url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/ATP-touren_2015 | 2023-02-04 | ATP-touren 2015 | ['Kategori:Sesonger av ATP-touren', 'Kategori:Tennis i 2015'] | ATP-touren 2015 er konkurransesesongen i tennis i 2015, organisert av Association of Tennis Professionals (ATP).
| ATP-touren 2015 er konkurransesesongen i tennis i 2015, organisert av Association of Tennis Professionals (ATP).
== Referanser == | ATP-touren 2015 er konkurransesesongen i tennis i 2015, organisert av Association of Tennis Professionals (ATP). | 199,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WTA-touren_2015 | 2023-02-04 | WTA-touren 2015 | ['Kategori:Sesonger av WTA-touren', 'Kategori:Tennis i 2015'] | WTA-touren 2015 er konkurransesesongen i tennis i 2015, organisert av Women's Tennis Association (WTA) for kvinner.
| WTA-touren 2015 er konkurransesesongen i tennis i 2015, organisert av Women's Tennis Association (WTA) for kvinner.
== Referanser == | WTA-touren 2015 er konkurransesesongen i tennis i 2015, organisert av Women's Tennis Association (WTA) for kvinner. | 199,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zjarr_dhe_aj%C3%ABr | 2023-02-04 | Zjarr dhe ajër | ['Kategori:Albanske sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Popsanger fra 2010-årene', 'Kategori:Sanger fra 2014'] | «Zjarr dhe ajër» (tyrkisk tittel: «Hava ve ateş», norsk oversettelse: Ild og luft) er en albansk popsang skrevet av Genti Bejko og Sergio HD. Sangen fremføres av Xhoana Bejko, med orkestrering av Sergio HD, og saksofonistene Brikel Guga og Sajmir Cilin.Sangen ble valgt til Albanias debutbidrag i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2014, hvor Bejko fremførte den alene. I konkurransen ble sangen fremført på tyrkisk, med to vers på albansk, og med tittelen «Hava ve ateş». Låten ble utdelt 10 poeng, som var høyeste poengsum, fra jurymedlemmene fra Bosnia-Hercegovina, Bulgaria og Makedonia. Med en totalsum på 154 ble den nummer 19 av de 25 bidragene, og kvalifiserte seg dermed ikke til finalen.
| «Zjarr dhe ajër» (tyrkisk tittel: «Hava ve ateş», norsk oversettelse: Ild og luft) er en albansk popsang skrevet av Genti Bejko og Sergio HD. Sangen fremføres av Xhoana Bejko, med orkestrering av Sergio HD, og saksofonistene Brikel Guga og Sajmir Cilin.Sangen ble valgt til Albanias debutbidrag i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2014, hvor Bejko fremførte den alene. I konkurransen ble sangen fremført på tyrkisk, med to vers på albansk, og med tittelen «Hava ve ateş». Låten ble utdelt 10 poeng, som var høyeste poengsum, fra jurymedlemmene fra Bosnia-Hercegovina, Bulgaria og Makedonia. Med en totalsum på 154 ble den nummer 19 av de 25 bidragene, og kvalifiserte seg dermed ikke til finalen.
== Referanser == | «Zjarr dhe ajër» (tyrkisk tittel: «Hava ve ateş», norsk oversettelse: Ild og luft) er en albansk popsang skrevet av Genti Bejko og Sergio HD. Sangen fremføres av Xhoana Bejko, med orkestrering av Sergio HD, og saksofonistene Brikel Guga og Sajmir Cilin. | 199,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auguste_Le_Breton | 2023-02-04 | Auguste Le Breton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske leksikografer', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Finistère', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Auguste Le Breton (født 18. februar 1913 i Lesneven i Bretagne, død 31. mai 1999 i Saint-Germain-en-Laye) var en fransk forfatter og leksikograf.
| Auguste Le Breton (født 18. februar 1913 i Lesneven i Bretagne, død 31. mai 1999 i Saint-Germain-en-Laye) var en fransk forfatter og leksikograf.
== Liv og virke ==
=== Forfatteren ===
Auguste Montfort, alias Le Breton, opplevde tragedie tidlig i livet - faren var gått bort under første verdenskrig og moren ble deretter bare borte. Han levde dermed fra sine første år i oppdragelseshjem (beskrevet i Les Hauts Murs, Paris 1953) og til inn i førtiårsalderen i dunkle omgivelser (beskrevet i 2 sous d’amour, Paris 1986).
Han ble stadig sendt til forbedringsanstalter. Da han bodde i Paris ble han kjent med deler av byen som hadde dårlig rykte, mede barer og spillebuler. Han tilbragte også tid med gjenger i Montmartre, og ble kjent med den kriminelle verden - uten selv å bli personlig innblandet i noe kriminelt..Under Vichy-regimet ble han involvert i illegalt motstandsarbeid, og fikk etter annen verdenskrig to utmerkelser for sin innsats. Enoen få år etter giftet haqn seg. Han bestemte seg da for å skrive; dersom han fikk barn skulle han skrive barnebøker, og han ville skrive om sin egen oppvekst.
=== Forfatterskap ===
Med dette som erfaringsbakgrunn forfattet han en rekke kriminalromaner av typen Roman noir. Noen er blitt til filmer, for eksempel Du rififi chez les hommes (Paris 1954, Collection Série Noire) og Le rouge est mis (Paris 1954).
=== Leksikografi ===
Et særtrekk ved hans språkstil var en viss anvendelse av parisisk argot-vokabular (parisisk forbryterslang). Han utgav i den forbindelse en ordbok, som utkom i flere opplag frem til 1986. Tittelen (med ordspill) var opprinnelig Langue verte et noirs desseins (Paris 1960, 1968), så L’argot chez les vrais de vrais (Paris 1975, 1976) og til slutt Argotez, argotez, il en restera toujours quelque chose [henspilling på «Calomniez, calomniez, il en restera toujours quelque chose»], Paris 1986.
Siden er rett nok dette talemålet blitt foreldet, men samtidig er det av historisk leksikal interesse.
== Verker ==
=== Romaner ===
==== Serien Rififi ====
Du rififi chez les femmes, Presses de la Cité, Un mystère n° 354-354bis, 1957
Du rififi à New York (Pour 20 milliards de diamants), Presses de la Cité, Un mystère n° 642-643, 1962
Du rififi au Proche-Orient (Le Pain, le sang et le sel), Presses de la Cité, Un mystère n° 658-659, 1953
Du rififi à Hambourg (Les Racketters), Presses de la Cité, Un mystère n° 683, 1963
Du rififi au Mexique (Chez Cuanthemoc), Presses de la Cité, Un mystère n° 686, 1963
Du rififi à Barcelone (Toreros et truands), Presses de la Cité, Un mystère n° 695, 1964
Du rififi à Paname (Face au syndicat du crime), Plon, 1964
Du rififi au Cambodge (Opium sur Angkor Vat), Plon, 1965
Du rififi derrière le Rideau de Fer (Le Soleil de Prague), Plon, 1968
Du rififi à Hong-Kong (Sociétés secrètes criminelles), Plon, 1968
Du rififi au Brésil (Escadron de la mort), Plon, 1968
Du rififi au Canada (Le Bouncer), Plon, 1969
Du rififi en Argentine (Où souffle le Pampero), Plon, 1969
==== Srrien L'As ====
L'As des anti-gangs, Plon, Les Antigangs n° 1, 1977
L'As et « Belles Chaussures », Plon, Les Antigangs n° 2, 1977
L'As et le Casse du siècle, Plon, Les Antigangs n° 3, 1977
L'As et la Marquise, Plon, Les Antigangs n° 4, 1977
L'As et l'Ennemi public, Plon, Les Antigangs n° 5, 1977
L'As et les Terroristes, Plon, Les Antigangs n° 6, 1978
L'As au Sénégal, Plon, Les Antigangs n° 7, 1978
L'As et les Malfrats, Plon, Les Antigangs n° 8, 1978
==== Serien Bontemps de la Brigade anti-gangs [Le Masque] ====
Paul Bontemps super-flic, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 1, 1979
Bontemps aux Bahamas, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 2, 1979
Bontemps et le Gang des postes, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 3, 1979
Bontemps et la Couronne de Russie, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 4, 1980
Bontemps et les Braqueurs du Louvre, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 5, 1980
Bontemps et le Navajo, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 6, 1980
Bontemps et les Loubards, Éditions du Masque, Brigade anti-gangs n° 7, 1980
==== Série Bontemps de la Brigade anti-gangs [Presses de la Cité] ====
Bontemps à New York, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 1, 1981
Bontemps et les Caïds, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 2, 1982
Bontemps à Hong-Kong, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 3, 1982
Bontemps et le Sadique, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 4, 1982
Bontemps et le Jeune Tueur, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 5, 1982
Bontemps et la Mine d'El Papayo, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 6, 1983
Bontemps contre les anti-gangs, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 7, 1983
Bontemps, le Juif et le criminel de guerre, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 8, 1983
Bontemps et la Chienne rouge, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 9, 1983
Bontemps et les Jack-pots, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 10, 1984
Bontemps et les Holdopeuses, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 11, 1984
Bontemps et la Balancette, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 12, 1984
Bontemps et les Indiens, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 13, 1984
Bontemps et l'Homme chat, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 14, 1985
Les Demoiselles du porno, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 15, 1985
Gentleman gangster, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 16, 1985
Le Cogneur, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 17, 1986
Chambre forte, Presses de la Cité, Brigade anti-gangs n° 18, 1986
==== Serien Bontemps de la Brigade anti-gangs [Media 1000] ====
Bontemps en Amazonie, Média 1000, Brigade anti-gangs n° 8, 1981
Bontemps et le Corrompu, Média 1000, Brigade anti-gangs n° 9, 1981
Bontemps et l'Officier perdu, Média 1000, Brigade anti-gangs n° 10, 1981
==== Autobiografiske romaner ====
Les Hauts Murs (1954)
*La Loi des rues. 1ère édition en 1955Monsieur Crabe, Éditions du Rocher, 1995
==== Andre romaner ====
Du rififi chez les hommes, Gallimard, Série noire n° 185, 1953 ; rééditions : Le Livre de poche n° 2856, 1971 ; Carré noir n° 221, 1976 ; Folio n° 2414, 1992 ; Folio policier n° 53, 1999
Razzia sur la chnouf , Gallimard, Série noire n° 193, 1954 ; rééditions : Le Livre de poche n° 3137, 1971 ; Carré noir n° 223, 1976
Le rouge est mis, Gallimard, Série noire n° 213, 1954 ; rééditions : Le Livre de poche n° 3197, 1971 ; Carré noir n° 232, 1976
Rafles sur la ville, Presses de la Cité, 1955
Les Tricards, Presses de la Cité, 1958
Les Racketters, Presses de la Cité, 1960
Les Maq's , Presses de la Cité, 1960
Priez pour nous, Presses de la Cité, 1961
Les Jeunes Voyous (1965)
Brigades anti-gangs, Plon, 1965
Le Clan des Siciliens, Plon, 1967
Le Tueur à la lune, Plon, 1971
Rouges étaient les émeraudes, Plon, 1971
Les Bourlingueurs, Plon, 1972
Les Pègriots, Plon/Robert Laffont, 1973 ; réédition Le Livre de poche n° 5455, 1980
Fortifs, Hachette, 1982
Deux sous d'amour, Carrère, 1986
Du Rebecca chez les aristos, Éditions du Rocher, 1991
Le Bedeau, Éditions du Rocher, 1995
=== Poesi ===
Du vent.. et autres poèmes, Plon, 1968
=== Memoarer ===
Ils ont dansé le rififi, Éditions du Rocher, 1991
=== Biografi ===
Malfrats and Co, Robert Laffont, 1971
Monsieur Rififi (1976)
La Môme Piaf, Hachette, 1980
Deux sous d'amour (1986)
=== Andre publikasjoner ===
Langue verte et noirs desseins, Presses de la Cité, 1960 ; réédition sous le titre L'Argot chez les vrais de vrai, Presses de la Cité, 1975 (illustré par Piem)
Aventures sous les tropiques, Éditions Pygmalion, coll. Univers insolite, 1977
Argotez, argotez, il en restera toujours quelque chose, Carrère, 1987 (illustré par Piem)
== Litteratur ==
Dictionnaire de biographie française 20, S. 325-326
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Auguste Le Breton på Internet Movie Database
(sv) Auguste Le Breton i Svensk Filmdatabas
(da) Auguste Le Breton på Scope
(fr) Auguste Le Breton på Allociné
(en) Auguste Le Breton på AllMovie
(en) Auguste Le Breton hos The Movie Database
(fr) (en) Webside om Auguste Le Breton | Auguste Le Breton (født 18. februar 1913 i Lesneven i Bretagne, død 31. | 199,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pusleblom | 2023-02-04 | Pusleblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Nøkleblomfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pusleblom (Lysimachia minima) er en liten, ettårig plante med frøformering i nøkleblomfamilien. Frøene spres trolig effektivt med havstrømmer og fugl.
| Pusleblom (Lysimachia minima) er en liten, ettårig plante med frøformering i nøkleblomfamilien. Frøene spres trolig effektivt med havstrømmer og fugl.
== Utseende ==
Dette er en svært liten plante - 0,5 til 5 cm. Den har eggformede, spisse, grågrønne blader. Blomstene er små, og har små rosa eller hvite kronblad som er under 0,5 mm lange. De sitter i bladhjørnene og åpner seg lite. Planten har derfor i stor grad selvbestøving .
== Rødlistevurdering ==
Vurderingsperioden er på 10 år. Arten er en spesialist på brakkvass-strandeng og på grunne, grusete søkk i strandberg med veksling mellom oversvømmelse og uttørking. Den forekommer også på ferskvass-strand og i elveoser. Funnfrekvens for herbariebelegg mellom 1995 og 2015 var på 12,1%, mot normalt ca. 20%, og dette antyder en viss tilbakegang. I et tilfeldig utvalg på 41 strandenger i Østfold ble pusleblom bare funnet i 3 (Evju et al. 2014).
Pusleblom er sårbar for gjenvoksning, og arten har hatt en stor tilbakegang på Sørvestlandet i nyere tid. Tilbakegangen skyldes trolig mange faktorer, men spesielt opphør av både beite og tråkk i strandområder, nedbygging av strandsonen, spesielt ved elveutløp og i fjordbotner, og reguleringer i vassdrag. Denne tilbakegangen fanges ikke opp av IUCNs kriterium for populasjonsreduksjon fordi arten er en ettårig plante med kort vurderingsperiode.
Arten har store fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individer fra år til år. Pusleblom har vært kjent i kyststrøk fra Halden til Gloppen. Funn de siste 30 årene gir et kjent forekomstareal på 300 km2. Et minimum forekomstareal på 250 km og et maksimum på 500 km2 gir et beregnet forekomstareal på 169 km2.
Pusleblom er ganske vidt utbredt i Europa og både i Nord- og Sør-Amerika. De norske forekomstene er på nordgrensa i Europa.
Pusleblom vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et svært begrenset forekomstareal i kombinasjon med pågående nedgang i forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat, antall delpopulasjoner og antall reproduksjonsdyktige individ, og store fluktuasjoner i antall individ. Dette er en oppgradering fra sårbar VU i forrige rødliste på grunn av tilpasning til regler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pusleblom i Encyclopedia of Life
(en) Pusleblom i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pusleblom hos ITIS
(en) Pusleblom hos NCBI
(en) Pusleblom hos The International Plant Names Index
(en) Pusleblom hos Tropicos
(en) Kategori:Lysimachia minima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anagallis minima – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 199,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_kortbanel%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter | 2023-02-04 | Europamesterskapet i kortbaneløp på skøyter | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1997'] | Europamesterskapet i kortbaneløp på skøyter ble arrangert første gang i 1997 i Malmö, og arrangeres hvert år. Det kåres en sammenlagtvinner for menn og en for kvinner.
| Europamesterskapet i kortbaneløp på skøyter ble arrangert første gang i 1997 i Malmö, og arrangeres hvert år. Det kåres en sammenlagtvinner for menn og en for kvinner.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
World Short Track
International Skating Union
Resultater fra 2011 | Europamesterskapet i kortbaneløp på skøyter ble arrangert første gang i 1997 i Malmö, og arrangeres hvert år. Det kåres en sammenlagtvinner for menn og en for kvinner. | 199,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiatouren_i_landeveissykling_2015 | 2023-02-04 | Asiatouren i landeveissykling 2015 | ['Kategori:Sport i Asia i 2015', 'Kategori:Sykkelritt i 2015'] | Asiatouren i landeveissykling 2015 var den 11. sesongen av UCI Asia Tour.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, endagsritt og sluttstilling i ritt. Poengene varierer etter rangering på de ulike rittene. Hvert ritt har én kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng som utdeles, i tillegg til at den viser type ritt:
* Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
* Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
| Asiatouren i landeveissykling 2015 var den 11. sesongen av UCI Asia Tour.
Gjennom sesongen blir poeng utdelt til rytterne etter plassering på etapper, endagsritt og sluttstilling i ritt. Poengene varierer etter rangering på de ulike rittene. Hvert ritt har én kategori som avgjør hvilke lag som kan delta, poeng som utdeles, i tillegg til at den viser type ritt:
* Etapperitt: 2.HC, 2.1 og 2.2
* Endagsritt: 1.HC, 1.1 og 1.2
== Kalender ==
== Eksterne lenker ==
http://www.uci.ch/road/calendar/ | Asiatouren i landeveissykling 2015 var den 11. sesongen av UCI Asia Tour. | 199,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B5nu_Haljand | 2023-02-04 | Tõnu Haljand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Estiske kombinertløpere', 'Kategori:Estiske langrennsløpere', 'Kategori:Estiske skihoppere', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske kombinertløpere'] | Tõnu Haljand (født 1. juli 1945 i Tallinn, død 28. august 1997 i Ähijärve) var en estisk skiløper. Han ble sovjetisk mester i kombinert i 1973, og tok også medalje i 1966 (bronse), 1970 (sølv) og 1975 (bronse). Som representant for Sovjetunionen ble han nummer 12 i kombinert i OL i Grenoble i 1968 og VM i Štrbské Pleso i 1970. Haljand ble fem ganger estisk mester i kombinert og to ganger i spesielt hopp, henholdsvis i 1965, 1966, 1968, 1969 og 1972, og 1966 og 1973. I 1965 vant han det da 56 km lange turlangrennet Tartu Maraton.
Haljand er en av bare fem estlendere som har deltatt i vinter-OL i årene da Estland var en del av Sovjetunionen, mellom 1944 og 1991. De andre er Uno Kajak (1956, kombinert), Ants Antson (1964 og 1968, skøyter), Fjodor Koltšin (1980, kombinert) og Allar Levandi (1988, kombinert).
| Tõnu Haljand (født 1. juli 1945 i Tallinn, død 28. august 1997 i Ähijärve) var en estisk skiløper. Han ble sovjetisk mester i kombinert i 1973, og tok også medalje i 1966 (bronse), 1970 (sølv) og 1975 (bronse). Som representant for Sovjetunionen ble han nummer 12 i kombinert i OL i Grenoble i 1968 og VM i Štrbské Pleso i 1970. Haljand ble fem ganger estisk mester i kombinert og to ganger i spesielt hopp, henholdsvis i 1965, 1966, 1968, 1969 og 1972, og 1966 og 1973. I 1965 vant han det da 56 km lange turlangrennet Tartu Maraton.
Haljand er en av bare fem estlendere som har deltatt i vinter-OL i årene da Estland var en del av Sovjetunionen, mellom 1944 og 1991. De andre er Uno Kajak (1956, kombinert), Ants Antson (1964 og 1968, skøyter), Fjodor Koltšin (1980, kombinert) og Allar Levandi (1988, kombinert).
== Referanser ==
== Kilder ==
Eesti Spordi Biograafiline Leksikon: Tõnu Haljand (31. desember 2010, besøkt 26. januar 2015)
Sport24: Tõnu Haljand (resultater, besøkt 26. januar 2015)
Sports Reference: Tõnu Haljand Arkivert 18. desember 2009 hos Wayback Machine. (olympiaresultater, besøkt 26. januar 2015)
Tartu Maraton: Participation statistics (besøkt 26. januar 2015)
Uuemõisa Lasteaed-Algkool: Eestlased taliolümpial Arkivert 24. november 2017 hos Wayback Machine. (besøkt 28. januar 2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Tõnu Haljand – Olympedia
(en) Tõnu Haljand – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Tõnu Haljand (født 1. juli 1945 i Tallinn, død 28. | 199,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cotswold_Olimpick_Games | 2023-02-04 | Cotswold Olimpick Games | ['Kategori:1612 i England', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gloucestershire', 'Kategori:Olympiske leker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Cotswold Olimpick Games er en årlig sportsbegivenhet som avholdes på fredagen etter bank holiday i nærheten av byen Chipping Campden i Cotswolds i England. Lekene startet trolig i 1612, og har fortsatt, med lengre og kortere avbrudd, frem til idag. De ble startet av den lokale advokaten Robert Dover, med godkjennelse av Jakob I av England.
| Cotswold Olimpick Games er en årlig sportsbegivenhet som avholdes på fredagen etter bank holiday i nærheten av byen Chipping Campden i Cotswolds i England. Lekene startet trolig i 1612, og har fortsatt, med lengre og kortere avbrudd, frem til idag. De ble startet av den lokale advokaten Robert Dover, med godkjennelse av Jakob I av England.
== Eksterne lenker ==
(en) Cotswold Olimpick Games – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Old shin sport alive and kicking" at BBC News
Videos Of Shin Kicking 2006
Chambers' Book of Days May 31
The Times Online: "A Very English Olympics" | Cotswold Olimpick Games er en årlig sportsbegivenhet som avholdes på fredagen etter bank holiday i nærheten av byen Chipping Campden i Cotswolds i England. Lekene startet trolig i 1612, og har fortsatt, med lengre og kortere avbrudd, frem til idag. | 199,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Dalland | 2023-02-04 | Anna Dalland | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti', 'Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anna «Annemor» Dalland (født Anna Hagerup Paulson; 23. november 1901 i Bergen, død 13. november 1973) var en av de mest kjente stemmene i Radio Moskvas norske sendinger under andre verdenskrig.
Hun kom fra et ressurssterkt hjem. Faren Andreas Paulson hadde bra jobb og inntekt fra Norges Bank. Han ble også kjent som en av Bergens mest sentrale kulturskribenter, først i avisen Arbeidet, deretter i Bergens Arbeiderblad. Yngstedatteren vokste opp i en familie der politikk, kultur og Sovjet var vanlige samtaleemner.
Dalland selv begynte å jobbe i Arbeidet etter endt skolegang. Det var den gang en sentral, radikal arbeideravis. Hun begynte i avisen som maskinskriver og stenograf, men fikk også jobbe som journalist. Hun hadde gått inn i arbeiderungdomsbevegelsen i ung alder, og fulgte liksom Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og avisen det nye Norges Kommunistiske Parti ved partisplittelsen i 1923.
Midt på 1920-tallet møtte hun rørleggeren Randulf Dalland i det radikale miljøet i byen. Hun ektet mannen, tok etternavnet hans og fikk en datter med ham. Etter hvert flyttet den vesle familien til industribygda Odda, den gang et av NKPs sterkeste distrikter. Hun fikk seg jobb i bygdas NKP-avis Hardanger Arbeiderblad. Mannen drev egen rørleggerbedrift, ble formann i Odda NKP og redigerte avisen.
| Anna «Annemor» Dalland (født Anna Hagerup Paulson; 23. november 1901 i Bergen, død 13. november 1973) var en av de mest kjente stemmene i Radio Moskvas norske sendinger under andre verdenskrig.
Hun kom fra et ressurssterkt hjem. Faren Andreas Paulson hadde bra jobb og inntekt fra Norges Bank. Han ble også kjent som en av Bergens mest sentrale kulturskribenter, først i avisen Arbeidet, deretter i Bergens Arbeiderblad. Yngstedatteren vokste opp i en familie der politikk, kultur og Sovjet var vanlige samtaleemner.
Dalland selv begynte å jobbe i Arbeidet etter endt skolegang. Det var den gang en sentral, radikal arbeideravis. Hun begynte i avisen som maskinskriver og stenograf, men fikk også jobbe som journalist. Hun hadde gått inn i arbeiderungdomsbevegelsen i ung alder, og fulgte liksom Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og avisen det nye Norges Kommunistiske Parti ved partisplittelsen i 1923.
Midt på 1920-tallet møtte hun rørleggeren Randulf Dalland i det radikale miljøet i byen. Hun ektet mannen, tok etternavnet hans og fikk en datter med ham. Etter hvert flyttet den vesle familien til industribygda Odda, den gang et av NKPs sterkeste distrikter. Hun fikk seg jobb i bygdas NKP-avis Hardanger Arbeiderblad. Mannen drev egen rørleggerbedrift, ble formann i Odda NKP og redigerte avisen.
== Med mannen til Sovjet ==
I 1935 fulgte Anna mannen til Moskva, etter at han hadde fått plass på en av Kominterns kaderskoler i den sovjetiske hovedstaden, den såkalte Lenin-skolen. Anna fikk jobb på skolen, deres åtte år gamle datter begynte på russisk skole. Familien tilpasset seg livet i den sovjetiske hovedstaden raskt, men verdensbegivenhetene innhentet dem.
I 1936 ble De internasjonale brigadene etablert i Spania, for å kjempe mot Franco-fascistene i den spanske borgerkrig. Tidlig i 1937 reiste Randulf Dalland fra Sovjet til Spania for å delta i striden som offiser. Sommeren samme året ble han overrumplet på et oppdrag bak fiendens linjer. Som krigsfange hos Franco satt mannen hennes nå med en dødsdom hengende over hodet.
Anna og datteren ble igjen i Moskva. Hun mistet jobben som maskinskriver ved skolen da de internasjonale Komintern-skolene ble nedlagt, men møtte som mor med ektemann i Francos fangehull mye forståelse. Hun fikk i første omgang nytt arbeid i et forlag som arbeidet med utgivelse av bøker på ulike språk.
== Stemmen fra Moskva ==
I 1938 ble det imidlertid besluttet at de svenske, eller «skandinaviske», sendingene i Radio Moskva skulle ha norske innslag. Anna fikk jobb i radioen, først som maskinskriver, etter hvert foran mikrofonen. Dette var på en tid da sendingene gikk direkte, uten muligheter for opptak. «Det er Moskva som talar! Proletärer i alle länder, förena eder!» lød den svenske introduksjonen da Moskva-radioen først henvendte seg til lyttere i Norden i 1932. Nå, seks år senere, kunne man også høre en norsk bergensrøst blant innslagene.
Våren 1940 var den andre verdenskrig for lengst i gang. I Dallands hjemby Bergen marsjerte tyske soldater, i andre deler av landet kjempet norske styrker fortsatt mot tyskerne. I Spania ble ektemannen løslatt på sin 40-årsdag 4. mai 1940, etter langvarig press fra norsk arbeiderbevegelse og norske myndigheter. I Moskva ble imidlertid Molotov–Ribbentrop-pakten strikt respektert. I radioredaksjonen måtte Anna fortsatt sitte på sidelinjen, og passe på å ikke sende noe som kunne provosere tyskerne.
Dette endret seg over natta, da Tyskland gikk til angrep på Sovjet 22. juni 1941, og fronten bekymringsfullt raskt nærmet seg Moskva. Nå befant Dalland seg brått i første linjen i kampen mot fascismen, med sendinger som skulle få en helt spesiell betydning i det okkuperte hjemlandet. Hittil hadde hun bare stått for sporadiske innslag i de svenske sendingene. Nå ble hun med ett slag den norske stemmen fra Moskva, fra hun første krigsdag forkynte at Sovjetunionen nå var i krig med Tyskland.
== Radiokrigen ==
Ved krigsutbruddet var hun fortsatt eneste norske medarbeider i radioen, men det varte ikke lenge. I Moskva ble de norske sendingene nå høyere prioritert, og Gilbert Furubotn - den norske motstandslederen Peder Furubotns sønn - ble sommeren 1941 utnevnt til radioredaktør og Annas sjef. I den kaotiske sovjetiske hovedstaden arbeidet den underbemannede norske redaksjonen det første krigsåret døgnet rundt for å få sendingene på lufta. Med luftangrep og portforbud sov medarbeidere på jobben, på gulv, på bord - eller under flygelet i studio. Ved ett tilfelle falt en bombe på gårdsplassen i selve radiobygget - uten å eksplodere. «Hadde den falt fem meter lenger vest, hadde det vært mine avskjedsord nordmennene hadde fått høre», fortalte Anna senere. Høsten 1941 ble hennes da 14 år gamle datter evakuert til en landsby nær Sverdlovsk bak Uralfjellene.Det var ikke bare Stalins folk som innså viktigheten av radiosendingene, det gjorde også Hitlers regime. I det okkuperte Norge ble lyttingen forbudt og 538 000 radioapparater samlet inn, i et fåfengt forsøk på å stanse nyhetsstrømmen fra London og Moskva. Radioforbudet førte til en oppblomstring av den illegale pressa. Ved hjelp av unnagjemte radiomottakere tok man inn de «ulovlige» sendingene, og formidlet nyhetene videre i de enkle, primitive men svært så effektive illegale avisene.
Krigen hadde lenge isolert Anna fra ektemannen, og isolerte henne nå fra familien i Norge. I 1942 var hun spesielt bekymret for svogeren, som hun visste satt som tysk fange. Bekymringen var på sin plass. Bjarne Dalland ble skutt på Trandum året etter. Radiostemmen fra Moskva sørget imidlertid for at hennes nærmeste fikk en kjærkommen og uventet kontakt med Anna: Ektemannen Randulf Dalland hadde klart å ta seg til Storbritannia, hadde sluttet seg til de norske styrkene i Skottland og satt ved radioen i militærleiren da det brått gikk opp for ham at det var konas stemme han lyttet til. Også i Norge hadde familien opplevd det sterkt da den kjente stemmen brøt gjennom eteren.
Med tiden ble arbeidsforholdene for radiofolkene i Moskva noe bedre, både når det gjaldt organiseringen og personalsituasjonen. Flere nordmenn og norsktalende ble på ulikt vis tilknyttet de norske radiosendingene i krigsårene, blant andre Jelena Aspås, Leonard Aspås, Solveig Berg, Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund. I 1943 ble Anna Dalland selv forfremmet til nestleder i den norske redaksjonen.
== Inn i anonymiteten ==
Anna Dalland kom tilbake til hjemlandet og ektemannen først i november 1945, da krigen var over, radiojobben avviklet og alle byråkratiske hinder var passert. Hun var først bosatt en tid hos familien i Bergen, men etter at mannen ble valgt til Stortinget i 1945 klarte han å skaffe familien en bolig i Oslo.
Mens de som hadde stått for motsvarende sendinger fra London kom til å prege norsk radio i årene etter frigjøringen ble stemmene fra Moskva raskt glemt. Folk som Toralv Øksnevad og Hartvig Kiran kom hjem fra BBCs sendinger og ble legender i Norge og NRK, men i den kalde krigen ble erfaringene fra Sovjet lite å skilte med. Anna Dalland kunne høres på radio én gang i 1947, da hun i et kort NRK-intervju med fru Gran fortalte om årene i Moskva. Siden forsvant en av krigens mest kjente stemmer ut av offentligheten.
Mannens parlamentariske karriere endte i 1949, da NKP mistet alle sine plasser på Stortinget.
Anna Dalland beholdt sin tilknytning til NKP livet ut. Ved partiets 50-årsjubileum var hun til stede og ble tildelt veterannålen, - kort tid før hun døde. De siste leveårene var hun preget av sykdom og tilbrakte i rullestol.
== Referanser == | Anna «Annemor» Dalland (født Anna Hagerup Paulson; 23. november 1901 i Bergen,Folketelling 1910 for 1249 Fana herred død 13. | 199,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohammed_bin_Rashid_al-Maktoum | 2023-02-04 | Mohammed bin Rashid al-Maktoum | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Emiratarabiske politikere', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Monarker', 'Kategori:Personer fra Dubai', 'Kategori:Regjerende monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mohammed bin Rashid Al Maktoum, også kjent som sjeik Mohammed (født 22. juli 1949), er statsminister og visepresident i De forente arabiske emirater og emir av Dubai.
Han er den tredje av Rashid bin Saeed al-Maktoums fire sønner (medlemmer av Dubais herskende familie al-Maktoum). Hans første kone heter Hind bint Maktoum bin Juma al-Maktoum, som han giftet seg med i 1979. Hans yngre kone er Haya Bint al-Hussein, datter av kong Hussein av Jordan og halvsøster av kong Abdullah II av Jordan, som han giftet seg med den 10. april 2004. De har to barn sammen; datteren AlJalila og sønnen Zayed. Haya Bint al-Hussein og Mohammed Bin Rashid al-Maktoum skilte seg i 2019. Sjeik Mohammed har til sammen 23 barn: ni sønner og fjorten døtre.al-Maktoum er svært interessert i hesteløp og tradisjonelle arabiske diktverk og kunst.
| Mohammed bin Rashid Al Maktoum, også kjent som sjeik Mohammed (født 22. juli 1949), er statsminister og visepresident i De forente arabiske emirater og emir av Dubai.
Han er den tredje av Rashid bin Saeed al-Maktoums fire sønner (medlemmer av Dubais herskende familie al-Maktoum). Hans første kone heter Hind bint Maktoum bin Juma al-Maktoum, som han giftet seg med i 1979. Hans yngre kone er Haya Bint al-Hussein, datter av kong Hussein av Jordan og halvsøster av kong Abdullah II av Jordan, som han giftet seg med den 10. april 2004. De har to barn sammen; datteren AlJalila og sønnen Zayed. Haya Bint al-Hussein og Mohammed Bin Rashid al-Maktoum skilte seg i 2019. Sjeik Mohammed har til sammen 23 barn: ni sønner og fjorten døtre.al-Maktoum er svært interessert i hesteløp og tradisjonelle arabiske diktverk og kunst.
== Referanser == | Al Maktoum (arabisk: آل مكتوم Āl Maktūm) er den regjerende herskerfamilien i Dubai og en av syv regjerende familier i de forente arabiske emirater. Familien er en grein av klanen Bani Yas, en linje den deler med dynastiet Al Nahyan av Abu Dhabi. | 199,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tverrfaglige_kulturstudier | 2023-02-04 | Tverrfaglige kulturstudier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høgskolen i Telemark', 'Kategori:NTNU'] | Tverrfaglige kulturstudier er et forskningsfelt som søker å integrere kunnskaper fra ulike humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag for å best forstå fenomenet kultur. Studietilbud i tverrfaglige kulturstudier på alle nivåer finnes ved Høgskolen i Telemark og ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
| Tverrfaglige kulturstudier er et forskningsfelt som søker å integrere kunnskaper fra ulike humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag for å best forstå fenomenet kultur. Studietilbud i tverrfaglige kulturstudier på alle nivåer finnes ved Høgskolen i Telemark og ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
== Se også ==
Ole Martin Høystad. | Tverrfaglige kulturstudier er et forskningsfelt som søker å integrere kunnskaper fra ulike humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag for å best forstå fenomenet kultur. Studietilbud i tverrfaglige kulturstudier på alle nivåer finnes ved Høgskolen i Telemark og ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. | 199,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Thingnes_B%C3%B8 | 2023-02-04 | Johannes Thingnes Bø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Best av de beste-deltakere', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Stryn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Vinnere av Karolineprisen'] | Johannes Thingnes Bø (født 16. mai 1993 i Stryn) er en norsk skiskytter som representerer Markane Idrettslag. Han har fem gull, to sølv og én bronse fra OL, og han har tolv VM-gull, derav fire individuelle. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger (2018/19, 2019/20 og 2020/21).
Av hans tolv VM-gull er fire individuelle. De individuelle seirene kom på sprint i 2015 i Kontiolax og i 2019 i Östersund og på fellesstart i 2016 i Oslo og i 2020 i Antholz. Hans første OL-gull fikk han da han vant normaldistansen i vinter-OL 2018 i Pyeongchang og han vant fire gull i vinter-OL 2022 i Beijing der han var med på Norges lag som tok vant blandet stafett, deretter vant han sprinten, så var han med på det norske laget som vant 4 × 7,5 km stafett og til slutt vant han fellesstarten.
7. januar 2023 tok han sin pallplass nr. 100 i karrieren (inkludert verdenscup, VM og OL), da han vant sprinten i Pokljuka.
| Johannes Thingnes Bø (født 16. mai 1993 i Stryn) er en norsk skiskytter som representerer Markane Idrettslag. Han har fem gull, to sølv og én bronse fra OL, og han har tolv VM-gull, derav fire individuelle. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger (2018/19, 2019/20 og 2020/21).
Av hans tolv VM-gull er fire individuelle. De individuelle seirene kom på sprint i 2015 i Kontiolax og i 2019 i Östersund og på fellesstart i 2016 i Oslo og i 2020 i Antholz. Hans første OL-gull fikk han da han vant normaldistansen i vinter-OL 2018 i Pyeongchang og han vant fire gull i vinter-OL 2022 i Beijing der han var med på Norges lag som tok vant blandet stafett, deretter vant han sprinten, så var han med på det norske laget som vant 4 × 7,5 km stafett og til slutt vant han fellesstarten.
7. januar 2023 tok han sin pallplass nr. 100 i karrieren (inkludert verdenscup, VM og OL), da han vant sprinten i Pokljuka.
== Bakgrunn ==
Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø, født og oppvokst i jordbruksbygda Stryn. Han er nest yngst av fem søsken, der den fem år eldre broren Tarjei Bø er flere ganger verdensmester i skiskyting. Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side.
== Karriere ==
=== 2009 ===
Bø kom på sprinten i Hovedlandsrennet 2009 på Beitostølen. I tillegg fikk han sølv på stafetten, sammen med Jarle Midthjell Gjørven, Runar Netland og Johan Eirik Meland. Buskerud tok gullet.I september fikk han to gull i NM i rulleskiskyting i Vik i Sogn, i klassen Menn 17 år. Først vant han sprinten, deretter jaktstarten.
=== 2010 ===
I februar 2010 var det junior-NM på Stiklestad, der han stilte i klassen 17 år. Her fikk han femteplass på normaldistanse, sølv på sprinten (bak Tommi Luchsinger) og fjerdeplass på stafetten, sammen Asbjørn Wold, Einar Fannemel og Håvard Gutubø Bogetveit. I NM i mixstafett i mars kom han på 9.-plass i klassen 17-19 år, sammen med Sigrid Teigen Kvåle og Ole Martin Erdal.Han stilte også i NM for seniorer i april, der han kom på 10.-plass på 10 km sprint. På fellesstart 15 km kom han på 55.-plass – sist av de som fullførte. På stafetten fikk han 6.-plass, sammen Magnus Brendehaug, Håvard Gutubø Bogetveit og Ronny André Hafsås. I NM i rulleskiskyting 2010 i Sirdal i september fikk han to gull i klassen 18 år, først i sprint og deretter i jaktstarten. Han gjorde seg også bemerket i Norgescupen, med bl.a. andreplass på 7,5 km sprint i Drangedal og gull på NC-rennet i Mo i Rana.I april 2012 ble Bø for aller første gang tatt ut til Norges seniorlandslagstropp.
=== 2011 ===
Bø fikk oppmerksomhet i media i 2011 etter at hans fem år eldre bror, Tarjei, fikk sitt gjennombrudd i verdenscup og VM, og Johannes vant to individuelle gull i junior-NM i skiskyting samt et gull i spesiallangrenn samme året. Han ble juniornorgesmester på normaldistanse (20 km) og sprint, og fikk sølv på stafetten sammen Jarle Midthjell Gjørven, Ole Martin Erdal og Håvard Bogetveit.I februar 2011 deltok han i Europeisk olympisk ungdomsfestival («Ungdoms-OL») i Liberec i Tsjekkia. Her fikk han sølv på 12,5 kilometer, til tross for fall og brekt stav, og til sammen fem bom på skytingen. Tyske Matthias Dorfer vant gullet på denne distansen, 1.26,9 foran Bø. Dagen etter tok han gull på sprinten, til tross for 4 bom.Han deltok også i Norgesmesterskapet i skiskyting 2011 for seniorer, der han traff på 16 av 20 skudd på normaldistanse (20 km), og endte på sjetteplass. Storebror Tarjei vant gullet.Også i langrenn gjorde han seg bemerket. I junior-NM på ski 2011 i Selbu fikk Sogn og Fjordane skikrins lag 1 syvendeplass på stafetten, med Johannes Bø på laget. Individuelt vant han gull på 15 km, foran Håvard Solås Taugbøl og Ole Anders Hattestad, og han fikk syvendeplass på 10 km.
