url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_neslefly | 2023-02-04 | Grått neslefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766'] | Grått neslefly (Abrostola tripartita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Grått neslefly (Abrostola tripartita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 35 mm), grått nattfly. Forkroppen (thorax) er grå med svarte streker. I framkanten er det en tegning som sett forfra ligner et par briller, bak denne et par av høyt oppstående skjellbørster. Forvingen er brunlig grå, midtfeltet noe mørkere. Midtfeltet er avgrenset av kraftige, svarte mellomlinjer med brunlige skyggelinjer som går langs dem. Den indre mellomlinjen er jevnt buet, den ytre nesten rett bortsett fra en liten bue ved framkanten. Ringmerket er stort, svartkantet og 8-tallsformet, nyremerket mindre og svartkantet. I vingespissen er det en svart flekk som blir gjennomskåret av en smal, lys bølgelinje. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Larven er naken, lysgrønn med lyse tegninger.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på brennesle (Urtica dioica) og arten kan finnes der denne vokser. Arten overvintrer som puppe. De voksne sommerfuglene har en utstrakt flygetid mellom mai og august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, vanlig neslefly
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Abrostola tripartita på UK moths
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig neslefly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig neslefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig neslefly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig neslefly hos Dyntaxa
(en) vanlig neslefly hos Fauna Europaea
(en) vanlig neslefly hos NCBI
(en) Kategori:Abrostola tripartita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Abrostola tripartita – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Grått neslefly (Abrostola tripartita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 5,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brungult_neslefly | 2023-02-04 | Brungult neslefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Brungult neslefly (Abrostola triplasia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Det har vært noe navneforvirring rundt denne arten, navnet Abrostola triplasia har til tider blitt brukt om slektningen grått neslefly. Den er funnet spredt fra Østfold vestover til Rogaland i Norge, men det er svært få nyere funn.
| Brungult neslefly (Abrostola triplasia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Det har vært noe navneforvirring rundt denne arten, navnet Abrostola triplasia har til tider blitt brukt om slektningen grått neslefly. Den er funnet spredt fra Østfold vestover til Rogaland i Norge, men det er svært få nyere funn.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), gulaktig gråbrunt nattfly. Den ligner på slektningen grått neslefly (Abrostola tripartita), men skiller seg ved at vingene har en gulaktig fargetone, ved at mellomlinjene er tynne og den ytre bøyer seg utover nær framkanten, og at den mangler en mørk flekk i forvingespissen. Forkroppen (thorax) er gulgrå med et par høyt oppreiste skjelldusker foran. Forvingen er gulaktiog gråbrun med et lyst felt ved roten. Midtfeltet er uvanlig bredt og omtrent samme farge som resten av vingen. Det er avgrenset av mørke mellomlinjer som er smale og gjerne forsvinner nær framkanten. Den ytre mellomlinjen er bøyd utover mot vingespissen. Nyre- og ringmerkene er av normal størrelse, lyse uten mørk kant. I vingen er det en lyst rødgrå flekk, gjennomskåret av den lyse bølgelinjen. Larven er naken, grønn med lyse tegninger. Det bakerste kroppsleddet har en pyramideformet knøl på ryggen.
== Levevis ==
Arten finnes på ikke altfor fuktige steder der det vokser brennesle (Urtica dioica), som er larvenes næringsplante. Den overvintrer som puppe. De voksne sommerfuglene flyr fra juni til september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til Kina og Japan. I Nord-Europa ser den ut til å ha gått sterkt tilbake og forsvunnet fra noen områder, trolig også fra Norge. Fram til rundt 1950 hadde den sannsynligvis små bestander her og der langs kysten til Rogaland, men etter 1960 kjenner man bare to sikre, norske funn fra Sørlandet, begge dreier seg sannsynligvis om innfløyne eksemplarer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, brungult neslefly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Abrostola triplasia på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) brungult neslefly i Encyclopedia of Life
(en) brungult neslefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brungult neslefly hos Artsdatabanken
(sv) brungult neslefly hos Dyntaxa
(en) brungult neslefly hos Fauna Europaea
(en) brungult neslefly hos NCBI
(en) Kategori:Abrostola triplasia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Abrostola triplasia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Abrostola triplasia – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 5,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stamford_Raffles | 2023-02-04 | Stamford Raffles | ['Kategori:Adelige engelskmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Autorer for zoologi', 'Kategori:Britiske ornitologer', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 5. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1826', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1781', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer fra Surrey County på Jamaica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Singapore'] | Thomas Stamford Bingley Raffles (født 6. juli 1781 på skipet «Anne» utenfor Port Morant på Jamaica, død 5. juli 1826 i London) var en britisk koloniadministrator, og grunnlegger av byen Singapore. Han deltok i koloniseringen av Malaya, og under Napoleonskrigene deltok han i felttoget på Java. Raffles grunnla også London Zoo i 1826, samme året som han døde.
| Thomas Stamford Bingley Raffles (født 6. juli 1781 på skipet «Anne» utenfor Port Morant på Jamaica, død 5. juli 1826 i London) var en britisk koloniadministrator, og grunnlegger av byen Singapore. Han deltok i koloniseringen av Malaya, og under Napoleonskrigene deltok han i felttoget på Java. Raffles grunnla også London Zoo i 1826, samme året som han døde.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Raffles' far var involvert i slavetrafikk og døde da sønnen var 14 år gammel. Han gikk da på skole i London. Den unge Raffles startet da som læregutt i Det britiske ostindiske kompani i London. I 1805 ble han sendt til Penang i Malaysia som saksbehandler hos den britiske guvernøren der.
=== Karriere i Orienten ===
Han talte språket malay og vant raskt tillit i regionen og gav ham mulighet til å stige i gradene. I 1811 arrangerte han et felttog mot nederlenderne (etter at kongeriket Holland var blitt annektert av Frankrike) og franskmennene på Java. Britene seiret i løpet av 1½ måned, og Raffles ble utnevnt til viseguvernør. Han bosatte seg i Buitenzorg (nå Bogor) med en liten gruppe engelske overordnede, men beholdt de fleste nederlandske embedsmenn i underordnede stillinger. Han fikk hurtig skapt fred i området og overtalte (med gode og mindre gode midler) lokale fyrster til å anerkjenne den britiske overhøyhet. Der introduserte han selvstyre og friere landeiendom for bøndene, stoppet slavehandelen og bekjempet deler av opiumshandelen. Han tok også initiativ til å restaurere oldtidsbyen Borobudur.
Hans hustru Olivia døde. I 1814 avtalte Storbritannia og Nederland at Java skulle tilbakeføres til nederlandsk styre. Samtidig var han blitt beskyldt for embedsmisbruk, noe han ville forsvare seg mot. Av alle disse grunner reiste han tilbake til England. På hjemturen gjorde han opphold på St. Helena, hvor han møtte Napoleon, som han imidlertid ikke brød seg om.I England skrev han boken History of Java, fikk gjenopprettet sitt ry, og ble adlet. Etter to år ble han utnevnt til guvernør i Bencoolen (nå Bengkulu) på Sumatra, og han ble en aktiv diplomat som stadig så etter bedre posisjoner England kunne innta i konkurransen med Nederland i regionen. Dette område var imidlertid ikke så blomstrende, og Raffles arbeidet med å reformere forholdene etter den modell han hadde brukt i Bogor. Han kunne se det strategiske i å ha handelsstasjoner som Bencoolen, til tross for deres noe beskjedne utkomme, og han så behovet for flere britiske støttepunkter i området i kappestriden mellom Nederlande og Storbritannia. Blant annet var Riau-arkipelet umiddelbart sør for øya Singapura nord for arkipelet aktuelt som ny koloni. Det var i den forbindelse at han i januar 1819 tok han kontakt med den lokale herskeren sultan Hussein Mohammed Shah av Johor, og så kunne etablere Singapore som en britisk handelsstasjon 6. februar 1819.
Forsøk på å kolonisere Aceh på det nordlige Sumatra ble mindre vellykket. Raffles oppholdt seg nå skiftevis i Bengkulu og Singapore.
Raffles grunnla skoler og kirker for de lokale i Singapore, og han lot misjonærer og handel blomstre. Samtidig vokste det raskt opp en by, som var delt i en europeisk og en lokal del. I de følgende år fungerte han som guvernør og leder av både Bencoolen og Singapore. Han ble utsatt for personlige tragedier da tre av hans barn døde av sykdom i løpet av kort tid. Han fikk gjennomført en plan for Singapores utvikling før han i 1824 vendte hjem til England med sin annen hustru og sitt eneste overlevende barn. Både han og hustruen led av svekket helbred og måtte i behandling.
I London vurderte han å stille til parlamentet. Dette ble ikke realisert, da Raffles' motstand mot slavehandelen var upopulær. Han grunnla Zoological Society of London i 1825 og tok initiativet til London Zoo, hvor han introduserte arter fra Sumatra, blant annet en orangutang, allerede ved åpningen i 1826.
== Verker ==
The History of Java. Black, Parbury, and Allen, London 1817 Online bei Internet Archive
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nigel Barley: Der Löwe von Singapur. Eine fernöstliche Reise auf den Spuren von Thomas Stamford Raffles. Klett-Cotta, Stuttgart 1996, ISBN 3-608-93186-4.
Victoria Glendinning Raffles and the Golden Opportunity, Profile Books Ltd. 2012
Charles E. Wurtzburg: Raffles of the Eastern Isles. Oxford University Press, Singapore u. a. 1986, ISBN 0-19-582605-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Stamford Raffles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stamford Raffles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Stamford Raffles i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Thomas Stamford Bingley Raffles (født 6. juli 1781 på skipet «Anne» utenfor Port Morant på Jamaica, død 5. | 5,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullmetallfly | 2023-02-04 | Gullmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1789'] | Gullmetallfly (Chrysodeixis chalcites) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er en vandrende art som bare er tatt én gang i Norge, i Skien i 1988.
| Gullmetallfly (Chrysodeixis chalcites) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er en vandrende art som bare er tatt én gang i Norge, i Skien i 1988.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), rødbrunlig nattfly. Forkroppen (thorax) er brunrød med høyt oppstående skjelldusker midt på ryggen og ved scutellum. Forvingen er lyst rødlig brun, med markert vingespiss. Midtfeltet, som er avgrenset av smale, brune mellomlinjer, er gullskinnende metallisk i den bakre delen, med to adskilte sølvflekker i midten. Bakvingen er lyst gråbrun med silkeaktig glans, lysere ved roten. Larven er naken bortsett fra noen få, korte børster, lysgrønn med en smal, gulaktig sidestripe og spredte, små, svarte flekker.
== Levevis ==
Arten lever naturlig i tropiske, subtropiske og varm-tempererte områder, men kan foreta lange vandringer mot nord og dukker regelmessig opp i Nord-Europa. Larvene går på mange ulike urter, blant andre ormehode (Echium spp.). De blir av og til innført til Nord-Europa med grønnsaker eller annet plantemateriale. I middelhavsområdet flyr arten mellom april og november, de fleste funn av immigranter i Nord-Europa skjer om høsten.
== Utbredelse ==
Den er naturlig utbredt i middelhavsområdet, tropiske og subtropiske områder av Afrika og Asia, og Australia. Den vandrer nordover i varierende antall. I Storbritannia dukker den opp nesten årvisst, i Sverige er den ganske sjelden, mens i Norge er den bare funnet én gang, i Skien i 1988.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, gullmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Crysodeixis chalcites på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gullmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) gullmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gullmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) gullmetallfly hos Dyntaxa
(en) gullmetallfly hos Fauna Europaea
(en) gullmetallfly hos ITIS
(en) gullmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Chrysodeixis chalcites – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Chrysodeixis chalcites – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chrysodeixis (Chrysodeixis) chalcites – detaljert informasjon på Wikispecies | Gullmetallfly (Chrysodeixis chalcites) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er en vandrende art som bare er tatt én gang i Norge, i Skien i 1988. | 5,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrihjelmfly | 2023-02-04 | Tyrihjelmfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1787'] | Tyrihjelmfly (Polychrysia moneta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hedmark, Oppland og Hordaland i Norge.
| Tyrihjelmfly (Polychrysia moneta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hedmark, Oppland og Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 39 mm), brungult nattfly med noe metallisk skinn. Arten er ganske karakteristisk og kan ikke forveksles med noen annen art som forekommer i Norge. Labialpalpene er lange, sigdformede og står opp foran hodet. Forkroppen (thorax) er brungul med høye skrå-kjøler av oppstående hårlignende skjell. Forvingen er lyst gul med brunlig bestøvning og spredte, små, svarte flekker i den ytre delen, og brune årer. I vingespissen er det en skinnende, gulhvit flekk som bakover er avgrenset av en brunrød bue. Den indre mellomlinjen er smal og brun, ytre mellomlinje kraftig, rødbrun, med en spisst V-formet utbuktning i den fremre delen. Bølgelinjen er brun, kraftig bølgete, dobbel i den fremre delen som gjennomskjærer den lyse flekken i vingespissen. Nyre- og ringmerkene er ganske store, metallisk hvite med brun kant, gjennomskåret av mørkere vingeårer. Bakvingen er lyst gråbrun, med grålig bestøvning i den ytre delen.
== Levevis ==
Arten lever i skogkanter og lysninger i skogen, også i fjellbjørkeskog, og i hager. Larvene, som overvintrer, utvikler seg mellom sammenspunne blader av tyrihjelm (Aconitum septentrionale), riddersporer (Delphinium spp.) og ballblom (Trollius europaeus). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er holarktisk, det vil si at den er utbredt både i den palearktiske sone og i Nord-Amerika. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til den nordlige delen av Gudbrandsdalen. På Vestlandet finnes den nord til Bergens-området, men mangler i ytre strøk fordi næringsplantene ikke vokser der.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, tyrihjelmfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Polychrysia moneta på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) tyrihjelmfly i Encyclopedia of Life
(en) tyrihjelmfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) tyrihjelmfly hos Artsdatabanken
(sv) tyrihjelmfly hos Dyntaxa
(en) tyrihjelmfly hos Fauna Europaea
(en) tyrihjelmfly hos NCBI
(en) Kategori:Polychrysia moneta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Polychrysia moneta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Tyrihjelmfly (Polychrysia moneta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hedmark, Oppland og Hordaland i Norge. | 5,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8rre_b%C3%A5ndmetallfly | 2023-02-04 | Større båndmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Større båndmetallfly (Diachrysia chrysitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Arten er meget nærtstående til mindre båndmetallfly (Diachrysia stenochrysis), det er usikkert om de to bør betraktes som egne arter.
| Større båndmetallfly (Diachrysia chrysitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Arten er meget nærtstående til mindre båndmetallfly (Diachrysia stenochrysis), det er usikkert om de to bør betraktes som egne arter.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 39 mm) nattfly, vingene brune med to brede metallbånd. Den ligner sterkt på mindre båndmetallfly (Diachrysia stenochrysis), men denne har nesten alltid de to metalliske båndene forbundet med en bred bro. Forkroppen er gulbrun med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell og en oppstående skjelldusk over scutellum. Forvingens grunnfarge er brun, men store delen av overflaten er dekket av to brede, grønnaktig gullglinsende tverrbånd, det ytre av disse når ut til ytterkanten. Båndene er ofte forbundet med en smal bro i vingens bakre del. Nyre- og ringmerkene er svartkantet, men skiller seg ikke i farge fra resten av vingen. Ringmerket er vanligvis delt i to små ringer. Bakvingen er gråbrun med brungule frynser.
== Levevis ==
Den kan finnes i mange ulike habitater. Larvene, som overvintrer, lever på brennesle (Urtica dioica) og andre lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, i sør kan de også ha en andre generasjon som flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa og østover i alle fall til det vestlige Sibir. Utbredelsen lenger øst i Asia er uklar siden arten har blitt forvekslet med flere lignende arter. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag, det finnes også ett funn fra Nordland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, vanlig båndmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Diachrysia chrysitis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) større båndmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) større båndmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) større båndmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) større båndmetallfly hos Dyntaxa
(en) større båndmetallfly hos Fauna Europaea
(en) større båndmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Diachrysia chrysitis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Diachrysia chrysitis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diachrysia chrysitis – detaljert informasjon på Wikispecies | Større båndmetallfly (Diachrysia chrysitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. | 5,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ygard_H%C3%A5ndball | 2023-02-04 | Øygard Håndball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag i Hordaland', 'Kategori:Sport i Øygarden'] | Øygard Håndball er den del av Sotra Sportsklubb. Klubbens lag spiller sine kamper i Bildøyhallen på Bildøy. I de senere år er også Ågotneshallen på Ågotnes blitt brukt. Klubben består av rundt 35 lag med et damelag og herrelag i 2. divisjon.
| Øygard Håndball er den del av Sotra Sportsklubb. Klubbens lag spiller sine kamper i Bildøyhallen på Bildøy. I de senere år er også Ågotneshallen på Ågotnes blitt brukt. Klubben består av rundt 35 lag med et damelag og herrelag i 2. divisjon.
== Historikk ==
=== Begynnelsen ===
IL Øygard Håndball hadde sin spede begynnelse på slutten av 1950-tallet da Ragnar Ellingsen, leder for ungdomsgruppen i klubben, dannet det første pikelaget i håndball i 1959. Laget trente på Brattholmen skule og var ledet av Marthe Gjelstein og Signe Johannesen. Jentene spilte kamper internt og ble ikke medlem av Hordaland Håndballkrets før i 1969.
I 1973 var laget representert i seriespill for første gang. Jentene var blitt til damer og ble ledet av Reidunn og Svein Sjøvangen. I løpet av 1974 ble flere lag påmeldt til seriespill og idrettslagets herrelag ble opprettet, også ledet av Svein Sjøvang. Samme år startet håndballen opp med Øygardsdagene, en årlig turnering som ble holdt frem til årtusenskiftet. De første kampene i Øygardsdagene ble spilt på Fjell ungdomsskule og senere år på grusen på Bildøy og i Bildøyhallen.
Håndballgruppen fikk sitt første styre etter et vedtak på årsmøtet i IL Øygard i 1978. Formann var Astrid Indrebø. I 1982 hadde antallet medlemmer økt kraftig og styret ble utvidet til fem medlemmer og det ble startet opp et foreldrelag for aldersbestemt håndball. Medlemstallene økte og presset på kommunen til å bygge egen hall økte tilsvarende. I 1986 ble Bildøyhallen bygget og håndballen på Sotra fikk helt nye arbeidsvilkår. Hallen ble åpnet i 1987.
=== Egen hall ===
Fra 1987 ble det arrangert Minicup for lag fra 10 år og nedover. Lagene spilte på tvers av håndballbanen. Fra og med 2010 er minicupen startet igjen i sin opprinnelige form, etter at Region Vest har arrangert egne turninger for minilag i Bildøyhallen.
Seniorlagene ble mot slutten av 1980-årene ledet av trenere med bakgrunn i andre klubber. Sesongen 1989/90 rykket damelaget opp i 3. divisjon. Sesongen 1990/91 fulgte herrene med å rykke opp i 4. divisjon. Sesongen 1990/91 var det påmeldt 27 lag i serien og IL Øygard var en av de største klubbene i Hordaland Håndballkrets.
=== Håndballskolen ===
Håndballskolen har vært arrangert siden 2006 og gjennomføres i høstferien. Stein Golten er faglig ansvarlig og resten av håndballgruppen er frivillige. Deltagerne får i tillegg til opplevelsen, T-skjorter, baller, drikkeflasker og sekker.
=== Minicup ===
Minicupen har tradisjon tilbake til Biløyhallens barndom og er således en grunnstein i håndballgruppen. Denne arrangeres over en helg i slutten på januar hvert år, og holdes for de aller yngste og spilles på tvers av banen. På det meste har så mye som 110 lag vært innenfor dørene på en helg og spilt i Bildøyhallen.
De siste to årene har Håndballregionen pålagt klubben å arrangere turneringspill i regi av regionen. Det har medført at Øygards eget arrangement har måttet vike. Fra og med 2010 er arrangementet tilbake.
=== Beach håndball ===
NHF Region Vest arrangere vært år regionalt mesterskap i beachhåndball.
De siste tre årene har IL Øygard også vært teknisk arrangør for dette på strandhåndballbanen på Straume idrettspark.
== Tilhengere ==
Dame- og herrelaget hadde en stor supporterskare som fulgte lagene etterhvert som eksterne krefter kom inn i klubben rundt 1990 og Bildøyhallen ble en beryktet hjemmebane. Brannsirener og roperter ble brukt for å piske opp stemningen. Yngre spillere sammen med venner og foreldre utgjorde kjernen av tilhengerne.
== Litteratur ==
Idrettslaget Øygard – gjennom 45 år 1945 – 1990, Sotra 1990
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Øygard Håndball er den del av Sotra Sportsklubb. Klubbens lag spiller sine kamper i Bildøyhallen på Bildøy. | 5,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_ganske_snill_mann | 2023-02-04 | En ganske snill mann | ['Kategori:Amandaprisen 2010', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Filmer regissert av Hans Petter Moland', 'Kategori:Norske dramakomedier', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | En ganske snill mann er en norsk film som hadde premiere 19. mars 2010. Den ble regissert av Hans Petter Moland, og var hans sjette langfilm. Danske Kim Fupz Aakeson har skrevet manus. Opptakene begynte 25. mars 2009. Stellan Skarsgård spiller hovedrollen, Ulrik, som er ganske snill. Også Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Bjørn Sundquist, Jannike Kruse, Kjersti Holmen, Jan Gunnar Røise, Aksel Hennie, Henrik Mestad, Jorunn Kjellsby, Jon Øigarden, Julia Bache-Wiig og Anders Baasmo Christiansen har roller i filmen.«En ganske snill mann handler om voksne mennesker som sliter med å henge med i tiden. Det er en svart komedie om det å eldes med verdighet, også for kriminelle,» har Moland sagt.Premierehelgen hadde filmen nesten 16 000 tilskuere på norske kinoer.Filmen fikk Filmkritikerprisen for 2011. Den vant en pris under Amandaprisen 2010 og to priser under Kanonprisen 2010 og har vunnet flere internasjonale priser.
| En ganske snill mann er en norsk film som hadde premiere 19. mars 2010. Den ble regissert av Hans Petter Moland, og var hans sjette langfilm. Danske Kim Fupz Aakeson har skrevet manus. Opptakene begynte 25. mars 2009. Stellan Skarsgård spiller hovedrollen, Ulrik, som er ganske snill. Også Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Bjørn Sundquist, Jannike Kruse, Kjersti Holmen, Jan Gunnar Røise, Aksel Hennie, Henrik Mestad, Jorunn Kjellsby, Jon Øigarden, Julia Bache-Wiig og Anders Baasmo Christiansen har roller i filmen.«En ganske snill mann handler om voksne mennesker som sliter med å henge med i tiden. Det er en svart komedie om det å eldes med verdighet, også for kriminelle,» har Moland sagt.Premierehelgen hadde filmen nesten 16 000 tilskuere på norske kinoer.Filmen fikk Filmkritikerprisen for 2011. Den vant en pris under Amandaprisen 2010 og to priser under Kanonprisen 2010 og har vunnet flere internasjonale priser.
== Rolleliste ==
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) En ganske snill mann på Internet Movie Database
(no) En ganske snill mann i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) En ganske snill mann hos Filmfront
(sv) En ganske snill mann i Svensk Filmdatabas
(da) En ganske snill mann i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) En ganske snill mann på Allociné
(nl) En ganske snill mann på MovieMeter
(en) En ganske snill mann på AllMovie
(en) En ganske snill mann på Rotten Tomatoes
(en) En ganske snill mann på Metacritic
(no) En ganske snill mann hos Filmweb | hos Norsk filmfond. | 5,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mindre_b%C3%A5ndmetallfly | 2023-02-04 | Mindre båndmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1913'] | Mindre båndmetallfly (Diachrysia stenochrysis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Mindre båndmetallfly (Diachrysia stenochrysis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32–34 mm), brunt nattfly med to gylne bånd på forvingene. Arten er meget lik større båndmetallfly (Diachrysia chrysitis) og enkelte eksemplarer er ikke mulige å skille fra denne på ytre utseende. Den er i gjennomsnitt litt mindre, de to gylne tverrbåndene er nesten alltid forbundet med en forholdsvis bred bro (vanligvis ikke forbundet hos større båndmetallfly, om de er det, er broen ganske smal). Et annet kjennetegn er at det ytre tverrbåndet hos mange eksemplarer ikke når ut til ytterkanten av vingen. Forkroppen (thorax) er lyst gråbrun med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell på tvers foran, og en høyt oppstående skjelldusk over scutellum. Forvingen er gråbrun med to brede, grønnlig gullglinsende tverrbånd, disse er nesten alltid forbundet med en bred bro i vingens bakre del. Det ytre båndet når ofte ikke ut til ytterkanten, som da er lyst gråaktig. Det indre tverrbåndet kan være dårlig avgrenset. Nyre- og ringmerkene er brunkantede, ringmerket vanligvis delt i to skilte ringer. Bakvingen er lyst gråbrun, lysere ved roten.
== Levevis ==
Arten kan finnes i mange ulike habitater, bare det finnes brennesler (Urtica dioica) i nærheten. Larvene utvikler seg på disse mellom september og mai. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, lenger sør er det gjerne også en andre generasjon som flyr om høsten.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meset av Europa og det nordlige Asia. Totalutbredelsen er noe usikker siden arten har blitt forvekslet med flere andre arter, blant andre større båndmetallfly. I Norge er den temmelig vanlig nord til Nord-Trøndelag bortsett fra på Vestlandet der den bare er funnet noen få steder.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, lite båndmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) lite båndmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) lite båndmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lite båndmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) lite båndmetallfly hos Dyntaxa
(en) lite båndmetallfly hos Fauna Europaea
(en) lite båndmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Diachrysia stenochrysis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Diachrysia stenochrysis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Mindre båndmetallfly (Diachrysia stenochrysis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 5,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr%C3%A5pemetallfly | 2023-02-04 | Dråpemetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Francis Stephens', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dråpemetallfly (Macdunnoughia confusa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt fra Østfold til Rogaland i Norge.
| Dråpemetallfly (Macdunnoughia confusa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt fra Østfold til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31–36 mm), brunlig nattfly. Arten kjennes lett på formen på forvingens sølvflekk og på det rødbrune feltet i vingens bakre del. Forkroppen (thorax) er gråbrun med en høy, M-formet tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell, dessuten en lavere dusk nær scutellum. Forvingen er gråbrun, den bakerste delen av vingens midtfelt er varmt rødbrun med en stor, skråstilt, kommaformet, sølvfarget flekk. Frå inner-enden av denne flekken går det en sølvfarget skråstripe mot vingens bakkant, som danner innergrensen for det rødbrune feltet. Noen ganger er det også en smal, sølvfarget linje langs ytterkanten. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs ytterkanten.
== Levevis ==
Arten finnes helst på varme og tørre, åpne områder, for eksempel tørrbakker, tørrenger og åpne, udyrkede områder. Larvene, som overvintrer, lever på ulike planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), blant andre ryllik (Achillea millefolium), markmalurt (Artemisia campestris) og gåseblom (Anthemis spp.). De voksne sommerfuglene flyr mellom juni og september, de fleste norske funn er fra august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og Østlandet, mot vest til Rogaland, mot nord til Hamar. Den kan imidlertid være lokalt tallrik enkelte steder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, dråpemetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Macdunnoughia confusa på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) dråpemetallfly i Encyclopedia of Life
(en) dråpemetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) dråpemetallfly hos Artsdatabanken
(sv) dråpemetallfly hos Dyntaxa
(en) dråpemetallfly hos Fauna Europaea
(en) dråpemetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Macdunnoughia confusa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Macdunnoughia confusa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Macdunnoughia confusa – detaljert informasjon på Wikispecies | Dråpemetallfly (Macdunnoughia confusa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt fra Østfold til Rogaland i Norge. | 5,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Hauge | 2023-02-04 | Jens Christian Hauge | ['Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fritt Ord', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske justisministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Kongsberg Våpenfabrikk', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp'] | Jens Christian Hauge (født 15. mai 1915 på Ljan i Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en norsk advokat, hjemmefrontmann, statsråd i to departement i tre Arbeiderpartiregjeringer i perioden 1945–55, og industribygger.
Jens Christian Hauge er ofte omtalt som Jens Chr. Hauge, og i tillegg opererte han med en rekke dekknavn i sin tid i Milorg.
| Jens Christian Hauge (født 15. mai 1915 på Ljan i Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en norsk advokat, hjemmefrontmann, statsråd i to departement i tre Arbeiderpartiregjeringer i perioden 1945–55, og industribygger.
Jens Christian Hauge er ofte omtalt som Jens Chr. Hauge, og i tillegg opererte han med en rekke dekknavn i sin tid i Milorg.
== Privatliv ==
Jens Christian ble født 15. mai 1915 på Ljan i Aker kommune som sønn av underoffiser og kontorbetjent i Storebrand Johan Marius Hauge og hans kone håndarbeidslærer Karen Johanne. Han vokste opp på Ljan sammen med sin fire år eldre søster, Aase.Jens Christian giftet seg 2. september 1938 med Anna Sofie «Lillann» Dedekam, datter av skipsreder Peter Dedekam i Arendal. Ekteskapet ble oppløst i 1958 og han giftet seg samme år med Liv Elisabeth Sjøberg (født Grannes), enke etter Nils Berdahl.
== Utdannelse og tidlig karriere ==
Jens Christian Hauge tok juridisk embetseksamen høsten 1937. Etter avlagt eksamen var han i et års tid vitenskapelig assistent for professor Ragnar Knoph og manuduktør (privatforeleser) for jusstudenter i Oslo. Hauge markerte seg offentlig og politisk første gang i april 1936, da han stod som undertegner av et opprop om å tegne medlemskap i Norsk Kvinnesaksforening.Hauge startet i november 1938 sin juridiske plikttjeneste som dommerfullmektig i Kragerø. Hauge med familie returnerte til Oslo i januar 1940 og gjenopptok arbeidet som manuduktør.12. april 1940 søkte Hauge jobb ved Oslo Politikammer og startet å arbeide der allerede neste dag som konstituert hjelpepolitifullmektig ved Møllergata 19. Han arbeidet som aktor i Oslo byrett på mindre straffesaker.I juni 1940 ble Oslo Politikammers priskontor opprettet og Hauge søkte seg dit og ble på grunn av sine kvalifikasjoner utnevnt til dets leder.Hauge fortsatte som manuduktør ved Universitetet i Oslo ved siden av stillingen i Prispolitiet, og det var hans forelesninger som resulterte i ransakingen hos Prispolitiet og hans private bolig den 12. august 1941 med etterfølgende arrest på ordre fra NS-justisministeren Sverre Parelius Riisnæs på grunn av hans harselas med og opposisjon mot Nasjonal Samling.Hauge satt i varetekt på Bayer'n og Bredtvedt frem til retten ble satt den 17. oktober kl. 10. Det var satt av én dag til rettssaken, og Hauge fikk tillatelse til å reise hjem i påvente av domsavsigelsen neste dag, 18. oktober kl. 13. Han ble idømt fengselsstraff på 100 dager med fradrag av 66 dagers varetekt. Hauge aksepterte fengslingsvilkårene i dommen (vann og brød) for å tidligst mulig å kunne avslutte fengselsoppholdet.Fengselsoppholdet endret Hauge fra å være en utpreget sivilist som delvis tok avstand fra militæret, til å gå inn i motstandsbevegelsen.
== Motstandsmannen ==
Jens Chr. Hauge slapp ut av Bredtvet fengsel 30. oktober 1941 kl. 18 etter å ha sonet totalt 80 av idømte 100 dager. Etter frigivelsen kontaktet han bestekameraten Helge Sivertsen og sammen diskuterte de hva de skulle gjøre. De så en militær motstandsbevegelse i Norge som det beste alternativet. Problemet deres var at de ikke engang visste om en slik organisasjon eksisterte. Hvis den eksisterte var det også et annet problem: Hvem kunne man spørre om å bli medlem? Sivertsen foreslo at de kontaktet Knut Møyen som før krigen hadde ledet Studentenes frivillige militæropplæring, og som de begge kjente igjennom Studenterhytta i Nordmarka.
=== Møyens «skygge» ===
Hauge og Sivertsen hadde sitt første møte i romjulen 1941 med Møyen i dennes leilighet i Kirkeveien 69. De hadde virkelig klart å kontakte den rette personen da Møyen var leder for det «første milorg». Møyen ønsket Hauge som sin anonyme «skygge», viselederen som skulle ta over organisasjonen i tilfelle Møyen ble tatt eller måtte reise. Hauge måtte vite alt som Møyen visste, men ingen andre fikk vite hvem han var, bare at han eksistere og ville kontakte dem hvis Møyen ikke lenger kunne.Møyen ønsket å få utarbeidet et «forsiktighetsdirektiv» for kampgruppene på Østlandet, og muligens hele landet. Utarbeidelsen av dette direktiv ble en av Hauges første oppgaver. Hauge fylte senere flere viktige stabsfunksjoner for Møyen.
=== «Skyggen» aktiveres ===
Sommeren 1942 ble en rekke av lederne på Østlandet rullet opp av Gestapo. Møyen gikk i dekning på Grünerløkka før han reiste til Sverige og så videre til England. Over en periode på to uker introduserte Møyen Hauge personlig for flere av regionlederne samt tre representanter for Sentralledelsen. Hauge passet på at ingen fikk vite hans virkelige identitet og presenterte seg med et nytt dekknavn overfor hver av kontaktene han møtte.Jens Christian Hauge ble utnevnt til inspektør for Østlandet i juli 1942. Han fungerte også som regionssjef i en seks måneders periode inntil han i januar 1943 ble forfremmet til generalinspektør for all Milorg-virksomhet i Norge.Organisasjonen som Hauge overtok etter Møyen var ikke særlig stor. Det var vanskelig å finne folk som ville påta seg oppdrag, og vanskelig å kontakte nye. Han benyttet først sitt private kontaktnett og sin vennekrets. Hans personlige sekretær med dekknavnet «Minnie», Mai Eitrem var en av hans kones venninner. Aasmund Espeland, Sigurd Lorentzen og Rolv Ryssdal var også nære venner som han rekrutterte. Helge Sivertsen ble vervet for å bygge opp Milorgs informasjonstjeneste personlig av Hauge.«Bittern»-ekspedisjonen høsten 1942 droppet fire SOE-agenter («Lingekarer») i Nordmarka. De skulle lære opp Milorgs personell i likvidering. De hadde også med seg en liste på 62 navn som SOE ønsket ekspedert. Hauge konfiskerte denne listen da den inneholdt for mange høyt profilerte nazister. Hauge så for seg store problemer og mange represalier hvis hele listen ble likvidert. Hauge skal ha uttalt: «Vi har mottatt dere for at dere skal trene opp våre folk, og det skal dere gjøre. Men det blir ikke utført noen likvideringer her uten samtykke fra meg.» «Bittern»-ekspedisjonens fadese førte til et bedre samarbeid mellom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet i London og Milorg i Norge.SOE-agenten «Store-Tor» (Torbjørn Gützler Gulbrandsen) ble sluppet av Gestapo-sjefen Fehmer i en arrangert rømning den 29. september 1942. Han tok kontakt med «Nr. 24» (Gunnar Sønsteby) som igjen ordnet med et møte med Hauge under dekknavnet «Sam». Hauge gjennomskuet ikke at rømningen var arrangert, men han avgjorde at en så ettersøkt person ikke kunne operere i Norge veldig lenge. Hauge så til at han kom seg tilbake til England. Hadde Fehmer gjort en «bedre» jobb med å skygge «Store-Tor» ville han høyst trolig ha tatt både Hauge og Sønsteby i oktober 1942.I oktober 1942 ble Hauge hastig innkalt til Rådet. Møtet ble kalt inn på grunn av represaliene etter «Majavatnaffæren» hvor to tyske soldater ble skutt. Rådet forfattet den famøse meldingen om at tyskere ikke under noen omstendighet måtte drepes, ikke engang i selvforsvar, som gikk til Stockholm for viderebefordring til London hadde en ordlyd som Hauge syntes var vel restriktiv. Meldingen ble mer eller mindre ignorert i London.
