url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Aventinus | 2023-02-04 | Johannes Aventinus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1534', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1477', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Kelheim', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske historikere', 'Kategori:Tyske renessansehumanister', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere'] | Johannes Aventinus (født 4. juli 1477, død 9. januar 1534) var en tysk filolog og historiker fra Bayern. Hans egentlige navn var Johann Georg Turmair, og «Aventinus» var en latinifisering av hans fødested Abensberg. Han brevvekslet ivrig med protestanter som Philipp Melanchthon og Martin Luther. Han regnes som en pioner i klassisk filologi i Tyskland. Den senere kong Ludwig I av Bayern fikk reist en byste av ham i sitt marmortempel Walhalla på 1800-tallet. Det er også et tysk øl brygget på hvete som er oppkalt etter ham, Aventinus, produsert av G. Schneider & Son. Hans grav ligger i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg.
| Johannes Aventinus (født 4. juli 1477, død 9. januar 1534) var en tysk filolog og historiker fra Bayern. Hans egentlige navn var Johann Georg Turmair, og «Aventinus» var en latinifisering av hans fødested Abensberg. Han brevvekslet ivrig med protestanter som Philipp Melanchthon og Martin Luther. Han regnes som en pioner i klassisk filologi i Tyskland. Den senere kong Ludwig I av Bayern fikk reist en byste av ham i sitt marmortempel Walhalla på 1800-tallet. Det er også et tysk øl brygget på hvete som er oppkalt etter ham, Aventinus, produsert av G. Schneider & Son. Hans grav ligger i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg.
== Første tyske historie ==
Fra 1495 studerte Aventinus ved universitetene i Ingolstadt, Wien, Kraków og Paris hvor han først og fremst foretrakk de humanistiske fagene. I Ingolstadt og Wien ble han kjent med Conrad Celtis som også delte hans interesse for tysk historie. Fra Paris kom han tilbake med sin magistergrad i 1507 og ga deretter privatundervisning i Ingolstadt. Hertug Wilhelm IV av Bayern ga ham i 1509 oppdraget å undervise sine to yngre brødre Ludwig og Ernst. Som støtte for undervisningen skrev han i 1512 en latinsk grammatikk, Rudimenta grammatica Latina, som ble meget populær og ble omfattende spredt. I iver for sin undervisning grunnla Aventinus et litterært samfunn, «Sodalitas litteraria Angilostadensis», som dog bare varte til 1520. Hans adelige elev Ernst var et av medlemmene og som ble tatt med på studietur til Pavia i Italia og i 1515 begynte Ernst å studere ved Universitetet i Ingolstadt.
I 1517 ble Aventinus utpekt som Bayerns offisielle historiker og fikk oppdraget å skrive landets historie. Resultatet var Chronicon Bavariæ (Bayerns krønike), en verdifull nedtegnelse av Tysklands tidlige historie fram til året 1460. Flere av de betydningsfulle autoriteter som han samlet for denne hensikten er av den grunn kun bevart i hans kopier og som han ga en kritisk vurdering av. Han utga også en tyskspråklig utgave av sitt latinske verk, Bayerische Chronik, det første betydningsfulle historieverk på tysk.
== Kritisk til kirken ==
Selv om han er ansett som en katolikk sympatiserte han som humanist med meningene til reformatorene, avviste bekjennelsen, protesterte mot pilegrimsreiser og avlatsbrev, og han henvendte seg i et kraftig språk mot kravene på hierarki som han mente var urimelig. Av denne grunn ble hans historieverk ikke utgitt i Ingolstadt før i 1554, flere år etter hans død, og da kun med utelatelse for de avsnitt som var kritisk mot kirken. Bayerische Chronik ble utgitt i Frankfurt am Main i 1566. Akademiet i Bayern har utgitt en fullstendig og kritisk utgave av alle hans skrifter i fem bind (München 1880-86).
== Referanser ==
== Verker ==
Grammatica nova fundamentalis (1512)
Annales Schyrenses (1517 utkast, krønike av klosteret i Scheyern)
Rudimenta gramaticae... Encyclopedia orbisque doctrinarum in calce.... Ingolstadt: Erhard Sampach 1517
Altöttinger Chronik (tysk versjon 1519)
Ursachen des Türkenkrieges (Årsakene til den tyrkiske krigen, 1526 utkast)
Annales ducum Boiariae (1554 utgitt)
Baierische Chronik (tysk versjon utgitt i 1556, latinsk versjon: * Annales)
Johannes Turmair's genannt Aventinus sämmtliche Werke (komplett utgave i 6 bind, München: Christian Kaiser 1881-1908). Digital fulltekstssøk på nettet | Johannes Aventinus (født 4. juli 1477, død 9. | 4,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Thevik | 2023-02-04 | Bjørn Thevik | ['Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske jazzbassister', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09'] | Bjørn Thevik (født 7. mars 1977) er en norsk jazzbassist (kontrabass/elbass/synthesizer). Han spiller i band som Dinosau og Piim.
| Bjørn Thevik (født 7. mars 1977) er en norsk jazzbassist (kontrabass/elbass/synthesizer). Han spiller i band som Dinosau og Piim.
== Diskografi ==
"Introitus", solo album (Atterklang 2013)
A Little Crime (Propeller Recordings 2007)
Shockadelica: 50th Anniversary Tribute To The Artist Known As Prince (C+C Records 2008) – låtbidrag
Fisk No.1: News from Norway (2007)
Fisk #2: News from Norway (2007)
Baby Hey (single) (Propeller Recordings 2007)
== Eksterne lenker ==
www.thevik.no | Bjørn Thevik (født 7. mars 1977) er en norsk jazzbassist (kontrabass/elbass/synthesizer). | 4,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flamingokvintetten | 2023-02-04 | Flamingokvintetten | ['Kategori:1960 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1960', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Svenske danseband'] | Flamingokvintetten er et svensk danseband dannet i 1960 i Partille i Sverige.
| Flamingokvintetten er et svensk danseband dannet i 1960 i Partille i Sverige.
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Flamingokvintetten på Discogs
(en) Flamingokvintetten på MusicBrainz
(en) Flamingokvintetten på Songkick | | periode = Partille, 1960- | 4,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Gotthelf_von_Hund | 2023-02-04 | Karl Gotthelf von Hund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksamlere', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1776', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1722', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske frimurere'] | Baron Karl Gotthelf von Hund und Altengrotkau (født 1722, død 1776) var en tysk frimurer og grunnleggeren av høygradsystemet den strikte observans.
| Baron Karl Gotthelf von Hund und Altengrotkau (født 1722, død 1776) var en tysk frimurer og grunnleggeren av høygradsystemet den strikte observans.
== Referanser == | Baron Karl Gotthelf von Hund und Altengrotkau (født 1722, død 1776) var en tysk frimurer og grunnleggeren av høygradsystemet den strikte observans. | 4,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Industriteknikk | 2023-02-04 | Industriteknikk | ['Kategori:Anvendt informatikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Industri', 'Kategori:Teknikk', 'Kategori:Tekniske fagområder'] | Industriteknikk er bruk av råstoffer eller materialer i en produksjonsprosess som fremstiller fabrikkens produkter. Administrasjon og drift av næringsvirksomhet, i dette tilfellet produksjon, krever bruk av økonomiske, tekniske og arbeidsmessige ressurser. Industrialisering er en kontinuerlig prosess med endringer i måten produksjonen skjer på.
| Industriteknikk er bruk av råstoffer eller materialer i en produksjonsprosess som fremstiller fabrikkens produkter. Administrasjon og drift av næringsvirksomhet, i dette tilfellet produksjon, krever bruk av økonomiske, tekniske og arbeidsmessige ressurser. Industrialisering er en kontinuerlig prosess med endringer i måten produksjonen skjer på.
== Produksjon ==
Produksjon er den bearbeidningsprosessen som skjer for å fremstille industriprodukter. Den kan skje ved manuelle arbeidsoperasjoner, ved mekaniserte produksjonsprosesser og ved bruk av automatiserte prosesser som styrer produksjonen helt eller delvis automatisk.
== Håndtering ==
Mellom produksjonstrinnene håndteres bedriftens materialer og produkter manuelt eller ved bruk av tekniske hjelpemidler. Oppbevaring og transport skjer på den måten som tjener hensynet til drift og sikkerhet best mulig. Bruk av hjelpemidler som magasiner, transportører, roboter e.l. gir halv- eller helautomatisk drift av transport og håndtering.
== Markeder ==
Industribedrifter gjør ofte bruk av varemesser når de skal promotere eller selge sine produkter.
== Se også ==
Fluidteknikk
Industripneumatikk
Kybernetikk
Masseproduksjon
Produksjonsteknikk
Teknisk innretning
== Eksterne lenker ==
Produksjons- og industriteknikk | Industriteknikk er bruk av råstoffer eller materialer i en produksjonsprosess som fremstiller fabrikkens produkter. Administrasjon og drift av næringsvirksomhet, i dette tilfellet produksjon, krever bruk av økonomiske, tekniske og arbeidsmessige ressurser. | 4,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stacey_Cook | 2023-02-04 | Stacey Cook | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Nevada County i California'] | Stacey J. Cook (født 3. juli 1984 i Truckee, California) er en amerikansk alpinist. Hun har spesialisert seg innen fartsdisiplinene (utfor og Super-G).
Hun debuterte i verdenscupen 30. januar 2004 under utforrennet i østerrikske Haus im Ennstal. Det tok imidlertid ytterligere ett og et halvt år før hun tok sine første poeng i verdenscupen.
I starten av sesongen 2005/06 tok Cook overraskende 10.- og 8.-plass i sesongens første utforrenn i Lake Louise, og kvalifiserte seg dermed til OL 2006 i Torino. Hun greide imidlertid ikke å følge opp de gode resultatene, og ble satt ut av verdenscuplaget. Først i begynnelsen av sesongen 2006/07 fikk hun igjen en plassering blant de ti fremste, med en fjerdeplass i utforrennet i Lake Louise. Per februar 2009 er dette hennes fremste plassering.
| Stacey J. Cook (født 3. juli 1984 i Truckee, California) er en amerikansk alpinist. Hun har spesialisert seg innen fartsdisiplinene (utfor og Super-G).
Hun debuterte i verdenscupen 30. januar 2004 under utforrennet i østerrikske Haus im Ennstal. Det tok imidlertid ytterligere ett og et halvt år før hun tok sine første poeng i verdenscupen.
I starten av sesongen 2005/06 tok Cook overraskende 10.- og 8.-plass i sesongens første utforrenn i Lake Louise, og kvalifiserte seg dermed til OL 2006 i Torino. Hun greide imidlertid ikke å følge opp de gode resultatene, og ble satt ut av verdenscuplaget. Først i begynnelsen av sesongen 2006/07 fikk hun igjen en plassering blant de ti fremste, med en fjerdeplass i utforrennet i Lake Louise. Per februar 2009 er dette hennes fremste plassering.
== Meritter ==
=== OL ===
Torino 2006: 19.-plass i utfor, 23.-plass i storslalåm
Vancouver 2010: 11.-plass i utfor
=== VM ===
Åre 2007: 16.-plass i utfor
Val-d’Isère 2009: 9.-plass i utfor, 16.-plass i superkombinasjon, 22.-plass i super-G
=== Verdenscupen ===
Fire plasseringer blant de ti fremste
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Stacey Cook – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stacey Cook – Olympics.com
(en) Stacey Cook – Olympic.org
(en) Stacey Cook – Olympedia
(en) Stacey Cook – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stacey Cook – FIS (alpint)
(en) Stacey Cook – ski-db.com | | fødested = Truckee | 4,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Scott_Soto | 2023-02-04 | Jeff Scott Soto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sangere fra USA'] | Jeff Scott Soto (født 4. november 1965 i Brooklyn, New York) er en amerikansk vokalist som har gitt ut plater med Yngwie Malmsteen, Axel Rudi Pell og bandet Talisman, foruten soloplater. Han var også vokalist for Journey på 2006-2007 turneen etter at Steve Augeri måtte trekke seg grunnet stemmeproblemer.
| Jeff Scott Soto (født 4. november 1965 i Brooklyn, New York) er en amerikansk vokalist som har gitt ut plater med Yngwie Malmsteen, Axel Rudi Pell og bandet Talisman, foruten soloplater. Han var også vokalist for Journey på 2006-2007 turneen etter at Steve Augeri måtte trekke seg grunnet stemmeproblemer.
== Diskografi ==
Soloalbum1994 – Love Parade
2002 – Holding On (EP)
2002 – Prism
2003 – JSS Live at the Gods (live)
2004 – Believe in Me (EP)
2004 – Lost In The Translation
2006 – Essential Ballads
2009 – Beautiful Mess
2009 – One Night in Madrid (live)
2010 – Live at Firefest 2008
2012 – Damage Control
2015 – Inside the VertigoPanther1986 – PantherTalisman1990 – Talisman
1993 – Genesis
1994 – Humanimal Part II
1994 – Humanimal
1994 – Five out of Five (Live in Japan)
1995 – Life
1996 – Best of... (samlealbum)
1996 – BESTerious (samlealbum)
1998 – Truth
2001 – Live at the SRF 2001
2003 – Cats and Dogs
2005 – Five Men Live
2006 – 7Takara1993 – Eternal Faith
1995 – Taste of Heaven
1998 – Eternity: Best of 93 – 98 (samlealbum)
1998 – Blind in ParadiseHuman Clay1996 – Human Clay
1997 – u4ia
2003 – Closing the Book on Human ClayAxel Rudi Pell1992 – Eternal Prisoner
1993 – The Ballads
1994 – Between The Walls
1995 – Made In Germany (konsertalbum)
1996 – Black Moon Pyramid
1997 – MagicHumanimal2002 – Humanimal
2002 – Find My Way Home E.P.Yngwie Malmsteen1984 – Rising Force
1985 – Marching Out
1996 – InspirationAndre1988 – Kuni – Lookin' For Action
1989 – Kryst the Conqueror – Deliver Us from Evil
1990 – Eyes – Eyes
1991 – Skrapp Mettle – Sensitive
1993 – Biker Mice From Mars – Original Soundtrack
1993 – Eyes – Windows Of The Soul
1994 – Gary Schutt – Sentimetal
1997 – The Boogie Knights – Welcome To The Jungle Boogie
2001 – Steel Dragon – Rock Star Original Movie Soundtrack (Various Artists)}
2004 – Edge of Forever – Feeding The Fire
2005 – Soul Sirkus – World Play
2007 – Redlist – Ignorance
2007 – Jorge Salán – Chronicles of an Evolution
2007 – Tempest – Bring'em on
2008 – We Wish You A Metal Christmas
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jeff Scott Soto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeff Scott Soto på Discogs
(en) Jeff Scott Soto på MusicBrainz
(en) Jeff Scott Soto på Encyclopaedia Metallum
(en) Jeff Scott Soto på Spotify
(en) Jeff Scott Soto på Songkick
(en) Jeff Scott Soto på Genius — sangtekster
(en) Jeff Scott Soto på AllMusic
Jeff Scott Soto på Twitter
Jeff Scott Soto på Facebook
Jeff Scott Soto på Instagram
Jeff Scott Soto på YouTube | Jeff Scott Soto (født 4. november 1965 i Brooklyn, New York) er en amerikansk vokalist som har gitt ut plater med Yngwie Malmsteen, Axel Rudi Pell og bandet Talisman, foruten soloplater. | 4,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lausdans | 2023-02-04 | Lausdans | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygdedanser', 'Kategori:Danser', 'Kategori:Folkedans'] | Lausdans, eismal (alene) eller halling er en gammel folkedanstype som utøves i Norge. Ordet lausdans viser at danseren eller danserne er «lause» og danser alene, i motsetning til pardans som springar. Lausdansen går ofte inn som en deltur i tradisjonell springar og gangar. Laus kunne ha sine lokale former på samme måte som en finner Vestlandsspringar, Valdresspringar, Nordlandsspingar, men en antar at slik den ble danset i Hallingdal ble mest vanlig fra 1800-tallet. Dette kan kanskje forklare at dansen gjerne blir kalt laus i Hallingdal og Valdres, men halling i de fleste andre dalføre.
Sommeren 2009 oppstod en avisdiskusjon om hvorvidt laus er en særegen dans fra Hallingdal, eller om laus er en mer generell dans fra flere kanter av landet. Med kun referanse til navnet hevder Språkrådets formann Sylfest Lomheim at «Lausen er fra Hallingdal».En nært beslektet danseform er irsk reel. Lausdans er ei tevlingsgrein under Landskappleiken.
| Lausdans, eismal (alene) eller halling er en gammel folkedanstype som utøves i Norge. Ordet lausdans viser at danseren eller danserne er «lause» og danser alene, i motsetning til pardans som springar. Lausdansen går ofte inn som en deltur i tradisjonell springar og gangar. Laus kunne ha sine lokale former på samme måte som en finner Vestlandsspringar, Valdresspringar, Nordlandsspingar, men en antar at slik den ble danset i Hallingdal ble mest vanlig fra 1800-tallet. Dette kan kanskje forklare at dansen gjerne blir kalt laus i Hallingdal og Valdres, men halling i de fleste andre dalføre.
Sommeren 2009 oppstod en avisdiskusjon om hvorvidt laus er en særegen dans fra Hallingdal, eller om laus er en mer generell dans fra flere kanter av landet. Med kun referanse til navnet hevder Språkrådets formann Sylfest Lomheim at «Lausen er fra Hallingdal».En nært beslektet danseform er irsk reel. Lausdans er ei tevlingsgrein under Landskappleiken.
== Utførelse ==
Lausdansen har blitt oppfattet som en ren mannfolkdans, men det finnes eksempler på at også jenter har danset og gjort det bra i konkurranser. Noen av dem, slik som Rande-Ambjørg, var så flinke til å danse at de målte seg med de beste mannlige danserne. De som danset var ofte yngre frikarer som målte krefter med hverandre, og ikke minst godkarer – karer som danset for å vise seg frem for jentene.
Dansen har blitt fremført litt forskjellig i de ulike dalførene, men rekkefølgen på turene er nokså lik. Danseren begynner med noen lette springsteg før han tar mer avanserte godkarsstykke, som å slå stiften, gå på hendene med sprett tilbake til stående, og mer avanserte turer som korketrekkaren, nakkespretten (rulle tilbake mot nakken for så å sprette opp i stående), hoppe over leggen (heldehopp) (bruke den ene hånda og en legg som «hoppetau)», kaste over geita, kruking (sitte nede med benspark – «kosakkdans») og så videre.
Klimaks i dansen er hallingkastet, der målet er å spenne ned en hatt fra en kjepp. De sprekeste danserne har nådd nesten fire meter opp på de høyeste kasta.Stilmessig har det blitt påpekt at dansestilen er lik mange lignende mannsdanser i andre verdensdeler, slik som capoeira, reel fra Skottland og Irland, og i nyere tid breakdance. Det er også blitt vanlig at yngre lausdansere har møtt og konkurrert med dansere fra disse stilartene.
Under Eurovision-finalen i Moskva 2009 deltok dansegruppa Frikar med laus.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gullik Kirkevoll: Tak og vendingar i lausdansen, Årbok for Valdres historielag 1971.
== Eksterne lenker ==
Martin Myhr danser laus
Institutt for musikkvitenskap om laus
Valdres historielag | Lausdans, eismal (alene) eller halling er en gammel folkedanstype som utøves i Norge. Ordet lausdans viser at danseren eller danserne er «lause» og danser alene, i motsetning til pardans som springar. | 4,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vannvei | 2023-02-04 | Vannvei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skipsleder', 'Kategori:Transportinfrastruktur', 'Kategori:Vann'] | En vannvei er enhver seilbar elv, innsjø, havstrekning eller kanal som kan brukes til samferdsel. For at en vannvei skal regnes som seilbar må den tilfredsstille flere kriterier:
Vannveien må være dyp nok for dypgangen til fartøyene som bruker den;
Vannveien må være bred nok til at fartøyene som bruker den kan passere;
Vannveien må være fri for hindringer som fosser og stryk, eller ha en vei rundt dem (som sluser og båtheiser);
Strømmen i vannveien må være svak nok til at fartøyene kan bevege seg mot den.Fartøyer som bruker vannveier varierer fra små prammer til enorme havgående tankskip og cruiseskip.
| En vannvei er enhver seilbar elv, innsjø, havstrekning eller kanal som kan brukes til samferdsel. For at en vannvei skal regnes som seilbar må den tilfredsstille flere kriterier:
Vannveien må være dyp nok for dypgangen til fartøyene som bruker den;
Vannveien må være bred nok til at fartøyene som bruker den kan passere;
Vannveien må være fri for hindringer som fosser og stryk, eller ha en vei rundt dem (som sluser og båtheiser);
Strømmen i vannveien må være svak nok til at fartøyene kan bevege seg mot den.Fartøyer som bruker vannveier varierer fra små prammer til enorme havgående tankskip og cruiseskip.
== Kanaler ==
Kanaler er vannveier som er bygget for å gi en ny transportrute for fartøyer (i motsetning til å forbedre en naturlig vannvei langs den eksisterende traseen). Til å begynne med ble kanaler bygget hovedsakelig for små fartøyer trukket av hester eller andre trekkdyr. I dag blir større kanaler bygget for å muliggjøre passering av store havgående fartøyer (se skipskanal).
== Se også ==
Farvann | thumb|Europas nettverk av vannveier. | 4,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Horrocks | 2023-02-04 | Brian Horrocks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske offiserer', 'Kategori:Distinguished Service Order', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Military Cross', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra Almora District i Uttarakhand', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Brian Gwynne Horrocks (født 7. september 1895 i Ranikhet i India, død 4. januar 1985 i Chichester i England) var en britisk generalløytnant.
Horrocks ble utnevnt til Knight Commander av Order of the Bath (KBC) og Knight Commander av Order of the British Empire. Han var derved opphøyet i ridderstanden og hadde rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn. Han ble også tildelt Distinguished Service Order og Military Cross. Han huskes hovedsakelig for å ha ledet britiske trettiende korps under operasjon Market Garden, men også for andre operasjoner under annen verdenskrig. Han tjenestegjorde også i første verdenskrig og deltok i den russiske borgerkrigen , var krigsfange to ganger, og deltok i sommerlekene i Paris 1924. Senere var han programvert på TV, forfattet bøker om militær historie, og ordensgiver i det britiske overhuset (Black Rod) i fjorten år.
| Brian Gwynne Horrocks (født 7. september 1895 i Ranikhet i India, død 4. januar 1985 i Chichester i England) var en britisk generalløytnant.
Horrocks ble utnevnt til Knight Commander av Order of the Bath (KBC) og Knight Commander av Order of the British Empire. Han var derved opphøyet i ridderstanden og hadde rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn. Han ble også tildelt Distinguished Service Order og Military Cross. Han huskes hovedsakelig for å ha ledet britiske trettiende korps under operasjon Market Garden, men også for andre operasjoner under annen verdenskrig. Han tjenestegjorde også i første verdenskrig og deltok i den russiske borgerkrigen , var krigsfange to ganger, og deltok i sommerlekene i Paris 1924. Senere var han programvert på TV, forfattet bøker om militær historie, og ordensgiver i det britiske overhuset (Black Rod) i fjorten år.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Horrocks var sønn av en militærlege som ved hans fødsel var stasjonert i Britisk India. Han ble utdannet ved internatskole i England.
=== Militær ===
Før utbruddet av verdenskrigen ble han offiser, og han ble under krigen satt inn ved Vestfronten. Han ble såret i 1914 i første Flandernslag og havnet i tysk krigsfangenskap. I løpet av fangenskapet lærte han seg russisk.
Etter krigen ble Horrocks sendt til Russland, der han deltok som liaisonoffiser i den russiske borgerkrig. Han ble tatt til fange av Den røde armé og fikk tyfus under det ti måneders lange fangenskapet.
Han deltok i sommerlekene i Paris 1924 i moderne femkamp.
I mellomkrigstiden tjenestegjorde Horrocks i forskjellige enheter i den britiske hær i fedrelandet og i territorialarmeen. I 1931 begynte han ved generalstabsundervisningen ved Staff College Camberley. Deretter fulgte beordringer til personalstabsoffiser i Krigsministeriet (War Office), til stabssjef (brigademajor) ved 5. infanteribrigade i Aldershot og så til lærer ved Staff College.
=== Annen verdenskrig ===
Da annen verdenskrig utbrøt ble han atter sendt til Frankrike, der han ledet en brigade i den britiske 3. infanteridivisjon under Bernard Montgomery i slaget ved Dunkerque. Senere fulgte innsats som kommandør for 44. (Home Counties) Division og 9th Armoured Division i hjemlandet.
Den 15. august 1942 ble han utnevnt til kommandør for XIII Corps i Nord-Afrika, der han igjen var underlagt Montgomery. Han var med på blant annet slaget ved Alam Halfa og annet slag ved El Alamein. Senere overtok Horrocks fra generalløytnant Miles Dempsey kommandoen over XXX Corps, og deltok da i slaget ved Mareth i Tunisiafelttoget. Han ble såret under et luftangrep i Bizerta. Det tok de følgende 14 måneder før han var klar til innsats igjen.Han ble da satt inn av Montgomery som leder av XXX Corps i slaget ved Falaise. Hans korps rykket deretter inn i Belgia og var med på å innta Brussel (3. september 1944) og Antwerpen (4. september 1944).
Under Operation Market Garden (17.–27. september 1944) hadde hans korps som oppgave å rykke frem for å forenes med fallskjermstyrkene som hadde landet ved Nijmegen og Arnhem. Operasjonen slo feil, og tapene var store. Den planlagte kryssing av Rhinen kunne ikke gjennomføres før i begynnelsen av 1945. Horrocks' korps deltok i 1945 i operasjonene Veritable og Plunder. Han inntok i april Bremen og befridde Lager Sandbostel.
=== Etterkrigstiden ===
Horrocks tejenestegjorde etter krigen i ytterligere fire år, til 1949, i hæren (Western Command in Chester og som kommandant for Den britiske Rhinarmé). Senvirkningene av hans krigsskader fra Bizerta gjorde at han måtte avslutte sin tjeneste.I tiden som fulgte var Horrocks Gentleman Usher of the Black Rod, virket som forfatter og medutgiver av serien Famous Regiments, TV-journalist og styreformann i et byggselskap.
Horrocks hadde ervervet det rykte at han var en av den britiske hærs mest pålitelige generaler under annen verdenskrig. Han var høyt skattet av sine overordnede og underordnede.
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brian Horrocks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brian Horrocks – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brian Horrocks – Olympedia
(en) Brian Horrocks – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Brian Gwynne Horrocks (født 7. september 1895 i Ranikhet i India, død 4. | 4,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8nski_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Dønski videregående skole | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skoler i Bærum', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1962', 'Kategori:Videregående skoler i Viken'] | Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Fram til 2013 hadde skolen også linjen Service og samferdsel, men denne ble lagt ned i årsskiftet 2012/2013.
Skolen ble i april 2016 kåret til Norges 7. beste videregående skole.Skolen har en egen alpint-linje, Dønski alpint. I 2021 var flere av elevene på landslaget: (Aleksander Aamodt Kilde, Henrik Kristoffersen, Atle Lie McGrath, Rasmus Windingstad, Sebastian Foss Solevåg, Adrian Smiseth Sejersted, Leif Kristian Nestvold-Haugen, Halvor Hilde Gunleiksrud, Kajsa Vickhoff Lie, Marte Monsen)
| Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Fram til 2013 hadde skolen også linjen Service og samferdsel, men denne ble lagt ned i årsskiftet 2012/2013.
Skolen ble i april 2016 kåret til Norges 7. beste videregående skole.Skolen har en egen alpint-linje, Dønski alpint. I 2021 var flere av elevene på landslaget: (Aleksander Aamodt Kilde, Henrik Kristoffersen, Atle Lie McGrath, Rasmus Windingstad, Sebastian Foss Solevåg, Adrian Smiseth Sejersted, Leif Kristian Nestvold-Haugen, Halvor Hilde Gunleiksrud, Kajsa Vickhoff Lie, Marte Monsen)
== Programfag ==
Skolen har et bredt utvalg av valgfrie programfag på Studiespesialisering og Idrettsfag.
=== Studiespesialisering ===
==== Realfag ====
Biologi 1 og 2 (fagene alternerere annethvert skoleår)
Fysikk 1 og 2
Kjemi 1 og 2
Matematikk R1 og R2
Matematikk S1 og S2
Teknologi og forskningslære 1 og 2
==== Språk, samfunnsfag og økonomi ====
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2
Historie og filosofi 1 og 2
Internasjonal engelsk (Vg2)
Markedsføring og ledelse 1 og 2
Psykologi 1 og 2
Rettslære 1 og 2
Samfunnsfaglig engelsk (Vg3)
Samfunnsøkonomi 1 og 2
Sosiologi og sosialantropologi (Vg2)
Sosialkunnskap (Vg3)
Tysk fordypning (Vg3)
=== Idrettsfag ===
==== VG2 ====
Aktivitetslære
Treningslære
Treningsledelse
Toppidrett eller Breddeidrett
==== VG3 ====
Aktivitetslære
Treningslære
Treningsledelse
Idrett og samfunn
Toppidrett eller Breddeidrett
== Rektorer ==
1962–1987 Olav Wigdahl
1987–1995 Gunda Falao Sparre
1995–2006 Truls Bølstad
2006–2008 Knut Jore
2008 – 1. mai 2012 Laila Handelsby
1. mai 2012 – 2018 Hanne Rud
2018– Anders Lindhjem-Godal
== Prosjekter ==
Leksehjelp
Jenter og realfag
== Kjente avgangselever ==
Anders Føyen, brettseiler
Thomas Føyen, brettseiler
Stig Olai Kapskarmo, lokalpolitiker
Cathrine Knudsen, kunstner
Annette Münch, forfatter og redaktør
Rune Velta, skihopper
Peter Bubresko, journalist
Pål Hanssen, bandyspiller
=== Alpinister ===
Henrik Kristoffersen
Atle Lie McGrath
Aleksander Aamodt Kilde
Sebastian Johann Foss Solevåg
Adrian Smiseth Sejersted
Leif Kristian Nestvold-Haugen
Atle Lie McGrath
Rasmus Windingstad
Halvor Hilde Gunleiksrud
Kajsa Vickhoff Lie
Mina Fürst Holtmann
Marte Monsen
Lucas Braathen (1 år)
== Kjente lærere ==
Liv Arnesen, polfarer.
Lasse Glomm, filmregissør
Marianne Storberg, historiker og forfatter
== Litteratur ==
Einar Skage Andersen (red): Dønski videregående skole gjennom 40 år. 2002. ISBN 82-7322-172-5
== Eksterne lenker ==
Dønski videregående skoles side
Artikkel om skolen i Budstikka, april 2016 | Dønski er et område sørvest i Gjettum postområde, vest i Bærum. Navnet kommer fra «Døn», av norrønt ’’dynjandi’’, som betyr «den som drønner eller lager dump/sterk lyd» (gjerne brukt om lyden fra en elv eller foss). | 4,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Kernen_(1961) | 2023-02-04 | Bruno Kernen (1961) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister'] | Bruno Kernen (født 25. mars 1961 i Schönried i kantonen Bern) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Han kjørte i verdenscupen fra 1982 til 1986. I løpet av karrieren hadde han 22 plasseringer blant de 10 beste. Det beste resultatet kom i 1983, da han vant utforrennet under Hahnenkammrennene i Kitzbühel.
Bruno Kernen har en navnebror som også var alpinist. Denne fjerne slektningen ble i tyskspråklige TV-sendinger ofte omtalt som Bruno Kernen II.
Kernen driver et hotell på hjemstedet sammen med familien.
| Bruno Kernen (født 25. mars 1961 i Schönried i kantonen Bern) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Han kjørte i verdenscupen fra 1982 til 1986. I løpet av karrieren hadde han 22 plasseringer blant de 10 beste. Det beste resultatet kom i 1983, da han vant utforrennet under Hahnenkammrennene i Kitzbühel.
Bruno Kernen har en navnebror som også var alpinist. Denne fjerne slektningen ble i tyskspråklige TV-sendinger ofte omtalt som Bruno Kernen II.
Kernen driver et hotell på hjemstedet sammen med familien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Kernen – FIS (alpint)
(en) Bruno Kernen – ski-db.com
Hjemmeside til Kernens familiehotell, Hotel Kernen Schönried-Gstaad | Bruno Kernen (født 25. mars 1961 i Schönried i kantonen Bern) er en tidligere sveitsisk alpinist. | 4,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Cochran | 2023-02-04 | Jimmy Cochran | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Burlington', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James «Jimmy» Cochran (født 29. mai 1981 i Burlington) er en amerikansk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene storslalåm og slalåm, og kommer fra Cochran-familien i Vermont, som har frembrakt flere alpinister i verdensklassen. Han er sønn av Bob Cochran, og Marilyn Cochran, Barbara Ann Cochran og Lindy Cochran er tanter av ham. Også kusinen Jessica Kelley tilhører det amerikanske alpinlandslaget.
Han debuterte i verdenscupen 23. november 2003, i storslalåmrennet i Alta Badia.
Han plukket sine første verdenscuppoeng 19. desember 2004 (14.-plass i storslalåm i Alta Badia), men han har bare unntaksvis greid å kvalifisere seg til finaleomgangen. Hans hittil beste resultat er en sjuendeplass, en plassering han oppnådde i storslalåmrennet i Kranjska Gora 21. desember 2005. I denne disiplinen oppnådde han en 12.-plass under OL 2006 i Torino, og under VM 2009 i Val-d’Isère ble han nr. 10 i slalåm, med beste omgangstid i finaleomgangen.
Cochran er hittil blitt amerikansk mester tre ganger (storslalåm 2004, slalåm 2004 og 2007).
| James «Jimmy» Cochran (født 29. mai 1981 i Burlington) er en amerikansk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene storslalåm og slalåm, og kommer fra Cochran-familien i Vermont, som har frembrakt flere alpinister i verdensklassen. Han er sønn av Bob Cochran, og Marilyn Cochran, Barbara Ann Cochran og Lindy Cochran er tanter av ham. Også kusinen Jessica Kelley tilhører det amerikanske alpinlandslaget.
Han debuterte i verdenscupen 23. november 2003, i storslalåmrennet i Alta Badia.
Han plukket sine første verdenscuppoeng 19. desember 2004 (14.-plass i storslalåm i Alta Badia), men han har bare unntaksvis greid å kvalifisere seg til finaleomgangen. Hans hittil beste resultat er en sjuendeplass, en plassering han oppnådde i storslalåmrennet i Kranjska Gora 21. desember 2005. I denne disiplinen oppnådde han en 12.-plass under OL 2006 i Torino, og under VM 2009 i Val-d’Isère ble han nr. 10 i slalåm, med beste omgangstid i finaleomgangen.
Cochran er hittil blitt amerikansk mester tre ganger (storslalåm 2004, slalåm 2004 og 2007).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jimmy Cochran – Olympedia
(en) Jimmy Cochran – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jimmy Cochran – USAs olympiske komité
(en) Jimmy Cochran – FIS (alpint)
(en) Jimmy Cochran – ski-db.com | James «Jimmy» Cochran (født 29. mai 1981 i Burlington) er en amerikansk alpinist. | 4,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulrike_Gr%C3%A4%C3%9Fler | 2023-02-04 | Ulrike Gräßler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Landkreis Nordsachsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Tyske mestere i skihopping', 'Kategori:Tyske skihoppere'] | Ulrike Gräßler (født 17. mai 1987 i Eilenburg, Landkreis Nordsachsen) er en tysk skihopper.
Under VM 2009 i Liberec (Tsjekkia), tok hun sølv i historiens første VM-hopprenn for damer, bak amerikanske Lindsey Van og foran norske Anette Sagen.
Gräßler har vært spesielt framgangsrik i sommerhopprenn på plast, med sju av 15 kontinentalcupseire på det underlaget. Hun vant også sommersammendraget i kontinentalcupen både i 2008 og 2009. Hun representerer skiklubben i Klingenthal, hvor Heinz Wosipiwo og Henry Glaß er med i trenerteamet.
Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 19. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel.
| Ulrike Gräßler (født 17. mai 1987 i Eilenburg, Landkreis Nordsachsen) er en tysk skihopper.
Under VM 2009 i Liberec (Tsjekkia), tok hun sølv i historiens første VM-hopprenn for damer, bak amerikanske Lindsey Van og foran norske Anette Sagen.
Gräßler har vært spesielt framgangsrik i sommerhopprenn på plast, med sju av 15 kontinentalcupseire på det underlaget. Hun vant også sommersammendraget i kontinentalcupen både i 2008 og 2009. Hun representerer skiklubben i Klingenthal, hvor Heinz Wosipiwo og Henry Glaß er med i trenerteamet.
Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 19. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel.
== Kontinentalcupseiere vinter 2004-2011 (tilsvarende verdenscup) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ulrike Gräßler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ulrike Gräßler – Olympedia
(en) Ulrike Gräßler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Ulrike Gräßler – Tysklands olympiske komité
(en) Ulrike Gräßler – FIS (skihopping)
(pl) Ulrike Gräßler – skijumping.pl
Ulrike Gräßler hos VSC Klingenthal | | knavn = | 4,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Amadeus_Mozart | 2023-02-04 | Wolfgang Amadeus Mozart | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1791', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1756', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mozart', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske komponister'] | Wolfgang Amadeus Mozart (uttales ˈvɔlfgaŋ amaˈdeus ˈmoːtsart, døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart; født 27. januar 1756 i Salzburg, død 5. desember 1791 i Wien) var en østerriksk komponist, pianist og fiolinist.
Sammen med sine samtidige Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven regnes Mozart som wienerklassisismens fremste representant. Han komponerte over seks hundre verk i de fleste genrer, og hans produksjon innen særlig opera, solokonserter, symfonier og kammermusikk står i dag som kjernerepertoar i det klassiske musikkliv.
Mozart regnes som en av de største komponister i verdenshistorien.
| Wolfgang Amadeus Mozart (uttales ˈvɔlfgaŋ amaˈdeus ˈmoːtsart, døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart; født 27. januar 1756 i Salzburg, død 5. desember 1791 i Wien) var en østerriksk komponist, pianist og fiolinist.
Sammen med sine samtidige Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven regnes Mozart som wienerklassisismens fremste representant. Han komponerte over seks hundre verk i de fleste genrer, og hans produksjon innen særlig opera, solokonserter, symfonier og kammermusikk står i dag som kjernerepertoar i det klassiske musikkliv.
Mozart regnes som en av de største komponister i verdenshistorien.
== Liv ==
=== Bakgrunn ===
Mozart var sønn av Leopold Mozart og Anna Maria Mozart, og ble født i Salzburg som var en del av fyrstbispedømmet med samme navn (Erzfürstbistum Salzburg) innen Det tysk-romerske rike. Faren var fra Augsburg (idag Bayern) og moren var opprinnelig fra Salzburg. Selv om Mozart i dag gjerne først og fremst kalles for en østerriksk komponist, basert på moderne grenser, betraktet han seg selv snarere som tysk.
Wolfgang ble døpt dagen etter sin fødsel, 28. januar, i Salzburgs domkirke (St. Rupertskatedralen). Han fikk navnet Joannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart etter sin bestefar på morssiden og etter fødedagens helgen Johannes Chrysostomos. Senere forkortet faren Wolfgangus til Wolfgang, oversatte Theophilus til Amadeus (Guds kjære), og kuttet ut Johannes Chrysostomus. Mozart gjorde ofte små forandringer på navnet sitt for moro skyld, særlig mellomnavnet. Han brukte sjelden det kjente Amadeus, som brukes oftest i dag, og foretrakk den franske utgaven, Amadé eller Amadè. Han brukte også noen ganger det italienske Amadeo og det tyske Gottlieb, i tillegg til at han noen ganger stavet navnet sitt baklengs. Av de syv barna foreldrene fikk, var det bare han og storesøsteren Nannerl som vokste opp. Som spedbarn fikk de vann i stedet for melk, så den høye dødeligheten er ikke å undres over.
=== Vidunderbarn ===
Wolfgang var et vidunderbarn fra en musikalsk familie, og begynte å komponere i en alder av fem. Han var også svært opptatt av matematikk, og da krittet han til stoler og bord, gulv og vegger med tall. Hans far, Leopold Mozart, var en velkjent fiolinlærer og komponist. Han var også en streng far som utnyttet sønnen ved å vise ham fram som vidunderbarn ved Europas hoff. Hans søster, Maria Anna, med kallenavnet Nannerl, var en talentfull pianist, og spilte gjerne sammen med Wolfgang på deres turneer. Mozart skrev sin første symfoni da han bare var 8 år gammel. En gang Wolfgang ble syk, uttrykte faren mer bekymring over tap av inntekt enn over Mozart selv. Kaldt vær og konstant reising kan ha bidratt til hans senere sykdom. I Paris fikk faren det råd å la barna beskyttes mot kopper ved bruk av variolasjon, en metode men han avfeide det som noe han overlot i Guds hender. I Mähren fikk barna kopper, og Mozart var blind i ni dager etterpå.
=== Turnéliv ===
I sine yngre år foretok Mozart mange reiser i Europa, først med framvisning i 1762 ved kurfyrsten av Bayerns hoff i München, og senere samme år ved keiserhoffet i Wien. Etter dette dro han sammen med faren på en lang konsertturné (tre og et halv år), hvor han blant annet var innom hoff i München, Mannheim, Paris, London, Haag, i Paris igjen, og hjem igjen via Zürich, Donaueschingen og München igjen.
De dro til Wien igjen i slutten av 1767 og ble der til desember 1768. Etter ett år i Salzburg, ble det tre turer til Italia (desember 1769-mars 1771; august – desember 1771; og oktober 1772-mars 1773). På den første av disse tre turene ble han tatt opp i det berømte Accademia Filarmonica di Bologna. Påsken 1770 tilbrakte han og faren i Roma, og overvar da fremføringen av Gregorio Allegris Miserere. Pavens kapell voktet strengt på notene til dette stykket; straffen for å ta med seg noter eller vise dem til utenforstående, var faktisk bannlysing. Mozart skrev likevel det åttestemte stykket ned etter hukommelsen, gikk for å høre det igjen dagen etter med notatene gjemt i hatten, og rettet på feilene. Dette ble snart kjent, og fru Mozart ble svært bekymret for sin sønns frelse når han hadde begått en slik synd, men paven gjorde aldri noe med saken.I september 1777 turnerte han i Europa, kun fulgt av sin mor, og var innom byene München, Mannheim og Paris (hvor hans mor døde). I 1781 slo han seg ned i Wien, og 4. august 1782 giftet han seg med Constanze Weber mot sin fars vilje. Den irske sangeren Michael Kelly som ble venn med Mozart, beskrev ham slik: «Han var en uvanlig liten mann, meget tynn og blek, men masse blondt hår, som han var stolt av. Han gav meg en hjertelig invitasjon til sitt hjem, og jeg tilbrakte en stor del av min tid der. Han mottok meg alltid vennlig og gjestfritt. Han var uvanlig glad i punsj, og drakk veldige slurker av denne drikk. Han var også glad i biljard og hadde et utmerket biljardbord i huset. Mangt et spill har jeg spilt med ham, men jeg tapte alltid. Han ga søndagskonserter, og jeg gikk ikke glipp av en eneste. Han var meget snill og alltid imøtekommende, men gjorde noen den minste støy mens han spilte, stoppet han straks.»
=== Forhold til andre musikere ===
På reisene sine møtte Mozart en rekke musikere, og han kjente til verkene til andre store komponister (blant dem Georg Friedrich Händel og Joseph Haydn). Også andre enn musikere tiltrakk seg hans oppmerksomhet. Han ble så betatt av lyden skapt av Benjamin Franklins «glassharmonika» at han komponerte flere stykker for det.
