url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Radios_lyrikkpris | 2023-02-04 | Sveriges Radios lyrikkpris | ['Kategori:1958 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 1958', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Sveriges Radio', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1958'] | Sveriges Radios lyrikkpris (på svensk: Sveriges Radios lyrikpris) er en litteraturpris på 30 000 svenske kroner, som er blitt delt ut årlig siden 1958 av Sveriges Radios kulturredaksjon.
| Sveriges Radios lyrikkpris (på svensk: Sveriges Radios lyrikpris) er en litteraturpris på 30 000 svenske kroner, som er blitt delt ut årlig siden 1958 av Sveriges Radios kulturredaksjon.
== Prisvinnere ==
1958 Nelly Sachs
1959 Sten Hagliden
1960 Folke Dahlberg
1961 Arne Nyman, Elis Elmgren
1962 Urban Torhamn
1963 Ann Margret Dahlquist-Ljungberg
1964 Ikke utdelt
1965 Majken Johansson
1966 Ralf Parland
1967 Harry Martinson
1968 Göran Sonnevi
1969 Lasse Söderberg
1970 Åke Hodell
1971 Helmer Grundström
1972 Lars Fredin
1973 Tomas Tranströmer
1974 Sture Axelson
1975 Ingemar Leckius
1976 Axel Liffner
1977 Karl Vennberg
1978 Elsa Grave
1979 Lennart Sjögren
1980 Anna Rydstedt
1981 Lars Lundkvist
1982 Eva Runefelt
1983 Erik Beckman, Petter Bergman
1984 Göran Printz-Påhlson
1985 Nils-Åke Hasselmark
1986 Rolf Aggestam
1987 Tua Forsström
1988 Staffan Söderblom
1989 Konny Isgren
1990 Lars Gustafsson
1991 Kristina Lugn
1992 Birgitta Lillpers
1993 Jesper Svenbro
1994 Ann Jäderlund
1995 Göran Greider
1996 Katarina Frostenson
1997 Stig Larsson
1998 Eva-Stina Byggmästar
1999 Bruno K Öijer
2000 Gunnar D Hansson
2001 Lars Mikael Raattamaa
2002 Marie Lundquist
2003 Marie Silkeberg
2004 Gunnar Harding
2005 Anne-Marie Berglund
2006 Åsa Maria Kraft
2007 Birgitta Trotzig
2008 Helena Eriksson
2009 Björner Torsson
2010 Ida Börjel
2011 David Vikgren
2012 Lars Norén
2013 Ann Hallström
2015 Jörgen Lind for diktsamlingen Vita kommun
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sveriges Radio – Prisvinnere | Sveriges Radios lyrikkpris (på svensk: Sveriges Radios lyrikpris) er en litteraturpris på svenske kroner, som er blitt delt ut årlig siden 1958 av Sveriges Radios kulturredaksjon. | 5,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moa-prisen | 2023-02-04 | Moa-prisen | ['Kategori:1989 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1989'] | Moa-prisen eller Moa Martinson-stipendiet er en litterær pris på 20 000 svenske kroner som årlig blir utdelt av Arbetarnas bildningsförbund (ABF) og Moas vänner, til en person som skriver i Moa Martinsons ånd. Prisen er utdelt siden 1989.
| Moa-prisen eller Moa Martinson-stipendiet er en litterær pris på 20 000 svenske kroner som årlig blir utdelt av Arbetarnas bildningsförbund (ABF) og Moas vänner, til en person som skriver i Moa Martinsons ånd. Prisen er utdelt siden 1989.
== Prisvinner == | Moa-prisen eller Moa Martinson-stipendiet er en litterær pris på 20 000 svenske kroner som årlig blir utdelt av Arbetarnas bildningsförbund (ABF) og Moas vänner, til en person som skriver i Moa Martinsons ånd. Prisen er utdelt siden 1989. | 5,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Selma_Lagerl%C3%B6fs_litteraturpris | 2023-02-04 | Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris | ['Kategori:1984 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1984'] | Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris ble innstiftet i 1984 og deles ut av en stiftelse med samme navn i forbindelse med kulturuken i Sunne.
Prisen er tenkt som belønning for fremstående forfattere i Selma Lagerlöfs ånd, og prissummen er på 100 000 svenske kroner.
| Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris ble innstiftet i 1984 og deles ut av en stiftelse med samme navn i forbindelse med kulturuken i Sunne.
Prisen er tenkt som belønning for fremstående forfattere i Selma Lagerlöfs ånd, og prissummen er på 100 000 svenske kroner.
== Prisvinnere ==
2019 – Kristina Sandberg
2018 – Carola Hansson
2017 – Lars Norén
2016 – Sara Stridsberg
2015 – Stewe Claeson
2014 – Lotta Lotass
2013 – Kjell Johansson
2012 – Klas Östergren
2011 – Ellen Mattson
2010 – Jan Lööf
2009 – Lars Gustafsson
2008 – John Ajvide Lindqvist
2007 – Barbro Lindgren
2006 – Lars Jakobson
2005 – Birgitta Stenberg
2004 – Sigrid Combüchen
2003 – P C Jersild
2002 – Peter Englund
2001 – Agneta Pleijel
2000 – Torgny Lindgren
1999 – Kristina Lugn
1998 – Göran Palm
1997 – Per Olov Enquist
1996 – Rolf Edberg
1995 – Ulla Isaksson
1994 – Stig Claesson
1993 – Georg Henrik von Wright
1992 – Tove Jansson
1991 – Lars Gyllensten
1990 – Lars Andersson
1989 – Kerstin Ekman
1988 – Lars Ahlin
1987 – Göran Tunström
1986 – Astrid Lindgren
1985 – Sara Lidman
1984 – Birgitta Trotzig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris | Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris ble innstiftet i 1984 og deles ut av en stiftelse med samme navn i forbindelse med kulturuken i Sunne. | 5,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesetippiercing | 2023-02-04 | Nesetippiercing | ['Kategori:Ansiktspiercing', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Nesetippiercing, også kjent som Septril i Texas og Jungle i Spania, er en nesepiercing som likner mye på en septum-piercing med den forskjellen at hullet går vertikalt nedover istedenfor horisontalt igjennom.
| Nesetippiercing, også kjent som Septril i Texas og Jungle i Spania, er en nesepiercing som likner mye på en septum-piercing med den forskjellen at hullet går vertikalt nedover istedenfor horisontalt igjennom.
== Smykke ==
For denne piercingen har man en svært liten rett barbell.
== Eksterne lenker ==
Nasal Tip Piercing hos Encyclopedia BMEzine | Nesetippiercing, også kjent som Septril i Texas og Jungle i Spania, er en nesepiercing som likner mye på en septum-piercing med den forskjellen at hullet går vertikalt nedover istedenfor horisontalt igjennom. | 5,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rick_Nash | 2023-02-04 | Rick Nash | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Ishockeyspillere for Boston Bruins', 'Kategori:Ishockeyspillere for Columbus Blue Jackets', 'Kategori:Ishockeyspillere for New York Rangers', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rick Nash (født 16. juni 1984 i Brampton, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for Boston Bruins i NHL.Han har tidligere spilt for New York Rangers og Columbus Blue Jackets.
Han ble draftet som nr. 1 totalt i NHL-draften i 2002 av Columbus Blue Jackets. Han debuterte i NHL 10. oktober 2002 mot Chicago Blackhawks. Colombus vant kampen 2-1 og Nash scoret 1 mål. Nash ble senere også kaptein i Columbus, før han ble i 2013 ble tradet til New York Rangers.
| Rick Nash (født 16. juni 1984 i Brampton, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for Boston Bruins i NHL.Han har tidligere spilt for New York Rangers og Columbus Blue Jackets.
Han ble draftet som nr. 1 totalt i NHL-draften i 2002 av Columbus Blue Jackets. Han debuterte i NHL 10. oktober 2002 mot Chicago Blackhawks. Colombus vant kampen 2-1 og Nash scoret 1 mål. Nash ble senere også kaptein i Columbus, før han ble i 2013 ble tradet til New York Rangers.
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rick Nash – Olympics.com
(en) Rick Nash – Olympic.org
(en) Rick Nash – Olympedia
(en) Rick Nash – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rick Nash – Canadian Olympic Committee
(en) Rick Nash – National Hockey League (NHL)
(en) Rick Nash – Eurohockey.com
(en) Rick Nash – ESPN (NHL)
(en) Rick Nash – Hockeydb.com
(en) Rick Nash – Hockey-Reference.com | Canada | 5,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand_folkebibliotek | 2023-02-04 | Kristiansand folkebibliotek | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Arkitektur i 1983', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1909', 'Kategori:Folkebiblioteker i Norge', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Kultur i Kristiansand', 'Kategori:Kvadraturen (Kristiansand)', 'Kategori:Sider med kart'] | Kristiansand folkebibliotek er et folkebibliotek som ligger i Rådhusgata 11 i Kristiansand. Kristiansand folkebibliotek er Kristiansand kommunes offentlige bibliotek. Kristiansand folkebibliotek består i dag av hovedbiblioteket, samt filialene Finsland bibliotek, Flekkerøy bibliotek, Hellemyr bibliotek, Nodeland bibliotek, Tangvall bibliotek og Vågsbygd bibliotek.
| Kristiansand folkebibliotek er et folkebibliotek som ligger i Rådhusgata 11 i Kristiansand. Kristiansand folkebibliotek er Kristiansand kommunes offentlige bibliotek. Kristiansand folkebibliotek består i dag av hovedbiblioteket, samt filialene Finsland bibliotek, Flekkerøy bibliotek, Hellemyr bibliotek, Nodeland bibliotek, Tangvall bibliotek og Vågsbygd bibliotek.
== Historie ==
Den første spire til et offentlig bibliotek kom våren 1828. Da var der et opprop i byens avis om å danne en forening som hadde som mål å grunnlegge «En Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia». Foreningen kom i stand og i avisen framover kunne en lese om «bidrag og gaver til det offentlige Bibliothek og Museum i Christianssand». Foreningen svant med tiden hen i stillhet, men fikk allikevel gjennomført offentlig utlån av Latinskolens store bibliotek før den døde ut. Tanken om opprettelse av et bibliotek i Kristiansand kom endelig i 1890. Dette for å feire byens 250-årsjubileum året etter. Biblioteket skulle være kommunens jubileumsgave til byens borgere. Den store bybrannen i 1892 satte imidlertid en stopper for dette. Ikke før i 1909 ble Kristiansand folkebibliotek høytidelig åpnet. Det skjedde om kvelden den 27. september. Dagen etter åpningen skrev Fædrelandsvennen:
Fra klokken 12 i dag er biblioteket åpent for publikum. I lesesalen hvor der ved to langborde er sitteplass for 16 personer vil man finne et både hyggelig og bekvemt sted for enhver som skal søke en eller annen opplysning. Man tør nære håp at der ved Folkebibliotek er tilført vår by en kulturfaktor som byen vil få varig gavn og glede av.
Biblioteket har siden åpningen vært lokalisert flere steder i kvadraturen, først i leide lokaler i Samlagets gård i Tollbodgaten 21. I juli 1914 ga Kristiansand bystyre samtykke til at det kunne bygges en to etasjes bygning i Kirkehaven, rett ved Domkirken etter tegninger av arkitekt Johan Keyser Frølich. Og i 1915 kunne Kristiansand folkebibliotek flytte inn i sin egen bygning med Christianssands kunstforening som leieboere i 2. etasje. Med årene økte bibliotekets aktiviteter og virkefelt som følge av befolkningsvekst og kommunesammenslåing, og plassmangel ble et stadig større problem. Den store diskusjonen på 1970-tallet var de to alternativene: finne en ny tomt, eller rive den gamle bygningen og bygge et nytt bibliotek på samme tomt. Diskusjonen vakte sterke følelser, men det endte med at bibliotekbygningen fra 1915 ble revet. Arkitekt Bjørn Hovstad fra 4B Arkitekter vant arkitektkonkurransen av 59 innkomne forslag, og etter 12 måneders byggetid, sto det nåværende biblioteket klart til innflytting 24. september 1979. Med Kunstforeningens lokaler i 4. etasje, og med to magasiner under gateoverflaten. Bygget strekker seg i lengde over et helt kvartal.
Bygningen ble tildelt Houens fonds diplom i 1983.
I bibliotekets 4. etasje ligger Christianssands Kunstforening, totalt areal er 650 m².
== Biblioteksjefene ==
Ni personer har vært biblioteksjef for Kristiansand folkebibliotek siden 1908:
== Eksterne lenker ==
Bibliotekets nettsted | Kristiansand folkebibliotek er et folkebibliotek som ligger i Rådhusgata 11 i Kristiansand. Kristiansand folkebibliotek er Kristiansand kommunes offentlige bibliotek. | 5,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Speidersang | 2023-02-04 | Speidersang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sangbøker', 'Kategori:Speiderbevegelsen'] | Speidersang er navnet på den tradisjonsrike norske speidersangboken.
Sangboken har vært revidert noen ganger, og siste revisjon skjedde i 2007 med Gaute Brækken og Helene Moe Slinning i redaksjonen. Den nye sangboken inneholder tradisjonelle speidersanger fra den gamle, men også mange nye sanger. Speidersang er utgitt av Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere. | Speidersang er navnet på den tradisjonsrike norske speidersangboken.
Sangboken har vært revidert noen ganger, og siste revisjon skjedde i 2007 med Gaute Brækken og Helene Moe Slinning i redaksjonen. Den nye sangboken inneholder tradisjonelle speidersanger fra den gamle, men også mange nye sanger. Speidersang er utgitt av Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere. | Speidersang er navnet på den tradisjonsrike norske speidersangboken. | 5,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksv%C3%A4g_26 | 2023-02-04 | Riksväg 26 | ['Kategori:Dalarnas län', 'Kategori:Hallands län', 'Kategori:Jönköpings län', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Riksväg 26 i Sverige går mellom Mora og Halmstad. Veiens lengde er 560 km, hele strekningen er stamvei.
| Riksväg 26 i Sverige går mellom Mora og Halmstad. Veiens lengde er 560 km, hele strekningen er stamvei.
== Knutepunkter ==
Dalarnas län
Mora kommune Mora, E45 felles trasé til Johannisholm
JohannisholmVansbro kommune Vansbro Skamsberget, felles trasé over Vanån
Vanån
Vansbro
VästerdalälvenLudvika kommune Tyfors, felles trasé til Lesjöbyn Värmlands län
Hagfors kommune Lesjöbyn
Persberg, felles trasé til Filipstad
FilipstadStorfors kommune StorforsKristinehamn kommune Kristinehamn Solbacken, felles trasé til Kvarn
Kristinehamn Kvarn
Rudskogavägen Västra Götalands län
Gullspång kommune GullspångMariestad kommune Hassle, felles trasé til Haggården
Mariestad Brodderud
Ullervad
Mariestad HaggårdenSkövde kommune Skövde
Skövde Mariesjö, felles trasé til Skövde södra
Skövde södraFalköping kommune BorgundaTidaholm kommune Tidaholm Jönköpings län
Mullsjö kommune Slättäng, felles trasé til Jönköping
MullsjöJönköping kommune Jönköping Ransberg
Jönköping Hedenstorp, felles trasé til Bottnaryd
BottnarydGnosjö kommune NissaforsGislaved kommune Gislaved
Smålandsstenar, felles trasé til Skeppshult
Skeppshult Hallands län
Hylte kommune TorupHalmstad kommune Halmstad | | bilde = | 5,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord%C3%B8stkorridoren | 2023-02-04 | Nordøstkorridoren | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Transport i Oslo', 'Kategori:Transport i Viken'] | Nordøstkorridoren betegner en del av hovedveisystemet nordøst for Oslo, og omfatter Europavei 6, og Rv4 Trondheimsveien mellom Sinsen og Gjelleråsen og Rv150 Store Ringvei mellom Sinsen og Ulvensplitten, i tillegg til tverrforbindelsene Bredtvetdiagonalen og Fossumdiagonalen, samt Rv163 Østre Aker vei mellom Økern og Haavard Martinsens vei. Det omfatter også jernbanene Gardermobanen, Hovedbanen og Kongsvingerbanen.
I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs disse veiene. Statens vegvesen har utredet transportsystemet og arealbruken i Nordøstkorridoren slik at hensynet til fremkommelighet for alle trafikantgrupper, trafikksikkerhet og miljø ivaretas på en best mulig måte. I forslaget inngår ny Rv150 fra Sinsen til Ulvensplitten og delvis ny Rv4 fra Sinsen til fylkesgrensen til Akershus.
| Nordøstkorridoren betegner en del av hovedveisystemet nordøst for Oslo, og omfatter Europavei 6, og Rv4 Trondheimsveien mellom Sinsen og Gjelleråsen og Rv150 Store Ringvei mellom Sinsen og Ulvensplitten, i tillegg til tverrforbindelsene Bredtvetdiagonalen og Fossumdiagonalen, samt Rv163 Østre Aker vei mellom Økern og Haavard Martinsens vei. Det omfatter også jernbanene Gardermobanen, Hovedbanen og Kongsvingerbanen.
I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs disse veiene. Statens vegvesen har utredet transportsystemet og arealbruken i Nordøstkorridoren slik at hensynet til fremkommelighet for alle trafikantgrupper, trafikksikkerhet og miljø ivaretas på en best mulig måte. I forslaget inngår ny Rv150 fra Sinsen til Ulvensplitten og delvis ny Rv4 fra Sinsen til fylkesgrensen til Akershus.
== Kilder ==
Konsekvensutredning for hovedvegsystemet i Nordøstkorridoren
== Se også ==
Sørkorridoren
Vestkorridoren | Nordøstkorridoren betegner en del av hovedveisystemet nordøst for Oslo, og omfatter Europavei 6, og Rv4 Trondheimsveien mellom Sinsen og Gjelleråsen og Rv150 Store Ringvei mellom Sinsen og Ulvensplitten, i tillegg til tverrforbindelsene Bredtvetdiagonalen og Fossumdiagonalen, samt Rv163 Østre Aker vei mellom Økern og Haavard Martinsens vei. Det omfatter også jernbanene Gardermobanen, Hovedbanen og Kongsvingerbanen. | 5,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natt%26Dag | 2023-02-04 | Natt&Dag | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1988', 'Kategori:Norske gratisaviser', 'Kategori:Norske nettaviser'] | Natt&Dag (stilisert som NATT&DAG) er en norsk annonsefinansiert gratisavis som kommer ut elleve ganger pr. år i fire lokale varianter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Hoveddekningsområdene er film, musikk, kunst, litteratur, uteliv, scenekunst, mote og samfunnsstoff. Avisen hadde i 2008 før konkursen ca. 140 000 lesere og ca. 145 000 lesere pr. utgave i 2011.Natt&Dag ble stiftet i 1988 som en gratisavis produsert etter modell av den svenske Nöjesguiden.
| Natt&Dag (stilisert som NATT&DAG) er en norsk annonsefinansiert gratisavis som kommer ut elleve ganger pr. år i fire lokale varianter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Hoveddekningsområdene er film, musikk, kunst, litteratur, uteliv, scenekunst, mote og samfunnsstoff. Avisen hadde i 2008 før konkursen ca. 140 000 lesere og ca. 145 000 lesere pr. utgave i 2011.Natt&Dag ble stiftet i 1988 som en gratisavis produsert etter modell av den svenske Nöjesguiden.
== Historie ==
1988: Natt&Dag ble stiftet i 1988 som en gratisavis produsert etter modell av den svenske Nöjesguiden. Det første året ble avisen ledet av en kollektiv norsk redaksjonsledelse, inntil Jan Carsten Bjerkfelt ble Natt&Dags første norske redaktør i 1989.
1991: Espen Sletner ble redaktør.
1993: Avisen gikk konkurs med fire millioner i gjeld. Svenske Nöjesguiden overtok konkursboet. Etter en kort periode med Torgrim Eggen som redaktør kom Espen Sletner tilbake.
1994: Tor Erik Hermansen tok med seg hele redaksjonen og startet konkurrenten Urban.
1994: Ifølge Aftenposten skulle en 31 år gammel mann, utsendt av Natt&Dag, ha avlyttet redaksjonslokalet til FOLK. Angivelig skal N&D ha brukt 30 000 kroner på avlyttingsutstyr.
1995: Gaute Drevdal overtok som ny redaktør.
2001: Det finske nett- og medieselskapet Aktivist Network kjøpte svenske Nöjesguiden, som eide Natt&Dag.
2004: Audun Vinger overtok redaktørvervet etter Gaute Drevdal
2007: Eierne ble kjøpt opp av et annet finsk medieselskap, Roschiers konsortium. Kort tid etter opplyses det om at redaksjonens tre faste ansatte sluttet i protest mot budsjettkutt fra de nye eierne. Peter Amdam overtok som redaktør.
2008: De finske eierne slo avisen konkurs
2008: Avisen kjøpes opp av Innovation Media, og Siri Brockmeier overtok som redaktør
2008: Andreas Tylden overtok som ny redaktør, etter å ha erstattet Siri Brockmeier.
2010: Christian Forsberg overtok som sjefredaktør.
2012: Håvard Nyhus ble ansatt som redaktør og Marie-Alix Isdahl Voisin ble ansatt som Natt & Dags første kvinnelige sjefsredaktør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Dag og natt er en svensk dramafilm fra 2003 med Mikael Persbrandt og Maria Bonnevie. | 5,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Dufr%C3%A9noy | 2023-02-04 | Georges Dufrénoy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Franske malere', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Georges Dufrénoy (født 20. juni 1870 i Thiais, død 9. desember 1943 på Salles-en-Beaujolais) var en fransk post-impresjonistisk maler.
| Georges Dufrénoy (født 20. juni 1870 i Thiais, død 9. desember 1943 på Salles-en-Beaujolais) var en fransk post-impresjonistisk maler.
== Referanser == | Georges Dufrénoy (født 20. juni 1870 i Thiais, død 9. | 5,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme | 2023-02-04 | Buddhisme | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12', 'Kategori:Buddhisme'] | Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca. 563 f.Kr. til ca. 483 f.Kr. i Nord-India/Nepal. Buddhismen spredde seg gradvis derfra gjennom Sør-Asia til Midtøsten, Sentral-Asia, Sørøst-Asia, og de nordøstasiatiske landene Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan.
Buddhisme kan beskrives som «veien til den grunnleggende forandringen Buddha erfarte», og sentrale elementer er ikkevoldsetikk, meditasjon for selvinnsikt og visdom, som vil si å «utvikle selvinnsikt og derigjennom forståelse av den tilværelsen man er en del av.»
| Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca. 563 f.Kr. til ca. 483 f.Kr. i Nord-India/Nepal. Buddhismen spredde seg gradvis derfra gjennom Sør-Asia til Midtøsten, Sentral-Asia, Sørøst-Asia, og de nordøstasiatiske landene Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan.
Buddhisme kan beskrives som «veien til den grunnleggende forandringen Buddha erfarte», og sentrale elementer er ikkevoldsetikk, meditasjon for selvinnsikt og visdom, som vil si å «utvikle selvinnsikt og derigjennom forståelse av den tilværelsen man er en del av.»
== Antall tilhengere ==
Buddhisme er en av de store verdensreligionene, med tilhengere over hele verden. I asiatiske land hvor buddhisme er en majoritetsreligion, er det noen som praktiserer buddhisme sammen med sjamanisme, animisme, taoisme, konfutsianisme, shintoisme og andre tradisjonelle religioner og filosofier. I tillegg er mange buddhister praktiserende uten å være med i organiserte trosforsamlinger, og mange vestlige utøvere blir gjerne introdusert til buddhismen gjennom økende interesse for meditasjon. Estimater på antallet buddhister i verden varierer dermed betraktelig, men konservative estimater legger seg rundt 350–550 millioner, mens enkelte opererer med tall på mellom 1,2 og 1,6 milliarder, som inkluderer troende i Folkerepublikken Kina.
== Buddhisme i Vesten ==
Det var ikke før europeisk kolonisering av buddhistiske land i Asia i det 19. århundre at detaljert kunnskap om buddhismen ble tilgjengelig for et større antall mennesker i Vesten. Den første engelske oversettelsen av Den tibetanske dødeboken ble publisert i 1927, og de første buddhistene som kom til USA var kinesiske og japanske innvandrere som etablerte templer for eget bruk. Innvandrermunker begynte snart å nå et vestlig publikum, og den bredere new age-bevegelsen viste seg svært mottakelig for buddhistiske temaer. I 1965 etablerte munker fra Sri Lanka Washington Buddhist Vihara i Washington D.C., som ble det første theravada-klosteret i USA.
Mange hollywoodfilmer med buddhistiske temaer, slik som Kundun, Little Buddha og Syv år i Tibet, har hatt stor kommersiell suksess, og filmer som for eksempel Matrix-trilogien har kjernetematikk som også kan knyttes til buddhistisk filosofi.
== Buddhismens mål ==
I buddhismen søkes ikke en ekstern frelse slik begrepet tradisjonelt forstås i andre religioner, men det høyeste målet i buddhismen er å oppnå «nirvana» (Sanskrit) / «nibbāna» (Pali). I buddhistisk tenkning anses dette som noe man først kan oppnå når man har eliminert de grunnleggende årsakene til emosjonell lidelse og forvirring i eget sinn. Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra de bakenforliggende årsakene, de såkalte «sinngiftene» (innbilninger og forutinntatthet, samt vanemønstre av grådighet og begjær, hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten og med sann visdom ser den slik den virkelig er, som fører til en opplevelse av fullstendig og endelig frihet – nirvana.
Buddhismen omfatter en modell av menneskesinnet som søker å kartlegge de mekanismene som gjør at vi tenker, føler og handler slik som vi gjør, og buddhistisk praksis går i stor grad ut på å gjenkjenne og forstå seg selv i henhold til denne modellen, slik at tanker og handlinger kan komme over i et fruktbart, konstruktivt og etisk gagnlig spor. Det er mulig å se likhetstrekk i deler av buddhistisk praksis med det som i moderne psykologi benyttes og omtales som kognitiv terapi.
Buddhismens etikk bygger på prinsippene om respekt for alt liv, samt en måteholden livsførsel. Praksisen fokuserer på etisk-moralsk selvdisiplin (sila), meditativ konsentrasjon/absorpsjon (samadhi), uforbeholden kjærlighet (mettā), som dermed gir forutsetninger for utvikling av sann visdom (prajñā/pañña).
Buddhismen har gjennom århundrene utviklet seg til et mangfold av retninger eller skoler. Mens noen anser buddhismen som hovedsakelig en filosofi eller livsanskuelse, vil andre tillegge buddhismen en klar religiøs betydning. En rekke steder har den tatt opp i seg lokale skikker og folketro, mens hovedkjernen og essensen i læren (Buddhadharma) er beholdt og fortsatt til stede. Buddhismen forholder seg ikke til en allmektig skapergud – herav omtalen av livssynet som et ikke-teistisk, men buddhismen anerkjenner eksistensen av andre bevisste vesener utenfor vår menneskelige verden, som slik utgjør en bredere buddhistisk kosmologi med et mangfold av mulige destinasjoner for gjenfødelse etter det inneværende menneskeliv. Vår moralske og etiske livsførsel gjennom dette livet, samt graden av utvikling i meditative tilstander vil være utslagsgivende for neste gjenfødelse og hvor vidt den blir en ønskelig eller uønskelig destinasjon. Vesener som i buddhistiske tekster omtales som «devaer» kan for eksempel sammenlignes med det vi i Vesten kjenner beskrevet som «engler» eller «himmelske skikkelser», og innehar mange beundringsverdige kvaliteter som ofte tillegges disse. Fra et buddhistisk perspektiv er imidlertid disse eksistensene også tidsbegrenset i sine livsløp, som i likhet med alt annet liv her på jorden er i stadig forandring og på ett eller annet tidspunkt vil forgå. Selv om levetiden betegnes som usedvanlig mye lengre relativt til våre menneskeliv, gjelder de universelle naturlovene også der, og kan gjerne føre til å bli mistolket som «evig-levende» av nettopp denne grunn. En fullt opplyst Buddha, som oppstår uhyre sjelden, overgår med sin innsikt og kjærlighet alle andre levende vesener – det være seg mennesker, devaer og guder, og det oppstår angivelig ikke mer enn én om gangen i samme inneværende tidsperiode, og heller ikke så lenge læren – Buddhadharma, fortsatt er tilgjengelig i verden.
== Buddha ==
Buddha er et ord som har opphav i de gamle indiske språkene Pāli og sanskrit, og betyr «en som har våknet». Begrepet stammer fra verbet «budh», som betyr «å våkne» eller «å bli opplyst» og «å begripe».
Ordet «Buddha» refererer altså ikke bare til den historiske Buddha, Siddharta Gautama som levde for rundt 2 500 år siden, men betegner alle som oppnår sann og fullstendig innsikt om eksistensen og verden vi lever i, og slik opplever den endelige frigjøringen fra samsara, med andre ord Nirvana / Nibbāna. I den betydning tror buddhister at det har levd mangfoldige Buddhaer, og at også flere vil komme.
Siddharta Gautama påberopte seg ikke å være en gud, og heller ikke at han var inspirert eller sendt av noen gud. En Buddha er en som har våknet og erkjent eksistensens og virkelighetens sanne natur og dermed blitt fri fra grepet som sinnsgiftene har hatt på ens sinn og livsførsel. Prinsippene som styrer livets gang og som dermed også gjør det mulig å nå åndelig opplysning, kalles Dhamma (Pali) / Dharma (Sanskrit), eller Buddhadharma – som i denne sammenhengen betyr «naturlov», «doktrine» og «sannhet».
== Verdensbilde ==
Ifølge buddhistisk tankegang er alle fysiske og mentale fenomener i konstant forandring. Fysiske og mentale fenomener oppstår på grunn av sammensatte årsakssammenhenger; de har en betinget eksistens for kortere eller lengre tid, før de endres, for dermed å opphøre igjen. Hele veien er ethvert fysisk eller mentalt fenomen selv årsak og betingelse for andre betingede fenomener i den antakelig grenseløse «veven» av årsak og virkning i kosmos. Denne lovmessigheten gjelder alle betingede fysiske og mentale fenomener, men unntak av tilstanden nirvana, som omtales som fullstendig ubetinget og tidløs.
Fordi alt er virkninger av forutgående og sammenkommende årsaker og betingelser, har kosmos (med sine årsaker og betingelser for eksistensen av fysiske og mentale, animate og inanimate fenomener) heller ikke nødvendigvis en begynnelse. Buddha oppfordret sine disipler eksplisitt til å sette spørsmålet om hvorvidt det eksisterer et endelig eller uendelig univers til side, da det vil være til større hinder enn gavn i søken på svar på det virkelige spørsmålet: hvordan frigjøre seg fra all emosjonell lidelse. Alle levende vesener har levd et uendelig antall tidligere liv, dog ikke ved at «en sjel» beveger seg fra liv til liv, men ved at den bevisste prosessen i sinnet, søker gjenfødelse i omstendigheter som tilsvarer den karma som preger/farger den. Karma (Kamma – Pali) betyr «intensjonell handling» men omtales ofte i allmenn sammenheng som loven om årsak og virkning. Enkelt forklart innebærer det at gode og dyktige handlinger fører til positive resultater og ringvirkninger, mens dårlige og udyktige fører til negative resultater og påfølgende utilfredshet og lidelse. I buddhismen er det ingen Gud som dømmer og deler ut belønning og straff, ettersom karmaprosessen i seg selv er en pålitelig naturlov og den avgjørende styringsmekanismen. Levende vesener former selv sine liv gjennom sine tanker og handlinger, og de vanemessige tanke- og handlingsmønstre som dannes på vegen. Å skade andre levende vesener innebærer dermed at man fôrer slike negative tendenser, som ufravikelig vil føre til en eller annen form for fremtidig lidelse, enten i dette livet, eller på et senere tidspunkt. Et annet komplekst spørsmål om direkte årsakssammenheng mellom en bestemt tanke eller handling og den påfølgende direkte konsekvens, er et annet spørsmål som Buddha oppfordret sine disipler til å legge til side – nettopp på grunn av dens kompleksitet som potensielt kan paralysere ens praksis og ende opp i spekulative blindveier, og på den måten motvirke evnen til å konsentrere seg fullt og helt om å kultivere dyktige levemåter og å legge grunnlaget for fremtidig innsikt. Tematikken rundt karma kan dermed regnes som det eneste i Buddhismen som man oppfordres til å ta til seg som en "arbeidshypotese" – uten å kunne ha et endelig sikkert forhåndsvar før man selv har oppnådd fullstendig innsikt. Da Buddha selv nådde sin opplysning fikk han som del i prosessen tilgang på informasjon og minner fra sine mangfoldige tidligere liv, og kunne også se andre vesens tidligere livsløp. Det var nettopp denne forståelsen av årsak og effekt sett i et lengre perspektiv over flere livsløp som gjorde han i stand til å skreddersy teknikker og kontemplasjons-objektene som han gav til de som kom til han for å lære, og dermed gav dem optimaliserte forutsetninger for å kunne bryte gjennom de mest problematiske illusjonene og hindrene som tåket deres evne til å se virkeligheten som den er. De eksistensielle lidelsene og all den ugagn som gjøres til den dag i denne verden skyldes nettopp mangelen på innsikt og forståelse av dette årsaksforholdet, og det er vår manglende evne til å se våre begjær og handlinger i et bredere perspektiv som fremmer mentale hindringer av fiendtlighet og aversjon, higen og grådighet. Den påfølgende syklusen av gjenfødsel, lidelser og stress har sitt opphav i denne uvitenheten, og hele syklusen omtales i buddhismen som samsara den "evige" vandringen.
Et levende vesen kan gjenfødes på ulike typer eksistensplan, avhengig av sine karmiske forutsetninger. Det finnes ugunstige eksistensplan preget av intensifiserte lidelser og tilstander av dyp forvirring – gjerne uten en fysisk definerbar menneskekropp (som vi kjenner beskrevet i de fleste kulturer som ånder og gjenferd etc.), eller man kan gjenfødes i dyreriket, som også anses som mindre ønskelig, da de generelt preges av en høy grad av stress og lidelse relatert til overlevelse i seg selv, i tillegg til et begrenset utviklingspotensial som følge av potensielt bevissthetsnivå til sammenligning med eksempelvis mennesker. Her kan man se grunnlaget for at buddhistisk tanke søker å avstå fra å påføre dyr unødig lidelser, og setter respekt for alt levende i høysetet. Noen skoler i buddhismen insisterer på vegetarianisme, dog Buddha kun nektet sine munker og nonner å avstå fra almissemat dersom det var mistanke om at dyr var slaktet i hovedhensikt å tilbys dem, og ikke primært for et familiemåltid.
Det finnes også høyere eksistensplan i den buddhistiske kosmologien, som er preget av vedvarende intense lykkefølelser, som man kjenner igjen fra beskrivelser av ulike himmelske tilværelser i ulike religiøse tradisjoner. I buddhistisk kosmologi anses imidlertid heller ingen av disse eksistensplanene evige, men er under samme lov om forgjengelighet, som er preget av nye gjenfødsler som dermed vil medføre en viss form for uvisshet og stress, uansett hvor subtil – nettopp på grunn av de usikre fremtidsutsiktene og flyktige natur. Dette vil dermed utelukke ideer om såkalte «evige» fortapelser etc., selv om livsløp i lavere eksistensplan angivelig skal kunne vare svært lenge. I buddhismen regnes det spesielt gunstig å bli gjenfødt som menneske, fordi den generelle balansen mellom lidelse og velbehag her gjør det lettere å komme til en erkjennelse om den større sammenhengen vi befinner oss i, og dermed kan fordre et sunt begjær om å dedikere sin innsats frem mot fremtidig frigjøring fra samsara.
Buddhismen oppfordrer dermed til et langsiktig perspektiv, og stimulerer til empati med alle levende vesener, og vektlegger som i alle andre myndiggjørende livssyn: enkeltindividets personlige ansvar og handlingskraft, med de potensielle muligheter og valg det medfører.
== Buddhismens hellige tekster ==
Kort tid etter Buddhas bortgang (parinibbana) oppsto behovet for å samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av læren og den praksis Sanghaen skulle følge – og i henhold til den tradisjonelle fremstillingen begynte denne prosessen allerede under det første store «rådsmøtet» i Rajagrha i år 483 f.kr. Tekstene ble senere skrevet ned ca. 100 år f.Kr. på Sri Lanka på språket pali, et klassisk indisk språk som er beslektet med sanskrit.
Tipitaka («de tre kurvene»; sanskrit: Tripitaka) er navnet på de eldste tekstene i buddhismen, og regnes som kanon innenfor Theravādaskolen. Tekstene er mange og varierer i lengde; og de samlede utgavene finnes på over 20 000 sider. Som navnet tilsier, består denne tekstsamlingen av tre deler:
Vinaya pitaka: Disiplinære skrifter (klosterregler), og historiene bak hendelsene som frembrakte nødvendigheten for eksplisitte regler.
Suttavibhanga (227 allmenne klosterregler for munker (Bhikkhu), etterfulgt av reglene for nonner (Bhikkhuni)
Khandhaka (detaljerte regler). Disse er delt i to undergrupper:
Mahavagga (den store del)
Culavagga (den lille del)
Parivara (senere tillegg)
Sutta pitaka er skrifter om Buddhas ord og gjerninger, kategorisert i 5 samlinger:
Dighanikaya (34 lange suttaer (sutraer)
Majjhimanikaya (152 middels lange suttaer)
Samyuttanikaya (ca. 2880 kortere suttaer samlet i 52 grupper)
Anguttaranikaya (ca. 2200 korte «nummererte» suttaer)
Khuddakanikaya (15 småskrifter, blant annet Dhammapada, Jâtakafortellingene (547 fortellinger om Buddhas tidligere liv), Buddhavamsa (biografiske beretninger om Gautama Buddha og de 24 buddhaer forut for ham), Senior-munkenes vers (Theragatha) og Senior-nonnenes vers (Therigatha))
Abhidhamma pitaka: Læresetninger og filosofiske skrifter
Detaljerte dharma-analyser og filosofiske tolkningerTekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. «Samtaleskriftene» mellom Buddha og disiplene regnes for å høre til det eldste sjiktet av tekster, mens «Læresetningene» (doktrinene) hører til yngre sjikt, men Buddha kan selv også ha utformet sine taler i listeform for å gjøre dem lettere å memorere og dermed mer egnet for videre gjengivelse og undervisning. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene står fortsatt sentralt i dagens praktisering av buddhisme, og tekstene ble utformet for verbal gjengivelse og er slik preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Da tekstene først ble nedskrevet i sin helhet ble palmeblad benyttet, som har lang konserveringsvarighet og fortsatt finnes brukt til samme formål i dag.
Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Et par viktige skrifter er «Kong Milindas spørsmål» (fra det 1. århundret) og det dogmatiske arbeidet «Veien til renhet» av Buddhagosa (5. århundre).
I Mahayanabuddhismen finnes dessuten flere autoritative tekster formulert av munker i etterkant av Buddhas levetid, særlig i kinesisk og japansk tradisjon. Blant disse er for eksempel Hjertesutraen (sanskrit: Prajnaparamita sutra), Diamantsutraen, Lotussutraen, Lankavatara sutra, Avatamsaka sutra, Lam Rim og Sukhavativyuha.
== Sentrale læresetninger ==
=== De fire edle sannheter ===
Buddhas lære forklarer hvordan den emosjonelle utilfredsheten man gjennomgår i livet springer ut av en grunnleggende mistolkning av verden rundt oss, som gis uttrykk i higen og begjær, tilknytninger og aversjoner – men presiserer at dette kan endelig kureres ved riktig praktisering av Den åttedelte veien. Denne grunnlæren omtales som «De fire edle sannheter» og består av følgende:
Dukkha: Erkjennelsen av at det verdslige liv er utilfredsstillende, splittet og innebærer i alle tilfeller en viss grad av lidelse.
Samudaya: Det finnes årsak til lidelsene, som er feilaktig innbilninger og forutinntatthet, som i sin tur fører til usunne tendenser av grådighet, fiendtlighet, arroganse og misunnelse osv. (Dvs. «sinnsgiftene»).
Nirodha: Det finnes en ende på alle former for emosjonell lidelse, som er nibbāna / nirvana.
Magga: Det finnes en pragmatisk vei ut av denne emosjonelle lidelsen, som er Den åttedelte (middel-) veien.De fire edle sannheter er slik strukturert mye på samme måte som en medisinsk diagnose – med symptom, årsak, prognose og kur.
=== Den åttedelte veien ===
For fullt ut å forstå de edle sannhetene og virkelig kunne etterprøve dem, foreskrev Gautama Buddha følgende levesett eller livs-sti, som består av: (opprinnelig Pali begrep står skrevet i parentes)
Fullkommen forståelse/perspektiv (Sammā-ditthi): full forståelse og integrering (det vil si mer enn kun en ren intellektuell forståelse) av de fire edle sannheter.
Riktig tankemåte (Sammā-sankappo): å gi avkall på all fiendtlighet og fremskape harmløshet.
Riktig tale (Sammā-vācā): å snakke på en vennlig og sannferdig måte og avstå fra løgn og annen tale som setter mennesker opp mot hverandre eller er fornærmende, samt unngå unyttig tomprat.
Riktig oppførsel/handling (Sammā-kammanto): å følge de basale retningslinjene for etisk livsførsel (sila).
Riktig levebrød (Sammā-ājivo): å leve av et harmløst yrke hvor en avstår fra svindleri, uærlighet og tyveri, avstår fra handel med våpen og menneskeliv, samt andre potensielt skadende objekter og prosesser for dyre- og menneskeliv, og slik avstå fra virksomhet som med sannsynlighet vil kunne fremme begjær, fiendtlighet og forvirring i andre mennesker.
Riktig innsats/bestrebelse (Sammā-vāyāmo): å forhindre, forebygge og gi slipp på negative tanker og følelser – og videre kultivere og utvikle positive tanker og følelser til å nå deres høyeste potensial.
Riktig tilstedeværelse/mindfulness (Sammā-sati): evnen til å være til stede og oppmerksom på sine tanker og handlinger her og nå, med primær hensikt å nå nøytralitet og sinnslikevekt i forhold til de ugunstige fristelser verden har og by, og slik kunne nå sann innsikt i De fire edle sannheter og en fullstendig tilstand av frihet.
Riktig konsentrasjon/absorpsjon (Sammā-samādhi): evnen til å fullstendig iaktta et bestemt objekt eller emne over lang tid i den meditative prosessen, med andre ord å være fullstendig og "helhjertet" til stede. Det finnes ulike grader av absorpsjonstilstander omtalt som "jhāna" – som springer ut av de andre leddene beskrevet i Den åttedelte veien, og potensielt kan lede til endelig oppvåkning – nibbāna, gjennom sann innsikt/visdom (paññā).Den åttedelte veien blir i enkelte tilfeller referert til som en progressiv serie av nivåer som utøveren gjennomgår: kulmineringen av det ene leder til begynnelsen av det andre, men det er mer vanlig å betrakte stegene på 'stien' som at de utvikles simultant og gjensidig forsterker hverandre kontinuerlig gjennom prosessen. Den åttedelte veien består essensielt av 3 hovedgrupperinger og betraktes som utviklingen av 1) Sila – som betyr etisk og moralsk disiplin i alt en foretar seg verbalt, fysisk og mentalt. 2) Samādhi, som er fullstendig tilstedeværelse og mental absorpsjon. 3) Paññā, som kan anses som resultatet av de to foregåendes vellykkede utvikling, og innebærer den høyeste visdom og innsikt i vår sanne eksistens.
=== De ti treningsreglene ===
Buddhister søker etter beste evne å følge disse fem grunntankene, eller "treningsreglene" for etisk livsførsel:
Avstå fra å skade levende vesener (drap, vold).
Avstå fra å ta ting som ikke har blitt gitt (tyveri).
Avstå fra utroskap og alle former for seksuelt misbruk og utnyttelser. (For munker og nonner gjelder fullt sølibat).
Avstå fra å lyve, villede, bruke frastøtende språk, baktale eller føre generelt unyttig tomprat.
Avstå fra rusmidler som forkludrer sinnet og fører til likegyldighet, og ofte fører til lettere brudd på de andre treningsreglene.I tillegg har munker og nonner minst fem ekstra grunnregler:
Disse levereglene er ikke plikter som påtvinges, men kan anses som sunne mål som man gir seg selv i respekt og kjærlighet til både en selv og verden rundt oss.
=== Middelveien ===
Beskrivelsene fra historiene om Buddha da han fortsatt var "Bodhisattaen" prins Siddhatta Gotama, forteller at han vokste opp som tronarving i en kongerike og var omgitt av overflod og velstand, og at han senere gikk hen og praktiserte asketiske disipliner, inspirert av daværende lærere og andre spirituelle søkere, og førte blant annet til at han sultet kroppen og utsatte seg selv mange smertefulle opplevelser. Formålet var at gjennom å nekte kroppen det sinnet begjærte kunne man til slutt nå fullstendig frihet som følge, men ingen av disse "ekstreme" metodene han praktiserte i løpet av den 6 års perioden han tilbrakte vandrende, gav svarene han lette etter. Først etter han bestemte seg for å avbryte denne harde askesen var han i stand til å oppnå full opplysning. Han "gjenoppdaget" dermed og karakteriserte Den åttedelte veien som Den gyldne middelveien, som er et balansert levesett og disiplin hvor man avstår fra de to utilfredsstillende ytterkantene av ekstrem askese og ekstrem hedonisme.
I buddhismen anses ikke sanselige gleder i seg selv som grunnleggende galt, men utfordringen som følger er at de ofte medfører forvirring eller en ugunstig avhengighet til disse sanseopplevelsene i seg selv. Problemet med å basere sin idé om lykke på ytre omstendigheter er at man lett kan ende opp med usunne reaksjoner når man av ulike grunner blir forhindret å oppnå det man vanligvis søker lykken i. Det langsiktige problemet er imidlertid at disse former for lykke også er flyktige, essensielt ukontrollerbare og uforutsigbare – i dyp kontrast til den sanne og varende lykke som er innen rekkevidde når man er frigjort fra det emosjonelle behovet for å "nære" oss gjennom sanse-stimuli, og heller ikke lenger klamrer seg til livet, eller motsatt, søker opphør av sin eksistens her i verden.
=== Tilflukt i De tre juveler ===
Buddhister søker det som tradisjonelt omtales «tilflukt i De tre juveler». Dette er et symbol for Buddha, Dhamma / Dharma og Sangha. Sangha er et begrep som brukes noenlunde ulikt, men opprinnelig brukt om samfunnet med munker og nonner – og De som har nådd frem til ett av de fire ulike nivåer av opplysning, "Den Edle Sangha". I noen tilfeller brukes Sangha begrepet imidlertid om alle praktiserende buddhister, det vil si både lekfolk og ordinerte munker og nonner.
Mens de karmiske lovene vil gjelde frem til en når opplysning (årsaks- og effekt-sammenhengen mellom tidligere tanker, handlinger og ord – er det mulig å unngå lidelsen som følger disse ved å praktisere Dharma, i henhold til veien Buddha beskrev opp mot full innsikt og nirvana. Det er her Dharma blir referert til som «tilflukt», ofte metaforisk kalt en «flåte», som en midlertidig tilflukt og hjelpemiddelet som lar en «krysse elven». Det virkelige målet nås først på «den andre siden av elven», hvor man trygt kan gi slipp på «flåten» av mestringsstrategier og teknikkene Den åtte-delte vei fordrer – imidlertid ikke før man har nådd den fulle innsikten og forståelsen som følger "landgangen" på den andre siden.
For dem som søker full opplysning, innebærer det å ta tilflukt i og innrette seg etter oppfordringene som inngår i prosessen: å følge den grunnveien som så mange andre har fulgt dertil tidligere. Det inneholder dermed nødvendigvis elementer av tillit til at opplysning faktisk er mulig, og at man før eller siden må ta en beslutning for hvilken vei en vil gå og med hvor stor innsats man vil investere – ettersom man ikke kan vite med full sikkerhet at man når helt frem i det inneværende livsløp. Mange buddhister bruker gjerne jevnlige resiteringer, for å minne seg selv på hva som er deres overordnede mål her i livet og for å henlede sin beslutning om veivalget innover til frigjørelse. Den kan for eksempel lyde slik:
Inntil jeg oppnår Opplysning,
tar jeg tilflukt i De tre juveler;
Buddha, Dharma og Sangha.Det er også verdt å merke seg at ordet «tilflukt» i buddhismen ikke betyr «å gjemme seg» eller «å slippe unna»; ordet henspiller på «å komme hjem» eller å «søke helbred». Noen oversetter det også som «å ta en sikker retning». Dette har imidlertid ofte blitt misforstått her i Vesten hvor en kan dra slutningen at det er en religion for dem som «stikker hodet i sanden». Å avstå fra usunn adferd, og å kultivere dyktig adferd – samtidig som en renser og styrker sitt eget sinn, er den største gave en kan gi seg selv og likeledes er av uvurderlig verdi for våre omgivelser. Å holde fast ved en etisk livsførsel er å anse som en velsignelse til den verden vi lever i, og bidrar til en unik trygghet og tillit både i oss selv, og for dem som kommer i kontakt med oss gjennom livet.
== De tre hovedretningene i buddhismen ==
Buddhismen har utviklet seg til et antall forskjellige retninger som kan kategoriseres i tre hovedgrener: Nikaya (Theravada; tidligere omtalt som Hinayāna), Mahāyāna, og Vajrayāna. Innenfor Nikaya er det kun Theravada som fortsatt praktiseres, og regnes som den eldste tradisjonen som fortsatt er i voksende utvikling, inkludert i Norge og den vestlige verden forøvrig.
=== Theravada ===
Theravada («De Eldstes vei») baserer sin praksis og doktriner utelukkende på Paliskriftene, som er en samling tekster kjent som agamas eller nikaya-suttaer (sutraer). Begrepet utgår også historisk fra da de eldste munkene (Theraene) som stod i mot strukturendringene en stor gruppe «yngre» munker ønsket gjennomslag for etter Buddhas levetid. (Thera betegner en munk som har minst 10 år som fullt ordinert Bhikkhu). Nikaya-suttaene er de eldste kjente skriftene innen buddhistisk litteratur, og er akseptert som autentiske i alle grener av buddhismen. Theravada er den mest konservative buddhistretningen og mener å videreføre det som var Buddhas opprinnelige lære. I Theravada-buddhismen anses en Buddha som den fremste opplyste lærer, som avdekker og viser veien som kan føre dem som praktiserer riktig – til nibbana (nirvana). Hovedmålet for Theravada-buddhister er "Arahant-stadiet", som er det fjerde og siste utviklingsnivået for full vekkelse, full opplysning: nibbāna. En "selvlært" fullt opplyst Buddha (som i motsetning til en Arahant ikke har tilgang på en opplyst lærer som viser vei), antas å oppstå særdeles sjeldent, og ifølge Theravadaskolen oppfordret Buddha sine disipler til å praktisere for å bryte ut av samsara jo før jo bedre, da det ikke foreligger automatikk i veien opp mot full opplysning i samsara – uansett hvor mange ganger man gjenfødes. Kun når en har nådd frem til første steg av oppvåkning: "Sotapatti", som muliggjøres ved at enkelte hindringer er fullstendig eliminert fra sinnet – har en nådd inn i den strømmen som etter angivelig 7 gjenfødsler eller mindre – gjennom Den åtte-delte vei vil lede til full opplysning. Theravada er svært utbredt blant annet i land som Sri Lanka, i Burma, Thailand, Laos, Kambodsja, deler av Kina, Vietnam og Malaysia, og er i stadig voksende omfang her i Vesten. Det høyeste målet, og primær-fokuset i Theravada-buddhismen er med andre ord den individuelle frigjøring fra samsara ved hjelp av egeninnsats. Dem som selv når nibbāna, vil dermed kunne yte best og mest kompetent veiledning til andre søkende som ønsker å nå samme målet.
=== Mahāyāna ===
Mahāyāna («Den store vogna») oppstod i India ved begynnelsen av moderne tidsregning, men skal angivelig ha begynt å spire frem rundt 140 år etter Buddhas Parinibbāna. Det fortelles om et tilfelle hvor en Thera-munk som tilbrakte regntiden sammen med en større gruppe munker, merket seg at denne gruppen hadde gått bort fra deler av den opprinnelige disiplinen (Vinaya) som var utformet eksplisitt av Buddha i hans levetid for å sikre optimale treningsforhold for sine ordinerte etterkommere. Siden ble theravada-buddhismen kritisert for å kun være en vei kun for "de få": med andre ord den ordinerte munke- og nonne-ordrenene dedikerte med sine liv for å nå nirvana. Blant Mahayana-buddhistene ble idealet om å få med seg alle mennesker og andre levende vesener til nirvana imidlertid gjeldende, fremfor å vinne frem selv som Arahant, og universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene henger høyest. Idealet er å bli en Buddha, og deretter bli værende i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. Det høyeste religiøse idealet er dermed å bli en Bohisattva (en som aspirerer til å bli en fullt opplyst Buddha), som har oppnådd opplysning og med mulighet for å gå inn i (pari-)nirvana. Bohisattvaen velger derimot å komme tilbake til verden for å hjelpe alle til frelse. Kjennetegnet for en bohisattva er stor innsikt og medfølelse for alle levende skapninger og den mest kjente bohisattvaraen er Avalokiteshvara. I Kina blir han gjerne oppfattet som en kvinnelig skikkelse og kalles "Kuan-yin". I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. I Mahayana-tekstene brukes sanskrit, og tradisjonen er den dominante formen for Buddhisme i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna utgjøres av forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.
=== Vajrayāna ===
Vajrayāna («Diamantvogna» – også kjent som Mantrayana, Tantrayana, Tantrisk eller esoterisk buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer også en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre den buddhistiske praksisen. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike Buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med Buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet e.Kr., og målet er å kunne nå innsikt som en diamant: å se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen og består av en lydkombinasjon som gjentas om og om igjen. Det mest kjente mantraet er "om mani padme hum" som betyr "juvelen i lotusen", og er mantraet til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne anser Dalai Lama som en reinkarnasjon av Avalokiteshvara, og vajrayana er idag den dominerende form for buddhisme i Tibet, Nepal, Bhutan, Mongolia, Kalmykia (Russland), Sibir, deler av India, samt er en minoritet som praktiseres blant Shingon- og Tendai-skoler – i Kina og Japan.
Vajrayāna er i enkelte skoler ikke anerkjent som en vei av Buddhas lære.
== Sangha – samfunnet av buddhistiske munker og nonner ==
Buddha stiftet munke- og nonneordenen for å tilrettelegge for optimale forhold for mennesker som ville dedikere seg fullt og helt til søken på nirvana. Ifølge de tidligere buddhistiske tekstene nådde tusenvis av disipler målet i Buddhas levetid, og disse Arahantene kunne dermed og bidra til å videreføre læren (dharma) frem til det vi har tilgjengelig fortsatt den dag i dag. Det er verdt å merke seg at både medlemmer av Sanghaen (munkene og nonnene) samt lekdisipler nådde frem til dette målet, som begge i stand til å vinne full opplysning – selv om forholdene var til stede og ytterligere tilrettelagt og for medlemmene av den ordinerte Sanghaen.
Reglene for munker og nonner er angitt i Vinaya Pitaka og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes imidlertid ulike variasjoner (selv om det i det store og hele foreligger konsensus om kjernereglene), samt ytterligere tillegg til disse levereglene, noe påvirket av de tradisjonene og kulturene de ulike skolene blomstret opp i.
Munker og nonner forlater sine tidligere verdslige liv, lever i sølibat, og gir avkall på personlige eiendeler og andre verdslige forpliktelser. Tradisjonelt sett opprettholdes munke- og nonne-ordenene gjennom frivillige donasjoner og gaver fra lekfolk, som igjen ofte vil kunne tilby sin "prisløse" kunnskap basert på direkte erfaringskunnskap fra egen fulltidspraksis. I enkelte tradisjoner finner man munker og nonner som arbeider i veldedig virksomhet, eller skoler – men først og fremst er munkene og nonnenes hovedformål å arbeide aktivt med å lære og kjenne sitt eget sinn, for slik å kunne få kontroll over tanke- og følelsesliv og kultivere sitt høyeste iboende potensial og positive egenskaper. Meditasjonspraksis er helt essensielt for å oppnå dette, og Buddhas direkte instrukser og varierte teknikker er tilgjengelig i Tipitika-skriftene, den formidable samlingen av de tidligste buddhistiske tekster.
