url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Karihaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Karihaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Karihaugveien (89, 22–102) er en vei på Furuset og Karihaugen (i bydelene Stovner og Alna) i Oslo. Den går fra Jerikoveien til kommunegrensen til Lørenskog, der den skifter navn til Solheimveien (fylkesvei 352). Veien går i hovedsak parallelt med E6, men krysser over og under denne et par ganger.
Navnet ble vedtatt i 1979. Tidligere var veien regnet som en del av Strømsveien.
| Karihaugveien (89, 22–102) er en vei på Furuset og Karihaugen (i bydelene Stovner og Alna) i Oslo. Den går fra Jerikoveien til kommunegrensen til Lørenskog, der den skifter navn til Solheimveien (fylkesvei 352). Veien går i hovedsak parallelt med E6, men krysser over og under denne et par ganger.
Navnet ble vedtatt i 1979. Tidligere var veien regnet som en del av Strømsveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Karihaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Karihaugveien (89, 22–102) er en vei på Furuset og KarihaugenSe Stovnerporten om Karihaugens historie. (i bydelene Stovner og Alna) i Oslo. | 199,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Sanderud | 2023-02-04 | Tore Sanderud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Rådmenn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tore Sanderud (1919–2007) var en norsk embetsmann, som blant annet var rådmann i Hamar før han fikk stillingen som direktør for Norsk Tipping i 1977.
Han ble cand.jur. i 1943 og jobbet deretter i Finansdepartementet før han i 1953 ble kontorsjef i Hamar kommune. Han ble rådmann i 1963, hvor han tok over etter Sigurd Pedersen.
| Tore Sanderud (1919–2007) var en norsk embetsmann, som blant annet var rådmann i Hamar før han fikk stillingen som direktør for Norsk Tipping i 1977.
Han ble cand.jur. i 1943 og jobbet deretter i Finansdepartementet før han i 1953 ble kontorsjef i Hamar kommune. Han ble rådmann i 1963, hvor han tok over etter Sigurd Pedersen.
== Referanser == | Tore Sanderud (1919–2007) var en norsk embetsmann, som blant annet var rådmann i Hamar før han fikk stillingen som direktør for Norsk Tipping i 1977. | 199,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Greger_Lillevik | 2023-02-04 | Ole Greger Lillevik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ole Greger Lillevik (født 1966) er forfatter og dosent ved Norges arktiske universitet UiT Narvik. Han har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, og har arbeidet med forskning og undervisning siden 2001. I 2009 ble han tilsatt ved Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (RVTS Nord).
Hans forskning har i stor grad vært rettet mot miljøterapeutisk arbeid og trusler og vold i klientarbeid. Han har vært medforfatter av flere artikler og bøker innen sitt fagområde.
I 2014 fikk han formidlingsprisen som deles ut av Norges arktiske universitet UiT Narvik (daværende Høgskolen i Narvik). Han delte prisen med førstelektor Wivi-Ann Tingvoll ved Avdeling for helse og samfunn.
| Ole Greger Lillevik (født 1966) er forfatter og dosent ved Norges arktiske universitet UiT Narvik. Han har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, og har arbeidet med forskning og undervisning siden 2001. I 2009 ble han tilsatt ved Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (RVTS Nord).
Hans forskning har i stor grad vært rettet mot miljøterapeutisk arbeid og trusler og vold i klientarbeid. Han har vært medforfatter av flere artikler og bøker innen sitt fagområde.
I 2014 fikk han formidlingsprisen som deles ut av Norges arktiske universitet UiT Narvik (daværende Høgskolen i Narvik). Han delte prisen med førstelektor Wivi-Ann Tingvoll ved Avdeling for helse og samfunn.
== Bibliografi ==
Bøker av Ole Greger Lillevik sammen med Lisa ØienMiljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon (norsk). Gyldendal akademisk. 2014. ISBN 978-82-05-46393-6.
Tiltak mot vold i helsetjenesten: en håndbok om forebygging, håndtering og oppfølging. MEDLEX Norsk helseinformasjon. 2013. ISBN 978-82-7841-782-9.
Tiltak mot vold og aggresjon i skolen: en håndbok om forebygging, håndtering og oppfølging. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. 2012. ISBN 978-82-7841-781-2. Andre bøker
Vold mot barn. Kate Mevik, Ole Greger Lillevik, Oddbjørg Edvartsen (red). Gyldendal akademisk. 2016. ISBN 978-82-05-49320-9
Vold i nære relasjoner. Ole Greger Lillevik, Jens Severin Salamonsen, Inge Nordhaug (red.). Gyldendal. 2019. ISBN 978-82-05-51242-9
Miljøterapi i barnevernsinstitusjoner. Ole Greger Lillevik, Berit Landmark, Øystein Stokvold. (red). Fagbokforlaget. ISBN 978-82-45-0228-34
Vitenskapelige artikler av Ole Greger Lillevik sammen med Lisa Øien«Prevention of aggressive behaviour and violence in childcare institutions». Social Work and Social Sciences Review. 17 (1). 2014. .
«Miljøterapeutisk praksis i forebygging av vold». Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 9 (3). 2012.
«Kvaliteter hos hjelperen som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter». Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 6 (2). 2010.
«Språklige og verdimessige utfordringer ved innføring av klassifikasjonssystemet NANDA». Nordisk tidsskrift for helseforskning. 5 (2). 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ole Greger Lillevik i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Ole Greger Lillevik i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Ole Greger Lillevik (født 1966) er forfatter og dosent ved Norges arktiske universitet UiT Narvik. Han har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, og har arbeidet med forskning og undervisning siden 2001. | 199,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kantarellen_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Kantarellen terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Kantarellen terrasse (1–47 fortløpende) er en vei og et boligfelt på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei (eller et nett av gangveier) på sørsiden av Mortensrudveien, som nesten omringer området.
Navnet ble vedtatt i 1990, og bebyggelsen i dette boligfeltet – tolv lavblokker der det også finnes barnehage (ark. Alex Christiansen) – ble oppført i 1991.
| Kantarellen terrasse (1–47 fortløpende) er en vei og et boligfelt på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei (eller et nett av gangveier) på sørsiden av Mortensrudveien, som nesten omringer området.
Navnet ble vedtatt i 1990, og bebyggelsen i dette boligfeltet – tolv lavblokker der det også finnes barnehage (ark. Alex Christiansen) – ble oppført i 1991.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Kantarellen borettslag | Kantarellen terrasse (1–47 fortløpende) er en vei og et boligfelt på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei (eller et nett av gangveier) på sørsiden av Mortensrudveien, som nesten omringer området. | 199,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Oppegaards_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kaptein Oppegaards vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter'] | Kaptein Oppegaards vei (1A–47, 2A–46) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Postdamveien til Bakkerudveien.
Veien fikk navn i 1926 etter skipsfører Christian Oppegaard, som eide Munkerud gård fra 1852 til sin død ca. 1880.
| Kaptein Oppegaards vei (1A–47, 2A–46) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Postdamveien til Bakkerudveien.
Veien fikk navn i 1926 etter skipsfører Christian Oppegaard, som eide Munkerud gård fra 1852 til sin død ca. 1880.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kaptein Oppegaards vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kaptein Oppegaards vei (1A–47, 2A–46) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Postdamveien til Bakkerudveien. | 199,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karistuveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Karistuveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Karistuveien (1A–3B, 2) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lindbäckveien til Nordseter terrasse.
Veien fikk navn i 1952 etter Karistua, sommerhuset til handelsreisende Anders Osnes fra 1920-årene.
| Karistuveien (1A–3B, 2) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lindbäckveien til Nordseter terrasse.
Veien fikk navn i 1952 etter Karistua, sommerhuset til handelsreisende Anders Osnes fra 1920-årene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Karistuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Karistuveien (1A–3B, 2) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lindbäckveien til Nordseter terrasse. | 199,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Andersens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Karl Andersens vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Karl Andersens vei (1A–175, 2–98) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Vardeheimveien.
Veien fikk navn i 1968 etter landhandler Karl Andersen (1888–1965), som hadde kallenavnet «kongen av Høybråten».
Veien har rekkehusbebyggelse (ark. Helge Thams og Per Gaare) oppført 1969–70 i OBOS-borettslaget Øvre Høybråten.
| Karl Andersens vei (1A–175, 2–98) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Vardeheimveien.
Veien fikk navn i 1968 etter landhandler Karl Andersen (1888–1965), som hadde kallenavnet «kongen av Høybråten».
Veien har rekkehusbebyggelse (ark. Helge Thams og Per Gaare) oppført 1969–70 i OBOS-borettslaget Øvre Høybråten.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Karl Andersens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Karl Andersens vei (1A–175, 2–98) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Vardeheimveien. | 199,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Flods_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Karl Flods vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Karl Flods vei (1A–41, 2B–28) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Kalbakkveien til Flaengrenda.
Den har tidligere gått under navnene Ammerudveien og Ammerudbakken og fikk sitt nåværende navn i 1965 etter Karl Agathon Flod (1891–1964), som var herredsgartner i Aker og bygarter i Oslo.
Veien har tomannsboliger oppført 1948–49 for Ammerud borettslag, i dag i Møllerstua borettslag.
| Karl Flods vei (1A–41, 2B–28) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Kalbakkveien til Flaengrenda.
Den har tidligere gått under navnene Ammerudveien og Ammerudbakken og fikk sitt nåværende navn i 1965 etter Karl Agathon Flod (1891–1964), som var herredsgartner i Aker og bygarter i Oslo.
Veien har tomannsboliger oppført 1948–49 for Ammerud borettslag, i dag i Møllerstua borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Karl Flods vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292-293. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
[«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Karl Flods vei (1A–41, 2B–28) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Kalbakkveien til Flaengrenda. | 199,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Lillebakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Lillebakken (1–5, 2A–6G) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Florabakken. Navnet ble vedtatt i 1917.
| Lillebakken (1–5, 2A–6G) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Florabakken. Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lillebakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 332. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lillebakken (1–5, 2A–6G) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Florabakken. | 199,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Abrahamsen | 2023-02-04 | Arne Abrahamsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P7717 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 2. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | Arne Oskar Abrahamsen (født 20. juli 1924 i Ålesund, død 2. juni 1945 i Meiningen) var en norsk postaspirant og motstandsmann.
Under andre verdenskrig var han bosatt på Laksevåg i Bergen, og ble liksom sin far Magne Abrahamsen og broren, Martin Teodor Abrahamsen, involvert i motstandsarbeidet. Han hadde flere oppdrag for den såkalte Stein-organisasjonen. Høsten 1941 hadde han planlagt en englandsfart, men lykkes ikke.Han ble arrestert 21. januar 1942 og fengslet i Bergen. 26. februar ble han overført til Møllergata 19 i Oslo og 10. mars til Botsfengslet. På vårparten året etter ble han sendt videre til Tyskland.
I Sondergericht Kiel ble han i oktober 1943 dømt til ti års fengsel. Broren fikk fem år. Faren ble dømt til døden og skutt.Selv havnet Arne Abrahamsen i tyske fangeleire, til slutt i Bautzen. Der var han blant fangene som ble befridd av amerikanske styrker 2. april 1945. For ham kom befrielsen likevel for sent. Han døde av gallopperende tuberkulose på sykehus i Meiningen to måneder etter befrielsen.
Han er gravlagt på Solheim gravplass i Bergen. Han har fått en av byens gater oppkalt eller seg, Arne Abrahamsens vei nedenfor Melkeplassen.
| Arne Oskar Abrahamsen (født 20. juli 1924 i Ålesund, død 2. juni 1945 i Meiningen) var en norsk postaspirant og motstandsmann.
Under andre verdenskrig var han bosatt på Laksevåg i Bergen, og ble liksom sin far Magne Abrahamsen og broren, Martin Teodor Abrahamsen, involvert i motstandsarbeidet. Han hadde flere oppdrag for den såkalte Stein-organisasjonen. Høsten 1941 hadde han planlagt en englandsfart, men lykkes ikke.Han ble arrestert 21. januar 1942 og fengslet i Bergen. 26. februar ble han overført til Møllergata 19 i Oslo og 10. mars til Botsfengslet. På vårparten året etter ble han sendt videre til Tyskland.
I Sondergericht Kiel ble han i oktober 1943 dømt til ti års fengsel. Broren fikk fem år. Faren ble dømt til døden og skutt.Selv havnet Arne Abrahamsen i tyske fangeleire, til slutt i Bautzen. Der var han blant fangene som ble befridd av amerikanske styrker 2. april 1945. For ham kom befrielsen likevel for sent. Han døde av gallopperende tuberkulose på sykehus i Meiningen to måneder etter befrielsen.
Han er gravlagt på Solheim gravplass i Bergen. Han har fått en av byens gater oppkalt eller seg, Arne Abrahamsens vei nedenfor Melkeplassen.
== Referanser == | Arne Oskar Abrahamsen (født 20. juli 1924 i Ålesund, død 2. | 199,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyseskrenten_(Oslo) | 2023-02-04 | Lyseskrenten (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Lyseskrenten (1–27, 2–58B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lysehagan. Navnet ble vedtatt i 1954.
| Lyseskrenten (1–27, 2–58B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lysehagan. Navnet ble vedtatt i 1954.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lyseskrenten». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lyseskrenten (1–27, 2–58B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lysehagan. | 199,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyseveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lyseveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Lyseveien (3–5C; ingen partallsadresser) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Vækerøveien. Navnet ble vedtatt i 1935.
| Lyseveien (3–5C; ingen partallsadresser) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Vækerøveien. Navnet ble vedtatt i 1935.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lyseveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lyseveien (3–5C; ingen partallsadresser) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Vækerøveien. | 199,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lysehagan_(Oslo) | 2023-02-04 | Lysehagan (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Lysehagan (1A–75, 2–50) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Vækerøveien til Bærumsveien.
Veien fikk navn i 1951 etter Emil Lyse, fra gården Lyse i Sørkedalen. Han har også gitt navn til Lysejordet, et område han i sin tid forpaktet.
I veien er flere OBOS-blokker. Nr. 50 (ark. Arkitektene AS) ble oppført i 1989 og er beregnet på personer over 50 år. I nr. 63–75 er tre blokker (ark. Sverre Narve Ludvigsen) fullført i 1961–62 og tilsluttet Lysehagan borettslag.
| Lysehagan (1A–75, 2–50) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Vækerøveien til Bærumsveien.
Veien fikk navn i 1951 etter Emil Lyse, fra gården Lyse i Sørkedalen. Han har også gitt navn til Lysejordet, et område han i sin tid forpaktet.
I veien er flere OBOS-blokker. Nr. 50 (ark. Arkitektene AS) ble oppført i 1989 og er beregnet på personer over 50 år. I nr. 63–75 er tre blokker (ark. Sverre Narve Ludvigsen) fullført i 1961–62 og tilsluttet Lysehagan borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lysehagan». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Lysehagan | 199,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norangsdalen | 2023-02-04 | Norangsdalen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Daler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Strandas geografi', 'Kategori:Ørstas geografi'] | Norangsdalen er en dal i Ørsta og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Dalen er svært trang, med bare et par hundre meter mellom dalsidene på det smaleste. Gjennom dalen renner Norangselva, som munner ut innerst i Norangsfjorden. I dalbunnen ligger en rekke små vatn. Blant dem er Lygnstøylvatnet, som ble dannet i 1908 da et stort steinras demmet opp elva og la ei seter under vann.
Nederst i dalen ligger bygda Øye. Fylkesvei 655 går gjennom dalen.
| Norangsdalen er en dal i Ørsta og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Dalen er svært trang, med bare et par hundre meter mellom dalsidene på det smaleste. Gjennom dalen renner Norangselva, som munner ut innerst i Norangsfjorden. I dalbunnen ligger en rekke små vatn. Blant dem er Lygnstøylvatnet, som ble dannet i 1908 da et stort steinras demmet opp elva og la ei seter under vann.
Nederst i dalen ligger bygda Øye. Fylkesvei 655 går gjennom dalen.
== Galleri ==
== Referanser == | Norangsdalen er en dal i Ørsta og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Dalen er svært trang, med bare et par hundre meter mellom dalsidene på det smaleste. | 199,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morgengryets_port | 2023-02-04 | Morgengryets port | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1522', 'Kategori:Byggverk i Vilnius', 'Kategori:Byporter', 'Kategori:Gamlebyen i Vilnius', 'Kategori:Jomfru Maria i kunsten', 'Kategori:Religion i Vilnius', 'Kategori:Renessansens arkitektur'] | Morgengryets port (litauisk: Aušros Vartai, polsk: Ostra Brama, hviterussisk: Вострая Брама) er en byport i Vilnius, hovedstaden i Litauen, og er et av de viktiigste religiøse, historiske og kulturelle anleggene i byen.
Den ble bygget mellom 1503 og 1522 som en del av Vilnius bymur, hovedstaden i Storfyrstedømmet Litauen. Porten er også kjent som Medininkai-porten, da den førte til landsbyen Medininkai sør for Vilnius samt Astra broma, avledet av det litauiske ordet astra, som betyr skarp. Dette er den eneste av de opprinnelige ni byportene som fortsatt eksisterer, de andre ble revet av myndighetene på slutten av 1700-tallet.
På 1500-tallet var det vanlig å oppbevare religiøse relikvier i byens porter for at beskytte byen mod angrep og velsigne de reisende. Kapellet i Morgengryets Port inneholder et ikon av den hellige jomfru Maria. Det hevdes at ikonet har mirakuløse virkninger. Gjennom århundrene har bildet vært et av Vilnius' symboler og mål for tilbedelse fra både katolske og ortodokse innbyggere. Tusenvis av Votivgaver pryder veggene og mange pilegrimer fra nabolandene kommer for at be foran ikonet. Det feires messer som holdes på både litauisk og polsk.
Etter andre verdenskrig ble dyrkelsen av Maria-ikonet Vår Frue av Morgengryets Port utbredt i litauiske og polske samfunn verden over og fortsetter i mange kirker innviet til jomfru Maria i Europa og Amerika. Den største kirke som er viet til Vår Frue av Morgengryets Port er Mariakirken i Gdańsk, Polen.
Ikonet er også viktig i utviklingen av dyrkingen av den guddommelige barmhjertigheten. Dette er stedet der bildeframstilling av den guddommelige barmhjertigheten for første gang ble feiret med barmhjertighetens fest .Den 4. september 1993 bad pave Johannes Paul II i kapellet ved Morgengryets Port. Kirkefestivalen for den hellige jomfru Maria, barmhjertighetens mor, avholdes i den tredje uke av november og har stor betydning for Vilnius erkebispedømme.
| Morgengryets port (litauisk: Aušros Vartai, polsk: Ostra Brama, hviterussisk: Вострая Брама) er en byport i Vilnius, hovedstaden i Litauen, og er et av de viktiigste religiøse, historiske og kulturelle anleggene i byen.
Den ble bygget mellom 1503 og 1522 som en del av Vilnius bymur, hovedstaden i Storfyrstedømmet Litauen. Porten er også kjent som Medininkai-porten, da den førte til landsbyen Medininkai sør for Vilnius samt Astra broma, avledet av det litauiske ordet astra, som betyr skarp. Dette er den eneste av de opprinnelige ni byportene som fortsatt eksisterer, de andre ble revet av myndighetene på slutten av 1700-tallet.
På 1500-tallet var det vanlig å oppbevare religiøse relikvier i byens porter for at beskytte byen mod angrep og velsigne de reisende. Kapellet i Morgengryets Port inneholder et ikon av den hellige jomfru Maria. Det hevdes at ikonet har mirakuløse virkninger. Gjennom århundrene har bildet vært et av Vilnius' symboler og mål for tilbedelse fra både katolske og ortodokse innbyggere. Tusenvis av Votivgaver pryder veggene og mange pilegrimer fra nabolandene kommer for at be foran ikonet. Det feires messer som holdes på både litauisk og polsk.
Etter andre verdenskrig ble dyrkelsen av Maria-ikonet Vår Frue av Morgengryets Port utbredt i litauiske og polske samfunn verden over og fortsetter i mange kirker innviet til jomfru Maria i Europa og Amerika. Den største kirke som er viet til Vår Frue av Morgengryets Port er Mariakirken i Gdańsk, Polen.
Ikonet er også viktig i utviklingen av dyrkingen av den guddommelige barmhjertigheten. Dette er stedet der bildeframstilling av den guddommelige barmhjertigheten for første gang ble feiret med barmhjertighetens fest .Den 4. september 1993 bad pave Johannes Paul II i kapellet ved Morgengryets Port. Kirkefestivalen for den hellige jomfru Maria, barmhjertighetens mor, avholdes i den tredje uke av november og har stor betydning for Vilnius erkebispedømme.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gate of Dawn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aušros Vartai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Om porten på pilegrimsnettsted | Morgengryets port (litauisk: Aušros Vartai, polsk: Ostra Brama, hviterussisk: Вострая Брама) er en byport i Vilnius, hovedstaden i Litauen, og er et av de viktiigste religiøse, historiske og kulturelle anleggene i byen. | 199,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%91angapir%C3%A9 | 2023-02-04 | Ñangapiré | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Ñangapiré er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Ñangapiré er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Ñangapiré har 5 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ñangapiré (INE) (spansk) | | befolkning = 5 | 199,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kompleksdanninger | 2023-02-04 | Kompleksdanninger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemi'] | En kompleksdanning skjer når et metallion omgir seg med nøytrale molekyler eller negative anioner. Det dannes et kompleks, som kan være veldig stabilt. Metallionet i midten kalles sentralionet, mens molekylene eller ionene rundt blir kalt ligander. Særlig er komplekser med ioner av innskuddsmetallene midt i det periodiske system viktige. Kompleksene har ofte sterke farger, som er karakteristiske for et bestemt metallion.
Chelater er en type kompleksioner.For eksempel: Fe3+(aq) + SCN-(aq) ↔ FeSCN2+(aq) (Dannes en blodrød farge)
| En kompleksdanning skjer når et metallion omgir seg med nøytrale molekyler eller negative anioner. Det dannes et kompleks, som kan være veldig stabilt. Metallionet i midten kalles sentralionet, mens molekylene eller ionene rundt blir kalt ligander. Særlig er komplekser med ioner av innskuddsmetallene midt i det periodiske system viktige. Kompleksene har ofte sterke farger, som er karakteristiske for et bestemt metallion.
Chelater er en type kompleksioner.For eksempel: Fe3+(aq) + SCN-(aq) ↔ FeSCN2+(aq) (Dannes en blodrød farge)
== Referanser == | En kompleksdanning skjer når et metallion omgir seg med nøytrale molekyler eller negative anioner. Det dannes et kompleks, som kan være veldig stabilt. | 199,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maryon_Eilertsen | 2023-02-04 | Maryon Eilertsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen'] | Maryon Winther Eilertsen (født 9. januar 1950 i Svolvær, død 24. januar 2015 i Tromsø) var en norsk skuespiller. Hun hadde skuespillerutdannelse fra Statens teaterskole (1970–1974), og arbeidet siden 1977 hovedsakelig hos Hålogaland Teater i Tromsø, med unntak av to år som frilansskuespiller i Oslo (1984–1986) og to år som teatersjef ved Haugesund Teater (1993–1995). Hun hadde stor suksess med forestillingen Mamma Heks, som ble satt opp over 200 ganger tidlig på 1980-tallet, og ble satt opp igjen i 2014 som feiring av hennes 40-årsjubileum som skuespiller. I tillegg til sine teaterroller hadde Eilertsen også flere film- og TV-roller, blant annet i Himmelblå i 2008 og Permafrost i 2014.
Eilertsen døde 24. januar 2015 av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon. 5. mars 2015 vant hun posthumt Kanonprisen for beste birolle for sin rolle i Permafrost.
| Maryon Winther Eilertsen (født 9. januar 1950 i Svolvær, død 24. januar 2015 i Tromsø) var en norsk skuespiller. Hun hadde skuespillerutdannelse fra Statens teaterskole (1970–1974), og arbeidet siden 1977 hovedsakelig hos Hålogaland Teater i Tromsø, med unntak av to år som frilansskuespiller i Oslo (1984–1986) og to år som teatersjef ved Haugesund Teater (1993–1995). Hun hadde stor suksess med forestillingen Mamma Heks, som ble satt opp over 200 ganger tidlig på 1980-tallet, og ble satt opp igjen i 2014 som feiring av hennes 40-årsjubileum som skuespiller. I tillegg til sine teaterroller hadde Eilertsen også flere film- og TV-roller, blant annet i Himmelblå i 2008 og Permafrost i 2014.
Eilertsen døde 24. januar 2015 av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon. 5. mars 2015 vant hun posthumt Kanonprisen for beste birolle for sin rolle i Permafrost.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maryon Eilertsen på Internet Movie Database
(no) Maryon Eilertsen hos Sceneweb | Maryon Winther Eilertsen (født 9. januar 1950 i Svolvær, død 24. | 199,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentralionet | 2023-02-04 | Sentralionet | ['Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-11'] | Sentralionet er metallionet som plasserer seg i midten av det nye molekylet som blir dannet under kompleksdanninger.
Et eksempel på dette er når et kobberion løst i vann går sammen med fire ammoniakk-molekyler løst i vann, og danner et molekyl hvor kobber ligger i midten omgitt av ammoniakken. Denne løsningen har en karakteristisk blåfarge. | Sentralionet er metallionet som plasserer seg i midten av det nye molekylet som blir dannet under kompleksdanninger.
