url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5pudret_taigafly | 2023-02-04 | Gråpudret taigafly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Staudinger', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1871'] | Gråpudret taigafly (Xestia rhaetica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra de indre delene av Østlandet og Trøndelag i Norge.
| Gråpudret taigafly (Xestia rhaetica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra de indre delene av Østlandet og Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 45 mm), grått nattfly med markerte tegninger. Forvingen har lyse, svartkantede nyre- og ringmerker. Bølgete, svarte og hvite mellomlinjer avgrenser vingens midtfelt. Dessuten er det en svart og hvit tverrlinje i vingens fremre halvdel nær roten, denne ender i en smal, svart rotstrek. Bak ringmerket er det et avlangt-ovalt, svartkantet tappmerke. I vingens ytre del er det svarte flekker ved framkanten, et par flekker ca. 1/3 fra framkanten og ved bakhjørnet. Langs ytterkanten går det en stiplet, mørbrun linje. Bakvingen er grå med stiplet, brunsvart ytterkant.
== Levevis ==
Gråpudret taigafly lever i åpen granskog med rikelig undervegetasjon av blåbær. Det bør også være mye lav på trærne. Den foretrekker høyereliggende skog, i Sør-Norge fra 500 moh. og oppover. I Trøndelag forekommer den ned til kysten i kystgranskogen i Namdalen. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den finnes i fjellområdene i Mellom-Europa, i det nordlige Fennoskandia og Russland østover til Stillehavet, og i Nord-Amerika. I Norge finnes den i indre strøk av Østlandet, i Trøndelag og i Nordland nord til Rana. Arten er listet som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2006. Flatehogst kan være en trussel mot denne arten, men muligens ikke så alvorlig siden den stort sett lever i høytliggende skoger der hogstaktiviteten er mindre.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gråpudret taigafly i Encyclopedia of Life
(en) gråpudret taigafly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gråpudret taigafly hos Artsdatabanken
(sv) gråpudret taigafly hos Dyntaxa
(en) gråpudret taigafly hos Fauna Europaea
(en) gråpudret taigafly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia rhaetica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia rhaetica – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 4,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papaya_(podcast) | 2023-02-04 | Papaya (podcast) | ['Kategori:Artikler med filmlenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2021', 'Kategori:Norske podkaster'] | Papaya er en podcast laget av Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim. Episoder publiseres hver mandag, tirsdag og onsdag på Schibsteds podcast-platform PodMe. Podcasten hadde premiere i september 2021.
| Papaya er en podcast laget av Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim. Episoder publiseres hver mandag, tirsdag og onsdag på Schibsteds podcast-platform PodMe. Podcasten hadde premiere i september 2021.
== Historie ==
Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim lagde fra 2006 til 2020 det populære radioprogrammet Radioresepsjonen, først i NRK P3, deretter i NRK P13. I mai 2021 ble det annonsert at trioen hadde valgt å slutte i NRK etter å ha "fått et tilbud de ikke kunne si nei til". I august samme år ble det nye navnet offentliggjort, samt informasjon om at podcasten ville publiseres på tjenesten PodMe. Trioen uttalte at konseptet ville bli det samme som Radioresepsjonen, men med nytt navn. Første podcast ble publisert 6. september 2021.I september 2021 fikk Papaya, sammen med flere andre podcaster som nylig hadde gått til PodMe eller den konkurrerende tjenesten Podimo, kritikk for å ta betalt for innhold som tidligere hadde vært gratis.
== Navnet Papaya ==
Da trioen i 2006 skulle lansere sitt første felles konsept, Radioresepsjonen, ønsket Tore Sagen at konseptet skulle kalles Papaya, men fikk ikke gjennomslag for det. Da trioen forlot NRK kunne de ikke ta med seg navnet Radioresepsjonen, og etter 15 år ble derfor Papaya tatt i bruk.
== Referanser == | Papaya tilhører slekten Carica. | 4,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyst_taigafly | 2023-02-04 | Lyst taigafly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1851'] | Lyst taigafly (Xestia sincera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er finnes i de indre delene av Østlandet og i Nordland i Norge, men er meget sjelden og truet.
| Lyst taigafly (Xestia sincera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er finnes i de indre delene av Østlandet og i Nordland i Norge, men er meget sjelden og truet.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36–39 mm), lysgrått nattfly. Den ligner på gråpudret taigafly (Xestia rhaetica), men skiller seg ved de hvite bakvingene. Forvingen er lysgrå med markerte, svarte tegninger. Ved roten er det en smal, svart rotstrek. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er svarte og bølgete. Nyre- og ringmerkene er svartkantede. Langs ytterkanten er det en rad av svarte pileflekker. Bakvingen er gråhvit med grå årer.
== Levevis ==
Lyst taigafly lever i flerskiktet granskog med rikelig med blåbær på bakken og lav på trærne. Ulikt gråpudret taigafly foretrekker den skog i lavlandet, fortrinnsvis under 400 moh., og skogen bør være godt drenert på sand- eller grusgrunn. Larvene bruker to år på utviklingen. Den første sommeren lever de på blåbær (Vaccinium myrtillus). Deretter kryper de opp i grantrærne der de tilbringer dagene skjult blant lav på greinene, om natten spiser de på baret. De overvintrer for andre gang som fullvoksne larver før de forpupper seg om våren. De voksne sommerfuglene flyr i juni–juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i fjellområdene i Mellom-Europa, i de nordlige områdene fra Fennoskandia østover til Amur og Japan, og i Nord-Amerika. Den er regnet for å være sjelden over alt. I Norge er den funnet i indre strøk med granskog fra Aust-Agder nord til Rana i Nordland. I Norge er den listet som direkte truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2006. Den er truet av flatehogst og av sur nedbør som dreper laven på greinene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) lyst taigafly i Encyclopedia of Life
(en) lyst taigafly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lyst taigafly hos Artsdatabanken
(sv) lyst taigafly hos Dyntaxa
(en) lyst taigafly hos Fauna Europaea
(en) lyst taigafly hos ITIS
(en) lyst taigafly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia sincera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia sincera – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 4,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8lster | 2023-02-04 | Jølster | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Jølster', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jølster var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane og ligger i Indre Sunnfjord. Det er to tettsteder i Jølster; Vassenden og Skei, hvorav Skei var kommunesenteret. Det høyeste fjellet i Jølster heter Snønipa og er 1827 meter høyt. Jølster var en av to kommuner i tidligere Sogn og Fjordane som ikke har kystlinje. Den andre var Hornindal.
Kommunen grenset i nord til Gloppen og Stryn, i øst til Luster og Sogndal, i sør og i vest til Førde, og i nordvest til Naustdal. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Naustdal, Førde og Gaular til Sunnfjord kommune.
Kommunens tusenårssted er grenda Ålhus.
| Jølster var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane og ligger i Indre Sunnfjord. Det er to tettsteder i Jølster; Vassenden og Skei, hvorav Skei var kommunesenteret. Det høyeste fjellet i Jølster heter Snønipa og er 1827 meter høyt. Jølster var en av to kommuner i tidligere Sogn og Fjordane som ikke har kystlinje. Den andre var Hornindal.
Kommunen grenset i nord til Gloppen og Stryn, i øst til Luster og Sogndal, i sør og i vest til Førde, og i nordvest til Naustdal. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Naustdal, Førde og Gaular til Sunnfjord kommune.
Kommunens tusenårssted er grenda Ålhus.
== Etymologi ==
Navnet kommer av gammelnorsk Jǫlmstr, som Bjorvand og Lindeman utleder fra urnordisk *elmustru og som de antar opprinnelig har vært et elvenavn. De setter dette i forbindelse med en germansk stamme *elma- «skinnende, hvit».
== Politikk ==
Oddmund Klakegg (Sp) var ordfører fra 2011 til 2019. Jakob Andre Sandal (SV) var kommunens siste varaordfører. Gerd Dvergsdal var ordfører i perioden 1995 til 2011.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Elver, fjorder, fjell, breer og vatn i Jølster ==
Bolsetnipa
Bjørsetfjellet
Eikåsnipa
Finneskotet
Grovabreen
Kjøsnesfjorden
Jølstravannet
Jølstra
Snønipa
Steinegga
Tindefjellet
Blåvatnet
Haugabreen
== Kjente jølstringer ==
Audun Hugleiksson (ca. 1240–1302), stormann i Norge på slutten av 1200-tallet. Kom fra Jølster, hvor Audun Hugleiksson-spelet arrangeres hvert annet år.
Nikolai Astrup (1880–1928) ble født i Bremanger, men vokste opp i Jølster hvor faren var prest. Nikolai Astrup regnes som en av de største norske kunstnerne fra tidlig 1900-tall.
Ludvig Eikaas ( 1920–2010) ble født på Eikaas i Jølster. Eikaas var en sentral billedkunstner i siste halvdelen av 1900-tallet innen maleri, grafikk og skulptur. Kunstmuseet Eikaasgalleriet i Ålhus i Jølster ble opprettet i 1994 da Eikaas ga en stor samling av egne verk til kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jølster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(Open Directory Project – Nettsteder om og fra Jølster
Jølster kommune - Offisiell nettstad
Jølster - Allkunne, levande leksikon
Jølster - Store norske leksikon | | kommune = Sunnfjord | 4,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spinkelt_bakkefly | 2023-02-04 | Spinkelt bakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Zetterstedt', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Spinkelt taigafly (Xestia laetabilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i de indre delene av Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i Norge.
| Spinkelt taigafly (Xestia laetabilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i de indre delene av Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 28 – 40 mm), spinkelt, grått nattfly. Forvingen er grå med tydelige, svarte tegninger. Mellomlinjene er svarte og kraftige. Nyre- og ringmerkene er lyse og forbundet med en kraftig, svart strek. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er smal og utydelig. Bakvingen er lysgrå med et nokså smalt, grått tverrbånd rundt midt i vingen og en utydeleig, grå flekk litt foran midten.
== Levevis ==
Arten lever i barskog, der larvene lever på blåbær (Vaccinium myrtillus). De voksne sommerfuglene flyr i juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Fennoskandia og videre østover langs nordkysten av Russland til Stillehavet, dessuten i det nordlige Mongolia. I Norge finnes den på det indre Østlandet, og er funnet spredt i Trøndelag og Nord-Norge nord til Øst-Finnmark. Den er ikke vanlig, men ikke like sjelden som enkelte andre Xestia-arter.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Utbredelsesdata
== Eksterne lenker ==
(en) spinkelt taigafly i Encyclopedia of Life
(en) spinkelt taigafly i Global Biodiversity Information Facility
(no) spinkelt taigafly hos Artsdatabanken
(sv) spinkelt taigafly hos Dyntaxa
(en) spinkelt taigafly hos Fauna Europaea
(en) spinkelt taigafly hos ITIS
(en) spinkelt taigafly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia laetabilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia laetabilis – detaljert informasjon på Wikispecies | Spinkelt taigafly (Xestia laetabilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i de indre delene av Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i Norge. | 4,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_svenske_vestindiske_kompani | 2023-02-04 | Det svenske vestindiske kompani | ['Kategori:1786 i Nord-Amerika', 'Kategori:1786 i Sverige', 'Kategori:1805 i Nord-Amerika', 'Kategori:1805 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1786', 'Kategori:Handelskompanier', 'Kategori:Opphør i 1805', 'Kategori:Saint-Barthélemy', 'Kategori:Slavehandel', 'Kategori:Sveriges historie'] | Det svenske vestindiske kompaniet eller Svenska Västindiska Kompaniet var et svensk handelskompani som bedrev handel på Vestindia. Mellom 1786 og 1805 drev det handel fra den svenske øya Saint-Barthélemy.
Kompaniet var et privat selskap med kongelig monopol på all svensk handel via Saint Barthélemy. Av toll og avgifter gikk tre firedeler til kompaniet, resten tilfalte den svenske staten som avgift.
Kompaniet var hovedaktøren i den svenske slavehandelen.
| Det svenske vestindiske kompaniet eller Svenska Västindiska Kompaniet var et svensk handelskompani som bedrev handel på Vestindia. Mellom 1786 og 1805 drev det handel fra den svenske øya Saint-Barthélemy.
Kompaniet var et privat selskap med kongelig monopol på all svensk handel via Saint Barthélemy. Av toll og avgifter gikk tre firedeler til kompaniet, resten tilfalte den svenske staten som avgift.
Kompaniet var hovedaktøren i den svenske slavehandelen.
== Eksterne lenker ==
Västindiska kompaniet, Svenska – Nordisk familjebok (2. opplag, 1922) | Det svenske vestindiske kompaniet eller Svenska Västindiska Kompaniet var et svensk handelskompani som bedrev handel på Vestindia. Mellom 1786 og 1805 drev det handel fra den svenske øya Saint-Barthélemy. | 4,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_fjellbakkefly | 2023-02-04 | Grått fjellbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Zetterstedt', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Grått fjellbakkefly (Xestia alpicola) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i fjellet over det meste av Norge.
| Grått fjellbakkefly (Xestia alpicola) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i fjellet over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 42 mm), ganske kraftig, grått nattfly. Arten kjennes lettest på forvingens rødbrune felter. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingene har markerte, svarte tegninger. De har rødbrune felt ved roten og i midtfeltet. Ringmerket er lysgrått og svartkantet, nyremerket rødbrunt. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er bølgete og svarte og hvite. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten lever i fjellet. Larvene lever på dvergbjørk, melbær, krekling og røsslyng. Larvene bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt fra Skottland i vest, i fjellene i Mellom-Europa, i Skandinavia og i det nordvestlige Russland. I Norge finnes den i fjellet over det meste av landet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia alpicola på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig fjellbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig fjellbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig fjellbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig fjellbakkefly hos Dyntaxa
(en) vanlig fjellbakkefly hos Fauna Europaea
(en) vanlig fjellbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia alpicola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia alpicola – detaljert informasjon på Wikispecies | Grått fjellbakkefly (Xestia alpicola) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i fjellet over det meste av Norge. | 4,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dt_fjellbakkefly | 2023-02-04 | Rødt fjellbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1808'] | Rødt fjellbakkefly (Xestia tecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet, og fra Dovrefjell til Finnmark i Norge.
| Rødt fjellbakkefly (Xestia tecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet, og fra Dovrefjell til Finnmark i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 41 mm) nattfly, brunt eller rødbrunt. Arten kan ikke forveksles med andre norske nattfly, men kan overflatisk ligne på bjørkespinnere (Eriogaster spp.) i familien ekte spinnere (Lasiocampidae). Forvingen er rødbrun, midtfeltet noe mørkere. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er brune. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten lever i fjellet og fjellbjørkeskogen. Larvene lever på blåbær, blokkebær og dvergbjørk, og bruker to år på utviklingen.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det nordlige Fennoskandia, det nordlige Russland, Alaska og Yukon. I Norge finnes den i fjellområdene fra Buskerud til Finnmark.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Utbredelsesdata: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) rødt fjellbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødt fjellbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) rødt fjellbakkefly hos Dyntaxa
(en) rødt fjellbakkefly hos Fauna Europaea
(en) rødt fjellbakkefly hos ITIS
(en) rødt fjellbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia tecta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia tecta – detaljert informasjon på Wikispecies | Rødt fjellbakkefly (Xestia tecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet, og fra Dovrefjell til Finnmark i Norge. | 4,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C-tegnet_bakkefly | 2023-02-04 | C-tegnet bakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | C-tegnet bakkefly (Xestia c-nigrum) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| C-tegnet bakkefly (Xestia c-nigrum) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), grått eller gråbrunt nattfly. Forvingen har en karakteristisk, svart tegning som omslutter det lyse ringmerket og strekker seg ut til nyremerket, som også er lyst. Det er også en svart flekk ved roten og en nær vingespissen. Bakvingen er gråhvit, grå langs ytterkanten.
== Levevis ==
Larvene lever på ulike trær, busker og urter, særlig på brennesle (Urtica dioica), geitrams (Chamerion angustifolium) og vassarve (Stellaria media). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i hele den palearktiske sone, og i Nord-Amerika. I Norge er den utbredt nord til den sørlige delen av Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia c-nigrum på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) c-tegnet bakkefly i Encyclopedia of Life
(en) c-tegnet bakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) c-tegnet bakkefly hos Artsdatabanken
(sv) c-tegnet bakkefly hos Dyntaxa
(en) c-tegnet bakkefly hos Fauna Europaea
(en) c-tegnet bakkefly hos ITIS
(en) c-tegnet bakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia c-nigrum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Xestia c-nigrum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia c-nigrum – detaljert informasjon på Wikispecies | C-tegnet bakkefly (Xestia c-nigrum) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 4,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Triangelbakkefly | 2023-02-04 | Triangelbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766'] | Triangelbakkefly (Xestia triangulum) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Triangelbakkefly (Xestia triangulum) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 46 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen har to kavdratiske, svarte flekker som noen ganger er forbundet bakerst, en innenfor ringmerket og en mellom ringmerket og nyremerket. Disse merkene er lyskantede. Mellommlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse, ikke bølgete. Det er en svart flekk nær vingespissen og også en utydelig, svart flekk ved roten. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er naken, trinn, brun med et rosaaktig skjær, med en svart flekk på ryggsiden av det bakerste kroppsleddet.
== Levevis ==
Den lever mest i skog. Larvene lever på ulike busker og urter, blant andre bringebær. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. De kommer gjerne til lys, og besøker blomster.
== Utbredelse ==
Den finnes over det meste av Europa og videre østover til det sentrale Sibir. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia triangulum på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) triangelbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) triangelbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) triangelbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) triangelbakkefly hos Dyntaxa
(en) triangelbakkefly hos Fauna Europaea
(en) triangelbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia triangulum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Xestia triangulum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia triangulum – detaljert informasjon på Wikispecies | Triangelbakkefly (Xestia triangulum) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 4,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skiferbakkefly | 2023-02-04 | Skiferbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Henry Doubleday', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1855'] | Skiferbakkefly (Xestia ashworthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Skiferbakkefly (Xestia ashworthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), lysgrått nattfly, vingene med et svakt, blålig skjær. Forvingen har bølgete, svarte og hvite mellomlinjer og lyse nyre- og ringmerker. Ved framkanten er det to – tre små, svarte flekker. Bakvingen er grå. Larven er naken, svartgrå med brunrødt hode, langs sidene av ryggen med rekker av svarte trekanter.
== Levevis ==
Skiferbakkeflyet lever i åpne områder med framstikkende klipper av skifer eller kalkstein. Larvene lever på ulike busker, blant andre røsslyng (Calluna vulgaris) og revebjelle (Digitalis purpurea). De soler seg gjerne på næringsplantene eller på steiner i solskinn. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i mesteparten av Europa, videre østover til Stillehavet, mot sør til Tibet. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia ashworthii på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) skiferbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) skiferbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) skiferbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) skiferbakkefly hos Dyntaxa
(en) skiferbakkefly hos Fauna Europaea
(en) skiferbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia ashworthii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Xestia ashworthii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia ashworthii – detaljert informasjon på Wikispecies | Skiferbakkefly (Xestia ashworthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 4,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kantplettbakkefly | 2023-02-04 | Kantplettbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Kantplettbakkefly (Xestia baja) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| Kantplettbakkefly (Xestia baja) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 44 mm), mer eller mindre brunlig nattfly. Arten er ganske variabel i fargen og kan ligne på flere andre arter. Forvingen er gulbrun, rødbrun eller purpuraktig. Nyre- og ringmerkene er noe lysere, den bakerste delen av nyremerket mørkt. Det er gjerne en liten, svart flekk nær vingespissen. Bakvingen er lysbrun.
== Levevis ==
Larvene lever på ulike busker og urter, blant andre pors og bjørnebær. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele den palearktiske sone bortsett fra Nord-Afrika. I Norge er den utbredt nord til det nordlige Nordland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia baja på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) kantplettbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) kantplettbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) kantplettbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) kantplettbakkefly hos Dyntaxa
(en) kantplettbakkefly hos Fauna Europaea
(en) kantplettbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia baja – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia baja – detaljert informasjon på Wikispecies | Kantplettbakkefly (Xestia baja) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 4,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiolettbrunt_bakkefly | 2023-02-04 | Fiolettbrunt bakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813'] | Fiolettbrunt bakkefly (Xestia stigmatica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Fiolettbrunt bakkefly (Xestia stigmatica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 43 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er gulbrun med et mørkt felt som går fra noe innenfor ringmerket til nyremerkets innerkant. Nyre- og ringmerkene er hvitkantede. Mellomlinjene er utydelige. Bølegelinjen, som går langs vingens ytterkant, går i sik-sak, området utenfor den er lysere enn resten av vingen. Bakvingen er gråbrun.
== Levevis ==
Arten lever i løvskog, der larvene sannsynligvis lever på mange ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk og bjørnebær.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa og videre østover til Iran. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia rhomboidea på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) fiolettbrunt bakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fiolettbrunt bakkefly hos Artsdatabanken
(sv) fiolettbrunt bakkefly hos Dyntaxa
(en) fiolettbrunt bakkefly hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Xestia stigmatica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fiolettbrunt bakkefly (Xestia stigmatica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 4,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randi_A._Skum | 2023-02-04 | Randi A. Skum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere'] | Randi Kristin Anthonsen Skum (født 6. oktober 1967 på Finnsnes) er en norsk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund, og er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13 for Valgkrets 4 Gáisi. Hun har sittet på Sametinget siden 1997. Skum er også medlem av Nærings- og kulturkomiteen, og er leder av kontrollkomiteen. Tidligere har hun sittet i Plan- og finanskomiteen.
I tillegg til politikken er hun styremedlem i Samisk Hus, og har tidligere vært medlem av Norsk-Svensk reinbeitekonvensjon, og hun har vært styremedlem i Senja- og Omegn Sameforening.
Hun er utdannet innen IT og jus, og har tidligere jobbet som lærer, og har drevet eget kunstgalleri i Tromsø. Dessuten har hun hatt egen driftsenhet for reindrift siden 1997. Hun er samboer og har et barn, og er bosatt i Gibostad i Lenvik.
| Randi Kristin Anthonsen Skum (født 6. oktober 1967 på Finnsnes) er en norsk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund, og er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13 for Valgkrets 4 Gáisi. Hun har sittet på Sametinget siden 1997. Skum er også medlem av Nærings- og kulturkomiteen, og er leder av kontrollkomiteen. Tidligere har hun sittet i Plan- og finanskomiteen.
I tillegg til politikken er hun styremedlem i Samisk Hus, og har tidligere vært medlem av Norsk-Svensk reinbeitekonvensjon, og hun har vært styremedlem i Senja- og Omegn Sameforening.
Hun er utdannet innen IT og jus, og har tidligere jobbet som lærer, og har drevet eget kunstgalleri i Tromsø. Dessuten har hun hatt egen driftsenhet for reindrift siden 1997. Hun er samboer og har et barn, og er bosatt i Gibostad i Lenvik.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
== Eksterne lenker ==
Profil på Sametinget
Randi Skums blogg | Randi Kristin Anthonsen Skum (født 6. oktober 1967 på Finnsnes) er en norsk politiker. | 4,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_Engstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Mikael Engström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske fotografer', 'Kategori:Svenske journalister'] | Mikael Engström (født 1961 i Solna i Sverige) er en svensk forfatter som i tillegg er journalist og fotograf.
| Mikael Engström (født 1961 i Solna i Sverige) er en svensk forfatter som i tillegg er journalist og fotograf.
== Bibliografi ==
=== Fiskebøker ===
Längtans öring: berättelser, 1989
Med korpen vid ån: fiskeberättelser, 1992
Handbok i lustfiske, med foton av författaren, 1996
Fiska i stan. Ingår i Staden på vattnet, S:t Eriks årsbok 1997
=== Barnebøker ===
Kaspar, Atom-Ragnar och gäddkungen, ill. av Helena Willis, 1997
Atom-Ragnar och snömannen, ill. av Helena Willis, 1998
Atom-Ragnar och mordbrännaren, ill. av Helena Willis, 1999
Kaspar och snömannen, ill. av Helena Willis, 2001
Kaspar och båtsnurran, ill. av Helena Willis, 2003
=== Ungdomsbøker ===
Dogge, 2001
Satans tjuv, 2003
Isdraken, 2007
== Priser og utmerkelser ==
1991 pris for beste sosialreportasje av avisen Folket i Bild
2001 augustnominert for ungdomsromanen Dogge
2004 nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis for ungdomsromanen Dogge
2005 den litterære prisen Zilveren Zoen (Silverkyssen) for ungdomsromanen Dogge, på nederlandsk Tobbe
2007 den litterære prisen Zilveren Zoen (Silverkyssen) for ungdomsromanen Satans tjuv, på nederlandsk Bloody Thief
2007 augustnominert for ungdomsromanen Isdraken
2008 Nils Holgersson-plaketten fra Svensk Biblioteksförening for ungdomsromanen Isdragen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rabén & Sjögren: Mikael Engström
Barnens bibliotek: Mikael Engström | Mikael Engström (født 1961 i Solna i Sverige) er en svensk forfatter som i tillegg er journalist og fotograf. | 4,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_rektifiserte_system | 2023-02-04 | Det rektifiserte system | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1778', 'Kategori:Høygrader', 'Kategori:Martinisme'] | Det rektifiserte system, også kalt det skotske rektifiserte system (fransk: Rite Écossais Rectifié), er et høygradssystem innenfor frimureriet som ble etablert i Lyon, Frankrike i 1778.
| Det rektifiserte system, også kalt det skotske rektifiserte system (fransk: Rite Écossais Rectifié), er et høygradssystem innenfor frimureriet som ble etablert i Lyon, Frankrike i 1778.
== Ritens opprinnelse ==
Riten ble i hovedsak utarbeidet av Jean-Baptiste Willermoz, en elev av Martinez de Pasqually, som en modifisert utgave av den strikte observans. Det var mindre opptatt av kristne institusjoner, og hadde blant annet fjernet tradisjonen om Tempelridderordenen. De tre første gradene i den blå losje av St. Johannes, praktiserer ritualene i den modifiserte form som ble benyttet av det franske frimureriet på denne tiden, og som ble videreført innenfor den franske rite. Det rektifiserte system bygger også på en rekke «skotske grader» som på denne tiden ennå ikke var blitt formaliserte, og integrerte også deler av høygradsystemet Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet, som ble etablert av Martinez de Pasqually i Bordeaux i 1761.
Systemet ble modifisert under konventet i Lyon i 1778 og i Wilhelmsbad i 1782. Det har overlevd fra dets grunnleggelse til idag, og er også åpen for kvinner. Ritualene ligner den strikte observans, men ordenens underliggende filosofi i gradene over den «blå losje» av St. Johannes er basert på Martinez’ bok «Avhandling om reintegrering av vesener» (Traite de la reintegration des Etres).
Fra 1782 ble det rektifiserte system innført i Danmark og Norge. I Norge ble det praktisert av St. Olai loge fra 1782 frem til 1819.
== Gradene == | Det rektifiserte system, også kalt det skotske rektifiserte system (fransk: Rite Écossais Rectifié), er et høygradssystem innenfor frimureriet som ble etablert i Lyon, Frankrike i 1778. | 4,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngbakkefly | 2023-02-04 | Lyngbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1798'] | Lyngbakkefly (Xestia castanea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge.
| Lyngbakkefly (Xestia castanea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), så godt som ensfarget gråbrunt, rødbrunt eller lysbrunt nattfly. Nyre- og ringmerkene er små og brungule eller brunoransje. Bakvingen er lyst gråbrun med en silkeaktig glans.
== Levevis ==
Arten lever på lyngheier. Larvene lever på røsslyng (Calluna vulgaris) og andre lyng-arter (Erica spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Lyngbakkeflyet forekommer i Nord-Afrika, Europa og Midtøsten. I Norge er den funnet i Østfold og Akershus, og langs kysten fra Telemark til Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia castanea på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) lyngbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) lyngbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lyngbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) lyngbakkefly hos Dyntaxa
(en) lyngbakkefly hos Fauna Europaea
(en) lyngbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia castanea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Lyngbakkefly (Xestia castanea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. | 4,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogbakkefly | 2023-02-04 | Skogbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jean Baptiste Boisduval', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1840'] | Skogbakkefly (Xestia collina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet og i Hordaland i Norge.
| Skogbakkefly (Xestia collina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet og i Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), brunt nattfly, en av de mindre Xestia-artene. Forvingen er brun med små, svarte flekker innenfor ringmerket og mellom nyremerket og ringmerket. Disse merkene er lyse uten markerte kanter. Bakvingen er silkeaktig lysgrå.
== Levevis ==
Arten lever i skog. Larvene lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det meste av den palearktiske sone bortsett fra Nord-Afrika. I Norge finnes den på det sørlige Østlandet. Dessuten er den funnet én gang i Røldal, Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Utbredelsesdata: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) skogbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) skogbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) skogbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) skogbakkefly hos Dyntaxa
(en) skogbakkefly hos Fauna Europaea
(en) skogbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia collina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Skogbakkefly (Xestia collina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet og i Hordaland i Norge. | 4,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Susanne_Amalie_Langstrand-Andersen | 2023-02-04 | Susanne Amalie Langstrand-Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere'] | Susanne Amalie Langstrand-Andersen (født 1984) er en samisk politiker og kulturarbeider. Hun er fra Skånland, og representerte Norske Samers Riksforbund i Sametinget. Hun arbeider som produsent for den samiske festivalen Márkomeannu.
Hun var sametingsrepresentant for perioden 2005-2009 for Sør-Troms valgkrets, og var der medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen fra 2007. Fra 2005 til 2007 satt hun i Nærings- og kulturkomiteen. Da hun ble stemt inn var hun historiens yngste sametingsrepresentant.Hun har tidligere jobbet som samisk veiviser, og ble i oktober 2009 valgt til leder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.
| Susanne Amalie Langstrand-Andersen (født 1984) er en samisk politiker og kulturarbeider. Hun er fra Skånland, og representerte Norske Samers Riksforbund i Sametinget. Hun arbeider som produsent for den samiske festivalen Márkomeannu.
Hun var sametingsrepresentant for perioden 2005-2009 for Sør-Troms valgkrets, og var der medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen fra 2007. Fra 2005 til 2007 satt hun i Nærings- og kulturkomiteen. Da hun ble stemt inn var hun historiens yngste sametingsrepresentant.Hun har tidligere jobbet som samisk veiviser, og ble i oktober 2009 valgt til leder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil på Sametinget
Vesthavet valgkrets 2009 | Susanne Amalie Langstrand-Andersen (født 1984) er en samisk politiker og kulturarbeider. Hun er fra Skånland, og representerte Norske Samers Riksforbund i Sametinget. | 4,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandro_Alvisi | 2023-02-04 | Alessandro Alvisi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Vicenza', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1924'] | Alessandro Alvisi (født 12. februar 1887, død 9. mai 1951) var en italiensk rytter som deltok i De olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Valerio vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL i 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Raggio di Sole».
Fire år senere, under Sommer-OL i 1924 i Paris, var han med på de italienske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Sverige. I den individuelle konkurransen ble han og hesten «Capiligio» nummer tolv.
| Alessandro Alvisi (født 12. februar 1887, død 9. mai 1951) var en italiensk rytter som deltok i De olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Valerio vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL i 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Raggio di Sole».
Fire år senere, under Sommer-OL i 1924 i Paris, var han med på de italienske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Sverige. I den individuelle konkurransen ble han og hesten «Capiligio» nummer tolv.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, sprangridning lagkonkurranse Italia
1924 Paris - Bronse i hestesport, feltritt lagkonkurranse Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Alessandro Alvisi – Olympics.com
(en) Alessandro Alvisi – Olympic.org
(en) Alessandro Alvisi – Olympedia
(en) Alessandro Alvisi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alessandro Alvisi – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Alessandro Alvisi – Italias olympiske komité | Alessandro Alvisi (født 12. februar 1887, død 9. | 4,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tverrlinjet_bakkefly | 2023-02-04 | Tverrlinjet bakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809'] | Tverrlinjet bakkefly (Xestia sexstrigata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Tverrlinjet bakkefly (Xestia sexstrigata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 40 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er gulbrun med 4-5 smale, brune tverrstriper. Nyre- og ringmerkene er brunkantede, men vanligvis samme farge som resten av vingen. Bakvingen er lyst gråbrun med brun ytterkant.
== Levevis ==
Arten lever i fuktig skog og i myrlendt terreng. Larvene lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og komnmer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Denne arten er bare kjent fra Vest-Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia sexstrigata på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) tverrlinjet bakkefly i Encyclopedia of Life
(en) tverrlinjet bakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) tverrlinjet bakkefly hos Artsdatabanken
(sv) tverrlinjet bakkefly hos Dyntaxa
(en) tverrlinjet bakkefly hos Fauna Europaea
(en) tverrlinjet bakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia sexstrigata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Tverrlinjet bakkefly (Xestia sexstrigata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 4,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulflekkbakkefly | 2023-02-04 | Gulflekkbakkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Gulflekkbakkefly (Xestia xanthographa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Gulflekkbakkefly (Xestia xanthographa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 39 mm), vanligvis mørkbrunt nattfly. Forvingen er brun, vanligvis ganske mørk, med mer eller mindre gulaktige nyre- og ringmerker. Området mellom dem er gjerne formørket. I den ytre delen av vingen er det en bue av små, svarte flekker. Bakvingen er skinnende hvit, grått bestøvet langs ytterkanten.
== Levevis ==
Arten finnes i skogkanter, på ruskemark og i hager og parker, også i bynære områder. Larvene, som er aktive også om vinteren i mildvær, lever på ulike gras og urter. De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer ofte til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Afrika, i Europa unntatt lengst i nord, og i Asia østover til Sentral-Asia, sørover til Midtøsten. I Norge forekommer den nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Xestia xanthographa på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gulflekkbakkefly i Encyclopedia of Life
(en) gulflekkbakkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulflekkbakkefly hos Artsdatabanken
(sv) gulflekkbakkefly hos Dyntaxa
(en) gulflekkbakkefly hos Fauna Europaea
(en) gulflekkbakkefly hos ITIS
(en) gulflekkbakkefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia xanthographa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Xestia xanthographa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Gulflekkbakkefly (Xestia xanthographa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 4,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polaris_Media | 2023-02-04 | Polaris Media | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Trondheim', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Selskaper etablert i 2008', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs'] | Polaris Media ASA (OSE: POL) er et skandinavisk børsnotert mediehus- og trykkerikonsern. Selskapet ble etablert 20. oktober 2008 ved en fusjon mellom Adresseavisen Gruppen og Harstad Tidende-gruppen.
Polaris Media eier 49 mediehus i Norge og 15 mediehus i Sverige. De største er Göteborgs-Posten, Adresseavisen og Fædrelandsvennen. Polaris Media eier også syv trykkerier og fem regionale distribusjonsselskaper i Norge, samt ett distribusjonsselskap i Sverige. I tillegg eier Polaris Media blant annet 10 % av Finn.no og 34 % av Helthjem Netthandel.Konsernets mediehus hadde i 2021 i gjennomsnitt 974 000 daglige brukere på mobil og gjennomsnittlig 266 millioner sidevisninger per måned. Ved utgangen av 2021 hadde mediene 591 000 registrerte abonnenter.
Per Axel Koch er konsernsjef og Trond Berger er styreleder.
Schibsted ASA er største aksjonær i Polaris Media med 29 % av aksjene. Aksjekapitalen er på 48 943 975 kroner.
| Polaris Media ASA (OSE: POL) er et skandinavisk børsnotert mediehus- og trykkerikonsern. Selskapet ble etablert 20. oktober 2008 ved en fusjon mellom Adresseavisen Gruppen og Harstad Tidende-gruppen.
Polaris Media eier 49 mediehus i Norge og 15 mediehus i Sverige. De største er Göteborgs-Posten, Adresseavisen og Fædrelandsvennen. Polaris Media eier også syv trykkerier og fem regionale distribusjonsselskaper i Norge, samt ett distribusjonsselskap i Sverige. I tillegg eier Polaris Media blant annet 10 % av Finn.no og 34 % av Helthjem Netthandel.Konsernets mediehus hadde i 2021 i gjennomsnitt 974 000 daglige brukere på mobil og gjennomsnittlig 266 millioner sidevisninger per måned. Ved utgangen av 2021 hadde mediene 591 000 registrerte abonnenter.
