url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalvola | 2023-02-04 | Kalvola | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Tavastlands geografi', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Kalvola er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Lammi, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. | Kalvola er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Lammi, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. | Kalvola er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Lammi, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. | 7,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lammi | 2023-02-04 | Lammi | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Tavastlands geografi', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Lammi (eldre svensk: Lampis) er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009.
| Lammi (eldre svensk: Lampis) er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009.
== Referanser == | Lammi (eldre svensk: Lampis) er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. | 7,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blomsterstand | 2023-02-04 | Blomsterstand | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Plantemorfologi'] | En blomsterstand (latin: inflorescens) er en samling av blomster i et avgrenset område på en plante. I botanikken har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. Skillet mellom noen av de ulike typene kan være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon.
| En blomsterstand (latin: inflorescens) er en samling av blomster i et avgrenset område på en plante. I botanikken har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. Skillet mellom noen av de ulike typene kan være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon.
== Beskrivelser av forskjellige typer ==
Når man skal beskrive ulike blomsterstander tas det utgangspunkt i utseendet, formen, forgreningsmønster og vekst.
Veksten hos en plante foregår hovedsakelig i skuddspissene. I beskrivelsen av blomsterstander er det vanlig å dele dem inn i kategoriene åpen vekst, eller lukket vekst. Inndeling av ulike typer blomsterstander gjøres ofte etter disse to vekstformene.
At en blomsterakse har åpen vekst vil si at delingsvevet i skuddspissen fortsetter å dele seg, slik at veksten fortsetter uhindret i enden av aksen. Klase, som også kalles racemus på fagspråket, er et eksempel på en blomsterstand med åpen vekst.Det motsatte av en slik vekstform er det som kalles lukket vekst, hvor skuddspissen danner en blomst på enden av skuddet og delingsvevet i skuddspissen forhindres i å gi videre vekst. Veksten fortsetter sideskudd og det dukker opp nye blomster, eller blomsterakser nedenfor blomsten som har blitt dannet som en avslutning på hovedskuddet. Kvast er et eksempel på en blomsterstand med lukket vekst.
Man kan også skille mellom enkle og sammensatte blomsterstander. Når alle blomstene tilhører samme hovedakse kaller man det en enkel blomsterstand. En sammensatt blomsterstand består av flere blomsterbærende grener med et repeterende forgreningsmønster. Et eksempel er det som kalles en topp, eller en risle. De består av en klase som bærer nye klaser.
Blomstene sitter ikke alltid på en stilk (pedicel ). Sittende blomster sitter mer eller mindre uten stilk, rett på blomsteraksen (pedunkel ).
== Blomsterstander ==
Her følger en oversikt over utbredte blomsterstandstyper basert på ulike kilder.
=== Racemøse ===
==== Klase ====
(latin: racemus og engelsk: raceme) En klase er en blomsterstand med en ugrenet hovedakse, åpen vekst, og stilkete blomster som vokser ut fra siden av et vekstpunkt på enden av hovedaksen. Finnes hos jordrøyk, lupin, vaniljerot, gullregnslekta, revebjelle, ugrasklokke, fjæresauløk, rome og andre.
==== Aks ====
Aks spica, blomster uten stilk på en enkelt midtakse.
==== Halvskjerm ====
Halvskjerm corymbus, (kan også være cymøs), kjennetegnes ved at blomsterstilkene har forskjellig lengde, slik at blomstene danner et plan.
==== Hode ====
Hode, capitulum, anthodium, en kort midtakse som får blomstene til å forme et hode.
==== Kurv ====
Kurv, korg, capitulum, en kort akse som ligger mer eller mindre vannrett som en skive, danner en såkalt «falsk blomst» siden blomsterstanden simulerer en enkelt blomst.
==== Kolbe ====
Kolbe, spadix, en kompakt blomsterstand der som ligner på et aks, men der blomstene sitter på en oppsvulma midtakse.
==== Rakle ====
Rakle, amentum, som oftest hengende, ligner et aks.
==== Skjerm ====
Skjerm, umbrella, blomstene sitter på blomsterskaft som er like lange og som har utgangspunkt fra samme punkt.
==== Dobbeltskjerm ====
Dobbeltskjerm en sammensatt storskjerm av småskjermer av blomster.
==== Topp ====
Topp, risle, panicula, sammensatt blomsterstand der hovedskuddet ved hver forgreining dominerer over sidegreinene som bærer småaks, eller klaser.
=== Cymøse ===
Kvast, cyma , hovedaksen ender i en blomst, slik at veksten fortsetter i sideskudd.
Dobbelkvast, gaffelkvast, dichasium,
Skjermkvast, pleiochasium
Sigd, drepanium (hos enfrøbladete)
Skrue, bostryx, hver forgrening skjer på samme side.
Vifte, rhipidium,
Sikk-sakk-kvast, cincinnum, svikkel, forgreningene veksler ved å vokse fra hver sin side, annenhver gang.
Nøste glomerulus
Krans, verticillaster verticillus
== Blomsterdiagram ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Inflorescence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Inflorescence – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | En blomsterstand (latin: inflorescens) er en samling av blomster i et avgrenset område på en plante. I botanikken har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. | 7,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renko | 2023-02-04 | Renko | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Tavastlands geografi', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Renko er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. | Renko er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. | Renko er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. | 7,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuulos | 2023-02-04 | Tuulos | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Tavastlands geografi', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Tuulos er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Renko sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. | Tuulos er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Renko sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. | Tuulos er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Renko sammenslått med Tavastehus kommune 1. | 7,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vedvev | 2023-02-04 | Vedvev | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Plantemorfologi'] | Vedvev (Xylem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann og næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet xylon, som betyr «ved». Den andre typen rørkar er silvev (floem).
Vedvevet består av døde celler, og har store karåpninger. Det finnes to typer vedvev - vedrør og trakeider. Alle karplanter har trakeider, men vedrør oppstod tidlig i evolusjonshistorien til blomsterplantene. Vedvevet frakter både vann og oppløste mineraler rundt i hele planten, ikke bare i forvedet plantevev. Vedvevet sitter innerst mot margen i stilken eller grenen, og overlever selv om barken fjernes. Silvev, på den annen side, består av levende celler like innenfor barken, og kan ikke frakte rent vann rundt. Silvevet tar seg av transport av næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen.
Det er to krefter som bidrar til å føre vannet rundt i vevet: Røttene kan suge til seg vann på grunn av osmose (bortsett fra hos planter som vokser i så salt miljø at osmosen virker omvendt vei – da må plantene ta opp vannet ved aktiv transport, dvs. de må bruke energi på å pumpe vannet aktivt inn i røttene). Osmosen skaper et overtrykk i rotcellene. Og fordampingen av vann fra overflaten av stilk og blader fører til et tilsvarende, svakt undertrykk i celleveggene som trekker vann opp fra rot og stammer.
Vedvevet er evolusjonært sett gammelt. Fossile planter med vedvev er kjent fra silur omkring 400 millioner år siden.
| Vedvev (Xylem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann og næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet xylon, som betyr «ved». Den andre typen rørkar er silvev (floem).
Vedvevet består av døde celler, og har store karåpninger. Det finnes to typer vedvev - vedrør og trakeider. Alle karplanter har trakeider, men vedrør oppstod tidlig i evolusjonshistorien til blomsterplantene. Vedvevet frakter både vann og oppløste mineraler rundt i hele planten, ikke bare i forvedet plantevev. Vedvevet sitter innerst mot margen i stilken eller grenen, og overlever selv om barken fjernes. Silvev, på den annen side, består av levende celler like innenfor barken, og kan ikke frakte rent vann rundt. Silvevet tar seg av transport av næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen.
Det er to krefter som bidrar til å føre vannet rundt i vevet: Røttene kan suge til seg vann på grunn av osmose (bortsett fra hos planter som vokser i så salt miljø at osmosen virker omvendt vei – da må plantene ta opp vannet ved aktiv transport, dvs. de må bruke energi på å pumpe vannet aktivt inn i røttene). Osmosen skaper et overtrykk i rotcellene. Og fordampingen av vann fra overflaten av stilk og blader fører til et tilsvarende, svakt undertrykk i celleveggene som trekker vann opp fra rot og stammer.
Vedvevet er evolusjonært sett gammelt. Fossile planter med vedvev er kjent fra silur omkring 400 millioner år siden.
== Eksterne lenker ==
Campbell, Neil A. (2002). Biology (6th ed. utg.). Benjamin Cummings. ISBN 978-0805366242. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
Kenrick, Paul (1997). The Origin and Early Diversification of Land Plants: A Cladistic Study. Washington, D. C.: Smithsonian Institution Press. ISBN 1-56098-730-8.
Muhammad, A.F. (1982). «Vessel Structure of Gnetum and the Origin of Angiosperms». American Journal of Botany. 69 (6): 1004–21. doi:10.2307/2442898.
Melvin T. Tyree (2003). Xylem Structure and the Ascent of Sap (2nd ed. utg.). Springer. ISBN 3-540-43354-6. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)Nylig oppdatering av den klassiske boken om vedvev-transport, ved avdøde Martin Zimmermann. | Vedvev (Xylem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann og næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet xylon, som betyr «ved». | 7,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_langrenn | 2023-02-04 | Verdenscupen i langrenn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1973', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1981', 'Kategori:Verdenscupen i langrenn'] | Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
| Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
== Historikk ==
Antall renn per sesong har økt fra ti i den første sesongen i 1982, til det fra midten av 2000-tallet har blitt avviklet omtrent 30 renn årlig. I de årene det ikke er vinter-OL eller verdensmesterskap, kan det bli arrangert opptil 40 verdenscuprenn. De fleste rennene gås i Europa, særlig i Nord-Europa – Norge, Sverige, Finland og Russland og i Mellom-Europa – Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia og Tsjekkia. Nord-Amerika, spesielt Canada, er også jevnlige arrangører av verdenscuprenn.
Det deles ut poeng til de 50 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere i Tour de Ski og andre mini-tourer, får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av Tour de Ski får 300 poeng og det deles ut 200 poeng til sammenlagtvinnere av mini-tourer. Det deles også ut individuelle poeng i stafetter og lagsprinter, etter sprintprologer og det gis bonuspoeng etter innlagte spurter i enkelte renn med fellesstart. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som distansecupen, sprintcupen, U23-cupen og nasjonscupene. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg.
Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner. Dette har kun skjedd én gang, da Bente Martinsen vant verdenscupen i langrenn 1998/99 sammenlagt foran Stefania Belmondo. Begge hadde 768 poeng, men Martinsen vant verdenscupen da hun hadde sju rennseire mot Belmondos to.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
== Verdenscupene ==
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Distanse — De utøverne som har samlet flest poeng i distanserenn, hovedsakelig arrangeres:10 km, 20 km, 50 km og skiatlon for både kvinner og menn.
Distanserennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Det varieres mellom intervallstarter, jaktstarter og fellesstarter.
Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.Sprint — De utøverne som har samlet flest poeng i sprintrenn, hovedsakelig arrangeres:1,2 km eller 1,5 km for kvinner og menn
Sprintrennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Resultater fra samtlige sprintrenn og sprintprologer er tellende.U23 — De utøverne som er 23 år eller yngre som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Nasjonscup for menn — En nasjons tre beste mannlige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup for kvinner — En nasjons tre beste kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter, både menn og kvinner, samt poeng fra miks-stafetter legges sammen.
== Verdenscupen sammenlagt ==
== Sprintcupen ==
== Distansecupen ==
== U23-cupen ==
== Nasjonscupen ==
Alle mannlige og kvinnelige utøveres resultater teller i nasjonscupen.
== Mestvinnende utøvere ==
=== Verdenscupvinnere, sammenlagt ===
=== Seiere i verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
==== Nasjonsvis ====
Land som ikke lenger eksisterer
=== Statistikk, verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22 Aktive utøvere
=== Statistikk, beste utøvere - sesonger ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Verdenscup-rekorder ==
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Poengberegninger ==
Tabellene viser poengberegningen som ble innført sesongen 2022/2023. Den første tabellen viser beregning av individuelle poeng. I tillegg til distanse- og sprintrenn deles det ut poeng etter sprintprologene, lagsprintene og stafettene. Det beregnes dermed både individuelle poeng og nasjonscup-poeng i lagsprinter og stafetter, men miks-stafettene gir ikke individuelle poeng da de kun er tellende i nasjonscupene.Individuelle poeng
Nasjonscup-poeng
=== Tidligere poengberegninger ===
2006/2007 – 2021/2022Individuelle renn
¹Alle distanse- og sprintrenn som ikke er en del av Nordic Opening Tour, Tour de Ski eller verdenscupfinalen.
I verdenscupen totalt teller samtlige renn i alle individuelle øvelser.Bonuspoeng i fellesstarter
I fellesstarter deles det ut bonuspoeng etter innlagte spurter. Avhengig av løpets lengde er det lagt inn én til seks spurtpunkter. De ti første som passerer et spurtpunkt får ekstra verdenscuppoeng etter følgende tabell:
Stafetter
Stafetter teller kun med i nasjonscupen. Nasjonscupen inkluderer samtlige individuelle resultater og stafettresultater for begge kjønn.
Hver nasjon kan ha to tellende lag i sprintstafetter og ett i andre stafetter.Eldre poengberegninger
1981/1982 – 1984/1985, 1985/1986 – 1991/1992 og 1992/1993 – 2005/2006
== Arrangørsteder ==
=== Verdenscupfinaler ===
2007/08 – Bormio, Italia
2008/09 – Stockholm / Falun, Sverige
2009/10 – Stockholm / Falun, Sverige
2010/11 – Stockholm / Falun, Sverige
2011/12 – Stockholm / Falun, Sverige
2012/13 – Stockholm / Falun, Sverige
2013/14 – Falun, Sverige
2014/15 – ikke arrangert
2015/16 – Ski Tour Canada 2016
2016/17 – Quebec, Canada
2017/18 – Falun, Sverige
2018/19 – Quebec, Canada
2019/20 – Canmore, Canada – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2020/21 – Beijing, Kina – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2021/22 – Tjumen, Russland – avlyst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina 2022
== Privat verdenscup 1969–1973 ==
Vladimir Pacl fra Tsjekkoslovakia hadde tidligere vært formann i FIS' langrennskomité, og ønsket at FIS skulle arrangere verdenscup i langrenn, slik de hadde startet med i 1967 i alpint. FIS stemte ned forslaget, og Pacl startet derfor en privat verdenscup i 1969.
== Se også ==
Oversikt over idrettsutøvere som har representert Norge i verdenscupen i langrenn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FIS Cross-Country World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk)
Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk) | Verdenscupfinalen i langrenn 2009 var et etapperenn som avsluttet verdenscupen i langrenn 2008/2009. Det var den andre utgaven av verdenscupfinalen i langrenn, og det bestod av fire renn på fem dager. | 7,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvs_saga_og_halvsrekkene | 2023-02-04 | Halvs saga og halvsrekkene | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fornaldersagaer'] | Halvs saga og halvsrekkene (norrønt Hálfs saga ok Hálfsrekka, som betyr sagaen om Halv og kjempene hans), eller bare Halvssaga, er en legendarisk fornaldersaga som ble nedskrevet tidlig på 1300-tallet på Island. Sagaens hovedperson er Halv som var en av de mest berømte sjøkonger i Norge i sin tid, trolig en gang på 700-tallet. Navnet kan komme fra Há Alfr = «Høye Alv». Nordisk familjebok (1909) hevder at navnet er identisk med urnordiske Haþuwulafr = Stridsalv, og som er identifisert på runestein.Halv var sønn av Hjørleiv den kvinnekjære og Hild den mjåve. Da Hjørleiv døde i viking, giftet Hild den mjåve seg med kong Åsmund, som ble fosterfar til Hjørleivs sønner. Halv hadde rike i Rogaland og Hordaland.
«Halvsrekkene» viser til Halvs beryktede krigere. Hans kjemper måtte underkaste seg stramme regler. Det sto en stor stein på gården, og kun de som klarte å løfte den, fikk være mannskap på utferden, og kun de som aldri viste frykt og aldri klagde. Hver hadde angivelig styrke som «tolv andre menn».
Etter at Halv hadde tilbrakt 18 år i austerveg i viking og herjing, kom han tilbake til Hordaland hvor hans stefar Åsmund hadde styrt. Åsmund sverget troskap til Halv og ba dem på gilde. Etter å ha skjenket Halv og halvsrekkene mat og drikke til de sovnet alle sammen, lot Åsmund sette slå på dørene og sette hallen i brann. Da hallen var full av røyk, våknet Halv og hans menn. De kastet seg mot tømmerveggen i samlet flokk, og klarte å bryte hull i veggen. Utenfor ventet krigerne til Åsmund, som slaktet ned de røykkvalte mennene som veltet ut av den brennende bygningen.I henhold til sagaen skal Halv ha ledd da han døde. I Ynglingatal blir «Halvs bane» brukt som kjenning for «ild». Kvadet Hyndluljod (Hyndluljóð) sier at «Hild var Halv si mor». Det færøyske diktet «Alfur kongur» handler også om Halv.
Og før Innstein, en av halvsrekkene, døde ved siden av Halv skal han kvedet:
Her lyt Innstein
halla seg ned
ved hovudet
til kongen sin;
Sidan kan soga
seia det
at Halv konge
lo då han døydde.Sagaen er kjent for sine store mangfoldighet i innholdet som strekker seg fra folkeminne til heltedikt. En del av kvadene kan være av betydelig alder, noe som antyder en lang muntlig tradisjon før sagaen fant sin endelige form sent i middelalderen.
| Halvs saga og halvsrekkene (norrønt Hálfs saga ok Hálfsrekka, som betyr sagaen om Halv og kjempene hans), eller bare Halvssaga, er en legendarisk fornaldersaga som ble nedskrevet tidlig på 1300-tallet på Island. Sagaens hovedperson er Halv som var en av de mest berømte sjøkonger i Norge i sin tid, trolig en gang på 700-tallet. Navnet kan komme fra Há Alfr = «Høye Alv». Nordisk familjebok (1909) hevder at navnet er identisk med urnordiske Haþuwulafr = Stridsalv, og som er identifisert på runestein.Halv var sønn av Hjørleiv den kvinnekjære og Hild den mjåve. Da Hjørleiv døde i viking, giftet Hild den mjåve seg med kong Åsmund, som ble fosterfar til Hjørleivs sønner. Halv hadde rike i Rogaland og Hordaland.
«Halvsrekkene» viser til Halvs beryktede krigere. Hans kjemper måtte underkaste seg stramme regler. Det sto en stor stein på gården, og kun de som klarte å løfte den, fikk være mannskap på utferden, og kun de som aldri viste frykt og aldri klagde. Hver hadde angivelig styrke som «tolv andre menn».
Etter at Halv hadde tilbrakt 18 år i austerveg i viking og herjing, kom han tilbake til Hordaland hvor hans stefar Åsmund hadde styrt. Åsmund sverget troskap til Halv og ba dem på gilde. Etter å ha skjenket Halv og halvsrekkene mat og drikke til de sovnet alle sammen, lot Åsmund sette slå på dørene og sette hallen i brann. Da hallen var full av røyk, våknet Halv og hans menn. De kastet seg mot tømmerveggen i samlet flokk, og klarte å bryte hull i veggen. Utenfor ventet krigerne til Åsmund, som slaktet ned de røykkvalte mennene som veltet ut av den brennende bygningen.I henhold til sagaen skal Halv ha ledd da han døde. I Ynglingatal blir «Halvs bane» brukt som kjenning for «ild». Kvadet Hyndluljod (Hyndluljóð) sier at «Hild var Halv si mor». Det færøyske diktet «Alfur kongur» handler også om Halv.
Og før Innstein, en av halvsrekkene, døde ved siden av Halv skal han kvedet:
Her lyt Innstein
halla seg ned
ved hovudet
til kongen sin;
Sidan kan soga
seia det
at Halv konge
lo då han døydde.Sagaen er kjent for sine store mangfoldighet i innholdet som strekker seg fra folkeminne til heltedikt. En del av kvadene kan være av betydelig alder, noe som antyder en lang muntlig tradisjon før sagaen fant sin endelige form sent i middelalderen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hálfs saga ok Hálfsrekka på norrønt hos heimskringla.no
Sagaen på norrønt
Sagaen i engelsk oversettelse på Northvegr
Sammendrag av sagaen på Portal Avaldsnes: Kong Halv - den høge alven | Halvs saga og halvsrekkene (norrønt Hálfs saga ok Hálfsrekka, som betyr sagaen om Halv og kjempene hans), eller bare Halvssaga, er en legendarisk fornaldersaga som ble nedskrevet tidlig på 1300-tallet på Island. Sagaens hovedperson er Halv som var en av de mest berømte sjøkonger i Norge i sin tid, trolig en gang på 700-tallet. | 7,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simply_the_Best_(album) | 2023-02-04 | Simply the Best (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1991', 'Kategori:Tina Turner-album'] | Simply the Best er det første samlealbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1991. Albumet kom på førsteplass i Nederland og på New Zealand, andreplass i Storbritannia, tredjeplass i Sveits, fjerdeplass i Tyskland, femteplass i Sverige, sjetteplass i Norge, åttendeplass i Østerrike, tolvteplass i Australia, 16.-plass i Frankrike, 19. i Finland, 23.-plass i Belgia, 40.-plass i Canada, 99.-plass på R&B lista og 113.-plass på Pop-lista.
| Simply the Best er det første samlealbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1991. Albumet kom på førsteplass i Nederland og på New Zealand, andreplass i Storbritannia, tredjeplass i Sveits, fjerdeplass i Tyskland, femteplass i Sverige, sjetteplass i Norge, åttendeplass i Østerrike, tolvteplass i Australia, 16.-plass i Frankrike, 19. i Finland, 23.-plass i Belgia, 40.-plass i Canada, 99.-plass på R&B lista og 113.-plass på Pop-lista.
== LP ==
Side 1:
«The Best» - 4.10
«I Can't Stand the Rain» - 3.44
«What's Love Got to Do with It» - 3.50
«I Don't Wanna Lose You» - 4.18
«Let's Stay Together» - 3.39Side 2:
«Steamy Windows» - 4.02
«Typical Male» - 4.14
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.14
«Private Dancer» - 4.01
«Better Be Good to Me» - 3.40Side 3:
«Nutbush City Limits» (The 90's Version) - 3.44
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart) - 4.13
«River Deep – Mountain High» - 3.37
«Be Tender with Me Baby» - 4.17Side 4:
«Addicted to Love» (Live) - 5.10
«I Want You Near Me» - 3.53
«Way of the World» - 4.19
«Love Thing» - 4.28
== MC ==
=== Europa ===
Side 1:
«The Best» - 4.10
«What's Love Got to Do with It» - 3.50
«I Can't Stand the Rain» - 3.44
«I Don't Wanna Lose You» - 4.18
«Nutbush City Limits» (The 90's Version) - 3.44
«Let's Stay Together» - 3.39
«Private Dancer» - 4.01
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.14
«Better Be Good to Me» - 3.40Side 2:
«River Deep – Mountain High» - 3.37
«Steamy Windows» - 4.02
«Typical Male» - 4.14
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart) - 4.13
«Addicted to Love» (Live) - 5.10
«Be Tender with Me Baby» - 4.17
«I Want You Near Me» - 3.53
«Way of the World» - 4.19
«Love Thing» - 4.28
=== USA ===
Side 1:
«The Best» - 4.08
«Better Be Good to Me» - 3.38
«I Can't Stand the Rain» - 3.42
«What's Love Got to Do with It» - 3.48
«I Don't Wanna Lose You» - 4.18
«Nutbush City Limits» (The 90's Version) - 3.42
«What You Get Is What You See» - 4.26
«Let's Stay Together» - 3.37Side 2:
«Steamy Windows» - 4.03
«Typical Male» - 4.15
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.14
«Private Dancer» - 4.00
«Look Me in the Heart» - 3.43
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart) - 4.11
«I Want You Near Me» - 3.52
«Way of the World» - 4.24
«Love Thing» - 4.27
== CD ==
=== Australia ===
CD1:
«The Best» - 4.10
«Better Be Good to Me» - 3.40
«I Can't Stand the Rain» - 3.44
«What's Love Got to Do with It» - 3.50
«I Don't Wanna Lose You» - 4.18
«Nutbush City Limits» (The 90's Version) - 3.44
«What You Get Is What You See» - 4.28
«Let's Stay Together» - 3.39
«Addicted to Love» (Live) - 5.05
«River Deep – Mountain High» - 3.37
«Steamy Windows» - 4.02
«Typical Male» - 4.14
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.14
«Private Dancer» - 4.01
«Look Me in the Heart» - 3.41
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart) - 4.13
«I Want You Near Me» - 3.53
«Way of the World» - 4.19
«Love Thing» - 4.28CD2:
«The Best» (med Tina Turner, Jimmy Barnes og Dissel) - 4.11
«I'm A Lady» - 3.23
«I Can't Stand the Rain» - 5.43
«Be Tender with Me Baby» - 4.17
«Show Some Respect» - 3.17
=== Brazil ===
«The Best»
«Better Be Good to Me»
«I Can't Stand the Rain»
«What's Love Got to Do with It»
«I Don't Wanna Lose You»
«Nutbush City Limits» (The 90's Version)
«Let's Stay Together»
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)»
«Addicted to Love» (Live)
«River Deep – Mountain High»
«Steamy Windows»
«Typical Male»
«Private Dancer»
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart)
«I Want You Near Me»
«Way of the World»
«Love Thing»
«Break Through The Barrier»
=== Europa ===
«The Best» - 4.10
«What's Love Got to Do with It» - 3.50
«I Can't Stand the Rain» - 3.44
«I Don't Wanna Lose You» - 4.18
«Nutbush City Limits» (The 90's Version) - 3.44
«Let's Stay Together» - 3.39
«Private Dancer» - 4.01
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.14
«Better Be Good to Me» - 3.40
«River Deep – Mountain High» - 3.37
«Steamy Windows» - 4.02
«Typical Male» - 4.14
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart) - 4.13
«Addicted to Love» (Live) - 5.10
«Be Tender with Me Baby» - 4.17
«I Want You Near Me» - 3.53
«Way of the World» - 4.19
«Love Thing» - 4.28
=== USA ===
«The Best» - 4.08
«Better Be Good to Me» - 3.38
«I Can't Stand the Rain» - 3.42
«What's Love Got to Do with It» - 3.48
«I Don't Wanna Lose You» - 4.18
«Nutbush City Limits» (The 90's Version) - 3.42
«What You Get Is What You See» - 4.26
«Let's Stay Together» - 3.37
«River Deep – Mountain High» - 3.38
«Steamy Windows» - 4.03
«Typical Male» - 4.15
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.14
«Private Dancer» - 4.00
«Look Me in the Heart» - 3.43
«It Takes Two» (Duett med Rod Stewart) - 4.11
«I Want You Near Me» - 3.52
«Way of the World» - 4.24
«Love Thing» - 4.27
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simply the Best på Discogs
(en) Simply the Best på MusicBrainz
(en) Simply the Best på Spotify
(en) Simply the Best på AllMusic | Simply the Best er det første samlealbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1991. | 7,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Turner | 2023-02-04 | Tina Turner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Sōka Gakkai', 'Kategori:Personer fra Haywood County i Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tina Turner'] | Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
| Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
== The Ike & Tina Turner Revue ==
Anna Mae startet sin karriere i 1956 sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm, der hun sang B.B. Kings You Know I Love You. Etter den kvelden ble hun fast medlem av bandet og ble bare kalt Little Ann.
I 1958 spilte de inn og ga ut sin første singel Boxtop.
Gjennombruddet kom i 1960 med sangen A Fool in Love. Hun ble gitt navnet Tina i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue.
I 1966 spilte hun inn sangen River Deep – Mountain High som ble produsert av Phil Spector og regnes som en av rockemusikkens klassikere.
== Solokarrière ==
Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av countrysangere som Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979.
Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer som solgte over 20 millioner kopier verden over . Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen We Are the World og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het Total Control. 13 juli står hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What's Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Foreign Affair ble gitt ut i 1989.
I 1991 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
Filmmusikken til selvbiografien Tina, What's Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album What's Love Got to Do with It i 1993. Goldeneye ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999.
I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour.
28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway.
I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Sin foreløpige siste konsert ble avholdt 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia.
I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun har vært sammen med siden 1986.
21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina - The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award. I oktober 2018 kom den nye selvbiografien My Love Story.
17. juni 2020 ga Kygo og Tina ut singelen What's Love Got to Do with It. Høsten 2020 kom det to bøker; den første, en bilde-biografi That's My Life, og den andre Happiness Becomes You, en bok om Tina sin spirituelle reise.
27. mars 2021 har dokumentaren Tina premiere på HBO. 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame for andre gang.
== Diskografi ==
== Filmografi ==
== Videografi ==
== Turnéhistorie ==
The Tina Turner Show (1977)
Tina Turner 78 (1978)
Tina Turner Show '79 (1979-80)
1981 (1981)
Tina Turner Show '82 (1982)
Tina Turner World Tour (1983)
Tina Turner 1984 World Tour (1984)
Private Dancer World Tour (1985)
Break Every Rule World Tour (1987–88)
Foreign Affair Farewell Tour (1990)
What's Love? Tour (1993)
Wildest Dreams World Tour (1996–97)
Twenty Four Seven Millennium Tour (2000)
50th Anniversary Tour (2008–09)
=== Som medvirkende ===
Live at Warner Theatre (1978)
The Rolling Stones American Tour '81 (1981)
Worth Leavin Home For Tour (1981)
Can't Slow Down Tour (1984)
Live Aid (1985)
All Star Rock Concert (1986)
Rock for the Rainforest (1993)
Macy's Passport '97 Fusion (1997)
Eros World Tour (1998)
Divas Live '99 (1999)
The Millennium Show (1999)
Super Bowl (2000)
Once upon a time (2005)
Bedrock Ball (2007)
== I Norge ==
=== Konserter ===
21. august 1982, Momarkedet
31. oktober 1983, Oslo Konserthus
21. februar 1985, Drammenshallen
20. juni 1987, Valle Hovin stadion
20. mai 1990, Valle Hovin stadion
12. juni 1996, Oslo Spektrum
13. juni 1996, Oslo Spektrum
14. juni 1996, Oslo Spektrum
15. juni 1996, Oslo Spektrum
10. august 1996, Oslo Spektrum
11. august 1996, Oslo Spektrum
11. desember 1999, Oslo Spektrum (Nobels fredspriskonsert)
6. august 2000, Valle Hovin stadion
23. oktober 2004, Oslo Spektrum (Nordic Music Awards)
17. april 2009, Telenor Arena
=== TV ===
11. september 1982, På plakaten, NRK
23. februar 1985, Lørdagsbilaget, NRK
31. januar 1987, Jeg, Tina, NRK
11. november 1989, Midt i smørøyet, NRK
11. desember 1999, Nobels fredspriskonsert, NRK1
7. juli 2000, Tina Turner - garantert live, NRK1
23. oktober 2004, Nordic Music Awards, TV2
26. desember 2009, Tina Turner - Simply the Best, NRK1
9. januar 2022, Tina, NRK1
14. januar 2022, Tina live!, NRK2
== Priser og nominasjoner ==
Liste over priser og nominasjoner mottatt av Tina Turner
== Bøker ==
Jeg, Tina. Av Tina Turner i samarbeid med Kurt Loder. Grøndahl og Dreyer, 1987. ISBN 9788209104200
My Love Story. Av Tina Turner i samarbeid med Deborah Davis og Dominik Wichmann. 2018.
That's My Life. Av Tina Turner. Rizzoli International Publications, 2020. ISBN 9780847869169
Happiness Becomes You Av Tina Turner i samarbeid med Regula Curti og Taro Gold. 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Tina Turner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner på Internet Movie Database
(no) Tina Turner hos Filmfront
(sv) Tina Turner i Svensk Filmdatabas
(da) Tina Turner på Scope
(fr) Tina Turner på Allociné
(en) Tina Turner på AllMovie
(en) Tina Turner hos Rotten Tomatoes
(en) Tina Turner hos TV Guide
(en) Tina Turner hos The Movie Database
(en) Tina Turner på Apple Music
(en) Tina Turner på Boomplay
(en) Tina Turner på Discogs
(en) Tina Turner på MusicBrainz
(en) Tina Turner på SoundCloud
(en) Tina Turner på Spotify
(en) Tina Turner på Songkick
(en) Tina Turner på Last.fm
(no) Tina Turner på Rockipedia
(en) Tina Turner på Genius — sangtekster
(en) Tina Turner på Twitter
(en) Tina Turner på Facebook
(en) Tina Turner på Instagram
(en) Tina Turner på YouTube
Tina Turner på Dailymotion | Tina Live In Europe er det første konsertalbumet til Tina Turner. Det ble gitt ut i 1988. | 7,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silvev | 2023-02-04 | Silvev | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plantemorfologi'] | Silvev (latin: Phloem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann eller næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet phloos, som betyr «bark». Den andre typen karvev er vedvev (Xylem).
Silvevet frakter ikke rent vann, men næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen. Mens vedvevet består av døde celler og større røråpninger nærmere stammen, så er silvev et tynnere lag av levende vev innenfor barken, som ikke kan frakte så store partikler som eksempelvis vann. Silvevets celler er også mindre spesialiserte.
Siden silvevet ligger mellom barken og vedvevet, vil trær ofte dø dersom barken tas bort, fordi det da ikke vil kunne fraktes næringsstoffer gjennom silvevet.
| Silvev (latin: Phloem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann eller næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet phloos, som betyr «bark». Den andre typen karvev er vedvev (Xylem).
Silvevet frakter ikke rent vann, men næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen. Mens vedvevet består av døde celler og større røråpninger nærmere stammen, så er silvev et tynnere lag av levende vev innenfor barken, som ikke kan frakte så store partikler som eksempelvis vann. Silvevets celler er også mindre spesialiserte.
Siden silvevet ligger mellom barken og vedvevet, vil trær ofte dø dersom barken tas bort, fordi det da ikke vil kunne fraktes næringsstoffer gjennom silvevet.
== Eksterne lenker ==
Winterborne J, 2005. Hydroponics – Indoor Horticulture, hos Hydroponicist.
Münch, E (1930), Die Stoffbewegunen in der Pflanze. Verlag von Gustav Fischer, Jena: 234.
Turgeon, R (1991). «Symplastic phloem loading and the sink-source transition in leaves: a model», i VL Bonnemain, S Delrot, J Dainty, WJ Lucas, (red): Recent Advances Phloem Transport and Assimilate Compartmentation. | Silvev (latin: Phloem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann eller næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet phloos, som betyr «bark». | 7,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boogie-woogie | 2023-02-04 | Boogie-woogie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Blues', 'Kategori:Dans', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Boogie-woogie er en dans, med utspring i blues, som ble populær sent på 1930-tallet og tidlig på 1940-tallet. Den blir som regel danset til blues-, piano- og rockemusikk. I 1950 ble denne dansen kalt «rock and roll». Det er en dans som både kan gå veldig fort og rolig, derav «slow dancing». Det er en meget krevende dans hvor det handler om å danse med musikken, ikke bare til den. Den må tolkes og tilpasses figurene etter hvordan musikken går. Dette er noe som krever ekstremt mye trening, og man må være svært musikalsk for å danse denne dansen på for eksempel konkurransenivå. Dansen er fysisk krevende.
Boogie-woogie stammer opprinnelig fra lindy hop. Rundt 1950-tallet ble dansen brakt til Norden av amerikanske soldater. Dansen har også blitt «reformert» i løpet av de siste årene. Grunnstegene er blitt gjort en del om, og stilen er ikke den samme som for eksempel 10-15 år siden da den har gått mer bort fra lindy hop. Gutten fører jenta og bestemmer hvordan figurene skal plasseres til musikken. Det kalles «lead and follow». I tillegg er det kommet noe strengere regler til føring og holdning. | Boogie-woogie er en dans, med utspring i blues, som ble populær sent på 1930-tallet og tidlig på 1940-tallet. Den blir som regel danset til blues-, piano- og rockemusikk. I 1950 ble denne dansen kalt «rock and roll». Det er en dans som både kan gå veldig fort og rolig, derav «slow dancing». Det er en meget krevende dans hvor det handler om å danse med musikken, ikke bare til den. Den må tolkes og tilpasses figurene etter hvordan musikken går. Dette er noe som krever ekstremt mye trening, og man må være svært musikalsk for å danse denne dansen på for eksempel konkurransenivå. Dansen er fysisk krevende.
Boogie-woogie stammer opprinnelig fra lindy hop. Rundt 1950-tallet ble dansen brakt til Norden av amerikanske soldater. Dansen har også blitt «reformert» i løpet av de siste årene. Grunnstegene er blitt gjort en del om, og stilen er ikke den samme som for eksempel 10-15 år siden da den har gått mer bort fra lindy hop. Gutten fører jenta og bestemmer hvordan figurene skal plasseres til musikken. Det kalles «lead and follow». I tillegg er det kommet noe strengere regler til føring og holdning. | Boogie-woogie er en dans, med utspring i blues, som ble populær sent på 1930-tallet og tidlig på 1940-tallet. Den blir som regel danset til blues-, piano- og rockemusikk. | 7,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Six_Ton_Tank_M1917 | 2023-02-04 | Six Ton Tank M1917 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stridsvogner fra USA', 'Kategori:Stridsvogner fra første verdenskrig'] | Six Ton Tank M1917 er en amerikansk versjon av den franske stridsvognen Renault FT-17. Den var også kjent under navnet Six-Ton Special Tractor. 10 M1917 ble sendt til Europa før slutten på den første verdenskrig.
