og skuespill som fra en hvilken som helst blåfilm», men også «fryktelig pompøst, testosteronfylt og tidvis komisk teit – med andre ord, akkurat som tegneserien».
| 300 er en amerikansk actioneventyr- og krigsfilm fra 2006 som er basert på en tegneserieroman ved samme navn av Frank Miller, som igjen er delvis inspirert av en annen film (The 300 Spartans fra 1962), og er en fiktiv redegjørelse av slaget ved Thermopylene i år 480 f.Kr. Filmen er regissert av Zack Snyder og med Frank Miller som utøvende produsent og konsulent. Filmen ble hovedsakelig filmet med blåskjerm for å få til det samme billedspråket som i tegneserien.
Spartaneren kong Leonidas (Gerard Butler) og 300 spartanere kjempet til siste mann mot persiske kong Xerxes (Rodrigo Santoro) og hans hær av over en million soldater mens dronning Gorgo (Lena Headey) i Sparta forsøkte å mane til støtte for hennes ektemann. Fortellingen er fortalt av en stemme ved den spartanske soldaten Dilios (David Wenham). Gjennom denne fortellerteknikken blir alle fantastiske vesener introdusert, og plasserer filmen 300 innenfor sjangeren historisk fantasilitteratur.
300 hadde premiere i Hellas den 8. mars 2007, men ble vist i USA dagen etter i både konvensjonelle og IMAX-kinoer. Filmen satte tilskuerrekord, skjønt kritikere var delt over dens utseende og stil. Noen hyllet den for dens originale bidrag og blendende, mens andre anklaget den for å favorisere det visuelle over karakterskildring. Dagbladets anmelder mente den var fylt av «skjønnhet og perfeksjon som fra et nyklassisistisk maleri, koreografi som fra nøtteknekkeren og skuespill som fra en hvilken som helst blåfilm», men også «fryktelig pompøst, testosteronfylt og tidvis komisk teit – med andre ord, akkurat som tegneserien».
== Historiske forhold og dagens politiske situasjon ==
Den ble også kritisert over dens skildring av den antikke verden og for å være lemfeldig forhold til historiske fakta. Samtidig ble filmen kritisert for å spille på den spente politiske situasjonen mellom Iran og USA samt å portrettere persere på en negativ måte av politiske årsaker. Iranske myndigheter har anklaget filmselskapet for å ha lagd en anti–iransk film og har beskyldt den for å være ledd i en psykologisk krigføring overfor Iran.
For den historiske hendelsen, se Slaget ved Thermopylene
== Handlingen ==
En gruppe persiske budbringere kommer til Sparta for å kreve at Sparta underkaster seg kong Xerxes. Opprørte og fornærmet over deres oppførsel la kong Leonidas budbringeren kaste i en grav, og fast bestemt på å møte perserne. Leonidas besøker deretter Orakelet, forklarer sin krigsplan og tilbyr den vanlige betalingen i gull. Orakelets prester som allerede er blitt bestukket av Xerxes tolker Orakelets budskap til å bety at Sparta ikke bør gå til krig slik at det ikke vil avbryte den hellige Karneia-festivalen.
Til tross for advarselen samler Leonidas 300 av sine beste soldater for bekjempe perserne, velger kun de som allerede har sønner som kan arve dem. Etter hvert som de marsjerer nord, slutter grupper av arkadiere og andre grekere til dem. Når de kommer fram til de trange klippene ved Thermopylene i syne for den persiske hæren, bygger de en mur for å forhindre perserne i å avansere. Ephialtes, en pukkelrygget spartaner hvis foreldre flyktet for å forhindre at han ble satt ut, oppsøker Leonidas og ber om å forløse farens navn i kampen, og advarer ham om et hemmelig geitetråkk som perserne kan benytte for å omringe dem. Leonidas snur seg fra ham ettersom hans manglende evne til å holde et skjold skikkelig vil bety et svakt punkt i falanksen.
Før kampen begynner spør perserne om de 300 vil slippe våpnene sine. Leonidas svarer: «Persere! Kom og ta dem!» Spartanere benytter falanksformasjonen og kamp mann-mot-mann for å slå tilbake de tallrike bølgende av persiske angrep, inkludert Xerxes' elitetropper, De udødelige. De 300 forsvarer sin posisjon, mens de unngår store tap. Xerxes som er imponert møter personlig Leonidas og lover ham rikdom og makt for å overgi seg. Den spartanske kongen avslår og sier at han heller vil la «gudekongen» blø. Kort tid etter avslører en bitter Ephialtes det hemmelige geitetråkket til Xerxes, etter å ha bli lovt en lukrativ og mektig posisjon i det persiske riket.
I Sparta forsøker dronning Gorgo å verve den innflytelsesrike Theron til å hjelpe henne å overtale den spartanske rådsforsamlingen til å sende støttetropper til Leonidas. Theron sier at han vil hjelpe henne, men kun om hun går til sengs med ham. Gorgo samtykker motvillig til dette. I mellomtiden har grekerne oppdaget at Ephialtes har forrådt dem, og arkadierne beslutter å trekke seg tilbake i stedet for å møte den sikre døden. Spartanerne avviser å følge dem, bundet av deres lov. Leonidas beordrer en eneste mann, Dilios, til å trekke seg tilbake og bruke sine retoriske evner for å fortelle historien om de 300 til det spartanske folket og således sikre at de blir husket. Motvillig forlater Dilios dem sammen med arkadierne. I Sparta møter Gorgo rådsforsamlingen, men får ikke støtte av Theron som i stedet beskylder henne for hor. Dronningen blir rasende over hans forræderi, river til seg et sverd fra en soldat og dreper Theron. Persiske mynter triller ut fra lommene hans, rådsforsamlingen erklærer at han er en forræder og samler seg i enighet mot Persia.
Ved Thermopylene har perserne omringet de 300 på alle kanter. Xerxes' talsmann krever at de overgir seg, sier at Leonidas kan beholde sin tittel som konge av Sparta og bli krigsherre over alle grekere, ansvarlig kun overfor Xerxes. I trass, slynger Leonidas spydet sitt mot Xerxes, kutter kinnet hans og oppfyller løftet om å la «gudekongen» blø. Rystet av påminnelsen av sin egen dødelighet beordrer Xerxes bueskytterne sine å fyre løs. De gjenværende spartanerne blir drept i en storm av piler, med Leonidas som den siste som dør. Dilios kommer til slutt tilbake til Sparta og inspirer rådsforsamlingen om de 300s tapperhet.
Dilios fullfører sin fortelling om de 300 på en slagmark, omgitt av lyttende krigere i økende antall. Han konkluderer at den persiske hæren som beseiret kun 300 spartanere et år tidligere med store vanskeligheter nå må være livredde over å møte 10 000 spartanere og 30 000 grekere fra alle bystatene. De begeistrete grekerne drar av sted for å bekjempe den persiske hæren, begynnelsen på Slaget ved Plataiai.
== Rollebesetning ==
Gerard Butler som Kong Leonidas: Konge av Sparta
Lena Headey som Dronning Gorgo: Leonidas' hustru
David Wenham som Dilios: Forteller og spartansk soldat
Dominic West som Theron: en korrupt spartansk politiker
Michael Fassbender som Stelios: ung og åndfull spartansk soldat
Vincent Regan som Kaptein Artemis: Leonidas' lojale kaptein og venn
Rodrigo Santoro som Kong Xerxes: Konge av Persia
Andrew Tiernan som Ephialtes: Pukkelrygget spartansk utstøtt
Andrew Pleavin som Daxos: arkadiansk soldat
Tom Wisdom som Astinos: Kaptein Artemis' eldste sønn
Giovani Cimmino som Pleistarchos: Leonidas' sønn
Peter Mensah som Persisk budbringer
Kelly Craig som Oraklekvinne
Tyler Neitzel som Den unge Leonidas
Robert Maillet som Gigant
== Kritikk ==
=== Blandet ===
Siden filmens før-verdenspremiere ved Berlins internasjonale filmfestival den 14. februar 2007 for 1700 tilskuere har 300 generelt møtt blandet mottagelse. Mens den møtte stående applaus ved premieren var det mishagsytringer ved pressevisningen og hvor en del forlot salen før slutten.I USA var kritikken delt. På filmnettstedet Rottentomatoes.com var det 61 % som stemte for filmen fra en liste av kritikere. På nettstedet MetaCritic.com fikk 300 en oppslutning på 51/100 basert på 34 kritikker, noe som resulterte en status som «Blandet eller gjennomsnittlig kritikk».To betydningsfulle bransjemagasiner trykte generelt positive kritikker. Varietys Todd McCarty beskrev filmen som «visuelt fengslende», mens Kirk Honeycutt for The Hollywood Reporter roste filmens «topografiske skjønnhet, farger og former».300 ble også varmt mottatt av nettsteder som omtaler tegneserier og videospill. Comic Book Resources' Mark Cronan ment at filmen var fengslende, og ga ham «en følelse av makt etter å ha vært vite til noe storslått». IGNs Todd Gilchrist utropte Zack Snyder til en filmisk visjonær og «den mulige frelseren av moderne filmkunst».Et antall negative kritikker kom i en del betydningsfulle amerikanske dagsaviser. A.O. Scott i The New York Times beskrev 300 som «omtrent like voldelig som Apocalypto og dobbelt så tåpelig», foruten å kritisere den fargeskjema og antydet at handlingen hadde rasistiske undertoner. Kenneth Turan skrev i Los Angeles Times at «om du ikke elsker vold like mye som en spartaner, Quentin Tarantino eller videospillende tenåringsgutt vil du ikke bli uendelig fascinert». Noen greske dagsaviser har vært spesielt kritiske og hvor filmkritikeren Robby Eksiel sier at filmpublikumet vil bli fortrollet av den «digitale action», men irritert over «den pompøse fortolkningene og de en-dimensjonale figurene».
=== Historisk nøyaktighet ===
Filmens regissør uttalte i et intervju for MTV at «Hendelsene er 90 prosent riktige. Det er bare visualiseringen som er sprø... Jeg har vist med denne filmen til historikere av verdensklasse som sa at den var forbløffende. De kan ikke tro at den var så nøyaktig som den var.» Han fortsatte å si at filmen er «en opera, ikke en dokumentar. Det er hva jeg vil si når folk sier at den er historisk unøyaktig.» Sitert i et nyhetsinnslag på BBC uttalte Snyder at filmen er i sin kjerne er «en fantasifilm». Han beskrev filmens forteller, Dilios, som «en fyr som vet hvordan man ikke ødelegger en god fortelling med sannheten».Paul Cartledge, professor i gresk historie på University of Cambridge, rådet filmprodusentene på uttalelsen av greske navn og uttalte at de «gjorde god bruk» av hans utgitt verk om Sparta. Han roste filmen for den portrett av «spartanernes heroiske kodeks», og av «den nøkkelrolle som kvinner spilte ved å støtte opp, faktisk støtte opp under den mannlige krigskodeks om ære», mens han uttrykte reservasjon for filmens «vestlig (de gode) kontra østlig (de slemme) polarisjon».Ephraim Lytle, derimot, amanuensis i hellenistisk historie ved Universitetet i Toronto, uttalte at 300 selektivt idealiserer det spartanske samfunn på en «problematisk og forstyrrende» måte, foruten å portrettere perserne som monstre og ikke-spartanske grekere som svake. Han antydet at filmens moralske univers ville ha vært like «bisarr for de antikkens grekere som den er for moderne historikere».Militærhistorikeren Victor Davis Hanson, som skrev forordet til gjenutgivelse av Frank Millers tegneserieroman, uttrykte at filmen demonstrerte et spesielt slektskap med Herodots opprinnelige fortelling ved at den fanget inn den krigerske livssyn til det historiske Sparta og representerte Thermopylene som «sivilisasjonenes sammenstøt». Han bemerket at Simonides, Aiskhylos og Herodot så på Thermopylene som en kamp mot «østlig sentralisme og kollektive livegenskap» som i opposisjon til «ideen om en fri borger i en selvstyrt bystat». Han la ytterligere til at filmen viser slaget på en «surrealistisk» måte, og at dens hensikt var å «først og fremt å underholde og sjokkere og i andre rekke å belære».Touraj Daryaee, professor i persisk historie ved California State University, Fullerton, kritiserte det sentrale temaet i filmen at «frie» og «demokratielskende» spartanere mot «slave»-persere. Daryaee uttrykte at det persiske riket hyrte og lønnet folk uten hensyn til deres kjønn eller etniske bakgrunn hvorav det 5. århundres Hellas «mindre enn 14 %» av befolkningen deltok i demokratiske beslutninger og «bortimot 37 %» av befolkningen« var slaver. Han la ytterligere til at Sparta «var et militært monarki, ikke et demokrati», og la til at Sparta kollektivt eide hele den befolkningen som var slaver (helotene).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 300 (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 300 på Internet Movie Database
(sv) 300 i Svensk Filmdatabas
(da) 300 i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) 300 på Allociné
(nl) 300 på MovieMeter
(en) 300 på AllMovie
(en) 300 på Turner Classic Movies
(en) 300 på Rotten Tomatoes
(en) 300 på Metacritic
(en) 300 på Box Office Mojo | Året 300 var et skuddår som startet på en mandag i den julianske kalenderen. | 6,282 | 6,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/299 | 2023-02-04 | 299 | ['Kategori:299', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,283 | 6,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/298 | 2023-02-04 | 298 | ['Kategori:298', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,284 | 6,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/297 | 2023-02-04 | 297 | ['Kategori:297'] | null |
== Begivenheter ==
Romerriket beseirer Persia og inngår fred | == Begivenheter == | 6,285 | 6,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/294 | 2023-02-04 | 294 | ['Kategori:294'] | null |
== Begivenheter ==
Bahram III, blir konge i Persia, men dør etter fire måneder.
Nerseh blir enekonge i Persia
== Dødsfall ==
Bahram II, konge i Persia
Bahram III, konge i Persia | == Begivenheter == | 6,288 | 6,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/292 | 2023-02-04 | 292 | ['Kategori:292'] | null |
== Begivenheter ==
Nerseh gjør krav på tronen i Persia | == Begivenheter == | 6,290 | 6,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/291 | 2023-02-04 | 291 | ['Kategori:291', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,291 | 6,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/290 | 2023-02-04 | 290 | ['Kategori:290', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Jin Huidi tok over som keiseren av det kinesiske Jin-dynastiet etter sin fars død.
== Fødsler ==
Sankt Vitus (d. 303), kristen helgen som led martyrdøden som følge av keiser Diokletians forfølgelse av kristne (omtrentlig årstall).
== Dødsfall ==
17. mai &dnash; Sima Yan (f. 236), den første keiseren av det kinesiske Jin-dynastiet etter at han tvang Cao Wei-keiseren Cao Huan til å abdisere. | == Begivenheter == | 6,292 | 6,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/289 | 2023-02-04 | 289 | ['Kategori:289', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,293 | 6,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/288 | 2023-02-04 | 288 | ['Kategori:288', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,294 | 6,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/287 | 2023-02-04 | 287 | ['Kategori:287', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,295 | 6,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/285 | 2023-02-04 | 285 | ['Kategori:285', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,297 | 6,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/282 | 2023-02-04 | 282 | ['Kategori:282', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,300 | 6,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/281 | 2023-02-04 | 281 | ['Kategori:281'] | null |
== Begivenheter ==
Bambusannalene ble funnet i Kina.
== Fødsler ==
Aquilina (d. 293), kristen helgen.
== Dødsfall ==
Omtrentlig dødsårProculus, romersk keiserusurpator. | == Begivenheter == | 6,301 | 6,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/280 | 2023-02-04 | 280 | ['Kategori:280'] | null |
== Begivenheter ==
De tre rikers tid kommer til en slutt i Kina. | == Begivenheter == | 6,302 | 6,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/279 | 2023-02-04 | 279 | ['Kategori:279', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,303 | 6,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/278 | 2023-02-04 | 278 | ['Kategori:278', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,304 | 6,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/276 | 2023-02-04 | 276 | ['Kategori:276', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Bahram II av Persia blir konge av Sasanideriket | == Begivenheter == | 6,306 | 6,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/274 | 2023-02-04 | 274 | ['Kategori:274', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Dødsfall ==
September - Bahram I av Persia, konge av Sasanideriket | == Dødsfall == | 6,308 | 6,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/273 | 2023-02-04 | 273 | ['Kategori:273'] | null |
== Begivenheter ==
Bahram I blir konge i Persia
== Dødsfall ==
Hormizd I, konge av Persia | == Begivenheter == | 6,309 | 6,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/272 | 2023-02-04 | 272 | ['Kategori:272', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Hormizd I av Persia blir konge i Sasanideriket
== Fødsler ==
27. februar - Konstantin den store, romersk keiser
== Dødsfall ==
Sjahpur I av Persia, konge i Sasanideriket | == Begivenheter == | 6,310 | 6,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/271 | 2023-02-04 | 271 | ['Kategori:271'] | null |
== Begivenheter ==
Juni – Bahram I (d. 274) blir konge av Persia.Dato ukjentAurelian evakuerer Dacia.
Gaius Pius Esuvius Tetricus blir keiser av det galliske riket (Imperium Galliarum).
Zenobia, dronning av Egypt, forsøkt på å erobre Anatolia, ble tatt til fange og ble seierstrofe og gissel i Roma.
== Dødsfall ==
Liu Shan (f. 207), den andre og siste keiseren av Shu Han i de tre rikers tid i Kinas historie.
Pei Xiu (f. 224), kinesisk minister, geograf og kartograf i riket Wei i de tre rikers tid og inn i Jin-dynastiets tid. | == Begivenheter == | 6,311 | 6,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/270 | 2023-02-04 | 270 | ['Kategori:270'] | null |
== Dødsfall ==
Claudius II, Romerrikets keiser | == Dødsfall == | 6,312 | 6,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/269 | 2023-02-04 | 269 | ['Kategori:269', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,313 | 6,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/266 | 2023-02-04 | 266 | ['Kategori:266', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,316 | 6,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/263 | 2023-02-04 | 263 | ['Kategori:263', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,319 | 6,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Messerschmitt_Me_262 | 2023-02-04 | Messerschmitt Me 262 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fly fra andre verdenskrig', 'Kategori:Jagerfly', 'Kategori:Luftwaffe (Wehrmacht)', 'Kategori:Messerschmitt-luftfartøy', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Messerschmitt Me 262 var et tysk to-motors jetdrevet kampfly utviklet og produsert av Messerschmitt for Luftwaffe under annen verdenskrig. Flyet ble produsert i 2 hovedvarianter, som jagerfly «Schwalbe» (Svale) og som jagerbomber «Sturmvogel» (Stormfugl). Da flyet kom i tjeneste mot slutten av krigen, led tyskerne av en kritisk mangel på drivstoffer, erfarne flyvere og strategiske materialer. I tillegg ble tyske flyplasser stadig angrepet av fiendtlige fly. Me 262 ble derfor brukt i altfor liten målestokk til å påvirke krigens gang.
| Messerschmitt Me 262 var et tysk to-motors jetdrevet kampfly utviklet og produsert av Messerschmitt for Luftwaffe under annen verdenskrig. Flyet ble produsert i 2 hovedvarianter, som jagerfly «Schwalbe» (Svale) og som jagerbomber «Sturmvogel» (Stormfugl). Da flyet kom i tjeneste mot slutten av krigen, led tyskerne av en kritisk mangel på drivstoffer, erfarne flyvere og strategiske materialer. I tillegg ble tyske flyplasser stadig angrepet av fiendtlige fly. Me 262 ble derfor brukt i altfor liten målestokk til å påvirke krigens gang.