Munker og nonner respekteres høyt blant praktiserende lek-buddhister, og Sanghaen er en av de tre juveler lek-praktikanter søker støtte og veiledning i. Buddhister har naturligvis stor takknemlighet for at Sanghaen i over 2,5 millennier har holdt læren levende og det anses som svært beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg i disiplinen hvis mål er å nå helt frem til full oppvåkning. Buddha gav ingen formaning om at munker eller nonner måtte gi livstidsforpliktende garantier for å bli værende i Sanghaen, men står fritt åpent til å gå tilbake til sitt tidligere verdslige liv som lekmann eller -kvinne. I mange tradisjoner er dette fullt akseptert, men i enkelte kulturer medfører det et visst sosialt press å bli værende når en først har gjort valget. I land som Thailand er det imidlertid vanlig med midlertidige ordinasjoner, eksempelvis gjennom den 3 måneder lange regntiden, hvor majoriteten imidlertid går tilbake til sine liv som lekpraktiserende buddhister. Tradisjonelt har det også ført til sosial mobilitet å ha tilbrakt en viss periode som ordinert, både før en eventuell stiftelse av familie, samt som en god bakgrunn for å kunne få stillinger i det offentlige i enkelte buddhistiske land.
=== Kvinners rolle i sangha ===
Buddha unnlot først å gi sitt samtykke til å opprette en egen nonneorden, men lot det etterhvert gjennomføre etter stor etterspørsel fra disipler i sin nære familie. Alle skoler innenfor buddhismen har munkeordener, men ikke alle har nonner ettersom en tidligere uavbrutt linje av Theravada buddhistiske nonner opphørte og "døde ut" på Sri Lanka. Ettersom Vinaya Pitaka antyder at en gyldig ordinasjon av en nonne (Bhikkhuni) må godkjennes av minst fem full-ordinerte nonner, ble det dermed ansett "umulig" å ordinere nye nonner etter dette. Etterhvert som Theravada-buddhismen spredte seg til Thailand og Burma, ble nonneordenene slik avviklet, men i senere tid har det likevel blitt ordinert nonner både innenfor Theravada- og i Vajrayana-skolene, ved hjelp av nonner fra tradisjoner som anerkjenner Vinaya Pitaka. Selv om det også her i den vestlige verden har vært mange fremstående buddhist-nonner, er det flere skoler som ikke anerkjenner denne revitaliserte linjen av Bhikkhunier i henhold til tolkingen av Vinaya-formuleringen (nevnt ovenfor).
== Se også ==
Buddha
Liste over begreper i buddhismen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Buddhism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Det norske Buddhistforbundet (no)
Den norske Sotozen buddhistorden (no)
Diamantveibuddhismen i Norge (no)
Karma Tashi Ling buddhistsamfunn (no)
Dharmadata.org — Tibetan Rimé Text Library (en)
BuddhaNet.net — Buddhist education and information network (en)
Om Buddhisme, Kåre A. Lie (no) | Det rene lands buddhisme (tradisjonell kinesisk: 淨土宗, forenklet kinesisk: 净土宗, jìngtǔzōng; japansk: 浄土仏教,You Were Born For a Reason jōdo bukkyō; koreansk: 정토종, jeongtojong; vietnamesisk: Tịnh Độ Tông), også kalt amidisme,Amidism, Britannica Online EncyclopediaAmidism The Columbia Encyclopedia er en buddhistisk skole innenfor retningen mahāyāna og en av de mest utbredte retninger innenfor østasiatisk buddhisme. Det er en tradisjon som fokuserer på Amitābha («det grenseløse lyset»), som en frelser. | 5,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestkorridoren | 2023-02-04 | Vestkorridoren | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt i Norge', 'Kategori:Pågående hendelser', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Transport i Oslo', 'Kategori:Transport i Viken', 'Kategori:Veier i Asker', 'Kategori:Veier i Bærum'] | E18 Vestkorridoren er navnet på et lenge planlagt motorveiprosjekt på E18 gjennom Bærum og Asker kommuner i Viken. Prosjektet er inne i Oslopakke 3 og prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029. Begrepet «Vestkorridoren» brukes også som en fellesbetegnelse for den vestlige transportruten ut av Oslo, og omfatter i sin videste forstand jernbanestrekningene og hovedveiene mellom Oslo sentrum og Asker.
Den planlagte motorveien starter ved Lysaker i øst og avsluttes på Drengsrud like vest for Asker sentrum. Strekningen er 17,3 km og er delt inn i tre delstrekninger: Lysaker–Ramstadsletta (4,4 km), Ramstadsletta–Nesbru (5,9 km) og Nesbru–Drengsrud (7,0 km). Nyveien skal avløse en av landets mest trafikkerte veistrekninger, med årsdøgntrafikk opp mot 90 000 kjøretøyer. Dagens vei er preget av køproblemer, dårlig fremkommelighet for kollektivtrafikk, og omfattende støy- og luftforurensing. E18 fungerer også som en barriere gjennom områdene den passerer. Den nye motorveien skal redusere disse problemene, blant annet med tunneler utenom Sandvika og Asker sentrum.
Prosjektet er kritisert og omstridt, særlig blant miljøforkjempere som mener motorveien vil gi økt kapasitet og dermed mer biltrafikk inn til Oslo. Den høye utbyggingskostnaden har også vært gjenstand for omfattende debatt. I 2009 ble E18 Vestkorridoren anslått å koste 5,7 milliarder kroner, men i 2020 hadde det totale kostnadsanslaget steget til 60,1 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer også rentekostnader og kostnader for innkreving av bompenger. En betydelig del av prosjektet skal finansieres gjennom bompenger, noe som har møtt motstand hos en del bilister og pendlere. Motstanden mot prosjektet har resultert i flere ekstra runder med planlegging og politiske godkjenninger. Blant annet trakk Viken fylkeskommune i februar 2020 lånegarantien for den første delstrekningen, Lysaker–Ramstadsletta. I juni samme år vedtok imidlertid Stortinget at delstrekningen skal bygges, og Viken fylkesting innvilget i august 2020 lånegaranti til delstrekningen. Byggingen av strekningen startet 3. november 2020, med planlagt trafikkåpning i 2027. De to andre delstrekningene er under regulering og planlegging, men med ukjent veiåpning.
| E18 Vestkorridoren er navnet på et lenge planlagt motorveiprosjekt på E18 gjennom Bærum og Asker kommuner i Viken. Prosjektet er inne i Oslopakke 3 og prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029. Begrepet «Vestkorridoren» brukes også som en fellesbetegnelse for den vestlige transportruten ut av Oslo, og omfatter i sin videste forstand jernbanestrekningene og hovedveiene mellom Oslo sentrum og Asker.
Den planlagte motorveien starter ved Lysaker i øst og avsluttes på Drengsrud like vest for Asker sentrum. Strekningen er 17,3 km og er delt inn i tre delstrekninger: Lysaker–Ramstadsletta (4,4 km), Ramstadsletta–Nesbru (5,9 km) og Nesbru–Drengsrud (7,0 km). Nyveien skal avløse en av landets mest trafikkerte veistrekninger, med årsdøgntrafikk opp mot 90 000 kjøretøyer. Dagens vei er preget av køproblemer, dårlig fremkommelighet for kollektivtrafikk, og omfattende støy- og luftforurensing. E18 fungerer også som en barriere gjennom områdene den passerer. Den nye motorveien skal redusere disse problemene, blant annet med tunneler utenom Sandvika og Asker sentrum.
Prosjektet er kritisert og omstridt, særlig blant miljøforkjempere som mener motorveien vil gi økt kapasitet og dermed mer biltrafikk inn til Oslo. Den høye utbyggingskostnaden har også vært gjenstand for omfattende debatt. I 2009 ble E18 Vestkorridoren anslått å koste 5,7 milliarder kroner, men i 2020 hadde det totale kostnadsanslaget steget til 60,1 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer også rentekostnader og kostnader for innkreving av bompenger. En betydelig del av prosjektet skal finansieres gjennom bompenger, noe som har møtt motstand hos en del bilister og pendlere. Motstanden mot prosjektet har resultert i flere ekstra runder med planlegging og politiske godkjenninger. Blant annet trakk Viken fylkeskommune i februar 2020 lånegarantien for den første delstrekningen, Lysaker–Ramstadsletta. I juni samme år vedtok imidlertid Stortinget at delstrekningen skal bygges, og Viken fylkesting innvilget i august 2020 lånegaranti til delstrekningen. Byggingen av strekningen startet 3. november 2020, med planlagt trafikkåpning i 2027. De to andre delstrekningene er under regulering og planlegging, men med ukjent veiåpning.
== Bakgrunn ==
=== Begrepet «Vestkorridoren» ===
Tradisjonelt har begrepet «Vestkorridoren» vært brukt om transportruten mellom Oslo og Asker, altså den vestlige korridoren ut av Oslo. Hovedlenkene i korridoren er Drammensbanen, E18 Oslo–Asker og E16 Sandvika–Wøyen.I takt med befolknings- og trafikkveksten på slutten av 1900-tallet økte også køene og reisetiden gjennom korridoren. For å løse problemene for veitrafikken og kollektivtransporten, dukket det opp flere ideer og planer om å utbedre lenkene i Vestkorridoren. Planene kom inn i statlige transportplaner og Oslopakke 3 i 1990-årene, og etter årtusenskiftet skjøt utbyggingen fart. Drammensbanen på strekningen Lysaker–Asker ble bygget ut med to nye spor, den såkalte Askerbanen, åpnet i 2011. E16 Sandvika–Bjørum ble fullført som motorvei i 2019. Med fullførelsen av disse prosjektene er «Vestkorridoren» i stor grad snevret inn til å omfatte hovedveiprosjektet E18 Lysaker–Drengsrud. Prosjektet omtales også som «E18 Vestkorridoren» og «E18 Lysaker–Asker». Prosjektet er inne i Oslopakke 3 og prioritert i Nasjonal transportplan for perioden 2018–2029.
=== E18 Vestkorridoren ===
Europavei 18 fra Lysaker til Asker er en av landets viktigste og mest trafikkerte strekninger. I 2018 var årsdøgntrafikken på Lysaker rundt 89 000 kjøretøyer, på Blommenholm 78 000 og i Asker 49 000. Veien ble gradvis utvidet til fire og seks felt fra slutten av 1950-årene og frem til 1977. I 2020 har E18 motorveistatus fra Blommenholm til Drengsrud, og omfatter blant annet strekningen utenfor Asker sentrum, som var Norges første motorvei da den åpnet sommeren 1962. Fra Lysaker til Blommenholm har E18 vanlig hovedveistatus, med vekselvis fire og seks felt og planfrie kryss.Den store trafikken skaper tidvis store køproblemer, særlig i rushtiden og på store utfartsdager. I tillegg finnes det ingen parallelle lokalveier, noe som tvinger lokaltrafikken til å bruke E18. Det er også kort avstand mellom kryssene, som skaper lokale flaskehalser, ujevn hastighet og ulykker. Køene skaper avviklingsproblemer for busser og annen kollektivtransport, og E18 fungerer som en barriere i området. Bebyggelsen langs veien er også utsatt for høy støy- og luftforurensning.E18 Vestkorridoren skal redusere disse problemene og øke fremkommeligheten for bussene. I tillegg skal veien delvis gå i tunneler, blant annet under Sandvika sentrum og forbi Asker sentrum. Tunnelene vil redusere støy og annen forurensning, og vil legge til rette for byutvikling og sammenhengende lokal- og sykkelveier, ifølge Statens vegvesen som planlegger nyveien.Utover i 2010-årene har E18-prosjektet vokst i omfang og kostnad. I 2009 ble utbyggingen av E18 Vestkorridoren anslått å koste 5,7 milliarder kroner, mens det totale kostnadsoverslaget hadde vokst til 60,1 milliarder i 2020. Store deler av dette skal finansieres gjennom bompenger, resten av statlige bidrag og Oslopakke 3.
== Delstrekningene ==
Den nye E18-strekningen fra Lysaker til Drengsrud er cirka 17,3 kilometer lang og er delt inn i tre delstrekninger:
=== Lysaker–Ramstadsletta (4,4 km) ===
Veien starter ved Fornebukrysset og strekker seg til Ramstadsletta like øst for Blommenholm. Veien er ferdigregulert og ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017. Den nye veien får tre kjørefelt i hver retning, med tunnel forbi Høvik og lokk ved Stabekk. Opprinnelig omfattet planene parallell bussvei og ny sykkelvei, men bussveien ble tatt ut etter politiske forhandlinger i 2020. I stedet skal to av de seks feltene reserveres til kollektivtrafikk, og det skal bygges kollektivterminal på Lysaker. I planene inngår også ny fylkesvei – Bærumsdiagonalen mellom Gjønnes og E18, og ny forbindelse fra Strand til Fornebu, kalt Vestre lenke.
Stortinget godkjente byggeplanene i juni 2020, men Viken fylkeskommune trakk finansieringsgarantien i februar 2020. Kostnadsrammen ligger på 17,4 milliarder 2019-kroner. Men totalkostnaden kan bli 23,1 milliarder kroner om en tar med rentekostnader og kostnader til bompengeinnkreving. Etter en justering av planen sa Viken fylke i august 2020 ja til å garantere for prosjektet. Avgjørelsen var så kontroversiell og omstridt at partiene SV og MDG trakk seg fra det rødgrønne samarbeidet i Viken fylkesråd.De første byggearbeidene på parsellen startet 3. november 2020, og strekningen kan åpnes for trafikk i 2027.
=== Ramstadsletta–Nesbru (5,9 km) ===
Tidligere gikk delprosjektet til Slependen, men ble forlenget til Nesbru i 2021. Kommunedelplanen for strekningen er godkjent, og Statens vegvesen og Norconsult arbeider per 2022 med reguleringsplanen for strekningen. Veien får tre felt vestover, og vekselvis to og tre felt inn mot Oslo.
Denne parsellen vil gå i dagen fra Ramstadsletta til Blommenholm, før E18 går inn i den 3,6 km lange Sandvikstunnelen. Denne vil gå under Sandvika og Sandvikselva og ha kryss med E16 før den kommer ut på Slependen. På Slependen blir det fortsatt kryss som knytter motorveien til lokalveinettet og dagens E18. Fra Slependen går E18 i dagen videre til Nesbru.Dagens motorveibro forbi Sandvika skal rives, og dermed åpnes Sandvika sentrum mot fjorden. I stedet planlegges det med ny og mindre bro for lokaltrafikk og utvikling av hele området der E18 går i dag. Det blir også tilknytning til nye E16 med ramper inne i tunnelen under Sandvika. Reguleringsplanarbeidet startet høsten 2020, med mål om vedtatt reguleringsplan i 2024 og byggestart i 2025 eller 2026. Strekningen skal ifølge Nasjonal transportplan stå ferdig innen 2032.
=== Nesbru–Drengsrud (7,0 km) ===
Dette er den lengste delstrekningen og strekker seg fra Nesbru til Drengsrud like vest for Asker sentrum. Kommunedelplanen for strekningen ble vedtatt i 2016. I planene er det lagt opp til tunnel ved Strand og forbi Asker sentrum. Det planlegges også med egen, gjennomgående bussvei og sykkelvei fra Asker sentrum til Holmen. Veien kan få seks felt, og Statens vegvesen vurderer om visse trafikantgrupper skal prioriteres i egne felt.
=== Oversikt ===
Status for hele strekningen per vinteren 2021–2022:
Kostnadsrammen er per høsten 2020, og er oppgitt i 2019-kroner. Tar en med finansieringskostnadene i tillegg, altså rentekostnader for lån og innkreving av bompenger, kan den totale kostnaden for hele prosjektet komme opp i rundt 60 milliarder kroner.
== Kritikk mot utbyggingen ==
E18 Vestkorridoren er et omstridt veiprosjekt som har blitt møtt av massiv motstand siden 1990-årene. Hovedgrunnene for protestene har vært miljø og kostnader.
=== Miljømotstand ===
Miljøorganisasjoner og andre miljøforkjempere mener den nye motorveien vil gi økt kapasitet og dermed øke biltrafikken inn til Oslo. Miljøpartiet de Grønne kaller prosjektet utdatert og i strid med klimaforliket fra 2012. Partiet mener ny E18 vil gi «flere biler, mer luftforurensning og undergrave kollektivtrafikken». Partiet mener også at en ny motorvei ikke vil løse køproblematikken i rushtiden og vil i stedet rette innsatsen mot økt satsning på kollektivtrafikken i området. Flere trafikkforskere mener dessuten at køproblemene vil fortsette selv om E18 bygges ut. Statens vegvesen tror imidlertid at økte bompengesatser vil gi færre biler inn til Oslo.
Særlig har byrådet i Oslo vært motstandere av prosjektet og fikk i 2019 med seg flertallet i nye Viken fylkeskommune. Flertallet i Oslo byråd og Viken fylkeskommunen vil i stedet prioritere store kollektivprosjekter som Fornebubanen og nye tunneler for tog og T-bane i Oslo. Regjeringen og næringsselskaper har imidlertid signalisert at E18 må bygges ut dersom Fornebubanen skal kunne realiseres.
Samme høst signaliserte regjeringen at den vil bevilge penger til prosjektet Lysaker–Ramstadsletta, trass motstanden fra det politiske flertallet i Oslo og Viken. I februar 2020 trakk fylkeskommunen sin lånegaranti til prosjektet, og staten forsøkte gjentatte ganger å forhandle frem en løsning med Oslo og Viken. Også flere ganger tidligere har staten forsøkt å komme frem til en enighet med lokale myndigheter. I 2016 vedtok partene i Oslopakke 3 å dele opp delstrekningen Lysaker–Ramstadsletta i to nye delstrekninger, tross advarsler fra Statens vegvesen. Stortinget overprøvde senere denne beslutningen og vedtok at hele delstrekningen Lysaker–Ramstadsletta skal bygges ut samtidig.
=== Kostnader og bompengemotstand ===
Motorveiprosjektet er et av de største og dyreste infrastrukturprosjektene i Norge gjennom tidene. I takt med ønsker og behov har prislappen økt kraftig. Bare den første delen fra Lysaker til Ramstadsletta anslås å koste opp mot 23 milliarder kroner, med en netto samfunnsøkonomisk nytte på –1,2 milliarder kroner. Rundt to tredeler av kostnaden skal dekkes av bompenger, noe som gjøre det dyrere å bilpendle til og fra Oslo. I 2018 beregnet Nettavisen at en bensinbil kan måtte betale opptil 200 kroner tur/retur på hele strekningen. I rushtiden vil turen fra Sandvika og inn til Oslo trolig koste over 100 kroner med dieselbil.Planleggingskostnadene har også vært høye, og i 2018 brukte Statens vegvesen 340 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjettoverskridelsen førte til at veivesenet satte planleggingen på pause i 2019. Samme år bevilget imidlertid regjeringen penger slik at Statens vegvesen kunne gjenoppta planleggingsarbeidet og oppkjøp av tomter.
== Fordeler med ny E18 ==
Tilhengere av motorveiprosjektet argumenterer med at nye E18 i stor grad er et byutviklings- og miljøprosjekt. Blant annet vil tunnelene under Sandvika og utenom Asker frigi arealer som kan brukes til å utvikle tettstedene. Eiendoms- og utbyggingsselskaper som Selvaag og OBOS mener at den nye veien kan åpne opp for rundt 1000 nye boliger og sysselsette ytterligere 4500 årsverk.Med flere nye tunneler vil E18-trafikken delvis flyttes under bakken. Omleggingen vil resultere i betydelig mindre støy og forurensning for tusenvis av beboere langs dagens E18. Tunnelen under Sandvika vil også gi en effektiv tilkobling mellom E18 og motorveien E16 mot Hønefoss.Tilhengerne mener dessuten at nyveien vil bedre fremkommeligheten for busser og syklister, og sørge for mer effektiv næringstransport. Kollektivtransportselskapet Ruter har imidlertid vært skeptiske til både kostnader og nytten ny vei vil gi for kollektivtransporten.
== Status og veien videre ==
I februar 2020 trakk Viken fylkesting finansieringsgarantien for første delstrekning, Lysaker–Ramstadsletta. Etter flere påfølgende og fastlåste forhandlinger mellom lokale myndigheter i Oslo og Viken, besluttet Stortinget i juni 2020 at strekningen Lysaker–Ramstadsletta skal bygges. I august 2020 fikk prosjektet sin endelige finansiering, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Viken fylkeskommune gikk inn for å innvilge lånegaranti. Med finansieringen i orden, kunne utbyggingen starte i 2021, og nye E18 forventes åpnet for trafikk i 2027.Strekningen vestover fra Ramstadsletta til Slependen er under regulering med mulig reguleringsplanvedtak i 2024, og utbygging fra 2024 til 2029, ifølge Nasjonal transportplan. Strekningen fra Slependen til Drengsrud er også under regulering, med planlagt byggestart en gang etter 2024.
== Se også ==
Nordøstkorridoren
Sørkorridoren
Motorveier i Norge
E18 Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens vegvesens prosjektside for E18 Vestkorridoren Arkivert 22. juni 2020 hos Wayback Machine. | | sted = Bærum og Asker i Viken | 5,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nibelungenlied | 2023-02-04 | Nibelungenlied | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Litteratur fra middelalderen', 'Kategori:Nibelungen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk litteratur', 'Kategori:Tysklands historie'] | Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen. Diktet har vært formidlet i muntlig form inntil det ble nedskrevet på middelhøytysk på 1200-tallet. Tittelen stammer fra den avsluttende linjen: Hie hât daz mære ein ende: daz ist der Nibelunge liet (= «Her har fortellingen en ende: det er kvadet om Nibelungerne»). Eposets fortelling er langt eldre enn da det ble nedskrevet og stammer antagelig tilbake til før folkevandringenes tid. Språket i håndskriftene kan dateres til ridderlitteraturens blomstringstid rundt 1170–1230. Teksten synes å være nedtegnet i området mellom Passau og Wien. Eposets forfatter, enten det var én eller flere, nevnes ikke i teksten og er således ukjent.
Nibelungenlied er basert på førkristne germanske heltemotiv som vitner om historiske hendelser som burgundernes nederlag mot et forbund av romerske og hunerske styrker i slaget ved Worms i år 436. Norrøne parallelle fortellinger av legendene er blitt bevart i Volsungesaga, Den eldre Edda og Den yngre Edda, tåtten Norna-Gests þáttr og Didrikssagaen. Sentral i handlingen er dragedreperen Siegfried (i Norden kjent som Sigurd Fåvnesbane) ved burgundernes hoff, hvordan han ble drept og om hevnen til hans hustrus Kriemhild (norrønt Gudrun).
Selv om Nibelungenlied på 1800-tallet fikk status som et tysk nasjonalepos ble dets rykte hardt skadet etter at det ble grovt misbrukt av nazistene som hyllet hva de oppfattet som germanske dyder som skulle gjenopprettes under nasjonalsosialismen. Dette førte til at teksten i tiden etter den andre verdenskrigen til en viss grad ble tabubelagt.
En av de mange tolkninger av eposet er Richard Wagners operasyklus Nibelungenringen (tysk Der Ring des Nibelungen). Wagner hadde en dramatisering av Friedrich de la Motte Fouqué som forbilde for sitt arbeid. Han støttet seg også på frie tolkninger av germansk og norrøn mytologi.
| Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen. Diktet har vært formidlet i muntlig form inntil det ble nedskrevet på middelhøytysk på 1200-tallet. Tittelen stammer fra den avsluttende linjen: Hie hât daz mære ein ende: daz ist der Nibelunge liet (= «Her har fortellingen en ende: det er kvadet om Nibelungerne»). Eposets fortelling er langt eldre enn da det ble nedskrevet og stammer antagelig tilbake til før folkevandringenes tid. Språket i håndskriftene kan dateres til ridderlitteraturens blomstringstid rundt 1170–1230. Teksten synes å være nedtegnet i området mellom Passau og Wien. Eposets forfatter, enten det var én eller flere, nevnes ikke i teksten og er således ukjent.
Nibelungenlied er basert på førkristne germanske heltemotiv som vitner om historiske hendelser som burgundernes nederlag mot et forbund av romerske og hunerske styrker i slaget ved Worms i år 436. Norrøne parallelle fortellinger av legendene er blitt bevart i Volsungesaga, Den eldre Edda og Den yngre Edda, tåtten Norna-Gests þáttr og Didrikssagaen. Sentral i handlingen er dragedreperen Siegfried (i Norden kjent som Sigurd Fåvnesbane) ved burgundernes hoff, hvordan han ble drept og om hevnen til hans hustrus Kriemhild (norrønt Gudrun).
Selv om Nibelungenlied på 1800-tallet fikk status som et tysk nasjonalepos ble dets rykte hardt skadet etter at det ble grovt misbrukt av nazistene som hyllet hva de oppfattet som germanske dyder som skulle gjenopprettes under nasjonalsosialismen. Dette førte til at teksten i tiden etter den andre verdenskrigen til en viss grad ble tabubelagt.
En av de mange tolkninger av eposet er Richard Wagners operasyklus Nibelungenringen (tysk Der Ring des Nibelungen). Wagner hadde en dramatisering av Friedrich de la Motte Fouqué som forbilde for sitt arbeid. Han støttet seg også på frie tolkninger av germansk og norrøn mytologi.
== Manuskriptets kilder ==
Diktet i dets ulike skriftlige kilder gikk tapt på slutten av 1500-tallet, men manuskripter fra så tidlig som 1200-tallet ble gjenoppdaget i løpet av 1700-tallet. Forskningen antar at kjernefortellingen tradisjonelt har blitt formidlet muntlig i 700 år og med tiden ble det skrevet ned ulike varianter av fortellingen.
Det er 35 kjente manuskripter av Nibelungenlied og ulike avvikende versjoner. Tekstene har først og fremst blitt funnet i sørlige Tyskland, i Østerrike og Sveits. 11 av disse manuskriptene er hovedsakelig fullstendige. Den eldste versjonen synes å være den som er blitt bevart i manuskript «B». 24 manuskripter finnes i ulike fragmentariske utgaver, blant annet en versjon på hollandsk (manuskript «T»). Teksten inneholder bortimot 2400 vers i 39 avsnitt eller såkalte Aventiuren. Avsnittene ligner på kapitler med varierende lengde og har i de fleste avskriftene blitt satt med rubrikker.
Tittelen diktet er kjent som etter at det ble oppdaget, er avledet fra den siste linjen av de tre hovedversjonene: hie hât daz mære ein ende: daz ist der Nibelunge liet. «Liet» betyr her heller fortelling eller epos enn sang eller vise som det gjør på moderne tysk.Manuskriptkildene atskiller seg betydelig fra hverandre. Filologer og litteraturforskere har generelt utpekt tre genealogiske hovedgrupper for hele rekken av tilgjengelige manuskripter med to hovedversjoner som består av de eldste kjente kopier: *AB og *C. Denne kategoriseringen er avledet fra signaturene på *A, *B, og *C-manuskriptene foruten også ordvalget i det siste verset i hver kilde: «daz ist der Nibelunge liet» eller «daz ist der Nibelunge nôt». Filologen Karl Lachmann utviklet på begynnelsen av 1800-tallet denne kategoriseringen av kildene i avhandlingen Der Nibelunge Noth und die Klage nach der ältesten Überlieferung mit Bezeichnung des Unechten und mit den Abweichungen der gemeinen Lesart (Berlin: Reimer, 1826).
== Forfatterskap ==
Rådende forskningsteorier har sterkt antydet at den skriftlige utgaven av Nibelungenlied er arbeidet av en anonym poet fra området Donau mellom Passau og Wien og daterer seg fra rundt 1180 til 1210. Han var muligens ved hoffet til Wolfger von Erla, biskop av Passau (som hadde posisjonen i årene 1191–1204). De fleste forskere anser at det er mest sannsynlig at forfatteren var en mann med litterær og teologisk utdannelse ved biskopens hoff, og at diktets mottagere var prester og adelsmenn ved samme sted.
«Nibelungenes klage» (Diu Klage), en form for appendiks (tillegg) til hoveddiktet, nevner en «Meister Konrad» som var gitt oppdraget å kopiere teksten av en biskop «Pilgrim» av Passau . Dette er blitt sett på som en referanse til den historiske helgenen Piligrim av Passau, som var biskop av Passau fra 971 og fram til sin død i 991.
Letingen av forfatteren av Nibelungenlied i tysk forskning har en lang og til dels intens historie. Blant de navnene som har vært foreslått er Konrad von Fussesbrunnen, Bligger von Steinach og Walther von der Vogelweide. Ingen av disse hypotesene har blitt akseptert og dagens generelle forskning har akseptert at forfatterens navn ikke kan fastslås.
== Sammendrag av fortellingen ==
Selv om diktets forord lover både gledesbringende og mørke fortellinger er Nibelungenlied i det store og hele et tragisk verk, og de fire åpningsversene er antatt å ha vært et senere tillegg til teksten, komponert etter at hovedverket hadde blitt fullført i skriftlig form:
Den antatt opprinnelig versjonen begynte i stedet med en presentasjon av Kriemhild, diktets hovedperson.
Eposet er delt i to deler, den første handler om fortellingen om Siegfried og Kriemhild, beilingen av Brünhild, og Siegfrieds død forårsaket av Hagen, og Hagens skjuling av Nibelungskatten i Rhinen (kapitlene 1-19). Den andre delen handler om Kriemhilds ekteskap med Etzel, hennes planer for hevn, nibelungenes reise til Etzels hoff og deres siste motstand mot overmakten i Etzels hall (kapitlene 20-39).
=== Siegfried og Kriemhild ===
Det første kapittelet introduserer hoffet i Burgund. Kriemhild, søster av kong Gunther og hans brødre Gernot og Giselher, har en drøm om en falk som blir drept av to ørner. Hennes mor tolker dette til å bety at Kriemhilds framtidige ektemann vil død en voldsom død, og følgelig holder Kriemhild seg ugift.
Det andre kapittelet forteller om Siegfrieds bakgrunn, kronprinsen av Xanten. Hans ungdom er fortalt med lite rom for de eventyr som senere er blitt tillagt ham. I det tredje kapittelet kommer Siegfried til Worms med det håp å beile til Kriemhild. Ved hans ankomst forteller Hagen av Tronje, en av kong Gunthers vasseler, om Siegfrieds ungdommelige dåder som omfattet å vinne en skatt og land fra et par brødre, Nibelung og Schilbung, som Siegfried drepte da han ikke kunne dele skatten mellom dem, og samtidig, bortimot tilfeldig, drepte en drage.
Etter å ha drept dragen er Siegfried badet i dens blod, noe som gjør ham usårbar, men et blad fra et lindetre falt på hans rygg og etterlot en flekk på huden hvor drageblodet ikke dekket ham. Til tross for Hagens truende fortellinger om hans ungdom ønsket burgunderne ham velkommen men lot ham ikke møte prinsessen. Skuffet ble Siegfried værende i Worms og hjalp Gunther å beseire de invaderende sakserne.
I kapittel 5 møter Siegfried endelig Kriemhild. Gunther ba Siegfried om å seile med ham til (den fiktive) byen Isenstein på Island for å vinne hånden til Islands dronning Brünhild. Siegfried går med på dette, men kun om Gunther tillater ham å gifte seg med dennes søster Kriemhild. Gunther, Siegfried og en gruppe burgundere seiler til Island og vel framme blir Gunther utfordret av Brünhild til en tvekamp om hvem som er sterkest. Belønningen er at hun gifter seg med ham om han vinner. Om han taper vil han bli dømt til døden. Det blir klart for gruppen at Brünhild er umåtelig sterk og de frykter for sine liv.
Siegfried går i stillhet tilbake til skipet og tar på sin særegne kappe som gjør ham usynlig (kapitlene 6-8). Med sin store styrke og sin usynlighet leder Siegfried Gunther gjennom hans prøver og den imponerte Brünhild tror at det er kong Gunther som har beseiret henne - og ikke Siegfried. Hun går med på ekteskap, men Gunther er fortsatt redd for at hun vil drepe ham og Siegfried går da til Nibelungenland og på egen hånd erobrer han kongedømmet. Siegfried gjør dem til sine vasaller og kommer tilbake med tusener av dem. Siegfried går da fram som budbringer og gruppen av burgundere, Gunther og hans kommende hustru drar tilbake til Worms hvor en stor velkomst venter på dem og de blir gift under store fanfarer. Siegfried og Kriemhild blir også gift med Gunthers velsignelse.
Imidlertid mistenker Brünhild på bryllupsnatten at noe er galt med hennes situasjon, særlig mistenker hun at Siegfried er en mulig grunn. Gunther forsøker å ligge med henne, men med sin styrke har hun ingen vanskeligheter med å binde ham fast og etterlater ham bundet hele natten. Etter at Siegfried får høre dette tilbyr han igjen sin hjelp. Siegfried foreslår at han blir med inn i kammerset med usynlighetskappen på og i stillhet banke Brünhild til underkastelse. Gunther går med på dette, men sier at Siegfried ikke må gå til sengs med Brünhild. Siegfried sniker seg inn i rommet og etter en vanskelig og voldelig kamp beseirer han Brünhild. Siegfried tar deretter hennes ring og belte som symboler på hennes deflorering. Dette kan også leses som en antydning til at Siegfried har samleie med Brünhild til tross for Gunthers krav. Etter at Brünhild ikke er jomfru lengre har hun ikke lenger den styrke hun tidligere hadde og bedyrer at hun ikke lenger vil nekte Gunther å ligge med henne. Siegfried gir ringen og beltet til sin egen hustru, Kriemhild.
Flere år senere føler Brünhild fortsatt at hun har blitt løyet til og får Gunther til å invitere Siegfried og Kriemhild til deres kongedømme. Brünhild gjør dette ettersom hun fortsatt har det inntrykk at Gunther giftet bort sin søster til en vasall av lavere rank, mens Gunther og Siegfried i virkeligheten er av samme rang. Både Siegfried og Kriemhild kommer til Worms og alt er vennlig inntil de skal gå inn i katedralen i Worms ved at Kriemhild og Brünhild begynner å krangle om hvem av dem som har forrang i henhold til deres ektemenn.
Etter tidligere å ha bli lurt om forholdet mellom Siegfried og Gunther, mener Brünhild det er opplagt at hun skal gå ført. Kriemhild kjenner ikke til bedrageriet i forbindelse med beilingen til Brünhild, og hun insisterer på at de har lik rang og krangelen utarter. Meget sint viser Kriemhild ringen og deretter beltet Siegfried tok fra Brünhild bryllupsnatten, og hun kaller henne deretter for Siegfrieds kebse (frille). Brünhild føler seg ydmyket og bryter ut i tårer.
Krangelen mellom dronningene truer begge ekteskapene og er også en trussel om dødelig rivalisering mellom Gunther og Siegfried, noe de begge forsøker å unngå. Gunther frifinner Siegfried fra anklagene, men til tross for dette forsøker Hagen av Tronje å drepe Siegfried for å beskytte kongens ære og rike. Selv om det er Hagen som utfører dåden og Gunther og hans brødre innledningsvis setter seg imot, kjenner de til planen og går stilltiende med på den. Hagen forteller om en falsk militærtrussel til Gunther og Siegfried, og Siegfried - som betrakter Gunther som en nær venn - tilbyr igjen å hjelpe ham.
Ved å bruke trusselen om krig overtaler Hagen Kriemhild, som fortsatt stoler på ham, til å markere Siegfrieds sårbare flekk på ryggen med et kors på klærne hans under løfte om at det er for å beskytte ham. Nå som de kjenner Siegfrieds svakhet, klarer Hagen å drepe Siegfried på en jakttur ved å stikke spydet sitt gjennom korset mens Siegfried bøyer seg ned for å drikke fra en bekk (kapittel 16). Et slikt tarvelig mord er særlig vanærende i middelalderens tenkning. Å kaste et spyd er slik et vilt dyr blir drept, ikke en ridder. Dette kan ses i annen samtidig litteratur, som ved Parsifals uforvarende vanærende forbrytelse i det han bekjemper riddere med et kastespyd (som blir forvandlet til en svane i Wagners opera). For ytterligere å vanære Siegfried, stjeler Hagen nibelungenskatten fra Kriemhild og kaster den ned i Rhinen («Rhingullet») for å forhindre at Kriemhild på egen hånd reiser en hær.
=== Kriemhilds hevn ===
Kriemhild sverget å ta hevn for mordet på sin ektemann og tyveriet av nibelungenskatten. Mange år senere frir kong Etzel av hunerne (Attila huneren) til henne og hun reiser til hunernes land og de blir gift. Ved sin sønns dåp inviterer hun sine brødre, burgunderne, til en fest ved Etzels festning i Ungarn. Hagen ønsker ikke å reise, men blir spottet til å gjør det likevel, skjønt han er overbevist om at invitasjonen er lureri for å drepe dem alle. Når burgunderne krysser Donau blir denne skjebnen bekreftet av nøkkene som spår at alle unntatt en munk vil dø. Hagen forsøker å drukne munken for å motbevise spådommens kraft, men munken overlever.
Burgunderne kommer fram til Etzels festning og blir hilst velkommen av Kriemhild med bedragerske smil og ærbødighet. Men adelsmannen Dietrich av Bern, en forbundsfelle av Etzel, råder burgunderne til å ha sine våpen med seg hele tiden, noe som ellers ikke er tillatt. Tragedien utfolder seg når Kriemhild står foran Hagen og beskylder ham for drapet på Siegfried og krever nibelungenskatten levert tilbake. Hagen svarer henne modig, innrømmer at han drepte Siegfried og senket nibelungenskatten i Rhinen, men skylder disse handlingene på Kriemhilds egen oppførsel.
Kong Etzel ønsker sin hustrus brødre varmt velkommen, men under festen bryter det ut åpen strid mellom hunerne og burgunderne. Når Hagen hører om kampen, halshogger han den lille sønnen til Kriemhild og Etzel foran deres øyne. Burgunderne tar kontroll over hallen og de blir beleiret av Etzels krigere. Kriemhild tilbyr sine brødre deres liv om de overgir Hagen, men de avslår. Kampen varer hele dagen inntil dronningen beordrer hallen brent ned.
Alle burgunderne blir brent inne unntatt Hagen og Gunther som blir bundet og holdt fanget av Dietrich av Bern. Kriemhild lar sine brødre bli ført for seg og beordrer at Gunther blir halshugd. Selv etter å se Gunthers hode nekter Hagen å fortelle dronningen hvor han gjort av skatten. Rasende hogger hun selv av hodet hans. Gamle Hildebrand, Dietrich av Berns gamle lærer, blir rasende over de skammelige drapene på burgunderne. Han hogger Kriemhild i flere stykker med sverdet sitt. I ett av manuskriptene står det at han slo Kriemhild ned med et enkelt hogg mot midjen. Hun føler ingen smerte og hevder at hans sverd er ubrukelig. Hildebrand slipper da ned en ring og ber henne ta den opp. Idet hun bøyer seg ned, faller kroppen fra hverandre. Dietrich og Etzel og alle de andre ved hoffet sørger over at så mange helter har mistet livet.
== Historisk bakgrunn ==
En historisk kjerne i fortellingen ligger i hendelsene rundt den germanske folkevandringstiden, særlig burgundernes nederlag mot den vestromerske generalen Flavius Aëtius (død 454) som med støtte fra hunerske leiesoldater beseiret dem i slaget ved Worms en gang rundt år 436. Andre mulige påvirkninger er striden mellom 500-tallets merovingerdronninger Brunhilda og Fredegunde, og dessuten Attilas ekteskap med den burgundiske prinsessen Ildikó i år 453.
En del forskere har betraktet den historiske figuren Arminius som beseiret de romerske legionene i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 som en mulig arketype for dragedreperen Siegfried.
Disse hendelsene er blandet sammen med fellesgermansk mytologisk materiale som handler om Nivlheim og nibelungere, opprinnelig en rase av dverger som beskyttet en kostbar skatt, men fra bevisføring i det latinske diktet Waltharius er det også et navn for en frankisk eller burgundisk dynasti. Nibelungenlied kombinerer en mytologisk første del om Gunthers beiling til Brünhild med en politisk andre del. Denne foregår på bestemte steder, som i burgundernes hovedstad Worms, og den beskriver nibelungernes reise mot øst over Donau til Etzelburg (hovedstaden til Etzel, altså Attilla), åstedet for katastrofen.
Nibelungenlied arrangerer dette tradisjonelle materialet i en komposisjon rettet mot høymiddelalderens lesere, som var vel kjent med høvisk ridderlitteratur, og således blandet kildee nedarvede germanske tema med samtidige begreper om kristen ridderånd. Slik endres Siegfried fra å være en dragedreper til en høvisk ridder som uttrykker sin kjærlighet til Kriemhild først etter at han har vunnet vennskapet til den burgundiske kongen Gunther og dennes brødre. I en del situasjoner som forsterker konflikten mellom de germanske folkevandringene og den høviske ridderetikken (som Gunthers pinlige bryllupsnatt med Brünhild som kan tolkes som ironi). Den åpenbart blodige avslutningen etterlater intet håp for en forsoning, og er langt fra den tradisjonelle, lykkelige avslutningen i typisk høvisk epikk. Personene i høymiddelalderens diktning mangler egentlige individuelle trekk i henhold dagens skjønnlitteratur. De skal legemliggjøre ulike idealiserte heltedyder som ble høyt verdsatt i ridderkulturen og tilskrevet adelen. Slike dyder var eksempelvis heder, trofasthet, rikdom og stridsevne. Personenes handlingsmønster i Nibelungenlied eksemplifiserer disse egenskapene.
== Arv og ettermæle ==
En tidlig kritiker klassifiserte Nibelungenlied som en germansk Iliaden og argumenterte med at som det greske eposet gikk Nibeungenlied tilbake til de eldste tider og forente monumentale fragmenter av halvglemte myter og historiske personer av vesentlig, nasjonal karakter. Andre kritiserte verket for å være mindreverdig i henhold til de greske klassikerne og ikke verdig en status som «nasjonalepos».
Til tross for de mange kritikerne, ble bilder fra Nibelungelied benyttet i mange dikt, essay, plakater og taler i alle stadier av den tyske nasjonalismens utvikling, fra Befreiungskriege (frigjøringskrigene) til perioden under nasjonalsosialistisk styre med mindre unnvikende fortolkninger og referanser enn i dag.
Eksempelvis ble den trofasthet som burgundernes konge og hans vasaller viste, verdsatt høyere enn familiebånd eller livet, karakterisert som «Nibelungentreue». Dette uttrykket ble benyttet i Tyskland i tiden før første verdenskrig for å beskrive foreningen mellom Det tyske riket og Østerrike-Ungarn, og igjen av den nasjonalsosialistiske propagandaen, eksempelvis for å beskrive slaget om Stalingrad.
Det er vanskelig å skille påvirkningen fra Nibelungenlied i seg selv fra andre kunstverker og propaganda som handler om Siegfried-mytene. Ofte skiller bilder som åpenbart viser til deler av fortellingen seg fra hovedfortellingen på vesentlig vis. Eksempelvis knytter en berømt plakat fra 1930-tallet Siegfrieds død opp mot «Dolchstosslegende», oppfatningen av at tyske soldater ble dolket i ryggen av fredsforhandlingene i 1918, og viser en Siegfried-lignende figur som blir dolket med en kniv, og ikke et spyd.
Mot slutten av andre verdenskrig ble 38. SS-divisjon «Nibelungen» opprettet innen Waffen-SS av lærere og kadetter ved SS-Junkerschule i Bad Tölz.
== Tilpasninger ==
Nibelungenlied, Volsungesagaen, og Didrikssagaen tjente som kildemateriale for Richard Wagners Nibelungenringen (tysk Der Ring des Nibelungen), en serie av fire operaer kjent som «Ringsyklusen».
I 1924 lagde den østerriksk-amerikanske filmregissøren Fritz Lang to stumfilmer basert på eposet: Die Nibelungen: Siegfried og Die Nibelungen: Kriemhilds Rache. Lang og Thea von Harbou skrev manuset til den første filmen, mens von Harbou sto alene for den neste filmen. Nyinnspillinger ble gjort i 1966.
== Referanser ==
== Utgivelser ==
Bartsch, Karl; 1870/1880.
Margaret Armour, Translator. Franz Schoenberner, Introduction. Edy Legrand, Illustrator. The Nibelungenlied, Heritage Press, New York, 1961.
Batts, Michael S.: Das Nibelungenlied, kritisk utgave, Tübingen: M. Niemeyer 1971. ISBN 3-484-10149-0
de Boor, Helmut: Das Nibelungenlied, 22. reviderte og utvidede utgivelse, red. Roswitha Wisniewski, Wiesbaden 1988, ISBN 3-7653-0373-9
Hermann Reichert, Das Nibelungenlied, utgivelse av «B»-manuskriptet, Berlin: de Gruyter 2005. VII ISBN 3-11-018423-0.. Normalisert tekst, introduksjon på tysk.
Ursula Schulze, Das Nibelungenlied, basert på manuskript «C», Düsseldorf / Zürich: Artemis & Winkler 2005. ISBN 3-538-06990-5.
Raffel, Burton: Das Nibelungenlied, ny oversettelse. Forord av Michael Dirda. Introduksjon av Edward R. Haymes. Yale University Press 2006. ISBN 978-0-300-11320-4
== Eksterne lenker ==
(en) Nibelungenlied – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Nibelungenlied – sitater
Nibelungenhåndskrift C i digital form
Håndskrift A, B og C på middelhøytysk
Tallrike lenker til kvadet og litteraturen om det | Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen. Diktet har vært formidlet i muntlig form inntil det ble nedskrevet på middelhøytysk på 1200-tallet. | 5,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Dipper | 2023-02-04 | Operasjon Dipper | ['Kategori:1945 i Norge', 'Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Milorg', 'Kategori:Nordmøre', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Operasjon Dipper var kodenavnet på ekspedisjonen som skulle operere på Nordmøre (distrikt 21.3) med tanke på å gjøre dette Milorg-avsnittet operativt til frigjøringen.
| Operasjon Dipper var kodenavnet på ekspedisjonen som skulle operere på Nordmøre (distrikt 21.3) med tanke på å gjøre dette Milorg-avsnittet operativt til frigjøringen.
== Bakgrunn ==
Det hadde etter Special Operations Executives (SOE) vurdering vært relativt liten Milorgaktivitet i området. Det ble ansett som viktig å væpne og trene lokale mannskaper for å kunne sikre viktig infrastruktur i området. En gruppe på tre Kompani Linge-menn (to nordmenn og en brite) ble fraktet over med KNM «Hitra» til Flemsøya på Sunnmøre for å bistå med trening. Landsettingen ble imidlertid kansellert på grunn av meldinger om arrestasjoner av gruppens lokale hjemmefrontkontakter.
== Referanser == | , Nordmøre | 5,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%A9rome_De_Mayer | 2023-02-04 | Jérome De Mayer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske bueskyttere', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Belgia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia'] | Jérome De Mayer (født 21. juli 1875, 18. august 1958) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting.
De Maeyer ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på 33 og 50 meter bevegelig fugl og sølv på 28 meter bevegelig fugl
| Jérome De Mayer (født 21. juli 1875, 18. august 1958) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting.
De Maeyer ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på 33 og 50 meter bevegelig fugl og sølv på 28 meter bevegelig fugl
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Gull i bueskyting, bevegelig fugl, 33 meter, lagkonkurranse Belgia
1920 Antwerpen – Gull i bueskyting, bevegelig fugl, 50 meter, lagkonkurranse Belgia
1920 Antwerpen – Sølv i bueskyting, bevegelig fugl, 28 meter, lagkonkurranse Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Jérome De Mayer – Olympedia
(en) Jérome De Mayer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jérome De Mayer – databaseOlympics.com (arkivert) | Jérome De Mayer (født 21. juli 1875, 18. | 5,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kapring_p%C3%A5_%C3%A5pent_hav | 2023-02-04 | Kapring på åpent hav | ['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1992', 'Kategori:Filmer lagt til maritimt miljø', 'Kategori:Filmer lagt til militært miljø', 'Kategori:Filmer som foregår ombord på skip', 'Kategori:Gode artikler'] | Kapring på åpent hav (originaltittel: Under Siege) er en amerikansk actionthriller fra 1992 regissert av Andrew Davis. Filmen handler om en tidligere Navy SEAL som arbeider som kokk ombord på et amerikanske krigsskip som blir kapret. Han er den eneste ombord som ikke blir drept eller holdt fanget og må egenhendig forsøke å forhindre at kaprerne får tak i skipets atomvåpen. Hovedrollen spilles av Steven Seagal, mens sentrale biroller spilles av Tommy Lee Jones, Erika Eleniak og Gary Busey. Seagal var også medprodusent.
Kapring på åpent hav er den mest suksessfulle av actionfilmene med Steven Seagal. Den ble også godt mottatt av kritikerne og representerer sådan et høydepunkt i hans karriere.
Den har fått én oppfølger: Kapring i høy hastighet.
| Kapring på åpent hav (originaltittel: Under Siege) er en amerikansk actionthriller fra 1992 regissert av Andrew Davis. Filmen handler om en tidligere Navy SEAL som arbeider som kokk ombord på et amerikanske krigsskip som blir kapret. Han er den eneste ombord som ikke blir drept eller holdt fanget og må egenhendig forsøke å forhindre at kaprerne får tak i skipets atomvåpen. Hovedrollen spilles av Steven Seagal, mens sentrale biroller spilles av Tommy Lee Jones, Erika Eleniak og Gary Busey. Seagal var også medprodusent.
Kapring på åpent hav er den mest suksessfulle av actionfilmene med Steven Seagal. Den ble også godt mottatt av kritikerne og representerer sådan et høydepunkt i hans karriere.
Den har fått én oppfølger: Kapring i høy hastighet.
== Handling ==
Casey Ryback er kokk ombord på krigsskipet U.S.S. Missouri. Admiralen på skipet har fødselsdag, og det planlegges et overraskelses-selskap med innflydd underholdning til ære for ham. Det viser seg imidlertid at selskapet kun er et skalkeskjul for terrorister som planlegger å ta over kontrollen av skipet. Terroristene har til hensikt å stjele skipets last med atomraketter for å selge dem. De lykkes i overtakelsen og dreper både admiralen og alle offiserer. Resten av mannskapet stenges inne i et lasterom. Ryback er den eneste som klarer å komme unna og blir dermed tvunget til å gjøre sitt ytterste for å stoppe terroristenes planer. Hans bakgrunn som Navy SEAL skal vise seg å komme godt med.
== Om filmen ==
=== Publikum og økonomi ===
Kapring på åpent hav ble en stor publikumssuksess, spesielt i USA. Den innbrakte over $156 millioner på verdensbasis, hvorav $83 millioner i USA alene. Den er dermed den mest suksessfulle filmen med Steven Seagal i hovedrollen. Den havnet på 14.-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1992 og på 13.-plass i USA.Produksjonskostnadene var på $35 millioner.
=== Anmelderne ===
Den ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 79 % på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner, mens Leonard Maltin har gitt den 2,5 av 4 stjerner i sin Movie Guide.De norske anmelderne gav den blandet mottakelse. Dagbladet gav den terningkast fire, mens VG gav den tre. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 1999 og skrev: «Denne produksjonen har noe som få andre action-filmer har. Spesielt legger vi merke til at filmen har meget bra klipp, og filmmusikken (av Gary Chang) er også godt over gjennomsnittet. Selv om vi ikke sverger til hjerneløs action (som filmen unektelig har litt av) så er Seagal ganske diggbar i "Kapring på åpent hav". En helstøpt action-film som bør sees».
=== Priser ===
Den vant en BMI Film Music Award for musikken (Chang) og to Golden Reel Award (lyd). Det kan nevnes av den ble nominert til Oscar for lyd og lydeffekter.
== Rollebesetning ==
Steven Seagal : Casey Ryback
Tommy Lee Jones : Bill Strannix
Gary Busey : Cmdr. Krill
Erika Eleniak : Jordan Tate
Colm Meaney : Doumer
Patrick O'Neal : Kaptein Adams
Andy Romano : Admiral Bates
Nick Mancuso : Tom Breaker
Damian Chapa : Tackman
Troy Evans : Granger
David McKnight : Flicker
Lee Hinton : Cue Ball
Glenn Morshower : Ens. Taylor
Leo Alexander : Løytnant Smart
John Rottger : Cmdr. Green
Raymond Cruz : Ramirez
Michael Des Barres : Domiani
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kapring på åpent hav på Internet Movie Database
(no) Kapring på åpent hav hos Filmfront
(sv) Kapring på åpent hav i Svensk Filmdatabas
(da) Kapring på åpent hav i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Kapring på åpent hav på Allociné
(nl) Kapring på åpent hav på MovieMeter
(en) Kapring på åpent hav på AllMovie
(en) Kapring på åpent hav på Turner Classic Movies
(en) Kapring på åpent hav på Rotten Tomatoes
(en) Kapring på åpent hav på Metacritic | Kapring i høy hastighet (originaltittel: Under Siege 2: Dark Territory) er en amerikansk actionfilm fra 1995 regissert av Geoff Murphy. Filmen handler om den tidligere SEAL-soldaten Casey Ryback som befinner seg ombord i et høyhastighetstog som tilfeldigvis blir kapret av leiesoldater. | 5,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guanyin | 2023-02-04 | Guanyin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodhisattva', 'Kategori:Kinesiske guddommer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Guanyin (forenklet kinesisk: 观音, tradisjonell kinesisk: 觀音, pinyin: Guānyīn, Wade-Giles: Kuan-yin) er en sentral bodhisattva i den buddhistiske skolen Det Rene Land. Der er den øverste buddha Amitabha eller Dharmakara er flankert av Mahasthamaprapta på sin høyre side og på sin venstre side Avalokiteśvara, som på kinesisk har fått navnet Guanyin. Disse to hjelper Amitabha Buddha med å frelse de troende. Avalokiteśvara ble oversatt til Guanyin eller Guanshiyin 觀世音 på kinesisk som betyr: «den som hører (verdens) lyder» – i betydningen verdens bønner – og er blitt den viktigste bodhisattvaen i kinesisk og østasiatisk buddhisme. Disse to navnene ble senere lånt til japansk henholdsvis som Kannon og Kanzeon.
| Guanyin (forenklet kinesisk: 观音, tradisjonell kinesisk: 觀音, pinyin: Guānyīn, Wade-Giles: Kuan-yin) er en sentral bodhisattva i den buddhistiske skolen Det Rene Land. Der er den øverste buddha Amitabha eller Dharmakara er flankert av Mahasthamaprapta på sin høyre side og på sin venstre side Avalokiteśvara, som på kinesisk har fått navnet Guanyin. Disse to hjelper Amitabha Buddha med å frelse de troende. Avalokiteśvara ble oversatt til Guanyin eller Guanshiyin 觀世音 på kinesisk som betyr: «den som hører (verdens) lyder» – i betydningen verdens bønner – og er blitt den viktigste bodhisattvaen i kinesisk og østasiatisk buddhisme. Disse to navnene ble senere lånt til japansk henholdsvis som Kannon og Kanzeon.
== Mann og kvinne ==
Avalokiteśvara/Guanyin opptrer i forskjellige former og er hovedsakelig av hankjønn i indisk og tibetansk buddhisme. Når denne bodhisattvaen kom til Kina ble han over århundrene transformert til en kvinne. Grunnen til dette kan være forskjellig:
Avalokitesvara antok de former som var nødvendig for å frelse verden.
Medlidenhet og nåde er tradisjonelt sett på som kvinnelige dyder
Det spiller liten rolle om Guanyin er mann eller kvinne ettersom den ytterste virkelighet er tomhet – Shunyata.
Guanyin opptok magiske evner og karakteristika fra guddommer i innfødt kinesisk religion.