950 M1917 ble bygget, 374 med 37 mm kanon, 526 med Colt 7,62 mm mitraljøse og 50 som signalkjøretøyer. Den amerikanske versjonen skilte seg fra FT-17 ved at motoren ble byttet ut og ved flere forbedringer. Den ble utstyrt med en elektrisk selvstarter, forhjulene som tidligere hadde vært av tre ble erstattet med stålhjul og et skott ble bygd inn for å skille motorrommet fra mannskapet. I 1940 ble 329 M1917 overført til Canada hvor de ble brukt til trening under den andre verdenskrig.
I 1929 ble en forbedret versjon utviklet under navnet M1917A1. Denne var noe lengre, 5,28 m, og hadde en Franklin sekssylindret luftavkjølt motor på 100hk som økte toppfarten til 16 km/t. Nye felger på forhjulene reduserte støynivået med 50%. Til tross for at man var fornøyd med resultatet ble bare seks M1917 bygd om til M1917A1 i tillegg til prototypen. | Six Ton Tank M1917 er en amerikansk versjon av den franske stridsvognen Renault FT-17. Den var også kjent under navnet Six-Ton Special Tractor. 10 M1917 ble sendt til Europa før slutten på den første verdenskrig.
950 M1917 ble bygget, 374 med 37 mm kanon, 526 med Colt 7,62 mm mitraljøse og 50 som signalkjøretøyer. Den amerikanske versjonen skilte seg fra FT-17 ved at motoren ble byttet ut og ved flere forbedringer. Den ble utstyrt med en elektrisk selvstarter, forhjulene som tidligere hadde vært av tre ble erstattet med stålhjul og et skott ble bygd inn for å skille motorrommet fra mannskapet. I 1940 ble 329 M1917 overført til Canada hvor de ble brukt til trening under den andre verdenskrig.
I 1929 ble en forbedret versjon utviklet under navnet M1917A1. Denne var noe lengre, 5,28 m, og hadde en Franklin sekssylindret luftavkjølt motor på 100hk som økte toppfarten til 16 km/t. Nye felger på forhjulene reduserte støynivået med 50%. Til tross for at man var fornøyd med resultatet ble bare seks M1917 bygd om til M1917A1 i tillegg til prototypen. | Six Ton Tank M1917 er en amerikansk versjon av den franske stridsvognen Renault FT-17. Den var også kjent under navnet Six-Ton Special Tractor. | 7,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buksbomordenen | 2023-02-04 | Buksbomordenen | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buksbomordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Buxales er en planteorden med usikker ordensplassering innen den store gruppen av egentlige tofrøbladete planter. I APG III-systemet utvides ordenen med en familie i tillegg til buksbomfamilien, nemlig Haptanthaceae.
Ordenen omfatter rundt 100-120 arter. Slekta Didymeles på Madagaskar er noen ganger ført til en egen familie Didymelaceae, men i APG III inkluderes denne i buksbomfamilien.
| Buxales er en planteorden med usikker ordensplassering innen den store gruppen av egentlige tofrøbladete planter. I APG III-systemet utvides ordenen med en familie i tillegg til buksbomfamilien, nemlig Haptanthaceae.
Ordenen omfatter rundt 100-120 arter. Slekta Didymeles på Madagaskar er noen ganger ført til en egen familie Didymelaceae, men i APG III inkluderes denne i buksbomfamilien.
== Taksonomi ==
Familien, Slektene under familien skulle med dette utgjøre følgende mulige gruppering:
Orden: Buxales
Familie: Buksbomfamilien
Buksbomslekten (Buxus)
Mulig underslekt: Notobuxus
Pachysandra
Sarcococca
Styloceras
Haptanthaceae
== Eksterne lenker ==
(en) Buxales – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Buxales i Global Biodiversity Information Facility
(no) Buxales hos Artsdatabanken
(sv) Buxales hos Dyntaxa
(en) Buxales hos Fossilworks
(en) Buxales hos ITIS
(en) Buxales hos NCBI
(en) Kategori:Buxales – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Buxales – detaljert informasjon på Wikispecies
Buxales hos Angiosperm Phylogeny Website (AP), University of Missouri. | Buksbomfamilien | 7,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96stra_Gymnasiehuset | 2023-02-04 | Östra Gymnasiehuset | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Stockholm', 'Kategori:Sider med kart'] | Östra Gymnasiehuset (opprinnelig Banérs palass) er et hus som ligger på Birger jarls torg 7 på Riddarholmen i Stockholm. Bygningen har røtter tilbake i middelalderen og fikk sin nåværende form på 1640-tallet. Deler av et fransiskanerkloster fra 1270-tallet er bevart under huset.
Eiendommen ligger mellom Riddarholmskyrkan og Evert Taubes terrass med fritt utsyn mot Riddarfjärden. Bygningen er sammenbygd med Västra Gymnasiehuset gjennom en forbindelsegang.Östra Gymnasiehuset er en del av Gråbrödraklostrets tidligere lengde som avgrenset klostergården i vest og deler av klostermuren finnes bevart. Det finnes også et bevart klosterrom i bygningen med et stjernehvelv som anses å ha blitt dekorert av Albertus Pictor samtidig med klosterets kjeller.Oppå tomten og murene fra middelalderen som strekker seg ti meter opp skapte Gustaf Adam Banér dagens hus på 1640-tallet. Banér bygget på med en etasje, skapte den nåværende fasaden og innredet huset. Stukktakene er fra hans tid da huset var kjent som Banérs palass (Banérska palatset). Trolig var det han som lot halve huset rive ned og lagt en gate mellom Riddarholmskyrkan og det gamle klosteret.
| Östra Gymnasiehuset (opprinnelig Banérs palass) er et hus som ligger på Birger jarls torg 7 på Riddarholmen i Stockholm. Bygningen har røtter tilbake i middelalderen og fikk sin nåværende form på 1640-tallet. Deler av et fransiskanerkloster fra 1270-tallet er bevart under huset.
Eiendommen ligger mellom Riddarholmskyrkan og Evert Taubes terrass med fritt utsyn mot Riddarfjärden. Bygningen er sammenbygd med Västra Gymnasiehuset gjennom en forbindelsegang.Östra Gymnasiehuset er en del av Gråbrödraklostrets tidligere lengde som avgrenset klostergården i vest og deler av klostermuren finnes bevart. Det finnes også et bevart klosterrom i bygningen med et stjernehvelv som anses å ha blitt dekorert av Albertus Pictor samtidig med klosterets kjeller.Oppå tomten og murene fra middelalderen som strekker seg ti meter opp skapte Gustaf Adam Banér dagens hus på 1640-tallet. Banér bygget på med en etasje, skapte den nåværende fasaden og innredet huset. Stukktakene er fra hans tid da huset var kjent som Banérs palass (Banérska palatset). Trolig var det han som lot halve huset rive ned og lagt en gate mellom Riddarholmskyrkan og det gamle klosteret.
== Beboere ==
På 1730-tallet bodde Hedvig Taube, Fredrik Is elskerinne i huset. Kongen selv bodde i det nærliggende Wrangels palass sammen med dronning Ulrika Eleonora.
Som en gave av kongen fikk også Hedvig Taube et annet palass på Riddarholmen, Hessensteins palass. Hessensteins palass gikk i arv til Fredrik Vilhelm von Hessenstein, utenomektenskaplig sønn av Taube og Fredrik I.
Senere ble Östra Gymnasiehuset bolig for kapellanen i Riddarholmens forsamling som eksisterte 1758–1807.Trivialskolan holdt til her i 1814-1821, da Stockholms gymnasium flyttet inn og bygningen fikk sitt nåværende navn. Wallinska flickskolan holdt til her i 1888–1907. Dagens leietakere er Kammarrätten i Stockholm.
== Referanser == | Östra Gymnasiehuset (opprinnelig Banérs palass) er et hus som ligger på Birger jarls torg 7 på Riddarholmen i Stockholm. Bygningen har røtter tilbake i middelalderen og fikk sin nåværende form på 1640-tallet. | 7,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artsj%C3%B6 | 2023-02-04 | Artsjö | ['Kategori:1865 i Finland', 'Kategori:2011 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1865', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2011', 'Kategori:Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Artsjö (finsk: Artjärvi) er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 466 innbyggere og et areal på 197,14 km² hvorav 20,57 km² var vann. Artsjö var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Itis, Lappträsk, Mörskom og Orimattila.
Finlands astronomiske selskap Ursa opprettet i 2006 et astronomisk observatorium med tilhørende undervisningssenter i Artsjö.
Den 1. januar 2011 ble Artsjö innlemmet i Orimattila kommune.
| Artsjö (finsk: Artjärvi) er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 466 innbyggere og et areal på 197,14 km² hvorav 20,57 km² var vann. Artsjö var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Itis, Lappträsk, Mörskom og Orimattila.
Finlands astronomiske selskap Ursa opprettet i 2006 et astronomisk observatorium med tilhørende undervisningssenter i Artsjö.
Den 1. januar 2011 ble Artsjö innlemmet i Orimattila kommune.
== Vennskapsbyer ==
Vallentuna, Sverige, 1960
Mäksä, Estland, 1992 | Artsjö (finsk: Artjärvi) er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 466 innbyggere og et areal på 197,14 km² hvorav 20,57 km² var vann. | 7,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabian_Gustaf_Norstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Fabian Gustaf Norström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler i 1822', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Flens kommun', 'Kategori:Svenske pedagoger'] | Fabian Gustaf Norström (født 1822 på Åkerö i Södermanland i Sverige, død 1898) var en svensk jordbrukslærer. Han var bestyrer for Jønsberg landbruksskole 1847–71.
Norström studerte ved Degebergs landtbruksinstitut, og var godsforvalter 1843–47. Da Jønsberg landbruksskole ble opprettet i 1847, ble han tilkalt som skolens første bestyrer. Gården Jønsberg hadde lenge vært bortforpaktet, og befant seg nå i forsømt tilstand. Som bestyrer sørget Norström for å få husene på gården ombygget, og han hadde selv nytte av at den forsømte jorden ble forbedret, ettersom den ble drevet for hans regning. I bestyrertiden ga han ut en lærebok, Jordbruget (1863).
Da Jønsberg landbruksskole ble nedlagt i 1871, ble Norström forstander ved Ultuna landtbruksinstitut i Sverige. I 1876 ble han medlem av Landtbruksakademien, og i 1897 hedersmedlem.
| Fabian Gustaf Norström (født 1822 på Åkerö i Södermanland i Sverige, død 1898) var en svensk jordbrukslærer. Han var bestyrer for Jønsberg landbruksskole 1847–71.
Norström studerte ved Degebergs landtbruksinstitut, og var godsforvalter 1843–47. Da Jønsberg landbruksskole ble opprettet i 1847, ble han tilkalt som skolens første bestyrer. Gården Jønsberg hadde lenge vært bortforpaktet, og befant seg nå i forsømt tilstand. Som bestyrer sørget Norström for å få husene på gården ombygget, og han hadde selv nytte av at den forsømte jorden ble forbedret, ettersom den ble drevet for hans regning. I bestyrertiden ga han ut en lærebok, Jordbruget (1863).
Da Jønsberg landbruksskole ble nedlagt i 1871, ble Norström forstander ved Ultuna landtbruksinstitut i Sverige. I 1876 ble han medlem av Landtbruksakademien, og i 1897 hedersmedlem.
== Verker ==
Jordbruget (1863)
Kortfattet Beskrivelse over Hedemarkens Amts Landbrugsskolegaard Jønsberg (1863)
== Kilder ==
Verdens Gang, 29. november 1884, s. 1. [1]
Nordisk familjebok. Uggleupplagan, bind 20, sp. 39. Stockholm: Nordisk familjeboks förlag, 1914.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Fabian Gustaf Norström i BIBSYS | thumb|right|Skolebestyrer Fabian Gustaf Norström | 7,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asikkala | 2023-02-04 | Asikkala | ['Kategori:1848 i Europa', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1848', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Asikkala er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 756,14 km² hvorav 192,29 km² er vann. Asikkala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Hollola, Hämeenkoski, Tavastehus, Nastola, Padasjoki og Sysmä.
| Asikkala er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 756,14 km² hvorav 192,29 km² er vann. Asikkala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Hollola, Hämeenkoski, Tavastehus, Nastola, Padasjoki og Sysmä.
== Vennskapsbyer ==
Köping, Sverige, 1973
Grindsted, Danmark, 1973
Grimstad, Norge, 1973
Prienai, Litauen, 1995
Yogo, Japan, 1997
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Asikkala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Asikkala er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 756,14 km² hvorav 192,29 km² er vann. | 7,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janssons_frestelse | 2023-02-04 | Janssons frestelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeretter', 'Kategori:Jul i Sverige', 'Kategori:Julemat', 'Kategori:Potetretter', 'Kategori:Svensk mat'] | Janssons frestelse er en klassisk, svensk ansjosrett i form av en slags grateng som består av poteter, løk og ansjos.
| Janssons frestelse er en klassisk, svensk ansjosrett i form av en slags grateng som består av poteter, løk og ansjos.
== Eksterne lenker ==
Oppskrift på Janssons frestelse
Oppskrift på vegetarisk Janssons frestelse | Janssons frestelse er en klassisk, svensk ansjosrett i form av en slags grateng som består av poteter, løk og ansjos. | 7,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Logiblocs | 2023-02-04 | Logiblocs | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Leketøy', 'Kategori:Varemerker'] | Logiblocs er elektronikkbyggeklosser beregnet for barn i alderen 7 år og oppover. Klossene har basisfunksjoner som mikrofon, forsterker, høytaler og brytere av forskjellige slag. Selskapet Logiblocs Ltd. ble stiftet i 1996 av ingeniøren Tony de Rivaz. Klossene designet og utvikles i England, mens produksjonen gjøres i Kina.
| Logiblocs er elektronikkbyggeklosser beregnet for barn i alderen 7 år og oppover. Klossene har basisfunksjoner som mikrofon, forsterker, høytaler og brytere av forskjellige slag. Selskapet Logiblocs Ltd. ble stiftet i 1996 av ingeniøren Tony de Rivaz. Klossene designet og utvikles i England, mens produksjonen gjøres i Kina.
== Eksterne lenker ==
Logiblocs | Logiblocs er elektronikkbyggeklosser beregnet for barn i alderen 7 år og oppover. Klossene har basisfunksjoner som mikrofon, forsterker, høytaler og brytere av forskjellige slag. | 7,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Adolfs_kommune | 2023-02-04 | Gustav Adolfs kommune | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1784', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Gustav Adolfs (finsk: Hartola) er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 675,53 km² hvorav 131,66 km² er vann. Gustav Adolfs er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Sysmä, Luhanka, Joutsa og Pertunmaa.
Tettstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet og fikk sitt navn etter Sveriges daværende kronprins Gustav Adolf, som siden ble kong Gustav IV Adolf.
| Gustav Adolfs (finsk: Hartola) er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 675,53 km² hvorav 131,66 km² er vann. Gustav Adolfs er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Sysmä, Luhanka, Joutsa og Pertunmaa.
Tettstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet og fikk sitt navn etter Sveriges daværende kronprins Gustav Adolf, som siden ble kong Gustav IV Adolf.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hartola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gustav Adolfs (finsk: Hartola) er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 675,53 km² hvorav 131,66 km² er vann. | 7,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinola | 2023-02-04 | Heinola | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Södra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Heinola er en finsk by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland. Kommunen har cirka 20 700 innbyggere og et areal på 839 km² hvorav 158,5 km² er vann. Heinola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Itis, Lahtis, Asikkala, Sysmä, Gustav Adolfs, Pertunmaa, Mäntyharju og Kouvola. Byen Heinola ligger cirka 30 kilometer nordøst for Lahtis og cirka 140 kilometer nordøst for Helsingfors.
| Heinola er en finsk by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland. Kommunen har cirka 20 700 innbyggere og et areal på 839 km² hvorav 158,5 km² er vann. Heinola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Itis, Lahtis, Asikkala, Sysmä, Gustav Adolfs, Pertunmaa, Mäntyharju og Kouvola. Byen Heinola ligger cirka 30 kilometer nordøst for Lahtis og cirka 140 kilometer nordøst for Helsingfors.
== Befolkningsutvikling ==
1990 – 22 255
1997 – 21 713
2000 – 21 178
2002 – 20 940
2004 – 20 910
2008 – 20 531
== Vennskapsbyer ==
Piešťany, Slovakia
Baranavitsjy, Hviterussland
Peine, Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Heinola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Heinola er en finsk by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland. Kommunen har cirka 20 700 innbyggere og et areal på 839 km² hvorav 158,5 km² er vann. | 7,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollola | 2023-02-04 | Hollola | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Hollola er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 21 200 innbyggere og et areal på 531,41 km² hvorav 68,29 km² er vann. Hollola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Hämeenkoski, Kärkölä, Lahtis, Nastola og Orimattila.
Selskapet Horze, som selger utstyr relatert til hestesport, har sitt hovedkontor og sentrallager i Hollola.
| Hollola er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 21 200 innbyggere og et areal på 531,41 km² hvorav 68,29 km² er vann. Hollola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Hämeenkoski, Kärkölä, Lahtis, Nastola og Orimattila.
Selskapet Horze, som selger utstyr relatert til hestesport, har sitt hovedkontor og sentrallager i Hollola.
== Befolkningutvikling ==
1987 – 19 241
1990 – 19 915
1997 – 20 213
2000 – 20 378
2002 – 20 527
2004 – 20 965
2005 – 21 197
2008 – 21 769
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hollola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hollola er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 21 200 innbyggere og et areal på 531,41 km² hvorav 68,29 km² er vann. | 7,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4meenkoski | 2023-02-04 | Hämeenkoski | ['Kategori:2016 i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2016', 'Kategori:Päijänne-Tavastlands geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Hämeenkoski er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen hadde cirka 2 100 innbyggere og et areal på 363,06 km² hvorav 7,83 km² er vann. Hämeenkoski var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Asikkala, Hollola, Tavastehus og Kärkölä.
Hämeenkoski het Koski Hl før 1995. Forkortelsen Hl står for Hämeen lääni (svensk: Tavastehus län).
I begynnelsen av 2016 ble Hämeenkoski slått sammen med Hollola.
| Hämeenkoski er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen hadde cirka 2 100 innbyggere og et areal på 363,06 km² hvorav 7,83 km² er vann. Hämeenkoski var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Asikkala, Hollola, Tavastehus og Kärkölä.
Hämeenkoski het Koski Hl før 1995. Forkortelsen Hl står for Hämeen lääni (svensk: Tavastehus län).
I begynnelsen av 2016 ble Hämeenkoski slått sammen med Hollola.
== Referanser == | Hämeenkoski er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen hadde cirka 2 100 innbyggere og et areal på 363,06 km² hvorav 7,83 km² er vann. | 7,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4rk%C3%B6l%C3%A4 | 2023-02-04 | Kärkölä | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Kärkölä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 900 innbyggere og et areal på 259,38 km² hvorav 2,84 km² er vann. Kärkölä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hausjärvi, Hollola, Hämeenkoski, Tavastehus, Mäntsälä og Orimattila.
| Kärkölä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 900 innbyggere og et areal på 259,38 km² hvorav 2,84 km² er vann. Kärkölä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hausjärvi, Hollola, Hämeenkoski, Tavastehus, Mäntsälä og Orimattila.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kärkölä – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kärkölä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 900 innbyggere og et areal på 259,38 km² hvorav 2,84 km² er vann. | 7,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulsteinvik | 2023-02-04 | Ulsteinvik | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger i Ulstein', 'Kategori:Byer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Ulsteinvik er en by, et tettsted og administrasjonssenter i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 5 936 innbyggere per 1. januar 2022. Ulsteinvik er handelssentrum i kommunen og har dessuten store skipsverft og annen mekanisk industri. I Ulsteinvik finner man også en videregående skole, en folkehøgskole og Høddvoll stadion, hjemmebanen til Idrottslaget Hødd. Ulsteinvik ble en by i år 2000, etter vedtak i kommunestyret.
| Ulsteinvik er en by, et tettsted og administrasjonssenter i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 5 936 innbyggere per 1. januar 2022. Ulsteinvik er handelssentrum i kommunen og har dessuten store skipsverft og annen mekanisk industri. I Ulsteinvik finner man også en videregående skole, en folkehøgskole og Høddvoll stadion, hjemmebanen til Idrottslaget Hødd. Ulsteinvik ble en by i år 2000, etter vedtak i kommunestyret.
== Geografi ==
Ulsteinvik ligger hovedsakelig på øya Hareidlandet, som i gammel tid ble kalt Hǫð. Den moderne skrivemåten blir Hod. Deler av Ulsteinvik tettsted ligger på øya Dimna. Skolekretsen Ulsteinvik består av de seks gårdene Fjelle, Osnes, Vik, Saunes, Hofset og Holseker, som gir en snevrere definisjon av tettstedet. Sentrum blir i dagligtale ofte kalt Vik.
Hareidlandet er delt mellom to kommuner, Hareid og Ulstein. Ulsteinvik er omgitt av flere fjelltopper med mange muligheter for fjellturer. Det høyeste fjellet er Blåtinden, 697 meter over havet. Byen ligger innenfor flere holmer, skjær og øyer, innenfor Norskehavet. Det er flere strender, fra Ulsteinvik og utover mot Flø.
Ulsteinvik har store forekomster av den sjeldne bergarten eklogitt. Den interesserer forskere fra hele verden. Harrison Schmitt, som var mannskap på Apollo 17, har studert denne bergarten i Ulsteinvik.
== Næringsliv ==
Kongsberg Marine (Tidligere Rolls Royce Commercial Marine) har en produksjonsenhet i Ulsteinvik.
Ulstein Group er et internasjonalt rettet firma innenfor skipsbygging og skipsdesign. Den kjente X-baugen er utviklet her. Bedriften leverer også ulike tekniske løsninger på det maritime området.
Kleven Verft på Dimnøya er en del av Kleven Maritime AS og er et familieselskap som blant annet eier Myklebust verft i Sande og en avdeling på Rovde i Vanylven.
Mange av dagens hurtigruter er bygget ved Ulstein Verft og Kleven verft.
Ulsteinvik har også en rekke andre teknologibedrifter.
== Sport ==
Ulsteinvik er kjent for fotballaget Hødd. Laget hadde sin storhetstid på 60-70 tallet med fem sesonger i eliteserien (66, 69, 70, 71, 72), og en sesong i eliteserien i 1995. Klubben er kjent for sin talentutvikling. Laget topper maratontabellen for det nest øverste nivået i norsk fotball. Supporterklubben til Hødd heter Blåsarane. Klubbens historie dokumenteres av Arne Flatin. De vant NM i fotball for herrer, den 25. november 2012 etter å ha slått Tromsø IL på straffer.
Byens basketball-lag er Ulstein Cannons.
Byen har områder velegnet for surfing og seilbrett.Karsten Warholm kommer fra Ulsteinvik.
== Klima ==
== Media ==
Lokalavisen for Ulsteinvik er Vikebladet Vestposten, som tidligere var to aviser som er slått sammen. Avisen dekker kommunene Ulstein og Hareid. Sunnmørsposten har også kontor i Ulsteinvik. Regionavisa er en gratisavis som har sitt hovedkontor her. Den dekker Søre Sunnmøre og Nordfjord.
== Festivaler ==
=== Smak Av Ulstein ===
Smak Av Ulstein tidlegare Ulsteindagane blir arrangert i juni hvert år. Under festivalen blir det satt opp mange konserter og andre kulturtilbud. Sammen med uteplasser, Tivoli og mange forskjellige stand og boder skaper dette en fin atmosfære i byen.
=== Trebåtfestivalen ===
Trebåtfestivalen i Ulsteinvik blir arrangert i august. Denne festivalen samler båtentusiaster fra hele landet og fyller gatene med folk. Ta sjansen er ett av høydepunktene, sammen med konserter og dans på rådhusplassen. Festivalen blir arrangert av Ullaholm Båtklubb.
=== Skjemtegaukfestivalen ===
Skjemtegaukfestivalen er Norges minste humorfestival og har blitt arrangert hver sommer siden 2004. Hit kommer komikere fra hele landet og samler en del folk til sine standup-show.
=== Fado-Festivalen ===
Fado-Festivalen er en festival som er med på å spre varme i de kalde vintertidene. Festivalen bringer de portugisiske tradisjonene med vin, mat og musikk til byen. Navnet kommer av den portugisiske tradisjonen med fadosang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ulstein Kommune
Trebåtfestivalen i Ulsteinvik
Hødd
Blåsarane
Vikebladet
Ulstein Verft
Kleven Verft | Trebaatfestivalen i Ulsteinvik er et årlig arrangement som hvert år avholdes i Ulsteinvik i uke 33. Festivalen ble første gang arrangert i 2006. | 7,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shakin%E2%80%99_the_Ground | 2023-02-04 | Shakin’ the Ground | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkalbum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Shakin' the Ground er et musikkalbum av artisten Ole Børud. Platen ble lansert i 2008.
| Shakin' the Ground er et musikkalbum av artisten Ole Børud. Platen ble lansert i 2008.
== Sporliste ==
«Backyard Party»
«All Because of You»
«The Vow»
«King of the Road»
«Spreading the News»
«This Blood»
«Under Control»
«Shakin' the Ground»
«Sanctified By Love»
«One More Try»
«Your Love»
«City Lights»
== Musikere ==
Disse musikerne bidrar på platen:
Ole Børud: Vokal, kor, gitar, programmering, keyboards
Frode Østang Mangen: Keyboards
Ruben Dalen: Trommer, perkusjon
Markus Lillehaug Johnsen: Gitar
André Berg: Gitar
Lars-Erik Dahle: Bass
Espen Østang Mangen: Trommer
Per Erik Tørfoss: Trommer
David Fjelde: Bass
Stein Austrud: Keyboards
Atle Hundsnes: Orgel
Jens Petter Antonsen: Trompet
Børge Are Halvorsen: Saksofon
Torbjørn Sunde: Trombone
== Eksterne lenker ==
(en) Shakin' the Ground på Discogs | Shakin' the Ground er et musikkalbum av artisten Ole Børud. Platen ble lansert i 2008. | 7,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vini_Zab%C3%B9_-_KTM | 2023-02-04 | Vini Zabù - KTM | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2009', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Sykkellag'] | Vini Zabù - KTM er et italiensk sykkellag. Laget konkurrerer som et profesjonelt kontinentallag, og ble i 2009 invitert til å delta i blant annet Milano–Sanremo og Giro d'Italia.
| Vini Zabù - KTM er et italiensk sykkellag. Laget konkurrerer som et profesjonelt kontinentallag, og ble i 2009 invitert til å delta i blant annet Milano–Sanremo og Giro d'Italia.
== 2021 ==
=== Ryttere ===
=== Seire ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vini Zabù-KTM – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vini Zabù - KTM er et italiensk sykkellag. Laget konkurrerer som et profesjonelt kontinentallag, og ble i 2009 invitert til å delta i blant annet Milano–Sanremo og Giro d'Italia. | 7,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orimattila | 2023-02-04 | Orimattila | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1636', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Södra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Orimattila er en by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 16 400 innbyggere og et areal på 814,21 km² hvorav 28,86 km² er vann. Orimattila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Itis, Lahtis, Hollola, Kärkölä, Mäntsälä, Pukkila, Mörskom og Lappträsk. Byen Orimattila ligger cirka 20 kilometer sør for Lahtis og cirka 80 kilometer nordøst for Helsingfors.
Den 1. januar 2011 ble kommunen Artsjö innlemmet i Orimattila. Finlands astronomiske selskap Ursa opprettet i 2006 et astronomisk observatorium med tilhørende undervisningssenter i Artsjö.
| Orimattila er en by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 16 400 innbyggere og et areal på 814,21 km² hvorav 28,86 km² er vann. Orimattila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Itis, Lahtis, Hollola, Kärkölä, Mäntsälä, Pukkila, Mörskom og Lappträsk. Byen Orimattila ligger cirka 20 kilometer sør for Lahtis og cirka 80 kilometer nordøst for Helsingfors.
Den 1. januar 2011 ble kommunen Artsjö innlemmet i Orimattila. Finlands astronomiske selskap Ursa opprettet i 2006 et astronomisk observatorium med tilhørende undervisningssenter i Artsjö.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Orimattila – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Orimattila er en by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 16 400 innbyggere og et areal på 814,21 km² hvorav 28,86 km² er vann. | 7,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ceramica_Flaminia_(sykkellag) | 2023-02-04 | Ceramica Flaminia (sykkellag) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2004', 'Kategori:Idrettslag opphørt i 2010', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Nedlagte sykkellag', 'Kategori:Sport i Irland i 2004', 'Kategori:Sport i Irland i 2010', 'Kategori:Sykling i 2004', 'Kategori:Sykling i 2010'] | Ceramica Flaminia er et irsk-italiensk sykkellag. Laget har status som profesjonelt kontinentallag.
| Ceramica Flaminia er et irsk-italiensk sykkellag. Laget har status som profesjonelt kontinentallag.
== Ryttere 2010 ==
== Eksterne lenker ==
(it) Lagets offisielle sider | Irland | 7,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Padasjoki | 2023-02-04 | Padasjoki | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Padasjoki er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 731,3 km² hvorav 206,6 km² er vann. Padasjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Sysmä, Kuhmois, Kangasala, Pälkäne og Tavastehus. | Padasjoki er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 731,3 km² hvorav 206,6 km² er vann. Padasjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Sysmä, Kuhmois, Kangasala, Pälkäne og Tavastehus. | Padasjoki er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 731,3 km² hvorav 206,6 km² er vann. | 7,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sysm%C3%A4 | 2023-02-04 | Sysmä | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Sider med kart'] | Sysmä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 936,57 km² hvorav 270,37 km² er vann. Sysmä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Gustav Adolfs, Heinola, Asikkala, Padasjoki, Kuhmois og Luhanka. | Sysmä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 936,57 km² hvorav 270,37 km² er vann. Sysmä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Gustav Adolfs, Heinola, Asikkala, Padasjoki, Kuhmois og Luhanka. | Sysmä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 936,57 km² hvorav 270,37 km² er vann. | 7,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stamme | 2023-02-04 | Stamme | ['Kategori:Litteratur', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Pekere', 'Kategori:Språk'] | Stamme har flere betydninger:
MorfologiStamme (plantedel), del av en plante
Tre, trestammeØkologiStamme (folk), gruppe mennesker
Stamtre (evolusjon), biologisk avatammingshierarki
Tribus (biologi), kategori for én eller flere nær beslektede grupper av organismer
Stamtavle, fremstilling av et individs slektskapsforholdSpråkStamme (ordrot), ordets rot
Stamming (å stamme), talefeil
| Stamme har flere betydninger:
MorfologiStamme (plantedel), del av en plante
Tre, trestammeØkologiStamme (folk), gruppe mennesker
Stamtre (evolusjon), biologisk avatammingshierarki
Tribus (biologi), kategori for én eller flere nær beslektede grupper av organismer
Stamtavle, fremstilling av et individs slektskapsforholdSpråkStamme (ordrot), ordets rot
Stamming (å stamme), talefeil
== Se også ==
Opprinnelse | Stamme har flere betydninger: | 7,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreasordenen | 2023-02-04 | Andreasordenen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Russiske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1699'] | Andreasordenen også kalt Sankt Andreasordenen (russisk: Орден Святого апостола Андрея Первозванного) er en russisk orden. Den ble innstiftet i 1699 av Peter den store og fikk én klasse, ridder. Ordenen er oppkalt etter sankt Andreas, Russlands vernehelgen. Andreasordenen var keiserriket Russlands fornemste orden. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet. Tildeling fortsatte innen Huset Romanov. Andreasordenen ble 1. juli 1998 gjenopprettet som russisk statsorden. Den tildeles i dag både som en dynastisk orden og statsorden. Som offisiell statsorden tildeles Andreasordenen russiske statsborgere for fremragende fortjenester. Den tildeles også andre lands statsoverhoder og regjeringssjefer. Andreasordenen er Den russiske føderasjons fornemste orden.
| Andreasordenen også kalt Sankt Andreasordenen (russisk: Орден Святого апостола Андрея Первозванного) er en russisk orden. Den ble innstiftet i 1699 av Peter den store og fikk én klasse, ridder. Ordenen er oppkalt etter sankt Andreas, Russlands vernehelgen. Andreasordenen var keiserriket Russlands fornemste orden. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet. Tildeling fortsatte innen Huset Romanov. Andreasordenen ble 1. juli 1998 gjenopprettet som russisk statsorden. Den tildeles i dag både som en dynastisk orden og statsorden. Som offisiell statsorden tildeles Andreasordenen russiske statsborgere for fremragende fortjenester. Den tildeles også andre lands statsoverhoder og regjeringssjefer. Andreasordenen er Den russiske føderasjons fornemste orden.
== Opprinnelse og utvikling ==
Keiser Peter I innstiftet Andreasordenen etter å ha tilbrakt årene 1697 til 1698 i Vest-Europa. Inspirasjonen kan ha kommet fra den skotske Tistelordenen. Begge ordener har apostelen Andreas som vernehelgener og avbilder helgenen i ordensinsigniene. Liksom fornemme ridderordener i Europa fikk Andreasordenen én klasse med et ordenstegn i form av et kjede. Som særlig begunstigelse kunne ordenen tildeles med diamanter. For militær fortjeneste ble ordenen også tildelt med sverd. «For tro og lojalitet» ble ordenens motto.
Først i 1797 fikk Andreasordenen statutter og et eget kanselli. Fra samme år ble riddere av Andreasordenen også utnevnt til riddere av Aleksander Nevskij-ordenen og til 1. klasse av Sankta Annas orden. Fra 1831 ble riddere også utnevnt til 1. klasse av Den hvite ørns orden og fra 1865 til 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen.
Andreasordenen ble avbildet i keiserriket Russlands riksvåpen og i våpnene for medlemmer av den russiske keiserfamilien. Mottakere av ordenen hadde rett til å benytte insigniene i sine heraldiske våpen.
Andreasordenen ble avskaffet som offisiell russisk orden etter revolusjonen i 1917. Innen Huset Romanov fortsatte tildeling av ordenen, en praksis som fortsetter etter at Russland i 1998 gjenopptok Andreasordenen som offisiell russisk utmerkelse.
Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010. Andreasordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer en av 15 ordener i Russlands ordensvesen. Tildeling av Andreasordenen som offisiell russisk orden skjer ved Russlands president. Ordenen administreres av Presidentens personal- og dekorasjonsdirektorat.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Andreasordenen består av en dobbelthodet ørn, det keiserlige våpenet, som er belagt med den korsfestede Andreas. Ordensbåndet var lyst blått. I keisertiden hørte det en ordensdrakt til ordenen. Denne besto av en kappe i grønn fløyel med hvite detaljer, båret over en hvit tunika. Ordenstjernen var brodert på kappens venstre skulder. Til ordensdrakten hørte også en svart hatt med blått andreaskors.
De moderne insigniene for Andreasordenen som russisk statsorden viser sankt Andreas på blåemaljert kors, satt på en dobbelhodet ørn i gull. Ørnen er utformet som Russlands riksvåpen. Ordenstegnet er opphengt i et kjede der leddene består av Russlands riksvåpen, stjerner besatt med andreaskors og en medaljong med Peter Is monogram. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Midtmedaljongen er av rød emalje og har Russlands riksvåpen som motiv. Ordensbåndet er blått.
== Tildeling ==
Andreasordenen ble tildelt medlemmer av den keiserlige familie, andre fyrstelige og adelige for lojal og nyttig sivil eller militær tjeneste. Kravet om adelig status ble gradvis forlatt slik at ordenen også kunne tildeles ikke-adelige for fremragende fortjenester av Russland. Andreasordenen ble også tildelt fremmede lands kongelige, statsledere og andre som hadde utvist fremragende fortjenester. Inntil 1917 ble Andreasordenen tildelt 1224 personer. Av disse var bare 12 med sverd. Bare 157 av tildelingene var med ordenstegnet i diamanter.
Siden 1998 er Andreasordenen tildelt 14 personer. Blant disse er Mikhail Kalasjnikov, Aleksandr Solzjenitsyn og patriark Aleksij II. Aserbajdsjans president Heydər Əliyev og Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev er utenlandske mottagere av ordenen.
== Norske innehavere ==
Kong Haakon var innehaver av Andreasordenen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Michael Medvedev: «The Imperial Order of Saint Andrew the First-Called» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 341–353.
Michael Medvedev: «Russia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1522.
Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005.