Et eksempel på dette er når et kobberion løst i vann går sammen med fire ammoniakk-molekyler løst i vann, og danner et molekyl hvor kobber ligger i midten omgitt av ammoniakken. Denne løsningen har en karakteristisk blåfarge. | Sentralionet er metallionet som plasserer seg i midten av det nye molekylet som blir dannet under kompleksdanninger. | 199,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toledo_(Cerro_Largo) | 2023-02-04 | Toledo (Cerro Largo) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Toledo er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Toledo er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Toledo har 132 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Toledo (INE) (spansk) | | kommune = Fraile Muerto | 199,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norangselva | 2023-02-04 | Norangselva | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Møre og Romsdal', 'Kategori:Elver i Stranda', 'Kategori:Ørstas geografi'] | Norangselva er ei elv i Ørsta og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Den renner nordover gjennom Norangsdalen til munningen i Norangsfjorden. Elva er 16,9 kilometer lang og har et nedbørfelt på 55,44 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,60 m³/s.
Elva har utspring på sørsida av Kalveskrednipa (1 488 moh.) og renner først østover ned til Fivelstadhaugen. Her danner en stor morenerygg vannskillet mot Nibbedalen og elva snur mot nord ned Norangsdalen. Flere små vatn ligger på rekke og rad nedover den trange og rasutsatte dalen, fra Geilskredvatnet i sør til Lygnstøylvatnet i nord, og mellom vatnene går elva i stryk. Nedenfor Lygnstøylvatnet er dalbunnen i stor grad oppdyrket, og elveløpet er forbygd over store deler av det nedre løpet. Elva munner ut innerst i Norangsfjorden ved bygda Øye.
Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.
| Norangselva er ei elv i Ørsta og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Den renner nordover gjennom Norangsdalen til munningen i Norangsfjorden. Elva er 16,9 kilometer lang og har et nedbørfelt på 55,44 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,60 m³/s.
Elva har utspring på sørsida av Kalveskrednipa (1 488 moh.) og renner først østover ned til Fivelstadhaugen. Her danner en stor morenerygg vannskillet mot Nibbedalen og elva snur mot nord ned Norangsdalen. Flere små vatn ligger på rekke og rad nedover den trange og rasutsatte dalen, fra Geilskredvatnet i sør til Lygnstøylvatnet i nord, og mellom vatnene går elva i stryk. Nedenfor Lygnstøylvatnet er dalbunnen i stor grad oppdyrket, og elveløpet er forbygd over store deler av det nedre løpet. Elva munner ut innerst i Norangsfjorden ved bygda Øye.
Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.
== Referanser == | | munning = Norangsfjorden ved Øye | 199,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tres_Islas_(Uruguay) | 2023-02-04 | Tres Islas (Uruguay) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Tres Islas (spansk for «tre øyene») er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Tres Islas (spansk for «tre øyene») er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Tres Islas har 195 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Tres Islas (INE) (spansk) | | befolkning = 195 | 199,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soto_Goro | 2023-02-04 | Soto Goro | ['Kategori:31°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Soto Goro er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Soto Goro er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Soto Goro har 195 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Soto Goro (INE) (spansk) | | befolkning = 9 | 199,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ram%C3%B3n_Trigo_(Uruguay) | 2023-02-04 | Ramón Trigo (Uruguay) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Ramón Trigo er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Ramón Trigo er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Geografi ==
Byen ligger 155 km fra Tacuarembó og 45 km fra Melo.
== Befolkning ==
Ramón Trigo har 150 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Ramón Trigo (INE) (spansk) | | befolkning = 150 | 199,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quebracho_(Cerro_Largo) | 2023-02-04 | Quebracho (Cerro Largo) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Quebracho er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Quebracho er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Quebracho har 70 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Quebracho (INE) (spansk) | | befolkning = 70 | 199,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pl%C3%A1cido_Rosas_(Uruguay) | 2023-02-04 | Plácido Rosas (Uruguay) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Plácido Rosas eller Paso del Dragón er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Plácido Rosas eller Paso del Dragón er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Plácido Rosas har 415 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 18 forbinder Plácido Rosas med Mendizábal, Estación Rincón og Vergara i Treinta y Tres-departementet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Plácido Rosas (INE) (spansk) | | befolkning = 415 | 199,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gymnosporia_cassinoides | 2023-02-04 | Gymnosporia cassinoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kanariøyenes endemiske flora', 'Kategori:Spolebuskfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gymnosporia cassinoides er en plante i spolebuskfamilien. Arten er mer kjent som Maytenus canariensis.
Den er en eviggrønn, sterkt forgrenet busk eller lite tre og blir opptil åtte meter høy. Bladene er ovale og opptil sju centimeter lange. Blomstene er femtallige, små, hvite og sitter i en klase. Fruktkapslene er tredelte; de er først grønne, men blir til slutt lysebrune.
Gymnosporia cassinoides er endemisk for Kanariøyene og finnes på alle hovedøyene, unntatt Lanzarote, men den er svært sjelden på Fuerteventura. Arten vokser i en høyde på 100–1000 moh og er vanligst i intervallet 150–500 moh. Lokalbefolkningen kaller planten peralillo.
| Gymnosporia cassinoides er en plante i spolebuskfamilien. Arten er mer kjent som Maytenus canariensis.
Den er en eviggrønn, sterkt forgrenet busk eller lite tre og blir opptil åtte meter høy. Bladene er ovale og opptil sju centimeter lange. Blomstene er femtallige, små, hvite og sitter i en klase. Fruktkapslene er tredelte; de er først grønne, men blir til slutt lysebrune.
Gymnosporia cassinoides er endemisk for Kanariøyene og finnes på alle hovedøyene, unntatt Lanzarote, men den er svært sjelden på Fuerteventura. Arten vokser i en høyde på 100–1000 moh og er vanligst i intervallet 150–500 moh. Lokalbefolkningen kaller planten peralillo.
== Galleri ==
== Kilder ==
D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 160. ISBN 0-85950-010-1. }
«Gymnosporia cassinoides». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 15. august 2020.
P. Sunding (1971). «A new name to the Canarian peralillo tree». Cuadernos de botánica canaria. 13: 8–10. ISSN 0011-2372.
== Eksterne lenker ==
(en) Gymnosporia cassinoides i Encyclopedia of Life
(en) Gymnosporia cassinoides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gymnosporia cassinoides hos NCBI
(en) Gymnosporia cassinoides hos The International Plant Names Index
(en) Gymnosporia cassinoides hos Tropicos
(en) Kategori:Maytenus canariensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gymnosporia cassinoides – detaljert informasjon på Wikispecies | Gymnosporia cassinoides er en plante i spolebuskfamilien. Arten er mer kjent som Maytenus canariensis. | 199,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Getulio_Vargas_(Uruguay) | 2023-02-04 | Getulio Vargas (Uruguay) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Getulio Vargas er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Getulio Vargas er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Getulio Vargas har 28 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Getulio Vargas (INE) (spansk) | | kommune = Río Branco | 199,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klinge-dommen | 2023-02-04 | Klinge-dommen | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig', 'Kategori:Dommer av Norges Høyesterett', 'Kategori:Dødsstraff'] | Klinge-dommen, inntatt i Rt. 1946 s. 198, er en plenumsdom avsagt av Høyesterett den 27. februar 1946. Den tyske gestapisten Karl-Hans Herman Klinge var av Eidsivating lagmannsrett dømt til døden for flere tilfeller av grov tortur, i ett tilfelle med døden til følge. Klinge ble dømt etter straffelovens bestemmelser om legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse, som i utgangspunktet ikke åpnet for bruk av dødsstraff. Imidlertid hadde den norske eksil-regjeringen ved provisorisk anordning 4. mai 1945 tillatt dødsstraff i slike tilfeller. Klinge anket lagmannsrettens dom og anførte for Høyesterett at det ville være i strid med Grunnloven å anvende den provisoriske anordningen, da det ville innebære å gi den tilbakevirkende kraft. Høyesterett avgjorde med ni mot fire stemmer at anordningen ikke stred mot Grunnloven, og forkastet anken. Derved stadfestet Høyesterett dødsdommen, og Klinge ble henrettet på Akershus festning den 28. mars 1946.
| Klinge-dommen, inntatt i Rt. 1946 s. 198, er en plenumsdom avsagt av Høyesterett den 27. februar 1946. Den tyske gestapisten Karl-Hans Herman Klinge var av Eidsivating lagmannsrett dømt til døden for flere tilfeller av grov tortur, i ett tilfelle med døden til følge. Klinge ble dømt etter straffelovens bestemmelser om legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse, som i utgangspunktet ikke åpnet for bruk av dødsstraff. Imidlertid hadde den norske eksil-regjeringen ved provisorisk anordning 4. mai 1945 tillatt dødsstraff i slike tilfeller. Klinge anket lagmannsrettens dom og anførte for Høyesterett at det ville være i strid med Grunnloven å anvende den provisoriske anordningen, da det ville innebære å gi den tilbakevirkende kraft. Høyesterett avgjorde med ni mot fire stemmer at anordningen ikke stred mot Grunnloven, og forkastet anken. Derved stadfestet Høyesterett dødsdommen, og Klinge ble henrettet på Akershus festning den 28. mars 1946.
== Sakens kjensgjerninger ==
Karl-Hans Herman Klinge ble ansatt hos Gestapo på Victoria Terrasse i november 1944 og jobbet til frigjøringen i en avdeling som hovedsakelig etterforsket Milorg. I perioden fram til april 1945 deltok han i forhør med bruk av tortur. I de fleste av tilfellene han ble tiltalt for, ledet han forhøret og tok personlig del i mishandlingene.Det alvorligste punktet i tiltalen var at han og hans medtiltalte mishandlet Carl Oddvar Erichsen på en så grov måte at han døde. Ifølge tiltalen kommanderte de ham først til «knebøyninger over et så langt tidsrom at han ble legemlig svekket. Deretter slo de ham med kølle over rygg og sete, og til slutt badet de ham i naken tilstand med påsatt håndjern og sammenbundne ben i iskalt vann, hvorunder han gjentagne ganger ble dukket under til tross for at han da var blitt merkbart svakere, alt med den følge at han umiddelbart etter badet falt sammen, og avgikk ved døden samme dag.».
Videre var han tiltalt for sytten tilfeller av tortur mot andre personer i perioden november 1944 til april 1945.
Klinge erkjente det han var tiltalt for, med unntak av at han hevdet at beskrivelsen i tiltalen på enkelte punkter var noe overdrevet. Den 8. desember 1945 ble han funnet skyldig og dømt til døden av Eidsivating lagmannsrett.
== Rettsgrunnlaget ==
Klinge ble dømt for overtredelse av straffelovens § 228 (for mishandlingen av Erichsen) og § 229 (for de øvrige tilfellene), jfr. straffeloven § 62. Etter straffelovens bestemmelser kunne slike overtredelser kun straffes med en tidsbegrenset fengselstraff. Ifølge provisorisk anordning av 4. mai 1945 om straff for utenlandske krigsforbrytere kunne imidlertid dødsstraff idømmes, noe påtalemyndigheten la ned påstand om, og lagmannsretten la til grunn.
== Høyesteretts behandling ==
Klinge anket lagmannsrettens dom når det gjaldt lovanvendelsen. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt det var uriktig av lagmannsretten å anvende den provisoriske anordningen av 4. mai 1945 ettersom handlingene Klinge ble domfelt for, var foretatt før anordningen ble gitt, og Grunnloven § 97 forbyr at lover blir gitt tilbakevirkende kraft. Subsidiært ble det anket over straffutmålingen, da Klinge mente at dødsstraff var for strengt selv om anordningen kunne brukes.
Det ble avgjort at saken skulle avgjøres av Høyesterett i plenum. Videre avgjorde Høyesterett med elleve stemmer mot to, at dommer Andenæs skulle vike sete fordi han i egenskap av universitetslærer hadde sendt en uttalelse til Stortingets justiskomite om anordningens grunnlovsmessighet, og dermed var inhabil i saken.
=== Flertallets synspunkt ===
Førstvoterende, dommer Skau, mente at Grunnloven § 97 ikke var til hinder for at tiltalte kunne dømmes til døden. Skaus argument hvilte på folkeretten. Han påpekte at det Klinge var dømt for, var krigsforbrytelser, og slike forbrytelser kunne etter folkeretten straffes med døden. Det var derfor ikke tilfelle at Klinge ble dømt for et forhold som på gjerningstidspunktet ikke kunne idømmes dødsstraff, til tross for at en norsk domstol uten anordningen av mai 1945 ikke kunne idømme en slik dom. Det oppstod da, etter Skaus syn, i realiteten ingen konflikt med Grunnloven § 97. Straffekravet oppstod «i kraft av folkerettens regler om krigens lover og sedvaner» og virkningen av anordningen ble da bare den at den åpnet norske domstolers adgang til å «gjøre det allerede ervervede straffekrav gjeldende».
Videre hevdet Skau at dette forholdet lå utenfor det Grunnloven § 97 hadde til hensikt å regulere. Hensikten bak grunnlovsparagrafen var at borgerne skulle kunne føle seg trygge for uberettigede inngrep fra styresmaktene. Det syntes ham da «urimelig å anta at den samme bestemmelse som er gitt til vern om samfunnet også skulle kunne påberopes av fremmede voldsmenn, borgere av en stat som har gått til angrep på det samme samfunn i den hensikt å underlegge seg det, og som et ledd i forsøket på undertvingelsen har anvendt de mest hensynsløse og brutale midler. Et slikt tilfelle kan ikke grunnlovgiverne ha hatt for øye.»Åtte av dommerne sluttet seg til Skaus votum. To av dem, Schjelderup og Berg, mente at norske domstoler også uten anordningen hadde kunnet ilegge dødsstraff med hjemmel i folkeretten. Justitiarius Berg, som voterte sist, tilføyde: «Fiender som bryter inn i landet vårt og overfaller folket, står utenfor det norske rettssamfunnet. Vi har ingen andre rettsplikter mot dem enn de som følger av folkeretten.»
=== Mindretallets synspunkt ===
Andrevoterende, dommer Holmboe, mente at dødsstraff ikke kunne idømmes. Etter hans syn fulgte det av Grunnloven § 96 at norske domstoler bare kan dømme til straff med hjemmel i norsk lov, og at straffebud etter folkeretten ikke kan benyttes direkte. Videre mente han at Grunnloven § 97 var til hinder for at anordningen av 4. mai 1945 kunne gis virkning for forbrytelser begått før anordningens utferdigelse. På denne bakgrunn konkluderte Holmboe med at Klinge måtte dømmes etter straffeloven uten bruk av den provisoriske anordningen. Den strengeste straffen som da var mulig var fengsel i tretten år og seks måneder og han stemte for at Klinge skulle idømmes denne straffen.
Dommer Bonnevie sluttet seg til Holmboe, men konkluderte med at lagmannsrettens dom burde oppheves. Han påpekte at dersom forholdet ble rammet av straffelovens § 86 kunne dødsstraff likevel idømmes jfr. den provisoriske anordningen av 3. oktober 1941, og han mente at det riktigste ville være å la lagmannsretten vurdere om Klinge kunne dømmes etter straffeloven § 86.
Dommerne Fougner og Berger støttet henholdsvis Holmboes og Bonnevies votum, slik at mindretallet utgjorde fire dommere.
== Ettertidens syn ==
Klingedommen har vært kontroversiell i ettertid. Den ble raskt kritisert av Frede Castberg og Johs. Andenæs ved Universitetet i Oslo og senere av blant annet Torstein Eckhoff og Carsten Smith. I sin bok Det vanskelige oppgjøret : rettsoppgjøret etter okkupasjonen skriver Andenæs: «Jeg tror det er liten tvil om at det er mindretallets standpunkt som var det rette.»I Krigsforbryterdommen fra 2010, hvor en mann fra Bosnia-Hercegovina var tiltalt for krigsforbrytelser, uttalte førstvoterende dommer Møse med tilslutning fra alle de andre dommerne, at «flertallets begrunnelse i Klinge-saken ikke [kan] opprettholdes».Derimot kom Hans Petter Graver i 2013 med støtte til flertallets syn. Etter hans syn var Høyesteretts oppfatning i 1946 i overensstemmelse med det syn den allerede hadde lagt til grunn i desember 1940 da medlemmene nedla sine embeter. Den gangen hevdet Høyesterett at forholdet mellom okkupasjonsmakten Tyskland og det okkuperte Norge måtte reguleres av folkeretten, og Høyesterett insisterte på at den hadde rett og plikt til å prøve den folkerettslige gyldigheten av okkupasjonsmaktens forordninger. Ifølge Graver framgår det at det var folkeretten og ikke Grunnloven som etter Høyesteretts syn i 1940 skulle være det rettslige grunnlaget for forholdet mellom okkupanten og de norske domstolene. Etter hans oppfatning var da flertallets syn i Klinge-saken i 1946 en viderføring av Høyesteretts oppfatning i 1940, som medførte at Klinge, som representant for okkupasjonsmakten, måtte dømmes etter folkeretten og ikke etter norsk rett. Etter dette synet kommer Grunnloven § 97 overhodet ikke til anvendelse.
== Referanser == | Klinge-dommen, inntatt i Rt. 1946 s. | 199,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sheika_Latifa_Al_Maktoum | 2023-02-04 | Sheika Latifa Al Maktoum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Emiratarabiske ryttere', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Sheika Latifa Al Maktoum (født 29. september 1985) er en rytter fra De forente arabiske emirater. Hun representerte De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008. Latifa tilhører herskerfamilien i Dubai.
| Sheika Latifa Al Maktoum (født 29. september 1985) er en rytter fra De forente arabiske emirater. Hun representerte De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008. Latifa tilhører herskerfamilien i Dubai.
== Eksterne lenker ==
(en) Sheika Latifa Al Maktoum – FEI
Omtale på fei.org | | fødested = De forente arabiske emirater | 199,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EUs_postdirektiv | 2023-02-04 | EUs postdirektiv | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions maler', 'Kategori:EU-direktiver', 'Kategori:Postombæring'] | EUs postdirektiv er direktiver vedtatt av Den europeiske union (EU) for å liberalisere (avmonopolisere) postvesenet og skape et marked for posttjenester. Det er tre ulike direktiver: det opprinnelige postdirektivet 97/67/EF igangsatte liberaliseringsprosessen, endringsdirektiv 2002/39/EF fortsatte åpningen av postmarkedet og det tredje postdirektiv 2008/6/EF fastsatte endelige frister for full markedsåpning (31. desember 2010, med mulighet for enkelte navngitte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012).
| EUs postdirektiv er direktiver vedtatt av Den europeiske union (EU) for å liberalisere (avmonopolisere) postvesenet og skape et marked for posttjenester. Det er tre ulike direktiver: det opprinnelige postdirektivet 97/67/EF igangsatte liberaliseringsprosessen, endringsdirektiv 2002/39/EF fortsatte åpningen av postmarkedet og det tredje postdirektiv 2008/6/EF fastsatte endelige frister for full markedsåpning (31. desember 2010, med mulighet for enkelte navngitte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012).
== Gjennomføring av direktivene ==
=== Norge ===
I Norge har liberaliseringen av postmarkedet vært omstridt. Jens Stoltenbergs andre regjering vedtok å bruke Norges reservasjonsrett mot å innlemme det tredje postdirektivet i EØS-avtalen. Erna Solbergs regjering ønsket imidlertid å ta direktivet inn i EØS-avtalen, noe som ble meddelt EU 19. november 2013. 24. april 2015 kom regjeringens forslag til ny postlov. Det ble blant annet foreslått å avvikle pliktig postombæring på lørdager, samt innføring av EUs tredje postdirektiv, noe som blant annet innebærer fri konkurranse på levering av brev og pakker.
== Referanser == | EUs postdirektiv er direktiver vedtatt av Den europeiske union (EU) for å liberalisere (avmonopolisere) postvesenet og skape et marked for posttjenester. Det er tre ulike direktiver: det opprinnelige postdirektivet 97/67/EF igangsatte liberaliseringsprosessen, endringsdirektiv 2002/39/EF fortsatte åpningen av postmarkedet og det tredje postdirektiv 2008/6/EF fastsatte endelige frister for full markedsåpning (31. | 199,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_%C3%98straat | 2023-02-04 | Lars Østraat | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lars Asbjørn Østraat (født 1975) er en norsk journalist og redaktør i Trønderbladet.
Østraat er utdannet journalist ved Journalisthøgskolen i Oslo, med grunnfag i statsvitenskap. Han har videre studert Visual Journalism ved Brooks Institute of Photography i Santa Barbara i USA.Han startet karrieren som informasjonskonsulent i Observer Norge (2000–2004). I 2009 ble ha ansatt i Levangeravisa, først som journalist og fra 2012 som nyhetsredaktør. I 2014 ble han ansatt som redaktør i Trønderbladet. I tillegg var han fra 2019 til 2021 konstituert redaktør i Opdalingen. Opdalingen ble under denne tiden slått sammen med lokalavisa Opp.
| Lars Asbjørn Østraat (født 1975) er en norsk journalist og redaktør i Trønderbladet.
Østraat er utdannet journalist ved Journalisthøgskolen i Oslo, med grunnfag i statsvitenskap. Han har videre studert Visual Journalism ved Brooks Institute of Photography i Santa Barbara i USA.Han startet karrieren som informasjonskonsulent i Observer Norge (2000–2004). I 2009 ble ha ansatt i Levangeravisa, først som journalist og fra 2012 som nyhetsredaktør. I 2014 ble han ansatt som redaktør i Trønderbladet. I tillegg var han fra 2019 til 2021 konstituert redaktør i Opdalingen. Opdalingen ble under denne tiden slått sammen med lokalavisa Opp.
== Referanser == | Lars Asbjørn Østraat (født 1975) er en norsk journalist og redaktør i Trønderbladet. | 199,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Roquette-fengslene | 2023-02-04 | La Roquette-fengslene | ['Kategori:11. arrondissement i Paris', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Paris', 'Kategori:Etableringer i 1830', 'Kategori:Fengsler i Frankrike', 'Kategori:Opphør i 1974', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | La Roquette-fengslene var to fengsler i 11. arrondissement i Paris, på hver sin side av rue de la Roquette. De eksisterte fra 1830 og til 1974.
Det eldre bestod fra 1830 til 1974, det yngre fra 1836 til 1900.
Senere er stedet for la petite Roquette (det opprinnelige fengselet) gjort til La Roquette-plassen, den største i det 11. arrondissement.
| La Roquette-fengslene var to fengsler i 11. arrondissement i Paris, på hver sin side av rue de la Roquette. De eksisterte fra 1830 og til 1974.
Det eldre bestod fra 1830 til 1974, det yngre fra 1836 til 1900.
Senere er stedet for la petite Roquette (det opprinnelige fengselet) gjort til La Roquette-plassen, den største i det 11. arrondissement.
== Henrettelsessted ==
Den 29. november 1851 ble per dekret bestemt et nytt sted for henrettelser i Paris. Guillotinen ble satt opp ved inngangen til Grande Roquette. Fundamentene er fremdeles (2015) synlige i bakken. Allerede tre uker etter fant den første henrettelsen sted.
I alt ble frem til 1899 69 fanger henrettet med denne giljotinen. En av den var den åttefoldige morder Jean-Baptiste Troppmann i 1870. Året etter, i 1871, ble dessuten seks gisler skutt i Grande Roquette under Pariserkommunen av kommunardene; blant de henrettede var den katolske erkebiskop Georges Darboy av Paris, andre geistlige, og en dommer.
== Litteratur ==
Dominique Leborgne, Danièle Chadych: Vie et histoire du XI. arrondissement. Èd. Hervas 1990, ISBN 978-2903118273
Yvette Sémard, Gilles Perrault: En souvenir de l'avenir. Au jour le jour dans les camps de Vichy 1942-1944. La Petite Roquette, les camps des Tourelles, d'Aincourt, de Gaillon, de La Lande et de Mérignac. Éd. L'Arbre verdoyant. Montreuil. 1991. ISBN 978-2867180231
== Eksterne lenker ==
(en) Prison de la Roquette – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | La Roquette-fengslene var to fengsler i 11. arrondissement i Paris, på hver sin side av rue de la Roquette. | 199,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Dahlstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Sigurd Dahlstrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske psykiatere'] | Sigurd Dahlstrøm (født 28. august 1882 i Kristiania, død 27. mars 1933) var en norsk psykiater.
| Sigurd Dahlstrøm (født 28. august 1882 i Kristiania, død 27. mars 1933) var en norsk psykiater.
== Liv ==
Sigurd Dahlstrøm var sønn av glassmester Gustav Dahlstrøm og Maren Christensen. Han var elev ved Kristiania katedralskole, og lærte samtidig glassmesterfaget, etter farens ønske. Etter examen artium begynte han på Krigsskolen, før han kom over på medisinstudiet ved universitetet. Ved siden av studiene tjente han penger som journalist, og deltok i Medicinerforeningen. I 1910 tok han medisinsk embetseksamen, etter å ha spesialisert seg i psykiatri.