=== Hauge blir «Stor I» ===
Ved Sentralledelsens reorganisering i januar-februar 1943 (på grunn av blant annet opprullinger) ble Hauge forfremmet til «Stor I», generalsekretær for Rådet.Etter at sambandssjef Jacob Strømme ble arrestert i oktober 1942 lå milorg og sentralledelsen lavt på sambandsfronten på grunn av faren for at Strømme skulle snakke, noe han trolig ikke gjorde og som førte til hans henrettelse på Trandum etter en personlig ordre fra general Falkenhorst i mars 1944. Hauge var en nøkkelperson i Sentralledelsens verving av disponent Salve Staubo som ny sambandssjef i januar 1943.Hauge fulgte tett med på hva som skjedde på sambandssiden i sin rolle som «Stor-I». Han hadde faste fredagsmøter med Staubo og spionsjefen kaptein Kåre Vennerød. Disse møtene ble utført med påtatte masker, av sikkerhetsgrunner, som fungerte så bra at ikke engang Staubo og Vennerød gjenkjente hverandre (de var tidligere skolekamerater).Hauge vervet også våpensjefen Bror With som var Staubos svoger, kjent som «Granat-Larsen». With produserte granater og «stenguns». Et av krigens stolteste øyeblikk for Hauge var de norskproduserte «stenguns».
=== Dobbeltliv ===
Hauge måtte av sikkerhetsgrunner opprettholde et sivilt liv ved siden av det illegale arbeidet. Det viktigste skalkeskjulet var hans forskningsarbeid. Hauge hadde forbud mot å undervise og mottok ingen lønn eller stipend som forsker. Han måtte utad opprettholde aktiviteter slik at det så ut som om han tjente til livsoppholdet. Som en del av dette skalkeskjulet var han nesten daglig på Deichmanske bibliotek, Universitetsbiblioteket eller Det juridiske fakultets bibliotek hvor han i det minste leste det som fantes av internasjonale aviser.Den tyske okkupasjonsmakten og statspolitiet sjekket systematisk alle brev til utlandet. Hauge sendte derfor et brev til Berlingske Tidende hvor han ba om et gratisabonnement.Trolig inngikk også de nesten daglige møtene med Johs. Andenæs som en del av hans dekke da han aldri vervet Andenæs inn i Milorg. Det var mulig at Hauge så på Andenæs som for risikabel da han aprildagene 1940 ble såret på Skarnes, samt at han hadde forarget Riisnæs ved å ikke takke ja til stillingen som riksadvokatfullmektig, men det kan også være at Hauge så på han som viktig for sitt alibi.Et annet alibi var matproduksjonen i morens have i Furubakken. Poteter og grønnsaker ble dyrket mellom frukttrærne. Storesøster Aases dukkestue ble til hønsegård, samt han bygget kaninbur.13. november 1942 kom Statspolitiet på besøk på Ljan hvor de spurte etter Hauge. Han ble neste dag innkalt til avhør hos Statspolitiet i deres kontorer i Kirkeveien 23. De hadde bemerket seg at han hadde hatt mye kontakt med Johs. Andenæs. Justisdepartementet hadde beordret etterforskning av de to for å ha gitt ulovlig manuduksjon «et sted i Valdres». Hauge klarte i løpet av få minutter å få misforståelsen oppklart og han klarte i løpet av avhøret å få Statspolitiet til å journalføre det bildet av hans livssituasjon og økonomiske situasjon som han ønsket de skulle ha. Hauge svarte så godt for seg at Statspolitiet henla saken uten tiltak.
=== Milorgs første aksjon ===
Milorg var ikke en sabotasjeorganisasjon i stort format fra starten av, noe som var en klar føring fra rådet. I april 1943 fikk Hauge og Kai Holst Rådet med på en dristig, men ikke særlig effektiv aksjon mot registerkortarkivet til Oslo kommunes arbeidskontor i Pilestredet 31. Milorgs sentralledelse så på arbeidsmobiliseringen som en stor fare. Holst hadde fått forespørsel fra «Osvald» (Asbjørn Sunde) om han kunne være til hjelp angående arbeidsmobiliseringen. Hauge godkjente at Holst fikk lov til å få Sunde til å legge en plan for en mulig aksjon som han så kunne legge frem for Rådet. Hauge hadde med Sunde i mars 1943 slik at han kunne forsikre seg at Sunde var den rette personen til aksjonen. Sunde hadde ingen anelse om hvem han møtte.Hauge fremla planen for Rådet noen dager senere og Rådet ga godkjenning for aksjonen. Vedtaket avsluttet passivitetslinjen til Rådet, etablert ett år tidligere. Hauge så på aksjonen som et steg i riktig retning for Milorg.Hauge satt i en av sine dekkleiligheter og ventet på rapport fra «Kaka» (Holst) på aksjonsdagen 20. april 1943 (dagen Hitler ble 54). «Kakas» to timer sene ankomst tilsa at det ikke hadde gått som det skulle, men isolert sett var den vellykket. Kontoret i Pilestredet 31 ble helt ødelagt.
=== Til Sverige ===
Hauge foretok sin første utenlandsreise i mai 1943 sammen med Wladimir Hansson til Sverige for å møte Forsvarets Overkommandos representanter. Den første runden med møter foregikk 7.-9. mai i Köpmannebro i Dalsland. Etter en kort tur til Oslo for å informere Rådet reiste han tilbake et par uker senere, denne gang til Stockholm.Han var Milorgs representant i hjemmefrontens ledelse fra høsten 1944, og beordret flere likvidasjoner av nazister. Jens Chr. Hauge var sentral i arbeidet med å bilegge motsetningene mellom de sivile og de militære delene av motstandsarbeidet, og fikk gjennomført linjen at den væpnede motstanden skulle innordnes regjeringen i London og Forsvarets Overkommando. Under krigen startet Hauge prosessen med å få forsvaret under sivil kontroll, et arbeid han fortsatte med etter krigen mens han var forsvarsminister. Denne prosessen møtte til dels sterk motstand.
== Forsvarsminister ==
Hauge var den eneste av de sentrale hjemmefrontlederne uten politisk bakgrunn fra før krigen, og begynte sin politiske karriere i 1945, takket være sin motstandslederstatus. Etter å ha arbeidet noen få uker som direktør i Erstatningsdirektoratet, var planen at Hauge skulle være sekretær for hjemmefrontlederen Paal Berg som først fikk i oppdrag å danne en samlingsregjering. Da denne ga opp, arvet Einar Gerhardsen ham som sekretær i sin første regjering fra juni 1945.
I 1945 var det ingen som visste helt sikkert hvilket parti Hauge sympatiserte med, og han ble derfor tilbudt førsteplassen på Oslo Venstres stortingsliste samme høst av prisdirektør Wilhelm Thagaard. Hauge takket nei, og valgte i stedet å melde seg inn i Arbeiderpartiet. Til å begynne med var det flere sentrale arbeiderpartiledere som så med forakt på den såkalte «14-dagerssosialisten», blant annet LO-leder Konrad Nordahl og redaktør i Arbeiderbladet, Martin Tranmæl.
Etter stortingsvalget ble Hauge – 30 år gammel – utnevnt til forsvarsminister i Einar Gerhardsens andre regjering og Oscar Torps regjering fra 5. november 1945 til 6. januar 1952. Under hans tid som forsvarsminister for Norge i etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen. Stalins maktovertakelser i Tsjekkoslovakia og pakt-tilbud til Finland skremte den norske regjeringen, som tok sine videre steg for å sikre hjemlandet. Deriblant ble den såkalte Stay Behind-organisasjonen opprettet av Hauge. I tillegg satte han igang en styrking av «radiokontroll-tjenesten» samt utenlands informasjonstjenester via Handelsflåten og andre metoder. Flyrekognosering og agenter ble også satt inn for å skaffe etterretning om situasjonen på Svalbard.
Hauge la vekt på at Forsvaret skulle være under styring av politiske myndigheter, noe som bragte ham i konflikt med de norske generalene; etter tur gikk Otto Ruge, Halvor Hansson og Olaf Helset av, mens Hauge ble sittende med Gerhardsens fulle tillit.Ved Stortingsproposisjon nr. 1 (1945–46) (Forsvarsbudsjettet) ble Forsvarets forskningsinstitutt foreslått opprettet av Hauge våren 1946 for å ta over kunnskapen fra Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU) som ble opprettet i 1942.
Hauge fikk også planene om en atomreaktor i Norge behandlet i Stortinget på rekordtid etter å ha blitt overbevist av Gunnar Randers og Odd Dahl om viktigheten av et slikt program. Forskningsreaktoren JEEP ble deretter konstruert på Kjeller i fellesskap med Nederland.
Under sin periode som forsvarsminister var han med på å forberede Norges tilslutning til NATO i 1949.
Etter Gerhardsens overraskende avgang i november 1951 og en kort periode i Oscar Torps regjering, fulgte Hauge med over til Arbeiderpartiets partikontor på Youngstorget, der han gikk inn i en nyopprettet stilling. Her dannet han sammen med Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie et ideologisk-organisatorisk maktsentrum som befestet grunnprinsippene som har styrt utviklingen i mye av etterkrigstiden. En aktiv industripolitikk, korporativt samvirke, demokrati og en vestlig orientering (USA).
== Advokat og justisminister ==
Hauge gikk videre som privatpraktiserende høyesterettsadvokat fra 1954, men fortsatte å ha sitt kontor på Youngstorget, i kontorfellesskap med Arbeiderpartiet. Han ble utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955 mot sin egen vilje. Hauge ville helst fortsette advokatpraksisen sin og mente det ikke passet så godt for ham å gå inn i regjeringen. Da Gerhardsen påpekte at ingen hadde spurt ham om det passet heller, skjønte Hauge at han ikke hadde noe annet valg enn å gjøre sin venn en tjeneste. Han gikk overraskende ut av regjeringen 1. november 1955, da han ikke fikk medhold i Stortinget i at embets- og tjenestemenn som var suspendert som følge av landssvik, men som ikke var medlem av Nasjonal Samling etter 24. november 1944, hadde krav på lønn i suspensjonstiden. Hauge mente man burde bøye seg for Høyesteretts tolkning, men stortingsflertallet mente at foreldelsen ga grunnlag for at man ikke trengte å betale ut lønn til embets- og tjenestemennene.
=== Styreverv ===
Gjennom sitt politiske virke og sin advokatvirksomhet hadde Hauge diverse styreverv. Her kan nevnes:
Noratom, styremedlem og juridisk rådgiver
Raufoss Ammunisjonsfabrikker
Kongsberg Våpenfabrikk
Marinens Hovedverft
Radionette, formann 1971–72
Tandbergs Radiofabrikk
Det Norske Luftfartselskap, formann 1962–83
Scandinavian Airlines System, alternerende formann 1962–83
Statoil, første formann 1972–74
Norges Hjemmefrontmuseum, formann 1962–70
Nationaltheatret, formann 1972–81
=== Annen aktivitet ===
Hauge var med på å stifte Fritt Ord den 7. juni 1974.
Hauge var voldgiftsdommer ved Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID) fra 1975.
Hauge var Regjeringen Odvar Nordlis hovedforhandler med AB Volvo om et svensk-norsk AB Volvo i 1978.
Hauge var med på Bilderberger-møtet, på St. Simons Island, i USA, i 1957.
Hauge var med i komiteen for å få reist et minnesmerke over Wollweber-gruppens falne.
== Utmerkelser ==
I 1995 ble han tildelt Norges høyeste sivile utmerkelse, Medaljen for borgerdåd i gull.
Hauge ble bisatt fra Ris kirke i Oslo 7. november 2006. Regjeringen besluttet at hans gravferd skulle foregå på statens bekostning.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk Krigsleksikon: Hauge, Jens Christian
Njølstad, Olav (2008). Jens Chr. Hauge: Fullt og helt. Oslo: H. Aschehaug & Co. (W. Nygaard). ISBN 9788203229886. Jens Chr. Hauge: Frigjøringen - Gyldendal 1970, 4. opplag 1994
Einar Gerhardsen: I medgang og motgang – erindringer 1955–65, Oslo 1972
Svein Andreassen /Bernt Bull: Jens Chr. Hauge. 25 år etter. Dialog mellom to generasjoner - Arbeiderbladet 8. mai 1970/«Krigsinvaliden - Nr. 2-1970. s. 219-231.
Jens Chr. Hauge: Mennesker, Oslo 1989
Ask, Alf Ole og Bjørn Westlie: Maktens ansikt: et portrett av Jens Chr. Hauge, Oslo 1991
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Christian Hauge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jens Christian Hauge hos Stortinget
(no) Jens Christian Hauge hos Norsk senter for forskningsdata
Jens Chr. Hauge - Store norske leksikon
Jens Chr. Hauge - Norsk biografisk leksikon
En helt usedvanlig mann – artikkel i Aftenposten 23. oktober 1991 i forbindelse med utgivelse av boken Maktens ansikt
Advokat for samfunnskollektivet – kronikk av Rune Slagstad i Aftenposten 14. mai 2005 i forbindelse med Hauges 90-årsdag
Motet til å ta det store ansvar – nekrolog av Rune Slagstad i Aftenposten
En nasjonal strateg i krig og fred - Kronikk av Rune Slagstad - Aftenposten 14. mai 2015
Kort artikkel på nettsidene til tysklandsbrigaden.no
Bilde av Jens Chr. Hauge 1947, Oslo Museum | Jens Christian Berg (født 23. september 1775 i København, død 4. | 5,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asfaltenglene | 2023-02-04 | Asfaltenglene | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske kriminalfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Asfaltenglene er en norsk krim- og familiefilm fra 2010 regissert av Lars Berg. Manus er ved Vibeke Idsøe, Mette Marit Bølstad og Kjersti Ugelstad. Filmen fikk terningkast tre av NRK P3.
| Asfaltenglene er en norsk krim- og familiefilm fra 2010 regissert av Lars Berg. Manus er ved Vibeke Idsøe, Mette Marit Bølstad og Kjersti Ugelstad. Filmen fikk terningkast tre av NRK P3.
== Handling ==
Det er ferie og 12-åringene Maja, Rikke og Ohna tilbringer ferien sammen på Ohnas familierestaurant Saigon House, mens mødrene til Maja og Rikke har dratt på ferie sammen. Men alt endrer seg da Mattilsynet finner narkotika gjemt i restaurantens kjølelager. Saigon House stenges og Ohnas storebror blir arrestert. Jentene vet at han er uskyldig, men politiet mener de har en opplagt sak. Jentene må avsløre narkotikaligaen.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Asfaltenglene på Internet Movie Database
(no) Asfaltenglene i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Asfaltenglene hos Filmfront
(nl) Asfaltenglene på MovieMeter
(en) Asfaltenglene på AllMovie
(en) Asfaltenglene på Turner Classic Movies
(en) Asfaltenglene på Rotten Tomatoes | hos Norsk filmfond. | 5,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poul_Hansen | 2023-02-04 | Poul Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Danske brytere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Odense'] | Poul Henrik Peder Hansen (født 20. oktober 1891, død 29. oktober 1948 i Aarhus) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Hansen vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass bak finske Adolf Lindfors i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i gresk-romersk stil. Det var nitten brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen, som ble avviklet i perioden 25. til 27. august.
| Poul Henrik Peder Hansen (født 20. oktober 1891, død 29. oktober 1948 i Aarhus) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Hansen vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass bak finske Adolf Lindfors i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i gresk-romersk stil. Det var nitten brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen, som ble avviklet i perioden 25. til 27. august.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i bryting, Gresk-romersk stil, tungvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Poul Hansen – Olympics.com
(en) Poul Hansen – Olympic.org
(en) Poul Hansen – Olympedia
(en) Poul Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Poul Hansen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Poul Hansen – FILA | Poul Henrik Peder Hansen (født 20. oktober 1891, død 29. | 5,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyhistorisme | 2023-02-04 | Nyhistorisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Litteratur'] | Nyhistorisme (engelsk: New historicism) er navnet på en tilgang til litteratur og en litteraturteori. Begrepet oppstod i USA på 1980-tallet, som en reaksjon på nykritikernes forestilling om at et litterært verk kan stå alene, og derfor skal leses uavhengig av dets samtid eller forfatterens person. Hovedkreftene bak nyhistorismen er litteraturforskerne Steven Greenblatt og Jonathan Goldberg. Nyhistorismen hevdes å være mer nøytral i forhold til historiske hendelser, og er sensitiv overfor ulike kulturer.
| Nyhistorisme (engelsk: New historicism) er navnet på en tilgang til litteratur og en litteraturteori. Begrepet oppstod i USA på 1980-tallet, som en reaksjon på nykritikernes forestilling om at et litterært verk kan stå alene, og derfor skal leses uavhengig av dets samtid eller forfatterens person. Hovedkreftene bak nyhistorismen er litteraturforskerne Steven Greenblatt og Jonathan Goldberg. Nyhistorismen hevdes å være mer nøytral i forhold til historiske hendelser, og er sensitiv overfor ulike kulturer.
== Se også ==
Neopragmatisme | Nyhistorisme (engelsk: New historicism) er navnet på en tilgang til litteratur og en litteraturteori. Begrepet oppstod i USA på 1980-tallet, som en reaksjon på nykritikernes forestilling om at et litterært verk kan stå alene, og derfor skal leses uavhengig av dets samtid eller forfatterens person. | 5,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jul_i_Bl%C3%A5fjell | 2023-02-04 | Jul i Blåfjell | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullruten for beste TV-program', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske barneserier', 'Kategori:Norske julekalendere på TV for barn', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Jul i Blåfjell er en norsk adventskalender produsert av NRK Barne- og Ungdomsavdelingen og sendt første gang på NRK i 1999. Idé og manus var av Gudny Ingebjørg Hagen, musikken var av Geir Bøhren og Bent Åserud, regi for fjernsynet var ved Torunn Calmeyer Ringen, kostymene ved Gerd Johnsrud og scenografien ved Aili Strømsted.
Serien ble kåret til beste TV-drama under Gullruten 2000 og fikk dessuten Spellemannprisen 1999 i klassen barneplater for et album med musikk fra serien. Serien ble filmet på Røros og 'Veien til Blåfjell' gikk opp den vernede Sleggveien. Hver episode varte i omkring 25 minutter.
Serien er også dramatisert for teater av Svein Sturla Hungnes, med urpremiere på Oslo Nye Teater 15. november 2002. TV-serien fikk i 2002 oppfølgeren Jul på Månetoppen.
Serien har gått som adventskalender på NRK (NRK Super) i 1999, 2001, 2004, 2008 og 2011.
I 2002 ble Jul i Blåfjell spilt for første gang på scenen. Etter syv år på Oslo nye teater ble stykket flyttet til Folketeateret i Oslo, for å så komme tilbake til Oslo Nye teater i 2013.
| Jul i Blåfjell er en norsk adventskalender produsert av NRK Barne- og Ungdomsavdelingen og sendt første gang på NRK i 1999. Idé og manus var av Gudny Ingebjørg Hagen, musikken var av Geir Bøhren og Bent Åserud, regi for fjernsynet var ved Torunn Calmeyer Ringen, kostymene ved Gerd Johnsrud og scenografien ved Aili Strømsted.
Serien ble kåret til beste TV-drama under Gullruten 2000 og fikk dessuten Spellemannprisen 1999 i klassen barneplater for et album med musikk fra serien. Serien ble filmet på Røros og 'Veien til Blåfjell' gikk opp den vernede Sleggveien. Hver episode varte i omkring 25 minutter.
Serien er også dramatisert for teater av Svein Sturla Hungnes, med urpremiere på Oslo Nye Teater 15. november 2002. TV-serien fikk i 2002 oppfølgeren Jul på Månetoppen.
Serien har gått som adventskalender på NRK (NRK Super) i 1999, 2001, 2004, 2008 og 2011.
I 2002 ble Jul i Blåfjell spilt for første gang på scenen. Etter syv år på Oslo nye teater ble stykket flyttet til Folketeateret i Oslo, for å så komme tilbake til Oslo Nye teater i 2013.
== Trivia ==
Åpningsvignetten og rulleteksten ble endret fra 1999 til neste gang den ble sendt, i 2001. Originalen har animerte fjell, mens 2001-versjonen har foto av ekte fjell (Innerdalstårnet).
Alle utescener ble filmet i Røros, mens alle interiør-scener ble filmet i NRKs studio på Marienlyst i Oslo.
I 2015 bestemte NRK seg for at Jul i Blåfjell og spin-off serien Jul på Månetoppen (2002) aldri skulle sendes igjen. Dette førte til masse klager i form av underskriftskampanjer og fakkeltog.
Johannes Joner var den eneste av skuespillerne som slapp auditon. Da Hagen skrev Lillegutt-rollen, skrev hun den til Joner.
Helle Haugen som spilte Selma i TV-serien spiller Tistel i sceneversjonen.
Suzanne Paalgard spilte Blåmor i sceneversjonen på Oslo nye i 2013, 2014 og 2017.
== Skuespillere ==
== Episoder ==
== Se også ==
Amalies jul
Jul på Månetoppen
Julenatt i Blåfjell
Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jul i Blåfjell på Internet Movie Database
(no) Jul i Blåfjell hos Filmfront
(no) Jul i Blåfjell på NRK TV | | imdb_id = | 5,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Petersen_(friidrettsut%C3%B8ver) | 2023-02-04 | Henry Petersen (friidrettsutøver) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske stavhoppere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 24. september', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brædstrup'] | Henry Petersen (født 1. oktober 1900, død 24. september 1949 i København) var en dansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Petersen vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i stavsprang med et hopp på 3,70 meter, amerikanske Frank Foss vant med 4,09 som var ny verdensrekord.
Under Sommer-OL 1924 i Paris kom han på fjerdeplass i stavsprang.
| Henry Petersen (født 1. oktober 1900, død 24. september 1949 i København) var en dansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Petersen vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i stavsprang med et hopp på 3,70 meter, amerikanske Frank Foss vant med 4,09 som var ny verdensrekord.
Under Sommer-OL 1924 i Paris kom han på fjerdeplass i stavsprang.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i stavsprang DEN
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Petersen – Olympics.com
(en) Henry Petersen – Olympic.org
(en) Henry Petersen – Olympedia
(en) Henry Petersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henry Petersen – Track and Field Statistics | Henry Petersen (født 1. oktober 1900, død 24. | 5,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Thunder_Ski_Jumping_Center | 2023-02-04 | Big Thunder Ski Jumping Center | ['Kategori:48°N', 'Kategori:89°V', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Ontario', 'Kategori:Hoppbakker i Canada', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Ontario'] | Big Thunder Ski Jumping Center er et skihoppanlegg ved byen Thunder Bay i provinsen Ontario i Canada. Det er en del av Big Thunder Sports Park, som også består av et langrennsstadion. Anlegget var arena under ski-VM 1995. Hoppanlegget har hoppbakker med størrelse K120 og K90, samt to mindre bakker med K64 og K37.
Hoppanlegget ble bygd i 1970. Det hadde verdenscuprenn i spesielt hopp hvert år fra verdenscupens første sesong i 1980 til 1991 og igjen i 1994, etter at hoppbakkene var blitt ombygd og modernisert i 1992. Etter VM, i 1997, førte imidlertid økonomiske problemer til at anlegget ble stengt av myndighetene i Ontario, og det har siden blitt stående å forfalle.
Storbakken (K120) i Big Thunder var lenge Canadas største hoppbakke. Den siste anerkjente bakkerekorden var 137 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen (Norge) i VM 18. mars 1995. I K90-bakken er bakkerekorden 108 meter, satt av Takanobu Okabe (Japan) under trening i VM 11. mars 1995.
| Big Thunder Ski Jumping Center er et skihoppanlegg ved byen Thunder Bay i provinsen Ontario i Canada. Det er en del av Big Thunder Sports Park, som også består av et langrennsstadion. Anlegget var arena under ski-VM 1995. Hoppanlegget har hoppbakker med størrelse K120 og K90, samt to mindre bakker med K64 og K37.
Hoppanlegget ble bygd i 1970. Det hadde verdenscuprenn i spesielt hopp hvert år fra verdenscupens første sesong i 1980 til 1991 og igjen i 1994, etter at hoppbakkene var blitt ombygd og modernisert i 1992. Etter VM, i 1997, førte imidlertid økonomiske problemer til at anlegget ble stengt av myndighetene i Ontario, og det har siden blitt stående å forfalle.
Storbakken (K120) i Big Thunder var lenge Canadas største hoppbakke. Den siste anerkjente bakkerekorden var 137 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen (Norge) i VM 18. mars 1995. I K90-bakken er bakkerekorden 108 meter, satt av Takanobu Okabe (Japan) under trening i VM 11. mars 1995.
== Viktige renn ==
== Kilder ==
Skisprungschanzen-Archiv: Thunder Bay
FIS: Resultater | Thunder Bay | 5,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pepperstad_Skog | 2023-02-04 | Pepperstad Skog | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Bosetninger i Vestby', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Viken'] | Pepperstad skog er et boligområde i Vestby kommune i Akershus, mellom Vestby jernbanestasjon og Hvitsten.Området ble vesentlig utbygd på andre halvdel av 1970-tallet. Bebyggelsen består av blandet og variert småhusbebyggelse, foruten skoler, idrettsanlegg, skateboardbane og annen infrastruktur. Mellom Pepperstad og Vestby går Fv2 (Erikstadveien). Det interne veinettet på Pepperstad er i vesentlig grad oppkalt etter figurer fra Sigrid Undsets og Johan Herman Wessels romaner. Det er egen bussforbindelse mellom Vestby jernbanestasjon og Pepperstad. En betydelig andel av beboerne på Pepperstad er pendlere. I nærområdet finnes forøvrig gårdstun, ridemuligheter og turterreng. Nærmeste badestrender er i Hvitsten og Emmerstadbukta.
Pepperstad skog ble av Statistisk sentralbyrå regnet som tettsted i 2014 og 2015, og har siden inngått som en del av tettstedet Vestby.
Av severdigheter kan nevnes Wesselstua, Johan Herman Wessels fødested, samt den nærliggende Brattåsen med panoramautsikt over Oslofjorden.
| Pepperstad skog er et boligområde i Vestby kommune i Akershus, mellom Vestby jernbanestasjon og Hvitsten.Området ble vesentlig utbygd på andre halvdel av 1970-tallet. Bebyggelsen består av blandet og variert småhusbebyggelse, foruten skoler, idrettsanlegg, skateboardbane og annen infrastruktur. Mellom Pepperstad og Vestby går Fv2 (Erikstadveien). Det interne veinettet på Pepperstad er i vesentlig grad oppkalt etter figurer fra Sigrid Undsets og Johan Herman Wessels romaner. Det er egen bussforbindelse mellom Vestby jernbanestasjon og Pepperstad. En betydelig andel av beboerne på Pepperstad er pendlere. I nærområdet finnes forøvrig gårdstun, ridemuligheter og turterreng. Nærmeste badestrender er i Hvitsten og Emmerstadbukta.
Pepperstad skog ble av Statistisk sentralbyrå regnet som tettsted i 2014 og 2015, og har siden inngått som en del av tettstedet Vestby.
Av severdigheter kan nevnes Wesselstua, Johan Herman Wessels fødested, samt den nærliggende Brattåsen med panoramautsikt over Oslofjorden.
== Referanser == | Pepperstad skog er et boligområde i Vestby kommune i Akershus, mellom Vestby jernbanestasjon og Hvitsten.Store norske leksikon Pepperstad skog | 5,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bild%C3%B8yhallen | 2023-02-04 | Bildøyhallen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk fullført i 1986', 'Kategori:Byggverk i Øygarden', 'Kategori:Etableringer i 1986', 'Kategori:Idrettsanlegg i Vestland', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Øygarden', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Bildøyhallen ble bygget i 1985, og åpnet i 1986. Ligger på Bildøy i Øygarden kommune, i Vestland fylke. Består av en håndballbane med tribuneanlegg til tre hundre mennesker, ett klasserom og garderobeanlegg med seks garderober.
Hallen har gjennomgått rehabiliteringer i senere år. | Bildøyhallen ble bygget i 1985, og åpnet i 1986. Ligger på Bildøy i Øygarden kommune, i Vestland fylke. Består av en håndballbane med tribuneanlegg til tre hundre mennesker, ett klasserom og garderobeanlegg med seks garderober.
Hallen har gjennomgått rehabiliteringer i senere år. | Bildøyhallen ble bygget i 1985, og åpnet i 1986. Ligger på Bildøy i Øygarden kommune, i Vestland fylke. | 5,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yohan_%E2%80%93_Barnevandrer | 2023-02-04 | Yohan – Barnevandrer | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Yohan – Barnevandrer er en norsk familiefilm fra 2010 regissert og skrevet av Grete Salomonsen. Hovedrollen spilles av Robin Daniel.
| Yohan – Barnevandrer er en norsk familiefilm fra 2010 regissert og skrevet av Grete Salomonsen. Hovedrollen spilles av Robin Daniel.
== Handling ==
Filmen omhandler den nesten glemte arbeidsvandringen av barn på Sørlandet mellom Vest- og Aust-Agder på 1800-tallet og fram til 1910–20. Handlingen foregår i indre deler av Agder, Arendal, Kristiansand og i New York. I begynnelsen av april hvert eneste år i denne perioden dro barn fra små gårder i Konsmo, Kvås, Hægebostad og Kvinesdal sammen i flokker østover for å finne arbeid. Barna arbeidet med fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring og gjeting. Mange av dem emigrerte til USA når de ble 15 eller 16 år gamle.
Filmen begynner i New York i 1986 hvor Knut og Yohan, som er brødre, sitter og snakker om hvordan det var i gamlelandet. Samtalen starter med at Knut gir Yohan tilbake munnspillet fra sin barndom, og Yohan sier at dette munnspillet skjuler mange hemmeligheter.
Filmen følger den 10 år gamle Yohan, som vokser opp på en gård i indre Vest-Agder på slutten av 1800-tallet. Livet til Yohan er hardt, men likevel prøver han å alltid gjøre det beste ut av situasjonen. Yohan blir solgt som barnevandrer til Aust-Agder av sin eldre bror Knut siden familien trengte penger, og hans far var på sjøen. Det er Knut som signerer papirene uten at moren vet noe, mens Yohan drar ut som barnevandrer så treffer han Anna og Annas yngre bror Olai som han får et godt kjennskap til. Yohan blir arbeidsgutt på en gård der bonden en gang var barnevandrer selv, mens Anna og hennes bror Olai arbeider på nabogården hos en alkoholisert og slem bonde.
== Rolleliste ==
Filmen har nærmere hundre navngitte personer på rollelisten. I tillegg deltar flere hundre statister og dyr, blant andre bjørneungen «Pepper». Aylar Lie fikk i 2008 rollen som sigøynerkvinnen Lexia, en rollefigur som bygger på historien til den virkelige sigøynerkvinnen Raya Bielenberg. Sønnen hennes spilles av Melodi Grand Prix-vinneren Alexander Rybak.
== Utmerkelser ==
I 2010 ble filmen kåret til beste film på Stockholm filmfestival junior.
Yohan mottok i mars 2010 Kristiansand kommunes kulturpris.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yohan – Barnevandrer på Internet Movie Database
(no) Yohan – Barnevandrer i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Yohan – Barnevandrer hos Filmfront
(en) Yohan – Barnevandrer på Turner Classic Movies
(en) Yohan – Barnevandrer på Rotten Tomatoes
(no) Offisiell hjemmeside
(no) Yohan – Barnevandrer hos Filmweb | Yohan kan være: | 5,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagslys | 2023-02-04 | Dagslys | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jorden', 'Kategori:Lys', 'Kategori:Sikt'] | For filmen, se Dagslys (film)
Dagslys er kombinasjonen av alt direkte og indirekte sollys utendørs i løpet av dagtiden. Dette omfatter direkte sollys, diffus himmelstråling, og (ofte) begge disse reflektert fra jorda og terrestriske objekter. Sollys spredt eller reflektert fra objekter i ytre rom (det vil si utenfor jordas atmosfære) er generelt ikke regnet som dagslys. Derfor er måneskinn aldri regnet som dagslys, selv om det er "indirekte sollys". Dagtid er tidsperioden hver dag når dagslys inntreffer. Dagslys skjer fordi jorda roterer og jordsiden sola skinner på betraktes som dagslys.
| For filmen, se Dagslys (film)
Dagslys er kombinasjonen av alt direkte og indirekte sollys utendørs i løpet av dagtiden. Dette omfatter direkte sollys, diffus himmelstråling, og (ofte) begge disse reflektert fra jorda og terrestriske objekter. Sollys spredt eller reflektert fra objekter i ytre rom (det vil si utenfor jordas atmosfære) er generelt ikke regnet som dagslys. Derfor er måneskinn aldri regnet som dagslys, selv om det er "indirekte sollys". Dagtid er tidsperioden hver dag når dagslys inntreffer. Dagslys skjer fordi jorda roterer og jordsiden sola skinner på betraktes som dagslys.
== Definisjon ==
Dagslys forekommer på et gitt sted, i noen grad, hver gang sola er over horisonten på det stedet. (Dette er sant for litt mer enn 50 % av jorda på enhver tid. For en forklaring på hvorfor det ikke er nøyaktig halv, se her). Utendørsbelysningen kan imidlertid variere fra 120 000 lux for direkte sollys ved middag, som kan forårsake øyesmerte, til mindre enn 5 lux for tykke stormskyer med sola ved horisonten (til og med <1 lux for det mest ekstreme tilfellet), som kan gjøre skygger fra fjerne gatelys synlige. Det kan være mørkere under uvanlige omstendigheter slik som solformørkelser og meget høye nivåer av atmosfærisk røyk (se New England's Dark Day), støv, eller vulkansk aske.
== Referanser == | | utgivelsesår = 1996 | 5,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kontrapunkt_(TV-serie) | 2023-02-04 | Kontrapunkt (TV-serie) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske TV-programmer', 'Kategori:Danske TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:Danske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Danske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Danske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Finske TV-programmer', 'Kategori:Islandske TV-programmer', 'Kategori:Klassisk musikk', 'Kategori:Musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske TV-quiz', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Svenske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på DR', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT', 'Kategori:TV-produksjoner på Yle', 'Kategori:TV-quiz', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene'] | Kontrapunkt var en samnordisk TV-spørrekonkurranse om klassisk musikk, som ble sendt i periodene 1964–80 og 1985–98. Programmet, som i Sverige først het «Musikfrågan» og så «Musikfrågan Kontrapunkt», ble en stor suksess i Skandinavia. Programmet ble gjennomført i to hoveddeler. Den første, med Sten Broman som programleder, ble spilt inn 1964–1980. Broman døde i 1983. Det andre, som begynte i 1988 etter en lokalgeografisk introduksjon i 1985 i Sverige, ble gjennomført med Sixten Nordström som programleder.
| Kontrapunkt var en samnordisk TV-spørrekonkurranse om klassisk musikk, som ble sendt i periodene 1964–80 og 1985–98. Programmet, som i Sverige først het «Musikfrågan» og så «Musikfrågan Kontrapunkt», ble en stor suksess i Skandinavia. Programmet ble gjennomført i to hoveddeler. Den første, med Sten Broman som programleder, ble spilt inn 1964–1980. Broman døde i 1983. Det andre, som begynte i 1988 etter en lokalgeografisk introduksjon i 1985 i Sverige, ble gjennomført med Sixten Nordström som programleder.
== Konsept ==
Kontrapunkt var et spørreprogram som handler om å kjenne igjen klassisk musikk. De deltakende består av to lag med tre i hvert lag. Det ene laget begynner med å sitte ute på scenen, mens det andre begynner i et lydtett «bur». Dersom laget ikke tidligere er blitt introdusert, er det en rask introduksjonsrunde. Når laget er med for andre gang, blir bare navn presentert. Ettersom samtlige deltakere var nordiske, og ettersom de finske deltakere var finlandssvensker, ble svensk (Sverige og Finland), dansk (Danmark og Island) og norsk (Norge) og blandinger mellom de tre brukt til å kommunisere.
Etter introduksjonsrunden spilles det første musikkeksempelet. Dette er i hovedsak gjennomført gjennom å spille allerede innspilt musikk. Dette blir avbrutt etter 1:45. Deretter går programlederen til lagene for å spørre om komponist, stykke og årstall. De som sitter på scenen blir først spurt om hva som høres, og så går turen til buret. Dette gir de som sitter i buret bedre tid til å diskutere. Etter tre spørsmål bytter de to lagene plass for å utjevne fordelen.
I begynnelsen var topp poengsum for spørsmålene fire poeng. Dette gikk senere over til seks poeng, der tre poeng ble gitt for riktig komponist, to for riktig verk og ett for riktig tidspunkt. Nøyaktigheten på tidspunktet har variert stort, i 1967 ble 12 års feil godtatt, mens i 1992 ga ett år feil null poeng.I utgangspunktet var programmet et helsvensk program, men det ble laget en norsk variant i 1965, begge med lokallag fra hvert sitt land. I 1967 ble lokallagene samlet i større landsdeler som konkurrerte mot hverandre. Fra 1969 ble det en nasjonal konkurranse med Norge, Sverige og Finland. Danmark kom med i 1971 og Island i 1990.