Per Axel Koch er konsernsjef og Trond Berger er styreleder.
Schibsted ASA er største aksjonær i Polaris Media med 29 % av aksjene. Aksjekapitalen er på 48 943 975 kroner.
== Historie ==
=== Etablering ===
Dannelsen av Polaris Media henger sammen med Schibsteds arbeid med å etablere Media Norge. I 2006 var det et prosjekt for å skape en felles eiermessig overbygning for Aftenposten og regionsavisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, hvor Schibsted skulle være største eier. Dette prosjektet lot seg ikke gjennomføre da eierskapsloven satte en begrensning på eierskap av maksimum én tredjedel av det samlede avisopplaget i landet. De fem regionsavisene sammen med de øvrige avisene i Schibsted-konsernet utgjorde nær 37 prosent av totalopplaget i 2005. Som følge av dette fortsatte prosessen med å etablere Media Norge uten at Adresseavisen var en del av fusjonen.Adresseavisen Gruppen valgte da å gå sammen med Harstad Tidende-gruppen om en fusjon. Arbeidet resulterte i at Polaris Media ble etablert og børsnotert i 2008. I fusjonen inngikk en rekke mindre aviser eid av de to konsernene, og Polaris Media ble dermed det største mediekonsernet i Midt- og Nord-Norge.
=== Vekst ===
I 2009 kjøpte Polaris Media opp Edda Medias enheter på Nordvestlandet. Polaris Media betalte 675 millioner for Sunnmørsposten AS, Romsdals Budstikke AS, Eddas trykkerivirksomhet i Ålesund, og Eddas distribusjonsvirksomhet i Møre og Romsdal. Kjøpet gjorde Polaris Media til landets tredje største aviskonsern.I 2019 ble Polaris Media et skandinavisk mediehus- og trykkerikonsern da de kjøpte seg inn i Stampen Media, Sveriges femte største mediekonsern. Oppkjøpet innebar at Polaris Media sammen med de svenske medieselskapene NWT Gruppen og VK Media overtok 51 prosent av aksjene i selskapet. I 2021 ble de øvrige minoritetsaksjonærene kjøpt ut, og Polaris Media eier nå 70 prosent av aksjene i Stampen Media.Polaris Media fortsatte veksten sin i 2020 med å etablere seg på Sør- og Vestlandet. I september 2019 ble det kjent at Polaris Media og Agderposten Medier inngikk en avtale om sammen å etablere og utvikle Polaris Media Sør, et nytt regionalt mediehuskonsern, med virkning fra 1. januar 2020. Konsernet ble etablert med utgangspunkt i Agderposten Mediers mediedivisjon (inklusiv trykk og distribusjon) og Schibsteds mediehus og distribusjon i Vest-Agder. I juni 2020 ble Polaris Media hovedaksjonær i Mediehuset Sunnhordland, og i forbindelse med dette oppkjøpet ble Polaris Media Vest etablert.Mars 2021 inngikk Polaris Media og Mentor Medier en strategisk samarbeidsavtale, og Polaris Media kjøpte 12 % av aksjene i Mentor Medier.
== Organisasjon ==
I Norge er Polaris Media det ledende medie- og trykkerikonsernet på Sørlandet og fra Nordvestlandet til Finnmark. Konsernet har også en ledende posisjon på vestkysten av Sverige. Virksomheten er organisert i åtte hoveddatterselskaper:
Polaris Media Midt-Norge
Polaris Media Nord-Norge
Polaris Media Nordvestlandet
Polaris Media Sør
Polaris Media Vest
Polaris Trykk
Polaris Distribusjon
Stampen MediaI tillegg eier Polaris Media strategiske posisjoner i selskaper som Finn.no (10 %), Helthjem Netthandel (34 %), Mentor Medier (12 %), Good Game (22 %), Folkeinvest (20 %), Elekt (10 %), Avisa Nordland (38 %), Cxense (5 %), Fanbooster (10 %) og Trønder-Avisa (10 %).
== Mediehus ==
Polaris Media er også tilknyttet tre andre mediehus, Dølen, Ávvir og Grenda.
== Trykkeri ==
Trykkerivirksomheten er samlet i Polaris Trykk, som består av:
Polaris Trykk Trondheim
Polaris Trykk Ålesund
Polaris Trykk Harstad
Polaris Trykk Arendal
Polaris Trykk Alta
Polaris Trykk Stord
Nr1 Adressa-Trykk OrkangerI tillegg eier Polaris Trykk 38 % av Amedia Trykk Bodø.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Polaris Media ASA () er et skandinavisk børsnotert mediehus- og trykkerikonsern. Selskapet ble etablert 20. | 4,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Store-Jakobsen | 2023-02-04 | Bjarne Store-Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske sametingspolitikere fra Ap'] | Bjarne Store-Jakobsen (født 12. januar 1944) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet.
Han var sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Midt-Troms valgkrets, og var medlem av Nærings- og kulturkomiteen. I tillegg er han vararepresentant i Samisk parlamentarisk råd.
Han er utdannet journalist, og har jobbet i 15 år med film- og TV-produksjon. Samtidig har han vært journalist og redaktør.
| Bjarne Store-Jakobsen (født 12. januar 1944) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet.
Han var sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Midt-Troms valgkrets, og var medlem av Nærings- og kulturkomiteen. I tillegg er han vararepresentant i Samisk parlamentarisk råd.
Han er utdannet journalist, og har jobbet i 15 år med film- og TV-produksjon. Samtidig har han vært journalist og redaktør.
== Eksterne lenker ==
Profil på Sametinget | Bjarne Store-Jakobsen (født 12. januar 1944) er en norsk, samisk politiker. | 4,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_Myrnes_Balto | 2023-02-04 | Kjersti Myrnes Balto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere'] | Kjersti Myrnes Balto (født 9. januar 1962) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund.
Hun er sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Nordre Nordland valgkrets, og er medlem av Oppvekst og utdanningskomiteen, samt medlem i Sametingets Kontrollkomiteé og Sametingets valgkomité.
Hun er utdannet agronom, og har en cand.mag. innen EDB og sosialøkonomi.
| Kjersti Myrnes Balto (født 9. januar 1962) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund.
Hun er sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Nordre Nordland valgkrets, og er medlem av Oppvekst og utdanningskomiteen, samt medlem i Sametingets Kontrollkomiteé og Sametingets valgkomité.
Hun er utdannet agronom, og har en cand.mag. innen EDB og sosialøkonomi.
== Eksterne lenker ==
Vesthavet valgkrets 2009
Profil på Sametinget | Kjersti Myrnes Balto (født 9. januar 1962) er en norsk, samisk politiker. | 4,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstan | 2023-02-04 | Kasakhstan | ['Kategori:48°N', 'Kategori:67°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kasakhstan', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.
| Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.
== Naturgeografi ==
Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.
Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.
9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum.
== Demografi ==
Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent, med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarer, ukrainere, usbekere, hviterussere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,, og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere, meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan i 1930-årene og 1940-årene; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden. Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram.
=== Språk ===
Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.
I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland.
=== Religion ===
Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45 % av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».70 % av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er sunniislam, i tillegg til en stor mengde ortodokse kristne, som utgjør 25 % av befolkningen.
== Historie ==
I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen.
Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk som så gjorde. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbajev, ble landets nye president. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg. Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia. Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister Askar Mamin gikk av. En styrke fra Den kollektive sikkerhetspakten kom til landet, og opprøret ble slått ned.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Kasakhstan er inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).
Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997.
=== Statsministre ===
Sergey Tereshchenko (1991–1994)
Akezhan Kazhegeldin (1994–1997)
Nurlan Balgimbayev (1997–1999)
Qasym-Jomart Toqaev (1999–2002)
Imangali Tasmagambetov (2002–2003)
Danijal Akhmetov (2003–2007)
Karim Massimov (2003–2012)
Serik Akhmetov (2012–2014)
Karim Massimov (2014–2016)
Bakhytzhan Sagintayev (2016–2019)
Askar Mamin (2019–2022)
Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996.
== Næringsliv ==
Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje.
Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia. De har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.
== Samfunn ==
=== Urbanitet ===
==== Største byer ====
Almaty (Alma-Ata)
Astana (Akmola)
Atyrau
Karaganda
Kostanay
Semej
Zjeskasgan
== Kasakhstan - Norge, bilaterale forhold ==
=== Politisk samarbeid ===
Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade med president Nursultan Nazarbayevs resolusjon.
Siden april 2019 har Yerkin Akhinzhanov vært Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør for Kasakhstan.
Kasakhstans første president Nursultan Nazarbayev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med Kong Harald V, statsminister Jens Stoltenberg og Stortingets visepresident Hans Johan Røsjorde. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge. Nazarbayev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge.
Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte Kasakhstan i 2004, og Kronprins Haakon – i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbayev statsminister Erna Solberg under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel.
Den 25. september 2019 var det møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling.
Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, Avtale om tilbaketaking av personer, Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass, Avtale om internasjonal veitransport og en rekke andre dokumenter.
Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Åsmund Aukrust Kasakhstan i 2018.
Både Kasakhstan og Norge er aktive tilhengere av ikke-spredning og nukleær sikkerhet. De to landene har liknende posisjoner når det gjelder global kjernefysisk sikkerhet. Dette feltet forener de to landenes vitenskapelige og akademiske miljøer, samt deres sivilsamfunn. Som anerkjennelse av Kasakhstans spesielle bidrag til styrking av internasjonal sikkerhet og ikke-spredning gjennomføres det felles analytiske studier og organiseres internasjonale arrangementer med deltakelse av NGOer og Kasakhstans og Norges offentlighet.
Kasakhstan og Norge bidrar betydelig til ikke-spredning og nukleær nedrustning. Landene er viktige aktører innen kjernekraft. Norge er et av giverlandene til IAEAs brenselbank for lavt anriket uran i Kasakhstan. Opprettelsen av brenselbanken ble initiert av den amerikanske organisasjonen Nuclear Threat Initiative (NTI) i 2006. Prosjektets giverland inkluderer USA med 49 millioner dollar, EU med 25 millioner euro, Kuwait med 10 millioner dollar, De forente arabiske emirater med 10 millioner dollar, Norge med 5 millioner dollar og Kasakhstan med 400 tusen dollar og naturalytelser. Kasakhstan mente at brenselbankens opprettelse vil bidra til å styrke ikke-spredningsregimet, samt øke IAEAs og Ikkespredningsavtalens rolle, derfor uttrykte landet støtte til prosjektet ved å være villig til å plassere brenselbanken på sitt territorium. I 2011 sendte Kasakhstan søknad om dette til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), og organisasjonens styre godkjente prosjektet til avtale med landet 11. juni 2015. 27. august 2015 arrangerte man signeringseremonien for avtalepakken mellom Kasakhstan og IAEA. Seremonien var i relatert til 29. august – datoen for nedleggelsen av atomprøvestedet Semipalatinsk i Kasakhstan. Representanter for Norge deltok også under seremonien.
Den 21. november 2019 ble den norske utgaven av Nursultan Nazarbayevs bok Fredens episenter lansert på Literatturhuset i Oslo.
=== Handel og økonomisk samarbeid ===
Ifølge Kasakhstans finansdepartement var handelsomsetningen mellom de to landene 82 millioner dollar i perioden januar-november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 74 millioner dollar. I 2018 var handelsomsetningen 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 45 millioner dollar.
Ifølge Kasakhstans nasjonalbank of the Republic of Kasakhstans var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar.
Per november 2019 opererer 25 juridiske personer, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapene North Caspian Engineering og DNV GL Kazakhstan.
Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har operert siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og inkludering av små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter.
Den 24. september 2019 undertegnet Kazmunaygaz og Equinor avtale om felles aktiviteter i hovedstaden Nur-Sultan.
Siden Norge er en av de største eksportørene av hydrokarbon, er landet interessant for Kasakhstan med tanke på utvikling av landets olje- og gassektoren. Norges erfaring ble nøye studert under opprettelsen av Kasakhstans oljefond Nasjonalfondet. I Norge jobber og studerer flere kasakhstanske spesialister på olje og gass. Norske serviceselskaper er involvert i service av Kasakhstan olje- og gassindustri.
Innføring av nye teknologier innen landbruk, utvikling av transport og logistikk, grønn økonomi, reiseliv og idrett er lovende samarbeidområder for de to landene.
=== Kulturelt og humanitært samarbeid ===
I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene ble i 2004 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet "Kurgan DNA" har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at mer enn 50% av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan.
Kong Harald V fremhevet viktigheten av forskning på landenes felles historie og utvikling på idrettsfeltet da ambassadør Yerkin Akhinzhanov hadde audiens hos ham etter seremonien for levering av ambassadørens akkrediteringsbrev i mai 2019.
Den 1. desember 2019 ble hadde det kasakhstanske etnofolkbandet Uly Dala konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene. Fra 6. til 21. desember 2019 ble Kasakhiske filmdager arrengert i Oslo og Stavanger. Fra 14. desember 2019 til 3. januar 2020 ble utstillingen "Kasakhstan - Norge: Sportsdiplomati" arrangert på Skimuseet i Holmenkollen. De berømte idrettsutøverne Vladimir Smirnov, Vegard Ulvang og Sten Stensen deltok under åpningen av utstillingen.
I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Khoja Ahmed Yasawis mausoleum
Helleristningene i Tamgaly
Saryarka – stepper og innsjøer i nordre KasakhstanSilkeveien
Vestlige Tien ShanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk
2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt
2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst
2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting
2016 – Falkoneri
2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester
2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Қазақстан – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Kasakhstan i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Republikken Kasakhstans visepresident var det nest høyeste politiske embetet i landet etter presidenten. President Nursultan Nazarbajev utstedte 22. | 4,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vostoksj%C3%B8en | 2023-02-04 | Vostoksjøen | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Antarktis', 'Kategori:Verdens geografiske ytterpunkter'] | Vostoksjøen er en underjordisk innsjø under den antarktiske isen. Innsjøen er høyst sannsynlig verdens største innsjø under is.
Innsjøen har vært isolert i minst 20 millioner år, men vannet i sjøen er bare en halv million år gammelt. Innsjøen ligger 4 kilometer under den russiske forskningsstasjonen Vostok. Den er 240 kilometer lang og 50 kilometer bred. I midten av vatnet er det en forhøyning, noe som betyr at det kan være to forskjellige typer miljøer i de to delene av vannet.
Vostoksjøen ble oppdaget i 1996 av japanske, britiske og russiske forskere. Et prosjekt for å utforske sjøen begynte i 2007 og vil holde på i minst 10 år. Den 5. februar 2012 nådde russiske forskere innsjøens overflate etter å ha boret gjennom 3 769,2 meter is. Det ble brukt parafin i sluttfasen av boringen for å hindre tilfrysing av borehullet, og enkelte forskere fryktet at parafinen skulle forurense vannprøvene som skal hentes opp. I det borehodet kom i kontakt med det flytende vannet, strømmet vann fra innsjøen 30–40 meter opp i borehullet før hullet frøs igjen. Forskerne ønsker i neste omgang å hente opp prøver fra dette nylig frosne vannet for å analysere det. I mars 2013 kunngjorde forskerne funnet av en ny bakterieart i vannprøve hentet opp fra Vostoksjøen.
| Vostoksjøen er en underjordisk innsjø under den antarktiske isen. Innsjøen er høyst sannsynlig verdens største innsjø under is.
Innsjøen har vært isolert i minst 20 millioner år, men vannet i sjøen er bare en halv million år gammelt. Innsjøen ligger 4 kilometer under den russiske forskningsstasjonen Vostok. Den er 240 kilometer lang og 50 kilometer bred. I midten av vatnet er det en forhøyning, noe som betyr at det kan være to forskjellige typer miljøer i de to delene av vannet.
Vostoksjøen ble oppdaget i 1996 av japanske, britiske og russiske forskere. Et prosjekt for å utforske sjøen begynte i 2007 og vil holde på i minst 10 år. Den 5. februar 2012 nådde russiske forskere innsjøens overflate etter å ha boret gjennom 3 769,2 meter is. Det ble brukt parafin i sluttfasen av boringen for å hindre tilfrysing av borehullet, og enkelte forskere fryktet at parafinen skulle forurense vannprøvene som skal hentes opp. I det borehodet kom i kontakt med det flytende vannet, strømmet vann fra innsjøen 30–40 meter opp i borehullet før hullet frøs igjen. Forskerne ønsker i neste omgang å hente opp prøver fra dette nylig frosne vannet for å analysere det. I mars 2013 kunngjorde forskerne funnet av en ny bakterieart i vannprøve hentet opp fra Vostoksjøen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lake Vostok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(nb) www.aftenposten om Vostoksjøen | Vostoksjøen er en underjordisk innsjø under den antarktiske isen. Innsjøen er høyst sannsynlig verdens største innsjø under is. | 4,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_helseministre | 2023-02-04 | Liste over Færøyenes helseministre | ['Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Helseministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í heilsumálum) er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Helsedepartementet. Helsedepartementet har ansvar for blant annet sykehusvesenet, rusbehandling, psykiatri, forebyggende helsetiltak, apotekvesenet og familie- og arverett. I 2015 ble Helsedepartementet tilført noen ansvarsområder fra det nedlagte Innenriksdepartementet, som kommunene, olje, energi, miljøvern, byggesaker og matrikulering. Før innføringen av departementsstrukturen i 1998, fulgte helsesakene som regel arbeids- og sosialsaker. Sosial- og helsedepartementet ble opprettet i 1998, delt i 2002, slått sammen i 2004, og delt igjen i 2008.
| Helseministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í heilsumálum) er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Helsedepartementet. Helsedepartementet har ansvar for blant annet sykehusvesenet, rusbehandling, psykiatri, forebyggende helsetiltak, apotekvesenet og familie- og arverett. I 2015 ble Helsedepartementet tilført noen ansvarsområder fra det nedlagte Innenriksdepartementet, som kommunene, olje, energi, miljøvern, byggesaker og matrikulering. Før innføringen av departementsstrukturen i 1998, fulgte helsesakene som regel arbeids- og sosialsaker. Sosial- og helsedepartementet ble opprettet i 1998, delt i 2002, slått sammen i 2004, og delt igjen i 2008.
== Fotnoter ==
== Referanser == | Helseministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í heilsumálum) er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Helsedepartementet. Helsedepartementet har ansvar for blant annet sykehusvesenet, rusbehandling, psykiatri, forebyggende helsetiltak, apotekvesenet og familie- og arverett. | 4,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_kulturministre | 2023-02-04 | Liste over Færøyenes kulturministre | ['Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Kulturministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í mentamálum) er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har ansvar for saksfeltene undervisning, forskning, kultur, kirke, media, idrett og andre fritidsaktiviteter. Departementet skiftet navn fra Undervisnings- og kulturdepartementet i 2002. Før innføringen av departementsstrukturen i 1998, fulgte kultursakene som regel skole- og sosialsaker.
| Kulturministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í mentamálum) er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har ansvar for saksfeltene undervisning, forskning, kultur, kirke, media, idrett og andre fritidsaktiviteter. Departementet skiftet navn fra Undervisnings- og kulturdepartementet i 2002. Før innføringen av departementsstrukturen i 1998, fulgte kultursakene som regel skole- og sosialsaker.
== Referanser == | Kulturministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í mentamálum) er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har ansvar for saksfeltene undervisning, forskning, kultur, kirke, media, idrett og andre fritidsaktiviteter. | 4,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedro_Roberto_Silva_Botelho | 2023-02-04 | Pedro Roberto Silva Botelho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for CA Paranaense', 'Kategori:Fotballspillere for Celta de Vigo', 'Kategori:Fotballspillere for FC Cartagena', 'Kategori:Fotballspillere for Figueirense FC', 'Kategori:Fotballspillere for GD Estoril Praia', 'Kategori:Fotballspillere for Levante UD', 'Kategori:Fotballspillere for Rayo Vallecano', 'Kategori:Fotballspillere for UD Salamanca', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra São Salvador', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pedro Roberto Silva Botelho, kjent som Pedro (født 14. desember 1989 i Salvador) er brasiliansk fotballspiller fra som spiller for den brasilianske klubben Clube Atlético Paranaense. Han spiller enten venstre back eller venstre midtbane. Hans foretrukne posisjon er venstre midtbane.
I juli 2007, etter en avtale mellom Arsenal og Figueirense, ble Pedro solgt til Emirates Stadium. Han ble deretter umiddelbart utlånt av Arsenal til UD Salamanca i spansk andredivisjon for resten av 2007/2008-sesongen. Dette var på grunn av at han trengte arbeidstillatelse for å spille i England. I 2008 returnerte Pedro til Arsenal for trening, for deretter å bli lånt ut til klubbene Celta de Vigo (2009–2010), FC Cartagena (2010–2011), Rayo Vallecano (2011–2012) og Levante UD (2012). Sommeren 2012 returnerte han til hjemlandet, hvor han skrev under på en kontrakt med Clube Atlético Paranaense.
| Pedro Roberto Silva Botelho, kjent som Pedro (født 14. desember 1989 i Salvador) er brasiliansk fotballspiller fra som spiller for den brasilianske klubben Clube Atlético Paranaense. Han spiller enten venstre back eller venstre midtbane. Hans foretrukne posisjon er venstre midtbane.
I juli 2007, etter en avtale mellom Arsenal og Figueirense, ble Pedro solgt til Emirates Stadium. Han ble deretter umiddelbart utlånt av Arsenal til UD Salamanca i spansk andredivisjon for resten av 2007/2008-sesongen. Dette var på grunn av at han trengte arbeidstillatelse for å spille i England. I 2008 returnerte Pedro til Arsenal for trening, for deretter å bli lånt ut til klubbene Celta de Vigo (2009–2010), FC Cartagena (2010–2011), Rayo Vallecano (2011–2012) og Levante UD (2012). Sommeren 2012 returnerte han til hjemlandet, hvor han skrev under på en kontrakt med Clube Atlético Paranaense.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pedro Botelho (footballer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pedro Roberto Silva Botelho – Transfermarkt
(en) Pedro Roberto Silva Botelho – FootballDatabase.eu
(en) Pedro Roberto Silva Botelho – Soccerway
(en) Pedro Roberto Silva Botelho – Fora De Jogo
(en) Pedro Roberto Silva Botelho – Sambafoot
(es) Pedro Roberto Silva Botelho – as.com | Pedro Roberto Silva Botelho, kjent som Pedro (født 14. desember 1989 i Salvador) er brasiliansk fotballspiller fra som spiller for den brasilianske klubben Clube Atlético Paranaense. | 4,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eleanor_Holmes_Norton | 2023-02-04 | Eleanor Holmes Norton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eleanor Holmes Norton (født 13. juni 1937) er en amerikansk jurist og politiker og representerer District of Columbia (DC) som delegat uten stemmerett i den føderale Kongressen.
Norton studerte jus ved Yale University og var aktiv i borgerrettighetsbevegelsen som student. Hun ble utnevnt av president Jimmy Carter som den første kvinnelige leder i Equal Employment Opportunity Commission.
I 1990 ble Norton valgt til delegat for DC i Kongressen, og hun har blitt gjenvalgt hvert annet år siden. Hun representerer Det demokratiske parti. Som delegat for DC har hun ikke stemmerett i Kongressen, men kan delta og stemme i komiteer.
| Eleanor Holmes Norton (født 13. juni 1937) er en amerikansk jurist og politiker og representerer District of Columbia (DC) som delegat uten stemmerett i den føderale Kongressen.
Norton studerte jus ved Yale University og var aktiv i borgerrettighetsbevegelsen som student. Hun ble utnevnt av president Jimmy Carter som den første kvinnelige leder i Equal Employment Opportunity Commission.
I 1990 ble Norton valgt til delegat for DC i Kongressen, og hun har blitt gjenvalgt hvert annet år siden. Hun representerer Det demokratiske parti. Som delegat for DC har hun ikke stemmerett i Kongressen, men kan delta og stemme i komiteer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eleanor Holmes Norton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Eleanor Holmes Norton på Twitter
Eleanor Holmes Norton på Facebook
Eleanor Holmes Norton på Instagram
Eleanor Holmes Norton på YouTube
(en) Eleanor Holmes Norton hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Eleanor Holmes Norton (født 13. juni 1937) er en amerikansk jurist og politiker og representerer District of Columbia (DC) som delegat uten stemmerett i den føderale Kongressen. | 4,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crash_(1996) | 2023-02-04 | Crash (1996) | ['Kategori:Adapsjoner av verk av J.G. Ballard', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Britiske thrillerfilmer', 'Kategori:Canadiske dramafilmer', 'Kategori:Canadiske thrillerfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Erotiske thrillere', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1996', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Crash er en kanadisk-britisk erotisk dramathriller fra 1996 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av James Spader, Holly Hunter, Elias Koteas, Deborah Kara Unger og Rosanna Arquette. Filmen er basert på J. G. Ballards roman Crash fra 1973.
Crash ble viden ansett som kontroversiell da den kom, mest grunnet dens direkte sexskildringer av sadomasochisme og aktørenes erotiske forhold til bilulykker. I Norge fikk filmen 18 års aldersgrense av Statens filmtilsyn med begrunnelsen: «Filmens kombinasjon av sex og nær-døden-opplevelser tilsier spesiell voksengrense 18 år». Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var «pervers». Den ble også nektet vist i store deler av London.Regissøren David Cronenberg vant juryens spesialpris for filmen i Cannes. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne
| Crash er en kanadisk-britisk erotisk dramathriller fra 1996 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av James Spader, Holly Hunter, Elias Koteas, Deborah Kara Unger og Rosanna Arquette. Filmen er basert på J. G. Ballards roman Crash fra 1973.
Crash ble viden ansett som kontroversiell da den kom, mest grunnet dens direkte sexskildringer av sadomasochisme og aktørenes erotiske forhold til bilulykker. I Norge fikk filmen 18 års aldersgrense av Statens filmtilsyn med begrunnelsen: «Filmens kombinasjon av sex og nær-døden-opplevelser tilsier spesiell voksengrense 18 år». Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var «pervers». Den ble også nektet vist i store deler av London.Regissøren David Cronenberg vant juryens spesialpris for filmen i Cannes. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne
== Handling ==
Handlingen er lagt til Toronto i Canada og spinner rundt ekteparet James (James Spader) og Catherine (Deborah Unger). Paret pleier allerede et noe spesielt seksualliv, men dette når nye høyder da James en dag involveres i en voldsom bilkrasj hvor en mann omkommer, mens offerets kone; doktor Helen Remington (Holly Hunter) overlever. Etter sykehusoppholdet møtes James og Helen på en bilkirkegård og innleder et heftig forhold, et forholdt der parets seksuelle aktiviteter på en sykelig måte er koblet opp til bilulykker. De to blir etterhvert koblet til en mann kalt Vaughan. Han leder en kult som er besatt av bilulykker.
Crash beveger seg i et urovekkende grenseland mellom lyst og død og handler om en subkultur hvor seksuell opphisselse og dødsangst er nært knyttet sammen
== Om filmen ==
Filmen fikk blandet mottakelse i Nord-Amerika og har oppnådd 58 % på Rotten Tomatoes (2016). Den fikk imidlertid god omtale av den kjente filmkritikeren Roger Ebert som brukte ord som «utfordrende, modig og original».Filmen gjorde det kommersielt meget dårlig i USA og spilte bare inn drøyt $2 millioner.Crash fikk høyeste aldersgrense de fleste steder i verden, blant annet i USA der den uklippede versjonen fikk en NC-17 grense (som er lite brukt voksensensur).
=== Priser og nominasjoner ===
Den vant juryens spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes og var også nominert til Gullpalmen. Den vant også seks Genie Award og var nominert til ytterligere to. I 1998 ble den nominert til en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors (USA).
Det kan også nevnes at den i 1998 vant en pris ved Adult Video News Awards i kategorien "beste alternative pornofilm".
=== I Norge ===
Filmen ble dårlig mottatt av norske anmeldere. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som «en trist liten film om seksuell perversjon i en sær beretning om et ektepar som dras inn i en bisarr og skremmende sfære der leken med bildøden gir de mest storartede orgasmer». VGs anmelder gav den terningkast to og beskrev den som «kollisjonsporno». Anmelderen skrev videre at: «...i hovedsak er Crash en tålmodighetsprøve, en temmelig kjedelig opplevelse... Men kjedelig er kjedelig. Provoserende er Crash ment å være, det er det som er advarselens våpen. Men hvordan den kan oppleves spekulativt, er en gåte. Tristere blir det ikke».Psykiater og filmkritiker Finn Skårderud skrev i 1996 at filmen dels handler om dekadente kropper, om å tenne seksuelt av trafikkulykker. Og dels er det en film som forsøker å gjøre noe med kroppen din. Han utdypet videre at: «Én måte å se filmen på er at Cronenberg ikke har fått det til denne gangen (til forskjell fra hans mesterlige «Tvillingskjebner», 1988). Det er simpelthen kjedelig, og filmen er et langt, tomt og trafikalt serieknull. En annen og langt mer sjenerøs måte å se den på - og nå snakker hodet - er at han har villet det slik. Han ville være pornograf (riktignok blyg); med pornografi definert som kalde bilder som minner om at det et eller annet sted finnes en god erotikk. Han vil vise oss kjedsomheten, og gjør det ved å lage en kjedelig film». Han avsluttet med å skrive at: «Det mest stimulerende med Cronenberg er at han etterlater en tvil. «Crash» er ekkel, ja, barnslig også, men også noe mer? Vanskene med å la seg kategorisere er i seg selv et talent».Forbudet på Oslo Kinematografer
Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var pervers, skadelig og dårlig. Beslutningen til Hanssen ble omstridt og avstedskom en del debatter og reaksjoner. Særlig sterke var reaksjonene til filmens regissør, David Cronenberg, som kalte Hanssen for en diktator og uttalte at «hun oppfatter kinopublikum som sin egen eiendom, noe hun kan bestemme over». Hanssen hevdet på sin side at Crash var en orgie i pervers seksualitet, at hun ikke var stand til å anbefale og tilby verket til Oslo-folk. Debatten mellom de to ble kringkastet i NRKs Ukeslutt.Flere filmklubber i Oslo viste imidlertid filmen, blant annet Rockefeller og Cinemateket.
== I rollene ==
James Spader ... James Ballard
Deborah Kara Unger ... Catherine Ballard
Elias Koteas ... Vaughan
Holly Hunter ... Dr. Helen Remington
Rosanna Arquette ... Gabrielle
Peter MacNeill ... Colin Seagrave
Boyd Banks ... Grip
David Cronenberg ... stemmen til "bilskrot"-selger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Crash på Internet Movie Database
(no) Crash hos Filmfront
(da) Crash i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Crash på Allociné
(nl) Crash på MovieMeter
(en) Crash på AllMovie
(en) Crash på Turner Classic Movies
(en) Crash på Rotten Tomatoes
(en) Crash på Metacritic
(en) Crash på Box Office Mojo
Filmtrailer (YouTube) | 4. oktober 1996 (Canada)25. | 4,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ORPS | 2023-02-04 | ORPS | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske dramaserier', 'Kategori:Norske ungdomsserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | ORPS er en norsk dramaserie for ungdom som ble sendt på NRK i 2009. Serien gikk lørdager og bestod av 8 episoder.Seriens oppfølger, spillefilmen ORPS – The Movie, hadde premiere på norske kinoer 6. mars samme år.
| ORPS er en norsk dramaserie for ungdom som ble sendt på NRK i 2009. Serien gikk lørdager og bestod av 8 episoder.Seriens oppfølger, spillefilmen ORPS – The Movie, hadde premiere på norske kinoer 6. mars samme år.
== Handling ==
Ikko, Ling, Amalie, Babb og Murmel spiller i Gamle Tomter musikkorps. De trives veldig godt i korpset og dirigenten deres, den eksentriske Morris, er alltid blid og hyggelig mot dem. En dag får Morris sparken og jobben som dirigent erstattes av den ondskapsfulle Elsebeth Bull. Elsebeth legger de fem ungdommene ut for hat og er slem mot dem. De fem vennene står sammen og prøver å bekjempe henne.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) ORPS på Internet Movie Database
(no) ORPS på NRK TV | ORPS – The Movie er en norsk familiefilm fra 2009. Den er regissert av Atle Knudsen, og er en fortsettelse av tv-serien ORPS, som ble sendt på NRK1 vinteren 2009 i forkant av filmpremieren. | 4,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Larsen | 2023-02-04 | Vibeke Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere fra Ap', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vibeke Larsen (født 15. juni 1971) er en samisk politiker (Šiella) fra Norge. Hun var sametingspresident fra desember 2016 til 2017.
Hun har representert Arbeiderpartiet på Sametinget i tre perioder, siden 2005. Hun var medlem av Sametingsrådet 2007–2013, mens Egil Olli var president. I perioden 2013–2016 var hun Arbeiderpartiets parlamentariske leder inntil hun ble sametingspresident i desember 2016.
Hun har sittet på Sametinget siden 2004, da hun overtok for Per Solli, som hun var vararepresentant for. Hun var sametingsrepresentant 2005–2009 for Nordre Nordland valgkrets, og var fra 2007 medlem av medlem i Sametingsrådet, Oppvekst- og utdanningskomiteen og Samisk parlamentarisk råd. Fra 2005 til 2007 var hun medlem i Plan- og finanskomiteen, samt i møtelederskapet.
Ved sametingsvalget 2009 ble hun igjen valgt inn på Sametinget for perioden 2009–2013. 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Inga-Lill Sundset overtok da Vibeke Larsens plass som sametingsrepresentant.
| Vibeke Larsen (født 15. juni 1971) er en samisk politiker (Šiella) fra Norge. Hun var sametingspresident fra desember 2016 til 2017.
Hun har representert Arbeiderpartiet på Sametinget i tre perioder, siden 2005. Hun var medlem av Sametingsrådet 2007–2013, mens Egil Olli var president. I perioden 2013–2016 var hun Arbeiderpartiets parlamentariske leder inntil hun ble sametingspresident i desember 2016.
Hun har sittet på Sametinget siden 2004, da hun overtok for Per Solli, som hun var vararepresentant for. Hun var sametingsrepresentant 2005–2009 for Nordre Nordland valgkrets, og var fra 2007 medlem av medlem i Sametingsrådet, Oppvekst- og utdanningskomiteen og Samisk parlamentarisk råd. Fra 2005 til 2007 var hun medlem i Plan- og finanskomiteen, samt i møtelederskapet.
Ved sametingsvalget 2009 ble hun igjen valgt inn på Sametinget for perioden 2009–2013. 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Inga-Lill Sundset overtok da Vibeke Larsens plass som sametingsrepresentant.
== Sametingsrådet Larsen ==
Larsen ble i desember 2016 valgt til sametingspresident. Rådet hun dannet besto av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre. Fra desember 2016 til 28. januar 2017 besto rådet av president Vibeke Larsen (Ap), Ronny Wilhelmsen som visepresident (Ap), Mariann Wollmann Magga (Ap), Lars Filip Paulsen (H), Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja). Den 28. januar 2017 meddelte Larsen at hun gikk av som sametingspresident, men innen et døgn hadde hun omgjort denne beslutningen.Fra 28. januar 2017 til plenum i mars besto rådet av president Vibeke Larsen (uavhengig), Mariann Wollmann Magga (AP), Lars Filip Paulsen (H) og Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja).
Fra plenumsmøte i mars 2017 besto rådet av president Vibeke Larsen (uavhengig), visepresident Lars Filip Paulsen (H), Mariann Wollmann Magga (AP), Per Mathis Oskal (AP) og Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja).
== Šiella ==
Da Vibeke Larsen ble valgt til sametingspresident, gikk Helga Pedersen av som sametingspresidentkandidat for Arbeiderpartiet til sametingsvalget i 2017. Arbeiderpartiet måtte deretter nominere en ny presidentkandidat for Sametingsvalget 2017. På det ekstraordinære nomiasjonsmøtet 28. januar 2017 fikk Ronny Wilhelmsen 21 stemmer, og Vibeke Larsen fikk 17 stemmer i andre runde. Wilhelmsen ble deretter presidentkandidat.