Som psykiater arbeidet Dahlstrøm først ved Dedichens asyl, senere ved Gaustad asyl, under Ragnar Vogt. I 1914 ble han overlege for en ny avdeling for nervøse og sinnslidende ved Ullevål sykehus. Fra 1915 var han også psykiatrisk sakkyndig for Oslo og Akershus fylker, samt psykiatrisk konsulent for Oslo vergeråd. Fra 1930 var han medlem av den rettsmedisinske kommisjonen.
Dahlstrøm interesserte seg spesielt for unge forbrytere. I 1922 tok han doktorgraden på avhandlingen «Studier over unge fanger. Forsøk med Binet-Simons intelligensprøver». Han var en av de første som benyttet intelligenstester i Norge. Han undersøkte vergerådsbarn for å finne fram til forutsetningene hos forbryterne, studier som resulterte i Hvordan går det våre vergerådsbarn? (sammen med Signy Arctander, 1932).
I 1931 grunnla Dahlstrøm Mentalhygienisk forening, hvor han selv var formann til sin død. I 1932 åpnet foreningen et mentalhygienisk kontor i samarbeid med Norsk Sykepleierskeforbund. Dahlstrøm døde brått ikke lenge etterpå, mens han holdt et foredrag for personalet på Gaustad.
== Kilder ==
Åse Gruda Skard: «Sigurd Dahlstrøm», i Psykologi og psykologar i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, 1959.
Studentene fra 1902. Oslo, 1927.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Sigurd Dahlstrøm i BIBSYS | Sigurd Dahlstrøm (født 28. august 1882 i Kristiania, død 27. | 199,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Canins | 2023-02-04 | Maria Canins | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Italienske langrennsløpere', 'Kategori:Italienske syklister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Personer fra Badia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Syklingstubber', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1988'] | Maria Canins (født 5. juli 1949 i La Villa, Alta Badia) er en italiensk tidligere langrennsløper og landeveissyklist.
Canins ble italiensk mester i langrenn 15 ganger. Hun vant Marcialonga ti ganger fra 1979 til 1988 og Toblach–Cortina sju ganger mellom 1980 og 1992. Hun ble nummer fem i landeveissykling individuelt (79,3 km) i OL 1984 og nummer 32 i OL 1988. I 1988 syklet hun på det italienske laget som tok gull i lagtempo i VM i landeveissykling.
| Maria Canins (født 5. juli 1949 i La Villa, Alta Badia) er en italiensk tidligere langrennsløper og landeveissyklist.
Canins ble italiensk mester i langrenn 15 ganger. Hun vant Marcialonga ti ganger fra 1979 til 1988 og Toblach–Cortina sju ganger mellom 1980 og 1992. Hun ble nummer fem i landeveissykling individuelt (79,3 km) i OL 1984 og nummer 32 i OL 1988. I 1988 syklet hun på det italienske laget som tok gull i lagtempo i VM i landeveissykling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Maria Canins – Munzinger Sportsarchiv
(en) Maria Canins – Olympics.com
(en) Maria Canins – Olympedia
(en) Maria Canins – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maria Canins – FIS (langrenn)
(en) Maria Canins – ProCyclingStats
(en) Maria Canins – Cycling Archives
(en) Maria Canins – CycleBase
(en) Maria Canins – ITU
Maria Canins. www.sitedusyclisme | Maria Canins (født 5. juli 1949 i La Villa, Alta Badia) er en italiensk tidligere langrennsløper og landeveissyklist. | 199,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_2010 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 2010 | ['Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2010', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 2010'] | Bulgaria deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27. juli–1. august 2010 i Barcelona. Bulgaria tok en medalje under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27. juli–1. august 2010 i Barcelona. Bulgaria tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Deltagerliste (herrer)
Deltagerliste (damer) | Bulgaria deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27. juli–1. | 199,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_redningssk%C3%B8yter_bygget_i_tre | 2023-02-04 | Liste over norske redningsskøyter bygget i tre | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Norske transportlister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skipslister'] | Denne listen er for utfyllende informasjon til sidene om Redningsskøyta, Redningsselskapet og Colin Archer.
Da Redningsselskapet bestemte å bygge seilende redningsskøyter, håpet man at losene kunne utgjøre redningsvesenet ved at Redningsselskapet støttet losene økonomisk så de kunne få sikre skøyter av Archertypen, bygget i eik og med vanntett garnering (hud på innsiden av spantene) så de ble synkefrie og med jernkjøl så de ble kantrefrie. Det ble derfor først bygget tre kombinerte los- og redningsskøyter.
En komite med bl.a. Archer, hadde imidlertid før konkurransen, konkludert med at større dedikerte redningsfartøy var det beste. Dette mente også vinneren av designkonkurransen Redningsselskapet avholdt og det ble da bygget de to større redningsskøytene RS 1 COLIN ARCHER og RS 5 LIV; les mer under Redningsskøyte.
| Denne listen er for utfyllende informasjon til sidene om Redningsskøyta, Redningsselskapet og Colin Archer.
Da Redningsselskapet bestemte å bygge seilende redningsskøyter, håpet man at losene kunne utgjøre redningsvesenet ved at Redningsselskapet støttet losene økonomisk så de kunne få sikre skøyter av Archertypen, bygget i eik og med vanntett garnering (hud på innsiden av spantene) så de ble synkefrie og med jernkjøl så de ble kantrefrie. Det ble derfor først bygget tre kombinerte los- og redningsskøyter.
En komite med bl.a. Archer, hadde imidlertid før konkurransen, konkludert med at større dedikerte redningsfartøy var det beste. Dette mente også vinneren av designkonkurransen Redningsselskapet avholdt og det ble da bygget de to større redningsskøytene RS 1 COLIN ARCHER og RS 5 LIV; les mer under Redningsskøyte.
== Redningsskøyter bygget i tre ==
Redningsskøytene er gruppert etter båtbyggeri og byggeår.
== Se også ==
Redningsskøyte
== Litteratur ==
Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: Colin Archer : skipene (1978) og Colin Archer : skøytene og lystbåtene (1979)) ISBN 82-90319-05-3
Sannes, Tor Bork, Colin Archer skøytene og lystbåtene, Norsk_Maritimt_Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-90319-01-0 (Ebok fra bokhylla.no)
Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7
Carl Just & NSSR: Redningsselskapet femti år. Fabritius & sønner. 1941
== Eksterne lenker ==
Gjenværende Colin Archer skøyter
Liste over alle Colin Archers skøyter og lystbåter.
DNVF – Den Norske Veteranredningsskøyteforening | Denne listen er for utfyllende informasjon til sidene om Redningsskøyta, Redningsselskapet og Colin Archer. | 199,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Else_Margarete_Barth | 2023-02-04 | Else Margarete Barth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske filosofer', 'Kategori:Norske filosofiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Else Margarete Barth (født 3. august 1928 i Strinda, død 6. januar 2015 i Groningen) var en norsk psykolog og filosof. Hun var den første norske kvinnen som ble professor i filosofi. Barth tok embetseksamen i psykologi i 1958 og flyttet til Nederland, hvor hun underviste i Amsterdam og Utrecht. Hun tok doktorgraden i filosofi i Leiden i 1971 og var professor i logikk og analytisk filosofi ved universitetet i Groningen fra 1977 til 1993. Barth var medlem av Det Norske Videnskapsakademi fra 1979.
Hun var gift med professor Henk Misset. Hun var søster av ernæringsforskeren Wenche Barth Eide og tante til politikeren Espen Barth Eide.Aftenpostens nekrolog omtaler henne som en pioner i filosofien. Hun innførte nye filosofikurs i Nederland, blant annet argumentasjonsteori og feministisk filosofi. Hun var inspirert av Arne Næss' dialogiske logikk. Klassekampens nekrolog omtaler henne som «uredd og skarp». Hennes dype respekt for menneskerettighetene kom blant annet fram i hennes interesse for kvinners rettigheter og i hennes bok bok Gud, det er meg. Vidkun Quisling som politisk filosof som kom på norsk i 1996 og i en utvidet engelsk utgave i 2003.I 1993 ble Empirical logic and public debate. Essays in honour of Else M. Barth utgitt av E. C. W. Krabbe og R. J. Dalitz (Rodopi, Amsterdam).
| Else Margarete Barth (født 3. august 1928 i Strinda, død 6. januar 2015 i Groningen) var en norsk psykolog og filosof. Hun var den første norske kvinnen som ble professor i filosofi. Barth tok embetseksamen i psykologi i 1958 og flyttet til Nederland, hvor hun underviste i Amsterdam og Utrecht. Hun tok doktorgraden i filosofi i Leiden i 1971 og var professor i logikk og analytisk filosofi ved universitetet i Groningen fra 1977 til 1993. Barth var medlem av Det Norske Videnskapsakademi fra 1979.
Hun var gift med professor Henk Misset. Hun var søster av ernæringsforskeren Wenche Barth Eide og tante til politikeren Espen Barth Eide.Aftenpostens nekrolog omtaler henne som en pioner i filosofien. Hun innførte nye filosofikurs i Nederland, blant annet argumentasjonsteori og feministisk filosofi. Hun var inspirert av Arne Næss' dialogiske logikk. Klassekampens nekrolog omtaler henne som «uredd og skarp». Hennes dype respekt for menneskerettighetene kom blant annet fram i hennes interesse for kvinners rettigheter og i hennes bok bok Gud, det er meg. Vidkun Quisling som politisk filosof som kom på norsk i 1996 og i en utvidet engelsk utgave i 2003.I 1993 ble Empirical logic and public debate. Essays in honour of Else M. Barth utgitt av E. C. W. Krabbe og R. J. Dalitz (Rodopi, Amsterdam).
== Verk ==
=== Bøker ===
The Logic of the Articles in Traditional Philosophy (1974)
From Axiom to Dialogue (sammen med Erik Krabbe, 1982). Berlin: Walter de Gruyter.
Problems, Functions and Semantic Roles (sammen med Rob Wiche, 1986)
Logic and Political Culture (redigert sammen med E.C.W. Krabbe, 1992)
Women Philosophers: A Bibliography of Books (1992)
Gud, det er meg. Vidkun Quisling som politisk filosof. Oslo, Pax forlag, 1996.
A Nazi Interior: Quisling's Hidden Philosophy. Frankfurt am Main: Lang, 2003.
Feminist Men. The Netherlands in the Shadow of Scandinavia, sammen med Henk Misset, 2010
=== Artikler på engelsk ===
Philosophy of religion and the reality of models for modalities, Erkenntnis 9(3), 1975, p. 393-399.
The king and Y: towards a categorial grammar of being, Theoretical Linguistics 3(3), 1976, p. 225-243.
The logical paradigm in dialectical philosophy and science, Erkenntnis 11(1), 1977, p. 291-322.
Perspectives on analytic philosophy, Mededelingen der Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Afd. Letterkunde 42(2), 1979, p. 35-75.
A new field: empirical logic', Synthese 63(3), 1985, 375-388.
In the service of human society: formal, informal or anti-logical? The philosophy of the logician Evert Willem Beth (1908-1964), Informal Logic 12(1), 1990, p. 1-10.
Argumentation: distributed or monological?, Communication and Cognition, 24(1), 1991, p. 15-24.
Waiting for Godot: on attitudes towards artefacts vs. entities, as related to different phases of operation in cognition, Epistemologia 14, 1991, p. 77-104.
Logical intention and comparative principles of empirical logic, i G. Debrock en M. Hulswit (red.), Living Doubt (p. 209-224), Kluwer Academic Publishers: Dordrecht 1995.
A framework for intersubjective accountability: dialogical logic, i D.M. Gabbay, R.H. Johnson, H.J. Ohlbach en J. Woods (red.), Handbook of the Logic of Argument and Inference (p. 225-293), Elsevier: Amsterdam 2002.
=== Artikler på nederlandsk ===
'De algemene hond en het niets', De Gids 131(5), 1968, p. 275-292.
'Arne Naess en de filosofische dialectiek', De Gids 134(3), 1971, p. 173-186.
'Prolegomena tot de studie van conceptuele structuren', Algemeen Nederlands Tijdschrift voor Wijsbegeerte 72(1), 1980, p. 36-48.
'De 19e eeuwse idealistische logica en haar uitwerkingen', Intermediair 16(?), 1980, p. 1-11.
'Naar een praxis-georiënteerde theorie van het intersubjectief argumenteren', De Gids, 144(9/10), 1981, p. 504-510.
'Filosofie', in H. Bergman en H.J. Schoo (reds.), Zo ver is de wetenschap (p. 63-73), Uitgeverij Het Spectrum: Utrecht 1982.
'Strategieën van machtsonthouding', De Gids 148(2), 1985, p. 89-100.
'Het dialogische perspectief van Evert Willem Beth (1908-1964)', De Gids 148(8), 1985, p. 644-658.
'Alfred Tarski', Jaarboek van de Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen 1985, p. 1-7 (met Paul van Ulsen).
'Empiristische en empirische logica', Mededelingen der Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Afd. Letterkunde 50(3), 1987, p. 109-127.
'Het Dr. Faustus-syndroom', De Gids 155(5), 1992, p. 353-364.
== Referanser == | Else Margarete Barth (født 3. august 1928 i Strinda, død 6. | 199,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europatouren_i_landeveissykling_2015 | 2023-02-04 | Europatouren i landeveissykling 2015 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europatouren i landeveissykling', 'Kategori:Sport i Europa i 2015', 'Kategori:Sykkelritt i 2015'] | Europatouren i landeveissykling 2015 var den 11. sesongen av Europatouren i landeveissykling.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, endagsritt og sluttstilling i ritt. Poengene varierer etter rangering på de ulike rittene. Hvert ritt har én kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng som utdeles, i tillegg til at den viser type ritt:
Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
| Europatouren i landeveissykling 2015 var den 11. sesongen av Europatouren i landeveissykling.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, endagsritt og sluttstilling i ritt. Poengene varierer etter rangering på de ulike rittene. Hvert ritt har én kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng som utdeles, i tillegg til at den viser type ritt:
Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
== Kalender ==
== Ranking ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.uci.ch/road/calendar/#date=20150125&categ=119 | Europatouren i landeveissykling 2015 var den 11. sesongen av Europatouren i landeveissykling. | 199,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 2006'] | Bulgaria deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7. –13. august 2006 i Göteborg. Bulgaria tok tre medaljer under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7. –13. august 2006 i Göteborg. Bulgaria tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Bulgaria deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7. –13. | 199,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oseaniatouren_i_landeveissykling_2015 | 2023-02-04 | Oseaniatouren i landeveissykling 2015 | ['Kategori:Sport i Oseania i 2015', 'Kategori:Sykkelritt i 2015'] | Oseaniatouren i landeveissykling 2015 er den 11. sesongen av UCI Oceania Tour.
| Oseaniatouren i landeveissykling 2015 er den 11. sesongen av UCI Oceania Tour.
== Kalender ==
== Eksterne lenker ==
http://www.uci.ch/road/calendar/ | Oseaniatouren i landeveissykling 2015 er den 11. sesongen av UCI Oceania Tour. | 199,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gymnosporia_cryptopetala | 2023-02-04 | Gymnosporia cryptopetala | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kanariøyenes endemiske flora', 'Kategori:Spolebuskfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gymnosporia cryptopetala er en plante i spolebuskfamilien.
Den er en busk som blir opptil 1,5 m høy. Noen eksemplarer har opptil 2,5 cm lange torner, mens andre mangler disse. Denne arten vokser i bratte klipper på Lanzarote og Fuerteventura. Voksestedene er så utilgjengelige at arten ikke ble vitenskapelig beskrevet før i 2010.
| Gymnosporia cryptopetala er en plante i spolebuskfamilien.
Den er en busk som blir opptil 1,5 m høy. Noen eksemplarer har opptil 2,5 cm lange torner, mens andre mangler disse. Denne arten vokser i bratte klipper på Lanzarote og Fuerteventura. Voksestedene er så utilgjengelige at arten ikke ble vitenskapelig beskrevet før i 2010.
== Kilder ==
J.A. Reyes-Betancort og A.S. Guerra (2010). «Gymnosporia cryptopetala Reyes-Bet. & A. Santos (Celastraceae), a new species from the Canary Islands». Candollea. 65 (2): 189–195. ISSN 0373-2967.
«Gymnosporia cryptopetala». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 4. november 2020.
== Eksterne lenker ==
(en) Gymnosporia cryptopetala hos The International Plant Names Index
«Gymnosporia cryptopetala». Flora y Vegetación de Lanzarote. Arkivert fra originalen 11. februar 2015. Besøkt 25. januar 2015. | Gymnosporia cryptopetala er en plante i spolebuskfamilien. | 199,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikatouren_i_landeveissykling_2015 | 2023-02-04 | Afrikatouren i landeveissykling 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Afrika i 2015', 'Kategori:Sykkelritt i 2015'] | Afrikatouren i landeveissykling 2013-2014 er den 10. sesongen av UCI Africa Tour.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, i endagsritt og sluttstilling i ritt. Poeng blir utdelt etter rangering på rittene. Hvert ritt har en kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng, i tillegg til at den viser om det er endags eller etappritt:
* Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
* Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
| Afrikatouren i landeveissykling 2013-2014 er den 10. sesongen av UCI Africa Tour.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, i endagsritt og sluttstilling i ritt. Poeng blir utdelt etter rangering på rittene. Hvert ritt har en kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng, i tillegg til at den viser om det er endags eller etappritt:
* Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
* Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
== Kalender ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
http://www.uci.ch/road/calendar/ | Afrikatouren i landeveissykling 2013-2014 er den 10. sesongen av UCI Africa Tour. | 199,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HM_Prison_and_Probation_Service | 2023-02-04 | HM Prison and Probation Service | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Kriminalomsorg'] | His Majesty’s Prison and Probation Service (HMPPS), tidligere National Offender Management Service (NOMS), er en britisk etat med ansvar for kriminalomsorg i England og Wales. HMPPS ble opprettet 1. juli 2004 gjennom en sammenslåing av hovedkontorene til fengselsvesenet HM Prison Service og friomsorgsvesenet National Probation Service, som fortsatte å eksistere som egne underleverandører, ved siden av private leverandører.
I april 2017 endret etaten navn til HM Prison and Probation Service (HMPPS).
| His Majesty’s Prison and Probation Service (HMPPS), tidligere National Offender Management Service (NOMS), er en britisk etat med ansvar for kriminalomsorg i England og Wales. HMPPS ble opprettet 1. juli 2004 gjennom en sammenslåing av hovedkontorene til fengselsvesenet HM Prison Service og friomsorgsvesenet National Probation Service, som fortsatte å eksistere som egne underleverandører, ved siden av private leverandører.
I april 2017 endret etaten navn til HM Prison and Probation Service (HMPPS).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
JSi | ’s Prison and Probation Service (HMPPS), tidligere National Offender Management Service (NOMS), er en britisk etat med ansvar for kriminalomsorg i England og Wales. HMPPS ble opprettet 1. | 199,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gymnosporia | 2023-02-04 | Gymnosporia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Spolebuskfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gymnosporia er en slekt i spolebuskfamilien.
De er busker eller små trær, som regel med opprett vekst. Kvistene kan være glatte eller hårete og har ofte torner. Bladene er spredte på yngre kvister og kransstilte på eldre. Blomstene er som regel enkjønnede og er fire- eller femtallige. Slekta vokser i tropiske og subtropiske strøk i Afrika, Madagaskar, Sør-Spania, Makaronesia, Asia, Queensland i Australia og Polynesia.
Disse plantene ble tidligere regnet til Maytenus, men ble skilt ut i en egen slekt i 1999. Tre amerikanske arter ble flyttet fra Gymnosporia til Haydenia i 2011.
| Gymnosporia er en slekt i spolebuskfamilien.
De er busker eller små trær, som regel med opprett vekst. Kvistene kan være glatte eller hårete og har ofte torner. Bladene er spredte på yngre kvister og kransstilte på eldre. Blomstene er som regel enkjønnede og er fire- eller femtallige. Slekta vokser i tropiske og subtropiske strøk i Afrika, Madagaskar, Sør-Spania, Makaronesia, Asia, Queensland i Australia og Polynesia.
Disse plantene ble tidligere regnet til Maytenus, men ble skilt ut i en egen slekt i 1999. Tre amerikanske arter ble flyttet fra Gymnosporia til Haydenia i 2011.
== Kilder ==
«Gymnosporia». Flora of China. Besøkt 25. januar 2015.
M. Jordaan og A.E. van Wyk (1999). «Systematic studies in subfamily Celastroideae (Celastraceae) in southern Africa: reinstatement of the genus Gymnosporia». South African Journal of Botany. 65 (2): 177–181. ISSN 1727-9321. doi:10.1016/S0254-6299(15)30958-3.
M. Jordaan og A.E. van Wyk (2006). «Sectional classification of Gymnosporia (Celastraceae), with notes on the nomenclatural and taxonomic history of the genus». Taxon. 55 (2): 515–525. ISSN 0040-0262. JSTOR 25065602.
M. Jordaan og A.E. van Wyk (2003). «Reinstatement of Gymnosporia (Celastraceae): implications for the Flora Malesiana region». Telopea. 10 (1): 155–167. ISSN 0312-9764.
M.J. McKenna m.fl. (2011). «Delimitation of the segregate genera of Maytenus s. l. (Celastraceae) based on morphological and molecular characters». Systematic Botany. 36 (4): 922–932. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364411X604930.
== Eksterne lenker ==
(en) Gymnosporia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gymnosporia hos NCBI
(en) Gymnosporia hos The International Plant Names Index
(en) Gymnosporia hos Tropicos
(en) Kategori:Gymnosporia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gymnosporia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Gymnosporia cassinoides | 199,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikatouren_i_landeveissykling_2015 | 2023-02-04 | Amerikatouren i landeveissykling 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Nord-Amerika i 2015', 'Kategori:Sport i Sør-Amerika i 2015', 'Kategori:Sykkelritt i 2015'] | Amerikatouren i landeveissykling 2015 er den 11. sesongen av UCI America Tour.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, endagsritt og sluttstilling i ritt. Poengene varierer etter rangering på de ulike rittene. Hvert ritt har én kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng som utdeles, i tillegg til at den viser type ritt:
* Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
* Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
| Amerikatouren i landeveissykling 2015 er den 11. sesongen av UCI America Tour.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, endagsritt og sluttstilling i ritt. Poengene varierer etter rangering på de ulike rittene. Hvert ritt har én kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng som utdeles, i tillegg til at den viser type ritt:
* Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
* Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
== Kalender ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
http://www.uci.ch/road/calendar/ | Amerikatouren i landeveissykling 2015 er den 11. sesongen av UCI America Tour. | 199,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maytenus | 2023-02-04 | Maytenus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Spolebuskfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Maytenus er en slekt i spolebuskfamilien.
De er busker eller små trær, som regel med opprett vekst, men en sjelden gang klatrende. Torner mangler, og bladene er spredte. Blomstene er tvekjønnede, hvitgrønne og femtallige. I snever betydning vokser slekta i Mellom- og Sør-Amerika helt sør til Ildlandet.
Tradisjonelt har slekta også omfattet mange arter i den gamle verden, men de fleste av disse ble skilt ut i slekta Gymnosporia i 1999. Noen problematiske arter ble beholdt i Maytenus. En fylogenetisk studie fra 2011, som bruker både genetiske og morfologiske data, viser at Maytenus er begrenset til den nye verden. De gjenværende afrikanske Maytenus-artene bør flyttes til Gymnosporia og en eller flere nye slekter. Åtte arter fra Australia og stillehavsområdet kan flyttes fra Maytenus til Denhamia.
| Maytenus er en slekt i spolebuskfamilien.
De er busker eller små trær, som regel med opprett vekst, men en sjelden gang klatrende. Torner mangler, og bladene er spredte. Blomstene er tvekjønnede, hvitgrønne og femtallige. I snever betydning vokser slekta i Mellom- og Sør-Amerika helt sør til Ildlandet.
Tradisjonelt har slekta også omfattet mange arter i den gamle verden, men de fleste av disse ble skilt ut i slekta Gymnosporia i 1999. Noen problematiske arter ble beholdt i Maytenus. En fylogenetisk studie fra 2011, som bruker både genetiske og morfologiske data, viser at Maytenus er begrenset til den nye verden. De gjenværende afrikanske Maytenus-artene bør flyttes til Gymnosporia og en eller flere nye slekter. Åtte arter fra Australia og stillehavsområdet kan flyttes fra Maytenus til Denhamia.
== Kilder ==
«Maytenus». Flora of China. Besøkt 25. januar 2015.
M.J. McKenna m.fl. (2011). «Delimitation of the segregate genera of Maytenus s. l. (Celastraceae) based on morphological and molecular characters». Systematic Botany. 36 (4): 922–932. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364411X604930.
M. Groppo m.fl. (2014). «A new species of Maytenus (Celastraceae) with fleshy fruits from eastern Brazil, with notes on the delimitation of Maytenus». Systematic Botany. 39 (2): 478–484. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364414X680726.
L. Biral m.fl. (2017). «Systematics of New World Maytenus (Celastraceae) and a new delimitation of the genus». Systematic Botany. 42 (4): 680–693. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364417X696456.
