url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalba | 2023-02-04 | Kalba | ['Kategori:25°N', 'Kategori:56°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i De forente arabiske emirater', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1903', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1952'] | Kalba (arabisk: كلبــاء) er en by i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiahavet. Byen har om lag 25 000 innbyggere, med bebyggelse i nord-sørretning langs Detindiske hav. Kalba ligger som en enklave helt sør i den østlige kyststripen av Emiratene, nær grensen til hovedområdet i Oman. Byen har lange, opparbeidede strender, stor turisme, men også en godt bevart mangroveskog sør for byen.
Portugal inntok Kalba og bygde et støttepunkt her fra 1507 til 1623, og den ble referert til som «Chelb». Kalba falt under perserne i 1737, men ble gjenerobret av Sharjah i 1775. Byen har en engelsk skole.
| Kalba (arabisk: كلبــاء) er en by i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiahavet. Byen har om lag 25 000 innbyggere, med bebyggelse i nord-sørretning langs Detindiske hav. Kalba ligger som en enklave helt sør i den østlige kyststripen av Emiratene, nær grensen til hovedområdet i Oman. Byen har lange, opparbeidede strender, stor turisme, men også en godt bevart mangroveskog sør for byen.
Portugal inntok Kalba og bygde et støttepunkt her fra 1507 til 1623, og den ble referert til som «Chelb». Kalba falt under perserne i 1737, men ble gjenerobret av Sharjah i 1775. Byen har en engelsk skole.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kalba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kalba (arabisk: كلبــاء) er en by i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiahavet. Byen har om lag 25 000 innbyggere, med bebyggelse i nord-sørretning langs Detindiske hav. | 4,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Finet | 2023-02-04 | Louis Finet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Belgia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Louis Finet (født 1894, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Finet ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som vant lagkonkurransen i voltige. I den individuelle konkurransen ble han nummer tre.
| Louis Finet (født 1894, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Finet ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som vant lagkonkurransen i voltige. I den individuelle konkurransen ble han nummer tre.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Gull i hestesport, voltige lagkonkurranse Belgia
1920 Antwerpen - bronse i hestesport, voltige Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Finet – Olympedia
(en) Louis Finet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Finet – databaseOlympics.com (arkivert) | Louis Finet (født 1894, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. | 4,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustaf_Lewenhaupt | 2023-02-04 | Carl Gustaf Lewenhaupt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Örebro', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Carl Gustaf Moritz Thure Lewenhaupt (født 7. januar 1884, død 11. mai 1935) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Lewenhaupt vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i sprangridning med hesten «Mon Coeur» bak de italienske rytterne Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco» og Alessandro Valerio på «Cento».
Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en ny medalje i hestesport. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass i feltritt bak Nederland.
| Carl Gustaf Moritz Thure Lewenhaupt (født 7. januar 1884, død 11. mai 1935) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Lewenhaupt vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i sprangridning med hesten «Mon Coeur» bak de italienske rytterne Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco» og Alessandro Valerio på «Cento».
Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en ny medalje i hestesport. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass i feltritt bak Nederland.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i hestesport, feltritt lagkonkurranse Sverige
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, sprangridning Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Gustaf Lewenhaupt – Olympics.com
(en) Carl Gustaf Lewenhaupt – Olympic.org
(en) Carl Gustaf Lewenhaupt – Olympedia
(en) Carl Gustaf Lewenhaupt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Carl Gustaf Lewenhaupt – Sveriges olympiske komité | Carl Gustaf Moritz Thure Lewenhaupt (født 7. januar 1884, død 11. | 4,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toril_Bakken_K%C3%A5ven | 2023-02-04 | Toril Bakken Kåven | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finnmarksliste-politikere', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Samiske politikere'] | Toril Bakken Kåven (født 10. april 1968) er sametingsrepresentant for Nordkalottfolket (tidligere Finnmarkslista) i Valgkrets 3 Nordre, for sametingsperiodene 2013-2017 og 2017 - 2021. Hun sitter også som medlem i plan- og finanskomiteen.
Hun satt også på Sametinget i perioden 2005-09, og var da medlem av plan- og finanskomiteen, og i perioden 2009-13, da hun også var leder i nærings- og kulturkomiteen og nestleder i møtelederskapet.
Ved siden av politikken er hun eier, direktør og rådgiver i BK Rådgivning, og hun har vært med og etablere Nordlysmat, som driver med arktiske matprodukter. Mye av sin yrkesmessige bakgrunn er fra reiselivsnæringen, der hun bl.a. har vært reiselivsleder for Svalbard næringsutvikling, og foreleser i Internasjonale reiselivsfag og bærekraftig turisme ved Høgskolen i Finnmark.
Selv har hun en mastergrad i reiseliv fa University of Surrey i England og Universitetet i Gent i Belgia, i tillegg til en cand.mag. fra Høgskolen i Finnmark og italiensk grunnfag fra Universitetet i Bergen.
Hun er gift og har ett barn.
| Toril Bakken Kåven (født 10. april 1968) er sametingsrepresentant for Nordkalottfolket (tidligere Finnmarkslista) i Valgkrets 3 Nordre, for sametingsperiodene 2013-2017 og 2017 - 2021. Hun sitter også som medlem i plan- og finanskomiteen.
Hun satt også på Sametinget i perioden 2005-09, og var da medlem av plan- og finanskomiteen, og i perioden 2009-13, da hun også var leder i nærings- og kulturkomiteen og nestleder i møtelederskapet.
Ved siden av politikken er hun eier, direktør og rådgiver i BK Rådgivning, og hun har vært med og etablere Nordlysmat, som driver med arktiske matprodukter. Mye av sin yrkesmessige bakgrunn er fra reiselivsnæringen, der hun bl.a. har vært reiselivsleder for Svalbard næringsutvikling, og foreleser i Internasjonale reiselivsfag og bærekraftig turisme ved Høgskolen i Finnmark.
Selv har hun en mastergrad i reiseliv fa University of Surrey i England og Universitetet i Gent i Belgia, i tillegg til en cand.mag. fra Høgskolen i Finnmark og italiensk grunnfag fra Universitetet i Bergen.
Hun er gift og har ett barn.
== Eksterne lenker ==
(en) Toril Bakken Kåven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sametinget - Toril Bakken Kåven Arkivert 12. mai 2019 hos Wayback Machine.
Biografi på Sametinget (gammel lenke) | Toril Bakken Kåven (født 10. april 1968) er sametingsrepresentant for Nordkalottfolket (tidligere Finnmarkslista) i Valgkrets 3 Nordre, for sametingsperiodene 2013-2017 og 2017 - 2021. | 4,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Backe | 2023-02-04 | Hans Backe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AIK', 'Kategori:Fotballspillere for IF Brommapojkarna', 'Kategori:Fotballspillere for Spånga IS', 'Kategori:Fotballtrenere for AIK', 'Kategori:Fotballtrenere for Aalborg BK', 'Kategori:Fotballtrenere for Djurgårdens IF Fotboll', 'Kategori:Fotballtrenere for FC København', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Red Bull Salzburg', 'Kategori:Fotballtrenere for Hammarby IF', 'Kategori:Fotballtrenere for Molde FK', 'Kategori:Fotballtrenere for New York Red Bulls', 'Kategori:Fotballtrenere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Panathinaikos', 'Kategori:Fotballtrenere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballtrenere for Östers IF', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Manchester City', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere', 'Kategori:Trenere for Finlands herrelandslag i fotball', 'Kategori:Utenlandske fotballtrenere i Norge'] | Hans «Hasse» Backe (født 14. februar 1952 er en svensk fotballtrener og TV-personlighet. Backe har i sin trenerkarriere blant annet vunnet fire danske mesterskap (for AaB og FC København). Han vil fra 2016 være landslagstrener for Finland.
Backe har trent alle de tre storklubbene i Stockholm – AIK, Djurgården og Hammarby, samt en rekke klubber i Danmark og Norge. Backe er en av få svenske trenere som har gjort trenerkarriere utenfor Norden; Backe har vært hovedtrener for Red Bull Salzburg i Østerrike og for Panathinaikos FC i Hellas, samt vært i samme trenerteam som Sven-Göran Eriksson i engelske Manchester City.
Backe har hatt en rolle som ekspertkommentator i forbindelse med fotballkamper på TV 4.
| Hans «Hasse» Backe (født 14. februar 1952 er en svensk fotballtrener og TV-personlighet. Backe har i sin trenerkarriere blant annet vunnet fire danske mesterskap (for AaB og FC København). Han vil fra 2016 være landslagstrener for Finland.
Backe har trent alle de tre storklubbene i Stockholm – AIK, Djurgården og Hammarby, samt en rekke klubber i Danmark og Norge. Backe er en av få svenske trenere som har gjort trenerkarriere utenfor Norden; Backe har vært hovedtrener for Red Bull Salzburg i Østerrike og for Panathinaikos FC i Hellas, samt vært i samme trenerteam som Sven-Göran Eriksson i engelske Manchester City.
Backe har hatt en rolle som ekspertkommentator i forbindelse med fotballkamper på TV 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Backe – Transfermarkt (manager)
(en) Hans Backe – WorldFootball.net
(en) Hans Backe – FootballDatabase.eu
(en) Hans Backe – EU-Football.info (manager)
(en) Hans Backe – FBref | Hans «Hasse» Backe (født 14. februar 1952 er en svensk fotballtrener og TV-personlighet. | 4,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_Graver | 2023-02-04 | Kjersti Graver | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske ombudsmenn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kjersti Graver (født 8. oktober 1945 i Oslo, død 14. februar 2009 på Jar) var en norsk jurist som det meste av sitt yrkesaktive liv jobbet med forbrukerspørsmål. Hun etterfulgte Erik Boe som forbrukerombud fra 1987 til 1995, da hun ble utnevnt til lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Det embetet hadde hun til hun måtte redusere stillingen og etter hvert slutte på grunn av kreftsykdommen hun fikk i 2007.
Graver jobbet etter sin juridiske utdannelse som forbruksforsker ved Swoka-instituttet i Haag i tre år. Hun ble siden ansatt i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Deretter var hun underdirektør hos forbrukerombudet fra 1979 til 1984.
Som forbrukerombud var hun særlig opptatt av kjønnsdiskriminerende reklame. Hun satt også i EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, og hun var styremedlem i Amnesty International Norge. En periode var hun også medlem av styret i Den norske Dommerforening. I de første årene etter opprettelsen av Domstoladministrasjonen var hun også medlem av dette styret.
Graver var gift med Lars Oftedal Broch.
| Kjersti Graver (født 8. oktober 1945 i Oslo, død 14. februar 2009 på Jar) var en norsk jurist som det meste av sitt yrkesaktive liv jobbet med forbrukerspørsmål. Hun etterfulgte Erik Boe som forbrukerombud fra 1987 til 1995, da hun ble utnevnt til lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Det embetet hadde hun til hun måtte redusere stillingen og etter hvert slutte på grunn av kreftsykdommen hun fikk i 2007.
Graver jobbet etter sin juridiske utdannelse som forbruksforsker ved Swoka-instituttet i Haag i tre år. Hun ble siden ansatt i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Deretter var hun underdirektør hos forbrukerombudet fra 1979 til 1984.
Som forbrukerombud var hun særlig opptatt av kjønnsdiskriminerende reklame. Hun satt også i EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, og hun var styremedlem i Amnesty International Norge. En periode var hun også medlem av styret i Den norske Dommerforening. I de første årene etter opprettelsen av Domstoladministrasjonen var hun også medlem av dette styret.
Graver var gift med Lars Oftedal Broch.
== Referanser ==
== Kilder ==
Nils Erik Lie: Nekrolog i Aftenposten Kultur 23. februar 2009 side 15
== Eksterne lenker ==
Kjersti Graver er død NTB-melding hos Vårt Land 19. februar 2009 | Kjersti Graver (født 8. oktober 1945 i Oslo, død 14. | 4,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallel%C3%B8kken | 2023-02-04 | Valleløkken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Strøk i Oslo', 'Kategori:Valleløkken'] | Valleløkken er et strøk i Bydel St. Hanshaugen i Oslo, avgrenset av gatene Colletts gate langs St. Hanshaugen og Geitmyrsveien i øst, General Birchs gate i vest og Ullevålsveien i sydvest. Inne i strøket ligger Anton Schjøths gate, Banksjef Frølichs gate (i den såkalte Frølichbyen), von der Lippes gate, Pavels' gate og Vallegata.
Formen Valleløkka er også brukt, skriftlig og muntlig. Strøksnavnet kan forveksles med Valle i Bydel Gamle Oslo.
Strøket har en blandet bebyggelse med lav tetthet og villaer, byvillaer og bygårder fra 1800- og 1900-tallet. I sørvest ligger parken Idioten og nord i strøket Valleløkken tennisbane som driftes og eies av Anton Schjøths gate nr. 10.
| Valleløkken er et strøk i Bydel St. Hanshaugen i Oslo, avgrenset av gatene Colletts gate langs St. Hanshaugen og Geitmyrsveien i øst, General Birchs gate i vest og Ullevålsveien i sydvest. Inne i strøket ligger Anton Schjøths gate, Banksjef Frølichs gate (i den såkalte Frølichbyen), von der Lippes gate, Pavels' gate og Vallegata.
Formen Valleløkka er også brukt, skriftlig og muntlig. Strøksnavnet kan forveksles med Valle i Bydel Gamle Oslo.
Strøket har en blandet bebyggelse med lav tetthet og villaer, byvillaer og bygårder fra 1800- og 1900-tallet. I sørvest ligger parken Idioten og nord i strøket Valleløkken tennisbane som driftes og eies av Anton Schjøths gate nr. 10.
== Eksterne lenker ==
«Valleløkken», fra Oslo byleksikon | Valleløkken er et strøk i Bydel St. Hanshaugen i Oslo, avgrenset av gatene Colletts gate langs St. | 4,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6ringsmilj%C3%B8 | 2023-02-04 | Næringsmiljø | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv'] | Næringsmiljø er de driftsmessige rammebetingelsene som en bestemt bedrift har. Disse omfatter næringsarealer, lokalsamfunn, transportmuligheter og andre viktige infrastrukturelementer avhengig av bedriftstypen. Næringsmiljø er den delen av de praktiske driftsbetingelsene som er knyttet til et bestemt lokalsamfunn eller geografisk område.
| Næringsmiljø er de driftsmessige rammebetingelsene som en bestemt bedrift har. Disse omfatter næringsarealer, lokalsamfunn, transportmuligheter og andre viktige infrastrukturelementer avhengig av bedriftstypen. Næringsmiljø er den delen av de praktiske driftsbetingelsene som er knyttet til et bestemt lokalsamfunn eller geografisk område.
== Lokalisering ==
En bedrifts lokalisering har betydning for driftsmulighetene. Den geografiske plasseringen kan ha betydning for konkurransekraften sett både i forhold til inntekter og kostnader. Ordet næringsmiljø orienterer problemstillinger knyttet til praktiske muligheter som kommer av:
Transportmuligheter
Arbeidskraftressurser
Tilgjengelige næringsarealer
Dekning av andre ressursbehov
Eventuelt andre miljøfaktorer, som nabointeresser o.l.
== Se også ==
Forretningsanalyse
Næringspark | Næringsmiljø er de driftsmessige rammebetingelsene som en bestemt bedrift har. Disse omfatter næringsarealer, lokalsamfunn, transportmuligheter og andre viktige infrastrukturelementer avhengig av bedriftstypen. | 4,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk-norsk_slavehandel | 2023-02-04 | Dansk-norsk slavehandel | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmark-Norge', 'Kategori:Dansk Vestindia', 'Kategori:Ghanas historie', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Karibia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slavehandel', 'Kategori:Slaveri'] | Dansk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca. 10 % under overfarten.I 1792 vedtok Danmark en lov som forbød handel med slaver og ble dermed det første land i Europa som forbød transatlantisk slavehandel. Handelsforbudet ble gjort gjeldende fra 1803. Etter at forbudet mot transatlantisk slavehandel trådte i kraft i 1803, var det fortsatt tillatt med handel av slaver innad i Dansk Vestindia. Selve slaveriet i de danske koloniene på De vestindiske øyer ble forbudt i 1848.
I Danmark-Norge har landenes slavehandelshistorie historie vært lite omtalt. Det første dansk–norske slaveskipet seilte for en bergensk kjøpmann med norske straffanger fra Bergen.
| Dansk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca. 10 % under overfarten.I 1792 vedtok Danmark en lov som forbød handel med slaver og ble dermed det første land i Europa som forbød transatlantisk slavehandel. Handelsforbudet ble gjort gjeldende fra 1803. Etter at forbudet mot transatlantisk slavehandel trådte i kraft i 1803, var det fortsatt tillatt med handel av slaver innad i Dansk Vestindia. Selve slaveriet i de danske koloniene på De vestindiske øyer ble forbudt i 1848.
I Danmark-Norge har landenes slavehandelshistorie historie vært lite omtalt. Det første dansk–norske slaveskipet seilte for en bergensk kjøpmann med norske straffanger fra Bergen.
== Trekantfarten ==
Der var Holbergs sorte degn, og der var Christian den Syvende pages Morandi, og så var der alle dem, som vi ikke hørte om - 100.000 sorte afrikanere, der blev gjort til nyttige danske slaver og siden stuvet af vejen i historiens store glemmebog.
Den europeiske transatlantiske slavehandelen foregikk som en trekantfart, mellom de europeiske havnebyene, handelsfortene på Afrikas vestkyst og koloniene i Amerika. På denne måten kunne man best mulig utnytte strøm og vindretningene, samtidig med at man hadde last på alle tre distansene. Også dansk-norsk transatlantisk slavehandel foregikk på denne måten, og alle reisene begynte og sluttet i København.I Afrika hadde Danmark-Norge et nett av handelsfort på Gullkysten (nåværende Ghana), det mest kjente er Christiansborg. I Amerika hadde Danmark tre koloniøyer, hvorav St. Croix er den mest kjente med sine sukkerplantasjer.
Med utgangspunkt i København fraktet skipene våpen, krutt og brennevin til Afrika. Fra Gullkysten til Karibia var det slaver som var den viktigste lasten, men også betydelige mengder elfenben ble transportert via Karibia til København. Fra Karibia var sukker den viktigste lasten sammen med bl.a. tobakk og mahogni.
== Kompaniene ==
Vestindisk-guineisk Kompagni hadde hovedansvar for den danske slavehandelen fra Gullkysten til Karibia.
Kompaniledelsen innså hvilke inntjeningsmuligheter som lå i trekanthandelen, og bygde flere slavefort langs Guineabukten, hvor Christiansborg utenfor dagens Accra var det største. Kompaniet kjøpte hovedsakelig slavene av lokale høvdinger, og de fleste var krigsfanger fra stammekriger. I bytte mot våpen, krutt og brennevin fikk kompaniet bl.a. slaver.Kompaniets instrukser til sine mannskaper besto bl.a. i at slavene skulle behandles pent. Dette var ikke ut fra et humanitært aspekt, men fordi slavene skulle selges i Vestindia med størst mulig fortjeneste. Døde slaver ga ingen fortjeneste, syke slaver ga dårlig fortjeneste, mens sterke, friske og pene slaver innbrakte den beste betalingen. Det foregikk derfor en utvelgelse av slavene allerede før de kom ombord på skipene. Under overfarten unngikk man også å straffe dem hardere enn nødvendig, siden slaver med merker etter piskeslag ville gi et dårligere utbytte.Varene som ble brakt til København ble losset ved kompaniets store pakkhus ved Søndre Tollbod.
== Handelsfortene ==
På kysten av Guineabukta finnes stedsnavn som Gullkysten, Slavekysten og Elfenbenskysten, navn som peker på viktige varer på tiden da de første europeerne utforsket området. Alle de viktige europeiske sjøfartsnasjonene forsøkte å etablere seg her på 1600-tallet, og virksomheten var mest omfattende på slutten av 1700-tallet. Det ble inngått avtaler med de lokale herskere, bl.a. ashanti-folket, akwamo-folket og fante-folket. Europeerne bygde handelsfort. Europeerne var i konkurranse med hverandre, og det var tider med krigshandlinger, liksom i Europa. Også de afrikanske folkeslagene hadde konflikter, både innbyrdes og til tider med europeerne. Krigshandlinger var derfor ventet, og festningsanlegg var nødvendige. Handelsfortene skiftet ofte eiere.
Handelsfortenes viktigste oppgave var å skaffe varene europeerne ønsket. Fortene tok imot varer fra Europa - bl.a. rom, stangjern, våpen, krutt og tekstiler - og byttet disse i varer beregnet for utskipning, bl.a. slaver, elfenben og gull. Fortene var utstyrt for å gi husly til slaver, fra disse ankom fra innlandet til de skulle skipes videre.
De lokale samarbeidspartnere var krigerfolk. Våpen var derfor viktige varer fra Europa, og avsetningen av disse gjorde samarbeidspartnerne bedre rustet til å føre krig mot sine nabofolk lenger inne i landet.
Det danske Vestindisk-guineisk Kompagni hadde tilsammen seks handelsfort på Gullkysten. Det viktigste av disse var Christiansborg. De andre danske handelsfortene var: Fredensborg, som lå lenger mot øst, ved landsbyen Old Ningo. Prinsensten, Kongensten i Ada, Augustaborg i Teshie og Isegram i Kpone.Handelsfortene hadde mannskap fra hjemlandet, og den viktigste oppgaven var handel. De hadde også håndverkere og soldater. De største fortene hadde en prest. Danskene som oppholdt seg på Gullkysten hadde anledning til å inngå midlertidig ekteskap med afrikanske kvinner. Biskop Worm hadde gitt en dispensasjon som ga alle danske lov å ta seg eet sort fruentimmer. Betingelsene var at mannen skulle love å omvende sin sorte kone til kristendommen, og når han dro tilbake til Europa skulle han ta henne med om hun ønsket. Å ta seg en sort kone het Å cassare. Resultatet ble afrikanske barn som var lysere i huden, men lys hud ga status i de afrikanske samfunnene. Guttene kunne i neste omgang få tjeneste som soldater på fortet, mens jentene kunne finne en europeisk ektemann. Naar den blankes negerinde først har faaed et par mulattbørn til ham, saa holder han ligesaa meget af hende, og hans børn, som en mand, der har sin ægte hustrue og børn i Europa (sitat etter Rømer, en av de danske på Guldkysten). Den dansken som er best kjent i denne sammenheng, er Wulff Joseph Wulff, som bodde på Gullkysten fra 1836 til 1842 og var gift med en mulattkvinne med navnet Sara Malm, visstnok med det opprinnelige navnet Tim Tam. Tidlig på 1900-tallet bodde stadig Wulffs etterkommere i Frederiksminde, huset han bygde i landsbyen Osu.Tropiske sykdommer var en alvorlig trussel for alle europeere i Vest-Afrika, og danskene som arbeidet på fortet hadde ofte en kort tjenestetid før de ble begravet på den danske kirkegård bak Christiansborg fort. Også mange fra mannskapet på slaveskipene døde av tropesykdommer mens skipene oppholdt seg på Gullkysten.
Totalt ble det sendt 120 000 slaver fra de danske fortene i Guinea til Karibia, hvorav ca. 50 000 gikk til Dansk Vestindia.Det var på denne tiden vanlig å merke sine eiendeler med et brennjern. Slaver ble også merket på denne måten. Det Vestindisk-guineisk Kompagni merket sine slaver med et S på låret. Et jern ble glødet opp, og ble så presset mot slavens hud. Arret i form av en S gikk aldri bort.
== Afrikansk slavehandel ==
Slavehandel var en gammel tradisjon i Vest-Afrika og ble ikke skapt av de europeiske sjøfartsnasjonene. Det var fra gammelt av en omfattende slaveeksport gjennom Sahara til Nord-Afrika.
Det var afrikanske samarbeidspartnere som skaffet slaver og leverte dem til handelsfortene. De fleste av slavene var krigsfanger. Kriger mellom nabofolk ga anledning til å ta fanger, og disse fangene kunne selges som slaver. Slavejegere angrep også landsbyer for å ta fanger som kunne føres til kysten og selges som slaver. En tredje måte å bli slave på, var i forbindelse med avvikling av gjeld. Et familiemedlem kunne overlates som pant for gjeld og selges som slave om den ikke ble innfridd.I sin undersøkelse fra Nord-Ghana beskriver Benedict G. Der hvordan ashantiene i 1744-45 hadde skytevåpen, mens dagombafolket som angripes brukte pil og bue, lanser og sverd. En dagombahøvding ble tatt til fange og måtte kjøpes tilbake mot to tusen slaver. Slaveraiding og slavehandel var en sak for høvdinger. Bevæpnete menn sniker seg inn i landsbyene om kvelden, eller ved høylys dag. Om raidet var vellykket, tok de med seg menn, kvinner og barn, og eiendeler som kveg, sauer og geiter.Ashantibyen Kumasi var hovedsenter for slavehandelen på Gullkysten. Alle slaverutene fra nord gikk mot Kumasi, og derfra gikk transportrutene videre ut til handelsfortene langs kysten.
== Slaveskipene ==
Det første kjente dansk-norske skip som fraktet slaver fra Gullkysten til Karibia for kompaniet tilhørte handelsmannen Jørgen Thor Møhlen i Bergen. Det var skipet «Cornelia» som ankom St. Thomas i 1674 med 103 slaver.Mange av de danske slaveskipene fikk navn etter kompaniets handelsfortene på Gullkysten, bl.a. Christiansborg.
Slaveskipet SS «Fredensborg» forliste 1. desember 1768 ved Arendal i Norge etter nesten å ha fullført en reise i trekanthandelen. Straks etter forliset ble et nytt skip med samme mål og samme navn bygget til selskapet.
Et av slaveskipene i 1790-årene var oppkalt etter danskenes mektigste samarbeidspartnere, kongen for ashantifolket. Kongen af Assianthe het skipet som var bygget i Finland. Skipet ble solgt til en reder i Arendal etter at slavehandelen ble forbudt i Danmark fra 1802.
De danske slaveskipene kjøpte slaver fra kompaniets egne handelsfort, men de kunne også kjøpe fra fort som tilhørte andre land.
== Slavetransporten over havet ==
Seilasen over Atlanterhavet med slavene var den vanskeligste del av trekantreisen. Overfarten ble gjort tett på ekvator, hvor det ofte er vindstille. Havstrømmen fra øst mot vest var ofte det eneste som bidro til fremdrift, og reisen over havet kunne ta et par måneder.
De danske skipene forberedte seg før avreisen fra København. Med seg hadde de fotjern, mat (hestebønner) og nytelsesmidler som brennevin, tobakk og krittpiper. Dessuten ble det kjøpt proviant på Gullkysten. Å skaffe godt og tilstrekkelig drikkevann var ofte vanskelig, og skipene fra Gullkysten tok ofte en omvei lengre østpå for å skaffe vann.Skipet måtte tilpasses transport av slaver. Lasterommet ble forsynt med brisker, så slavene kunne ligge i to lag langs skutesiden. Lasterommet var inndelt i fire, for jenter, gutter, menn og kvinner. Kvinnelige slaver lå nærmest mannskapets rom. Det gjaldt å utnytte plassen.
Forreste del av dekket var lufteplass for slavene. Tvers over skipsdekket ble det montert en palisade med gangbro og våpen, så akterskipet (hvor kisten med skytevåpen sto) om nødvendig kunne forsvares. Små kanoner kunne beskyte slavedekket – ikke med kanonkuler, men med poser fylt med tørre erter. Det ble montert et høyt rekkverk langs skutesiden for at slavene ikke skulle ha mulighet til å hoppe overbord. Kvinnene hadde egen latrine som hang utenfor skutesiden, mens mennene hadde tønner inne i rommet. Over dekkslugarene ble ventilasjonsrør av seilduk hengt opp for å forsyne de sammenstuete menneskene med luft. Denne metoden skal være en dansk oppfinnelse.Et begrenset antall slaver ble tatt opp på dekket av gangen, for å lufte seg, bevege seg og for å spise. Det ble også delt ut rasjoner med brennevin og tobakk. Her var også byssen, hvor de kvinnelige slavene stod for matlagingen. Av sikkerhetshensyn var de mannlige slavene lenket sammen to og to med et fotjern som ikke kunne åpnes uten bruk av verktøy. Kvinnene kunne bevege seg mer fritt omkring på skipet.Hvor mange slaver som skulle tas ombord, og hvor tett de skulle stues, var et spørsmål den enkelte slaveskipper måtte ta stilling til fra gang til gang. Hvis man stuet tett nok kunne flere slaver selges, men da ble det også større fare for at vann og proviant ikke strakk til for hele overfarten dersom denne tok lang tid. Om nøden ble stor kunne man bli nødt til å kaste friske slaver overbord for at resten skulle kunne overleve.På en gjennomsnittstur døde ca. 10 % av slavene i løpet av overfarten, dels av sykdom, dels av mistrivsel. De døde slavene ble kastet overbord.Det er flere eksempler på at slavene gjorde opprør på overfarten, også på danske slaveskip. Ombord på «Fredensborg» ble et opprør planlagt, men det ble avslørt av slaver fra et annet folk. En strategi for å avsløre opprør var å anbringe mennesker fra forskjellige afrikanske folkeslag i slavelasten - da de ofte ikke stolte på hverandre. Det finnes ingen kjente eksempler på at slavene klarte å frigjøre seg ved å seile skipet tilbake til Afrika.
Danske slaveskip seilte oftest til Christiansted, den viktigste byen på St. Croix, men de kunne også anløpe andre øyer, f.eks. Haiti.
== Slaveauksjoner ==
Ved ankomst ble slavene vanligvis solgt på auksjon i Det Guineiske Kompagnis handelshus. Kompaniets protokoller er bevart. Slavene ble vanligvis fordelt mellom de forskjellige plantasjeeierne, og oftest ble barna og de syke slavene solgt til sist. Om en plantasjeeier fortelles det at han drev sin plantasje med barneslaver.
Plantasjeeierne undersøkte hver enkelt slave grundig før handelen ble gjennomført. På grunn av smittefaren ville de ikke ha syke slaver på sin plantasje.
== Slaver i danske kolonier ==
Et viktig skritt ble tatt i 1725, da kompaniet for første gang tillot private slavehandlere å innføre slaver til Dansk Vestindia. Denne tillatelsen ble gitt etter britisk modell og hadde til hensikt å øke tilførselen av slaver. Tilveksten med kjøpet av St. Croix i 1733 ble ledsaget av en økonomisk omlegging. Øyene gikk over fra hovedvekt på bomullsdyrking til plantasjedyrking av sukker. Det viste seg å være vanskelig å få flere dansker til å innvandre, så øyene ble i stor grad befolket av utvandrede britiske katolikker som kom via Montserrat. Dessuten økte tilførselen av slaver, ikke minst gjennom private spanske slavehandlere.
I 1791 var det registrert 27 608 slaver i Dansk Vestindia, men de offisielle tallene er sannsynligvis for lave. Plantasjeeierne måtte betale en fast sum i skatt pr. slave, og tallet er hentet fra skattelistene. Guvernør Erich Bredal klaget over at der var mange skattesnytere, og at disse skjulte slavene i skogen når det var slavetelling.Slavene bodde under dårlige forhold, ble tvunget til hardt arbeid og var nesten uten rettigheter. Slaveeierne kunne behandle slavene stort sett som de ønsket, men slavene var også en kostbar investering, som man ikke ønsket skulle gå tapt.
Slavene i Dansk Vestindia kan inndeles i fire kategorier.
«Frinegrene» var enten mulatter som var avkom av hvites forhold til sine (kvinnelige) slaver, og som ble gitt frihet ved eierens død, eller det var slaver som hadde kjøpt seg fri. Det siste var uvanlig, fordi prisen var høy, og fordi slaveeierne også ville hevde eierskap til de pengebeløp en slave måtte ha klart å spare.
Husslavene var den mest fornemme kategorien, den besto av tjenestefolkene til plantasjeeierne. Herren, fruen og barna hadde hver sine, til oppvartning og tjenester. Mer velstående kunne ha 16 – 24 slike husslaver.
Markslavene eller plantasjeslavene var den største gruppen. De utførte det manuelle arbeidet i forbindelse med dyrkingen av sukkerrør og utvinningen av sukker, og de hugget campechetre for eksport til København.
Den fjerde kategorien besto av rømte slaver, «maroonnegre», som levde på utilgjengelige steder på øyene. De levde av å stjele mat og andre nødvendigheter, foruten av jakt. Disse hadde soldater og andre lov til å jakte på.
== Slavenes kår ==
Guvernør Philip Gardelin etablerte i 1733 en Slave-Kode, en forordning, for å håndheve lydighet blant slavene. Forholdet mellom antall slaver og frie i koloniene var nesten 10 til 1, og faren for slaveopprør var alltid til stede. Harde straffer for små forseelser var virkemiddelet plantasjeeierne og guvernøren brukte for å hindre opprør. Guvernørens forordninger sa blant annet at en slave som flyktet skulle få hugget av foten. En slave som oppfordret andre til å rømme skulle knipes med glødende jern, og deretter henrettes. Men slaver var kostbare i anskaffelse, og plantasjeeierne trengte arbeidskraft. Straffer som reduserte slavenes arbeidskraft ble derfor ansett som et onde.
§1: Hovedmænd for bortløbne eller bortløbende Negre skulle knibes 3 Gange med gloende Jern og derefter hænges. §2: Medskyldige i et Complot skulle miste et Been, med mindre Ejerne ville pardonnere dem med at miste et Øre og faae en Lussing af 150 Slag. §9: Den Neger, som i Onde løfter sin Haand mod en Blank, eller truer ham, eller giver ham knubbende Ord, skal uden Naade knibes 3 Gange og derefter hænges, om den Blanke det forlander, hvis ikke, da skal han miste sin Haand. §10: En retskaffen Blanks Vidne skal være nok imod en Neger, og om der var Formodninger i Sagen, maae Negren sættes på Tortur
=== Plantasjeeierne ===
Plantasjeeierne tjente store formuer på denne tiden. Schimmelmann-familien stod i en særstilling, og ble på 1700-tallet Danmarks rikeste familie på grunn av sukkerhandelen fra Vestindia. Familien dominerte det økonomiske livet i Danmark. Heinrich Carl von Schimmelmann var finansminister i Danmark-Norge 1768-1782, og hans sønn Ernst Heinrich von Schimmelmann fra 1784.
== Slaver i Danmark-Norge ==
Velstående fyrster og kjøpmenn i europeiske byer kunne i 1700-tallet ha en farget tjener, gjerne en pasje (en ung gutt). Både Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, grev Ernst Heinrich von Schimmelmann samt generalpostmesterinne Dorothea Krag er portrettert sammen med små fargede gutter. Pasjen var et av datidens statussymboler.
Også i rikets provinsbyer kunne kjøpmenn ha fargede tjenere, som Herlofsen i Arendal i Norge. Slaven Adam kom fra St. Croix til Arendal 12 år gammel i 1778, om bord på et av Herlofsens skip. Han rømte fra sin herre, men vendte tilbake. Adam ble likevel stilt for retten. Dommeren konkluderte at slaveri var ukjent i Norge, og at Adam skulle frigis.Også kammerherre Bernt Anker i Christiania hadde en afrikansk tjener ved navn Soliman. Han ble i 1786 døpt i Slottskirken på Akershus slott og gitt navnet Christian. Ifølge en samtidig avisomtale var han Bernt Ankers «eiendom». Denne «Svarte-Kristian» skal være avbildet på Carl Vogts veggmaleri fra ca. 1817 i spisestuen på Bogstad gård, «St. Hansfest på Bærums Verk».Slavene som ble overført til Europa var født og oppvokst på plantasjene i Karibia og hadde ikke selv opplevd annet enn livet som slave. De hadde en fortid som husslaver før de ble solgt eller sendt til Europa.
Hans Jonathan og Peter Samuel var to slaver som kom til København fra Karibia. Den ene arbeidet hos Henriette Schimmelmann, den andre hos plantasjeeieren Isaak Benner. Begge rømte og meldte seg som frivillige til flåten under slaget på Københavns red i 1801. Etter tapper innsats søkte de Frederik VI om ansettelse ved flåten. Eierne protesterte, og kronprinsen konkluderte med at han ikke kjente til slavehold på dansk jord, men at «tyende» eller tjenestefolk skulle adlyde sitt herskap og derfor ikke rømme. Med den begrunnelsen ble de dømt til å bli returnert til slavearbeid på de karibiske kaffeplantasjene. Hans Jonathan rømte til Island, hvor han i dag har mange etterkommere.
== Forbud mot slavehandel ==
Abolisjonistbevegelsen i Storbritannia og USA arbeidet for opphevelse av slaveri og slavehandel på slutten av 1700-tallet. Zongmassakren var en veldokumentert hendelse som illustrerte slavehandelens grusomhet og umenneskelighet. Denne saken var sikkert godt kjent også i Danmark, det første land i verden som vedtok en lov som forbød handel med slaver. Loven som ble vedtatt var nærmest en ordrett oversettelse av et britisk lovforslag. Det britiske forslaget ble vedtatt 17 dager senere.Lovforslaget som ble vedtatt i 1792 trådte først i kraft i 1803. Som finansminister Schimmelmann sa, var det viktigste at det var tilstrekkelig med arbeidskraft på plantasjene. Slavene skulle fra da av gis bedre leveforhold og tillatelse til å leve sammen under ekteskapslignende forhold, så de ble en selvrekrutterende stand. Det ble derfor vedtatt en overgangsperiode på hele ti år.I løpet av denne tiden var det stor vekst i den danske slavehandelen.Tidligere hadde de fleste slavene som ble transportert over havet vært mannlige, fordi man trengte arbeidskraft til hardt fysisk arbeid, mens reproduksjon av nye slaver nå ble en nødvendighet. Det ble derfor viktig å få tilstrekkelig mange kvinnelige slaver på plass i de karibiske koloniene. Etter at forbudet mot transatlantisk slavehandel trådte i kraft i 1803, var det fortsatt tillatt å handle med slaver innad i Dansk Vestindia.
== Slaveriet oppheves ==
I 1847 ble det utstedt en kongelig forordning som bestemte at barn født av slaver skulle være frie og slaveriet skulle opphøre helt etter en overgangsperiode på 12 år. Slaveriet ble imidlertid forbudt i 1848. Guvernør Peter von Scholten avskaffet slaveriet på St. Croix i forbindelse med et slaveopprør i byen Frederiksted. Guvernør von Scholten kunngjorde på eget initiativ at slavene var frie fra 3. juli 1848.
== Se også ==
Det brandenburgske afrikanske kompani
Svensk slavehandel
SS «Fredensborg»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Forord av Johan Kloster. 240s. J.W.Cappelens forlag 1996. ISBN 82-02-15481-2 / 82-02-15481-2
Leif Svalesen: Slaveskibet Fredensborg og dansk-norsk slavehandel i 1700 tallet. Oversat af Vibeke Steinicke Sørensen og Hanne Steinicke. 1996. (dansk udgave)
Johan Kloster: Tekster til utstillingen Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise. Vist først på Norsk sjøfartsmuseum i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på Kronborg, så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på Aust-Agder-Museet i Arendal, i 1997.
Alex Frank Larsen: Slavernes Slægt. København 2008. ISBN 978-87-7680-358-2
Wulff Joseph Wulff: [opprinnelig tittel: Da Guinea var dansk.] / A Danish Jew in West Africa. Biography and Letters 1836 – 1842. By Selena Axelrod Winsnes. Nr. 46 Trondheim Studies in History / African Series No. 6. Trondheim 2004. ISBN 82-7765-049-3
Isidor Paiewonsky: Eyewitness Accounts of Slavery in the Danish West Indies, also Graphic Tales of Other Slave Happenings on Ships and Plantations. New York 1989. ISBN 0-8232-1259-9.
Benedict G.Der: The Slave Trade in Northern Ghana. Accra 1998.