Vibeke Larsen gikk ut av Arbeiderpartiet, og ble uavhengig på sametinget. Hun dannet et nytt samisk sosialdemokratiskt parti som heter Šiella. Partiet stilte liste i seks valgkretser i 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Vibeke Larsen i Store norske leksikon | Vibeke Larsen (født 15. juni 1971) er en samisk politiker (Šiella) fra Norge. | 4,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tord_H%C3%B8ivik | 2023-02-04 | Tord Høivik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske statistikere'] | Tord Høivik (født 19. februar 1942) arbeider ved Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.
Han ble i 1969 cand.real. i matematisk statistikk ved Universitetet i Oslo.
Fra 1969 til 1991 arbeidet Tord Høivik som forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han i to perioder var instituttleder. Denne perioden ble avbrutt av fem år ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo og to utenlandsopphold som forsker (Mexico og Tanzania).
| Tord Høivik (født 19. februar 1942) arbeider ved Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.
Han ble i 1969 cand.real. i matematisk statistikk ved Universitetet i Oslo.
Fra 1969 til 1991 arbeidet Tord Høivik som forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han i to perioder var instituttleder. Denne perioden ble avbrutt av fem år ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo og to utenlandsopphold som forsker (Mexico og Tanzania).
== Eksterne lenker ==
Plinius Høiviks blogg
(no) Publikasjoner av Tord Høivik i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Tord Høivik i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Tord Høivik (født 19. februar 1942) arbeider ved Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. | 4,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asker-ulykken | 2023-02-04 | Asker-ulykken | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:1972 i Norge', 'Kategori:59,8°N', "Kategori:Akershus' samferdselshistorie", 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Braathens', 'Kategori:Flyulykker i 1972', 'Kategori:Flyulykker i Norge', 'Kategori:Kontrollert flyvning inn i terreng', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Fokker F28'] | Asker-ulykken var en flyulykke som hendte den 23. desember 1972 da Flight 239 fra Braathens SAFE på vei fra Ålesund lufthavn, Vigra til Oslo lufthavn, Fornebu styrtet ved Asker og 40 mennesker omkom. En overlevende dansk statsborger døde som følge av senskader i 1976, ifølge Dagbladets utgave 23. desember 1992. Ulykken var den verste flyulykken med et norsk flyselskap inntil Partnair-ulykken i 1989, og en av verste på norsk jord inntil Operafjell-ulykken i 1996. Ulykken ble også den første fatale styrten for flytypen Fokker F28 Fellowship. Den verste flyulykken i fastlandsnorge er flyulykken i Lavangen 11. oktober 1944, der 51 mennesker omkom.
| Asker-ulykken var en flyulykke som hendte den 23. desember 1972 da Flight 239 fra Braathens SAFE på vei fra Ålesund lufthavn, Vigra til Oslo lufthavn, Fornebu styrtet ved Asker og 40 mennesker omkom. En overlevende dansk statsborger døde som følge av senskader i 1976, ifølge Dagbladets utgave 23. desember 1992. Ulykken var den verste flyulykken med et norsk flyselskap inntil Partnair-ulykken i 1989, og en av verste på norsk jord inntil Operafjell-ulykken i 1996. Ulykken ble også den første fatale styrten for flytypen Fokker F28 Fellowship. Den verste flyulykken i fastlandsnorge er flyulykken i Lavangen 11. oktober 1944, der 51 mennesker omkom.
== Ulykken ==
Ulykkesårsaken er aldri helt klarlagt. Havarikommisjonen kunne konstatere at flyet fløy inn i skogen rundt fire nautiske mil ute av kurs i mørke og tåke under nedstigning for landing mot øst på Fornebus rullebane 06 (øst-nordøst), men de bakenforliggende årsaker til kursavviket kunne ikke fastlegges. Flyet styrtet i nærheten av vannet Asdøltjern, omkring 15 kilometer fra Fornebu.
Flyet fløy for lavt i forhold til innflyvningsruten og var i tillegg ute av kurs med ti nautiske mil sett ut fra ILS, enten på grunn av at mannskapet ønsket å ta en snarvei eller fordi ILS–systemet ikke fungerte slik det skulle. Da dette skjedde, hadde for øvrig besetningen private samtaler angående julen med områdekontrollen.(referanse? Nrks"Hele historien" sier at de private samtalene var med tårnet på Fornebu). Tåke og lavt skydekke kan også ha vært avgjørende faktorer.
Da redningsmannskapet ankom ulykkesstedet rundt kl 23.00 fant de bare syv overlevende, hvorav to døde kort tid etter. Flyet hadde 42 passasjerer og en besetning på 3. Av de totalt 45 personene som var om bord mistet 40 personer livet. I tillegg skal en person som overlevde selve ulykken, ha dødd i 1976 som følge av senskader. Det har i ettertid blitt reist et minnesmerke over flyulykken ved stien omtrent 250 meter nordøst for Myggheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aviation-safety.net – Informasjon om Braathens Flight 239
Airsafe.com – Oversikt over fatale ulykker med Braathens SAFE siden 1970
Airliners.net – Bilde av flyet før ulykken | | språk = Norsk | 4,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maspalomas | 2023-02-04 | Maspalomas | ['Kategori:15°V', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Kanariøyene', 'Kategori:Gran Canaria', 'Kategori:Sider med kart'] | Maspalomas er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando de Maspalomas, og Playa del Inglés. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya (900 moh.). Men på grunn av at veksten i kommunen foregår i de sydlige områdene har man valgt å legge stadig mer av den kommunale forvaltningen og de kommunale kontorene her. Navnet Maspalomas brukes ofte som fellesbetegnelse på de fire byene sør i kommunen.
Sørøstlige del av Maspalomas består av de velkjente sanddynene som delvis er fredet (naturreservat). Midtre og østlige deler består av lave ferieboliger (bungalower), golfbaner, parker og andre areal som er mer eller mindre klare for utbygging. Den nordvestlige del omfatter bydelen Sonnenland, mens søndre del kalles Las Meloneras. Her finnes flere luksushoteller, kasino og flere store kjøpesentre. Av attraksjoner kan nevnes fornøyelsesparken Holiday World og vannparken Aqualand. Meloneras huser også et kulturhus og et kongressenter.
| Maspalomas er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando de Maspalomas, og Playa del Inglés. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya (900 moh.). Men på grunn av at veksten i kommunen foregår i de sydlige områdene har man valgt å legge stadig mer av den kommunale forvaltningen og de kommunale kontorene her. Navnet Maspalomas brukes ofte som fellesbetegnelse på de fire byene sør i kommunen.
Sørøstlige del av Maspalomas består av de velkjente sanddynene som delvis er fredet (naturreservat). Midtre og østlige deler består av lave ferieboliger (bungalower), golfbaner, parker og andre areal som er mer eller mindre klare for utbygging. Den nordvestlige del omfatter bydelen Sonnenland, mens søndre del kalles Las Meloneras. Her finnes flere luksushoteller, kasino og flere store kjøpesentre. Av attraksjoner kan nevnes fornøyelsesparken Holiday World og vannparken Aqualand. Meloneras huser også et kulturhus og et kongressenter.
== Navnet ==
Direkte oversatt betyr Maspalomas «flere duer». Imidlertid er navnet en forvanskning av Rodrigo Mas de Palomar, en erobrer fra Mallorca som hadde skaffet seg landområder på sørkysten av Gran Canaria.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maspalomas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Playas de Canarias – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell turistinfo Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
Maspalomas' offisielle hjemmeside (på tysk, engelsk og spansk)
Nyttig informasjon om Gran Canaria | thumb|right|En bakgate i El Patronato | 4,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_Sommer-OL_1920 | 2023-02-04 | Italia under Sommer-OL 1920 | ['Kategori:1920 i Italia', 'Kategori:Italia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920'] | Italia under Sommer-OL 1920. 162 sportsutøvere fra Italia, 161 menn og én kvinne, deltok under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De deltok i boksing, fekting, fotball, friidrett, hestesport, moderne femkamp, sykling, stuping og turn. Italia endte på syvendeplass i den uoffisielle rangeringer med tretten gull- fem sølv og fem bronsemedaljer.
| Italia under Sommer-OL 1920. 162 sportsutøvere fra Italia, 161 menn og én kvinne, deltok under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De deltok i boksing, fekting, fotball, friidrett, hestesport, moderne femkamp, sykling, stuping og turn. Italia endte på syvendeplass i den uoffisielle rangeringer med tretten gull- fem sølv og fem bronsemedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 29. oktober 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Italia under Sommer-OL 1920. 162 sportsutøvere fra Italia, 161 menn og én kvinne, deltok under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. | 4,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Upperdog | 2023-02-04 | Upperdog | ['Kategori:Amanda for beste norske film', 'Kategori:Amandaprisen 2010', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vinnere av Sølvklumpen'] | Upperdog er en norsk spillefilm som hadde premiere 26. august 2009. Den er den andre langfilmen som regisseres av Sara Johnsen, som også har skrevet manus. Filmmusikken er ved Marcus Paus.
Handlingen kretser rundt en hjemvendt norsk soldat fra Afghanistan; polske Maria, som jobber som hushjelp og oppvasker i Norge med en sønn i Polen; hennes venninne Yanne, som jobber på asiatisk restaurant og Axel, en overklassegutt som har problemer med å binde seg. Yanne og Axel er adoptert, men har havnet i forskjellige familier, Axel i en rik vestkantfamilie og Yanne i en vanligere familie, men uten at Axel vet at de er søsken.
| Upperdog er en norsk spillefilm som hadde premiere 26. august 2009. Den er den andre langfilmen som regisseres av Sara Johnsen, som også har skrevet manus. Filmmusikken er ved Marcus Paus.
Handlingen kretser rundt en hjemvendt norsk soldat fra Afghanistan; polske Maria, som jobber som hushjelp og oppvasker i Norge med en sønn i Polen; hennes venninne Yanne, som jobber på asiatisk restaurant og Axel, en overklassegutt som har problemer med å binde seg. Yanne og Axel er adoptert, men har havnet i forskjellige familier, Axel i en rik vestkantfamilie og Yanne i en vanligere familie, men uten at Axel vet at de er søsken.
== Skuespillere ==
Hermann Sabado – Axel
Agnieszka Grochowska – Maria
Mads Sjøgård Pettersen – Per
Bang Chau – Yanne
Ole Paus – Fredrik, Axels adoptivfar
Yngvild Støen Grotmol – Susanne Holmboe
Birgitte Victoria Svendsen – Axels adoptivmor
Kjersti Holmen – Else Beate
Tone Danielsen – Yannes adoptivmor
== Priser ==
Under Kosmorama i Trondheim fikk medvirkende i Upperdog fire tildelinger av Kanonprisen 2009: prisen for beste regi til Sara Johnsen, prisen for beste manus til Sara Johnsen; prisen for beste foto til John Andreas Andersen og prisen for beste klipp til Žaklina Stojcevska. I tillegg var filmen nominert til beste kvinnelige hovedrolle (Agnieszka Grochowska), beste mannlige hovedrolle (Hermann Sabado), beste produsent (Christian Fredrik Martin og Asle Vatn) og beste filmmusikk (Marcus Paus). Kanonprisens vinnere avgjøres etter avstemning blant medlemmene i de forskjellige fagforbundene innen film i Norge.
Filmen ble tildelt Filmkritikerprisen for beste langfilm i 2009, og under filmfestivalen i Rouen i 2010 ble filmen tildelt juryens hovedpris.Under Filmfestivalen i Haugesund i 2010 ble filmen tildelt fem Amandapriser: Beste norske kinofilm, beste regi til Sara Johnsen, beste kvinnelige hovedrolle til Agnieszka Grochowska, beste klipp til Žaklina Stojcevska og beste foto til John Andreas Andersen. Filmen var i tillegg nominert i ytterligere tre klasser: beste mannlige hovedrolle (Hermann Sabado), beste filmnauns (Sara Johnsen) og beste lyddesign (Stephan Konken).Filmen ble nominert som norsk kandidat til Nordisk råds filmpris i 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Upperdog på Internet Movie Database
(no) Upperdog i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Upperdog hos Filmfront
(sv) Upperdog i Svensk Filmdatabas
(da) Upperdog i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Upperdog på Allociné
(nl) Upperdog på MovieMeter
(en) Upperdog på AllMovie
(en) Upperdog på Rotten Tomatoes
Filmens nettsted og blogg
Upperdog på Filmweb | hos Norsk filmfond. | 4,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maspalomas | 2023-02-04 | Maspalomas | ['Kategori:15°V', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Kanariøyene', 'Kategori:Gran Canaria', 'Kategori:Sider med kart'] | Maspalomas er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando de Maspalomas, og Playa del Inglés. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya (900 moh.). Men på grunn av at veksten i kommunen foregår i de sydlige områdene har man valgt å legge stadig mer av den kommunale forvaltningen og de kommunale kontorene her. Navnet Maspalomas brukes ofte som fellesbetegnelse på de fire byene sør i kommunen.
Sørøstlige del av Maspalomas består av de velkjente sanddynene som delvis er fredet (naturreservat). Midtre og østlige deler består av lave ferieboliger (bungalower), golfbaner, parker og andre areal som er mer eller mindre klare for utbygging. Den nordvestlige del omfatter bydelen Sonnenland, mens søndre del kalles Las Meloneras. Her finnes flere luksushoteller, kasino og flere store kjøpesentre. Av attraksjoner kan nevnes fornøyelsesparken Holiday World og vannparken Aqualand. Meloneras huser også et kulturhus og et kongressenter.
| Maspalomas er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando de Maspalomas, og Playa del Inglés. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya (900 moh.). Men på grunn av at veksten i kommunen foregår i de sydlige områdene har man valgt å legge stadig mer av den kommunale forvaltningen og de kommunale kontorene her. Navnet Maspalomas brukes ofte som fellesbetegnelse på de fire byene sør i kommunen.
Sørøstlige del av Maspalomas består av de velkjente sanddynene som delvis er fredet (naturreservat). Midtre og østlige deler består av lave ferieboliger (bungalower), golfbaner, parker og andre areal som er mer eller mindre klare for utbygging. Den nordvestlige del omfatter bydelen Sonnenland, mens søndre del kalles Las Meloneras. Her finnes flere luksushoteller, kasino og flere store kjøpesentre. Av attraksjoner kan nevnes fornøyelsesparken Holiday World og vannparken Aqualand. Meloneras huser også et kulturhus og et kongressenter.
== Navnet ==
Direkte oversatt betyr Maspalomas «flere duer». Imidlertid er navnet en forvanskning av Rodrigo Mas de Palomar, en erobrer fra Mallorca som hadde skaffet seg landområder på sørkysten av Gran Canaria.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maspalomas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Playas de Canarias – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell turistinfo Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
Maspalomas' offisielle hjemmeside (på tysk, engelsk og spansk)
Nyttig informasjon om Gran Canaria | Maspalomas er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando de Maspalomas, og Playa del Inglés. | 4,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_brandenburgske_afrikanske_kompani | 2023-02-04 | Det brandenburgske afrikanske kompani | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brandenburg', 'Kategori:Handelskompanier', 'Kategori:Preussen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slavehandel'] | Det brandenburgske-afrikanske kompani var et brandenburg-prøyssisk handelskompani, som drev oversjøisk handel med Vest-Afrika. Selskapet deltok i den europeiske trekantfarten, mellom Europa, Afrika og Amerika, og handelsvarene var bl.a. slaver. Hjemmehavnen var Emden, og selskapet hadde et støttepunkt i Vest-Afrika, bl.a. kolonien eller handelsfortet Gross Friedrichsburg.
Kompaniet eksisterte fra 1682 til det ble oppløst i 1711. Selskapet regnes som det første tyske aksjeselskap.
| Det brandenburgske-afrikanske kompani var et brandenburg-prøyssisk handelskompani, som drev oversjøisk handel med Vest-Afrika. Selskapet deltok i den europeiske trekantfarten, mellom Europa, Afrika og Amerika, og handelsvarene var bl.a. slaver. Hjemmehavnen var Emden, og selskapet hadde et støttepunkt i Vest-Afrika, bl.a. kolonien eller handelsfortet Gross Friedrichsburg.
Kompaniet eksisterte fra 1682 til det ble oppløst i 1711. Selskapet regnes som det første tyske aksjeselskap.
== Se også ==
Dansk-norsk slavehandel
Svensk slavehandel
== Litteratur ==
Ulrich van der Heyden: Rote Adler an Afrikas Küste. Die brandenburgisch-preußische Kolonie Großfriedrichsburg in Westafrika, Selignow-Verlag, Berlin, 2001, ISBN 3-933889-04-9
== Eksterne lenker ==
Brandenburg und Ostfriesland; Dissertation über die Bedeutung Emdens für den brandenburgischen Überseehandel
Arbeitspapier zum brandenburgischen Überseehandel des 17. und 18. Jh.; (sehr ausführlich)
kurzer geschichtlicher Überblick zur Kompanie
Website mit Thema kurbrandenburgische Kolonien; (Teilweise Verwendung von überholten nationalistischen Texten; aber auch zeitgenössische Beiträge) | Det brandenburgske-afrikanske kompani var et brandenburg-prøyssisk handelskompani, som drev oversjøisk handel med Vest-Afrika. Selskapet deltok i den europeiske trekantfarten, mellom Europa, Afrika og Amerika, og handelsvarene var bl. | 4,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aldo_Nadi | 2023-02-04 | Aldo Nadi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Italienske fektere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Livorno'] | Aldo Nadi (født 29. april 1899 i Livorno, død 10. november 1965 i Los Angeles) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nadi ble olympisk mester i fekting tre ganger under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransene i florett, kårde og sabel. Han vant også en sølvmedalje i den individuelle konkurransen i sabel, gullmedaljen ble vunnet av broren Nedo Nadi.
Aldo Nadi emigrerte til USA i 1935. Han deltok også med en filmrolle i Å ha og ikke ha fra 1944.
| Aldo Nadi (født 29. april 1899 i Livorno, død 10. november 1965 i Los Angeles) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nadi ble olympisk mester i fekting tre ganger under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransene i florett, kårde og sabel. Han vant også en sølvmedalje i den individuelle konkurransen i sabel, gullmedaljen ble vunnet av broren Nedo Nadi.
Aldo Nadi emigrerte til USA i 1935. Han deltok også med en filmrolle i Å ha og ikke ha fra 1944.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Gull i fekting, kårde lagkonkurranse Italia
1920 Antwerpen - Gull i fekting, sabel lagkonkurranse Italia
1920 Antwerpen - Gull i fekting, florett lagkonkurranse Italia
1920 Antwerpen - Sølv i fekting, sabel
== Eksterne lenker ==
(en) Aldo Nadi – Olympics.com
(en) Aldo Nadi – Olympic.org
(en) Aldo Nadi – Olympedia
(en) Aldo Nadi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aldo Nadi – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Aldo Nadi – Italias olympiske komité
(en) Aldo Nadi på Internet Movie Database
(en) Aldo Nadi hos The Movie Database | Aldo Nadi (født 29. april 1899 i Livorno, død 10. | 4,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elsesro | 2023-02-04 | Elsesro | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Gamle Bergen Museum', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Ytre Sandviken'] | For andre betydninger, se: ElseroElsesro er et tidligere lyststed i strøket Ytre Sandviken i Bergen. Siden 1935 har eiendommen vært et bergensk bygningsmuseum, Gamle Bergen Museum. Elsesro ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Hovedbygningen, pakterboligen, hønsehuset og duehuset inngår i dag i fredningen.
Gamle Bergen Tracteursted er en restaurant som ligger i hovedhuset på Elsesro.
| For andre betydninger, se: ElseroElsesro er et tidligere lyststed i strøket Ytre Sandviken i Bergen. Siden 1935 har eiendommen vært et bergensk bygningsmuseum, Gamle Bergen Museum. Elsesro ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Hovedbygningen, pakterboligen, hønsehuset og duehuset inngår i dag i fredningen.
Gamle Bergen Tracteursted er en restaurant som ligger i hovedhuset på Elsesro.
== Skipsverft og lyststed ==
Rasmus Rolfsen (1760–1808) kom fra Kristiansand til Bergen julaften 1781 for å assistere bradbenkmester Gunder Eide. Da Eide døde allerede dagen etter, 1. juledag 1781, overtok Rolfsen som bradbenkmester. I 1783 fikk Rolfsen i oppdrag å bygge den store fregatten «Anna Magdalena». Etter å ha fått problemer med å bygge skipet på Bradbenken kjøpte han i 1784 eiendommen i Sandviksbukten hvor han anla et skipsverft. Rundt 1785 ble midtbygningen på hovedbygget Elsero oppført. Bygningen skal ha vært flyttet fra Nordfjord eller Sogn. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1808-1814 viser at dette var en enetasjes bygning med saltak og midtark med svai. Stedet er oppkalt etter Rasmus Rolfsens kone, Elsebe.
=== Masteboden ===
I 1800-1801 ble «masteboden», den sørligste bygningen på eiendommen, oppført. Bakgrunnen var at et av de største skipene i den russiske tsarens flåte, «St.Peter» («Sv.Petr») i november 1799 brakk baugspissen og alle tre master utenfor kysten av Austevoll. Skipet ble loset til Bergen med en besetning på 506 mann. Med ledsagende skip ankom det til Bergen tilsammen rundt 700 russere. Skipsbygger Rasmus Rolfsen fikk oppdraget med å reparere skipet, på tross av at det ikke fantes en bygning dimensjonert for dette arbeidet. Masteboden målte opprinnelig i overkant av 40 meter i lengde og 10 meter i bredde. Byggets dimensjoner var samsvarende med de største mastebodene man finner i Europa. Det tok 1 år og 8 måneder før «St.Peter» i juli 1801 igjen ble sjødyktig.
Da Rasmus Rolfsen døde i 1808 overtok hans sønn, Tønnes Rolfsen (1784–1838) verftet og tittelen bradbenkmester. Etter en lang Europareise anla Tønnes Rolfsen rundt 1810 en romantisk park etter engelsk forbilde. Parken på Elsesro er blant annet utstyrt med buktende vannløp, en gresk paviljong og en kinesisk tepaviljong. Trolig fikk også Tønnes Rolfsen oppført stallen i sveitserstil på 1820-tallet. Om dateringen er korrekt er bygningen den eldste i sveitserstil oppført i Norge. Tønnes Rolfsen bygde også på hovedhuset, bl.a. med sidefløyene.
=== Malteriet ===
I 1829 gikk Tønnes sønn, Rasmus Rolfsen d.y. (1811–1903), inn i ledelsen av verftet etter skipsbyggingsstudier i utlandet. Etter 1839 opphørte verftsdriften på Elsesro og man la om virksomheten. Rolfsen skal ha fattet interesse for malt- og brennevinsproduksjon på en gjennomreise i København. I masteboden startet han antakelig Vestlandets første brenneri og malteri. Rundt midten av 1800-tallet opphørte brennevinsproduksjonen og virksomheten ble konsentrert om malt. Liggende parallelt, like nord for masteboden, ble malteriet på to etasjer oppført i mur i årene 1854-1856. Bygningen er rundt 53 meter lang, 14 meter bred og 8,6 meter høy. Bygningen i senempire var i sin tid en av de største murbygningene i privat eie i Bergen.
== Barnehjem og friluftsmuseum ==
Da Rasmus Rolfsen d.y. døde i 1903 etterlot han seg ingen etterkommere. Etter en dødsboauksjon overtok Bergen kommune Elsesro i 1906.
=== Maiblomsten ===
Fra 1911 til 1918 ble Elsesro brukt som barnehjem for barn fra tuberkuløse hjem. «Maiblomsten» huset 20 barn og ble drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening. Det ble også opprettet et arbeidshjem for tuberkuløse.
=== Welanderhjem ===
Hovedbygningen ble fra 1919 brukt av Welanderhjemmet i Bergen som var et forpleiningshjem for barn med syfilis. Hjemmet ble opprettet av Bergen kommune. Hensikten med å sende barn til Welanderhjem var å helbrede barna, men også å isolere dem for å hindre smitte. Welanderhjemmet ble vedtatt nedlagt i 1939. Elsesro ble fredet i 1927.
=== Bergens bygningsmuseum ===
Fra 1936 overtok foreningen Gamle Bergen Elsesro i flere etapper. I 1949 ble bygningsmuseet åpnet med de tre første gjenreiste husene som var flyttet til stedet. Vest og øst for hovedbygningen ble det frem til slutten av 1970-tallet gjenreist en rekke bygninger fra 1700- og 1800-tallet som skulle representere bergensk by- og bygningskultur. Planen for en komplett «gamleby» har aldri blitt fullført, slik Kristian Bjerknes, museets dirketør fra 1941-1971, hadde planlagt.
== Se også ==
Rolfsen (slekt)
Welanderhjemmet i Bergen
== Bildegalleri ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Elsesro
Christopher Harris, «St.Peter» i Bergen
Om dueslaget
«Elsesro». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | thumb|Lyststedet Elsesro på [[Gamle Bergen Museum.]] | 4,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Typelokalitet_(geologi) | 2023-02-04 | Typelokalitet (geologi) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Mineralogi'] | Typelokalitet er et uttrykk innenfor geologien som refererer til den lokaliteten der en har funnet grunnlaget til beskrivelsen av et nytt mineral, en ny bergart eller ny stratigrafisk enhet. Mange mineraler, bergarter og tidsavsnitt har fått navn etter sin typelokalitet. | Typelokalitet er et uttrykk innenfor geologien som refererer til den lokaliteten der en har funnet grunnlaget til beskrivelsen av et nytt mineral, en ny bergart eller ny stratigrafisk enhet. Mange mineraler, bergarter og tidsavsnitt har fått navn etter sin typelokalitet. | Typelokalitet er et uttrykk innenfor geologien som refererer til den lokaliteten der en har funnet grunnlaget til beskrivelsen av et nytt mineral, en ny bergart eller ny stratigrafisk enhet. Mange mineraler, bergarter og tidsavsnitt har fått navn etter sin typelokalitet. | 4,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Emmanuel | 2023-02-04 | Tommy Emmanuel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske gitarister', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Australia', 'Kategori:Personer fra New South Wales', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tommy Emmanuel (født 31. mai 1955 i New South Wales i Australia) er kjent for å spille akustisk gitar med fingerplukking slik at han bruker alle 10 fingre når han spiller. I 1999 ble han tildelt tittelen Certified Guitar Player av Chet Atkins og derfor blir navnet hans ofte avsluttet med C.G.P.
| Tommy Emmanuel (født 31. mai 1955 i New South Wales i Australia) er kjent for å spille akustisk gitar med fingerplukking slik at han bruker alle 10 fingre når han spiller. I 1999 ble han tildelt tittelen Certified Guitar Player av Chet Atkins og derfor blir navnet hans ofte avsluttet med C.G.P.
== Biografi ==
I ung alder ble Emmanuel inspirert av gitarlegenden Chet Atkins og han fikk sin første gitar allerede da han var fire år gammel. Han lærte å spille etter gehør og fikk ingen formell undervisning. Sammen med broren, Phil, startet de et familieband og da faren døde i 1966 fikk den australske countrystjernen Buddy Williams øye på de begavede brødrene. Han tok dem ut på veien helt til de ble tvunget å slutte å reise av barnevernet. Emmanuel måtte begynne på vanlig skole og i helgene spilte han i bandet The Trailblazers med søsknene Chris på trommer og Virginia på slidegitar. Samtidig underviste han i gitar og deltok i konkurranser på TV.
Som tenåring flyttet Tommy Emmanuel til Sydney på søken etter en profesjonell karriere som musiker. Han spilte på klubber rundt om i byen og ble etterspurt som studiomusiker, og i 1985 begynte han i bandet Dragon som allerede var kjent i Australia. Senere i karrieren sin har han spilt med musikere som Chet Atkins, Eric Clapton, Les Paul, George Martin og Air Supply.
Tommy Emmanuel spiller turneer i hele verden og konsertene hans er spesielt populære av tilhengerne hans på grunn av den energiske og engasjerende sceneopptredenen.
Emmanuel ble i dronningens fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til medlem av Order of Australia for sin musikalske innsats og for sitt samfunnsnyttige bidrag til Kids Under Cover.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
TommyEmmanuel.com offisiell hjemmeside (engelsk)
Gitar tabs | | fsted = New South Wales, Australia | 4,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barokkpop | 2023-02-04 | Barokkpop | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Popmusikksjangre', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Barokkpop (eller barokkrock) er en musikalsk blandingssjanger som kombinerer pop- og rockemusikk med særskilte elementer fra klassisk musikk. Undersjangeren har sin opprinnelse på midten av 1960-tallet da enkelte musikere søkte en majestetisk, orkestralt lydbilde og er identifiserbar for dens opptatthet av barokkens kompositoriske stiler (kontrapunktiske melodier og funksjonelle harmoniske mønstre) og dramatiske eller melankolske preg. Utøvere innenfor sjangeren har ofte tatt i bruk instrumentering som er utradisjonell i populærmusikk, men vanligere innenfor klassiske musikk. Cembalo, valthorn og cello er typiske instrumenter i barokkpopen. Obo og strykekvartett er også vanlig.Selv om cembalo har blitt benyttet for en rekke av pophits siden 1940-tallet, var det særlig fra 1960-tallet med plateinnspillingene til produsenter som George Martin, Brian Wilson og Phil Spector som i økende grad plasserte instrumentet i forgrunnen av deres arrangementer. Inspirert delvis av Beatles-sangen «In My Life» (1965), begynte ulike grupper å benytte barokke og klassisk instrumentering ved begynnelsen av 1966. Begrepet «barokkrock» ble benyttet i promoterende materiale for gruppen The Left Banke, som ofte benyttet cembalo og fioliner i deres musikkarrangementer. Deres sang «Walk Away Renée» (1966) er et eksempel på stilen.Barokkpopens brede popularitet bleknet på 1970-tallet, delvis grunnet at punkrock, disco og hardrock tok over, men denne musikken var fortsatt framstilt innenfor sjangerens tradisjon. Philadelphia-soul (eller phillysound) på 1970-tallet og kammerpop på 1990-tallet har begge tatt til seg en del av ånden til barokkpopen.
| Barokkpop (eller barokkrock) er en musikalsk blandingssjanger som kombinerer pop- og rockemusikk med særskilte elementer fra klassisk musikk. Undersjangeren har sin opprinnelse på midten av 1960-tallet da enkelte musikere søkte en majestetisk, orkestralt lydbilde og er identifiserbar for dens opptatthet av barokkens kompositoriske stiler (kontrapunktiske melodier og funksjonelle harmoniske mønstre) og dramatiske eller melankolske preg. Utøvere innenfor sjangeren har ofte tatt i bruk instrumentering som er utradisjonell i populærmusikk, men vanligere innenfor klassiske musikk. Cembalo, valthorn og cello er typiske instrumenter i barokkpopen. Obo og strykekvartett er også vanlig.Selv om cembalo har blitt benyttet for en rekke av pophits siden 1940-tallet, var det særlig fra 1960-tallet med plateinnspillingene til produsenter som George Martin, Brian Wilson og Phil Spector som i økende grad plasserte instrumentet i forgrunnen av deres arrangementer. Inspirert delvis av Beatles-sangen «In My Life» (1965), begynte ulike grupper å benytte barokke og klassisk instrumentering ved begynnelsen av 1966. Begrepet «barokkrock» ble benyttet i promoterende materiale for gruppen The Left Banke, som ofte benyttet cembalo og fioliner i deres musikkarrangementer. Deres sang «Walk Away Renée» (1966) er et eksempel på stilen.Barokkpopens brede popularitet bleknet på 1970-tallet, delvis grunnet at punkrock, disco og hardrock tok over, men denne musikken var fortsatt framstilt innenfor sjangerens tradisjon. Philadelphia-soul (eller phillysound) på 1970-tallet og kammerpop på 1990-tallet har begge tatt til seg en del av ånden til barokkpopen.
== Barokkpopens vesenstrekk ==
The Left Banke, The Beach Boys, Burt Bacharach og Phil Spector er regnet som foregangsmenn innenfor sjangeren. Mye av Spectors arbeid fra 1960-tallet, kan regnes som barokkpop, og var en stor inspirasjon for The Beach Boys' låtskriver, produsent og frontfigur Brian Wilson. Beach Boys-platen Pet Sounds fra 1966 er regnet for å være et svært viktig album for barokkpopen, og har igjen inspirert nye musikere innen og utenfor sjangeren.
Noen andre tidlige barokkpop-utøvere: Scott Walker, The Turtles, Emitt Rhodes, The Association, Love, The Zombies og Van Dyke Parks. The Beatles har også komposisjoner som regnes for å være barokkpop, og har vært med på å utvikle sjangeren. «Yesterday» fra 1965 kan regnes som et tidlig eksempel på barokkpop.
Moderne barokkpop, er ofte deler av klassisk komposisjon og arrangering, blandet med en moderne pop-sjanger, som oftest indie rock, indie pop eller andre alternative musikksjangere. Dette skaper et mer orkestrert lydbilde, sammen med den vanlige indie-instrumenteringen. Dette kan minne litt om post-rock, og sjangerne har på den måten en viss tilknytning til hverandre. Den moderne barokkpopen ser allikevel ut til å ha en bredere og mer kommersiell appell enn post-rocken. I motsetning til sjangeren på 1960-tallet, der akustiske instrumenter stod i fokus, kan den moderne barokkpopen også ta i bruk elektroniske lyder og instrumenter.
Typiske utøvere i moderne barokkpop er blant annet The Divine Comedy, Andrew Bird, Arcade Fire, Fleet Foxes, Belle and Sebastian, Fiona Apple, Rufus Wainwright, Joanna Newsom og Sufjan Stevens.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gendron, Bernard (2002): Between Montmartre and the Mudd Club: Popular Music and the Avant-Garde, University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-28737-9.
Harrington, Joe S. (2002): Sonic Cool: The Life & Death of Rock 'n' Roll, Hal Leonard Corporation. ISBN 978-0-634-02861-8.
Hawkins, Stan (2015): Queerness in Pop Music: Aesthetics, Gender Norms, and Temporality, Routledge. ISBN 978-1-317-58972-3.
Jackson, Andrew Grant (2015): 1965: The Most Revolutionary Year in Music, Thomas Dunne Books. ISBN 978-1-250-05962-8.
Unterberger, Richie (2014): Urban Spacemen & Wayfaring Strangers: Overlooked Innovators & Eccentric Visionaries of '60s Rock, BookBaby. ISBN 978-0-9915892-4-1.
White, Michael (2015): Popkiss: The Life and Afterlife of Sarah Records, Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-62892-220-2. | Barokkpop (eller barokkrock)Perný 2014, s. 37. | 4,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_O._Hertzberg | 2023-02-04 | Carl O. Hertzberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Strömstad', 'Kategori:Svenske filmprodusenter', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Carl O. Hertzberg (født 31. mars 1889, død 4. mai 1955) var en svensk skuespiller og produsent.
Hertzberg var direktør for filmproduksjonsselskapet Skandinavisk Biografservice i Stockholm.
| Carl O. Hertzberg (født 31. mars 1889, død 4. mai 1955) var en svensk skuespiller og produsent.