== Historie ==
Programmets første sesonger var lokalgeografiske. Den første sesongen, i 1964, var helsvensk. Det var en norsk versjon som ble TV-sendt i 1965, der finalen sto mellom lokallagene i Musikkens Venner Haugesund og Skien. Finalen ble fremført på Centralteateret, og programleder var Jon Medbøe. Haugesund gikk av med seieren i finalen (34,5 mot 19,5), og vant 5000 kroner. På norsk het programmet «Kontrapunkt»
=== Sten Broman ===
Det første tilfellet av skandinavisk samarbeid kom i 1967, igjen med lokallag. Norges Vestafjelske møtte Svealand, mens Nordafjelske møtte Götaland. Programleder da, og frem til og med 1980, var komponisten og dirigenten Sten Broman.I 1967 het programmet «Kontrapunkt» på norsk og «Musikfrågan» på svensk. I 1969 ble dette forandret da svenskene slo sammen til «Musikfrågan Kontrapunkt». Ettersom dette var en felles konkurranse, var dette også det offisielle navnet. I 1969 ble også formatet forandret slik at det var landslag, og ikke lokallag, som kjempet mot hverandre. Her deltok Norge, Sverige og Finland med to lag hver.Temaet har ofte vært nordisk forbrødring, noe Sten Broman tok opp ved konsekvent å uttale Norge med hard G, slik det gjøres på norsk, og ikke med svensk uttale. Broman understreket også at i Finland var dette et finlandssvensk program, og derfor sa han Finland, og ikke «Suomi». Fra og med fjerde sesong, 1971-72, var det bare ett lag fra hvert land. Danmark var da også med. Broman dirigerte også i finalene orkesteret som spilte introduksjonsmelodien, for øvrig «La Réjouissance: Allegro» fra Music for the Royal Fireworks av Georg Friedrich Händel. I 1980 ble også finalen forandret på slik at samtlige lag deltok i finalen. Før dette hadde finalen bestått av de to lagene som var igjen, enda det kunne hende at vinneren ikke var noen av lagene som møttes i finalen.
=== Sixten Nordström ===
Sten Broman døde i 1983. Fra 1985, da programmet ble gjenopptatt, ble programmet ledet av Sixten Nordström. Flere som var med under Broman var også med under Nordström. Anna-Lena Norlander var for eksempel med allerede i fjerde sesong fra 1966, og ble med til og med 1992.
Nytt med Sixten Nordström ble at alle episodene ble spilt inn i samme land, og at det var fast hoveddommer og bidommer, uavhengig av hvilke lag som deltok. Under Nordström kom også Island med, og i 1992 var samtlige land med samtidig. Nordström var, som Broman, fra Skåne, og snakket også med markant skånsk dialekt. Han satset mer på å ha med unge og lovende, eller til tider godt etablerte, musikere som fremførte i studio. Nordström selv spilte piano enkelte ganger. Nordström ble beskrevet av den norske deltakeren Kjell Hillveg som Nordens modigste mann som kommentar på at han skulle ta over etter Sten Broman, og Nordström repliserte med at han kanskje var den galeste.Mens Broman hadde mange i en stab som hjalp ham, valgte Nordström å gjøre all research og velge ut stykker selv. Han kommenterte at det mest stressende med å spille inn Kontrapunkt - alle episodene ble spilt inn på en aktiv uke og så spredd utover - var tiden. Programmet kom før nyhetsprogrammet «Rapport», og han hadde derfor liten tid til overs.Den norske produsenten av serien var Johnny Bergh.
== Vinnere ==
1964: Stockholm (Carl-Gunnar Åhlén, Bengt Paulsson och Carl-Lennart Hagberg)
1965: Haugesund (Leif Bendix Jørgensen, Ivar Folgerø og Bjarne Kortsen) - norsk utgave
1966-67: Skåne (Karl-Erik Grape, Anna-Lena Isacson-Norlander och Eric Ross Posslewhite)
1969-70: Sverige II (Karl-Erik Grape, Anna-Lena Norlander och Eric Ross Posslewhite)
1971-72: Norge (Leif Bendix Jørgensen, Ivar Folgerø og Gudmund Holthe)
1976-77: Norge (Leif Bendix Jørgensen, Ivar Folgerø og Gudmund Holthe)
1980: Sverige (Roger Edman, Anders Öhnedahl og Kjell Bondestad)
I 1985 var det et helsvensk program som ble ledet av Sixten Nordström.
1988: Norge (Ola Faye, Kjell Hillveg og Trond Jahr)
1990: Norge (Kjell Hillveg, Gro Shetelig Kruse og Audun Kayser)
1992: Norge (Kjell Hillveg, Gro Shetelig Kruse og Audun Kayser)
1994: Sverige (Roger Edman, Evabritt Selén og Paul Christian Sjöberg)
1996: Norge (Ola Faye, Lene Grenager og Kjell Hillveg)
1998: Finland (Mats Liljeroos, Kari Rydman og Ann-Kristin Schevelew)
== Ettermæle ==
Kontrapunkt var et populært TV-program som fikk mange tilhørere. 14 år etter at siste sesong ble gjennomført, ble det arrangert en live versjon med Malmö symfoniorkester og med Sixten Nordström og Paul Christian Sjöberg som deltakere. En ren svensk konkurranse som spredte seg utover fra ren musikk til kultur, tok navnet «Kulturfrågan Kontrapunkt» i 2017 etter Kontrapunkt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kontrapunkt på Internet Movie Database
(no) Kontrapunkt på NRK TV | Kontrapunkt var en samnordisk TV-spørrekonkurranse om klassisk musikk, som ble sendt i periodene 1964–80 og 1985–98. Programmet, som i Sverige først het «Musikfrågan» og så «Musikfrågan Kontrapunkt», ble en stor suksess i Skandinavia. | 5,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monodrama | 2023-02-04 | Monodrama | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Teater', 'Kategori:Teaterstubber'] | Monodrama (også Solospiel på tysk) er et stykke innen teater eller opera som fremføres av én enkelt skuespiller eller sanger, altså et melodrama for én person. Forfatterne Samuel Beckett (Krapp's Last Tape) og Anton Tsjekhov (The Danger of Smoking) er blant de mange som har utforsket denne dramaformen. | Monodrama (også Solospiel på tysk) er et stykke innen teater eller opera som fremføres av én enkelt skuespiller eller sanger, altså et melodrama for én person. Forfatterne Samuel Beckett (Krapp's Last Tape) og Anton Tsjekhov (The Danger of Smoking) er blant de mange som har utforsket denne dramaformen. | Monodrama (også Solospiel på tysk) er et stykke innen teater eller opera som fremføres av én enkelt skuespiller eller sanger, altså et melodrama for én person. Forfatterne Samuel Beckett (Krapp's Last Tape) og Anton Tsjekhov (The Danger of Smoking) er blant de mange som har utforsket denne dramaformen. | 5,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rottenetter | 2023-02-04 | Rottenetter | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene'] | Denne artikkelen handler om filmen Rottenetter. Ser du etter spillet Rottenetter av Hyper Interaktiv; se Rottenetter (spill).Rottenetter er en norsk film som hadde premiere 28. august 2009. Den ble regissert av Arild Østin Ommundsen, og er hans tredje langfilm. Han har skrevet manuset sammen med Arild Rein.
Filmen avsluttet Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2009.
| Denne artikkelen handler om filmen Rottenetter. Ser du etter spillet Rottenetter av Hyper Interaktiv; se Rottenetter (spill).Rottenetter er en norsk film som hadde premiere 28. august 2009. Den ble regissert av Arild Østin Ommundsen, og er hans tredje langfilm. Han har skrevet manuset sammen med Arild Rein.
Filmen avsluttet Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2009.
== Handling ==
Stavanger er ikke lenger en liten fisker-by på vestkysten. Nå blir byen regnet som den norske «olje-hovedstaden» og «kultur-hovedstad» og innbyggerne har blitt rikere, bilene deres større og dyrere, og husene deres har blitt langt mer luksuriøse. Gamle trehus rives, for å vike plass for større bolig-komplekser og gigantiske mat-festivaler. Men bak alt sammen ruver Den globale finanskrisen høsten 2008.
Midt i denne materialistiske historien står Jonny Kristiansen (spilt av Christian Rubeck) en oppegående 25 år gammel megler. Sulten på penger og suksess, blir han snart dratt inn i en skruppelløs finans-verden med store sigarer, champagne og eksklusive eskorte-kvinner. Jonny sikter mot toppen av finans-pyramiden, og hovedmålet hans er å bli den aller beste, rikeste og mektigste – uansett pris.
== Skuespillere ==
Christian Rubeck – «Johnny Kristiansen»
Fridtjov Såheim – «Fredrik Sagen»
Kristoffer Joner – «Frank Kristiansen»
Silje Salomonsen – «Lydia»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rottenetter på Internet Movie Database
(no) Rottenetter i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Rottenetter hos Filmfront
(nl) Rottenetter på MovieMeter
(en) Rottenetter på AllMovie
(en) Rottenetter på Rotten Tomatoes
Rottenetter.no – Offisiell side for filmen, og spillsiden til spillet Rottenetter.
Rottenetter i Stavanger - artikkel i filmbladet Rushprint. | hos Norsk filmfond. | 5,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leverdalen | 2023-02-04 | Leverdalen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Trøndelag', 'Kategori:Rennebus geografi'] | Leverdalen (også skrevet Levradalen, men denne skrivemåten ble avslått av Statens kartverk i 2001) er en dal helt i utkanten av Trollheimen i Rennebu kommune i Trøndelag. Gjennom dalen renner elven Levra som har sitt utspring i Kvolvtjørnin i Oppdal og munner ut i den kunstig oppdemte Granasjøen. Nærmeste tettsted er Nerskogen.
Fjellene på begge sider av dalen er omtrent 1100–1200 moh., mens dalbunnen ligger ca. 600–750 moh.
Leverdalen har lange tradisjoner for seterdrift, og enkelte setrer er fortsatt i bruk. Området er et mye brukt turterreng med flere merkede turstier og gode muligheter for jakt og fiske. Et stort antall dyregraver vitner om at Leverdalen i tidligere tider var et viktig jaktterreng. Leverdalsvegen er en privat bomveg som går parallelt med Fv512 på nordvestsiden av Granasjøen.
| Leverdalen (også skrevet Levradalen, men denne skrivemåten ble avslått av Statens kartverk i 2001) er en dal helt i utkanten av Trollheimen i Rennebu kommune i Trøndelag. Gjennom dalen renner elven Levra som har sitt utspring i Kvolvtjørnin i Oppdal og munner ut i den kunstig oppdemte Granasjøen. Nærmeste tettsted er Nerskogen.
Fjellene på begge sider av dalen er omtrent 1100–1200 moh., mens dalbunnen ligger ca. 600–750 moh.
Leverdalen har lange tradisjoner for seterdrift, og enkelte setrer er fortsatt i bruk. Området er et mye brukt turterreng med flere merkede turstier og gode muligheter for jakt og fiske. Et stort antall dyregraver vitner om at Leverdalen i tidligere tider var et viktig jaktterreng. Leverdalsvegen er en privat bomveg som går parallelt med Fv512 på nordvestsiden av Granasjøen.
== Referanser == | Leverdalen (også skrevet Levradalen, men denne skrivemåten ble avslått av Statens kartverk i 2001) er en dal helt i utkanten av Trollheimen i Rennebu kommune i Trøndelag. Gjennom dalen renner elven Levra som har sitt utspring i Kvolvtjørnin i Oppdal og munner ut i den kunstig oppdemte Granasjøen. | 5,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/W90-Mattensprunganlage | 2023-02-04 | W90-Mattensprunganlage | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Hoppbakker i Østerrike', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steiermark'] | W90-Mattensprunganlage (norsk: K90 Mattehoppanlegg) er en hoppbakke i byen Ramsau am Dachstein i Østerrike. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 98 meter. Den var arena for hopp (normalbakke) og kombinert da Ramsau var hovedby for ski-VM 1999. Hopp stor bakke ble arrangert i Paul Außerleitner-bakken i Bischofshofen.
Hoppbakken i Ramsau ble bygd i 1995 foran VM 1999. Den brukes i dag mer til kombinert enn til spesielt hopp; det har vært holdt verdenscuprenn i kombinert i bakken omtrent hvert år siden 1998. Utenom VM har bakken bare hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i 1998 (verdenscuprennet i 2000 ble avlyst på grunn av snømangel). I senere år har det med ujevne mellomrom vært holdt kontinentalcuprenn i hopp i bakken.
Hoppbakken har plastmatter og flomlysanlegg, slik at den kan brukes hele året. Bakkerekorden er 102 meter, satt av Sara Takanashi (Japan) i kontinentalcupen 20. februar 2011.
| W90-Mattensprunganlage (norsk: K90 Mattehoppanlegg) er en hoppbakke i byen Ramsau am Dachstein i Østerrike. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 98 meter. Den var arena for hopp (normalbakke) og kombinert da Ramsau var hovedby for ski-VM 1999. Hopp stor bakke ble arrangert i Paul Außerleitner-bakken i Bischofshofen.
Hoppbakken i Ramsau ble bygd i 1995 foran VM 1999. Den brukes i dag mer til kombinert enn til spesielt hopp; det har vært holdt verdenscuprenn i kombinert i bakken omtrent hvert år siden 1998. Utenom VM har bakken bare hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i 1998 (verdenscuprennet i 2000 ble avlyst på grunn av snømangel). I senere år har det med ujevne mellomrom vært holdt kontinentalcuprenn i hopp i bakken.
Hoppbakken har plastmatter og flomlysanlegg, slik at den kan brukes hele året. Bakkerekorden er 102 meter, satt av Sara Takanashi (Japan) i kontinentalcupen 20. februar 2011.
== Viktige renn (spesielt hopp) ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Kilder ==
Skisprungschanzen-Archiv: Ramsau (Mattensprunganlage)
Ramsau Sport: Schanzenanlage | Ramsau am Dachstein | 5,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innlyd | 2023-02-04 | Innlyd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fonetikk'] | Innlyd betegner i fonetikken en språklyd som står inne i et ord, i motsetning til framlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet kam står a i innlyd. | Innlyd betegner i fonetikken en språklyd som står inne i et ord, i motsetning til framlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet kam står a i innlyd. | Innlyd betegner i fonetikken en språklyd som står inne i et ord, i motsetning til framlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet kam står a i innlyd. | 5,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Eriksen | 2023-02-04 | Johannes Eriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Danske brytere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 25. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Frederiksberg'] | Johannes Thorvald Eriksen (født 12. juni 1889 på Frederiksberg, død 25. juni 1963 i Frederiksberg) var en dansk bryter som deltok i flere olympiske leker 1908 i Stockholm, 1912 i London og 1920 i Antwerpen
Eriksen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lett tungvekt i gresk-romersk stil i lett tungvekt bak svenske Claes Johansson og Edil Rosenqvist fra Finland.
| Johannes Thorvald Eriksen (født 12. juni 1889 på Frederiksberg, død 25. juni 1963 i Frederiksberg) var en dansk bryter som deltok i flere olympiske leker 1908 i Stockholm, 1912 i London og 1920 i Antwerpen
Eriksen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lett tungvekt i gresk-romersk stil i lett tungvekt bak svenske Claes Johansson og Edil Rosenqvist fra Finland.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i bryting, Gresk-romersk stil, lett tungvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Eriksen – Olympedia
(en) Johannes Eriksen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Eriksen – FILA | Johannes Thorvald Eriksen (født 12. juni 1889 på Frederiksberg, død 25. | 5,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Framlyd | 2023-02-04 | Framlyd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fonetikk'] | Framlyd betegner i fonetikken en språklyd som står først i et ord, i motsetning til innlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet kam står k i framlyd. | Framlyd betegner i fonetikken en språklyd som står først i et ord, i motsetning til innlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet kam står k i framlyd. | Framlyd betegner i fonetikken en språklyd som står først i et ord, i motsetning til innlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet kam står k i framlyd. | 5,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utlyd | 2023-02-04 | Utlyd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fonetikk'] | Utlyd betegner i fonetikken en språklyd som står til slutt i et ord, i motsetning til framlyd og innlyd. Et eksempel er ordet kam der m står i utlyd. | Utlyd betegner i fonetikken en språklyd som står til slutt i et ord, i motsetning til framlyd og innlyd. Et eksempel er ordet kam der m står i utlyd. | Utlyd betegner i fonetikken en språklyd som står til slutt i et ord, i motsetning til framlyd og innlyd. Et eksempel er ordet kam der m står i utlyd. | 5,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Swedish_Medical_Center | 2023-02-04 | Swedish Medical Center | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Washington', 'Kategori:Etableringer i 1910', 'Kategori:Private sykehus', 'Kategori:Seattle', 'Kategori:Sykehus i USA'] | Swedish Medical Center er et privat sykehus i Seattle i Washington, grunnlagt i 1910 av en svensk immigrant. Sykehuset har 1 245 sengeplasser og omkring 7 000 ansatte, herunder 2 300 leger. Swedish Medical Center har tre hovedbygninger i Seattle; i Ballard, First Hill og Cherry Hill. I tillegg har sykehuset en akuttavdeling i Issaquah og tolv lokale klinikker.
| Swedish Medical Center er et privat sykehus i Seattle i Washington, grunnlagt i 1910 av en svensk immigrant. Sykehuset har 1 245 sengeplasser og omkring 7 000 ansatte, herunder 2 300 leger. Swedish Medical Center har tre hovedbygninger i Seattle; i Ballard, First Hill og Cherry Hill. I tillegg har sykehuset en akuttavdeling i Issaquah og tolv lokale klinikker.
== Eksterne lenker ==
Swedish Medical Center | Swedish Medical Center er et privat sykehus i Seattle i Washington, grunnlagt i 1910 av en svensk immigrant. Sykehuset har 1 245 sengeplasser og omkring 7 000 ansatte, herunder 2 300 leger. | 5,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_Sommer-OL_1920 | 2023-02-04 | Nederland under Sommer-OL 1920 | ['Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Nederland under de olympiske leker', 'Kategori:Sport i Nederland i 1920'] | Nederland under Sommer-OL 1920. 113 sportsutøvere fra Nederland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Nederland kom på niendeplass med fire gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer.
| Nederland under Sommer-OL 1920. 113 sportsutøvere fra Nederland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Nederland kom på niendeplass med fire gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Kilder ==
Nederland under Sommer-OL 1920: Resultater og profilside Arkivert 11. februar 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Nederland under Sommer-OL 1920. 113 sportsutøvere fra Nederland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. | 5,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Skylitzes | 2023-02-04 | Johannes Skylitzes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bysantinske forfattere', 'Kategori:Bysantinske historikere', 'Kategori:Dødsfall i 1101', 'Kategori:Fødsler i 1040', 'Kategori:Greskspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østromerriket'] | Johannes Skylitzes (gresk Ἰωάννης Σκυλίτζης, Ioannes Skylitzes, født tidlig i 1040-årene, død etter 1101) var en greskspråklig historiker fra slutten av 1000-tallet.
Han viktigste verk var Historienes synopsis (Σύνοψις Ἱστοριῶν, Synopsis Historion) som dekket regimene til bysantinske keisere fra Nikeforos Is død i 811 til Mikael IV ble avsatt i 1057. Teksten går fram til hvor krøniken til historikeren Theophanes bekjenneren overtar. Det er også en fortsettelse av Historienes synopsis som er kjent som Skylitzes Continuatus og som dekker årene 1057–1079. Det er mulig at disse også er skrevet av Johannes Skylitzes. Han baserte sine kilder på blant annet Ioseph Genesios (Josef Genesius) og Theodoros av Sebasteia (om Basileios II). Han var også en kritisk historiker og anklaget statsmannen og historikeren Michael Psellos den yngre for unøyaktigheter.
| Johannes Skylitzes (gresk Ἰωάννης Σκυλίτζης, Ioannes Skylitzes, født tidlig i 1040-årene, død etter 1101) var en greskspråklig historiker fra slutten av 1000-tallet.
Han viktigste verk var Historienes synopsis (Σύνοψις Ἱστοριῶν, Synopsis Historion) som dekket regimene til bysantinske keisere fra Nikeforos Is død i 811 til Mikael IV ble avsatt i 1057. Teksten går fram til hvor krøniken til historikeren Theophanes bekjenneren overtar. Det er også en fortsettelse av Historienes synopsis som er kjent som Skylitzes Continuatus og som dekker årene 1057–1079. Det er mulig at disse også er skrevet av Johannes Skylitzes. Han baserte sine kilder på blant annet Ioseph Genesios (Josef Genesius) og Theodoros av Sebasteia (om Basileios II). Han var også en kritisk historiker og anklaget statsmannen og historikeren Michael Psellos den yngre for unøyaktigheter.
== Madrid Skylitzes ==
Se hovedartikkel: Madrid SkylitzesDet mest kjente manuskriptet med Historienes synopsis ble produsert på Sicilia på 1100-tallet, og det er nå oppbevart på nasjonalbiblioteket Biblioteca Nacional de España i Madrid hvor det er kjent som «Madrid Skylitzes».
== Bibliografi ==
Text: Ioannis Scylitzae Synopsis Historiarum (red. Hans Thurn, CFHB, 1973; ISBN (978)3110022858). Denne utgaven erstatter den langt eldre av Migne, se nedenfor. En populærutgave er under forberedelse av forlaget Kanakis (med en parallell oversettelse til moderne gresk) og en faksimileutgave av Madrid Skylitze som er produsert av forlaget Militos (Μίλητος).
AHRB Skylitzes Colloquium, Belfast, 21-22. september 2002, Institutt for bysantinske studier, Queen's University Belfast. Se XXXVIth Spring Symposium of Byantine Studies
John Wortley (overs.), John Scylitzes, a synopsis of histories (811-1057 A.D.): a provisional translation, Centre for Hellenic Civilization, Universitetet i Manitoba, 2000.
B. Flusin (overs.), J.-C. Cheynet (red.), Jean Skylitzès: Empereurs de Constantinople, Red. Lethielleux, 2004, ISBN 2-283-60459-1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Notater ved Paul Stephenson
Biography of Basil II med notater om Scylitzes av Catherine Holmes
Opera Omnia av Migne Patrologia Graeca med analytiske indekser | thumb|[[Væringer, illustrasjon fra Skylitzes’ historie.]] | 5,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelmus_Bekkers | 2023-02-04 | Wilhelmus Bekkers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske tautrekkere', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Arnhem', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1920'] | Wilhelmus Johannes Bekkers (født 21. august 1890 i Arnhem, død 13. november 1957 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Bekkers vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
| Wilhelmus Johannes Bekkers (født 21. august 1890 i Arnhem, død 13. november 1957 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Bekkers vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i tautrekking Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelmus Bekkers – Olympedia
(en) Wilhelmus Bekkers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wilhelmus Bekkers – databaseOlympics.com (arkivert) | Wilhelmus Johannes Bekkers (født 21. august 1890 i Arnhem, død 13. | 5,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Hengeveld | 2023-02-04 | Johannes Hengeveld | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske tautrekkere', 'Kategori:Personer fra Arnhem', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1920'] | Johannes Hendrikus Hengeveld (født 24. desember 1894 i Arnhem, død 4. mai 1961 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Hengeveld vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
| Johannes Hendrikus Hengeveld (født 24. desember 1894 i Arnhem, død 4. mai 1961 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Hengeveld vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i tautrekking Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Hengeveld – Olympedia
(en) Johannes Hengeveld – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Hengeveld – databaseOlympics.com (arkivert) | Johannes Hendrikus Hengeveld (født 24. desember 1894 i Arnhem, død 4. | 5,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henk_Janssen | 2023-02-04 | Henk Janssen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske tautrekkere', 'Kategori:Personer fra Arnhem', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1920'] | Hendrikus Alexander «Henk» Janssen (født 17. juni 1890, død 28. august 1969) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Janssen vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
| Hendrikus Alexander «Henk» Janssen (født 17. juni 1890, død 28. august 1969) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Janssen vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i tautrekking Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Henk Janssen – Olympedia
(en) Henk Janssen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henk Janssen – databaseOlympics.com (arkivert) | Hendrikus Alexander «Henk» Janssen (født 17. juni 1890, død 28. | 5,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonius_van_Loon | 2023-02-04 | Antonius van Loon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske tautrekkere', 'Kategori:Personer fra Arnhem', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1920'] | Antonius van Loon (født 25. juni 1888 i Arnhem, død 3. november 1962 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Van Loon vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
| Antonius van Loon (født 25. juni 1888 i Arnhem, død 3. november 1962 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Van Loon vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i tautrekking Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Antonius van Loon – Olympedia
(en) Antonius van Loon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Antonius van Loon – databaseOlympics.com (arkivert) | Antonius van Loon (født 25. juni 1888 i Arnhem, død 3. | 5,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willem_van_Loon | 2023-02-04 | Willem van Loon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske tautrekkere', 'Kategori:Personer fra Arnhem', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1920'] | Willem van Loon (født 15. august 1891 i Arnhem, død 29. november 1975 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i OL 1920 i Antwerpen.
Van Loon vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking i OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang øvelsen var med som olympisk sport.
| Willem van Loon (født 15. august 1891 i Arnhem, død 29. november 1975 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i OL 1920 i Antwerpen.
Van Loon vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking i OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske City of London Police. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang øvelsen var med som olympisk sport.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i tautrekking Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Willem van Loon – Olympedia
(en) Willem van Loon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Willem van Loon – databaseOlympics.com (arkivert) | Willem van Loon (født 15. august 1891 i Arnhem, død 29. | 5,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lonely_Planet | 2023-02-04 | Lonely Planet | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske forlag', 'Kategori:Melbourne', 'Kategori:Reiseliv'] | Lonely Planet Publications (vanligvis benevnt Lonely Planet eller LP) er et forlag som gir ut reisehåndbøker om land og byer i hele verden. Deres reisehåndbøker brukes mye av backpackere. Til og med 2004, hadde forlaget publisert rundt 650 titler om 118 land med et årlig salg på ca. 6 millioner guidebøker. Lonely Planet har sitt hovedkontor i forstaden Footscray i Melbourne, Australia.
| Lonely Planet Publications (vanligvis benevnt Lonely Planet eller LP) er et forlag som gir ut reisehåndbøker om land og byer i hele verden. Deres reisehåndbøker brukes mye av backpackere. Til og med 2004, hadde forlaget publisert rundt 650 titler om 118 land med et årlig salg på ca. 6 millioner guidebøker. Lonely Planet har sitt hovedkontor i forstaden Footscray i Melbourne, Australia.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lonely Planet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
"The Parachute Artist" – profil av Lonely Planet og the Wheelers fra The New Yorker magazine (april 2005)
King of the Planet, Tony Wheelers intervju med Venkatesan Vembu, Daily News & Analysis
Wheelers' kommentar på salget til BBC Worldwide
Radiointervju med Tony Wheeler av Rick Steves | Lonely Planet Publications (vanligvis benevnt Lonely Planet eller LP) er et forlag som gir ut reisehåndbøker om land og byer i hele verden. Deres reisehåndbøker brukes mye av backpackere. | 5,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bente_Gullveig_Alver | 2023-02-04 | Bente Gullveig Alver | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske folklorister', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bente Gullveig Alver (født 26. august 1941 i Danmark, død 2. desember 2020 i Norge), var dr. philos og professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun var kjent for sin forskning innen magi og trolldom, folkelig religiøsitet og kulturelle perspektiv på sunnhet og sykdom. Hun var også sentral i utarbeidelsen av nasjonale etiske retningslinjer for humaniora og samfunnsvitenskap.
Alver ble født og vokste opp i Danmark. Hun studerte i København og Oslo og tok i 1967 magistergrad i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. Fra 1970 var hun forskningsstipendiat (NAVF) knyttet til Institutt for folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. Etter at hun flyttet til Bergen i 1973 var hun med på å bygge opp Etnofolkloristisk institutt ved UiB.
I 1973 ble hun universitetslektor, fra 1985 førsteamanuensis og fra 1988 professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun ble Dr. philos. ved Universitetet i Bergen i 1990.
| Bente Gullveig Alver (født 26. august 1941 i Danmark, død 2. desember 2020 i Norge), var dr. philos og professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun var kjent for sin forskning innen magi og trolldom, folkelig religiøsitet og kulturelle perspektiv på sunnhet og sykdom. Hun var også sentral i utarbeidelsen av nasjonale etiske retningslinjer for humaniora og samfunnsvitenskap.
Alver ble født og vokste opp i Danmark. Hun studerte i København og Oslo og tok i 1967 magistergrad i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. Fra 1970 var hun forskningsstipendiat (NAVF) knyttet til Institutt for folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. Etter at hun flyttet til Bergen i 1973 var hun med på å bygge opp Etnofolkloristisk institutt ved UiB.
I 1973 ble hun universitetslektor, fra 1985 førsteamanuensis og fra 1988 professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun ble Dr. philos. ved Universitetet i Bergen i 1990.
== Forskning ==
Som forsker arbeidet Alver blant annet med magi og trolldom, folkelig religiøsitet og kulturelle perspektiv på sunnhet og sykdom.
Hennes viktigste forskningsområder var:
Folkelige trossystemer og verdensbilder. Ritualer og fortellinger.
Kulturelle perspektiver på helse og livskvalitet
Mat og måltid i historisk perspektiv
Kvalitativ metode og forskningsetikkHennes første bok Heksetro og trolddom : en studie i norsk heksevæsen hadde tema hekser og dette er også tema for boken som kom i 2008: Mellem mennesker og magter : magi i hekseforfølgelsernes tid. Hun tok i den første boken for seg 860 prosesser, og mener i ettertid at dette var «en for stor munnfull». Derfor konsentrerte hun i sin siste bok seg om et mindre antall. Bøkene undersøker magiens plass i folks måte å betrakte verden på.
I 2010 tildelte Kungliga Gustaf Adolfs akademin för svensk folkkultur Bente Gullveig Alver pris for hennes samlete vitenskapelige produksjon innen faget folkloristikk . Året etter ble hun tildelt formidlingsprisen fra Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
== Bibliografi ==
1971 – Heksetro og trolddom : en studie i norsk heksevæsen
1978 – Folkemedicinens roll i går och i dag. Med Lauri Honko og Birgitte Rørbye.
1980 – Botare : en bok om etnomedicin i Norden
1989 – Det kom som kastet på mig! : folkelige forestillinger om sygdom som straf
1990 – Det er mer mellom himmel og jord – : folks forståelse av virkeligheten ut fra forestillinger om sykdom og behandling med Torunn Selberg
1994 – I dødens skygge : tradisjoner ved livets slutt. Med Ann Helene Bolstad Skjelbred.
1995 – Livets gleder, om forskeren, folkediktningen og maten. En vennebok til Reimund Kvideland . Med Nils-Arvid Bringeus og Michael Chesnutt.
1997 – Forskningsetikk i forskerhverdag : vurderinger og praksi. Med Ørjar Øyen.
1999 – Myte, magi og mirakel i møte med det moderne. Med Torunn Selberg, Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson.
2000 – Norden og Europa : fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk . Med Bjarne Rogan.
2005 – Slipp tradisjonene fri – de er våre!" : fest og fellesskap i endring Med Ann Helene Bolstad Skjelbred.
2008 – Mellem mennesker og magter : magi i hekseforfølgelsernes tid
2009 - Anna Elisabeth Westerlund. En fortelling
2011 - Fortælling, fortolkning, fortryllelse : Et kulturanalytisk perspektiv på fortælletraditionen om den kloge. DIN - Tidsskrift for religion og kultur 2011 ;Volum [2011].(1-2) s. 132-154.
2013 - Vitenskap og varme hender. Den medisinske markedsplassen i Norge fra 1800 til i dag. Med Teemu Ryymin og Tove Ingebjørg Fjell
2013 - Folkemedicinens pionertid i Norge.' I: Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag 2013 ISBN 978-82-7099-723-7. s. 399-424.
2013 - "Men lille Peter Spillemand løb hjem og sladrede". Konfidentialitet, loyalitet og varslingspligt i et aktørperspektiv. I: Forskeres taushetsplikt og meldeplikt. : De nasjonale forskningsetiske komiteene 2013 ISBN 978-82-7682-067-6. s. 17-34.
2014 - Fakta, fiktion og formidling: En rejse mellem forskerarena og åben scene. I: "En vild endevending av al virkelighet" - Norsk Folkeminnesamling i hundre år. Novus Forlag 2014 ISBN 978-82-7099-772-5. s. 257-270
2015 - More or Less Genuine Shamans! The Believer in an Exchange between Antiquity and Modernity, between the Local and the Global. I: Nordic Neoshamanisms. Palgrave Studies in New Religions and Alternative Spiritualities. Palgrave Macmillan 2015 ISBN 9781137461391. s. 141-171.
2017 - «Men om hun er skyldig, det ved kun Gud i himlen!». Et skråblikk på tro og tvivl i norske hekseprocesser. Tidsskrift for kulturforskning 2017 ;Volum 16.(1) s. 7-26.
== Referanser == | Bente Gullveig Alver (født 26. august 1941 i Danmark, død 2. desember 2020 i Norge), var dr. philos og professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun var kjent for sin forskning innen magi og trolldom, folkelig religiøsitet og kulturelle perspektiv på sunnhet og sykdom. Hun var også sentral i utarbeidelsen av nasjonale etiske retningslinjer for humaniora og samfunnsvitenskap. | 5,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madre_de_Dios | 2023-02-04 | Madre de Dios | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bolivia', 'Kategori:Elver i Peru'] | Madre de Dios er ei elv i det sørøstlige Peru og det nordvestlige Bolivia. Den er rundt 1 130 kilometer lang, med et nedbørfelt på rundt 110 000 km². Den har gitt navn til den peruanske provinsen Madre de Dios som den renner gjennom, og renner deretter inn i Bolivia, hvor den munner ut i elva Beni, som igjen munner ut i Madeira, ei sideelv til Amazonas.
Elva er en viktig vannvei i Peru, spesielt ved Puerto Maldonado, regionens største by og hovedstad. Langs elvas bredder er dyrking av mango og utvinning av gull de viktigste næringsveiene, foruten tømmerhogst og jordbruk, som begge er årsak til betydelige miljøproblemer. Langs elva ligger flere nasjonalparker og naturreservater, hvorav de mest kjente er Tambopata-Candamo nasjonalpark, Manu nasjonalpark og Bahuaja-Sonene nasjonalpark.
Madre de Dios' største sideelver er Chivile, Inambari, Tambopata og Colorado. | Madre de Dios er ei elv i det sørøstlige Peru og det nordvestlige Bolivia. Den er rundt 1 130 kilometer lang, med et nedbørfelt på rundt 110 000 km². Den har gitt navn til den peruanske provinsen Madre de Dios som den renner gjennom, og renner deretter inn i Bolivia, hvor den munner ut i elva Beni, som igjen munner ut i Madeira, ei sideelv til Amazonas.
Elva er en viktig vannvei i Peru, spesielt ved Puerto Maldonado, regionens største by og hovedstad. Langs elvas bredder er dyrking av mango og utvinning av gull de viktigste næringsveiene, foruten tømmerhogst og jordbruk, som begge er årsak til betydelige miljøproblemer. Langs elva ligger flere nasjonalparker og naturreservater, hvorav de mest kjente er Tambopata-Candamo nasjonalpark, Manu nasjonalpark og Bahuaja-Sonene nasjonalpark.
Madre de Dios' største sideelver er Chivile, Inambari, Tambopata og Colorado. | Madre de Dios er ei elv i det sørøstlige Peru og det nordvestlige Bolivia. Den er rundt kilometer lang, med et nedbørfelt på rundt . | 5,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil | 2023-02-04 | Brasil | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1820-årene i Brasil', 'Kategori:1822 i Sør-Amerika', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brasil', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1822', 'Kategori:Tidligere monarki i Sør-Amerika', 'Kategori:Tidligere portugisiske kolonier'] | Brasil, offisielt Forbundsrepublikken Brasil, er Sør-Amerikas største stat, og den femte største i verden, både i folketall og i areal. Det er det eneste amerikanske landet hvor portugisisk er offisielt språk, og det største lusofone landet i verden.Brasil var en portugisisk koloni fra Pedro Alvares Cabrals ankomst i 1500 fram til 1815, da landet fikk status som kongedømme og Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve ble dannet. Det koloniale båndet ble i realiteten brutt i 1808, da hovedstaden i det portugisiske koloniimperiet ble overført fra Lisboa til Rio de Janeiro etter Napoleons invasjon av Portugal. Uavhengigheten ble oppnådd i 1822 ved dannelsen av keiserdømmet Brasil, en enhetsstat styrt som et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk system.
