url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Calisota | 2023-02-04 | Calisota | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Disney-tegneserier', 'Kategori:Fiktive steder'] | Calisota er en fiktiv stat i USA, skapt av tegneserieskaperen Carl Barks. Den mest kjente byen er Andeby (Duckburg). Andre byer som antas å ligge i Calisota er Gåseby, Høneby, Kalkunby og Fasanby.
Det antas at Calisota ville ha ligget nord i det virkelige California. Navnet Calisota kommer fra California og Minnesota. | Calisota er en fiktiv stat i USA, skapt av tegneserieskaperen Carl Barks. Den mest kjente byen er Andeby (Duckburg). Andre byer som antas å ligge i Calisota er Gåseby, Høneby, Kalkunby og Fasanby.
Det antas at Calisota ville ha ligget nord i det virkelige California. Navnet Calisota kommer fra California og Minnesota. | Calisota er en fiktiv stat i USA, skapt av tegneserieskaperen Carl Barks. Den mest kjente byen er Andeby (Duckburg). | 5,962 | 5,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roing | 2023-02-04 | Roing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Robåter', 'Kategori:Roing', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Roing er å drive en båt fram med årer som blir lagt på relingen. Rosport er kapproing med lange og slanke spesialbåter. Roerne sitter med ryggen mot seilretningen.
| Roing er å drive en båt fram med årer som blir lagt på relingen. Rosport er kapproing med lange og slanke spesialbåter. Roerne sitter med ryggen mot seilretningen.
== Roing i bruksbåt ==
Roing har vært brukt som fremdrift av åpne båter i Norden i minst tusen år, antakelig atskillig lenger. Før de små motorene ble vanlige i båter, hadde man kun årer og seil å hjelpe seg med, og ofte var vinden for svak eller hadde gal retning til å seile. Til hjemmebruk på småturer var det dessuten ofte upraktisk å styre med rigg for å seile litt, og mange av de hjemme var dessuten nokså urutinerte seilere.
Det finnes mange former for roing i bruksbåt, i Trøndelag snakker man om fire ulike:
Andøving, andøvsror: ved hjelp av årene holde båten på samme sted og i samme retning.
Småror: dra forsiktig i årene stort sett bare med armene; båten beveger seg nokså langsomt fremover.
Stort eller fullt ror: man legge seg godt fremover og bakover i hvert rotak, og får slik brukt både bein- og ryggmuskler i roingen; båten går ganske fort.
Havror: man legger seg alt man kan fremover og bakover i hvert åretak, og drar sterkt i årene; mellom hvert tak tar man en god pause, flere sekunder, og får slik både hvile litt og se an bølgene så man kan ro når årene er lett å sette i vannet.Det er uenighet i miljøet for bruksbåter om man alltid skal ta pause mellom rotakene; tilhengerne peker på at så får man en liten hvil; motstanderne hevder at det kan da ikke være forskjell på gange og roing – og når man går, beveger man jo bena hele tiden, og greier seg med den variasjonen som blir med at hvert skritt består av ulike bevegelser utført av ulike muskler, akkurat som ved roing.
Når man ror båten med akterenden først heter det skåting (eller hamling).
Man kan også få fremdrift på en pram eller mindre båt med kun en åre i akterenden av båten, denne metoden kalles "vrikke" (eller vreke, vigge).
== Roing som idrett ==
Roing er en idrett der det gjelder å bevege seg fremover raskest mulig i en båt ved hjelp av to eller flere årer. Fédération Internationale des Sociétes d'Aviron (FISA) er det Internasjonale roforbundet som er det styrende organet for internasjonal roing.
Moderne kapproing stammer fra England. De berømte roregattaene på Themsen mellom universitetslag fra Cambridge og Oxford skriver seg helt tilbake til 1829.
== Se også ==
robåt
dobbeltsculler
singlesculler
toer uten styrmann
firer uten styrmann
dobbeltfirer
åtter
superkomp
NTNUI Roing
== Eksterne lenker ==
(en) Rowing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rowing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Roing er å drive en båt fram med årer som blir lagt på relingen. Rosport er kapproing med lange og slanke spesialbåter. | 5,963 | 5,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EDB_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | EDB (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | Navnet eller begrepet EDB har flere betydninger:
Forkortelse for elektronisk databehandling. nå kalt informasjons- og kommunikasjonsteknologi
EDB Business Partner, tidligere norsk IT-konsern
EDB Ergogroup, fusjonert selskap bestående av EDB Business Partner og Ergogroup, nå TietoEVRY
Economic Development Board | Navnet eller begrepet EDB har flere betydninger:
Forkortelse for elektronisk databehandling. nå kalt informasjons- og kommunikasjonsteknologi
EDB Business Partner, tidligere norsk IT-konsern
EDB Ergogroup, fusjonert selskap bestående av EDB Business Partner og Ergogroup, nå TietoEVRY
Economic Development Board | Navnet eller begrepet EDB har flere betydninger: | 5,964 | 5,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirgisistan | 2023-02-04 | Kirgisistan | ['Kategori:41°N', 'Kategori:74°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Kirgisistan', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1991', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Kirgisistan, offisielt Republikken Kirgisistan, er et land i Sentral-Asia. Det er omgitt av land og er fjellrikt. Det grenser til Kina, Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan. Hovedstaden er Bisjkek. Tidligere var landet en republikk i Sovjetunionen, og har vært uavhengig siden 1991. Landets unge demokrati viste positive fremtidsutsikter under lederskapet til president Askar Akajev og var nokså stabilt i 1990-årene, men beveget seg senere mot autokrati og autoritært styre.
Kirgisistan kom i omveltning etter en revolusjon og etter at president Akajev trakk seg 4. april 2005. President Kurmanbek Bakijev ble møtt med store demonstrasjoner i 2006. I april 2010 brøt det på ny ut omfattende demonstrasjoner mot Bakijevs regjering, ikke minst i hovedstaden Bisjkek, der blant annet presidentpalasset ble stormet av demonstranter. Flere titalls personer ble drept under opptøyene, og det ble i mai 2010 dannet en interimsregjering som har avsatt Bakijev, som har flyktet fra Bisjkek. Interimsregjeringen ble ledet av Roza Otunbajeva.
I desember 2011 ble Almazbek Atambajev innsatt som president. Sooronbaj Jeenbekov, som ble president i 2017, gikk av i oktober 2020 etter omfattende protester. Han ble etterfulgt av Sadyr Japarov, som skulle fungere som president inntil nyvalg, men som trakk seg i november 2020 for å stille som presidentkandidat.
| Kirgisistan, offisielt Republikken Kirgisistan, er et land i Sentral-Asia. Det er omgitt av land og er fjellrikt. Det grenser til Kina, Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan. Hovedstaden er Bisjkek. Tidligere var landet en republikk i Sovjetunionen, og har vært uavhengig siden 1991. Landets unge demokrati viste positive fremtidsutsikter under lederskapet til president Askar Akajev og var nokså stabilt i 1990-årene, men beveget seg senere mot autokrati og autoritært styre.
Kirgisistan kom i omveltning etter en revolusjon og etter at president Akajev trakk seg 4. april 2005. President Kurmanbek Bakijev ble møtt med store demonstrasjoner i 2006. I april 2010 brøt det på ny ut omfattende demonstrasjoner mot Bakijevs regjering, ikke minst i hovedstaden Bisjkek, der blant annet presidentpalasset ble stormet av demonstranter. Flere titalls personer ble drept under opptøyene, og det ble i mai 2010 dannet en interimsregjering som har avsatt Bakijev, som har flyktet fra Bisjkek. Interimsregjeringen ble ledet av Roza Otunbajeva.
I desember 2011 ble Almazbek Atambajev innsatt som president. Sooronbaj Jeenbekov, som ble president i 2017, gikk av i oktober 2020 etter omfattende protester. Han ble etterfulgt av Sadyr Japarov, som skulle fungere som president inntil nyvalg, men som trakk seg i november 2020 for å stille som presidentkandidat.
== Naturgeografi ==
Kirgisistan er en innlandsstat i Sentral-Asia og grenser til Kasakhstan, Kina, Tadsjikistan og Usbekistan. Den fjellrike regionen Tian Shan dekker det meste av nasjonen, mens resten av landet består av daler og bassenger. Issyk-Kul i det nordvestlige Tian Shan er den største innsjøen i Kirgisistan og den nest største fjellinnsjøen i verden etter Titicacasjøen. Det høyeste punktet er i Kakshaal-Too-rekken som utgjør den kinesiske grensen. Zjengisj Tsjokusu med sine 7430 moh er det høyeste punktet og er regnet av geologer som det nordligste fjellet på over 7000 moh. Tungt snøfall om vinteren fører til omfattende vårflom som ofte skaper alvorlige skader lenger nede. Avrenningen fra fjellene er også brukt til hydroelektrisitet.
Klimaet varierer med regionene. Den sørvestlige Fergana-dalen er subtropisk og ekstremt varm om sommeren med temperaturer opp mot 40 °C. De nordlige høydene er tempererte, og Tian Shan varierer fra tørt kontinentalt til arktisk klima, alt etter høyden. I de kaldeste områdene er temperaturen under frysepunktet i rundt 40 dager om vinteren, og selv noen ørkenområder opplever konstant snøfall i denne perioden.
Kirgisistan har betydelige avsetninger av sjeldne metaller som gull og også noe kull, petroleum og naturgass. Mindre enn 8% av landet er kultivert, og kultiveringen er konsentrert til de nordlige lavlandene og utkanten av Fergana-dalen.
Bisjkek i nord er hovedstad og største by med rundt 900 000 innbyggere i 2005. Den nest største byen er den antikke byen Osj som ligger i Fergana-dalen nær grensen til Usbekistan. Den viktigste elven er Naryn som flyter vestover gjennom Fergana-dalen inn i Usbekistan hvor den møter en annen av Kirgisistans store elver, Kara-Darja og danner Syr-Darja som til slutt renner ut i Aralsjøen, selv om den massive uthentingen av vann til irrigasjon i Usbekistans bomullsåkre nå gjør at elven tørker opp lenge før den når Aralsjøen. Tsju er den viktigste elva nord i Kirgisistan. Den danner grensen mot Kasakhstan i mer enn 100 km, og skaffer vann til jordbruk i området ved Bisjkek.
Enklaver og eksklaverDer er en eksklave, den lille landsbyen Barak [1] med 627 innbyggere i Fergana-dalen. Landsbyen er omringet av usbekisk territorium og ligger mellom byene Margilan og Fergana.
Der er fire usbekiske enklaver i Kirgisistan. To av dem er byene Sokh som har et areal på 325 km² og en befolkning på 42 800 i 1993 (noen anslag går helt opp til 70 000 innbyggere) og har 99 % tadsjiker og resten usbekere, og Shakhrimardan (også kjent som Shakirmardon eller Shah-i-Mardan) som har et areal på 90 km² og en befolkning på 5100 i 1993 og har 91 % usbekere og resten kirgisere. De to andre er de ørsmå territoriene Chuy-Kara (eller Kalacha) som er rundt 3 km² og Dzhangail som er enda mindre. Chuy-Kara ligger ved Sokh-elva mellom den usbekiske grensen og Sokh-enklaven.
Der er også to enklaver som tilhører Tadsjikistan. Vorukh er mellom 99 og 130 km² stor og har en befolkning på mellom 23 000 og 29 000 og 95 % tadsjiker og 5 % kirgisere fordelt på 17 landsbyer. Vorukh ligger 45 km sør for Isfara på den høyre bredden av Karafshin-elven. Den andre er en liten bosetning nær den kirgisiske jernbanestasjonen Kairagach.
== Demografi ==
The World Almanac 2005 rapporterte at Kirgisistans befolkning er litt mer enn 5 millioner, beregnet til 5 081 429. Av disse er 34,4 % under 15 år og 6,2 % er over 65. Landet er et jordbrukssamfunn, bare 33,9 % av befolkningen bor i urbane områder. Befolkningstettheten er 29 mennesker per km².
Nasjonens største etniske gruppe er kirgiserne, en tyrkisk gruppe med mongolsk og kinesisk innflytelse. Kirgiserne utgjør 69,5 % av befolkningen og har historisk sett vært halvnomadiske gjetere som lever i yurt og passer på sauer, hester og jakokser. Disse nomadiske tradisjonene eksisterer fortsatt, og friheten det medfører påvirker den politiske stemningen i landet. Andre etniske grupper er russere (9,0 %) konsentrert i nord og usbekere (14,5 %) i sør. Små, men merkbare minoriteter er uighurer (1,1 %), tadsjiker (1,1 %), kasakher (0,7 %), dunganere (1,2 %) og tyrkere (0,9 %) i tillegg til små koreanske (0,3 %), ukrainske (0,5 %) og et veldig lite tysk samfunn.
Det er generelt antatt at der er 40 kirgisiske stammer. Dette symboliseres med de 40 strålene fra den gule sola i sentrum av Kirgisistans flagg. Linjene i sola skal representere en yurt.
Den dominerende religionen i Kirgisistan er sunniislam (91 %). Den russiske befolkningen er russisk-ortodokse. De største kirkene er russisk-ortodokse og ukrainsk-ortodokse.
En aggressiv kampanje etter sovjettiden ble etablert for å gjøre kirgisisk til det offisielle språket i all kommersiell og styresmaktsbruk innen 1997. Russisk er fremdeles utbredt, og den ikke-kirgisiske befolkningen (hvor de færreste snakker kirgisisk) er fiendtlige overfor tvungen kirgisisering.
== Historie ==
Ifølge nylige funn gjort av kirgisiske og kinesiske historikere, dateres kirgisisk historie tilbake til 201 f.Kr. De tidligste forfedrene til det kirgisiske folket, som en antar er av tyrkisk opprinnelse, levde i den nordøstlige delen av det som nå er Mongolia. Senere migrerte noen av disse stammene til regionen som i dag er sørlige Sibir og slo seg ned langs Jenisej, hvor de levde fra det 6. århundret til det 8. århundret. De spredte seg over Tuva-regionen i Russland og forble der til mongolene begynte å røre på seg i det 13. århundret, da kirgiserne migrerte sørover. I det 12. århundret ble islam den dominerende religionen i regionen. De fleste kirgiserne er sunnimuslimer av Hanafi-retningen.
I løpet av det 15. og 16. århundre slo kirgiserne seg ned i territoriet som i dag er kjent som republikken Kirgisistan. Det sørlige området kom under kontroll av khanen i Kokand på begynnelsen av det 19. århundret, men det ble senere okkupert og formelt annektert av det russiske imperiet i 1876. Den russiske overtagelsen førte til utallige opprør mot tsarens autoritet, og mange kirgisere valgte å flytte inn i Pamir-fjellene i Afghanistan. Den nådeløse måten opprøret i Sentral-Asia i 1916 ble slått ned på, som ble utløst av at russerne innførte verneplikt i den russiske hær, fikk mange kirgisere til å flykte til Kina.
Sovjetisk styre ble etablert i regionen i 1918, og i 1924 ble det Kara-kirgiske autonome område etablert innen den russiske repbulikken. (Begrepet kara-kirgisk ble brukt inntil midten av 1920-årene for å skille dem fra kasakhene, som også ble referert til som kirgisk.) I 1926 fikk området navnet Den autonome kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk. 5. desember 1936 ble Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk etablert som fullt medlem i Sovjetunionen.
19. august 1991 var det et forsøk på å kaste president Askar Akajev i Kirgisistan. Etter at kuppforsøket mislyktes uken etterpå, annonserte Akajev og visepresident German Kusnetsov deres oppsigelse fra det sovjetiske kommunistpartiet, og hele politbyrået og sekretariatet trakk seg tilbake. Dette ble fulgt av en avstemning i det øverste sovjet i republikken som førte til erklæring av uavhengighet fra Sovjetunionen 31. august 1991. Kirgisisk ble annonsert som det statlige språket i september 1991. I desember 2001 ble det russiske språket gitt offisiell status gjennom et tillegg i grunnloven. I oktober 1991 stilte Akajev som presidentkandidat uten alternativer og ble president etter å ha fått 95 % av stemmene.
Det ble holdt valg til parlamentet 27. februar og 13. mars 2005. Konklusjonen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa var at valget ikke oppfylte kravene til frie og rettferdige valg, men det var likevel forbedringer fra valget i 2000. Sporadiske protester, som startet i de sørlige provinser, mot det som ble oppfattet som manipulering og valgjuks førte til vidt utbredte krav om at presidenten og hans regime i Bisjkek skulle trekke seg. 24. mars krevde 15 000 opposisjonelle demonstranter at regjeringen skulle trekke seg. Det ble rapportert om skader fra politiet og utbredt plyndring. Protestantene tok presidentens administrasjonsbygning og president Akajev flyktet landet, først til nabolandet Kasakhstan og videre til Moskva. Han nektet til å begynne med å trekke seg og avfeide begivenhetene som et kupp, men trakk seg fra embetet 4. april.