=== 2012 – Trippel juniorverdensmester ===
Han deltok i junior-EM i januar 2012. På sprinten kom han på 8.-plass etter én bom på liggende skyting og tre bom på stående. Gullet gikk til hans lagkamerat Vetle Sjåstad Christiansen. På jaktstarten gikk han seg opp, og tok bronse, kun 0,2 sekunder bak Vetle Sjåstad Christiansen som tok sølvet.I slutten av februar vant han tre gull i junior- og ungdoms-VM 2012 i finske Kontiolax. Først var han med på det norske stafettlaget som tok gull i juniorklassen, sammen med Erling Aalvik, Vetle Sjåstad Christiansen og Marius Hol. Deretter vant han sprinten i ungdomsklassen (7,5 km), til tross for to bom. Her gikk sølvet til Maksim Ramanouski og bronsen til Artem Tyshcenko. Med 50 sekunders forsprang tok han gull også på jaktstarten, der tyske Matthias Dorfer gikk seg opp til sølv.Junior-NM i langrenn 2012 ble arrangert 16. – 18. mars i Holmenkollen. Bø fikk her to gull; først på 10 km fri teknikk i klassen 19/20 år, deretter i 4 x 5 km stafett, for Sogn og Fjordanes førstelag. Stafettgullet vant han sammen Mats Bjørnar Leirdal, Gjøran Tefre og Håvard Bogetveit. Han deltok også i 20 km klassisk, men endte der på 13.-plass.
=== 2013/14 – Første verdenscupseier og Vinter-OL ===
Den 14. desember 2013 tok han sin første seier i Verdenscupen i skiskyting. Etter feilfri skyting vant han et verdenscuprenn i Annecy-Le Grand Bornand, over et halvt minutt foran Ondřej Moravec.. Han fulgte opp med en overlegen seier på den påfølgende jaktstarten med 19 treff. I prøve-VM i Kontiolax i mars 2014 vant han alle tre rennene (to sprinter og en jaktstart).
Den 4. januar 2014 fikk Bø prisen som «årets gjennombrudd» på idrettsgallaen etter sitt gjennombrudd i verdenscupen i skiskyting.
Bø deltok også i Vinter-OL i Sotsji, der hans beste plassering ble en 8.-plass på fellesstarten og en fjerdeplass på stafetten.
Han avsluttet sesongen med en tredjeplass i verdenscupen sammenlagt.
=== 2014/15 – Verdensmester ===
Bø tok to verdenscupseire på sprint før han reiste til VM i skiskyting i Kontiolax. Der tok han gull på sprinten foran canadiske Nathan Smith og broren Tarjei. Han fikk også med seg en sølvmedalje på stafetten og en bronse på mix-stafett.
=== 2015/16 – Dobbelt verdensmester ===
Bø slet i starten av sesongen, men tok sin første verdenscupseier for sesongen i Ruhpolding i januar 2016. Et par uker senere i Antholz tok han for første gang en pallplass i et verdenscuprenn uten å vinne, en tredjeplass. I februar vant han sin 10. verdenscupseier på sprinten i Presque Isle, og fulgte opp med en andreplass på jaktstarten.
I VM i Oslo tok han en bronsemedalje på mix-stafetten, etterfulgt av tre fjerdeplasser på sprint, jaktstart og 20 km. På stafetten vant han gull sammen med broren Tarjei, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. Dagen etter tok han sitt andre individuelle VM-gull på fellesstarten.
=== 2017/2018 – Olympisk mester ===
Den 15. februar 2018 ble han olympisk mester på 20 km foran Jakov Fak og Dominik Landertinger.
=== 2018/2019 – VM og verdenscupen sammenlagt ===
I VM i skiskyting 2019 i Östersund vant han fem medaljer – fire gull og en sølv. Han vant gull på sprint og var med på de norske lagene som vant blandet stafett, parstafett og stafett for menn. Sølvmedaljen tok han på jaktstarten. Bø vant verdenscupen i skiskyting 2018/19 sammenlagt etter å ha vunnet 16 renn – ny rekord for antall rennseire i skiskyting i løpet av samme sesong.
=== 2019/2020 ===
Under VM i skiskyting 2020 i Antholz vant Bø seks medaljer, hvorav tre gull og tre sølv. Han gikk ankeretappen på det norske laget som tok gull på blandet stafett, der Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Tarjei Bø var de andre på det norske laget. Han var også med på å ta gull på parstafett sammen med Marte Olsbu Røiseland, og han vant individuelt gull på fellesstarten. Sølvmedaljene tok han på normaldistansen, jaktstarten og på stafetten sammen med Vetle Sjåstad Christiansen, Johannes Dale og storebror Tarjei Bø. Han vant ni verdenscuprenn denne sesongen og verdenscupen sammenlagt for andre år på rad.
=== 2020/2021 ===
Under VM i skiskyting 2021 i Pokljuka gikk Bø andre etappe på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Sturla Holm Lægreid, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland gikk de øvrige etappene. To dager senere gikk han tredje etappe på laget som tok gull i herrenes stafett, sammen med Holm Lægreid, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Individuelt ble det en bronsemedalje på jaktstarten som beste resultat. Han vant fire verdenscuprenn denne sesongen og verdenscupen sammenlagt for tredje gang på rad etter en tvekamp med Sturla Holm Lægreid som ikke ble avgjort før på siste skyting på den avsluttende fellesstarten i Östersund.
=== 2021/22 – fire OL-gull ===
I vinter-OL 2022 i Beijing gikk han ankeretappen på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Tarjei Bø. Det ble bronse på normaldistansen og deretter gull på sprinten. Bø gikk tredjeetappen på Norges lag som tok gull på 4 × 7,5 km stafett. Bø startet sin etappe på 6.-plass, 1.47 bak det ledende russiske laget. Bø gikk Norge opp til 3.-plass, 43 sekunder bak det russiske laget. Sturla Holm Lægreid, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen gikk de øvrige etappene.
Han vant også fellesstarten og endte med fire gull og én bronse i OL i Beijing. Det er bedre enn Ole Einar Bjørndalens fire gull fra 2002 og når det gjelder vinter-OL bare overgått av Eric Heidens fem gull i 1980. Dette var femte gang en norsk utøver klarte å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv i sommer-OL 1920 i Antwerpen, den andre var skøteløperen Roald Larsen som i vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m), den tredje var Marit Bjørgen med tre gull, én sølv og én bronse i vinter-OL 2010 i Vancouver og den fjerde var Marte Olsbu Røiseland, som også vant fem medaljer i vinter-OL 2022 med tre gull og to bronsemedaljer.
== Meritter ==
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
=== Juniorverdensmesterskap ===
== Verdenscupoversikt ==
Oppdatert per 21. januar 2023
63 seire i verdenscuprenn – (32 sprint, 16 jaktstart, 11 fellesstart og 4 normaldistanse)
66 seire totalt – (33 sprint, 16 jaktstart, 12 fellesstart, 5 normaldistanse – * inkludert en seier i Vinter-OL 2018 samt to seire og en 3.-plass i Vinter-OL 2022 som ikke talte med i verdenscupsammendraget. VM var tellende i verdenscupen frem til og med VM i 2021.)
100 pallplasseringer i verdenscuprenn – 104 pallplasseringer totalt (inkludert alle VM- og OL-renn)
== Utmerkelser ==
2012 – Karolineprisen – tildeles talenter på nasjonalt plan, innen kultur og idrett
== Privatliv ==
Han er siden 7. juli 2018 gift med Hedda Kløvstad Dæhli. De fikk en sønn i januar 2020.
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Thingnes Bø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johannes Thingnes Bø på Internet Movie Database
(de) Johannes Thingnes Bø – Munzinger Sportsarchiv
(en) Johannes Thingnes Bø – Olympics.com
(en) Johannes Thingnes Bø – Olympic.org
(en) Johannes Thingnes Bø – Olympedia
(en) Johannes Thingnes Bø – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Thingnes Bø – FIS (langrenn)
(en) Johannes Thingnes Bø – IBU
(en) Johannes Thingnes Bø – biathlon.com.ua
Johannes Thingnes Bø på Twitter
Johannes Thingnes Bø på Instagram | Sigrid Bø (født 14. februar 1946) er en norsk kulturforsker. | 199,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8lnes_g%C3%A5rd | 2023-02-04 | Kjølnes gård | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Porsgrunn', 'Kategori:Gårder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart'] | Kjølnes gård ligger på Kjølnes i Porsgrunn. Av gården i dag er det bygningen Elverhøy som er mest kjent, som Studentsamfunnet i Grenland har hatt råderett over siden 1980-årene..
Kjølnes gård ble tatt over av Porsgrunn kommune i 1967 og det meste av tomten er i dag bebygd. Elverhøy ble tatt over av kommunen i 1910.
| Kjølnes gård ligger på Kjølnes i Porsgrunn. Av gården i dag er det bygningen Elverhøy som er mest kjent, som Studentsamfunnet i Grenland har hatt råderett over siden 1980-årene..
Kjølnes gård ble tatt over av Porsgrunn kommune i 1967 og det meste av tomten er i dag bebygd. Elverhøy ble tatt over av kommunen i 1910.
== Historien om Elverhøy ==
=== Begynnelsen ===
Første dokumenterte referanse til Kjølnes Gård er i kirkeboken for Gjerpen i 1720. Den første eier det er kjennskap til er Sivert Vernersen som ga gården navnet Kjølnes gård.
I 1754 kjøpte Ulrich Schnell gården. Gården ble deretter solgt som dødsbo til Aslak Nilsen Klyve i 1780.
=== Oppblomstringen ===
Kammerherre Severin Løvenskiold kjøpte Kjølnes Gård en gang etter 1787 og bygde om gården til en lystgård og huset Elverhøy så dagens lys. Han brukte angivelig gården som avlingsgård og landsted, da han ellers bodde i Kammerherregården (400-500 meter unna). Eiendommen fikk på denne tiden sin vakre hage, med flere lysthus, terrasser nedover mot elva og nøttetrealléer. Løvenskioldfamilien brukte gården bare om sommeren.
Det finnes to forskjellige teorier på hva som skjedde deretter. Den første teorien går ut på at etter kammerherren død i 1818 overtok hans to sønner, Fritz og Niels Løvenskiold gården, og at de deretter solgte gården videre til sin felles svoger, Christian Paus i 1822. Den andre teorien går på at kammerherren solgte gården til Paus i 1816 for 200 000 spd.
Christian Paus var agronom og hadde stor interesse for gårdsbruk og husdyrhold. Han utvidet gården betraktelig og med sine 430 mål var den en av de største i bygda. Paus var videre en av de fremste gårdbrukerne i området og holdt i 1845 seks hester, 40 storfe, 16 sauer og tre griser. I 1852 vant en av gårdskarene på Kjølnes, Niels Flotterød, en konkurranse i pløying arrangert på Gjerpen Prestegård.
=== Brennevinsproduksjon ===
Fra 1816 ble brennevinsbrenning fritt på landsbygda. I 1833 hadde Kjølnes gård en produksjon av brennevin på 800 potter, noe som tilsvarer 772 liter. Råvarene var bygg og potet.
=== Utparselleringen ===
Etter Christan Paus død i 1869 overtok hans sønn Severin Johan Jacob Paus gården. I 1906 besluttet herredstyret i Gjerpen kommune å kjøpe Kjølnes gård for utparsellering til arbeidere og småbrukere. Den var da til salgs etter å ha blitt drevet av forpaktere, og kjøpesummen var 70 000 kroner. I 1907 solgte kommunen gården i 12 parseller. Hans Bækkevold kjøpte den delen av eiendommen som Elverhøy står på.
Da Hanna Koht Jensen (1859-1949) hadde eid tomten i et år brant det i store deler av bygningen. Arkitekt Wilhelm Svendsen skisserte gjenoppbygningen med tanke på hotellvirksomhet.
=== Etter brannen ===
Hanna Kohts sønn, Magnus Koth (1893-1968), hadde god erfaring med teater og arrangerte teater på Elverhøy i 1920-30 årene. Inngangsbilletten lød på 50 øre. Mange av skuespillerne var fra Porsgrunn og det var ofte skuespill av Ibsen som ble fremført. På kveldene ble det ofte arrangert dans på huset.
I 1937 kjøpte W. Sørensen gården for 20 000 kr. Huset hadde da vært brukt til hotellvirksomhet av Koht i noen år. Sørensen fortsatte å bruke huset til pensjonat. Det var ofte sirkusartister som bodde på pensjonatet, noe som tiltrakk mye oppmerksomhet fra byens ungdommer, spesielt de ville festene med utenbys mennesker.
Under krigen brukte tyskerne bygningen og etter krigen leide Sørensen bort to leiligheter i 2. etg. til to lektorer. Fra 1968 bodde pastor Bårdsen der og drev konfirmantundervisning for byens ungdommer.
=== Porsgrunn kommune kjøper gården ===
I 1973 kjøpte Stiftelsen Kjølnesgt. 18 huset for 375 000 kr, I 1978 kjøpte Porsgrunn kommune tomten for 377 815 kr.
Kommunen la eiendommen ut for en storstilt utbygging av skoler, idrettshaller og fotballbaner, denne utbyggingen foregår fortsatt. I 1983 brukte Grenland speiderkrets bygget til kontorer, møter og kursvirksomhet.
=== Studentsamfunnet ===
13. november 1984 tok Porsgrunn Tekniske Studentsamfunn over huset. Avtalen med kommunen innebar at Studentsamfunnet skulle ha råderett over huset. På denne tiden hadde huset et stort behov for vedlikehold både utvendig og innvendig. Mesteparten av arbeidet ble utført på dugnad fra studentene. 12. mai 1985 arrangerte studentsamfunnet den første studentkroen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Paphyrus nr. 3 1993. 81. årgang, side 14-15.
Kjølnesgaten, PD, 28. august 1992
Disponering av Elverhøy som Studentsamfunnshus av gruppe F1-16-84 TMIH
Studentsamfunnshus av gruppe F1-13-84 TMIH
Gjerpen-Porsgrunn av Finn C. Knutsen
Gjerpen bygds historie bind 1 og 2 av Terje Christensen. | Kjølnes gård ligger på Kjølnes i Porsgrunn. Av gården i dag er det bygningen Elverhøy som er mest kjent, som Studentsamfunnet i Grenland har hatt råderett over siden 1980-årene.. | 199,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buksbomslekta | 2023-02-04 | Buksbomslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buksbomordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Buksbomslekta (Buxus) er en slekt i buksbomfamilien.
De er eviggrønne, sambu busker eller små trær. Unge kvister er firkantede, og bladene er motsatte og læraktige. Blomstene er små og enkjønnede; hunblomstene sitter alene, mens hannblomstene sitter flere sammen. Frukten er en tørr, tredelt kapsel med to svarte frø i hvert kammer.
Slekta er utbredt i Afrika, Amerika, Asia og Europa, og de fleste artene er tropiske. I Europa er det to arter, balearbuksbom (Buxus balearica) og buksbom (Buxus sempervirens). Ingen arter vokser vilt i Norge, men buksbom blir plantet i de mildeste strøkene.
| Buksbomslekta (Buxus) er en slekt i buksbomfamilien.
De er eviggrønne, sambu busker eller små trær. Unge kvister er firkantede, og bladene er motsatte og læraktige. Blomstene er små og enkjønnede; hunblomstene sitter alene, mens hannblomstene sitter flere sammen. Frukten er en tørr, tredelt kapsel med to svarte frø i hvert kammer.
Slekta er utbredt i Afrika, Amerika, Asia og Europa, og de fleste artene er tropiske. I Europa er det to arter, balearbuksbom (Buxus balearica) og buksbom (Buxus sempervirens). Ingen arter vokser vilt i Norge, men buksbom blir plantet i de mildeste strøkene.
== Kilder ==
«Buxus». Flora of China. Besøkt 26. januar 2015.
«Buxus». Flora Europaea. Besøkt 26. januar 2015.
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 313. ISBN 82-10-01282-7.
«Buxus». The Plant List. Besøkt 27. januar 2015.
M. von Balthazar, P.K. Endress og Yin‐Long Qiu (2000). «Phylogenetic relationships in Buxaceae based on nuclear internal transcribed spacers and plastid ndhF sequences». International Journal of Plant Sciences. 161 (5). ISSN 1058-5893. doi:10.1086/314302.
G.E. Schatz og P.P. Lowry (2002). «A synoptic revision of the genus Buxus L. (Buxaceae) in Madagascar and the Comoro Islands» (PDF). Adansonia. 24 (2). ISSN 1280-8571.
== Eksterne lenker ==
(en) buksbomslekta i Encyclopedia of Life
(en) buksbomslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) buksbomslekta hos Artsdatabanken
(sv) buksbomslekta hos Dyntaxa
(en) buksbomslekta hos ITIS
(en) buksbomslekta hos NCBI
(en) buksbomslekta hos The International Plant Names Index
(en) buksbomslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Buxus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Buxus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Buxus – detaljert informasjon på Wikispecies | * balearbuksbom | 199,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Temet_Nosce | 2023-02-04 | Temet Nosce | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Karmøy', 'Kategori:Kultur i Rogaland', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Temet Nosce er et norsk rockeband som ble startet i 2009. Originalbesetningen bestod av Roy Kling på gitar, Christian Welde på keyboard, Leif Helge Olsen på trommer, Terje Fjell bass og Vidar Stueland på vokal. Siden starten har det vært noen utskiftninger og bandet gjorde i 2015 et samarbeid med den svenske vokalisten Andi Kravljaca. Originalbesetningen i 2015 var Roy Kling, Christian Welde og Leif Helge Olsen.
Temet Nosce gav ut sitt første studioalbum i 2010 og har bak seg et fullt album, Know Thyself (2010) en EP, Love (2011) og 2 singler, Create your own life (2012) Rock the World (2013. Bandet har fått redaksjonell omtale i NRK 21 nyhetene, radiospilling på NRK P1 og 2 nummer 1-plasseringer på Radio 102 sin offisielle Topp 40 liste. Internasjonalt har bandet gjort seg bemerket med 2 musikkvideopriser i USA, Sene Music, Film and Art Festival, Rhode Island, USA og mediedekning i India. Temet Nosce var det første bandet som produserte en musikkvideo på nasjonalskatten Prekestolen.
| Temet Nosce er et norsk rockeband som ble startet i 2009. Originalbesetningen bestod av Roy Kling på gitar, Christian Welde på keyboard, Leif Helge Olsen på trommer, Terje Fjell bass og Vidar Stueland på vokal. Siden starten har det vært noen utskiftninger og bandet gjorde i 2015 et samarbeid med den svenske vokalisten Andi Kravljaca. Originalbesetningen i 2015 var Roy Kling, Christian Welde og Leif Helge Olsen.
Temet Nosce gav ut sitt første studioalbum i 2010 og har bak seg et fullt album, Know Thyself (2010) en EP, Love (2011) og 2 singler, Create your own life (2012) Rock the World (2013. Bandet har fått redaksjonell omtale i NRK 21 nyhetene, radiospilling på NRK P1 og 2 nummer 1-plasseringer på Radio 102 sin offisielle Topp 40 liste. Internasjonalt har bandet gjort seg bemerket med 2 musikkvideopriser i USA, Sene Music, Film and Art Festival, Rhode Island, USA og mediedekning i India. Temet Nosce var det første bandet som produserte en musikkvideo på nasjonalskatten Prekestolen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Temet Nosce er et norsk rockeband som ble startet i 2009. Originalbesetningen bestod av Roy Kling på gitar, Christian Welde på keyboard, Leif Helge Olsen på trommer, Terje Fjell bass og Vidar Stueland på vokal. | 199,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venstrenasjonalisme | 2023-02-04 | Venstrenasjonalisme | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalisme', 'Kategori:Sosialisme'] | Venstrenasjonalisme er en form for nasjonalisme blant bevegelser på venstresiden på det politiske spektrum. Venstrenasjonalisme legger vekt på patriotisme, sosial likhet, nasjonalisering, folkelig suverenitet, nasjonal selvråderett og vanligvis motstand mot imperialisme. I motsetning til nasjonalistbevegelser på høyresiden, hvor rasisme, nasjonalessensialisme, xenofobi og fascisme er vanlig, er venstrenasjonalister generelt ikke rasistiske.Politiske partier og bevegelser som Justicialistpartiet i Argentina, Republikanske Venstre i Catalonia, INC i India, Sinn Féin i Irland og ANC i Sør-Afrika regnes tradisjonelt som venstrenasjonalistiske.
| Venstrenasjonalisme er en form for nasjonalisme blant bevegelser på venstresiden på det politiske spektrum. Venstrenasjonalisme legger vekt på patriotisme, sosial likhet, nasjonalisering, folkelig suverenitet, nasjonal selvråderett og vanligvis motstand mot imperialisme. I motsetning til nasjonalistbevegelser på høyresiden, hvor rasisme, nasjonalessensialisme, xenofobi og fascisme er vanlig, er venstrenasjonalister generelt ikke rasistiske.Politiske partier og bevegelser som Justicialistpartiet i Argentina, Republikanske Venstre i Catalonia, INC i India, Sinn Féin i Irland og ANC i Sør-Afrika regnes tradisjonelt som venstrenasjonalistiske.
== Referanser == | Venstrenasjonalisme er en form for nasjonalisme blant bevegelser på venstresiden på det politiske spektrum. Venstrenasjonalisme legger vekt på patriotisme, sosial likhet, nasjonalisering, folkelig suverenitet, nasjonal selvråderett og vanligvis motstand mot imperialisme. | 199,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twist_(dans) | 2023-02-04 | Twist (dans) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dans', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Twist (av engelsk 'vri') er en selskapsdans som ble mote i USA like før 1960 og spredte seg raskt i store deler av den vestlige verden på 1960-tallet gjennom Chubby Checkers populære rock'n'roll-melodier The Twist (1960) og Let's Twist Again (1961). Danseren står på samme sted og foretar raske, vrikkende bevegelser i skuldre, hofter og føtter. Twist er en av de første populære pardansene der utøverne ikke berører hverandre.
| Twist (av engelsk 'vri') er en selskapsdans som ble mote i USA like før 1960 og spredte seg raskt i store deler av den vestlige verden på 1960-tallet gjennom Chubby Checkers populære rock'n'roll-melodier The Twist (1960) og Let's Twist Again (1961). Danseren står på samme sted og foretar raske, vrikkende bevegelser i skuldre, hofter og føtter. Twist er en av de første populære pardansene der utøverne ikke berører hverandre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Twist (dance) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumbnail|Twist-dansing i [[Berlin i pinsa 1964]] | 199,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parabase | 2023-02-04 | Parabase | ['Kategori:Antikkens greske teater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelen', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Litteratur fra antikkens Hellas', 'Kategori:Teater'] | Parabase (gresk: παράβασις, flertall παραβάσεις, bokstavelig «handlingen å gå til side») er et gresk uttrykk som henspiller på «mellomparti i den eldre attiske komedie, der koret i forfatterens navn taler til publikum». Det er det punkt i antikkens greske komedie hvor alle skuespillerne forlater scenen og koret står igjen for å tale direkte til publikum. Koret oppgir delvis eller helt sin dramatiske rolle ved å henvende seg til publikum, tidvis om et emne som kunne være helt irrelevant for emnet i teaterstykket, således kunne parabasen fungere som dikterens talerstol. Parabasen står utenfor selve handlingsgangen i stykket og har ingen fast plass, men er plassert der hvor handlingsgangen gjør et slik avbrudd mulig.
| Parabase (gresk: παράβασις, flertall παραβάσεις, bokstavelig «handlingen å gå til side») er et gresk uttrykk som henspiller på «mellomparti i den eldre attiske komedie, der koret i forfatterens navn taler til publikum». Det er det punkt i antikkens greske komedie hvor alle skuespillerne forlater scenen og koret står igjen for å tale direkte til publikum. Koret oppgir delvis eller helt sin dramatiske rolle ved å henvende seg til publikum, tidvis om et emne som kunne være helt irrelevant for emnet i teaterstykket, således kunne parabasen fungere som dikterens talerstol. Parabasen står utenfor selve handlingsgangen i stykket og har ingen fast plass, men er plassert der hvor handlingsgangen gjør et slik avbrudd mulig.
== Aristofanes ==
Et eksempel, i komedien Vepsene (422 f.Kr.) av Aristofanes er første parabase om dikterens egen karriere som dramatiker til da (ved dette stykket), mens andre parabase er kortere og inneholder en rekke med vitser om lokale figurer og kjendiser som var velkjente for antikkens publikum i Athen på 400-tallet f.Kr., som politikeren Kleon.
Første parabase er utformet som en lang fortelling av korlederen på vegne av dikteren. Hun framførte de personlige omtanker som dikteren hadde. Andre parabase inneholdt typisk for den gamle komedie epirrhematisk (gresk: τό έπίρρημα, «det som sies etter») komposisjon hvor hele koret var involvert, med poetisk sang og innlagt dialog. En parabase besto vanligvis av tre sanger (S) som vekslet med tre taler (s) i rekkefølgen S-s-S-s-S-s. Den første talen endte ofte med et avsnitt som ble avsluttet meget raskt (teoretisk med et pust, kalt for en πνῖγος, pnigos). Til sammen utgjør første og andre parabase en fullstendig parabase.
Parabasen er utelukkende et trekk ved epoken som kalles for den gamle komedie, og da korets rolle ble minsket i mellomste komedie, ble også parabasen gradvis avviklet.
== Moderne teaterteori ==
I moderne tid er parabase vanligvis ikke benyttet, unntatt i tilfelle med den tyske dramatikeren August von Platen som bevist simulerte dette trekket i sine satiriske komedier, som i Der romantische Ödipus (1829). Til viss grad kan man argumentere for at Bertolt Brecht benyttet seg av parabase, om enn ikke dens klassiske utformingen, ved å la skuespillerne henvende seg direkte til publikum. Ved å bryte teaterets illusjon ble publikum paradoksalt en del av oppsetningen. I Brechts teaterteori benyttes ikke begrepet «parabase», men isteden betegnelser som «å bryte den fjerde veggen», noe som teaterteoretisk utviklet seg fra episk teater til dialektisk teater.
== Parabase i Bibelen ==
I den greske oversettelsen av Bibelen opptrer parabase (parabasis) i betydningen «ikke ta hensyn», «overtredelse», «forbryte seg mot Moseloven».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Burkardt, Ernst (1956): Die Entstehung der Parabase des Aristophanes
Sifakis, Gregory Michael (1971): Parabasis and Animal Choruses: A Contribution to the History of Attic Comedy, G. M. Sifakis
Hubbard, Thomas K. (1991): The mask of comedy: Aristophanes and the intertextual parabasis, Cornell University Press | Parabase (gresk: παράβασις, flertall παραβάσεις, bokstavelig «handlingen å gå til side») er et gresk uttrykk som henspiller på «mellomparti i den eldre attiske komedie, der koret i forfatterens navn taler til publikum».Oppslagsord «Parabase» i: Berulfsen, Bjarne, red. | 199,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fisk%C3%A5elva | 2023-02-04 | Fiskåelva | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Møre og Romsdal', 'Kategori:Vanylvens geografi'] | Fiskåelva (også kalt Storelva) er ei elv i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring fra Ringefjellsvatnet, og renner derfra mot nord som Fosseelva ned til Syvdseidet, hvor den snur mot vest og fortsetter til munningen i Vanylvsfjorden ved Fiskå. Elva er 7,64 km lang, og har et nedbørfelt på 15,83 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,91 m³/s.
| Fiskåelva (også kalt Storelva) er ei elv i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring fra Ringefjellsvatnet, og renner derfra mot nord som Fosseelva ned til Syvdseidet, hvor den snur mot vest og fortsetter til munningen i Vanylvsfjorden ved Fiskå. Elva er 7,64 km lang, og har et nedbørfelt på 15,83 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,91 m³/s.
== Referanser == | | munning = Vanylvsfjorden ved Fiskå | 199,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriel_J._Udn%C3%A6s | 2023-02-04 | Gabriel J. Udnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1846', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1791', 'Kategori:Haugianere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kristne predikanter', 'Kategori:Personer fra Agdenes kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gabriel Johnsson Udnæs (født 12. april 1791 i Lensvik, død 5. september 1846 i Christiania) var en kjent haugianer, og hans gård Vøienvolden på Sagene var et kjært samlingssted for hans trosfeller.
Det er ikke kjent noen avbildning av Udnæs, men H.G. Heggtveit beskriver ham nokså detaljert – og fordelaktig – i Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:
Gabriel Udnæs var høi af Vekst og almindelig førbygget; han havde graat Haar, men blev tidlig skaldet og brugte derfor senere Paryk; han bar Kindskjæg, men barberede sig forøvrigt, havde blaa Øine og en mildt, venligt, tænksomt Udtryk i det vakre Ansigt. Af Karakter var han fast og bestemt, tænksom i Tale, rolig og jævn i sit Kristenliv
| Gabriel Johnsson Udnæs (født 12. april 1791 i Lensvik, død 5. september 1846 i Christiania) var en kjent haugianer, og hans gård Vøienvolden på Sagene var et kjært samlingssted for hans trosfeller.
Det er ikke kjent noen avbildning av Udnæs, men H.G. Heggtveit beskriver ham nokså detaljert – og fordelaktig – i Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:
Gabriel Udnæs var høi af Vekst og almindelig førbygget; han havde graat Haar, men blev tidlig skaldet og brugte derfor senere Paryk; han bar Kindskjæg, men barberede sig forøvrigt, havde blaa Øine og en mildt, venligt, tænksomt Udtryk i det vakre Ansigt. Af Karakter var han fast og bestemt, tænksom i Tale, rolig og jævn i sit Kristenliv
== Hauges Venner i Lensvik og Christiania ==
Gabriel var sønn av gårdbruker John Olsen Udnæs og kona Marit Paulsdatter Tangvik på gården Utnes (gnr. 98) i Lensvik. De var gudfryktige mennesker, og Gabriel ble tidlig kjent med haugianismen, ettersom hans mor tilhørte Hauges Venner.
Gabriel var nummer tre av syv søsken. Han ble dimittert fra det militære i 1811, og i 1815 fikk han attest fra presten i Stadsbygd fordi han skulle forlate menigheten og reise sørover til Christiania. Der giftet han seg med Marie Eriksdatter og bodde på Ruseløkkbakken. Paret fikk tre barn sammen. To av dem døde unge, men den tredje, Marie Udnæs, vokste opp og ble gift med sogneprest Arne Tannæs. Deres datter, Marie Tannæs, ble en kjent malerinne.
Udnæs arbeidet i flere år hos kjøpmann Ole Leuthen Ring i Grændsen, og fikk etterhvert en «betroet og selvstændig Stilling» hos kjøpmannen. Udnæs og kona Marie var ofte til stede på Bakke Mølle når Hans Nielsen Hauge og hans venner holdt oppbyggelse der. Udnæs ble vakt av Hauge, og virket senere selv som forkynner, både i sitt eget hjem og i omegnen. Han skal også ha holdt vekkelsesmøter i andre strøk av landet. «Ved enhver Anledning modarbeidede han tillige Drukkenskaben og strævede meget for at faa Drankere til at gaa ind i Afholdsforeningen».
== Brennerimester og bonde ==
Udnæs ble tidlig enkemann, da kona døde i barsel i 1824. Han giftet seg igjen i 1827 med Helene Hansdatter fra Biri, søster av brukseier Jens Hansen, som på den tiden eide Bakke gård og mølle. Da var Udnæs notert med «brennerimester» som tittel. Hans arbeidsgiver, kjøpmann Ring, averterte i avisene med at han solgte Jamaica-rom, konjakk – og kornbrennevin. Svein Solhjell, som har skrevet om Udnæs' hjem fra rundt 1830, gården Vøienvolden, antar, ut fra tittelen «brennerimester», at Udnæs' betrodde og selvstendige stilling hos kjøpmann Ring var å ha ansvar for kornbrennevinet.Ekteparet Udnæs kjøpte i desember 1830 gården Vøienvolden, som den gangen ble kalt Brochmannshaugen etter en tidligere eier, og flyttet dit. Dette var det året kjøpmann Ring døde, men Udnæs fortsatte å arbeide i butikken, som nå ble drevet av enken, Jensine Ring, til han sluttet for å drive gården på fulltid i 1836. Han bygget opp Vøienvolden til å bli en fullverdig gård. Den ble også et samlingssted for haugianere. Etter Hans Nielsen Hauges død var den et av de mest besøkte tilholdsstedene for kristelige venner i nærheten av hovedstaden. Udnæs er omtalt som driftig, dyktig og innsiktsfull i all sin gjerning, «trælled frygtelig og blev derved tidlig udslidt». Han lå lenge syk før han døde 5. september 1846. Etter hans død, drev enken gården i mer enn tyve år, med hjelp fra sin eldste sønn, Johannes. Hun døde i 1870.Vøienvolden ble i familiens eie til 1954, da Fortidsminneforeningen mottok den som testamentarisk gave fra Ingrid Udnæs, enken etter Gabriel Udnæs' sønnesønn, Sverre Udnæs.Gabriel J. og Helene Udnæs og flere familiemedlemmer er begravet på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
== Referanser ==
== Kilder ==
Heggtveit, H.G. (1912–1920). Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Christiania: I Kommision hos Cammermeyers Boghandel. s. 618–620. [e-bok fra nb.no] | Gabriel Johnsson Udnæs (født 12. april 1791 i Lensvik, død 5. | 199,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamergate | 2023-02-04 | Gamergate | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Forskjellsbehandling', 'Kategori:Hendelser i 2014', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillhendelser', 'Kategori:Videospillstubber'] | Gamergate var en kontrovers mellom videospillmiljøet og videospill-journalister om journalistenes etikk og om sexisme i videospillmiljøet. Kontroversen foregikk i 2014 og 2015 med emneknaggen «#Gamergate». Den startet i august 2014 med utgangspunkt i en diskusjon omkring interessekonflikten mellom journalister og spillskapere. Kontroversen vakte særlig oppmerksomhet fordi trusler og trakassering var en del av den sosiale debatten rundt Gamergate.Gamergate-diskusjonen har vært delt i to leirer: Den ene hevder at Gamergate tar et oppgjør mot en bransje som aldri har fått definert hva slags etiske holdninger den skal ha, mens den andre hevder at kontroversen ikke er noe annet enn et forsøk på å kaste ut kvinner fra spillmediet.
| Gamergate var en kontrovers mellom videospillmiljøet og videospill-journalister om journalistenes etikk og om sexisme i videospillmiljøet. Kontroversen foregikk i 2014 og 2015 med emneknaggen «#Gamergate». Den startet i august 2014 med utgangspunkt i en diskusjon omkring interessekonflikten mellom journalister og spillskapere. Kontroversen vakte særlig oppmerksomhet fordi trusler og trakassering var en del av den sosiale debatten rundt Gamergate.Gamergate-diskusjonen har vært delt i to leirer: Den ene hevder at Gamergate tar et oppgjør mot en bransje som aldri har fått definert hva slags etiske holdninger den skal ha, mens den andre hevder at kontroversen ikke er noe annet enn et forsøk på å kaste ut kvinner fra spillmediet.
== Starten på Gamergate ==
Kampanjen startet i august 2014 da eks-kjæresten til spillskaperen Zoë Quinn i en blogg anklaget henne for å ha gitt seksuelle tjenester til fem journalister for å få omtale for sitt indiespill, som kort tid før hadde blitt lagt ut på spill-tjenesten Steam.
Den 14. august 2014 la Quinns ekskjæreste ut en bloggpost hvor han anklaget henne for å ha hatt et forhold på siden med Kotaku-journalist Nathan Grayson for å promotere indiespillet sitt, Depression Quest. Selv om Grayson aldri anmeldte spillet, hadde han flere ganger gitt det oppmerksomhet i sine artikler uten å ha nevnt sitt forhold til Quinn. Da det sosiale nettet begynte å diskutere bloggposten, begynte nettsider som Reddit, Neogaf og 4chan å slette innlegg samt kaste ut dem som omtalte saken. Dette førte til frustrasjon hos mange spilltilhengere som følte at de ble sensurert av samme media som ble anklaget for dårlige etiske holdninger i bransjen.Kort tid etter at Gamergate begynte å ta av i sosiale medier la feministen og media-kritikeren Anita Sarkeesian ut en ny video på sin YouTube-kanal. Hun påstod raskt etterpå at hun ble trakassert av Gamergate og ble dratt inn i kontroversen som en følge av dette.Selve begrepet Gamergate er blitt tillagt skuespilleren Adam Baldwin, som brukte ordet («#Gamergate») for å beskrive hendelsen i et Twitter-innlegg. Før «Gamergate» brukte Quinns digitale mobbere begrepet «Quinnspiracy» (engelsk, teleskopord av «Quinn» og «conspiracy», «konspirasjon»)
Saken har også vært debattert i Norge. Blant annet uttalte VGs videospillanmelder Rune Fjeld Olsen at Gamergate var blitt «giftig» og oppfordret folk til å holde seg unna.
== Referanser == | Gamergate var en kontrovers mellom videospillmiljøet og videospill-journalister om journalistenes etikk og om sexisme i videospillmiljøet. Kontroversen foregikk i 2014 og 2015 med emneknaggen «#Gamergate». | 199,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_terrengl%C3%B8p_2014 | 2023-02-04 | NM i terrengløp 2014 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:NM i terrengløp', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sport i Bergen', 'Kategori:Sport i Stord', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland'] | Norgesmesterskapet i terrengløp 2014 var en del av NM i friidrett 2014. NM kort løype ble arrangert som et eget stevne på Stord 5. og 6. april 2014, og NM lang løype ble arrangert i Fana i Bergen 18. oktober 2014.
| Norgesmesterskapet i terrengløp 2014 var en del av NM i friidrett 2014. NM kort løype ble arrangert som et eget stevne på Stord 5. og 6. april 2014, og NM lang løype ble arrangert i Fana i Bergen 18. oktober 2014.
== Menn ==
=== Senior, kort løype ===
=== Senior, stafett kort løype ===
=== Senior, lang løype ===
=== Junior, kort løype ===
=== Junior, lang løype ===
== Kvinner ==
=== Senior, kort løype ===
=== Senior, stafett kort løype ===
=== Senior, lang løype ===
=== Junior, kort løype ===
=== Junior, lang løype ===
== Eksterne lenker ==
Norsk friidrett - NM Terrengløp Kort løype Resultatliste Stord 05.04.2014
Norsk Friidrett - NM Terrengløp Stafett Kort Løype Stord 06.04.2014
EQ timing - NM terrengløp lang løype - BFG Bergen | Norgesmesterskapet i terrengløp 2014 var en del av NM i friidrett 2014. NM kort løype ble arrangert som et eget stevne på Stord 5. | 199,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paradise_Hotel_(Norge) | 2023-02-04 | Paradise Hotel (Norge) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV3', 'Kategori:TV-program med Gullrute-vinnere', 'Kategori:Wikipedia avindeksert', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Paradise (inntil 2022: Paradise Hotel) er en norsk reality-TV-serie som har gått på TV3 siden 2009. Den er en norsk versjon av den amerikanske serien med samme tittel.
| Paradise (inntil 2022: Paradise Hotel) er en norsk reality-TV-serie som har gått på TV3 siden 2009. Den er en norsk versjon av den amerikanske serien med samme tittel.