Hun er også en fruktbarhetsgudinne og mange mener at buddhist-panteonet hadde bruk for en kvinnelig guddomGuanyin blir ofte kalt «Øst-Asias jomfru Maria» på grunn av hennes fremtredende rolle i buddhismen der, men delvis også fordi hun ofte er avbildet med et barn i armene.
I Tibet er Avalokiteśvara kjent som Chenrezig og regnes som inkarnert i Dalai Lama.
== Litteratur ==
Pregadio, Fabrizio (2008), The encyclopedia of Taoism, Volume 1, Princeton, NJ: Psychology Press, , http://books.google.com/books?id=MioRmEq2xHUC
Suzanne E Cahill: Transcendence & Divine Passion. The Queen Mother of the West in Medieval China, Stanford University Press, Stanford, 1993, ISBN 0-8047-2584-5
Martin Palmer, Jay Ramsay, Man-Ho Kwok: Kuan Yin. Myths and Prophecies of the Chinese Goddess of Compassion, Thorsons, San Francisco 1995, ISBN 1-85538-417-5
William Stoddart: Outline of Buddhism, The Foundation for Traditional Studies, Oakton, Virginia, 1996.
Kuan Ming: Popular Deities of Chinese Buddhism, Buddha Dharma Education Association Inc, 1985
Chün-fang Yü: Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara, Columbia University Press, New York, 2001, ISBN 0-231-12029-X
John Blofeld: Bodhisattva of Compassion. The Mystical Tradition of Kuan Yin, Shambhala, Boston 1988, ISBN 0-87773-126-8
Miao Yun: Teachings in Chinese Buddhism: Selected Translation of Miao Yun, Buddha Dharma Education Association Inc, 1995
Evolution of Avalokitesvara
Lotussutraen: Chapter 25. The universal door of Guanshi Yin Bodhisattva (The bodhisattva who contemplates the sounds of the world) (Translated by The Buddhist Text Translation Society in USA)
Daniela Schenker: Kuan Yin - Begleiterin auf dem spirituellen Weg, Hans-Nietsch-Verlag, Freiburg 2006
== Eksterne lenker ==
YouTube: Døve kinesere fremfører en Tusen-hånds Guanyin-koreografi
En annen Tusen-hånds Guanyin-koreografi | Guanyin (forenklet kinesisk: 观音, tradisjonell kinesisk: 觀音, pinyin: Guānyīn, Wade-Giles: Kuan-yin) er en sentral bodhisattva i den buddhistiske skolen Det Rene Land. Der er den øverste buddha Amitabha eller Dharmakara er flankert av Mahasthamaprapta på sin høyre side og på sin venstre side Avalokiteśvara, som på kinesisk har fått navnet Guanyin. | 5,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CBBC | 2023-02-04 | CBBC | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BBC', 'Kategori:Fjernsynstubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | CBBC (Children's BBC) er den britiske TV-kanalen BBCs barnetilbud.
Dette er omtrent den britiske utgaven for NRKSuper.
| CBBC (Children's BBC) er den britiske TV-kanalen BBCs barnetilbud.
Dette er omtrent den britiske utgaven for NRKSuper.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | CBBC (Children's BBC) er den britiske TV-kanalen BBCs barnetilbud. | 5,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyllenbrunt_metallfly | 2023-02-04 | Gyllenbrunt metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eduard Friedrich Eversmann', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1842'] | Gyllenbrunt metallfly (Autographa macrogamma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i indre strøk av Østlandet og Trøndelag i Norge.
| Gyllenbrunt metallfly (Autographa macrogamma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i indre strøk av Østlandet og Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36–42 mm), gulgrått nattfly med en gyllen fargetone. Arten kan kjennes på fargen, på den y-formede flekken midt i vingen, som er krum og tykk, og på at bakvingen er temmelig lys. Forkroppen (thorax) er gulgrå med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er gulgrå med gyllen glans, bakre del av midtfeltet mørkere og litt rødlig. Midt i vingen er det en kraftig, krum, y-formet, sølvhvit flekk (tydelig kraftigere enn tilsvarende flekk hos gammafly). Denne er noen ganger delt i to. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er lyse, kantet med brunt på begge sider. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er mørk og uregelmessig. Det er tre til fire små, mørke flekker langs framkanten, én i vingespissen og én midt på ytterkanten. Bakvingen er lyst grågul med litt grålig bestøvning mot ytterkanten, lysere på farge enn hos de fleste andre Autographa-artene.
== Levevis ==
Denne arten finnes på blomsterenger og blomsterrike bakker i barskogs- og bjørkeskogs-sonene. Larvene er funnet på rogn (Sorbus aucuparia) og ballblom (Trollius europaeus), men kan trolig gå på en rekke ulike planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av juni til august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Europa og videre østover gjennom Russland til Mongolia og Amur. I Norge er den forholdsvis vanlig i indre og høyereliggende strøk på Østlandet og i Trøndelag. Den er også funnet i Rana i Nordland og ved Oslofjorden, i alle fall i det sistnevnte tilfellet dreier det seg trolig om streifende individer.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, gyllenbrunt metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gyllenbrunt metallfly i Encyclopedia of Life
(en) gyllenbrunt metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gyllenbrunt metallfly hos Artsdatabanken
(sv) gyllenbrunt metallfly hos Dyntaxa
(en) gyllenbrunt metallfly hos Fauna Europaea
(en) gyllenbrunt metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Autographa macrogamma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Autographa macrogamma – detaljert informasjon på Wikispecies | Gyllenbrunt metallfly (Autographa macrogamma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i indre strøk av Østlandet og Trøndelag i Norge. | 5,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Nordsj%C3%B8 | 2023-02-04 | Egil Nordsjø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basser', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Norske organister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Egil Nordsjø (født 31. oktober 1908 i Bodø, død 16. april 1980) var en norsk organist og operasanger (bass). Han vokste opp på Kjerringøy, og utdannet seg i orgelspill under
Arild Sandvold (1928). Nordsjø debuterte som sanger i 1932 og ga mange konserter ved Den Norske Opera, såvel som i København, Leipzig og Paris. Han var også dirigent for en rekke kor, blant annet Frimurernes Sangforening.Han var formann i Norsk Tonekunstnersamfund (1948–76) der han senere ble æresmedlem. Han satt som
formann i Landslaget Musikk i skolen og var redaktør for dets tidsskrift (1956–76).
På 1970-tallet var han frilans programleder i NRK. Han var far til musikeren Ragnhild Nordsjø.
| Egil Nordsjø (født 31. oktober 1908 i Bodø, død 16. april 1980) var en norsk organist og operasanger (bass). Han vokste opp på Kjerringøy, og utdannet seg i orgelspill under
Arild Sandvold (1928). Nordsjø debuterte som sanger i 1932 og ga mange konserter ved Den Norske Opera, såvel som i København, Leipzig og Paris. Han var også dirigent for en rekke kor, blant annet Frimurernes Sangforening.Han var formann i Norsk Tonekunstnersamfund (1948–76) der han senere ble æresmedlem. Han satt som
formann i Landslaget Musikk i skolen og var redaktør for dets tidsskrift (1956–76).
På 1970-tallet var han frilans programleder i NRK. Han var far til musikeren Ragnhild Nordsjø.
== Utgivelser ==
Elementær sangteknikk (1942)
Götterdämmerung (plate, 1956). Solist (som Tommaso) på utgivelse fra Den Norske Opera.
== Referanser == | Egil Nordsjø (født 31. oktober 1908 i Bodø, død 16. | 5,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Overflatepiercing | 2023-02-04 | Overflatepiercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Overflatepiercing', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Overflatepiercing er en piercing som der begge sidene av hullet går ut av overflaten til huden. Denne typen piercinger blir ofte tatt feil, og det er derfor viktig å bruke erfarende piercere.
Disse piercingene har vanskligheter med å gro igjen.
| Overflatepiercing er en piercing som der begge sidene av hullet går ut av overflaten til huden. Denne typen piercinger blir ofte tatt feil, og det er derfor viktig å bruke erfarende piercere.
Disse piercingene har vanskligheter med å gro igjen.
== Eksterne lenker ==
Overflatepiercing hos Encyclopedia BMEzine | Overflatepiercing er en piercing som der begge sidene av hullet går ut av overflaten til huden. Denne typen piercinger blir ofte tatt feil, og det er derfor viktig å bruke erfarende piercere. | 5,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natan | 2023-02-04 | Natan | ['Kategori:Andre Samuelsbok', 'Kategori:Andre krønikebok', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bibelske profeter', 'Kategori:Første kongebok', 'Kategori:Første krønikebok'] | For mannsnavnet, se Nathan
Natan (hebraisk: נָתָן – Nāṯān; ca. 1000 f.Kr.) var en profet og rådgiver ved hoffet til kong David av Israel som er beskrevet i Det gamle testamente i Bibelen.
Natan er kjent for å ha refset kong David strengt for at han begikk utroskap med den vakre Batseba, hustruen til en kriger i Davids hær ved navn Uria. For å skjule utroskapen da Batseba ble gravid sørget David for at Uria ble drept.
Natans handlinger er beskrevet i Samuelsbøkene, Kongebøkene, og Første og Andre Krønikebok Natan skrev fortellinger om regimene til både kong David og dennes arving og etterfølger, kong Salomo, og var involvert i musikkframføringen i tempelet.I Første Kongebok er det Natan som forteller den døende kongen om konspirasjonen til Adonja for å bli konge, noe som fører til at Salomo ble proklamert som konge istedenfor halvbroren.
Natan forekommer i Bibelen også som navn på flere andre mindre kjente personer. En av disse var en sønn av David og Batseba.
Festdagen for profeten Natan er den 24. oktober. I Den ortodokse kirke, og de Orientalske katolske kirker som følger de bysantinske ritualer er Natan feiret som en helgen på søndagen for de hellige kirkefedre, det vil si søndagen før den store festen for Kristi fødsel.
| For mannsnavnet, se Nathan
Natan (hebraisk: נָתָן – Nāṯān; ca. 1000 f.Kr.) var en profet og rådgiver ved hoffet til kong David av Israel som er beskrevet i Det gamle testamente i Bibelen.
Natan er kjent for å ha refset kong David strengt for at han begikk utroskap med den vakre Batseba, hustruen til en kriger i Davids hær ved navn Uria. For å skjule utroskapen da Batseba ble gravid sørget David for at Uria ble drept.
Natans handlinger er beskrevet i Samuelsbøkene, Kongebøkene, og Første og Andre Krønikebok Natan skrev fortellinger om regimene til både kong David og dennes arving og etterfølger, kong Salomo, og var involvert i musikkframføringen i tempelet.I Første Kongebok er det Natan som forteller den døende kongen om konspirasjonen til Adonja for å bli konge, noe som fører til at Salomo ble proklamert som konge istedenfor halvbroren.
Natan forekommer i Bibelen også som navn på flere andre mindre kjente personer. En av disse var en sønn av David og Batseba.
Festdagen for profeten Natan er den 24. oktober. I Den ortodokse kirke, og de Orientalske katolske kirker som følger de bysantinske ritualer er Natan feiret som en helgen på søndagen for de hellige kirkefedre, det vil si søndagen før den store festen for Kristi fødsel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sunday of the Holy Fathers, ortodoks synaxarion | Natan (hebraisk: – Nāṯān; ca. 1000 f. | 5,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiolettbrunt_metallfly | 2023-02-04 | Fiolettbrunt metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809'] | Fiolettbrunt metallfly (Autographa pulchrina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Fiolettbrunt metallfly (Autographa pulchrina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36–40 mm), fiolettaktig brunt nattfly. Den kan kjennes på forvingenes fiolette fargetone med markerte tegninger, vanligvis to-delt sølvhvit flekk og på at nyre- og ringmerkene er mørke og tydelige. Forkroppen (thorax) er fiolettaktig brun med en høy tverrkjøl av oppstående, håraktige skjell foran og en dusk over scutellum. Forvingen er rødbrunlig med et markert, fiolett skjær. Midt i vingen er det to sølvhvite flekker (en sjelden gang sammenvokst), den ytterste er oval og den innerste v-formet. Bak og utenfor den ovale sølvflekken er det en diffus, brunoransje flekk. Ringmerket, som sitter i munningen av den v-formede sølvflekken, er mørk-kantet, bønneformet og tydelig. Nyremerket er mørkt og kommaformet. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er lyse med brune kanter. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørkbrun, tydelig i den fremre halvdelen der den er S-formet. Vingens ytterkant er smalt brun. Bakvingen er brunhvit med gråbrun ytterkant, markert skille mellom de to fargene.
== Levevis ==
Arten finnes i skogkanter, lysninger i skogen, hager og ruskemark. Larvene, som ovevintrer, lever på ulike lave planter, særlig brennesle (Urtica dioica). De voksne sommerfuglene flyr i juni–august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i hele Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland, det finnes spredte funn til Kvæfjord i Troms.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, fiolettbrunt metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Autographa pulchrina på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) fiolettbrunt metallfly i Encyclopedia of Life
(en) fiolettbrunt metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fiolettbrunt metallfly hos Artsdatabanken
(sv) fiolettbrunt metallfly hos Dyntaxa
(en) fiolettbrunt metallfly hos Fauna Europaea
(en) fiolettbrunt metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Autographa pulchrina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Autographa pulchrina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | norsknavn= fiolettbrunt metallfly | 5,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ancalagon_den_sorte | 2023-02-04 | Ancalagon den sorte | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Personer i Ringenes herre'] | Ancalagon den sorte er en fiktiv person fra Ringenes herre-bøkene av J.R.R. Tolkien. I boken var han en mektig vingedrage som den onde Morgoth hadde sendt Angabad i verdenskrig.
Det er ikke mye som er skrevet om Ancalagon, men det står at da han drev alvene tilbake ble han styrtet ned fra himmelen av Eärendil så Thangorodrims tårn fulgte med ham i fallet. Mer står det ikke om ham. | Ancalagon den sorte er en fiktiv person fra Ringenes herre-bøkene av J.R.R. Tolkien. I boken var han en mektig vingedrage som den onde Morgoth hadde sendt Angabad i verdenskrig.
Det er ikke mye som er skrevet om Ancalagon, men det står at da han drev alvene tilbake ble han styrtet ned fra himmelen av Eärendil så Thangorodrims tårn fulgte med ham i fallet. Mer står det ikke om ham. | Ancalagon den sorte er en fiktiv person fra Ringenes herre-bøkene av J.R. | 5,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gloomy_Sunday | 2023-02-04 | Gloomy Sunday | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1933'] | «Gloomy Sunday» (Szomorú Vasárnap) er en sang skrevet av den ungarske pianisten Rezső Seress. På engelsk har sangen fått tilnavnet den ungarske selvmordssangen etter mange rykter og ubekreftede historier om mennesker som begikk selvmord etter å ha hørt sangen.
Seress spilte inn sangen i 1933 da han satt ved pianoet en søndag, etter at hans forlovede hadde forlatt ham. Han var også deprimert over at ingen musikkutgivere var interesserte i hans musikkverk.Seress sendte en kopi av «Gloomy Sunday» til et musikkforlag. Denne gangen hadde han større håp om at sangen skulle bli akseptert, enn det han hadde hatt til sine andre sanger, men noen dager senere ble han atter igjen avvist, med meldingen: «Gloomy Sunday has a weird but highly depressing melody and rhythm, and we are sorry to say that we cannot use it.» Han sendte sangen til en annen utgiver og denne gangen ble Gloomy Sunday akseptert.
Seress begikk selvmord i 1968.Det er blitt innspilt 79 forskjellige versjoner av sangen, og i 1999 hadde den tysk-ungarske filmen Gloomy Sunday - A Song of Love and Death (originaltittel: Ein Lied von Liebe und Tod) premiere. Filmens handling er lagt til Budapest under andre verdenskrig og forteller en oppdiktet historie om sangen Gloomy Sunday.
| «Gloomy Sunday» (Szomorú Vasárnap) er en sang skrevet av den ungarske pianisten Rezső Seress. På engelsk har sangen fått tilnavnet den ungarske selvmordssangen etter mange rykter og ubekreftede historier om mennesker som begikk selvmord etter å ha hørt sangen.
Seress spilte inn sangen i 1933 da han satt ved pianoet en søndag, etter at hans forlovede hadde forlatt ham. Han var også deprimert over at ingen musikkutgivere var interesserte i hans musikkverk.Seress sendte en kopi av «Gloomy Sunday» til et musikkforlag. Denne gangen hadde han større håp om at sangen skulle bli akseptert, enn det han hadde hatt til sine andre sanger, men noen dager senere ble han atter igjen avvist, med meldingen: «Gloomy Sunday has a weird but highly depressing melody and rhythm, and we are sorry to say that we cannot use it.» Han sendte sangen til en annen utgiver og denne gangen ble Gloomy Sunday akseptert.
Seress begikk selvmord i 1968.Det er blitt innspilt 79 forskjellige versjoner av sangen, og i 1999 hadde den tysk-ungarske filmen Gloomy Sunday - A Song of Love and Death (originaltittel: Ein Lied von Liebe und Tod) premiere. Filmens handling er lagt til Budapest under andre verdenskrig og forteller en oppdiktet historie om sangen Gloomy Sunday.
== Sammenheng mellom sangen og selvmord ==
Mange vandrehistorier der sangen angivelig skulle ha utløst selvmord begynte å florere i 1930-årene. En teori går ut på at utgivelsen av sangen var sammenfallende i tid med økonomisk depresjon og nedgangstider generelt med tilhørende økningen i antall selvmord. Pressen rapporterte minst 19 selvmord i Ungarn og USA som skulle være utløst av sangen, men disse historiene er svært vanskelige å bekrefte eller dokumentere. Ingen studier har kunnet finne noen klar sammenheng mellom sangen og selvmord.
BBC forbød Billie Holidays versjon av sangen spilt på radio i 1940-årene med begrunnelsen at den var skadelig for moralen i krigstid. Den instrumentale versjonen var imidlertid tillatt å spille. Først i 2002 ble BBCs forbud mot å spille sangen opphevet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Billie Holiday.com: Gloomy Sunday Besøkt 11. april 2015
Phespirit.info: Gloomy Sunday - noen av de ubekreftede ryktene og vandrehistoriene omkring sangen Arkivert 24. mai 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 11. april 2015
Stack, Steven - Gloomy Sunday: Did the "Hungarian Suicide Song" Really Create a Suicide Epidemic? (artikkel publisert i januar 2007) Besøkt 11. april 2015 | «Gloomy Sunday» (Szomorú Vasárnap) er en sang skrevet av den ungarske pianisten Rezső Seress. På engelsk har sangen fått tilnavnet den ungarske selvmordssangen etter mange rykter og ubekreftede historier om mennesker som begikk selvmord etter å ha hørt sangen. | 5,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5brunt_metallfly | 2023-02-04 | Gråbrunt metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Staudinger', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1892'] | Gråbrunt metallfly (Autographa buraetica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Arten har ofte blitt forvekslet med fiolettbrunt metallfly (Autographa pulchrina) og det er derfor vanskelig å finne sikker informasjon om utbredelse og biologi.
| Gråbrunt metallfly (Autographa buraetica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Arten har ofte blitt forvekslet med fiolettbrunt metallfly (Autographa pulchrina) og det er derfor vanskelig å finne sikker informasjon om utbredelse og biologi.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35–40 mm), gråbrunt nattfly. Arten ligner mye på fiolettbrunt metallfly (Autographa pulchrina), men skiller seg fra denne på at den mangler den fiolette fargetonen. Den kan også ligne på gammafly (Autographa gamma), men skilles fra denne på den markerte, gule flekken i forvingen. Forkroppen (thorax) er gråbrun med brungule områder på sidene bak. Den har en tverrkjøl av hårlignende skjell litt foran midten. Forvingen er gråbrun med lysere og mørkere tegninger. Midt i vingen er det en krum, y-formet, hvit tegning som kan være sammenhengende eller delt i en oval og en v-formet flekk. Bak og utenfor denne flekken er det en ganske stor, gulaktig flekk. Nyremerket nær vingens forkant er mørkt langs ytterkanten, ellers lite markert. Ringmerket er ikke markert. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse med brune kanter. Bølgelinjen langs ytterkanten er mørkbrun, jevnt bølgete i de fremste 2/3, utydelig i den bakerste tredjedelen av vingen. I vingens ytre del er det bleke områder langs ytterkanten av ytre mellomlinje, langs vingens ytterkant og i en stor flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs ytterkanten.
== Levevis ==
På grunn av forveksling med fiolettbrunt metallfly finnes det lite spesifikk informasjon om biologien til denne arten, men det er grunn til å tro at de to artene er ganske like hverandre i så måte. Arten holder til i åpne områder opp til bjørkebeltet, og larven lever trolig på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, videre østover gjennom Russland og Sentral-Asia til det østlige Sibir og Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Rana i Nordland, den er sannsynligvis ikke sjelden.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, gråbrunt metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gråbrunt metallfly i Encyclopedia of Life
(en) gråbrunt metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gråbrunt metallfly hos Artsdatabanken
(sv) gråbrunt metallfly hos Dyntaxa
(en) gråbrunt metallfly hos Fauna Europaea
(en) gråbrunt metallfly hos ITIS
(en) gråbrunt metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Autographa buraetica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Autographa buraetica – detaljert informasjon på Wikispecies | Gråbrunt metallfly (Autographa buraetica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 5,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dbrunt_metallfly | 2023-02-04 | Rødbrunt metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Rødbrunt metallfly (Autographa jota) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og Vestlandet i Norge.
| Rødbrunt metallfly (Autographa jota) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og Vestlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 39–42 mm), rødbrunt nattfly. Arten virker «renere» i fargen enn de andre norske Autographa-artene. Den ligner mest på fiolettbrunt metallfly (Autographa pulchrina), men skiller seg fra denne på at den er mer ensfarget, lysere rødlig og mangler synlig ringmerke. Forkroppen (thorax) er rødbrun med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell og en dusk over scutellum, slik det er vanlig hos metallfly. Forvingen er rødbrun med forholdsvis store, ensfargede flater, den bakerste delen av midtfeltet gulrød. Midt i vingen er det to små, sølvhvite flekker som noen ganger er sammenvokst og danner en y-formet tegning. Nyremerket er lyskantet, lite tydelig, men med et par små, svarte flekker ved ytterkanten. Den mangler et synlig ringmerke. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse med mørkbrune kanter, bare tydelige i vingens bakre del. Bølgelinjen, som går langs ytterkanten, er mørk, tydelig i vingens fremre halvdel der den er S-formet. I vingens ytre del er det lyse felter langs ytre mellomlinje, smalt langs ytterkanten og en flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er lyst gråbrun med en diffus, lysere tverrstripe i midten.
== Levevis ==
Den lever i åpne områder som skogkanter, lysninger i skogen, hager, enger og åkerkanter. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter, kanskje særlig på brennesle (Urtica dioica), som også er en vanlig næringsplante for andre metallfly. De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa og videre østover til øst-Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og på Vestlandet nord til Bergen. Ellers er den funnet på Hvaler i Østfold og på Haram på Sunnmøre.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, rødbrunt metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Autographa jota på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rødbrunt metallfly i Encyclopedia of Life
(en) rødbrunt metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødbrunt metallfly hos Artsdatabanken
(sv) rødbrunt metallfly hos Dyntaxa
(en) rødbrunt metallfly hos Fauna Europaea
(en) rødbrunt metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Autographa jota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rødbrunt metallfly (Autographa jota) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og Vestlandet i Norge. | 5,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storflekket_metallfly | 2023-02-04 | Storflekket metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Storflekket metallfly (Autographa bractea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Storflekket metallfly (Autographa bractea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 42–50 mm), brunlig nattfly. Arten er umiskjennelig på grunn av den store, sølvhvite flekken midt i forvingen, dessuten er den gule bakkroppen et påfallende kjennetegn. Forkroppen (thorax) er gråbrun, den fremre delen gulbrun og bakkanten svartaktig. Som vanlig hos metallfly har den en høy tverrkjøl av oppstående, håraktige skjell og en oppstående dusk over scutellum. Bakkroppen er lyst gul med to mørkbrune dusker av oppstående skjell på den fremre delen, den fremste av disse er korsformet sett ovenfra. Forvingen er gråbrun med mørkere årer og avdempet glans, de bakerste 2/3 av midtfeltet kanelbrune. Midt i vingen er det en ganske stor, firkantet, sølvhvit flekk (virker speilblank hos noen eksemplarer). Vingen er lysere langs ytterkanten, mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er tynne og ikke tydelige. Bakvingen er brunhvit med et grått område ved ytterkanten, skillet mellom de to fargene er ikke skarpt.
== Levevis ==
Arten lever på åpne områder som blomsterenger og lysninger i skogen, i lavlandet. Larvene, som overvintrer, lever på ulike lave planter. De spinner seg inn i en gulaktig kokong på vertsplanten før de forpupper seg. De voksne sommerfuglene flyr i juli–august, enkelte eksemplarer kan også påtreffes i september. I Norge svinger bestandene av denne arten sterkt, både fra år til år og over lengre perioder.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det meste av Europa og i det nordlige Asia østover til Sentral-Asia og det nordvestlige Kina. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Lierne i Nord-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, storflekket metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Autographa bractea på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) storflekket metallfly i Encyclopedia of Life
(en) storflekket metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) storflekket metallfly hos Artsdatabanken
(sv) storflekket metallfly hos Dyntaxa
(en) storflekket metallfly hos Fauna Europaea
(en) storflekket metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Autographa bractea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Storflekket metallfly (Autographa bractea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 5,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hallstabacken | 2023-02-04 | Hallstabacken | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hoppbakker i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sollefteå kommune'] | Hallstabacken er et skihoppanlegg i Sollefteå i Sverige. Det er en del av skianlegget Hallstaberget, som i tillegg til skihopping også har anlegg for alpint, langrenn, skiskyting og rulleski. Hoppanlegget eies og drives av Sollefteå kommune, og består av seks hoppbakker med størrelse K108 (HS120), K80 (HS92), K55, K30, K20 og K10. Det ble brukt under ski-VM 1934 og under junior-VM 2003.
Hallstabacken ble bygd mellom 1931 og 1933, og den ble innviet i januar 1934. Anlegget har blitt ombygd og utvidet flere ganger. Det har én gang vært arena for verdenscuprenn i hopp, i 1990.
Under 2. verdenskrig ble det arrangert et uoffisielt norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå i 1944, med vanlige NM-øvelser, deriblant hopp i Hallstabacken.
| Hallstabacken er et skihoppanlegg i Sollefteå i Sverige. Det er en del av skianlegget Hallstaberget, som i tillegg til skihopping også har anlegg for alpint, langrenn, skiskyting og rulleski. Hoppanlegget eies og drives av Sollefteå kommune, og består av seks hoppbakker med størrelse K108 (HS120), K80 (HS92), K55, K30, K20 og K10. Det ble brukt under ski-VM 1934 og under junior-VM 2003.
Hallstabacken ble bygd mellom 1931 og 1933, og den ble innviet i januar 1934. Anlegget har blitt ombygd og utvidet flere ganger. Det har én gang vært arena for verdenscuprenn i hopp, i 1990.
Under 2. verdenskrig ble det arrangert et uoffisielt norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå i 1944, med vanlige NM-øvelser, deriblant hopp i Hallstabacken.
== Bakkerekorder ==
Bakkerekorden i K108-bakken er 119,5 meter, satt av Thomas Morgenstern (Østerrike) i lagkonkurransen i junior-VM 6. februar 2003. Hallstabacken er for øvrig den største hoppbakken som har vært brukt under junior-VM.Andre bakkerekorder, alle satt av svenske hoppere:
K80: 92,5 meter, Jakob Grimholm, 2006
K55: 59,5 meter, Benjamin Larsson, 2009
K30: 32,5 meter, Benjamin Larsson, 2007
K20: 22,5 meter, Marcus Flemström, 2010
K10: 13,5 meter, Jesper Knutsson
== Viktige internasjonale renn ==
== Hovedkilder/eksterne lenker ==
Hallstaberget: Hallstaberget- historiskt sportcentrum.
Skisprungschanzen-Archiv: Sollefteå
Hallstaberget: Backhoppning
Sollefteå Backhopparna
FIS: Resultater (ikke fullstendig)
Svenska Skidspelen: Pristagare i Svenska Skidspelen Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine.
== Referanser == | Sollefteå | 5,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kostnadsbestemt_ledighet | 2023-02-04 | Kostnadsbestemt ledighet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Makroøkonomi', 'Kategori:Snevre artikler'] | Kostnadsbestemt ledighet kommer av at en bedrifts kostnader blir for høye. Hard konkurranse fra utlandet gjør at norske bedrifter må være konkurransedyktige når det gjelder pris og kvalitet. For at norske bedrifter skal kunne selge til konkurransedyktige priser, må kostnadene holdes nede. Blir kostnadene for høye, kan bedriften være nødt til å si opp ansatte. Norske myndigheter kan her bidra med oppfordring om moderate lønnsoppgjør og lavere skatte- og avgiftsnivå for bedriftene. | Kostnadsbestemt ledighet kommer av at en bedrifts kostnader blir for høye. Hard konkurranse fra utlandet gjør at norske bedrifter må være konkurransedyktige når det gjelder pris og kvalitet. For at norske bedrifter skal kunne selge til konkurransedyktige priser, må kostnadene holdes nede. Blir kostnadene for høye, kan bedriften være nødt til å si opp ansatte. Norske myndigheter kan her bidra med oppfordring om moderate lønnsoppgjør og lavere skatte- og avgiftsnivå for bedriftene. | Kostnadsbestemt ledighet kommer av at en bedrifts kostnader blir for høye. Hard konkurranse fra utlandet gjør at norske bedrifter må være konkurransedyktige når det gjelder pris og kvalitet. | 5,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langstreket_metallfly | 2023-02-04 | Langstreket metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Langstreket metallfly (Plusia festucae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den mest langs kysten fra Sørlandet til Trøndelag.
| Langstreket metallfly (Plusia festucae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den mest langs kysten fra Sørlandet til Trøndelag.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33–38 mm), rødbrunt nattfly. Arten ligner mye på slektningen kortstreket metallfly (Plusia putnami), men skiller seg fra denne ved å være mer smalvinget, og særlig med at den sølvhvite streken nær vingespissen er lengre og smalere. Dessuten ser det ut til at det to artenes utbredelse overlapper lite i Norge. Forkroppen er rødbrun med en høy tverr-kjøl av oppstående, hårlignende skjell, i midten med en timeglass-formet tegning avgrenset av en smal, mørk stripe. Forvingen er rødbrun med gulaktige områder, og fire smale, rødbrune tverrlinjer. Vingeårene er brune og markerte. Midt i vingen er det to sølvhvite flekker som noen ganger er sammenvokste. Ved vingespissen er de fremste tre åremellomrommene brungule, det fjerde har en langstrakt, sølvhvit flekk. Bakvingen er lyst gulbrun med brun bestøvning. Bakkroppen er lyst brungul.
== Levevis ==
Denne arten er knyttet til våte områder som myrer, våtenger og fuktige strandenger. Larvene utvikler seg på ulike sumpplanter som starr (Carex spp.), sverdlilje (Iris pseudacorus) og vassgro (Alisma plantago-aquatica). De overvintrer. Arten har en lang flygetid fra juni til september, sannsynligvis har den i alle fall delvis to generasjoner.
== Utbredelse ==
den er utbredt i den palearktiske sone. I Norge er den nokså vanlig langs kysten fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag, men ganske sjelden på Østlandet, det er noen få funn ved Oslofjorden og i Lom i Oppland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, langstreket metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Plusia festucae på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) langstreket metallfly i Encyclopedia of Life
(en) langstreket metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) langstreket metallfly hos Artsdatabanken
(sv) langstreket metallfly hos Dyntaxa
(en) langstreket metallfly hos Fauna Europaea
(en) langstreket metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Plusia festucae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Langstreket metallfly (Plusia festucae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den mest langs kysten fra Sørlandet til Trøndelag. | 5,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_svenske_frimurersystem | 2023-02-04 | Det svenske frimurersystem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det svenske system', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Det svenske frimurersystem er et høygradssystem innenfor frimureriet som er den dominerende praksisen innen det norske, danske, svenske og islandske frimureriet. I tillegg til disse landene er det Svenske Systemet et "hovedsystem" i Finland og Tyskland, men i disse landene finnes sterkere parallelle gradssystemer man arbeider etter (dvs. at det her, inkludert Danmark, finnes mer enn én nasjonal Landsloge).
Det første møtet i henhold til Det Svenske System ble avholdt i Norge 20. november 1818 i III grad. Det var Niels Treschow som hadde reist til Stockholm for å hente ritualene. Disse var håndskrevet av den gang Hertug Karl, den senere Kong Karl II. Han var det anerkjente konstituelle Norges første konge, og ledet dette første møtet.
| Det svenske frimurersystem er et høygradssystem innenfor frimureriet som er den dominerende praksisen innen det norske, danske, svenske og islandske frimureriet. I tillegg til disse landene er det Svenske Systemet et "hovedsystem" i Finland og Tyskland, men i disse landene finnes sterkere parallelle gradssystemer man arbeider etter (dvs. at det her, inkludert Danmark, finnes mer enn én nasjonal Landsloge).
Det første møtet i henhold til Det Svenske System ble avholdt i Norge 20. november 1818 i III grad. Det var Niels Treschow som hadde reist til Stockholm for å hente ritualene. Disse var håndskrevet av den gang Hertug Karl, den senere Kong Karl II. Han var det anerkjente konstituelle Norges første konge, og ledet dette første møtet.
== Organisering ==
Den første frimurer i Skandinavia var den svenske greven Axel Wrede-Sparre som ble innviet i Paris i 1731. Det var mest sannsynlig han som bragte frimureriet til Skandinavia/Sverige og grunnla den første logen i Stockholm i 1735. Denne fikk navnet Den Nordiska Förste. I 1738 ble frimureriet forbudt ved kongelig edikt i hele Sverige. Denne ble opphevet etter kun få måneder, men det ble fort tydelig at en tilpassing til "nordlige breddegrader" var på sin plass. På 1740- og 1750-tallet vokste antall losjer og kong Adolf Fredrik ble den første Stormester av Stockholms-logene i 1753. I 1759 ble den første Landsloge etablert av greve Carl Friedrich Eckleff. Systemet ble etterhvert utviklet videre og de største endringene kom i forbindelse med at Hertug Carl, eller Kong Carl XIII som han ble etter å ha besteget den svenske tronen, fattet interesse for det. Systemet er revidert flere ganger i løpet av de 200 årene det har vært i bruk. Man finner også nasjonale og regionale forskjeller avhengig av hvilken losje man besøker. Noen av ulikhetene er minner fra da Oscar II var konge og Stormester (OSM/VSV) i Sverige og Norge og nedsatte enkeltstående statutter ved kongelig resolusjon.
Den 7. februar 1780 ble Sverige en selvstendig frimurerprovins. Før dette tilhørte de den tyske VII provins. Den første regulære losje i Sverige ble startet i 1735 av, Greve Axel Wrede Sparre.
Det svenske system kan forstås som en blanding av ren Rite of York (Grand lodge), høygradene fra franske systemer, systemet til Rosenkorsordenen og kabbala.
== Opprinnelse ==
=== Losje «St. Jean Auxiliare» (1752) ===
I 1752 ble St. Johanneslosjen St. Jean Auxiliare grunnlagt av den svenske greven Knut Carlsson Posse, med et charter fra den franske stormesteren Louis de Bourbon-Condé, greve av Clermont, og med fullmakt fra Carl Fredrik Scheffer i Paris. Losjen ble i 1799 slått sammen med losjen L'Union, og ble senere omdøpt til Den Nordiske Första S:t Johanneslogen.
Greven Posse ble innviet i to «skotske grader» i Strassburg og Köln, og i 1750 bragte han hjem to dokumenter fra Strassburg til Sverige med titlene «Historisk instruksjon» og «En fullkommen frimurer-ridder».Det første dokumentet antydet en forbindelse til korsfarerne ved at årstallet 1752 ble skrevet 652. 1100 + 652 = 1752, og i år 1100 inngikk Johanitterordenen ifølge legenden et samarbeid med frimureriet. Dokumentet beskriver en frimurerorden med syv grader:
3 St. Johannesgrader
2 Skotske grader
2 Høygrader (St. Johannes Betrodde Bror og Utvalgte Bror [Frères Élus])Det andre dokumentet knytter de seks første gradene til Johanitterordenen, og den syvende graden til Tempelridderordenen.Hvorvidt disse gradene og deres ritualer ble praktisert i losjen «St. Jean Auxiliare» er ukjent. Dokumentenes innhold kan likevel være en av forløperne til det svenske system.
=== Kapittelet «L'Innocente» / «Chapitre Illuminé» (1759) ===
Den 25. desember 1759 ble storkapittelet «L'Innocente» grunnlagt i Stockholm av Kanselliråd Carl Friedrich Eckleff og 23 brødre. Det ble senere omdøpt til «Chapitre Illuminé». Eckleff hevdet at dets gradssystem er basert på dokumenter fra utlandet, som var undertegnet av en sekretær ved navn Fredrik Aesher. Dokumenter i det nasjonale biblioteket i Genève (Les Papiers de Léonard Bourdillion), antyder at urmakeren Léonard Bourdillion bragte Eckleffs frimurer-dokumenter fra Genevè.
Dette høygradssystemet er blitt kalt «Eckleffs akter» og «Eckleffs system». I 1760 ble Svenska Stora Landslogen grunnlagt med Eckleff som stormester («Salomos Vikar»), og «Eckleffs akter» ble nå også praktisert av Landslogen:
3 St. Johannesgrader
2 St. Andreasgrader:
IV/V De svarte brødres grad
V Skotsk Mester
VI (6. grad hos greve Posse)
VII (første del av 7. grad hos greve Posse)
VIII Mester av Nøkkelen, Ridder av Vesten (finnes ikke hos greve Posse)
IX (andre del av 7. grad hos greve Posse)
X (finnes ikke hos greve Posse)Kanselliråd Eckleff knytter dette frimurersystemet til Johanitterordenen og Tempelridderordenen, og bygger i likhet med den strikte observans på legenden om tempelherrenes siste stormester Jacques de Molay. Før han ble dømt til døden og brent levende den 18. mars 1314 etter ordre fra Filip IV av Frankrike, skal han ha videreført frimureriet til nevøen Beaujeu og senere til Aumont. Aumont skal ha flyktet til den skotske øyen Mull. Her ble ordenen, ifølge Eckleff, gjenopplivet som frimurere, som «skotske akasiebrødre» (Tistelordenen) og rosenkorsere.
Legenden ble gjenfortalt i systemets VIII grad, og selv om den ikke aksepteres av historikere, er den interessant fra et idéhistorisk perspektiv. I 1744 ble Karl Gotthelf von Hund innviet av en skotsk frimurerorden i Lyon, hvor denne legenden dannet grunnlaget for den strikte observans. Samme år utgis et rosenkors-skrift med tittelen «Molays testamente. Om frimureriet blant de kristne».
== Hertug Karl og Det Svenske System ==
Mannen bak den viktigste reformen og utviklingen av det svenske system var Hertug Karl av Sødermanland (1748–1818) også kjent som Kong Karl XIII av Sverige og Kong Karl II av Norge (1814–1818). Han var frimurer fra 1770 og ferdigstilte det svenske frimurer-ritualsystemet.
Hertugen reiste i 1798-1800 til Wien og Praha. Der besøkte han losjer og leste i arkivene deres. Han utarbeidet losjens lover og administrative bestemmelser. Han fastsatte gradene og gradssalene med innredning og utstyr. I 1801 ble hans arbeide ferdigstilt og det svenske system var et faktum.
Det var under Hertug Karl at Det Svenske System fikk sin røde tråd fra første til siste grad og dermed tilbyr sine medlemmer et komplett system. Dette er unikt i frimurerisk sammenheng, da de andre frimurerorganisasjonene er mer fragmenterte. Han forsterket også det kristne aspektet. Man må i det svenske system bekjenne seg til den kristne tro for å bli medlem (dog ikke til noen spesiell dogme).
== Frimurerordenens gradsystem og benevnelser ==
11. XI - Høyst opplyst Ridder og kommandør med det Røde Kors (tildeles bl.a. medlemmer av "Det Høye Råd" ved innsettelse).
10 X* - Kapitelprefekt (tildeltes tidl. ledere av losjer og brødre med bestemte verv. Benyttes ikke i dag).
9. X - Høyt opplyst St. Andreaslogens betrodde broder, Ridder av Purpurbåndet.
8. IX - Opplyst St. Johanneslogens betrodde broder.
7. VIII - Høyst lysende Salomos betrodde broder. Frimureren får VIII-grads ringen.
6. VII - Høyt lysende Stewardsbroder.
5. VI - Lysende skotsk St. Andreas-mester.
4. IV/V - Utvalgt og høyverdig St. Andreas lærlinge-medbroder.
3. III - Verdig St. Johannes mester.
2. II - Nidkjær St. Johannes medbroder.
1. I - Arbeidssom St. Johannes lærling.
== Tjenestetid innen de forskjellige gradene. ==
I Grad i 1 år.
II Grad i 1 år.
III i 1 1/2 år.
IV/V Grad i 2 år.
VI Grad i 2 år.
VII Grad i 2 1/2 år.
VIII Grad i 4 år.
IX Grad i 6,5-7 år.Totalt 21 år.
== Se også ==
Den strikte observans
St. Johannesloge
Den Norske Frimurerorden
Høygradssystemer i frimureriet
Den Norske Store Landsloge
== Referanser ==
Frimurerbladet, Den Norske Frimurerordenens medlemsblad. | Det svenske frimurersystem er et høygradssystem innenfor frimureriet som er den dominerende praksisen innen det norske, danske, svenske og islandske frimureriet. I tillegg til disse landene er det Svenske Systemet et "hovedsystem" i Finland og Tyskland, men i disse landene finnes sterkere parallelle gradssystemer man arbeider etter (dvs. | 5,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akrostiske_salmer | 2023-02-04 | Akrostiske salmer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Akrostiske salmer er en betegnelse på noen av salmene i Salmenes bok i Bibelen hvor hver ny linje begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet, fra den første bokstaven א - «alef» til den siste bokstaven ת - «tav,» 22 bokstaver i alt. De akrostiske salmene er Salme 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145.
| Akrostiske salmer er en betegnelse på noen av salmene i Salmenes bok i Bibelen hvor hver ny linje begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet, fra den første bokstaven א - «alef» til den siste bokstaven ת - «tav,» 22 bokstaver i alt. De akrostiske salmene er Salme 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145.
== Trekk ved akrostiske salmer ==
Det hebraiske alfabetet består av bokstavene:
א álef;
ב bet;
ג gímel;
ד dálet (daled);
ה he;
ו vav;
ז záyin;
ח chet;
ט tet;
י jod;
כ …ך kaf;
ל lámed;
מ …ם mem;
נ …ן nun;
ס sámek;
ע áyin;
פ …ף pe;
צ …ץ tzadi (tzade, tzaddiq);
ק qof;
ר resh;
ש shin/sin;
ת tav.
Ingen større enheter av de akrostiske salmene passer til bruk i noen bestemt liturgisk handling. Den naturlige bruken for disse tekstene er følgelig i undervisning. Alfabetet kan her brukes som middel til å huske alle linjene av diktet. Å lage slike dikt kan også å ha vært brukt som en øvelse blant dikterne, hvor man på omgang skal legge til en linje til diktet som svarer til den neste bokstav.
Salme 9 2 vers for hver bokstav av de 22 hebraiske konsonantene.
Salme 10 2 vers for hver bokstav.
Salme 25 1 vers for hver bokstav.
Salme 34 1 vers for hver bokstav.
Salme 37 2 vers for hver bokstav.
Salme 111 ½ vers for hver bokstav.
Salme 112 ½ vers for hver bokstav.
Salme 119 8 vers for hver bokstav. Følgelig er dette den klart lengste salmen i Salmenes bok, og det lengste kapittelet i Bibelen.
Salme 145 1 vers for hver bokstav.
== Akrostiske tekster utenfor Salmenes bok ==
Det finnes også noen akrostiske tekster utenfor Salmenes bok. Mest iøynefallende er Klagesangene, hvor kapittel 1, 2 og 4 har et vers for hver bokstav (22 i alt), og kapittel 3 tre vers etter hverandre for hver bokstav (66 vers i alt). Ordspråkene 31:10-31 er også akrostisk.
== Brudd og mangler i akrostiske dikt ==
I Klagesangene 2:16–17, 3:46–51, 4:16–17 har de hebraiske bokstavene pe פ og ajin ע byttet plass. I den greske oversettelsen Septuaginta er linjene for disse bokstavene også byttet i Ordspråkene 31:25–26, Salme 34:16–17 og Salme 10:7–8c. Derfor er det mulig at disse to bokstavene i noen alfabeter har hatt motsatt plass. Salme 25 mangler vav ו og kof ק, og har resh ר to ganger, og legger til en ekstra pe פ i slutten. Salme 34 mangler også vav ו, og har en ekstra pe פ. Salme 37 og Salme 9-10 mangler ajin ע. Dette gjelder også Nahum 1, som opprinnelig har vært del av et akrostisk dikt.
== Referanser == | Akrostiske salmer er en betegnelse på noen av salmene i Salmenes bok i Bibelen hvor hver ny linje begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet, fra den første bokstaven - «alef» til den siste bokstaven - «tav,» 22 bokstaver i alt. De akrostiske salmene er Salme 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145. | 5,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortstreket_metallfly | 2023-02-04 | Kortstreket metallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Augustus Radcliffe Grote', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1873', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kortstreket metallfly (Plusia putnami) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet.
| Kortstreket metallfly (Plusia putnami) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31–35 mm), rødbrunt nattfly. Den ligner mye på slektningen langstreket metallfly (Plusia festucae), men skilles vanligvis greit fra denne på at forvingen er bredere og på at den sølvfargede flekken ved vingespissen er kortere og bredere, den går over minst to åremellomrom, ofte like til vingespissen. Enkelte individer av de to artene kan dog være meget like og man må i slike tilfeller undersøke kjønnsorganene for sikker artsbestemming. Forkroppen (thorax) er gråbrun, rødbrun i en timeglass-formet tegning i midten. Hos denne arten er tverrkjølen av oppstående, hårlignende skjell som man vanligvis finner hos metallfly, ofte mindre tydelig. Forvingen er varmt rustrød, områder ved roten, langs bakkanten og ved vingespissen gulaktige. Vingen har brune årer og fire smale, brune tverrlinjer. Midt i vingen er det to sølvhvite flekker, den innerste størst. Ved vingespissen er den en forholdsvis kort, sølvhvit flekk som minst strekker seg over det tredje og fjerde åremellomrommet, ofte også inn i det første og andre. Bakvingen er lyst gråbrun. Bakkroppen er blekt gulbrun.
== Levevis ==
Arten lever på fuktige steder som fuktige enger og myrer. Larvene utvikler seg på rørkvein-arter (Calamagrostis spp.), kanskje også på andre storvokste gras. De overvintrer sannsynligvis i dette stadiet. De voksne sommerfuglene flyr i juli–august. Bestandene av denne arten svinger sterkt.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa og det nordlige Asia like øst til Korea og Japan. Den er også vidt utbredt i Nord-Amerika. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Ringebu i Oppland. Den mangler på Vestlandet, der langstreket metallfly er vanlig.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, kortstreket metallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Plusia putnami på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) kortstreket metallfly i Encyclopedia of Life
(en) kortstreket metallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) kortstreket metallfly hos Artsdatabanken
(sv) kortstreket metallfly hos Dyntaxa
(en) kortstreket metallfly hos Fauna Europaea
(en) kortstreket metallfly hos ITIS
(en) kortstreket metallfly hos NCBI
(en) Kategori:Plusia putnami – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kortstreket metallfly (Plusia putnami) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet. | 5,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dig_Out_Your_Soul | 2023-02-04 | Dig Out Your Soul | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Oasis-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-07'] | Dig Out Your Soul er et studioalbum fra den britiske rockegruppa Oasis. Albumet kom ut 6. oktober 2008.
| Dig Out Your Soul er et studioalbum fra den britiske rockegruppa Oasis. Albumet kom ut 6. oktober 2008.
== Sporliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dig Out Your Soul på Discogs
(en) Dig Out Your Soul på MusicBrainz
(en) Dig Out Your Soul på Spotify
(en) Dig Out Your Soul på AllMusic | Dig Out Your Soul er et studioalbum fra den britiske rockegruppa Oasis. Albumet kom ut 6. | 5,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Selmer_(skuespiller) | 2023-02-04 | Jens Selmer (skuespiller) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jens Selmer (født Jens Andreas Ludvig Selmer 14. juli 1845 i Christiania, død 21. mai 1928), var en norsk skuespiller.Jens Selmer debuterte i 1865 på Christiania Theater, hvor han ble til 1899, unntatt to sesonger ved Møllergadens Theater under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse. 1899–1908 var han ved Nationaltheatret. Selmer var en fin og stillferdig karakterkomiker. Blant hans roller var Jeppe, Aslaksen i De unges forbund og gamle Ekdal i Vildanden.Han var sønn av Maria Magdalene Selmer (1817–1903) og Ludvig Selmer (1813–98). Faren var forvalter ved Christiania Glasmagasin. Broren Johan Selmer ble en kjent komponist. Med kona Leonora Selmer (1850–1930), som også var skuespiller, ble han far til skuespiller Ulf Selmer (1885–1961).
Se Selmer (slekt) for mer om farsslekta
| Jens Selmer (født Jens Andreas Ludvig Selmer 14. juli 1845 i Christiania, død 21. mai 1928), var en norsk skuespiller.Jens Selmer debuterte i 1865 på Christiania Theater, hvor han ble til 1899, unntatt to sesonger ved Møllergadens Theater under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse. 1899–1908 var han ved Nationaltheatret. Selmer var en fin og stillferdig karakterkomiker. Blant hans roller var Jeppe, Aslaksen i De unges forbund og gamle Ekdal i Vildanden.Han var sønn av Maria Magdalene Selmer (1817–1903) og Ludvig Selmer (1813–98). Faren var forvalter ved Christiania Glasmagasin. Broren Johan Selmer ble en kjent komponist. Med kona Leonora Selmer (1850–1930), som også var skuespiller, ble han far til skuespiller Ulf Selmer (1885–1961).
Se Selmer (slekt) for mer om farsslekta
== Filmografi ==
1917 – Unge hjerter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Selmer (actor) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jens Selmer på Internet Movie Database
(no) Jens Selmer hos Sceneweb | Jens Selmer (født Jens Andreas Ludvig Selmer 14. juli 1845 i Christiania, død 21. | 5,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sivert_Regnor_With | 2023-02-04 | Sivert Regnor With | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fangstmenn', 'Kategori:Norske kapteiner', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Andøy kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Hurtigruten'] | Sivert Regnor With (født 7. mai 1810, død 1898) var en norsk skipsreder og politiker. Hans far var skipper og losoldermann Sivert Haandorf With i Trondheim. Denne førte i en årrekke skip på utlandet, også i noen år den russiske fregatt «Patrioten» som i 1811 ble tatt som god prise i Vestfjorden av kaperskipet «Tordenskjold».
| Sivert Regnor With (født 7. mai 1810, død 1898) var en norsk skipsreder og politiker. Hans far var skipper og losoldermann Sivert Haandorf With i Trondheim. Denne førte i en årrekke skip på utlandet, også i noen år den russiske fregatt «Patrioten» som i 1811 ble tatt som god prise i Vestfjorden av kaperskipet «Tordenskjold».
== Sjømann og fangstmann ==
Allerede som ung gutt medfulgte Sivert sin far på lange reiser, og ble således i en ung alder fullbefaren sjømann. Knapt 23 år gammel i 1833 overtok han førerstillingen på skonnerten «Aleksander», som var innkjøpt fra Russland. Det var det første fartøyet fra Tromsø som ble anvendt i fart på utlandet. Med dette fartøyet seilte Sivert Regnor With på fangst i Ishavet i 7 år. På en av reisene kom han, ifølge skipsjournalen, helt opp til 83º nordlig bredde.
== Etablerer ==
With var en kraftig og initiativrik mann. Således var han med på å danne et selskap i Tromsø i 1840, hvis formål var å drive fangst av håkjerring langs kysten utenfor Lofoten og nordover. I den anledning reiste han sydover og kjøpte 3 fartøyer for interessentskapet.
Han fikk også rederne Mack og Aagaard med på en plan for å anskaffe et skip for utenriksfart. Med dette spesielle oppdraget, å bestille og tilse bygningen av et passende skip, dro han til Bremen.
== Skipper og handelsmann ==
Det nye skipet fikk navnet «Polarstjernen», og var bestemt til utenriksfart. Det var visstnok den første skuta hjemmehørende nordafor Trondheim som var bygget for utenriksfart. Fartøyet, en skonnert, var bare på 41 kommerselester (omtrent 85 bruttoregistertonn). Med denne lille skuta foretok With i noen år turer helt ned på Middelhavet og deretter regelmessige turer på Hamburg, Bremen, Rotterdam og Arkhangelsk. Med «Polarstjernen» gjorde Tromsø-kjøpmennene sine utenlandsreiser, og som regel medfulgte 4 til 5 kjøpmenn på hver tur. Skipet gjorde hvert år 3 turer til Hamburg eller Bremen og Rotterdam og en tur til Arkhangelsk. Dette skaffet rederne en ganske god fortjeneste.
== Fyrforvalter ==
Sivert With var høyt ansett og skattet både som sjømann og borger. Han ble bl. a. innvalgt i den store fyrkommisjonen som utvalgte steder på kysten for opprettelse av fyr. Blant de steder det ble besluttet å reise nye fyr, var Andenes.
Frampå sommeren 1859 stod Andenes fyr ferdig, og dets første fyrforvalter ble kystskipper Sivert Regnor With fra Trondheim. With hadde på dette tidspunktet sluttet å seile som skipper, og hadde stilling som losoldermann på Andenes. Nå flyttet familien inn i fyrvokterboligen, med hustru (Anne B. With) og de to første barna, datteren Anna og sønnen Daniel. Nanna With har tegnet et levende bilde av sin bestefar i boken «Underveis», utgitt på Dreyer forlag i 1954.
== Lokalpolitiker ==
Sivert With var en mann med mange jern i ilden. Også i det kommunale liv kom han til å sette spor etter seg. Her var havnespørsmålet den saken som skulle komme til å oppta ham mest. Han framsatte forskjellige forslag og planer for utbygging av havneforholdene på Andenes. Det gjaldt å vekke myndighetenes forståelse for sakens viktighet, og i Stortinget hadde Sivert With et godt talerør i representanten A. W. Stoltenberg fra Finnmarkens amt, som selv var fyrvokter.
I 1874 utarbeidet de planer for havneutbyggingen på Andenes, og den første søknaden om undersøkelse av Andenes havn ble forberedt for oversendelse til amtmannen. Kommunestyret anbefalte et stort moloanlegg der, et foretagende av den største betydning for fiskerflåten. Den 17. november samme år kunne Dverberg formannskap gi sin fulle tilslutning til planene. Det hele ble oversendt amtmannen i Nordland – og her stoppet det hele opp. Havnespørsmålet ble ikke tatt opp igjen før i 1878 – den 24. april sendte Dverberg formannskap en ny henvendelse til amtmannen. Etter mye om og men kunne Nordlands amtsformannskap den 3. april 1888 omsider gi sin fulle tilslutning til utbyggingsplanene for Andenes havn. Havnedirektøren ga Ingeniør Dorph i oppdrag å foreta de nødvendige undersøkelser på Andenes, og i februar 1889 kunne Dorph framlegge de forskjellige planer til løsning av havnespørsmålet.
== Skipsreder ==
Sivert R. With var også en av stifterne av Vesterålens Dampskipsselskap, idet han var den første som etter henvendelse fra sønnen Richard, i 1881 gav planen støtte og anbefaling. Med dette selskapet var grunnen beredt for det som senere skulle bli kjent som Hurtigruten.
Sivert R. With døde i sitt 89. år og ble begravet i Molde.