== Større innflytelse på flyutviklingen enn på krigens gang ==
Me 262 sitt banebrytende design hadde innflytelse på flyutviklingen i hele verden i tiden etter andre verdenskrig. Det fløy første gang med jetmotorer 18. juli 1942 og regnes derfor som verdens første jetdrevne fly i operativ tjeneste. Vingene var bøyd bakover, noe som var nyskapende og som ga flyet en høy grad av stabilitet ved høye hastigheter. Det ble utviklet fra 1938 og masseprodusert på 1940-tallet. Det ble satt inn i krigsinnsatsen fra juli 1944, men som jagerfly ble det ikke satt inn i større målestokk før i mars 1945, og selv da i beskjedent antall. Et angrep 18. mars viste flyets muligheter: 37 fly ble sendt opp mot 1221 fiendtlige bombefly og 632 eskortejagere. Med et tap av tre fly skjøt de ned 12 bombefly og én jager. Flyet fikk ikke særlig stor betydning under selve krigen: Bare ca. 150 fiendtlige fly ble skutt ned for hver 100. nedskutte Me 262, i tillegg til at mange fly ble ødelagt på bakken. Derimot var flyet sentralt i etterkrigstidens flyutvikling. I 2004 ble det startet en begrenset produksjon av kopier av den originale Me 262 i Seattle, USA.
På tross av at flyet opprinnelig ble utviklet som jagerfly, beordret Hitler at det skulle brukes i rollen som angreps- og bombefly. Denne avgjørelsen ble senere omgjort. Me 262 ble produsert i flere andre varianter, deriblant som to-seters treningsfly (B-1a) og nattjager (B-2a).
På grunn av den lave akselerasjonen var Me 262 svært utsatt når det skulle ta av eller når det kom inn for landing. En god del av Me 262-flyene gikk tapt ved at de ble skutt ned under landing. Metoden ble etterhvert kalt «rottemetoden» blant de allierte pilotene. Tyskerne styrket over tid luftvernet rundt flyplassene, noe som medførte en dramatisk økning i de allierte tapene, og metoden ble etterhvert skrinlagt. Det var spesielt det britiske Hawker Tempest og de amerikanske P-47 Thunderbolt og P-51 Mustang som representerte den største trusselen, da disse kunne komme opp i høye hastigheter og hadde en viss sjanse til å stupe ned mot en Me 262 og skyte den ned.
I 1944, omtrent samtidig med at Me 262 ble satt i operativ tjeneste, kom det britiske jetflyet Gloster Meteor, men dette flyets operasjoner var begrenset til Storbritannia. Disse jetflyene møttes aldri i kamp. Den første luftkampen mellom jetfly skjedde ikke før under Koreakrigen.
== Spesifikasjoner (Me 262 A-1a) ==
== Tilsvarende fly ==
Se Liste over jet- og rakettfly fra andre verdenskrig
Focke-Wulf Ta-183
Heinkel He 178
Heinkel He 280
Gloster Meteor
Bell P-59 Airacomet
Lockheed P-80 Shooting Star
North American FJ Fury
Nakajima Kikka
Sukhoj Su-9
Avia S-92
== Referanser ==
== Litteratur ==
Balous, Miroslav, Jiří Rajlich and Martin Velek. Messerschmitt Me 262 (in CZ/EN). Prague: MBI, 1995. ISBN 80-901263-7-5.
== Eksterne lenker ==
Wings Palette-fargelegging | == Begivenheter == | 6,320 | 6,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/261 | 2023-02-04 | 261 | ['Kategori:261', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,321 | 6,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/260 | 2023-02-04 | 260 | ['Kategori:260', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,322 | 6,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/259 | 2023-02-04 | 259 | ['Kategori:259', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,323 | 6,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russisk_rubel | 2023-02-04 | Russisk rubel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Asiatisk valuta', 'Kategori:Europeisk valuta', 'Kategori:Russlands økonomi'] | Russisk rubel (рубль, ₽) er Russlands valuta. En rubel tilsvarer 100 kopek. Valutakoden er RUB.
Rubelen har vært i brukt som valuta i Russland i flere hundre år og ble også brukt i sovjet-tiden. Etter Sovjetunionens fall ble det innført ulike valutaer i de tidligere sovjetrepublikkene.
Sovjetisk rubel ble erstattet av russisk rubel 24. juli 1993. I flere år var det likeverdige sedler i omløp med det gamle sovjetiske emblem påtrykket og med det russiske flagget påtrykket.
Etter flere år med høy inflasjon ble (ISO 4217 RUR) i 1998 erstattet av (ISO 4217 RUB) med en innvekslingskurs på 1000:1.
| Russisk rubel (рубль, ₽) er Russlands valuta. En rubel tilsvarer 100 kopek. Valutakoden er RUB.
Rubelen har vært i brukt som valuta i Russland i flere hundre år og ble også brukt i sovjet-tiden. Etter Sovjetunionens fall ble det innført ulike valutaer i de tidligere sovjetrepublikkene.
Sovjetisk rubel ble erstattet av russisk rubel 24. juli 1993. I flere år var det likeverdige sedler i omløp med det gamle sovjetiske emblem påtrykket og med det russiske flagget påtrykket.
Etter flere år med høy inflasjon ble (ISO 4217 RUR) i 1998 erstattet av (ISO 4217 RUB) med en innvekslingskurs på 1000:1.
== Se også ==
Rubel | |delt= 100 kopek | 6,324 | 6,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polsk_zloty | 2023-02-04 | Polsk zloty | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europeisk valuta', 'Kategori:Polens økonomi'] | Złoty (av polsk «złoto»: gull; på norsk som regel skrevet zloty; utt.: soåti) er valutaen i Polen. 1 złoty = 100 groszy. Valutakoden er PLN. Złotyen er en tradisjonell polsk pengeenhet som har vært i bruk siden middelalderen.
Złoty er en myntenhet med sterke historiske røtter i Polen. Den første bruken av navnet stammer fra middelalderen, da navnet ble brukt på all fremmed betalingsvaluta og mynter som ble brukt i Polen. Spesielt venetianske og ungarske dukater. Det var først i 1496 at Polens nasjonalforsamling Sejm vedtok en nasjonal myntenehtet, złoty, og den var basert på 30 groszy, en mynt som hadde blitt støpt siden 1347 og var basert på de tsjekkiske groschen.
Den erstattet den polske marken i april 1924, da Polen vedtok en valutareform for å bøte på hyperinflasjon i etterkant av 1. verdenskrig.
På begynnelsen av 1990-tallet var inflasjonen i Polen svært høy. 1. januar 1995 ble det derfor tatt bort fire nuller i valutaen, slik at 10 000 gamle złoty (PLZ) ble 1 ny (nåværende) złoty.
| Złoty (av polsk «złoto»: gull; på norsk som regel skrevet zloty; utt.: soåti) er valutaen i Polen. 1 złoty = 100 groszy. Valutakoden er PLN. Złotyen er en tradisjonell polsk pengeenhet som har vært i bruk siden middelalderen.
Złoty er en myntenhet med sterke historiske røtter i Polen. Den første bruken av navnet stammer fra middelalderen, da navnet ble brukt på all fremmed betalingsvaluta og mynter som ble brukt i Polen. Spesielt venetianske og ungarske dukater. Det var først i 1496 at Polens nasjonalforsamling Sejm vedtok en nasjonal myntenehtet, złoty, og den var basert på 30 groszy, en mynt som hadde blitt støpt siden 1347 og var basert på de tsjekkiske groschen.
Den erstattet den polske marken i april 1924, da Polen vedtok en valutareform for å bøte på hyperinflasjon i etterkant av 1. verdenskrig.
På begynnelsen av 1990-tallet var inflasjonen i Polen svært høy. 1. januar 1995 ble det derfor tatt bort fire nuller i valutaen, slik at 10 000 gamle złoty (PLZ) ble 1 ny (nåværende) złoty.
== Eksterne lenker ==
(en) Money of Poland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | delt = 100 groszy| | 6,325 | 6,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Wien | 2023-02-04 | Universitetet i Wien | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1365', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Østerrike', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert på 1300-tallet', 'Kategori:Wien'] | Universitetet i Wien, tysk Universität Wien er Østerrikes største universitet.
Det ble grunnlagt i 1365 av Rudolf IV, og ble kalt Alma Mater Rudolphina. Det er etter universitetet i Prag (nå Praha) det eldste universitetet i det tyskspråklige området. Den nåværende hovedbygningen ble oppført mellom 1877 og 1884 av Heinrich von Ferstel ved Wiener Ringstraße; tidligere lå hovedbygningen ved Ignaz-Seipel-Platz, hvor også den gamle universitetskirken og det østerrikske videnskapsakademiet lå.
Siden 1897 ble også kvinner tillatt å følge forelesninger. Universitetet har ca. 94 000 studenter hvorav nærmere 30 000 er internasjonale stundenter.. Universitetet har 15 fakulteter og 4 sentre. Universitetet har over 170 studieprogram. Rektor er Heinz W. Engl.
Nobelprisvinnere som har undervist ved universitetet:
Robert Bárány
Julius Wagner-Jauregg
Hans Fischer
Karl Landsteiner
Erwin Schrödinger
Victor Franz Hess
Otto Loewi
Konrad Lorenz
Friedrich August von HayekAndre berømte vitenskapsmenn som har undervist ved universitetet:
Theodor Billroth
Victor Frankl
Johann Palisa
Georg Peurbach
Karl Freiherr von Rokitansky
August Schleicher
Joseph SkodaBerømte studenter ved Wiens universitet:
Bruno Bettelheim
Paul Feyerabend
O. W. Fischer
Iwan Franko
Herbert von Karajan
Karl Kautsky
Karl Kraus
Jörg Haider
Lise Meitner
Alois Mock
Pius III
Karl Popper
Peter Porsch
Manfred Rumpl
Adalbert Stifter
Kurt Waldheim
| Universitetet i Wien, tysk Universität Wien er Østerrikes største universitet.
Det ble grunnlagt i 1365 av Rudolf IV, og ble kalt Alma Mater Rudolphina. Det er etter universitetet i Prag (nå Praha) det eldste universitetet i det tyskspråklige området. Den nåværende hovedbygningen ble oppført mellom 1877 og 1884 av Heinrich von Ferstel ved Wiener Ringstraße; tidligere lå hovedbygningen ved Ignaz-Seipel-Platz, hvor også den gamle universitetskirken og det østerrikske videnskapsakademiet lå.
Siden 1897 ble også kvinner tillatt å følge forelesninger. Universitetet har ca. 94 000 studenter hvorav nærmere 30 000 er internasjonale stundenter.. Universitetet har 15 fakulteter og 4 sentre. Universitetet har over 170 studieprogram. Rektor er Heinz W. Engl.
Nobelprisvinnere som har undervist ved universitetet:
Robert Bárány
Julius Wagner-Jauregg
Hans Fischer
Karl Landsteiner
Erwin Schrödinger
Victor Franz Hess
Otto Loewi
Konrad Lorenz
Friedrich August von HayekAndre berømte vitenskapsmenn som har undervist ved universitetet:
Theodor Billroth
Victor Frankl
Johann Palisa
Georg Peurbach
Karl Freiherr von Rokitansky
August Schleicher
Joseph SkodaBerømte studenter ved Wiens universitet:
Bruno Bettelheim
Paul Feyerabend
O. W. Fischer
Iwan Franko
Herbert von Karajan
Karl Kautsky
Karl Kraus
Jörg Haider
Lise Meitner
Alois Mock
Pius III
Karl Popper
Peter Porsch
Manfred Rumpl
Adalbert Stifter
Kurt Waldheim
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) University of Vienna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Geschichte der Universität Wien | Universitetet i Wien, tysk Universität Wien er Østerrikes største universitet. | 6,329 | 6,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Heine | 2023-02-04 | Heinrich Heine | ['Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1856', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1797', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Düsseldorf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Tyske lyrikere', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere'] | Christian Johann Heinrich Heine (1797–1856) var en av de mest betydelige tyske romantiske poeter.
Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf, og det jødiske navnet hans var Chaim Heine.
Faren var en handelsmann som under den franske okkupasjonen, og som resultat av opplysningstiden, hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs, ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karrière. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han gjorde ferdig graden sin i 1825. Han konverterte til protestantismen samme år. (Like fullt ble hans verker senere svartelistet av nazistene, siden han var født som jøde.) Ett av hans kjente sitat viste seg profetisk: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»Heine er best kjent for sin lyriske poesi, meget av den ble satt musikk til av lieder-komponister som Franz Schubert og Robert Schumann, men også av Edvard Grieg.
Elisabeth av Bayern reiste et tempel over Heine ved sin villa på Korfu. Hun mente å være et medium, og at hennes egne vers ble diktert henne av Heine fra det hinsidige.Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.
| Christian Johann Heinrich Heine (1797–1856) var en av de mest betydelige tyske romantiske poeter.
Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf, og det jødiske navnet hans var Chaim Heine.
Faren var en handelsmann som under den franske okkupasjonen, og som resultat av opplysningstiden, hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs, ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karrière. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han gjorde ferdig graden sin i 1825. Han konverterte til protestantismen samme år. (Like fullt ble hans verker senere svartelistet av nazistene, siden han var født som jøde.) Ett av hans kjente sitat viste seg profetisk: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»Heine er best kjent for sin lyriske poesi, meget av den ble satt musikk til av lieder-komponister som Franz Schubert og Robert Schumann, men også av Edvard Grieg.
Elisabeth av Bayern reiste et tempel over Heine ved sin villa på Korfu. Hun mente å være et medium, og at hennes egne vers ble diktert henne av Heine fra det hinsidige.Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.
== Verker ==
Gedichte, 1821
Tragödien, nebst einem lyrischen Intermezzo, 1823
William Ratcliff; norsk oversettelse 1864
Almansor
Lyrisches Intermezzo
Reisebilder. Erster Teil, 1826
Die Harzreise; norsk oversettelse 1993: Harzreisen ISBN 82-7488-023-4
Die Heimkehr
Die Nordsee. Erste Abteilung
Buch der Lieder, 1827; norsk gjendiktning ved Herman Wildenvey 1929: Sangenes bok
Reisebilder. Zweiter Teil
Die Nordsee. Zweite und dritte Abteilung
Das Buch Le Grand
Briefe aus Berlin
Reisebilder. Dritter Teil, 1830
Die Reise von München nach Genua
Die Bäder von Lucca
Reisebilder. Vierter Teil
Die Stadt Lucca
Englische Fragmente
Französische Zustände, 1832
Über den Denunzianten. Eine Vorrede zum dritten Teil des Salons, 1833
Der Salon. Erster Teil, 1834
Der Salon. Zweiter Teil, 1834
Zur Geschichte der Religion und Philosophie in Deutschland; norsk oversettelse 1891: Tro og tænkning i Tyskland
Neuer Frühling
Der Salon. Dritter Teil, 1836
Die romantische Schule, 1836
Der Schwabenspiegel, 1838
Shakespeares Mädchen und Frauen, 1839
Schriftstellernöten, 1839
Ludwig Börne. Eine Denkschrift, 1840
Der Salon. Vierter Teil, 1840
Neue Gedichte, 1844
Atta Troll. Ein Sommernachtstraum, 1847
Romanzero, 1851
Der Doktor Faust, 1851
Vermischte Schriften, 3 bd., 1854
Geständnisse
Die Götter im Exil
Die Göttin Diana
Ludwig Marcus
Gedichte 1853 und 1854
Lutetia
Tragödien, posthumt 1857
Letzte Gedichte und Gedanken, posthumt 1869
Memoiren, posthumt 1884Et utvalg av Heines prosa finnes på norsk i Heinrich Heine: Prosa, Oslo: Dreyer, 1977 ISBN 82-09-01535-4.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(de) Eberhard Galley: «Heine, Christian Johann Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 286–291 (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(en) Heinrich Heine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Heinrich Heine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Heinrich Heine på Internet Movie Database
(sv) Heinrich Heine i Svensk Filmdatabas
(en) Heinrich Heine på AllMovie
(en) Heinrich Heine hos Internet Broadway Database
(en) Heinrich Heine på Apple Music
(en) Heinrich Heine på Discogs
(en) Heinrich Heine på MusicBrainz
(en) Heinrich Heine på Spotify
(de) Verk av og om Heinrich Heine i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Heinrich Heine i Deutsche Digitale Bibliothek
(de) Verk av Heinrich Heine, zeno.org.
Verk av Heinrich Heine i Projekt Gutenberg-DE
(en) Verk av Heinrich Heine. I Project Gutenberg. Wikiquote: Heinrich Heine – sitater | Christian Johann Heinrich Heine (1797–1856) var en av de mest betydelige tyske romantiske poeter. | 6,330 | 6,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_av_Preussen | 2023-02-04 | Henrik av Preussen | ['Kategori:Arméoffiserer', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 1802', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1726', 'Kategori:Huset Hohenzollern', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Prøyssisk militærpersonell', 'Kategori:Prøyssiske diplomater', 'Kategori:Prøyssiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Prins Friedrich Heinrich Ludwig av Preussen (født 18. januar 1726 i Berlin, død 3. august 1802 i Rheinsberg) var det 13. barn av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen og dennes hustru Sophie Dorothea av Hannover (datter av kong Georg I av Storbritannia).
Han var en anerkjent feltherre i syvårskrigen og forberedte som prøyssisk diplomat Preussens territorielle utvidelser på slutten av 1700-tallet.
Han ble 25. juni 1752 gift med prinsesse Wilhelmine av Hessen-Kassel.
Henrik avla et besøk hos sin søster Lovisa Ulrika på Drottningholms slott i Sverige i 1770. Under hans besøk ble den franske rødsminkingen innført ved hoffet, da hoffdamene en kveld ble oppfordret til å anlegge rouge for å glede den høye gjest, noe de skal ha likt så fost at de fortsatte med det - Henrik skal selv ha aplissert rouge på Sofia Albertina.Hans palé i Unter den Linden i Berlin er idag sete for Humboldt-universitetet.
| Prins Friedrich Heinrich Ludwig av Preussen (født 18. januar 1726 i Berlin, død 3. august 1802 i Rheinsberg) var det 13. barn av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen og dennes hustru Sophie Dorothea av Hannover (datter av kong Georg I av Storbritannia).
Han var en anerkjent feltherre i syvårskrigen og forberedte som prøyssisk diplomat Preussens territorielle utvidelser på slutten av 1700-tallet.
Han ble 25. juni 1752 gift med prinsesse Wilhelmine av Hessen-Kassel.
Henrik avla et besøk hos sin søster Lovisa Ulrika på Drottningholms slott i Sverige i 1770. Under hans besøk ble den franske rødsminkingen innført ved hoffet, da hoffdamene en kveld ble oppfordret til å anlegge rouge for å glede den høye gjest, noe de skal ha likt så fost at de fortsatte med det - Henrik skal selv ha aplissert rouge på Sofia Albertina.Hans palé i Unter den Linden i Berlin er idag sete for Humboldt-universitetet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ziebura, Eva: Prinz Heinrich von Preußen. Berlin: Stapp, 1999. (Reihe "Preußische Köpfe", Bd. 29) ISBN 3-87776-177-1. (Aktuellste Biographie Heinrichs, zurzeit leider vergriffen, aber Neuauflage als Taschenbuch geplant: Berlin: Aufbau Taschenbuch, November 2004. ISBN 3-7466-1770-7.)
== Eksterne lenker ==
(en) Prince Henry of Prussia (1726–1802) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Beitrag aus der Allgemeinen Deutschen Biographie von E. Graf zur Lippe: http://aronsson.se/adb/11/561 | Prins Friedrich Heinrich Ludwig av Preussen (født 18. januar 1726 i Berlin, død 3. | 6,331 | 6,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afghansk_afghani | 2023-02-04 | Afghansk afghani | ['Kategori:Afghanistans økonomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatisk valuta'] | Afghani er valutaen i Afghanistan. Den har valutakoden AFN. Før 2003 var koden AFA.
| Afghani er valutaen i Afghanistan. Den har valutakoden AFN. Før 2003 var koden AFA.
== Kilder ==
Oanda. Afghan Afghani (en) | |delt= | 6,332 | 6,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_VI_av_Storbritannia | 2023-02-04 | Georg VI av Storbritannia | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Articles with incorrect citation syntax', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske monarker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Dødsfall 6. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Frigjøringsordenen', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Hertuger og hertuginner av Cornwall', 'Kategori:Huset Windsor', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sandringham', 'Kategori:Riddere av Tistelordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georg VI (Albert Frederick Arthur George; født 14. desember 1895 i York Cottage i Norfolk, død 6. februar 1952 på Sandringham House i Norfolk) var konge av Storbritannia og samvelderikene fra 1936 til 1952. Han var keiser av India fra han ble kronet til landet ble selvstendig i 1947. Han var den tredje britiske monarken av fyrstehuset Windsor.