== Eksterne lenker ==
Nordmennene har aldri vært alene i verden, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no
Dansk-norsk slavehandel
Slaveri hjemme og ute, artikkel hos Norgeshistorie.no
Forordning om Negerhandelen fra 1792 | Svensk slavehandel er kjent i vikingtiden og på 16- og 1700-tallet. Svenske vikinger tok slaver, som ble kalt treller, særlig ved krigføring og raid blant sine slaviske naboer i øst. | 4,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1888 | 2023-02-04 | Filmåret 1888 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1888', 'Kategori:Utgivelser fra 1888', 'Kategori:Verk fra 1888'] | Filmåret 1888 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1888.
| Filmåret 1888 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1888.
== Hendelser ==
Roundhay Garden Scene av Louis Aimé Augustin Le Prince blir regnet som den første filmen.
Traffic Crossing Leeds Bridge, også av Le Prince, blir filmet på papir filmstriper.
Thomas Edison besøker Eadweard Muybridge som foreslår et system for lydfilm (27. februar,West Orange, New Jersey).
Etienne-Jules Marey begynte arbeidet med sin kronofotograf med 90 mm brede ruller av papir film.
Emile Reynaud var den første til å bruke perforert film som han nyttet til sitt animasjonsshow, Théâtre Optique.
== Årets filmer ==
Roundhay Garden Scene
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1888 Arkivert 21. januar 2007 hos Wayback Machine. hos IMDb | Filmåret 1888 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1888. | 4,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virkelig_Troms%C3%B8 | 2023-02-04 | Virkelig Tromsø | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Tromsø', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2005'] | Virkelig Tromsø er et gatemagasin som selges på gata i Tromsø av vanskeligstilte personer. De fleste er rusavhengige, men det kan også være mennesker som vil selge det av andre årsaker. Virkelig ble første gang utgitt i desember 2005. Det har siden utkommet med 5–6 utgaver i året, og har nå et opplag på 12 til 14 000. Bladet har rundt 120 registrerte selgere. Trond Schjefstad var ansvarlig redaktør 2005-2009. Siden 2009 har Eirik Junge Eliassen vært ansvarlig redaktør.Det finnes over 200 gatemagasiner i verden, hvorav de fleste, inkludert Virkelig, er tilsluttet International Network of Street Papers (INSP). Foruten i Tromsø finnes det i Norge gatemagasiner i Oslo (=Oslo), Bergen (Megafon), Trondheim (Sorgenfri), Kristiansand (Klar), Asker og Bærum (Grip Dagen), Rogaland (ASFALT) og Bodø (Ekko).
| Virkelig Tromsø er et gatemagasin som selges på gata i Tromsø av vanskeligstilte personer. De fleste er rusavhengige, men det kan også være mennesker som vil selge det av andre årsaker. Virkelig ble første gang utgitt i desember 2005. Det har siden utkommet med 5–6 utgaver i året, og har nå et opplag på 12 til 14 000. Bladet har rundt 120 registrerte selgere. Trond Schjefstad var ansvarlig redaktør 2005-2009. Siden 2009 har Eirik Junge Eliassen vært ansvarlig redaktør.Det finnes over 200 gatemagasiner i verden, hvorav de fleste, inkludert Virkelig, er tilsluttet International Network of Street Papers (INSP). Foruten i Tromsø finnes det i Norge gatemagasiner i Oslo (=Oslo), Bergen (Megafon), Trondheim (Sorgenfri), Kristiansand (Klar), Asker og Bærum (Grip Dagen), Rogaland (ASFALT) og Bodø (Ekko).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettstedet til Virkelig
International Network of Street Papers (INSP) | Virkelig Tromsø er et gatemagasin som selges på gata i Tromsø av vanskeligstilte personer. De fleste er rusavhengige, men det kan også være mennesker som vil selge det av andre årsaker. | 4,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mari_Holmboe_Ruge | 2023-02-04 | Mari Holmboe Ruge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO)'] | Mari Louise Holmboe Ruge (født 20. juli 1934) er en norsk samfunnsforsker. Hun stod sentralt ved opprettelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, sammen med blant andre Johan Galtung og Ingrid Eide.
Mari Holmboe Ruge er MA i sosiologi fra Columbia University og mag.art. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun arbeidet i mange år i administrasjonen i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Hun har også vært aktiv i fredsbevegelsen, spesielt i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.
Mari Holmboe Ruge var gift med informatikeren Herman Ruge frem til hans bortgang i 2019.
| Mari Louise Holmboe Ruge (født 20. juli 1934) er en norsk samfunnsforsker. Hun stod sentralt ved opprettelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, sammen med blant andre Johan Galtung og Ingrid Eide.
Mari Holmboe Ruge er MA i sosiologi fra Columbia University og mag.art. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun arbeidet i mange år i administrasjonen i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Hun har også vært aktiv i fredsbevegelsen, spesielt i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.
Mari Holmboe Ruge var gift med informatikeren Herman Ruge frem til hans bortgang i 2019.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Mari Holmboe Ruge i BIBSYS | Mari Louise Holmboe Ruge (født 20. juli 1934) er en norsk samfunnsforsker. | 4,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yngwie_Malmsteen | 2023-02-04 | Yngwie Malmsteen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Heavy metal-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske gitarister', 'Kategori:Svenske heavy metal-band', 'Kategori:Tradisjonell metal-band'] | Yngwie Johann Malmsteen (født 30. juni 1963 i Stockholm) er en svensk gitarist som ble kjent i 1980-årene først og fremst grunnet sine tekniske ferdigheter og bruk av elementer fra klassisk musikk i sine komposisjoner, ofte kalt nyklassisk metal. Han heter opprinnelig Lars Johan Yngve Lannerbäck, men fra han var 10 år har han brukt morens pikenavn Malmsteen og anglisert fornavnet til Yngwie.
| Yngwie Johann Malmsteen (født 30. juni 1963 i Stockholm) er en svensk gitarist som ble kjent i 1980-årene først og fremst grunnet sine tekniske ferdigheter og bruk av elementer fra klassisk musikk i sine komposisjoner, ofte kalt nyklassisk metal. Han heter opprinnelig Lars Johan Yngve Lannerbäck, men fra han var 10 år har han brukt morens pikenavn Malmsteen og anglisert fornavnet til Yngwie.
== Biografi ==
Yngwie Malmsteen vokste opp i Hässelby, en forstad til Stockholm i en meget musikalsk familie. Ifølge biografien på hans offisielle hjemmeside hadde han ingen interesse for musikk før han som 7-åring så et TV-program om da nylig avdøde Jimi Hendrix, og biografien beskriver hendelsen som «The day Jimi Hendrix died, the guitar-playing Yngwie was born.» Da Malmsteen var 18 år gammel spilte han inn en demo for svenske CBS sammen med sine venner, men låtene ble aldri utgitt. Frustert av motgangen begynte han å sende demokassetter til plateselskaper og folk innenfor musikkbransjen, og en av dem fant veien til Mike Varney, bidragsyter til gitartidsskriftet Guitar Player og grunnlegger av Shrapnel Music. Malmsteen ble invitert over til USA og platedebuterte med Steeler i 1982 og Alcatrazz i 1983 før han bestemte seg for å gå solo.
Hans første album med soloprosjektnavnet Yngwie Malmsteens Rising Force, var Rising Force, fra 1984. Den klatret til nummer 60 på Billboards albumliste, ble nominert til en Grammy Award for «Best Rock Instrumental» og vant Guitar Players kåring av «Best Rock Album». I 1997 komponerte han sitt første rene klassiske verk Concerto Suite for Electric Guitar and Orchestra in E flat minor, Opus 1, som ble utgitt i 1998. Da Joe Satriani dro på G3-turné i 2003 med Steve Vai, var Yngwie Malmsteen den siste i trekløveret.
Sammen med Eric Clapton var Yngwie Malmsteen de to første gitaristene til å få en egen signaturmodell produsert av Fender. Yngwie Malmsteen Stratocaster er en signaturmodell basert på Fender Stratocaster hvor noen signifikante endringer er byttet av pick-uper til DiMarzio HS-3 (senere også DiMarzio YJM) og at hele halsen er skallopert. Malmsteen brukte en kort periode på 80-tallet også Schecter-gitarer som ble laget slik at de lignet på Stratocastere.
== Inspirasjonskilder ==
Yngwie Malmsteens interesse for musikk ble vekket i 1970 da han så et TV-program om Jimi Hendrix. Han fordypet seg i musikken til band som Deep Purple, og gjennom Ritchie Blackmores gitarspill inspirert fra klassisk musikk studerte han komponister som Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi, Ludwig van Beethoven og Wolfgang Amadeus Mozart. En annen viktig inspirasjonskilde er Niccolo Paganini og hans 24 Capricci som ifølge Malmsteens hjemmeside lot ham endelig forstå hvordan han kunne kombinere sin kjærlighet for klassisk musikk med sine tekniske ferdigheter på gitaren. Andre kilder Malmsteen har referert til er Brian May fra Queen, Steve Hackett fra Genesis, Alex Lifeson fra Rush og Uli Jon Roth.
== Diskografi ==
== Medlemmer Yngwie Malmsteens Rising Force (solokarriere) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yngwie Malmsteen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yngwie Malmsteen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yngwie Malmsteen på Internet Movie Database
(en) Yngwie Malmsteen hos Rotten Tomatoes
(en) Yngwie Malmsteen hos The Movie Database
(en) Yngwie Malmsteen på Apple Music
(en) Yngwie Malmsteen på Discogs
(en) Yngwie Malmsteen på MusicBrainz
(en) Yngwie Malmsteen på Encyclopaedia Metallum
(en) Yngwie Malmsteen på Spotify
(en) Yngwie Malmsteen på Songkick
(en) Yngwie Malmsteen på Last.fm
(en) Yngwie Malmsteen på AllMusic
Yngwie Malmsteen på Twitter
Yngwie Malmsteen på Facebook
Yngwie Malmsteen på Facebook
Yngwie Malmsteen på Instagram
Yngwie Malmsteen på YouTube
Yngwie Malmsteen på Myspace
Utdrag fra Trilogy Suite Op. 5
Yngwie Malmsteen Informasjon – Yngwie info og lenker. | lenke | 4,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Locke_(amerikansk_politiker) | 2023-02-04 | Gary Locke (amerikansk politiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Guvernører i Washington', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Seattle', 'Kategori:Personer fra USA av kinesisk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Kina (Folkerepublikken)', 'Kategori:USAs handelsministre'] | Gary Faye Locke (1950–) er en amerikansk politiker og offentlig tjenestemann. Han var guvernør i delstaten Washington fra 1997 til 2005, USAs handelsminister under president Barack Obama fra 2009 til 2011 og USAs ambassadør til Kina fra 2011 til 2014. Han tilhører Det demokratiske parti.
Locke begynte sin politiske karriere som medlem av Washingtons delstatsforsamling fra 1983 til 1994 og leder for den utøvende myndigheten i King County fra 1994 til 1997.
Han vokste opp i Seattle. Han studerte jus ved Boston University og statsvitenskap ved Yale University. Han arbeidet som jurist ved påtalemyndigheten i King County før han ble politiker.Gary Lockes forfedre var innvandrere fra Taishan i Guangdongprovinsen i Kina. Hans navn på kantonesisk er 駱家輝, i pinyin Luò Jiāhuī, som uttales Lok Gaa-Fai.
| Gary Faye Locke (1950–) er en amerikansk politiker og offentlig tjenestemann. Han var guvernør i delstaten Washington fra 1997 til 2005, USAs handelsminister under president Barack Obama fra 2009 til 2011 og USAs ambassadør til Kina fra 2011 til 2014. Han tilhører Det demokratiske parti.
Locke begynte sin politiske karriere som medlem av Washingtons delstatsforsamling fra 1983 til 1994 og leder for den utøvende myndigheten i King County fra 1994 til 1997.
Han vokste opp i Seattle. Han studerte jus ved Boston University og statsvitenskap ved Yale University. Han arbeidet som jurist ved påtalemyndigheten i King County før han ble politiker.Gary Lockes forfedre var innvandrere fra Taishan i Guangdongprovinsen i Kina. Hans navn på kantonesisk er 駱家輝, i pinyin Luò Jiāhuī, som uttales Lok Gaa-Fai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gary Locke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gary Faye Locke (1950–) er en amerikansk politiker og offentlig tjenestemann. Han var guvernør i delstaten Washington fra 1997 til 2005, USAs handelsminister under president Barack Obama fra 2009 til 2011 og USAs ambassadør til Kina fra 2011 til 2014. | 4,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pashmina | 2023-02-04 | Pashmina | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tekstiler'] | Pashmina er en betegnelse på en type fin kasjmir, som er betegnelsen på underull fra pasjminageit (changthangi), kasjmirgeit, angorageit eller andre geiteraser tilpasset kaldt klima.
Angora blir til Pashmina så snart det blir vevet. Pashmina brukes i stor grad til store sjal. Ofte blandes pashmina med silke – 20 % er ikke uvanlig. Pashminasjal er myke og varme, og er en betydelig handelsvare. | Pashmina er en betegnelse på en type fin kasjmir, som er betegnelsen på underull fra pasjminageit (changthangi), kasjmirgeit, angorageit eller andre geiteraser tilpasset kaldt klima.
Angora blir til Pashmina så snart det blir vevet. Pashmina brukes i stor grad til store sjal. Ofte blandes pashmina med silke – 20 % er ikke uvanlig. Pashminasjal er myke og varme, og er en betydelig handelsvare. | Pashmina er en betegnelse på en type fin kasjmir, som er betegnelsen på underull fra pasjminageit (changthangi), kasjmirgeit, angorageit eller andre geiteraser tilpasset kaldt klima. | 4,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fire_and_Ice | 2023-02-04 | Fire and Ice | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1992', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Fire and Ice er det sjette soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt 31. mars 1992, og er det andre studioalbumet med Göran Edman som vokalist.
| Fire and Ice er det sjette soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt 31. mars 1992, og er det andre studioalbumet med Göran Edman som vokalist.
== Sporliste ==
«Perpetual» – 4:14 – (Malmsteen)
«Dragonfly» – 4:49 – (Malmsteen/Edman)
«Teaser» – 3:29 – (Malmsteen/Edman)
«How Many Miles to Babylon» – 6:10 – (Malmsteen)
«Cry No More» – 5:17 – (Malmsteen/Edman)
«No Mercy» – 5:32 – (Malmsteen)
«C'est la Vie» – 5:19 – (Malmsteen/Edman)
«Leviathan» – 4:24 – (Malmsteen)
«Fire and Ice» – 4:31 – (Malmsteen)
«Forever is a Long Time» – 4:31 – (Malmsteen/Edman)
«I'm My Own Enemy» – 6:09 – (Malmsteen/Edman)
«All I Want is Everything» – 04:02 – (Malmsteen/Edman)
«Golden Dawn» – 1:28 – (Malmsteen/Edman)
«Final Curtain» – 4:46 – (Malmsteen)
«Broken Glass» – 4:04 – (Malmsteen) – bonusspor
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar
Göran Edman – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Bo Werner – Slagverk
Svante Henrysson – Bassgitar, cello
Michael Von Knorring – Slagverk på «Leviathan»
Lolo Lannerbäck – Fløyte
== Eksterne lenker ==
(en) Fire and Ice på Discogs
(en) Fire and Ice på MusicBrainz
(en) Fire and Ice på Spotify
(en) Fire and Ice på Spotify
(en) Fire and Ice på AllMusic | lenke | 4,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Seventh_Sign | 2023-02-04 | The Seventh Sign | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | For den amerikanske grøsseren fra 1988, se Det syvende tegnetThe Seventh Sign er det syvende soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt 9. mai 1994, og er det første med Michael Vescera som vokalist.
| For den amerikanske grøsseren fra 1988, se Det syvende tegnetThe Seventh Sign er det syvende soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Albumet ble utgitt 9. mai 1994, og er det første med Michael Vescera som vokalist.
== Sporliste ==
«Never Die» – 3:29 – (Malmsteen)
«I Don't Know» – 3:25 – (Malmsteen, Vescera)
«Meant to Be» – 3:52 – (Malmsteen)
«Forever One» – 4:35 – (Malmsteen)
«Hairtrigger» – 2:43 – (Malmsteen)
«Brothers» – 3:47 – (Malmsteen)
«Seventh Sign» – 6:31 – (Malmsteen)
«Bad Blood» – 4:25 – (Malmsteen, Vescera)
«Prisoner of Your Love» – 4:27 – (Amberdawn, Malmsteen)
«Pyramid of Cheops» – 5:10 – (Malmsteen)
«Crash and Burn» – 4:05 – (Malmsteen, Vescera)
«Sorrow» – 2:02 – (Malmsteen)
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar, vokal på «Angel in Heat»
Michael Vescera – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Mike Terrana – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) The Seventh Sign på Discogs
(en) The Seventh Sign på Spotify
(en) The Seventh Sign på AllMusic | lenke | 4,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rsoppgave | 2023-02-04 | Årsoppgave | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Personlig økonomi', 'Kategori:Regnskap', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Årsoppgave er en oversikt over alle pengebevegelsene fra et år.
For eksempel får man årsoppgaver fra bankene, hvor det står hva man har satt inn på konto, tatt ut, fått i lønn, fått i renter osv. | Årsoppgave er en oversikt over alle pengebevegelsene fra et år.
For eksempel får man årsoppgaver fra bankene, hvor det står hva man har satt inn på konto, tatt ut, fått i lønn, fått i renter osv. | Årsoppgave er en oversikt over alle pengebevegelsene fra et år. | 4,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mannen_p%C3%A5_taket | 2023-02-04 | Mannen på taket | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beck-filmer', 'Kategori:Filmer fra 1976', 'Kategori:Filmer lagt til Stockholm', 'Kategori:Svenske kriminalfilmer', 'Kategori:Svenske thrillerfilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | For artikkel om boken som ble gjenutgitt på norsk i 2004 med samme tittel, se Udyret fra Säffle, tittelen på bokens første norske oversettelse fra 1973.Mannen på taket er en svensk action- og kriminalfilm fra 1976 regissert av Bo Widerberg. Hovedrollene spilles av Carl-Gustaf Lindstedt, Sven Wollter og Thomas Hellberg. Filmen er basert på Sjöwall & Wahlöös kriminalroman Udyret fra Säffle, fra 1971.
Mannen på taket regnes som Nordens første actionfilm. Den amerikanske filmen Brennpunkt New York var inspirasjonskilden til Wiederberg da han lagde den. Filmen har et dokumentarisk preg og regnes som meget autentisk.
| For artikkel om boken som ble gjenutgitt på norsk i 2004 med samme tittel, se Udyret fra Säffle, tittelen på bokens første norske oversettelse fra 1973.Mannen på taket er en svensk action- og kriminalfilm fra 1976 regissert av Bo Widerberg. Hovedrollene spilles av Carl-Gustaf Lindstedt, Sven Wollter og Thomas Hellberg. Filmen er basert på Sjöwall & Wahlöös kriminalroman Udyret fra Säffle, fra 1971.
Mannen på taket regnes som Nordens første actionfilm. Den amerikanske filmen Brennpunkt New York var inspirasjonskilden til Wiederberg da han lagde den. Filmen har et dokumentarisk preg og regnes som meget autentisk.
== Handling ==
Martin Beck og kollegaene innser at de går en morder løs når deres kollega, politimannen Nyman, blir myrdet med en bajonett i sin sykehusseng i Stockholm. Det fremgår etterhvert at den myrdede politimannen var særdeles rå og brutal i sin tjeneste og i et av tilfellene førte dette til at en kvinne døde på fengselscellen. Den døde kvinnens mann går fra forstanden og en dag klatrer han opp på taket av en boligblokk og begynner å fyre løs på forbipasserende.
Filmen tar opp mordet på en politimann i Stockholm, og viser politiets arbeidsmetoder, indre konflikter og klare feilgrep.
== Om filmen ==
Den svenske filmsiden MovieboX gav den i 2004 åtte av ti mulige poeng og skrev følgende: «Mannen på taket er en sjelden realistisk politifilm med troverdighet og autentisitet som utklasser det meste. Her romantiseres ikke politiyrket som et spennende detektivarbeide, slik som i mange andre filmer». Den danske filmsiden PHILM gav den i 2005 fem av syv stjerner og skrev følgende: «...selv i dag fremstår filmen uhyre effektivt. Den bærer i stor grad av å være et stykke perfeksjonistisk håndverk og viser at Bo Widerberg så absolutt aldri gikk på kompromis med sine egne forestillinger. Carl-Gustaf Lindstedt spiller med stor overbevisning kriminalkommissær Martin Beck, som sammen med sine assistenter kommer på karrierens uhyggeligste og mest morbide oppgave. Teknisk er filmen på et utrolig høyt nivå – virkelig høy standard for svensk film på den tid. Alle scener er gennemarbeidet, like fra den etsende uhyggelige indledning til den finurlige slutten, og filmens unike fotografiske, ren håndholdte, stil sitter lenge på nethinnen». VG gav den i sin tid terningkast fem og beskrev den som et «actiondrama av beste klasse» og en «god og viktig film». Aftenposten var også positiv i sin anmeldelse, og kalte den en «Svensk thriller med internasjonalt snitt».Filmen ble svært populær på svenske kinoer og spilte inn nesten elleve millioner svenske kroner.
Den huskes ofte for de dramatiske helikopterscenene, og var den mest påkostede svenske filmen til da.
== Priser ==
Filmen ble i 1977 tildelt to Guldbagge-priser; for beste film og beste mannlige hovedrolle (Håkan Serner).
== I rollene ==
Carl-Gustaf Lindstedt – Kriminalkommissarie Martin Beck
Sven Wollter – Kriminalinspektør Lennart Kollberg
Thomas Hellberg – 1st Kriminalassistent Gunvald Larsson
Håkan Serner – Kriminalassistent Einar Rönn
Folke Hjort – Fredrik Melander
Jan Alm – Bolin
Eva Remaeus – Fru Kollberg
Birgitta Valberg – Fru Nyman
Carl-Axel Heiknert – Palmon Harald Hult
Harald Hamrell – Stefan Nyman
Ingvar Hirdwall – Åke Eriksson
Gus Dahlström – Åke Erikssons pappa
Bellan Roos – Åke Erikssons mamma
Johan Thorén – Axelsson
Bo Holmström – TV-reporter
Johan Widerberg – Johan Kollberg (Barnet)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mannen på taket på Internet Movie Database
(no) Mannen på taket hos Filmfront
(no) Mannen på taket på NRK TV
(sv) Mannen på taket i Svensk Filmdatabas
(da) Mannen på taket i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Mannen på taket på Allociné
(nl) Mannen på taket på MovieMeter
(en) Mannen på taket på AllMovie
(en) Mannen på taket på Turner Classic Movies
(en) Mannen på taket på Rotten Tomatoes | Mannen på taket er en svensk action- og kriminalfilm fra 1976 regissert av Bo Widerberg. Hovedrollene spilles av Carl-Gustaf Lindstedt, Sven Wollter og Thomas Hellberg. | 4,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Can%E2%80%99t_Wait | 2023-02-04 | I Can’t Wait | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1994', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | I Can't Wait er en EP fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
EP-en ble utgitt 21. oktober 1994, og inneholder tre studiospor og to konsertspor fra Budokan konserten i 1994.
| I Can't Wait er en EP fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
EP-en ble utgitt 21. oktober 1994, og inneholder tre studiospor og to konsertspor fra Budokan konserten i 1994.
== Sporliste ==
«I Can't Wait» – 5:04
«Aftermath» – 3:41
«Rising Force» (konsertopptak) – 4:18
«Far Beyond The Sun» (konsertopptak) – 5:35
«Power And Glory» (Takada's Theme) – 4:25
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar, vokal på «Angel in Heat»
Michael Vescera – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Mike Terrana – Slagverk
Barry Sparks – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) I Can't Wait på Discogs
(en) I Can't Wait på MusicBrainz
(en) I Can't Wait på Spotify
(en) I Can't Wait på AllMusic | lenke | 4,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Eide | 2023-02-04 | Ingrid Eide | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske sosiologer', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo'] | Ingrid Eide (født 1933) er en norsk politiker (Ap) og sosiolog. Hun var sentral i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959. Hun arbeidet i flere år ved instituttet, og var av avgjørende betydning for PRIOs kontakt med fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen. Senere var hun i mange år amanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Eide har vært vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Oslo (1977–85), hvor hun møtte for Knut Frydenlund og Sissel Rønbeck. Fra 2007 sitter hun i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Eide har også en omfattende internasjonal yrkeserfaring, blant annet fra UNESCO og som direktør i UNDP, FNs program for kvinner og utvikling. Hun var også sentral i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Norge, sammen med Johanne Reutz Gjermoe.I 1960 tok hun magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo og i 1973-76 var hun statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet.Eide har vært gift med Johan Galtung og Sverre Lodgaard. Eide er mor til juristen Andreas Galtung.
| Ingrid Eide (født 1933) er en norsk politiker (Ap) og sosiolog. Hun var sentral i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959. Hun arbeidet i flere år ved instituttet, og var av avgjørende betydning for PRIOs kontakt med fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen. Senere var hun i mange år amanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Eide har vært vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Oslo (1977–85), hvor hun møtte for Knut Frydenlund og Sissel Rønbeck. Fra 2007 sitter hun i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Eide har også en omfattende internasjonal yrkeserfaring, blant annet fra UNESCO og som direktør i UNDP, FNs program for kvinner og utvikling. Hun var også sentral i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Norge, sammen med Johanne Reutz Gjermoe.I 1960 tok hun magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo og i 1973-76 var hun statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet.Eide har vært gift med Johan Galtung og Sverre Lodgaard. Eide er mor til juristen Andreas Galtung.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ingrid Eide hos Stortinget
(no) Ingrid Eide hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Oppføringer i BibSys for Ingrid Eide
Intervju med Ingrid Eide i anledning PRIOs 60-årsjubileum | Ingrid Eide (født 1933) er en norsk politiker (Ap) og sosiolog. Hun var sentral i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959. | 4,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger | 2023-02-04 | Stavanger | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stavanger', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
| Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
== Natur og geografi ==
Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).
=== Topografi ===
Stavanger er en del av Låg-Jæren, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.
Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandåsen på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jåttånuten (137,87 moh.).
Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene.
=== Øyene ===
De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene Hundvåg, Buøy, Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy og Kalvøy.
Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru.
=== Areal ===
Før kommunensammenslåingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²). Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Hålandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.
Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.
=== Klima ===
Stavanger har et typisk atlanterhavsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C. Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn, Sola, og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset på Skagen.
Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 7,4 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på 1 180 mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.
== Samfunn ==
=== Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med Domkirken. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor Skolebekken, Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra Hetland kommune, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagård gravlund og Kongsgata). Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet. Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og området fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen, deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate/Erlands gate, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata.
Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av Våland i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord. I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By». Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (Storhaug) og Våland innlemmet i byen. Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll, Våland, Hillevåg og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.
I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslått at Hetland herredskommune, unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger. Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra 52 164 til 78 435 innbyggere.
Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på 42 969, fra folketallet på 78 356 i 1965.
=== Kommuneadministrasjon ===
Stavanger kommune har hovedadministrasjon i rådhuset, Olav Kyrres gate 19, Olav Kyrres gate 23 og Ny Olavskleiv 6. Administrasjonen er delt inn i tre tjenesteområder:
Oppvekst og levekår har ansvar for kommunens undervisningstilbud i barnehager og skoler, helse- og sosialtjenester, barnevern og offentlige fritidstilbud for barn og unge.
Bymiljø og utbygging har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, og naturområder, idrettsanlegg og forvaltning og utvikling av alle kommunale bygg og eiendommer. Her finner vi også kommunens miljøseksjon.
Kultur og byutvikling har ansvar for å planlegge blant annet for boligbygging, flere arbeidsplasser, gode og fremtidsrettete transportløsninger og et godt kulturtilbud i Stavanger. Avdelingen har også ansvar for å ta vare på viktige deler av byens kulturhistorie.I tillegg består administrasonen av disse støttefunksjonene:
kommunikasjonsavdeling
økonomiavdeling
personal- og organisasjonsavdeling
kommuneadvokaten
politisk sekretariat
næringsavdelingStavanger kommune har skilt ut deler av driften i fire kommunale foretak:
Sølvberget KF bestyrer Stavangers kulturhus Sølvberget.
Stavanger Natur- og idrettsservice KF er driver og vedlikeholder kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere er park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
Stavanger Parkering KF driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger.
Stavanger Byggdrift KF Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine. utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over 500 000 m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver er Stavanger eiendom.Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at fortaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.
Stavanger kommune hadde til sammen 8 499 ansatte per mars 2012.
=== Politikk ===
Utfyllende artikkel: Stavanger - tidligere kommunestyrevalg
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Offentlige etater ===
Stavanger er sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt med hovedsete i Stavanger politistasjon og Stavanger fengsel på Finnestad nordvest i kommunen.
Stavanger regnes som sentrum for oljeindustrien i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og det statlige aksjeselskapet Petoro har sine hovedkontorer i Stavanger. Sjøkartverket holder også til i Stavanger.
Byens største helseinstitusjon er Stavanger universitetssjukehus som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. Gamle Stavanger Sykehus er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til Rogaland fylkeskommune.
=== Utdanning ===
Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av Høgskolen i Stavanger. Universitetet har om lag 9 000 studenter og 1 000 ansatte og er organisert i tre fakulteter: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på Ullandhaug. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.
Misjonshøgskolen ble etablert i 1843, og har om lag 300 studenter fra ca. 20 land. Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. MHS er eid av Det norske misjonsselskap. Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er tilknyttet misjonshøgskolen.
Kunstskolen i Stavanger ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. Scandinavian School of Management tilbyr høgskolestudier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5 % eid av John Bauer-konsernet. Solborg Folkehøgskole tar årlig imot vel 140 elever og eies av Normisjon. Andre private skoler er International School of Stavanger, The British International School of Stavanger og Stavanger franske skole som er i samme lokaler som Kampen skole.
Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, BI Stavanger, Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger
Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter og Stavanger Offshore Tekniske skole.
De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene St. Olav, St. Svithun, Stavanger katedralskole, Kongsgård, Hetland, Jåttå, Godalen og Bergeland.
=== Bydeler ===
Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt bydelsutvalg som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett, men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.
Stavanger er videre inndelt i 22 delområder og 218 grunnkretser.
Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.
Hundvåg bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via Bybrua som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike Rosenberg Verft, som ligger på Buøy, nevnes.
Tasta bydel består av nordre del av tidligere Hetland herred. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for Stokkavatnet og Byhaugen. Austre Åmøy, som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3 km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79 moh.)
Eiganes og Våland er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har 20 126 innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01 km². Stavanger domkirke, Byparken, Breiavatnet og Kongsgård videregående skole ligger innenfor bydelens grenser.
Madla utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87 km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren.
Storhaug ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.
Hillevåg ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og Sørmarka i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. Tjensvoll var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger.
Hinna er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00 km² og kommunens høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger Viking Stadion her.
=== Samferdsel ===
Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot Haugesund. RV13 med Ryfast-tunnelen krysser Boknafjorden til Solbakk i Ryfylke
Veitrafikk på riksvei 44 går sørover gjennom bydelene Hillevåg og Hinna til Sandnes. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en årsdøgntrafikk på 45 000 kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har en årsdøgntrafikk på nesten 65 000 kjøretøyer.
Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.
Jernbanen mellom Egersund og Stavanger åpnet 27. februar 1878. Jærbanen fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.
Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune ca. 14 km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.
Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til Ryfylke, i rutene til Finnøy, Strand, Suldal og Sauda. Flaggruten trafikkerer strekningen Stavanger – Kopervik – Haugesund – Stord – Bergen. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til DFDS Seaways mellom Stavanger og Newcastle ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved Risavika på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken
==== Energi ====
Rådhuskvartalet og svømmehallen varmes mest av 500 kW varmepumpe og biogass fra kloakk.
=== Religiøse forhold ===
Den norske kirke har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra Vardeneset i nord til Gausel i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: Ytre Stavanger prosti og Stavanger domprosti. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.
Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til Christianssand stift, men 1. januar 1925 ble Stavanger bispedømme gjeninnstiftet. Reinald var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje Magnus Erlingsson, skrev et privilegiebrev til Stavangerbiskopen Eirik Ivarsson hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.
Relikviet av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes St. Svithun skole og St. Svithun videregående skole, St. Svithuns gate, Syftesokbakken og Syftesokveien. Syftesok er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til St. Svithun. Da ble den første katolske kirken i byen siden reformasjonen innviet.
Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert Misjonsskolen gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på Misjonsmarken. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble Stavanger Indremisjon stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig haugianere) ledet av presten Lars Oftedal. Dette er i dag IMI Kirken som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i Bergelandsgata som etterhvert ble kjent på folkmunne som Bedehusgatå. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved Asbjørn Klosters arbeid ble byen også godt kjent som totalavholdsbyen noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.
==== Andre trossamfunn ====
Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005
=== Forsvaret ===
Siden 2003 har NATOs Joint Warfare Centre vært lokalisert på Jåttå i Stavanger. Frem til 2009 var også Fellesoperativt hovedkvarter plassert her.
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, ofte omtalt som Madlaleiren, ligger på Madla. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.
Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg. Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 har hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.
=== Befolkningsutvikling ===
Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:
=== Innvandringen ===
Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det 10 916 personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger. 1. januar 2008 var tallet 16 636. Siden 1972 har innflyttingen vært på over 4 000 per år, og jevnt stigende. I 2008 var det 8 191 inflyttere til kommunen. Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over 2 000 nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:
Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
=== Vennskapsbyer ===
Stavanger har vennskapssamarbeid med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.
Aberdeen
Antsirabe
Esbjerg
Eskilstuna
Estelí
Fjarðabyggð
Galveston
Houston
Harlow
Jyväskylä
Macaé
Massawa
Nablus
Netanya
Toulouse
== Næringsliv ==
På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for hermetikk, og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med Christian Bjelland som grunnla Chr. Bjelland & Co A/S. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.
Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.
Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis.
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i primær, 27,4 i sekundær og 71,7 tertiærnæringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretakIndustrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og Dusavik ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger Rosenberg Verft fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.For fjerde år på rad ble Stavanger-regionen i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er Telemarksforsking-Bø som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer regionene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.
=== Jordbruk og mat ===
Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.
Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen Lyon. Gastronomisk Institutt med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble Kulinarisk institutt opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune. De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «Norwegian Centres of Expertise in Culinoloy». Måltidets Hus som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til Bocuse d’Or. Norge var i 2008 representert ved Geir Skeie som også vant gull. Hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket Matfylket Rogaland da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser.
=== Oljehovedstaden ===
I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.
Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.
Jåttåvågen ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her.
Offshore Northern Seas er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var 38 000 besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet
=== Reiseliv ===
Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og 146 000 passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka 175 000 passasjerer som besøkt byen.
== Historie ==
Navnet Stavanger kommer fra norrønt Stafangr. Det er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (Kongssteinen) som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.
De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg.
I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det rikeste funnet er på Austre Åmøy hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Fluberget, Sunde, Hafrsfjord og Rudlå.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
=== Vikingtid og maktsenter ===
På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.
Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel ved Storgården på Gausel viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden.
=== Domkirken og byen omkring i middelalder ===
Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong Håkon den godes styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.
Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved Kongsgata, som var hovedinnfartsveien til Stavanger.
Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. Stavanger bispedømme ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. Kongsgård, som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, Olavsklosteret med Olavskirken, kanskje Persklosteret med kirke, flere kirker Martinskirken, Mariakirken, Bispekapellet og kanskje Treenighetskirken, samt Korbrødregården (som var korbrødrenes samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning.
En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til St. Svithun. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.
Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det romanske skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.
Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til reformasjonen. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og St. Svithuns skrin forsvant. Det er ulike kilde om biskop Hoskuld Hoskuldsson ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under superintendenten i Bergen.
=== Etter reformasjonen ===
Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte stavangerrenessansen som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttende til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Thomas Snekker og Andrew Smith.
Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen.
=== Industriby ===
Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske, senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til USA.
Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. Jæderbanen til Egersund ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis. Her ble det i løpet av årene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som Rogaland Teater, Stavanger Turnhall, Stavanger Museum og de eldre delene av Stavanger sykehus. Stavanger kommunebibliotek ble i 1885 åpnet og i 1887 ble Stavanger Turistforening stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som Idrettslaget Viking i 1899. Rosenberg MekaniskeVerksted var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.
=== Andre verdenskrig ===
Den 9. april 1940 ble Sola flyplass angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående Junkers Ju 52 transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.
Tidlig 9. april innså oberst Gunnar Spørck, som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til Oltedal.
Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved Ulsnes, angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere Ju 88 bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.
Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse.
Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen sluttført ved at Flekkefjordbanen ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.
=== Krigens slutt ===
Ved krigens slutt i 1945 fikk general Franz Böhme oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland i 1945. død lenke]Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480 000 miner. Det tyske Wehrmacht måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland død lenke].
I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen og butikkeier Reidar Haaland fra Våland [3]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.
Andre eksisterende saker var den såkalte metanol affæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sådan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap.
=== Oljeby ===
Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene, og i 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted. Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass. 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere sårt trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet Ocean Traveler ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Riggen Ocean Viking fant olje i brønnen på Ekofiskfeltet den lille julaften i 1969.Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor ) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i StavangerOljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.I Jåttåvågen ved Gandsfjorden opplevde man også fra 1970- til 1990-årene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriområde for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel 80 000 mennesker og i dag er innbyggertallet over 121 000. Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra USA og Vest-Europa.I 1969 startet undervisningen ved den statlige Distriktshøgskolen i Stavanger. Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. 7 000 studenter før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger. I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og Liverpool skulle være europeiske kulturbyer 2008.
=== Gamle Stavanger ===
Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.
Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygd på slutten av 1600-tallet.
== Kultur ==
=== Byvåpen ===
Da Alexander Kielland var borgermester, fant han en gammel signet. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av Hans Johanson Rise. Den samme signeten brukes i dag av ordføreren i Stavanger.
Hvilke blader og type grein som er avbildet på byvåpenet har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet Eiganes. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.
Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte eikestubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til Viking Fotballklubb og på et skilt over inngangsdøren til Valbergtårnet.
Hallvard Trætteberg fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var Anders Bærheim. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved Kongelig resolusjon 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: «På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder». Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.
=== Kulturliv ===
Se også: Stavanger2008 og Stavanger kommunes kulturpris. Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og Liverpool Europas kulturhovedstad i år 2008.
I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på Stavanger konserthus og Rogaland Teater og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området.
Broken Column er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren Antony Gormley har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «another place» på Solastranden.
Folken er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.
=== Museer i Stavanger ===
Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er Norsk Oljemuseum, som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten 95 000 personer besøkte museet og som er det eneste petroleumsmuseet i Europa.
Byens eldste museum er Misjonsmuséet som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på Misjonshøgskolen. Muséet har omtrent 5 000 gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene
Stavanger Museum ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av UiS. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.
Rogaland Kunstmuseum ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av Lars Hertervigs arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som Edvard Munch, Christian Krohg, Eilif Peterssen og Harriet Backer. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet Kitty Kielland, Nicolai Ulfsten, Carl Sundt-Hansen, Olaf Lange og Åge Storstein.
Vestlandske Skolemuseum er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.
Ved vågen ligger Det norske utvandrersenteret på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger Valbergtårnet med sitt vektermuseeum. Norsk Telemuseum har en avdeling i Stavanger ved Løkkeveien
=== Forfattere og bøker ===
Den mest kjente Stavanger-forfatteren er Alexander Kielland. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet Gift, Garman & Worse, Skipper Worse og Jacob. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn Jens Zetlitz Kielland skrev også om barndomsårene ved Breiavannet.
Sigbjørn Obstfelder er en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. Henrik Steffens var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.
Alfred Hauge var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.
Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært Andreas Jacobsen, også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «Johanna, Broremann og frk. Sørensen», «Far og mor te an Marton», og «Gudlabadnet te na mor». Han skrev også flere sanger slik som «Sjynt å kjøra buss». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.
Gottfred Borghammer skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. Martin Nag er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.
Av samtidsforfattere kan nevnes Arild Rein som debuterte i 1998 med romanen Hundedagane og utkom med fortsettelsen Grisekoret i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, Kaninbyen, kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av Stavanger2008 prosjektet «Gjestfrihetens kunster».
Tore Renberg er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om Jarle Klepp, en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.
Den lille boken Pur morgen av stavangerforfatteren Rune Salvesen ble i 2005 nominert blant ti andre til tittelen årets beste bok i Dagbladet. Salvesen har siden gitt ut to bøker, hvor den siste, Vinden ved verdens ende har handling lagt til hjembyen.
Byen har vært vert for fribyforfattere siden 1995. I Stavanger kulturhus Sølvberget arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på Café Sting er populær og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.
=== Film ===
Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.
Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.
Spillefilmen Mongoland ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet Sydvest Film og Filmkraft Rogaland skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. Arild Østin Ommundsen debuterte som regissør med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp.
Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: Mongoland» fra 2000, Alt for Egil (2004), Monstertorsdag (2004), Mannen som elsket Yngve (2008) og Jernanger (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen Rottenetter debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen Nokas permiere i Stavanger. Filmen handler om NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.
=== Festivaler ===
Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er Gladmatfestivalen, Den store Norske Humorfestivalen, Kammermusikkfestivalen, litteraturfestivalen Kapittelfestivalen, MaiJazz, World Tour Sand-volleyball, NuArt Festival, Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Torget, Blå Promenade og Byparken. Kommunen har som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.
Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Denne er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum som man foreløpig har begrenset viten om.
I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.
=== Medier ===
Stavanger er dominert av fire medievirksomheter, det største er Stavanger Aftenblad. I tillegg har man Rogalands Avis, TV Vest og NRK Rogaland som sender radio og TV fra Ullandhaug.
Byens største dagsavis, Stavanger Aftenblad, kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten Rogalands Avis kom ut første gang i 1899 under navnet 1ste Mai, og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, Vestkysten, men den ble bare gitt ut i to måneder.
Den første avisa som kom ut i Stavanger var Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger, en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt adresseavis med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var Stavanger Adresseavis, som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.
Stavanger Avis utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. Stavanger Avis var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der Stavanger Aftenblad og Stavangeren ble slått sammen av Pressedirektoratet.
Studentmagasinet SmiS kommer ut fire ganger i året.
NRK Rogaland sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, TV Vest som sender lokale nyheter og reportasjer. Viking TV er TV-kanalen til fotballaget Viking FK.
=== Sport ===
Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet fotball (Viking FK), ishockey (Stavanger Oilers) og håndball (Viking Håndball). Stavanger Basketballklubb spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og SIF spiller i 2. divisjon fotball for herrer i 2010 etter at de rykket ned fra Adeccoligaen i 2009.
VM i Sandvolleyball ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med World Tour Sandvolleyball.
I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som Idrettslaget Brodd, Madla Idrettslag og Stavanger Turnforening, som er kommunens største idrettslag.
==== Fotball ====
Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899 som byens første fotballklubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på maratontabellen regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 seriemesterskap og 5 cupmesterskap. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2001.
Stavanger Idrettsforening ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til 2.divisjon, og i 2008 til 1. divisjon.
Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet Brodd, Buøy, Hinna Fotball, Madla, Sportsklubben Jarl, Vaulen, Vardeneset Ballklubb, Storhaug Fotballklubb og FK Vidar.
==== Ishockey ====
Da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble Viking Hockey etablert.
I 2000 startet den finske finansmannen Hartti Kristola klubben Stavanger Oilers, som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er Tore Christiansen Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i siddishallen frem til 1. oktober 2012 da nye DNB Arena ble åpnet.
=== Idrettsanlegg i Stavanger ===
== Parker og grøntområder ==
Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av Byparken, som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og vågen i byparken ligger Kiellandshagen som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved Byterminalen. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika.
Bjergstedparken nord for Gamle Stavanger er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. Lendeparken ble anlagt til ære for byoriginalen Lars Lende, og ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Kannikparken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på E39. Nordover går Løkkeveien mot Bjergsted, vestover går Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen, østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner Kannikbekken, som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.
Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som Mosvatnet, Store- og Lille Stokkavatnet og Vannassen. Mosvatnet er 0,46 km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2 km lang. Ved sørenden ligger Mosvangen Camping, Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen og på vestsiden finner vi Rogaland Kunstmuseum. Store Stokkavatnet er 2,19 km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2 km lang. I vannet ligger en holme, Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er nå lovlig å bade i vannet.
Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom Hetland og Hillevåg. Vannassen var vannverk for Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slåropp telt. Det feirers Sankthansaften her med bål. Hvert år pleier også russen på Nord-Jæren å ha flere feiringer her.
Sørmarka er et stort grøntområde med et areal på ca. 1 500 dekar som ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er Ullandhaug (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er også noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8 km, herav lysløype ca. 3,7 km. Her er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes UiS, Ullandhaugtårnet, Jernaldergården og Stavanger Botaniske Hage. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsområde har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer.
== Stavanger-dialekt og talemål ==
Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd) og bruken av Skarre-ren. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er Stavanger bymål skrevet av rektor Mandius Berentsen og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.
=== Lydopptak av Stavanger-dialekt ===
== Kjente personer ==
Personer fra Stavanger by kalles ofte for siddiser, dette ordet stammer antakeligvis fra det engelske ordet «citizen», eller borger.
Alexander Kielland (1849–1906), forfatter, borgermester og amtmann
Thore Horve (1899–1990), norsk sjøoffiser og viseadmiral
Christian Bjelland (1858–1927), «hermetikk-konge»
Sigbjørn Obstfelder (1866–1900), forfatter
Christian Lous Lange (1869–1938), norsk fredspolitiker og vinner av Nobels fredspris
Fartein Valen (1887–1952), komponist
Sigval Bergesen d.y. (1893–1980), skipsreder
Håkon Nilsen (1913–1976), krigshelt
Reidar Kvammen (1914–1998), fotballspiller
Andreas Cappelen (1915–2008), jurist, politiker (Ap), statsråd
Torolf Smedvig (1917–1977), skipsreder
Arne Rettedal (1926–2001), politiker (H), ordfører, statsråd
Gunnar Berge (1940–), stortingsrepresentant (Ap), statsråd, leder av Den Norske Nobelkomite
Per Fugelli (1943–2017), professor (sosialmedisin) ved Universitetet i Oslo
Olav «Viking» Nilsen (1942–), fotballspiller
Per Inge Torkelsen (1953–2021), komiker og skuespiller
Mia Gundersen (1961–), sanger og skuespiller
Erik Thorstvedt (1962–), fotballspiller
Kristoffer Joner (1972–), skuespiller
Pia Tjelta (1977–), skuespiller
Brede Hangeland (1981–), fotballspiller
Alexander Kristoff (1987–), syklist, mestvinnende syklist 2015, Katusha
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Litteratur ===
Arne Bang Andersen. Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie. Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9
Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973.
Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939.
Anton Wilhelm Brøgger. Stavangers historie i middelalderen. Dreyer, 1915
Johannes Elgvin. En by i kamp : Stavanger bys historie 1536–1814. Stabenfeldt forlag, 1956
Gerhard Fischer. Domkirken i Stavanger (1964)
Knut Helle. Stavanger – fra våg til by (1975)
Hans Eyvind Næss: Stavanger – Vekst og glede.
Karsten Skadberg: Stavanger – Vår egen by, 1975.
Rasmus Tveteraas og Anton Wilhelm Brøgger. Stavanger 1814–1914. Dreyer, 1914
Trygve Wyller og Knut Stahl. Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945. Stabenfeldt forlag, 1959–64. 3 bind
Erik S Gundersen: Minneboken om Stavanger, 1958.
Oluf Kolsrud med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925.
Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1976). Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0544-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stavanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stavanger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stavanger i Store norske leksikon
(no) Region Stavanger
(no) Stavanger-Web
(no) Byhistorisk Forening Stavanger | Hjaltlandsgata er en gate på Eiganes i Stavanger kommune. Gaten fikk først navnet Shetlandsgata i 1934, men fikk sitt nåværende navn i 1937 etter at den ble omdøpt som Hjaltlandsgata. | 4,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asko_Parpola | 2023-02-04 | Asko Parpola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske professorer', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Indologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Asko Heikki Siegfried Parpola (født 1941) er en professor emeritus i indologi og sørasiatiske studier ved Helsingfors universitet i Finland. Han er spesialist i indusskrift, et begrep som viser til korte symbolstrenger knyttet til en tidlig sivilisasjon i Indusdalen og som var i bruk mellom 2500-tallet og 1900-tallet f.Kr. Han er kjent for sin teori at skriften er en kode for et dravidisk språk.
Han er bror av Simo Parpola, en epigraf av akkadisk språk.
| Asko Heikki Siegfried Parpola (født 1941) er en professor emeritus i indologi og sørasiatiske studier ved Helsingfors universitet i Finland. Han er spesialist i indusskrift, et begrep som viser til korte symbolstrenger knyttet til en tidlig sivilisasjon i Indusdalen og som var i bruk mellom 2500-tallet og 1900-tallet f.Kr. Han er kjent for sin teori at skriften er en kode for et dravidisk språk.
Han er bror av Simo Parpola, en epigraf av akkadisk språk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Helsinki University
Asko Parpola hos Harappa.com | Asko Heikki Siegfried Parpola (født 1941) er en professor emeritus i indologi og sørasiatiske studier ved Helsingfors universitet i Finland. Han er spesialist i indusskrift, et begrep som viser til korte symbolstrenger knyttet til en tidlig sivilisasjon i Indusdalen og som var i bruk mellom 2500-tallet og 1900-tallet f. | 4,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sp%C3%A5nga_IS | 2023-02-04 | Spånga IS | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1929', 'Kategori:Idrettslag i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm'] | Spånga IS er et svensk idrettslag i Spånga, Stockholm. Spånga idrottssällskap (SIS) ble stiftet 6. september 1929 Idrettslaget hadde avdelinger innen idretter som tennis, turn (gymnastikk), bandy, skiidrett, håndball med flere da det i 1990 ble splittet, og hver avdeling dannet sitt eget idrettslag.
| Spånga IS er et svensk idrettslag i Spånga, Stockholm. Spånga idrottssällskap (SIS) ble stiftet 6. september 1929 Idrettslaget hadde avdelinger innen idretter som tennis, turn (gymnastikk), bandy, skiidrett, håndball med flere da det i 1990 ble splittet, og hver avdeling dannet sitt eget idrettslag.
== Fotball ==
Spånga IS FK er en av Stockholms ti største fotballklubber, med ca. 1500 medlemmer. Blant tidligere spillere i klubben finner vi Hans Backe, Lars Sandberg, Mohamed Kallon, Göran Marklund, Stefan Bergtoft og Isak Dahlin. Klubben spilte i 1991 og 1994 i divisjonen under Allsvenskan. A-laget spiller sine hjemmekamper på Spånga IP og trenes av Spångaprofilen Lars Sandberg.
== Ishockey ==
Innen ishockey har Spånga IS på sitt beste, sesongene 1969/70 og 1971/72, spilt i det som i dag tilsvarer svensk andredivisjon. Ishockeyavdelingen ble stiftet i 1948, og det var denne avdelingen som i 1991 ble til Spånga IS Ishockeyklubb. Spånga IS Hockey står bak bl.a. talentene Oscar Möller og Andreas Engqvist.
== Bandy ==
Fram til 1997 hadde Spånga IS en egen bandyavdeling, men som ishockeyavdelingen brøt avdelingen for bandy ut fra moderklubben, og dannet sammen med Bromstens BK Spånga/Bromstens BK.
== Eksterne lenker ==
Spånga IS FK
Spånga IS IK | Spånga IS er et svensk idrettslag i Spånga, Stockholm. Spånga idrottssällskap (SIS) ble stiftet 6. | 4,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sp%C3%A5nga/Bromstens_BK | 2023-02-04 | Spånga/Bromstens BK | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1997', 'Kategori:Idrettslag i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm'] | Spånga/Bromstens BK (SBBK) er en svensk bandyklubb som ble stiftet 12. juni 1997 etter en sammenslåing av bandyklubbene Spånga IS BK og Bromstens BK. Det nye idrettslaget fikk på denne måten ca. 300 aktive fordelt på A-lag, farmerlag, juniorlag samt et ungdomslag. En viktig aktivitet i klubben er bandyskolen som arrangeres om vinteren på Spånga IP. Spånga/Bromstens bandyklubb hører til Stockholms bandyförbunds avdeling.
| Spånga/Bromstens BK (SBBK) er en svensk bandyklubb som ble stiftet 12. juni 1997 etter en sammenslåing av bandyklubbene Spånga IS BK og Bromstens BK. Det nye idrettslaget fikk på denne måten ca. 300 aktive fordelt på A-lag, farmerlag, juniorlag samt et ungdomslag. En viktig aktivitet i klubben er bandyskolen som arrangeres om vinteren på Spånga IP. Spånga/Bromstens bandyklubb hører til Stockholms bandyförbunds avdeling.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Spånga/Bromstens BK (SBBK) er en svensk bandyklubb som ble stiftet 12. juni 1997 etter en sammenslåing av bandyklubbene Spånga IS BK og Bromstens BK. | 4,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olomouc_(region) | 2023-02-04 | Olomouc (region) | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mähren', 'Kategori:Olomouc (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tsjekkias regioner'] | Olomouc (tsjekkisk: Olomoucký kraj) er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den nordvestlige og sentrale delen av det historiske Mähren. Regionen er navngitt etter sitt administrasjonssenter Olomouc.
| Olomouc (tsjekkisk: Olomoucký kraj) er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den nordvestlige og sentrale delen av det historiske Mähren. Regionen er navngitt etter sitt administrasjonssenter Olomouc.
== Større byer ==
Olomouc
Jeseník
Přerov
Prostějov
Šumperk
== Distrikter ==
Utdypende artikkel: Tsjekkias distrikterRegionen er videre delt opp i 5 distrikter (okres):
Jeseník
Olomouc
Prostějov
Přerov
Šumperk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Olomouc Region – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Tsjekkia | 4,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Pedersen | 2023-02-04 | Rolf Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune'] | Rolf Pedersen (født 3. august 1953 i Stavanger, død 24. januar 2022 i Stavanger) var en norsk redaktør og nærradiopioneer. Han blir betraktet av mange som «nærradioens far», som fikk NRKs monopol opphevet.
Pedersen var redaktør av bladene «Søkelyset» og «Måneds aktuelt» som ble utgitt i perioden 1975-1978.
Pedersen etablerte Norsk nærradioforening i 1980 som hadde som formål å oppheve NRK monopolet. Han utgav medlemsavisen Radio- og TV Expressen med artikler om hvorfor NRKs monopol måtte oppheves. Han etablerte også flere piratsendinger for å vise politikerne hvor enkelt kringkasting kunne drives. Han etablerte Siddis radio i Stavanger i 1982 og deretter Nordens første satellittradio, Radio Scandinavia i 1989. Han fortsatte med satellittradio, Radio Atlantic i 1994 og etablerte Radio Atlantic Ryfylkeradioen i 1995. Deretter startet han Radio Atlantic Dalane (Radio Nordsjø) i Egersund i 2001.
Pedersen etablerte Siddis radio på nytt i 2009 og drev også plateselskapet Siddis records i perioden 1985 til 1989. Han utgav blant annet Leif og kompisane sin første LP og en rekke andre utgivelser med lokale artister. Har lært opp flere kjente mediepersonligheter opp gjennom årene. | Rolf Pedersen (født 3. august 1953 i Stavanger, død 24. januar 2022 i Stavanger) var en norsk redaktør og nærradiopioneer. Han blir betraktet av mange som «nærradioens far», som fikk NRKs monopol opphevet.
Pedersen var redaktør av bladene «Søkelyset» og «Måneds aktuelt» som ble utgitt i perioden 1975-1978.
Pedersen etablerte Norsk nærradioforening i 1980 som hadde som formål å oppheve NRK monopolet. Han utgav medlemsavisen Radio- og TV Expressen med artikler om hvorfor NRKs monopol måtte oppheves. Han etablerte også flere piratsendinger for å vise politikerne hvor enkelt kringkasting kunne drives. Han etablerte Siddis radio i Stavanger i 1982 og deretter Nordens første satellittradio, Radio Scandinavia i 1989. Han fortsatte med satellittradio, Radio Atlantic i 1994 og etablerte Radio Atlantic Ryfylkeradioen i 1995. Deretter startet han Radio Atlantic Dalane (Radio Nordsjø) i Egersund i 2001.
Pedersen etablerte Siddis radio på nytt i 2009 og drev også plateselskapet Siddis records i perioden 1985 til 1989. Han utgav blant annet Leif og kompisane sin første LP og en rekke andre utgivelser med lokale artister. Har lært opp flere kjente mediepersonligheter opp gjennom årene. | Rolf Pedersen (født 3. august 1953 i Stavanger, død 24. | 4,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4hren | 2023-02-04 | Mähren | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mähren', 'Kategori:Sider med kart'] | Morava er også navnet på en elv i regionen.
Mähren, eller Morava (tsjekkisk: Morava uttale , latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa. Sammen med den historiske regionen Böhmen og Tsjekkisk Schlesien utgjør den staten Tsjekkia siden opprettelsen i 1993. Regionens historiske hovedstad er Brno. Regionen er oppkalt etter elven Morava som omgir den, hvor slaviske stammer slo seg ned på et tidspunkt etter år 500. Mähren utgjør ikke lenger noen administrativ enhet.
Stormähren var et slavisk kongerike som omfattet dagens Mähren, Böhmen, Ungarn og Slovakia mellom 833 og begynnelsen av det 10. århundre. Riket ble etter hvert svekket, og madjarene (ungarere), som kom fra det vestlige Asia, ødela det i 907. Den vestlige delen ble annektert av kongeriket Böhmen i 955, tatt over av Polen i 999, og ble endelig en del av Böhmen i 1019. Dens befolkning ble stort sett tsjekkifisert på 1800-tallet. Den østlige delen, dagens Slovakia, ble i syd erobret av madjarere i 920-årene, og i 1000 eller 1001 ble hele dagens Slovakia tatt over av Polen under Bolesław I. Polens overhøyhet tok slutt i 1025 eller 1029, og i 1030 ble den sydlige halvdelen igjen tatt av ungarerne, som beholdt den til slutten av det 14. århundre.
Mähren var senere en del av keiserriket Østerrike-Ungarn, under betegnelsen markgrevskapet Mähren. Ved første verdenskrigs slutt gikk Østerrike-Ungarn i oppløsning, og Mähren ble en del av Tsjekkoslovakia. Under andre verdenskrig var Mähren en del av det tyske protektoratet Böhmen-Mähren. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i 1993 var det tilløp til separatisme i Mähren. Det viste seg imidlertid snart at entusiasmen for å opprette et selvstendig Mähren var heller laber.
Dialektene i Mähren (moravisk) regnes som overgangsformer mellom tsjekkisk og slovakisk språk.
| Morava er også navnet på en elv i regionen.
Mähren, eller Morava (tsjekkisk: Morava uttale , latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa. Sammen med den historiske regionen Böhmen og Tsjekkisk Schlesien utgjør den staten Tsjekkia siden opprettelsen i 1993. Regionens historiske hovedstad er Brno. Regionen er oppkalt etter elven Morava som omgir den, hvor slaviske stammer slo seg ned på et tidspunkt etter år 500. Mähren utgjør ikke lenger noen administrativ enhet.
Stormähren var et slavisk kongerike som omfattet dagens Mähren, Böhmen, Ungarn og Slovakia mellom 833 og begynnelsen av det 10. århundre. Riket ble etter hvert svekket, og madjarene (ungarere), som kom fra det vestlige Asia, ødela det i 907. Den vestlige delen ble annektert av kongeriket Böhmen i 955, tatt over av Polen i 999, og ble endelig en del av Böhmen i 1019. Dens befolkning ble stort sett tsjekkifisert på 1800-tallet. Den østlige delen, dagens Slovakia, ble i syd erobret av madjarere i 920-årene, og i 1000 eller 1001 ble hele dagens Slovakia tatt over av Polen under Bolesław I. Polens overhøyhet tok slutt i 1025 eller 1029, og i 1030 ble den sydlige halvdelen igjen tatt av ungarerne, som beholdt den til slutten av det 14. århundre.
Mähren var senere en del av keiserriket Østerrike-Ungarn, under betegnelsen markgrevskapet Mähren. Ved første verdenskrigs slutt gikk Østerrike-Ungarn i oppløsning, og Mähren ble en del av Tsjekkoslovakia. Under andre verdenskrig var Mähren en del av det tyske protektoratet Böhmen-Mähren. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i 1993 var det tilløp til separatisme i Mähren. Det viste seg imidlertid snart at entusiasmen for å opprette et selvstendig Mähren var heller laber.
Dialektene i Mähren (moravisk) regnes som overgangsformer mellom tsjekkisk og slovakisk språk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moravia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Tsjekkia | 4,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zl%C3%ADn_(region) | 2023-02-04 | Zlín (region) | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mähren', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tsjekkias regioner', 'Kategori:Zlín (region)'] | Zlín (tsjekkisk: Zlínský kraj) er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den sentraløstlige delen av det historiske Mähren, ved grensen til Slovakia. Regionen har sitt administrasjonssenter i byen Zlín.
| Zlín (tsjekkisk: Zlínský kraj) er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den sentraløstlige delen av det historiske Mähren, ved grensen til Slovakia. Regionen har sitt administrasjonssenter i byen Zlín.
== Administrativ inndeling ==
Regionen er delt opp i de 4 distriktene (okres) Kroměříž, Uherské Hradiště, Vsetín og Zlín.
Regionen Zlín ble etablert 1. januar 2000 med basis i den konstitusjonelle lov No. 347 av 3. desember 1997. Regionen ble dannet ved en sammenslåing av deler av Jihomoravský kraj (distriktene Zlín, Kroměříž og Uherské Hradiště) og Severomoravský kraj (distriktet Vsetín).
Regionen har totalt 307 kommuner, hvorav 30 er byer. Der er 13 kommuner med utvidede myndigheter og 25 territoriale distrikter med kommuner med autoriserte kommunekontorer.Ifølge offentlig statistikk er Zlín den tryggeste regionen i den tsjekkiske republikk; den har det laveste antallet overfall, voldtekter, selvmord og bilulykker i landet. Geologisk ligger regionen Zlín innenfor Vizovice-høylandet.
== Større byer ==
Zlín
Brumov-Bylnice
Bystřice pod Hostýnem
Chropyně
Holešov
Hulín
Kroměříž
Kunovice
Luhačovice
Napajedla
Otrokovice
Rožnov pod Radhoštěm
Slavičín
Staré Město
Uherské Hradiště
Uherský Brod
Valašské Klobouky
Valašské Meziříčí
Vsetín
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Zlín Region – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Tsjekkia | 4,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vyso%C4%8Dina_(region) | 2023-02-04 | Vysočina (region) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tsjekkias regioner', 'Kategori:Vysočina (region)'] | Vysočina (tsjekkisk: Kraj Vysočina, «Høylandsregionen») er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den sentraløstlige delen av det historiske Böhmen og delvis i den sørvestlige delen av det historiske Mähren. Regionen er inndelt i de fem distriktene (okres) Havlíčkův Brod, Jihlava, Pelhřimov, Třebíč og Žďár nad Sázavou. Regionens administrasjonssenter er Jihlava.
Regionen ligger innenfor Det böhmisk-mähriske høylandet.
| Vysočina (tsjekkisk: Kraj Vysočina, «Høylandsregionen») er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den sentraløstlige delen av det historiske Böhmen og delvis i den sørvestlige delen av det historiske Mähren. Regionen er inndelt i de fem distriktene (okres) Havlíčkův Brod, Jihlava, Pelhřimov, Třebíč og Žďár nad Sázavou. Regionens administrasjonssenter er Jihlava.
Regionen ligger innenfor Det böhmisk-mähriske høylandet.
== Større byer ==
Jihlava
Bystřice nad Pernštejnem
Chotěboř
Havlíčkův Brod
Humpolec
Moravské Budějovice
Náměšť nad Oslavou
Nové Město na Moravě
Pacov
Pelhřimov
Polná
Světlá nad Sázavou
Telč
Třebíč
Velké Meziříčí
Žďár nad Sázavou
== Distrikter ==
Utdypende artikkel: Tsjekkias distrikterRegionen er videre delt opp i 5 distrikter (okres):
Havlíčkův Brod
Jihlava
Pelhřimov
Třebíč
Žďár nad Sázavou
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vysočina Region – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Tsjekkia | 4,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%9Ast%C3%AD_nad_Labem | 2023-02-04 | Ústí nad Labem | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 993', 'Kategori:Byer i Ústí nad Labem (region)', 'Kategori:Byer ved Elben', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ústí nad Labem (tysk Aussig an der Elbe, latin Usk super Albium) er en by og administrasjonssted i regionen Ústí nad Labem i Tsjekkia. Byen ligger ved Elben nord i landet, ca 20 km fra grensen til Tyskland ved E55 mot Dresden. Den er med hensyn til befolkning den niende største byen i landet. Borgen Střekov ligger på en fjellhylle over Elben med utsikt til byen.
| Ústí nad Labem (tysk Aussig an der Elbe, latin Usk super Albium) er en by og administrasjonssted i regionen Ústí nad Labem i Tsjekkia. Byen ligger ved Elben nord i landet, ca 20 km fra grensen til Tyskland ved E55 mot Dresden. Den er med hensyn til befolkning den niende største byen i landet. Borgen Střekov ligger på en fjellhylle over Elben med utsikt til byen.
== Etymologi ==
Byens navn er antakelig avledet fra gammeltsjekkisk ustie (= ústí) som betyr sammenløp av elv. Elven Bílina renner ut i Elben ved Usti nad Labem.
== Historie ==
Stedet nevnes som handelsplass i skriftlige kilder fra 993. Ottokar II av Böhmen ga byen kongelige privilegier i den første halvdel av det 13. århundret. Johan av Böhmen og Karl IV av Det tysk-romerske rike bekreftet og utvidet byrettighetene. Byen ble forvaltet etter Magdeburg-rettighetene.
Under Husitterkrigene tilhørte byen Markgrevskapet Meißen og ble beleiret av husittene. Kampene nådde sitt høydepunkt 1426 på høyden Na Běhání og tyskerne tapte slaget. Etter erobringen av byen 16. juni i slaget ved Aussig gjennomførte de seirende husittene under Andreas Prokop en massakre på de tyske innbyggerne og ødela Aussig. I tiden etter hersket Jakoubek von Vřesovice over byen. Ifølge overleveringen levde tsjekkerne og den tyske befolkningen i fredelig sameksistens med hverandre.
Tredveårskrigen var meget ødeleggende for byen som sju ganger ble offer for plyndringer. Følgene av dette varte nærmere to hundre år og byen var i denne perioden uten betydning og med mindre enn tusen innbyggere. Etter 1813 førte industrialiseringen til en ny befolkningsvekst.
Den sterke industriveksten og utvidelsen av trafikken på elven førte deretter til en rekke forandringer. Etter århundrer med stagnasjon ble det ved begynnelsen av det 19. århundret igjen bygget hus. Middelalderhusene og renessansehusene ble revet og likeledes bymuren. I tillegg til landbruket og vinproduksjonen ble det bygget veverier, fargeindustri og papirfabrikker. I omlandet ble det bygget nærmere seksti gruver. I 1827 ble byen knyttet til jernbanelinjen mellom Dresden og Praha. Elben var seilbar nedenfor byen og Usti nad Labem ble dermed omlastingshavn til landverts transport. I 1860 bodde i byen 7 950 innbyggere, fire ganger så mange som i 1840. På tross av krig, kolera, tyfus og andre epidemier doblet befolkningen seg i de neste 20 årene. 1867 ble Bürgerliche Bräuhaus Aussig bygget, dagens Bierbrauerei Zlatopramen. 1872 ble den første broen over Elben bygget.
Ved begynnelsen av det 20. århundret hadde byen 40 000 innbyggere og var en av de mest betydningsfulle i Böhmen. Den sterke tilstrømmingen til byen av fremfor alt tysktalende personer, førte til konflikter. Konrad Henlein holdt her en tale og oppnådde ved parlamentsvalget absolutt flertall. Etter Münchenavtalen ble byen 9. oktober 1938 innlemmet i det tyske riket. Regjeringspresidenten for Reichsgau Sudetenland hadde hovedsete i Aussig. Under krystallnatten i 1938 ble byens synagoge brent ned. Av byens 1 200 jødiske innbyggere ble ca 80 % drept under nasjonalsosialismen.
Amerikanske luftangrep fra 17. til 19. april ødela en femdel av byen og fem hundre mennesker omkom. En eksplosjon inntraff 31. juli 1945 i et ammunisjonsdepot i bydelen Schönpriesen. Dette førte til en massakre av tysktalende innbyggere. Ifølge opplysninger fra tyske kilder ble mellom 1 000 og 2 700 personer drept, mens det ifølge tsjekkiske opplysninger dreide seg om mellom 40 og 100 personer. Ifølge kildene ble et sted mellom 30 og 700 personer drept. Minst 43, trolig over 100 og kanskje så mange som 200, sudettyskere ble massakrert der under Potsdamkonferansens siste dager. Enkelte kvinner og barn ble kastet i elven Labe, og deretter skutt og drept. Massakren ble utløst av en eksplosjon, angivelig forårsaket av en Werwolf-avdeling. Eksplosjonen drepte 39 mennesker. Etniske tyskere måtte gå med hvite armbind med bokstaven N (for Němec, tysk) og var lette å få øye på. Massakren i Ústí ble trolig utført av soldater, milits og noen sivile. Voldsbruken pågikk et par timer før lokale ledere innførte portforbud. Etter krigen gikk det i de tsjekkiske grenseområdene rykter om tyske terrorgrupper kalt Werwolf. «Werwolf» fikk skylden for den store eksplosjonen i et ammunisjonslager nord i Ústí og dette ble brukt som påskudd for å angripe de gjenværende etniske tyskere i byen. Avisen Rude Pravo kommenterte 2. august hendelsen. Avisen la skylden for eksplosjonen på tyskere og oppfordret til «å rense grenseområdene med jernhånd». Det har blitt spekulert i om Tsjekkoslovakias innenriksdepartement iscenesatte eksplosjonen og massakren. På Edvard Benes-broen i Ústi ble det i 1996 satt opp et minnesmerke over ofrene. Fra våren 1945 til slutten av juli var omkring 22 000 etniske tyskere fordrevet fra Ústí over grensen til Sachsen.
Mellom 1945 og 1946 ble som følge av Benes-dekretene ca 53 000 tyskere drevet ut av byen. Dette skjedde i to faser: fra krigens slutt til slutten av juli 1945 i formen av en vill fordrivelse og flukt og fra januar til desember 1946 ved en organisert, tvungen utvandring.
Under den tsjekkoslovakiske tiden fantes det mye tungindustri både i og utenfor byen, blant annet kjemisk industri og en kunstgjødselfabrikk midt i sentrum. På grunn av utslipp fra disse fabrikkene var byen en av de skitneste i Europa. Skogområdene rundt byen ble sterkt skadet av forurensning.
Ústí nad Labem fikk internasjonal oppmerksomhet i 1999 da det ble bygget en mur for å skille romanifolk og etniske tsjekkere fra hverandre. Etter kraftige protester ble muren revet ned av de tsjekkiske myndighetene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ústí nad Labem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ústí nad Labem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Tsjekkia | 4,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alajuela_(provins) | 2023-02-04 | Alajuela (provins) | ['Kategori:10°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Alajuela', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Alajuela er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Heredia, San José, Puntarenas og Guanacaste. Provinsens administrasjonssentrum er byen Alajuela. Provinsen har et areal på 9 757,53 km² og et innbyggertall på 848 146 (2011).Provinsen Alajuela er delt inn i 15 kantoner.
| Alajuela er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Heredia, San José, Puntarenas og Guanacaste. Provinsens administrasjonssentrum er byen Alajuela. Provinsen har et areal på 9 757,53 km² og et innbyggertall på 848 146 (2011).Provinsen Alajuela er delt inn i 15 kantoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alajuela Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Alajuela er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Heredia, San José, Puntarenas og Guanacaste. | 4,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cartago_(provins) | 2023-02-04 | Cartago (provins) | ['Kategori:83°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Cartago', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Cartago er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i de sentrale delene av landet, og grenser til provinsene Limón i øst og San José i vest. Provinsens administrasjonssentrum er byen Cartago. Provinsen har et areal på 3 124,61 km² og et innbyggertall på 490 903 (2011).Provinsen Cartago er delt inn i åtte kantoner.
| Cartago er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i de sentrale delene av landet, og grenser til provinsene Limón i øst og San José i vest. Provinsens administrasjonssentrum er byen Cartago. Provinsen har et areal på 3 124,61 km² og et innbyggertall på 490 903 (2011).Provinsen Cartago er delt inn i åtte kantoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cartago Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cartago er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i de sentrale delene av landet, og grenser til provinsene Limón i øst og San José i vest. | 4,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heredia_(provins) | 2023-02-04 | Heredia (provins) | ['Kategori:10°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Heredia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Heredia er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og til provinsene Limón, San José og Alajuela. Provinsens administrasjonssentrum er byen Heredia. Provinsen har et areal på 2 657 km² og et innbyggertall på 433 677 (2011).Provinsen Heredia er delt inn i ti kantoner.
| Heredia er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og til provinsene Limón, San José og Alajuela. Provinsens administrasjonssentrum er byen Heredia. Provinsen har et areal på 2 657 km² og et innbyggertall på 433 677 (2011).Provinsen Heredia er delt inn i ti kantoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heredia Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Heredia er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og til provinsene Limón, San José og Alajuela. | 4,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guanacaste | 2023-02-04 | Guanacaste | ['Kategori:10°N', 'Kategori:85°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Guanacaste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Guanacaste er en provins i Costa Rica. Den ligger nordvest i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Alajuela og Puntarenas. Guanacastes administrasjonssentrum er Liberia. Provinsen har et areal på 10 141,53 km² og et innbyggertall på 326 953 (2011).Navnet Guanacaste kommer fra guanacastetreet (Enterolobium cyclocarpum), Costa Ricas nasjonaltre, som er vanlig i provinsen.
Guanacaste er delt inn i 11 kantoner.
| Guanacaste er en provins i Costa Rica. Den ligger nordvest i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Alajuela og Puntarenas. Guanacastes administrasjonssentrum er Liberia. Provinsen har et areal på 10 141,53 km² og et innbyggertall på 326 953 (2011).Navnet Guanacaste kommer fra guanacastetreet (Enterolobium cyclocarpum), Costa Ricas nasjonaltre, som er vanlig i provinsen.
Guanacaste er delt inn i 11 kantoner.
== Strender ==
Guanacaste er et populært turistmål blant annet på grunn av sine mange strender. Det følgende er ei liste over strendene i provinsen, fra nord til sør:
Papaturro
Playa Copal
El Jobo
Junquillal
Playa Blanca
Cabuyal
Nacascolo
Playa Panamá
Playa Hermosa
Playa del Coco
Playa Prieta
Playa Penca
Playa Flamingo
Playa Conchal
Playa Mina
Playa Nombre de Jesús
Playa Real
Playa Carbón
Playa Ventanas
Playa Grande
Tamarindo
Playa Langosta
Playa Mansita
Playa Pitahaya
Nosara
Playa Pelada
Playa Guiones
Playa Bote
Playa Garza
Playa Barco Quebrado
Playa Barrigona
Playa Buenavista
Sámara
Playa Carrillo
Playa Camaronal
Playa Islita
Playa Corozalito
Playa Bejuco
Playa San Miguel
Playa Coyote
Playa Bongo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Guanacaste Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Guanacaste er en provins i Costa Rica. Den ligger nordvest i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Alajuela og Puntarenas. | 4,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puntarenas_(provins) | 2023-02-04 | Puntarenas (provins) | ['Kategori:84°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Puntarenas', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Puntarenas er en provins i Costa Rica. Den ligger vest i landet, langs stillehavskysten, og grenser til Panama og provinsene Guanacaste, Alajuela, San José og Limón. Provinsens administrasjonssentrum er byen Puntarenas. Provinsen har et areal på 11 266 km² og et innbyggertall på 410 929 (2011).Provinsen Alajuela er delt inn i 11 kantoner.
| Puntarenas er en provins i Costa Rica. Den ligger vest i landet, langs stillehavskysten, og grenser til Panama og provinsene Guanacaste, Alajuela, San José og Limón. Provinsens administrasjonssentrum er byen Puntarenas. Provinsen har et areal på 11 266 km² og et innbyggertall på 410 929 (2011).Provinsen Alajuela er delt inn i 11 kantoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Puntarenas Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Puntarenas er en provins i Costa Rica. Den ligger vest i landet, langs stillehavskysten, og grenser til Panama og provinsene Guanacaste, Alajuela, San José og Limón. | 4,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pre_Rup | 2023-02-04 | Pre Rup | ['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pre Rup (khmer: ប្រាសាទប្រែរូប) er et tempel i Angkor, Kambodsja, bygd som kong Rajendravarmans statstempel og dedikert i 961 eller 962. Det er et tempelfjell av murstein, lateritt og sandstein.
Pre Rup ligger like sør for Østre Baray på en nord-sør aksen med Østre Mebon-tempelet, som også ble bygget under kong Rajendravarman. Pre Rup var dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Kombinasjonen av lateritt og murstein gir tempelet en fin rødaktig tone som er forsterkes av sollyset tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen.
Tempelet har en firkantet layout og to vegger omgir det. Den ytterste veggen måler 127 meter fra øst til vest og 117 meter fra nord til sør. I alle fire himmelretningene har veggene en stor, korsformet gopura midt på. Den indre veggen, som måler 87 x 77 meter, har også fire gopuraer i alle himmelretningene. En gangvei i lateritt gir adgang fra øst; dessverre har en moderne vei kuttet over denne. Mellom den ytre og den indre veggen, på hver side av den østlige inngangen, er en gruppe på tre tårn ført opp i en nord-sørakse; ett av tårnene virker som aldri har blitt bygget eller det er demontert senere. Videre fremover, mellom den indre gopuraen og tempelet, ligger et bibliotek på hver side av gangveien. Trapper fører opp til det øverste nivået, med utskårne, sittende steinløver plassert på de mellomliggende nivåene. Øverst, er fem tårn ordnet i et quincunxmønster – et på hvert hjørne og et i midten. Guddommer skåret som relieffer står vakt på hver side av det sentrale tårnets østlige dør; de andre dørene er falske dører. Tempelet har detaljerte utskjæringer på forskjellige steder – i en scene står guden Indra oppå sin trehodete elefant.
| Pre Rup (khmer: ប្រាសាទប្រែរូប) er et tempel i Angkor, Kambodsja, bygd som kong Rajendravarmans statstempel og dedikert i 961 eller 962. Det er et tempelfjell av murstein, lateritt og sandstein.
Pre Rup ligger like sør for Østre Baray på en nord-sør aksen med Østre Mebon-tempelet, som også ble bygget under kong Rajendravarman. Pre Rup var dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Kombinasjonen av lateritt og murstein gir tempelet en fin rødaktig tone som er forsterkes av sollyset tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen.