Kurmanbek Bakijev ble president etter revolusjonen i Kirgisistan i 2005. Under presidentvalget i Kirgisistan 23. juli 2009 ble Bakiyev gjenvalgt som president.
Den 7. april 2010 ble presidenten avsatt under voldelige protestaksjoner og lever nå i eksil i Hviterussland. I midten av mai stormet Bakijevs tilhengere offentlige bygninger i byene Batken, Jalalabad og Osj sør i landet. Den midlertidige regjeringen avlyste det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister Roza Otunbajeva til president. Det ble holdt presidentvalg i oktober 2011. Dette ble vunnet av Almasbek Atambajev, som ble innsatt 1. desember 2011.
== Politikk og administrasjon ==
I Grunnloven fra 1993 fastslås det at landets styreform skal være en demokratisk republikk. Den utøvende myndighet inkluderer en president og statsminister. Parlamentet består av to kamre. Den dømmende myndighet består av en høyesterett, grunnlovsdomstol, lokale domstoler og en statsadvokat.
Fem mennesker som protesterte i mars 2002 i det sørlige distriktet Aksy mot arrestasjonen av en opposisjonspolitiker, ble skutt og drept av politiet, noe som utløste protester i hele landet. President Akayev satte i gang en prosess med grunnlovsreformer. I prosessen deltok innledningsvis en bredt sammensatt gruppe bestående av styresmakt og sivile og sosiale representanter i en åpen dialog. Dette førte til en folkeavstemning i februar 2003 som ble hjemsøkt av uregelmessigheter. Grunnlovstilleggene som ble godkjent gjennom folkeavstemningen resulterte i sterkere kontroll fra presidenten og et svekket parlament og grunnlovsrett. Parlamentsvalgene til en ny ettkammernasjonalforsamling med 75 representanter ble avholdt 27. februar og 13. mars 2005, men ble sett på som korrupte. De etterfølgende protestene førte til et ublodig kupp.
24. mars 2005 forlot presidenten landet og statsminister Nikolai Tanajev gikk av etter opprøret. Samme dag ble valget annullert, og 25. mars ble Kurmanbek Bakijev utnevnt til fungerende president og statsminister. Akajev fikk etterhvert politisk asyl i Russland, og 3. april leverte han sin avskjedssøknad til den kirgisiske ambassaden i Moskva.
Den 10. juli 2005 vant Bakijev presidentvalget med overveldende flertall (88,9% av stemmene) og ble tatt i ed den 14. august i Bisjkek. Men tidlig i 2006 har den innledende offentlige støtten til den nye administrasjonen sunket, som et resultat av dens manglende evne til å løse korrupsjonsproblemene som har plaget landet siden uavhengigheten fra Sovjetunionen, sammen med mordet på tre medlemmer av parlamentet.
I april 2010 brøt det ut omfattende demonstrasjoner mot Bakijevs regjering, både i hovedstaden Bisjkek og i flere andre byer i landet. I Bisjkek ble presidentpalasset stormet av demonstranter. Flere titalls personer ble drept under opptøyene, og det ble i mai 2010 dannet en interimsregjering som har avsatt Bakijev, som flyktet fra Bisjkek. Interimsregjeringen ble ledet av Roza Otunbajeva. Den midlertidige regjeringen avlyste det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister Roza Otunbajeva til president. Det ble holdt presidentvalg i oktober 2011. Dette ble vunnet av Almasbek Atambajev, som ble innsatt 1. desember 2011.
=== Administrativ inndeling ===
Kirgisistan er delt inn i syv provinser (entall: oblasty, flertall: oblastlar). Hovedstaden, Bisjkek, blir administrert som en uavhengig by (shaar), i tillegg til å være administrasjonssenteret i Chuy-provinsen. Osj har også shaar-status.
Provinsene, med deres administrasjonssentre, er som følger:
(Tallene er hentet fra folketellingen 24. mars 1999 [2])
Hver provins består av et antall distrikter (raion), administrert av regjeringsoppnevnte tjenestemenn. Bondesamfunn (aiyl okmotus) som består av opp til 20 små bebyggelser har deres egne valgte borgermestre og råd.
=== Flagg ===
En regner med at det finnes 40 kirgisiske stammer. Dette er symbolisert med at solen i sentrum av flagget til Kirgisistan har 40 stråler. Linjene inne i solen er en yurt.
=== Opptøyene i 2010 ===
6. april 2010 var det en demonstrasjon i Talas der opposisjonsledere protesterte mot korrupsjon og økte levekostnader. Protestene ble voldelige etterhvert og spredte seg over hele nasjonen. Det var motstridende rapporter om innenriksminister Moldomusa Kongatiyev hadde blitt drept. 7. april innførte president Kurmanbek Bakijev unntakstilstad. Politi og sikkerhetsstyrker arresterte mange opposisjonsledere. Som svar tok opprørerne kontroll over hovedkvarteret til de interne sikkerhetsstyrkene (det tidligere KGB) og en statlig tv-sender i hovedstaden Bishkek. Rapporter fra kirgisiske myndigheter indikerer at minst 75 mennesker har blitt drept og 458 sendt på sykehus etter de blodige sammenstøtene med politiet i hovedstaden.Statsminister Daniar Usenov har beskyldt Russland for å støtte disse opptøyene; beskyldningen har blitt tilbakevist av Russlands statsminister Vladimir Putin. Medlemmer av opposisjonen har tatt til orde for å stenge den USA-kontrollerte luftbasen i Manas. 15. april 2010 forlot Bakijev landet og flyktet til Kasakhstan sammen med sin kone og deres to barn. Landets provisoriske regjering annonserte at Bakijev underskrev et formelt brev der han trakk seg fra sin stilling før han drog.Russlands president Dimitrij Medvedev beordret at tiltak skal tas for å sikre at russere i Kirgistan er trygge. Han økte også bevoktningen av steder med mange russere i landet for å sikre dem mot mulige angrep. Det russiske parlamentet uttrykte dyp bekymring over opptøyene i Kirgisistan etter at gjenger bevæpnet med stokker satte i gang store opptøyer gjennom Bishkek. Gjenger med rasende fattige dratt inn av opposisjonen for å velte det gamle regimet har forsøkte å ta over eiendommer i forstedenen der det bor mange etniske russere. De ødela, plyndret og satte fyr på biler.
Situasjonen ble verre i juni. Denne gangen var det sammenstøt mellom de to største etniske gruppene; kirgisere og usbekere i den nest største byen i landet, Osh. Dette skjedde 11. juni 2010. Et stort antall butikker ble satt fyr på. Grunnen til sammenstøtene var ikke umiddelbart lett å se men overgangsregjeringen erklærte unntakstilstand og tropper ble satt inn for å få kontroll over situasjonen. I henhold til lokale kilder startet det hele som uro mellom to lokale gjenger og det tok ikke lang tid før volden spredte seg til resten av byen. Det ble også rapportert om militære styrker som støttet gjenger av etniske kirgisere som trengte inn i byen men regjeringen har benektet slike påstander.Sammenstøtene førte til økt frykt for borgerkrig.Lederen for overgangsregjeringen, Rosa Orunbajeva, sendte et brev til Russlands president Dimitrij Medvedev der det ble bedt om hjelp i form av russiske tropper for å få kontroll over situasjonen. President Medvedevs talskvinne, Natalja Timakova, sa som et svar på brevet at «Dette er en intern konflikt og i den nåværende situasjon ser ikke Russland at det foreligger noen grunner til at landet skal ta del i dens løsning.» Sammenstøtene førte til mangel på mat og andre livsnødvendigheter og mer enn 650 mennesker ble skadd 12. juni 2010. Den russiske regjering erklæret at den vil sende humanitær hjelp.
== Næringsliv ==
Til tross for støtte fra betydelige vestlige givere, inkludert det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og Asias utviklingsbank, har den kirgisiske republikken hatt økonomiske vanskeligheter etter at den ble uavhengig. Til å begynne med var dette et resultat av at den sovjetiske handelsblokkens sammenbrudd førte til tapte markeder og hindret republikkens overgang til fri markedsøkonomi. Regjeringen har redusert utgiftene, fjernet prissubsidier og innført formuesskatt. Jevnt over gikk regjeringen inn for overgangen til markedsøkonomi. Gjennom økonomisk stabilisering og reformer, forsøker regjeringen å etablere en jevn og langvarig vekst. Reformer førte til Republikken Kirgisistans opptak i Verdens handelsorganisasjon (WTO) 20. desember 1998.
Kirgisistans økonomi ble alvorlig påvirket av Sovjetunionens kollaps og tapet av dets enorme marked. I 1990 gikk rundt 98 % av kirgisisk eksport til andre deler av Sovjet. Dette førte til at nasjonens økonomiske resultat tidlig i 1990-årene var dårligere enn noen andre tidligere Sovjet-republikker – med unntak av krigsherjede Armenia, Aserbajdsjan og Tadsjikistan – idet fabrikker og statlige gårder kollapset i fraværet av deres tradisjonelle markeder. Mens det økonomiske resultatet har blitt kraftig forbedret i de siste årene, særlig siden 1998, forblir det vanskelig å sikre store nok årlige omsetninger og et sosialt sikkerhetsnett.
Landbruk er en viktig sektor av økonomien i Kirgisistan. I de tidlige 1990-årene stod den private landbrukssektoren for mellom en tredjedel og halvparten av enkelte avlinger. I 2002 står landbruk for 35,6 % av BNP og rundt halvparten av landets arbeidsstokk. Den kirgisiske republikken er fjellrik og egnet for husdyrhold, som også er den største landbruksaktiviteten. De viktigste avlingene er hvete, sukkerrør, poteter, bomull, tobakk, grønnsaker og frukt. Ull, kjøtt og melkeprodukter er også viktige varer.
Foredling av landbruksprodukter er nøkkelkomponenten i den industrielle økonomien og den mest attraktive sektoren for utenlandske investorer. Republikken er rik på mineraler, men har ubetydelige petroleums- og naturgassreserver. Den importerer bensin og gass. Blant mineralene er det betydelige forekomster av kull, gull, uran, antimon og andre sjeldne metaller. Metallurgi er en viktig industri, og regjeringen håper å tiltrekke utenlandske investorer innen dette feltet. Regjeringen har aktivt oppfordret til utenlandsk engasjement for å hente ut og behandle gull. Kirgisistans enorme vannressurser og fjellrike terreng gjør at landet kan produsere og eksportere store mengder vannkraft.
De grunnleggende eksportartiklene er metaller og mineraler, ullprodukter og andre landbruksprodukter, elektrisk energi og enkelte byggvarer. Importen består av petroleum og naturgass, metaller, kjemikalier, de fleste maskiner, treverk og papirprodukter, noen matvarer og noen byggematerialer. Landets viktigste handelspartnere er Tyskland, Russland, Kina og nabolandene Kasakhstan og Usbekistan.
== Samfunn ==
=== Helligdager ===
=== Utdanning ===
Kirgisistan har høy rate i lese- og skriveferdighet (99 %) og en sterk tradisjon i å utdanne alle borgere. Men dets ambisiøse program for å restrukturere det sovjetiske utdannelsessystemet preges av manglende finanser og tap av lærere. Det er obligatorisk å gå på skole i ni år. Kirgisisk blir i økende grad brukt i opplæringen, men overgangen fra russisk til kirgisisk har vært preget av mangel på lærebøker.
== Kultur ==
Manas er et tradisjonelt episk dikt om det kirgisiske folket og navnet til den episke helten. Diktet har nær en halv million linjer og er tjue ganger lengre enn Homers Odysséen og et av de lengste episke verk i verden. Det er et patriotisk verk som gjenforteller utnyttingen av Manas og hans etterkommere og tilhengere som kjempet mot kineserne og kalmykene i det 9. århundre for å ta vare på kirgisisk uavhengighet.
Tush kyiz er store broderte veggtepper som tradisjonelt er laget i Kirgisistan og Kasakhstan av eldre kvinner til minne om bryllupet til en sønn eller datter. Farger og design er valgt til å symbolisere kirgisiske tradisjoner og landsbyliv. Blomster, planter, dyr, stiliserte horn, nasjonaldesign og emblemer av kirgisisk liv finnes ofte i disse fargerike broderiene. Designene dateres noen ganger og signeres av kunstneren når verket er ferdig, noe som kan ta noen år. Tush Kyiz henges i yurten over ektesengen til paret og symboliserer deres stolthet over den kirgisiske tradisjon.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Det hellige fjellet Sulamain-Too
Silkeveien
Tian ShanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 – Kunstformer knyttet til Akyn, sanger og fortellertradisjon av episke dikt (fulgt med selvkomponert og improvisert musikk)
2009 – Norouz.
2013 – Kirgisisk episk trilogi: Manas, Semetey, Seytek
2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt2015 – Aitysh/Aitys2019 – Ak-kalpak håndverk, hodeplagg for menn
2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme
2021 – Nomadeleker, spill knyttet til nomadekulturen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Historical Dictionary of Kyrgyzstan av Rafis Abazov
Kyrgyzstan: Central Asia's Island of Democracy? av John Anderson
Kyrgyzstan: The Growth and Influence of Islam in the Nations of Asia and Central Asia av Daniel E. Harmon
Lonely Planet Guide: Central Asia av Paul Clammer, Michael Kohn og Bradley Mayhew
Odyssey Guide: Kyrgyz Republic av Ceri Fairclough, Rowan Stewart og Susie Weldon
«Silk Road to Ruin: Is Central Asia the New Middle East?» av Ted Rall
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Kirgisistan i FN-sambandets nettsted Globalis.noUavhengig reiseliv og kultur magasinet fra Bisjkek Arkivert 23. juni 2020 hos Wayback Machine.
Styresmakten i Kirgisistan offisiell side
Presidenten i den kirgisiske republikk
Kirgisistans grunnlov
Kirgisistans departement for ekstern handel og industri
Den kirgisiske stats televisjon og radio
Eurasianet – Kyrgyzstan Daily Digest Arkivert 22. desember 2007 hos Wayback Machine. nyheter
Nyheter fra Kirgisistan
Encyclopedia of the Nations – Kirgisistan
Manas-eposet
PBS-dokumentar om kirgisisk «kidnapping» av brud mars 2004
Bilder av tradisjonelt liv i Kirgisistan Arkivert 20. februar 2008 hos Wayback Machine.
Fotogalleri og informasjon om Kirgisistan på tysk
Bilder (Bisjkek, Osh, Jalalabad)
Traditional felt making in Kyrgyzstan, journal by Dutch designer Sietze Kalkwijk
Kirgisistans plassering på en 3D globus (Java) | | uavhengighetfra = Sovjetunionen | 5,968 | 5,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/World_Trade_Center_(1973%E2%80%932001) | 2023-02-04 | World Trade Center (1973–2001) | ['Kategori:40°N', 'Kategori:74°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Byggverk fullført i 1972', 'Kategori:Byggverk fullført i 1973', 'Kategori:Byggverk fullført i 1979', 'Kategori:Byggverk fullført i 1981', 'Kategori:Byggverk fullført i 1987', 'Kategori:Byggverk på Manhattan', 'Kategori:Byggverk revet i 2001', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skyskrapere i USA', 'Kategori:Snøhetta (arkitektfirma)', 'Kategori:Tidligere byggverk i USA'] | Se også: Liste over sentre for verdenshandel
For filmen, se World Trade Center (film)World Trade Center (engelsk for «Verdens handelssenter», ofte forkortet «WTC») var et anlegg bestående av 7 bygninger i Financial District i New York. Den dominerende bygningsstrukturen besto av to identiske skyskrapere, populært kalt «tvillingtårnene» (Twin Towers), som ble rammet av et terrorangrep 11. september 2001. Tårnene raste sammen etter at to kaprede passasjerfly krasjet inn i bygningene.
WTC nordre tårn (WTC I) var verdens høyeste skyskraper med 417 m da det åpnet i 1972. På toppen sto en antenne som økte totalhøyden til 521 meter. Søndre tårn (WTC II) var 415 m, og sto ferdig i 1973. Tvillingtårnene raget 110 etasjer over asfalten på nedre Manhattan og hvert av dem inneholdt 350 000 kvadratmeter kontorplass for en rekke handels- og finansinstitusjoner. Omtrent 50 000 personer arbeidet til daglig i tårnene. Bygningskomplekset var så stort at det hadde sitt eget postnummer (10048).
WTC ble tegnet av den amerikanske arkitekten Minoru Yamasaki sammen med Antonio Brittiochi.