Prinsen, som til daglig ble kalt Albert, var Georg og Mary av Tecks andre sønn. Da Albert var 15 år gammel ble hans far kronet til konge, og i 1920 ble Albert selv gitt tittelen hertug av York.
Hertugen giftet seg med Elizabeth Bowes-Lyon den 26. april 1923 i Westminster Abbey i London. Ekteparet fikk to døtre: 21. april 1926 ble Elizabeth født og 21. august fire år senere kom Margaret Rose.
Hertugens far, kong Georg V døde den 20. januar 1936 og storebroren ble kong Edvard VIII. Men den 11. desember 1936 abdiserte kong Edvard for å kunne gifte seg med Wallis Simpson, en fraskilt kvinne. Hertugen av York ble nå konge av Storbritannia, og tok navnet Georg VI.
I løpet av andre verdenskrig ble kong Georg og dronning Elizabeth selve symbolet på Storbritannias motstandsvilje, og gjennom radiotaler og i møte med soldater og mennesker som var rammet av krigen oppnådde kongeparet stor popularitet hos folket.
Etter krigen slet kong Georg med dårlig helse. Mye røyking hadde ført til lungekreft, og hans datter og arvtaker, prinsesse Elisabeth, påtok seg etter hvert flere av hans oppgaver. Natt til 6. februar 1952 døde kongen, og eldstedatteren Elisabeth tok over som monark.
| Georg VI (Albert Frederick Arthur George; født 14. desember 1895 i York Cottage i Norfolk, død 6. februar 1952 på Sandringham House i Norfolk) var konge av Storbritannia og samvelderikene fra 1936 til 1952. Han var keiser av India fra han ble kronet til landet ble selvstendig i 1947. Han var den tredje britiske monarken av fyrstehuset Windsor.
Prinsen, som til daglig ble kalt Albert, var Georg og Mary av Tecks andre sønn. Da Albert var 15 år gammel ble hans far kronet til konge, og i 1920 ble Albert selv gitt tittelen hertug av York.
Hertugen giftet seg med Elizabeth Bowes-Lyon den 26. april 1923 i Westminster Abbey i London. Ekteparet fikk to døtre: 21. april 1926 ble Elizabeth født og 21. august fire år senere kom Margaret Rose.
Hertugens far, kong Georg V døde den 20. januar 1936 og storebroren ble kong Edvard VIII. Men den 11. desember 1936 abdiserte kong Edvard for å kunne gifte seg med Wallis Simpson, en fraskilt kvinne. Hertugen av York ble nå konge av Storbritannia, og tok navnet Georg VI.
I løpet av andre verdenskrig ble kong Georg og dronning Elizabeth selve symbolet på Storbritannias motstandsvilje, og gjennom radiotaler og i møte med soldater og mennesker som var rammet av krigen oppnådde kongeparet stor popularitet hos folket.
Etter krigen slet kong Georg med dårlig helse. Mye røyking hadde ført til lungekreft, og hans datter og arvtaker, prinsesse Elisabeth, påtok seg etter hvert flere av hans oppgaver. Natt til 6. februar 1952 døde kongen, og eldstedatteren Elisabeth tok over som monark.
== Fødsel og familieliv ==
Han ble født med Albert som første navn, og var kjent som prins Albert («Bertie» i familien). Han ble født i Yorkhytten ved Sandringham House, Norfolk‚ England, i tiden da hans oldemor, Victoria var regjerende monark. Hans foreldre var hertugen av York (senere kong Georg V) og hertuginnen av York (senere dronning Mary). Han var deres andre sønn. Faren var eldste levende sønn av prinsen (senere kong Edvard VII) og prinsessen (senere dronning Alexandra) av Wales. Hans mor, hertuginnen av York, var den eldste datteren av prins Francis, hertug av Teck og prinsesse Mary Adelaide av Cambridge.
Albert ble født 14. desember 1895. Dronning Victorias mann, prins Albert døde denne dagen for 24 år tidligere, og det var uvisst hvordan barnets oldemor ville ta nyheten. Prinsen av Wales skrev i et brev til sin sønn at dronningen hadde blitt nokså bekymret. To dager senere skrev han «Jeg tror det ville gjort henne glad dersom du foreslo navnet Albert for henne». Dette blidgjorde barnets oldemor, som skrev i et brev til Alberts mor, at hun var glad for at det skjedde noe så gledelig på en så sørgelig dag, og at hun satte pris på at han fikk navnet Albert, som for henne stod for alt som var godt. Han ble døpt Albert Frederick Arthur George i St Maria Magdalenakirken nær Sandringham tre måneder etter fødselen. Bestemoren på morsiden, prinsesse Mary Adelaide av Cambridge likte ikke hans første navn, og hun håpet at navnet Georg ville erstatte Albert. Prinsen var den fjerde i arvefølgen ved fødselen, og hans storebror Edvard, født et år tidligere den 23. juni 1894, var nummer tre.
== Tidlig liv ==
Som dronning Victorias oldebarn ble Albert titulert Hans Høyhet prins Albert av York fra sin fødsel av. Dronningen uttrykte senere i et offisielt dokument at barna til den eldste sønnen til prinsen av Wales skulle få tittelen Kongelig Høyhet. Så i en alder av to år, ble Albert Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Wales.
Han slet mye med dårlig helse og ble beskrevet som «en lettskremt gutt som tar lett til tårene». Foreldrene stod ikke for den daglige oppdragelsen av sine barn, noe som var vanlig i aristokratiske miljø. Albert stammet mye som barn og utviklet kroniske mageproblemer. I tillegg hadde han problemer med knærne som måtte rettes opp med skinner, noe som var meget smertefullt. Han ble også tvunget til å skrive med høyrehånden, selv om han var venstrehendt.Da dronning Victoria døde 22. januar 1901, ble Alberts bestefar, prinsen av Wales, kronet til kong Edvard VII. Alberts far gikk da fra å være hertug av York til å bli prins av Wales. Broren Edvard ble nå andre person i arverekken og Albert ble tredje.
== Militær karrière og utdannelse ==
I 1909 begynte Albert på den kongelige marinens college i Osborne som marinekadett. Hans resultater var blant de verre, men allikevel gikk han videre til colleget i Dartmouth i 1911. Da kong Edvard VII døde 6. mai 1910, ble Alberts far kong Georg V, prins Edvard ble til prins av Wales og Albert andre person i arverekken.
Albert ble sjøkadett den 15. september 1913 og et år senere tjenestegjorde han i første verdenskrig. Hans offiserkolleger kalte ham «Mr. Johnson». Han var om bord på skipet HMS Collingwood i Jyllandsslaget (31. mai–1. juni 1916), som endte med taktisk seier til Tyskland, men strategisk seier for Storbritannia. Albert tjenestegjorde ikke stort mer i krigen, da han var syk og hadde mavesår. I februar 1918 ble prinsen utnevnt til offiser med ansvar for de unge mennene på den kongelige marines luftvåpens treningsbase på Cranwell. Som en følge av at Royal Air Force ble stiftet senere det samme året, ble Albert forflyttet fra marinen til luftvåpenet. Senere ble han utnevnt til kommanderende offiser for skvadron nummer 4 i guttefløyen på Cranwell, og han fortsatte der til august 1918.Etter krigen studerte prinsen historie, økonomi og samfunnskunnskap i et år på Trinity College i Cambridge fra oktober 1919. Den 3. juni 1920 ble Albert gjort til hertug av York, jarl av Inverness og baron Killarney. Etter dette begynte han å utføre en rekke kongelige plikter, og han representerte sin far da han besøkte kullminer, fabrikker, jernbaner, og skaffet seg med dette kallenavnet «industriprinsen».Hans fremtreden i offentligheten var mindre imponerende enn brorens. Han hadde problemer med stamming og var beskjeden. Prinsen var imidlertid fysisk aktiv og spilte mye tennis.
== Ekteskap ==
På Alberts tid var det vanlig at kongelige giftet seg med andre kongelige, allikevel fikk prinsen ganske frie tøyler når det gjaldt å finne seg en hustru. Han møtte Lady Elizabeth Bowes-Lyon i 1920, den yngste datteren av Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne og Cecilia Bowes-Lyon, og han bestemte seg for å gifte seg med henne.
Selv om Elizabeth var en etterkommer av kong Robert I av Skottland og kong Henrik VII av England, var hun en vanlig borger ifølge britisk lov. Hun avslo derimot frieriet hans to ganger og nølte i nesten to år, trolig fordi hun ikke var villig til å ofre det som var nødvendig for å bli et medlem av kongefamilien. Etter en stund svarte hun allikevel ja til frieriet.
Paret giftet seg 26. april 1923 i Westminster Abbey. Det nylig etablerte selskapet British Broadcasting Company ønsket å gjøre et opptak av bryllupet for så å kringkaste det på radio, men kapittelet la ned forbud mot ideen. Lady Elizabeth ble titulert Hennes Kongelige Høyhet hertuginnen av York etter bryllupet. Alberts giftermål med en vanlig borger ble sett på som en moderniserende handling.Ekteparet fikk to døtre, Elizabeth i 1926 og Margaret i 1930. Familien på fire levde et beskyttet liv på eiendommen 145 Picadilly i London. Familien opplevde få offentlige problemer, men det vakte oppsikt da statsministeren i Canada foreslo hertugen som generalguvernør av Canada i 1931, et forslag kongen til slutt takket nei til etter råd fra sine ministre.Hertuginnen hjalp sin mann med å komme over frykten for å tale i offentlige sammenhenger. På vei til åpningen av det australske parlamentet introduserte hustruen ham for Lionel Logue, en australskfødt ekspert på taleteknikk. Hertugen og Logue møttes flere ganger for å avhjelpe taleproblemene, og i tillegg øvde hertuginnen med ham på reisen til Australia. I Canberra klarte han å holde en tale uten problemer, og etter dette var han senere i stand til å tale i forsamlinger uten større frykt og problemer.
== Konge mot sin vilje ==
Hertugens far, kong Georg V døde den 20. januar 1936, og broren Edvard ble utropt til kong Edvard VIII av Storbritannia. Ettersom kongen ikke hadde barn, ble Albert arveprins inntil broren selv fikk barn eller døde. Den avdøde kongen likte ikke sønnen Edvard så godt, og en gang sa han: «Jeg ber til Gud om at min eldste sønn aldri vil gifte seg og at ingenting må komme mellom Bertie og Lilibet og tronen.» Et snaut år senere, den 11. desember 1936, abdiserte Edvard for å kunne gifte seg med sin elskerinne, den fraskilte amerikaneren Wallis Simpson. Statsminister Baldwin rådet Edvard til å si fra seg tronen. Edvard valgte å abdisere for å kunne gifte seg. Prins Albert, hertugen av York, måtte da ta over som konge, noe han åpenbart ikke likte. Dagen før Edvards abdikasjon ble offentliggjort fortalte Albert sin mor om hva som skulle skje, og i sin dagbok skrev ham: «Da jeg fortalte henne dette, brøt jeg sammen og gråt som et barn.»Hoffmannen og journalisten Dermot Morroh påsto at det ble spekulert i om hvorvidt Albert og hans bror prins Henry, hertug av Gloucester skulle bli forbigått i arvefølgen til fordel for den yngre broren, prins George, hertug av Kent, da han på denne tiden var den eneste som hadde en sønn.
== Konge ==
Albert tok tittelen kong Georg VI for å følge faren og bevare monarkiets tillit. I begynnelsen av Georg VIs styre ble det stilt spørsmål om hvorvidt hans forgjenger og bror skulle beholde sine titler og posisjoner. Han ble introdusert som Hans Kongelige Høyhet prins Edvard på radiosendingen for abdikasjonen, men den nye kongen mente at følgene av abdikasjonen måtte være at han skulle si fra seg sine kongelige titler. For å avgjøre saken tildelte Georg broren tittelen HRH hertugen av Windsor. Men i et offentlig dokument ble det slått fast at hertugens kone og barn ikke skulle få kongelige titler. Kongen ble også nødt til å kjøpe de kongelige boligene Balmoral Castle og Sandringham House fra Edvard, da disse var hans private eiendommer og ikke tilfalt ham selv da han havnet på tronen. Tre dager etter at Georg ble konge tildelte han sin kone, dronningen, Hosebåndsordenen.Georg VI ble kronet den 13. mai 1937, dagen da Edvard VIII egentlig skulle bli kronet. Georgs mor støttet sin sønn, men brøt en tradisjon da hun deltok i kroningsseremonien. Det ble ikke holdt noen kroningsseremoni i Delhi i India, da dette ville kostet de indiske myndighetene vel mye. Den økende indiske nasjonalismen ville ført til en dårlig mottakelse, og en forlenget britisk tilstedeværelse, var ikke ønskelig. Det nye kongeparet besøkte Frankrike og Nord-Amerika, et besøk som senere ble sett på som en stor strategisk fordel i den kommende krigen.Den økende faren for krig i Europa dominerte Georgs første tid på tronen. Kongen var konstitusjonelt bundet til å godta Appeasement-politikken som statsminister Chamberlain førte mot Hitler. Statsministeren ble riktignok invitert av kongeparet til å stå på balkongen til Buckingham Palace da han kom hjem fra forhandlinger om Münchenavtalen. Dette båndet mellom monarkiet og politikken var uvanlig, da det var en tradisjon at kun kongelige stod på balkongen.I 1939 reiste kongeparet til Canada og fikk i tillegg besøkt USA. Canadas statsminister var deres reisefølge, og de ble alltid presentert som konge og dronning av Canada, både i USA og i Canada. Georg var den første regjerende kanadiske monarken som fikk besøke Nord-Amerika, han hadde imidlertid besøkt Canada som prins Albert og hertug av York. Statsministeren i Canada på denne tiden, William Lyon Mackenzie King, håpet at kongens besøk i landet ville føre til at han fikk fremstille prinsippene i Westminster-statutten fra 1931, som gav alle dominioner fullt selvstyre og gav dem hver sin trone. En historiker skrev følgende om dette kongelige besøket: «Da majestetene gikk inn i sin residens fikk Westminster-statutten sitt gjennombrudd: kongen av Canada hadde kommet hjem.»
Hensikten med turen var å myke opp de sterke isolasjonstendensene i den nordamerikanske offentligheten overfor spenningene i Europa på den tiden. Selv om formålene med turen hovedsakelig var politiske, for å oppnå støtte i en mulig krig, ble kongeparet tatt godt imot av den kanadiske befolkningen. Frykten for at den nye kongen ville bli mindre likt enn sin forgjenger, Edvard VIII, ble lagt til side. Paret ble også godt mottatt av amerikanerne da de besøkte New York World's Fair og bodde hos president Franklin D. Roosevelt i Det hvite hus og på hans private eiendom i Hyde Park, New York.Krigen brøt ut i 1939, og til tross for bombefaren i London, bodde kongefamilien på Buckingham Palace under hele krigen, selv om det å reise til sikrere forhold i Canada ble foreslått. De fleste nettene ble allikevel tilbrakt på Windsor Castle. Georg VI og dronning Elizabeth unngikk å bli drept da to tyske bomber eksploderte i gårdsrommet til Buckingham Palace mens de var på eiendommen.I 1940 ble Neville Chamberlain etterfulgt av Winston Churchill som statsminister. Gjennom hele krigen sørget kongeparet for moralsk opprustning, da de reiste rundt i hele landet og besøkte bombede områder og fabrikker som produserte krigsmateriell. Kongefamilien fulgte rasjoneringsrestriksjonene som var i landet.Forfatteren Will Swift hevdet at det ble knyttet sterke vennskapsbånd mellom kongeparet og førstedamen Roosevelt i løpet av turen til Amerika i 1939, og at dette hadde mye å si for det gode forholdet USA og Storbritannia hadde gjennom krigen. Allikevel hadde kongen mest sannsynlig ingen strategiske roller i krigen.
I 1945 inviterte kongen Churchill til å stå sammen med ham på balkongen på Buckingham Palace, i anledning feiring av seiersdagen.
== Imperium til samvelde ==
I løpet av sin tid som konge var Georg VI vitne til oppløsningen av det britiske imperiet, en prosess som begynte med imperiekonferansene i 1926. Samveldet ble da opprettet, og dominionene ble erklært som suverene stater. Erklæringen ble formelt kalt Westminster-statutten (1931).Mandatet over Irak tok slutt i 1932, og den nyopprettede staten Irak ble ikke med i det noe dårlig definerte nyetablerte Samveldet av nasjoner. Transjordan ble selvstendig, som kongedømmet Jordan, i 1946, Burma i januar 1948; alle trakk seg ut av Samveldet. Irland innførte president i 1936, ble republikk i 1949 og forlot Samveldet i 1949. India ble delt i de to selvstendige statene India og Pakistan. Georg sa fra seg tittelen keiser av India og ble konge av Pakistan og konge av India isteden. Georgs tittel som konge av India opphørte i 1950, da India ble republikk. Hans nye tittel ble Samveldets overhode (Head of the Commonwealth).
== Sykdom og død ==
Krigens spenning hadde satt sine spor på kongens helse, og hans hyppige røyking førte til at han utviklet lungekreft og andre lidelser, blant annet åreforkalkning i benene, såkalte røykeben. Datteren Elisabeth, arveprinsesse, påtok seg flere og flere av kongens plikter ettersom hans helse ble verre. Under en lungeoperasjon i september 1951 ble hans ene lunge fjernet, da det ble funnet en ondartet svulst.Han trosset rådene fra sine nærmeste da han reiste til flyplassen for å ta farvel med sin datter Elisabeth, som skulle reise til Australia via Kenya i januar 1952. Før avgang skal han ha sagt til Elisabeths barnepike, Bobo Macdonald, som skulle følge henne på turen: «Ta godt vare på Lilibet for meg», og hun lovte at hun skulle det. Dette var siste gangen han så henne. Bildet av den syke kongen som sto og vinket til flyet så lenge det kunne ses, gikk senere verden over.
Kongen døde den 6. februar 1952 av et hjerteinfarkt mens han sov på Sandringham House i Norfolk. Dødsfallet ble oppdaget da tjeneren kom inn med en kopp te som kongen pleide å få servert ved sengen hver morgen. Han ble 56 år. Hans kiste ble vist frem til offentligheten i Westminster Hall inntil begravelsen den 15. februar, og han ble begravet i St. George's Chapel på Windsor Castle. I 2002 ble hans kone Elisabeths levninger og datteren Margarets aske, begravet i King George VI Memorial Chapel i St. George's Chapel ved siden av ham.
Datteren Elisabeth overtok som monark etter hans død.
== Ettermæle ==
Et sitat av parlamentsmedlemmet for Labour Georg Hardie slo fast at abdikasjonskrisen i 1936 gjorde «mer for republikanismen enn femti år med propaganda». Georg VI skrev til sin eldre bror Edvard at han som følge av skandalen overtok «en vaklende trone» som han ville prøve å stabilisere. Han ble konge i en tid der folkets støtte til monarkiet hadde nådd et bunnpunkt. I hans regjeringstid måtte folk utholde prøvelser knyttet til krig, og de ble vitne til at imperiets makt minsket. Likevel greide han å vinne tilbake folkets gunst ved å framtre som en god familiefar og ta modige beslutninger.
Georgskorset og Georgsmedaljen ble innstiftet etter kongens forslag under andre verdenskrig. Utmerkelsene hadde den hensikt å skjenke ære til sivile som hadde vist stort mot. Han ble etter sin død tildelt Ordre de la Libération av den franske regjering i 1960, en av to personer (den andre var Churchill) som har blitt tildelt medaljen etter 1946.Flere steder, veier og institusjoner er oppkalt etter Georg VI. Blant disse finner man King George Hospital
i London, King George VI Highway og King George Station i Surrey, British Columbia, Georg VI Sound i Antarktis, og King Georg VI Chase, et hesteløp i Storbritannia.
I 1955 ble en statue av kongen ikledd hosebåndsordenens kapper satt opp like ved The Mall og Carlton House Terrace i London. I 2009 ble det satt opp en statue av hans kone ved siden. En annen statue av kongen finner man i Hongkongs zoologiske og botaniske hager. Georg VI har blitt spilt av blant andre Colin Firth, som vant en Oscar for beste mannlige hovedrolle for hans rolle i filmen Kongens tale (2010).