Landet ble republikk i 1889 da et militært statskupp proklamerte republikk, selv om tokammersystemet – som i dag heter Kongressen – dateres tilbake til ratifiseringen av den første grunnloven i 1824. Den nåværende grunnloven, utformet i 1988, definerer Brasil som en forbundsrepublikk. Forbundet er dannet av et føderalt distrikt og 26 delstater.Brasils økonomi er verdens sjette største etter nominell BNP og syvende største etter kjøpekraft (pr. 2011). Brasil er en av verdens raskest voksende store økonomier og økonomiske reformer har gitt landet ny internasjonal anerkjennelse. Brasil er en av grunnleggerne av FN, G20, CPLP, Den latinske union, Organisasjonen av ibero-amerikanske stater, Organisasjonen av amerikanske stater, Mercosul og De søramerikanske lands union, og er også et av BRIClandene.
Brasils kystlinje mot Atlanterhavet strekker seg over 7 491 km, og landet deler grenser med andre land over en strekning på 16 885 km. I nord grenser det mot Guyana, Venezuela, Surinam og Fransk Guyana, i nordvest mot Colombia, i vest mot Bolivia og Peru, i sørvest mot Argentina og Paraguay og i sør mot Uruguay. De eneste søramerikanske landene som ikke grenser mot Brasil er Chile og Ecuador. Landets hovedstad er Brasília. Andre større byer er São Paulo, Rio de Janeiro, Fortaleza, Salvador og Belo Horizonte. Landet er i areal nesten på størrelse med USA.
| Brasil, offisielt Forbundsrepublikken Brasil, er Sør-Amerikas største stat, og den femte største i verden, både i folketall og i areal. Det er det eneste amerikanske landet hvor portugisisk er offisielt språk, og det største lusofone landet i verden.Brasil var en portugisisk koloni fra Pedro Alvares Cabrals ankomst i 1500 fram til 1815, da landet fikk status som kongedømme og Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve ble dannet. Det koloniale båndet ble i realiteten brutt i 1808, da hovedstaden i det portugisiske koloniimperiet ble overført fra Lisboa til Rio de Janeiro etter Napoleons invasjon av Portugal. Uavhengigheten ble oppnådd i 1822 ved dannelsen av keiserdømmet Brasil, en enhetsstat styrt som et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk system.
Landet ble republikk i 1889 da et militært statskupp proklamerte republikk, selv om tokammersystemet – som i dag heter Kongressen – dateres tilbake til ratifiseringen av den første grunnloven i 1824. Den nåværende grunnloven, utformet i 1988, definerer Brasil som en forbundsrepublikk. Forbundet er dannet av et føderalt distrikt og 26 delstater.Brasils økonomi er verdens sjette største etter nominell BNP og syvende største etter kjøpekraft (pr. 2011). Brasil er en av verdens raskest voksende store økonomier og økonomiske reformer har gitt landet ny internasjonal anerkjennelse. Brasil er en av grunnleggerne av FN, G20, CPLP, Den latinske union, Organisasjonen av ibero-amerikanske stater, Organisasjonen av amerikanske stater, Mercosul og De søramerikanske lands union, og er også et av BRIClandene.
Brasils kystlinje mot Atlanterhavet strekker seg over 7 491 km, og landet deler grenser med andre land over en strekning på 16 885 km. I nord grenser det mot Guyana, Venezuela, Surinam og Fransk Guyana, i nordvest mot Colombia, i vest mot Bolivia og Peru, i sørvest mot Argentina og Paraguay og i sør mot Uruguay. De eneste søramerikanske landene som ikke grenser mot Brasil er Chile og Ecuador. Landets hovedstad er Brasília. Andre større byer er São Paulo, Rio de Janeiro, Fortaleza, Salvador og Belo Horizonte. Landet er i areal nesten på størrelse med USA.
== Etymologi ==
Landet er oppkalt etter brasiltre som er et treslag som ble høyt verdsatt av de portugisiske kolonistene. På portugisisk kalles brasiltre pau-brasil, og ordet brasil sies vanligvis å bety «rødt som en glo», dannet fra det latinske brasa («glo») og suffikset -il (fra-iculum eller-ilium). Brasiltre produserer et dypt rødt fargestoff, og det var dette som ble så høyt verdsatt av Europas klesindustri og var det tidligste kommersielt utnyttede produktet fra Brasil. Gjennom det 16. århundre ble enorme mengder brasiltre høstet av urbefolkningen (for det meste tupier) langs kysten av Brasil, som solgte tømmeret til europeiske handelsmenn (for det meste portugisere, men også franskmenn) i bytte mot diverse europeiske forbruksvarer.Det offisielle navnet på landet i tidlige portugisiske dokumenter var «Det hellige korsets land» (Terra da Santa Cruz), men europeiske sjømenn og handelsmenn kalte det ofte rett og slett «Brasillandet» (Terra do Brasil) på grunn av handelen med brasiltre. Den populære betegnelsen overskygget og fortrengte etterhvert det offisielle navnet. Tidlige sjøfarere kalte noen ganger også landet for «Papegøyelandet» (Terra di Papaga).
På guarani, et offisielt språk i Paraguay, kalles Brasil «Pindorama». Dette var navnet urfolk i Brasil ga til regionen, og betyr «landet med palmer».
== Geografi ==
Brasil dekker et stort område langs den østlige kysten av Sør-Amerika og omfatter mye av kontinentets indre. Den 16 885 km lange landegrensen deles mellom ti land, og det lengste avsnittet er den nesten 3000 km lange grensen mot Peru i vest. Landet deler grense med alle land i Sør-Amerika med unntak av Ecuador og Chile. Langs den 7 491 km lange kystlinjen ligger også en rekke øygrupper, som for eksempel Fernando de Noronha, Rocasatollen, St. Peter og St. Paul-øyene og Trindade og Martim Vaz.
Brasils størrelse, terreng, klima og naturressurser gjør landet geografisk mangfoldig.
Brasil er det femte største landet i verden, etter Russland, Canada, Kina og USA, og tredje største i Amerika, med et totalt areal på 8 514 876 km²
inkludert 55455 km² vann.
Landet spenner over tre tidssoner, fra UTC-4 i de vestlige statene, til UTC-3 i de østlige statene (dette er den offisielle tiden i Brasil) og UTC-2 på atlanterhavsøyene.
Brasil er det eneste landet i verden som ligger på ekvator, samtidig som det har sammenhengende områder utenfor tropene.
Brasiliansk topografi er også variert og inkluderer åser, fjell, sletter, høyland og krattskoger. Mye av terrenget ligger mellom 200 og 800 meters høyde.
Det viktigste høyereliggende området opptar mesteparten av den sørlige halvdelen av landet. De nordvestlige delene av platået består av bredt, bølgende terreng brutt av lave, avrundete åser.
Den sørøstlige delen er mer robust, med en kompleks masse av rygger og fjellkjeder som kan nå høyder på opptil 1 200 m. Disse områdene inkluderer Mantiqueirafjellene og Espinhaçofjellene, samt Serra do Mar.
I nord danner Guayanaskjoldet et viktig vannskille som skiller elver som renner sørover inn i Amazonas fra elver som tømmes i Orinocosystemet i Venezuela mot nord. Det høyeste punktet i Brasil er Pico da Neblina på 2994 m, og det laveste er Atlanterhavet.
Vest i landet ligger store og relativt flate områder samt våtmarksområdet Pantanal.
Brasil har et tett og komplekst system av elver, et av verdens mest omfattende, med åtte store nedslagsfelt, som alle renner ut i Atlanterhavet.
De største elvene er Amazonas, Paraná med de imponerende Iguazúfallene, samt Negro, São Francisco, Xingu, Madeira og Tapajós.
=== Klima ===
Klimaet i Brasil omfatter et bredt spekter av værforhold over et stort område med en variert topografi, men mesteparten av landet er tropisk.
Ifølge Köppens klimaklassifisering dekker Brasil fem store klimatiske subtyper: tropisk regnskogklima, tropisk, halvtørt klima, highland tropisk, temperert klima og subtropisk klima. De ulike klimatiske forholdene produserer naturmiljøer som spenner fra ekvatoriale regnskoger i nord og halvtørre ørkener i nordøst, til temperert barskog i sør og tropiske savanner i det sentrale Brasil.
Mange regioner har tydelig ulike mikroklima.
Selv om det meste av Brasil ligger i tropene, bor mer enn 60 prosent av befolkningen i områder som er kjøligere, enten på grunn av høyde, vind fra havet eller polare fronter. Mens de kystnære byene Rio de Janeiro, Recife og Salvador kan bli ekstremt varme, kan byer på platået, som São Paulo, Brasília og Belo Horizonte ha mildere klima, og de sørlige byene Porto Alegre og Curitiba har milde vintre.
Til tross for det populære bildet av Amazonas som en region med voldsom varme er temperaturer på mer enn 32 ℃ faktisk sjeldne. Den årlige middeltemperaturen i regionen er 22–26 ℃, med lite variasjon mellom de varmeste og kaldeste månedene. Den varmeste delen av Brasil er i nordøst, hvor temperaturer på mer enn 38 ℃ er hyppig registrert i den tørre årstiden mellom mai og november. Langs atlanterhavskysten fra Recife til Rio de Janeiro varierer gjennomsnittlig temperatur fra 23 til 27 ℃. I innlandet på større høyder er temperaturene lavere, 18–21 ℃. Sør for Rio er årstidene mer definerte og omfanget av temperatursvingningene betydelig bredere, med et årsgjennomsnitt på mellom 17 og 19 ℃.
Brasils mest intense regn faller rundt munningen av Amazonas nær byen Belém, og også i de øvre delene av Amazonas, der mer enn 2 000 millimeter regn faller hvert år. Mesteparten av Brasil har moderate nedbørsmengder på mellom 1 000 og 1 500 millimeter i året, det meste av dette kommer mellom desember og april. Den tørreste delen av landet er i nordøst, der nedbøren er uberegnelig og fordampningshastigheten meget høy, noe som gjør det vanskelig å dyrke avlinger.
=== Flora og fauna ===
Brasils store territorium består av flere forskjellige økosystemer, for eksempel Amazonasregnskogen, kjent for å ha det største biologiske mangfoldet i verden,
hvor skogbeltet Mata atlântica og savannen Cerrado stikker seg særlig ut. I sør vokser skoger av Araucaria i tempererte forhold. Det rike dyrelivet i Brasil gjenspeiler mangfoldet av naturlige habitater. Forskere anslår at det totale antallet plante- og dyrearter i Brasil kan være nærmere fire millioner.
Større pattedyr inkluderer puma, jaguar, ozelot, sjeldne bushhunder og rever; navlesvin, tapirer, maurslukere, dovendyr, pungrotter og beltedyr finnes i store antall. Det er rikelig med hjortedyr i sør, og mange arter av vestaper holder til i nord. Bekymring for miljøet har vokst i takt med den globale interessen for miljøspørsmål.
=== Miljø ===
Naturarven i Brasil er sterkt truet av kvegdrift og jordbruk, hogst, gruvedrift, olje- og gassutvinning, overfiske, handel med dyr, demninger og infrastruktur, vannforurensning, klimaendringer og branner.
I mange områder av landet er det naturlige miljø truet av utbygging.
Bygging av motorveier har åpnet opp tidligere avsidesliggende områder for landbruk og bosetting, dammer har oversvømt daler og dyrehabitater, og gruvedrift har forurenset landskapet både visuelt og kjemisk
Minst 70 dammer er sagt å være planlagt for Amazonas-regionen, inkludert den kontroversielle Belo Monte-dammen.
Over 80 % av elektrisiteten produseres av vannkraft.
== Demografi ==
I hovedsak er Brasil befolket langs kysten. Innover i landet er befolkningen mer sparsom. Befolkningssammensetningen er veldig heterogen og mange ulike kulturer er representert. I sør er befolkningen dominert av folk med europeisk avstamming. Dette inkluderer folk fra blant annet Portugal, Polen, Ukraina, Tyskland og Italia. Andre immigranter er folk fra Japan og Sør-Korea. I nord og nordøst er befolkningen sammensatt av urinnvånere og folk med afrikansk eller europeisk avstamming.
Om lag 26 % av befolkningen er i alderen 0–14 år. 68 % er i alderen 15–64 år og 6 % er 65 år eller eldre. Medianalderen er 28 år. Årlig forekommer det om lag 17 fødsler og 6 dødsfall per 1 000 innbyggere, noe som gir en befolkningsvekst på 1,06 %. Forventet levealder er på 72 år.
Brasilianerne er verdens største portugisisktalende nasjon.
=== Religion ===
Brasilianerne har historisk bekjent seg til den romersk-katolske kirke. Ved folketellingen i 2010 tilhørte 64,6 % av befolkningen Den katolske kirke. Forskjellige protestantiske kirkesamfunn har vært i sterk vekst og i 2010 sognet 22,2 % av befolkningen til slike. I 2010 tilhørte 13,3 % pinsekirker, der Assembléia de Deus var den største med 12,3 millioner medlemmer (6,5 % av befolkningen). 2 % oppga i 2010 å være spiritister, mens 8 % av befolkningen rapporterte at de ikke tilhørte noen religion.Andre religioner i landet er blant annet de afrikanskinspirerte candomblé og umbanda. Befolkningen med japansk bakgrunn bekjenner seg ofte til shintoismen.
== Historie ==
Brasil hadde vært bebodd av urbefolkningsgrupper i minst 25 000 år, da det ble oppdaget av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Álvares Cabral i år 1500. I de følgende tre århundrene bosatte portugiserne seg i landet og administrerte det som en kommersiell koloni, som i stor utstrekning var basert på slaveri. På 1600-tallet kjempet de mot De forente Nederlandene og Frankrike om kontrollen over kolonien. I 1808 flyttet Kong João VI av Portugal, som var på flukt fra Napoleon, til Brasil sammen med den kongelige familie og regjeringen. Selv om de vendte tilbake til Portugal i 1821, medførte oppholdet deres et stigende ønske blant brasilianerne om å få selvstyre. I 1822 opprettet den daværende prinsregent Dom Pedro I et uavhengig Brasil, den uavhengige staten fikk navnet Keiserdømmet Brasil. Riket besto inntil den neste keiseren, Dom Pedro II, ble avsatt i 1889 og en republikanskbasert føderasjon ble opprettet.
I slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre kom mer enn fem millioner europeiske og asiatiske immigranter til Brasil. I dette tidsrommet ble Brasil også industrialisert og begynte å utnytte større deler av sine landområder. Det brasilianske demokratiet har vært erstattet av et diktatur tre ganger; 1930–1934 og 1937–1945 under Getulio Vargas, samt 1964–1985 under en rekke generaler utnevnt av militæret. Den nåværende grunnloven stammer fra 1988.
I presidentvalget i 2002 seiret Luiz Inácio Lula da Silva etter at han hadde stilt til valg fire ganger tidligere. Han ble gjenvalgt i 2006 med 60,8 prosent av stemmene. Han ble 1. januar 2011 etterfulgt av Dilma Rousseff, landets første kvinnelige president.
== Politikk og administrasjon ==
Den nåværende grunnloven stammer fra 1988 og gir omfattende fullmakter til de føderale myndighetene. Landet har direktevalg på president og visepresident, som velges på samme stemmeseddel og som sitter i fire år. Presidenten har omfattende makt, og er både statssjef og regjeringssjef. Det er også han som utpeker regjeringen.
Parlamentet (Congresso Nacional) består av to kammer. Senatet, Senado Federal, har 81 seter med tre medlemmer fra hver av de 27 delstatene. Senatorene velges med flertallsvalg for en periode på åtte år. Man bytter ut ⅓ av senatorene etter fire år og de resterende ⅔ etter nye fire år. Det andre kammeret heter Câmara dos Deputados og har 513 seter. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmene sitter i fire år.
=== Administrativ inndeling ===
Brasil er delt inn i 27 føderale enheter hvorav 26 er delstater (estados, singular: estado) og det siste er et føderalt distrikt (Distrito Federal), som beskriver hovedstaden. Hver delstat er videre inndelt i municípios (kommuner).
Acre, Alagoas, Amapá, Amazonas, Bahia, Ceará, Distrito Federal, Espírito Santo, Goiás, Maranhão, Mato Grosso, Mato Grosso do Sul, Minas Gerais, Pará, Paraíba, Paraná, Pernambuco, Piauí, Rio de Janeiro, Rio Grande do Norte, Rio Grande do Sul, Rondônia, Roraima, Santa Catarina, São Paulo, Sergipe, Tocantins
Instituto Brasileiro de Geografia e Estatistica har gruppert delstatene inn i 5 store regioner: Nord, Nordøst, Sentralt-Vest, Sørøst og Sør.
== Næringsliv ==
Brasil er velutviklet innenfor jordbruk, gruvedrift og produksjons- og servicenæringer. Landet er rikt på naturressurser og har god tilgang på arbeidskraft, noe som gjør det til det økonomisk ledende landet i Sør-Amerika. På slutten av 1990-tallet forårsaket den finansielle krisen i Asia at også Brasils økonomi fikk en nedgang. I 1998 fikk det økonomisk hjelp Det internasjonale pengefondet og i 1999 besluttet Brasils sentralbank at landets valuta real ikke lengre skulle ha en fast valutakurs mot amerikansk dollar. Samtidig gjennomførte man en devaluering. Disse tiltakene førte til en svak vekst i økonomien i begynnelsen av 2000-tallet, men for å styrke økonomien ytterligere har president «Lula» da Silva satt i verk flere reformer. Brasil er et BRIC-land.
Om lag 20 % av husstandene i Brasil lever under fattigdomsgrensen, og det er store forskjeller i inntekter. Brasil er medlem av det søramerikanske frihandelssamarbeidet Mercosul.
=== Landbruk i Brasil ===
Landbruk i Brasil og beslektede sektorer som skogbruk, treforedling og fiskeri utgjorde 5,1 % av BNP i 2007.
=== Industri i Brasil ===
Industri i Brasil — fra bil, stål og petrokjemisk industri til PC, fly og varige goder— utgjorde 30,8 % av BNP. Industrien er vesentlig høyteknologisk og ligger i storbyer som São Paulo, Rio de Janeiro, Campinas, Porto Alegre og Belo Horizonte.
=== Energi i Brasil ===
Brasil er blant verdens ti største energikonsumenter med høy andel av fornybar energi, spesielt vannkraft og etanol. Brasil produserer 2,4 millioner fat råolje per dag.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
== Kultur ==
Karnevalet samt musikk- og dansestiler som blant annet samba, bossa nova og forró er noen av de mest kjente delene av Brasils kulturliv. Innenfor sport har landet sikret seg fem verdensmesterskapstitler i fotball. Kampsporten capoeira stammer også fra Brasil. Innenfor litteratur er kanskje Paulo Coelho den mest kjente, mens Oscar Niemeyer er en internasjonalt anerkjent arkitekt.
== Byer ==
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Sentrumsområdet i Salvador, hovedstad i delstaten Bahia
Ouro Preto, historisk by i Minas Gerais
Sentrumsområdet i Olinda i Pernambuco
Ruiner av Sao Miguel das Missoes, Jesuitt misjonsstasjon
Jesuitt misjonsstasjonene i Guaranis: San Ignacio Mini, Santa Ana, Nuestra Señora de Loreto
Reservatet Bom Jesus do Congonhas
Iguaçu nasjonalpark
Brasília
Det historiske sentrum i São Luís
Det historiske sentrum i Diamantina
Discovery Coast, atlantisk skogsreservat
Amazon Conservation Complex
Pantanal, myr/sumplandskap i Mato Grosso og Mato Grosso do Sul
De atlantiske øyene Fernando de Noronha og Rocas-atollen
Vernede områder i Cerrado: nasjonalparkene Chapada dos Veadeiros og Emas
Det historiske sentrum i Goiânia
Fornminner i nasjonalparken Serra da Capivara, Piauí
São Francisco-torvet i byen São Cristóvão
Sítio Roberto Burle MarxAtlantic Forest South-East reservatet
Rio de Janeiro, Carioca landskap mellom fjellet og havet
Pampulha moderne ensemble
Valongo Wharf arkeologiske område
Paraty og Ilha Grande - Kultur og biologisk mangfoldMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 – De muntlige og grafiske uttrykkene (Kusiwa) i Wajapi
2005 – «Samba de Roda», samba-dans fra Recôncavo Baiano i Bahia
2011 – Yaokwa, Enawene Nawe-folkets ritual
2013 – Círio de Nazaré, Belém, Pará
2014 – Capoeira sirkel, kampdans
2019 – Kulturkomplekset Bumba-meu-boi fra Maranhão
== Se også ==
Liste over brasilianske flyplasser
Liste over kriger Brasil har deltatt i
Brasils herrelandslag i fotball
Liste over Brasils høyeste bygninger
== Litteratur ==
Arne Halvorsen Brasil : i sol og skygge, 2014 ISBN 9788253036380
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pt-BR) Offisielt nettsted
(en) Brazil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brasil – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Utenriksdepartementets informasjonssider om Brasil
(no) Statistikk og andre data om Brasil i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Norgesportalen i Brasil
de Carvalho, J.F., Sauer, I.L. (23. desember 2008). «Does Brazil need new nuclear power plants? Energy Policy (2009)» (PDF) (engelsk). doi:10.1016/j.enpol.2008.12.020. Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2010. Besøkt 24. januar 2010. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Power Magazine – «Brazil: Latin America’s Beacon» (1. januar 2010), besøkt 24. januar 2010. | Grande er ei elv i det sørlige sentrale Brasil. Elva er lang. | 5,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jungel.bok | 2023-02-04 | Jungel.bok | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:Norske bøker'] | jungel.bok av forfatteren Bjørn Skogmo er en fortelling utgitt i 2003 i Biblioteket Gasspedal av Gasspedal (forlag), som den første utgivelsen i forlagets skriftserie. Boka ble på kort tid utsolgt fra forlaget, men er tilgjengelig som pdf-fil. Ny, utvidet utgave av jungel.bok utkom høsten 2009.
jungel.bok er lagt opp som et tenkt eller mulig gjennomført besøk hos forfatteren og antropologen José Maria Arguedas i hans hjem i Lima. Den nye utgaven består av originalteksten regelmessig avbrutt av fragmenter av et essay om Arguedas. Formen er utprøvende, men teksten er drivende og feberhet. Gjennomgående spilles det bevisst på å skape usikkerhet om hva som er fakta og hva som er fiksjon, med invitasjon til leseren om å delta.
Da Olaug Nilssen anmeldte jungel.bok i Morgenbladet påpekte hun at: «den unge, «altfor unge», studenten i jungel.bok har som mål å få nærmare forståing for Arguedas, og i arbeidet med dette viser han at han har dei samme problema med å «sette i gang» med Arguedas-forståing som Arguedas sjølv hadde med å skrive romanen Reven der oppe og reven der nede. Tekstane i jungel.bok har ein mørkare og meir høgtideleg tone (...), og dei har ein meir openberr samanheng: den unge studenten si reise inn i Arguedas-land; både inn i Latin-Amerika, utmagra av europeisk ressurstjuveri, inn i biografien, inn i litteraturfilosofien og inn i litteraturen. Ein skulle kanskje tru at tjue sider er litt lite, men det kjem jo altså an på kva for form- og formatformatering ein forventar. Eg synest jungel.bok er ein flott liten sak; ei lita konsentrert oppleving, og gode tekstar.» Også Aftenpostens Mariann Enge tok godt imot jungel.bok da den utkom.
| jungel.bok av forfatteren Bjørn Skogmo er en fortelling utgitt i 2003 i Biblioteket Gasspedal av Gasspedal (forlag), som den første utgivelsen i forlagets skriftserie. Boka ble på kort tid utsolgt fra forlaget, men er tilgjengelig som pdf-fil. Ny, utvidet utgave av jungel.bok utkom høsten 2009.
jungel.bok er lagt opp som et tenkt eller mulig gjennomført besøk hos forfatteren og antropologen José Maria Arguedas i hans hjem i Lima. Den nye utgaven består av originalteksten regelmessig avbrutt av fragmenter av et essay om Arguedas. Formen er utprøvende, men teksten er drivende og feberhet. Gjennomgående spilles det bevisst på å skape usikkerhet om hva som er fakta og hva som er fiksjon, med invitasjon til leseren om å delta.
Da Olaug Nilssen anmeldte jungel.bok i Morgenbladet påpekte hun at: «den unge, «altfor unge», studenten i jungel.bok har som mål å få nærmare forståing for Arguedas, og i arbeidet med dette viser han at han har dei samme problema med å «sette i gang» med Arguedas-forståing som Arguedas sjølv hadde med å skrive romanen Reven der oppe og reven der nede. Tekstane i jungel.bok har ein mørkare og meir høgtideleg tone (...), og dei har ein meir openberr samanheng: den unge studenten si reise inn i Arguedas-land; både inn i Latin-Amerika, utmagra av europeisk ressurstjuveri, inn i biografien, inn i litteraturfilosofien og inn i litteraturen. Ein skulle kanskje tru at tjue sider er litt lite, men det kjem jo altså an på kva for form- og formatformatering ein forventar. Eg synest jungel.bok er ein flott liten sak; ei lita konsentrert oppleving, og gode tekstar.» Også Aftenpostens Mariann Enge tok godt imot jungel.bok da den utkom.
== Eksterne lenker ==
Gasspedal – Nedlastbar utgave av jungel.bok (PDF-fil) | jungel.bok av forfatteren Bjørn Skogmo er en fortelling utgitt i 2003 i Biblioteket Gasspedal av Gasspedal (forlag), som den første utgivelsen i forlagets skriftserie. | 5,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Andreassen | 2023-02-04 | Christian Andreassen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1879', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Ordførere i Nesseby', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882'] | Christian Andreassen (født 1828 i Ullsfjord, død 1879) var en norsk lærer, lensmann, politiker og avismann.
Andreassen startet sin yrkeskarriere som lærer i Karlsøy, nord i Troms fylke. I 1848 flyttet han til Nesseby i Øst-Finnmark, og var der lærer og kirkesanger fram til 1860. Her var han også ordfører i 1855, 1856 og 1857. Etter dette var han lensmann i en årrekke; først i Polmak (1861–76), deretter i Nesseby fram til 1879.Hvorvidt han var samisk selv er omstridt, men han lærte seg samisk og viet livet sitt til samesaken. Han oversatte salmer og andre tekster til samisk, og skrev også egne salmer på samisk selv. Sammen med Johan Eriksen Soffa ga han i 1873 ut den første samiske avisen i Norge; Muittalægje. Denne ble utgitt fram til 1875, men måtte da nedlegges pga. lave opplag og dårlig økonomi.
Han talte også på Stortinget ved flere anledninger, og i 1879 var han den første som foreslo et forbud mot hvalfangst med det som den gang var moderne fangstmedoder som dampbåt og harpun. Hvalfredningsbestemmelsen trådte ikraft i 1881, denne forbød hvalfangst nærmere land enn én nautisk mil, i perioden 1. januar til 31. mai. Bakgrunnen for denne striden var at fiskerne mente at loddefisket var avhengig av en god hvalbestand.Andreassen ble valgt inn på Stortinget for perioden 1880-1882 men døde før han rakk å overta vervet. Han hadde imidlertid rukket å møte som suppleant i årene 1878 og 1879. Ut i fra en oppfatning om at Andreassen var samisk, argumenterer Jernsletten (1986) for at han kan regnes som den første samiske parlamentsrepresentanten – heller enn Isak Saba.Sønnen Anton Matheus Andreassen var ordfører og politimester i Elverum.
| Christian Andreassen (født 1828 i Ullsfjord, død 1879) var en norsk lærer, lensmann, politiker og avismann.
Andreassen startet sin yrkeskarriere som lærer i Karlsøy, nord i Troms fylke. I 1848 flyttet han til Nesseby i Øst-Finnmark, og var der lærer og kirkesanger fram til 1860. Her var han også ordfører i 1855, 1856 og 1857. Etter dette var han lensmann i en årrekke; først i Polmak (1861–76), deretter i Nesseby fram til 1879.Hvorvidt han var samisk selv er omstridt, men han lærte seg samisk og viet livet sitt til samesaken. Han oversatte salmer og andre tekster til samisk, og skrev også egne salmer på samisk selv. Sammen med Johan Eriksen Soffa ga han i 1873 ut den første samiske avisen i Norge; Muittalægje. Denne ble utgitt fram til 1875, men måtte da nedlegges pga. lave opplag og dårlig økonomi.
Han talte også på Stortinget ved flere anledninger, og i 1879 var han den første som foreslo et forbud mot hvalfangst med det som den gang var moderne fangstmedoder som dampbåt og harpun. Hvalfredningsbestemmelsen trådte ikraft i 1881, denne forbød hvalfangst nærmere land enn én nautisk mil, i perioden 1. januar til 31. mai. Bakgrunnen for denne striden var at fiskerne mente at loddefisket var avhengig av en god hvalbestand.Andreassen ble valgt inn på Stortinget for perioden 1880-1882 men døde før han rakk å overta vervet. Han hadde imidlertid rukket å møte som suppleant i årene 1878 og 1879. Ut i fra en oppfatning om at Andreassen var samisk, argumenterer Jernsletten (1986) for at han kan regnes som den første samiske parlamentsrepresentanten – heller enn Isak Saba.Sønnen Anton Matheus Andreassen var ordfører og politimester i Elverum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Christian Andreassen hos Norsk senter for forskningsdata | Christian Andreassen (født 1828 i Ullsfjord, død 1879) var en norsk lærer, lensmann, politiker og avismann. | 5,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pulstekst | 2023-02-04 | Pulstekst | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Søkemotorer', 'Kategori:Tekstredigering', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Webdesign'] | Pulstekst er en tekst som ved hjelp av særlige virkemidler optimaliserer et budskap og gjør budskapet pulserende i et system, spesielt brukt om tekstoptimalisering og tekst som funksjon i søkemotoroptimalisering på Internett, hvor overskrift, brødtekst og ordbruk på tag (sidemerking) tilsammen utgjør pulstekst. | Pulstekst er en tekst som ved hjelp av særlige virkemidler optimaliserer et budskap og gjør budskapet pulserende i et system, spesielt brukt om tekstoptimalisering og tekst som funksjon i søkemotoroptimalisering på Internett, hvor overskrift, brødtekst og ordbruk på tag (sidemerking) tilsammen utgjør pulstekst. | Pulstekst er en tekst som ved hjelp av særlige virkemidler optimaliserer et budskap og gjør budskapet pulserende i et system, spesielt brukt om tekstoptimalisering og tekst som funksjon i søkemotoroptimalisering på Internett, hvor overskrift, brødtekst og ordbruk på tag (sidemerking) tilsammen utgjør pulstekst. | 5,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulstad | 2023-02-04 | Gulstad | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Hadsel'] | Gulstad er et område øst for Melbu i Nordland – mellom Skilleveien i vest og Gulstadelva i øst med en befolkning på 430. Gårdsnummeret er 53 i Hadsel. Antall bruksnummer: 301.
| Gulstad er et område øst for Melbu i Nordland – mellom Skilleveien i vest og Gulstadelva i øst med en befolkning på 430. Gårdsnummeret er 53 i Hadsel. Antall bruksnummer: 301.
== Navn ==
Stednavnet Gulstad kommer sannsynligvis fra samisk, der gull betyr «fisk» og stahk betyr «områder». Da blir betydningen «fiskeområde» eller «fiskeplass». Det kan også stamme fra norsk språk. Gull kommer da som forkortelse av mannsnavnene Gudleik, Gudleif eller Gullak og stad av ordet stadr («sted»).Det er imidlertid mer sannsynlig at det er det gamle mannsnavnet Gul som er opphav til stednavnet. Gul er ikke lenger i bruk som mannsnavn, men vi finner Gul igjen i et sammensatt navn som Gulbrand, hvor første stavelse Gul- har en annen opprinnelse enn fargen gul. Således kommer Gulskogen i Drammen og Gulsvik i Krødsherad av at det en gang bodde en mann der som het Gul. Det kan tilføyes at også drammenserne uttaler stedsnavnet som Gullskauen, men navnet har ingenting med gull å gjøre, og heller ikke av at skogen var gul av farge.
== Boliger og næringsvirksomhet ==
Området er for det meste brukt til privatboliger.
I tillegg finnes:
En småbåthavn i Gulstadøya.
Et bakeri – Pedersens.
En Statoilstasjon med bilverksted
En ASVO-bedrfit ( Hadsel ASVO).
En fotobedrift i den gamle Gulstadbutikken.
Et hønseri.
En lastebilforretning.
En forretning for kjøp og salg av brukte kjøretøyer.
To gårdbruk i drift.
== Eksterne lenker ==
Nettstedet Gulstad.no – en del av Melbu | Gulstad er et område øst for Melbu i Nordland – mellom Skilleveien i vest og Gulstadelva i øst med en befolkning på 430. Gårdsnummeret er 53 i Hadsel. | 5,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1900_(roman) | 2023-02-04 | 1900 (roman) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1997', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Norske romaner'] | 1900. Morgenrød er en roman av den norske forfatteren Gunnar Staalesen, utgitt i 1997. Romanen var den første i en trilogi som ble videreført i 1950. High noon (1998) og 1999. Aftensang (2000). Trilogien er en bredt anlagt skildring av Norges og Bergens historie gjennom 1900-tallet, skildret fra flere synsvinkler geografisk og sosialt/klassemessig.
| 1900. Morgenrød er en roman av den norske forfatteren Gunnar Staalesen, utgitt i 1997. Romanen var den første i en trilogi som ble videreført i 1950. High noon (1998) og 1999. Aftensang (2000). Trilogien er en bredt anlagt skildring av Norges og Bergens historie gjennom 1900-tallet, skildret fra flere synsvinkler geografisk og sosialt/klassemessig.
== Handling ==
I første bind introduseres flere handlingstråder, blant annet mordet på konsul Carl August Frimann nyttårsnatten ved århundreskiftet. Dertil en ung bondegutt fra Eksingedalen som blir anleggsarbeider på Bergensbanen, bybrannen i 1916 og flere andre personer og familier: Moland, Brandt, Nesbø og Helgesen.
I verkets andre bind skildres annen verdenskrig og de sosiale og kulturelle omskiftingene fra 1930- til 1950-tallet. Tema fra westernfilmen Sheriffen (High Noon) (1952), spenningen mellom engasjement og feighet, blir en ledetråd i romanen.
Det tredje bindet foregår fra 1962 til 1999. Mordet på konsul Frimann er fortsatt en rød tråd, og forfatteren trekker sin privatdetektiv fra andre romaner, Varg Veum, inn i fortellingen.
== Teaterversjoner ==
Verket ble dramatisert av forfatteren og urfremført som to helaftens stykker under Festspillene i Bergen 2002: 1900. Maskespill og 1900. Maskefall. Sceneversjonen bygger på de to første delene av trilogien.
En spinoff-historie fra trilogien ble dramatisert av forfatteren og utgitt i bokform i 2005: 1900. Christian Molands hemmelige liv. Teksten er en monolog med innlagte spillescener; den er skrevet spesielt for Frode Rasmussen og Yvonne Øyen, og ble uroppført på Altona Teater (Augustin Hotel) 22. februar 2006.
== Referanser == | 1900. Morgenrød er en roman av den norske forfatteren Gunnar Staalesen, utgitt i 1997. | 5,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Taranger | 2023-02-04 | Kirsten Taranger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Kirsten Loennechen Taranger (født 7. oktober 1951) er en norsk sanger (sopran) og pedagog,
kjent fra utgivelser og sitt virke ved Norges musikkhøgskole der hun underviser i sang.Hun debuterte i Universitetets Aula med en urfremføring av Olav Anton Thommessens Overtonen – en sang uten ord med Jorunn Marie Bratlie ved flygelet (1979). Da hadde hun allerede opptrådt ved Festspillene i Bergen i 1975 med Haugtussa, med Geir Henning Braaten.
Taranger studerte ved Norges musikkhøgskole (1971–77) under Kari Frisell og Robert Levin,
deretter ved operahøgskolen i Hannover (1977–79). Hun har undervist ved Buskerud Musikkonservatorium (1981–88), Østlandets Musikkonservatorium (1988–96) og siden ved Norges musikkhøgskole (1996–).
Hun har konsertert i Norden, Polen, Tyskland og Frankrike.
| Kirsten Loennechen Taranger (født 7. oktober 1951) er en norsk sanger (sopran) og pedagog,
kjent fra utgivelser og sitt virke ved Norges musikkhøgskole der hun underviser i sang.Hun debuterte i Universitetets Aula med en urfremføring av Olav Anton Thommessens Overtonen – en sang uten ord med Jorunn Marie Bratlie ved flygelet (1979). Da hadde hun allerede opptrådt ved Festspillene i Bergen i 1975 med Haugtussa, med Geir Henning Braaten.
Taranger studerte ved Norges musikkhøgskole (1971–77) under Kari Frisell og Robert Levin,
deretter ved operahøgskolen i Hannover (1977–79). Hun har undervist ved Buskerud Musikkonservatorium (1981–88), Østlandets Musikkonservatorium (1988–96) og siden ved Norges musikkhøgskole (1996–).