På stedet der tårnene stod bygges det et nytt skyskraperkompleks, delvis utformet av den polsk-amerikanske arkitekten Daniel Libeskind. Det norske arkitektkontoret Snøhetta har vunnet konkurransen om å bygge et kultursenter, Freedom Cultural Center, som blir en del av det nye World Trade Center.
| Se også: Liste over sentre for verdenshandel
For filmen, se World Trade Center (film)World Trade Center (engelsk for «Verdens handelssenter», ofte forkortet «WTC») var et anlegg bestående av 7 bygninger i Financial District i New York. Den dominerende bygningsstrukturen besto av to identiske skyskrapere, populært kalt «tvillingtårnene» (Twin Towers), som ble rammet av et terrorangrep 11. september 2001. Tårnene raste sammen etter at to kaprede passasjerfly krasjet inn i bygningene.
WTC nordre tårn (WTC I) var verdens høyeste skyskraper med 417 m da det åpnet i 1972. På toppen sto en antenne som økte totalhøyden til 521 meter. Søndre tårn (WTC II) var 415 m, og sto ferdig i 1973. Tvillingtårnene raget 110 etasjer over asfalten på nedre Manhattan og hvert av dem inneholdt 350 000 kvadratmeter kontorplass for en rekke handels- og finansinstitusjoner. Omtrent 50 000 personer arbeidet til daglig i tårnene. Bygningskomplekset var så stort at det hadde sitt eget postnummer (10048).
WTC ble tegnet av den amerikanske arkitekten Minoru Yamasaki sammen med Antonio Brittiochi.
På stedet der tårnene stod bygges det et nytt skyskraperkompleks, delvis utformet av den polsk-amerikanske arkitekten Daniel Libeskind. Det norske arkitektkontoret Snøhetta har vunnet konkurransen om å bygge et kultursenter, Freedom Cultural Center, som blir en del av det nye World Trade Center.
== Terrorisme ==
Det første terrorangrepet mot World Trade Center fant sted den 26. februar 1993, da en lastebil med eksplosiver ble detonert i parkeringshuset under WTC I. Eksplosjonen drepte seks mennesker, 1000 personer ble skadet. I 1997 og 1998 ble seks terrorister dømt til 240 års fengsel hver for ugjerningen.
Den 11. september 2001, klokken 08.46 (lokal tid) ble WTC I truffet av American Airlines flight 11 mellom 94. og 98. etasje. Fremdeles i den tro at det var en ulykke, rykket de fleste TV-stasjoner i området ut for å filme brannen som oppsto etter kollisjonen. Det ble også besluttet at det ikke var noen fare for liv i WTC II. Klokken 09.03 fløy United Airlines flight 175 inn i WTC II mellom 78. og 84. etasje. Etter å ha brent i 56 minutter (klokken 09.59) falt WTC II sammen foran verdens øyne. Klokken 10.28, etter å ha stått i 102 minutter, kollapset også WTC I. I alt 2749 mennesker ble drept i angrepet, 2.650 i WTC (inklusive 343 brannmenn som gikk inn i bygningene før de raste) og 99 personer i de to flyene (Ikke inkludert gjerningsmennene). 24 personer kom ut med livet i behold. 109 mennesker mistet livet da det nordlige tårnet falt over en mindre bygning, 153 mennesker klarte å komme seg ut av bygningen via nødutgangene før bygget kollapset sammen med WTC.
Tårnene var bygget i stål, med vekten fordelt mellom bærende konstruksjoner i midten av tårnet og ytterveggene. Disse ble forent av gulvet i etasjene som var av stålrammeverk dekket av betong. I etterforskningen etter angrepet ble det hevdet at tårnene falt på forskjellig måte, men at likhetstrekk inkluderer at vrakrester (med stor hastighet) fra flyene delvis rev bort det brannhemmende laget som dekket bærende deler av stålkonstruksjonen. Det blir videre hevdet at heten fra brannen som fulgte (og som bare ble startet av drivstoff) svekket stålet, slik at det betongdekte gulvet løsnet fra reisverket i midten, og ytterveggen ble trukket innover og mistet sin bærende evne. Det blir dog ikke forklart hvordan gulv som allerede har løsnet fra veggen, etterpå kan trekke veggen innover. NIST (National Institute of Standards and Technology), den offentlige granskningen, har imidlertid ikke forsøkt å forklare hva som skjedde etter man kom til punktet «[...] Global collapse ensued». Man har simpelthen valgt bare å fokusere på hendelsene som førte opp til kollapsens begynnelse, men ikke selve kollapsen. Følgelig har ikke NISTs etterforskning gitt noen forklaring på hvorfor begge tvillingtårnene kollapset i tilnærmet fritt fall.
Av de drepte befant de fleste seg over kollisjonspunktene, ute av stand til å ta seg ned de ødelagte og røykfylte trappeoppgangene i de sentrale delene av tårnene. Likevel overlevde 18 mennesker som befant seg over krasjpunktet i et av tårnene på mirakuløst vis og klarte å ta seg ned.
Etterforskningen viste også at fordi det bare var tre nødtrapper i hvert av tårnene, ville en fullstendig evakuering av tårnene tatt over fire timer hvis alle de 50 000 (det var 14 000 i tårnene den dagen) som hadde sine arbeidsplasser der hadde vært på jobb. Det ble anslått at mange tusen flere mennesker kunne ha mistet livet hvis det hadde vært tilfelle.
== Se også ==
Terrorangrepet 11. september 2001
Bombingen av World Trade Center i 1993
Konspirasjonsteorier om 11. september
One World Trade Center
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) World Trade Center (1970–2001) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) World Trade Center – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | World Trade Center (engelsk for «Verdens handelssenter», ofte forkortet «WTC») var et anlegg bestående av 7 bygninger i Financial District i New York. Den dominerende bygningsstrukturen besto av to identiske skyskrapere, populært kalt «tvillingtårnene» (Twin Towers), som ble rammet av et terrorangrep 11. | 5,969 | 5,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dialekt | 2023-02-04 | Dialekt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dialekter'] | Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk). En dialekt er i faglig forstand et talemål som har sin geografiske opprinnelse på ett bestemt sted og kjennetegner dette stedet. Så å si alle språk snakkes i ulike geografiske varianter, dvs. de har ulike dialekter. Ikke alle talemål regnes som dialekter, og et målføre må ikke forveksles med en målform.
Andre språkvariasjoner i tillegg til dialekt, standardspråk (nasjonale og regionale) og sosiolekt er sjargonger, som har sine forskjeller innen ordforrådet, slang eller pidginspråk. Individuell språkvariasjon kalles idiolekt.
| Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk). En dialekt er i faglig forstand et talemål som har sin geografiske opprinnelse på ett bestemt sted og kjennetegner dette stedet. Så å si alle språk snakkes i ulike geografiske varianter, dvs. de har ulike dialekter. Ikke alle talemål regnes som dialekter, og et målføre må ikke forveksles med en målform.
Andre språkvariasjoner i tillegg til dialekt, standardspråk (nasjonale og regionale) og sosiolekt er sjargonger, som har sine forskjeller innen ordforrådet, slang eller pidginspråk. Individuell språkvariasjon kalles idiolekt.
== Skillelinjer innen et språksamfunn ==
En dialekt kan skille seg ut på svært mange ulike nivåer. Nedenfor følger noen eksempler fra norsk språk, og disse finner sine paralleller i språk verden over.
=== Grammatiske forskjeller (morfologi) ===
Dialektene kan ha ulike grammatiske kategorier. I norsk er det for eksempel kjent at bergensk ikke har hunkjønn, som ellers er svært vanlig i norske dialekter, i nynorsk og til dels i bokmål. Noen dialekter i Norge skiller mellom nominativ og dativ i substantiver, noe som ikke brukes i de fleste dialekter og i de offisielle målformene. Å sluke endelser (apokope) er et annet hyppig forekommende fenomen.
=== Fonetiske forskjeller (fonologi) ===
Lyder i språket kan tjene som målmerker. Eksempelvis finnes den såkalte tjukke l-en på Østlandet, i Trøndelag og i deler av Møre og Romsdal og Nordland. Palatalisering, slik som «hannjhunnj i bainn» finnes fra nord på Østlandet og nordover. Tonefallet i språket er ofte også distinkt; mens nordlendinger avslutter et spørsmål med en lavere tone, avslutter østlendingene en vanlig frase med en høyere tone. Noen dialekter mangler en spesiell lyd, for eksempel finnes det en del dialekter som erstatter alle y-ene med i. For utenforstående blir det da selsomt å bli invitert til å overvære premieskyting.
=== Setningsoppbygging (syntaks) ===
Setningsoppbygging kan også variere fra dialekt til dialekt. Et eksempel er setningen «Hvor kommer du fra?» som på for eksempel nordnorsk kan bli «Kor du kjæm fra?».
=== Vokabular ===
Ordforrådet kan også variere.
Et ord kan være helt ulikt. Et eksempel er det nordnorske ordet tua, som betyr klut
Et ord kan være en variasjon av det samme ordet, slik som ordet ask, som betyr eske på Toten.
=== Dialektgrupper ===
Et enkelt språklig fenomen, slik som f.eks. tjukk l eller a-endelse i infinitiv kan gjengis på et kart. Det kan trekkes ei linje mellom de stedene et fenomen finnes og ikke finnes, for eksempel tjukk l. Denne skillelinja kalles en isogloss. I Norge kan man ofte høre forskjeller mellom sin egen grend og den neste få kilometer borte. For å systematisere, snakker man derfor om dialektgrupper. Disse dialektgruppene har riktignok forskjeller innbyrdes, men de er små. Ikke-trøndere hører ofte ikke forskjell mellom ulike dialekter i Trøndelag, mens trønderne selv hører forskjellene med en gang.
Hvordan man skal dele inn dialektene i dialektgrupper, er imidlertid lingvistene ikke enige om. For eksempel deler noen lingivister norske dialekter i to hovedgrupper:
Vestnorsk: Dialektene på Sørlandet, Vestlandet opp til Romsdal og Nord-Norge.
Østnorsk: Dialektene på Østlandet, i Trøndelag og på Nordmøre.Denne oppdelingen er basert på at østnorske dialekter har såkalt kløyvd infinitiv (noen infinitiver ender på -e, andre på -a), mens i de øvrige har infinitivene alltid samme endelse, -e, -a, eller ingen.
Andre bruker mer sammensatte kriterier, og deler dialektene inn i eksempelvis:
Nordnorsk
Trøndersk
Vestlandsk
Østlandsk
== Forhold mellom dialekt og standardspråk ==
I noen språk, og da spesielt språk som har en skriftkultur som går langt tilbake i historien, finnes det talte språkformer som anses som en norm, en allmenngyldig standard, og som «riktigere» enn de øvrige talemålene innen språksamfunnet, herunder dialekter og sosiolekter.
=== Hva er en dialekt? ===
I osloområdet finnes det ikke ett talemål, men to: oslodialekten og varianter av standard østnorsk. Disse to talemålene har helt forskjellig historisk opprinnelse og er svært forskjellige. Oslodialekten er en norsk dialekt som er stedsegen for osloområdet, mens standard østnorsk har sin opprinnelse i dannet dagligtale, som var den norske overklassens uttale av dansk og er den regionale videreføringen av dannet dagligtale som brukt på Østlandet. I faglig forstand er ikke standard østnorsk en dialekt, men et standardspråk eller et regionalt talemål som brukes i en stor region ved siden av stedsegne dialekter på de samme stedene. I Oslo og på Østlandet ellers er følgelig den utbredte oppfatning blant folk som snakker standard østnorsk at de ikke snakker dialekt, mens ordet dialekt reserveres for andre talemål, eksempelvis oslodialekt, lokale dialekter fra områdene rundt Oslo, totning, finnmarking osv. Samme situasjon som i Oslo finner man også over store deler av Østlandet ellers, der standard østnorsk ofte eksisterer side om side med en lokal dialekt.
På italiensk omtaler man standard-italiensk rett og slett som «italiano», men dialektene heter «dialetti». Avstanden mellom standard-italiensk og italienske dialekter er imidlertid så stor at så godt som alle italienere i tillegg til sin dialekt også må beherske standard-italiensk. På tysk snakker man om «Hochdeutsch» (høytysk) som en motsetning til dialekter. Noen oslofolk anser på samme måte at deres talespråk er en landsgyldig standard som står i motsetning til mangfoldet av dialekter. På samme måte som fransk er basert på parisisk uttale.
Nordsamisk mangler helt en standardisert form, alle som snakker dette språket, snakker en dialektvariant av det. Nordsamisk er et språk med en forholdsvis kort historie som skriftspråk. Ingen spesiell region innenfor språkområdet har heller fått dominere politisk eller økonomisk. Derfor har det ikke oppstått et grunnlag for et standardspråk.
=== Status ===
Å bruke en dialekt som fraviker standardspråket kan gi ulik status. Dialektene fra «bunadbygder» i Telemark og Sogn kan gi prestisje i mange kretser. Dette er ikke ukjent i mange språksamfunn. Londonerne synes sære skotske dialekter er morsomme, mens galluper viser at engelskmenn generelt er mest skeptisk til å kjøpe bruktbil av en «scouser» fra Liverpool. En innfødt venetianer snakker gjerne venetiansk med bysbarna for å distansere seg fra innflyttede søritalienere. De samme venetianerne vurderer imidlertid søritalienske dialekter til å ha svært lav verdi.
=== Å endre dialekt ===
Mange mennesker føler et press for å kvitte seg med en brysom dialekt, kanskje fordi det hefter noe udannet eller komisk ved den. I mange tilfelle er det nok å se til at grammatiske endelser og ordforråd er i samsvar med standardspråket, mens man fortsatt kan bruke intonasjon og lyder fra sin opprinnelige dialekt. Andre går lengre, slik som noen engelskmenn som går på kurs i «received pronunciation». Der øver de på intonasjon og lyder, slik at de skal lære seg en «perfekt uttale». I Sveits finnes en interessant variasjon; her tilbys det kurs i sveitsisk dialektuttale. For en tilflytter fra Tyskland vil kunnskaper i sveitsertysk være en døråpner både sosialt og jobbmessig.
=== Standardspråk ===
Alle språk manglet i utgangspunktet et standardspråk, de levde kun i form av sine ulike dialekter. Før eller siden utviklet det seg imidlertid et standardspråk, en uttale og en grammatikk som ble ansett som normgivende og «riktig». Det er ofte tilfeldig hvor i et språks geografiske utbredelsesområde et standardspråk kunne oppstå.
Nederlandsk standard er både preget av språket i de flamske byene Brugge og Antwerpen, siden de var ledende i den første blomstringen av litteratur på nederlandsk, og språket i Amsterdam, som senere ble toneangivende.
Høytysk sies å stamme fra Hannover, men er egentlig et kompromiss mellom mellom- og sørtyske dialekter.
Italiensk standard er basert på dialektene i Toscana.
Fransk er basert på parisisk uttale.
==== Kvalitetskriterier ====
Når en dialekt tas i bruk som standardspråk, er det ingen objektive språkvitenskapelige kriterier som gjør den «bedre» enn de andre dialektene. Som regel er det politisk eller økonomisk makt som gjør at en spesiell dialekt begynner å bli ansett som «riktig».
== Språk eller dialekt? ==
Når blir forskjellene mellom dialektene så store at man må begynne å snakke om ulike språk? Ideelt sett går grensen ved forståelse. Dersom man registrerer forskjeller i språket, men likevel forstår hva som blir sagt, er det snakk om dialektforskjeller. Dersom man ikke forstår hva som blir sagt, snakker vi om to ulike språk. Dette er en hovedregel, men i praksis er det ikke så enkelt. Blant annet finnes det mange innbyrdes forståelige språk, slik som svensk, dansk og norsk. Disse skilles ved historiske skiller.
=== Historisk baserte skiller ===
Nordmenn forstår stort sett svensk, og svenskene forstår til en viss grad norsk. Satt på spissen skulle da norsk og svensk være dialekter av hverandres språk. Her kommer det inn at nordmenn og svensker har brukt ulikt skriftsspråk i bortimot tusen år, og det finnes til og med ulike bokstaver i alfabetene. Det finnes parallelle situasjoner for eksempel mellom tsjekkisk og slovakisk, og til dels mellom spansk og portugisisk.
==== Felles skriftsystem ====
Kinesisk er et spesielt tilfelle. Han-kineserne bruker ikke ett språk, men en lang rekke innbyrdes uforståelige men beslektede språk. Mandarin, nå kalt putonghua, er standardspråket, mens kantonesisk og andre språk også snakkes av titalls millioner. Skriftspråket er derimot ikke knyttet direkte til lydene, men fungerer som en avansert form for symbolskrift. Dermed kan kineserne lese hverandres skrift uten problemer, og kjempelandets mange språkforskjeller utviskes.