== Konsept ==
I realityserien skal en gruppe single mennesker bo på et eksotisk luksushotell, kalt Paradise Hotel for å konkurrere om å bli på hotellet lengst mulig. Forutsetningen for å få bli med videre i konkurransen, er at man finner en partner av det motsatte kjønn som vil dele hotellrom med deg den kommende uken. Om en deltager ikke klarer dette må vedkommende flytte inn på det såkalte solorommet, og har én uke på seg til å overtale en annen deltager til å bytte. Hver uke må en deltager forlate serien etter en såkalt «parseremoni», og en ny deltager får sjansen til å komme til «paradiset». Forutsetningene blir endret underveis, og både deltagerne og seerne får flere overraskelser og tvister i løpet av oppholdet. Det er langt på vei opp til hver enkelt hvor langt man er villig til å gå for å få bli værende på hotellet og kampen om en betydelig pengesum. Fra sesong 16, som Viaplay omtaler som sesong 1, endret serien profil med nok et nytt hotell, nye regler (som innebærer at personer i forhold kan delta og at parene ikke trenger å være to av samme kjønn), parseremoni ble endret til «partnerseremoni» og serien fikk nytt navn. Navnet ble endret til kun Paradise. Konseptet er likevel det samme som det alltid har vært tidligere.
=== Priser og utmerkelser ===
Iselin Michelsens «rekehistorie» ble kåret til årets TV-øyeblikk under Gullruten 2012.
Triana Iglesias er blitt nominert til publikumsprisen under Gullruten 2016 og 2018, mens «krangel ved bassenget» ble nominert til årets TV-øyeblikk under Gullruten 2020.
I tillegg er selve serien blitt nominert til beste konkurransedrevne reality under Gullruten 2018.
== 1. sesong (2009) ==
Den første norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere den 9. mars 2009. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist den 14. mai 2009, og vinnerne ble Petter Pilgaard og Benedicte Valen. De fikk fem av sju stemmer fra juryen, som bestod av sju tidligere utsjekkete deltagere. I troskapstesten valgte verken Pilgaard eller Valen å slippe kula, slik at de begge vant 150 000 kroner.
=== Deltagere ===
== 2. sesong (2010) ==
Den andre norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere den 8. mars 2010. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist den 20. mai 2010, og vinnerne ble Carl Eliassen og Tine Helene Valle. De fikk fem av ni stemmer fra juryen som bestod av tidligere utsjekkete deltagere. I troskapstesten valgte verken Eliassen eller Valle å slippe kula, slik at de begge vant 150 000 kroner.
Vinner av første sesong, Petter Pilgaard, hadde en sentral rolle i denne sesongen, med flere besøk inne på hotellet og intervju av utsjekkete deltagere. Disse intervjuene ble vist på TV3 Play.
Umiddelbart etter finalen i sesong to annonserte TV3 at de vurderte enda en sesong og la ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 3. sesong (2011) ==
Den tredje norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere den 7. mars 2011. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist den 2. juni 2011, og vinnerne ble Niklas Vindel og Madelen Berås. De fikk seks av ni stemmer fra juryen som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. I troskapstesten valgte verken Berås eller Vindel å slippe kula, slik at de begge vant 150 000 kroner. Kim Høgås Hansen, som opprinnelig hadde kommet til finalen ble kastet ut fra finalen etter at det kom frem at han hadde jukset under et oppdrag tidligere i sesongen. Kims partner, Heidi Stueflotten, kunne da velge en ny partner blant de som satt i juryen og valgte Mikael Johnsson.
=== Deltagere ===
== 4. sesong (2012) ==
Den fjerde norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere den 12. mars 2012. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist den 31. mai 2012, og vinnerne ble Miguel Kristiansen og Vida Lill Berge. De fikk fem av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en av motsatt kjønn i juryen. Kristiansen valgte Solbakken, og Berge valgte Thorbjørnsen, et valg de måtte ta før troskapstesten. I troskapstesten valgte Berge å slippe kula på 200 000 kroner, slik at 100 000 kroner gikk til Thorbjørnsen.
=== Deltagere ===
== 5. sesong (2013) ==
Den femte norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere den 11. mars 2013. Programleder var Triana Iglesias, med Paris Hilton som gjesteprogramleder i de første episodene. Finalen ble vist den 13. juni 2013, og vinnerne ble Tina Skovdal og Sander Johansen Kalstrup. De fikk sju av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en av motsatt kjønn i juryen. Skovdal valgte Kristian René Johansen, og Kalstrup valgte Isabell Andersen, et valg de måtte ta før troskapstesten. I troskapstesten valgte likevel verken Skovdal eller Kalstrup å slippe kula, slik at de begge vant 150 000 kroner.
Vinner av fjerde sesong, Vida Lill Berge hadde en sentral rolle i denne sesongen, med intervju av utsjekkete deltagere sammen med meddeltaker Stian Thorbjørnsen fra samme sesong. Disse intervjuene ble vist på TV3 Play.
I finaleuka i sesong fem annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til neste sesong, og la igjen ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 6. sesong (2014) ==
Den sjette norske sesongen av serien ble i perioden 1. januar-15. mars spilt inn av TV3 og hadde premiere den 24. februar 2014. Programleder var Triana Iglesias. Nytt i denne sesongen var at hele 11 av de 16 første innsjekkede deltagerne var muldvarper med manus plantet av TV3. Kun de øvrige fem jentene var vanlige deltagere. Finalen ble vist den 5. juni 2014, og vinnerne ble Aurora Gude og Nicolai Bennis. De fikk seks av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne (med unntak av Lene Antonsen som hadde en gjesteopptreden i episode 51). Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en i juryen, uansett kjønn. Gude valgte Ann Marielle Lipinska Lekven, og Bennis valgte Christer Reiersøl, et valg de måtte ta før troskapstesten. I troskapstesten valgte begge å slippe kula samtidig på 100 000 kroner. Gude var raskest, og dermed gikk de resterende 200 000 kronene til Ann Marielle Lipinska.
Vinner av fjerde sesong, Vida Lill Berge, hadde en sentral rolle også i denne sesongen, med intervju av utsjekkete deltagere sammen med Rasmus Wold. Disse intervjuene ble vist på TV3 Play.
I finaleuka i sesong seks annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til sesong sju, og la som vanlig ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 7. sesong (2015) ==
Den sjuende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i perioden januar-mars 2015 og hadde premiere 9. mars. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist 28. mai 2015, og vinnerne ble Martine Sjøhaug og Pierre Olsson. De fikk fem av åtte stemmer fra juryen, som bestod av de siste åtte utsjekkete deltagerne (Audun Sørseth ble diskvalifisert fra å stemme etter en hendelse dagen før finalen). Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en i juryen, uansett kjønn. Sjøhaug valgte Sara Stålesen, og Olsson valgte Christian Fredrik Trælnes, et valg de måtte ta før troskapstesten. I troskapstesten valgte likevel verken Sjøhaug eller Olsson å slippe kula, slik at de begge vant 150 000 kroner.
Vinner av fjerde sesong, Vida Lill Berge, hadde en sentral rolle også i denne sesongen, med intervju av utsjekkete deltagere sammen med Rasmus Wold. Disse intervjuene ble vist på TV3 Play.
I uka der Mr. & Miss Paradise skulle kåres sjekket de tidligere deltagerne og Mr./Miss Paradise-vinnerne Kristian René Johansen (sesong 4 og 5), Louis Furnes (sesong 5) og Ann Marielle Lipinska (sesong 6) inn som dommere i konkurransen.
I finaleuka i sesong sju annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til sesong åtte, og la som vanlig ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 8. sesong (2016) ==
Den åttende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i perioden januar-mars 2016, og hadde premiere 14. mars. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist den 2. juni 2016 og vinnerne ble Øystein Myhren Storaa og Eileen Eriksen. De fikk seks av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne (med unntak av Martine Storsve). Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en gutt og en jente i juryen. Storaa valgte Sandra Brataker og Carl Aksel Bergh Jansen, og Eriksen valgte Jonas Malvik Ulseth og Nina Martnes, et valg de måtte ta før troskapstesten. I troskapstesten valgte likevel verken Storaa eller Eriksen å slippe kula, slik at de begge vant 150 000 kroner.
Tidligere Idol-finalist, Sandra Lyng Haugen, lagde årets Paradise-låt «Moonrise», som ble lansert som den nye vignetten. Innspillingen av musikkvideoen til sangen ble gjort i Mexico på det nye hotellet.
I uka der Mr. & Miss Paradise skulle kåres sjekket de tidligere deltagerne og Mr./Miss Paradise-vinnerne Kevin Soleng Hansen og Sara Eimhjellen (sesong 7), samt Audun Dromnes Sørseth (sesong 6 og 7) inn som dommere i konkurransen.
I finaleuka i sesong åtte annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til sesong ni, og la som vanlig ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 9. sesong (2017) ==
Den niende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i perioden januar-mars 2017, og hadde premiere 13. mars. Programleder var Triana Iglesias. Finalen ble vist den 1. juni 2017 og vinnerne ble Kevin René Gustavsson og Martine Lunde. De fikk sju av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne (med unntak av Ida Tallaksen og Morten Sikveland). Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en i juryen. Gustavsson valgte André Ingvoldstad, og Lunde valgte Isabelle Eriksen, et valg de måtte ta før troskapstesten. I troskapstesten valgte Lunde å slippe kula på 50 000 kroner, slik at 250 000 kroner gikk til Eriksen. I ettertid har Lunde fortalt at premien ble delt mellom henne selv, Eriksen og Aleksander Sæterstøl, slik at de hver seg fikk 100 000 kroner.Tungevaag & Raaban stod bak årets Paradise-låt «Walk Up Alone», som ble lansert som den nye vignetten.I uka der Mr. & Miss Paradise skulle kåres sjekket de tidligere deltagerne og Mr./Miss Paradise-vinnerne Carl Aksel Bergh Jansen og Celester Adjete (sesong 8), samt Kathrine Sørland (juryleder) inn som dommere i konkurransen.
I finaleuka i sesong ni annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til sesong ti, og la som vanlig ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 10. sesong (2018) ==
Den tiende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i perioden januar-mars 2018, og hadde premiere 12. mars. Programleder var Triana Iglesias. Finalen var 31. mai og vinnerne ble Leo Faa og Julie Grindbakken. De fikk seks av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. I troskapstesten valgte Faa å slippe kula på 200 000 kroner.
Denne sesongen hadde pengepremien økt til 500 000 kroner.Til denne sesongen kunne seerne stemme blant åtte Paradise-«legender» som sjekker inn denne sesongen; Pierre Louis Olsson (sesong 7), Isabel Raad (sesong 7), Aurora Gude (sesong 6), Ann Marielle Lipinska (sesong 6), Carl Aksel Jansen (sesong 8), Sophie Vågsæter (sesong 9), Mathias Pettersen (sesong 7) og Magne Robberstad (sesong 5). Den gutten og den jenta med flest stemmer fikk sjekke inn fra starten. Olsson måtte imidlertid trekke seg fra årets sesong grunnet sykdom, like før avreise til Mexico. I episode 2, sendt 13. mars ble det avslørt at de to som hadde fått flest stemmer fra seerne var Isabel Raad og Carl Aksel Jansen. De fikk dermed sjekke inn som fullverdige deltakere i årets sesong. Triana kunne likevel avsløre at ytterligere to tidligere legender ville få mulighet til å sjekke inn senere i sesongen. Disse ble Ann Marielle Lipinska og Mathias Pettersen. De tre resterende måtte reise hjem til Norge.
Under en uke med tema «Paradise Høyfjellshotell» sjekket de tidligere sesong 4-deltakerne Stian Thorbjørnsen, Vida Lill Berge, Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen inn som gjester på hotellet i to episoder.
Chris Abolade stod bak årets Paradise-låt «Tranquilo», som ble lansert som den nye vignetten.I uka der Mr. & Miss Paradise skulle kåres sjekket artistene Aleksander With og Chris Holsten inn som dommere i konkurransen.
I finaleuka i sesong ti annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til sesong elleve, og la som vanlig ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 11. sesong (2019) ==
Den ellevte norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i perioden januar-mars 2019, og hadde premiere 11. mars. Programleder var Triana Iglesias. Finalen var 30. mai, og vinnerne ble Adrian Sjursen Ådland og Marthe Brenne. De fikk fem av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne (med unntak av Kine Moa Tøraasen). I troskapstesten valgte begge å slippe kula samtidig på 300 000 kroner, men Ådland var raskest. Nytt av året var at de resterende pengene – 200 000 kroner gikk til partneren Brenne, ettersom pengepremien også denne sesongen var på 500 000 kroner.
Til denne sesongen har de tidligere deltakerne Isabel Raad og Erik Anders Sæter vært med å plukke ut deltakere, gjennom programmet Veien til Pærra. Deltakerne var opprinnelig delt inn i tre lag, Team Himmel, Team Helvete og VIP-deltakerne, og sesongen gikk under betegnelsen «spillernes sesong».
Lauren stod bak årets Paradise-låt, «Look At Me Now», som ble lansert som den nye vignetten.
I uka der Mr. & Miss Paradise skulle kåres sjekket MMA-fighter Emil Meek inn som dommer i konkurransen.
I finaleuka i sesong elleve annonserte TV3 at de allerede da søkte deltagere til sesong tolv, og la som vanlig ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider.
=== Deltagere ===
== 12. sesong (2020) ==
Den tolvte norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i januar 2020, og hadde premiere 9. mars. Programleder var Triana Iglesias. Også i sesong 12 var pengepremien på 500 000 kroner. Sesongen var rekordkort, med kun 24 episoder ettersom TV3 besluttet å spille inn to sesonger på rappen. Den første ble sendt våren 2020 og den andre blir sendt høsten 2020. I sesong 12 ble det kun sendt to episoder i uken, i motsetning til fire slik det var i sesong 1–11.
Finalen ble vist den 27. mai 2020, og vinnerne ble Karl Fredrik Førli og Yasmine San Miguel. De fikk fem av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne (med unntak av Lone Mariell Winge). Nytt av året var at de resterende pengene som eventuelt ble igjen skulle fordeles mellom de resterende deltakerne. I troskapstesten valgte San Miguel å slippe kula på 500 000 kroner. Hun valgte å gi 25 000 kroner hver til de i juryen som stemte på henne og Førli (Hagen, Gramstad, Bakke, Breivik og Muratagic), mens det resterende beløpet på 375 000 skulle fordeles mellom henne og partneren Førli, slik at de begge fikk 187 500 kroner hver.
=== Deltagere ===
== 13. sesong (2020) ==
Den trettende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i februar 2020, og hadde premiere 17. august på Viafree og Viaplay. Dette var første gang programmet utelukkende ble sendt på nett. Programleder var Triana Iglesias. Sesongen var rekordkort, med kun 24 episoder ettersom TV3 besluttet å spille inn to sesonger på rappen. Den første ble sendt våren 2020 og den andre høsten 2020. Også denne sesongen ble det kun sendt to episoder i uken.
Under finaleepisoden av sesong 12 ble de tre første av deltakerne i sesong 13 presentert; Simo Elh'Babi, Maria Moen Nordli og Johannes Magnussen.
Sesongens cast hadde en rekke kjente og mindre kjente deltakere. Simo Elh'Babi spilte rollen som Elias Bakkoush i suksesserien SKAM på NRK i sesong 4, i 2017, mens Maria Moen Nordli var deltaker i Idol sesong 11, i 2020 på TV 2. Adrian Montin var deltaker i Paradise Hotel Sverige i sesong 7, i 2015, mens Cecilie Røising var deltaker i Ex on the Beach (Norge) i sesong 1, i 2018. Mathias Haukeland er lillebroren til Andreas Haukeland, bedre kjent som TIX, som var deltaker i sesong 11, i 2019, mens Ine Mausethagen er ekskjæresten til nevnte TIX.
I episode 2 sjekket også vinneren av sesong 8, i 2016, Eileen Eriksen inn som ny deltaker.
Finalen ble sendt den 4. november 2020, og vinnerne ble Bettina Buchanan og Simo Elh'Babi. De fikk sju av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. I troskapstesten valgte Buchanan å slippe kula på 200 000 kroner. Dermed fikk de i juryen og de tapende finalistene 27 000 kroner hver, mens Elh'Babi ikke fikk en eneste krone.
Allerede første uka denne sesongen annonserte TV3 at de søkte deltakere til neste sesong.
=== Deltagere ===
== 14. sesong (2021) ==
Den fjortende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i mars og april 2021, og hadde premiere 7. juni på Viaplay og 14. juni på Viafree. Programleder var Triana Iglesias. Også dette året ble det spilt inn to korte sesonger. Den første ble sendt sommeren 2021 og den andre ble sendt høsten 2021. Denne sesongen inneholdt totalt 36 episoder, hvor de ca. 30 innspillingsdagene ble fordelt over kortere episoder tre dager i uken, i motsetning til to dager som fjorårets to sesonger. Begge årets sesonger hadde utsatt innspilling som følge av en kombinasjon av coronapandemien, og Iglesias' nedkomst, og dermed forskjøvet sendestart.
De fire første deltakerne (Antaki, Sadiki, Talm og Utsi) ble annonsert uken før premieren. Like etter ble det kjent at kjendisene i VGTV-programmet Spårtsklubben valgte ut Dyreng.
I uka der vinneren av Paradise Talents skulle kåres sjekket tidligere Paradise Hotel-vinner Bettina Buchanan (sesong 11 og 13) og hennes nåværende kjæreste og tidligere Paradise Hotel-deltager Johannes Magnussen (sesong 13) inn som dommere i konkurransen.
Ola Høsflot Klæbo, under artistnavnet OKEY står bak sesongens Paradise-låt; «Running Wild».Dagen før finaleuken startet valgte Maiken Utsi å ofre sin partner Amir Reza Bayat for 100 000 kroner, slik at den totale pengepremien ble redusert til 400 000 kroner. Denne sesongen gikk ikke de resterende pengene fra pengepremien ved en eventuell kuleslipp til de i juyren slik som i sesong 12 og 13.
Finalen ble sendt den 25. august 2021, og vinnerne ble Victoria Langfjell og Markus Grønberg. De fikk fem av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. I troskapstesten valgte Grønberg å slippe kula på 250 000 kroner, slik at hans partner Langfjell ikke fikk en eneste krone.
Den 10. januar 2022 ble Grønberg dømt til fire år og fem måneder i fengsel for voldtekt av en mindreårig jente. I etterkant av denne dommen har sesong 14 blitt fjernet fra Viaplay og Viafree. Nent fratok Grønberg pengepremien på 250.000 kroner som en konsekvens av at han løy til produksjonen om at han var under etterforskning, og ga den videre til et veldedig formål.
=== Deltagere ===
== 15. sesong (2021) ==
Den femtende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i april og mai 2021, og hadde premiere 20. september på Viaplay. Programleder var Triana Iglesias.
Også dette året ble det spilt inn to korte sesonger. Den første ble sendt sommeren 2021 og den andre ble sendt høsten 2021. Denne sesongen inneholdt totalt 36 episoder, hvor de ca. 30 innspillingsdagene ble fordelt over kortere episoder tre dager i uken, i motsetning til to dager som fjorårets to sesonger. Begge årets sesonger hadde utsatt innspilling som følge av en kombinasjon av coronapandemien, og Iglesias' nedkomst, og dermed forskjøvet sendestart.
Finalist i sesong 14, Imani Edvardsen, fikk igjen en ny sjanse – fra start denne gangen, men måtte sjekke ut allerede første uken.
I uka der vinneren av Paradise Talents skulle kåres sjekket tidligere Paradise Hotel-vinner Eileen Eriksen (sesong 8 og 13) inn som hoveddommer i konkurransen.
Denne sesongen var introen med deltakernes navn tilbake, i ny drakt. Thomas Hayes, under artistnavnet HAYES (feat. Alexander Oscar) stod bak sesongens Paradise-låt; «Planet» som ble brukt som introlåt.Rett før finaleuken startet valgte Erling Bjørnstad å ofre sin partner Stine Tomter for 50 000 kroner, slik at den totale pengepremien ble redusert til 450 000 kroner. Denne sesongen gikk heller ikke de resterende pengene fra pengepremien ved en eventuell kuleslipp til de i juyren.
Finalen ble sendt den 8. desember 2021, og vinnerne ble Sandra Bury og Mathias Elliot Soltvedt. De fikk fem av ti stemmer fra juryen, som bestod av de siste ti utsjekkete deltagerne. Juryleder Even Kvam hadde imidlertid dobbeltstemme, og sørget dermed for at Bury og Soltvedt ble sesongens vinnerne. I troskapstesten valgte verken Bury eller Soltvedt å slippe kula, slik at de begge endte opp med 225 000 kroner hver.
=== Deltagere ===
== 16. sesong (2022) ==
Den sekstende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i februar og mars 2022, og hadde premiere 30. mai på Viaplay. Ny programleder var Andreas «TIX» Haukeland. Denne sesongen inneholdt 36 episoder, og det ble vist episoder tre dager i uken. Også dette året ble det spilt inn to korte sesong på ca. 30 innspillingsdager.
I denne sesongen byttet serien profil; med nytt hotell, nye regler (som innebærer at personer i forhold kan delta og at parene ikke trenger å være to av samme kjønn) og nytt navn. Fra sesong 16 heter serien kun Paradise, men sesongen omtales imidlertid som sesong 1 på Viaplay.
I uken med kokkekonkurranser sjekket mesterkokk Kjartan Skjelde fra Camp Kulinaris, inn som dommer. Mens i showbiz-uken sjekket youtuberne Agnetesh og Herman Dahl inn som dommere i konkurransen.
Finalen ble sendt 17. august 2022, og vinnerne ble Jo Petter Helstad og Annika Løland. De fikk fem av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. I troskapstesten valgte verken Helstad eller Løland å slippe kula, slik at de begge endte opp med 250 000 kroner hver.
=== Deltagere ===
== 17. sesong (2023) ==
Den syttende norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 i mars og april 2022, og har premiere i 2023 på Viaplay. Programleder er Andreas «TIX» Haukeland.
=== Deltagere ===
== Se også ==
Love Island (Norge)
Ex on the Beach (Norge)
Singletown
Liste over norske reality-TV-serier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Paradise Hotel på TV3.no | Paradise er en sang skrevet av Nacio Herb Brown og Gordon Clifford som ble gitt ut med Nacio Herb Brown i 1931. | 199,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hold_Me | 2023-02-04 | Hold Me | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1933'] | «Hold Me» er en sang skrevet av Jack Little, David Oppenheim og Ira Schuster som ble gitt ut i 1933.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Bachelors' Paradise i 1963.
PJ Proby spilte den inn og fikk en 3. plass på den britiske hitlisten i 1964.
BA Robertson og Maggie Bell fikk en 11. plass i Storbritannia med sin versjon i 1981.
| «Hold Me» er en sang skrevet av Jack Little, David Oppenheim og Ira Schuster som ble gitt ut i 1933.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Bachelors' Paradise i 1963.
PJ Proby spilte den inn og fikk en 3. plass på den britiske hitlisten i 1964.
BA Robertson og Maggie Bell fikk en 11. plass i Storbritannia med sin versjon i 1981.
== Eksterne lenker ==
(en) Hold Me på MusicBrainz | «Hold Me» er en sang skrevet av Jack Little, David Oppenheim og Ira Schuster som ble gitt ut i 1933. | 199,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mr._Wonderful | 2023-02-04 | Mr. Wonderful | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1955'] | Mr. Wonderful er en sang skrevet av Jerry Bock, George David Weiss og Larry Holofcener som er fra Broadway musikalen i 1955.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Bachelors' Paradise i 1963. Sangen ble også gitt ut på b-siden av singelen Paradise i 1964. | Mr. Wonderful er en sang skrevet av Jerry Bock, George David Weiss og Larry Holofcener som er fra Broadway musikalen i 1955.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Bachelors' Paradise i 1963. Sangen ble også gitt ut på b-siden av singelen Paradise i 1964. | Mr. Wonderful er en sang skrevet av Jerry Bock, George David Weiss og Larry Holofcener som er fra Broadway musikalen i 1955. | 199,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cit%C3%A9_internationale_des_Arts | 2023-02-04 | Cité internationale des Arts | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:4. arrondissement i Paris', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Paris', 'Kategori:Etableringer i 1965'] | Cité Internationale des Arts Paris (CIA) er et atelier- og boliganlegg i Paris som ble grunnlagt i 1965. Det er opprettet for å tjene som oppholdssted for kunstnere som oppholder seg i byen for å studere eller videreutdanne seg i faget sitt. Det drives av en stiftelse ved navn Reconnaissance d'utilité publique, som støttes av en rekke nasjonale og utenlandske skoler, institutter, universiteter og regjeringer. Enkelte institusjoner og land, deriblant Norge, disponerer et gitt antall plasser i anlegget. Oppholdet ved Cité varer vanligvis seks måneder.
Anlegget skal betjene kunstnere som allerede har oppnådd en viss anerkjennelse.Cité betjener rundt 300 kunstnere fra hele verden med boliger og arbeidsplasser. Hoveddelen av anlegget med omtrent 240 boligplasser befinner seg i Rue de l'Hôtel de Ville i nærheten av Notre-Dame. Siden åpningen har omtrent 18 000 kunstnere benyttet seg av fasilitetene.
| Cité Internationale des Arts Paris (CIA) er et atelier- og boliganlegg i Paris som ble grunnlagt i 1965. Det er opprettet for å tjene som oppholdssted for kunstnere som oppholder seg i byen for å studere eller videreutdanne seg i faget sitt. Det drives av en stiftelse ved navn Reconnaissance d'utilité publique, som støttes av en rekke nasjonale og utenlandske skoler, institutter, universiteter og regjeringer. Enkelte institusjoner og land, deriblant Norge, disponerer et gitt antall plasser i anlegget. Oppholdet ved Cité varer vanligvis seks måneder.
Anlegget skal betjene kunstnere som allerede har oppnådd en viss anerkjennelse.Cité betjener rundt 300 kunstnere fra hele verden med boliger og arbeidsplasser. Hoveddelen av anlegget med omtrent 240 boligplasser befinner seg i Rue de l'Hôtel de Ville i nærheten av Notre-Dame. Siden åpningen har omtrent 18 000 kunstnere benyttet seg av fasilitetene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Cité Internationale des Arts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cité Internationale des Arts Paris (CIA) er et atelier- og boliganlegg i Paris som ble grunnlagt i 1965. Det er opprettet for å tjene som oppholdssted for kunstnere som oppholder seg i byen for å studere eller videreutdanne seg i faget sitt. | 199,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personality | 2023-02-04 | Personality | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1946'] | Personality er en sang skrevet av Johnny Bruke og Jimmy Van Heusen som er skrevet for filmen Road to Utopia fra 1946.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. | Personality er en sang skrevet av Johnny Bruke og Jimmy Van Heusen som er skrevet for filmen Road to Utopia fra 1946.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. | Personality er en sang skrevet av Johnny Bruke og Jimmy Van Heusen som er skrevet for filmen Road to Utopia fra 1946. | 199,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plesiorutela | 2023-02-04 | Plesiorutela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1997', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Plesiorutela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Plesiorutela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika (Mexico).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Rutelina
Slekten Plesiorutela Jameson, 1997
Plesiorutela specularis (H.W. Bates, 1888)
== Eksterne lenker ==
(en) Plesiorutela i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphaerorutela | 2023-02-04 | Sphaerorutela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1997', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sphaerorutela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Sphaerorutela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende ved.
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Rutelina
Slekten Sphaerorutela Jameson, 1997
Sphaerorutela coeruleohumeralis (Ohaus, 1913)
Sphaerorutela lauta (Perty, 1830)
Sphaerorutela sumptuosa (Ohaus, 1913)
Sphaerorutela viridicuprea (Ohaus, 1913)
== Kilder ==
Jameson, M.L. (1997) Phylogenetic Analysis of the Subtribe Rutelina and Revision of the Rutela Generic Groups. University of Nebraska State Museum Bulletin 14 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Sphaerorutela i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_mangekamp_2014 | 2023-02-04 | NM i mangekamp 2014 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:NM i mangekamp', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sport i Nittedal', 'Kategori:Sportsarrangementer i Akershus'] | NM i mangekamp 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert som et eget mesterskap på Sentralidrettsanlegget i Nittedal, 30 og 31. august 2014 av Nittedal IL.
Det ble konkurrert i tikamp for menn og sjukamp for kvinner.
| NM i mangekamp 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert som et eget mesterskap på Sentralidrettsanlegget i Nittedal, 30 og 31. august 2014 av Nittedal IL.
Det ble konkurrert i tikamp for menn og sjukamp for kvinner.
== Resultater, senior ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Resultater, junior ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Resultater, ungdom ==
=== Gutter 17 år ===
=== Gutter 16 år ===
=== Gutter 15 år ===
=== Jenter 17 år ===
=== Jenter 16 år ===
=== Jenter 15 år ===
== Resultater, veteran ==
=== Herrer 40-44 år ===
=== Herrer 50-54 år ===
=== Herrer 65-69 år ===
=== Herrer 80-84 år ===
=== Kvinner 50-54 år ===
=== Kvinner 65-69 år ===
== Eksterne lenker ==
Resultatliste NM Mangekamp 30-31. August 2014 | NM i mangekamp 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert som et eget mesterskap på Sentralidrettsanlegget i Nittedal, 30 og 31. august 2014 av Nittedal IL. | 199,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Bailey | 2023-02-04 | Bill Bailey | ['Kategori:Pekere'] | Bill Bailey kan sikte til:
Bill Bailey (artist)
Bill Bailey (sang), en sang fra 1902 | Bill Bailey kan sikte til:
Bill Bailey (artist)
Bill Bailey (sang), en sang fra 1902 | Bill Bailey kan sikte til: | 199,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heterosternus | 2023-02-04 | Heterosternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1832', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heterosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Heterosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Ganske store, gulaktige til hvite skarabider, blant de største artene i gruppen praktskarabider. Dekkvingene er kraftig punkterte og kan være trukket ut til spisser bak hos hannene. Beina er rødlige og ganske kraftige. Hannen har forstørrede bakbein, med tykke lår, gjerne med pigger, og lange, mer eller mindre krumme legger.
== Levevis ==
Larvene lever i råtnende trestammer, utviklingen tar trolig to år. De voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om natten, de kommer til lys. Artene lever i regnskoger og tåkeskoger mellom 800-2500 meter over havet.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Heterosternus Dupont, 1832
Heterosternus buprestoides Dupont, 1832
Heterosternus oberthueri Ohaus, 1901
Heterosternus rodriguezi Candeze, 1869
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Heterosternus
== Eksterne lenker ==
Bilde av Heterosternus buprestoides, hann
Bilde av Heterosternus oberthueri, hann og hunn
Bilde av Heterosternus rodriguezi
(en) Heterosternus i Encyclopedia of Life
(en) Heterosternus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Heterosternus hos ITIS
(en) Kategori:Heterosternus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 199,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macropoides | 2023-02-04 | Macropoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Macropoides er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Macropoides er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 25 millimeter), blekgule eller rødbrune skarabider. Oversiden har en litt matt glans og er ikke påfallende punktert. Hannen har forlengede bakbein med krumme legger.
== Levevis ==
Artene lever i regnskog mellom 100-1600 meter over havet. Larvene utvikler seg i råtnende trestokker, utviklingen tar trolig to år.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Macropoides Guérin-Méneville, 1844
Macropoides crassipes (Horn, 1855)
Macropoides cribricollis Ohaus, 1934
Macropoides nietoi (Guérin-Méneville)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Macropoides
== Eksterne lenker ==
(en) Macropoides i Encyclopedia of Life
(en) Macropoides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Macropoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 199,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saad | 2023-02-04 | Saad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Saad (arabisk: سعد) er et arabisk mannsnavn som betyr. Navnet er vanlig i mange land med arabisk språk. Navnet transkriberes også som Sad, Saʿd eller Sa'ad.
| Saad (arabisk: سعد) er et arabisk mannsnavn som betyr. Navnet er vanlig i mange land med arabisk språk. Navnet transkriberes også som Sad, Saʿd eller Sa'ad.
== Etymologi ==
Saad er dannet av arabiske سعد, som betyr «hell, lykke». Navnet kan også være en kortform av Sa'd al-Din.
== Utbredelse ==
Saad er et utbredt arabisk mannsnavn ifølge Dictionary of Arab Names.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Saad og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Sa`d ibn Abi Waqqas (ca 595 – ca 674), muslimsk militær leder
Saad El Ghamidi (født 1967), saudiarabisk imam
Saad Hariri (født 1970), libanesisk politiker
Saad Lamjarred, marokkansk sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Saad
(en) Think Baby Names: Saad | | uttale = | 199,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Bogunovic_Jakobsen | 2023-02-04 | Anna Bogunovic Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettsutøvere for IL Skjalg', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske sprintere'] | Anna Bogunovic Jakobsen (født 19. mars 1993) er en norsk friidrettsutøver, som representerer Skjalg IL. Hun ble norgesmester i sjukamp i 2014.
| Anna Bogunovic Jakobsen (født 19. mars 1993) er en norsk friidrettsutøver, som representerer Skjalg IL. Hun ble norgesmester i sjukamp i 2014.
== Idrettskarriere ==
Jakobsen vant sjukamp ved NM i mangekamp 2014 i Nittedal, med 3822 poeng.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil hos Minfriidrettsstatistikk | | fødested = | 199,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parisolea | 2023-02-04 | Parisolea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Parisolea er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Parisolea er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, gule skarabider, gjerne med rødlige lengdestriper.
== Levevis ==
Artene er knyttet til skog, der larvene utvikler seg i råtnende trestokker. Utviklingen tar trolig to år. De voksne billene eter trolig blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Costa Rica i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Parisolea H.W. Bates, 1888
Parisolea pachytarsis (Morón, 1987)
Parisolea pallida (Candeze, 1869)
Parisolea spinitarsis Delgado, Blackaller & Gomez, 2006
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Parisolea
Delgado, L., Blackaller-Bages, J. og Gomez, B. (2006): Una nueva especie de Parisolea y nueva sinonimia genérica en Heterosternina (Coleoptera: Scarabaeidae, Rutelinae, Rutelini). Folia Entomologica Mexicana 45(2): 91-96.
== Eksterne lenker ==
Bilde av Parisolea pallida, hann
(en) Parisolea i Encyclopedia of Life
(en) Parisolea i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guttorm_Dilling | 2023-02-04 | Guttorm Dilling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Storhamar Fotball', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Guttorm Dilling (født 1. juni 1957) er en tidligere norsk fotballspiller som har jobbet i Norges Fotballforbund siden 1984. Han var administrativ leder for fotballandslaget fra 2003 til 2014, og er nå i en rettslig konflikt med fotballforbundet.Han kom til semifinalen i junior-NM 1974 sammen med Storhamar. Sesongene 1978 og 1979 spilte han for Hamarkameratene. Etter sesongen dro han til USA for å studere, og tok en master i sportsledelse ved Old Dominion University i Virginia. Han spilte for universitet fra 1979 til 1982, og ble tatt ut til «All America Team» i 1981.
I 1984 ble han ansatt i Norges Fotballforbund, og hadde da ansvar for kvinnefotball og norgesmesterskapet.
| Guttorm Dilling (født 1. juni 1957) er en tidligere norsk fotballspiller som har jobbet i Norges Fotballforbund siden 1984. Han var administrativ leder for fotballandslaget fra 2003 til 2014, og er nå i en rettslig konflikt med fotballforbundet.Han kom til semifinalen i junior-NM 1974 sammen med Storhamar. Sesongene 1978 og 1979 spilte han for Hamarkameratene. Etter sesongen dro han til USA for å studere, og tok en master i sportsledelse ved Old Dominion University i Virginia. Han spilte for universitet fra 1979 til 1982, og ble tatt ut til «All America Team» i 1981.
I 1984 ble han ansatt i Norges Fotballforbund, og hadde da ansvar for kvinnefotball og norgesmesterskapet.
== Referanser == | Guttorm Dilling (født 1. juni 1957) er en tidligere norsk fotballspiller som har jobbet i Norges Fotballforbund siden 1984. | 199,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolframitt | 2023-02-04 | Wolframitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernmineraler', 'Kategori:Manganmineraler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wolframmineraler'] | Wolframitt er et tungt mineral, brunlig til svart med submetallisk glans, krystalliserer monoklint. Det er et oksid av wolfram, jern og mangan, (Fe,Mn)WO4, med sammensetning varierende mellom endeleddene ferberitt, FeWO4, og hübneritt, MnWO4. Mineralet finnes i malmganger knyttet til granitter, og dessuten i alluviale avsetninger, og er en svært viktig wolframmalm (for eksempel i Portugal, Canada, Myanmar, Sør-Korea, Kina og Bolivia). Det finnes i Norge i Ørsdalen i Bjerkreim, der det har vært drevet gruvedrift.
| Wolframitt er et tungt mineral, brunlig til svart med submetallisk glans, krystalliserer monoklint. Det er et oksid av wolfram, jern og mangan, (Fe,Mn)WO4, med sammensetning varierende mellom endeleddene ferberitt, FeWO4, og hübneritt, MnWO4. Mineralet finnes i malmganger knyttet til granitter, og dessuten i alluviale avsetninger, og er en svært viktig wolframmalm (for eksempel i Portugal, Canada, Myanmar, Sør-Korea, Kina og Bolivia). Det finnes i Norge i Ørsdalen i Bjerkreim, der det har vært drevet gruvedrift.
== Referanser ==
== Kilder ==
Wolframitt. (19. juni 2012). I Store norske leksikon. Hentet 14. februar 2014 fra http://snl.no/wolframitt.
== Eksterne lenker ==
(en) Wolframite – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Wolframitt er et tungt mineral, brunlig til svart med submetallisk glans, krystalliserer monoklint. Det er et oksid av wolfram, jern og mangan, (Fe,Mn)WO4, med sammensetning varierende mellom endeleddene ferberitt, FeWO4, og hübneritt, MnWO4. | 199,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_freestyle_og_sn%C3%B8brett_2015 | 2023-02-04 | VM i freestyle og snøbrett 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Freestyle i 2015', 'Kategori:Freestyle i Østerrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Snøbrett i 2015', 'Kategori:Snøbrett i Østerrike', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2015', 'Kategori:VM i freestyle', 'Kategori:VM i snøbrett'] | VM i freestyle og snøbrett 2015 ble avholdt i Kreischberg, Østerrike fra 15. til 25. januar 2015. Dette var første gang freestyle og snøbrett holdt VM sammen.
| VM i freestyle og snøbrett 2015 ble avholdt i Kreischberg, Østerrike fra 15. til 25. januar 2015. Dette var første gang freestyle og snøbrett holdt VM sammen.
== Medaljevinnere ==
=== Freestyle ===
==== Menn ====
==== Kvinner ====
=== Snowboarding ===
==== Menn ====
==== Kvinner ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted | VM i freestyle og snøbrett 2015 ble avholdt i Kreischberg, Østerrike fra 15. til 25. | 199,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bellaco | 2023-02-04 | Bellaco | ['Kategori:32°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Río Negro (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Bellaco er en by i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay.
| Bellaco er en by i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay.
== Befolkning ==
Bellaco har 283 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Økonomi ==
Jordbruk og skogbruk er viktig i byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Bellaco, Río Negro (INE) (spansk) | | befolkning = 283 | 199,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Helgstrand | 2023-02-04 | Anders Helgstrand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dansk luftfart', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Svenske flyvere', 'Kategori:Svenske forretningsfolk'] | Anders Helgstrand (født 16. oktober 1918 i Overjärna, Södermanland, Sverige, død 11. august 1985 i Dragør, Danmark) var en svensk flyger og senere direktør for Sterling Airlines.
Helgstrand hadde en allsidig karriere bak seg, blant annet som testpilot for SAAB i Trollhättan da han ble ansatt i SAS. Etter en kontrovers med SAS forlot han selskapet og ble ansatt som sjefflyger i det nystartede Sterling Airlines i 1962. Da Jørgen Størling forlot selskapet i 1966 overtok Helgstrand stillingen som administrerende direktør, men fortsatte også i rollen som kaptein. Han ledet selskapet frem til 1980 da han fratrådte som pensjonist.