== Eksterne lenker ==
ОРДЕН СВЯТОГО АПОСТОЛА АНДРЕЯ ПЕРВОЗВАННОГО | Andreasordenen også kalt Sankt Andreasordenen (russisk: Орден Святого апостола Андрея Первозванного) er en russisk orden. Den ble innstiftet i 1699 av Peter den store og fikk én klasse, ridder. | 7,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mayamytologi | 2023-02-04 | Mayamytologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mayaenes sivilisasjon', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Religion i Mexico', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mayamytologien gjenspeiler mayaenes verdensbilde og livsforståelse. Mayaene var en mesoamerikansk sivilisasjon, først etablert i den førklassiske perioden (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), som hadde sin høykultur, «den klassiske perioden», fra ca. 250 e.Kr. til 900 e.Kr. Sivilisasjonen fortsatte i en postklassisk periode inntil ankomsten av spanjolene, som overtok Yucatanhalvøya fra 1519.
| Mayamytologien gjenspeiler mayaenes verdensbilde og livsforståelse. Mayaene var en mesoamerikansk sivilisasjon, først etablert i den førklassiske perioden (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), som hadde sin høykultur, «den klassiske perioden», fra ca. 250 e.Kr. til 900 e.Kr. Sivilisasjonen fortsatte i en postklassisk periode inntil ankomsten av spanjolene, som overtok Yucatanhalvøya fra 1519.
== Mayaenes verden ==
Mayaene mente at verden var delt inn i fem hovedretninger. Fire av dem var knyttet til farger. Nord/hvit, syd/gult, øst/rødt, vest/svart, samt et sentrum i midten som var assosiert til livets tre (mayaspråk: Whack Chan). Livets hellige tre var et ceibatre (Ceiba pentandra). Av ceibatre lagde mayaene sitt verdenstre, som symboliserer alle himmelretningene. Det var én spesiell gud for hver og en av tretten nivåer i mayaenes himmel og ni guder for de like nivåer i underverden (Xibalba).
Planeter, stjerner og naturens elementer, siffer, jordbruksavlinger, kalenderens dager og tidsperioder hadde alle sine egne guder. Gudenes egenskaper, uvilje eller velvije og forbindelsene herom forandret seg i takt med døgn, mayakalenderen og etter solens, Venus’, månens og stjernenes posisjoner. For mayaprestene var oppgavene derfor å være gode astronomer. Quichémayaenes skapelsesberetning kan kobles til mayakodeksen Popol Vuh.
== Noen av gudene ==
Ah Puh – en dødsgud som hersket over Metnal, det verste av de ni underverdener i Xibalbá.
Ah Kinchil – var solgud og jaguargud. På natten forandret Ah Kinchil seg til jaguarguden.
Alom – morsgudinne.
Bolon Dzacab – en av forfedrenes guder.
Chaac – regn- og askegud.
Camazotz – flaggermusgud.
Cumhau – dødsgud på et av nivåene i Xibalba.
Ek Chuah.
Gucumatz – slangegud og skapelsesgud.
Hunab Ku.
Hunahpu.
Huracan – storm- og ildgud.
Itzamná – den største guden og maken til Ix Chel.
Ixbalanque – tvillingbror till Hunahpu-som var en skapelses og solgud.
Ix Ch'up – månegudinne.
Ix Chel – hustru til gudenes stamfar Itzamna.
Ixtab – selvmordsgud.
Kukulkán – Quetzalcóatl – Venus/Gucumatz – mannlig høygud og krigsgud.
Tohil – ildens gud.
Xbalanque – månegud.
Zipacna – en demon i underverdenen Xibalba.
== Prekolombianske kildetekster ==
De fleste tekster fra mayaenes sivilisasjon ble brent av Diego de Landa Calderón og ødelagt under spanske erobringen, men fire kodekser fra prekolumbiansk tid er kjent.
De var laget av brettede manuskripter fordi hver bok ble laget av en lang strimmel papir. Papiret ble laget fra den indre barken av forskjellige arter av trær (Ficus cotonifolia, Ficus padifolia) som ble til en masse med barken av de ytterste lagene, stengler og røtter og av fin sand stein implementerer. Garvesyren i treet ble brukt som en substans for å holde massen sammen. Et belegg av fin hvit kalk ble brukt på begge sider av papirets ark for å gi en jevn lys overflate.
For å male hieroglyfer og tall ble det malt på begge sider av papiret for å lese dem må man lese langs ene siden av papirets bånd, fra venstre til høyre, og deretter snu kodeksen over for så å lese den andre siden.
Codex Perez inneholder informasjon om kalendersykluser, historie, guder, brennevin, været og astronomi. Kodeksen vises kun i svart og hvit som en skisse som er gjengitt i det digitale bildet. Codex Perez eller Codex Mexicanus etter sitt hjemland er det opprinnelige navnet, men er omdøpt for å vise at Bibliothèque Nationale Paris tar vare på dokumentet.
Grolierkodeksen ble oppdaget i 1965 i Mexico. Den har 11 sider. Kodeksen ble funnet i en tørr grotte nær Sierra de Chiapas og Tortuguero. José Saenz kjøpte kodeksen og donerte den til den meksikanske regjeringen.
Codex Tro-Cortesianus er nå i Museo de América i Madrid i Spania. Det er 112 sider, som ble delt opp i to separate deler, kalt Troano Codex og Cortesianus Codex. Denne skrift er fra Tayasal den siste Mayabyen som ble erobret i 1697. Kodeksen inneholder beskrivelser av ritualer og guddommelighet tilknyttet hver dag i den 260-dagers kalenderen Tzolk'in. Flere sider er viet til kardinalretninger, deres guder og seremonier knyttet til det nye året som ble feiret den første dagen i de 365-dagers solår.
Dresdenkodeksen er skrevet av yucatanmayaene i Chichén Itzá. Den består av i alt 74 sider. Seks sider er viet til planeten Venus. Kodeksens første eier var Johann Christian Götze, direktør ved det Kongelige Bibliotek i Dresden, som fikk kodeksen fra en privat eier i Wien i 1739. I 1744, Götze ga den til det kongelige bibliotek, hvor det fortsatt ligger. Biblioteket publisere kodeksen første gang i 1848. Guden Kukulkan er illustrert i Venussidene av Dresdenkodeksen som ble utarbeidet i postklassisk periode, trolig i det 12-århundre. Solen og Venus ble vedtatt som symboler for kongelig myndighet av hierarkiske stater som tok form i den preklassisistiske perioden. Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen. Venus er jordens nabo i solsystemet og går i bane nærmere solen. Dette gjør at planeten bare er synlig fra jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang. Den blir ofte kalt for morgenstjernen og aftenstjernen.
Venussyklusen var en viktig kalender for mayaene og mye informasjon i forhold til dette er funnet i denne kodeksen. Mayadomstolene ansatte dyktige astronomer som kunne kalkulere Venussyklusen med ekstrem nøyaktighet i forhold til i dag. Dresdenkodeks er en almanakk som viser hele syklusen av Venus. De teller fem ganger, av 584 dager, som er 2 920 dager og ca. 8 år eller 5 repetisjoner av Venussyklusen. Mayaene kunne oppnå slik nøyaktighet ved omhyggelig observasjon gjennom mange århundrer. Venussyklusen var spesielt viktig fordi mayaene trodde den var forbundet med krig og brukte venussyklusen til guddommelige kroninger og krig. Mayaherskere planla å begynne kriger når Venus steg. Venus var et astronomisk objekt av størst interesse for mayaene. De ofret også mennesker i venussyklusen.
I motsetning til de andre bilder vil folio. 74 i kodeksen dominere.
Den viser for det første mayafargen blå (spansk: Azul Maya) og er et unikt lys blå til grønn-blått pigment som ble produsert av kulturer av det prekolumbianske maya- og aztekfolket i Mesoamerica. Maya blått pigment er en blanding av organiske og uorganiske bestanddeler, primært indigo (IN) fargestoffer som ble hentet fra bladene av añil (Indigofera suffruticosa) kombinert med palygorskite, (attapulgite) som er en naturlig leire.
Folioen beskriver også oversvømmelser og en strøm av vann fra den åpne munnen av en himmelsk drage på jorden. Bildet illustrerer tanken på Sentral-Amerika og ødeleggelsen av verden ved flom eller krigføring i mayaenes guddommelige teologi.
== Se også ==
Popol Vuh
Mayakalender
== Litteratur ==
Myter fra Meso-Amerika. Utvalg og innledende essay av Lars Kirkhusmo Pharo ; oversatt av Kari og Kjell Risvik. Bokklubben, 2007. LV, 327 s. (Verdens hellige skrifter; 42). ISBN 978-82-525-6405-1Demarest, Arthur; Ancient Maya: The Rise and Fall of the Rainforest Civilization. Cambridge University Press (2004), Cambridge.
Martin, Simon & Miller, Mary; Courtly Art of the Ancient Maya. Thames & Hudson (2004), New York.
Miller, Mary & Karl Taube; The Gods and Symbols of Ancient Mexico and the Maya. Thames and Hudson (1993), London. ISBN 0-500-05068-6.
Thompson, J. Eric S.; Maya History and Religion. University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma (1970).
Roys, Ralph L.; Ritual of the Bacabs: A Book of Maya Encantations. University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma (1965).
Thompson, J. Eric, A Commentary on Dresden Codex: A Maya Hieroglyphic Book, Philadelphia: American Filosofisk Society, 1972.
== Eksterne lenker ==
Universitetsbiblioteket i Dresden. Dresdenis codex.
The Popol Vuh at the Newberry Library
Universitetsbiblioteket. Paris. codex
Grolier codex | Mayamytologien gjenspeiler mayaenes verdensbilde og livsforståelse. Mayaene var en mesoamerikansk sivilisasjon, først etablert i den førklassiske perioden (ca. | 7,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mother_(videospill) | 2023-02-04 | Mother (videospill) | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Videospill fra 1989', 'Kategori:Videospill utviklet av Nintendo R&D1', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan'] | Mother (マザー, Mother) er et videospill utviklet av Ape Inc. og utgitt av Nintendo på Famicom i 1989. Spillet er inspirert av Dragon Quest, der handlingen er satt til datidens USA, i motsetning til andre spill i fantasy-sjangeren som ble gitt ut på samme tid. Mother følger den unge Ninten som bruker sin oldefars psykiske krefter for å bekjempe fiender.
Spillutvikler Shigesato Itoi lanserte ideen om spillet for Shigeru Miyamoto, på et besøk hos Nintendo. Miyamoto avviste ideen i starten, men ga til slutt Itoi et utviklingsteam. Spillet ble gitt ut i Japan 27. juli 1989. Det var planlagt en å lage en nordamerikanske versjon av spillet, men dette ble droppet av kommersielle årsaker. En kopi av denne prototypen ble senere funnet og har sirkulert på internett som Earthbound Zero. Denne prototypen er nå tilgjengelig på Wii U. Denne versjonen er offisielt kalt Earthbound Beginnings.
Spillet solgte over 400.000 kopier og var en av de populære rollespillene på den tiden. Spillet har senere fått to oppfølgere i EarthBound og Mother 3.
| Mother (マザー, Mother) er et videospill utviklet av Ape Inc. og utgitt av Nintendo på Famicom i 1989. Spillet er inspirert av Dragon Quest, der handlingen er satt til datidens USA, i motsetning til andre spill i fantasy-sjangeren som ble gitt ut på samme tid. Mother følger den unge Ninten som bruker sin oldefars psykiske krefter for å bekjempe fiender.
Spillutvikler Shigesato Itoi lanserte ideen om spillet for Shigeru Miyamoto, på et besøk hos Nintendo. Miyamoto avviste ideen i starten, men ga til slutt Itoi et utviklingsteam. Spillet ble gitt ut i Japan 27. juli 1989. Det var planlagt en å lage en nordamerikanske versjon av spillet, men dette ble droppet av kommersielle årsaker. En kopi av denne prototypen ble senere funnet og har sirkulert på internett som Earthbound Zero. Denne prototypen er nå tilgjengelig på Wii U. Denne versjonen er offisielt kalt Earthbound Beginnings.
Spillet solgte over 400.000 kopier og var en av de populære rollespillene på den tiden. Spillet har senere fått to oppfølgere i EarthBound og Mother 3.
== Handling ==
Spillet begynner med fortellingen om et ungt, gift, amerikansk ektepar som på mystisk vis har forsvunnet fra den lille, landlige byen deres. To år senere kommer ektemannen George plutselig tilbake like mystisk som han forsvant, og begynner en merkelig studie i fullstendig tilbaketrukkethet. Hans kone, Maria, blir aldri hørt fra igjen. Flere år senere, i 1988, blir en ung amerikansk gutt ved navn Ninten angrepet i en paranormal hendelse.
Nintens far forklarer at hans oldefar hadde studert psykiske krefter, og ber Ninten undersøke en krise som skal ha oppstått over hele verden, senere avslørt å være arbeidet til et invaderende fremmed rase.
== Earthbound Beginnings ==
En Vitrual Console versjon av spillet til Wii U ble annonsert under Nintendo World Championships 2015. Denne versjonen kom ut i samme dag den var annonsert. Før denne tiden var det ikke mulig å spille originalspillet på en lovlig måte.
== Eksterne lenker ==
(en) Mother hos MobyGames
(en) Mother på Metacritic
(en) Mother hos Giant Bomb
(en) Mother hos Internet Game Database
(en) Mother hos GameSpot
(en) Mother hos IGN
(en) Mother hos VGMdb
(en) Mother hos GameFAQs | Wii U | 7,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyvinge | 2023-02-04 | Hyvinge | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1917', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Södra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Nyland', 'Kategori:Sider med kart'] | Hyvinge (finsk: Hyvinkää) er en finsk by og kommune i landskapet Nyland. Kommunen har cirka 45 000 innbyggere og et areal på 336,79 km² hvorav 14,15 km² er vann. Hyvinge er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loppi, Mäntsälä, Nurmijärvi, Riihimäki, Tusby og Vichtis. Byen Hyvinge ligger cirka 60 kilometer nord for Helsingfors.
| Hyvinge (finsk: Hyvinkää) er en finsk by og kommune i landskapet Nyland. Kommunen har cirka 45 000 innbyggere og et areal på 336,79 km² hvorav 14,15 km² er vann. Hyvinge er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loppi, Mäntsälä, Nurmijärvi, Riihimäki, Tusby og Vichtis. Byen Hyvinge ligger cirka 60 kilometer nord for Helsingfors.
== Befolkningsutvikling ==
1987 – 39 185
1990 – 40 194
1997 – 41 685
2000 – 42 545
2002 – 42 997
2004 – 43 523
2005 – 43 848
2010 – 45 484
== Vennskapsbyer ==
Egersund, Norge
Kecskemét, Ungarn
Korsør, Danmark
Kostroma, Russland
Motala, Sverige
Hersfeld-Rotenburg Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hyvinkää – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Hyvinge | Hyvinge (finsk: Hyvinkää) er en finsk by og kommune i landskapet Nyland. Kommunen har cirka 45 000 innbyggere og et areal på 336,79 km² hvorav 14,15 km² er vann. | 7,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masturbate-a-thon | 2023-02-04 | Masturbate-a-thon | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Seksualitet'] | Masturbate-a-thon er en konkurranse i masturbering. Masturbate-a-thon kommer fra USA, hvor en organisasjon kalt Good Vibrations arrangerte det første onanimaratonet i San Francisco i 1995. I dag arrangeres slike konkurranser i forskjellige land.
Det konkurreres i grenene utholdenhet, antall orgasmer og sprutelengde.
| Masturbate-a-thon er en konkurranse i masturbering. Masturbate-a-thon kommer fra USA, hvor en organisasjon kalt Good Vibrations arrangerte det første onanimaratonet i San Francisco i 1995. I dag arrangeres slike konkurranser i forskjellige land.
Det konkurreres i grenene utholdenhet, antall orgasmer og sprutelengde.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Stavangeravisen.no - Nordmenn melder seg på mesterskap i onani i mai
klikk.no – Gjør deg klar for onani-maraton
Dansk mesterskap i onani | Masturbate-a-thon er en konkurranse i masturbering. Masturbate-a-thon kommer fra USA, hvor en organisasjon kalt Good Vibrations arrangerte det første onanimaratonet i San Francisco i 1995. | 7,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falukorv | 2023-02-04 | Falukorv | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Beskyttede betegnelser', 'Kategori:Pølser', 'Kategori:Svensk mat'] | Falukorv er en stor pølse av svensk opprinnelse, med lange tradisjoner. Den er laget av en kjøttfarse av svin og storfe eller kalv, med potetmel, og milde krydder.
| Falukorv er en stor pølse av svensk opprinnelse, med lange tradisjoner. Den er laget av en kjøttfarse av svin og storfe eller kalv, med potetmel, og milde krydder.
== Historie ==
Pølsens historie går tilbake til kobbergruvene ved Falun på 1500-tallet og 1600-tallet. Der ble okseskinn benyttet til repene, og noe av kjøttet som ble til overs etter slaktingen ble benyttet til pølser. Pølseoppskriften minner om lyonerpølsen ved det at kjøttet er røkt og saltet, og kan ha blitt bragt til Falun av tilflyttende tyske gruvearbeidere.
Produksjonsmetoden ble grepet fatt i og gjenopplivet sent på 1800-tallet av slakteren Anders Olsson. Hans virksomhet skapte den moderne falukorven med sin kjøttblanding.
I EU gjelder det merkevarerestriksjoner for hva som kan kalles «falukorv». Kun potetmel kan benyttes som bindemiddel, og kjøttinnholdet kan ikke falle under 45 prosent. | thumb|Falukorv | 7,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qumran | 2023-02-04 | Qumran | ['Kategori:31°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Arkeologi i Israel', 'Kategori:Arkeologiske steder på Vestbredden', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Jerusalem', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestbreddens geografi'] | Qumran (hebraisk: קומראן; arabisk: خربة قمران, Khirbet Qumran) er et arkeologisk sted på Vestbredden administrert av Israels nasjonalpark Qumran. Det er lokalisert på et tørt platå omtrent 1,5 km fra nordvestbredden av Dødehavet, nær Kalya, en israelske bosetning og kibbutz.
En bosetning i hellenistisk tid ble bygget under hasmoneiske Johannes Hyrkanos (134–104 f.Kr.) eller noe senere, og var bebodd det meste av tiden fram til den ble ødelagt av romerne i 68 e.Kr., eller kort tid etter. Den er best kjent som bosetningen nærmest hulene i Qumran hvor Dødehavsrullene ble holdt skjult.
De viktigste utgravningene ved Qumran ble ledet av Roland de Vaux på 1950-tallet. Sammen med Gerald Lankester Harding utgravde de Vaux i 1949 «hule 1», den første hulen hvor det ble gjort funn av skriftruller. En flyktig overflateundersøkelse dette året ga ingen større resultater, men fortsatt interesse for skriftruller førte til en grundigere analyse av ruinene ved Qumran, som avslørte spor av keramikk nært knyttet til det som ble funnet i «hule 1».Denne oppdagelsen førte til omfattende utgravninger ved stedet over seks sesonger (1951–56) under ledelse av de Vaux. Tolkningene av funnene er vært avvikende og til dels spekulative, men forskere generelt har akseptert at dokumentene ved Qumran indikerte tilstedeværelsen av asketiske jødiske sekter, der både saddukeere og essenerne assosieres med stedet. I samtiden omtales essenerne av Josefus, Filon og Plinius den eldre. Plinius som besøkte Jerusalem i år 70, skriver i Naturalis Historia at «på et sted nedenfor Jeriko ved nordvestenden av Dødehavet og litt opp fra bredden finner vi essenerne, på et sted der det vokser palmer, lenger nede kommer man til En-Gedi». Qumran er det eneste stedet det vokser palmer mellom Jeriko og En-Gedi. Plinius er derfor det sikreste beviset for at det bodde essenere i Qumran. Den tyske forskeren Hartmut Stegemann (1933-2005) har påvist at skinnet som ble garvet til skriftruller, krevde kjemikalier fra Dødehavet, noe som knytter selve fremstillingen av rullene til Qumran. Stegemann tolket Qumran som et senter for bokproduksjon som omfattet hele prosessen, fra husdyrhold for å skaffe skinn til å skrive på, til selve avskrivingen. Funn av blekkhus, som sjeldent finnes i arkeologiske utgravninger, støtter dette.Men i 1960 foreslo professor Karl Heinrich Rengstorf (1903-92) at Dødehavsrullene ikke var skrevet av beboerne ved Qumran, men stammet fra biblioteket ved tempelet i Jerusalem, noe som har fått større tilslutning etter offentliggjøringen av materiale fra utgravningene til de Vaux i 1992.
| Qumran (hebraisk: קומראן; arabisk: خربة قمران, Khirbet Qumran) er et arkeologisk sted på Vestbredden administrert av Israels nasjonalpark Qumran. Det er lokalisert på et tørt platå omtrent 1,5 km fra nordvestbredden av Dødehavet, nær Kalya, en israelske bosetning og kibbutz.
En bosetning i hellenistisk tid ble bygget under hasmoneiske Johannes Hyrkanos (134–104 f.Kr.) eller noe senere, og var bebodd det meste av tiden fram til den ble ødelagt av romerne i 68 e.Kr., eller kort tid etter. Den er best kjent som bosetningen nærmest hulene i Qumran hvor Dødehavsrullene ble holdt skjult.
De viktigste utgravningene ved Qumran ble ledet av Roland de Vaux på 1950-tallet. Sammen med Gerald Lankester Harding utgravde de Vaux i 1949 «hule 1», den første hulen hvor det ble gjort funn av skriftruller. En flyktig overflateundersøkelse dette året ga ingen større resultater, men fortsatt interesse for skriftruller førte til en grundigere analyse av ruinene ved Qumran, som avslørte spor av keramikk nært knyttet til det som ble funnet i «hule 1».Denne oppdagelsen førte til omfattende utgravninger ved stedet over seks sesonger (1951–56) under ledelse av de Vaux. Tolkningene av funnene er vært avvikende og til dels spekulative, men forskere generelt har akseptert at dokumentene ved Qumran indikerte tilstedeværelsen av asketiske jødiske sekter, der både saddukeere og essenerne assosieres med stedet. I samtiden omtales essenerne av Josefus, Filon og Plinius den eldre. Plinius som besøkte Jerusalem i år 70, skriver i Naturalis Historia at «på et sted nedenfor Jeriko ved nordvestenden av Dødehavet og litt opp fra bredden finner vi essenerne, på et sted der det vokser palmer, lenger nede kommer man til En-Gedi». Qumran er det eneste stedet det vokser palmer mellom Jeriko og En-Gedi. Plinius er derfor det sikreste beviset for at det bodde essenere i Qumran. Den tyske forskeren Hartmut Stegemann (1933-2005) har påvist at skinnet som ble garvet til skriftruller, krevde kjemikalier fra Dødehavet, noe som knytter selve fremstillingen av rullene til Qumran. Stegemann tolket Qumran som et senter for bokproduksjon som omfattet hele prosessen, fra husdyrhold for å skaffe skinn til å skrive på, til selve avskrivingen. Funn av blekkhus, som sjeldent finnes i arkeologiske utgravninger, støtter dette.Men i 1960 foreslo professor Karl Heinrich Rengstorf (1903-92) at Dødehavsrullene ikke var skrevet av beboerne ved Qumran, men stammet fra biblioteket ved tempelet i Jerusalem, noe som har fått større tilslutning etter offentliggjøringen av materiale fra utgravningene til de Vaux i 1992.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Qumran – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nyoppdagede foto fra 1950-tallets Qumran
The UCLA Qumran Visualization Project, en virtuell rekonstruksjon av bosetningen ved Qumran. | Qumran (hebraisk: ; arabisk: خربة قمران, Khirbet Qumran) er et arkeologisk sted på Vestbredden administrert av Israels nasjonalpark Qumran.«Qumran National Park», Israel Nature and Parks Authority. | 7,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyoner | 2023-02-04 | Lyoner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Pølser', 'Kategori:Tysk mat'] | Lyoner er en pølse av finmalt kjøttfarse, og opprinnelsen er sannsynligvis i den franske byen Lyon. Typisk er dens ringform ved at endene er tett bundet sammen, og navneformen lyoner er fra Tyskland. I Tyskland er den særlig knyttet til Saarland, et forbundsland som grenser mot Frankrike.
En slakter i Lyon skal ha vært først ute med å rødfarge pølseskinnet.
I Østerrike kalles pølsen Extrawurst. Nærmeste skandinaviske slektning er falukorven. | Lyoner er en pølse av finmalt kjøttfarse, og opprinnelsen er sannsynligvis i den franske byen Lyon. Typisk er dens ringform ved at endene er tett bundet sammen, og navneformen lyoner er fra Tyskland. I Tyskland er den særlig knyttet til Saarland, et forbundsland som grenser mot Frankrike.
En slakter i Lyon skal ha vært først ute med å rødfarge pølseskinnet.
I Østerrike kalles pølsen Extrawurst. Nærmeste skandinaviske slektning er falukorven. | Lyoner er en pølse av finmalt kjøttfarse, og opprinnelsen er sannsynligvis i den franske byen Lyon. Typisk er dens ringform ved at endene er tett bundet sammen, og navneformen lyoner er fra Tyskland. | 7,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ballistisk_missil | 2023-02-04 | Ballistisk missil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ballistiske missiler'] | Et ballistisk missil er et missil som følger en ballistisk bane på deler av strekningen mot målet. Ballistiske missiler har vanligvis ett eller flere atomstridshoder som skal leveres mot et forhåndsbestemt mål.
| Et ballistisk missil er et missil som følger en ballistisk bane på deler av strekningen mot målet. Ballistiske missiler har vanligvis ett eller flere atomstridshoder som skal leveres mot et forhåndsbestemt mål.
== Historie ==
Det første ballistiske missilet var A4, bedre kjent som V2, som ble utviklet av det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1930 og 1940-årene. Første vellykkede oppskytning fant sted 3. oktober 1942, og 6. september 1944 ble det første angrepet med missilet gjennomført mot Paris. I løpet av andre verdenskrig ble mer enn 3 000 V2-missiler skutt opp.Per 2009 har 30 land utplassert ballistiske missiler. I 2007 ble det utført mer enn 100 prøveoppskytninger utenfor USA, hovedsakelig fra land som Kina, Iran og Russland.
== Faser ==
Banen til et ballistisk missil deles inn i tre faser. Startfasen fra oppskytning og så lenge missilets rakettmotor gir det fremdrift, midtfasen der missilet følger en ballistisk bane i fritt fall, og tilbakevendingsfasen fra missilet/stridshodet vender tilbake til atmosfæren igjen og til detonasjon.
== Typer ==
Ballistiske missiler kategoriseres etter rekkevidde.
Taktiske ballistiske missiler: Ballistiske missiler med rekkevidd opptil 300 km.
Theatre ballistiske missiler: Ballistiske misslier med rekkevidde mellom 300-3500 km. Blir ofte satt i samme kategori som taktiske ballistiske missiler.
Ballistiske kortdistansemissiler (SRBM): Ballistiske missiler med rekkevidde kortere enn 1000 km.
Ballistiske mellomdistansemissiler (MRBM): Ballistisk missiler med rekkevidde mellom 1000-3500 km.
Ballistiske langdistansemissiler (IRBM / LRBM): Ballistiske missiler med rekkevidde mellom 2500-5500 km.
Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM): Ballistiske missiler med rekkevidde lengre enn 5500 km.
SLBM (Submarine-Launched Ballistic Missile): Ballistiske missiler som blir skutt ut fra missilbærende ubåter. Alle typer er pr. 2009 av typen ICBM.
== Se også ==
ICBM
SRBM
== Referanser == | Et ballistisk missil er et missil som følger en ballistisk bane på deler av strekningen mot målet. Ballistiske missiler har vanligvis ett eller flere atomstridshoder som skal leveres mot et forhåndsbestemt mål. | 7,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Potetmel | 2023-02-04 | Potetmel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fortykningsmidler', 'Kategori:Poteter'] | Potetmel lages av poteter som er knust til en masse. Massen blir skylt i vann. Vannet som benyttes i skylleprosessen blir så stående til potetstoffet faller til bunnen. Vannet helles bort og deretter blir potetstoffet tørket og blir da potetmel. Potetmel inneholder hovedsakelig stivelse, men også noe protein.
Potetmel brukes i matlaging til jevning av sauser og til andre matretter som har behov for et bindemiddel. Jødene bruker potetmel i den jødiske påsken som erstatning for stivelse i kornprodukter da de ikke har lov å spise det i høytiden.
Potetmel har en rekke gode egenskaper og flere konkrete nytteverdier i matlaging. Potetmel egner seg godt i sukkerbrød, da den absorberer og holder på fuktigheten i større grad enn hvetemel, og lager derfor en kake med en lettere tekstur.
Stivelsen i potetmelet gjør at sauser, kompotter og gryter tykner. Potetmelet gjør også pannekaker og vafler sprøere på grunn av potetstivelsen.
Potetmel binder fuktighet. Potetmel består av mange små stivelseskorn, som har evnen til å svelle i vann. For at svellingen skal starte må stivelseskornene ødelegges, og varme eller mekanisk energi i kombinasjon med vann er den vanligste metoden.
Potetmel egner seg til både kaker, desserter, supper og paier.
Potetmel er et helt glutenfritt produkt og er dermed trygt å servere glutenallergikere, også kalt cøliakere. Mange opplever at bakevarer uten gluten kan være vanskelige å få faste og fine, men stivelsen i potetmelet gjør jobben som bindemiddel.
Potetmel kan brukes til mer enn matlaging og dukker ofte opp i sammenheng med kjerringråd. Eksempler på dette er at potetmel blant annet skal hjelpe på støle muskler, og at potetmel kan ta knekken på både kviser og rødvinsflekker.
| Potetmel lages av poteter som er knust til en masse. Massen blir skylt i vann. Vannet som benyttes i skylleprosessen blir så stående til potetstoffet faller til bunnen. Vannet helles bort og deretter blir potetstoffet tørket og blir da potetmel. Potetmel inneholder hovedsakelig stivelse, men også noe protein.
Potetmel brukes i matlaging til jevning av sauser og til andre matretter som har behov for et bindemiddel. Jødene bruker potetmel i den jødiske påsken som erstatning for stivelse i kornprodukter da de ikke har lov å spise det i høytiden.
Potetmel har en rekke gode egenskaper og flere konkrete nytteverdier i matlaging. Potetmel egner seg godt i sukkerbrød, da den absorberer og holder på fuktigheten i større grad enn hvetemel, og lager derfor en kake med en lettere tekstur.
Stivelsen i potetmelet gjør at sauser, kompotter og gryter tykner. Potetmelet gjør også pannekaker og vafler sprøere på grunn av potetstivelsen.
Potetmel binder fuktighet. Potetmel består av mange små stivelseskorn, som har evnen til å svelle i vann. For at svellingen skal starte må stivelseskornene ødelegges, og varme eller mekanisk energi i kombinasjon med vann er den vanligste metoden.
Potetmel egner seg til både kaker, desserter, supper og paier.
Potetmel er et helt glutenfritt produkt og er dermed trygt å servere glutenallergikere, også kalt cøliakere. Mange opplever at bakevarer uten gluten kan være vanskelige å få faste og fine, men stivelsen i potetmelet gjør jobben som bindemiddel.
Potetmel kan brukes til mer enn matlaging og dukker ofte opp i sammenheng med kjerringråd. Eksempler på dette er at potetmel blant annet skal hjelpe på støle muskler, og at potetmel kan ta knekken på både kviser og rødvinsflekker.
== Eksterne lenker ==
Potetmel.no | Potetmel lages av poteter som er knust til en masse. Massen blir skylt i vann. | 7,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lemi | 2023-02-04 | Lemi | ['Kategori:1680-årene i Finland', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1688', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider med kart'] | Lemi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 263,32 km² hvorav 45,78 km² er vann. Lemi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Villmanstrand, Luumäki, Savitaipale og Taipalsaari.
| Lemi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 263,32 km² hvorav 45,78 km² er vann. Lemi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Villmanstrand, Luumäki, Savitaipale og Taipalsaari.
== Befolkningsutviklingen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Lemi | Lemi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 263,32 km² hvorav 45,78 km² er vann. | 7,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luum%C3%A4ki | 2023-02-04 | Luumäki | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1642', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider med kart'] | Luumäki er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 859,83 km² hvorav 111,52 km² er vann. Luumäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn, Kouvola, Villmanstrand, Lemi, Miehikkälä og Savitaipale.
| Luumäki er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 859,83 km² hvorav 111,52 km² er vann. Luumäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn, Kouvola, Villmanstrand, Lemi, Miehikkälä og Savitaipale.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Luumäki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Luumäki er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 859,83 km² hvorav 111,52 km² er vann. | 7,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermod_Tuft | 2023-02-04 | Hermod Tuft | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske frontkjempere', 'Kategori:Norske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hermod Tuft (født i Sparbu 20. august 1924, død 7. august 1997) var en norsk frontkjemper og befal i Waffen-SS under den annen verdenskrig.
Hermod Tuft var en av tre brødre og en halvbror fra Sparbu i Nord-Trøndelag som meldte seg frivillig til Waffen-SS. Tuft tjenestegjorde først i Regiment "Westland" i SS-divisjon «Wiking» fra november 1942 til mars 1945, deretter i Leibstandarte SS Adolf Hitler i krigens to siste måneder. Som bakgrunn og motiv har han blant annet oppgitt krangel med faren og lovnad om en gård i Øst-Europa hvis Tyskland vant i en tid da få tvilte på at Tyskland skulle vinne. Han var på forhånd advart mot å melde seg i et brev fra broren som meldte seg først der denne beskrev forholdene på østfronten som helvete på jord.
Han kjempet blant annet på Kalmyksteppene i Russland, i Korsun–Cherkassy-slaget i Tsjerkasy i utkanten av Stalingrad og i Polen og Ungarn. Han beskrev de ekstreme forholdene, både i mer vanlige SS-soldatoppdrag og rene krigsforbrytelser, usentimentalt og billedlig for boken Helvete på jord. Blant annet om da han under flukt drepte to tyske frontpolitisoldater i Ukraina med øks. Han flyktet i kaotiske forhold da han trodde han skulle skytes etter å ha blitt fratatt våpenet av en overordnet. Denne kjente ikke Tufts navn (som dengang var germanisert til Helmut Toff) så dette fikk ikke etterspill da han traff på og kom inn i en annen del av hæren.
I 1945 innehadde Tuft tysk militær rang av SS-Unterscharführer. Fra 1942 var han SS-Schütze og SS-Rottenführer.For sin frontkjemperinnsats i SS ble han dekorert med:
Jernkorset av 1. klasse, 1945, Regiment "Westland" / 4. kp, Ungarn
Jernkorset av 2. klasse, 1944, "Wiking" / Rgt. "Westland", Tsjerkassy
Såretmerket i sølv, 1944, "Wiking" / Rgt. "Westland", (Tsjerkassy)
Såretmerket i sort, 1943, "Wiking" / Rgt. "Westland", Kalmykksteppene
Infanteriangrepsmerket i bronse, 1944, "Wiking" / Rgt., "Westland"
Nærkampspenne i bronse, 1944, "Wiking" / Rgt. "Westland"
| Hermod Tuft (født i Sparbu 20. august 1924, død 7. august 1997) var en norsk frontkjemper og befal i Waffen-SS under den annen verdenskrig.
Hermod Tuft var en av tre brødre og en halvbror fra Sparbu i Nord-Trøndelag som meldte seg frivillig til Waffen-SS. Tuft tjenestegjorde først i Regiment "Westland" i SS-divisjon «Wiking» fra november 1942 til mars 1945, deretter i Leibstandarte SS Adolf Hitler i krigens to siste måneder. Som bakgrunn og motiv har han blant annet oppgitt krangel med faren og lovnad om en gård i Øst-Europa hvis Tyskland vant i en tid da få tvilte på at Tyskland skulle vinne. Han var på forhånd advart mot å melde seg i et brev fra broren som meldte seg først der denne beskrev forholdene på østfronten som helvete på jord.
Han kjempet blant annet på Kalmyksteppene i Russland, i Korsun–Cherkassy-slaget i Tsjerkasy i utkanten av Stalingrad og i Polen og Ungarn. Han beskrev de ekstreme forholdene, både i mer vanlige SS-soldatoppdrag og rene krigsforbrytelser, usentimentalt og billedlig for boken Helvete på jord. Blant annet om da han under flukt drepte to tyske frontpolitisoldater i Ukraina med øks. Han flyktet i kaotiske forhold da han trodde han skulle skytes etter å ha blitt fratatt våpenet av en overordnet. Denne kjente ikke Tufts navn (som dengang var germanisert til Helmut Toff) så dette fikk ikke etterspill da han traff på og kom inn i en annen del av hæren.