== Referanser ==
== Hovedkilder ==
Artikkelen bygger på, og er gjengitt med tillatelse fra :
Vågemot miniforlag, Hans Aas, Skien
Andøy Historielag :
Om Sivert Regnor With -
Om fyrvokterboligen -
Om havneutbyggingen i Andenes - | Sivert Regnor With (født 7. mai 1810, død 1898) var en norsk skipsreder og politiker. | 5,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norwich | 2023-02-04 | Norwich | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Norfolk', 'Kategori:Distrikter i Øst-England', 'Kategori:Domesday Book', 'Kategori:Norfolk', 'Kategori:Norwich', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Norwich er en by ved elven Wensum i East Anglia i Øst-England. Byen er administrasjonsbyen i grevskapet Norfolk, og utgjør et eget distrikt. På 1000-tallet var Norwich den største byen i England etter London, og en av de viktigste stedene i kongedømmet. Fram til den industrielle revolusjon var Norwich hovedstad i det mest folkerike grevskapet i England.De urbane områdene (built-up area) av Norwich har en befolkning på 213 166 innbyggere i henhold til folketellingen i 2011. Dette området strekker seg utover byens grenser. Elven Wensum renner fra vest til øst gjennom byen og deler Norwich opp i to, en sørlig og en nordlig bydel. Det er store forsteder både i vest, nord og øst for Norwich, medregnet tettstedet Thorpe St Andrew på østsiden.
Samfunns- og lokalstyredepartementet i Storbritannia la frem et forslag i 2007 om at Norwich skulle bli en enhetlig myndighet, separert fra Norfolk bystyre. Det ble ikke vedtatt ettersom byen ikke oppfylte de strenge kravene.
I mai 2012 ble Norwich utsett som første by i England som UNESCOs litteraturby.
| Norwich er en by ved elven Wensum i East Anglia i Øst-England. Byen er administrasjonsbyen i grevskapet Norfolk, og utgjør et eget distrikt. På 1000-tallet var Norwich den største byen i England etter London, og en av de viktigste stedene i kongedømmet. Fram til den industrielle revolusjon var Norwich hovedstad i det mest folkerike grevskapet i England.De urbane områdene (built-up area) av Norwich har en befolkning på 213 166 innbyggere i henhold til folketellingen i 2011. Dette området strekker seg utover byens grenser. Elven Wensum renner fra vest til øst gjennom byen og deler Norwich opp i to, en sørlig og en nordlig bydel. Det er store forsteder både i vest, nord og øst for Norwich, medregnet tettstedet Thorpe St Andrew på østsiden.
Samfunns- og lokalstyredepartementet i Storbritannia la frem et forslag i 2007 om at Norwich skulle bli en enhetlig myndighet, separert fra Norfolk bystyre. Det ble ikke vedtatt ettersom byen ikke oppfylte de strenge kravene.
I mai 2012 ble Norwich utsett som første by i England som UNESCOs litteraturby.
== Historie ==
=== Romersk tid ===
Romerne la hovedstaden i Storbritannia til Venta Icenorum 3,5 km sør for Norwich rett ved landsbyen Caistor St. Edmund.
=== Eldre engelsk tid og normannernes erobring ===
Det finnes to foreslåtte modeller av hvordan Norwich utviklet seg. Det er mulig at tre atskilte angelsaksiske bosetninger, en nordenfor elven Wensum og to på hver sin side sør for elven, slo seg sammen ettersom de vokste seg større. Den andre modellen er at en ny angelsaksisk bosetning nordenfor elven dukket opp i midten av det 600-tallet etter at de tre andre var blitt forlatt. Den eldgamle byen var et blomstrende midtpunkt for både byttehandel og andre typer handelsvirksomhet i East Anglia til 1004 e.Kr. da byen ble plyndret og brent av vikingen Svein Tjugeskjegg. Handelsmynter og potteskår fra Rhinland som kan dateres tilbake til det 8. århundret indikerer at handel over lengre avstander skjedde lenge før dette. Mellom 924 og 939 ble Norwich etablert som en by på grunn av det faktum at byen hadde sin egen mynt. Ordet Norvic dukker opp på mynter rundt om i Europa som ble lagd i denne perioden under Adalstein. Nordboere hadde sterk innflytelse i Norwich i 40-50 år til slutten av 800-tallet, og de opprettet et angelsaksisk-skandinavisk område mot den nordlige enden av den nåværende King Street.
Ved normannernes erobring av England i 1066, var Norwich en av de største byene. Domesday Book (1086) har det nedskrevet at Norwich hadde omtrent 25 kirker og en befolkning på mellom 1000 og 5000 innbyggere. I den stod det også om beliggenheten til en angelsaksisk kirke i Tombland, der den angelsaksiske markedsplassen lå, og nå senere Norwich-katedralen. Norwich fortsatte å være et hovedsenter for handel siden Wensum var en passende eksportrute ut til sjøen. Kvernsteiner og andre gjenstander fra Skandinavia og Rhinland har blitt funnet under utgravinger i sentrum av Norwich som daterer tilbake til 1000-tallet og fremover.
Da Norwich Castle ble bygd på 1070-tallet, ble den angelsaksiske bosetningens område sør for Wensum mer eller mindre ødelagt på grunn av slottsbyggingen. Normannerne lagde istedenfor en ny bosetning rundt slottet og området vestenfor. Dette ble kjent som «The new borough» (Den nye byen) eller «The French borough» (Den franske byen) som sentrerte seg rundt normannernes egen torgplass, lå der byens nåværende kjøpmannstorg (Provision Market) ligger.
I 1096 begynte Herbert av Losinga, biskopen av Thetford, byggingen av Norwich-katedralen. Hovedmaterialet til konstruksjonen var kalkstein importert fra Caen i Normandie. For å transportere byggesteinen til plassen der katedralen skulle bygges, grov munker en kanal fra elven, hvor Pulls Ferry ligger i dag, og hele veien opp til østveggen på katedralen. Herbert de Losinga flyttet sitt bispesete dit, og Norwich-katedralen ble katedralkirken for Norwich bispedømme. Biskopen av Norwich skrev fortsatt under med Norvic.
=== Middelalder ===
På midten av 1300-tallet hadde Norwich sine omtrent 4 km lange bymurer blitt ferdigbygget. Disse gikk langs elven og gjerdet inn et større område enn hele City of London. En ulempe ved dette var at når veggene var bygget, ble det ulovlig å bygge utenfor dem, noe som hemmet utvidelsen av byen.
I 1144 ble jødene i Norwich løgnaktig beskyldt for ritualmord etter at en gutt (Vilhelm av Norwich) ble funnet død med flere stikksår. Denne hendelsen ble grunnlaget for en kult, og William oppnådde martyrstatus. Etter hvert ble William også helligkåret. Sankt William-kulten tiltrakk seg store mengder pilegrimer, noe som gjorde den lokale kirken rikere. Den 6. februar 1190 ble jødene i Norwich massakrert, med unntak av et fåtall som søkte tilflukt i festningen.
Rikdommen som finansierte byggingen av mange vakre kirker, kom fra ullhandel opp gjennom middelalderen. Norwich har fortsatt flere middelalderkirker enn noen annen by i Vest-Europa nord for Alpene. Gjennom denne perioden skapte Norwich handelsforbindelser med store deler av Europa der markedet strakk seg fra Skandinavia i nord til Spania i sør. Omkring denne tiden ble byen et «county corporate» (noe som tilsvarer den nåværende enhetlige myndigheten) og ble hovedstad for en av de tetteste befolkede velstående grevskapene i England.
Den store immigrasjonen i 1567 førte med seg et vesentlig vallonsk veversamfunn til Norwich. Norwich har vært bosted for flere ulike minoriteter, blant annet for de franske hugenottene og de belgiske vallonske samfunnene på 1500- og 1600-tallet. Disse immigrantene var i lokalsamfunnet kjent som strangers («fremmede»). Kjøpmannshuset som nå er et museum, var deres tidligste oppholdssted i byen, og det er fortsatt kjent som Stranger's Hall («De fremmeds hall»). Det virker som the strangers var integrert i lokalsamfunnet uten noen store problemer fra begge sider, kanskje minst hos forretningsfolket som hadde mest å tjene på deres ferdigheter. Da the Strangers kom til Norwich, økte handelen med fastlandseuropa, noe som la til rette for religiøse reformer og radikal politikk i byen. I denne perioden var Norwich den nest største byen i landet, bare London var større.
=== Den engelske borgerkrigen til viktoriansk tid ===
De østlige grevskapene i England var dypt parlamentariske, og Norwich fulgte etter. Dette skapte noe ubehag hos visse høytstående personer, særlig borgermesteren i Norwich som var rojalist, og biskopen Joseph Hall, på grunn av hans posisjon.
Norwich-kanarifuglen ble først innført i England av flamske flyktninger som flyktet fra spanjoler som forfulgte dem på 1500-tallet. De brakte ikke bare med seg viderekomne teknikker innenfor tekstilproduksjon, men også kjæledyrene deres, kanarifuglene, som de begynte å avle opp lokalt. Kanarifuglen har blitt et emblem på byens fotballag, Norwich City FC, og laget kalles på folkemunne The Canaries (Kanarifuglene).
I 1797 grunnla Thomas Bignold, en 36 år gammel vinhandler og bankmann, det første Norwich Union Society. Noen år tidligere, da han flyttet fra Kent til Norwich, fant ikke Bignold noen som kunne forsikre ham mot faren for landeveisrøvere. Med den nyskapende idéen om at ingenting var umulig, og klar over at innbyggere i en by av trebygninger, som Norwich, var svært redd for brann, dannet Bignold Norwich Union Society for the Insirance of Houses, Stock and Merchandise from Fire. Denne nye bedriften ble kjent som Norwich Union Fore Insurance Office, og ble senere landets største forsikringsselskap.
Frem til den industrielle revolusjon var Norwich hovedbyen i Englands mest befolkede og velstående grevskap, Norfolk, og kaptes med Bristol som Englands nest største by. Norwich lå ganske isolert til i England, og fram til 1845, da en jernbaneforbindelse ble laget, var det ofte raskere å reise med båt til Amsterdam enn til London. Jernbanen ble innført i Norwich av Samuel Morton Peto, han som også bygde banen til Great Yarmouth.
Fra 1808 til 1814 styrte Norwich en optisk telegrafstasjon som knyttet marineministeriet i London til skipene i havnebyen Great Yarmouth.
=== 1900-tallet ===
På begynnelsen av 1900-tallet hadde Norwich fortsett flere store bedrifter som lagde varer. Blant disse var sying av sko (for eksempel Start-rite-merket), klær, snekkeri, bygningsingeniører samt flydesign og -produksjon. Viktige bedriftseiere var Boulton & Paul, flyprodusenter, Barnands (oppfinnere av maskiner som produserte ståltrådnetting), og elektroingeniørene Laurence Scott & Electromotors.
Norwich har også hatt en lang tradisjon med sjokoladeproduksjon, hovedsakelig gjennom det lokale firmaet Caley's. Firmaet begynte som produsent av mineralvann, og senere endret de produksjonen til sjokolade og knallbongbonger. Caley's ble oppkjøpt av Mackintosh rundt 1930. Det fusjonerte med Rowntree's i 1969, og ble Rowntree-Mackintosh før det igjen ble oppkjøpt av Nestlé. Da ble fabrikken i Norwich nedlagt og flyttet til York, noe som avsluttet et 120 år gammel tilknytning til Norwich. Fabrikken lå der det nå er Chapelfield development. Caley's-sjokoladen har siden gjort et gjenopptreden som merke, og er fortsatt produsert i Norwich.
Her Majesty's Stationery Office (HMSO), en gang myndigheten for den britiske regjeringen med ansvar for all publikasjon av dokumenter og lignende i Storbritannia, flyttet det meste av driften fra London til Norwich på 1970-tallet.
Larrolds, etablert i 1810, var en velkjent trykker og forlegger. Larrolds er også et varemagasin i Norwich.
Norwich var utsatt for omfattende bombeangrep under den andre verdenskrig, noe som rammet store deler av sentrum av gamlebyen og viktorianske hus rundt sentrum. Industri og jernbane-infrastruktur ble også skadet. De største skadene skjedde nettene 27.-28. og 29.-30. april 1942. Bygninger som fikk store skader i angrepene var Morgan's Brewery-bygningen, Colman's Wincarnis-bryggeriet, bystasjonen, Mackintosh sjokoladefabrikk og shoppingdisktikter som St. Stephen's Street, St. Benedict's Street, tomten til Bonds varemagasin og Curls varemagasin (nå Debenhams).
== Økonomi ==
Næringslivet i Norwich var før hovedsakelig industri og skoproduksjon. Dette endret seg i åtti- og nittiårene til sørvisbasert næringsliv. Norwich Union, en Aviva-bedrift, dominerer fortsatt tertiærnæringen, men har også blitt fulgt opp av andre forsikrings- og finansselskaper.
Nye utbygginger på den tidligere Boulton and Paul-tomten omfatter underholdningskomplekset Riverside med nattklubber og de største klubbene i Storbritannia. Ved siden av Riverside ligger det nyoppgraderte fotballstadionet, og videre ved siden av elven Wensum finner vi eiendomsutviklere.
Archant, tidligere kjent som Eastern Counties Newspapers (ECN) er et nasjonalt avisforlag som vokste ut av Norwichs lokalavis, Norwich Evening News og regionsavien Eastern Daily Press (EDP).
Norwich har lenge blitt assosiert med sennepsproduksjon. Det verdenskjente merket Colman's, med den gule innpakningen, ble grunnlagt i 1814 og betjenes nå fra fabrikken i Carrow. Colman's blir eksportert over hele verden gjennom moderselskapet Unilever (Unilever UK Export), og setter Norwich på kartet over britiske arvede selskaper. Man kan også finne Colman's gavebutikk i sentrum av Norwich, og butikken selger all slags Colman's-produkter.
=== Shopping ===
Norwich var den åttende mest ønskede reisemål for shopping i Storbritannia i 2006. Byens gamle torg, Norwich Market, ble lagd av normannerne mellom 1071 og 1074. Torget er i dag det største seksdagers friluftsmarkedet i England. Markedet ble i mars 2006 oppusset og forminsket, og de nye torgbuene er omstridte. Med 20% mindre gulvplass, høyere leie og andre omkostninger, og en utilstrekkelig regnvannhåndtering, har de blitt upopulære både hos mange torghandlere og kunder. Lokalavisen Norwich Evening News karakteriserer Norwich Market som en pågående konflikt mellom torghandlerne og Norwich bystyre som styrer torget.The Mall Norwich (Castle Mall frem til 2007) er et kjøpesenter åpnet i 1993, og ble designet av det lokale arkitektfirmaet Lambert, Scott & Innes. Kjøpesenteret viser en smart byggeløsning som opptar minst mulig plass i den historiske byen ved å la bygningen i stort sett være skjult under jorden og innbygd i en åsside. Kjøpesenteret har en offentlig park anlagt på taket på området sør for Norwich Castle.
Kjøpesenteret Chapelfield ble bygd på plassen der Caleys (senere Rowntree Mackintosh og Nestlé) sjokoladefabrikk engang stod. Chapelfield ble åpnet i september 2005. Kjøpesenteret har blitt kritisert for å være unødig og ødeleggende for det lokale næringslivet ettersom at det har tvunget småhandlere og detaljister å samle seg sammen for å promotere småhandel for folket. Til tross for dette ble det i august 2006 lagt frem en undersøkelse av Javelin Group at Norwich var én av de fire mest ønskede reisemålene for detaljinnkjøp i Storbritannia, og i oktober samme år ble det gjennom en avstemning gjennomført av Goldfish Credit Card stemt frem at Norwich var den beste shoppingbyen i landet.
== Kultur ==
Universitetet i East Anglia (UEA) i utkanten av Norwich er en av de såkalte glassplateuniversitetene som ble grunnlagt i 1963 som følge av Robbins Report. UEA videreførte byens motto Do different, og universitetet er særlig kjent for den kreative skrivelinjen. Skolen ble etablert av Malcolm Bradbury og Angus Wilson, og skolen har blant annet lært opp Kazuo Ishiguro og Ian McEwan. Kunstmuseet Sainsbury Centre for Visual Arts holder til på universitetsområdet. Byen har også et kunstfakultet, Norwich School of Art & Design, som ligger i bykjernen. I tillegg ble Norfolk and Norwich University Hospital åpnet i 2001 i Colney rett sør for Norwich.
Norwich Theatre Royal har ligget på sitt nåværende område i over 250 år. Teatret har 1300 seter og setter opp en blanding av musikaler, dans, drama, familieforestillinger, stand-up-komedier, opera og pop.
Hvert år feires kunstfestivalen Norfolk and Norwich Festival, noe som lokker mange besøkende fra hele Øst-England. Norwich Twenty Group, grunnlagt i 1944, viser frem kunstutstillinger fra sine egne medlemmer for å bevisstgjøre moderne kunst.
The Forum ble designet av blant andre Michael Hopkins og åpnet i 2002. Bygningen er en erstatning for Norwich Central Library som brant ned i 1994, og den ble lagd for å huse Millennium Library og de regionale hovedkvarterene og fjernsynssenteret for BBC East. The Forum er et samlested for kunstutstillinger konserter og begivenheter, selv om byen fortsatt mangler et eget konserthus.
Millennium Library inneholder 2nd Air Division Memorial Library, en samling av gjenstander om amerikansk kultur og USAs forhold til East Anglia, særlig rollen United States Air Force spilte på britiske luftbaser gjennom andre verdenskrig og den kalde krigen. En stor del av samlingen ble tapt i brannen i 1994, men samlingen har blitt gjenopprettet ved hjelp av bidrag fra mange krigsveteraner, både europeiske og amerikanske.
I det siste her det vært forsøk på å fjerne inntrykket mange har av Norwich som en stillestående by. Norwich City Council har markedsført byen som en populær turistdestinasjon, og likedan som et sentrum for forskning, handel, kultur og kunst. Med dette ble Norwich Castle Museum sanert og The Forum åpnet. Det ble også foreslått et nytt slagord for Norwich, England's other City, og dette har medført mye diskusjon og kontrovers. Det gjenstår fortsatt å se om det blir vedtatt. Et antall skilt inn imot byen viser fortsatt det tradisjonelle slagordet Norwich - a fine city.
=== Media ===
Den satiriske komikeren Steve Coogan bestemte at hans skrytende karakter «Alan Partridge» skulle være bosatt i Norfolk, hvor han var radiovert for før-frokostprogrammet på den oppdiktede uavhengige radiostasjonen «Radio Norwich». Coogan dro nytte av fylkets rykte om å være noe avskilt fra moderne trenden, forbi sine storhetsdager og mer eller mindre litt i ytterkanten av et normalt engelsk liv. Siden da har Radio Norwich opphørt å være en oppdiktet radiokanal – den nye kanalen 99.9 Radio Norwich begynte sendingene i 2006, selv om, ikke overraskende, Up With The Partridge ikke var med på sendelisten.
Andre komikere som har latterliggjort denne oppfatningen av Norwich er Allan Smethurst med The Singing Postman og The Kipper Family, senere representert av «sønnen» Sid Kipper, selv om disse generelt er assosiert med Norfolk og ikke bare byen. Senere har også The Nimmo Twins gjort narr av Norwich.
Norwich har flere uavhengige radiostasjoner som sender programmer i byen, blant annet Radio Broadland (tidligere Broadland 102), Classic Gold Amber, BBC Radio Norfolk og University of East Anglias Livewire 1350.
Det er også en blomstrende lokalradiokanal som i august 2007 ble Norwichs nyeste uavhengige kringkastere. Kanalen het Future Radio og sendte på 96,9 FM.
=== Sport ===
Det største fotballaget i Norwich er utvilsomt Norwich City F.C., også kjent som The Canaries. Laget har sitt hjemmestadion på Carrow Road og det er blant andre eid av TV-kokken Delia Smith og hennes mann Michael Wynn-Jones. Norwich City har en sterk, øst-engelsk erkerival, Ipswich Town F.C. Laget må ikke forveksles med Norwich United F.C. som spiller kampene sine på Plantation Park i Blofield omtrent 8 kilometer øst for byen.
Norwich har også et idrettslag kalt City of Norwich AC (CoNAC), en rugbyklubb kalt Norwich Lions og fem ishockeylag; University of East Anglia Hockey Club, Norwich City Hockey Club, Norwich Union Hockey Club, Norfolk Nomads Hockey Club og Norwich Exiles.
Norfolk Ski Club ligger utenfor bygrensene ved Whitlingham Lane i Trowse, og den har omtrent 4000 medlemmer. Like ved Whitlingham ligger Whitlingham nasjonalpark. The Great Broad hører til Whitlingham Outdoor Education Centre. Byen har også mange idrettslag som tilhører University of East Anglia.
Byen har også sitt eget ishockeylag, Norwich North Stars. Denne fritidsklubben er sammensatt av nybegynnere og halvproffer, og den ble startet i november 2006 av målvakten Nicholas Simones.Speedway var populært i Norwich både før og etter andre verdenskrig på The Firs Stadium i Holt Road. Norwich Stars var med i Northern League i 1946 og National League Division Two fra 1947 til 1951 (vinnere i 1951). De rykket opp til National League Division One i 1952 og var en av de beste frem til stadionet ble lagt ned på slutten av 1964-sesongen.
== Rykte ==
Norwich blir iblant skildret i det britiske media som en by som er vidt forskjellig, usofistikert, klossete og en som ikke følger med på hva som skjer i resten av landet (se Alan Partridge). Dette er kanskje først og fremst på grunn av den geografiske beliggenheten til Norwich der den er isolert fra andre storbyer, og at man tenker på Norwich som et sammendrag av Norfolk, som er et fylke med svært mye jordbruk. Likevel var Norwich den nest største byen i England etter London i flere århundrer før industrialiseringen som kom sent til Norwich grunnet dens isolasjon.
Til tross for sitt rykte har Norwich en lang historie med radikal politikk, og er på ingen måte en konservativ by. Innenfor Norwich City Council tevler Green Party, Labour Party, Liberaldemokratene og Det konservative parti om å ha flest av de 39 plassene i byrådet.
I november 2006 ble Norwich stemt frem som den grønneste i Storbritannia.I folketellingen i 2001 svarte 27,8% i Norwich at de ikke var religiøs, den høyeste prosentandelen i England.Det har alltid vært en slags generell toleranse for innflyttere av den innfødte i Norwich og Norfolk, selv om det anses å ta flere tiår for å bli en «Norwicher». Det er gode forbindelser fra Norwich Rail Station til Peterborough og London, og direkte forbindelse til Cambridge ble lagt til i 2004.
En stor andel av innbyggerne i Norwich bruker Internett ofte. En artikkel har hentydet at Norwich sammenlignet med andre byer i Storbritannia, er på topp av listen for de som bruker den populære auksjonssiden eBay. Byen har også siden juli 2006 det største trådløse nettverket i Storbritannia.I august 2007 ble Norwich silt ut som en ni finalister innenfor sin innbyggertallgruppe for International Awards for Liveable Communities LivCom Awards. Byen vant til slutt sølv i småbykategorien.
== Samferdsel ==
Norwich ligger rett ved hovedveien A47 (passerer sør for byen) som knytter sammen Great Yarmouth i øst og King's Lynn og Peterborough i vest. Norwich forbindes til Cambridge via A11 som leder til motorveien M11 til London og M25. Den fører til Ipswich i sør gjennom A140 til Lowestoft i sørøst via A146. Norwich er den byen som har flest innbyggere som ikke er knyttet til noen annen by av en uavbrutt av en dual carriageway, altså en motorvei med to kjørebaner i hver retning.
I 2005 hadde Norwich det største tilbudet for innfartsparkering i Storbritannia. Den blir drevet av Norwich kommune, og bussene kjører fra seks spesialbygde parkeringsplasser inn mot Norwich buss station. Bussene bruker ulike fargekoder:
Norwich internasjonale lufthavn (ved A140) nordover gjennom Aylsham Road; gule busser.
Sprowston (ved A1151) nordøstover gjennom Wroxham Road; lilla busser.
Postwick (ved A47) østover gjennom Thorpe Road; røde busser.
Harford (ved A140) sørover gjennom Ipswich Road; blå busser.
Thickthorn (ved A11) sørvestover gjennom Newmarket Road; rosa busser.
Costessey (ved A47) vestover gjennom Dereham Road; grønne busser.Til sammen er det bygd nesten 5000 parkeringsplasser, og i 2006 brukte 3,4 millioner passasjerer tilbudet.
=== Jernbane ===
Jernbanelinjene fra Norwich til resten av landet går til Liverpool Street stasjon og Petersborough. Interne spor går til Great Yarmouth, Lowestoft, og Sheringham og Cambridge. Tidligere hadde byen tre jernbanestasjoner med egne spor som gikk til tettsteder ikke så langt fra, men nå er all virksomheten flyttet til Norwich jernbanestasjon, tidligere kjent som Norwich Thorpe jernbanestasjon.
De tidligere stasjonene Norwich City jernbanestasjon og Norwich Victoria jernbanestasjon er nå nedlagt.
=== Buss og rutebil ===
Norwich har flere busselskaper som konkurrerer om passasjerene. Det største selskapet er First Eastern Counties. Fra Norwich går det også busser til Peterborough, Lowestoft og Thetford. I tillegg har rutebusselskapet National Express ti busser om dagen til London Stansted lufthavn, fire til London, og én hver dag til Birmingham. De fleste busser og rutebiler går fra Norwich bussentral i Surrey Street.
=== Luftfart ===
Norwich internasjonale lufthavn bruker Manchester - og Schiphol lufthavn som mellomlandingsstasjoner, og derifra kan en reise til omtrent 650 reisemål rundt om i verden. FlyBe, Air Southwest, Eastern Airways og Bristol Helicopters bruker alle Norwich, i tillegg til en sterk charterturisme. Flyhavnen var opprinnelig flyplassen til det tidligere Royal Air Force Horsham St. Faith. En av de tidligere RAF-hangarene var en gang hjemmebasen til Air UK som fisjonerte fra Air Anglia, og deretter gikk inn i det nederlandske flyselskapet KLM.
=== Sykkel ===
Den første ruten i National Cycle Network går gjennom Norwich; den kommer fra Dover i sør til Shetlandsøyene i nord, og landsbyene før og etter Norwich er Beccles og Fakenham. Byen har også flere lokale sykkelveier, og et kart over veiene er tilgjengelig her.
=== Vanntransport ===
En kan seile opp elven Yare fra sjøen ved Great Yarmouth og hele veien opp til Trowse sør for byen. Derifra er Wensum seilbar inn til Norwich, og den krysses av Novi Sad Friendship Bridge. Det finnes organiserte båtturer gjennom byen og ut til nasjonalparken The Broads som kjøres av City Boats.
== Turisme ==
Norwich er et populært reisemål i Storbritannia særlig på grunn av alle de historiske bygningene som er bevart. Blant de store attraksjonene er Norwich-katedralen, brosteinsgatene og museene om det gamle Norwich, Norwich Castle, Cow Tower, Dragon Hall og The Forum. Byen er også en av Storbritannias topp ti shoppingbyer, og har en blanding av kjedebutikker og uavhengige forretninger i tillegg til et av de største friluftsmarkedene i England. Byen er nå rangert som den 377. største byen i Europa.I oktober hvert år arrangeres matfestivalen The Bidwells Norwich & Norfolk Food Festival. I tillegg til at festivalen trekker mange turister, fremmer den også matkultur fra Norfolk og omegn.
== Kjente personer assosiert med Norwich ==
Bill Bryson, amerikansk forfatter og humorist, bosatt nær Norwich.
Ralph Cupper, konsertorganist
Chris Sutton, fotballspiller
== Arkitektur ==
Norwich har svært mye historisk arkitektur. Middelalderen representeres av Norwich-katedralen fra 1000-tallet, Norwich Castle fra 1100-tallet (nå et museum), og flere sognekirker. I middelalderen var det 57 kirker innenfor bymuren, og av disse er det fortsatt 31 igjen. De fleste middelalderbygningene ligger i sentrum. Fra 1700-tallet bygget den fremragende byggeren Thomas Ivory Assembly Rooms (1776), Octagon Chapel (1756), St. Helen's House (1752) der Great Hospital nå ligger, og noen nyskapende boliger i Surrey Street (1761). Ivory må ikke forveksles med den irske arkitekten med det samme navnet og fra samme periode.
På 1800-tallet ekspanderte Norwich raskt i størrelse, og mye av boligene og forretningsbyggene i sentrum kommer fra denne perioden. Den lokale arkitekten George Skipper (1856–1948) var viktig for blant annet viktoriansk arkitektur; noen av hans store arbeid som står i dag er hovedkontoret til Norwich Union i Surrey Street, Art Nouveau Royal Arcade, og Hotel of Paris ved sjøsiden i Cromer. Den nygotiske romersk-katolske katedralen St John the Baptist Cathedral på Earlham Road ble bygd fra 1882 til 1910, og ble tegnet av George Gilbert Scott Junior og broren John Oldrid Scott.
Byen fortsatte å vokse gjennom 1900-tallet, og mange boliger, særlig i områdene litt lengre fra byen kan dateres herfra. Den første kjente bygningen etter Skippers tid var rådhuset av CH James og SR Pierce, åpnet i 1938. Bombingen under den andre verdenskrig ødela mange bolighus i sentrum, men resulterte i relativt få tap av liv. Mye av gjenoppbyggingen etter krigen ble tegnet av myndighetsarkitekten David Percival. Likevel ble den store utbyggingen etter krigen, fra et arkitektonisk synspunkt, åpningen av Universitetet i East Angila i 1964. Den ble opprinnelig designet av Denys Lasdun, men hans tegninger ble aldri helt fullført, og etter flere tiår har de store navnene vært Norman Foster og Rick Mather.
== Vennskapsbyer ==
Norwich har følgende vennskapsbyer:
Novi Sad, Serbia
Rouen, Frankrike
Koblenz, TysklandUoffisiell:
El Viejo, Nicaragua.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Norwich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Norwich – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Norwich hos Wikivoyage
Norwich City Council
Visit Norwich, offisiell guide for besøkende
Norwich Evening News, regionsavis
BBC Norfolk
Tour Norfolk - Norwich, bilder av Norwich | Julian av Norwich, eller Juliana, (født ca. 1342, død ca. | 5,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentralbatteriskip | 2023-02-04 | Sentralbatteriskip | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Krigsfartøytyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-05'] | Sentralbatteriskip er panserskip fra den siste halvdel av 1800-tallet, med hoveddelen av sin bestykning oppbevart i et sentralt plassert citadell. Dette konseptet kom som en løsning på dilemmaet med vektproblemet omkring skipsartilleri, pansring og deplasement i nyere skip konstruert av jern fremfor tre av den berømte skipskonstruktøren Edward James Reed som for øvrig måtte ta hensyn til den nye sjøtaktiske teorien om vedderen som et alternativt våpen. Den tunge panserkledningen ble deretter sentralt konsentrert omkring et batteri av færre, men større kanoner. Citadellet ble deretter kalt boks-batteri eller sentral-batteri.
| Sentralbatteriskip er panserskip fra den siste halvdel av 1800-tallet, med hoveddelen av sin bestykning oppbevart i et sentralt plassert citadell. Dette konseptet kom som en løsning på dilemmaet med vektproblemet omkring skipsartilleri, pansring og deplasement i nyere skip konstruert av jern fremfor tre av den berømte skipskonstruktøren Edward James Reed som for øvrig måtte ta hensyn til den nye sjøtaktiske teorien om vedderen som et alternativt våpen. Den tunge panserkledningen ble deretter sentralt konsentrert omkring et batteri av færre, men større kanoner. Citadellet ble deretter kalt boks-batteri eller sentral-batteri.
== Reed`s sentralbatteriskip ==
Konstruksjonsmessig sett skulle omdannelsen av det nye pansrede krigsskipet for flåteoperasjoner fra bredsides panserskip til det nye konseptet med et sentralt plassert batteri være et meget enkelt inngrep av skipskonstruktørene som unngikk vektproblemet, og samtidige gjorde de nye panserskipene sjødyktige og relativt enkelt håndterlig for et trent mannskap.
Den britiske marinen Royal Navy hadde i begynnelsen av 1860-årene fått en ny sjefskonstruktør som var ansvarlig for skipsbygging og innføringen av nyere skipsteknologi, Sir E.J. Reed, som deretter tok fatt på saken omkring videreutviklingen av panserskipet. Like etter han hadde startet sitt arbeid som sjefskonstruktør i 1863, startet han sitt eget prosjekt om å ombygge mindre slupper under bygging til mindre pansrede krigsskip og allerede i april 1864 ble det første skipet, «Research», fullført.
«Research», som opprinnelig skulle være en 17-kanoners dampdrevet slupp, hadde blitt til verdenshistoriens første sentralbatteriskip, med 4 stykker 100-punds kanonskyts i et citadell på rundt ti meters lengde sentralt plassert på øverste dekk av skroget på rundt seksti meter lengde. Erfaringene som ble høstet med det nye konseptet, skulle i det lange løp være positive og offiserene som hadde ønsket ildgivning rett forut i forbindelse med et angrep for å ramme fiendens skip, fikk det de ønsket. Skipssidene ble utformet med vide skuddfelt for og akter. Et angripende skip dermed vil være i stand til å beskyte fienden underveis i et direkte angrep eller å besvare et forfølgende fiendtlig skip ild fra akterut.
Reeds løsning med å ha færre kanoner og allikevel ha en slagkraftig virkning under sjøstrid fra et så lite område på krigsskipet, kom med en ny form for skyveinnretning som hadde allerede vært innført for bruk på tyngre skipsartilleri flere år i forveien. Kanonen ble montert på en kanonvogn satt på skinner for å kunne skyves rundt på dekk etter behov. Et sentralbatteriskip ville dermed ha større skuddfelt for sitt artilleri enn et tradisjonelt bredsides krigsskip.
Det første større sentralbatteriskipet i full skala var HMS «Bellerophon», bygget i jern og sjøsatt allerede i mai 1865 og deretter fullført knapt ett år senere, som hadde et sentralt plassert batteri uten åpninger for kanonene for og akter, men med et par mindre kanonskyts montert forut i baugen. I utseende skilte ikke dette sentralbatteriskipet seg fra de andre bredsides panserskipene i den samme flåten, men Reed hadde tatt et viktig skritt ved å redusere lengden på «Bellerophon» og deretter staket ut kursen for fremtidig skipsbygging av nyere pansrede krigsskip. Den neste klassen av sentralbatteriskip, Audacious-klassen på 4 skip, bygget i årene mellom 1867 og 1870, ble noe kortere med mindre deplasement, men med kraftigere skipsartilleri og bedre panserbeskyttelse. Den samme klassen introduserte også todekks sentralbatteri der citadellet ble utvidet i høyden til å ha to lukkede kanondekk for skytset. De fleste sentralbatteriskipene bygget i 1870-årene for flere marineflåter hadde dermed to kanondekk i boks-batteriet.
== Sentralbatteriskipet i fremmed tjeneste ==
Andre respektable skipskonstruktører i forskjellige nasjoner var ikke sene med å følge etter på grunnlag av suksessen Reed hadde i Storbritannia, og det første franske sentralbatteriskipet, «Océan», ble fullført i 1870 etter fem år.
Franskmennene videreutviklet konseptet med konsentrert panserbeskyttelse sentralt på krigsskipet ved å ha større fribord og ekstra skyts montert i barbette på værdekket. Skipskroget fikk også meget innsvingede sider kalt «tumblehome» med pæreformet fasong for å gi fri skuddvidde akter og forut fra sentralbatteriet. Et meget særpreget fransk utseende på de større krigsskipene hadde blitt til med meget synlig vedderbaug, høyt fribord og barbettesystemet på værdekket for større skyts uten beskyttelse. Frankrike bygget de to største sentralbatteriskipene i historien, «Courbet» og «Dévastation» i 1876-1882, med et deplasement på 10 450 tonn og en lengde på 94 meter samt bredde på 21 m. Disse to skipene ble også de siste som ble bygget og fullført av franskmennene, som helhjertet tok til seg barbettesystemet i slutten av 1870-årene.
Det maritime kappløpet mellom Italia og Østerrike-Ungarn i et halvt århundre mellom 1866 og 1914 hadde tjent som en inspirasjon for nytenkning omkring den rivende utviklingen av skipsteknologi, og leksene som hadde blitt høstet under slaget ved Lissa skulle danne grunnlaget. Veddertaktikken var brukt med suksess sett med de østerrikske marineoffiserenes øyne, og de var meget raske med å innføre sentralbatteriskipet i egne flåte. «Lissa», som var fullført i mai 1871, ble også kalt kasemattskip ved at hovedskytset var montert i kasematter med åpninger for ildgivning forut langs forskipet. Det ble bygget 7 andre sentralbatteriskip, det ene var linjeskipet «Kaiser» som ble ombygget til et sentralbatteriskip i 1869-1873.
== Sentralbatteriskipet i krig ==
Reed hadde også designet og bygget krigsskip for andre nasjoner med egne mariner, og deretter spredte det nye konseptet seg til andre land. To britiskbygde sentralbatteriskip, «Almirante Cochrane» og «Valparaiso» for den chilenske marineflåten, deltok i Stillehavskrigen 1879-1881 mot Peru og overvant det peruanske panserskipet «Huascar» under det dramatiske sjøslaget ved Angamos den 8. oktober 1879. De to chilenske krigsskipene hadde gjentatte ganger forsøkt å ramme det mindre tårnskipet, som først overga seg etter å ha blitt massivt skadet av chilenerne med deres kanoner. Det ene av disse to sentralbatteriskipene skulle få en spesiell plass i verdenshistorien under en borgerkrig i 1891. «Valparaiso», som hadde fått et nytt navn, «Blanco Encalada», ble senket med selvdrevne torpedoer av en regjeringslojal torpedokrysser.
Under en alvorlig krise i Egypt med opptøyer mot europeerne i byen Alexandria i juli 1882 valgte viseadmiral Seymour å gå til angrep på de egyptiske kystfortene rundt havnestedet med åtte panserskip, mesteparten sentralbatteriskip. Det ble avfyrt opptil 3000 prosjektiler fra de britiske krigsskipene med begrensede virkninger på kystfortene, som ble påført betydelige skader, men ikke permanent slått ut. Egypterne traff de britiske panserskipene 75 ganger og påførte flere skip mindre skader.
Sentralbatteriskipet viste seg å være for lite egnet for hurtigskytning og det tok lang tid å lade om en kanon på nytt med kruttet fra magasinet lagret lenge bort. En katastrofe ble stanset av en snarrådig mann med en vannbøtte ombord på «Alexandra», en granat hadde penetrert sideskipet og kunne ha forårsaket en eksplosjon akkurat der ammunisjonen var lagret for bruk. Granaten ble slukket og tatt bort i vannbøtta av den modige sjømannen.
== Sentralbatteriskipene i flåtene ==
Storbritannia: 18 skip
Frankrike: 9 skip
Østerrike-Ungarn: 8 skip
Ottomanske riket: 8 skip
Tyskland: 7 skip
Italia: 4 skip
Spania: 3 skip
Hellas: 2 skip
Russland: 1 skip
Japan: 1 skip
== Litteratur ==
Conway`s All the Fighting Ships 1860-1905 1979 ISBN 0-85177-133-5
Warrior to Dreadnought, D.K. Brown 1997 ISBN 1-86176-022-1
Steam, Shell & Shellfire- The Steam Warship 1814-1905 1992 ISBN 0-85177-564-0 | Sentralbatteriskip er panserskip fra den siste halvdel av 1800-tallet, med hoveddelen av sin bestykning oppbevart i et sentralt plassert citadell. Dette konseptet kom som en løsning på dilemmaet med vektproblemet omkring skipsartilleri, pansring og deplasement i nyere skip konstruert av jern fremfor tre av den berømte skipskonstruktøren Edward James Reed som for øvrig måtte ta hensyn til den nye sjøtaktiske teorien om vedderen som et alternativt våpen. | 5,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5le_Rekkavik | 2023-02-04 | Ståle Rekkavik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske aktivister', 'Kategori:Piercere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Ståle Rekkavik (født 4. juli 1972) er en norsk piercer og leder av foreningen Norsk Forening For Profesjonelle Piercere.
Han har gjennom flere medier forklart viktigheten av at piercinger må utføres av profesjonelle piercere.
| Ståle Rekkavik (født 4. juli 1972) er en norsk piercer og leder av foreningen Norsk Forening For Profesjonelle Piercere.
Han har gjennom flere medier forklart viktigheten av at piercinger må utføres av profesjonelle piercere.
== Referanser == | Ståle Rekkavik (født 4. juli 1972) er en norsk piercerAftenbladet - Et hull i brystet - akkurat som bestilt og leder av foreningen Norsk Forening For Profesjonelle Piercere. | 5,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommerser%C3%A5d | 2023-02-04 | Kommerseråd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Titler'] | Kommerseråd er en ærestittel som er blitt tildelt forretningsmenn (også skrevet «commerceråd»).I Danmark-Norge ble den 1668—91 og 1704—31 gitt til medlemmene i Commercecollegium. Seinere ble den en tom rangtittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse.
I Tyskland ble den tilsvarende tittelen Kommerzienrat utdelt til 1919. Etter 1945 har noen tyske delstater gjeninnført tittelen. Tilsvarende ærestitler brukes også i Østerrike og Finland.
I Sverige brukes tittelen om visse sjefer i Kommerskollegium.
| Kommerseråd er en ærestittel som er blitt tildelt forretningsmenn (også skrevet «commerceråd»).I Danmark-Norge ble den 1668—91 og 1704—31 gitt til medlemmene i Commercecollegium. Seinere ble den en tom rangtittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse.
I Tyskland ble den tilsvarende tittelen Kommerzienrat utdelt til 1919. Etter 1945 har noen tyske delstater gjeninnført tittelen. Tilsvarende ærestitler brukes også i Østerrike og Finland.
I Sverige brukes tittelen om visse sjefer i Kommerskollegium.
== Referanser == | Kommerseråd er en ærestittel som er blitt tildelt forretningsmenn (også skrevet «commerceråd»). | 5,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyger | 2023-02-04 | Gyger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Eventyr', 'Kategori:Folkeminne', 'Kategori:Gygrer'] | Gyger (flertall gygre(r), fra norrønt gýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen. Gygras mannlige motstykke kalles som oftest jotun/jotne, derav den mer akademiske termen jotunkvinne. Gygra er som jotnen enorm. Forøvrig kunne gygra i norrøn mytologi være både meget vakker og kløktig.
| Gyger (flertall gygre(r), fra norrønt gýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen. Gygras mannlige motstykke kalles som oftest jotun/jotne, derav den mer akademiske termen jotunkvinne. Gygra er som jotnen enorm. Forøvrig kunne gygra i norrøn mytologi være både meget vakker og kløktig.
== Navngitte gygrer i norrøn mytologi ==
Navngitte gygrer i mytologien er Alta, Angerboda, Angeya, Aurboda, Bestla, Eistla, Eyrgjfa, Fenja, Gjalp, Gerd, Greip, Grid, Gunnlod, Hrimgerd, Hrod, Hyndla, Hyrrokin, Imdr, Jernsaksa, Menja, Nal, Natt, Ragnhild, Skade og Ulfrun. Underverdenens herskerinne Hel, bør vel også nevnes i sammenhengen siden mora er gyger og faren er halvt jotne. For øvrig omtales en rekke ikke navngitte gygrer.
== Gyger i folkeminne ==
Gygra er sentral også i flere middelalderballader, eventyr og sagn. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 alen fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i folkeminne er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjærn. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke så dum som trollet.
Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen (trollet), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være erotisk tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. Den bergtatte jomfru eller ungsvein kommer seg alltid unna i siste lita.
=== Gyger, risegyger eller trollkjerring ===
Gygra i folkekulturen dukker opp under ulike dialektiske termer som for eksempel «gyvr», «gjøger», «gjørg», «jure», «risegyger», «risejure». Men allermest kjent er nok likevel gygra under benevnelsen «trollkjerring».
== Se også ==
Margyger, norrønt havmonster; en blanding av sjøtroll og havfrue
Jotner, kjempestore skapninger i norrøn mytologi | Grid (norrønt: Griðr) er en gyger (jotunkvinne) i norrøn mytologi. Sammen med Odin hadde hun sønnen Vidar. | 5,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Higgs-boson | 2023-02-04 | Higgs-boson | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Elementærpartikler', 'Kategori:Masse', 'Kategori:Vitenskap i 2012'] | Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964. Partikkelen er et skalarboson (et boson med spinn 0) som har masse, antakelig rundt 125 GeV/c², men ingen ladning. I juli 2012 ble det oppdaget en ny partikkel som kunne være Higgs-bosonet. Dette ble senere bekreftet.
I partikkelfysikkens standardmodell forklarer den såkalte Higgs-mekanismen hvorfor elementærpartikler kan ha hvilemasse. Mekanismen forklarer massen som et resultat av partiklenes vekselvirkning med et allestedsnærværende kvantefelt med vakuumforventningsverdi ulik null, det såkalte Higgs-feltet. Higgs-feltet har som andre kvantefelt en assosiert partikkel som kan eksitere fra feltet, og denne er Higgs-bosonet. Higgs-bosonets eksistens bekrefter Higgs-mekanismen som igjen bekrefter standardmodellen.Elementærpartiklenes masse utgjør imidlertid bare en liten del, rundt 2 %, av massen til ordinær materie. Resten, rundt 98 %, kommer fra energi lagret i kraftfeltet til den sterke kjernekraften.
| Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964. Partikkelen er et skalarboson (et boson med spinn 0) som har masse, antakelig rundt 125 GeV/c², men ingen ladning. I juli 2012 ble det oppdaget en ny partikkel som kunne være Higgs-bosonet. Dette ble senere bekreftet.
I partikkelfysikkens standardmodell forklarer den såkalte Higgs-mekanismen hvorfor elementærpartikler kan ha hvilemasse. Mekanismen forklarer massen som et resultat av partiklenes vekselvirkning med et allestedsnærværende kvantefelt med vakuumforventningsverdi ulik null, det såkalte Higgs-feltet. Higgs-feltet har som andre kvantefelt en assosiert partikkel som kan eksitere fra feltet, og denne er Higgs-bosonet. Higgs-bosonets eksistens bekrefter Higgs-mekanismen som igjen bekrefter standardmodellen.Elementærpartiklenes masse utgjør imidlertid bare en liten del, rundt 2 %, av massen til ordinær materie. Resten, rundt 98 %, kommer fra energi lagret i kraftfeltet til den sterke kjernekraften.
== Historie ==
Higgs-bosonet er oppkalt etter Peter Higgs (f. 1929) som først postulerte dets eksistens i en artikkel den 19. oktober 1964.Higgs' artikkel var en av tre uavhengige artikler som ble trykket i Physical Review Letters i 1964. Alle tre la frem spontant symmetribrudd som løsningen på et av datidens store problem: hvordan bosoner kan ha (stabil) masse i en kvantefeltsteori ; de andre to artiklene var av François Englert og Robert Brout; og av Gerald Guralnik, C. R. Hagen, og Tom Kibble (GHK). De tre artiklene la en viktig grunnstein for standardmodellen som i stor grad ble utformet på 1970-tallet. To av de tre artiklene (av Higgs og GHK) inneholdt likninger for det hypotetiske feltet som siden har blitt kjent som Higgs-feltet, men det var bare Higgs som eksplisitt beskrev en massiv kvant (partikkel) forbundet med krumningen til det effektive potensialet som bestemmer feltet vakuumforventningsverdi, og det er denne som siden har blitt kjent som Higgs-bosonet.Higgs ga imidlertid intet anslag for partikkelens masse, og dermed hvordan man skulle lete etter den. Utover 1970-tallet forsøkte en rekke forskningsgrupper å beregne hvordan partikkelen vekselvirket med andre partikler og estimere grenser for hvilken masse partikkelen kunne ha. Systematiske nøytronspredningseksperimenter kunne i 1975 utelate at partikkelen hadde en masse på under 15 GeV/c². Året før hadde en annen forskningsgruppe kommet til at massen ikke kunne ligge mellom 1,030 og 18,2 MeV/c². Dermed var de enkleste mulighetene utelukket, og for å søke etter partikler med tyngre masse krevdes store og dyre partikkelakseleratorer.
Byggingen av Large Electron–Positron Collider (LEP) ved CERN i 1989 ga nye muligheter for å lete etter Higgs. Da LEP ble stengt ned i 2000 kunne masser opp til 114 GeV/c² utelukkes med 95 % konfidensintervall. Etter stengingen av LEP ble Fermilabs Tevatron-akselerator det nye senteret for Higgs-leting. Masser mellom 156 og 177 GeV/c² ble utelukket og enkelte eldre resultater bekreftet, før fokus ble flyttet til byggingen av Large Hadron Collider (LHC) ved CERN. LHC startet å produsere kollisjoner sent i 2009 og ved utgangen av 2011 kunne de første foreløpige analysene presenteres. De utelukket masser fra 127 GeV/c² og oppover, og ga hint om at en ny partikkel kunne befinne seg i området 124–126 GeV/c². Det neste halve året fortsatte resultatene fra de to eksperimentene ATLAS og CMS å bekrefte en ny partikkel i dette masseområdet og 4. juli 2012 slapp CERN pressemeldingen om at det med 99,99995 % sannsynlighet («5 sigma») var oppdaget et nytt boson med en masse på omtrent 125 GeV/c².
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nb) Hilde Lynnebakken (3. juli 2012). «Hva leter egentlig Higgsjegerne etter?». Universitetet i Oslo. Besøkt 4. juli 2012.
(nb) Nærmer seg Higgs-bosonet. nrk.no. 13.12.2011.
(en) CERN: Pressekonferanse med oppdatering om jakten på Higgs-boson, 4. juli 2012.
(en) Pauline Gagnon: New baby boson is born CERNs blogg, Quantum Diaries, 4. juli 2012
(en) Higgs! - Bad Astronomy
Henger verden sammen med Higgs? - artikkel fra forskning.no 26.3.04 | Peter Higgs (født 29. mai 1929 i Newcastle upon Tyne i England) er en britisk fysiker som i 2013 ble tildelt nobelprisen i fysikk. | 5,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Olsson | 2023-02-04 | Jon Olsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mora', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Jon Anders Olsson Delér (født 17. august 1982 i Mora i Sverige) er en svensk freestyle alpinist.
Han har vunnet flere konkurranser, blant annet X-Games i 2008 og 2011, Icer Air San Francisco i 2007, US Open i 2007 og World Superpipe Championships i 2005.
Han er deleier av Douchebag og har YouTube-kanal med over 1 million abonnementer.
| Jon Anders Olsson Delér (født 17. august 1982 i Mora i Sverige) er en svensk freestyle alpinist.
Han har vunnet flere konkurranser, blant annet X-Games i 2008 og 2011, Icer Air San Francisco i 2007, US Open i 2007 og World Superpipe Championships i 2005.
Han er deleier av Douchebag og har YouTube-kanal med over 1 million abonnementer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Jon Olsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jon Olsson – FIS (alpint)
(en) Jon Olsson – FIS (freestyle)
(en) Jon Olsson – ski-db.com | Jon Anders Olsson Delér (født 17. august 1982 i Mora i Sverige) er en svensk freestyle alpinist. | 5,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_OL | 2023-02-04 | Norge under OL | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under de olympiske leker', 'Kategori:OL-relaterte lister'] | Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL.
Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.
| Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL.
Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.
== Medaljeoversikter ==
=== For hver sport ===
==== Sommer ====
==== Vinter ====
██ Ledende i den idretten
Tabellen inneholder to sølv og en bronsemedalje vunnet i kunstløp i Sommer-OL 1920 i Antwerpen.
== Se også ==
Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende sommerolympiere
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norge i OL: om norske bragder i OL, om olympiske tradisjoner, om norsk olympisk arbeid, Norge i den olympiske bevegelse. Rud: Komiteen. 1993. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Norges OL-statistikk på Olympedia.org
List of Norway's Medals in each Olympic Games hos olympiandatabase.com
Norway at the Winter Olympics hos topendsports.com
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018
«Why Norway Is So Good At The 2018 Winter Olympics» Time.com, 25. februar 2018
«Why Norway has won more Winter Olympics medals than any country» Washingtonpost.com, 9. februar 2018 | Norge under Sommer-OL 1920. 194 sportsutøvere fra Norge, 188 menn og seks kvinner, deltok i femten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. | 5,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexia_Bryn | 2023-02-04 | Alexia Bryn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Kunstløpere for Oslo Skøiteklub', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Norgesmestere i kunstløp', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske kunstløpere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Alexia Marie Bryn (Schøien-) (født 24. mars 1889 i Oslo, død 19. juli 1983 i Oslo) var en norsk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hun vant en olympisk sølvmedalje i parløp sammen med sin ektemann Yngvar Bryn i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på andreplass bak det finske paret Ludowika Jakobsson og Walter Jakobsson.
| Alexia Marie Bryn (Schøien-) (født 24. mars 1889 i Oslo, død 19. juli 1983 i Oslo) var en norsk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hun vant en olympisk sølvmedalje i parløp sammen med sin ektemann Yngvar Bryn i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på andreplass bak det finske paret Ludowika Jakobsson og Walter Jakobsson.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i kunstløp, parløp (sammen med Yngvar Bryn)
== VM-medaljer ==
1923 Kristiania - Sølv i kunstløp, parløp (sammen med Yngvar Bryn)
1912 Manchester - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med Yngvar Bryn)
== Eksterne lenker ==
(en) Alexia Bryn – Olympics.com
(en) Alexia Bryn – Olympic.org
(en) Alexia Bryn – Olympedia
(en) Alexia Bryn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexia Bryn – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Alexia Bryn – TheSports.org | Alexia Marie Bryn (Schøien-) (født 24. mars 1889 i Oslo, død 19. | 5,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liastua | 2023-02-04 | Liastua | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Stovner', 'Kategori:Milorg', 'Kategori:Turisthytter i Oslo'] | Liastua er et serveringssted og klubbhus i Gjelleråsmarka i bydel Stovner i Oslo. Stua ble bygget i 1953 og eies av Høybråten og Stovner Idrettslag. Tett på stua ligger Liabakken, eller Lia Skisenter, som er tilpasset yngre utøvere.
Stua som ligger på 235 meter over havet driftes av klubbens seniorer, som kaller seg Seniorgutta. Stua er åpen for lett servering stort sett hver søndag året rundt utenom sommerferien.
| Liastua er et serveringssted og klubbhus i Gjelleråsmarka i bydel Stovner i Oslo. Stua ble bygget i 1953 og eies av Høybråten og Stovner Idrettslag. Tett på stua ligger Liabakken, eller Lia Skisenter, som er tilpasset yngre utøvere.
Stua som ligger på 235 meter over havet driftes av klubbens seniorer, som kaller seg Seniorgutta. Stua er åpen for lett servering stort sett hver søndag året rundt utenom sommerferien.
== Historie ==
Høibråten idrettsforening etablerte hoppbakker i området i 1928. Tre bakker på 20, 30 og 50 meter ble bygget. Skihytta ble bygget på dugnad fra 1936 til 1940, med en badstue like ved. Badstua ble brukt som samlingssted under den andre verdenskrig for blant annet Milorg.
Da den nye Liastua stod ferdigbygget 22. november 1953, var det under et år siden den gamle skistua brant ned. Også badstua brant ned. I 1989–1990 ble det satt opp en ny hytte i tilknytning til den gamle.
Hoppbakkene har med tiden forfalt, som de fleste av de gamle bakkene i Groruddalen.