== Eksterne lenker ==
(en) Maytenus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Maytenus i Encyclopedia of Life
(en) Maytenus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Maytenus hos ITIS
(en) Maytenus hos NCBI
(en) Maytenus hos The International Plant Names Index
(en) Maytenus hos Tropicos
(en) Kategori:Maytenus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Maytenus – detaljert informasjon på Wikispecies | Maytenus er en slekt i spolebuskfamilien. | 199,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Sant%C3%A9-fengselet | 2023-02-04 | La Santé-fengselet | ['Kategori:14. arrondissement i Paris', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Paris', 'Kategori:Etableringer i 1867', 'Kategori:Fengsler i Frankrike', 'Kategori:Sider med kart'] | La Santé-fengselet (Maison d'arrêt de la Santé eller Paris - La Santé) er et fengsel som drives av Frankrikes justisdepartement. Det ligger i 14. arrondissement i Paris i Frankrike. Det er et av Frankrikes mest kjente fengsler.
Sammen med Fleury-Mérogis-fengselet (Europas største fengsel) og Fresnes-fengselet, begge i de sørlige forsteder, er det et av de tre hovedfengslene i Parisområdet.
Arkitekten Joseph Auguste Émile Vaudremer bygde fengselet etter panoptikonprinsippet. Det ble åpnet 20. august 1867.
| La Santé-fengselet (Maison d'arrêt de la Santé eller Paris - La Santé) er et fengsel som drives av Frankrikes justisdepartement. Det ligger i 14. arrondissement i Paris i Frankrike. Det er et av Frankrikes mest kjente fengsler.
Sammen med Fleury-Mérogis-fengselet (Europas største fengsel) og Fresnes-fengselet, begge i de sørlige forsteder, er det et av de tre hovedfengslene i Parisområdet.
Arkitekten Joseph Auguste Émile Vaudremer bygde fengselet etter panoptikonprinsippet. Det ble åpnet 20. august 1867.
== Kjente fanger ==
Guillaume Apollinaire
Yvan Colonna
Alén Diviš
Alfred Dreyfus
Jacques Fesch
Rudolf Hilferding
Willem Holleeder
Cor van Hout
Jerome Kerviel
Pierre Lagaillarde
Jacques Mesrine
Jean-Christophe Mitterrand
Marcel Petiot
Issei Sagawa
Victor Serge
Ilich Ramírez Sánchez (Carlos, Sjakalen)
Bernard Tapie
Marie-Claude Vaillant-Couturierog
Arsène Lupin (romanskikkelse)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Prison de la Santé – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | La Santé-fengselet (Maison d'arrêt de la Santé eller Paris - La Santé) er et fengsel som drives av Frankrikes justisdepartement. Det ligger i 14. | 199,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Waldejer | 2023-02-04 | Sebastian Waldejer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere'] | Sebastian Waldejer (født 1984) er en norsk musiker. Han debuterte i 2009 med platen Rise Of The Urban Child.
| Sebastian Waldejer (født 1984) er en norsk musiker. Han debuterte i 2009 med platen Rise Of The Urban Child.
== Diskografi ==
=== Sebastian Waldejer ===
Rise of the Urban Child (2009)
== Eksterne lenker ==
Sebastian Waldejer på Urørt
Artikkel i Dagbladet om Waldejer
Sebastian Waldejer på Rogalyd | Norge | 199,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onomasti_komodein | 2023-02-04 | Onomasti komodein | ['Kategori:Antikkens greske teater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Litteratur fra antikkens Hellas', 'Kategori:Satire', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Onomasti komodein (gresk: ὀνομαστὶ κωμῳδεῖν, onomasti kōmōidein, «å latterliggjøre i navnet av komiske diktere») var et uttrykk benyttet i antikkens Hellas for å betegne vittige og utspekulerte personlige angrep gjort med total frihet mot de mest kjente enkeltindivider (se Aristofanes' angrep på statsmannen Kleon, filosofen Sokrates og tragedieforfatteren Evripides for å avdekke deres (påståtte) urettmessige oppførsel.En oppfatning som hadde sin opprinnelse i den peripatetiske skolen (den filosofiske skole som ble grunnlagt av Aristoteles i Athen) er at onomasti komodein var det fundamentale karakteriserende aspekt av den antikke greske komedie i dens første kjente periode (kjent som den gamle komedie).
| Onomasti komodein (gresk: ὀνομαστὶ κωμῳδεῖν, onomasti kōmōidein, «å latterliggjøre i navnet av komiske diktere») var et uttrykk benyttet i antikkens Hellas for å betegne vittige og utspekulerte personlige angrep gjort med total frihet mot de mest kjente enkeltindivider (se Aristofanes' angrep på statsmannen Kleon, filosofen Sokrates og tragedieforfatteren Evripides for å avdekke deres (påståtte) urettmessige oppførsel.En oppfatning som hadde sin opprinnelse i den peripatetiske skolen (den filosofiske skole som ble grunnlagt av Aristoteles i Athen) er at onomasti komodein var det fundamentale karakteriserende aspekt av den antikke greske komedie i dens første kjente periode (kjent som den gamle komedie).
== Referanser ==
== Litteratur ==
LaFleur, R.A. (1981): «Horace and onomasti komodein: The Law of Satire» i: Aufstieg und Niedergang der Römischen Welt II.3.13, s. 1790-1826
Mastromarco, Giuseppe (1994): Introduzione a Aristofane, Sesta edizione: Roma-Bari. ISBN 88-420-4448-2
Kaimio, Maarit et al. (1990): «Comic Violence in Aristophanes» i: Arctos 24, s. 47-72 (innholdsfortegnelse)
Too, Yun Lee (1999): The Idea of Ancient Literary Criticism. (utdrag online)
Reckford, Kenneth J. (1987): Aristophanes' Old-And-New Comedy. Volume I: Six Essays in Perspective. The University of North Carolina Press (utdrag online) | Onomasti komodein (gresk: ὀνομαστὶ κωμῳδεῖν, onomasti kōmōidein, «å latterliggjøre i navnet av komiske diktere») var et uttrykk benyttet i antikkens HellasAelius Aristides: bind 2, s. 117 og 298 JebbHermogenes fra Tarsus: Περὶ στάσεων («Om legale saker»), og skolia, bind 4, s. | 199,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Jorem_Ajspur | 2023-02-04 | Maria Jorem Ajspur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske miljøvernere', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01'] | Maria Eleonora Jorem Ajspur (født 12. august 1968) er en norsk prosjektleder og tidligere programleder for ungdomsprogrammet Newtons Hage på NRK. Hun var den første programlederen for det senere prisbelønnede vitenskapsprogrammet fra 1994 til 1996.
Hun arbeidet ytterligere 2 år for NRK, før hun gikk til Bellona som teamleder for innhenting av informasjon fra miljøforskning. Fra 2001 har Jorem Ajspur arbeidet for Dell, og flyttet til København i 2010..
| Maria Eleonora Jorem Ajspur (født 12. august 1968) er en norsk prosjektleder og tidligere programleder for ungdomsprogrammet Newtons Hage på NRK. Hun var den første programlederen for det senere prisbelønnede vitenskapsprogrammet fra 1994 til 1996.
Hun arbeidet ytterligere 2 år for NRK, før hun gikk til Bellona som teamleder for innhenting av informasjon fra miljøforskning. Fra 2001 har Jorem Ajspur arbeidet for Dell, og flyttet til København i 2010..
== Referanser == | | fsted = | 199,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ars%C3%A8ne_Lupin | 2023-02-04 | Arsène Lupin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fransk litteratur', 'Kategori:Litterære figurer'] | Arsène Lupin er en fiktiv gentlemannstyv og gjennomgangsfigur i en serie populære kriminalromaner skrevet av den franske forfatteren Maurice Leblanc (1864-1941). Fortellingene om den elegante mestertyven er utgitt i rundt 24 bøker fra 1905 og framover.
Arsène Raoul Lupin er i romanene angitt som født i 1874 som sønn av Henriette d'Andrésy og Théophraste Lupin. Han er utdannet i jus og medisin, med spesialisering i dermatologi (hudsykdommer), og behersker flere klassiske og moderne språk flytende.
Lupins kjennemerker er gode manérer, stor kjærlighet til kvinner og uhyre listighet. Han har en fantastisk evne til å forkle seg, og ingen bortsett fra den britiske romandetektiven Sherlock Holmes (som dukker opp i flere Lupin-historier) kan gjennomskue hans forkledninger. Lupin svinger seg med mange forskjellige aliaser, og i flere av sine falske identiteter arbeider han som amatørdetektiv. Dette er aldri motivert av altruisme; han gjør det enten for vakre kvinners skyld, eller for å stoppe tyver og selv ta byttet.
Lupins antagonist er politiinspektør Ganimard som Lupin gang på gang narrer. Den eneste gangen Lupin ble tatt av Ganimard og havnet i fengsel (i La Santé), klarte han å rømme derfra.
Romanen Arsène Lupin contre Herlock Sholmes fra 1906 kom i norsk oversettelse som Arsène Lupin – gentlemantyv i 1973.Leblancs inspirasjon til skikkelsen var anarkisten Marius Jacob som tidlig på 1900-tallet ble dømt for flere innbrudd og tyverier fra rikfolk.
| Arsène Lupin er en fiktiv gentlemannstyv og gjennomgangsfigur i en serie populære kriminalromaner skrevet av den franske forfatteren Maurice Leblanc (1864-1941). Fortellingene om den elegante mestertyven er utgitt i rundt 24 bøker fra 1905 og framover.
Arsène Raoul Lupin er i romanene angitt som født i 1874 som sønn av Henriette d'Andrésy og Théophraste Lupin. Han er utdannet i jus og medisin, med spesialisering i dermatologi (hudsykdommer), og behersker flere klassiske og moderne språk flytende.
Lupins kjennemerker er gode manérer, stor kjærlighet til kvinner og uhyre listighet. Han har en fantastisk evne til å forkle seg, og ingen bortsett fra den britiske romandetektiven Sherlock Holmes (som dukker opp i flere Lupin-historier) kan gjennomskue hans forkledninger. Lupin svinger seg med mange forskjellige aliaser, og i flere av sine falske identiteter arbeider han som amatørdetektiv. Dette er aldri motivert av altruisme; han gjør det enten for vakre kvinners skyld, eller for å stoppe tyver og selv ta byttet.
Lupins antagonist er politiinspektør Ganimard som Lupin gang på gang narrer. Den eneste gangen Lupin ble tatt av Ganimard og havnet i fengsel (i La Santé), klarte han å rømme derfra.
Romanen Arsène Lupin contre Herlock Sholmes fra 1906 kom i norsk oversettelse som Arsène Lupin – gentlemantyv i 1973.Leblancs inspirasjon til skikkelsen var anarkisten Marius Jacob som tidlig på 1900-tallet ble dømt for flere innbrudd og tyverier fra rikfolk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arsène Lupin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arsène Lupin er en fiktiv gentlemannstyv og gjennomgangsfigur i en serie populære kriminalromaner skrevet av den franske forfatteren Maurice Leblanc (1864-1941). Fortellingene om den elegante mestertyven er utgitt i rundt 24 bøker fra 1905 og framover. | 199,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Jacob | 2023-02-04 | Marius Jacob | ['Kategori:Anarkister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marseille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alexandre Marius Jacob (født 1879 i Marseille, død 1954) var en fransk anarkist og illegalist som under la belle époque mellom århundreskiftet 1900 og første verdenskrig forbløffet sine omgivelser med Robin Hood-dåd. Han ble dermed virkelighetens verdens forbilde for «gentlemannstyven», og flere filmer kom til å bli gjort på dette tema.
I flere år ledet han ligaen «Nattens arbeidere» som utførte intet mindre enn 150 tyverier fra rike privatpersoner rundt om i Frankrike. Ingen vold var tillatt, og dem man stjal fra ble av ligaen ansett å være kapitalistiske parasitter. Den anarkistiske bevegelse ble som regel begunstiget av utbyttet fra tyveriene. Marius Jacob oppfant rififikuppet, det vil si kunsten å ta seg inn gjennom taket fra en tilgrensende leilighet.
I sin forsvarstale for retten i Somme den 8. mars 1905, sa han:
«Retten å leve tigger man ikke om - den tar man seg.
Ethvert menneske har inngangsrett til livets bankett ! »Han ble dømt den 22. mars 1905. Etter denne dato navngav den langt senere anarkisten Daniel Cohn-Bendit «Mouvement du 22 mars» som var aktiv under maiopprøret i 1968.
Etter sonet straffearbeid på Djevleøya i Fransk Guyana, som han forsøkte å rømme fra ved 17 anledninger, engasjerte han seg i avisen Libertaire blant annet for Sacco og Vanzetti og mot utleveringen av Buenaventura Durruti. Han deltok i den spanske borgerkrig i 1936 og i den franske motstandsbevegelse under nazistenes okkupasjon av Frankrike.
| Alexandre Marius Jacob (født 1879 i Marseille, død 1954) var en fransk anarkist og illegalist som under la belle époque mellom århundreskiftet 1900 og første verdenskrig forbløffet sine omgivelser med Robin Hood-dåd. Han ble dermed virkelighetens verdens forbilde for «gentlemannstyven», og flere filmer kom til å bli gjort på dette tema.
I flere år ledet han ligaen «Nattens arbeidere» som utførte intet mindre enn 150 tyverier fra rike privatpersoner rundt om i Frankrike. Ingen vold var tillatt, og dem man stjal fra ble av ligaen ansett å være kapitalistiske parasitter. Den anarkistiske bevegelse ble som regel begunstiget av utbyttet fra tyveriene. Marius Jacob oppfant rififikuppet, det vil si kunsten å ta seg inn gjennom taket fra en tilgrensende leilighet.
I sin forsvarstale for retten i Somme den 8. mars 1905, sa han:
«Retten å leve tigger man ikke om - den tar man seg.
Ethvert menneske har inngangsrett til livets bankett ! »Han ble dømt den 22. mars 1905. Etter denne dato navngav den langt senere anarkisten Daniel Cohn-Bendit «Mouvement du 22 mars» som var aktiv under maiopprøret i 1968.
Etter sonet straffearbeid på Djevleøya i Fransk Guyana, som han forsøkte å rømme fra ved 17 anledninger, engasjerte han seg i avisen Libertaire blant annet for Sacco og Vanzetti og mot utleveringen av Buenaventura Durruti. Han deltok i den spanske borgerkrig i 1936 og i den franske motstandsbevegelse under nazistenes okkupasjon av Frankrike.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jean-Marc Delpech: Alexandre Jacob, l’honnête cambrioleur. Portrait d’un anarchiste(1879-1954). Lyon 2008, ISBN 978-2-35104-022-5
== Eksterne lenker ==
Le blog d'Alexandre Jacob l'honnête cambrioleur : http://www.atelierdecreationlibertaire.com/alexandre-jacob/ | Alexandre Marius Jacob (født 1879 i Marseille, død 1954) var en fransk anarkist og illegalist som under la belle époque mellom århundreskiftet 1900 og første verdenskrig forbløffet sine omgivelser med Robin Hood-dåd. Han ble dermed virkelighetens verdens forbilde for «gentlemannstyven», og flere filmer kom til å bli gjort på dette tema. | 199,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_Furuholmen | 2023-02-04 | Magne Furuholmen | ['Kategori:A-ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske multi-instrumentalister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Magne Furuholmen (født 1. november 1962 i Oslo) er en norsk musiker, komponist og kunstner. Furuholmen utgjør sammen med Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy synthpop-trioen a-ha. Han spiller primært piano og keyboard i a-ha. Internasjonalt ble a-ha-medlemmet Furuholmen kjent under kallenavnet «Mags». Som a-ha-medlem er han oppført som opphavsmann alene eller sammen med andre på flere av a-has kjente sanger. Bandet a-ha har solgt mer enn 50 millioner album.I 2016 lagde Magne Furuholmen kunstutsmykningen "Imprints" for Fornebuporten som er Skandinavias største keramiske skulpturpark.
| Magne Furuholmen (født 1. november 1962 i Oslo) er en norsk musiker, komponist og kunstner. Furuholmen utgjør sammen med Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy synthpop-trioen a-ha. Han spiller primært piano og keyboard i a-ha. Internasjonalt ble a-ha-medlemmet Furuholmen kjent under kallenavnet «Mags». Som a-ha-medlem er han oppført som opphavsmann alene eller sammen med andre på flere av a-has kjente sanger. Bandet a-ha har solgt mer enn 50 millioner album.I 2016 lagde Magne Furuholmen kunstutsmykningen "Imprints" for Fornebuporten som er Skandinavias største keramiske skulpturpark.
== Kunst ==
Magne Furuholmen er billedkunstner og skulptør innenfor flere teknikker og materialer med flere utstillinger og offentlige utsmykkingsoppdrag både i Norge og i utlandet. Furuholmen har også soloutstillinger som kunstner i Storbritannia, og han hadde utstillingen, Peeling a Glass Onion, hos Dovecot Studios i Edinburgh frem til april 2015.Sin kunstneriske bakgrunn har Furuholmen som elev av kunstneren Kjell Nupen. Som billedkunstner arbeider Furuholmen med malerier, grafikk, keramikk, glass og lyd samt installasjoner. Han har deltatt på Høstutstillingen i flere år og fikk blant annet prisen for beste litografi i 1996.
I 2012 var Magne Furuholmen årets utstiller sammen med Håvard Vikhagen i Peer Gynt-stevnet på Vinstra. Om valget av Furuholmen som Peer Gynt-kunstner viste Peer Gynt AS til at Furuholmen det siste tiåret har opparbeidet seg en sterk anseelse som billedkunstner, noe som vises ved hans mange internasjonale utstillinger, spesielt i Europa.
== Bakgrunn og musikkarriere ==
Magne Furuholmen vokste opp på Manglerud med sin mor Anne Lise, søsteren Line og sin fremtidige bandkollega Paul. Magnes far, Kåre Furuholmen, var yrkesmusiker og spilte trompet i det norske popjazz-orkesteret Bent Sølves.
Furuholmen skrev synth-riffet i Take on Me, som de da omtalte som «The Juicy Fruit song», da han var femten år gammel. Synth-riffet ble senere samplet i den amerikanske Pitbull og Christina Aguilera hitlåten Feel This Moment i 2012 med a-has tillatelse.
Furuholmen har også opptrådt live med Chris Martin fra Coldplay som introduserte ham som "den beste keyboardisten i verden".Magne Furuholmen og a-ha har hittil skrevet og utviklet ti studioalbum sammen. I a-ha-biografien The Swing of Things fra 2010 forteller Furuholmen om det han anser som et mulig høydepunkt i sin karriere med a-ha: «'Stay on these roads' var en låt jeg uvanlig nok viste først til Morten - i Pauls leilighet. Morten hadde et genialt forslag til endring i refrenget. Den låta er potensielt det beste jeg har skrevet.» Magne Furuholmen er også vokalist på et par a-ha-låter, som avslutningssporet «The Summers of Our Youth» fra deres åttende studioalbum Analogue.
Furuholmen og resten av a-ha returnerte til Rock in Rio-festivalen i september 2015, der de fortsatt har rekorden for høyest antall betalende publikumere på en konsert med rundt 198 000 tilskuere i 1991.Magne Furuholmen er medlem av gruppen Apparatjik som i tillegg til ham selv består av Guy Berryman fra Coldplay, Jonas Bjerre, vokalisten fra Mew, og den svenske musikkprodusenten Martin Terefe. Apparatjik spilte blant annet på hovedscenen på den Roskildefestivalen i 2012.
Furuholmen har komponert filmmusikk sammen med Kjetil Bjerkestrand under navnet Timbersound. For musikken til TV-serien Hotell Oslo fikk de Edvard-prisen i 1998 i klassen annen kunstart. Han komponerte musikken til den norske filmen Beatles fra 2014, og spilte den delvis inn i Abbey Road Studios.Han ble i 2011 sammen med a-ha innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I 2012 var han med som mentor i TV-programmet The Voice på TV 2. Martin Halla fra «Team Magne» gikk av med seieren i finalen som ble sendt 25. mai. Furuholmen var en av låtskriverne til Martin Hallas Illuminate the Sky.Kongen utnevnte i 2012 Furuholmen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats for norsk musikkliv».
== Diskografi ==
== Viktigste soloutstillinger som kunstner ==
1989 Maleri
1995 Kutt / Cuts
1997 In Concert
1996, 1998 Y Project
1998 Credit
1999 New Works
2001 Pincette
2003 Foci
2004 Payne's Gray
2004 Stjerneskutt
2006 Building Ruins
2006 Morceaux Choisis
2007 Monologues
2007 Scrabble
2007 Anticlimax
2007 Climax
2009 Camera
2009 Alpha Beta
2011 Echo
2011 Futura Plus
2012 Bouquet
2013 Norwegian Wood
2014 Norwegian Wood Remix
2014 Self-Portraits
2015 Peeling a Glass Onion
== Musikkutgivelser utenom a-ha ==
Timbersound: Ti kniver i hjertet (filmmusikk til Ti kniver i hjertet) (1994)
Timbersound: Hotel Oslo (filmmusikk til Hotel Oslo) (1997)
Timbersound: Hermetic (filmmusikk til 1732 Høtten) (1999)
Timbersound: Dragonfly (filmmusikk til Øyenstikker) (2001)
Magne Furuholmen: Past Perfect, Future Tense (2004)
Magne Furuholmen: A Dot of Black In the Blue of Your Bliss (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Magne Furuholmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magne Furuholmen på Internet Movie Database
(da) Magne Furuholmen på Filmdatabasen
(en) Magne Furuholmen hos The Movie Database
(en) Magne Furuholmen på Discogs
(en) Magne Furuholmen på Discogs
(en) Magne Furuholmen på MusicBrainz
(en) Magne Furuholmen på MusicBrainz
(en) Magne Furuholmen på Genius — sangtekster
(en) Magne Furuholmen på AllMusic
Magne Furuholmen på Facebook
Magne Furuholmen på Myspace | Greker | 199,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023 | 2023-02-04 | 4. divisjon fotball for menn 2023 | ['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023. | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser == | 4. divisjon fotball for menn 2002 var det femte nivået i norsk fotball 2002. | 199,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuberkuloseplakaten | 2023-02-04 | Tuberkuloseplakaten | ['Kategori:Bakterielle infeksjoner', 'Kategori:Tuberkulose'] | Kampen mot tuberkulosen tok til i Norge etter det var blitt påvist at tuberkulose var en smittsom sykdom, en infeksjonssykdom, hvilket i Norge ble hevdet av blant andre Ernst F. Lochmann (1820–91) i 1874 og medisinaldirektøren i 1879, samt at tuberkelbakterien var blitt påvist i 1882. Samme utvikling var det i andre land. Et av de første tiltakene var tuberkuloseplakaten fra 1889, en plakat som ble opphengt over hele Norge på offentlige plasser.
| Kampen mot tuberkulosen tok til i Norge etter det var blitt påvist at tuberkulose var en smittsom sykdom, en infeksjonssykdom, hvilket i Norge ble hevdet av blant andre Ernst F. Lochmann (1820–91) i 1874 og medisinaldirektøren i 1879, samt at tuberkelbakterien var blitt påvist i 1882. Samme utvikling var det i andre land. Et av de første tiltakene var tuberkuloseplakaten fra 1889, en plakat som ble opphengt over hele Norge på offentlige plasser.
== Det norske legemøtet i 1889 ==
Tuberkuloseplakaten ble enstemmig vedtatt i 1889 på det norske legemøtet i Bergen. Plakaten ble utarbeidet av legene Klaus Hanssen, F. G. Gade og Hans Juell. Den var en stor seier for Klaus Hanssen, som allerede tatt opp kampen mot tuberkulose blant norske leger, men møtte motstand fordi mange trodde tuberkulose var arvelig, eller var motstandere av tvang.Det var F.G. Gade som innledet debatten på det norske legemøtet i 1889. "På enkelte hold reises nok tvil om tuberkulosens spesifikke natur, men det overveiende antall leger er dog enig i at uten tuberkelbasiller ingen tuberkulose, men mange spørsmål står endnu å løse for vitenskapen. Skulle vi vente på at alle var enige og alle spørsmål utredet, kommer vi aldri til praktisk handling." Etter innlegget la Klaus Hanssen frem forslaget om tuberkuloseplakaten.
== Distribusjon av tuberkuloseplakaten ==
Tuberkuloseplakaten ble utdelt og opphengt bare 7 år etter at den tyske legen Robert Koch oppdaget at tuberkulose forårsakes av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Året etter, i 1890, ble "Lov angaaende særegne Foranstaltninger mod tuberkuløse Sygdomme", også kallet Tuberkuloseloven, vedtatt 8. mai.Tuberkuloseplakaten ble utgitt av det norske Justisdepartementet. Den ble trykt opp i 10.000 eksemplarer og sendt ut til alle sogn i Norge for opphenging på offentlige steder.
== Målet med tuberkuloseplakaten ==
Tuberkuloseplakatens mål var å beskytte imot smitten fra tuberkuløses avsondringer av enhver art og sørge for desinfektion. Den var også en forløper til Tuberkuloseloven, som kom noen år senere.
== Teksten på tuberkuloseplakaten ==
Oversatt etter original tuberkuloseplakat."Forholdsregler mod
Lungetæring
og dermed beslægtede Sygdomme,
vedtagne paa den norske Lægeforenings Møde i Bergen 27de August 1889 og af Lægeforeningens bestyrelse anbefalet Landets Lægger til Uddeling til Patienter samt Sundhedskommisjonerne til Bekjendtgjørelse.