I 1945 innehadde Tuft tysk militær rang av SS-Unterscharführer. Fra 1942 var han SS-Schütze og SS-Rottenführer.For sin frontkjemperinnsats i SS ble han dekorert med:
Jernkorset av 1. klasse, 1945, Regiment "Westland" / 4. kp, Ungarn
Jernkorset av 2. klasse, 1944, "Wiking" / Rgt. "Westland", Tsjerkassy
Såretmerket i sølv, 1944, "Wiking" / Rgt. "Westland", (Tsjerkassy)
Såretmerket i sort, 1943, "Wiking" / Rgt. "Westland", Kalmykksteppene
Infanteriangrepsmerket i bronse, 1944, "Wiking" / Rgt., "Westland"
Nærkampspenne i bronse, 1944, "Wiking" / Rgt. "Westland"
== Perioden som fange ==
Da han fikk nyheten om Tysklands kapitulasjon 8. mai 1945 var Tuft i russiskkontrollert område. Men han, som mange medsoldater, mente amerikanerne ville behandle de bedre, og anstrengte seg for å overgi seg til dem isteden. Etter først å ha blitt jaget tilbake av amerikanerne, visstnok etter avtale med Sovjet, lyktes de med å snike seg over demarkasjonslinjen nattestid og kom etter en lang marsj til slutt i en amerikansk fangeleir der han satt i 15 måneder. Toft skrev i sine notater om røffe forhold der mange døde. Spesielt den første tiden skrev han om svært lite mat, elendige boforhold, om amerikanerne som først ikke ville gi de krigsfangebehandling etter Geneve-konvensjonen, men bare ga de beskjed om at de var kriminelle som det ikke var deres ansvar å fø, og om overlevende fangegjenger, mange polske, fra Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir som i hevnaksjoner angrep tyske krigsfanger som tidvis var dårlig passet på av amerikanerne så de i flere tilfeller måtte forsvarte seg brutalt og dødelig med stokker. Anslag over hvor mange krigsfanger som døde i amerikansk fangenskap varierer stort, fra 40 000 til langt høyere. Han beskrev også enkelte hyggeligere episoder som at han fikk pratet norsk med norsk-amerikanske soldater og at han etter kun tre dagers opplæring fikk jobb som rørlegger og dermed også bedre mat.
== Livet etterpå i Norge ==
Tuft var tilbudt tysk statsborgerskap, men ønsket seg tilbake til Norge med visshet om at fengselsstraff på opptil seks år ventet. Under landssvikoppgjøret ble han dømt til to års tvangsarbeid på Falstad fangeleir, men sonet kun 7 måneder på grunn av dårlig helse. Han slet med psykiske ettervirkninger og sov blant annet med øks under senga mange år etterpå. Han fikk et godt forhold til sin lege og det han omtalte som krigsfangemedisin hjalp noe.
Etter krigen bosatte han seg på en gård ved Nesbyen i Buskerud. Han giftet seg senere.
Han døde i 1997 i Ringebu, nær 73 år gammel.
== Litteratur ==
Jordbruen, Rolf Ivar: Helvete på jord – En frontkjempers historie. Spartacus forlag, 2006. ISBN 8243003770. Boken er basert på Tufts egne notater og mange samtaler med Jordbruen, hans grandnevø, de siste årene før Tufts død. Den finnes også som lydbok lest av Lasse Lindtner.
Ulateig, Egil; Brenden, Geir: Nordmennene på Østfronten - deres egen historie i bilder. Forlaget Reportasje, 2005. ISBN 9788299529976
Bacque, James: Other Losses
== Referanser == | | fsted = Sparbu | 7,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Holm | 2023-02-04 | Ingeborg Holm | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1913', 'Kategori:Filmer regissert av Victor Sjöström', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Svenske stum-dramafilmer', 'Kategori:Svenske stumfilmer'] | Ingeborg Holm er en svensk stumfilm i 5 akter fra 1913, regissert av Victor Sjöström.
| Ingeborg Holm er en svensk stumfilm i 5 akter fra 1913, regissert av Victor Sjöström.
== Handling ==
Filmen handler om Ingeborg Holm (Hilda Borgström), som etter ektemannens død og uten noen hjelp fra samfunnet mislykkes med å forsørge sine barn. Barnene tas ifra henne og hun havner på «galehuset».
Folk ble så opprørt av filmen at det ble en endring av den daværende fattighuslovgivningen.
== Om filmen ==
Filmen hadde premiere på Cosmorama i Göteborg den 27. oktober 1913 og i Norge 1. mars 1919. Filmen bygger på Nils Kroks teaterstykke Ingeborg Holm som ble uroppført på Helsingborgs Teater 5. november 1906.
Filmen er uten tvil den første svenske filmen som beviselig har påvirket samfunnsdebatten og ført til forandringer. Muligens er det også den første filmen i verden som lykkes med dette. Foruten til de nordiske landene ble filmen solgt til England og Tyskland.
== Rolleliste ==
== Andre opplysninger ==
Filmmanuset til Ingeborg Holm og dramaet med samme navn ble gitt ut på ny på Atrium Förlag (2008).
== Eksterne lenker ==
(en) Ingeborg Holm på Internet Movie Database
(no) Ingeborg Holm hos Filmfront
(sv) Ingeborg Holm i Svensk Filmdatabas
(nl) Ingeborg Holm på MovieMeter
(en) Ingeborg Holm på AllMovie
(en) Ingeborg Holm på Rotten Tomatoes
Atrium Forlag – Bokinformasjon | Ingeborg Holm er en svensk stumfilm i 5 akter fra 1913, regissert av Victor Sjöström. | 7,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pecora-kommisjonen | 2023-02-04 | Pecora-kommisjonen | ['Kategori:Hendelser i 1930-årene', 'Kategori:Økonomisk historie'] | Pecora-kommisjonen var en kommisjon under United States Senate Banking and Currency Committee, som hadde som formål å undersøke og rapportere rundt Wall Street-krakket i 1929. Kommisjonen hadde ikke et offisielt navn, men ble populært kalt Pecora-kommisjonen etter lederen Ferdinand Pecora. Ferdinand Pecora kom fra jobben som assisterende distriktsadvokat i New York County.
Kommisjonen ble opprettet av senatet i USA den 4. mars 1932, mens Herbert Hoover var president. Franklin Delano Roosevelt brukte Pecora-kommisjonen videre for å utforme sin New Deal.
Mesteparten av undersøkelsen rundt Wall Street-krakket i 1929 bestod av høringer hvor de mest kjente Wall Street-personligheter møtte opp. Høringene ble til 12 000 skrevne sider og over 1 000 bevis ble registrert.
| Pecora-kommisjonen var en kommisjon under United States Senate Banking and Currency Committee, som hadde som formål å undersøke og rapportere rundt Wall Street-krakket i 1929. Kommisjonen hadde ikke et offisielt navn, men ble populært kalt Pecora-kommisjonen etter lederen Ferdinand Pecora. Ferdinand Pecora kom fra jobben som assisterende distriktsadvokat i New York County.
Kommisjonen ble opprettet av senatet i USA den 4. mars 1932, mens Herbert Hoover var president. Franklin Delano Roosevelt brukte Pecora-kommisjonen videre for å utforme sin New Deal.
Mesteparten av undersøkelsen rundt Wall Street-krakket i 1929 bestod av høringer hvor de mest kjente Wall Street-personligheter møtte opp. Høringene ble til 12 000 skrevne sider og over 1 000 bevis ble registrert.
== Resultater ==
Kommisjonen førte til at tre vedtak ble satt igang.
Banking Act of 1933 (kjent som «Glass-Steagall-vedtaket»)
Todelt vedtak som sørget for opprettelsen av Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). FDIC ville dekke innskudd i bankene med minst $5 000 og deretter dekke resterende etappevis. Glass-Steagall-vedtaket sørget også for å skille kommersielle banker (utlån og innskudd) og investeringsbanker. Med dette ønsket man å hindre spekuleringen som hadde oppstått med lett tilgang på kreditt.Securities Act of 1933
Dette vedtaket skulle regulere markedet for finansielle investeringer. Målet var å unngå at kunder endte opp med dårlige investeringer de ikke visste hva var for noe.Securities Exchange Act of 1934
Sørget for å regulere kjøp og salg av verdipapirer på annenhåndsmarkedet.
== Referanser == | Pecora-kommisjonen var en kommisjon under United States Senate Banking and Currency Committeehttp://fraser.stlouisfed. | 7,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villmanstrand | 2023-02-04 | Villmanstrand | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1649', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Södra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Villmanstrand (finsk: Lappeenranta) er en finsk by og kommune i landskapet Södra Karelen. Kommunen har, etter at den ble slått sammen med Joutseno i 2009 og Ylämaa i 2010, cirka 71 700 innbyggere og et areal på 1 755,92 km² hvorav 303,64 km² er vann. Villmanstrand er en finskspråklig kommune som grenser til Russland og de finske kommunene Imatra, Ruokolax, Taipalsaari, Lemi, Luumäki og Miehikkälä.
Villmanstrand fikk bystatus i 1649 av dronning Christina av Sverige. I 1721 ble den provinshovedstad. Slaget ved Villmanstrand i 1741 under den russisk-svenske krigen 1741-1743 mellom svenske og russiske styrker endte med russisk seier.
| Villmanstrand (finsk: Lappeenranta) er en finsk by og kommune i landskapet Södra Karelen. Kommunen har, etter at den ble slått sammen med Joutseno i 2009 og Ylämaa i 2010, cirka 71 700 innbyggere og et areal på 1 755,92 km² hvorav 303,64 km² er vann. Villmanstrand er en finskspråklig kommune som grenser til Russland og de finske kommunene Imatra, Ruokolax, Taipalsaari, Lemi, Luumäki og Miehikkälä.
Villmanstrand fikk bystatus i 1649 av dronning Christina av Sverige. I 1721 ble den provinshovedstad. Slaget ved Villmanstrand i 1741 under den russisk-svenske krigen 1741-1743 mellom svenske og russiske styrker endte med russisk seier.
== Befolkningsutvikling ==
== Vennskapsbyer ==
Klin, Russland
Kolding, Danmark
Vyborg, Russland
Rakvere, Estland
Stykkisholmur, Island
Drammen, Norge
Örebro, Sverige
Szombathely, Ungarn
Lake Worth, Florida, USA
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lappeenranta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lappeenranta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Villmanstrand | Villmanstrand (finsk: Lappeenranta) er en finsk by og kommune i landskapet Södra Karelen. Kommunen har, etter at den ble slått sammen med Joutseno i 2009 og Ylämaa i 2010, cirka 71 700 innbyggere og et areal på 1 755,92 km² hvorav 303,64 km² er vann. | 7,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miuccia_Prada | 2023-02-04 | Miuccia Prada | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Italienske moteskapere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-09', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Miuccia Bianchi Prada (født Maria Bianchi 10. mai 1949 i Milano, Italia) jobber som motedesigner. Hun er sjefsdesigner i motehuset Prada og Miu Miu. Hun har en ph.d i statsvitenskap. Miucci Prada tok over sin fars enkle lærvirksomhet, og etter noen få år var virksomheten omgjort til ett av verdens største motehus. Miuccia er kjent for å designe produkter i en helt annen retning av det andre motehus gjør. Klærne hennes utstråler intelligens, luksus og ikke minst minimalisme.
| Miuccia Bianchi Prada (født Maria Bianchi 10. mai 1949 i Milano, Italia) jobber som motedesigner. Hun er sjefsdesigner i motehuset Prada og Miu Miu. Hun har en ph.d i statsvitenskap. Miucci Prada tok over sin fars enkle lærvirksomhet, og etter noen få år var virksomheten omgjort til ett av verdens største motehus. Miuccia er kjent for å designe produkter i en helt annen retning av det andre motehus gjør. Klærne hennes utstråler intelligens, luksus og ikke minst minimalisme.
== Det store gjennombruddet ==
I 1985 kom Miuccias store gjennombrudd. Som nevnt tidligere, designet Prada det motsatte av alle andre. I slutten av 90-tallet satset motehus som Christian Dior og Chanel på romantikk, farger og glitter. Miuccia derimot, gikk for minimalisme og renhet.
Hun designet en rekke vesker og reiseeffekter i kullsvart nylon, med et rent design og klare linjer. De hadde få detaljer, og en minimalistisk logo plassert i fronten. Det tok ikke lang tid før disse ble et ”must-have,” og Miuccias design ble en del av en ny epoke i moteverdenen.
== På 2000-tallet og i dag ==
I etterkant har Miuccia beholdt minimalismen i sine kolleksjoner, men kombinerte den med en rekke særtrekk. I år 2000 kombinerte hun monokrome farger med luftige fjær i sin kolleksjon, og populariteten gikk igjen gjennom taket. Senere har uniformjakker dominert hennes kolleksjoner, og hun har også rettet lyset mot parfymer. Igjen er Miuccia det stikk motsatte av alle andre motehus. Mens de fleste satser på friskt sterkt, lager Prada tunge, søte dufter med innslag av iris, mandarin og ambernoter. Dette er blitt svært populært blant både menn og kvinner.
Sist Miucci lanserte en kolleksjon, var i vinter. Der kan en klart se hvorfor Miuccia betegnes som motens ”kjerringa mot strømmen.” Jakker med doble krager, bukser i hudfarge som gir et nakenpreg, var hovedpilarene i kolleksjonen. Knappene på herreskjortene var satt bak på ryggen, og minimalismen fortsatt beholdt. Denne kolleksjonen regnes som Miuccias beste eller verste, alt ettersom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miuccia Prada – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Miuccia Bianchi Prada (født Maria Bianchi 10. mai 1949 i Milano, Italia) jobber som motedesigner. | 7,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rautj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Rautjärvi | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider med kart'] | Rautjärvi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og et areal på 402,13 km² hvorav 47,93 km² er vann. Rautjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ruokolax og Parikkala. Den har også grense mot Russland.
Rautjärvi tapte rundt 40 % av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 198,9 km² av kommunen avstått til Russland. | Rautjärvi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og et areal på 402,13 km² hvorav 47,93 km² er vann. Rautjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ruokolax og Parikkala. Den har også grense mot Russland.
Rautjärvi tapte rundt 40 % av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 198,9 km² av kommunen avstått til Russland. | Rautjärvi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og et areal på 402,13 km² hvorav 47,93 km² er vann. | 7,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruokolax_kommune | 2023-02-04 | Ruokolax kommune | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider med kart'] | Ruokolax (finsk: Ruokolahti) er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og et areal på 1 187,6 km² hvorav 259,5 km² er vann. Ruokolax er en finskspråklig kommune som grenser til Russland og de finske kommunene Imatra, Villmanstrand, Taipalsaari, Puumala, Sulkava, Nyslott, Parikkala og Rautjärvi.
Ruokolax ligger ved innsjøen Saimen. Alt i alt finnes det over 500 innsjøer i kommunen. Ruokolax er derfor et populært feriemål, og om sommeren fordobles antall innbyggere i kommunen.
Ved krigsavslutningen i 1944 ble 3,7 km² av kommunen avstått til Russland. Simo Häyhä, ofte regnet som som verdenshistoriens fremste skarpskytter, slo seg ned som bonde i Ruokolax etter andre verdenskrig og er også gravlagt her. | Ruokolax (finsk: Ruokolahti) er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og et areal på 1 187,6 km² hvorav 259,5 km² er vann. Ruokolax er en finskspråklig kommune som grenser til Russland og de finske kommunene Imatra, Villmanstrand, Taipalsaari, Puumala, Sulkava, Nyslott, Parikkala og Rautjärvi.
Ruokolax ligger ved innsjøen Saimen. Alt i alt finnes det over 500 innsjøer i kommunen. Ruokolax er derfor et populært feriemål, og om sommeren fordobles antall innbyggere i kommunen.
Ved krigsavslutningen i 1944 ble 3,7 km² av kommunen avstått til Russland. Simo Häyhä, ofte regnet som som verdenshistoriens fremste skarpskytter, slo seg ned som bonde i Ruokolax etter andre verdenskrig og er også gravlagt her. | Ruokolax (finsk: Ruokolahti) er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og et areal på 1 187,6 km² hvorav 259,5 km² er vann. | 7,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miu_Miu | 2023-02-04 | Miu Miu | ['Kategori:1992 i Italia', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1992', 'Kategori:Kunst og kultur i 1992', 'Kategori:Motehus'] | Miu Miu er et italiensk motehus etablert i 1992. Navnet kommer av sjefdesignerens navn; Miuccia Prada. Motehuset er kjent for en ren og elegant stil. Motehuset produserer på lik linje med Prada klær, vesker, sko og solbriller. Imidlertid er prisene på produktene markant billigere sammenliknet med Prada pret-a-porter.
| Miu Miu er et italiensk motehus etablert i 1992. Navnet kommer av sjefdesignerens navn; Miuccia Prada. Motehuset er kjent for en ren og elegant stil. Motehuset produserer på lik linje med Prada klær, vesker, sko og solbriller. Imidlertid er prisene på produktene markant billigere sammenliknet med Prada pret-a-porter.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Miu Miu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Miu Miu er et italiensk motehus etablert i 1992. Navnet kommer av sjefdesignerens navn; Miuccia Prada. | 7,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_H%C3%B8egh | 2023-02-04 | Peter Høegh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 1. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1806', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ole Peter Riis Høegh', 'Kategori:Personer fra Grue kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Høegh eller Ole Peter Riis Høegh (født 27 . juli 1806 i Grue, død 1. mars 1852 i Bergen) var en av Norges første sivilt utdannede arkitekter og Bergens første stadskonduktør. Han har tegnet en rekke betydelige bygninger i Bergen og Trondheim. Stilmessig er Høeghs arkitektur preget av klassisisme, men man kan også spore tidlige innslag av historisme.
| Peter Høegh eller Ole Peter Riis Høegh (født 27 . juli 1806 i Grue, død 1. mars 1852 i Bergen) var en av Norges første sivilt utdannede arkitekter og Bergens første stadskonduktør. Han har tegnet en rekke betydelige bygninger i Bergen og Trondheim. Stilmessig er Høeghs arkitektur preget av klassisisme, men man kan også spore tidlige innslag av historisme.
== Utdannelse og virke i Christiania ==
Han fikk først undervisning i arkitektur av arkitekt J. G. Løser. Deretter undervisningen på Den kongelige Tegneskole under Hans Ditlev Franciscus von Linstows ledelse. I 1823 ble Høegh ansatt av Linstow som dessinatør (teknisk tegner) ved Det kongelige slott. Årene 1825–1826 var han arbeidsleder på Hadeland for brudd av kleberstein til slottet. Som assistent for Linstow var han med på gjenreisingen av Grue kirke og utførte detalj- og interiørtegninger. Han var assistent hos Linstow fram til 1828, da han vikarierte som stadskonduktør i Christiania for Christian H. Grosch. Årene 1829-1830 var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Frederikshald (Halden) etter Groschs tegninger.
== Trondheim ==
I 1830 flyttet Høegh til Trondheim hvor han de neste fem årene fikk en rekke viktige byggeoppdrag. Både Kriminalasylet og Det militære sykehus er oppført etter Høeghs tegninger. Hovedkontoret for Norges Bank ble oppført årene 1830-1831. I samarbeid med Gustav Adolph Lammers tegnet Høegh anstalten «Tronka», Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage (1836–1842). I 1834 var han med på byggingen av et nytt gotisk hvelv i oktogonen i Nidarosdomen og han utarbeidet et forslag til nødvendige reparasjoner. I 1835 leverte han inn det første forslag til restaurering av Nidarosdomen.
== Bergen ==
Allerede i 1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen, men han tiltrådte ikke stillingen før i 1835 på grunn av alle oppdragene han hadde i Trondheim. Biografen Arno Berg skrev: «I det hele tatt tror jeg at under Høeghs arbeidsår i Bergen lå omtrent all bygningsvirksomhet med noen arkitektonisk pretention i byen og dens omegn i hans hender.» Det hersker noe tvil om alle lyststeden han er tilskrevet virkelig er hans verk som Urdi, Christinegård, Hellandshuset, med fler. De bygningene i Bergen han med mer sikkerhet har tegnet er fra årene 1836–1845 og viser innflytelse fra den tyske, romantiske klassisismen. I 1836–1837 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam og hans senere arkitektur viser en sterk påvirkning fra sentrale tyske arkitekter som Karl Friedrich Schinkel.
Høegh fikk rekke betydningsfulle oppdrag i Bergen, men de fleste av disse er idag enten revet eller sterkt ombygget. De to best bevarte er Bergens nye latinskole (Bergen katedralskole) fra 1840 og avdelingskontoret til Norges Bank fra 1840-1845.
== Død ==
Høegh fikk etterhvert problemer med å livnære seg som arkitekt. I 1848 ble han syk, konen døde og han måtte selge huset sitt. I 1849 ble han erklært sinnssyk og året etter ble han umyndiggjort. Han døde to år etterpå, 44 år gammel.
== Utvalgte verk ==
Hovedkontor for Norges Bank (nå Vitensenteret i Trondheim), Kongens gate 1, Trondheim, 1830–31 (fullført etter forarbeider av arkitekt J. C. Ræder).
«Tronka» (opprinnelig Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage), Erling Skakkes gate 66, Trondheim, 1836–1842 (sammen med Gustav Adolph Lammers). Bygningen ble brannskadet i 1995.
Bergen katedralskole, Kong Oscars gate 36, Bergen, 1840. Påbygget en etasje.
Pleiestiftelsen for uhelbredede Sindssvage – Dårekisten ved det gamle sykehus på Engen i Bergen, (1843).
Avdelingskontor for Norges Bank, Vågsallmenning 12, Bergen, 1845 (ombygd av Schak Bull i 1926).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arno Berg: biografi i Norsk biografisk leksikon I, bd. 6, 1934.
Åse Moe Torvanger: biografi i Norsk kunstnerleksikon, bd. 2, 1983.
Henrik von Achen: «Bygningsforholdene i Bergen 1830–1905», i BHFS nr. 81/82, Bergen, 1983.
Åse Moe Torvanger: Trekk fra Bergens bygningshistorie på 1800-tallet, Fortidsminneforeningens årbok for 1986.
Sylvi C. Evjenth: Wernersholm – en bergensk lystgård i flere stadier, Fortidsminneforeningens årbok for 1989.
Jens Christian Eldal: Historisme i tre, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 1996.
== Eksterne lenker ==
Åse Moe Torvanger i Norsk biografisk leksikon
Om «Tronka»
Slaveriet ved Skansevakten i Trondhjem | Peter Høegh eller Ole Peter Riis Høegh (født 27 . juli 1806 i Grue, død 1. | 7,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Nordland | 2023-02-04 | Eva Nordland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 19. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norges Fredslag', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eva Nordland (født 3. januar 1921 i Bærum, død 19. oktober 2012) var en norsk forfatter, pedagog og fredsaktivist. Hun var professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og hadde en rekke verv, blant annet som medlem av Kringkastingsrådet fra 1955 til 1960 og leder for Norges Fredslag fra 1986 til 2003. Hun var medstifter av Nei til atomvåpen og Kvinner for fred, og dessuten styremedlem i Norsk utviklingshjelp og leder for Immatrikuleringskomiteen for norske universiteter.
Nordland utga over 50 bøker. Hun var gift med Odd Nordland.
| Eva Nordland (født 3. januar 1921 i Bærum, død 19. oktober 2012) var en norsk forfatter, pedagog og fredsaktivist. Hun var professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og hadde en rekke verv, blant annet som medlem av Kringkastingsrådet fra 1955 til 1960 og leder for Norges Fredslag fra 1986 til 2003. Hun var medstifter av Nei til atomvåpen og Kvinner for fred, og dessuten styremedlem i Norsk utviklingshjelp og leder for Immatrikuleringskomiteen for norske universiteter.
Nordland utga over 50 bøker. Hun var gift med Odd Nordland.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Edvard Befring: (no) Eva Nordland i Norsk biografisk leksikon | Eva Nordland (født 3. januar 1921 i Bærum, død 19. | 7,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huayan_zong | 2023-02-04 | Huayan zong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhisme i Kina', 'Kategori:Huayan zong', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Huayan zong (華嚴宗, pinyin: Huāyán zōng, Wade-Giles: Hua-yen tsung; sanskrit: Avatamsaka – Avataṃsaka-skolen) var en skoleretning innen den kinesiske mahāyāna-buddhismen. Den oppstod på 600-tallet i Kina i Sui-dynastiets senere år, og hadde sin blomstringsperiode under Tang-dynastiet. Den døde imidlertid hen i Kina på 900-tallet, skjønt den hadde spredt seg videre som Hwaeom jong til Korea og deretter også til Japan, der den ble kalt Kegon-shū.
Dens grunnlag var skismet mellom Madhyamika- og Vijnanavada-filosofene. Den hevdet at dette skismet var tilsynelatende paradokser og selvmotsigelser, som opphørte i lys av Avatamsaka sutraen (også kjent som Buddhavatamsakasutraen, på kinesisk Huayan jing, «Blomsterkranssutraen»).
Denne teksten lærer at alle ting henger sammen og er avhengige av hverandre og gir et bilde av hverandre. Alle levende vesener er buddhaer. Det er intet egentlig skille mellom verden og nirvana.
Skoleretningen ble etter tradisjonell forståelse utformet av en rekke på fem «patriarker» som var viktige for å utvikle dens lære. De tredje og den femte av patriarkene var særlig viktige. De fem var (1) Dushun (杜順), (2) Zhiyan (智儼), (3) Fǎzàng (法藏), (4) Chengguan (澄觀) og (5) Zongmi (宗密). En annen viktig skikkelse i samme henseende var den lærde Lǐ Tōngxuán (李通玄).
Hver enkelt av disse «patriarkene» spilte en vidt forskjellig rolle i bevegelsens utvikling. Dùshùn etablerte skolen som en separat retning gjennom sine to «rot-tekster», og Zhì Yăn formulerte dens læresetninger. Fǎzàng var den som forklarte skolens lære på såpass jordnær og konkret, at den ble forstått av almenheten og anerkjent av hoffet. Chéng Guān og Zōng Mì utviklet læren videre gjennom omfattende og ekstremt detaljerte kommentarer til Avataṃsaka sūtraen.
| Huayan zong (華嚴宗, pinyin: Huāyán zōng, Wade-Giles: Hua-yen tsung; sanskrit: Avatamsaka – Avataṃsaka-skolen) var en skoleretning innen den kinesiske mahāyāna-buddhismen. Den oppstod på 600-tallet i Kina i Sui-dynastiets senere år, og hadde sin blomstringsperiode under Tang-dynastiet. Den døde imidlertid hen i Kina på 900-tallet, skjønt den hadde spredt seg videre som Hwaeom jong til Korea og deretter også til Japan, der den ble kalt Kegon-shū.
Dens grunnlag var skismet mellom Madhyamika- og Vijnanavada-filosofene. Den hevdet at dette skismet var tilsynelatende paradokser og selvmotsigelser, som opphørte i lys av Avatamsaka sutraen (også kjent som Buddhavatamsakasutraen, på kinesisk Huayan jing, «Blomsterkranssutraen»).
Denne teksten lærer at alle ting henger sammen og er avhengige av hverandre og gir et bilde av hverandre. Alle levende vesener er buddhaer. Det er intet egentlig skille mellom verden og nirvana.
Skoleretningen ble etter tradisjonell forståelse utformet av en rekke på fem «patriarker» som var viktige for å utvikle dens lære. De tredje og den femte av patriarkene var særlig viktige. De fem var (1) Dushun (杜順), (2) Zhiyan (智儼), (3) Fǎzàng (法藏), (4) Chengguan (澄觀) og (5) Zongmi (宗密). En annen viktig skikkelse i samme henseende var den lærde Lǐ Tōngxuán (李通玄).
Hver enkelt av disse «patriarkene» spilte en vidt forskjellig rolle i bevegelsens utvikling. Dùshùn etablerte skolen som en separat retning gjennom sine to «rot-tekster», og Zhì Yăn formulerte dens læresetninger. Fǎzàng var den som forklarte skolens lære på såpass jordnær og konkret, at den ble forstått av almenheten og anerkjent av hoffet. Chéng Guān og Zōng Mì utviklet læren videre gjennom omfattende og ekstremt detaljerte kommentarer til Avataṃsaka sūtraen.
== Detaljer ==
I motsetning til de ti stadiers skole, var Huá-yán Zōng synkronistisk, med et verdensbilde som oppløste skismet mellom Yogachāra og Madhyamika. Den oppfattet Avataṃsakasūtraen som Buddhas høyeste og endelige lære.
=== Skismet mellom Yogāchāra og Madhyamika ===
Under Suí-dynastiet skrev Jí Záng (吉藏, 549–623) en eksegese i en bokrull til Buddhbhadras oversettelse av Avataṃsaka sūtraen, med tittelen «Meningen med rekkevidden av Avataṃsaka sūtraen» (華嚴遊意, Huá-yán Yóu Jì) Jí Zángs foreldre kom fra Parthia, og selv tilhørte han Madhyamika-skolen.
Madhyamika er en relativitetsteori: Ting, hendelser, personer etc. er «tomme» fordi de mangler «egen eksistens» (sanskrit: svabhāva). En regnbue er ingen uavhengig «ting», men et fenomen som avhenger av en rekke forutsetninger. Hvis en av forutsetningene opphører, opphører også regnbuen. Den har ingen «egen eksistens». Relativitet er iboende i alt, også i det vi oppfatter som «fast» og «uforanderlig». Nāgārjuna brukte uttrykket «betinget samtidig-tilblivelse» (pratītya samutpāda) om denne relative eksistens eller «tomheten» (shūnyatā).
Yogāchara benektet dualismen mellom subjekt og objekt, mellom vår bevissthet og den verden vi erfarer «der ute». Observatøren og det observerte er ikke «uavhengige» av hverandre, men to sider av samme sak. Observasjonen påvirker det observerte. Alt vi observerer i den ytre verden er refleksjoner av vår bevissthet. Loven om karma – årsak og virkning, får oss til å erfare en ytre verden som vi forårsaker selv. Våre tanker, følelser og gjerninger skaper en realitet «der ute». Både bevisstheten og «utenverden» som er skapt av bevisstheten, er altså bevissthet. Alt er bevissthet. Selv om fenomenene «der ute» er relative, betraktet Yogāchara bevisstheten som absolutt. At folk har lignende erfaringer av sinn-avhengige ting og hendelser, skyldes at tidligere erfaringer skaper en «lagerhus-bevissthet» (Ālaya vijñana), som gir folk lignende erfaringer. Yogāchara ble også kalt Vijñānavāda eller Cittamatra (tibetansk: Sems tsam) – «bare bevissthet». Selv om objektene for persepsjon, verden utenfor oss, er tomme og uten «egen eksistens», er bevisstheten virkelig.
Madhyamika forkastet dette synspunkt, og betraktet bevisstheten som like relativ og «tom» som ytre fenomener.
=== De fire dharmadhātus: Foreningen av Yogāchāra og Madhyamika ===
Avataṃsaka-skolen ble berømt for sin lære om de fire dharmadhātus (四法界, Sì Fă Jiè, egenskaper ved virkeligheten og dharmakaya):
1 Shì Fă Jiè (事法界) eller individuelle fenomener
2 Lĭ Fă Jiè (理法界) eller tomheten (shūnyatā)
3 Lĭshì Wúài Fă Jiè (理事無礙法界) eller ikke-opphevelsen av prinsipp og fenomen
4 Shìshì Wúài Fă Jiè (事事無礙法界) eller ikke-opphevelsen av fenomen og fenomenDenne læren fikk også stor innflytelse på Zen-skolen.
Huáyán prøvde å oppheve den tilsynelatende selvmotsigelsen mellom Madhyamika og Yogāchara gjennom de to begrepene Lĭshì wúài (ikke-opphevelsen av prinsipp og fenomen) og Shìshì wúài (ikke-opphevelsen av fenomen og fenomen).
==== Ikke-opphevelse av prinsipp og fenomen ====
I sitt essay «100 erklæringer om oseanet av tenkning i Avataṃsaka sūtraen» (華嚴經義海百門, Huáyán jīng yìhăi băimén), forklarer Fǎzàng «prinsipp» som «tomhet», den gjensidige avhengighet mellom alle ting, Nāgārjunas «betingede samtidige-tilblivelse» (pratītya samutpāda) i betydningen intersubjektivitet. «Fenomener» er de dharma’er eller erfaringer som bygger opp den verden vi lever i.
Ifølge Fǎzàng er bevisstheten virkelig (som Yogāchara-skolen lærte). Derimot er egoets «subjektive erfaringer» «tomme» for «egen eksistens» (svabhāva). Egoets «subjektive erfaringer» kan sammenlignes med sirklene i figuren ovenfor som illustrerer en optisk illusjon.
Ifølge Avataṃsaka-skolen finnes ingen individuell erfaring (sirklene), men en gjensidig støttende aktivitet i universet som skaper de enorme mengder av sansende vesener og deres verdener. I figuren gir et kompleks av linjer (den dynamiske aktivitet i universet) opphav til illusoriske sirkler og den like illusoriske verden av uavhengige sirkler (individer). Illusjoner gir opphav til nye illusjoner. Selv ikke linjene (universets aktivitet) finnes uten de illusoriske sirklene (egoene).
I sitt «Essay om gull-løven» (金師子章雲間類解, Jīn sīzi zhāng yún jiān lèi jiĕ), skrevet ned av Jìng Yuán (淨源), og i sin «Kommentar til Avataṃsaka sūtraen og gull-løven» (大方廣佛華嚴經金師子章, Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Jīn sīzi zhāng), skrevet ned av Chéng Qiān (承遷), benyttet Fǎzàng en lignelse om en gull-løve for å illustrere den tredje dharmadhātu: Hvis vi tenker på gullet som «prinsipp» og løvens form som «fenomenet», forstår vi hvordan de er samtidig tilstede og gjensidig støttende. Løven trenger gullet, og gullet trenger løven.
Som individer er hver enkelt av oss et eksempel på inter-subjektivitet (vår individuelle erfaring skapes i relasjon til andre individer), og inter-subjektivitet er en realitet i våre «subjektive erfaringer». Hvis vi ikke var intersubjektive («tomme»), ville vi være noen andre. Uten andre individer ville vi ikke være «tomme». Hjertesutraen sier: «Form er ikke noe annet enn Tomhet. Tomhet er ikke noe annet enn form».
Prinsipp og fenomen opphever ikke hverandre.
==== Ikke-opphevelse av fenomen og fenomen ====
Fǎzàng tilføyde at inter-subjektivitet ikke innebærer fravær av individualitet. Dersom subjektet er relativt, er dharmaene også relative, siden de ikke kan eksistere uten subjektet. Dette er i harmoni med «Alt i En. En er i Alt», og illustreres med tårnene i Gaņdhavyū der «hver av dem bevarer sin adskilte eksistens i fullkommen harmoni med alle de andre». Hver del av løven (hale, tenner, ører etc.) er nødvendig for helheten og helheten trenger hver del.
Den fjerde dharmadhātu, Shìshì wúài, kan også illustreres med paradoksale figurer. De uendelige inter-subjektiviteter i universet opprettholder og støtter gjensidig hverandre. Ser vi en figur av ung eller gammel dame? En vase eller to ansikter?
To bilder av verden (subjekter) gir opphav til hverandre innenfor samme figur (dharma) uten å forstyrre deres individualitet. Dette er inter-subjektivitet: Alle er gjensidig ansvarlige for verdenene vi former med vår bevissthet.
Med andre ord: Et fenomen (én subjektiv erfaring) opphever ikke et annet fenomen (en annen subjektiv erfaring).
=== Buddhismens «5 stadier» ===
I likhet med Tiantai var Huáyán-skolen synkronistisk: Den forsøkte å forene alle buddhismens lærdommer og ulike retninger i én koherent lære der Avataṃsaka sūtraen presenterte Buddhas endelige og høyeste lære.
De ulike buddhistiske skolene ble forklart ved at buddhismen hadde gjennomgått 5 stadier i en «gradvis åpenbaring».
I sin tekst «Fem nivåer med lærdommer» (華嚴一乘十玄門, Huá-yán Jì chéng shí xuán mén), også kalt «Betraktning av dharmadhātu», med en liten kommentar av Zhì Yăn («Mysteriet ved Dharmadhātu»), delte Dù Shùn opp Buddhas lærdommer i 5 stadier:
Disse 5 etappene ble utdypet av Chéng Guān i hans «Analyse av de 5 aggregater» (五蘊觀, Wǔ yùn guān), i hans «Essay om de 5 lærdommer av Huà-yán»
(華嚴一乘教義分齊章, Huá-yán Jì chéng jiào yì fēn qí zhāng), og i Fǎzàng’s «Speilet av dharmadhātus mysterium» (華嚴法界玄鏡, Huá-yán fă-jiè xuán-Jìng),
=== Innflytelse fra taoismen? ===
Det har blitt hevdet at Huayan zong ble påvirket av kinesisk taoisme. Et teknisk begrep innenfor taoismen er xuán (玄) eller «mysterium». Ordet kan også bety «dypsindighet» eller «sublim sannhet». Det har blitt påpekt at xuán går som en rød tråd gjennom hele skolens presentasjon av læren om de fire dharmadhātus. Navnet brukes i tittelen på en rekke av de fem patriarkenes tekster, og den sentrale lære i forbindelse med de fire dharmadhātus har vært «de ti mysterier» eller de ti xuán.
=== Eksegeser ===
Den eksegetiske tradisjonen til Avataṃsaka sūtraen i Kina er svært omfattende. De fleste kommentarer ble skrevet av Avataṃsaka-skolen, men det er også bevart kommentarer fra andre retninger.