Helgstrand døde i 1985, 66 år gammel.
| Anders Helgstrand (født 16. oktober 1918 i Overjärna, Södermanland, Sverige, død 11. august 1985 i Dragør, Danmark) var en svensk flyger og senere direktør for Sterling Airlines.
Helgstrand hadde en allsidig karriere bak seg, blant annet som testpilot for SAAB i Trollhättan da han ble ansatt i SAS. Etter en kontrovers med SAS forlot han selskapet og ble ansatt som sjefflyger i det nystartede Sterling Airlines i 1962. Da Jørgen Størling forlot selskapet i 1966 overtok Helgstrand stillingen som administrerende direktør, men fortsatte også i rollen som kaptein. Han ledet selskapet frem til 1980 da han fratrådte som pensjonist.
Helgstrand døde i 1985, 66 år gammel.
== Referanser == | Anders Helgstrand (født 16. oktober 1918 i Overjärna, Södermanland, Sverige, død 11. | 199,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salma_Hayek | 2023-02-04 | Salma Hayek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Meksikanske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Personer fra Saint Landry Parish', 'Kategori:Personer fra Veracruz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æreslegionen'] | Salma Hayek Pinault (født Salma Valgarma Hayek Jiménez; 2. september 1966 i Coatzacoalcos i Veracruz i Mexico) er en meksikansk-amerikansk skuespiller. Hun blir av mange sett på som den mest fremgangsrike latinamerikanske skuespilleren i Hollywood siden Dolores del Río. Hayek har vært med i over tretti filmer og har vært nominert til Oscar.
| Salma Hayek Pinault (født Salma Valgarma Hayek Jiménez; 2. september 1966 i Coatzacoalcos i Veracruz i Mexico) er en meksikansk-amerikansk skuespiller. Hun blir av mange sett på som den mest fremgangsrike latinamerikanske skuespilleren i Hollywood siden Dolores del Río. Hayek har vært med i over tretti filmer og har vært nominert til Oscar.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Salma Hayeks far, politikeren og oljeselskapsmanageren Sami Hayek Domínguez, er av libanesisk opphav; slekten er fra den overveiende katolske (maronittiske eller melkittiske) byen Baabdath i Libanonfjellene i Libanon. Moren, operasangerinnen og talentspeideren Diana Jiménez Medina, er av spansk bakgrunn.
Salma er et spansk navn, utledet av det arabiske ordet salam som betyr «fred» og «ro».
Salma vokste opp i en velstående og hengivent katolsk familie, og da hun var tolv år gammel begynte hun med studier ved den katolske internatskolen for piker Academy of the Sacred Heart i Grand Coteau i den amerikanske delstaten Louisiana. Der ble det fastslått at hun var dyslektisk. Hayek måtte slutte på den skolen på grunn av dårlig oppførsel. Hun flyttet da først til en tante i Houston, og ble der til hun var 17 år gammel.
Hun studerte videre internasjonale relasjoner ved Universidad Iberoamericana i Mexico by; hun studerte også drama der.
=== Tidlig karriere i Mexico ===
Hennes første kunstnereiske fremtreden var i stykket Aladino y la lámpara maravillosa, og førte til at hun ble gitt en rolle i fjernsynsserien Un Nuevo Amanecer (1988). Da hun var 23 år gammel fikk hun tittelrollen i Teresa, en vellykket telenovela (det vil si en såpeopera) som gjorde henne til stjerne i hjemlandet Mexico. I 1994 hadde hun hovedrollen i El Callejón de los Milagros, som senere skulle bli den mest prisbelønte filmen i meksikansk historie.
=== Karriere i Hollywood ===
I 1991 flyttet Hayek til Los Angeles for å studere til skuespiller, med håp om å få en rolle i en hollywoodfilm. Robert Rodriguez og hans produsentkone Elizabeth Avellan ga henne raskt en stor rolle mot Antonio Banderas i filmen Desperado, en rolle som vakte oppsikt i Hollywood.Hayek fikk senere en rolle i From Dusk Till Dawn, en film som også ble produsert av Rodriguez. Selv om hennes vampyrrolle mot George Clooney og Quentin Tarantino var liten, var det en bemerkelsesverdig opptreden. Hayek fortsatte sin karriere både i kommersielle og kunstneriske filmer.
En av hennes følgende suksesser var Wild Wild West (1999), hvor hun spilte mot Will Smith, Kevin Kline og Kenneth Branagh.
Det nye årtusenet startet rolig for Hayek, som planla å produsere og opptre i sin drømmerolle; som Frida Kahlo, den legendariske meksikanske maleren som Hayek har beundret hele livet.
I 2002 ble Frida, co-produsert av Hayek selv, lansert. Hayek hadde tittelrollen, og Alfred Molina spilte hennes utro ektemann Diego Rivera. Denne rollen gjorde at Hayek ble nominert til Oscar samme år.
=== Annet ===
Hayek snakker spansk, engelsk, arabisk og portugisisk. Hun giftet seg 14. februar 2009 med den franske forretningsmannen François-Henri Pinault. Da har datteren Valentina Paloma Pinault (født 2007) sammen.
Hayek ble i 2011 utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.
== Filmografi ==
=== Film ===
Grown Ups 2
Grown Ups (2010)
Lonely Hearts (2006)
Bandidas (2006)
Paint (2005)
Ask the Dust (2005)
Sian Ka'an (stemme) (2005)
After the Sunset (2004)
The Maldonado Miracle (2003) (regi)
Once Upon a Time in Mexico (2003)
Spy Kids 3-D: Game Over (2003)
Frida (2002)
In the Time of the Butterflies (På Sommerfuglenes tid) (2001)
Hotel (2001)
Traffic (2000)
La Gran Vida (2000)
Chain of Fools (2000)
Timecode (2000)
Wild Wild West (1999)
El Coronel No Tiene Quien le Escriba (No One Writes to the Colonel, 1999)
Dogma (1999)
The Faculty (1998)
The Velocity of Gary (1998)
54 (1998)
Sístole diástole (1997)
Breaking Up (1997)
The Hunchback (TV) (1997)
Fools Rush In (1997)
Fled (1996)
Follow Me Home (1996)
From Dusk Till Dawn (1996)
Fame Game (1995)
Desperado (1995)
El Callejón de los Milagros (Midaq Alley, 1995)
Roadracers (TV) (1994)
The Sinbad Show (series) (1993)
Mi Vida Loca (1993)
=== Fjernsyn ===
El vuelo del águila (1996)
Teresa (1989)
Nuevo amanecer (1988)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Salma Hayek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Salma Hayek – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Salma Hayek på Internet Movie Database
(no) Salma Hayek hos Filmfront
(sv) Salma Hayek i Svensk Filmdatabas
(da) Salma Hayek på Filmdatabasen
(da) Salma Hayek på Scope
(fr) Salma Hayek på Allociné
(en) Salma Hayek på AllMovie
(en) Salma Hayek hos Turner Classic Movies
(en) Salma Hayek hos Rotten Tomatoes
(en) Salma Hayek hos TV Guide
(en) Salma Hayek på Apple Music
(en) Salma Hayek på Discogs
(en) Salma Hayek på MusicBrainz
(en) Salma Hayek på Last.fm
(en) Salma Hayek på Genius — sangtekster
(es) Salma Hayek på Twitter
(es) Salma Hayek på Facebook
(es) Salma Hayek på Instagram | | uttale = | 199,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blindhet | 2023-02-04 | Blindhet | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blindhet', 'Kategori:Sykdommer i øyet og øyets omgivelser'] | Blindhet er en fysiologisk tilstand uten evne til å fange synsintrykk. Den juridiske definisjon av tilstanden er dog mer kompleks.
Det komplette fravær av evne til å oppfatte strukturer og lys blir klinisk beskrevet som ingen lyssans, men blindhet imbefatter også delvis visusreduksjon. I Nord-Amerika og det meste av Europa er blindhet i juridisk sans definert som synsstyrke 20/200 (6/60) eller mindre i det best fungerende øye med den best mulig korreksjon. Dette innebærer at en juridisk blind person må stå 20 fot fra ett objekt for å kunne se det med samme grad av klarhet som en person med normalt syn kan fra 200 fot.
Redusert syn inkluderer low vision så vel som blindhet (se artikkelen om synstap).
| Blindhet er en fysiologisk tilstand uten evne til å fange synsintrykk. Den juridiske definisjon av tilstanden er dog mer kompleks.
Det komplette fravær av evne til å oppfatte strukturer og lys blir klinisk beskrevet som ingen lyssans, men blindhet imbefatter også delvis visusreduksjon. I Nord-Amerika og det meste av Europa er blindhet i juridisk sans definert som synsstyrke 20/200 (6/60) eller mindre i det best fungerende øye med den best mulig korreksjon. Dette innebærer at en juridisk blind person må stå 20 fot fra ett objekt for å kunne se det med samme grad av klarhet som en person med normalt syn kan fra 200 fot.
Redusert syn inkluderer low vision så vel som blindhet (se artikkelen om synstap).
== Årsaker til blindhet ==
Betydelig nedsatt synsstyrke har en rekke årsaker:
=== Sykdommer ===
De fleste tilfeller av redusert syn er forårsaket av sykdom og feilernæring. Ifølge et anslag i en rapport fra WHO i 2002, så er det mest vanlige årsakene til blindhet globalt:
grå stær (47,8 %),
grønn stær (12,3 %),
aldersrelatert macular degeneration (AMD) (8,7 %),
trakom (3,6 %),
corneal opacity (5,1 %) og
diabetisk retinopati (4,8 %), i tillegg til andre årsaker.
=== Genetiske defekter ===
Mennesker med albinisme har ofte redusert syn.
=== Skader på hornhinnen ===
Skader på hornhinnen kan gi fra små til store brytningsfeil eller total blindhet.
=== Amblyopi ===
Amblyopi er redusert synsevne på et øye uten påviselige anatomiske forandringer.
== Hjelpemidler ==
Det er utviklet en rekke hjelpemidler for blinde mennesker, fra talende utstyr (f.eks. vekter, klokker og mobiltelefoner) til avanserte datatekniske hjelpemidler med program for syntetisk tale, forstørret skjermtekst eller punktskrift. Punktskriften leses på ekstrautstyr som kalles leselist. De tradisjonelle lydbøkene på kassett leveres nå i Norge i form av Daisy-bøker på CD.
=== Mobilitet ===
Mennesker med meget redusert syn kan forflytte seg ved bruk av førerhund og/eller en hvit stokk, det internasjonale symbolet for blindhet.
== Se også ==
Synstap
Liste over øyesykdommer
Nattblindhet
Fargeblindhet
Snøblindhet
Liste over blinde mennesker
== Eksterne lenker ==
(en) Visual impairment – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norges Blindeforbund – Blindeforbundets hjemmeside
Access Watch: Blind users review accessibility of mainstream software
American Council of the Blind
American Foundation for the Blind
Blind Access Journal: Redusert syn in the real world
VISION 2020: The Right to Sight
International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB)
International Braille Research Center
Literature Bibliography and Resources List
National Braille Press
National Federation of the Blind: Civil rights and consumer advocacy
National Library for the Blind
National Library Service for the Blind and Physically Handicapped
Recording for the Blind and Dyslexic
Royal National Institute for the Blind
WHO Fact Sheet on Redusert syn | Blind kan referere til: | 199,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mela | 2023-02-04 | Åmela | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Volda'] | Åmela er ei elv i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den renner østover fra Storlidvatnet til munningen i Dalsfjorden ved Åmelfoten. Elva er 3,7 km lang (9,6 km regnet fra fjerneste kilde), og har et nedbørfelt på 25,57 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,43 m³/s.Åmela er utbygd til kraftproduksjon i Åmela kraftverk.
| Åmela er ei elv i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den renner østover fra Storlidvatnet til munningen i Dalsfjorden ved Åmelfoten. Elva er 3,7 km lang (9,6 km regnet fra fjerneste kilde), og har et nedbørfelt på 25,57 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,43 m³/s.Åmela er utbygd til kraftproduksjon i Åmela kraftverk.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Røvsdalsnipa | 199,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jedem_das_Seine | 2023-02-04 | Jedem das Seine | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyske ord og uttrykk'] | «Jedem das Seine» er et tysk ordtak som betyr «til hver sitt eget» (i meningen «til hver som fortjent»). Det er en oversettelse fra det latinske suum cuique - brukt blant annet av Cicero. Det har i sin tur sine røtter i Platons etiske betraktninger, ...τὸ τὰ αὑτοῦ πράττειν καὶ μὴ πολυπραγμονεῖν δικαιοσύνη ἐστί...
| «Jedem das Seine» er et tysk ordtak som betyr «til hver sitt eget» (i meningen «til hver som fortjent»). Det er en oversettelse fra det latinske suum cuique - brukt blant annet av Cicero. Det har i sin tur sine røtter i Platons etiske betraktninger, ...τὸ τὰ αὑτοῦ πράττειν καὶ μὴ πολυπραγμονεῖν δικαιοσύνη ἐστί...
== Historie ==
Jedem das Seine har vært et idiomatisk tysk uttrykk i århundrer. Man finner det for eksempel i hos Martin Luther og hans samtidige. Det forekommer også i en kantate av Johann Sebastian Bach, Nur jedem das Seine, som ble utoppført i Weimar i 1715.Noen komedier fra 1800-tallet heter Jedem das Seine, blant dem verker av Johann Friedrich Rochlitz og Caroline Bernstein.En humoristisk vri på ordtaket, «jedem das Seine, mir das Meiste» («til enhver sitt eget, til meg det meste») kan spores til Carl Zuckmayers skuespill Der Hauptmann von Köpenick (1931).Da nazistene i 1937 bygde konsentrasjonsleiren Buchenwald, nær Weimar, ble mottoet Jedem das Seine satt inn i leirens hovedport.
== Referanser == | «Jedem das Seine» er et tysk ordtak som betyr «til hver sitt eget» (i meningen «til hver som fortjent»). Det er en oversettelse fra det latinske suum cuique - brukt blant annet av Cicero. | 199,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Erik_Jenstad | 2023-02-04 | Tor Erik Jenstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske folkemusikere', 'Kategori:Norske lingvister', 'Kategori:Personer fra Sunndal kommune'] | Tor Erik Jenstad (født 5. oktober 1956 i Sunndal, Nordmøre) er en norsk språkforsker, ordbokredaktør og folkemusiker, bosatt i Trondheim.
Han har sin utdannelse fra Universitetet i Trondheim, der han i 1982 ble cand. philol. med en hovedoppgave om Sunndals-dialekten.
I 1995 ble han dr. art., med avhandlingen Ein repetis i obligadur : norsk folkemusikkterminologi, med vekt på feletradisjonen. I 2001 utga han en bok med samme tittel, som bygger på dr. art.-avhandlingen.Siden 2003 har han vært en av redaktørene for Norsk Ordbok 2014.Jenstad legger vekt på formidling, og hans publikasjoner spenner fra akademiske til populærvitenskapelige bøker og artikler. Han holder også ofte foredrag og deltar i radioprogram. Han bidrar blant annet jevnlig i NRK-programmet Språkteigen. Han har også dialektbloggen «Moro med ord og uttrykk!» sammen med Unni Ulltveit (foto/redigering).Fra 1992 har han hatt NRKs radioprogram «Dialektmagasinet», som fortsatt sendes ukentlig – og nå også kan høres som podkast.I 1993 mottok han Nordmøre Mållags målpris, og i 1998 mottok han en pris fra Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur (Torsten Janckes minnefond) for sitt arbeid med norsk dialektologi.Jenstad er også en aktiv folkemusiker. Han var styremedlem i Landslaget for Spelemenn i perioden 1997–1999, og leder for Trøndelag Folkemusikklag 2013–14.
Sammen med folkemusikkgruppen Hørkelgaddan, der han spilte trekkspill og torader, mottok han Spellemannprisen 1981 i klassen folkemusikk/gammeldans. Han spiller i flere spelemannslag og folkemusikkgrupper, med Oppdal Spell- og dansarlag som hovedlag. Duoen «Trebitmerra og feppeldaill'n» (med Unni Ulltveit) er Norges første «togspellemenn».Jenstad er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Han ble tildelt Trønderlagets målpris 2019 for sitt mangeårige arbeid for dialekt og nynorsk.
| Tor Erik Jenstad (født 5. oktober 1956 i Sunndal, Nordmøre) er en norsk språkforsker, ordbokredaktør og folkemusiker, bosatt i Trondheim.
Han har sin utdannelse fra Universitetet i Trondheim, der han i 1982 ble cand. philol. med en hovedoppgave om Sunndals-dialekten.
I 1995 ble han dr. art., med avhandlingen Ein repetis i obligadur : norsk folkemusikkterminologi, med vekt på feletradisjonen. I 2001 utga han en bok med samme tittel, som bygger på dr. art.-avhandlingen.Siden 2003 har han vært en av redaktørene for Norsk Ordbok 2014.Jenstad legger vekt på formidling, og hans publikasjoner spenner fra akademiske til populærvitenskapelige bøker og artikler. Han holder også ofte foredrag og deltar i radioprogram. Han bidrar blant annet jevnlig i NRK-programmet Språkteigen. Han har også dialektbloggen «Moro med ord og uttrykk!» sammen med Unni Ulltveit (foto/redigering).Fra 1992 har han hatt NRKs radioprogram «Dialektmagasinet», som fortsatt sendes ukentlig – og nå også kan høres som podkast.I 1993 mottok han Nordmøre Mållags målpris, og i 1998 mottok han en pris fra Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur (Torsten Janckes minnefond) for sitt arbeid med norsk dialektologi.Jenstad er også en aktiv folkemusiker. Han var styremedlem i Landslaget for Spelemenn i perioden 1997–1999, og leder for Trøndelag Folkemusikklag 2013–14.
Sammen med folkemusikkgruppen Hørkelgaddan, der han spilte trekkspill og torader, mottok han Spellemannprisen 1981 i klassen folkemusikk/gammeldans. Han spiller i flere spelemannslag og folkemusikkgrupper, med Oppdal Spell- og dansarlag som hovedlag. Duoen «Trebitmerra og feppeldaill'n» (med Unni Ulltveit) er Norges første «togspellemenn».Jenstad er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Han ble tildelt Trønderlagets målpris 2019 for sitt mangeårige arbeid for dialekt og nynorsk.
== Bibliografi (utvalg) ==
(no) Publikasjoner av Tor Erik Jenstad i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Tor Erik Jenstad i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin2013 – «Frå ryphøa til shit creek. Ordspel på stadnamn». I: Namn og Nemne : Tidsskrift for norsk namnegransking
2011 – Leksikalsk forsking i norske målføre og nynorsk skriftspråk (red.), med Lars S. Vikør
2002 – Trønderordboka, med Arnold Dalen 1997-utgaven som e-bok fra bokhylla.no) Språkrådets omtale av Trønderordboka
2001 – Ein repetis i obligadur : folkemusikkterminologi i norske dialektar, med vekt på feletradisjonen
1999 – Nye skjellsordboka (1991-utgaven, b. 1 som e-bok fra bokhylla.no)
== Referanser og fotnoter ==
== Kilder ==
Jenstad i leksikonet Allkunne
== Eksterne lenker ==
Moro med ord og uttrykk. Jenstads dialekt-blogg Besøkt 27. januar 2015
«Språkteigen - 26-03-2017». NRK Radio (norsk). Besøkt 21. juli 2019. Jenstad presenterer og forklarer et skjellsord i NRKs Språkteigen. | | fsted = Sunndal | 199,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amandaprisen | 2023-02-04 | Amandaprisen | ['Kategori:Amandaprisen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:Kultur i Haugesund', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1985'] | For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på sidenAmandaprisen, eller Amanda, er en årlig norsk filmprisutdeling som arrangeres av Den norske filmfestivalen i samarbeid med med Norsk Filminstitutt. Prisens formål er å «øke kvaliteten og fremme interessen for norske kinofilmer og kortfilmer». Priseutdelingen arrangeres som en del av Den norske filmfestivalen som arrangeres i Haugesund hvert år i august. Vinnerne av de ulike kategoriene tildeles en utgave av Amandastatuetten. Prisen ble delt ut for første gang i 1985.
| For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på sidenAmandaprisen, eller Amanda, er en årlig norsk filmprisutdeling som arrangeres av Den norske filmfestivalen i samarbeid med med Norsk Filminstitutt. Prisens formål er å «øke kvaliteten og fremme interessen for norske kinofilmer og kortfilmer». Priseutdelingen arrangeres som en del av Den norske filmfestivalen som arrangeres i Haugesund hvert år i august. Vinnerne av de ulike kategoriene tildeles en utgave av Amandastatuetten. Prisen ble delt ut for første gang i 1985.
== Historie ==
Prisen ble startet etter initiativ fra filmprodusent og regissør Bente Erichsen som sammen med Stein Roger Bull fra NRK, Haugesunds kultursjef Gunnar Johan Løvvik, Jan Erik Holst og Egil Fonn fra Norsk kino- og filmfond satt i komiteen for å etablere prisen.
Det opprinnelige navnet på prisen var Askeladden. Til slutt endte navnet på Amanda, hentet fra visen «Amanda fra Haugesund».Fra starten av var prisen en felles pris for både norsk film- og norsk fjernsynsproduksjon. Under første utdeling, Amandaprisen 1985, ble det delt ut ti priser; ni til norske film og TV-produksjoner samt en pris til beste utenlandske spillefilm. I 1993 ble prisen gjort om til en felles nordisk pris for produksjoner fra hele Norden under navnet Nordisk Amanda. Prisen gjaldt det året kun filmproduksjoner og ingen fjernsynsproduksjoner. Året etter gikk prisen tilbake til å kun gjelde norske produksjoner igjen, men fortsatet å være en ren filmpris i tre år. I 1997 ble fjernsynsproduksjoner igjen en del av utdelingen og var det fram til og med Amandaprisen 2004. Fra Amandaprisen 2005 gikk prisen for godt over til å være en ren filmpris, blant annet siden TV-prisen Gullruten da var så godt etablert.Siden starten har Amandaprisen hvert år blitt delt ut i Haugesund med unntak av prisen andre år i 1986, da prisutdelingen ble arrangert i Kristiansand Teater i Kristiansand. I Haugesund har utdelingen hatt lokasjon i storsalen Maritim Hall i nåværende Scandic Maritim Hotell i periodene 1985, 1987–2005 og 2015–2018 og i Haugesund Konserthus, også kjent som Fesiviteten, i årene 2006–2014 og siden 2019. I årene 2014 til 2016 var utdelingen todelt, og de tekniske klassene ble delt ut i et eget arrangement på dagtid i Haugesund rådhus.
Den norske filmfestivalen hadde fra starten et samarbeid med NRK som produserte og overførte de 21 første utdelingen direkte. I perioden 2006 til 2018 var det TV 2 som overførte utdelingen mens produksjonsselskapene Nordisk Film, Eyeworks Dinamo, Warner Bros. Norge og Rubicon TV hadde hver sine år de stod for produksjonen. I 2019 samarbeidet prisen med VG som overførte utdelingen på sin nett-TV VG+, mens NRK returnerte som kringkaster og samarbeidsparter fra Amandaprisen 2020.Det har vært en rekke ulike programledere for utdelingen. Jon Almaas har ledet utdelingen flest ganger med fire i perioden 2001-2004 mens fire stykker har ledet tre utdelinger hver: Petter Nome (1995–1997), Guri Solberg (2008, 2014, 2015), Ingar Helge Gimle (2011, 2014, 2015) og Odd-Magnus Williamson (2020–2022).
=== Statuetter ===
Vinnere av Amandaprisen mottar hver sin bronsestatuett samt et diplom. Statuetten er en 30 cm høy skulptur som skal forestille «Amanda» og er utformet av billedhuggeren Kristian Kvakland. Den veier 2,5 kg og har en diameter på 14 cm på det bredeste. Opprinnelig var statuetten større og veide opp mot 10 kg, men måtte reduseres da den var vanskelig å håndtere.Vinneren av Amandakomiteens gullklapper mottar en egen statuett utformet som en filmklapper. Symbolet på denne prisen er en skulptur utformet at billedhuggeren Nils Aas.
=== Seertall ===
== Priskategorier ==
Ved den første utdelingen i 1985 ble det delt ut 10 priser i 10 ulike kategorier. Av disse eksisterer fortsatt 9 av kategoriene med enkelte endinger i navn og innhold, mens kategorien for beste dramatiske fjernsynsproduksjon forsvant da Amanda ble en ren filmpris. Kategoriene for beste kvinnelige/mannlige skuespiller, Amandakomiteens ærespris og beste utenlandske film er blitt delt ut under alle utdelingene, mens kategorien for beste norske kinofilm er blitt delt ut alle år bortsett fra under den nordiske utdelingen 1993 da prisen beste nordiske kinofilm ble delt ut i stedet. De øvrige fem priskategoriene som ble delt ut første året var beste kortfilm, beste barne-ungdomsfilm/-program, beste foto og beste originalskrevne musikk.Fra starten og frem til Amandaprisen 2008 var det flere endringer og omlegginger i kategoristrukturen og kategorinavn og antall kategorier varierte mellom 8 og 16. Fra 2008, tre år etter prisen ble en ren filmpris og to år etter at TV 2 tok over kringkasteransvaret, ble kategoristrukturen mer fast, og det ble blant annet innført fem faste tekniske priser. Antall kategorier har siden variert mellom 19 og 22 og per Amandaprisen 2022 deles det ut priser i 22 kategorier.For de fleste kategoriene plukker ulike juryer ut de nominerte og kårer deretter en vinner. Unntakene er Amandakomiteens ærespris, Amandakomiteens gullklapper og Folkets Amanda. Amandakomiteen velger selv ut eventuelle vinnere av æresprisen og gullklapperen, mens Folkets Amanda er en publikumspris hvor publikum kan være med å stemme fram en vinnerfilm på forhånd. Amandakomiteens ærespris deles ut til «en eller flere personer som har gjort en spesiell innsats innenfor norsk film» mens gullklapperen er en fagpris innført i 1990 som deles ut til «en eller flere aktive kunstnere som har gjort en særlig innsats innen norsk film».
=== Kategorioversikt ===
For oversikt over vinnere per kategori per år, se Liste over Amanda-prisvinnereUnder er en oversikt over nåværende og utgåtte kategorier. Per Amandaprisen 2022 blir det delt ut priser i 22 kategorier.
De første årene var det en del endringer og variasjoner på kategorinavnene. En av variasjonene var å veksle på å bruke spillefilm, kinofilm eller film i navnet, en annen å bruke skuespiller eller hovedrolle. Noen navn var lange for å beskrive hele innholdet, som «Beste utenlandske spillefilm importert for visning på norske kinoer», «Beste fjernsynsproduksjon, dramatisk produksjon, underholdningsproduksjon TV/novellefilm» og «Beste faglige innsats i film/fjernsyn for klipp, lyd, kostyme, scenografi o.l».
Kategorien for beste faglige innsats, etterhvert forkortet til fagprisen, ble delt ut flere ganger i perioden 1986 til 1997. Den dekker samme området som de tekniske kategorien som ble innført fra 2008 og utover, og overlappet også delvis med kategoriene for foto og musikk som ble delt ut som selvstendige kategorier ved enkelte anledninger de første årene. Fagprisen overlappet også delvis med Amandakomiteens gullkapper som er en fagpris som siden 1990 er blitt delt ut til aktive fagpersoner.
Det har vært fire ulike kategorier for debutanter/nykommere: beste ungdomspris til filmskapere i 1993, Amandakomiteens debutantpris til både skuespillere og filmskapere i perioden 1997–2001, Canal+ Nordisk debutant Amanda til regidebutanter i perioden 2003–2006 og årets nykommer til skuespillerdebutanter i 2013.
==== Nåværende kategorier ====
Oppdatert etter Amandaprisen 2022
==== Utgåtte kategorier ====
== Mestvinnende produkjoner og personer ==
Oppdatert etter Amandaprisen 2022
Enkelte film- og fjernsynsprodukjoner har vunnet priser i flere kategorier samme år og enkelte personer har vunnet flere priser over flere år. Mestvinnende er filmene Kongens nei og Max Manus med henholdsvis åtte og syv priser hver. NRK Fjernsynsteatrets Dødsdansen fra 1991 er mestvinnende fjernsynsprogram med tre.
Etter hvert som det er blitt innført flere tekniske kategorier, er det blitt mer vanlig for filmer å vinne flere priser samme år. Alle filmene med fem eller flere priser har hatt premiere etter de første fem tekniske kategoriene ble innført i 2008 og Orions beltes rekord på fire priser fra første utdeling ble ikke slått før Kautokeino-opprøret vant fem priser i 2008.
Listen over mestvinnende personer inkluderer både skuespillere, regissører, manusforfattere og teknisk personell. Listen inkluderer kun personlige priser og ikke priser i filmkategorier som beste norske kinofilm, dokumentarfilm og folkets Amanda som vedkommende har vært regissør eller lignende for.
=== Mestvinnende filmer ===
9 priser
Barn – 20208 priser
Kongens nei – 20177 priser
Max Manus (film) – 20095 priser
Kautokeino-opprøret – 2008
Upperdog – 2010
Limbo – 2011
Ut og stjæle hester – 2019
Verdens verste menneske – 20224 priser
Orions belte – 1985
Landstrykere – 1990
Mannen som elsket Yngve – 2008
Babycall – 2012
Kon-Tiki – 2013
Som du ser meg – 2013
Blind – 2014
Børning – 2015
Louder Than Bombs – 2016
Hva vil folk si – 2018
Ninjababy – 2021
De uskyldige – 2022
=== Mestvinnende personer ===
6 priser
Joachim Trier – 2007 (2 stk.), 2012, 2016 (2 stk.), 20225 priser
Bjørn Sundquist – 1987, 1996, 2000 (2 stk), 2015
Karl Júlíusson – 1996, 2008, 2013, 2014, 2016
Christian Schaanning – 2012, 2013, 2016, 2017, 2018
Eskil Vogt – 2007, 2014, 2016, 2022 (2 stk)
Arne Kaupang – 2013, 2014, 2017, 2018, 20224 priser
Aksel Hennie – 2003, 2005, 2009, 2014
Dag Johan Haugerud – 2013 (2 stk.), 2020 (2 stk.)
Lars Erik Hansen – 2016, 2018, 2019, 20223 priser
Sverre Anker Ousdal – 1990, 1998, 2009
Kjersti Holmen – 1993, 2000, 2009
Espen Skjønberg – 1994, 2004, 2008
Bent Hamer – 1998, 2013, 2015
Ingar Helge Gimle – 1999, 2010, 2018
Ane Dahl Torp – 2004, 2006, 2008
Kristoffer Joner – 2005, 2012, 2017
Tormod Ringnes – 2009, 2010, 2012
Johan Söderqvist – 2009, 2011, 2017
Olivier Bugge Coutté – 2012, 2016, 2018
Siw Järbyn – 1990, 1998, 2020
Gisle Tveito – 2014, 2020, 2022
Jens Christian Fodstad – 2014, 2020, 2022
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Amandaprisen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Amandaprisen 2014 var den 30. utdelingen av Amandaprisen. | 199,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeit_macht_frei | 2023-02-04 | Arbeit macht frei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Auschwitz', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske ord og uttrykk'] | «Arbeit macht frei» er en tysk parole som betyr arbeid gjør fri (arbeid skal befri deg eller arbeide befrir). Parolen er blitt kjent internasjonalt fordi den ble plassert ved inngangene til flere av de nazityske konsentrasjonsleirer som ble opprettet før eller under andre verdenskrig.
| «Arbeit macht frei» er en tysk parole som betyr arbeid gjør fri (arbeid skal befri deg eller arbeide befrir). Parolen er blitt kjent internasjonalt fordi den ble plassert ved inngangene til flere av de nazityske konsentrasjonsleirer som ble opprettet før eller under andre verdenskrig.
== Opprinnelse ==
Formuleringen «Arbeit macht frei» ble benyttet for eksempel av Heinrich Beta i 1845 i skriftet Geld und Geist:
«Nicht der Glaube macht selig, nicht der Glaube an egoistische Pfaffen- und Adelzwecke, sondern die Arbeit macht selig, denn die Arbeit macht frei. Das ist nicht protestantisch oder katholisch, oder deutsch- oder christkatholisch, nicht liberal oder servil, das ist das allgemein menschliche Gesetz und die Grundbedingung alles Lebens und Strebens, alles Glückes und aller Seligkeit.» (uthevelse som i originalen).Man finner den også i 1849 i litteraturtidsskriftet «Neues Repertorium für die theologische Literatur und kirchliche Statistik», i en anmeldelse av den tyske oversettelse av skriftet L’Europe en 1848 av Jean-Joseph Gaume, der det argumenteres:
«Das Evangelium und, auf seine ursprüngliche Wahrheit zurückgehend, die Reformation wollen freie Menschen erziehen und nur die Arbeit macht frei, ist daher auch nach den Begriffen der Reformatoren etwas Heiliges.»Den tyske nasjonalistiske forfatteren Lorenz Diefenbach publiserte så i 1872 en roman med navn «Arbeit macht frei», noe som gjorde uttrykket kjent i nasjonalistiske kretser. Weimarrepublikken begynte å anvende parolen i 1928 for å fremheve dets store arbeidsmarkedsprogram for åt få bukt med massearbeidsløsheten. Parolen var også en vri på det middelalderske uttrykket Stadtluft macht frei (byluft gir frihet).
Bruken av parolen fortsatte i det tyske storsamfunnet også etter at nazistpartiet tok makten i 1933.
== Særlig bruk i konsentrasjonsleirene ==
Parolen «Arbeit macht frei» ble plassert ved inngangene til flere av konsentrasjonsleirene som en slags mystisk deklarasjon av at selvoppoffring i form av endeløst arbeide i seg selv innebærer en slags indre åndelig frigjøring.Selv om det var vanlig praksis i Tyskland å sette opp inskripsjoner av dette slag ved entréer til institusjonelle og andre større eiendommer, ble bruken av akkurat denne parolen ved konsentrasjonsleirene særskilt beordret av SS-Obergruppenführer Theodor Eicke, den første kommandanten ved konsentrasjonsleiren i Dachau og senere inspektør for samtlige konsentrasjonsleirer i Tyskland.
Parolen kan fortsatt ses på flere steder, blant annet over inngangen til Auschwitz I. Der ble det laget på ordre av nazistene av fagarbeidere blant fangene i juni 1940.
I boken Auschwitz: a New History, av historikeren Laurence Rees ved BBC, påstås det at parolen her ble plassert på ordre av kommandanten Rudolf Höß, som trodde at hardt arbeid under hans eget fangenskap under Weimarrepublikken hjalp ham gjennom denne opplevelsen. I Auschwitz synes bokstaven "B" i "ARBEIT" å være snudd opp-ned. Visse typesnitt fra 1920-tallet eksperimenterte imidlertid med denne type av bokstaven B.
Ved konsentrasjonsleiren Buchenwald ble det i stedet brukt parolen «Jedem das Seine» («Til hver sitt eget») - en henspilling til det latinske suum cuique.
Inngangsporten til konsentrasjonsleiren i Dachau, ble stjålet i 2014. Den ble gjenfunnet i Bergen i 2016.
== Litteratur ==
Wolfgang Brückner: «Arbeit macht frei». Herkunft und Hintergrund der KZ-Devise. Leske + Budrich, Opladen 1988, ISBN 3-8100-2207-1 (Otto-von-Freising-Vorlesungen der Katholischen Universität Eichstätt. 13).
Wolfgang Brückner: «Gedenkstättenkultur als wissenschaftliches Problem. KZ-Embleme in der Museumsdidaktik.» I: Gunther Hirschfelder, Dorothea Schell, Adelheid Schrutka-Rechtenstamm (Hrsg.): Kulturen – Sprachen – Übergänge. Festschrift für Heinrich Leonhard Cox zum 65. Geburtstag. Böhlau, Köln/Weimar/Wien 2000, ISBN 3-412-11999-7, S. 525–565.
Eric Joseph Epstein, Philip Rosen: Dictionary of the Holocaust. Biography, Geography, and Terminology. Greenwood Press, Westport CT u. a. 1997, ISBN 0-313-30355-X.
Dirk Riedel: «Arbeit macht frei.» Leitsprüche und Metaphern aus der Welt des Konzentrationslagers. I: Wolfgang Benz, Barbara Distel (Hrsg.): Realität – Metapher – Symbol. Auseinandersetzung mit dem Konzentrationslager. Verlag Dachauer Hefte, Dachau 2006, ISBN 3-9808587-7-4 (Dachauer Hefte. 22).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arbeit macht frei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Rudy Brueggemanns fotografier med Arbeit Macht Frei-paroler ved nazistiske konsentrasjonsleirer. | «Arbeit macht frei» er en tysk parole som betyr arbeid gjør fri (arbeid skal befri deg eller arbeide befrir). Parolen er blitt kjent internasjonalt fordi den ble plassert ved inngangene til flere av de nazityske konsentrasjonsleirer som ble opprettet før eller under andre verdenskrig. | 199,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen | 2023-02-04 | Polen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Polen', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
| Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
== Etymologi ==
Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie), som bebodde dagens Stor-Polen. Ordet Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland – derav Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent med de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).
Andre navn på Polen (persiske Lahestān, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Ljakh, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.
Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Den tsjekkiske republikk).
== Naturgeografi ==
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.
Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
I vest med Tyskland (467 km)
I sør med Tsjekkia (796 km) og Slovakia (541 km)
I øst med Ukraina (535 km) og Belarus (418 km)
I nord med Litauen (104 km) og Russland (Kaliningrad-enklaven) (210 km).Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i Podlasie voivodskap.
Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.
=== Geologi ===
Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.
=== Klima ===
Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er Tarnów, med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4 °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot Belarus. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar).
Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i vestavindsbeltet og har en overvekt (60 %) av vestlige vinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.
=== Topografi ===
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av det nordeuropeiske lavlandet. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.
==== Kystslettene ====
Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.
==== Innsjøområdene ====
Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske innsjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for de masuriske sjøer, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.
==== Det sentrale slettelandet ====
Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
==== Dalførene ====
Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.
==== Fjellområdene ====
Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene Beskidene, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2 000 meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.
=== Ørken ===
Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).
=== Drenering ===
Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła, Odra og deres bielver nordover til Østersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Belarus. Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om våren, den andre av kraftig regn i juli.
Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.
=== Vegetasjon ===
Mer enn en 25 % av Polen er dekket av barskog, hovedsakelig furu, gran, vanlig edelgran og europalerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser løvskog, med arter som bøk, eik, osp, ask og or. I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog. Den mest berømte er Białowieżaskogen, som er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
=== Fauna ===
Antall kjente arter i Polens fauna er som følger: Over 90 pattedyr, 444 fugler (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 øgler, 18 krypdyr, 119 fisk (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i karpefamilien), 5 rundmunner, om lag 260 bløtdyr, 25–30 tusen insekter, om lag 1 400 edderkoppdyr, 240 leddormer, 1 500 mark, 5 nesledyr, 8 svamper og om lag 4 protozoer.
Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Belarus. Andre eksempler er brunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gemse i Tatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr som hjort, rådyr og villsvin.
Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.
I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.
== Demografi ==
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nasjonalsosialistene iverksatte holocaust, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i USA.
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Storbyområdet Warszawa), Łódź (Storbyområdet Łódź), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Storbyområdet Kraków). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).
=== Folkegrupper ===
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er schlesiere (173 200), tyskere (152 900), belarusere (48 700), ukrainere (31 000), sigøynere (12 900), russere (6 100), lemkere (5 900) og litauere (5 800). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter.
=== Språk ===
Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15 gminaer er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.
=== Religion ===
Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005. Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus, noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.
Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme år 53 000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 000 troende. De ortodokse kirker bestod av over 500 000 troende, de protestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 000 troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 000 troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Kowalczyk.