==== Glidende overgang ====
Av og til ser man at nederlandsk og tysk feilaktig blir omtalt som dialekter av hverandres språk. Standardisert nederlandsk og standardisert tysk er imidlertid ikke innbyrdes forståelig, selv om de står hverandre nær. Imidlertid kan en bruker av en nederlandsk grensedialekt ganske lett forstå sin tyske dialektbrukernabo på andre sida av grensa. Her snakker vi om en glidende overgang. Ettersom dialekter brukes mindre både i Nederland og Tyskland, går utviklingen mot et skarpere språkskille ved den tysk-nederlandske grensen.
På samme måte glir portugisisk inn i galisisk, galisisk inn i spansk, spansk inn i katalansk, katalansk inn i oksitansk og oksitansk inn i norditalienske dialekter.
=== Politisk betingede situasjoner ===
I mange tilfeller er det politiske hensyn som avgjør om man snakker om en dialektforskjell eller en språkforskjell.
==== Prestisjefylt statsspråk ====
Innen et språk som italiensk blir det omvendt. En lang rekke av dialektene i Italia er helt uforståelige for brukere av standard-italiensk. Mange av dialektene har en fortid som egne skriftspråk, slik som venetiansk, men disse skriftspråkene har blitt fortrengt av standard-italiensk. Andre har tradisjoner innen sang og populærkultur, slik som napoletansk. Aktivister som arbeider for bevaring av disse dialektene kaller dem egne språk, mens staten og samfunnet omtaler dem som dialekter. Dermed oppstår det en definisjonsstrid.
==== Del av et verdensspråk ====
De franske dialektene i Québec i Canada, kan være vanskelig å forstå for franskmenn, siden det er 250 år siden Canada opphørte å være en fransk koloni. Likevel omtaler aldri fransk-kanadierne dette som et eget språk. Siden fransk oppfattes som truet av engelsk i Canada, og fordi fransk historisk har hatt lav status i Canada, understreker fransk-kanadierne at de er del av noen større, nemlig det konkurrerende, prestisjetunge verdensspråket fransk.
En lignende situasjon finnes i Belgia. De fransktalende vallonerne i Sør-Belgia omtaler alltid det nederlandske språket i Flandern i Nord-Belgia som «flamsk». De nederlandsktalende flamlenderne velger imidlertid å understreke den språklige samhørigheten med Nederland, og sier de snakker nederlandsk. Tidligere framholdt vallonerne at deres språk var et kulturspråk, mens flamsk kun var en samling dialekter uten felles skriftkultur. Som et motsvar setter flamlenderne sin ære i å bruke et korrekt nederlandsk i offisielle situasjoner. Det er til dels store dialektforskjeller innen de nederlandsktalende områdene i Nederland, Belgia og Nord-Frankrike, men den politiske grensa mellom Belgia og Nederland er ikke en skarp dialektgrense.
==== Distanse fra et større språk ====
I det tyske språkområdet finnes det svært store forskjeller, og svært mange ulike dialekter. Språket i Luxembourg anses av tyske språkforskere som en tysk dialekt, nært i slekt med dialektene umiddelbart over grensa. Luxemburgerne selv ønsker imidlertid å distansere seg fra tyskerne, og har dermed erklært dialekten som et eget språk. Det samme gjelder i Alsace, hvor den opprinnelige tyske dialekten nå defineres som et eget språk av anti-tyske språkbrukere. Interessant nok er situasjonen helt omvendt i Sør-Tirol i Italia. Her snakkes det en tysk dialekt som er helt uforståelig for en berliner, men fullstendig forståelig for naboene over grensa i Østerrike. Imidlertid ble sørtirolerne helt ufrivillig italienere etter første verdenskrig, og understreker dermed sin språklige og kulturelle tilknytning til Østerrike. Dialektene i Sør-Tirol står fjernere fra standardisert tysk enn luxemburgsk.
I Norge er det mange i den finsktalende minoriteten som ønsker at kvensk skal bli regnet som et eget språk. Kvensk og finsk er fullstendig gjensidig forståelig, men av historiske og sosiale årsaker ønsker man ikke å bli knyttet for nært opp til Finland.
==== Politisk og språklig skilsmisse ====
I tilfellet serbokroatisk har man noe lignende. Under Jugoslavia-tida ønsket man å understreke likhetene mellom språkene, og definerte serbisk som serbokroatisk skrevet med kyrilliske bokstaver, og kroatisk som serbokroatisk skrevet med latinske bokstaver. Nå ønsker imidlertid begge gruppene å distansere seg, og definerer språkene som distinkt og ulike hverandre.
== Bruken av ordet ==
Ordet dialekt brukes som et vitenskapelig ord i de fleste språk for det omtalte språklige fenomenet. Imidlertid forstås ordet ofte annerledes av folk flest i mange språksamfunn. En dialekt er i manges munn et språk uten skriftkultur eller uten status. Således omtaler spansktalende latinamerikanere urfolksspråkene i sine land som «dialekter», fordi de ikke er «bra» nok til å omtales som språk. En regional språklig variasjon vil de derimot omtale som en «accento», en aksent. Derimot blir begrepet dialekt oftest brukt riktig (dvs. ifølge den vitenskapelige definisjonen) på språk som tysk og italiensk.
== Beslektede fenomener ==
Aksent: På norsk brukes ordet aksent i dag nesten utelukkende om snakk med en farge eller brytning fra et annet språk, jf. «amerikansk aksent». På språk som engelsk, fransk og spansk brukes ordet også som et synonym for dialekt.
Sosiolekt: Språklige forskjeller basert på sosiale kriteria innenfor samme geografiske område.
Pidginspråk: I et område med flere språk kan det utvikle seg blandingsspråk. Disse språkene brukes kun i samkvem mellom de ulike språkgruppene. Eksempel fra Norge er russenorsk, som tidligere ble brukt i Troms og Finnmark i handelen mellom de russiske pomorene og lokalbefolkningen.
Kreolspråk: Pidginspråk tatt i bruk som morsmål kalles kreolspråk. I dag snakkes kreolspråk typisk på De vestindiske øyer, hvor det finnes ulike kreolspråk basert på engelsk, fransk, spansk og nederlandsk. I Vest-Afrika finnes portugisiskbasert kreol. Disse brukes vanligvis ikke i skrift, men skulle de gjøre det, vil de i framtida bli regnet som egne språk.
== Se også ==
Norske dialekter
Etnolekt
Idiolekt
Kronolekt
Multietnolekt
Sexolekt | Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. | 5,970 | 5,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pave | 2023-02-04 | Pave | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Kirkelige titler', 'Kategori:Monarki', 'Kategori:Pavedømmet', 'Kategori:Religiøse ledere innen kristendommen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vatikanstaten'] | Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Ordet pave kommer fra latin papa, som betyr «far». Det ble opprinnelig brukt som tiltaleform til alle prester i øst, men var forbeholdt biskoper i vest. Fra det 4. århundre har det vært en tittel brukt av biskopen av Roma. Den nåværende pave har navnet Frans, og ble valgt 13. mars 2013.
| Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Ordet pave kommer fra latin papa, som betyr «far». Det ble opprinnelig brukt som tiltaleform til alle prester i øst, men var forbeholdt biskoper i vest. Fra det 4. århundre har det vært en tittel brukt av biskopen av Roma. Den nåværende pave har navnet Frans, og ble valgt 13. mars 2013.
== Teologisk hjemmelsgrunnlag ==
Pavedømmets autoritet hviler på Kristi ord til Simon, som blir titulert apostelen Peter, særlige ledelsesfullmakter gitt av Kristus til apostelen Peter:
Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.Katolikkene anerkjenner paven som etterfølger av Peter, som i henhold til Bibelen ble navngitt av Jesus som kirkens «hyrde» og «klippe». Peter selv bar aldri tittelen «pave» som ble innført lenge senere, men katolikkene anerkjenner ham uansett som den første pave.
Paveembetet regnes av Den katolske kirke for å være innstiftet av Jesus Kristus, som utnevnte Peter til overhode for kirken. Paven omtales derfor også som Successor Petri (Peters etterfølger). Andre titler som brukes er den opprinnelig hedenske tittelen Pontifex Maximus (høyeste brobygger), Servus Servorum Dei (Guds tjeneres tjener) og Vicarius Iesu Christi (Jesu Kristi vikar). Paven omtales og tiltales offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet.
Den katolske kirke viser til at pavedømmet kan bevitnes ut fra Det nye testamente, mens de protestantiske kirkesamfunn påstår at Bibelen ikke sier noe om dette gjelder andre enn Peter selv.
== Historikk ==
Som biskop av Roma inntok paven ingen særstilling i kristenheten før på 700-tallet. Så langt hadde han søkt verdslig beskyttelse hos den romerske keiseren i Konstantinopel/Bysants.
Første juledag i 800 oppstod «Vest-Roma», da pave Leo III kronet Karl den store til keiser i Peterskirken. Keiserlig beskyttelse betød keiserlig kontroll over kirken, men på 1000-tallet tok pave Gregor VII (1073–1085) til orde for kirkens frigjøring fra verdslig innblanding. Her gjorde investitur-striden mest av seg, om hvem som skulle utnevne biskopene.
Den pavelige domstol ble også brukt mye av lokale fyrster som voldgiftsdomstol, fordi den var hevet over nasjonale hensyn.
Korstogene kunne ikke funnet sted uten kirkens lederskap, og de medførte en styrking av pavens autoritet. Bare pavemakten kunne sette i gang så store militære operasjoner og virke samlende på så mange folkeslag i Europa.
Etter 1300 mistet pavedømmet mye makt til fyrstene og til kirkemøter kalt konsiler. I tillegg kom splittelsen av kirken, mellom de to pavene i Roma og Avignon.
== Pavene i Avignon ==
Det har i perioder vært paver både i Roma og Avignon. Klemens V valgte i 1309 å bosette seg i Avignon. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80 000 gullgylden. Selv om byen etter at Gregor XI flyttet til Roma i 1377 var sete for flere motpaver tilhørte den Den Hellige Stol fram til 1791, da den ble innlemmet i Frankrike. Da Kirkestaten og de tilhørende pavelige biland ble restituert under Wienerkongressen i 1815, var Avignon blant unntakene – sammen med det omliggende Venaissin forble områder på franske hender.
Pavene som hadde sete i byen var:
Klemens V (1305, i Avignon fra 1309 – 1314)
Johannes XXII (1316–1334
Benedikt XII (1334-1342)
Klemens VI (1342-1352)
Innocens VI (1352-1362)
Urban V (1362-1370)
Gregor XI (1370-1377, i Roma til 1378)Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til 1377, har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet Francesco Petrarca, som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske humanisten og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å få pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig Katarina av Siena og den svenske Birgitta av Vadstena.
Pavens avreise til Roma i 1377 utløste det store vestlige skisma. To motpaver, Klemens (VII) og Benedikt (XIII) hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til Aragón.
== Nøklene ==
Peters nøkler blir ofte brukt som symbol på paveembetet, i pavenes våpen og i Vatikanstatens våpen.
== Nåværende pave ==
Onsdag 13. mars 2013 klokken 19.07 ble 76 år gamle Jorge Mario Bergoglio valgt som ny pave etter at pave Benedikt XVI gikk av 28. februar 2013. Den nyvalgte paven tok navnet Frans, og nyheten ble kunngjort av kardinalen Jean-Louis Tauran.
== Se også ==
Liste over paver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Paven og pavedømmet (katolsk.no)
Pavens titler (katolsk.no) | Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten. | 5,971 | 5,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafist | 2023-02-04 | Telegrafist | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøfartsyrker', 'Kategori:Telegrafi', 'Kategori:Yrkesbeskrivelser'] | En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. bruk og vedlikehold av radiosendere og radiomottakere.
| En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. bruk og vedlikehold av radiosendere og radiomottakere.
== Historie ==
Telegrafien har sin opprinnelse på landlinjer, men har de siste 100 år stort sett vært brukt i trådløst samband.
Sjømannsskolen i Oslo opprettet en egen linje for utdanning av skipsradiotelegrafister i 1917. Jernbaneskolen har også utdannet egne telegrafister. Norsk Radiotelegrafist Forening gikk i 1936 inn i LO og Norsk Sjømannsforbund med 316 telegrafister som medlemmer. Alle skipsradiotelegrafister ble i 1947 igjen radiooffiserer, slik de hadde vært det i radiotelegrafiens barndom. Yrket som radiooffiser til sjøs hadde sin gullalder fra ca. 1940 til ca. 1980. Den sivile utdanningen av telegrafister i Norge opphørte omkring 1990.
== Utdanning ==
Telegrafistutdanningen foregikk på radioskoler og var i Norge på 1980-tallet en studieretning i fiskeri- og sjøfartsfag med ett-årig studium for elever med gymnas og ellers to-årig.
== Distinksjoner ==
En telegrafist kaltes ofte «gnist» etter bransjeemblemet på uniformsermet og epaulettene som var en gnist med tre lyn mot venstre og tre mot høyre.
Radiotelegrafister i handelsflåten startet med en stripe. For hvert 5. års tjeneste i stillingen fikk de en stripe mer inntil de hadde maksimalt tre striper. Noen rederier hadde andre, avvikende regler.
== Kjente norske telegrafister ==
Motstandsmann og museumsdirektør Knut Haugland.
Tidligere statsråd Kåre Kristiansen.
Generalkonsul, forretningsmann og Venstre-politiker Leon Bodd.
Tidligere stortingsrepresentant og riksrevisor Petter Furberg.
Første formann i Norsk Radiotelegrafist Forening, Ragnar Gade Sørensen.
Skipsradiotelegrafist Johan Arthur Johansen på MT «Alcides» som ble torpedert av en japansk ubåt i Det indiske hav den 23. juli 1943.
Odd Børretzen var telegrafist da han arbeidet til sjøs.
Høyre-politiker Johanna Thoren.
Motstandsmann Torstein Raaby.
== Se også ==
Kystradiostasjon
== Litteratur ==
Hauge, Eiliv Odde: «Lykkelige Mosdale». Sagaen om et skip. 297 s. ill. med fotos; J.W. Eides forlag, 1954.
Solstad, Gudmund: Telegrafisten 1855 – 2005. Eget forlag, Fosnavåg, 2005.
Korbøl, Gerd: Kvinne til sjøs 1959-1968, ISBN 9788281121089, 2008.
== Eksterne lenker ==
Radio Offiserer til sjøs
Trym kaller Venus | En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. | 5,972 | 5,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sitron | 2023-02-04 | Sitron | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Rutefamilien', 'Kategori:Sitrusfrukt', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sitron (Citrus limon) er den sureste av sitrusfruktene. Den er gul og eggeformet, og har et strukturert skall.
| Sitron (Citrus limon) er den sureste av sitrusfruktene. Den er gul og eggeformet, og har et strukturert skall.
== Opprinnelse ==
Sitronen stammer fra Nord-India og har vært dyrket i både Lilleasia og Kina i flere tusen år. Sitron er en sitrusfrukt og tilhører rutefamilien.
I dag dyrkes sitroner i stor grad i landene rundt Middelhavet og i California. Sitrontreet blir 3–6 meter høyt, har kraftige torner, men store blomster med hvite kronblader, som er lyserøde på utsiden. Treet blomstrer året rundt og står derfor både med blomster og modne frukter på én gang.
Fruktene er gule og eggeformede med et tykt, læraktig skall og et lysegult fruktkjøtt med en meget syrlig smak, som egner seg godt til matlaging, det utvinnes sitronsyre fra frukten som brukes i mat. Skall av én art er egnet til sukat.
== Produksjon ==
India er verdens største produsent av sitroner/lime (16 %), etterfulgt av Mexico (14,5 %) og Argentina (10 %).
== Sitronen i dagliglivet ==
=== Bruksområde ===
På grunn av det høye innholdet av sitronsyre er det få som orker å spise sitronen naturell, men den er hyppig brukt som smakstilsetning i en stor variasjon av ulike retter. Sitron kan skjæres i skiver, båter og biter, eller skrelles. Du kan også presse sitronsaften, eller raspe skallet.Fruktsaften gir syrlighet til maten, mens skallet gir en kraftig sitronaroma og bitter smak.
Hvis man presser litt sitronjuice over dampede grønnsaker, beholder de den friske fargen lengre og fremheve smaken. Sitron forhindrer at rå frukt og grønt blir brune i fargen etter oppkutting, slik som på for eksempel epler og avokado.
=== Oppbevaring ===
Sitronen har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 8–12 ºC, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap.
Sitron er tilgjengelig hele året. Den skal ha klart gult skall. Skallet kan være tynt med svak struktur eller tykt med mer kraftig struktur. Velg sitroner som har tynt skall og som er relativt tunge i forhold til størrelsen, de har mest fruktjuice.
=== Næringsinnhold ===
Sitronen inneholder mye C-vitamin og den kraftige antioksidanten limonin.
=== Medisinske egenskaper ===
Sitron har blitt brukt i medisiner i årtusener. Den er sterkt bakteriedrepende.Sitron brukes blant annet til behandling av munnsår.