==== Tantriske tekster ====
Bù Kōng (705–774), en av de 8 patriarkene i kinesisk Vajrayana, oversatte en liten rituell Tantrisk tekst, basert på Gaņdhavyū. Dens tittel var «Rituell prosedyre for stavelses-hjulets Yoga av plutselig erkjennelse av Vairocanas dharmakaya, fra Gaņdhavyū-delen av Buddhāvataṃsaka nama mahāvaipulya sūtra» (大方廣佛花嚴經入法界品頓證毘盧遮那法身字輪瑜伽 儀軌, Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn Dùnzhèng Pílúzhēnă făshēn Zìlún yúqié yíguĭ). En annen liten Tantrisk tekst, utgått fra Gaņdhavyū, ble oversatt av Bù Kōng med tittelen Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn sì shí èr zì guān mén (大方廣佛華嚴經入法界品四十二字觀門).En tredje liten tantrisk tekst, «Dhārānī av essensen av Avataṃsaka sūtraen» (華嚴經心陀羅尼, Huá-yán-Jīng Xìn tuó luó ní), ble oversatt av Śīkşānanda. Teksten ble to ganger oversatt til tibetansk fra sanskrit-originaler fra Nepal under tittelen «Essensen av Gaņdhavyūa» (Dong po bkod pai snying po).
==== Eksegeser i «de 1000 Buddhaers huler» (Dūn Huáng) ====
I de «1.000 Buddha’ers huler» ved Dūn Huáng, forseglet omkring 1000 e.Kr. og gjenoppdaget i begynnelsen av 1900-årene, ble det oppdaget fem kommentarer til Avataṃsaka sūtraen, hver av dem i en bokrull, hvorav fire var kommentarer til Buddhabhadras oversettelse:
Huá-yán Jing zhan (華嚴經章)
Huá-yán Lué-shū Juăn-dì sān (華嚴略疏卷第三)
Huá-yán Jing Yì-Jì Juăn-dì Yì (華嚴經義記卷第一) av Huì Guāng (慧光)
Koreansk kommentar av Wŏnhyo (원효, kinesisk: Yuán Xiăo 元曉, 617–686): Sinyŏk hwaŏmgyŏng so (신역화엄경소) – kinesisk: Huá-yán Jing Shū Juăn-dì sān (華嚴經疏卷第三)Den femte teksten er en kommentar til Śīkşānanda’s oversettelse:
Huá-yán Jing Shū (華嚴經疏)
==== Andre eksegeser fra Kina ====
Som nevnt ovenfor, er det bevart en kommentar fra Kinas madhyamika-skole. Andre tidlige kommentarer er:
Líng Yù (灵裕, 518–606): «Kommentar til den mystiske moral i teksten av Avataṃsaka sūtraen» (Huá-Yán-Jīng Wén-Yì-Jì-Liù, 华严经文义记 六)
Líng Biàn (靈辨) fra det Sene Wei (後魏, 386–550): «Samlede kommentarer til Avataṃsaka sūtraen» (Huá-Yán-Jīng Lùn shí, 華嚴經論 十) i en bokrull.Det foreligger tre omfattende kommentarer til Buddhabhadras oversettelse:
Zhì Yăn: «Nedtegnelse om etterforskning av mysteriene ved Avataṃsaka sūtraen» (大方廣佛華嚴經搜玄分齊通智方規, Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Sōuxuán Fēnqí Tōngzhì Fāngguì) i 34 kapitler og 5 bokruller, skrevet i 628 da Zhì Yăn var 26 år gammel
Fǎzàng: «Nedtegnelse om undersøkelse av mysteriene ved Avataṃsaka sūtraen» (華嚴經探玄記, Huá-yán-Jīng-Tàn Xuán-Jì) i 10 kapitler og 20 bokruller
Fǎzàng: Huá-yán-Jīng Wén YI gāng mù (華嚴經文義綱目) i 1 bokrullYtterligere ni kommentarer ble skrevet til Śīkşānandas oversettelse:
Chéng Guān: «Kommentar til Avataṃsaka sūtraen» (大方廣佛華嚴經疏, Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Shū) i 60 bokruller. Dette er den mest detaljerte og autorative eksegese.
Chéng Guān: Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Suíshū Yănyì chāo (大方廣佛華嚴 經隨疏演義鈔) i 90 bokruller. En japansk kommentar til denne eksegesen i 38 bokruller ble skrevet av Zhàn Ruì (湛叡) med tittelen Huá-yán yăn yì chāo zuăn shì (華嚴演義鈔纂釋).
Chéng Guān: Dà Huá-yán-Jīng Luè-zè (大華嚴經略策) i 1 bokrull.
Chéng Guān: Xìn-Yì Huá-yán-Jīng Qì zhŭ jiŭ huì sòng shì zhāng (新譯華嚴經七處九會頌釋章) i 1 bokrull.
Lĭ Dōng Xuán (李通玄, 635-730): «Kommentar til den nye Avataṃsaka sūtraen» Xìn Huá-yán-Jīng Lùn (新華嚴經論) i 40 bokruller.
Lĭ Dōng Xuán: Dàfāngguăng fó Huá-yán-Jīng Zhong Juăn Juăn dàyì luèxù (大方廣佛華嚴經中卷卷大意略叙) i 1 bokrull.
Lĭ Dōng Xuán: Lue Shì Xìn Huá-yán-Jīng Xiū xíng zì dì jué yí Lùn (略釋新華嚴經修行次第決疑論) i 8 bokruller.
Zhàn Rán (湛然, d. 975): Dàfāngguăng fó Huá-yán-Jīng yuàn xíng guān mén gú mù (大方廣佛華嚴經願行觀門骨目) i 2 bokruller. Han var den 6. patriark av Tián-Tái skolen, og er også kjent under navnene Yan-shou Yong-ming, Tan Jing og Jing Qi.
Jìng Jū (靜居): Huáng dì jiàng dàn rì yú lín dé diàn jiăng Dàfāngguăng fó Huá-yán-Jīng xuán yì yi bù (皇帝降誕日於麟徳殿講大方廣佛華嚴經玄義一部) i 1 bokrull.Chéng Guān skrev også en eksegese til siste kapittel av Prajñas oversettelse:
«Kommentar til Samantabhadra-caryâ-pranidhânarâja i Avataṃsaka sūtraen» (華嚴經行願品疏, Huá-yán-Jīng Xíng-yuàn pīn-shū). I kolofonen til Prajña’s oversettelse er Chéng Guān nevnt som deltager under oversettelsen (T.279: 10.848c26)Li Dong Xuans kommentar i 40 bokruller og Chéng Guāns kommentar i 90 bokruller er komplette kommentarer til Avataṃsaka sūtraen. De andre er underkommentarer, eller kommentarer til enkelte kapitler (Li Dong Xuans kommentar i 8 bokruller dveler ved kapittel 39, Gaņóavyūha). I 1699, under Qing-dynastiet, kombinerte Ch’an-munken Weilin Dao-p’ei (1615–1702) kommentarene til Chéng Guāng og Li Dong Xuan sammen med sūtraen til en enkel tekst i 120 bokruller. Den er bevart i den kinesiske buddhistiske kanon i to varianter med tittelen «Samling av forklaringen og kommentarene til avataṃsaka sūtraen» (華嚴經疏注 [但欠], Huá-yán-Jīng Shù dàn qiàn) og tittelen Huá-yán-Jīng Hé Lùn (華嚴經合論)Ettersom Fǎzàng døde før han avsluttet sin kommentar, prøvde hans disippel Huì Yuàn (慧苑) å avslutte den for ham. Han skrev en fortsettelse i 80 bokruller med tittelen Xù Huá-yán-Jīng luèshū kāndìng jì (續華嚴經略疏刊定記), men kommentaren ble senere kritisert av Chéng Guān, fordi den avvek fra Fa Zàngs ideer. En annen halv-apokryfisk tekst fra T’ang-dynastiet, basert på Chéng Guāns kommentar, er Huá-yán Gāng-yào (華嚴綱要) i 80 bokruller.
== Referanser ==
== Se også ==
Avataṃsaka sūtraen
De ti stadiers skole
== Litteratur ==
Developement of the Hua-Yen School During the Tang Dynasty, Ven. Hsien Du, Utg.: Hua-yen Lotus Association, Taipei, 2006
Imre Hamar: Reflecting Mirrors, Perspectives on Huayan Buddhism, Wiesbaden 2007, ISBN 978-3-447-05509-3 | Huayan zong (華嚴宗, pinyin: Huāyán zōng, Wade-Giles: Hua-yen tsung; sanskrit: Avatamsaka – Avataṃsaka-skolen) var en skoleretning innen den kinesiske mahāyāna-buddhismen. Den oppstod på 600-tallet i Kina i Sui-dynastiets senere år, og hadde sin blomstringsperiode under Tang-dynastiet. | 7,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NFF-Bulletin | 2023-02-04 | NFF-Bulletin | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tidsskrifter'] | NFF-Bulletin er et medlemsblad for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det utkommer (2009) med seks numre i året. Redaktør (2009) er Magnus Holm. Opplaget er på ca. 5 000.
| NFF-Bulletin er et medlemsblad for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det utkommer (2009) med seks numre i året. Redaktør (2009) er Magnus Holm. Opplaget er på ca. 5 000.
== Eksterne lenker ==
nffo.no | NFF-Bulletin er et medlemsblad for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det utkommer (2009) med seks numre i året. | 7,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B8%92 | 2023-02-04 | Ḓ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ḓ og ḓ (D med cirkumfleks under), er den femte bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive tshivenda. Cirkumfleks under en bokstav indikerer dental uttale av bokstaven, så bokstaven representerer lyden [d̪].
I Unicode kodes bokstaven som U+1E12 (Ḓ) og U+1E13 (ḓ). | Ḓ og ḓ (D med cirkumfleks under), er den femte bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive tshivenda. Cirkumfleks under en bokstav indikerer dental uttale av bokstaven, så bokstaven representerer lyden [d̪].
I Unicode kodes bokstaven som U+1E12 (Ḓ) og U+1E13 (ḓ). | Ḓ og ḓ (D med cirkumfleks under), er den femte bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive tshivenda. Cirkumfleks under en bokstav indikerer dental uttale av bokstaven, så bokstaven representerer lyden [d̪]. | 7,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B8%BC | 2023-02-04 | Ḽ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ḽ og ḽ (L med cirkumfleks under) er den 14. bokstaven i alfabetet til tshivenda, mellom l og m. Cirkumfleksen under bokstaven indikerer dental uttale av konsonanten, altså lyden [l̪].
I Unicode kodes den som U+1E3C (Ḽ) U+1E3D (ḽ). | Ḽ og ḽ (L med cirkumfleks under) er den 14. bokstaven i alfabetet til tshivenda, mellom l og m. Cirkumfleksen under bokstaven indikerer dental uttale av konsonanten, altså lyden [l̪].
I Unicode kodes den som U+1E3C (Ḽ) U+1E3D (ḽ). | Ḽ og ḽ (L med cirkumfleks under) er den 14. bokstaven i alfabetet til tshivenda, mellom l og m. | 7,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B9%84 | 2023-02-04 | Ṅ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ṅ og ṅ (N med prikk over) er den 18. bokstaven i tshivendas alfabet, mellom ṋ og o. Den representerer lyden ŋ.
I Unicode kodes den som U+1E44 (Ṅ) og U+1E45 (ṅ). | Ṅ og ṅ (N med prikk over) er den 18. bokstaven i tshivendas alfabet, mellom ṋ og o. Den representerer lyden ŋ.
I Unicode kodes den som U+1E44 (Ṅ) og U+1E45 (ṅ). | Ṅ og ṅ (N med prikk over) er den 18. bokstaven i tshivendas alfabet, mellom ṋ og o. | 7,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjemisett | 2023-02-04 | Kjemisett | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Leketøy'] | Et kjemisett er en samling med kjemikalier og annet nødvendig utstyr som gjør det mulig å foreta enkle kjemieksperimenter for barn og ungdommer. Det selges i dag enkle kjemisett i velassorterte leketøysforretninger og enkelte nettbutikker. De settene som selges i Norge er relativt enkle og med et begrenset utvalg kjemikalier siden det norske lovverket er noe mer restriktivt enn for EU-landene.
| Et kjemisett er en samling med kjemikalier og annet nødvendig utstyr som gjør det mulig å foreta enkle kjemieksperimenter for barn og ungdommer. Det selges i dag enkle kjemisett i velassorterte leketøysforretninger og enkelte nettbutikker. De settene som selges i Norge er relativt enkle og med et begrenset utvalg kjemikalier siden det norske lovverket er noe mer restriktivt enn for EU-landene.
== Hva inneholder et kjemisett? ==
De kjemisettene som kan skaffes i dag inneholder som regel følgende utstyr (om ikke alt så en god del av det som er i listen):
Små bokser med tørre kjemikalier
Glass med kjemikalier i væskeform
Metalltråder og metallspon av for eksempel jern, kobber, nikkel og sink
Grafittstaver
Vekt
Målebeger
Termometer
Forstørrelsesglass
Pipetter
Reagensrør og begre i forskjellige fasonger
Korker
Filterpapir
Lakmuspapir
Spritbrenner
Beskyttelsesbriller
Håndbok som inneholder eksperimentbeskrivelser og sikkerhetsinstruksjoner
== Kjemikalier ==
Kjemikalier som ofte er å finne i kjemisett er:
Ammoniumklorid
Jernfilspon
Jernsulfat
Kalsiumklorid
Kobbersulfat
Koboltklorid
Kullpulver
Vinsyr
== Begrensninger ==
Mange har vært bekymret for farene ved bruk av kjemisett og dette har medført et strengt regelverk i mange land. Enkelte eksperter mener utviklingen er gått for langt i retning av beskyttelse slik at muligheten for å kunne utføre enkelte eksperiment nå er fjernet og med dette interessen for kjemifaget. | Et kjemisett er en samling med kjemikalier og annet nødvendig utstyr som gjør det mulig å foreta enkle kjemieksperimenter for barn og ungdommer. Det selges i dag enkle kjemisett i velassorterte leketøysforretninger og enkelte nettbutikker. | 7,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Stinco | 2023-02-04 | Jeff Stinco | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske gitarister', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-François «Jeff» Stinco (født 22. august 1978) er en fransk-canadisk musiker som spiller frontgitar i bandet Simple Plan. Han blir kalt Jeff fordi mange ikke fransktalende ikke klarte å uttale Jean-Francois så da begynte de å kalle han JF som førte til Jeff.
| Jean-François «Jeff» Stinco (født 22. august 1978) er en fransk-canadisk musiker som spiller frontgitar i bandet Simple Plan. Han blir kalt Jeff fordi mange ikke fransktalende ikke klarte å uttale Jean-Francois så da begynte de å kalle han JF som førte til Jeff.
== Biografi ==
Han gikk på skole i Montréal sammen med Pierre Bouvier, Chuck Comeau og Sebastien Lefebvre.
Han studerte klassisk gitar i ti år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeff Stinco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeff Stinco på Internet Movie Database
(en) Jeff Stinco hos The Movie Database
Jeff Stinco på Twitter
Jeff Stinco på Instagram | Jean-François «Jeff» Stinco (født 22. august 1978) er en fransk-canadisk musiker som spiller frontgitar i bandet Simple Plan. | 7,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%86%83 | 2023-02-04 | Ↄ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | For den identiske bokstaven, som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, se Ɔ.Ↄ og ↄ (speilvendt C) er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte kombinasjonen «ps» eller «bs», akkurat som x representerer kombinasjonen «ks» eller «gs». Den hadde akkurat samme verdi som den greske bokstaven psi.
I Unicode kodes ↄ som U+2183 (Ↄ) og U+2184 (ↄ). | For den identiske bokstaven, som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, se Ɔ.Ↄ og ↄ (speilvendt C) er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte kombinasjonen «ps» eller «bs», akkurat som x representerer kombinasjonen «ks» eller «gs». Den hadde akkurat samme verdi som den greske bokstaven psi.
I Unicode kodes ↄ som U+2183 (Ↄ) og U+2184 (ↄ). | Ↄ og ↄ (speilvendt C) er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte kombinasjonen «ps» eller «bs», akkurat som x representerer kombinasjonen «ks» eller «gs». | 7,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%86 | 2023-02-04 | Ɔ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | For den meget lignende bokstaven introdusert av Claudius, se Ↄ.
For tegnet ɔ:, som består av en c typesatt opp-ned fulgt av et kolon, se Forklaringstegnet.Åpen o (Ɔ eller ɔ) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, og i en del afrikanske språk. Den representerer rundet, halvåpen, bakre vokal.
I Unicode kodes bokstaven som U+0186 (Ɔ) og U+0254 (ɔ). | For den meget lignende bokstaven introdusert av Claudius, se Ↄ.
For tegnet ɔ:, som består av en c typesatt opp-ned fulgt av et kolon, se Forklaringstegnet.Åpen o (Ɔ eller ɔ) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, og i en del afrikanske språk. Den representerer rundet, halvåpen, bakre vokal.
I Unicode kodes bokstaven som U+0186 (Ɔ) og U+0254 (ɔ). | Åpen o (Ɔ eller ɔ) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, og i en del afrikanske språk. Den representerer rundet, halvåpen, bakre vokal. | 7,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MAF | 2023-02-04 | MAF | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Etableringer i 1945', 'Kategori:Europeiske flyselskaper', 'Kategori:Misjon', 'Kategori:Nordamerikanske flyselskaper', 'Kategori:Oseaniske flyselskaper', 'Kategori:Utviklingshjelp'] | MAF kan også referere til Saint-Martin.Mission Aviation Fellowship/ MAF er en aktør/NGO innen bistandsflyging med hovedkontorer i England, Australia og USA. MAF er en internasjonal misjon/bistandsorganisasjon og et flyselskap som opererer mer enn 130 fly i mer enn 30 utviklingsland. Dette er en støttefunksjon til over 1 500 internasjonale og lokale organisasjoner og kirker.
MAF flyr til utilgjengelige steder der transport på landjorden er umulig, svært vanskelig og tidkrevende. Mange av de norske misjons- og bistandsorganisasjonene gjør bruk av MAFs flytjenester i utviklingsland. MAF flyr leger, sykepleiere, pasienter, lærere, bistandsarbeidere, misjonærer, mat, medisiner, nødhjelp og annet utstyr.
MAF har inntekter fra gaver fra privatpersoner, bedrifter, menigheter/kirker og skoleaksjoner. Alle fly MAF har benyttet gjennom over 70 år er gitt som gave til MAF fra enkeltpersoner, bedrifter eller andre organisasjoner. MAF kan fly til subsidierte priser eller gratis for andre ideelle organisasjoner.
| MAF kan også referere til Saint-Martin.Mission Aviation Fellowship/ MAF er en aktør/NGO innen bistandsflyging med hovedkontorer i England, Australia og USA. MAF er en internasjonal misjon/bistandsorganisasjon og et flyselskap som opererer mer enn 130 fly i mer enn 30 utviklingsland. Dette er en støttefunksjon til over 1 500 internasjonale og lokale organisasjoner og kirker.
MAF flyr til utilgjengelige steder der transport på landjorden er umulig, svært vanskelig og tidkrevende. Mange av de norske misjons- og bistandsorganisasjonene gjør bruk av MAFs flytjenester i utviklingsland. MAF flyr leger, sykepleiere, pasienter, lærere, bistandsarbeidere, misjonærer, mat, medisiner, nødhjelp og annet utstyr.
MAF har inntekter fra gaver fra privatpersoner, bedrifter, menigheter/kirker og skoleaksjoner. Alle fly MAF har benyttet gjennom over 70 år er gitt som gave til MAF fra enkeltpersoner, bedrifter eller andre organisasjoner. MAF kan fly til subsidierte priser eller gratis for andre ideelle organisasjoner.
== Historie ==
I 1943, under krigen, møttes tre flygere til bønn, bibelstudie og diskusjon om hvorvidt det var mulig å bruke fly til fredelige formål og støtte i misjonsarbeidet. Organisasjonen Christian Airmen's Missionary Fellowship (CAMF) og flyselskapet Mission Aviation Fellowship ble etablert i 1945, like etter den andre verdenskrig.
I 1946 ble det første flyet anskaffet, det var en fireseters 1933 Waco dobbeldekker, med en ny 220 hestekrefters motor. Betty Greene fløy første turen, som gikk til et fjerntliggende område i Mexico.
I 1950 ble et kortbånd radio-nettverk etablert for å bedre kommunikasjonen.
MAF består av 14 regionale og nasjonale MAF-avdelinger i tre verdensdeler. De har 133 fly, mer enn 1 200 ansatte, omtrent 200 piloter som flyr i 34 u-land. Ingen av pilotene får lønn, de er sponset av privat personer, menigheter eller kirker, vanligvis fra pilotens hjemland. Hver time med flygning tilsvarer tre dagsreiser til fots, på sykkel eller i båt.I 2007 hadde MAF mer enn 280 fly-operasjoner daglig, det vil si at det var en landing eller avgang gjennomsnittlig hvert tredje minutt hele døgnet. Dette utgjorde mer enn 90 000 flytimer med mer enn 10 000 tonn gods og 240 000 passasjerer til over 3 000 destinasjonerI september 2007 ble de regionale og nasjonale MAF-avdelingene fusjonert i MAF International.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mission Aviation Fellowship International
Mission Aviation Fellowship – Norge | Mission Aviation Fellowship/ MAF er en aktør/NGO innen bistandsflyging med hovedkontorer i England, Australia og USA. MAF er en internasjonal misjon/bistandsorganisasjon og et flyselskap som opererer mer enn 130 fly i mer enn 30 utviklingsland. | 7,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herm%C3%A8s | 2023-02-04 | Hermès | ['Kategori:1830-årene i Frankrike', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikestubber', 'Kategori:Franske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1837', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Hermès International S.A., Hermes av Paris, eller ganske enkelt Hermès er en fransk fabrikant og et motehus som ble etablert i 1837. I dag har det spesialisert seg på lærvarer, livsstilsvarer, parfyme, luksusvarer og moteklær som prêt-à-porter (sydd etter standardmål). Dets logo har siden 1950-tallet vært en oransje hertugvogn trukket av en hest.
Blant firmaets kjente produkter er Kelly-vesken og Birkin-vesken.
| Hermès International S.A., Hermes av Paris, eller ganske enkelt Hermès er en fransk fabrikant og et motehus som ble etablert i 1837. I dag har det spesialisert seg på lærvarer, livsstilsvarer, parfyme, luksusvarer og moteklær som prêt-à-porter (sydd etter standardmål). Dets logo har siden 1950-tallet vært en oransje hertugvogn trukket av en hest.
Blant firmaets kjente produkter er Kelly-vesken og Birkin-vesken.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hermès – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hermès – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hermès International S.A. | 7,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scare_Easy | 2023-02-04 | Scare Easy | ['Kategori:Mudcrutch-sanger', 'Kategori:Sanger fra 2008', 'Kategori:Singler fra 2008'] | «Scare Easy» er en sang skrevet og sunget av Tom Petty. Sangen var på det selvtitulerte debutalbumet til rockebandet Mudcrutch, med blant annet Petty og Mike Campbell som medlemmer. Sangen ble brukt i en reklame i 2008, for TV-serien My Name is Earl.«Scare Easy» ble beskrevet for å være "full av tonene og tekstene fra midten av 1970-åra, men harmoniene kommer fra musikere som har blitt mere voksne". Videoen for sangen var tilgjengelig på YouTube
Sangen kan også bli hørt under rulleteksten til filmen Appaloosa (2008), en western regissert av Ed Harris, som spiller i filmen også, sammen med Viggo Mortenson og Rénee Zelwegger. Men «Scare Easy» er ikke på Jeff Beal's offisielle soundtrack til filmen.
| «Scare Easy» er en sang skrevet og sunget av Tom Petty. Sangen var på det selvtitulerte debutalbumet til rockebandet Mudcrutch, med blant annet Petty og Mike Campbell som medlemmer. Sangen ble brukt i en reklame i 2008, for TV-serien My Name is Earl.«Scare Easy» ble beskrevet for å være "full av tonene og tekstene fra midten av 1970-åra, men harmoniene kommer fra musikere som har blitt mere voksne". Videoen for sangen var tilgjengelig på YouTube
Sangen kan også bli hørt under rulleteksten til filmen Appaloosa (2008), en western regissert av Ed Harris, som spiller i filmen også, sammen med Viggo Mortenson og Rénee Zelwegger. Men «Scare Easy» er ikke på Jeff Beal's offisielle soundtrack til filmen.
== Personell ==
Tom Petty – Bass-gitar, vokal
Randall Marsh – Trommer
Tom Leadon – Gitar, vokal
Mike Campbell – Gitar, mandolin
Benmont Tench – Keyboard, vokal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell Video - Fra Mudcrutch's offisielle YouTube Channel
Offisiell Webside | «Scare Easy» er en sang skrevet og sunget av Tom Petty. Sangen var på det selvtitulerte debutalbumet til rockebandet Mudcrutch, med blant annet Petty og Mike Campbell som medlemmer. | 7,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%94 | 2023-02-04 | Ɣ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ɣ og ɣ (latinsk gamma) er en variant av den greske bokstaven gamma, som har blitt moderert for bruk sammen med det latinske alfabetet. I motsetning til den greske bokstaven, er majuskelen identisk med minuskelen. Bokstaven brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der den representerer en stemt velar frikativ. Den brukes med samme verdi i en del afrikanske språk. I det berbiske latinske alfabetet representerer den en lyd som tilsvarer skarre-r.
I Unicode kodes den som U+0194 (Ɣ) og U+0263 (ɣ). | Ɣ og ɣ (latinsk gamma) er en variant av den greske bokstaven gamma, som har blitt moderert for bruk sammen med det latinske alfabetet. I motsetning til den greske bokstaven, er majuskelen identisk med minuskelen. Bokstaven brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der den representerer en stemt velar frikativ. Den brukes med samme verdi i en del afrikanske språk. I det berbiske latinske alfabetet representerer den en lyd som tilsvarer skarre-r.
I Unicode kodes den som U+0194 (Ɣ) og U+0263 (ɣ). | Ɣ og ɣ (latinsk gamma) er en variant av den greske bokstaven gamma, som har blitt moderert for bruk sammen med det latinske alfabetet. I motsetning til den greske bokstaven, er majuskelen identisk med minuskelen. | 7,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tim_McGraw | 2023-02-04 | Tim McGraw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Countrymusikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Richland Parish', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Samuel Timothy, kjent som Tim McGraw (født 1. mai 1967), er en amerikansk countrysanger, skuespiller og forfatter. Han har vunnet mange priser som artist og toppet listene med både album og singler. Som skuespiller er han best kjent for sin rolle i filmen Flicka (2006). McGraw har også gitt ut boken My little girl (2008) sammen med Tom Douglas.
Han er gift med sangeren Faith Hill og har tre barn sammen med henne. De to har også spilt inn mange sanger sammen. De mest kjente er «I need you» og «It's your love».
| Samuel Timothy, kjent som Tim McGraw (født 1. mai 1967), er en amerikansk countrysanger, skuespiller og forfatter. Han har vunnet mange priser som artist og toppet listene med både album og singler. Som skuespiller er han best kjent for sin rolle i filmen Flicka (2006). McGraw har også gitt ut boken My little girl (2008) sammen med Tom Douglas.
Han er gift med sangeren Faith Hill og har tre barn sammen med henne. De to har også spilt inn mange sanger sammen. De mest kjente er «I need you» og «It's your love».
== Tidlig liv ==
Tim McGraw er sønn av tidligere baseballspiller Frank Edwin McGraw Jr., som også er kjent som Tug McGraw, og servitøren Elizabeth Ann D'Agostino. Han ble født i Delhi, Louisiana, som er en by i Richland Parish. Han ble oppdratt av moren og stefaren Horace Smith. Han trodde at Smith var biologisk far inntil han som 11-åring kom over fødselsattesten sin. Han konfronterte moren sin, som innrømmet at den profesjonelle baseballspilleren Tug McGraw var den biologiske faren. Tim McGraw var glad i å spille baseball da han var liten, selv om at han på den tiden ikke visste om sin berømte far.
McGraw fikk et stipend på Northeast Louisania University og ble medlem av Pi Kappa Alpha brorskap. Mens han studerte der, lærte han å spille gitar og var gatemusiker. I 1987 flyttet han til Jacksonville sammen med moren og studerte ett semester på Florida Community College. I 1989 bestemte han seg for å hoppe av studiene og heller satse på en profesjonell musikerkarriere i Nashville.
== Musikk ==
Tim McGraw spiller både gitar og piano.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tim McGraw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tim McGraw – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tim McGraw på Internet Movie Database
(sv) Tim McGraw i Svensk Filmdatabas
(da) Tim McGraw på Filmdatabasen
(da) Tim McGraw på Scope
(fr) Tim McGraw på Allociné
(en) Tim McGraw på AllMovie
(en) Tim McGraw hos The Movie Database
(en) Tim McGraw på Apple Music
(en) Tim McGraw på Discogs
(en) Tim McGraw på MusicBrainz
(en) Tim McGraw på SoundCloud
(en) Tim McGraw på Spotify
(en) Tim McGraw på Songkick
(en) Tim McGraw på Last.fm
(en) Tim McGraw på Genius — sangtekster
(en) Tim McGraw på AllMusic
Tim McGraw på Twitter
Tim McGraw på Twitter
Tim McGraw på Facebook
Tim McGraw på Instagram
Tim McGraw på YouTube
Tim McGraw på Myspace
Tim McGraw på TikTok | Samuel Timothy, kjent som Tim McGraw (født 1. mai 1967), er en amerikansk countrysanger, skuespiller og forfatter. | 7,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Repstad | 2023-02-04 | Pål Repstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske sosiologer', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Agder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pål (Steinar) Repstad, (født 21. februar 1947) er en norsk sosiolog. Han er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.
Han har vært knyttet til institusjonen fra 1984, da han begynte der som dosent i samfunnsvitenskap. I 1994 ble han dr.philos. på avhandlingen Teologisk profilering i sosial kontekst – Kristian Schjelderups liv, tid og teologi. Fra 1995 var han professor II i religionssosiologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til år 2000. Repstad har vært en sentral person i oppbyggingen religionssosiologi som fag i Norge og er en av Norges mest meritterte fagfolk innen religionssosiologi. Fra 1. juli 2007 til 30. juni 2010 er han leder av Norges forskningsråds fagkomite for samfunnsvitenskap. Han ble professor i Agder i 2002.
| Pål (Steinar) Repstad, (født 21. februar 1947) er en norsk sosiolog. Han er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.
Han har vært knyttet til institusjonen fra 1984, da han begynte der som dosent i samfunnsvitenskap. I 1994 ble han dr.philos. på avhandlingen Teologisk profilering i sosial kontekst – Kristian Schjelderups liv, tid og teologi. Fra 1995 var han professor II i religionssosiologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til år 2000. Repstad har vært en sentral person i oppbyggingen religionssosiologi som fag i Norge og er en av Norges mest meritterte fagfolk innen religionssosiologi. Fra 1. juli 2007 til 30. juni 2010 er han leder av Norges forskningsråds fagkomite for samfunnsvitenskap. Han ble professor i Agder i 2002.
== Utvalgt bibliografi ==
Mellom himmel og jord. En innføring i religionssosiologi. Gyldendal Fakkel (1981) ISBN 8205128820
Mannen som ville åpne kirken – Kristian Schjelderups liv (1989)
Bløde konsonanter, hard religion? – endringer i Sørlandets religiøse liv på 1900-tallet (Agnes-Margrethe Bjorvand og Pål Repstad (red.)) (2002) ISBN 82-92376-01-1
Dype, stille, sterke, milde – religionens makt i dagens Norge (2002)
Mykere kristendom? Sørlandsreligion i endring (Pål Repstad og Jan-Olav Henriksen (red.)) (2005) ISBN 82-450-0342-5
Tro i Sør. Sosiologiske og teologiske blikk på sørlandsk religion (Jan-Olav Henriksen og Pål Repstad) (2005) 82-450-0340-9
An Introduction to the Sociology of Religion (Inger Furseth og Pål Repstad) (2006) ISBN 978-0-7546-5653-1
Hva er sosiologi? i Universitetsforlaget serie Hva er, (2007)
Julekonserter (Anne Løvland og Pål Repstad). (2008) ISBN 978-82-15-01378-7
Gud på Sørlandet – (Anne Løvland, Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen) 2008 ISBN 978-82-92712-09-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Pål Repstad i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Pål Repstad i BIBSYS
CV hos Universitetet i Agder
Om Gud på Sørlandet – kåseri hos NRK Sørlandet | Pål (Steinar) Repstad, (født 21. februar 1947) er en norsk sosiolog. | 7,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synn%C3%B8ve_Bakke | 2023-02-04 | Synnøve Bakke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Vinnere av SKUP-prisen'] | Synnøve Bakke (født 1. juni 1968 i Bergen) er en norsk researcher og journalist.
Synnøve Bakke har en BA (Hons) fra Polytechnic of Central London i mediefag fra 1991.
Hun har siden 2005 arbeidet i Brennpunkt-redaksjonen i NRK. Hun har arbeidet i NRK Hordaland siden 1992, blant annet som produksjonsleder og produsent i Vestlandsrevyen.
| Synnøve Bakke (født 1. juni 1968 i Bergen) er en norsk researcher og journalist.
Synnøve Bakke har en BA (Hons) fra Polytechnic of Central London i mediefag fra 1991.
Hun har siden 2005 arbeidet i Brennpunkt-redaksjonen i NRK. Hun har arbeidet i NRK Hordaland siden 1992, blant annet som produksjonsleder og produsent i Vestlandsrevyen.
== Priser og utmerkelser ==
I 2006 vant hun Skup-prisen sammen med journalist Kjersti Knudssøn for dokumentaren om yrkesskader blant tannlegeassistenter, Kvikksølvjentene, og dokumentaren om skader på barna deres, Kvikksølvbarna.
I 2009 vant hun på nytt Skup-prisen, også denne gang sammen med Kjersti Knudssøn, for dokumentaren 'Mitt skip er lastet med...' om Vest Tank-ulykken.
I 2010 ble Synnøve Bakke sammen med Kjersti Knudssøn fra Brennpunkt-redaksjonen tildelt Daniel Pearl Award for Outstanding International Investigative Reporting for sitt arbeid med å avsløre Trafiguras virksomhet der også Sløvåg-eksplosjonen inngikk. Prisen ble tildelt av The International Consortium of Investigative Journalists og ble tildelt Brennpunkt-journalistene sammen med de britiske journalistene Meirion Jones og Liz Mackean fra BBC Newsnight, David Leigh fra The Guardian samt Jeroen Trommelen fra den nederlandske avisen de Volksrant. Prisen ble tildelt for at «journalistene avslørte hvordan et mektig oljehandelfirma prøvde å dekke over at 30 000 vestafrikanere ble forgiftet».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.nordiskemediedager.no om Synnøve Bakke
Skup-prisen til NRK Brennpunkt
Mitt skip er lastet med...
Kvikksølvjentene
Kvikksølvbarna | Synnøve Bakke (født 1. juni 1968 i Bergen) er en norsk researcher og journalist. | 7,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_F._Kennedy | 2023-02-04 | John F. Kennedy | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:John F. Kennedy', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Massachusetts', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Brookline', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Senatorer fra Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken. I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.
| John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken. I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.
== Presidentperioden ==
Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene. Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.
I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.
Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961 med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør. I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps».
Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.
== Drapet på Kennedy ==
Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.I Washington ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden Arlington i Virginia.
Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.
== Utenrikspolitikk ==
De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen.
Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.
Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963 ved muren Walter Ulbrichts regime hadde reist tvers gjennom byen.
== Konspirasjonsteorier ==
Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2. verdenskrig, hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.
== Sosialt liv og familie ==
Se hovedartikkel, Den amerikanske Kennedy-slekten
John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap. De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.
Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet. Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.
På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.
Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» i et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.
== Se også ==
Den amerikanske Kennedy-slekten
Liste over amerikanske presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) John F. Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John F. Kennedy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John F. Kennedy på Internet Movie Database
(sv) John F. Kennedy i Svensk Filmdatabas
(da) John F. Kennedy på Scope
(fr) John F. Kennedy på Allociné
(en) John F. Kennedy på AllMovie
(en) John F. Kennedy hos Rotten Tomatoes
(en) John F. Kennedy hos The Movie Database
(en) John F. Kennedy på Discogs
(en) John F. Kennedy på MusicBrainz
(en) John F. Kennedy hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John F. Kennedy hos American National Biography
(en) John F. Kennedy hos The Peerage
Wikiquote: John F. Kennedy – sitater
Illustrert artikkel om mordet på John F. Kennedy | Ⅎ og ⅎ (f opp-ned) er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte en konsonantal u, dvs. | 7,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Purple | 2023-02-04 | Deep Purple | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Britiske tradisjonell metal-band', 'Kategori:Deep Purple', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Deep Purple er en britisk hardrock-gruppe dannet i 1968. Sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes Deep Purple som pionerer innen hardrock. Bandet har siden 2022 bestått av Ian Gillan, Roger Glover, Ian Paice, Simon McBride og Don Airey. Bandet har operert med flere forskjellige besetninger og har i hovedsak vært aktive siden starten i 1968, bortsett fra et opphold fra 1976 til 1984. Bandets mest suksessrike periode var fra 1969 til 1973, med «Mark II»-besetningen Gillan, Glover, Paice, Ritchie Blackmore og Jon Lord.