=== Forholdet til kirken og frimureri ===
Mozart var født og oppdratt katolsk og han forble medlem av kirken hele livet. Foreldrene Leopold og Anna Maria Mozart holdt strengt på de kirkelige skikkene og lydighet overfor de kirkelig pålegg. De oppmuntret til bønn, faste, ærbødighet overfor helgenene, gikk regelmessig til messe og hyppige skriftemål.Mozart ble frimurer i 1784 og forble et aktivt medlem av sin losje «Zur Wohltätigkeit» («For veldedighet») resten av livet. Valget fulgte under innflytelse av sin venn, baron Otto Heinrich von Gemmingen-Hornberg og Mozarts interesse for losjen var på bakgrunn av «den felles hengivenhet til katolske tradisjoner». Mozart deltok også i møtene til losjen «Zur wahren Eintracht» («den sanne harmoni»), som ble ledet av naturalisten Ignaz von Born. Dette var den største og mest aristokratiske losjen i Wien, og Mozarts besøk i denne losjen er bevart i losjens møteprotokoller.Gjennom en reform den 11. desember 1785 (Freimaurerpatent) ble «Zur wahren Eintracht» slått sammen med to andre losjer, og Mozart kom deretter til å tilhøre losjen «Zur Neugekrönten Hoffnung» («det nye kronede håp»).På Mozarts tid bestod frimureriet av to hovedretninger, der noen hovedsakelig var opptatte av mystikk og okkultisme, mens andre var mer engasjerte i opplysningstidens idealer om humanisme og naturvitenskap. Det er blitt hevdet at Mozart tilhørte den siste retningen. Enkelte er også tilbøyelige til å identifisere denne fraksjonen med Illuminatus-ordenen, ved å påpeke at Mozart var en nær venn av dens grunnlegger Adam Weishaupt.Frimureri var imidlertid forbudt innen Den katolske kirke av den pavelige bulle In eminenti apostolatus specula, utstedt av pave Klemens XIII av 28. april 1738. Dette forbudet gjaldt imidlertid på den tiden bare i Pavestaten, Spania, Portugal og Polen, og ble ikke iverksatt i Østerrike, hvor Mozart bodde før i 1792, etter Mozarts død.
Selv om kirkens motstand mot frimureriet skulle være kjent i Østerrike i løpet av Mozarts liv, synes det tydelig at han selv ikke så noe motsetning å være medlem begge steder.
=== Privatliv ===
Mozart hadde på mange måter et vanskelig liv. Ofte fikk han ikke betaling for sitt arbeid, og det han fikk, sløste han ofte bort med sin ekstravagante livsstil. Han og Constanze hadde seks barn; bare to vokste opp. Hans barn var:
Raimund Leopold (17. juni 1783–19. august 1783) som døde av dysenteri på spedbarnshjemmet der foreldrene hadde plassert ham.
Karl Thomas (21. september 1784–31. oktober 1858)
Johann Thomas Leopold (18. oktober 1786–15. november 1786)
Theresia Constanzia Adelheid Friedricke Maria Anna (27. desember 1787–29. juli 1788)
Anna Maria (25. desember 1789–25. desember 1789)
Franz Xaver Wolfgang (26. juli 1791–29. juli 1844).Ingen av dem, verken Karl Thomas (1784–1858) eller Franz Xaver Wolfgang (1791–1844) giftet seg eller fikk barn. Historikerne vet lite om helsen til Mozart det siste året.
Mozart tilbragte sine siste år i Wien. Der kan en av leilighetene han bodde i ennå besøkes. Den ligger i Domgasse 5 bak Stefansdomen. I dette huset komponerte Mozart Figaros bryllup i 1786. Selv om han ikke var så populær i Wien som han engang hadde vært, fortsatte han å få betydelige oppdrag fra andre deler av Europa, særlig Praha.
Dødsårsaken er ikke kjent og forskere har lansert opptil 118 ulike teorier, blant disse trikinose, influensa, kvikksølvforgiftning og en sjelden nyrelidelse. Den mest utbredte teorien er at han døde av akutt revmatisk feber.Mozarts siste verk, hans Rekviem, ble ikke fullført av ham selv.
=== Ettermæle ===
Mozart døde på grunn av sin livsførsel som en lite bemidlet mann, men begravelsen ble ivaretatt av hans venn og støttespiller Gottfried van Swieten. Begravelsen fant sted i Stefansdomen, og i tråd med den tids skikk, ble han gravlagt i en vanlig grav på St. Marx-kirkegården i Wien. I dag vet man ikke nøyaktig hvor denne graven er, men det er satt opp et minnesmerke på kirkegården. Flere av brevene hans er bevart, men de viser ikke at han var fattig, snarere at han alltid brukte mer enn han tjente. Han ble gravlagt i en massegrav, ikke fordi familien ikke kunne betale for en ordentlig begravelse, men etter bestemmelse fra keiseren for å stanse et pestutbrudd.
Han levde bare drøyt halvparten så lenge som Beethoven, men var enormt produktiv fra tidlig barndom til sin død.
I 1809 giftet Constanze seg med den danske diplomaten Georg Nikolaus von Nissen (1761–1826), som var meget begeistret for Mozart. Han redigerte bort vulgære passasjer fra mange av komponistens brev, og skrev en Mozart-biografi.
== Verker og stil ==
Mozart etterlot seg store mengder musikk innen så å si samtlige genre. Selv om Mozarts musikk bidrar mindre til utvikling av nye eller eksisterende musikalske former enn Joseph Haydn og Beethovens, er den så perfeksjonert at han vanligvis rangeres ved siden av dem som en av historiens største komponister. Alle Mozarts verker er katalogisert av østerrikeren Ludwig Ritter von Köchel, nummerert med Köchelnummer (KV).
=== Pianomusikk ===
Mozarts rekke av komposisjoner innledes med fem korte stykker for solo piano. Nesten alt han skrev for piano var ment å bli spilt av ham selv eller av hans søster, som også var en god pianist. I sine første år komponerte han for det meste variasjonsverk og enkeltstående, kortere stykker. Han begynte ikke å skrive sonater før han i 1774 dro til München, der han komponerte sine seks første av totalt atten verk i genren.
Hans første forsøk på pianokonserter er fire verker datert 1767, selv om disse kun er arrangementer av en rekke andre komponisters arbeider. Senere arrangerte han også tre klavérsonater av Johann Christian Bach. Mozarts første selvstendige verk er konserten i D-dur, KV 175, og konsert nr. 9 i Ess-dur, KV 271, regnes som hans første mesterverk i genren. Konserten ble tilegnet «Mademoiselle Jeunehomme», hvis identitet er ukjent.
Særlig produktive var årene i Wien. Mozarts omdømme som pianovirtuos motiverte ham til stadig nye tilskudd til genren, og mellom 1782 og 1786 skrev han femten av de sytten konsertene han kom til å komponere i løpet av sine ti år i byen. De siste årene var mindre produktive, og avstedkom bare to konserter, hvorav den siste, komponert i hans siste leveår, bruker «Kom mai, du skjønne, milde» som tema i siste sats.
Mozart er den første betydningsfulle komponisten i denne sjangeren. Han ga den en symfonisk dimensjon, og gav soloinstrumentet et langt mer utviklet tilsnitt enn hva for eksempel hans forgjenger Joseph Haydn hadde gjort.
Det finnes også en konsert for to piano i Ess-dur, KV 365, og en konsert for tre piano i F-dur, KV 242, den såkalte «Lodron»-konserten, komponert til grevinne Maria Antonia Lodron og hennes døtre. Det er åpenbart at ferdighetene var noe ujevnt fordelt blant det kvinnelige trekløver, da pianoets tredjestemme sammenlignet med de to første er svært beskjeden og overkommelig. Mozart arrangerte da også konserten for kun to piano.
=== Kammermusikk ===
Svært sentralt i Mozarts kammermusikkproduksjon står de 23 strykekvartettene. Hans første forsøk stammer fra 14-årsalderen, og de kommende år så flere tilnærminger til denne formen, blant annet kvartettene KV 168-173. Man finner også de tre divertimentiene KV 136-138, men disse er mer som ouverturer i italiensk stil å regne, tresatsige i formen hurtig-langsom-hurtig, og spilles i dag som oftest for strykeorkester.
Mozarts høydepunkt i genren nås med de seks kvartettene K387, K421, K428, K458, K464 og K465, skrevet i Wien mellom 1782 og 1785. De er ikke bare inspirert av Haydns arbeider; de er sågar dedisert til ham. Etter dette fulgte kun fire kvartetter, Hoffmeister-kvartetten, tilegnet vennen og forleggeren Franz Anton Hoffmeister, og de tre Preussen-kvartettene, K575, K589 og K590, tilegnet kongen av Preussen, Fredrik Wilhelm II. Kongen selv spilte cello, og verkene har tildels betydelige cellostemmer.
Blant de i forhold fåtallige strykekvintettene (K46, K174, K515, K516, K593 og K614) for to fioliner, to bratsjer og cello, må særlig nevnes kvintetten i g-moll (K516), som av mange regnes som hans beste. og i C-dur KV 515. I kvintettgenren må ikke glemmes hans vidunderlige kvintett i A-dur for klarinett og strykekvartett, ei heller hans kvintett for piano, obo, klarinett, valthorn og fagott i Ess-dur, KV 452, et verk Mozart regnet blant sine aller beste. Beethoven var klart inspirert av dette da han noen år senere skrev sitt verk i samme toneart for samme besetning.
Blant øvrige komposisjoner er verdt å nevne de seks fullførte trioene for piano, fiolin og cello, de to kvartettene som i tillegg til nevnte besetning også inkluderer bratsj, og trioen for piano, klarinett og bratsj. Blant betydningsfulle verker for strykere må nevnes de to duettene for fiolin og bratsj, og stryketrioen for fiolin, bratsj og cello, udiskutabelt et av Mozarts beste verker.
Selv om de er overraskende lite spilt, må også de utallige sonatene for piano og fiolin nevnes. De første ble komponert vinteren 1763-1764, og ble utgitt som sonater for cembalo med valgfri fiolinstemme i Paris i 1764. De første mesterverkene skriver seg fra Mannheim og Paris i 1778. Den mest berømte, den inderlige og sørgmodige sonaten i e-moll KV 304 skriver seg fra perioden rundt hans mors død i Paris, selv om man selvsagt ikke uten videre kan knytte disse hendelsene sammen. Senere fulgte en rekke mesterverker av svært høy kvalitet, kronet med den sublime sonaten i A-dur KV 526, som også ble hans siste.
Det finnes også et utall andre verker for diverse kombinasjoner; man henvises til en grundig verkliste for oversikt over disse.
=== Instrumentalmusikk ===
Instrumentalverkene omfatter flere divertimenti, nocturner, serenader, cassazioni, marsjer og danser, i tillegg til symfoniene. Mozarts orkestermusikk er skrevet dels for strykerensembler (bl.a. de tidlige divertimenti K136-138), dels også for blåserensembler og ulike sammensetninger av strykere og blåsere.
Serenaden Gran Partita K361 er Mozarts viktigste verk for blåseinstrumenter, og er skrevet for to oboer, to klarinetter, to altklarinetter, fire horn, to fagotter og kontrabass. Mozart etterlot seg en stor produksjon av danser for orkester, bl.a. i genrene menuett (mer enn hundre), contredanse og allemande (eller teitsch eller ländler. Mozarts menuetter følger Haydns relativt langsomme stil. Allemandes (56 mellom 1787 og 1791) ble skrevet for offentlige ball i Wien. Blant contredansene, hovedsakelig også skrevet i Wien, finner man eksempler på programmusikk, f.eks. Il Temporale K535, La Bataille K600 og Canarino K602.
=== Symfoniene ===
Man tilskriver som regel Mozart 41 symfonier – selv om man vet at for eksempel nr. 3 ikke er Mozarts egen. I tillegg til finnes en rekke symfonier man ikke er sikre på. Han skrev ni symfonier i C-dur, hvorav Jupiter-symfonien er spesielt kjent, og fjorten D-dur-symfonier.Mozart symfoniske produksjon startet allerede i åtteårsalderen, med hans Symfoni nr 1 i Ess-dur, K16, og ble kronet sommeren 1788, da han i løpet av seks uker skrev sine tre siste symfonier, som i tillegg til å være blant hans beste verker overhodet også tilhører de beste i hele den symfoniske genre. Det første mesterverket er den lille G-mollsymfonien, allerede den 25. i rekken, komponert av den sytten år gamle Mozart i 1773. Man må spesielt nevne nr 29, nr 35, Haffnersymfonien, nr. 36, Linzsymfonien, nr 38 Prahasymfonien, og, som nevnt, de tre siste.
=== Konsertene ===
Blant Mozarts verker for ett eller flere soloinstrumenter og orkester, finnes:
28 konserter for piano og orkester. Dette er inkludert de fem første konsertene, som er arrangementer av andre komponisters verk.
Én konsert for to piano og orkester.
Én konsert for tre piano.
Fem konserter for fiolin og orkester, som alle ble komponert i løpet av en halvårsperiode i 1777. Mozart skrev dem til seg selv, men etter at han viet sin utøvende karriere til pianoet er det ikke etterlatt noen fullførte verk for fiolin, bortsett fra
Sinfonia Concertante for fiolin og bratsj, komponert i 1780. Denne sammenkomsten mellom de to instrumentene hører til blant Mozarts beste verker, og er også hyppig spilt i bratsjlitteraturen.
Fire konserter for horn og orkester. Konsertene er tilegnet østerrikeren Joseph Leutgeb, som også virket i Salzburg en periode. Selv på moderne ventilhorn er konsertene tildels svært vanskelige å mestre. Trolig har minst to andre konserter gått tapt.
Én konsert for to fioliner. Konserten har også betydelige solostemmer for obo og cello.
Én konsert for fløyte og harpe.
Én konsert for fløyte, blant de beste verkene som er skrevet for instrumentet, og
Én konsert for obo, som også kan spilles på fløyte.
Én konsert for fagott, men man tror at minst tre er gått tapt.
Én konsert for klarinett, Mozarts siste instrumentalkonsert, tilegnet hans venn Anton Stadler.Det finnes også en Sinfonia Concertante for obo, klarinett, fagott og horn, men man er i tvil om ektheten til dette stykket.
Man vet også at en konsert for cello ble komponert (Mozart nevner den i et brev til sin far), men den er gått tapt, og visstnok også en tidlig konsert for trompet. Et kort fragment finnes for fiolin, bratsj, cello og orkester, samt utdrag fra en førstesats av en dobbelkonsert for fiolin og piano.
=== Sakral musikk ===
Mozarts sakrale musikk er hovedsakelig vokalverker, med enkelte instrumentale eksempler, som Sonate da Chiesa for to fioliner, kontrabass og orgel, komponert mellom 1767 og 1780. Blant de sakrale verkene finner vi 19 messer, blant dem Waisenhaus-messen i c-moll (K139), endel verker i Missa Brevis-sjangeren, hovedsakelig skrevet i Salzburg (K167, K192, K194, K195 og Spatzenmesse (K220)), Krönungsmesse (K317), den Store messe i C-moll (K427), hvor «Credo» ikke er fullført og «Agnus Dei» mangler helt. Mozarts aller siste verk er rekviem i d-moll (K626), skrevet i 1791, etter at Mozart ikke hadde skrevet en messe på åtte år. Mozart rakk bare å ferdigstille rundt to tredjedeler av messen, og Joseph von Eybler og Franz Xavier Süssmayr fullførte verket etter Mozarts død. Rekviemet ble oppført ved Haydns og Chopins begravelser, da Napoleons levninger ble plassert i Invalidedomen og ved markeringen av Mozarts 100-års dødsdag i Salzburger Dom.
Flere forskjellige typer komposisjoner hører til Mozarts sakrale musikk, blant dem Kyrie, Offertorii, Antiphonae og Mottetti (Exultate, Jubilate (K165), skrevet for kastratsanger).
I Mozarts sakrale musikk møtes gregorianske koralelementer og strikt kontrapunktikk, i tillegg til operaelementer. Stilistisk sammenfletting finnes i alle de sakrale verkene.
Også verker skrevet for frimurerlosjen kan innordnes i sakralmusikken på grunn av sin liturgiske karakter. Eksempler er kantaten Laut Verkunde unsre Freude (K623) og Maurerische Trauermusik (K477).
=== Opera ===
Mozarts vokalmusikk ble skrevet for sangere med en annen teknikk enn i senere tid, blant annet kastrat-sangere, altså mannlige sopraner. (Exultate, jubilate (K165), det mest kjente av Mozarts tidlige verker, ble skrevet for kastraten Rauzzini.) I 1767 komponerte han sin første opera, Apollo et Hyacinthus (K38), et musikkdrama.
Den unge Mozart komponerte syngespillet Bastien und Bastienne (1768, K50=46b) og La finta semplice (1768, K51), Mozarts første - nesten fullførte - tilnærmelse til Opera buffa-genren.
Senere komponerte han sine første italienske seriøse operaer, under oppdrag mottatt i Milan og Salzburg: Mitridate re del Ponto (1770, K87), Ascanio in Alba (1771, K11), Il sogno di Scipione (1772, K126) og Lucio Silla (1772, K135).
Med La finta giardiniera (1774-75, K196), vendte Mozart tilbake til opera buffa.
Figaros bryllup (Le nozze di Figaro) (1786, K492) er den første av Mozarts tre store operaer. Alle er opera buffa (selv om Don Giovanni inneholder tragiske scener). Mozart komponerte og Lorenzo da Ponte skrev librettoen til operaen som ble fullført etter noen ufullendte verker (Zaide (1779, K344), L'oca del Cairo (1783, K422)), og til det musikalske dramaet Il re pastore (1775, K208), samt komedien Der schauspieldirektor (1786, K486).
Skuespillet Le marriage de Figaro av Pierre Beaumarchais ble knapt akseptert og fremført i Frankrike. Det skyldtes librettisten Da Pontes nedsettende fremstilling av «adelsnobben» i motsetning til arbeiderklassens arbeidsiver og pågangsmot. Syngespillet Figaros Bryllup tok utgangspunkt i skuespillet. I Østerrike ble Mozarts syngespill møtt med motgang fra det keiserlige hoff. Syngespillet ble uroppført i Burgtheater i Wien våren 1786 og ble en publikumssuksess.
Da Pontes librettotrilogi fortsatte med Don Giovanni (1787, K257) og Cosi fan tutte (1789, K588), og begge omhandlet, på svært forskjellige måter, kjærlighet mellom menn og kvinner.
I moden alder komponerte Mozart de to seriøse operaene Idomeneo re di Creta (1780, K366), og La clemenza di Tito, (1791, K621).
Mange år etter debuten med det tyske musikkdramaet (Singspiel), vendte Mozart tilbake til denne genren, med Bortførelsen fra Seraillet (1782, K384).
Mozarts siste syngespill Tryllefløyten, eller Die Zauberflöte (1791, K620) har Emanuel Schikaneder skrevet librettoen til. Den ble omarbeidet flere ganger. Syngespillet ble lunkent mottatt ved uroppførelsen, men er idag blant Mozarts mest spilte verker.
== Vurdering ==
Flere betyedlige komponister har siden Mozarts levetid hatt svært stor respekt for ham. Beethoven fortalte sin elev Ries at han aldri vil klare å finne på en så god melodi som den i første sats av Mozarts 24. pianokonsert. Dessuten æret han Mozart ved å skrive variasjoner på flere av hans tema (blant annet fra Tryllefløyten) og cadenzaer til flere av hans pianokonserter, som den 20. (K466). Peter Tsjajkovskij skrev sitt Mozartiana til hans ære, og Mahlers siste ord før han døde var «Mozart».
I årtiene etter Mozarts død forsøkte flere å utarbeide en oversikt over alle hans komposisjoner. Dette ble tilsist oppnådd i 1862 av botanikeren, mineralogen og læreren Ludwig von Köchel. Köchels 551 sider tykke bok hadde tittelen Chronologisch-thematisches Verzeichnis sämtlicher Tonwerke Wolfgang Amadé Mozarts. Köchel er opphavet til K-forstavelen (eller KV-forstavelsen) foran numrene gitt til Mozarts verker, som tar plassen til det mer vanlige «opus».
Rivaliseringen mellom Mozart og Antonio Salieri er tema for Aleksandr Pusjkins stykke Mozart og Salieri, Nikolaj Rimskij-Korsakovs opera Mozart et Salieri og Peter Shaffers stykke Amadeus, som senere ble filmatisert. Imidlertid beundret Salieri Mozart. De fleste av dramaene basert på Mozarts liv er i stor grad bygget på fiksjon.
Edvard Grieg regnet Mozart som sitt største musikalske forbilde; han skrev sågar andrestemmer til flere enkelte av hans klaververk.
Sent i det 20. århundret ble Mozarts musikk gjenstand for forskning innen feltet hurtiglæring. Forskere på området, ledet an av den bulgarske psykologen Georgi Lozanov, har hevdet at å lytte til musikk som Mozarts gir økt læringsutbytte.
Den canadiske pianisten og komponisten Glenn Gould spilte mye av Mozarts musikk, særlig hans tidligere verker, men mislikte mange av hans senere arbeider, og hevdet at «Mozart døde ikke for tidlig, men for sent».
== Viktige verk ==
=== Symfonier ===
Symfoni nr. 20 i D-dur KV 133
Symfoni nr. 25 i g-moll, KV 183 (173d B)
Symfoni nr. 29, i A-dur, KV 201
Symfoni nr. 31, Paris, i D-dur, KV 297
Symfoni nr. 35, Haffner, i D-dur, KV 385
Symfoni nr. 36, Linz, i C-dur, KV 425
Symfoni nr. 38, Prag, i D-dur, KV 504
Symfoni nr. 39 i Ess-dur, KV 543
Symfoni nr. 40 i g-moll, KV 550
Symfoni nr. 41, Jupiter, i C-dur, KV 551
=== Konserter ===
Konsert for fagott og orkester i B-dur (KV191)
Konsert for klarinett og orkester i A-dur (KV622)
Obokonsert i C-dur, KV 314
Pianokonsert nr. 17 i G-dur, KV 453
Pianokonsert nr. 19 i F-dur, KV 459
Pianokonsert nr. 20 i d-moll, KV 466
Pianokonsert nr. 21 i C-dur, KV 467
Pianokonsert nr. 23 i A-dur, KV 488
Pianokonsert nr. 24 i c-moll, KV 491
Pianokonsert nr. 25 i C-dur, KV 503
Pianokonsert nr. 27 i B-dur, KV 595
Fiolinkonsert nr. 3 i G-dur, KV 216
Fiolinkonsert nr. 4 i D-dur, KV 218
Fiolinkonsert nr. 5 i A-dur, KV 219
Sinfonia concertante for fiolin, bratsj og orkester i Ess-dur KV 364
Fløytekonsert nr. 1 i G-dur, KV 313
Fløytekonsert nr. 2 i D-dur, KV 314
=== Pianosonater ===
Pianosonate i A-dur, KV 331, med den berømte Rondo alla Turca som siste sats
Pianosonate i C-dur, KV 545
=== Serenader mv. ===
Eine kleine Nachtmusik (for strykekvartett og bass KV 525)
Serenade for tretten blåseinstrumenter (Serenade nr. 10 for blåsere i B-dur, KV 361)
=== Sakral musikk ===
Exsultate, jubilate, KV 165
Krönungsmesse i C-dur, KV 317
Laudate Dominum KV 339
«Groß» messe i c-moll, KV 427
Ave verum corpus, KV 618
Requiem i d-moll, KV 626
== Mozarts operaer ==
Die Schuldigkeit des ersten Gebots, KV 35 (1767)
Apollo et Hyacinthus, KV 38 (1767)
Bastien und Bastienne, KV 50 (1768)
La finta semplice, KV 51 (1768)
Mitridate, re di Ponto, KV 87 (1770)
Ruggiero (1771)
Ascanio in Alba, KV 111 (1771)
Betulia liberata, KV 118 (1771)
Il sogno di Scipione, KV 126 (1772)
Lucio Silla, KV 135 (1772)
Thamos, König in Ägypten (1773, 1775)
La finta giardiniera, KV 196 (1774)
Il rè pastore, KV 208 (1775)
Zaide, KV 344 (1779)
Idomeneo, KV 366 (1780)
Die Entführung aus dem Serail, KV 384 (1782)
L'oca del Cairo, KV 422
Lo sposo deluso, KV 430
Der Schauspieldirektor, KV 486
Le nozze di Figaro (Figaros bryllup), KV 492 (1786)
Don Giovanni (Don Juan), KV 527 (1787)
Così fan tutte, KV 588 (1789)
Die Zauberflöte (Tryllefløyten), KV 620 (1791)
La clemenza di Tito, KV 621 (1791)
== Avledninger ==
Sjokoladekonfekten Mozartkule, opprinnelig laget av konditoren Paul Fürst fra Salzburg i Østerrike i 1890, er oppkalt etter Mozart. Opprinnelig het den Mozart-Bonbon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wolfgang Amadeus Mozart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wolfgang Amadeus Mozart – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på Internet Movie Database
(sv) Wolfgang Amadeus Mozart i Svensk Filmdatabas
(da) Wolfgang Amadeus Mozart på Filmdatabasen
(da) Wolfgang Amadeus Mozart på Scope
(fr) Wolfgang Amadeus Mozart på Allociné
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på AllMovie
(en) Wolfgang Amadeus Mozart hos The Movie Database
(en) Wolfgang Amadeus Mozart hos Internet Broadway Database
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på Apple Music
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på Discogs
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på MusicBrainz
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på Spotify
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på Songkick
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på Last.fm
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på AllMusic
(en) Wolfgang Amadeus Mozart på YouTube
(no) Wienerklassisismen: Haydn, Mozart og Beethoven -- Wolfgang Amadeus Mozart
(en) Fritt tilgjengelige noter av Wolfgang Amadeus Mozart i International Music Score Library Project
(da) The Danish Radio Sinfonietta – spesialisert i Mozart. Gode artikler og symfonierne til download
(da) Wolfgang Amadeus Mozart : Musik i opbrud samling av lenker om Mozart og hans musikk fra samfunnskritiske kilder (på Modkraft.dk/Tidsskrifcentret) | Amadeus er et mannsnavn med opprinnelse i latinske amare, «å elske», og deus, «gud». | 4,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilian_Albrecht | 2023-02-04 | Kilian Albrecht | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bregenz', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Kilian Albrecht (født 13. april 1973 i Au, Vorarlberg) er en østerriksk tidligere alpinist som fra 2006 representerte Bulgaria.
Han var i mange år Østerrikes beste slalåmkjørere. I løpet av karrieren sikret han seg to andreplasser i verdenscuprenn i slalåm:
2001 i Sestriere bak Hans Petter Buraas
2002 i Kitzbühel bak Rainer SchönfelderUnder OL 2002 i Salt Lake City kom han på fjerdeplass, bare fire hundredels sekund bak Benjamin Raich.
Etter sesongen 2004/05 fikk han ikke plass på Østerrikes landslag. I desember 2006 fikk Albrecht innvilget bulgarsk statsborgerskap og representerte deretter Bulgaria. Under VM 2007 i Åre ble han nr. 13 i slalåm. Han ble nummer 20 i slalåm i Vinter-OL 2010.
| Kilian Albrecht (født 13. april 1973 i Au, Vorarlberg) er en østerriksk tidligere alpinist som fra 2006 representerte Bulgaria.
Han var i mange år Østerrikes beste slalåmkjørere. I løpet av karrieren sikret han seg to andreplasser i verdenscuprenn i slalåm:
2001 i Sestriere bak Hans Petter Buraas
2002 i Kitzbühel bak Rainer SchönfelderUnder OL 2002 i Salt Lake City kom han på fjerdeplass, bare fire hundredels sekund bak Benjamin Raich.
Etter sesongen 2004/05 fikk han ikke plass på Østerrikes landslag. I desember 2006 fikk Albrecht innvilget bulgarsk statsborgerskap og representerte deretter Bulgaria. Under VM 2007 i Åre ble han nr. 13 i slalåm. Han ble nummer 20 i slalåm i Vinter-OL 2010.
== Eksterne lenker ==
(en) Kilian Albrecht – Olympedia
(en) Kilian Albrecht – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kilian Albrecht – FIS (alpint)
(en) Kilian Albrecht – ski-db.com
(en) Kilian Albrecht – ski-db.com
Kilian Albrechts hjemmeside Arkivert 9. september 2014 hos Wayback Machine. | | fødested = Au | 4,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Roth | 2023-02-04 | Peter Roth | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berchtesgaden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Peter Roth (født 30. januar 1961 i Berchtesgaden) er en tysk tidligere alpinist. Mellom 1981 og 1994 vant han seks tyske mesterskap i utfor, slalåm og storslalåm. I verdenscupen var han aktiv fra 1980 til 1994, og tilhørte i flere sesonger Tysklands fremste slalåmkjørere.
| Peter Roth (født 30. januar 1961 i Berchtesgaden) er en tysk tidligere alpinist. Mellom 1981 og 1994 vant han seks tyske mesterskap i utfor, slalåm og storslalåm. I verdenscupen var han aktiv fra 1980 til 1994, og tilhørte i flere sesonger Tysklands fremste slalåmkjørere.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Peter Roth – Munzinger Sportsarchiv
(en) Peter Roth – Olympedia
(en) Peter Roth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Roth – FIS (alpint)
(en) Peter Roth – ski-db.com | Peter Roth (født 30. januar 1961 i Berchtesgaden) er en tysk tidligere alpinist. | 4,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sanni_Leinonen | 2023-02-04 | Sanni Leinonen | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Finske alpinister', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Siilinjärvi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sanni Leinonen (født 8. november 1989 i Siilinjärvi) er en finsk alpinist. Hun har spesialisert seg i disiplinene slalåm og storslalåm. Tvillingbroren Kalle Leinonen har gjort karriere som freestylealpinist.
Den 3. februar 2006 deltok hun i sitt første renn i verdenscupen, storslalåmrennet i Ofterschwang. Sine første verdenscuppoeng tok hun 11. november 2006 i Levi. Hennes foreløpig beste plassering er en 10.-plass fra 29. desember 2006 i Semmering.
Leinonen deltok i VM 2007 i Åre, der hun var med på å ta fjerdeplassen for Finland i lagkonkurransen. Hun deltok også for Finland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 30.-plass i storslalåm som beste resultat.
| Sanni Leinonen (født 8. november 1989 i Siilinjärvi) er en finsk alpinist. Hun har spesialisert seg i disiplinene slalåm og storslalåm. Tvillingbroren Kalle Leinonen har gjort karriere som freestylealpinist.
Den 3. februar 2006 deltok hun i sitt første renn i verdenscupen, storslalåmrennet i Ofterschwang. Sine første verdenscuppoeng tok hun 11. november 2006 i Levi. Hennes foreløpig beste plassering er en 10.-plass fra 29. desember 2006 i Semmering.
Leinonen deltok i VM 2007 i Åre, der hun var med på å ta fjerdeplassen for Finland i lagkonkurransen. Hun deltok også for Finland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 30.-plass i storslalåm som beste resultat.
== Meritter ==
(per 14. februar 2009)
Verdenscup
Èn plassering blant de ti besteVerdensmesterskap
Åre 2007: 4.-plass i lagkonkurransen, 30.-plass i slalåm, 31.-plass i storslalåm
Val-d’Isère 2009: 11.-plass i slalåm, 21.-plass i storslalåm
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sanni Leinonen – Olympics.com
(en) Sanni Leinonen – Olympic.org
(en) Sanni Leinonen – Olympedia
(en) Sanni Leinonen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sanni Leinonen – FIS (alpint)
(en) Sanni Leinonen – ski-db.com
Sanni Leinonens hjemmeside Arkivert 9. mars 2009 hos Wayback Machine. (finsk) | | fødested = Siilinjärvi | 4,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikas_Swarup | 2023-02-04 | Vikas Swarup | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Indiske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Allahabad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vikas Swarup (født 1963 i Allahabad) er en indisk diplomat og forfatter, som i 2005 skrev bestselgeren Q and A (= Questions and Answers, norsk tittel: Gutten som hadde svar på alt), en roman om en fattig indisk kelner som blir arrestert etter å ha vunnet en milliard rupi i et quizshow. Boken, som er oversatt til 30 språk, ble filmatisert gjennom Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt, som ble tildelt åtte Oscarstatuetter i 2009.
| Vikas Swarup (født 1963 i Allahabad) er en indisk diplomat og forfatter, som i 2005 skrev bestselgeren Q and A (= Questions and Answers, norsk tittel: Gutten som hadde svar på alt), en roman om en fattig indisk kelner som blir arrestert etter å ha vunnet en milliard rupi i et quizshow. Boken, som er oversatt til 30 språk, ble filmatisert gjennom Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt, som ble tildelt åtte Oscarstatuetter i 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vikas Swarup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vikas Swarup (født 1963 i Allahabad) er en indisk diplomat og forfatter, som i 2005 skrev bestselgeren Q and A (= Questions and Answers, norsk tittel: Gutten som hadde svar på alt), en roman om en fattig indisk kelner som blir arrestert etter å ha vunnet en milliard rupi i et quizshow. Boken, som er oversatt til 30 språk, ble filmatisert gjennom Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt, som ble tildelt åtte Oscarstatuetter i 2009. | 4,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preah_Pithu | 2023-02-04 | Preah Pithu | ['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Preah Pithu (khmer: ប្រាសាទព្រះពិធូ) er en gruppe på fem templer i Angkor, Kambodsja, som ligger i Angkor Thom nordøst for Elefantterrassen. Selv om templene ofte refereres til som én gruppe var dette sannsynligvis ikke tanken da de ble bygget. Templene identifiseres av bokstaver: T,U,V,W og X. X er buddhistisk, de andre hinduistiske. De to eldste templene, T og U, ble bygget under kong Suryavarman II, det yngste under kong Jayavarman VIII.
Templene er ikke restaurerte i moderne tid, men mange av utskjæringene er fortsatt i god stand.
| Preah Pithu (khmer: ប្រាសាទព្រះពិធូ) er en gruppe på fem templer i Angkor, Kambodsja, som ligger i Angkor Thom nordøst for Elefantterrassen. Selv om templene ofte refereres til som én gruppe var dette sannsynligvis ikke tanken da de ble bygget. Templene identifiseres av bokstaver: T,U,V,W og X. X er buddhistisk, de andre hinduistiske. De to eldste templene, T og U, ble bygget under kong Suryavarman II, det yngste under kong Jayavarman VIII.
Templene er ikke restaurerte i moderne tid, men mange av utskjæringene er fortsatt i god stand.
== Kilder ==
Freeman, Michael og Jacques, Claude (1999): Ancient Angkor. River Books. ISBN 0-8348-0426-3. | Preah Pithu (khmer: ប្រាសាទព្រះពិធូ) er en gruppe på fem templer i Angkor, Kambodsja, som ligger i Angkor Thom nordøst for Elefantterrassen. Selv om templene ofte refereres til som én gruppe var dette sannsynligvis ikke tanken da de ble bygget. | 4,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%A6repapp | 2023-02-04 | Tjærepapp | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygningsmaterialer', 'Kategori:Papirsorter'] | En tjærepapp er tykk type papp som er innsatt med tjære. Gir et vann- og vindtett papir som slipper gjennom fuktighet. Den kan anvendes som bygningspapp, som for eksempel til takpapp. | En tjærepapp er tykk type papp som er innsatt med tjære. Gir et vann- og vindtett papir som slipper gjennom fuktighet. Den kan anvendes som bygningspapp, som for eksempel til takpapp. | En tjærepapp er tykk type papp som er innsatt med tjære. Gir et vann- og vindtett papir som slipper gjennom fuktighet. | 4,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fru_In%C3%A9s | 2023-02-04 | Fru Inés | ['Kategori:Amalie Skram', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1891', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske romaner'] | Blod og drift hadde hun i seg, ellers ville det ikke kunne hende at hun opplevde dette henrykkelsens mysterium i drømme som hun aldri hadde kjent i våken tilstand
Fru Inés er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1891. Romanen ble først utgitt sammen med noen noveller under tittelen Kjærlighed i Nord og Syd.
Romanen regnes blant Skrams ekteskapsromaner, sammen med Constance Ring, Forraadt og Lucie. Hovedpersonen Inés er spansk, gift med en «rik, brutal og pervers gammel svenske»; paret bor i Konstantinopel. Inés søker å forstå sin egen kvinnelighet og seksualitet, særlig sin manglende evne til seksuell nytelse. Romanen karakteriseres som «den dristigste og også dystreste utforskningen av frigiditetens årsaker og av den kokette kvinnens følelsesliv». Et forhold som hun innleder til en ung engelskmann fører henne ikke videre, men ender tvert imot med begges død.
Selv om det finnes skjematiske trekk ved romanen, regnet Skram den selv blant sine fineste bøker.
| Blod og drift hadde hun i seg, ellers ville det ikke kunne hende at hun opplevde dette henrykkelsens mysterium i drømme som hun aldri hadde kjent i våken tilstand
Fru Inés er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1891. Romanen ble først utgitt sammen med noen noveller under tittelen Kjærlighed i Nord og Syd.
Romanen regnes blant Skrams ekteskapsromaner, sammen med Constance Ring, Forraadt og Lucie. Hovedpersonen Inés er spansk, gift med en «rik, brutal og pervers gammel svenske»; paret bor i Konstantinopel. Inés søker å forstå sin egen kvinnelighet og seksualitet, særlig sin manglende evne til seksuell nytelse. Romanen karakteriseres som «den dristigste og også dystreste utforskningen av frigiditetens årsaker og av den kokette kvinnens følelsesliv». Et forhold som hun innleder til en ung engelskmann fører henne ikke videre, men ender tvert imot med begges død.
Selv om det finnes skjematiske trekk ved romanen, regnet Skram den selv blant sine fineste bøker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1891 | 1995 hos Nasjonalbiblioteket | Fru Inés er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1891. Romanen ble først utgitt sammen med noen noveller under tittelen Kjærlighed i Nord og Syd. | 4,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pra%C5%BEsk%C3%BD_krysa%C5%99%C3%ADk | 2023-02-04 | Pražský krysařík | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hunderaser'] | Pražský krysařík er en hunderase. Prazsky betyr Praha og krysarik betyr rottefanger på tsjekkisk. Rasen ble godkjent i Norge i 2008 som selskapshund med navnet «tsjekkisk rottehund», mens den på engelsk heter «Prague Ratter».
| Pražský krysařík er en hunderase. Prazsky betyr Praha og krysarik betyr rottefanger på tsjekkisk. Rasen ble godkjent i Norge i 2008 som selskapshund med navnet «tsjekkisk rottehund», mens den på engelsk heter «Prague Ratter».
== Rasebeskrivelse ==
Rasen kan være både korthåret og langhåret. Den kommer også i forskjellige farger som gul, blue tan, rød og red & tan, men black & tan er det mest vanlige. Idealhøyde er 20 – 23 cm, mens under 17 og over 23 cm ikke er godkjent. Vekt i voksen alder er 1,5 til 3 kg, med en idealvekt på 2,5 kg. Den mister relativ lite pels.
Rasen har store, mørke øyne og store, flaggermuslignende ører. Tidligere ble halen avskåret, men dette er ikke lenger lovlig.
Mange steder står det å lese at dette er verdens minste hunderase, men siden den er så sjelden er det ofte den mer kjente rasen Chihuahua som får den tittelen. Tsjekkisk rottehund har en slank og elegant kropp, med et bredt bryst. Nakken er relativt lang og slank.
Rasen har en veldig god luktesans, og da den i tillegg er så liten av vekst ble den derfor populær å bruke i jakten på rotter, derav navnet.
== Temperament ==
Tsjekkisk rottehund er en veldig aktiv, livlig og oppmerksom rase. Rasen er kjent for å gi masse kjærlighet til sin eier og familie, men er naturlig forsiktig i forhold til fremmede. Dette er likevel ikke en aggressiv hund, men en kjærlig hund, som krever masse omsorg og oppmerksomhet. Bjeffer sjeldent, lydig, veldig sosial og intelligent.
== Helse ==
Pelsen krever lite arbeid. Forsiktig børsting eller å gå over med en fuktig klut er alt som trengs.
Dens tynne ben kan lett knekke, så man må ta hensyn til hunden, og ikke la den løpe for mye i trapper og hoppe ned fra høye avsatser før den er ferdig utvokst. Ved voksen alder trenger man ikke å være fullt så forsiktig, men man må forstatt ta mer hensyn enn ved tradisjonelle hunderaser i Norge.
Det er viktig å huske at dette er en rase med svært lite fettlag, og den skjelver lett på kalde dager, for ikke å snakke om en norsk snøfull vinterdag. Den vil da sette stor pris på en varm genser.
== Mosjon ==
Det kan være fristende å bære disse små, søte hundene rundt, spesielt nå med så mange moteriktige bærevesker, men det er viktig å huske at dette er en veldig aktiv rase, som trenger daglige turer. Hunder som ikke får møtt sitt behov for trim, kan lett utvikle adferdsproblemer, uansett rase. Den Tsjekkiske Rottehunden elsker også å få løpe fritt rundt på et stort jorde eller lignende. Selv om det er en liten rase, har den behov for fysisk utfoldelse. Rasen kan lett, for eksempel, følge en boxer på en tur på et par timer, noe som overrasker mange.
== Forventet levealder ==
Rasen lever normal mellom 12-14 år.
== Generelle raseproblemer ==
Som mange små hunderaser er det viktig å være oppmerksom på følgende:
Barnetenner/melketenner kan trenge hjelp for å komme ut når de voksne tennene kommer.
Tannproblemer grunnet plakk er vanlig på eldre hunder, og man bør pusse dem for å unngå dette.
Benskjørhet/brekker lett ben.
Patellar luxation er vanlig. For noen voksen den sent igjen, men for mange forblir den åpen hele livet.
== Historie ==
Rasens opprinnelse er fra det tidligere Tsjekkoslovakia. Den var en royal rase som ble brukt som selskapshund av landets overklasse. Man vet ikke nøyaktig når rasen oppstod, men det sies at det var før kong Boleslav II (1058–1080), som hadde to eksemplarer av rasen. Den ble også kjent ved andre europeiske kongehus, da de bøhmiske prinsene introduserte dem. På 1800-tallet mistet rasen sin popularitet til fordel for Mini Pincheren. På 1980-tallet økte populariteten igjen, og antallet oppdrettere økte. Fremdeles i dag er rasen sjelden utenfor Tsjekkia og Slovakia, selv om Polen, Danmark og Sverige har noen få oppdrettere.
Dette er en flott familiehund, men som alle raser er det viktig at man ikke overlater den med barn alene, selv om den er en snill og omsorgsfull rase.
== Eksterne lenker ==
http://prague-ratter.weebly.com/ | Pražský krysařík er en hunderase. Prazsky betyr Praha og krysarik betyr rottefanger på tsjekkisk. | 4,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scott_McDonald | 2023-02-04 | Scott McDonald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for Brisbane Roar FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Huddersfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Millwall FC', 'Kategori:Fotballspillere for Motherwell FC', 'Kategori:Fotballspillere for Partick Thistle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wimbledon FC', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Scott Douglas McDonald (født 21. august 1983) er en australsk fotballspiller som spiller for Brisbane Roar FC.
McDonald staret karrieren i lokale klubber i Melbourne og debuterte i den australske ligaen med klubben Gippsland Falcons da han var bare 14 år, noe som gjorde han til den yngste debutanten i ligaens historie.
Han kom til Southampton som trainee i 2001, hvor han imidlertid bare fikk starte i en kamp og hadde to kamper som innbytter. Han ble deretter lånt ut til først Huddersfield Town og deretter Bournemouth hvor han fikk kamptrening. Da kontrakten med Southampton gikk ut, tegnet han en månedlig rullerende kontrakt med Wimbledon.