=== Buddhisme ===
Sitronen er, ved siden av fersken og granateple, én av de tre hellige frukter, ifølge buddhismen. Den har trolig fått denne statusen pga. dens medisinske bruksområder.
== Se også ==
Lime
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) sitrontre i Encyclopedia of Life
(en) sitrontre i Global Biodiversity Information Facility
(no) sitrontre hos Artsdatabanken
(sv) sitrontre hos Dyntaxa
(en) sitrontre hos ITIS
(en) sitrontre hos ITIS
(en) sitrontre hos NCBI
(en) sitrontre hos The International Plant Names Index
(en) sitrontre hos Tropicos
(en) Kategori:Citrus × limon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Citrus × limon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | habitat=terrestrisk}} | 5,973 | 5,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Britisk_pund | 2023-02-04 | Britisk pund | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britisk valuta', 'Kategori:Viktige stubber'] | Britiske pund (offisielt navn: Pound Sterling) er offisiell valuta i Storbritannia. Et pund er delt i 100 pence. I daglig tale blir pund ofte kalt for quid.
| Britiske pund (offisielt navn: Pound Sterling) er offisiell valuta i Storbritannia. Et pund er delt i 100 pence. I daglig tale blir pund ofte kalt for quid.
== Navnet, tegn og koder ==
Valutakoden er GBP og symbolet som blir brukt er £, som på engelsk står foran summen, som £10. I sammenhenger der det er nødvendig å skille valutaen fra andre valuta med samme navn blir det offisielle navnet, pound sterling brukt i stedet for bare pund, som er vanlig i lokale sammenhenger. ISO 4317 koden GBP er en forkortelse for Great Britain Pound. Aksjepriser blir ofte listet opp i pence sterling. Når dette er tilfelle, blir kodene GBX eller GBp brukt. Av og til blir forkortelsen UKP brukt, men dette er ikke offisielt anerkjent. Kronbesittelsene og enkelte oversjøiske territorier bruker ofte sine egne, dog ikke ISO-registrerte koder hvis de vil vise valutaens særegenhet. Verdien av disse vil likevel i praksis alltid være den samme som for pund sterling, ettersom dette ikke er reelle valutaer, men «varianter» av britisk pund som følger dets verdi.
Pundtegnet, opprinnelig «₤» med to overstreker, senere «£» med bare en, stammer fra bokstaven «L» fra forkortelsen LSD – librae, solidi, denarii – brukt om pund, shilling og pence fra det originale duodesimaliserte valutasystemet (brukt før 1971). Libra var den grunnleggende Romerske enheten for vekt. Ordet libra kommer fra det latinske ordet for vekt eller likevekt.
Opprinnelig tilsvarte et pund verdien av ett pund (vekt) i sterlingsølv, derav navnet pund sterling.
== Historie ==
=== Før sterling ===
Under den angelsaksiske tiden ble små sølvmynter kalt «sceats» brukt i handel. Disse var påvirket av frisiske mynter og veide ca. 1,3 gram.
Kong Offa av Mercia (ca. 790 e.Kr.) introduserte en sølvmynt som veide rundt 1,5 gram. 240 av disse ble laget av et mål for sølv kalt «Tower pound», som tilsvarte ca. 373,9 gram.
I 1526 ble standarden forandret til Troy pound som tilsvarer 373,242 g.
=== Sterling ===
Som valutaenhet kommer ordet pund fra verdien av et pund (masse) fint sølv kjent som sterlingsølv.
Sterling (med penny som valutaenhet i stedet for pund) ble først introdusert som engelsk valuta av kong Henrik II i 1158, selv om navnet sterling ikke ble vanlig før senere. Ordet sterling kommer fra det gamle franske ordet esterlin som ble oversatt til stiere i gammel engelsk.
Egentlig ble ordet sterling brukt om en sølvpenny som var verdt 1/240 av et pund. Opprinnelig hadde en slik sølvpenny litt mindre kjøpekraft enn et moderne pund, altså blir nå pund brukt som den vanlige valutaenheten i stedet, som følge av inflasjon.
Sterling-pundet, etablert mellom 1560-61 av Elisabeth I og hennes rådgivere, blant dem da særlig Thomas Gresham, brakte ro til det finansielle kaoset i Tudor England som var forårsaket av inflasjonen mellom 1543-51. Det var den såkalte "store degraderingen" av myntpregingen, som hadde ført til inflasjonen. I henhold til den franske historikeren Fernand Braudel hadde en penny i 1551 sunket ned til 1/3 sølv i forhold til tidligere innhold.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pound Sterling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Royal Mint, offisielt nettsted (engelsk)
Sedler fra Storbritannia (engelsk, tysk)
Sedler fra Skottland (engelsk, tysk, fransk)
Sedler fra Nord-Irland (engelsk, tysk, fransk) | Pund kan referere til: | 5,974 | 5,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Britisk_pund | 2023-02-04 | Britisk pund | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britisk valuta', 'Kategori:Viktige stubber'] | Britiske pund (offisielt navn: Pound Sterling) er offisiell valuta i Storbritannia. Et pund er delt i 100 pence. I daglig tale blir pund ofte kalt for quid.
| Britiske pund (offisielt navn: Pound Sterling) er offisiell valuta i Storbritannia. Et pund er delt i 100 pence. I daglig tale blir pund ofte kalt for quid.
== Navnet, tegn og koder ==
Valutakoden er GBP og symbolet som blir brukt er £, som på engelsk står foran summen, som £10. I sammenhenger der det er nødvendig å skille valutaen fra andre valuta med samme navn blir det offisielle navnet, pound sterling brukt i stedet for bare pund, som er vanlig i lokale sammenhenger. ISO 4317 koden GBP er en forkortelse for Great Britain Pound. Aksjepriser blir ofte listet opp i pence sterling. Når dette er tilfelle, blir kodene GBX eller GBp brukt. Av og til blir forkortelsen UKP brukt, men dette er ikke offisielt anerkjent. Kronbesittelsene og enkelte oversjøiske territorier bruker ofte sine egne, dog ikke ISO-registrerte koder hvis de vil vise valutaens særegenhet. Verdien av disse vil likevel i praksis alltid være den samme som for pund sterling, ettersom dette ikke er reelle valutaer, men «varianter» av britisk pund som følger dets verdi.
Pundtegnet, opprinnelig «₤» med to overstreker, senere «£» med bare en, stammer fra bokstaven «L» fra forkortelsen LSD – librae, solidi, denarii – brukt om pund, shilling og pence fra det originale duodesimaliserte valutasystemet (brukt før 1971). Libra var den grunnleggende Romerske enheten for vekt. Ordet libra kommer fra det latinske ordet for vekt eller likevekt.
Opprinnelig tilsvarte et pund verdien av ett pund (vekt) i sterlingsølv, derav navnet pund sterling.
== Historie ==
=== Før sterling ===
Under den angelsaksiske tiden ble små sølvmynter kalt «sceats» brukt i handel. Disse var påvirket av frisiske mynter og veide ca. 1,3 gram.
Kong Offa av Mercia (ca. 790 e.Kr.) introduserte en sølvmynt som veide rundt 1,5 gram. 240 av disse ble laget av et mål for sølv kalt «Tower pound», som tilsvarte ca. 373,9 gram.
I 1526 ble standarden forandret til Troy pound som tilsvarer 373,242 g.
=== Sterling ===
Som valutaenhet kommer ordet pund fra verdien av et pund (masse) fint sølv kjent som sterlingsølv.
Sterling (med penny som valutaenhet i stedet for pund) ble først introdusert som engelsk valuta av kong Henrik II i 1158, selv om navnet sterling ikke ble vanlig før senere. Ordet sterling kommer fra det gamle franske ordet esterlin som ble oversatt til stiere i gammel engelsk.
Egentlig ble ordet sterling brukt om en sølvpenny som var verdt 1/240 av et pund. Opprinnelig hadde en slik sølvpenny litt mindre kjøpekraft enn et moderne pund, altså blir nå pund brukt som den vanlige valutaenheten i stedet, som følge av inflasjon.
Sterling-pundet, etablert mellom 1560-61 av Elisabeth I og hennes rådgivere, blant dem da særlig Thomas Gresham, brakte ro til det finansielle kaoset i Tudor England som var forårsaket av inflasjonen mellom 1543-51. Det var den såkalte "store degraderingen" av myntpregingen, som hadde ført til inflasjonen. I henhold til den franske historikeren Fernand Braudel hadde en penny i 1551 sunket ned til 1/3 sølv i forhold til tidligere innhold.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pound Sterling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Royal Mint, offisielt nettsted (engelsk)
Sedler fra Storbritannia (engelsk, tysk)
Sedler fra Skottland (engelsk, tysk, fransk)
Sedler fra Nord-Irland (engelsk, tysk, fransk) | |land= | 5,975 | 5,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pund | 2023-02-04 | Pund | ['Kategori:Pekere'] | Pund kan referere til:
| Pund kan referere til:
== Valuta ==
Britisk pund, pund sterling, Storbritannia
Egyptisk pund, Egypt
Falklandspund, Falklandsøyene
Gibraltarsk pund, Gibraltar
Guernsey-pund, Guernsey
Jersey-pund, Jersey
Kypriotisk pund, Kypros
Libanesisk pund, Libanon
Sankthelensk pund, St. Helena
Sudansk pund, Sudan
Syrisk pund, Syria
== Masse ==
Libra (også kalt «romersk pund» og «romerpund»), Romerriket
Prøyssisk pund, lik 468 gram
Pund (masseenhet), lik 454 gram
Skålpund, Skandinavia
== Pundtegn ==
Pundtegnet (£) benyttes for å angi beløp i valutaen britisk pund. Tegnet brukes eller har vært brukt for andre valutaer som gibraltarsk pund. ₤, kalt lira, ble benyttet som symbol for italiensk lira før euroen ble innført.
== Telefontaster ==
I amerikansk- og kanadisk engelsk omtales symbolet # som «pound sign» og tasten med dette tegnet på telefoner kalles gjerne «pound key». | Kypriotiske pund var valutaen på Kypros fra 1879 til 2008. 1 kypriotisk pund = 100 cent. | 5,976 | 5,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egyptisk_pund | 2023-02-04 | Egyptisk pund | ['Kategori:Afrikansk valuta', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egypts økonomi'] | Egyptiske pund er valutaen i Egypt. 1 egyptisk pund = 100 piastre. Valutakoden er EGP. Vanligste valører er 25 piastre, 50 piastre, 1, 5, 10, 20, 50 og 100 pund. Alt i sedler.
| Egyptiske pund er valutaen i Egypt. 1 egyptisk pund = 100 piastre. Valutakoden er EGP. Vanligste valører er 25 piastre, 50 piastre, 1, 5, 10, 20, 50 og 100 pund. Alt i sedler.
== Eksterne lenker ==
Historisk og aktuell sedler av Egypt (på tysk) (på engelsk) | | | 5,977 | 5,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pund | 2023-02-04 | Pund | ['Kategori:Pekere'] | Pund kan referere til:
| Pund kan referere til:
== Valuta ==
Britisk pund, pund sterling, Storbritannia
Egyptisk pund, Egypt
Falklandspund, Falklandsøyene
Gibraltarsk pund, Gibraltar
Guernsey-pund, Guernsey
Jersey-pund, Jersey
Kypriotisk pund, Kypros
Libanesisk pund, Libanon
Sankthelensk pund, St. Helena
Sudansk pund, Sudan
Syrisk pund, Syria
== Masse ==
Libra (også kalt «romersk pund» og «romerpund»), Romerriket
Prøyssisk pund, lik 468 gram
Pund (masseenhet), lik 454 gram
Skålpund, Skandinavia
== Pundtegn ==
Pundtegnet (£) benyttes for å angi beløp i valutaen britisk pund. Tegnet brukes eller har vært brukt for andre valutaer som gibraltarsk pund. ₤, kalt lira, ble benyttet som symbol for italiensk lira før euroen ble innført.
== Telefontaster ==
I amerikansk- og kanadisk engelsk omtales symbolet # som «pound sign» og tasten med dette tegnet på telefoner kalles gjerne «pound key». | | | 5,978 | 5,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australsk_dollar | 2023-02-04 | Australsk dollar | ['Kategori:1955 i Oseania', 'Kategori:1966 i Australia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias økonomi', 'Kategori:Introduksjoner i 1966', 'Kategori:Kiribatis økonomi', 'Kategori:Naurus økonomi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oseanias valuta', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Tuvalus økonomi', 'Kategori:Økonomistubber'] | Australsk dollar er valutaen i Australia. Valutakoden er AUD. En dollar deles opp i 100 cent. Australia var i 1988 det første landet til å innføre polymersedler, og i dag er alle australske sedler laget av polymer.
Verdien til australsk dollar er i en viss grad korrelert med utviklingen til råvarepriser, da Australia er en stor eksportør.Australsk dollar benyttes også i disse statene:
Kiribati
Nauru
Tuvalu (som har en egen valuta, tuvalsk dollar)
| Australsk dollar er valutaen i Australia. Valutakoden er AUD. En dollar deles opp i 100 cent. Australia var i 1988 det første landet til å innføre polymersedler, og i dag er alle australske sedler laget av polymer.
Verdien til australsk dollar er i en viss grad korrelert med utviklingen til råvarepriser, da Australia er en stor eksportør.Australsk dollar benyttes også i disse statene:
Kiribati
Nauru
Tuvalu (som har en egen valuta, tuvalsk dollar)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Money of Australia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sedler fra Australia (på tysk) (på engelsk) | NOK = 1 AUD () | 5,979 | 5,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dollar | 2023-02-04 | Dollar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Numismatikk', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Valuta'] | Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
| Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
== Ulike dollar ==
== Se også ==
Dollar (Clackmannanshire)
== Referanser == | | | 5,980 | 5,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dollar | 2023-02-04 | Dollar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Numismatikk', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Valuta'] | Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
| Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
== Ulike dollar ==
== Se også ==
Dollar (Clackmannanshire)
== Referanser == | | | 5,981 | 5,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsar | 2023-02-04 | Tsar | ['Kategori:Adelige titler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Monarker', 'Kategori:Monarki', 'Kategori:Russland'] | Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь) (femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere. Den første som brukte tittelen var Simeon I av Bulgaria som regjerte fra 893 til 927.For å oppnå tittelen, måtte tsaren få medhold fra en annen keiser eller fra høyeste geistlige hold, paven. Til tider kan tittelen bli brukt til å betegne andre, ikke-kristne herskere. I Tsar-Russland og Bulgaria ble betydningen av det kristne aspektet med tilknytning til stillingen som tsar mer eller mindre utvisket med tiden, og rundt det 19. århundre var tittelen mer eller mindre på lik linje kongetittelen. Tittelen forbindes mest med Russland.
| Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь) (femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere. Den første som brukte tittelen var Simeon I av Bulgaria som regjerte fra 893 til 927.For å oppnå tittelen, måtte tsaren få medhold fra en annen keiser eller fra høyeste geistlige hold, paven. Til tider kan tittelen bli brukt til å betegne andre, ikke-kristne herskere. I Tsar-Russland og Bulgaria ble betydningen av det kristne aspektet med tilknytning til stillingen som tsar mer eller mindre utvisket med tiden, og rundt det 19. århundre var tittelen mer eller mindre på lik linje kongetittelen. Tittelen forbindes mest med Russland.
== Ordets opprinnelse ==
I den europeiske middelalderen betydde tittelen rett og slett «keiser»; tsar tilsvarer det tyske Kaiser («keiser»). Uttalen av dette ordet tilsvarer den klassisklatinske uttalen av Caesar. Vel å merke er ordet «tsar» en forkortet form av «tsesar» (bulgarsk: cěsar' ). Herskeren av det første riket som tok i bruk tittelen, Bulgaria, kan sies å ha tatt tittelen for å få samme rang som en romersk keiser.
== Hvor ble tittelen brukt? ==
I følgende riker var «tsar» den offisielle tittelen på deres hersker:
Bulgaria imellom 913–1018, 1185–1422 og 1908–1946.
Serbia imellom 1346–1371.
Russland imellom 1547–1721 (byttet ut i 1721 med «imperator» (russisk: Император), men tittelen forble i bruk til 1917).
=== Bulgaria ===
I Bulgaria ble tittelen «tsar» først tatt i bruk av Simeon I etter seieren over Det bysantinske rike i år 913. Tittelen ble brukt av alle av Simeon Is etterfølgere helt frem til Bulgaria kom under osmansk styre i 1396. Da landet ble fritt igjen fra osmanene i 1878, tok den første monarken, Alexander I i bruk tittelen knaiz. Men da full uavhengighet ble offisielt kunngjort av hans etterfølger Ferdinand i 1908, ble tittelen skiftet tilbake til tsar. Ferdinand selv og senere hans etterfølger Boris III brukte tittelen frem til Bulgaria ble republikk i 1946.