Bandet fikk i begynnelsen lite med oppmerksomhet i hjemlandet, men hadde moderat suksess i USA med singelen «Hush». Musikkstilen var først en tidstypisk popmusikk med innslag av progressiv rock, men fra 1969 sørget den andre besetningen for at bandet ble et av verdens største innen hardrock.
Deep Purple fikk en ny vår med albumet Now What?! som ble utgitt i april 2013. Albumet gikk til topps på salgslistene i flere land, som Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Så også i Norge, der albumet kom på 1.-plass på VG-lista.
| Deep Purple er en britisk hardrock-gruppe dannet i 1968. Sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes Deep Purple som pionerer innen hardrock. Bandet har siden 2022 bestått av Ian Gillan, Roger Glover, Ian Paice, Simon McBride og Don Airey. Bandet har operert med flere forskjellige besetninger og har i hovedsak vært aktive siden starten i 1968, bortsett fra et opphold fra 1976 til 1984. Bandets mest suksessrike periode var fra 1969 til 1973, med «Mark II»-besetningen Gillan, Glover, Paice, Ritchie Blackmore og Jon Lord.
Bandet fikk i begynnelsen lite med oppmerksomhet i hjemlandet, men hadde moderat suksess i USA med singelen «Hush». Musikkstilen var først en tidstypisk popmusikk med innslag av progressiv rock, men fra 1969 sørget den andre besetningen for at bandet ble et av verdens største innen hardrock.
Deep Purple fikk en ny vår med albumet Now What?! som ble utgitt i april 2013. Albumet gikk til topps på salgslistene i flere land, som Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Så også i Norge, der albumet kom på 1.-plass på VG-lista.
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Jon Lord hadde vært proffmusiker i 3–4 år da han i 1967 møtte trommeslageren i The Searchers, Chris Curtis. The Searchers ble betegnet som et typisk «Merseybeat-band», og Curtis tok initiativ til gruppen Roundabout, der han selv skulle være trommeslager og vokalist, mens Lord skulle spille orgel. Curtis hadde funnet en fremragende gitarist ved navn Ritchie Blackmore, som på denne tiden spilte i bandet Three Musketeers. Blackmore var også britisk, men Musketeers hadde base i Hamburg Tyskland, der de en sjelden gang holdt konserter med sitt middelaldershow med tidsriktige kostymer. Det ble korrespondert en del med Blackmore på denne tiden via telegram. Blackmore kom etter hvert over til England, men øvinger var bare så vidt kommet i gang da Curtis begynte å oppføre seg merkelig. Plutselig over natten forsvant han og ingen visste hvor han hadde blitt av. Like før jul returnerte en skuffet Blackmore tilbake til Hamburg.
=== Første besetning (1968–1969) ===
Den første «fungerende» besetningen av bandet, som i 1968 tok navnet Deep Purple, var Ritchie Blackmore (gitar), Rod Evans (vokal), Jon Lord (tangenter), Nick Simper (bass) og Ian Paice (trommer). Denne besetningen ga ut tre album, Shades of Deep Purple i 1968, The Book of Taliesyn samme år og det selvtitulerte Deep Purple i 1969, før Evans og Simper ble byttet ut. Navnet Deep Purple ble foreslått fordi det var navnet på en sang som var Blackmores bestemors favorittlåt (skrevet av Peter DeRose, tekst av Mitchell Parish).
Bandet fikk en stor hit i USA i 1968 med en cover av Joe Souths «Hush». Blackmore har i ettertid innrømmet at de på denne tiden kopierte det amerikanske bandet Vanilla Fudge. Purple utviklet seg derimot raskt i en ny retning, som etter hvert skulle omskrive musikkhistorien. Det ble etter hvert klart at Evans og Simper ikke passet bandets profil og hvorpå de ble avskjediget i 1969.
=== Gillan & Glover (1969–1973) ===
Ian Gillan og Roger Glover fra bandet Episode Six ble rekruttert på henholdsvis vokal og bass. De deltok på singelen «Hallelujah (I am the Preacher)» (1969), som ikke gjorde stor suksess på listene. Besetningen ble likevel suksessrik etter hvert. Det første albumet de nye medlemmene var med på, Concerto for Group and Orchestra i 1969, var opptakene fra konsertfremføringen av Jon Lords komposisjon som prøvde å forene et rockeband og et klassisk orkester, innspilt i Royal Albert Hall i London sammen med Royal Philharmonic Orchestra.
Det første studioalbumet fra den nye besetningen var Deep Purple in Rock, et album som gjorde Deep Purple til stjerner. Albumet er et markant skille i bandets utvikling, med et stilskifte til hardrock og røffere musikk enn på de første tre studioalbumene. Blackmore og Lords virtuositet på sine instrumenter får godt spillerom på albumet, og Gillan får benyttet hele sitt stemmeregister. Sporet «Black Night» ble utgitt på singel sommeren 1970, og var bandets første store singelhit i Europa. Oppfølgeralbumet Fireball fra 1971 manglet hits, men viste bandets evne til progresjon og nytenkning. Singelen «Strange Kind of Woman» var kun med på den amerikanske utgaven av albumet, men var en stor singelhit i Europa.
I 1972 ga de ut klassikeren Machine Head, der «Smoke on the Water», som er blitt bandets best kjente låt, er med. «Highway Star», «Lazy» og «Space Truckin'» er også på denne platen, disse fire sangene har blitt spilt regelmessig på bandets konserter siden. I august 1972 ble det gjort opptak fra tre konserter under Japan-turneen. De beste opptakene ble gitt ut på konsertalbumet Made in Japan, opprinnelig tenkt kun for det japanske marked. Resultatet ble imidlertid så bra at Made in Japan ble en stor suksess verden over. Plata regnes av mange i dag som et av verdens beste konsertalbum. En single-edit av «Smoke on the Water» fra dette albumet slo an i USA, og i kjølvannet av dette ble Deep Purple i perioden 1972-1973 et av de mestselgende band i dette viktige markedet.
I 1973 kom bandets fjerde studioalbum, Who Do We Think We Are. «Woman from Tokyo» er den mest kjente sangen fra albumet. Under den påfølgende turneen skrev Ian Gillan sitt avskjedsbrev, men fullførte sine forpliktelser for bandet. Roger Glover fikk på samme tid sparken på initiativ av Blackmore, som nå var den dominerende figuren i Deep Purple.
=== Coverdale & Hughes (1973–1975) ===
Glenn Hughes fra gruppa Trapeze ble rekruttert som bassist etter Glover. Hughes var også kjent som en dyktig vokalist, og han ble med i bandet på den betingelsen at han fikk en viss andel av syngingen. Paul Rodgers, som nettopp hadde forlatt Free, ble spurt om han kunne tenke seg jobben som hovedvokalist. Han takket nei da han var i ferd med å etablere Bad Company. Etter en annonse i musikkpressen og mange auditions ble Gillan erstattet av den mørkrøstede og bluesinspirerte vokalisten David Coverdale fra Redcar i North Yorkshire, som på det tidspunktet jobbet i en klesbutikk og sang i et ukjent band. Med de to nye medlemmene på plass spilte Deep Purple inn albumet Burn til stor glede for både kritikere og fans, en periode som er dokumentert i den TV-sendte konserten California Jam sommeren 1974.
Høsten 1974 kom periodens andre og siste album, Stormbringer, et album som fikk blandet mottagelse. Gitarist Blackmore bestemte seg i 1975 for å forlate bandet, da han var av de som mislikte soul og funk-inspirasjonen bandets to nye medlemmer ønsket å videreføre. Blackmore tok med seg oppvarmingsbandet Elf med vokalist Ronnie James Dio i spissen, og dannet en ny supergruppe han kalte Rainbow. I dette bandet rendyrket han først mer episk, storslagen hardrock, før han etter flere utskiftninger fikk en viss kommersiell suksess på det tidlige 80-tallet med musikk som best kan karakteriseres som powerpop.
=== Tommy Bolin (1975–1976) ===
En kortlivet fjerde besetning med amerikanske Tommy Bolin (tidligere i Zephyr og James Gang) på gitar ga ut studioalbumet Come Taste the Band i 1975. Den nye besetningen gjennomførte en turné som ble betegnet som kaotisk og nærmest katastrofal. Årsaken til dette var Bolins avhengighet av heroin og Glenn Hughes' tiltagende narkotikamisbruk. David Coverdale, Jon Lord og Ian Paice bestemte seg for å slutte i bandet, og i mars 1976 ble Deep Purple oppløst. Bolin døde i desember samme år, bare 25 år gammel.
== Band og prosjekter under «oppløsningstiden» ==
=== Purple på is (1976–1984) ===
Etter oppløsningen av Deep Purple i 1976, spilte Lord og Paice inn en plate sammen med keyboardist Tony Ashton under gruppenavnet Paice Ashton Lord. De ble senere med i Coverdales nye band Whitesnake. Paice spilte også en periode sammen med Gary Moore.
Ian Gillan dannet først det jazz-fusion-inspirerte bandet Ian Gillan Band, før han fikk større suksess i Europa med det hardere bandet Gillan fra 1978 til 1982. I 1983 ble han med i Black Sabbath og medvirket på albumet Born Again og den påfølgende turneen.
Blackmores Rainbow hadde opparbeidet en stor tilhengerskare, først som et episk hardrockband med Dio på vokal (1975–1978), senere som mer radiovennlig powerpop med først Graham Bonnet og senere Joe Lynn Turner som vokalister.
Roger Glover var bassist i Rainbow fra 1979 til 1984.
== Gjenforening ==
=== Gillan & Glover del 2 (1984–1989) ===
I 1984 ble besetningen fra 1969 til 1973 gjenforent. Det ble mye oppstyr omkring gjenforeningen i media, og forventningene var skyhøye. Det første albumet var Perfect Strangers, som ble hyllet av både kritikere og fans. Den påfølgende verdensturneen var en kjempesuksess, med stort sett utsolgte konserter.
Oppfølgeren fra 1987, The House of Blue Light fikk ikke like entusiastisk mottakelse av fansen, men albumet solgte relativt bra. En ny verdensturné dro likevel store publikumsmengder. Denne turneen er dokumentert ved konsertalbumet Nobody's Perfect som ble utgitt i 1988.
En vedvarende personlig konflikt mellom Gillan og Blackmore førte til at Gillan fikk sparken i 1989.
=== Joe Lynn Turner som ny vokalist (1989–1992) ===
Tidligere Rainbow-vokalist Joe Lynn Turner kom inn som erstatter for Ian Gillan, og medvirket på bandets album Slaves and Masters i 1990. Mange fans hadde store problemer med å akseptere Turner i bandet. Albumet fikk variabel mottakelse. Etter den påfølgende verdensturneen fikk Glover, Lord og Paice nok, og stilte et ultimatum til Blackmore: Hvis de skulle fortsette, måtte de få Gillan tilbake. Blackmore gikk motvillig med på dette.
=== Gillan tilbake, Blackmore slutter (1992–93) ===
Arbeidet med et nye album startet tildels med omarbeiding av låter som var påbegynt før Turner fikk sparken. Albumet The Battle Rages On ble utgitt i 1993.
Personkonfliktene vedvarte imidlertid. Før høstturneen i Europa var over, kunngjorde Blackmore at han sluttet i november 1993. En miniturné i Japan i desember gjensto. Da Blackmore valgte å hoppe av uten å gi bandet noe forvarsel, skapte dette en ordkrig mellom ham og Gillan.
Etter å ha forlatt bandet, gjenforente Blackmore først Rainbow – dog med seg selv som eneste originalmedlem. Senere dannet han bandet Blackmore's Night sammen med sin fremtidige kone Candice Night. De har gitt ut flere plater, og spiller middelalderinspirert popmusikk.
== Tiden etter Blackmore ==
=== Joe Satriani som konsertmusiker (1993–1994) ===
Deep Purple skaffet på kort tid Joe Satriani som erstatter på konserter i Japan i desember 1993. Samarbeidet fungerte godt, og han ble også med dem på turné i Europa sommeren 1994. Satriani ville imidlertid ikke bli permanent medlem på grunn av egen karriere.
=== Steve Morse som ny gitarist (1994–) ===
Mot slutten av 1994 steppet gitaristen Steve Morse (USA – tidligere Dixie Dregs, Kansas, Steve Morse Band) inn for Satriani på konserter i Mexico og USA. Morse ble permanent medlem, og den sjuende besetningen ga ut de to studioalbumene Purpendicular i 1996 og Abandon i 1998 og turnerte intensivt videre.
=== Jon Lord slutter og erstattes av Don Airey (2002– ) ===
Lord sluttet i 2002 for å konsentrere seg om mer klassisk-inspirert soloarbeid. Han ble erstattet av Don Airey, med fortid blant annet fra Rainbow og Ozzy Osbourne. Denne besetningen har per 2017 gitt ut fire studioalbum, Bananas i 2003, Rapture of the Deep i 2005, Now What?! i 2013 og Infinite i 2017. I 2020 kom albumet Whoosh!.
== Diskografi ==
1968: Shades of Deep Purple
1968: The Book of Taliesyn
1969: Deep Purple
1969: Concerto for Group and Orchestra (live, med Royal Philharmonic Orchestra)
1970: In Rock
1971: Fireball
1972: Machine Head
1972: Made in Japan (live)
1973: Who Do We Think We Are
1974: Burn
1974: Stormbringer
1975: Made in Europe (live)
1975: Come Taste the Band
1984: Perfect Strangers
1987: The House of Blue Light
1988: Nobody's Perfect (live)
1990: Slaves and Masters
1993: The Battle Rages On
1994: Come Hell or High Water (live)
1996: Purpendicular
1997: Live at the Olympia '96 (live)
1998: Abandon
1999: Total Abandon: Australia '99 (live)
1999: Live at the Royal Albert Hall (live med London Symphony Orchestra og gjester)
2003: Bananas
2005: Rapture of the Deep
2013: Now What?!
2017: Infinite
2020: Whoosh!
2021: Turning to Crime
== Medlemmer ==
Ian Gillan – vokal
Simon McBride – gitar
Roger Glover – bass
Don Airey – keyboard
Ian Paice – trommer
=== Tidligere medlemmer ===
Tidslinje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Deep Purple Appreciation Society
(en) Offisielt nettsted
(en) Deep Purple – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Deep Purple på Internet Movie Database
(en) Deep Purple på Apple Music
(en) Deep Purple på Discogs
(en) Deep Purple på MusicBrainz
(en) Deep Purple på Encyclopaedia Metallum
(en) Deep Purple på SoundCloud
(en) Deep Purple på Spotify
(en) Deep Purple på Songkick
(en) Deep Purple på Last.fm
(en) Deep Purple på Genius — sangtekster
(en) Deep Purple på AllMusic
Deep Purple på Twitter
Deep Purple på Facebook
Deep Purple på Instagram
Deep Purple på YouTube
Deep Purple på Myspace
Deep Purple Diskografi Deep Purple Diskografi | lenke | 7,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savitaipale | 2023-02-04 | Savitaipale | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider med kart'] | Savitaipale er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 690,78 km² hvorav 151,63 km² er vann. Savitaipale er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kouvola, Lemi, Luumäki, Mäntyharju, Puumala, S:t Michel og Taipalsaari. | Savitaipale er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 690,78 km² hvorav 151,63 km² er vann. Savitaipale er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kouvola, Lemi, Luumäki, Mäntyharju, Puumala, S:t Michel og Taipalsaari. | Savitaipale er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 690,78 km² hvorav 151,63 km² er vann. | 7,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suomenniemi | 2023-02-04 | Suomenniemi | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2013', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Södra Karelens geografi', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Suomenniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen hadde cirka 800 innbyggere og et areal på 362,79 km² hvorav 77,61 km² er vann. Suomenniemi var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Mäntyharju, Puumala, Kristina og Savitaipale.
Den 1. januar 2013 ble Suomenniemi og Kristina en del av kommunen S:t Michel.
| Suomenniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen hadde cirka 800 innbyggere og et areal på 362,79 km² hvorav 77,61 km² er vann. Suomenniemi var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Mäntyharju, Puumala, Kristina og Savitaipale.
Den 1. januar 2013 ble Suomenniemi og Kristina en del av kommunen S:t Michel.
== Referanser == | Suomenniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen hadde cirka 800 innbyggere og et areal på 362,79 km² hvorav 77,61 km² er vann. | 7,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taipalsaari | 2023-02-04 | Taipalsaari | ['Kategori:1571 i Sverige', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1571', 'Kategori:Kommuner i Södra Karelen', 'Kategori:Sider med kart'] | Taipalsaari er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har 4 714 innbyggere (31. januar 2019) og et areal på 761,94 km² hvorav 416,88 km² er vann. Taipalsaari er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Savitaipale, Lemi, Villmanstrand, Ruokolax og Puumala.
| Taipalsaari er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har 4 714 innbyggere (31. januar 2019) og et areal på 761,94 km² hvorav 416,88 km² er vann. Taipalsaari er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Savitaipale, Lemi, Villmanstrand, Ruokolax og Puumala.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Taipalsaari – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
GoTaipalsaari – Turistinformasjon
goSaimaa.com – Reise-informasjon | Taipalsaari er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har innbyggere (31. | 7,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franciszek_Zachara | 2023-02-04 | Franciszek Zachara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Komponister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tarnów', 'Kategori:Pianister fra USA', 'Kategori:Polske komponister', 'Kategori:Polske pianister'] | Franciszek Zachara (født 10. desember 1898 i Tarnów i Polen som da var del av Tsarrussland, død 2. februar 1966 i Tallahassee i Florida) var en polsk-amerikansk pianist og komponist.
| Franciszek Zachara (født 10. desember 1898 i Tarnów i Polen som da var del av Tsarrussland, død 2. februar 1966 i Tallahassee i Florida) var en polsk-amerikansk pianist og komponist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født av foreldrene Ludwig Zachara og Maria Kapłańska. Etter å ha fullført sin videregående utdanning i Warszawa, studerte han i Saratov (Russland), hvor han fikk diplom fra musikkhøgskolen. I årene 1919-1921 studerte han piano ved professor Alexander Dubassoff på musikkhøgskolen i St. Petersburg.
=== Krriere ===
I årene 1922-1928 var han ansatt som pianopedagog ved musikkhøgskolen i Katowice. I denne tiden gav han mange konserter i Polen, Østerrike, Tyskland, Frankrike og i USA.
Hans debut i USA var den 18. november 1928 i Town Hall i New York City. Programmet var verker av J.S. Bach, Beethoven, Chopin, Mozart, Scarlatti-Tausig, Skrjabin, Debussy, Liszt og hans egen komposisjon «Humoreska». Det amerikanske publikum og media, The New York Times, The New York Sun og The New York Herald-Tribune mottok hans konsert med stor entusiasme. Denne konserten var startet hans lange turne rundt om i USA. I denne tiden oppnådde han pianoprofessorstilling ved Høgskolen i Brenau, hvor han var aktiv med undervisning, komponering og gav flere konserter fram til 1946. I denne perioden ble han gift med Patty Haralson, og i 1947 flyttet han til New York. Zachara drev med skyting som hobby, hvor han vant flere priser.Fra 1948 var han i Florida, hvor han fremdeles komponerte, spilte konserter og underviste i piano ved høgskolen i Florida (Florida State University – FSU). I denne tiden ble han venn med Erno Dohnanyi, pianist og komponist, som også var professor ved denne høgskolen. Den 25. februar 1952 var ble dagen for den amerikanske premieren av pianokonserten E-dur op. 30 av Franciszek Zachara. Her opptrådte han som solist og Erno Dohnanyi dirigerte orkesteret.
Zachara komponerte, gav flere konserter og underviste på høgskolen (FSU) fram til 21. januar 1966, hvor han etter ett hjerteinfarkt ble kjørt til sykehuset i Tallahassee, hvor han døde 2. februar 1966.
Zachara var medlem i flere organisasjoner: The Florida Composers League, The Florida State Music Teachers Association, Music Teachers National Association, Kiwanis Club, Manhattan Chess Club, National Rifle Association, Tallahassee Rifle and Pistol Club (leder), Pi Kappa Lambda, International Who's Who in Music, og American Association of University Professors.
Zachara beholdt jevnlig kontakt med familien i Polen, og særlig med broren sin, Wladyslaw Zachara, som var multiinstrumentalist og komponist. I årene bak jernteppet, 1950-60, hvor man ikke hadde mulighet til å reise fritt, sende brødrene Zachara sine komposisjoner til hverandre via post. Takket være denne korrespondansen spilte Zachara inn sin brors komposisjon Ballade Espagnole på vinylplate. Aktuelt er denne innspillingen, samt LP-en med komposisjoner av Chopin, Liszt, Dohnányi, Strauss, og Zachara hos hans barnebarn, Zbigniew Slaby, som er pianist, organist og komponist også.
Zachara komponerte over 150 verker for orkester, piano, orgel, solostykker og pianokonsert. Disse komposisjonene er i dag på biblioteket ved høgskolen på Florida, (Warren D. Allen Music Library, Florida State University), hvor det blir nå jobbet med publikasjonsrettighetene (2008). Mesteparten av disse materialene er originaler eller kopier utført av komponisten ham selv. En del av hans komposisjoner forsvunnet eller er fragmentarisk.
Zacharas komposisjoner er påvirket av den polske romantikken og spesielt knytter den seg til Fryderyk Chopins musikk. Zachara var kjent for å være utmerket utøver av Chopins musikk. Hans komposisjoner er basert på to hovedpilarer: Bach-Chopin, men med nye ideer fra XX århundre. Dette kan man merke i okkasjonelle transkripsjoner som feks. i Etyden op.25 nr. 9 for solo piano, (også med versjon for to pianoer), og i valsen op. 64. nr 1 av Chopin, Liszts transkripsjonen, Strauss og i 24 (25) preludier og fuger av Bach under tittelen New-Well Tempered Clavicord. Her ble stykket basert på Erno Dohnanyis temaer lagt til. Zachara komponerte fuger, valser, etuder, som ofte ble skrevet i mengden 12, 24, 48. I sine samlinger, komponerte han f.eks. alle dur/moll stykkene sammen. Han komponerte minst 3 piano sonater, men dessverre har vi bare deler av opus 75. 80 og 81.
I dag blir hans Sonate for klarinett og piano op. 72 nr. 1 gitt ut, (Leblanc Publications, 1964). Hans komposisjoner var tidligere blitt utgitt av: Gamble Music Co., Theodore Presser Co., Leblanc Publications Inc., Music Publisher’s Holding Corp., Remick, G. Schirmer, Shattinger Piano & Music Co., and Southern Music Co., mens hans innspillinger på LP av Liszts, Chopins, Delibes-Dohnanyis. Strauss-Zacharys komposisjoner, var utført av Transphono/Ohio Recording Service.
Nummereringssystemet for komposisjonene ble dannet av Zachara ham selv, og brukt fram til 50-årene i 20. århundre. I dag jobbes det med kartlegging av Zacharas verker.
== Komposisjoner ==
=== Piano ===
New Well-Tempered Clavicord for the Piano (25 preludier og fuger )
Six Piano Pieces for Left Hand Alone (op. 43)
Three Organ Chorales Piano Transcription (op. 44)
Twelve Master Etudes in Minor Keys (op. 29)
Twelve Master Preludes (op. 19)
Twelve Waltzes for Piano (op. 52)
Twenty-Four Etudes in All Keys
Two Mazurkas
Americana for Piano Solo
Barcarolle (op. 9)
Berceuse for Piano Solo
Boogie Woogie Etude
Burlesque
Capriccio in E-flat Major (op. 39)
Capriccio in F-sharp Major (op. 5)
Dutch Dance
Gavotte in B Minor
Gavotte in D Major
Grand Valse Chromatique
Indian Sacrifice
Menuet in A Minor
Menuet in Classic Style
The Music Box
The Music Box: Cracoviene Polish Natinoale Dans
Poeme (op. 12)
Rondo for Piano Solo
Sans Souci
Scherzo in E Minor (op. 29)
Second Rhapsody by Liszt
Slavic Dance
The Star Spangled Banner (arrangement)
Suite in Classic Style (op. 7)
Twelve Variations on the Theme “America”
Waltz in G Major [No. 1]
Americana for Two Pianos or Four Hands
March for Two Pianos (op. 1)
Perpetual Motion (two pianos, or piano four hands)
Piano Concerto in E Major (op. 30) (Two-Piano Version)
Twenty-Four Variations on the Theme “Happy Birthday” (4-hendig piano)
=== Kammermusikk ===
Double Concerto for Two Clarinets and Strings
Fantasia for Trumpet and Piano (op. 32)
Five Fugues for Woodwind Trio
Fugue in Six Voices (flute, oboe, 2 clarinets, 2 bassoons)
Grande Suite in Blue for Clarinet and Piano
Help me oh Lord (voice and piano)
Humoresque (clarinet and piano)
Meditation (cello and piano)
Pastorale and Fugue for Woodwind Trio
Polonaise Brilliante for Flute Alone
Rondo Brillante for Strings
Rondo Brillante for Woodwind Trio and Strings or Piano
Serenade for Violin and Piano
Six Pieces for Cello and Piano
Sonata Expaniole for Woodwind Trio
Sonata for Bassoon and Piano (op. 46)
Sonata for Cello and Piano op. 13,40,73 (flere versjoner)
Sonata for Clarinet and Piano op. 72 nr.1
Sonata for Clarinet and Piano op. 72 nr.2
Sonata for Horn and Piano
Sonata for Oboe and Piano (op. 55)
Sonata for Oboe and Piano (op. 77)
Sonata for Trombone and Piano (op. 18)
Sonata for Trumpet and Piano (op. 22 oraz op.42)
Sonata for Violin and Piano (op. 71)
String Quartet in D Major
String Quartet in G Major (op. 31/38)
Ten Master Pieces for Discriminating Woodwind Performers (Duet og Trio for klarinett og piano)
Three Organ Chorales
Toccata for Two Clarinets and Piano
Triple Concerto for Oboe, Clarinet, Bassoon and Strings
Two Organ Chorales for Woodwind Trio
Valse Sentimentale (Violonczela i fortepian)
Valse Triste (Klarnet i fortepian)
Variations and Fugue for Oboe, Clarinet and Bassoon
Variations on a Nursery Rhyme for Woodwind Trio
=== Orkester ===
Concerto Grosso No. 1 (Horn Solo)
Concerto Grosso No. 2 (Trumpet Solo)
Concerto Grosso No. 3 (Cello Solo)
Concerto Grosso No. 4 (Violin Solo)
Concerto Grosso No. 5 (Oboe Solo)
Concerto Grosso No. 6 (Trombone Solo)
Grande Suite in Blue for Clarinet Solo and Symphonic Band
March Carnaval (symphonic band)
March No. 1 (symphonic band)
March No. 2 (symphonic band)
March No. 3 (symphonic band)
March No. 4 (symphonic band)
Mediation for Symphonic Band
Piano Concerto in E Major (op. 30)
Rhapsody for Trumpet and Symphonic Band
Romanza Espaniole (symphonic band)
Rondo Brillante for Solo Clarinet and Symphonic Band
Symphonic Waltz No. 2 (orchestra)
Symphony No. 1 (op. 60)
Twelve Variations on the Theme “Happy Birthday” for Piano and Orchestra
Twenty-Four Variations on the Theme “Happy Birthday” for Piano and Orchestra
Valse Sentimentale for Symphonic Band
Valse Symphonique (symphonic band)
== Litteratur ==
Froelich, Mark J. The Franciszek Zachara collection at the Warren D. Allen Music Library: Catalog and biographical notes. [Tallahassee, FL : Florida State University College of Music] ;, 2005.
General faculty minutes of the School of Music at Florida State University, August 30, 1966, pp. 6–7. Found here is a tribute by Dean Karl Kuersteiner.
Mays, D.H. "Guns and music," Florida Wildlife (v. 7, April 1954, pp 36–37; 48). Tallahassee, FL: Florida Game and Fresh Water Fish Commission, 1947-.
"Music Prof F. Zachara dead at 67," Tallahassee Democrat (Thursday, February 3, 1966). | Franciszek Zachara (født 10. desember 1898 i Tarnów i Polen som da var del av Tsarrussland, død 2. | 7,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rod_Evans | 2023-02-04 | Rod Evans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deep Purple-medlemmer', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Slough', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rod Evans (født 19. januar 1947 i Slough i Berkshire) er en engelsk tidligere vokalist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. Han synger på bandets tre første album, og ble erstattet av Ian Gillan i 1969.
| Rod Evans (født 19. januar 1947 i Slough i Berkshire) er en engelsk tidligere vokalist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. Han synger på bandets tre første album, og ble erstattet av Ian Gillan i 1969.
== Karriere ==
=== Tidlig karriere og Deep Purple ===
Før han ble medlem av Deep Purple, var Evans sammen med Ian Paice i bandet MI5 som skiftet navn til The Maze. Han var også med i bandet The Horizons på midten av 1960-tallet. Evans var en av originalmedlemmene i Deep Purple, og den mest kjente Deep Purple-låten med Evans som vokalist er singel-hiten «Hush».
Etter å ha spilt inn tre album med Deep Purple, fikk han i 1969 regelrett sparken på grunn av at han ønsket at bandet skulle spille mere pop-orientert musikk, mens Ritchie Blackmore, Ian Paice og Jon Lord ville spille hard rock.
=== Etter Deep Purple ===
Etter at han måtte slutte i Deep Purple, ga han ut en singel som soloartist på Capitol Records før han startet bandet Captain Beyond sammen med Johnny Winters tidligere trommeslager Bobby Caldwell, den tidligere Iron Butterfly-bassisten Lee Dorman og gitaristen Larry «Rhino» Reinhardt, som også hadde en fortid i Iron Butterfly.
Dette var et band som ble ansett som en musikalsk suksess, men som aldri tok helt av salgsmessig. Evans spilte inn to album med bandet, og på grunn av manglende kommersiell suksess ble bandet oppløst etter det tredje albumet. Evans forlot deretter musikken for å konsentrere seg om en karriere innen medisin
=== Rettssak om navnet «Deep Purple» ===
I 1980 var han involvert i en rettssak om rettighetene til navnet Deep Purple. Ettersom Deep Purple ikke eksisterte som band på den tiden, startet han like så godt opp sin egen versjon av bandet, men møtte kraftig motbør av både publikum og (det egentlige) Deep Purples management. Dette «Deep Purple»-bandet besto av Rod Evans, gitaristen Tony Flynn, bassisten Tom de Rivera, keyboardisten Geoff Emery, og Dick Jurgens III på trommer.
Etter rettssaken ble han fradømt retten til å benytte navnet Deep Purple, samt at han måtte betale en skadeserstatning på 672 000 dollar. Han ble også fradømt rettighetene til fremtidige royalties fra albumene han faktisk medvirket på.
Han har ikke vist seg offentlig siden rettssaken, og det antas at han arbeider innen medisin i USA, sannsynligvis i San Francisco.
== Diskografi ==
=== Med Deep Purple ===
1968 Shades of Deep Purple
1968 The Book of Taliesyn
1969 Deep Purple
=== Med Captain Beyond ===
1972 Captain Beyond
1973 Sufficiently Breathless
2002 Far Beyond a Distant Sun – Live Arlington, Texas (1973)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rod Evans på Internet Movie Database
(en) Rod Evans hos The Movie Database
(en) Rod Evans på Discogs
(en) Rod Evans på MusicBrainz
(en) Rod Evans på Encyclopaedia Metallum
(en) Rod Evans på AllMusic
(en) Rod Evans på AllMusic
(en) Rod Evans på TheHighwayStar.com
(en) Om Rod Evans, Captain Beyond og «Deep Purple (1980)» på Tinpan.Fortunecity.com | Rod Evans (født 19. januar 1947 i Slough i Berkshire) er en engelsk tidligere vokalist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. | 7,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yl%C3%A4maa | 2023-02-04 | Ylämaa | ['Kategori:1925 i Finland', 'Kategori:2010 i Finland', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1925', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2010', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Södra Karelens geografi', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Ylämaa er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 427 innbyggere og et areal på 408,94 km² hvorav 29,20 km² vann. Ylämaa var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Villmanstrand, Luumäki og Miehikkälä.
Ved krigsavslutningen i 1944 ble 12,2 km² av Ylämaa avstått til Russland. Den tidligere nabokommunen Säkkijärvi havnet i hovedsak på russisk side av grensen, og i 1946 ble en del av de gjenværende områdene i Säkkijärvi innlemmet i Ylämaa.
Den 1. januar 2010 ble Ylämaa kommune slått sammen med Villmanstrand. | Ylämaa er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 427 innbyggere og et areal på 408,94 km² hvorav 29,20 km² vann. Ylämaa var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Villmanstrand, Luumäki og Miehikkälä.
Ved krigsavslutningen i 1944 ble 12,2 km² av Ylämaa avstått til Russland. Den tidligere nabokommunen Säkkijärvi havnet i hovedsak på russisk side av grensen, og i 1946 ble en del av de gjenværende områdene i Säkkijärvi innlemmet i Ylämaa.
Den 1. januar 2010 ble Ylämaa kommune slått sammen med Villmanstrand. | Ylämaa er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 427 innbyggere og et areal på 408,94 km² hvorav 29,20 km² vann. | 7,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slagsm%C3%A5lsklubben | 2023-02-04 | Slagsmålsklubben | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2000', 'Kategori:Svenske musikkgrupper'] | Slagsmålsklubben (SMK) er en svensk gruppe som lager elektronisk musikk. De startet i år 2000 og har frem til i dag produsert tre studioalbum, Den svenske disco i 2003, Sagan om konungens årsinkomst i 2004 og Boss for Leader i 2007.
Medlemmene i gruppen heter Hannes Stenström, Joni Mälkki, Björn Nilsson, Joakim Nybom, Frej Larsson og Kim Nilsson.
I 2005 flyttet hele bandet til Berlin.
| Slagsmålsklubben (SMK) er en svensk gruppe som lager elektronisk musikk. De startet i år 2000 og har frem til i dag produsert tre studioalbum, Den svenske disco i 2003, Sagan om konungens årsinkomst i 2004 og Boss for Leader i 2007.
Medlemmene i gruppen heter Hannes Stenström, Joni Mälkki, Björn Nilsson, Joakim Nybom, Frej Larsson og Kim Nilsson.
I 2005 flyttet hele bandet til Berlin.
== Eksterne lenker ==
(en) Slagsmålsklubben – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Slagsmålsklubben på Discogs
(en) Slagsmålsklubben på MusicBrainz
(en) Slagsmålsklubben på SoundCloud
(en) Slagsmålsklubben på Spotify
(en) Slagsmålsklubben på Songkick
(en) Slagsmålsklubben på AllMusic
(en) Offisiell MySpace-side | Slagsmålsklubben (SMK) er en svensk gruppe som lager elektronisk musikk. De startet i år 2000 og har frem til i dag produsert tre studioalbum, Den svenske disco i 2003, Sagan om konungens årsinkomst i 2004 og Boss for Leader i 2007. | 7,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saari | 2023-02-04 | Saari | ['Kategori:2005 i Finland', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Södra Karelens geografi', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Saari er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland.
Ved krigsavslutningen i 1944 ble 29,9 km² av kommunen avstått til Russland.
1. januar 2005 kommunene ble Saari og Uukuniemi slått sammen med Parikkala kommune. | Saari er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland.
Ved krigsavslutningen i 1944 ble 29,9 km² av kommunen avstått til Russland.
1. januar 2005 kommunene ble Saari og Uukuniemi slått sammen med Parikkala kommune. | Saari er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. | 7,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uukuniemi | 2023-02-04 | Uukuniemi | ['Kategori:2005 i Finland', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Södra Karelens geografi', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Uukuniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland.
Uukuniemi mistet rundt 3/4 av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 437,5 km² av kommunen avstått til Russland.
Den 1. januar 2005 ble kommunene Uukuniemi og Saari slått sammen med Parikkala kommune. | Uukuniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland.
Uukuniemi mistet rundt 3/4 av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 437,5 km² av kommunen avstått til Russland.
Den 1. januar 2005 ble kommunene Uukuniemi og Saari slått sammen med Parikkala kommune. | Uukuniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. | 7,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nick_Simper | 2023-02-04 | Nick Simper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-medlemmer', 'Kategori:Engelske bassister', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ealing'] | Nicholas John Simper (født 3. november 1945 i Southall i Middlesex) er en engelsk bassist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. Simper medvirker på bandets tre første album.
Før han var med på å starte Deep Purple i 1968, spilte Simper med en rekke band inkludert The Renegades (1960–61), The Delta Five (1961–63), Some Other Guys (1963–64), Buddy Britten & The Regents som senere skiftet navn til Simon Raven Cult (1964–66), Johnny Kidd & the Pirates som senere ble til Pirates (1966–66) og The Flower Pot Men (1967–68), der han spilte sammen med Jon Lord. Han samarbeidet også med Lord Sutch's Savages der han spilte sammen med Ritchie Blackmore.