Etter han kom til den skotske eliteserien skjøt karrieren fart, først fire sesonger i Motherwell FC, og deretter i Celtic.
McDonald debuterte på Australias herrelandslag i fotball i kamp mot Bahrain 22. februar 2006 i en kvalifiseringskamp i Asiamesterskapet. Han hadde tidligere spilt på både U17, U19 og U23- landslagene, og deltok i undomsverdensmesterskapet i 2003. Inntil dette tidspunktet var han også berettiget til å spille på det skotske landslaget, da begge foreldrene er av skotsk herkomst. Han har deltatt for Australia i kvalifiseringskampene til VM i fotball 2010.
| Scott Douglas McDonald (født 21. august 1983) er en australsk fotballspiller som spiller for Brisbane Roar FC.
McDonald staret karrieren i lokale klubber i Melbourne og debuterte i den australske ligaen med klubben Gippsland Falcons da han var bare 14 år, noe som gjorde han til den yngste debutanten i ligaens historie.
Han kom til Southampton som trainee i 2001, hvor han imidlertid bare fikk starte i en kamp og hadde to kamper som innbytter. Han ble deretter lånt ut til først Huddersfield Town og deretter Bournemouth hvor han fikk kamptrening. Da kontrakten med Southampton gikk ut, tegnet han en månedlig rullerende kontrakt med Wimbledon.
Etter han kom til den skotske eliteserien skjøt karrieren fart, først fire sesonger i Motherwell FC, og deretter i Celtic.
McDonald debuterte på Australias herrelandslag i fotball i kamp mot Bahrain 22. februar 2006 i en kvalifiseringskamp i Asiamesterskapet. Han hadde tidligere spilt på både U17, U19 og U23- landslagene, og deltok i undomsverdensmesterskapet i 2003. Inntil dette tidspunktet var han også berettiget til å spille på det skotske landslaget, da begge foreldrene er av skotsk herkomst. Han har deltatt for Australia i kvalifiseringskampene til VM i fotball 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Scott McDonald – Transfermarkt
(en) Scott McDonald – national-football-teams.com
(en) Scott McDonald – WorldFootball.net
(en) Scott McDonald – Soccerbase.com
(en) Scott McDonald – FootballDatabase.eu
(en) Scott McDonald – Soccerway
(en) Scott McDonald – FBref | | kamper4 = 13| mål4 = 1 | 4,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hi-Fi_Klubben | 2023-02-04 | Hi-Fi Klubben | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske selskaper', 'Kategori:Detaljistselskaper'] | HiFi Klubben er en kjede av elektronikkbutikker, med fokus på Hi-fi og fjernsynsapparater.
| HiFi Klubben er en kjede av elektronikkbutikker, med fokus på Hi-fi og fjernsynsapparater.
== Historie ==
Kjeden ble startet i Danmark i 1978 av Peter Lyngdorf i Århus. Han begynte selv å importere produkter fra en rekke produsenter, først Cerwin Vega høyttalere. Fra starten av vare det kun mulig å kjøpe produkter via postordre, direkte fra lager. På grunnlag av responsen åpnet han så demorom i Århus og København hvor man kun fikk lytte på produktene, ikke kjøpe dem, de ble sendt fra lager direkte til kunden.
Interessen for kjeden spredde seg slik at både nordmenn og svensker reiste til Danmark for å handle. I Sverige ble NAD Svenska AB startet opp i 1982 med et sortiment på 15 NAD produkter. Fire år senere, i 1986, ble navnet forandret til Sveriges Hi-Fi Klubb og sortimentet utvidet betraktelig. Danmarks Hi-Fi Klubb begynte etterhvert å få mange medlemmer med postadresse i Norge, og i 1987 åpnet Danmarks Hi-Fi Klubb i Oslo. Peter Lyngdorf kjøpte lageret til Erling Neby AS og overtok agenturene. Også den danske kjeden Audioscan ble kjøpt opp i 1989, og flere andre agenturer kom til. Alle varer gikk etterhvert fra et sentral lager i Danmark direkte til de skandinaviske butikkene. Omsetningen i Norge økte fra ca 20 millioner i 1987 til over 100 millioner i 1993, mens antall butikker ble utvidet til mer enn 10 utover på 90-tallet. På 90-tallet hadde Hi-Fi Klubben en svært liten administrasjon samt stor grad av egeninnsats rundt alle deler av driften av konseptet. Hver butikk hadde også egen service avdeling.
Per desember 2016 har HiFi Klubben 101 butikker i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland og Nederland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hi-Fi Klubben – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | HiFi Klubben er en kjede av elektronikkbutikker, med fokus på Hi-fi og fjernsynsapparater. | 4,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordisk_Uke | 2023-02-04 | Nordisk Uke | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Studentkultur'] | Nordisk Uke' (Nordisk Vecka) er et sosialt og faglig studentarrangement som arrangeres elleve ganger i året, ved de fleste nordiske universiteter som har fullverdig juristutdanning. Nordisk Uke arrangeres i tilknytning til årsballet i regi av Juristforeningen ved universitetet. Til uken blir representanter fra de andre Juristforeningene invitert til et faglig så vel som sosialt arrangement. Hver uke har et overordet juridisk tema som den faglige delen av uken knyttes opp mot.For deltakere fra Oslo er arrangementet organisert slik at Juristforeningen dekker deltakeravgiften for inntil tre reisende til hver av de andre ukene.Det overordnede ansvaret for arrangeringen av de Nordiske Ukene ligger hos Det Nordiska Sekretariatet der hver foreningen er representert av en representant (internasjonal sekretær) samt en President og Visepresident. De internasjonale sekretærene velges lokalt av hver forening. Presidenten og Visepresidenten velges av int.sekene på et int.sek-møte som finner sted på høstsemesteret. Funksjonstiden til representantene er ett år.I tillegg til de Nordiske Ukene arrangeres det hvert år mot slutten av sommerferien en Culpa Cup som er en slags mini-Nordisk Uke. Ansvaret for arrangeringen av dette går på rundgang mellom de ulike landene. Culpa Cup var henholdsvis arrangert av Island i 2014, Danmark i 2015, Norge i 2016 og Sverige i 2017. 2018s utgave vil finne sted i Finland.
| Nordisk Uke' (Nordisk Vecka) er et sosialt og faglig studentarrangement som arrangeres elleve ganger i året, ved de fleste nordiske universiteter som har fullverdig juristutdanning. Nordisk Uke arrangeres i tilknytning til årsballet i regi av Juristforeningen ved universitetet. Til uken blir representanter fra de andre Juristforeningene invitert til et faglig så vel som sosialt arrangement. Hver uke har et overordet juridisk tema som den faglige delen av uken knyttes opp mot.For deltakere fra Oslo er arrangementet organisert slik at Juristforeningen dekker deltakeravgiften for inntil tre reisende til hver av de andre ukene.Det overordnede ansvaret for arrangeringen av de Nordiske Ukene ligger hos Det Nordiska Sekretariatet der hver foreningen er representert av en representant (internasjonal sekretær) samt en President og Visepresident. De internasjonale sekretærene velges lokalt av hver forening. Presidenten og Visepresidenten velges av int.sekene på et int.sek-møte som finner sted på høstsemesteret. Funksjonstiden til representantene er ett år.I tillegg til de Nordiske Ukene arrangeres det hvert år mot slutten av sommerferien en Culpa Cup som er en slags mini-Nordisk Uke. Ansvaret for arrangeringen av dette går på rundgang mellom de ulike landene. Culpa Cup var henholdsvis arrangert av Island i 2014, Danmark i 2015, Norge i 2016 og Sverige i 2017. 2018s utgave vil finne sted i Finland.
== Oppbygning ==
Nordisk Uke varierer fra sted til sted, men det er visse gjennomgangselementer. En Nordisk Uke varer i hovedsak fra onsdag til søndag. Unntak fra dette må godkjennes på Int.sek-møtet. Unntak er gjort for Island (der ballet alltid arrangeres den 16. februar og uken legges opp rundt dette) og Lex Codex (der ballet alltid arrangeres på fredag). Jevnt over har en Nordisk Uke følgende oppbygning:
Tirsdag:
preparty for tidlig ankomneOnsdag:
Velkomst og hyttetur
Torsdag:
Forelesninger og fest
Fredag:
Forelesning og sittning (halvformell middag med mye sang)
Lørdag:
Medaljeseremoni og årsfest
Søndag:
Sillis (avslutningsfrokost)
== Arrangementsteder ==
Bergen (uke 4),
Århus (uke 6)
Orator/Reykjavík (uke 8)
Lex/Åbo (uke 11)
Pykälä/Helsingfors (uke 16)
Uppsala (uke 39)
Codex/Helsingfors (uke 40)
Oslo (uke 42)
Artikla/Rovaniemi (uke 43)
Justus/Vasa (uke 45)
Stockholm (uke 48).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Nordisk Uke (Nordisk Vecka) er et sosialt og faglig studentarrangement som arrangeres elleve ganger i året, ved de fleste nordiske universiteter som har fullverdig juristutdanning. Nordisk Uke arrangeres i tilknytning til årsballet i regi av Juristforeningen ved universitetet. | 4,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sensorikk | 2023-02-04 | Sensorikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Forskning', 'Kategori:Mat og drikke', 'Kategori:Sanser', 'Kategori:Yrkesbeskrivelser'] | Sensorikk eller organoleptikk er et fagområde som beskriver egenskaper som menneskelige sanser kan oppfatte organoleptisk, enten ved å lukte, smake, se, berøre eller høre på et produkt. Sensorisk analyse er en vitenskapelig disiplin som handler om å planlegge, utføre og analysere forsøk hvor de menneskelige sansene er blitt brukt til å vurdere ett eller flere produkter. Opprinnelig ble sensorisk analyse brukt i forbindelse med mat, men blir også benyttet på enhver gjenstand som lar seg vurdere etter de ovennevnte sanser. Eksempler på andre produkter enn mat som analyseres ved hjelp av sansene er: TV-apparater (visuell bedømmelse av bildet, kontrast, farger, oppløselighet,…), biler (kjøreegenskaper på forskjellige underlag, lukt, sittefølelse, …), mobiltelefoner (utseende, høyttalerlyd, brukervennlighet,…).
Mat bedømmes både i forbindelse med produktutvikling og kvalitetskontroll. I sensorisk analyse kan man være ute etter objektive eller subjektive bedømmelser. Objektive bedømmelser gis av et sensorisk panel, vanligvis bestående av 8-15 trenede dommere som har blitt rekruttert på basis av deres evne til å gjenkjenne og rangere styrken av 4 grunnsmaker (søt, salt, bitter, sur). (Umami holdes vanligvis utenfor i slike sammenhenger, siden den fremdeles regnes som ukjent for de fleste). I forbindelse med mat bedømmer dommerne egenskaper som har med farge, tekstur, lukt og smak å gjøre. I sjeldnere tilfelle bedømmes også lyd: ”knekk”-lyden i wienerpølser; knasingen i frokostblandinger. Fargeegenskapene som bedømmes er særlig hvithet, fargetone og fargestyrke, definert ifølge NCS (Natural Colour System fra Färginstitutet, Sverige). Lukt- og smaksegenskapene er enten utledet av grunnsmakene, er produktspesifikke, så som rånelukt, eller gruppespesifikke, så som viltsmak, malinglukt (som beskrivelse av harskhet). De vanligste teksturegenskapene er hardhet, mørhet, saftighet og fethet.
Et sensorisk panel regnes som et objektivt måleapparat: de bedømmer hvor mye det er av de forskjellige egenskapene, aldri hvorvidt de liker produktet, dette må gjøres ved hjelp av en forbrukerundersøkelse. Nesten alle som arbeider med sensorisk analyse benytter et system for elektronisk registrering. Dette fungerer på den måten at dommeren markerer på en skjerm eller ved hjelp av et tastatur hvor mye det er av de forskjellige egenskapene, og resultatene blir straks lagret på en datafil for videre analyse. Tidligere registrerte dommerne sine bedømmelser ved hjelp av papir og blyant, men dette var både tidkrevende og førte lett til feil, særlig ved at dommerne glemte å registrere enkelte tall. I tillegg lå det en feilkilde i den prosessen hvor disse dataene ble overført til et elektronisk lagringsmedium. Å gjøre de statistiske analysene for hånd har neppe blitt praktisert i noen særlig stor grad – datamaskiner har stort sett blitt benyttet til dette siden 1970-tallet.
| Sensorikk eller organoleptikk er et fagområde som beskriver egenskaper som menneskelige sanser kan oppfatte organoleptisk, enten ved å lukte, smake, se, berøre eller høre på et produkt. Sensorisk analyse er en vitenskapelig disiplin som handler om å planlegge, utføre og analysere forsøk hvor de menneskelige sansene er blitt brukt til å vurdere ett eller flere produkter. Opprinnelig ble sensorisk analyse brukt i forbindelse med mat, men blir også benyttet på enhver gjenstand som lar seg vurdere etter de ovennevnte sanser. Eksempler på andre produkter enn mat som analyseres ved hjelp av sansene er: TV-apparater (visuell bedømmelse av bildet, kontrast, farger, oppløselighet,…), biler (kjøreegenskaper på forskjellige underlag, lukt, sittefølelse, …), mobiltelefoner (utseende, høyttalerlyd, brukervennlighet,…).
Mat bedømmes både i forbindelse med produktutvikling og kvalitetskontroll. I sensorisk analyse kan man være ute etter objektive eller subjektive bedømmelser. Objektive bedømmelser gis av et sensorisk panel, vanligvis bestående av 8-15 trenede dommere som har blitt rekruttert på basis av deres evne til å gjenkjenne og rangere styrken av 4 grunnsmaker (søt, salt, bitter, sur). (Umami holdes vanligvis utenfor i slike sammenhenger, siden den fremdeles regnes som ukjent for de fleste). I forbindelse med mat bedømmer dommerne egenskaper som har med farge, tekstur, lukt og smak å gjøre. I sjeldnere tilfelle bedømmes også lyd: ”knekk”-lyden i wienerpølser; knasingen i frokostblandinger. Fargeegenskapene som bedømmes er særlig hvithet, fargetone og fargestyrke, definert ifølge NCS (Natural Colour System fra Färginstitutet, Sverige). Lukt- og smaksegenskapene er enten utledet av grunnsmakene, er produktspesifikke, så som rånelukt, eller gruppespesifikke, så som viltsmak, malinglukt (som beskrivelse av harskhet). De vanligste teksturegenskapene er hardhet, mørhet, saftighet og fethet.
Et sensorisk panel regnes som et objektivt måleapparat: de bedømmer hvor mye det er av de forskjellige egenskapene, aldri hvorvidt de liker produktet, dette må gjøres ved hjelp av en forbrukerundersøkelse. Nesten alle som arbeider med sensorisk analyse benytter et system for elektronisk registrering. Dette fungerer på den måten at dommeren markerer på en skjerm eller ved hjelp av et tastatur hvor mye det er av de forskjellige egenskapene, og resultatene blir straks lagret på en datafil for videre analyse. Tidligere registrerte dommerne sine bedømmelser ved hjelp av papir og blyant, men dette var både tidkrevende og førte lett til feil, særlig ved at dommerne glemte å registrere enkelte tall. I tillegg lå det en feilkilde i den prosessen hvor disse dataene ble overført til et elektronisk lagringsmedium. Å gjøre de statistiske analysene for hånd har neppe blitt praktisert i noen særlig stor grad – datamaskiner har stort sett blitt benyttet til dette siden 1970-tallet.
== Yrket ==
En sensoriker er en person som jobber med sensorikk. I Norge eksisterer det ingen utdanning som fører fram til tittelen "sensoriker", men norske sensorikere har som regel sin utdanning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Tidl. NLH), NTNU (Tidl.: NTH) eller utenlandske læresteder.En sensoriker kan få jobb innen forskning eller industri, først og fremst innen næringsmidler, men i prinsippet også innen andre fagområder. Data til sensorisk analyse skaffes tilveie via et sensorisk panel bestående av (vanligvis) 8-15 personer som har kvalifisert seg gjennom evnen til å identifisere og kvantifisere egenskaper knyttet til smak, lukt, utseende, tekstur eller lyd, avhengig av hvilket fagområde panelet jobber innenfor.
== Nettverk ==
Sensorikere jobber sammen i sensoriske nettverk og arrangerer faglige møter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Eksempler på slike nettverk og møter er:
SSG: Sensorisk studiegruppe, Norge. Medlemmer er bedrifter og institutter som benytter sensorikk. Leder: Josefine Skaret, Nofima. De andre nordiske land har tilsvarende organisasjoner.
ESN: European Sensory Network. Opprinnelig et nettverk med ett medlem med dokumenterbar høy faglig innsikt i sensorisk analyse, fra en håndfull utvalgte land. Til tross for navnet har ESN utviklet seg til en verdensomspennende organisasjon, og det er også åpnet for at flere medlemmer fra samme land kan være med, og bedrifter kan også være med som støttemedlemmer. Sekretariat: Nofima, Ås.
NMKL (Nordisk metodikkomite for levnedsmidler), subkomite 4: Sensorikere fra de nordiske land, for tida 11 medlemmer (5 fra Norge, 2 fra Danmark, 2 fra Finland, 2 fra Sverige, 1 fra Island). Formann: Grethe Hyldig, Danmark.Sensometrics Society: Internasjonal forening for personer med interesse for statistikk og/eller sensorikk. Chairman: Per Bruun Brockhoff, Danmark.
Viktige vitenskapelige kongresser, symposier:
Sensometrics Meeting: Møte for sensorikere og statistikere. Arrangeres annethvert år, første gang i 1992 i Leiden, Nederland. Ca 100-150 deltakere.
Pangborn Symposium: Møte for sensorikere fra hele verden. Arrangeres til minne om Rose Marie Pangborn (1932–1990) som var en sentral aktør i utviklingen av sensorikk som fagområde i USA. Møtet ble arrangert av Matforsk (Nå: Nofima) i Ålesund 1998 med i overkant av 400 deltakere. Seinere møter har hatt opp mot 1000 deltakere.
European Conference on Sensory and Consumer Research: Møte for forskere innen sensorikk og forbrukerforskning. Arrangeres annethvert år, første gang i 2004.
== Eksterne lenker ==
ESN European Sensory Network
NMKL Nordisk metodikkomite for levnedsmidler
Nofima
OAC Biography of Rose Marie Pangborn
Sensometrics Society
SSG Sensorisk studiegruppe
=== Programvare for sensorisk analyse ===
Registrering og analyse: SIMS 2000, EyeQuestion, Compusense, FIZZ, Quali-Sense
Gratisprogrammer: SensoMineR, Panelcheck | Sensorikk eller organoleptikk er et fagområde som beskriver egenskaper som menneskelige sanser kan oppfatte organoleptisk, enten ved å lukte, smake, se, berøre eller høre på et produkt. Sensorisk analyse er en vitenskapelig disiplin som handler om å planlegge, utføre og analysere forsøk hvor de menneskelige sansene er blitt brukt til å vurdere ett eller flere produkter. | 4,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vytautas | 2023-02-04 | Vytautas | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Vytautas er et litauisk mannsnavn dannet av litauiske vyti, «jage bort», eller vyd, «se», og tauta, «folk».
Witold og Witołd er polske former av navnet.
| Vytautas er et litauisk mannsnavn dannet av litauiske vyti, «jage bort», eller vyd, «se», og tauta, «folk».
Witold og Witołd er polske former av navnet.
== Utbredelse ==
Vytautas er det nest vanligste mannsnavnet i Litauen, etter Jonas.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Vytautas og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Vytautas den store av Litauen (ca. 1350–1430), litauisk hersker
Vytautas Landsbergis (f. 1932), litauisk politiker
Vytautas Kernagis (1951–2008), litauisk musiker
Vytautas Kupsys, litauisk skuespiller
== Annen bruk av navnet ==
Vytautas Magnus-universitetet, litauisk universitet grunnlagt i 1922
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Vytautas
(en) Think Baby Names: Vytautas | (Výtautas) | 4,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Usbekistans_islamistiske_bevegelse | 2023-02-04 | Usbekistans islamistiske bevegelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Islamistiske organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1998', 'Kategori:Religion i Usbekistan'] | Usbekistans islamistiske bevegelse (usbekisk: Ўзбекистон Исломий Ҳаракати; O'zbekiston islomij harakati) også kjent under navnet Islamic Movement of Uzbekistan (noen ganger forkortet til IMU) er en militant islamistisk gruppe som ble grunnlagt i 1998 av den tidligere sovjetiske fallskjermjegeren Juma Namangani sammen med den islamske ideologen Tahir Yuldashev. Da gruppen ble dannet var hovedmålet å styrte president Islam Karimov som var president i Usbekistan og deretter skape en islamsk stat under det muslimske sharia-lovverket.
Organisasjonen opererte hovedsakelig fra baser som lå i Tadsjikistan og i de Taliban-kontrollerte områdene i Nord-Afghanistan. IMU lanserte en rekke bombeangrep i det sørlige Kirgisistan i 1999 og 2000. Men i 2001 ble IMU for det meste ødelagt mens de kjempet sammen med Taliban mot de USA-ledede koalisjonsstyrkene i Afghanistan under krigen mot terror.
Mens de slåss i Afghanistan ble flere av gruppens høytstående kommandanter drept og resten flyktet til Pakistan der de har slått seg sammen med andre grupperinger som har som mål å styrte den pakistanske regjeringen.
Til tross for restene av organisasjonen har vært driftsmessig inaktivt siden 2001 så blir IMU fortsatt sitert som en terrortrussel av flere regjeringer både innenfor og utenfor regionen. Gruppen har blant annet vært delaktig i terrorisme i Usbekistan, Borgerkrigen i Afghanistan (1996–2001) og krigen mot terrorisme som begynte i 2001.
| Usbekistans islamistiske bevegelse (usbekisk: Ўзбекистон Исломий Ҳаракати; O'zbekiston islomij harakati) også kjent under navnet Islamic Movement of Uzbekistan (noen ganger forkortet til IMU) er en militant islamistisk gruppe som ble grunnlagt i 1998 av den tidligere sovjetiske fallskjermjegeren Juma Namangani sammen med den islamske ideologen Tahir Yuldashev. Da gruppen ble dannet var hovedmålet å styrte president Islam Karimov som var president i Usbekistan og deretter skape en islamsk stat under det muslimske sharia-lovverket.
Organisasjonen opererte hovedsakelig fra baser som lå i Tadsjikistan og i de Taliban-kontrollerte områdene i Nord-Afghanistan. IMU lanserte en rekke bombeangrep i det sørlige Kirgisistan i 1999 og 2000. Men i 2001 ble IMU for det meste ødelagt mens de kjempet sammen med Taliban mot de USA-ledede koalisjonsstyrkene i Afghanistan under krigen mot terror.
Mens de slåss i Afghanistan ble flere av gruppens høytstående kommandanter drept og resten flyktet til Pakistan der de har slått seg sammen med andre grupperinger som har som mål å styrte den pakistanske regjeringen.
Til tross for restene av organisasjonen har vært driftsmessig inaktivt siden 2001 så blir IMU fortsatt sitert som en terrortrussel av flere regjeringer både innenfor og utenfor regionen. Gruppen har blant annet vært delaktig i terrorisme i Usbekistan, Borgerkrigen i Afghanistan (1996–2001) og krigen mot terrorisme som begynte i 2001.
== Se også ==
Tohir Yo'ldosh | Usbekistans islamistiske bevegelse (usbekisk: Ўзбекистон Исломий Ҳаракати; O'zbekiston islomij harakati) også kjent under navnet Islamic Movement of Uzbekistan (noen ganger forkortet til IMU) er en militant islamistisk gruppe som ble grunnlagt i 1998 av den tidligere sovjetiske fallskjermjegeren Juma Namangani sammen med den islamske ideologen Tahir Yuldashev. Da gruppen ble dannet var hovedmålet å styrte president Islam Karimov som var president i Usbekistan og deretter skape en islamsk stat under det muslimske sharia-lovverket. | 4,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thi%E1%BB%87u_Tr%E1%BB%8B | 2023-02-04 | Thiệu Trị | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1847', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hue', 'Kategori:Vietnamesiske keisere'] | Thiệu Trị, Nguyen Mien Tong (født 16. juni 1807 i Huế, død 4. november 1847 samme sted) var en vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet. Han regjerte etter faren Minh Mạngs død, fra 14. februar 1841 og fram til sin egen død 4. november 1847.
I hans regjeringstid økte konfliktene med de europeiske landene, særlig Frankrike. Dette skyldtes ofte den dårlige behandlingen de kristne misjonærene i Vietnam ble utsatt for, men også på grunn av Frankrikes forsøk på å utvide som innflytelse i området. I 1845 brøt det nesten ut kamper med vietnamesiske fartøyer og den USA-amerikanske fartøyet USS «Constitution» da denne prøvde å hente ut den franske misjonæren Dominique Lefebvre.
Da den franske flåten 23. mars 1847 ødela en rekke av de båtene som lå i havnen i Danang, ble Thiệu Trị så provosert han beordret alle kristne i landet skulle henrettes. han døde imidlertid selv før ordren ble iverksatt og ble etterfulgt av sin sønn Nguyen Hong Nhiem i 1847 med keisernavnet Tự Đức. Den yngre sønnen ble valgt til tronfølger av faren foran sin eldre bror da han var hardere mot de kristne misjonærene enn broren.
| Thiệu Trị, Nguyen Mien Tong (født 16. juni 1807 i Huế, død 4. november 1847 samme sted) var en vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet. Han regjerte etter faren Minh Mạngs død, fra 14. februar 1841 og fram til sin egen død 4. november 1847.
I hans regjeringstid økte konfliktene med de europeiske landene, særlig Frankrike. Dette skyldtes ofte den dårlige behandlingen de kristne misjonærene i Vietnam ble utsatt for, men også på grunn av Frankrikes forsøk på å utvide som innflytelse i området. I 1845 brøt det nesten ut kamper med vietnamesiske fartøyer og den USA-amerikanske fartøyet USS «Constitution» da denne prøvde å hente ut den franske misjonæren Dominique Lefebvre.
Da den franske flåten 23. mars 1847 ødela en rekke av de båtene som lå i havnen i Danang, ble Thiệu Trị så provosert han beordret alle kristne i landet skulle henrettes. han døde imidlertid selv før ordren ble iverksatt og ble etterfulgt av sin sønn Nguyen Hong Nhiem i 1847 med keisernavnet Tự Đức. Den yngre sønnen ble valgt til tronfølger av faren foran sin eldre bror da han var hardere mot de kristne misjonærene enn broren.
== Eksterne lenker ==
(en) Emperor Thiệu Trị – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Thieu Tri | Thiệu Trị, Nguyen Mien Tong (født 16. juni 1807 i Huế, død 4. | 4,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vndagen | 2023-02-04 | Søvndagen | ['Kategori:Søvn', 'Kategori:Verdensdager'] | Den internasjonale søvndagen arrangeres hvert år både for å feire søvnen og for å sette søkelyset på de utfordringer og problemer søvnmangel og sykdommer relatert til dette, kan ha for samfunnet.
Søvndagen i 2010 faller på 19. mars. Overgangen fra vintertid til sommertid utfordrer en rekke mennesker med søvnmangel. Søvnkvalitet og hvor mye søvn man får er viktig. Hensikten med arrangementet er sette fokus på søvnproblemene og oppfordre til forskning på dette området.
Den internasjonale søvndagen arrangeres av World Association of Sleep Medicine (WASM).
| Den internasjonale søvndagen arrangeres hvert år både for å feire søvnen og for å sette søkelyset på de utfordringer og problemer søvnmangel og sykdommer relatert til dette, kan ha for samfunnet.
Søvndagen i 2010 faller på 19. mars. Overgangen fra vintertid til sommertid utfordrer en rekke mennesker med søvnmangel. Søvnkvalitet og hvor mye søvn man får er viktig. Hensikten med arrangementet er sette fokus på søvnproblemene og oppfordre til forskning på dette området.
Den internasjonale søvndagen arrangeres av World Association of Sleep Medicine (WASM).
== Eksterne lenker ==
WASM | Den internasjonale søvndagen arrangeres hvert år både for å feire søvnen og for å sette søkelyset på de utfordringer og problemer søvnmangel og sykdommer relatert til dette, kan ha for samfunnet. | 4,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Shaw_Iversen | 2023-02-04 | Patrick Shaw Iversen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Norske jazzmusikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Patrick Shaw Iversen
(født 31. januar 1958)
er en amerikansk-norsk fløytist, kjent fra flere plateutgivelser. Han er musiker/komponist/produsent og en av de få fløytistene i Norge som arbeider med jazz/elektronika og improviserte musikkformer. Med grunnlag i den klassiske musikken ble han, etter 6 år med klassiske studier, trukket inn i jazzen og den improvisatoriske musikken allerede på̊ syttitallet. Men behovet for å kunne inkorporere en annerledes musikalsk tankegang inn i hans egen måte å spille fløyte på fikk han til å tilbringe flere år i Indonesia hvor han arbeidet med den vest- javanesiske gamelanmusikken, en musikkform som utfordrer til en annerledes musikalsk tenkning i forhold til tid, rom og frasering.
Han har siden sin debut i 1977 samarbeidet på utgivelser med Oslo-musikerne
Sidsel Endresen (spesielt Undertow, 2001), Arild Andersen, Nils Petter Molvær,
Bugge Wesseltoft, Audun Kleive, Søyr.
På tidlig 90-tall ledet han besetningen
Bugge Wesseltoft piano, Carl Morten Iversen bass, Pål Thowsen trommer og Tore Brunborg faks.
Han var i Inga Juuso group med Steinar Raknes bass og Espen Aalberg trommer (2005).
Den senere tid (2006) har han figurert i kvartetten
Gamelan Shockbreaker med Arve Henriksen,
Pål Nyhus (DJ Strangefruit) og Peter Baden trommer.
Han har også skrevet teatermusikk, for Boreas Teater og Beaivvás Sámi Teáhter.
Han er del av det indonesiske musikerkollektivet "SambaSunda” på Vest-Java/Indonesia og produserer samarbeidsprosjekter mellom norske og indonesiske musikere. Han har skrevet musikk for dans, teater og film, skrevet bestillingsverk for Oslo World (2006), CODA. Oslo International Dance Festival (2015) og har utgitt, produsert og medvirket på̊ en rekke cd – utgivelser.
| Patrick Shaw Iversen
(født 31. januar 1958)
er en amerikansk-norsk fløytist, kjent fra flere plateutgivelser. Han er musiker/komponist/produsent og en av de få fløytistene i Norge som arbeider med jazz/elektronika og improviserte musikkformer. Med grunnlag i den klassiske musikken ble han, etter 6 år med klassiske studier, trukket inn i jazzen og den improvisatoriske musikken allerede på̊ syttitallet. Men behovet for å kunne inkorporere en annerledes musikalsk tankegang inn i hans egen måte å spille fløyte på fikk han til å tilbringe flere år i Indonesia hvor han arbeidet med den vest- javanesiske gamelanmusikken, en musikkform som utfordrer til en annerledes musikalsk tenkning i forhold til tid, rom og frasering.
Han har siden sin debut i 1977 samarbeidet på utgivelser med Oslo-musikerne
Sidsel Endresen (spesielt Undertow, 2001), Arild Andersen, Nils Petter Molvær,
Bugge Wesseltoft, Audun Kleive, Søyr.
På tidlig 90-tall ledet han besetningen
Bugge Wesseltoft piano, Carl Morten Iversen bass, Pål Thowsen trommer og Tore Brunborg faks.
Han var i Inga Juuso group med Steinar Raknes bass og Espen Aalberg trommer (2005).
Den senere tid (2006) har han figurert i kvartetten
Gamelan Shockbreaker med Arve Henriksen,
Pål Nyhus (DJ Strangefruit) og Peter Baden trommer.
Han har også skrevet teatermusikk, for Boreas Teater og Beaivvás Sámi Teáhter.
Han er del av det indonesiske musikerkollektivet "SambaSunda” på Vest-Java/Indonesia og produserer samarbeidsprosjekter mellom norske og indonesiske musikere. Han har skrevet musikk for dans, teater og film, skrevet bestillingsverk for Oslo World (2006), CODA. Oslo International Dance Festival (2015) og har utgitt, produsert og medvirket på̊ en rekke cd – utgivelser.
== Utmerkelser ==
Statens kunstnerstipend 1990
Statens Kunstnerstipend 2021
== Utgivelser ==
Querschnitt Berlin (1979)
Mountain tasting (Veps, 1986)
Floating islands (Curling Legs, 1998). Med Audun Kleive og Paolo Vinaccia. Egne komposisjoner, inspirert av studiereise til Indonesia og andre fjerne strøk.
Sidsel Endresen/Undertow (Jazzland, 2000) med Audun Kleive og Roger ludvigsen
On/Off (Jazzland, 2003). Med Raymond C. Pellicer
Váimmu Ivnnit/Patterns Of The Heart (DAT, 2008) Inga Juuso, Steinar Raknes, Peter Baden, Kenneth Ekornes
Gilsi (DAT, 2012) med Inga Ravna Eira, Biret Risten Sara, Ravna Guttormsen og Kenneth Ekornes
Čuollogeađgi /The Silhouette Stone (Davvi Girji, 2015) med Inga Ravna Eira, Sara-Marielle Gaup Beaska, Lemet Ante Buljo, Karl Oluf Wennerberg
Eanan Gamáda/Earth Shaking (Ok World Rec, 2020) Ingá-Máret Gaup-Juuso, Harpreet Bansal, Aleksander Kostopolous
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Patrick Shaw Iversen hos Sceneweb
(en) Patrick Shaw Iversen på Discogs
(en) Patrick Shaw Iversen på MusicBrainz | Patrick Shaw Iversen | 4,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spilleren | 2023-02-04 | Spilleren | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1866', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Russiske romaner'] | Spilleren (russisk: Игрок – Igrok) er en roman skrevet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, publisert i 1866. Under romanens tilblivelsesprosess led forfatteren av fattigdom som et resultat av blant annet spillegalskap, og forleggerne, som hadde
forhåndsbetalt forfatteren, ønsket at verket skulle bli fullført fortest mulig. Samtidig med dette skrev Dostojevskij også Forbrytelse og straff (også kjent som Raskolnikov), men til tross for dette ble Spilleren en stor suksess og et referansepunkt for russisk 1800-talls litteratur.
I romanen analyserer Dostojevskij spillere, eller spillegalskapen om man vil, og skildrer også forskjellige holdninger til skikkelsene også i forhold til hvilket land de kommer fra. Eksempler på dette er; den strenge tyske baronen; den overfladiske og forfengelige italienske greven; den rike engelske gentleman og den manipulative franskmann. | Spilleren (russisk: Игрок – Igrok) er en roman skrevet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, publisert i 1866. Under romanens tilblivelsesprosess led forfatteren av fattigdom som et resultat av blant annet spillegalskap, og forleggerne, som hadde
forhåndsbetalt forfatteren, ønsket at verket skulle bli fullført fortest mulig. Samtidig med dette skrev Dostojevskij også Forbrytelse og straff (også kjent som Raskolnikov), men til tross for dette ble Spilleren en stor suksess og et referansepunkt for russisk 1800-talls litteratur.
I romanen analyserer Dostojevskij spillere, eller spillegalskapen om man vil, og skildrer også forskjellige holdninger til skikkelsene også i forhold til hvilket land de kommer fra. Eksempler på dette er; den strenge tyske baronen; den overfladiske og forfengelige italienske greven; den rike engelske gentleman og den manipulative franskmann. | Spilleren (russisk: Игрок – Igrok) er en roman skrevet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, publisert i 1866. Under romanens tilblivelsesprosess led forfatteren av fattigdom som et resultat av blant annet spillegalskap, og forleggerne, som hadde | 4,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cappelen_(slekt) | 2023-02-04 | Cappelen (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen ). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632) som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.
Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt. Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
| Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen ). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632) som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.
Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt. Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
== I Tyskland ==
Personer med slektsnavn Cappelen er kildebelagt i småbyen Wildeshausen fra 1400-tallet). Der finner man Hinric van Cappelen, som levde og var gift 1485 i Wildeshausen, og borgermesteren Gerdt von Cappelen (1485–ca 1569/1574). Kildene er sparsomme om en eventuell slektslinje fra disse til den første sikre stamfaren, Dietrich von Cappelen (død 1632), som døde som borgermester. Alle disse var håndverkere og bodde i bydelen Langen Viertel i Wildeshausen. Dietrich von Cappelen var far til Johan von Cappelen som utvandret fra Bremen til Norge i 1653.
Tyske grener av familien levde i Wildeshausen til rundt 1800.
== Slektens hovedgrener i Norge ==
Slektens hovedgrener i Norge stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan:
Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren.
Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og drev sagbruk i Skien.
Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i Fossesholm i Eiker.
== Eldste sønns gren ==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland, Peter Andreas Cappelen (død 1800), fotografen og apotekeren Wilhelm Peder Daniel Cappelen (1829–1885) og dennes bror, kontorsjef i Stortinget, Johan Henrik Cappelen (1838–1900). Fra denne grenen stammer en rekke personer med bl.a. slektsnavnene Malling, Borchsenius, Frimann-Dahl, Butenschøn, Ræder, Løvenskiold, Sundt, Brechan, Steenbuch, Sørum og Brantzeg.
I eldste sønns gren er det flere leger, blant annet Axel Hermansen Cappelen (1858–1919) og Christian Cappelen (1917–1993). Axels sønnesønn var arkitekt Per Cappelen (1922–78), Oslo, gift med arkitekt Molle Cappelen (1922–86) født Heyerdahl, og foreldre til bl.a. arkitekt Nini Cappelen gift med arkitekt Pål Strøm, Oslo. Sammen driver de Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS, Oslo.
En linje av denne grenen er særlig bosatt i Trondheim og den er også blitt kalt for «Trondhjemsgrenen». Til den hører høyesterettsadvokat og fylkesmann Johan Cappelen (1889–1947) som var justisminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke og foreldre til kjøpmann Trond Lykke, Ingrid Cappelen gift med direktør for SiT Finn Meland, psykiater Johan Christian Cappelen, barnevernleder Yngve Cappelen, murmester Christian Fr. A. Cappelen (død 1978) og filmklipper Diderik Cappelen, Oslo.
Til Trondhjemsgrenen hører også Johan C.s tvillingbror, kirurgen Christian Cappelen senior (1889–1967), mangeåring overlege ved Røde Kors' klinikk i Trondheim og betegnet som en «trollmann med kniven». Hans sønn er den kjente legen Christian Cappelen jr., som hadde store bidrag til utvikling av hjertekirurgien. Blant Christian Cappelen seniors barnebarn finner vi Eva E. Cappelen gift med Erik Papazian, Oslo, Kristoffer Stensrud som startet Skagenfondene, sivilarkitekt Bjørn Cappelen (1947–) (tidligere Cappelen Sørum), arkitekt for bl.a. Telenors hovedkvarter på Fornebu.
Johan von Cappelen juniors sønnesønn Andreas von Cappelen (1731–1770) kom fra Norge og var sogneprest i Messinge, Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark, bl.a. Jørgen Chr. Nordenberg Cappelen (1805–1863) med gravminne på Assistens Kirkegård (København), stifterne av De Cappelenske Legater: Henrik Anker Nordenberg Cappelen (1835–1893), Christen Georg Cappelen (1834–1895) og Anna Dorthea Cecilie Cappelen (1893–1920), samt fotograf Carl-Johan von Cappelen (1942–), Værløse. Mange etterkommere Cappelen fra den danske grenen, lever også i USA, bl.a. i Florida.
== Grenene fra Skien ==
I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og skipsreder Diderich von Cappelen (1734–94), Skien, som var far til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828), Skien, og Peder von Cappelen (1763–1837) som var grosserer i Drammen, jernverkseier og politiker.
Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, eier av Rød herregård ved Halden. De var foreldre til den norske misjonæren Otto Tank i Mellom- og Nord-Amerika.
Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).
Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.
== Grenen fra Drammen og familien Cappelen Smith ==
Michael von Cappelen (1731–1804) tilhørte skiensgrenen. Han var sønnesønn til Ulrich Friderich von Cappelen og eldre bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer Caspar von Cappelen (også skrevet Casper) (død 1823), Drammen, som eide blant annet Vivelstad gård i Lier som Caspar forærte sognet til skole. Caspars sønn konsul Michael von Cappelen (død 1829) var gift med sin tremenning Petronelle von Cappelen (død 1855). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og arvet Mæla gård ved Skien der de bodde.
Fra Caspar stammer bl.a. organisten og komponisten Christian Cappelen (1845–1916), sorenskriver i Asker og Bærum Johan Munthe Cappelen, kunstneren Bodil Cappelen gift 1. med forfatteren Finn Strømsted og 2. med forfatteren Olav H. Hauge, samt arkitekt Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med forfatteren Berit Bertling Cappelen, Oslo. Paul Cappelens datter Line var gift med forretningsmannen Wilhelm Pihl Blystad.
Caspar von Cappelens datter Karen von Cappelen (død 1863) var gift med Elias Smith (død 1861) og de har en lang rekke etterkommere med bl.a. slektsnavnene Smith, Cappelen Smith (Cappelen-Smith), Collett, Paus, Mustad, Krag, Falck, Wessel, von Pirquet, Zetlitz, Lous, Esbensen, Fougner og Selmer.
Blant Karens og Elias Smiths barn var Peder H. Smith (død 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900). Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912), grunnla det kjente metall- og byggevarefirmaet «E.A. Smith» i Trondheim. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren Elias Anton Cappelen Smith som bl.a. var partner i «Guggenheim Brothers», New York, og ga store donasjoner i Norge. En annen av sønnene var Lorentz Cappelen Smith, Trondheim, som var far til bl.a. Marie Louise Cappelen Smith (1919–2000) gift med Arne Reime Reinertsen (1915–2001) som i 1946 etablerte familiefirmaet Reinertsen AS i Trondheim.
Karen og Elias Smith var også foreldre til Antoinette Johanne Smith, gift med godseier John Collett, Buskerud, og til borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825–1902). Andre av Karen og Elias' etterkommere er brukseier Albert Collett, industrigründeren Emil Collett, barnelegen Arthur Collett, brukseier Axel Collett, forretningsmannen Knut Collett, den humanitære lederen Brita Collett Paus, statssekretær Lucie Paus Falck, konsernsjef Nikolai Paus og kirurgen Albert Collett Paus samt hvalfanger og skipsreder Viktor Esbensen.
== Grenen fra Holden, Ulefoss ==
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i sitt første ekteskap med Maria Plesner (død 1800), far til jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866), Ulefoss. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i 1835. Diderik var gift med Henriette Løvenskiold og far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen, Ulefoss, og maleren August Cappelen (1827–52).
Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935), la om og moderniserte virksomhetene samt kjøpte Vrangfoss og Kviteseid gård. Han fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Han var far til godseier H. S. Diderik Cappelen (1892–1980) som fikk anlagt Vrangfoss kraftverk, og som var far til sivilingeniør Diderik Cappelen som bl.a. startet produksjon av gategods (bl.a. kumlokk) og hvis sønn siviløkonom Carl Diderik Cappelen (f. 1955) er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har også stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.
H.S.D. Cappelen var gift med Ingeborg født Eger (1898–1978), og de er foreldre også til August Cappelen (1933–2001), Oslo, styreformann og eier av elektrisitetsfirmaet Sønnico AS, og gift med Charlotte Reuterswärd fra Sverige, foreldre til bl.a. aksjemegler Fredrik Cappelen (f. 1962) og Pontus Cappelen (f. 1972) som er eier og styremedlem i selskapet Proxll AS, Oslo.