=== Serbia ===
Også i Serbia var tittelen tsar brukt, men kun av to monarker: Stefan Uroš IV Dušan og Stefan Uroš V. Tidligere serbiske monarker hadde brukt tittelen Kralj (Краљ, «konge») siden 1077, en tittel som ble gitt av paven under en tidlig union med den vestlige kirken. I 1345 begynte Stefan Uroš IV Dušan å kalle seg selv «Keiser av serbere og grekere», og ble kronet til denne tittelen i Skopje i påsken (16. april) 1346 av den nyopprettede serbiske patriarken, sammen med den bulgarske patriarken og den autokefaliske erkebiskopen av Ohrid. Samtidig fikk han sin kone, Helena av Bulgaria kronet keiserinne og gav sin sønn kongemakt. Da Dušan døde i 1355, ble sønnen, Stefan Uroš V den neste «keiseren av serbere og grekere».
=== Russland ===
I Russland var tittelen brukt av herskerne av det keiserlige Russland fra 1546 til 1917. Den ble først tatt av Ivan IV som symbol for en endring i det russiske monarkiet. I 1721 tok Peter den store tittelen imperator, som kom til å bli brukt vekslende med tittelen tsar. Den siste tsar var Nikolaj II, som abdiserte under februarrevolusjonen. Til tross for abdikasjonen, ble han og hans familie henrettet av bolsjevikene den 17. juli 1918.
== Se også ==
Keiser
Tsar-Russland
== Referanser == | [Vasiljevitsj, storfyrste av Storfyrstedømmet Moskva] 1533-1547 og [[Tsar-Russland|russisk tsar 1547-1584. «Ivan den grusomme» var den første russiske fyrsten som offisielt tok tittelen tsar. | 5,982 | 5,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_krone | 2023-02-04 | Dansk krone | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske mynter'] | Danske kroner (forkortes kr eller DKK) er valutaen i Danmark. Én dansk krone deles i hundre øre. ISO 4217-koden for valutaen er DKK, men det er vanligere å referere til valutaen med forkortelsen kr eller bare symbolet «,–» (komma og tankestrek). Verdien av danske kroner holdes stabil mot den europeiske fellesvalutaen euro gjennom den europeiske vekslingsmekanismen (ERM II).«Krone» er også navnet på myntenhetene i flere nordiske land, blant annet i Norge, Sverige («krona») og Island («króna»).
| Danske kroner (forkortes kr eller DKK) er valutaen i Danmark. Én dansk krone deles i hundre øre. ISO 4217-koden for valutaen er DKK, men det er vanligere å referere til valutaen med forkortelsen kr eller bare symbolet «,–» (komma og tankestrek). Verdien av danske kroner holdes stabil mot den europeiske fellesvalutaen euro gjennom den europeiske vekslingsmekanismen (ERM II).«Krone» er også navnet på myntenhetene i flere nordiske land, blant annet i Norge, Sverige («krona») og Island («króna»).
== Historie ==
Kroner og ører ble innført ved en lov av 1873 og tatt i bruk 1. januar 1875. De avløste rigsbankdaleren, og én daler ble da verdsatt til to kroner, én mark til 33 1/3 øre og én skilling til to øre.
Samtidig ble den skandinaviske myntunion innført, en union som bestod frem til første verdenskrig.
== Dagens mynter og sedler ==
=== Mynter ===
Danske gyldige mynter finnes i følgende valører: 50-øre, 1 kr, 2 kr, 5 kr, 10 kr, 20 kr.
Til spesielle anledninger er det utstedt gyldige mynter i andre valører, som 50 kr, 100 kr, 200 kr, 500 kr og 1000 kr.
Utover de gyldige finnes det som samleobjekt for myntsamlere mynter i følgende valører: 1 øre, 2 øre, 5 øre, 10 øre, 25-øre og ½ kr.
=== Sedler ===
Danske gyldige pengesedler finnes i følgende valører: 50 kr, 100 kr, 200 kr, 500 kr, 1000 kr.
Utover de gyldige finnes det som samleobjekt for myntsamlere sedler i følgende valører: 1 kr, 5 kr, 10 kr, 20 kr.
== Referanser == | | delt = 100 øre | 5,983 | 5,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svensk_krone | 2023-02-04 | Svensk krone | ['Kategori:1873 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1873', 'Kategori:Svensk valuta'] | Svensk krone (forkortes kr eller SEK) er valutaen i Sverige. 1 svensk krone deles i 100 øre. På svensk kalles valutaen svensk krona og öre. ISO 4217-koden for valutaen er SEK, men det er vanligere å referere til valutaen med forkortelsen kr eller bare symbolet «:-».
«Krone» er også navnet på myntenhetene i flere nordiske land, blant annet i Norge, Danmark og Island («króna»).
Kronen er opprinnelig ikke svensk, da Danmark (og dermed også Færøyene, Island og Grønland) og Sverige i 1873 ble enige om å erstatte sine gamle valutaer med en felles valuta. I løpet av 1875 ble også Norge med i valutaunionen. Siden 1995 har Sverige vært medlem i EU, men har etter en folkeavstemning i 2003 avstått fra å erstatte den svenske kronen med euro.
| Svensk krone (forkortes kr eller SEK) er valutaen i Sverige. 1 svensk krone deles i 100 øre. På svensk kalles valutaen svensk krona og öre. ISO 4217-koden for valutaen er SEK, men det er vanligere å referere til valutaen med forkortelsen kr eller bare symbolet «:-».
«Krone» er også navnet på myntenhetene i flere nordiske land, blant annet i Norge, Danmark og Island («króna»).
Kronen er opprinnelig ikke svensk, da Danmark (og dermed også Færøyene, Island og Grønland) og Sverige i 1873 ble enige om å erstatte sine gamle valutaer med en felles valuta. I løpet av 1875 ble også Norge med i valutaunionen. Siden 1995 har Sverige vært medlem i EU, men har etter en folkeavstemning i 2003 avstått fra å erstatte den svenske kronen med euro.
== Valuta ==
=== Myntpreging ===
Kronan gis ut av Sveriges Riksbank som ble etablert i 1668 og har hovedkontor i Stockholm.
=== Historie ===
Kronan ble innført i 1873 med etableringen av den Skandinaviske myntunion og erstattet riksdalern. Sverige, Danmark og Norge hadde da samme verdi på sine kroner og var gyldige betalingsmidler i alle tre land. Myntunionen opphørte i 1914, men Sverige, Island, Norge og Danmark benytter fortsatt kroner som sin valuta.
Kronan hadde fram til 1992 fast vekslingskurs mot en kurv av utenlandske valutaer, men i forbindelse med en økonomisk krise som svekket tilliten til den svenske kronen måtte svenske myndigheter oppgi fastkursmålet. Kronens frislipp førte til en kortsiktig svekkelse av den svenske kronen på omtrent 30%.
Siden etableringen av euro (EUR) i januar 1999 har vekslingskursen mellom SEK og EUR vært relativt stabil.
=== Notasjon ===
I det daglige forkortes valutaen vanligvis til ”kr”, men i formelle og internasjonale sammenhenger er "SEK" den etablerte forkortelsen. Sporadisk benyttes også benevnelsen "Skr". For hele tusentall eller milliontall er forkortelsene kSEK och MSEK (for kilo- respektive mega-) relativt vanlig.
Forkortelsene "tkr", "kkr", "Mkr", "mnkr" og "mdkr" brukes også, og står for "tusen", "millioner" respektive "milliarder kroner".
== Mynt ==
Mynt finnes i følgende valører:
1 kr (Framside: Carl XVI Gustaf. Bakside: 1976-2000 Lille riksvåpen, fra 2001 en kongekrone. I 2009 et motiv av havet mellom Sverige og Finland.) (25 mm, 7 gram)
5 kr, (Framside: Carl XVI Gustafs monogram. Bakside: 5.) (28,5 mm, 9,5 gram)
10 kr, (Framside: Carl XVI Gustaf. Bakside: Sveriges lille riksvåpen uten skjold.) (20,5 mm, 6,6 gram)
=== 50-øringen ===
Med virkning fra 1. oktober 2010 ble 50-øringen ugyldig som betalingsmiddel etter vedtak i Riksdagen året før. Dette hadde bakgrunn i myntens lave verdi. Selv om 50-øringen forsvant som betalingsmiddel, vil 100 øre fortsatt tilsvare 1 krone. Ved ørebeløp mellom 1 og 49 øre vil man ved kontantbetaling runde ned til hel krone, og tilsvarende ved ørebeløp mellom 50 og 99 øre runde opp til nærmeste hele krone.
=== Enkrone ===
Den sølvfargede enkronen har blitt preget nesten uten forandringer siden 1830, dog ikke hvert eneste år. Siste år kronen ikke ble preget var i 2006.
Tabellen viser de små forandringer som her skjedd.
2015 1 krona Nytt design på 1-kronen
Fra 15. januar og resten av 2009 kommer de enkroner som gis ut å ha en annen utformning på baksiden for å markere at det i 2009 er 200 år siden Finland ble adskilt fra Sverige i etterdønningene etter finskekrigen i 1809. Baksiden er designet av Annie Winblad Jakubowski og skal symbolsk forestille havet som forbindelse mellom Sverige og Finland. Et sitat går rundt myntens øvre kant og omringer havet. Sitatet er hentet fra Anton Rosells bok Studentbesöket i Finland 1857 og lyder "DEN UNDERBARA SAGAN OM ETT LAND PÅ ANDRA SIDAN HAFVET" Forsiden er den samme, formgitt av Ernst Nordin, og har som motiv kong Carl XVI Gustafs portrett i profil.
=== Tokronen ===
Tokronersmynt har blitt preget siden innføringen av kronen, første gang i 1876. Siste år i 1971. Alle tokronersmynter er fortsatt gyldige betalingsmiddel. På forsiden til siste utgave er det motiv av landets daværende konge, Gustaf VI Adolf. På baksiden det svenske riksvåpen. Tokronen inneholdt sølv fram til 1968. Sølvverdien er minst 20 kroner, og enda høyere for mynter preget før 1942. Av den grunn har mange mynter blitt smeltet om, for det meste i utlandet. Tokroner er gyldig som betalingsmiddel for at forbudet mot omsmelting fortsatt skal gjelde.
I oktober 2015 gjenninføres tokronen som betalingsmiddel i omløp.
== Sedler ==
Sedler eksisterer i følgende valører (motiv i parentes):
20 kr, (Astrid Lindgren)
50 kr, (Evert Taube)
100 kr, (Carl von Linné)
500 kr, (Birgit Nilsson)
1 000 kr, (Gustav Vasa)
=== Nye sedler ===
I senere tid har 50-, 100-, 500- samt 1000-lappen fått ett foliebånd med hologram for å gjøre de vanskeligere å forfalske. De gamle 100- og 500-lappene uten foliebånd er ikke lengre gyldig som betalingsmiddel. Eldre 50- og 1000-lapper uten foliebånd fortsatt gyldige betalingsmiddel. Den gamle sølvfargede 50-øringen ble ugyldig den 1. januar 2006, men kunne løses inn i bank eller Svensk Kassaservice frem til 28. april 2006.
=== Tjuekronerseddelen frem til oktober 2015 ===
Tjuekronerseddelen med følgende design er gyldig betalingsmiddel frem til 30. juni 2016
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Riksbankens side om Svenska mynt og sedler
Myntverket
Svåra svenska mynt - Felpräglingar, varianter, låga upplagor och bilder
SFS 1991:1499 – Riksbankens föreskrifter om sedlar på tjugo kronor | | delt = 100 øre | 5,984 | 5,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Islandsk_krone | 2023-02-04 | Islandsk krone | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europeisk valuta', 'Kategori:Islands økonomi'] | Islandske kroner (Isl. króna, fl. krónur) er valutaen på Island som ble innført i 1885. 1 islandsk krone deles i 100 aurar (øre). ISO 4217-koden for valutaen er ISK.
1 norsk krone tilsvarer rundt 15 islandske kroner, mens 1 islandsk krone tilsvarer rundt 0,066 norske kroner.
| Islandske kroner (Isl. króna, fl. krónur) er valutaen på Island som ble innført i 1885. 1 islandsk krone deles i 100 aurar (øre). ISO 4217-koden for valutaen er ISK.
1 norsk krone tilsvarer rundt 15 islandske kroner, mens 1 islandsk krone tilsvarer rundt 0,066 norske kroner.
== Dagens mynter og sedler ==
=== Mynter ===
Mynter finnes i størrelsene: 100 kr, 50 kr, 10 kr, 5 kr og 1 kr.
=== Sedler ===
Pengesedler finnes i størrelsene: 10 000 kr, 5 000 kr, 2 000 kr, 1 000 kr og 500 kr.
== Eksterne lenker ==
Skann av islandske sedler | | delt = 100 aurar | 5,985 | 5,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlandsk_krone | 2023-02-04 | Estlandsk krone | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Estlands økonomi', 'Kategori:Historisk valuta'] | Estlandsk krone (estisk: kroon flert. kroonid) var valutaen i Estland. 1 kroon var inndelt i 100 sent. Valutakoden var EEK.
Estlandske kroner ble første gang innført i 1928, da den tok over som myntenhet etter estlandske mark (innført 1921). Da Estland ble innlemmet i Sovjetunionen ble estlandske kroner avskaffet til fordel for sovjetiske rubler. I juni 1992 ble rublene avskaffet og den estlandske kronen gjeninnført. Kroon ble bundet til tyske mark den 20. juni 1992, og deretter til euro den 1. januar 1999. Den 28. juni 2004 ble kursen satt til 1 euro = 15,64660 estlandske kroner.
Estlandske kroner ble erstattet av euro 1. januar 2011. | Estlandsk krone (estisk: kroon flert. kroonid) var valutaen i Estland. 1 kroon var inndelt i 100 sent. Valutakoden var EEK.
Estlandske kroner ble første gang innført i 1928, da den tok over som myntenhet etter estlandske mark (innført 1921). Da Estland ble innlemmet i Sovjetunionen ble estlandske kroner avskaffet til fordel for sovjetiske rubler. I juni 1992 ble rublene avskaffet og den estlandske kronen gjeninnført. Kroon ble bundet til tyske mark den 20. juni 1992, og deretter til euro den 1. januar 1999. Den 28. juni 2004 ble kursen satt til 1 euro = 15,64660 estlandske kroner.
Estlandske kroner ble erstattet av euro 1. januar 2011. | | | 5,987 | 5,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_krone | 2023-02-04 | Norsk krone | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges økonomi', 'Kategori:Norske mynter'] | Norsk krone (oftest bare krone, forkortes kr) er Norges valuta. Kronen deles i hundre øre.Valutaen ble innført da Norge sluttet seg til Den skandinaviske myntunion og hadde sin direkte parallell i danske kroner og svenske kroner; valutaer betegnet «krone» er også brukt i andre land. Tradisjonelt forkortes både norske, danske og svenske kroner som «kr.»; for å skille norske kroner fra danske og svenske brukes tradisjonelt også forkortelsen «nkr.» ISO 4217-koden for valutaen er NOK, en betegnelse som dominerer i internasjonale sammenhenger.
Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og disse er tvungent betalingsmiddel i Norge. Kronen har vært landets offisielle valuta siden den erstattet daler og skilling i 1875.
| Norsk krone (oftest bare krone, forkortes kr) er Norges valuta. Kronen deles i hundre øre.Valutaen ble innført da Norge sluttet seg til Den skandinaviske myntunion og hadde sin direkte parallell i danske kroner og svenske kroner; valutaer betegnet «krone» er også brukt i andre land. Tradisjonelt forkortes både norske, danske og svenske kroner som «kr.»; for å skille norske kroner fra danske og svenske brukes tradisjonelt også forkortelsen «nkr.» ISO 4217-koden for valutaen er NOK, en betegnelse som dominerer i internasjonale sammenhenger.
Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og disse er tvungent betalingsmiddel i Norge. Kronen har vært landets offisielle valuta siden den erstattet daler og skilling i 1875.
== Historie ==
I Norge ble kronen innført som betalingsmiddel ved lov om pengevesenet av 4. april 1875. Den norske kronen erstattet da speciedaleren til en rate på fire kroner per speciedaler. Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262. Innføringen av kronen gjorde det mulig for Norge å tre inn i Den skandinaviske myntunionen som var blitt etablert to år tidligere, i 1873. Denne unionen ble oppløst i 1914, men på tross av dette valgte både Norge, Danmark og Sverige å beholde navnene på sine respektive og nå separate valutaer. Formelt bestod den skandinaviske myntunionen frem til 1972.Innenfor myntunionen hadde den norske kronen en gullstandard på 2 480 kroner mot ett kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920, og igjen mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen i stedet knyttet til det britiske pundet med en rate på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til den amerikanske dollaren med en rate på 4,4 kroner per dollar. Under okkupasjonen 1940–1945 var kronen knyttet opp mot den tyske riksmarken med en rate på 1 krone per 0,6 riksmark, og noe senere med en rate på 1 krone per 0,57 riksmark. Etter frigjøringen av Norge i 1945 ble kronen igjen knyttet opp mot gull, gjennom Bretton Woods-systemet. Etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971, deltok Norge i flere former for europeisk valutasamarbeid.