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.
=== Demografisk utvikling ===
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På Kasimir III den stores tid var landet (ca. 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.
De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300 000 i Storbritannia, og 65 000 i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det 77 100 polakker boende i Norge. Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske, keltiske, germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalderen.
=== Det piastiske dynasti ===
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker, Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk.
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
=== Det jagellonske dynasti ===
Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert polsk-litauisk hærstyrke Den tyske orden, begge nasjonenes hovedfiende, i slaget ved Grünwald. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen Nikolaus Kopernikus og poeten Jan Kochanowski. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.
Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken». Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.
=== Slutten på gullalderen og Polens delinger ===
På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.
Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene, som Grunnloven av 3. mai 1791, Europas første og verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. (Se Novemberoppstanden). Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
=== Den andre polske republikk ===
Under første verdenskrig var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av «Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var den polsk-sovjetiske krig (1919–1921), da Polen tilføyde Den røde armé et knusende nederlag.
Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på Versaillestraktaten fra 1919. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. fredsslutningen fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av Belarus og Ukraina. Landet var en ny stat med territorier fra tre tidligere keiserdømmer: Det russiske, det tyske og Habsburgernes. De fleste polakker var den gang bønder, og arbeidsledigheten i landsbyene var enorm. Jordreformene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som megler ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga depresjonen. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den hevdvundne retten til fellesområder, selv om hevd bortfalt da jord og skog ble privat eiendom. Polske bønder hadde i stor udstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for innvandring. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda. Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under Józef Piłsudski.
De fleste av Polens leger, advokater og kjøpmenn var jøder, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange assimilerte jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti jiddischtalende med et mer ortodokst forhold til religion. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, partisystem og en parallell presse.
=== Andre verdenskrig ===
Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov–Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni 1941.
I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt 200 000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50 000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, massemordet på den polske offiserseliten i Katyn våren 1940 og nesten 10 000 som ble skutt i en hasteaksjon av NKVD etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315 000 mennesker til arbeidsleirer Sibir og Kasakhstan.Etter annektering av det vestlige Polen, «Reichsgau Wartheland», begynte Tyskland en «germanisering» av området. Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (Volksdeutsche) til. Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939. Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums.I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen.
Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker, halvparten av dem polske jøder. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (se holocaust). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (Rettskaffen blant nasjonene) i verden for å redde jøder under holocaust.
==== Etter andre verdenskrig ====
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området Kresy til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «De gjenvunnede områder», avstått fra Tyskland øst for Oder-Neisse-linjen. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn baggasje. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk Curzonlinjen skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville ble forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen». Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, så vel som i flere andre land.
=== Kommunisttiden ===
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen. I 1956 ble regimet til Władysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-årene under Edward Gierek, men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat, Lech Wałęsa, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.
=== Et demokratisk Polen ===
En økonomisk sjokkterapi under Leszek Balcerowicz tidlig på 1990-tallet fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå. I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten Lech Kaczyński og flere høytstående polske tjenestemenn i en flyulykke i Russland. I valget som fulgte ble Bronisław Komorowski valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror Jarosław Kaczyński.
== Politikk og administrasjon ==
Polen er en demokratisk republikk, med presidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av statsministeren. Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.
Etter valget i 2007 er partiet Platforma Obywatelska i regjeringsposisjon, men har ikke majoritet på egen hånd, og har derfor gått i koalisjon med partiet Polskie Stronnictwo Ludowe. Blant de øvrige partier i parlamentet finnes Prawo i Sprawiedliwość og Sojusz Lewicy Demokratycznej.
=== Administrativ inndeling ===
Polens nåværende inndeling i voivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10 000 km² (Opole voivodskap) til over 35 000 km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i powiater (distrikter) og disse igjen i gminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2 478 gminaer.
== Næringsliv ==
Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi. Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.
I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.
Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) men også Norge på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.
Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på 3 137 PLN (925 EUR eller 1 434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på 4 600 PLN (1 200 EUR eller 2 000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2 400 PLN (670 EUR eller 1 000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.
Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.
=== Samferdsel ===
==== Telekommunikasjon ====
I 2019 fantes det 52,2 millioner mobiltelefoner og 3,5 millioner stasjonære telefoner i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%.
==== Jernbanetransport ====
Polen har et av Europas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV likestrøm. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t, selv om et Pendolino-tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t.. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene. Polen planla lenge en høyhastighetsbane Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett. I 2009 utførte jernbanene et transportarbeid på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km. Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne PKP (Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:
PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
PKP Cargo (godstransport)
PKP Intercity (persontransport)I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23 852 km.
==== Biltransport ====
Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa. Polske motorveier har en fartsgrense på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100 000 (mot 5,0 i Norge).Frem til 2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (Estland, Belarus, Litauen, Latvia, Russland, Ukraina og andre) til Vest-Europa.
De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og E75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).
==== Lufttransport ====
Polens statsdrevne flyselskap heter Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i Star Alliance. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet Air France, British Airways, Germanwings, Lufthansa, Norwegian, Ryanair, SAS, Wizz Air og andre.
De største flyplassene befinner seg i Warszawa (Okęcie), Kraków (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gdańsk (Rębiechowo), Poznań (Ławica), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniów), Łódź (im. Władysława Reymonta), Rzeszów (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.
==== Bytransport ====
Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med busser og i noen grad lokaltog. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav Tramwaje Slaski (de schlesiske trikkene) og Łódź’ sporveis- eller bybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene i Poznań og Łódź er delvis oppgradert til bybanestandard.. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende signalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med lavgulv. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt tunnelbane. Trolleybusser finnes i Lublin, Gdynia og Tychy – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra Alstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.
==== Vannveier ====
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i Gdańsk, Gdynia, Świnoujście og Szczecin. De viktigste fergerutene er:
Gdańsk – Nynäshamn
Gdańsk – Klaipėda
Gdynia – Helsingfors
Gdynia – Karlskrona
Świnoujście – København
Świnoujście – Ystad
=== Turisme ===
Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.
Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten, feriestedene i Karpatene og Sudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.
Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa, Kraków eller Gdańsk. Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka, renessansebyen Zamość, gamlebyen i Wrocław, Poznań og Lublin, eller middelalderbyen Toruń, fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus. Av interesse er også konsentrasjonsleiren Auschwitz i Oświęcim, og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes holocaust. Innsjøområdet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og den tyske ordens slott i Malbork og pommerske Hertugslottene i Szczecin, Darłowo og Słupsk er også blitt et populært reisemål. Sør for Białystok ligger den kjente Białowieżaskogen, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene Warmia-Mazury, Pomorze Zachodnie, Pomorze, Kujawy-Pomorze, Małopolska, Podkarpacie og Dolny Śląsk. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.
==== Badesteder ====
Nesten hele kysten av Østersjøen fra Świnoujście til Krynica Morska er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på Østersjøkysten eller med andre ord kysten av Pommern, som blant annet Wolin-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er Świnoujście, Kołobrzeg, Darłowo, Hel, Jurata, Sopot og Krynica Morska. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, Bóbr, og i elver i lavlandet som f.eks Warta, Pilica, Drawa, Rega, Brda, Myśla og Ina og dessuten Stettiner Haff.
==== Fjellheimen ====
Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er Tatrafjellene (Karpatene), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og Sudetene. I Karkonosze, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel Karpacz eller Szklarska Poręba. Andre kjente vintersportssteder er Zakopane i Tatrafjellene, samt Szczyrk, Krynica-Zdrój eller Szczawnica og Krościenko nad Dunajcem i Pieniny.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage (przedszkole), grunnskole (szkoła podstawowa), videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.
I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.
==== Polsk utdanningshistorie ====
Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.
=== Største byer ===
Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på 1 700 000 er to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over 300 000 innbyggere:
De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene (voivodskaper). Foruten de to store byer, Gdańsk og Szczecin, de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.
Gdynia, Częstochowa, Radom og Sosnowiec er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker (powiat), for eksempel Gniezno, Piotrków Trybunalski, Augustów, Police og Wadowice. Små byer, eksempelvis Kazimierz Dolny og Nowe Warpno, er sete for urbane og rurale kommuner.
Øverschlesiske industriområde med sentrum av agglomerasjon i Katowice er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker).
Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere.
Storbyområder med over én million innbyggere:
== Kultur ==
Polsk kultur har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk arkitektur, folklore og kunst. Verdenskjente polakker inkluderer Pave Johannes Paul II, Marie Curie, Kazimierz Pułaski, Tadeusz Kościuszko, Nikolaus Kopernikus, Frédéric Chopin og mange andre.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som Mikołaj Rej, Jan Kochanowski, Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki, Zygmunt Krasiński, Cyprian Kamil Norwid, Stanisław Wyspiański, Czesław Miłosz, Wisława Szymborska og forfattere som Henryk Sienkiewicz, Bolesław Prus, Władysław Reymont, Witold Gombrowicz, Joseph Conrad, Stanisław Lem og Ryszard Kapuściński, for å nevne noen få.
Den eldste kjente diktteksten på polsk er salmen Bogurodzica. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre.
=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine.
13 steder i Polen er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv:
1978 – Krakóws historiske sentrum
1978 – Saltgruven Wieliczka
1979 – Konsentrasjonsleiren Auschwitz
1980 – Warszawas historiske sentrum
1979, 1992 – Białowieża-skogen
1992 – Gamlebyen i Zamość
1997 – Middelalderbyen Toruń
1997 – Den tyske ordens slott i Malbork
1999 – Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
2001 – Fredskirkene i Jawor og Świdnica
2003 – Trekirker i sørlige Lille-Polen
2004 – Mużakowski-parken
2006 – Folkehallen i Wrocław
=== Film og musikk ===
Av berømte polske filmregissører kan nevnes Oscar-vinnende Roman Polański, Andrzej Wajda, Zbigniew Rybczyński, Janusz Kamiński og Oscar-nominerte Krzysztof Kieślowski, i tillegg til verdenskjente skuespillere som Pola Negri og Helena Modrzejewska. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og Henryk Wieniawski, så vel som Krzysztof Penderecki, Witold Lutosławski og Karol Szymanowski.
=== Mat og drikke ===
Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet kiełbasa (polsk pølse), barszcz (rødbetesuppe), pierogi (piroger), gołąbki (kålruller), kotlety schabowe (polske svinekoteletter) og bigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes pączki (polske smultringer, berlinerboller) og pierniki (polske pepperkaker), for å nevne noen få.
=== Polske nobelprisvinnere ===
1903 – Maria Skłodowska-Curie (fysikk)
1905 – Henryk Sienkiewicz (litteratur)
1911 – Maria Skłodowska-Curie (kjemi)
1924 – Władysław Reymont (litteratur)
1980 – Czesław Miłosz (litteratur)
1983 – Lech Wałęsa (fredsprisen)
1995 – Józef Rotblat (fredsprisen)
1996 – Wisława Szymborska (litteratur)
2007 – Leonid Hurwicz (økonomi)
2018 – Olga Tokarczuk (litteratur)
=== Idrett ===
Den mest populære sporten i Polen er fotball, skjønt det er speedway som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som Tomasz Gollob, Jarosław Hampel og Rune Holta oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har også Robert Lewandowski oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er volleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og basketball. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset – skihopp etter Adam Małysz’ og Kamil Stoch suksesser, Formel 1 takket være Robert Kubica og svømming som følge av blant annet Otylia Jędrzejczaks medaljer.
EM i fotball 2012 ble arrangert i Polen og Ukraina. De polske vertsbyene var Warszawa, Gdańsk, Wrocław og Poznań.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Kraków
Saltgruven Wieliczka
Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau
Gamlebyen i Warszawa
Białowieżaskogen (delvis i Hviterussland, hvor den er kjent som Belaveskaja pusjtsja)
Gamlebyen i Zamość
Gamlebyen i Toruń
Den tyske ordens slott i Malbork
Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
Fredskirkene i Jawor og Świdnica
Trekirker i sørlige Lille-Polen
Park Mużakowski (delvis i Tyskland, hvor den er kjent som Fürst-Pückler-Park)
Folkehallen i WrocławUrbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa
Tserkvas kirkene av tre i Karpatene i Polen og Ukraina
Tarnowskie Góry, bly-sølv-sinkgruve og det underjordiske vannstyringssystem
Krzemionki forhistorisk stripet flintgruveregionMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Blomstertepper tradisjon for Corpus Christi prosesjoner
2018 – Julekrybbe tradisjonen (szopka) i Krakow
2020 – Trebirøktkulturen (Sammen med Belarus)
== Se også ==
Liste over polske flyplasser
Liste over polske skulptører
Liste over kriger Polen har deltatt i
== Referanser ==
== Litteratur ==
Abrahamson, Kjell Albin, Polen: diamant i aska, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-850-1
Davies, Norman, God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present., Oxford University Press, Oxford, 1981 ISBN 0-19-925339-0, ISBN 0-19-925340-4
Davies, Norman, Heart of Europe: The Past in Poland’s Present, Oxford University Press, USA 2001, ISBN 0-19-280126-0
Davies, Norman, Warszawa ’44, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33087-5
== Eksterne lenker ==
Polen
Polsk kultur (pl) / Polsk kultur (en)
Den polske republikkens ambassade i Oslo
Polens nasjonale turistbyrå
Polens statistiske sentralbyrå
Sejmen
Senatet
Polens president
Polens statsminister
Høyesterett
(no) Statistikk og andre data om Polen i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Andre polske republikk | 199,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Brodersen | 2023-02-04 | Ole Brodersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere'] | Ole Brodersen (født 13. februar 1981) er en norsk kunstfotograf og grafisk designer, bosatt på Lyngør utenfor Tvedestrand, tidligere bosatt i Oslo.
Etter endt utdanning ved Noroff, Mulitimedia (2001-2002) og Westerdals School of Communication i Oslo (2002-2005) arbeidet han flere år i reklamebyråer i Stockholm, Bergen, Oslo og Praha. Senere omskolerte han seg til kunstfotograf ved Oslo fotokunstskole (2010-2011) og ble assistent for den norske fotokunstneren Dag Alveng.
I 2012, 2013 og 2014 hadde Brodersen separatutstillinger blant annet i Kristiansand, Risør og Oslo i regi av Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Utstillingene viste en portrettserie av gjenlevende krigsseilere. I 2014 stilte Brodersen ut på Teknisk museum i Oslo med utstillingen «I mine sko». Han deltok på Sørlandsutstillingen i 2010, 2012 og 2014 og Østlandsutstillingen i 2013. Han har hatt separat- og kollektivutstillinger i Serbia (2012 og 2013), Frankrike (2010 og 2011), California, USA (2013) og Manhattan i New York (2013 og 2014). Han er representert hos the Project Room i Chicago, USA og hos online-galleriet Darger HQ i USA. Brodersen har mottatt prosjektstøtte av Kulturrådet og av Den norske ambassade i Beograd i Serbia.
Brodersen beskriver seg selv som tolvte generasjon oppvokst på Lyngør. Han forteller til Tvedestrandsposten at faren er seilmaker, bestefaren var sjømann og selv rodde han til skolen da han var liten. Maritime elementer spiller hovedrollene i hans motiver, og motivene til fotoserien «Trespassing», som er en serie fotografier som utforsker møter mellom mennesket og naturen, er hentet fra Lyngør. Denne utstillingen er vist en rekke steder, blant annet i Muriel Guépin Gallery i New York (2014), Galleri Skyskraper i Oslo (2013) og på 4910 Galleri på Lyngør (2013).
Brodersen er medlem i Forbundet Frie Fotografer, Norske billedkunstnere (NBK) og Unge Kunstneres Samfund (UKS).
| Ole Brodersen (født 13. februar 1981) er en norsk kunstfotograf og grafisk designer, bosatt på Lyngør utenfor Tvedestrand, tidligere bosatt i Oslo.
Etter endt utdanning ved Noroff, Mulitimedia (2001-2002) og Westerdals School of Communication i Oslo (2002-2005) arbeidet han flere år i reklamebyråer i Stockholm, Bergen, Oslo og Praha. Senere omskolerte han seg til kunstfotograf ved Oslo fotokunstskole (2010-2011) og ble assistent for den norske fotokunstneren Dag Alveng.
I 2012, 2013 og 2014 hadde Brodersen separatutstillinger blant annet i Kristiansand, Risør og Oslo i regi av Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Utstillingene viste en portrettserie av gjenlevende krigsseilere. I 2014 stilte Brodersen ut på Teknisk museum i Oslo med utstillingen «I mine sko». Han deltok på Sørlandsutstillingen i 2010, 2012 og 2014 og Østlandsutstillingen i 2013. Han har hatt separat- og kollektivutstillinger i Serbia (2012 og 2013), Frankrike (2010 og 2011), California, USA (2013) og Manhattan i New York (2013 og 2014). Han er representert hos the Project Room i Chicago, USA og hos online-galleriet Darger HQ i USA. Brodersen har mottatt prosjektstøtte av Kulturrådet og av Den norske ambassade i Beograd i Serbia.
Brodersen beskriver seg selv som tolvte generasjon oppvokst på Lyngør. Han forteller til Tvedestrandsposten at faren er seilmaker, bestefaren var sjømann og selv rodde han til skolen da han var liten. Maritime elementer spiller hovedrollene i hans motiver, og motivene til fotoserien «Trespassing», som er en serie fotografier som utforsker møter mellom mennesket og naturen, er hentet fra Lyngør. Denne utstillingen er vist en rekke steder, blant annet i Muriel Guépin Gallery i New York (2014), Galleri Skyskraper i Oslo (2013) og på 4910 Galleri på Lyngør (2013).
Brodersen er medlem i Forbundet Frie Fotografer, Norske billedkunstnere (NBK) og Unge Kunstneres Samfund (UKS).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ole Brodersens hjemmesider | Ole Brodersen (født 13. februar 1981) er en norsk kunstfotograf og grafisk designer, bosatt på Lyngør utenfor Tvedestrand, tidligere bosatt i OsloMarianne Stene: «Moderne kunst på gamlemåten» i Tvedestrandsposten 24. | 199,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Algorta_(Uruguay) | 2023-02-04 | Algorta (Uruguay) | ['Kategori:1885 i Uruguay', 'Kategori:32°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1885', 'Kategori:Byer i Río Negro (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Algorta er en by i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay.
| Algorta er en by i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay.
== Historie ==
Algorta ble grunnlagt i 1885.
== Befolkning ==
Algorta har 779 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Økonomi ==
Jordbruk og skogbruk er viktig i byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Algorta, Río Negro (INE) (spansk) | | befolkning = 779 | 199,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_systematikk | 2023-02-04 | Biologisk systematikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Biologisk systematikk', 'Kategori:Klassifiseringssystemer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Systematikk (systematisk biologi) er læren om det biologiske mangfoldet og hvordan det er ordnet. Systematikkens hovedoppgave er å systematisere menneskets kunnskap om organismer, og å forenkle tilgangen til denne kunnskapen, ved å sette organismer i et system av hierarkiske grupper.
Begrepene klassifikasjon og spesielt taksonomi brukes ofte som synonymer for systematikk. De har imidlertid også mer begrensede betydninger (se under).
| Systematikk (systematisk biologi) er læren om det biologiske mangfoldet og hvordan det er ordnet. Systematikkens hovedoppgave er å systematisere menneskets kunnskap om organismer, og å forenkle tilgangen til denne kunnskapen, ved å sette organismer i et system av hierarkiske grupper.
Begrepene klassifikasjon og spesielt taksonomi brukes ofte som synonymer for systematikk. De har imidlertid også mer begrensede betydninger (se under).
== Systematisk metode ==
Hadde det bare eksistert et titalls ulike arter, hadde man neppe trengt systematikk.
Men kunnskap om millioner av arter forutsetter at arter kan «settes i bås». Ellers mister man rett og slett oversikten. «Båsene» som brukes i den biologiske systematikken kalles for taksa eller helt enkelt grupper. Disse «båsene»/gruppene må være hierarkisk organisert, dvs. et system med «båser i båser», slik at hver art får en entydig plassering i systemet. Dette oppnås ved at man unngår grupper som delvis overlapper. Hver gruppe inkluderer en eller flere mindre grupper, og kan selv være inkludert i en større gruppe.
Skrittene på veien til et biologisk system kan inneholde opptil seks ulike aktiviteter (ikke alle er påkrevd):
=== 1. Innsamling ===
Det å samle inn materiale i felten er ofte det første skrittet. Opplysningstidens lærde bidro med sine plante- og dyresamlinger sterkt til den oversikten vi i dag har over plante- og dyreverdenen. Men tokter og innsamlingsarbeid hører den dag i dag til arbeidsoppgavene til en systematiker. Hvert funn dokumenteres med nøyaktig funnsted, dato og eventuelt andre relevante detaljer, som vær, vegetasjon, jordsmonn eller lignende.
=== 2. Konservering ===
Innsamlet materiale må bevares for fremtidens forskere. Dette skjer i naturhistoriske samlinger som er tilknyttet museer. Materialet som ble samlet inn, blir på ulike måter konservert, dvs. gjort holdbare: Planter kan bli presset, dyr bli lagt på sprit eller formalin eller stoppet ut, osv. Hver nye art som blir beskrevet, blir knyttet til ett spesifikt eksemplar, ett typuseksemplarer. Typene danner grunnlaget for det videre systematiske arbeidet. De er derfor tilgjengelige for andre vitenskapsfolk gjennom muligheter for en form for fjernlån. Sikker oppbevaring, systematisering og tilgjengeliggjøring av konserverte eksemplarer hører til de naturhistoriske samlingenes viktigste oppgaver. Utstillingene i publikumsavdelingen viser til enhver tid kun et bittelite utvalg av det som fins i museets magasiner og kun unntaksvis typeeksemplarer.
=== 3. Fylogenetikk ===
Fylogenetikkens oppgave er å rekonstruere organismenes slektskapsforhold («livets tre»). Dette er i dag en viktig del av systematikken, men det har ikke alltid vært slik.
For det første forutsetter en rekonstruksjon av organismenes stamtre at denne i det hele tatt fins. Det må med andre ord ha funnet sted og finne sted evolusjon. Den allmenne innsikten av at evolusjon finner sted, ble imidlertid ikke allment akseptert før på 1800-tallet (se evolusjonsteori). Systematikken som vitenskap er derimot mye eldre enn dette.
For det andre kan man godt bygge en systematikk på andre kriterier enn evolusjonær slektskap, selv om man ikke betviler evolusjon. Dette illustreres bl.a. av 1950-talles numeriske systematikk (se under).
Hovedgrunnen for å bruke evolusjonær slektskap er at systemet dermed automatisk blir hierarkisk. Men klarer seg med andre ord med ett eneste kriterium, nemlig slektskap. Alternativt måtte man ha funnet på et nytt kriterium på hvert trinn i systemet, som f.eks. i Linnés seksualsystem (se under). Dessuten blir organismer bedre sammenlignbare når de grupperes sammen med slektninger. Man ser f.eks. lettere om lignende egenskaper hos to arter virkelig er «identiske» (dvs. homologe), eller om de bare ligner tilsynelatende (dvs. er analoge).
Fylogenetikken er den eneste av de seks systematiske aktivitetene som er vitenskapelig i egentlig forstand. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre er mindre viktige. Men fylogenetikken er den eneste delen av systematikken hvis resultater er overprøvbare. Se fylogenetikk for metodene som brukes i stamtrerekonstruksjonen.
=== 4. Klassifikasjon ===
Klassifikasjonens oppgave er å sammenfatte organismer til grupper. Å sammenfatte enfrøbladete og tofrøbladete planter til blomsterplanter, eller å sammenfatte broøgler, krokodiller, skilpadder og skjellkrypdyr til krypdyr, er eksempler på klassifikasjon. Disse gruppene kan, men trenger ikke å gjenspeile slektskap. (Se gruppe for mer informasjon.)
Mange systematikere hopper over klassifikasjon i dag, fordi et system som utelukkende bygger på slektskap «definerer gruppene selv»: Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å definere grupper, fordi man allerede har oppdaget dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en gruppe. I grupper med usikkert stamtre er klassisk klassifikasjon fortsatt framherskende.
=== 5. Nomenklatur ===
Nomenklaturens oppgave er å gi vitenskapelige navn til gruppene. Dette trengs for å kunne kommunisere entydig med kollegaer, også på tvers av landegrenser.
=== 6. Taksonomi ===
Taksonomiens oppgave er å dele ut kategorier til noen av gruppene. Kategorier er begrepene «klasse», «orden», «familie», «slekt» osv. Disse kan tildeles noen av gruppene. Man kan f.eks. velge å kalle enfrøbladete planter og krypdyr «klasser». (Se kategori for mer informasjon.)
== Taksonomiske enheter på livets tre ==
=== Boks i boks ===
Det Linnéiske systemet bygger på at hver enhet har en rekke underenheter under seg. Linné selv så for seg at fem var det ideelle tallet: En slekt burde ha fem arter, en familie fem slekter og så videre. Dette viste seg å ikke fungere, men ideen bak, at arter kan samles i slekter og slekter i familier, viste seg hensiktsmessig. Grunnen til dette ligger i måten arter oppstår på.
=== Avbrutt likevekt ===
Dersom stamtreet til organismer var en jevn busk, der greiner splittet seg vilkårlig ville et Linnéisk system være lite hensiktsmessig. I virkeligheten er denne formen for artsdannelse relativt sjelden. I stedet foregår artsdannelse i sprang: Arter og grupper av arter gjennomgår ofte runder med rask artsdannelse (såkalt diversifisering eller radiasjon), etterfulgt av lange perioder der de nye artene utvikler seg lite. Denne formen for evolusjon kalles avbrutt likevekt (Punctuated equilibrium) og ble beskrevet av Eldridge og Gould i 1972.
Slike perioder med ekstrem artsdannelse skjer gjerne etter store naturkatastrofer eller ettersom organismer blir i stand til å nyttegjøre seg nye områder og nye nisjer dukker opp. Eksempler på slike perioder er da de første landplantene dukket opp i silur og overgangen mellom paleozoicum og mesozoikum.
=== Fra diversifisering til enheter ===
Slike perioder med stor artsdannelse gir ofte opphav til systematiske enheter. I devon medførte framveksten av de første karplantene til at store økosystemer åpnet seg på landjorda. I denne perioden dukket de første panserpaddene opp, de mandibulate klassene av landlevende leddyr utviklet seg (edderkoppdyrene hadde hatt en tilsvarende radiasjon i forrige periode) og alle større grupper av planter (kråkefot, sneller, bregner og de første frøplantene) dukket opp. Alle disse utgjør systematiske enheter på nivå med klasse. Tilsvarende radiasjoner senere har gitt opphav til ordner og familier.
Naturlig nok vil ikke alle grupperinger la seg like lett presse inn i et slikt system. Enhver systematikk som likestiller store grupper av organismer som klasser, ordner og familier vil nødvendigvis måtte skje med en del tillempinger. Etter hvert som fylogenetikken har begynt å klargjøre detaljene i stamtrærne, ønsker mange å gå bort fra formelle grupper som klasse og orden. I dag blir kategorier brukt i mindre og mindre grad av forskere som jobber med fylogenetikk fordi det ikke finnes noen entydige kriterier for hvilken gruppe som skal få hvilken kategori. I noen tilfeller er dette en vilkårlig overenskomst. Kategoriene i seg selv inneholder ingen informasjon. Det er f.eks. ikke noe trekk som enfrøbladete planter og krypdyr har til felles, som gjør at nettopp de må kalles «klasser» (heller enn f.eks. blomsterplanter og krokodiller). Likevel brukes det grunnleggende systemet fra Linné fortsatt fordi det gir en enkel og god oversikt.
== Systematikkens historie ==
Systematikk har blitt bedrevet til alle tider. Man kan tenke seg at den første formen for systematikk delte organismene inn i grupper som «spiselige planter», «giftige planter», «helbredende planter», «spiselige dyr», «farlige dyr», «resterende livsformer». Dette har lite å gjøre med gruppene man opererer med i dagens systematikk, men er likefull resultatet av en systematiserende inndeling.
=== Tidlig systematikk ===
De tidligste vitenskapelige systemene av livsformer stammer fra den greske filosofen Aristoteles, som delte livsformer inn etter deres egenskaper i arter og slekter. Videre delte han Dyreriket inn i «dyr med og uten blod», det vi i dag ville kalle invertebrater og virveldyr. I renessansen ble antall kjente arter sterkt utvidet, særlig gjennom arbeidene til sveitseren Conrad Gessner, som også var en av de første til å publisere arbeider om fossiler.Den store trafikken med båter mellom kontinentene i oppdagelsestiden fra 1600-tallet og framover førte til at mange fremmede arter nådde Europa. På siste halvdel 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet ble det innledet grundige studier studie av planter og dyr, særlig med henblikk på deres mulige nytteverdi. Anatomer og leger som William Harvey, Robert Hooke, Marcello Malpighi og Jan Swammerdam gjore store framskritt innenfor anatomi på denne tiden, som hjelp til å bedre forståelsen av dyrenes systematikk. Innenfor botanikken gjorde den engelske naturviteren John Ray tilsvarende viktige arbeider innenfor det som den gang ble kalt naturteologi. Hans klassifisering av planter i sin Historia Plantarum var et viktig steg mot moderne taksonomi. Ray var den første som gav en biologisk definisjon av begrepet art og forkastet oppdelingen av arter i henhold til forutbestemte kriterier, og klassifiserte i stedet planter etter likheter og forskjeller mellom de forskjellige artene som han selv kunne se.
=== Linnés taksonomi ===
Carl von Linné er den enkeltpersonen som har satt størst preg på dagens systematikk, og regnes gjerne som «systematikken far»:
Han beskrev tusenvis av kjente og nye arter;
mange av gruppene han klassifiserte disse artene i, er fremdeles i bruk;
han grunnla den vitenskapelige nomenklaturen med blant annet todelte artsnavn, dvs. et slektsnavn og et såkalt artsepitet (binomial nomenklatur), som Homo sapiens for mennesket;
og han innførte mange av de kategoriene som benyttes i taksonomien.Linnés bidrag kan nesten ikke overvurderes. Imidlertid trodde ikke han på evolusjon. Linné mente at Gud skapte artene og «slektene», mens mennesket skaper de større gruppene. Det er m.a.o. opp til oss mennesker å klassifisere artene på den måten vi selv synes er mest formålstjenlig. Denne holdningen er ikke overraskende siden Linné levde 100 år før «evolusjonsteoriens far» Darwin.
I og med at det på Linnés tid ikke fantes noen teori om evolusjon, kunne ikke heller dette komme til uttrykk i systemet hans. I dag er man bedre tjent med et system som gjenspeiler evolusjonær slektskap. Mange av Linnés grupper har vist seg å være kunstige, f.eks. fisker («Pisces»), makk («Vermes»), og de aller fleste gruppene i plantenes såkalte seksualsystem. Disse har blitt erstattet av naturlige grupper i tidens løp.
=== 1800- og 1900-tallet ===
Allerede på slutten av 17oo-tallet var det flere naturvitere som tvilte på at artene var uforanderlige slik Linné hadde antatt. Ideen om at Linnés system kunne omsettes til et slags stamtavler for dyre- og Planteriket ble formulert før århundreskiftet. Transmutasjon av arter ble forfektet av blant annet Erasmus Darwins i hans Zoönomia fra 1796 og av Jean-Baptiste Lamarcks i Philosophie Zoologique fra 1809. I de engelskstalende delene av verden ble tanken først og fremst gjort kjent gjennom den spekulative, men svært mye leste Vestiges of the Natural History of Creation, utgitt anonymt av journalisten Robert Chambers i 1844. Med utgivelsen av Charles Darwins bok Artenes opprinnelse i 1859 fikk ideen om et stamtre for alt levende også en teoretisk underbygning.
Etter hvert som fossiler ble stadig bedre kjent på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, begynte arbeidet med å rekonstruere dyre- og planterikets historie ved å lenke sammen kjente levende og utdødde grupper. Darwins venn Thomas Huxley var en av de første som knyttet sammen grupper på denne måten da han fastslo at fugler stammer fra dinosaurer på grunnlag av fossilfunn av urfuglen Archaeopteryx. Ideen om at grupper «stammer fra» eller er «utviklet fra», eventuelt «har gitt opphav til» eller «er forløpere for» er typiske for denne måten å forstå systematikk på. Ved den «moderne syntesen» på slutten av 1940-tallet var en i alle hovedtrekk moderne forståelse av utviklingen av de store gruppene på plass, og la grunnlagt for «evolusjonær systematikk» eller «darwinistisk systematikk» slik vi kjenner den i dag.
== Systematikk i dag ==
I løpet av andre halvdel av 1900-tallet økte kunnskapen om detaljene i livets tre dramatisk. Med stadig bedre instrumenter og særlig med innføringen datamaskiner med stor regnekraft på 1970-tallet og senere effektive metoder for DNA-sekvensering på 1980-tallet utviklet det seg flere retninger innenfor systematikken med til dels høylytte debatter mellom de forskjellige skolene:
=== Numerisk systematikk ===
Numerisk systematikk oppsto som retning særlig innenfor botanikken på 1950-tallet, men fikk først sitt store oppsving på 1970-tallet. Den bygget på fenetikk, en matematisk modell for å beregne likheter mellom artene, uavhengig av om disse likhetene skyldtes felles opphav eller ikke. Modellen er basert på datamaskiners evne til å løse større tallmatriser som kan representere titals forskjellige egenskaper hos et tilsvarende antall arter. Sterkeste ankepunkt som ble rettet mot den rene numeriske systematikken var at system og stamtre ofte ikke vil være sammenfallende fordi man ser bort fra fylogenetikk. Likevel er rene numeriske metoder fortsatt noen ganger i bruk der man har uoversiktlige artskomplekser som eller vil være vanskelige å få orden på, eller for å skille arter.
=== Fylogenetisk systematikk ===
Fylogenetiske systematikk bygger på arbeidene til den tyske entomologen Willi Hennig, som på 1950-tallet tok til ordet for at systematikken skulle defineres kun utfra det evolusjonære slektskapet mellom artene. Hennigs prinsipper ble i stor grad glemt fram til datamaskiner som var i stand til å beregne fylogenetiske trær basert på DNA-analyser så dagens lys på begynnelsen av 1980-tallet. Denne metoden kalles kladistikk, og er basert på å sammenlikne alle tenkelige kombinasjoner av stamtrær (kalt kladogram) og finne det statistisk mest sannsynlige treet gitt en serie egenskaper for de aktuelle artene. Siden kladistikk er en statistisk metode, må trærne den produserer sees på som hypoteser og ikke endelige trær. Trærne blir imidlertid ekstremt detaljerte. Resultatet var at mange valgte å følge Hennigs forslag om kun å bruke trærnes greining for å definere grupper og droppet kategorier, i stedte for å knytte grupper til egenskaper slik som i den evolusjonære systematikken. Fordelen med fylogenetisk systematikk er at system og stamtre vil være identiske, ulempen er at systematikken blir lite oversiktelig fordi det ikke inneholder noen form for biologisk klassifikasjon.
=== Evolusjonær systematikk ===
Den «tradisjonelle» systematikken fra før Darwins tid ble omdøpt til evolusjonær systematikk og skal bygge på både slektskap og likheter mellom artene. Det vil si at både fylogenetikk og klassifikasjon blir gjennomført (se over). System og stamtre vil dermed ikke være helt sammenfallende.
Dette gjør at biologer i økende grad etterspør stamtrær heller enn systemer (se også komparativ biologi). Fylogenetisk sytematikk har dermed blitt den rådende gren av systematikken. Tilsvarende har betydningen og bruk av klassifikasjon og kategorier avtatt som systematisk disiplin.
Selv om de fleste systematikere i dag hører til den fylogenetiske skolen, brukes klassiske evolusjonær systematikk og nomenklatur ofte i andre grener av biologien, paleontologien, populærvitenskapelige presentasjoner, inkludert lærebøker og leksika. Dette skyldes at mens fylogenetisk tilnærming lager sirlige stamtrær, lager nomenklaturen sirlige, lett oversiktlige lister. Dessverre innebærer dette at enkelte ord og uttrykk brukes forskjellig i forskjellige sammenhenger, og man kan ikke stole på at grupper som nevnes i nomenklatur eller evolusjonær systematisk forstand faktisk er en naturlig, reelt eksisterende slektskapsgruppe.
== Eksempler ==
Se de enkelte organismegrupper (f.eks. liv, dyr, leddyr, virveldyr, sopp osv.) for deres systematikk. Under illustreres systematikkens arbeidsmåte med to eksempler, krypdyr og blomsterplanter:
=== Krypdyr ===
Fylogenetikken (trinn 3) har avslørt de følgende slektskapsforholdene:
( ( skjellkrypdyr – broøgler ) – ( krokodiller – fugler ) ) – skilpadderDet vil si: Skjellkrypdyr og broøgler er hverandres nærmeste slektninger. Det samme gjelder for krokodiller og fugler. Skilpaddene er minst beslektet med de resterende gruppene.
Klassifikasjonen (trinn 4) droppes av fylogenetiske systematikere, dvs. at de kun opererer med de gruppene fylogenetikken har avslørt:
skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler + skilpadder
skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler
skjellkrypdyr + broøgler
skjellkrypdyr
broøgler
krokodiller + fugler
krokodiller
fugler
skilpadderEvolusjonære systematikere sammenfatter imidlertid skjellkrypdyr, broøgler, krokodiller og skilpadder til en gruppe på grunnlag av de biologiske likhetene (skjelldekket hud, kaldblodige, eggleggende). Denne gruppen er imidlertid kunstig fordi den ekskluderer de fjærdekkede og varmblodige fuglene, som er krokodillenes nærmeste slektning. Resultatet blir:
skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + skilpadder
skjellkrypdyr
broøgler
krokodiller
skilpadder
fuglerNomenklaturen (trinn 5) har gitt gruppene de følgende vitenskapelige navnene:
«Reptilia» = skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + skilpadder
Sauropsida = skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler + skilpadder
Diapsida = skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler
Lepidosauria = skjellkrypdyr + broøgler
Squamata = skjellkrypdyr
Sphenodon = broøgler
Archosauria = krokodiller + fugler
Crocodylia = krokodiller
Aves = fugler
Chelonia = skilpadderTaksonomien (trinn 6) deler ut kategorier til gruppene. Den tradisjonelle løsningen har vært å kalle skjellkrypdyr, broøgler, krokodiller og skilpadder for «ordener»; og krypdyr og fugler for «klasser». Denne løsningen gir en ryddig oversikt, men man mister detaljene i oppbyggingen av slekstreet. Ifølge den fylogenetiske systematikken kunne man kalle Sauropsida «megaklasse», Diapsida «hyperklasse», Archosauria «overklasse», krokodiller og fugler «klasser», osv. De fleste tilhengerne av fylogenetisk systematikk ville imidlertid ha droppet disse kategoriene helt. Å droppe kategorier betyr bare at man omtaler f.eks. krokodiller og fugler som «krokodiller» og «fugler» i stedet for å omtale dem som «ordenen krokodiller» og «klassen fugler».
Fylogenikken blir vanskelig når man inkorporerer fossile grupper eller grupper som ikke så lett lar seg klassifisere. Pattedyrliknende krypdyr – pattedyrenes stamfedre hører muligens med blant gruppene i dette eksemplet. Deres slektsskapsforhold til skilpaddene og de øvrige reptilene er per i dag ikke klarlagt. I fylogenikken utelater man gjerne de pattedyrliknende krypdyrene (som over), i klassisk evolusjonær systematikk regnes de som en gruppe av krypdyr (all den tid de også var skjelldekkede, kaldblodige og la egg).
=== Blomsterplanter ===
Fylogenetikken (trinn 3) har avslørt de følgende slektskapsforholdene:
Amborella trichopoda – ( nøkkerosefamilien – ( Austrobaileyales – ( egentlige tofrøbladete planter / enfrøbladete planter / magnoliaplanter / Chloranthaceae / hornblader ) ) )Det vil si: Den enkelte arten Amborella trichopoda er søsterarten til alle de resterende blomsterplantene. Nøkkerosefamilien er så søstergruppen til resten. Og innenfor denne resten er det Austrobaileyales som er søstergruppen til en slektskapsgruppe som består av egentlige tofrøbladete planter, enfrøbladete planter, magnoliaplanter, Chloranthaceae og hornblader. Slektskapsforholdene innenfor denne gruppen er fremdeles usikre.