== Titler og utmerkelser ==
Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland
1895–1898: His Highness Prince Albert of York (norsk: Hans Høyhet prins Albert av York)
1898–1901: His Royal Highness Prince Albert of York (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av York)
1901: His Royal Highness Prince Albert of Cornwall and York (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Cornwall og York)
1901–1910: His Royal Highness Prince Albert of Wales (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Wales)
1910–1920: His Royal Highness The Prince Albert (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert)
1920–1936: His Royal Highness The Duke of York (norsk: Hans Kongelige Høyhet hertugen av York)
i Skottland: mai 1929: His Grace The Lord High Commissioner
1936–1952: His Majesty The King (norsk: Hans Majestet Kongen)i noen tilfeller, spesielt når det ble referert til India, inntil tittelen ble avskaffet som følge av indisk selvstendighet:
1936–1947: His Imperial Majesty The King–Emperor (norsk: Hans Keiserlige Majestet Keiser-konge) Man
1936–1952: Lord of Mann Guernsey og Jersey
1936–1952: Duke of NormandyHans fulle benevnelse som konge var, fra 11. desember 1936, George the Sixth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas King, Defender of the Faith, Emperor of India (på norsk: Georg den sjette, av Guds nåde, av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske dominionene, Konge, beskytter av troen, Keiser av India). Etter at tittelen keiser av India ble avskaffet i 1948 ble tittelen forandret til George the Sixth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas King, Defender of the Faith (norsk: Georg den sjette, av Guds nåde, av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske dominionene, Konge, beskytter av troen).
=== Våpen ===
Mens han var hertug av York, bar han det kongelige våpenet med en hvit turnerkrage med tre fliker og med et anker i den midterste fliken. Det samme våpenet blir i dag båret av hans barnebarn Andrew, hertug av York. Som konge bar han det kongelige våpenet uten tillegg.
== Stamtavle ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George VI of the United Kingdom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George VI of the United Kingdom – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georg VI av Storbritannia på Discogs
(en) Georg VI av Storbritannia på MusicBrainz
(en) Georg VI av Storbritannia på AllMusic
(en) Georg VI av Storbritannia hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Georg VI av Storbritannia hos The Peerage
Kong Georg VIs illustrerte biografi på nettsiden English Monarchs. Besøkt 4. april 2019
CBC Digital Archives – Kongeparet i Canada: Kongelig besøk i 1939 Reportasje på Canadian Broadcasting Corporations nettsider. Besøkt 4. april 2019 | | | 6,333 | 6,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albansk_lek | 2023-02-04 | Albansk lek | ['Kategori:Albanias økonomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europeisk valuta'] | Lek er valutaen i Albania. 1 lek = 100 qindarka. Valutakoden er ALL.
Det finnes sedler i størrelsene 100, 200, 500, 1000, 2000 og 5000 lek.
| Lek er valutaen i Albania. 1 lek = 100 qindarka. Valutakoden er ALL.
Det finnes sedler i størrelsene 100, 200, 500, 1000, 2000 og 5000 lek.
== Eksterne lenker ==
(en) Money of Albania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Albansk sentralbanken (engl.)
Historisk og aktuell sedler fra Albania (på tysk) (på engelsk) | | | 6,334 | 6,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dinar | 2023-02-04 | Dinar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Valuta'] | Dinar eller denar er en valuta som nedstammer fra den romerske valutaen denarius (denarii i flertall).
Flere land bruker forskjellig dinar-valutaer:
Algerie – algerisk dinar
Bahrain – bahrainsk dinar
Irak – irakisk dinar
Jordan – jordansk dinar
Kuwait – kuwaitisk dinar
Libya – libysk dinar
Nord-Makedonia – makedonsk denar
Serbia – serbisk dinar
Tunisia – tunisisk dinarDe flest av disse landene er araberland eller tilhørte det gamle osmanske riket. | Dinar eller denar er en valuta som nedstammer fra den romerske valutaen denarius (denarii i flertall).
Flere land bruker forskjellig dinar-valutaer:
Algerie – algerisk dinar
Bahrain – bahrainsk dinar
Irak – irakisk dinar
Jordan – jordansk dinar
Kuwait – kuwaitisk dinar
Libya – libysk dinar
Nord-Makedonia – makedonsk denar
Serbia – serbisk dinar
Tunisia – tunisisk dinarDe flest av disse landene er araberland eller tilhørte det gamle osmanske riket. | Dinar eller denar er en valuta som nedstammer fra den romerske valutaen denarius (denarii i flertall). | 6,336 | 6,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stkaribisk_dollar | 2023-02-04 | Østkaribisk dollar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karibias økonomi', 'Kategori:Nordamerikansk valuta'] | Østkaribisk dollar (EC$ eller XCD) er valutaen i åtte land i Det karibiske hav. Seks av disse er selvstendige stater – Antigua og Barbuda, Dominica, Grenada, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene – mens to er britiske oversjøiske territorier – Anguilla og Montserrat.
Den østkaribiske dollaren utgis av Den østkaribiske sentralbanken i Saint Kitts og Nevis. Banken ble etablert gjennom en avtale (Den østkaribiske sentralbankavtalen), underskrevet i Port of Spain den 5. juli 1983, og etterfulgte Den østkaribiske valutamyndigheten. Den første seddelserien utgitt av Den østkaribiske sentralbanken kom i 1984.Valutakoden for østkaribisk dollar er XCD, men den skrives vanligvis som EC$.
Valutaen har siden 1976 fulgt en fast kurs mot amerikansk dollar slik at 1 amerikansk dollar gir 2,7 østkaribiske dollar.
| Østkaribisk dollar (EC$ eller XCD) er valutaen i åtte land i Det karibiske hav. Seks av disse er selvstendige stater – Antigua og Barbuda, Dominica, Grenada, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene – mens to er britiske oversjøiske territorier – Anguilla og Montserrat.
Den østkaribiske dollaren utgis av Den østkaribiske sentralbanken i Saint Kitts og Nevis. Banken ble etablert gjennom en avtale (Den østkaribiske sentralbankavtalen), underskrevet i Port of Spain den 5. juli 1983, og etterfulgte Den østkaribiske valutamyndigheten. Den første seddelserien utgitt av Den østkaribiske sentralbanken kom i 1984.Valutakoden for østkaribisk dollar er XCD, men den skrives vanligvis som EC$.
Valutaen har siden 1976 fulgt en fast kurs mot amerikansk dollar slik at 1 amerikansk dollar gir 2,7 østkaribiske dollar.
== Referanser == | }}| | 6,337 | 6,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dirham | 2023-02-04 | Dirham | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pekere'] | Dirham er en valuta som brukes i:
De forente arabiske emirater: Emiratarabisk dirham
Marokko: Marokkansk dirham | Dirham er en valuta som brukes i:
De forente arabiske emirater: Emiratarabisk dirham
Marokko: Marokkansk dirham | Dirham er en valuta som brukes i: | 6,338 | 6,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marokkansk_dirham | 2023-02-04 | Marokkansk dirham | ['Kategori:Afrikansk valuta', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Marokkos økonomi'] | Marokkansk dirham er valutaen i Marokko. 1 marokkansk dirham = 100 centimes. Valutakoden er MAD.
| Marokkansk dirham er valutaen i Marokko. 1 marokkansk dirham = 100 centimes. Valutakoden er MAD.
== Se også ==
Dirham | | | 6,340 | 6,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fransk_franc | 2023-02-04 | Fransk franc | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikes økonomi', 'Kategori:Frankrikestubber', 'Kategori:Historisk valuta', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Økonomistubber'] | Franske franc er en tidligere pengeenhet og valuta i Frankrike. Franske franc hadde etter ISO 4217-standarden valutakoden FRF.
Den ble innført 1795 som etterfølger av livre og var da den første valuta som fulgte desimalsystemet. Den 1. januar 1999 ble det ved euro-fikseringen fastlagt at 1 € = 6,55957 FRF. 1. januar 2002 ble euroen innført som valuta i Frankrike.
| Franske franc er en tidligere pengeenhet og valuta i Frankrike. Franske franc hadde etter ISO 4217-standarden valutakoden FRF.
Den ble innført 1795 som etterfølger av livre og var da den første valuta som fulgte desimalsystemet. Den 1. januar 1999 ble det ved euro-fikseringen fastlagt at 1 € = 6,55957 FRF. 1. januar 2002 ble euroen innført som valuta i Frankrike.
== Eksterne lenker ==
(en) French franc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) French franc – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Franske franc er en tidligere pengeenhet og valuta i Frankrike. Franske franc hadde etter ISO 4217-standarden valutakoden FRF. | 6,341 | 6,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakkespettboka | 2023-02-04 | Hakkespettboka | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-tegneserier', 'Kategori:Introduksjoner i 1954'] | Hakkespettboka (engelsk: Junior Woodchucks' Guidebook and Reservoir of Inexhaustible Knowledge) er en fiktiv håndbok fra Disney-tegneseriene. Boka inneholder all verdens kunnskap i verdens minste format og er forbeholdt medlemmene i speiderbevegelsen Hakkespettene, hvor blant annet Ole, Dole og Doffen er flerestjerners generaler. Hakkespettboka ble skapt av Carl Barks og vist for første gang i 1954.
| Hakkespettboka (engelsk: Junior Woodchucks' Guidebook and Reservoir of Inexhaustible Knowledge) er en fiktiv håndbok fra Disney-tegneseriene. Boka inneholder all verdens kunnskap i verdens minste format og er forbeholdt medlemmene i speiderbevegelsen Hakkespettene, hvor blant annet Ole, Dole og Doffen er flerestjerners generaler. Hakkespettboka ble skapt av Carl Barks og vist for første gang i 1954.
== Opprinnelse ==
Hakkespettbokas opprinnelse blir fortalt i historien Visdommens voktere av Don Rosa. Her blir det fortalt at boka sies å opprinnelig stamme fra biblioteket i Alexandria. Da biblioteket brant ned, trodde mange at all kunnskapen som ble oppbevart der hadde gått tapt for alltid. Imidlertid klarte en hemmelig orden som hadde som oppgave å beskytte kunnskapen i biblioteket, å berge mange av rullene til et hemmelig sted. Da boktrykkerkunsten så ble videreutviklet av Johann Gutenberg på 1400-tallet, ble rullene kopiert over til bøker. Disse bøkene hadde Francis Drake med seg da han gikk i land på Amerikas vestkyst i 1579 og grunnla Drakestaden i Calisota. Ols Ødekvakk (en av Drakes menn) gjemte denne skatten i en hemmelig tunnel under fortet Drakestaden, hvor Ødekvakk hadde jobben med å samle all den viktigste kunnskapen fra disse bøkene i én bok.
Kornelius Kvakk fant tunnelen under Drakestaden ved en tilfeldighet da han i 1821 holdt på å grave en tunnel for fri passasje inn og ut av fortet i tilfelle en beleiring. Kornelius overlot boka som nå inneholdt den tapte kunnskapen fra biblioteket i Alexandria til sin sønn, Clinton, grunnleggeren av Hakkespettene. Hakkespettboka var på den tiden en kjempestor bok som måtte bæres av én eller flere hakkespetter, men dagens utgave er komprimert til lommeformat.
== Litteratur ==
The Junior Woodchucks' Guide (engelsk). Danbury Press. 1973.
Solveig Thime, red. (2017). Hakkespettboken: Håndbok for gutter og jenter. Egmont Kids Media. ISBN 9788242955432.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Junior Woodchucks Guidebook hos The Disney Wiki på Wikia
(en) Junior Woodchucks' Guidebook hos $crooge McDuck Wiki på Wikia | Hakkespettboka (engelsk: ) er en fiktiv håndbok fra Disney-tegneseriene. Boka inneholder all verdens kunnskap i verdens minste format og er forbeholdt medlemmene i speiderbevegelsen Hakkespettene, hvor blant annet Ole, Dole og Doffen er flerestjerners generaler. | 6,342 | 6,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Waldheim | 2023-02-04 | Kurt Waldheim | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:FNs generalsekretærer', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:Personer fra Bezirk Tulln', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerrikes presidenter', 'Kategori:Østerrikske diplomater', 'Kategori:Østerrikske offiserer'] | Kurt Waldheim (født 21. desember 1918 i St. Andrä-Wördern i Niederösterreich i Østerrike, død 14. juni 2007 i Wien) var en østerriksk diplomat og politiker fra det konservative partiet. Han var FNs generalsekretær fra 1972 til 1981, og deretter Østerrikes president fra 1986 til 1992.
Han var offiser i Wehrmacht under andre verdenskrig. I 1986 ble det kjent at han hadde tjenestegjort lengre i krigen enn han tidligere hadde hevdet. Waldheim innrømmet aldri at han hadde gjort noe galt, men sa at han hadde dårlig hukommelse og fremstilte seg som et offer. Mange mener han hadde kommet langt bedre ut av det hvis han hadde tatt et klart oppgjør med sin egen fortid.
| Kurt Waldheim (født 21. desember 1918 i St. Andrä-Wördern i Niederösterreich i Østerrike, død 14. juni 2007 i Wien) var en østerriksk diplomat og politiker fra det konservative partiet. Han var FNs generalsekretær fra 1972 til 1981, og deretter Østerrikes president fra 1986 til 1992.
Han var offiser i Wehrmacht under andre verdenskrig. I 1986 ble det kjent at han hadde tjenestegjort lengre i krigen enn han tidligere hadde hevdet. Waldheim innrømmet aldri at han hadde gjort noe galt, men sa at han hadde dårlig hukommelse og fremstilte seg som et offer. Mange mener han hadde kommet langt bedre ut av det hvis han hadde tatt et klart oppgjør med sin egen fortid.
== Bakgrunn ==
Han ble født i St. Andrä-Wördern nær Wien, gikk på stiftsgymnasiet i Klosterneuburg og avtjente deretter militærtjenesten, den såkalte «Bundesdienstpflicht». Han gikk deretter på det diplomatiske akademiet i Wien hvor han gikk ut i 1939, og begynte deretter å studere jus ved Universität Wien. Han meldte seg som frivillig soldat til den østerrikske hæren i 1936 og ble fram til 31. august utdannet som reserveoffiser. ved Anschluss i 1938 ble han i august samme år innrullert i Wehrmacht og deltok som i kavaleriet ved innmarsjen i Sudetenland. I oktober 1938 ble han dimittert. På hans militære tjenestekort ble det oppført at han var medlem av Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen og SA, noe han bestred etter at dette ble kjent i 1986.23. august 1939 ble Waldheim igjen innrullert i Wehrmacht, og sendt på offiserskurs for kavaleriet i Krampnitz i Potsdam.
== Andre verdenskrig ==
Etter felttoget i Polen var han i to år troppsjef i oppklaringsavdeling nr 45. Han deltok i slaget om Frankrike og i den følgende besettelsen av Frankrike. Fra juni 1941 deltok han i krigen mot Sovjetunionen og ble ved Orjol alvorlig såret i beinet. Han ble her tildelt Jernkorset og Østfrontmedaljen. Frem til 6. mars 1942 var han i Wien på sykepermisjon, og ble fra 14. mars sendt til tjeneste ved Wehrmachts 12. armé på Balkan. Her tilhørte han avdelingen til general Paul Bader, og tjenestegjorde som tolk ved hovedkvarteret ti den italienske fjellstyrken i Pljevlja i Montenegro hvor de kjempet sammen med Baders gruppe mot partisanene, hvor de samarbeidet med Ustasja og vasallstaten Den uavhengige staten Kroatia. 28. mai 1942 ble Waldheim overført til Kampfgruppe Westbosnien og var fra juni stasjonert ved dets hovedkvarter i Banja Luka.
Waldheim påstod i sin selvbiografi fra 1977 at han trakk seg fra aktiv tjeneste etter å ha blitt såret i desember 1941. Løgnen ble avslørt i mars 1986 av WJC (Den jødiske verdenskongressen). Den daværende juridiske rådgiveren deres, Eli Rosenbaum, hadde skaffet til veie et fotografi av Waldheim i løytnantuniform i Jugoslavia i mai 1943, stående ved siden av øverstkommanderende for 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen», SS-oberst Artur Phleps. Waldheim fikk for sin innsats kong Zvonimir-medaljen med eikeløv for «tapper kamp under fiendtlig ild», utdelt av regimet til Ante Pavelić i Den uavhengige staten Kroatia. Våren 1943 da Waldheim tjenestegjorde i Tessaloniki, ble byens ca. 54 000 jøder deportert, og etterretningsenheten i Waldheims armégruppe E stod ansvarlig for drapene på syv britiske soldater fra Special Boat Service, som ble tatt til fange i april 1944.28. august 1943 ble Kampfgruppe Westbosnien oppløst og Waldheim ble en del av generalstaben til 12. arme i Thessaloniki under generaloberst Alexander Löhr. Mens han var på en studiepermisjon i perioden 19. november 1942 til 31. mars 1943 ble han i desember forfremmet til Oberleutnant. Han var deretter fra april til juli 1943 liaisonoffiser hos den italienske 9. arme i Tirana før han var «første offiser» ved generalstaben for «spesialoppgaver» som da ble opprettet i Aten. Fra oktober 1943 og resten av krigen var han ordonnansoffiser i det så da var blitt Hærgruppe E.
I januar 1944 ble han tildelt Krigsfortjenestekorset av andre klasse med sverd, og fra 20. april samme orden av første klasse. Under en studiepermisjon i perioden 25. februar til 16. april 1944 hadde han fullført sin avhandling ved Universitetet i Wien. Avhandlingens tittel var Die Reichsidee bei Konstantin Frantz) og han fikk med dette doktorgraden i juss. 19. august 1944 giftet Waldheim seg i Wiener Karlskirche med Elisabeth Ritschel, og de fikk tre barn sammen.
Fra slutten av april 1945 hadde generalstaben i Hærgruppe E flyttet til Zagreb. Da krigen sluttet 8. mai 1945 ønsket Waldheim og enten ta seg fram til Trieste eller til Villach i Kärnten i det sørlige Østerrike. 9. mai 1945 ble han dimittert fra Wehrmacht.
== Etter krigen ==
I 1947 trådte han inn i Østerrikes utenrikstjeneste, først som sekretær for utenriksminister Karl Gruber. Fra 1948 var han førstesekretær ved legasjonen i Paris, og deretter var han ved utenriksministeriet i Wien fra 1951. I 1956 ble han ambassadør til Canada, før han ble kalt tilbake til tjeneste ved ministeriet i 1960. Deretter ble han Østerrikes faste representant til FN i 1964. Fra 1968 var han Østerrikes utenriksminister for det konservative østerrikske folkepartiet (ÖVP), før han i 1970 igjen gikk tilbake som delegat til FN. Som utenriksminister måtte han håndtere oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i Tsjekkoslovakia. Han gav daværende ambassadør Rudolf Kirchschläger ordre om å stenge ambassaden og ikke slippe inn noen flyktninger, noe Kirchschläger imidlertid ignorerte. Waldheim forsøkte å bli Østerrikes president i 1971, men tapte valget. Imidlertid klarte han å bli valgt til generalsekretær i FN året etter, og ble gjenvalgt i 1976. I 1981 blokkerte Folkerepublikken Kina hans gjenvalg for en tredje periode, og han ble etterfulgt av Javier Pérez de Cuéllar.
I 1986 ble han valgt til Østerrikes president og innehadde denne stillingen frem til 1992. Han ble etterfulgt av sin partifelle Thomas Klestil.