Hun har konsertert i Norden, Polen, Tyskland og Frankrike.
== Utgivelser ==
Ketil Hvoslef (Phillips, 1981). Med Marilena Zlatanou og Einar Henning Smebye.
Liten Kirsten (VEPS Forlag, 1989). Med gitaristene Geir Otto-Nilsson og Sven Lundestad, samt Steinar Ofsdal fløyte og Geir Tore Larsen cello.
== Referanser == | Kirsten Loennechen Taranger (født 7. oktober 1951) er en norsk sanger (sopran) og pedagog, | 5,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_B%C3%B8hn | 2023-02-04 | Ingvar Bøhn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Ullensaker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Ingvar Bøhn (født 27. juni 1838 i Ullensaker, død 26. september 1924) var en norsk folkehøgskolelærer, lyriker og komponist.
| Peter Ingvar Bøhn (født 27. juni 1838 i Ullensaker, død 26. september 1924) var en norsk folkehøgskolelærer, lyriker og komponist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var av bondeslekt, men faren var lensmann og han fikk anledning til å gå på Hartvig Nissens skole der han tok examen artium i 1856. Han begynte å studere, men hadde dårlig helse og var mye syk. Først i 1867 tok han teologisk embetseksamen.
I 1885 ble han angivelig helbredet ved bønn og håndspåleggelse av snekker Andersen i Kristiania. Han var disippel av den svenske Fredrik August Boltzius, som var en kjent helbreder på den tiden. To år senere gav Bøhn ut boka Om underfulde helbredelser hvor han skriver mye om Boltzius og hans virksomhet.
=== Pedagog ===
I studietida hadde Bøhn blitt kjent med Christopher Bruun og vinteren 1868–69 var han lærer hos Bruun, som på den tiden hadde folkehøgskole på Sel i Gudbrandsdalen. Året etter startet han folkehøgskole i hjembygda Ullensaker og var lærer der i tre år. Fra 1874 til 1877 var han lærer på Hardanger Folkehøgskule hos Johannes Helleland, og fra 1877 var han atter lærer hos Brun på Vonheim i Gausdal. De tre siste årene skolen ble drevet (1893–1896) var han også skolestyrer. I denne perioden var dessuten Christopher Bruun, Kristofer Janson, Matias Skard og Frits Hansen lærere. Deretter var han sogneprest i Vestnes i Romsdal til 1908. Som pensjonist bodde han på Lillehammer og i Gausdal.
Han var den første som gav ut en nynorsk sangbok. Det er et lite, nesten ukjent hefte med nynorske sanger som ble utgitt allerede i 1869, men det er den reviderte utgaven, Norske Visor aat Skulom fra 1871 som er best kjent.
I dag huskes han for melodien til folkevisa «Bendik og Årolilja», kanskje også for «Nordmanns-song» («I djupe dalar og grøne lider»).
== Bibliografi ==
Norske songar og visor 1921
Lidt teologi for hvermand 1924
Om kristendomstvilene 1923
Jesu Kristi kristendom 1911
I djupe dalar og grøne lider [musikktrykk] [19-]
Gunnar og Sigri : forteljing i stev 1891
Framgang's Gratisbog 1890
Om underfulde helbredelser 1887
Norske songar 1882
Norske Visor aat Skulom 1871
== Referanser ==
== Kilder ==
Anton Aure, Norske songar og visor utgjevne med ei livsskildring av bokskrivaren ved Anton Aure. Risør 1921
Kristian Tordhol, Menneske eg kjende: Ingvar Bøhn. Årbok for Gudbrandsdalen 1960, s.11 -- 17 | Peter Ingvar Bøhn (født 27. juni 1838 i Ullensaker, død 26. | 5,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stora_Journalistpriset | 2023-02-04 | Stora Journalistpriset | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Journalistpriser', 'Kategori:Mediepriser'] | Stora Journalistpriset er en årlig svensk journalistpris, etablert i 1966 av Bonnier AB, med hensikt å "fremme gode yrkesmessige prestasjoner i journalistikken".Prisen er pålydende SEK 75 000, og deles ut i fire kategorier:
Årets avslører (Årets Avslöjande)
Årets forteller (Årets Berättare)
Årets fornyer (Årets Förnyare)
Lukas Bonnier Store Journalistpris(Lukas Bonniers Stora Journalistpris)
| Stora Journalistpriset er en årlig svensk journalistpris, etablert i 1966 av Bonnier AB, med hensikt å "fremme gode yrkesmessige prestasjoner i journalistikken".Prisen er pålydende SEK 75 000, og deles ut i fire kategorier:
Årets avslører (Årets Avslöjande)
Årets forteller (Årets Berättare)
Årets fornyer (Årets Förnyare)
Lukas Bonnier Store Journalistpris(Lukas Bonniers Stora Journalistpris)
== Historie ==
Prisen ble opprettet i 1966 etter ønske fra Albert Bonnier, Jr. I starten ble prisen delt ut i to kategorier: "Aviser" og "øvrige periodiske publikasjoner". I 1969 ble en tredje kategori for radio og tv etablert. I 1979 ble kategorien "tidsskrift|øvrige periodiske publikasjoner" delt i to kategorier, en for ukentlige tidsskrifter og en for spesial/organisasjonsmagasiner, samtidig som kategorien "radio og tv" ble delt i to kategorier, en for hver medietype.
I 1992 ble Lukas Bonniers Stora Journalistpris opprettet. Den tildeles for langvarige og fremdragende yrkesmessige bidrag innenfor journalistikken.
I 1998 ble kategorien for tidsskrifter igjen samlet og omdøpt til Nya medier.
I 2001 ble en tilsvarende pris etablert i Finland, under navnet Suuri Journalistipalkinto.
I 2002 ble priskategoriene totalt endret, da forskjellige kategorier for de ulike media, ble erstattet med helt nye kategorier:Årets Avslöjande, Årets Berättare, Årets Förnyare og Lukas Bonniers Stora Journalistpris.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Stora Journalistpriset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Suuri Journalistipalkinto/Stora Journalistpriset, den finske prisens offisielle hjemmeside | Stora Journalistpriset er en årlig svensk journalistpris, etablert i 1966 av Bonnier AB, med hensikt å "fremme gode yrkesmessige prestasjoner i journalistikken". | 5,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ern%C3%A6ringsterapi | 2023-02-04 | Ernæringsterapi | ['Kategori:Alternativ behandling', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Ernæringsterapi er en alternativ terapiform som gir råd om kosthold og kosttilskudd. Ernæringsterapeut er i motsetning til klinisk ernæringsfysiolog ingen beskyttet tittel, så hvem som helst kan kalle seg ernæringsterapeut.
Den doble nobelprisvinneren Linus Pauling regnes som opphavsmann til den varianten av ernæringsterapi som kalles ortomolekylær medisin og som særlig konsentrerer seg om høye doser av vitamin C. Dette er en terapiform som ikke har vitenskapelig støtte, og i enkelte fagmiljøer regnes dette som kvakksalveri som også medfører betydelig helserisiko. Men sammenligner man ernæringsterapi med helserisikoen som er forbundet med medikamenter, så kan man slå fast er ernæringsterapi er ufarlig. Ti prosent av innleggelsene ved medisinske avdelinger i norske sykehus skyldes legemiddelfeil. Ernæringsterapi har stort fokus på mat, matkvalitet, bearbeiding og tilberedning av mat.
| Ernæringsterapi er en alternativ terapiform som gir råd om kosthold og kosttilskudd. Ernæringsterapeut er i motsetning til klinisk ernæringsfysiolog ingen beskyttet tittel, så hvem som helst kan kalle seg ernæringsterapeut.
Den doble nobelprisvinneren Linus Pauling regnes som opphavsmann til den varianten av ernæringsterapi som kalles ortomolekylær medisin og som særlig konsentrerer seg om høye doser av vitamin C. Dette er en terapiform som ikke har vitenskapelig støtte, og i enkelte fagmiljøer regnes dette som kvakksalveri som også medfører betydelig helserisiko. Men sammenligner man ernæringsterapi med helserisikoen som er forbundet med medikamenter, så kan man slå fast er ernæringsterapi er ufarlig. Ti prosent av innleggelsene ved medisinske avdelinger i norske sykehus skyldes legemiddelfeil. Ernæringsterapi har stort fokus på mat, matkvalitet, bearbeiding og tilberedning av mat.
== Utdanning ==
I Norge har Tunsberg Medisinske Skole en utdannelse til ernæringsterapeut. Blant lærerne er Jens Veiersted, Dag Viljen Poleszynski, Kenn Halstensen og Fedon Lindberg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om ernæringsterapi fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)
Tunsberg Medisinske Skole | Ernæringsterapi er en alternativ terapiform som gir råd om kosthold og kosttilskudd. Ernæringsterapeut er i motsetning til klinisk ernæringsfysiolog ingen beskyttet tittel, så hvem som helst kan kalle seg ernæringsterapeut. | 5,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Collison | 2023-02-04 | Jack Collison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Watford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Walisiske fotballspillere'] | Jack David Collison (født 2. oktober 1988) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Peterborough United. Han har tidligere spilt for West Ham og Ipswich Town.
Collison spiller også for Wales' landslag, og har hittil 17 A-lagskamper.
| Jack David Collison (født 2. oktober 1988) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Peterborough United. Han har tidligere spilt for West Ham og Ipswich Town.
Collison spiller også for Wales' landslag, og har hittil 17 A-lagskamper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jack Collison – Transfermarkt
(en) Jack Collison – national-football-teams.com
(en) Jack Collison – Soccerbase.com
(en) Jack Collison – FootballDatabase.eu
(en) Jack Collison – EU-Football.info
(en) Jack Collison – FBref
(es) Jack Collison – as.com | Jack David Collison (født 2. oktober 1988) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Peterborough United. | 5,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polycystisk_ovariesyndrom | 2023-02-04 | Polycystisk ovariesyndrom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske PMID-lenker', 'Kategori:Sykdommer i urin- og kjønnsorganer'] | Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), også kjent som Stein-Leventhal syndrom er et polyendokrint syndrom ledsaget av nedsatt ovariefunksjon (mangel eller uregelmessighet i eggløsning, økt sekresjon av androgener og østrogener), bukspyttkjertel (hypersekresjon av insulin), binyrebark (hypersekresjon av binyrene) hypotalamus og hypofysen.
Andre navn på dette syndromet er: polycystisk ovariesykdom (feil, siden denne tilstanden ikke er karakterisert som en sykdom, en separat nosologisk form, men som et klinisk syndrom, hvis årsaker kan være forskjellige); funksjonell ovarial hyperandrogenisme; hyperandrogen kronisk anovulasjon; ovarialt dysmetabolisk syndrom.
| Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), også kjent som Stein-Leventhal syndrom er et polyendokrint syndrom ledsaget av nedsatt ovariefunksjon (mangel eller uregelmessighet i eggløsning, økt sekresjon av androgener og østrogener), bukspyttkjertel (hypersekresjon av insulin), binyrebark (hypersekresjon av binyrene) hypotalamus og hypofysen.
Andre navn på dette syndromet er: polycystisk ovariesykdom (feil, siden denne tilstanden ikke er karakterisert som en sykdom, en separat nosologisk form, men som et klinisk syndrom, hvis årsaker kan være forskjellige); funksjonell ovarial hyperandrogenisme; hyperandrogen kronisk anovulasjon; ovarialt dysmetabolisk syndrom.
== Definisjon ==
Det er to definisjoner av polycystisk ovariesyndrom som oftest brukes i klinisk praksis.
Den første definisjonen ble utviklet i 1990 etter konsensus av et ekspertpanel dannet av American National Institutes of Health (NIH). I henhold til denne definisjonen, bør en pasient diagnostiseres med polycystisk ovariesykdom hvis hun samtidig har:
symptomer på overdreven aktivitet eller overdreven sekresjon av androgener (klinisk og / eller biokjemisk);
oligovulering eller anovulasjon og hvis dette ekskluderer andre årsaker som kan forårsake polycystisk ovariesykdom.Den andre definisjonen ble formulert i 2003 av konsensus av europeiske eksperter dannet i Rotterdam.
Ved denne definisjonen stilles en diagnose hvis en pasient har to av de følgende tre symptomene samtidig:
symptomer på overaktivitet eller over-sekresjon av androgener (klinisk eller biokjemisk);
oligovulering eller anovulering;
polycystiske ovarier ved ultralyd i magen og hvis andre årsaker som kan forårsake polycystiske eggstokker er ekskludert.Rotterdam-definisjonen er mye bredere og inkluderer mange flere pasienter i gruppen som lider av dette syndromet. Spesielt inkluderer det også pasienter uten kliniske eller biokjemiske tegn på overskytende androgener (siden det kreves to av de tre tegnene, og ikke alle tre), mens overdreven sekresjon eller overskytende aktivitet av androgener i den amerikanske definisjonen er en forutsetning for diagnosen polycystisk ovariesyndrom. Kritikere av Rotterdam-definisjonen hevder at funn fra pasienter med androgenoverskudd ikke nødvendigvis ekstrapoleres til pasienter uten androgenoverskuddssymptomer.
== Vanlige symptomer ==
oligomenoré, amenoré - uregelmessig, sjelden menstruasjon eller fullstendig fravær av menstruasjon; menstruasjonen som fremdeles oppstår, kan være patologisk mager eller omvendt overdreven rikelig, så vel som smertefull
infertilitet, vanligvis et resultat av kronisk anovulasjon eller oligo-eggløsning (fullstendig fravær av eggløsning eller eggløsning forekommer ikke i hver syklus)
økte blodnivåer av androgener (mannlige hormoner), spesielt frie fraksjoner av testosteron, androstenedion og dehydroepiandrosteronsulfat, som forårsaker hirsutisme og noen ganger maskulinisering
sentral fedme - "edderkopplignende" eller "epleformet" fedme av mannstypen, der mesteparten av fettvevet er konsentrert i underlivet og i bukhulen
androgen alopesi (betydelig skallethet hos menn eller hårtap med skallede flekker på sidene av pannen, på kronen på grunn av hormonell ubalanse)
kviser, fet hud, seboré
acanthosis (mørke aldersflekker på huden, fra lys beige til mørkebrune eller svarte)
acrochordons (hudfolder) - små folder og rynker i huden
strekkmerker (strekkstriper) på magen, lårene, baken, som et resultat av en rask økning i kroppsvekt som følge av hormonell ubalanse;
lange perioder med symptomer som ligner på premenstruelt syndrom (hevelse, humørsvingninger, smerter i underlivet, korsryggen, smerter eller hevelse i brystkjertlene)
søvnapné - åndedrettsstans under søvn, noe som fører til hyppige nattlige oppvåkning av pasienten
depresjon, dysfori (irritabilitet, nervøsitet, aggressivitet), ofte døsighet, sløvhet, apati, klager over "hodetåke"
flere cyster på eggstokkene. Sonografisk kan de se ut som et "perlekjede", en samling hvite bobler eller "fruktgrop" spredt over eggstokkvevet
en økning i størrelsen på eggstokkene 1,5-3 ganger på grunn av fremveksten av mange små cyster
tykt, glatt, perlehvit ytre overflate (kapsel) på eggstokkene
tykt, hyperplastisk endometrium i livmoren er resultatet av langvarig overskudd av østrogen, ikke balansert av tilstrekkelige progesteroneffekter
kroniske smerter i underlivet eller i korsryggen, i bekkenregionen, sannsynligvis på grunn av kompresjon av bekkenorganene ved forstørrede eggstokker eller på grunn av hypersekresjon av prostaglandiner i eggstokkene og endometrium; den eksakte årsaken til kronisk polycystisk ovariesmerter er ukjent
økt LH-nivå (luteiniserende hormon) eller økt LH / FSH-forhold (follikkelstimulerende hormon) (målt på 3. dag i menstruasjonssyklusen er LH / FSH-forholdet større enn 1: 1;
reduserte nivåer av kjønnssteroidbindende globulin
hyperinsulinemi (forhøyede insulinnivåer i blodet), nedsatt glukosetoleranse, tegn på vevsinsulinresistens ved test ved bruk av sukkerkurve-metoden.
== Helserisiko og komplikasjoner ==
Kvinner med polycystisk ovariesykdom har økt risiko for å utvikle følgende komplikasjoner:
endometriehyperplasi og endometriekreft på grunn av fravær eller uregelmessighet av menstruasjon og "akkumulering" av ikke-eksfolierende endometrium, samt på grunn av fravær eller mangel på progesteroneffekter, noe som fører til langvarig progesteron-ubalansert hyperstimulering av endometrieceller ved økte nivåer av østrogener
brystkreft
fedme, utfordringer å redusere vekt med balansert kosthold
insulinresistens og type 2 diabetes mellitus
tarmatony
tendens til å utvikle lymfostase og vevsødem, hevelser i lemmer
Hashimotos tyreoiditt som er ledsaget av forstyrrelser i gastrointestinal aktivitet og har en tendens til å helbrede seg selv etter ovariektomi av polycystisk eggstokk
høyt blodtrykk
trombose, tromboembolisme, tromboflebitt på grunn av økt blodpropp
dyslipidemi (forstyrrelser i kolesterol og triglyseridmetabolisme med mulig utvikling av vaskulær aterosklerose)
kardiovaskulær sykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag
psykiske lidelser (angst, lav stressmotstand, nattlige adrenalinkriser, panikkanfall) på grunn av dysfunksjon i binyrene
for sen menarke og for tidlig menopauseData fra en rekke forskere indikerer at kvinner med polycystisk eggstokk har økt risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel. I tillegg er mange kvinner med dette syndromet ikke i stand til å bli gravid eller har problemer med å bli gravid på grunn av uregelmessig menstruasjon og fravær eller sjelden eggløsning. Imidlertid, med riktig behandling, kan disse kvinnene normalt bli gravide, bære og føde et friskt barn.
== Epidemiologi ==
Selv om ultralydundersøkelse av bukhulen viser eggstokker som ser ut som polycystiske eggstokker hos opptil 20% av kvinnene i reproduktiv alder (inkludert de som ikke gir noen klager), viser bare 5-10% av kvinnene i reproduktiv alder kliniske tegn som gjør det mulig å diagnostisere polycystisk ovariesyndrom. Polycystisk ovariesyndrom er like vanlig i forskjellige etniske grupper. Det er den vanligste hormonelle lidelsen hos kvinner i fertil alder og en av de viktigste årsakene til kvinnelig infertilitet.
De første manifestasjonene av forskjellige symptomer på syndromet blir vanligvis notert i puberteten og intensiveres under graviditet og overgangsalder. Imidlertid er det isolerte tilfeller i befolkningen med familiære diagnosen, da en rekke symptomer på dysfunksjon av bukspyttkjertel og binyrebark ble registrert allerede i tidlig barndom med kliniske, men uten biokjemiske tegn. De fleste kvinner i syndromet viser en rekke kliniske symptomer, men blir aldri diagnostisert.
Polycystisk ovariesyndrom er multifaktoriell sykdom. Den autosomale genetiske overføringen av sykdoms predisponering er grunnlaget for hypotesen om at det kan eksistere en mannlig ekvivalent av PCOS. Androgenetisk alopecia og insulinresistens har blitt foreslått som symptom på den mannlige fenotypen til PCOS.
== Etiologi og patogenese ==
De nøyaktige årsakene til utviklingen av syndromet er ukjent, men det legges stor vekt på den patologiske reduksjonen i insulinfølsomheten til perifert vev, primært fett og muskelvev (utviklingen av deres insulinresistens) mens insulinfølsomheten i eggstokkvevet opprettholdes. En situasjon med patologisk økt insulinfølsomhet i eggstokkvev er også mulig mens man opprettholder normal insulinfølsomhet i perifert vev.
I det første tilfellet, som en konsekvens av kroppens insulinresistens, forekommer kompenserende hypersekresjon av insulin, som fører til utvikling av hyperinsulinemi. Et patologisk forhøyet insulinnivå i blodet fører til ovariehyperstimulering og økt ovariesekresjon av androgener og østrogener og nedsatt eggløsning, siden eggstokkene opprettholder normal insulinfølsomhet.
I det andre tilfellet er nivået av insulin i blodet normalt, men responsen fra eggstokkene til stimulering med et normalt nivå av insulin økes patologisk, noe som fører til det samme resultatet - ovarie hypersekresjon av androgener og østrogener og nedsatt eggløsning.
Patologisk vevsinsulinresistens, hyperinsulinemi og hypersekresjon av insulin i polycystisk ovarie skyldes ofte (men ikke alltid) fedme eller overvekt. Samtidig kan disse fenomenene i seg selv føre til fedme, siden effekten av insulin er en økning i appetitt, en økning i avsetning av fett og en reduksjon i mobiliseringen.
Det er ekstremt viktig å forstå hvordan syndromet er assosiert med nedsatt skjoldbruskkjertelaktivitet (hyperfunksjon i første halvdel av livet, hypofunksjon i andre halvdel av livet, Hashimotos tyreoiditt). En betydelig andel av pasientene viser symptomer på begge sykdommene. Samtidig lar kunnskap om autoimmune lidelser i skjoldbruskkjertelen oss gjette om årsakene til sykdommen og kontrollere forløpet, i motsetning til situasjonen med syndromet. Takket være en større grad av energi og lyst hos pasientene med Hashimotos tyreoiditt verden over, har pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom og de som er klar over det (selv i fravær av testverdier) lært å behandle denne tilstanden med spesifikk ernæring iht. Hashimoto-protokollen. Vanlig på listen over matvarer som er ekskludert fra konsum er disakkarider og polysakkarider (sukrose, laktose, galalaktose, maltose, fruktose, raffinose, cellobiose og andre). For bearbeiding av disakkarider og polysakkarider i tynntarmen må visse enzymer produseres. Ved fravær eller utilstrekkelig produksjon oppstår det forhold som kan kompenserende forårsake utbrudd av økt insulinproduksjon, som igjen kan være årsaken til utviklingen av syndromet. Problemet med karbohydratintoleranse på grunn av mangel på tilstrekkelig gjæring ser ut til å være aktuelt over hele verden og spesielt i den delen hvor graden av matforedling og raffinering er høy. Slike begreper som tynntarm, tynntarmsgjæring, malabsorpsjon, lymfatisk flyt, rus med ubearbeidet mat, immunrespons - er på samme rad og bør være et enkelt studieemne. Det er å håpe at den videre utviklingen av tarmforskningen, som startet innen medisin ganske nylig, vil føre til nye oppdagelser av årsakene til en rekke sykdommer av generell metabolsk natur.I patogenesen av polycystiske ovarier legges det også vekt på brudd på den regulerende hypotalamus-hypofysen: overdreven utskillelse av LH, unormalt økt LH /FSH-forhold, økt “opioiderg” og redusert dopaminerg tone i systemet hypotalamus-hypofysen. Tilstanden kan forverres og vanskeligere å svare på behandling i nærvær av samtidig hyperprolaktinemi, subklinisk eller klinisk alvorlig skjoldbruskinsuffisiens. Slike kombinasjoner forekommer mye oftere hos disse kvinnene enn i befolkningen generelt, noe som kan indikere den polyendokrine eller polyetiologiske karakteren til Stein-Leventhal syndrom.
Noen forskere legger vekt på det økte nivået av prostaglandiner og andre inflammatoriske mediatorer i tecalvevet i eggstokkene og i follikulærvæsken hos pasienter med polycystiske eggstokker, og mener at i patogenesen av polycystisk ovariesyndrom, ble "kald", aseptisk betennelse i eggstokkvevet overført betennelsessykdommer i det kvinnelige kjønnsområdet eller autoimmune mekanismer. Det er kjent at introduksjonen av prostaglandin E1 i eggstokken eller i karet som fører det, forårsaker en signifikant økning i utskillelsen av androgener og østrogener av theca-vevet i eggstokken i laboratorierotter.
Forløperen til acetylkolin i den kjemiske overføringskjeden av nerveimpulser er kolin. Kolin påvirker karbohydratmetabolismen ved å regulere insulinnivået i kroppen.
Kolin er et hepatisk beskyttende og lipotropisk middel. I kombinasjon med lecitin fremmer det transport og metabolisme av fett i leveren. Mangel på kolin i mat fører til avsetning av fett i leveren og forstyrrelse av metabolske prosesser. Under forholdene til PCOS brukes kolin, sammen med inositol, med hell for å korrigere pasientenes tilstand.
Enzymer er til stede i alle levende celler og bidrar til transformasjonen av noen stoffer til andre. Enzymer fungerer som katalysatorer i nesten alle biokjemiske reaksjoner som forekommer i levende organismer. De spiller en viktig rolle i alle livsprosesser, styrer og regulerer kroppens metabolisme.
Som alle katalysatorer akselererer enzymer både reaksjoner fremover og revers, og reduserer aktiveringsenergien i prosessen. I dette tilfellet skifter ikke den kjemiske likevekten verken fremover eller i motsatt retning. Et særegent trekk ved enzymer i sammenligning med ikke-proteinkatalysatorer er deres høye spesifisitet - konstanten for binding av noen substrater til protein kan nå 10-10 mol / L eller mindre. Hvert enzymmolekyl er i stand til å utføre fra flere tusen til flere millioner "operasjoner" per sekund.
Forbindelsen mellom enzymer og arvelige metabolske sykdommer ble først etablert av A. Garrod i 1910. Garrod kalte sykdommer assosiert med enzymdefekter for "medfødte metabolske feil."
Hvis det er en mutasjon i genet som koder for et bestemt enzym, kan aminosyresekvensen til enzymet endres. Videre, som et resultat av de fleste av mutasjonene, reduseres dens katalytiske aktivitet eller forsvinner helt. Hvis kroppen mottar to slike mutante gener (ett fra hver av foreldrene), stopper den kjemiske reaksjonen som dette enzymet katalyserer, i kroppen.
Den familiære aggregeringen av PCOS-fenotyper og tilhørende metabolske og reproduktive abnormiteter har lenge vært notert. Mens gruppering av tilfeller i familier sterkt støtter rollen som genetiske faktorer i utviklingen av PCOS, understreker heterogeniteten av fenotypiske egenskaper i forskjellige familier og til og med i samme familie viktigheten av miljøbidraget. PCOS ser ut til å være en kompleks funksjon, og det nøyaktige arvemønsteret er ennå ikke fullstendig forklart.
== Behandling ==
Historisk sett besto de aller første forsøkene på å behandle polycystisk ovariesyndrom av kirurgisk inngrep - dekapsulering av eggstokkene eller deres delvis reseksjon med fjerning av de mest cystiske vevsstedene, eller eksisjon av eggstokkens seng (ovarie kile reseksjon), eller nøye påføring av diatermi (oppvarming) av eggstokkene. I noen tilfeller var slike operasjoner vellykkede og gjorde det mulig å gjenopprette kvinnens fruktbarhet, samt å oppnå en kraftig reduksjon i utskillelsen av androgener fra eggstokkene, normalisering av menstruasjonssyklusen, etc. Imidlertid er kirurgi ikke alltid mulig, og ikke alltid vellykket. I tillegg er komplikasjoner mulig, for eksempel dannelse av vedheft. Derfor lette eksperter etter konservative, ikke-kirurgiske behandlinger for polycystisk ovariesykdom.
Tradisjonell konservativ behandling besto av å foreskrive antiandrogener, østrogener, progestiner med antiandrogen aktivitet, eller deres kombinasjon (for eksempel i form av prevensjonspiller som Diane-35). Slik behandling tillot vanligvis å normalisere menstruasjonssyklusen, men hadde utilstrekkelig effektivitet i forhold til hudmanifestasjoner (kvise, hudfett, androgenavhengig alopecia), tillot ikke å gjenopprette eggløsning og fruktbarhet, og eliminerte ikke årsakene til polycystisk ovariesykdom (forstyrrelser av insulinsekresjon og insulinfølsomhet). vev, funksjoner i hypothalamus-hypofyseaksen, etc.). Videre ble behandling med østrogener, gestagener og antiandrogener ofte ledsaget av en ytterligere økning i pasientens vekt, forverring av eksisterende problemer med karbohydratmetabolisme og skjoldbruskkjertelen, hyperprolaktinemi, depresjon.
Det neste forsøket på å forbedre metodene for behandling av polycystisk ovariesyndrom ble utført med utseendet i arsenalet av leger av anti-østrogen medisiner - clostilbegit (clomiphene citrate) og tamoxifen. Bruk av klomifencitrat eller tamoksifen midt i syklusen tillot i omtrent 30% av tilfellene å lykkes med å indusere eggløsning, gjenopprette fruktbarhet hos kvinner og oppnå en stabil ovulatorisk menstruasjonssyklus uten bruk av eksogene hormoner (østrogener, progestiner og antiandrogener). Effekten av clostilbegit og tamoxifen i forhold til andre symptomer på polycystisk ovariesykdom, spesielt manifestasjoner av hyperandrogenisme, var imidlertid begrenset. Effektiviteten av kombinasjonsbehandling (østrogener og progestiner eller antiandrogener i syklusen, clostilbegit eller tamoxifen i midten av syklusen) var høyere, men også utilstrekkelig.
Forsøk på å forbedre effektiviteten av behandlingen av kvinner med polycystisk ovariesyndrom ved å korrigere pålitelig eksisterende eller mistenkt samtidig endokrine lidelser (korreksjon av samtidig hyperprolaktinemi med bromokriptin, samtidig subklinisk skjoldbruskkjertelinsuffisiens ved å foreskrive skjoldbruskkjertelhormoner, undertrykkelse av binyre hypersekresjon av androgener ved å foreskrive små doser av deksametason) var individuell og ikke konstant nok og forutsigbar.
Virkelige skift i effektiviteten av behandlingen av polycystisk ovariesykdom skjedde når det var mulig å trenge dypere inn i forståelsen av patogenesen av polycystisk eggstokk, og da de begynte å feste den viktigste i utviklingen av denne tilstanden til hypersekresjon av insulin og patologisk insulinresistens hos vev med intakt insulinfølsomhet i eggstokkene. Siden den tid har medisiner som normaliserer vevsfølsomhet overfor insulin og redusert insulinsekresjon - metformin, glitazoner (pioglitazon, rosiglitazon) - blitt mye brukt som førstelinjemedisiner for behandling av polycystisk ovariesykdom. Denne tilnærmingen viste seg å være veldig vellykket - hos 80% av kvinnene med polycystiske eggstokker på monoterapi med metformin eller en av glitazonene, ble eggløsningen spontant gjenopprettet, menstruasjonssyklusen normalisert, utskillelsen av androgener fra eggstokkene redusert og symptomene på hyperandrogenisme forsvant eller reduserte, kroppsvekt redusert, karbohydratmetabolismen ble normalisert og mental tilstand forbedret. De fleste av disse kvinnene klarte da å føde og føde sunne barn.
En enda høyere prosentandel av suksess, som overstiger 90%, ble gitt ved kombinasjonsbehandling - en kombinasjon av metformin eller glitazoner med tidligere kjente metoder (østrogener, antiandrogener og progestiner, og / eller med antiøstrogener midt i syklusen og / eller muligens korrigering av samtidig forstyrrelse av prolaktinsekresjon, hormoner i skjoldbruskkjertelen, binyrene androgener). Innføringen av en slik kombinert tilnærming til behandling av polycystiske eggstokker i praktiseringen av gynekologer-endokrinologer gjorde det mulig å utelukke, i tillegg til sjeldne multiresistente tilfeller, behovet for kirurgisk inngrep for polycystiske eggstokker, og også å gjøre behovet for å indusere eggløsning ved bruk av gonadotropiner og kunstig inseminering av kvinner mye mer sjelden med polycystiske eggstokker.
I dag er de førstelinjemedisinene i behandlingen av polycystisk ovariesykdom metformin og glitazoner (pioglitazon, rosiglitazon). Til dem kan det, om nødvendig, tilsettes antiandrogene medikamenter (cyproteronacetat), østrogener (etinyløstradiol i form av et eget medikament eller i p-piller), progestiner, små doser dexametason (0,5–1 mg om kvelden for å undertrykke utskillelsen av binyrene androgener).
Tiltak er nødvendig for å normalisere kroppsvekten: kosthold, fysisk aktivitet. Generelt følger dietter og aktivitetsformer de samme metodene som brukes ved behandling av diabetes.
Et lovende område for effektiv og sikker behandling for PCOS er bruken av næringsmidler (spesielt myoinositol). Myoinositol og dets derivater er nødvendige for effekten av GNRH (gonadotropinfrigivende hormon), LH, FSH. Effekten av myoinositol hos kvinner med PCOS har blitt studert i en systematisk analyse av randomiserte kontrollerte studier. Generelt tillater resultatene av analysen å anbefale bruk av myoinositol for å forbedre ovariefunksjonen, samt metabolske og hormonelle parametere hos pasienter med PCOSI nærvær av samtidig hyperprolaktinemi, er korreksjonen indikert ved bruk av bromokriptin. Hvis det oppdages subklinisk, og enda mer klinisk uttalt, skjoldbruskinsuffisiens, må det korrigeres ved å foreskrive eksogent L-tyroksin. Anbefales å følge thyroid protokoll med unntak av en rekke mattyper i kosthold.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Monarch Disease Ontology release 2018-06-29sonu — 2018-06-29 — 2018.
↑ Azziz R. Diagnosis of Polycystic Ovarian Syndrome: The Rotterdam Criteria Are Premature // Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism : journal. — 2006. — March (vol. 91, no. 3). — P. 781—785. — doi:10.1210/jc.2005-2153. — PMID 16418211.
↑ Carmina E. Diagnosis of polycystic ovary syndrome: from NIH criteria to ESHRE-ASRM guidelines. // Minerva ginecologica : journal. — 2004. — February (vol. 56, no. 1). — P. 1—6. — PMID 14973405.
↑ Hart R., Hickey M., Franks S. Definitions, prevalence and symptoms of polycystic ovaries and polycystic ovary syndrome // Best Practice & Research Clinical Obstetrics & Gynaecology : journal. — 2004. — October (vol. 18, no. 5). — P. 671—683. — doi:10.1016/j.bpobgyn.2004.05.001. — PMID 15380140.
↑ Christine Cortet-Rudelli, Didier Dewailly. Diagnosis of Hyperandrogenism in Female Adolescents. Hyperandrogenism in Adolescent Girls. Armenian Health Network, Health.am (Sep 21 2006).
↑ Nafiye Y., Sevtap K., Muammer D., Emre O., Senol K., Leyla M. The effect of serum and intrafollicular insulin resistance parameters and homocysteine levels of nonobese, nonhyperandrogenemic polycystic ovary syndrome patients on in vitro fertilization outcome // Fertil. Steril. : journal. — 2010. — April (vol. 93, no. 6). — P. 1864—1869. — doi:10.1016/j.fertnstert.2008.12.024. — PMID 19171332.
↑ Fruzzetti F., Bersi C., Parrini D., Ricci C., Genazzani A.R. Effect of long-term naltrexone treatment on endocrine profile, clinical features, and insulin sensitivity in obese women with polycystic ovary syndrome // Fertil. Steril. : journal. — 2002. — May (vol. 77, no. 5). — P. 936—944. — PMID 12009347.
↑ Fulghesu A.M., Ciampelli M., Guido M., et al. Role of opioid tone in the pathophysiology of hyperinsulinemia and insulin resistance in polycystic ovarian disease // Metab. Clin. Exp. : journal. — 1998. — February (vol. 47, no. 2). — P. 158—162. — PMID 9472963.
↑ Gogokhiia N.A., Natmeladze K.M., Mikaberidze KhL. [Study of dopamine effect on neuroendocrine disorders during polycystic-ovary syndrome using the method of enzyme-linked immunosorbent analysis (ELISA)] // Georgian Med News. — 2005. — № 124—125. — С. 65—7. — PMID 16148382.
↑ Hernández I., Parra A., Méndez I., et al. Hypothalamic dopaminergic tone and prolactin bioactivity in women with polycystic ovary syndrome // Arch. Med. Res. : journal. — 2000. — Vol. 31, no. 2. — P. 216—222. — PMID 10880731.
↑ Zironi C., Pantaleoni M., Zizzo G., Coletta F., Velardo A. [Evaluation of dopaminergic activity of the hypothalamus in patients with polycystic ovarian syndrome] // Minerva Ginecol. — 1991. — oktober (т. 43, № 10). — С. 443—447. — PMID 1685015.
↑ Unfer V, Carlomagno G, Dante G, Facchinetti F. Effects of myo-inositol in women with PCOS: a systematic review of randomized controlled trials. Gynecol Endocrinol. 2012;28(7):509-15
Levine, J. (1997). Controlled trials of inositol in psychiatry. European neuropsychopharmacology, 7(2), 147-155.