Klassifikasjonen (trinn 4) droppes av fylogenetiske systematikere, dvs. at de kun opererer med de gruppene fylogenetikken har avslørt:
Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Amborella trichopoda
nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
nøkkerosefamilien
Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Austrobaileyales
egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornbladerEvolusjonære systematikere sammenfatter imidlertid Amborella trichopoda, nøkkerosefamilien, Austrobaileyales, egentlige tofrøbladete, magnoliaplanter, Chloranthaceae og hornblader til en ny gruppe. Denne nye gruppen er kunstig fordi den ekskluderer de enfrøbladete plantene, selv om disse er nærmere beslektet med f.eks. hornblader enn hornblader er med nøkkeroser.
Resultatet blir:
Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
enfrøbladete planter
Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornbladerNomenklaturen (trinn 5) har gitt gruppene de følgende vitenskapelige navnene:
Magnoliophytina = Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Nymphaeaceae = nøkkerosefamilien
Euangiospermae = egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Eudicotyledoneae = Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
«Magnoliopsida» = Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornbladerTaksonomien (trinn 6) deler ut kategorier til gruppene.
Den tradisjonelle løsningen har vært å kalle nøkkerosefamilien for en «familie», Austrobaileyales for en «orden», enfrøbladete for en «underklasse» osv. Dette er vanskelig å forene med den fylogenetiske systematikken. Hvis enfrøbladete skal være en «underklasse», måtte dette også gjelde for bl.a. Chloranthaceae og nøkkerosefamilien! De fleste tilhengerne av fylogenetisk systematikk ville derfor ha droppet disse kategoriene helt. Å droppe kategorier betyr bare at man omtaler f.eks. enfrøbladete som «enfrøbladete» i stedet for «underklassen enfrøbladete».
== Ikke-systematisk gruppe ==
Ei ikke-systematisk gruppe er ei polyfyletisk gruppe og kan hevdes å være motsatsen til ei systematisk gruppe. Ikke alle grupper er naturlige, altså i den grad at medlemmene som inngår i gruppen ikke naturlig danner noen eller har noen systematisk enhet. De trenger altså ikke være beslektet, eller spesielt nært beslektet. Et par eksempler er ørner og glenter. Dette er rovfugler som er beslektet, men de inngår i mange forskjellig grupper, sammen med flere andre typer. En ørn kan for eksempel være mye nærmere beslektet med ei glente enn med andre ørner og omvendt. Et annet eksempel er apekatter, som består av både søramerikanske vestaper og asiatiske og afrikanske dyreaper, som bare er fjert beslektet med hverandre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Society of Systematic Biologists (engelsk)
The Systematics Association (engelsk)
The Willi Hennig Society (engelsk)
The tree of life – livets stamtre (engelsk)
Phylocode – et forsøk på å erstatte Linnés system med et kladistisk sådant (engelsk) | Evolusjonær systematikk, evolusjonær taksonomi eller darwinistisk klassifisering er en grein av biologisk systematikk som klassifiserer organismer med hjelp av en kombinasjon av fylogenetisk tilhørighet og graden av evolusjonære endringer. Evolusjonær systematikk er en form for høyere taksonomi, og klassifiserer grupper framfor enkeltarter, slik at grupper av arter gir opphav til nye grupper. | 199,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeit_macht_frei | 2023-02-04 | Arbeit macht frei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Auschwitz', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske ord og uttrykk'] | «Arbeit macht frei» er en tysk parole som betyr arbeid gjør fri (arbeid skal befri deg eller arbeide befrir). Parolen er blitt kjent internasjonalt fordi den ble plassert ved inngangene til flere av de nazityske konsentrasjonsleirer som ble opprettet før eller under andre verdenskrig.
| «Arbeit macht frei» er en tysk parole som betyr arbeid gjør fri (arbeid skal befri deg eller arbeide befrir). Parolen er blitt kjent internasjonalt fordi den ble plassert ved inngangene til flere av de nazityske konsentrasjonsleirer som ble opprettet før eller under andre verdenskrig.
== Opprinnelse ==
Formuleringen «Arbeit macht frei» ble benyttet for eksempel av Heinrich Beta i 1845 i skriftet Geld und Geist:
«Nicht der Glaube macht selig, nicht der Glaube an egoistische Pfaffen- und Adelzwecke, sondern die Arbeit macht selig, denn die Arbeit macht frei. Das ist nicht protestantisch oder katholisch, oder deutsch- oder christkatholisch, nicht liberal oder servil, das ist das allgemein menschliche Gesetz und die Grundbedingung alles Lebens und Strebens, alles Glückes und aller Seligkeit.» (uthevelse som i originalen).Man finner den også i 1849 i litteraturtidsskriftet «Neues Repertorium für die theologische Literatur und kirchliche Statistik», i en anmeldelse av den tyske oversettelse av skriftet L’Europe en 1848 av Jean-Joseph Gaume, der det argumenteres:
«Das Evangelium und, auf seine ursprüngliche Wahrheit zurückgehend, die Reformation wollen freie Menschen erziehen und nur die Arbeit macht frei, ist daher auch nach den Begriffen der Reformatoren etwas Heiliges.»Den tyske nasjonalistiske forfatteren Lorenz Diefenbach publiserte så i 1872 en roman med navn «Arbeit macht frei», noe som gjorde uttrykket kjent i nasjonalistiske kretser. Weimarrepublikken begynte å anvende parolen i 1928 for å fremheve dets store arbeidsmarkedsprogram for åt få bukt med massearbeidsløsheten. Parolen var også en vri på det middelalderske uttrykket Stadtluft macht frei (byluft gir frihet).
Bruken av parolen fortsatte i det tyske storsamfunnet også etter at nazistpartiet tok makten i 1933.
== Særlig bruk i konsentrasjonsleirene ==
Parolen «Arbeit macht frei» ble plassert ved inngangene til flere av konsentrasjonsleirene som en slags mystisk deklarasjon av at selvoppoffring i form av endeløst arbeide i seg selv innebærer en slags indre åndelig frigjøring.Selv om det var vanlig praksis i Tyskland å sette opp inskripsjoner av dette slag ved entréer til institusjonelle og andre større eiendommer, ble bruken av akkurat denne parolen ved konsentrasjonsleirene særskilt beordret av SS-Obergruppenführer Theodor Eicke, den første kommandanten ved konsentrasjonsleiren i Dachau og senere inspektør for samtlige konsentrasjonsleirer i Tyskland.
Parolen kan fortsatt ses på flere steder, blant annet over inngangen til Auschwitz I. Der ble det laget på ordre av nazistene av fagarbeidere blant fangene i juni 1940.
I boken Auschwitz: a New History, av historikeren Laurence Rees ved BBC, påstås det at parolen her ble plassert på ordre av kommandanten Rudolf Höß, som trodde at hardt arbeid under hans eget fangenskap under Weimarrepublikken hjalp ham gjennom denne opplevelsen. I Auschwitz synes bokstaven "B" i "ARBEIT" å være snudd opp-ned. Visse typesnitt fra 1920-tallet eksperimenterte imidlertid med denne type av bokstaven B.
Ved konsentrasjonsleiren Buchenwald ble det i stedet brukt parolen «Jedem das Seine» («Til hver sitt eget») - en henspilling til det latinske suum cuique.
Inngangsporten til konsentrasjonsleiren i Dachau, ble stjålet i 2014. Den ble gjenfunnet i Bergen i 2016.
== Litteratur ==
Wolfgang Brückner: «Arbeit macht frei». Herkunft und Hintergrund der KZ-Devise. Leske + Budrich, Opladen 1988, ISBN 3-8100-2207-1 (Otto-von-Freising-Vorlesungen der Katholischen Universität Eichstätt. 13).
Wolfgang Brückner: «Gedenkstättenkultur als wissenschaftliches Problem. KZ-Embleme in der Museumsdidaktik.» I: Gunther Hirschfelder, Dorothea Schell, Adelheid Schrutka-Rechtenstamm (Hrsg.): Kulturen – Sprachen – Übergänge. Festschrift für Heinrich Leonhard Cox zum 65. Geburtstag. Böhlau, Köln/Weimar/Wien 2000, ISBN 3-412-11999-7, S. 525–565.
Eric Joseph Epstein, Philip Rosen: Dictionary of the Holocaust. Biography, Geography, and Terminology. Greenwood Press, Westport CT u. a. 1997, ISBN 0-313-30355-X.
Dirk Riedel: «Arbeit macht frei.» Leitsprüche und Metaphern aus der Welt des Konzentrationslagers. I: Wolfgang Benz, Barbara Distel (Hrsg.): Realität – Metapher – Symbol. Auseinandersetzung mit dem Konzentrationslager. Verlag Dachauer Hefte, Dachau 2006, ISBN 3-9808587-7-4 (Dachauer Hefte. 22).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arbeit macht frei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Rudy Brueggemanns fotografier med Arbeit Macht Frei-paroler ved nazistiske konsentrasjonsleirer. | Stadtluft macht frei er kortformen av det tyske uttrykk fra middelalderen, Stadtluft macht frei nach Jahr und Tag, om at en livegen kunne bli fri etter å ha oppholdt seg i en by i et drøyt år. | 199,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dendrogram | 2023-02-04 | Dendrogram | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Graftegning', 'Kategori:Statistiske diagram', 'Kategori:Trær (datastrukturer)'] | Et dendrogram (fra gresk dendro «tre» og gramma «tegn») er en grafisk framstilling i form av forgreininger som viser arrangeringen av fenomener som kan ordnes hierarkisk. Dendrogrammer brukes ofte i statistisk biologi for å vise likhet og ulikhet i gensekvenser og kalles da ofte et kladogram.
| Et dendrogram (fra gresk dendro «tre» og gramma «tegn») er en grafisk framstilling i form av forgreininger som viser arrangeringen av fenomener som kan ordnes hierarkisk. Dendrogrammer brukes ofte i statistisk biologi for å vise likhet og ulikhet i gensekvenser og kalles da ofte et kladogram.
== Eksempel ==
Et eksempel på hierarkisk data, der forskjellen mellom datapunktene er representert ved avstand mellom punkter i et koordinatsystem:
Et hierarkisk ordnet dendrogram av de samme dataene vil kunne se slik ut
Den øverste rekken representerer data (individuelle observasjoner), linjene lengre ned representerer klynger som enkeltdataene tilhører, og pilene representerer avstand (forskjeller).
Avstanden mellom klynger av sammenslåtte data øker jevnt med det hierarkiske nivået på klyngene. Høyden på hver node er proporsjonal med verdien av forskjellene mellom dattergruppene. | Et dendrogram (fra gresk dendro «tre» og gramma «tegn») er en grafisk framstilling i form av forgreininger som viser arrangeringen av fenomener som kan ordnes hierarkisk. Dendrogrammer brukes ofte i statistisk biologi for å vise likhet og ulikhet i gensekvenser og kalles da ofte et kladogram. | 199,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Berteig_Andersen | 2023-02-04 | Lars Berteig Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer'] | Lars Berteig Andersen (født 9. juli 1988) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt Benny i de tre første filmene om Olsenbanden jr. og for å ha gitt norsk stemme til rollefiguren Harry Potter i de tre første filmene om Harry Potter.
| Lars Berteig Andersen (født 9. juli 1988) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt Benny i de tre første filmene om Olsenbanden jr. og for å ha gitt norsk stemme til rollefiguren Harry Potter i de tre første filmene om Harry Potter.
== Skuespiller og stemmeroller i filmer, TV-serier og spill ==
Dyrlege Due
Harry Potter (Harry Potter og de vises stein)
Benny Fransen (Olsenbandens første kupp)
The Cat in the Hat
Benny Fransen (Olsenbanden Junior går under vann, Olsenbanden jr. på rocker'n)
Troy (High School Musical)
Tony (De utrolige)
Jake Long (Den amerikanske dragen: Jake Long)
Izzat
Leonardo (TMNT 2007 film)
Raphael (Teenage Mutant Ninja Turtles (2012 TV-serien))
Gnomeo (Gnomeo og Julie)(Han synger også sangen «Du er musikken i meg» fra High School Musical, sammen med Julia Geitvik)
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Berteig Andersen på Internet Movie Database
(en) Lars Berteig Andersen hos The Movie Database | Lars Andersen er navnet til flere personer: | 199,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daredevil_(TV-serie) | 2023-02-04 | Daredevil (TV-serie) | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrserier fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:TV-produksjoner på Netflix', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier i Marvel Cinematic Universe'] | Daredevil er en superhelt-, action- og sci-fi-serie, som er skapt av Drew Goddard for Netflix, basert på tegneserien med samme navn. Charlie Cox spiller hovedrollen som Matt Murdock/Daredevil.
Serien eksisterer i samme univers som Marvel Cinematic Universe-filmene, samt TV-seriene Agents of S.H.I.E.L.D. og Agent Carter. Alle de 13 episodene i sesong 1 hadde premiere 10. april 2015.
| Daredevil er en superhelt-, action- og sci-fi-serie, som er skapt av Drew Goddard for Netflix, basert på tegneserien med samme navn. Charlie Cox spiller hovedrollen som Matt Murdock/Daredevil.
Serien eksisterer i samme univers som Marvel Cinematic Universe-filmene, samt TV-seriene Agents of S.H.I.E.L.D. og Agent Carter. Alle de 13 episodene i sesong 1 hadde premiere 10. april 2015.
== Seriens premiss ==
Advokaten Matt Murdock (Charlie Cox) ble blind da han var barn. Nå bruker han sine forsterkede sanser til å bekjempe kriminalitet om nettene på gatene i New York som superhelten Daredevil.
== Rolleliste ==
=== Hovedroller ===
Charlie Cox som Matt Murdock / Daredevil
Deborah Ann Woll som Karen Page
Elden Henson som Franklin «Foggy» Nelson
Toby Leonard Moore som James Wesley
Vondie Curtis-Hall som Ben Urich
Bob Gunton som Leland Owlsley
Ayelet Zurer som Vanessa Marianna
Rosario Dawson som Claire Temple
Vincent D'Onofrio som Wilson Fisk
=== Mindre biroller ===
Geoffrey Cantor som Ellison
Judith Delgado som Elena Cardenas
Daryl Edwards som Carl Hoffman
Royce Johnson som Brett Mahoney
Adriane Lenox som Doris Urich
Peter McRobbie som Father Lantom
Rob Morgan som Turk Barrett
== Episoder ==
=== Sesong 1 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Daredevil (TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Daredevil på Internet Movie Database
(no) Daredevil hos Filmfront
(en) Daredevil på AllMovie
(en) Daredevil på Rotten Tomatoes
(en) Daredevil på Metacritic | Daredevil er en superhelt-, action- og sci-fi-serie, som er skapt av Drew Goddard for Netflix, basert på tegneserien med samme navn. Charlie Cox spiller hovedrollen som Matt Murdock/Daredevil. | 199,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nuevo_Berl%C3%ADn_(kommune) | 2023-02-04 | Nuevo Berlín (kommune) | ['Kategori:2010 i Uruguay', 'Kategori:32°S', 'Kategori:58°V', 'Kategori:Artikler hvor kart er samme som bilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 2010', 'Kategori:Kommuner i Uruguay', 'Kategori:Río Negro (departement)', 'Kategori:Sider med kart'] | Nuevo Berlín er en kommune (spansk: municipio) i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay. Hovedstaden heter Nuevo Berlín.
| Nuevo Berlín er en kommune (spansk: municipio) i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay. Hovedstaden heter Nuevo Berlín.
== Historie ==
Nuevo Berlín ble grunnlagt i 15. mars 2010.
== Regjeringen ==
Ordføreren (alcalde) i kommunen er Sergio Milesi.
== Referanser == | | status = Kommune (municipio) | 199,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Young_(kommune) | 2023-02-04 | Young (kommune) | ['Kategori:2010 i Uruguay', 'Kategori:32°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler hvor kart er samme som bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 2010', 'Kategori:Kommuner i Uruguay', 'Kategori:Río Negro (departement)', 'Kategori:Sider med kart'] | Young er en kommune (spansk: municipio) i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay. Hovedstaden heter Young.
| Young er en kommune (spansk: municipio) i Río Negro-departementet i det vestlige Uruguay. Hovedstaden heter Young.
== Historie ==
Young ble grunnlagt i 15. mars 2010.
== Regjeringen ==
Ordføreren (alcalde) i kommunen er Raúl Lafluf.
== Referanser == | | status = Kommune (municipio) | 199,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%ADo_Branco_(kommune) | 2023-02-04 | Río Branco (kommune) | ['Kategori:2010 i Uruguay', 'Kategori:32°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler hvor kart er samme som bilde på Wikidata', 'Kategori:Cerro Largo (departement)', 'Kategori:Kommuner etablert i 2010', 'Kategori:Kommuner i Uruguay', 'Kategori:Sider med kart'] | Río Branco er en kommune (spansk: municipio) i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay. Hovedstaden heter Río Branco.
| Río Branco er en kommune (spansk: municipio) i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay. Hovedstaden heter Río Branco.
== Historie ==
Río Branco ble grunnlagt i 15. mars 2010.
== Byer ==
== Regjeringen ==
Ordføreren (alcalde) i kommunen er Robert Pereira.
== Referanser == | | status = Kommune (municipio) | 199,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM-medalj%C3%B8rer_i_alpint | 2023-02-04 | VM-medaljører i alpint | ['Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:VM i alpint'] | VM-medaljører i alpint er en oversikt over medaljevinnerne i slalåm, storslalåm, super-G, utfor, alpin kombinasjon og parallellstorslalåm under VM i alpint som er arrangert av FIS fra og med 1931. Oversikten inkluderer medaljevinnere fra kombinasjonen arrangert under de olympiske vinterleker mellom 1948 og 1980. Medaljer vunnet i de olympiske slalåm-, storslalåm- og utforrennene i denne perioden er ikke inkludert, selv om alle OL-rennene i den perioden også ble regnet som verdensmesterskap. Medaljer fra det annullerte mesterskapet i 1941 er heller ikke tatt med her.
| VM-medaljører i alpint er en oversikt over medaljevinnerne i slalåm, storslalåm, super-G, utfor, alpin kombinasjon og parallellstorslalåm under VM i alpint som er arrangert av FIS fra og med 1931. Oversikten inkluderer medaljevinnere fra kombinasjonen arrangert under de olympiske vinterleker mellom 1948 og 1980. Medaljer vunnet i de olympiske slalåm-, storslalåm- og utforrennene i denne perioden er ikke inkludert, selv om alle OL-rennene i den perioden også ble regnet som verdensmesterskap. Medaljer fra det annullerte mesterskapet i 1941 er heller ikke tatt med her.
== Menn ==
=== Slalåm ===
=== Storslalåm ===
=== Super-G ===
=== Utfor ===
=== Alpin kombinasjon ===
Verdensmestere kåret i forbindelse med olympiske vinterleker mellom 1948 og 1980 er med i oversikten. Fra 1954 til 1980 ble resultatet i alpin kombinasjon regnet ut etter resultatene i utfor, storslalåm og slalåm.
=== Parallellstorslalåm ===
== Kvinner ==
=== Slalåm ===
=== Storslalåm ===
=== Super-G ===
=== Utfor ===
=== Alpin kombinasjon ===
Verdensmestere kåret i forbindelse med olympiske vinterleker mellom 1948 og 1980 er med i oversikten. Fra 1954 til 1980 ble resultatet i alpin kombinasjon regnet ut etter resultatene i utfor, storslalåm og slalåm.
=== Parallellstorslalåm ===
== Lagkonkurranse ==
== Medaljefordeling ==
=== Nasjonsvis medaljefordeling ===
Tabellene for menn og kvinner inneholder medaljer vunnet under både rene VM-arrangementer og under de olympiske vinterlekene mellom 1948 og 1980, ikke inkludert VM i 1941 som ble strøket av FIS i 1946
Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer – medaljer vunnet av Vest-Tyskland er oppført under Tyskland
Oppdatert per VM i alpint 2021 i Cortina / per VM i alpint 2019 i Åre
==== Mixed lagkonkurranse ====
==== Totalt ====
*Inkludert Vest-Tyskland
=== Mestvinnende utøvere ===
==== Utøvere etter flest seiere ====
Inkludert medaljer vunnet under både rene VM-arrangementer og under de olympiske vinterlekene mellom 1948 og 1980, ikke inkludert VM i 1941 som ble strøket av FIS i 1946
Oppdatert per VM i alpint 2021 i CortinaMenn
Kvinner
1 inkludert en medalje vunnet i mixed lagkonkurranse
2 inkludert to medaljer vunnet i mixed lagkonkurranse
==== Utøvere etter flest individuelle medaljer ====
Utøvere med 5 eller flere VM-medaljer, vunnet i både rene VM og under vinter-OL 1948–1980
Tabellene inkluderer ikke medaljer vunnet i mixed lagkonkurranse, kun medaljer vunnet i individuelle øvelser
Oppdatert per VM i alpint 2021 i Cortina
== Kilder ==
FIS-ski.com - database med statistikk over medaljevinnere under VM i alpint 1931–2021
== Se også ==
Liste over olympiske medaljevinnere i alpine grener (menn)
Liste over olympiske medaljevinnere i alpine grener (kvinner) | | arena = | 199,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yaphet_Kotto | 2023-02-04 | Yaphet Kotto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Yaphet Frederick Kotto (født 15. november 1939, død 15. mars 2021) var en amerikansk skuespiller. Han er kjent fra rollen som politisjefen Al «Gee» Giardelli i politiserien Homicide: Drapsavsnittet, Parker i Alien – den 8. passasjeren og Kananga/Mr. Big i James Bond-filmen Å leve og la dø.
| Yaphet Frederick Kotto (født 15. november 1939, død 15. mars 2021) var en amerikansk skuespiller. Han er kjent fra rollen som politisjefen Al «Gee» Giardelli i politiserien Homicide: Drapsavsnittet, Parker i Alien – den 8. passasjeren og Kananga/Mr. Big i James Bond-filmen Å leve og la dø.
== Filmografi ==
4 for Texas (1963)
5 Card Stud (1968) Little George
The Thomas Crown Affair (1968) Carl
The Liberation of L.B. Jones (1970) Sonny Boy Mosby
Massaker på 110ende gate (1972) Lt. Pope
Å leve og la dø (1973) Kananga/Mr. Big
Truck Turner (1974) Harvard Blue
Report to the Commissioner (1975) Richard 'Crunch' Blackstone
Roots (1977, miniserie)
Raid on Entebbe (1977, TV) President Idi Amin Dada
Blue Collar (1978) Smokey James
Alien – den 8. passasjeren (1979) Parker
Brubaker (1980) Richard 'Dickie' Coombes
Frikjent til døden (1983) Det. Harry Lowes
Eye of the Tiger (1986) J.B. Deveraux
The Running Man (1987) William Laughlin
Kappløp med tiden (1988) FBI Agent Alonzo Mosely
Freddy's Dead: The Final Nightmare (1991) Doc
Homicide: Drapsavsnittet (1993-1999) Al Giardello
The Puppet Masters (1994) Ressler
Two If by Sea (1996) FBI Agent O'Malley
Witless Protection (2008) Agent Mosely
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yaphet Kotto på Internet Movie Database
(sv) Yaphet Kotto i Svensk Filmdatabas
(da) Yaphet Kotto på Filmdatabasen
(da) Yaphet Kotto på Scope
(fr) Yaphet Kotto på Allociné
(en) Yaphet Kotto på AllMovie
(en) Yaphet Kotto hos Rotten Tomatoes
(en) Yaphet Kotto hos The Movie Database
(en) Yaphet Kotto hos Internet Broadway Database
(en) Yaphet Kotto hos Behind The Voice Actors | Yaphet Frederick Kotto (født 15. november 1939, død 15. | 199,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samfunns%C3%B8konomenes_artikkelpris | 2023-02-04 | Samfunnsøkonomenes artikkelpris | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2008'] | Artikkelprisen er en årlig pris fra Samfunnsøkonomenes forening for beste forskningsartikkel i tidsskriftene Samfunnsøkonomen eller Norsk Økonomisk Tidsskrift.
| Artikkelprisen er en årlig pris fra Samfunnsøkonomenes forening for beste forskningsartikkel i tidsskriftene Samfunnsøkonomen eller Norsk Økonomisk Tidsskrift.
== Prisvinnere ==
2015 «Brukes samfunnsøkonomiske analyser i prioritering av vegprosjekter? En sammenlikning av Norge og Sverige» av James Odeck, Morten Welde, Maria Børjesson og Jonas Eliasson.
2014 Fastpris på bøker skrevet av Øystein Foros (NHH), Erling J. Hjelmeng (UiO) og Hans Jarle Kind (NHH) publisert i Samfunnsøkonomen nr. 4-2014.
2013 Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår av Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum publisert i Samfunnsøkonomen nr 3 2013
2012 En mer effektiv konkurranselov av Erling Hjelmeng og Lars Sørgard
2011 Skaper velferdsstaten større sosiale helseforskjeller? av Kjell Arne Brekke (Universitetet I Oslo) og Snorre Kverndokk (Frischsenteret)
2010 Animal Spirits: Fargerik tomhet? av Hans Olav Melberg
2009 Ulovlig fildeling av musikk – hva bør gjøres når ny teknologi truer opphavsretten? av Lars Håkonsen og Knut Løyland
2008 Svake mennesker – Om adferdsøkonomi, regulering og usunt konsum av Ole Røgeberg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
samfunnsokonomene.no Artikkelprisen | Artikkelprisen er en årlig pris fra Samfunnsøkonomenes forening for beste forskningsartikkel i tidsskriftene Samfunnsøkonomen eller Norsk Økonomisk Tidsskrift. | 199,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Izin_k%C3%B6rem | 2023-02-04 | Izin körem | ['Kategori:Bidrag til Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Kasakhstansk musikk', 'Kategori:Popsanger fra 2010-årene', 'Kategori:Sanger fra 2014'] | «Izin körem» (kasakhisk-kyrillisk: «Ізін көрем», norsk oversettelse: Jeg ser sporene deres) er en kasakhisk popsang, med elementer hentet fra tradisjonell musikk, skrevet av Zjanar Duğalova og Rinat Zaitov og fremført av Zjanar Duğalova. Sangen ble vinner av den andre utgaven av Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan i 2014.
Ifølge Duğalova handler teksten i sangen om at selv om man lever i en moderne verden, må man ikke glemme at man er «etterkommere av store menn som Abaj og Jambıl». Vi må huske hvem vi er og hvor vi er, sier Duğalova.«Jeg ser merkene, avtrykkene som ble satt av våre forfedre... Jambıl og Abaj er våre mest verdsatte. Dette vet jeg, og jeg følger i deres spor». «Lyden av dombraen buldrer, buldrer. Det er liv i den evige ånd... som om den har nådd oss ved å omskape seg til en mystisk sang».«Izin körem» ble fremført i Kasakhstans nasjonale finale Turkvizyon-2014 Astana–Kazan den 26. oktober 2014, hvor den ble tildelt femti av femti mulige jurystemmer og 30 prosent av SMS-stemmene.
Zjanar Duğalova vant dermed retten til å representere landet i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.Fra den nasjonale finalen til Tyrkvisjonens sangkonkurranse ble det gjort endringer på sangen, hvor de mest fremtredende ble gjort i refrengene og i sluttpartiet.
Et opprinnelig element med koring ble tatt bort, og som erstatning avsluttes melodien med en solo på det tradisjonelle strenginstrumentet dombra spilt av Nurzjan Täzjikenov.
Duğalovas fremføring i finalen av Tyrkvisjonens sangkonkurranse ble tildelt ti poeng av 17 av 24 jurymedlemmer og oppnådde en endelig poengsum på 225 av 240 mulige, den høyeste poengsummen oppnådd i konkurransens historie. Duğalova dediserte seieren til Kasakhstans president, Nursultan Nazarbajev.
| «Izin körem» (kasakhisk-kyrillisk: «Ізін көрем», norsk oversettelse: Jeg ser sporene deres) er en kasakhisk popsang, med elementer hentet fra tradisjonell musikk, skrevet av Zjanar Duğalova og Rinat Zaitov og fremført av Zjanar Duğalova. Sangen ble vinner av den andre utgaven av Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan i 2014.
Ifølge Duğalova handler teksten i sangen om at selv om man lever i en moderne verden, må man ikke glemme at man er «etterkommere av store menn som Abaj og Jambıl». Vi må huske hvem vi er og hvor vi er, sier Duğalova.«Jeg ser merkene, avtrykkene som ble satt av våre forfedre... Jambıl og Abaj er våre mest verdsatte. Dette vet jeg, og jeg følger i deres spor». «Lyden av dombraen buldrer, buldrer. Det er liv i den evige ånd... som om den har nådd oss ved å omskape seg til en mystisk sang».«Izin körem» ble fremført i Kasakhstans nasjonale finale Turkvizyon-2014 Astana–Kazan den 26. oktober 2014, hvor den ble tildelt femti av femti mulige jurystemmer og 30 prosent av SMS-stemmene.
Zjanar Duğalova vant dermed retten til å representere landet i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.Fra den nasjonale finalen til Tyrkvisjonens sangkonkurranse ble det gjort endringer på sangen, hvor de mest fremtredende ble gjort i refrengene og i sluttpartiet.
Et opprinnelig element med koring ble tatt bort, og som erstatning avsluttes melodien med en solo på det tradisjonelle strenginstrumentet dombra spilt av Nurzjan Täzjikenov.
Duğalovas fremføring i finalen av Tyrkvisjonens sangkonkurranse ble tildelt ti poeng av 17 av 24 jurymedlemmer og oppnådde en endelig poengsum på 225 av 240 mulige, den høyeste poengsummen oppnådd i konkurransens historie. Duğalova dediserte seieren til Kasakhstans president, Nursultan Nazarbajev.
== Fotnoter ==
== Referanser == | «Izin körem» (kasakhisk-kyrillisk: «Ізін көрем», norsk oversettelse: Jeg ser sporene deres) er en kasakhisk popsang, med elementer hentet fra tradisjonell musikk, skrevet av Zjanar Duğalova og Rinat Zaitov og fremført av Zjanar Duğalova. Sangen ble vinner av den andre utgaven av Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan i 2014. | 199,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betanien | 2023-02-04 | Betanien | ['Kategori:Pekere'] | Betanien kan vise til:
Høgskolen Betanien
Stiftelsen Betanien Bergen
Stiftelsen Betanien Oslo
Betanien Diakonifellesskap
Betanien Hospital i Skien
Betanien Hospital i Bergen
Betanien Hospital og Søsterhjem i Oslo
Betania | Betanien kan vise til:
Høgskolen Betanien
Stiftelsen Betanien Bergen
Stiftelsen Betanien Oslo
Betanien Diakonifellesskap
Betanien Hospital i Skien
Betanien Hospital i Bergen
Betanien Hospital og Søsterhjem i Oslo
Betania | Betanien kan vise til: | 199,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortitude | 2023-02-04 | Fortitude | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Britiske dramaserier', 'Kategori:Britiske thrillerserier', 'Kategori:TV-produksjoner på Sky'] | Fortitude er en britisk thriller- og dramaserie som har gått på Sky Atlantic siden 2015. Handlingen er lagt til et lite gruvesamfunn på Svalbard. Serien ble skapt og skrevet av Simon Donald. Den er spilt inn i Storbritannia og på Island.
| Fortitude er en britisk thriller- og dramaserie som har gått på Sky Atlantic siden 2015. Handlingen er lagt til et lite gruvesamfunn på Svalbard. Serien ble skapt og skrevet av Simon Donald. Den er spilt inn i Storbritannia og på Island.
== Skuespillere ==
Christopher Eccleston som Professor Stoddart
Michael Gambon som Henry Tyson
Richard Dormer som Sheriff Dan Anderssen
Stanley Tucci som DCI Morton
Sofie Gråbøl som Hildur Odegard
Nicholas Pinnock som Frank Sutter
Jessica Raine som Jules Sutter
Verónica Echegui som Elena Donnelly
Luke Treadaway som Vincent Rattrey
Sienna Guillory som Natalie Yelburton
Johnny Harris som Ronnie Morgan
Darren Boyd som Markus Huseklepp
Mia Jexen som PC. Ingrid
== Kringkasting i andre land ==
Australia – Serien blir sendt på ABC fra 15. februar 2015.
Island – Serien blir sendt på Ríkisútvarpið fra 15. februar 2015.
Italia – Serien blir sendt på Sky Atlantic fra 30. januar 2015.
Norge – Serien blir sendt på NRK1 fra 1. februar 2015.
USA – Serien blir sendt på Pivot fra 29. januar 2015.
Danmark - Serien blir sendt på Danmarks Radio fra 1. mars 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fortitude på Internet Movie Database
(en) Fortitude på Rotten Tomatoes | Fortitude er en britisk thriller- og dramaserie som har gått på Sky Atlantic siden 2015. Handlingen er lagt til et lite gruvesamfunn på Svalbard. | 199,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanne_Leland | 2023-02-04 | Hanne Leland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Audnedal kommune'] | Hanne Leland (født 9. mai 1990 på Byremo) er en norsk artist og låtskriver i elektropop-sjangeren. Hun er mest kjent for låtene «Stay» og «It's Your Eyes I See». Hanne Leland har turnert med artister som All Saints, Gavin James og Greyson Chance.
| Hanne Leland (født 9. mai 1990 på Byremo) er en norsk artist og låtskriver i elektropop-sjangeren. Hun er mest kjent for låtene «Stay» og «It's Your Eyes I See». Hanne Leland har turnert med artister som All Saints, Gavin James og Greyson Chance.
== Oppvekst ==
Hanne Leland vokste opp som yngst av fem søsken. Som 9-åring begynte hun å spille piano og hun skrev sin første låt da hun var ti år. Da hun var 14 år begynte hun å spille gitar og å konkurrere i diverse talentkonkurranser rundt hjemområdet. Som 16-åring vant hun en talentkonkurranse, og pengene hun vant der var nok til at hun kunne gå i et musikkstudio for å spille inn sin første demo. Demoen bestod av tre egenkomponerte låter.
== Karriere ==
=== 2011–2013 – Tidlige utgivelser ===
Hanne Leland ble oppdaget av det amerikanske plateselskapet Ring Road Records i 2011. Hun forlot Norge i april 2012, og dro til USA for å starte innspillingen av sitt debutalbum i Nashville.
Bruce Bouton, som har samarbeidet med blant andre Reba McEntire, Shania Twain og Garth Brooks, var produsent på albumet. Hun spilte inn albumet Honest på Music Row i Nashville, sammen med medlemmer fra Taylor Swift og Dolly Parton sine band. Albumet ble ferdig i august 2013, og hun dro tilbake til Norge hvor hun signerte en platekontrakt med det norske selskapet Siwu Music og Believe Digital i Tyskland.
=== 2013–2014 – Honest ===
Hanne Leland ga ut singelen «Beautiful You» fra albumet Honest i november 2013. Hun gav ut singelen «Home Is Where the Heart Is» i februar 2014, og debutalbumet Honest ble sluppet 25. april 2014.
=== 2015 – Fra country til pop ===
Leland ga ut pop-singelene «Divided Soul», «One Last Chance», «Into U» og «Into U (Cosmic Dawn Remix)». Hun ga også ut singelen «Fearless (We Want Who We Want)» sammen med håndballspiller Anja Hammerseng-Edin til støtte for homofilisaken.
=== 2016 – «Keep on Movin'», «Queen», og turné med All Saints ===
I februar 2016 slapp Hanne Leland elektropop-singelen «Keep on Movin'», og fulgte opp med singelen «Queen» i september.Fra 6. til 18. oktober 2016 var hun med som oppvarmingsartist for det britiske jentebandet All Saints på deres «Red Flag»-turné i England og Skottland.
=== 2017: «Hungover You» og «You Don't Own Me» ===
Leland ga ut synthpop-balladen «Hungover You» 2. februar 2017, og en remix av den norske produsenten CLMD fulgte i april 2017. 9. juni 2017 slapp hun singelen «You Don't Own Me». Denne låten ble hyllet av det amerikanske stormagasinet Galore, som kalte låta et «independence anthem».
Remixen av «You Don't Own Me» ble gjort av Cosmic Dawn. Denne ble utgitt 11. august 2017.
=== 2018: «Carry On» ===
Leland ga ut singelen «Carry On» produsert av canadiske Brian West, og skrevet av Hanne Leland og Chin inejti. Låta vakte oppmerksomhet hos flere store internasjonale magasiner og nettsteder, blant andre Buzzfeed og Clash Magazine. Samme år ga hun ut synthpop balladen "Stay" som fikk sin premiere via det anerkjente musikknettstedet The Line Of Best Fit . Låten ble skrevet av Hanne, og produsert av den britiske produsenten Jim Eliot. og . «Stay» gikk viralt på YouTube med over fire millioner visninger, etter den ble lastet opp av kanalen Lit Network .
Leland ga senere dette året ut elektropop låten «Fortress» som hun skrev sammen Jim Eliot og «Underdogs» som hun skrev i samarbeid med produsent Hight. I et intervju med magasinet CelebMix snakket Hanne at hun skrev låten «Underdogs» om at hun hadde følt seg som en underdog.. Senere i 2018 gjorde Hanne sin egen versjon av Joni Mitchel sin låt «River» .
=== 2019: «Turné med Gavin James i England» ===
I januar 2019 ble Hanne med den irske artisten Gavin James som «special guest» på hans «Only Ticket Home Tour» i England og Skottland. Turnen var innom London , Birmingham , Glasgow og Manchester .
Hanne Leland ga ut en rekke singler og remixer i 2019.
Be With You (Demo) , The Nights I Can't Sleep , Weak For You , Delicate , Ego Talking , og hun slapp sin første EP «Acoustic EP» i august 2019 .
=== 2020: «To EP utgivelser» ===
I januar 2020 ga Hanne Leland ut en EP-en The Heartbreak Ep med en samling av noen av sine låter.
, Hanne fulgte opp med balladen «It’s Your Eyes I See» , singlene «Out of My Mind» , «Golden» , «Drama» og i september 2020 slapp hun EP-en «After Rain» EP-en består av fire låter som Leland jobbet med i sitt hjemmestudio under Coronavirus nedstengningen .
=== 2021: «Hanne Leland ga ut en rekke singler og EP » ===
Hanne ga ut singler som "Even If It Breaks My Heart" og "You Have Taken Enough From Me" tidlig i 2021, før hun fulgte opp en EP'en "Melancholic Mind" oktober samme år. Det ble laget musikkvideo til "Even If It Breaks My Heart" og "Bully" som ligger på YouTube på Hanne's VEVO channel
=== 2022: «Album utgivelse» ===
Singles som "If I Were To Lose You" , "Good Days" , og "After You" ble utgitt. EP'n "Coffeehouse Covers" ble utgitt i juli. Senere på sommeren ble det annonsert at Hanne utgir albumet "The Art of Growing Up" 30 september.