I forbindelse med presidentvalget i 1986 dukket den såkalte Waldheimsaken opp. Bladet Profil fortalte i en artikkel om Waldheim at flere sider ved hans liv mellom 1938 og 1945 hadde blitt utelatt. Samtidig som Waldheim lanserte sitt kandidatur til presidentposten, utkom selvbiografien hans, der han påstod at han var student i årene 1942/43, mens han i virkeligheten hadde vært soldat på Balkan under general Alexander Löhr, etter krigen kjent som «Slakteren fra Balkan» og henrettet som krigsforbryter. Waldheim hadde vært liaison-offiser og tolk overfor italienske enheter, og ingenting tydet på at han selv begikk noen krigsforbrytelser. Problemet var at han løy om sin fortid. Etter kort tid innrømmet Waldheim offentlig at han hadde unnlatt å opplyse at han hadde vært offiser i SA-rytterkorpset, og at han hadde gitt gale opplysninger om hvor og hvor lenge han gjorde tjeneste under krigen. I en oppsiktsvekkende avgjørelse bestemte amerikanske myndigheter at Waldheim som privatperson var uønsket i USA. Selv sa Waldheim om saken: «Ich habe im Krieg nichts anderes getan als hunderttausende Österreicher auch, nämlich meine Pflicht als Soldat erfüllt.» («Jeg har ikke gjort noe annet under krigen enn hundretusener andre østerrikere, nemlig oppfylt min plikt som soldat.») Saken førte til at valgkampen ble stadig mer aggressiv, og de konservative antydet at amerikanske jøder stod bak en svertekampanje mot Waldheim. ÖVPs generalsekretær Michael Graff sa at «så lenge det ikke er bevist at han egenhendig har drept seks jøder, er det ikke noe problem». «Vi østerrikere vil velge hvem vi vil!» stod det på en plakat. Simon Wiesenthal var alt i 1979 blitt anmodet av Israel om å granske Waldheims fortid, fordi de mente han som generalsekretær i FN var partisk til fordel for arabiske land. Wiesenthals undersøkelser konkluderte med at selv om Waldheim nok hadde løyet, var han øyensynlig ingen krigsforbryter. Nazi-jegeren Beate Klarsfeld uttalte at «det at Wiesenthal holder til i Wien, er en av grunnene til at det ikke ble gjort noe med Waldheims fortid da han ble generalsekretær i FN». Eli Rosenbaum fra WJC mente at fortielsene også skyldtes at Wiesenthal ikke ville risikere en sosialistisk valgseier.Offentliggjøringen av undersøkelsen fremkalte en regjeringskrise i 1988, kort tid før 50-årsdagen for Østerrikes innlemmelse i Det tredje rike. Mange så i Waldheim-saken et symptom på Østerrikes manglende oppgjør med sin nazistiske fortid.
Etter forslag fra jødiske organisasjoner ble Waldheim i 1987 oppført på den amerikanske listen over uønskede personer. Dermed kunne han ikke få innreisetillatelse til USA. I sin presidentperiode foretok Waldheim stort sett bare statsbesøk til Vatikanet og arabiske land.
I 1994 hevdet den tidligere Mossad-agenten Victor Ostrovsky at Mossad hadde plantet falske dokumenter for å diskreditere Waldheim. Grunnen skal ha vært at Waldheim hadde kommet med kritikk angående israels krigføring i sørlige Libanon. Et annet dokument fra en jugoslavisk historiker ble også avslørt som forfalskning.Ved begynnelsen av Gulfkrigen i 1990 reiste han personlig til Bagdad hvor Saddam Hussein holdt utlendinger som gisler, og fikk løslatt østerrikerne.
Han ble æresdoktor ved det katolske universitetet i Leuven i Belgia i 1975. Fra 1992 var han dessuten æresmedlem av K.H.V. Welfia Klosterneuburg i ÖCV.
== Ettermæle ==
Waldheim døde om ettermiddagen 14. juni 2007 av hjertesvikt, 88 år gammel. «Østerrike har mistet en stor forkjemper for fred og frihet i verden», sa ÖVPs parlamentariske leder og tidligere forbundskansler Wolfgang Schüssel ved Waldheims død. ÖVPs leder og visekansler Wilhelm Molterer kalte Waldheim en verdensborger og sa: «Vi har i dag mistet en stor østerriker som aldri glemte sitt hjemland,» og trakk frem Waldheims innsats for å løse Sydtirol-spørsmålet. President Heinz Fischer trakk også frem Waldheim som en stor østerriker, og pekte på at han hadde tjent sitt land «i mange funksjoner» og «med store fortjenester». Andre representanter for det konservative partiet fremhevet Waldheim som en «statsmann av internasjonal rang». Lederen for ÖVP i delstaten Steierland pekte på at Waldheim hadde måttet oppleve en «bakvaskelseskampanje», som han hadde båret som en statsmann på en verdig måte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kurt Waldheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kurt Waldheim på Internet Movie Database
(sv) Kurt Waldheim i Svensk Filmdatabas
(fr) Kurt Waldheim på Allociné
(en) Kurt Waldheim på AllMovie
(en) Kurt Waldheim hos The Movie Database
(en) Kurt Waldheim på Discogs
(en) Kurt Waldheim på MusicBrainz | Kurt Waldheim (født 21. desember 1918 i St. | 6,343 | 6,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gidsken_Jakobsen | 2023-02-04 | Gidsken Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gidsken Nilsine Jakobsen (født 1. august 1908 på Fagernes i Narvik, død 13. juni 1990 på Fagernes) var en norsk flypioner og forretningskvinne.
Gidsken Jakobsen tok flysertifikat ved Aeromaterials flyveskole i Stockholm i 1929. Jakobsen var en av de første nordmenn som forsøkte å gjøre norsk luftfart kommersiell, og i 1932 etablerte hun eget flyselskap. Jakobsen var den første kvinnelige leder av et flyselskap i Skandinavia. Selskapet hennes drev taxiflying i Nord-Norge og på Vestlandet. Da hun registrerte sitt første fly i Oslo i 1929, ble hun den første som fløy fra Nord-Norge til Oslo om vinteren. Jakobsen var også initiativtaker til flyfrakt av fisk fra Nord-Norge. Hun regnes som en av våre største personligheter innen norsk luftfart og var en kvinne som trosset både kjønnsrollemønstre og geografiske barrierer. Jakobsen var den andre norske kvinne som tok flysertifikat. Da var hun 20 år og ble rangert som nummer 1 av de 10 som gjennomførte utdannelsen.
Hennes fly, en VL Sääski kalt «Måsen» er gjenskapt som en kopi og finnes i Norsk Luftfartsmuseums samlinger. Jakobsen fikk i 2014 oppkalt en park etter seg på hennes hjemsted, Fagernes i Narvik.
| Gidsken Nilsine Jakobsen (født 1. august 1908 på Fagernes i Narvik, død 13. juni 1990 på Fagernes) var en norsk flypioner og forretningskvinne.
Gidsken Jakobsen tok flysertifikat ved Aeromaterials flyveskole i Stockholm i 1929. Jakobsen var en av de første nordmenn som forsøkte å gjøre norsk luftfart kommersiell, og i 1932 etablerte hun eget flyselskap. Jakobsen var den første kvinnelige leder av et flyselskap i Skandinavia. Selskapet hennes drev taxiflying i Nord-Norge og på Vestlandet. Da hun registrerte sitt første fly i Oslo i 1929, ble hun den første som fløy fra Nord-Norge til Oslo om vinteren. Jakobsen var også initiativtaker til flyfrakt av fisk fra Nord-Norge. Hun regnes som en av våre største personligheter innen norsk luftfart og var en kvinne som trosset både kjønnsrollemønstre og geografiske barrierer. Jakobsen var den andre norske kvinne som tok flysertifikat. Da var hun 20 år og ble rangert som nummer 1 av de 10 som gjennomførte utdannelsen.
Hennes fly, en VL Sääski kalt «Måsen» er gjenskapt som en kopi og finnes i Norsk Luftfartsmuseums samlinger. Jakobsen fikk i 2014 oppkalt en park etter seg på hennes hjemsted, Fagernes i Narvik.
== Litteratur ==
Seilas i storm – et portrett av Gidsken Jakobsen av Olav Gynnild ISBN 9788281040571
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mer om Gidsken
Glemte helter – Gidsken Jakobsen og «Måsen» Program sendt på NRK (tilgjengelig til 19. mai 2013). | Gidsken Nilsine Jakobsen (født 1. august 1908 på Fagernes i Narvik, død 13. | 6,344 | 6,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakkespetter | 2023-02-04 | Hakkespetter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Charles Lucien Bonaparte', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1838', 'Kategori:Spettefugler'] | Se Hakkespettene for den fiktive speiderorganisasjonen i Disney-tegneseriene.
Hakkespetter eller egentlige spetter (Picinae) er én av tre underfamilier i spettefamilien (Picidae), og i særklasse den med tallrike av dem. Gruppen teller omkring 206 arter eller mer. Artene har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, unntatt i Australia og på New Zealand, Papua Ny-Guinea, Madagaskar, Island, og øyene i Stillehavet.
Ni hakkespetter hekker i Europa, hvorav sju i Norge; svartspett, grønnspett, gråspett, dvergspett, flaggspett, hvitryggspett og tretåspett.
| Se Hakkespettene for den fiktive speiderorganisasjonen i Disney-tegneseriene.
Hakkespetter eller egentlige spetter (Picinae) er én av tre underfamilier i spettefamilien (Picidae), og i særklasse den med tallrike av dem. Gruppen teller omkring 206 arter eller mer. Artene har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, unntatt i Australia og på New Zealand, Papua Ny-Guinea, Madagaskar, Island, og øyene i Stillehavet.
Ni hakkespetter hekker i Europa, hvorav sju i Norge; svartspett, grønnspett, gråspett, dvergspett, flaggspett, hvitryggspett og tretåspett.
== Inndeling ==
Inndelingen følger Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017). Boyd regner med 206 arter fordelt i sju tribus og 33 slekter. Det hersker imidlertid uenighet om denne inndelingen. HBW Alive regner med noen flere arter, men deler dem inn i færre tribus og slekter. Andre autoriteter kan ha lignende forskjeller i inndelingen. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn. Alle arter har nødvendigvis ikke fått norsk navn.
Piciformes, spettefugler, 484 arter
Galbuli, (jakamarfugler), 57 arter
Pici, (egentlige spettefugler), 427 arter
Ramphastides, 157 arter
Picides, 270 arter
Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
Picidae, spettefamilien, 237–254 arter
Jynginae, vendehalser
Picumninae, pikuletter
Picinae, hakkespetter
Nesoctitini
Nesoctites, 1 art
Hemicircini
Hemicircus, 2 arter
Chrysocolaptini
Blythipicus, 2 arter
Reinwardtipicus, 1 art
Chrysocolaptes, 2 arter
Campephilini
Campephilus, 12 arter
Picini
Micropternus, 1 art
Meiglyptes, 3 arter
Gecinulus, 2 arter
Dinopium, 6 arter
Chrysophlegma, 3 arter
Picus, 13 arter
Geocolaptes, 14 art
Hylatomus, 3 arter
Dryocopus, 3 arter
Mulleripicus, 4 arter
Celeus, 13 arter
Piculus, 7 arter
Colaptes, 13 arter
Melanerpini
Chryserpes. 1 art
Sphyrapicus, 4 arter
Xiphidiopicus, 1 art
Melanerpes, 7 arter
Centurus, 16 arter
Picoidini
Picoides, 3 arter
Yungipicus, 7 arter
Dendrocoptes, 3 arter
Leiopicus, 1 art
Chloropicus, 15 arter
Dendrocopos, 12 arter
Dryobates, 5 arter
Leuconotopicus, 6 arter
Veniliornis, 14 arter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) hakkespetter hos Fossilworks
(en) hakkespetter hos ITIS
(en) Kategori:Picidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Picinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Hakkespettene våre: En innføring i økologi | Hakkespettene er en fiktiv speiderorganisasjon i Disneys Andeby-univers. (I engelsk original kalles de ikke Woodpeckers men Woodchucks, dvs. | 6,345 | 6,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/258 | 2023-02-04 | 258 | ['Kategori:258', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,346 | 6,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/257 | 2023-02-04 | 257 | ['Kategori:257', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,347 | 6,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/256 | 2023-02-04 | 256 | ['Kategori:256', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Kristenforfølgelse under keiser Valerian.
Gotere invaderte Lilleasia. Romerriket mistet provinsen Dacia.
== Fødsler ==
Arius, grunnlegger av ariansk kristendom.
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 6,348 | 6,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/255 | 2023-02-04 | 255 | ['Kategori:255', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Zuo Fen (d. 300), kinesisk dikterinne under Vestlige Jin (omtrentlig fødselsår). | == Fødsler == | 6,349 | 6,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/254 | 2023-02-04 | 254 | ['Kategori:254', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,350 | 6,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/253 | 2023-02-04 | 253 | ['Kategori:253'] | null |
== Dødsfall ==
Kornelius, pave | == Dødsfall == | 6,351 | 6,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/251 | 2023-02-04 | 251 | ['Kategori:251'] | null |
== Dødsfall ==
Decius, keiser i Romerriket | == Dødsfall == | 6,353 | 6,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/250 | 2023-02-04 | 250 | ['Kategori:250'] | null |
== Begivenheter ==
Kornelius ble valgt til pave etter Fabians martyrdød
== Dødsfall ==
Pave Fabian | == Begivenheter == | 6,354 | 6,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole,_Dole_og_Doffen | 2023-02-04 | Ole, Dole og Doffen | ['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Figurer fra Disney-filmer', 'Kategori:Figurer fra Disney-tegneserier', 'Kategori:Fiktive trillinger'] | Ole, Dole og Doffen Duck er fiktive figurer i Disneys Andeby-univers. De er mest kjent fra historiene om Donald Duck, selv om de også figurerer i egen film og tegneserier, som Ole, Dole og Doffen på eventyr.
Skaperne av figurene var Ted Osborne og Al Taliaferro.
Ole, Dole og Doffen opptrer for første gang i historien «Donalds nevøer» som kom ut i 1937, og som tittelen indikerer er de Donald Ducks nevøer. Ifølge Don Rosa er guttene født ca. 1940. De er trillinger og barn av Donalds søster, Della Duck. Hvem som er faren til guttene, er det ifølge Don Rosas stamtre ingen som vet. Ryktet skal likevel ha det til at de var rampete som barn, og flyttet til Donald etter å ha smelt en kinaputt under farens stol (mens han satt i den). Dette skal ha skjedd før jula i 1937.I 1951 ble Ole, Dole og Doffen medlem av speiderorganisasjonen Hakkespettene, etter å ha funnet igjen restene av Andebyfortet. Guttene gjorde det bra i Hakkespettene, og klatret raskt i rang. I dag er de mangestjerners generaler, og kanskje mest kjent for alltid å ha med seg Hakkespettboka som tilsynelatende inneholder svar på alt.
Ole, Dole og Doffen har ved flere anledninger hjulpet onklene sine, Donald og Skrue, ut av vanskelige kniper, og samtidig vært med på mange eventyr.
De norske navnenes opphav synes å være barneregla «Olen, Dolen, Doff, Kinkel, Kankel, Koff» eller "Ole, Dole, Doff, kinkelikane koff ..." osv. (Doffen var i eldre norsk brukt som kallenavn for Adolf.).
| Ole, Dole og Doffen Duck er fiktive figurer i Disneys Andeby-univers. De er mest kjent fra historiene om Donald Duck, selv om de også figurerer i egen film og tegneserier, som Ole, Dole og Doffen på eventyr.
Skaperne av figurene var Ted Osborne og Al Taliaferro.
Ole, Dole og Doffen opptrer for første gang i historien «Donalds nevøer» som kom ut i 1937, og som tittelen indikerer er de Donald Ducks nevøer. Ifølge Don Rosa er guttene født ca. 1940. De er trillinger og barn av Donalds søster, Della Duck. Hvem som er faren til guttene, er det ifølge Don Rosas stamtre ingen som vet. Ryktet skal likevel ha det til at de var rampete som barn, og flyttet til Donald etter å ha smelt en kinaputt under farens stol (mens han satt i den). Dette skal ha skjedd før jula i 1937.I 1951 ble Ole, Dole og Doffen medlem av speiderorganisasjonen Hakkespettene, etter å ha funnet igjen restene av Andebyfortet. Guttene gjorde det bra i Hakkespettene, og klatret raskt i rang. I dag er de mangestjerners generaler, og kanskje mest kjent for alltid å ha med seg Hakkespettboka som tilsynelatende inneholder svar på alt.
Ole, Dole og Doffen har ved flere anledninger hjulpet onklene sine, Donald og Skrue, ut av vanskelige kniper, og samtidig vært med på mange eventyr.
De norske navnenes opphav synes å være barneregla «Olen, Dolen, Doff, Kinkel, Kankel, Koff» eller "Ole, Dole, Doff, kinkelikane koff ..." osv. (Doffen var i eldre norsk brukt som kallenavn for Adolf.).
=== Navnene på andre språk ===
Norsk: Ole, Dole og Doffen
Arabisk: سوسو وتوتو ولولو (Soso, Tutu, Lulu)
Bulgarsk: Хюи, Дюи и Луи (Khyui, Dyui i Lui)
Dansk: Rip, Rap og Rup
Engelsk: Huey, Dewey and Louie
Estisk: Hups, Tups ja Lups
Finsk: Tupu, Hupu ja Lupu
Fransk: Riri, Fifi et Loulou
Frisisk: Kwik, Kwek en Kwak
Færøysk: Dinni, Danni, Dunni
Gresk: Χιούη, Ντιούη και Λιούη (Chioúi, Ntioúi kai Lioúi)
Hebraisk: Eedo, Deedo ve Yoo
Indonesisk: Kwik, Kwek dan Kwak
Islandsk: Ripp, Rapp og Rupp
Italiensk: Qui, Quo e Qua
Japansk: ヒューイ・デューイ・ルーイ (Hyūi deyūi rūi)
Koreansk: 휴이, 듀이, 루이 (hyui, dyui, lu-i)
Kroatisk: Hinko, Dinko i Vinko
Latvisk: Tiks, Tiiks, Triks
Litauisk: Bilis, Dilis ir Vilis
Mandarin: 休易,杜易和路易 (Xiū yì, dù yì hé lùyì)
Nederlandsk: Kwik, Kwek en Kwak
Polsk: Hyzio, Dyzio i Zyzio
Portugisisk: Huguinho, Zezinho & Luisinho
Russisk: Билли, Вилли, Дилли (Billy, Villy i Dilly)
Serbisk: Раја, Гаја и Влаја (Raja, Gaja i Vlaja)
Slovakisk: Hui, Dui, Lui
Slovensk: Pak, Žak in Mak
Spansk: Hugo, Paco y Luis (Jorgito, Juanito y Jaimito i Spania)
Svensk: Knatte, Fnatte och Tjatte
Tsjekkisk: Bubík, Dulík a Kulík
Tyrkisk: Cin, Can ve Cem
Tysk: Tick, Trick und Track
Ungarsk: Tiki, Niki és Viki
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tick, Trick und Track Duckipedia | Ole, Dole og Doffen Duck er fiktive figurer i Disneys Andeby-univers. De er mest kjent fra historiene om Donald Duck, selv om de også figurerer i egen film og tegneserier, som Ole, Dole og Doffen på eventyr. | 6,355 | 6,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pengebingen | 2023-02-04 | Pengebingen | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Disney-tegneserier'] | Pengebingen er det berømte kontorbygget til Skrue McDuck i Disney-tegneseriene. Den er som regel fremstilt som en stor, kubisk bygning der fremsiden har et sirkelrundt felt med et enormt dollartegn. Dollartegnet er omtegnet til «KR» i de norske utgivelsene av tegneseriene. I Carl Barks' opprinnelige amerikanske serier hadde pengebingen flatt tak; den frodige italienske Disney-produksjonen har skapt sin egen tradisjon der bingen øverst har en kuppel og et lite spir.I pengebingen oppbevarer Skrue alle sine kontanter i et stort hvelv. Foruten kontorlokaler og hvelv har Pengebingen også en bolig for Skrue i øverste etasje. Pengebingen er selve hjertet i McDucks verdensomspennende finansimperium. Pengebinge har også blitt et begrep i norsk dagligtale.Pengebingen er bygd på toppen av «Daudbilbakken» i Andeby, Calisota, på samme sted som Andebyfortet stod. Andebyfortet ble bygget av Sir Francis Drake, og ble senere blant annet brukt som hovedkvarter for Hakkespettbevegelsen. Carl Barks var imidilertid ekstremt inkonsekvent når det gjelder fremstillingen av bingens nærmeste omgivelser. Noen ganger står den på flat mark nede i selve byen, med andre hus tett inntil seg, heller enn å ruve i ensom majestet oppe på en høyde. De fleste tegnere etter Barks har imidlertid gått tilbake til å la bingen stå isolert oppe på en haug. Hele skråningen opp til bingen er vanligvis full av skilt med hissige forbud mot å nærme seg, og advarsler om at det er utlagt miner. Samtidig forutsetter seriene som regel at Skrue benytter bingen som kontorbygg der han tar imot gjester og forretningsforbindelser, som da altså på noe vis må bli loset trygt inn.