Tempelet har en firkantet layout og to vegger omgir det. Den ytterste veggen måler 127 meter fra øst til vest og 117 meter fra nord til sør. I alle fire himmelretningene har veggene en stor, korsformet gopura midt på. Den indre veggen, som måler 87 x 77 meter, har også fire gopuraer i alle himmelretningene. En gangvei i lateritt gir adgang fra øst; dessverre har en moderne vei kuttet over denne. Mellom den ytre og den indre veggen, på hver side av den østlige inngangen, er en gruppe på tre tårn ført opp i en nord-sørakse; ett av tårnene virker som aldri har blitt bygget eller det er demontert senere. Videre fremover, mellom den indre gopuraen og tempelet, ligger et bibliotek på hver side av gangveien. Trapper fører opp til det øverste nivået, med utskårne, sittende steinløver plassert på de mellomliggende nivåene. Øverst, er fem tårn ordnet i et quincunxmønster – et på hvert hjørne og et i midten. Guddommer skåret som relieffer står vakt på hver side av det sentrale tårnets østlige dør; de andre dørene er falske dører. Tempelet har detaljerte utskjæringer på forskjellige steder – i en scene står guden Indra oppå sin trehodete elefant.
== Kilder ==
Freeman, Michael og Jacques, Claude (1999): Ancient Angkor. River Books. ISBN 0-8348-0426-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Pre Rup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pre Rup (khmer: ប្រាសាទប្រែរូប) er et tempel i Angkor, Kambodsja, bygd som kong Rajendravarmans statstempel og dedikert i 961 eller 962. Det er et tempelfjell av murstein, lateritt og sandstein. | 4,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lim%C3%B3n_(provins) | 2023-02-04 | Limón (provins) | ['Kategori:10°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Limón', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Limón er en provins i Costa Rica. Den ligger øst i landet, langs hele atlanterhavskysten, og grenser til Nicaragua, Panama og provinsene Puntarenas, San José, Cartago og Heredia. Provinsens administrasjonssentrum er byen Limón. Provinsen har et areal på 9 189 km² og et innbyggertall på 386 862 (2011).
| Limón er en provins i Costa Rica. Den ligger øst i landet, langs hele atlanterhavskysten, og grenser til Nicaragua, Panama og provinsene Puntarenas, San José, Cartago og Heredia. Provinsens administrasjonssentrum er byen Limón. Provinsen har et areal på 9 189 km² og et innbyggertall på 386 862 (2011).
== Kantoner ==
Provinsen Limón er delt inn i seks kantoner (administrasjonssentrum i parentes):
Pococí (Guápiles)
Guácimo (Guácimo)
Siquirres (Siquirres)
Matina (Matina)
Limón (Puerto Limón)
Talamanca (Bribri)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Limón Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Limón er en provins i Costa Rica. Den ligger øst i landet, langs hele atlanterhavskysten, og grenser til Nicaragua, Panama og provinsene Puntarenas, San José, Cartago og Heredia. | 4,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_J%C3%B8rstad | 2023-02-04 | Inger Jørstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere fra Ap'] | Inger Cecilie Jørstad (født 10. mai 1975) er listekandidat for Høyre i Tromsø.
Jørstad har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg er hun medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen. Hun er utdannet cand.pharm, og jobber som farmasøyt i tillegg til politikken.
| Inger Cecilie Jørstad (født 10. mai 1975) er listekandidat for Høyre i Tromsø.
Jørstad har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg er hun medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen. Hun er utdannet cand.pharm, og jobber som farmasøyt i tillegg til politikken.
== Eksterne lenker ==
Biografi på Sametinget | Inger Cecilie Jørstad (født 10. mai 1975) er listekandidat for Høyre i Tromsø. | 4,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_%C3%98rnebakk | 2023-02-04 | Willy Ørnebakk | ['Kategori:Ap-politikere i Troms', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesråder i Troms', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere fra Ap'] | Willy Ørnebakk (født 5. mai 1960 på Stokmarknes) er en norsk og samisk politiker for Arbeiderpartiet. Fra 16. juni 2017 er han fylkesrådsleder i Troms.Ørnebakk var innvalgt på Sametinget fra 1997 til 2013 for Gáisi valgkrets. Han var medlem av Plan- og finanskomiteen. Fra 2005 til 2009 var han nestleder i tilskuddstyret. 2. november 2010 ble han oppnevnt til medlem i rovdyrnemnda i Region 8 Troms og Finnmark.Ørnebakk var fylkesråd for plan og næring i Troms fylkeskommune fra mars 2013 og ut året.Han er utdannet befal innen infanteriet, og jobber som gårdbruker i tillegg til politikken. Han har fem barn.
| Willy Ørnebakk (født 5. mai 1960 på Stokmarknes) er en norsk og samisk politiker for Arbeiderpartiet. Fra 16. juni 2017 er han fylkesrådsleder i Troms.Ørnebakk var innvalgt på Sametinget fra 1997 til 2013 for Gáisi valgkrets. Han var medlem av Plan- og finanskomiteen. Fra 2005 til 2009 var han nestleder i tilskuddstyret. 2. november 2010 ble han oppnevnt til medlem i rovdyrnemnda i Region 8 Troms og Finnmark.Ørnebakk var fylkesråd for plan og næring i Troms fylkeskommune fra mars 2013 og ut året.Han er utdannet befal innen infanteriet, og jobber som gårdbruker i tillegg til politikken. Han har fem barn.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
== Eksterne lenker ==
Biografi på Sametinget | Willy Ørnebakk (født 5. mai 1960 på Stokmarknes) er en norsk og samisk politiker for Arbeiderpartiet. | 4,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Kokkemesteres_Landsforening | 2023-02-04 | Norges Kokkemesteres Landsforening | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1954', 'Kategori:Norsk mat', 'Kategori:Norske yrkesorganisasjoner', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) er en norsk organisasjon som har til formål å arbeide for kokkefagets fremme, samt ivareta og videreutvikle norsk matkultur.NKL ble stiftet i 1954. Organisasjonen består (pr. 2009) av 22 laug fordelt over hele landet.
NKL har som mål å arbeide for kokkefagbrevets og mesterbrevets betydning for utøvelse av næringsvirksomhet innen kokkefaget, og å representere faget utad. Dette gjøres blant annet gjennom oppnevnelse av to «landslag» i kokkefaget – Det norske kokkelandslaget og Det norske juniorkokkelandslaget.
| Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) er en norsk organisasjon som har til formål å arbeide for kokkefagets fremme, samt ivareta og videreutvikle norsk matkultur.NKL ble stiftet i 1954. Organisasjonen består (pr. 2009) av 22 laug fordelt over hele landet.
NKL har som mål å arbeide for kokkefagbrevets og mesterbrevets betydning for utøvelse av næringsvirksomhet innen kokkefaget, og å representere faget utad. Dette gjøres blant annet gjennom oppnevnelse av to «landslag» i kokkefaget – Det norske kokkelandslaget og Det norske juniorkokkelandslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) er en norsk organisasjon som har til formål å arbeide for kokkefagets fremme, samt ivareta og videreutvikle norsk matkultur.Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret | 4,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beyonc%C3%A9 | 2023-02-04 | Beyoncé | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Beyoncé Giselle Knowles-Carter (pikenavn Knowles; født 4. september 1981) er en amerikansk R&B- og popsanger. Hun er også komponist, plateprodusent, skuespiller og danser. Knowles ble først kjent som den kreative hjernen og førstesangeren i Destiny's Child.
Etter en rekke kommersielle suksessrike utgivelser med Destiny's Child utga Knowles sin debutplate som soloartist, Dangerously in Love, i juni 2003. Albumet ble en av de største kommersielle suksessene det året og toppet hitlistene i både USA og Storbritannia. To singler fra albumet, «Crazy in Love» og «Baby Boy», ga henne fem Grammy-priser i 2004. Hennes andre album, B'Day, som ble utgitt verden over 4. september 2005, fortsatte suksessen. Fra albumet solgte to singler meget godt, «Déjà Vu» og «Beautiful Liar» sammen med Shakira, foruten en annen singel som toppet hitlistene i mange land, «Irreplaceable». Det ga også Knowles hennes syvende Grammy som soloartist av hennes ti totalt.
Albumene hennes (Dangerously in love, B'Day, I Am…Sasha Fierce og 4) har gitt henne store hits verden over med Crazy In Love, Baby Boy, Me, Myself And I, Naughty Girl, Check On It, Déjà Vu, Irreplaceable, Beautiful Liar, If I Were A Boy, Single Ladies, Halo, Sweet Dreams og Best Thing I Never Had.
Hun er gift med hiphop-artisten Jay-Z.
Knowles er en stor fan av Michael Jackson, og sier selv at det var han som ga henne lysten til å opptre som artist.
| Beyoncé Giselle Knowles-Carter (pikenavn Knowles; født 4. september 1981) er en amerikansk R&B- og popsanger. Hun er også komponist, plateprodusent, skuespiller og danser. Knowles ble først kjent som den kreative hjernen og førstesangeren i Destiny's Child.
Etter en rekke kommersielle suksessrike utgivelser med Destiny's Child utga Knowles sin debutplate som soloartist, Dangerously in Love, i juni 2003. Albumet ble en av de største kommersielle suksessene det året og toppet hitlistene i både USA og Storbritannia. To singler fra albumet, «Crazy in Love» og «Baby Boy», ga henne fem Grammy-priser i 2004. Hennes andre album, B'Day, som ble utgitt verden over 4. september 2005, fortsatte suksessen. Fra albumet solgte to singler meget godt, «Déjà Vu» og «Beautiful Liar» sammen med Shakira, foruten en annen singel som toppet hitlistene i mange land, «Irreplaceable». Det ga også Knowles hennes syvende Grammy som soloartist av hennes ti totalt.
Albumene hennes (Dangerously in love, B'Day, I Am…Sasha Fierce og 4) har gitt henne store hits verden over med Crazy In Love, Baby Boy, Me, Myself And I, Naughty Girl, Check On It, Déjà Vu, Irreplaceable, Beautiful Liar, If I Were A Boy, Single Ladies, Halo, Sweet Dreams og Best Thing I Never Had.
Hun er gift med hiphop-artisten Jay-Z.
Knowles er en stor fan av Michael Jackson, og sier selv at det var han som ga henne lysten til å opptre som artist.
== De første årene ==
Beyoncé Giselle Knowles er den eldste av de to døtrene til Mathew Knowles og Tina Beyoncé fra Houston i Texas. Foreldrene hennes bestemte at fornavnet hennes skulle være en hyllest til morens pikenavn. Besteforeldrene på morsiden, Lumis Beyincé og Agnéz Deréon (en syerske), var fransktalende kreoler fra Louisiana. Hennes yngre søster er Solange Knowles og hun er kusine til Angela Beyincé som også er hennes personlige assistent og medkomponist.
Da Knowles var syv år, gikk hun på danseskole og var solosanger i kirkekoret. Hennes danseinstruktør fattet interesse for henne og lot henne være stjerne i en rekke konkurranser. Hun vant over 30 ulike lokale sang- og dansekonkurranser.
Sammen med barndomsvennene LaTavia Roberson og Kelly Rowland, samt LeToya Luckett, dannet hun i en kvartett som opptrådte i bakgården og i Tina Knowles' hårsalong. Etter å ha sunget på lokale arrangementer fikk de en sjanse da de ble med Star Search, et fjernsynsshow som gikk fra 1983 til 1995 med Ed McMahon som vert. Jentegruppa, da kalt for «Girl's Tyme» tapte konkurransen og ble svært skuffet, men Mathew Knowles, Knowles' far og Rowlands rettslige verge, ble manager for jentegruppa. Han sa opp jobben hos Xerox til tross for at familiens inntektsgrunnlag ble halvert. Da gruppa signerte kontrakt med plateselskapet Columbia Records i 1996, betalte satsingen seg.
Som tenåring gikk Knowles på High School for the Performing and Visual Arts i Houston hvor hun viste sine musikalske talenter. Hun gikk senere på Alief Elsik High School, også det i Houston.
== Destiny's Child ==
Før Beyoncé ble soloartist, var hun med i gruppa Destiny's Child. Gruppa sang en blanding av r&b, soul, og pop. Destiny's Child ble berømt i 1998 da de gikk til topps på Billboard Hot 100 med singelen «No, No, No Part 2». Selv etter mye ståk og mediaomtale da LeToya Luckett og LaTavia Roberson forlot gruppa, forble Destiny's Child en av de mest populære R&B- og popgruppene tidlig i 2000-årene med flere singler på hitlistene og to album.
Debutalbumet fra 1998 ble produsert av Wyclef Jean og Jermaine Dupri og hadde blant annet hitsingelen «No, No, No Part 2». Gruppas andre album, The Writing's on the Wall, utgitt i 1999, hadde to hitsingler: «Bills, Bills, Bills» og «Say My Name». «Bug a Boo» og «Jumpin' Jumpin'» var også populære singler fra dette albumet. Albumet solgte 8 millioner i USA og 12 millioner i resten av verden. Det påfølgende albumet, Survivor, var også en suksess og gikk til toppen av hitlister. To singler fra albumet, «Independent Women Part I» og «Bootylicious», gjorde det tilsvarende bra, mens albumets tittelsang, «Survivor», ble nummer to og «Nasty Girl», den siste singelen fra albumet, ikke kom inn på hitlistene.
I 2005 dro Destiny's Child på en verdensturne kalt «Destiny Fulfilled … And Lovin' It», sponset av hamburgerkjeden McDonald's. Gruppen besøkte 70 byer fra april til september. 13. juni 2005 ble det annonsert at gruppen skulle oppløses etter at verdensturnéen var ferdig. I oktober 2005 utga gruppen sitt siste album, kalt #1's og innholdt alle singlene som hadde blitt nummer én på hitlistene. I tillegg inneholdt den tre nye sanger som «Stand up for Love». Albumet solgte tre millioner verden over.
== Solokarriere ==
Som soloartist bruker hun bare fornavnet Beyoncé. I løpet av høsten 2002 opptrådte Beyoncé som sanger på rapperen Jay-Zs hitsingel «'03 Bonnie & Clyde». Våren 2003 sang hun en duett sammen med Luther Vandross, «The Closer I Get to You», som først hadde blitt gjort berømt av Roberta Flack og Donny Hathaway. I denne versjonen ble vokalstemmene byttet om ved at Vandross tok Flacks stemme og Knowles tok Hathaways. Duetten ble senere tatt med på soloalbumet hennes og på Vandross' album, Dance with My Father, og de delte en Grammy-pris som beste R&B-utgivelse som duo eller gruppe.
=== Dangerously in Love ===
I 2003 utga hun sitt debutalbum som soloartist, Dangerously in Love, og albumet gikk inn på Billboard 200 på førsteplass og solgte 317 000 kopier den første uka. Den første singelen fra plata var den funky «Crazy in Love» som havnet rett på førsteplass på Billboard-lista i USA. Den lå på førsteplass i åtte uker. Singel nummer to fra albumet Dangerously in love, «Baby Boy» gjorde enda større suksess og lå på førsteplass i ni uker i USA. «Baby Boy» ble hennes største hit fra albumet Dangerously in love, som til dags dato har solgt over 7,5 millioner verden over. Den tredje singelen, «Me, Myself & I», hadde ikke like stor suksess som de to første. Den kom ikke lenger opp enn ellevteplass i USA. «Naughty Girl» som ble utgitt som den siste offisielle singelen fra Beyoncés Dangerously in love, fikk fjerdeplass som høyeste plassering på Billboard i USA, men nådde førsteplass i Storbritannia.
=== B'Day ===
Hennes andre album, B'Day, ble utgitt verden over 4. september 2006. Den første uka solgte albumet mer enn 541 000 kopier i USA alene og toppet hitlistene med én gang. Det var også det høyeste førsteukesalget fra en kvinnelig sanger i 2006, og hun passerte da Christina Aguilera som tidligere hadde hatt rekorden. Albumet solgte 7 millioner eksemplarer verden over. Albumets hovedsang, «Déjà Vu», gikk til toppen på hitlisten i USA og Storbritannia.
=== I Am…Sasha Fierce ===
Hennes tredje studioalbum, I Am…Sasha Fierce, ble utgitt 18. november 2008 og hadde singlene «If I Were a Boy», «Single Ladies», «Diva», «Halo», «Ego», «Sweet Dreams», «Broken-Hearted Girl» og «Video Phone» samt flere sanger som ikke er utgitt som singler, men som er på CD-en. I am…Sasha Fierce solgte mer enn 319 000 eksemplarer den første uken. Albumet vant blant annet seks Grammy-priser på én kveld, noe som er rekord. Det var nominert i ti kategorier.
=== 4 ===
4 var Beyoncés fjerde studioalbum og ble utgitt 24. juni 2011. Albumet inkluderer hiter som «Run the World (Girls)» og «Best Thing I Never Had».
=== Beyoncé ===
13. desember 2013 ga Beyoncé ut sitt femte studioalbum, Beyoncé, helt uten annonsering eller promotering.
=== Lemonade ===
Lemonade var Beyoncés sjette studioalbum som ble utgitt eksklusivt på musikkplattformen Tidal. Albumet ble utgitt 23. april 2016. Lemonade skal ha vært oppkalt etter noe hennes bestemor sa i et bursdagsselskap. Dette var også Beyoncés andre album som ble gitt ut uten noe promotering. Noen av hitsene fra albumet er «Formation», «Sorry» og «Hold up»
== Filmkarriere ==
Knowles debuterte på lerretet i 2001 som skuespiller, da hun sammen med skuespilleren Mekhi Phifer spilte i MTV-fjernsynsfilmen Carmen: A Hip Hopera.
Sommeren 2002 spilte hun i filmen Austin Powers in Goldmember med Mike Myers og Michael Caine. Hun spilte også inn sangen «Work It Out» som var på lydsporet til filmen. Sangen ble en stor suksess og havnet på debutplaten hennes, «Dangerously in Love». (hun sang også med Libaan Mahamed)
I 2003 spilte hun i filmen The Fighting Temptations sammen med Cuba Gooding Jr.I februar 2006 spilte hun i komedien Den rosa panteren, sammen med blant andre Steve Martin, Jean Reno og Kevin Kline. Filmen ble en stor suksess første uken i USA og havnet på toppen i åpningshelgen. Check on it som ble spilt inn for filmen, ble også en stor suksess og havnet på førsteplass i USA på billboardlista i fire uker. Det ble hennes tredje førsteplass som soloartist.
I 2006 var hun med i musikalen Dreamgirls, som er basert på 1960-tallstrioen The Supremes. Filmen har blant andre Jamie Foxx og Eddie Murphy på rollelisten. Filmen ble samme år nominert til åtte Oscar-priser.
Hun var også med i filmen Obsessed (2009).
== Kontroverser ==
Organisasjoner for dyrs rettigheter som People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) har kritisert Knowles for å bruke dyreskinn i familiens kleskolleksjon «House of Deréon».
== Diskografi ==
== Filmografi ==
2009 Obsessed, «Beth Charles»
2008 Cadillac Records, «Etta James»
2006 Dreamgirls, «Deena Jones»
2006 The Pink Panther, «Xania»
2004 Jay Z – Fade to Black (orig. Fade to Black)
2003 The Fighting Temptations, «Lilly»
2002 Austin Powers in Goldmember, «Foxxy Cleopatra»
2001 Carmen: A Hip Hopera, «Carmen»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-US) Offisielt nettsted
(en) Beyoncé Knowles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Beyoncé Online
(en) Beyoncé på Internet Movie Database
(sv) Beyoncé i Svensk Filmdatabas
(da) Beyoncé på Filmdatabasen
(da) Beyoncé på Scope
(fr) Beyoncé på Allociné
(en) Beyoncé på AllMovie
(en) Beyoncé hos Rotten Tomatoes
(en) Beyoncé hos TV Guide
(en) Beyoncé hos The Movie Database
(en) Beyoncé hos Internet Broadway Database
(en) Beyoncé på Apple Music
(en) Beyoncé på Boomplay
(en) Beyoncé på Discogs
(en) Beyoncé på Discogs
(en) Beyoncé på MusicBrainz
(en) Beyoncé på SoundCloud
(en) Beyoncé på Spotify
(en) Beyoncé på Songkick
(en) Beyoncé på Last.fm
(en) Beyoncé på Genius — sangtekster
Beyoncé på Twitter
Beyoncé på Facebook
Beyoncé på Instagram
(en) Beyoncé på YouTube
Beyoncé på Myspace
Beyoncé på Tumblr
Beyoncé på TikTok | Live at Wembley er en engelsk-språklig DVD av R&B-sangeren Beyoncé Knowles. Den ble lansert den 26. | 4,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Sawyer%E2%80%99s_Locomotion | 2023-02-04 | Chris Sawyer’s Locomotion | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Videospill fra 2004', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospillstubber'] | Locomotion er et spill som er etterkommer av det gamle Transport Tycoon-spillet fra 1994. Det ble lansert i september 2004 av Chris Sawyer. Spillet lar spillerne bruke tog, busser, lastebil, fly og båter til å tjene penger.
Andre spill som Chris Sawyer's har lansert opp gjennom årene:
Transport Tycoon
Transport Tycoon Deluxe
RollerCoaster Tycoon
RollerCoaster Tycoon 2
| Locomotion er et spill som er etterkommer av det gamle Transport Tycoon-spillet fra 1994. Det ble lansert i september 2004 av Chris Sawyer. Spillet lar spillerne bruke tog, busser, lastebil, fly og båter til å tjene penger.
Andre spill som Chris Sawyer's har lansert opp gjennom årene:
Transport Tycoon
Transport Tycoon Deluxe
RollerCoaster Tycoon
RollerCoaster Tycoon 2
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Sawyer's Locomotion på Steam
(en) Chris Sawyer's Locomotion på GOG.com
(en) Chris Sawyer's Locomotion hos MobyGames
(en) Chris Sawyer's Locomotion hos Giant Bomb
(en) Chris Sawyer's Locomotion hos Internet Game Database | Locomotion er et spill som er etterkommer av det gamle Transport Tycoon-spillet fra 1994. Det ble lansert i september 2004 av Chris Sawyer. | 4,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Mikalsen | 2023-02-04 | Tor Mikalsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere'] | Tor Mikalsen (født 14. mai 1968) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i Nord-Troms valgkrets.
Mikalsen har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg er han medlem av Nærings- og kulturkomiteen. Han er utdannet innen historie, sosialantropologi og historie.
| Tor Mikalsen (født 14. mai 1968) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i Nord-Troms valgkrets.
Mikalsen har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg er han medlem av Nærings- og kulturkomiteen. Han er utdannet innen historie, sosialantropologi og historie.
== Eksterne lenker ==
Biografi på Sametinget | Tor Mikalsen (født 14. mai 1968) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i Nord-Troms valgkrets. | 4,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lene_Hansen | 2023-02-04 | Lene Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Kåfjord kommune'] | Lene Hansen (født 6. april 1971) fra Kåfjord i Troms er en norsk samepolitiker og festivalgründer, bosatt i Tromsø.
Hun representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget i perioden 2005–2009.Hun er utdannet lærer, og har arbeidet som lærer og journalist, og som rådgiver i Troms fylkeskommune.Hansen var med å starte den samiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i 1991, og hun var festivalsjef der til 2005. Høsten 2006 ble Hansen valgt til parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbunds sametingsgruppe. Fra 2010 til 2011 var hun styreleder for Riddu Riđđu. Hun trakk seg fra vervet i festivalstyret for å unngå habilitetsproblemer da hun ble ansatt i Troms fylkeskommune.I 2014 ble hun styreleder for Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Som styreleder for teateret var hun blant annet en nøkkelperson da teateret våren 2020 fikk gjennomslag for kravet om et eget teaterbygg for det samiske kompaniet. Hansen tok ikke gjenvalg som styreleder i 2020, og ble etterfulgt av Maria Utsi.
| Lene Hansen (født 6. april 1971) fra Kåfjord i Troms er en norsk samepolitiker og festivalgründer, bosatt i Tromsø.
Hun representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget i perioden 2005–2009.Hun er utdannet lærer, og har arbeidet som lærer og journalist, og som rådgiver i Troms fylkeskommune.Hansen var med å starte den samiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i 1991, og hun var festivalsjef der til 2005. Høsten 2006 ble Hansen valgt til parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbunds sametingsgruppe. Fra 2010 til 2011 var hun styreleder for Riddu Riđđu. Hun trakk seg fra vervet i festivalstyret for å unngå habilitetsproblemer da hun ble ansatt i Troms fylkeskommune.I 2014 ble hun styreleder for Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Som styreleder for teateret var hun blant annet en nøkkelperson da teateret våren 2020 fikk gjennomslag for kravet om et eget teaterbygg for det samiske kompaniet. Hansen tok ikke gjenvalg som styreleder i 2020, og ble etterfulgt av Maria Utsi.
== Bibliografi ==
2008: Storm på kysten (sakprosa), Marg forlag
== Referanser == | Lene Hansen (født 6. april 1971) fra Kåfjord i Troms er en norsk samepolitiker og festivalgründer, bosatt i Tromsø. | 4,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Truls_Berg | 2023-02-04 | Truls Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Lokalpolitikere i Asker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske seriegründere'] | Truls Petter Berg (født 15. mai 1963) er en tidligere norsk IT-gründer. Han er redaktør, forfatter og foredragsholder. Han innehar flere styreverv og er fast skribent i Computerworld.
Han har vært med å starte opp en rekke virksomheter, blant annet Component Software, Integrate og Comperio. I tillegg har han bistått en rekke andre oppstartsbedrifter. Han har ofte ledet disse virksomheten kun i oppstarts- og vekstfasen.I perioden 1992-96 var han med på å bygge opp Sybase Norge fra 2 til 75 medarbeidere. Etter at selskapet ble solgt til amerikanerne startet han i 1997 opp Component Software som i perioden 1997 til 2001 var Norges raskest voksende IT-selskap. Etter en kort periode i FAST ledet Berg i 2005 oppstarten av Comperio, et kompetansesenter innen søketeknologi.I år 2000 ble han kåret til «Årets IT-Leder». I perioden 2002 – 2004 var han styreleder for Den Norske Dataforening. I 2009 satt Berg i styret til nettverket First Tuesday. I tillegg er han medlem i Dataforeningens Rosingkomite’ og leder for IT-politisk råd. Han er i 2014 generalsekretær i Innovation Forum Norge samt partner i investeringsselskapet Digital Insight AS.
I 2008 forfattet han boken Informasjonshavet – en overlevelsesguide for morgendagens kunnskapsmedarbeidere, og i 2013 lanserte han boken Halvveis til fremtiden, 5 megatrender som endrer Norge – og resten av verden! som er skrevet i samarbeid med den nederlandske fremtidsforskeren Adjiedj Bakaas.
Fra 2020 representerer Berg partiet Høyre i nye Asker kommune, som varamedlem i kommunestyret og i utvalg for plan og byggesak.
| Truls Petter Berg (født 15. mai 1963) er en tidligere norsk IT-gründer. Han er redaktør, forfatter og foredragsholder. Han innehar flere styreverv og er fast skribent i Computerworld.
Han har vært med å starte opp en rekke virksomheter, blant annet Component Software, Integrate og Comperio. I tillegg har han bistått en rekke andre oppstartsbedrifter. Han har ofte ledet disse virksomheten kun i oppstarts- og vekstfasen.I perioden 1992-96 var han med på å bygge opp Sybase Norge fra 2 til 75 medarbeidere. Etter at selskapet ble solgt til amerikanerne startet han i 1997 opp Component Software som i perioden 1997 til 2001 var Norges raskest voksende IT-selskap. Etter en kort periode i FAST ledet Berg i 2005 oppstarten av Comperio, et kompetansesenter innen søketeknologi.I år 2000 ble han kåret til «Årets IT-Leder». I perioden 2002 – 2004 var han styreleder for Den Norske Dataforening. I 2009 satt Berg i styret til nettverket First Tuesday. I tillegg er han medlem i Dataforeningens Rosingkomite’ og leder for IT-politisk råd. Han er i 2014 generalsekretær i Innovation Forum Norge samt partner i investeringsselskapet Digital Insight AS.
I 2008 forfattet han boken Informasjonshavet – en overlevelsesguide for morgendagens kunnskapsmedarbeidere, og i 2013 lanserte han boken Halvveis til fremtiden, 5 megatrender som endrer Norge – og resten av verden! som er skrevet i samarbeid med den nederlandske fremtidsforskeren Adjiedj Bakaas.
Fra 2020 representerer Berg partiet Høyre i nye Asker kommune, som varamedlem i kommunestyret og i utvalg for plan og byggesak.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kommunens oversikt over folkevalgte i nye Asker kommune | Truls Petter Berg (født 15. mai 1963) er en tidligere norsk IT-gründer. | 4,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Michel_Antoniadi | 2023-02-04 | Eugène Michel Antoniadi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomer på 1800-tallet', 'Kategori:Astronomer på 1900-tallet', 'Kategori:Dødsfall 10. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Grekere', 'Kategori:Greske astronomer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Istanbul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sjakkspillere'] | Eugène Michel Antoniadi (født 1. mars 1870 i Konstantinopel, død 10. februar 1944), eller Eugenios Mikhail Antoniadis (gresk Ευγένιος Μιχαήλ Αντωνιάδης), var en gresk astronom som i store deler av sitt liv oppholdt seg i Frankrike. Han foretok flere observasjoner av planetene Mars, Venus og Merkur. Han er kjent for å ha oppfunnet den såkalte Antoniadi-skalaen.
Antoniadi var også en sterk sjakkspiller. I en turnering i Paris i 1907 gikk han ubeseiret igjennom og delte førsteplassen med Frank Marshall, ett fullt poeng foran Savielly Tartakower.
| Eugène Michel Antoniadi (født 1. mars 1870 i Konstantinopel, død 10. februar 1944), eller Eugenios Mikhail Antoniadis (gresk Ευγένιος Μιχαήλ Αντωνιάδης), var en gresk astronom som i store deler av sitt liv oppholdt seg i Frankrike. Han foretok flere observasjoner av planetene Mars, Venus og Merkur. Han er kjent for å ha oppfunnet den såkalte Antoniadi-skalaen.
Antoniadi var også en sterk sjakkspiller. I en turnering i Paris i 1907 gikk han ubeseiret igjennom og delte førsteplassen med Frank Marshall, ett fullt poeng foran Savielly Tartakower.
== Referanser == | Eugène Michel Antoniadi (født 1. mars 1870 i Konstantinopel, død 10. | 4,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Anita_Nyvoll | 2023-02-04 | Hilde Anita Nyvoll | ['Kategori:Ap-ordførere i Troms', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere fra Ap', 'Kategori:Ordførere i Nordreisa', 'Kategori:Personer fra Nordreisa kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hilde Anita Nyvoll (født 29. mai 1976) er en norsk lokalpolitiker (Ap). Fra 2019 er hun ordfører i Nordreisa kommune. Hun var sametingsrepresentant fra 2005 til 2013 og var/er vararepresentant til Stortinget 2009–2013 og 2017–2021.
| Hilde Anita Nyvoll (født 29. mai 1976) er en norsk lokalpolitiker (Ap). Fra 2019 er hun ordfører i Nordreisa kommune. Hun var sametingsrepresentant fra 2005 til 2013 og var/er vararepresentant til Stortinget 2009–2013 og 2017–2021.
== Biografi ==
Hun er utdannet innen markedsføring og IT, blant annet fra Høgskolen i Finnmark (3-årig IT-utdanning) og Unitec Auckland i New Zealand.
Hun var sametingsrepresentant fra 2005 til 2013. På Sametinget var hun medlem i plan- og finanskomiteen, leder i valgkomiteen og medlem i møtelederskapet. Hun var APs representant nr. 1 for valgkrets 3 Nordre ved sametingsvalget 2009. Hun var medlem av medlem av Sametingsrådet og Plan- og finanskomiteen fra 2007. Før dette, fra 2005-2007 var hun medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen, og var samtidig leder for Sametingets kontrollkomité.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hilde Anita Nyvoll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hilde Anita Nyvoll hos Stortinget
(no) Hilde Anita Nyvoll hos Norsk senter for forskningsdata
Ordfører i Nordreisa kommune
Biografi på Sametinget | Hilde Anita Nyvoll (født 29. mai 1976) er en norsk lokalpolitiker (Ap). | 4,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/United_Artists | 2023-02-04 | United Artists | ['Kategori:118°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Beverly Hills', 'Kategori:Filmselskaper fra USA', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Næringsliv i California', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | United Artists (også kjent som United Artists Corporation, United Artists Pictures, og United Artists Films) er et filmselskap og et datterselskap av Metro-Goldwyn-Mayer, som selv er underlagt Sony Pictures/Comcast, et fellesselskap. United Artists er for øyeblikket markedsført som et filmselskap for «kunstfilm».
United Artists deler også rettighetene (sammen med Danjaq L.L.C.) for den internasjonale filmsuksessen James Bond.
| United Artists (også kjent som United Artists Corporation, United Artists Pictures, og United Artists Films) er et filmselskap og et datterselskap av Metro-Goldwyn-Mayer, som selv er underlagt Sony Pictures/Comcast, et fellesselskap. United Artists er for øyeblikket markedsført som et filmselskap for «kunstfilm».
United Artists deler også rettighetene (sammen med Danjaq L.L.C.) for den internasjonale filmsuksessen James Bond.
== De første årene ==
United Artist var et felles foretagende som ble dannet den 5. februar 1919 av fire av ledende skuespillerne i Hollywoods første tid: Charles Chaplin, Douglas Fairbanks, Mary Pickford og D. W. Griffith. Ideen bak foretagende oppsto hos Fairbanks, Chaplin, Pickford, og cowboystjernen William S. Hart et år tidligere da de reiste rundt i USA og solgte «Frihetsaksjer» til støtte for krigføringen under den første verdenskrig. Allerede tøffe veteraner fra Hollywood begynte de fire filmstjernene å snakke om å grunnlegge deres eget filmselskap for både å sikre kontroll over deres eget arbeid og verk, men også deres formuer. Da Griffith kom til kunne den reelle planleggingen begynne, men da hadde Hart bøyd av før noe var blitt formalisert. Da Richard A. Rowland, sjefen for Metro Pictures hørte om planene uttalte han med forakt at «de innlagte har begynt å overta sinnssykehuset». De fire partnerne, med rådgivning fra den tidligere finansministeren William G. McAdoo, svigersønn av daværende president Woodrow Wilson, dannet deres eget distribusjonsselskap med Hiram Abrams som dets første direktør.
De opprinnelige vilkårene for Pickford, Fairbanks, Griffith og Chaplin var å produsere fem filmer hvert år, men etter hvert som selskapet kom i virksomhet i 1920–1921 var spillefilmer blitt mer kostbare å produsere og spillelengden hadde etablert seg på rundt 90 minutter, tilsvarende 18 ruller. Det ble snart åpenbart at ingen, uansett hvor populær, kunne produsere og spille hovedrollen i fem filmer hvert år. I 1924, hvor Hart og Griffith hadde hoppet av, sto selskapet overfor en krise. Enten måtte det bringe inn andre for å bære det kostbare distribusjonssystemet eller innrømme nederlag.
Veteranprodusenten Joseph Schenck ble ansatt som president. Han hadde produsert filmer i et tiår allerede, men han tok med seg løfter om filmer med skuespillere som hans hustru, Norma Talmadge, hans svigerinne Constance Talmadge og hans svoger, Buster Keaton. Kontrakter ble signert med et antall uavhengige produsenter, spesielt Samuel Goldwyn, Alexander Korda og Howard Hughes. Schenck dannet også et adskilt partnerskap med Pickford og Chaplin for å kjøpe og bygge kinoer under selskapets navn.
Dog, selv om selskapet ble utvidet hadde det problemer. Da lydfilmen avsluttet karrierene til Pickford og Fairbanks var Chaplin rik nok til at han kunne gjøre som han ville og arbeidet bare i perioder. Schenck gikk av i 1933 for å danne et nytt selskap med Darryl F. Zanuck kalt Twentieth Century Pictures som snart tilbød fem filmer i året under United Artists' program. Pickford produserte selv noen filmer og ved flere anledninger ble Goldwyn, Korda, Walt Disney, Walter Wanger og David O. Selznick gjort til produsentpartnere, hvilket betød at de var med å dele overskuddet, men selskapets eierskap lå fortsatt hos de opprinnelige eierne. Etter hvert som årene gikk og dynamikken i filmbransjen endret seg forsvant disse produksjonspartnerne: Goldwyn og Disney til RKO, Wanger til Universal Pictures, og Selznick til alderspensjon. I løpet av slutten av 1940-tallet hadde United Artists i realiteten opphørt å eksistere som både produsent som distributør av filmer.
== 1950- og 1960-tallet ==
I 1951 oppsøkte to advokater som var blitt filmprodusenter, Arthur Krim og Robert Benjamin, Pickford og Chaplin med en vill ide: kunne de få overta United Artists i fem år? Om de etter fem år kunne vise til profitt skulle de ha en forrett til å kjøpe selskapet. Ettersom United Artists var kun delvis eksisterende kunne ikke Pickford se at hun hadde noe å tape og sa seg enig, men Chaplin var ikke begeistret førstningen, men han ombestemte seg da de amerikanske høyrekreftene i USA endret livsvilkårene hans dramatisk i 1952.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) United Artists – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | United Artists Records var et amerikansk plateselskap som Max E. Youngstein grunnla i 1957 for å gi ut filmmusikken til filmene fra United Artists. | 4,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loma_Records | 2023-02-04 | Loma Records | ['Kategori:1964 i USA', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1964', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1968'] | Loma Records er et mindre amerikansk plateselskap som lå under Warner Bros. Records som ble grunnlagt i 1964 og ledet av Bob Krasnow.
| Loma Records er et mindre amerikansk plateselskap som lå under Warner Bros. Records som ble grunnlagt i 1964 og ledet av Bob Krasnow.
== Artister ==
The Apollas
J.J. Jackson
Linda Jones
Lorraine Ellison
Ike & Tina Turner
Ben Aiken
The Enchanters
Mighty Hannibal
Redd Foxx | Loma Records er et mindre amerikansk plateselskap som lå under Warner Bros. Records som ble grunnlagt i 1964 og ledet av Bob Krasnow. | 4,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sue_Records | 2023-02-04 | Sue Records | ['Kategori:1957 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1957', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Plateselskaper nedlagt i 1964', 'Kategori:Universal Music Group'] | Sue Records er et amerikansk plateselskap. Det ble grunnlagt i 1957 av Henry «Juggy» Murray i New York. Hans første suksess var med Bobby Hendricks og Don Covay.
Henry Murray solgte Sue-masterne til United Artists Records, men beholdt rettighetene til Sue-navnet.
| Sue Records er et amerikansk plateselskap. Det ble grunnlagt i 1957 av Henry «Juggy» Murray i New York. Hans første suksess var med Bobby Hendricks og Don Covay.
Henry Murray solgte Sue-masterne til United Artists Records, men beholdt rettighetene til Sue-navnet.
== Artister ==
Ike Turner
Ike & Tina Turner
The Ikettes
Gary U.S. Bonds
== Utvalgt diskografi ==
Jimmy McGriff – I've Got a Woman LP
Jimmy McGriff – Gospel Time LP
Charlie & Inez Foxx – Mockingbird LP
The Soul Sisters – The Soul Sisters LP
Huey Smith – Piano Rockin' Pneumonia and the Boogie Woogie Flu LP
Elmore James – The Best of Elmore James LP
V/A – Pure Blues Volume One LP
V/A – 50 Minutes 24 Seconds of Recorded Dynamite LP
V/A – We Sing the Blues LP
Larry Williams – Larry Williams on Stage LP
Lee Dorsey – The Best of Lee Dorsey LP
V/A – The Sue Story LP
Elmore James – The Elmore James Memorial Album LP
V/A – The Sue Story Volume Two LP
V/A – Soul '66 LP
Billy Preston – The Most Exciting Organ Ever LP
The Righteous Brothers – In Action LP
V/A – The Sue Story Volume Three LP
Barbara Lynn – The Barbara Lynn Story LP
Wallace Brothers – Soul Connection LP
Bob & Earl – Harlem Shuffle LP | Sue Records er et amerikansk plateselskap. Det ble grunnlagt i 1957 av Henry «Juggy» Murray i New York. | 4,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kent_Records | 2023-02-04 | Kent Records | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plateselskaper fra USA'] | Kent Records var et Los Angeles-basert plateselskap som på sekstitallet gav ut plater av brødrene Bihari. Selskapet var en oppfølger til Modern Records, som ble slått konkurs, og de gjennutga Moderns innspillinger. Selskapet ble senere kjøpt opp av Ace Records, som brukte navnet til å utgi Northern Soul-plater. De to platemerkene er for øvrig uten forbindelser, bortsett fra felles eierskap.
| Kent Records var et Los Angeles-basert plateselskap som på sekstitallet gav ut plater av brødrene Bihari. Selskapet var en oppfølger til Modern Records, som ble slått konkurs, og de gjennutga Moderns innspillinger. Selskapet ble senere kjøpt opp av Ace Records, som brukte navnet til å utgi Northern Soul-plater. De to platemerkene er for øvrig uten forbindelser, bortsett fra felles eierskap.