Hertzberg var direktør for filmproduksjonsselskapet Skandinavisk Biografservice i Stockholm.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
1927 – På kryss med Blixten
=== Produsent ===
1938 – Eli Sjursdotter
== Eksterne lenker ==
(en) Carl O. Hertzberg på Internet Movie Database
(sv) Carl O. Hertzberg i Svensk Filmdatabas | | dsted = | 4,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erminio_Dones | 2023-02-04 | Erminio Dones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 25. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erminio Dones (født 14. april 1897, død 25. april 1945) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Dones vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom sammen med Pietro Annoni på andreplass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly
| Erminio Dones (født 14. april 1897, død 25. april 1945) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Dones vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom sammen med Pietro Annoni på andreplass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly
== OL-medaljer ==
OL 1920 Antwerpen - Sølv i roing, dobbeltsculler Italia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erminio Dones – Olympics.com
(en) Erminio Dones – Olympic.org
(en) Erminio Dones – Olympedia
(en) Erminio Dones – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erminio Dones – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Erminio Dones – Italias olympiske komité
(en) Erminio Dones – FISA | Erminio Dones (født 14. april 1897, død 25. | 4,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Annoni | 2023-02-04 | Pietro Annoni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pietro Annoni (født 14. desember 1886, død 19. april 1960) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Annoni vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom sammen med Erminio Dones på andreplass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly
| Pietro Annoni (født 14. desember 1886, død 19. april 1960) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Annoni vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom sammen med Erminio Dones på andreplass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly
== OL-medaljer ==
OL 1920 Antwerpen - Sølv i roing, dobbeltsculler Italia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pietro Annoni – Olympics.com
(en) Pietro Annoni – Olympic.org
(en) Pietro Annoni – Olympedia
(en) Pietro Annoni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pietro Annoni – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Pietro Annoni – Italias olympiske komité
(en) Pietro Annoni – FISA | Pietro Annoni (født 14. desember 1886, død 19. | 4,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernesto_Ambrosini | 2023-02-04 | Ernesto Ambrosini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Italienske langdistanseløpere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Monza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ernesto Ambrosini (født 29. september 1894, død 4. november 1951) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Ambrosini vant en olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass på 3 000 meter hinder bak britiske Percy Hodge og Patrick Flynn fra USA. Han var også med på det italienske laget som kom på femteplass på 3000 meter lagløp.
| Ernesto Ambrosini (født 29. september 1894, død 4. november 1951) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Ambrosini vant en olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass på 3 000 meter hinder bak britiske Percy Hodge og Patrick Flynn fra USA. Han var også med på det italienske laget som kom på femteplass på 3000 meter lagløp.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i friidrett, 3000 meter hinder Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernesto Ambrosini – Olympics.com
(en) Ernesto Ambrosini – Olympic.org
(en) Ernesto Ambrosini – Olympedia
(en) Ernesto Ambrosini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Ernesto Ambrosini – Italias olympiske komité
(it) Ernesto Ambrosini – FIDAL
(en) Ernesto Ambrosini – Track and Field Statistics | Ernesto Ambrosini (født 29. september 1894, død 4. | 4,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerio_Arri | 2023-02-04 | Valerio Arri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Italienske langdistanseløpere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Asti'] | Valerio Arri (født 22. juni 1892, død 2. juli 1970) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Arri vant en olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i maratonløpet bak finske Hannes Kolehmainen og Jüri Lossmann fra Estland.
| Valerio Arri (født 22. juni 1892, død 2. juli 1970) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Arri vant en olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i maratonløpet bak finske Hannes Kolehmainen og Jüri Lossmann fra Estland.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i friidrett, maraton
== Eksterne lenker ==
(en) Valerio Arri – Olympedia
(en) Valerio Arri – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Valerio Arri – Italias olympiske komité
(en) Valerio Arri – Track and Field Statistics | Valerio Arri (født 22. juni 1892, død 2. | 4,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A6deligheds-Tilstanden_i_Norge | 2023-02-04 | Sædeligheds-Tilstanden i Norge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1857', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | Havde vi en til sådant brug indrettet fin vægt, så vi kunde veie den ene stand og klasse med den anden, så skulde vi kanske finde, at summen af sand dyd eller udyd, af virkelig lykke eller ulykke er så temmelig lige for de forskjellige stænder og klasser, de «høiere» og de «lavere». Men selv uden sådan vægt mener jeg, at vi kunne erkjende dette, at den kultur-tilstand, som for øieblikket findes hos den enkelte klasse: Arbeiderstanden eller husmandsstanden, er fremkommet dels ved samvirken af dens egne medlemmers personlige forhold, dels ved indflydelsen af alle de andre og, som vi sige, høiere stående mennesker, som hine have levet sammen med i landet. Der er en vis sammenhæng mellem den enkelte klasses sæder og kår og mellem den grad af oplysning og sædelighed, som har udviklet sig hos det hele sammenlevende folk.
Sædeligheds-Tilstanden i Norge er en sosiologisk avhandling av den norske forfatteren Eilert Sundt, utgitt i
1857. Verket regnes som en klassiker, både faglig og allmennkulturelt.
Sundt hadde fra 1850 fått stipend for å undersøke «folkelivet i Norge», først de reisende, og senere ulike forhold knyttet til almuen. De reisene har beretter om i Sædeligheds-Tilstanden var gjort over flere deler av landet fra 1851 av.
Sundt brukte en folkloristisk tilnærmingsmåte i sin omgang med bønder, husmenn og omstreifere. Han samtalte og noterte, på samme måte som Asbjørnsen, Landstad og andre innsamlere av tradisjonsmateriale. Hans tilnærming var en del av den samme nasjonalromantiske søken etter folkesjelen, både i dens moral og i dens umoral. Av særlig betydning var den brede tilnærmingen Sundt brukte, med en veksling mellom analyse av statistiske mønstre, blant annet over andel barn født utenfor ekteskap i de ulike fogderiene, og den personlig erfaringen fra reiser i Norge og intervjuene han gjorde.
Avhandlingen ble videreført i Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1864) og Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge. Tredie Beretning (1866).
| Havde vi en til sådant brug indrettet fin vægt, så vi kunde veie den ene stand og klasse med den anden, så skulde vi kanske finde, at summen af sand dyd eller udyd, af virkelig lykke eller ulykke er så temmelig lige for de forskjellige stænder og klasser, de «høiere» og de «lavere». Men selv uden sådan vægt mener jeg, at vi kunne erkjende dette, at den kultur-tilstand, som for øieblikket findes hos den enkelte klasse: Arbeiderstanden eller husmandsstanden, er fremkommet dels ved samvirken af dens egne medlemmers personlige forhold, dels ved indflydelsen af alle de andre og, som vi sige, høiere stående mennesker, som hine have levet sammen med i landet. Der er en vis sammenhæng mellem den enkelte klasses sæder og kår og mellem den grad af oplysning og sædelighed, som har udviklet sig hos det hele sammenlevende folk.
Sædeligheds-Tilstanden i Norge er en sosiologisk avhandling av den norske forfatteren Eilert Sundt, utgitt i
1857. Verket regnes som en klassiker, både faglig og allmennkulturelt.
Sundt hadde fra 1850 fått stipend for å undersøke «folkelivet i Norge», først de reisende, og senere ulike forhold knyttet til almuen. De reisene har beretter om i Sædeligheds-Tilstanden var gjort over flere deler av landet fra 1851 av.
Sundt brukte en folkloristisk tilnærmingsmåte i sin omgang med bønder, husmenn og omstreifere. Han samtalte og noterte, på samme måte som Asbjørnsen, Landstad og andre innsamlere av tradisjonsmateriale. Hans tilnærming var en del av den samme nasjonalromantiske søken etter folkesjelen, både i dens moral og i dens umoral. Av særlig betydning var den brede tilnærmingen Sundt brukte, med en veksling mellom analyse av statistiske mønstre, blant annet over andel barn født utenfor ekteskap i de ulike fogderiene, og den personlig erfaringen fra reiser i Norge og intervjuene han gjorde.
Avhandlingen ble videreført i Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1864) og Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge. Tredie Beretning (1866).
== Av innholdet ==
Kjernen i avhandlingen er Sundts teser om forholdet mellom fattigdom og lettsinn, forstått som individuell adferd. Sundt var imidlertid også opptatt av i hvilken grad husbondene hindret, eller fremmet, lettsinn gjennom de arbeids- og bovilkår som ble budt tjenestefolkene. Skikken med at tjenestefolk hadde sengeplass i fjøset, og menn og kvinner i samme rom, var et sentralt tema i boken.
«Men man må få øinene op for, hvad dette er for en skik. Engang – det var i samme præstegjeld – sad jeg i fortrolig samtale med en husmand. «Hør Ole! – spurgte jeg – jeg har en mistanke om, at visse piger, sådanne, som have et løse-barn eller to, sommetider på en styg måde lurer sig ind på unge gutter for at blive gifte med dem – hvad mener du om det?» – «Jo, jeg kjender nok altfor vel til sligt – for det gik nok så med mig.» – «Med dig? Det kunde da aldrig falde mig ind, for jeg har netop været så glad ved at finde, at du er lykkelig gift med en brav kone.» – «Nei, det var en anden en, jeg fik barn med, rigtig en af det slag, som De talte om.» – «Og var du kanske bare ung da?» – «Var 17 år.» – «17 år? Hvorledes i al verden – -?» Jeg kan ikke meddele mandens oprigtige og udførlige forklaring; men dette skal fortælles, at han og hint trold tjente sammen og havde sit natteleie anviist i fæhuset, de to alene. – Jeg var oprørt. «Å jo – ytrede han, da han mærkede min mening om fjøs-væsen – de (gårdbrugerne) kunde gjerne afskaffe den skikken, for de have så ikke nogen fordel af den, men heller skade.» «Skade? det høre vi nok af; men hvorledes kan du tale om skade just for gårdbrugerne?» spurgte jeg forundret. – «Jo, på klæderne.» – «På klæderne?» – «Ja, senge-klæderne – de rådne meget før op i fjøset end i andre huse; for i fjøset vil der gjerne holde sig fugtigt.» – Du besynderlige troskyldighed, som her, med hine erindringer om den selv oplevede ulykke, kunde have sind til at tænke på husbondens skarve sengeklæder! Manden havde dog ellers viist et retskaffent sind; thi da hin kvinde, som han fortalte mig, kort efter at have født barnet sad hos lensmanden for tyveri og siden kom ind til Christiania, hvorefter han ikke havde spurgt til hende, fik han først sine forældre til at opfostre barnet, og siden som gift mand, tog han det til sit eget hus og sørgede vel for det i alle måder.»Boken inneholdt imidlertid utredninger av flere forhold enn dette. Sundt gir gode og detaljerte beskrivelser av byggeskikk, boforhold, matstell, selskapsskikker og skikken med «nattefrieri»:
«Dagen igjennem går en brav og vindskibelig bondes søn i arbeide på gården sammen med faderen og tjenerne. Men nu kommer lørdags aften. Ugens værk er endt, dagen sluttet og kveldsverden spist. Dagen, hedder det, tilhører husbonden, men natten er fri for enhver. Så tager gutten sin næstbedste pynt på og går ud. Det hedder, at han vil træffe en eller anden kammerat, og virkelig opsøger han også en af sønnerne på nabogården; men hensigten er, at de ville more sig sammen med gårdmandsdøtrene. Disse ligge i denne nat i fuld påklædning; nu bankes der sagte på ruden; det er kjendt folk, som vil ind, og døre åbnes. Der kan naturligvis ikke være nogen fornøielse i det hele, med mindre pigerne have sit værelse adskilt fra forældrenes. Man sætter sig da på krakker og bænke; gutterne have tobakspiber med; der gjøres ild op på skorstenen eller i kakkelovnen – og samtalen går da, eftersom de unge folk have vid og gaver til. Under sådanne besøg, snart på en gård, snart på en anden, stiftes bekjendtskab og næres tilbøielighed, og lidt efter lidt kan det gå så, at en gut helst søger alene hen til en vis pige, og at hun helst ser ham komme alene. Men dette, at Ole «går» til Anne, det mærkes snart af andre. Gutten har sin plage af sine kammerater, som fra nu af have sin store moro af at forstyrre disse fortrolige sammenkomster. Men vigtigere er det, at pigens moder har årvågne øine, som også mærke forholdet, og at også faderen ved hende bliver bekjendt med det. [...] De to unge folk må jo lære at holde af hinanden, synes man, og det kan være, at moderen, når hun er rigtig glad i sin svigersøn, om morgenen bringer dem kaffe på sengen. Dette forhold kan vare ved et år eller to eller flere, indtil den unge mand finder anledning til at få sig gård, så han kan gifte sig, og selv efter den virkelige og offentlige forlovelse kaldes disse besøg og denne natlige fortrolighed med det gamle navn «frieri».»
== Referanser ==
Fotnoter
Eksterne lenkerSædeligheds-Tilstanden i Norge Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine., fulltekst
Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge, 1864 Arkivert 1. desember 2008 hos Wayback Machine., fulltekst | Sædeligheds-Tilstanden i Norge er en sosiologisk avhandling av den norske forfatteren Eilert Sundt, utgitt i | 4,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frontkjempermerket | 2023-02-04 | Frontkjempermerket | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonal Samling', 'Kategori:Norske militære utmerkelser'] | Frontkjempermerket er en norsk utmerkelse innstiftet av ministerpresident Vidkun Quisling i 1943 som en belønning til frivillige norske frontkjempere under andre verdenskrig.
Merket er i sølv, og utformet som en viking med hevet sverd og med solkorset som skjold i en sekskantet ramme med innskriften: «FRONTKJEMPER» i de tre øverste ledd. Merket ble designet av Harald Damsleth. Vekt på merket er omtrent 17 gram.
| Frontkjempermerket er en norsk utmerkelse innstiftet av ministerpresident Vidkun Quisling i 1943 som en belønning til frivillige norske frontkjempere under andre verdenskrig.
Merket er i sølv, og utformet som en viking med hevet sverd og med solkorset som skjold i en sekskantet ramme med innskriften: «FRONTKJEMPER» i de tre øverste ledd. Merket ble designet av Harald Damsleth. Vekt på merket er omtrent 17 gram.
== Historikk ==
Frontkjempermerket ble utdelt til norske frontkjempere som hadde tjenestegjort i tysk tjeneste ved fronten til lands, til sjøs eller i luften. Det ble også tildelt frontsøstre, selv om et eget Frontsøstermerke ble laget (som antagelig aldri ble utdelt).
Frontkjemperne måtte selv be om å få merket igjennom Frontkjemperkontoret. Et utvalg satt opp av ministerpresidenten kom så med en innstilling, hvor ministerpresidenten så avgjorde om utdeling skulle finne sted. Utvalget bestod av leder av Frontkjemperkontoret Bjørn Noreger, Arne Tvedt fra Waffen-SS, og Bjørn Østring fra Den Norske Legion.
Merket ble mottakers eiendom, og skulle bæres på venstre bryst som vanlige utmerkelser. Merket ble også tildelt posthumt til nærmeste familie i de tilfeller der frontkjemperen falt i tjenesten. Med merket fulgte et tildelingsbevis samt Frontkjempermerket i miniatyr – til bruk på sivile klær av mottakeren.
Det er to kjente krigsversjoner med tre forskjellige nåler, og en som er laget i sink (syv varianter totalt). Det er to kjente erstatningsversjoner som ble laget til frontkjempere etter krigen. Det er også laget et ukjent antall kopiversjoner, hvor noen er av særdeles god kvalitet og kan vanskelig skilles fra originale. Merket er ettertraktet av samlere over hele verden.
== Referanser ==
== Kilder ==
Den første norske utmerkelse til våre Frontkjempere – Annonse i Fritt Folk 2. september 1943
== Eksterne lenker ==
(en) Frontkjempermerket – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Norge | 4,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreste_Puliti | 2023-02-04 | Oreste Puliti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Italienske fektere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Livorno'] | Oreste Puliti (født 18. februar 1891 i Livorno, død 5. februar 1958 i Lucca) var en italiensk fekter som deltok tre ganger i olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Puliti ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransene i florett og sabel.
Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en ny gullmedalje i lagkonkurransen i sabel og under Sommer-OL 1928 i Amsterdam var han med på de italienske lagene som tok gull og sølv i florett og sabel.
| Oreste Puliti (født 18. februar 1891 i Livorno, død 5. februar 1958 i Lucca) var en italiensk fekter som deltok tre ganger i olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Puliti ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransene i florett og sabel.
Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en ny gullmedalje i lagkonkurransen i sabel og under Sommer-OL 1928 i Amsterdam var han med på de italienske lagene som tok gull og sølv i florett og sabel.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Gull i fekting, sabel lagkonkurranse Italia
1920 Antwerpen - Gull i fekting, florett lagkonkurranse Italia
1924 Paris - Gull i fekting, sabel lagkonkurranse Italia
1928 Amsterdam - Gull i fekting, florett lagkonkurranse Italia
1928 Amsterdam - Sølv i fekting, sabel lagkonkurranse Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oreste Puliti – Olympedia
(en) Oreste Puliti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Oreste Puliti – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Oreste Puliti – Italias olympiske komité | Oreste Puliti (født 18. februar 1891 i Livorno, død 5. | 4,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dubai_(by) | 2023-02-04 | Dubai (by) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:55°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Dubai', 'Kategori:Havnebyer i De forente arabiske emirater', 'Kategori:Havnebyer ved Persiabukten', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler byen Dubai. For omtale av emiratet av samme navn, se: Dubai.
Dubai (arabisk دبي) er den største byen i emiratet Dubai i De forente arabiske emirater og på Den arabiske halvøy. Byen er i praksis helt sammenvokst med nabobyene mot nord: Sharjah, Ajman og Ras al-Khaimah. Selve Dubai har om lag 3 000 000 innbyggere (2018), mens det sammenhengende byområdet Dubai – Ras al-Khaimah har drøye fem millioner innbyggere – nesten to tredeler av folketallet i føderasjonen.
Dubai kommune ble offisielt dannet i 1954, og i året 2001 startet kommunen et prosjekt med å tilby 40 ulike offentlige tjenester elektronisk på internett (www.Dubai.ae). Byen har egen flyplass – Dubai International Airport, nær grensen til naboemiratet Sharjah i nord.
| Denne artikkelen omhandler byen Dubai. For omtale av emiratet av samme navn, se: Dubai.
Dubai (arabisk دبي) er den største byen i emiratet Dubai i De forente arabiske emirater og på Den arabiske halvøy. Byen er i praksis helt sammenvokst med nabobyene mot nord: Sharjah, Ajman og Ras al-Khaimah. Selve Dubai har om lag 3 000 000 innbyggere (2018), mens det sammenhengende byområdet Dubai – Ras al-Khaimah har drøye fem millioner innbyggere – nesten to tredeler av folketallet i føderasjonen.
Dubai kommune ble offisielt dannet i 1954, og i året 2001 startet kommunen et prosjekt med å tilby 40 ulike offentlige tjenester elektronisk på internett (www.Dubai.ae). Byen har egen flyplass – Dubai International Airport, nær grensen til naboemiratet Sharjah i nord.
== Historie ==
Dubai ligger ved Persiabukta, og ble etablert i middelalderen først i bydelen Jumeirah, deretter som Zana – et sted for perledykking og handel rundt munningen av Dubai Creek, en 10 km lang, periodisk elv.
Den venetianske handelsreisende Gasparo Balbi beskrev i 1580 byen Dibei, med perlefiskere og handel. Det lille tettstedet var dominert av to klaner – Bani Yas-klanen som hadde utvandret fra Liwa-oasen i sør og grunnlagt kystbyen Abu Dhabi, og Qawasim-klanen som regjerte Oman og nordlige områder. Sistnevnte var en mektig herskerfamilie som grunnla handelskolonier hele veien ned til Pemba og Zanzibar på østkysten av Afrika, og som med pirat- og krigsøvelser lå i konflikt med britene da de for alvor underla seg Afrika-kysten fra tidlig på 1800-tallet.
=== Britisk overherredømme ===
I 1820 signerte sjeik Mohammad bin Hazza den første freds- og handelsavtalen med Storbritannia. Britenes mål var å sikre perlehandelen på egne hender og holde andre europeiske stormakter utenfor området. bin Hazza's mål var å sikre seg britisk støtte for kontroll med perlehandelen, i konkurransen mot de mektigere lokale herskerne i Abu Dhabi og Oman.
I 1833 tok Makhtoum-klanen makten i den lille handelsbyen, da Makhtoum bin Butti utnyttet et maktvakuum til å skaffe seg kontroll over perlehandelen. Klanens hovedsete var Shindagah helt ute ved elvemunningen. Midt på 1800-tallet bestod denne landsbyen ikke av mer enn kanskje 250 arabiske hus, mens ytterligere 100 hus tilhørende indiske handelsmenn lå i Bur Dubai, dagens historiske sentrum. På nordsiden av elva, i Deira, lå om lag 1.600 hus eller hytter, hvor også persiske og ulike arabiske handelsmenn holdt til. Sjeik Makhtoum bin Hashar, som regjerte fra 1894, var opptatt av å stimulere handelen og innførte skattefritak for halvparten av perlefiskerne og -handlerne. Befolkningen økte sterkt, og ble doblet fra 1900 til 1920, etter at all beskatning av utlendinger ble opphevet. Særlig etablerte mange persiske og indiske handelsmenn seg i den nye bydelen Bastakia, og Dubai gikk nå forbi nabobyen Sharjah som den nordlige kystens ledende handelsby.
Depresjonen i verden i 1930-årene rammet Dubai hardt, avhengig som byen var av utenlandske investeringer og etableringer. Perlehandelen fikk en kraftig knekk da japanske forskere utviklet en måte å dyrke perler. En økonomisk redning for byen ble smugling og svartebørshandel med Persia i nord, hvor skattetrykket og kostnadsnivået var høyere. Men stor arbeidsløshet blant dykkerne førte til sosial uro i oktober 1938, og de lokale lederne måtte gå med på å sette opp en oligarkisk, rådgivende forsamling («majlis»). Andre verdenskrig var tøff for Dubai, med stadig mangel på mat, drivstoff og andre forsyninger. Britene fløy inn forsyninger som ble rasjonert, men mange så sitt snitt til å tjene penger ved å selge dyrebare krigsrasjoner i Persia. Det stod enda verre til i innlandet, hvor nomadiske grupper sloss om de få rasjonene som var å fremskaffe.
=== Etterkrigstidens vekst ===
Selv om kvasi-demokratiet i 1938 ble kortvarig, satte liberaliseringen varige spor. Sjeik Makhtoum bin Rashid al-Makhtoum satte i etterkrigstiden ut i livet mange av ideene som den demokratiske bevegelsen stod for før verdenskrigen. I 1950-årene var hovedmålet å gjenopprette handelen, og bygge en dyphavn ved munningen av elva – den senere Port Rashid. Britiske og franske oljeselskap fant olje i Abu Dhabi i 1958, mens de lenge ikke fant noe utenfor Dubai. Men i 1966 ble det funnet olje i Dubai, og eksporten startet i 1969. Allerede i 1960-årene startet en rask utbygging av infrastruktur og velferdsoppgaver i Dubai. Kombinasjonen av gode handelsbetingelser og oljeinntekter ga massiv vekst og tilstrømming av investeringer og immigranter. Den forsterkede havneutbyggingen i Port Rashid fra 1967 skapte ny vekst, og falt tidsemssig sammen med at britene proklamerte uttrekning fra Emiratene samme år og overlot alt styre til lokale emirer fra 1971. De to emirene av Abu Dhabi og Dubai var drivkreftene bak dannelsen av en føderasjon – De forente arabiske emirater – og delte makten ved å bekle henholdsvis president- og statsministerrollen.
Oljekrisen i 1973 og 1974 brakte høye oljepriser og enda sterkere vekst i Dubai, selv om oljeinntektene hvert år var langt lavere enn i Abu Dhabi. Samholdet i føderasjonen ble derimot forsterket evd at spenningen steg i nære områder – først med Ayatollah Khomeinis revolusjon i 1979, deretter med Gulfkrigene i 1980-årene. Herskerne i Dubai så nå en ny mulighet til å stimulere byens handel – som sikker havn og utgangspunkt for næringsvirksomhet i en rik, men usikker og krigsherjet region.
Selv om Port Rashid var helt ferdig i 1973, startet sjeik Rashid utbyggingen av et oljefyrt aluminiumsverk (Dubai Aluminium Co, Dubal) i 1975, og en helt ny havn – Port Jebel Ali sør for byen, i 1976. Den enorme havnen stod ferdig i 1983, samme året som krigen mellom Irak og Iran brøt ut. Og med opprettelsen av Jebel Ali Free Zone i 1985 gikk denne sørlige delen av byregionen inn i en veritabel økonomisk boom. Etter 11 år hadde frisonen i Jebel Ali 900 selskaper og 30 000 sysselsatte. Utenlandske skip anløp nå heller Dubai enn de krigsherjede, indre delene av Persiagulfen. Og skip som ble skadet inne i Gulfen, gikk hyppig til reparasjon til den nybygde Dubai Dry Dock oppe ved Port Rashid, nær sentrum av byen.
=== Innvandring og turisme ===
I 1970-årene begynte for alvor den økonomiske og befolkningsmessige veksten i Dubai, og en rekke nye skoler, sykehus, veier og broer ble anlagt. Mens 1970-tallet var tiåret for de store havne- og industriutbyggingene, var det handelen som særlig vokste etter 1980. Et lokalt World Trade Centre ble åpnet i 1979, og en rekke selskaper etablerte seg i det nye tiåret med doblet befolkning som resultat.
Samtidig ble det satset sterkt på turisme, ikke minst for å kompensere for den raske reduksjonen og etterhvert totale bortfall av oljeinntekter. Antall hoteller økte fra 42 i 1985, til 272 i 2002. Lokale forretningsmenn og herskerfamilien i Dubai startet flyselskapet Emirates i 1985, og åpnet en rekke linjer til Europa, Asia og Afrika. Hvert år siden 1996 arrangerer byen Dubai Shopping Festival, en av de få av sitt slag og som i nyere tid har samlet 3,5 millioner besøkende hvert år.
=== Radikal byplanlegging ===
Nærmere år 2000 ble Dubai i stadig sterkere grad preget av radikal og nesten enestående byplanlegging. Hangen - og evnen - til å konstruere helt nye bydeler av enormt omfang, har forbløffet mange. Utfylling av Persiagulfen har skapt den enorme Palm Jumeirah - en palmeformet bolig- og fornøyelsesbydel med plass til titusenvis av innbyggere. Prosjektet The World skal gjenskape verdenskartet gjennom utfylling av tomter formet som verdens stater, og konstruksjonen av ytterligere to palmer er iverksatt i henholdsvis Jebel Ali i sør og i Deira i nord.
I 1999 åpnet Dubai bydelen Dubai Internet City, et (vellykket) forsøk på å bygge opp et nærings-cluster av IT-bedrifter i byen, like innenfor Palm Jumeirah. Innen 2005 hadde Dubai Internet City tiltrukket seg mer enn 600 IKT-selskaper. Vest for dette ligger Dubai Media City med reklameselskaper og filmstudio, og de to bydelene utgjør TECOM (Dubai Technology, Electronic commerce and Media Free Zone Authority). TECOM har tiltrukket seg internasjonale selskaper som EMC Corporation, Oracle, Microsoft og IBM. Videre ble Dubai International Financial Centre åpnet nærmere bykjernen i 2005, med børs og eget «short-marked» for finansiell transaksjoner og omsetting av verdipapirer.
Nyere utbygginger omfatter Dubai Marina fra 2002, verdens nest største menneskelagde marina, og The Greens med nyskapende boligområder for velhavende innflyttere. Andre eksperimentelle boligområder omfatter «Emirates Hills» og «Global Village», noen kilometer innenfor kyststripen ved Jumeirah. Siden 2006 fikk utlendinger retten til å eie egen leilighet eller hus i Dubai, noe som øyeblikkelig skapte økt markedspress og høyere boligpriser. I disse årene ble anslagsvis 70 000 nye boliger fullført hvert år.i 2006 døde sjeik Makhtoum bin Rashid al-Makhtoum, og hans yngre bror Makhtoum bin Rashid al-Makhtoum besteg emirtronen. Han viderefører den radikale og visjonære byutviklingspolitikken, med blant annet planer for utfylling av en gjenskaping av planetene i «bane» rundt The World utenfor kysten. i 2008 åpnet den britiske investoren Charles Branson fornøyelsesparken Atlantis ytterst på Palm Jumeirah, og samtidig stod hovedbanen for Dubai Metro ferdig for testkjøring – en monorail svevebane som strekker seg 40 km fra Deira i nord til Jebel Ali free Zone i sør. Noen kilometer innenfor kysten åpnet Dubailand også i 2008, en av verdens største fornøyelsesparker med et lokalt Legoland.
Gigantprosjekter igangsatt av private selskaper som Emaar Properties og offentlige selskaper som Nakheel har ledet til byggingen av flere av verdens høyeste skyskrapere som Emirates Towers, Burj Dubai og Pentominium, for ikke å nevne verdens høyeste og mest eksklusive hotell Burj Al Arab. Burj Khalifa er verdens høyeste skyskraper på 828 meter, offisielt åpnet i januar 2010.
== Demografi og byutvikling ==
Den virkelige veksten satte ikke inn før etter 1990, folketallet har utviklet seg slik gjennom historien:
1822 – ca. 1 200 innbyggere
1900 – ca. 10 000 innbyggere
1920 – ca. 20 000 innbyggere
1940 – 38 000 innbyggere
1945 – ca. 20 000 innbyggere
1954 – ca. 20 000 innbyggere
1960 – ca. 40 000 innbyggere
1967 – 57 000 innbyggere
1977 – 207 000 innbyggere
1985 – 419 000 innbyggere
1987 – ca. 500 000 innbyggere
1997 – ca. 750 000 innbyggere
2002 – 1 112 000 innbyggere
2004 – 1 272 000 innbyggere
2008 – ca. 2 100 000 innbyggere
2018 – ca. 2 100 000Den enorme befolkningsveksten som ligger til grunn siden 1990-årene, skyldes innvandring av fremmedarbeidere fra andre land i Midtøsten, samt fra Asia og Europa. Forenklet kan man si at arabere fra Midtøsten driver mye handel og frie yrkespraksiser, europeere er i stor grad eksperter og ansatt i de mange utenlandske selskapene i landet, mens asiatene generelt og inderne spesielt er overveiende anleggsarbeidere, men også eksperter og i en viss grad handelsdrivende.Den demografiske og etniske sammensetningen av befolkningen var slik i 2005:
Indere – 42,3%
Emiratarabere – 17,0%
Pakistanere – 13,3%
Arabere – 9,1%
Bangladeshere – 7,5%
Filippinere – 2,5%
Srilankere – 1,5%
Europeere – 0,9%
Amerikanere – 0,2%
Andre land – 5,7%De drøye 15 000 innbyggerne fra vestlige land dominerer i lederstillinger i de vestlige selskapene i Dubai, men disse har etter loven plikt til å ansette et visst antall lokale emiratarabere i arbeidsstokken, avhengig av regelverket i og utenfor de økonomiske frisonene. I tillegg er mange vestlige og indere forskere og lærere ved byens universiteter, som i stor grad er utenlandske institusjoner.
== Utdanning og helsetjenester ==
Dubai startet lavere utdanning med lokale koranskoler omkring 1912. United Arab Emirates University ligger i provinsbyen Al Ain i emiratet Abu Dhabi, mens byen Sharjah har lærestedet Sharjah University.
I selve Dubai er alle de ledende lærestedene utenlandske: American University in Dubai øst for bykjernen, og Warwick Universitys campus i Jumeirah. I 2006 fikk London Business School egen campus i Dubai. Av lokale institusjoner kan særlig Dubai College nevnes. I 1993 fikk byen to høyskoler for yrkesutdanning av henholdsvis menn og kvinner. Slike separate høyskoler er også grunnlagt i andre byer i landet.
De største sykehusene er de fire offentlige Dubai Hospital og Al Maktoum Hospital i nord, Amal Hospital i sør og Rashid Hospital i øst, mens det også er et stort iransk sykehus (Iranian Hospital) med en egen iransk moské nord i Jumeirah, og et American Hospital nær sentrum. Nær sentrum ligger også International Modern Hospital.
== Vennskapsbyer ==
Dubai har 15 vennskapsbyer, de fleste erklært etter 2002.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dubai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) دبي – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Dubai kommune e-government webportal.
Khaleej Times – En av Dubais største aviser. | Dubai (arabisk دبي) er den største byen i emiratet Dubai i De forente arabiske emirater og på Den arabiske halvøy. Byen er i praksis helt sammenvokst med nabobyene mot nord: Sharjah, Ajman og Ras al-Khaimah. | 4,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G-punkt | 2023-02-04 | G-punkt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjønnsorganer'] | G-punktet er et punkt som ligger ca. fem centimeter inn i kvinnens vagina, og er oppkalt etter den tyske legen Ernst Gräfenberg.
G-punktet ligger i fremre skjedevegg. Punktet består av nerveender og kjertler, er et svamplegeme som har likhetstrekk med en manns penis. Ved stimulering av punktet kan kvinnen få orgasme, men det gjelder ikke alle. Noen kvinner er mer ømfintlige for stimulering enn andre, og noen reagerer ikke i det hele tatt.
| G-punktet er et punkt som ligger ca. fem centimeter inn i kvinnens vagina, og er oppkalt etter den tyske legen Ernst Gräfenberg.
G-punktet ligger i fremre skjedevegg. Punktet består av nerveender og kjertler, er et svamplegeme som har likhetstrekk med en manns penis. Ved stimulering av punktet kan kvinnen få orgasme, men det gjelder ikke alle. Noen kvinner er mer ømfintlige for stimulering enn andre, og noen reagerer ikke i det hele tatt.
== Skepsis og forskning ==
Blant leger og gynekologer er det skepsis om G-punktet i det hele tatt eksisterer Dr. Amichai Kilchevsky ved Yale-New Haven Hospital i Connecticut har ledet en studie om G-punktet, ved å gjennomgå engelskspråklig forskningsmateriale som foreligger fra 1950 frem til 2011, som har gitt treff ved visse søkeord. Konklusjonen hans er at det ikke eksisterer, med forbehold om at alle mulige metoder for å påvise G-punktet er tatt i bruk.I 2012 fant den amerikanske forskeren Adam Ostrzenski ved instituttet for gynekologi i St. Petersburg G-punktet under en obduksjon. Studien ble publisert i The Journal of Sexual Medicine.
== Referanser == | G-punktet er et punkt som ligger ca. fem centimeter inn i kvinnens vagina, og er oppkalt etter den tyske legen Ernst Gräfenberg. | 4,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/20_minutos | 2023-02-04 | 20 minutos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 2000', 'Kategori:Spanske aviser', 'Kategori:Spanskspråklige aviser'] | 20 minutos er en spansk gratisavis som kommer ut i 15 byer i Spania, fra mandag til fredag. Den ble grunnlagt i Madrid 3. februar 2000 under navnet Madrid y M@s. Den er Spanias mest leste avis, 2 889 000 lesere daglig (2008). Nettutgaven registrerte 6 396 941 unike brukere i 2008. Disse talla gjør avisa til den avisa med flest daglige lesere i Spania gjennom alle tider.20 minutos utgis under lisensen Attribution-ShareAlike Creative Commons, noe som betyr at alt innholdet kan brukes fritt, under visse restriksjoner. I tillegg kan avisa lastes ned gratis i sin helhet fra hjemmesida.
Hovedaksjonær i 20 minutos er det norske selskapet Schibsted. Avisas administrerende direktør er José Antonio Martínez Soler, mens nordmannen Sverre Munck er direktør i Multiprensa Holding, som er underlagt Schibsted og styrer 20 minutos.
| 20 minutos er en spansk gratisavis som kommer ut i 15 byer i Spania, fra mandag til fredag. Den ble grunnlagt i Madrid 3. februar 2000 under navnet Madrid y M@s. Den er Spanias mest leste avis, 2 889 000 lesere daglig (2008). Nettutgaven registrerte 6 396 941 unike brukere i 2008. Disse talla gjør avisa til den avisa med flest daglige lesere i Spania gjennom alle tider.20 minutos utgis under lisensen Attribution-ShareAlike Creative Commons, noe som betyr at alt innholdet kan brukes fritt, under visse restriksjoner. I tillegg kan avisa lastes ned gratis i sin helhet fra hjemmesida.
Hovedaksjonær i 20 minutos er det norske selskapet Schibsted. Avisas administrerende direktør er José Antonio Martínez Soler, mens nordmannen Sverre Munck er direktør i Multiprensa Holding, som er underlagt Schibsted og styrer 20 minutos.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) 20 minutos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | nedlagt = | 4,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metro_(avis) | 2023-02-04 | Metro (avis) | ['Kategori:Aviser etablert i 1995', 'Kategori:Gratisaviser'] | Metro er en gratisavis som gis ut i over 100 byer i 20 land, på til sammen 18 forskjellige språk. Avisa har over 20 millioner lesere daglig, og 42 millioner på ukesbasis. I enkelte land har den et annet navn. Hovedmålgruppa er pendlere
Metro gis ut av det svenske mediekonsernet Metro International, med hovedsete i Luxembourg. Den første utgaven kom i 1995 under navnet Metro Stockholm, og ble delt ut i Stockholms tunnelbane.
| Metro er en gratisavis som gis ut i over 100 byer i 20 land, på til sammen 18 forskjellige språk. Avisa har over 20 millioner lesere daglig, og 42 millioner på ukesbasis. I enkelte land har den et annet navn. Hovedmålgruppa er pendlere
Metro gis ut av det svenske mediekonsernet Metro International, med hovedsete i Luxembourg. Den første utgaven kom i 1995 under navnet Metro Stockholm, og ble delt ut i Stockholms tunnelbane.