H.S.D. og Ingeborg Cappelens datter Anette Yngvarda (1925–2014) var gift med skipsreder Brynjulf Skaugen, Oslo, og de er foreldre til bl.a. Brynjulf (f. 1951), Severin (f. 1955) og Ingeborg Anette Skaugen (f. 1964) gift med forfatteren Gabi Gleichmann.
Sivilingeniør Diderik Cappelen (1923–2017), Ulefoss, var gift med Juliana Louise (f. 1930) født von Platen fra Sverige. De er foreldre til Carl Diderik Cappelen som har tre barn og til Harald Johan Cappelen (f. 1957), gift med advokat Mette Cappelen født Vanem, Oslo som har fire barn. Diderik og Louise Cappelen er også foreldre til Herman Aksel Cappelen (f. 1961), Göteborg, Sverige som har to barn.
== Grenen fra Gjemsø kloster, Skien ==
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i andre ekteskap med Marie Severine Blom, far til bl.a. Hans Blom Cappelen (1803–1846), Gjemsø kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen. De er foreldre til bl.a. Didrik Cappelen (1836–1914), Gjemsø kloster, Skien,gift med Benedicte («Benny») Marie Wessel (1837–1904), som er foreldre til bl.a. høyesterettsadvokat Didrik («Diddi») Cappelen (1873–1941), Skien, gift med Antonette («Nette») Therese von der Lippe (1877–1934).
«Diddi» Cappelen er far til bl.a. motstandsmennene Didrik Cappelen («Dixe») (1900–70), Skien, og Hans Cappelen («Hasse») (1903–79), Oslo, samt messearrangøren Ingrid («Linge») Langaard født Cappelen (1905-1981). Alle disse har etterkommere idag med bl.a. slektsnavnene Arnesen, Berggrav, Borgfjord, Cappelen, Krefting, Langaard, Lund, Norby og Skråmestø. Blant etterkommerne er oberst Didrik Cappelen (1932–2018), advokat Hans Cappelen (1945–), advokat Rolf J. Cappelen, Anne Benedicte Cappelen gift med høyesterettsadvokat Finn Arnesen jr, siviløkonom Hans Olaf Cappelen (1947–), professor Finn Arnesen og advokat Hans Cappelen Arnesen.
Benedicte og Hans Blom Cappelen (død 1846) er også foreldre til banksjef Hans Cappelen (1842–1924), «Lilleklosteret», Skien, gift med Anna Margaretha født Schiøtt (1859-1929), som er besteforeldre til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen, Oslo, som er far til Margrete Cappelen og Tore Cappelen. Rådmannen er bror til ambassadør Johan Zeier Cappelen (1913–2007), Oslo, som er far til Astrid Cappelen Andreassen og Ulla Cappelen. Rådmannens andre bror er justitiarius, tidligere finans- og utenriksminister (A) Andreas Zeier Cappelen (1915–2008), Stavanger, som er far til bl.a. kontorsjef Frede Cappelen og forskeren Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå.
Anna Margaretha og Hans Cappelens datter Benedicte («Lilleba») C. (1883–1976), gift med disponent Henry Hutchinson Melhuus, er mormor til Inger Prebensen.
Fra Anna Margaretha og Hans Cappelens sønner Thorvald og Fredrik stammer linjer av slekten som er bosatt i USA, bl.a. i California, samt i Spania, Sverige og Østerrike. Fredrik Cappelen var direktør for Borregaards eiendommer i Värmland, Sverige og gift med Benedicte («Dikken»), datter av Ellen og Hjalmar Wessel. Fredrik og Benedicte Cappelen er foreldre til Jan Wessel Cappelen (f. 1923) som var direktør for Borregaards eiendommer i Østerrike før han i 1973, sammen med ektefellen Marion født Morawek, startet papir- og trelast-konsernet The Cappelen Group som nå har virksomhet i flere land, med hovedsete i Wien, og blir ledet av deres sønn Jan Walter Cappelen (f. 1960).
== Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen» ==
Diderich von Cappelen (død 1794) i Skien var i 1. ekteskap også far til Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, gift med Benedicte H. Aall (søster til eidsvollsmennene Jacob Aall og Jørgen Aall). De var foreldre til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–78) hvis etterkommere har hatt samme navn i fem generasjoner helt til våre dager. Hans ene sønn var Jørgen Wright Cappelen II. Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder Wright Cappelen (1931–92) gift andre gang med skuespiller Kari Simonsen, og de er foreldre til forskerne Alexander W. Cappelen, Cornelius W. Cappelen og Herman Cappelen. Peder (død 1992) er i første ekteskap far til forfatteren Anders W. Cappelen som er far til skuespiller Sofie Cappelen.
En annen etterkommer til Jørgen (død 1878) er rektor Christine Cappelen Heftye, Oslo.
Ulrich Fredrich (død 1820) var også far til sorenskriver Nicolai Benjamin Cappelen (død 1866), amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen («Hans Cappelens Enke»). Deres søster Didrikke (død 1833) og deretter søsteren Jacobine Louise (død 1843), var gift med biskop Jens Lauritz Arup (død 1874) og blant deres etterkommere er professor Didrik Arup Seip.
== Grenen fra Fossesholm ==
Gabriel von Cappelen (død 1758 på Fossesholm) var far til etatsråd Jørgen von Cappelen (død 1785), som eide hele Fossesholm og bygde om gården omtrent til slik den er i dag. Jørgen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes, men de var barnløse. Deres alliansevåpen er bl.a. brodert på antependiet i Kongsberg kirke.
Gabriel var også far til Diderich von Cappelen (død 1762) på Fossesholm. Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederick Wilhelm Cappelen (død 1921), Minneapolis, USA, som «Cappelen Memorial Bridge» er oppkalt etter, lege Herman Cappelen (1837–92), Tønsberg, og hans sønn, disponent Haagen Hasberg Cappelen (1874–1933) som var ordfører i Tønsberg 1929–1933. Andre etterkommere er bl.a. skipsfører Gabriel Cappelen, apoteker Hanna Cappelen og sivilingeniørene Haaken Cappelen og Herman Aas Cappelen samt sivilarkitekt Diderik Cappelen.
En etterkommer av denne grenen er Didrik Cappelen Christiansen (f. 1929), sivilingeniør, bosatt i Moss. Hans to barn, Sven Didrik Mack Cappelen (f. 1958) (tidligere Christiansen), Bærum; og Maria Cappelen Otterbeck (f. 1963), forfatter, bosatt i Stockholm. Deres farmors far var Haagen Hasberg Cappelen.
Etterkommere av Fossesholmgrenen lever idag både i Skandinavia og i USA, bl. a. i California.
En etterkommer er motstandsmannen Diderich Cappelen Møystad.
== Familien Cappelen i Bærum ==
Det er flere familier med navnet Cappelen i Bærum. En av disse er kjent gjennom den mye omtalte mannen Gjermund Cappelen, som selv tok navnet i 2009 fra samboeren. Hun har tatt navnet Cappelen tidligere og opplyser selv at hun stammer fra slekten Cappelen; deres barn er også gitt slektsnavnet Cappelen. Andre med navnet Cappelen er kritiske til påstandene om avstamning fra slekten Cappelen og mener de mangler dokumentasjon.
== Slektsvåpen ==
Slektsvåpenet er fra 1683, det er selvtatt og det er blitt til i Norge. Et slektsmedlem i Wildeshausen brukte et bumerke som er en sammensetning av en speilvendt merkurstav, et kors og en nedvendt pil med tilleggsstreker. Det norske slektsvåpenet ses første gang brukt av fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior, i fogderegnskapene for Lier fra 1683. Der har han et ensfarget segl med dette våpenet:
Skjold delt med i 1. felt en pelikan som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i 2. felt tre naturlige roser med blader og stilker fra en jord. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.
Faren, innvandreren Johan v. C. senior (død 1688), brukte først et segl med bare de tre rosene, i et skjold uten hjelmtegn. Han brukte i 1682 et segl med hele slektsvåpenet, men hadde som hjelmtegn bare Fortunaskikkelsen uten vesselhornene på hver side av henne. Johan junior brukte hele det komplette slektsvåpenet, også inngravert på sølvbeger.Hans tre brødre brukte det samme våpenet i sine segl. Siden har våpenet vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.
Våpenets heraldiske farger (tinkturer) varierer en del i de forskjellige slektsgrenene og gjennom tidene. De eldste kjente tinkturene er 1. felt blått med sølv pelikan og 2. felt sølv med røde roser som har grønne blad og stilker fra grønn jord. Dette våpenet er i et kronet skjold uten hjelmtegn, på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke ved Skien.Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted.De tre rosene i skjold har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke og kjennetegn for J. W. Cappelens Forlag.
== Våpengalleri ==
== Litteratur ==
Erik Andreas Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896. Digitalisert på Genealogi.no Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine.
Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008.Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten
Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16. 5. 1964 (Skiensgrenen). Artikkelen justert i avisen Varden, Skien 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i Ætt og Annet nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24–26.
A. Iuel: Drammensfamilien Smith, Drammen 1934 (Drammensgrenen og Cappelen Smith)
Yngvar Hauge: Ulefos Jernværk 1657–1957, Oslo 1957 (Holdengrenen)
R. Thommessen: August Cappelen og hans samtid, Kristiania 1906 (Holdengrenen)
Einar Østvedt: August Cappelens brev, Oslo 1952 (Holdengrenen)
Magne Malmanger: August Cappelen, Oslo 1997 (Holdengrenen)
Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff (Skiensgrenen og grenen fra Gjemsø kloster)
Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878, Oslo 1953 (forlagsgrenen)
Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979, Oslo 1979 (forlagsgrenen)
Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012 (forlagsgrenen)
Yngvar Hauge: Fra herregården og fra bruket, Oslo 1934 (Fossesholmgrenen)
Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31–33 (Fossesholmgrenen)
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
Geir Liavåg Strand m. fl.: Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane 2017 (152 sider), om presten Johan von Cappelen (1720-1792), Ulstein, og hans etterkommere
«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263
Hans Cappelen: "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905" Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13Litteratur om slektsvåpenet
Vaabenførende Slægter i Danmark, København 1946
Skandinavisk vapenrulla, våpenskjold nr 74/1965, Malmö 1965
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag, Oslo 1976), side 18 og 77–78
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 97
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 42–45
Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1], side 445 ff
Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365.
Hans Cappelen: «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane 2017, side 100-112
Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (Didrik Fredrik Cappelens ex libris side 32)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Societas Heraldica Scandinavica: Våbenrulle, København [2]
Cappelen i Store Norske Leksikon [3]
Cappelen i Slektshistoriewiki [4] | Hans Arne Kristian Torolf Cappelen (født 1945) er en norsk jurist og heraldiker. | 4,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%E1%BB%B1_%C4%90%E1%BB%A9c | 2023-02-04 | Tự Đức | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1829', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hue', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vietnamesiske keisere'] | Tự Đức, Nguyen Hong Nhiem (født 22. september 1829 i Huế, død 19. juli 1883 samme sted), var en vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet. Han var sønn av Thiệu Trị og regjerte fra farens død i 1847 og fram till sin egen død i 1883.
Som barn var han svak og sykelig, og ble rammet av kopper noe som førte til at han ble steril. Han forsøkte å isolere Vietnam fra omverdenen, noe som imidlertid hemmet Vietnams utvikling.
Faren hadde sørget for at arvefølgen skulle gå til Tự Đức og gikk forbi hans eldre bror Hong Bao, siden den yngste var som sin far en sterk tilhenger av forfølgelse av de kristne. Dette førte til et opprør fra Hong Baos side, men dette ble hardt slått ned. Hong Bao begikk selvmord i fangenskapet.
Tự Đức prøvde å isolere landet fra omverdenen og stoppet alle forsøk på modernisering. Han var en ivrig konfucianist og videreførte farens forfølgelse av de kristne. De kristne ble mistenkt for å medvirke i et opprør. Mange franske misjonærer ble fengslet og dømt til døden, inkludert prest og misjonæren Dominique Lefèbvre, som virkelig hadde konspirert mot keiser Thiệu Trị. Uten å vite at han faktisk var blitt løslatt, blokkerte den franske marinen havnebyen Danang og bombarderte byen. Den rasende keiseren truet med represalier mot misjonærene, men satte foreløpig ikke truslene ut i livet.
De franske og spanske anstrengelsene for å beskytte sine landsmenn forårsaket et stort fremmedhat og antikristne grusomheter. Keiser Tu Dúc utstedte dekreter mot kristendommen i 1848 og 1851. Innfødte katolikker ble svimerket og fikk sine eiendommer konfiskert. Mange døde i årene som fulgte, både innfødte legfolk og prester og utenlandske misjonærer. Eldre misjonærer begynte å appellere til Frankrike for beskyttelse, og den apostoliske vikaren Pellerin dro til Frankrike for å be regjeringen om å etablere et permanent nærvær i Vietnam ved å kreve territoriale konsesjoner som britene og franskmennene hadde gjort i Kina. I 1856 bombarderte franske krigsskip igjen Danang.
I august 1858 gikk franske tropper i land i byen under ordre fra Napoleon III, som ville kolonisere området. Invasjonsstyrken, 5 000 menn på 14 skip, klarte forsåvidt å innta byen på bare én dag, men hadde ikke tilstrekkelig med flatbunnede fartøyer til å seile opp Parfymeelva lenger nord og innta hovedstaden Huế. De fikk noe bistand fra Spania da Filippinenes generalguvernør Fernando Norzagaray y Escudero sendte noe mer tropevante styrker fra Manila. Men det var ikke tilstrekkelig. Ei heller fikk de forsterkninger fra Frankrike, de ble omdirigert til Kina for å støtte britene i den andre opiumkrig. Det antikeiserlige opprøret franskmennene hadde håpet på blant vietnamesiske katolikker, uteble også. På toppen av alt dette døde svært mange franske soldater av tropesykdommer, og franskmennene trakk seg etterhvert ut av Danang, som de kalte Tourane.
Franskmennene rettet deretter fokus mot Mekongdeltaet. I 1859 ble Saigon angrepet, og i årene fram til 1867 tok de stadig større områder i Mekongdeltaet og dannet kolonien Cochinkina.
Få år senere gikk de i land i det nordlige Vietnam og inntok Hanoi to ganger, i 1873 og 1882. Etter harde kamper som en del av Den fransk-kinesiske krig ble franskmennene koloniherrer gjennom Saigontraktaten og etablerte Fransk Indokina i 1887.
Tự Đức ble rammet av en svulst i ryggen og ble stadig mer svekket. Han døde i 1883 samtidig med at franske styrker rykket mot Huế.
| Tự Đức, Nguyen Hong Nhiem (født 22. september 1829 i Huế, død 19. juli 1883 samme sted), var en vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet. Han var sønn av Thiệu Trị og regjerte fra farens død i 1847 og fram till sin egen død i 1883.
Som barn var han svak og sykelig, og ble rammet av kopper noe som førte til at han ble steril. Han forsøkte å isolere Vietnam fra omverdenen, noe som imidlertid hemmet Vietnams utvikling.
Faren hadde sørget for at arvefølgen skulle gå til Tự Đức og gikk forbi hans eldre bror Hong Bao, siden den yngste var som sin far en sterk tilhenger av forfølgelse av de kristne. Dette førte til et opprør fra Hong Baos side, men dette ble hardt slått ned. Hong Bao begikk selvmord i fangenskapet.
Tự Đức prøvde å isolere landet fra omverdenen og stoppet alle forsøk på modernisering. Han var en ivrig konfucianist og videreførte farens forfølgelse av de kristne. De kristne ble mistenkt for å medvirke i et opprør. Mange franske misjonærer ble fengslet og dømt til døden, inkludert prest og misjonæren Dominique Lefèbvre, som virkelig hadde konspirert mot keiser Thiệu Trị. Uten å vite at han faktisk var blitt løslatt, blokkerte den franske marinen havnebyen Danang og bombarderte byen. Den rasende keiseren truet med represalier mot misjonærene, men satte foreløpig ikke truslene ut i livet.
De franske og spanske anstrengelsene for å beskytte sine landsmenn forårsaket et stort fremmedhat og antikristne grusomheter. Keiser Tu Dúc utstedte dekreter mot kristendommen i 1848 og 1851. Innfødte katolikker ble svimerket og fikk sine eiendommer konfiskert. Mange døde i årene som fulgte, både innfødte legfolk og prester og utenlandske misjonærer. Eldre misjonærer begynte å appellere til Frankrike for beskyttelse, og den apostoliske vikaren Pellerin dro til Frankrike for å be regjeringen om å etablere et permanent nærvær i Vietnam ved å kreve territoriale konsesjoner som britene og franskmennene hadde gjort i Kina. I 1856 bombarderte franske krigsskip igjen Danang.
I august 1858 gikk franske tropper i land i byen under ordre fra Napoleon III, som ville kolonisere området. Invasjonsstyrken, 5 000 menn på 14 skip, klarte forsåvidt å innta byen på bare én dag, men hadde ikke tilstrekkelig med flatbunnede fartøyer til å seile opp Parfymeelva lenger nord og innta hovedstaden Huế. De fikk noe bistand fra Spania da Filippinenes generalguvernør Fernando Norzagaray y Escudero sendte noe mer tropevante styrker fra Manila. Men det var ikke tilstrekkelig. Ei heller fikk de forsterkninger fra Frankrike, de ble omdirigert til Kina for å støtte britene i den andre opiumkrig. Det antikeiserlige opprøret franskmennene hadde håpet på blant vietnamesiske katolikker, uteble også. På toppen av alt dette døde svært mange franske soldater av tropesykdommer, og franskmennene trakk seg etterhvert ut av Danang, som de kalte Tourane.
Franskmennene rettet deretter fokus mot Mekongdeltaet. I 1859 ble Saigon angrepet, og i årene fram til 1867 tok de stadig større områder i Mekongdeltaet og dannet kolonien Cochinkina.
Få år senere gikk de i land i det nordlige Vietnam og inntok Hanoi to ganger, i 1873 og 1882. Etter harde kamper som en del av Den fransk-kinesiske krig ble franskmennene koloniherrer gjennom Saigontraktaten og etablerte Fransk Indokina i 1887.
Tự Đức ble rammet av en svulst i ryggen og ble stadig mer svekket. Han døde i 1883 samtidig med at franske styrker rykket mot Huế.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emperor Tự Đức – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi om Tự Đức, av Ernest Bolt ved University of Richmond | Tự Đức, Nguyen Hong Nhiem (født 22. september 1829 i Huế, død 19. | 4,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Fredrik_Holst | 2023-02-04 | Johan Fredrik Holst | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibliotekarer ved Gunnerusbiblioteket', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1813', 'Kategori:Fødsler i 1745', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Danmark', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Personer fra Horsens kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johan Fredrik Holst (født 1745 i Jylland, død 14. januar 1813 i Trondheim) var en norsk teolog og bibliotekar. Han ble student fra Horsens i 1765. I 1771 tok han teologisk attestas og kom samme år til Trondheim som huslærer hos stiftsprost Ole Irgens. Etter oppfordring tok han magistergraden i 1781 og fikk deretter konrektoratet ved Trondheim katedralskole. I 1782 ble han vicebibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Han arbeidet der sammen med bibliotekar Lorents Wittrup og fra 1784 overtok han egentlig bibliotekarvervet. I 1787 ba han om å bli løst fra sitt verv, men fortsatte å arbeide i biblioteket til i 1810.
| Johan Fredrik Holst (født 1745 i Jylland, død 14. januar 1813 i Trondheim) var en norsk teolog og bibliotekar. Han ble student fra Horsens i 1765. I 1771 tok han teologisk attestas og kom samme år til Trondheim som huslærer hos stiftsprost Ole Irgens. Etter oppfordring tok han magistergraden i 1781 og fikk deretter konrektoratet ved Trondheim katedralskole. I 1782 ble han vicebibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Han arbeidet der sammen med bibliotekar Lorents Wittrup og fra 1784 overtok han egentlig bibliotekarvervet. I 1787 ba han om å bli løst fra sitt verv, men fortsatte å arbeide i biblioteket til i 1810.
== Kilder ==
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993 – DKNVS /Tapir forlag 1993 ISBN 82-519-1467-1 – ISSN 0368-6310 | Johan Fredrik Holst (født 1745 i Jylland, død 14. januar 1813 i Trondheim) var en norsk teolog og bibliotekar. | 4,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tutankhamom_ale | 2023-02-04 | Tutankhamom ale | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Øltyper'] | Tutankhamom Ale er en type øl som har en alkoholstyrke på 6%, og som lages av emmerhvete. Denne typen hvete var vanlig å bruke for 3-4000 år siden, men er nesten ikke i bruk i dag.
Sommeren 1999 ble den hittil dyreste flasken med Tutankhamom Ale kjøpt for 5000 pund i London, Storbritannia. Denne ølen ble brygget etter egyptisk oppskrift som var cirka 3250 år gammel. | Tutankhamom Ale er en type øl som har en alkoholstyrke på 6%, og som lages av emmerhvete. Denne typen hvete var vanlig å bruke for 3-4000 år siden, men er nesten ikke i bruk i dag.
Sommeren 1999 ble den hittil dyreste flasken med Tutankhamom Ale kjøpt for 5000 pund i London, Storbritannia. Denne ølen ble brygget etter egyptisk oppskrift som var cirka 3250 år gammel. | Tutankhamom Ale er en type øl som har en alkoholstyrke på 6%, og som lages av emmerhvete. Denne typen hvete var vanlig å bruke for 3-4000 år siden, men er nesten ikke i bruk i dag. | 4,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Edvind_Varsi | 2023-02-04 | Per Edvind Varsi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Tana kommune'] | Per Edvind Varsi (født 30. juli 1945 i Sirma) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet.
Han er sametingsrepresentant for perioden 2005-09. Varsi er også medlem av Møtelederskapet, Nærings- og kulturkomiteen og Kontrollkomiteen.
For sametingsperiodene 1993-97, 1997-01 og 2001-05 var han andre vararepresentant for Arbeiderpartiet.
Han er gift og har to barn.
| Per Edvind Varsi (født 30. juli 1945 i Sirma) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet.
Han er sametingsrepresentant for perioden 2005-09. Varsi er også medlem av Møtelederskapet, Nærings- og kulturkomiteen og Kontrollkomiteen.
For sametingsperiodene 1993-97, 1997-01 og 2001-05 var han andre vararepresentant for Arbeiderpartiet.
Han er gift og har to barn.
== Eksterne lenker ==
Profil på Sametinget | Per Edvind Varsi (født 30. juli 1945 i Sirma) er en norsk, samisk politiker. | 4,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kringlebotn_skole | 2023-02-04 | Kringlebotn skole | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Barneskoler i Bergen', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1994'] | Kringlebotn skole er en kommunal barneskole i Helldalsåsen i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1994, og er dimensjonert for 450 elever. Arkitekt var Helge E. Knutsen.
| Kringlebotn skole er en kommunal barneskole i Helldalsåsen i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1994, og er dimensjonert for 450 elever. Arkitekt var Helge E. Knutsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Kringlebotn skole | Kringlebotn skole er en kommunal barneskole i Helldalsåsen i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1994, og er dimensjonert for 450 elever. | 4,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VEPS_Forlag | 2023-02-04 | VEPS Forlag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske plateselskaper'] | VEPS Forlag A/S er et plateselskap i Oslo for gitarmusikk og klassisk.
Opprinnelig var navnet Vårt Eget PlateSelskap, etablert ved Skjeberg Folkehøyskole av elevene
Knut Nærum, Hilde Lundgaard, Håkon Torgersen, Geir Sandøy, Marit Pettersen samt læreren Yngve Blokhus (1980). I 1985 overtok Blokhus bedriften og drev et par år i Fredrikstad. Senere ble Sonet involvert, rettighetene overgitt (1990).
Selskapet drives i dag av Ole Bendik Eilertsen.
| VEPS Forlag A/S er et plateselskap i Oslo for gitarmusikk og klassisk.
Opprinnelig var navnet Vårt Eget PlateSelskap, etablert ved Skjeberg Folkehøyskole av elevene
Knut Nærum, Hilde Lundgaard, Håkon Torgersen, Geir Sandøy, Marit Pettersen samt læreren Yngve Blokhus (1980). I 1985 overtok Blokhus bedriften og drev et par år i Fredrikstad. Senere ble Sonet involvert, rettighetene overgitt (1990).
Selskapet drives i dag av Ole Bendik Eilertsen.
== Utgivelser ==
Sven Lundestad, Preludios Americanos (VEPS 2, 1980)
Elever ved Skjeberg Folkehøyskole, Internatlyd (VEPS 4, 1981)
Diverse artister, To pluss to, (VEPS EP, 1982)
Sven Lundestad og Geir-Otto Nilsson, Music for Two Guitars from the 20th Century (VEPS 6, 1983)
Jokke & Valentinerne, Alt kan repareres (VEPS CD 7, 1986)
Sven Lundestad, Guitar Recital (VEPS 8, 1986)
Jokke & Valentinerne, Et hundeliv (VEPS CD 9, 1987)
Jokke & Valentinerne, 2 fulle menn (VEPS S 287, 1987)
Erik Stenstadvold, Norwegian Guitar Music (VEPS 012, 1988)
Arne Brattland, Grieg, Duarte & Biberian (VEPS MC 013, 1987)
The 99th Floor, Little Painkillers (VEPS 022, 1988)
Electrobugs, Storbycowboys (1988)
Divin' Ducks, Divin' Ducks (1988)
Make Up, Make Up Your Mind (VEPS 14, 1988)
Theo, The Good, the Bad, and the Ugly (VEPS 18, 1988)
Electrobugs, Om 100 år er allting glemt (VEPS 19, 1989)
Clink, Walkabout (VEPS 20, 1988)
Sven Lundestad og Geir-Otto Nilsson Bach (VEPS 22, 1988)
Kirsten Taranger, Liten Kirsten (1989)
Erik Stenstadvold og Lars Klevstrand, Visions (VEPS 24, 1990)
Theo, Born to Rock (VEPS EP, 1989)
Gilles Obermayer, Gah!! (VEPS 25, 1988)
Jazz Police, Dinky Toy Mystery (VEPS 27, 1990)
Arne Brattland og John Taylor, Lyric Guitar (VEPS 28, 1990)
Mari Boine, Hans Inge Fagervik, Lisa Lundberg m.fl., Til dæ (1994)
Roy Henning Snyen og Torolf Mørk Larsen, Koyunbaba (VEPS 35, 1995)
Torolf Mørk Karlsen og Roy Henning Snyen (Duo Novo), Outside Inside, (VEPS 33, 2001) | VEPS Forlag A/S er et plateselskap i Oslo for gitarmusikk og klassisk. | 4,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/True_Blood | 2023-02-04 | True Blood | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Eventyrserier fra USA', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på HBO', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:True Blood'] | True Blood er en amerikansk grøsser- og dramaserie som gikk på HBO fra 2008 til 2014. Serien handlet om sameksistens mellom mennesker og vampyrer i den fiktive småbyen Bon Temps i Louisiana. Den var sentrert om den telepatiske kelneren Sookie Stackhouse (Anna Paquin) som forelsket seg i en vampyren Bill Compton (Stephen Moyer). Serien var basert på bokserien The Southern Vampire Mysteries skrevet av Charlaine Harris.
Anna Paquin fikk en Golden Globe for sin rolle som Sookie Stackhouse, og serien fikk også to Emmy Awards i 2009.
I Norge ble serien sendt på NRK3 fra 2009.
| True Blood er en amerikansk grøsser- og dramaserie som gikk på HBO fra 2008 til 2014. Serien handlet om sameksistens mellom mennesker og vampyrer i den fiktive småbyen Bon Temps i Louisiana. Den var sentrert om den telepatiske kelneren Sookie Stackhouse (Anna Paquin) som forelsket seg i en vampyren Bill Compton (Stephen Moyer). Serien var basert på bokserien The Southern Vampire Mysteries skrevet av Charlaine Harris.
Anna Paquin fikk en Golden Globe for sin rolle som Sookie Stackhouse, og serien fikk også to Emmy Awards i 2009.
I Norge ble serien sendt på NRK3 fra 2009.
== Handling ==
Det fiktive universet i serien er basert på forestillingen om at vampyrer virkelig eksisterer. Mennesker får vite om deres eksistens to år før TV-serien begynner, når skapelsen av syntetisk blod (kalt «True Blood») av japanske forskere, som eliminerte vampyrer behov for menneskelig blod for å overleve. Dette tillater at vampyrer endelig kan avsløre deres eksistens for resten av verden.
Enkelte vampyrer ønsker å integrere seg i menneskers samfunn. Men andre vampyrer mener at sam-eksistens mellom mennesker og vampyrer ikke er praktisk umulig, fordi det er i konflikt med vampyrenes iboende rovdyr og voldelige natur. En del mennesker mener at vampyrer burde aksepteres og gis vanlige rettigheter. Men andre mennesker ser på vampyrer som monster, som burde ødelegges. I løpet av hele serien introduseres også en rekke andre overnaturlige skapninger, blant dem form-skiftere, varulver, feer, og hekser.
Serien handler om Sookie Stackhouse, en hybrid mellom menneske og fe - som kan bruke telepati mot mennesker. Sookie arbeider som servitør ved Merlotte's Bar and Grill, eid av Sam Merlotte, i den lille Louisiana-byen Bon Temps. Sam er en form-skifter, selv om denne hemmeligheten holdes skjult for det meste av byen. Andre karakterer inkluderer Bill Compton, en 173 år gammel vampyr. Eric Northman, en 1 000 år gammel vampyr, og sheriff - samt Lafayette Reynolds, en kokk og narkotika-selger.
TV-serien utforsker en rekke spørsmål, deriblant like rettigheter, diskriminering og vold mot minoriteter og homofile, problemer med narkotika-avhengighet, religionens makt, og hvor viktig familien kan være.
== Skuespillere og roller ==
HovedrollerSookie Stackhouse (Anna Paquin), en telepatisk servitrise som jobber i restauranten Merlotte's
Bill Compton (Stephen Moyer), en vampyr Sookie blir forelsket i
Sam Merlotte (Sam Trammell), eieren av Merlotte's, hvor Sookie jobber, som er forelsket i Sookie.
Jason Stackhouse (Ryan Kwanten), Sookies bror, veiarbeider.
Tara Thornton (Rutina Wesley), Sookies bestevenn og bartender på Merlotte's. Tara er forelsket i Sookies bror Jason.
Eric Northman (Alexander Skarsgård), Sheriff i en av de fem vampyrdistriktene. Han blir ansett som meget mektig i vampyrmiljøet.BirollerAndy Bellefleur (Chris Bauer), politimannen som etterforsker Jason Stackhouse
Sophie-Ann (Evan Rachel Wood), vampyrdronning av Louisiana
Arlene Fowler (Carrie Preston), en kelner som jobber med Sookie
Hoyt Fortenberry (Jim Parrack), venn av Jason og Rene
Sheriff Bud Dearborne (William Sanderson), byens sheriff
Pam (Kristin Bauer), assistenten til Eric og dørvakt i baren hans; "skapt" (omgjort til vampyr) av Eric
Maryann Forrester (Michelle Forbes), en menade som utgir seg for å være en rik sosialarbeider
Lettie Mae Thornton (Adina Porter), Taras mor
Terry Bellefleur (Todd Lowe), søskenbarnet til Andy Bellefleur, krigsveteran fra Irak-krigen, og bartender på Merlotte's
Jessica (Deborah Ann Woll), en ung jente «skapt» av Bill som en del av hans straff for å ha drept en annen vampyr
Lafayette (Nelsan Ellis), Taras søskenbarn, kokk på Merlotte's, en homoseksuell langer og prostituert
Rene Lenier/Drew Marshall (Michael Raymond-James), Arlenes «Cajun» kjæreste, jobber som veiarbeider sammen med Jason Stackhouse
Longshadow (Raoul Trujillo), første bartenderen av Fangtasia
Dawn Green (Lynn Collins), Sookies kollega og venn, Jasons kjæreste
Amy Burley (Lizzy Caplan), en bohemisk junkie Jason Stackhouse var romantisk interessert i
Adele Hale Stackhouse (Lois Smith), Sookie og Jasons bestemor, kalt «Gran»
Eddie Gautier (Stephen Root), a vampyr som supplerer V for Lafayette
Maudette Pickens (Danielle Sapia), en lokal kvinne kjent for å ha litt lavere moral
Malcolm (Andrew Rothenberg), Liam (Graham Shiels) og Diane (Aunjanue Ellis), vampyrvenner av Bill Compton som lever sammen i et «reir»
Uncle Bartlett (Cheyenne Wilbur), Sookies pedofile grandonkel.
Neil Jones (Kevin Michael McHale), assistenten til rettsmedisineren og skapvampyrelsker, «fangbanger»
Alcide Hervaux (Joe Manganiello), varulv som hjelper Sookie med å finne Bill
Debbie Pelt (Brit Morgan), Alcide's sjalu ex-dame
Russel Edgington (Denis O'Hare), vampyrkonge av Mississippi
Talbot (Theo Alexander), Russel Edgingtons partner
== Episoder ==
Se: Liste over True Blood-episoder
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) True Blood på Internet Movie Database
(en) True Blood på AllMovie
(en) True Blood på Metacritic | True Blood er en amerikansk grøsser- og dramaserie som gikk på HBO fra 2008 til 2014. Serien handlet om sameksistens mellom mennesker og vampyrer i den fiktive småbyen Bon Temps i Louisiana. | 4,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Deviant | 2023-02-04 | The Deviant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1993', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Norske death metal-band'] | The Deviant, tidligere 122 Stab Wounds (1995–2003) og Agony (1993–1995), er et Blackened death metal-band fra Norge.
| The Deviant, tidligere 122 Stab Wounds (1995–2003) og Agony (1993–1995), er et Blackened death metal-band fra Norge.
== Historie ==
Bandet ble først startet i Hafrsfjord under navnet «Agony» i 1993. På den tiden var de usignerte å gav kun ut de to demoene Ressurrect i 1993 og Hunting Humans i 1995. Bandet skiftet så navn i Stavanger til «122 Stab Wounds» hvor de ble signert med Head Not Found og gav ut debutalbumet The Deity of Perversion i 1996. Bandet laget igjen et nytt band i 2003 i Stavanger som de gav navnet «The Deviant» og oppløste sitt gamle band. Dette bandet gav ut demoen Intimate Skinning i 2004 og det nye debutalbumet Ravenous Deathworship i 2005.
Bandet beskrives som et brutalt death metal-band med hint av thrash metal og groove metal.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== Demo'er ===
== Medlemmer ==
=== Agony (1993-1995) ===
=== 122 Stab Wounds (1995-2003) ===
=== The Deviant (2003 - i dag) ===
== Eksterne lenker ==
(en) The Deviant på Discogs
(en) The Deviant på MusicBrainz
(en) The Deviant på Encyclopaedia Metallum
(en) The Deviant på Spotify
(en) The Deviant på Songkick
(en) Agony hos Encyclopaedia Metallum
(en) 122 Stab Wounds hos Encyclopaedia Metallum
(en) The Deviant på MySpace | Stavanger | 4,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antanas | 2023-02-04 | Antanas | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Antanas er en litauisk form av mannsnavnet Anton, som er avledet av det romerske slektsnavnet Antonius. Navnet stammer muligens fra det greske ordet ánthos, «blomster».
| Antanas er en litauisk form av mannsnavnet Anton, som er avledet av det romerske slektsnavnet Antonius. Navnet stammer muligens fra det greske ordet ánthos, «blomster».
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Antanas i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Antanas Smetona (1874–1942), litauisk politiker og Litauens første president
Antanas Mockus (f. 1952), colombiansk matematiker, filosof og politiker
Antanas Jasenka, litauisk electronica-komponist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Antanas
(en) Think Baby Names: Antanas | (Antãnas) | 4,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neumayer_III | 2023-02-04 | Neumayer III | ['Kategori:70°S', 'Kategori:8°V', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dronning Maud Land', 'Kategori:Etableringer i 2009', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Tyskland'] | Neumayer III (tysk: Neumayer-Station III) er en tysk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Atkabukta på Ekströmisen i den østlige delen av Dronning Maud Land. Stasjonen åpnet 20. februar 2009 og erstattet Neumayer II som ble etablert i 1992 og lå noen kilometer lenger nord. Neumayer III flytter seg nordover med isbremmen med en hastighet på omtrent 200 meter pr år og har en forventet levetid på 25–30 år. Stasjonen opereres av Alfred-Wegener-Institut og er oppkalt etter den tyske geofysikeren Georg von Neumayer. Stasjonen vil være bemannet hele året.
Stasjonen er bygget som en plattform (24x68 meter) seks meter over isoverflaten som står på 16 hydrauliske støtteben. Det forventes at stasjonen må heves med 80–100 cm pr år for ikke å synke i akkumulert snø. En garasje og teknisk utstyr befinner seg i en snøhule under overflaten foran stasjonen. Plattformen er satt sammen av containere og omfatter 12 laboratorier på tilsammen 210 m², dobbelt så stort som Neumayer II. 15 soverom gir plass til 40 personer.
| Neumayer III (tysk: Neumayer-Station III) er en tysk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Atkabukta på Ekströmisen i den østlige delen av Dronning Maud Land. Stasjonen åpnet 20. februar 2009 og erstattet Neumayer II som ble etablert i 1992 og lå noen kilometer lenger nord. Neumayer III flytter seg nordover med isbremmen med en hastighet på omtrent 200 meter pr år og har en forventet levetid på 25–30 år. Stasjonen opereres av Alfred-Wegener-Institut og er oppkalt etter den tyske geofysikeren Georg von Neumayer. Stasjonen vil være bemannet hele året.
Stasjonen er bygget som en plattform (24x68 meter) seks meter over isoverflaten som står på 16 hydrauliske støtteben. Det forventes at stasjonen må heves med 80–100 cm pr år for ikke å synke i akkumulert snø. En garasje og teknisk utstyr befinner seg i en snøhule under overflaten foran stasjonen. Plattformen er satt sammen av containere og omfatter 12 laboratorier på tilsammen 210 m², dobbelt så stort som Neumayer II. 15 soverom gir plass til 40 personer.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Neumayer Station III – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The future of german antarctic research: Neumayer Station III | Neumayer III (tysk: Neumayer-Station III) er en tysk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Atkabukta på Ekströmisen i den østlige delen av Dronning Maud Land. Stasjonen åpnet 20. | 4,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Von_der_Lippe | 2023-02-04 | Von der Lippe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Tyskspråklige etternavn', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Von der Lippe er en norsk slekt som innvandret fra Bremen, Tyskland, med Jacob von der Lippe (død 1702) som fikk borgerskap i Bergen i 1655.
Slekten har ingen kjent forbindelse med de adelige og fyrstelige slektene von der Lippe i Tyskland, bl.a. Huset Lippe. Navnet til den norske slekten skal trolig bare betegne at en stamfar kom fra landområdet Lippe i Tyskland. I skandinaviske land har det vært flere personer med slektsnavn von der Lippe uten at slektslinjene er kjent mellom dem.
I Bergen var slektsmedlemmer kjøpmenn og forretningsfolk. Senere har slekten hatt geistlige og andre embetsmenn, samt teaterfolk, styrkeløfter og diverse andre yrker.
| Von der Lippe er en norsk slekt som innvandret fra Bremen, Tyskland, med Jacob von der Lippe (død 1702) som fikk borgerskap i Bergen i 1655.
Slekten har ingen kjent forbindelse med de adelige og fyrstelige slektene von der Lippe i Tyskland, bl.a. Huset Lippe. Navnet til den norske slekten skal trolig bare betegne at en stamfar kom fra landområdet Lippe i Tyskland. I skandinaviske land har det vært flere personer med slektsnavn von der Lippe uten at slektslinjene er kjent mellom dem.
I Bergen var slektsmedlemmer kjøpmenn og forretningsfolk. Senere har slekten hatt geistlige og andre embetsmenn, samt teaterfolk, styrkeløfter og diverse andre yrker.
== Mer kjente slektsmedlemmer ==
Blant mer kjente slektsmedlemmer er:
Jacob von der Lippe (1797-1878), biskop
Conrad Fredrik von der Lippe (død 1901), arkitekt og stadskonduktør
Gudrun Collett, født von der Lippe (1890–1961), motstandskvinne under 2. verdenskrig
Fritz von der Lippe (1901–1988), teatersjef, Oslo
Just Lippe (1904–1978), politiker (NKP)
Jens von der Lippe (1911–1990), keramiker, Oslo og kona Margrethe von der Lippe (1913–99)
Anneke von der Lippe, skuespiller, Oslo
Gerd von der Lippe, professor ved Høgskolen i Telemark
Hanna von der Lippe, keramiker, Åsen
Katinka von der Lippe, designer, Oslo
Julia von der Lippe Michelet Chivers, advokat, Oslo
Tania Michelet, født von der Lippe, forfatter, Moss
== Slektsvåpen ==
Flere forskjellige våpenskjold har vært brukt i slekten. Mest vanlig fra 1700-tallet er et slektsvåpen som i skjoldet har deling i sølv og gull av en svart (heraldisk) venstreskråbjelke og i første (øverste) felt en rød rose. Som hjelmtegn er det en rød rose mellom to sølv vinger. For øvrig er det i sølv skjold en rød rose i landskapsvåpenet til området Lippe, og rose er brukt i flere tyske slekter von der Lippes våpener, bl.a. Huset Lippe.
Biskop Jacob von der Lippe brukte et segl med en annen av de tyske slektene von der Lippes våpenskjold: i sølv skjold to svarte turnerkrager og som hjelmtegn de to turnerkragene lagt på to sølv vinger. Det er ingen kjent forbindelse mellom denne slekten og den norske slekten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
C. F. von der Lippe: Personalhistoriske Efterretninger om Familien von der Lippe med nærmeste cognatiske Descendenter, Bergen 1883
Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim , Trondheim 1990 | Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. | 4,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nnsomhet | 2023-02-04 | Lønnsomhet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bedriftsøkonomiske nøkkeltall', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Regnskap', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Økonomiske ord og uttrykk', 'Kategori:Økonomistubber'] | Lønnsomhet er et økonomisk faguttrykk. Det brukes innen økonomiteorien for å angi avkastningen av den innsatsen som legges i en virksomhet i form av penger (kapital), arbeid og kunnskap. Regnskapsfaget omfatter fagområdet «verdsettelse av innsats» og gir grunnlag for beregning av lønnsomhet.
| Lønnsomhet er et økonomisk faguttrykk. Det brukes innen økonomiteorien for å angi avkastningen av den innsatsen som legges i en virksomhet i form av penger (kapital), arbeid og kunnskap. Regnskapsfaget omfatter fagområdet «verdsettelse av innsats» og gir grunnlag for beregning av lønnsomhet.
== Lønnsomhetsberegning ==
I økonomisk terminologi brukes «resultat» sammen med «inntekt» og «kostnad». Lønnsomhet angir et forhold mellom innsats og resultat i form av forrentning (avkastning). Økonomisk analyse kan være inngående studier av inntekts- og kostnadstyper, men også mer enkle regneteknikker avhengig av bedriftens økonomiske kompleksitet.
== Kortsiktige finansmål ==
Total rentabilitet og residualregnskap er to viktige finansielle måltall som sier noe om virksomhetens lønnsomhet foruten årsresultatet.