Carl Barks har brukt to forskjellige tidspunkt for byggingen av pengebingen. I historien Frosne penger (første gang utgitt i 1951) nevner Skrue sin «nye pengebinge», mens i Onkel Skrue på flyttefot (1956) sier Skrue «Her har huset [Pengebingen] stått i sytti år og her skal det stå». Don Rosas episode 10 av Skrues liv viser byggingen av pengebingen; ifølge Rosas egne notater skjer dette i 1902. Byggearbeidet tok ca. 6 måneder.
Ferdig reist måler Pengebingen 40×40×42 meter over bakkenivå, men har også en kjeller. Bygningen har i tillegg til kjelleren, 12 etasjer. Hvelvet måler 40×30×44 meter, og er fylt med kontanter fra kjelleren til ca. 10.–11. etasje.
Pengebingen er utstyrt med all slags feller for å stoppe innbruddstyver, og spesielt B-gjengen, fra å stjele pengene som oppbevares der. Til tross for fellene og strengt vakthold har bygningen likevel måtte gi tapt for mangt et angrep. Ved et tilfelle ble den til og med krympet så liten at B-gjengen kunne få den med i bukselommen.
I tillegg har Skrue bygget inn diverse fallemmer og annet for å holde uønskete kreditorer og selgere borte.
Foruten Skrue selv, har frøken Vable vært ansatt som sekretær i bygningen i en årrekke. Hun ble ansatt av søstrene til Skrue for å hjelpe til med papirarbeidet mens han var borte for å tjene penger til å fylle bingen.
Seriene er ikke konsekvente når det gjelder hvorvidt Skrue faktisk bor i bingen og overnatter der, eller om han sover et annet sted og «går på arbeid» om morgenen.
| Pengebingen er det berømte kontorbygget til Skrue McDuck i Disney-tegneseriene. Den er som regel fremstilt som en stor, kubisk bygning der fremsiden har et sirkelrundt felt med et enormt dollartegn. Dollartegnet er omtegnet til «KR» i de norske utgivelsene av tegneseriene. I Carl Barks' opprinnelige amerikanske serier hadde pengebingen flatt tak; den frodige italienske Disney-produksjonen har skapt sin egen tradisjon der bingen øverst har en kuppel og et lite spir.I pengebingen oppbevarer Skrue alle sine kontanter i et stort hvelv. Foruten kontorlokaler og hvelv har Pengebingen også en bolig for Skrue i øverste etasje. Pengebingen er selve hjertet i McDucks verdensomspennende finansimperium. Pengebinge har også blitt et begrep i norsk dagligtale.Pengebingen er bygd på toppen av «Daudbilbakken» i Andeby, Calisota, på samme sted som Andebyfortet stod. Andebyfortet ble bygget av Sir Francis Drake, og ble senere blant annet brukt som hovedkvarter for Hakkespettbevegelsen. Carl Barks var imidilertid ekstremt inkonsekvent når det gjelder fremstillingen av bingens nærmeste omgivelser. Noen ganger står den på flat mark nede i selve byen, med andre hus tett inntil seg, heller enn å ruve i ensom majestet oppe på en høyde. De fleste tegnere etter Barks har imidlertid gått tilbake til å la bingen stå isolert oppe på en haug. Hele skråningen opp til bingen er vanligvis full av skilt med hissige forbud mot å nærme seg, og advarsler om at det er utlagt miner. Samtidig forutsetter seriene som regel at Skrue benytter bingen som kontorbygg der han tar imot gjester og forretningsforbindelser, som da altså på noe vis må bli loset trygt inn.
Carl Barks har brukt to forskjellige tidspunkt for byggingen av pengebingen. I historien Frosne penger (første gang utgitt i 1951) nevner Skrue sin «nye pengebinge», mens i Onkel Skrue på flyttefot (1956) sier Skrue «Her har huset [Pengebingen] stått i sytti år og her skal det stå». Don Rosas episode 10 av Skrues liv viser byggingen av pengebingen; ifølge Rosas egne notater skjer dette i 1902. Byggearbeidet tok ca. 6 måneder.
Ferdig reist måler Pengebingen 40×40×42 meter over bakkenivå, men har også en kjeller. Bygningen har i tillegg til kjelleren, 12 etasjer. Hvelvet måler 40×30×44 meter, og er fylt med kontanter fra kjelleren til ca. 10.–11. etasje.
Pengebingen er utstyrt med all slags feller for å stoppe innbruddstyver, og spesielt B-gjengen, fra å stjele pengene som oppbevares der. Til tross for fellene og strengt vakthold har bygningen likevel måtte gi tapt for mangt et angrep. Ved et tilfelle ble den til og med krympet så liten at B-gjengen kunne få den med i bukselommen.
I tillegg har Skrue bygget inn diverse fallemmer og annet for å holde uønskete kreditorer og selgere borte.
Foruten Skrue selv, har frøken Vable vært ansatt som sekretær i bygningen i en årrekke. Hun ble ansatt av søstrene til Skrue for å hjelpe til med papirarbeidet mens han var borte for å tjene penger til å fylle bingen.
Seriene er ikke konsekvente når det gjelder hvorvidt Skrue faktisk bor i bingen og overnatter der, eller om han sover et annet sted og «går på arbeid» om morgenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Who's who in Duckburg: The Money Bin | Pengebingen er det berømte kontorbygget til Skrue McDuck i Disney-tegneseriene. Den er som regel fremstilt som en stor, kubisk bygning der fremsiden har et sirkelrundt felt med et enormt dollartegn. | 6,356 | 6,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winta_(artist) | 2023-02-04 | Winta (artist) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn av eritreisk opphav', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Winta Efrem Negassi, kjent under artistnavnet Winta, (født 20. mars 1984) er en norsk artist og låtskriver.
Winta kommer fra Haugerud i Oslo og har foreldre fra Eritrea. Hun har gitt ut flere singler og debutalbumet First kom i 2004. Fra 2002-2004 ble det gitt ut musikkvideoer til singlene «Emotions», «Hot Romance (Rok With You)» og «I Want U», som alle ble regissert av Ray Kay. Hit-singlen «Hot Romance (Rok With You)» ble skrevet av Taio Cruz.
Winta har også bidratt på albumet Nå har vi vaska golvet – Sanger av Alf Prøysen. Der synger hun Prøysens «Julekveldsvisa» i duett med Maria Arredondo.
I september 2011 ble Wintas første album på sju år, My Life gitt ut. Albumet inkluderte singlene «Top of the World», «Nails on a Chalkboard», «My Life», «Heart On Fire (Merry-Go-Round)», «Amazes Me», «Just For Tonight», «Storm In Paradise» og «No Last Regrets».
I februar 2013 deltok hun i Melodi Grand Prix med sangen «Not Afraid» og i mai samme år ga hun ut singelen «Drip» i duett med svenske Johnel.
| Winta Efrem Negassi, kjent under artistnavnet Winta, (født 20. mars 1984) er en norsk artist og låtskriver.
Winta kommer fra Haugerud i Oslo og har foreldre fra Eritrea. Hun har gitt ut flere singler og debutalbumet First kom i 2004. Fra 2002-2004 ble det gitt ut musikkvideoer til singlene «Emotions», «Hot Romance (Rok With You)» og «I Want U», som alle ble regissert av Ray Kay. Hit-singlen «Hot Romance (Rok With You)» ble skrevet av Taio Cruz.
Winta har også bidratt på albumet Nå har vi vaska golvet – Sanger av Alf Prøysen. Der synger hun Prøysens «Julekveldsvisa» i duett med Maria Arredondo.
I september 2011 ble Wintas første album på sju år, My Life gitt ut. Albumet inkluderte singlene «Top of the World», «Nails on a Chalkboard», «My Life», «Heart On Fire (Merry-Go-Round)», «Amazes Me», «Just For Tonight», «Storm In Paradise» og «No Last Regrets».
I februar 2013 deltok hun i Melodi Grand Prix med sangen «Not Afraid» og i mai samme år ga hun ut singelen «Drip» i duett med svenske Johnel.
== Diskografi ==
Singler«Emotions» (daWorks, 2002)
«Emotions» - spesialversjon med den norske rapperen Diaz (daWorks, 2003)
«Trippin’» - med den amerikanske rapperen Aphletik (daWorks, 2003)
«I Want U» (daWorks, 2004)
«Hot Romance (Rok With You)» - med den britiske sangeren Anton Gordon (daWorks, 2004)
«Teaser» (daWorks, 2004)
«Good Times (Hitesh Remix)» (daWorks, 2005)
«Top Of The World» (daWorks, 2007)
«Nails On A Chalkboard» (daWorks, 2010)
«My Life» (daWorks, 2011)
«Heart On Fire (Merry-Go-Round)» (daWorks, 2011)
«Amazes Me» (daWorks, 2011)
«Just For Tonight» (daWorks, 2011)
«Storm In Paradiset» (daWorks, 2012)
«No Last Regrets» (daWorks, 2012)
«Not Afraid» (daWorks, 2013)
«Drip» featuring Johnel (daWorks, 2013)AlbumFirst (daWorks, 2004)
My Life (daWorks, 2011)
== Kilder ==
Norsk pop og rock leksikon. Vega forlag (2005)
«daWorks Records». Besøkt 16. januar 2013.
«Official website». Arkivert fra originalen 3. juni 2012. Besøkt 16. januar 2013. Arkivert 3. juni 2012 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Winta Efrem Negassi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Winta på Internet Movie Database
(en) Winta på Discogs
(en) Winta på MusicBrainz
(en) Winta på Songkick | Winta Efrem Negassi, kjent under artistnavnet Winta, (født 20. mars 1984) er en norsk artist og låtskriver. | 6,357 | 6,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_Fusel_%26_Blaagress | 2023-02-04 | Christiania Fusel & Blaagress | ['Kategori:1968 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Christiania Fusel & Blaagress var ei gruppe som ble startet hjemme hos Øystein Sunde etter en kveld på Dolphins viseklubb i Oslo, 18. februar 1968. Første øvelse var 22. februar samme år. Gruppas aktive periode var 1968-73 med sporadiske opptredener senere. Albumet Som varmt hvetebrød i tørt gress lå i 1972-73 17 uker på VG-lista med nummer ti som høyeste plassering. Singelen «Ola Olsen»/«Fanitullen» nådde sjetteplass og lå seks uker på lista i 1973. Blaagress er en direkte oversettelse (med eldre rettskrivning) av bluegrass, en musikksjanger som gruppen har vært inspirert av.
| Christiania Fusel & Blaagress var ei gruppe som ble startet hjemme hos Øystein Sunde etter en kveld på Dolphins viseklubb i Oslo, 18. februar 1968. Første øvelse var 22. februar samme år. Gruppas aktive periode var 1968-73 med sporadiske opptredener senere. Albumet Som varmt hvetebrød i tørt gress lå i 1972-73 17 uker på VG-lista med nummer ti som høyeste plassering. Singelen «Ola Olsen»/«Fanitullen» nådde sjetteplass og lå seks uker på lista i 1973. Blaagress er en direkte oversettelse (med eldre rettskrivning) av bluegrass, en musikksjanger som gruppen har vært inspirert av.
== Medlemmer ==
Anne Elisenberg (fele, vaskebrett, banjo) 1968
Wiggo Elisenberg (gitar, klarinett, saksofon, vaskebrett) 1970-
Gerd Gudding (fele) 1968-71
Einar Mjølsnes (fele, hardingfele) 1971-
Kåre Schanche (gitar) 1968-70
Øystein Sunde (akustisk gitar, elektrisk gitar, mandolin, dobro, steel guitar)
Kari Svendsen (banjo, tuba/baryton) 1968-69
Fredrik Wibe (bass, vaskebaljebass) 1968-Gruppa turnerte sommeren 1973 med Espen Rud (trommer) og med Øystein Ruud (gitar) som vikar for Wiggo Elisenberg. Etter det har aktiviteten vært begrenset, men gruppa har gjennomført jubileumsmarkeringer med varierende besetning.
== Diskografi ==
«Det kjem nok betre tider» / «Mamma vi'kke ha» (singel, Nor-Disc 1968)
Som varmt hvetebrød i tørt gress (LP, Philips 1972; CD m/bonusspor, Spinner 1993)
«Ola Olsen» / «Fanitullen» (singel, Philips 1972)
«Gamle-Eriks drøm» / «Rauma-banen» (singel, Philips 1972)Den første singelen ble spilt inn med originalbesetningen, LP-en og de to siste singlene med Anne Elisenberg, Wiggo Elisenberg, Einar Mjølsnes, Øystein Sunde og Fredrik Wibe. På det nyinnspilte bonussporet «Svigermor kommer» i 1993 deltok også Kåre Schanche og Kari Svendsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christiania Fusel & Blaagress på Discogs
(en) Christiania Fusel & Blaagress på MusicBrainz
(no) Christiania Fusel & Blaagress. Historisk gjennomgang ved Øystein Sunde (Spinner Records).
(no) NRK TV: Flimra 7. mai 1971 | Fusel, eller fuseloljer, er en fellesbetegnelse for forskjellige kjemiske stoffer som oppstår i tillegg til etanol under gjæring. Hoveddelen av dette er høyverdige alkoholer som propanol og butanol, men også estere, aldehyder og karboksylsyrer forekommer. | 6,360 | 6,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haiku | 2023-02-04 | Haiku | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Lyriske sjangre', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora.
Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og det skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.
Haiku fortsetter å være en meget populær diktform i Japan. Formen har også inspirert mange europeiske og amerikanske diktere opp gjennom litteraturhistorien, for eksempel Ezra Pound og den amerikanske beat-generasjonen, samt noen norske poeter.
| Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora.
Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og det skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.
Haiku fortsetter å være en meget populær diktform i Japan. Formen har også inspirert mange europeiske og amerikanske diktere opp gjennom litteraturhistorien, for eksempel Ezra Pound og den amerikanske beat-generasjonen, samt noen norske poeter.
== Historie ==
Haiku er utviklet ut av en eldre diktform, waka, en diktform på 5 linjer med 31 mora, fordelt etter mønsteret 5-7-5-7-7. Betegnelsen haikai ble først brukt om et humoristisk waka, og senere om de tre første linjene i en humoristisk waka.
De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku. I dag brukes betegnelsene haiku og haikai om hverandre.
== Eksempel ==
Tradisjonell hokku av Bashō:古池や蛙飛込む水の音
Furu ike ya kawazu tobikomu mizu no otoGammal dam
Ein frosk hoppar
Lyden av vatnet
== Samlinger av haikudikt ==
Truls Horvei: Bortenfor haugen, bak plommetreet, 2003
Øystein Hauge: Grønt, Tiden Norsk Forlag, 2000
== Referanser == | thumb | 6,361 | 6,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operativsystem | 2023-02-04 | Operativsystem | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Operativsystemer', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Et operativsystem (OS) er den grunnleggende programvaren på en datamaskin, og det som tildeler de forskjellige ressursene i datamaskinen til andre programmer. Én type ressurs er eksterne enheter, som en skriver. Operativsystemet passer for eksempel på at to programmer ikke samtidig sender informasjon til samme skriver, men at de legges i en venteliste før utskrivning. En annen type ressurs er interne enheter som minne og prosessorer. Dette er svært grunnleggende komponenter som operativsystemet også holder styr på.
Man kan betrakte programvare som å være én av to typer: applikasjonsprogramvare eller systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare er slikt som tekstbehandlere, regneark og andre programmer som brukeren har direkte kontakt med. Av systemprogramvare er operativsystemet den viktigste. Det holder styr på systemressursene og gjør programmererens jobb enklere. Tilleggsenheter som er koblet til datamaskinen er ofte kompliserte å bruke. En harddisk, for eksempel, trenger detaljerte instruksjoner om å starte motoren sin, stoppe den, flytte på lesehodene og mye annet. Operativsystemet bruker harddisken ved å kommunisere på en standard måte med et driverprogram laget spesielt for enheten. Et annet program som ønsker å skrive noe til harddisken gir bare beskjed til operativsystemet om for eksempel «å skrive teksten 'kongle' til filen "kongle.txt" på katalogen c:\». Operativsystemet, i samarbeid med driverprogrammet, tar seg så av resten av oppgaven.
Operativsystemet er et program som alle andre i datamaskinen. Det er skrevet i et programmeringsspråk og følger vanlige regler for programmer. Forskjellen er at det er det første som lastes inn i minnet når maskinen startes, og det styrer «hverdagen» for alle programmer som lastes inn senere.
| Et operativsystem (OS) er den grunnleggende programvaren på en datamaskin, og det som tildeler de forskjellige ressursene i datamaskinen til andre programmer. Én type ressurs er eksterne enheter, som en skriver. Operativsystemet passer for eksempel på at to programmer ikke samtidig sender informasjon til samme skriver, men at de legges i en venteliste før utskrivning. En annen type ressurs er interne enheter som minne og prosessorer. Dette er svært grunnleggende komponenter som operativsystemet også holder styr på.
Man kan betrakte programvare som å være én av to typer: applikasjonsprogramvare eller systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare er slikt som tekstbehandlere, regneark og andre programmer som brukeren har direkte kontakt med. Av systemprogramvare er operativsystemet den viktigste. Det holder styr på systemressursene og gjør programmererens jobb enklere. Tilleggsenheter som er koblet til datamaskinen er ofte kompliserte å bruke. En harddisk, for eksempel, trenger detaljerte instruksjoner om å starte motoren sin, stoppe den, flytte på lesehodene og mye annet. Operativsystemet bruker harddisken ved å kommunisere på en standard måte med et driverprogram laget spesielt for enheten. Et annet program som ønsker å skrive noe til harddisken gir bare beskjed til operativsystemet om for eksempel «å skrive teksten 'kongle' til filen "kongle.txt" på katalogen c:\». Operativsystemet, i samarbeid med driverprogrammet, tar seg så av resten av oppgaven.
Operativsystemet er et program som alle andre i datamaskinen. Det er skrevet i et programmeringsspråk og følger vanlige regler for programmer. Forskjellen er at det er det første som lastes inn i minnet når maskinen startes, og det styrer «hverdagen» for alle programmer som lastes inn senere.
== Vanlige operativsystem ==
Microsoft Windows er et av de mest brukte operativsystemene for personlige datamaskiner. Dets forløpere kom på begynnelsen av 1980-tallet med MS-DOS fra Microsoft og DR-DOS fra Digital Research. Forkortelsen DOS står for Disk Operating System.
Unix er blant de eldste operativsystemene som fortsatt er i bruk. Det frie operativsystemet Linux brukes også til personlige datamaskiner, men særlig tjenere, superdatamaskiner og forbrukerelektronikk. Linux er en avart av Unix. Blant andre Unix-varianter finner vi Berkeley Software Distribution (BSD).
IBM hadde en periode suksess med sitt OS/2, og Macintosh-maskiner bruker Mac OS (tidligere rett og slett kalt systemet). Nye Macer kjører imidlertid Mac OS X, som er BSD-basert.
== Bakgrunn ==
Et moderne datasystem består av komponenter som prosessorer, hovedminne, klokker, inn- og utenheter, lagringsenheter med mer. Operativsystemet holder styr på komponentene og gir applikasjonsprogrammer tilgang til dem. På denne måten behøver ikke hver programmerer kjenne til detaljene ved å bruke de ofte komplekse enhetene, eller hvordan et program skal dele disse med andre programmer. Operativsystemet kan sees på som et lag som skiller applikasjonsprogramvaren fra den ofte mer komplekse maskinvaren.Forskjellige datamaskiner bruker forskjellige typer maskinvare. En applikasjon skrevet til en type datamaskin vil da ikke nødvendigvis kjøre på en annen. Imidlertid kan et operativsystem finnes til flere typer maskiner, noe som gjør at operativsystemet fungerer som en felles plattform utvikleren av en applikasjon kan benytte seg av, uten å tenke på de forskjellige typene maskinvare brukeren kan tenkes å ha.