== Eksterne lenker ==
Avisas hjemmeside | [for gratisavisen Metro i Torshälla, Eskilstuna kommune] | 4,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Illa_de_la_Disc%C3%B2rdia | 2023-02-04 | Illa de la Discòrdia | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Barcelona', 'Kategori:Katalansk modernisme', 'Kategori:Sider med kart'] | Illa de la Discòrdia er en bygningsblokk i Passeig de Gràcia i distriktet Eixample i Barcelona. Kvartalet er kjent for å ha bygninger av tre av de viktigste arkitektene innen katalansk modernisme, Lluís Domènech i Montaner, Antoni Gaudí og Josep Puig i Cadafalch. Ettersom disse arkitektenes stiler var veldig forskjellige, står bygningene i kraftig kontrast til hverandre og til bygningene rundt. Alle ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet.De tre bygningene er:
Casa Lleó-Morera av Domènech i Montaner
Casa Batlló av Gaudí
Casa Amatller av Puig i Cadafalch.Blokka ligger på sørvestsida av Passeig de Gràcia, mellom carrer del Consell de Cent og Carrer d'Aragó, og er en populær turistattraksjon.
| Illa de la Discòrdia er en bygningsblokk i Passeig de Gràcia i distriktet Eixample i Barcelona. Kvartalet er kjent for å ha bygninger av tre av de viktigste arkitektene innen katalansk modernisme, Lluís Domènech i Montaner, Antoni Gaudí og Josep Puig i Cadafalch. Ettersom disse arkitektenes stiler var veldig forskjellige, står bygningene i kraftig kontrast til hverandre og til bygningene rundt. Alle ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet.De tre bygningene er:
Casa Lleó-Morera av Domènech i Montaner
Casa Batlló av Gaudí
Casa Amatller av Puig i Cadafalch.Blokka ligger på sørvestsida av Passeig de Gràcia, mellom carrer del Consell de Cent og Carrer d'Aragó, og er en populær turistattraksjon.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Barcelona, Gaudi and Modernism/Manzana de la Discòrdia Besøkt 02.08.19 | Illa de la Discòrdia er en bygningsblokk i Passeig de Gràcia i distriktet Eixample i Barcelona. Kvartalet er kjent for å ha bygninger av tre av de viktigste arkitektene innen katalansk modernisme, Lluís Domènech i Montaner, Antoni Gaudí og Josep Puig i Cadafalch. | 4,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirgisistans_visepresident | 2023-02-04 | Kirgisistans visepresident | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kirgisistan'] | Kirgisistans visepresident var en politisk posisjon i Kirgisistan 1991–1993. Stillingen ble avskaffet i 1993.
| Kirgisistans visepresident var en politisk posisjon i Kirgisistan 1991–1993. Stillingen ble avskaffet i 1993.
== Nåværende suksesjonsordning ==
Hvis presidenten i den kirgisiske republikk ikke er i stand til å utføre sine funksjoner av årsaker som er angitt i artikkel 50 i 2007-grunnloven, skal statsministeren utføre hans funksjoner fram til valget av en ny president i den kirgisiske republikk. | Kirgisistans visepresident var en politisk posisjon i Kirgisistan 1991–1993. Stillingen ble avskaffet i 1993. | 4,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsinkelsesrente | 2023-02-04 | Forsinkelsesrente | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pengekravsrett', 'Kategori:Rente'] | Morarente, (av mora, rettsstridig forhaling), også kalt forsinkelsesrente, er erstatnings- eller strafferente en debitor eller kreditor må betale når en økonomisk forpliktelse ikke er oppfylt eller tatt i mot i tide.
Bestemmelsene om morarente er gitt i lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr 100, som blir kalt forsinkelsesrenteloven.
Departementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast årlig prosentsats hvert halvår. Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året, tillagt minst syv prosentpoeng.
Loven har særlige og noe lempeligere bestemmelser for beregning av rente når skyldneren er forbruker enn det som gjelder næringsvirksomheter.
Den norske forsinkelsesrenteloven er utarbeidet i et nordisk lovsamarbeid. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har dessuten innarbeidet Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner (også kalt Betalingsdirektivet). Dette innebærer at starttidspunktet for beregningen av forsinkelsesrentene er samkjørte, samt at fastsettelsen av rentesatsene bygger på en likeartet modell. I Norge, Danmark og Finland fastsettes forsinkelsesrenten den 1. januar og 1. juli hvert år til den lokale nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7 prosentpoeng. I Sverige skjer fastsettelsen på samme måte og til samme tidspunkt, men med et tillegg på 8 prosentpoeng. I Island fastsettes forsinkelsesrenten på månedlig basis til nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7 prosentpoeng.
Hvis forfallsdato faller på en lørdag, søndag, helligdag, 1. eller 17. mai, starter forsinkelsesrenter å løpe fra første virkedag etter forfallsdato, jf. prinsippet i gjeldsbrevloven § 5 annet ledd.
| Morarente, (av mora, rettsstridig forhaling), også kalt forsinkelsesrente, er erstatnings- eller strafferente en debitor eller kreditor må betale når en økonomisk forpliktelse ikke er oppfylt eller tatt i mot i tide.
Bestemmelsene om morarente er gitt i lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr 100, som blir kalt forsinkelsesrenteloven.
Departementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast årlig prosentsats hvert halvår. Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året, tillagt minst syv prosentpoeng.
Loven har særlige og noe lempeligere bestemmelser for beregning av rente når skyldneren er forbruker enn det som gjelder næringsvirksomheter.
Den norske forsinkelsesrenteloven er utarbeidet i et nordisk lovsamarbeid. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har dessuten innarbeidet Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner (også kalt Betalingsdirektivet). Dette innebærer at starttidspunktet for beregningen av forsinkelsesrentene er samkjørte, samt at fastsettelsen av rentesatsene bygger på en likeartet modell. I Norge, Danmark og Finland fastsettes forsinkelsesrenten den 1. januar og 1. juli hvert år til den lokale nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7 prosentpoeng. I Sverige skjer fastsettelsen på samme måte og til samme tidspunkt, men med et tillegg på 8 prosentpoeng. I Island fastsettes forsinkelsesrenten på månedlig basis til nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7 prosentpoeng.
Hvis forfallsdato faller på en lørdag, søndag, helligdag, 1. eller 17. mai, starter forsinkelsesrenter å løpe fra første virkedag etter forfallsdato, jf. prinsippet i gjeldsbrevloven § 5 annet ledd.
== Se også ==
Avsavnsrente
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forsinkelsesrenteloven
Kalkulator for beregning av forsinkelsesrenter (morarenter) i Norge og Norden med automatisk justering for lokale helligdager Arkivert 15. mars 2011 hos Wayback Machine.
Kalkulator for forsinkelsesrenten (laget av Finansdepartementet) | Morarente, (av mora, rettsstridig forhaling), også kalt forsinkelsesrente dib.no/forsinkelsesrenter, er erstatnings- eller strafferente en debitor eller kreditor må betale når en økonomisk forpliktelse ikke er oppfylt eller tatt i mot i tide. | 4,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reza_Rezaee | 2023-02-04 | Reza Rezaee | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av iransk opphav', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Shiraz', 'Kategori:Rødt-politikere i Oslo', 'Kategori:SV-politikere i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mohammad Reza Rezaee (født 24. desember 1960, død 30. oktober 2022) var en norsk politiker (Rødt, tidligere SV). Han kom via Dubai fra Iran til Norge som flyktning i 1987.Han satt i bydelsutvalget i bydel Sagene og var bystyremedlem i Oslo bystyre 2003–2007. Han har vært internasjonal leder i SV. I 2009 meldte han seg ut av partiet på grunn av partiets utenrikspolitikk. Rezaee var fra 2010 leder for Fredsinitiativet.
I 2007 ble han innvalgt i styret til Noregs Mållag. Fra valget i 2011 representerte Rezaee Rødt i Oslo bystyre.
| Mohammad Reza Rezaee (født 24. desember 1960, død 30. oktober 2022) var en norsk politiker (Rødt, tidligere SV). Han kom via Dubai fra Iran til Norge som flyktning i 1987.Han satt i bydelsutvalget i bydel Sagene og var bystyremedlem i Oslo bystyre 2003–2007. Han har vært internasjonal leder i SV. I 2009 meldte han seg ut av partiet på grunn av partiets utenrikspolitikk. Rezaee var fra 2010 leder for Fredsinitiativet.
I 2007 ble han innvalgt i styret til Noregs Mållag. Fra valget i 2011 representerte Rezaee Rødt i Oslo bystyre.
== Referanser == | Mohammad Reza Rezaee (født 24. desember 1960, død 30. | 4,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdelmajid_Jerad | 2023-02-04 | Abdelmajid Jerad | ['Kategori:Ap-politikere i Hordaland', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bergen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06'] | Abdelmajid Jerad (født 3. juni 1968) er en politiker for Høyre.
Han var medlem av Bergen bystyre 2007–2011. Han ble valgt inn på Arbeiderpartiets liste, men meldte seg ut av Ap etter 11 års medlemskap og inn i Høyre i oktober 2010. Han ble ikke gjenvalgt til bystyret i 2011, da han stod som nummer 39 på Høyres liste, og endte opp som nummer 40.
I februar 2009 kom han med et utspill om at det bør gis adgang til muslimsk teologisk utdanning på universitetsnivå, slik at norske muslimer får religiøse lærere som forstår det norske samfunnet.
| Abdelmajid Jerad (født 3. juni 1968) er en politiker for Høyre.
Han var medlem av Bergen bystyre 2007–2011. Han ble valgt inn på Arbeiderpartiets liste, men meldte seg ut av Ap etter 11 års medlemskap og inn i Høyre i oktober 2010. Han ble ikke gjenvalgt til bystyret i 2011, da han stod som nummer 39 på Høyres liste, og endte opp som nummer 40.
I februar 2009 kom han med et utspill om at det bør gis adgang til muslimsk teologisk utdanning på universitetsnivå, slik at norske muslimer får religiøse lærere som forstår det norske samfunnet.
== Referanser == | Abdelmajid Jerad (født 3. juni 1968) er en politiker for Høyre. | 4,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Solli | 2023-02-04 | Per Solli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere fra Ap'] | Per Magne Solli (født 8. januar 1947 i Narvik, død 19. desember 2004) var en norsk, samisk politiker. Han representerte Arbeiderpartiet.
Solli satt på Sametinget fra 1993 til sin død, for Nordre Nordland valgkrets. Vibeke Larsen overtok hans plass på Sametinget da han døde.
Han var major i hæren, var gift og hadde to barn.
| Per Magne Solli (født 8. januar 1947 i Narvik, død 19. desember 2004) var en norsk, samisk politiker. Han representerte Arbeiderpartiet.
Solli satt på Sametinget fra 1993 til sin død, for Nordre Nordland valgkrets. Vibeke Larsen overtok hans plass på Sametinget da han døde.
Han var major i hæren, var gift og hadde to barn.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005 | Per Magne Solli (født 8. januar 1947 i Narvik, død 19. | 4,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kikkan_Randall | 2023-02-04 | Kikkan Randall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Olympiske mestere i langrenn', 'Kategori:Personer fra Salt Lake City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn'] | Kikkan Randall (født 31. desember 1982) er en amerikansk tidligere langrennsløper som representerte skiklubben Apu Nordic Ski Center. Hun hadde sin styrke i sprint, særlig i fristil.
| Kikkan Randall (født 31. desember 1982) er en amerikansk tidligere langrennsløper som representerte skiklubben Apu Nordic Ski Center. Hun hadde sin styrke i sprint, særlig i fristil.
== Karriere ==
Randall deltok under OL i 2002 uten særlig suksess, og hun debuterte i verdenscupen først i sesongen 2004/05, på 10 km fristil i Reit im Winkl. Hun deltok under OL i 2006, og der tok hun niendeplass på sprinten og tiendeplass på sprintstafetten, sammen med Wendy Kay Wagner. Randalls første pallplassering var en tredjeplass på sprinten i Rybinsk i sesongen 2006/07, og hennes første seier kom på samme sted en sesong senere. Denne seieren var historisk siden hun ble den første kvinnelige langrennsløper fra USA som vant et verdenscuprenn. Samtidig ble hun den første langrennsløper fra USA som tok en verdenscupseier på 24 år.Randall har 19 topp ti-plasseringer i verdenscupen. Hun ble nummer 12 i verdenscupen i sprint i sesongen 2006/07, og samtidig nummer 30 i verdenscupen sammenlagt. Hennes beste plassering i et vanlig distanserenn er en åttendeplass på 10 km fristil på Sjusjøen i sesongen 2011/12. Hun har deltatt i alle verdensmesterskap siden 2001, og hun har sølvmedalje i sprint fra VM i 2009, bak Arianna Follis, og gull i lagsprint fra Ski-VM 2013.
== Personlig ==
Hennes tante, Betsy Haines, og onkel, Chris Haines, var OL-utøvere for USA i henholdsvis 1980 og 1976.
== Meritter ==
VM i 2009 Liberec - Sølv i sprint.
Seks seire, tre andreplasser og fire tredjeplasser i verdenscuprenn. (Per 10. desember 2012)
Ski-VM 2013 i Val di Fiemme - Gull i lagsprint, sammen Jessica Diggins.
Vinter-OL 2018 i Pyeongchang – Gull i lagsprint, sammen Jessica Diggins.
11 gullmedaljer og fem sølvmedaljer i nasjonale mesterskap.
== Verdenscupseire ==
== Etappeseire i Tour de Ski ==
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Kikkan Randall – Munzinger Sportsarchiv
(en) Kikkan Randall – Olympics.com
(en) Kikkan Randall – Olympic.org
(en) Kikkan Randall – Olympedia
(en) Kikkan Randall – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kikkan Randall – USAs olympiske komité
(en) Kikkan Randall – Alaska Sports Hall of Fame
(en) Kikkan Randall – FIS (langrenn)
(en) Offisielt nettsted
(en) Kikkan Randall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 4,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noma_(restaurant) | 2023-02-04 | Noma (restaurant) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Christianshavn', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Michelinguiden', 'Kategori:Restauranter i Danmark', 'Kategori:Serveringssteder i København', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Noma er en restaurant i København i Danmark med nordisk/skandinavisk mat.
Sjefkokk og innehaver er René Redzepi, som tidligere arbeidet på restaurantene The French Laundry, El Bulli og Jardin des Sens. Navnet har sin opprinnelse i de to ordene «Nordisk» og «Mad». Sommelier er norske Mads Kleppe.Restauranten ble stemt frem til å være den 10. beste i verden i tidsskriftet Restaurant Top 50 i 2008. I april 2009 kom Noma på tredjeplass, mens restauranten gikk helt til topps på listen i 2010. Noma vant i 2009 også «The Chefs’ Choice award», som er kjøkkensjefene på de 100 beste restaurantenes egen rangering.
Noma ble 18. april 2011 for annen gang kåret til verdens beste restaurant, ifølge San Pellegrino-listen. 30. april 2012 fikk Noma førsteplassen på Restaurant Magazines liste «The World's 50 Best Restaurants». I 2013 ble de nummer 2, mens de igjen klatret til topps i 2014. I 2015 havnet de på 3.-plass.
Vinteren 2015 flyttet sjefskokk René Redzepi restauranten til Tokyo i Japan. Han stengte da dørene i Danmark i en måned, og tok med seg samtlige ansatte til den japanske hovedstaden. NOMA holdt åpent i 4 uker i Tokyo, og det var tusenvis på venteliste. Gjestene ble utvalgt ved loddtrekning, og de fikk oppleve NOMA på japansk vis med utsikt mot Fujifjellet.
Noma hadde to stjerner i Michelinguiden.
25. februar 2017 stengte Noma, og René Redzepi satset på pop-up restauranter frem til nye Noma åpnet i 2018.
| Noma er en restaurant i København i Danmark med nordisk/skandinavisk mat.
Sjefkokk og innehaver er René Redzepi, som tidligere arbeidet på restaurantene The French Laundry, El Bulli og Jardin des Sens. Navnet har sin opprinnelse i de to ordene «Nordisk» og «Mad». Sommelier er norske Mads Kleppe.Restauranten ble stemt frem til å være den 10. beste i verden i tidsskriftet Restaurant Top 50 i 2008. I april 2009 kom Noma på tredjeplass, mens restauranten gikk helt til topps på listen i 2010. Noma vant i 2009 også «The Chefs’ Choice award», som er kjøkkensjefene på de 100 beste restaurantenes egen rangering.
Noma ble 18. april 2011 for annen gang kåret til verdens beste restaurant, ifølge San Pellegrino-listen. 30. april 2012 fikk Noma førsteplassen på Restaurant Magazines liste «The World's 50 Best Restaurants». I 2013 ble de nummer 2, mens de igjen klatret til topps i 2014. I 2015 havnet de på 3.-plass.
Vinteren 2015 flyttet sjefskokk René Redzepi restauranten til Tokyo i Japan. Han stengte da dørene i Danmark i en måned, og tok med seg samtlige ansatte til den japanske hovedstaden. NOMA holdt åpent i 4 uker i Tokyo, og det var tusenvis på venteliste. Gjestene ble utvalgt ved loddtrekning, og de fikk oppleve NOMA på japansk vis med utsikt mot Fujifjellet.
Noma hadde to stjerner i Michelinguiden.
25. februar 2017 stengte Noma, og René Redzepi satset på pop-up restauranter frem til nye Noma åpnet i 2018.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Noma (restaurant) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Noma har flere betydninger: | 4,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taishan_(Jiangmen) | 2023-02-04 | Taishan (Jiangmen) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guangdong'] | Taishan (kinesisk: 台山; pinyin: Táishān, taishanesisk: Hoisan [hɔ̀isān]; kantonesisk: Toi⁴saan¹ [tʰɔ̭ːisáːn]) er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Dets gamle navn lød Xinning, men fordi den kunne forveksles med andre byer, som Xinning i provinsen Hunan, fikk den det nåværende navn i 1914. Men dermed er det for ikkekinesere oppstått en lydlig forvekslingsmulighet med det hellige fjell Tai Shan (泰山, tàishān) i provinsen Shandong.
Svært mange av utenlandskineserne særlig i Nord-Amerika har sine røtter i Taishan.
Befolkningen i Taishan var på 1 006 990 innbyggere i 1999.Siden 2003 bygges verdens største kullkraftverk ut i denne byen – Guohua Taishan kullkraftverk med en planlagt kapasitet på 9.000 MW, hittil (2011) med installert 5.000 MW effekt.
| Taishan (kinesisk: 台山; pinyin: Táishān, taishanesisk: Hoisan [hɔ̀isān]; kantonesisk: Toi⁴saan¹ [tʰɔ̭ːisáːn]) er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Dets gamle navn lød Xinning, men fordi den kunne forveksles med andre byer, som Xinning i provinsen Hunan, fikk den det nåværende navn i 1914. Men dermed er det for ikkekinesere oppstått en lydlig forvekslingsmulighet med det hellige fjell Tai Shan (泰山, tàishān) i provinsen Shandong.
Svært mange av utenlandskineserne særlig i Nord-Amerika har sine røtter i Taishan.
Befolkningen i Taishan var på 1 006 990 innbyggere i 1999.Siden 2003 bygges verdens største kullkraftverk ut i denne byen – Guohua Taishan kullkraftverk med en planlagt kapasitet på 9.000 MW, hittil (2011) med installert 5.000 MW effekt.
== Kulturminner ==
Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven.
== Administrative enheter ==
Fylket består av ett subdistrikt og 16 storkommuner:
Subdistriktet Taicheng (台城街道);
Storkommunen Dajiang (大江镇);
Storkommunen Shuibu (水步镇);
Storkommunen Sijiu (四九镇);
Storkommunen Duhu (都斛镇);
Storkommunen Chixi (赤溪镇);
Storkommunen Chonglou (冲蒌镇);
Storkommunen Doushan (斗山镇);
Storkommunen Guanghai (广海镇);
Storkommunen Chuandao (川岛镇);
Storkommunen Duanfen (端芬镇);
Storkommunen Haiyan (海宴镇);
Storkommunen Wencun (汶村镇);
Storkommunen Sanhe (三合镇);
Storkommunen Beidou (北陡镇);
Storkommunen Shenjing (深井镇);
Storkommunen Baisha (白沙镇).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side
Infoside
China Taishan Web
Taishan (genealogi)
Fotos fra Taishan i Panoramio | Taishan (kinesisk: 台山; pinyin: Táishān, taishanesisk: Hoisan [hɔ̀isān]; kantonesisk: Toi⁴saan¹ [tʰɔ̭ːisáːn]) er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 4,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taishan | 2023-02-04 | Taishan | ['Kategori:Pekere'] | Taishan kan være:
Det hellige fjellet Tai Shan (泰山) i provinsen Shandong i Kina;
Distriktet Taishan (台山市) i provinsen Shandong i Kina;
Byfylket Taishan (台山市) i provinsen Guangdong i Kina. | Taishan kan være:
Det hellige fjellet Tai Shan (泰山) i provinsen Shandong i Kina;
Distriktet Taishan (台山市) i provinsen Shandong i Kina;
Byfylket Taishan (台山市) i provinsen Guangdong i Kina. | Taishan kan være: | 4,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kernhjemmet | 2023-02-04 | Økernhjemmet | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1955', 'Kategori:Byggverk i Oslo', 'Kategori:Byggverk tegnet av Sverre Fehn', 'Kategori:Geir Grung', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kulturminner i bydel Bjerke', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykehjem', 'Kategori:Økern'] | Økernhjemmet (tidligere kalt Økern sykehjem) er et alders- og sykehjem på Økern i Oslo, tegnet i 1955 av arkitektene Sverre Fehn og Geir Grung. For sin tegning av bygningen fikk arkitektene i 1961 Houens fonds diplom. Bygningen ble i 1975 utvidet mot nord. I 2014 ble den utvidede bygningen satt under rehabilitering gjennom FutureBuilt-programmet.Etter forskjellige ombygginger i årenes løp, har institusjonen for tiden følgende funksjoner:
Avdelingene er fordelt slik:
2 skjermede enheter med 12 beboere på hver
1 forsterket skjermet enhet med 8 beboere
1 vanlig sykehjemsavdeling med 30 beboere
1 vanlig sykehjemsavdeling med 17 beboere og 1 skjermet enhet med 8 beboere
1 dagsenter for demente med 10 plasser per dag
1 vanlig dagsenter med 30 plasser per dag
| Økernhjemmet (tidligere kalt Økern sykehjem) er et alders- og sykehjem på Økern i Oslo, tegnet i 1955 av arkitektene Sverre Fehn og Geir Grung. For sin tegning av bygningen fikk arkitektene i 1961 Houens fonds diplom. Bygningen ble i 1975 utvidet mot nord. I 2014 ble den utvidede bygningen satt under rehabilitering gjennom FutureBuilt-programmet.Etter forskjellige ombygginger i årenes løp, har institusjonen for tiden følgende funksjoner:
Avdelingene er fordelt slik:
2 skjermede enheter med 12 beboere på hver
1 forsterket skjermet enhet med 8 beboere
1 vanlig sykehjemsavdeling med 30 beboere
1 vanlig sykehjemsavdeling med 17 beboere og 1 skjermet enhet med 8 beboere
1 dagsenter for demente med 10 plasser per dag
1 vanlig dagsenter med 30 plasser per dag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Økern alders- og sykehjem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Økernhjemmet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | }} | 4,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Erlien | 2023-02-04 | Audun Erlien | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Audun Erlien (født 22. februar 1967 i Oslo) er en norsk musiker med bassgitar, gitar og elektronika som hovedinstrumenter. Han er kjent fra flere plateutgivelser i ulike sjangere.Han er oppvokst i Tønsberg og har arbeidet som musiker siden 1985. Han har medvirket på en rekke plateinnspillinger med kjente norske og utenlandske musikere. På 1990-tallet var han fast medlem av Knut Reiersruds band. Han har også vært medlem av bandet til Frode Alnæs, medlem av Nils Petter Molværs band Khmer fra 1997 til 2002, medlem av trioen til Eivind Aarset, og medlem av kvintetten til Mathias Eick.
Han er også timelærer (universitetslektor) på Norges musikkhøgskole, der han underviser i instrumentet bassgitar.
| Audun Erlien (født 22. februar 1967 i Oslo) er en norsk musiker med bassgitar, gitar og elektronika som hovedinstrumenter. Han er kjent fra flere plateutgivelser i ulike sjangere.Han er oppvokst i Tønsberg og har arbeidet som musiker siden 1985. Han har medvirket på en rekke plateinnspillinger med kjente norske og utenlandske musikere. På 1990-tallet var han fast medlem av Knut Reiersruds band. Han har også vært medlem av bandet til Frode Alnæs, medlem av Nils Petter Molværs band Khmer fra 1997 til 2002, medlem av trioen til Eivind Aarset, og medlem av kvintetten til Mathias Eick.
Han er også timelærer (universitetslektor) på Norges musikkhøgskole, der han underviser i instrumentet bassgitar.
== Diskografi ==
Med bandet Some Like It Hot :
1996 Mexico
1996 Some Like It HotMed bandet Spirit In the Dark :
2015 Now Is the TimeMed bandet Sidiki Camara Group
2015 Nakan
==== 1980-tallet ====
1983 Søstrene: Chanson om Verdun
1983 Slagen Storband, Kari Astrup & Lars Martin Myhre: Søstrene/Chanson om Verdun
1985 Lars Martin Myhre & Slagen Storband: Bak speilet
1986 Jahn Teigen: Harlequin/All We Have Is the Past
1989 Lydia: Dia
==== 1990-tallet ====
1990 Silje Nergaard: Tell Me Where You're Going/Marlena
1990 Gitarkameratene: Typisk norsk
1990 Karl Seglem: Sogn-A-Song
1990 Silje Nergaard: Tell Me Where You're Going
1991 Bendik Hofseth: Bendik IX (1991)
1991 Danko/Fjeld/Andersen: Danko Fjeld Andersen
1991 Jan Eggum: Underveis
1991 Frank Aleksandersen: Rundt i ring
1991 Silje Nergaard: Silje
1991 Filmmusikk: Buicken – Store gutter gråter ikke
1991 Ketil Bjørnstad: Rift – en rockopera av Ketil Bjørnstad
1992 Deepika Thathaal: I alt slags lys
1992 Anja Garbarek: Velkommen inn
1992 Grethe Svensen: The Right to Sing
1993 Jonas Fjeld: Texas Jensen
1993 The Monroes: Long Way Home
1993 Jan Eggum: Nesten ikke tilstede
1993 Øystein Sevåg: Link
1993 Kine Hellebust: Kom rekk meg handa
1993 Knut Reiersrud: Tramp
1993 Bendik Hofseth: Amuse Yourself
1994 Alf Prøysen-hyllest: Med blanke ark
1994 Sissel Kyrkjebø: Innerst i sjelen
1994 Frøydis Armand, Stein Mehren, Ketil Bjørnstad: For den som elsker
1994 Knut Reiersrud: Footwork
1994 Karl Seglem Sogn-A-Song: Rit
1994 Danko/Fjeld/Andersen: [[Ridin' on the Blinds]
1994 Henry Kaiser & David Lindley: The Sweet Sunny North
1994 Anita Skorgan: Julenatt
1995 Øystein Sevåg: Global House (1995)
1995 Sesam Stasjon: Nye spor (1995)
1995 Vidar Johnsen: Cover Me (1995)
1995 Earl Wilson: Blues for All Seasons (1995)
1995 Knut Reiersrud: Klapp (1995)
Johan Stengård: Landscape (1995)
Bendik Hofseth: Planets, Rivers and...Ikea (1996)
Elisabeth Andreassen: Så skimrande var aldrig havet (1997)
Anne Grete Preus: Hvitt lys i natten (1997)
Ciwan Haco: Bilûra Min (1997)
Liz Tove Vespestad: Blackout (1997)
Karl Seglem & Reidar Skår: Tya – Frå Bor til Bytes (1997)
Anne Grete Preus & Vertavokvartetten: Hvitt lys i natten (1997)
Carsten Loly: Dusk (1998)
Karl Seglem Sogn-A-Song: Spir (1998)
Nils Petter Molvær: Ligotage (1998)
Ciwan Haco: Destana egîdekî (1998)
Knut Reiersrud: Soul of a Man (1998)
Alex Rosén: In Person (1998)
Grethe Svensen: Catwalk (1998)
Kaia Huuse: De som kan noe annet (1998)
Bendik Hofseth: Smilets historie (1999)
Kristin Skaare: Amoraroma (1999)
DumDum Boys-hyllest: Solide saker – en hyllest til DumDum Boys (1999)
Lars Lillo-Stenberg: The Freak (1999)
Knut Reiersrud: Sub (1999)
Jonas Fjeld: Voice on the Water (1999)
Øystein Sevåg: Pearl Collection (1999)
==== 2000-tallet ====
Folk & Røvere: Oslo (2000)
ECM: Suite for Sampler – ECM Selected Signs II (2000)
May Britt Haug: Smil og vær gal (2000)
Nils Petter Molvær: Solid Ether (2000)
Lakki Patey: Some Like It Hot (2000)
Lars Lillo-Stenberg: Oslo (2000)
Frelsesarmeen: Perleporten (2000)
Jan Eggum: Ekte Eggum (2001)
Jacob Young: Glow (2001)
Danko/Fjeld/Andersen: One More Shot (2001)
Siri Christensen: Secret Room (2001)
Anita Skorgan: Gull (2001)
Lisa Bonnár: Under himmelen (2001)
Bob Marley-hyllest: Inn fra kulda: Bob Marley på norsk (2001)
Nils Petter Molvær: Recoloured (2001)
Vidar Busk: Venus Texas (2001)
Knut Reiersrud: Sweet Showers of Rain (2001)
Nils Petter Molvær: NP3 (2002)
Verve Records: Verve Today 2002 (2002)
Frelsesarmeen: Stolpesko (2002)
State: State (2002)
Nils Petter Molvær: Live (2003)
Johan Sara Jr. & Group: Boska (2003)
Sander: Dagen etter tårer (2003)
Patrick Shaw Iversen & Raymond C. Pellicer: On/Off (2003)
Vidar Busk: Bang the Drum (2003)
EmArcy/Universal: Nu Jazz (2003)
Michy Mano & Bugge Wesseltoft: The Cool Side of the Pillow (2003)
Vidar Busk: Love Buzz (2003)
Kari Bremnes, Eva Dahlgren & Anisette Koppel: Voggesanger fra ondskapens akse (2003)
Ciwan Haco: Derya (2003)
Ole Paus: Klassefesten (2004)
Tamra Rosanes: Over the Ocean: American Folk Songs (2004)
Knut Reiersrud, Hans Fredrik Jacobsen og Vajra: Himalaya Blues (2004)
Ole Paus: En bøtte med lys (2004)
Sander: Mellom fjord og fjell (2004)
Kirkelig Kulturverksted: Lullabies From the Axis of Evil (2004)
Karl Seglem: New North (2004)
Nils Petter Molvær: Streamer (2004)
Ole Paus: En bøtte med lys (2004)
Erik Bye-hyllest: En hildringstime – 16 artister hedrer Erik Bye (2005)
Jan Eggum: 30/30 (2005)
Øystein Sevåg: Caravan (2005)
Vidar Busk: Starfish (2005)
Barnas Superjul: Barnas Superjul – Musikken fra julekalenderen (2005)
Lars Lillo-Stenberg: Lars Lillo-Stenberg synger Prøysen (2006)
Verve Records: Verve Today 2006 (2006)
Nils Petter Molvær: An American Compilation (2006)
Dhafer Youssef: Divine Shadows (2006)
Trond Granlund: Kommer tid, kommer råd (2007)
Eivind Aarset: Sonic Codex (2007)
Anne Grete Preus: Om igjen for første gang (2007)
Magnar Birkeland: Min elskede kom hjem igår (2007)
Mahsa & Marjan Vahdat: Songs From a Persian Garden (2007)
Dhafer Youssef: Live at Cully Jazz Festival (2008)
Kaia Huuse: Episoder (2008)
Kirkelig Kulturverksted: Songs Across Walls of Separation (2008)
Ronnie Jacobsen: Stand Your Test in Judgement (2008)
Jarle Bernhoft: Ceramik City Chronicles (2008)
Linn Skåber & Jacob Young: Magiske kroker & hemmeligheter (2008)
Mathias Eick: The Door (2008)
Bendik Hofseth: Bendik XI (2009)
Verve Records: Verve Today 2009 (2009)
Johan Sara jr. Group: Orvos (2009)
Nils Petter Molvær: Hamada (2009)
==== 2010-tallet ====
2010 Kari Iveland: Lille livet
2010 Øystein Sevåg Global House Band: The Red Album
2010 Unni Wilhelmsen: Delirium Park
2010 Barnas supershow: Barnas Supershow – Hytta vår
2010 Jarle Bernhoft: 1: Man 2: Band
2010 Unni Wilhelmsen: 7
2010 Mathias Eick: Skala
2010 Eivind Aaset & The Sonic Codex Orchestra: Live Extracts]]
2010 Superbarna: Superstjerne
2011 Jarle Bernhoft: Solidarity Breaks
2011 Jan Eggum: Kjærlighet og ærlighet 1
2011 Luca Aquino: Chiaro
2011 Carsten Lindholm: Tribute
2011 Anette Askvik: Liberty
2011 Luca Aquino: Live Proposals 2011
2011 Jan Eggum: Kjærlighet og ærlighet 2
2011 Knut Bjørnar Asphol: Mnemonic
2011 Jan Eggum: Kjærlighet og ærlighet 3
2011 Jan Eggum: Kjærlighet og ærlighet
2012 Anne Grete Preus: En røff guide til Anne Grete Preus
2012 Hilde Heltberg: Elske det umulige – en samling med de beste sangene 1992–2011
2012 Marek Niedźwiecki: Smooth Jazz Cafe 12
2012 Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det over – 30 år med Børretzen & Myhre
2013 Sudan Dudan: Inntil i dag
2013 Elly: To Somewhere Peaceful
2013 Torun Eriksen: Visits
2013 Lucio Dalla: Dalla In Jazz
2013 Arne Olav L. Hageberg: Råoljekjærleik
2013 Anne Grete Preus: Anne Grete Preus komplett 1988–2013
2015 Silje Nergaard: Chain of Days
2015 Eivind Aarset: I.E.
2015 Bare Egil Band: Vervenfestivalen
2015 Kirkelig Kulturverksted: Fabler om en åpen kirke
2015 Bendik Hofseth: Children & Cosmopolitans
2016 Vidar Busk: Tung ørn flyr lavt – Best of Busk
2016 Bendik Hofseth: IX Remastret
2016 Ferhat Tunç: Kobani
2017 Torsion Beat: Denh
2016 Elin Synnøve Bråthen: Perfect Addiction
2016 Bugge Wesseltoft: Somewhere In Between
2016 Bare Egil Band: Åsgårdstrand blues/Nå swinger det i Tjølling
2017 Karin Okkenhaug: Livsmaleri
2017 Finn Kalvik: Ingen vei hjem
2017 Minco Eggersman: Kavkasia
2017 Bare Egil Band: Jo!
2017 Bendik Hofseth-hyllest: Bendik Hofseth IX 25 år Tribute
2017 Vigdis Eidsvåg: Blå
2017 Silje Nergaard: For You a Thousand Times
2017 Marius Holth: Fortuneteller
2018 Karin Okkenhaug: Se det du ser
2018 Mathias Eick: Ravensburg
2018 Bendik Hofseth: Atonement
2018 Paolo Vinaccia: Mystery Man
2018 Adam Douglas: Let Me Back on In
== Referanser == | | fsted = Oslo | 4,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lysakerbakken | 2023-02-04 | Lysakerbakken | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Eidsvoll', 'Kategori:Hoppbakker i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Viken', 'Kategori:Sport i Eidsvoll'] | Lysakerbakken, også kalt «Lysaker'n», er en hoppbakke på Sagmoen vest for Eidsvoll Verk. Anlegget består av tre bakker med bakkestørrelser K7, K13 og K27, samt den nedlagte bakken med K-punkt på 37 meter. I anlegget er det også et dommertårn og en varmestue.