== Diskografi ==
=== Album ===
Honest (2014)
=== Singler og EP ===
«Beautiful You» (2013)
«Home Is Where the Heart Is» (2014)
«Hunter» (2014)
«Divided Soul» (2015)
«One Last Chance» (2015)
«Into U» (2015)
"Into U Cosmic Dawn Remix (2015)
«Keep On Movin» (2016)
«QUEEN» (2016)
«Hungover You» (2017)
«Hungover You CLMD Remix» (2017)
«You Don`t Own Me» (2017)
«You Don`t Own Me Cosmic Dawn Remix» (2017)
"You Don't Own Me Acoustic Version (2017)
"Hungover You Moxors Remix (2018)
"Carry On" (2018)
"QUEEN Cosmic Dawn Remix" (2018)
"Stay" (2018)
"Stay (Acoustic)" (2018)
"Fortress" (2018)
"Underdogs" (2018)
"River" (2018)
"Underdogs (EDES Remix)" (2019)
"Underdogs (Jamie Vee Remix)" (2019)
"Ego Talking" (2019)
"Ego Talking (Acoustic)" (2019)
"Delicate" (2019)
"Weak For You" (2019)
"Weak For You (Kadrian Remix)" (2019)
"Weak For You (Journoiz Remix)" (2019)
"Weak For You (Vanessa Ellis Remix)" (2019)
"Acoustic EP" (2019)
"The Nights I Can't Sleep" (2019)
"The Sound of Silence" (2019)
"Blue Christmas" (2019)
"Be With You (Demo)" (2019)
"It's Your Eyes I See" (2020)
"It's Your Eyes I See (3Mill Remix)" (2020)
"It's Your Eyes I See (Acoustic)" (2020)
"Out of My Mind" (2020)
"Physical" (2020)
"Drama" (2020)
"Golden" (2020)
"You're Not Here" (2020)
"Water" (2020)
"Scared" (2020)
"After Rain" (2020)
"White Christmas" (2020)
"Forever and More" (2020)
"Forever and More (Stripped Down)" (2020)
"You Have Taken Enough from Me" (2021)
"Even If It Breaks My Heart" (2021)
"You Have Taken Enough from Me (Journoiz Remix)" (2021)
"Gimme More" (2021)
"Ayo" (2021)
"Even If It Breaks My Heart (Siqu Remix)" (2021)
"Transcendence (Demo)" (2021)
"You Don't Know What It's Like" (2021)
"Bully" (2021)
"Bully (RUTH Remix)" (2021)
"If I Never See Your Face Again" (2021)
"Melancholic Mind" (2021)
"When You Wish Upon a Star" (2021)
"This Time of Year" (2021)
"What Can I Do" (2022)
"If I Were to Lose You" (2022)
"If I Were to Lose You (Siqu Remix)" (2022)
"Good Days" (2022)
"If I Were to Lose You (Acoustic)" (2022)
"After You" (2022)
"Coffeehouse Covers" (2022)
"Emotions" (2022)
"The Art of Growing Up" (2022)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hanne Leland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hanne Leland på MusicBrainz
(en) Hanne Leland på Spotify | Hanne Leland (født 9. mai 1990 på Byremo) er en norsk artist og låtskriver i elektropop-sjangeren. | 199,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Ringnes | 2023-02-04 | Arne Ringnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske høyesterettsdommere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arne Ringnes (født 28. april 1955 i Oslo) er jurist og dommer i Norges Høyesterett. Han tiltrådte som høyesterettsdommer 18. august 2014.Ringnes ble cand. jur. i 1982. Fra 1983 til 1985 var han ansatt i Justisdepartementets lovavdeling. Han var sekretær for Opphavsrettsutvalget fra 1983 til 1986.
Fra 1985 til 1986 var han dommerfullmektig ved Indre Follo sorenskriverembete. I 1986 ble han ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen i Oslo, og i 1988 ble han advokat i samme firma. Fra 1989 var han partner i firmaet. Fra 2000 til 2003 ledet Ringnes lovutvalget som utredet immaterialrettslige problemstillinger ved universitetene og høyskolene (Immaterialrettsutvalget). Som partner i Thommessen ledet han firmaets avdeling for immaterialrett. Han fratrådte som partner og advokat i Thommessen da han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 2014.
| Arne Ringnes (født 28. april 1955 i Oslo) er jurist og dommer i Norges Høyesterett. Han tiltrådte som høyesterettsdommer 18. august 2014.Ringnes ble cand. jur. i 1982. Fra 1983 til 1985 var han ansatt i Justisdepartementets lovavdeling. Han var sekretær for Opphavsrettsutvalget fra 1983 til 1986.
Fra 1985 til 1986 var han dommerfullmektig ved Indre Follo sorenskriverembete. I 1986 ble han ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen i Oslo, og i 1988 ble han advokat i samme firma. Fra 1989 var han partner i firmaet. Fra 2000 til 2003 ledet Ringnes lovutvalget som utredet immaterialrettslige problemstillinger ved universitetene og høyskolene (Immaterialrettsutvalget). Som partner i Thommessen ledet han firmaets avdeling for immaterialrett. Han fratrådte som partner og advokat i Thommessen da han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 2014.
== Referanser == | Arne Ringnes (født 28. april 1955 i Oslo) er jurist og dommer i Norges Høyesterett. | 199,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homoiosternus | 2023-02-04 | Homoiosternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1901', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Homoiosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Homoiosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, ensfarget gulbrune skarabider.
== Levevis ==
Artene er knyttet til furu- og eikeskoger mellom 2000-3000 meter over havet, der larvene utvikler seg i råtnende trestokker. Utviklingen tar trolig to år. De voksne billene eter trolig blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Homoiosternus Ohaus, 1901
Homoiosternus beckeri Ohaus, 1901
Homoiosternus canorum Delgado & Blackaller-Bages, 1997
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Homoiosternus
Delgado, L. and J. Blackaller-Bages (1997): A new Mexican species of Homoiosternus (Coleoptera: Melolonthidae; Rutelinae). Journal of the New York Entomological Society 105(3-4): 170-179. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Homoiosternus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Homoiosternus hos ITIS
Homoiosternus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balearbuksbom | 2023-02-04 | Balearbuksbom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buksbomordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Balearbuksbom (Buxus balearica) er en eviggrønn busk i buksbomfamilien.
Den blir opptil tre meter høy og ligner på den mer kjente slektningen buksbom. Barken er lysere, og bladene er større. Griffelen er like lang som fruktknuten, mens griflene til buksbom bare er halvparten så lange. Busken finnes i skog, maquis og steinete steder.
Balearbuksbom vokser i motsetning til buksbom i lavlandet ved Middelhavet. Den har en usammenhengende utbredelse i Sør-Spania, Marokko, Balearene, Sardinia, Sør-Tyrkia og Syria og kan betraktes som en relikt. Plantene i Tyrkia og Syria skilles av og til ut som en egen art, Buxus longifolia.
| Balearbuksbom (Buxus balearica) er en eviggrønn busk i buksbomfamilien.
Den blir opptil tre meter høy og ligner på den mer kjente slektningen buksbom. Barken er lysere, og bladene er større. Griffelen er like lang som fruktknuten, mens griflene til buksbom bare er halvparten så lange. Busken finnes i skog, maquis og steinete steder.
Balearbuksbom vokser i motsetning til buksbom i lavlandet ved Middelhavet. Den har en usammenhengende utbredelse i Sør-Spania, Marokko, Balearene, Sardinia, Sør-Tyrkia og Syria og kan betraktes som en relikt. Plantene i Tyrkia og Syria skilles av og til ut som en egen art, Buxus longifolia.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 129. ISBN 0-7136-7015-0.
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 313. ISBN 82-10-01282-7.
F. Sales og I.C. Hedge (1996). «Biogeographical aspects of selected SW Asian woody taxa» (PDF). Ann. Naturhist. Mus. Wien. 98 B Suppl.: 149–161. ISSN 0255-0105.
«Buxus balearica». Flora Europaea. Besøkt 27. januar 2015.
«Buxus balearica». The Plant List. Besøkt 10. august 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Balearbuksbom i Global Biodiversity Information Facility
(en) Balearbuksbom hos ITIS
(en) Balearbuksbom hos NCBI
(en) Balearbuksbom hos The International Plant Names Index
(en) Balearbuksbom hos Tropicos
(en) Kategori:Buxus balearica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Buxus balearica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Buxus balearica – detaljert informasjon på Wikispecies | – naturlig utbredelse | 199,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elcarmeniella | 2023-02-04 | Elcarmeniella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1955', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Elcarmeniella er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Elcarmeniella er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, brungul skarabide. Arten kan kjennes fra nærtstående grupper på at dekkvingene har rader av tettstilte, grove punkter.
== Levevis ==
Arten er i alle fall delvis nattaktiv og kommer til lys. Voksne biller forekommer i mai. Forøvrig er svært lite kjent om økologien til denne sjeldne arten.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika (El Salvador, Guatemala og Honduras).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Elcarmeniella Franz, 1955
Elcarmeniella striata Franz, 1955
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Elcarmeniella
== Eksterne lenker ==
(en) Elcarmeniella i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macropoidelimus | 2023-02-04 | Macropoidelimus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1983', "Kategori:Honduras' insekter", 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Macropoidelimus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Macropoidelimus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, langstrakt oval, blankt grønn skarabide. Hannen har forstørrede bakbein med krumme legger.
== Levevis ==
Arten lever i regnskog fra havnivå til 1100 meter over havet. Billene er nattaktive og kommer til lys.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika (Mexico, Honduras).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Macropoidelimus Morón, 1983
Macropoidelimus mniszechi (Sallé, 1873)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Macropoidelimus
== Eksterne lenker ==
(en) Macropoidelimus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paraheterosternus | 2023-02-04 | Paraheterosternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1983', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paraheterosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Paraheterosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, noe blank, brunrød skarabide. Hannen har sterkt forstørrede bakbein med en lang pigg på undersiden av baklåret nær spissen. De krumme bakleggene har en tett brem av lange, gylne hår.
== Levevis ==
Arten lever i eikeskog og tåkeskog mellom 950-1950 meter over havet. De voksne billene lever mellom trekronene og kommer til lys om natten. Larvene utvikler seg i morkne eikestokker, utviklingen tar trolig to år.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Mexico (provinsene Jalisco, Michoacan, Nayarit og Sinaloa).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Paraheterosternus Morón, 1983
Paraheterosternus luedeckei (Becker, 1907)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Paraheterosternus
== Eksterne lenker ==
Bilde av Paraheterosternus luedeckei, hann
(en) Paraheterosternus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bella_Uni%C3%B3n_(kommune) | 2023-02-04 | Bella Unión (kommune) | ['Kategori:2010 i Uruguay', 'Kategori:30°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artigas (departement)', 'Kategori:Artikler hvor kart er samme som bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 2010', 'Kategori:Kommuner i Uruguay', 'Kategori:Sider med kart'] | Bella Unión er en kommune (spansk: municipio) i Artigas-departementet i det nordlige Uruguay. Hovedstaden heter Bella Unión.
| Bella Unión er en kommune (spansk: municipio) i Artigas-departementet i det nordlige Uruguay. Hovedstaden heter Bella Unión.
== Historie ==
Bella Unión ble grunnlagt i 15. mars 2010.
== Byer ==
== Regjeringen ==
Ordføreren (alcalde) i kommunen er William Cresseri.
== Referanser == | | status = Kommune (municipio) | 199,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom%C3%A1s_Gomensoro_(kommune) | 2023-02-04 | Tomás Gomensoro (kommune) | ['Kategori:2010 i Uruguay', 'Kategori:30°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artigas (departement)', 'Kategori:Kommuner etablert i 2010', 'Kategori:Kommuner i Uruguay', 'Kategori:Sider med kart'] | Tomás Gomensoro er en kommune (spansk: municipio) i Artigas-departementet i det nordlige Uruguay. Hovedstaden heter Tomás Gomensoro.
| Tomás Gomensoro er en kommune (spansk: municipio) i Artigas-departementet i det nordlige Uruguay. Hovedstaden heter Tomás Gomensoro.
== Historie ==
Tomás Gomensoro ble grunnlagt i 15. mars 2010.
== Regjeringen ==
Ordføreren (alcalde) i kommunen er María Alejandra Paz (2010-2015).
== Referanser == | | status = Kommune (municipio) | 199,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Espen_Mus%C3%A6us | 2023-02-04 | Espen Musæus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Per Espen Musæus (født 21. oktober 1975) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og huskes best for årene i Vålerenga Fotball.
Musæus vokste opp på Ullern i Oslo. Som guttespiller representerte han Ullern Fotball, før han gikk til KFUM som 14-åring. Etter å ha scoret 34 mål i 4. divisjon i 1994 fikk han kontrakt med Vålerenga Fotball før 1995-sesongen. Han fikk kallenavnet «Super-Musa» av VIF-supporterne i Klanen, etter gode prestasjoner i cupens tidlige runder i 1996.I 1997 spilte VIF i 1. divisjon etter nedrykket året før. Sesongen ble en suksess for Musæus, som ble divisjonens toppscorer med totalt 18 mål, deriblant Vålerengas tredje i 4-2-seieren i cupfinalen mot Strømsgodset.Tilbake i Eliteserien i 1998 scoret Musæus fire mål for VIF. 1999-sesongen gikk tyngre for Musæus, og etter sesongen ønsket han seg bort fra Vålerenga til fordel for Lyn. Musæus ble imidlertid i Vålerenga, men 2000-sesongen endte nok en gang med nedrykk til 1. divisjon. Etter lite spilletid under trener Kjetil Rekdal i 2001 gikk Musæus til Brann før 2002-sesongen.Musæus ble ingen suksess i Brann, og avsluttet kontrakten med Bergensklubben i mai 2002 etter kun fire kamper som innbytter. Dette ble Musæus' siste klubb på toppnivå, og han avsluttet fotballkarrieren i ungdomsklubben KFUM i lavere divisjoner.
| Per Espen Musæus (født 21. oktober 1975) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og huskes best for årene i Vålerenga Fotball.
Musæus vokste opp på Ullern i Oslo. Som guttespiller representerte han Ullern Fotball, før han gikk til KFUM som 14-åring. Etter å ha scoret 34 mål i 4. divisjon i 1994 fikk han kontrakt med Vålerenga Fotball før 1995-sesongen. Han fikk kallenavnet «Super-Musa» av VIF-supporterne i Klanen, etter gode prestasjoner i cupens tidlige runder i 1996.I 1997 spilte VIF i 1. divisjon etter nedrykket året før. Sesongen ble en suksess for Musæus, som ble divisjonens toppscorer med totalt 18 mål, deriblant Vålerengas tredje i 4-2-seieren i cupfinalen mot Strømsgodset.Tilbake i Eliteserien i 1998 scoret Musæus fire mål for VIF. 1999-sesongen gikk tyngre for Musæus, og etter sesongen ønsket han seg bort fra Vålerenga til fordel for Lyn. Musæus ble imidlertid i Vålerenga, men 2000-sesongen endte nok en gang med nedrykk til 1. divisjon. Etter lite spilletid under trener Kjetil Rekdal i 2001 gikk Musæus til Brann før 2002-sesongen.Musæus ble ingen suksess i Brann, og avsluttet kontrakten med Bergensklubben i mai 2002 etter kun fire kamper som innbytter. Dette ble Musæus' siste klubb på toppnivå, og han avsluttet fotballkarrieren i ungdomsklubben KFUM i lavere divisjoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hva gjør du nå, Espen Musæus?», Nettavisen 22. april 2016. | Per Espen Musæus (født 21. oktober 1975) er en norsk tidligere fotballspiller. | 199,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kviteseid | 2023-02-04 | Kviteseid | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kviteseid', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kviteseid er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nordøst til Seljord, i øst mot Midt-Telemark og Nome (Lunde), i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke (Lårdal og Mo). Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet, som er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak–Norsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien. Høyeste punkt i kommunen er Sveinsheii (1 141 moh.).Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportssteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal. Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund, Åsgrend, Ordal, Dalane, Vråliosen og Skreosen.
Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Kviteseid prestegjeld, og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for Øvre Telemark, som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved Kviteseid (gamle) kirke og prestegården Kviteseid gård utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
| Kviteseid er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nordøst til Seljord, i øst mot Midt-Telemark og Nome (Lunde), i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke (Lårdal og Mo). Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet, som er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak–Norsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien. Høyeste punkt i kommunen er Sveinsheii (1 141 moh.).Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportssteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal. Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund, Åsgrend, Ordal, Dalane, Vråliosen og Skreosen.
Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Kviteseid prestegjeld, og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for Øvre Telemark, som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved Kviteseid (gamle) kirke og prestegården Kviteseid gård utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
== Næringsveier og kultur ==
Kviteseids viktigste næringsgrunnlag er tradisjonelt jord- og skogbruk; i nyere tid er også turisme, handel og service, offentlige kontorer og vannkraft blitt næringsveier i kommunen. Kviteseid og resten av Øvre Telemark er kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, blant annet innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. Dialekten i Kviteseid er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra norrønt og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk («Aasen-målet» eller høgnorsk). Kviteseid og nabokommunen Lårdal er kjerneområdet for den muntlige overleveringen av Draumkvedet.
== Historie ==
Kviteseid har vært en bosetning fra svært gammel tid, og var et prestegjeld siden høymiddelalderen. Den romanske Kviteseid gamle kirke (kalt Kviteseid kirke før 1916) er en langkirke fra 1200-tallet, og var hovedkirke i Kviteseid prestegjeld i nærmere 700 år, og i lange perioder også sentrum for det religiøse liv i Øvre Telemark som prostisete. Kirken er en av få bevarte kirker av denne typen i Norge, og er lite endret siden middelalderen. Kviteseid er sammen med nabokommunen Lårdal kjent for Draumkvedet, et visjonsdikt fra katolsk tid som har blitt muntlig overlevert i Kviteseid siden senmiddelalderen.Før fremveksten av Kviteseidbyen var området ved Kviteseid gamle kirke bygdas naturlige sentrum; dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. Rett ved siden av kirken ligger den gamle prestegården Kviteseid gård, Kviteseids tradisjonelt fremste gård. Også ved siden av kirken ligger Kviteseid bygdetun, som ble etablert i 1907 og som består av tolv bygninger; den eldste er fra 1500-tallet.På 16- og 1700-tallet var slekten Paus Kviteseids fremste slekt og inntok de fleste statlige embedene der i lange perioder; slekten kom til Kviteseid med Peder Povelsson Paus fra Oslo som ble sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark i 1633. Sønnesønnen Hans Povelsson Paus som også var sogneprest i Kviteseid var den første som brukte telemarksdialekt i skrift i visen Stolt Anne, skrevet på kviteseiddialekt. Peder Hansson Paus flyttet setet for Øvre Telemark sorenskriveri, i dag Vest-Telemark tingrett, til hjembygda Kviteseid i 1723, og Kviteseid ble det viktigste administrasjonssenteret for Øvre Telemark. På 1800-tallet var den kjente folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad i noen år sogneprest i Kviteseid.
Nissedal ble skilt ut fra Kviteseid i 1810. I 1837 fikk Kviteseid prestegjeld også status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
== Natur og geografi ==
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Overflatelag av sure strukturer med gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. I nord og øst finnes det også større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.
== Kviteseidbyen ==
Kviteseidbyen er det moderne kommunesenteret i Kviteseid kommune. Tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Skiensvassdraget.
Kviteseid sentrum har blitt kalt Kviteseidbyen siden 1890-tallet. Det var åpningen av Bandak–Norsjøkanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikknutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skysstasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert kom det til flere regionale funksjoner som for eksempel apotek, dyrlege og sorenskriver, i tillegg til kommunale kontorer og tjenestefunksjoner.
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-tallet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere for trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Andre halvdel av 1900-tallet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.
Kviteseid Folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Se utfyllende artikkel - Kviteseid - tidligere valgresultater
== Skoler ==
Kommunen har kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger Kvitsund Gymnas, en kristen, privatdrevet videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.
== Kjente kviteseidinger ==
Se utdypende artikkel - Kjente kviteseidinger
Sterke-Nils (1720–ca.1800), «kjempekaren fra Seljord», født i Brunkeberg, Kviteseid
Magnus Brostrup Landstad (1802–1880), sogneprest i Kviteseid, salmedikter og folkeminnesamler; oppvokst i Vinje og Seljord
Maren Ramskeid (født i 1817 i Kviteseid), tradisjonsbærer
Sondre Norheim (1825–1897), skipioner, født i Morgedal, død i Nord-Dakota, USA
Torjus Hemmestveit (1860–1930), skihopper og kombinertløper, født i Morgedal, død i Minnesota, USA
Mikkjel Hemmestveit (1863–1957), skihopper og kombinertløper, født i Morgedal
Gunnar Utsond (1864–1950), billedhugger
Olav Bjaaland (1873–1961), sydpolfarer
Henrik Shipstead (1881–1960), amerikansk senator fra Minnesota med far fra Kviteseid (Såve Torjusson Skibsted)
Aslaug Vaa (1889–1965), lyriker, oppvokst i Kviteseid og søster av Dyre Vaa, født i Rauland
Dyre Vaa (1903–1980), billedhugger, født i Kviteseid
Solveig Muren Sanden (1918–2013), iillustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal, Kviteseid
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Kviteseid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kviteseidbyen
(no) Vrådal.com
(no) Morgedal.no
(no) Fjågesund
(no) Historiske arkiver etter Kviteseid kommune på Arkivportalen | Kviteseid gård (senere også kalt Kviteseid prestegård og Kviteseid gamle prestegård) er en storgård i Kviteseid, som har en vakker beliggenhet på en flate mellom Kviteseid gamle kirke i vest og Kviteseidvannet i øst. | 199,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betong | 2023-02-04 | Betong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Betong', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | For konserthuset Betong på Majorstua i Oslo, se Chateau Neuf. Se også betong (andre betydninger)Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. Betong er et allsidig materiale og er et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid. Bare fantasien setter grenser for betongens formbarhet. Betong kan støpes i faste former eller den kan støpes med glidende forskaling som ved støping av broer og tårn. Riktig produsert og ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. Et moderne samfunn er avhengig av betong som byggemateriale til bygging av for eksempel bygninger, industrianlegg, broer, tunneler, kaier, flyplasser, dammer og oljeplattformer.
Legfolk har lett for å forveksle betong med sement i den forstand at de sier «sement» når de mener «betong». Sement er pulveret som blandes med vann, sand og stein. Betong er byggematerialet som blir resultatet av denne blandingen.
| For konserthuset Betong på Majorstua i Oslo, se Chateau Neuf. Se også betong (andre betydninger)Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. Betong er et allsidig materiale og er et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid. Bare fantasien setter grenser for betongens formbarhet. Betong kan støpes i faste former eller den kan støpes med glidende forskaling som ved støping av broer og tårn. Riktig produsert og ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. Et moderne samfunn er avhengig av betong som byggemateriale til bygging av for eksempel bygninger, industrianlegg, broer, tunneler, kaier, flyplasser, dammer og oljeplattformer.
Legfolk har lett for å forveksle betong med sement i den forstand at de sier «sement» når de mener «betong». Sement er pulveret som blandes med vann, sand og stein. Betong er byggematerialet som blir resultatet av denne blandingen.
== Materialet ==
Læren om materialet betong kalles betongteknologi.
Betong består av vann, sement, tilslag og tilsetninger. Blandingen av vann og sement kalles sementlim eller sementpasta. Tilslaget, som er et samleord for sand, stein og pukk, blir blandet sammen med sementpastaen. Vanligvis, men ikke alltid, blander man også i tilsetningsstoffer. Det er stoffer som utgjør en relativt liten andel målt i vekt og volum, men som har stor innvirkning på hvilke egenskaper betongen har enten i fersk eller herdet tilstand.
Betong er et mer eller mindre flytende materiale rett etter blanding, og er derfor lett å forme. Men etter hvert som hydratiseringen pågår gjennomgår betongen en herdeprosess og blir et fast materiale. Utstøping og bearbeiding må foregå i løpet av få timer etter blanding, mens betongen fremdeles er mulig å bearbeide.
Til en kubikkmeter vanlig betong vil det normalt gå med 140–190 liter vann, 300–350 kg sement, 950 kg sand og 900 kg stein/pukk, tilsammen ca. 2300 kg. Ved å endre blandeforholdet mellom vann, sement, tilslag og tilsetninger kan man styre egenskapene til betongen, og i stor grad tilpasse betongen til å møte gitte krav.
I Norge produseres betong i henhold til standarden NS-EN 206-1. Standarden gjelder for betong til plasstøpte konstruksjoner, prefabrikkerte konstruksjoner og lastbærende produkter for bygg- og anleggskonstruksjoner.
Betong produseres i flere forskjellige kvaliteter. Det er først og fremst styrke og bestandighet som skiller kvalitetene fra hverandre. Hvis man sammenligner de betongkvalitetene som brukes mest (B20, B25, B30, B35 og B45), kan man grovt sett si at den beste (B45) er 2-3 ganger sterkere enn den dårligste (B20). Levetiden er sterkt avhengig av hvilke omgivelser betongkonstruksjonen står i, for eksempel om den står i tørre og frostfrie omgivelser innendørs, eller om den er utsatt for frost, vann og veisalter utendørs.
=== Armert betong ===
Betongen har stor trykkstyrke, men liten strekkstyrke. For at en betongkonstruksjon skal kunne tåle strekkpåkjenninger må den armeres. Betong og armering fungerer sammen som et komposittmateriale – armert betong – der betongen bærer trykkreftene og armeringen tar opp strekkreftene. Det er to armeringsprinsipper som benyttes: slakkarmering og spennarmering. Forskjellen er at ved spennarmering settes armeringen under spenning ved at den strekkes. Dette medfører at armeringen overfører krefter til betongen og trykker betongen sammen. Slakkarmering er tradisjonelle armeringsstenger eller -nett som ligger innstøpt i betongkonstruksjonen. Både spennarmering og slakkarmering lages av stål. Nye armeringsprodukter, blant annet basert på karbonfiber, er under utvikling men ennå ikke kommersielt konkurransedyktig med stål.
Slakkarmerte konstruksjoner kan utføres med fiberarmering i stedet for stangarmering. Fiberarmering er fibre av ståltråd eller polypropen. De er typisk ca. 5 cm lange, har forankringer i begge ender, og blandes inn i betongen på blandeverket. Fiberarmering blir mest benyttet i sprøytebetong. Fiberarmert betong kan oppnå stor seighet.
Enkelte konstruksjoner armeres ikke, rett og slett fordi de utformes slik at de kun blir utsatt for trykkrefter. Et godt eksempel er gravitasjonsdammer, som er demninger som utformes slik at vanntrykket i kombinasjon med egenvekten til dammen sørger for at betongen alltid vil stå under trykk.
=== Bestanddeler ===
Sementen er bindemiddelet i betongen. Den blir produsert av kalkstein, iblandet forskjellige tilsatskomponenter, malt til pulver og brent. Etter brenningen blir den tilsatt gips, malt på nytt, og tilsatt jernsulfat. Det kan også bli blandet inn andre materialer som flygeaske eller slagg. Det blir produsert flere typer sement, som alle har forskjellige egenskaper mht rask eller langsom herding, og høy eller lav styrke.
Tilslaget, sand og stein, utgjør mesteparten av betongvolumet (60-70 %). Ulike sammensetninger av bestanddelene vil gi betong med ulike egenskaper. For å gi best mulig betongkvalitet bør tilslaget være velgradert. Det vil si at det bør være sammensatt av alle steinstørrelsene opp til en gitt maksimumstørrelse, slik at det ikke blir store hulrom som opptar mye sementpasta.
Brukere av betong vil helst prøve å oppnå alle betongens gode egenskaper, og samtidig unngå de mindre gode. For å klare det i størst mulig grad er man avhengig av å bruke tilsetningsstoffer.
Begrepet «tilsetningsstoffer» er definert i Norsk Standard NS-EN 206-1 som «Materiale som tilsettes under blanding i små mengder i forhold til sementmengden for å endre egenskapene til fersk eller herdnet betong.» Det finnes mange forskjellige tilsetningsstoffer som påvirker betongen på forskjellig måte. Tilsetningsstoffene deles inn i klasser etter hvilken funksjon de har:
A – akselererende (gjør at betongen herder raskere)
P – vannreduserende, eller plastiserende (gjør at man kan bruke mindre vann i betongen)
R – retarderende (gjør at betongen herder langsommere)
I – injiserende (øker flyteevnen til betongen)
L – luftinnførende (øker luftinnholdet i betongen)I tillegg finnes det andre stoffer for helt spesielle formål.
=== Materialegenskaper ===
Betong lages i mange forskjellige kvaliteter. Norsk Standard NS-EN 206-1 klassifiserer betong etter de to viktigste egenskapene til materialet: fasthet og bestandighet.
Fasthetsklassene for normalbetong og tungbetong er B10, B20, B25, B30, B35, B45, B55, B65, B75, B85 og B95. Fasthetsklassene for lettbetong er LB12, LB20, LB25, LB30, LB35, LB45, LB55, LB65 og LB75. Tallet angir trykkfastheten i MPa, og trykkfastheten er høyere jo større tallet er.
Bestandighetsklassene er M90, M60, M45, MF45, M40 og MF40. Tallet angir vanninnholdet i betongen, og bestandigheten er høyere jo lavere tallet (vanninnholdet) er. F-en står for frostsikker.Andre egenskaper som bør nevnes er stivhet, vanntetthet og evne til brannmotstand.
Når vi snakker om betongens fasthet mener vi trykkfasthet. Med trykkfasthet menes det maksimale trykket betongen kan utsettes for uten å gå til brudd. Trykket måles i megapascal MPa. De mest brukte fasthetsklassene er B20-B45.
Uopprisset betong har også en viss strekkfasthet, dvs at betong kan overføre strekkrefter. Men strekkfastheten er betydelig mindre enn trykkfastheten, inntil ca. 10%. I de fleste tilfeller ønsker vi å utnytte betongens store trykkfasthet på en økonomisk fornuftig måte. Skal vi gjøre det så vil det nesten alltid bli områder i betongkonstruksjonen der strekkspenningene blir større enn betongens strekkfasthet. Det mest vanlige stedet hvor det vil opptre så store strekkspenninger i en betongkonstruksjon er på undersiden av en bjelke, eller et dekke. For å forsterke betongen blir slike områder av konstruksjonen armert. Vanlig armering, som er laget av stål, har en strekkfasthet på minimum 500 MPa, noe som er mer enn 200 ganger høyere enn betongens strekkfasthet.
Det er betongens trykkfasthet som bestemmer hvor store dimensjoner en betongkonstruksjon må ha for å klare de lastene den skal bære. Desto større trykkfasthet betongen har, desto mindre dimensjoner trenger konstruksjonen å ha.
Betongens stivhet, eller elastisitetsmodul, er sterkt avhengig av fastheten. Det er derfor ikke nødvendig å klassifisere betong etter stivhet. Stivheten avgjør hvor store deformasjoner en konstruksjon vil få når den påsettes en last. Desto større stivhet betongen har, desto mindre deformasjoner vil konstruksjonen få.
Betongens bestandighetsegenskaper forteller noe om hvor godt egnet betongen er til å motstå ytre påkjenninger over tid. Betong som blir utsatt for vær og vind vil med tiden brytes ned. Når betongen produseres er det viktig å være klar over hva slags miljø den kommer til å stå i. Da kan man lage betong med de egenskapene den trenger for å få en tilstrekkelig lang levetid i det miljøet. Eksempler på forskjellige miljøer er:
tørt og frostfritt innendørs
fuktig, vått og samtidig utsatt for vekselvis fryse- og tineperioder
utsatt for sjøsprøyt, veisalter eller kjemikalierBetong som er utsatt for sjøvann eller veisalter, som for eksempel kaier og broer, trenger helt andre bestandighetsegenskaper enn en innendørs betongvegg som aldri utsettes for verken vann, salt, kjemikalier eller frost.
Trykkfasthet, stivhet og bestandighet er tre forskjellige egenskaper.
Trykkfastheten bestemmer hvor store laster en betongkonstruksjon med gitte dimensjoner kan bære.
Stivheten bestemmer hvor store deformasjoner en betongkonstruksjon med gitte dimensjoner vil få.
Bestandighetsegenskapene bestemmer hvor lang levetid en betongkonstruksjon i et gitt miljø vil få.Materialteknisk er sammenhengen mellom dem så sterk at vi ikke klarer å lage en betong der en av egenskapene er svært god samtidig som at de to andre er mindre gode – eller motsatt.
På grunn av at hydratiseringen mellom vann og sement pågår i lang tid etter utstøping vil betongen få bedre egenskaper etter hvert som tiden går inntil et visst punkt da hydratiseringen stopper opp. Etter 28 døgn vil trykkfastheten normalt være ca. 80-90 % av ferdig trykkfasthet.
=== Ulike betongtyper ===
==== Vanlig betong ====
Vanlig betong, som på fagspråket kalles normalbetong, har en densitet på 2000–2600 kg/m³.
==== Lettbetong ====
Ved å bruke tilslag som er lettere enn sand og stein, som for eksempel ekspandert leire (Leca), pimpstein eller skumplastperler, kan man lage lettbetong. Densiteten blir vanligvis under 1800 kg/m³, og kan bli laget helt ned mot ca. 300 kg/m³. På grunn av at den er mer porøs har lettbetong lavere trykkfasthet enn normalbetong, men den har til gjengjeld bedre varmeisolerende egenskaper. Lettbetong er spesielt interessant å bruke der det er nødvendig å spare vekt, for eksempel ved dårlige grunnforhold.
==== Tungbetong ====
Tungbetong blir laget ved å bruke tunge tilslagsmaterialer som magnetitt eller barytt og kan få en densitet på opp mot 5600 kg/m³, som er over det dobbelte av normalbetong. Eksempler på bruksområder for tungbetong er som motvekter på kraner, ballast i skip, og beskyttelse mot radioaktiv stråling.
==== Selvkomprimerende betong (SKB) ====
SKB, eller selvkomprimerende betong, er betong som er tilsatt superplastiserende stoffer og derfor har spesielt gode flyteegenskaper. For å få vanlig betong til å fylle formen helt under utstøping må den normalt vibreres slik at luftlommene drives opp til overflaten. Det gjøres ved å stikke en vibrator ned i den ferske betongen og trekke langsomt opp slik at luften trekkes med opp og ut av betongen. Selvkomprimerende betong letter støpearbeidet betydelig fordi SKB er så tyntflytende at det ikke er nødvendig å vibrere. Det er spesielt fordelaktig i slanke konstruksjoner, der armeringen ligger tett, og der det er overforskaling som gjør det vanskelig å komme til med vibrator. En ulempe med SKB er at forskalingen må lages tettere enn ved bruk av vanlig betong.
==== Sprøytebetong ====
Betong som blir sprøytet på en annen overflate, vanligvis fjell eller gammel herdet betong, ved hjelp av trykkluft kalles sprøytebetong. I dag er det to metoder for sprøytebetong i bruk, tørrsprøyting og våtsprøyting. Ved tørrsprøyting blir tørrstoffene sement og tilslag ført fram til munnstykket der vann blir tilsatt. Ved våtsprøyting blir betongen blandet før den føres fram til munnstykket. Sprøytebetong blir ofte armert med fiberarmering. Et av anvendelsesområdene til sprøytebetong er fjellsikring. Et lag sprøytebetong, typisk ca. 70-100mm tykt, kan brukes i kombinasjon med fjellbolter for å sikre at løse steiner ikke faller ut fra vertikale utsprengte fjellskjæringer eller fra tak i tunneler. Et annet bruksområde er betongrehabilitering. Da blir skadet betong fjernet, armeringen frilagt, overflaten rengjort, og ny betong blir sprøytet på for å beskytte armeringen og gjenoppbygge betongkonstruksjonen.
==== Kvitasfalt ====
Kvitasfalt (ofte forvekslet med asfalt) er en type betong/betongdekke som i fagmiljøer vekker stor interesse grunnet sin hvite farge og gode holdbarhet. Steigentunnelen er tunnelen som per 2021 har den mest velholdte kvitasfalten i Norge.
=== Nedbryting ===
Mange anser betongkonstruksjoner for å være vedlikeholdsfrie og tilnærmet evigvarende. Slik er det ikke. Betong vil brytes ned med tiden akkurat som andre materialer. Moderne betongkonstruksjoner av god kvalitet kan man forvente at vil stå i 50-200 år uten å behøve vedlikehold av betydning. Men hvis man har bygget med en betongkvalitet som er uegnet i det miljøet konstruksjonen står, eller har gitt konstruksjonen en uheldig utforming, kan den være moden for omfattende vedlikehold eller riving allerede etter 20-30 år.
Nedbryting av armert betong skjer enten ved at betongen brytes ned, ved at armeringen korroderer, eller ved en kombinasjon. Betong brytes ned hvis den blir utsatt for påkjenninger den ikke er laget for å motstå. Det kan være mekaniske påkjenninger, frost eller kjemiske reaksjoner med stoffer som er i eller kommer i kontakt med betongen. Hvis armeringen begynner å ruste skyldes dette nesten alltid enten karbonatisering eller kloridinntrengning.
==== Rustangrep på armeringen ====
Armeringen ligger beskyttet inne i betongen. Denne beskyttelsen virker av to grunner. Den ene grunnen er at betongen i stor grad hindrer vann å komme inn til armeringen. Den andre grunnen er at betong er svært basisk, har en pH-verdi på 11-13, og derfor danner en beskyttende oksidfilm på ståloverflaten. Betongen herder ved at vann og sement reagerer kjemisk. Noen av reaksjonsproduktene fra herdeprosessen har den negative egenskapen at de reagerer med CO2 i luften og senker pH-verdien i betongen. Dette kalles karbonatisering. Hvis pH-nivået i betongen synker til under 9,5 vil oksidfilmen forsvinne. Det sjiktet der betongen har pH-verdi på 9,5 kalles karbonatiseringsfronten. Karbonatiseringen starter ytterst i betongoverflaten, der betongen først kommer i kontakt med CO2, og karbonatiseringsfronten jobber seg innover i betongen med en hastighet på noen millimeter pr tiår. Karbonatiseringsfronten når etter hvert fram til armeringen, som normalt ligger 25–60 mm innenfor betongoverflaten. Da forsvinner oksidfilmen fra overflaten av stålet, og risikoen for rustangrep på armeringen øker betydelig.
Betong kan inneholde klorider når den blir produsert. Det skjer hvis den blir tilsatt sjøvann eller kloridinnholdig tilslag, noe som vil være veldig uheldig. Klorider kan også bli tilført den herdede betongen senere, for eksempel hvis den utsettes for sjøvann eller veisalt. Hvis en tilstrekkelig mengde klorider trenger inn til armeringen, og det er tilgang på vann og oksygen, vil det nesten alltid resultere i rustangrep på armeringen. Hva som er kritisk kloridinnhold varierer fra betongkonstruksjon til betongkonstruksjon. Prefabrikkerte elementer laget på 60- og 70-tallet har vist en tendens til å bli nedbrutt av klorider. Grunnen til dette er utstrakt bruk av salt for å fremskynde herdingen.
==== Nedbryting på grunn av frostskader ====
Betongen kan brytes ned på grunn av frostskader. Fritt vann i betongens porer vil kunne fryse og medføre strekkspenninger i betongen med påfølgende skader. Det er kun for porøse betonger, for eksempel i bestandighetsklasse M90 (høyt v/c forhold), at deler av det frie vannet fysisk fryser til is. I de fleste betongkvaliteter er det andre effekter, som osmose, som påfører betongen strekkspenninger. En betong som står tørt er ikke utsatt for nedbryting på grunn av fryse- og tinesykluser, mens en betong som er utsatt for saltholdig vann er meget utsatt for denne typen nedbryting. Et godt eksempel på utsatte konstruksjoner er veirekkverk av betong.
==== Mekanisk nedbryting ====
Mekanisk nedbryting av betong vil forekomme i tilfeller der betongen er utsatt for stor slitasje. Et godt eksempel er veidekker av betong som utsettes for piggdekk. Konstruksjoner kan også fra tid til annen bli utsatt for større laster enn de er dimensjonert for å bære. Det vil i beste fall føre til oppsprekking og en begynnende nedbryting av betongen, i verste fall til at konstruksjonen kollapser.
==== Kjemisk nedbryting ====
Kjemisk nedbryting av betong er en fellesbetegnelse for nedbrytingsmekanismer der kjemiske reaksjoner i betongen resulterer i redusert levetid. De kjemiske reaksjonene forekommer som regel mellom betongen og et tilført (fremmed) stoff, men kan og forekomme mellom ulike bestanddeler i betongen.