Palatnik, A., Frolov, K., Fux, M., & Benjamin, J. (2001). Double-blind, controlled, crossover trial of inositol versus fluvoxamine for the treatment of panic disorder. Journal of clinical psychopharmacology, 21(3), 335-339.
Levine, J., Barak, Y., Gonzalves, M., Szor, H., Elizur, A., Kofman, O., & Belmaker, R. H. (1995). Double-blind, controlled trial of inositol treatment of depression. American Journal of Psychiatry, 152(5), 792-793.
Giordano, D., Corrado, F., Santamaria, A., Quattrone, S., Pintaudi, B., Di Benedetto, A., & D’Anna, R. (2011). Effects of myo-inositol supplementation in postmenopausal women with metabolic syndrome: a perspective, randomized, placebo-controlled study. Menopause, 18(1), 102-104.
Santamaria, A., Giordano, D., Corrado, F., Pintaudi, B., Interdonato, M. L., Vieste, G. D., & D’Anna, R. (2012). One-year effects of myo-inositol supplementation in postmenopausal women with metabolic syndrome. Climacteric, 15(5), 490-495.
Clements Jr, R. S., & Darnell, B. (1980). Myo-inositol content of common foods: development of a high-myo-inositol diet. The American journal of clinical nutrition, 33(9), 1954-1967.
== Eksterne lenker ==
NCBI bibliotekk: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1820621/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6215798/
Norsk gynekologisk forening: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/polycystisk-ovariesyndrom-og-svangerskap/
NTNU, Nordisk multisenterstudie på PCOS - PregMet2: https://www.ntnu.no/ikom/pregmet2
Center for the Study of Polycystic Ovary Syndrome ved University of Chicago: https://www.uchicagomedicine.org/conditions-services/endocrinology-metabolic-disorders/polycystic-ovary-syndrome
Science Direct, Male PCOS equivalent: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306987719300532
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306987706007754 | | ICD9 = | 5,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenskt_Diplomatarium | 2023-02-04 | Svenskt Diplomatarium | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sveriges historie'] | Svenskt Diplomatarium er både en samling dokumenter fra middelalderen i Sverige og en trykt utgave av denne. Samlingen er også tilgjengelig på Internett. Det er både originaldokumenter og avskrifter i samlingen, de fleste dokumentene oppbevares i det svenske Riksarkivet, mens andre finnes i Uppsala universitetsbibliotek eller i utenlandske samlinger. Arbeidet med samlingen begynte i 1820, og til nå er rundt 40 000 dokumenter tilgjengelig.
Språket i dokumentene er oftest på latin eller gammelsvensk, men iblant forekommer også lavtysk fra middelalderen. Dokumentene gjennomgåes og oversettes av eksperter så informasjonen kan gjøres tilgjengelig for et videre publikum. Svenskt Diplomatarium er den viktigste kildesamling for kunnskap om middelalderen i Sverige. Tilsvarende samlinger finnes i flere europeiske land, blant annet i Norge med Diplomatarium Norvegicum.
| Svenskt Diplomatarium er både en samling dokumenter fra middelalderen i Sverige og en trykt utgave av denne. Samlingen er også tilgjengelig på Internett. Det er både originaldokumenter og avskrifter i samlingen, de fleste dokumentene oppbevares i det svenske Riksarkivet, mens andre finnes i Uppsala universitetsbibliotek eller i utenlandske samlinger. Arbeidet med samlingen begynte i 1820, og til nå er rundt 40 000 dokumenter tilgjengelig.
Språket i dokumentene er oftest på latin eller gammelsvensk, men iblant forekommer også lavtysk fra middelalderen. Dokumentene gjennomgåes og oversettes av eksperter så informasjonen kan gjøres tilgjengelig for et videre publikum. Svenskt Diplomatarium er den viktigste kildesamling for kunnskap om middelalderen i Sverige. Tilsvarende samlinger finnes i flere europeiske land, blant annet i Norge med Diplomatarium Norvegicum.
== Eksterne lenker ==
Statens arkiv om Svenskt Diplomatarium (svensk)
Sigrid Magnusdotters testament fra 20. februar 1370, eksempel på dokument (svensk) | Svenskt Diplomatarium er både en samling dokumenter fra middelalderen i Sverige og en trykt utgave av denne. Samlingen er også tilgjengelig på Internett. | 5,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amy_Mathews | 2023-02-04 | Amy Mathews | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner'] | Amy Mathews (født 29. mars 1980) er en australsk skuespiller.
Mathews er oppvokst i Sydney. Hun studerte ved Universitetet i Arts i Philadelphia, Pennsylvania, USA. Hun fullførte deretter et to-årig skuespillerutdannelse i Surrey Hills, Sydney.
I 2006 ble hun med i Home and Away som Rachel Armstrong, en psykiater. Mathews mottok en Logie Award for Most Popular New Female Talent i 2007. Hun har kontrakt med Home and Away til 2010.
| Amy Mathews (født 29. mars 1980) er en australsk skuespiller.
Mathews er oppvokst i Sydney. Hun studerte ved Universitetet i Arts i Philadelphia, Pennsylvania, USA. Hun fullførte deretter et to-årig skuespillerutdannelse i Surrey Hills, Sydney.
I 2006 ble hun med i Home and Away som Rachel Armstrong, en psykiater. Mathews mottok en Logie Award for Most Popular New Female Talent i 2007. Hun har kontrakt med Home and Away til 2010.
== Eksterne lenker ==
(en) Amy Mathews på Internet Movie Database
(en) Amy Mathews hos The Movie Database | Amy Mathews (født 29. mars 1980) er en australsk skuespiller. | 5,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hossein_Nasr | 2023-02-04 | Hossein Nasr | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filosofer fra USA', 'Kategori:Filosofistubber', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Iranske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Persiskspråklige forfattere', 'Kategori:Personer fra Teheran', 'Kategori:Personligheter innen sufismen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Hossein Nasr (persisk: سيد حسين نصر, født 7. april 1933 i Teheran) er en persisk-amerikansk religionsviter, filosof og forfatter av en rekke bøker om islam. Nasr er formann for den religionsfilosofiske skolen Sophia Perennis.
| Hossein Nasr (persisk: سيد حسين نصر, født 7. april 1933 i Teheran) er en persisk-amerikansk religionsviter, filosof og forfatter av en rekke bøker om islam. Nasr er formann for den religionsfilosofiske skolen Sophia Perennis.
== Bibliografi ==
Three Muslim Sages, 1964
An Introduction to Islamic Cosmological Doctrines, 1964
Ideals and Realities of Islam, 1966
Science and Civilization in Islam, 1968
The Encounter of Man and Nature: The Spiritual Crisis of Modern Man, 1968. Ny utgave kom i 1987 med tittelen Man and Nature: The Spiritual Crisis of Modern Man.
Sufi Essays, 1972 (nyutgiven som Living Sufism, 1980)
Islam and the Plight of Modern Man, 1976
Islamic Science: An Illustrated Study, 1976
Knowledge and the Sacred, 1981
Islamic Life and Thought, 1981
Islamic Art and Spirituality, 1987
The Islamic Intellectual Tradition in Persia, 1996
Religion and the Order of Nature, 1996
History of Islamic Philosophy, 1996.
An Anthology of Philosophy in Persia, 1999-2000 (2 vol)
The Heart of Islam: Enduring Values for Humanity, 2002
The Garden of Truth: The Vision and Promise of Sufism, Islam's Mystical Tradition, 2007På svensk:
Hela naturen talar om Gud: Världsreligionernas syn på naturen och miljökrisen som spegling av människans inre kris, övers. Björn Sahlin, Djursholm: Stiftelsen Abrahams barn, 2001.
Vid det klara morgonljuset: Essäer om islamisk andlighet, övers. Ashk Dahlén, förord av Jan Hjärpe, Stockholm: Proprius förlag, 2006.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bok- og forfatterpresentasjon Proprius förlag, Stockholm | Hossein Nasr (persisk: سيد حسين نصر, født 7. april 1933 i Teheran) er en persisk-amerikansk religionsviter, filosof og forfatter av en rekke bøker om islam. | 5,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samfunnsfag | 2023-02-04 | Samfunnsfag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fag i videregående opplæring', 'Kategori:Grunnskolefag'] | Samfunnsfag eller Samfunnskunnskap er læren om hele samfunnet, og betegnelsen brukes som regel på et fag i Grunnopplæringa. På barne- og ungdomsskolestrinnet er samfunnsfag inndelt i hovedområdene geografi, historie og samfunnskunnskap.
I videregående opplæring leses samfunnsfag på Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering og Vg2 i andre utdanningsprogrammer. Samfunnsfag er et fellesfag, det vil at alle elever må ha faget for å få studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring. Faget har undertemaer som blant annet politikk, kultur og arbeidsliv. I læreplanen Kunnskapsløftet inngår samfunnsfag som et overlappende fag i hele grunnopplæringa, det vil si at faget følger elevene som velger videregående opplæring.
Det finnes også en rekke andre fag som betegnes som en type samfunnsfag. Fellesfagene historie, geografi, religion og etikk i studieforberedende utdanningsprogrammer er eksempler på det. I blant annet studiespesialiserende utdanningsprogram er det dessuten muligheter til å velge flere samfunnsfag innen programområdet språk, samfunnsfag og økonomi.
Samfunnsfag er i dag stort sett basert på samfunnsvitenskap. Dette viser seg ved at teorier om samfunnet står sentralt på høyere klassetrinn. På lavere klassetrinn er fokuset primært rettet mot å lære begreper som seinere kan danne grunnlag for utvikling av teorier og ny kunnskap.
| Samfunnsfag eller Samfunnskunnskap er læren om hele samfunnet, og betegnelsen brukes som regel på et fag i Grunnopplæringa. På barne- og ungdomsskolestrinnet er samfunnsfag inndelt i hovedområdene geografi, historie og samfunnskunnskap.
I videregående opplæring leses samfunnsfag på Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering og Vg2 i andre utdanningsprogrammer. Samfunnsfag er et fellesfag, det vil at alle elever må ha faget for å få studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring. Faget har undertemaer som blant annet politikk, kultur og arbeidsliv. I læreplanen Kunnskapsløftet inngår samfunnsfag som et overlappende fag i hele grunnopplæringa, det vil si at faget følger elevene som velger videregående opplæring.
Det finnes også en rekke andre fag som betegnes som en type samfunnsfag. Fellesfagene historie, geografi, religion og etikk i studieforberedende utdanningsprogrammer er eksempler på det. I blant annet studiespesialiserende utdanningsprogram er det dessuten muligheter til å velge flere samfunnsfag innen programområdet språk, samfunnsfag og økonomi.
Samfunnsfag er i dag stort sett basert på samfunnsvitenskap. Dette viser seg ved at teorier om samfunnet står sentralt på høyere klassetrinn. På lavere klassetrinn er fokuset primært rettet mot å lære begreper som seinere kan danne grunnlag for utvikling av teorier og ny kunnskap.
== Forventede ferdigheter ==
Kunnskapsløftet definerer de grunnleggende ferdighetene i faget som:
Å kunne fortelle om hendelser i fortid og samtid, greie ut om fakta og steder og bruke definisjoner, begrep og faguttrykk for å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur.
Å kunne sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur; å kunne innhente informasjon fra andre kilder som film, tegninger, bilder, grafer, tabeller og kart.
Å kunne sammenligne tallmateriale og bruke, tolke og lage tabeller og grafiske fremstillinger.
Å kunne bruke digitale verktøy til å søke etter informasjon, gjøre beregninger, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om et tema.
== Digitale læreverk i samfunnsfag på norsk ==
Fra 2007 tilbyr Utdanningsdirektoratet gratis digitalt læreverk på norsk:
Samfunnslære for vgs. Cappelen
Samfunnlære for vgs. Samfunnsveven
== Se også ==
Politikk
Geografi
Historie | Språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ) er et av tre programområder innenfor utdanningsprogram for Studiespesialisering. De andre to er Realfag og Formgivingsfag. | 5,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glukonsyre | 2023-02-04 | Glukonsyre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kjemiske forbindelser', 'Kategori:Pages with DOIs inactive since 2008', 'Kategori:Syrer'] | Glukonsyre er en organisk syre med molekylformel C6H12O7. Strukturformelen er HOCH2(CHOH)4COOH. Ved nøytral pH danner glukonsyre glukonat-ionet. Glukonsyre og glukonatsalter forekommer vanlig i naturen fordi det dannes ved oksidasjon av glukose.
| Glukonsyre er en organisk syre med molekylformel C6H12O7. Strukturformelen er HOCH2(CHOH)4COOH. Ved nøytral pH danner glukonsyre glukonat-ionet. Glukonsyre og glukonatsalter forekommer vanlig i naturen fordi det dannes ved oksidasjon av glukose.
== Andvendelser ==
Som matvareadditiv kalles den E574 og anvendes som surhetsregulator.
Glukonationet er et komplekseringsmiddel og anvendes i alkaliske rengjøringsmidler for å løse opp mineralske avleiringer, som Ca2+, Fe2+, Al3+ og andre tungmetaller.
Kalsiumglukonat i gelform anvendes til å behandle etseskader av saltsyre.
== Referanser == | Glukonsyre er en organisk syre med molekylformel C6H12O7. Strukturformelen er HOCH2(CHOH)4COOH. | 5,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jo%C3%A3o_Bernardo_Vieira | 2023-02-04 | João Bernardo Vieira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Guinea-Bissaus presidenter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | João Bernardo «Nino» Vieira (født 27. april 1939, død 2. mars 2009) var president i Guinea-Bissau fra 1. oktober 2005 til han ble drept i et attentat i mars 2009. Vieira hadde tidligere hatt makten fra 1980 til 1999, da han ble tvunget fra makten etter en borgerkrig.
Han gjorde politisk comeback i 2005, da han vant presidentvalget. Han ble drept av opprørssoldater 2. mars 2009, bare timer etter at Guinea-Bissaus militærsjef, general Batista Tagme Na Wai, ble drept i en bombeeksplosjon.
| João Bernardo «Nino» Vieira (født 27. april 1939, død 2. mars 2009) var president i Guinea-Bissau fra 1. oktober 2005 til han ble drept i et attentat i mars 2009. Vieira hadde tidligere hatt makten fra 1980 til 1999, da han ble tvunget fra makten etter en borgerkrig.
Han gjorde politisk comeback i 2005, da han vant presidentvalget. Han ble drept av opprørssoldater 2. mars 2009, bare timer etter at Guinea-Bissaus militærsjef, general Batista Tagme Na Wai, ble drept i en bombeeksplosjon.
== Referanser == | João Bernardo «Nino» Vieira (født 27. april 1939, død 2. | 5,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utlendingsloven | 2023-02-04 | Utlendingsloven | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lover av 2008', 'Kategori:Norsk utlendingsrett', 'Kategori:Norske lover'] | Utlendingsloven regulerer utlendingers adgang og opphold i Norge. Loven gir blant annet bestemmelser om visum (innreisetillatelse), bortvisning (utreisepålegg), utvisning (innreiseforbud), oppholdsgrunnlag (studier, arbeid, vern mot forfølgelse, med videre), arbeidstillatelse og bosettingstitllaelse.
Utlendingsloven av 1988 ble avløst av en ny utlendingslov fra 2008, i kraft fra 1. januar 2010. Loven har bestemmelser om utlendingers adgang til riket så vel som for opphold. Loven definerer enhver som ikke er norsk statsborger som utlending.
| Utlendingsloven regulerer utlendingers adgang og opphold i Norge. Loven gir blant annet bestemmelser om visum (innreisetillatelse), bortvisning (utreisepålegg), utvisning (innreiseforbud), oppholdsgrunnlag (studier, arbeid, vern mot forfølgelse, med videre), arbeidstillatelse og bosettingstitllaelse.
Utlendingsloven av 1988 ble avløst av en ny utlendingslov fra 2008, i kraft fra 1. januar 2010. Loven har bestemmelser om utlendingers adgang til riket så vel som for opphold. Loven definerer enhver som ikke er norsk statsborger som utlending.
== Lovens formål ==
Loven har et tredelt formål:
Den skal gi grunnlag for regulering og kontroll med inn- og utreise, samt opphold i samsvar med innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser.
Den skal legge til rett for lovlig bevegelse over landegrenser og ivareta rettssikkerheten til utlendingers inn- og utreise, opphold og som søkere av tillatelser.
Den skal gi grunnlag for vern av utlendinger som har krav på beskyttelse etter folkerett eller internasjonale avtaler.
== Viktige begrepsendringer i gjeldende lov (i kraft fra 1. januar 2010) ==
=== Oppholdstillatelse ===
Begrepet oppholdstillatelse erstatter oppholds- og arbeidstillatelse. I utgangspunktet skal oppholdstillatelse gi rett til å arbeide i Norge, men i noen tilfeller vil det bli presisert at oppholdstillatelsen ikke gir rett til arbeid eller inneholde visse begrensninger i forhold til arbeid. Begrepet arbeidstillatelse faller bort.
=== Permanent oppholdstillatelse ===
Permanent oppholdstillatelse gir rett til varig opphold og arbeid i Norge og er et begrep som erstatter det tidligere bosettingstillatelse. Slik tillatelse kan gis etter minst tre års sammenhengende, tillatt opphold i Norge.
=== Fra asyl til beskyttelse ===
I dagens lov er begrepet asyl erstattet med beskyttelse for å gjenspeile det internasjonale begrepet i flyktningretten; protection. Etter den nye loven vil flere av dem som for første gang får innvilget beskyttelse få status som flyktninger. Både personer som etter loven får asyl og personer som får vern mot retur, får beskyttelse når UDI har fattet vedtak etter 1. januar 2010. Gruppene som tidligere fikk ulik status vil begge få status som flyktninger, og dermed får de også de rettighetene dette innebærer.
== Se også ==
Norsk innvandringspolitikk
Forskrift om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard
== Eksterne lenker ==
Utlendingsloven 1988
Utlendingsloven 2008
Innst.O.nr. 42 (2007–2008) om utlendingsloven 2008, Stortinget. | Utlendingsloven regulerer utlendingers adgang og opphold i Norge. Loven gir blant annet bestemmelser om visum (innreisetillatelse), bortvisning (utreisepålegg), utvisning (innreiseforbud), oppholdsgrunnlag (studier, arbeid, vern mot forfølgelse, med videre), arbeidstillatelse og bosettingstitllaelse. | 5,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hansadagene | 2023-02-04 | Hansadagene | ['Kategori:Hanseatene'] | Hansadagene var opprinnelig det øverste organet for Hansaforbundet. Det var en nokså løs organisasjon, uten faste møter og uten egentlig juridisk makt. Men den som ikke fulgte opp vedtak kunne bli ekskludert fra forbundet. Hansaforbundet ble administrert fra Lübeck. Den første Hansadagen ble trolig holdt i 1356, og den siste i 1669. Da var allerede forbundet sterkt svekket. Forbundet ble fra da av administrert av Lübeck, Hamburg og Bremen i fellesskap.
I moderne tid er Hansadagene tatt opp igjen som et fellesarrangement mellom ca 100 tidligere hansabyer. Arrangementet består av seminarer og konferanser, markeder og kulturinnslag. De første moderne hansadagene ble holdt i 1980. Arrangementet er i ferd med å få en fastere form med utgangspunkt i et moderne Hansaforbund med Lübeck igjen som førende by. Bergen har jevnlig deltatt på arrangementene for å fremme byens næringsinteresser og å promotere Bergen som reisemål, og sto som arrangør i 1996. I et par dager var byen preget av et stort marked, seminarer, og kulturinnslag, der spesielt Bergen Byspills fire forestillinger ble lagt merke til.
Byen arrangerer Hansadager igjen i 2016.
Informasjon om Hansadagene i 1996 finnes først og fremst i arrangementskomiteens arkiv, oppbevaret ved Bergen Byarkiv.
| Hansadagene var opprinnelig det øverste organet for Hansaforbundet. Det var en nokså løs organisasjon, uten faste møter og uten egentlig juridisk makt. Men den som ikke fulgte opp vedtak kunne bli ekskludert fra forbundet. Hansaforbundet ble administrert fra Lübeck. Den første Hansadagen ble trolig holdt i 1356, og den siste i 1669. Da var allerede forbundet sterkt svekket. Forbundet ble fra da av administrert av Lübeck, Hamburg og Bremen i fellesskap.
I moderne tid er Hansadagene tatt opp igjen som et fellesarrangement mellom ca 100 tidligere hansabyer. Arrangementet består av seminarer og konferanser, markeder og kulturinnslag. De første moderne hansadagene ble holdt i 1980. Arrangementet er i ferd med å få en fastere form med utgangspunkt i et moderne Hansaforbund med Lübeck igjen som førende by. Bergen har jevnlig deltatt på arrangementene for å fremme byens næringsinteresser og å promotere Bergen som reisemål, og sto som arrangør i 1996. I et par dager var byen preget av et stort marked, seminarer, og kulturinnslag, der spesielt Bergen Byspills fire forestillinger ble lagt merke til.
Byen arrangerer Hansadager igjen i 2016.
Informasjon om Hansadagene i 1996 finnes først og fremst i arrangementskomiteens arkiv, oppbevaret ved Bergen Byarkiv.
== Se også ==
Hansaforbundet
== Eksterne lenker ==
Hansadagene - oppslagsverket oVe, artikkel av Arne Skivenes, Bergen Byarkiv. | Hansadagene var opprinnelig det øverste organet for Hansaforbundet. Det var en nokså løs organisasjon, uten faste møter og uten egentlig juridisk makt. | 5,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_Ofner | 2023-02-04 | Klaus Ofner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kombinert', 'Kategori:Personer fra Bezirk Murau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert', 'Kategori:Østerrikske kombinertløpere'] | Klaus Ofner (født 15. august 1968 i Murau, Steiermark) er en tidligere østerriksk kombinertløper.
Han var aktiv tidlig på 1990-tallet, og utgjorde sammen med landsmannen Klaus Sulzenbacher en duo av internasjonalt toppformat.
Karrierens største triumf feiret Ofner under VM 1991 i Val di Fiemme, der han sammen med Klaus Sulzenbacher og Günther Csar ble verdensmester i lagkonkurransen. I den individuelle øvelsen tok han bronse, bak nordmannen Fred Børre Lundberg og Klaus Sulzenbacher.
Han tok nok en bronsemedalje under OL 1992 i Albertville, sammen med Stefan Kreiner og Klaus Sulzenbacher i lagkonkurransen. Denne gang måtte østerrikerne se seg slått av lagene fra Japan og Norge.
| Klaus Ofner (født 15. august 1968 i Murau, Steiermark) er en tidligere østerriksk kombinertløper.
Han var aktiv tidlig på 1990-tallet, og utgjorde sammen med landsmannen Klaus Sulzenbacher en duo av internasjonalt toppformat.
Karrierens største triumf feiret Ofner under VM 1991 i Val di Fiemme, der han sammen med Klaus Sulzenbacher og Günther Csar ble verdensmester i lagkonkurransen. I den individuelle øvelsen tok han bronse, bak nordmannen Fred Børre Lundberg og Klaus Sulzenbacher.
Han tok nok en bronsemedalje under OL 1992 i Albertville, sammen med Stefan Kreiner og Klaus Sulzenbacher i lagkonkurransen. Denne gang måtte østerrikerne se seg slått av lagene fra Japan og Norge.
== Meritter ==
=== OL ===
Bronse i lagøvelsen i Albertville 1992
=== Ski-VM ===
Gull i lagøvelsen i Val die Fiemme 1991
Bronse individuelt i Val die Fiemme 1991.
5.-plass i lagøvelsen i Thunder Bay 1995
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Klaus Ofner – Olympedia
(en) Klaus Ofner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Klaus Ofner – FIS (kombinert) | Klaus Ofner (født 15. august 1968 i Murau, Steiermark) er en tidligere østerriksk kombinertløper. | 5,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maksim_Vylegzjanin | 2023-02-04 | Maksim Vylegzjanin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Udmurtia', 'Kategori:Russiske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn'] | Maksim Mikhajlovitsj Vylegzjanin (russisk Максим Михайлович Вылегжанин, født 18. oktober 1982 i Sjarkan, republikken Udmurtia) er en russisk langrennsløper som fra 2020 konkurrerer i Ski Classics.
| Maksim Mikhajlovitsj Vylegzjanin (russisk Максим Михайлович Вылегжанин, født 18. oktober 1982 i Sjarkan, republikken Udmurtia) er en russisk langrennsløper som fra 2020 konkurrerer i Ski Classics.
== Karriere ==
Vylegzjanin debuterte i verdenscupen 22. januar 2005 i et jaktstartrenn i italienske Pragelato. Han oppnådde sitt første nevneverdige resultat i verdenscupen i mars 2005, da han ble nr. 6 på en 50 km.
Under Tour de Ski 2008/09 oppnådde han samme plassering i et distanserenn i Val di Fiemme, og dagen etter ble han nummer 9 på den avsluttende klatreetappen. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2009 i Liberec, der han tok sølv på 50 km fellesstart, bare slått av nordmannen Petter Northug.
Han startet verdenscupsesongen 2009/10 bra, og tok sine første pallplasseringer. Vylegzjanin tok en andreplass på 15 km klassisk i Kuusamo og ble nummer tre på 30 km klassisk, fellesstart. I OL 2010 i Vancouver kom Vylegzjanin på 17.plass på 30 km duatlon, niendeplass på 15 km fri, åttendeplass på 50 km, og han gikk på det russiske stafettlaget som kom på åttendeplass på 4 x 10 km stafett.
Vylegzjanin gikk inn til sin første verdenscupseier da han vant 30 km fri fellesstart i La Clusaz 18. desember 2010.
Han tok sølvmedalje på 30 km dobbel jaktstart og på 50 km fristil under VM i Holmenkollen i 2011, kun slått av Petter Northug.
Under vinter-OL 2014 i Sotsji tok han sølv i tre øvelser - 50 km, fri teknikk, lagsprint og 4 x 10 km stafett. I desember 2016 vedtok FIS foreløpig suspensjon av seks russiske langrennsløpere som var lenket til brudd på dopingreglene under Vinter-OL 2014, blant dem Maksim Vylegzjanin. Han ble offisielt diskvalifisert og fratatt sine OL-medaljer av IOC den 9. november 2017. Den internasjonale voldgiftsretten for sport omgjorde diskvalifikasjonen etter ankebehandling.I VM 2015 ble han verdensmester på 30 km skiathlon.
Vylegzhanin avsluttet verdenscupkarrieren ved å bli nummer 2 på 50 km klassisk i Holmenkollen i 2019. I 2020 begynte han i stedet å gå renn i Ski Classics. Han ble nummer tre i Marcialonga 2022.
=== Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maksim Vylegzjanin – Olympedia
(en) Maksim Vylegzjanin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maksim Vylegzjanin – FIS (langrenn) | Sjarkan | 5,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Major_Parkinson | 2023-02-04 | Major Parkinson | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2003', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Norske rockegrupper', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Major Parkinson er en norsk rockegruppe med base i Bergen. Stammen i bandet er fra Odda og Hardanger.
| Major Parkinson er en norsk rockegruppe med base i Bergen. Stammen i bandet er fra Odda og Hardanger.
== Historie ==
Bandet ble startet i 2003 av Jon Ivar Kollbotn, Eivind Gammersvik, André Lund og Jan Are Rønhovde og spiller energisk rock basert på flere sjangere – fra melodiøs klassisk pop til prog og hardcore. I 2003 vant bandet Eggstockfestivalen i Bergen, samt den lokale finalen i bandkonkurransen Zoom. Senere spilte bandet også under by:Larm i Stavanger i 2005. Sommeren 2006 ble bandet invitert til å spille inn sin debutplate i Radio Star Studios av produsenten Sylvia Massy, som tidligere hadde jobbet med blant andre Tool, Johnny Cash, Seigmen og Animal Alpha.Den selvtitulerte debutplaten Major Parkinson ble utgitt 25. august 2008 til gode kritikker i norske media. Denne utgivelsen ble fulgt av en lang rekke konserter i inn- og utland, blant annet tre separate opptredener under by:Larm 2009, og under festivalsommeren samme år delte Major Parkinson hovedscenen på Hovefestivalen den 25. juni med blant andre Faith No More og Disturbed.13. september 2010 ble bandets andre studioalbum, Songs from a Solitary Home, utgitt i Norge. I likhet med den første plata fra 2008 er den utgitt på bandets eget plateselskap, Degaton Records. For å finansiere innspilling av sitt neste album, Twilight Cinema, gikk bandet gjennom folkefinansieringstjenesten Indiegogo. Innsamlingen var en suksess og bandets tredje album ble utgitt tidlig 2014. 2. oktober 2015 lanserte bandet konsertalbumet og DVD-en Live at Ricks med opptak fra bandets konsert 23. august 2014 på Ricks i Bergen.
Under en konsert på Vulkan arena i Oslo 2. oktober 2022 ble vokalist Jon Ivar Kollbotn rammet av et hjerteinfarkt og fikk hjertestans. Han mottok førstehjelp på stedet og ble fraktet til sykehus for behandling.
== Medlemmer ==
Jon Ivar Kollbotn – vokal (fra 2003)
Øystein Bech-Eriksen – gitar (fra 2016)
Eivind Gammersvik – bass (fra 2003)
Sondre Veland – slagverk (fra 2015)
Lars Christian Bjørknes – tangenter (fra 2008)
Sondre Skollevoll – gitar/koring (fra 2016)
Claudia Cox – fiolin, vokal (fra 2016)
=== Tidligere medlemmer ===
Andre Lund – Gitar (2003–2015)Live at Ricks – Album – 2015
Twilight Cinema – Album – 2014
Songs from a Solitary Home – Album – 2010
Major Parkinson – Album – 2008
Major Parkinson – EP – 2004 Jens Aasmundseth – Slagverk (2009–2014)Live at Ricks – Album – 2015
Twilight Cinema – Album – 2014
Songs from a Solitary Home – Album – 2010Steinar Hjelmbrekke – Gitar (2011–2014)Live at Ricks – Album – 2015
Twilight Cinema – Album – 2014 Alf Borge – gitar/koring (2003–2011)Songs from a Solitary Home – Album – 2010
Major Parkinson – Album – 2008
Major Parkinson – EP – 2004 Cato Olaisen – Slagverk (2004–2009)Major Parkinson – Album – 2008 Rasmus Hungnes – Slagverk (2004–2004)Major Parkinson – EP – 2004 Jan Are Rønhovde – Slagverk (2003–2004)
=== Tidslinje ===
== Diskografi ==
=== Album ===
2008: Major Parkinson
2010: Songs from a Solitary Home
2014: Twilight Cinema
2017: Blackbox
2022: Valesa – Chapter I: Velvet Prison
=== Konsertalbum ===
2015: Live at Ricks
2022: A Night at the Library
=== Singler og EP-er ===
2004: Major Parkinson
2013: «Euthanasia Rollercoaster»
2016: «Madeleine Crumbles»
2016: «Pretty Eyes, Pretty Eyes!»
2018: «Munchausen By Proxy»
2020: «Jonah»
2020: «Solitary Home – The Hollywood Tapes»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Major Parkinson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Major Parkinson på Apple Music
(en) Major Parkinson på Discogs
(en) Major Parkinson på MusicBrainz
(en) Major Parkinson på Spotify
(en) Major Parkinson på Songkick
(en) Major Parkinson på Last.fm
(en) Major Parkinson på AllMusic | lenke | 5,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giske | 2023-02-04 | Giske | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Giske', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Giske (uttales «jiske») er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, like nord og vest for Ålesund og vest for Haram. (Haram kommune er innlemmet i Ålesund kommune.) I sør ligger kommunene Sula, Hareid og Ulstein. Øya Giske har 802 innbyggere per 1. januar 2019. Tettstedet Giske har 806 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunesenter med rådhus ligger på Valderhaugstranda.
Kommunen består av de to flate øyene Giske og Vigra og to mer ulendte, Godøya og Valderøya, samt en rekke mindre øyer. Kommunesenteret ligger på Valderøya, som er den mest folkerike øya, mens Vigra er den største øya. Ålesund lufthavn Vigra er en viktig arbeidsplass. Hovednæringer i kommunen er ellers fiske og jordbruk, fiskeoppdrett og noe mekanisk industri.
| Giske (uttales «jiske») er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, like nord og vest for Ålesund og vest for Haram. (Haram kommune er innlemmet i Ålesund kommune.) I sør ligger kommunene Sula, Hareid og Ulstein. Øya Giske har 802 innbyggere per 1. januar 2019. Tettstedet Giske har 806 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunesenter med rådhus ligger på Valderhaugstranda.
Kommunen består av de to flate øyene Giske og Vigra og to mer ulendte, Godøya og Valderøya, samt en rekke mindre øyer. Kommunesenteret ligger på Valderøya, som er den mest folkerike øya, mens Vigra er den største øya. Ålesund lufthavn Vigra er en viktig arbeidsplass. Hovednæringer i kommunen er ellers fiske og jordbruk, fiskeoppdrett og noe mekanisk industri.
== Politikk ==
Etter valget i 2007 kunne Kristelig Folkeparti notere landets høyeste oppslutning i Giske kommune med 43,2 prosent av stemmene. Ved valget i 2011 oppnådde partiet 36,2 prosent, og var fortsatt landets sterkeste KrF-kommune. Inntil valget i 2015 hadde partiet siden 1963 aldri hatt dårligere oppslutning enn 25 prosent ved kommunevalg.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kommunikasjon ==
Fra Ålesund (Nørvøya) går Ellingsøytunnelen til Ellingsøya.
Fra Ellingsøya går Valderøytunnelen til Valderøy.
Fra Valderøy går Giskebrua til øya Giske.
Fra øya Giske går Godøytunnelen til Godøy.
Fra Valderøy går Gjøsundbrua over Gjøsund til Vigra.
Fra Valderøy går det hurtigbåt til Hareid.
På Vigra ligger Ålesund lufthavn.Giske kommune tilhører Ålesundregionen som utgjør et integrert bo og arbeidsområde med ca. 70 000 innbyggere.
== Historie ==
Skjonghelleren på Valderøya er et verdifullt fortidsminne med avleiringer som blant annet viser hvordan den magnetiske Nordpolen har endret seg. Man har også funnet rester av fugler og dyr som er om lag 30 000 år gamle. Mange mener også det er funnet 10 000 år gamle spor etter mennesker her, men dette er svært omstridt.
Øyene har flere minner fra vikingtida og middelalderen. På øya Giske lå en av de eldste herregårdene i Norge. Den var hjemsted for den mektige Giskeætten eller Arnungene fra 900-tallet til 1582. Giske kirke, som ble bygd ca. år 1030 er Arnungenes tidligere gårdskapell. Kirken er kledd i hvit marmor og vitner om rikdommen på øya på 1100-tallet. Et annet viktig kulturminne er Mjeltehaugen – en kjent gravplass fra bronsealderen, hvor flere historisk viktige funn er gjort.
Både Ragnvald Mørejarl og normannerkongen Gange-Rolv var ifølge tradisjonen fra Giske.
Arkeologiske undersøkelser gjennomført av Bergen Museum i 2011 viser at øya Giske allerede i folkevandringstiden var en sentral og mektig øy. Flere nye områder med kulturlag fra denne tiden og fra middelalderen har blitt avdekket i nærheten av kirken, og store mengder av bein, keramikk fra romersk tid og kokegroper har blitt funnet. Enkelte beinfunn skaper også spesiell oppmerksomhet blant arkeologene fordi man ikke har sett slikt i så stort omfang tidligere. En kan allerede nå hevde at lenge før vikingtid var Giske en aktiv og trolig rik bosetting. På sikt vil disse funnene kanskje kunne være med på å sette framveksten av Giskeætta i et nytt lys og gi ny forståelse.
Kommunen ble opprettet 1. januar 1908, ved en utskilling fra Borgund kommune. 1. januar 1964 ble Giske kommune og Vigra kommune slått sammen, og navnet Giske ble beholdt.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Giske kirke og spelplassen for Giskespelet ble opprinnelig valgt til kommunens tusenårssted. Kirken er en langkirke i marmor fra ca. 1170. Tanken var å anlegge en ny spelplass for Giskespelet bak kirken, men Riksantikvaren avviste planløsningen for dette. Pga. skrinleggingen av dette, ble det i kommunen aldri gjort noen spesiell markering av tusenårsstedet. Etter dette anses Giske kyrkje og området rundt som kommunens offisielle tusenårssted.
På en murvegg nedenfor kirken er det offisielle tusenårsskiltet satt opp.
=== Giskespelet ===
Giskespelet er en lokal teaterforestilling med historisk innhold som oppføres i kommunen hver andre sommer. Handlingen i spelet foregår i vikingtida og forteller om møtet mellom den mektige Giske-ætta Arnungane og Olav Haraldson.