== Artister ==
John Lee Hooker
Etta James
B.B. King
Big Joe Turner
Ike & Tina Turner | Kent Records var et Los Angeles-basert plateselskap som på sekstitallet gav ut plater av brødrene Bihari. Selskapet var en oppfølger til Modern Records, som ble slått konkurs, og de gjennutga Moderns innspillinger. | 4,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liberty_Records | 2023-02-04 | Liberty Records | ['Kategori:1955 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1955', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Plateselskaper nedlagt i 2001', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Universal Music Group'] | Liberty Records er et amerikansk plateselskap. Det ble startet av styreformann Simon Waronker i 1955, med Alvin Bennett som president. Liberty Records eies i dag av Universal Music Group.
| Liberty Records er et amerikansk plateselskap. Det ble startet av styreformann Simon Waronker i 1955, med Alvin Bennett som president. Liberty Records eies i dag av Universal Music Group.
== Artister ==
Ike & Tina Turner
Cher
Ray Charles
Creedence Clearwater Revival (UK)
Willie Nelson | Liberty Records er et amerikansk plateselskap. Det ble startet av styreformann Simon Waronker i 1955, med Alvin Bennett som president. | 4,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anastasija_Kuzmina | 2023-02-04 | Anastasija Kuzmina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Olympiske mestere for Slovakia', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Slovakia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Tjumen', 'Kategori:Russiske skiskyttere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Slovakiske skiskyttere', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting'] | Anastasija Vladimirovna Kuzmina (russisk Анастасия Владимировна Кузьмина, født 28. august 1984 i Tjumen) er en slovakisk skiskytter, tidligere russisk. Hun representerer klubben Dinamo. Kuzmina er eldre søster til Anton Sjipulin, som er skiskytter for Russland.
Kuzmina begynte med skiskyting i 1999, og da hun debuterte i verdenscupen i 2006 hadde hun sju medaljer fra Junior-VM. Hun deltok ikke i verdenscupen i store deler av sesongen 2006/07 og hele sesongen 2007/08. Fra og med sesongen 2008/09 har hun konkurrert for Slovakia. Den første sesongen for Slovakia har vært hennes mest suksessfulle i seniorsammenheng hittil. Hun deltok i verdensmesterskapet i Pyeongchang, der hun tok sjuendeplass på sprinten og sølvmedalje på fellesstarten, kun slått av russiske Olga Zajtseva.
Kuzmina ble olympisk mester på sprinten under Vancouver 2010, selv om hun fikk en bom i liggende. Hun gikk seirende ut av en spennende duell mot tyske Magdalena Neuner, hvor det skilte 1,5 sekunder i mål. På jaktstarten tok hun sølvet, bare slått av Magdalena Neuner. I sesongen 2012/13 vant hun et renn i verdenscupen (sprint), og kom på ellers på pallen fire ganger. Under Vinter-OL 2014 i Sotsji vant hun sin andre olympiske tittel i sprint på rad.
Hun ble olympisk mester på fellesstart under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og tok sølv på både normaldistanse og jaktstart. Hun ble verdensmester på sprint under VM i skiskyting 2019 i Östersund.
| Anastasija Vladimirovna Kuzmina (russisk Анастасия Владимировна Кузьмина, født 28. august 1984 i Tjumen) er en slovakisk skiskytter, tidligere russisk. Hun representerer klubben Dinamo. Kuzmina er eldre søster til Anton Sjipulin, som er skiskytter for Russland.
Kuzmina begynte med skiskyting i 1999, og da hun debuterte i verdenscupen i 2006 hadde hun sju medaljer fra Junior-VM. Hun deltok ikke i verdenscupen i store deler av sesongen 2006/07 og hele sesongen 2007/08. Fra og med sesongen 2008/09 har hun konkurrert for Slovakia. Den første sesongen for Slovakia har vært hennes mest suksessfulle i seniorsammenheng hittil. Hun deltok i verdensmesterskapet i Pyeongchang, der hun tok sjuendeplass på sprinten og sølvmedalje på fellesstarten, kun slått av russiske Olga Zajtseva.
Kuzmina ble olympisk mester på sprinten under Vancouver 2010, selv om hun fikk en bom i liggende. Hun gikk seirende ut av en spennende duell mot tyske Magdalena Neuner, hvor det skilte 1,5 sekunder i mål. På jaktstarten tok hun sølvet, bare slått av Magdalena Neuner. I sesongen 2012/13 vant hun et renn i verdenscupen (sprint), og kom på ellers på pallen fire ganger. Under Vinter-OL 2014 i Sotsji vant hun sin andre olympiske tittel i sprint på rad.
Hun ble olympisk mester på fellesstart under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og tok sølv på både normaldistanse og jaktstart. Hun ble verdensmester på sprint under VM i skiskyting 2019 i Östersund.
== Verdenscupseire ==
Oppdatert per 19. mars 2019'
== Meritter ==
(Per 19. mars 2019)
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
=== Juniorverdensmesterskap ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anastasiya Kuzmina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anastasija Kuzmina på Internet Movie Database
(de) Anastasija Kuzmina – Munzinger Sportsarchiv
(en) Anastasija Kuzmina – Olympics.com
(en) Anastasija Kuzmina – Olympic.org
(en) Anastasija Kuzmina – Olympedia
(en) Anastasija Kuzmina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sk) Anastasija Kuzmina – Slovakias olympiske komité
(en) Anastasija Kuzmina – IBU
(en) Anastasija Kuzmina – biathlon.com.ua
(en) Anastasija Kuzmina – TheSports.org
Anastasija Kuzmina på Facebook
Anastasija Kuzmina på Instagram | }} | 4,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pompeii_Records | 2023-02-04 | Pompeii Records | ['Kategori:1968 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1968', 'Kategori:Plateselskaper fra USA'] | Pompeii Records var et amerikansk plateselskap som ble grunnlagt av Ike Turner i 1968.
| Pompeii Records var et amerikansk plateselskap som ble grunnlagt av Ike Turner i 1968.
== Artister ==
Ike & Tina Turner
The Ikettes
The Kings Of Rhythm | Pompeii Records var et amerikansk plateselskap som ble grunnlagt av Ike Turner i 1968. | 4,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minit_Records | 2023-02-04 | Minit Records | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1969'] | Minit Records var et amerikansk plateselskap som opprinnelig var basert i New Orleans. Det ble grunnlagt av Joe Banashak. Katalogen til Minit er i dag eid av Universal Music Group.
| Minit Records var et amerikansk plateselskap som opprinnelig var basert i New Orleans. Det ble grunnlagt av Joe Banashak. Katalogen til Minit er i dag eid av Universal Music Group.
== Artister ==
Ike & Tina Turner | Minit Records var et amerikansk plateselskap som opprinnelig var basert i New Orleans. Det ble grunnlagt av Joe Banashak. | 4,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blue_Thumb_Records | 2023-02-04 | Blue Thumb Records | ['Kategori:1968 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1968', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Plateselskaper nedlagt i 1978', 'Kategori:Universal Music Group'] | Blue Thumb Records var et amerikansk plateselskap og var grunnlagt i 1968 av Bob Krasnow, sammen med tidligere daglige leder for A&M Records Tommy LiPuma og Don Graham.
| Blue Thumb Records var et amerikansk plateselskap og var grunnlagt i 1968 av Bob Krasnow, sammen med tidligere daglige leder for A&M Records Tommy LiPuma og Don Graham.
== Diskografi ==
BTS 1 - Strictly Personal - Captain Beefheart & His Magic Band [1968]
BTS 2 - Album of Political Pornography - Lew Irwin & Credibility Gap [1968]
BTS 3 - Anyone Who Hates Dogs and Children Can't Be All Bad - W.C. Fields [1968]
BTS 4 - The Aynsley Dunbar Retaliation - Aynsley Dunbar Retaliation [1968] (from UK Liberty)
BTS 5 - Outta Season - Ike & Tina Turner [1969]
BTS 6 - Doctor Dunbar's Prescription - Aynsley Dunbar Retaliation [1969] (from UK Liberty)
BTS 7 - Unicorn - Tyrannosaurus Rex [1969] (from UK Regal Zonophone)
BTS 8 - Truckin' with Albert Collins - Albert Collins [1969]
BTS 9 - Coming Home - Chicago Blue Stars [2/70]
BTS 10 - Venus in Cancer - Robbie Basho [1969]
BTS 11 - The Hunter - Ike & Tina Turner [1970]
BTS 12 - Sweet Black Angel - Earl Hooker [1969]
BTS 13 - Ready to Ride - Southwind [1969]
BTS 14 - Sam Lay in Bluesland - Sam Lay's Bluesband [1969]
BTS 15 - Clifton Chenier's Very Best - Clifton Chenier [1969]
BTS 16 - To Mum From Aynsley and the Boys - Aynsley Dunbar Retaliation [1970] (from UK Liberty)
BTS 17 - Alegria! - Bossa Rio [1969]
BTS 18 - A Beard of Stars - Tyrannosaurus Rex [1970] (from UK Regal Zonophone)
BTS 19 - Alone Together - Dave Mason [1970]
BTS 20 - Buddy Guy and the Juniors - Buddy Guy, Junior Mance & Junior Wells [1970]
BTS 21 - A Bad Donato - Joao Donato [1970]
BTS 22 - False Start - Love [1970]
BTS 23 - Magical Connection - Gabor Szabo [1970]
BTS 24 -
BTS 25 - Dave Mason & Cass Elliot - Dave Mason & Cass Elliot [1971]
BTS 26 - What a Place to Land - Southwind [1970]
BTS 27 - Mark-Almond - Mark-Almond [1971]
BTS 28 - High Contrast - Gabor Szabo & Bobby Womack [1971]
BTS 29 - Where's the Money? - Dan Hicks & His Hot Licks [1971]
BTS 30 - Recorded Live at Bimbo's, San Francisco - Charles Pierce [2/71]
BTS 31 - Naturally - Jessie Hill [1971]
BTS 32 - Mark-Almond II - Mark-Almond [1972]
BTS 33 - How Are Things in Your Town? - Ken Nordine [1971]
BTS 34 - Headkeeper - Dave Mason [1972]
BTS 35 - Crazed Hipsters - Finningan & Wood [1972]
BTS 36 - Striking It Rich - Dan Hicks & His Hot Licks [1972]
BTS 37 - Luis Gasca - Luis Gasca [1972]
BTS 38 - Radio Dinner - National Lampoon [1972]
BTS 39 - Chastisement - Last Poets [1972]
BTS 40 - I Lead a Life - Ben Sidran [1972]
BTS 41 - Space Is the Place - Sun Ra [1973]
BTS 42 - The Barbeque of Deville - Hoodoo Rhythm Devils [1972]
BTS 43 - Private Tonight - Arthur Adams [1972]
BTS 44 - Stardancer - Tom Rapp [1972]
BTS 45 - Sylvester and the Hot Band - Sylvester & Hot Band [1973]
BTS 46 - Singing/Playing - Larry Carlton [1973]
BTS 47 - Supermellow - Paul Humphrey [1973]
BTS 48 - The Pointer Sisters - Pointer Sisters [1973]
BTS 49 - The Best of Ike and Tina Turner - Ike & Tina Turner [1973]
BTS 50 - The Best of Mark-Almond - Mark-Almond [1973]
BTS 51 - Last Train to Hicksville... The Home Of Happy Feet - Dan Hicks & His Hot Licks [1973]
BTS 52 - At Last - Last Poets [1973]
BTS 53 -
BTS 54 - Dave Mason Is Alive! - Dave Mason [1973]
BTS 55 - Puttin' in Time on Planet Earth - Ben Sidran [1973]
BTS 56 - Sunforest - Tom Rapp & Pearls Before Swine [1973]
BTS 57 - What the Kids Want - Hoodoo Rhythm Devils [1973]
BTS 58 - Can I Have My Money Back? - Gerry Rafferty [1973]
BTS 59 - Lovin' Feelin' - Phil Upchurch [1973]
BTS 60 - Bazaar - Sylvester & The Hot Band [1973]
BTS 61 -
BTS 62 - Introducing Hedzoleh Sounds - Hugh Masekela [1972]
BTS 63 - The Butts Band - Butts Band [1973]
BTS 64 - Aim for the Highest - Aim [1974]
BTS 65 -
BTS 66 - America, Wake Up - Paul Humphrey [5/74]
BTS 880 - Split Coconut - Dave Mason [1975] | Blue Thumb Records var et amerikansk plateselskap og var grunnlagt i 1968 av Bob Krasnow, sammen med tidligere daglige leder for A&M Records Tommy LiPuma og Don Graham. | 4,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vittorio_Storaro | 2023-02-04 | Vittorio Storaro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfotografer', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Italienske filmfotografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vittorio Storaro (født 24. juni 1940 i Roma) er en Oscar-belønt italiensk kinematograf.
Hans første film som kinematograf, etter mange år som kameraoperatør, var Giovinezza, Giovinezza (Youthful, Youthful) i 1968. Han har siden jobbet med mange innflytelsesrike filmregissører, især Bernardo Bertolucci, som han har hatt et langt samarbeid med, i tillegg til Francis Ford Coppola og Warren Beatty.
Hans filmografi inkluderer blant annet 1900, Fascisten, Siste tango i Paris, Den siste keiseren, Apokalypse nå!, Elskede, jeg hater deg, Reds, Bulworth, Med himmelen som tak, Tucker – En mann og hans drøm, Ladyhawke og Tango.
Storaros første store Hollywood-film var Francis Ford Coppolas Apokalypse nå! i 1979 som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for. Han har også mottatt Oscar-prisen for filmene Reds (1981) og Den siste keiseren (1987). I tillegg ble han nominert en fjerde gang for Dick Tracy (1990).
| Vittorio Storaro (født 24. juni 1940 i Roma) er en Oscar-belønt italiensk kinematograf.
Hans første film som kinematograf, etter mange år som kameraoperatør, var Giovinezza, Giovinezza (Youthful, Youthful) i 1968. Han har siden jobbet med mange innflytelsesrike filmregissører, især Bernardo Bertolucci, som han har hatt et langt samarbeid med, i tillegg til Francis Ford Coppola og Warren Beatty.
Hans filmografi inkluderer blant annet 1900, Fascisten, Siste tango i Paris, Den siste keiseren, Apokalypse nå!, Elskede, jeg hater deg, Reds, Bulworth, Med himmelen som tak, Tucker – En mann og hans drøm, Ladyhawke og Tango.
Storaros første store Hollywood-film var Francis Ford Coppolas Apokalypse nå! i 1979 som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for. Han har også mottatt Oscar-prisen for filmene Reds (1981) og Den siste keiseren (1987). I tillegg ble han nominert en fjerde gang for Dick Tracy (1990).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vittorio Storaro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vittorio Storaro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vittorio Storaro på Internet Movie Database
(sv) Vittorio Storaro i Svensk Filmdatabas
(da) Vittorio Storaro på Filmdatabasen
(da) Vittorio Storaro på Scope
(fr) Vittorio Storaro på Allociné
(en) Vittorio Storaro på AllMovie
(en) Vittorio Storaro hos The Movie Database
International Cinematographers Guild-intervju | Vittorio Storaro (født 24. juni 1940 i Roma) er en Oscar-belønt italiensk kinematograf. | 4,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inga_Juuso | 2023-02-04 | Inga Juuso | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jokkmokk kommun', 'Kategori:Personer fra Kautokeino kommune', 'Kategori:Samiske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Vinnere av Áillohaš musikkpris'] | Inga Juuso (født 5. oktober 1945 i Jokkmokk, død 23. august 2014) var en samisk utøver av joik fra Kautokeino, kjent fra plateutgivelser.
| Inga Juuso (født 5. oktober 1945 i Jokkmokk, død 23. august 2014) var en samisk utøver av joik fra Kautokeino, kjent fra plateutgivelser.
== Liv og virke ==
Hun var født i Jokkmokk. Familien hennes hadde flyktet dit da Finnmark var avakuert. Hun vokste opp med joiketradisjonen fra Alta og Kautokeino.
Juuso var journalistutdannet fra Journalistskolen i Oslo, som den første samiske kvinnen, og i mange år virket hun som journalist for NRK Sameradioen.
Hun jobbet for Kultur i Troms fra 1999 i samarbeid med ledende jazzmusikere som Steinar Raknes (i den plateutgivende duetten Skáidi), Håkon Mjåset Johansen og Jørn Øien. Hennes egen Inga Juuso Group har eksistert siden 2003. Hun var skuespiller i Kautokeino-opprøret (film) samt joikmedvirkende på utgivelser med joikfusion-orkesteret Orbina. Sammen med Bárut vant hun Spellemannprisen 2011 i åpen klasse for albumet Bálggis.
== Utgivelser ==
Ravddas Ravddi (DAT (plateselskap), 1991).
Calbmeliiba – Frozen moments – Momentos inolvidables (DAT, 1999). Med Johan Sara, Jai Shankar og flamencomusikerne Rogelio De Badajoz Duran og Erik Steen.
Skáidi, Vaimmo Ivnnit – Where the rivers meet (DAT, 2008). Med Steinar Raknes bass.
Inga Juuso Group, Patterns of the heart (2008). Med Patrick Shaw Iversen, Kenneth Ekornes, Raknes, Peter Baden og Roger Ludvigsen
Bárut og Inga Juuso: Bálggis (2011)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Inga Juuso på Internet Movie Database
(no) Inga Juuso hos Sceneweb
(sv) Inga Juuso i Svensk Filmdatabas
(da) Inga Juuso på Filmdatabasen
(en) Inga Juuso på Discogs
(en) Inga Juuso på MusicBrainz
(en) Inga Juuso på Last.fm | Inga Juuso (født 5. oktober 1945 i Jokkmokk, død 23. | 4,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conrad_Hall | 2023-02-04 | Conrad Hall | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Filmfotografer fra USA', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Personer fra Papeete', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Conrad L. Hall (født 21. juni 1926 i Papeete, død 4. januar 2003) var en anerkjent amerikansk filmfotograf og trippel Oscar-vinner for beste kinematografi.
Hall mottok Oscar for sitt arbeid på filmene: Butch Cassidy and the Sundance Kid (1969), American Beauty (1999) og Road to Perdition (2002) (de to siste regissert av hans venn Sam Mendes). Det trettiår lange gapet mellom hans første to Oscar er en rekord for denne prisen.
I tillegg ble Hall nominert til Oscar for følgende filmer: Morituri (1965), The Professionals (1966), In Cold Blood (1967), The Day of the Locust (1975), Tequila Sunrise (1988), Searching for Bobby Fischer (1993) og A Civil Action (1998). Ellers har han også vært kinematograf på Divorce American Style, Cool Hand Luke, The Day of the Locust, Maratonmannen og Love Affair.
Hans Oscar for Road to Perdition ble posthumt mottatt av hans sønn Conrad W. Hall, som også er en filmfotograf.
| Conrad L. Hall (født 21. juni 1926 i Papeete, død 4. januar 2003) var en anerkjent amerikansk filmfotograf og trippel Oscar-vinner for beste kinematografi.
Hall mottok Oscar for sitt arbeid på filmene: Butch Cassidy and the Sundance Kid (1969), American Beauty (1999) og Road to Perdition (2002) (de to siste regissert av hans venn Sam Mendes). Det trettiår lange gapet mellom hans første to Oscar er en rekord for denne prisen.
I tillegg ble Hall nominert til Oscar for følgende filmer: Morituri (1965), The Professionals (1966), In Cold Blood (1967), The Day of the Locust (1975), Tequila Sunrise (1988), Searching for Bobby Fischer (1993) og A Civil Action (1998). Ellers har han også vært kinematograf på Divorce American Style, Cool Hand Luke, The Day of the Locust, Maratonmannen og Love Affair.
Hans Oscar for Road to Perdition ble posthumt mottatt av hans sønn Conrad W. Hall, som også er en filmfotograf.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Conrad Hall på Internet Movie Database
(sv) Conrad Hall i Svensk Filmdatabas
(da) Conrad Hall på Filmdatabasen
(da) Conrad Hall på Scope
(fr) Conrad Hall på Allociné
(en) Conrad Hall på AllMovie
(en) Conrad Hall hos The Movie Database
Intervju med Conrad Hall | Conrad L. Hall (født 21. | 4,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tannemalje | 2023-02-04 | Tannemalje | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreanatomi', 'Kategori:Menneskets anatomi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tannemalje er et emaljeaktig stoff, det hardeste og mest mineraliserte stoffet kroppen framstiller og er en viktig bestanddel i tenner hos virveldyr og i skjellene hos bruskfisker og noen beinfisker.
| Tannemalje er et emaljeaktig stoff, det hardeste og mest mineraliserte stoffet kroppen framstiller og er en viktig bestanddel i tenner hos virveldyr og i skjellene hos bruskfisker og noen beinfisker.
== Funksjon ==
Emaljen er en av fire hovedgrupper av vev som utgjør tenner og er normalt den overflaten på den delen av tennene som stikker opp av gummen. Emalje i seg selv er hardt, men relativt sprøtt, og støttes opp innenfra av tannbein. 96% av emaljen består av mineraler, mens vann og organisk material utgør resten.
== Utseende ==
Tannemalje er i seg selv svakt gjennomskinnelig og varierer normalt fra svakt gulaktig til gråhvit i fargen. Når emalje forekommer i svært tykke lag, som på forsiden av tennene til gnagere, virker emaljen rødbrun. Tynne lag med emalje uten strukturer under, slik som man kan se lags kanten av tennene, virker blålig. Tannemalje varierer i tykkelse fra art til art og tann til tann. Hos de fleste pattedyr er emaljen tykkest over spissene på tannkronen, og tynnest langs den nedre kanten.
== Materiale ==
Hoveddelen av mineralene i tannemalje er Hydroksylapatitt, som er krystallinsk kalsiumfosfat, Ca10(PO4)6(OH)2. Den store andelen mineraler i tannemaljen er årsaken til at den er så hard og slitesterk, men gjør også at den er sprø og kan knuse lett.
I motsetning til dentin og bein inneholder ikke emaljen ikke noe kollagen. I stedet finnes det to typer proteiner som bare finnes i tannemalje: amelogenin og enamelin. Funksjonen til disse proteinene er ikke fullt ut kjent, men trolig hjelper de til ved dannelsen av emaljelaget ved å fungere som et rammeverk for kalsiumfosfatkrystallene.
== Krystallstruktur ==
Den grunnelegende enheten i krystallstrukturen er en krystallstav eller prisme, 4-8 μm i tverrmål som består av tettpakkede krystaller av hydroksylapatitt. Disse prismene står vertikalt mot tannbeinet under. Tversnittet av en slik prisme kan minne om et nøkkelhull, med toppen (hodet på nøkkelhullet) orientert opp mot tannspissen.
== Dannelse ==
Siden tannemalje ikke har rom for celler eller blodårer, kan den ikke vokse. All tannemalje dannes derfor ved utskillelse av hydroksylapatitt fra ameloblaster i egne kapsler i vevet. Disse kapslene er alltid dannet fra lommer av ektoderm som flytter seg til der tenner skal dannes under fosterutviklingen.
I kapslene dannes først selve tannbeinet, deretter vil de omkringliggende cellene legge på krystaller av emalje i mønsteret beskrevet over. Når tannen (eller skjellet hos de fisker som har emaljedekkede skjell) bryter gjennom og opp i dagen, kan det ikke legges på ny emalje. Hos fisk, amfibier og krypdyr vil de emaljedekkede tennene skiftes ut etter hvert som de slites. Hos pattedyr kommer det bare to sett med tenner, og de endelige tennene vil ikke erstattes etter at emaljen er slitt ned. Noen pattedyrtenner med stor tannslitasje (som fortennene hos gnagere og hjørnetennene hos svin, har åpen rot. Kapselen med ameloblaster dannes ikke på nytt etter at tannen er brutt fram, men forsetter å produsere tannbein og tannemalje slik at tanna hele tiden vokser fram og slites i fasong av bruk.
== Referanser == | Tannemalje er et emaljeaktig stoff, det hardeste og mest mineraliserte stoffet kroppen framstiller og er en viktig bestanddel i tenner hos virveldyr og i skjellene hos bruskfisker og noen beinfisker. | 4,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bronsenatten | 2023-02-04 | Bronsenatten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Hendelser i 2007', 'Kategori:Tallinn'] | Bronsenatten (estisk: Pronksiöö), også kjent som aprilurolighetene (estisk: Aprillirahutused) eller aprilbegivenhetene (estisk: Aprillisündmused) var opptøyer i Tallinn i Estland i forbindelse med flytting av det sovjetiske Bronsesoldat-monumentet i Tallinn. I den tiden Estland var en delrepublikk i Sovjetunionen var bronsesoldaten det sentrale minnemonumentet i landet for andre verdenskrig.
Mange estere så imidlertid monumentet som et symbol på sovjetisk okkupasjon og undertrykkelse. For den russisktalende minoriteten i landet har monumentet en tilsvarende symbolsk verdi; det viser ikke bare til seieren over Tyskland i den store fedrelandskrigen men også til deres krav på rettigheter i Estland.
Under protester fra den russisktalende minoriteten startet den estiske regjering i april 2007 arbeidet med å relokalisere monumentet og de sovjetiske soldatene begravet under det, slik regjeringspartiene hadde lovet i valgene i mars samme år. Uenighet over flyttingen av monumentet førte til protester og opptøyer i to netter, fra 26. april 2007, opptøyene var de verste Estland hadde opplevd siden uavhengigheten i 1991. Etter den første nattens opptøyer bestemte den estiske regjeringen i et krisemøte å gjennomføre en øyeblikkelig flytting av monumentet, begrunnet med sikkerhetshensyn og monumentet ble flyttet til en nærliggende krigskirkegård.
| Bronsenatten (estisk: Pronksiöö), også kjent som aprilurolighetene (estisk: Aprillirahutused) eller aprilbegivenhetene (estisk: Aprillisündmused) var opptøyer i Tallinn i Estland i forbindelse med flytting av det sovjetiske Bronsesoldat-monumentet i Tallinn. I den tiden Estland var en delrepublikk i Sovjetunionen var bronsesoldaten det sentrale minnemonumentet i landet for andre verdenskrig.
Mange estere så imidlertid monumentet som et symbol på sovjetisk okkupasjon og undertrykkelse. For den russisktalende minoriteten i landet har monumentet en tilsvarende symbolsk verdi; det viser ikke bare til seieren over Tyskland i den store fedrelandskrigen men også til deres krav på rettigheter i Estland.
Under protester fra den russisktalende minoriteten startet den estiske regjering i april 2007 arbeidet med å relokalisere monumentet og de sovjetiske soldatene begravet under det, slik regjeringspartiene hadde lovet i valgene i mars samme år. Uenighet over flyttingen av monumentet førte til protester og opptøyer i to netter, fra 26. april 2007, opptøyene var de verste Estland hadde opplevd siden uavhengigheten i 1991. Etter den første nattens opptøyer bestemte den estiske regjeringen i et krisemøte å gjennomføre en øyeblikkelig flytting av monumentet, begrunnet med sikkerhetshensyn og monumentet ble flyttet til en nærliggende krigskirkegård.
== Eksterne lenker ==
Nettside negativ til flyttingen av monumentet (engelsk)
Nettside positiv til flyttingen (engelsk)
Bilder av plyndring, fra avisen Postimees | Bronsenatten (estisk: Pronksiöö), også kjent som aprilurolighetene (estisk: Aprillirahutused) eller aprilbegivenhetene (estisk: Aprillisündmused) var opptøyer i Tallinn i Estland i forbindelse med flytting av det sovjetiske Bronsesoldat-monumentet i Tallinn. I den tiden Estland var en delrepublikk i Sovjetunionen var bronsesoldaten det sentrale minnemonumentet i landet for andre verdenskrig. | 4,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Seljeseth | 2023-02-04 | Geir Seljeseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Journalister i Aftenposten', 'Kategori:Journalister i Nordlys', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gildeskål kommune', 'Kategori:Personer fra Meløy kommune'] | Geir Seljeseth (født 21. juni 1965 på Inndyr i Gildeskål) er leder for Europakontoret til fagforbundet Industri Energi i Brussel. Han startet 15/9 2019 og er lokalisert i den europeiske hovedstaden. Geir Seljeseth kommer fra stillingen som regionssjef i Norsk olje og gass med arbeidssted Tromsø. Seljeseth var den første ansatte i Norsk olje og gass utenfor Stavanger og Oslo. Han er tidligere norsk journalist i avisa Nordlys i Tromsø fra 1996 til 2011, oppvokst på Ørnes i Meløy kommune.
Han jobber mye med politiske forhold knyttet til Nordområdene, Barentshavet og norsk politikk. Fra 1. november 2007 til 1. november 2010 hadde han permisjon for å jobbe som frilans journalist i Moskva. Fra 2009 til 2010 var Seljeseth Aftenpostens og Dagens Nyheters korrespondent i Moskva.
| Geir Seljeseth (født 21. juni 1965 på Inndyr i Gildeskål) er leder for Europakontoret til fagforbundet Industri Energi i Brussel. Han startet 15/9 2019 og er lokalisert i den europeiske hovedstaden. Geir Seljeseth kommer fra stillingen som regionssjef i Norsk olje og gass med arbeidssted Tromsø. Seljeseth var den første ansatte i Norsk olje og gass utenfor Stavanger og Oslo. Han er tidligere norsk journalist i avisa Nordlys i Tromsø fra 1996 til 2011, oppvokst på Ørnes i Meløy kommune.
Han jobber mye med politiske forhold knyttet til Nordområdene, Barentshavet og norsk politikk. Fra 1. november 2007 til 1. november 2010 hadde han permisjon for å jobbe som frilans journalist i Moskva. Fra 2009 til 2010 var Seljeseth Aftenpostens og Dagens Nyheters korrespondent i Moskva.
== Referanser == | Geir Seljeseth (født 21. juni 1965 på Inndyr i Gildeskål) er leder for Europakontoret til fagforbundet Industri Energi i Brussel. | 4,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vostok_(forskningsstasjon) | 2023-02-04 | Vostok (forskningsstasjon) | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Russland og Antarktis', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Russland'] | «Vostok» har flere betydninger.
Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået. Avstanden til den geografiske sydpolen er om lag 1 000 km. Stasjonen ble opprettet i 1957 av Sovjetunionen, men nå drives stasjonen i fellesskap av russiske, amerikanske og franske forskere. Beliggenheten nær den geomagnetiske sydpolen er utmerket for å kunne studere jordens magnetfelt. Forskning gjennomføres også innenfor områder som klimatologi, geofysikk og meteorologi.
Vostok er blant de mest utilgjengelige og ugjestmilde plasser i verden. Stedet ligger nesten 3 500 moh. og isdekket under stasjonen er nesten 4000 meter tykt. Kombinasjonen av et ekstremt kaldt klima, fem måneders polarnatt, svært lav fuktighet og lavt oksygennivå gjør regionen bortimot umulig for permanent opphold. Forskerne trenger ofte flere uker for å venne kroppen til de ekstreme forholdene. Økt blodtrykk, vekttap, søvnløshet, dårlig appetitt og kvalme er vanlige plager blant nykommere.
I 1996/97 ble det oppdaget en stor innsjø omtret 4 000 meter under Vostok. Vostoksjøen er verdens største kjente innsjø som ligger i innlandsis med et areal på ca. 14 000 km².
| «Vostok» har flere betydninger.
Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået. Avstanden til den geografiske sydpolen er om lag 1 000 km. Stasjonen ble opprettet i 1957 av Sovjetunionen, men nå drives stasjonen i fellesskap av russiske, amerikanske og franske forskere. Beliggenheten nær den geomagnetiske sydpolen er utmerket for å kunne studere jordens magnetfelt. Forskning gjennomføres også innenfor områder som klimatologi, geofysikk og meteorologi.
Vostok er blant de mest utilgjengelige og ugjestmilde plasser i verden. Stedet ligger nesten 3 500 moh. og isdekket under stasjonen er nesten 4000 meter tykt. Kombinasjonen av et ekstremt kaldt klima, fem måneders polarnatt, svært lav fuktighet og lavt oksygennivå gjør regionen bortimot umulig for permanent opphold. Forskerne trenger ofte flere uker for å venne kroppen til de ekstreme forholdene. Økt blodtrykk, vekttap, søvnløshet, dårlig appetitt og kvalme er vanlige plager blant nykommere.
I 1996/97 ble det oppdaget en stor innsjø omtret 4 000 meter under Vostok. Vostoksjøen er verdens største kjente innsjø som ligger i innlandsis med et areal på ca. 14 000 km².
== Jordens kaldeste sted ==
Vostok er det kaldeste sted på jorden hvor kontinuerlige temperaturmålinger er gjort. 21. juli 1983 ble det målt en temperatur på ÷89,2°C, den laveste temperatur som noen gang er registrert på jorda. Gjennomsnittlig årstemperatur (daglig gjennomsnitt) er ca. ÷57°C, og ingen måneder når den daglige gjennomsnittlstemperaturen høyere enn ÷30°C. Varmerekorden er ÷12,2°C. I juli 1987 var den varmeste registrerte temperaturen ÷72,2°C.
== Eksterne lenker ==
(en) Vostok Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Arctic and Antarctic Research Institute (AARI): Station Vostok
Her fryser plastposer til is .... Nettavisen 25. februar 2009 | Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået. Avstanden til den geografiske sydpolen er om lag 1 000 km. | 4,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korrektive_linser | 2023-02-04 | Korrektive linser | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Optiske hjelpemidler'] | En korrektiv linse, eller brilleglass er en linse som normalt bæres i en brille like foran øyet. Formålet er å avhjelpe synsreduksjon grunnet myopi (nærsynthet), hyperopia (langsynthet) astigmati («skjeve hornhinner») og presbyopi («gammelmannsyn»).
Mens brilleglass bæres foran øyet, bæres kontaktlinser direkte på øyet.
Interoculare linser er implantater. Det mest vanlige er etter kataraktoperasjon der øyets naturlige linse er byttet ut med en kunstig, men i senere tid også som ren, refraktiv korreksjon, gjerne i tilfeller pasienten ellers ville trenge unormalt kraftige brilleglass.
Myopia kan korrigeres med spredelinser eller minusglass, mens hyperopia korrigeres med samlelinser eller plussglass.
| En korrektiv linse, eller brilleglass er en linse som normalt bæres i en brille like foran øyet. Formålet er å avhjelpe synsreduksjon grunnet myopi (nærsynthet), hyperopia (langsynthet) astigmati («skjeve hornhinner») og presbyopi («gammelmannsyn»).
Mens brilleglass bæres foran øyet, bæres kontaktlinser direkte på øyet.
Interoculare linser er implantater. Det mest vanlige er etter kataraktoperasjon der øyets naturlige linse er byttet ut med en kunstig, men i senere tid også som ren, refraktiv korreksjon, gjerne i tilfeller pasienten ellers ville trenge unormalt kraftige brilleglass.
Myopia kan korrigeres med spredelinser eller minusglass, mens hyperopia korrigeres med samlelinser eller plussglass.
== Innmåling av brillestyrke ==
Brilleglass måles vanligvis inn av en optiker (optometerist) eller en øyenlege. En brilleseddel inneholder tilstrekkelig informasjon til å lage en egnet brilleglass. Brilleglassets «styrke» angis i dioptrier, vanligvis med en oppløsning på 0,25 D.
=== Komponentene i en normal sfærisk-sylindrisk linse ===
Sfærisk komponent
Den sfæriske komponenten er en ren korreksjon for langsynthet eller nærsynthet. Linsens styrke angis i dioptrier. En konvergerende linse («brennglass») med positive verdier. En konvergerede linse vil korrigere for hyperopi og gjøre det lettere å se på nært hold som ved lesing. Divergende linser (spredelinser) angis i negative dioptrier og korrigerer for myopi. Dersom pasienten ikke trenger sfærisk korreksjon, angis dette med teksten «plan».
Sylinderkomponent
Mange pasienten har en astigmatisk feil i øyet, de har «skjeve hornhinner». Astigmati kan korrigeres med en sylinderlinse, en «skalk» av en sylinder. Optikeren angir dette i en egen kolonne på brilleseddelen under Cyl med positiv eller negative dioptriverdier. Jo større verdier, jo større er astigmatifeilen i øyet. Dersom pasienten ikke trenger noen sylinderkorreksjon er dette feltet normalt ikke fylt ut.
Aksekomponent
Mens en sfærisk line er rotasjonssymmetrisk om synslinjen, vil sylinderlinsen måtte spesifiseres med en akse – retningen på sylinderaksen angitt i grader. Orienteringen av aksen har ingen betydning for pasientens synsevne. | thumb|right|200px|En [[Fokus (optikk)|bifokal korrektiv linse til en brille]] | 4,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sorgenfri_(tidsskrift) | 2023-02-04 | Sorgenfri (tidsskrift) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Trondheim', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2007'] | Sorgenfri er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Trondheim og i nærliggende kommuner. Avisa selges av vanskeligstilte og rusavhengige. Det ble første gang utgitt i juni 2007.
Dag Rønning var redaktør i starten. Senere overtok Vanja Holst Skotnes.Som flere andre gatemagasin av denne typen opplevde de en kraftig nedgang i salgstallene i 2018-2019. Magasinet hadde i 2010 et opplag på om lag 10.000 blad. I 2018 og 2017 lå det på rundt 5 000.
| Sorgenfri er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Trondheim og i nærliggende kommuner. Avisa selges av vanskeligstilte og rusavhengige. Det ble første gang utgitt i juni 2007.
Dag Rønning var redaktør i starten. Senere overtok Vanja Holst Skotnes.Som flere andre gatemagasin av denne typen opplevde de en kraftig nedgang i salgstallene i 2018-2019. Magasinet hadde i 2010 et opplag på om lag 10.000 blad. I 2018 og 2017 lå det på rundt 5 000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted for Sorgenfri
Gatefolket i Trondheim med avis, NRK Trøndelag, 13. juni 2007. | Sorgenfri er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Trondheim og i nærliggende kommuner. Avisa selges av vanskeligstilte og rusavhengige. | 4,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adamantium | 2023-02-04 | Adamantium | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fiksjon', 'Kategori:Marvel Comics'] | Adamantium er et fiktivt metall som eksisterer i en lang rekke fantasy fiction (bl.a. Dungeons & Dragons), inkludert spill (deriblant World of Warcraft m.m.). Metallet stammer opprinnelig ifra tegneseriene til det amerikanske forlaget Marvel, og har der den egenskapen at det ikke kan ødelegges når det har gått fra flytende til fast form. Andre fiksjoner har gitt Adamantium (alt. Adamant, Adamantitt eller Adamantin) egenskaper som likner på dette, som å generalt tåle ekstreme påkjenninger, å stamme ifra meteoritter o.l. Adamantium ble første gang nevnt i en historie av Roy Thomas og Barry Windsor-Smith i Avengers nr. 66 (1969).