I 1992 valgte Norges Bank å gå bort fra de faste vekslingskursene, og gikk over til flytende, markedsregulerte kurser. Dette er også måten Norges Bank forfekter vekslingskursen i dag.
I forbindelse med koronaviruspandemien våren 2020 sank den norske kronen til sitt laveste nivå mot andre valutaer, som 11,77 for 1 dollar, 12,58 for 1 euro, 169 for 100 danske kroner og 13,77 for 1 pund, og ble raskt omtalt i finanskretser som Scandi-drakmer, hvilket er en ufin referanse til den tidligere greske valuta, som var notorisk i forhold til sin synkende verdi.Den norske kronen styrket seg noe etter dette og lå primo april 2020 på 10,26 for 1 USD, 11,14 for 1 euro, 149 for 100 danske kroner og 12,70 for 1 pund.
Lov av 21. juni 2019 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) fastsetter i § 1-9 at den norske pengeenheten er en krone, og at kronen deles i hundre øre.
== Mynter og sedler ==
=== Mynter ===
Kronemynter ble satt i sirkulasjon i 1875, i valørene 10 og 50 øre, samt 1 og 10 kroner. De første myntene var også preget med skilling-valører, henholdsvis 3, 15 og 30 skilling og 2½ og 5 specidaler. Nye valører ble introdusert mellom 1875 og 1878: 1, 2, 5 10, 25 og 50 øre, og 1, 2 og 10 kroner. 1-, 2- og 5-ørene ble slått i bronse, 10-, 25- og 50-ørene samt 1- og 2-kronene ble slått i sølv, mens 10-, og senere også 20-kronene ble slått i gull.
Den siste gullmynten ble slått i 1910, og sølvmyntene ble erstattet med koppernikkel i 1920. Mellom 1917 og 1921 ble bronsemyntene slått i jern. 2-kronemynten ble avviklet i 1917. Under tyskernes okkupasjon av Norge ble sink brukt i stedet for koppernikkel, samtidig som man avviklet 1-kronemynten.
I 1963 ble 5-kronemynten introdusert. Produksjon av 1- og 2-øremynter ble avsluttet i 1972. Året etter ble størrelsen på 5-øremynten redusert, og produksjonen av mynten ble avviklet i 1982, sammen med 25-øremynten. 10-kronemynter ble satt i produksjon i 1983, og i 1992 ble den siste tiøringen produsert. Mellom 1994 og 1998 ble dagens myntserie innført, bestående av 50 øre, og 1, 5, 10 og 20 kroner. 1. mai 2012 ble 50 øre-mynten fjernet fra pengeomløpet i Norge og fra den dag ble den ugyldig som betalingsmiddel.
All norsk mynt har siden 1686 blitt produsert ved Det Norske Myntverket på Kongsberg. (Tidligere het institusjonen Den Kongelige mynt.)
=== Sedler ===
I 1887 introduserte Norges Bank 5-, 10-, 50-, 100-, 500- og 1000-kronersedler. I 1917 ble det også introdusert 1-kronessedler, og mellom 1918 og 1922 også 2-kronerssedler. På grunn av mangelfull tilgang på råvarer til mynt var dette også tilfelle mellom 1940 og 1950. I 1963 ble 5-kronersseddelen erstattet med en 5-kronersmynt, og det samme gjaldt 10-kronersseddelen i 1984. 200-kronersseddelen ble introdusert i 1994.
50 kroner: Grønn, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er Utvær fyr
100 kroner: Rød, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er Gokstadskipet
200 kroner: Blå, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er en torsk
500 kroner: Oransje, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er RS 14 «Stavanger»
1000 kroner: Lilla, utgitt høsten 2019– hovedmotivet er en bølge på åpent hav
== Historiske mynter og sedler ==
Tabellen nedenfor er en oversikt over alle mynter og pengesedler, med unntak av gull- sølv- og minnemynter, som har vært i bruk i Norge siden 1875. Bare 1-kronen har hatt betydelig overlapp mellom sedler og mynter, nærmere bestemt 1917–1925 og 1940–1950.
== Se også ==
Norske mynter
Norske pengesedler
Liste over lands valuta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Bank: Sedler og mynter Besøkt 26. mars 2022.
Kroner og øre i et historisk perspektiv. Fra en nettutstilling laget av Dokumentasjonsprosjektet i 1995 for Universitetets Myntkabinett. Besøkt 26. mars 2022. | | delt = 100 øre | 5,988 | 5,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/599 | 2023-02-04 | 599 | ['Kategori:599'] | null |
== Begivenheter ==
Brunhilda tvinges ut av Austrasia | == Begivenheter == | 5,989 | 5,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/598 | 2023-02-04 | 598 | ['Kategori:598', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 5,990 | 5,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/597 | 2023-02-04 | 597 | ['Kategori:597'] | null |
== Begivenheter ==
Augustin av Canterbury kom til Kent i dagens England som misjonær
== Dødsfall ==
9. juni – Columba av Iona, munk og helgen | == Begivenheter == | 5,991 | 5,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/596 | 2023-02-04 | 596 | ['Kategori:596', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 5,992 | 5,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/595 | 2023-02-04 | 595 | ['Kategori:595', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Sannsynlig tidspunkt for Muhammeds ekteskap med Khadijah.
Teodebert II blir konge av Burgund
== Fødsler ==
Sa`d ibn Abi Waqqas, muslimsk militær leder
== Dødsfall ==
Childebert II, konge av Austrasia og Burgund | == Begivenheter == | 5,993 | 5,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/594 | 2023-02-04 | 594 | ['Kategori:594', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Dødsfall ==
17. november – Gregorius av Tours, frankisk historiker, biskop og helgen | == Dødsfall == | 5,994 | 5,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/593 | 2023-02-04 | 593 | ['Kategori:593', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 5,995 | 5,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/592 | 2023-02-04 | 592 | ['Kategori:592'] | null |
== Begivenheter ==
Childebert II blir konge av Burgund
== Dødsfall ==
Guntram, konge av Burgund | == Begivenheter == | 5,996 | 5,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/591 | 2023-02-04 | 591 | ['Kategori:591'] | null |
== Begivenheter ==
Agilulf, langobardenes konge, gifter seg med Theodelinda. | == Begivenheter == | 5,997 | 5,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/590 | 2023-02-04 | 590 | ['Kategori:590'] | null |
== Begivenheter ==
Agiluf, hertugen i Torino, blir langobardenes konge.
Khosrau II Parvez blir konge i Persia
== Dødsfall ==
Authari, langobardenes konge i Nord-Italia
Hormizd IV, konge i Persia | == Begivenheter == | 5,998 | 5,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/589 | 2023-02-04 | 589 | ['Kategori:589'] | null |
== Begivenheter ==
Langobardenes kong Authari gifter seg med Theodelinda.
De iberiske vestgoterne konverterer fra arianisme til katolisisme. | == Begivenheter == | 5,999 | 5,999 |
https://no.wikipedia.org/wiki/588 | 2023-02-04 | 588 | ['Kategori:588', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,000 | 6,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/587 | 2023-02-04 | 587 | ['Kategori:587', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Guntram, konge av Burgund, adopterer og gjør til sin arving Childebert II, konge i Austrasia.
== Fødsler ==
Teoderik II, konge av Burgund og Austrasia
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 6,001 | 6,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/586 | 2023-02-04 | 586 | ['Kategori:586', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Reccared I blir vestgoternes konge
== Fødsler ==
Teodebert II, konge av Austrasia
== Dødsfall ==
21. april – Liuvigild, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 6,002 | 6,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/585 | 2023-02-04 | 585 | ['Kategori:585'] | null |
== Begivenheter ==
Hermenegilds opprør mot sin far, vestgoternes kong Liuvigild (584–585). | == Begivenheter == | 6,003 | 6,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/584 | 2023-02-04 | 584 | ['Kategori:584', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Authari blir valgt til langobardenes konge i Italia.
Hermenegilds opprør mot sin far, vestgoternes kong Liuvigild (584–585).
Liuvigild beseirer suevienes kongedømme Galicia.
Klotar II blir konge av Neustria da han ble født, hans far Chilperik I døde noe tidligere.
Guntram erobrer Tours og Poitiers fra Childebert II
== Fødsler ==
Klotar II, konge i Neustria (584–629) og frankernes enekonge (613–629)
== Dødsfall ==
September – Chilperik I, konge av Neustria | == Begivenheter == | 6,004 | 6,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/583 | 2023-02-04 | 583 | ['Kategori:583', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,005 | 6,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/582 | 2023-02-04 | 582 | ['Kategori:582', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
13. august - Maurikios blir keiser i Østromerriket
== Fødsler ==
13. august – Arnulf av Metz, frankisk adelsmann og biskop | == Begivenheter == | 6,006 | 6,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/581 | 2023-02-04 | 581 | ['Kategori:581', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,007 | 6,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/580 | 2023-02-04 | 580 | ['Kategori:580', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Pipin av Landen, rikshovmester i Austrasia | == Fødsler == | 6,008 | 6,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/579 | 2023-02-04 | 579 | ['Kategori:579'] | null |
== Begivenheter ==
Hormizd IV blir konge i Persia
== Dødsfall ==
Khosrau I Anushirvan, konge i Persia | == Begivenheter == | 6,009 | 6,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/578 | 2023-02-04 | 578 | ['Kategori:578'] | null |
== Begivenheter ==
Tiberius II blir keiser i Østromerriket
== Dødsfall ==
5. oktober - Justinus II, østromersk keiser 565 - 574 | == Begivenheter == | 6,010 | 6,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/577 | 2023-02-04 | 577 | ['Kategori:577'] | null |
== Begivenheter ==
Guntram adopterer Childebert II som sin sønn og arving etter at hans to siste barn, Klotar og Clodomer, dør av dysenteri. | == Begivenheter == | 6,011 | 6,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/575 | 2023-02-04 | 575 | ['Kategori:575'] | null |
== Begivenheter ==
Childebert II blir konge i Austrasia
2. juni – Pave Benedikt I blir innsatt som pave
Tiāntáiskolen blir grunnlagt i Kina
== Dødsfall ==
Sigibert I, konge av Austrasia | == Begivenheter == | 6,013 | 6,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/574 | 2023-02-04 | 574 | ['Kategori:574', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
7. desember – Tiberius II utnevnes av Justinus II som sin etterfølger som keiser av det østromerske riket. Tiberius og Justinius' kone, keiserinne Aelia Sophia, hadde vært regenter i hans sted siden tidligere på året pga. Justinius' sinnssykdom.Dato ukjentAedan av Dalriada etterfølger Conall I som konge av Dalriada.
Biskopen av Augsburg oppgir sitt bispedømme i Augsburg, trolig en Marcianus (senere biskop av Säben).
== Fødsler ==
7. februar – Shōtoku Taishi (d. 622), en japansk prins.Dato ukjentUthman ibn Affan (d. 656), ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam, regjerte fra 644 til 656.
== Dødsfall ==
13. juli – Johannes III, romersk-katolsk pave siden 17. juli 561.Dato ukjentCleph, konge over langobardene fra 572 til sin død.Omtrentlig dødsårConall I av Dalriada, konge av Dalriada siden ca. 558. | == Begivenheter == | 6,014 | 6,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/573 | 2023-02-04 | 573 | ['Kategori:573'] | null |
== Begivenheter ==
Sigibert I tar kontroll over Poitiers og Touraine
== Dødsfall ==
Liuva I, vestgoterne konge (muligens i 572)
Narses, østromersk general | == Begivenheter == | 6,015 | 6,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/572 | 2023-02-04 | 572 | ['Kategori:572'] | null |
== Begivenheter ==
Pavia i Italia blir langobardenes hovedstad etter at den blir erobret etter en tre år lang beleiring. | == Begivenheter == | 6,016 | 6,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/571 | 2023-02-04 | 571 | ['Kategori:571', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,017 | 6,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/570 | 2023-02-04 | 570 | ['Kategori:570', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Sannsynlig tidspunkt for Profeten Muhammeds fødsel.
Ammar ibn Yasir, en av Profeten Muhammeds mest kjente følgesvenner
Childebert II, konge av Austrasia | == Fødsler == | 6,018 | 6,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/567 | 2023-02-04 | 567 | ['Kategori:567'] | null |
== Begivenheter ==
Sigibert I gifter seg med Brunhilda, den vestgotiske kong Atanagilds datter
Charibert Is kongedømme deles mellom Guntram, Sigibert I og Chilperic I
== Dødsfall ==
Atanagild, vestgoternes konge
Charibert I, frankernes konge i Paris | == Begivenheter == | 6,021 | 6,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/566 | 2023-02-04 | 566 | ['Kategori:566'] | null |
== Begivenheter ==
Langobardkongen Alboin gifter seg med Rosmunda, datter av kong Cunimond. | == Begivenheter == | 6,022 | 6,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/563 | 2023-02-04 | 563 | ['Kategori:563', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,025 | 6,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/562 | 2023-02-04 | 562 | ['Kategori:562', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,026 | 6,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/561 | 2023-02-04 | 561 | ['Kategori:561'] | null |
== Begivenheter ==
Frankernes kong Klotar I dør og hans rike blir delt mellom hans fire sønner: Chilperik I i Soissons, Guntram i Orléans, Sigibert I i Reims og Charibert I i Paris.
== Dødsfall ==
Klotar I, frankernes konge | == Begivenheter == | 6,027 | 6,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/559 | 2023-02-04 | 559 | ['Kategori:559'] | null |
== Dødsfall ==
Yangwon av Goguryeo, konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. | == Dødsfall == | 6,029 | 6,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/558 | 2023-02-04 | 558 | ['Kategori:558'] | null |
== Begivenheter ==
Childebert I, konge i Paris, dør og Klotar I blir frankernes enekonge.
== Dødsfall ==
Childebert I, konge i Paris | == Begivenheter == | 6,030 | 6,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/557 | 2023-02-04 | 557 | ['Kategori:557', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,031 | 6,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/556 | 2023-02-04 | 556 | ['Kategori:556'] | null |
== Begivenheter ==
Pelagius I ble pave av Den katolske kirke.
Cynric av Wessex og hans sønn Ceawlin seiret i slaget ved Beranburh.
== Dødsfall ==
Helier, asketisk eremitt, katolsk helgen, Jerseys skytshelgen. | == Begivenheter == | 6,032 | 6,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/554 | 2023-02-04 | 554 | ['Kategori:554'] | null |
== Begivenheter ==
Vestgoterne mister kontrollen over Granada og Hispania Baetica
Atanagild blir vestgoternes konge etter at han dreper Agila nær Sevilla
== Dødsfall ==
Agila, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 6,034 | 6,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/553 | 2023-02-04 | 553 | ['Kategori:553'] | null |
== Dødsfall ==
Gelimer, vandalenes tidligere konge | == Dødsfall == | 6,035 | 6,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/552 | 2023-02-04 | 552 | ['Kategori:552'] | null |
== Begivenheter ==
Juli – Narses beseirer Totila i slaget ved Taginae.
== Dødsfall ==
Juli – Totila, østgoternes konge | == Begivenheter == | 6,036 | 6,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/550 | 2023-02-04 | 550 | ['Kategori:550'] | null |
== Begivenheter ==
Erkebispedømmene Tuam og Clonfert på Irland blir grunnlagt. | == Begivenheter == | 6,038 | 6,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/548 | 2023-02-04 | 548 | ['Kategori:548'] | null |
== Begivenheter ==
Teudigisel blir vestgoternes konge
Teodebald I blir merovingernes konge i Reims
== Dødsfall ==
Teudis, vestgoternes konge
Teodebert I, konge i Austrasia
Parthemius, rikshovmester i Austrasia | == Begivenheter == | 6,040 | 6,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/547 | 2023-02-04 | 547 | ['Kategori:547', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,041 | 6,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/546 | 2023-02-04 | 546 | ['Kategori:546', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,042 | 6,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/545 | 2023-02-04 | 545 | ['Kategori:545', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Guntram, konge av Burgund | == Fødsler == | 6,043 | 6,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/544 | 2023-02-04 | 544 | ['Kategori:544', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,044 | 6,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/543 | 2023-02-04 | 543 | ['Kategori:543', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
«Den justinianske pesten» (byllepest) rammer Roma og Marseille, og gjennom Gallia helt opp til elven Mosel ved Trier.