== Inntekt ==
Inntekt er den målbare effekten av en innsats. Denne kan være målbar ved hjelp av regnskapsinntekter direkte (kortsiktig tidshorisont) eller være knyttet til opparbeidelse av forretningsposisjon (langsiktig tidshorisont). Den skattbare inntekten er basert på regnskapstall og er primært målet på en kortsiktig gevinst fordi den langsiktige verdien forutsettes å gi skattbar inntekt i fremtiden. Denne kan også aktiveres som formue (goodwill) i regnskapet hvis det er mulig å angi verdien. | Lønnsomhet er et økonomisk faguttrykk. Det brukes innen økonomiteorien for å angi avkastningen av den innsatsen som legges i en virksomhet i form av penger (kapital), arbeid og kunnskap. | 4,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Runaway_(film) | 2023-02-04 | Runaway (film) | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1984', 'Kategori:Filmer lagt til USA', 'Kategori:Filmer lagt til urbane strøk', 'Kategori:Filmer satt i fremtiden', 'Kategori:Kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Michael Crichton', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | Runaway er en amerikansk science fiction og actionthriller fra 1984 skrevet og regissert av Michael Crichton. Filmen handler om en politimann i et fremtidig USA som har som oppgave å uskadeliggjøre defekte roboter som har gått løpsk. Han finner etterhvert ut at noen av robotene bevisst har blitt programmert for å ta livet av mennesker og at et ondskapsfullt geni står bak. Hovedrollen spilles av Tom Selleck, mens sentrale biroller spilles av Cynthia Rhodes, Kirstie Alley og Gene Simmons.Filmen fikk lunken mottakelse fra filmanmelderne og gjorde det også kommersielt dårlig på kino.
| Runaway er en amerikansk science fiction og actionthriller fra 1984 skrevet og regissert av Michael Crichton. Filmen handler om en politimann i et fremtidig USA som har som oppgave å uskadeliggjøre defekte roboter som har gått løpsk. Han finner etterhvert ut at noen av robotene bevisst har blitt programmert for å ta livet av mennesker og at et ondskapsfullt geni står bak. Hovedrollen spilles av Tom Selleck, mens sentrale biroller spilles av Cynthia Rhodes, Kirstie Alley og Gene Simmons.Filmen fikk lunken mottakelse fra filmanmelderne og gjorde det også kommersielt dårlig på kino.
== Handling ==
Handling er satt til USA, i en nær fremtid hvor roboter har erstattet det meste av manuelt arbeid. Men det har samtidig oppstått et problem med roboter som løper løpsk. Politiet har derfor opprettet en spesialavdeling for å ta seg av slike «Runaways» – roboter på villspor.
Jack Ramsay og hans assistent Karen Thompson tilhører en slik spesialavdeling og de blir tilkalt når to elektronikk-ingeniører blir drept på en voldsom måte. De oppdager at flere av robotene er blitt programmert med vilje for å drepe mennesker. Etterforskningen leder dem til Dr. Luther - et teknisk geni som planlegger å skape en hær av drapsroboter.
== Om filmen ==
Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 44 % på Rotten Tomatoes. Den ble også en kommersiell skuffelse og innbrakte kun 7 millioner dollar på amerikansk kino.
== I rollene ==
Tom Selleck – Sgt. Jack R. Ramsey
Cynthia Rhodes – Karen Thompson
Gene Simmons – Dr. Charles Luther
Kirstie Alley – Jackie Rogers
Stan Shaw – Sgt. Marvin James
G. W. Bailey – Politisjef
Joey Cramer – Bobby Ramsey
Chris Mulkey – David Johnson
Anne-Marie Martin – Prostituert på bar
Michael Paul Chan – Sikkerhetsvakt ved Vectrocom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Runaway på Internet Movie Database
(sv) Runaway i Svensk Filmdatabas
(da) Runaway i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Runaway på Allociné
(nl) Runaway på MovieMeter
(en) Runaway på AllMovie
(en) Runaway på Turner Classic Movies
(en) Runaway på Rotten Tomatoes
(en) Runaway på Metacritic
(en) Runaway på Box Office Mojo | Runaway er en amerikansk science fiction og actionthriller fra 1984 skrevet og regissert av Michael Crichton. Filmen handler om en politimann i et fremtidig USA som har som oppgave å uskadeliggjøre defekte roboter som har gått løpsk. | 4,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordnes_skole | 2023-02-04 | Nordnes skole | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barneskoler i Bergen', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordnes skole er en kommunal barneskole som ligger ved Nordnesparken på Nordnes i Bergen sentrum. Skolen ble åpnet 17. august 1903 med 1800 elever fordelt over 54 klasser. I dag er skolen innrettet for 300 ordinære elever fra 1. til 7. klassetrinn og en spesialavdeling for funksjonshemmede elever, samt Fredriksberg barnehage som holder til i den gamle vaktmesterboligen.
Skolen har utarbeidet en egen sosial læreplan med følgende mål:
- Vi vil at alle elever skal oppleve glede, motivasjon og mestring på skolen.- Vi vil at alle elever skal lære å ta ansvar for, og passe på seg selv og andre.- Vi vil ha slutt på mobbing, mobbing er ut!!
| Nordnes skole er en kommunal barneskole som ligger ved Nordnesparken på Nordnes i Bergen sentrum. Skolen ble åpnet 17. august 1903 med 1800 elever fordelt over 54 klasser. I dag er skolen innrettet for 300 ordinære elever fra 1. til 7. klassetrinn og en spesialavdeling for funksjonshemmede elever, samt Fredriksberg barnehage som holder til i den gamle vaktmesterboligen.
Skolen har utarbeidet en egen sosial læreplan med følgende mål:
- Vi vil at alle elever skal oppleve glede, motivasjon og mestring på skolen.- Vi vil at alle elever skal lære å ta ansvar for, og passe på seg selv og andre.- Vi vil ha slutt på mobbing, mobbing er ut!!
== Historie ==
Siden 1849 har det vært skole på Nordnes. Først i Strandgaten, deretter på Tollbodallmenningen. Med den store befolkningsveksten i Bergen på slutten av 1800-tallet var det behov for en ny skolebygning. Fra det første forslaget om ny skole ble framlagt til byggingen startet tok det drøyt 25 år. Da skolen åpnet i 1903 (arkitekt Th. Bjørnstad), var det med 1800 elever fordelt på 54 klasser. Det høye elevtallet førte til at undervisningen foregikk både formiddag og ettermiddag.
Under den andre verdenskrig ble skolen, som flere andre skoler, tatt i bruk av tyskerne til andre formål. Dette førte til at elever og lærere måtte forflytte seg mellom Nygård, Dragefjellet og Christi Krybbe skole. Undervisningen ble innskrenket og det ble holdt skole til langt utover ettermiddagen. På grunn av skolens utsatte beliggenhet ble svært mange av barna sendt på landet. I skoleåret 1939/1940 hadde Nordnes skole 858 elever, mens det i det siste krigsåret bare var 145 elever igjen. På grunn av tyskernes ommøbleringer og ødeleggelser av inventar og bygg kunne man først fra høsten 1947 igjen gjennomføre all undervisning ved skolen.
I 1964 ble en del av Nordnes skole bygget om til avdeling for barn med hjerneskader. Ved oppstarten var det 16 barn ved Undervisningssenteret. Barna undervises i små grupper hvor behovet for hensiktsmessige rom er stort. Det har da også vært gjennomført ombygging og utvidelse av Undervisningssenteret.
== Arkiv ==
Arkivet etter Nordnes skole (BBA-0318) og Undervisningssenteret for barn med hjerneskader (BBA-1201) oppbevares ved Bergen Byarkiv.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergensskolen, Nordnes skole
Bergen byleksikon på nett, om Nordnes skole
Nordnes skole - oppslagsverket oVe, artikkel av Lars Bostrøm Johansen, Bergen Byarkiv.
Bergenskartet | Nordnes skole er en kommunal barneskole som ligger ved Nordnesparken på Nordnes i Bergen sentrum. Skolen ble åpnet 17. | 4,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_makedonske_navnekonflikten | 2023-02-04 | Den makedonske navnekonflikten | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hellas', 'Kategori:Makedonia'] | Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kom fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Konflikten førte til at Republikken Makedonia internasjonalt ble kjent som «the former Yugoslav Republic of Macedonia», FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia).
I 2018 undertegnet de to landene en avtale om at Republikken Makedonia skulle endre navn til Nord-Makedonia innen utgangen av 2018. Avtalen krevde grunnlovsendring og måtte ratifiseres av begge stater. I Makedonia ble det holdt folkeavstemning 30. september 2018. Den ga flertall til støtte for avtalen, men valgdeltakelsen var lav. Nasjonalforsamlingen vedtok i oktober 2018 å gå videre med navneendringsprosessen.
I januar 2019 vedtok den makedonske nasjonalforsamlingen grunnlovsendring for å endre navnet til Republikken Nord-Makedonia og avtalen fikk deretter flertall også i den greske nasjonalforsamlingen. Etter en prosess som også innebar NATO-medlemskap, erklærte den nordmakedonske regjeringen at landet fra 12. februar 2019 heter Nord-Makedonia.
| Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kom fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Konflikten førte til at Republikken Makedonia internasjonalt ble kjent som «the former Yugoslav Republic of Macedonia», FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia).
I 2018 undertegnet de to landene en avtale om at Republikken Makedonia skulle endre navn til Nord-Makedonia innen utgangen av 2018. Avtalen krevde grunnlovsendring og måtte ratifiseres av begge stater. I Makedonia ble det holdt folkeavstemning 30. september 2018. Den ga flertall til støtte for avtalen, men valgdeltakelsen var lav. Nasjonalforsamlingen vedtok i oktober 2018 å gå videre med navneendringsprosessen.
I januar 2019 vedtok den makedonske nasjonalforsamlingen grunnlovsendring for å endre navnet til Republikken Nord-Makedonia og avtalen fikk deretter flertall også i den greske nasjonalforsamlingen. Etter en prosess som også innebar NATO-medlemskap, erklærte den nordmakedonske regjeringen at landet fra 12. februar 2019 heter Nord-Makedonia.
== Bakgrunn ==
Hellas motsatte seg at Republikken Makedonia benytter «Makedonia» i landets navn uten en geografisk presisering, da Hellas har en provins med navnet Makedonia. Hellas motsatte seg også betegnelsen makedoner uten geografisk presisering for nabolandets største etniske gruppe og makedonsk for landets språk. Uenigheten eskalerte til høyeste internasjonale nivå for internasjonal megling med flere forsøk på å få en løsning, blant annet fra De forente nasjoner.
Den midlertidige betegnelsen «the former Yugoslav Republic of Macedonia» – FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia) benyttes av stater som ikke anerkjenner navnet Republikken Makedonia. Grunnet konflikten om navnet blir Republikken Makedonias søknad om medlemskap i forsvarsorganisasjonen NATO blokkert av Hellas.
Diplomaten Zoran Jolevski ble i november 2008 utnevnt av republikken Makedonia til sjefforhandler i den makedonske navnekonflikten.
== Avtalen i 2018 ==
I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden og at Makedonia ville endre navn til Republikken Nord-Makedonia. Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krevde vedtak i den makedonske nasjonalforsamlingen. Statsminister i Makedonia, Zoran Zaev, lovet dessuten å legge navneendringen ut til folkeavstemning høsten 2018. Makedonias president Gjorge Ivanov sa at han vil legge ned veto mot navneendringen.Avtalen mellom de to statene er avhengig av støtte fra den greske nasjonalforsamlingen for at Hellas skal kunne trekke tilbake sine reservasjoner mot nabolandet i internasjonal organisasjoner. I Hellas ble avtalen kritisert av partileder Kyriakos Mitsotakis i Nytt demokrati som en anerkjennelse av en «makedonsk» etnisitet og språk i nabolandet. Også regjeringspartiet Uavhengige grekere sa at det ville stemme mot avtalen som statsminister Alexis Tsipras hadde framforhandlet. Den 16. juni 2018 overlevde statsminister Tsipras et mistillitsforslag mot seg. Forslaget var lansert av opposisjonspartiet Nytt demokrati, som mente avtalen ga nabolandet for mange innrømmelser.Avtalen ble undertegnet av Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov og Hellas' utenriksminister Nikos Kotzias i den greske grenselandsbyen Préspes 17. juni 2018. Den ble inngått i nærvær av de to landenes statsministre. EU var representert ved unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini og kommissær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger Johannes Hahn, mens FN var representert ved undergeneralsekretær Rosemary Dicarlo og FNs spesialrepresentant Matthew Nimetz.Avtalen innebærer at landets konstitusjonelle navn endres til Republikken Nord-Makedonia, med Nord-Makedonia som kortform. Makedonia forpliktet seg i avtalen til å endre grunnloven i tråd med det nye navnet innen utgangen av 2018. I offisielle reisedokumenter skal nasjonalitet angis som makedonsk/statsborger i Republikken Nord-Makedonia. Språket skal kalles makedonsk språk. Kjøretøy skal ha kjennetegn NM eller NMK, mens den for alle andre formål forblir MK eller MKD.Hellas forplikter seg i avtalen til å ikke hindre at nabolandet tas opp som medlem i internasjonale og regionale organisasjoner med det nye navnet og skal gi uttrykk for sin støtte til medlemskap i EU og NATO.I tillegg til navnespørsmålet omhandler avtalen en rekke andre forhold og legger opp til økonomisk samarbeid, forsvarssamarbeid, samarbeid om miljøpolitikk og samferdsel, samt samarbeid på en rekke andre områder. De to landene lover i avtalen å respektere hverandres territorielle integritet med den eksisterende grensen og forplikter seg til å verken søke eller støtte endringer av grensen. Partene forplikter seg til å ta avstand fra irredentistiske krav og fiendtlig agitasjon.De to landene erkjenner at begrepene Makedonia og makedonsk forstås i forskjellige historiske og kulturhistoriske kontekster og at de ikke kan benytte seg av motpartens historiske symboler. Gjennom dette forplikter Makedonia seg til å revurdere bruk av antikke symboler på sitt territorium, inkludert monumenter og symbol benyttet på det tidligere flagget.Avtalen tar sikte på å etablere et fredelig strategisk samarbeid bygd på demokratiske verdier, med et samarbeidsråd ledet av statsministrene. Rådet skal også påse at avtalen og en påfølgende handlingsplan implementeres. De to statene forplikter seg til å oppgradere sine representasjonskontor i hverandres hovedsteder til fullverdige ambassader.Avtalen må ratifiseres av begge stater. Makedonia må gjennomføre avtalepunktene først, og når denne prosessen er komplett innen utgangen av 2018, skal Hellas ratifisere avtalen. I henhold til avtalen, skal det begge parter forplikter seg til være irreversibelt.Makedonias nasjonalforsamling ratifiserte avtalen 20. juni 2018. Partiet VMRO-DPMNE boikottet avstemningen. Presidenten må undertegne ratifikasjonen for at den skal være rettskraftig.
== Folkeavstemning ==
Datoen for folkeavstemningen ble fastsatt av nasjonalforsamlingen til 30. september 2018. Parlamentsmedlemmene fra opposisjonspartiet VMRO-DPMNE boikottet avstemningen om folkeavstemningen.Velgerne ble ikke spurt om landets navn direkte, men om de støttet medlemskap i EU og NATO gjennom å godta avtalen som er undertegnet med nabolandet. Spørsmålet velgerne ble bedt om å ta stilling til var: «Støtter du medlemskap i EU og NATO ved å godta avtalen mellom Republikken Makedonia og Republikken Hellas?»Folkeavstemningen var rådgivende og dermed ikke bindende. Resultatet av folkeavstemningen var gyldig dersom mer enn halvparten av velgerne deltok. Motstandere av navneendringen, inkludert president Gjorge Ivanov, oppfordret velgerne til å avstå fra å delta i folkeavstemningen.Folkeavstemningen endte med et flertallet til støtte for avtalen på 91,46 %. Valgdeltakelsen var 36,91 %, altså under kravet til gyldig resultat.
== Videre utvikling ==
Nasjonalforsamlingen vedtok 19. oktober 2018 med 80 av 120 stemmer å gå videre med endring av landets navn. Åtte utbrytere vra VMRO-DPMNE, som eller boikottet avstemningen, støttet navneendringsprosessen. To tredels flertall i nasjonalforsamlingen er nødvendig for grunnlovsendring. Prosessen med å endre landets navn i grunnloven krever flere avstemninger og var forventet å kunne være fullført i januar 2019. I januar 2019 stemte nasjonalforsamlingen over grunnlovsendring i navnespørsmålet. To tredeler av nasjonalforsamlingens medlemmer stemte for navneendring. 81 av 120 representanter stemte for å endre landets navn. VMRO-DPMNE boikottet avstemningen.I Hellas skapte spørsmålet om ratifisering av avtalen med nabolandet splittelse i koalisjonsregjeringen ledet av Alexis Tsipras. Panos Kammenos, leder i partiet Uavhengige grekere, trakk 13. januar 2019 sitt partis støtte til regjeringen og gikk av som forsvarsminister. Statsminister Tsipras varslet at han ville be den greske nasjonalforsamlingen om tillitsvotum. Også opposisjonspartiet Nytt demokrati er imot avtalen med nabolandet om navneendring. Tsipras' parti SYRIZA har 145 av 300 representanter i nasjonalforsamlingen. Regjeringen vant tillitsvotumet med 151 av de 299 representantene som avga stemme. Den greske nasjonalforsamlingen godkjente avtalen med nabolandet med 153 mot 146 stemmer 25. januar 2019.Når Hellas har informert nabolandet om sin ratifikasjon, legger avtalen opp til at Makedonia skal informere andre stater og internasjonale organisasjoner om at landets navn er endret. Avtalen forplikter også Hellas til å være første stat som ratifiserer tiltredelsesprotokollen for Makedonias medlemskap i NATO. Hellas la opp til at det skulle skje 8. februar 2019. Hellas ble samme dato første stat som ratifiserte tiltredelsesprotokollen. Den 12. februar 2019 erklærte regjeringen i Nord-Makedonia at landet skiftet navn med effekt fra samme dato.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Loring M. Danforth: The Macedonian Conflict. Ethnic Nationalism in a Transnational World, Princeton, NJ: Princeton University Press, 1995
Igor Janev: «Legal Aspects of the Use of a Provisional Name for Macedonia in the United Nations System», American Journal of International Law, volum 93, nr. 1, 1999, s. 155–160 | Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kom fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Konflikten førte til at Republikken Makedonia internasjonalt ble kjent som «the former Yugoslav Republic of Macedonia», FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia). | 4,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Codan | 2023-02-04 | Codan | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsikringsselskaper', 'Kategori:Sider med kart'] | Codan er Skandinavias tredje største forsikringsselskap. Selskapet heter Codan i Danmark og Trygg-Hansa i Sverige. Codan-konsernet har 3 200 ansatte i Norden og tilbyr skadeforsikring til både privatkunder og næringslivet.
Selskapet er resultat av en rekke fusjoner gjennom mange år og har røtter tilbake til England i 1781. I Norge har Codan vært representert under diverse merkenavn, de ti siste årene som Trygg-Hansa Forsikring.
Selskapet i Norge ble etablert så tidlig som i 1937, da under navnet Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig og ble i 1996 kjøpt opp av Trygg-Hansa Försäkrings AB. I 1999 kjøpte det danske Codan-konsernet alle aksjer i Trygg-Hansa Försäkrings AB, og det norske selskapet ble omgjort til filial. 1. januar 2008 skiftet selskapet i Norge navn fra Trygg-Hansa til Codan Forsikring.
Navnet Codan er betegnelsen på havet rundt Danmark: Sinus Codanus, som er det latinske navnet for Skagerrak.
Codan konsernet er 100 % eid av britiske RSA Group. Det er dermed en del av et av verdens største forsikringsselskap med ca. 20 millioner kunder og 24 000 medarbeidere rundt i verden.
| Codan er Skandinavias tredje største forsikringsselskap. Selskapet heter Codan i Danmark og Trygg-Hansa i Sverige. Codan-konsernet har 3 200 ansatte i Norden og tilbyr skadeforsikring til både privatkunder og næringslivet.
Selskapet er resultat av en rekke fusjoner gjennom mange år og har røtter tilbake til England i 1781. I Norge har Codan vært representert under diverse merkenavn, de ti siste årene som Trygg-Hansa Forsikring.
Selskapet i Norge ble etablert så tidlig som i 1937, da under navnet Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig og ble i 1996 kjøpt opp av Trygg-Hansa Försäkrings AB. I 1999 kjøpte det danske Codan-konsernet alle aksjer i Trygg-Hansa Försäkrings AB, og det norske selskapet ble omgjort til filial. 1. januar 2008 skiftet selskapet i Norge navn fra Trygg-Hansa til Codan Forsikring.
Navnet Codan er betegnelsen på havet rundt Danmark: Sinus Codanus, som er det latinske navnet for Skagerrak.
Codan konsernet er 100 % eid av britiske RSA Group. Det er dermed en del av et av verdens største forsikringsselskap med ca. 20 millioner kunder og 24 000 medarbeidere rundt i verden.
== Eksterne lenker ==
Codan Forsikring Norge | Codan er Skandinavias tredje største forsikringsselskap. Selskapet heter Codan i Danmark og Trygg-Hansa i Sverige. | 4,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Elswit | 2023-02-04 | Robert Elswit | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfotografer fra USA', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Elswit (født 22. april 1950 i Los Angeles i USA) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf. Han er kanskje best kjent for sitt bidrag som sjeffotograf på There Will Be Blood som belønnet ham med en Oscar for beste kinematografi.
| Robert Elswit (født 22. april 1950 i Los Angeles i USA) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf. Han er kanskje best kjent for sitt bidrag som sjeffotograf på There Will Be Blood som belønnet ham med en Oscar for beste kinematografi.
== Utvalgt filmografi ==
(1985) – The Sure Thing
(1996) – Hard Eight
(1997) – Boogie Nights
(1999) – 8mm
(1999) – Magnolia
(2001) – Punch-Drunk Love
(2003) – Gigli
(2005) – Good Night, and Good Luck.
(2005) – Syriana
(2007) – Michael Clayton
(2007) – There Will Be Blood
(2008) – Redbelt
(2008) – The Burning Plain
(2009) – Duplicity
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Elswit på Internet Movie Database
(sv) Robert Elswit i Svensk Filmdatabas
(da) Robert Elswit på Filmdatabasen
(da) Robert Elswit på Scope
(fr) Robert Elswit på Allociné
(en) Robert Elswit på AllMovie
(en) Robert Elswit hos The Movie Database | Robert Elswit (født 22. april 1950 i Los Angeles i USA) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf. | 4,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Toll | 2023-02-04 | John Toll | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfotografer fra USA', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Personer fra Cleveland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | John Toll (født i Cleveland, Ohio) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf.
I 1978 medvirket han på sitt første filmprosjekt, Norma Rae, som kameraoperatør. Han vant to Oscar for beste kinematografi på rad i 1994 og 1995 for filmene Legends of the Fall og Braveheart. Han ble også nominert til Oscar for sitt arbeid med Den tynne røde linjen i 1998.
| John Toll (født i Cleveland, Ohio) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf.
I 1978 medvirket han på sitt første filmprosjekt, Norma Rae, som kameraoperatør. Han vant to Oscar for beste kinematografi på rad i 1994 og 1995 for filmene Legends of the Fall og Braveheart. Han ble også nominert til Oscar for sitt arbeid med Den tynne røde linjen i 1998.
== Filmografi ==
Iron Man 3 (2013)
Tropic Thunder (2008)
Gone Baby Gone (2007)
Seraphim Falls (2006)
Elizabethtown (2005)
The Last Samurai (2003)
Vanilla Sky (2001)
Captain Corelli's Mandolin (2001)
Almost Famous (2000)
Simpatico (1999)
Den tynne røde linjen (The Thin Red Line, 1998)
The Rainmaker (1997)
Jack (1996)
Braveheart (1995)
Lidenskapens pris (Legends of the Fall, 1994)
Wind (1992)
The Forfeit (1991)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Toll på Internet Movie Database
(sv) John Toll i Svensk Filmdatabas
(da) John Toll på Filmdatabasen
(da) John Toll på Scope
(fr) John Toll på Allociné
(en) John Toll på AllMovie
(en) John Toll hos The Movie Database | John Toll (født i Cleveland, Ohio) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf. | 4,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%E1%BB%A5c_%C4%90%E1%BB%A9c | 2023-02-04 | Dục Đức | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hue', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vietnamesiske keisere'] | Dục Đức, Nguyen Phuoc Ung Chan (født 1852 i Huế, død 1883 samme sted) var keiser tilhørende Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare tre dager 20. til 23. juli 1883.
Han var nevø til og ble adoptert av den forrige keiseren Tự Đức, som ikke kunne få barn etter at han hadde hatt kopper. Dục Đức ble da franske styrker var i ferd med å erobre hele Vietnam, etter at Cochinkina tidligere var erobret i 1867. Han ble ikke ansett til å være sterk nok til å stå imot presset fra Frankrike og ble betraktet mer som en levemann. Han ble derfor avsatt av ledende mandariner og stengt inne i en bygning til han sultet ihjel.
Sønnen Thành Thái ble imidlertid keiser fem år senere.
| Dục Đức, Nguyen Phuoc Ung Chan (født 1852 i Huế, død 1883 samme sted) var keiser tilhørende Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare tre dager 20. til 23. juli 1883.
Han var nevø til og ble adoptert av den forrige keiseren Tự Đức, som ikke kunne få barn etter at han hadde hatt kopper. Dục Đức ble da franske styrker var i ferd med å erobre hele Vietnam, etter at Cochinkina tidligere var erobret i 1867. Han ble ikke ansett til å være sterk nok til å stå imot presset fra Frankrike og ble betraktet mer som en levemann. Han ble derfor avsatt av ledende mandariner og stengt inne i en bygning til han sultet ihjel.
Sønnen Thành Thái ble imidlertid keiser fem år senere.
== Referanser == | Dục Đức, Nguyen Phuoc Ung Chan (født 1852 i Huế, død 1883 samme sted) var keiser tilhørende Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare tre dager 20. til 23. | 4,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twist_(konfekt) | 2023-02-04 | Twist (konfekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Freia', 'Kategori:Sjokolademerker'] | Twist er en konfektblanding produsert av Freia/Mondelēz. Twist selges i poser som inneholder innpakkede konfektbiter av forskjellig slag. Navnet kommer av måten bitene pakkes inn i papir og plast, det engelske ordet twist kan blant annet bety «å vri, sno, tvinne». Teknikken var en nyvinning da Twist ble lansert i 1957. Innholdet fornyes stadig, og biter kommer og går. «Lakris» og «Cocos» er de to eneste bitene som har vært med helt siden starten.
| Twist er en konfektblanding produsert av Freia/Mondelēz. Twist selges i poser som inneholder innpakkede konfektbiter av forskjellig slag. Navnet kommer av måten bitene pakkes inn i papir og plast, det engelske ordet twist kan blant annet bety «å vri, sno, tvinne». Teknikken var en nyvinning da Twist ble lansert i 1957. Innholdet fornyes stadig, og biter kommer og går. «Lakris» og «Cocos» er de to eneste bitene som har vært med helt siden starten.
== Historikk ==
Twist ble lansert av godteriprodusenten Freia i Norge i 1957 og ble raskt populært. Det var en ren tilfeldighet som gjorde at Freia begynte å produsere Twist. Bakgrunnen skal ha vært en forespørsel fra Etiopian Airlines om konfekt som var pakket inn enkeltvis. Freia tok da i bruk en maskin fra 1920-årene som kunne vri endene på et papir slik at en konfektbit ble forseglet inni papiret. Til å begynne med var det både konfektbiter og drops i Twistpakningen, og de første posene veide 160 gram og kostet 7 kroner. Per 2008 fantes Twistposene i fire ulike størrelser. Fra 1957 til 1963 måtte sjokoladen Monolit tas ut av produksjon til fordel for Twist. Etter hvert kom Twist også til de andre nordiske landene Sverige (1958), Danmark (1963) og Finland (1964), men mesteparten av konsumet står nordmennene for; per 2011 ble det solgt tre ganger så mye twist i Norge som i Sverige. Det ble produsert 1500 tonn Twist i året i 2011, og det var dermed Nordens største poseprodukt.
== Produksjon ==
Twist er et komplisert og kostbart produkt å produsere. Fra 1957 og frem til 1973 ble bitene pakket manuelt i posene, men nå skjer det automatisk. De første tvistemaskinene hadde en kapasitet på 60 biter i minuttet, nå pakker dagens høyteknologiske maskiner 1000 biter per minutt. Variasjonen av hvor mange av hver bit, er helt tilfeldig. Produksjonen av Twist ble flyttet fra Freia til søsterselskapet Marabou i Sverige på midten av 1990-tallet, inntil selskapene ble slått sammen noen år etter milleniumsskiftet. Den eneste biten som produseres i Norge idag, er Lakris-biten.
Twistposen blir solgt i to størrelser: 130 gram og 250 gram. Rundt juletider lanseres også en kampanjepose på 500 gram. Freia bruker å skifte ut enkelte biter annethvert år.
Etter at Freia endret oppskriften på Twist i 2017 og innførte animalsk gelatin som en av ingrediensene, har Det Mosaiske Trossamfund i Oslo måttet stryke produktet fra sin liste over matvarer som er kosher. Produktet er heller ikke halal etter innføringen av animalsk gelatin, og kan ikke spises av personer som overholder muslimske kostholdsregler. Med den nye sammensetningen er twist heller ikke å anse som et vegetarisk eller vegansk produkt.
== Design og emballasje ==
Designet av emballasjeposen og de enkelte twistpapirene endrer seg stadig, men har beholdt den opprinnelige lukningen øverst i posen med et svart belte. Tidligere var twistbitene pakket inn i et sølvpapir omgitt av et gjennomsiktig papir, men etter 1999 er de pakket inn i ett ugjennomsiktig papir. Unntaket er lakris, som er den eneste biten med tolags innpakning. Selve twistposen har også gjennomgått endringer:
1958: Første design: sort og gjennomsiktig
1996: Nytt design: rødt og gjennomsiktig
2001: Nytt design: rødt og gjennomsiktig
2005: Nytt design: tilbake til sort og gjennomsiktig
== Twistbiter ==
Posen inneholdt per november 2017 totalt tretten ulike biter, som er uthevet i fet skrift nedenfor:
Appelsinstang
Appelsintrøffel – Forsvant rundt 1990.
Aprikos – Konfekt med aprikossmak. Har kommet og gått. Kom sist på midten av 90-tallet, men forsvant igjen i 2000. Kom tilbake høsten 2011. Forsvant igjen i 2017.
Arak
Black – Sjokolade med lakrisfyll. Lansert 2. juli 2003.
Banan – Kom i 1967. I 2000 ble den tatt ut av produksjon etter at den kom svært dårlig ut i en markedsundersøkelse i 1999, og endte på 11. (Norge), 12., 13., og 14. (av 14) plass i de fire salgslandene. Løsvektsalget av twistbiter i Freias butikk på Karl Johans gate i Oslo per 2012 tilsa imidlertid at banan var den mest populære Twist-biten, og etter protester og kampanjer kom den tilbake i ny fasong i 2006.
Bali – Nougat. Forsvant på 1990-tallet.
Bermuda
Bite – Peanøttkaramell med sjokoladetrekk. Gjorde en flyktig visitt i twistposen på 1990-tallet. Ble avløst av Peanøtt.
Café – Mokkakonfekt. Forsvant i 2003.
Caramel – Myk karamell med sjokoladetrekk. Kom på 90-tallet. Avløste Coin.
Chocolate Toffee – Sjokoladekaramell med mørkt sjokoladetrekk.
Côte d’Or Chokotoff – Sjokoladekaramell med mørkt sjokoladetrekk. Var det nye navnet på Chocolate Toffee. Eget varemerke. Ser dog ut til at Chocolate Toffee har komt tilbake.
Cocos (tidligere Coco-nøtt) – Har vært med siden starten i 1957.
Coin – Myk karamell med sjokoladetrekk. Forsvant på 1990-tallet og ble avløst av Caramell.
Daim (Dajm fram til 1990) – Gammel klassiker. Også eget varemerke. Fra 2015 i lukket plast-embalasje uten tvist.
Eclairs - Karamell med sjokoladefyll. Inspirert av det franske bakverket «eclair», det vil si avlange, fylte vannbakkels
Engelsk toffee (først Engelsk toffi) – Hard karamell. Forsvant i 2006 og ble avløst av Golden toffee.
Fransk nougat – En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Forsvant tidlig på 90-tallet. Kom tilbake høsten 2011, da i vanlig papir.
Fudge – Forsvant rundt 1990.
Golden Toffee – Kom i 2006 og avløste Engelsk toffee.
Izmir
Japp – Gammel klassiker. Kom tilbake på 1990-tallet etter en lengre pause. Også eget varemerke.
Jordbær – Jordbærkrem. Forsvant rundt 1990. Senere kom Strawberry.
Jordbærmarengs
Karamelk
Lakris – Var med fra starten i 1957–63, 1965–66, 1967–68, 1970–81, 1984–85, og fra 1986. Ble eget varemerke på 2000-tallet.
Marsipan (tidligere Marsipanstang) – Gammel klassiker.
Messina
Mokka
Montelino (tidligere Peak) – Var først navnløs, og fikk navnet Peak etter en konkurranse. Formet som et fjell med hvit sjokolade på toppen. Fylt med nougat og crisp. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Forsvant i 2008 da Freia mente den var for dyr i produksjon.
Mulatt
Nougat
Nougatcrisp – Myk nougat og små crispkorn dekket med et tynt lag lys sjokolade.
Nøtti – Helnøtt dekket med myk karamell og et sjokoladeovetrekk. Den eneste nålevende twisten i brettet papir.
Orange – Melkesjokolade med appelsinkrokan med mørk sjokolade over. Lansert 2. juli 2003.
Ohio – Nå Dajm
Panda
Panito – Var, som Nøtti, pakket i papir uten tvist.
Peanøtt – Gjorde en flyktig visitt i twistposen på 90-tallet. Forsvant i 2000.
Peanøttmarengs
Pearl Nut – (tidligere Nougat Pearl) Helnøtt i nougat dekket med sjokolade. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Kom i 2006, forsvant i 2012.
Spansk Nougat – Forsvant rundt 1990.
Strawberry – Sjokolade med jordbærkrem. Lansert 2. juli 2003. Forsvunnet i senere tid.
Trofé-nougat
Toblerone – Kom i 2006, forsvant i 2012. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Også eget varemerke.
Turkish delight – Gjorde en flyktig visitt i twistposen rundt 1990.
Vanilla – Gjorde en flyktig visitt i twistposen på 90-tallet. Forsvant i 2000.
Wafer – Kjekssjokolade. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Gjorde en flyktig visitt i twistposen på starten av 1990-tallet.
Wild Berry – Fruktkremfyll. Forsvant i 2003.Da Twist ble lansert i Sverige i 1959 inholdt posen følgende 13 biter: Mjölkchoklad, “symfoni”, smörmandel, nougat, kolamint, nougatkaramell, spansk nougat, romcreme, krusbärscreme, engelsk kola, mjölkchoko, nötkola og mjölkmandel.
=== Banantwist ===
Banantwist er et særnorsk fenomen og hører til de eldste twistbitene. Den har vært å finne i Twist-posen helt siden 1967. Freia fjernet Banantwist i 2001 etter en markedsundersøkelse i 1999, og dette vakte sterke reaksjoner. Freia mottok daglig klager på dette, og Frode Heggelund fra Tromsø startet en egen internettkampanje for å få tilbake bananbiten. Freia snudde og i februar 2006 dukket biten opp igjen i twist-posene. Tidligere hadde den en rund form, men siden 2006 har den hatt en mer firkantet form. Per 2012 utgjorde Banantwist 20 prosent av all twisten som ble solgt i løsvekt i Freia-butikken på Karl Johan, og var den sjokoladebiten de solgte mest av. Cocos kom på andreplass med 12 prosent av løsvektsalget, mens Lakris og Nøtti delte tredjeplass med 10 prosent av salget hver.
== Referanser == | Twister er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1996 regissert av Jan de Bont og med manus av Michael Crichton og Anne-Marie Martin. Handlingen kretser rundt en ung kvinne som er lederen for en gruppe tornadojegere. | 4,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trilogy | 2023-02-04 | Trilogy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1986', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Trilogy er det tredje soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt i 1986.
| Trilogy er det tredje soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt i 1986.
== Sporliste ==
«You Don't Remember, I'll Never Forget» – 4:29
«Liar» – 4:07
«Queen In Love» – 4:02
«Crying» – 5:01
«Fury» – 3:54
«Fire» – 4:09
«Magic Mirror» – 3:51
«Dark Ages» – 3:54
«Trilogy Suite Op:5» – 7:13
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar, bassgitar & Vokal
Jens Johansson – Keyboard & Piano
Mark Boals – Vokal
Anders Johansson – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Trilogy på Discogs
(en) Trilogy på MusicBrainz
(en) Trilogy på Spotify
(en) Trilogy på AllMusic | lenke | 4,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygg-Hansa | 2023-02-04 | Trygg-Hansa | ['Kategori:1971 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsikringsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1971', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1997', 'Kategori:Svenske selskaper'] | Denne artikkelen handler om det tidligere forsikringskonsernet Trygg-Hansa. For bruken av varemerket Trygg-Hansa etter 1999, se Codan.Trygg-Hansa var et svensk forsikringskonsern som eksisterte mellom 1971 og 1997, da det ble oppkjøpt av Skandinaviska Enskilda Banken (SEB). I virksomheten, som hadde aner tilbake til 1828, inngikk både skade- og livforsikring, og i de siste årene også bankvirksomhet.
Varemerket brukes idag, på lisens fra SEB, av det danske forsikringsselskap Codan for å drive skadeforsikringsvirksomhet i Sverige. Fram til 2008 brukte Codan på samme måte også varemerket Trygg-Hansa i Norge, men nå anvender man sitt eget varemerke her.
| Denne artikkelen handler om det tidligere forsikringskonsernet Trygg-Hansa. For bruken av varemerket Trygg-Hansa etter 1999, se Codan.Trygg-Hansa var et svensk forsikringskonsern som eksisterte mellom 1971 og 1997, da det ble oppkjøpt av Skandinaviska Enskilda Banken (SEB). I virksomheten, som hadde aner tilbake til 1828, inngikk både skade- og livforsikring, og i de siste årene også bankvirksomhet.
Varemerket brukes idag, på lisens fra SEB, av det danske forsikringsselskap Codan for å drive skadeforsikringsvirksomhet i Sverige. Fram til 2008 brukte Codan på samme måte også varemerket Trygg-Hansa i Norge, men nå anvender man sitt eget varemerke her.
== Historie ==
Forsikringskonsernet Trygg-Hansa ble dannet i 1971 gjennom en fusjon mellom forsikringsselskapene Trygg og Städernas Allmänna Brandstodsbolag, og et par år senere, i 1976, sto det nye hovedkontoret, tegnet av Anders Tengbom, klart på Kungsholmen i Stockholm.
På begynnelsen av 1990-tallet deltok Trygg-Hansa i flere store forretninger, både i Sverige og internasjonalt, som i forbindelse med den svenske finanskrisen skulle vise seg å få mer eller mindre katastrofale følger. Mellom 1991 og 1994 gikk de sammen med forsikringsselskapet SPP, via holdingselskapet Trygg-Hansa SPP Holding ervervet de den svenske Gota Bank, og gjorde en større investering i det amerikanske forsikringsselskapet Home Insurance. Selskapet overlevde dog og lyktes å trekke seg ut av samarbeidet med SPP, og så smått kunne man etter store tap også avvikle eierskapet i Home Insurance. Gota Bank gikk helt tapt og ble overtatt av staten under finanskrisen.
Krisen førte imidlertid fram til en endring i lovgivningen hvor kravene på atskilt eierskap mellom forsikringsselskap og banker ble oppmyket. Som følge av dette ble det etablert et antall «nisjebanker», blant annet Trygg-Banken i 1995. Den andre siden av den endrede lovgivningen var at de nye reglene også åpnet opp for strukturelle forretninger mellom banker og forsikringsselskap. Dette muliggjorde S-E-Bankens kjøp av Trygg-Hansa i 1997, og det nye konsernet byttet etter sammenslåingen varemerke til SEB. Livsforsikringsvirksomheten Trygg-Hansa Liv ble SEB Trygg Liv og Trygg-Banken ble slått sammen med SEBs egne nisjebank, Sesambanken. Hva som skulle skje med skadeforsikringsvirksomheten Trygg-Hansa Sak ble klart i 1999, da det ble kjøpt av det danske forsikringsselskapet Codan, samtidig som SEB kjøpte den danske bankvirksomheten i Codan Bank. Codan fikk gjennom kjøpet en lisens til benytte varemerket Trygg-Hansa for sin skadeforsikringsvirksomhet, men eierskapet til varemerket ble værende hos SEB.
== Trygg-Hansas livbøyer ==
I samarbeid med Svenska Livräddningssällskapet startet Svenska Lif-Balder, en av forgjengerne til Trygg-Hansa, en sponsingsvirksomhet hvor man ga livbøyer til kommuner, båtklubber og andre organisasjoner for plassering ved badeplasser og i kystområdene. Gjennom denne virksomheten ble Trygg-Hansa sterkt forbundet med livbøyer, og en stilisert livbøye er endog en del av Trygg-Hansas varemerke.
== Referanser == | Trygg-Hansa var et svensk forsikringskonsern som eksisterte mellom 1971 og 1997, da det ble oppkjøpt av Skandinaviska Enskilda Banken (SEB). I virksomheten, som hadde aner tilbake til 1828, inngikk både skade- og livforsikring, og i de siste årene også bankvirksomhet. | 4,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Fourcade | 2023-02-04 | Martin Fourcade | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Franske skiskyttere', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Perpignan', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Orientales', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Martin Fourcade (født 14. september 1988 i Perpignan) er en fransk tidligere skiskytter. Han har vunnet fem OL-gull, noe som plasserer han på topp-ti-listen over tidenes vinterolympiere. Fourcade har vunnet 13 VM-gull, 79 rennseiere i verdenscupen og har vunnet verdenscupen sammenlagt sju ganger. Han er yngre bror av skiskytteren Simon Fourcade.
| Martin Fourcade (født 14. september 1988 i Perpignan) er en fransk tidligere skiskytter. Han har vunnet fem OL-gull, noe som plasserer han på topp-ti-listen over tidenes vinterolympiere. Fourcade har vunnet 13 VM-gull, 79 rennseiere i verdenscupen og har vunnet verdenscupen sammenlagt sju ganger. Han er yngre bror av skiskytteren Simon Fourcade.
== Karriere ==
Martin Fourcade debuterte i verdenscupen sesongen 2007/08 i Holmenkollen. I VM 2009 gikk han for det franske laget som kom på fjerdeplass. Han tok sølv på fellesstart i OL 2010. Han vant jaktstarten i VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk og sprinten, jaktstarten og fellesstarten i VM i skiskyting 2012 i Ruhpolding. I 2011 tok han også sølvmedalje på 10 km sprint og var med på Frankrikes lag som tok bronsemedalje på mixed stafett. I 2012 gikk han på det franske laget som tok stafettsølv. Han vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2011/2012.
I VM i skiskyting 2013 i Nové Město vant Fourcade først tre strake sølvmedaljer, på mix-stafett, sprint og jaktstart, i alle de tre øvelsene med Emil Hegle Svendsen øverst på seierspallen. Fourcade vant senere normaldistansen 20 km. Han vant også verdenscupen sammenlagt sesongen 2012/13.
I OL 2014 i Sotsji ble Fourcade nummer seks på sprinten og han vant gull både på jaktstarten og på normaldistansen. Han vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2013/14, og sikret seg dermed sammenlagtseieren for tredje sesong på rad.
I VM i skiskyting 2015 i Kontiolax tok Fourcade gull på normaldistansen. Han vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2014/15 og sikret seg som første mannlige skiskytter sammenlagtseieren for fjerde sesong på rad.
I VM i skiskyting 2016 i Holmenkollen tok Fourcade fire gull og én sølv. Han vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2015/16 og sikret seg dermed sammenlagtseieren for femte sesong på rad.