____
Tæring er en Sopsygdom; naar Soppen, den saakaldte Tuberkelbacille, trænger ind i Legemet, som oftest i Lungene, og formerer sig der, udvikles Sygdommen. I udsondringer fra de saaledes angrebne Dele af Legemet følger Sopsygen med. Derfor indeholder som oftest Spyttet fra tæringssyge store Mængder Tuberkelbaciller. Disse er saa yrende smaa, at de, når Spyttet tørrer ind, kan hvirvles op i Luften som Støv og paa forskjellig Vis trænge ind i Kroppen; med Tuberkelbacillerne overføres da også Sygdommen til andre Mennesker.
Tuberkelbacillerne fra syge Lunger følger kun med Spyttet, ikke med Luften, som udaandes. Man behøver derfor ikke at frygte for at omgaaes lungesyge, naar kun den fornødne Forsiktighed og Renslighed anvendes.
For at modarbeide Tæringens Udbredelse, er det nødvendigt med yderste Omhyggelighed at tilintegjøre alle Sygdomsspirer, som findes i Spyttet. Følgende Regler maa derfor strengt overholdes:
1. I Rum, hvor tæringssyge findes, maa altid herske den største Renslighed. Rummene maa daglig udluftes, selv midt paa Vinteren; Gulv, Vægge, Tag og Møbler ofte rengjøres. Afstøvning foretages med fugtige Klude. Gulvet kan ogsaa feies med Kost eller Lime, efterat det er godt overtvættet med vand. Feieskarnet brændes.
Gangklæder, som ikke er i Brug, maa ikke opbevares i Rum, hvori den syge opholder sig.
Den Syges Gang- og Sengklæder bør hyppig, helst daglig, bankes og børstes i fri luft. Skindfelder bør ikke bruges af syge.
Næringsmidler, især Melk, maa ikke henstå i Rum, hvor den syge færdes.
2. Den syge maa aldrig spytte paa Gulvet eller i Lommetørklæde, men enten i krus, hvori lidt Vand (tilsat Karbolsyre), eller i Spyttebakke af Metall eller Stentøi, fyldt med Ener eller Sagmug. Spyttebakken eller Kruset tømmes og vaskes mindst to Gange daglig. Indholdet bør helst brændes, det kan ogsaa kastes på Bingen eller i Søen eller nedgraves.
3. Alt Linned, som den syge bruger paa sin Krop eller i sin Seng, bør hyppig skiftes, og det brugte lægges i vand, indtil det kan renses. Ved Kogning, helst i Sæbevand, i 1/2 Time ødelægges Smitten. Gjenstander, som ikke taaler Kogning, renses ved at ligge 24 Timer i rindende Vand efterat være sæbevasket.
4. Den syge maa aldrig ligge i seng sammen med andre (selv om han er tilsyneladende frisk og arbeidsfør); helst bør han have sit eget Soverum, der stadig maa udluftes.
5. Naar en tæringssyg er sengeliggende, bør ikke andre end den, som pleier ham, opholde sig længere Tid ad Gangen i Sygerummet.
Især bør man paase, at ikke svagelige unge Mennesker og Børn opholder sig der, navnlig i Tiderm da de almindelige Børnesygdomme hersker.
6. Den syge maa have sine egne Tobakspiber, Kopper, Glas ogskeer, der ikke benyttes af noen anden.
At kysse en tæringssyg kan medføre Fare.
Heller ikke maa tæringssyge benyttes til Barnepiger.
8. Det Rum, hvor en tæringssyg har ligget, bør andre ikke flytte ind i, før det er gjort smittefritt. Dette gjøres ved at vaske Vægge og Gulv med Sæbe og Børste. Udover Gulvet slaaes rigelig Karbolvand (5 : 100), der blir liggende og tørrer ind.
Er der Tapet paa Væggene, gnides xxx to gange over med mygt Brød eller fugtig Klud; Brødkrummerne samles omhyggelig op og brændes. Derefter vaskes Gulvet og overgydes rigelig med Karbolvand, som ovenfor nevnt. Da umalede og især upanelede Vægge med mange Sprækker neppe kan gjøres smittefri ved almindelig Vask, bør man, hvor Forholdene i Huset tillader det, oversprøite Væggene, efterat de er renvaskede, med en kraftig Vandsprøite (f. Ex. fra en Askuransesprøite). Straalen bør især sættes ind i alle Sprækker.
9. Seng- og Gangklæder maa ikke benyttes af andre, før de er gjorte smittefrie. Dette kan ske enten ved Kogning i 1/2 Time eller i sterilt indrettede Desinfektionsovne; lader dette sig ikke gjøre, bør Klæderne ophænges paa et luftigt, tørt og solrigt Sted, godt adskilte fra andre Klæder, og hænge et Aar, før de tages i Brug igjen.
10. Gamle Huse, hvori flere Sæt Beboere efter hinanden har været angrebne af Tæring, bør helst henstaa ubeboede mindst et Aar.
11. Den, der pleier en sengeliggende tæringssyg, maa behandle den syges Spyt og andre Udtømmelser med Forsigtighed og vaske sig omhyggeligt, naar han har stilt dermed; Pleieren bør ogsaa daglig gaa mindst en Times Tid i fri luft."
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Innskannet kopi av Tuberkuloseplakaten fra Arkivverket. | Kampen mot tuberkulosen tok til i Norge etter det var blitt påvist at tuberkulose var en smittsom sykdom, en infeksjonssykdom, hvilket i Norge ble hevdet av blant andre Ernst F. Lochmann (1820–91) i 1874Arkivstoff fra norsk lungemedisin og medisinaldirektøren i 1879, samt at tuberkelbakterien var blitt påvist i 1882. | 199,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Eriksen | 2023-02-04 | Bjarne Eriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske høyesterettsadvokater', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norsk Hydro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bjarne Eriksen (født 1886 i Trondheim, død 1976) var en norsk advokat og forretningsmann.
Han ble i 1917 høyesterettsadvokat og fra 1926 til 1941 arbeidet han i juridisk avdeling i Norsk Hydro. I 1941 overtok han stillingen som generaldirektør etter Axel Aubert, og var i denne stillingen til 1956. Etter dette var han styreformann fra 1957 til 1960.
| Bjarne Eriksen (født 1886 i Trondheim, død 1976) var en norsk advokat og forretningsmann.
Han ble i 1917 høyesterettsadvokat og fra 1926 til 1941 arbeidet han i juridisk avdeling i Norsk Hydro. I 1941 overtok han stillingen som generaldirektør etter Axel Aubert, og var i denne stillingen til 1956. Etter dette var han styreformann fra 1957 til 1960.
== Referanser == | Bjarne Eriksen (født 1886 i Trondheim, død 1976) var en norsk advokat og forretningsmann. | 199,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inka_Dinka_Doo | 2023-02-04 | Inka Dinka Doo | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1933'] | Inka Dinka Doo er en sang skrevet av Ben Ryan og James Francis "Jimmy" Durante som ble gitt ut i 1933.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Vivacious One i 1962. | Inka Dinka Doo er en sang skrevet av Ben Ryan og James Francis "Jimmy" Durante som ble gitt ut i 1933.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Vivacious One i 1962. | Inka Dinka Doo er en sang skrevet av Ben Ryan og James Francis "Jimmy" Durante som ble gitt ut i 1933. | 199,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parastasia | 2023-02-04 | Parastasia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Parastasia er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Parastasia er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, noe brede, blanke skarabider, oftest mørke på farge uten metallglans, gjerne med gule eller røde tegninger.
Farge og punktering varierer ellers betydelig innen slekten.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er hovedsakelig utbredt i Sørøst-Asia og Australia, men i alle fall Parastasis brevipes forekommer i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Parastasina Burmeister, 1844
Slekten Parastasia Westwood, 1841
Parastasia aberrans
Parastasia alternata
Parastasia andamanae
Parastasia andamanica
Parastasia anomala
Parastasia anthracina
Parastasia asahi
Parastasia assimilis
Parastasia basalis
Parastasia bicolor
Parastasia bigibbosa
Parastasia bimaculata
Parastasia binotata
Parastasia birmana
Parastasia brevipes (LeConte, 1856)
Parastasia burmeisteri
Parastasia canaliculata
Parastasia carsteni
Parastasia christmasensis
Parastasia cingala
Parastasia circumferens
Parastasia confluens
Parastasia coquereli
Parastasia dalatina
Parastasia dempuensis
Parastasia dimidiata
Parastasia discolor
Parastasia diversipennis
Parastasia dolens
Parastasia duchoni
Parastasia ephippium Snellen von Vollenhoven, 1864
Parastasia exophthalma
Parastasia fakfakensis
Parastasia femorata
Parastasia ferrieri
Parastasia fujiokai
Parastasia gestroi
Parastasia glottidion
Parastasia hainanensis
Parastasia helleri
Parastasia hitomi
Parastasia incurva
Parastasia indica
Parastasia intermedia
Parastasia jamesonae
Parastasia kangeanensis
Parastasia kinibalensis
Parastasia klossi
Parastasia kolakana
Parastasia kraatzi
Parastasia kuijteni
Parastasia laratina
Parastasia lobata
Parastasia lombokensis
Parastasia maluku
Parastasia marginata
Parastasia marmorata
Parastasia masumotoi
Parastasia melanocephala
Parastasia melanocephaloides
Parastasia mitsumata
Parastasia montrouzieri Fairmaire, 1883
Parastasia moseri
Parastasia moultoni
Parastasia negrosensis
Parastasia nigriceps
Parastasia nigripennis
Parastasia nigromaculata
Parastasia nigroscutellata
Parastasia novoguineensis
Parastasia oberthueri
Parastasia ochracea
Parastasia pascoei
Parastasia percheroni
Parastasia peterzorni
Parastasia polita
Parastasia pulupuluensis
Parastasia punctulata
Parastasia quadrimaculata
Parastasia ruficollis
Parastasia rufolimbata
Parastasia rufonigra
Parastasia rufopicta
Parastasia sakaii
Parastasia sawadai
Parastasia selangorica
Parastasia stella
Parastasia sulcata
Parastasia sulcipennis
Parastasia sumbawana
Parastasia takahikoi
Parastasia takeshii
Parastasia tanaensis
Parastasia tenomensis
Parastasia terraereginae Kuijten, 1992
Parastasia vietnamensis
Parastasia vittata
Parastasia wallacea
Parastasia weberi
Parastasia westwoodii
Parastasia xanthopyga
Parastasia yasutoshii
== Kilder ==
Kuijten, P.J. (1992) A revision of the genus Parastasia in the Indo-Australian region (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae). Zoologische Verhandelingen 275(1): 1-207. [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Parastasia bigibbosa
American insects - Parastasia brevipes
Bilde av Parastasia sp. fra Filippinene Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine.
(en) Parastasia i Encyclopedia of Life
(en) Parastasia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Parastasia hos ITIS
(en) Parastasia hos NCBI
Parastasia – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Begin_the_Beguine | 2023-02-04 | Begin the Beguine | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1934'] | Begin the Beguine er en sang skrevet av Cole Porter som ble gitt ut i 1934.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Vivacious One i 1962.
Den er også spilt inn av mange andre artister og grupper, blant andre;
Pat Boone
Richard Clayderman
Sammy Davis, Jr.
Ella Fitzgerald
Al Hirt
Julio Iglesias
Tom Jones
Elvis Presley
Frank Sinatra
The Andrews Sisters
Pete Townshend
Dionne Warwick
Andy Williams | Begin the Beguine er en sang skrevet av Cole Porter som ble gitt ut i 1934.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Vivacious One i 1962.
Den er også spilt inn av mange andre artister og grupper, blant andre;
Pat Boone
Richard Clayderman
Sammy Davis, Jr.
Ella Fitzgerald
Al Hirt
Julio Iglesias
Tom Jones
Elvis Presley
Frank Sinatra
The Andrews Sisters
Pete Townshend
Dionne Warwick
Andy Williams | Begin the Beguine er en sang skrevet av Cole Porter som ble gitt ut i 1934. | 199,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Wanna_Be_Loved | 2023-02-04 | I Wanna Be Loved | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1933'] | I Wanna Be Loved er en sang skrevet av Johnny Green, Edward Heyman og Billy Rose som ble gitt ut i 1933.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Bachelors' Paradise i 1963. Hun spilte den inn igjen i 1966 og ga den ut på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs. | I Wanna Be Loved er en sang skrevet av Johnny Green, Edward Heyman og Billy Rose som ble gitt ut i 1933.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Bachelors' Paradise i 1963. Hun spilte den inn igjen i 1966 og ga den ut på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs. | I Wanna Be Loved er en sang skrevet av Johnny Green, Edward Heyman og Billy Rose som ble gitt ut i 1933. | 199,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peperonota | 2023-02-04 | Peperonota | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Peperonota er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Peperonota er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (20-25 millimeter), brede, blanke, brungule skarabider. Kroppen er noe hvelvet. Et påfallende trekk er at pronotum hos hannene i midten er trukket tilbake til et langt utskudd som dekker scutellum.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Thailand, Vietnam).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Parastasina Burmeister, 1844
Slekten Peperonota Westwood, 1847
Peperonota cristata Arrow, 1917
Peperonota harringtoni Westwood, 1847
Peperonota vitalisi Arrow, 1921
== Eksterne lenker ==
Bilde av Peperonota cristata
Bilde av Peperonota harringtoni
Bilde av Peperonota harringtoni sett fra siden
(en) Peperonota i Encyclopedia of Life
(en) Peperonota i Global Biodiversity Information Facility
Peperonota – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calomacraspis | 2023-02-04 | Calomacraspis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calomacraspis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Calomacraspis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (15-20 millimeter), brede, skinnende, mer eller mindre grønne skarabider. I likhet med flere beslektede slekter har de et påfallende stort, trekantet scutellum.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Rutelina
Slekten Calomacraspis H.W. Bates, 1888
Calomacraspis concinna (Blanchard, 1851)
Calomacraspis haroldi (Candeze, 1869)
Calomacraspis splendens H.W. Bates, 1888
== Kilder ==
Jameson, M.L., Ratcliffe, B.C. og Morón, M.A. (1993): A Synopsis of the Neotropical Genus Calomacraspis Bates with a Key to Larvae of the American Genera of Rutelini (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae). Annals of the Entomological Society of America 87(1): 43-58.
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Calomacraspis
== Eksterne lenker ==
Bilde av Calomacraspis haroldi
Bilde av Calomacraspis splendens
(en) Calomacraspis i Encyclopedia of Life
(en) Calomacraspis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Calomacraspis hos ITIS
Calomacraspis – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentsvalget_i_Hellas_januar_2015 | 2023-02-04 | Parlamentsvalget i Hellas januar 2015 | ['Kategori:2015 i Hellas', 'Kategori:Valg i 2015', 'Kategori:Valg i Hellas'] | Parlamentsvalget i Hellas januar 2015 ble avholdt 25. januar. Venstresidekoalisjonen SYRIZA vant valget med 36,3 prosent av stemmene. De fikk 149 seter i parlamentet, to seter unna rent flertall.
| Parlamentsvalget i Hellas januar 2015 ble avholdt 25. januar. Venstresidekoalisjonen SYRIZA vant valget med 36,3 prosent av stemmene. De fikk 149 seter i parlamentet, to seter unna rent flertall.
== Referanser == | | valgkartstørrelse = | 199,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alpefiolslekten | 2023-02-04 | Alpefiolslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nøkleblomfamilien', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Alpefiolslekten (vitenskapelig navn: Cyclamen) er en slekt av flerårige planter i fredløsfamilien. Den har 23 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Blomstene har tilbakebøyde kronblad og sitter på lange stilker som vokser opp fra en stor stengelknoll. Bladene er hjerteformet og kan være avrundet eller flikete, og har i de fleste tilfeller et mønster av flekker. Bladene vokser også rett opp fra stengelknollen. Etter blomstring danner blomsterstilken en spiral eller bue som legger frøkapslene ned på bakken. Frøene har et klissete belegg og har maurspredning. Maurene tar med seg frøet til bolet og spiser belegget, men kasserer selve frøet.
Navnet Cyclamen er fra gresk kyklos som betyr rund, sirkelformet. Dette henviser til den runde knollen. Via latin har k'en blitt til c som vanligvis uttales s foran e, i og y fra middelalderen av. Dioscorides og Theokritos omtaler knollene som grisefor som skulle gi flesket en god smak.
| Alpefiolslekten (vitenskapelig navn: Cyclamen) er en slekt av flerårige planter i fredløsfamilien. Den har 23 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Blomstene har tilbakebøyde kronblad og sitter på lange stilker som vokser opp fra en stor stengelknoll. Bladene er hjerteformet og kan være avrundet eller flikete, og har i de fleste tilfeller et mønster av flekker. Bladene vokser også rett opp fra stengelknollen. Etter blomstring danner blomsterstilken en spiral eller bue som legger frøkapslene ned på bakken. Frøene har et klissete belegg og har maurspredning. Maurene tar med seg frøet til bolet og spiser belegget, men kasserer selve frøet.
Navnet Cyclamen er fra gresk kyklos som betyr rund, sirkelformet. Dette henviser til den runde knollen. Via latin har k'en blitt til c som vanligvis uttales s foran e, i og y fra middelalderen av. Dioscorides og Theokritos omtaler knollene som grisefor som skulle gi flesket en god smak.
== Noen arter ==
Cyclamen hederifolium i middelhavslandene fra Italia til Tyrkia. Vokser i skogbunn, maquis, garrigue og liknende. Den går til 1200 m. I dyrkning regnes den som den mest hardføre, den kan dyrkes ute i Norge. Blomstringen er sein, fra august til oktober.
Cyclamen coum fins fra Bulgaria via Tyrkia til Syria og Israel, videre også nord for Svartehavet på Krimhalvøya og Kaukasus. Den går til 2000 m. Kronbladene er korte, og den blomstrer svært tidlig. Den kan dyrkes ute i Norge, men er lite brukt.
Cyclamen purpurascens har en nordligere utbredelse enn de andre artene, og fins så langt nord som Slovakia. Den vokser i skogbunn i europeiske fjell, og går til 1600 m. Den kan dyrkes ute i Norge, men er vanskelig og lite kjent.
Cyclamen persicum vokser langs indre Middelhav og i Nord-Afrika. På tross av navnet fins den ikke i Iran=Persia. Alpefiol-sortene som selges som potteplante i Norge er avlet fram fra denne arten, alle delene på disse plantene er mye større enn villformene. Den er lite hardfør, men kan finnes i snø på Golanhøyden.
== Bruk av alpefiol ==
Medisinsk bruk av alpefiol-artene går tilbake til oldtiden, den anbefales som avføringsmiddel blant mye annet. Men den er svært giftig, og Urtekilden advarer mot å bruke den innvortes. Den har imidlertid vært brukt til å lage nesespray mot blokkerte luftveier og som homøopatimiddel i nyere tid. Det viktigste virkestoffer er saponinet cyclamin, dødelig dose angis til 8 g av knollene.
Griser kan spise alpefiol uten å forgiftes, derfor kalles Cyclamen hederifolium "sowbread"(purkebrød) på engelsk.
En annen tradisjonell anvendelse er til fiskefangst, siden giftstoffet lammer fisk selv i små mengder. Dette er kjent fra Sicilia blant annet. Dioscorides nevner også at plantene har vært brukt som pilegift.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alpefiolslekten i Encyclopedia of Life
(en) Alpefiolslekten i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Alpefiolslekten hos Dyntaxa
(en) Alpefiolslekten hos ITIS
(en) Alpefiolslekten hos NCBI
(en) Alpefiolslekten hos The International Plant Names Index
(en) Alpefiolslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Cyclamen – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cyclamen – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyclamen – detaljert informasjon på Wikispecies | Alpefiolslekten (vitenskapelig navn: Cyclamen) er en slekt av flerårige planter i fredløsfamilien. Den har 23 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. | 199,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rutelisca | 2023-02-04 | Rutelisca | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rutelisca er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Rutelisca er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, svarte skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika (Mexico og Guatemala).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Rutelina
Slekten Rutelisca H.W. Bates, 1888
Rutelisca durangoana Ohaus, 1905
Rutelisca flohri H.W. Bates, 1888
== Kilder ==
Jameson, M.L. (2000): Synopsis of the Mexican and Guatemalan genera Rutelisca Bates and Metapachylus Bates (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) with comments on classification of the subtribe Rutelina. Proceedings of the Entomological Society of Washington 102: 332-349.
== Eksterne lenker ==
Tegninger av Rutelisca flohri - nr. 18 og 19
(en) Rutelisca i Encyclopedia of Life
(en) Rutelisca i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rutelisca hos ITIS
Rutelisca – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flisenonsblom | 2023-02-04 | Flisenonsblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Nøkleblomfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Flisenonsblom er en plante i nøkleblomfamilien.
Synonym: Anagallis foemina L. Dette har vært det vitenskapelige navnet på flisenonsblom intil nylig, da den ble flyttet til fredløsslekten.
foemina er det samme som femina, latin for kvinnelig. Det er muligens en feilaktig stavemåte fra middelalderen
| Flisenonsblom er en plante i nøkleblomfamilien.
Synonym: Anagallis foemina L. Dette har vært det vitenskapelige navnet på flisenonsblom intil nylig, da den ble flyttet til fredløsslekten.
foemina er det samme som femina, latin for kvinnelig. Det er muligens en feilaktig stavemåte fra middelalderen
== Utseende ==
Krypende stengel, 5-30 cm høy - likner nonsblom. Den har motsatte blader som er lanseformet. De femtallige blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene på korte skaft. Kronbladene er småfrynsete i kanten. De små blomstene er alltid blålilla i Norge, men kan være mursteinsrøde. Som på nonsblom er blomstene bare åpne midt på dagen, .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flisenonsblom i Global Biodiversity Information Facility
(en) Flisenonsblom hos ITIS
(en) Flisenonsblom hos The International Plant Names Index
(en) Flisenonsblom hos Tropicos
(en) Kategori:Lysimachia foemina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lysimachia foemina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lysimachia foemina – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsportalen | 199,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wenche_With | 2023-02-04 | Wenche With | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wenche Margrete With (født 10. juli 1975) er en norsk tekst- og manusforfatter.
Hun er utdannet fra Westerdals School of Communication (2000–2003) og har bakgrunn som kreatør og konseptutvikler innen reklame og markedskommunikasjon.
| Wenche Margrete With (født 10. juli 1975) er en norsk tekst- og manusforfatter.
Hun er utdannet fra Westerdals School of Communication (2000–2003) og har bakgrunn som kreatør og konseptutvikler innen reklame og markedskommunikasjon.
== Arbeider ==
Monsterkokkene lager hai-te, billedbok for barn, 2014
Manuskript til Hermans hjerte, animasjonsfilm for barn, 2014
Episodeforfatter for Hotel Cæsar 2010, 2011 og 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wenche With på Internet Movie Database
(no) Vakker-grotesk barnebok som tar det skumle på alvor Barnebokkritikk.no, 17.nov. 2014
(no) Årets 50 beste litterære julegavetips, Dagbladet, 25.nov. 2014
(no) Presentasjon av Wenche With i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider | Wenche Margrete With (født 10. juli 1975) er en norsk tekst- og manusforfatter. | 199,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordpakking | 2023-02-04 | Jordpakking | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jord'] | Jordpakking er reduksjon i jordas porøsitet på grunn av trykk. Jordpakking kan påvirke nesten alle jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper og funksjoner. Jordpakking er sammen med erosjon ansett som det dyreste og alvorligste miljøproblemet forårsaket av konvensjonelt landbruk.I landbruket er jordpakking et problem som er avhengig av jordtype, veksttype, vær og klima og maskinell bearbeiding, deriblant maskinenes marktrykk. Påvirkning fra tunge maskiner på for fuktig jord kan føre til komprimering av jorda slik at det dannes ugjennomtrengelige lag som begrenser vann- og næringstilgangen. Dette kan føre til redusert avling både i mengde og kvalitet og dessuten økt overflateavrenning, erosjon, klimagassutslipp, eutrofiering, redusert grunnvannsfornyelse og tap av biologisk mangfold.I motsetning til erosjon er jordpakking hovedsakelig noe som foregår under jordoverflaten og kan derfor være vanskelig å se. Spesielle metoder er nødvendig for å avdekke og håndtere problemet.
Jordpakking er i en viss grad mulig å rette opp igjen og kontrollere. Jordpakking i dypere jordlag regnes som det største problemet, fordi det ikke lar seg gjenopprette. Siden bøndene i moderne, intensivt jordbruk er avhengig av tunge maskiner og derfor ikke helt kan unngå komprimering av jorda, fokuseres det mange steder på å reparere skadene når de først har skjedd.
| Jordpakking er reduksjon i jordas porøsitet på grunn av trykk. Jordpakking kan påvirke nesten alle jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper og funksjoner. Jordpakking er sammen med erosjon ansett som det dyreste og alvorligste miljøproblemet forårsaket av konvensjonelt landbruk.I landbruket er jordpakking et problem som er avhengig av jordtype, veksttype, vær og klima og maskinell bearbeiding, deriblant maskinenes marktrykk. Påvirkning fra tunge maskiner på for fuktig jord kan føre til komprimering av jorda slik at det dannes ugjennomtrengelige lag som begrenser vann- og næringstilgangen. Dette kan føre til redusert avling både i mengde og kvalitet og dessuten økt overflateavrenning, erosjon, klimagassutslipp, eutrofiering, redusert grunnvannsfornyelse og tap av biologisk mangfold.I motsetning til erosjon er jordpakking hovedsakelig noe som foregår under jordoverflaten og kan derfor være vanskelig å se. Spesielle metoder er nødvendig for å avdekke og håndtere problemet.