Sommeren 2018 erstattet fire nepalske stibyggere den gamle 60-meters hoppbakken Liabratten med en solid steinlagt trapp. Den krevde 270 tonn stein, er 250 meter lang, har 300 trinn og en høydeforskjell på ca. 70 meter opp til gapahuken Gubbero med sin storslåtte utsikt over Groruddalen. Sherpatrappen er bygd på Norges Vels eiendom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningens markadatabase om Liastua | Liastua er et serveringssted og klubbhus i Gjelleråsmarka i bydel Stovner i Oslo. Stua ble bygget i 1953 og eies av Høybråten og Stovner Idrettslag. | 5,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krigsr%C3%A5d | 2023-02-04 | Krigsråd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Titler'] | Krigsråd var opprinnelig tittelen på noen av medlemmene i Krigskollegiet, som ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av den danske hæren i 1660. Etter at Krigskollegiet ble oppløst i 1678 ble tittelen en tom ærestittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige krigsråder var plassert i sjette rangklasse. | Krigsråd var opprinnelig tittelen på noen av medlemmene i Krigskollegiet, som ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av den danske hæren i 1660. Etter at Krigskollegiet ble oppløst i 1678 ble tittelen en tom ærestittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige krigsråder var plassert i sjette rangklasse. | Krigsråd var opprinnelig tittelen på noen av medlemmene i Krigskollegiet, som ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av den danske hæren i 1660. Etter at Krigskollegiet ble oppløst i 1678 ble tittelen en tom ærestittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse. | 5,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zebra_Grand_Prix | 2023-02-04 | Zebra Grand Prix | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske underholdningsprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Zebra Grand Prix er en norsk underholdningsprogram som gikk på TV 2 Zebra fra 2009 til 2010. I dette programmet skulle det konkurreres i bilcross. 32 norske kjendiser, som var kjent for alt annet enn bilcross, ble delt opp i 16 lag med en mann og en dame på hvert lag, hvor de byttet på å kjøre. De skulle så kjøre bilcross på en bilcrossbane. Det kjøres 3 heat i hvert program. I ett av heatene utstyrtes bilene med campingvogner eller andre typer hengere, og det ble lagt ut hinder i banen. Det var 4 innledende runder, 2 semifinaler og 1 finale. De to første sesongene ble spilt inn i Kongsberg på Basserudåsen, den tredje på Lyngåsbanen i Lier.
Serien baserte seg på den danske Zulu Djævleræs.
| Zebra Grand Prix er en norsk underholdningsprogram som gikk på TV 2 Zebra fra 2009 til 2010. I dette programmet skulle det konkurreres i bilcross. 32 norske kjendiser, som var kjent for alt annet enn bilcross, ble delt opp i 16 lag med en mann og en dame på hvert lag, hvor de byttet på å kjøre. De skulle så kjøre bilcross på en bilcrossbane. Det kjøres 3 heat i hvert program. I ett av heatene utstyrtes bilene med campingvogner eller andre typer hengere, og det ble lagt ut hinder i banen. Det var 4 innledende runder, 2 semifinaler og 1 finale. De to første sesongene ble spilt inn i Kongsberg på Basserudåsen, den tredje på Lyngåsbanen i Lier.
Serien baserte seg på den danske Zulu Djævleræs.
== Sesong 1 ==
Sesongstart 4. mars 2009, Camilla Wold Knudsen var programleder.
=== Deltakere ===
Siv Jensen, Øyvind Fjeldheim, Anette Bøe, Rein Alexander, Trine Rein, Jan Erik Larssen, Lene Alexandra, Gaute Ormåsen, Vivian Sørmeland, Arnulf Refsnes, Jorun Stiansen, Nicholas Carlie, Kari Traa, Eldar Vågan, Mina Hadjian, Christian Ingebrigtsen, Vibeke Klemetsen, Øyvind «Vinni» Sauvik, Signy Fardal, Christopher Dons, Liza Stokke, el Axel, Terje Schröder, Hans Petter Buraas, Hanne Sørvaag, Mikkel Gaup, Ingrid Nordby, Thomas Leikvoll, Tone-Lise Skagefoss, Stål Talsnes, Venke Knutson og Lasse Kjus.
Produsert av Strix Produsent Thor Arne Ulveraker
== Sesong 2 ==
Sesongstart 14. oktober 2009, Camilla Wold Knudsen var programleder.
=== Deltakere ===
Tom A. Haug, Ådne Søndrål, Cecilia Brækhus, Samsaya, Mira Craig, Ørjan Burøe, Henriette Lien, Halvor Bakke, Line Victoria Husby, Anette Sagen, Ronni Le Tekrø, Saunet Sparell, Mini Jakobsen, Arnulf «Høggern» Paulsen, Sarah Natasha Melbye, Tommy Steine, Pål «OnklP» Tøien, Benedicte Bendiksen, Vegard «Short Cut» Olsen, Einar Gelius, Asgeir Borgemoen, Kari Simonsen, Eli Hagen, Kjersti Grini, Simen Staalnacke, Trine Grung, Kathrine Sørland, Sturla Dyregrov, Abid Raja, Marianne Antonsen, Esben «Dansken» Selvig og Kimberly Larsen.
*Mira Craig kjørte semifinale sammen med Vegard «Short Cut» Olsen, mens Kathrine Sørland kjørte med Ådne Søndrål. Simen Staalnacke deltok ikke.
== Sesong 3 ==
Sesongstart var 20. oktober 2010, Terje Sporsem var programleder.
=== Deltakere ===
Isabella Martinsen, Ole Edvard Antonsen, Ole Klemetsen, Cathrine Fossum, Kristin Spitznogle, Rune Rudberg, Petter Pilgaard, Mari Haugersveen, May Lisbeth Myrvang, Dorthe Skappel, Marte Skappel, Simone Larsen, Jarl Goli, Jan Øyvind Helgesen, Jonny Sjo, Christine Guldbrandsen, Monica Øien, Daniel Hamnes, Geir Hamnes, Esther Pirelli, Tore Halvorsen, Phung Hang, Jonna Støme, Liv Marit Wedvik, Tommy Sharif, Anine Stang, Svein Østvik, Hanne Wulff Tyldum, Nathalie Tonga, Kjetil Sagafos, Anita Valen, Tommy Tee
*Isabella Martinsen kjørte finalen med Daniel Hamnes, da Monica Øien ikke kunne stille.
Produsert av Strix, produsent er Kim Alexander Orerød
== Referanser == | Zebra Grand Prix er en norsk underholdningsprogram som gikk på TV 2 Zebra fra 2009 til 2010. I dette programmet skulle det konkurreres i bilcross. | 5,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Andersen | 2023-02-04 | Frithjof Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kongepokalvinnere i bryting', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i bryting', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frithjof Andersen (født 5. april 1893 i Oslo, død 24. juli 1975 samme sted) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Andersen vant en olympisk bronsemedalje i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil i Sommer-OL 1920 i Amsterdam. Han kom på tredjeplass bak de finske bryterne Emil Väre og Taavi Tamminen.
| Frithjof Andersen (født 5. april 1893 i Oslo, død 24. juli 1975 samme sted) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Andersen vant en olympisk bronsemedalje i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil i Sommer-OL 1920 i Amsterdam. Han kom på tredjeplass bak de finske bryterne Emil Väre og Taavi Tamminen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i bryting, lettvekt gresk-romersk stil Norge
== NM-medaljer ==
== Referanser ==
== Kilder ==
nbfdatabase.p.digitalia.no: Andersen Frithjof
== Eksterne lenker ==
(en) Frithjof Andersen – Olympedia
(en) Frithjof Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Frithjof Andersen (født 5. april 1893 i Oslo, død 24. | 5,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clockwise_%E2%80%93_kappl%C3%B8p_med_tiden | 2023-02-04 | Clockwise – kappløp med tiden | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske filmkomedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1986'] | Clockwise – kappløp med tiden er en britisk filmkomedie fra 1986 med John Cleese i hovedrollen som den pertentlige rektoren Brian Stimpson. Regi er ved Christopher Morahan.
Filmen gjorde det bra Europa, men heller dårlig i USA. Den innbrakte over 14 millioner kroner på svenske kinoer, men bare $1,5 millioner i USA (ca. 10 millioner kroner).
| Clockwise – kappløp med tiden er en britisk filmkomedie fra 1986 med John Cleese i hovedrollen som den pertentlige rektoren Brian Stimpson. Regi er ved Christopher Morahan.
Filmen gjorde det bra Europa, men heller dårlig i USA. Den innbrakte over 14 millioner kroner på svenske kinoer, men bare $1,5 millioner i USA (ca. 10 millioner kroner).
== Handling ==
Brian Stimpson (John Cleese) er en pertentlig engelsk rektor på en offentlig grunnskole som fra sitt vindu overvåker alle elever med kikkert. Han er nærmest fanatisk opptatt av det å være presis, og nøler ikke med å innkalle alle slike regelbrytere til kontoret for korreks. På grunn av sin ordenssans velges han til formann i den nasjonale rektorforeningen, som den første fra en offentlig skole noensinne. Dette skal bli hans livs største dag, men på veien dit skjer det ufattelige – han mister toget! Og med det begynner kampen mot klokken. Plutselig befinner han seg i en vanvittig tidsjakt, med politiet i hælene. Den ordentlige rektoren forvandles til en hissig, hysterisk, hyperaktiv person – en person langt fra den karakterfaste stilen han har brukt tiår på å opparbeide.
== Om filmen ==
=== Priser ===
John Cleese ble i 1987 tildelt en «Peter Sellers Award for Comedy» ved Evening Standard British Film Awards for sin innsats i filmen.
== I rollene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clockwise – kappløp med tiden på Internet Movie Database
(no) Clockwise – kappløp med tiden hos Filmfront
(sv) Clockwise – kappløp med tiden i Svensk Filmdatabas
(da) Clockwise – kappløp med tiden i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Clockwise – kappløp med tiden på Allociné
(nl) Clockwise – kappløp med tiden på MovieMeter
(en) Clockwise – kappløp med tiden på AllMovie
(en) Clockwise – kappløp med tiden på Turner Classic Movies
(en) Clockwise – kappløp med tiden på Rotten Tomatoes
(en) Clockwise – kappløp med tiden på Box Office Mojo | 28. januar 2000 (Video) (salg)15. | 5,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kolandsby | 2023-02-04 | Økolandsby | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boformer', 'Kategori:Delingsøkonomi', 'Kategori:Landbrukstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Økologi'] | Økolandsby er en landsby bygget slik at infrastrukturen er så bærekraftig som mulig. Husene er bygget av miljøvennlige materialer, med naturlig ventilasjon og lavt energiforbruk.
De mest bærekraftige økolandsbyene er ikke tilknyttet kraftnett eller annen offentlig kloakksystem. I stedet produseres kraft ved hjelp av sol, vind, geotermal teknologi, og bølgekraftverk.Blant økolandsbyer i Norge finnes:
Terra Libera Økogrend (planlagt og godkjent)Gravdal i Lofoten (planlagt og godkjent)
Hurdal
Camphillandsbyer
| Økolandsby er en landsby bygget slik at infrastrukturen er så bærekraftig som mulig. Husene er bygget av miljøvennlige materialer, med naturlig ventilasjon og lavt energiforbruk.
De mest bærekraftige økolandsbyene er ikke tilknyttet kraftnett eller annen offentlig kloakksystem. I stedet produseres kraft ved hjelp av sol, vind, geotermal teknologi, og bølgekraftverk.Blant økolandsbyer i Norge finnes:
Terra Libera Økogrend (planlagt og godkjent)Gravdal i Lofoten (planlagt og godkjent)
Hurdal
Camphillandsbyer
== Se også ==
Gaviotas – økolandsby i Colombia.
== Referanser == | Økolandsby er en landsby bygget slik at infrastrukturen er så bærekraftig som mulig. Husene er bygget av miljøvennlige materialer, med naturlig ventilasjon og lavt energiforbruk. | 5,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Ogier | 2023-02-04 | Charles Ogier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1654', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Fødsler i 1595', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Ogier (født 1595, død 11. august 1654) var en fransk forfatter som skrev en reiseskildring på latin om en reise han foretok som sekretær for den franske utsendingen til de nordiske landene på 1630-tallet. Boken er en viktig kilde til 1600-tallets historie i Norden.
| Charles Ogier (født 1595, død 11. august 1654) var en fransk forfatter som skrev en reiseskildring på latin om en reise han foretok som sekretær for den franske utsendingen til de nordiske landene på 1630-tallet. Boken er en viktig kilde til 1600-tallets historie i Norden.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ogier studerte i Bourges og Valence og ble parlamentsadvokat i Paris, men da han ikke lyktes i dette yrket, søkte han stillingen som sekretær for Claude de Mesmes, greve av Avaux, da denne ble sendt som ekstrordinær utsending til de nordiske hoffene. Reisen hadde flere formål: Avaux skulle overbringe Frankrikes gratulasjon i forbindelse med prins Christian av Danmarks bryllup, kondolere i anledning av kong Gustav Adolfs død og gratulere i anledning av dronning Christinas tronbestigelse, men først og fremst skulle han forsøke å opprettholde freden mellom Sverige og Polen. Reisefølget brøt opp fra Paris 11. juni 1634. Ogier vendte tilbake fra reisen i 1636, men han hadde da fått en skade på synet og ble senere angrepet av en lungesykdom, slik at han måtte ta avskjed. I 20 år levde han som syk i forstaden St. Victor utenfor Paris.
=== Ogiers reisebeskrivelse ===
Etter hjemkomsten fra reisen ble Ogier oppfordret av sin venn, professor Nicolas Borbon, til å utarbeide sitt verk Ephemerides sive iter Danicum, Svecicum, Polonicum («Dagbøker eller reise til Danmark, Sverige og Polen») etter opptegnelser han hadde gjort under reisen. D’Avaux fikk ham imidlertid til å love å vente 20 år med utgivelsen, av hensyn til staten. Derfor ble boken først utgitt i 1656, to år etter Ogiers død, av hans bror, François Ogier.
Boken er svært sjelden, og var det allerede på Ludvig Holbergs tid, for Holberg skriver at den «formedelst dens Rarhed er saa kostbar, at den vejes op med Guld». Den er skrevet på latin, men deler av den ble oversatt til tysk av den danske historikeren Johan Heinrich Schlegel i 1774. I 1780 ble den delen som omhandler Sverige trykket i svensk oversettelse i Stockholms magasin. Oversettelsen ble utgitt som bok i 1828, og i 1914 kom en moderne oversettelse forsynt med noter ved Sigurd Hallberg. Samme år kom den delen som omhandler Danmark ut i dansk oversettelse som Det store bilager i Kjøbenhavn 1634 i serien Memoirer og breve.
== Bibliografi (utvalg) ==
Caroli Ogerii ad Jacobum Faverellum Elegia (1637)
Ad Mariam Jartiam Gornaeam cum efferebatur (1645)
Dionysii Petavii... Epicedium (1653)
Ephemerides, sive iter danicum, svecicum, polonicum (1656) Internet Archive
=== Oversettelser ===
Dansk: Det store bilager i Kjøbenhavn 1634 (1914) Internet Archive
Svensk: Från Sveriges storhetstid: dagbok under ambassaden i Sverige 1634-1635 (1914, 1978)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Det store bilager i Kjøbenhavn 1634, s. XVI-XX. København: Gyldendal, 1914.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Charles Ogier i BIBSYS
Det store bilager i Kjøbenhavn 1634, ved Internet Archive. | | språk = Latin | 5,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B6dert%C3%B6rns_h%C3%B6gskola | 2023-02-04 | Södertörns högskola | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:1996 i Sverige', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Arkitektur i 2004', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Huddinge kommune', 'Kategori:Kasper Salin-prisen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Sverige', 'Kategori:Utdanning i Stockholm', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1996'] | Södertörns högskola er en forskningsorientert høyskole i Huddinge i Stockholms län, som er en del av byen Stockholm og ligger sør for bykjernen. Huddinge ligger på halvøya Södertörn, som høyskolen har navn etter. Södertörns högskola har 13 130 studenter (februar 2005). Den har en tverrfaglig og multikulturell profil. Høyskoleområdet ligger på Flemingsberg.
Høyskolen åpnet i 1996 etter beslutning i Riksdagen. Bakgrunnen var at studenttallet ved Stockholms universitet ble ansett som for høyt, og man mente det var behov for å etablere et nytt universitet i Stockholmsregionen i tillegg til Stockholms universitet. Dessuten hadde Riksdagen allerede opprettet Östersjöstiftelsen med oppgave å støtte forskning og forskningsrelatert utdanning ved Södertörns högskola. Dermed fikk høyskolen fra starten et solid fundament for å finansiere sin forskning og forskerutdanning. Det var således fra begynnelsen meningen at Södertörns högskola etterhvert skulle få status som universitet, og høyskolen har fokusert på å bygge opp en universitetskultur med nær sammenheng mellom forskning og undervisning. En ildsjel i det tidlige planarbeidet var Inge Jonson, rektor ved Stockholms universitet og leder i Östersjöstiftelsens styrelse. Høyskolens første rektor ble Per Thullberg.
Forskerutdanningen ved høyskolen måtte åpenbart utvikles på grunnlag av Östersjöstiftelsens finansiering og ble dermed bundet til den tematiske avgrensningen til en geografisk region. Tross det har doktorander fra en lang rekke fag – fra marinarkeologi via historie og statsvitenskap til filosofi – fått sin utdanning gjennom Östersjöstiftelsens støtte. Den institusjonelle rammen rundt forskerutdanningen har fra begynnelsen vært BEEGS (Baltic and East European Graduate School), en flerfaglig forskerskole utviklet i årene 1998-2000 av høyskolens forskere selv, under ledelse av forskningschef Olav Fagelund Knudsen. Ettersom høyskolen ennå ikke hadde eksamensrettighet for forskerutdanning måtte doktorandene i de første årene registreres ved Stockholms universitet, som dermed også ble forhandlingspart i planarbeidet. Forskerskolens første leder da den kom igang i 2001 var professor David Gaunt. BEEGS hadde ved sitt 10-årsjubileum rundt 50 doktorander.
Likevel ble det ingen framgang når det gjaldt universitetsstatus. Høyskolen, under ledelse av daværende rektor Ingela Josefsson, leverte en søknad til regjeringen om å få universitetsstatus i 2002. I 2006 leverte høyskolen en oppdatert søknad sammen med en uavhengig evaluering som konkluderte med at høyskolen oppfylte alle krav til å få universitetsstatus. Høyskolen søkte dessuten i 2004 om å få danne et nettverksuniversitet sammen med Karolinska Institutet og Kungliga Tekniska högskolan. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til noen av søknadene. I mellomtiden har høyskolen begynt å bruke navnet Södertörn University på engelsk. I mars 2009 kunngjorde forskningsminister Lars Leijonborg en plan for å øke statusen til høyskolene, bl.a. gjennom å gi dem samme økonomiske rammebetingelser som universitetene og større rett til å tildele doktorgrader. Samtidig sa han at det for tiden ikke er aktuelt å gi universitetsstatus til flere høyskoler. Politikere i Stockholmsområdet har de siste årene ved en rekke anledninger tatt til orde for at Södertörns högskola blir universitet, og vist til at Södertörn med sine 400 000 innbyggere ennå ikke har noe eget universitet. De åtte kommunene på Södertörn sendte etter Leijonborgs avgjørelse ut en pressemelding der de krevde at Södertörns högskola fikk universitetsstatus.Fra 2010 har Södertörns högskola fått rett til å tildele master- og doktorgrad i følgende syv utvalgte emner:
•Historiska studier
•Kritisk kulturteori
•Miljövetenskapliga studier
•Politik, ekonomi och samhällets organisering
•Arkeologi
•Genusvetenskap
•Idéhistoria
I 2010 hadde høyskolen 49 professorer, 77 docenter og 110 lektorer. Det var 66 doktorgradsstipendiater (doktorander med anställning).
Rektor siden 1. juli 2010 er professor Moira von Wright.
| Södertörns högskola er en forskningsorientert høyskole i Huddinge i Stockholms län, som er en del av byen Stockholm og ligger sør for bykjernen. Huddinge ligger på halvøya Södertörn, som høyskolen har navn etter. Södertörns högskola har 13 130 studenter (februar 2005). Den har en tverrfaglig og multikulturell profil. Høyskoleområdet ligger på Flemingsberg.
Høyskolen åpnet i 1996 etter beslutning i Riksdagen. Bakgrunnen var at studenttallet ved Stockholms universitet ble ansett som for høyt, og man mente det var behov for å etablere et nytt universitet i Stockholmsregionen i tillegg til Stockholms universitet. Dessuten hadde Riksdagen allerede opprettet Östersjöstiftelsen med oppgave å støtte forskning og forskningsrelatert utdanning ved Södertörns högskola. Dermed fikk høyskolen fra starten et solid fundament for å finansiere sin forskning og forskerutdanning. Det var således fra begynnelsen meningen at Södertörns högskola etterhvert skulle få status som universitet, og høyskolen har fokusert på å bygge opp en universitetskultur med nær sammenheng mellom forskning og undervisning. En ildsjel i det tidlige planarbeidet var Inge Jonson, rektor ved Stockholms universitet og leder i Östersjöstiftelsens styrelse. Høyskolens første rektor ble Per Thullberg.
Forskerutdanningen ved høyskolen måtte åpenbart utvikles på grunnlag av Östersjöstiftelsens finansiering og ble dermed bundet til den tematiske avgrensningen til en geografisk region. Tross det har doktorander fra en lang rekke fag – fra marinarkeologi via historie og statsvitenskap til filosofi – fått sin utdanning gjennom Östersjöstiftelsens støtte. Den institusjonelle rammen rundt forskerutdanningen har fra begynnelsen vært BEEGS (Baltic and East European Graduate School), en flerfaglig forskerskole utviklet i årene 1998-2000 av høyskolens forskere selv, under ledelse av forskningschef Olav Fagelund Knudsen. Ettersom høyskolen ennå ikke hadde eksamensrettighet for forskerutdanning måtte doktorandene i de første årene registreres ved Stockholms universitet, som dermed også ble forhandlingspart i planarbeidet. Forskerskolens første leder da den kom igang i 2001 var professor David Gaunt. BEEGS hadde ved sitt 10-årsjubileum rundt 50 doktorander.
Likevel ble det ingen framgang når det gjaldt universitetsstatus. Høyskolen, under ledelse av daværende rektor Ingela Josefsson, leverte en søknad til regjeringen om å få universitetsstatus i 2002. I 2006 leverte høyskolen en oppdatert søknad sammen med en uavhengig evaluering som konkluderte med at høyskolen oppfylte alle krav til å få universitetsstatus. Høyskolen søkte dessuten i 2004 om å få danne et nettverksuniversitet sammen med Karolinska Institutet og Kungliga Tekniska högskolan. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til noen av søknadene. I mellomtiden har høyskolen begynt å bruke navnet Södertörn University på engelsk. I mars 2009 kunngjorde forskningsminister Lars Leijonborg en plan for å øke statusen til høyskolene, bl.a. gjennom å gi dem samme økonomiske rammebetingelser som universitetene og større rett til å tildele doktorgrader. Samtidig sa han at det for tiden ikke er aktuelt å gi universitetsstatus til flere høyskoler. Politikere i Stockholmsområdet har de siste årene ved en rekke anledninger tatt til orde for at Södertörns högskola blir universitet, og vist til at Södertörn med sine 400 000 innbyggere ennå ikke har noe eget universitet. De åtte kommunene på Södertörn sendte etter Leijonborgs avgjørelse ut en pressemelding der de krevde at Södertörns högskola fikk universitetsstatus.Fra 2010 har Södertörns högskola fått rett til å tildele master- og doktorgrad i følgende syv utvalgte emner:
•Historiska studier
•Kritisk kulturteori
•Miljövetenskapliga studier
•Politik, ekonomi och samhällets organisering
•Arkeologi
•Genusvetenskap
•Idéhistoria
I 2010 hadde høyskolen 49 professorer, 77 docenter og 110 lektorer. Det var 66 doktorgradsstipendiater (doktorander med anställning).
Rektor siden 1. juli 2010 er professor Moira von Wright.
== Personer knyttet til Södertörns högskola ==
Birgitta Almgren, professor emerita i tyska
Bengt Jacobsson, professor i företagsekonomi
Alf W. Johansson, professor emeritus i historia
Karl Magnus Johansson, professor i statsvetenskap
Johan Rönnby, professor i marinarkeologi
Ebba Witt-Brattström, professor i litteratur
== Biblioteket ==
Høyskolebiblioteket er tegnet av Malmström & Edström arkitektkontor ved arkitekt Christer Malmström. Bygget og arkitekten mottok
Kasper Salin-prisen for bygningen i 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Södertörns högskola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Flemingsberg | 5,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B6dert%C3%B6rn | 2023-02-04 | Södertörn | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stockholms läns geografi', 'Kategori:Södermanland', 'Kategori:Øyer i Østersjøen'] | Södertörn er en øy i Södermanland i Sverige. Øya grenser til Mälaren og Saltsjön i nord, Himmerfjärden og Hallsfjärden i vest og Østersjøen i øst og sør. Forbindelsen til fastlandet er skilt av Södertälje kanal i vest og forbindelsen med Södermalm er skilt av Hammarbykanalen i nord. Södertörn var lenge betraktet som en halvøy, men ble i 2014 klassifisert som Sveriges tredje største øy av Statistiska centralbyrån.
Den sørlige delen av tettstedet Stockholm, dvs. den delen av byen som ligger sør for bykjernen, ligger på Södertörn. Södertörn utgjør med sine store naturområder også et viktig rekreasjons- og friluftsområde for hele Stor-Stockholm.
| Södertörn er en øy i Södermanland i Sverige. Øya grenser til Mälaren og Saltsjön i nord, Himmerfjärden og Hallsfjärden i vest og Østersjøen i øst og sør. Forbindelsen til fastlandet er skilt av Södertälje kanal i vest og forbindelsen med Södermalm er skilt av Hammarbykanalen i nord. Södertörn var lenge betraktet som en halvøy, men ble i 2014 klassifisert som Sveriges tredje største øy av Statistiska centralbyrån.
Den sørlige delen av tettstedet Stockholm, dvs. den delen av byen som ligger sør for bykjernen, ligger på Södertörn. Södertörn utgjør med sine store naturområder også et viktig rekreasjons- og friluftsområde for hele Stor-Stockholm.
== Kommuner på Södertörn ==
Botkyrka kommune
Haninge kommune
Huddinge kommune
Nacka kommune (delen vest for Skurusundet)
Nynäshamn kommune
Salem kommune
Stockholm kommune (delen Söderort)
Södertälje kommune (delen Östertälje församling)
Tyresö kommune
== Se også ==
Öringesjön
Södertörns högskola | [2008b.JPG|thumb|Södertörn har mange naturområder] | 5,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munkelivs_jordebok | 2023-02-04 | Munkelivs jordebok | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grunneiendom', 'Kategori:Jordebøker', 'Kategori:Norsk økonomisk historie', 'Kategori:Tingsrett'] | Munkelivs jordebok er en jordebok for Munkeliv kloster, opprinnelig fra 1427, men med tilføyelser fra siste halvdel av 1500-tallet og fra midten av 1600-tallet.
Det er også avskrift av et blad fra ca. 1180, som viser en av de eldste bevarte registre over eiendommer i landet. | Munkelivs jordebok er en jordebok for Munkeliv kloster, opprinnelig fra 1427, men med tilføyelser fra siste halvdel av 1500-tallet og fra midten av 1600-tallet.
Det er også avskrift av et blad fra ca. 1180, som viser en av de eldste bevarte registre over eiendommer i landet. | Munkelivs jordebok er en jordebok for Munkeliv kloster, opprinnelig fra 1427, men med tilføyelser fra siste halvdel av 1500-tallet og fra midten av 1600-tallet. | 5,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Lorck | 2023-02-04 | Egil Lorck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Egil Lorck (født 26. april 1921 i Trondheim, død 17. mai 2000) var en norsk skuespiller.
Han spilte i et 20-talls filmroller og deltok i 2 forestillinger på Nationaltheatret.
| Egil Lorck (født 26. april 1921 i Trondheim, død 17. mai 2000) var en norsk skuespiller.
Han spilte i et 20-talls filmroller og deltok i 2 forestillinger på Nationaltheatret.
== Filmografi ==
1990 – Landstrykere .... Norem (kreditert som Egil Lorch)
1981 – Fleksnes fataliteter - Dobbeltjengeren .... mann i konfrontasjon (TV-serie, 1 episode)
1974 – Bør Børson Jr. .... hotellverten
1971 – Rødblått paradis
1970 – Balladen om mestertyven Ole Høiland .... taterpikens far
1966 – Reisen til havet .... Tønna
1965 – De kalte ham Skarven .... Gabrielsen
1964 – Pappa tar gull .... Lund
1964 – Klokker i måneskinn .... Hogne skipskapteinen, 'Journalistens fortelling'
1963 – Om Tilla
1962 – Kalde spor
1961 – Bussen .... Måsabjønn
1961 – Fru Inger til Østråt .... Svensk krigsknekt (TV)
1961 – Hans Nielsen Hauge .... Fange i fyllearresten
1960 – Veien tilbake
1960 – Det store varpet
1959 – Jakten
1959 – Hete septemberdager
1959 – 5 loddrett .... Furious Customer
1958 – Salve sauegjeter .... Terje, en fjellbonde
== Eksterne lenker ==
(en) Egil Lorck på Internet Movie Database
(no) Egil Lorck hos Nationaltheatret
(no) Egil Lorck hos Sceneweb
(sv) Egil Lorck i Svensk Filmdatabas
(fr) Egil Lorck på Allociné
(en) Egil Lorck hos The Movie Database
Egil Lorck hos Filmfront
Egil Lorck i Forestillingsdatabasen for Nationalteateret
Egil Lorcks privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket | | fsted = Trondheim | 5,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Favre | 2023-02-04 | Willy Favre | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Personer fra kanton Vaud', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Willy Favre (født 24. september 1943 i Les Diablerets, død 19. desember 1986) var en sveitsisk alpinist.
Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i storslalåm under OL 1968 i Grenoble. Fire år tidligere, under OL 1964 i Innsbruck var han blitt nummer fire både i storslalåm og i kombinasjonen.
Under VM 1966 i chilenske Portillo ble han nummer 5 i kombinasjonen og nummer 6 i storslalåm. Hans beste resultat i verdenscupen var en andreplass som han oppnådde 9. januar 1967 i storslalåmrennet i Adelboden.
| Willy Favre (født 24. september 1943 i Les Diablerets, død 19. desember 1986) var en sveitsisk alpinist.
Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i storslalåm under OL 1968 i Grenoble. Fire år tidligere, under OL 1964 i Innsbruck var han blitt nummer fire både i storslalåm og i kombinasjonen.
Under VM 1966 i chilenske Portillo ble han nummer 5 i kombinasjonen og nummer 6 i storslalåm. Hans beste resultat i verdenscupen var en andreplass som han oppnådde 9. januar 1967 i storslalåmrennet i Adelboden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Willy Favre – Olympedia
(en) Willy Favre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Willy Favre – FIS (alpint)
(en) Willy Favre – ski-db.com | Willy Favre (født 24. september 1943 i Les Diablerets, død 19. | 5,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tone-Lise_Skagefoss | 2023-02-04 | Tone-Lise Skagefoss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2'] | Tone-Lise Skagefoss (født 10. mai 1974 på Nesbru) er musikksjef i Radio Norge.
Hun begynte karrieren som programleder og musikksjef i Radio Oslofjord. Deretter arbeidet hun for Ole Evenrud i plateselskapet Polygram. Hun var også musikkjournalist i NRK Petre og var programleder for Poprush, Hammock og Platina. Hun ledet også musikkprogrammet Svisj-show på NRK 2 i to år. I 1997 var hun en av de tre på det norske laget som fikk en 2. plass i den nordiske Popquiz konkurransen Pick-Up (TV-program 1997).
Skagefoss satt i juryen i tredje og fjerde sesong (2005–2006) av Idol på TV 2. Hun ledet programmet Absolutt Underholdning på TV 2, samtidig var hun ansatt i Radio Norge.
Hun har også deltatt på Zebra Grand Prix.
| Tone-Lise Skagefoss (født 10. mai 1974 på Nesbru) er musikksjef i Radio Norge.
Hun begynte karrieren som programleder og musikksjef i Radio Oslofjord. Deretter arbeidet hun for Ole Evenrud i plateselskapet Polygram. Hun var også musikkjournalist i NRK Petre og var programleder for Poprush, Hammock og Platina. Hun ledet også musikkprogrammet Svisj-show på NRK 2 i to år. I 1997 var hun en av de tre på det norske laget som fikk en 2. plass i den nordiske Popquiz konkurransen Pick-Up (TV-program 1997).
Skagefoss satt i juryen i tredje og fjerde sesong (2005–2006) av Idol på TV 2. Hun ledet programmet Absolutt Underholdning på TV 2, samtidig var hun ansatt i Radio Norge.
Hun har også deltatt på Zebra Grand Prix.
== Eksterne lenker ==
(en) Tone-Lise Skagefoss på Internet Movie Database
(no) Dagbladet – Blond bøddel Wikiquote: Tone-Lise Skagefoss – sitater | Tone-Lise Skagefoss (født 10. mai 1974 på Nesbru) er musikksjef i Radio Norge. | 5,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strange_Days | 2023-02-04 | Strange Days | ['Kategori:Pekere'] | Strange Days har flere betydninger:
Strange Days, en amerikansk sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1995 med Ralph Fiennes i hovedrollen.
Strange Days, et musikkalbum fra 1967 av The Doors. | Strange Days har flere betydninger:
Strange Days, en amerikansk sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1995 med Ralph Fiennes i hovedrollen.
Strange Days, et musikkalbum fra 1967 av The Doors. | Strange Days har flere betydninger: | 5,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Schr%C3%B8der | 2023-02-04 | Terje Schrøder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dragartister', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Terje Schrøder (født 13. juni 1963) er en norsk dragartist og komiker som har vært medlem av Great Garlic Girls siden 1983. Han har i mange år turnert verden rundt med dragshow.
Han har deltatt i flere TV-programmer, som Zebra Grand Prix i 2009, Charterfeber i 2011 og MasterChef i 2013.
7. mars 2014 var det premiere på Schrøders nye konsept, Schrøders Drag Race på G10 - Mona Lisa Huset. Konseptet er basert på den amerikanske dragartisten RuPauls konsept, RuPauls Drag Race. Målet er å finne Norges neste dragstjerne. Dommerpanelet besto blant annet av skuespiller og teatersjef Tom Sterri, komiker Helge Hammelow-Berg og Great Garlic Girls-gründer Morten Rudå.
Schrøder er i tillegg en tidligere sprangrytter og har deltatt i flere konkurranser. | Terje Schrøder (født 13. juni 1963) er en norsk dragartist og komiker som har vært medlem av Great Garlic Girls siden 1983. Han har i mange år turnert verden rundt med dragshow.
Han har deltatt i flere TV-programmer, som Zebra Grand Prix i 2009, Charterfeber i 2011 og MasterChef i 2013.
7. mars 2014 var det premiere på Schrøders nye konsept, Schrøders Drag Race på G10 - Mona Lisa Huset. Konseptet er basert på den amerikanske dragartisten RuPauls konsept, RuPauls Drag Race. Målet er å finne Norges neste dragstjerne. Dommerpanelet besto blant annet av skuespiller og teatersjef Tom Sterri, komiker Helge Hammelow-Berg og Great Garlic Girls-gründer Morten Rudå.
Schrøder er i tillegg en tidligere sprangrytter og har deltatt i flere konkurranser. | | fsted = Spydeberg | 5,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_Refsnes | 2023-02-04 | Arnulf Refsnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Norske sivilingeniører'] | Arnulf Sigve Refsnes (født 21. august 1972) er en norsk modell, finansmann og ingeniør.
Refsnes har gjort modelljobber for de fleste store motehus som Giorgio Armani, Ralph Lauren, Versace, Gianfranco Ferre og Calvin Klein. I 1997 var han Versaces hovedmodell og var ansiktet bak både Versace BLUE og Versace Profumi lanseringene.
Han er også en ivrig kiter med flere norgesmesterskap. I 2009 deltok han i TV-programmet Zebra Grand Prix og Fangene på fortet i 2011. I perioden 2002–2004 arbeidet han som værmelder for TVNorge.
Refsnes er utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU og autorisert finansanalytiker ved NHH. Han har tidligere jobbet som aksjemegler i Nordea og som ingeniør i oljebransjen i bla Schlumberger og EMAS. I 2015 startet han Brødboksen.no. Brødboksen drev med hjemlevering av matvarer på Østlandet, i Stavangerregionen og i Trondheim før nedleggelsen i januar 2018.I dag er Refsnes daglig leder og partner i IT-selskapet Agilis. I tillegg jobber han som daglig leder i Naardic, sammen med sin kone Annema Refsnes og kjendisprofilene Yngvar Andersen og Ole Petter Hjelle om å drifte et online interaktivt treningstilbud.
| Arnulf Sigve Refsnes (født 21. august 1972) er en norsk modell, finansmann og ingeniør.
Refsnes har gjort modelljobber for de fleste store motehus som Giorgio Armani, Ralph Lauren, Versace, Gianfranco Ferre og Calvin Klein. I 1997 var han Versaces hovedmodell og var ansiktet bak både Versace BLUE og Versace Profumi lanseringene.
Han er også en ivrig kiter med flere norgesmesterskap. I 2009 deltok han i TV-programmet Zebra Grand Prix og Fangene på fortet i 2011. I perioden 2002–2004 arbeidet han som værmelder for TVNorge.
Refsnes er utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU og autorisert finansanalytiker ved NHH. Han har tidligere jobbet som aksjemegler i Nordea og som ingeniør i oljebransjen i bla Schlumberger og EMAS. I 2015 startet han Brødboksen.no. Brødboksen drev med hjemlevering av matvarer på Østlandet, i Stavangerregionen og i Trondheim før nedleggelsen i januar 2018.I dag er Refsnes daglig leder og partner i IT-selskapet Agilis. I tillegg jobber han som daglig leder i Naardic, sammen med sin kone Annema Refsnes og kjendisprofilene Yngvar Andersen og Ole Petter Hjelle om å drifte et online interaktivt treningstilbud.
== Referanser == | Arnulf Sigve Refsnes (født 21. august 1972) er en norsk modell, finansmann og ingeniør. | 5,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strange_Days_(film) | 2023-02-04 | Strange Days (film) | ['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Film noir', 'Kategori:Filmer fra 1995', 'Kategori:Filmer lagt til Los Angeles', 'Kategori:Filmer lagt til urbane strøk', 'Kategori:Filmer satt i fremtiden', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | Strange Days er en amerikansk actionthriller og science fiction-film fra 1995 regissert av Kathryn Bigelow. Filmens handling er lagt USA i noen år inn i fremtiden, nærmere bestemt de siste dagene før tusenårsskiftet. Salg av drømmer via virtual reality er blitt meget ettertraktet. En alkoholisert politimann kommer i besittelse av en slik VR-disk som viser voldtekten og drapet på en prostituert han er bekjent med. Det han er i besittelse av viser seg å være brennhett politisk materiale som setter både ham selv og hans kjærestes liv i fare. Hovedrollene spilles av Ralph Fiennes, Angela Bassett og Juliette Lewis, mens sentrale biroller spilles av Tom Sizemore, Michael Wincott og Vincent D'Onofrio, William Fichtner og Glenn Plummer. Filmen ble produsert av James Cameron (også manus, sammen med Jay Cocks).
Strange Days ble moderat mottatt av filmanmelderne, men gjorde det dårlig kommersielt.
| Strange Days er en amerikansk actionthriller og science fiction-film fra 1995 regissert av Kathryn Bigelow. Filmens handling er lagt USA i noen år inn i fremtiden, nærmere bestemt de siste dagene før tusenårsskiftet. Salg av drømmer via virtual reality er blitt meget ettertraktet. En alkoholisert politimann kommer i besittelse av en slik VR-disk som viser voldtekten og drapet på en prostituert han er bekjent med. Det han er i besittelse av viser seg å være brennhett politisk materiale som setter både ham selv og hans kjærestes liv i fare. Hovedrollene spilles av Ralph Fiennes, Angela Bassett og Juliette Lewis, mens sentrale biroller spilles av Tom Sizemore, Michael Wincott og Vincent D'Onofrio, William Fichtner og Glenn Plummer. Filmen ble produsert av James Cameron (også manus, sammen med Jay Cocks).
Strange Days ble moderat mottatt av filmanmelderne, men gjorde det dårlig kommersielt.
== Handling ==
Filmen er lagt til Los Angeles to dager før overgangen til år 2000. Stemningen er mørk, opphetet og litt apokalyptisk. I dette miljøet bor Lenny Nero, en tidligere politimann som nå driver en lyssky bedrift der han selger drømmer og opplevelser. Gjennom ny teknologi, utviklet av FBI for overvåkning, er han i stand til å oppfylle drømmer og ønsker til mennesker – drømmer knyttet opp til kjærlighet, sex og fare. Dette er et opplevelses-liv de fleste aldri har levd. Den engang hederlig politimann er på rask vei mot rennesteinen. Kun to ting holder ham noen lunde oppreist: en dyp kjærlighet til den kvinnelige rockeartisten Faith, og vennskapet til den tøffe kvinnelige sikkerhetseksperten Mace, enslig mor og eneste sunne person i hans omgangskrets.
Hans verden tar en brå vending da han kommer i besittelse av en disk som viser voldtekten og drapet på en prostituert han er bekjent med. Det han er i besittelse av viser seg å være brennhett politisk materiale som setter både ham selv og hans kjærestes liv i fare og som kan føre til enorme raseopptøyer i LA. Han blir kastet inn i en råtten og psykotisk verden der penger, makt og paranoia hersker. Han prøver å beskytte sin tidligere kjæreste, Faith ved hjelp av de eneste menneskene han kan stole på. Dette inkludere sikkerhetseksperten Mace, som er eks-politi og tidligere kollega Max. Det hele kulminerer på nyttårsaften.
== Om filmen ==
Strange Days ble ingen publikumssuksess. Den innbrakte bare i underkant av $8 millioner i USA og havnet på 128. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1995.Produksjonskostnadene var på $42 millioner.
== I rollene ==
Ralph Fiennes ... Lenny Nero
Angela Bassett ... Lornette 'Mace' Mason
Juliette Lewis ... Faith Justin
Tom Sizemore ... Max Peltier
Michael Wincott ... Philo Gant
Vincent D'Onofrio ... LAPD Burton Steckler
William Fichtner ... LAPD Dwayne Engelman
Glenn Plummer ... rapartist Jeriko One
Brigitte Bako ... Iris
Josef Sommer ... Palmer Strickland
Nicky Katt ... Joey Corto
Richard Edson ... Tick
Michael Jace ... Wade Beemer
David Packer ... Lane
== Sountrack ==
Juliette Lewis (som også spiller en sentral rolle i filmen) synger en versjon av PJ Harveys «Hardly Wait» i filmen.
Artister som bidrar med sanger i filmen
Skunk Anansie – «Selling Jesus»
Lords of Acid – «The Real Thing»
Tricky – «Overcome»
Deep Forest – «Coral Lounge»
Strange Fruit – «No White Clouds»
ME PHI ME/Jeriko One – «Here We Come»
Skunk Anansie – «Feed»
Prong/Ray Manzarek – «Strange Days»
Satchel – «Walk In Freedom»
Kate Gibson – «Dance Me to the End of Love»
Lori Carson/Graeme Revell – «Fall in the Light»
Deep Forest feat. Peter Gabriel – «While the Earth Sleeps»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Strange Days på Internet Movie Database
(no) Strange Days hos Filmfront
(no) Strange Days på NRK TV
(sv) Strange Days i Svensk Filmdatabas
(da) Strange Days i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Strange Days på Allociné
(nl) Strange Days på MovieMeter
(en) Strange Days på AllMovie
(en) Strange Days på Turner Classic Movies
(en) Strange Days på Rotten Tomatoes | Strange Days er en amerikansk actionthriller og science fiction-film fra 1995 regissert av Kathryn Bigelow. Filmens handling er lagt USA i noen år inn i fremtiden, nærmere bestemt de siste dagene før tusenårsskiftet. | 5,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Theodor_Gr%C3%A4sse | 2023-02-04 | Johann Georg Theodor Grässe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1885', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1814', 'Kategori:Litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Grimma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske bibliotekarer'] | Johann Georg Theodor Grässe, også omtalt Johann Gräße, eller Graesse, (født i Grimma 31. januar 1814, død i Niederlößnitz ved Dresden 27. august 1885) var en tysk bibliograf, eventyrforsker og litteraturhistoriker.
| Johann Georg Theodor Grässe, også omtalt Johann Gräße, eller Graesse, (født i Grimma 31. januar 1814, død i Niederlößnitz ved Dresden 27. august 1885) var en tysk bibliograf, eventyrforsker og litteraturhistoriker.
== Biografi ==
Etter å ha vært elev ved Fürstenschule in Grimma studerte Grässe fra 1833 filologi, filosofi og arkeologi under Johann Gottfried Jakob Hermann ved Universität Leipzig, hvor han i 1834 promoverte for doktorgraden. Deretter reiste Grässe til Universität Halle og fortsatte sine litteraturvitenskapelige studier der.
Etter at han i 1837 startet sitt arbeide med en storstilt litteraturhistorie, firebinds verket Lehrbuch einer allgemeinen Literätgeschichte aller bekannten Völker der Welt, inneholdende både diktningens historie og faglitteraturen over samtlige vitenskapelige og kunstneriske disipliner, omfattende såvel etter dem Scheitern hans Habilitationsabsichten, slo Grässe seg ned i Dresden, hvor han i 1838 ble lærer i fransk språk og litteratur ved Dresdener Kreuzschule (kretsskole).
I 1842 foretok Grässe en tysk oversettelse av Gesta Romanorum, og i årene 1843–1846 fulgte Legenda aurea.
På grunn av sine språkferdigheter og litteraturkunnskaper fikk han i 1843 en post som privatbibliotekar hos den saksiske kong Friedrich August II. I 1848 fulgte utnevnelsen til inspektør (og fra 1877 som direktør) for Det kgl. Myntkabinett i Dresden.. I 1854, samme år som Friedrich August II døde, fikk han dessuten utgitt Bibliotheca magica et pneumatica, en bibliografi over publikasjoner om trolldom-, undere og folketro relatert til hekser- og djevellitteratur.
I 1855 utkom også hans hovedverk om lokalhistoriske opphavssagn, Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen, som inneholdt rundt tusen sagnoppskrifter.
Ich kann sagen, daß meine Arbeit … der erste Versuch ist, die sächsischen Sagen in ihrer ursprünglichen Form wiederzugeben.
=== Nord und Süd ===
Grässe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen etter at nordmannen i 1856 hadde reist til Tharandt for å studere ved forstakademiet i Sachsen. De to ble snart enige om å utgi en internasjonal eventyrsamling sammen, som de kalte Nord und Süd (1858), med illustrasjoner av Emil Eugen Sachsse, Adolph Tidemand og Hans Gude: «Asbjørnsen tok hånd om de nordiske bidragene, mens Gräße fikk ansvar for de kontinentaleuropeiske og orientalske eventyrene.» Dette var også første gang at eventyrtegninger av Tidemand og Gude ble publisert, etter at disse først var blitt xylografert av hhv. Wilhelm Werthmann og Ludwig Hugo Becker.
I 1861 ble Grässe utnevnt til direktør for Dresdener Porzellansammlung, og i 1864 tiltrådte han hoffrådet som direktør for des Grünen Gewölbes, hvor han ble inntil han i 1882 kunne gå over i pensjonistenes rekker.
1868/1871 utga han Sagenbuch des Preußischen Staates med hele 2206 sagn, som dokumenterer tidligere litterære kilder, delvis også med angivelsen Mündlich (= muntlig).
Grässe ble eier av Schloss Wackerbarth i Niederlößnitz, hvor han tilbrakte de tre årene fra sin avgang og frem til sin død i 1885.
== Utvalgte verker ==
Lehrbuch einer allgemeinen Literätgeschichte aller bekannten Völker der Welt. 4 bind i 13 deler. Leipzig 1837-60, 4 Bde. in 13 Abtlgn.) (En gjennom en mengde bibliografiske henvisninger og innsamlet tysk materiale, dog med litteraturen behandlet mer utfra et bibliografisk enn fra et historisk standpunkt. Et utdrag herfra med oversiktlig presentasjon og korrigert omarbeidelse fremstilt som Handbuch der allgemeinen Litteraturgeschichte. 4 bind. Dresden 1844-50.
Gesta Romanorum. 2 bind. Dresden 1842.
Die grossen Sagenkreise des Mittelalters. Dresden u. Leipzig 1842.
Bibliothek magica. Leipzig 1843.
Bibliotheca psychologica Leipzig 1845.
Legenda aurea des Jacobus de Voragine. Leipzig 1846.
Die Sage vom Ritter Tannhäuser. Leipzig 1846. (2. utgave under tittelen: Der Tannhäuser und ewige Jude, 1861.)
Beiträge zur Literatur und Sage des Mittelalters. Dresden 1850.
Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Zum ersten Male in der ursprünglichen Form aus Chroniken, mündlichen und schriftlichen Ueberlieferungen und anderen Quellen gesammelt und herausgegeben. 592pp. Dresden 1855. (2. utvidete opplag i 2 bind, 1874, og en senere trebinds utgave):
Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Band 1. 192 pp. Dingsda-Verlag, Querfurt 1999. ISBN 3-928498-56-8
Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Band 2. 224 pp. Dingsda-Verlag, Querfurt 1999. ISBN 3-928498-62-2
Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen. Band 3. 192 pp. Dingsda-Verlag, Querfurt 1999. ISBN 3-928498-73-8
Sachsens Fürsten in Bildern mit geschichtlichen Erläuterungen. Dresden 1856.
Sm.m. Peter Christen Asbjørnsen: Nord und Süd. Ein Märchen-Strauß. Dresden 1858. [Sterkt omarbeidet norsk utgave: Eventyr fra fremmede Lande. Christiania 1860.]
Jägerhörnlein. Jägerlügen. Jägerlieder. Thierzauber. Des Jägerbreviers anderer Theil. Dresden 1861.
Orbis Latinus, Verzeichnis der lateinischen Benennungen der bekanntesten Städte etc. Dresden 1861.
Märchenwelt. Verlag Moritz Schäfer. Leipzig 1865.
Sagenbuch des preußischen Staats. 2 bind. Dresden 1866-71.
Beschreibender Katalog der königlichen Porzellansammlung. Dresden 1874.
Sachsens Fürsten aus dem Haus Wettin Dresden 1875.
Geschlechts-, Namen- und Wappensagen, des Adels deutscher Nation. Dresden 1876.
Beschreibender Katalog des Grünen Gewölbes. 5. opplag. 1881.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erik Henning Edvardsen: «Nord und Süd – Eventyr fra fremmede Lande» (s. 38-42). Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157. Aschehoug. ISBN 978-82-03-19197-5. Oslo 2007.
Ferdinand Geldner: Graesse, Johann Georg Theodor. I: Neue Deutsche Biographie (ndb). Volume 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, s. 716.
Große Kreisstadt Radebeul (ed.): Stadtlexikon Radebeul. Historisches Handbuch für die Lößnitz, 2. forsiktig endrete, opplag 2006. ISBN 3-938460-05-9
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Georg Theodor Grässe i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Graesse (Grässe, Gräße) Johann Georg Theodor, in: Sächsische Biografie, hrsg. vom Institut für Sächsische Geschichte und Volkskunde e.V.
Online-Version des Orbis Latinus (lateinische Ortsnamen)
Graesse, Johann Georg Theodor (1814–1885) | Johann Georg Theodor Grässe, også omtalt Johann Gräße, eller Graesse, (født i Grimma 31. januar 1814, død i Niederlößnitz ved Dresden 27. | 5,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Klemetsen | 2023-02-04 | Vibeke Klemetsen | ['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Programledere for TV 2'] | Vibeke Klemetsen (født 29. oktober 1975 i Oppdal) en norsk foredragsholder, journalist, forfatter og programleder. Hun har gitt ut to bøker, Yoga for gravide (2010) og Grøt (2014) Hun startet sin egen yoga-kleskolleksjon i 2011, Run & Relax.Hun ble først kjent som værmelder på TVNorge. På samme kanal (2007) ledet hun Frøken Norge-Nytt, samt finalesendingen sammen med Synnøve Skarbø, etterfulgt av jobben som programleder for Extra på NRK.I 2009 deltok hun i TV-programmet Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra på lag sammen med Øyvind «Vinnie» Sauvik fra Paperboys.Hun deltok også i kjendisversjonen av 71° nord i 2012. I 2013 vant hun MasterChef på TV3.Våren 2016 var Klemetsen å se i 4-stjerners middag sammen med Silje Nordnes, Jan Thomas og Markus Bailey.
| Vibeke Klemetsen (født 29. oktober 1975 i Oppdal) en norsk foredragsholder, journalist, forfatter og programleder. Hun har gitt ut to bøker, Yoga for gravide (2010) og Grøt (2014) Hun startet sin egen yoga-kleskolleksjon i 2011, Run & Relax.Hun ble først kjent som værmelder på TVNorge. På samme kanal (2007) ledet hun Frøken Norge-Nytt, samt finalesendingen sammen med Synnøve Skarbø, etterfulgt av jobben som programleder for Extra på NRK.I 2009 deltok hun i TV-programmet Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra på lag sammen med Øyvind «Vinnie» Sauvik fra Paperboys.Hun deltok også i kjendisversjonen av 71° nord i 2012. I 2013 vant hun MasterChef på TV3.Våren 2016 var Klemetsen å se i 4-stjerners middag sammen med Silje Nordnes, Jan Thomas og Markus Bailey.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vibeke Klemetsen på Internet Movie Database | Vibeke Klemetsen (født 29. oktober 1975 i Oppdal) en norsk foredragsholder, journalist, forfatter og programleder. | 5,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Sauvik | 2023-02-04 | Øyvind Sauvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske rappere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Realitydeltakere', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Øyvind Sauvik (født 3. februar 1976 i Arendal) er en norsk musiker og er den ene halvdelen av hiphop-duoen Paperboys sammen med DJ Ole Alexander «Pope Dawg» Halstensgård. Sauvik er kjent under artistnavnene Vincent Vagabond og vinni.
| Øyvind Sauvik (født 3. februar 1976 i Arendal) er en norsk musiker og er den ene halvdelen av hiphop-duoen Paperboys sammen med DJ Ole Alexander «Pope Dawg» Halstensgård. Sauvik er kjent under artistnavnene Vincent Vagabond og vinni.
== Musikalsk virke ==
Han var med på å starte Paperboys sammen med rapperen Jarle «J.J.» Hollerud på 1990-tallet. De to traff hverandre i 1989 i Tanzania, hvor foreldrene deres drev med hjelpearbeid. Sammen har de holdt på med ulike hiphop-prosjekter der og etter hvert hjemme i Oslo. På slutten av 1990-tallet begynte de å opptre som Paperboys og i 2001 kom deres første singel «Moving Up»/«It's Paper». I 2002 ga de ut sitt første album, No Cure For Life, som de fikk Spellemannsprisen 2002 for i klassen hiphop. Etter debutalbumet forlot «J.J.» gruppen, og «Pope Dawg» ble med som nytt medlem av duoen. Under Alarmprisen 2004 vant de i klassen «Årets video» for videoen til singelen «Hey Man». For det tredje albumet When Worlds Collide vant de Spellemannprisen 2005 i klassen hiphop/R'n'B og Alarmprisen 2006 i klassen hiphop/rap. Paperboys hadde per 2018 gitt ut seks musikkalbum og to samlealbum.
I 2010 gikk Vinni solo under navnet Vinni and the Vagabonds med albumet Happily Lost.
I 2012 kom singlene «Stjernestøv» og «Ikke sant», etterfulgt av «Se deg aldri tilbake» i 2013 og «Nabolaget» i 2014.
29 oktober 2021 annonserte vinni at skulle slippe en ny singel («øyvind's skyld») og at han jobber med et nytt solo-album - «tanker blir ting».
== TV-opptredener ==
Sauvik har deltatt i ulike TV-program fra 2008, som Det store korslaget og Hver gang vi møtes på TV 2 og Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra.
Han fremførte Sommerfuggel i vinterland sammen med Halvdan Sivertsen under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012.
I 2016 var Sauvik dommer i Idol. I 2020 vant han sesong 1 av realitykonkurransen Kompani Lauritzen på TV 2. I 2021 deltok han i TV2s reality-konkurranse Skal vi danse.