Eidsvold Værks Skiklub arrangerer årlig Romeriks Cup og hopprennet «MiniLysaker'n».
| Lysakerbakken, også kalt «Lysaker'n», er en hoppbakke på Sagmoen vest for Eidsvoll Verk. Anlegget består av tre bakker med bakkestørrelser K7, K13 og K27, samt den nedlagte bakken med K-punkt på 37 meter. I anlegget er det også et dommertårn og en varmestue.
Eidsvold Værks Skiklub arrangerer årlig Romeriks Cup og hopprennet «MiniLysaker'n».
== Historie ==
Lysakerbakken ble tatt i bruk som hoppbakke i 1897. Anlegget er blitt utvidet flere ganger, bl.a i 1923 da bakken fikk stillas og i 1950 da flomlyset ble montert. På 1980-tallet ble anlegget bygget ut til fire bakker på 7, 10, 21 og 45 meter. Den største bakken er nedlagt og stillaset er revet.Anlegget ble betydelig modernisert sommeren 2009.
== Referanser ==
== Kilder ==
Granly, John (2006). De som satte sporene. Eidsvold Værks Skiklub gjennom 125 år. 23. januar 1881-23. januar 1886. Eidsvoll. ISBN 9788230308165.
Nordheim, Otto (1971). Eidsvold værks skiklub. 1881-23. januar-1971. En 90-årsberetning. Eidsvoll. | Eidsvoll Verk | 4,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Baron | 2023-02-04 | Maurice Baron | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Filmmusikkomponister', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Komponister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Maurice Baron (født 1. januar 1889 i Lille i Frankrike, død 5. september 1964 i Oyster Bay, New York, USA) var en fransk-amerikansk komponist.
| Maurice Baron (født 1. januar 1889 i Lille i Frankrike, død 5. september 1964 i Oyster Bay, New York, USA) var en fransk-amerikansk komponist.
== Filmologi (utvalg) ==
=== Filmmusikk ===
1925 – Ben-Hur
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Baron på Internet Movie Database
(sv) Maurice Baron i Svensk Filmdatabas
(da) Maurice Baron på Scope
(fr) Maurice Baron på Allociné
(en) Maurice Baron hos The Movie Database
(en) Maurice Baron hos Internet Broadway Database | Lille, Frankrike | 4,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opptakt | 2023-02-04 | Opptakt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Sider som bruker Score'] | Opptakt (av tysk Auftakt) i musikk en eller flere ubetonte impulser før første betonte taktslag i et musikkstykke, frase eller motiv.
Begrepet brukes på omtrent samme måte i poesien, dvs. en eller flere trykksvake stavelser før den første trykksterke stavelsen.
I vestlig musikknotasjon er det vanlig at siste takt reduseres med antall taktslag i opptakten. Hensikten er at stykket skal bestå av et antall fullstendige takter, og for det formålet oppfattes opptakten som en del av siste takt. Eksempelvis vil siste takt i et stykke som går i taktarten 4/4 bare ha tre taktslag (3/4) i siste takt dersom stykket starter med opptakt på ett taktslag (1/4).
| Opptakt (av tysk Auftakt) i musikk en eller flere ubetonte impulser før første betonte taktslag i et musikkstykke, frase eller motiv.
Begrepet brukes på omtrent samme måte i poesien, dvs. en eller flere trykksvake stavelser før den første trykksterke stavelsen.
I vestlig musikknotasjon er det vanlig at siste takt reduseres med antall taktslag i opptakten. Hensikten er at stykket skal bestå av et antall fullstendige takter, og for det formålet oppfattes opptakten som en del av siste takt. Eksempelvis vil siste takt i et stykke som går i taktarten 4/4 bare ha tre taktslag (3/4) i siste takt dersom stykket starter med opptakt på ett taktslag (1/4).
== Eksempel ==
I sangen «Happy Birthday To You» faller ordet Happy på opptakt og Birth i «birthday» på det første taktslaget.
== Andre betydninger ==
På norsk brukes opptakt ofte om en hending som leder opp til hovedhendingen, f.eks. opptakten til andre verdenskrig. | Opptakt (av tysk Auftakt) i musikk en eller flere ubetonte impulser før første betonte taktslag i et musikkstykke, frase eller motiv. | 4,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bokmessen_i_Leipzig | 2023-02-04 | Bokmessen i Leipzig | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokmesser', 'Kategori:Kultur i Sachsen', 'Kategori:Leipzig', 'Kategori:Litteratur i Tyskland'] | Bokmessen i Leipzig (tysk Leipziger Buchmesse) er den nest største bokmessen i Tyskland etter bokmessen i Frankfurt. Bokmessen i Leipzig arrangeres over fire dager i messeområdet Leipziger Messe i den nordlige delen av byen Leipzig i Saksen. Bokmessen i Leipzig er den første store bokmessen internasjonalt i året, og den spiller derfor ofte en viktig rolle i markedet.
Bokmessen i Leipzig har eksistert siden 1500-tallet og passerte bokmessen i Frankfurt i antall bøker presentert i 1632, deretter var den regnet som Europas viktigste bokmesse. Etter andre verdenskrig tok imidlertid igjen bokmessen i Frankfurt ledelsen og bokmessen i Leipzig ble hemmet av beliggenheten i Øst-Tyskland. Etter jernteppets fall har messen igjen fått økt betydning internasjonalt.
| Bokmessen i Leipzig (tysk Leipziger Buchmesse) er den nest største bokmessen i Tyskland etter bokmessen i Frankfurt. Bokmessen i Leipzig arrangeres over fire dager i messeområdet Leipziger Messe i den nordlige delen av byen Leipzig i Saksen. Bokmessen i Leipzig er den første store bokmessen internasjonalt i året, og den spiller derfor ofte en viktig rolle i markedet.
Bokmessen i Leipzig har eksistert siden 1500-tallet og passerte bokmessen i Frankfurt i antall bøker presentert i 1632, deretter var den regnet som Europas viktigste bokmesse. Etter andre verdenskrig tok imidlertid igjen bokmessen i Frankfurt ledelsen og bokmessen i Leipzig ble hemmet av beliggenheten i Øst-Tyskland. Etter jernteppets fall har messen igjen fått økt betydning internasjonalt.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Leipziger Buchmesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Leipziger Buchmesse (tysk) | Bokmessen i Leipzig (tysk Leipziger Buchmesse) er den nest største bokmessen i Tyskland etter bokmessen i Frankfurt. Bokmessen i Leipzig arrangeres over fire dager i messeområdet Leipziger Messe i den nordlige delen av byen Leipzig i Saksen. | 4,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syowa | 2023-02-04 | Syowa | ['Kategori:39°Ø', 'Kategori:69°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Dronning Maud Land', 'Kategori:Etableringer i 1957', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Japan og Antarktis', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Syowa (japansk: 昭和基地 Shōwa Kichi, engelsk: Showa station) er Japans største og eneste helårsbemannede forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på øya Øst-Ongul i Lützow-Holmbukta i østre del av Dronning Maud Land. Stasjonen ble bygget i forbindelse med det internasjonale geofysiske året i 1957 og er oppkalt etter æraen i den japanske kalender den ble etablert, Shōwa-perioden (1926–1989).
Syowa fungerer som logistikkbase for stasjonene Mizuho og Dome Fuji og har 47 bygninger med et samlet areal på 6 400 m². Stasjonen har en kapasitet på 110 personer i sommersesongen, som blir redusert til 40 i gjennomsnitt om vinteren.
Ved stasjonen drives det blant annet forskning innen meteorologi, seismologi, gravimetri, oseanografi, glasiologi, geologi, geografi, biologi, medisin og atmosfæriske studier. Syowa er en del av Verdens meteorologiorganisasjon, med identifikasjonsnummer 89532.
| Syowa (japansk: 昭和基地 Shōwa Kichi, engelsk: Showa station) er Japans største og eneste helårsbemannede forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på øya Øst-Ongul i Lützow-Holmbukta i østre del av Dronning Maud Land. Stasjonen ble bygget i forbindelse med det internasjonale geofysiske året i 1957 og er oppkalt etter æraen i den japanske kalender den ble etablert, Shōwa-perioden (1926–1989).
Syowa fungerer som logistikkbase for stasjonene Mizuho og Dome Fuji og har 47 bygninger med et samlet areal på 6 400 m². Stasjonen har en kapasitet på 110 personer i sommersesongen, som blir redusert til 40 i gjennomsnitt om vinteren.
Ved stasjonen drives det blant annet forskning innen meteorologi, seismologi, gravimetri, oseanografi, glasiologi, geologi, geografi, biologi, medisin og atmosfæriske studier. Syowa er en del av Verdens meteorologiorganisasjon, med identifikasjonsnummer 89532.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Syowa. Polar Conservation Organisation | Syowa (japansk: 昭和基地 Shōwa Kichi, engelsk: Showa station) er Japans største og eneste helårsbemannede forskningsstasjon i AntarktisAntarctic facilities . COMNAP, beliggende på øya Øst-Ongul i Lützow-Holmbukta i østre del av Dronning Maud Land. | 4,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ameln | 2023-02-04 | Henrik Ameln | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Høyre-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske bankfolk', 'Kategori:Odelstingspresidenter', 'Kategori:Ordførere i Bergen', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Æreslegionen'] | Henrik Ameln (født 29. april 1879 i Bergen, død 17. september 1961 i Bergen) var en norsk dispasjør, overrettssakfører og politiker (H). Han blir «først og fremst husket som sjørettsekspert og for sitt langvarige og allsidige virke innen sjøforsikring», men også for sin innsats som stortingsmann for Bergen 1913–1915 og 1922–1933.I 1911 ledet han etableringen av byens kretssykekasse, en offentlig sykeforsikringsordning som især var tiltenkt industriarbeidere. Arbeidet la grunnlag for tilsvarende ordninger andre steder. Han blir gjerne omtalt som «syketrygdens far» i Norge.
| Henrik Ameln (født 29. april 1879 i Bergen, død 17. september 1961 i Bergen) var en norsk dispasjør, overrettssakfører og politiker (H). Han blir «først og fremst husket som sjørettsekspert og for sitt langvarige og allsidige virke innen sjøforsikring», men også for sin innsats som stortingsmann for Bergen 1913–1915 og 1922–1933.I 1911 ledet han etableringen av byens kretssykekasse, en offentlig sykeforsikringsordning som især var tiltenkt industriarbeidere. Arbeidet la grunnlag for tilsvarende ordninger andre steder. Han blir gjerne omtalt som «syketrygdens far» i Norge.
== Familie ==
Han var sønn av dispasjør Theodor Ameln (1847–1925) og Olivia Dorothea Hildegund Wilander (1849–1912). Han var dermed bror av assurandør Haakon Ameln (1881–1949), samt brorsønn av kjøpmann og stortingsmann Johan Ameln (1838–1917). Ameln-slekten har tyske aner. Henrik Ameln vokste opp i et velstående forretningsmiljø på Fjøsanger ved Bergen og bestemte seg tidlig for å gå i farens fotspor som jurist.Henrik Ameln giftet seg i 1906 med Aagot Christensen (1881–1968), datter av kjøpmann Lars Christensen (1844–1903) og Karen Marie Gundersen (1852–1925). Sønnen Henrik Ameln d.y. (1910–1978) ble også dispasjør og høyesterettsadvokat. Sønnedatteren, psykolog Signe Bjelland Ameln (1947–), har vært gift med forfatter Edvard Hoem (1949–). De har sønnen Knut Ameln Hoem (1970–), litteraturkritiker i NRK.
== Utdannelse og yrkesliv ==
Henrik Ameln hadde studentereksamen fra Hambros skole i Bergen fra 1897 og juridisk embedseksamen fra universitetet i Kristiania fra 1902. Han studerte budsjett- og regnskapsførsel i Sverige, Danmark og Amerika 1923–1924.Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1903, og arbeidet særlig med sjørett og forsikring. I 1904 gikk far og sønn Ameln i kompaniskap og «skapte et levebrød på sjøforsikring og erstatningsoppgjør etter forlis og havarier». Henrik Ameln avla dispasjøreksamen i 1911, og virket som selvstendig dispasjør fra 1917 til han døde i 1961.Som overrettssakfører og dispasjør ble han tidlig kjent som en av de fremste ekspertene innen fastsettelse av erstatninger, både for skipenes verdi og av selve fraktegodset. Både under den første og andre verdenskrig spilte han en nøkkelrolle i oppbyggingen av en offentlig ordning med varekrigsforsikring. Ameln var også opphavsmann til krigskaskoforsikringen for skip, der skipsrederne deltok etter gjensidighetsprinsippet. Både krigskaskoforsikringen og varekrigsforsikringen skulle vise seg å bli høyst nødvendige, idet handelsflåten led store tap under den første verdenskrig.Han var med på å opprette Krigsforsikringen for norske Skib og Norsk Varekrigsforsikring i 1914 og satt som styreformann i varekrigsforsikringen til 1931. Krigsforsikringen for norske Skib ble avviklet etter den første verdenskrig, men fikk sin etterfølger Den Norske Krigsforsikring for Skib i 1935. Ameln var da formann i Norges Rederforbunds assuranseutvalg og spilte sammen med Thorolf Wikborg en avgjørende rolle under etableringen. Ameln var viseformann i Den Norske Krigsforsikring for Skib frem til han ufrivillig måtte trekke seg fra styret i 1944. Ameln fikk også tallrike andre betrodde oppgaver i skipsfartsmiljøet, blant annet som styreformann i Det Norske Veritas 1929–1945 og sekretær i Bergens Rederiforening 1907–1944.Ameln var i 1916 med på å etablere Bergens Handelsbank, som i 1920 gikk inn i Den norske Handelsbank. Ameln var medlem av direksjonen i banken 1920–1923. Han hadde også utallige andre verv innen forsikrings- og rederivesenet, og var medlem av styrer og representantskap i en rekke selskaper. Han skrev en mengde artikler i aviser og tidsskrifter, redigerte Norsk Forsikringstidende og var en mye brukt foredragsholder innen blant annet sjørett, forsikring, politikk og offentlig regnskapsvesen.
== Politisk arbeid ==
Ameln var innvalgt i Bergen bystyre 1910–1925 og 1934–1945, det meste av tiden som medlem av formannskapet, og som ordfører 1920–1922. Han var ordfører i en tid preget av klassemotsetninger og sosial uro. Byen hadde siden 1890-årene hatt stor boligmangel, og store deler av bykjernen ble lagt i ruiner ved Bergensbrannen i 1916. Som ordfører gikk Ameln imot forslaget om boligrasjonering, men påbegynte byutvidelsen i Bergensdalen, hvor byen hadde fått tilgjengelig tomteareal ved innlemmelsen av Årstad herred i 1915.Av verv i partiorganisasjonen kan nevnes formann i Bergen Høyre 1920–1923, 1927–1928 og 1931–1934, medlem av Høyres sentralstyre 1916–1919 og medlem av Høyres arbeidsutvalg 1923–1929. Ameln var 1914–1917 redaktør i Bjørgvin, en ukeavis utgitt av Bergens Aftenblad.
=== Stortingsmann ===
Han var innvalgt på Stortinget fra Bergen 1913–1915 og 1922–1933, den første perioden fra Bergens 1. krets, Nygård, som kandidat for Høyre og Frisinnede Venstre. Nygård krets omfattet Johanneskirkens menighet og deler av Domkirkens menighet sør og vest for Engen og Store Lungegårdsvannet. I 1915 støttet Frisinnede Venstre isteden Venstres kandidater i Bergen, hvilket medførte at Arbeiderpartiet vant flertall i den overveiende borgerlige Nygård krets, og Ameln tapte gjenvalg. I 1921 ble enmannskretsene avskaffet; Ameln ble 1. kandidat på felleslisten mellom Høyre og Frisinnede Venstre i Bergen, og innledet 12 år til på Stortinget.Han markerte seg særlig som finanspolitiker. Ameln ivret også for å effektivisere stortingsarbeidet. Han var blant annet formann i Stortingets budsjettkomité, nestformann i Stortingets finanskomité 1922–1924 og formann i Stortingets justiskomité (senere lovkomité) 1925–1933; ledet en rekke komiteer som skulle rasjonalisere stortingsarbeidet; og presiderte over Odelstinget 1926–1927. Det var etter grunnlovsforslag opprinnelig fremsatt av Ameln at Stortinget i 1938 vedtok å forlenge valgperiodene fra tre til fire år.
Vår skrevne forfatning, og det vil i første rekke si grunnloven, som den nå lyder, ingen større veiledning gir i gjeldende norsk forfatningsrett enn en håndbok om seilskip ville være for en som ønsket å studere maskindrevet skip.
Til tross for at han var «omstridt og i vide kretser direkte forhatt» som partipolitiker, ifølge biograf Olav Garvik, var Ameln respektert på tvers av partigrensene som «en dyktig organisator». Han tok tidlig til orde for å profesjonalisere Høyres organisasjon, men fikk lite gehør. Etter at stemmerettsalderen ble senket fra 25 til 23 år i 1920, ledet Ameln et forarbeid som endte med at Unge Høyres Landsforbund ble stiftet i 1922. Arbeidet med å sette opp et oversiktlig statsbudsjett og modernisere statens regnskapssystem blir regnet som Amelns viktigste bidrag som stortingsmann.Ameln gikk i bresjen for å etablere kretssykekassen, en offentlig sykeforsikringsordning, i Bergen allerede i 1911. Som stortingsmann la han desto større vekt på sparsommelighet og møtte forsøk på å utvide sykeforsikringen med skepsis. I 1915 gikk han imot et statsmonopol på livsforsikringer og viste til Italias «ytterst nedslående» erfaringer med sviktende nytegning og høye kostnader. Han reiste også forsikringstekniske motforestillinger; vilkårlighet er en vanlig forutsetning for en forsikring. I 1914 motsatte han seg å utvide sykeforsikringen til en mødreforsikring, fordi fødsel ikke var en «uberegnelig ting». Fødsler var som regel planlagte, til forskjell fra sykdom, hevdet Ameln.Som justiskomiteens formann under behandlingen av Svalbardloven i 1925 var Ameln kritisk til hvordan Svalbardtraktaten begrenset den norske suverenitetsutøvelsen. Til grunn for sitt standpunkt om å innlemme Svalbard som norsk biland la han større vekt på rettsforhold enn nasjonalfølelse. Under den private okkupasjonen av Øst-Grønland 1931–1933 var Ameln formann i Stortingets Grønlandslag.
=== Retoriker ===
Ameln gjorde seg bemerket med sine raske replikker og kunne være «infam og ubehøvlet, også fra talerstolen». Mange av replikkene lever videre som anekdoter. Både historiker Rolf Danielsen og biograf Olav Garvik mener at Ameln ikke fikk realisert sitt fulle potensial som politiker på grunn av sin uberegnelige og tidvis provoserende opptreden.Om en annen politiker fra Bergen sa han at «han har en glemselens evne som man må helt ned til apekattene for å finne maken til». Han likte ikke sentralbanksjef Nicolai Rygg og sa en gang at «Norges Bank har ikke noe hode, bare en rygg». I en forsvarspolitisk debatt med statsminister Johan Ludwig Mowinckel sa Mowinckel først at «herr Ameln vil jeg ikke innstille til major engang», og fikk sporenstreks svar fra Ameln: «Men jeg vil innstille statsministeren til klossmajor!» Før avslutningen av Stortingets vårsesjon i 1930 kom Ameln og statsminister Mowinckel i en opphetet diskusjon, hvorpå Mowinckel sa: «Dette, Ameln, er det pøbelaktigste De har prestert i hele Deres pøbelaktige offentlige opptreden.» Det tok to år før de overhodet var på talefot igjen.Andre replikker var av det uskyldige slaget. Stortinget debatterte en bevilgning til å bygge ut Stigedalsveien mellom Nordfjordeid og Volda, noe som overrettssakfører K.R. Henden på Nordfjordeid var en ivrig talsmann for. Ameln kunne ikke dy seg for å si: «La veien gå hvor Hen-den vil!». Veien ble utbygd.
=== Feide med Hambro ===
Ameln var stadig i konflikt med Høyres formenn, især C.J. Hambro. Ameln skal ha stått bak at Morgenavisen direkte oppfordret Hambro til å trekke seg i 1930 og senere bak forsøket på å avsette Hambro som stortingspresident og parlamentarisk fører i 1932. Johan Hambro skrev at hans far kommenterte Amelns intrigemakeri og bakvaskelser «ofte og med adskillig indignasjon». Likefullt skal Hambro ha betraktet Ameln «med adskillig sympati og følte at han ikke mente å være ondsinnet. Han så på ham nærmest som en bergensk ‘tjuagutt’ som alltid ville drive spillopper, uten å ha klart for seg at de kunne ha kjedelige politiske konsekvenser».Ameln hadde en viss kontakt med Fedrelandslaget med sikte på en borgerlig samlingsregjering. Hvis han ble partiformann, ville han danne «en blokk av Fedrelandslaget, Samfundsvernet, Frisinnede Venstre og Høyre, og senere få med Bondelaget». Foran stortingsvalget i 1933 risikerte Høyre isolasjon og stemmetap i Bergen, og Ameln ble en pådriver for et listeforbund mellom Høyre, Frisinnede Venstre og Nasjonal Samling, som også ble en realitet, til Hambros store ergrelse. Listeforbundet ble primært også oppfattet som et ledd i intrigen mellom Ameln og Hambro. Amelns antityske holdning under den andre verdenskrig var på sin side ubestridelig.
== Senere år og død ==
På sine eldre dager uttalte Ameln i et intervju med Bergens Tidende: «Okk ja, i dag er det bare tannlegen som setter pris på kjeften min.» Han døde i 1961, mens han satt og arbeidet ved skrivebordet, 82 år gammel. Han ble gravlagt på Møllendal kirkegård.
== Æresbevisninger ==
Ameln ble i 1932 utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av A/S Norsk Varekrigsforsikring». Han var også kommandør av den franske Æreslegionen.Han ble opptatt som medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1939.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ameln, Henrik (1954). Familien Ameln. Bergen: J.D. Beyer. OCLC 476382986.
Garvik, Olav (1992). Henrik Ameln – mennesket bak replikkene. Bergen: Eide. ISBN 978-82-514-0420-4.
Sommerfeldt, W.P. (1949). Dispachør – overrettssakfører Henrik Ameln's forfatterskap. Oslo: Fabritius. OCLC 186763715.
== Eksterne lenker ==
(no) Henrik Ameln hos Norsk senter for forskningsdata
Wikiquote: Henrik Ameln – sitater | Henrik Ameln (født 29. april 1879 i Bergen, død 17. | 4,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammeren_(Rana) | 2023-02-04 | Hammeren (Rana) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Rana', 'Kategori:Mo i Ranas forsteder', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Hammaren eller Hammeren eller Hammern er en bydel i Mo i Rana som ligger 3 kilometer fra Gruben (Grubhei), ved foten av Mofjellet. Bydelen sogner til Gruben og skoleelevene blir skysset med buss til Gruben daglig.
I en navnesak i 2022 vedtok Rana kommunestyre Hammaren som skrivemåte.
| Hammaren eller Hammeren eller Hammern er en bydel i Mo i Rana som ligger 3 kilometer fra Gruben (Grubhei), ved foten av Mofjellet. Bydelen sogner til Gruben og skoleelevene blir skysset med buss til Gruben daglig.
I en navnesak i 2022 vedtok Rana kommunestyre Hammaren som skrivemåte.
== Referanser == | Hammaren eller Hammeren eller Hammern er en bydel i Mo i Rana som ligger 3 kilometer fra Gruben (Grubhei), ved foten av Mofjellet.Hammeren på Norgeskart. | 4,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stadler_FLIRT | 2023-02-04 | Stadler FLIRT | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanemateriell'] | Stadler FLIRT (tysk akronym for: Flinker Leichter Innovativer Regional Triebzug; engelsk: Fast Light Innovative Regional Train; oversatt til norsk: Raskt, lett, innovativt regiontog) er en serie motorvognsett tilgjengelig i flere lengder og sporvidder og som elektrisk drevne, dieseldrevne eller som bimodale. Produsenten Stadler Rail med hovedbase i Bussnang i det nordlige Sveits startet utviklingen i 2001, og de første togene ble levert til sveitsiske SBB høsten 2004. Stadler har også utviklet et lignende toetasjes tog kjent som Stadler KISS.
I september 2016 ble FLIRT-sett nummer 1000 levert til kunde, og samtidig var det solgt til sammen 1339 enheter til 15 land. NSB, og senere materiellselskapet Norske tog, har fått levert og har under levering til sammen 136 elektriske FLIRT-sett av type 74 og 75, de siste 14 togsettene av type 76 som blir levert på den 150 togsett store ordren (med opsjoner) er bimodale («hybrid») med mulighet for elektrisk og diesel-drift. FLIRT-sett nummer 100 til Norge ble levert i juli 2018.
| Stadler FLIRT (tysk akronym for: Flinker Leichter Innovativer Regional Triebzug; engelsk: Fast Light Innovative Regional Train; oversatt til norsk: Raskt, lett, innovativt regiontog) er en serie motorvognsett tilgjengelig i flere lengder og sporvidder og som elektrisk drevne, dieseldrevne eller som bimodale. Produsenten Stadler Rail med hovedbase i Bussnang i det nordlige Sveits startet utviklingen i 2001, og de første togene ble levert til sveitsiske SBB høsten 2004. Stadler har også utviklet et lignende toetasjes tog kjent som Stadler KISS.
I september 2016 ble FLIRT-sett nummer 1000 levert til kunde, og samtidig var det solgt til sammen 1339 enheter til 15 land. NSB, og senere materiellselskapet Norske tog, har fått levert og har under levering til sammen 136 elektriske FLIRT-sett av type 74 og 75, de siste 14 togsettene av type 76 som blir levert på den 150 togsett store ordren (med opsjoner) er bimodale («hybrid») med mulighet for elektrisk og diesel-drift. FLIRT-sett nummer 100 til Norge ble levert i juli 2018.
== Teknisk beskrivelse ==
Togsettene har siden starten vært tilgjengelig med elektrisk drift, og har siden 2012 også blitt levert med dieselelektrisk drift og siden 2017 i en bimodal versjon som kan gå på begge systemene. De kan ha fra to til åtte vogner, og blir siden 2016 markedsført i to varianter; FLIRT160 som er en lokal- og regiontogvariant med toppfart på 160 km/t og FLIRT200 som er en intercity- og langdistansevariant med toppfart på 200 km/t, men togene kan tilpasses forskjellige behov uavhengig av det. Togene har Jakobs-boggier mellom enkelte av vognene, og kan i enkelte konfigurasjoner oppnå en akselerasjon på opptil 1,2 m/s². Store deler av vognene har lavgulv og tilfredsstiller derfor generelle krav til tilgjengelighet for alle (universell utforming). Lavgulvløsningene gjør at mye av det tekniske utstyret er plassert på taket, noe som også gjør at det ligger bedre beskyttet og vil være lettere tilgjengelig for vedlikehold. Motorytelsen (dvs. maksimal effekt) er stor, men togene bruker like fullt mindre energi per sete-km enn forgjengerne.
== Finland ==
Siden 2008 har en 3,2 meter bred variant av FLIRT med fire vogner bygget for 1 524 mm sporvidde blitt levert til Finland, hvor de har fått litra Sm5. De er bygget for å brukes i lokaltrafikken rundt Helsingfors og har 3+2 seter i bredden, som gir totalt 272 sitteplasser og teoretisk 340 ståplasser. Det ble opprinnelig bestilt 32 togsett i 2006, som ble fulgt av ni til i 2011, og i 2014 ble det bestilt 34 nye sett for å på sikt kunne erstatte alle gamle sett av typene Sm1 og Sm2, og for trafikken på den nye Ringbanen som ble åpnet 1. juli 2015. Senere har seks sett til blitt bestilt, som gir totalt 81 sett. I september 2016 ble togsett nummer 58 levert, som samtidig var FLIRT-sett nummer 1000 totalt. Fra og med 19. juni 2017 utføres all nærtrafikken i Helsingfors med Sm5.Togene kjøres av statsbaneselskapet VR, men de eies av et nytt selskap som heter Huvudstadsregionens Vagnpark (finsk: Pääkaupunkiseudun Junakalusto). Dette er et interkommunalt selskap som er eid av Helsingfors, Vanda, Esbo og Grankulla, men også VR eier omtrent en tredel av det. Selskapet ble opprettet for å ha en bedre styring med utgifter i byens kollektivtrafikk, men det åpner også en fremtidig mulighet for å legge trafikken ut på anbud, der Huvudstadsregionens Vagnpark er eieren av materiellet. Inntil videre har VR monopol på all jernbanetrafikk i landet.
== Norge ==
I 2007 startet NSB prosessen med å anskaffe 50 nye motorvognsett for trafikk på korte regiontogstrekninger, type 74, og lange lokaltogstrekninger, type 75. Meningen var at 30 sett skulle erstatte gammelt materiell, mens 20 sett skulle settes inn for å øke kapasiteten. En tilbudsforespørsel som også inkluderte en opsjon på 100 sett ble sendt ut i markedet med svarfrist 18. februar 2008, og de fem produsentene Alstom, Bombardier, CAF, Siemens og Stadler Rail deltok deretter i anbudet. Siemens var lenge ansett som favoritt til å vinne kontrakten, men 18. august 2008 besluttet styret i NSB å bestille 50 motorvognsett av typen FLIRT fra Stadler Rail til en totalkostnad på 4 milliarder kroner, med en generell opsjon på ytterligere 100 sett. Dette var NSBs største investering i skinnegående materiell noensinne. Av disse 50 første ble det bestilt 24 sett av type 74 (74-01–74-24) og 26 av type 75 (75-01–75-26). Leveringstidspunkt for hovedtyngden av settene i den første ordren ble satt til 2012 for å sammenfalle med omleggingen til helt nye grunnruter 9. desember samme år, som igjen var mulig fordi store dobbeltsporprosjekter på Askerbanen og Vestfoldbanen var ferdige.
Etter at et sett av type 74 ble totalvraket under testkjøring på Vestfoldbanen i februar 2012, ble erstatningssettet i stedet levert som type 75 (75-27). NSB bestilte den 15. november 2012 ytterligere 16 sett av type 75 (75-28–75-43) for 1,3 milliarder kroner. I 2013 ble fire sett av type 74 (74-25–74-28) bestilt, og i mai 2014 ytterligere ni sett av type 74 (74-29–74-37) og to av type 75 (75-44–75-45). Statsbudsjettet for 2016 ga NSB ytterligere midler til innkjøp av 26 nye FLIRT, som bestod av seks ordinære sett av type 75 (75-46–75-51) etterfulgt av 20 sett av type 75-2, en undertype av type 75, henholdsvis ti (75-52–75-61) for Gjøvikbanen (NSB Gjøvikbanen) og ti (75-62–75-71) for Vossebanen.
15. oktober 2016 overtok materiellselskapet Norske tog eierskapet for alle de norske FLIRT-settene, og med det også ansvaret for de videre bestillingene. 4. august 2017 ble ytterligere 18 sett bestilt, som skulle bestå av fire sett av type 74 (74-38–74-41) og 14 sett av type 75 (75-72–75-85), men senere ble de to siste av type 75 (75-84–75-85) omgjort til to bimodale sett av type 76 (76-01–76-02) for Trønderbanen. 12. desember 2018 ble de 25 siste av de totalt 150 settene i opsjonen bestilt, som omfatter 13 sett av type 74 (74-42–74-54) og tolv av type 76 (76-03–76-14).Med det vil de 150 leverte og bestilte settene totalt utgjøre 53 sett av type 74, 83 av type 76 og 14 av type 76. FLIRT-sett nummer 100 til Norge (75-64) ble levert sommeren 2018, og i mai 2020 hadde tallet nådd 121 (74-39). Høsten 2019 og vinteren 2020 foregikk leveransene av de siste tolv settene av type 75 (75-72–75-85), før man våren 2020 fortsatte med fire nye sett av type 74 (74-38–74-41) og de to første bimodale settene av type 76 (76-01–76-02). Leveransene vil fortsette til uti 2022, når det 150. og siste settet i opsjonen er levert. Opprinnelig var det planlagt å fase ut eldre materiell i takt med at de nye togene kom i bruk, men sterk trafikkvekst har imidlertid skapt behov for flere tog. Derfor vil Norske tog måtte sende ut nytt anbud om leveranser av mer materiell, men det er ingen selvfølge at det vil bli FLIRT som blir valget neste gang.I motsetning til det meste av eldre norske togmateriell er FLIRT-settene hyllevare basert på standardkomponenter. De norske togsettene har likevel noen modifikasjoner. Mest synlig var utformingen av fronten, som ble betydelig endret for å gi føreren bedre beskyttelse i sammenstøt med blant annet elg og løse objekter i sporet, men denne endringen har senere blitt standard på FLIRT og andre materielltyper fra Stadler. Siden Norge har et bredere lasteprofil enn resten av Europa er også togene noen desimeter bredere enn vanlige FLIRT, som blant annet muliggjør 3 + 2 seteløsning i vogner for regiontog. De er også utstyrt med et system for å smelte snø og is på bremsene. Det at alle kritiske komponenter er bygget inn i toget eller plassert på taket er også en fordel om vinteren.NSB stilte noen av verdens strengeste støykrav ved bestillingen av togsettene. Til tross for den høye ytelsen har det fått ry som et stillegående tog – både hørt utenfra, i kupeene og i førerrommet. Lokførerne slipper mer enn 70 dBA (desibel-A). Også Norsk forening mot støy har berømmet FLIRT-togene som stillegående; på Støyfri dag i 2015 ble NSB overrakt foreningens hederspris for sin satsting på disse togene.Hovedbasen for vedlikeholdet av de norske FLIRT-settene er på Sundland i Drammen, men type 74 vedlikeholdes også på Nylende i Skien. Når Vy Tog overtar persontrafikken på Vossebanen fra 13. desember 2020 og EuroMaint overtar vedlikeholdsansvaret for de ti settene av type 75-2 som går der, vil vedlikeholdet bli utført i Bergen.
== Sveits ==
Schweizerische Bundesbahnen (SBB) har siden 2004 fått levert FLIRT-sett i flere forskjellige varianter basert på strømsystemene i landene de skal benyttes til og fra. RABe 521 kan også brukes i Tyskland, RABe 522 kan også brukes i Frankrike, RABe 523 kan kun brukes innenlands, og RABe 524 kan også brukes i Italia, der de også er kjent som ETR 150.
I tillegg finnes privatbaneutgavene RABe 526 som benyttes av Südostbahn (SOB) og RABe 527 som benyttes av Transports publics fribourgeois (TPF) og Transports publics neuchâtelois (transN).
I andre halvdel av februar 2009 ble et sett av type RABe 521 prøvekjørt i Norge. Dette var SBB RABe 521 011-7 «Oberdorf/Weissenstein», bygget i 2004 og hjemmehørende i Basel-området. Togsettet kom til Norge 16. februar, ble prøvekjørt en tur til Bergen 17.–18., flere turer mellom Hønefoss og Nesbyen 20.–24., en tur til Trondheim 26.–27., og forlot landet igjen 1. mars. Turene mellom Hønefoss og Nesbyen ble gjennomført for å teste påvirkningen på strømforsyningen. Det oppstod ingen større problemer under oppholdet i Norge.
== Sverige ==
MTR Express, eid av det hongkongbaserte MTR Corporation, bestilte i november 2013 seks FLIRT-sett med litra X74. De er teknisk sett like NSB type 74, derav 74 i litraen, men har mer komfortabelt interiør og kaféavdeling for å brukes på lengre intercity-distanser. Det første settet ble levert i oktober 2014, og alle seks ble satt inn i trafikk på strekningen mellom Stockholm og Göteborg i løpet av 2015.
== Tyskland ==
I Tyskland finnes det flere typer FLIRT både hos Deutsche Bahn og hos forskjellige privatbaner. Av den tidligere generasjonen finnes typene 426.1 (2-vogns), 427 (3-vogns), 428 (4-vogns) og 429 (5-vogns). Av den nyere generasjonen, med front tilsvarende de norske, finnes typene 1427 (3-vogns), 1428 (4-vogns), 1429 (5-vogns) og 1430 (6-vogns).