Jordpakking er i en viss grad mulig å rette opp igjen og kontrollere. Jordpakking i dypere jordlag regnes som det største problemet, fordi det ikke lar seg gjenopprette. Siden bøndene i moderne, intensivt jordbruk er avhengig av tunge maskiner og derfor ikke helt kan unngå komprimering av jorda, fokuseres det mange steder på å reparere skadene når de først har skjedd.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kjell Mangerud (1989). Hjulutstyr for landbruksmaskiner. [Oslo]: Landbruksforlaget. s. 30–34. ISBN 8252913342. | Jordpakking er reduksjon i jordas porøsitet på grunn av trykk. Jordpakking kan påvirke nesten alle jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper og funksjoner. | 199,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joy_Division | 2023-02-04 | Joy Division | ['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Band etablert i 1976', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Joy Division var et britisk rockeband bestående av Ian Curtis (vokal og gitar), Bernard Sumner (gitar og keyboard), Peter Hook (bass og bakgrunnsvokal) og Stephen Morris (trommer).Bandet ble startet under navnet Stiff Kittens og deretter Warsaw i Manchester i 1976.Det var Curtis, Sumner og Hook som startet bandet – inspirert av The Sex Pistols' legendariske konsert i Manchester. Innen deres første konsert hadde Stiff Kittens byttet navn til Warsaw, og trommeslageren Terry Mason ble byttet med Tony Tabac. Tabac sluttet senere samme år og ble erstattet av Steve Brotherdale, som igjen ble erstattet av Stephen Morris.
I desember 1977 ga bandet ut sin første utgivelse; EP-en An Ideal for Living. I 1978 skiftet bandet navn til Joy Division. «The joy division», gledesdivisjonen, var et uttrykk fra Tyskland, brukt om en gruppe prostituerte som var til for offiserene i konsentrasjonsleirer. Dette førte til beskyldninger om nasjonalsosialisme fra pressen. Dette irriterte bandet, som aldri hadde hatt noe med dette å gjøre, men de gadd aldri å svare. Joy Division signerte på plateselskapet Factory Records i 1978, et selskap som ble eid av Tony Wilson.
De begynte også å jobbe med manageren Rob Gratton og produsenten Martin Hannett. I 1979 slapp Factory bandets debutalbum, Unknown Pleasures. Det særegne lydbildet, med bass og trommer som hovedinstrumenter, og Curtis' dystre tekster førte til at bandet fikk stor oppmerksomhet. Samme år ga de ut singelen Transmission.
Tidlig i 1980 kom singelen Love Will Tear Us Apart. Bruk av synthesizer og kassegitar gjorde at lydbidet var lystigere enn det de tidligere hadde gjort, men teksten hadde den karakteristiske dysterheten. Låten ble en hit, og appell hos kritikerne og en stadig voksende fanskare gjorde at fremtiden så lys ut for Joy Division. Albumet Closer, som kom ut senere samme år, forsterket statusen. Gratton begynte å gjøre klar for en turné i USA. Ian Curtis hadde det vanskelig privat, med et ekteskap som var i ferd med å rakne, stadig oftere epileptiske anfall og en lang periode med depresjoner. 18. mai 1980 – to dager før turnéen skulle ha startet – begikk Curtis selvmord. Ian Curtis ble 23 år gammel.
De tre gjenværende oppløste bandet og startet et nytt band, New Order.
| Joy Division var et britisk rockeband bestående av Ian Curtis (vokal og gitar), Bernard Sumner (gitar og keyboard), Peter Hook (bass og bakgrunnsvokal) og Stephen Morris (trommer).Bandet ble startet under navnet Stiff Kittens og deretter Warsaw i Manchester i 1976.Det var Curtis, Sumner og Hook som startet bandet – inspirert av The Sex Pistols' legendariske konsert i Manchester. Innen deres første konsert hadde Stiff Kittens byttet navn til Warsaw, og trommeslageren Terry Mason ble byttet med Tony Tabac. Tabac sluttet senere samme år og ble erstattet av Steve Brotherdale, som igjen ble erstattet av Stephen Morris.
I desember 1977 ga bandet ut sin første utgivelse; EP-en An Ideal for Living. I 1978 skiftet bandet navn til Joy Division. «The joy division», gledesdivisjonen, var et uttrykk fra Tyskland, brukt om en gruppe prostituerte som var til for offiserene i konsentrasjonsleirer. Dette førte til beskyldninger om nasjonalsosialisme fra pressen. Dette irriterte bandet, som aldri hadde hatt noe med dette å gjøre, men de gadd aldri å svare. Joy Division signerte på plateselskapet Factory Records i 1978, et selskap som ble eid av Tony Wilson.
De begynte også å jobbe med manageren Rob Gratton og produsenten Martin Hannett. I 1979 slapp Factory bandets debutalbum, Unknown Pleasures. Det særegne lydbildet, med bass og trommer som hovedinstrumenter, og Curtis' dystre tekster førte til at bandet fikk stor oppmerksomhet. Samme år ga de ut singelen Transmission.
Tidlig i 1980 kom singelen Love Will Tear Us Apart. Bruk av synthesizer og kassegitar gjorde at lydbidet var lystigere enn det de tidligere hadde gjort, men teksten hadde den karakteristiske dysterheten. Låten ble en hit, og appell hos kritikerne og en stadig voksende fanskare gjorde at fremtiden så lys ut for Joy Division. Albumet Closer, som kom ut senere samme år, forsterket statusen. Gratton begynte å gjøre klar for en turné i USA. Ian Curtis hadde det vanskelig privat, med et ekteskap som var i ferd med å rakne, stadig oftere epileptiske anfall og en lang periode med depresjoner. 18. mai 1980 – to dager før turnéen skulle ha startet – begikk Curtis selvmord. Ian Curtis ble 23 år gammel.
De tre gjenværende oppløste bandet og startet et nytt band, New Order.
== Diskografi ==
Unknown Pleasures, 1979
Closer, 1980
Still (samleplate), 1981
Substance (samleplate), 1988
Permanent. Joy Division 1995. (samleplate, med en remix av Love Will Tear Us Apart), 1995
Heart and Soul (boks), 1997
Preston February 1980 (livealbum), 1999
The Complete BBC Recordings, 2000
Les Bains Douches 18 December 1979 (livealbum), 2001
Before and After – The BBC Sessions (med både Joy Division- og New Order-sanger), 2002
Re-Fractured Box Set (boks), 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Joy Division – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joy Division på Internet Movie Database
(da) Joy Division på Filmdatabasen
(en) Joy Division på Apple Music
(en) Joy Division på Discogs
(en) Joy Division på Discogs
(en) Joy Division på Discogs
(en) Joy Division på MusicBrainz
(en) Joy Division på MusicBrainz
(en) Joy Division på SoundCloud
(en) Joy Division på Spotify
(en) Joy Division på Songkick
(en) Joy Division på Songkick
Joy Division Central
IanCurtis.org
Detaljert diskografi
Joy Division – The Eternal | Joy er et engelsk kvinnenavn som betyr «glede». | 199,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Trouble | 2023-02-04 | Big Trouble | ['Kategori:Pekere'] | Big Trouble har flere betydninger:
| Big Trouble har flere betydninger:
== Music ==
Big Trouble (band), ei amerikansk pop-gruppe som eksisterte fra 1987 til 1988.
Big Trouble (Big Trouble-album), et album fra 1988 utgitt av gruppa Big Trouble.
Big Trouble (Hazzard Hotrods-album), et album fra 2000 av Hazzard Hotrods.
Big Trouble (album av Capt. Kane & Big Trouble), et album fra 2010 av den norske gruppa Capt. Kane & Big Trouble.
Big Trouble, et album fra 2014 utgitt av supergruppa Hollywood Monsters.
== Other uses ==
Big Trouble (roman), en roman fra 1999 skrevet av Dave Barry.
Big Trouble (2002 film), en amerikansk film fra 2002 basert på romanen med samme navn.
Big Trouble (1986 film), en amerikansk filmkomedie fra 1986 regissert av John Cassavetes. | Big Trouble har flere betydninger: | 199,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Batbayar | 2023-02-04 | Batbayar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Batbayar (mongolsk: Батбаяр) er et mongolsk fornavn brukt både som mannsnavn og kvinnenavn. Navnet betyr «stor glede».
| Batbayar (mongolsk: Батбаяр) er et mongolsk fornavn brukt både som mannsnavn og kvinnenavn. Navnet betyr «stor glede».
== Etymologi ==
Batbayar betyr «stor glede» på mongolsk. Navneleddet bat, betyr «sterk, stabil».
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Batbayar og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Batbayar og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Merk at mongolske navn skrives med fornavnet sist.
Batjargalyn Batbayar (født 1953), mongolsk politiker og forretningsmann
Bat-Erdeniin Batbayar (født 1954), mongolsk politiker, biokjemiker og forfatter
Nyamjavyn Batbayar (født 1960), mongolsk politiker
Davaagiin Batbayar (født 1973), mongolsk sumobryter kjent som Kyokushūzan Noboru
Buyandelgeriin Batbayar, mongolsk bryter
Tsogtyn Batbayar, mongolsk politiker og tidligere ordfører i Ulaanbaatar
Vandui Batbayar, mongolsk bokser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Batbayar
(en) Think Baby Names: Batbayar | (Батбаяр) | 199,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyclopaedia | 2023-02-04 | Cyclopaedia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Bøker fra 1728', 'Kategori:Oppslagsverk'] | Cyclopaedia var et engelsk oppslagsverk. Det ble utgitt i to bind i 1728, og med to supplimentbind i 1753, utgitt av Ephraim Chambers. Oppslagsverket er blitt utgitt flere ganger på 1700-tallet, og i moderne tid finnes den i digitale utgaver. Verket fungerte som hovedinspirasjon for den franske Encyclopédie til Diderot og d'Alembert.
| Cyclopaedia var et engelsk oppslagsverk. Det ble utgitt i to bind i 1728, og med to supplimentbind i 1753, utgitt av Ephraim Chambers. Oppslagsverket er blitt utgitt flere ganger på 1700-tallet, og i moderne tid finnes den i digitale utgaver. Verket fungerte som hovedinspirasjon for den franske Encyclopédie til Diderot og d'Alembert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cyclopaedia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Chambers' Cyclopaedia, 1728, 2 bind, med supplement i 1753, digitalisert ved University of Wisconsin Digital Collections Center.
Søk i Cyclopaedia
Innholdsfortegnelse (OCR, inneholder en rekke skrivefeil)
Chambers' Cyclopaedia, 1728, 2 bind, artiklene er kategorisert | Cyclopaedia var et engelsk oppslagsverk. Det ble utgitt i to bind i 1728, og med to supplimentbind i 1753, utgitt av Ephraim Chambers. | 199,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rififikupp | 2023-02-04 | Rififikupp | ['Kategori:Lovbrudd'] | Rififikupp kalles innbrudd der forøvere tar seg inn gjennom taket til lokaler i den hensikt å stjele eller rane. Også ranskupp som gjennomføres ved at forøverne (forsiktig og uten å utløse alarm) tar seg inn i lokaler gjennom vegger eller gulv, kalles gjerne for rififikupp.
Rififikuppet er oppkalt etter Auguste Le Bretons roman Du rififi chez les hommes (1954). | Rififikupp kalles innbrudd der forøvere tar seg inn gjennom taket til lokaler i den hensikt å stjele eller rane. Også ranskupp som gjennomføres ved at forøverne (forsiktig og uten å utløse alarm) tar seg inn i lokaler gjennom vegger eller gulv, kalles gjerne for rififikupp.
Rififikuppet er oppkalt etter Auguste Le Bretons roman Du rififi chez les hommes (1954). | Rififikupp kalles innbrudd der forøvere tar seg inn gjennom taket til lokaler i den hensikt å stjele eller rane. Også ranskupp som gjennomføres ved at forøverne (forsiktig og uten å utløse alarm) tar seg inn i lokaler gjennom vegger eller gulv, kalles gjerne for rififikupp. | 199,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metapachylus | 2023-02-04 | Metapachylus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1889', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Metapachylus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Metapachylus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor (15-24 millimeter), avlang, svart skarabide. Snuten er butt, avrundet trapesformet. Pronotum er mye bredere enn langt, med rundede sider og lys sidekant. Dekkvingene har 5-6 fordypede punktstriper. Beina er middels kraftige, hannen har forstørrede føtter og klør på forbeina.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved. Denne arten lever i tåkeskog.
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Guatemala.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Rutelina
Slekten Metapachylus H.W. Bates, 1889
Metapachylus sulcatus (H.W. Bates, 1888)
== Kilder ==
Jameson, M.L. (2000): Synopsis of the Mexican and Guatemalan genera Rutelisca Bates and Metapachylus Bates (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) with comments on classification of the subtribe Rutelina. Proceedings of the Entomological Society of Washington 102: 332-349. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Metapachylus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Aalberg | 2023-02-04 | Solveig Aalberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere'] | Solveig Aalberg (født 23. juli 1955) er en norsk tekstilkunstner. Hun er utdannet ved tekstillinjen på Statens Håndverks - og Kunstindustriskole i 1983. Hun debuterte i 1984 med tekstiler og tegninger på Østlandsutstillingen og i Kunstnerforbundet i 1984 og 1987 . På Høstutstillingen deltok hun første gang i 1986, og har siden deltatt fire ganger. Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge, og deltatt på flere utstillinger både nasjonalt og internasjonalt (Tsjekkia, Japan, Kina, Nederland, Finland, Latvia). I 2014 ble hun utstilt med fire arbeider på Charlottenborg Forårsudstilling i København og var nominert til den internasjonale soloprisen. Hun har utført flere utsmykkingsoppdrag, bl.a. for Drammen Energi, Rælingen videregående skole, kapellet ved Bærum sykehus, Statsarkivet Kongsberg, Holmlia kirke, Stillerom Bråset, Ålesund sykehus, Badehallen Skien Fritidspark. Hun arbeider også som kunstkonsulent for Kunst i offentlige rom (KORO).
| Solveig Aalberg (født 23. juli 1955) er en norsk tekstilkunstner. Hun er utdannet ved tekstillinjen på Statens Håndverks - og Kunstindustriskole i 1983. Hun debuterte i 1984 med tekstiler og tegninger på Østlandsutstillingen og i Kunstnerforbundet i 1984 og 1987 . På Høstutstillingen deltok hun første gang i 1986, og har siden deltatt fire ganger. Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge, og deltatt på flere utstillinger både nasjonalt og internasjonalt (Tsjekkia, Japan, Kina, Nederland, Finland, Latvia). I 2014 ble hun utstilt med fire arbeider på Charlottenborg Forårsudstilling i København og var nominert til den internasjonale soloprisen. Hun har utført flere utsmykkingsoppdrag, bl.a. for Drammen Energi, Rælingen videregående skole, kapellet ved Bærum sykehus, Statsarkivet Kongsberg, Holmlia kirke, Stillerom Bråset, Ålesund sykehus, Badehallen Skien Fritidspark. Hun arbeider også som kunstkonsulent for Kunst i offentlige rom (KORO).
== Verk ==
Hun er kjent for å utforske serielle uttrykk og søker en forening mellom en taktil materialitet og tankens spillerom.
Hennes bildespråk oppstår hvor det enkle og det komplekse er gjensidig avhengig av hverandre. Arbeidene bygges opp av repeterende formelementer som varieres. I hennes seneste verk er bevegelse det sentrale, og gjentakelser, speiling og forflytning er noen av undersøkelsene som ligger bak. Teknisk benytter hun vekselvis digitalt styrt jacquardvev og flatvev. Lin og bomull er materialer hun bruker; garnet håndfarges, tråder tvinnes og bearbeides før de veves med, sting tilføres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Utstilling på Trafo Kunsthall i 2012
Utstilling i 1997 på galleri Ram
Oppføring på Norske Kunsthåndverkere
Medlemskap i Norske tekstilkunstnere
Solveig Aalberg på Absolute Tapestry Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. | Solveig Aalberg (født 23. juli 1955) er en norsk tekstilkunstner. | 199,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jennie_%C3%96berg | 2023-02-04 | Jennie Öberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Piteå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske langrennsløpere'] | Jennie Öberg (født 4. november 1989 i Piteå) er en svensk tidligere langrennsløper som representerte Piteå Elit. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn på hjemmebane i Gällivare den 20. november 2010.
Öberg tok bronse i klassisk sprint under U23-VM på ski 2011 i Otepää, og fulgte opp året etter med bronse i sprint fristil under U23-VM på ski 2012 i Erzurum.
24. januar 2015 tok Öberg sin første seier og pallplass i verdenscupen, da hun spurtslo hjemmehåpet Natalja Matvejeva og Laurien van der Graaff i sprinten i Rybinsk.
| Jennie Öberg (født 4. november 1989 i Piteå) er en svensk tidligere langrennsløper som representerte Piteå Elit. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn på hjemmebane i Gällivare den 20. november 2010.
Öberg tok bronse i klassisk sprint under U23-VM på ski 2011 i Otepää, og fulgte opp året etter med bronse i sprint fristil under U23-VM på ski 2012 i Erzurum.
24. januar 2015 tok Öberg sin første seier og pallplass i verdenscupen, da hun spurtslo hjemmehåpet Natalja Matvejeva og Laurien van der Graaff i sprinten i Rybinsk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jennie Öberg – FIS (langrenn) | }} | 199,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Szefer_Karlsen | 2023-02-04 | Anne Szefer Karlsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kuratorer', 'Kategori:Personer fra Halden kommune'] | Anne Szefer Karlsen (født 1976 i Halden) er en norsk kurator, redaktør, kunstskribent og tidligere leder av Hordaland Kunstsenter. Hun var med på å grunnlegge Flaggfabrikken i Bergen i 2003, et studiosamarbeid av hovedsakelig fotobaserte kunstnere, som også driver et residency-program. Sammen med kunstner og kurator Arne Skaug Olsen startet og drev hun kunstbokforlaget CTRL+Z. I 2013 var hun kurator for Lofoten International Art Festival , og hun var kurator for Skulpturbiennalen på Vigeland-museet i 2015. Anne Szefer Karlsen er utdannet som fotobasert kunstner med en BA fra London School of Printing, og en Master fra Kunsthøgskolen i Bergen. I 2006 fullførte hun Skapende Kuratorpraksis ved KHiB. Hun var en av grunnleggerne av Norsk Kuratorforening, og sitter som styremedlem i foreningen (per januar 2015).Med sine mange roller er Anne Szefer Karlsen en viktig drivkraft på Bergens samtidskunstscene. De senere år blir hun også i større og større grad invitert som kurator utenfor Norge, som i 2012 til Benin Biennalen , Kunstverein Hamburg i 2010, Brussels Biennalen i 2008 og til å snakke i internasjonale samtidskunstfora slik som The World Biennale Forum no 2 under São Paulo-biennalen i Brasil i 2014.Anne Szefer Karlsen bor og jobber i Bergen.
| Anne Szefer Karlsen (født 1976 i Halden) er en norsk kurator, redaktør, kunstskribent og tidligere leder av Hordaland Kunstsenter. Hun var med på å grunnlegge Flaggfabrikken i Bergen i 2003, et studiosamarbeid av hovedsakelig fotobaserte kunstnere, som også driver et residency-program. Sammen med kunstner og kurator Arne Skaug Olsen startet og drev hun kunstbokforlaget CTRL+Z. I 2013 var hun kurator for Lofoten International Art Festival , og hun var kurator for Skulpturbiennalen på Vigeland-museet i 2015. Anne Szefer Karlsen er utdannet som fotobasert kunstner med en BA fra London School of Printing, og en Master fra Kunsthøgskolen i Bergen. I 2006 fullførte hun Skapende Kuratorpraksis ved KHiB. Hun var en av grunnleggerne av Norsk Kuratorforening, og sitter som styremedlem i foreningen (per januar 2015).Med sine mange roller er Anne Szefer Karlsen en viktig drivkraft på Bergens samtidskunstscene. De senere år blir hun også i større og større grad invitert som kurator utenfor Norge, som i 2012 til Benin Biennalen , Kunstverein Hamburg i 2010, Brussels Biennalen i 2008 og til å snakke i internasjonale samtidskunstfora slik som The World Biennale Forum no 2 under São Paulo-biennalen i Brasil i 2014.Anne Szefer Karlsen bor og jobber i Bergen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utvalg av tekster skrevet av Anne Szefer Karlsen
Hordaland Kunstsenter
Flaggfabrikken
Skulpturbiennalen
Ctrl+z | Anne Szefer Karlsen (født 1976 i Halden) er en norsk kurator, redaktør, kunstskribent og tidligere leder av Hordaland Kunstsenter. Hun var med på å grunnlegge i Bergen i 2003, et studiosamarbeid av hovedsakelig fotobaserte kunstnere, som også driver et residency-program. | 199,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fruhstorferia | 2023-02-04 | Fruhstorferia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fruhstorferia er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Fruhstorferia er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, glatte, grønne, gulaktige eller svarte skarabider. På hodet har hannene et par ganske lange, tynne, innoverkrummede horn som kjennetegner denne slekten (ved siden av slekten Kibakoganea). Hunnene mangler disse hornene og kan ofte være annerledes farget enn hannene.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Myanmar, Vietnam, Laos, Malaysia, Indonesia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Didrepanephorina Ohaus, 1918
Slekten Fruhstorferia Kolbe, 1894
Fruhstorferia anthracina Ohaus, 1903
Fruhstorferia arrowi Machatschke, 1955
Fruhstorferia egregia Pouillaude, 1915
Fruhstorferia flavipennis Nagai, 1984
Fruhstorferia javana Kolbe, 1894
Fruhstorferia nigromuelleri
Fruhstorferia nigromuliebris Nagai, 1984
Fruhstorferia ohtanii Nagai, 1989
Fruhstorferia patricia Young, 1999
== Eksterne lenker ==
Bildegalleri
Bilde av Fruhstorferia birmanica
Bilde av Fruhstorferia nigromuelleri Arkivert 28. januar 2015 hos Wayback Machine.
Bilde av Fruhstorferia nigromuliebris, hann og hunn
Bilde av Fruhstorferia sexmaculata, hann og hunn
(en) Fruhstorferia i Encyclopedia of Life
Fruhstorferia Kolbe – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Parfenov | 2023-02-04 | Andrej Parfenov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Komi', 'Kategori:Russiske langrennsløpere'] | Andrej Parfenov (russisk: Андрей Парфенов, født 17. desember 1987 i Troitsko-Petsjorsk) er en russisk langrennsløper som debuterte i verdenscupen i langrenn i sprinten i Düsseldorf den 27. oktober 2007.
Parfenov tok bronse i sprint fristil under U23-VM på ski 2010 i Hinterzarten, bak Ole Marius Bach og Martin Jäger.
24. januar 2015 tok Parfenov sin første pallplass i verdenscupen, etter å ha spurtet inn til tredjeplass i sprinten i Rybinsk.
| Andrej Parfenov (russisk: Андрей Парфенов, født 17. desember 1987 i Troitsko-Petsjorsk) er en russisk langrennsløper som debuterte i verdenscupen i langrenn i sprinten i Düsseldorf den 27. oktober 2007.
Parfenov tok bronse i sprint fristil under U23-VM på ski 2010 i Hinterzarten, bak Ole Marius Bach og Martin Jäger.
24. januar 2015 tok Parfenov sin første pallplass i verdenscupen, etter å ha spurtet inn til tredjeplass i sprinten i Rybinsk.
== Eksterne lenker ==
(en) Andrej Parfenov – FIS (langrenn) | | fnavn = | 199,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toni_Ketel%C3%A4 | 2023-02-04 | Toni Ketelä | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Finske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Toni Ketelä (født 16. mars 1988) er en finsk langrennsløper som representerer IF Minken. Han debuterte i verdenscupen i langrenn på hjemmebane i Lahtis den 13. mars 2011.
Ketelä deltok i den klassiske sprinten under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme, og kom til semifinalen før han måtte gi tapt for Nikita Krjukov, Emil Jönsson og Pål Golberg i spurten.
17. januar 2015 tok Ketelä sin første pallplass i verdenscupen, etter å ha spurtet inn til tredjeplass i sprinten i Otepää.
| Toni Ketelä (født 16. mars 1988) er en finsk langrennsløper som representerer IF Minken. Han debuterte i verdenscupen i langrenn på hjemmebane i Lahtis den 13. mars 2011.
Ketelä deltok i den klassiske sprinten under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme, og kom til semifinalen før han måtte gi tapt for Nikita Krjukov, Emil Jönsson og Pål Golberg i spurten.
17. januar 2015 tok Ketelä sin første pallplass i verdenscupen, etter å ha spurtet inn til tredjeplass i sprinten i Otepää.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Toni Ketelä – FIS (langrenn) | | fnavn = | 199,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilnius | 2023-02-04 | Vilnius | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det historiske Øst-Polen', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Kommuner i Litauen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vilnius'] | Vilnius (polsk Wilno, hviterussisk Вільня, russisk Вильнюс) er Litauens hovedstad. Byen har ca. 574 000 innbyggere. Vilnius ligger på begge sider av elven Neris i den sørøstligste delen av landet.