== Selvbiografi ==
I 2021 ga Sauvik ut selvbiografien Verden ifølge Vinni.
== Diskografi ==
=== vinni ===
Album:
2010: Happily Lost
2012: Oppvåkningen
2022: tanker blir tingSingler:
2011: Medisin
2012: Sommerfuggel i vinterland
2013: Se deg aldri tilbake
2014: Nabolaget
2017: Levende Lys
2021: øyvind's skyld
2021: glorie
2022: tinnsoldater
=== Paperboys ===
Album / EP:
2002: No Cure for Life
2003: The Great Escape
2005: When Worlds Collide
2009: The Oslo Agreement
2016: Be Like WaterSingler:
2016: «Go Ahead»Samlinger:
2006: So Far – So Good
2012: So Far So Good - Songs And Singles - Part 2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Øyvind Sauvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Øyvind Sauvik på Internet Movie Database
(en) Øyvind Sauvik hos The Movie Database
(en) Øyvind Sauvik på Discogs
(en) Øyvind Sauvik på MusicBrainz
(en) Øyvind Sauvik på Songkick
(en) Øyvind Sauvik på Genius — sangtekster
(no) Øyvind Sauvik på Instagram
(no) Øyvind Sauvik på YouTube | Øyvind Sauvik (født 3. februar 1976 i Arendal) er en norsk musiker og er den ene halvdelen av hiphop-duoen Paperboys sammen med DJ Ole Alexander «Pope Dawg» Halstensgård. | 5,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Union_(album) | 2023-02-04 | Union (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1991', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | Union er det trettende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i april 1991. Intensjonen var en sammenslåing av Yes-delen med Chris Squire, Trevor Rabin, Tony Kaye og Alan White med Yes-delen som bestod av Jon Anderson, Bill Bruford, Rick Wakeman og Steve Howe som spilte sammen som Anderson Bruford Wakeman Howe (ABWH). Dette skulle vise seg å bli vanskelig, og det bærer albumet preg av. Det var umulig å samle alle medlemmene i samme studio på samme tid, og derfor ble albumet spilt inn med «klippe og lime»-metoden. Yes-medlemmene leverte inn sine bidrag per post, og produsent Jonathan Elias fikk så hovedoppgaven å sette dette sammen. Han hentet også inn en hel del med studiomusikere for å ferdigstille albumet.
Albumet kom på 15.-plass på Billboard 200 i USA, og på 7.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
| Union er det trettende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i april 1991. Intensjonen var en sammenslåing av Yes-delen med Chris Squire, Trevor Rabin, Tony Kaye og Alan White med Yes-delen som bestod av Jon Anderson, Bill Bruford, Rick Wakeman og Steve Howe som spilte sammen som Anderson Bruford Wakeman Howe (ABWH). Dette skulle vise seg å bli vanskelig, og det bærer albumet preg av. Det var umulig å samle alle medlemmene i samme studio på samme tid, og derfor ble albumet spilt inn med «klippe og lime»-metoden. Yes-medlemmene leverte inn sine bidrag per post, og produsent Jonathan Elias fikk så hovedoppgaven å sette dette sammen. Han hentet også inn en hel del med studiomusikere for å ferdigstille albumet.
Albumet kom på 15.-plass på Billboard 200 i USA, og på 7.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
== Bakgrunn ==
Både ABWH og Yes var i gang med innspilling av nytt materiale da plateselskapet forlangte større blest rundt Yes-navnet. Chris Squire kontaktet Jon Anderson for å diskutere hva som kunne gjøres, og ideen om å slå sammen de to bandene til ett stort «mega-Yes» på åtte personer dukket snart opp. Det skulle bli en vanskelig prosess å få prosjektet i havn, og sluttresultatet ble ikke like godt mottatt av musikerne. Rick Wakeman har sagt utallige ganger at han hater albumet, og Steve Howe er nesten like misfornøyd. Bill Bruford følte han var blitt lurt med inn i Yes igjen, og ville heller fortsette innspillingen av et rent ABWH-album (med arbeidstittel Dialogue).
Hovedprodusent Jonathan Elias har blitt kraftig kritisert for at han hyret inn så mange studiomusikere, men i ettertid er det lett å forstå at det var nødvendig for i det hele tatt å få ferdigstilt albumet. Forestillingen om åtte glade musikere som samarbeider om et mesterverk forble en forestilling. I realiteten var samarbeidet begrenset til at det er Jon Anderson som er vokalist på samtlige spor, samt at Chris Squire synger bakgrunnsvokal på et par av «ABWH»-låtene.
Selv om Union fikk negative kritikker og solgte dårlig, ble den påfølgende «storbands»-turneen en kjempesuksess som ga mange håp om store ting i fremtiden. Dette er det første Yes-albumet Billy Sherwood er involvert i, som produsent og studiomusiker. Han skulle senere bli med i bandet som fulltids-medlem en kort periode. Etter at Union-turneen var over sluttet Wakeman, Bruford og Howe, og dette er det siste Yes-albumet der Bruford medvirker. Howe og Wakeman returnerte til bandet i 1996. I januar 2011 ble Union Live, med opptak fra konserter under Union-turneen, gitt ut på CD og DVD.
== Sporliste ==
«I Would Have Waited Forever» (Jon Anderson/Jonathan Elias/Steve Howe) – 6:32
«Shock to the System» (Anderson/Elias/Howe) – 5:09
«Masquerade» (Howe) – 2:17
«Lift Me Up» (Trevor Rabin/Chris Squire) – 6:30
«Without Hope You Cannot Start the Day» (Anderson/Elias) – 5:18
«Saving My Heart» (Rabin) – 4:41
«Miracle of Life» (Mark Mancina/Rabin) – 7:30
«Silent Talking» (Anderson/Bill Bruford/Elias/Howe/Rick Wakeman) – 4:00
«The More We Live/Let Go» (Billy Sherwood/Squire) – 4:51
«Angkor Wat» (Anderson/Elias/Wakeman) – 5:23
«Dangerous (Look In The Light Of What You're Searching For)» (Anderson/Elias) – 3:36
«Holding On» (Anderson/Elias/Howe) – 5:24
«Evensong» (Bruford/Tony Levin) – 0:52
«Take the Water to the Mountain» (Anderson) – 3:10
=== Bonusspor på den europeiske versjonen ===
«Give & Take» (Anderson/Howe/Elias) – 4:29
== Personell ==
=== Hovedmusikere ===
YES
Jon Anderson – vokal
Chris Squire – bass, vokal
Trevor Rabin – gitar, vokal
Tony Kaye – keyboard, vokal
Alan White – trommer, vokalABWH
Jon Anderson – vokal
Bill Bruford – trommer
Rick Wakeman – keyboard
Steve Howe – gitar, vokal
=== Studiomusikere ===
Jonathan Elias – synthesizer, keyboard, vokal
Tony Levin – bass
Jimmy Haun – gitar
Billy Sherwood – bass, gitar, keyboard, vokal
Allan Schwartzberg – perkusjon
Gary Barlough – synthesizer
Jerry Bennett – synthesizer, perkusjon
Jim Crichton – synthesizer, keyboard
Gary Falcone – vokal
Deborah Anderson – vokal (Jon Andersons datter)
Ian Lloyd – vokal
Tommy Funderburk – vokal
Sherman Foote – synthesizer
Brian Foraker – synthesizer
Chris Fosdick – synthesizer
Rory Kaplan – synthesizer
Alex Lasarenko – synthesizer, keyboard
Steve Porcaro – synthesizer
Michael Sherwood – vokal (Billy Sherwoods bror)
Danny Vaughn – vokal
== Referanser ==
== Kilder ==
Allmusic.com
Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Union på Discogs
(en) Union på MusicBrainz
(en) Union på Spotify
(en) Union på Last.fm
(en) Union på Genius — sangtekster
(en) Union på AllMusic | lenke | 5,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebba_Witt-Brattstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Ebba Witt-Brattström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Svenske litteraturvitere', 'Kategori:Svenske professorer'] | Ebba Witt-Brattström (født 1. juni 1953) er en svensk litteraturviter og feminist. Hun er professor i litteraturvitenskap «med genusinriktning» ved Södertörns högskola. Witt-Brattström er en av Sveriges mest kjente litteraturvitere, og var frem til 2016 gift med Horace Engdahl, sekretær for Svenska Akademien.
Hun tok doktorgrad ved Stockholms universitet i 1988 med en avhandling om forfatteren Moa Martinson. Hun har siden skrevet flere bøker, og bl.a. behandlet Julia Kristeva (1990), Edith Södergran (1997), Den hellige Birgitta (2003) og Laura Marholm/Ola Hansson (2007). Hun var 1981–1996 medlem av redaksjonen for Nordisk Kvinnolitteraturhistoria, og var svensk hovedredaktør for det tredje av fem bind. Mellom 1990 og 1999 var hun medlem av Nordisk råds litteraturpriskomité.
Hun ble dosent ved Stockholms universitet i 1995. I 1998 ble hun ansatt ved Södertörns högskola, og ble utnevnt til professor i litteratur i 2000. Hun har også hatt gjesteprofessorater ved universitetene i Groningen og Zürich og ved University College London. Fra vintersemesteret 2008 innehar hun Dag Hammarskjöld-professoratet ved Humboldt-universitetet i Berlin.
På 1970-tallet var hun medlem av den feministiske organisasjonen Grupp 8. I 2005 deltok hun i grunnleggelsen av Feministiskt initiativ og satt i interimsstyret for organisasjonen. Hun brøt imidlertid med organisasjonen etter kort tid og har siden distansert seg fra den og kritisert den for å plassere seg på den radikale venstresiden og for å hovedsakelig ta opp spørsmål som kun gjelder spesielle grupper av kvinner, som homofile, bi- og transpersoner. Hun har særlig gått i polemikk med queerfeministen og homoaktivisten Tiina Rosenberg, som tidligere satt i styret i Feministiskt Initiativ. Witt-Brattström har bl.a. kritisert Rosenberg for å hevde at «kvinner som har sex med menn er kjønnsforrædere» og «FI skal ikke føre noen jævla borgerlig tantepolitikk». Rosenberg har svart på anklagene med å anklage Witt-Brattström for homofobi.Witt-Brattström har fire sønner, tre med Horace Engdahl, som hun har vært gift med siden 1989. Begge hennes foreldre kom til Sverige som flyktninger under andre verdenskrig. Faren var en tysk antinazist fra et borgerlig hjem, mens morens familie var livegne arbeidere på et estisk gods. Foreldrene ble tidlig skilt, og Ebba vokste opp hos moren.
| Ebba Witt-Brattström (født 1. juni 1953) er en svensk litteraturviter og feminist. Hun er professor i litteraturvitenskap «med genusinriktning» ved Södertörns högskola. Witt-Brattström er en av Sveriges mest kjente litteraturvitere, og var frem til 2016 gift med Horace Engdahl, sekretær for Svenska Akademien.
Hun tok doktorgrad ved Stockholms universitet i 1988 med en avhandling om forfatteren Moa Martinson. Hun har siden skrevet flere bøker, og bl.a. behandlet Julia Kristeva (1990), Edith Södergran (1997), Den hellige Birgitta (2003) og Laura Marholm/Ola Hansson (2007). Hun var 1981–1996 medlem av redaksjonen for Nordisk Kvinnolitteraturhistoria, og var svensk hovedredaktør for det tredje av fem bind. Mellom 1990 og 1999 var hun medlem av Nordisk råds litteraturpriskomité.
Hun ble dosent ved Stockholms universitet i 1995. I 1998 ble hun ansatt ved Södertörns högskola, og ble utnevnt til professor i litteratur i 2000. Hun har også hatt gjesteprofessorater ved universitetene i Groningen og Zürich og ved University College London. Fra vintersemesteret 2008 innehar hun Dag Hammarskjöld-professoratet ved Humboldt-universitetet i Berlin.
På 1970-tallet var hun medlem av den feministiske organisasjonen Grupp 8. I 2005 deltok hun i grunnleggelsen av Feministiskt initiativ og satt i interimsstyret for organisasjonen. Hun brøt imidlertid med organisasjonen etter kort tid og har siden distansert seg fra den og kritisert den for å plassere seg på den radikale venstresiden og for å hovedsakelig ta opp spørsmål som kun gjelder spesielle grupper av kvinner, som homofile, bi- og transpersoner. Hun har særlig gått i polemikk med queerfeministen og homoaktivisten Tiina Rosenberg, som tidligere satt i styret i Feministiskt Initiativ. Witt-Brattström har bl.a. kritisert Rosenberg for å hevde at «kvinner som har sex med menn er kjønnsforrædere» og «FI skal ikke føre noen jævla borgerlig tantepolitikk». Rosenberg har svart på anklagene med å anklage Witt-Brattström for homofobi.Witt-Brattström har fire sønner, tre med Horace Engdahl, som hun har vært gift med siden 1989. Begge hennes foreldre kom til Sverige som flyktninger under andre verdenskrig. Faren var en tysk antinazist fra et borgerlig hjem, mens morens familie var livegne arbeidere på et estisk gods. Foreldrene ble tidlig skilt, og Ebba vokste opp hos moren.
== Bibliografi i utvalg ==
Moa Martinson. Skrift och drift i trettiotalet (Norstedts 1988)
Stabat Mater. Julia Kristeva i urval. (Antologi, Natur och Kultur 1990)
Ur könets mörker. (Norstedts 1993)
Hundra skrivande kvinnor I-III. (läromedel, red. m. B. Svanberg, Natur och Kultur 1995, 1997, 2000)
Ediths jag. Edith Södergran och modernismens födelse (Norstedts 1997)
Vaxdukshäftet. Edith Södergrans ungdomsdiktning i urval. (Antologi, Norstedts 1997)
Ur könets mörker Etc. (Norstedts 2003)
"I dig blev den store guden en liten pilt." Heliga Birgittas Himmelska uppenbarelser i urval. (Antologi, Norstedts 2003)
Å alla kära systrar! (Norstedts 2010)
Stå i bredd : 70-talets kvinnor, män och litteratur (Norstedts 2014)
Kulturmannen och andra texter (Norstedts 2016)
Århundradets kärlekskrig (Norstedts 2016)
== Utmerkelser ==
Moa-prisen, 1991
Lotten von Kræmers pris, 2004
Ivar Lo-Johanssons personlige pris, 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ebba Witt-Brattström – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ebba Witt-Brattström (født 1. juni 1953) er en svensk litteraturviter og feminist. | 5,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_Sommer-OL_1908 | 2023-02-04 | Belgia under Sommer-OL 1908 | ['Kategori:Belgia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sport i Belgia i 1908'] | Belgia under Sommer-OL 1908. Sportsutøvere fra Belgia deltok i elleve sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, seiling, skyting, stuping, svømming, sykling, turn og vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia kom på tiendeplass med en gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer.
| Belgia under Sommer-OL 1908. Sportsutøvere fra Belgia deltok i elleve sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, seiling, skyting, stuping, svømming, sykling, turn og vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia kom på tiendeplass med en gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 8. desember 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Belgia under Sommer-OL 1908. Sportsutøvere fra Belgia deltok i elleve sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, seiling, skyting, stuping, svømming, sykling, turn og vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. | 5,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Striden_rundt_bruk_av_hijab_i_det_norske_politiet | 2023-02-04 | Striden rundt bruk av hijab i det norske politiet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 2009', 'Kategori:Norsk politi', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Uniformer'] | Striden rundt bruk av hijab i det norske Politiet refererer til en uenighet mellom parter i Norge som på den ene siden ønsket klesplagget hijab som en mulig del av politiuniformen og på den andre siden, de som ikke ønsket at dette skulle være mulig. Striden fikk plass i den aktuelle samfunnsdebatten der blant annet justisminister Knut Storberget, leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen, til dels statsminister Jens Stoltenberg og det norske Politi deltok.
Striden begynte i september 2008 da den muslimske kvinnen Keltoum Missoum fra Sandnes sendte et brev til det norske Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen. Dette førte til at Politidirektøren i november samme år anbefalte Justisdepartementet om en endring av uniformsreglementet slik at hijab blir en del av uniformen. I januar 2009 behandlet regjeringen et regjeringsnotat fra justisministeren som gikk inn for at uniformsreglementet skulle endres.Da Justisdepartementet den 4. februar la ut en pressemelding hvor det er besluttet at uniformsreglementet skulle endres «slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen» ble de møtt av hard kritikk fra både opposisjonen, fra regjeringspartienes egne rekker og av lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. Den 20. februar kunngjorde statsråd Knut Storberget at regjeringen ville stoppe utredningen, og la saken bort. Den 4. mars publiserte VG hemmeligholdte protokoller fra en regjeringskonferanse 29. januar som viste at regjeringen allerede da hadde besluttet å be Politidirektoratet om å endre uniformsreglementet. Statsminister Jens Stoltenberg hevdet han aldri sa ja til vedtaket og han fikk kritikk av opposisjonen for hans håndtering av saken, og ble videre truet med en åpen høring i Stortinget..
| Striden rundt bruk av hijab i det norske Politiet refererer til en uenighet mellom parter i Norge som på den ene siden ønsket klesplagget hijab som en mulig del av politiuniformen og på den andre siden, de som ikke ønsket at dette skulle være mulig. Striden fikk plass i den aktuelle samfunnsdebatten der blant annet justisminister Knut Storberget, leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen, til dels statsminister Jens Stoltenberg og det norske Politi deltok.
Striden begynte i september 2008 da den muslimske kvinnen Keltoum Missoum fra Sandnes sendte et brev til det norske Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen. Dette førte til at Politidirektøren i november samme år anbefalte Justisdepartementet om en endring av uniformsreglementet slik at hijab blir en del av uniformen. I januar 2009 behandlet regjeringen et regjeringsnotat fra justisministeren som gikk inn for at uniformsreglementet skulle endres.Da Justisdepartementet den 4. februar la ut en pressemelding hvor det er besluttet at uniformsreglementet skulle endres «slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen» ble de møtt av hard kritikk fra både opposisjonen, fra regjeringspartienes egne rekker og av lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. Den 20. februar kunngjorde statsråd Knut Storberget at regjeringen ville stoppe utredningen, og la saken bort. Den 4. mars publiserte VG hemmeligholdte protokoller fra en regjeringskonferanse 29. januar som viste at regjeringen allerede da hadde besluttet å be Politidirektoratet om å endre uniformsreglementet. Statsminister Jens Stoltenberg hevdet han aldri sa ja til vedtaket og han fikk kritikk av opposisjonen for hans håndtering av saken, og ble videre truet med en åpen høring i Stortinget..
== Kronologi ==
September 2008: Den muslimske kvinnen Keltoum H. Missoum fra Sandnes i Rogaland kontakter politihøgskolen for å høre om regler for bruk av hodeplagg, da hun selv ønsker å utdanne seg til politibetjent. Politihøgskolen oppfordrer henne til å sende en skriftlig forespørsel til Politidirektoratet. Missoum sender et brev til det norske Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen.
5. februar 2009: Arne Johanessen, lederen i Politiets Fellesforbund, reagerer svært negativt på vedtaket, og sier at han er skuffet over ikke å ha blitt hørt av justisministeren.
4. mars 2009: VG publiserer hemmeligholdte protokoller fra en regjeringskonferanse 29. januar som viser at regjeringen allerede da hadde besluttet å be Politidirektoratet om å endre uniformsreglementet. Statsminister Jens Stoltenberg hevder han aldri sa ja til hijabvedtaket. Stoltenberg kritiseres av opposisjonen for hans håndtering av saken. Stortingets visepresident Carl I. Hagen (FrP) mente at dette er en bekreftelse om at Stoltenberg hadde besluttet å åpne for religiøse hodeplagg sammen med uniformen, og krevde at Stoltenberg skulle «legge alle kort på bordet, også regjeringsnotatet og regjeringsprotokollen». Dette blir støttet av blant andre Per-Kristian Foss (H). Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sender Stoltenberg en liste med spørsmål de vil ha svar på, med en åpen høring i Stortinget som et alternativ.
== Referanser == | Striden rundt bruk av hijab i det norske Politiet refererer til en uenighet mellom parter i Norge som på den ene siden ønsket klesplagget hijab som en mulig del av politiuniformen og på den andre siden, de som ikke ønsket at dette skulle være mulig. Striden fikk plass i den aktuelle samfunnsdebatten der blant annet justisminister Knut Storberget, leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen, til dels statsminister Jens Stoltenberg og det norske Politi deltok. | 5,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yesyears | 2023-02-04 | Yesyears | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra Atco Records', 'Kategori:Samlealbum fra 1991', 'Kategori:Yes-album'] | Yesyears er en samleboks med fire CD-er som samler høydepunkter fra progressiv rock-bandet Yes' karriere i perioden mellom 1969 til 1991, utgitt i august 1991. Hovedattraksjonen i denne samleboksen var en rekke tidligere uutgitte innspillinger, og en bok med detaljer fra bandets historie. En forkortet versjon av denne boksen, Yesstory (uten de uutgitte innspillingene og boken), ble utgitt i 1992.
Yesyears ble trukket tilbake fra markedet i og med utgivelsen av en ny samleboks, In a Word: Yes (1969 - ) i 2002. Det materialet som ikke fulgte direkte med fra Yesyears til In a Word, ble utgitt som bonusspor på ny-utgivelsene av Yes-albumene i 2003 og 2004.
| Yesyears er en samleboks med fire CD-er som samler høydepunkter fra progressiv rock-bandet Yes' karriere i perioden mellom 1969 til 1991, utgitt i august 1991. Hovedattraksjonen i denne samleboksen var en rekke tidligere uutgitte innspillinger, og en bok med detaljer fra bandets historie. En forkortet versjon av denne boksen, Yesstory (uten de uutgitte innspillingene og boken), ble utgitt i 1992.
Yesyears ble trukket tilbake fra markedet i og med utgivelsen av en ny samleboks, In a Word: Yes (1969 - ) i 2002. Det materialet som ikke fulgte direkte med fra Yesyears til In a Word, ble utgitt som bonusspor på ny-utgivelsene av Yes-albumene i 2003 og 2004.
== Sporliste ==
=== CD 1 ===
«Something's Coming» (Leonard Bernstein / Stephen Sondheim) – 7:06
«Survival» (Jon Anderson) – 6:18
«Every Little Thing» (John Lennon / Paul McCartney) – 5:41
«Then» (innspilt i BBC-studio) (Jon Anderson) – 4:18
«Everydays» (innspilt i BBC-studio) (Stephen Stills) – 4:08
«Sweet Dreams» (Jon Anderson / David Foster) – 3:49
«No Opportunity Necessary, No Experience Needed» (Richie Havens) – 4:48
«Time and a Word» (Jon Anderson / David Foster) – 4:31
«Starship Trooper» – 9:25
«Life Seeker» (Jon Anderson)
«Disillusion» (Chris Squire)
«Würm» (Steve Howe)
«Yours Is No Disgrace» (Jon Anderson / Chris Squire / Steve Howe / Tony Kaye / Bill Bruford) – 9:41
«I've Seen All Good People» – 6:53
«Your Move» (Jon Anderson)
«All Good People» (Chris Squire)
«Long Distance Runaround» (Jon Anderson) – 3:30
«The Fish (Schindleria Praematurus)» (Chris Squire) – 2:37
=== CD 2 ===
«Roundabout» (Jon Anderson / Steve Howe) – 8:31
«Heart of the Sunrise» (Jon Anderson / Chris Squire / Bill Bruford) – 10:35
«America» (singelversjon) (Paul Simon) – 4:04
«Close to the Edge» (Jon Anderson / Steve Howe) – 18:34
I. «The Solid time of Change»
II. «Total Mass Retain»
III. «I Get Up I Get Down»
IV. «Seasons of Man»
«Ritual (Nous Sommes Du Soleil)» (Tekst av Jon Anderson / Steve Howe; Musikk av Jon Anderson / Chris Squire / Steve Howe / Rick Wakeman / Alan White) – 21:33
«Sound Chaser» (Jon Anderson / Chris Squire / Steve Howe / Alan White / Patrick Moraz) – 9:22
=== CD 3 ===
«Soon» (singelversjon–siste del av «The Gates of Delirium» på Relayer) (Jon Anderson) – 4:06
«Amazing Grace»* (innspilt i 1976) (Trad. arr. Chris Squire) – 2:31
«Vevey, Part One»* (fra Going for the One-innspillingene) (Jon Anderson / Rick Wakeman) – 1:07
«Wondrous Stories» (Jon Anderson) – 3:49
«Awaken» (Jon Anderson / Steve Howe) – 15:35
«Montreux's Theme»* (fra Going for the One-innspillingene) (Steve Howe / Chris Squire / Jon Anderson / Alan White) – 2:26
«Vevey, Part Two»* (fra Going for the One-innspillingene) (Jon Anderson / Rick Wakeman) – 0:56
«Going for the One» (Jon Anderson) – 5:32
«Money»* (fra Tormato-innspillingene) (Chris Squire / Jon Anderson / Alan White / Rick Wakeman) – 3:12
«Abilene» (B-siden til singelen Don't Kill the Whale) (Steve Howe) – 3:55
«Don't Kill the Whale» (Jon Anderson / Chris Squire) – 3:54
«On the Silent Wings of Freedom» (Jon Anderson / Chris Squire) – 7:46
«Does It Really Happen?» (Geoff Downes / Trevor Horn / Steve Howe / Chris Squire / Alan White) – 6:30
«Tempus Fugit» (Geoff Downes / Trevor Horn / Steve Howe / Chris Squire / Alan White) – 5:14
«Run with the Fox» (julesingel fra 1981 utgitt av Squire/White) (Chris Squire / Alan White / Peter Sinfield) – 4:09
«I'm Down» (John Lennon / Paul McCartney) – 2:31
=== CD 4 ===
«Make It Easy»* (fra 90125-innspillingene) (Trevor Rabin) – 6:08
«It Can Happen»* (Cinema-versjon) (Jon Anderson / Trevor Rabin / Chris Squire) – 6:01
«Owner of a Lonely Heart» (Trevor Rabin / Jon Anderson / Chris Squire / Trevor Horn) – 4:27
«Hold On» (Trevor Rabin / Jon Anderson / Chris Squire) – 5:15
«Shoot High, Aim Low» (Jon Anderson / Tony Kaye / Trevor Rabin / Chris Squire / Alan White) – 7:00
«Rhythm of Love» (Jon Anderson / Tony Kaye / Trevor Rabin / Chris Squire) – 4:46
«Love Will Find a Way» (Trevor Rabin) – 4:49
«Changes» (konsertversjon) (Trevor Rabin / Jon Anderson / Alan White) – 7:34
«And You And I» (konsertversjon) (Jon Anderson; temaer av Bill Bruford / Steve Howe / Chris Squire) – 10:49
I. «Cord of Life»
II. «Eclipse» (Jon Anderson / Bill Bruford / Steve Howe)
III. «The Preacher the Teacher»
IV. «Apocalypse»
«Heart of the Sunrise» (konsertversjon) (Jon Anderson / Chris Squire / Bill Bruford) – 10:50
«Love Conquers All»* (fra Union innspillingene) (Chris Squire / Billy Sherwood) – 4:58* Tidligere uutgitt, senere utgitt som bonusspor på ny-utgivelser i 2003 og 2004
== Eksterne lenker ==
(en) Yesyears på Discogs
(en) Yesyears på MusicBrainz | lenke | 5,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litotes | 2023-02-04 | Litotes | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Retorikk'] | Litotes er en språklig figur hvor meningen uttrykkes (og forsterkes) ved å benekte det motsatte av det som menes. For eksempel: I stedet for å si at en person ser bra ut, kan man si at hun er «ikke akkurat stygg». Litotes er en form for underdrivelse, gjort med vilje for å understreke meningen på en mer eller mindre subtil måte. I talespråket kan meningen være avhengig av måten uttrykket sies på (gjennom trykk og tone), slik at «ikke verst» kan bety alt fra 'middelmådig' til 'strålende'. Litotes er mye brukt i den norrøne sagalitteraturen.
| Litotes er en språklig figur hvor meningen uttrykkes (og forsterkes) ved å benekte det motsatte av det som menes. For eksempel: I stedet for å si at en person ser bra ut, kan man si at hun er «ikke akkurat stygg». Litotes er en form for underdrivelse, gjort med vilje for å understreke meningen på en mer eller mindre subtil måte. I talespråket kan meningen være avhengig av måten uttrykket sies på (gjennom trykk og tone), slik at «ikke verst» kan bety alt fra 'middelmådig' til 'strålende'. Litotes er mye brukt i den norrøne sagalitteraturen.
== Litteratur ==
Nergård, Mette Elisabeth (1999). Poetikk og retorikk: en innføring i diktanalyse. Oslo: Abstrakt forl. ISBN 8279350055. | Litotes er en språklig figur hvor meningen uttrykkes (og forsterkes) ved å benekte det motsatte av det som menes. For eksempel: I stedet for å si at en person ser bra ut, kan man si at hun er «ikke akkurat stygg». | 5,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_konkurslovgivning | 2023-02-04 | USAs konkurslovgivning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konkursrett', 'Kategori:Lover i USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | USAs konkurslovgivning er føderale bestemmelser kodifisert i U.S. Code.
| USAs konkurslovgivning er føderale bestemmelser kodifisert i U.S. Code.
== Kapitler ==
=== Kapittel 11 ===
Chapter 11 er et avsnitt i konkurslovene i USA (US bankruptcy code). Begrepet betegner at et selskap søker konkursbeskyttelse for å kunne restrukturere selskapet i et forsøk på å unngå konkurs.
Den såkalte US bankruptcy code er Bok 11 (Title 11) i United States Code. Chapter 11 av denne koden omhandler en rett et selskap eller en person har til å søke reorganisering av (selskapets) aktiva. Det korrekte uttrykket på engelsk er følgende: Chapter 11 of Title 11 of the United States Code.
Når et selskap blir insolvent, innebærer dette at summen av selskapets gjeld overstiger selskapets verdier. I USA har et selskap plikt til å melde dette til en føderal konkursrett (federal bankruptcy court). Selskapet har da to muligheter:
Selskapet kan søke om „Chapter 7“ («Liquidation») (engelsk: to file under chapter 7)ellerSelskapet kan søke om „Chapter 11“ («Reorganisation») (engelsk.: to file under chapter 11).Regler for hvordan et selskap skal restrukturere sin gjeld er beskrevet i „Chapter 13“.
== Eksterne lenker ==
Chapter 11 lovtekst (engelsk)
15 Largest Corporate Bankruptcies (engelsk)
US changes bankruptcy protection laws, via BBC News | USAs konkurslovgivning er føderale bestemmelser kodifisert i U.S. | 5,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yes | 2023-02-04 | Yes | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Progressive band', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Yes'] | Yes er et progressivt rockeband som ble dannet i London i 1968 av Jon Anderson, Chris Squire, Peter Banks, Tony Kaye og Bill Bruford. Bandet anses for å være et av de største og viktigste bandene innen progressiv rock, spesielt på grunn av albumene Fragile, utgitt i 1971, og Close to the Edge fra 1972, som regnes som definerende for hele sjangeren. Yes er også kjent for sine fantasy-inspirerte platecovere, de fleste laget av Roger Dean. Bandet har solgt over 33 millioner album verden over.Anderson og Squire ble fra starten i 1968 til 2008 regnet som hovedkjernen i bandet, etter som Squire deltok på alle utgivelsene og Anderson hadde vært med på alle unntatt en. Den «klassiske» besetningen regnes allment for å inkludere Anderson, Squire, Steve Howe, Alan White og Rick Wakeman. Yes ble midlertidig lagt på is mellom 2004 og 2008, men bandet kom tilbake med nye medlemmer. Til tross for mange utskiftninger blant medlemmene, har bandet klart å overleve i over 50 år og har fremdeles en stor internasjonal skare med tilhengere.Per 2022 består bandet av vokalist Jon Davison, gitarist Steve Howe, keyboardist Geoff Downes og bassist Billy Sherwood. Fra 2016 til 2018 eksisterte det to offisielle versjoner av bandet etter etableringen av bandet ARW (Anderson Rabin Wakeman) med tre tidligere medlemmer, Jon Anderson, Trevor Rabin og Rick Wakeman. De endret senere navn til Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman og dette bandet hadde også tillatelse til å markedsføre bandet under Yes-navnet, forutsatt at promoteringen av bandet ble utført slik at det ikke var noen tvil om hvilket av de to bandene det var snakk om.
Yes ble 20. desember 2016 valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame for 2017 med Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Trevor Rabin, Bill Bruford, Alan White, Rick Wakeman og Tony Kaye som innvalgte gruppemedlemmer.
| Yes er et progressivt rockeband som ble dannet i London i 1968 av Jon Anderson, Chris Squire, Peter Banks, Tony Kaye og Bill Bruford. Bandet anses for å være et av de største og viktigste bandene innen progressiv rock, spesielt på grunn av albumene Fragile, utgitt i 1971, og Close to the Edge fra 1972, som regnes som definerende for hele sjangeren. Yes er også kjent for sine fantasy-inspirerte platecovere, de fleste laget av Roger Dean. Bandet har solgt over 33 millioner album verden over.Anderson og Squire ble fra starten i 1968 til 2008 regnet som hovedkjernen i bandet, etter som Squire deltok på alle utgivelsene og Anderson hadde vært med på alle unntatt en. Den «klassiske» besetningen regnes allment for å inkludere Anderson, Squire, Steve Howe, Alan White og Rick Wakeman. Yes ble midlertidig lagt på is mellom 2004 og 2008, men bandet kom tilbake med nye medlemmer. Til tross for mange utskiftninger blant medlemmene, har bandet klart å overleve i over 50 år og har fremdeles en stor internasjonal skare med tilhengere.Per 2022 består bandet av vokalist Jon Davison, gitarist Steve Howe, keyboardist Geoff Downes og bassist Billy Sherwood. Fra 2016 til 2018 eksisterte det to offisielle versjoner av bandet etter etableringen av bandet ARW (Anderson Rabin Wakeman) med tre tidligere medlemmer, Jon Anderson, Trevor Rabin og Rick Wakeman. De endret senere navn til Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman og dette bandet hadde også tillatelse til å markedsføre bandet under Yes-navnet, forutsatt at promoteringen av bandet ble utført slik at det ikke var noen tvil om hvilket av de to bandene det var snakk om.
Yes ble 20. desember 2016 valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame for 2017 med Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Trevor Rabin, Bill Bruford, Alan White, Rick Wakeman og Tony Kaye som innvalgte gruppemedlemmer.
== Bandets historie ==
=== 1968–1970: Yes og Time and a Word ===
Chris Squire og Peter Banks spilte sammen i psykedelisk rock-bandet The Syn som hadde moderat suksess i 1967, men etter en stund sluttet begge i bandet for å starte et nytt band sammen med vokalisten Jon Anderson. Det nye bandet het Mabel Greer's Toyshop, og hadde som målsetting å videreutvikle det The Syn hadde gjort. På trommer fikk de med seg Bill Bruford, som ble med etter å ha svart på en annonse i musikkavisen Melody Maker, samt Clive Bailey på keyboard. Sommeren 1968 sluttet Bailey i bandet og studiomusikeren Tony Kaye ble hentet inn for å erstatte ham. Etter kort tid ønsket de å endre navnet på bandet. Banks kom med forslaget Yes fordi han syntes det var «kort, presist og positivt» og at det ville se bra ut på plakater, noe resten av bandet var enig i.
Den 4. august 1968 spilte Jon Anderson (vokal), Chris Squire (bass), Peter Banks (gitar), Bill Bruford (trommer) og Tony Kaye (keyboard) for første gang konsert som Yes. Denne besetningen ga ut debutalbumet Yes i 1969 som besto av to coverlåter («Every Little Thing» av The Beatles og «I See You» av The Byrds) samt et par omarbeidede Mabel Greer's Toyshop-låter som var skrevet sammen med Clive Bailey, og resten var nyskrevet materiale. Debutalbumet kan beskrives som god pop, men bandets ønske var at de skulle eksperimentere mere med musikken.
Oppfølgeren Time and a Word i 1970 ble derfor spilt inn sammen med et klassisk orkester, og var den spede begynnelsen til den symfoniske stilen bandet snart skulle bli kjent for. Det er to coverlåter på dette albumet også, nemlig «No Opportunity Necessary, No Experience Needed» av Richie Havens og «Everydays» av Stephen Stills. Anderson hadde samarbeidet litt med en tidligere bandkollega fra bandet The Warriors, David Foster, og sammen skrev de «Sweet Dreams» og tittelkuttet «Time and a Word», som begge regnes som Yes-klassikere. Anderson viste også fram sin «kosmiske hjerne» på låta «Astral Traveller», en låt som var en pekepinn på hva som skulle komme senere, både med det tekstmessige og med det komplekse lydbildet der bruk av kontrapunkt og synkoperte rytmer var fremtredende.
Peter Banks var sterkt kritisk til bruken av et symfonisk orkester, og mente bandet burde ta en retning i mere rendyrket rock. Det var enighet innad i bandet at noe måtte gjøres, og at de manglet en egen klart definert «sound». Men nå ble store deler av kritikken lagt på gitarist Banks, som hadde Pete Townshend fra The Who som sitt store forbilde. Banks hadde massevis med rockeriff, men var ikke den virtuosen på gitaren som resten av bandet mente de trengte for å ta steget videre musikalsk. Jon Anderson (med tilnavnet «Napoleon») og Chris Squire sparket ut Peter Banks før Time and a Word ble utgitt, og erstattet ham med den 23 år gamle gitaristen Steve Howe.
Howe kom fra bandet Tomorrow, som hadde en hit med låta «My White Bicycle» i 1968. Howe var den teknisk gode gitaristen bandet ønsket. I tillegg spilte Howe på alle slags strengeinstrumenter og kunne dermed tilføre bandet mange nye lydbilder og stemninger. Howe er avbildet på coveret til Time and a Word, men det er Peter Banks som spiller på albumet. Begge de to første albumene solgte for dårlig ifølge plateselskapet Atlantic Records, og de ga bandet beskjed om at platekontrakten ville bli avsluttet hvis ikke det tredje albumet solgte betydelig bedre.
Lydtekniker på Time and a Word var Eddy Offord, og utover på 1970-tallet skulle han få mye av æren for det spesielle lydbildet til Yes. Som med-produsent og lydtekniker på de neste fem studioalbumene og ett konsertalbum, klarte han å formidle den intrikate og komplekse musikken på en utsøkt måte. Han var også lydtekniker på Yes-konsertene. Offord var en oppfinnsom lydtekniker og hjalp bandet med å skape stemningsfulle lydbilder og med å finne de riktige lydeffektene. Men hans viktigste oppgave var kanskje å holde Anderson og Squire i tømmene, slik at de ikke ble for egenrådige.
=== 1971–1972: The Yes Album, Fragile og Close to the Edge ===
Den nye besetningen ga ut bandets tredje album, The Yes Album i 1971. Dette albumet innledet bandets storhetstid og inneholder mange av klassikerne som er blitt obligatoriske i live-repertoaret. Howe fikk også vist seg fram og var med på å trekke bandet videre mot det ønskede målet om eksperimentelle og virtuose komposisjoner. Et godt eksempel på dette er hans gitarsolo på låten «Yours Is No Disgrace». Andre viktige komposisjoner fra dette albumet er «I've Seen All Good People» og «Starship Trooper». Anderson og Howe fant tonen, og duoen ble etter hvert bandets viktigste låtskrivere for en periode framover. The Yes Album ble den salgssuksessen bandet ønsket og trengte, og plutselig sto de foran en unik mulighet til å realisere sin visjon. Plateselskapet ga bandet frie tøyler, og de kunne nå slippe løs sin enorme kreativitet uten å bekymre seg for kommersielle hensyn.
Anderson var imidlertid ikke fornøyd med at Kaye nektet å spille mellotron og synthesizer, og tok kontakt med studiomusiker og Strawbs-keyboardist Rick Wakeman. Wakeman regnes som oppfinneren av «keyboard-racket», i det han spilte på svært mange tangentinstrumenter på en gang og ordnet dette ved å stable flere instrumenter oppå hverandre og sto inni en ring av tangentinstrumenter. Anderson var fast bestemt på at han trengte Rick Wakeman for å realisere bandets fulle potensial. Tony Kaye ble derfor sparket og fikk hjelp av Anderson og David Foster til å danne et nytt band, som fikk navnet Badger.
Wakeman hadde på sin side blitt mektig imponert over Yes, og han takket ja da han ble invitert på en jam session. Det ble fullklaff fra første tone – og i løpet av sesjonen var de allerede kommet et godt stykke nærmere det som skulle bli deres første album med Rick Wakeman, Fragile fra 1971. Som forgjengeren inneholder også dette albumet mange av bandets største klassikere, som for eksempel bandets første hitsingel «Roundabout», i tillegg til låtene «Heart of the Sunrise», «South Side of the Sky» og «Long Distance Runaround». Det musikalske uttrykket Yes nå introduserte, var den lange, episke komposisjonsstilen. På «Heart of the Sunrise», som er over elleve minutter lang, hører man musikalske og rytmiske temaer og overganger som bearbeides og utvikles. Denne komposisjonsmetoden ble etter hvert Yes' varemerke.
Musikalsk var de nå nær sin visjon for bandet og nådde i 1972 et høydepunkt med albumet Close to the Edge, en tittel som ofte brukes som betegnelse på progrocken generelt og som definitivt markerer et av dens høydepunkter. Albumet består av tre kutt, tittelsporet «Close to the Edge», «And You And I» og «Siberian Khatru». Albumet klarer det kunststykket å være fylt med lange og komplekse komposisjoner med klassiskinspirert struktur, samtidig som det faktisk «rocker». Close to the Edge regnes for å være en milepæl innen progressiv rock, og alt Yes gjorde framover ble målt etter dette mesterverket. Men enkelte kritikere mente at de overdrev, overdramatiserte og overkompliserte rockemusikken. Komposisjoner på over 20 minutter hadde ikke noe med rock å gjøre, mente de. Anderson parerte med en fleip om at «Yes' neste prosjekt var å tonesette bibelen».En annen som begynte å tvile på at dette var fremtiden, var trommeslager Bill Bruford. Albumets komplekse struktur ble litt i overkant for Bruford, som var med å fullføre albumet, men som sluttet i bandet da det var ferdig. Han var kritisk til måten de spilte inn låtene, bit for bit og så klippe og lime i studio, og han hadde nettopp møtt Robert Fripp, som ønsket ham over til King Crimson. Dette – kombinert med personlige motsetninger mellom ham og Chris Squire – gjorde at han sluttet i bandet. Bill Brufords trommer var en viktig del av soundet til Yes i denne perioden, i og med at han spilte en jazz-inspirert form for rock.
Bruford ble erstattet av Alan White, som blant annet hadde spilt sammen med John Lennon og George Harrison fra The Beatles. Selv om også han hadde en fortid i forskjellige jazz-band, var White ansett som en typisk rocketrommeslager med en mer kontant spillestil. Dette skulle uansett vise seg å passe godt inn i planene til Anderson og Howe som nå jobbet med sitt aller største prosjekt. Han fikk nå anledning til å vise fram sin allsidighet og tilpasningsdyktighet som trommeslager. White fikk tre dager å øve inn materiale på, og den fjerde dagen spilte han konsert med resten av Yes på åpningen av verdensturneen i 1972. Whites vellykkede innhopp i bandet ble dokumentert på det triple konsertalbumet Yessongs som ble utgitt i mai 1973 samtidig som konsertfilmen med samme navn.
=== 1973–1976: Tales from Topographic Oceans, Relayer og soloalbum ===
Anderson hadde i løpet av 1972 kastet sine øyne på noen hinduistiske tekster som han ble svært fascinert av. Han delte denne fascinasjonen med Steve Howe og sammen satt de på hotellrom rundt om i verden mens de var på turné og skrev på materialet til bandets neste album. Under stemningsfulle seanser med levende lys satt Anderson og Howe og komponerte musikk og skrev meningsfylte tekster. Dette ble etter hvert til konseptalbumet Tales from Topographic Oceans fra 1973, et dobbeltalbum med et spor per side: «The Revealing Science of God (Dance of the Dawn)» på side en, «The Remembering (High the Memory)» på side to, «The Ancient (Giants Under the Sun)» på side tre og på side fire er «Ritual (Nous Sommes du Soleil)».
Til tross for at dette er et dobbeltalbum og at komposisjonene er hver rundt 20 minutter lange, ble utrolig nok dette albumet en enorm kommersiell suksess. Dette er et album fansen strides om og det har sine klare tilhengere som regner det som et høydepunkt, mens andre misliker det og betegner det som overpretensiøst. Det inneholder mye klassisk Yes av høy klasse – men som Anderson selv har sagt i ettertid, hadde de akkurat litt for lite musikk, og litt for mye plass å fylle opp. De hadde for mye til en enkel, men for lite til en dobbel LP. «Det er slikt som kan skje når ambisjonene er på sitt høyeste og energien er på sitt laveste», sa Anderson i et intervju i 1991.Den generelle oppfattelsen blant musikkjournalister så ut til å være negativ. Nå begynte betegnelser som «pompøse dinosaurer» og «flinkis-musikk» å bli brukt, betegnelser bandet senere har slitt med. Som en følge av den negative kritikken, trakk de seg unna pressen og ga sjeldnere og sjeldnere intervjuer. Dette fikk nok den motsatte virkningen av hva bandet trodde, og nå virket det som om enkelte journalister fikk en nesten fiendtlig holdning til bandet. Midt oppe i dette negative trykket solgte albumene som aldri før, og konsertsalene var alltid utsolgt.
Nå fikk også Wakeman nok av disse lange komposisjonene som krevde ekstremt nitid studioarbeid. Han koblet av med å opptre på albumet Sabbath Bloody Sabbath med Black Sabbath på høsten 1973 under pauser i innspillingen av Tales from Topocraphic Oceans. I tillegg hadde han med albumet The Six Wives of Henry VIII innledet en solokarriere (som i løpet av 90-årene førte til at han må regnes som en av de artistene i verden som har utgitt flest album). Derfor var Wakeman bare måtelig interessert i Tales From Topographic Oceans, og han mente det var for mye «dødtid» i musikken. Han var også kritisk til sin egen rolle i lydbildet på dette albumet, og mente det besto i å holde samme akkord over lengre tid, så en ny lang akkord, og så videre. Hans misnøye var blitt så stor at han sluttet i bandet da turneen var ferdig. Et berømt bilde fra den turneen viser Wakeman med en tallerken med curry midt under en konsert. Dette viste seg godt betegnende for hvor lite engasjert han var i den nye musikken. Han sluttet i Yes på sin 25-årsdag og kunne nå vie seg til sine mesterverk som soloartist, nemlig Journey to the Centre of the Earth fra 1974 og The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table fra 1975.
Sveitseren og piano-virtuosen Patrick Moraz overtok tangentene og ble med på det mest eksperimentelle av alle Yes-album, nemlig Relayer fra 1974. Moraz hadde på slutten av 1960-tallet spilt med en rekke kjente navn innen jazz-sjangeren, og ble hentet inn for å gi Yes muligheten til å realisere sine ambisjoner om «å gå hele veien» musikalsk sett. På det nye albumet gikk de store skritt videre og laget nok et album fansen var delt i synet på. Noen mente dette albumet var genialt, nettopp fordi de her tok skrittet fullt ut, mens andre mente at de her havnet «over the edge» nok en gang.
Faktum er at den episke «The Gates of Delirium» og den country- og asiatisk-inspirerte «To Be Over» har fått en ny renessanse på 1990- og 2000-tallet og regnes nå som to av de største klassikerne til bandet. Den mest jazz-inspirerte komposisjonen på albumet, «Sound Chaser» regnes nok fremdeles som et interessant eksperiment. «The Gates of Delirium» er hovedsakelig skrevet av Anderson, som her var inspirert av Leo Tolstojs Krig og fred. Både tekstmessig og musikalsk maler Anderson et bilde av krigens grusomheter og fredens herlighet. «To Be Over» er Howes lett «Anderson-ifiserte» låt om et kjærlighets/samlivsbrudd. «Sound Chaser» er en vill hyllest til musikk og den friheten musikken kan og bør være.
Yes tok en pause, som ble benyttet til diverse soloprosjekter utgitt i 1975/76. Patrick Moraz var med på to turneer i 1974–1975 (Relayer-turneen) og i 1976 (Solo Album-turneen), og han var med på å skrive materiale til et nytt album da han plutselig fikk beskjed om at han ikke var ønsket i bandet lengre.
Nå ble en skeptisk Rick Wakeman på ny innkalt for å komme og spille på et nytt album med Yes. Han ble med under forutsetning av at han bare skulle opptre som studiomusiker, men da han hørte materialet bandet jobbet med, ble han overbevist om å bli med som fulltidsmedlem av bandet igjen.
=== 1977–1979: Going for the One og Tormato ===
Dette materialet ble til albumet Going for the One, som er regnet som et av bandets sterkeste album. Det kom ut midt under punkens store periode, men gikk likevel som tittelen skulle tilsi rett til førsteplass. Yes hadde nådd sin hittil høyeste salgsmessige popularitet og fikk sin største hit i England med singelen «Wondrous Stories». Sterke låter som tittelsporet «Going for the One», «Parallells», «Turn of the Century» og «Awaken» gjør at albumet holder en god Yes-standard.
Albumet ble spilt inn i Montreux i Sveits, og de brukte litt utradisjonelle måter å spille inn musikken på. Rick Wakeman var nå tilbake på tangenter og ville spille inn kirkeorgel på et par av låtene, og dette fikk de til ved å leie en telefonlinje fra kirken til studioet. Wakeman var ellers delaktig i å skape et mer moderne sound da han lot Hammond-orgelet og Mellotronen være og kun spilte på moderne synthesizere på de andre låtene.
Moraz har lenge hevdet at han burde fått sin del av æren for flere av låtene på dette albumet. Han fikk i det minste en «spesiell takk» på inner-coveret til albumet. «Awaken» regnes som Yes' siste store episke komposisjon fra storhetstiden på 1970-tallet, og Anderson har sagt at det er den innspillingen han er mest fornøyd med av alle fordi samtlige medlemmer bidro med sitt beste. Den påfølgende turneen ble en suksessfull affære i Europa og USA, og fremtiden så nå utrolig lys ut for bandet.
Albumet Tormato fra 1978 skulle dessverre ikke leve opp til disse forventningene. Det er ikke regnet som dårlig, men det var likevel en klar nedtur etter Going for the One. Minimalistisk produksjon og lite inspirasjon må ta mesteparten av skylden for nedturen, men på låter som «Release, Release», «On the Silent Wings of Freedom» og «Onward» hører man fremdeles potensialet til noe som kunne blitt større. Her benyttet alle i bandet konvensjonelle rock-instrumenter, og det ble brukt minimalt med lydeffekter. I tillegg til en noe kjedelig lydmiks, mente fans av «det klassiske Yes» at det ble for spinkelt og albumet ble sett på som et forsøk på å gjøre Yes om til et vanlig rockeband.
Yes forberedte seg på å spille inn et nytt album i 1979, det uutgitte albumet som i ettertid er blitt kalt Golden Age eller Paris-innspillingene. Med problemer som musikalsk uenighet og etter en rekke tilfeldigheter og uhell, blant annet brakk White beinet etter en tur på rulleskøyter, gikk de lei, og innspillingene kom ikke lengre enn til demostadiet. Resultatet ble at Wakeman sluttet igjen – og det samme gjorde også frontfigur Jon Anderson. Dette så ut som en krise bandet ikke kunne overleve.
Flere av demoene som ble spilt inn kan høres i mikset versjon på samleboksen In a Word: Yes (1969 - ) og på ny-utgivelsen av Tormato fra 2004 som ekstra-titler. Her er også demoen av låten «Everybody's Song», der det mest sannsynlig er Patrick Moraz som spiller keyboards. Denne låten ble spilt inn under forberedelsene til albumet Going for the One, noe som underbygger Moraz' påstand om at han fortjente mere enn et «takk» for sin medvirkning der.
Men for Yes var det nå kritisk. Med både Anderson og Wakeman ute av bandet, hadde de færreste tro på at bandet skulle reise seg igjen.
=== 1980–1981: Drama og oppløsning ===
Squire, Howe og White var usikre på om de skulle fortsette under navnet Yes, og fortsatte videre som en trio uten navn. De traff via sitt management duoen The Buggles, bestående av sanger og bassist Trevor Horn og keyboardist Geoff Downes, som hadde en hit med låta «Video Killed the Radio Star» (den første låta som noensinne ble spilt på MTV). Til Yes-fansens store sjokk ble disse invitert av Squire til å jobbe med de nye låtene han og Howe hadde skrevet, og etter en stund ble de medlemmer av et nytt Yes.
Downes og Horn bidro også med eget materiale, som ble omarbeidet sammen med Squire og Howe for å «Yesifiseres». Denne besetningen lagde så albumet Drama i 1980. På dette albumet finner man gullkorn som for eksempel «Machine Messiah», «Into the Lens» og «Tempus Fugit». Albumet er variert, men naturlig nok med sterk hovedvekt på rytmer, bass og gitar. Det som nok overrasket fansen mest var det tyngre, nesten heavy metal-liknende soundet på flere av låtene.
Problemet var ikke albumet, men den påfølgende turneen, som ble en katastrofe. Trevor Horn ville til å begynne med ikke høre noe snakk om at han skulle synge på scenen, men turneen var allerede booket og Squire greide å overtale ham. Squire insisterte på at musikken skulle spilles i original toneart, noe som lå litt for høyt i forhold til Horns stemmeleie. Dette gjorde at Horns stemmebånd ble slitne tidlig i konsertene, med det resultat at han store deler av konsertene sang direkte surt. Når han i tillegg skulle synge i Andersons stemmeleie på låter som «Close to the Edge» og «And You And I», bare måtte det gå fullstendig galt. Fansen møtte opp for å demonstrere mot vokalist Trevor Horn og ropte taktfast «We want Jon!». Dette gjorde at Horn, som allerede var livredd for å gå på scenen, nektet å fortsette. Turneen måtte avbrytes, og Trevor Horn sluttet i bandet.
Steve Howe og Geoff Downes slo seg sammen med Carl Palmer fra Emerson, Lake & Palmer, samt John Wetton, fra blant annet King Crimson, og dannet bandet Asia. Yes var i praksis oppløst, og kun Chris Squire og Alan White var igjen. De slo seg sammen med Jimmy Page, gitaristen fra Led Zeppelin, da hans band nettopp var blitt oppløst etter at trommeslager John Bonham døde. Page ville ha med Robert Plant i bandet, som gikk under navnet XYZ (som skulle bety Ex Yes og Zeppelin). Squire, White og Page spilte inn en del musikk sammen, og det hele virket lovende inntil Robert Plant dukket opp og mente at musikken var altfor komplisert. Da falt dette bandet fra hverandre, og Page og Plant sluttet. I desember 1981 ga Squire og White som duo ut jule-singelen «Run With the Fox».
=== 1982–1987: Ny oppstart, 90125 og Big Generator ===
I Los Angeles møtte Squire og White i 1982 en artist fra Sør-Afrika ved navn Trevor Rabin, som hadde flyttet til England i 1978, og som nå bodde i USA. Sammen dannet de bandet Cinema, med Rabin som vokalist og gitarist (samt tidvis keyboardist). De fikk inn igjen Tony Kaye fra originalbesetningen, som bragte med seg sitt gamle hammondorgel inn på 1980-tallet (mens Rabin tok seg av moderne synthesizere). Cinema var klare til å spille inn sitt første album da plateselskapet foreslo at de måtte få med Jon Anderson i bandet.
Anderson ble kontaktet av Chris Squire, som lot han få høre noen demoer, og han var villig til å stille på den betingelsen at bandet skulle hete Yes og skulle låte som Yes. Selv om Trevor Rabin syntes det var en god idé å få med Anderson, var han ikke like fornøyd med navneskiftet. Andersons ultimatum til tross ble soundet kraftig modernisert for å tilpasses lydbildet på 1980-tallet, samtidig som visse klassiske Yes-elementer ble bevart. Den tidligere vokalisten i bandet, Trevor Horn, var hentet inn som produsent, og han var en av foregangsfigurene når det kom til «moderne lydbilder». Horn ble opprinnelig spurt om å være med som vokalist, men hadde den katastrofale Drama-turneen i friskt minne og takket raskt nei. Men han ville mere enn gjerne produsere bandet.