Simper fikk sparken i Deep Purple i 1969 på grunn av musikalske uenigheter. Han har etter tiden i Deep Purple spilt med Marsha Hunt, han medvirker på et konsertalbum med Lord Sutch og har vært medlem av følgende band: Warhorse, Nick Simper's Dynamite (1975), Flying Fox (1977–84), Nick Simper's Fandango (1977–83), Quatermass II (1994–97) og er for tiden medlem i bandet The Good Old Boys (1985- ). Han har også spilt en rekke konserter i 2009 og 2010 sammen med Nasty Habits under tittelen The Deep Purple Mk I Songbook, der de spiller sanger fra Deep Purples tre første album.
| Nicholas John Simper (født 3. november 1945 i Southall i Middlesex) er en engelsk bassist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. Simper medvirker på bandets tre første album.
Før han var med på å starte Deep Purple i 1968, spilte Simper med en rekke band inkludert The Renegades (1960–61), The Delta Five (1961–63), Some Other Guys (1963–64), Buddy Britten & The Regents som senere skiftet navn til Simon Raven Cult (1964–66), Johnny Kidd & the Pirates som senere ble til Pirates (1966–66) og The Flower Pot Men (1967–68), der han spilte sammen med Jon Lord. Han samarbeidet også med Lord Sutch's Savages der han spilte sammen med Ritchie Blackmore.
Simper fikk sparken i Deep Purple i 1969 på grunn av musikalske uenigheter. Han har etter tiden i Deep Purple spilt med Marsha Hunt, han medvirker på et konsertalbum med Lord Sutch og har vært medlem av følgende band: Warhorse, Nick Simper's Dynamite (1975), Flying Fox (1977–84), Nick Simper's Fandango (1977–83), Quatermass II (1994–97) og er for tiden medlem i bandet The Good Old Boys (1985- ). Han har også spilt en rekke konserter i 2009 og 2010 sammen med Nasty Habits under tittelen The Deep Purple Mk I Songbook, der de spiller sanger fra Deep Purples tre første album.
== Diskografi ==
=== med Johnny Kidd & The Pirates ===
1980 The Johnny Kidd Memorial Album
1978 The Best of Johnny Kid & The Pirates
1983 Rarities
1990 The Classic & Rare
=== med Deep Purple ===
1968 Shades of Deep Purple
1968 The Book of Taliesyn
1969 Deep Purple
2002 Inglewood – Live in California
2004 The Early Years
=== med Warhorse ===
1970 Warhorse
1972 Red Sea
1997 Yhe Warhorse Story Vol. I & II
=== med Flying Fox ===
1982 Flying Fox
=== med Nick Simper's Fandango ===
1979 Slipstreaming
1980 Future Times
=== med Quatermass II ===
1997 Long Road
=== med The Good Old Boys ===
2009 Live at the Deep Purple Convention
=== med Nasty Habits (Deep Purple Mk1 Songbook) ===
2010 The Deep Purple MkI Songbook (konsertopptak)
=== Som gjestemusiker ===
1972 Hands of Jack the Ripper (Screaming Lord Sutch & Heavy Friends)
1983 Roscoe Rocks Again (Roscoe Gordon)
2003 Rag Moppin' (Wee Willie Harris & the Alabama Slammers)
2007 Carlo Little Night of Honour (DVD)
2008 White Horses of Lyme Bay (CD EP)
2009 Never Stop Rockin' (Carlo Little All Stars)
2010 Skulduggery (Blaggards & Cowboys)
== Film og TV-opptredener ==
1991 Deep Purple – Heavy Metal Pioneers (Warner Music)
1995 Rock Family Trees – Deep Purple (BBC)
1999 Swinging London (WDR)
2008 Guitar Gods – Ritchie Blackmore (DVD)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nick Simper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nick Simper på Internet Movie Database
(en) Nick Simper på Discogs
(en) Nick Simper på MusicBrainz
(en) Nick Simper på Encyclopaedia Metallum
(en) Nick Simper på AllMusic
(en) Nick Simper på MySpace
(en) Nick Simper-profil på deep-purple.net | Nicholas John Simper (født 3. november 1945 i Southall i Middlesex) er en engelsk bassist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. | 7,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Book_of_Taliesyn | 2023-02-04 | The Book of Taliesyn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1968', 'Kategori:Progressiv rock-album'] | The Book of Taliesyn er det andre studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1968 i USA og i juni 1969 i Storbritannia og Europa. Musikkstilen er som på bandets debutalbum Shades of Deep Purple, en blanding av hard rock og progressiv rock, men man kan høre et klart skifte mot ren hardrock.
Det er tre coverlåter på albumet: «Kentucky Woman» skrevet av Neil Diamond, «We Can Work It Out» av The Beatles og «River Deep - Mountain High», kjent fra Ike & Tina Turner-versjonen.
Albumets navn er fra en bokutgivelse på 1300-tallet som inneholder dikt skrevet av den walisiske poeten Taliesin som levde på 500-tallet.
| The Book of Taliesyn er det andre studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1968 i USA og i juni 1969 i Storbritannia og Europa. Musikkstilen er som på bandets debutalbum Shades of Deep Purple, en blanding av hard rock og progressiv rock, men man kan høre et klart skifte mot ren hardrock.
Det er tre coverlåter på albumet: «Kentucky Woman» skrevet av Neil Diamond, «We Can Work It Out» av The Beatles og «River Deep - Mountain High», kjent fra Ike & Tina Turner-versjonen.
Albumets navn er fra en bokutgivelse på 1300-tallet som inneholder dikt skrevet av den walisiske poeten Taliesin som levde på 500-tallet.
== Sporliste ==
«Listen, Learn, Read On» (Rod Evans, Ritchie Blackmore, Jon Lord, Ian Paice) – 4:05
«Wring That Neck» (ble kalt «Hard Road» på USA-utgivelsen) (Blackmore, Nick Simper, Lord, Paice) – 5:13
«Kentucky Woman» (Neil Diamond) – 4:44
a) «Exposition» (Blackmore, Simper, Lord, Paice) b) «We Can Work It Out» (John Lennon, Paul McCartney) – 7:06
«Shield» (Evans, Blackmore, Lord) – 6:06
«Anthem» (Evans, Lord) – 6:31
«River Deep - Mountain High» (Jeff Barry, Ellie Greenwich, Phil Spector) – 10:12
=== Bonusspor på ny-utgivelse fra 2000 ===
«Oh No No No» (studio-opptak) (Mike Leander, Leon Russell) – 4:25
«It's All Over» (BBC Top Gear Session) (Mike Leander, Bert Berns) – 4:14
«Hey Bop a Re Bop» (BBC Top Gear Session) (Evans, Blackmore, Lord, Paice) – 3:31
«Wring That Neck» (BBC Top Gear Session) (Blackmore, Simper, Lord, Paice) – 4:42
«Playground» (studio-opptak fra 18. august 1969) (Blackmore, Simper, Lord, Paice) – 4:29
== Personell ==
Rod Evans – vokal
Ritchie Blackmore – gitar
Nick Simper – bass, vokal
Jon Lord – Hammondorgel, keyboard, vokal
Ian Paice – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) The Book of Taliesyn på Discogs
(en) The Book of Taliesyn på MusicBrainz
(en) The Book of Taliesyn på Encyclopaedia Metallum
(en) The Book of Taliesyn på Spotify
(en) The Book of Taliesyn på AllMusic
Om The Book of Taliesyn på Deep-Purple.net | lenke | 7,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Purple | 2023-02-04 | Deep Purple | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Britiske tradisjonell metal-band', 'Kategori:Deep Purple', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Deep Purple er en britisk hardrock-gruppe dannet i 1968. Sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes Deep Purple som pionerer innen hardrock. Bandet har siden 2022 bestått av Ian Gillan, Roger Glover, Ian Paice, Simon McBride og Don Airey. Bandet har operert med flere forskjellige besetninger og har i hovedsak vært aktive siden starten i 1968, bortsett fra et opphold fra 1976 til 1984. Bandets mest suksessrike periode var fra 1969 til 1973, med «Mark II»-besetningen Gillan, Glover, Paice, Ritchie Blackmore og Jon Lord.
Bandet fikk i begynnelsen lite med oppmerksomhet i hjemlandet, men hadde moderat suksess i USA med singelen «Hush». Musikkstilen var først en tidstypisk popmusikk med innslag av progressiv rock, men fra 1969 sørget den andre besetningen for at bandet ble et av verdens største innen hardrock.
Deep Purple fikk en ny vår med albumet Now What?! som ble utgitt i april 2013. Albumet gikk til topps på salgslistene i flere land, som Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Så også i Norge, der albumet kom på 1.-plass på VG-lista.
| Deep Purple er en britisk hardrock-gruppe dannet i 1968. Sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes Deep Purple som pionerer innen hardrock. Bandet har siden 2022 bestått av Ian Gillan, Roger Glover, Ian Paice, Simon McBride og Don Airey. Bandet har operert med flere forskjellige besetninger og har i hovedsak vært aktive siden starten i 1968, bortsett fra et opphold fra 1976 til 1984. Bandets mest suksessrike periode var fra 1969 til 1973, med «Mark II»-besetningen Gillan, Glover, Paice, Ritchie Blackmore og Jon Lord.
Bandet fikk i begynnelsen lite med oppmerksomhet i hjemlandet, men hadde moderat suksess i USA med singelen «Hush». Musikkstilen var først en tidstypisk popmusikk med innslag av progressiv rock, men fra 1969 sørget den andre besetningen for at bandet ble et av verdens største innen hardrock.
Deep Purple fikk en ny vår med albumet Now What?! som ble utgitt i april 2013. Albumet gikk til topps på salgslistene i flere land, som Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Så også i Norge, der albumet kom på 1.-plass på VG-lista.
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Jon Lord hadde vært proffmusiker i 3–4 år da han i 1967 møtte trommeslageren i The Searchers, Chris Curtis. The Searchers ble betegnet som et typisk «Merseybeat-band», og Curtis tok initiativ til gruppen Roundabout, der han selv skulle være trommeslager og vokalist, mens Lord skulle spille orgel. Curtis hadde funnet en fremragende gitarist ved navn Ritchie Blackmore, som på denne tiden spilte i bandet Three Musketeers. Blackmore var også britisk, men Musketeers hadde base i Hamburg Tyskland, der de en sjelden gang holdt konserter med sitt middelaldershow med tidsriktige kostymer. Det ble korrespondert en del med Blackmore på denne tiden via telegram. Blackmore kom etter hvert over til England, men øvinger var bare så vidt kommet i gang da Curtis begynte å oppføre seg merkelig. Plutselig over natten forsvant han og ingen visste hvor han hadde blitt av. Like før jul returnerte en skuffet Blackmore tilbake til Hamburg.
=== Første besetning (1968–1969) ===
Den første «fungerende» besetningen av bandet, som i 1968 tok navnet Deep Purple, var Ritchie Blackmore (gitar), Rod Evans (vokal), Jon Lord (tangenter), Nick Simper (bass) og Ian Paice (trommer). Denne besetningen ga ut tre album, Shades of Deep Purple i 1968, The Book of Taliesyn samme år og det selvtitulerte Deep Purple i 1969, før Evans og Simper ble byttet ut. Navnet Deep Purple ble foreslått fordi det var navnet på en sang som var Blackmores bestemors favorittlåt (skrevet av Peter DeRose, tekst av Mitchell Parish).
Bandet fikk en stor hit i USA i 1968 med en cover av Joe Souths «Hush». Blackmore har i ettertid innrømmet at de på denne tiden kopierte det amerikanske bandet Vanilla Fudge. Purple utviklet seg derimot raskt i en ny retning, som etter hvert skulle omskrive musikkhistorien. Det ble etter hvert klart at Evans og Simper ikke passet bandets profil og hvorpå de ble avskjediget i 1969.
=== Gillan & Glover (1969–1973) ===
Ian Gillan og Roger Glover fra bandet Episode Six ble rekruttert på henholdsvis vokal og bass. De deltok på singelen «Hallelujah (I am the Preacher)» (1969), som ikke gjorde stor suksess på listene. Besetningen ble likevel suksessrik etter hvert. Det første albumet de nye medlemmene var med på, Concerto for Group and Orchestra i 1969, var opptakene fra konsertfremføringen av Jon Lords komposisjon som prøvde å forene et rockeband og et klassisk orkester, innspilt i Royal Albert Hall i London sammen med Royal Philharmonic Orchestra.
Det første studioalbumet fra den nye besetningen var Deep Purple in Rock, et album som gjorde Deep Purple til stjerner. Albumet er et markant skille i bandets utvikling, med et stilskifte til hardrock og røffere musikk enn på de første tre studioalbumene. Blackmore og Lords virtuositet på sine instrumenter får godt spillerom på albumet, og Gillan får benyttet hele sitt stemmeregister. Sporet «Black Night» ble utgitt på singel sommeren 1970, og var bandets første store singelhit i Europa. Oppfølgeralbumet Fireball fra 1971 manglet hits, men viste bandets evne til progresjon og nytenkning. Singelen «Strange Kind of Woman» var kun med på den amerikanske utgaven av albumet, men var en stor singelhit i Europa.
I 1972 ga de ut klassikeren Machine Head, der «Smoke on the Water», som er blitt bandets best kjente låt, er med. «Highway Star», «Lazy» og «Space Truckin'» er også på denne platen, disse fire sangene har blitt spilt regelmessig på bandets konserter siden. I august 1972 ble det gjort opptak fra tre konserter under Japan-turneen. De beste opptakene ble gitt ut på konsertalbumet Made in Japan, opprinnelig tenkt kun for det japanske marked. Resultatet ble imidlertid så bra at Made in Japan ble en stor suksess verden over. Plata regnes av mange i dag som et av verdens beste konsertalbum. En single-edit av «Smoke on the Water» fra dette albumet slo an i USA, og i kjølvannet av dette ble Deep Purple i perioden 1972-1973 et av de mestselgende band i dette viktige markedet.
I 1973 kom bandets fjerde studioalbum, Who Do We Think We Are. «Woman from Tokyo» er den mest kjente sangen fra albumet. Under den påfølgende turneen skrev Ian Gillan sitt avskjedsbrev, men fullførte sine forpliktelser for bandet. Roger Glover fikk på samme tid sparken på initiativ av Blackmore, som nå var den dominerende figuren i Deep Purple.
=== Coverdale & Hughes (1973–1975) ===
Glenn Hughes fra gruppa Trapeze ble rekruttert som bassist etter Glover. Hughes var også kjent som en dyktig vokalist, og han ble med i bandet på den betingelsen at han fikk en viss andel av syngingen. Paul Rodgers, som nettopp hadde forlatt Free, ble spurt om han kunne tenke seg jobben som hovedvokalist. Han takket nei da han var i ferd med å etablere Bad Company. Etter en annonse i musikkpressen og mange auditions ble Gillan erstattet av den mørkrøstede og bluesinspirerte vokalisten David Coverdale fra Redcar i North Yorkshire, som på det tidspunktet jobbet i en klesbutikk og sang i et ukjent band. Med de to nye medlemmene på plass spilte Deep Purple inn albumet Burn til stor glede for både kritikere og fans, en periode som er dokumentert i den TV-sendte konserten California Jam sommeren 1974.
Høsten 1974 kom periodens andre og siste album, Stormbringer, et album som fikk blandet mottagelse. Gitarist Blackmore bestemte seg i 1975 for å forlate bandet, da han var av de som mislikte soul og funk-inspirasjonen bandets to nye medlemmer ønsket å videreføre. Blackmore tok med seg oppvarmingsbandet Elf med vokalist Ronnie James Dio i spissen, og dannet en ny supergruppe han kalte Rainbow. I dette bandet rendyrket han først mer episk, storslagen hardrock, før han etter flere utskiftninger fikk en viss kommersiell suksess på det tidlige 80-tallet med musikk som best kan karakteriseres som powerpop.
=== Tommy Bolin (1975–1976) ===
En kortlivet fjerde besetning med amerikanske Tommy Bolin (tidligere i Zephyr og James Gang) på gitar ga ut studioalbumet Come Taste the Band i 1975. Den nye besetningen gjennomførte en turné som ble betegnet som kaotisk og nærmest katastrofal. Årsaken til dette var Bolins avhengighet av heroin og Glenn Hughes' tiltagende narkotikamisbruk. David Coverdale, Jon Lord og Ian Paice bestemte seg for å slutte i bandet, og i mars 1976 ble Deep Purple oppløst. Bolin døde i desember samme år, bare 25 år gammel.
== Band og prosjekter under «oppløsningstiden» ==
=== Purple på is (1976–1984) ===
Etter oppløsningen av Deep Purple i 1976, spilte Lord og Paice inn en plate sammen med keyboardist Tony Ashton under gruppenavnet Paice Ashton Lord. De ble senere med i Coverdales nye band Whitesnake. Paice spilte også en periode sammen med Gary Moore.
Ian Gillan dannet først det jazz-fusion-inspirerte bandet Ian Gillan Band, før han fikk større suksess i Europa med det hardere bandet Gillan fra 1978 til 1982. I 1983 ble han med i Black Sabbath og medvirket på albumet Born Again og den påfølgende turneen.
Blackmores Rainbow hadde opparbeidet en stor tilhengerskare, først som et episk hardrockband med Dio på vokal (1975–1978), senere som mer radiovennlig powerpop med først Graham Bonnet og senere Joe Lynn Turner som vokalister.
Roger Glover var bassist i Rainbow fra 1979 til 1984.
== Gjenforening ==
=== Gillan & Glover del 2 (1984–1989) ===
I 1984 ble besetningen fra 1969 til 1973 gjenforent. Det ble mye oppstyr omkring gjenforeningen i media, og forventningene var skyhøye. Det første albumet var Perfect Strangers, som ble hyllet av både kritikere og fans. Den påfølgende verdensturneen var en kjempesuksess, med stort sett utsolgte konserter.
Oppfølgeren fra 1987, The House of Blue Light fikk ikke like entusiastisk mottakelse av fansen, men albumet solgte relativt bra. En ny verdensturné dro likevel store publikumsmengder. Denne turneen er dokumentert ved konsertalbumet Nobody's Perfect som ble utgitt i 1988.
En vedvarende personlig konflikt mellom Gillan og Blackmore førte til at Gillan fikk sparken i 1989.
=== Joe Lynn Turner som ny vokalist (1989–1992) ===
Tidligere Rainbow-vokalist Joe Lynn Turner kom inn som erstatter for Ian Gillan, og medvirket på bandets album Slaves and Masters i 1990. Mange fans hadde store problemer med å akseptere Turner i bandet. Albumet fikk variabel mottakelse. Etter den påfølgende verdensturneen fikk Glover, Lord og Paice nok, og stilte et ultimatum til Blackmore: Hvis de skulle fortsette, måtte de få Gillan tilbake. Blackmore gikk motvillig med på dette.
=== Gillan tilbake, Blackmore slutter (1992–93) ===
Arbeidet med et nye album startet tildels med omarbeiding av låter som var påbegynt før Turner fikk sparken. Albumet The Battle Rages On ble utgitt i 1993.
Personkonfliktene vedvarte imidlertid. Før høstturneen i Europa var over, kunngjorde Blackmore at han sluttet i november 1993. En miniturné i Japan i desember gjensto. Da Blackmore valgte å hoppe av uten å gi bandet noe forvarsel, skapte dette en ordkrig mellom ham og Gillan.
Etter å ha forlatt bandet, gjenforente Blackmore først Rainbow – dog med seg selv som eneste originalmedlem. Senere dannet han bandet Blackmore's Night sammen med sin fremtidige kone Candice Night. De har gitt ut flere plater, og spiller middelalderinspirert popmusikk.
== Tiden etter Blackmore ==
=== Joe Satriani som konsertmusiker (1993–1994) ===
Deep Purple skaffet på kort tid Joe Satriani som erstatter på konserter i Japan i desember 1993. Samarbeidet fungerte godt, og han ble også med dem på turné i Europa sommeren 1994. Satriani ville imidlertid ikke bli permanent medlem på grunn av egen karriere.
=== Steve Morse som ny gitarist (1994–) ===
Mot slutten av 1994 steppet gitaristen Steve Morse (USA – tidligere Dixie Dregs, Kansas, Steve Morse Band) inn for Satriani på konserter i Mexico og USA. Morse ble permanent medlem, og den sjuende besetningen ga ut de to studioalbumene Purpendicular i 1996 og Abandon i 1998 og turnerte intensivt videre.
=== Jon Lord slutter og erstattes av Don Airey (2002– ) ===
Lord sluttet i 2002 for å konsentrere seg om mer klassisk-inspirert soloarbeid. Han ble erstattet av Don Airey, med fortid blant annet fra Rainbow og Ozzy Osbourne. Denne besetningen har per 2017 gitt ut fire studioalbum, Bananas i 2003, Rapture of the Deep i 2005, Now What?! i 2013 og Infinite i 2017. I 2020 kom albumet Whoosh!.
== Diskografi ==
1968: Shades of Deep Purple
1968: The Book of Taliesyn
1969: Deep Purple
1969: Concerto for Group and Orchestra (live, med Royal Philharmonic Orchestra)
1970: In Rock
1971: Fireball
1972: Machine Head
1972: Made in Japan (live)
1973: Who Do We Think We Are
1974: Burn
1974: Stormbringer
1975: Made in Europe (live)
1975: Come Taste the Band
1984: Perfect Strangers
1987: The House of Blue Light
1988: Nobody's Perfect (live)
1990: Slaves and Masters
1993: The Battle Rages On
1994: Come Hell or High Water (live)
1996: Purpendicular
1997: Live at the Olympia '96 (live)
1998: Abandon
1999: Total Abandon: Australia '99 (live)
1999: Live at the Royal Albert Hall (live med London Symphony Orchestra og gjester)
2003: Bananas
2005: Rapture of the Deep
2013: Now What?!
2017: Infinite
2020: Whoosh!
2021: Turning to Crime
== Medlemmer ==
Ian Gillan – vokal
Simon McBride – gitar
Roger Glover – bass
Don Airey – keyboard
Ian Paice – trommer
=== Tidligere medlemmer ===
Tidslinje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Deep Purple Appreciation Society
(en) Offisielt nettsted
(en) Deep Purple – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Deep Purple på Internet Movie Database
(en) Deep Purple på Apple Music
(en) Deep Purple på Discogs
(en) Deep Purple på MusicBrainz
(en) Deep Purple på Encyclopaedia Metallum
(en) Deep Purple på SoundCloud
(en) Deep Purple på Spotify
(en) Deep Purple på Songkick
(en) Deep Purple på Last.fm
(en) Deep Purple på Genius — sangtekster
(en) Deep Purple på AllMusic
Deep Purple på Twitter
Deep Purple på Facebook
Deep Purple på Instagram
Deep Purple på YouTube
Deep Purple på Myspace
Deep Purple Diskografi Deep Purple Diskografi | lenke | 7,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Concerto_for_Group_and_Orchestra | 2023-02-04 | Concerto for Group and Orchestra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1969'] | Concerto for Group and Orchestra er et konsertalbum spilt inn av det engelske hard rock-bandet Deep Purple sammen med The Royal Philharmonic Orchestra og dirigent Malcolm Arnold den 24. september 1969, komponert av Jon Lord. Albumet ble utgitt i desember i 1969. Dette er det første albumet der vokalist Ian Gillan og bassist Roger Glover medvirker.
Albumet Live at the Royal Albert Hall fra 1999 består hovedsakelig av en ny-innspilling av Concerto for Group and Orchestra.
| Concerto for Group and Orchestra er et konsertalbum spilt inn av det engelske hard rock-bandet Deep Purple sammen med The Royal Philharmonic Orchestra og dirigent Malcolm Arnold den 24. september 1969, komponert av Jon Lord. Albumet ble utgitt i desember i 1969. Dette er det første albumet der vokalist Ian Gillan og bassist Roger Glover medvirker.
Albumet Live at the Royal Albert Hall fra 1999 består hovedsakelig av en ny-innspilling av Concerto for Group and Orchestra.
== Musikalsk form ==
Concerto for Group and Orchestra viser noen trekk av concerto grosso, sinfonia concertante og concerto for orchestra-sjangerne:
Første sats (Moderato – Allegro): etter en lengre orkestral innledning jobber Gruppen og Orkesteret som separate deler der de forsøker å dominere hovedtemaet. Denne «kampen» mellom solistene er i tråd med «concerto grosso»-stilen.
Andre sats (Andante), med libretto sunget av Ian Gillan: her integreres gruppen mere med orkesteret, med en orkestral overtone som gir en «sinfonia concertante»-stil.
Tredje sats (Vivace – Presto): bortsett fra Ian Paices trommesolo, er gruppen og orkesteret her så samspilte at det er vanskelig å skille dem. Gruppen blir på en måte en del av orkesteret og vi får en solo av et instrument som ikke er soloinstrument gjennom hele satsen, noe som mer eller mindre er direkte «Concerto for Orchestra»-stil.
== Fremførelse og innspilling ==
=== 1969-fremførelsen og innspillingen ===
Konsert i Royal Albert Hall i London, fremført av Deep Purple og The Royal Philharmonic Orchestra dirigert av Malcolm Arnold
Programmet bestod av :
Symfoni nr. 6, Op. 95 (Malcolm Arnold), framført av The Royal Philharmonic Orchestra
"1. sats: Energico» (9:19)
"2. sats: Lento» (8:52)
"3. sats: Con Fuoco» (7:02)
«Hush» (Joe South, 4:42), framført av Deep Purple
«Wring That Neck» (Ritchie Blackmore, Nick Simper, Jon Lord, Ian Paice, 13:23), framført av Deep Purple
«Child in Time» (Blackmore, Ian Gillan, Roger Glover, Lord, Paice - 12:06), framført av Deep Purple
Concerto for Group and Orchestra (Jon Lord, med tekst av Ian Gillan), framført av Deep Purple med Royal Philharmonic Orchestra
"1. sats: Moderato-Allegro» (19:23)
"2. sats: Andante» (19:11)
"3. sats: Vivace-Presto» (13:09)
== Forskjellige utgaver ==
Originalutgivelsen på LP i 1969 er kun Concerto for Group and Orchestra med Andre sats i to deler.
4. april 1970 ble Concerto vist på britisk fjernsyn som Best of Both Worlds.
I 1990 ble Concerto utgitt på CD med to låter som ble fremført før selve konserten, «Wring That Neck» og «Child in Time».
I 2002 ble Concerto utgitt som 2CD, der også Deep Purple konsert var med. SACD og DVD-Audio inneholder hele programmet, også Symfoni nr. 6, Op. 95 av Malcolm Arnold.
I 2003 ble Concerto for Group and Orchestra, eller Best of Both Worlds som TV-programmet ble kalt, utgitt på DVD med Surround-lyd.
== Sporlister ==
Alle spor komponert av Jon Lord med noe annet er notert.
=== Originalutgaven ===
Side én«First Movement»
«Second Movement: Andante Part 1»Side to«Second Movement: Andante Conclusion» (Jon Lord/Ian Gillan)
«Third Movement»
=== 2002 2-CD utgave ===
Disk én (Deep Purple)«Intro» - 3:27
«Hush» (Joe South) - 4:40
«Wring That Neck» (Blackmore, Lord, Paice, Simper) - 13:23
«Child in Time» (Blackmore, Gillan, Glover, Paice, Lord) - 12:02Disk to (Concerto for Group and Orchestra)«First Movement» - 19:21
«Second Movement: Andante» (Jon Lord/Ian Gillan) - 19:11
«Third Movement» - 13:08
«Encore: Third Movement: Vivace - Presto» (Part) - 5:52
== Personell ==
Deep Purple
Jon Lord – Hammondorgel, keyboard
Ritchie Blackmore – gitar
Ian Gillan – vokal
Roger Glover – bass
Ian Paice – trommerThe Royal Philharmonic OrchestraMalcolm Arnold - dirigent
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Concerto for Group and Orchestra på Discogs
(en) Concerto for Group and Orchestra på MusicBrainz
(en) Concerto for Group and Orchestra på MusicBrainz
(en) Concerto for Group and Orchestra på Encyclopaedia Metallum
(en) Concerto for Group and Orchestra på AllMusic
Jon Lords offisielle nettside
1969-fremførelsen og innspillingen
1999-fremførelsen og innspillingen
1999-fremførelsen og innspillingen | lenke | 7,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fireball_(album) | 2023-02-04 | Fireball (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1971'] | Fireball er det femte studioalbumet av Deep Purple, utgitt i 1971.
Fireball ble utgitt i to forskjellige utgaver. Den amerikanske versjonen kom i juli og inneholder en tidligere utgitt singel, «Strange Kind of Woman», men i Storbritannia hadde singlen vært en slager, så de ventet til de hadde spilt inn «Demon's Eye» før albumet kom ut her i september 1971.
Musikkstilen fra det forrige albumet Deep Purple in Rock er også hovedstilen her, men med unntak som den folk rock-inspirerte og humoristiske «Anyone's Daughter». Låten «The Mule» ble et fast innslag på konsertene fremover, bortsett fra at den instrumentale delen ble erstattet av en trommesolo med Ian Paice.
Selv om albumet ble godt mottatt av både publikum og kritikere i 1971, har det i ettertid blitt ansett som en slags parentes i bandets historie, da det ble utgitt mellom de to store albumene Deep Purple in Rock (1970) og Machine Head (1972).
Til tross for historiens noe urettferdige «nedgradering» av albumet, er det flere klassiske Deep Purple-låter her. Både tittel-låten «Fireball» og «Demon's Eye» har i den siste tiden ofte blitt spilt på bandets konserter.
I 1996 kom Fireball ut i remastret utgave med bonusspor, der også singelen «Strange Kind of Woman» er med.
| Fireball er det femte studioalbumet av Deep Purple, utgitt i 1971.
Fireball ble utgitt i to forskjellige utgaver. Den amerikanske versjonen kom i juli og inneholder en tidligere utgitt singel, «Strange Kind of Woman», men i Storbritannia hadde singlen vært en slager, så de ventet til de hadde spilt inn «Demon's Eye» før albumet kom ut her i september 1971.
Musikkstilen fra det forrige albumet Deep Purple in Rock er også hovedstilen her, men med unntak som den folk rock-inspirerte og humoristiske «Anyone's Daughter». Låten «The Mule» ble et fast innslag på konsertene fremover, bortsett fra at den instrumentale delen ble erstattet av en trommesolo med Ian Paice.
Selv om albumet ble godt mottatt av både publikum og kritikere i 1971, har det i ettertid blitt ansett som en slags parentes i bandets historie, da det ble utgitt mellom de to store albumene Deep Purple in Rock (1970) og Machine Head (1972).
Til tross for historiens noe urettferdige «nedgradering» av albumet, er det flere klassiske Deep Purple-låter her. Både tittel-låten «Fireball» og «Demon's Eye» har i den siste tiden ofte blitt spilt på bandets konserter.
I 1996 kom Fireball ut i remastret utgave med bonusspor, der også singelen «Strange Kind of Woman» er med.
== Sporliste ==
Alle låter er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice unntatt der annet er notert.
Side en«Fireball» – 3:25
«No No No» – 6:54
«Demon's Eye» – 5:19
«Anyone's Daughter» – 4:43Side to «The Mule» – 5:23
«Fools» – 8:21
«No One Came» – 6:28
=== Bonusspor på 25-års jubileums-utgivelse ===
«Strange Kind of Woman» (A-side remix '96) – 4:07
«I'm Alone» (B-side) – 3:08
«Freedom» (album out-take) – 3:37
«Slow Train» (album out-take) – 5:38
«Demon's Eye» (remix 96) – 6:13
«The Noise Abatement Society Tapes» (Trad.) – 4:17
«Fireball» (take 1 – instrumental) – 4:09
«Backwards Piano» – 0:56
«No One Came» (remix 96) – 6:24
== Personell ==
Deep PurpleRitchie Blackmore – gitar
Ian Gillan – vokal
Roger Glover – bass
Jon Lord – keyboard, Hammondorgel
Ian Paice – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Fireball på Discogs
(en) Fireball på MusicBrainz
(en) Fireball på Encyclopaedia Metallum
(en) Fireball på Spotify
(en) Fireball på AllMusic
Om Fireball på The HighwayStar.com
Fireball hos Discogs.com | lenke | 7,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yrsa_Sigur%C3%B0ard%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Yrsa Sigurðardóttir | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Islandske forfattere', 'Kategori:Islandske krimforfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Yrsa Sigurðardóttir (født 24. august 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun har virket som forfatter siden 1998 og hennes debutbok som kriminalforfatter ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Hun har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør.
| Yrsa Sigurðardóttir (født 24. august 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun har virket som forfatter siden 1998 og hennes debutbok som kriminalforfatter ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Hun har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør.
== Bibliografi ==
=== Kriminalromaner ===
Þriðja táknið (2005), (norsk oversettelse av Tone Myklebost Det tredje tegnet , 2006)
Sér grefur gröf (2006), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Den som graver en grav-, 2008)
Aska (2007), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Aske, 2009)
Auðnin (2008)
Horfðu á mig (2009)
Ég man þig (2010), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Jeg vet hvem du er, 2012)
Brakið (2011), (norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost Dødsskipet, 2013)
Kuldi (2012), (norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost De uønskede 2014)
Lygi (2013), (norsk oversettelse av Ine Camilla Bjørnsten og Silje Beite Løken Løgnen, 2015)
DNA (2014), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken DNA, 2016)
Sogið (2015), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Dragsug, 2017)
Aflausn (2016), (norsk oversettelse av Oskar Vistdal Syndsforlatelse, 2018)
Gatid (2017), (norsk oversettelse av Barbro E. Lundberg Galgen, 2019)
Brúðan (2018)
Þögn (2019)
== Priser og utmerkelser ==
2016 – Palle Rosenkrantz-prisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yrsa Sigurðardóttir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yrsa Sigurðardóttir på Internet Movie Database
(en) Yrsa Sigurðardóttir på Facebook | Yrsa (eller Yrse, Yrs og Urse) var en legendarisk heltinne av tragisk karakter på 500-tallet i nordisk mytisk forhistorie, som er beskrevet i flere fornaldersagaer.En datering til 500-tallet har aldri vært et omdiskutert forskningsemne. | 7,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Made_in_Japan | 2023-02-04 | Made in Japan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1972'] | Made in Japan er det første konsertalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i desember 1972.
| Made in Japan er det første konsertalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i desember 1972.
== Bakgrunn ==
Da Deep Purple skulle turnere Japan for første gang var det et sterkt ønske fra det japanske plateselskapet å få spille inn bandets konserter der med tanke på utgivelse. Bandet svarte nei, men gikk senere med på innspillingene med det forbehold at utgivelsene kun skulle være tilgjengelige i Japan. Etter at de hørte opptakene ble bandet overbevist om at det måtte gis ut i resten av verden også. Lydteknikeren Martin Birch har fått mye av æren for at lyden ble så god som den ble.
Innspillingene foregikk over tre konserter i Japan i august 1972; 15. og 16. august i Osaka og 17. i Tokyo under bandets Machine Head-turné.
== Utgivelser ==
Det ble utgitt som et dobbelalbum, og ifølge notater på coveret er det ikke foretatt noen «overdubs» eller andre studioinnblandinger på albumet. Remaster-utgivelsen fra 1998 inneholder også ekstra-numre fra konsertene. Det er også gitt ut en trippel-CD Live in Japan i 1993, som inneholder de fleste opptakene fra de tre konsertene remikset.
I 2013 var det 40 år siden albumet ble utgitt i USA. Det er funnet noen filmopptak fra konserten i Tokyo 17. august 1972 som har dukket opp på diverse DVD-er de siste årene. Disse blir kanskje samlet på en Made in Japan Super Delux utgave.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice unntatt der annet er notert.
=== Original-utgivelse ===
Side én«Highway Star» – 6:50 (Osaka 16. august 1972)
«Child in Time» – 12:24 (Osaka 16. august 1972) Side to «Smoke on the Water» - 7:31 (Osaka 15. august 1972)
«The Mule» – 9:49 (Tokyo 17. august) Side tre «Strange Kind of Woman» - 9:35 (Osaka 16. august 1972)
«Lazy» – 10:50 (Tokyo 17. august 1972) Side fire «Space Truckin'» - 19:41 (Osaka 16. august 1972)
=== Remaster-utgave (2CD) ===
==== CD 1: Made in Japan ====
«Highway Star» – 6:43
«Child in Time» – 12:17
«Smoke on the Water» – 7:36
«The Mule» – 9:28
«Strange Kind of Woman» – 9:52
«Lazy» – 10:27
«Space Truckin'» – 19:54
==== CD 2: The Encores ====
«Black Night» - 6:17 (Tokyo 17. august 1972)
«Speed King» – 7:25 (Tokyo 17. august 1972.
«Lucille» (Albert Collins, Richard Penniman) – 8:03 (Osaka 16. august 1972)
== Personell ==
Deep PurpleRitchie Blackmore – gitar
Ian Gillan – vokal, munnspill, perkusjon
Roger Glover – bass
Jon Lord – Hammondorgel, keyboard, piano
Ian Paice – trommer, perkusjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Made in Japan på Discogs
(en) Made in Japan på MusicBrainz
(en) Made in Japan på Encyclopaedia Metallum
(en) Made in Japan på AllMusic | lenke | 7,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Walker | 2023-02-04 | Jack Walker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Britiske forretningsfolk', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Blackburn'] | Jack Walker (født 19. mai 1929 i Little Harwood i Blackburn, England, død 17. august 2000) var en britisk forretningsmann, mest kjent som eier av fotballklubben Blackburn Rovers
Walker er mest kjent som mannen som «ga» ligagullet i Premier League til Blackburn Rovers. Dette gjorde han gjennom å investere hundretalls millioner kroner i klubben gjennom spillerkjøp og oppgradering av stadion og anlegg.