Det har blitt brukt til å lage tegneseriefiguren Wolverines metallskjelett. Wolverine er en figur i X-Men, en av Marvels mest sentrale tegneserier. | Adamantium er et fiktivt metall som eksisterer i en lang rekke fantasy fiction (bl.a. Dungeons & Dragons), inkludert spill (deriblant World of Warcraft m.m.). Metallet stammer opprinnelig ifra tegneseriene til det amerikanske forlaget Marvel, og har der den egenskapen at det ikke kan ødelegges når det har gått fra flytende til fast form. Andre fiksjoner har gitt Adamantium (alt. Adamant, Adamantitt eller Adamantin) egenskaper som likner på dette, som å generalt tåle ekstreme påkjenninger, å stamme ifra meteoritter o.l. Adamantium ble første gang nevnt i en historie av Roy Thomas og Barry Windsor-Smith i Avengers nr. 66 (1969).
Det har blitt brukt til å lage tegneseriefiguren Wolverines metallskjelett. Wolverine er en figur i X-Men, en av Marvels mest sentrale tegneserier. | Adamantium er et fiktivt metall som eksisterer i en lang rekke fantasy fiction (bl.a. | 4,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gatemagasinet_Klar | 2023-02-04 | Gatemagasinet Klar | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Kristiansand', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2006'] | Gatemagasinet Klar (etablert som Klar Kristiansand) er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Kristiansand av rusavhengige og vanskeligstilte personer. Det ble første gang utgitt i 2006.
Gatemagasinet Klar ble etablert under navnet Klar Kristiansand. Etterhvert som også andre byer i Agder etterspurte dette tilbudet, i 2008, fjernet gründeren den geografiske bindingen i navnet, Kristiansand, og døpte magasinet til Gatemagasinet Klar. Det selges nå på gata av vaskeligstilte i Kristiansand, Søgne, Vennesla, Mandal, Lyngdal og Kvinesdal i Vest-Agder og i Arendal, Grimstad, Lillesand i Aust-Agder. Totalt 100 selgere i Agder opplever å få sosial og yrkesmessig trening gjennom å møte mennesker i en trygg setting der de selger en lovlig vare.
| Gatemagasinet Klar (etablert som Klar Kristiansand) er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Kristiansand av rusavhengige og vanskeligstilte personer. Det ble første gang utgitt i 2006.
Gatemagasinet Klar ble etablert under navnet Klar Kristiansand. Etterhvert som også andre byer i Agder etterspurte dette tilbudet, i 2008, fjernet gründeren den geografiske bindingen i navnet, Kristiansand, og døpte magasinet til Gatemagasinet Klar. Det selges nå på gata av vaskeligstilte i Kristiansand, Søgne, Vennesla, Mandal, Lyngdal og Kvinesdal i Vest-Agder og i Arendal, Grimstad, Lillesand i Aust-Agder. Totalt 100 selgere i Agder opplever å få sosial og yrkesmessig trening gjennom å møte mennesker i en trygg setting der de selger en lovlig vare.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Gatemagasin også i Kristiansand Arkivert 10. juli 2009 hos Wayback Machine. | Gatemagasinet Klar (etablert som Klar Kristiansand) er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Kristiansand av rusavhengige og vanskeligstilte personer. Det ble første gang utgitt i 2006. | 4,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sorgenfri | 2023-02-04 | Sorgenfri | ['Kategori:Pekere'] | Sorgenfri kan vise til:
Sorgenfri (bok) – ei bok av Jo Nesbø
Sorgenfri (tidsskrift) – et gatemagasin i Trondheim
Sorgenfri (Trondheim) – et strøk i Trondheim
Sorgenfri (Tromsø) – en strøk i Tromsø
Sorgenfri (Fredrikstad) – en husklynge i Fredrikstad
Sorgenfri (Lyngby-Taarbæk) – en bydel i Lyngby-Taarbæk, forstad til København
Sorgenfri slott – et dansk slott ved København
Sorgenfri (Alvefolket) – en fiktiv oase i tegneserien Alvefolket
Sorgenfri, navn på den tidligere plassen Hammersborg i Oslo, jf. Sorgenfribakken
Sorgenfri, løkke utskilt fra Nedre Blindern gård i Oslo
Sorgenfri, løkke mellom Rodeløkka og Rosenhoff i Oslo | Sorgenfri kan vise til:
Sorgenfri (bok) – ei bok av Jo Nesbø
Sorgenfri (tidsskrift) – et gatemagasin i Trondheim
Sorgenfri (Trondheim) – et strøk i Trondheim
Sorgenfri (Tromsø) – en strøk i Tromsø
Sorgenfri (Fredrikstad) – en husklynge i Fredrikstad
Sorgenfri (Lyngby-Taarbæk) – en bydel i Lyngby-Taarbæk, forstad til København
Sorgenfri slott – et dansk slott ved København
Sorgenfri (Alvefolket) – en fiktiv oase i tegneserien Alvefolket
Sorgenfri, navn på den tidligere plassen Hammersborg i Oslo, jf. Sorgenfribakken
Sorgenfri, løkke utskilt fra Nedre Blindern gård i Oslo
Sorgenfri, løkke mellom Rodeløkka og Rosenhoff i Oslo | Sorgenfri kan vise til: | 4,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Stenstadvold | 2023-02-04 | Erik Stenstadvold | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Erik Stenstadvold (født 10. mars 1948) er en norsk gitarist og professor ved Norges musikkhøgskole. Han er kjent fra flere plateutgivelser og forskningsstudier av blant andre Antoine Meissonnier. Med sin tidligere student Martin Haug har han unike utgivelser av Antone de Lhoyers musikk, fremført på gamle gitarer fra 1823 og 1835. Duoen har turnert i LHoyers hjemland Frankrike, samt Spania, Sveits, Storbritannia, Sverige, USA og Sør-Amerika.
Med Mona Julsrud har han spilt meget lutt.
Stenstadvold har vært i ledelsen for Norsk Tonekunstnersamfund.
| Erik Stenstadvold (født 10. mars 1948) er en norsk gitarist og professor ved Norges musikkhøgskole. Han er kjent fra flere plateutgivelser og forskningsstudier av blant andre Antoine Meissonnier. Med sin tidligere student Martin Haug har han unike utgivelser av Antone de Lhoyers musikk, fremført på gamle gitarer fra 1823 og 1835. Duoen har turnert i LHoyers hjemland Frankrike, samt Spania, Sveits, Storbritannia, Sverige, USA og Sør-Amerika.
Med Mona Julsrud har han spilt meget lutt.
Stenstadvold har vært i ledelsen for Norsk Tonekunstnersamfund.
== Utgivelser ==
Visions (Fugitive Records, 1981). Med Lars Klevstrand i opptak fra Haslum kirke. Musikk av Gabriel Fauré, Isaac Albéniz, Enrique Granados, Francis Poulenc, Geirr Tveitt, Øistein Sommerfeldt og Sergei Prokofiev.
Norwegian guitar music (VEPS Forlag, 1988)
Music from 19th century Vienna for guitar and fortepiano (Simax, 1993). Med Brenda Blewett.
Music for two guitars, musikk av Antoine de Lhoyer (Simax, 1994). Med Martin Haug. Årets plate, kåret av Il Fronimo (Italia).
Music for two guitars (vol. 2), musikk av Antoine de Lhoyer (Simax, 1999). Med Martin Haug
Joseph Haydn – Francois de Fossa, complete 9 string quartets for two guitars (to volum, Warner, 2003). Med Jukka Savijoki.
== Premier ==
Oslo bys kulturstipend 1986 på kroner 15 000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Erik Stenstadvold i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Erik Stenstadvold i BIBSYS | Erik Stenstadvold (født 10. mars 1948) er en norsk gitarist og professor ved Norges musikkhøgskole. | 4,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pawnshop | 2023-02-04 | Pawnshop | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1992', 'Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Pawnshop er et norsk rockeband fra Stavanger startet i 1992. Bandet spiller det de selv kaller «kick ass rock'n'roll» og er et tidlig band innen norsk stoner rock sammen med We, El Caco og Honcho.Bandet gav ut sin første CD, Broke, i 1997 på labelen Elephant Tanks. Senere ble det signert til italienske Beard of Stars hvor det gav ut to album, Aloha from Saturn (BOS 2000) og Cruise'o'matic (BOS 2002). Bandet medvirker også på samleutgivelsene Volume Two (Molten Universe 2002) og (Not just) Another X-mas (CCAP 2004).
| Pawnshop er et norsk rockeband fra Stavanger startet i 1992. Bandet spiller det de selv kaller «kick ass rock'n'roll» og er et tidlig band innen norsk stoner rock sammen med We, El Caco og Honcho.Bandet gav ut sin første CD, Broke, i 1997 på labelen Elephant Tanks. Senere ble det signert til italienske Beard of Stars hvor det gav ut to album, Aloha from Saturn (BOS 2000) og Cruise'o'matic (BOS 2002). Bandet medvirker også på samleutgivelsene Volume Two (Molten Universe 2002) og (Not just) Another X-mas (CCAP 2004).
== Musikere ==
Kjell Undheim: vokal/gitar
Gaute Tengesdal: bass
Bjørn Kristian Sæstad: gitar
John Ingvar Skåtøy: trommer
== Diskografi ==
Broke (Elephant Tanks, 1997)
Aloha from Saturn (Beard of Stars, 2000)
Cruise'o'matic (Beard of Stars, 2002)
Atomic Baby EP (Broke Music, 2010)
Atomic Baby (Broke Music, 2010)
=== Låtbidrag på samleutgivelser ===
«Amazone» på Volume Two (Molten Universe, 2002)
«XXXMas» på (Not just) Another X-mas (CCAP, 2004)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pawnshop på Discogs
(en) Hjemmeside
(en) Pawnshop på myspace | Pawnshop er et norsk rockeband fra Stavanger startet i 1992. Bandet spiller det de selv kaller «kick ass rock'n'roll» og er et tidlig band innen norsk stoner rock sammen med We, El Caco og Honcho. | 4,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monica_L%C3%B8kkeberg | 2023-02-04 | Monica Løkkeberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballdommere'] | Monica Brun Løkkeberg (født 5. mai 1985) er en norsk fotballdommer. Hun debuterte som hoveddommer i Toppserien høsten 2006. Januar 2009 ble hun oppnevnt som FIFA-assistentdommer. Hun var assistentdommer i cupfinalen for kvinner i 2006, 2008, 2010, 2015, 2019 og 2020.
| Monica Brun Løkkeberg (født 5. mai 1985) er en norsk fotballdommer. Hun debuterte som hoveddommer i Toppserien høsten 2006. Januar 2009 ble hun oppnevnt som FIFA-assistentdommer. Hun var assistentdommer i cupfinalen for kvinner i 2006, 2008, 2010, 2015, 2019 og 2020.
== Eksterne lenker ==
Monica Løkkeberg på Norsk Fotballdommerforening nettsider.
(en) Monica Løkkeberg på SoccerPunter.com
(de) Monica Løkkeberg på Spox.com
(en) Monica Løkkeberg på WorldFootball.net
(en) Monica Løkkeberg på SoccerWay.com | Monica Brun Løkkeberg (født 5. mai 1985) er en norsk fotballdommer. | 4,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrre_Eggen | 2023-02-04 | Kyrre Eggen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater'] | Kyrre Eggen (født 29. desember 1968) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett med særlig spesialisering innen prosedyre og tvisteløsning. Han er partner i advokatfirmaet CLP og ble dr. juris fra Universitetet i Oslo i 2004 med avhandlingen Ytringsfriheten. Eggen har ført saker for Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.
| Kyrre Eggen (født 29. desember 1968) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett med særlig spesialisering innen prosedyre og tvisteløsning. Han er partner i advokatfirmaet CLP og ble dr. juris fra Universitetet i Oslo i 2004 med avhandlingen Ytringsfriheten. Eggen har ført saker for Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.
== Bibliografi ==
Ytringsfrihet : vernet om ytringsfriheten i norsk rett (2002)
Ytringsfriheten i Norge i det 20. århundre (bidragsyter) (1999)
Noen aspekter mellom ytringsfriheten og ny lov om behandling av personopplysninger (1997)
International human rights norms in the Nordic and Baltic countries / edited by Martin Scheinin (bidragsyter) (1996)
Vernet om ytringsfriheten etter art. 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjon : med særlig vekt på ytringsfriheten i kringkastingsmediene (1994)
== Referanser == | Kyrre Eggen (født 29. desember 1968) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett med særlig spesialisering innen prosedyre og tvisteløsning. | 4,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnum_Opus_(album) | 2023-02-04 | Magnum Opus (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Magnum Opus er det åttende soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen, utgitt 17. oktober 1995.
| Magnum Opus er det åttende soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen, utgitt 17. oktober 1995.
== Sporliste ==
Alle spor av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er nevnt
«Vengeance» – 4:49 (Malmsteen, Vescera)
«No Love Lost» – 3:07 (Vescera)
«Tomorrow's Gone» – 5:20 (Vescera)
«The Only One» – 4:01 (Vescera)
«I'd Die Without You» – 5:49
«Overture 1622» – 2:41
«Voodoo VIII» – 6:18
«Cross the Line» – 3:32 (Vescera)
«Time Will Tell» – 5:08 (Vescera)
«Fire in the Sky» – 4:57
«Amberdawn» – 4:24
«Tournament» – 2:04
«Cantabile» – 5:04 (Vivaldi)
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar
Michael Vescera – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Shane Gaalaas – Slagverk
Barry Sparks – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) Magnum Opus på Discogs
(en) Magnum Opus på MusicBrainz
(en) Magnum Opus på Spotify
(en) Magnum Opus på AllMusic | lenke | 4,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vostok | 2023-02-04 | Vostok | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Russiske ord og uttrykk'] | Vostok (russisk: Восто́к, øst) kan vise til:
Det russiske skipet «Vostok»
Vostok – øy i Kiribati
Vostok-programmet – sovjetrussisk romprogram på begynnelsen av 1960-tallet
Vostok 1 – sovjetrussisk romferd i 1961 (verdens første bemannede romfartøy)
Vostok 2 – sovjetrussisk romferd i 1961
Vostok 3 – sovjetrussisk romferd i 1962
Vostok 4 – sovjetrussisk romferd i 1962
Vostok 5 – sovjetrussisk romferd i 1963
Vostok 6 – sovjetrussisk romferd i 1963
Vostok (forskningsstasjon) – russisk forskningsstasjon i Antarktis
Vostoksjøen – underjordisk innsjø i Antarktis
Vostok (krater) – nedslagskrater på Mars | Vostok (russisk: Восто́к, øst) kan vise til:
Det russiske skipet «Vostok»
Vostok – øy i Kiribati
Vostok-programmet – sovjetrussisk romprogram på begynnelsen av 1960-tallet
Vostok 1 – sovjetrussisk romferd i 1961 (verdens første bemannede romfartøy)
Vostok 2 – sovjetrussisk romferd i 1961
Vostok 3 – sovjetrussisk romferd i 1962
Vostok 4 – sovjetrussisk romferd i 1962
Vostok 5 – sovjetrussisk romferd i 1963
Vostok 6 – sovjetrussisk romferd i 1963
Vostok (forskningsstasjon) – russisk forskningsstasjon i Antarktis
Vostoksjøen – underjordisk innsjø i Antarktis
Vostok (krater) – nedslagskrater på Mars | Vostok (russisk: Восто́к, øst) kan vise til: | 4,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yngwie_Malmsteen | 2023-02-04 | Yngwie Malmsteen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Heavy metal-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske gitarister', 'Kategori:Svenske heavy metal-band', 'Kategori:Tradisjonell metal-band'] | Yngwie Johann Malmsteen (født 30. juni 1963 i Stockholm) er en svensk gitarist som ble kjent i 1980-årene først og fremst grunnet sine tekniske ferdigheter og bruk av elementer fra klassisk musikk i sine komposisjoner, ofte kalt nyklassisk metal. Han heter opprinnelig Lars Johan Yngve Lannerbäck, men fra han var 10 år har han brukt morens pikenavn Malmsteen og anglisert fornavnet til Yngwie.
| Yngwie Johann Malmsteen (født 30. juni 1963 i Stockholm) er en svensk gitarist som ble kjent i 1980-årene først og fremst grunnet sine tekniske ferdigheter og bruk av elementer fra klassisk musikk i sine komposisjoner, ofte kalt nyklassisk metal. Han heter opprinnelig Lars Johan Yngve Lannerbäck, men fra han var 10 år har han brukt morens pikenavn Malmsteen og anglisert fornavnet til Yngwie.
== Biografi ==
Yngwie Malmsteen vokste opp i Hässelby, en forstad til Stockholm i en meget musikalsk familie. Ifølge biografien på hans offisielle hjemmeside hadde han ingen interesse for musikk før han som 7-åring så et TV-program om da nylig avdøde Jimi Hendrix, og biografien beskriver hendelsen som «The day Jimi Hendrix died, the guitar-playing Yngwie was born.» Da Malmsteen var 18 år gammel spilte han inn en demo for svenske CBS sammen med sine venner, men låtene ble aldri utgitt. Frustert av motgangen begynte han å sende demokassetter til plateselskaper og folk innenfor musikkbransjen, og en av dem fant veien til Mike Varney, bidragsyter til gitartidsskriftet Guitar Player og grunnlegger av Shrapnel Music. Malmsteen ble invitert over til USA og platedebuterte med Steeler i 1982 og Alcatrazz i 1983 før han bestemte seg for å gå solo.
Hans første album med soloprosjektnavnet Yngwie Malmsteens Rising Force, var Rising Force, fra 1984. Den klatret til nummer 60 på Billboards albumliste, ble nominert til en Grammy Award for «Best Rock Instrumental» og vant Guitar Players kåring av «Best Rock Album». I 1997 komponerte han sitt første rene klassiske verk Concerto Suite for Electric Guitar and Orchestra in E flat minor, Opus 1, som ble utgitt i 1998. Da Joe Satriani dro på G3-turné i 2003 med Steve Vai, var Yngwie Malmsteen den siste i trekløveret.
Sammen med Eric Clapton var Yngwie Malmsteen de to første gitaristene til å få en egen signaturmodell produsert av Fender. Yngwie Malmsteen Stratocaster er en signaturmodell basert på Fender Stratocaster hvor noen signifikante endringer er byttet av pick-uper til DiMarzio HS-3 (senere også DiMarzio YJM) og at hele halsen er skallopert. Malmsteen brukte en kort periode på 80-tallet også Schecter-gitarer som ble laget slik at de lignet på Stratocastere.
== Inspirasjonskilder ==
Yngwie Malmsteens interesse for musikk ble vekket i 1970 da han så et TV-program om Jimi Hendrix. Han fordypet seg i musikken til band som Deep Purple, og gjennom Ritchie Blackmores gitarspill inspirert fra klassisk musikk studerte han komponister som Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi, Ludwig van Beethoven og Wolfgang Amadeus Mozart. En annen viktig inspirasjonskilde er Niccolo Paganini og hans 24 Capricci som ifølge Malmsteens hjemmeside lot ham endelig forstå hvordan han kunne kombinere sin kjærlighet for klassisk musikk med sine tekniske ferdigheter på gitaren. Andre kilder Malmsteen har referert til er Brian May fra Queen, Steve Hackett fra Genesis, Alex Lifeson fra Rush og Uli Jon Roth.
== Diskografi ==
== Medlemmer Yngwie Malmsteens Rising Force (solokarriere) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yngwie Malmsteen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yngwie Malmsteen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yngwie Malmsteen på Internet Movie Database
(en) Yngwie Malmsteen hos Rotten Tomatoes
(en) Yngwie Malmsteen hos The Movie Database
(en) Yngwie Malmsteen på Apple Music
(en) Yngwie Malmsteen på Discogs
(en) Yngwie Malmsteen på MusicBrainz
(en) Yngwie Malmsteen på Encyclopaedia Metallum
(en) Yngwie Malmsteen på Spotify
(en) Yngwie Malmsteen på Songkick
(en) Yngwie Malmsteen på Last.fm
(en) Yngwie Malmsteen på AllMusic
Yngwie Malmsteen på Twitter
Yngwie Malmsteen på Facebook
Yngwie Malmsteen på Facebook
Yngwie Malmsteen på Instagram
Yngwie Malmsteen på YouTube
Yngwie Malmsteen på Myspace
Utdrag fra Trilogy Suite Op. 5
Yngwie Malmsteen Informasjon – Yngwie info og lenker. | lenke | 4,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Facing_the_Animal | 2023-02-04 | Facing the Animal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Facing the Animal er et studioalbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen, utgitt 10. februar 1997.
| Facing the Animal er et studioalbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen, utgitt 10. februar 1997.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen.
«Braveheart» — 5:18
«Facing the Animal» — 4:37
«Enemy» — 4:53
«Sacrifice» — 4:16
«Like an Angel – for April» — 5:47
«My Resurrection» — 4:47
«Another Time» — 5:02
«Heathens from the North» — 3:38
«Alone in Paradise» — 4:33
«End of My Rope» — 4:23
«Only the Strong» — 6:04
«Poison in Your Veins» — 4:21
«Air on a Theme» — 1:44
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar
Mats Leven – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Cozy Powell – Slagverk
Barry Dunaway – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) Facing the Animal på Discogs
(en) Facing the Animal på MusicBrainz
(en) Facing the Animal på Spotify
(en) Facing the Animal på AllMusic | lenke | 4,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attila | 2023-02-04 | Attila | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 453', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Fødsler i 395', 'Kategori:Hunere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oldtiden', 'Kategori:Personer fra oldtiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Ungarns historie', 'Kategori:Viktige stubber'] | Attila (født ukjent, død 453 e.Kr.), også omtalt som «Attila huneren», var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453. Han var den siste og mektigste herskeren av Hunerriket som strakte seg løselig fra elven Ural til elven Rhinen og fra elven Donau til Østersjøen. Riket omfattet Baltikum, store deler av Sentral-Europa herunder Tyskland og Ungarn, store deler av Russland og Lilleasia (se kart).
I løpet av sitt styre var han en av de mest fryktede fiendene til både Vestromerriket og Østromerriket. Han krysset Donau to ganger og plyndret på Balkan, men var ikke i stand til å erobre Konstantinopel. Han forsøkte også å erobre romerske Gallia (dagens Frankrike), krysset Rhinen i 451 og marsjerte med en stor hær så langt som til Aurelianum (Orléans) før han ble beseiret i slaget på de katalauniske marker eller ved Châlons.
Til sist invaderte han Italia, herjet rundt i de nordlige provinsene, men var ikke i stand til å erobre Roma. Han planla flere hærtokt mot romerne, men døde i 453 etter sigende på sin bryllupsnatt av blodstyrtning fra nesen.
| Attila (født ukjent, død 453 e.Kr.), også omtalt som «Attila huneren», var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453. Han var den siste og mektigste herskeren av Hunerriket som strakte seg løselig fra elven Ural til elven Rhinen og fra elven Donau til Østersjøen. Riket omfattet Baltikum, store deler av Sentral-Europa herunder Tyskland og Ungarn, store deler av Russland og Lilleasia (se kart).
I løpet av sitt styre var han en av de mest fryktede fiendene til både Vestromerriket og Østromerriket. Han krysset Donau to ganger og plyndret på Balkan, men var ikke i stand til å erobre Konstantinopel. Han forsøkte også å erobre romerske Gallia (dagens Frankrike), krysset Rhinen i 451 og marsjerte med en stor hær så langt som til Aurelianum (Orléans) før han ble beseiret i slaget på de katalauniske marker eller ved Châlons.
Til sist invaderte han Italia, herjet rundt i de nordlige provinsene, men var ikke i stand til å erobre Roma. Han planla flere hærtokt mot romerne, men døde i 453 etter sigende på sin bryllupsnatt av blodstyrtning fra nesen.
== Framtoning ==
Det er ingen bevart redegjørelse i første person av Attilas framtoning. Det er imidlertid en mulig annenhånds beskrivelse ved den gotiske historikeren Jordanes som siterte den greske, østromerske historikeren og sendebudet til Attilas hoff, Priskos. Det antyder en person med mulige asiatiske trekk: «Kort av vesen med en brei brystkasse og et stort hode; hans øyne var små, hans skjegg tynt og stenket med grått; og han hadde en flat nese og solbrent hud, som viste tegn på hans opprinnelse.»
== Etymologi ==
Opprinnelsen til Attilas navn er uklart. Den greske dramatikeren Menandros (død 291 f.Kr.) har benyttet betegnelsen Attila som navnet på elven Volga.. Det tyrkiske navnet på Volga var også Ätil, og det har vært foreslått at navnet kan være avledet av dette ordet. Omeljan Pritsak mener at navnet kan bety «universal hersker» på et tyrkisk språk som er beslektet med donau-bulgarsk.
Otto Maenchen-Helfen antyder en østgermansk opprinnelse og avviser en tyrkisk etymologi: «Attila er dannet fra gotisk eller gepidisk atta, «far», ved diminutiv endelse -ila.» Han finner Pritsaks etymologi «oppfinnsom, men av mange grunner uakseptabel». Imidlertid antyder han at disse navnene var «ikke de egentlige navnene til de huniske fyrstene og herrene. Hva vi har er huniske navn i germanske antrekk, modifisert for å passe gotisk tunge, eller populære gotiske etymologier, eller begge. Mikkola tenkte at Attila kunne gå tilbake til tyrkiske atlïg, «kjent»; Poucha finner det i tokhariske atär, «helt». Den første etymologien er for søkt til å bli tatt alvorlig, den andre er tøv.» Navnet har mange varianter i moderne språk via fortellinger blant germanske folk og er en viktig andel i den norrøne Volsungesaga og Hervors saga, og i den middelhøytyske Nibelungenlied: Atle på norrønt, Etzel på tysk og i tillegg Attila/Atilla/Etele på ungarsk (alle tre benyttes, men Attila er mest vanlig), og Attila, Atilla, Atilay eller Atila på moderne tyrkisk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Man, John: Attila: Barbarkongen som utfordret Roma, Gyldendal 2009 ISBN 9788205393356
== Eksterne lenker ==
(en) Attila the Hun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Attila the Hun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Attila kan vise til: | 4,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attila | 2023-02-04 | Attila | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 453', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Fødsler i 395', 'Kategori:Hunere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oldtiden', 'Kategori:Personer fra oldtiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Ungarns historie', 'Kategori:Viktige stubber'] | Attila (født ukjent, død 453 e.Kr.), også omtalt som «Attila huneren», var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453. Han var den siste og mektigste herskeren av Hunerriket som strakte seg løselig fra elven Ural til elven Rhinen og fra elven Donau til Østersjøen. Riket omfattet Baltikum, store deler av Sentral-Europa herunder Tyskland og Ungarn, store deler av Russland og Lilleasia (se kart).
I løpet av sitt styre var han en av de mest fryktede fiendene til både Vestromerriket og Østromerriket. Han krysset Donau to ganger og plyndret på Balkan, men var ikke i stand til å erobre Konstantinopel. Han forsøkte også å erobre romerske Gallia (dagens Frankrike), krysset Rhinen i 451 og marsjerte med en stor hær så langt som til Aurelianum (Orléans) før han ble beseiret i slaget på de katalauniske marker eller ved Châlons.
Til sist invaderte han Italia, herjet rundt i de nordlige provinsene, men var ikke i stand til å erobre Roma. Han planla flere hærtokt mot romerne, men døde i 453 etter sigende på sin bryllupsnatt av blodstyrtning fra nesen.
| Attila (født ukjent, død 453 e.Kr.), også omtalt som «Attila huneren», var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453. Han var den siste og mektigste herskeren av Hunerriket som strakte seg løselig fra elven Ural til elven Rhinen og fra elven Donau til Østersjøen. Riket omfattet Baltikum, store deler av Sentral-Europa herunder Tyskland og Ungarn, store deler av Russland og Lilleasia (se kart).
I løpet av sitt styre var han en av de mest fryktede fiendene til både Vestromerriket og Østromerriket. Han krysset Donau to ganger og plyndret på Balkan, men var ikke i stand til å erobre Konstantinopel. Han forsøkte også å erobre romerske Gallia (dagens Frankrike), krysset Rhinen i 451 og marsjerte med en stor hær så langt som til Aurelianum (Orléans) før han ble beseiret i slaget på de katalauniske marker eller ved Châlons.
Til sist invaderte han Italia, herjet rundt i de nordlige provinsene, men var ikke i stand til å erobre Roma. Han planla flere hærtokt mot romerne, men døde i 453 etter sigende på sin bryllupsnatt av blodstyrtning fra nesen.
== Framtoning ==
Det er ingen bevart redegjørelse i første person av Attilas framtoning. Det er imidlertid en mulig annenhånds beskrivelse ved den gotiske historikeren Jordanes som siterte den greske, østromerske historikeren og sendebudet til Attilas hoff, Priskos. Det antyder en person med mulige asiatiske trekk: «Kort av vesen med en brei brystkasse og et stort hode; hans øyne var små, hans skjegg tynt og stenket med grått; og han hadde en flat nese og solbrent hud, som viste tegn på hans opprinnelse.»
== Etymologi ==
Opprinnelsen til Attilas navn er uklart. Den greske dramatikeren Menandros (død 291 f.Kr.) har benyttet betegnelsen Attila som navnet på elven Volga.. Det tyrkiske navnet på Volga var også Ätil, og det har vært foreslått at navnet kan være avledet av dette ordet. Omeljan Pritsak mener at navnet kan bety «universal hersker» på et tyrkisk språk som er beslektet med donau-bulgarsk.
Otto Maenchen-Helfen antyder en østgermansk opprinnelse og avviser en tyrkisk etymologi: «Attila er dannet fra gotisk eller gepidisk atta, «far», ved diminutiv endelse -ila.» Han finner Pritsaks etymologi «oppfinnsom, men av mange grunner uakseptabel». Imidlertid antyder han at disse navnene var «ikke de egentlige navnene til de huniske fyrstene og herrene. Hva vi har er huniske navn i germanske antrekk, modifisert for å passe gotisk tunge, eller populære gotiske etymologier, eller begge. Mikkola tenkte at Attila kunne gå tilbake til tyrkiske atlïg, «kjent»; Poucha finner det i tokhariske atär, «helt». Den første etymologien er for søkt til å bli tatt alvorlig, den andre er tøv.» Navnet har mange varianter i moderne språk via fortellinger blant germanske folk og er en viktig andel i den norrøne Volsungesaga og Hervors saga, og i den middelhøytyske Nibelungenlied: Atle på norrønt, Etzel på tysk og i tillegg Attila/Atilla/Etele på ungarsk (alle tre benyttes, men Attila er mest vanlig), og Attila, Atilla, Atilay eller Atila på moderne tyrkisk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Man, John: Attila: Barbarkongen som utfordret Roma, Gyldendal 2009 ISBN 9788205393356
== Eksterne lenker ==
(en) Attila the Hun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Attila the Hun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | (Atli) | 4,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord_(2009) | 2023-02-04 | Nord (2009) | ['Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske dramakomedier', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Nord er en norsk film fra 2009. Den er regissert av Rune Denstad Langlo, og har Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen som «Jomar Henriksen». Manus er skrevet av Erlend Loe.
| Nord er en norsk film fra 2009. Den er regissert av Rune Denstad Langlo, og har Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen som «Jomar Henriksen». Manus er skrevet av Erlend Loe.
== Handling ==
Etter et nervøst sammenbrudd har atleten Jomar isolert seg i en ensom tilværelse, som vakt ved en ski-park. Men når Jomar oppdager at han kanskje er far til et barn som bor langt nordpå, legger han ut på en merkelig og poetisk reise gjennom Norge med snøscooter - og med fem liter alkohol som hans eneste proviant.
Men på denne turen, gjennom fantastiske arktiske landskap, ser det ut til at Jomar gjør alt i sin makt for å unngå å nå målet. Han møter også mange forskjellige sjeler underveis, som alle forsøker å bidra til å presse Jomar videre langs hans motvillige reise.
== Skuespillere ==
Anders Baasmo som Jomar Henriksen.
Kyrre Hellum som Lasse.
Marte Aunemo som Lotte.
Mads Sjøgård Pettersen som Ulrik.
Lars Olsen som Ailo.
Astrid Solhaug som Mari.
Even Vesterhus som Thomas.
Ragnhild Vannebo som Rigmor.
Celine Engebrigtsen som Overlege Kran.
== Priser ==
Filmen deltok i Panorama-programmet under Filmfestivalen i Berlin, hvor den vant prisen «Berlin Europa Cinemas Label ex aequo». Nord delte prisen med den franske filmen Welcome.
I 2009 ble hovedprisen under Transilvanian International Film Festival, The Transilvania Trophy, delt mellom norske Nord og rumenske Police, adjective (Corneliu Porumboiu). Dessuten ble Nord ved fotograf Philip Øgaard tildelt prisen Best Cinematography Award.Titanic International Film Festival Breaking Waves Award 2009 gikk også til Nord. Publikumsprisen på denne festivalen gikk til islandske White Night Wedding (Baltasar Kormákur).Under Tribeca Film Festival 2009 fikk Nord prisen Best New Narrative Filmmaker.Under Brussel Film Festival 2009 fikk Nord prisen Special Mention for Best Scene.Under Amandaprisen_2009 ble Mads Sjøgård Pettersen tildelt prisen beste mannlige birolle for rollen som bygdeoriginalen Ulrik. I tillegg var filmen også nominert i fire andre kategorier: beste norske kinofilm, beste filmmanus (Erlend Loe), beste foto (Philip Øgaard) og beste musikk (Ola Kvernberg) samt den var en av finalistene til Folkets Amanda.Ved utdelingen av Kanonprisen 2009 under Kosmorama i Trondheim fikk medvirkende i Nord tre priser: prisen for beste mannlige skuespiller gikk til Anders Baasmo Christiansen, prisen for beste produsent gikk til Brede Hovland og Sigve Endresen og prisen for beste lyddesign ble tildelt Bent Holm. I tillegg var den nominert i klassene beste regi (Rune Denstad Langlo), beste manus (Erlend Loe) og beste foto (Philip Øgaard). Kanonprisens vinnere kåres etter avstemning blant medlemmene i de forskjellige fagforbundene innen film i Norge.
Filmen ble også nominert til Nordisk råds filmpris for 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nord på Internet Movie Database
(no) Nord i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Nord hos Filmfront
(da) Nord i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Nord på Allociné
(en) Nord på AllMovie
(no) Nord hos Filmweb | Nord er en norsk film fra 2009. Den er regissert av Rune Denstad Langlo, og har Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen som «Jomar Henriksen». | 4,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alle_sammen_sammen | 2023-02-04 | Alle sammen sammen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske barneserier', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Alle sammen sammen er en norsk komiserie som gikk på NRK Super fra 2014 til 2016. Handlingen går ut på at at det er to familier som må leve sammen i et stort hus, og det går ikke alltid så bra å bo så mange sammen. Sjangeren er komedie, og seriens grunnprinsipp og figurer kan minne om den amerikanske serien En moderne familie.
| Alle sammen sammen er en norsk komiserie som gikk på NRK Super fra 2014 til 2016. Handlingen går ut på at at det er to familier som må leve sammen i et stort hus, og det går ikke alltid så bra å bo så mange sammen. Sjangeren er komedie, og seriens grunnprinsipp og figurer kan minne om den amerikanske serien En moderne familie.
== Personene ==
PamelaHun er 35 år, en kjærlig mor og krevende kone. Hun er fra Polen og elsker å se på tv, og er også ganske temperamentsfull. Hun har en sønn fra et tidligere ekteskap, Marek og er gift med Stefan. Med Stefan har hun to barn, Tyra og Tobias, som er tvillinger. Pamela spilles av Sylvia Juszczak-Krawczyk.
StefanHan er tullete, ungdommelig og har en krevende kone. Han tar farsrollen alvorlig, men blir allikevel aldri helt voksen. Han er far til Tyra og Tobias, og stefar til Marek. Han gjør ofte Marek flau, uten at han helt vet det selv. Stefan spilles av Espen Reboli Bjerke.
GuroHun er kjærlig og vil alle det beste. Hun er idealist, blid og sosial. Guro er gift med Åke, og er mor til Bendik og Lea. Hun spilles av Marit Adeleide Andreassen.
ÅkeÅke er en kjærlig far, snill og hyggelig. Han er gift med Guro, og prøver og unngå de fleste konflikter. Han er glad i å låte som om han er en superhelt for kona si Guro.
Åke spilles av Teodor Janson.
MarekHan elsker å spille PC-spill, og omtaler seg selv som en hacker.
Han spilles av Henrik William Høyskel.
Tyra og Tobias
Tyra og Tobias er tvillinger og barna til Stefan og Pamela. Tyra er realist og intelligent. Hun ble født først. Tobias er også intelligent, men fantasifull og drømmer om verdensrommet, men når det går for langt, drar Tyra han ned igjen. Tobias spilles av Kristian Verpe Indrebø, og Tyra av Anna Filippa Hjarne.
BendikBendik er adoptert fra India av Guro og Åke, og elsker å spille videospill. Bendik tar ofte skylden for ting han gjerne ikke gjør. Han er veldig rampete. Bendik spilles av Tarun Agnihotri.
LeaLea er tretten år og skifter kjæreste like ofte som hun skifter profilbilde på sosiale medier. Hun er kjærlighetsekspert og blogger. Hun omtaler seg selv som pen og populær. Hun elsker sminke, og har klare planer for framtiden sin som hjelpearbeider. Hun spilles av Ida Oldeide Hay.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alle sammen sammen på Internet Movie Database
(no) Alle sammen sammen på NRK TV
Programmet på NRK Nett-TV | hos Norsk filmfond. | 4,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Jordal | 2023-02-04 | Helge Jordal | ['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Amandaprisen 1985', 'Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Skuespillere ved Den Nationale Scene', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Helge Jordal (født 17. februar 1946) er en norsk skuespiller, kjent for sine tolkninger av Jeppe på Bjerget og hovedrollen i actionfilmen Orions Belte fra 1985. Jordal har hatt roller i flere spillefilmer og TV-serier, særlig på 1980-tallet, deriblant som Hamsun-skikkelsen August i Landstrykere og som Borr i Bekmørtna i Nattseilere. For sin rolle i denne filmen vant han en Amanda-pris. | Helge Jordal (født 17. februar 1946) er en norsk skuespiller, kjent for sine tolkninger av Jeppe på Bjerget og hovedrollen i actionfilmen Orions Belte fra 1985. Jordal har hatt roller i flere spillefilmer og TV-serier, særlig på 1980-tallet, deriblant som Hamsun-skikkelsen August i Landstrykere og som Borr i Bekmørtna i Nattseilere. For sin rolle i denne filmen vant han en Amanda-pris.
== Liv og virke ==
Jordal jobbet som bryggesjauer og fikk inspirasjon til senere roller fra western-filmene som var populære på 1960-tallet.
På Fana gymnas spilte han skoleteater i fire-fem år. Han leste med skuespiller Arne Jacobsen (f. 1933 i Larvik, ansatt ved Den Nationale Scene siden han gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1957) og prøvespilte for teatersjef Knut Thomassen. I 1968 flyttet Jordal til Oslo for å begynne på Statens Teaterhøgskole. Han var én av hundre søkere; bare ti ble tatt inn, og han var den eneste fra Vestlandet. Jordal gikk på teaterskolen 1968-71 før praksisåret på Trøndelag Teater og var deretter skuespiller på Nationaltheatret til 1977. Hans gjennombrudd i norsk film regnes som Orions belte som var innspilt på Svalbard.
Kong Harald utnevnte den 8. juni 2006 Helge Jordal til ridder av St. Olavs Orden. Jordal fikk utmerkelsen for sin lange og omfattende karriere som skuespiller. Selve overrekkelsen av dekorasjonen fant sted 20. juni 2006 på Den Nationale Scene i skuespillerens hjemby Bergen. I 2009 fikk han Amandakomiteens ærespris på tildelingen 21. august. I januar 2011 fikk han Ivar Medaas-prisen. Komitéens begrunnelse var at «komitéen mener Jordal er en artist som virker i Ivar Medaas sin ånd. Medaas var en mann som tok den lokale kulturen på alvor, og spesielt Nordhordlandskulturen og strilakulturen.» «Jordal har brukt det bergenske i uttrykkene sine, og på den måten gjort bergenskulturen en stor tjeneste», sier Berentsen. Han fikk Gammleng-prisen i klassen skuespiller i 2012. I 2015 spilte han mot Ingeborg Sundrehagen Raustøl i dramafilmen Høst og ble for rollen nominert til Kanonprisen 2015 i klassen beste mannlige hovedrolle.