== Kjente operativsystemer ==
Operativsystemer kan grupperes på flere måter. En av dem er etter bruksområde. Stormaskiner har operativsystemer som er tilpasset deres bruk, minimaskiner sitt og tjenere har sine operativsystemer. Felles for alle disse er at de ikke har interaksjon med brukeren som fokus. På skrivebord og i private hjem finner vi det som tidligere kaltes mikrodatamaskiner, senere kalt hjemmedatamaskin og så PC. Disse har egne operativsystemer, og fra sent på 1980-tallet ble Microsoft sine operativsystemer markedsledende der. Håndholdte enheter som PDAer og mobiltelefoner har operativsystemer som er spesielt tilpasset maskinvaren. En annen kategori OSer er sanntidsoperativsystemer. Disse siste tilbyr tjenester hvor de garanterer responstid. Eksempler er datamaskinen som kontrollerer tenning og drivstofftilførsel i en moderne bil.I tillegg til systemene nevnt i innledningen, som er de mest kjente, finnes det også flere alternative operativsystemer. Blant disse finner vi BeOS, som ikke lenger blir utviklet, men det er flere nye operativsystemer under utvikling som er kloner av eller inspirert av BeOS, et av disse er Haiku. Andre alternative operativsystemer under utvikling er Syllable og SkyOS.
Også samtidens store teknologiske nyhet mobiltelefonen bruker operativsystem. Tidligere var disse ganske primitive, men etter hvert som mobilene har blitt kraftigere og fått flere bruksområder har også mobiltelefonoperativsystemene også blitt mer utbygde. Dette er særlig noe som har kommet samtidig med fargeskjermen og kameramobilene. Eksempler på operativsystemer for mobil er: Symbian, Windows CE, Linux, Android, IOS
== Historie ==
Utdypende artikkel: Operativsystemets historieVerdens første datamaskin, Charles Babbage mekaniske «analytiske maskin» fra 1800-tallet, brukte ikke et operativsystem. Babbage brukte mesteparten av sitt liv og sin formue på å få denne til å virke, men uten større suksess, da datidens mekaniske elementer ikke hadde presisjonen som krevdes. Etter dette var det liten utvikling fram til rundt andre verdenskrig, hvor blant annet Howard Aiken, John von Neumann, J. Presper Eckert og William Mauchley i USA og Konrad Zuse i Tyskland lagde datamaskiner som fylte hele rom med titusenvis av vakuumrør. Disse datamaskinene ble utviklet, bygget, programmert og driftet av den samme gruppen mennesker, og hadde heller ikke noe operativsystem å snakke om. All programmering skjedde i maskinspråk, ofte ved å plugge inn ledninger i riktige hull. Så å si alle problemene disse maskinene løste besto av enkel aritmetikk, som for eksempel å lage store tabeller av sinus og cosinus.
På 1950-tallet ble transistoren oppfunnet, og bildet endret seg radikalt. Nå ble det forskjellige mennesker som sto for henholdsvis utvikling, bygging, programmering og drifting av datamaskinene, og programmer ble lagret på hullkort som de forskjellige utviklerne kunne ta med seg ned i datarommet og kjøre. Programmeringsspråk som Fortran dukket også opp. Siden mye tid gikk med til å bytte hullkort, behandle utskrifter og lignende, så man raskt at et bedre system trengtes. Dette ble batchjobben, hvor en stabel hullkort ble lest inn på magnetisk tape og kjørt etter som datamaskinen ble ledig. Ofte var det flere datamaskiner involvert, én som var god på å lese hullkort og skrive tape og én som var god på å kjøre aritmetikk (for eksempel henholdsvis IBM 1401 og IBM 7094).
En typisk jobb er illustrert i figuren til høyre. Den besto av et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt. Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens skriptspråk og kommandotolker.Operativsystemer på denne typen inkluderte FMS (Fortran Monitor System) og IBSYS, IBM sitt operativsystem for 7094-modellen.På begynnelsen av 1960-tallet hadde de fleste produsenter to sett produkter; en datamaskinserie for bruk til vitenskapelig tallknusing og en datamaskinserie for bruk til lesing og sortering av data. Denne første typen ble brukt innenfor vitenskap og beregninger, og den andre ble brukt av banker og forsikringsselskaper. Det var dyrt å ha to separate produktserier, og IBM løste dette ved å introdusere System/360. Denne ble levert i et antall forskjellige konfigurasjoner etter kundens behov, og skulle i teorien kunne kjøre samme programvaren uavhengig av akkurat hvilken konfigurasjon den hadde. 360 var den første serien datamaskiner som brukte integrerte kretser, og hadde en stor fordel på ytelse i forhold til pris foran forrige generasjon datamaskiner, som var bygget opp av individuelle transistorer.Operativsystemet OS/360 var flere størrelsesordener større enn forgjengerne, men løste oppgavene sin tross problemene størrelsen frembrakte med tanke på antall feil og vedlikeholdet som krevdes. Dette systemet kan betraktes som en tredje generasjons operativsystem, og det brukte flere teknikker som manglet i andre generasjons produkter som FMS. Den viktigste av disse var multiprogrammering. På datamaskiner som IBMs 7094 måtte datamaskinen gå «på tomgang» hvis en jobb ventet på noen eksterne enheter. I tunge regneoperasjoner var dette relativt sjelden, mens brukere som banker som behandlet mye eksterne data opplevde at prosessoren sto ledig 80-90% av tiden. Dette var ikke holdbart, da det var svært kostbart å drifte disse maskinene. Løsningen var da at minnet ble delt i flere partisjoner, slik at man kunne ha flere jobber inne samtidig. Spesiell maskinvare ble utviklet til tredjegenerasjonssystemer slik at jobbene ikke laget krøll i de andres minneområder.En annen teknikk var spooling, som besto i av at man hentet inn jobbene på disk så snart hullkortene var brakt ned til datarommet. Dette medførte at en jobb kunne hentes inn i minnet så snart en annen jobb var ferdig. Dette eliminerte og mye bæring av tape fram og tilbake mellom lesemaskinen og regnemaskinen.
Disse to framskrittene førte til et problem for programmererne, som tidligere hadde hatt datamaskinen for seg selv da de kjørte jobbene sine, noe som gjorde feilfinning mye enklere. Nå var det ofte et flere timer mellom da jobben ble sendt ned til datasenteret og når utskriften kom tilbake. Dette gjorde at man utviklet systemer med flere terminaler, hvor hver programmerer kunne gi kommandoer til datamaskinen etter forgodtbefinnende. Siden en programmerer som feilsøker i et program gir kommandoer som kan utføres fort, altså ikke av typen «sortér en million felter i databasen», så fungerte dette greit. Dette ble kalt timesharing.Etter dette forsøkte man å bygge enorme systemer hvor hundrevis av brukere hadde terminaler. Et eksempel er MULTICS (MULTIplexed Information and Computing Service), som skulle tilby datakraft til alle i Boston. Dette konseptet var vanskelig å sette ut i praksis, og medførte blant annet at General Electrics ga opp datamaskiner i det store og hele. MULTICS innførte dog en rekke ideer som ble brukt senere.En annen trend på tiden var stadig kraftigere og billigere minimaskiner som for eksempel DEC PDP-1 fra 1961. Disse ble brukt til all mulig slags databehandling som ikke krevde ekstrem «nummerknusing», og ble veldig utbredte. Et resultat av dette var at Ken Thompson, en av bidragsyterne på Bell Labs til MULTICS, fant en ubrukt PDP-7 og skrev en redusert enbrukersversjon av MULTICS. Dette arbeidet ble senere spiren til Unix. Bruken av Unix tok av og spredde seg til alle typer maskiner. Etter hvert fordrev de alle de proprietære operativsystemene fra stormaskiner, med unntak av IBMs MVS og DECs OpenVMS. MVS overlevde på grunn av antall installerte maskiner som brukte det, og OpenVMS overlevde i bank- og finansverdenen på grunn av pålitelighet, sikkerhet og bevaring av data.Etter hvert som integrerte kretser ble tatt i bruk i stor skala kom den personlige datamaskinen på markedet. Arkitekturen på personlige datamaskiner var ikke ulik minimaskiner, men prisen var mye lavere. En annen forskjell var at de var beregnet på brukere uten solide datakunnskaper, og sånn sett måtte være brukervennlige.
Tidlig på 1980-tallet kom Commodore og Apple med OSer med et til dels grafisk brukergrensesnitt, henholdsvis for Commodore PET og Apple II. Digital Research kom med CP/M, et enkelt operativsystem for forretningsbruk – men dette kunne også brukes på flere produsenters datamaskiner. Etter hvert som teknologien modnet så Commodore med sin Amiga, Atari med sin GEM og Apple med sine Lisa og Macintosh, og alle disse hadde fullt utbygde grafiske brukergrensesnitt. Det som i dag er programvaregiganten Microsoft kom etter hvert med MS-DOS, sterkt influert av CP/M, og Windows, sterkt influert av Macintosh. De forskjellige konkurrentene kom etter hvert i finansielle problemer, og Microsoft dominerer i dag markedet for personlige datamaskiner.Midt på 1980-tallet kom de første datanettverkene og distribuerte operativsystemene. Dette førte til at operativsystemene måtte være klar over at nettverkene og andre datamaskiner fantes, og tillate brukerne å logge inn på andre maskiner for å for eksempel flytte filer. Et distribuert operativsystem synes ikke for brukeren; det lar ham bruke en datamaskin med flere prosessorer som om det skulle være én enkelt prosessor i en tradisjonell arkitektur. Dette siste konseptet er det mest kompliserte av de to, og krever nye paradigmer, ikke bare noen kodelinjer ekstra.GNU-prosjektet ble startet av aktivist og programmerer Richard Stallman og hadde som mål å skape et komplett og fritt alternativ til det proprietære UNIX-operativsystemet. Mens prosjektet var svært vellykket i å kopiere funksjonaliteten til ulike deler av UNIX, viste utviklingen av GNU Hurd-kjernen seg å være uproduktiv. I 1991 lanserte den finske informatikkstudenten Linus Torvalds, i samarbeid med frivillige som samarbeider over Internett, den første versjonen av Linux-kjernen. Den ble snart slått sammen med user space-komponentene og systemprogramvaren til GNU for å danne et komplett operativsystem. Siden da har kombinasjonen av de to viktigste komponentene vanligvis blitt referert til som bare "Linux" av programvareindustrien, en navnekonvensjon som Stallman og Free Software Foundation fortsatt er motstandere av, de foretrekker navnet GNU/Linux. The Berkeley Software Distribution, kjent som BSD, er et UNIX-derivat distribuert av University of California, Berkeley, som startet i 1970. Det er fritt distribuert og portert til mange minidatamaskiner, og har etterhvert også fått en fanskare for bruk på PC, i hovedsak som FreeBSD, NetBSD og OpenBSD.
=== Tidslinje ===
Merk at tabellen mangler de fleste operativsystemer for stormaskiner, for eksempel ICL George, IBM MFT, IBM MVS, IBM VM, Univac, Tandem, og minidatamaskiner som Digital PDP, etc. Flere av disse har nå mest historisk betydning, da moderne trender er å kjøre Unix/Linux på stor- och superdatamaskiner.
== Oppbygging ==
Oppbyggingen av et typisk datasystem vises i figuren til høyre. Underst er den fysiske maskinvaren. Den består av kretser, kabler, strømforsyning og lignende fysiske innretninger. Over denne ligger det første, enkle programvarelaget, kalt et mikroprogram. Denne ligger som oftest i minne som bare kan leses. Mikroprogrammet er en liten tolk, som henter inn maskinkodeinstruksjonene og sender de til prosessoren. For eksempel bestemmer mikroprogrammet hvordan to tall skal legges sammen, ved å hente en ADD-instruksjon, hente de to tallene fra sine plasser i minnet, legger de sammen og lagrer resultatet et sted i minnet.Maskinspråket består som regel av mellom 50 og 300 forskjellige instruksjoner, hvor de fleste brukes til å flytte rundt på tall, gjøre enkel aritmetikk og sammenligne tall. Som et eksempel kan man styre en ekstern enhet som en disk ved å flytte inn verdier i forskjellige register, bestemte lokasjoner i minnet. Man putter kanskje inn verdier for adressen på disken, adressen i hovedminnet dataene skal flyttes til, antall bytes som skal flyttes og retningen disken skal leses. I praksis kreves enda flere parameter, og for mange eksterne enheter spiller også timingen en viktig rolle.En viktig oppgave for operativsystemet er å skjule alle denne kompleksiteten. For eksempel så er kommandoen LES DATABLOKK FRA DISK enklere å forholde seg til enn å sysle med posisjonen til lesehodet, ventetid før lesehodet er på plass og lignende.Oppå operativsystemet ligger resten av systemprogramvaren. Her er kompilatorer, kommandolinjen, teksteditorier og lignende. Disse programmene er ikke en del av operativsystemet, selv om de ofte behandles som det i hverdagen. Operativsystemet er den delen av systemprogrammene som kjøres i kjernemodus eller supervisor mode, altså en tilstand hvor den har tilgang til alt fysisk i datasystemet. Kompilatorer og lignende kjører i brukermodus, altså hvor operativsystemet styrer tilgangen på ressurser.På toppen ligger applikasjonsprogramvaren. Denne er til for at brukeren av systemet skal kunne løse sine problemer, om det er snakk om tekstbehandling, regneark eller høre på musikk.
Hva som betraktes som en del av operativsystemet og hva som er applikasjonsprogramvare forandrer seg over tid. Tidlige operativsystemer var lite annet enn en samling rutiner som håndterte de forskjellige maskinvareenhetene. Etterhvert som forskjellige applikasjoner fikk forskjellige måter å behandle ting som filhåndtering, ble disse standardiserte og ble en del av operativsystemet. Microsoft Windows begynte som et skall som lå over operativsystemet MS-DOS (noe som gjorde Windows til en applikasjon), senere var det Windows som faktisk ble selve operativsystemet etter å ha svelget MS-DOS et sted på veien. På samme måte begynte nettlesere som applikasjoner, mens det i dag er en uklar linje mellom nettleseren og systemet i mange operativsystemer.
== Konsepter innenfor operativsystemer ==
=== Grunnleggende konsepter ===
Et grunnleggende konsept innenfor alle operativsystemer er prosessen. En prosess er i utgangspunktet et program som kjører. Den har sin kjørbare kode, sine data og stakk, sin programteller og andre registre og all annen informasjon den trenger for å kjøre. Operativsystemet sysler med å styre prosessene, først og fremst ved å skape og terminere dem. Noen ganger kan en prosess lage andre prosesser, kalt barn. Prosessene kommuniserer med hverandre med signaler. En prosess som venter på at noe skal skje, for eksempel at en skriver skal gjøre jobben sin, kan gå i dvale og ble vekt opp igjen av operativsystemet når maskinvaren mottar et avbruddssignal. I et flerbrukerssystem har hver bruker et eierforhold til sine egne prosesser, noe som kan være med på å styre hva slags signaler prosessene i systemet kan sende til hverandre.Et annet grunnleggende konsept er filer. Åpning og lukking, sletting og skriving av filer styres av OSet. De fleste operativsystemer i dag støtter kataloger for å gruppere filer sammen. Både prosessene og filene er gruppert hierarkisk, men mens filene har lang levetid (dager, måneder og år), så blir prosesser ofte skapt og destruert innenfor sekunder. Hver prosess har sitt eget arbeidsområde, altså den katalogen prosessen i utgangspunktet ser etter filer som ikke har et fullstendig filnavn i. OSet holder også rede på tilstanden til filene i tillegg til selve innholdet og plasseringen. For eksempel har filer i Unix et sett med boolske tilstander kalt RWX, hvor R er rett til å lese filen, W er rett til å skrive til filen og X er rett til å kjøre filen (altså om den anses som et program). For kataloger betyr X rett til å liste opp innhold. Filer eies av en eier og en gruppe, og det er et sett med RWX-tilstander for eieren, gruppen, andre enn disse, samt et sett som angir eventuelle spesialegenskaper. Slik sikres forskjellige brukere og deres prosesser fra å tråkke hverandre på tærne. Ofte er eksterne enheter også representert som filer, for å gjøre jobben til programmererne lettere. To typer slike filer finnes, med blokkskriving og tegnskriving. Blokkskriving brukes til å modellere enheter hvor man kan bevege seg fram og tilbake og lese og skrive vilkårlig, slik som en harddisk. Tegnskriving innebærer at man må lese og skrive i en bestemt rekkefølge, slik som til en skriver. Den siste spesialfilen er en pipe (engelsk for rør). Denne kobler sammen to prosesser, slik at mens én prosess skriver til pipen som om det var en fil, leser en annen prosess fra den, også som om det var en fil.Brukernes programmer kommuniserer med operativsystem og ber om tjenester ved hjelp av systemkall. For programmereren ser dette ut som vanlige prosedyrekall, mens operativsystemet kjører sine grunnleggende funksjoner på bakgrunn av kallet. Eksempler er skaping av prosesser, allokering av minne og behandling av eksterne enheter.
=== Interaksjon med brukeren ===
Brukeren av en datamaskin kommuniserer typisk med maskinen gjennom brukergrensesnittet til en applikasjon. Men før applikasjonen kan kjøre, må brukeren kunne starte den. Brukeren må dessuten kanskje logge seg inn på systemet før han får kjørt noen programmer. Derfor må også brukeren kunne gi kommandoer direkte til operativsystemet.
Operativsystemets brukergrensesnitt tar seg av interaksjon med brukeren. Det er to hovedmåter å gjøre dette på, enten ved hjelp av tekstkommandoer til et systems skall, eller ved hjelp av et grafisk brukergrensesnitt (GUI). Grafiske brukergrensesnitt krever lite brukeropplæring og er relativt enkelt å lære, men bruker mer systemressurser enn kommandoer til et skall.Historisk og strengt teknisk hører ikke brukergrensesnittet til operativsystemet, men bruker operativsystemet i stor grad og nevnes ofte sammen med operativsystemet når det omtales. Flere moderne operativsystem i unix-familien, slik som Linux og Solaris, kan i dag leveres med helt forskjellige grafiske grensesnitt – både X11-baserte og andre.
== Arkitektur ==
Med arkitektur menes den overliggende strukturen på hvordan operativsystemet er bygget. Et lite antall arkitekturer dominerer fagfeltet. I 2006 bruker Linux og Windows en monolittisk kjerne, mens Mac OS X er basert på Mach og bruker en mikrokjerne.
=== Monolittiske systemer ===
Den mest vanlige arkitekturen er et monolittisk system. Her er det ingen bestemt struktur, da all funksjonaliteten til operativsystemet ligger i ett enkelt program. For å lage det faktisk kjørbare operativsystemet, blir alle individuelle filer med kildekode kompilert sammen og lenket sammen til én enkelt kjørbar fil. Grensesnittet til operativsystemet er da skrevet som et antall prosedyrer, og applikasjonsprogramvaren kaller prosedyrene. Når operativsystemet kalles, skiftes kjøremåten til datamaskinen fra brukermodus, hvor programvaren har en rekke begrensninger, til kjernemodus, hvor operativsystemet har tilgang på alle instruksjoner og eksterne enheter.Monolittiske systemer har som regel delt inn prosedyrene i flere typer eller lag. Man har hovedprosedyren, som kaller de forskjellige tjenestene. Tjenestene består av prosedyrer som utfører systemkall. Tjenestene benytter seg av forskjellige hjelpefunksjoner, som inneholder funksjonalitet som benyttes av flere tjenester.Fordelen med monolittiske systemer er at ytelsen blir noe bedre. Ulempene inkluderer at de tar større plass. Moderne monolittiske kjerner som Linux, FreeBSD og Solaris kan laste komponenter inn i minnet mens operativsystemet kjører, noe som reduserer størrelseskravet. Eldre eksempler på monolittiske kjerner er MS-DOS og Mac OS fram til versjon 8.6. Et eksempel på et OS til undervisningsbruk som nytter en monolittisk kjerne er Agnix.