I VM i skiskyting 2017 i Hochfilzen tok Fourcade ett gull, to sølv og to bronse. Han vant verdenscupen sammenlagt for sjette sesong på rad etter å ha vunnet 14 renn. Det var det største antall verdenscuprenn en skiskytter hadde vunnet i løpet av en sesong. Ole Einar Bjørndalen hadde den gamle rekorden med tolv seire.Etter vinter-OL i 2018, der han tok tre gullmedaljer, ble Fourcade forfremmet til offiser av Æreslegionen.Før det siste rennet i sesongen 2019/20 annonserte Fourcade at han kom til å legge opp som aktiv utøver. Han avsluttet med stil ved å vinne jaktstarten 14. mars, men ettersom Johannes Thingnes Bø endte på fjerde plass var det akkurat ikke nok til at Fourcade kunne snyte nordmannen for sammenlagtseieren.
== Meritter ==
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
*Kun arrangert mix-stafett.
== Verdenscupseire ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Martin Fourcade – Munzinger Sportsarchiv
(en) Martin Fourcade – Olympics.com
(en) Martin Fourcade – Olympic.org
(en) Martin Fourcade – Olympedia
(en) Martin Fourcade – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Martin Fourcade – Frankrikes olympiske komité
(en) Martin Fourcade – FIS (langrenn)
(en) Martin Fourcade – IBU
(en) Martin Fourcade – biathlon.com.ua
fourcadebrothers.fr (fransk)
SC Nordic 66 (fransk)
Skisport365.com - utøverprofil | }} | 4,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hi%E1%BB%87p_Ho%C3%A0 | 2023-02-04 | Hiệp Hoà | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hue', 'Kategori:Vietnamesiske keisere'] | Hiệp Hoà, Nguyen Phuoc Thang (født 1. november 1847 i Huế, død 29. november 1883 samme sted) var keiser fra Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare fire måneder, i perioden 30. juli til 29. november 1883.
Han var broren til den forrige keiseren Tự Đức og da han tiltrådte var landet i krig med Frankrike uten muligheter til å kunne vinne. Det første han måtte gjøre var å skrive ubnder på en fredsavtale som gjorde det nordlige og sentrale Vietnam til et fransk protektorat, etter at Frankrike tidligere hadde erobret Cochinkina i 1867. Han kom i konflikt med de ledende mandarinerne og ble tvunget til å gå av og ta gift. | Hiệp Hoà, Nguyen Phuoc Thang (født 1. november 1847 i Huế, død 29. november 1883 samme sted) var keiser fra Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare fire måneder, i perioden 30. juli til 29. november 1883.
Han var broren til den forrige keiseren Tự Đức og da han tiltrådte var landet i krig med Frankrike uten muligheter til å kunne vinne. Det første han måtte gjøre var å skrive ubnder på en fredsavtale som gjorde det nordlige og sentrale Vietnam til et fransk protektorat, etter at Frankrike tidligere hadde erobret Cochinkina i 1867. Han kom i konflikt med de ledende mandarinerne og ble tvunget til å gå av og ta gift. | Hiệp Hoà, Nguyen Phuoc Thang (født 1. november 1847 i Huế, død 29. | 4,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bedriftsmarked | 2023-02-04 | Bedriftsmarked | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Næringsliv'] | Bedriftsmarked er i vid betydning alle markeder som omfatter levering av produkter eller tjenester til bedrifter, enten kjøpet er råvarer, driftsutstyr, handelsvarer, tjenester eller andre ting.
Mer avgrenset kan det defineres som levering av driftsutstyr eller tjenester til bedrifter. Leverandørene er da vare- eller tjenesteleverandører som tilfører alle typer anleggs- og driftsressurser til bedrifter. Vareeleveringen skjer vanligvis ved å bruke en transport fra selgerbedriften til kjøperen.
| Bedriftsmarked er i vid betydning alle markeder som omfatter levering av produkter eller tjenester til bedrifter, enten kjøpet er råvarer, driftsutstyr, handelsvarer, tjenester eller andre ting.
Mer avgrenset kan det defineres som levering av driftsutstyr eller tjenester til bedrifter. Leverandørene er da vare- eller tjenesteleverandører som tilfører alle typer anleggs- og driftsressurser til bedrifter. Vareeleveringen skjer vanligvis ved å bruke en transport fra selgerbedriften til kjøperen.
== Konstellasjoner ==
Bedriftsmarkedene omfatter mange typer problemstillinger knyttet til økonomiske driftsforhold. Noen av disse er typiske for spesielle bransjer. Produksjonsbedrifter orienterer vanligvis (ofte) sin selgende aktivitet rundt messearrangementer, mens rederier som et annet eksempel bruker skipsagenter eller andre metoder for å skaffe tilstrekkelig mange fraktoppdrag. Innen handel deles aktiviteten mest typisk i engroshandel og detaljhandel som generelle forretningsområder.
== Se også ==
Agenturhandel
Butikk
Industriteknikk
Næringsvirksomhet
Transport | Bedriftsmarked er i vid betydning alle markeder som omfatter levering av produkter eller tjenester til bedrifter, enten kjøpet er råvarer, driftsutstyr, handelsvarer, tjenester eller andre ting. | 4,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Livsfarlig_fangst | 2023-02-04 | Livsfarlig fangst | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokusåper fra USA', 'Kategori:Fiskeprogrammer', 'Kategori:TV-produksjoner på Discovery Channel', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Livsfarlig fangst (orig: Deadliest Catch) er en amerikansk dokusåpe som har gått på Discovery Channel siden 2005. Serien handler om krabbefiske i Beringhavet (kongekrabbe og snøkrabbe). Startstedet for fiskebåtene er Dutch Harbour i Alaska.
I serien følger man en gruppe fiskebåter som fisker på Beringhavet. Serien ble døpt Deadliest Catch fordi yrket medfører har høy sikkerhetsrisiko og konsekvensene av uhell kan være død eller skade på de ulike besetningene.
Kaptein på krabbeskipet Northwestern, Sig Hansen, var gjest hos Skavlan på NRK1 den 12. mars 2010, hvor han blant annet sa at krabbefiskingen i Barentshavet er verdens farligste jobb, nettopp på grunn av den høye risikoen.
| Livsfarlig fangst (orig: Deadliest Catch) er en amerikansk dokusåpe som har gått på Discovery Channel siden 2005. Serien handler om krabbefiske i Beringhavet (kongekrabbe og snøkrabbe). Startstedet for fiskebåtene er Dutch Harbour i Alaska.
I serien følger man en gruppe fiskebåter som fisker på Beringhavet. Serien ble døpt Deadliest Catch fordi yrket medfører har høy sikkerhetsrisiko og konsekvensene av uhell kan være død eller skade på de ulike besetningene.
Kaptein på krabbeskipet Northwestern, Sig Hansen, var gjest hos Skavlan på NRK1 den 12. mars 2010, hvor han blant annet sa at krabbefiskingen i Barentshavet er verdens farligste jobb, nettopp på grunn av den høye risikoen.
== Krabbebåter ==
Serien spilles inn på flere krabbebåter, noen følges i flere sesonger.
^ Mens den første sesongen ble filmet sank FV Big Valley 15. januar 2005, en gang etter 07:34 Alaska Standard Time da kystvakten mottok EPIRBsignal fra henne. Fem av bessetningen på seks omkom, tre av dem ble aldri funnet. Cache Seel var den eneste overlevende. Discovery Channels team på Maverick og Cornelia Marie var de første som filmet området der vrakrestene befant seg, og bekreftet at båten hadde kantret og sunket. Letingen etter krabbebåten vises i episoden "Dead of Winter".
^ Phil Harris ble tvunget til å forlate C. opilio-sesongen i seriens fjerde sesong på grunn av noe som viste seg å være lungeemboli. Murray Gamrath overtok som kaptein. Phil Harris fikk et kraftig slag 29. januar 2010 under filmingen av snøkrabbesesongen for sesong 6 og døde 9. februar 2010 etter komplikasjoner. Derek Ray overtok som kaptein for resten av sesongen.^ Må ikke blandes med manageren for baseballaget St. Louis Cardinals.
^ Nyhammer som er FV «Rollo» sin kaptein, var eldstemann på dekk på «North American» i kongekrabbedelen av sesong 4.
^ FV Time Bandit vises i bakgrunnen av episoden som viser hvordan ting gikk for seg bak kameraene. Den var der båten det ble filmet mest fra i sesong 1 selv om hun aldri ble offisielt identifisert i sesongen.
^ F/V Trailblazer var med i episodene "Man Overboard!" og "Cheating Death" i sesong 3. Hun spilte også en hovedrolle i seriens femte sesong.
^ Det var et filmteam ombord på F/V Vixen, men materiale derfra ble ikke brukt i den amerikanske versjonen av serien selv om noe ble brukt i den internasjonale versjonen.
== Krabbebåter uten egne filmteam ombord ==
== Skip som ikke fisker ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Livsfarlig fangst på Internet Movie Database
(en) Livsfarlig fangst på Metacritic
Offisielt nettsted
(en) Deadliest Catch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Livsfarlig fangst (orig: Deadliest Catch) er en amerikansk dokusåpe som har gått på Discovery Channel siden 2005. Serien handler om krabbefiske i Beringhavet (kongekrabbe og snøkrabbe). | 4,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tambur | 2023-02-04 | Tambur | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Militær musikk', 'Kategori:Militære beskjeftigelser', 'Kategori:Norsk folkemusikk'] | Tambur var dansk-norsk betegnelsen på en militær signaltrommeslager fra 1600-tallet og framover. Tamburer kunne også være bryllupsmusikanter.
| Tambur var dansk-norsk betegnelsen på en militær signaltrommeslager fra 1600-tallet og framover. Tamburer kunne også være bryllupsmusikanter.
== Historikk ==
Tamburer skulle finnes i alle kompanier etter 1628. Tamburen var offentlig embetsmann, oppført med yrke i folketellingene. De militære signalene ble spilt på tamburtromme. Tamburer ble særlig brukt under trettiårskrigen på 1600-tallet, men er kjent minst hundre år tidligere i renessansen. Tamburene omsatte offiserenes muntlige ordre til lydsignaler som soldatene kunne oppfatte på lang avstand. En tambur kunne i gamle dager tegne en kontrakt på ti, tjue eller tretti år. Kongen kunne leie ut regimentene for å tjene penger. Tamburen måtte følge regimentet i Europa, eventuelt sammen med familien.
På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med en tambur og en eller to felespillere i bryllup. Tamburen spilte da bryllups- og andre trommeslåtter som ofte var variasjoner over militære signaler. Tamburer som ikke hadde tilknytning til militære ble gjerne kalt bryllupstamburer.
== Se også ==
Tamburmajor
Tamburin | Tambur var dansk-norsk betegnelsen på en militær signaltrommeslager fra 1600-tallet og framover. Tamburer kunne også være bryllupsmusikanter. | 4,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bestevenner | 2023-02-04 | Bestevenner | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Vinnere av Sølvklumpen'] | Bestevenner er en norsk familiefilm fra 2009 regissert av Christian Lo (hans langfilmdebut) Morten Hovland har skrevet manus.
Filmen handler om de tre bestevenninnene Mette, Naisha og Julie. En dag forsvinner Naisha. Mette og Julie tar saken i egne hender og sniker seg av gårde med nattoget til storbyen, uten noe annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk – en hemmelig beskjed fra Naisha. Slik begynner jakten på Naisha som leder de to jentene inn på det som blir deres livs eventyr.
Bestevenner fikk Norske Kinosjefers Forbunds pris Sølvklumpen for årets beste barnefilm i 2009 og ble også tatt ut til å delta i «Generation Kplus» programmet under Filmfestivalen i Berlin.
| Bestevenner er en norsk familiefilm fra 2009 regissert av Christian Lo (hans langfilmdebut) Morten Hovland har skrevet manus.
Filmen handler om de tre bestevenninnene Mette, Naisha og Julie. En dag forsvinner Naisha. Mette og Julie tar saken i egne hender og sniker seg av gårde med nattoget til storbyen, uten noe annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk – en hemmelig beskjed fra Naisha. Slik begynner jakten på Naisha som leder de to jentene inn på det som blir deres livs eventyr.
Bestevenner fikk Norske Kinosjefers Forbunds pris Sølvklumpen for årets beste barnefilm i 2009 og ble også tatt ut til å delta i «Generation Kplus» programmet under Filmfestivalen i Berlin.
== Rollebesetning ==
Regine Stokkevåg Eide (Mette)
Johanna Ado Girirpio (Naisha)
Live Maria Runde (Julie)
Anders Baasmo Christiansen (butikknisse)
Bjørnar Lysfoss Hagesveen (Nils)
Andrea Bræin Hovig (mamma)
Jonathan Espolin Johnson (pappa)
Tom Larsen (Igor)
Christian Strand (Programleder NRK)
Sigurd Kappeslåen Stuen (Lasse)
Yngve Sørli (vakt på Stortinget)
Per Tofte (Stortingspresidenten)
Ane Dahl Torp (lærer)
Masood Zarin
Jon Øigarden (Innvandrings- og Integreringsminister Abrahamsen)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bestevenner på Internet Movie Database
(no) Bestevenner i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Bestevenner hos Filmfront
(fr) Bestevenner på Allociné
(nl) Bestevenner på MovieMeter
(en) Bestevenner på AllMovie
(en) Bestevenner på Rotten Tomatoes
Filmweb: Filmomtale
Off. nettside | | lengde = 78 | 4,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formue | 2023-02-04 | Formue | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Samfunnsøkonomi', 'Kategori:Selskapsrett', 'Kategori:Økonomiske ord og uttrykk'] | Formue er en betegnelse for den økonomiske verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person disponerer med fradrag av de tilhørende økonomiske forpliktelsene (gjeld).
| Formue er en betegnelse for den økonomiske verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person disponerer med fradrag av de tilhørende økonomiske forpliktelsene (gjeld).
== Skattbar formue ==
Skattbar formue er differansen mellom brutto formue og gjeld og samsvarer nærmest med netto formue. Beregning av skattbar formue baseres på ligningsreglene og er ikke nødvendigvis samsvarende med virkelig formue.
== Virkelig formue ==
Virkelig formue kan baseres på forskjellige typer verdifastsettelse. Kostverdi er den verdien som gir en formue basert på hva anskaffelsen kostet eller den ville kostet på et bestemt tidspunkt. Salgsverdi er den verdien som det er mulig å realisere ved salg av verdien.
== Verdigjenstander ==
Alle formuestyper som er antydet er i prinsippet verdigjenstander, men verdien kan være knyttet forskjellige typer gjenstand. Forbruksgjenstand, bruksgjenstand og samleobjekt er ord som antyder forskjeller i verdier over tid. Bedrifter skriver ned verdien av gjenstander som anskaffes overensstemmende med ligningsreglene på grunn av at de har begrenset funksjonstid, mens verdigjenstander som ikke kan verdifastsettes presist kan ha en sannsynlig salgsverdi.
== Formuesinntekt ==
Formuesinntekt er den inntekten en formue gir. Inntekten kan fremkomme ved forrentning, plassering av en verdi i virksomhet som gir avkastning eller ved salg. Forrentnings- og avkastningsinntekt gir verdiøkning eller utbytte mens salg gir utbetaling for hele verdien, både inntekt og anslått verdi. Anslått verdi kan være anskaffelsesverdi eller en annen verdifastsettelse. Ligningsreglene har bestemmelser om hvordan forskjellige typer formuesinntekt skal beskattes.
== Se også ==
Egenkapital
Investering
Kapital (økonomi)
Skatt
Skatt i Norge
Økonomi | Formue er en betegnelse for den økonomiske verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person disponerer med fradrag av de tilhørende økonomiske forpliktelsene (gjeld). | 4,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakten_p%C3%A5_hukommelsen | 2023-02-04 | Jakten på hukommelsen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Jakten på hukommelsen er en norsk dokumentarfilm fra 2009, regissert av Thomas Lien. Den hadde norsk kinopremiere 20. februar 2009. Filmen handler om Øyvind Aamot, som fikk hukommelsestap, og følger hans «jakt på hukommelsen». For filmen vant Jan Bang, Arve Henriksen og Erik Honoré Kanonprisen 2009 i klassen beste filmmusikk.
| Jakten på hukommelsen er en norsk dokumentarfilm fra 2009, regissert av Thomas Lien. Den hadde norsk kinopremiere 20. februar 2009. Filmen handler om Øyvind Aamot, som fikk hukommelsestap, og følger hans «jakt på hukommelsen». For filmen vant Jan Bang, Arve Henriksen og Erik Honoré Kanonprisen 2009 i klassen beste filmmusikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jakten på hukommelsen på Internet Movie Database
(no) Jakten på hukommelsen i Nasjonalbibliotekets filmografi
(en) Jakten på hukommelsen på AllMovie
(en) Jakten på hukommelsen på Rotten Tomatoes | hos Norsk filmfond. | 4,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefano_Benni | 2023-02-04 | Stefano Benni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Italienske forfattere', 'Kategori:Italienske journalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Novellister', 'Kategori:Personer fra Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stefano Benni (født 12. august 1947 i Bologna) er en italiensk satiriker, poet og journalist.
Bøkene hans har blitt oversatt til over 20 språk og har høstet betraktelig kommersiell suksess. Han har solgt 2,5 millioner eksemplarer av bøkene sine i Italia.
Han har bidratt med tekster til blant annet Panorama (italiensk ukeavis), Linus (magasin), La Repubblica og Il Manifesto. I 1989 regisserte han filmen Musica per vecchi animali.
| Stefano Benni (født 12. august 1947 i Bologna) er en italiensk satiriker, poet og journalist.
Bøkene hans har blitt oversatt til over 20 språk og har høstet betraktelig kommersiell suksess. Han har solgt 2,5 millioner eksemplarer av bøkene sine i Italia.
Han har bidratt med tekster til blant annet Panorama (italiensk ukeavis), Linus (magasin), La Repubblica og Il Manifesto. I 1989 regisserte han filmen Musica per vecchi animali.
== Bibliografi ==
Bar Sport (1976)
Prima o poi l'amore arriva (1981)
Terra! (1983)
I meravigliosi animali di Stranalandia (1984)
Comici spaventati guerrieri (1986)
Il bar sotto il mare (1987)
Baol (1990)
Ballate (1991)
La compagnia dei Celestini (1992)
L'ultima lacrima (1994)
Elianto (1996)
Bar Sport Duemila (1997)
Blues in sedici (1998)
Teatro (1999)
Spiriti (2000)
Dottor Niù, corsivi diabolici per tragedie evitabili (2001)
Saltatempo (2001)
Achille pie' veloce (2003)
Margherita Dolcevita (2005)
Misterioso : viaggio nel silenzio di Thelonious Monk (2005) (med DVD)
La grammatica di Dio (2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Stefano Benni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stefano Benni på Internet Movie Database
(fr) Stefano Benni på Allociné
(en) Stefano Benni hos The Movie Database
(en) Stefano Benni på Discogs
(en) Stefano Benni på MusicBrainz | Stefano Benni (født 12. august 1947 i Bologna) er en italiensk satiriker, poet og journalist. | 4,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Vikene | 2023-02-04 | Gunnar Vikene | ['Kategori:Amanda for beste filmmanus', 'Kategori:Amandaprisen 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske TV-regissører', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens fagpris'] | Gunnar Vikene (født 23. mars 1966) er en norsk filmregissør og manusforfatter.
Han ble tildelt Amandaprisen 2010 i klassen for beste filmmanus sammen med Torun Lian for Vegas og var også nominert i klassen for beste regi. I 2018 mottok han Gullruten i klassen for beste regi i TV-drama for TV 2-serien Grenseland. Han har vært nominert til Kanonprisen 2009 sammen med Torun Lian i klassen for beste manus for Vegas, til Amandaprisen 2015 i klassen for beste regi for Her er Harold og til Gullruten 2022 i klassen for beste regi i TV-drama for Pørni.
| Gunnar Vikene (født 23. mars 1966) er en norsk filmregissør og manusforfatter.
Han ble tildelt Amandaprisen 2010 i klassen for beste filmmanus sammen med Torun Lian for Vegas og var også nominert i klassen for beste regi. I 2018 mottok han Gullruten i klassen for beste regi i TV-drama for TV 2-serien Grenseland. Han har vært nominert til Kanonprisen 2009 sammen med Torun Lian i klassen for beste manus for Vegas, til Amandaprisen 2015 i klassen for beste regi for Her er Harold og til Gullruten 2022 i klassen for beste regi i TV-drama for Pørni.
== Filmografi ==
=== Spillefilmer ===
Himmelfall, manus (med Torun Lian) og regi (2002)
Trigger, regi, (2006)
Vegas, manus (med Torun Lian) og regi (2009)
Her er Harold, manus og regi (2014)
Krigsseileren, manus og regi (2022)
=== Kortfilmer ===
Kinobilletten (1995)
Digre daier (1997)
=== TV-serier ===
Ran, regi 4 episoder (2005)
Det tredje øyet, regi 11 episoder, manus 1 episode (2014-2016)
Grenseland, regi 3 episoder (2017)
Aber Bergen, regi 3 episoder (2018
Okkupert, regi 6 episoder (2019-2020)
Pørni, regi 3 episoder (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gunnar Vikene på Internet Movie Database
(sv) Gunnar Vikene i Svensk Filmdatabas
(da) Gunnar Vikene på Filmdatabasen
(da) Gunnar Vikene på Scope
(fr) Gunnar Vikene på Allociné
(en) Gunnar Vikene på AllMovie
(en) Gunnar Vikene hos The Movie Database | Gunnar Vikene (født 23. mars 1966) er en norsk filmregissør og manusforfatter. | 4,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flate | 2023-02-04 | Flate | ['Kategori:Analytisk geometri', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Overflater', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet. Den kan være overflaten til et tredimensjonalt objekt som for eksempel en kuleflate, eller den kan være mer abstrakt og definert ved matematiske ligninger.
I motsetning til et plan, er en flate i alminnelighet ikke plan eller flat. Derimot vil den være krum definert ved en krumning. Denne geometriske egenskapen ble først systematisk undersøkt av den tyske matematiker og geodet Carl Friedrich Gauss for to hundre år siden.Den nærmeste omegnen rundt hvert punkt på en topologisk flate er identisk med eller kan avbildes på en liten del av et todimensjonalt, euklidsk rom. Det kan benyttes til å koordinatisere punktene i omegnen. Kan også avstand mellom punktene og vinklene mellom linjer i hver omegn bestemmes, vil man kunne beskrive hele flatens egenskaper ved riemannsk geometri. Dette er en generalisering av euklidsk geometri. Hvis de to reelle koordinatene kan erstattes med en kompleks koordinat på en konsistent måte, har man med en Riemann-flate å gjøre. Matematisk sett har disse stor interesse. De kan systematisk klassifiseres ved deres genus som er et uttrykk for deres globale krumning.
Flater kan også defineres mer abstrakt som todimensjonale varieteter eller ved algebraiske funksjoner. Disse flatene vil i alminnelighet ha en mer komplisert topologi og kan skjære gjennom seg selv i singulære punkt eller linjer. Ofte kan de bedre forståes ved å beskrive dem i omsluttende rom med dimensjoner som er større en tre eller i projektive rom.
| En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet. Den kan være overflaten til et tredimensjonalt objekt som for eksempel en kuleflate, eller den kan være mer abstrakt og definert ved matematiske ligninger.
I motsetning til et plan, er en flate i alminnelighet ikke plan eller flat. Derimot vil den være krum definert ved en krumning. Denne geometriske egenskapen ble først systematisk undersøkt av den tyske matematiker og geodet Carl Friedrich Gauss for to hundre år siden.Den nærmeste omegnen rundt hvert punkt på en topologisk flate er identisk med eller kan avbildes på en liten del av et todimensjonalt, euklidsk rom. Det kan benyttes til å koordinatisere punktene i omegnen. Kan også avstand mellom punktene og vinklene mellom linjer i hver omegn bestemmes, vil man kunne beskrive hele flatens egenskaper ved riemannsk geometri. Dette er en generalisering av euklidsk geometri. Hvis de to reelle koordinatene kan erstattes med en kompleks koordinat på en konsistent måte, har man med en Riemann-flate å gjøre. Matematisk sett har disse stor interesse. De kan systematisk klassifiseres ved deres genus som er et uttrykk for deres globale krumning.
Flater kan også defineres mer abstrakt som todimensjonale varieteter eller ved algebraiske funksjoner. Disse flatene vil i alminnelighet ha en mer komplisert topologi og kan skjære gjennom seg selv i singulære punkt eller linjer. Ofte kan de bedre forståes ved å beskrive dem i omsluttende rom med dimensjoner som er større en tre eller i projektive rom.
== Matematisk beskrivelse ==
I et tredimensjonalt, kartesisk koordinatsystem vil en funksjon z = f(x,y) fremstille et punkt som ligger i høyde z over hvert punkt i xy-planet. Den vil derfor beskrive en todimensjonal flate. Er dette en algebraisk funksjon, sies den å beskrive en algebraisk flate.
Et velkjent eksempel er jordoverflaten som kan beskrives ved nullpunktene til polynomet F(x,y,z) = x2 + y2 + z2 - R2 når Jordens radius er R. Ligningen F(x,y,z) = 0 har da de to løsningene z = ± f(x,y) med
f
(
x
,
y
)
=
R
2
−
x
2
−
y
2
{\displaystyle f(x,y)={\sqrt {R^{2}-x^{2}-y^{2}}}}
som dekker hele kuleflaten. Disse to løsningene tilsvarer den nordlige og sydlige del av jordoverflaten med ekvator gitt ved sirkelen x2 + y2 = R2. Ved hjelp av disse to funksjonene kan man på denne måten beskrive hele den krumme flaten ved hjelp av koordinatene x og y som i utgangspunkt beskriver en sirkelskive med radius R i det flate xy-planet.
Alternativt kan man benytte geografiske koordinater som er lengdegrad φ og breddegrad θ. De kartesiske koordinatene til punktene på kuleflaten er da gitt som
x
=
R
sin
θ
cos
ϕ
,
y
=
R
sin
θ
sin
ϕ
,
z
=
R
cos
θ
cos
ϕ
{\displaystyle x=R\sin \theta \cos \phi ,\;\;y=R\sin \theta \sin \phi ,\;\;z=R\cos \theta \cos \phi }
som tilsvarer kulekoordinater for konstant radius. Disse tre funksjonene gir en entydig avbildning av det flate φθ-rektangelet med areal 2π × π på den krumme kuleflaten som selv har et areal lik med 4πR2.
Kuleflaten kan også betraktes som en rotasjonsflate. Den fremkommer generelt fra en gitt kurve z = f(r) ved å rotere denne om z-aksen. Det betyr at man kan erstatte r med kvadratroten av x2 + y2 for å finne ligningen til flaten direkte fra kurveligningen. Den elliptiske paraboloiden z = x2 + y2 er en slik rotasjonsflate.
En annen, velkjent flate er sylinderflaten. Den kan man lage av et flatt rektangel ved å lime sammen to motsatte sider. Hvis man limer sammen begge par med motsatte sider, får man en torus eller smultring. Men da må papiret som benyttes, være elastisk fordi dette er en krum flate. Derimot hvis sammenlimingen skjer i et firedimensjonalt rom, kan stivt papir benyttes og torusen blir en flat flate. Både kuleflaten og torusen er viktige Riemann-flater.
En generell flate kan beskrives ved to koordinater (u,v ). Kan den legges inn i det tredimensjonale, euklidske rommet E3, kan hver punkt på flaten da angis ved posisjonsvektoren
r
(
u
,
v
)
=
x
(
u
,
v
)
i
+
y
(
u
,
v
)
j
+
z
(
u
,
v
)
k
{\displaystyle \mathbf {r} (u,v)=x(u,v)\mathbf {i} +y(u,v)\mathbf {j} +z(u,v)\mathbf {k} }
Disse todimensjonale koordinatene er interne til flaten, mens koordinatene (x,y,z) til rommet hvor flaten befinner seg, sies å være eksterne. Når disse funksjonene er kjent, kan geometrien til flaten beregnes basert på den euklidske geometrien til det omsluttende rommet. Det gir den intrinsikke geometrien til flaten som kan analyseres ved hjelp av de krumlinjete koordinatene (u,v). På den måten oppstår differensiell flategeometri som også gjør det mulig å beregne krumningen til flaten.
=== Normalvektor ===
Hvert punkt på en kurve i det tredimensjonale rommet E3 kan angis ved posisjonsvektoren
r
(
t
)
=
x
(
t
)
i
+
y
(
t
)
j
+
z
(
t
)
k
{\displaystyle \mathbf {r} (t)=x(t)\mathbf {i} +y(t)\mathbf {j} +z(t)\mathbf {k} }
. Enhver tangentvektor til kurven er gitt som
d
r
d
t
=
x
˙
(
t
)
i
+
y
˙
(
t
)
j
+
z
˙
(
t
)
k
{\displaystyle {d\mathbf {r} \over dt}={\dot {x}}(t)\mathbf {i} +{\dot {y}}(t)\mathbf {j} +{\dot {z}}(t)\mathbf {k} }
hvor
x
˙
=
d
x
(
t
)
/
d
t
{\displaystyle {\dot {x}}=dx(t)/dt}
og tilsvarende for de andre deriverte med hensyn på parameteren
t
{\displaystyle t}
. Skal kurven ligge i flaten
z
=
f
(
x
,
y
)
{\displaystyle z=f(x,y)}
må komponentene til kurven oppfylle
z
(
t
)
=
f
(
x
(
t
)
,
y
(
t
)
)
{\displaystyle z(t)=f(x(t),y(t))}
. Derfor er
z
˙
=
f
x
x
˙
+
f
y
y
˙
{\displaystyle {\dot {z}}=f_{x}{\dot {x}}+f_{y}{\dot {y}}}
hvor
f
x
=
∂
f
(
x
,
y
)
/
∂
y
{\displaystyle f_{x}=\partial f(x,y)/\partial y}
og tilsvarende for den partiellderiverte
f
y
{\displaystyle f_{y}}
. Sammenlignes dette med den generelle tangentvektoren, følger det at vektoren
N
=
−
f
x
i
−
f
y
j
+
k
{\displaystyle \mathbf {N} =-f_{x}\mathbf {i} -f_{y}\mathbf {j} +\mathbf {k} }
er vinkelrett på denne,
N
⋅
d
r
d
t
=
0
{\displaystyle \mathbf {N} \cdot {d\mathbf {r} \over dt}=0}
.Da denne nye vektoren er uavhengig av egenskapene til kurven som er benyttet i utledningen, står den i hvert punkt på flaten normalt på alle tangentvektorer til flaten i dette punktet. Derfor sies den å være normalvektoren til flaten i dette punktet.
Ved bruk av høyrehåndsregelen kan man ved bruk av normalvektoren gå rundt en lukket kurve på en entydig måte i hvert punkt på flaten. Hvis denne kurven med sin omgangsretning flyttes kontinuerlig omkring, vil dens omgangsretning overalt være i overensstemmelse med normalvektoren på stedet hvis flaten er orienterbar. Det gjelder for de fleste flater. Kjente unntak er Möbius’ bånd og Kleins flaske.
=== Tangentplan ===
Alle tangentene til kurvene gjennom punktet
r
0
=
(
x
0
,
y
0
,
z
0
)
{\displaystyle \mathbf {r} _{0}=(x_{0},y_{0},z_{0})}
i flaten, ligger i et tangentplan som berører flaten i dette punktet. Da dette planet har normalvektoren N, er det gitt ved ligningen
N
⋅
(
r
−
r
0
)
=
0
{\displaystyle \mathbf {N} \cdot (\mathbf {r} -\mathbf {r} _{0})=0}
.Her angir posisjonsvektoren
r
{\displaystyle \mathbf {r} }
et vilkårlig punkt i planet slik at vektoren
r
−
r
0
{\displaystyle \mathbf {r} -\mathbf {r} _{0}}
ligger i tangentplanet og står derfor vinkelrett på normalvektoren.
Som et eksempel kan man betrakte paraboloiden z = x2 + y2. Her blir fx = 2x og fy = 2y. Det gir direkte ligningen z - z0 = 2x0(x - x0) + 2y0(y - y0) for tangentplanet til paraboloiden. For kuleflaten x2 + y2 + z2 = R2 finner man på samme måte ligningen xx0 + yy0 + yy0 = R2 for tangentplanet i punktet (x0, y0, z0).
== Linjerte flater ==
Man kan generere en sylinderflate ved å bevege en ett linje parallelt med seg selv slik at den går gjennom en gitt, lukket kurve som vanligvis er en sirkel. Likedan kan man lage en kjegleflate ved å la en linje gå gjennom et fast punkt og samtidig løpe gjennom punktene på en gitt, lukket kurve som vanligvis også er en sirkel. Begge disse flatene sies å være linjerte da de inneholder rette linjer.
Generelt kan man definere en linjert flate ved at det finnes interne koordinater (u,v) som gjør det mulig å skrive posisjonsvektoren til flaten som
r
(
u
,
v
)
=
r
1
(
u
)
+
v
r
2
(
u
)
{\displaystyle \mathbf {r} (u,v)=\mathbf {r} _{1}(u)+v\mathbf {r} _{2}(u)}
Når koordinaten u holdes fast, vil variasjon av v beskrive en linje som går fra punktet r1 i retning r2. Denne kalles for en «generatrise» i flaten. For hver ny verdi av u fremkommer en ny slik generatrise ved å variere v. De to funksjonene r1(u) og r2(u) sier hvordan disse linjene skal gå og kalles «direktriser». For en sylinderflate beskriver r1(u) en sirkel, mens r2 er en konstant vektor uavhengig av u. For en kjegleflate forholder det seg omvendt ved at r1 er konstant og r2(u) beskriver en sirkel.
Mens sylinderen og kjeglen begge inneholder en familie med rette linjer, er det andre flater som kan inneholde flere familier. Et eksempel er den hyperbolske paraboloiden
z
=
x
2
a
2
−
y
2
b
2
{\displaystyle z={x^{2} \over a^{2}}-{y^{2} \over b^{2}}}
som er en dobbeltlinjert flate. De to familiene med generatriser kommer frem ved å splitte ligningen i to sett,
x
a
−
y
b
=
z
u
,
x
a
+
y
b
=
u
{\displaystyle {x \over a}-{y \over b}={z \over u},\;\;{x \over a}+{y \over b}=u}
eller
x
a
+
y
b
=
z
v
,
x
a
−
y
b
=
v
{\displaystyle {x \over a}+{y \over b}={z \over v},\;\;{x \over a}-{y \over b}=v}
.hvor u og v er variable parametre. De to ligningene i hvert sett beskriver hver et plan. De to ligningen i hvert sett beskriver hver et plan. Da produktet av dem beskriver hyperboloiden, betyr det at deres skjæringslinje ligger i denne flaten og derfor er en generatrise. Gjennom hvert punkt på flaten går det en generatrise fra hver familie.
Ved å løse disse ligningene med hensyn på de kartesiske koordinatene, finner man
x
=
a
(
u
+
v
)
,
y
=
b
(
u
−
v
)
,
z
=
4
u
v
{\displaystyle x=a(u+v),\;\;y=b(u-v),\;\;z=4uv}
som gir en parametrisering av hyperboloiden. Hvert punkt på den kan da betegnes ved r(u,v) som kan omskrives til
(
x
,
y
,
z
)
=
u
(
a
,
b
,
0
)
+
v
(
a
,
−
b
,
4
u
)
{\displaystyle (x,y,z)=u(a,b,0)+v(a,-b,4u)}
ved å isolere parameteren v. Flaten er derfor linjert med en familie med generatriser i retning (a, -b, 4u). Den andre familien fremkommer ved å la u beskrive generatrisene. De vil da ligge i hyperboloiden med retninger (a, b, 4v). Generatrisene innen hver familie vil ikke skjære hverandre.
Ved koordinattransformasjon x/a - y/b → x, x/a + y/b → y går ligningen til hyperboloiden over til den enklere formen z = xy. En rett linje gjennom et punkt (x0, y0, z0) må da gå parallelt med x- eller y-planet og derfor inneholde punktene
(
x
0
+
u
,
y
0
,
z
0
+
u
y
0
)
=
(
x
0
,
y
0
,
z
0
)
+
u
(
1
,
0
,
y
0
)
{\displaystyle (x_{0}+u,y_{0},z_{0}+uy_{0})=(x_{0},y_{0},z_{0})+u(1,0,y_{0})}
Den siste vektoren her angir retningen til generatrisene i denne familien. Linjene i den andre familien er på samme måte gitt som
(
x
0
,
y
0
+
v
,
z
0
+
v
x
0
)
=
(
x
0
,
y
0
,
z
0
)
+
v
(
0
,
1
,
x
0
)
{\displaystyle (x_{0},y_{0}+v,z_{0}+vx_{0})=(x_{0},y_{0},z_{0})+v(0,1,x_{0})}
Generatrisene tilhørende begge familiene er vist i figuren til høyre. Denne hyperbolske paraboloiden minner mest om en del av en sadelflate.
== Hyperflater ==
Vanligvis tenker man seg en flate som et todimensjonalt, geometrisk objekt som er lagt inn i et rom med tre dimensjoner. Man kan også si litt mer abstrakt at det er en mangfoldighet eller varietetsom har en dimensjon som er én mindre enn det omsluttende rom har. Hvis dette har dimensjon n, så vil en innlagt mangfoldighet med dimensjon n - 1 kalles en hyperflate. Dette tilsvarer definisjonen av et hyperplan i rom med høyere dimensjoner.
På samme måte som vanlige flater er karakterisert ved å være beskrevet implisitt ved en enkel ligning, vil også hyperflater være gitt ved en slik ligning som inneholder koordinatene til det omsluttende rommet. Som et eksempel kan man betrakte ligningen
x
1
2
+
x
2
2
+
⋯
+
x
n
2
=
1
{\displaystyle x_{1}^{2}+x_{2}^{2}+\cdots +x_{n}^{2}=1}
som definerer en hyperflate med dimensjon n - 1 i et n-dimensjonalt rom. I analogi med situasjonen for n = 3, kalles dette for en hyperkuleflate.
== Se også ==
Andregradsflate
Rotasjonsellipsoide
Hyperboloide
Möbius’ bånd
Algebraiske flater
Differensiell flategeometri
== Referanser ==
== Litteratur ==
M. R. Spiegel, Vector Analysis, Schaum's Outline Series, New York, (1959).
E. Kreyzig, Differential Geometry, Dover Publications, New York (1991). ISBN 0-486-66721-9. | En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet. Den kan være overflaten til et tredimensjonalt objekt som for eksempel en kuleflate, eller den kan være mer abstrakt og definert ved matematiske ligninger. | 4,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Jakobsen | 2023-02-04 | Tommy Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Ishockeyspillere for Djurgårdens IF', 'Kategori:Ishockeyspillere for Furuset', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lillehammer IK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lørenskog IK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Spektrum Flyers', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tommy Jakobsen (født 10. desember 1970 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte sist gang i Lørenskog Ishockeyklubb Klubb i GET-ligaen i 2013. Han har tidligere spilt for blant annet Graz 99ers (Østerrike), SC Bern (National Liga A, Sveits), Augsburger Panther, DEG Metro Stars (Deutsche Eishockey Liga, Tyskland), Spektrum Flyers, Lillehammer og Furuset IF i Norge. I tillegg har han også spilt for Djurgården i Sverige.
| Tommy Jakobsen (født 10. desember 1970 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte sist gang i Lørenskog Ishockeyklubb Klubb i GET-ligaen i 2013. Han har tidligere spilt for blant annet Graz 99ers (Østerrike), SC Bern (National Liga A, Sveits), Augsburger Panther, DEG Metro Stars (Deutsche Eishockey Liga, Tyskland), Spektrum Flyers, Lillehammer og Furuset IF i Norge. I tillegg har han også spilt for Djurgården i Sverige.
== De første årene som A-lags spiller ==
I 1985, bare 15 år gammel fikk Tommy sin debut i eliteserien for moderklubben Furuset IF. Her var han i 5 sesonger og spilte i 3 NM-finaler, alle mot VIF (1988,1989,1991). I 89/90-sesongen tok han med Furuset seriemesterskap så vel som NM-gull. Deretter ble det 2 sesonger i Lillehammer IK der han i 1994 som kaptein nok en gang var med på å ta sølv i serien og deretter NM-gull. Etter OL på Lillehammer i 1994 fulgte en sesong i Spektrum Flyers og en sesong i svenske elitserien hos Djurgården.
== Tyskland ==
Fra 1996/97 til 2005/06 spilte han i DEL (Deutsche Eishockey Liga), først i Augsburger Panther og deretter i DEG Metro Stars. I løpet av 10 sesonger i DEL spilte han 481 matcher, scoret 41 mål og hadde 123 assists (164 poeng). I 2002/2003 deltok han i DEL all-star game. I 2005/2006-sesongen tok han med DEG Metro Stars sølvmedalje etter tre strake tap mot Eisbären Berlin i Play-Off finalen. Samme sesong vant han med DEG også den tyske cupfinalen i ishockey .
== Østerrike, Sveits og retur til Norge ==
Etter 06/07-sesongen spilte Tommy Jakobsen for Graz 99ers i den østerrikske ligaen. Allerede før sesongstart ble han av trener Mike Bullard utnevnt til kaptein på laget, noe han forble så lenge han spilte i Graz 99ers. Etter at Graz ikke kvalifiserte seg til play-off i 97/08-sesongen, signerte han 31.01.2008 for SC Bern. I mars samme år signerte han igjen for Graz. I 2009 returnerte Tommy til Norge, og signerte en toårskontrakt for Lørenskog Ishockey Klubb.
== Landslaget ==
Tommy Jakobsen debuterte på A-landslaget i 1989. Totalt har han spilt 304 landskamper og var i mange år kaptein på det norske landslaget. Med sine 136 kamper er Tommy Jakobsen den norske ishockey-spilleren med flest offisielle landskamper (OL og VM kamper). Han har deltatt i 18 verdensmesterskap (verdensrekord!), 13 A VM, 5 B VM og 3 vinter-OL for Norge ; OL 1992 i Albertville, OL 1994 på Lillehammer, og i OL 2010 i Vancouver der han som første ishockeyspiller var norsk flaggbærer.
Under VM i Tyskland i 2010 ble Tommy Jakobsen tildelt matchstraff i kampen mot Canada i mellomrunden etter at han hadde taklet en av dommerne. Han hevdet selv at det var et uhell. IIFH besluttet deretter å utestenge ham fra videre spill i turneringen.
== Utmerkelser ==
Han fikk Gullpucken i 2003 og 2005 som er utmerkelsen for årets beste norske ishockeyspiller.
Under ishockey A-VM i 2007 og 2009 ble han valgt som "Top-3-Player on Team" på Norges lag.
Under B-VM i 1998,2003 og 2005 fikk han utmerkelsen "Best Defence Man".
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tommy Jakobsen – Olympedia
(en) Tommy Jakobsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tommy Jakobsen – Eurohockey.com
(en) Tommy Jakobsen – Hockeydb.com
(en) Tommy Jakobsen – Eliteprospects.com | Tommy Jakobsen (født 10. desember 1970 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. | 4,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daltons_lov | 2023-02-04 | Daltons lov | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gasslover', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Termodynamikk'] | Daltons lov er en empirisk lov innen naturvitenskapen som sier at det totale trykket i en gassblanding er lik summen av partialtrykket fra de gassene som er i blandingen. Loven ble fremsatt i 1802 av den engelske vitenskapsmannen John Dalton.