Vilnius var hovedstaden i Litauen i middelalderen, men først i 1991 ble byen hovedstad i et selvstendig Litauen. Den er i dag både et administrasjonssenter og en handelsby.
Byen har hatt norsk ambassade fra og med desember 1991, og en norsk diplomat stasjonert som fast ambassadør til landet fra samme tidspunkt. I 2009 var byen europeisk kulturhovedstad.
| Vilnius (polsk Wilno, hviterussisk Вільня, russisk Вильнюс) er Litauens hovedstad. Byen har ca. 574 000 innbyggere. Vilnius ligger på begge sider av elven Neris i den sørøstligste delen av landet.
Vilnius var hovedstaden i Litauen i middelalderen, men først i 1991 ble byen hovedstad i et selvstendig Litauen. Den er i dag både et administrasjonssenter og en handelsby.
Byen har hatt norsk ambassade fra og med desember 1991, og en norsk diplomat stasjonert som fast ambassadør til landet fra samme tidspunkt. I 2009 var byen europeisk kulturhovedstad.
== Navnet ==
Vilnius er kjent under mange forskjellige navn på mange forskjellige språk igjennom historien. Mange av navnene som ikke er litauisk er: polsk: Wilno, hviterussisk: Вiльня (Vilnia), tysk: Wilna, latin: Vilna, latvisk: Viļņa, jiddisk: ווילנע (Vilne). Det gamle russiske navnet er Вильна / Вильно (Vilna/Vilno), mens Вильнюс (Vil'njus) brukes nå. Navnene Wilno og Vilna har også blitt brukt i gammelengelske og franske publikasjoner.
=== Opprinnelsen ===
Det antas at Vilnius, på samme måte som så mange andre byer, har fått sitt navn etter elva hvis bredder byen er lagt ved, dvs. Vilnia (polsk Wilejka).
== Geografi ==
Byen ligger i det sørøstre Litauen der Vilnia-elva (lit. Vilnelė) løper inn i Neris-elva. Den usentrale beliggenheten skyldes at landets grenser har endret seg gjennom århundrene. Vilnius var tidligere ikke bare det kulturelle, men også det geografiske senteret i Storfyrstedømmet Litauen, og var også en viktig by i Det polsk-litauiske samveldet.
Avstanden mellom Vilnius og Østersjøen og Klaipėda, den viktigste litauiske havnebyen, er ca. 312 km. Avstanden er ganske stor, men andre byer som Kaunas, Šiauliai og Panevėžys kan rekkes raskere og enklere. De ligger henholdsvis 102, 214 og 135 km fra hovedstaden.
Vilnius by strekker seg for tiden over 402 km². Bebygget areal dekker 20,2% mens grøntområder utgjør 43,9% og elver og vann strekker seg over 2,1% av kommunen.
=== Klima ===
Klimaet i Vilnius betraktes som innlandsklima i Köppens klimaklassifisering.Den årlige gjennomsnittstemperaturen er +6,1 °C, i januar er det 4,9 og +17,0 grader celsius i juli. Gjennomsnittlig nedbør er ca. 661 mm i året.
Varme somre med dagstemperaturer over 30 °C forekommer, men stort sett er klimaet ganske likt det man finner i nordre del av Tyskland, Danmark og Sør-Sverige.
Ifølge offisiell statistikk 2001 var det omkring 574 000 innbyggere i Vilnius (546 733 i 2009); 52,8% litauere, 19,8% polakker, 19,2% russere, 4,8% hviterussere og 3,3% av andre nasjonaliteter.
Vilnius er det største administrative senteret i Litauen med alle viktige politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle institusjoner beliggende i byen. Vilnius fylke dekker kommunene Elektrėnai, Šalčininkai, Širvintos, Švenčionys, Trakai og Ukmergė; tilsammen 9650 km².
== Demografi ==
Vilnius by er det største bysamfunnet i Litauen og samtidig det med mest størst etnisk mangfold, hvor innbyggere av litauisk nasjonalitet utgjør mindre enn 60 %. De nasjonale minoritetene i Vilnius er polakker, russere, hviterussere, ukrainere, jøder, tatarer, romaer, karaitter og andre. De fleste av dem har bodd i byen i århundrer. Det er mange litauiske, polske og russiske skoler sammen med andre minoritetsskoler. Byen har mange forskjellige religiøse samfunn: forskjellige kristne trosretninger, det største antallet jøder i Litauen, et relativt stort antall muslimer og karaitter, som har en synagoge i Vilnius, i tillegg regner en betraktelig del av befolkningen seg som ateister.
=== Historisk utvikling ===
=== Fordelt på nasjonalitet ===
I 2007 var der ca. 554 400 innbyggere i Vilnius. Av dem var 57,8 % litauere, 18,7 % polakker, 14 % russere, 4 % hviterussere og 0,5 % jøder, resten ca. 5 % var andre nasjonaliteter.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Vilnius har vært bebodd i mange århundrer, noe som er påvist gjennom en rekke arkeologiske funn i forskjellige bydeler. Byen er muligens identisk med den bortglemte hovedstaden Voruta under kong Mindaugas. Litauerne har en velkjent legende om grunnleggelsen til byen: ifølge historien ble Vilnius bygget etter at den daværende storfyrste Gediminas på en reise sammen med sin druide hadde en merkelig drøm der en jernulv stående på en ås hylte opp mot himmelen. Da han ba druidej, krivis Lizdeika, om en tyding av drømmen fikk han til svar at han måtte bygge et slott på denne åsen, som hadde en strategisk beliggenhet ved de tre elvene (Vilnelė, Neris (også kjent som Vilija) og Vingria (nå underjordisk)), og en stor by omkring åsen slik at denne store byen vil bli viden kjent. I så fall har Gediminas på mange måter ført det hedenske Litauen tilbake til Mindaugas' vestlige og kristne Europa ved å grunnlegge en hovedstad på samme sted der den tidligere hovedstaden lå samtidig som byen fikk sitt nåværende navn.
=== I skriftlige kilder ===
Byen er første gang omtalt i skriftlige kilder med det nye navnet Vilnius i 1323. Vilnius ble kjent etter at Gediminas sendte et invitasjonsbrev til tyske handelsmenn. Byen fikk sitt byvåpen i 1330.
Den opprinnelige delen av byen var slottet som ble bygd av Gediminas på Slottsåsen. Vilnius ble grunnlagt som by i 1387 da den fikk byrettigheter av Vladislav II Jagello (1386 – 1434). Byen var opprinnelig befolket av stedlige rutenere, men snart begynte befolkningen å vokse og håndverkere og handelsmenn av andre nasjonaliteter slo seg ned i byen.
=== Utvikling ===
Mellom 1503 og 1522 ble byen omsluttet av en bymur med ni byporter og tre tårn. Vilnius nådde høyden av sin utvikling under styret til Sigismund II Augustus som flyttet sitt hoff dit i 1544. I de neste århundrene utviklet Vilnius seg til stadig å bli en større og mer moderne by. Denne veksten skyldtes delvis grunnleggelsen av Vilnius universitet av kong og storfyrst Stefan Bathory i 1579. Universitetet utviklet seg til å bli et av de viktigste vitenskapelige og kulturelle sentra i regionen og det viktigste vitenskapelige senter i Storfyrstedømmet Litauen. Selvsagt var det politiske, økonomiske og sosiale liv i full sving. Dette underbygges av byens statutter fra 1500-tallet, der de siste fremdeles var i kraft på 1800-tallet. I 1769 ble Rasos-kirkegården etablert; i dag er den en av de eldste gravlundene i verden.
Vilnius var under Rzeczpospolita i en hurtig utvikling og åpen for migranter fra både øst og vest. Befolkningsgrupper som polakker, litauere, hviterussere, jøder, russere, tyskere, karaitter og andre slo seg ned i byen. Hver gruppe bidro på sin måte og på denne tiden var det gode tider for håndverk, handel og vitenskap. I 1655 ble Vilnius tatt av russiske styrker og ble plyndret, nedbrent og befolkningen ble massakrert. Det tok mange år før byen kom seg igjen, selv om befolkningsmengden raskt var tilbake og på begynnelsen av 1800-tallet var byen den tredje største i Øst-Europa. Dette framtvang en ødeleggelse av bymuren og etter perioden 1799–1805 gjenstod kun Aušros Vartai (Morgengryets port) (også kjent som Miedniki-porten og Ostra Brama).
Etter den tredje deling av Rzeczpospolita i 1795 ble daværende Wilno; det daværende navnet; annektert av Russland og ble guvernementshovedstad. I 1812 ble byen beleiret av Napoleons invasjonshær på vei mot Moskva. Etter at denne kampanjen hadde slått feil trakk hæren seg tilbake til et område der tusener av franske soldater døde og ble gravlagt i skyttergravene de selv hadde bygget noen måneder tidligere. Etter novemberoppstanden ble universitetet stengt og undertrykkelsen stoppet byens videre utvikling. Under januaroppstanden i 1863 var det tunge kamper i byen, men fred og orden ble gjenopprettet av Mikhail Muravjev. Muravjev gikk under klengenavnet Korikas eller Wieszaciel (Bøddelen) av byens innbyggere på grunn av alle henrettelsene han beordret. Etter oppstanden ble det slutt på all frihet og litauisk, polsk og hviterussisk ble forbudt.
Litauen hadde i likhet med Polen, deler av Latvia og Hviterussland vært en del av de jødiske bosetningsområdet i tsarens Russland og hadde relativt stor jødisk befolkning. Litvak var jøder med historisk tilknytning til Litauen, Latvia, Białystok og Suwałki samt deler av Hviterussland innenfor Polen-Litauen og senere tsarens rike. Jødiske litauere bodde ofte i byer og virket særlig som faglærte håndverkere og kjøpmenn. Da Litauen ble innlemmet i tsarens Russland i 1795, ble litauisk språk og kultur undertrykt; for eksempel var det forbudt å skrive litauisk med latinske bokstaver. Litauen og Litauens historiske territorium var multietnisk, der litauisk, polsk, jiddisk og hviterussisk språk ble brukt. I 1897 snakket flertallet av innbyggerne i Vilnius-provinsen polsk og hviterussisk, mens litauerne var en liten minoritet. I det jødiske bosetningsområdet utgjorde jødene i alt 11 prosent av befolkningen på 1800-tallet, men utgjorde flertallet i flere litauiske og hviterussiske byer, blant annet i Vilnius (sammen med polakker var jøder den største gruppen i Vilnius). De fleste av disse jødene var fattige, noen av dem levde under svært dårlige kår. Vilnius (polsk: Wilno, jiddisk: Vilne/Vilna) ble blant jøder regnet som sentrum for jødisk kulturelt, intellektuelt og religiøst liv i Øst-Europa - omtalt som «Jerusalem i nord» eller «Litauens Jerusalem».Napoleon og hans store hær krysset Nemunas-elven 2. juni 1812. Naoleon ble værende 18 dager i Vilnius i påvente av tsarens svar på fredstilbudet. Vilnius hadde på den tiden omtrent 30 % jøder blant sine innbyggere. Napoleon ble overrasket over livsstilen som minnet ham om Middelhavsområdet og skal ha vært den første som kalte byen «Det nordlige Jerusalem.»
=== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ===
Under første verdenskrig ble Vilna okkupert av Tyskland fra 1915 til 1918. I 1919 ble Vilnius proklamert hovedstad i den kortlevete Litauiske og hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den ble beseiret den 1. januar 1919 av polske forsvarsstyrker som var rekruttert blant lokalbefolkningen. Byen ble deretter erobret av bolsjevikene som kom inn fra øst. Den 19. april 1919 var byen igjen erobret av den polske hær under kommando av Edward Rydz-Śmigły som en følge av Den polsk-sovjetiske krig, men den 14. juli var den igjen tapt til russiske styrker. Like etter det russiske tapet i slaget ved Warszawa i 1920 overleverte Den røde hær byen over til den nye staten Litauen på sin vei østover. Men den 9. oktober 1920 erobret den litauisk-hviterussiske divisjonen i den polske hæren (general Lucjan Żeligowski) byen etter et arrangert mytteri. Byen og dens omland ble proklamert som Republikken Midt-Litauen og den 20. februar 1922 vedtok dens parlament en gjenforeningserklæring og byen ble innlemmet i Polen som hovedstad i Wilno fylke.
Folkeforbundets ambassadørkonferanse godkjente status quo i 1923, selv om byen forble et omstridt område mellom Polen og Litauen (der det sistnevnte landet betraktet Vilnius som dets grunnlovsmessige hovedstad). Litauen avslo å akseptere polsk overherredømme over Midt-Litauen, og ikke før 1938-ultimatumet gjenopptok litauiske myndigheter diplomatiske forbindelser med Polen og godkjente nabolandets grenser de facto.
For andre gang i historien begynte Wilno en periode med hurtig utvikling. Stefan Batory-universitetet ble gjenåpnet og byens infrastruktur ble betydelig forbedret. I 1931 hadde Wilno 195 000 innbyggere, som gjorde den til Polens femte største by.
På grunn byens store jødiske befolkning og Vilnius som jødiske intellektuelt senter, ble byen før andre verdenskrig kalt «Jersualem i nord». På tampen av første verdenskrig var det kortvarige kriger mellom Litauen og Sovjetunionen og mellom Litauen og Polen. I 1918 var det en kortvarig sovjetrepublikk i Vilnius med omland. Vilnius' befolkning var for en stor del jødisk og etnisk polsk. Polen tok militær kontroll over Vilnius med omland (omkring 6000 km2), noe som ikke ble akseptert av Litauen som brøt de diplomatiske forbindelsene. Striden om Vilnius var det vesentlige temaet i Litauens utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og Kaunas ble betraktet som midlertidig hovedstad. Hviterussland var et kjerneområde i Polen-Litauen og det var etnisk like naturlig at Vilnius ble en del av Hviterussland.
=== Andre verdenskrig ===
Som et resultat av Molotov-Ribbentrop-pakten og angrepet på Polen ble byen okkupert av Den røde hær den 19. september 1939. Kun sporadisk motstand med lokale hjemmevernsstyrker fant sted siden den polske hæren allerede var i krig mot Tyskland i andre deler av Polen. Byen var påtenkt som hovedstad i Hviterussland, men etter samtaler i Moskva den 10. oktober 1939 ble byen og omland overført til Litauen mot etableringen av sovjetiske militærbaser flere steder i landet. De litauiske myndighetene inntok Vilnius kort tid etter og den litauiske hovedstaden ble gradvis overført dit. Likevel var denne prosessen ennå ikke avsluttet da Vilnius igjen ble erobret av Sovjetunionen i juni 1940 og ble hovedstad i Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk. Omkring 35 000–40 000 av byens innbyggere ble arrestert av NKVD og sendt til Gulag.
I juni 1941 ble byen igjen erobret av Tyskland. Omkring 100 000 innbyggere ble drept i en massehenrettelse i Panariai, av dem var 95% lokale jøder. En mislykket ghetto-oppstand som fant sted den 1. september 1943 (Vilna-opprøret) førte til den endelige ødeleggelsen av ghettoen. Vilnius ble tatt av den polske motstandsbevegelsen under Operasjon Ostra Brama, også kjent som Wilno-opprøret.
=== Etterkrigstiden ===
Etter andre verdenskrig besluttet sovjetiske myndigheter å forvise den polske befolkningen fra Litauen og Hviterussland. Denne beslutningen ble implementert under den såkalte repatrieringen og organisert i fellesskap av sovjetiske og polske myndigheter. Når man ser bort fra at repatrieringen var frivillig og at visse deler av den polske befolkningen ikke deltok i den, var den svært omstridt både menneskelig og juridisk sett. På denne måten ble byens befolkningsammensetning fullstendig endret og de fleste bånd mellom byens fortid og tradisjoner ble brutt.
Disse hendelsene påvirket den demografiske situasjonen i byen i en viss grad. Likevel var byens vekst i etterkrigsårene den viktigste faktoren for den demografiske utviklingen. Veksten i de litauiske byene i denne perioden og den synkende befolkningen på landet førte til en hurtig befolkningsvekst etter rundt 1960. På denne måten ble den demografiske fordelingen av de ulike etniske befolkningsgruppene i Vilnius mer sammenfallende med resten av Litauen. Vilnius ble mer litauisk enn den hadde vært selv flere århundrer tidligere. På den andre siden er det fremdeles en stor polsk befolkningsgruppe som fremdeles ivaretar sine tradisjoner.
=== Frigjøring ===
I begynnelsen av 1987 fant det sted massedemonstrasjoner mot sovjetstyret i byen. Den 11. mars 1990 gjenerklærte det øverste sovjet i den litauiske sosialistiske sovjetrepublikken seg uavhengig av Sovjetunionen og gjenopprettet den selvstendige Republikken Litauen, som hadde blitt annektert av sovjeterne i 1940. Sovjet reagerte den 9. januar 1991 med å sende troppestyrker og den 13. januar angrep sovjetiske styrker den statlige kringkastingsbygningen og Vilnius TV-tårn der 14 personer mistet livet og over 700 ble alvorlig skadet. Likevel måtte Sovjetunionen anerkjenne Litauen som et selvstendig land etter augustkuppet samme år. Den offisielle anerkjennelsen kom den 6. september, fire dager etter at Washington gjorde det samme. Vilnius hadde da ikke vært hovedstad i Litauen siden de to korte periodene i 1918 og 1920.
== Kultur ==
=== Arkitektur ===
I likhet med de fleste middelalderbyer har Vilnius middelalder-by utviklet seg rundt om rådhuset (litauisk Vilniaus rotušė). Hovedstrøket, Pilies gatve, strekker seg fra rådhusplassen (litauisk Rotuses aikste) til Katedralplassen (litauisk Katedros aikste) ved Vilnius slottskompleks. Andre gater slynger seg rundt om slottet. Husene tilhørte feudale storfolk og godseiere, i tillegg til kirker, butikker og verksteder. I gamlebyen er det mange trange og krokede gater og hyggelige gårdsplasser. Gedimino prospektas går fra Katedralplassen og forbinder Gamlebyen med bydelen Žvėrynas med broen over Neris. Langs Gedimino prospektas ligger mange av de viktigste rikspolitiske institusjonene, som parlamentet, regjeringskontorer, forfatningsdomstolen, samt kulturinstitusjoner som nasjonalteateret, musikk- og teaterakademiet, og Litauens nasjonalbibliotek Martynas Mažvydas.
Det historiske midtpunktet i Vilnius, gamlebyen, er en av de største i Øst-Europa (3,6 km²). De mest verdifulle historiske og kulturelle bygningene er konsentrert her. Bygningene i gamlebyen, som teller rundt 1500 – ble bygget gjennom flere århundrer og er derfor en samling av mange forskjellige arkitektoniske stilarter. Selv om Vilnius ofte kalles en barokkby, vil man også finne mange bygninger i gotisk arkitektur, renessanse og andre stilarter. De viktigste severdighetene i byen er Vilnius slottskompleks med Storfyrstens slott og Katedralplassen, som symboliserer hovedstaden. Sammen utgjør de også inngangen til det historiske sentrum.
Gamlebyen i Vilnius ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1994 på grunn av byens imponerende sammensetning av gotiske, renessanse, barokk- og klassisistiske bygninger. Like utenfor byen strekker en liten del av Struves meridianbue som også er på UNESCOs verdensarvsliste.I 1995 ble den eneste kjente skulptur av Frank Zappa avduket i sentrum av Vilnius, med regjeringens tillatelse. Det var den litauiske skulptøren Konstantinas Bogdanas, som tidligere hadde laget byster av Vladimir Lenin, som foreviget Zappa.
=== Parker, plasser og kirkegårder ===
Vingisparken, som er byens største, var skueplass for adskillige store demonstrasjoner under Litauens kamp for selvstendighet i på 1980-tallet. Sereikiškės-parken, ved Gediminastårnet brukes til konserter, festivaler og utstillinger.
Katedralplassen i gamlebyen er omgitt av en rekke av byens historisk viktigste steder. Lukiškėsplassen er den største i sentrum og omkranses av adskillige kommunale bygninger. En stor statue av Lenin i midten ble fjernet i 1991. Rådhusplassen har i lang tid vært stedet, hvor messer, feiringer og viktige begivenheter har funnet sted, inklusive Kaziukasmessen. Byens juletre står også her. Statsseremonier blir ofte avholdt på Daukantasplassen, overfor presidentpalasset.
Rasos-kirkegården, innviet i 1801, er stedet, hvor blant annet Jonas Basanavičius og andre underskrivere av uavhengighetserklæringen i 1918 ligger begravet. I tillegg er den polske lederen Józef Piłsudskis hjerte begravet her. To av de tre jødiske kirkegårdene i Vilnius ble ødelagt i sovjettiden. Omkring 18 000 begravelser har funnet sted på Fransiskanerordenens kirkegård, etablert i 1810. Den ble stengt på 1970-tallet, men holder på å bli restaurert. Antakalnis-kirkegården, etablert i 1809, inneholder forskjellige minnesteder for polske, litauiske, tyske og russiske soldater sammen med gravene for dem, som ble drept under januaroppstanden 1863-1865.
=== Teater og opera ===
Det finnes en rekke teatre i Vilnius, blant annet den litauiske opera og ballet, Det akademiske teater, Det statlige ungdomsteater, Det russiske teater, Det litauiske folketeateret, Vilnius' universitetsteater, Vilnius gamle byteater og Keistuoliu teater.
For de musikk og kunstinteresserte er det også mulighet til å utdanne seg på Litauens akademi for musikk og teater og Kunstakademiet.
Opera i Vilnius kan føres tilbake til 1636 hvor en italiensk tropp oppførte den første operaforestilling i Vilnius på slottet.
=== Museer ===
Det ligger en rekke museer i byen. Blant disse er Litauens nasjonalmuseum som ble grunnlagt i 1952, blant annet på grunnlag av Antikvitetsmuseet fra 1855. Museet fikk sin nåværende navn i 1992.I tillegg ligger også en rekke andre museer, slik som Litauens kunstmuseum og Kunstindustrimuseet. I verdensarvstedet Kernavé, 35 km utenfor Vilnius ligger også det Det arkeologiske og historiske museum.
Et Guggenheim-Eremitasje museum var planlagt med åpning i 2011, og skulle inneholde utstillinger av verker fra St. Petersburgs Eremitasjen og Guggenheim-museet sammen med andre samlinger. Prosjektet ble skrinlagt i 2012 etter korrupsjonsbeskyldninger.
=== Idrett ===
Byen huser mange av de største idrettsklubbene i landet. Det største er basketballklubben BC Lietuvos Rytas, som spiller i ULEB Eurocup, Litauisk eliteserie, og i Baltic Basketball League og har vunnet ULEB Cup i 2005 og 2009. Klubben spiller sine hjemmekamper på Lietuvos Rytas Arena med 1 700 seter; viktige kamper spilles i Siemens Arena med 11 000 seter. Et annet lag som spiller i LKL er BC Sakalai. De størate fotballklubbene i byen er FK Žalgiris Vilnius og FK Vėtra, som begge spiller i A Lyga. Žalgiris Vilnius har vunnet A Lyga tre ganger – i 1991, 1992 og 1999.
=== Kulturhovedstad 2009 ===
Vilnius var i 2009 sammen med den østerrikske byen Linz Europeisk kulturhovedstad. Målet for arrangementet var å vise Vilnius som en moderne europeisk by med en rik fortid. I forbindelse med dette var det planlagt en lang rekke kulturelle arrangementer og det ble gjennomført omfattende moderniseringer av infrastrukturen.
== Økonomi ==
Vilnius er det største økonomiske senteret i Litauen og et av de største finansielle sentrene i Baltikum. Selv om kun 15 % av Litauens befolkning bor i byen, genererer den omkring 35 % av Litauens BNP. Basert på disse indikatorene var BNP per innbygger i 2005, basert på kjøpekraftsparitet, på ca. 33 100 dollar, noe som var over EU-gjennomsnittet.
Vilnius bidro med over 4,6 milliarder litas til statsbudsjettet i 2004. Dette beløpet utgjorde omkring 37 % av det samlede statsbudsjettet. Kaunas, den nest største byen i landet, bidro til sammenligning kun med 1,5 milliarder. Vilnius mottok til gjengjeld 360 millioner litas i budsjettet, noen som kun tilsvarer 7,7 % av byens bidrag. Denne forskjellen forårsaket en del konflikter med regjeringen siden Vilnius krevde en større andel av de midler byen genererte.
En viktig inntektskilde for Vilnius er turismen. I 2007 var det mellom 1 og 1,5 millioner utenlandske turister som besøkte byen. Dette var en fordobling i forhold til 2005. De største gruppene kom fra Polen (18 %) og Tyskland (11 %).Vilnius' fondsbørs er blir eiet av OMX, som også driver børsene i blant andre København, Stockholm, Tallinn og Riga. Børsene i Vilnius, Tallinn og Riga har et samarbeid, som gjør det lettere å handle på hverandres børser.I 2007 lanserte et dansk foretak planer om å bygge et «World Trade Center» i Vilnius. Senteret skulle finansieres av danske og litauiske investorer, og stå ferdig i 2010.