Han ble milliardær på stålindustri og luftfart. Og som ekte fotballfan, ville han hjelpe sin lokale klubb, Blackburn Rovers, en middelhavsfarer på det nest øverste nivået i England, til å bli en ledende klubb i Europa.
Han finansierte nytt treningsanlegg, fikk bygd om tre av sidene på stadion; Ewood Park, ansatte en høyt ansett manager i Kenny Dalglish og ga nevnte Dalglish nesten frie tøyler når det gjaldt spillerkjøp. Som en følge av dette satte klubben flere engelske rekorder i spilleroverganger. Både Alan Shearer og Chris Sutton var rekordhøye kjøp. I tillegg ble Tim Flowers tidenes dyreste keeper.
Walker oppnådde ligagullet, men det ble aldri noen suksess i Europa-cupene. Han fikk også oppleve nedrykk med sin kjære klubb, før han døde av lungekreft i 2000.
Minnet om Jack Walker vil for alltid leve videre i Blackburn Rovers. Klubben har hedret sin mest kjente supporter og store bidragsyter med en stor statue av ham utenfor hjemmebanen Ewood Park.
Blackburn Rovers]er fremdeles eid av familien Walker, med Jack Walkers bror, Fred, i spissen. | Jack Walker (født 19. mai 1929 i Little Harwood i Blackburn, England, død 17. august 2000) var en britisk forretningsmann, mest kjent som eier av fotballklubben Blackburn Rovers
Walker er mest kjent som mannen som «ga» ligagullet i Premier League til Blackburn Rovers. Dette gjorde han gjennom å investere hundretalls millioner kroner i klubben gjennom spillerkjøp og oppgradering av stadion og anlegg.
Han ble milliardær på stålindustri og luftfart. Og som ekte fotballfan, ville han hjelpe sin lokale klubb, Blackburn Rovers, en middelhavsfarer på det nest øverste nivået i England, til å bli en ledende klubb i Europa.
Han finansierte nytt treningsanlegg, fikk bygd om tre av sidene på stadion; Ewood Park, ansatte en høyt ansett manager i Kenny Dalglish og ga nevnte Dalglish nesten frie tøyler når det gjaldt spillerkjøp. Som en følge av dette satte klubben flere engelske rekorder i spilleroverganger. Både Alan Shearer og Chris Sutton var rekordhøye kjøp. I tillegg ble Tim Flowers tidenes dyreste keeper.
Walker oppnådde ligagullet, men det ble aldri noen suksess i Europa-cupene. Han fikk også oppleve nedrykk med sin kjære klubb, før han døde av lungekreft i 2000.
Minnet om Jack Walker vil for alltid leve videre i Blackburn Rovers. Klubben har hedret sin mest kjente supporter og store bidragsyter med en stor statue av ham utenfor hjemmebanen Ewood Park.
Blackburn Rovers]er fremdeles eid av familien Walker, med Jack Walkers bror, Fred, i spissen. | Jack Walker (født 19. mai 1929 i Little Harwood i Blackburn, England, død 17. | 7,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berberidopsidales | 2023-02-04 | Berberidopsidales | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berberidopsidales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Berberidopsidales er en orden som inneholder 2 familier, 3 slekter, og i alt 4 eller 5 arter.
Familiene Berberidopsidaceae og Aextoxicaceae er begge sørlige, og består av forvedete, middelsstore klatrebusker eller trær, med utbredelse i Australia og stillehavskysten av Chile.
Slekten Berberidopsis består av to sørlige fjellplanter, én i Australia, og en truet art i Chile. Begge er forvedete og kan brukes i flettverk og kurvproduksjon (Chile). Slekten Streptothamnus ble oppdaget av Hermann Beckler i 1862, og vokser i Australia.
Slekten Aextoxicon har én art i Chile, hvor Aextoxicon punctatum er et høyt, eviggrønt regnskogstre som danner terrassekroner høyt i regnskogsprofilen. Det kan bli 15 meter langt.
| Berberidopsidales er en orden som inneholder 2 familier, 3 slekter, og i alt 4 eller 5 arter.
Familiene Berberidopsidaceae og Aextoxicaceae er begge sørlige, og består av forvedete, middelsstore klatrebusker eller trær, med utbredelse i Australia og stillehavskysten av Chile.
Slekten Berberidopsis består av to sørlige fjellplanter, én i Australia, og en truet art i Chile. Begge er forvedete og kan brukes i flettverk og kurvproduksjon (Chile). Slekten Streptothamnus ble oppdaget av Hermann Beckler i 1862, og vokser i Australia.
Slekten Aextoxicon har én art i Chile, hvor Aextoxicon punctatum er et høyt, eviggrønt regnskogstre som danner terrassekroner høyt i regnskogsprofilen. Det kan bli 15 meter langt.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske inndelingen av gruppen er fremdeles ikke helt klar, men det er etter hvert vanlig å inkludere følgende familier, slekter og arter i gruppen:
Orden: Berberidopsidales
Familie: Berberidopsidaceae
Slekt: Berberidopsis
Berberidopsis beckleri – Australia
Berberidopsis corallina – Chile
Slekt: Streptothamnus
Streptothamnus beckleri – Australia
Streptothamnus moorei – Australia
Familie: Aextoxicaceae
Slekt: Aextoxicon
Aextoxicon punctatum – Chile
== Eksterne lenker ==
(en) Berberidopsidales – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Berberidopsidales i Encyclopedia of Life
(en) Berberidopsidales i Global Biodiversity Information Facility
(no) Berberidopsidales hos Artsdatabanken
(en) Berberidopsidales hos Fossilworks
(en) Berberidopsidales hos ITIS
(en) Berberidopsidales hos NCBI
(en) Berberidopsidales hos Tropicos
(en) Kategori:Berberidopsidales – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Berberidopsidales – detaljert informasjon på Wikispecies
NCBI Taxonomy Browser - Berberidopsidaceae med slekter og arter.
Lenker hos CSDL - Berberidopsidaceae.
Berberidopsis coralina – hos Chileflora.
Streptothamnus beckleri – hos Australian New Crops.
Aextoxicaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–): The families of flowering plants.
Hansen & Rahn: Aextoxicaceae. | Berberidopsidales er en orden som inneholder 2 familier, 3 slekter, og i alt 4 eller 5 arter. | 7,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berberidopsidaceae | 2023-02-04 | Berberidopsidaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berberidopsidales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Berberidopsidales er en plantefamilie i ordenen Berberidopsidales som har 2 slekter og i alt 3 eller 4 arter.
Familien er sørlig, og består av forvedete, middelsstore klatrebusker med utbredelse i Australia og stillehavskysten av Chile. Slekten Berberidopsis består av to sørlige fjellplanter, én i Australia, og en truet art i Chile. Begge er forvedete og kan brukes i flettverk og kurvproduksjon (Chile). Slekten Streptothamnus ble oppdaget av Hermann Beckler i 1862, og vokser i Australia.
| Berberidopsidales er en plantefamilie i ordenen Berberidopsidales som har 2 slekter og i alt 3 eller 4 arter.
Familien er sørlig, og består av forvedete, middelsstore klatrebusker med utbredelse i Australia og stillehavskysten av Chile. Slekten Berberidopsis består av to sørlige fjellplanter, én i Australia, og en truet art i Chile. Begge er forvedete og kan brukes i flettverk og kurvproduksjon (Chile). Slekten Streptothamnus ble oppdaget av Hermann Beckler i 1862, og vokser i Australia.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske inndelingen av gruppen er fremdeles ikke helt klar, men det er etter hvert vanlig å inkludere følgende familier, slekter og arter i gruppen:
Familie: Berberidopsidaceae
Slekt: Berberidopsis
Berberidopsis beckleri – Australia
Berberidopsis corallina – Chile
Slekt: Streptothamnus
Streptothamnus beckleri – Australia
Streptothamnus moorei – Australia
== Eksterne lenker ==
(en) Berberidopsidaceae i Encyclopedia of Life
(en) Berberidopsidaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Berberidopsidaceae hos Artsdatabanken
(en) Berberidopsidaceae hos Fossilworks
(en) Berberidopsidaceae hos ITIS
(en) Berberidopsidaceae hos NCBI
(en) Berberidopsidaceae hos The International Plant Names Index
(en) Berberidopsidaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Berberidopsidaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Berberidopsidaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
NCBI Taxonomy Browser - Berberidopsidaceae med slekter og arter.
Lenker hos CSDL - Berberidopsidaceae.
Berberidopsis coralina – hos Chileflora.
Streptothamnus beckleri – hos Australian New Crops. | Taksonomi: se teksten | 7,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aextoxicaceae | 2023-02-04 | Aextoxicaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berberidopsidales', 'Kategori:Sør-Amerikas flora', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aextoxicaceae er en plantefamilie i ordenen Berberidopsidales, med bare én slekt (Aextoxicon) og kun én art – treet Aextoxicon punctatum i de tempererte regnskogene i det sørvestlige Chile.
Familien er sørlig og har én art i Valdavia-regnskogen i det sørvestlige Chile, ved Stillehavskysten. Arten Aextoxicon punctatum er et høyt, eviggrønt regnskogstre som danner terrassekroner høyt i regnskogsprofilen. Det kan bli 15 meter langt.
| Aextoxicaceae er en plantefamilie i ordenen Berberidopsidales, med bare én slekt (Aextoxicon) og kun én art – treet Aextoxicon punctatum i de tempererte regnskogene i det sørvestlige Chile.
Familien er sørlig og har én art i Valdavia-regnskogen i det sørvestlige Chile, ved Stillehavskysten. Arten Aextoxicon punctatum er et høyt, eviggrønt regnskogstre som danner terrassekroner høyt i regnskogsprofilen. Det kan bli 15 meter langt.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske inndelingen av gruppen er fremdeles ikke helt klar, men det er etterhvert vanlig å inkludere følgende familier, slekter og arter i gruppen:
Familie: Aextoxicaceae
Slekt: Aextoxicon
Aextoxicon punctatum – Chile
== Eksterne lenker ==
(en) Aextoxicaceae i Encyclopedia of Life
(en) Aextoxicaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Aextoxicaceae hos Artsdatabanken
(en) Aextoxicaceae hos Fossilworks
(en) Aextoxicaceae hos ITIS
(en) Aextoxicaceae hos NCBI
(en) Aextoxicaceae hos The International Plant Names Index
(en) Aextoxicaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Aextoxicaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aextoxicaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Aextoxicaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–): The families of flowering plants.
Hansen & Rahn: Aextoxicaceae. | Taksonomi: se teksten | 7,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_hvite_l%C3%B8ves_orden | 2023-02-04 | Den hvite løves orden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tsjekkisk samfunn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1922'] | Den hvite løves orden (tsjekkisk: Řád bílého lva) er en tsjekkisk orden. Den ble innstiftet 7. desember 1922, da landet var en del av Tsjekkoslovakia. Ordenen ble kun tildelt utlendinger. Den hvite løves orden ble etablert som en rent tsjekkisk orden ved lov av 9. juli 1994 og kan etter dette tildeles både tsjekkiske og utenlandske borgere. Den hvite løves orden er Tsjekkias fornemste. Ordenen henter sitt navn fra løven i Tsjekkias riksvåpen, den bøhmiske hvite løven i rødt våpenskjold. Den hvite løves orden tildeles i dag av Tsjekkias president. Den er inndelt i to avdelinger, en sivil og en militær.
| Den hvite løves orden (tsjekkisk: Řád bílého lva) er en tsjekkisk orden. Den ble innstiftet 7. desember 1922, da landet var en del av Tsjekkoslovakia. Ordenen ble kun tildelt utlendinger. Den hvite løves orden ble etablert som en rent tsjekkisk orden ved lov av 9. juli 1994 og kan etter dette tildeles både tsjekkiske og utenlandske borgere. Den hvite løves orden er Tsjekkias fornemste. Ordenen henter sitt navn fra løven i Tsjekkias riksvåpen, den bøhmiske hvite løven i rødt våpenskjold. Den hvite løves orden tildeles i dag av Tsjekkias president. Den er inndelt i to avdelinger, en sivil og en militær.
== Utvikling ==
Ordenen ble reformert i 1961 og ble etter dette fortsatt bare tildelt utledninger for fortjenester av Tsjekkoslovakia. Samtidig ble ordenstegnene endret til å inkludere Tsjekkoslovakias riksvåpen fra 1960 og forkortelsen «ČSSR», for Den Sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia. Tildeling av Den hvite løves orden fortsatte under i årene 1990 til 1993 under Den tsjekkiske og slovakiske føderale republikk. Etter splittelsen av Tsjekkoslovakia i to land, ble Den hvite løves orden videreført av Tsjekkia. Slovakia har opprettet et eget ordensvesen der ordenen ikke er videreført.
== Inndeling ==
Ved innstiftelsen hadde Den hvite løves orden fem grader. I 1961 ble dette redusert til tre. I dag har Den hvite løves orden fem grader. Ordensgradene benevnes med nummer fra 1. til 5. klasse, der 1. klasse er den fornemste.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Den hvite løves orden består av et femarmet kors i rød emalje. Hver arms ender i tre spisser. Mellom korsarmene er det plassert lindeblad i gull. Lindebladet er et tsjekkisk nasjonalsymbol. På korset er løven fra Tsjekkias riksvåpen plassert. Løven er i sølv. Baksiden prydes av Tsjekkias store riksvåpen innenfor en bord med innskriften «PRAVDA VÍTĚZÍ» («sannheten seirer»). Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd som består av en krans lindeblad. Når ordenen tildeles for militære fortjenester har kransen tillegg av korslagte sverd.
Ordensstjernen har åtte tagger og er i sølv. Midtmedaljongen er rød og bærer i midten løven i sølv omgitt av en bord med innskriften «PRAVDA VÍTĚZÍ». Baksiden viser landets store riksvåpen. Størrelsen på ordensstjernen varierer etter grad.
Ordenskjedet består av tjue ledd. Leddene utgjøres av initialene «ČR» for «Česká republika» og mottoet «PRAVDA VÍTĚZÍ».
Ordensbåndet er rødt med hvite striper.
== Tildeling ==
Den hvite løves orden tildeles i dag til tsjekkiske borgere for innsats innenfor politikk og offentlig administrasjon, for fremme av landets økonomi, forskning, teknologi, kunst, kultur og utdanning, samt for fremragende innsats for landets forsvar og sikkerhet. Utenlandske statsborgere kan tildeles ordenen for fremme av Tsjekkia. Det er ingen begrensninger på antallet tildelinger, bortsett fra at ordenens 1. klasse med kjede bare kan tildeles statsoverhoder. Ordenen kan også tildeles posthumt. Tsjekkias president bærer storkors med kjede som embetstegn, men kan, dersom begge kamre i nasjonalforsamlingen bestemmer det, utnevnes til samme grad når presidentperioden er til ende. Ordenstildeling finner sted 1. januar og 28. oktober.
Til sammen 73 personer er tildelt Den hvite løves orden. Det har funnet sted flest tildelinger i 1. klasse, der 21 personer er utnevnt til den ordinære graden og sju personer er tildelt 1. klasse med kjede. Václav Havel er den eneste tsjekker som er tildelt 1. klasse med kjede av Den hvite løves orden. De øvrige mottagere av kjedet er utenlandske presidenter som Jacques Chirac, William Clinton, Aleksander Kwaśniewski, Johannes Rau og Ezer Weizman. Dronning Elisabeth II og kong Juan Carlos I har også mottatt ordenskjedet.
== Norske innehavere ==
Kong Haakon var innehaver av storkors av Den hvite løves orden. Hjalmar Riiser-Larsen var kommandør med stjerne og Olav Rytter offiser.
== Litteratur ==
(en) «Czech Republic», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1078.
(en) «Czechoslovakia» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 105.
== Eksterne lenker ==
Statutter, Tsjekkias president.
Fotografier av ordenstegnene, Tsjekkias president.
Oversikt over mottagere, Tsjekkias president. | Den hvite løves orden (tsjekkisk: Řád bílého lva) er en tsjekkisk orden. Den ble innstiftet 7. | 7,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kouvola | 2023-02-04 | Kouvola | ['Kategori:1922 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1922', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Södra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Kymmenedalen', 'Kategori:Sider med kart'] | Kouvola er en by og kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med kommunene Anjalankoski, Elimä, Jaala, Kuusankoski og Valkeala cirka 88 500 innbyggere og et areal på 2 885,32 km² hvorav 325,26 km² er vann. Kouvala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Miehikkälä (på ett punkt), Fredrikshamn, Kotka, Pyttis, Lovisa, Lappträsk, Itis, Heinola, Mäntyharju, Savitaipale og Luumäki.
| Kouvola er en by og kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med kommunene Anjalankoski, Elimä, Jaala, Kuusankoski og Valkeala cirka 88 500 innbyggere og et areal på 2 885,32 km² hvorav 325,26 km² er vann. Kouvala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Miehikkälä (på ett punkt), Fredrikshamn, Kotka, Pyttis, Lovisa, Lappträsk, Itis, Heinola, Mäntyharju, Savitaipale og Luumäki.
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Kouvola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kouvola – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kouvola er en by og kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. | 7,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Itis_kommune | 2023-02-04 | Itis kommune | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Kymmenedalen', 'Kategori:Sider med kart'] | Itis (finsk: Iitti) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 7 200 innbyggere og et areal på 685,09 km² hvorav 97,22 km² er vann. Itis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Orimattila, Lahtis, Heinola, Kouvola og Lappträsk.
| Itis (finsk: Iitti) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 7 200 innbyggere og et areal på 685,09 km² hvorav 97,22 km² er vann. Itis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Orimattila, Lahtis, Heinola, Kouvola og Lappträsk.
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Iitti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Itis (finsk: Iitti) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 7 200 innbyggere og et areal på 685,09 km² hvorav 97,22 km² er vann. | 7,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miehikk%C3%A4l%C3%A4 | 2023-02-04 | Miehikkälä | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1887', 'Kategori:Kommuner i Kymmenedalen', 'Kategori:Sider med kart'] | Miehikkälä er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på 440,37 km² hvorav 18,11 km² er vann. Miehikkälä er en finskspråklig kommune som grenser til Russland (Vyborgskij rajon) og de finske kommunene Vederlax, Fredrikshamn, Kouvola (på ett punkt), Luumäki og Villmanstrand.
| Miehikkälä er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på 440,37 km² hvorav 18,11 km² er vann. Miehikkälä er en finskspråklig kommune som grenser til Russland (Vyborgskij rajon) og de finske kommunene Vederlax, Fredrikshamn, Kouvola (på ett punkt), Luumäki og Villmanstrand.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miehikkälä – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Miehikkälä er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på 440,37 km² hvorav 18,11 km² er vann. | 7,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vederlax_kommune | 2023-02-04 | Vederlax kommune | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Kymmenedalen', 'Kategori:Sider med kart'] | Vederlax (finsk: Virolahti) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 3 600 innbyggere og et areal på 376,23 km² hvorav 4,27 km² er vann. Vederlax er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn og Miehikkälä. I øst grenser kommunen til Russland (Vyborgskij rajon). Nærmeste tettsted på russisk side er Kondratjevo (russisk: Кондратьево), som før 1944 het Säkkijärvi.
Vederlax tapte rundt 20 % av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble over 100 km² av kommunen avstått til Russland.
På grensen mot Russland ved E18 ligger grensestasjonen Vaalimaa. Antall grensepasseringer lå i 2007 på 2,7 millioner. | Vederlax (finsk: Virolahti) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 3 600 innbyggere og et areal på 376,23 km² hvorav 4,27 km² er vann. Vederlax er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn og Miehikkälä. I øst grenser kommunen til Russland (Vyborgskij rajon). Nærmeste tettsted på russisk side er Kondratjevo (russisk: Кондратьево), som før 1944 het Säkkijärvi.
Vederlax tapte rundt 20 % av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble over 100 km² av kommunen avstått til Russland.
På grensen mot Russland ved E18 ligger grensestasjonen Vaalimaa. Antall grensepasseringer lå i 2007 på 2,7 millioner. | Vederlax (finsk: Virolahti) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 3 600 innbyggere og et areal på 376,23 km² hvorav 4,27 km² er vann. | 7,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Bergsten | 2023-02-04 | Carl Bergsten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Norrköping', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske arkitekter'] | Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen.
Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han fikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen.
Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet Arkitektur og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan.
| Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen.
Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han fikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen.
Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet Arkitektur og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan.
== Verk ==
Carl Bergsten drev eget arkitektkontor 1904-35. I sine tidlige arbeider hentet han inntrykk fra den radikale Wienarkitekturen. Typisk er en rekke arbeider i hjembyen Norrköping hvor han sammen med arkitekten Gunnar Morssing (1878–1946) blant annet utformet utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 og bygningen for Skandinaviska Enskilda Banken i 1906.
Den tunge teglarkitekturen forandret seg med Liljevalchs konsthall i Stockholm, hvor Bergsten vant med sitt konkurranseutkast i 1913. Bygningen ble oppført i 1914-16 og regnes som den moderne arkitekturens gjennombrudd i Sverige.
Bergstens viktigste arbeider på 1920-tallet ble fullstendig preget av den svenske tjugotalsklassicismen, som også vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble kalt Swedish grace. Til denne perioden hører blant annet den svenske utstillingspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925 og innredningen til fartøyet MS «Kungsholm» i 1927-28. Hans siste arbeid var Göteborgs stadsteater i 1934, der det blir tydelig at Bergsten aldri tok steget fullt ut til funksjonalismen, men forente den med nyklassisismen.
== Bygninger - utvalg ==
S:t Olofsskolan, Norrköping, 1903-08
Hjorthagens kirke, Stockholm, 1904-09
Utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906
Skandinaviska Enskilda Banken i Norrköping 1906-08.
Leilighetskompleks Riddargatan 14, Stockholm 1907
Leilighetskompleks Birger Jarlsgatan 27, Stockholm, 1909-10 (Nya Intima Teatern)
Villa (til seg selv), "Kråkhvihlan", Kv Kaptenen 19, Stocksund 1910-12
Liljevalchs konsthall, Stockholm, 1913-16
Enskede kirke, Stockholm, 1913
Villa til dr. Ekman, Motala 1913-14
Villa Hertha, Kalmar, 1924-25
Liljeholmsbron, Stockholm, 1924-28
Utstillningspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925
Sjefsarkitekt for innredningen til MS «Kungsholm» 1928
Göteborgs stadsteater 1934
== Referanser ==
== Kilder ==
Carl Bergsten – en arkitekt och hans former. Bonnie Festin, 2005
M/S Kungsholms inredning. Mästerverk i svensk art deco. Ann-Marie Ericsson, 2005
Carl Bergsten 1879-1935. Norrköpings museum, 1964
Svensk Arkitektur 1640-1970, Byggförlaget, Stockholm 1986
Arkitekturmuseet - Arkitektregistret | Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. | 7,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amsterdam | 2023-02-04 | Amsterdam | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Amsterdam', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1200-tallet', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1300-tallet', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Havnebyer i Nederland', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amsterdam er den offisielle hovedstaden i Nederland. Den er landets største by og ligger i provinsen Noord-Holland. Til tross for at Amsterdam er titulær hovedstad i landet, er Haag residensby for statsoverhodet. Også landets parlament og regjering sitter i Haag, og der er også alle ambassader.
Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven Amstel, som også har gitt byen navn (Amstelredam: demningen i elven Amstel). Byens flyplass Schiphol, som ligger i nabokommunen Haarlemmermeer, er en av de viktigste i Europa.
| Amsterdam er den offisielle hovedstaden i Nederland. Den er landets største by og ligger i provinsen Noord-Holland. Til tross for at Amsterdam er titulær hovedstad i landet, er Haag residensby for statsoverhodet. Også landets parlament og regjering sitter i Haag, og der er også alle ambassader.
Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven Amstel, som også har gitt byen navn (Amstelredam: demningen i elven Amstel). Byens flyplass Schiphol, som ligger i nabokommunen Haarlemmermeer, er en av de viktigste i Europa.
== Historie ==
Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på 1200-tallet, hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I 1204 oppførte Giesebrecht II, herre til Amstelland, borgen "t'Aemstel", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved IJfjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.Amsterdam omtales første gang 1275, da grev Floris V av Holland ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I 1296 kom byen, som herren av Amstel hadde hatt i len, direkte under greven av Holland. Sin første forfatning fikk byen i 1300, og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.Byen tok ivrig del i handelen på Østersjøen. På Skånemarkedet var amsterdammerne de mest fremtredende blant de nederlandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av Hansaforbundet, men handlet ivrig med de deltagende byene. I 1481–1494 ble det bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av Maximilian I av Det tysk-romerske rike som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. De Waag og Schreierstoren er rester etter to av portene.Alle byggverk i Amsterdam (inkl. broer, kanalmurer, etc.) hviler på 10–12 m lange påler, i stor grad hentet fra Norge, som hadde rikelig med tømmer. Også eventyrlystne norske gutter tok hyre på nederlandske skip. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tiden ellers begrenset til kystfart. Den genetiske utvekslingen førte bl.a. til en del nederlandske slektsnavn i Norge. Et par kvartaler i Flekkefjord heter fortsatt «hollenderbyen». Utflytting fra Norge til Amsterdam er belagt fra sist på 1500-tallet til tidlig 1700-tall. Ca 5 000 norske menn og ca. 3 000 norske kvinner tok ut lysning på Amsterdams rådhus i perioden 1621–1720. Byens befolkning økte fra 30 000 til 200 000 for å stabilisere seg på det nivået, hvorav utlendinger utgjorde ca. 30%, for det meste tyskere, mens skandinavene utgjorde 13-15%. Rundt 1650 var den norske andelen av Amsterdams befolkning ca. 13 000, dvs at Amsterdam på 1600-tallet var Norges største by.På 1500-tallet ble byen et fristed for religiøse som var forfulgt i sine hjemland, blant annet jøder fra Spania og Portugal, som flyktet fra den spanske inkvisisjonen, og hugenotter fra Frankrike. Jødene grunnla en omfattende diamanthandel, som byen dog stort sett mistet etter andre verdenskrig fordi den jødiske befolkningen ble deportert. Diamanthandelen og den stadig stigende østersjøhandelen gav byen et nytt oppsving. Da åttiårskrigen (1568–1648) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbake, og først i 1578 sluttet den seg til opprøret. Da Antwerpen ble erobret av Spania i 1585 og dens handel ødelagt, var Amsterdam kvitt sin største konkurrent, og da noen av kjøpmennene fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, begynte byens egentlige storhetstid. Mellom 1585 og 1595 ble byens innbyggertall nesten fordoblet.På 1600-tallet var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets kolonirike. I 1602 ble Det nederlandske ostindiske kompani etablert, etterfulgt av Det nederlandske vestindiske kompani i 1621; i 1622 hadde Amsterdam 100 000 innbyggere og var en av Europas største byer. Amsterdam gjorde kraftig motstand mot stattholdernes overgrep. Prins Vilhelm II av Oranien erobret dog byen i 1650, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for Ludvig 14. av Frankrike i 1672.
På midten av det 1700-tallet var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i 1787 ble den erobret av prøysserne, igjen i 1795 av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i Den bataviske republikk og i 1808 hovedstad i Kongeriket Holland. Da dette i 1810 ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. Napoleonstiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av Det forente nederlandske kongedømme som en selvstendig stat i 1815, kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen gullalder.Kort før første verdenskrig ble nye forsteder bygget. Under krigen var Nederland nøytralt, men led som resten av Europa under mat- og brenselsmangel som utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.
Under andre verdenskrig invaderte Tyskland Nederland den 10. mai 1940 og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et nazistisk sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5 000 av de 107 000 deporterte nederlandske jødene overlevde krigen. Amsterdam var den eneste vesteuropeiske byen der tyskerne vurderte å etablere en getto, men trakk planen etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjeringen.I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet sammen, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå sukkerroer ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Fra 1960-årene av ble mildere illegale rusmidler tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På 1980-tallet steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra Surinam, Tyrkia og Marokko. I denne perioden skjøt utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig nederlandsk by til å være en av de rikeste, grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.
Etter årtusenskiftet begynte sosiale problemer som utrygghet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-nederlandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert av sosial og kulturell toleranse. Mordet på filmskaperen Theo van Gogh i 2004 av en islamsk fundamentalist utløste en større debatt om de sosiale problemene.
== Geografi ==
Byen Amsterdam ligger ved breddene av Amstel elven, samt ved IJ-sjøen.
Amsterdam sprer seg ut syd for Amsterdam hovedbanestasjon. Hovedgaten heter Damrak og leder ut i Rokin. Området øst for Damrak er det eldste området og er kjent som de Wallen («murene») etter de middelalderske murene rundt byen – dette området inneholder blant annet byens red-light district. Øst for de Wallen ligger det gamle jødiske kvarteret Waterlooplein. Et område, opprinnelig fra det 1600-tallet, kjent som Grachtengordel, som blant annet inkluderer tre konsentriske kanaler, omkranser byens hjerte. Utenfor Grachtengordel ligger bydelene Jordaan og Pijp, som opprinnelig ble bygget til arbeidere, men som nå er befolket av studenter, kunstnere og familier, som vil litt vekk fra sentrum, og disse bydelene utgjør til sammen latinerkvarteret. Øst for Grachtengordel ligger Museumplein, som rommer byens vigtigste museer, og Vondelpark, som er en park fra 1800-tallet oppkalt etter den nederlandske forfatteren Joost van den Vondel.
Flere deler av byen og det omgivende området ligger på polder og kan kjennes på dets suffiks -meer, som betyr «sjø», som for eksempel Aalsmeer, Bijlmermeer, Haarlemmermeer og Watergraafsmeer.
=== Kanalene ===
De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: Singel, Herengracht (Herrekanalen), Keizersgracht (Keiserkanalen), Prinsengracht (Prinsekanalen) og ytterst Singelgracht.
Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket byplanlegging. Før 1700 gjennomgikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-fjorden. De tre innerste kanalene omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som grachtengordel, og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en vollgrav og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.
Utgravingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren Geert Mak beskriver det) – ikke fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i 1613. Etter 1656, når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, pleiehjem, teatre og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.Når byen består av rundt 90 øyer er det behov for mange bruer og Amsterdam har mer enn 1200 av dem. En av bruene er Python Bridge som ble bygget i 2001 og vant International Footbridge Award i 2002.
=== Veinettet ===
Motorveinettet i Nederland er designet med Amsterdam som sentrum. I 1932 ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle gå ut fra Amsterdam. Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom 1968 og 1974 ble ringveien A10 åpnet.Avkjøringer på A10 lar biler at komme inn i sentrum via en av de 18 byveiene, som er nummerert s101 til s118. S100 kalles sentrumring og er en mindre ringvei, som omslutter den sentrale delen av byen.
=== Klima ===
Amsterdam har et moderat temperert klima, hvor værsystemene er sterkt påvirket av Amsterdams nærhet til Nordsjøen mot vest og dennes fremherskende nordvestvinder. Vintrene er milde, i gjennomsnitt over frysepunktet, kuldegrader er dog ikke uvanlig for eksempel i forbindelse med, at østlige og nordøstlige vinder blåser inn fra Sentral-Europa, Skandinavia og Russland. Somrene er lune. Dager med målbart nedbør er alminnelige, men allikevel har Amsterdam et gjennomsnitt på mindre end 760 mm nedbør pr. år. Mesteparten av nedbøren faller som støvregn eller lett regn. Stormer fra vest kan derimot ta med seg mye regn på en gang, noe som skaper problemer i byen, fordi de store vannmengdene må pumpes til høyereliggende landområder eller til havet rundt byen. De store vannområdene gjør at overskyete og tåkete dager er vanlige, særlig i de kjøligere månedene oktober til mars..
== Administrasjon ==
=== Byadministrasjon ===
Som alle nederlandske kommuner ledes Amsterdam av en borgmester, en oldermand og et kommunalråd. I motsetning til de fleste andre nederlandske kommuner er Amsterdam underinndelt i 15 stadsdeler (bydeler), et system som ble innført på 1980-tallet for å øke det lokale selvstyret. Bydelene er ansvarlige for mange aktiviteter som tidligere ble styrt fra sentralt hold. Fjorten av disse har egne folkevalgte byråder. Den femtende, Westpoort, dekker Amsterdam havn og har svært få innbyggere og ledes derfor av de sentrale kommunale myndighetene. Lokale avgjørelser treffes på bydelsnivå og kun beslutninger som berører hele byen, som for eksempel store infrastrukturprosjekter, treffes av det sentrale byrådet.
=== Stor-Amsterdam ===
Stor-Amsterdam er en betegnelse for et større område bestående av flere kommuner. Det benyttes forskjellige definisjoner på hva som er inkludert i Stor-Amsterdam. Følgende navn er i bruk:
Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam
Groot Amsterdam
Stadsregio Amsterdam
Stadsgewest AmsterdamGrootstedelijke Agglomeratie Amsterdam hadde i 2006 en befolkning på 1 021 870. Denne definisjonen inkluderer kun kommunene Amsterdam, Zaanstad, Wormerland, Oostzaan, Diemen og Amstelveen.Groot Amsterdam inkluderer 15 kommuner og hadde en befolkning på 1 211 503 i 2006. Dette er COROP-region 23. Utover Amsterdam er Aalsmeer, Amstelveen, Beemster, Diemen, Edam-Volendam, Graft-De Rijp, Haarlemmermeer, Landsmeer, Oostzaan, Ouder-Amstel, Purmerend, Uithoorn, Waterland og Zeevang.
Stadsregio Amsterdam inkluderer 16 kommuner og hadde pr. 1. januar 2004 en befolkning på 1 343 346. Forskjellen til Groot Amsterdam er at den relativt tett befolkede Zaanstad og Wormerland er inkludert og Graft-De Rijp ikke er. Hele området har en størrelse på 896,96 km², hvor 718,03 km² er land.
Stadsgewest Amsterdam består av den sentrale del, dets satellittbyer og det mellomliggende landbruksareal, som er sosio-økonomisk forbundet til Amsterdam. Dette inkluderer utover de ovenfor nevnte kommuner i den sentrale del blant annet kommunene Abcoude og Almere. Dette området har et areal på 1 896,97 km², hvor 1 447,36 km² er land. Pr. 1. januar 2006 hadde området et innbyggertall på 2 191 259.
Amsterdam er dessuten en del av det sammenhengende området Randstad, som har en befolkning på ca. 7 500 000 og utover Amsterdam blant annet består av byene Haag, Rotterdam og Utrecht.
=== Nasjonaladministrasjon ===
Den nåværende versjonen av den nederlandske grunnloven nevner kun «Amsterdam» og «hovedstad» ett sted (kapittel 2, paragraf 32): «Kongens kroning finner sted i hovedstaden Amsterdam» («de hoofdstad Amsterdam»). Tidligere versjoner av grunnloven nevnte «byen Amsterdam» («de stad Amsterdam»), uten å nevne ordet hovedstad. I alle fall ligger regjeringsbygningen, parlamentet og høyesterett for Nederland i Haag (og har alltid gjort det, hvis man ser bort fra perioden 1808–1810). Utenlandske ambassader ligger i Haag. Selv om Amsterdam er hovedstad for landet, er Amsterdam ikke hovedstad i provinsen Noord-Holland, hvor den ligger, hvis hovedstad er Haarlem.
== Severdigheter ==
Johan Cruijff ArenA
Rijksmuseum
Van Gogh-museet
Amsterdam Dungeon
De Wallen
Sex Museum
Museum Van Loon
Oude Kerk («Gamlekirken»)
Anne Frank-huset
Stedelijk Museum (moderne kunst)
Amsterdams Historisch Museum
Tropenmuseum (antropologisk museum)
Joods Historisch Museum (jødisk historisk museum)
Rembrandt-museet
Keukenhof
Moco Museum
== Kjente bysbarn ==
Nicolaes Tulp, født Claes Pieterszn. (1593–1674), kirurg og borgmester
Rembrandt van Rijn (1606–1669), maler
Baruch de Spinoza (1632–1677), filosof
Max Euwe (1901–1981), stormester i sjakk
Johan Cruijff (1947-2016), fotballspiller
Dennis Bergkamp (1969), fotballspiller
André Hazes (1951–2004), sanger
Ruud Gullit (1962), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Amsterdam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amsterdam – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Flash-animasjon som viser Amsterdams utvikling fra ca. år 1200 til 2002 (fra Amsterdams Historiske Museums nettsted)
Amsterdam in Site Arkivert 30. mars 2016 hos Wayback Machine. Fotografier
Amsterdam Guide viser Norske Spor i Amsterdam
The Internet Guide to Amsterdam (engelsk)
(en) Amsterdam hos Wikivoyage | IJ (på gamle kart tidvis kalt Y eller Ye) er en innsjø, tidligere en bukt, i provinsen Noord-Holland i Nederland. Amsterdam ligger ved innsjøen. | 7,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.