== Fødsler ==
Brunhilda, dronning i Austrasia
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 6,045 | 6,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/541 | 2023-02-04 | 541 | ['Kategori:541'] | null |
== Begivenheter ==
Totila blir valgt til østgoternes konge.
Frankerne trenger inn i Hispania, men slås tilbake av vestgoterne.
Det første kjente utbruddet av Den justinianske pesten (byllepest) skjedde i Etiopia og nådde Konstantinopel samme år.
== Dødsfall ==
Ildibad, østgoternes konge
Erarik, østgoternes konge | == Begivenheter == | 6,047 | 6,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/540 | 2023-02-04 | 540 | ['Kategori:540'] | null |
== Begivenheter ==
Belisarius erobrer østgoternes hovedstad Ravenna.
Ildibad blir østgoternes konge.
Waltari blir konge i Det langobardiske kongerike etter sin far Wacho
Treveksten stopper opp dette året (først oppdaget på myrbevarte trær på Irland). En teori er at jorden blir rammet av en meteor eller komet som medfører et betydelig temperaturfall. Den andre sannsynlige muligheten med store vulkanutbrudd støttes ikke av forhøyet konsentrasjon av svoveldioksid fra iskjerneprøver.
== Dødsfall ==
Wacho, konge i Det langobardiske kongerike
Witiges, østgoternes konge | == Begivenheter == | 6,048 | 6,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/538 | 2023-02-04 | 538 | ['Kategori:538', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Gregorius av Tours, frankisk historiker, biskop og helgen | == Fødsler == | 6,050 | 6,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/537 | 2023-02-04 | 537 | ['Kategori:537'] | null |
== Begivenheter ==
29. mars – Vigilius blir innsatt som pave etter Silverius. | == Begivenheter == | 6,051 | 6,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klimasjokket_i_535%E2%80%93536 | 2023-02-04 | Klimasjokket i 535–536 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser på 500-tallet', 'Kategori:Jernalderen', 'Kategori:Kuldeanomalier'] | Klimasjokket i 535–536 er en av de alvorligste episodene med langvarig nedkjøling av den nordlige halvkule de siste 2000 årene. Årsaken til sjokket var antagelig et stort vulkanutbrudd i tropene som la ut et omfattende støvdekke i atmosfærens. Virkningen var omfattende, med betydelig kaldere vær, sviktende avlinger og verdensomspennende sult i befolkningen. Et nytt vulkanutbrudd i år 540 fornyet støvdekket, og forlenget kuldeperioden.Sommeren 536 var en av de kaldeste på 1.500 år. Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 ℃ i Europa og utløste en verdensomspennende katastrofe som tok livet av en tredjedel av befolkningen i det byzantinske rike og førte til den peruanske Moche-kulturens undergang. Det er antatt at så mye som halve befolkningen i datidens Norge døde ut.
| Klimasjokket i 535–536 er en av de alvorligste episodene med langvarig nedkjøling av den nordlige halvkule de siste 2000 årene. Årsaken til sjokket var antagelig et stort vulkanutbrudd i tropene som la ut et omfattende støvdekke i atmosfærens. Virkningen var omfattende, med betydelig kaldere vær, sviktende avlinger og verdensomspennende sult i befolkningen. Et nytt vulkanutbrudd i år 540 fornyet støvdekket, og forlenget kuldeperioden.Sommeren 536 var en av de kaldeste på 1.500 år. Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 ℃ i Europa og utløste en verdensomspennende katastrofe som tok livet av en tredjedel av befolkningen i det byzantinske rike og førte til den peruanske Moche-kulturens undergang. Det er antatt at så mye som halve befolkningen i datidens Norge døde ut.
== Samtidige vitnesbyrd ==
Bysantineren Procopius skrev i sitt verk Vandalkrigen, at «det året (dvs. i 536) hendte det et særdeles merkelig under. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evig eklipse, med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år. Syreren Michael skrev: «Solen var mørk, og mørket varte i 18 måneder. Hver dag skinte den i rundt fire timer, men dette lyset var bare en svak skygge... Frukten ble ikke moden, og vinen smakte som sure druer.»Dokumenter fra Irland beskriver «brødmangel» i flere år etter 536, og det rapporteres fra Kina om snø midt på sommeren. Fra den yngre Edda kjennes beretningen om fimbulvinteren som strekker seg over tre år før verdens undergang, ragnarok.
Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores ved årringdatering. Dendrokronologer regner 535, 536 og 541 blant de fire kaldeste årene de siste 2.000 år. Mike Baillie ved universitetet i Belfast fant unormalt liten vekst i irsk eik i 536, og et annet brått fall i veksten i 542, etter en delvis bedring. Liknende mønstre er funnet i årringer fra Sverige og Finland, i Sierra Nevada i California i USA, og i årringene fra chilenske trær.
Selv den fruktbare Jæren gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps. Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist ved Stockholms universitet kaller årene 536-660 «senantikkens lille istid». Hendelsene i 536/37 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker – brakteater – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. I disputasen Brakteatstudier forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formilde gudene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned til Jorden.
== Mulige årsaker ==
Årsak til formørkelsen kan ha vært det voldsomme utbruddet i Ilopango-vulkanen i El Salvador i år 536, ett av de voldsomste vulkanutbruddene de siste 7.000 år. Selve utbruddet kostet mellom 40.000 og 80.000 maya-indianere livet, og minst 100.000 ble sendt på flukt etter at omlandet ble dekket av aske og nedfall, noe som kan forklare den voldsomme veksten i maya-folkets byer lenger sør omtrent på denne tiden.Askeskyen drev fra Mellomamerika over Europa, Tyrkia, Mongolia, Kina og til Afrika. Den kan spores i grønlandske iskjerneprøver, og årringer dokumenterer klimaendringer med uår, kulde og hungersnød. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finner arkeologene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye av gullet som blir oppdaget i dansk jord av detektorfolk og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet. Et liknende, mindre markant klimaavvik (kjent som «vulkansk vinter») ble observert i 1816, etter hvert kjent som «året uten sommer», som har vært koblet til vulkanen Tambora i Sumbawa i Indonesia.
Det er også sporet et voldsomt vulkanutbrudd på Island som spredde aske over den nordlige halvkule tidlig i 536. To massive utbrudd fulgte i 540 og 547. Da den justinianske byllepesten kom i 541, sendte den Europa inn i en stagnasjonsperiode som varte frem til 640, da iskjerneprøvene avslører at sølvgruvene ble gjenåpnet.I en bok fra 1999 foreslo David Keys, med støtte fra den amerikanske vulkanologen Ken Wohletz, at den indonesiske vulkanen Krakatau kunne ha eksplodert på den tiden, og forårsaket forandringene.Dallas Abbott fra Columbia-universitetets Lamont-Doherty Earth Observatory i New York påviste i 2009 at iskjerneprøver fra Grønland inneholdt ørsmå kuler som kan forklares som det støvet som en serie med komet-nedslag ville ha sendt opp i luften i 536.
== Historiske konsekvenser ==
David Keys spekulerte i om klimaforandringerne kanskje også forårsaket byllepesten i 541, mongolske stammers migrasjon mot vest, Sasaniderikets undergang, islams utbredelse og avslutningen på flere sivilisasjoner i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Disse spekulasjonene er det ikke bred enighet om.
=== Samtidige historiske hendelser ===
Europa: Mange beskrivelser av store prøvelser, men de vestgotiske rikene gikk over til valgkongedømme i stedet for arvekongedømme, merovingerne fastsatte regler for innbyrdes krigføring, den europeiske føydalismen tok form. Belisarius maktet ikke å gjenopprette Romerriket. Den siste hedenske nyplatonisten døde i Østromerriket.
Sasanideriket organiserte flat skattlegging under Khosrau I.
Sentral-Asia: Göktürk-riket oppstod.
India: Guptariket falt.
Indokina: Funan falt til fordel for Chenla.
Nordkina: Dynastiet Nordre Wei ble delt i to, deretter ble dynastiet Nordlige Zhou etablert.
Sørkina var tilsynelatende ikke påvirket i keiser Wu av Liangs regjeringstid. Han fremmet buddhismen, og foretok en gjennomgripende reform av regjeringen i 539. Jia Sixia skrev den første kinesiske beretning om jordbruk.
Java: Kongeboken Pararaton antydet omfattende forandringer i den lokale sivilisasjonen omkring denne tiden.
Korea: Kongedømmet Goguryeo ble delt i tre i kamp med sørlige stater.
Japan: Buddhismen ankommer. Keiser Ankan organiserte bygging av statseide kornkammere i riket.
Mellom-Amerika: Teotihuacán ble forlatt etter flere år med tørke. Mayakulturens klassiske periode nådde sitt høydepunkt.
Sør-Amerika: Moche-sivilisasjonen forsvant. Huari-statene (Wari og Tiwanaku) satte en ny standard for regjeringsbygg og terrassert jordbruk.
== Se også ==
Fimbulvinter
Dendrokronologi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«536 and all that», fra nettstedet Real Climate, mars 2008 (engelsk)
CCNet Debate: The Ad 536-540 Mystery: Global Catastrophe, Regional Event or Modern Myth? (engelsk)
[https://www.nature.com/articles/news.2008.665 | == Begivenheter == | 6,052 | 6,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/535 | 2023-02-04 | 535 | ['Kategori:535'] | null |
== Begivenheter ==
Det har blitt berettet om uvanlig kaldt og mørkt vær. Se Klimasjokket i 535-536
Justinian I av Det bysantinske riket gir Belisarius i oppdrag å angripe østgoterne. | == Begivenheter == | 6,053 | 6,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/533 | 2023-02-04 | 533 | ['Kategori:533'] | null |
== Begivenheter ==
Justinian I den store sendte general Belisarius til Afrika og startet sin erobring av Nord-Afrika.
General Belisarius gjenerobret Malta for Justinian I på sin vei til Nord-Afrika.
13. september – Slaget ved Ad Decimum utkjmpes mellom en østromersk invasjonsstyrke og den vandalske hæren.
15. oktober – går Belisarius med sin kone Antonina inn i Karthago og byen blir romersk.
15. desember – Slaget ved Tricameron utkjempes mellom vandalene, ledet av kong Gelimer og hans bror Zano, og østromerske soldater ledet av Belisarius.Dato ukjentJohannes II (d. 535) etterfølger Bonifatius II (d. 532) som Den katolske kirkes pave.
== Dødsfall ==
15. desember – ZanoDødsdato ukjentGodas, konge over Sardinia.
Hilderik, vandalenes tidligere konge (henrettet) | == Begivenheter == | 6,055 | 6,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/531 | 2023-02-04 | 531 | ['Kategori:531'] | null |
== Begivenheter ==
Khosrau I Anushirvan blir konge i Persia
Teudis blir vestgoternes konge
== Dødsfall ==
Kavadh I, konge i Persia
Amalarik, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 6,056 | 6,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/530 | 2023-02-04 | 530 | ['Kategori:530'] | null |
== Begivenheter ==
Gelimer blir vandalenes konge etter at han gjør opprør mot Hilderik. | == Begivenheter == | 6,057 | 6,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/529 | 2023-02-04 | 529 | ['Kategori:529', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,058 | 6,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/527 | 2023-02-04 | 527 | ['Kategori:527'] | null |
== Begivenheter ==
Kongeriket til østsakserne etableres.
Aescwine blir den første kongen.
Justinian I den store (483–565) etterfølger Justinus I som bysantinsk østromersk keiser.
Den bysantinske periode innledes.
== Fødsler ==
Hye av Baekje, konge av det koreansk kongedømmet Baekje.
== Dødsfall ==
1. august – Justinus I, østromersk keiser. | == Begivenheter == | 6,060 | 6,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/526 | 2023-02-04 | 526 | ['Kategori:526'] | null |
== Begivenheter ==
Amalarik blir vestgoternes konge.
Atalarik blir østgoternes konge.
20. mai – Jordskjelvet i Antiochia, Syria, 250 000 omkommer.
== Dødsfall ==
30. august – Teoderik den store, konge over østgoterne (f. 454) | == Begivenheter == | 6,061 | 6,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/525 | 2023-02-04 | 525 | ['Kategori:525', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Wideok av Baekje (d. 598), konge i det koreanske kongedømmet Baekje. | == Fødsler == | 6,062 | 6,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/524 | 2023-02-04 | 524 | ['Kategori:524'] | null |
== Begivenheter ==
1. mai – Clodomer, konge i Orléans, dør, Klotar I dreper hans barn og deler hans rike med Childebert I i Paris.
== Dødsfall ==
1. mai – Sigismund, konge i Burgund
1. mai – Gisald, sønn av Sigismund
1. mai – Gondebaud, sønn av Sigismund
Clodomer, konge i Paris | == Begivenheter == | 6,063 | 6,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/523 | 2023-02-04 | 523 | ['Kategori:523'] | null |
== Begivenheter ==
Hilderik blir vandalenes konge.
== Dødsfall ==
Trasamund, vandalenes konge | == Begivenheter == | 6,064 | 6,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/522 | 2023-02-04 | 522 | ['Kategori:522'] | null |
== Begivenheter ==
Amalarik blir formelt proklamert som vestgoternes konge | == Begivenheter == | 6,065 | 6,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/521 | 2023-02-04 | 521 | ['Kategori:521', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
=== Omtrentlig fødselsår ===
Columba av Iona (d. 9. juni 597), katolsk misjonær og klostergrunnlegger.
== Dødsfall ==
29. november – Jakob av Sarug (f. ca. 451), syrisk biskop og dikter. | == Fødsler == | 6,066 | 6,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/517 | 2023-02-04 | 517 | ['Kategori:517', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Charibert I, frankernes konge i Paris | == Fødsler == | 6,070 | 6,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/516 | 2023-02-04 | 516 | ['Kategori:516', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Atalarik, østgoternes konge. | == Fødsler == | 6,071 | 6,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/515 | 2023-02-04 | 515 | ['Kategori:515'] | null |
== Begivenheter ==
Wei Xuanwudi gikk av som hersker over Det nordlige Weidynasti. | == Begivenheter == | 6,072 | 6,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/514 | 2023-02-04 | 514 | ['Kategori:514'] | null |
== Begivenheter ==
Hormisdas etterfølger Symmachus som Den katolske kirkes pave.Omtrenglig årCissa etterfølger sin far Ælle som konge av Sussex.
== Dødsfall ==
19. juli – Symmachus, Den katolske kirkes pave, helgenkåret.Omtrentlig dødsårÆlle, konge av Sussex. | == Begivenheter == | 6,073 | 6,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/513 | 2023-02-04 | 513 | ['Kategori:513', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,074 | 6,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/512 | 2023-02-04 | 512 | ['Kategori:512', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Vesuv hadde et av sine utbrudd.
== Fødsler ==
Maurus (d. 584), romersk abbed og helgen, St. Benedikts første disippel.
Wu Mingche (d. 578), general i Chen-dynastiet.
== Dødsfall ==
Wang Baoming (f. 455), keiserinne av Det sørlige Qi-dynasti. | == Begivenheter == | 6,075 | 6,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/511 | 2023-02-04 | 511 | ['Kategori:511'] | null |
== Begivenheter ==
Gesalek jages fra vestgoternes trone
Vestgoterne og østgoterne samles under kong Teoderik den store da Teoderik blir regent for Amalarik.
Frankernes kong Klodvig I dør og riket hans deles blant hans fire sønner: Teoderik I i Reims, Klotar I i Soissons, Childebert I i Paris og Clodomer i Orléans.
== Dødsfall ==
27. november – Klodvig I, frankernes konge | == Begivenheter == | 6,076 | 6,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/509 | 2023-02-04 | 509 | ['Kategori:509'] | null |
== Begivenheter ==
Klodvig I vant over Frankere og erobret Frankia. | == Begivenheter == | 6,078 | 6,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/507 | 2023-02-04 | 507 | ['Kategori:507'] | null |
== Begivenheter ==
Vestgoterne taper slaget ved Vouillé og mister Aquitania til frankerne.
Gesalek blir vestgoternes konge
== Dødsfall ==
Alarik II, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 6,080 | 6,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/506 | 2023-02-04 | 506 | ['Kategori:506', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Wei Shou (d. 572), kinesisk forfatter. | == Fødsler == | 6,081 | 6,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/505 | 2023-02-04 | 505 | ['Kategori:505', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Belisarius (d. 565), østromersk general under Justinian den store.
== Dødsfall ==
Jiang Yan (f. 444), kinesisk dikter og cifuforfatter. | == Fødsler == | 6,082 | 6,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/504 | 2023-02-04 | 504 | ['Kategori:504'] | null |
== Begivenheter ==
Theoderik den store beseirer Gepidene når ostrogoterne plyndrer Beograd. | == Begivenheter == | 6,083 | 6,083 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.