=== Sommerfesten på Giske ===
Sommerfesten på Giske er en årlig éndagsfestival, som går av stabelen på øya Giske. Sommerfesten ble første gang arrangert av popgruppa The Margarets i 2003, da som en liten spleisefest i fjøra. Siden den gang har festen blitt en festival, som med årene har vokst jevnlig. Det er selskapet Momentium som nå arrangerer Sommerfesten på Giske.
== Kjente personer fra Giske ==
Torberg Arneson (1. halvdel av 1000-tallet), høvding og stamfar til Giskeætten
Lars Olsen Godøe (1775-1818), los, representant til det første overordentlige Storting i 1814
Michael Knutsen (1863-1948), ishavsreder, en av grunnleggerne av Kings Bay Kull Company på Svalbard
Halvard Roald (1913-1968), generaldirektør i Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) 1960-1968
== Se også ==
Giske (øy)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Giske – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Giske i Store norske leksikon | Giske er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. | 5,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fimbulheimen | 2023-02-04 | Fimbulheimen | ['Kategori:0°V', 'Kategori:0°Ø', 'Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:11°Ø', 'Kategori:12°Ø', 'Kategori:13°Ø', 'Kategori:14°Ø', 'Kategori:15°Ø', 'Kategori:1°Ø', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:71°S', 'Kategori:72°S', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Antarktisstubber', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjellkjeder i Dronning Maud Land', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-04'] | Fimbulheimen er et fjellområde i Dronning Maud Land som strekker seg fra Jutulstraumen ved 1° vest til Carsten Borchgrevinkisen ved 18° øst om lag 200 km fra iskanten. Fimbulheimen ligger således mellom Maudheimvidda og Thorshavnheiane. Navnet kommer fra fimbulvinter, den harde vinteren som kommer forut for Ragnarok i norrøn mytologi.
Fimbulheimen består av en rekke mindre fjellkjeder og fjellpartier, fra vest mot øst:
Gburekfjella 72°10′00″S 0°16′00″V
H.U. Sverdrupfjella 72°22′00″S 0°40′00″Ø
Barkleyfjella 72°22′00″S 1°00′00″Ø
Gjelsvikfjella 72°05′00″S 2°50′00″Ø
Mühlig-Hofmannfjella 72°00′00″S 5°30′00″Ø
Gablenzfjella 72°00′00″S 4°30′00″Ø
Buddenbrockkjeda 71°52′00″S 5°24′00″Ø
Orvinfjella 71°55′00″S 9°00′00″Ø
Filchnerfjella 72°00′00″S 7°30′00″Ø
Drygalskifjella 71°47′00″S 8°15′00″Ø
Fenriskjeften 71°53′00″S 8°15′00″Ø
Holtedahlfjella 71°50′00″S 9°00′00″Ø
Kurzefjella 71°58′00″S 9°23′00″Ø
Conradfjella 71°50′00″S 9°42′00″Ø
Dallmannfjellet 71°45′00″S 10°20′00″Ø
Wohlthatmassivet 71°40′00″S 12°10′00″Ø
Humboldtfjella 71°40′00″S 11°30′00″Ø
Betechtinkjeda 71°54′00″S 11°32′00″Ø
Petermannkjedene 71°41′00″S 12°25′00″Ø
Gruberfjella 71°22′00″S 13°25′00″Ø
Hoelfjella 72°00′00″S 14°00′00″Ø
Weyprechtfjella 72°00′00″S 13°30′00″Ø
Payerfjella 72°00′00″S 14°30′00″Ø
Lomonosovfjella 71°33′00″S 15°24′00″ØDronning Maud Lands høyeste fjell, Jøkulkyrkja (3148 moh.), ligger i Mühlig-Hofmannfjella. Den norske forskningsstassjonen Troll ligger ved Jutulsessen i Gjelsvikfjella, mens den ornitologiske feltstasjonen Tor ligger om lag 100 km lenger øst ved Svarthamaren i Mühlig-Hofmannfjella.
Store deler av området ble kartlagt av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 og senere av Maudheimekspedisjonen 1949–52 og Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Norsk Polarinstitutt har utgitt tolv kartblad over Fimbulheimen i målestokk 1:250 000.
| Fimbulheimen er et fjellområde i Dronning Maud Land som strekker seg fra Jutulstraumen ved 1° vest til Carsten Borchgrevinkisen ved 18° øst om lag 200 km fra iskanten. Fimbulheimen ligger således mellom Maudheimvidda og Thorshavnheiane. Navnet kommer fra fimbulvinter, den harde vinteren som kommer forut for Ragnarok i norrøn mytologi.
Fimbulheimen består av en rekke mindre fjellkjeder og fjellpartier, fra vest mot øst:
Gburekfjella 72°10′00″S 0°16′00″V
H.U. Sverdrupfjella 72°22′00″S 0°40′00″Ø
Barkleyfjella 72°22′00″S 1°00′00″Ø
Gjelsvikfjella 72°05′00″S 2°50′00″Ø
Mühlig-Hofmannfjella 72°00′00″S 5°30′00″Ø
Gablenzfjella 72°00′00″S 4°30′00″Ø
Buddenbrockkjeda 71°52′00″S 5°24′00″Ø
Orvinfjella 71°55′00″S 9°00′00″Ø
Filchnerfjella 72°00′00″S 7°30′00″Ø
Drygalskifjella 71°47′00″S 8°15′00″Ø
Fenriskjeften 71°53′00″S 8°15′00″Ø
Holtedahlfjella 71°50′00″S 9°00′00″Ø
Kurzefjella 71°58′00″S 9°23′00″Ø
Conradfjella 71°50′00″S 9°42′00″Ø
Dallmannfjellet 71°45′00″S 10°20′00″Ø
Wohlthatmassivet 71°40′00″S 12°10′00″Ø
Humboldtfjella 71°40′00″S 11°30′00″Ø
Betechtinkjeda 71°54′00″S 11°32′00″Ø
Petermannkjedene 71°41′00″S 12°25′00″Ø
Gruberfjella 71°22′00″S 13°25′00″Ø
Hoelfjella 72°00′00″S 14°00′00″Ø
Weyprechtfjella 72°00′00″S 13°30′00″Ø
Payerfjella 72°00′00″S 14°30′00″Ø
Lomonosovfjella 71°33′00″S 15°24′00″ØDronning Maud Lands høyeste fjell, Jøkulkyrkja (3148 moh.), ligger i Mühlig-Hofmannfjella. Den norske forskningsstassjonen Troll ligger ved Jutulsessen i Gjelsvikfjella, mens den ornitologiske feltstasjonen Tor ligger om lag 100 km lenger øst ved Svarthamaren i Mühlig-Hofmannfjella.
Store deler av området ble kartlagt av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 og senere av Maudheimekspedisjonen 1949–52 og Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Norsk Polarinstitutt har utgitt tolv kartblad over Fimbulheimen i målestokk 1:250 000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fimbulheimen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Fimbulheimen er et fjellområde i Dronning Maud Land som strekker seg fra Jutulstraumen ved 1° vest til Carsten Borchgrevinkisen ved 18° øst om lag 200 km fra iskanten. Fimbulheimen ligger således mellom Maudheimvidda og Thorshavnheiane. | 5,265 |
null | 2023-02-04 | Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711) | null | null | null | Det russiske keiserdømmet | 5,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tredal_skole | 2023-02-04 | Tredal skole | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Byggverk i Sunndal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Utdanningsstubber'] | Tredal skole ligger i Sunndalsøra i Sunndal kommune.
Skolen har en eldre bygning, og en ny ferdigstilt i 2001, gjenoppbygget etter en brann i 1998.
Det går rundt 150 elver på skolen, fordelt over 1.-7. trinn. Skolen har skolefritidsordning.
Rektor er Tove Hansen.
| Tredal skole ligger i Sunndalsøra i Sunndal kommune.
Skolen har en eldre bygning, og en ny ferdigstilt i 2001, gjenoppbygget etter en brann i 1998.
Det går rundt 150 elver på skolen, fordelt over 1.-7. trinn. Skolen har skolefritidsordning.
Rektor er Tove Hansen.
== Eksterne lenker ==
Arkitektur.no - Tredal skole
Skolens nettside | Tredal skole ligger i Sunndalsøra i Sunndal kommune. | 5,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_Pandabok | 2023-02-04 | Årets Pandabok | ['Kategori:1972 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1972'] | Årets Pandabok er en svensk litteraturpris som deles ut hvert år av Verdens naturfond (WWF) i Sverige. Prisen ble etablert i 1972. Fra og med 1983 er prisen også delt ut i kategorien: Årets Pandabok för barn. Litteraturprisen deles ut av kong Carl XVI Gustaf til den beste naturskildringen i ord og bilder. Vinnerboken må ha vært utgitt i Sverige, men det er ikke et krav at forfatteren(e) skal være svensk(e).
| Årets Pandabok er en svensk litteraturpris som deles ut hvert år av Verdens naturfond (WWF) i Sverige. Prisen ble etablert i 1972. Fra og med 1983 er prisen også delt ut i kategorien: Årets Pandabok för barn. Litteraturprisen deles ut av kong Carl XVI Gustaf til den beste naturskildringen i ord og bilder. Vinnerboken må ha vært utgitt i Sverige, men det er ikke et krav at forfatteren(e) skal være svensk(e).
== Prisvinnere ==
1985 – Peter Hanneberg
1989 – Gunnar Brusewitz
1990 - Stefan Lundgren, Mats Forsberg och Olle Carlson: Antarktis i hela mänsklighetens intresse
1992 – Peter Hanneberg
1993 – Mattias Klum og Hans Odöö
1994 – Magnus Elander og Staffan Widstrand
1995 – Pelle Holmberg
1998 – Mattias Klum
1999 – Jan-Peter Lahall og Hans Odöö
2000 – Mårten Aronsson
2001 – Claes Grundsten og Peter Hanneberg
2002 – Dag Peterson
2003 – Magnus Elander, Staffan Widstrand og Johan Lewenhaupt
2004 – Tom Schandy
2005 – Tommy Hammarström for boken Älgen.
2006 – Magnus Ullman og Brutus Östling for boken Mellan Vingspetsarna - Bilder ur fåglarnas liv från Öland till Antarktis ISBN 911301627X.
2007 – Roine Magnusson og Anders Wallén for boken Den underbara resan ISBN 9163186667.
2008 – Staffan Söderblom og Brutus Östling for boken Örnarnas rike ISBN 9113016768.
2009 – Magnus Elander og Staffan Widstrand for boken Vindar från Arktis ISBN 9151851687.
2010 – Claes Grundsten for boken Sveriges Nationalparker ISBN 9171261303.
2011 – Uri Golman
2012 – Roine Magnusson, Mats Ottosson og Åsa Ottosson
2013 – Lage Larsson og Hans Strand
2014 – Felix Heintzenberg
2015 – Felix Heintzenberg, Tom Schandy
2016 – Brutus Östling - Bevingat, magiska möten i fågelmarker
2017 – Ola Jennersten og Tom Svensson - Vid vägs ände
2018 – Staffan Widstrand og Magnus Lundgren - Ett vildare liv - En bok om det vildas återkomst
2019 – Brutus Östling – under Afrikas himlar
== Vinnere Årets Barnebok ==
1985 – Håkan Hallander
1986 – Ulf Svedberg og Lars Klinting
1987 – Jin Xuqi og Markus Kappeler
1988 – Göran Bergengren
1989 – Lars Klinting
1990 – Bertil Pettersson
1991 – Lars Klinting
1992 – Carl Anders Lindstén
1993 – Lars Klinting
1994 – Ingvar Björk og Curt Lofterud
1995 – Leif Eriksson
1996 – Erik R. Lindström
1997 – Erik R. Lindström
1998 – Sven Zetterlund og Ingegerd Zetterlund
1999 – Bertil Pettersson
2000 – Jan Pedersen
2001 – Anna Roos
2002 – Sven Zetterlund og Ingegerd Zetterlund
2003 – Carl Sören Colbing
2004 – Anna Olsson, Anna Sommansson, Björn Bergenholtz og Martin Sjöström
2005 – Mats Ottosson, Åsa Ottosson og Filippa Widlund
2006 – Stefan Docksjö, Emma Sahlén og Ingrid Zetterlund-Persson
== Referanser == | Årets Pandabok er en svensk litteraturpris som deles ut hvert år av Verdens naturfond (WWF) i Sverige. Prisen ble etablert i 1972. | 5,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staffan_S%C3%B6derblom | 2023-02-04 | Staffan Söderblom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | For den svenske diplomaten med samme navn: Staffan SöderblomStaffan Söderblom (født 1947) er en svensk forfatter og oversetter.
Kritiker i Aftonbladet og Bonniers Litterära Magasin (BLM).
| For den svenske diplomaten med samme navn: Staffan SöderblomStaffan Söderblom (født 1947) er en svensk forfatter og oversetter.
Kritiker i Aftonbladet og Bonniers Litterära Magasin (BLM).
== Bibliografi ==
Fragment 1967
Landskapsrum 12 1977
Siktdjup: oktober 1979
Tjälens dygn 1981
Vita revir 1983
Resa till gläntorna 1985
Mycket lycklig 1985
Dikterna 1986
Andra dikter 1988
Folkliv 1989
Skriva 1991
Ursinnet 1991
Den döde andas 1993
Harry Martinson 1994
Diktens tal 1996
Knittlar 2000
Jag vill vara allt vitt 2005
Och jag var länge död 2006
Örnarnas rike (foto av Brutus Östling) 2007
== Priser og utmerkelser == | Staffan Söderblom (født 1947) er en svensk forfatter og oversetter. | 5,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brutus_%C3%96stling | 2023-02-04 | Brutus Östling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Brutus Östling (Lars Gunnar Brutus Östling, født 21. desember 1958) i Bromma,Sverige er en svensk forfatter, fotograf og forlegger.
Brutus Östling driver forlaget Symposion.
| Brutus Östling (Lars Gunnar Brutus Östling, født 21. desember 1958) i Bromma,Sverige er en svensk forfatter, fotograf og forlegger.
Brutus Östling driver forlaget Symposion.
== Bibliografi ==
Den lönsamma skolan 1976
Makt, kunskap & kapital 1979
Den andra arbetarrörelsen och reformismens framväxt 1980
Till socialismen kan man komma endast på cykel 1980
Mellan vingspetsarna 2005 (medforfatter Magnus Ullman) Eng. oversettelse. "Life on the Wing"; Amer. oversettelse. "Between the Wingtips" 2006
Pingvinliv 2006 (medforfatter Susanne Åkesson) Eng./Amer. oversettelse. "Penguins" 2007
Fantastiska fåglar (tekst av Susanne Åkesson) 2007
Örnarnas rike (med tekst av Staffan Söderblom) 2007 Finsk oversettelse. "Kotka – ilmojen kuningas" 2007 Engelsk oversettelse. "The Kingdom of the Eagle" 2008
Måsen fotografiene til nyutgivelsen av Jonathan Livingstone Måsen, av Richard Bach 2008
Kaxiga fåglar. Personligheter och relationer i fågelvärlden (med tekst av Staffan Ulfstrand) 2008
== Priser og utmerkelser ==
Augustprisen 2009 sammen med Susanne Åkesson for Att överleva dagen
Nordisk Naturfotograf 2007
Gleerups litterära pris 2007
Årets Pandabok for "Örnarnas rike" (utgitt september 2007)
Årets Pandabok for "Mellan vingspetsarna" (utgitt september 2005)
Årets naturfotograf 2006
Årets kulturpristagare i Eslöv 2006
== Referanser == | Brutus Östling (Lars Gunnar Brutus Östling, født 21. desember 1958) i Bromma,Sverige er en svensk forfatter, fotograf og forlegger. | 5,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgeshus | 2023-02-04 | Norgeshus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Norske eiendomsselskaper'] | Norgeshus er en landsdekkende boligkjede som ble etablert i 1988 av gründeren Dagfinn Båtvik. Kjeden ble startet som et ingeniør- og arkitekttkontor med 11 forhandlere. Norgeshuskjeden har pr. januar 2013 ca. 100 forhandlere fra nord til sør som selger og bygger alle typer hus og leiligheter, hytter og fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg. Hovedkontoret ligger på Melhus i Trøndelag.
| Norgeshus er en landsdekkende boligkjede som ble etablert i 1988 av gründeren Dagfinn Båtvik. Kjeden ble startet som et ingeniør- og arkitekttkontor med 11 forhandlere. Norgeshuskjeden har pr. januar 2013 ca. 100 forhandlere fra nord til sør som selger og bygger alle typer hus og leiligheter, hytter og fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg. Hovedkontoret ligger på Melhus i Trøndelag.
== Sortiment ==
Norgeshus er en komplett leverandør som bygger hus, leiligheter, hytter, fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg. I tillegg utfører forhandlerne oppdrag innen rehabilitering, tilbygg og oppussing. Norgeshus dekker hele spekteret av oppgaver innen boligbygging – fra regulering og arkitekturprosjektering til søknadshåndtering og ferdigstillelse.
== Eksterne lenker ==
Norgeshus hjemmeside | Norgeshus er en landsdekkende boligkjede som ble etablert i 1988 av gründeren Dagfinn Båtvik. Kjeden ble startet som et ingeniør- og arkitekttkontor med 11 forhandlere. | 5,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksv%C3%A4g_25 | 2023-02-04 | Riksväg 25 | ['Kategori:Hallands län', 'Kategori:Kalmar län', 'Kategori:Kronobergs län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Riksväg 25 i Sverige er en svensk stamvei som går mellom Halmstad og Kalmar.
| Riksväg 25 i Sverige er en svensk stamvei som går mellom Halmstad og Kalmar.
== Knutepunkter ==
Hallands län
Halmstad kommune Halmstad Kronobergs län
Ljungby kommune Ljungby Rosendal, E4 felles trasé til Österdal
Ljungby ÖsterdalAlvesta kommune Hjortsberga, felles trasé til Växjö
AlvestaVäxjö kommune Växjö Öjaby
Växjö Helgevärma, felles trasé til Norremark
Växjö Araby
Växjö Norremark
Växjö Högstorp
Lv850 RisingeLessebo kommune Kalmar län
Emmaboda kommune EriksmålaNybro kommune Örsjö
NybroKalmar kommune Kalmar | | bilde = | 5,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_R._Lindstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Erik R. Lindström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Erik R. Lindström (født 1950 i Stockholm, Sverige) er biolog og forfatter. Lindström disputerte i 1982 ved Stockholm universitet på en avhandling om rødrevens populasjonsøkologi. Forsker ved Grimsö forskningsstasjon fram til 1995 med mindre rovdyr som spesialområde.
| Erik R. Lindström (født 1950 i Stockholm, Sverige) er biolog og forfatter. Lindström disputerte i 1982 ved Stockholm universitet på en avhandling om rødrevens populasjonsøkologi. Forsker ved Grimsö forskningsstasjon fram til 1995 med mindre rovdyr som spesialområde.
== Bibliografi ==
Räv och grävlingfångst 1979 (metodikk)
Rödräven 1987 (populærvitenskapelig monografi)
Övervakning av rödrävens reproduktion 1991 m.fl. (rapport til Naturvårdsverket)
Smirre räv 1993 (for barn)
Titta ett gryt 1995 (faktabildebok, illustrasjoner ved Karin Södergren)
Stortass 1996 (for barn)
Hälsa alla bekanta 1996 (en samling reisebrev fra jungman Albrecht Lindström 1899 – 1903)
Skogsmården 1997 (populærvitenskapelig monografi)
Viltfakta för jägare och andra naturvänner 1998 (korte populærvitenskapelige tekster)
Rovdjurens liv och roll i nordisk natur 2001 (populærvitenskap)
Bortom allfarvägen 2003 (bildebok, illustrasjoner ved Lisa Lager)
Strandfynd vid Yoldiahavets rand 2003
Anteckningar från ett skogsbryn 2006 (noveller, essays og vers)
Älgpass och kolbottnar 2006 (korte populærvitenskapelige tekster)
Spåra - världens bästa spårhund 2008 (faktabilderbok, illustrasjoner ved Karin Södergren)
== Priser og utmerkelser ==
Årets Pandabok 1996 (I klassen for barnebøker)
Årets Pandabok 1997 (I klassen for barnebøker)
Årets kulturstipendiat i Lindesbergs kommune 2002
== Referanser == | Erik R. Lindström (født 1950 i Stockholm, Sverige) er biolog og forfatter. | 5,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwalm-Eder-Kreis | 2023-02-04 | Schwalm-Eder-Kreis | ['Kategori:1974 i Vest-Tyskland', 'Kategori:51°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1974', 'Kategori:Schwalm-Eder-Kreis', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Schwalm-Eder-Kreis er et distrikt (Landkreis) i delstaten Hessen i Tyskland. Distriktet ble grunnlagt i 1974 etter en sammenslåing mellom de tidligere kretsene Fritzlar-Homberg, Melsungen og Ziegenhain. Administrasjonssentrum er Homberg (Efze).
| Schwalm-Eder-Kreis er et distrikt (Landkreis) i delstaten Hessen i Tyskland. Distriktet ble grunnlagt i 1974 etter en sammenslåing mellom de tidligere kretsene Fritzlar-Homberg, Melsungen og Ziegenhain. Administrasjonssentrum er Homberg (Efze).
== Politikk ==
Etter 1974 Schwalm-Eder-Kreis hatt i alt tre kretsforstandere (Landräte): August Franke (1974–1984), Jürgen Hasheider (1984–2002) og Frank-Martin Neupärtl (siden 2002). Samtlige innehavere av kretsforstander-stillingen har representert SPD.
== Kommuner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schwalm-Eder-Kreis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Schwalm-Eder-Kreis er et distrikt (Landkreis) i delstaten Hessen i Tyskland. Distriktet ble grunnlagt i 1974 etter en sammenslåing mellom de tidligere kretsene Fritzlar-Homberg, Melsungen og Ziegenhain. | 5,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sam | 2023-02-04 | Sam | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Sam er et engelsk fornavn. Navnet er mest utbredt som mannsnavn, men er også mye brukt som kvinnenavn.
Sam har finlandssvensk navnedag 20. august og svensk navnedag 1. september.
| Sam er et engelsk fornavn. Navnet er mest utbredt som mannsnavn, men er også mye brukt som kvinnenavn.
Sam har finlandssvensk navnedag 20. august og svensk navnedag 1. september.
== Etymologi ==
Som mannsnavn er Sam en kortform av Samuel eller Samson. Samuel er en gresk form av det hebraiske navnet Shemuel. Det første navneleddet kan være dannet av de hebraiske ordene shemu, «har lyttet», eller sha'ul me ', «bedt av», mens det andre navneleddet er dannet av el, «Gud». Samson har opprinnelse i det hebraiske navnet Shimshon, som antakelig betyr «sol». Sam er også en gammeldansk form av det norrøne navnet og tilnavnet SámR, som betyr «mørkhudet, gråsort».
Som kvinnenavn er Sam en kortform av Samantha, som er et nylaget engelsk navn fra 1800-tallet. Det kan være tenkt som en feminin form av Samuel. Endelsen -antha kan være inspirert av greske anthos, «blomst».
== Utbredelse ==
Mannsnavnet Sam er kjent brukt i Sverige fra 1845.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Sam i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Sam i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Sam Eyde (1866–1940), norsk ingeniør og industribygger
Sam Walton (1918–1992), amerikansk forretningsmann som stiftet Walmart
Sam Mendes (f. 1965), engelsk teater- og filmregissør
Sam Harris (f. 1967), amerikansk forfatter og filosof
Sam Sparro (f. 1982), australsk sanger og producer
Sam Bradford (f. 1987), amerikansk quarterback
Sam Gagner (f. 1989), kanadisk ishockeyspiller
Samuel Tsui (f. 1989), amerikansk musiker
Sam Jinks, australsk kunstner
== Annen bruk av navnet ==
Sam, en hobbit i Ringenes herre.
Brannmann Sam, walisisk TV-serie for barn.
Uncle Sam, en personifikasjon av Amerikas forente stater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Sam
(en) Think Baby Names: Sam | | fødtsted = London, Ontario | 5,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Ullman | 2023-02-04 | Magnus Ullman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Magnus Ullman (født 1948) er en svensk forfatter og ornitolog som blant annet skriver for Sveriges ornitologiska förenings medlemsblad Vår Fågelvärld. Han er reiseleder og fugleguide i Sverige og andre land.
| Magnus Ullman (født 1948) er en svensk forfatter og ornitolog som blant annet skriver for Sveriges ornitologiska förenings medlemsblad Vår Fågelvärld. Han er reiseleder og fugleguide i Sverige og andre land.
== Bibliografi ==
Fåglar från början 1984
Fältbestämning av de svenska fåglarna 1987
Vadare i Europa, Nordafrika och mellersta östern 1989
Fåglar i Västpalearktis och Arabien 1992
Fåglarnas liv 1994
Mellan vingspetsarna 2005 (Medforfatter Brutus Östling)
I fåglarnas värld 2008
== Priser og utmerkelser ==
Årets Pandabok 2006
== Eksterne lenker ==
Forlagets presentasjon | Magnus Ullman (født 1948) er en svensk forfatter og ornitolog som blant annet skriver for Sveriges ornitologiska förenings medlemsblad Vår Fågelvärld. Han er reiseleder og fugleguide i Sverige og andre land. | 5,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holdenutvalget | 2023-02-04 | Holdenutvalget | ['Kategori:Pekere'] | «Holden-utvalget» kan sikte til flere offentlige utvalg som blir eller har blitt ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo:
Holden-utvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. april 1999 og som avla sin innstilling «NOU 2000:21 En strategi for sysselsetting og verdiskaping» til Finansdepartementet 30. juni 2000.Holden-II-utvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. november 2002 og som avla sin innstilling «NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs» til Finansdepartementet 9. april 2003.Holden-utvalget (også referert til som Skift/turnusutvalget) som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. november 2007 og som avga sin innstilling «NOU 2008:17 Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid» til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. oktober 2008.Holden-III-utvalget ble annonsert 11. september 2012 og offisielt oppnevnt den 14. desember 2012. Utvalget skulle se på erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som hadde gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget avleverte sin rapport til Finansdepartementet 3. desember 2013.Holden-utvalget oppnevnt i mars 2020 for å gi den norske regjeringen samfunnsøkonomiske analyser av smittevernstiltak under covid-19-pandemien. | «Holden-utvalget» kan sikte til flere offentlige utvalg som blir eller har blitt ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo:
Holden-utvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. april 1999 og som avla sin innstilling «NOU 2000:21 En strategi for sysselsetting og verdiskaping» til Finansdepartementet 30. juni 2000.Holden-II-utvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. november 2002 og som avla sin innstilling «NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs» til Finansdepartementet 9. april 2003.Holden-utvalget (også referert til som Skift/turnusutvalget) som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. november 2007 og som avga sin innstilling «NOU 2008:17 Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid» til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. oktober 2008.Holden-III-utvalget ble annonsert 11. september 2012 og offisielt oppnevnt den 14. desember 2012. Utvalget skulle se på erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som hadde gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget avleverte sin rapport til Finansdepartementet 3. desember 2013.Holden-utvalget oppnevnt i mars 2020 for å gi den norske regjeringen samfunnsøkonomiske analyser av smittevernstiltak under covid-19-pandemien. | «Holden-utvalget» kan sikte til flere offentlige utvalg som blir eller har blitt ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo: | 5,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorenzo_Magalotti | 2023-02-04 | Lorenzo Magalotti | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Lorenzo Magalotti er navnet til flere personer:
Lorenzo Magalotti (1583–1637), kardinal
Lorenzo Magalotti (1637–1712), diplomat | Lorenzo Magalotti er navnet til flere personer:
Lorenzo Magalotti (1583–1637), kardinal
Lorenzo Magalotti (1637–1712), diplomat | Lorenzo Magalotti er navnet til flere personer: | 5,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorenzo_Magalotti_(1637%E2%80%931712) | 2023-02-04 | Lorenzo Magalotti (1637–1712) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1712', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1637', 'Kategori:Italienske diplomater', 'Kategori:Italienske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Lorenzo Magalotti (født 13. desember 1637 i Roma, død 2. mars 1712 i Firenze) var en italiensk diplomat og forfatter.
Magalotti ble ofte benyttet av det storhertuglige hoffet i Toscana til diplomatiske reiser, og ble i 1699 utnevnt til rådsherre av Cosimo III. Under sine vidstrakte reiser besøkte han Sverige. Hans reisebeskrivelse fra Sverige er blitt oversatt til svensk som Sverige under år 1674.
| Lorenzo Magalotti (født 13. desember 1637 i Roma, død 2. mars 1712 i Firenze) var en italiensk diplomat og forfatter.
Magalotti ble ofte benyttet av det storhertuglige hoffet i Toscana til diplomatiske reiser, og ble i 1699 utnevnt til rådsherre av Cosimo III. Under sine vidstrakte reiser besøkte han Sverige. Hans reisebeskrivelse fra Sverige er blitt oversatt til svensk som Sverige under år 1674.
== Verker ==
Saggi di naturale esperienze (1666)
Lettere familiari (1701)
== Referanser ==
== Kilder ==
Nordisk familjebok. Uggleupplagan, bind 17, sp. 445–46. Stockholm: Nordisk familjeboks förlag, 1912.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Lorenzo Magalotti (1637–1712) i BIBSYS | Lorenzo Magalotti (født 13. desember 1637 i Roma, død 2. | 5,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Hanneberg | 2023-02-04 | Peter Hanneberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Peter Hanneberg (født 1950) er en svensk forfatter, journalist, fotograf og biolog.
| Peter Hanneberg (født 1950) er en svensk forfatter, journalist, fotograf og biolog.
== Bibliografi ==
Seychellerna 1984
Sylarna 1988
På tur i Sylarna 1989
Svenska naturbilder 1989 (medforfatter Claes Grundsten)
Levande älv 1991
Ekoturism eller ekoterrorism? 1996
Nationalparkerna i Sverige 1997
Världsarv 2000 (medforfatter Claes Grundsten)
Sverige 2005 (1:a Klass Reseguider), (hovedfotograf)
== Priser og utmerkelser ==
Årets Pandabok 1985
Travellers Club Jubileumsstipendium 1986
Stiftelsen Älvräddarnas Stipendium 1987
Årets Pandabok 1992
Årets Pandabok 2001
Civilingenjörsförbundets Miljöpris 2001 | Peter Hanneberg (født 1950) er en svensk forfatter, journalist, fotograf og biolog. | 5,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konvensjonen_p%C3%A5_%C3%85land | 2023-02-04 | Konvensjonen på Åland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Finskekrigen'] | Konvensjonen på Åland kalles den lokale våpenhvilen for øygruppen Åland som ble inngått under finskekrigen fra 1808 til 1809. Konvensjonen ble til etter at general Georg Carl von Döbeln trakk sine styrker tilbake fra Åland den 17. mars 1809 og en mindre russisk styrke forfulgte svenskene til Grisslehamn på det svenske fastlandet.
General von Döbeln innledet forhandlinger med den russiske øverstkommanderende Bogdan von Knorring om en våpenhvile og den 21. mars 1809 ble den undertegnet. Konvensjonen angav at russiske styrker ikke fikk stå på svensk jord og at Åland skulle forlates av russerne. Til gjengjeld lovte von Döbeln at Sverige ikke skulle gjøre forsøk på å gjenerobre Åland. Bogdan von Knorring tok imot tilbudet da han ikke ville utsette sin armé for risikoen det innebar å invadere Sverige og konvensjonen frigjorde styrker fra Åland som han kunne benytte andre steder. De russiske styrkene forlot Åland den 25. mars. | Konvensjonen på Åland kalles den lokale våpenhvilen for øygruppen Åland som ble inngått under finskekrigen fra 1808 til 1809. Konvensjonen ble til etter at general Georg Carl von Döbeln trakk sine styrker tilbake fra Åland den 17. mars 1809 og en mindre russisk styrke forfulgte svenskene til Grisslehamn på det svenske fastlandet.
General von Döbeln innledet forhandlinger med den russiske øverstkommanderende Bogdan von Knorring om en våpenhvile og den 21. mars 1809 ble den undertegnet. Konvensjonen angav at russiske styrker ikke fikk stå på svensk jord og at Åland skulle forlates av russerne. Til gjengjeld lovte von Döbeln at Sverige ikke skulle gjøre forsøk på å gjenerobre Åland. Bogdan von Knorring tok imot tilbudet da han ikke ville utsette sin armé for risikoen det innebar å invadere Sverige og konvensjonen frigjorde styrker fra Åland som han kunne benytte andre steder. De russiske styrkene forlot Åland den 25. mars. | Konvensjonen på Åland kalles den lokale våpenhvilen for øygruppen Åland som ble inngått under finskekrigen fra 1808 til 1809. Konvensjonen ble til etter at general Georg Carl von Döbeln trakk sine styrker tilbake fra Åland den 17. | 5,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goldendoodle | 2023-02-04 | Goldendoodle | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hunderaser'] | Goldendoodle er en blandingshund mellom de to rasene golden retriever og puddel. Blandingen ble opprinnelig gjort i et forsøk av oppdrettere i Nord-Amerika og Australia.
Det er stor variasjon i både det fysiske utseende, atferden og personligheten til rasen, men generelt sett regnes det som en smart og omgjengelig blanding som har ganske høye krav til både fysisk mosjon og mental aktivisering.
Goldendoodle kan være røytefri og allergivennlig, men er ikke alltid det. Rasen kan komme i tre ulike pelsvarianter, og dette vil avgjøre hvor mye pelsstell man trenger å gjennomføre. Alle tre pelstypene må likevel ha betydelig mer pelsstell enn de fleste andre hunderaser.
| Goldendoodle er en blandingshund mellom de to rasene golden retriever og puddel. Blandingen ble opprinnelig gjort i et forsøk av oppdrettere i Nord-Amerika og Australia.
Det er stor variasjon i både det fysiske utseende, atferden og personligheten til rasen, men generelt sett regnes det som en smart og omgjengelig blanding som har ganske høye krav til både fysisk mosjon og mental aktivisering.
Goldendoodle kan være røytefri og allergivennlig, men er ikke alltid det. Rasen kan komme i tre ulike pelsvarianter, og dette vil avgjøre hvor mye pelsstell man trenger å gjennomføre. Alle tre pelstypene må likevel ha betydelig mer pelsstell enn de fleste andre hunderaser.
== Referanser == | Goldendoodle er en blandingshund mellom de to rasene golden retriever og puddel. Blandingen ble opprinnelig gjort i et forsøk av oppdrettere i Nord-Amerika og Australia. | 5,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claes_Grundsten | 2023-02-04 | Claes Grundsten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Claes Grundsten (født 1949) er en svensk forfatter og fotograf.
| Claes Grundsten (født 1949) er en svensk forfatter og fotograf.
== Bibliografi ==
Sveriges nationalparker 1983
Svenska naturbilder 1989 (medforfatter Peter Hanneberg)
På fjälltur Kebnekaise och Abisko 1990
Bilder av fjällen 1991
På fjälltur Sarek 1992, ny utgave 2010 ISBN 9113024906
På fjälltur Padjelanta 1991
Fjällboken 1993
Fotografera i fjällen 1993
Vandra Kungsleden och andra färdvägar 1995
Lapplands världsarv 1996
På fjälltur Vindelfjällen 1998
På fjälltur Arjeplogsfjällen 1999
Sarek och Kebnekaise 2000
Världsarv 2000 (medforfatter Peter Hanneberg)
Tyresta 2001
Fjällboken 2001
Vilken härlig dag 2003
På fjälltur 2003 ISBN 917297608X
På fjälltur : Kebnekaise och Abisko 2004 ISBN 9172976667
Äventyrets stigar 2005
Terra Firma 2006 ISBN 9113024221
Dag Hammarskjölds fjällvärld 2007 ISBN 9171260749
Blommor och Berg 2007 ISBN 9789185786978
Vandra Kungsleden ny utgave 2008 ISBN 9151844486
Sveriges Nationalparkar 2010 ISBN 9171261303
Fjellboken 2010 (med Göran Palmgren) ISBN 9113024221
== Priser og utmerkelser ==
Årets naturfotograf i Sverige 1996
Årets Pandabok 2001 og 2010
Civilingenjörförbundets miljöpris 2003
Svenska Publishing-priset 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Claes Grundtsens offisielle hjemmeside | Claes Grundsten (født 1949) er en svensk forfatter og fotograf. | 5,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Bock | 2023-02-04 | Carl Bock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oppdagere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Alfred Bock (utt. «bok»; født 17. september 1849 i København, død 10. august 1932) var en norsk oppdagelsesreisende.