=== Hierarkiske systemer ===
En generalisering av lagdelingen innebærer å lage et hierarki. I en lagdelt arkitektur gjøres dette formelt, og hvert lag bygger på laget under det. Den første lagdelte strukturen kom fra operativsystemet THE, utviklet av Edsger Dijkstra og studentene hans på slutten av 1960-tallet. Systemet hadde seks lag, som vist i tabellen til høyre.Der hvor THE brukte lagdeling som en hjelp i utviklingen (alt ble uansett lenket sammen til én kjørbar fil), brukte MULTICS et system med ringer, hvor utenpåliggende ringer hadde mindre rettigheter enn innenforliggende, og denne strukturen var støttes av den underliggende maskinvaren.
=== Klient-tjener-systemer ===
En tredje arkitektur kalles klient-tjener eller mikrokjerne. Den tar lagdelingen et skritt videre. Her er så mye som mulig av funksjonaliteten flyttet fra operativsystemet, og det gjenværende kalles kjernen. Man implementerer her mye av funksjonaliteten i brukerprosesser. En applikasjon (klienten) som trenger å bruke en tjeneste, for eksempel for å lese en fil, sender en forespørsel til tjenerprosessen, som gjør arbeidet og sender tilbake et svar. Alt kjernen ideelt sett gjør er å håndtere kommunikasjon mellom klienter og tjenere. På denne måten blir kjernen liten og håndterbar.En fordel med klient-tjener-modellen er at en feil i en komponent kan forårsake et krasj av den tjenesten, men det vil vanligvis ikke føre til at hele maskinen stanser. En annen fordel er at klient-tjener-modellen kan lettere tilpasses bruk i distribuerte systemer.
Eksempler på moderne mikrokjerne-systemer inkluderer QNX, Mach og senere Mac OS X. Et eksempel på et OS for undervisningsformål som har en mikrokjerne er Amoeba.
== Mangfoldet av operativsystemer og kompatibilitet ==
Programvare er generelt skrevet for bruk på et bestemt operativsystem, og noen ganger også for bestemt maskinvare. Når programmet porteres til å kjøre på et annen operativsystem kan funksjonaliteten programmet krever bli implementert annerledes av det andre systemet (navn på funksjoner, betydningen av argumenter osv.) Dette krever at programmet må tilpasses, endres eller annen måte opprettholdes.
Kostnaden det innebærer å sørge for støtte i flere operativsystemer kan unngås ved i stedet å skrive programmer mot en programvareplattform som for eksempel Java, eller Qt for nettlesere. Disse abstraksjonene har allerede båret kostnadene ved tilpasning til bestemte operativsystemer og deres systembibliotek.
== Drivere ==
Drivere er formidlere mellom operativsystemet og maskinvareenheter som brukes til å sende og motta data mellom dem.
== Se også ==
Liste over operativsystemer
LiveDistro
BIOS
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tanenbaum, Andrew S. (1992). Modern operating systems. Englewood Cliffs: Prentice Hall.
Davis, William S. og Rajkumar, T. M (2005). Operating Systems - A Systematic View. Boston: Pearson. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Øyvind Teig, Operativsystemet – Dataprogrammet som gir maskinene handlekraft i P2-Akademiet – NRK P2s populærvitenskapelige foredragsserie, også utgitt i bokserien P2-Akademiet X bind 24, side 55-68, ISBN 82-7118-281-1 (2002) (Foredraget ble sendt 28. juni 2001)
== Eksterne lenker ==
(en) Operating systems – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
=== Teknisk ===
Hvordan operativsystemer virker hos HowStuffWorks (engelsk)
Operativsystemer i nettkatalogen dmoz.org (engelsk)
Prosjektliste hos OSDev.org (130+ OS-prosjekter) (engelsk)
TUNES – en wiki med anmeldelser av operativsystemer (engelsk)
"Write Your Own Operating System" OS Developer FAQ (engelsk)
Operating System Programming - opplæring og kildekode (engelsk)
Teknisk sammenlikning av operativsystemer (engelsk)
=== Historisk ===
OS History – Tidslinje over operativsystemer (engelsk)
Historien til MULTICS (engelsk)
In the Beginning was the Command Line – uformell historie om OS av Neal Stephenson (engelsk) | Haiku er et fritt og åpent operativsystem, som er en klone av det tidligere operativsystemet BeOS. Haiku vil være både binærkompatibelt og kildekodekompatibelt med BeOS. | 6,362 | 6,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grafisk_brukergrensesnitt | 2023-02-04 | Grafisk brukergrensesnitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grafiske brukergrensesnitt'] | Grafisk brukergrensesnitt (GUI, forkortelse for engelske Graphical User Interface, uttales «gooey») er et brukergrensesnitt for dataprogrammer som gjør det mulig for brukeren til å samhandle med datamaskinen via anordninger som tastatur, datamus, datapenn og lignende. Grafisk brukergrensesnitt er det motsatte av tekstbaserte grensesnitt på en datamaskin som har shell-applikasjoner som krever at kommandoer tastes inn. Grafisk brukergrensesnitt ble introdusert som en reaksjon på den bratte vanskelighetsgraden det var å beherske kommandobasert datamaskin. Isteden kan brukeren ved hjelp av en mus klikke på forskjellige knapper, tekstbokser og informasjonsfelt for å få gjort ting.
Det første grafiske brukergrensesnittet ble utviklet av forskerne ved Xerox PARC og finansiert av kopimaskinselskapet Xerox. Apple og senere Microsoft plukket opp ideen.
Man kan se på et grafisk brukergrensesnitt som en kobling mellom brukeren og programmet som kjører. Det viser brukeren valg- og navigasjonsmuligheter ved hjelp av ikoner, vinduer og lignende hjelpemidler, samtidig som det er et transparent bindeledd til det underliggende operativsystemet. De fleste operativsystemene idag som Windows og macOS støtter slike grafiske løsninger. Det samme gjelder Linux- UNIX-baserte systemer, som vanligvis benytter vindussystemet X som grunnlag for KDE, GNOME eller Motif (CDE). I de senere år har Wayland begynt å erstatte X-vindussystemet.
Ofte kan brukergrensesnittet også betjenes med hurtigtaster. En rekke slike av dem er standardisert.
| Grafisk brukergrensesnitt (GUI, forkortelse for engelske Graphical User Interface, uttales «gooey») er et brukergrensesnitt for dataprogrammer som gjør det mulig for brukeren til å samhandle med datamaskinen via anordninger som tastatur, datamus, datapenn og lignende. Grafisk brukergrensesnitt er det motsatte av tekstbaserte grensesnitt på en datamaskin som har shell-applikasjoner som krever at kommandoer tastes inn. Grafisk brukergrensesnitt ble introdusert som en reaksjon på den bratte vanskelighetsgraden det var å beherske kommandobasert datamaskin. Isteden kan brukeren ved hjelp av en mus klikke på forskjellige knapper, tekstbokser og informasjonsfelt for å få gjort ting.
Det første grafiske brukergrensesnittet ble utviklet av forskerne ved Xerox PARC og finansiert av kopimaskinselskapet Xerox. Apple og senere Microsoft plukket opp ideen.
Man kan se på et grafisk brukergrensesnitt som en kobling mellom brukeren og programmet som kjører. Det viser brukeren valg- og navigasjonsmuligheter ved hjelp av ikoner, vinduer og lignende hjelpemidler, samtidig som det er et transparent bindeledd til det underliggende operativsystemet. De fleste operativsystemene idag som Windows og macOS støtter slike grafiske løsninger. Det samme gjelder Linux- UNIX-baserte systemer, som vanligvis benytter vindussystemet X som grunnlag for KDE, GNOME eller Motif (CDE). I de senere år har Wayland begynt å erstatte X-vindussystemet.
Ofte kan brukergrensesnittet også betjenes med hurtigtaster. En rekke slike av dem er standardisert.
== Referanser ==
== Se også ==
Vindusbehandler
Mac OS
Microsoft Windows
Vindussystemet X
Linux | Grafisk brukergrensesnitt (GUI, forkortelse for engelske Graphical User Interface, uttales «gooey»)Longman Pronunciation Dictionary, 3. utg. | 6,364 | 6,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duck-familien | 2023-02-04 | Duck-familien | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Disney-tegneserier'] | Duck-familien er en fiktiv familie fra Disney-tegneseriene. Familien er en av de tre hovedfamiliene i Donald Ducks stamtre av Don Rosa.
| Duck-familien er en fiktiv familie fra Disney-tegneseriene. Familien er en av de tre hovedfamiliene i Donald Ducks stamtre av Don Rosa.
== Medlemmer av familien nevnt i Donald Ducks stamtre ==
=== Sortebill Duck ===
Sortebill Duck (1530–1564) er det eldste kjente medlemmet av familien. Han var båtsmann og pirat på «Falken» sammen med Hannibal McDuck.
Han ble skapt av Carl Barks, og opptrådte i historien Tilbake til fortiden, som for første gang ble utgitt i Uncle $crooge nr. 16 i 1956.
=== Hilmar Duck ===
Hilmar Duck var bonde på en gård utenfor Andeby, og gift med Bestemor Duck. Hilmar var far til Didrik, Dora og Eddy Duck.
Hilmar Duck ble skapt av Don Rosa, og opptrådte for første gang i 1994 i historien Slaget om Andebyfortet, del 10 av serien om Skrues liv.
=== Didrik Duck ===
Didrik Duck er gift med Skrue McDucks lillesøster Lillegull McDuck, og far til Donald og Della Duck. Didrik er i likhet med Lillegull kjent for å være svært hissig, og denne egenskapen har gått i arv til Donald. Didrik har arbeidet i noen år for Skrue.
Han ble skapt av Carl Barks for hans personlige stamtre, og opptrådte i likhet med Hilmar for første gang i Don Rosas historie Slaget om Andebyfortet.
=== Donald Duck ===
Hovedartikkel: Donald DuckDonald Duck er seriens hovedperson. Han dukket første gang opp i tegnefilmen Den kloke lille høna (The Wise Little Hen) den 9. juni 1934, og gjorde seg utover på 1930-tallet bemerket sammen med Langbein i kortfilmene om Mikke Mus. Donald karikeres som en hissig, egoistisk, lat og uheldig and, men han er også romantisk, eventyrlysten og omtenksom. Et av Donalds kjennetegn er at han nesten alltid går kledd i matrosdress.
=== Della Duck ===
Della Duck er Donalds tvillingsøster og Ole, Dole og Doffens mor. Hun sendte Ole, Dole og Doffen til Donald etter at guttene hadde smelt en kinaputt under farens stol mens han satt i den, og han måtte på sykehus.
Della ble for første gang nevnt av Bob Karp og Al Taliaferro i søndagssiden for 17. oktober 1937, der guttene kommer til Donald.
=== Ole, Dole og Doffen Duck ===
Hovedartikkel: Ole, Dole og DoffenOle, Dole og Doffen er trillinger som bor hos sin onkel Donald. De opptrådte for første gang i søndagssiden for 17. oktober 1937. De ble skapt av Ted Osborne og Al Taliaferro.
Ole, Dole og Doffen er medlemmer av Hakkespettbevegelsen. De er ofte med onklene sine, Donald og Skrue, på eventyr, og har ved flere anledninger hjulpet dem ut av vanskelige kniper.
Della Duck er moren til Ole, Dole og Doffen.
=== Dora Duck ===
Dora Duck er gift med onkel Andrik, og mor til Anton. Hun var kjent for å være svært heldig, en egenskap som Anton har arvet.
Dora ble skapt av Carl Barks for hans personlige stamtre, og opptrådte for første gang i 1994 i Don Rosas historie Slaget om Andebyfortet, del 10 av serien om Skrues liv.
=== Anton Duck ===
Hovedartikkel: Anton DuckAnton Duck eller Anton Antonsen er Donalds fetter, og hans rival om Dolly. Han er særlig kjent for sin eventyrlige flaks. Denne flaksen har også gitt seg utslag i at Anton ikke trenger å jobbe, han kan bare overlate til flaksen å få tak i alt han trenger. At Anton alltid er så heldig har også ført til at han anses som lat.
Anton ble skapt av Carl Barks, og opptrådte for første gang i Isbaderen, utgitt for første gang i Walt Disney's Comics and Stories nr. 88 i 1948.
=== Eddy Duck ===
Eddy Duck, også kalt Edder, er gift med Lulla Lom, og far til Stokkstein og Klodrik Duck. Han ble for første gang nevnt av Carl Barks i historien Donald Duck og falken, utgitt i Walt Disney's Comics and Stories nr. 47 i 1944, da han sendte Donald en falk i posten.
=== Stokkstein Duck ===
Stokkstein Duck, også kalt Willy, er en hissig tømmerfløter som bor i skogen. Han ble skapt av Carl Barks, og opptrådte for første gang i historien Fløterne, som for første gang kom i Walt Disney's Comics and Stories nr. 268 i 1962.
=== Klodrik Duck ===
Hovedartikkel: KlodrikKlodrik er Donalds fetter, og er mest kjent som en klønete og irriterende person. Han skaper ofte problemer for Donald og resten av gjengen.
Klodrik ble skapt av Dick Kinney og Al Hubbard, og opptrådte for første gang i 1964 i historien Fetter Klodrik som helseapostel.
== Se også ==
McDuck-klanen
Kvakk-slekten
== Litteratur ==
Jon Gisle: Donaldismen. Et muntert-vitenskapelig studie over Donald Duck og hans verden, Oslo: Gyldendal, 1973
== Eksterne lenker ==
Om Stokkstein Duck og andre i Duck-familien | Bestemor Duck (engelsk: Elvira «Grandma Duck» Coot) er en fiktiv figur i Andeuniverset. | 6,365 | 6,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/United_States_Constitution_Party | 2023-02-04 | United States Constitution Party | ['Kategori:1992 i USA', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Partistubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1992', 'Kategori:Politiske partier i USA', 'Kategori:Sosialkonservative partier', 'Kategori:Stubber 2023-02'] | United States Constitution Party («Konstitusjonspartiet») er et konservativt amerikansk politisk parti som har fått oppmerksomhet for sin kristne retorikk.
De har blant annet åpent gått ut mot homofili, abort og innvandring. De står for den såkalte paleokonservatismen, en retning som også eksempelvis Pat Buchanan er tilhenger av, og dette er et tradisjonelt konservativt alternativ til nykonservatismen.
Partiet ble grunnlagt i 1992 under navnet U.S. Taxpayers Party («De amerikanske skattebetalernes parti»). Den ledende grunnleggeren var Howard Phillips (Howard Jay Pillips)Partiet fikk dagens navn i 1999, men i noen stater og områder har partiet tilknytning til politiske grupper med andre navn.
Deres hovedpunkter er:
Beskyttelse av livet fra unnfangelse til naturlig død
Individuell frihet
Tradisjonelle kjernefamilie-verdier
Privat eiendomsrett
Tradisjonell grunnlovsfortolkning
Lokalt selvstyre
Amerikansk isolasjonisme
| United States Constitution Party («Konstitusjonspartiet») er et konservativt amerikansk politisk parti som har fått oppmerksomhet for sin kristne retorikk.
De har blant annet åpent gått ut mot homofili, abort og innvandring. De står for den såkalte paleokonservatismen, en retning som også eksempelvis Pat Buchanan er tilhenger av, og dette er et tradisjonelt konservativt alternativ til nykonservatismen.
Partiet ble grunnlagt i 1992 under navnet U.S. Taxpayers Party («De amerikanske skattebetalernes parti»). Den ledende grunnleggeren var Howard Phillips (Howard Jay Pillips)Partiet fikk dagens navn i 1999, men i noen stater og områder har partiet tilknytning til politiske grupper med andre navn.
Deres hovedpunkter er:
Beskyttelse av livet fra unnfangelse til naturlig død
Individuell frihet
Tradisjonelle kjernefamilie-verdier
Privat eiendomsrett
Tradisjonell grunnlovsfortolkning
Lokalt selvstyre
Amerikansk isolasjonisme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Constitution Party (United States) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | United States Constitution Party («Konstitusjonspartiet») er et konservativt amerikansk politisk parti som har fått oppmerksomhet for sin kristne retorikk. | 6,366 | 6,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Green_Party_(USA) | 2023-02-04 | Green Party (USA) | ['Kategori:1990 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grønne politiske partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1990', 'Kategori:Politiske partier i USA'] | Green Party (USA) har vært et nasjonalt tredje parti i USA siden 1990. Partidannelsen var et resultat av flere diskusjonsfora, det første etablert i 1984. Partiet stilte første gang til valg i 1995, og nasjonalt første gang i 1996 med Ralph Nader som presidentkandidat. Partiet er medlem av Global Greens.
Green Party i USA har kun vunnet posisjoner i lokale valg. Det fleste som er blitt valgt har vært partiuavhengige. Den første som oppnådde verv i en delstatsforsamling var Audie Bock i California 1999. Hun søkte gjenvalg som uavhengig året etter. John Eder ble valgt i Maine i 2002, gjenvalgt 2004, og mistet plassen i 2006. På føderalt nivå har et tredje parti som regel gjort det dårlig i USA. Grunnen er at USA ikke er et parlamentarisk demokrati, og tredjepartier danner derfor koalisjoner etter valget for oppnå makt. En annen grunn til at tredjepartier gjør dårlige valg er at USA gjør bruk av enmannskretser og en generell bekymring for at stemmer på et tredje parti skaper en ødeleggelseeffekt, et forhold som er blitt forutsagt av Duvergers lov.
Green Party legger vekt på desentralisering og lokalt selvstyre, i henhold til partiets forpliktelser til et ikke-hierarktisk styringssett.
De ti grunnverdiene til Green Party:
Grasrotsdemokrati
Sosial rettferdighet og like muligheter
Økologisk visdom
Ikkevold
Desentralisering
Lokalbasert økonomi
Feminisme og like muligheter for begge kjønn
Respekt for ulikhet
Personlig og globalt ansvar
Siktemål fram i tid og bærekraft
| Green Party (USA) har vært et nasjonalt tredje parti i USA siden 1990. Partidannelsen var et resultat av flere diskusjonsfora, det første etablert i 1984. Partiet stilte første gang til valg i 1995, og nasjonalt første gang i 1996 med Ralph Nader som presidentkandidat. Partiet er medlem av Global Greens.
Green Party i USA har kun vunnet posisjoner i lokale valg. Det fleste som er blitt valgt har vært partiuavhengige. Den første som oppnådde verv i en delstatsforsamling var Audie Bock i California 1999. Hun søkte gjenvalg som uavhengig året etter. John Eder ble valgt i Maine i 2002, gjenvalgt 2004, og mistet plassen i 2006. På føderalt nivå har et tredje parti som regel gjort det dårlig i USA. Grunnen er at USA ikke er et parlamentarisk demokrati, og tredjepartier danner derfor koalisjoner etter valget for oppnå makt. En annen grunn til at tredjepartier gjør dårlige valg er at USA gjør bruk av enmannskretser og en generell bekymring for at stemmer på et tredje parti skaper en ødeleggelseeffekt, et forhold som er blitt forutsagt av Duvergers lov.
Green Party legger vekt på desentralisering og lokalt selvstyre, i henhold til partiets forpliktelser til et ikke-hierarktisk styringssett.
De ti grunnverdiene til Green Party:
Grasrotsdemokrati
Sosial rettferdighet og like muligheter
Økologisk visdom
Ikkevold
Desentralisering
Lokalbasert økonomi
Feminisme og like muligheter for begge kjønn
Respekt for ulikhet
Personlig og globalt ansvar
Siktemål fram i tid og bærekraft
== Presidentkandidater ==
1996: Ralph Nader, 685 128 stemmer (0,7%)
2000: Ralph Nader, 2 882 000 stemmer (2,7%)
2004: David Cobb, 119 859 stemmer (0,1%)
2008: Cynthia Ann McKinney, 161 680 stemmer (0,1%)
2012: Jill Stein, 469 627 stemmer (0,4%)
2016: Jill Stein, 1 457 218 stemmer (1,1%)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Green Party of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Green Party (USA) har vært et nasjonalt tredje parti i USA siden 1990. Partidannelsen var et resultat av flere diskusjonsfora, det første etablert i 1984. | 6,367 | 6,367 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.