Resultatet forelå i 1983 som albumet 90125. Albumet inneholdt bandets tredje og største singelhit, «Owner of a Lonely Heart». Singlene «Leave It» og «It Can Happen» kom også relativt høyt opp på hitlistene. Instrumental-låten «Cinema» vant en Grammy i klassen Beste Rock-instrumental. Turneen som fulgte ble en suksess, og både gamle og nye fans av bandet møtte opp i hopetall. Et konsertalbum, 9012Live: The Solos, sammen med konsertfilmen 9012Live dokumenterer denne turneen. Både albumet og filmen ble kraftig kritisert av den eldre fansen for å utelate flere av 1970-tallssangene som ble spilt under konsertene.
Nye Yes var et faktum, og det som kan kalles Trevor Rabin-perioden (eller Yes-West), var innledet. Denne perioden er også sterkt omdiskutert blant fansen. Noen mener det var bra at de ble mer moderne, og at de viste at de kunne fornye seg. Andre mener Rabin-perioden fjernet bandet for mye fra soundet i «gullalderen», og misliker Rabin-perioden sterkt. Saken var at Yes på linje med de fleste 1970-tallsband tilpasset seg et nytt sound på 1980-tallet, noe som nødvendigvis måtte innebære et visst brudd med fortiden. Chris Squire var rask til å påpeke at Rabin faktisk var årsaken til at Yes i det hele tatt fremdeles eksisterte. Noe av det samme hadde tidligere skjedd med Genesis da Phil Collins tok over vokaljobben etter at Peter Gabriel sluttet. Trevor Rabin ble den «kommersielle» syndebukken, på samme måte som Collins ble det i Genesis-fansens øyne.
Denne besetningen utga også albumet Big Generator i 1987, som ikke solgte like bra som forgjengeren. Mye av årsaken til det var at det gikk over fire år mellom albumene, noe som anses av bransjen som for lang tid når man skal selge et «hit-band». Til tross for dette ble det solgt over to millioner album. Mange Yes-fans mente at albumet nok var et steg i riktig retning musikalsk sett, og særlig låtene «Shoot High, Aim Low» og «I'm Running» ble godt mottatt av tilhengerne av det «gamle» Yes. På hit-listene gikk det ikke like bra som i 1983, men de kom et stykke opp på listene med singlene «Love Will Find a Way» og «Rythm of Love».
Noe av kritikken av albumet gikk ut på at det hørtes for mye ut som et Trevor Rabin-soloalbum, og Jon Anderson mente at hans ideer ikke ble tatt hensyn til i stor nok grad. Anderson og Rabin hadde noen kraftige musikalske diskusjoner, og Anderson bestemte seg for å forlate bandet nok en gang.
=== 1988–1995: ABWH, Union og Talk ===
Deretter oppstod en underlig situasjon, der Yes fikk to parallelle besetninger. Den ene bestod av Squire, White, Rabin og Kaye, (som hadde rettighetene til navnet Yes), mens den andre bestod av Anderson, Bruford, Wakeman og Howe, som etter hvert kalte seg Anderson Bruford Wakeman Howe (ABWH). Sistnevnte kvartett utga det selvtitulerte albumet Anderson Bruford Wakeman Howe i 1989 med Tony Levin fra King Crimson på bass. Dette var et album med melodiske og komplekse komposisjoner, som virkelig viste at progressiv rock også kunne ha en framtid. Albumet innebar en tilbakevending til soundet som Yes hadde på albumet Going for the One, men likevel tilpasset et nytt tiår. Bandet som faktisk het Yes strevde og hadde fått med seg Roger Hodgson (vokalist i Supertramp) for å spille inn nytt materiale. Etter en stund fant de ut at de hadde hatt det gøy sammen, men at de ikke passet sammen musikalsk.
I 1990 startet ABWH innspillingene til et nytt album som var planlagt å hete Dialogue, men Anderson oppdaget at den andre besetningen (som i 1983 opprinnelig kalte seg Cinema) også arbeidet med et nytt album. Da oppstod ideen om å bringe de to delene sammen til et åttemannsband. Meningen var at de skulle samarbeide på hverandres låter, for så å samle seg som et «mega-Yes». Jon Anderson løp mellom studioene for å legge vokalen på alle låtene, mens Chris Squire møtte opp i studio sammen med ex-ABWH og la på bakgrunnsvokal på noe. Det er Tony Levin som spiller bass på ABWH-delen av låtene. Samtidig spilte Howe og Wakeman inn sine bidrag til Yes-Westlåtene i studioer hjemme i England, og postet så båndene til USA.
Resultatet ble et mer eller mindre håpløst album med uforløst potensial, kalt Union. På grunn av overproduksjon av produsent Jonathan Elias og innblanding av utallige studiomusikere, invitert av Elias, ble dette albumet nærmest fordømt av Yes-medlemmene selv. Rick Wakeman fortalte at han «hørte på den i bilen, og kastet den ut av vinduet i sinne». Han sa også at han «kaller albumet for «Onion» (løk), ettersom jeg gråter av å høre på den». Steve Howe var også sint, og sa at «det som Jonathan Elias mixet hørtes ut som søppel» og «ingenting av det jeg bidro med er med på albumet. Alt mitt er blitt erstattet med spilling fra nesten hver eneste gitarist i California». Den påfølgende turneen med samme besetning ble derimot en kjempesuksess.
Etter denne turneen ble det av Yes' management vedtatt at besetningen fra Trevor Rabin-perioden skulle videreføres, så Howe, Bruford og Wakeman ble kastet ut. Både de som ble kastet ut av bandet og fansen av «klassiske Yes» var forundret og skuffet over denne beslutningen. Dette endte opp med et musikalsk ustabilt album i 1994, kalt Talk. Albumet ble en salgsmessig flopp, men dette var det albumet fra Rabin-perioden som minnet mest om Yes fra «gamle dager». Her finnes flere låter med episk potensial, som for eksempel «Endless Dream» og «I Am Waiting». En låt fra samarbeidet med Roger Hodgson, «Walls», ble omarbeidet og spilt inn.
Dessuten var dette et av de første albumene som ble spilt inn 100 % digitalt, og i denne teknikkens spedbarnsalder hadde produsent Rabin store problemer med datamaskinenes lave minnekapasitet. Derfor tok innspillingen lang tid, og alle gikk lei av all ventingen på grunn av de tekniske problemene. Dessuten hadde Rabin – ifølge en lettere irritert Chris Squire – tatt seg den frihet å overdubbe noen låter med sitt eget basspill i stedet for Squires. Etter innspillingen takket både Trevor Rabin og Tony Kaye for seg og forlot Yes for godt.
=== 1996–1999: Keys to Ascension, Open Your Eyes og The Ladder ===
Jon Anderson satt nå med store planer for fremtiden til Yes. Han, Chris Squire og Alan White tok kontakt med Steve Howe og Rick Wakeman som ble invitert inn igjen i bandet. Nå skulle det bli mere enn en vanlig gjenforening, sa Anderson. De spilte tre konserter i San Luis Obispo i California, og bandet gikk inn i studio for å spille inn flere nye låter. Det ble utgitt to doble konsertalbum fra disse konsertene, Keys to Ascension i 1996 og Keys to Ascension 2 i 1997.
Disse platene inneholdt også det nye studiomaterialet, senere utgitt separat som Keystudio. Disse platene viser et band som koser seg på scenen og i studio, og som har funnet frem til alt det klassiske materialet og «formelen» fra 1970-tallet igjen. Wakeman ønsket opprinnelig at det nye studiomaterialet skulle gis ut på et eget album allerede i 1996, men det ble ikke noe av Know, som var det foreslåtte navnet på albumet. Det ble lovet nye turneer og album i god gammel stil fra Yes.
Men så sluttet Wakeman igjen på grunn av uenigheter om bandets framtid og det han mente var dårlige beslutninger. Inn kom Billy Sherwood (gitar og keyboard) og litt senere Igor Khoroshev (keyboard). Denne besetningen utga to album, først det «kommersielle krumspringet» Open Your Eyes i 1997, der man omarbeidet materiale som opprinnelig var ment for et soloalbum fra Chris Squire. Deretter spilte de inn det meget solide albumet The Ladder i 1999, hvor man finner sterke låter som «Homeworld (The Ladder)», «It Will Be a Good Day (The River)» og «New Language». Dette albumet hadde en musikalsk retning som minnet om storhetstiden på 1970-tallet, noe produsenten Bruce Fairbairn bestrevde seg på å få til. Han elsket de gamle albumene og ville finne tilbake den sounden de hadde på den tiden. Da Fairbairn uventet døde i mai 1999, gjensto det litt miksing, og det måtte bandet selv ordne med. Tittelkuttet «Homeworld: The Ladder» var musikk til videospillet Homeworld.
=== 2000–2009: Magnification, dvale og flere turneer ===
Personlige motsetninger gjorde at Sherwood og Khoroshev forsvant ut av bandet før «Masterworks»-turneen i 2000. Yes utga i 2001 sitt foreløpig siste album, med et symfoniorkester istedenfor keyboard. Salgstallene var til dels skuffende, men fansen var enige om at albumet Magnification viste et Yes i god form. Den etterfølgende Yessymphonic-turneen ble også en kjempesuksess. Nå turnerte bandet med et symfoniorkesteret European Festival Orchestra, og hadde med keyboardisten Tom Brislin. Under denne turneen spilte de flere låter som de ikke hadde framført live på lenge, som for eksempel «The Gates of Delirium» og «Ritual». Bandet turnerte fram til desember 2001, og nå ville de ha Wakeman med i bandet igjen.
Fans som følte seg litt snytt da Rick Wakeman forlot bandet i 1996, var i ekstase da Wakeman annonserte sin retur til Yes den 20. april 2002 og spilte i bandet på deres neste turné. Den klassiske besetningen opplevde at de igjen sto i publikums søkelys, ikke minst da de feiret 35-årsjubileet med konserter i 2004. Etter en internettavstemning om de mest populære Yes-sangene, kom «South Side of the Sky» høyt opp på listen og ble derfor spilt på konsertene. Dette resultatet var litt overraskende ettersom sangen sjelden ble spilt selv under den originale Fragile-turneen.
11. november 2004 spilte Trevor Rabin, Steve Howe, Chris Squire, Alan White og Geoff Downes «Cinema» og «Owner of a Lonely Heart» under Prince's Trust-konserten på Wembley Arena, til ære for tidligere vokalist og produsent Trevor Horn. En kilde mente grunnen til at Jon Anderson ikke stilte opp skyldtes at han, etter doktorens ordre, trengte å hvile og at Wakeman takket nei til å delta på grunn av Andersons fravær.
Fra 2004 til 2008 lå Yes i dvale, og i påvente av eventuelt nye album skrev de kontrakt med Image Entertainment og andre utgivere som skal utgi gamle konsertopptak, musikkvideoer og intervjuer på DVD. Howe, Squire, Wakeman og White ga alle uttrykk for at de ønsket å spille inn nytt materiale samt turnere som Yes, men Anderson var i mot dette på grunn av sviktende helse. Dermed dukket det opp diverse soloprosjekter. White startet en ny gruppe, «White», sammen med Geoff Downes. Debutalbumet, også kalt White, ble utgitt 18. april 2006. I 2004 ble Squire med på gjenforeningen av hans gamle band fra tiden før Yes, The Syn.
Planer om en turné med White, The Syn og Steve Howe, som ville inkludert Yes-medlemmene i tillegg til sangeren Kevin Currie fra White, der de skulle framføre sanger fra Drama ble avlyst. White ble med i The Syn i 2006. 16. mai 2006 annonserte Squire at han hadde sluttet i The Syn. Samme dag la Asia, med Howe og Downes, fram sine planer om en gjenforeningsturné som startet i september 2006. Anderson og Wakeman turnerte sammen i oktober 2006, med sanger fra Yes, sine respektive solokarrierer og fra ABWH.
Anderson komponerte ny musikk sammen med Trevor Rabin. På hvilken måte, eller om, de hadde tenkt å presentere dette for publikum, var lenge uvisst. I 2016 startet Anderson og Rabin bandet ARW sammen med Rick Wakeman og ga en rekke konserter. Et album med nytt materiale har det derimot ikke blitt noe av. Første halvår av 2008 turnerte Anderson i USA og Canada, mens Howe reiste rundt med Asia. White turnerte med sitt nye prosjekt Circa:. I 2008 sluttet White i Circa: for å bli med i planleggingen for en ny turné med Yes.
For å markere bandets 40-årsjubileum var planen å reise ut og gi konserter under banneret «Close to the Edge and Back». Men alle konserter ble avlyst 4. juni 2008 på grunn av Andersons helseproblemer. Ifølge et presseskriv hadde Jon Anderson hatt et akutt astmaanfall og trengte å hvile i minst seks måneder. Planene var at Anderson, Squire, Howe og White skulle erstatte Rick Wakeman med hans sønn, Oliver Wakeman, ettersom også Wakeman fikk beskjed av doktoren om å kutte ned på sin turné-virksomhet.Anderson sa at Yes forberedte fire «lange, multi-tematiske komposisjoner» til turneen. De skulle være «veldig annerledes». Men etter de dårlige salgstallene til Magnification, har Anderson sagt at å «sette sammen et album er ikke logisk lengre», og det er ikke gitt noen uttrykk for om, hvis eller hvordan dette materialet skal utgis.Turneen In the Present begynte 4. november 2008 i Ontario i Canada, med Howe, Squire & White sammen med Oliver Wakeman på keyboard og canadieren Benoît David på vokal. Konsertene ble booket som «Howe, Squire and White of YES», selv om de stadig vekk ble referert til som bare «Yes». Konsertalbumet In the Present – Live from Lyon ble innspilt under bandets Europa-del av turneen, og dokumenterer bandets konsert i Lyon i Frankrike 1. desember 2009. Albumet ble utgitt i november 2011.
=== 2009–2010: Nye medlemmer og turneer ===
Den 11. februar 2009 ble Chris Squire innlagt på sykehus med akutt behov for operasjon i et ben. Dermed måtte turneen først utsettes, og deretter, den 19. februar ble det klart at resten av turneen var blitt avlyst. Årsaken til dette var at Squire fikk beskjed av sin lege om å hvile i minst en måned.
I april 2009 sendte Yes ut et presseskriv der de annonserte en ny USA-turné sammen med Asia med start 26. juni 2009. Igjen var det Benoît David og Oliver Wakeman som spilte sammen med Squire, Howe og White. Denne gangen ble David og Wakeman inkludert under navnet Yes som bandets nye, foreløpig uoffisielle medlemmer. Turneen «Yes with very special guest Asia» pågikk hele sommeren i USA, og dermed fikk begge gruppenes gitarist, Steve Howe, nok å henge fingrene i.
Jon Anderson la også planer for sommeren 2009, da han reiste ut på en Europa-turné han kalte «Have Guitar Will Travel». Den første konserten fant sted i Warszawa i Polen 30. juni 2009.
Under et intervju med Chris Squire 15. oktober 2009 på den britiske radiokanalen Planet Rock, ble Oliver Wakeman og Benoît David presentert som offisielle medlemmer av bandet. Squire sa ikke noe om hvorvidt Jon Anderson samtidig hadde sluttet.
Yes var senhøsten 2009 aktive med en Europa-turné med start i Bratislava i Slovakia 31. oktober. Bandet spilte i Oslo 11. desember på Sentrum Scene. Denne Europa-delen av turneen, «Yes on Tour Europe Fall 2009», var ikke Asia med på.Turneen «Yes On Tour: US Winter 2010» startet 2. februar 2010 i Civic Center i Poughkeepsie i New York, og bandet ga totalt 18 konserter i USA frem til 28. februar. Chris Squire snakket om planer om innspilling av et nytt album når denne turneen var over. Etter vinterturneen startet bandet planleggingen av en sommerturné i USA sammen med Peter Frampton. «Yes On Tour: US Summer 2010» startet 8. juni 2010 i Raymond F. Kravis Center for the Performing Arts i West Palm Beach i Florida. Totalt spilte bandet 22 konserter i løpet av turneen.
=== 2011–2014: Fly from Here og Heaven & Earth ===
4. oktober 2010 startet Yes innspillinger av nye låter med tanke på utgivelse av et nytt album før sommeren 2011. Produsent er tidligere vokalist i Yes, Trevor Horn. 29. oktober 2010 skrev Yes under en platekontrakt med Frontiers Records.
31. mars 2011 ble Geoff Downes presentert som bandets nye keyboardist. Downes var også medlem under Drama-perioden fra 1980 til 1981. 9. april 2011 bekjentgjorde Oliver Wakeman på sitt offisielle nettsted at han ikke lengre var medlem av Yes. Albumet Fly from Here ble utgitt sommeren 2011, nesten ti år etter bandets forrige studioalbum, Magnification.
Yes dro ut på en Europa-turné i november og desember 2011, og spilte på Sentrum Scene i Oslo 7. desember 2011. Etter konserten i Oslo ble vokalist Benoît David syk, og de tre siste konsertene på turneen ble avlyst. David sluttet i bandet tidlig i 2012, og ble erstattet av Jon Davison.Fra mars 2013 til juni 2014 var bandet rundt om i verden med turneen Three Album Tour, hvor de fremførte albumene The Yes Album, Close to the Edge og Going for the One i sin helhet. I 2013 var de også hovedattraksjonen under cruise-festivalen for prog-band, Cruise to the Edge. Cruise-festivalen ble også arrangert i april 2014 og den tredje utgaven av festivalen er planlagt avholdt i november 2015.
I august 2013 ble det startet en fan-kampanje for å få Yes innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Til tross for at flere kjente politiske strateger var involvert, blant andre John Brabender som var mediastrateg under republikaneren Rick Santorums forsøk på å bli partiets presidentkandidat i 2012 og Tad Devine, som deltok i demokratene John Kerry og Al Gores presidentkampanjer i henholdsvis 2004 og 2000, ble Yes nok en gang forbigått av æresgalleriet.
Fra januar til mars 2014 var Yes i studio for å spille inn et nytt album. 16. juli 2014 ble Heaven & Earth utgitt, bandets første album med vokalisten Jon Davison.
=== 2015–2018: Chris Squire dør og Yes blir innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame ===
I mai 2015 fikk Chris Squire diagnosen benmargskreft, og ble midlertidig erstattet av Billy Sherwood. Mindre enn seks uker inn i behandlingen, døde Squire 27. juni 2015 i sitt hjem i Phoenix. Sherwood ble, etter Squires eget ønske, fast medlem som bassist for Yes.
Jon Anderson, Trevor Rabin og Rick Wakeman startet bandet ARW i januar 2016, og i april året etter skiftet bandet navn til Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman. Rettighetene til bandnavnet Yes var delt mellom Anderson, Chris Squire, Steve Howe og Alan White. Ifølge en uformell avtale mellom Anderson og Squire, var det kun det bandet Squire var medlem av som kunne benytte navnet. Etter Squires død foreslo hans enke at begge «fraksjonene» skulle benytte bandnavnet Yes. Steve Howe har ikke uttrykt noen motforestillinger mot at ARW endret navnet, så lenge promoteringen ikke skaper forvirring om hvilket av de to Yes-bandene det er snakk om.
Etter nomineringer i 2014, 2015 og 2016 ble Yes valgt inn i Rockens æresgalleri for 2017. Det var åtte av bandmedlemmene som ble innvalgt som gruppemedlemmer, Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Tony Kaye, Bill Bruford, Alan White, Rick Wakeman og Trevor Rabin. Innvielseseremonien fant sted 7. april 2017 i Barclay Center i Brooklyn i New York City. Anderson, Bruford, Howe, Rabin, White og Wakeman møtte sammen med avdøde Chris Squires kone Scottie. Tony Kaye var forhindret fra å møte grunnet sykdom. Anderson, Howe, Rabin, Wakeman og White fremførte «Roundabout» sammen med Geddy Lee fra Rush på bass. Senere fremførte de «Owner of a Lonely Heart» med Howe på bass. Bill Bruford har ikke spilt offentlig siden han ble «pensjonist» i 2009 og gjorde intet unntak til tross for den store anledningen. Rick Wakeman markerte seg med en spesiell og humoristisk tale.
=== 2018– : Fly from Here – Return Trip, 50 år med Yes, nytt album og Alan White dør ===
Begge versjonene av Yes feiret bandets 50-årsjubileum med turneer; Yes med turneen #Yes50 og Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman med turneen Quintessential Yes: The 50th Anniversary Tour. I mars 2018 ble albumet Fly from Here – Return Trip utgitt. Albumet er en omarbeidet og remixet versjon av albumet Fly from Here fra 2011, med Trevor Horn som vokalist og med nye overdubbinger fra både Horn, Steve Howe og Geoff Downes. Albumet inneholder også det nye sporet «Don't Take No for an Answer», skrevet og sunget av Howe. I 2019 ble konsertalbumet Yes 50 Live og mini-LP-en From a Page gitt ut. From a Page fulgte med som bonusdisk til en nyutgivelse av konsertalbumet In the Present – Live from Lyon og inneholdt fire tidligere uutgitte låter fra innspillingene til albumet Fly from Here.
I mars 2020 ble bandets planlagte konserter for året avlyst på grunn av koronapandemien. I juli 2020 bekreftet Davison at bandet hadde startet å arbeide med bandets neste studioalbum. I desember 2020 ble sideprosjektet Arc of Life presentert, bestående av Jon Davison, Billy Sherwood, Jay Schellen, Jimmy Haun og Dave Kerzner. I oktober 2021 ble Yes' første studioalbum uten Chris Squire, The Quest, utgitt og bandet planla en Europaturné i 2022 der blant annet albumet Relayer skulle fremføres i sin helhet. Dette ble senere endret og turneen ble flyttet til 2023 og nå med fremføring av albumet Close to the Edge. Yes annonserte 22. mai 2022 at Alan White måtte stå over denne turneen på grunn av helseproblemer og at Jay Schellen midlertidig skulle ta over hans plass bak trommesettet. Alan White døde fire dager senere, 26. mai 2022.
== Yes' musikkstiler ==
=== Psykedelisk rock ===
På slutten av 1960-tallet var det en voksende andel av nye band som ville utforske det The Beatles hadde gjort på albumene Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, Magical Mystery Tour, The White Album og Abbey Road nærmere. Først kom en bølge av psykedelisk rock, som de fremtidige medlemmene i Yes var med på i sine respektive band på den tiden. Enkelte av låtene på bandets første album, Yes, var påvirket av den psykedeliske rocken. Som eksempel kan nevnes låta «Harold Land» som var kraftig inspirert av Pink Floyds første singel, «Arnold Layne», skrevet av Syd Barrett.
=== Progressiv rock ===
Litt senere utviklet dette seg til lengre og mer komplekse instrumentale komposisjoner, konsepter og låter som sømløst ble flettet sammen. På begynnelsen av 1970-tallet kom en dreining fra det psykedeliske over til det progressive, enten i en rock-form, eller som folk rock-basert. Dette skillet kunne i mange tilfeller bli uklart og usynlig, og progressiv rock ble en fellesnevner for dette.
Låtene «Starship Trooper» og «Yours Is No Disgrace» er gode eksempler på at flere slike «under-sjangere» blir benyttet i samme låt, og Yes omfavnet på mange måter det meste av dette spekteret. Symfonisk rock var også et begrep som ble benyttet om Yes' musikk, noe som er betegnende for hele albumet Close to the Edge.
Improvisasjon var også viktig innen progressiv-sjangeren, og dermed fikk man jazz-beslektede komposisjoner som «The Gates of Delirium» og «Sound Chaser». Samtidig ble det eksperimentert med andre musikk-sjangere, som på «To Be Over» og «Awaken» med asiatisk-inspirert musikk. Dessuten country på «To Be Over» og på «Yours Is No Disgrace».
=== Rock og pop ===
Med albumet Going for the One vendte Yes tilbake til enklere og kortere låter, selv om det progressive ble ivaretatt. Tormato og Drama er album der rock er et slags startpunkt, og det progressive blir på en måte underlagt det primære rock-uttrykket. På 1980-tallet hadde Yes et lydbilde av ren rock og pop, ikke ulikt mange andre band på den tiden. Altså hadde bandet gitt opp noe av det som var unikt for sjangeren progressiv rock. Fra midten av 1990-tallet viste Yes igjen (med noen få unntak) at de hadde modernisert lydbildet innenfor sjangeren progressiv rock.
== Yes' tekster ==
Bandets tekster kan løst defineres i fire hovedgrupper: Litteraturinspirerte, Kosmiske, Spirituelle og Samtidskommenterende. For det meste var det Jon Anderson som skrev tekstene, enten alene eller i samarbeid med de andre medlemmene. Selv om en av de andre presenterte en ferdig låt med tekst til Anderson, ville han modifisere teksten slik at han kunne relatere til meningen med den, og sørge for at det ble sangbart og passet inn i musikken.
Litteraturinspirerte:
Disse tekstene er gjerne inspirert av Tolkien (fantasy) og Leo Tolstoj (skjønnlitteratur). Eksempler er «Close to the Edge» og «The Gates of Delirium».
Kosmiske:
Romfarts-eventyr og utforskning av andre planeter, som for eksempel i låtene «Astral Traveller», «Starship Trooper» og «Arriving UFO».
Spirituelle:
En slags religiøs, dypere mening i tekstene. Et godt eksempel er hele albumet Tales from Topographic Oceans og på låtene «Awaken», «Heart of the Sunrise» og «And You And I».
Samtidskommenterende:
Yes sin versjon av protestvisene. Eksempelvis mot Vietnamkrigen i «Yours Is No Disgrace» eller mot hvalfangst på «Don't Kill the Whale».
Dette er selvfølgelig ikke de eneste «kategoriene» tekstene kan plasseres i, men en slags pekepinn på hovedlinjene. På låten «Going for the One» viser for eksempel Anderson sin humoristiske sans og selvironi. Mange har forsøkt å finne meninger med tekstene til Yes, men Anderson har sagt at det viktigste er at ordene er gode å synge, meningen med ordene er sekundært. Det finnes tekster som er ganske konkrete også, som «South Side of the Sky» som faktisk handler om farene ved fjellklatring.
== Plateomslag ==
Yes ble kjent ikke bare for musikken, men også for sitt visuelle tilbud til platekjøperne. Fantasifulle og abstrakte platomslag ble et slags varemerke for hele sjangeren progressiv rock, og Yes benyttet fra Fragile til Relayer seg av kunstneren Roger Deans fantasy-inspirerte malerier som plateomslag. Det var også Dean som laget den mest kjente versjonen av Yes-logoen, og han var også med på å designe scene-showet til bandet.
På albumene Going for the One og Tormato lagde Hipgnosis omslagene, og de var ikke slik verken bandet eller fansen forventet. Senere benyttet bandet forskjellige designere og kunstnere, men gikk tilbake til Roger Dean fra og med Keys to Ascension i 1996. I tillegg ble omslaget til albumet Anderson Bruford Wakeman Howe fra 1989 laget av Dean.
== Medlemmer ==
Steve Howe – gitar/vokal (1970–81, 1990–92 og 1996– )
Jon Davison – vokal (2012– )
Geoff Downes – keyboard (1980–81, 2011– )
Billy Sherwood – keyboard/gitar (1997–2000), bass (2015– )Tidligere medlemmer
Alan White – trommer (1972–2022) (død 2022)
Chris Squire – bass/vokal (1968–2015) (død 2015)
Jon Anderson – vokal (1968–79, 1983–2008)
Rick Wakeman – keyboard (1971–74, 1977–79, 1990–92, 1996 og 2002–04)
Bill Bruford – trommer (1968–72, 1990–92)
Tony Kaye – keyboard (1968–71, 1983–94)
Peter Banks – gitar (1968–70) (død 2013)
Patrick Moraz – keyboard (1974–76)
Trevor Horn – vokal (1980–81)
Trevor Rabin – gitar/vokal (1983–94)
Igor Khoroshev – keyboard (1997–2000)
Oliver Wakeman – keyboard (2008–2011)
Benoît David – vokal (2008–2012)Turné-musikereTom Brislin – keyboard (2001) (Magnification-turneen)
Jay Schellen – trommer (2016–2017, 2018– )
Dylan Howe – trommer (2017)
=== Tidslinje for medlemmer av Yes ===
== Konserter i Norge ==
Konserter i Norge med Yes, inkludert ABWH og ARW.
Club 7, Oslo – 22. februar 1970
Ekeberghallen, Oslo – 11. november 1977
Drammenshallen, Drammen – 16. juni 1984
Skedsmohallen, Lillestrøm – 9. november 1989 (ABWH)
Oslo Konserthus, Oslo – 7. november 2001
Oslo Spektrum, Oslo – 5. juni 2004
Sentrum Scene, Oslo – 11. desember 2009
Sentrum Scene – 7. desember 2011
Sentrum Scene, Oslo – 5. juni 2014
Sentrum Scene, Oslo – 7. juni 2018 (ARW)
Sentrum Scene, Oslo – 15. mai 2020 – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
Sentrum Scene, Oslo – 4. mai 2021 – planlagt konsert, ny dato for avlyst konsert 15. mai 2020
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Yes (1969)
Time and a Word (1970)
The Yes Album (1971)
Fragile (1971)
Close to the Edge (1972)
Tales from Topographic Oceans (1973)
Relayer (1974)
Going for the One (1977)
Tormato (1978)
Drama (1980)
90125 (1983)
Big Generator (1987)
Union (1991)
Talk (1994)
Keys to Ascension (1996)
Keys to Ascension 2 (1997)
Open Your Eyes (1997)
The Ladder (1999)
Magnification (2001)
Fly from Here (2011)
Heaven & Earth (2014)
The Quest (2021)
== Se også ==
Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman (ARW)
Anderson Bruford Wakeman Howe
Asia
Badger
The Buggles
Cinema
Circa:
Jon & Vangelis
XYZ
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yes (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yes (musical group) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yes på Internet Movie Database
(en) Yes på Apple Music
(en) Yes på Discogs
(en) Yes på MusicBrainz
(en) Yes på SoundCloud
(en) Yes på Spotify
(en) Yes på Songkick
(en) Yes på Last.fm
(en) Yes på Genius — sangtekster
(en) Yes på AllMusic | lenke | 5,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Talk_(album) | 2023-02-04 | Talk (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | Talk er det fjortende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i mars 1994. Dette er deres første albumutgivelse på et uavhengig plateselskap, etter en lang karriere hos de store selskapene Atlantic Records og Arista Records. Talk er også det siste Yes-albumet der Trevor Rabin og Tony Kaye medvirker.
Albumet kom på 33.-plass på Billboard 200 i USA og på 20.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
| Talk er det fjortende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i mars 1994. Dette er deres første albumutgivelse på et uavhengig plateselskap, etter en lang karriere hos de store selskapene Atlantic Records og Arista Records. Talk er også det siste Yes-albumet der Trevor Rabin og Tony Kaye medvirker.
Albumet kom på 33.-plass på Billboard 200 i USA og på 20.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
== Bakgrunn ==
Etter den suksessrike Union-turneen i 1991 håpet mange at åttebands-versjonen av Yes skulle spille inn musikk sammen, men dette viste seg å være svært vanskelig. Både personlige motsetninger og innblanding fra de enkelte medlemmenes management forhindret dette. Bill Bruford, Steve Howe og Rick Wakeman ble av plateselskapet ofret til fordel for mulighetene for en hit i stil med «Owner of a Lonely Heart». Derfor ønsket de at medlemmene som medvirket på albumet 90125 skulle fortsette som Yes.
Rabin tok kontrollen over såvel musikken som produksjonen, og forsøkte å oppdatere lydbildet til Yes for at det skulle passe 1990-tallets musikk. I tillegg til å ha en hånd med på hver eneste låt på albumet, tok han seg den frihet å spille de fleste instrumentene selv, inkludert en del overdubbinger av Chris Squires bass-spill. Dette irriterte Squire, og Anderson var fra før skeptisk til Rabins arbeidsmetoder.
Talk fikk gode kritikker av musikkjournalistene, paradoksalt nok på grunn av at det minnet en del om lydbildet fra 1970-tallet, mens publikum generelt ignorerte albumet. Dette var det første Yes-albumet som ikke nådde gullplate-salg verken i Storbritannia eller USA. Albumet er et av de første som ble innspilt 100% digitalt, noe som var banebrytende. Men på grunn av barnesykdommer med teknikken og problemer med minnekapasitet tok det uforholdsmessig lang tid for Rabin å ferdigstille albumet.
Etter den påfølgende turneen valgte Trevor Rabin og Tony Kaye å forlate bandet for godt. Dette «utnyttet» Anderson, Squire og White til å invitere Steve Howe og Rick Wakeman med i bandet igjen.
== Sporliste ==
Alle titler skrevet av Jon Anderson og Trevor Rabin, unntatt hvor annet er notert.
«The Calling» (Jon Anderson/Trevor Rabin/Chris Squire) – 6:56
«I Am Waiting» – 7:25
«Real Love» (Trevor Rabin/Chris Squire/Jon Anderson) – 8:49
«State of Play» – 5:00
«Walls» (Jon Anderson/Trevor Rabin/Roger Hodgson) – 4:57
«Where Will You Be» – 6:09
«Endless Dream: I. Silent Spring» – 1:55
«Endless Dream: II. Talk» – 11:55
«Endless Dream: III. Endless Dream» – 1:53
=== Bonusspor på ny-utgivelse fra 2002 ===
10. «The Calling» (spesialversjon) – 8:08
== Personell ==
Jon Anderson – vokal
Trevor Rabin – gitarer, keyboard, dataprogrammering, vokal
Tony Kaye – Hammondorgel
Chris Squire – bass, vokal
Alan White – trommer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Talk på Discogs
(en) Talk på MusicBrainz
(en) Talk på AllMusic | lenke | 5,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keys_to_Ascension | 2023-02-04 | Keys to Ascension | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1996', 'Kategori:Musikkalbum fra 1996', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | Keys to Ascension er et dobbelalbum og en konsertfilm fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i oktober 1996. Albumet er hovedsakelig et konsertalbum, men inneholder to nye studioinnspillinger. For første gang siden 1978 med albumet Tormato, ga Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Rick Wakeman og Alan White offisielt ut nye studioinnspillinger sammen.
Albumet kom på 99.-plass på Billboard 200 i USA og på 48.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
| Keys to Ascension er et dobbelalbum og en konsertfilm fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i oktober 1996. Albumet er hovedsakelig et konsertalbum, men inneholder to nye studioinnspillinger. For første gang siden 1978 med albumet Tormato, ga Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Rick Wakeman og Alan White offisielt ut nye studioinnspillinger sammen.
Albumet kom på 99.-plass på Billboard 200 i USA og på 48.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
== Bakgrunn ==
De syv første sporene på albumet er konsertopptak fra Edward's Fremont Theatre i San Luis Obispo i California, der bandet spilte tre konserter 4., 5. og 6. mars 1996. Hensikten med dette var at de ville spille inn live men under kontrollerte former for best mulig resultat. Flere opptak fra de samme konsertene ble utgitt på dobbelalbumet Keys to Ascension 2 i 1997. Albumets to siste spor er nye studioinnspillinger, innspilt mellom høsten 1995 og våren 1996.
Konsertene ble også filmet og ble i 2001 utgitt på DVD under samme tittel.
== Sporliste - CD ==
=== CD 1 ===
«Siberian Khatru» (Jon Anderson/Steve Howe/Rick Wakeman) – 10:16
«The Revealing Science of God (Dance of the Dawn)» (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe/Rick Wakeman/Alan White) – 20:31
«America» (Paul Simon) – 10:28
«Onward» (Steve Howe/Chris Squire) – 5:40
Med en ny intro kalt «Unity», skrevet av Steve Howe
«Awaken» (Jon Anderson/Steve Howe) – 18:29
=== CD 2 ===
«Roundabout» (Jon Anderson/Steve Howe) – 8:30
«Starship Trooper» – 13:06
«Life Seeker» (Jon Anderson)
«Disillusion» (Chris Squire)
«Würm» (Steve Howe)
«Be the One»* (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe) – 9:50
«The One»
«Humankind»
«Skates»
«That, That Is»* (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe/Alan White) – 19:15
«Togetherness»
«Crossfire»
«The Giving Things»
«That Is»
«All in All»
«How Did Heaven Begin?»
«Agree to Agree»* Ny studioinnspilling
== Sporliste - DVD ==
«Siberian Khatru»
«Close to the Edge»
«I've Seen All Good People»
«Time and a Word»
«And You And I»
«The Revealing Science of God»
«Going for the One»
«Turn of the Century»
«America»
«Onward»
«Awaken»
«Roundabout»
«Starship Trooper»
== Personell ==
Jon Anderson – vokal, harpe, gitar
Chris Squire – bass (pikkolobass på «Be the One»), vokal
Steve Howe – gitarer, vokal (6-strengers bass på «Be the One»)
Rick Wakeman – keyboard
Alan White – trommer
== Referanser ==
== Kilder ==
Allmusic.com
Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Keys to Ascension på Discogs
(en) Keys to Ascension på MusicBrainz
(en) Keys to Ascension på AllMusic | lenke | 5,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keys_to_Ascension_2 | 2023-02-04 | Keys to Ascension 2 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1997', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | Keys to Ascension 2 er et dobbeltalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1997. Dette albumet inneholder en CD med konsertopptak fra Edward's Fremont Theatre i San Luis Obispo i California, innspilt under tre konserter 4., 5. og 6. mars 1996. Dette er de resterende konsertopptakene fra det foregående albumet Keys to Ascension. CD nummer to inneholder fem nye studioinnspillinger.
Rick Wakeman ønsket at studioinnspillingene skulle utgis som et eget album, og Anderson hadde forslaget til albumtittelen, Know. Men da Keys to Ascension 2 endelig ble utgitt hadde Wakeman allerede forlatt bandet igjen. De tilsammen syv nye studiolåtene fra de to Keys to Ascension-albumene ble senere utgitt samlet på albumet Keystudio.
Albumet kom på 62.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
| Keys to Ascension 2 er et dobbeltalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1997. Dette albumet inneholder en CD med konsertopptak fra Edward's Fremont Theatre i San Luis Obispo i California, innspilt under tre konserter 4., 5. og 6. mars 1996. Dette er de resterende konsertopptakene fra det foregående albumet Keys to Ascension. CD nummer to inneholder fem nye studioinnspillinger.
Rick Wakeman ønsket at studioinnspillingene skulle utgis som et eget album, og Anderson hadde forslaget til albumtittelen, Know. Men da Keys to Ascension 2 endelig ble utgitt hadde Wakeman allerede forlatt bandet igjen. De tilsammen syv nye studiolåtene fra de to Keys to Ascension-albumene ble senere utgitt samlet på albumet Keystudio.
Albumet kom på 62.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
== Sporliste ==
=== CD 1 ===
«I've Seen All Good People» – 7:15
«Your Move» (Jon Anderson)
«All Good People» (Chris Squire)
«Going for the One» (Jon Anderson) – 4:59
«Time and a Word» (Jon Anderson/David Foster) – 6:23
«Close to the Edge» (Jon Anderson/Steve Howe) – 19:41
I. «The Solid Time of Change»
II. «Total Mass Retain»
III. «I Get Up I Get Down»
IV. «Seasons of Man»
«Turn of the Century» (Jon Anderson/Steve Howe/Alan White) – 7:55
«And You And I» (Jon Anderson; temaer av Bill Bruford/Steve Howe/Chris Squire) – 10:50
I. «Cord of Life»
II. «Eclipse» (Jon Anderson/Bill Bruford/Steve Howe)
III. «The Preacher The Teacher»
IV. «Apocalypse»
=== CD 2 ===
«Mind Drive» (Jon Anderson/Chris Squire/Alan White/Steve Howe/Rick Wakeman) – 18:37
«Foot Prints» (Jon Anderson/Chris Squire/Alan White/Steve Howe) – 9:07
«Bring Me to the Power» (Jon Anderson/Steve Howe) – 7:23
«Children of Light» – 6:03
«Children of Light» (Jon Anderson/Vangelis/Chris Squire)
«Lifeline» (Rick Wakeman/Steve Howe)
«Sign Language» (Steve Howe/Rick Wakeman) – 3:28
== Personell ==
Jon Anderson – vokal
Chris Squire – bass, vokal
Steve Howe – gitarer, vokal
Rick Wakeman – keyboard
Alan White – trommer
== Referanser ==
== Kilder ==
Allmusic.com
Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Keys to Ascension 2 på Discogs
(en) Keys to Ascension 2 på MusicBrainz
(en) Keys to Ascension 2 på AllMusic | lenke | 5,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Open_Your_Eyes | 2023-02-04 | Open Your Eyes | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | Open Your Eyes er det femtende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1997. Dette er det første albumet der Billy Sherwood medvirker som fulltids-medlem av bandet etter at Rick Wakeman forlot bandet tidlig i 1997. Dette er også det første albumet der Igor Khoroshev medvirker, her kun som studiomusiker.
Albumet kom på 151.-plass på Billboard 200 i USA.
| Open Your Eyes er det femtende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1997. Dette er det første albumet der Billy Sherwood medvirker som fulltids-medlem av bandet etter at Rick Wakeman forlot bandet tidlig i 1997. Dette er også det første albumet der Igor Khoroshev medvirker, her kun som studiomusiker.
Albumet kom på 151.-plass på Billboard 200 i USA.
== Bakgrunn ==
Opprinnelig ble innspillingene startet som et samarbeide mellom Chris Squire og Billy Sherwood, men Jon Anderson ble såpass imponert over materialet at han ønsket å synge på albumet. Etter hvert kom også Steve Howe og Alan White med i prosjektet, og man bestemte seg for at dette skulle bli det neste Yes-albumet.
Til tross for medlemmenes entusiasme for materialet, var de ikke fornøyd med sluttresultatet. Det ble ifølge Anderson og Howe for kommersielt og lett, noe de selv tok en god del av skylden for. Verken publikum eller kritikere var særlig imponert over utgivelsen, og albumet ble straks regnet som et av bandets mest forglemmelige øyeblikk, selv om det finnes enkelte lyspunkter her også.
Roger Dean står nok en gang bak platecoveret, denne gangen med et noe minimalistisk bidrag. Coveret består av den klassiske Yeslogoen i røde nyanser på sort bakgrunn.
== Sporliste ==
Alle titler skrevet av Jon Anderson, Steve Howe, Billy Sherwood, Chris Squire og Alan White.
«New State of Mind» – 6:00
«Open Your Eyes» – 5:14
«Universal Garden» – 6:17
«No Way We Can Lose» – 4:56
«Fortune Seller» – 5:00
«Man in the Moon» – 4:41
«Wonderlove» – 6:06
«From the Balcony» – 2:43
«Love Shine» – 4:38
«Somehow, Someday» – 4:47
«The Solution» – 5:26
«The Source» – 16:21 (skjult spor)Sporene «The Solution» og «The Source» er ikke delt opp, men er et 23 minutter og 47 sekunders sammenhengende spor. «The Source» består først av to minutter med stillhet, så 16 minutter og 21 sekunder med naturlyder og et lydcollage med korte a cappella-versjoner av albumets øvrige sanger.
== Personell ==
Jon Anderson – vokal
Chris Squire – bass, vokal, munnspill
Steve Howe – elektrisk og akustisk gitar, banjo, mandolin, vokal
Billy Sherwood – keyboard, gitar, vokal
Alan White – trommer, perkusjon
=== Studiomusikere ===
Igor Khoroshev – keyboard på spor 1, 4 og 5
Steve Porcaro – keyboard på spor 2
== Kilder ==
Allmusic.com Arkivert 11. februar 2010 hos Wayback Machine.
Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Open Your Eyes på Discogs
(en) Open Your Eyes på MusicBrainz
(en) Open Your Eyes på Spotify
(en) Open Your Eyes på AllMusic | lenke | 5,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evert_Taube | 2023-02-04 | Evert Taube | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Akademien för de fria konsterna', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Musikaliska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Personer fra Göteborgs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske låtskrivere', 'Kategori:Svenske musikere', 'Kategori:Svenske visesangere'] | Evert Axel Taube (født 12. mars 1890, død 31. januar 1976) var en svensk forfatter, visesanger, komponist og maler.
Han ble født i Göteborg og vokste opp på øya Vinga i Göteborgs skjærgård. I 1925 ble han gift med Astri Linnéa Mathilda Bergman. De fikk tre barn, den yngste sønnen var Sven-Bertil Taube (1934–2022). Evert Taube døde i Stockholm i 1976.
Evert Taube ble en av Sveriges og Nordens aller mest kjente og folkekjære visesangere, selv om han selv helst ville bli betraktet som forfatter. Han skapte blant annet figurene Fritiof Andersson og Rönnerdahl.
På sin 60-årsdag i 1950 mottok Taube Bellman-prisen fra Svenska Akademin, og i 1960 ble han utnevnt til æresdoktor ved Göteborgs universitet.
Evert Taube tilhørte den tysk-baltiske adelsslekten Taube, introdusert på Riddarhuset som svensk adel på 1600-tallet (nr. 734 på Riddarhuset).
| Evert Axel Taube (født 12. mars 1890, død 31. januar 1976) var en svensk forfatter, visesanger, komponist og maler.
Han ble født i Göteborg og vokste opp på øya Vinga i Göteborgs skjærgård. I 1925 ble han gift med Astri Linnéa Mathilda Bergman. De fikk tre barn, den yngste sønnen var Sven-Bertil Taube (1934–2022). Evert Taube døde i Stockholm i 1976.
Evert Taube ble en av Sveriges og Nordens aller mest kjente og folkekjære visesangere, selv om han selv helst ville bli betraktet som forfatter. Han skapte blant annet figurene Fritiof Andersson og Rönnerdahl.
På sin 60-årsdag i 1950 mottok Taube Bellman-prisen fra Svenska Akademin, og i 1960 ble han utnevnt til æresdoktor ved Göteborgs universitet.
Evert Taube tilhørte den tysk-baltiske adelsslekten Taube, introdusert på Riddarhuset som svensk adel på 1600-tallet (nr. 734 på Riddarhuset).
== Noen av de mest kjente visene ==
«Möte i monsunen»
«Brevet från Lillan»
«Calle Schewens vals»
«Eldarevalsen»
«Flickan i Havanna»
«Fritiof i Arkadien»
«Fritiof och Carmencita»
«Rosa på bal»
«Sjösala vals»
«Så länge skutan kan gå»
«Så skimrande var aldrig havet»
«Vals i Furusund»
«Änglamark»
«Nocturne»
== Bibliografi ==
=== Viser og lyrikk ===
Sju sjömansvisor och Byssan Lull samt Flickan i Havanna, 1919
Flickan i Havanna, 1922
Den Gyldene Freden, Ballader och visor, 1924
Bröllopsballader och rosenrim, 1925
Kärleksvisor och sjöballader, 1927
Frithiof Anderssons visbok, 1929
Den Gyldene Fredens Folianter, 1934
Ultra Marin, 1936
Evert Taubes bästa, 1937
Himlajord, 1938
Fiorella från Caramella, 1941
Sjösalaboken, 1942
Ballader i Bohuslän, 1943
Evert Taubes nya bästa, 1944
Svärmerier, 1946
Ballader i det blå, 1948
Pepita dansar, 1950
I dina drömmar, 1953
Evert Taubes bästa, 1954
Dikter (Vår tids lyrik), 1955
Evert Taubes bästa, 1955
Förlustelse och frid, 1957
Septentrion, 1958
Och skulle det så vara, 1959
=== Samlinger (utvalg) ===
Samlade visor 1-11, 1945-1951
Hjärtats nyckel heter sång, Visor i urval av Sven-Bertil Taube, 1960
Så länge skutan kan gå, Visor i urval av Sven-Bertil Taube, 1963,
Jag går i mina tankar, Dikter i urval av Petter Bergman, 1965
Min älskling du är som en ros, Visor i urval, 1966
Sol och vår, Visor i urval av Sven-Bertil Taube, 1967
=== Prosa ===
Inte precis om kvinnorna, 1918
Mina damer och herrar, Roman, 1919
På böljan blå, i städer och på land, 1920
Oss emellan, 1921
På kryss med Ellinor, Prosa och ett flertal visor, 1923
Svärmare och stigmän, 1925
På gott och ont, 1927
Många hundra gröna mil, 1951
Jag kommer av ett brusand' hav, 1952
I Najadernas gränd, 1954
Strövtåg i Ranrike, 1955
De fyra vindarnas gata, 1956
Vallfart, 1957
Västlig horisont, 1957
Svarta tjurar, 1958
Berättelser under ett fikonträd, 1960
Guatemala, 1961
Återkomst, 1961
Don Diego Karlsson de la Rosas roman, 1962
Vid tiden för Astri och Apollon, 1964
Flyg till Pampas, 1968
Richard Lejonhjärta och Filip II, skuespill, 1970
== Priser og utmerkelser ==
Svenska Akademiens Bellmanpris på sin 60-årsdag 1950
De Nios stora pris 1959
Illis Quorum-medaljen 1960
Evert Taube-stipendet 1960
Gustaf Fröding-stipendet 1962
Æresdoktor ved Göteborgs universitet 1966
Evert Taube-stipendet 1970
Innvalgt som medlem nr. 743 av Kungliga Musikaliska Akademien 15. oktober 1970
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Evert Taube – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Evert Taube på Internet Movie Database
(no) Evert Taube hos Filmfront
(sv) Evert Taube i Svensk Filmdatabas
(da) Evert Taube på Filmdatabasen
(en) Evert Taube på AllMovie
(en) Evert Taube hos Rotten Tomatoes
(en) Evert Taube på Apple Music
(en) Evert Taube på Discogs
(en) Evert Taube på MusicBrainz
(en) Evert Taube på SoundCloud
(en) Evert Taube på Spotify
(en) Evert Taube på Last.fm
(en) Evert Taube på Genius — sangtekster
(en) Evert Taube på AllMusic
Side om Evert Taube
Evert Taube-selskapet | Taube er en gammel svensk adelsslekt som opprinnelig stammer fra Bispedømmet Minden (i nåværende Nordrhein-Westfalen i Tyskland). Slekten spredte seg allerede i første halvdel av 1200-tallet til Livland med ordensridderne fra Niedersachsen, der medlemmene av slekten hørte til Sverdbroderordenen. | 5,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Ladder | 2023-02-04 | The Ladder | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bruce Fairbairn', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | The Ladder er det sekstende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt september 1999. Dette albumet ble ansett som Yes' definitive retur til soundet fra 1970-tallet, selv om det er meget moderne i lydmiksingen. Dette er det første albumet Igor Khoroshev medvirker som fulltids-medlem.
Albumet kom på 99.-plass på Billboard 200 i USA og på 36.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
| The Ladder er det sekstende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt september 1999. Dette albumet ble ansett som Yes' definitive retur til soundet fra 1970-tallet, selv om det er meget moderne i lydmiksingen. Dette er det første albumet Igor Khoroshev medvirker som fulltids-medlem.
Albumet kom på 99.-plass på Billboard 200 i USA og på 36.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
== Bakgrunn ==
Gitarist og keyboardist Billy Sherwood var hovedsakelig den som produserte det forrige albumet, Open Your Eyes, og bandet søkte nå etter en ekstern produsent og fant canadiske Bruce Fairbairn for å få objektive ører og tanker. Sherwood var nå nærmest degradert til «annen-gitarist» i bandet etter at Khoroshev tok over tangentene.
Selv om innspillingene gikk over all forventning og alle var meget fornøyd med resultatet, endte avslutningen av albumet tragisk. Rett før de siste vokal-opptakene og den siste lydmiksingen, døde Bruce Fairbairn. Han ble funnet i sitt eget hjem av vokalist Jon Anderson, og Yes har dedisert albumet til Fairbairn.
== Sporliste ==
All musikk skrevet av Jon Anderson, Steve Howe, Billy Sherwood, Chris Squire, Alan White og Igor Khoroshev. Tekster av Jon Anderson.
«Homeworld (The Ladder)» – 9:32
«It Will Be a Good Day (The River)» – 4:54
«Lightning Strikes» – 4:35
«Can I?» – 1:32
«Face to Face» – 5:02
«If Only You Knew» – 5:43
«To Be Alive (Hep Yadda)» – 5:07
«Finally» – 6:02
«The Messenger» (En hyllest til Bob Marley)– 5:13
«New Language» – 9:19
«Nine Voices (Longwalker)» – 3:21
== Personell ==
Jon Anderson – vokal
Chris Squire – bass, vokal
Steve Howe – gitarer, vokal
Billy Sherwood – gitarer, keyboard, vokal
Igor Khoroshev – keyboard
Alan White – trommer
=== Studiomusikere ===
Randy Raine-Reusch – diverse instrumenter
Rhys Fulber – loops
Tom Colclough – altsaksofon
Tom Keenlyside – tenorsaksofon, piccolotrompet
Derry Burns – trompet
Rod Murray – trombone
Neil Nicholson – tuba
== Referanser ==
== Kilder ==
Allmusic.com
Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) The Ladder på Discogs
(en) The Ladder på MusicBrainz
(en) The Ladder på Spotify
(en) The Ladder på AllMusic | lenke | 5,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/House_of_Yes:_Live_from_House_of_Blues | 2023-02-04 | House of Yes: Live from House of Blues | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 2000', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Yes-album'] | House of Yes: Live from House of Blues er et dobbelt konsertalbum og en konsertfilm fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 2000. Konserten i House of Blues i Las Vegas den 31. oktober 1999 (på halloween-kvelden) er dokumentert i sin helhet under turneen for albumet The Ladder.
Dette er det siste albumet der Billy Sherwood medvirker da han forlot bandet etter turneen en stund før innspillingene ble utgitt. Dette er også det siste albumet som Igor Khoroshev spiller på. Han fikk senere i 2000 sparken på grunn av en skandale som inkluderte beskyldninger om seksuell trakassering.
Fra slutten av 2000 fortsatte Yes som en kvartett bestående av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe og Alan White.
House of Yes: Live from House of Blues ble også utgitt på DVD med samme sporliste som på CD-utgivelsen, og begge formatene ble godt mottatt av både kritikere og Yes-fans.
| House of Yes: Live from House of Blues er et dobbelt konsertalbum og en konsertfilm fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 2000. Konserten i House of Blues i Las Vegas den 31. oktober 1999 (på halloween-kvelden) er dokumentert i sin helhet under turneen for albumet The Ladder.
Dette er det siste albumet der Billy Sherwood medvirker da han forlot bandet etter turneen en stund før innspillingene ble utgitt. Dette er også det siste albumet som Igor Khoroshev spiller på. Han fikk senere i 2000 sparken på grunn av en skandale som inkluderte beskyldninger om seksuell trakassering.
Fra slutten av 2000 fortsatte Yes som en kvartett bestående av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe og Alan White.
House of Yes: Live from House of Blues ble også utgitt på DVD med samme sporliste som på CD-utgivelsen, og begge formatene ble godt mottatt av både kritikere og Yes-fans.