Carl Bock tjenestegjorde i seks år ved det norsk-svenske konsulatet i Grimsby, før han kom til London i 1875. Her skaffet han seg private midler, særlig fra markien av Tweeddale til en oppdagelsesreise til Sumatra og Borneo 1878–79. Med støtte fra kongen av Siam reiste han i 1881 omkring i det indre av Siam og Laos. I 1883 vendte han tilbake til Norge. I 1886 ble Bock norsk-svensk visekonsul, og i 1893 generalkonsul i Shanghai. Herfra tok han avskjed i 1902. Fra 1906 var han bosatt i Brussel, hvor han også ble værende under den tyske okkupasjonen av byen.
Bock beskrev reisene sine i Reis in Oost- en Zuid-Borneo (1881–87), The Head-Hunters of Borneo (1881) og Temples and Elephants (1885). Han skrev også zoologiske og etnografiske artikler for engelske og franske tidsskrifter, og utga en samling Orientalske eventyr, som til dels var illustrert av japanske kunstnere.
| Carl Alfred Bock (utt. «bok»; født 17. september 1849 i København, død 10. august 1932) var en norsk oppdagelsesreisende.
Carl Bock tjenestegjorde i seks år ved det norsk-svenske konsulatet i Grimsby, før han kom til London i 1875. Her skaffet han seg private midler, særlig fra markien av Tweeddale til en oppdagelsesreise til Sumatra og Borneo 1878–79. Med støtte fra kongen av Siam reiste han i 1881 omkring i det indre av Siam og Laos. I 1883 vendte han tilbake til Norge. I 1886 ble Bock norsk-svensk visekonsul, og i 1893 generalkonsul i Shanghai. Herfra tok han avskjed i 1902. Fra 1906 var han bosatt i Brussel, hvor han også ble værende under den tyske okkupasjonen av byen.
Bock beskrev reisene sine i Reis in Oost- en Zuid-Borneo (1881–87), The Head-Hunters of Borneo (1881) og Temples and Elephants (1885). Han skrev også zoologiske og etnografiske artikler for engelske og franske tidsskrifter, og utga en samling Orientalske eventyr, som til dels var illustrert av japanske kunstnere.
== Verker ==
Reis in Oost- en Zuid-Borneo (1881–87)
The Head-Hunters of Borneo (1881) NBdigital
Temples and Elephants (1885)
Orientalske eventyr
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind III, s. 514. København: J. H. Schultz, 1915.
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Bock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Carl Bock i BIBSYS | Carl Alfred Bock (utt. «bok»; født 17. | 5,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Elander | 2023-02-04 | Magnus Elander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Magnus Elander (født 1946) er en svensk fotograf, forfatter og forsker med spesiell interesse for dyr, natur og vitenskap. I løpet av mer en 30 år har han deltatt i mer enn 40 ekspedisjoner og reiser til Arktis. Hans bilder er publisert i National Geographic Magazine og en lang rekke andre internasjonale og svenske tidsskrifter. Vinner av BBC Wildlife Photographer of the Year i 2003. Har skrevet og vært medforfatter til åtte bøker om, økoturisme og store rovdyr, utgitt på flere språk. Elander var en av grunnleggerne av Rovdjurscentret De 5 Stora og er medlem i International League of Conservation Photographers.
| Magnus Elander (født 1946) er en svensk fotograf, forfatter og forsker med spesiell interesse for dyr, natur og vitenskap. I løpet av mer en 30 år har han deltatt i mer enn 40 ekspedisjoner og reiser til Arktis. Hans bilder er publisert i National Geographic Magazine og en lang rekke andre internasjonale og svenske tidsskrifter. Vinner av BBC Wildlife Photographer of the Year i 2003. Har skrevet og vært medforfatter til åtte bøker om, økoturisme og store rovdyr, utgitt på flere språk. Elander var en av grunnleggerne av Rovdjurscentret De 5 Stora og er medlem i International League of Conservation Photographers.
== Bibliografi ==
Polarliv 1980
Stilla dagar i Arktis 1992
Safari till världens finaste viltområden 1993 (medforfatter Staffan Widstrand)
Grönland 1996 (medforfatter Hasse Schröder)
Ajunngilaq 1997 (medforfatter Staffan Widstrand)
Den lilla boken om vargen 2000 (medforfatter Staffan Widstrand og Johan Lewenhaupt)
Rovdjur 2002 (medforfatter Staffan Widstrand og Johan Lewenhaupt)
Den lilla boken om björnen 2002 (medforfatter Staffan Widstrand og Johan Lewenhaupt)
== Priser og utmerkelser ==
Årets Pandabok 1994
Årets Pandabok 2003
National Geographic – Best Feature 2007
BBC Wildlife Photographer of the Year 2003
The Linguistic Prize at the Swedish Publishing Awards 2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Magnus Elander | Magnus Elander (født 1946) er en svensk fotograf, forfatter og forsker med spesiell interesse for dyr, natur og vitenskap. I løpet av mer en 30 år har han deltatt i mer enn 40 ekspedisjoner og reiser til Arktis. | 5,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_Conring | 2023-02-04 | Hermann Conring | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1681', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1606', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske jurister'] | Hermann Conring (født 9. november 1606 i Norden i Øst-Friesland, død 12. desember 1681 i Helmstedt) var en tysk vitenskapsmann.
Hermann Conring viste allerede som skolegutt ualminnelige åndsevner, og gjorde ved et satirisk dikt så stort inntrykk på professor Cornelius Martini i Helmstedt, at denne overtalte Conrings far til å sende ham til Helmstedt, hvor han ble immatrikulert i 1620 og studerte filosofi og teologi. 1626–31 oppholdt han seg i Leiden, hvor han særlig studerte naturvitenskap og medisin, men også politikk og statsrett. I 1632 ble han professor i filosofi i Helmstedt, og ble i 1636 dr. med. og dr. phil. samtidig. I 1637 ble han professor i medisin.
Som vitenskapsmann var Corning virkelighetsklar og kritisk, og på vakt mot all mystikk og mytologi. Hans støtte til William Harveys lære om blodets kretsløp i verket De sanguinis generatione et motu naturalii (1643) bidro til at læren vant fotfeste i Tyskland. Etter at han avviste alkymien og Paracelsus' lære i skriftet De hermetica Ægyptiorum vetere & Paracelsicorum nova medicina (1648) ble han angrepet av Ole Borch, men forsvarte seg i Apologiticus adversus calumnias et sectationes Olai Borrichii, som igjen fremkalte Borchs skrift Hermetis Ægyptiorum et Chemicorum sapienti ab Hermani Conringii animadversionibus vindicata (1674). I 1664 ble Conring utnevnt til livlege hos fyrstinnen av Øst-Friesland.
Conring bidro både teoretisk og praktisk til tidens politikk. Han holdt historisk-politiske forelesninger, og angrep den såkalte lotharske legende, tanken om at keiser Lothar III skulle ha innført romerretten i det tysk-romerske rike alt på 1100-tallet. Undersøkelsene hans resulterte i skriftet De origine iuris Germanici Liber unus (1643), som skaffet ham berømmelse over hele Europa. Han sto i brevforbindelse med samtidens betydeligste menn, og ble spurt til råds av fyrster og regjeringer i politisk-statsrettslige saker. Dronning Christina inviterte ham til Stockholm, men han takket nei. Han knyttet også forbindelser med Brandenburg og Colbert, og fra 1664 fikk han lønn av Ludvig XIV av Frankrike.
| Hermann Conring (født 9. november 1606 i Norden i Øst-Friesland, død 12. desember 1681 i Helmstedt) var en tysk vitenskapsmann.
Hermann Conring viste allerede som skolegutt ualminnelige åndsevner, og gjorde ved et satirisk dikt så stort inntrykk på professor Cornelius Martini i Helmstedt, at denne overtalte Conrings far til å sende ham til Helmstedt, hvor han ble immatrikulert i 1620 og studerte filosofi og teologi. 1626–31 oppholdt han seg i Leiden, hvor han særlig studerte naturvitenskap og medisin, men også politikk og statsrett. I 1632 ble han professor i filosofi i Helmstedt, og ble i 1636 dr. med. og dr. phil. samtidig. I 1637 ble han professor i medisin.
Som vitenskapsmann var Corning virkelighetsklar og kritisk, og på vakt mot all mystikk og mytologi. Hans støtte til William Harveys lære om blodets kretsløp i verket De sanguinis generatione et motu naturalii (1643) bidro til at læren vant fotfeste i Tyskland. Etter at han avviste alkymien og Paracelsus' lære i skriftet De hermetica Ægyptiorum vetere & Paracelsicorum nova medicina (1648) ble han angrepet av Ole Borch, men forsvarte seg i Apologiticus adversus calumnias et sectationes Olai Borrichii, som igjen fremkalte Borchs skrift Hermetis Ægyptiorum et Chemicorum sapienti ab Hermani Conringii animadversionibus vindicata (1674). I 1664 ble Conring utnevnt til livlege hos fyrstinnen av Øst-Friesland.
Conring bidro både teoretisk og praktisk til tidens politikk. Han holdt historisk-politiske forelesninger, og angrep den såkalte lotharske legende, tanken om at keiser Lothar III skulle ha innført romerretten i det tysk-romerske rike alt på 1100-tallet. Undersøkelsene hans resulterte i skriftet De origine iuris Germanici Liber unus (1643), som skaffet ham berømmelse over hele Europa. Han sto i brevforbindelse med samtidens betydeligste menn, og ble spurt til råds av fyrster og regjeringer i politisk-statsrettslige saker. Dronning Christina inviterte ham til Stockholm, men han takket nei. Han knyttet også forbindelser med Brandenburg og Colbert, og fra 1664 fikk han lønn av Ludvig XIV av Frankrike.
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind 5, s. 184. København: J. H. Schultz, 1916.
== Litteratur ==
O. Stobbe: Hermann Conring, der Begründer der deutschen Rechtsgeschichte. Berlin, 1870.
Alberto Jori: Hermann Conring (1606–1681): Der Begründer der deutschen Rechtsgeschichte. 2006. | Hermann Conring (født 9. november 1606 i Norden i Øst-Friesland, død 12. | 5,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savannens_herskere | 2023-02-04 | Savannens herskere | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1996', 'Kategori:Filmer lagt til Kenya', 'Kategori:Filmer satt i kolonitiden'] | Savannens herskere (originaltittel: The Ghost and the Darkness) er en amerikansk drama- og eventyrfilm fra 1996 med Val Kilmer og Michael Douglas i hovedrollene. Regi er ved Stephen Hopkins. Filmen er delvis basert på John Henry Pattersons biografiske bok The Man-eaters of Tsavo. Boka omhandler to menneskeetende løver som ble omtalt som Tsavo maneaters. Løvene herjet langs jernbanelinjen mellom Uganda og Kenya i 1898 og tok livet av flere titalls jernbanearbeidere i løpet av noen måneder.
Filmen fikk relativt dårlig mottakelse av kritikerne og opplevde alt fra middelmådig omtale til slakt. Den ble heller ingen stor kommersiell suksess, verken i USA eller utenfor. Den havnet på 38.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1996.
Den vant en Oscar for beste lydeffekter.
| Savannens herskere (originaltittel: The Ghost and the Darkness) er en amerikansk drama- og eventyrfilm fra 1996 med Val Kilmer og Michael Douglas i hovedrollene. Regi er ved Stephen Hopkins. Filmen er delvis basert på John Henry Pattersons biografiske bok The Man-eaters of Tsavo. Boka omhandler to menneskeetende løver som ble omtalt som Tsavo maneaters. Løvene herjet langs jernbanelinjen mellom Uganda og Kenya i 1898 og tok livet av flere titalls jernbanearbeidere i løpet av noen måneder.
Filmen fikk relativt dårlig mottakelse av kritikerne og opplevde alt fra middelmådig omtale til slakt. Den ble heller ingen stor kommersiell suksess, verken i USA eller utenfor. Den havnet på 38.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1996.
Den vant en Oscar for beste lydeffekter.
== Handling ==
Handlingen er lagt til Afrika i 1898 i den britiske kolonitiden. Den britiske arméingeniør-obersten John Henry Patterson (Val Kilmer) sendes til Afrika for å bygge en jernbanebro i imperialismens tjeneste. Ved broen finnes det løver av usedvanlig utspekulert format som har spesialisert seg på å jakte på mennesker, og da i særdeleshet indere og lokale afrikanere som bygger jernbanen. De fryktede rovdyrene jakter sammen, og er ikke redde verken for mennesker eller ild. Deres angrep blir etterhvert så hyppig at arbeidet med jernbanen stopper opp og arbeiderne truer med å reise. Patterson forsøker å få has på løvene, men mislykkes gang etter gang da løvene synes å ha en nærmest overnaturlig instinkt for å lukte feller på lang vei. Etterhvert får han besøk av storviltjegeren Charles Remington og sammen tar de opp jakten på løvene.
== Om filmen ==
Filmen er delvis basert på en sann historie, men inneholder også fiction-elementer. Blant annet er Charles Remington (spilt av Michael Douglas) er en oppdiktet skikkelse.
=== Publikum og anmelderne ===
Savannens herskere ble ingen stor publikumssuksess verken i USA eller utenfor. Den innbrakte i overkant av $38 millioner på amerikanske kinoer og en lignende sum i resten av verden, og endte opp med en total på $75 millioner. Den ble den 38de mest innbringende filmen i USA i 1996.
Filmen fikk relativ dårlig mottakelse av anmelderne og opplevde alt fra middelmådig omtale til ren slakt. Variety gav den brukbar omtale, mens den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert slaktet den. Ebert skrev i sin omtale at den manglet den sjarmen som selv filmkalkuner har og at den «kun» var dårlig. Den har oppnådd 50% på Rotten Tomatoes.
=== Priser og nominasjoner ===
Filmen vant i 1997 en Oscar for beste lydeffekter. Den ble samme år nominert til en ASC Award for beste foto (Vilmos Zsigmond).
=== I Norge ===
Den fikk dårlig mottakelse av de norske filmanmelderne. Både VGs og Dagbladets anmeldere gav den terningkast to. Krassest i sin kritikk var VG som blant annet omtalte den som «uspiselig suppe» innpakket i «grim engelsk kolonihistorie». Dagbladet skrev følgende: «Afrika som eventyrland for imperiebyggere igjen. Mest handler det om to hannløver, hvis atferd zoologer trolig vil ha ett og annet å innvende mot». Den norske filmsiden Cinerama gav den i 2001 terningkast tre, og beskrev den på følgende måte: «Savannens Herskere er altså ikke spesielt skremmende, og dermed heller ikke særlig spennende. Den er glemt like fort som den tar slutt, det vil si etter ca. en time og tre kvarter».Filmen ble lansert på VHS i slutten av august 1997, og på DVD i mai 2003.
== I rollene ==
Val Kilmer : John Henry Patterson
Michael Douglas : Charles Remington
John Kani : Samuel
Tom Wilkinson : Robert Beaumont
Bernard Hill : Dr. David Hawthorne
Brian McCardie : Angus Starling
Emily Mortimer : Helena Patterson
Om Puri : Abdullah
Henry Cele ... Mahina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Savannens herskere på Internet Movie Database
(no) Savannens herskere hos Filmfront
(sv) Savannens herskere i Svensk Filmdatabas
(da) Savannens herskere i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Savannens herskere på Allociné
(nl) Savannens herskere på MovieMeter
(en) Savannens herskere på AllMovie
(en) Savannens herskere på Rotten Tomatoes
(en) Savannens herskere på Box Office Mojo | Savannens herskere (originaltittel: The Ghost and the Darkness) er en amerikansk drama- og eventyrfilm fra 1996 med Val Kilmer og Michael Douglas i hovedrollene. Regi er ved Stephen Hopkins. | 5,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Karafi%C3%A1t | 2023-02-04 | Jan Karafiát | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Jan Karafiát er navnet til flere personer:
Jan Karafiát (forfatter) – tsjekkoslovakisk prest og forfatter (1846–1929)
Jan Karafiát (turner) – tsjekkoslovakisk turner som fikk to gull under turn-VM i 1926 | Jan Karafiát er navnet til flere personer:
Jan Karafiát (forfatter) – tsjekkoslovakisk prest og forfatter (1846–1929)
Jan Karafiát (turner) – tsjekkoslovakisk turner som fikk to gull under turn-VM i 1926 | Jan Karafiát er navnet til flere personer: | 5,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silje_Vethal | 2023-02-04 | Silje Vethal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Tanums kvinnestipend'] | Silje Vethal (født 21. januar 1973 i Bergen) er en norsk lyriker.
Hun har studert nordisk språk og litteratur og debuterte i 1998 med diktsamlingen Terreng (Tiden, 1998). De to første diktsamlingene, Terreng og Lynne, er oversatt til svensk på Norstedts Förlag. I 2008 ble hun tildelt Tanums kvinnestipend.
| Silje Vethal (født 21. januar 1973 i Bergen) er en norsk lyriker.
Hun har studert nordisk språk og litteratur og debuterte i 1998 med diktsamlingen Terreng (Tiden, 1998). De to første diktsamlingene, Terreng og Lynne, er oversatt til svensk på Norstedts Förlag. I 2008 ble hun tildelt Tanums kvinnestipend.
== Bibliografi ==
Terreng – dikt Tiden Norsk Forlag (1998) ISBN 8210043315
Lynne – dikt Tiden Norsk Forlag (2000) ISBN 8210045776
En slags epoke – dikt H PRESS (2007) ISBN 9788292532133Hun var også representert i antologien Men sannheten kom som et dikt (red. Steinar Opstad, Kolon Forlag, 2003), i antologien Gruppe 11 – Skjønnlitterær antologi (red. [Bjørn Aagenæs] Kolon Forlag, 2011, og i Den engelske kanal 2013 (red. Jørn H. Sværen, Kolon Forlag, 2013).
== Priser ==
Tanums kvinnestipend 2008 | Silje Vethal (født 21. januar 1973 i Bergen) er en norsk lyriker. | 5,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llen_ved_Floss | 2023-02-04 | Møllen ved Floss | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1980', 'Kategori:Engelske romaner'] | Møllen ved Floss (originaltittel: The Mill on the Floss) er en roman av George Eliot (Mary Ann Evans). Den ble første gang publisert i tre bind i 1860.
Romanen omhandler livene til Tom og Maggie Tulliver, et søskenpar som vokser opp ved elven Floss, i nærheten av landsbyen St. Oggs. Handlingen er øyensynlig satt til 1820-tallet — etter Napoleonskrigene men før reformakten av 1832 — og strekker seg over en periode på 10–15 år, fra Tom og Maggies barndom og frem til deres død i en flom i elven Floss.
Boken er delvis en fiktiv selvbiografi, og reflekterer skammen George Eliot (Mary Ann Evans) selv følte i sitt langvarige forhold med en gift mann, George Henry Lewes. | Møllen ved Floss (originaltittel: The Mill on the Floss) er en roman av George Eliot (Mary Ann Evans). Den ble første gang publisert i tre bind i 1860.
Romanen omhandler livene til Tom og Maggie Tulliver, et søskenpar som vokser opp ved elven Floss, i nærheten av landsbyen St. Oggs. Handlingen er øyensynlig satt til 1820-tallet — etter Napoleonskrigene men før reformakten av 1832 — og strekker seg over en periode på 10–15 år, fra Tom og Maggies barndom og frem til deres død i en flom i elven Floss.
Boken er delvis en fiktiv selvbiografi, og reflekterer skammen George Eliot (Mary Ann Evans) selv følte i sitt langvarige forhold med en gift mann, George Henry Lewes. | Møllen ved Floss (originaltittel: The Mill on the Floss) er en roman av George Eliot (Mary Ann Evans). Den ble første gang publisert i tre bind i 1860. | 5,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Karafi%C3%A1t_(turner) | 2023-02-04 | Jan Karafiát (turner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Jan Karafiát var en tsjekkoslovakisk turner.
Han deltok i VM i 1926. Der vant det tsjekkoslovakiske laget gull i lagkonkurransen. I tillegg vant han gull i bøylehest, og kom på 4.-plass i den individuelle mangekampen, der Petar Sumi vant. I bøylehest vant Tsjekkoslovakia alle tre medaljene; Jan Gajdoš fikk sølv og Ladislav Vacha fikk bronse.
| Jan Karafiát var en tsjekkoslovakisk turner.
Han deltok i VM i 1926. Der vant det tsjekkoslovakiske laget gull i lagkonkurransen. I tillegg vant han gull i bøylehest, og kom på 4.-plass i den individuelle mangekampen, der Petar Sumi vant. I bøylehest vant Tsjekkoslovakia alle tre medaljene; Jan Gajdoš fikk sølv og Ladislav Vacha fikk bronse.
== Referanser == | }} | 5,291 |
null | 2023-02-04 | Snarveien | null | null | null | }} | 5,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moriafjellet | 2023-02-04 | Moriafjellet | ['Kategori:Andre krønikebok', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelske steder', 'Kategori:Første Mosebok', 'Kategori:Jerusalem'] | For stedet fra J.R.R. Tolkiens verden se Moria
Moriafjellet (Moria, hebraisk: מוֹרִיָּה, i betydningen «innsatt/valgt av Herren»; arabisk: مروة, Marwah) er det sted hvor Gud beordret Abraham til å ofre Isak for å vise sin lydighet, i henhold til Første Mosebok. Det er navnet på en fjellkjede, men tradisjonelt er Moria blitt tolket som navnet på et bestemt fjell hvor dette skjedde framfor hele fjellkjeden. Kong Salomo av Israel skal siden ha bygd sitt tempel her, i henhold til Andre Krønikebok, noe som knytter stedet til Jerusalem.
| For stedet fra J.R.R. Tolkiens verden se Moria
Moriafjellet (Moria, hebraisk: מוֹרִיָּה, i betydningen «innsatt/valgt av Herren»; arabisk: مروة, Marwah) er det sted hvor Gud beordret Abraham til å ofre Isak for å vise sin lydighet, i henhold til Første Mosebok. Det er navnet på en fjellkjede, men tradisjonelt er Moria blitt tolket som navnet på et bestemt fjell hvor dette skjedde framfor hele fjellkjeden. Kong Salomo av Israel skal siden ha bygd sitt tempel her, i henhold til Andre Krønikebok, noe som knytter stedet til Jerusalem.
== Bibelske referanser ==
Navnet Moria opptrer to ganger i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente):
Første Mosebok 22:2: Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.»
Andre Krønikebok 3:1: Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på fjellet Moria, der Herren hadde vist seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på treskeplassen til jebusitten Ornan.
== Diskusjon og spekulasjon ==
I Andre Krønikebok er det fortalt at lokaliseringen av «treskeplassen til jebusitten Ornan» er på fjellet Moria, og at tempelet til kong Salomo ble bygd på dette gulvet. Det har ført til antagelsen i rabbinertradisjonen at dette stedet var på toppen av Moria.
Det er en debatt om de to referansene i de nevnte bøkene er korrekt oversatt som samme ord da framstillingen i Septuaginta har en annen ordlyd. I det første tilfellet, Første Mosebok, nevnes ikke stedsnavnet, og i det andre tilfellet, Andre Krønikebok, er stedet nevnt som Amoria. Første Mosebok peker på det «sted som Gud viste ham» og det er ikke mulig å identifisere stedet fra denne teksten alene. Den senere forfatteren av Andre Krønikebok benytter navnet Moria/Amoria på det stedet hvor Salomos tempel ble bygd, noe som er en mulig tilknytning til stedet for Isaks offer, lenge etter at hendelsen skjedde, men indikerer intet særskilt fjell.En del tolkninger av de bibelske avsnittene som angår Melkisedek (konge og prest i Salem, som senere ble til Jerusalem), kan indikere at Jerusalem allerede var en by med prest på Abrahams tid, og det er usannsynlig at det ble grunnlagt etter dette på det stedet hvor Abraham forsøkte å ofre sin sønn i villmarken. Det syn at Salem viser til Jerusalem og ikke «i fred» (shalome, shelomo), har vært hyppig diskutert blant kristne som jøder. Som konsekvens av disse tradisjonene har den rabbinske litteraturen teoretisert at navnet var et lingvistisk forvanskning av en referanse til tempelet i Jerusalem, og antyder oversettelser som «lærested» (referanse til at sanhedrin møttes der), «fryktens sted» (referanse til den antatte frykt at ikkejøder skulle ha tempelet), «stedet for myrra» (referanse til krydderet som ble brent som røkelse). Targum Pseudo-Jonatan har tolket navnet som tilbedelsens land mens samaritanske Targum anser at det er visjonens land.En del forskere har forsøkt identifisere stedet med Moreh, en lokalisering i nærheten av Sikem hvor Abraham bygde et alter, i henhold til Første Mosebok. Et antall forskere mener at Moria viser til en høyde i nærheten av Sikem, noe som støtter den samaritanske overbevisningen at ofringen av Isak skjedde på fjellet Gerisim, et sted ikke langt fra Sikem.De fleste moderne bibelforskere har imidlertid vurdert navnet som en referanse til amorittene (et semittisk folkeslag i oldtidens Syria), hvor forbokstaven a via aphesis; navnet er således tolket i betydningen landet til amorittene. Det er også i overensstemmelse med bibelteksten slik den opptrer i Peshitta (standardversjonen av Bibelen på gammelsyrisk) hvor ofringen av Isak skjer i landet til amorittene, og i Septuaginta hvor Andre Krønikebok viser til stedet som Ἀμωρία, Amōriā. Det vil gi det samme etymologiske rotord som Hamor, et personnavn i fortellingen i Første Mosebok 34 som angår Sikem. Stedet har da intet tilknytning til Jerusalem.
== Referanser == | Moriafjellet (Moria, hebraisk: , i betydningen «innsatt/valgt av Herren»;Moriah, Topicalbible.org arabisk: مروة, Marwah) er det sted hvor Gud beordret Abraham til å ofre Isak for å vise sin lydighet, i henhold til Første Mosebok. | 5,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demerara_(elv) | 2023-02-04 | Demerara (elv) | ['Kategori:58°V', 'Kategori:6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Guyana'] | Demerara er ei elv øst i Guyana som oppstår i regnskogen i sentrale deler av landet. Elva renner nordover i 346 km før den renner ut i Atlanterhavet. Georgetown, Guyanas hovedstad og største havneby, ligger på østsiden av elvemunningen.
| Demerara er ei elv øst i Guyana som oppstår i regnskogen i sentrale deler av landet. Elva renner nordover i 346 km før den renner ut i Atlanterhavet. Georgetown, Guyanas hovedstad og største havneby, ligger på østsiden av elvemunningen.
== Referanser == | }} | 5,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ladislav_Riessner | 2023-02-04 | Ladislav Riessner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Ladislav Riessner var en tsjekkoslovakisk turner.
Han deltok i VM i 1926. Der vant det tsjekkoslovakiske laget gull i lagkonkurransen. Jugoslavia fikk sølv, og Frankrike bronse i mangekampen.
| Ladislav Riessner var en tsjekkoslovakisk turner.
Han deltok i VM i 1926. Der vant det tsjekkoslovakiske laget gull i lagkonkurransen. Jugoslavia fikk sølv, og Frankrike bronse i mangekampen.
== Referanser == | }} | 5,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renessansehumanisme | 2023-02-04 | Renessansehumanisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Humanisme', 'Kategori:Renessansen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Renessansehumanisme var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen, og besto av en samling intellektuell gresk og latinsk lære, gjennomført av lærde, skribenter, lærere, og verdslige ledere. Det begynte i Italia ved slutten av 1300-tallet og spredte seg over Europa. Renessansehumanismen utviklet seg i Firenze, og det var også betydelige sentre i Napoli, Roma, Venezia, Mantova, Ferrara, og Urbino.
Den utviklet seg i løpet av 1300- og 1400-tallet, og var et svar på utfordringene fra middelalderens skolastiske utdannelse, framhevet praktiske førprofesjonelle og vitenskapelige undersøkelser og studier. Skolastikken fokuserte på å forberede menn å bli leger, advokater eller profesjonelle teologer, og ble undervist fra godkjente tekstbøker i logikk, naturfilosofi, medisin, jus og teologi. Humanistene reagerte mot denne nyttetilnærmelsen og det trange pedanteri som var assosiert med den. De søkte å skape et borgerskap (som tidvis også omfattet kvinner) skikket til å tale og skrive med eleganse og klarhet. Det ble oppnådd ved studiet av studia humanitatis, i dag kjent som humanistiske fag: grammatikk, retorikk, moralfilosofi, poesi og historie.
Som et program for å gjenopplive den kulturelle — og i særdeleshet den litterære — arv og moralfilosofi fra den klassiske antikken, var humanismen en gjennomtrengende kulturell metode, og ikke utelukkende programmet til en liten elite. Humanister var stort sett av den oppfatning at selv om Gud hadde skapt universet, var det menneskene som hadde utviklet og industrialisert den. Skjønnhet var et populært emne som ble ansett å representere en dyp, indre dyd og verdi, og en viktig del av ferden mot Gud.
| Renessansehumanisme var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen, og besto av en samling intellektuell gresk og latinsk lære, gjennomført av lærde, skribenter, lærere, og verdslige ledere. Det begynte i Italia ved slutten av 1300-tallet og spredte seg over Europa. Renessansehumanismen utviklet seg i Firenze, og det var også betydelige sentre i Napoli, Roma, Venezia, Mantova, Ferrara, og Urbino.
Den utviklet seg i løpet av 1300- og 1400-tallet, og var et svar på utfordringene fra middelalderens skolastiske utdannelse, framhevet praktiske førprofesjonelle og vitenskapelige undersøkelser og studier. Skolastikken fokuserte på å forberede menn å bli leger, advokater eller profesjonelle teologer, og ble undervist fra godkjente tekstbøker i logikk, naturfilosofi, medisin, jus og teologi. Humanistene reagerte mot denne nyttetilnærmelsen og det trange pedanteri som var assosiert med den. De søkte å skape et borgerskap (som tidvis også omfattet kvinner) skikket til å tale og skrive med eleganse og klarhet. Det ble oppnådd ved studiet av studia humanitatis, i dag kjent som humanistiske fag: grammatikk, retorikk, moralfilosofi, poesi og historie.
Som et program for å gjenopplive den kulturelle — og i særdeleshet den litterære — arv og moralfilosofi fra den klassiske antikken, var humanismen en gjennomtrengende kulturell metode, og ikke utelukkende programmet til en liten elite. Humanister var stort sett av den oppfatning at selv om Gud hadde skapt universet, var det menneskene som hadde utviklet og industrialisert den. Skjønnhet var et populært emne som ble ansett å representere en dyp, indre dyd og verdi, og en viktig del av ferden mot Gud.
== Opprinnelse ==
Tidlige humanister, slike som Petrarca, Coluccio Salutati og Poggio Bracciolini, var ivrige samlere av antikke manuskripter. Av de tre er Petrarca gitt betegnelsen «humanismens far» grunnet hans hengivenhet til greske og romerske bokruller. Mange arbeidet for den organiserte kirke og var medlemmer av klosterordener, slik som Petrarca, mens andre var advokater og kanslere i italienske byer, slik som Petrarcas elev disippel Salutati, kansler av Firenze, og således hadde tilgang til skrivestuer som kopierte bøker.
I Italia fikk de humanistiske utdannelsesprogrammene rask aksept og ved midten av 1400-tallet var det mange i de øverste samfunnsklassene som hadde fått en humanistisk utdannelse. En del av de fremste i kirken var humanister med ressurser til å bygge viktige biblioteker. En slik var kardinal Basilios Bessarion som hadde konvertert fra den gresk-ortodokse kirke til den katolske, og var en av de mest lærde i sin tid og ble betraktet som en kandidat for pavestolen. Det var flere humanistiske paver på 1400- og tidlig på 1500-tallet, en av dem, Aeneas Silvius Piccolomini (Pius II), var en profilert forfatter og skrev en avhandling om «Gutters utdannelse». Disse emnene kom til å bli kjent som de humanistiske emner, og den bevegelsen de inspirerte er kjent som humanismen.
Med overgangen til omfattende trykking av bøker mot slutten av incunabula, eller bøker trykket før 1501, spredte italiensk renessanse seg nordover til Frankrike, Tyskland, Nederlandene og England hvor renessansen ble assosiert den protestantiske reformasjonen. I Frankrike benyttet den fremragende humanisten Guillaume Budé (1467–1540) de filologiske metodene til den italienske humanisme til studiet av antikke mynter og til den rettslige historie i sammenstilningen av en detaljert kommentarverk til Corpus juris civilis (et lovverk fra Justinian I den stores tid). Selv om han var en tilhenger av det rojalistiske eneveldet (og ikke en republikaner som de tidlige italienske umanisti), var Budé aktiv i det borgerlige liv, tjenestegjorde som diplomat for kong Frans I av Frankrike, og bidro til å opprette Collège des Lecteurs Royaux (det senere Collège de France). I samme tidsrom var Margrete av Navarra virksom som poet, romanforfatter og religiøs mystiker, og var ikke minst søster av kong Frans I. Hun samlet om seg og beskyttet en sirkel av verdslige poeter og forfattere som skrev på morsmålet, blant annet Clément Marot, Pierre de Ronsard og François Rabelais.
== Referanser == | Renessansehumanisme var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen, og besto av en samling intellektuell gresk og latinsk lære, gjennomført av lærde, skribenter, lærere, og verdslige ledere. Det begynte i Italia ved slutten av 1300-tallet og spredte seg over Europa. | 5,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staffan_Widstrand | 2023-02-04 | Staffan Widstrand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Staffan Widstrand (født 1959) er en svensk forfatter og fotograf.
Widstrand ble den første svenske som ble valgt inn i International League of Conservation Photographers - ILCP.
| Staffan Widstrand (født 1959) er en svensk forfatter og fotograf.
Widstrand ble den første svenske som ble valgt inn i International League of Conservation Photographers - ILCP.
== Bibliografi ==
Safari till världens finaste viltområden 1993 (medforfatter Magnus Elander)
Ajunngilaq 1997 (medforfatter Magnus Elander)
Arktis idag 1997 (medforfatter Magnus Elander)
I Arktis 1999
Den lilla boken om vargen 2000 (medforfatter Magnus Elander og Johan Lewenhaupt)
Rovdjur 2002 (medforfatter Magnus Elander og Johan Lewenhaupt)
Den lilla boken om björnen 2002 (medforfatter Magnus Elander og Johan Lewenhaupt)
== Priser og utmerkelser ==
Årets Pandabok 1994
10 stk vinnerbilder i BBC-wildlife Photographer of the year
Årets Naturfotograf i Sverige 2001
4 stk vinnerbilder i GDTs Europäischer Naturfotograf des Jahres 2003
Årets Pandabok 2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Staffan Widstrand | Staffan Widstrand (født 1959) er en svensk forfatter og fotograf. | 5,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sportspalasset_(Kyiv) | 2023-02-04 | Sportspalasset (Kyiv) | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1960', 'Kategori:Eurovision Song Contest-arenaer', 'Kategori:Idrettsanlegg i Ukraina', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sport i Kyiv'] | Sportspalasset (ukrainsk: Палац Спорту, norsk transkripsjon: Palats sportu) er en bygning i Kyiv, Ukraina, som ligger ved elva Dnepr. Den har blitt brukt til store konserter. I 2005 ble Eurovision Song Contest avholdt i Sportspalasset, og i 2009 gikk Junior Eurovision Song Contest av stabelen der. Stadionet har plass til 6000 tilskurere og 2000 pressefolk.
| Sportspalasset (ukrainsk: Палац Спорту, norsk transkripsjon: Palats sportu) er en bygning i Kyiv, Ukraina, som ligger ved elva Dnepr. Den har blitt brukt til store konserter. I 2005 ble Eurovision Song Contest avholdt i Sportspalasset, og i 2009 gikk Junior Eurovision Song Contest av stabelen der. Stadionet har plass til 6000 tilskurere og 2000 pressefolk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(uk) Offisielt nettsted
(en) Kyiv Palace of Sports – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sportspalasset (ukrainsk: Палац Спорту, norsk transkripsjon: Palats sportu) er en bygning i Kyiv, Ukraina, som ligger ved elva Dnepr. Den har blitt brukt til store konserter. | 5,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Lewenhaupt | 2023-02-04 | Johan Lewenhaupt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Johan Lewenhaupt (født 1961) er en svensk journalist og forfatter. Han tilhører slekten Lewenhaupt.
| Johan Lewenhaupt (født 1961) er en svensk journalist og forfatter. Han tilhører slekten Lewenhaupt.
== Bibliografi ==
Den lilla boken om vargen 2000 (medforfattere Magnus Elander og Staffan Widstrand)
Rovdjur 2002 (medforfattere Magnus Elander og Staffan Widstrand)
Den lilla boken om björnen 2002 (medforfattere Magnus Elander og Staffan Widstrand)
== Priser og utmerkelser ==
Årets Pandabok 2003
== Referanser == | Johan Lewenhaupt (født 1961) er en svensk journalist og forfatter. Han tilhører slekten Lewenhaupt. | 5,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.