=== Handel ===
Der er en rekke store markeder i Vilnius, blant annet Gariūnaimarkedet ved Lazdynaidistriktet, som er det største i Litauen. I tillegg ligger det nyrestaurerede Halėsmarked ved sentralstasjonen og et annet marked på Kalvarijųgaten.Et av de største kjøpesentrene i Nord-Europa ligger i bydelen Šeškinė, og dekker 143 000 m². Det består av tre deler under samme tak, Akropolis samt de to mindre delene Ermitazas og Maxima. Akropolis utgør 110 000 m² av hele senteret, og består av 102 butikker og 8 kinosaler. En hel ishockeybane har fått plass inne i sentrets café. De to andre senterdelene er Ermitažas som blant annet selger IKEA-varer, og supermarkedet Maxima med ca. 48 kasser. Butikssentret står for omkring 20 % av all detaljvareomsetning i den litauiske hovedstad og er en betydelig severdighet også for litauere fra andre deler av landet.
=== Transport ===
Vilnius er startsted for motorveiene Vilnius-Kaunas-Klaipėda og Vilnius-Panevėžys. Selv om Neris-elven er seilbar, så finnes det ingen rutebåter, og årsaken er delvis at Neris kun er seilbar til Jonava-området. Over Vilnius internasjonale lufthavn går de fleste internasjonale flygninger til de viktigste europeiske destinasjoner. Vilnius jernbanestasjon er et annet viktig kommunikasjonspunkt med jernbaneforbindelse til Klaipeda i vest, Tallinn i nord, Warszawa i sør og Moskva i øst. Byen har også et eget jernbanemuseum.
Vilnius har et velutviklet kollektivtrafikk-system. Det finnes over 60 buss- og 19 trolleybuss-ruter, og trolleybuss-systemet er et av de største i Europa. Over 250 busser og 260 trolleybusser transporterer ca. 500 000 passasjerer hver dag. Studenter, pensjonister og handikappede får opp til 80% moderasjon på billetter. En enkelttur koster opp til 1.40 litas (ca. 3,50 kr), mens et månedskort koster 50-60 litas (120-150 kr). De første bussrutene i byen ble åpnet i 1926 og de første trolleybussrutene ble introdudusert i 1956.
== Utdanning ==
Alle Litauens større institusjoner for høyere utdanning ligger i Vilnius. Den største og eldste er Vilnius universitet med nesten 23 000 studenter, som ble grunnlagt i 1579. Andre store utdanningsinstitusjoner er Det tekniske universitet, Mykolas Romeris universitet (et juridisk universitet) og det Pedagogiske universitet. Ut over dette er det en rekke spesialiserede utdanningsinstitusjoner med universitetsstatus som General Jonas Žemaitis militærakademi i Litauen, Litauens akademi for musikk og teater, Vilnius kunstakademi, den Nationale M. K. Čiurlionis skole for kunst og European Humanities University, samt over 40 forskningsinstitutter.
== Bydeler ==
Byen Vilnius er delt opp i 21 bydeler:
Verkiai — inkluderer Baltupiai, Jeruzalė, Santariškės, Balsiai og Visoriai
Antakalnis — inkluderer Valakampiai, Turniškės og Dvarčionys
Pašilaičiai — inkluderer Tarandė
Fabijoniškės — inkluderer Bajorai
Pilaitė
Justiniškės
Viršuliškės
Šeškinė
Šnipiškės
Žirmūnai — inkluderer Šiaurės miestelis
Karoliniškės
Žvėrynas
Grigiškės — en egen by, men inngår i Vilnius bykommune
Lazdynai
Vilkpėdė — inkluderer Vingis park
Naujamiestis — inkluderer buss og togstasjoner
Senamiestis — Gamlebyen, inkluderer Užupis
Naujoji Vilnia — inkluderer Pavilnys og Pūčkoriai
Paneriai — inkluderer Trakų Vokė og Gariūnai
Naujininkai — inkluderer Kirtimai, Salininkai og Vilnius internasjonale lufthavn
Rasos — inkluderer Belmontas og Markučiai
== Turistinformasjon ==
Siden Litauens selvstendighet ble anerkjent av Sovjetunionen i august 1991 har Vilnius både blitt langt mer moderne og blitt en bedre by å bo i. På mindre enn ti år omvandlet byen seg fra å være en grå, sovjetisk by til å bli en moderne, vestlig by.
I dag er Vilnius en moderne kosmopolitisk hovedstad og minner på mange måter om København eller Paris. I byen finnes over 40 kirker. Restauranter, hoteller og muséer har dukket opp som paddehatter siden selvstendigheten, og byens yngre befolkning bidrar til Vilnius' omdømme som en av verdens mest gjestfrie byer, ifølge det store antallet medlemmer i den internasjonale Hospitality Club.
== Berømte vilniusere ==
Ana Ambraziené (1955–), tidligere hekkeløper
Michał Andriolli (1836–1893), maler
Živilė Balčiūnaitė (1979–), langdistanseløper som løper maraton
Aleksander Berkman (1870–1936), anarkist og forfatter
Teodor Bujnicki (1907–1944), poet
Léon Chertok (1911–1991), psykiater
Jan Karol Chodkiewicz (1560–1621), politiker og hetman
César Cui (1835–1918), komponist og musikk-kritiker
Gaon mi Vilno (1720–1797), lærd jøde og kabbalist
Romain Gary (1914–1980), forfatter
Marija Gimbutas (1921–1994), arkeolog
Antoni Gorecki (1787–1861), forfatter
Dalia Grybauskaitė (1956–), Litauens president
Daina Gudzinevičiūtė (1965–), sportsskytter
Henryk Roman Gulbinowicz (1923–), Den katolske kirkes kardinaler
Vladislav II Jagello av Polen (1351–1434), storfyrste av Litauen og konge av Polen
Stanisław Jasiukiewicz (1921–1973), skuespiller
Leo Jogiches (1867–1919), politiker
Lina Kačiušytė (1963–), tidligere svømmer
Kazimierz Kontrym (1776–1836), forfatter og politiker
Abba Kovner (1918–1987), dikter og skribent
Czesław Miłosz (1911–2004), poet, nobelprisvinner i litteratur
Alex Naumik Sandøy (1949–2013), sangerinne
Maurycy Orgelbrand (1826–1904) og Samuel Orgelbrand (1810–1868)
Jerzy Passendorfer (1923–2003), filmregissør
Artūras Paulauskas (1953–), leder av Litauens Seimas
Emilia Plater (1806–1831), soldat og revolusjonær
Kazimierz Plater (1915–2004), sjakkmester
Jurgis Radvila (1556–1600), Den katolske kirkes kardinaler
Anton Radziwiłł (1775–1833), polsk og prøyssisk politiker
Ada Rusowicz (1944–1991), sanger
Lasar Segall (1891–1957), kunstner av jødisk herkomst
Andrzej W. Schally (1926–), polsk-født endokrinolog og nobelprisvinner
Elwira Seroczyńska (1931–2004), kvinnelig polsk skøyteløper
Bolesław Bohusz–Siestrzeńcewicz (1869–1940), general
Piotr Skarga (1536–1612), teolog, forfatter og første rektor ved Vilnius Akademi
Irena Sławińska (1913–2004), historiker og teaterforsker
Jędrzej Śniadecki (1768–1838), kjemiker, biolog og filosof
Józef Świętorzecki (1876–1936), general
Władysław Syrokomla (1823–1862), poet, forfatter og oversetter
Andrzej Towiański (1799–1878), polsk religionsfilosof og mystiker
Zygmunt Vogel (1764–1826), maler
Antoni Wiwulski (1877–1919), skulptør og arkitekt
Tomasz Zan (1796–1855), poet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Vilnius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vilnius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vilnius hos Wikivoyage
Vilnius' vevsted – den beste byveiviseren
Uherope – Reisetips for Vilnius og mer
Vilnius i gamle fotografier – fotoarkiv ved Vilnius universitet
Litauens juridiske universitet i Vilnius
Polsk nettsted om Vilnius
Hospitality Club Vilnius - bo gratis hos hyggelige vilniusere
Jewish Partisan Group Near Vilna
Kurzbiographien
Partisan Rachel Rudnitzky After Liberation
Partisans in Vilna
Partisans of Vilna
Vilna Partisans | Presidentpalasset i Vilnius er det offisielle residensen for Litauens president. Det ligger i Gamlebyen i Vilnius og er nabo til Vilnius universitet. | 199,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_de_las_Cuentas | 2023-02-04 | Cerro de las Cuentas | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerro de las Cuentas er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Cerro de las Cuentas er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Cerro de las Cuentas har 263 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Cerro de las Cuentas (INE) (spansk) | | befolkning = 263 | 199,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ba%C3%B1ado_de_Medina | 2023-02-04 | Bañado de Medina | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Bañado de Medina er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Bañado de Medina er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Bañado de Medina har 207 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Bañado de Medina (INE) (spansk) | | befolkning = 207 | 199,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ar%C3%A9valo_(Uruguay) | 2023-02-04 | Arévalo (Uruguay) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Arévalo er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Arévalo er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Geografi ==
Byen ligger 44 km fra Santa Clara de Olimar ( Treinta y Tres) og 130 km fra Melo.
== Befolkning ==
Arévalo har 272 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Arévalo (INE) (spansk) | | befolkning = 272 | 199,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Didrepanephorus | 2023-02-04 | Didrepanephorus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1878', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Didrepanephorus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Didrepanephorus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, rødlige eller gulaktige skarabider. Hannene har et par krumme horn på hodet, men disse er oftest kortere enn hos slektene Fruhstorferia og Kibakoganea.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Didrepanephorina Ohaus, 1918
Slekten Didrepanephorus Wood-Mason, 1878
Didrepanephorus arnaudi Muramoto, 2003
Didrepanephorus bicallifer Wood-Mason, 1878
Didrepanephorus bifurcifer Wood-Mason, 1878
Didrepanephorus birmanicus (Arrow, 1907)
Didrepanephorus lao Nagai, 2005
Didrepanephorus malayanus'Kursiv tekst (Nagai & Hirasawa, 1991)
Didrepanephorus mizunumai (Nagai & Hirasawa, 1991)
Didrepanephorus mucronatus Arrow, 1921
Didrepanephorus nishiyamai Muramoto, 2006
Didrepanephorus ohbayashii (Nagai, 2004)
Didrepanephorus pilosus Bouchard, 2007
Didrepanephorus subvittatus Benderitter, 1929
Didrepanephorus takuyai (Muramoto, 2003)
Didrepanephorus yunnanus (Ohaus, 1911)
Didrepanephorus zen Muramoto, 2009
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
Bildegalleri
(en) Didrepanephorus i Encyclopedia of Life
(en) Didrepanephorus i Global Biodiversity Information Facility
Didrepanephorus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbolito_(Cerro_Largo) | 2023-02-04 | Arbolito (Cerro Largo) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Arbolito (spansk for «lille treet») er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Arbolito (spansk for «lille treet») er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Arbolito har 189 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 8 forbinder Arbolito med Montevideo, Treinta y Tres, Melo og Aceguá.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Arbolito (INE) (spansk) | | befolkning = 189 | 199,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arachania_(Cerro_Largo) | 2023-02-04 | Arachania (Cerro Largo) | ['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cerro Largo', 'Kategori:Sider med kart'] | Arachania er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
| Arachania er en by i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
== Befolkning ==
Arachania har 20 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Arachania (INE) (spansk) | | befolkning = 20 | 199,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kibakoganea | 2023-02-04 | Kibakoganea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1984', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kibakoganea er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Kibakoganea er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, grønn- eller gulaktige skarabider uten metallglans. De hører til den gruppen av praktskarabider der hannene har en par lange, tynne, krumme horn i pannen, denne slekten har de lengste hornene.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Myanmar, Kina, Laos, Thailand, Vietnam, Malaysia, Taiwan).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Didrepanephorina Ohaus, 1918
Slekten Kibakoganea Nagai, 1984
Kibakoganea dohertyi (Ohaus, 1905)
Kibakoganea formosana (Kurosawa & Kohbayashi, 1975)
Kibakoganea fujiokai Miyake & Muramoto, 1992
Kibakoganea kawaii Muramoto, 2005
Kibakoganea koyamai (Hirasawa, 1989)
Kibakoganea kraatzi Miyake & Muramoto, 2003
Kibakoganea kumei (Hirasawa, 1989)
Kibakoganea opaca Muramoto, 1993
Kibakoganea sexmaculata (Kraatz, 1900)
Kibakoganea sinica Bouchard, 2005
Kibakoganea tamdaoensis Miyake & Muramoto, 1992
Kibakoganea vernicata (Benderitter, 1929)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Kibakoganea i Encyclopedia of Life
(en) Kibakoganea i Global Biodiversity Information Facility
Kibakoganea – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri | * se Systematisk inndeling | 199,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masumotokoganea | 2023-02-04 | Masumotokoganea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1992', 'Kategori:Borneos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Masumotokoganea er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Masumotokoganea er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, blank, gul skarabide med mørkere hode. Hos denne arten har begge kjønn et par krumme, tynne horn på hodet, men de er kortere hos hunnen.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Arten lever på Borneo.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Didrepanephorina Ohaus, 1918
Slekten Masumotokoganea Hirasawa, 1992
Masumotokoganea kinabalensis (Ohaus, 1932)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
Bildegalleri
(en) Masumotokoganea i Encyclopedia of Life
(en) Masumotokoganea i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pukupuku | 2023-02-04 | Pukupuku | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sørøst-Asias insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pukupuku er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Pukupuku er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, litt matte, rødbrune skarabider. I likhet med flere andre slekter av Rutelini fra Sørøst-Asia har hannene et par krumme horn på hodet, men hos denne slekten har hornene en tann eller en kort sidegren slik at de blir gevir-lignende.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Artene elver i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Didrepanephorina Ohaus, 1918
Slekten Pukupuku Muramoto, 2006
Pukupuku curta (Arrow, 1919)
Pukupuku katsurai (Muramoto, 2002)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Pukupuku i Global Biodiversity Information Facility
Pukupuku – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Pukupuku curta | * se Systematisk inndeling | 199,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PGA-touren_2014/15 | 2023-02-04 | PGA-touren 2014/15 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 2014', 'Kategori:Golf i 2015', 'Kategori:PGA-touren', 'Kategori:Sport i USA i 2014', 'Kategori:Sport i USA i 2015'] | PGA-touren 2015 er den hundrede sesongen av PGA-touren. Sesongen begynte 9. oktober 2014 og avsluttes i oktober 2015.
| PGA-touren 2015 er den hundrede sesongen av PGA-touren. Sesongen begynte 9. oktober 2014 og avsluttes i oktober 2015.
== Kalender ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | PGA-touren 2015 er den hundrede sesongen av PGA-touren. Sesongen begynte 9. | 199,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ye_(%C3%98rsta) | 2023-02-04 | Øye (Ørsta) | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ørsta', 'Kategori:Sider med kart'] | Øye er ei bygd i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den ligger ved Norangsfjorden, nederst i Norangsdalen. Grunnkretsen Øye/Stennes hadde 56 innbyggere i 2014.Beliggenheten i Norangsdalen gjorde Øye til et sentralt sted for den tidlige turisttrafikken til Norge på slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet. Turistskip ankret opp ved Øye og hestekjerrer fraktet turistene gjennom dalen til Hellesylt. Det ble bygget flere hoteller i bygda, og av disse finnes fremdeles Hotel Union Øye. Øye er et fint utgangspunkt for fjellturer til blant annet Slogen og Jakta.
Fylkesvei 655 går gjennom bygda.
| Øye er ei bygd i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den ligger ved Norangsfjorden, nederst i Norangsdalen. Grunnkretsen Øye/Stennes hadde 56 innbyggere i 2014.Beliggenheten i Norangsdalen gjorde Øye til et sentralt sted for den tidlige turisttrafikken til Norge på slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet. Turistskip ankret opp ved Øye og hestekjerrer fraktet turistene gjennom dalen til Hellesylt. Det ble bygget flere hoteller i bygda, og av disse finnes fremdeles Hotel Union Øye. Øye er et fint utgangspunkt for fjellturer til blant annet Slogen og Jakta.
Fylkesvei 655 går gjennom bygda.
== Referanser == | Øye er ei bygd i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den ligger ved Norangsfjorden, nederst i Norangsdalen. | 199,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristofer_Visted | 2023-02-04 | Kristofer Visted | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kulturhistorikere', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Personer fra Etne kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristofer Visted (født 1873 i Skånevik, død 3. november 1949 i Bergen) var en norsk kulturhistoriker og museumsmann.
Visted var i årene 1901–06 konservator ved Bergens Museum, 1912–16 konservator ved Fylkesmuseet i Skien og 1919–23 konservator ved Etnografisk museum i Oslo. Han redigerte Kulturens historie (tre bind, 1910–17).
Han huskes først og fremst for boken Vår gamle bondekultur (1908). Boken kom i ny utgave i 1923 og ble etter Visteds død utvidet og revidert av konservator Hilmar Stigum, med nye utgaver i 1951–52 og 1971.
Visted skrev en mengde kulturhistoriske og folkloristiske artikler i aviser og tidsskrifter. Et utvalg av hans artikler om julen er samlet i boken Jul i gamle dager (2016). Boken inneholder dessuten en bibliografi over Visteds trykte arbeider, utarbeidet av G. Harildstad.
| Kristofer Visted (født 1873 i Skånevik, død 3. november 1949 i Bergen) var en norsk kulturhistoriker og museumsmann.
Visted var i årene 1901–06 konservator ved Bergens Museum, 1912–16 konservator ved Fylkesmuseet i Skien og 1919–23 konservator ved Etnografisk museum i Oslo. Han redigerte Kulturens historie (tre bind, 1910–17).
Han huskes først og fremst for boken Vår gamle bondekultur (1908). Boken kom i ny utgave i 1923 og ble etter Visteds død utvidet og revidert av konservator Hilmar Stigum, med nye utgaver i 1951–52 og 1971.
Visted skrev en mengde kulturhistoriske og folkloristiske artikler i aviser og tidsskrifter. Et utvalg av hans artikler om julen er samlet i boken Jul i gamle dager (2016). Boken inneholder dessuten en bibliografi over Visteds trykte arbeider, utarbeidet av G. Harildstad.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Haugen, Bjørn Sverre Hol: Kristofer Visted – museumsmann og kulturhistorikar. (Etterord i boken Jul i gamle dager, 2016).
Kristofer Visted i Store norske leksikon
== Eksterne lenker ==
Kristofer Visted i Norsk biografisk leksikon | Kristofer Visted (født 1873 i Skånevik, død 3. november 1949 i Bergen) var en norsk kulturhistoriker og museumsmann. | 199,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dicaulocephalus | 2023-02-04 | Dicaulocephalus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dicaulocephalus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Dicaulocephalus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, brede, blanke, rødbrune eller gulbrune skarabider uten metallglans. Hannen har to par utadrettede, litt uregelmessig formede, korte horn på hodet.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Myanmar, Thailand, Laos, det sørlige Kina, Vietnam).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Parastasina Burmeister, 1844
Slekten Dicaulocephalus Gestro, 1888
Dicaulocephalus antilocapra Bezdek & Pacholátko, 2001
Dicaulocephalus feae Gestro, 1888
Dicaulocephalus fruhstorferi (Ohaus, 1901) (D. tetsuoi er trolig et synonym for denne)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
Bildegalleri
(en) Dicaulocephalus i Encyclopedia of Life
(en) Dicaulocephalus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ceroplophana | 2023-02-04 | Ceroplophana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1893', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ceroplophana er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Ceroplophana er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, brede, litt matte, gulbrune skarabider uten metallglans. Hannen har et oppoverkrummet, båndlignende horn som er kløvet i spissen og utmerker seg ellers ved forstørrede føtter og klør på forbeina.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Malaysia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Parastasina Burmeister, 1844
Slekten Ceroplophana Gestro, 1893
Ceroplophana malaysiana Kuijten, 1977
Ceroplophana modiglianii Gestro, 1893
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
Bildegalleri
(en) Ceroplophana i Encyclopedia of Life
(en) Ceroplophana i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/LPGA-touren_2015 | 2023-02-04 | LPGA-touren 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 2015', 'Kategori:Golftourer'] | LPGA-touren 2015 begynte i Ocala, Florida den 28. januar og avsluttes den 22. november i Naples, Florida.
| LPGA-touren 2015 begynte i Ocala, Florida den 28. januar og avsluttes den 22. november i Naples, Florida.
== Kalender ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | LPGA-touren 2015 begynte i Ocala, Florida den 28. januar og avsluttes den 22. | 199,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microrutela | 2023-02-04 | Microrutela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Microrutela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Microrutela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore, brede, skinnende metalliske skarabider. De kan ha gulaktige tverrbånd.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved. Denne arten lever i tåkeskog.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Peru, Ecuador).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Rutelina
Slekten Microrutela F. Bates, 1904
Microrutela batesi Jameson, 1997
Microrutela campa (Ohaus, 1922)
Microrutela coerulea (Perty, 1832)
Microrutela egana (Ohaus, 1922)
Microrutela ucalayiensis Jameson, 1997
Microrutela vidua Jameson, 1997
Microrutela viridiaurata (H.W. Bates, 1888)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Microrutela campa, blå fargevariant
Tre fargevarianter av Microrutela campa
(en) Microrutela i Encyclopedia of Life
(en) Microrutela i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Microrutela – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 199,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uno_Kajak | 2023-02-04 | Uno Kajak | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Estiske basketballspillere', 'Kategori:Estiske friidrettsutøvere', 'Kategori:Estiske kombinertløpere', 'Kategori:Estiske skihoppere', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tartu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske kombinertløpere'] | Uno Kajak (født 9. mai 1933 i Tartu, død 10. august 2019) var en estisk skiløper. Han ble sovjetisk mester i kombinert i 1956 og tok sølvmedalje i samme øvelse i 1959. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, der han representerte Sovjetunionen, ble han nummer 26 av 35 fullførende deltakere i kombinert. Kajak ble fire ganger estisk mester i kombinert og like mange ganger i spesielt hopp, henholdsvis i 1955, 1956, 1961 og 1962, og 1951, 1953, 1955 og 1961. Han tok også sølvmedalje i 4 × 10 km langrennsstafett i det estiske mesterskapet i 1955.
Kajak drev også andre idretter på høyt nasjonalt nivå. I 1957 tok han sølvmedalje på 3000 meter hinder i det estiske mesterskapet i friidrett, og i 1955 spilte han på laget TRÜ 1 som ble nummer 2 i det estiske mesterskapet i basketball.
Uno Kajak ble den første estlender som hoppet over 100 meter da han hoppet 100,5 meter i Gorkij i 1961. I 1963-64 var han trener for det sovjetiske kombinertlandslaget.
Kajak er en av bare fem estlendere som har deltatt i vinter-OL i årene da Estland var en del av Sovjetunionen, mellom 1944 og 1991. De andre er Ants Antson (1964 og 1968, skøyter), Tõnu Haljand (1968, kombinert), Fjodor Koltšin (1980, kombinert) og Allar Levandi (1988, kombinert).
| Uno Kajak (født 9. mai 1933 i Tartu, død 10. august 2019) var en estisk skiløper. Han ble sovjetisk mester i kombinert i 1956 og tok sølvmedalje i samme øvelse i 1959. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, der han representerte Sovjetunionen, ble han nummer 26 av 35 fullførende deltakere i kombinert. Kajak ble fire ganger estisk mester i kombinert og like mange ganger i spesielt hopp, henholdsvis i 1955, 1956, 1961 og 1962, og 1951, 1953, 1955 og 1961. Han tok også sølvmedalje i 4 × 10 km langrennsstafett i det estiske mesterskapet i 1955.
Kajak drev også andre idretter på høyt nasjonalt nivå. I 1957 tok han sølvmedalje på 3000 meter hinder i det estiske mesterskapet i friidrett, og i 1955 spilte han på laget TRÜ 1 som ble nummer 2 i det estiske mesterskapet i basketball.
Uno Kajak ble den første estlender som hoppet over 100 meter da han hoppet 100,5 meter i Gorkij i 1961. I 1963-64 var han trener for det sovjetiske kombinertlandslaget.
Kajak er en av bare fem estlendere som har deltatt i vinter-OL i årene da Estland var en del av Sovjetunionen, mellom 1944 og 1991. De andre er Ants Antson (1964 og 1968, skøyter), Tõnu Haljand (1968, kombinert), Fjodor Koltšin (1980, kombinert) og Allar Levandi (1988, kombinert).
== Referanser ==
== Kilder ==
Eesti Spordi Biograafiline Leksikon: Uno Kajak (31. desember 2010, besøkt 26. januar 2015)
Sport24: Uno Kajak (resultater, besøkt 26. januar 2015)
Sports Reference: Uno Kajak Arkivert 16. desember 2012 hos Wayback Machine. (olympiaresultater, besøkt 26. januar 2015)
Uuemõisa Lasteaed-Algkool: Eestlased taliolümpial Arkivert 24. november 2017 hos Wayback Machine. (besøkt 28. januar 2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Uno Kajak – Olympedia
(en) Uno Kajak – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Uno Kajak (født 9. mai 1933 i Tartu, død 10. | 199,598 |
null | 2023-02-04 | Rally-VM 2015 | null | null | null | Rally-VM 2015 var den 43. sesongen av Det internasjonale bilsportforbundets verdensmesterskap i rally. | 199,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.