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Stadler FLIRT – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
X74 (Sverige) / Sm5 (Finland) – Jernbane.net
Vagnguide - Motorvagn X74 – järnväg.net | Stadler FLIRT (tysk akronym for: Flinker Leichter Innovativer Regional Triebzug; engelsk: Fast Light Innovative Regional Train; oversatt til norsk: Raskt, lett, innovativt regiontog) er en serie motorvognsett tilgjengelig i flere lengder og sporvidder og som elektrisk drevne, dieseldrevne eller som bimodale. Produsenten Stadler Rail med hovedbase i Bussnang i det nordlige Sveits startet utviklingen i 2001, og de første togene ble levert til sveitsiske SBB høsten 2004. | 4,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trine_Syvertsen | 2023-02-04 | Trine Syvertsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medievitere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Trine Syvertsen (født 2. november 1958) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun ble i 2007 valgt til dekan ved Det humanistiske fakultet. Hun er fra 2015 ekstern styreleder ved Oslomet – storbyuniversitetet.
Syvertsen mottok graden MA ved University of Leicester i 1986, og ble samme år cand.polit. ved Universitetet i Bergen. I 1992 tok hun ph.d.-graden ved University of Leicester.
Hun var vit. ass. ved Senter for medieforskning ved Universitetet i Bergen (1981–85), stipendiat og amanuensis ved Institutt for massekommunikasjon samme sted (1987–92) og post doc. ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO (1992–96), før hun ble utnevnt til førsteamanuensis (1996) og professor (1998) samme sted.
Fra 2002 til 2006 var hun prodekan for forskning og forskerutdannelse ved Det humanistiske fakultet, og ble deretter valgt til dekan. Syvertsen var prorektorkandidat under valget til rektor ved Universitetet i Oslo i 2005. Hun stilte til valg sammen med Stein A. Evensen.Syvertsen har skrevet flere bøker og artikler, og publisert bredt i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Hun er en internasjonalt anerkjent forsker på områdene allmennkringkasting, medieregulering og mediekonvergens. Særlig på området allmennkringkasting er arbeidene hennes blitt standardreferanser. Hun har vært invitert taler ved tallrike internasjonale og nordiske konferanser, og medlem av IAMCRs International Council.
| Trine Syvertsen (født 2. november 1958) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun ble i 2007 valgt til dekan ved Det humanistiske fakultet. Hun er fra 2015 ekstern styreleder ved Oslomet – storbyuniversitetet.
Syvertsen mottok graden MA ved University of Leicester i 1986, og ble samme år cand.polit. ved Universitetet i Bergen. I 1992 tok hun ph.d.-graden ved University of Leicester.
Hun var vit. ass. ved Senter for medieforskning ved Universitetet i Bergen (1981–85), stipendiat og amanuensis ved Institutt for massekommunikasjon samme sted (1987–92) og post doc. ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO (1992–96), før hun ble utnevnt til førsteamanuensis (1996) og professor (1998) samme sted.
Fra 2002 til 2006 var hun prodekan for forskning og forskerutdannelse ved Det humanistiske fakultet, og ble deretter valgt til dekan. Syvertsen var prorektorkandidat under valget til rektor ved Universitetet i Oslo i 2005. Hun stilte til valg sammen med Stein A. Evensen.Syvertsen har skrevet flere bøker og artikler, og publisert bredt i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Hun er en internasjonalt anerkjent forsker på områdene allmennkringkasting, medieregulering og mediekonvergens. Særlig på området allmennkringkasting er arbeidene hennes blitt standardreferanser. Hun har vært invitert taler ved tallrike internasjonale og nordiske konferanser, og medlem av IAMCRs International Council.
== Bibliografi ==
Den store TV-krigen: Norsk allmennkringkasting 1988-1996. Oslo: Fagbokforlaget, 1997.
Sjekking på TV: Offentlig ydmykelse eller bare en lek. Oslo: Unipub Forlag (redaktør sammen med Eva Bakøy), 2001.
Mediemangfold: Styring av mediene i et globalisert marked. Kristiansand: IJ Forlaget, 2004.
Et hjem for oss – et hjem for deg? Analyser av TV 2 1992-2002. Kristiansand: IJ Forlaget (redaktør sammen med Gunn Sara Enli og Susanne Østby Sæther), 2002, 2006.
Tv: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (sammen med Gunn Sara Enli, Hallvard Moe og Vilde Schanke Sundet), 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Trine Syvertsen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Trine Syvertsen i BIBSYS | Trine Syvertsen (født 2. november 1958) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. | 4,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_internasjonale_geofysiske_%C3%A5r | 2023-02-04 | Det internasjonale geofysiske år | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geovitenskap', 'Kategori:Hendelser i 1957', 'Kategori:Hendelser i 1958', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Polarforskning', 'Kategori:Polarstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/1958 var et globalt samarbeidsprogram med 66 deltakende nasjoner som varte fra 1. juli 1957 til 31. desember 1958.
IGY omfattet geovitenskaper som polarlys, kosmisk stråling, geomagnetisme, gravitasjon, ionosfærisk fysikk, bestemmelse av lengde- og breddegrader, meteorologi, oseanografi, seismologi og solaktivitet.
Resultatene fra IGY førte til omskrivning av mange geofysiske lover og teorien om kontinentaldrift ble bekreftet. De første satellittene ble skutt opp, deriblant den sovjetiske Sputnik. IGY var også det tredje Polaråret og resulterte i etableringen av Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) og dannet grunnlaget for Antarktistraktaten som ble vedtatt i 1959 og trådte i kraft to år senere. De første estimatene av den totale ismassen på det antarktiske kontinentet ble framlagt.
I forbindelse med IGY etablerte tolv nasjoner forskningsstasjoner i Antarktis. Norge deltok med en treårig ekspedisjon til Antarktis og etablerte Norway Station på Kronprinsesse Märtha Kyst. Norge var også involvert i 24 andre prosjekter på Svalbard, Jan Mayen, Norskehavet samt på det norske fastlandet.
| Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/1958 var et globalt samarbeidsprogram med 66 deltakende nasjoner som varte fra 1. juli 1957 til 31. desember 1958.
IGY omfattet geovitenskaper som polarlys, kosmisk stråling, geomagnetisme, gravitasjon, ionosfærisk fysikk, bestemmelse av lengde- og breddegrader, meteorologi, oseanografi, seismologi og solaktivitet.
Resultatene fra IGY førte til omskrivning av mange geofysiske lover og teorien om kontinentaldrift ble bekreftet. De første satellittene ble skutt opp, deriblant den sovjetiske Sputnik. IGY var også det tredje Polaråret og resulterte i etableringen av Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) og dannet grunnlaget for Antarktistraktaten som ble vedtatt i 1959 og trådte i kraft to år senere. De første estimatene av den totale ismassen på det antarktiske kontinentet ble framlagt.
I forbindelse med IGY etablerte tolv nasjoner forskningsstasjoner i Antarktis. Norge deltok med en treårig ekspedisjon til Antarktis og etablerte Norway Station på Kronprinsesse Märtha Kyst. Norge var også involvert i 24 andre prosjekter på Svalbard, Jan Mayen, Norskehavet samt på det norske fastlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The International Geophysical Year. The National Academies
Det internasjonale geofysiske år Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.. Norsk Polarhistorie | Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/1958 var et globalt samarbeidsprogram med 66 deltakende nasjoner som varte fra 1. juli 1957 til 31. | 4,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Une_Bastholm | 2023-02-04 | Une Bastholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Miljøpartiet De Grønnes ledere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra MDG'] | Une Aina Bastholm (født 14. januar 1986 i Trondheim) er en norsk politiker (MDG) og stortingsrepresentant. Hun var MDGs partileder fra 2020 til 2022, og var tidligere en av to nasjonale talspersoner i perioden 2016 til 2020.
| Une Aina Bastholm (født 14. januar 1986 i Trondheim) er en norsk politiker (MDG) og stortingsrepresentant. Hun var MDGs partileder fra 2020 til 2022, og var tidligere en av to nasjonale talspersoner i perioden 2016 til 2020.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bastholm bodde som barn først på Flatåsen, så på Berkåk fra hun var tre til hun var fem år, deretter i Trondheim til familien i 1996 flyttet til Bodø.Bastholm er utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo, Universität Potsdam og avsluttende en mastergrad fra Aberystwyth University i Wales. Hun har blant annet jobbet i Naturvernforbundet og Dyrevernalliansen og har startet og drevet egen dagligvarebutikk.
=== Politikk ===
Fra 2016 til 2020 var hun en av to nasjonale talspersoner i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Fra 2016 til 2018 var hun nasjonal talsperson sammen med Rasmus Hansson, fra 2018 sammen med Arild Hermstad. I stortingsvalget 2017 var hun MDGs førstekandidat i Oslo, og hun ble valgt inn på Stortinget som eneste representant for partiet. I 2020 ble hun valgt til partiets første leder. Landsmøtet i 2020 ble gjennomført uten fysisk oppmøte. Landsmøtedelegatene deltok med lyd og bilde over internett. Hun trakk seg som partileder i august 2022 av personlige årsaker.
Bastholm satt i sentralstyret til De Grønne i perioden 2012–2013, var fylkesleder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo 2013–2014, og var politisk rådgiver for De Grønne på Stortinget 2013–2016. I 2013 ble hun innvalgt som 1. vararepresentant til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne i Oslo.
=== Stortingskarriere ===
Bastholm var 1.vararepresentant for Rasmus Hansson i perioden 2013 til 2017, og fast møtende representant for Oslo i perioden 2017 til 2021 som eneste representant fra MDG. I 2021 ble hun gjenvalgt, denne gangen for Akershus valgkrets.
== Stortingskomiteer ==
=== Stortingsperioden 2021–2025 ===
Medlem i den utvidede utenriks- og forsvarskomité
Medlem i finanskomiteen
Medlem i fullmaktskomiteen
Medlem i valgkomiteenBastholm er i perioden også parlamentarisk leder for Miljøpartiet De Grønnes stortingsgruppe.
=== Stortingsperioden 2017–2021 ===
Medlem i den utvidede utenriks- og forsvarskomité
Medlem i energi- og miljøkomiteen
Medlem i finanskomiteen
Medlem i fullmaktskomiteen
Medlem i stortingets særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen
Medlem i Den særskilte komité for å behandle Særskilt melding fra EOS-utvalget (Dokument 7:2 (2020–2021))
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Une Bastholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Une Bastholm hos Stortinget
(no) Une Bastholm hos Norsk senter for forskningsdata
(en) Une Bastholm på Internet Movie Database
(no) Une Bastholm på Twitter
(no) Une Bastholm på Facebook
(no) Une Bastholm på Instagram | Une er et mannsnavn og et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne una, «fornøyd, glad, nyte». | 4,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marek_Thee | 2023-02-04 | Marek Thee | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Personer fra Rzeszów', 'Kategori:Polakker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marek Thee (født 21. november 1918 i Rzeszów i Polen, død 20. april 1999 i Oslo) var fredsforsker. De siste 30 år av sitt liv bodde og virket han i Norge, først ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han også var direktør i en periode, og senere ved Institutt for menneskerettigheter (senere Norsk senter for menneskerettigheter).
Marek Thee var jøde, og opplevde å miste hele sin familie i Holocaust. Selv var han fratatt sitt polske statsborgerskap, og reiste til Palestina etter Krystallnatten i 1938. Marek Thee stiftet en forening for polske patrioter i Midtøsten, som ivret for åpning av en vestfront mot Tyskland.
Etter andre verdenskrigs slutt, gikk Thee inn i polsk utenrikstjeneste, men opplevde å bli utrensket fra statsadministrasjonen under en bølge av antisemittisme, inspirert fra Moskva. Dette brakte ham over i forskningens verden ved det utenrikspolitiske instituttet i Warszawa, der han tok sin doktorgrad og senere fikk sin professortittel. I 1955 vendte han tilbake til utenrikstjenesten som ambassadør i Indokina. I 1963 ble han leder for Asia-avdelingen ved det utenrikspolitiske instituttet i Warszawa, men i 1968 rullet en ny antisemittisk bølge over Polen, og han ble fratatt sin stilling og fikk forbud mot å publisere. Johan Galtung og Ingrid Eide møtte Marek Thee på en konferanse i Warszawa, og så muligheten til å bringe denne begavede forskeren til PRIO i Norge.
I sin tid ved PRIO grunnla Marek Thee tidsskriftet Bulletin of Peace Proposals (senere Security Dialogue), som han var redaktør for i nesten 20 år. Marek Thee var ekspert på rustningskappløpet og internasjonale forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. Han mottok en rekke priser fra fagmiljøer i så ulike land som USA, Sør-Korea og Japan.
Marek Thee hadde en stor produksjon av bøker og artikler, hovedsakelig på engelsk. Flere ble oversatt til en rekke språk.
| Marek Thee (født 21. november 1918 i Rzeszów i Polen, død 20. april 1999 i Oslo) var fredsforsker. De siste 30 år av sitt liv bodde og virket han i Norge, først ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han også var direktør i en periode, og senere ved Institutt for menneskerettigheter (senere Norsk senter for menneskerettigheter).
Marek Thee var jøde, og opplevde å miste hele sin familie i Holocaust. Selv var han fratatt sitt polske statsborgerskap, og reiste til Palestina etter Krystallnatten i 1938. Marek Thee stiftet en forening for polske patrioter i Midtøsten, som ivret for åpning av en vestfront mot Tyskland.
Etter andre verdenskrigs slutt, gikk Thee inn i polsk utenrikstjeneste, men opplevde å bli utrensket fra statsadministrasjonen under en bølge av antisemittisme, inspirert fra Moskva. Dette brakte ham over i forskningens verden ved det utenrikspolitiske instituttet i Warszawa, der han tok sin doktorgrad og senere fikk sin professortittel. I 1955 vendte han tilbake til utenrikstjenesten som ambassadør i Indokina. I 1963 ble han leder for Asia-avdelingen ved det utenrikspolitiske instituttet i Warszawa, men i 1968 rullet en ny antisemittisk bølge over Polen, og han ble fratatt sin stilling og fikk forbud mot å publisere. Johan Galtung og Ingrid Eide møtte Marek Thee på en konferanse i Warszawa, og så muligheten til å bringe denne begavede forskeren til PRIO i Norge.
I sin tid ved PRIO grunnla Marek Thee tidsskriftet Bulletin of Peace Proposals (senere Security Dialogue), som han var redaktør for i nesten 20 år. Marek Thee var ekspert på rustningskappløpet og internasjonale forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. Han mottok en rekke priser fra fagmiljøer i så ulike land som USA, Sør-Korea og Japan.
Marek Thee hadde en stor produksjon av bøker og artikler, hovedsakelig på engelsk. Flere ble oversatt til en rekke språk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Asbjørn Eides nekrolog over Marek Thee, Aftenposten 29.4.1999
== Eksterne lenker ==
(no) Oppføringer i BibSys for Marek Thee
Portrett av Marek Thee i forbindelse med PRIOs 60-årsjubileum | Marek Thee (født 21. november 1918 i Rzeszów i Polen, død 20. | 4,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinrankeslekta | 2023-02-04 | Vinrankeslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vitales'] | Vinranke eller vin (Vitis) er en slekt i vinfamilien.
De er forvedede klatreplanter med avflassende bark. Slyngtrådene sitter på motsatt side av bladene og er som regel todelte. Bladene er enkle, ofte med fliker, og kan av og til være håndflikete. Blomsterstanden er sammensatt av flere klaser, og blomstene er femtallige. Frukten er et bær med to–fire frø. Det er omtrent 60 arter som er utbredt i de tempererte og subtropiske strøkene på den nordlige halvkule. Den meste kjente arten er den gamle kulturplanten ekte vinranke (Vitis vinifera), som gir oss druer og vin.
| Vinranke eller vin (Vitis) er en slekt i vinfamilien.
De er forvedede klatreplanter med avflassende bark. Slyngtrådene sitter på motsatt side av bladene og er som regel todelte. Bladene er enkle, ofte med fliker, og kan av og til være håndflikete. Blomsterstanden er sammensatt av flere klaser, og blomstene er femtallige. Frukten er et bær med to–fire frø. Det er omtrent 60 arter som er utbredt i de tempererte og subtropiske strøkene på den nordlige halvkule. Den meste kjente arten er den gamle kulturplanten ekte vinranke (Vitis vinifera), som gir oss druer og vin.
== Litteratur ==
«Vitis». Flora of China. Besøkt 4. juni 2015.
D. Tröndle m.fl. (2010). «Molecular phylogeny of the genus Vitis (Vitaceae) based on plastid markers». American Journal of Botany. 97 (7): 1168–1178. ISSN 1537-2197. JSTOR 27857332. PMID 21616868. doi:10.3732/ajb.0900218.
== Eksterne lenker ==
(en) Vinrankeslekta i Encyclopedia of Life
(en) Vinrankeslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vinrankeslekta hos Artsdatabanken
(sv) Vinrankeslekta hos Dyntaxa
(en) Vinrankeslekta hos Fossilworks
(en) Vinrankeslekta hos ITIS
(en) Vinrankeslekta hos NCBI
(en) Vinrankeslekta hos The International Plant Names Index
(en) Vinrankeslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Vitis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Vitis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * ekte vinranke, Vitis vinifera | 4,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rg_%C3%98ygarden | 2023-02-04 | Bjørg Øygarden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Personer fra Risør kommune'] | Bjørg Øygarden (født 2. juli 1960) er en norsk psykolog og forfatter. Hun vokste opp på Fie i Risør kommune mellom Tvedestrand og Risør.
Hun studerte psykologi på Universitetet i Oslo og er spesialist i klinisk nevropsykologi og i barne- og ungdomspsykologi. Før hun flyttet tilbake til Sørlandet, jobbet hun flere år i Kongsvinger. Bjørg Øygarden bor nå i Arendal med mann og to barn. Hun arbeider ved Habiliteringstjenesten for voksne ved Sørlandet sykehus Arendal.
Øygarden fikk publisert en del dikt i Agderposten som tenåring, men det var først i 1990 hun fikk gitt ut sin første bok, Især Unni. Hennes bok Askeladden og de nye hjelperne ble nominert til Sørlandets litteraturpris for 2009. Fra 2001 har hun også bidratt som tekstforfatter til Granerevyen, og hun har fått bronse i NM i teatersport sammen med sitt lag fra Arendal Dramatiske Selskab.
| Bjørg Øygarden (født 2. juli 1960) er en norsk psykolog og forfatter. Hun vokste opp på Fie i Risør kommune mellom Tvedestrand og Risør.
Hun studerte psykologi på Universitetet i Oslo og er spesialist i klinisk nevropsykologi og i barne- og ungdomspsykologi. Før hun flyttet tilbake til Sørlandet, jobbet hun flere år i Kongsvinger. Bjørg Øygarden bor nå i Arendal med mann og to barn. Hun arbeider ved Habiliteringstjenesten for voksne ved Sørlandet sykehus Arendal.
Øygarden fikk publisert en del dikt i Agderposten som tenåring, men det var først i 1990 hun fikk gitt ut sin første bok, Især Unni. Hennes bok Askeladden og de nye hjelperne ble nominert til Sørlandets litteraturpris for 2009. Fra 2001 har hun også bidratt som tekstforfatter til Granerevyen, og hun har fått bronse i NM i teatersport sammen med sitt lag fra Arendal Dramatiske Selskab.
== Bibliografi ==
Især Unni, roman, Aschehoug (1990)
Fjell, roman, Aschehoug (1994)
Siste time, noveller, Cappelen (2001)
Askeladden og de nye hjelperne, barnebok, Cappelen Damm (2008)
Dronningen av Myrion, barnebok, Cappelen Damm (2012)
== Kilder ==
Presentasjon av Bjørg Øygarden i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
Artikkel i Fædrelandsvennen Kultur 25. februar 2009 side 4-5
== Eksterne lenker ==
Bjørg Øygardens hjemmeside
Bjørg Øygardens side hos Cappelen Damm
Fagartikkelen Barnebøker om døden fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening, februar 1999 | Bjørg Øygarden (født 2. juli 1960) er en norsk psykolog og forfatter. | 4,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laminat | 2023-02-04 | Laminat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Materialer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Laminat er et produkt som lages ved å forbinde flere lag av materiale. Lagene av materiale som forbindes i et laminat kan være av forskjellig type. Ett eksempel er å legge en plastfilm på begge sider av en glassplate.
En effekt av laminering er styrke som normalt ikke ville vært til stede. Dette kan brukes til for eksempel avstivning og beskyttelse av papir eller et meget sterkt treemne til bruk som geværkolbe eller byggebjelke.
| Laminat er et produkt som lages ved å forbinde flere lag av materiale. Lagene av materiale som forbindes i et laminat kan være av forskjellig type. Ett eksempel er å legge en plastfilm på begge sider av en glassplate.
En effekt av laminering er styrke som normalt ikke ville vært til stede. Dette kan brukes til for eksempel avstivning og beskyttelse av papir eller et meget sterkt treemne til bruk som geværkolbe eller byggebjelke.
== Se også ==
Respatex | Laminat er et produkt som lages ved å forbinde flere lag av materiale. Lagene av materiale som forbindes i et laminat kan være av forskjellig type. | 4,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engelen_(film) | 2023-02-04 | Engelen (film) | ['Kategori:Amandaprisen 2010', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske Oscar-kandidater', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Vinnere av Folkets Amanda-prisen'] | Engelen er en norsk dramafilm fra 2009. Den ble regissert av Margreth Olin, som også har skrevet manuset. Det er den første spillefilmen til Olin som ikke er en dokumentar. Filmens premiere foregikk under Filmfestivalen i Toronto i 2009, der den konkurrerte i Discovery-programmet.Filmen handler om «svik og kjærlighet, om å ta umulige valg og bryte blodsbånd. Om når avhengigheten er det trygge, og friheten er det skremmende.» Maria Bonnevie spiller hovedrollen som den rusavhengige moren «Lea».
Filmen er basert på en dokumentar Olin filmet på slutten av 90-tallet, men som aldri ble gitt ut. Hun fulgte den rusavhengige Pia over flere år, men valgte å avslutte filmingen da Pia gikk inn i en sårbar prosess mot å bli nykter. «Og da står du der og må velge mellom hva er viktigst for deg: kunsten eller livet? Og da kjenner du at det er selvfølgelig at det er livet. Hele ønsket om å være dokumentarist handler om en genuin respekt for enkeltmennesket, uansett hvem dette mennesket er. Det å ha stått i den valgsituasjonen kommer til å prege meg for alltid.» Hun har sagt at den uutgitte dokumentaren er «det beste jeg noen gang har skutt».Filmen ble norsk kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film, men var ikke blant de filmene som ble nominert. Filmen vant to priser under Amandaprisen 2010, blant dem Folkets Amanda og to priser under Kanonprisen 2009.
| Engelen er en norsk dramafilm fra 2009. Den ble regissert av Margreth Olin, som også har skrevet manuset. Det er den første spillefilmen til Olin som ikke er en dokumentar. Filmens premiere foregikk under Filmfestivalen i Toronto i 2009, der den konkurrerte i Discovery-programmet.Filmen handler om «svik og kjærlighet, om å ta umulige valg og bryte blodsbånd. Om når avhengigheten er det trygge, og friheten er det skremmende.» Maria Bonnevie spiller hovedrollen som den rusavhengige moren «Lea».
Filmen er basert på en dokumentar Olin filmet på slutten av 90-tallet, men som aldri ble gitt ut. Hun fulgte den rusavhengige Pia over flere år, men valgte å avslutte filmingen da Pia gikk inn i en sårbar prosess mot å bli nykter. «Og da står du der og må velge mellom hva er viktigst for deg: kunsten eller livet? Og da kjenner du at det er selvfølgelig at det er livet. Hele ønsket om å være dokumentarist handler om en genuin respekt for enkeltmennesket, uansett hvem dette mennesket er. Det å ha stått i den valgsituasjonen kommer til å prege meg for alltid.» Hun har sagt at den uutgitte dokumentaren er «det beste jeg noen gang har skutt».Filmen ble norsk kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film, men var ikke blant de filmene som ble nominert. Filmen vant to priser under Amandaprisen 2010, blant dem Folkets Amanda og to priser under Kanonprisen 2009.
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Engelen på Internet Movie Database
(no) Engelen i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Engelen hos Filmfront
(sv) Engelen i Svensk Filmdatabas
(da) Engelen i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Engelen på MovieMeter
(en) Engelen på AllMovie
(en) Engelen på Rotten Tomatoes
margretholin.com: Engelen | hos Norsk filmfond. | 4,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Michael_Lund | 2023-02-04 | Jens Michael Lund | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riksmeglingsmenn'] | Jens Michael Lund (født 13. januar 1872 i Kristiania, død 10. mars 1943) var en norsk jurist og den første riksmeglingsmannen (1916–20).
Han ble student i 1890, cand. jur. i 1897 og høyesterettsadvokat i 1902. 1916–20 var han Norges første riksmeglingsmann. Årene under første verdenskrig var preget av tallrike arbeidstvister i Norge. Også etter at han hadde fratrådt som riksmeglingsmann ble han flere ganger tilkalt for å ordne vanskelige konfliktsituasjoner. Han var konstituert riksmeglingsmann under sjømannskonflikten i 1921 og formann i voldgiftsretten for en rekke tvister i 1922. 1922–36 var han formann i arbeidsrådet og 1933–36 i boikottdomstolen.Lund var formann i riksforsikringens appellkommisjon fra 1911 og redaktør av Norsk retstidende fra 1908.
Jens Michael Lund var bror av juristen og politikeren Fredrik Stang Lund (1859–1922) og av slekten Stang. Hans barnebarn Ketil Lund er høyesterettsdommer.
| Jens Michael Lund (født 13. januar 1872 i Kristiania, død 10. mars 1943) var en norsk jurist og den første riksmeglingsmannen (1916–20).
Han ble student i 1890, cand. jur. i 1897 og høyesterettsadvokat i 1902. 1916–20 var han Norges første riksmeglingsmann. Årene under første verdenskrig var preget av tallrike arbeidstvister i Norge. Også etter at han hadde fratrådt som riksmeglingsmann ble han flere ganger tilkalt for å ordne vanskelige konfliktsituasjoner. Han var konstituert riksmeglingsmann under sjømannskonflikten i 1921 og formann i voldgiftsretten for en rekke tvister i 1922. 1922–36 var han formann i arbeidsrådet og 1933–36 i boikottdomstolen.Lund var formann i riksforsikringens appellkommisjon fra 1911 og redaktør av Norsk retstidende fra 1908.
Jens Michael Lund var bror av juristen og politikeren Fredrik Stang Lund (1859–1922) og av slekten Stang. Hans barnebarn Ketil Lund er høyesterettsdommer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens leksikon, Anden Udgave, bind XVI, s. 72. København: J. H. Schultz, 1924. | Jens Michael Lund (født 13. januar 1872 i Kristiania, død 10. | 4,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Aarek | 2023-02-04 | Wilhelm Aarek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Wilhelm Aarek (født 17. april 1907 i Stavanger, død 26. desember 1999 i Kristiansand) var en norsk pedagog.
Han vokste i Stavanger
og var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Aarek ble student i 1926 og studerte filologi og tok engelsk som hovedfag. I 1936 ble han cand. philol. og
i 1938 begynte han å undervise i engelsk ved lærerskolen i Kristiansand. I 1948 ble han rektor på samme skole. I 1940-årene studerte han pedagogikk, og utga etter krigen en rekke bøker om emnet. Sammen med Einar Boyesen reviderte han dessuten Fredrik Ordings Pedagogikkens historie.
Aarek var ridder av St. Olavs Orden. Han var medlem i Vennenes samfunn og er begravet på kvekernes gravsted i Stavanger.
| Wilhelm Aarek (født 17. april 1907 i Stavanger, død 26. desember 1999 i Kristiansand) var en norsk pedagog.
Han vokste i Stavanger
og var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Aarek ble student i 1926 og studerte filologi og tok engelsk som hovedfag. I 1936 ble han cand. philol. og
i 1938 begynte han å undervise i engelsk ved lærerskolen i Kristiansand. I 1948 ble han rektor på samme skole. I 1940-årene studerte han pedagogikk, og utga etter krigen en rekke bøker om emnet. Sammen med Einar Boyesen reviderte han dessuten Fredrik Ordings Pedagogikkens historie.
Aarek var ridder av St. Olavs Orden. Han var medlem i Vennenes samfunn og er begravet på kvekernes gravsted i Stavanger.
== Forfatterskap ==
Kunsten å leve i dag (med Kaare Riis, 1945)
Kjenn deg selv – og andre (1946)
Barnet og de voksnes verden (1950)
From loneliness to fellowship: a study in psychology and quakerism (1954)
Pedagogiske grunnproblemer (1966)OversettelserGustav Lundgren: Sjelens legebok (1946)
== Referanser ==
== Kilder ==
Minneord om Wilhelm Aarek, Universitetet i Agders hjemmesider
«Wilhelm Aarek – et portrett» av Hans Eirik Aarek I: Årbok for norsk utdanningshistorie 2007
== Eksterne lenker ==
Katalog til arkiv etter Wilhelm Aarek hos Statsarkivet i Kristiansand
(no) Publikasjoner av Wilhelm Aarek i BIBSYS
Portrettmaleri på Universitetet i Agders hjemmesider | Wilhelm Aarek (født 17. april 1907 i Stavanger, død 26. | 4,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Boyesen | 2023-02-04 | Einar Boyesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2020-12', 'Kategori:Rektorer ved skoler i Norge', 'Kategori:Stubber 2020-12'] | Einar Theiste Boyesen (født 3. juli 1888, død 17. oktober 1972) var en norsk skolemann. Han var formann i samordningsnemnda for skoleverket, som ble opprettet i 1947.
Boyesen skrev en to binds biografi om Hartvig Nissen, reviderte Fredrik Ordings Pedagogikkens historie og skrev Norsk korrespondanseskoles historie. Han utga også en stor biografi om bokhandler J. W. Cappelen.
Artium 1906.
Krigsskolen 1907.
Cand. philol. 1913.
Lektor ved Halling og Aars & Voss skoler til 1924.
Inspektør og lektor ved Vahl skole til 1930.
Rektor ved Hamar offentlige lærerskole til 1938.
Ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementets skoleavdeling 1938 – 1958
| Einar Theiste Boyesen (født 3. juli 1888, død 17. oktober 1972) var en norsk skolemann. Han var formann i samordningsnemnda for skoleverket, som ble opprettet i 1947.
Boyesen skrev en to binds biografi om Hartvig Nissen, reviderte Fredrik Ordings Pedagogikkens historie og skrev Norsk korrespondanseskoles historie. Han utga også en stor biografi om bokhandler J. W. Cappelen.
Artium 1906.
Krigsskolen 1907.
Cand. philol. 1913.
Lektor ved Halling og Aars & Voss skoler til 1924.
Inspektør og lektor ved Vahl skole til 1930.
Rektor ved Hamar offentlige lærerskole til 1938.
Ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementets skoleavdeling 1938 – 1958
== Verker ==
Hartvig Nissen 1815–1874 og det norske skolevesens reform (1947)
J. W. Cappelen 1805–1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie (1953)
Norsk korrespondanseskole gjennom 50 år: 1914–1964 (1964)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Einar Boyesen i BIBSYS
VG 1. oktober 1952 s. 3 "Ekspedisjonssjef dr. Einar Boyesen fratrer" av Haakon Holmboe. | Einar Theiste Boyesen (født 3. juli 1888, død 17. | 4,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Bugge | 2023-02-04 | Anders Bugge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Konservatorer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske professorer i kunsthistorie', 'Kategori:Personer fra Kongsberg kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anders Ragnar Bugge (født 1889 i Sandsvær i Numedal, død 1955) var en norsk kunsthistoriker. Han var professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 1935–1955.
Anders Bugge var sønn av teologen Christian August Bugge (1853–1928), som var residerende kapellan i Sandsvær. Han ble 9. februar 1929 gift med konservator Astrid Schjoldager.Han ble ansatt som konservator ved Kunstindustrimuseet i Kristiania i 1912, og var siden antikvar i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og hos Riksantikvaren. I 1935 ble han professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
| Anders Ragnar Bugge (født 1889 i Sandsvær i Numedal, død 1955) var en norsk kunsthistoriker. Han var professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 1935–1955.
Anders Bugge var sønn av teologen Christian August Bugge (1853–1928), som var residerende kapellan i Sandsvær. Han ble 9. februar 1929 gift med konservator Astrid Schjoldager.Han ble ansatt som konservator ved Kunstindustrimuseet i Kristiania i 1912, og var siden antikvar i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og hos Riksantikvaren. I 1935 ble han professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
== Verker ==
Tapte prestegaarde (1919)
Arkitekten, stadkonduktør Chr. H. Grosch (1928)
Bergens domkirke: historisk oversikt (1931)
Norske stavkirker (1953)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Bugge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Anders Bugge i BIBSYS
Digitaliserte bøker av Bugge og om Bugge hos Nasjonalbiblioteket | Anders Ragnar Bugge (født 1889 i Sandsvær i Numedal, død 1955) var en norsk kunsthistoriker. Han var professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 1935–1955. | 4,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Ording | 2023-02-04 | Fredrik Ording | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Høyre-ordførere i Vestfold', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Ordførere i Holmestrand', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fredrik Christian Wildhagen Ording (født 6. april 1870 i Drammen, død 2. februar 1929) var en norsk skolemann.
Fredrik Ording var sønn av rektor Jørgen Frederik Ording (1832–88) og Marie Benedicte Wildhagen (1845–1913). Han ble student i 1888 og tok lærereksamen i 1895. Han virket i flere år som lærer, et par år som prins Gustav Adolfs lærer i Stockholm og Kristiania. 1904–12 var han bestyrer for Nissens pikeskole og Kristiania lærerskole. Fra 1912 var han rektor ved Holmestrand lærerskole og fra 1926 ved Drammens skole.
Ording var medlem av bystyret i Holmestrand og 1919–24 byens ordfører. I stortingsperiodene 1922–24 og 1925–27 var han suppleant (vararepresentant) for Høyre i valgkretsen Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.
Han utga flere lærebøker, og skrev flere mindre skrifter om lærerutdanningen i Norge, samt en Pedagogikens historie. Denne kom ut i seks opplag helt frem til 1972, revidert av Einar Boyesen og Wilhelm Aarek. Ording interesserte seg særlig for vennekretsen Det lærde Holland, som hadde samlet seg omkring Paul Botten-Hansen på 1850- og 1860-tallet. I 1927 utga han avhandlingen Henrik Ibsens vennekreds Det lærde Holland i Historisk tidsskrift, og han hadde tidligere gitt ut flere skrifter som behandlet medlemmer av denne kretsen: Han utga Michael Birkelands skrifter og brev, skrev en mindre biografi om Jakob Løkke og utga hans brev, og skrev en liten biografi om Ludvig Daae.
| Fredrik Christian Wildhagen Ording (født 6. april 1870 i Drammen, død 2. februar 1929) var en norsk skolemann.
Fredrik Ording var sønn av rektor Jørgen Frederik Ording (1832–88) og Marie Benedicte Wildhagen (1845–1913). Han ble student i 1888 og tok lærereksamen i 1895. Han virket i flere år som lærer, et par år som prins Gustav Adolfs lærer i Stockholm og Kristiania. 1904–12 var han bestyrer for Nissens pikeskole og Kristiania lærerskole. Fra 1912 var han rektor ved Holmestrand lærerskole og fra 1926 ved Drammens skole.
Ording var medlem av bystyret i Holmestrand og 1919–24 byens ordfører. I stortingsperiodene 1922–24 og 1925–27 var han suppleant (vararepresentant) for Høyre i valgkretsen Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.
Han utga flere lærebøker, og skrev flere mindre skrifter om lærerutdanningen i Norge, samt en Pedagogikens historie. Denne kom ut i seks opplag helt frem til 1972, revidert av Einar Boyesen og Wilhelm Aarek. Ording interesserte seg særlig for vennekretsen Det lærde Holland, som hadde samlet seg omkring Paul Botten-Hansen på 1850- og 1860-tallet. I 1927 utga han avhandlingen Henrik Ibsens vennekreds Det lærde Holland i Historisk tidsskrift, og han hadde tidligere gitt ut flere skrifter som behandlet medlemmer av denne kretsen: Han utga Michael Birkelands skrifter og brev, skrev en mindre biografi om Jakob Løkke og utga hans brev, og skrev en liten biografi om Ludvig Daae.