== Filmografi ==
2015 Høst
2015 Ingen manns land (Gammel mann)
2014 Bokstrollene (Herr Grafse)
2014 Dragetreneren 2 (norsk stemme, Steinur Digre)
2011 Tomme Tønner 2 – Det Brune Gullet (sirkusdirektør Zorba)
2010 Dragetreneren (norsk stemme, Steinur Digre)
2008 Vegas (Reidar)
2008 Den lille havfruen III (norsk stemme, Sebastian/forteller)
2003 Kaptein Sabeltann (stemme, Glade Gorm)
2002 Sjørøverplaneten (norsk stemme, John Silver)
1999 Tsatsiki
1997 Glassblåserens barn
1996 Jungeldyret Hugo
1995 Sebastian
1995 Jomfruene i Riga
1993 Rygg i rand, to i spann (TV-serie) (NRK)
1991 Buicken – store gutter gråter ikke
1991 Frida – med hjertet i hånden
1991 Kvitebjørn kong Valemon
1990 Måker
1989 S/Y Gleden
1989 Landstrykere
1989 Den lille havfruen (norsk stemme, Sebastian)
1988 Blücher
1987 Hipp Hipp Hurra!
1986 Mesterdetektiven Basil Mus (norsk stemme, Rottenikken)
1986 Nattseilere
1985 Orions belte
1981 Løperjenten
1980 Nedtur
1980 Svart hav
1974 Kimen
1961 101 dalmatinere – En sjarmør i pels (norsk stemme, Obersten)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helge Jordal på Internet Movie Database
(sv) Helge Jordal i Svensk Filmdatabas
(da) Helge Jordal på Filmdatabasen
(da) Helge Jordal på danskefilm.dk
(da) Helge Jordal på danskfilmogtv.dk
(da) Helge Jordal på Scope
(fr) Helge Jordal på Allociné
(en) Helge Jordal på AllMovie
(en) Helge Jordal hos The Movie Database
(en) Helge Jordal på Discogs | Matias Armand Jordal (født 24. november 1970) er en norsk regissør og manusforfatter. | 4,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamil_Stoch | 2023-02-04 | Kamil Stoch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skihopping', 'Kategori:Olympiske mestere for Polen', 'Kategori:Personer fra Zakopane', 'Kategori:Polske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Verdensmestere i skihopping', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Kamil Wiktor Stoch (født 25. mai 1987 i Zakopane) er en polsk skihopper. Han er tre ganger olympisk mester, i begge bakkene i 2014 og i stor bakke i 2018, og han er to ganger verdensmester, i stor bakke i ski-VM 2013 i Val di Fiemme og i lagkonkurransen i Lahtis i 2017. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, i sesongen 2013/14 og sesongen 2017/18, og han har vunnet hoppuka tre ganger: i 2016/17, 2017/18 og 2020/21.
| Kamil Wiktor Stoch (født 25. mai 1987 i Zakopane) er en polsk skihopper. Han er tre ganger olympisk mester, i begge bakkene i 2014 og i stor bakke i 2018, og han er to ganger verdensmester, i stor bakke i ski-VM 2013 i Val di Fiemme og i lagkonkurransen i Lahtis i 2017. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, i sesongen 2013/14 og sesongen 2017/18, og han har vunnet hoppuka tre ganger: i 2016/17, 2017/18 og 2020/21.
== Idrettskarriere ==
Kamil Stoch debuterte i verdenscupen 17. januar 2004 i hjembyen Zakopane, men kom ikke til finaleomgangen. Samme året ble han nummer 16 i junior-VM på Stryn. 11. februar 2005 fikk Stoch sine første verdencupoeng da han ble nummer 7 i «prøve-OL» i Pragelato. Stoch deltok for første gang i et stort internasjonal seniormesterskap i VM 2005 i Oberstdorf, der han var med på det polske laget som ble nummer seks i lagkonkurransen.
I Vinter-OL 2006 i Torino ble han nummer 16 i normalbakken og nummer 26 i storbakken. I hoppuka 2006/07 ble han nummer 15 i sammendraget. Sommeren 2007 ble en god periode for Stoch, han vant Sommer Grand-Prix rennet i Oberhof. 12. januar 2008 fikk Stoch en 6.-plass i et verdenscuprenn i Val di Fiemme.
I Ski-VM 2009 i Liberec ble Stoch nummer 4 i normalbakken og nummer 24 i storbakken. I samme VM var han med på det polske laget som kom på 4.-plass.
I 2010 hadde Stoch en moderat sesong, i Vinter-OL 2010 i Vancouver ble han nummer 27 i normalbakken og nummer 14 i storbakken. Han var også med på det polske laget som kom på 6.-plass i lagkonkurransen. Samme sesong ble Stoch nummer 16 i VM i skiflyging i Planica.
Kamil Stoch fikk en meget god periode sommeren 2010, da han ble nummer 2 i sammendraget etter tre seiere totalt i Sommer Grand-Prix. Vinteren 2011 ble et skikkelig gjennombrudd for Kamil Stoch, han vant overraskende verdencuprennet i Zakopane 23. januar i et renn hvor Adam Małysz som da var Polens største hoppstjerne ble skadet. Samme sesong vant han også et renn i Klingenthal. I Ski-VM 2011 i Holmenkollen ble han nummer 6 i normalbakken og nummer 19 i storbakken. Stoch var også med på Polens lag som ble nummer 4 i normalbakken og nummer 5 i storbakken.
Stoch vant også det siste verdenscuprennet sesongen 2010/11 i Planica og sikret seg en 10.-plass i verdenscupen totalt. Dette rennet ble også det aller siste verdenscuprennet for Adam Małysz som fikk en 3.-plass. Kamil Stoch tok dermed over den polske hopp-tronen etter Adam Małysz, noe han bekreftet endelig da han ble verdensmester i stor bakke i Ski-VM 2013. I samme VM var han også med på historiens første medalje i en lagkonkurranse for Polen med bronsemedalje.
Stoch ble olympisk mester både i normalbakke og i stor bakke i Vinter-OL 2014 i Sotsji. Han vant verdenscupen 2013/14 sammenlagt.
I 2015 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.Stoch vant Hoppuka 2016/17 etter at han vant i Bischofshofen 6. januar 2017. I VM 2017 i Lahtis hoppet han på Polens lag som vant lagkonkurransen. De øvrige på laget var Piotr Żyła, Dawid Kubacki og Maciej Kot.
Han vant hoppuka igjen i 2017/18, og ble dermed den andre mannlige hopperen – etter Sven Hannawald – som hadde vunnet alle de fire rennene i hoppuka. I begynnelsen av februar 2018 vant han den første utgaven av Willingen Five, selv om han ikke vant de to rennene. I Vinter-OL 2018 i Pyeongchang forsvarte han gullet i storbakkerennet 17. februar, og tyske Andreas Wellinger og norske Robert Johansson tok de neste medaljene. Den 18. mars 2018 sikret han seg sammenlagtseieren for 2017/18-sesongen, før verdenscupfinalen i Planica. I tillegg vant han Raw Air og Planica 7 sammenlagt.
== Verdenscupseire ==
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Kamil Stoch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Kamil Stoch – Munzinger Sportsarchiv
(en) Kamil Stoch – Olympics.com
(en) Kamil Stoch – Olympic.org
(en) Kamil Stoch – Olympedia
(en) Kamil Stoch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Kamil Stoch – Polens olympiske komité
(en) Kamil Stoch – FIS (skihopping)
(pl) Kamil Stoch – skijumping.pl | }} | 4,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roter_Frontk%C3%A4mpferbund | 2023-02-04 | Roter Frontkämpferbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1924', 'Kategori:Kommunistische Partei Deutschlands', 'Kategori:Paramilitære organisasjoner', 'Kategori:Tyske organisasjoner', 'Kategori:Weimarrepublikken'] | Roter Frontkämpferbund («Det røde frontkjemperforbund») var en paramilitær organisasjon i Tyskland i mellomkrigstiden.
| Roter Frontkämpferbund («Det røde frontkjemperforbund») var en paramilitær organisasjon i Tyskland i mellomkrigstiden.
== Bakgrunn ==
Organisasjonen ble stiftet 18. juli 1924 som en formelt uavhengig organisasjon, men ble i realiteten ledet av det tyske kommunistpartiet. Den første lederen var kommunistlederen Ernst Thälmann.
I 1927 hadde organisasjonen over 1 600 lokale grupper med om lag 110 000 medlemmer.
Organisasjonens symbol var en knyttneve, og den ga ut avisen Die Rote Front («Den røde front»). Kampforbundet hadde også egen ungdomsforening, Rote Jungfront og en kvinneforening, Roter Frauen- und Mädchenbund.
== Kamper ==
Forbundet deltok i gatekampene mot NSDAPs Sturmabteilung på slutten av 20-tallet og begynnelsen av 30-årene.
1. mai 1929 deltok organisasjonen i den ulovlige 1. mai-demonstrasjonen til KPD i Berlin. Gatekampene med politiet resulterte i 33 døde. Dagen fikk tilnavnet Blutmai, og fikk innenriksministeren til å nedlegge forbud mot organisasjonen.
== Illegal virksomhet ==
Frem til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 levde organisasjonen videre illegalt. Kjente medlemmer var da blant de første som ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir som hevn for de nasjonalsosialistene som hadde blitt drept i gatekampene.
Mange av de som overlevde arrestasjon eller kom seg unna, sluttet seg til De internasjonale brigadene under den spanske borgerkrig i årene 1936-1939, særlig til Thälmann-bataljonen, oppkalt etter Ernst Thälmann som da satt fengslet av nasjonalsosialistene. Under andre verdenskrig kjempet mange tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund i Den røde armé mot Tyskland.
== Etter andre verdenskrig ==
Etter andre verdenskrig var tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund sentrale i etableringen av Den tyske demokratiske republikk (DDR), blant dem Erich Honecker og Erich Mielke. I Øst-Tyskland ble tradisjonene fra Roter Frontkämpferbund videreført innen de såkalte Arbeiterkampfgruppen («Arbeiderkampgrupper») og Nationale Volksarmee, mens det i Vest-Tyskland ble forbudet fra 1929 forsterket. | Roter Frontkämpferbund («Det røde frontkjemperforbund») var en paramilitær organisasjon i Tyskland i mellomkrigstiden. | 4,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Double_LIVE!! | 2023-02-04 | Double LIVE!! | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1998', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Double LIVE!! er et dobbelt konsertalbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Det ble innspilt i Brasil på 1998 verdensturneen. Albumet ble utgitt samme år.
| Double LIVE!! er et dobbelt konsertalbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
Det ble innspilt i Brasil på 1998 verdensturneen. Albumet ble utgitt samme år.
== Sporliste ==
CD 1«My Resurrection» – 5:38
«Facing the Animal» – 4:21
«Rising Force» – 5:08
«Bedroom Eyes» – 5:54
«Far Beyond the Sun» – 9:14
«Like an Angel» – 6:08
«Braveheart» – 4:52
«Seventh Sign» – 6:44
«Guitar solo» (Trilogy Suite, Red House, Badinere) – 15:03CD 2«Gates of Babylon» – 7:45
«Alone in Paradise» – 4:54
«Pictures of Home» – 4:38
«Never Die» – 6:56
«Black Star» – 7:18
«I'll See the Light, Tonight» – 4:48
== Personell ==
Yngwie Malmsteen – Gitar, vokal på «Red House»
Mats Leven – Vokal
Mats Olausson – Keyboard
Jonas Ostman – Slagverk
Barry Dunaway – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) Live!! på Discogs
(en) Live!! på MusicBrainz
(en) Live!! på MusicBrainz
(en) Live!! på AllMusic | lenke | 4,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Nardiello | 2023-02-04 | Daniel Nardiello | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Exeter City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hartlepool United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Oldham Athletic AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Queens Park Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Swansea City AFC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Walisiske fotballspillere'] | Daniel Antony Nardiello (født 22. oktober 1982 i Coventry) er en engelskfødt walisisk fotballspiller som er klubbløs. Han er imidlertid mer kjent for sitt opphold i Manchester United fra 2000 til 2005. Nardiello kom fra Wolverhampton FCs akademi. Hans posisjon på fotballbanen er angriper
| Daniel Antony Nardiello (født 22. oktober 1982 i Coventry) er en engelskfødt walisisk fotballspiller som er klubbløs. Han er imidlertid mer kjent for sitt opphold i Manchester United fra 2000 til 2005. Nardiello kom fra Wolverhampton FCs akademi. Hans posisjon på fotballbanen er angriper
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Nardiello – Transfermarkt
(en) Daniel Nardiello – national-football-teams.com
(en) Daniel Nardiello – WorldFootball.net
(en) Daniel Nardiello – Soccerbase.com
(en) Daniel Nardiello – EU-Football.info
(en) Daniel Nardiello – FBref | Daniel Antony Nardiello (født 22. oktober 1982 i Coventry) er en engelskfødt walisisk fotballspiller som er klubbløs. | 4,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_blanke_messingen | 2023-02-04 | I blanke messingen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske filmkomedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1997'] | I blanke messingen (originaltittel: The Full Monty) er en britisk filmkomedie fra 1997, regissert av Peter Cattaneo. Filmen ble en av de mest fremgangsrike britiske filmene gjennom tidene, og den har til og med blitt satt opp som en Broadway-musikal. Musikalen har også blitt satt opp i Norge, med blant andre Sven Nordin i hovedrollene.
| I blanke messingen (originaltittel: The Full Monty) er en britisk filmkomedie fra 1997, regissert av Peter Cattaneo. Filmen ble en av de mest fremgangsrike britiske filmene gjennom tidene, og den har til og med blitt satt opp som en Broadway-musikal. Musikalen har også blitt satt opp i Norge, med blant andre Sven Nordin i hovedrollene.
== Handling ==
Stålindustrien tvinges til å si opp mange av sine arbeidere som fryktløst forsøker å finne et nytt levebrød. Spesielt viktig er det for Gaz, spilt av Robert Carlyle, som ikke vil miste foreldreretten til sin sønn. Han kommer på ideen om å sette opp et strippeshow sammen med noen av de andre arbeidsløse, på tross av at de alle mangler stort sett alt som kreves, kanskje bortsett fra sjarme.
== Medvirkende ==
Robert Carlyle – Gaz
Mark Addy – Dave
William Snape – Nathan
Steve Huison – Lomper
Tom Wilkinson – Gerald
Paul Barber – Horse
Hugo Speer – Guy
Lesley Sharp – Jean
Emily Woof – Mandy
Deirdre Costello – Linda
Paul Butterworth – Barry
Dave Hill – Alan
Bruce Jones – Reg
Andrew Livingston -Terry
Vinny Dhillon – Sharon
== Eksterne lenker ==
(en) I blanke messingen på Internet Movie Database
(no) I blanke messingen hos Filmfront
(sv) I blanke messingen i Svensk Filmdatabas
(da) I blanke messingen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) I blanke messingen på Allociné
(nl) I blanke messingen på MovieMeter
(en) I blanke messingen på AllMovie
(en) I blanke messingen på Turner Classic Movies
(en) I blanke messingen på Rotten Tomatoes
(en) I blanke messingen på Metacritic | Storbritannia | 4,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helligskogen | 2023-02-04 | Helligskogen | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festningsverk i Troms og Finnmark', 'Kategori:Forsvaret i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Storfjords geografi'] | Helligskogen (fra finsk Pyhämettä, «den hellige skogen») er et sted med militær grensestasjon og vandrerhjem i Skibotndalen. Stedet ligger ved E8 om lag 30 km fra Skibotn og om lag 10 km fra grenseovergangen til Finland, like der hvor nedstigningen begynner.
| Helligskogen (fra finsk Pyhämettä, «den hellige skogen») er et sted med militær grensestasjon og vandrerhjem i Skibotndalen. Stedet ligger ved E8 om lag 30 km fra Skibotn og om lag 10 km fra grenseovergangen til Finland, like der hvor nedstigningen begynner.
== Vandrerhjem og tollstasjon ==
Vandrerhjemmet er en gammel fjellstue som markedsfører seg med at den er et godt utgangspunkt for turer til Treriksrøysa, som er verdens nordligste i sitt slag.
Helligskogen tollstasjon er den stasjon som det transporteres mest varer over av grenseovergangene i Troms og Finnmark. Overgangen er spesielt viktig for eksport av fisk fra Troms.
== Militær vaktstyrke ==
Hæren hadde under den kalde krigen en stående vaktstyrke på stedet, som er en gammel møteplass for reisende på Nordkalotten. Vaktstyrken på Helligskogen, og på Brennfjell, var en del av Brigaden i Nord-Norges forsvarsverk i Skibotndalen. Den framskutte styrken på Helligskogen skulle sinke en eventuell sovjetisk eller finsk invasjon over land via Finland, slik at sprengningstroppene fra Brennfjell kunne klargjøre sine sprengningsobjekter.
Stasjonen var bemannet med en infanteritropp fra Brennfjell leir lenger nede i Skibotndalen der resten av kompaniet var forlagt. Kompaniet kom fra 2. bataljon Skjold - Bn 2. Geværkompaniene i Bn 2 rullerte på å bemanne Skibotndalen med tre måneders lange opphold. Oppgaven var å stenge veien gjennom dalen ved å føre oppholdende strid. På en rekke steder var det laget mulighet for å sprenge veien om det skulle bli en invasjon. Mange tonn sprengstoff lå plassert under bruer og i veiskjæringer fram til midten av 1990-tallet. Daghavedende offiser på Brennfjell sjekket ladningene tre ganger hver dag hele året. På forskjellige steder (objekter) var det laget betongstillinger med skuddfelt på kryss og tvers over Skibotndalen. På vaktrunder på 1980-1990 -tallet ble det konfiskert mange filmruller av "turister" som hadde tatt bilder av betongstillinger og andre militære installasjoner.
Leiren er ikke i bruk av forsvaret. Det er mange år siden den ble nedlagt. Har vært prøvd som villmarkssenter og kafe, men har nå stått ubrukt i flere år.
Helligskogen leir blir kun brukt til kurs og konferanser. Muligens også som feriested for det militære.
Under koronapandemien i 2020 ble leiren tatt i bruk av Forsvaret for å begrense smitte ved å redusere størrelsen på kohortene i de større leirene.
== Litteratur ==
Forfatteren John Giæver ga i 1928 ut boka Mattis fra Helligskogen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vandrerhjemmet | Helligskogen (fra finsk Pyhämettä, «den hellige skogen») er et sted med militær grensestasjon og vandrerhjem i Skibotndalen. Stedet ligger ved E8 om lag 30 km fra Skibotn og om lag 10 km fra grenseovergangen til Finland, like der hvor nedstigningen begynner. | 4,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solaris_korrigert | 2023-02-04 | Solaris korrigert | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2004', 'Kategori:Norske dikt', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Solaris korrigert er en diktsamling av den norske forfatteren Øyvind Rimbereid, utgitt i 2004. Samlingen består av det lange titteldiktet, og åtte dikt til. Boka mottok Kritikerprisen det året den utkom, og har senere blitt innlemmet i en 2007-utgave av Norges litterære kanon.
Titteldiktet, som omfatter 800 vers og 40 sider, er et episk dikt med et science fiction-motiv. Jegfortelleren lever i framtidsbyen Stavgersand, i året 2480. Han er operatør for et lag av roboter som utfører vedlikehold på undersjøiske rør på havbunnen utenfor kysten av Rogaland. Sammen med kvinnen Shiri lever han i byområdet organic 14.6. Samfunnet som skildres i diktet er et høyteknologisk univers, preget av klasseskiller og med spor av økologiske katastrofer som har rammet deler av jorden.
Språklig uttrykker jegpersonen seg på et urent språk med trekk av stavangerdialekt, oldnorske former, dansk, engelsk og lavlandsskotsk. Utypisk for science fiction-fortellinger er ikke hovedpersonen en opprører eller analytiker, men en enkel arbeider, med aktive, konkrete drømmer om trygghet og et godt liv for seg og sin kjære. I løpet av diktet skildres en situasjon hvor menneskene skal evakuere verden, tilsynelatende gjennom å bli klonet («so kan ein modell / af meg lefa der inn, abstract-faktical. / Den ska ku existen long eftr meg»).
Diktets tittel kan gi assosiasjoner til Stanislaw Lems roman Solaris (1962) og Andrej Tarkovskijs filmatisering Solaris fra 1972. Visjonsdimensjonen kan lede tankene til Harry Martinsons Aniara, mens det hybride språket minner om Axel Jensens bøker fra Oblidor.
| Solaris korrigert er en diktsamling av den norske forfatteren Øyvind Rimbereid, utgitt i 2004. Samlingen består av det lange titteldiktet, og åtte dikt til. Boka mottok Kritikerprisen det året den utkom, og har senere blitt innlemmet i en 2007-utgave av Norges litterære kanon.
Titteldiktet, som omfatter 800 vers og 40 sider, er et episk dikt med et science fiction-motiv. Jegfortelleren lever i framtidsbyen Stavgersand, i året 2480. Han er operatør for et lag av roboter som utfører vedlikehold på undersjøiske rør på havbunnen utenfor kysten av Rogaland. Sammen med kvinnen Shiri lever han i byområdet organic 14.6. Samfunnet som skildres i diktet er et høyteknologisk univers, preget av klasseskiller og med spor av økologiske katastrofer som har rammet deler av jorden.
Språklig uttrykker jegpersonen seg på et urent språk med trekk av stavangerdialekt, oldnorske former, dansk, engelsk og lavlandsskotsk. Utypisk for science fiction-fortellinger er ikke hovedpersonen en opprører eller analytiker, men en enkel arbeider, med aktive, konkrete drømmer om trygghet og et godt liv for seg og sin kjære. I løpet av diktet skildres en situasjon hvor menneskene skal evakuere verden, tilsynelatende gjennom å bli klonet («so kan ein modell / af meg lefa der inn, abstract-faktical. / Den ska ku existen long eftr meg»).
Diktets tittel kan gi assosiasjoner til Stanislaw Lems roman Solaris (1962) og Andrej Tarkovskijs filmatisering Solaris fra 1972. Visjonsdimensjonen kan lede tankene til Harry Martinsons Aniara, mens det hybride språket minner om Axel Jensens bøker fra Oblidor.
== Oppsetninger ==
Den norske opera satte i 2013 i samarbeid med Norges musikkhøgskole opp en operaversjon av diktet med tittelen "Ad undas – Solaris korrigert", komponert av Øyvind Mæland, regissert av Lisa Charlotte Baudouin Lie.
Det norske teatret satte i 2015 opp en forestilling av diktet, regissert av Peer Perez Øian, og med Ane Dahl Torp i eneste rolle. Forestillingen vant Hedda-pris for "Beste forestilling", "Beste kvinnelige skuespiller" og "Beste audiovisuell design".
== Referanser == | Solaris korrigert er en diktsamling av den norske forfatteren Øyvind Rimbereid, utgitt i 2004. Samlingen består av det lange titteldiktet, og åtte dikt til. | 4,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krattfly | 2023-02-04 | Krattfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Krattfly (Graphiphora augur) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Krattfly (Graphiphora augur) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 48 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen er jevnt gråbrun med to smale, bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. Nyre- og ringmerkene er svartkantede, ringmerket med delvis mørk kjerne. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten finnes både i skog, på buskmark og på gresskledte, åpne områder. Larvene lever på ulike løvtrær og busker, blant andre hagtorn og slåpetorn. De er aktive om natten. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.
== Utbredelse ==
Krattflyet er utbredt over det meste av den palearktiske sone, bortsett fra Nord-Afrika. Den finnes sør til Tibet. I Nord-Amerika er den utbredt i Canada. I Norge er den nokså vanlig nord til den sørlige delen av Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Graphiphora augur på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) krattfly i Encyclopedia of Life
(en) krattfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) krattfly hos Artsdatabanken
(sv) krattfly hos Dyntaxa
(en) krattfly hos Fauna Europaea
(en) krattfly hos ITIS
(en) krattfly hos NCBI
(en) Kategori:Graphiphora augur – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Graphiphora augur – detaljert informasjon på Wikispecies | Krattfly (Graphiphora augur) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. | 4,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bod%C3%B8 | 2023-02-04 | Bodø | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bodø', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1816', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Nordland', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i Nordland fylke.
I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike byen/tettstedet i landsdelen. Byen Bodø har 42 662 innbyggere per 1. januar 2022 og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, Tromsø. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 53 257 innbyggere per 1. januar 2021, og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.
Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark. Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816. Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet. Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.
I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter. Blant de største arbeidsplassene er Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Statsforvalteren i Nordland, Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.
| Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i Nordland fylke.
I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike byen/tettstedet i landsdelen. Byen Bodø har 42 662 innbyggere per 1. januar 2022 og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, Tromsø. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 53 257 innbyggere per 1. januar 2021, og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.
Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark. Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816. Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet. Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.
I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter. Blant de største arbeidsplassene er Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Statsforvalteren i Nordland, Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.
== Navn og etymologi ==
Navnet Bodø dukket først opp i det 16. århundre som et len under lensherresetet Bodøgård, som ligger om lag tre kilometer sørøst for dagens sentrum, i Bodøsjøen bydel. Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær», etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed, og vin, som kan oversettes med «havnegang, eller grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»). Bodø er en fordanskning av den formen. En annen etymologisk tolkning kan være at navnet kommer fra ordet Bodeiar, som betyr øya med boder. Øya kan i denne sammenheng tolkes som Bodøhalvøya, mens boder opprinnelig var synonymt med hus. Oversettelsen blir da den bebygde halvøya.
== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot Vestfjorden, har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene. Denne plasseringen bidro også til å gi Bodø kjøpstadrettigheter tidlige på attenhundretallet og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret byen er i dag.
Som resten av Nordland, dominerer fjorder og fjell kommunen, med flate og dyrkbare flater langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra siste istid. I nord avgrenses Bodø av Sørfolda, mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, som også splitter kommunen geografisk i to deler. Innenfor kommunegrensene ligger også Misværfjorden og Misværdalen, som den sørlige enden på kommunen. Øst for byen deles Bodøhalvøya i to av Vatnvatnet, noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra Hopen ved Tverlandet og nordover til Sørfjorden. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger Heggmovatnet. Det største er Gjømmervatnet, sør i kommunen, mens det bynære Soløyvatnet er nest størst. Området rundt Soløyvatnet er preget av lange og skogkledde åser, som danner Bodømarka, som kan avgrenses mot Rønvik bydel i vest. Dette er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. Saltstraumen, som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, er sør i kommunen. Et kjent motiv er Saltstraumen bru med Børvasstindan i bakgrunnen. Bodø har også verdens tetteste populasjon av havørn.
=== Geologi ===
Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av metamorfe og magmatiske bergarter, mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av Bodøhalvøya, samt Landegode, Helligvær og de andre øyene i Vestfjorden. Her finner vi i stedet grunnfjell påvirket av den kaledonske fjellkjede, som en gang var en fjellkjede som oppsto ved fjellkjedefolding da Europa og Nord-Amerika kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden. Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer norskekysten mellom Sogn og Fjordane i sør og Troms i nord.Mer detaljert består byen og Bodømarka i all hovedsak av glimmerskifer av kalk, mens vi lenger øst på halvøya finner sandstein, ryolitt og gneis, der vi også finner sistnevnte øst på Tverlandshalvøya Vestre Tverlandet, Saltstraumen og området sør for dette er preget av et større antall bergarter, der det er størst forekomst av gneis, granitt og kalkspat. Også Skjerstad kommunedel har et mangfoldig geologisk underlag, slik som er vanlig i nordlandsk innlandsterreng, og har bergartene gneis, sedimentære bergarter, kalkspat, granitt og kvartsdioritt. Nord i kommunen er kvartsitt og kalkglimmerskifer vanligst, mens Landegode og Helligvær består av ulike innslag av gneis, mens Bliksvær består av granitt.
=== Klima ===
Bodø har et subarktisk maritimt klima, og ligger rett nord for grensen til temperert klima. Klimaet er et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i Nord-Europa og på sørsiden av Alaska. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest i en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av havstrømmer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte, men varme somrer. Det spesielle subarktiske maritime klimaet gir mildere somre, og en vintertemperatur ikke langt under null grader slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen på grunn av Golfstrømmen.
Bodø er kjent for sin sterke vind. Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø. Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden. Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille. Januar er den måneden med mest kuling og storm, mens juli måned er i motsatt ende av skalaen.
Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattssol i perioden 30. mai til 12. juli, selv om hele solskiven er over horisonten ved midnatt i perioden 3. juni til 8. juli. Lyse netter, som er definert når solskiven er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden 2. april til 10. september.
Bodø har offisielt ikke mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden 1. desember til 10. januar. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av lysbrytningen gjennom atmosfæren. Brytningen av sollyset sørger for at lyset bøyes. Selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Bodø kommune hadde 53 135 innbyggere pr. 2. kvartal 2022 og et areal på 1 393 km², hvorav 83 km² er ferskvann. Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland. Tettstedet Bodø har 42 662 innbyggere pr. 2022 og er det største i Nord-Norge. Tettstedet Bodøs areal er på 14,84 km², som gir en befolkningstetthet på 2 854 innbyggere per kvadratkilometer. Blant Norges 50 største tettsteder er Bodø det åttende tettest befolkede tettstedet, etter Oslo, Tromsdalen, Trondheim og Tromsø.Befolkningen i tettbebyggelsen utgjør 91 % av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø finnes det to andre tettsteder i kommunen. Disse er Løding og Løpsmarka med henholdsvis 3 140 og 2 299 innbyggere pr. 1. januar 2022. Det tidligere administrasjonssenteret i Skjerstad kommune, Misvær, var inntil for få år siden også regnet som et tettsted med 232 innbyggere (2012).
==== Sentrumsoner ====
De fem sentrumssonene i tettstedet Bodø, bykjernen, Flatvoll, Stormyra, nord på Alstad og Mørkved bydelssenter, utgjør tilsammen 0,81 km², og har et innbyggertall på 2 084 personer, som gir en befolkningstetthet på 2 573 innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner. Der er snittet, per 2003, 3 548 innbyggere per kvadratkilometer, noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert 1 091 bedrifter, med tilsammen 7 049 sysselsatte.
==== Pendling ====
Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling og for forretningsreiser. De fleste som pendler inn i kommunen, kommer fra Fauske kommune. Videre følger Gildeskål, Meløy og Saltdal kommuner.
=== Bydeler og bylandskap ===
Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i indre og ytre by. Det finnes to definisjoner. Ifølge den ene definisjonen deles Bodø inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den vestre satellitten hvor sentrum ligger, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes sentrum og de tre bydelene Vestbyen, Østbyen og Rønvik. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Slik blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.
Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by, regnes den til ytre nord, sammen med Skivika og Løpsmark bydel, som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Øvre Hunstadmoen og Nedre Hunstadmoen bydeler, mens ytre øst er Hunstad, Mørkved og Støver bydeler. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til Hunstad ungdomsskoles skolekrets. I Ytre sør er det Alstad ungdomsskole og Bodøsjøen barne- og ungdomsskole, mens i ytre nord ligger det tre barne- og ungdomsskoler. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.
=== Arkitektur ===
Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen.
I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.
Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.
Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 1990-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, hvor det er rekkehus og villaer side om side. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.
Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet. Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På Mørkved og Støver er det for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt universitetsområdet, samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.
=== Utdanning ===
Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privat gymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmennlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970. Da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning.
Høgskolesenteret i Nordland ble etablert i 1986 gjennom en sammenslåing av Nordland distriktshøgskole og siviløkonomutdanningen. Det endret navn til Høgskolen i Bodø i 1994 ved en ytterligere sammenslåing av lærerutdanningen. Den 1. januar 2011 fikk høgskolen universitetsstatus, og ble til Universitetet i Nordland (UiN). Den 1. januar 2016 ble det slått sammen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet, med hovedsete i Bodø.
I 1997 åpnet Politihøgskolen i Bodø, som har avdelinger i Oslo, Kongsvinger og Stavern. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, omtrent 8 km utenfor Bodø sentrum.
Det finnes en privat skole i Bodø, St. Eystein katolske skole, som er den eneste katolske skolen i Salten, og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i Vestbyen, rett ved St. Eysteins katolske kirke. Den øvrige utdannelsen i byen er drevet av kommune, fylke eller stat. I bydelen Bodøsjøen ligger Alberthaugen ungdomsskole for vanskeligstilt ungdom.
I 2021 var det tilsammen 6 248 elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.
De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er Bodø og Bodin videregående skole.
=== Massemedia ===
Bodøs største er dagsavisa Avisa Nordland, som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i Sentrum Øst i Bodø, med eget trykkeri på Stormyra. Avisa er lokalavis for hele Salten, selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. Avisa Nordland, eller AN, ble stiftet 18. februar 2002 etter at Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen.
Andre aviser er månedsmagasinet Bodø Nu, som deles ut til alle husstander. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Bodø Nu gir også ut nettavisen bodonu.no. Nor´sia er ei avis for bydelene i Ytre nord og Nordstrand, og kommer ut hvert kvartal. Rønvikavisa har også blitt utgitt av Rønvik skole i de nordlige strøkene i bydelen Rønvika, under forskjellige navn.
NRK Nordlands hovedkvarter ligger i Bodø og har egne lokaler i sentrum. NRK Nordland har lokalsendinger på TV tre ganger per dag og radiosendinger flere ganger om dagen.
Radio 3 Bodø er den største lokalradioen i Bodø og også den eldste nåværende mediebedriften i byen. Radioen ble stiftet i 1997 etter at Radio 1 la ned sin lokalsatsing og Bodø var den første som forlot franchisekonseptet. Radio 3 Bodø eies delvis av Avisa Nordland og holder til i samme lokaler som avisen.
=== Offentlige etater og institusjoner ===
Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner. Byen var tidligere hovedsete for Bodø politidistrikt (før 2002), og deretter for Salten politidistrikt (2002–2015). Siden 1. januar 2016 er det hovedsete for Nordland politidistrikt. Også Salten tingrett er lokalisert i Bodø som også har regelmessige rettssaker for Hålogaland lagmannsrett, med hovedsete i Tromsø. Det interkommunale selskapet Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner, og med 24 brannstasjoner. Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten. Avfalls- og renovasjonsselskapet har sine fire administrasjoner lokalisert på Vikan, 16 kilometer øst for Bodø sentrum.
Som fylkets største by og fylkeshovedstad huser Bodø Fylkeshuset og Fylkesmannen i Nordland. Bodø domkirke har administrasjonen i Sør-Hålogaland bispedømme, i Den norske kirke. Bispedømmet ble opprettet i 1952, og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der Luftfartstilsynet er mest kjent. Det arbeider 4.500 personer i Bodø kommune.
=== Helsevesen ===
Nordlandssykehuset HF har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det somatiske sykehuset, som går under navnet Nordlandssykehuset, i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, Rønvik sykehus, ligger ved Langåsen i Rønvik bydel, rundt tre kilometer øst for sentrum.
Helse Nord RHF er Nord-Norge og Svalbards regionale helseforetak, og har sin administrasjon i Bodø. Helse Nord RHF er en av fire regionale helseforetak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt Sykehusapotek Nord. Bodø huser også Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS, bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i Jakhelln brygge.
Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune. Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i Bodø Spektrum to kilometer sørøst for sentrum. Et interkommunalt overgrepsmottak tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Værøy og Røst.
=== Kirker og religiøse forhold ===
Bodø domprosti er delt inn i åtte Sokn i Bodø kommune, Bodø, Bodin, Rønvik, Innstranden, Kjerringøy, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen. I tillegg ligger Tverlandet kirke i Saltstraumen sokn. Hovedkirka for Bodø domprosti er Bodø domkirke, som også er hovedkirka for soknet Bodø og Sør-Hålogaland bispedømme.
I Vestbyen ligger St. Eysteins katolske kirke, som også har den private barne- og ungdomsskolen St. Eystein katolske skole. Kirka ligger i Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, i tillegg til kommunene Rødøy, Værøy og Røst.
Metodistkirken ble revet i 2006. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks hvor metodistene har eget seremonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø kun 24 medlemmer.
Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen Rønvika. Den har egen menighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på Flatvoll i 2011.
=== Forsvaret ===
Bodø har en sterk tilknytning til Forsvaret, og da spesielt til Luftforsvaret. Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som Luftfartstilsynet, som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart. Bodø hovedflystasjon er Norges største militære flystasjon. Her finnes også 132 Luftving med 331 og 332 skvadroner, samt luftvernbataljon. Stasjonsgruppe Banak ved Lakselv lufthavn, Banak tilhører også luftvingen. Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte. Avinor har sin kontrollsentral for Midt- og Nord-Norge lokalisert ved den sivile lufthavnen, som også styrer transatlantiske og transpolare luftfartsbevegelse. Forsvarets operative hovedkvarter er å finne i kommunen og som har ansvar for å beskytte norske interesser og å planlegge militære operasjoner. I 2012 ble det vedtatt at også Luftforsvarets øverste ledelse og Generalinspektøren skal samlokaliseres med det operative hovedkvarteret. Bodin leir er forsvarets leir i Bodø, ved siden av hovedflystasjonen.
Ved Bodø videregående skole finnes den nasjonale flylinja, som er internasjonalt godkjent. Det er 36 studieplasser for Vg2 og Vg3, og søkerne kommer fra hele landet. Utdanningen finner sted ved luftforsvarsmuseet,
== Samferdsel ==
=== Veinett ===
Bodøs hovedinnfartsåre er riksvei 80, som kommer inn fra sørøst, og passerer tilsammen 11 av Bodøs bydeler. Riksveien, som har sitt vestlige endepunkt i Bodø (hvis du ser bort ifra fergeforbindelsene til Røst, Værøy og Moskenes, som medregnes i riksveiens rute), går som en tre- og firefeltsvei til Mørkved, for så og fortsette som tofeltsvei til den møter E6 og Fauske i østenden. Olav V gate mellom Bodø lufthavn og Bodøelvkrysset bærer også Rv80-skiltene. Hovedinnfartsåren fra nordøst er fylkesvei 834, Nordstrandveien, som passerer Løpsmark, Skivika og Rønvik bydeler, og møter Rv80 ved Stadiontunet. Denne veien er tofelts hele strekningen, som går til Kjerringøy. Ved Tverlandet går Fylkesvei 17, Kystriksveien av, og går parallelt med E6 sør til Trøndelag, Fv17 langs kysten og E6 langs Nordlandsbanen i Nordlands innland.
Andre viktige hovedveier er Hålogalandsgata, som er en ringvei, som går fra Stadiontunet og Rv80 i øst, og går vestover til Aspmyra, for så å gå nordvestover til det vestlige sentrum. Veien er tofelts, og de to kjøreretningsfilene er fysisk skilt. Ved Aspmyra går Fridtjof Nansens vei sørover, og møter Olav V gate, og strekningen Bodø lufthavn - sentrum går via de tre sistnevnte gatene. Rv80 har tre viktige parallellgater. Det er Bodøsjøveien i Alstad og Bodøsjøen bydeler, Hunstadveien i Hunstad bydel og Mørkvedveien i Mørkved bydel.