== Sporliste ==
=== CD 1 ===
«Yours Is No Disgrace» (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe/Tony Kaye/Bill Bruford) – 13:04
«Time and a Word» (Jon Anderson/David Foster) – 0:58
«Homeworld (The Ladder)» (Jon Anderson/Steve Howe/Billy Sherwood/Chris Squire/Alan White/Igor Khoroshev) – 9:45
«Perpetual Change» (Jon Anderson/Chris Squire) – 10:49
«Lightning Strikes» (Jon Anderson/Steve Howe/Billy Sherwood/Chris Squire/Alan White/Igor Khoroshev) – 5:07
«The Messenger» (Jon Anderson/Steve Howe/Billy Sherwood/Chris Squire/Alan White/Igor Khoroshev) – 6:39
«Ritual – Nous Sommes Du Soleil» (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe/Rick Wakeman/Alan White) – 0:59
«And You And I» (Jon Anderson; temaer av Bill Bruford/Steve Howe/Chris Squire) – 11:25
I. «Cord of Life»
II. «Eclipse» (Jon Anderson/Bill Bruford/Steve Howe)
III. «The Preacher the Teacher»
IV. «Apocalypse»
=== CD 2 ===
«It Will Be a Good Day (The River)» (Jon Anderson/Steve Howe/Billy Sherwood/Chris Squire/Alan White/Igor Khoroshev) – 6:29
«Face to Face» (Jon Anderson/Steve Howe/Billy Sherwood/Chris Squire/Alan White/Igor Khoroshev) – 5:32
«Awaken» (Jon Anderson/Steve Howe) – 17:35
«I've Seen All Good People» – 7:28
«Your Move» (Jon Anderson)
«All Good People» (Chris Squire)
«Cinema» (Jon Anderson/Chris Squire/Alan White/Trevor Rabin/Tony Kaye) – 1:58
«Owner of a Lonely Heart» (Jon Anderson/Chris Squire/Trevor Rabin/Trevor Horn) – 6:04
«Roundabout» (Jon Anderson/Steve Howe) – 7:43
== Personell ==
Jon Anderson: vokal
Chris Squire: bass, vokal
Steve Howe: gitarer, vokal
Igor Khoroshev: keyboard
Billy Sherwood: gitar, vokal
Alan White: trommer
== Eksterne lenker ==
(en) House of Yes: Live from House of Blues på Discogs
(en) House of Yes: Live from House of Blues på MusicBrainz | lenke | 5,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keystudio | 2023-02-04 | Keystudio | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2001', 'Kategori:Yes-album'] | Keystudio er et samlealbum utgitt i 2001 av det engelske progressiv rock-bandet Yes, bestående av samlingen av studioinnspillingene som første gang ble utgitt på albumene Keys to Ascension og Keys to Ascension 2. Den eneste forskjellen fra de originale utgivelsene, er en litt annerledes lydmiksing på låten «Children of the Light». Her er en lengre intro, «Lightning», byttet inn for det første vokale verset på Keys 2-versjonen.
Rick Wakeman ønsket allerede under innspillingen av låtene å utgi de på et eget album med tiltenkt tittel Know.
| Keystudio er et samlealbum utgitt i 2001 av det engelske progressiv rock-bandet Yes, bestående av samlingen av studioinnspillingene som første gang ble utgitt på albumene Keys to Ascension og Keys to Ascension 2. Den eneste forskjellen fra de originale utgivelsene, er en litt annerledes lydmiksing på låten «Children of the Light». Her er en lengre intro, «Lightning», byttet inn for det første vokale verset på Keys 2-versjonen.
Rick Wakeman ønsket allerede under innspillingen av låtene å utgi de på et eget album med tiltenkt tittel Know.
== Sporliste ==
«Foot Prints» (Anderson/Squire/Howe/White) – 9:09
«Be the One» (Anderson/Squire/Howe) – 9:51
«The One» (Anderson/Squire)
«Humankind» (Anderson/Squire)
«Skates» (Howe)
«Mind Drive» (Anderson/Squire/White/Howe/Wakeman) – 18:38
«Bring Me to the Power» (Anderson/Howe) – 7:25
«Sign Language» (Howe/Wakeman) – 3:25
«That, That Is» (Anderson/Howe/Squire/White) – 19:15
«Togetherness» (Howe)
«Crossfire» (Anderson/Squire)
«The Giving Things» (Anderson/Howe)
«That Is» (Anderson/Squire)
«All in All» (Anderson/White)
«How Did Heaven Begin» (Anderson/Howe/White)
«Agree to Agree» (Anderson/Squire)
«Children of Light» – 6:34
«Lightning» (Wakeman)
«Children of Light» (Anderson/Vangelis/Squire)
«Lifeline» (Wakeman/Howe)
== Personell ==
Jon Anderson: vokal, synth-gitar (på spor 3), harpe
Steve Howe: gitarer, 6-strengers bass (på spor 2), vokal
Chris Squire: bass, vokal
Rick Wakeman: keyboard
Alan White: trommer, vokal
== Se også ==
Keys to Ascension
Keys to Ascension 2
== Eksterne lenker ==
(en) Keystudio på Discogs
(en) Keystudio på MusicBrainz
Yescography | Keystudio er et samlealbum utgitt i 2001 av det engelske progressiv rock-bandet Yes, bestående av samlingen av studioinnspillingene som første gang ble utgitt på albumene Keys to Ascension og Keys to Ascension 2. Den eneste forskjellen fra de originale utgivelsene, er en litt annerledes lydmiksing på låten «Children of the Light». | 5,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnification | 2023-02-04 | Magnification | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2001', 'Kategori:Progressiv rock-album', 'Kategori:Yes-album'] | Magnification er det syttende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 2001. Det er bandets første nye album på 2000-tallet, og det andre i deres karriere der de benytter et symfonisk orkester. Første gang var på albumet Time and a Word fra 1970. Dette albumet viste seg å være et av bandets aller beste utgivelser de seneste årene.
Etter at medlemmene Billy Sherwood og Igor Khoroshev forlot bandet i 2000, ble det gjort forsøk på å få med Rick Wakeman i Yes igjen. Da han takket nei, valgte de å fortsette uten fast keyboardist. Under innspillingen kontaktet de filmmusikkkomponisten Larry Groupé, og han orkestrerte den delen av musikken som ellers ville blitt spilt av en keyboardist.
Magnification fikk en god mottakelse av både kritikere og publikum, og salget var relativt bra. Albumet kom på 186.-plass på Billboard 200 i USA og på 71.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
| Magnification er det syttende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 2001. Det er bandets første nye album på 2000-tallet, og det andre i deres karriere der de benytter et symfonisk orkester. Første gang var på albumet Time and a Word fra 1970. Dette albumet viste seg å være et av bandets aller beste utgivelser de seneste årene.
Etter at medlemmene Billy Sherwood og Igor Khoroshev forlot bandet i 2000, ble det gjort forsøk på å få med Rick Wakeman i Yes igjen. Da han takket nei, valgte de å fortsette uten fast keyboardist. Under innspillingen kontaktet de filmmusikkkomponisten Larry Groupé, og han orkestrerte den delen av musikken som ellers ville blitt spilt av en keyboardist.
Magnification fikk en god mottakelse av både kritikere og publikum, og salget var relativt bra. Albumet kom på 186.-plass på Billboard 200 i USA og på 71.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.
== Sporliste ==
Alle titler skrevet av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe og Alan White.
«Magnification» – 7:16
«Spirit of Survival» – 6:02
«Don't Go» – 4:27
«Give Love Each Day» – 7:44
«Can You Imagine» – 2:59
«We Agree» – 6:30
«Soft as a Dove» – 2:17
«Dreamtime» – 10:46
«In the Presence of» – 10:24
«i) Deeper»
«ii) Death of Ego»
«iii) True Beginner»
«iv) Turn Around and Remember»
«Time Is Time» – 2:09
=== Bonus-CD fra 2002 (begrenset opplag) ===
«Deeper (In the Presence of)» (konsertopptak) – 11:18
«The Gates of Delirium» (konsertopptak) – 23:47
«Magnification» (konsertopptak) – 7:44
CD-ROM-spor inneholdende:
Jon Anderson Video-intervju
«Don't Go» (musikkvideo)
«The Gates of Delirium» (konsertvideo)
=== Ny-utgivelse fra 2004 (dobbel-CD) ===
==== CD 1 ====
«Magnification» – 7:16
«Spirit of Survival» – 6:02
«Don't Go» – 4:27
«Give Love Each Day» – 7:44
«Can You Imagine» – 2:59
«We Agree» – 6:30
«Soft as a Dove» – 2:17
«Dreamtime» – 10:46
«In the Presence of» – 10:24
«i) Deeper»
«ii) Death of Ego»
«iii) True Beginner»
«iv) Turn Around and Remember»
«Time Is Time» – 2:09
==== CD 2 ====
«Close to the Edge» (konsertopptak) – 20:04
«Long Distance Runaround» (konsertopptak) – 3:44
«The Gates of Delirium» (konsertopptak) – 22:41
== Personell ==
Jon Anderson: vokal og gitarer
Chris Squire: bass og vokal
Steve Howe: akustisk gitar, elektrisk gitar, Pedal steel-gitar, mandolin og vokal
Alan White: trommer, perkusjon, piano og vokalsymfoniorkester med dirigent Larry Groupé
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Magnification på Discogs
(en) Magnification på MusicBrainz
(en) Magnification på Spotify
(en) Magnification på AllMusic | lenke | 5,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingemund_Berulvson | 2023-02-04 | Ingemund Berulvson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ingemund Berulvson (født 1900 i Grimstad, død 1976 i Kristiansand) er en norsk billedhugger som bodde og hadde sitt atelier i Kristiansand gjennom 45 år. Han ble utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker fra 1922 til 1924 og på Statens kunstakademi som elev av Wilhelm Rasmussen fra 1924 til 1926. Han fikk også veiledning hos Antoine Bourdelle i Frankrike.
Berulvsons skulpturer, byster og krigsminnesmerker finnes blant annet i Kristiansand, Lillesand, Vestre Moland og Evje, hvor også hans siste arbeid, en statue av Jørgen Løvland, ble avduket i 1976. Alt i alt produserte Berulvson rundt 50 skulpturer, majoriteten var portrettbyster i bronse.
Berulvson og flere fra hans kull deltok i skulpturutsmykningen av Nidarosdomen.
| Ingemund Berulvson (født 1900 i Grimstad, død 1976 i Kristiansand) er en norsk billedhugger som bodde og hadde sitt atelier i Kristiansand gjennom 45 år. Han ble utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker fra 1922 til 1924 og på Statens kunstakademi som elev av Wilhelm Rasmussen fra 1924 til 1926. Han fikk også veiledning hos Antoine Bourdelle i Frankrike.
Berulvsons skulpturer, byster og krigsminnesmerker finnes blant annet i Kristiansand, Lillesand, Vestre Moland og Evje, hvor også hans siste arbeid, en statue av Jørgen Løvland, ble avduket i 1976. Alt i alt produserte Berulvson rundt 50 skulpturer, majoriteten var portrettbyster i bronse.
Berulvson og flere fra hans kull deltok i skulpturutsmykningen av Nidarosdomen.
== Enkelte arbeider ==
Tjuvfiskeren, parkskulptur i bronse (1934, oppsatt ved Kristiansand stasjon i 1951. Flyttet til Ravnedalen i 2015)
«Minnesmerke over falne fra Oddernes 1940 – 45», (oppsatt 1949)
Målet er nådd, minneskulptur i bronse på Kristiansand stadion (modellert etter Haakon Tranberg)
Camilla Collett, skulptur i bronse, (oppsatt i 1964 i Tresse ved Christiansholm festning)
Gutt med fisk, parkskulptur i bronse, (oppsatt ved Myren gård, 1972)
== Referanser == | Ingemund Berulvson (født 1900 i Grimstad, død 1976 i Kristiansand) er en norsk billedhugger som bodde og hadde sitt atelier i Kristiansand gjennom 45 år.Ingemund Berulvson; Norsk kunstnerleksikon Han ble utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker fra 1922 til 1924 og på Statens kunstakademi som elev av Wilhelm Rasmussen fra 1924 til 1926. | 5,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Bourdelle | 2023-02-04 | Antoine Bourdelle | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Franske billedhuggere', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montauban', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Émile Antoine Bourdelle (født 30. oktober 1861 i Montauban i Frankrike, død 1. oktober 1929 i Le Vésinet, en forstad til Paris) var en fransk billedhugger og lærer. I mange år arbeidet han også som assistent til Auguste Rodin.
Gjennom sitt virke som lærer fikk han stor innflytelse på billedhuggere fra en lang rekke europeiske land, USA og Japan som studerte og fikk veiledning av Bourdelle.
Blant de norske billedhuggerne som studerte hos Bourdelle var Aimée Collett Bang Døhlen, Ingemund Berulvson, Nic Schiøll, Rolf Lunde, Hanna Jessen, Stinius Fredriksen og Ståle Kyllingstad.
| Émile Antoine Bourdelle (født 30. oktober 1861 i Montauban i Frankrike, død 1. oktober 1929 i Le Vésinet, en forstad til Paris) var en fransk billedhugger og lærer. I mange år arbeidet han også som assistent til Auguste Rodin.
Gjennom sitt virke som lærer fikk han stor innflytelse på billedhuggere fra en lang rekke europeiske land, USA og Japan som studerte og fikk veiledning av Bourdelle.
Blant de norske billedhuggerne som studerte hos Bourdelle var Aimée Collett Bang Døhlen, Ingemund Berulvson, Nic Schiøll, Rolf Lunde, Hanna Jessen, Stinius Fredriksen og Ståle Kyllingstad.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Luigi Carluccio: The sacret and profane in Symbolist art. AGO, Toronto 1969 (utstillingskatalog, Art Gallery of Ontario, 1. november - 26. november 1969).
== Eksterne lenker ==
(en) Antoine Bourdelle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antoine Bourdelle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Émile Antoine Bourdelle (født 30. oktober 1861 i Montauban i Frankrike, død 1. | 5,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_speiderforbund | 2023-02-04 | Norges speiderforbund | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Norske friluftslivsorganisasjoner', 'Kategori:Norske ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1978', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Speiderbevegelsen'] | Norges speiderforbund (NSF) er en barne- og ungdomsorganisasjon grunnlagt i 1978 ved sammenslåingen av Norsk Speidergutt-Forbund (NSF, grunnlagt 1911) og Norsk Speiderpikeforbund (NSPF, grunnlagt 1921).
Pr. 2018 hadde Norges speiderforbund rundt 19 000 medlemmer fordelt på ca. 400 lokale speidergrupper.
| Norges speiderforbund (NSF) er en barne- og ungdomsorganisasjon grunnlagt i 1978 ved sammenslåingen av Norsk Speidergutt-Forbund (NSF, grunnlagt 1911) og Norsk Speiderpikeforbund (NSPF, grunnlagt 1921).
Pr. 2018 hadde Norges speiderforbund rundt 19 000 medlemmer fordelt på ca. 400 lokale speidergrupper.
== Formål, program og aktiviteter ==
=== Formål ===
Speidingens formål er å utvikle medlemmene til å bli «selvstendige og ansvarsbevisste mennesker». En stor oppgave som løses blant annet gjennom å benytte et variert program med mange frilufts- og praktiske aktiviteter, ved å bruke teamarbeid i små grupper (patruljesystemet), og gjennom å aktivt bruke «learning by doing» som metode.
Forbundsparagrafen fra 2008 lyder: «Norges speiderforbunds formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven.»
=== Program ===
Programmet i Norges speiderforbund er bygget opp i fem tema:
Friluftsliv
Kreativitet
Vennskap
Samfunnsengasjement
LivskvalitetProgrammet er lagt opp for å gi medlemmene progresjon, for stadig å møte nye utfordringer.
For å være tilpasset det enkelte medlems utviklingsnivå, er programmet er delt opp i aldersgrupper etter klassetrinn (med lokale variasjoner):
Bevere: 1. og 2.klasse
Småspeidere: 3. og 4.klasse
Stifinnere: 5. til 7.klasse
Vandrere: 8. til 10.klasse
Rovere: Videregående og oppover
=== Aktiviteter ===
De viktigste aktivitetene i Norges speiderforbund foregår i arbeidsenhetene (se aldersgrupper over) i speidergruppene. Her er det møter med jevne mellomrom, for mange vil det si ukentlig, og flere turer i året. Speding i Norge er for de fleste speidergruppers del sterkt influert av friluftsliv, med aktiviteter som naturkunnskap, orientering, førstehjelp og primitiv matlaging, med mål om å kunne klarte seg selv. De fleste speidergrupper arrangerer en ukes leir hver sommer.
NSF har også en del arrangementer på krets- og forbundsnivå. På forbundsnivå er det største landsleir, som arrangeres hvert fjerde år (se egen seksjon lengre ned).
Av konkurranser har kretsene kretskonkurranser, hvor patruljene konkurrerer i speiderferdigheter. De beste patruljene i hver krets kvalifiserer seg til NM i speiding. Hvert NM i speiding og kretsbannerkonkurransene varer en helg. Typiske øvelser under disse arrangementene er blant annet orientering, pionering, rundløype med naturkjennskap, samfunnskunskap og førstehjelp.
Som en del av Norges speiderforbunds samfunnsengasjement, har Speideraksjonen blitt arrangert hvert år siden 2004. Dette er en innsamlingsaksjon som går til Flyktninghjelpens prosjekter. Speiderne i Norge har tradisjon for å samle inn til liknende formål praktisk talt siden oppstarten av speiderarbeidet i 1911, men under ulike navn. Speideraksjonen het tidligere Speiderjobben.
== Historie ==
=== Starten på guttespeiding ===
Speiding i Norge startet tidlig takket være de tette økonomiske og konstitusjonelle båndene mellom Norge og Storbritannia. Den tidligste speideraktiviteten begynte 1909, bare et år etter utgivelsen av Baden-Powells bok Scouting for Boys. «Centralforeningen for utbredelse av idræt» utarbeidet en norsk versjon, men allerede i 1910 ble gruppen 1. Christiania startet i Oslo av Christian Dons som hadde kommet i kontakt med speirdarbeidet i England, og på nyåret 1920 ble 2. Christinaia stiftet.
Disse to første speidergruppene dannet sammen Norsk Speidergutt-Forbund samme år, som markerer den offisielle starten på speiderbevegelsen i Norge. Stiftelsesdatoen ble valgt i ettertid og er lagt til speiderleder Dons' fødselsdag. Mange av de tidligere gruppene fra Centralforeningen gikk inn i Speidergutt-Forbundet.
=== Pikespeidere i Norge ===
I forbindelse med guttespeidertroppene begynte jenter å danne egne speidergrupper. En artikkel i Stavanger Aftenblad i 1910 skrev at speiding nå hadde spredt seg til jentene. Dronning Maud inviterte i 1916 lederen for det nystiftede Danske Pigespejderkorps til å holde et foredrag i Oslo om speiding for jenter. I etterkant av foredraget ble det opprettet en arbeidskomite, men det ble ikke dannet noe nytt forbund. Den norske avdelingen av KFUK hadde imidlertid tatt opp arbeidet med speiding, og startet flere speidergrupper for jenter. 3. november 1920 slo mange av disse seg sammen og dannet Norges KFUK-speidere. Den eldste gruppen i forbundet var Trondheim 1, som ble startet helt tilbake i 1915.
De uavhengige speiderpikegruppene som ikke var knyttet til KFUK-systemet dannet etter hvert Norsk Speiderpikeforbund som en søsterorganisasjon til Norsk Speidergutt-Forbund. Den offisielle startdatoen ble satt til 1. juli 1921.
=== Senere utvikling ===
I 1922 ble de norske speiderorganisasjonene med i Verdensorganisasjonen for speiderbevegelsen og anerkjent som medgrunnleggere av speiderbevegelsen. Gjennom hele den tidlige perioden var det strid mellom den religøse og militære tradisjonen innen speiderbevegelsen i Norge. Flere religiøse grupper, som KFUM, Metodistkirken og Frelsesarmeen startet sine egne speidergrupper. Arbeiderbevegelsen startet også sitt eget Norges Røde Speiderforbund i 1922 for å motvirke det de så som en konservativ ungdomsbevegelse.Under okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig ble speiderbevegelsen forbudt. Komissarstatsrådene fryktet av speiderbevegelsen med sitt internasjonale nettverk og militære ferdigheter ville kunne bli et senter for motstandsbevegelsen. Statsråd Axel Stang sendte ut ordre om at alle speidergrupper måtte sende inn sitt utstyr, uniformeffekter, merker, bannere og kassabeholdninger i september 1941. Speidere og speiderledere reddet unna det de kunne, men mange grupper mistet mesteparten av sitt utstyr. Ungdomspartiet til Nasjonal Samling, Unghirden, var den eneste gruppen som fikk lov å fortsette med speideraktiviteter. Etter krigen ble speiderbevegelsen fort startet igjen.
Den 14. Verdensspeiderleiren ble avholdt i Norge i 1975.
23. april 1978 slo Norsk Speidergutt-Forbund (NSF) og Norsk Speiderpikeforbund (NSPF) seg sammen til Norges speiderforbund (NSF) for både jenter og gutter. KFUK/KFUM, metodistspeiderne og Frelsesarmeens speidergrupper valgte å stå utenfor, selv om de ofte samarbeidet med NSF-grupper og var med på deres speiderleire.
I 1985 ble den mangeårige lederen for NSF, Gisle Johnson tildelt «Bronseulven», den eneste distinksjonen som gis ut av Komiteen for verdensspeiding i World Organization of the Scout Movement for sin arbeid for internasjonalt speiderarbeid.
=== Endringer av det religiøse aspektet ===
I sin originale form var kristendom en sentral del av speiderbevegelsens virke. Både speiderloven og speiderløftet har dette som første punkt. Alle medlemmer av World Organization of the Scout Movement er forpliktet til å ha et spirituelt aspekt ved sitt arbeide. Speiderbevegelsen selv har tradisjonelt sett på seg selv som en kristen organisasjon basert på kristne verdier, og flere ikke-religiøse grupper som har søkt om medlemskap har blitt avvist.Med en økende sekularisering av samfunnet i etterkrigstiden, og stadig flere unge med innvandrerbakgrunn med andre religiøse tradisjoner, har den kristne tradisjonen blitt et stridstema. Ved sammenslåingen i 1978 ble den første paragrafen i speiderloven endret fra å være spesifikk kristen til «En speider er åpen for Gud og hans ord». Basert på endringer i speiderloven hos det britiske speiderpikeforbundet noen år tidligere, ble paragrafen endret igjen i 2016 til «En speider søker sin tro og respekterer andres». I 2018 ble speiderløftet endret av speidertinget til å samsvare med speiderloven.
== Speiderløftet ==
Fra 2018 lyder speiderløftet slik på norsk bokmål:«Jeg lover etter beste evne å søke mitt livssyn, hjelpe andre og leve etter speiderloven.»
== Betegnelser fra Jungelboken ==
Da speiderbevegelsen var kjønnsdelt ble de yngste speiderguttene kalt «ulvunger», og troppslederen – som tradisjonelt er en kvinne – ble kalt «Akela». Dette er navnet på ulvemoren som beskytter menneskebarnet Mowgli i boken Jungelboken av Rudyard Kipling. De yngste speiderpikene ble kalt «meiser». Betegnelsen «ulvunger» og «Akela» går tilbake til 1914.
== Organisasjon ==
=== Kretser ===
NSF er delt opp i 25 kretser. Grupper i samme område er medlem av samme krets. Kretsene er bindeleddet mellom forbundet og gruppene.
Aust-Agder krets
Follo krets
Fredrikstad krets
Grenland krets
Gudbrandsdal krets
Hedmark krets
Hordaland krins
Hålogaland krets
Nord-Troms krets
Oslospeiderne
Romerike krets
Romsdal og Nordmøre krets
Ryvarden krets
Salten og Helgeland krets
Sogn og Fjordane krets
Sunnmøre krets
Sørlandet krets
Tele-Busk krets
Trøndelag krets
Vesterlen krets
Vestfold krets
Vestmarka krets
Vestoppland krets
Østre Østfold krets
Øvre Buskerud krets
=== Landsleirer ===
Hvert fjerde år arrangeres en ukeslang landsleir for alle NSFs medlemmer, og vanligvis også deltagere fra andre nasjoner. Mellom landsleirene er det vanligvis kretsleir hvert fjerde år, og gruppeleirer hvert annet år. Følgende landsleirer er hittil avholdt:
===== Norsk Speidergutt-Forbund (NSF) =====
1914 Christiania (Oslo)
1916 Bergen
1920 Trondheim
1924 Hamar
1928 Åndalsnes
1932 Mandal
1936 Jeløya
1948 Mandal
1952 Verdal
1956 Voss
1960 Brunlanes
1964 Bodø
1968 Lillehammer
1972 Røros
1976 Åndalsnes
===== Norsk Speiderpikeforbund (NSPF) =====
1923 Brandbu
1925 Stabekk
1929 Steinkjersannan
1933 Jørstadmoen
1937: Mandal
1948: Borre
1953: Olberg
1957: Rømoen
1961: Ringerike
1965: Følling
1969: Kongsted (i Fredrikstad)
1973: Alvdal
1978: Ulven i Os
===== Norges speiderforbund (NSF) =====
1981: Åsnes
1985: Notodden
1989: Skaugum
1993: Eidskog (Ingelsrud)
1997: Austrått (ved Austråttborgen)
2001: Urban 2001 (Fredrikstad)
2005: Fri:05 (Ingelsrud/Eidskog)
2009: Utopia (Åndalsnes)
2013: Stavanger 2013 (Stavanger/Hafrsfjord)
2017: Nord 2017 (Bodø)
2021: Agenda 2021 (Hele landet)
=== Speidersjefer ===
Følgende har vært speidersjef – øverste valgte leder – i Norsk Speidergutt-Forbund før fusjonen i 1978:
Christian Dons (1911–1920)
Hans Møller Gasmann (1920–1945)
Birger L. D. Brekke (1945–1956)
Bernhard Mûller (1956–1968)
Knut Enger (1968–1976)
Kjell Melhus (1976–1978)Følgende har vært speidersjef – øverste valgte leder – i Norsk Speiderpikeforbund før fusjonen i 1978:
Brit Taraldset (1921–1922)
Marcella Bøe (1922–1925)
Hildur Ulleberg (1925–1927)
Kari Aas (1927–1935)
Dagmar Maalstad (1935–1948)
Gunvor Lykken 1948-1953)
Signe Christie (1953–1965)
Aud Mork Knutsen (1965–1978)Følgende har vært speidersjef – øverste valgte leder – i Norges speiderforbund siden fusjonen i 1978:
Kjell Melhus (1978–1982)
Gisle Johnson (1982–1986)
Torunn Reinertsen (1986–1988)
Alf Runar Bakke (1988–1992)
Stein Løvold (1992–1996)
Eli Gullichsen (1996–2002)
Carsten Henrik Pihl (2002–2006)
Lars Atle Andersen (2006–2010)
Solveig Schytz (2010–2012)
Knut Slettebak (2012–2014)
May-Britt Præsttun Roald (2014–2018)
Håvard Djupvik (2018–2022)
Peer-Johan Ødegaard (2022-)
=== Studentspeiding ===
Det er studentspeidergruppe i Trondheim, TSSG.
Tidligere fantes også studentspeidergruppene OSSG i Oslo, BSSG i Bergen, ÅSSG i Ås og NoSSG på Notodden. Studentspeidergruppene har vært tilknyttet alle speiderorganisasjonene i Norge gjennom en felles paraply Studentspeiderrådet.
=== Internasjonalt ===
Norges speiderforbund er gjennom Speidernes fellesorganisasjon (Spf) medlem av WOSM (World Organisation of the Scout Movement) og WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts). Norges speiderforbund har også et langvarig og forpliktende samarbeid med speiderforbundene i enkelte utviklingsland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges speiderforbund
Speiderbasen
Offisiell nettbutikk
Speidermuseet i Norge
St. Georgsgildene i Norge | Norges Røde Speiderforbund var en norsk speiderbevegelse som var i drift i perioden 1922–1927. Den var dannet av Arbeiderpartiet for å motvirke den konservative speiderbevegelsen, som Arbeiderpartiet mente hadde som eneste oppgave å «skape lydige soldatemner for det kapitalistiske samfunnet». | 5,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Fr%C3%B6ding-selskapets_lyrikkpris | 2023-02-04 | Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris | ['Kategori:1990 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1990', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1990'] | Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris (svensk:Gustaf Fröding-sällskapets lyrikpris) er en årlig litterær pris på 25 000 kroner (2007).
| Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris (svensk:Gustaf Fröding-sällskapets lyrikpris) er en årlig litterær pris på 25 000 kroner (2007).
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Frödingsällskapet lyrikpriset | Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris (svensk:Gustaf Fröding-sällskapets lyrikpris) er en årlig litterær pris på kroner (2007). | 5,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotten_von_Kr%C3%A6mers_pris | 2023-02-04 | Lotten von Kræmers pris | ['Kategori:1984 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samfundet De Nio', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1984'] | Lotten von Kræmers pris er en svensk litterær pris på 150 000 SEK (2016) som deles ut av Samfundet De Nio. Prisen ble innstiftet i 1984 og er oppkalt etter forfatteren Lotten von Kræmer.
| Lotten von Kræmers pris er en svensk litterær pris på 150 000 SEK (2016) som deles ut av Samfundet De Nio. Prisen ble innstiftet i 1984 og er oppkalt etter forfatteren Lotten von Kræmer.
== Prisvinnere ==
1984 Erik Hjalmar Linder
1985 Erik Mesterton
1986 Harry Järv
1987 Bengt Holmqvist
1988 Ulf Linde
1989 Sven Stolpe
1990 Per Erik Wahlund
1991 Eva Adolfsson
1992 Torsten Ekbom
1993 Jan Olov Ullén
1994 Ying Toijer-Nilsson
1995 Olof Lagercrantz
1996 Staffan Söderblom
1997 Ronny Ambjörnsson
1998 Göran Rosenberg
1999 Sven Lindqvist
2000 Peter Englund
2001 Karin Johannisson
2002 Birgitta Holm
2003 Sigrid Kahle
2004 Ebba Witt-Brattström
2005 Sven-Eric Liedman
2006 Cecilia Lindqvist
2007 Carina Burman og Carl-Henning Wijkmark
2008 Carl-Göran Ekerwald og Gunnar Fredriksson
2009 Elisabeth Mansén
2010 Peter Handberg
2011 Beata Arnborg
2012 Ingrid Elam
2013 Anna Williams
2014 Åsa Moberg og Ingeborg Nordin Hennel
2015 Håkan Håkansson og Lena Kåreland
2016 Kristoffer Leandoer
2017 – Görel Cavalli-Björkman
2018 – Per Wirtén
2019 – Anna-Karin Palm og Anna Nordlund
2020 – Ulrika Knutson
== Referanser == | Lotten von Kræmers pris er en svensk litterær pris på 150 000 SEK (2016) som deles ut av Samfundet De Nio. Prisen ble innstiftet i 1984 og er oppkalt etter forfatteren Lotten von Kræmer. | 5,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8nnhaug_skole | 2023-02-04 | Skjønnhaug skole | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Lindeberg (Oslo)', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Alna', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1979'] | Skjønnhaug skole er en barneskole (1-7-skole) som ligger i bydel Alna i Oslo. Skolen ble bygd i 1978 og har ca. 40 ansatte og 220 elever. Skolen har kulturell kapital fra 35 ulike nasjoner.
Skolen består av fem bygg. A-bygget er for de minste elevene, Paviljongen er for syvende trinn, mens resten av elever, administrasjon og ledelse er lokalisert i det største bygget, B-bygget. Skolen har også egen gymsal og SFO-bygg.
| Skjønnhaug skole er en barneskole (1-7-skole) som ligger i bydel Alna i Oslo. Skolen ble bygd i 1978 og har ca. 40 ansatte og 220 elever. Skolen har kulturell kapital fra 35 ulike nasjoner.
Skolen består av fem bygg. A-bygget er for de minste elevene, Paviljongen er for syvende trinn, mens resten av elever, administrasjon og ledelse er lokalisert i det største bygget, B-bygget. Skolen har også egen gymsal og SFO-bygg.
== Rektorer ==
-2016: Ellen Johanne Sundby (til Vestli skole)
2016-2020: Bente Blaker
2020-: Marit Spjelkevik Håberg
== Eksterne lenker ==
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018.
Skolens hjemmeside | | grunnlagt = 1979 | 5,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biopolymer | 2023-02-04 | Biopolymer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Biomolekyler', 'Kategori:Plast', 'Kategori:Polymerer'] | Biopolymerer er polymerer som lages av levende organismer.
| Biopolymerer er polymerer som lages av levende organismer.
== Anvendelser ==
Noen biopolymerer kan anvendes som bioplast, som for eksempel polymelkesyre (PLA) og poly-3-hydroksybutyrat.
== Eksempler på biopolymerer == | thumb|DNA er biopolymerer | 5,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulovfestet_rett | 2023-02-04 | Ulovfestet rett | ['Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Rettskildelære', 'Kategori:Snevre artikler'] | Ulovfestet rett er gjeldende rett som ikke er lovfestet. Til forskjell fra skrevne rettsregler som vedtas av kompetent myndighet gjennom formelle prosedyrer, skapes den ulovfestede retten gjennom praksis, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett.
Ulovfestet rett skapes av domstolene gjennom rettskapende virksomhet. Domstolene avsier i enkelte tilfelle dommer som bygger på rettsregler som ikke er lovfestet. En enkelt dom er sjeldent tilstrekkelig til å etablere ulovfestet rett, selv om utviklingen oftere viser dommer som skaper selvstendig ny rett.
Et klassisk eksempel på domstolenes rettskapende virksomhet er reglene om ulovfestet objektivt ansvar som i sin helhet ble skapt av Høyesterett. Gjennom en serie dommer fra Lysakerdommen (Rt 1875, s 330) til Vannledningsdommen (Rt 1905, s 715) fastla og utvilket Høyesterett innhold og vilkår for objektivt ansvar.
Et eksempel på ulovfestet rett skapt ved en enkelt dom er Sykejournaldommen (Rt. 1977 s. 1035), hvor en pasient fikk medhold i sitt krav om utlevering av sin egen pasientjournal. Førstevoterende i Høyesterett bygget sin avgjørelse på alminnelige rettsgrunnsetninger:
«Etter en samlet vurdering av sykejournalen, og for øvrig på grunnlag av en interesseavveining som jeg kommer tilbake til, er jeg kommet til at det må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger at den pasient i utgangspunktet har rett til å gjøre seg kjent med den sykejournal som gjelder ham selv.»
Retten til utlevering av journal ble senere lovfestet i legeloven § 46 og i tannlegeloven § 43.
Ulovfestet rett skapes også gjennom sedvanerett. Det er et krav at sedvanen har fast og lang tids praksis, at sedvanen er blitt oppfattet som bindende og kan rettshåndheves. Sedvanerett har tilsvarende betydning som lovfestet rett, og kan også endre eller oppheve lovfestet rett.
Noen av de grunnleggende prinsipper som Kongeriket Norges konstitusjon bygger på, så som parlamentarisme, er ikke lovfestet i Grunnloven, men bygger på ulovfestet rett gjennom konstitusjonell sedvanerett.
Legalitetsprinsippet, det fundamentale prinsipp om at inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov var heller ikke lovfestet i norsk rett før det ble tatt inn i Grunnloven i 2014. Enkelte bestemmelser i Grunnloven, så som § 99, vern mot fengsling, og § 102 vern mot vilkårlige husundersøkelser, krever hjemmel i lov for å gripe inn mot borgernes vernede interesser. I norsk rett har dette ulovfestede prinsippet Grunnlovs rang.
Grunnlovens § 96, om at ingen kan dømmes uten etter lov innebærer at ingen kan straffedømmes etter ulovfestet rett.
Omfanget av ulovfestet rett varierer med de ulike lands rettssystemer, og myndighetenes vilje til lovregulering. Norge har et relativt begrenset omfang ulovfestet rett i forhold til Storbritannia og USA hvor rettssystemet bygger på "common law", dvs at rettsreglene fastlegges gjennom dommer. | Ulovfestet rett er gjeldende rett som ikke er lovfestet. Til forskjell fra skrevne rettsregler som vedtas av kompetent myndighet gjennom formelle prosedyrer, skapes den ulovfestede retten gjennom praksis, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett.
Ulovfestet rett skapes av domstolene gjennom rettskapende virksomhet. Domstolene avsier i enkelte tilfelle dommer som bygger på rettsregler som ikke er lovfestet. En enkelt dom er sjeldent tilstrekkelig til å etablere ulovfestet rett, selv om utviklingen oftere viser dommer som skaper selvstendig ny rett.
Et klassisk eksempel på domstolenes rettskapende virksomhet er reglene om ulovfestet objektivt ansvar som i sin helhet ble skapt av Høyesterett. Gjennom en serie dommer fra Lysakerdommen (Rt 1875, s 330) til Vannledningsdommen (Rt 1905, s 715) fastla og utvilket Høyesterett innhold og vilkår for objektivt ansvar.
Et eksempel på ulovfestet rett skapt ved en enkelt dom er Sykejournaldommen (Rt. 1977 s. 1035), hvor en pasient fikk medhold i sitt krav om utlevering av sin egen pasientjournal. Førstevoterende i Høyesterett bygget sin avgjørelse på alminnelige rettsgrunnsetninger:
«Etter en samlet vurdering av sykejournalen, og for øvrig på grunnlag av en interesseavveining som jeg kommer tilbake til, er jeg kommet til at det må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger at den pasient i utgangspunktet har rett til å gjøre seg kjent med den sykejournal som gjelder ham selv.»
Retten til utlevering av journal ble senere lovfestet i legeloven § 46 og i tannlegeloven § 43.
Ulovfestet rett skapes også gjennom sedvanerett. Det er et krav at sedvanen har fast og lang tids praksis, at sedvanen er blitt oppfattet som bindende og kan rettshåndheves. Sedvanerett har tilsvarende betydning som lovfestet rett, og kan også endre eller oppheve lovfestet rett.
Noen av de grunnleggende prinsipper som Kongeriket Norges konstitusjon bygger på, så som parlamentarisme, er ikke lovfestet i Grunnloven, men bygger på ulovfestet rett gjennom konstitusjonell sedvanerett.
Legalitetsprinsippet, det fundamentale prinsipp om at inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov var heller ikke lovfestet i norsk rett før det ble tatt inn i Grunnloven i 2014. Enkelte bestemmelser i Grunnloven, så som § 99, vern mot fengsling, og § 102 vern mot vilkårlige husundersøkelser, krever hjemmel i lov for å gripe inn mot borgernes vernede interesser. I norsk rett har dette ulovfestede prinsippet Grunnlovs rang.
Grunnlovens § 96, om at ingen kan dømmes uten etter lov innebærer at ingen kan straffedømmes etter ulovfestet rett.
Omfanget av ulovfestet rett varierer med de ulike lands rettssystemer, og myndighetenes vilje til lovregulering. Norge har et relativt begrenset omfang ulovfestet rett i forhold til Storbritannia og USA hvor rettssystemet bygger på "common law", dvs at rettsreglene fastlegges gjennom dommer. | Ulovfestet rett er gjeldende rett som ikke er lovfestet. Til forskjell fra skrevne rettsregler som vedtas av kompetent myndighet gjennom formelle prosedyrer, skapes den ulovfestede retten gjennom praksis, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett. | 5,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kutyme | 2023-02-04 | Kutyme | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Normer'] | Kutyme er skikk eller sedvane.
I handelsforhold som er så kjent og vanlig at det utgjør en rettsregel som slår igjennom også i forhold til deklaratorisk lov. Etter hvert som de fleste lovregler i norsk rett er gjort preseptoriske, er ordet kutyme omdefinert til å bety skikk og bruk i vid forstand.
| Kutyme er skikk eller sedvane.
I handelsforhold som er så kjent og vanlig at det utgjør en rettsregel som slår igjennom også i forhold til deklaratorisk lov. Etter hvert som de fleste lovregler i norsk rett er gjort preseptoriske, er ordet kutyme omdefinert til å bety skikk og bruk i vid forstand.
== Se også ==
Presedens
== Referanser == | Kutyme er skikk eller sedvane. | 5,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Helge_Solbakk | 2023-02-04 | Jan Helge Solbakk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Tromsø'] | Jan Helge Solbakk (født 13. juni 1956) er en norsk lege, teolog og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Han studerte først kjemi og matematikk ved NTNU 1976-78, og ble utdannet cand. med. i 1987 og cand. theol. i 1989, begge deler ved UiO. I 1993 ble han dr. philos. ved UiO.
Solbakk var studentstipendiat ved Albert Schweitzer-arkivet i Strasbourg 1983-1984 (Schweitzer var forøvrig også både lege og teolog), fransk statsstipendiat i teologi ved Université de Strasbourg 1985-1986, studentstipendiat i medisinsk etikk ved Institutt for allmennmedisin ved UiO 1986-1987 og utdanningsstipendiat samme sted 1988-1989.
Han har vært ansatt i Rådet for medisinsk forsknings etikkutvalg, senere Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin i Norges forskningsråd. Han har undervist i medisinsk etikk ved UiO siden 1989, og ble professor II i medisinsk etikk ved Universitetet i Tromsø i 1994 (til 1996). I 1996 ble han professor II i medisinsk vitenskapsteori og etikk ved Universitetet i Bergen, og har siden 1996 vært professor ved Senter for medisinsk etikk ved UiO (fast ansatt 1998). Han ledet senteret fra 1996 til 2007.
| Jan Helge Solbakk (født 13. juni 1956) er en norsk lege, teolog og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Han studerte først kjemi og matematikk ved NTNU 1976-78, og ble utdannet cand. med. i 1987 og cand. theol. i 1989, begge deler ved UiO. I 1993 ble han dr. philos. ved UiO.
Solbakk var studentstipendiat ved Albert Schweitzer-arkivet i Strasbourg 1983-1984 (Schweitzer var forøvrig også både lege og teolog), fransk statsstipendiat i teologi ved Université de Strasbourg 1985-1986, studentstipendiat i medisinsk etikk ved Institutt for allmennmedisin ved UiO 1986-1987 og utdanningsstipendiat samme sted 1988-1989.
Han har vært ansatt i Rådet for medisinsk forsknings etikkutvalg, senere Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin i Norges forskningsråd. Han har undervist i medisinsk etikk ved UiO siden 1989, og ble professor II i medisinsk etikk ved Universitetet i Tromsø i 1994 (til 1996). I 1996 ble han professor II i medisinsk vitenskapsteori og etikk ved Universitetet i Bergen, og har siden 1996 vært professor ved Senter for medisinsk etikk ved UiO (fast ansatt 1998). Han ledet senteret fra 1996 til 2007.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Jan Helge Solbakk i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | | fsted = | 5,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oton_%C5%BDupan | 2023-02-04 | Oton Župan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Jugoslaviske turnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Må ikke forveksles med den slovenske dikteren Oton ŽupančičOton Župan var en jugoslavisk turner.
Han deltok i VM i Lyon i Frankrike i 1926, der Jugoslavia vant sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Župan vant ingen individuelle medaljer. | Må ikke forveksles med den slovenske dikteren Oton ŽupančičOton Župan var en jugoslavisk turner.
Han deltok i VM i Lyon i Frankrike i 1926, der Jugoslavia vant sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Župan vant ingen individuelle medaljer. | }} | 5,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilfred_Breistrand | 2023-02-04 | Wilfred Breistrand | ['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wilfred Breistrand (født 29. april 1921 i Trondheim, død 3. august 2007 i Asker i Norge) var en norsk skuespiller.
| Wilfred Breistrand (født 29. april 1921 i Trondheim, død 3. august 2007 i Asker i Norge) var en norsk skuespiller.
== Biografi ==
Breistrand debuterte 1941 på Trøndelag Teater som Amund i Til Sæters av C. P. Riis. Ansatt her til 1944, på Det Nye Teater 1944–48, Nationaltheatret 1948–70, Fjernsynsteatret 1970–73, Det norske teatret fra 1973. Han har bl.a. spilt Elias i Over ævne I, Gustav i Helge Krogs Konkylien og Lebcau i Arthur Millers Det hendte i Vichy, Shakespeare-rollene Bottom i En sommernattsdrøm, Banquo i Macbeth og Horatio i Hamlet, og tittelrollen i Ambassadøren av S. Mrozek. Aktiv i et stort antall norske filmer fra debuten i ’’Ni liv’’ (1957). Hovedroller blant annet i TV-dramaet De hvite bussene (1989), Anton (1973) og i ’’Åpenbaringen’’ (1977). Breistrand fikk Amanda som beste mannlige skuespiller i 1989, for rollen som Thomas F i tv-dramaet Th. F's siste nedtegnelser til almenheten, etter Kjell Askildsens noveller.
Han er far til regissøren og forfatteren Ulf Breistrand.
== Filmografi ==
=== Skuespill ===
2001 – Nini - Den kalkulerte risiko .... Hanzen (1 episode, TV-serie)
2000 – Før stormen .... Sanders far
1996 – Spor .... mann nr 1
1996 – Syndig sommer
1996 – Markus og Diana .... faren
1989 - Fedrelandet (TV-drama) ... Gamle Eggen
1989 - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten ... Thomas F
1988: De hvite bussene.... Niels Christian Ditleff (TV)
1983 – Hockeyfeber .... Mr. Big
1983 – Piratene .... Dr. Bakke
1982 – Fleksnes fataliteter - Villmarkens sønn .... lege (1 episode, TV-serie)
1977 – Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet .... kriminalsjefen
1977 – Åpenbaringen .... Walter
1976 – Bør Børson II .... Olsen Jammerdal
1976 – Den sommeren jeg fylte 15 .... Faren
1976 – Vårnatt (film) .... Faren
1975 – Skraphandlerne .... Arthur Hagen
1975 – Faneflukt .... tysk offiser
1974 – Olsenbanden møter Kongen & Knekten .... kriminalsjefen
1973 – Anton .... Antons Far
1973 – Kirsebærhaven.... Simjeonov Pistsjik (TV)
1972 – Motforestilling
1970 – Balladen om mestertyven Ole Høiland .... urmaker Enger
1968 – Smuglere
1968 – Unge helter .... kaptein Kantzeler
1966 – Sult
1966 – Før frostnettene
1966 – Kontorsjef Tangen (TV-serie)
1965 – De kalte ham Skarven .... Lektor Marbo
1964 – Alle tiders kupp .... politifullmektig Berg
1964 – Husmorfilmen høsten 1964
1962 – Sønner av Norge kjøper bil .... bilrepratør
1961 – Hans Nielsen Hauge .... løytnant i Fredrikstad
1961 – Sønner av Norge
1961 – Den store barnedåpen (TV) .... Storm, hjelpeprest
1960 – Den fjerde nattevakt .... David Finne (TV)
1960 – Venner .... reservelegen
1957 – Ni liv .... kjelketrekker
1956 – Kvinnens plass
=== Regi ===
1968 - Sirkulæret - Nationaltheatret
1965 – De kalte ham Skarven
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wilfred_Breistrand hos Store norske leksikon
Wilfred Breistrand hos Danmark Nationalfilmografi
(en) Wilfred Breistrand på Internet Movie Database
(no) Wilfred Breistrand hos Nationaltheatret
(no) Wilfred Breistrand hos Sceneweb
(sv) Wilfred Breistrand i Svensk Filmdatabas
(da) Wilfred Breistrand på Filmdatabasen
(da) Wilfred Breistrand på danskefilm.dk
(da) Wilfred Breistrand på danskfilmogtv.dk
(en) Wilfred Breistrand hos The Movie Database | Wilfred Breistrand (født 29. april 1921 i Trondheim, død 3. | 5,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NASDAQ | 2023-02-04 | NASDAQ | ['Kategori:1971 i USA', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1971', 'Kategori:Nasdaq'] | NASDAQ (opprinnelig et akronym for National Association of Securities Dealers Automated Quotations) er et amerikansk elektronisk aksjemarked. Det ble grunnlagt av National Association of Securities Dealers (NASD) og begynte virksomheten 8. februar 1971 ledet av Bernard Madoff. Markedet eies og drives nå av Nasdaq Inc.
NASDAQ er det nest største aksjemarkedet i USA og i verden. Per 13. januar 2011 var det 2 872 listinger. NASDAQ har det største handelsvolum av alle elektroniske børser i verden.
| NASDAQ (opprinnelig et akronym for National Association of Securities Dealers Automated Quotations) er et amerikansk elektronisk aksjemarked. Det ble grunnlagt av National Association of Securities Dealers (NASD) og begynte virksomheten 8. februar 1971 ledet av Bernard Madoff. Markedet eies og drives nå av Nasdaq Inc.
NASDAQ er det nest største aksjemarkedet i USA og i verden. Per 13. januar 2011 var det 2 872 listinger. NASDAQ har det største handelsvolum av alle elektroniske børser i verden.
== Historie ==
Markedet ble etablert i 1971 av National Association of Securities Dealers (NASD), som trakk seg ut i en serie av salg i 2000 and 2001. Det eies og driftes av Nasdaq, aksjen som ble listet på sin egen børs i 2002, og kontrolleres av Securities and Exchange Commission (SEC). Med oppkjøp av Norden-baserte børser OMX, etterfulgt av avtale med Borse Dubai, NASDAQ har en 67 prosent kontrollerende post i børsen, og står dermed nærmere til å overta selskapet og danne et trans-atlantisk maktsenter.
== Aksje ticker ==
NASDAQ tickere finnes på tre nivåer:
Nivå 1 viser høyest bud og lavest tilbud.
Nivå 2 viser alle offentlig sitater fra prisstiller sammen med informasjon om disses ønske om å selge eller kjøpe aksje og nylig utførte ordre.
Nivå 3 brukes av prisstiller og tillater dem å gi deres sitater og utføre ordrer.
== Indekser ==
NASDAQ Composite
NASDAQ-100
NASDAQ Biotechnology Index 6:00-9:45
== Se også ==
NASDAQ MarketSite
ACT (NASDAQ)
NASDAQ-100
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) NASDAQ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NASD | NASDAQ-100 er en aksjeindeks som inkluderer de 100 største innenlandske og internasjonale, ikke-finans-selskaper listet på NASDAQ-børsen, det er en modifisert market value-weighted index; indeksvekten er basert på selskapenes markedskapitalisering. Indeksen omfatter ikke finansselskaper, men omfatter selskaper utenfor USA; til forskjell fra S&P 500 og Dow Jones Industrial Average. | 5,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgisk_hare | 2023-02-04 | Belgisk hare | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaninraser'] | Belgisk hare er en kaninrase. Rasen stammer fra Belgia, og i 1875 ble den avlet fram som en egen rase.
Denne kaninrasen skal ligne på en hare, den skal være høy, slank og elegant.
| Belgisk hare er en kaninrase. Rasen stammer fra Belgia, og i 1875 ble den avlet fram som en egen rase.
Denne kaninrasen skal ligne på en hare, den skal være høy, slank og elegant.
== Eksterne lenker ==
(en) Belgian Hare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | karakter = | 5,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rkorridoren | 2023-02-04 | Sørkorridoren | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Transport i Oslo', 'Kategori:Transport i Viken', 'Kategori:Utdaterte artikler', 'Kategori:Veistubber'] | Sørkorridoren betegner veier og jernbanen gjennom Oslo sør og Akershus i retning Østfold. De viktigste trafikkårene er E6, E18 og Østfoldbanen. Hertil er et nytt dobbelt jernbanespor Oslo-Ski (Follobanen) - som ble åpnet i desember 2022. Det også under planlegging en direkte godsforbindelse mellom Follobanen og godsterminalen på Alnabru (Bryndiagonalen). Follobanen skal, iflg. Jernbaneverket, få like stor kapasitet som tre firefelts motorveier. Bryndiagonalen vil avlaste sørkorridoren for rundt 750 trailere per virkedøgn.
I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs veiene gjennom Sørkorridoren, også etter at flere av dem er utvidet til motorveistandard; gjennomsnittshastigheten i rushtidene er på 34–38 km/t. Og i rushtidene er tog og busser ofte overfylt.
| Sørkorridoren betegner veier og jernbanen gjennom Oslo sør og Akershus i retning Østfold. De viktigste trafikkårene er E6, E18 og Østfoldbanen. Hertil er et nytt dobbelt jernbanespor Oslo-Ski (Follobanen) - som ble åpnet i desember 2022. Det også under planlegging en direkte godsforbindelse mellom Follobanen og godsterminalen på Alnabru (Bryndiagonalen). Follobanen skal, iflg. Jernbaneverket, få like stor kapasitet som tre firefelts motorveier. Bryndiagonalen vil avlaste sørkorridoren for rundt 750 trailere per virkedøgn.
I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs veiene gjennom Sørkorridoren, også etter at flere av dem er utvidet til motorveistandard; gjennomsnittshastigheten i rushtidene er på 34–38 km/t. Og i rushtidene er tog og busser ofte overfylt.
== Se også ==
Nordøstkorridoren
Vestkorridoren
== Kilder ==
Konsekvensutredning for hovedvegsystemet i Nordøstkorridoren
== Referanser == | Sørkorridoren betegner veier og jernbanen gjennom Oslo sør og Akershus i retning Østfold.Bård Nordheim: Sør-korridoren Kostnadsberegning av konkret rutealternativer. | 5,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monsieur_de_Sainte-Colombe | 2023-02-04 | Monsieur de Sainte-Colombe | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1700', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1640', 'Kategori:Gambister', 'Kategori:Jansenister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Monsieur de Sainte-Colombe (ca. 1640 – 1690/1700) var en berømt fransk gambist og komponist.
| Monsieur de Sainte-Colombe (ca. 1640 – 1690/1700) var en berømt fransk gambist og komponist.
== Biografi ==
Sainte-Colombe er knapt nevnt i samtidige kilder. Verken hans fulle navn, foreldrenes navn, hans føde- eller dødssted eller nøyaktig fødsels- og dødsdato er kjent med full sikkerhet, men ifølge nyere forskning var fornavnet høyst sannsynlig Jean. Han skal ha bodd en tid i Paris og fått undervisning blant annet av teorbisten og gambisten Nicolas Hotman. I kildene omtales han ofte som Sainte-Colombe le père («faren») fordi det finnes en annen komponist og gambist med samme navn (ca. 1660–1720) som i samtidige dokumenter opptrer under tilnavnet le fils («sønnen»).
Familien stammet fra sydvestre Frankrike, muligens Pau og var hugenotter. Med de religiøse motsetningene som eksisterte i Europa på 1600-tallet blir det spekulert i om knappheten på samtidige kilder om Sainte-Colombe skyldes at de katolske myndighetene uvilje til å registrere data om protestantiske innbyggere. Det er ikke usannsynlig at Sainte-Colombe le fils virkelig var hans sønn, for le fils opptrer i kilder fra Durham i England, og mange hugenotter rømte til protestantiske land etter at Ludvig 14. opphevet ediktet i Nantes i 1685.
Sainte-Colombe le père ble regnet som en av sin tids mest begavede gambister. Det lille man vet om ham fra samtidige kilder stammer stort sett fra hans elever, blant andre Jean Desfontaines, Marin Marais, Pierre Méliton og Jean Rousseau.
Sainte-Colombe føyde sannsynligvis en sjuende streng til bassgamben for å utvide toneomfanget og gi instrumentet en større uttrykksfylde. Jean Rousseau beskrev spillet hans som «perfekt» og Marin Marais komponerte i 1701 gambestykket Tombeau pour Monsieur de Sainte-Colombe som et musikalsk minne over sin lærer. Sainte-Colombe hadde minst to døtre (Françoise og Brigide) som han opptrådte sammen med under konserter de holdt i deres eget hjem. Ved hoffet opptrådte han ikke.
Det er bevart over 170 stykker for sjustrengs sologambe og 67 Concerts à deux violes esgales for to gamber etter Sainte-Colombe, noe som gjør han til den mest produktive franske gambekomponisten før Marin Marais.
== Film om Sainte-Colombe og Marin Marais ==
I 1991 regisserte Alain Corneau inn filmen Tous les matins du monde (omtrent «Allverdens morgener», filmen ble i Norge markedsført under navnet Alle årets dager) etter Pascal Quignards roman med samme navn. Gambemusikken i filmen ble spilt av den katalanske gambisten Jordi Savall. Hendelsene i historien er fiksjon, men er basert på de historiske karakterene Sainte-Colombe (spilt av Jean-Pierre Marielle) og Marin Marais (spilt av Guillaume og Gérard Depardieu).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Monsieur de Sainte-Colombe på Discogs
(en) Monsieur de Sainte-Colombe på MusicBrainz
Jonathan Dunfords forskingsarbeid om Sainte-Colombe (engelsk og fransk)
Lydeksempel: Les Pleurs
Patrice Connelly, Historiske avhandlinger om viola da gamba (engelsk)
Filmen Alle årets dager på imdb.com
(en) Fritt tilgjengelige noter av Monsieur de Sainte-Colombe i International Music Score Library Project | Monsieur de Sainte-Colombe (ca. 1640 – 1690/1700) var en berømt fransk gambist og komponist. | 5,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.