Matematisk kan man uttrykke loven som summen av trykket av alle gassene i en blanding,
P
=
∑
i
P
i
{\displaystyle P=\sum _{i}P_{i}}
hvor Pi representerer partialtrykket til i - te komponent i blandingen. Denne sammenhengen forutsetter at det ikke er noen interaksjoner mellom molekylene i gassblandingen slik at den oppfører seg som en ideell gass.
| Daltons lov er en empirisk lov innen naturvitenskapen som sier at det totale trykket i en gassblanding er lik summen av partialtrykket fra de gassene som er i blandingen. Loven ble fremsatt i 1802 av den engelske vitenskapsmannen John Dalton.
Matematisk kan man uttrykke loven som summen av trykket av alle gassene i en blanding,
P
=
∑
i
P
i
{\displaystyle P=\sum _{i}P_{i}}
hvor Pi representerer partialtrykket til i - te komponent i blandingen. Denne sammenhengen forutsetter at det ikke er noen interaksjoner mellom molekylene i gassblandingen slik at den oppfører seg som en ideell gass.
== Ideell blanding ==
I dette tilfellet vil hver komponent ha partialtrykket PiV = n i RT hvor R er den universelle gasskonstanten. Det totale antall partikler i gassen er n = ∑ni slik at konsentrasjonen til i - te komponent blir xi = ni /n. Hvis denne komponenten har molar masse Mi , er massen av alle partiklene i gassen m = ∑ni M i . Uttrykt ved den midlere molare masse
M
=
∑
i
x
i
M
i
{\displaystyle M=\sum _{i}x_{i}M_{i}}
er derfor gassens masse m = nM. Tilstandsligningen til gassblandingen PV = ∑ni RT = n RT kan da også skrives som
P
=
ρ
R
s
T
{\displaystyle P=\rho R_{s}T}
når man benytter midlere massetetthet ρ = m/V og innfører den spesifikke gasskonstanten Rs = R /M. Dermed er tilstandsligningen for blandingen den samme som for en ren, ideell gass.
=== Eksempel: Luft ===
Tørr luft består av 21% oksygen O2 og 79% nitrogen N2 når vi ser bort fra de andre gassene. For standard trykk og temperatur når totaltrykket P = 100 kPa, vil da partialtrykket for oksygen være PO2 = 21 kPa og for nitrogen PN2 = 79 kPa.
Den molare massen for oxygen er MO2 = 2×16 g/mol og for nitrogen MN2 = 2×14 g/mol slik at den midlere molare masse for luft blir
M = (0,2×32 + 0,8×28) g/mol = 28,8 g/molHerav følger nå den spesifikke gasskonstanten for luft,
Rs = 8,314 J/mol K ÷ 28,8 g/mol= 287 J/kg KVed romtemperatur er dermed tettheten til luften ρ = 100 kPa/(287 J/kg K × 293 K) = 1,2 kg/m3.
== Referanser ==
== Litteratur ==
P.A. Rock, Chemical Thermodynamics, University Science Books, Oxford (1983). ISBN 0-19-855712-5. | Daltons lov er en empirisk lov innen naturvitenskapen som sier at det totale trykket i en gassblanding er lik summen av partialtrykket fra de gassene som er i blandingen. G. | 4,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conrad_Mohr | 2023-02-04 | Conrad Mohr | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handelsfolk', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Conrad Mohr (født 4. januar 1849 i Bergen, død 3. oktober 1926 i Bad Kissingen i Bayern i Tyskland) var en norsk forretningsmann og legatstifter.
| Conrad Mohr (født 4. januar 1849 i Bergen, død 3. oktober 1926 i Bad Kissingen i Bayern i Tyskland) var en norsk forretningsmann og legatstifter.
== Familie ==
Conrad Mohr var sønn av kjøpmann Wilhelm Mohr (1820–1880) og Antoinette Ulrikke Mowinckel (1823–1894) og bror av embetsmannen August Christian Mohr (1847-1918). Han giftet seg for 1. gang 10. juli 1873 med Julie Cecilie Løberg (1854–1875) og for 2. gang 18. april 1879 med Agnete Katharine Kroepelien (1861–1905). Med henne fikk han sønnene godseier Wilhelm Mohr (1886–1978) og geograf Anton Mohr (1890–1968). Gift for tredje gang 15. februar 1907 med Aslaug Nyquist (1879-1959).
== Forretningsvirksomhet ==
Etter å ha fått en grundig handelsutdannelse trådte han i 1877 inn i det bergenske firmaet Aug. C. Mohr & Søn. Etter farens død i 1880 ble han sjef for firmaet sammen med onkelen Anthon Mohr. Etter onkelens død i 1890 ble han eneinnehaver, men opptok Christian Magnus Kjær som kompanjong i 1897. I 1902 trådte han ut av firmaet. I Mohrs tid ble firmaet opparbeidet til å være Norges største kornimportør, særlig ved å utnytte kornmarkedene ved Svartehavet.
== Conrad Mohrs legat ==
24. september 1917 stiftet Mohr «Conrad Mohrs legat» med en egenkapital på én million kroner. Rentene av legatet skulle anvendes til reisestipender for forfattere, skuespillere, malere, billedhuggere og journalister, samt for personer som ville studere sosialismen. Forslag til utdeling skulle komme fra bestyrelsen i Norsk forfatterforening, Norsk Skuespillerforbund, Bildende kunstnere, Norges presseforbund og Norges sosialdemokratiske arbeiderparti. Legatet ble senere slått sammen med A.C. Houens legat og heter i dag Anton Christian Houens og Conrad Mohrs legat for kunstnere.
== Utmerkelser ==
Conrad Mohr ble i 1887 utnevnt til tysk konsul og hadde ofte befatning med den tyske keiser Wilhelm II under dennes reiser i Norge. I 1918 ble han tysk generalkonsul. Et portretthode av ham, utført av Sofus Madsen, står ved Lille Lungegårdsvann i Bergen. Conrad Mohrs vei på Minde i Bergen er oppkalt etter ham.
== Kilder ==
Illustreret norsk konversationsleksikon, bind V, sp. 820–21. Kristiania: Aschehoug, 1912.
Salmonsens leksikon, Anden Udgave, bind XVII, s. 162. København: J. H. Schultz, 1924.
== Litteratur ==
A. M. Wiesener: Slegten Mohr fra Bevern. Bergen: John Griegs bogtr., 1909.
Christian Mohr: Familien Mohr fra Bergen. Oslo, 1953.
Wilhelm Mohr: Mine livserindringer. John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1969.
== Eksterne lenker ==
Anton Christian Houens og Conrad Mohrs legat for kunstnere
Slektsside for Aslaug Nyquist | Conrad Mohr (født 4. januar 1849 i Bergen, død 3. | 4,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stara_Zagora | 2023-02-04 | Stara Zagora | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bulgariastubber', 'Kategori:Byer i Bulgaria', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stara Zagora oblast', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Stara Zagora (bulgarsk: Стара Загора) er Bulgarias sjette største by, med om lag 160 000 innbyggere. Det bulgarske ølet Zagorka stammer fra denne byen.
| Stara Zagora (bulgarsk: Стара Загора) er Bulgarias sjette største by, med om lag 160 000 innbyggere. Det bulgarske ølet Zagorka stammer fra denne byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stara Zagora – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stara Zagora (bulgarsk: Стара Загора) er Bulgarias sjette største by, med om lag 160 000 innbyggere. Det bulgarske ølet Zagorka stammer fra denne byen. | 4,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Pedersen | 2023-02-04 | Oscar Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1913', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske ingeniører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Oscar Eugen Nicolai Pedersen (født 6. november 1857 i Fredrikshald, død 5. mars 1913 i Holmenkollen i Aker) var en norsk ingeniør og industrileder.
Han begynte som ingeniør ved Hafslunds sulfittfabrikk. Etter Pedersens råd kjøpte firmaet The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. i 1890 Borregaard med Sarpsfossen ved Sarpsborg for å starte cellulosefabrikasjon i stor stil. Han ble selv direktør for denne bedriften, og hadde bolig på Borregaard hovedgård. Etter sin død ble han etterfulgt av broren Nils Pedersen.
Oscar Pedersens vei i Sarpsborg, som passerer mellom Borregaard Fabrikker og Borregaard Hovedgård, er oppkalt etter ham.
| Oscar Eugen Nicolai Pedersen (født 6. november 1857 i Fredrikshald, død 5. mars 1913 i Holmenkollen i Aker) var en norsk ingeniør og industrileder.
Han begynte som ingeniør ved Hafslunds sulfittfabrikk. Etter Pedersens råd kjøpte firmaet The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. i 1890 Borregaard med Sarpsfossen ved Sarpsborg for å starte cellulosefabrikasjon i stor stil. Han ble selv direktør for denne bedriften, og hadde bolig på Borregaard hovedgård. Etter sin død ble han etterfulgt av broren Nils Pedersen.
Oscar Pedersens vei i Sarpsborg, som passerer mellom Borregaard Fabrikker og Borregaard Hovedgård, er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Kilder ==
Illustreret norsk konversationsleksikon, bind V, sp. 1619. Kristiania: Aschehoug, 1912.
Utdypende artikkel på SNL | Oscar Eugen Nicolai Pedersen (født 6. november 1857 i Fredrikshald, død 5. | 4,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anfinn_Kallsbergs_f%C3%B8rste_regjering | 2023-02-04 | Anfinn Kallsbergs første regjering | ['Kategori:1998 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Anfinn Kallsbergs første regjering var Færøyenes regjering fra 15. mai 1998 til 6. juni 2002. Den var en koalisjon mellom Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, ledet av Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin. På færøysk kalles den vanligvis fullveldislandsstýrið, «suverenitetsregjeringen», fordi den hadde utvidet færøysk selvstyre og en folkeavstemning om forholdet til Danmark som sitt viktigste mål. En folkeavstemning ble oppgitt i 2001, men i 2005 fikk det færøyske hjemmestyret tilført større myndighet, og ble tettere involvert i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
| Anfinn Kallsbergs første regjering var Færøyenes regjering fra 15. mai 1998 til 6. juni 2002. Den var en koalisjon mellom Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, ledet av Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin. På færøysk kalles den vanligvis fullveldislandsstýrið, «suverenitetsregjeringen», fordi den hadde utvidet færøysk selvstyre og en folkeavstemning om forholdet til Danmark som sitt viktigste mål. En folkeavstemning ble oppgitt i 2001, men i 2005 fikk det færøyske hjemmestyret tilført større myndighet, og ble tettere involvert i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
== Referanser == | Anfinn Kallsbergs første regjering var Færøyenes regjering fra 15. mai 1998 til 6. | 4,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Langaard | 2023-02-04 | Christian Langaard | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. august', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filantroper', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske styregrossister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922 i samme by) var en norsk forretningsmann og mesén (velgjører for kunsten), kjent for å ha ledet Frydenlunds Bryggeri fra 1891 til 1916 og for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.
| Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922 i samme by) var en norsk forretningsmann og mesén (velgjører for kunsten), kjent for å ha ledet Frydenlunds Bryggeri fra 1891 til 1916 og for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.
== Bryggeridrift ==
Christian Langaard var sønn av Mads Langaard (1815–91), grunnleggeren av Frydenlunds Bryggeri. Etter å ha utdannet seg som handelsmann i Norge studerte han fra 1870 til 1873 ved den bayerske bryggeriskole i tyske Freising. I 1873 ble han soussjef i bryggeriet og, etter farens død i 1891, også medeier og ny leder for bryggeriet og Follum tresliperi. Ved siden av dette ble han etter hvert medeier og til dels leder i en rekke andre større industriforetak, og blant annet styremedlem fra 1889 til 1910 i Christiania Smørfabrik, opprinnelig kalt Aug. Pellerin et fils etter den franske smørekspert og kunstsamler Auguste Pellerin (1853–1929). Langaard ga seg som leder av Frydenlund i 1916 og ble etterfulgt av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) som i 1891 hadde stiftet det bergenske Hansa bryggeri.
== Kunstvenn ==
Langaard var i mange år formann i Kristiania kunstforening (etablert 1836) og styreformann i Kunstindustrimuseet (innviet 1903). For Nationaltheatret (åpnet 1899) var han styremedlem fra 1889 og gjennom byggeperioden. På sin egen 60-årsdag i 1909 forærte han en stor samling gamle figurtepper til Kunstindustrimuseet, som i 1923 testamentarisk overtok hans samlinger av sølvarbeider, møbler, porselen og andre saker. Langaard, som fra 1916 satt i Nasjonalgalleriets råd, testamenterte galleriet sin samling av flamske og hollandske mestere. Han var med på å stifte «Nationalgaleriets Venner» i 1917 og «Foreningen for fransk kunst» i 1918.
== Familie ==
Han var sønn av Mads Langaard (1815–91) og Lovise Jakobine Knudsen (1824–1904). Han bodde i 1865 Lille Parkvei 3 i «Grottebakken», etter Christians morfar, salmaker Knud Knudsen (1805–73), som også eide nr. 5. I 1877 giftet Christian seg med sin kusine, Ellevine (Ella) Marie Langaard (1857–90), datter av farbroren Conrad Langaard (1823–97), som laget tobakk. De flyttet fra Grottebakken til Universitetsgata. Blant deres barn:
Lovise Langaard (1878–1966), gift 1901 med grosserer Christian Theodor Radich (1873–1942)
Mads Conrad Langaard (1881–1950), rittmester, gift 1909 med operasangeren Borghild Bryhn (1884–1939) som virket ved Nationaltheatret 1909–16
Andrea Langaard (1883–) gift 1911 med botaniker og Roma-ambassadør Jørgen Brunchorst (1862–1917)
Knut Christian Langaard (1886-1965), gift første gang med Elisif Fearnley (1889-1954), og andre gang (cirka 1928) med skuespilleren Ingrid (Linge) Cappelen (1905-1981)Christians kone døde i 1890. Faren døde i 1891 og Christian og barna overtok eiendommen Rolighed på Langaardsløkken som faren hadde kjøpt i 1877. Christian giftet seg igjen i 1894 med Anna Louise Paaske (1858–1949). Familien flyttet i 1898 inn i den nybygde villa med adresse Professor Dahls gate 32, som erstattet det gamle våningshuset på Langaardsløkken. Her fikk han også plass til kunstsamlingene sine. Blant deres barn:
Johan Henrik Langaard (1899–1988) ble kunsthistoriker, fra 1929 ansatt ved Nasjonalmuseet. Gift 1944–48 med kunsthistoriker og Edvard Munch-kjenner Ingrid Lindbäck Langaard (1897–1992).
== Utmerkelser ==
1914 St. Olavs Orden, kommandør i første klasse
den spanske Isabella den katolskes orden
ridder av den danske Dannebrogsordenen
ridder av den svenske Vasaordenen
ridder av den franske Æreslegionen
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens leksikon, Anden Udgave, bind XV, s. 397. København: J. H. Schultz, 1923.
Bodil Sørensen, Christian Langaard i Norsk biografisk leksikon.
C.J. Hambro (1934). Frydenlunds bryggeri: træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar. Oslo: Grøndahl. s. 86–96.
Chr. Langaards samlinger av malerkunst og kunsthaandverk fra fortiden. To bind. Gyldendal, 1913. Tekster av Harry Fett, Heinrich Grosch, Emil Hannover, Karl Madsen og Jens Thiis
Jørstad, Finn R. (1928-) (2008). "Yderst fortjenestefuldt": fire norske kunstsamlere og meséner: Olaf Schou, Rasmus Meyer, Einar Lunde, Chr. Langaard. Bergen: Kræmmerhusets forl. ISBN 9788292516102.
== Eksterne lenker ==
Bilder av Christian Langaard 1920, Oslo Museum | Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. | 4,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angerfist | 2023-02-04 | Angerfist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske DJer', 'Kategori:Nederlandske musikere', 'Kategori:Personer fra Almere'] | Danny Masseling (født 20. juni 1981 i Almere, Nederland), best kjent som Angerfist, er DJ og produsent av hardcoremusikk.
| Danny Masseling (født 20. juni 1981 i Almere, Nederland), best kjent som Angerfist, er DJ og produsent av hardcoremusikk.
== Karriere ==
Masselings karrière begynte i 2001, da han sendte en demotape til DJ Buzz Fuzz, leder av BZRK Records. Buzz likte båndet og signerte Masseling, som fikk gitt ut sine første EP s under navnet 'Menace II Society' og 'Angerfist'. Han oppnådde raskt respekt innenfor nustyle gabber / hardcoremiljøet for sitt kompromissløse, voldelige og aggressive lydbilde, preget av basstrommer som er ekstreme selv innenfor gabber musikk. Han har også gitt ut plater under artistaliasene 'Kid Morbid', 'Bloodcage', 'Floorcrushers' (Hardstyle) og 'Denekamps Gespuis' (som var engangsalias for et gimmick-spor)
Angerfist-imaget berører ofte emner som seriemorder og psychopathisme: Medlemmer av live-mannskapet opptrer i Jason Voorhees - hockey masker på scenen (en gimmick som også brukes av den italienske hardcoregruppen Art of Fighters, selv om de hevder de begynte å bruke den først), sportitler består av fraser somManiac Killa (gal morder),Murder Incorporated ("Drap AS") ellerCriminally Insane (kriminelt gal), og deres offisielle inneholdt en "Sicko Corner", som inneholder gyselig fan-bidratt poesi, som siden hevdes å være "en form for kunst & ferdighet ".25. mars 2006 ble Angerfist's første album Pissin' Razorbladez utgitt. Dette inneholdt alle hans tidligere største hits.
I mars 2008 ble Angerfists nyeste album, Mutilate, gitt ut på plateselskapet Masters of Hardcore.
== Angerfist som gruppe ==
Fordi Masseling ikke klarte håndtere et live show alene, spurte han om hjelp av noen venner av seg, for å danne Angerfist, som skulle være en live-opptreden. Nå består Angerfist av tre personer:
DJ Angerfist (Danny Masseling)
Crucifier (Grzegorz Luzynski)
MC Prozac
== Diskografi ==
-Bloody Beaver(2009)
== Remixer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Angerfist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Angerfist på Discogs
(en) Angerfist på MusicBrainz
(en) Angerfist på SoundCloud
(en) Angerfist på Spotify
(en) Angerfist på Songkick
(en) Angerfist på AllMusic | Danny Masseling (født 20. juni 1981 i Almere, Nederland), best kjent som Angerfist, er DJ og produsent av hardcoremusikk. | 4,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deepika_Padukone | 2023-02-04 | Deepika Padukone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Indiske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bangalore', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Deepika Padukone (født 5. januar 1986 i København) er en indisk modell og skuespiller i Bollywood. Faren hennes var badmintonspiller og moren reisende agent. Padukone ble født i København, men familien flyttet til Bangalore, Karnataka, India da hun var elleve måneder gammel. Hennes morsmål er derfor konkani. Padukone har en søster som heter Anisha Padukone og en bror som heter Arjun Padukone.
Padukone gjorde sin filmdebut i 2006 med den kannada-språklige filmen Aishwarya. Året etter spilte hun den kvinnelige hovedrollen i reinkarnasjonsmelodramaet Om Shanti Om. Filmen ble en stor kommersiell suksess og Padukone vant Filmfare Award for beste kvinnelige debut. Hun ble senere kjent for å portrettere moderne, selvstendige kvinner i flere kommersielt vellykkede filmer, inkludert den romantiske filmen Love Aaj Kal fra 2009, komedien Housefull fra 2010, den romantiske komedien Cocktail fra 2012 og Yeh Jawaani Hai Deewani (den tredje høyeste innbringende bollywood-filmen gjennom tidene) og Chennai Express fra 2013.
| Deepika Padukone (født 5. januar 1986 i København) er en indisk modell og skuespiller i Bollywood. Faren hennes var badmintonspiller og moren reisende agent. Padukone ble født i København, men familien flyttet til Bangalore, Karnataka, India da hun var elleve måneder gammel. Hennes morsmål er derfor konkani. Padukone har en søster som heter Anisha Padukone og en bror som heter Arjun Padukone.
Padukone gjorde sin filmdebut i 2006 med den kannada-språklige filmen Aishwarya. Året etter spilte hun den kvinnelige hovedrollen i reinkarnasjonsmelodramaet Om Shanti Om. Filmen ble en stor kommersiell suksess og Padukone vant Filmfare Award for beste kvinnelige debut. Hun ble senere kjent for å portrettere moderne, selvstendige kvinner i flere kommersielt vellykkede filmer, inkludert den romantiske filmen Love Aaj Kal fra 2009, komedien Housefull fra 2010, den romantiske komedien Cocktail fra 2012 og Yeh Jawaani Hai Deewani (den tredje høyeste innbringende bollywood-filmen gjennom tidene) og Chennai Express fra 2013.
== Karriere ==
=== Tidlig modellkarriere, fram til 2006 ===
Padukone begynte som modell da hun var åtte år gammel, men tok en pause da hun gikk på videregående skole. Hun gjenopptok karrièren under høgskolestudiene.
== Filmografi ==
2006 Aishwarya
2007 Om Shanti Om
2008 Bachna Ae Haseeno
2009 Chandni Chowk To China
2009 Billu
2009 Love Aaj Kal
2009 Main Aurr Mrs Khanna
2009 Love 4 Ever
2010 Karthik Calling
2010 Housefull
2010 Lafangey Parindey
2010 Break Ke Baad
2010 Khelein Hum Jee Jaan Sey
2011 Dum Maro Dum
2011 Aarakshan
2011 Desi Boyz
2012 Cocktail
2013 Race 2
2013 Yeh Jawani Hai Deewani
2013 Chennai Express
2013 Ram Leela
2013 Kochadaiyaan
2014 Happy New Year
2014 Finding Fanny Fernendes
2018 Patmavat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deepika Padukone på Internet Movie Database
(sv) Deepika Padukone i Svensk Filmdatabas
(da) Deepika Padukone på Filmdatabasen
(fr) Deepika Padukone på Allociné
(en) Deepika Padukone på AllMovie
(en) Deepika Padukone hos Rotten Tomatoes
(en) Deepika Padukone hos The Movie Database | Deepika Padukone (født 5. januar 1986 i København) er en indisk modell og skuespiller i Bollywood. | 4,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edmund_Joensens_andre_regjering | 2023-02-04 | Edmund Joensens andre regjering | ['Kategori:1996 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Edmund Joensens andre regjering var Færøyenes regjering fra 11. juni 1996 til 15. mai 1998. Regjeringen var utgått av Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin med Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef. Regjeringen ble dannet som følge av at Javnaðarflokkurin trakk sin parlamentariske støtte til Joensens første regjering i 1996. I 1997 brøt Sjálvstýrisflokkurin med regjeringen over saken om Vágatunnilin. Regjeringen ble sittende frem til den mistet sitt parlamentariske grunnlag ved lagtingsvalget i april 1998.
| Edmund Joensens andre regjering var Færøyenes regjering fra 11. juni 1996 til 15. mai 1998. Regjeringen var utgått av Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin med Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef. Regjeringen ble dannet som følge av at Javnaðarflokkurin trakk sin parlamentariske støtte til Joensens første regjering i 1996. I 1997 brøt Sjálvstýrisflokkurin med regjeringen over saken om Vágatunnilin. Regjeringen ble sittende frem til den mistet sitt parlamentariske grunnlag ved lagtingsvalget i april 1998.
== Referanser == | Edmund Joensens andre regjering var Færøyenes regjering fra 11. juni 1996 til 15. | 4,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suspilne_movlennja | 2023-02-04 | Suspilne movlennja | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske kringkastingsunion', 'Kategori:Ukrainske selskaper'] | Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap (ukrainsk: Національна суспільна телерадіокомпанія України – norsk transkripsjon: Natsionalna suspilna teleradiokompanija Ukraïny, ukrainsk kortform: Суспільне мовлення, norsk: Suspilne movlennja – allmennkringkasting), markedsført som Suspilne movlennja (allmennkringkasting, direkte oversatt: offentlig tale), Suspilne (offentlig) og UA:PBC, er Ukrainas offentlige allmennkringkaster. Kringkasteren drifter to nasjonale tv-kanaler og fire nasjonale radiokanaler i Ukraina. Organisasjonens flaggskipskanal er Persjyj (ukrainsk: Перший, norsk: første).
Suspilne ble etablert 8. april 2015 og gjennomgikk deretter en videre omorganisering frem til Suspilne formelt ble registrert 19. januar 2017. Samme dag tok Suspilne over for forgjengeren NTU (Natsionalna telekompanija Ukraïny), som ble stiftet i 1995. Kringkasteren ble først markedsført under navnet UA:PBC, men ble senere omdøpt og markedsført under sitt nåværende navn fra 23. mai 2022.
| Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap (ukrainsk: Національна суспільна телерадіокомпанія України – norsk transkripsjon: Natsionalna suspilna teleradiokompanija Ukraïny, ukrainsk kortform: Суспільне мовлення, norsk: Suspilne movlennja – allmennkringkasting), markedsført som Suspilne movlennja (allmennkringkasting, direkte oversatt: offentlig tale), Suspilne (offentlig) og UA:PBC, er Ukrainas offentlige allmennkringkaster. Kringkasteren drifter to nasjonale tv-kanaler og fire nasjonale radiokanaler i Ukraina. Organisasjonens flaggskipskanal er Persjyj (ukrainsk: Перший, norsk: første).
Suspilne ble etablert 8. april 2015 og gjennomgikk deretter en videre omorganisering frem til Suspilne formelt ble registrert 19. januar 2017. Samme dag tok Suspilne over for forgjengeren NTU (Natsionalna telekompanija Ukraïny), som ble stiftet i 1995. Kringkasteren ble først markedsført under navnet UA:PBC, men ble senere omdøpt og markedsført under sitt nåværende navn fra 23. mai 2022.
== Historikk ==
=== Radiosendinger ===
Radio Ukraina var Ukrainas statlige radiokanal og opererte uavhengig av UT frem til Sovjetunionens oppløsning i begynnelsen av 1990-årene. Radiokanalen startet sine sendinger i Kharkiv i 1924, og sendingene ble utvidet til hele landet i 1928. Radiosendingene hadde base i Kharkiv fram til 1934, da radiokanalen flyttet sitt hovedkvarter til landets nye hovedstad, Kyiv.
=== Fjernsynssendinger ===
De første offisielle tv-prøvesendingene i Ukraina kom fra et lite studio i Kyiv 1. februar 1939. Programmet varte i 40 minutter og viste et portrett av Sergo Ordzjonikidze. Prøvesendingene ble avbrutt på grunn av andre verdenskrig, men ble gjenopptatt noen år etter krigen. 6. november 1951 gikk kanalen under navnet Kyiv telesenter og sendte den patriotiske filmen Den fine glød. Den 1. mai 1952 sendte kanalen en konsert, filmet i Kyiv telesenters eneste studio, Studio B. Frem til 1953 sendte tv-kanalen enten en dokumentar eller film to ganger daglig, men i 1953 startet tv-kanalen opp med ordinære sendinger. I 1965 ble den nasjonale tv-kanalen Ukrainske Telebatsjennja (UT) etablert.I 1995 ble UT og Radio Ukraine slått sammen til et felles, statlig kringkastingsselskap kalt NTU (ukrainsk: Національна Телекомпанія України – Natsionalna telekompanija Ukraïny ). Etter Den ukrainske revolusjonen i 2014 ble den gamle statskringkasteren omorgansiert fra en tung og omfattende «sovjet-institusjon» til en moderne mediebedrift. Det nye selskapet, Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap ble etablert 8. april 2015. Siden ble det omorganisert videre og formelt registrert 19. januar 2017 under forkortelsen UA:PBC. Samme dag tok den nye kringkasteren over for NTU. Den nye kringkasteren fikk sitt første store oppdrag da den arrangerte Eurovision Song Contest i Kyiv i mai samme år.
I 2019 ble UA:PBC omdøpt til Suspilne (ukrainsk for offentlig), og det nye merkevarenavnet tok gradvis over som det offentlige navnet all offentlig kommunikasjon. Hele selskapet går fra 2022 under navnet Суспільне мовлення (norsk: Suspilne movlennja – allmennkringkastning).
== Fjernsyn ==
Suspilne drifter to riksdekkende tv-kanaler og 24 regionale tv-kanaler:
=== Riksdekkende ===
Persjyj – Ukrainas første og eldste tv-kanal. I dag en allmennkanal som henvender seg til et bredt publikum med nyheter, underholdning, kultur, debatt og idrett.
Suspilne Kultura – kanal med fokus på kultur, musikk, underholdning, dokumentarer, forskning, barneprogrammer og analyser.
=== Regionale kanaler ===
Suspilne Krym (Den autonome republikken Krim)
Suspilne Tsjerkasy (tidligere Ros) (Tsjerkasy oblast)
Suspilne Tsjernihiv (tidligere Siver) (Tsjernihiv oblast)
Suspilne Bukovyna (tidligere Bukovyna) (Tsjernivtsi oblast)
Suspilne Donbas (tidligere DoTB in Donetsk oblast, og LOT i Luhansk oblast) (Donetsk og Luhansk oblast)
Suspilne Dnipro (tidligere 51) (Dnipropetrovsk oblast)
Suspilne Karpaty (tidligere Karpaty) (Ivano-Frankivsk oblast)
Suspilne Kharkiv (tidligere OTB) (Kharkiv oblast)
Suspilne Kherson (tidligere Skifiya) (Kherson oblast)
Suspilne Podillja (tidligere Podillja-Centr) (Khmelnytskyj oblast)
Suspilne Kyiv (tidligere Centralnyj Kanal) (Kyiv og Kyiv oblast)
Suspilne Kropyvnytskyj (tidligere Kirovohrad) (Kirovohrad oblast)
Suspilne Lviv (tidligere TRC Lviv) (Lviv oblast)
Suspilne Mykolajiv (tidligere Mykolajiv) (Mykolajiv oblast)
Suspilne Odesa (tidligere ODT) (Odesa oblast)
Suspilne Poltava (tidligere Ltava) (Poltava oblast)
Suspilne Rivne (tidligere RTB) (Rivne oblast)
Suspilne Sumy (Sumy oblast)
Suspilne Ternopil (tidligere TTB) (Ternopil oblast)
Suspilne Vinntysa (tidligere Vintera) (Vinnytsia oblast)
Suspilne Volyn (tidligere Nova Volyn) (Volyn oblast)
Suspilne Zakarpattja (tidligere Tysa-1) (Zakarpatska oblast)
Suspilne Zaporizjzja (tidligere Zaporizjzja) (Zaporizjzja oblast)
Suspilne Zjytomyr (tidligere Zjytomyr) (Zjytomyr oblast)
== Radio ==
Suspilne kringkaster på tre riksdekkende og én internasjonal radiokanal: Ukrainsk radio (førstekanalen, UR-1), Radio «Promin», Radio «Kultur» og Radio Ukraine International. De regionale radiokanalene har egne sendeflater på UR-1.
Det ukrainske radiodirektoratet er en underdivisjon av Suspilne og omfatter de fire radiokanalen, Det ukrainske radiohuset og opptakshuset til Ukrainsk radio samt fem radioensembler.
Ukrainsk radio kringkaster på FM og AM, satellitt- og kabelnettverk over hele Ukraina. Den har også mobilappen suspilne.radio for Android og iOS.
=== Radiokanaler ===
Ukrainsk radio (Українське радіо) – også kalt UR-1 (УР-1), er hovedkanalen til Ukrainsk offentlig radio. Dette er landets eldste og største kanal, og sender nyheter, diskusjon og musikk. Den har også landets største FM-nettverk med 192 kontorer i 24 regioner.
Radio Promin (Радіо Промінь) — Промінь er ukrainsk for «stråle», også kalt UR-2 (УР-2). Dette er andrekanalen til Suspilnes radio, og kanalen har en ungdoms- og musikkprofil.
Radio Kultura (Радіо Культура) – også kalt UR-3 (УР-3) er tredjekanalen til Suspilne. Kanalen har fokus på kultur- og utdanningsprogrammer.
Radio Ukraine International (Всесвітня служба радіомовлення України) – Suspilnes internasjonale radiokanal med sendinger på russisk, rumensk, engelsk, ukrainsk og tysk.
=== Studiohus ===
Det ukrainske radiohuset – et studiokompleks og radiohus i Kyiv. Dette er kringkastingssenteret og hovedkvarteret til alle de fire radiokanalene.
Innspillingshuset til Ukrainsk radio – er et konsert- og studiokompleks i Kyiv. Bygningen har et stort konsertstudio for innspilling av store orkester- og koroppføringer. Studioet er blant Europas største av sitt slag. Dette er også øvings- og konserthuset for Ukrainsk radios musikkensembler.
=== Radioensembler ===
Radioensembler er instrumentelle musikkgrupper, kor eller orkestre – for eksempel et kringkastingsorkester – som er ansatt og eid av en allmennkringkaster. Hovedoppgaven deres er å spille inn musikk, konserter og programmer til bruk i kringkasterens radio- og tv-produksjoner. De har også en viktig rolle for å promotere lokal og nasjonal kultur. Følgende ensembler tilhører Suspilne:
Ukrainsk radios symfoniorkester (Симфонічний оркестр Українського радіо)
Ukrainsk radios kor (Хорова капела Українського радіо)
Ukrainsk radios orkester for folke- og populærmusikk (Оркестр народної та популярної музики Українського радіо)
Ukrainsk radios store barnekor (Великий дитячий хор Українського радіо)
Ukrainsk radios bandurist-trio (Тріо бандуристок Українського радіо)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(uk) Offisielt nettsted
(en) Public Broadcasting Company of Ukraine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |land = Ukraina | 4,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chanel | 2023-02-04 | Chanel | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1910', 'Kategori:Franske selskaper', 'Kategori:Motehus', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Chanel er et fransk motehus grunnlagt i 1910 av Gabrielle Bonheur «Coco» Chanel (1883–1971). Gabrielle fikk kallenavnet “Coco” da hun jobbet som sanger i en fransk kafé. Chanels visjon var å erstatte overdådige antrekk med plagg som fremhevet uformell eleganse. I dag er Chanel kanskje mest kjent for å innføre “Den lille sorte kjolen” og Chanel drakten. Motehuset Chanel eies idag av Alain Wertheimer og Gerard Wertheimer, som er barnebarn til den tidligere Chanel-partneren og utvikleren av Chanel No.5 Pierre Wertheimer. I 2012 er fortsatt Chanel ett av verdens mest populære motehus med flere celebre superstjerner blant kundene.
| Chanel er et fransk motehus grunnlagt i 1910 av Gabrielle Bonheur «Coco» Chanel (1883–1971). Gabrielle fikk kallenavnet “Coco” da hun jobbet som sanger i en fransk kafé. Chanels visjon var å erstatte overdådige antrekk med plagg som fremhevet uformell eleganse. I dag er Chanel kanskje mest kjent for å innføre “Den lille sorte kjolen” og Chanel drakten. Motehuset Chanel eies idag av Alain Wertheimer og Gerard Wertheimer, som er barnebarn til den tidligere Chanel-partneren og utvikleren av Chanel No.5 Pierre Wertheimer. I 2012 er fortsatt Chanel ett av verdens mest populære motehus med flere celebre superstjerner blant kundene.
== Logoen ==
Chanels logo består av to C-er. Disse kommer fra navnet Coco Chanel. «Coco» er kallenavnet som er hyppig brukt om Chanels grunnlegger, Gabrielle Chanel. En dag hun satt på sofaen i stuen sin i 31 rue Cambon, så hun opp på lysekronen som hang over salong bordet. Den var laget av smijern og hadde to buer som la seg over hverandre, fra den synsvinkelen hun hadde. Dette ble da logoen til firmaet. Logoen var ikke kopibeskyttet før de første Chanel-butikkene ble åpnet.
Chanel arbeider nå mot illegal bruk av deres logo, som ofte blir etterlignet på billigere varer- i stor grad etteligninger av Chanels vesker. Asiatiske land skal være de som produserer mest piratkopier av veskene. En standard klassisk 2.55 jumbo-flap er den mest ettertraktede modellen. Hvis autentisk så koster vesken omkring 14 000 kroner, i motsetning til kopiene som koster rundt 600.
== Chanel No. 5 ==
Chanel No. 5 ble introdusert i 1922, og er per dags dato verdens mest solgte parfyme. For en stund tilbake har Chanel kommet med en ny reklamefilm med den franske skuespillerinnen Audrey Tautou i hovedrollen. Hun er Chanel No. 5s nye ansikt utad. Regissøren var Jean Pierre Jeunet og opptakene ble gjort i Istanbul og Paris. Tautou spiller rollen som en kvinne som reiser med orient-ekspressen og forelsker seg umidelbart i en mann som hun møter i gangene på toget.
Det nye fjeset for Chanel No. 5 i 2012 er den amerikanske skuespilleren Brad Pitt. Reklame-kampanjen blir ventet lansert om ikke lenge.
== Karl Lagerfeld ==
Karl Lagerfeld har siden 1983 vært sjefsdesigner for Chanel.
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Chanel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chanel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Chanel No. 5 er blant de mest kjente parfymene i verden. | 4,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOU_2008:_17,_Skift/turnusutvalget | 2023-02-04 | NOU 2008: 17, Skift/turnusutvalget | ['Kategori:Norges offentlige utredninger', 'Kategori:Norges økonomi'] | NOU 2008:17 «Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalgt som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. november 2007 og som avga sin innstilling til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. oktober 2008. Utvalget ble ledet av Steinar Holden og ble referert til som «Skift/turnusutvalget».
Bakrgunnen for utvalgets arbeid var at partene i arbeidslivet etter flere forsøk ikke hadde blitt enige om en regulering av arbeidstiden for skift/turnusarbeid. Utvalget foreslo at den eksisterende trappetrinnsordningen, der en fikk får en reduksjon i arbeidstiden ned til 33,6 timer i uken dersom en jobber minst 526 nattetimer og 226 helgetimer i året, erstattes med en ordning med gradvis kompensasjon for den ubekvemme arbeidstiden. I utvalgets forslag blir reduksjonen i arbeidstiden gradvis større jo flere natte- og helgetimer en jobber.
| NOU 2008:17 «Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalgt som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. november 2007 og som avga sin innstilling til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. oktober 2008. Utvalget ble ledet av Steinar Holden og ble referert til som «Skift/turnusutvalget».
Bakrgunnen for utvalgets arbeid var at partene i arbeidslivet etter flere forsøk ikke hadde blitt enige om en regulering av arbeidstiden for skift/turnusarbeid. Utvalget foreslo at den eksisterende trappetrinnsordningen, der en fikk får en reduksjon i arbeidstiden ned til 33,6 timer i uken dersom en jobber minst 526 nattetimer og 226 helgetimer i året, erstattes med en ordning med gradvis kompensasjon for den ubekvemme arbeidstiden. I utvalgets forslag blir reduksjonen i arbeidstiden gradvis større jo flere natte- og helgetimer en jobber.
== Referanser == | NOU 2008:17 «Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalgt som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. november 2007 og som avga sin innstilling til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. | 4,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Odyssey_(album) | 2023-02-04 | The Odyssey (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Symphony X-album'] | The Odyssey er det amerikanske progmetallbandet Symphony X' sjette album. Det ble utgitt i 2002.
| The Odyssey er det amerikanske progmetallbandet Symphony X' sjette album. Det ble utgitt i 2002.
== Sporliste ==
«Inferno (Unleash the Fire)» – 5:32 (Romeo, Allen)
«Wicked» – 5:30 (Romeo, Allen)
«Incantations of the Apprentice» – 4:19 (Romeo, Allen)
«Accolade II» – 7:54 (Romeo, Pinella, Lepond, Allen)
«King of Terrors» – 6:16 (Romeo, Pinella, Allen, Rullo)
«The Turning» – 4:44 (Romeo, Lepond, Allen)
«Awakenings» – 8:18 (Romeo, Pinella, Lepond, Allen)
«The Odyssey» – 24:14
«Part I – Odysseus' Theme/Overture» (Romeo)
«Part II – Journey to Ithaca» (Romeo, Allen)
«Part III – The Eye» (Romeo)
«Part IV – Circe (Daughter of the Sun)» (Romeo)
«Part V – Sirens» (Romeo)
«Part VI – Scylla and Charybdis» (Romeo)
a) «Gulf of Doom»
b) «Drifting Home»
«Part VII – The Fate of the Suitors / Champion of Ithaca» (Romeo, Lepond)
«Masquerade '98» (På Limited Edition-utgave / Bonusspor på japansk utgave) – 6:01 (Romeo, Pinella, Miller, Rullo, Tyler)
«Frontiers» (Bonusspor på japansk utgave) – 4:50
== Personell ==
Russell Allen – vokal
Michael Romeo – gitarer, keyboard
Michael Pinnella – piano, keyboard
Michael Lepond – bass
Jason Rullo – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) The Odyssey på Discogs
(en) The Odyssey på MusicBrainz
(en) The Odyssey på AllMusic | lenke | 4,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85se_Minde | 2023-02-04 | Åse Minde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Psykoterapi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Åse Minde (født 24. oktober 1950) er en pioner innen kunstpsykoterapi i Norge. Hun har bidratt til utviklingen og formidling av kunstpsykoterapi, spesielt bruken av kunstpsykoterapi i behandling av spiseforstyrrelser.Minde har siden 2001 bygget opp og ledet Spesialpoliklinikk for Spiseforstyrrelser på Gaustad ved Oslo Universitetssykehus. Hun har skrevet bøker og artikler innen fagfeltet kunstpsykoterapi som er oversatt til flere språk. I sin bok Fra kokong til Sommerfugl (1994) presenterer hun behandlingsformen kunstpsykoterapi og dens teorier og metoder. Minde har vært opptatt av at en som behandler skal møte hele mennesket og ikke kun lidelsen eller diagnosen.
Åse Minde ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2017. Begrunnelsen for tildelingen var blant annet at hun hadde vært«… som pioner for fagfeltet kunstpsykoterapi, som foregangskvinne i utviklingen av spesialiserte behandlingsprogram for spiseforstyrrelser her til lands, med kunsten i hjertet av behandlingen- og som en unik formidler av kunstpsykoterapi gjennom bl.a bøker oversatt til flere språk»
| Åse Minde (født 24. oktober 1950) er en pioner innen kunstpsykoterapi i Norge. Hun har bidratt til utviklingen og formidling av kunstpsykoterapi, spesielt bruken av kunstpsykoterapi i behandling av spiseforstyrrelser.Minde har siden 2001 bygget opp og ledet Spesialpoliklinikk for Spiseforstyrrelser på Gaustad ved Oslo Universitetssykehus. Hun har skrevet bøker og artikler innen fagfeltet kunstpsykoterapi som er oversatt til flere språk. I sin bok Fra kokong til Sommerfugl (1994) presenterer hun behandlingsformen kunstpsykoterapi og dens teorier og metoder. Minde har vært opptatt av at en som behandler skal møte hele mennesket og ikke kun lidelsen eller diagnosen.
Åse Minde ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2017. Begrunnelsen for tildelingen var blant annet at hun hadde vært«… som pioner for fagfeltet kunstpsykoterapi, som foregangskvinne i utviklingen av spesialiserte behandlingsprogram for spiseforstyrrelser her til lands, med kunsten i hjertet av behandlingen- og som en unik formidler av kunstpsykoterapi gjennom bl.a bøker oversatt til flere språk»
== Bibliografi ==
Minde, Å. (1981) Billedterapi ved psykotpatologi. «Helse- og sosialpolitikk. Forsknings-, forsøks- og utredningsprosjekter 1979–1980»
Minde, Å. (1994) Fra kokong til sommerfugl, Oslo Notam Gyldendal
Minde, Å. (2000) Kunsten som sjelens arkitekt. Kunst, galskap og terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk
== Referanser == | Minde er et nærings- og boligområde i Årstad bydel i Bergen kommune, som ligger mellom Solheim og Fridalen i nord og grensen mot bydelene Fana og Fyllingsdalen i sør. I øst ligger Slettebakken, Fantoft og Tveitevannet, i vest byfjellet Løvstakken. | 4,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edmund_Joensens_f%C3%B8rste_regjering | 2023-02-04 | Edmund Joensens første regjering | ['Kategori:1994 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Edmund Joensens første regjering var Færøyenes regjering fra 10. september 1994 til 11. juni 1996. Regjeringen var utgått av Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin med Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef. Regjeringen mistet sitt parlamentariske grunnlag idet Javnaðarflokkurin brøt ut i 1996. Den fikk sin fortsettelse i en regjeringsdannelse med Fólkaflokkurin.
| Edmund Joensens første regjering var Færøyenes regjering fra 10. september 1994 til 11. juni 1996. Regjeringen var utgått av Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin med Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef. Regjeringen mistet sitt parlamentariske grunnlag idet Javnaðarflokkurin brøt ut i 1996. Den fikk sin fortsettelse i en regjeringsdannelse med Fólkaflokkurin.