Ellers i kommunen går fylkesvei 812 fra Fv17 ved Saltstraumen, og langs Misværfjorden og gjennom Misværdalen, og over til Saltdal, hvor den møter E6. Fylkesvei 813 tar av Fv812, og går som eneste bilvei inn til Beiarn, mens fylkesvei 554 tar av Fv812 og går til Skjerstad og Breivik. Fylkesvei 571 går fra Kjerringøy til Tårnvika, Soløyvannsveien gjør som navnet tilsier, og går rundt Soløyvatnet, der deler av strekningen er Fv576, mens fylkesvei 580 går fra Fv17 og vestover langs Straumøya, til dens endepunkt på Seines. Herfra går det kommunal vei videre de 5,5 kilometerne til Hella.
=== Kollektivtransport ===
Bodøs kollektivtransport består i all hovedsak av bybuss, som dekker det meste av byen og forstedene Løpsmarka og Løding.
=== Jernbaneforbindelser ===
Bodø stasjon er endestasjon for Nordlandsbanen og ble åpnet av Kong Olav V den 7. juni 1962. Fra Bodø går det et dag- og et nattog til Trondheim, regiontog til Mosjøen fire ganger om dagen og lokaltog til Rognan.
I tillegg til Bodø stasjon har Nordlandsbanen Mørkved holdeplass i Mørkved bydel, og siden august 2015 Tverlandet holdeplass i Løding. Mørkved holdeplass ligger rett sør for universitetsområdet, cirka ti kilometer øst for Bodøs hovedjernbanetasjon.
=== Flyforbindelser ===
Bodø lufthavn ligger på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya, og den sivile delen åpnet i 1952. Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum. Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet Salten, som utgjør Bodøregionen, i tillegg til å være en av Norges stamlufthavner. I 2011 ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser. Fra Bodø har SAS ruter til Oslo, Trondheim og Tromsø, Norwegian flyr til Oslo, Tromsø og Trondheim, Widerøe flyr til Andenes, Bergen, Brønnøysund, Evenes, Leknes, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Røst, Sandefjord, Sandnessjøen, Stokmarknes og Svolvær. Lufttransport har helikopterrute til Værøy.
=== Havnetrafikk ===
Bodø er et regionalt havneknutepunkt, både for gods- og passasjertrafikk. Bodø har hurtigbåtforbindelse til Bliksvær, Givær, Landegode, Helligvær, Steigen, Gildeskål, Svolvær og Sandnessjøen. Hurtigruta ankommer Bodø to ganger i døgnet, klokka 01:30 på sørgående skip og 12:30 på nordgående skip. Fergeforbindelsene fra Bodøterminalen går som riksvei 80, og har destinasjonene Røst, Værøy og Moskenes. Ellers er det fergeforbindelse over Mistfjorden mellom Festvåg og Misten, på fylkesvei 834 mot Kjerringøy som fra 2012 er betjent av en ferge med kapasitet på 50 personbiler.
== Politikk ==
=== Kommunepolitikk ===
Bodø bystyre og den kommunale administrasjonen holder til i Bodø rådhus. Servicetorgene i Bodø er bindeleddet mellom innbyggerne og kommunen, og har lokaler i Postgården i sentrum, Herredshuset i Rønvik bydel og kommunehuset i Misvær, i Skjerstad kommunedel.Bodø kommune bruker formannskapsmodellen hvor elleve av de totalt 39 medlemmene sitter i formannskapet. Fire av opposisjonsmedlemmene sitter i kontrollutvalget. De to bystyrekomiteene har tretten medlemmer hver, og er komité for levekår og komité for plan, næring og miljø. Bodø kommune er i tillegg delt inn i de fire kommunedelene Kjerringøy, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad, som alle har egne lokale folkevalgte styrer. Ellers er det en rekke andre kommunale råd og utvalg i Bodø og kommunale foretak som Bodø Spektrum og Bodø havn.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Bystyret i Bodø består av 39 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 40 921 stemmeberettigede. Frammøte var 25 525 (62,4 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.
==== Bodø bystyre 2015-2019 ====
Etter kommune- og fylkestingsvalget i 2015 ble Høyre, som fra før av hadde byens ordfører i Ole Henrik Hjartøy, største parti med 13 mandater. Hovedutfordrer Arbeiderpartiet fikk tolv seter i det nye bystyret. Dermed ble det de mindre sentrumspartier som kunne velge politisk side for byen de neste fire årene. Også MDG støtter Aps Ida Maria Pinnerød som ordfører, med Synne Bjørbæk fra Rødt som varaordfører. Flertallskoalisjonen bestående av Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Senterpartiet og MDG fikk 20 bystyreseter, mot Høyre, FrP, Venstre og KrF sine 19.
Fra 2019 fortsatte Ida Pinnerød som ordfører, med et flertall bestående av Ap, SV, Sp, Miljøpartiet De Grønne Bodø (MDG) og Bodø Kristelig folkeparti (KrF). Disse partiene har seks medlemmer i formannskapet på elleve; her er Ap, Sp og MDG representert, SV og KrF har vararepresentater.
==== Fylkestingsvalget 2015 ====
==== Stortingsvalget 2013 ====
== Næringsliv ==
Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodø bys utvikling. Det var sildefisket på slutten av 1800-tallet som fikk befolkningsveksten til å eksplodere, kun tiår etter at Finansdepartementet ville trekke tilbake bystatusen. Fra å være en småby med 200 innbyggere, ble Bodø en by med rundt 5 000 innbyggere på under 50 år.
Etter krigen ble Bodøs næringslivstilstand snudd mer eller mindre på hodet. Først kom Bodø hovedflystasjon, som per dags dato har over 800 tilsatte, og den private næringsvirksomheten har blitt forflyttet mer til servicenæringene. Bodø har en rekke arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på grunn av sin rolle som regionsenter for Salten, fylkeshovedstad i Nordland som Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland samt innen høyere utdanning som Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Det er også stor sysselsetning blant de kommunale arbeidsplassene, slik som eksempelvis hos de 24 grunnskolene i kommunen. Helsevesenet har størst økning. Mellom 2009 og 2012 ble det registrert rundt 800 flere sysselsatte innenfor helsesektoren.
Bodø huser flere nasjonale og internasjonale bedrifter, som maskin- og utstyrselskapet Rapp Marine AS med hovedkvarter i Bodø og datterselskaper i Seattle (USA), Peterhead (Skottland( og fabrikk i Serbia. Flyselskapet Widerøe holder til på Langstranda, og avviklingsselskapet Stadssalg med hovedkontor i Bodø har virkeområde over hele landet. Selskapet med størst driftsinntekter i Nord-Norge er det regionale helseforetaket Helse Nord, som er størst i landsdelen og som er lokalisert i Bodø sentrum. Videre følger helseforetaket Nordlandssykehuset, som er underlagt Helse Nord. Det største private selskapet er flyselskapet Widerøe og dagligvarekjedenCoop Nordland.
Varehandelen er spredt i flere deler, der det er spesielt bykjernen og avlastningssentrumet på Stormyra som skiller seg ut som de to store handelssentra. I sentrum finnes byens over en kilometer lange hovedgate, Storgata, som nesten utelukkende består av varehandel og forretninger. Ellers er det sentrumspreg over de fleste kvartalene mellom Bankgata i øst, Rensåsgata i sør og Hålogalandsgata i vest, samt moloområdene vest for dette igjen. De siste årene har Stormyra sørøst for sentrum tatt en stor del av handelsmarkedet i Bodø med kjøpesentret City Nord. På Stormyra finnes også de større kjøpesentrene Trekanten og Bodø storsenter. I tillegg er det også etablert et handelssentrum i bydelene Mørkved og Hunstad..
Næringsvirksomheten er hovedsakelig spredt rundt om i Bodøs indre by, som i tillegg til bysentrumet inkluderer bydelene Østbyen, Vestbyen og Rønvik. Det største sammenhengende næringsområdet finnes på Rønvikleira og Burøya, begge i Rønvik bydel. Her finnes blant annet jernbanestasjonen med tilhørende godsterminal. Plasskrevende
varehandel, slik som eksempelvis Biltema og Bygger'n, er lokalisert på Rønvikleira. Det finnes også større kontorbygg, slik som Nord-Norges-administrasjonen til Statens vegvesen og Energihuset.
I de senere åre har Bodø hatt økning i turistnæringen, selv om Bodø fortsatt i stor grad er inngangsportal til resten av Nordland, og spesielt til Lofoten. Bodø hadde 17 anløp av cruiseskip i 2018, noe som var en økning på seks skip i forhold til 2017..
Bodø har flere kjente turistattraksjoner, som Saltstraumen og Kjerringøy. Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm. Kjerringøy er en halvøy med rundt 400 innbyggere nord i kommunen, og er kjent for Kjerringøy Handelssted som hadde sin storhetstid på 1800-tallet og som også er knyttet til Knut Hamsuns liv og romaner.
== Historie ==
=== Fra forhistorisk tid til det attende århundre ===
Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i Saltstraumen gjorde området bebodd for rundt 10 000 år siden. Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra steinalderen. En spesielt kjent helleristning ved Vågan er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel og anslås å være Norges eldste instrument.Bodøregionen var et lite bygdedistrikt i århundrene som fulgte, men det som senere skulle bli by, ble i 1663 det første poststedet i Nord-Norge. Til tidlig på 1700-tallet fungerte amtmennene, som også holdt til i området, som poståpnere, siden var prestene poståpnere i cirka hundre år.
=== Handelsbyen Bodø blir til ===
— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall
Bodø lå under Danmark ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom Bergen, som hadde hatt et handelsmonopol på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var Vågan, Brønnøy og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum. Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i 1813. Begrunnensen var at stedet lå mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere tilgang på trevirke her enn i Vågan. Jens Rathke er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige utsatte bygrunleggelsen. I 1814 tok biskop Mathias Bonsach Krogh opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene». Forslaget skapte store protester fra Bergen. Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken. Protestene fra Bergen førte ikke fram og Stortinget stemte over saken i 1816. 50 representanter stemte for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen 20. mai 1816.
Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i 1855. Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i 1864, da vintersilda årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt. I 1870-årene var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på 1880-tallet var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sikret fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag 6 000 innbyggere i Bodø. Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter Tromsø og Narvik.
På slutten av 1800-tallet ble en rekke nye virksomheter etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap. Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai. Med opprettelsen av Saltens Dampskibsselskab fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.
I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.
=== Andre verdenskrig ===
Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. I mai 1940 ble Bodø utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 sprengbomber og mer enn 1000 brannbomber. I alt omkom 15 personer i angrepene. Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens cirka 6 300 innbyggere ble mer enn 3 700 husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900 × 400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Enkelte bodde under forhold som var uutholdelig i vintermånedene. Alt av kommunale kontorer, skoler, banker og nesten samtlige av byens serviceinstitusjoner ble lagt i ruiner, og sykehuset ble midlertidig satt ut av drift på grunn av skadene.
Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Statlig lån finansierte brakker, men gjenreisningen ble heftet av nazistenes innblanding. Byreguleringen ble ikke vedtatt før i 1943. Nasjonalhjelpen fikk samme år tilbud fra Svenska Røde Korset om prefabrikkerte trehus. Alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig og husene var klart til montering ved leveringen. Problemet med disse husene var at disse svenske estimatene ikke var tilpasset nordnorske forhold. Dårlig vær og mangel på fagfolk sinket arbeidet. Svenskenes gave sto for nesten all sivil boligbygging i krigsårene, og den akutte boligkrisen ble løst. Men gjenreisningen ble ikke ferdigstilt før sju år etter tyskernes tilbaketrekning.
=== Gjenreisning og etterkrigstid ===
Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av 1946 sto byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet, ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til 1952, som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i 1959 med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.
=== Den kalde krigen 1950-1990 ===
I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den kalde krigen mellom Vest-Europa og USA (Vestblokken) mot Sovjetunionen (Østblokken). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i NATOs forsvarsstrategi. Bodø hovedflystasjon skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på Sovjetunionen. I perioden 1950–1955 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for Luftkommando Nord-Norge. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine atomvåpen.
Fra 1958 fram til 1974 ble installasjoner i Bodø bygd ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På Reitan utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i 1963 flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i 1971, da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – Forsvarskommando Nord-Norge – så ble denne også lagt i byen. I tillegg ble det sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96 Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine., og sto ferdig desember 1960.
Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i U2-affæren, da et amerikansk U-2 spionfly på tokt fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960 og den daværende leder av Sovjetunionen Nikita Khrusjtsjov truet med å bombe Bodø.
=== Kommunesammenslåinger ===
Bodø omfatter idag de tidligere kommunene Kjerringøy, Bodin og Skjerstad. Kjerringøy ble skilt ut fra den tidligere kommunen Nordfold-Kjerringøy den 1. januar 1906. Den 1. januar 1964 ble Kjerringøy innlemmet i Bodin, sammen med deler av Skjerstad og Øyjordområdet i Sørfold kommune. Den 1. januar 1968 ble deretter Bodin innlemmet i Bodø.
Den 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø. Den tidligere kommunen fikk et servicetorg for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på Misvær.
=== Bodø i vekst ===
Bodø er en av byene i Norge som har hatt størst vekst siden 1990-tallet. I 2004 hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med Skjerstad). Bodø er også kjent som en utdanningsby med Nord universitet som har over 6000 studenter.
== Kultur ==
=== Europeisk Kulturhovedstad 2024 ===
I 2019 ble Bodø med regionen Nordland tildelt status som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Det er første gang en by nord for polarsirkelen har fått denne statusen. Det er opprettet et interkommunalt selskap kalt Bodø2024 IKS, med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune som likeverdige eiere..
=== Byvåpenet ===
Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattssola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattssol.Bodø kommunes byvåpen ble sist modernisert i 2008, med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet fortsatt er det samme som fra 1959.Det var J.C. Koch og Oscar Thue som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren 1889 tegnet Stadsingeniør Vetlesen bymerket som ble vedtatt av bystyret 14. august 1889. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i 1937.Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.
Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.
=== Tusenårssted ===
Bodøs tusenårssted er Nyholmen skandse, som ligger ytterst på Burøya i bydelen Rønvik. Skansen består av tre anlegg, selve skansen (1810-1835), Nyholmen fyr (1873-1907) og Kystverkets bygninger (1875-).
Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under Napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i Hammerfest. Etter krigene, i 1835, ble fortet nedlagt, og forfalt sakte, men sikkert, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.Nyholmen fyr er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet Bodø fyr. Fyret ble nedlagt i 1907 etter endringer i Bodø havn, og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i 1999 og ble overrakt til Fortidsminneforeningen i Nordland i 1987, som foreningens eneste eiendom i Nordland.
=== Språk og dialekt ===
Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle saltenmålet, også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av bokmål.
Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine apokope former og palatalisererte uttale, er blitt mer og mer borte med tiden, og den tjukke l-en er blitt utskiftet med mer standard østnorsk uttalelse, der også. Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet. For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen. Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.
Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av bokmål og nynorsk, for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.
Den lokale dialekten skiller mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ei i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten likt, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den guttn», «flere gutta» og «alle guttan», mens det er «ei jente», «den jenta», «flere jenta» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».
Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spilla æ», «igår spilla æ» og «æ har spilt». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.
=== Bibliotek ===
Det første biblioteket i Bodø ble åpnet 22. desember 1899. Dette ble finansiert ved innsamlede midler, mens bøkene kom fra Folkeskolen, Middelskolen og frøken Nærregaards leiebibliotek. Dette utgjorde til sammen 5700 bind. Den første bibliotekaren var Christian Lie, som tidligere hadde vært lærer. Biblioteket drift ble opprettholdt ved stønad fra Sparebanken og Brændevinssamlaget. Biblioteket flyttet til museet i 1903 og fikk først kommunal støtte i 1904.
I 1945 ble nazipropaganda fjernet, og beslaglagt litteratur returnert. I 1967 flytter biblioteket til Rådhuset, og de første fagutdannede bibliotekarer ble ansatt. En egen barneavdeling ble åpnet i 1972. I 1994 kom ny struktur i biblioteket, katalog og utlånssystemer på EDB. Fire år senere ble katalogen tilgjengelig på nettet. I 2003 ble det ombygging, og i 2011 startet byggingen av Stormen, hvor det nye biblioteket og litteraturhuset nå ligger.
=== Museer og kunstgallerier ===
Bodø har et variert utvalg av museer, der den lokale kulturen og historien står sentralt i mange. Mest kjent er Norsk Luftfartsmuseum. Vitensenteret består av Luftforsvarsmuseet og et museum for sivil luftfart. Museet er lokalisert på Stormyra, der blant annet også Bodø krigshistoriske museum holder til. Nordlandsmuseet har utstillinger om kystkultur, samisk kultur, vikingkultur og en utstilling om Bodøs byhistorie.Saltstraumen Museum, som ligger ved tidevannsstrømmen Saltstraumen har en sommeråpen utstilling om strømmen, bygda og deres historie, i tillegg til flere forestillinger og rollespill. Området rundt Saltstraumen har de eldste arkeologiske funnene etter bosetning i Bodø, som kan dateres tilbake til eldre steinalder.
Kjerringøy handelssted er Norges best bevarte handelssted og ligger 50 minutter nord for Bodø sentrum med bil. Handelsstedet er fra slutten av 1700-tallet. Kjerringøy var en periode det rikeste handelsstedet i Nordland, takket være handelen og overnattingstilbudet med og for lofotfiskerne. Stedet er også kjent fra filmer som Telegrafisten og Jeg er Dina, samt TV-serien Benoni og Rosa.
Galleri Bodøgaard er Bodøs mest kjente galleri, med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.
=== Kulturminner ===
I Bodø er det registrert 665 kulturminner. Enkelte er datert tilbake til eldre steinalder. Mange av disse er automatisk fredet da de er fra tiden før reformasjonen. Andre er fredet på grunn av sin kulturhistoriske verdi, slik som kirker og bygg som ikke ble bombet under den andre verdenskrigen.
Av Bodøs eldste bygg finner vi flere båtstøanlegg, som tilsammen teller seks stykker på fredningslista. På den finner vi også 18 gårdstun, to skipsfunn og et sjeldent ringformet tunanlegg, alle spredd over en stor historisk epoke helt fram til vår tid.
Av andre eldre bygg i kommunen er Bodø prestegård (reist i 1510) som er Norges eldste trebygning nord for Trondheim og Kjerringøy handelssted. Bygg innenfor Bodøs daværende grenser, som sto tilnærmet i god stand etter det tyske bombeangrepet i mai 1940, inkluderer Nordlandsmuseet og Bodø tollkammer. Av nyere bygg som står på Riksantikvarens lister er de mest kjente stasjonsbygningen i Bodø, Bodø domkirke og Bodin kirkested, som har historie tilbake til henholdsvis 1961, 1956 og 1240. Andre bygg som er fredet er de to fyrtårnene ved Nyholmen og Landegode, en villa på Reinsletta og Bodø hovedflystasjon.
=== Musikk og musikkfestivaler ===
Bodø Kulturhus KF er et kommunalt foretak som blant annet eier og driver Bodø kulturhus. Kulturhuset har årlig rundt 70 000 besøkende fordelt på over 250 arrangementer. I tillegg til egen administrasjon huser også Bodø Kulturhus Nordnorsk Opera og Bodø Sinfonietta og Nordnorsk Symfoniorkester som alle er en del av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.
Av musikkinstitusjoner kan Hovedscenen Sinus og Kulturhuset Gimle nevnes, som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet. På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av blant annet Ad Lib, Bodø Bluesklubb, X Rockeklubb, Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang. Sinus alene har mellom 150 og 200 konserter i året. X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet Feedback.
Bodø har også en rekke musikkfestivaler som arrangeres hvert år, blant annet Nordland Musikkfestuke som sammen med Parkenfestivalen er de to mest kjente musikkfestivalene i Bodø,. Musikkfestuka er spesielt kjent for sine ulike lokasjoner på konsertene, slik som på byfjellet Keiservarden og Nyholmen. Bodø Hardcore Festival arrangeres hver høst eller vinter, mens Nødutgangfestivalen arrangeres hver sommer. Bodø Internasjonale Orgelfestival er holdes hver vår, og som ble arrangert for første gang i 2002.
== Sport ==
Bodøs mest kjente idrettsklubb er Fotballklubben Bodø/Glimt, som i flere år har vært i 1. divisjon. Også Bodøs damefotball har markert seg nasjonalt, der IK Grand Bodø har spilt 11 sesonger i Toppserien. Innen håndball er Bodø Håndballklubbs herrelag i øverste divisjon. Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinnerBlant aldersbestemte klasser har ungdommer markert seg innen blant annet klatring, orientering, judo og cheerleading, der samtlige har representanter som har vunnet NM-gull innen sine grener. Det er også betydelig aktivitet innen langrenn, sykling og turn, med henholdsvis tre, én og to aktive klubber. Det internasjonale sykkelrittet Arctic Race of Norway 2013, som da ble arrangert for første gang, hadde åpningsetappe i Bodø. NM i buldring ble arrangert i Bodø i 2013, mens Norgesmesterskapet på ski 2012 del 2 ble arrangert i nabobyen Fauske, der Bodø kommune samarbeidet med Fauske kommune om arrangementet.
=== Bodøs største idrettsanlegg ===
Bodø Spektrum er Bodøs største innendørs idrettsanlegg. Hallen har et areal på 12 600 m²
og benyttes av om lag 250 000 i året. Bodøhallen i Spektrum er hjemmebanen til Bodø Håndballklubb, og ligger i den nyeste delen av Spektrum. Hallen tar opp mot 2 000 tilskuere.Aspmyra stadion er Bodøs hovedfotballbane og hjemmebanen til FK Bodø/Glimt. Fotballstadionet ble bygd i 1964 og ble ombygd i 2001 for å møte UEFAs krav for Europacupspill. Fotballbanen er av kunstgress, og hadde tidligere 400 meters løpebane. Stadionets kapasitet er 7 400. Det er Bodø kommune som eier idrettsanlegget som drives av Bodø/Glimt.Mørkvedlia Idrettspark ligger i Mørkvedlia i Mørkved bydel. Første del sto ferdig i 1991. Mørkvedhallen har to idrettshaller, der begge er tilegnet ballspill. Utendørs er det komplett friidrettsarena med 400 løpebane og utstyr for høyde, lengde, diskos og spyd. Rett sør for arenaen ligger en kunstgressbane for ellevefotball med tribuner under tak, og lenger bort en mindre grusbane. I et eget bygg ligger svømmehallen Mørkvedbadet og treningsstudioet Stamina HOT. Idrettsparken var ment til å dekke bydelene Hunstad, Mørkved og Støver, samt studenter ved Bodin vgs og Universitetet i Nordland.
== Kjente personer fra Bodø ==
Bodø har med sine vel 50 000 innbyggere en rekke kjente kulturpersonligheter. Visesangeren Halvdan Sivertsen blir gjerne sett på som den typiske bodøværing,og har lenge vært kultur-Bodøs ansikt. Den andre kjente visesangeren fra byen er Terje Nilsen. Yngre musikere har også markert seg, som brødreparet Magnus og Erik Eliassen, som utgjør duoen Sirkus Eliassen. Under Spellemannprisen 2012 fikk de prisen for årets hit, etter at «Æ vil bare dans» var 28 uker på VG-lista. Bodø er også kjent for jazz og har vært oppvekststed for brødene Tore og Roger Johansen.
TV-underholdning er også en bransje flere bodøværinger har markert seg i, blant annet den tidligere Melodi Grand Prix-generalen Per Sundnes. Maria Bodøgaard har også markert seg. Innen kunsten er det mange Bodøkunstnere som har brukt den lokale naturen som inspirasjon, som eksempelvis Oscar Bodøgaard.
== Vennskapsbyer og internasjonale forbindelser ==
Vennskapsbyordningen er et prosjekt for å knytte internasjonale bånd mellom byer med noenlunde lik befolkning, næringsliv og historie. Bodø har fire vennskapsbyer. Disse er Jönköping i Sverige, Svendborg i Danmark, Kuopio i Finland og Vyborg i Russland.Bodø kommune har hatt Vyborg i Russland som vennskapsby siden 1990. Dette er en del av Nordland fylkeskommunes samarbeidsavtale med Leningrad fylke fra 1987. Avtalen med Vyborg legger stor vekt på næringssamarbeid. Det er i alt syv kommuner i Nordland som har vennskapskommune i Leningrad fylke.Bodø deltok også i prosjektet Nordic-Russian Green Growth Arena (NARFU) 2011-2013 hvor deltakerne formidlet erfaringer knyttet til bærekraftig og miljøvennlig utvikling i nordområdene med et spesielt engasjement for å bedre klimaforurensningene i det nordvestlige Russland. Bodø har også, på grunn av Bodø hovedflystasjon, hatt kontakt med flystasjonen North Weald i Epping Forest, siden deler norsk luftforsvar var stasjonert her under andre verdenskrig.
Internasjonal uke i Bodø er ei uke med ulike tiltak for å formidle om internasjonale utfordringer. Ukas mål er blant annet å gi økt kunnskap og forståelse for FNs bærekraftsmål og øke intrnasjonal forståelse gjennom kulturell mangfold.
== Se også ==
Bodøsaken
== Merknader ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Yngvar Nielsen, Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker (1897)
Eirin Holberg og Alan Hutchinson, Lenge før byen, Bodøs historie bind 1. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ISBN 978-82-519-2321-7
Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966
Kjetil Skogrand, Norsk forsvarshistorie, bind 4,
Nordlandsmuseet, Byen Vårres
Turid Følling Eilertsen, Bodin kirke 750 år, ISBN 82-90412-82-7
Ulike byvandringer og hefter i regi av Nordlandsmuseet
== Litteratur ==
Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø kommune.
På tur i Bodø. Bodø og omegns turistforening. 1996. ISBN 8299071151.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bodø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bodø – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bodø i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Bodø - Statistisk sentralbyrå
(no) Velkommen til Bodø og Salten - visitbodo.no
(no) Bodø - Visit Norway
(no) Bodøregionen i vinden
(no) Visit Bodø - Saltstraumen
(no) Eventyrlige Kjerringøy - nordnorge.com
(en) Bodø hos Wikivoyage | Bodø Spektrum er kombinert badeland, fotballhall og idrettshallanlegg i Bodø kommune. | 4,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_kilefly | 2023-02-04 | Grått kilefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1788'] | Grått kilefly (Eugnorisma glareosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Grått kilefly (Eugnorisma glareosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 37 mm), lysgrått nattfly, forvingen av og til med rødskjær. Arten er lett å kjenne på de lysgrå forvingene med to svarte flekker. Forvingen er lysgrå med to svarte flekker: en på innersiden av ringmerket og en mellom ringmerket og nyremerket. Nyre- og ringmerkene har en smal, lys kant. Ytre mellomlinje er lys og jevnt krummet, området utenfor denne ofte litt rødlig. Bølgelinjen, langs vingens ytterkant, er smal og lys. Bakvingen er hvit.
== Levevis ==
Arten finnes i skogkanter, i hager, men også på åpne heier. Larvene lever på ulike busker, urter og gras. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Vest-Europa og Nord-Afrika. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og Vestlandet, nord til Sør-Trøndelag, men det er få funn fra Østlandet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eugnorisma glareosa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) grått kilefly i Global Biodiversity Information Facility
(en) grått kilefly hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Eugnorisma glareosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eugnorisma glareosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Grått kilefly (Eugnorisma glareosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 4,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_kilefly | 2023-02-04 | Brunt kilefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761'] | Brunt kilefly (Eugnorisma depuncta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Vestlandet og ved Oslofjorden i Norge.
| Brunt kilefly (Eugnorisma depuncta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Vestlandet og ved Oslofjorden i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 44 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen har et par med runde, svarte flekker ved roten g et par på innersiden av ringmerket. Nyre- og ringmerkene er lyskantet og området mellom dem noe formørket. Dessuten er det en mørk flekk ved framkanten like utenfor nyremerket. Ytre mellomlinje, som danner ytterkanten av vingens midtfelt, er lys, bred og jevnt krummet, området utenfor dette er gjerne noe mørkere enn resten av vingen, ensfarget bortsett fra at vingeårene ofte er mørke. Bakvingen er mørkgrå. Larven er brunlig med en lys sidestripe.
== Levevis ==
Brunt kilefly lever i løvskog. Larvene utvikler seg på ulike urter, blant andre syrer (Rumex spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa østover til Armenia og Kaukasus, dessuten er det usikre funn fra Marokko. I Norge er den funnet i Akershus og nedre Buskerud, og fra Rogaland til Sogn og Fjordane.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eugnorisma depuncta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) brunt kilefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brunt kilefly hos Artsdatabanken
(sv) brunt kilefly hos Dyntaxa
(en) brunt kilefly hos Fauna Europaea
(en) brunt kilefly hos NCBI
(en) Kategori:Eugnorisma depuncta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eugnorisma depuncta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eugnorisma depuncta – detaljert informasjon på Wikispecies | Brunt kilefly (Eugnorisma depuncta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Vestlandet og ved Oslofjorden i Norge. | 4,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Agust%C3%ADn | 2023-02-04 | San Agustín | ['Kategori:15°V', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Kanariøyene', 'Kategori:Gran Canaria', 'Kategori:Sider med kart'] | San Agustin er et turiststed på sørkysten av Gran Canaria. Det er sammen med San Fernando, Playa del Inglés og Bahía Feliz del av Maspalomas som ligger i storkommunen San Bartolomé de Tirajana. Stedet ligger øst i Maspalomas, vest for Bahía Feliz, og har vokst helt sammen med nabostedene.
Byggevirksomheten i San Agustin startet i oktober 1962 etter en internasjonal arkitektkonkurranse som den eldste delen av Maspalomas, og stedet er dermed det eldste turistmålet på den sørlige delen av Gran Canaria.Sammenliknet med Playa del Ingles er San Agustin roligere. Stedet har ingen handlegater, men et stort shoppingsenter og mange restauranter og fornøyelsessteder, det tidligere Casino Tamarindos har imidlertid blitt stengt. Fra San Agustin går en strandpromenade vestover forbi Playa del Inglés til sanddynene i Maspalomas. Samfunnet her har stor svensk tilknytning med mange svenske butikker, barer og restauranter. Her er også den svenske kirken og den svenske skolen.
| San Agustin er et turiststed på sørkysten av Gran Canaria. Det er sammen med San Fernando, Playa del Inglés og Bahía Feliz del av Maspalomas som ligger i storkommunen San Bartolomé de Tirajana. Stedet ligger øst i Maspalomas, vest for Bahía Feliz, og har vokst helt sammen med nabostedene.
Byggevirksomheten i San Agustin startet i oktober 1962 etter en internasjonal arkitektkonkurranse som den eldste delen av Maspalomas, og stedet er dermed det eldste turistmålet på den sørlige delen av Gran Canaria.Sammenliknet med Playa del Ingles er San Agustin roligere. Stedet har ingen handlegater, men et stort shoppingsenter og mange restauranter og fornøyelsessteder, det tidligere Casino Tamarindos har imidlertid blitt stengt. Fra San Agustin går en strandpromenade vestover forbi Playa del Inglés til sanddynene i Maspalomas. Samfunnet her har stor svensk tilknytning med mange svenske butikker, barer og restauranter. Her er også den svenske kirken og den svenske skolen.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) San Agustín, Gran Canaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell turistinfo Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
Skandinaviska klubben
Nyttig informasjon om Gran Canaria | San Agustin er et turiststed på sørkysten av Gran Canaria. Det er sammen med San Fernando, Playa del Inglés og Bahía Feliz del av Maspalomas som ligger i storkommunen San Bartolomé de Tirajana. | 4,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulhodefly | 2023-02-04 | Gulhodefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Gulhodefly (Eugraphe sigma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet ved Oslofjorden i Norge.
| Gulhodefly (Eugraphe sigma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet ved Oslofjorden i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 43 mm), brungrått nattfly. Forvingene er mørkt brungrå med litt lysere, svartkantede nyre- og ringmerker, men en svart strek mellom dem, også litt svart på innersiden av ringmerket. Ytre mellomlinje, som danner den ytre grensen for vingens midtfelt, er lys og jevnt buet, ellers er tegningene utydelige. Bakvingen er brungrå.
== Levevis ==
Larvene lever på ulike urter, blant andre tvetann (Lamium album). De voksne sommerfuglene flyr i juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele den palearktiske sone. I Norge er den bare funnet i Østfold, Buskerud og Vestfold. Den er listet som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter fra 2015.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) gulhodefly i Encyclopedia of Life
(en) gulhodefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulhodefly hos Artsdatabanken
(sv) gulhodefly hos Dyntaxa
(en) gulhodefly hos Fauna Europaea
(en) gulhodefly hos NCBI
(en) Kategori:Eugraphe sigma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eugraphe sigma – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 4,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darcy | 2023-02-04 | Darcy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Måleenheter'] | En darcy er en måleenhet for permeabilitet til gass og væsker i et porøst materiale, navngitt etter Henry Darcy. Symbolet for darcy er D.
Permeabilitet har samme dimensjon som areal, og i SI-systemet er enheten kvadratmeter m². Selv om darcy ikke er en SI-enhet, er måleenheten likevel mye brukt i hydrologi og petroleumsteknologi.
Darcy er basert på en blanding av flere enhetssystemer. Et porøst medium med en permeabilitet på 1 darcy som utsettes for en trykkgradient på 1 atm/cm vil transportere en væskestrøm på 1 cm³/s gjennom et areal på 1 cm² dersom væskeviskositeten er 1 cP.
Konvertert til SI-enheter er 1 darcy ekvivalent med 9.869233×10−13 m² eller 0.9869233 µm². For praktiske formål brukes ofte tilnærmingen 1 D = 1 (µm)².
Porøse bergarter i oljereservoar har typisk permeabilitetsverdier målt i millidarcy, forkortet mD.
| En darcy er en måleenhet for permeabilitet til gass og væsker i et porøst materiale, navngitt etter Henry Darcy. Symbolet for darcy er D.
Permeabilitet har samme dimensjon som areal, og i SI-systemet er enheten kvadratmeter m². Selv om darcy ikke er en SI-enhet, er måleenheten likevel mye brukt i hydrologi og petroleumsteknologi.
Darcy er basert på en blanding av flere enhetssystemer. Et porøst medium med en permeabilitet på 1 darcy som utsettes for en trykkgradient på 1 atm/cm vil transportere en væskestrøm på 1 cm³/s gjennom et areal på 1 cm² dersom væskeviskositeten er 1 cP.
Konvertert til SI-enheter er 1 darcy ekvivalent med 9.869233×10−13 m² eller 0.9869233 µm². For praktiske formål brukes ofte tilnærmingen 1 D = 1 (µm)².
Porøse bergarter i oljereservoar har typisk permeabilitetsverdier målt i millidarcy, forkortet mD.
== Referanser ==
Society of Petroleum Engineers (SPE) metrisk standard | En darcy er en måleenhet for permeabilitet til gass og væsker i et porøst materiale, navngitt etter Henry Darcy. Symbolet for darcy er D. | 4,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broket_fjellviddefly | 2023-02-04 | Broket fjellviddefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813'] | Broket fjellviddefly (Xestia quieta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Finnmark i Norge.
| Broket fjellviddefly (Xestia quieta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Finnmark i Norge.
== Utseende ==
Et lite til middelsstort (vingespenn 25 – 29 mm), nokså spinkelt, grått nattfly. Forvingen er lysgrå med svarte tegninger. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er nokså tykke og svarte. Nyre- og ringmerkene er små og lyse, forbundet med en svart, gjennomgående strek. Ved ytterkanten er det et par avlange, svarte flekker litt foran midten. Bakvingen er lysgrå med hvite områder i den indre delen.
== Levevis ==
Arten finnes på fjellet. Larvene lever på krekling (Empetrum sp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli.
== Utbredelse ==
Det er en ekstremt nordlig art som er utbredt langs nordkystene av Skandinavia og Russland. I Norge er den bare kjent fra Finnmark.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Utbredelsesdata: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) broket fjellviddefly i Encyclopedia of Life
(en) broket fjellviddefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) broket fjellviddefly hos Artsdatabanken
(sv) broket fjellviddefly hos Dyntaxa
(en) broket fjellviddefly hos Fauna Europaea
(en) broket fjellviddefly hos ITIS
(en) broket fjellviddefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia quieta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia quieta – detaljert informasjon på Wikispecies | Broket fjellviddefly (Xestia quieta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Finnmark i Norge. | 4,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_fjellviddefly | 2023-02-04 | Grått fjellviddefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Hans Rebel', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1923'] | Grått fjellviddefly (Xestia lyngei) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Troms i Norge.
| Grått fjellviddefly (Xestia lyngei) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Troms i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26 – 32 mm), nokså spinkelt, mørkgrått nattfly. Kroppen og vingene har oppstående hår og skjell og virker ganske rufsete. Forvingen er mørkgrå, ensfarget bortsett fra at midtfeltet gjerne er noe mørkere. Ringmerket er lite og lyst, andre tegninger er ikke synlige. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Den lever på tundra og tundralignende landskaper. Larvene utvikler seg på krekling (Empetrum spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli.
== Utbredelse ==
Det er en nordlig art som er utbredt i det nordligste Fennoskandia, på Novaja Semlja, i det nordøstlige Sibir, Alaska og Yukon. I Norge er den bare funnet én gang i Lyngen i Troms.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Utbredelsesdata: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) grått fjellviddefly i Encyclopedia of Life
(en) grått fjellviddefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) grått fjellviddefly hos Artsdatabanken
(sv) grått fjellviddefly hos Dyntaxa
(en) grått fjellviddefly hos Fauna Europaea
(en) grått fjellviddefly hos ITIS
(en) grått fjellviddefly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia lyngei – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia lyngei – detaljert informasjon på Wikispecies | Grått fjellviddefly (Xestia lyngei) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Troms i Norge. | 4,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesepiercing | 2023-02-04 | Nesepiercing | ['Kategori:Ansiktspiercing', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Nesepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom brusket eller huden i Nesen. Nesepiercing er den nest mest vanlige piercingen, etter ørepiercingen.
De tre mest populære nesepiercingene er Nostril-piercing spesielt populært i India, septum-piercing spesielt populært blant urfolk i USA og Bridgepiercing.
| Nesepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom brusket eller huden i Nesen. Nesepiercing er den nest mest vanlige piercingen, etter ørepiercingen.
De tre mest populære nesepiercingene er Nostril-piercing spesielt populært i India, septum-piercing spesielt populært blant urfolk i USA og Bridgepiercing.
== Systematikk ==
Alternative piercingstiler av septum- og nostril-piercingen er Nasallang. | Nesepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom brusket eller huden i Nesen. Nesepiercing er den nest mest vanlige piercingen, etter ørepiercingen. | 4,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_taigafly | 2023-02-04 | Grått taigafly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Hans Rebel', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1923'] | Grått taigafly (Xestia speciosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge.
| Grått taigafly (Xestia speciosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 48 mm), gråspraglete nattfly. Kroppen og forvingene er lysgrå. Forvingen har markerte tegninger: to brede, bølgete, svarte og hvite tverrbånd (mellomlinjer) avgrenser vingens midtfelt. Fremst i dette feltet sitter lyse, delvis svartkantede nyre- og ringmerker med mørk kjerne. Bak ringmerket er det et ovalt tappmerke som er svart i alle fall langs kanten. I vingens ytre del er det en svart flekk på framkanten nær vigespissen, et par avlange, svarte flekker ca. 1/3 fra framkanten og et par mindre, svarte flekker ved bakhjørnet. Bakvingen er lysgrå, lysere ved roten, med en diffus, grå diskflekk litt foran midten.
== Levevis ==
Arten finnes hos oss helst på fjellet. Larvene utvikler seg på busker som blåbær, blokkebær, gullris og dvergbjørk. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i store deler av Europa og det nordlige Asia, og i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, vanligst i indre strøk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Lepidoptera.no (artsomtale)
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Utbredelsesdata
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig taigafly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig taigafly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig taigafly hos Artsdatabanken
(en) vanlig taigafly hos Fauna Europaea
(en) vanlig taigafly hos ITIS
(en) vanlig taigafly hos NCBI
(en) Kategori:Xestia speciosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xestia speciosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Grått taigafly (Xestia speciosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge. | 4,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.