== Verker ==
Latinsk elementarbok (1903)
Tekster til retskrivning og tegnsætning (1907)
Norsk litteratur: et utvalg med oplysninger for skolens høiere klasser (1911) NBdigital
Pedagogikens historie (1916) NBdigital
Riksarkivar M. Birkeland (1919)
Overlærer Jacob Løkke (1925) NBdigital
Professor Ludvig Daae (1925)
Henrik Ibsens vennekreds Det lærde Holland (1927) NBdigital
== Referanser ==
== Kilder ==
NSD PolSys – Data om det politiske system Arkivert 24. mai 2012 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(no) Fredrik Ording hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Haffner, Vilhelm (1949). «Ording, Fredrik Christian Wildhagen». Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 566–567.
(no) Publikasjoner av Fredrik Ording i BIBSYS | Fredrik Christian Wildhagen Ording (født 6. april 1870 i Drammen, død 2. | 4,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Schleicher | 2023-02-04 | August Schleicher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1868', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Sonneberg', 'Kategori:Personer fra Meiningen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske lingvister'] | August Schleicher (født 19. februar 1821 i Meiningen, død 6. desember 1868 i Jena) var en tysk lingvist. Han anses som grunnleggeren av stamtreteorien innenfor sammenlignende språkforskningen og sammen med Franz Bopp som foregangsmann for indoeuropeistikken.
Schleicher utforsket sammenhengene innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Han anså lingvistikken som en del av naturvitenskapene, og definerte språket som en naturlig organisme. Forandringer i språket var derfor underlagt evolusjonens lovmessighet. På grunnlag av sine forskningsresultater opptegnet han i august 1853 de indoeuropeiske språkenes opphav i et av de første stamtrærne i språkvitenskapens historie. Som hans hovedverk regnes Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen (1861).
| August Schleicher (født 19. februar 1821 i Meiningen, død 6. desember 1868 i Jena) var en tysk lingvist. Han anses som grunnleggeren av stamtreteorien innenfor sammenlignende språkforskningen og sammen med Franz Bopp som foregangsmann for indoeuropeistikken.
Schleicher utforsket sammenhengene innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Han anså lingvistikken som en del av naturvitenskapene, og definerte språket som en naturlig organisme. Forandringer i språket var derfor underlagt evolusjonens lovmessighet. På grunnlag av sine forskningsresultater opptegnet han i august 1853 de indoeuropeiske språkenes opphav i et av de første stamtrærne i språkvitenskapens historie. Som hans hovedverk regnes Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen (1861).
== Liv ==
August Schleicher var sønn av legen Johann Gottlieb Schleicher og hans første hustru Henriette Heym. Da han var ett år flyttet familien til Sonneberg i nærheten av Coburg. 1835–40 var han elev ved gymnaset i Coburg. Han begynte å studere teologi ved universitetet i Leipzig, senere ved universitetet i Tübingen, men han ble etter hvert mer interessert i studiet av Hegels filosofi og orientalske språk: arabisk, hebraisk, persisk og sanskrit. I 1843 oppga han teologien og dro til universitetet i Bonn for å studere filologi.
=== Filologiske studier og reiser ===
I Bonn studerte han klassiske språk og tok doktorgraden i 1846. Etter studiene vendte han tilbake til hjembyen Sonneberg og drev språkvitenskapelige undersøkelser på egen hånd. I Bonn hadde imidlertid prins Georg av Sachsen-Meiningen blitt oppmerksom på ham, og skaffet ham et stipend slik at han i årene 1848–50 kunne oppholde seg i Paris, London og Wien. Under reisene arbeidet han som korrespondent for avisene Allgemeine Zeitung og Kölnische Zeitung. Her berettet han om de politiske begivenhetene i Paris i 1848 og viste sympati for den liberal-demokratiske fraksjonen i Frankfurtparlamentet. Dermed kom han i det habsburgske politiets søkelys, og opplevde enkelte vanskeligheter under oppholdet i Wien og i Praha. I 1849 reiste han til Praha for å studere slaviske språk og lære tsjekkisk.
Schleicher hadde allerede offentliggjort enkelte betydelige språkvitenskapelige arbeider, slik at Karlsuniversitetet i Praha i 1850 utnevnte ham til ekstraordinær professor i klassisk filologi og i 1853 til professor i sammenlignende språkvitenskap, tysk og sanskrit. Arbeidet med de slaviske språkene førte frem til offentliggjøringen av Formenlehre der kirchenslawischen Sprache («Det kirkeslaviske språkets formlære») i 1852. I dette standardverket innførte han begrepet «kirkeslavisk» i språkvitenskapen.
=== Professor i Praha ===
Under professoratet i Praha konsentrerte han seg om de slaviske språkene og om litauisk, som inntar en særstilling innenfor indoeuropeistikken. I 1852 fikk han et stipend fra det østerrikske vitenskapsakademiet til å foreta en forskningsreise til Østprøyssen. Her oppholdt han seg i et halvt år, lærte litauisk i samtale med litauere og samlet materialer til sin Handbuch der litauischen Sprache («Håndbok i det litauiske språket»), som ble offentliggjort i 1856. Samme år trakk han seg av politiske og sannsynligvis også av helsemessige årsaker tilbake fra professoratet i Praha og vendte tilbake til Sonneberg, hvor han drev språkvitenskapelig feltarbeid.
=== Professor i Jena ===
I 1857 fikk han et professorat ved universitetet i Jena, men fant seg ikke helt til rette blant de konservative Jena-professorene. I 1861 ble han imidlertid venner med Ernst Haeckel. Med ham kunne han diskutere evolusjonsteoretiske og naturvitenskapelige spørsmål. Han arbeidet her på tre større verker: Die vergleichende Grammatik der slawischen Sprachen, Die vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen og Die Grammatik der slawobaltischen Ursprache («Grammatikk over det baltoslaviske urspråket»). Han ble imidlertid avbrutt av en tidlig død i 1868, 47 år gammel.
== Verker ==
Sprachvergleichende Untersuchungen (1848–50)
Die Formenlehre der Kirchenslawichen Sprache (1852)
Handbuch der litauischen Sprache (1856–57)
Litauische Märchen, Sprichworte, Rätsel und Lieder (1857)
Volkstümliches aus Sonneberg im Meininger Oberlände (1858)
Die deutsche Sprache (1860)
Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen (1861)
Die darwinsche Theorie und die Sprachwissenschaft (1863)
Über die Bedeutung der Sprache für die Naturgeschichte des Menschen (1865)
Laut- und Formenlehre der polabischen Sprache (1871)
== Referanser ==
== Kilder ==
Allgemeine deutsche Biographie, Bd. 31. Leipzig, 1890.
== Litteratur ==
Joachim Dietze: August Schleicher als Slawist. Sein Leben und Werk in der Sicht der Indogermanistik. Berlin: Akademie-Verlag, 1966. | August Schleicher (født 19. februar 1821 i Meiningen, død 6. | 4,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Eliteserien i fotball for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eliteserien i fotball for menn', 'Kategori:Etableringer i 1937', 'Kategori:Fotball i Norge', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | For den pågående sesongen, se: Eliteserien 2023.Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Det offisielle navnet fra 1990 til 2016 var Tippeligaen mens Norsk Tipping var hovedsponsor, men navnet Eliteserien ble brukt av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke har hatt senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet Eliteserien. Den har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961–62 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.
Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.
Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.
De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.
Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992–2004). Seriemesteren har rett til å spille kvalifisering til Mesterligaen neste sesong, mens serietoer og serietreer, sammen med cupvinneren, får plass i kvalifiseringen til Europa Conference League neste sesong.
Eliteserien har noen prestisjefulle og intense oppgjør. Oppgjørene mellom lokale rivaler, kalles derby (lokaloppgjør). Blant de store lokaloppgjørene i Norge er Lillestrøm - Vålerenga og Mjøndalen - Strømsgodset (Ælv Classico).
| For den pågående sesongen, se: Eliteserien 2023.Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Det offisielle navnet fra 1990 til 2016 var Tippeligaen mens Norsk Tipping var hovedsponsor, men navnet Eliteserien ble brukt av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke har hatt senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet Eliteserien. Den har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961–62 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.
Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.
Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.
De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.
Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992–2004). Seriemesteren har rett til å spille kvalifisering til Mesterligaen neste sesong, mens serietoer og serietreer, sammen med cupvinneren, får plass i kvalifiseringen til Europa Conference League neste sesong.
Eliteserien har noen prestisjefulle og intense oppgjør. Oppgjørene mellom lokale rivaler, kalles derby (lokaloppgjør). Blant de store lokaloppgjørene i Norge er Lillestrøm - Vålerenga og Mjøndalen - Strømsgodset (Ælv Classico).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Ulike seriesystem – gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler ==
Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.
=== Norgesserien og Hovedserien ===
Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914–1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine, ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.
Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937 – men serien dekket ikke Sogn og Fjordane eller landets tre nordligste fylker. Landet var delt inn i åtte distrikter. Hvert distrikt hadde én eller to avdelinger og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerne møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger, møttes først de to avdelingsvinnerne for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved uavgjort. Siden hver avdeling hadde seks til åtte lag, var det under dette systemet rundt 75 lag i Norges øverste divisjon.
Etter kun tre komplette sesonger (1937–38, 1938–39 og 1947–48) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst–vår, med en lang vinterpause.
=== 1. divisjon – utvidelse av antall lag ===
I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961–62 («Maratonserien») ble dermed en overgangssesong hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen.
=== En allnorsk serie ===
Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972; fra Finnmark ikke før i 1977. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.
I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».
Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972–1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nordnorske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også på 1970-tallet. Fra 1972 besto nest øverste nivå av fire avdelinger: to sør for Nordland og én for Nordland og Troms, og én for Finnmark. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i Nordland og Troms måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene, mens vinneren i Finnmark ikke fikk noen mulighet til opprykk. Først i 1977 fikk lag fra Finnmark mulighet til opprykk, og i 1980 ble systemet slik at de best plasserte lagene rykket direkte opp til øverste nivå uansett hvor i landet de kom fra.
=== Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag ===
Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen. Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet førstedivisjon på folkemunne, og foran 1991-sesongen besluttet arrangørene å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Videre ble daværende 3. divisjon til 2. divisjon og så videre.Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket kun det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra 1. divisjon (OBOS-ligaen) rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i OBOS-ligaen. Den nye 16-lagsserien fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje-, fjerde- og femteplass i OBOS-ligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.
I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen». Fra 2017 endret navnet på serien til Eliteserien.
=== Poengsystem ===
Tabellen i Eliteserien blir avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng mens tap gir ingen poeng. Til og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.
=== Sammendrag ===
== Medaljeoversikt ==
Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.
=== Norgesserien ===
=== Hovedserien ===
=== 1. divisjon ===
=== Tippeligaen ===
=== Eliteserien ===
{{columns-list|colwidth=25em|
2017: Rosenborg, Molde, Sarpsborg 08
2018: Rosenborg, Molde, Brann
2019: Molde, Bodø/Glimt, Rosenborg
2020: Bodø/Glimt, Molde, Vålerenga
2021: Bodø/Glimt, Molde, Viking
2022: Molde, Bodø/Glimt, Rosenborg
== Gullfordelingen ==
=== Siden 1937 (øverste norske fotballserie for herrer) ===
Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
Fredrikstad (1937–38, 1938–39, 1948–49, 1950–51, 1951–52, 1953–54, 1956–57, 1959–60, 1960–61)
Viking (1957–58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
Lillestrøm (1958–59, 1976, 1977, 1986, 1989)
Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
Brann (1961–62, 1963, 2007)
Larvik Turn (1952–53, 1954–55, 1955–56)
Lyn (1964, 1968)
Start (1978, 1980)
Strømsgodset (1970, 2013)
Bodø/Glimt (2020, 2021)
Fram Larvik (1949–50)
Freidig (1947–48)
Moss (1987)
Skeid (1966)
Stabæk (2008)
=== Siden 1963 ===
Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
Brann (1963, 2007)
Lyn (1964, 1968)
Start (1978, 1980)
Strømsgodset (1970, 2013)
Bodø/Glimt (2020, 2021)
Moss (1987)
Skeid (1966)
Stabæk (2008)
=== Medaljefordeling siden 1963 ===
== Publikum ==
Se også Tilskuertall i Eliteserien.Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien, noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen. Restriksjoner som følge av COVID-19-pandemien medførte at deler av 2020- og 2021-sesongene ble spilt uten, eller med svært få tilskuere.
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien
== Flest kamper totalt ==
== Toppscorere ==
Se også: Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn.Spillere med minst 100 mål i Eliteserien:
== Rekorder i norsk eliteserie siden 1963 ==
Se også Norske fotballrekorder.Flest mål i én kamp: 6
Odd Iversen, Rosenborg (Rosenborg–Vålerenga 7–2, 20. oktober 1968)
Jan Fuglset, Molde (Strømsgodset–Molde 1–6, 17. oktober 1976)
Flest mål i én sesong: 30 mål, Odd Iversen, Rosenborg (1968)
Flest mål totalt: 172 mål, Sigurd Rushfeldt, Tromsø og Rosenborg (se hele listen)
Flest sammenhengende spilte kamper uten å bli byttet ut: 139 kamper, Morten Bakke, Molde (1996–2001)
Flest seriemesterskap: 26, Rosenborg
Flest seriemesterskap, individuelt: 16, Roar Strand, Rosenborg (se hele listen)
Flest andreplasser: 11, Molde (1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002, 2009, 2017, 2018, 2020, 2021)
Flest tredjeplasser: 9, Viking (1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021)
Flest nedrykk: 10, Start (1969, 1987, 1996, 2000, 2002, 2007, 2011, 2016, 2018, 2020)
Høyeste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 28 poeng, Lyn (1968)
Høyeste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/2 p for seier): 36 poeng, Lillestrøm (1977)
Høyeste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/3 p for seier): 52 poeng, Lillestrøm (1989)
Høyeste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 63 poeng Rosenborg (1998)
Høyeste poengsum i en sesong 2009–22 (30 kamper): 81 poeng, Bodø/Glimt (2020)
Laveste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 poeng, Sandefjord BK (1965)
Laveste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
Laveste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
Laveste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
Laveste poengsum i en sesong 2009–22 (30 kamper): Aalesund 11 poeng (2020)
Flest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 14 seire, Lyn (1968)
Flest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 16 seire, Fredrikstad (1972), Viking (1972) og Lillestrøm (1977, 1986 og 1989)
Flest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 seire, Rosenborg (1998)
Flest seire i en sesong 2009–22 (30 kamper): 26 seire Bodø/Glimt (2020)
Færrest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 seire, Sandefjord (1965)
Færrest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 0 seire, Os (1975)
Færrest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 2 seire, Start (2002)
Færrest seire i en sesong 2009–22 (30 kamper): 2 seire, Lyn (2009), Sandefjord (2010) og Start (2016)
Flest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 9 uavgjort, Lyn (1966)
Flest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 12 uavgjort, Haugar (1981) og Brann (1992)
Flest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 12 uavgjort, Vålerenga (2002) og Viking (2004)
Flest uavgjort i en sesong 2009–22 (30 kamper): 15 uavgjort, Sarpsborg 08 (2019)
Færrest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 uavgjort, Lyn (1968)
Færrest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 1 uavgjort, Bryne 1986 og 1987
Færrest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 uavgjort, Start (1995), Brann (1999) og Bryne (2003)
Færrest uavgjort i en sesong 2009–22 (30 kamper): 2 uavgjort, Stabæk (2012) og Viking (2015)
Flest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 16 tap, Sandefjord BK (1965)
Flest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 17 tap, Raufoss (1974) og Os (1975)
Flest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 19 tap, Skeid (1997) og Start (2002)
Flest tap i en sesong 2009–22 (30 kamper): 23 tap, Stabæk (2012)
Færrest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 tap, Lyn (1964), Skeid (1966) og Rosenborg (1967)
Færrest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 2 tap, Viking (1974), Lillestrøm (1977, 1978, 1985 og 1989), Start (1978) og Vålerenga (1981)
Færrest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 tap, Rosenborg (1997)
Færrest tap i en sesong 2009–22 (30 kamper): 0 tap, Rosenborg (2010)
Flest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Lyn både i 1965 og 1968
Flest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 70 mål, Rosenborg (1994)
Flest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 87 mål, Rosenborg (1997)
Flest scorede mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 103 mål, Bodø/Glimt (2020)
Færrest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 10 mål, Pors (1970)
Færrest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Mjølner (1972)
Færrest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 21 mål, Start (2002)
Færrest scorede mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 23 mål, Start (2016)
Flest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Sandefjord BK (1965)
Flest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 59 mål, Djerv 1919 (1988)
Flest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 80 mål, Sogndal (1998)
Flest innslupne mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 85, Aalesund (2020)
Færrest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 5 mål, Rosenborg (1970)
Færrest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Viking (1974)
Færrest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 mål, Rosenborg (1997)
Færrest innslupne mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 20 mål, Rosenborg (2017)
Flest seire på rad i en sesong: Molde 17 kamper på rad (2022)
Flest seire på rad fra sesongstart: Bodø/Glimt 10 kamper på rad i 2020.
Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 33 kamper på rad fra oktober 2009 til november 2010
Flest kamper på rad uten tap i en og samme sesong: Rosenborg 30 kamper 2010
Flest hjemmekamper på rad uten tap: Strømsgodset 46 kamper på rad fra juni 2011 til juli 2014
Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Rosenborg 30 kamper 2010
Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
Flest kamper på rad uten seier: Start 39 kamper på rad fra juli 2015 til september 2016
Flest uavgjorte kamper på rad:
Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
Flest kamper på rad uten scoring:
Flest kamper på rad med scoring imot:
Lengste tid uten scoring imot: Sondre Rossbach, Odd, 730 min fra 1. november 2015 til 24. april 2016
Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg–Lillestrøm 1985
Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen–Mjøndalen 1986
Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Lillestrøm 45: 1975–2019, Rosenborg: 44 1979– (løpende)
Flest sesonger i øverste divisjon 1963–2022: 55 av 60 mulige sesonger: Viking (1963–1965, 1968–1986, 1989–2017 og 2019–2022) og Rosenborg (1967–1977, 1979–2022)
== Maratontabell for Eliteserien 1963–2020 ==
Siden 1963 har lagene i øverste divisjon spilt i én og samme avdeling, til og med 2020 utgjør dette 58 sesonger.
* Odd Grenland ble trukket ett poeng 20. september 2012 på grunn av dårlig økonomi.
== Se også ==
Norges Fotballforbund
Kvalifisering til Eliteserien i fotball
NM i fotball for herrer
Mesterfinalen
Nord-Norgesmesterskap i fotball
Liste over fotballklubber i Norge
Toppscorere i Eliteserien i fotball
Liste over mestvinnede fotballspillere i Norge
Maratontabell Eliteserien i fotball
Årets eliteserie
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Fotballforbund
Nyheter fra Tippeligaen
Tabeller, resultater, spiller/lag/serie-statistikk for Norsk & Internasjonal fotball
Tippeliga-anleggene | 1. divisjon fotball for menn 1999 startet 17. | 4,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rt_folks_historie | 2023-02-04 | Vårt folks historie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1961', 'Kategori:Bøker fra 1964', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | Vårt folks historie er et historieverk i ni bind om Norges historie utgitt av Aschehoug forlag 1961–64.
Vårt folks historie var den tredje store norgeshistorien Aschehoug utga, etter Norges historie fremstillet for det norske folk (13 halvbind, 1909–17) og Det norske folks liv og historie (11 bind, 1930–38). Redaksjonen besto av Thorleif Dahl (hovedredaktør), Axel Coldevin og Johan Schreiner.
| Vårt folks historie er et historieverk i ni bind om Norges historie utgitt av Aschehoug forlag 1961–64.
Vårt folks historie var den tredje store norgeshistorien Aschehoug utga, etter Norges historie fremstillet for det norske folk (13 halvbind, 1909–17) og Det norske folks liv og historie (11 bind, 1930–38). Redaksjonen besto av Thorleif Dahl (hovedredaktør), Axel Coldevin og Johan Schreiner.
== Bindene ==
Forhistorisk tid og vikingtid, av Anders Hagen og Charles Joys [1]
Hellig Olavs arv, av Charles Joys [2]
Fra storhetstid til unionstid, av Charles Joys [3]
Gjennom bølgedalen, av Reidar Marmøy [4]
Enevoldstiden, av Axel Coldevin [5]
Det nye Norge grunnlegges, av Bernt A. Nissen [6]
Nasjonal vekst, av Bernt A. Nissen [7]
Fra verdenskrig til verdenskrig, av Chr. A. R. Christensen [8]
Okkupasjonsår og etterkrigstid, av Chr. A. R. Christensen [9] | Vårt folks historie er et historieverk i ni bind om Norges historie utgitt av Aschehoug forlag 1961–64. | 4,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialurin | 2023-02-04 | Sosialurin | ['Kategori:1927 på Færøyene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1927', 'Kategori:Færøyske aviser', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Sosialurin (IPA: [soˈsjalʊrɪn], «Sosialen») er Færøyenes største dagsavis. Avisens første utgave kom ut den 24. mai 1927 under navnet Føroya Social Demokrat. Avisen var heleid av Javnaðarflokkurin, Færøyenes sosialdemokratiske parti. Fra 1945 het den Føroya Sosial-Demokratur, til den skiftet til det nåværende navnet i 1955. I mars 2006 kjøpte avisens ledelse og ansatte to tredjedeler av avisen, mens Føroya Tele kjøpte den resterende tredjedelen.
«Typisk norsk» med Petter Schjerven kåret Sosialurin til å være verdens morsomste firmanavn i 2007, grunnet begynnelsen -sosial og endelsen -urin.
| Sosialurin (IPA: [soˈsjalʊrɪn], «Sosialen») er Færøyenes største dagsavis. Avisens første utgave kom ut den 24. mai 1927 under navnet Føroya Social Demokrat. Avisen var heleid av Javnaðarflokkurin, Færøyenes sosialdemokratiske parti. Fra 1945 het den Føroya Sosial-Demokratur, til den skiftet til det nåværende navnet i 1955. I mars 2006 kjøpte avisens ledelse og ansatte to tredjedeler av avisen, mens Føroya Tele kjøpte den resterende tredjedelen.
«Typisk norsk» med Petter Schjerven kåret Sosialurin til å være verdens morsomste firmanavn i 2007, grunnet begynnelsen -sosial og endelsen -urin.
== Redaktører ==
Anton Nielsen 1927
Maurentius Viðstein 1927–1932
H.M. Jacobsen 1932–1934
Peter Mohr Dam 1934–1959
P.K. Mouritsen 1934–1940
Martin Joensen 1946–1949
P.K. Mouritsen 1949–1950
Villi Sørensen 1950–1968
Tórfinn Smith 1968–1971
Vilhelm Johannesen 1972–1979
Tórfinn Smith 1979–1984
Jan Müller 1984–2010
Eirikur Lindenskov 1998–d.d. Ansvarshavende redaktør fra 2010
== Litteratur ==
Niels Thomsen og Jette D. Søllinge: De Danske aviser : 1634–1989, bind 3 (1991), s. 695.
== Eksterne lenker ==
Avisens nettutgave
Føroya Teles internettportal (med nyheter fra Sosialurin) | Sosialurin (, «Sosialen») er Færøyenes største dagsavis. Avisens første utgave kom ut den 24. | 4,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy_(film) | 2023-02-04 | Yatzy (film) | ['Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Yatzy er en norsk film med premiere 20. mars 2009. Den ble regissert av Katja Eyde Jacobsen og var hennes langfilm-debut. Harald Rosenløw Eeg skrev manus basert på sin egen roman, Yatzy, fra 2004. Filmen er spilt inn på Flisa.
| Yatzy er en norsk film med premiere 20. mars 2009. Den ble regissert av Katja Eyde Jacobsen og var hennes langfilm-debut. Harald Rosenløw Eeg skrev manus basert på sin egen roman, Yatzy, fra 2004. Filmen er spilt inn på Flisa.
== Handling ==
Daggi er 15 år gammel, og blir sendt fra Oslo til en ny familie på landsbygda. Men han møter det nye stedet full av motstand, og det eneste han ønsker er å komme seg lengst mulig vekk derfra.
Men Daggi har ingen andre steder å reise. Alt han kom fra er for lengst ødelagt. Men ved den lokale skolen treffer han Gloria, som også drømmer om en annen tilværelse - og begge oppdager etter hvert nye muligheter i hverandre.
== Skuespillere ==
Kastriot Kastrati som Daggi
Hanna Khalid som Gloria
Fredrik Torjussen som Gustav
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yatzy på Internet Movie Database
(no) Yatzy i Nasjonalbibliotekets filmografi
(nl) Yatzy på MovieMeter
Yatzyfilmen.no – trailer | Norge | 4,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lingasong_Records | 2023-02-04 | Lingasong Records | ['Kategori:1977 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Britiske plateselskaper', 'Kategori:Medieselskaper fra Storbritannia', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1977', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1977', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:The Beatles'] | Lingasong Records var et plateselskap med kort levetid i 1977, og var en divisjon av CBS Records. Det eneste albumet som ble utgitt på dette selskapet var The Beatles' konsertalbum Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962. | Lingasong Records var et plateselskap med kort levetid i 1977, og var en divisjon av CBS Records. Det eneste albumet som ble utgitt på dette selskapet var The Beatles' konsertalbum Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962. | Lingasong Records var et plateselskap med kort levetid i 1977, og var en divisjon av CBS Records. Det eneste albumet som ble utgitt på dette selskapet var The Beatles' konsertalbum Live! | 4,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste_Willermoz | 2023-02-04 | Jean-Baptiste Willermoz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1824', 'Kategori:Franske frimurere', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1730', 'Kategori:Martinister', 'Kategori:Medlemmer av Illuminati', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lyon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Baptiste Willermoz (født 10. juli 1730 i Lyon, død 29. mai 1824 i Lyon) var en fransk martinist og frimurer som i det 18. århundre spilte en viktig rolle i oppbyggingen av høygrads-frimureriet i Frankrike og Tyskland.
| Jean-Baptiste Willermoz (født 10. juli 1730 i Lyon, død 29. mai 1824 i Lyon) var en fransk martinist og frimurer som i det 18. århundre spilte en viktig rolle i oppbyggingen av høygrads-frimureriet i Frankrike og Tyskland.
== Bakgrunn og virke ==
Willermoz ble født som den eldste av 12 barn. Han tilbragte mesteparten av sitt liv i Lyon, hvor han også tok sin utdannelse. Faren Claude Cathrin Willermoz var en selger av kortevarer, og sønnen Jean-Baptiste åpnet sin egen silkefabrikk i 1754.
Willermoz ble frimurer i 1750, 20 år gammel, og i 1752 ble han innviet i graden «ærværdig mester» (Vénérable Maître). I 1753 grunnla han losjen «det perfekte vennskap» (La Parfaite Amitié), hvor han ble innsatt som stormester den 24. juni 1753. I 1756 ble denne losjen tilsluttet moderlosjen i Lyon. Dets charter fra den Franske Storlosje er datert 21. november 1756.
Den 4. mai 1760 opprettet de «ærværdige mestere» i losjene «det perfekte vennskap» (30 medlemmer), «vennskap» (L’Amité) (20 medlemmer) og «de sanne venner» (Les Vrais Amis) (12 medlemmer) – med tillatelse fra den franske storlosje, provinsial-losjen «Storlosjen av regulære murere i Lyon» (Grand Loge des Maîtres Réguliers de Lyon). Willermoz var provinsiell mester fra 1762 til 1763, og ble deretter utnevnt til provinsial-losjens arkivar og «vokter av seglene». Provinsial-losjen praktiserte et høygrads-system med 7 grader som var vanlige i denne perioden, samt en åttende grad som ble kalt «skotsk stormester, ridder av sverdet og Rosenkorset» (Grand Maître Écossais, Chevalier de l'Épée et de Rose-Croix).
I 1763 grunnla han sammen med sin bror Pierre-Jacques «det høye kapittel av riddere av den sorte ørn – Rosenkorset» (Souverain Chapitre des Chevaliers de L”Aigle Noir – Rose-Croix)
I mai 1767 foretok Willermoz en reise til Paris, hvor han møtte Bacon de la Chevalerie, marquis de Lusignan, som var deputiv-stormester i Den universelle martinist-ordenens utvalgte prester. Samme år ble Willermoz innviet i ordenen i Versailles av Martinez de Pasqually.
Fra den 11. august til den 13. august 1772 hadde grev Weiler, hertug av Braunschweig, besøkt Lyon og opprettet «den skotske rektifiserte losje, ordenen av velgjørende riddere av den hellige by» (Loge Ecossaise Rectifiée, l'Ordre des Chevaliers Bienfaisants de la Cité Sainte). Losjen praktiserte høygrads-systemet til den strikte observans, som var blitt etablert av baron Karl Gotthelf von Hund. Weiler hadde erstattet baron von Hund som stormester. Den 14. desember 1772 sendte Willermoz inn en skriftlig søknad om medlemskap. Hans søknad ble akseptert i et svarbrev fra grev Weiler, datert 18. mars 1773, og han tiltrådte som Eques ab Eremo i kapittelet i Lyon.
Etter bortgangen til Martinez i september 1774 var martinistene blitt splittet i ulike retninger. Martinez hadde operert med ulike høygrads-systemer samtidig, og også hemmelige grader. Ordenen manglet et lederskap, og Willermoz forsøkte å opptre som en forenende skikkelse. Han fikk hjelp av Louis-Claude de Saint-Martin, som var blitt innviet i graden «Réaux Croix» av Martinez, til å holde en foredragsrekke kalt «leksjonene i Lyon» fra 7. januar 1774 til 23. oktober 1776.
I desember 1777 ankom Rudolphe Salzmann, «mester over novisene ved direktoratet i Strasbourg», Lyon som representant for martinistene. Sammen med Salzmann og Bacon de la Chevaliere, arbeidet Willermoz med å bevare martinistenes esoteriske lære (men ikke deres ritualer) innenfor rammene av den strikte observans. De planla en høyere klasse kalt «profesjonen» (La Profession) med de to gradene «ridder» (Le Chevalier) og «utøvere» (Le Profès). Læren i martinistenes høyeste grad «Réaux Croix» skulle imidlertid holdes utenfor den strikte observans.
Under det såkalte «konventet i Gallia» fra 25. november til 10. desember 1778 i Lyon, som ble avhold etter initiativ fra Willermoz, ble det besluttet at Auvergne-provinsen av den strikte observans skulle omdøpes til «velgjørende riddere av den hellige by» (Chevaliers Bienfaisants de la Cité Sainte). Losjens ritualer og innhold ble samtidig omdannet til 6 º grad i det rektifiserte system.
Etter opprettelsen av det rektifiserte system, prøvde Willermoz å utbre systemet til hjertet av moderlosjen til den strikte observans i Tyskland. Med dette som formål, reiste han til konventet i Wilhelmsbad i 1782. Hans planer ble støttet av prins Ferdinand av Braunschweig og prins Karl av Hessen. Derimot møtte han kraftig motstand fra Illuminatus-ordenen (grunnlagt av Adam von Weishaupt), fra Francois de Chefdebien de Saint-Amand som representerte Filaletenes orden, og også fra Savalette de Lange. Etter opphetede debatter, lyktes likevel Willermoz å innføre tittelen «velgjørende ridder av den hellige by» hos alle medlemmer av den indre orden. Han opprettet også en komité som skulle forberede høygrads-ritualene og de planlagte hemmelige grader i klassen av «profesjon». Arbeidet var godt igang da den franske revolusjon avbrøt arbeidet.
== Referanser == | Jean-Baptiste Willermoz (født 10. juli 1730 i Lyon, død 29. | 4,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SAMAK | 2023-02-04 | SAMAK | ['Kategori:1886 i Danmark', 'Kategori:1886 i Europa', 'Kategori:1886 i Norge', 'Kategori:Arbeiderbevegelsen', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1886', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | SAMAK er Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité, som samler de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene (LO-ene). Organisasjonen har røtter tilbake til den første Arbeiderkongressen i Gøteborg i 1886. SAMAKs viktigste saksområde de siste årene har vært den nordiske samfunnsmodellens videre utvikling. SAMAK var oppdragsgiver for NordMod2030-prosjektet, som både gir en oppdatert forklaring på grunnpilarene i den nordiske modellen - økonomisk styring, brede velferdsordninger og et godt organisert arbeidsliv – og drøfter de største utfordringene for den nordiske modellen fram mot 2030.Med NordMod2030 som grunnlag vedtok den 24. Arbeiderkongressen 2014 på Sørmarka utenfor Oslo «Sørmarka-erklæringen», et politisk manifest om den nordiske modellens framtid basert på sosialdemokratiske verdier.På SAMAKs årsmøte 14.-15. januar 2016 på Rönneberga utenfor Stockholm vil Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet, overta ledervervet i SAMAK fra Stefan Löfven, leder av Socialdemokraterna og statsminister i Sverige.SAMAKs sekretariat ble flyttet fra Stockholm til Oslo 1. juli 2015, og ledes nå av generalsekretær Jan-Erik Støstad.Organisasjonene i SAMAK har om lag 5 millioner medlemmer.
| SAMAK er Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité, som samler de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene (LO-ene). Organisasjonen har røtter tilbake til den første Arbeiderkongressen i Gøteborg i 1886. SAMAKs viktigste saksområde de siste årene har vært den nordiske samfunnsmodellens videre utvikling. SAMAK var oppdragsgiver for NordMod2030-prosjektet, som både gir en oppdatert forklaring på grunnpilarene i den nordiske modellen - økonomisk styring, brede velferdsordninger og et godt organisert arbeidsliv – og drøfter de største utfordringene for den nordiske modellen fram mot 2030.Med NordMod2030 som grunnlag vedtok den 24. Arbeiderkongressen 2014 på Sørmarka utenfor Oslo «Sørmarka-erklæringen», et politisk manifest om den nordiske modellens framtid basert på sosialdemokratiske verdier.På SAMAKs årsmøte 14.-15. januar 2016 på Rönneberga utenfor Stockholm vil Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet, overta ledervervet i SAMAK fra Stefan Löfven, leder av Socialdemokraterna og statsminister i Sverige.SAMAKs sekretariat ble flyttet fra Stockholm til Oslo 1. juli 2015, og ledes nå av generalsekretær Jan-Erik Støstad.Organisasjonene i SAMAK har om lag 5 millioner medlemmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | SAMAK er Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité, som samler de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene (LO-ene). Organisasjonen har røtter tilbake til den første Arbeiderkongressen i Gøteborg i 1886. | 4,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Waag | 2023-02-04 | Einar Waag | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Einar Fróvin Waag (født 29. juni 1894 i Klaksvík, død 6. juni 1989) var en færøysk bryggerieier og politiker (JF).
Han var sønn av Símun F. Hansen, kalt Símun í Vági, som etablerte bryggeriet Föroya Bjór i Klaksvík i 1888. Han overtok som innehaver og direktør ved bryggeriet etter faren i 1935, og utvidet virksomheten betraktelig i 1950- og 1960-årene. I 1970 overdro han bryggeriet til sønnene Einar og Heini Waag.Waag var medlem av sognestyret i Klaksvík 1943–1947 og innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1950–1954. Han var formann i Javnaðarflokkurin fra Peter Mohr Dams død i 1968 til Jákup Øregaard ble valgt i 1969.
| Einar Fróvin Waag (født 29. juni 1894 i Klaksvík, død 6. juni 1989) var en færøysk bryggerieier og politiker (JF).
Han var sønn av Símun F. Hansen, kalt Símun í Vági, som etablerte bryggeriet Föroya Bjór i Klaksvík i 1888. Han overtok som innehaver og direktør ved bryggeriet etter faren i 1935, og utvidet virksomheten betraktelig i 1950- og 1960-årene. I 1970 overdro han bryggeriet til sønnene Einar og Heini Waag.Waag var medlem av sognestyret i Klaksvík 1943–1947 og innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1950–1954. Han var formann i Javnaðarflokkurin fra Peter Mohr Dams død i 1968 til Jákup Øregaard ble valgt i 1969.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Waag, Einar (1967). Val og valtøl 1906–1966 (færøysk). Klaksvík. | | fsted = Klaksvík på Færøyene | 4,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.