== Referanser == | Edmund Joensens første regjering var Færøyenes regjering fra 10. september 1994 til 11. | 4,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selger | 2023-02-04 | Selger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Forretningsmessige beskjeftigelser', 'Kategori:Handel'] | Selger betegner en fysisk eller juridisk person som har til oppgave på egne eller andres vegne å slutte en avtale eller kontrakt om overdragelse av et produkt, en vare eller tjeneste mot et avtalt vederlag til en kjøper. Ut over den rent juridiske definisjonen, brukes også betegnelsen som en yrkestittel i sammenstillinger som f.eks. butikkselger, bilselger, dørselger, telefonselger ol. Tidligere var også betegnelsen «reisende» eller «salgsrepresentant» brukt for denne funksjonen.
| Selger betegner en fysisk eller juridisk person som har til oppgave på egne eller andres vegne å slutte en avtale eller kontrakt om overdragelse av et produkt, en vare eller tjeneste mot et avtalt vederlag til en kjøper. Ut over den rent juridiske definisjonen, brukes også betegnelsen som en yrkestittel i sammenstillinger som f.eks. butikkselger, bilselger, dørselger, telefonselger ol. Tidligere var også betegnelsen «reisende» eller «salgsrepresentant» brukt for denne funksjonen.
== Andre versjoner av begrepet ==
Én utbredt versjon av tittelen er «salgskonsulent». Innen bank- og finansvirksomhet er betegnelsen «kunderådgiver» den fremherskende tittelen på selgerne. Forbrukerombudet påla i 2009 virksomheter innen disse bransjene å stoppe bruken av denne tittelen siden den kan representere en form for villedende markedsføring. Pålegget kommer i kjølvannet av en rettslig kjennelse hvor det er fastslått at en «rådgiver» har oversolgt potensialet i lånefinansierte spareprodukter.
== Den egentlige selgerrollen ==
En selger har normalt rollen som promotør og representant for en virksomhet. I tillegg til produktkunnskap må selgeren ha evner og kunnskap til å håndtere juridiske, psykologiske og merkantile elementer i salgssituasjonen. Salgssituasjonen (bedriftstypen, produktene, kundekategoriene og markedssituasjonen) gir rammer som er bestemmende for selgerens rolle og oppgaver. Salget kan medføre stor eller liten kompleksitet i forhold til produkter, levering, kontraktsforhold og interne forhold hos såvel leverandørvirksomheten som hos kjøper.
== Salgsrepresentasjon ==
Selgerens rolle som representant for virksomheten han opptrer på vegne av er basert på den tilliten han er gitt implisitt ved å være ansatt i en selgerfunksjon eller på formelle fullmakter som gjelder mellom ham og arbeidsgiveren. Selgeren har prinsipielt fullmakt til å inngå avtaler i overensstemmelse med virksomhetens normale betingelser eller praksis. Det innebærer at selgeren inngår avtaler og kontrakter med kunden basert på virksomhetens tilbud og priser. Salgsarbeidet skjer vanligvis ved kundebesøk.
== Salgsagent ==
En salgsagent er en representant for et foretak som tilbyr produkter eller tjenester til bedrifts- og institusjonsmarkeder. Ordet selger brukes vanligvis om en selger med fast lønn, eventuelt lønn i kombinasjon med en tilleggsprovisjon. Bruk av personlig salg skjer ofte i bedriftsmarkeder der markedsforholdene endres over tid og gir forandring i den praktiske arbeidssituasjonen.
En handelsagent arbeider for å fremme salget av en eller flere bedrifters produkter. Handelsagent har påtatt seg å virke for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning (selvstendig og over tid). Agenten gjør det ved å innhente ordrer til hovedmannen eller ved å inngå avtaler i hovedmannens navn.
Med andre ord er salgsagenten en ordreformidler som lever av provisjon fra salget. Han selger for en annens regning og risiko, og fører følgelig ikke lager selv.
En salgsagent arbeider for å fremme salget av en eller flere bedrifters produkter. Han kan være ansatt i selgerbedriften, men arbeider som agent på provisjonsbasis.
== Eldre yrkesbetegnelser ==
=== Skreppekremmer og pedler ===
På 1800-tallet og et stykke utover på 1900-tallet bar omreisende salgsagenter ofte varene sine med seg i en veske eller «skreppe». Det førte til at slike selgere ble kalt «skreppekremmere», og en norsk lærebok i engelsk fra 1871 oversatte det engelske begrepet «pedler» med «Skræppekræmmer». Uttrykket «pedler» ble importert til norsk fra engelsk; det ble blant annet brukt blant norsk-amerikanere i Minnesota som synonym for handelsmann. En norsk–engelsk ordbok publisert i Minnesota i 1930 oversetter «handelskar» med «pedler».
Betegnelsen «pedler» ble utover på 1900-tallet særlig brukt om en salgsagent i oljebransjen. Oljeselskapet Gulf averterte i Levanger-Avisa i 1967 etter nye medarbeidere, og delte de utlyste stillingene inn i to kategorier: «forhandlere til bensinstasjoner» og «pedlere». Annonsen presiserte at selskapet ønsket søknader fra «yngre, energiske menn som kan tenke seg å satse på en fremtid i selskapets tjeneste», og beskrev pedlerstillingene slik:«PEDLERE som for egen regning skal drive med salg av fyringsolje og petroleum til forbrukere i sentrale områder. Vi tilbyr finansiell støtte, godt teknisk utstyr og salgsmessig hjelp i form av salgsopplegg og reklame.»
== Se også ==
Salgsfullmakt
Agenturhandel
Bedriftsmarked
Distriktsforhandler
Næringsvirksomhet
== Referanser == | Selger betegner en fysisk eller juridisk person som har til oppgave på egne eller andres vegne å slutte en avtale eller kontrakt om overdragelse av et produkt, en vare eller tjeneste mot et avtalt vederlag til en kjøper. Ut over den rent juridiske definisjonen, brukes også betegnelsen som en yrkestittel i sammenstillinger som f. | 4,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Skjelsb%C3%A6k | 2023-02-04 | Kjell Skjelsbæk | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Ledere av Norsk utenrikspolitisk institutt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard'] | Kjell Skjelsbæk (født 8. august 1942 i Kristiansand, død 20. juni 1991 i Oslo), navn frem til 1969 Kjell Johannessen, var en norsk statsviter, mag.art. ved Universitetet i Oslo i 1970. Skjelsbæk arbeidet på Institutt for fredsforskning (PRIO) 1967–75, der han blant annet var instituttbestyrer 1973–74. Skjelsbæk var redaktør for Journal of Peace Research 1974–76. Han arbeidet senere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som førsteamanuensis (1975–1986) og fra 1986 ved NUPI der han var konstituert som direktør (1986–1989) mens Johan Jørgen Holst var statsråd. Forøvrig hadde Kjell Skjelsbæk forskningsopphold blant annet ved Harvard University, University of Michigan, UNITAR og som direktør ved Life and Peace Institute i Uppsala.
Kjell Skjelsbæk er far til dr.polit. Inger Skjelsbæk (1969–)
| Kjell Skjelsbæk (født 8. august 1942 i Kristiansand, død 20. juni 1991 i Oslo), navn frem til 1969 Kjell Johannessen, var en norsk statsviter, mag.art. ved Universitetet i Oslo i 1970. Skjelsbæk arbeidet på Institutt for fredsforskning (PRIO) 1967–75, der han blant annet var instituttbestyrer 1973–74. Skjelsbæk var redaktør for Journal of Peace Research 1974–76. Han arbeidet senere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som førsteamanuensis (1975–1986) og fra 1986 ved NUPI der han var konstituert som direktør (1986–1989) mens Johan Jørgen Holst var statsråd. Forøvrig hadde Kjell Skjelsbæk forskningsopphold blant annet ved Harvard University, University of Michigan, UNITAR og som direktør ved Life and Peace Institute i Uppsala.
Kjell Skjelsbæk er far til dr.polit. Inger Skjelsbæk (1969–)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Oppføringer i BibSys for Kjell Skjelsbæk | Kjell Skjelsbæk (født 8. august 1942 i Kristiansand, død 20. | 4,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Lynn_Turner | 2023-02-04 | Joe Lynn Turner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hackensack', 'Kategori:Rainbow-medlemmer', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Arthur Linquito, (født 2. august 1951 i Hackensack, New Jersey) bedre kjent som Joe Lynn Turner, er en amerikansk vokalist og låtskriver, kjent fra Rainbow, Yngwie Malmsteen og Deep Purple. Han er for tiden vokalist i Rainbow-coverbandet Over the Rainbow.
Han fikk sitt gjennombrudd da han erstattet Graham Bonnet som som vokalist i Rainbow i 1980. Han deltok på tre musikkalbum før bandet ble oppløst i 1984. Han ga så ut sin solodebut med albumet Rescue You. I 1988 ble han med Yngwie Malmsteen og deltok på et studioalbum, et konsertalbum og senere et samlealbum. Han forlot Yngwie Malmsteen i 1989 for å bli med Deep Purple. Han deltok på albumet Slaves and Masters, etter dette har han hovedsakelig konsentrert seg om sin solokarriere. Han har også vært studiomusiker for norske TNT og sang støttevokal på albumene Intuition (1989) og Realized Fantasies (1992). I 2011 var han vokalist på The Jan Erling Holberg Project ft. Joe Lynn Turners Sense of Time, som hadde en miniturnè i Norge samme sommer.
| Joseph Arthur Linquito, (født 2. august 1951 i Hackensack, New Jersey) bedre kjent som Joe Lynn Turner, er en amerikansk vokalist og låtskriver, kjent fra Rainbow, Yngwie Malmsteen og Deep Purple. Han er for tiden vokalist i Rainbow-coverbandet Over the Rainbow.
Han fikk sitt gjennombrudd da han erstattet Graham Bonnet som som vokalist i Rainbow i 1980. Han deltok på tre musikkalbum før bandet ble oppløst i 1984. Han ga så ut sin solodebut med albumet Rescue You. I 1988 ble han med Yngwie Malmsteen og deltok på et studioalbum, et konsertalbum og senere et samlealbum. Han forlot Yngwie Malmsteen i 1989 for å bli med Deep Purple. Han deltok på albumet Slaves and Masters, etter dette har han hovedsakelig konsentrert seg om sin solokarriere. Han har også vært studiomusiker for norske TNT og sang støttevokal på albumene Intuition (1989) og Realized Fantasies (1992). I 2011 var han vokalist på The Jan Erling Holberg Project ft. Joe Lynn Turners Sense of Time, som hadde en miniturnè i Norge samme sommer.
== Diskografi ==
Brazen AbbotEye of the Storm (1996)
Bad Religion (1997)
Guilty as Sin (2003)
A Decade of Brazen Abbot (2004)
My Resurrection (2005)Deep Purple (1989–92)Slaves and Masters (1990)FandangoFandango (1977)
One Night Stand (1978)
Last Kiss (1979)
Cadillac (1980)
The Best of Fandango (1999)Mother's ArmyMother's Army (1993)
Planet Earth (1997)
Fire on the Moon (1998)Hughes Turner ProjectHTP (2002)
Live in Tokyo (2002)
HTP 2 (2003)RainbowDifficult to Cure (1981)
Jealous Lover EP (1981)
Straight Between the Eyes (1982)
Bent out of Shape (1983)
Finyl Vinyl (1986)
The Very Best of Rainbow (1997)
20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best of Rainbow (2000)
Pot of Gold (2002)
All Night Long: An Introduction (2002)
Catch the Rainbow: The Anthology (2003)SoloalbumRescue You (1985)
Nothing's Changed (1995)
Under Cover (1997)
Hurry Up and Wait (1998)
Under Cover 2 (1999)
Holy Man (2000)
Slam (2001)
JLT (2003)
The Usual Suspects (2005)
Second Hand Life (2007)
Live in Germany (2008)Yngwie MalmsteenOdyssey (1988)
Trial by Fire/Live in Leningrad (1989)
Inspiration (1996)StudioprosjektAkira Kajiyama + Joe Lynn Turner – Fire Without Flame (2006)
Sunstorm – Sunstorm (2006)
Sunstorm – Sunstorm 2 (2009)
The Jan Holberg Project ft. Joe Lynn Turner – Sense of Time (2011)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joe Lynn Turner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joe Lynn Turner på Internet Movie Database
(en) Joe Lynn Turner på Apple Music
(en) Joe Lynn Turner på Discogs
(en) Joe Lynn Turner på MusicBrainz
(en) Joe Lynn Turner på Encyclopaedia Metallum
(en) Joe Lynn Turner på Spotify
(en) Joe Lynn Turner på Spotify
(en) Joe Lynn Turner på Songkick
(en) Joe Lynn Turner på Genius — sangtekster
(en) Joe Lynn Turner på AllMusic
Joe Lynn Turner på Twitter
Joe Lynn Turner på Facebook
Joe Lynn Turner på Instagram
Joe Lynn Turner på YouTube | | navn2 = Joseph Arthur Linquito | 4,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marita_Petersens_regjering | 2023-02-04 | Marita Petersens regjering | ['Kategori:1993 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Marita Petersens regjering var Færøyenes regjering fra 24. april 1993 til 10. september 1994. Regjeringen var utgått av Javnaðarflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin med Marita Petersen fra Javnaðarflokkurin som regjeringssjef. Petersen hadde allerede ledet et forretningsministerium fra 18. januar 1993. Petersens regjering mistet sitt parlamentariske grunnlag ved lagtingsvalget i juli 1994.
| Marita Petersens regjering var Færøyenes regjering fra 24. april 1993 til 10. september 1994. Regjeringen var utgått av Javnaðarflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin med Marita Petersen fra Javnaðarflokkurin som regjeringssjef. Petersen hadde allerede ledet et forretningsministerium fra 18. januar 1993. Petersens regjering mistet sitt parlamentariske grunnlag ved lagtingsvalget i juli 1994.
== Referanser == | Marita Petersens regjering var Færøyenes regjering fra 24. april 1993 til 10. | 4,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trial_by_Fire/Live_in_Leningrad | 2023-02-04 | Trial by Fire/Live in Leningrad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1989', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Trial by Fire/Live in Leningrad er det første konsertalbumet som soloartist til gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt av Polydor Records 17. oktober 1989, og ble innspilt i Leningrad (idag St. Petersburg) samme år.
| Trial by Fire/Live in Leningrad er det første konsertalbumet som soloartist til gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt av Polydor Records 17. oktober 1989, og ble innspilt i Leningrad (idag St. Petersburg) samme år.
== Sporliste ==
«Liar» – 3:56 – (Yngwie Malmsteen)
«Queen in Love» – 3:55 – (Yngwie Malmsteen)
«Déjà Vu» – 4:05 – (Joe Lynn Turner, Malmsteen)
«Far Beyond the Sun» – 8:17 – (Yngwie Malmsteen)
«Heaven Tonight» – 4:27 – (Turner, Malmsteen)
«Dreaming (Tell Me)» – 6:34 – (Turner, Malmsteen)
«You Don't Remember I'll Never Forget» – 6:04 – (Yngwie Malmsteen)
«Guitar Solo (Trilogy Suite Op: 5/Spasebo Blues)» – 10:16 – (Yngwie Malmsteen)
«Crystal Ball» – 6:03 – (Malmsteen, Turner)
«Black Star» – 6:09 – (Yngwie Malmsteen)
«Spanish Castle Magic» – 6:44 – (Jimi Hendrix)
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar, bassgitar & Vokal
Jens Johansson – Keyboard & Piano
Joe Lynn Turner – Vokal
Anders Johansson – Slagverk
Barry Dunaway – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) Trial by Fire/Live in Leningrad på Discogs
(en) Trial by Fire/Live in Leningrad på MusicBrainz
(en) Trial by Fire/Live in Leningrad på Spotify
(en) Trial by Fire/Live in Leningrad på AllMusic | lenke | 4,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jegerne | 2023-02-04 | Jegerne | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1996', 'Kategori:Filmer lagt til Sverige', 'Kategori:Filmer lagt til rurale strøk', 'Kategori:Filmer regissert av Kjell Sundvall', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske kriminalfilmer', 'Kategori:Svenske thrillerfilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Jegerne (originaltittel: Jägarna) er en svensk dramathriller- og kriminalfilm fra 1996 regissert av Kjell Sundvall. Hovedrollene spilles av Rolf Lassgård, Lennart Jähkel, Helena Bergström og Jarmo Mäkinen.
Jegerne er en mørk thriller og har blitt beskrevet som en dyster studie av primitiviten og degenereringen i et lummert og lite svensk bygdesamfunn med fremmedhat, trangsyn og menneskelig forfall. Filmen ble en av de største svenske filmsuksesser noensinne.I 2011 kom en oppfølger: Jegerne - Falske spor. Også denne er regissert av Kjell Sundvall og har Rolf Lassgård i hovedrollen.
| Jegerne (originaltittel: Jägarna) er en svensk dramathriller- og kriminalfilm fra 1996 regissert av Kjell Sundvall. Hovedrollene spilles av Rolf Lassgård, Lennart Jähkel, Helena Bergström og Jarmo Mäkinen.
Jegerne er en mørk thriller og har blitt beskrevet som en dyster studie av primitiviten og degenereringen i et lummert og lite svensk bygdesamfunn med fremmedhat, trangsyn og menneskelig forfall. Filmen ble en av de største svenske filmsuksesser noensinne.I 2011 kom en oppfølger: Jegerne - Falske spor. Også denne er regissert av Kjell Sundvall og har Rolf Lassgård i hovedrollen.
== Handling ==
Etter mange år som politietterforsker i Stockholm, vender Erik (Rolf Lassgård) tilbake til hjembygda, et lite sted langt oppe i Norrland. Han blir først tatt imot som hjemvendt helt, men da han etter hvert oppdager sprekker i den idylliske landsbygdfasaden, og hans ryggmargsrefleks tvinger ham til å ta affære, går det galt. Hans populariteten synker raskt når han blir litt for ivrig i tjenesten og prøver å oppklare en neddysset tjuvjakt av rein. Han skjønner etterhvert at tilpasning til dette kompliserte nettverk og de uskrevne regler er viktigere enn paragrafer. Folk flest er nemlig fornøyde med sitt trygge, lille sted og er full av fordommer om og frykt for det fremmede. Det viser seg snart at hele bygda er involvert i lyssky virksomhet, virksomheter som forgrener seg langt inn i hans egen familie.
== Om filmen ==
Jegerne ble en av de mest suksessfulle svenske filmene noensinne og fikk god mottakelse av filmanmelderne. Den fikk terningkast fire både av Dagbladets og VGs anmeldere. Dagbladets anmelder skrev følgende om filmen: «Når det kommer noe så sjeldent som en thriller fra det høye nord, er det morsomt å melde at den faktisk fungerer». VGs anmelder skrev følgende: «Det er også den mørkeste, mest depressive film vi har fått hit tillands på lenge – en dyster studie av primitiviten og degenereringen i et lummert og lite norrlandsk bygdesamfunn med fremmedhat, trangsyn, kulturløshet og materielt og menneskelig forfall».
== Priser og nominasjoner ==
Kjell Sundvall vant i 1997 en Guldbagge for regien på filmen – og Lennart Jähkel for beste mannlige birolle. Jegerne ble i tillegg nominert til en Guldbagge i kategoriene beste film, beste foto, beste manus og beste mannlige hovedrolle (Rolf Lassgård).
== I rollene ==
Rolf Lassgård – Erik Bäckström, kriminalassistent
Lennart Jähkel – Leif Bäckström, Eriks bror
Helena Bergström – Anna Sivertsson, anklager
Tomas Norström – Ove
Jarmo Mäkinen – Tomme Harela
Thomas Hedengran – Stig
Göran Forsmark – Håkan
Rolf Degerlund – Eilert
Roland Hedlund – Bengtsson
Åke Lindman – Politisjefen
Harry Nyman – Raimo, bartender
Editha Domingo – Nena, servitrisen
Helén Söderqvist-Henriksson – Britt
Ove Tjernberg – Söderberg, journalist
Alf Nilsson – boregnskapsman
Sven Bergman – reporter
Rutger Nilson – kommunestyret formannen
Folke Asplund – Gustav, begravelsestaleren
Sara Arnia – Oves mor
Lars Lindström – fylkespolitsjef
Peter Perski – russisk bærplukkere
Petra Brylander – russisk bærplukkere
Jarl Lindblad – lege
Lars Guttorm Blind – Per-Ola Blind
Jesper Kemi – Leifs sangstemme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jegerne på Internet Movie Database
(no) Jegerne hos Filmfront
(sv) Jegerne i Svensk Filmdatabas
(da) Jegerne i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Jegerne på Allociné
(nl) Jegerne på MovieMeter
(en) Jegerne på AllMovie
(en) Jegerne på Turner Classic Movies
(en) Jegerne på Rotten Tomatoes | Jegerne (originaltittel: Jägarna) er en svensk dramathriller- og kriminalfilm fra 1996 regissert av Kjell Sundvall. Hovedrollene spilles av Rolf Lassgård, Lennart Jähkel, Helena Bergström og Jarmo Mäkinen. | 4,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markedsrespons | 2023-02-04 | Markedsrespons | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Markedsføring'] | Markedsrespons er den virkningen et etablerings-, lanserings- eller markedsføringstiltak har for bedriften. Markedsanalyse er et fagområde som omhandler markedsplanlegging og markedsføringsaktiviteter. Markedstiltak gjennomføres også med enklere midler som messedeltakelse, reklame og personlig salg uten omfattende innsats i markedsplanleggingen.
| Markedsrespons er den virkningen et etablerings-, lanserings- eller markedsføringstiltak har for bedriften. Markedsanalyse er et fagområde som omhandler markedsplanlegging og markedsføringsaktiviteter. Markedstiltak gjennomføres også med enklere midler som messedeltakelse, reklame og personlig salg uten omfattende innsats i markedsplanleggingen.
== Se også ==
Markedsplan
Næringsvirksomhet
Reklame | Markedsrespons er den virkningen et etablerings-, lanserings- eller markedsføringstiltak har for bedriften. Markedsanalyse er et fagområde som omhandler markedsplanlegging og markedsføringsaktiviteter. | 4,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kobberavtalen | 2023-02-04 | Kobberavtalen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Norge under første verdenskrig'] | Kobberavtalen var en avtale mellom Norge og Storbritannia som ble inngått i august 1916, under første verdenskrig. For å kunne importere foredlet kobber måtte Norge gå med på å utstede utførselsforbud for kis, som Tyskland hadde behov for til sin krigsindustri.
| Kobberavtalen var en avtale mellom Norge og Storbritannia som ble inngått i august 1916, under første verdenskrig. For å kunne importere foredlet kobber måtte Norge gå med på å utstede utførselsforbud for kis, som Tyskland hadde behov for til sin krigsindustri.
== Bakgrunn ==
For bredere bakgrunnsstoff, se Norge under første verdenskrig
Den viktigste grenen av bergverksdriften i Norge i årene frem mot første verdenskrig var utvinningen av kis (kobberkis og svovelkis). Kisen ble brukt til fremstilling av svovelsyre, og fra avbrannen etter denne prosessen kunne det trekkes ut kobber. I 1913 ble det utvunnet 500 000 tonn svovelkis. Noen av de viktigste gruvene var Sulitjelma Gruber, Løkken verk og Stord gruver. Nesten 30% av svovelkisen ble eksportert til Storbritannia, mens noe over 20% gikk til Tyskland. Til tross for store forekomster av kis måtte imidlertid Norge importere kobber, siden landet ikke foredlet kisen selv.
== Norsk kobbereksport og -import i krigens første år ==
I begynnelsen av krigen falt produksjonen av kis i Norge, men i 1915 var det høykonjunktur for de norske bergverkene. Den norske kisen var særlig etterspurt i Tyskland, som på grunn av landets beliggenheten var blitt utestengt fra verdensmarkedet. Samtidig som Norge eksporterte kis, ble det imidlertid fra senhøsten 1915 vanskeligere å importere foredlet kobber, ettersom Storbritannia hadde inngått en hemmelig avtale med de amerikanske kobbereskportørene. Britene gjorde det klart at Norge måtte stanse eksporten av kis til Tyskland for å få tilgang til foredlet kobber.
== Forhandlinger om en kobberavtale ==
I april 1916 tok den britiske ministeren i Norge, Mansfeldt Findlay, kontakt med utenriksminister Ihlen med forslag om en avtale. Han foreslo at Norge skulle utstede eksportforbud for alle kobberholdige produkter, med unntak av eksport i bytte mot foredlet kobber. Importen skulle foregå gjennom en bransjeforening, og Storbritannia skulle forplikte seg til å kjøpe et visst kvantum kis.I juli opplyste Ihlen representanter for gruvene om situasjonen. Etter forhandlinger seg imellom ble gruvene så enige om å opprette en forening av gruver som ville komme til å bli rammet av et eksportforbud. Imidlertid krevde de at gruver som produserte kobberfattig svovelkis måtte kunne stå utenfor avtalen. Dermed ble «Foreningen for eksport av norsk kobberholdig svovlkis», ofte kalt «Kiseksportforeningen», dannet. Medlemmene var Folldal gruver, A. Huitfeldt & Co., Nils Juul & Co., Reitan gruver, Meråker gruver, Løkken verk, Røros kobberverk, Røstvangen gruver, Sulitjelma gruver, Svanøy gruver og Vigsnes gruver.28. august 1916 oversendte den norske regjeringen sitt avtaleforslag til Storbritannia. Den britiske regjeringen godtok avtalen dagen etter, og 1. september innførte Norge utførselsforbud for kobber, kobbermalm, kobberholdig svovelkis, kobberholdig kisavbrann og kobberholdige produkter.
== Kobberavtalens innhold ==
Ifølge avtalen skulle Norge innføre utførselsforbud for kis, men det skulle kunne gis dispensasjon dersom mottagerlandet til gjengjeld eksporterte en tilsvarende kobbermengde til Norge i form av kobbervarer. Norge kunne også fortsatt eksportere til de nøytrale landene Sverige, Danmark og Nederland. Storbritannia ville tillate at Norge importerte 8 000 tonn foredlet kobber og kobbervarer. Dette måtte altså skje i bytte mot en tilsvarende mengde eksportert kis. Dessuten skulle Norge straks kunne importere 3 000 tonn kobber fra Storbritannia, og Storbritannia skulle ha forkjøpsrett til norsk kis inntil Norge hadde levert et tilsvarende kvantum.
== Uenigheter om avtalens innhold ==
Hovedartikkel: Rio Tinto-avtalenAlt en uke etter at utførselsforbudet var innført, kom det til uenighet mellom Norge og Storbritannia om hvorvidt utførselsforbudet også skulle omfatte kobberfattig kis. Uenighetene ledet frem til Rio Tinto-avtalen av oktober 1916.
== Referanser ==
== Kilder ==
Keilhau, Wilhelm: Norge og verdenskrigen. Oslo: Aschehoug, 1927.
== Se også ==
Norge under første verdenskrig
Rio Tinto-avtalen
Fiskeavtalen
Kullforbudet
Tonnasjeavtalen | Kobberavtalen var en avtale mellom Norge og Storbritannia som ble inngått i august 1916, under første verdenskrig. For å kunne importere foredlet kobber måtte Norge gå med på å utstede utførselsforbud for kis, som Tyskland hadde behov for til sin krigsindustri. | 4,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linjespekter | 2023-02-04 | Linjespekter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fysikk'] | Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling. Linjespekter blir altså en fellesbetegnelse for disse to spektrene. | Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling. Linjespekter blir altså en fellesbetegnelse for disse to spektrene. | Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling. Linjespekter blir altså en fellesbetegnelse for disse to spektrene. | 4,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norminol | 2023-02-04 | Norminol | ['Kategori:Andøys historie', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1971', 'Kategori:Næringsliv i Andøy', 'Kategori:Tidligere norske oljeselskaper'] | Norminol var et norsk oljeselskap som var basert på Andenes i Vesterålen i Nordland. Selskapet ble opprettet 22. juni 1971 med formål om å lete etter olje og gass på Andøya.
I 1991 ble det kjøpt opp av Saga Petroleum, og senere innfusjonert.
I 1995 ble selskapet nyetablert med fokus på oljehandel med shipping- og logistikkløsninger i nordområdene og er registrert i Tromsø.
| Norminol var et norsk oljeselskap som var basert på Andenes i Vesterålen i Nordland. Selskapet ble opprettet 22. juni 1971 med formål om å lete etter olje og gass på Andøya.
I 1991 ble det kjøpt opp av Saga Petroleum, og senere innfusjonert.
I 1995 ble selskapet nyetablert med fokus på oljehandel med shipping- og logistikkløsninger i nordområdene og er registrert i Tromsø.
== Historikk ==
Selskapet var det andre oljeselskapet som ble etablert i Norge.
Det Norske Oljeselskap (nå DNO International) ble stiftet i 1971 og var det første etablerte norske oljeselskap.
Det statlige oljeselskap Equinor ble stiftet året etter.
=== Startfasen, 1970–1974 ===
Sommeren 1970, noen måneder etter Ekofisk-funnet, ble det gjennom daværende Andøy Tiltaksnemnd, med Odd Sigvald Olsen som formann og utførende, igangsatt forberedelser til etablering av et oljeselskap basert i Nord-Norge.
Målet for et slikt selskap var i første fase å gjennomføre kjerneboring på Andøya, der kontinentalsokkelen strekker seg inn på land. Videre var det planlagt en påfølgende offshore borevirksomhet i Nord-Norge. På dette tidspunktet ble det forventet at sokkelen i nord ville bli åpnet for prøveboring i 1973 og 1974.
Våren 1971 ble Norminol stiftet med Andøy kommune, entreprenør Einar Larsen, de trondheimsbaserte oljeletingselskapene Norsk Vikingolje og Norsk Polarnavigasjon ved Ivar Ytreland og med Odd Sigvald Olsen som medgründer, direktør og styreformann.
I perioden frem til 1974 ble det fortatt fire kjerneboringer på Andøya, den dypeste ned til ca. 750 meter. Det ble funnet gass, og spor av olje.
Utenlandske eksperter som var engasjert i boringen mente at boringene kunne grense opp til et olje-/gassfelt i Andfjorden. Boredataene fra Andøya fikk faglig anerkjennelse og ble solgt til en rekke andre oljeselskaper på norsk sokkel.
=== Notering på Oslo Børs ===
Norminol ble børsnotert på SMB-listen på Oslo Børs fra 1974.
=== Britisk sokkel og Vest-Afrika: 1975–1979 ===
I 1975 kjøpte Norminol det britiske selskapet Petromin Ltd med andeler i ti blokker på britisk sokkel samt en andel i et senere produserende felt.
I 1977 ble Norminol tildelt lisens i et 50/50-samarbeide med kamerunske interesser i en større offshoreblokk, Sanga North, i Vest-Afrika. Ved lisenstildelingen var det allerede klart at blokken inneholdt olje og gass. I samarbeide med et amerikansk oljeselskap ble et omfattende seismikkprogram igangsatt for å fastslå borelokaliteter og omfang.
Grunnet svært vanskelige rammebetingelser for mindre oljeselskaper i Norge og derav sviktende finansiering til oppfølgningsinvesteringer, måtte Norminol i 1979 selge både Petromin, andelen i Sanga North, samt selskapets 5 % andeler i boreriggene «Norddraug» og «Nordskald».
=== Via sameie til fusjon ===
I 1981 og 1982 ble sameiet Viking Petroleum dannet, basert på et initiativ fra norske myndigheter. Norminol deltok med andeler på 2–15 % i sameiet. Viking Petroleum ble senere tildelt mindre andeler på Snorre og Snøhvit og Oseberg. I 1985 kjøpte Norminol Cofranord. Dette selskapet hadde en 0,33 % andel i Ekofisk og i en rekke omkringliggende blokker samt mindre andeler i ilandsføringsledninger og terminaler i Emden og Teesside.
I 1991 kjøpte Saga Petroleum AS opp Norminol og fusjonerte selskapet inn i sin virksomhet. I 1999 ble Saga Petroleum overtatt av Norsk Hydro's oljedivisjon, som i 2006 ble overtatt av Equinor
== Kilder ==
https://issuu.com/naeringsrapport/docs/nrapp_1203/27
https://www.nb.no/search?q=norminol&mediatype=aviser
https://www.nb.no/items/7ea768ae730e2286ad4552c2621ef5fe?page=117&searchText=Norminol | Norminol var et norsk oljeselskap som var basert på Andenes i Vesterålen i Nordland. Selskapet ble opprettet 22. | 4,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eclipse_(album) | 2023-02-04 | Eclipse (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Eclipse er det femte soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt i 1990, og har Göran Edman som vokalist.
| Eclipse er det femte soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt i 1990, og har Göran Edman som vokalist.
== Sporliste ==
«Making Love» – 4:56 – (Yngwie Malmsteen, Göran Edman)
«Bedroom Eyes» – 4:00 – (Malmsteen, Edman)
«Save Our Love» – 5:24 – (Malmsteen, Edman)
«Motherless Child» – 4:01 – (Malmsteen, Edman)
«Devil In Disguise» (Malmsteen, Erica Norberg) – 5:45
«Judas» – 4:25 – (Malmsteen, Edman)
«What Do You Want» – 3:58 – (Malmsteen, Edman)
«Demon Driver» (Malmsteen, Norberg) – 3:41
«Faultline» – 5:07 – (Malmsteen, Edman)
«See You In Hell (Don't Be Late)» – 3:45 – (Malmsteen, Edman)
«Eclipse» – 3:45 – (Malmsteen)
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar
Göran Edman – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Svante Henrysson – Bassgitar
Michael Von Knorring – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Eclipse på Discogs
(en) Eclipse på MusicBrainz
(en) Eclipse på Spotify
(en) Eclipse på AllMusic | lenke | 4,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steeler_(album) | 2023-02-04 | Steeler (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1983', 'Kategori:Heavy metal-album', 'Kategori:Musikkalbum fra USA'] | Steeler er det selvtitulerte debutalbum fra bandet Steeler.
Albumet ble utgitt av Shrapnel Records i 1983, og bandet brøt opp kort tid etter.
| Steeler er det selvtitulerte debutalbum fra bandet Steeler.
Albumet ble utgitt av Shrapnel Records i 1983, og bandet brøt opp kort tid etter.
== Sporliste ==
«Cold Day in Hell» 4:17
«Backseat Driver» 3:24
«No Way Out» 5:18
«Hot on Your Heels» 6:35
«Abduction» 1:10
«On the Rox» 2:54
«Down to the Wire» 3:52
«Born to Rock» 3:06
«Serenade» 6:15
== Personell ==
Ron Keel – Vokal og gitar
Yngwie Malmsteen – Gitar
Rik Fox – Bassgitar
Mark Edwards Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Steeler på Discogs
(en) Steeler på MusicBrainz | Steeler er det selvtitulerte debutalbum fra bandet Steeler. | 4,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonnie_Mealing | 2023-02-04 | Bonnie Mealing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Phillomena Alecia «Bonnie» Mealing (født 28. juli 1912 i Woolloomooloo i Sydney, død 1. januar 2002 i Sydney) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Mealing vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andreplass i finalen på 100 meter rygg, bak sin amerikanske Eleanor Holm.
| Phillomena Alecia «Bonnie» Mealing (født 28. juli 1912 i Woolloomooloo i Sydney, død 1. januar 2002 i Sydney) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Mealing vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andreplass i finalen på 100 meter rygg, bak sin amerikanske Eleanor Holm.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i svømming, 100 meter ryggsvømming, damer
== Eksterne lenker ==
(en) Bonnie Mealing – Olympedia
(en) Bonnie Mealing – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bonnie Mealing – Australian Olympic Committee
(en) Bonnie Mealing – Sport Australia Hall of Fame | Phillomena Alecia «Bonnie» Mealing (født 28. juli 1912 i Woolloomooloo i Sydney, død 1. | 4,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enakter | 2023-02-04 | Enakter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Teater', 'Kategori:Teaterstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Enakter er et kort skuespill hvor handlingen kun foregår i løpet av èn akt.
Ett eksempel er Washingtin av Johan Harstad. | Enakter er et kort skuespill hvor handlingen kun foregår i løpet av èn akt.
Ett eksempel er Washingtin av Johan Harstad. | Enakter er et kort skuespill hvor handlingen kun foregår i løpet av èn akt. | 4,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khor_Fakkan | 2023-02-04 | Khor Fakkan | ['Kategori:25°N', 'Kategori:56°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i De forente arabiske emirater', 'Kategori:Sider med kart'] | Khor Fakkan (arabisk: خورفكان) er en by i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiahavet. Byen har om lag 35 000 innbyggere, og ligger som en enklave inne i emiratet Fujairah. Like sørvest for byen ligger også en liten, isolert enklave som tilhører Oman.
Khor Fakkan er en viktig havneby, med en stor dypvannshavn med tørrlast- og containerterminal for varehandelen til og fra Emiratene. Det er også en viss utviklet turisme langs den meget lange stranden og fint oppbygde strandpromenaden i byen. Oceanic hotel er stedets fremste, og det drives mye dykking og fjellvandring med utgangspunkt i Khor Fakkan. Sør i kommunen ligger en lokal avdeling av Sharjah University. Fem km sør for byen, men i Fujairah, ligger et av verdens største anlegg for avsalting av sjøvann, Fujairah kraft- og avsaltingsanlegg.
Området har vært bebodd siden 2. årtusen f.Kr. «Chorf» var en viktig havneby allerede i middelalderen, og Portugal hadde et fort her på 1500-tallet. Her ble det dyrket dadler, fiken og produsert myrra. Handelsmenn fra Nederland nevner i skriftlige kilder byen som «Gorfacan». Den falt under Persia i 1737, men ble gjenerobret av sjeikefamilien i Sharjah allerede i 1765. Siden har byen tidvis vært styrt av ulike føydale grupperinger, delvis med sete i Abu Dhabi.
| Khor Fakkan (arabisk: خورفكان) er en by i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiahavet. Byen har om lag 35 000 innbyggere, og ligger som en enklave inne i emiratet Fujairah. Like sørvest for byen ligger også en liten, isolert enklave som tilhører Oman.
Khor Fakkan er en viktig havneby, med en stor dypvannshavn med tørrlast- og containerterminal for varehandelen til og fra Emiratene. Det er også en viss utviklet turisme langs den meget lange stranden og fint oppbygde strandpromenaden i byen. Oceanic hotel er stedets fremste, og det drives mye dykking og fjellvandring med utgangspunkt i Khor Fakkan. Sør i kommunen ligger en lokal avdeling av Sharjah University. Fem km sør for byen, men i Fujairah, ligger et av verdens største anlegg for avsalting av sjøvann, Fujairah kraft- og avsaltingsanlegg.
Området har vært bebodd siden 2. årtusen f.Kr. «Chorf» var en viktig havneby allerede i middelalderen, og Portugal hadde et fort her på 1500-tallet. Her ble det dyrket dadler, fiken og produsert myrra. Handelsmenn fra Nederland nevner i skriftlige kilder byen som «Gorfacan». Den falt under Persia i 1737, men ble gjenerobret av sjeikefamilien i Sharjah allerede i 1765. Siden har byen tidvis vært styrt av ulike føydale grupperinger, delvis med sete i Abu Dhabi.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Khor Fakkan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Khor Fakkan (arabisk: خورفكان) er en by i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiahavet. Byen har om lag 35 000 innbyggere, og ligger som en enklave inne i emiratet Fujairah. | 4,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steeler | 2023-02-04 | Steeler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1981', 'Kategori:Tradisjonell metal-band fra USA'] | Steeler var et amerikansk heavy metal-band fra 1980-tallet.
Bandet ble opprettet i 1981 i Nashville. Medlemmer var Ron Keel (vokalist & gitarist) Michael Dunigan (gitarist), Bobby Eva (trommeslager) og Tim Morrison (bassist). De ga ut sammen en vinylsingle med navnet Cold Day in Hell, B-siden hadde sporet «Take Her Down».
Eva forlot bandet og ble erstattet av Mark Edwards. Dunigan og Morrison forlot så bandet og ble erstattet av Rik Fox på bass og den 18 år gamle svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Denne besetningen ga ut bandets eneste studioalbum, et selvtitulert debutalbum med samme navn (Steeler). Malmsteen forlot bandet for å spille i Alcatrazz, og Fox og Edwarts sluttet også. De ble erstattet av Kurt James (gitar), Greg Chaisson (bassgitar) og Bobby Marks (trommer). Bandet ble så oppløst i 1984. Ron Keel opprettet så bandet Keel.
I 2005 ga Ron Keel ut et samlealbum med spor fra singlen, konserter, bootlegs og u-utgitte spor. ALbumet fikk tittelen Metal Generation: The Steeler Anthology.
| Steeler var et amerikansk heavy metal-band fra 1980-tallet.
Bandet ble opprettet i 1981 i Nashville. Medlemmer var Ron Keel (vokalist & gitarist) Michael Dunigan (gitarist), Bobby Eva (trommeslager) og Tim Morrison (bassist). De ga ut sammen en vinylsingle med navnet Cold Day in Hell, B-siden hadde sporet «Take Her Down».
Eva forlot bandet og ble erstattet av Mark Edwards. Dunigan og Morrison forlot så bandet og ble erstattet av Rik Fox på bass og den 18 år gamle svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Denne besetningen ga ut bandets eneste studioalbum, et selvtitulert debutalbum med samme navn (Steeler). Malmsteen forlot bandet for å spille i Alcatrazz, og Fox og Edwarts sluttet også. De ble erstattet av Kurt James (gitar), Greg Chaisson (bassgitar) og Bobby Marks (trommer). Bandet ble så oppløst i 1984. Ron Keel opprettet så bandet Keel.
I 2005 ga Ron Keel ut et samlealbum med spor fra singlen, konserter, bootlegs og u-utgitte spor. ALbumet fikk tittelen Metal Generation: The Steeler Anthology.
== Diskografi ==
Cold Day in Hell (single)
Steeler (1983)
Metal Generation: The Steeler Anthology (2005)
== Eksterne lenker ==
(en) Steeler på Discogs
(en) Steeler på MusicBrainz
(en) Steeler på Encyclopaedia Metallum
(en) Steeler på AllMusic | Steeler var et amerikansk heavy metal-band fra 1980-tallet. | 4,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandro_Valerio | 2023-02-04 | Alessandro Valerio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Alessandro Valerio (født 18. mai 1881, død 30. mai 1955) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Valerio vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i sprangridning med hesten «Cento» bak sin landsmann Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco».
| Alessandro Valerio (født 18. mai 1881, død 30. mai 1955) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Valerio vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i sprangridning med hesten «Cento» bak sin landsmann Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, sprangridning Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Alessandro Valerio – Olympics.com
(en) Alessandro Valerio – Olympic.org
(en) Alessandro Valerio – Olympedia
(en) Alessandro Valerio – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alessandro Valerio – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Alessandro Valerio – Italias olympiske komité | Alessandro Valerio (født 18. mai 1881, død 30. | 4,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.