De kjemiske reaksjonene kan enten oppløse bindemidlet i betongen, eller de kan gi et reaksjonsprodukt med større volum som dermed virker sprengende på betongen. I den første kategorien er syreangrep som løser opp sementlimet. I den andre kategorien havner alkalireaksjoner, sulfatreaksjoner og nitratreaksjoner som danner forbindelser som binder vann og sveller.
== Bruksområder ==
Plasstøpt betong i bygg- og anlegg er et svært viktig bruksområde for betong. Plasstøpt betong er betong som blir fylt i formen og herder på byggeplassen. Det har til nå vært den mest vanlige måten å bygge i betong på, og blir brukt til for eksempel å bygge:
hus som skoler, sykehus, fengsler, kontor- og boligblokker
industrianlegg, fabrikker og fabrikkpiper
samferdselsanlegg som kaier, flyplasser, vei- og jernbanebroer, kulverter og tunneler
dammer, oljeplattformer, kjernekraftverkBetongeventyret i Nordsjøen startet med Ekofisk-tanken i 1973. Deretter har det blitt bygget en lang rekke betongplattformer, både i Nordsjøen og andre steder i verden. Høydepunktet for betongplattformene var byggingen og slepet av Troll A-plattformen, som er 472 meter høy og ble installert på 303 meters havdybde i 1995. Dette er verdens høyeste flyttbare byggverk. Det er ikke bygget betongplattformer til Nordsjøen eller Norskehavet etter 1995. Derimot har norske selskaper vært delaktig i bygging av betongplattformer i andre farvann, som Sakhalinfeltet i Østsibir i Russland, og Hebron utenfor Newfoundland, Canada.
En byggemetode som har blitt mer og mer vanlig å bruke de siste årene er «prefab». Det vil si at betongkonstruksjoner blir produsert som elementer på en fabrikk og deretter fraktet ut til byggeplassen for montering. I Norge startet vi med prefabrikkering av betong på begynnelsen av 1950-tallet. Det å prefabrikkere betongelementer framfor å plasstøpe kan ha flere fordeler. Betongelementene produseres vanligvis innendørs. Der kan man holde en optimal temperatur og er beskyttet mot vær og vind i herdefasen, noe som gjør det lettere å styre kvaliteten på det ferdige produktet. Elementene kan produseres før byggeplassen er klar for bygging, eller samtidig med at grunnarbeidene pågår, og på den måten kan man redusere byggetiden. Prefabrikkerte betongelementer blir ofte spennarmert slik at man kan oppnå slanke elementer.
Betongvarer er småartikler av betong som blir produsert industrielt, ofte for lager, og deretter transportert enten til en forhandler eller til byggeplassen for montering. Betongvarer produseres både med og uten armering. For å få til en rasjonell produksjon av elementer og betongvarer må forskalingen kunne fjernes umiddelbart etter utstøping uten at betongen mister sin form. Det stiller store krav til sammensetningen av betongen, og særlig til vanninnholdet. Eksempler på betongvarer er:
kommunalvarer som rør og kummer
jernbanesviller
heller og belegningsstein
støttemurselementer
taksteinBetong har også blitt brukt til bygging av båtskrog. De første betongbåtene ble bygget på midten av 1800-tallet, den første av franskmannen Joseph Louis Lambot i 1848. Dette var betongkonstruksjoner som ble armert med et finmasket nett av ståltråd. De fleste betongbåtene ble bygget i perioder med knapphet på stål, og interessen for betongbåter var på topp i tiden rundt første verdenskrig. Det ble også bygget flere betongbåter i Norge, for det meste mindre prammer og lektere. I 1918 ble det bygget en 1000-tonner ved verftet i Moss.
Etter hvert som lettbetongen har blitt utviklet har det blitt vist ny interesse for å bruke betong i båtbygging. Siden 2001 har Det Norske Veritas og Aker Yards jobbet med å utvikle en ny type betongskrog. Dette skroget, som er bygget opp som en sandwich-konstruksjon av stålplater på innsiden og utsiden fylt med lettbetong i mellom, er ennå ikke satt i kommersiell produksjon.
== Kjente byggverk i betong ==
=== I Norge ===
Troll A-plattformen – Condeep-plattformene
Grieghallen
Svinesundsbroen – Saltstraumen bru – Grenlandsbrua
Steigentunnelen
Nationaltheatret stasjon
Holmenkollbakken – Lysgårdsbakkene
=== Utenlands ===
Operahuset i Sydney
Hooverdammen
Berlinmuren
Israels barriere på Vestbredden (delvis)
Colosseum – Pantheon
Burj Khalifa – verdens høyeste bygning
== Helse og miljø ==
Betong er verdens mest brukte byggemateriale, noe som også har konsekvenser for samfunnet, også noen negative. Sementproduksjon er svært energikrevende og fører til utslipp av store mengder CO2, ca. 5% av de totale CO2-utslippene på verdensbasis. Betong kan også være helseskadelig. Personer som kommer mye i kontakt med fersk betong risikerer å pådra seg etseskader, eksem eller kromallergi. Omtrent 10% av alle som jobber med fersk betong til daglig rammes av dette i større eller mindre grad.
=== Helseskader ===
Sementpastaen, blandingen av vann og sement, har en pH-verdi på 11-13. Det er meget høyt og vil forårsake irritasjon og etseskader i kontakt med hud og slimhinner. Sement inneholder også vannløselige kromsalter som kan forårsake kromallergi. All sement som selges i Norge er dekromatisert, og skal ikke inneholde mer enn 2 mg krom pr kilo sement. Dekromatiseringen blir gjort ved å tilsette jernsulfat i sementmalingen under produksjonen. Sementen blir dekromatisert for å redusere faren for at personer som er mye i kontakt med sement skal utvikle kromallergi.
Den etsende og irriterende effekten av våt sement reduseres ikke av at krominnholdet reduseres. Man skal derfor alltid bruke verneutstyr som hansker, briller, tette støvler og ikke sugende knebeskyttelse når man jobber med fersk betong. Når en arbeider med sement, for eksempel ved blanding av betong, skal en også benytte støvmaske for å hindre sement i å komme i kontakt med slimhinner og lunger.
=== Klimagasser ===
Det er først og fremst de store utslippene av CO2 under fremstilling av sement som gjør at betong har negative miljøkonsekvenser av betydning. På global basis slippes det ut ca. ett tonn CO2 for hvert tonn sement som produseres, eller ca. 300 kg CO2 for hver m³ betong. De senere årene er det imidlertid kommet flere betongtyper på markedet med langt lavere CO2-utslipp, såkalte lavkarbonbetonger. Det opereres med ulike lavkarbonbetongklasser. Det er produsert normalbetonger med karbonavtrykk mindre enn 100 kg/m³.
Omtrent halvparten av utslippet fra sementproduksjonen kommer fra spalting av kalkstein under oppvarming (prosessutslipp), den andre halvparten kommer fra bruk av fossile brensel (forbrenningsutslipp). Dette utgjør tilsammen ca. 5% av de totale CO2-utslippene i verden. Her er det viktig å være klar over at den prosessen (kalsinering) som slipper ut CO2 ved spalting av kalkstein delvis reverseres når betongen over tid karbonatiseres. Under karbonatiseringen reagerer stoffer i betongen med CO2 i luften, og betongen binder på den måten 5-20% av den CO2-en som ble sluppet ut under sementproduksjonen. Utslippene fra sementproduksjonen i Norge er vesentlig lavere enn de globale gjennomsnittstallene. I Norge slippes det ut ca. 53 millioner tonn CO2 årlig (2014), og omtrent 2 % av dette kommer fra Norges to sementfabrikker som tilsammen slipper ut 1 200 000 tonn CO2 pr år (kvotepliktige utslipp).
Sementindustrien har oppnådd vesentlige reduksjoner i CO2-utslipp gjennom flere år, og det gjøres omfattende forskning på hvordan utslippene kan reduseres ytterligere. Det er i hovedsak tre områder som muliggjør reduksjoner av utslippene: redusere bruk av fossilt brensel, redusere klinkerinnhold i sement og karbonfangst.
Overgang fra fossilt brensel som kull har pågått siden 90-tallet. Norcems fabrikk i Brevik har i dag ca 65 % andel alternative brensler i sin produksjon. De alternative brenslene er basert på avfall som forbehandlet avfall, dyremel eller forbehandlet organisk farlig avfall. En vesentlig andel av disse brenslene er biomasse og således CO2-nøytralt.
Redusert klinkerinnhold innebærer at det sementen innblandes alternative tilsatsmaterialer for å redusere mengden med klinker, som er energikrevende å produsere. Det er primært benyttet flygeaske (FA-sement), slagg og kalksteinsmel. I Norge produseres sement med omtrent 20 % innhold av flygeaske (FA-sement), som er et avfallsprodukt fra kullkraftverk. Det utvikles også metoder som gjør at mindre sementmengde behøves i betongblandingen. Det jobbes både med å utvikle tilsetningsstoffer man kan blande i betongen, og med å finne metoder for å male sementen finere slik at hydratiseringen blir mer effektiv. Begge deler vil føre til at sementforbruket per kubikkmeter betong kan reduseres.
== Historie ==
=== Tidlig betonghistorie ===
«Det finnes et pulver – Genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting. Når det blandes med kalk og stein, og tilsettes vann, vil det herde og bli solid. Det gir ikke bare vanlige bygninger stor styrke, men også murer som bygges i havet blir så sterke at selv ikke bølger og strøm klarer å ødelegge dem.» Sitat av Vitruvius
Det eldste funnet av et sementlignende bindemiddel er gjort ved bredden av elven Donau. Hyttegulvet som ble funnet er 25 cm tykt og laget av kalksement. Funnet er datert til ca. år 5600 f.Kr. Fra antikkens tid har vi flere eksempler på at man behersket kunsten å lage «kunstig stein». Assyrerne brukte leire og bitumen i sine byggeprosjekter. Egypterne brukte gips og kalk da de bygde pyramidene. Grekerne brente kalk, og romerne framstilte pozzolan-sementer fra knust vulkansk aske. Sitatet over er hentet fra verket De architura libri X av Vitruvius fra år 25 f.Kr, og beskriver sementen som romerne brukte da de oppførte byggverk som Colosseum og Pantheon.
Colosseum ble i stor grad bygget med betong. Betongkuppelen på Pantheon er verderns største kuppel med betong som ikke er armert.Det engelske ordet for betong concrete kommer fra det latinske ordet concretus som betyr blandet eller grodd sammen. Romerne tok med seg kunnskapen om sement ut i Europa, men med romerrikets fall forvitret også kunnskapen om sementen. Sementen dukket imidlertid opp igjen flere steder i Europa, og på 1100-tallet ble den blant annet brukt til å bygge en større statue i Salzburg og en kirke på De britiske øyer.
I 1824 ble sementkvaliteten kraftig forbedret da den engelske mureren Joseph Aspdin tok patent på et produkt han kalte Portlandsement. Da Themsentunnelen ble bygd i 1828 ble det brukt Portlandsement i stedet for den tradisjonelle «Romersk cement», og det til tross for at Portlandsementen kostet det dobbelte av Romersk cement. I Norge var man også tidlig ute, og den første norske sementen ble framstilt i 1840-årene. Den franske gartneren Joseph Monier fant ut hvordan han kunne bruke armering til å forsterke blomsterpotter av betong, og han tok patent på armert betong i 1867.
Da fikk betongen sitt virkelige gjennombrudd som byggemateriale.
=== Moderne betonghistorie ===
Betong slik vi kjenner den i dag har en kort historie. Det var først et godt stykke ut på 1800-tallet at man begynte å bruke det byggematerialet vi kjenner som betong. Men da armert betong ble tatt i bruk i stor skala på tampen av 1800-tallet utviklet det seg raskt. Nyvinninger som sprøytebetong, betongpumpeutstyr og prefabelementer kom rett etter århundreskiftet. Og rundt 1930 kom spennarmeringen og tilsetningsstoffene. Men det var først i forbindelse med gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig at betongforbruket virkelig skjøt fart. Det var også i denne tiden at spennarmeringen fant sitt bruksområde i brobyggingen utover på 1950-tallet.
Hvis man studerer betongforbruket gjennom 1900-tallet finner man at det i perioden fra 1930 til 2000 har blitt mer enn tjuedoblet, fra ca 220 mill m³ i 1930 til over 5000 mill m³ i 2000. Det meste av denne økningen skyldes at betong har blitt tatt i bruk i stor skala over stadig større deler av verden gjennom denne perioden. Til sammenligning har betongforbruket «bare» blitt firedoblet i USA i løpet av samme periode.
Noen milepeler og høydepunkter i moderne betonghistorie:
1889 – Den første armerte betongbroen ble bygd. Broen som hadde to spenn, hvert på 5 meter, ble bygd i landsbyen Stolt i Ungarn.
1903 – Den første skyskraperen av betong, Ingall-bygningen i Cincinnati i USA, ble bygd.
1904 – De første prefabelementene ble produsert.
1911 – Utviklingen av sprøytebetongen startet.
1913 – Betongpumpen ble patentert.
1927 – Utviklingen av spennarmert betong ble påbegynt av Eugene Freyssinet.
1930 – Luftinnførende tilsetningsstoffer ble introdusert.
1936 – De første store betongdammene, Hooverdammen og Grand Coulee-dammen, ble bygd.
1970-tallet – Fiberarmeringen kom.
1973 – Operahuset i Sydney i Australia, bygningen som på grunn av sin karakteristiske arkitektur har blitt selve symbolet på byen, ble innviet.
1980-tallet – Utviklingen av de superplastiserende tilsetningsstoffene og SKB ble påbegynt.
1985 – Den første sementen som er tilsatt microsilica kom.
1989 – En av verdens mest berømte betongkonstruksjoner – Berlinmuren – falt.
1995 – Verdens største flyttbare betongkonstruksjon, den 472 meter høye og 678 000 tonn tunge oljeplattformen Troll A, ble slept ut til Troll-feltet og ble den største konstruksjonen som noensinne er blitt transportert.
1990-tallet – De kombinerte bro- og tunnelforbindelsene over Storebælt og Øresund ble bygd.
=== Norsk betonghistorie ===
Norsk sementindustri startet for alvor i 1888 da selskapet Christiania Cement Aktiebolag ble grunnlagt av svenske og tyske forretningsmenn. Selskapet bygde den første sementfabrikken på Slemmestad, og startet sementproduksjon i 1890. Etter en trang start, og et par konkurser, ble sementfabrikken overtatt av A/S Christiania Portland Cementfabrik i 1892. Denne fabrikken var alene om å produsere sement i Norge helt fram til første verdenskrig, da tre nye sementfabrikker så dagens lys i løpet årene 1916-1918. Det var Cementfabrikken Norge i Lier, A/S Dalen Portland Cementfabrik i Brevik, og Nordland Portland Cementfabrik A/S i Kjøpsvik. Cementfabrikken Norge gikk overende i 1927, og i 1968 fusjonerte de tre andre og dannet A/S Norcem. Fabrikken på Slemmestad ble nedlagt i 1989. I dag (2008) har A/S Norcem to sementfabrikker i Norge, en i Brevik og en i Kjøpsvik.
Inntil 1928 brukte man bare importert armering i Norge. Da startet Christiania Spigerverk produksjon av armeringsstenger. Og i 1953 lanserte Spigerverket det første norskproduserte kamstålet. Norsk Jernverk i Mo i Rana begynte med produksjon av armeringsstenger i 1950, og er nå den eneste norske produsenten etter at Christiania Spigerverk ble nedlagt i 1988.
I forbindelse med opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905, ble det bygget en rekke moniermagasin i lettarmert betong. Fra 1911 ble det bygget nye grensefestninger i betong, det største anlegget var reduiten ved Høytorp fort, som var landets største betongbygning da den sto ferdig i 1915.
Det var ikke lett å få aksept for å bygge i betong de første årene etter århundreskiftet. Jernbanen, som var en av datidens store byggherrer, aksepterte ikke jernbetong som armert betong ble kalt på den tiden. Bygningsvesenet ville ikke gi tillatelse til å bygge fordi ingen visste hvordan man skulle beregne armert betong. Men verden gikk framover, industrien ekspanderte og trengte kraft, og utbygging av vannkraftverkene utover på 1900-tallet åpnet et stort marked for betongen.
I Norge startet ingeniør Fredrik Selmer (1876–1968) i 1906 sin egen virksomhet som spesialiserte seg innen armert betong, Ingeniør F. Selmer A/S. Firmaets første oppdrag kom i 1906 og besto av å støpe gulv og trapper i Bogstadveien skole (Majorstuen skole). Skolen ble tegnet av arkitekt Bredo Berntsen og sto ferdig i 1908. Det var spesielt industriutbyggere og kraftutbyggere som tidlig så mulighetene til denne nye byggemetoden.
=== Tidlige eksempel på bygninger i armert betong ===
«Cyanamiden» og «Lindehuset», The North Western Cyanamide Company (Odda Smelteverk), Odda (1906-08, utvidelse 1912-14). Betongrammekonstruksjon.
Transformatorhus (i dag Senter for Industriarkiv), Alby United Carbide Factories Ltd. (Odda Smelteverk), Odda (1906–1908). Armert betong i søyle og dekke.
Pakkeriet for Nitedals Tændstikfabrik, Oslo (1907).
Svælgfoss I kraftverk, Notodden (1907) – revet. Arkitekt Henning Kloumann.
Nedre Leirfoss kraftverk, Trondheim (1909–1910)
Hermetikkfabrikken til A/S Trondhjems Preservering Co, Trondheim (1910–1911). Armert betong i dekker og søyler.
Siloer Rjukan fabrikkanlegg, Rjukan (1911). Revet.
Lauritsen & Sørensens Tricotagefabriker A/S, Brinken 30b, Oslo (1912–13). Arkitekt Bredo Berntsen.
Kornsilo, Utstikker III, Vippetangen, Oslo (1912–13), revet 1977. Arkitekt Bredo Berntsen.
Verkstedshaller ved Akers mekaniske verksted, Oslo (1912/1914-1918)
Vognhall i Østbyen for Trondhjems sporvei, Trondheim (1913)
Kissiloer for Løkken Verk for Orkla Grube-Aktiebolag, Meldal (1914) og Sulitjelma gruber, Fauske (1916)
«Staalehuset», sjøhus/sildesalteri oppført for Steffen Staalesen, Haugesund (1916). Arkitekt Einar Halleland.
Oslo havnelager, Oslo (1916–1920). Var i flere år Europas største helstøpte betongbygg. Arkitekt Bredo Berntsen.
Mowinckels rederi, Olav Kyrres gate 9, Bergen (1926). Første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong. Arkitekt Leif Grung.
Skansen restaurant, Oslo (1927), revet 1970. Arkitekt Lars Backer.
Hydrogenfabrikk, Vemork, Rjukan (1928), revet 1974. Arkitekt Thorvald Astrup.
Horngården, Oslo (1929–1930). Arkitekt Lars Backer.
Ekebergrestauranten, Oslo (1929). Arkitekt Lars Backer.
=== Armert betong i andre konstruksjoner ===
Tilløpskanal og turbinfundament, Bentse bruk (1907–1908)
Turbinrør ved Skjerfstadfossen Kraftanlegg, Elverum (1908–1909). 415 meter langt med en innvendig diameter på 3,6 meter.
Betongkai på Granerudstøen, Nesodden, (1910). Første kai med undervannstøpte betongpilarer.
Nykaien, Kristiansund (1913–1914). Ingeniør August Gundersen ved A/S Høyer-Ellefsen fikk her oppført en 423 meter lang kai med et dekke støttet av 143 undervannstøpte betongpilarer.
Frognerbroen ved Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, Oslo
Hvelvbro over Moldeelva, Molde (1916). Spennvidde 11 meter.
Smørsbroen, Bergen (1923). Spennvidde 17 meter.
Dam Storlifall i Saudafallene, Sauda (1929). Norges første hvelvdam i betong, 31 meter høy og 60 meter kronelengde.
Drammensbroen, Drammen (1934–1936)
Fyksesundbrua, Fyksesund (1938). En av de første halvstive hengebroene i Norge.
Risøybrua, Haugesund (1939). 362 meter lang og sin tid Norges største buebro i betong.
Dora, to ubåtbunkere i Trondheim bygd av tyskerne under andre verdenskrig.
== Faguttrykk ==
v/c-tall – Forholdstallet mellom vann og sement i en betongblanding.
Effektivt vanninnhold – Totalt vanninnhold i betongen minus vann absorbert av tilslaget.
Betong – Byggemateriale som blir framstilt ved å blande sement, vann, tilslagsmaterialer og tilsetningsstoffer.
Normalbetong – Betong med densitet mellom 2000 kg/m³ og 2600 kg/m³.
Lettbetong – Betong med densitet under 2000 kg/m³.
Tungbetong – Betong med densitet over 2600 kg/m³.
Høyfast betong – Betong som har høyere fasthet enn B55.
Magerbetong – Betong med lavt sementinnhold og lavere fasthet enn B15 (15MPa på sylinder).
Ferdigbetong – Betong framstilt utenfor byggeplassen, eller på byggeplassen, men da av en annen enn brukeren.
Betongelement / Prefabelement – Betongelement som er støpt og herdet på et annet sted enn det endelige bruksstedet.
Sprøytebetong – Betong som blir sprøytet med høyt trykk på en annen overflate.
SKB – Selvkomprimerende betong. Svært utflytende betong.
Sement – Pulver som blandet med vann blir bindemiddelet i betongen. Råvaren kalkstein utvinnes, bearbeides industrielt, og gir sement.
Portlandsement – Sement som er fremstilt av Portlandklinker.
Sementlim / Sementpasta – Blandingen av vann og sement.
Tilslag – Mineralsk materiale, sand og stein, som tilsettes sementpastaen.
Tilsetningsstoff – Materiale som, i små mengder i forhold til sementmengden, tilsettes betongen under blanding for å påvirke betongens egenskaper i fersk eller herdet tilstand.
Armering – Stålstenger som støpes inn i betongkonstruksjonen for å forsterke denne.
Kamstål – Armeringsstang med kammer (riller) på overflaten som gjør at den får spesielt god forankring til betongen.
Slakkarmering – Se Armering
Spennarmering – Armeringsstenger, eller wire, som strekkes (spennes opp) før de festes til betongen for å virke sammen med denne.
Fiberarmering – Tråd- eller stangformede armeringsfibre som blandes inn i betongen før utstøping. Stål eller plast.
Forskaling – Midlertidig konstruksjon som former den ferske betongen og holder den på plass til den har herdet.
Tradisjonell forskaling – Forskaling som er bygd opp av trevirke, plank, bord og finerplater, på tradisjonell måte.
Systemforskaling – Forskalingselementer som kan monteres raskt og brukes om igjen flere ganger.
Klatreforskaling – Forskaling som løftes oppover konstruksjonen etappevis etter hvert som støpearbeidene skrider fram.
Glideforskaling – Forskaling som glir med jevn fart oppover konstruksjonen etter hvert som støpearbeidene skrider fram.
Betongblander – Maskin som brukes til å blande delmaterialene i betongen sammen.
Blandeverk – Fabrikk som inneholder en eller flere betongblandere og produserer betong som deretter kjøres til byggeplassen med betongbil.
Betongbil – Bil med trommel som inneholder betong og frakter denne fra blandeverket til byggeplassen.
Pumpebil – Bil med utstyr som kan pumpe betongen det siste stykket fra betongbilen fram til formen ved avstander opptil 63 meter. I Norge er den største 52 meter.
Tobb – Beholder som løftes med kran og brukes til å frakte betongen det siste stykket fra betongbilen fram til formen.
Betongarbeider – Yrkestittel. Anleggsarbeider som jobber med betong.
Forskalingssnekker – Yrkestittel. Anleggsarbeider som jobber med å bygge forskaling.
Jernbinder – Yrkestittel. Anleggsarbeider som jobber med å binde og montere armering.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Betongboka, Norcem, Universitetsforlaget, 1995
Forskalingsboka, Landsforeningen for Bygg- og Anlegg, Universitetsforlaget, 1995
Armeringsboka, Landsforeningen for Bygg- og Anlegg, Universitetsforlaget, 1997
Grunnleggende betongteknologi, BA forlaget, 1998
Fra Farris til Troll, Norsk Betongforening, 1995
Norsk Standard NS-EN 206-1 Betong, Nasjonalt tillegg NA, Standard Norge, 2001
Fersk mørtel og betong kan gi etseskader og eksem, Arbeidstilsynet Best.nr 447, 2005
== Eksterne lenker ==
(en) Concrete – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Concrete – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
=== Forskning og utvikling ===
SINTEF Byggforsk
NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk
=== Sertifisering og godkjenning ===
SINTEF Byggforsk
Kontrollrådet
=== Foreninger ===
Betongelementforeningen
Byggutengrenser
Norsk Betongforening
Norsk Fabrikkbetongforening (FABEKO)
Norsk forening for Betongrehabilitering
The International Federation for Structural Concrete (engelsk)
The Concrete Society (engelsk)
American Concrete Institute (engelsk)
=== Betonghistorie ===
De architectura Libri X (latin)/(engelsk)
The History of Concrete and the Nabataeans (engelsk)
Concrete Contractor (engelsk)
Cement statistics (engelsk) (pdf)
Historical timeline of concrete (engelsk)
Evolution of Concrete Skyscrapers (engelsk)
History of Concrete Bridges (engelsk) Arkivert 7. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Concrete Ships (engelsk)
=== Utdanning ===
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av betongfagarbeider | Romersk betong (opus caementicium). Caementicium er latin for av utilhugget stein. | 199,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plesiosternus | 2023-02-04 | Plesiosternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1983', 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Plesiosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Plesiosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, lyst brungule eller rødbrune skarabider.
== Levevis ==
Artene lever i tåkeskog mellom 1450 og 2800 meter over havet.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina - 11 slekter, ca. 40 arter
Slekten Plesiosternus Morón, 1983
Plesiosternus punctatus Morón & Howden, 1992
Plesiosternus setosus Morón, 1983
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Plesiosternus
== Eksterne lenker ==
(en) Plesiosternus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Plesiosternus hos ITIS
Plesiosternus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Bailey_(sang) | 2023-02-04 | Bill Bailey (sang) | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1902'] | «Bill Bailey» er en sang skrevet av Hughie Cannon som ble gitt ut i 1902.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964.
| «Bill Bailey» er en sang skrevet av Hughie Cannon som ble gitt ut i 1902.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964.
== Eksterne lenker ==
(en) Bill Bailey på MusicBrainz | «Bill Bailey» er en sang skrevet av Hughie Cannon som ble gitt ut i 1902. | 199,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/My_Baby_Just_Cares_for_Me | 2023-02-04 | My Baby Just Cares for Me | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1930'] | My Baby Just Cares for Me er en sang skrevet av Walter Donaldson og Gus Kahn som ble gitt ut i 1930. Sangen er fra filmen Whoopee!.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. | My Baby Just Cares for Me er en sang skrevet av Walter Donaldson og Gus Kahn som ble gitt ut i 1930. Sangen er fra filmen Whoopee!.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. | My Baby Just Cares for Me er en sang skrevet av Walter Donaldson og Gus Kahn som ble gitt ut i 1930. Sangen er fra filmen Whoopee!. | 199,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesosternus | 2023-02-04 | Mesosternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1987', 'Kategori:El Salvadors insekter', "Kategori:Honduras' insekter", 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Nicaraguas insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mesosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Mesosternus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, lyst gulbrun skarabide, hode og pronotum er litt rødlige og mørkere.
== Levevis ==
Arten lever i tåkeskog 1600-1800 meter over havet. Larvene utvikler seg i råtne trestammer.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Mellom-Amerika (Mexico, El Salvador, Honduras, Nicaragua).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina
Slekten Mesosternus Morón, 1987
Mesosternus halftteri Morón, 1987
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Mesosternus
== Eksterne lenker ==
(en) Mesosternus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Everybody_Loves_My_Baby | 2023-02-04 | Everybody Loves My Baby | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1924'] | Everybody Loves My Baby også kjent som Everybody Loves My Baby, but My Baby Don't Love Nobody but Me er en sang skrevet av Spencer Williams og Jack Palmer som ble gitt ut i 1924.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. På albumet ble sangen skrvet slik; Everybody Loves My Baby (But My Baby Don't Love Nobody But Me). | Everybody Loves My Baby også kjent som Everybody Loves My Baby, but My Baby Don't Love Nobody but Me er en sang skrevet av Spencer Williams og Jack Palmer som ble gitt ut i 1924.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. På albumet ble sangen skrvet slik; Everybody Loves My Baby (But My Baby Don't Love Nobody But Me). | Everybody Loves My Baby også kjent som Everybody Loves My Baby, but My Baby Don't Love Nobody but Me er en sang skrevet av Spencer Williams og Jack Palmer som ble gitt ut i 1924. | 199,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Promacropoides | 2023-02-04 | Promacropoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1987', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Promacropoides er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Promacropoides er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, ovale, blanke, lyst gulbrune skarabider. Dekkvingene har noen svarte lengdestreker, pronotum noen svarte flekker. Hannens bakbein er sterkt modifiserte: låret har en lang pigg på undersiden nær spissen, leggene er svært krumme med en brem av gylne hår på undersiden.
== Levevis ==
Disse artene lever i fuktig, tropisk skog ca. 500 meter over havet
== Utbredelse ==
Hver av artene er bare kjent fra ett eller to funnsteder, henholdsvis i Ecuador og Panama. Slekten er dermed den eneste i gruppen Heterosternina som forekommer utenfor Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Heterosternina
Slekten Promacropoides Sigwalt, 1987
Promacropoides bertrandi Sigwalt, 1987 - Ecuador
Promacropoides gloriagaitalis Curoe & Morón, 2003 - Panama
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Promacropoides
== Eksterne lenker ==
(en) Promacropoides i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mutual_Admiration_Society | 2023-02-04 | Mutual Admiration Society | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1956'] | «Mutual Admiration Society» er en sang skrevet av Harold Karr og Matt Dubey som ble gitt ut i 1956. Sangen er fra Broadway musikkalen Happy Hunting.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964.
| «Mutual Admiration Society» er en sang skrevet av Harold Karr og Matt Dubey som ble gitt ut i 1956. Sangen er fra Broadway musikkalen Happy Hunting.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964.
== Eksterne lenker ==
(en) Mutual Admiration Society på Discogs | «Mutual Admiration Society» er en sang skrevet av Harold Karr og Matt Dubey som ble gitt ut i 1956. Sangen er fra Broadway musikkalen Happy Hunting. | 199,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Just_Because | 2023-02-04 | Just Because | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1929'] | Just Because er en sang skrevet av Joe Shelton, Sydney Robin og Bob Shelton som ble gitt ut av Nelstone's Hawaiians i 1929.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. | Just Because er en sang skrevet av Joe Shelton, Sydney Robin og Bob Shelton som ble gitt ut av Nelstone's Hawaiians i 1929.
Al Hirt og Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Beauty and the Beard i 1964. | Just Because er en sang skrevet av Joe Shelton, Sydney Robin og Bob Shelton som ble gitt ut av Nelstone's Hawaiians i 1929. | 199,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lagochile | 2023-02-04 | Lagochile | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1817', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lagochile er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Lagochile er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 20 millimeter), blanke og glatte, mørkfargede skarabider. Kroppsformen er litt bred og avflatet. Pronotum er jevnt rundet tilsmalnet forover, med avrundede bakhjørner, oftest noe innbuktet innenfor disse.
Scutellum er trekantet, ofte med lys kant. Dekkvingene mangler punktrader, beina er forholdsvis korte.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Lagochile Hoffmannsegg, 1817
Lagochile acrana Ohaus, 1926
Lagochile aequatorialis
Lagochile amazona
Lagochile andicola
Lagochile anophrys
Lagochile badia
Lagochile biplagiata
Lagochile bipunctata
Lagochile boliviana
Lagochile brunnea (Perty)
Lagochile brunnipes (Olivier, 1789)
Lagochile brusteli
Lagochile cachectica Ohaus, 1912
Lagochile campbelli
Lagochile castanicolor
Lagochile cetonioides
Lagochile chiriquina
Lagochile ciliata
Lagochile circumdata
Lagochile collaris
Lagochile columbiana
Lagochile cuenoti
Lagochile delasissei
Lagochile dilatata
Lagochile divisa
Lagochile duvergeri
Lagochile ebrardi Soula, 2010
Lagochile elinguis
Lagochile emarginata (Gyllenhal)
Lagochile frontalis
Lagochile fuscoviridis
Lagochile giuglarisi Soula, 2005
Lagochile glandicolor
Lagochile hardyi
Lagochile jamesonae
Lagochile julientouroulti
Lagochile lateralis
Lagochile laticollis
Lagochile luticolor
Lagochile lydiae
Lagochile macraspidioides Ohaus, 1912
Lagochile mathani
Lagochile monnei
Lagochile obidosensis
Lagochile obscurata Ohaus, 1905
Lagochile orozcoi
Lagochile panamensis Ohaus, 1903
Lagochile paraensis
Lagochile pascualgrossii
Lagochile peruana
Lagochile pottgensi
Lagochile puncticeps
Lagochile rodriguezi
Lagochile romeroi Soula, 2006
Lagochile santacruzis
Lagochile simoni
Lagochile solimoensis
Lagochile sparsa Ohaus, 1903
Lagochile steinbachi
Lagochile subandina
Lagochile tabacicolor
Lagochile tibialis
Lagochile trigona (Herbst, 1790)
Lagochile trochanterica
Lagochile vasseli
Lagochile venezolana
Lagochile vergaracobianae
Lagochile villatoroae
Lagochile vitticollis
Lagochile wiengreeni
Lagochile zikani
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Lagochile [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Lagochile brunnea
Bilde av Lagochile cetonoides
Bilde av Lagochile peruana
Bilde av Lagochile trigona
(en) Lagochile i Encyclopedia of Life
(en) Lagochile i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regin_(navn) | 2023-02-04 | Regin (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Regin er et mannsnavn med norrøn, germansk og latinsk opprinnelse. Navnet er i dag vanlig på Færøyene. Regin er også en dverg i norrøn mytologi.
| Regin er et mannsnavn med norrøn, germansk og latinsk opprinnelse. Navnet er i dag vanlig på Færøyene. Regin er også en dverg i norrøn mytologi.
== Etymologi ==
Regin er:
en yngre form av det norrøne navnet Reginn, dannet av regin, «råd».
en eldre germansk form av Rein dannet som en kortform av navn basert på leddet ragin, «råd».
en variant av Reginus, den maskuline formen av Regina, dannet av latinske regina, «dronning».
== Utbredelse ==
Regin er kjent brukt i Danmark fra 1200-tallet, i Sverige fra 1852 og i Norge fra sent på 1800-tallet. Formen Reginn er kjent brukt i Hedmark i Norge ca 1390. I Danmark var Regin mest brukt i 1940-årene og igjen i 1970-årene, spesielt i Lolland-Falster, Sjælland og Øst-Jylland.
Regin er i dag et vanlig navn på Færøyene. Det relaterte navnet Rein er vanlig i Estland.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Regin og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Regin í Líð (1871–1962), færøysk forfatter
Regin Prenter (1907–1990), dansk teolog og prest
Regin Dahl (1918–2007), færøysk forfatter og komponist
Regin Hjertholm (født 1960), dansk-norsk fotograf
Regin Schmidt (født 1962), dansk historiker
Regin Winther Poulsen (født 1994), færøysk politiker
== Annen bruk av navnet ==
Regin, en dverg i norrøn mytologi.
Regin (spionprogramvare), spionprogramvare som ble oppdaget i 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Regin
(en) Think Baby Names: Regin | (Regin) | 199,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Vike_Stormark | 2023-02-04 | Karl Vike Stormark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 7. april', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske offiserer'] | Karl Vike Stormark (født 28. oktober 1908 på Fedje, død 7. april 1966 på Tonsåsen i Oppland) var en norsk offiser og konfeksjonsfabrikant.
Stormark bodde i oppveksten i Talvik og Bjugn før familien bosatte seg i Isfjorden i Romsdal rundt 1920. Etter middelskole tok han underoffiserskole i 1929 og ble utnevnt til vernepliktig fenrik i 1936. Han tjenestegjorde ved IR11 på Setnesmoen ved Åndalsnes.
Da krigen brøt ut 9. april 1940 deltok vpl fenrik Stormark på vognmesterkurs ved Gardermoen. Han og andre ble om kvelden beordret til å melde seg for bataljonssjef, major Eystein Torkildsen for å ta imot rekrutter, utskrevet av lensmannen på Eidsvoll. Kl 0400 om morgenen 10. april var et kompani med tre tropper satt opp og marsjerte mot Eidsvoll. På formiddagen fikk kompaniet beskjed om at en motorisert tysk avdeling(også kalt Spillers kolonne) passerte Minnesund på vei sydover. Det ble gitt beskjed om at tyskerne skulle stoppes og Stormarks tropp tok stilling ved gården «Karlstua» i Eidsvoll. Da tyskerne kom til syne ga Stormark ordre om å åpne ild på ca 100 meters hold. Dette skjedde, ifølge kompanisjef Ø.Simonsen, uten forvarsel og nærmere ordre. Etter en kort trefning på 3-4 minutter beordret Simonsen ildopphør og responderte på den måten til at tyskerne hadde viftet med et hvitt flagg. Han ble tatt til fange og Stormarks tropp måtte deretter overgi seg og ble fratatt våpnene. Under trefningen ble to tyskere skadet, hvor alvorlig vites ikke, og en fanget norsk offiser (Samuel Isaksen fra Alta) ble drept. Stormarks tropp hadde en mindre skade.
Stormarks tropp reorganiserte seg etter dette og deltok i videre kamphandlinger som en del av Torkildsens bataljon. I det omfattende slaget ved Lundehøgda ved Mjøsa 21.-22. april under ledelse av kaptein Sigvardt Pran og senere løytnant Sven Holmsen(skutt 22. april) foregikk kamphandlingene mann mot mann i dyp snø. Tyskerne, med overlegne styrker og våpen, brøt etter hver gjennom de norsk linjer, og det ble retrett i vill uorden. Det er anslått at 17 soldater mistet livet i tillegg til 35 sivile som resultat av tyskernes hardhendte framferd, bl.a. gjennom regelrette henrettelser.
Stormark flyktet som en av de siste fra Lundehøgda og sluttet seg til bataljonen på Fåberg. Han gikk skipatrulje over fjellet, først til Ringebu, hvor tyskerne da var ankommet, deretter til Otta. Retretten skjedde videre gjennom Gudsbrandsdalen og Romsdalen, og Stormark ble demobilisert ved våpenstillstanden 3. mai 1940.I mars 1941 flyktet Stormark først med fiskebåten «Reidar» fra Ålesund. Den var i dårlig forfatning og motoren havarerte etter noen timer. "Reidar" drev nordover i tett snøfall og ble til slutt slengt inn på et skjær hvor samtlige ombord kom seg våte og kalde, men uskadde over til Langholmen utenfor Vigra. Etter ti timer ble de opppdaget og reddet av folk på Vigra. Vigringene stilte opp med fiskebåten «Njål» som tok Stormark, halvparten av de forliste samt folk fra Vigra over Nordsjøen til Shetland. Han sluttet seg deretter til Norske Brigade i Skottland. Han var i Kompani 4 i den norske feltbataljonen fram til mars 1942, derav åtte måneder som nestkommanderende ved Kompani Cameron Highlanders.I mars 1942 overtok han som nestkommanderende ved Rekruttkompaniet(Hæren) i Camp Norway, Lunenburg i Nova Scotia i Canada. Han fungerte som leirsjef i februar/mars 1943 under dens gradvise avvikling.I 1943-44 var han stasjonert ved St. Andrews i Skottland. Han ble i 1944 utnevnt til kaptein og nestkommanderende ved den første norske motoriserte oppklaringstyrke (RECCE), forlagt i Bellerby Camp i Yorkshire.Eskadronen, med Stormark som nestkommanderende, ble forlagt til østlandsområdet ved hjemkomst til Norge i mai 1945. Den utgjorde hovedeskorte for kongen ved hans hjemkomst 7. juni 1945.Stormark forlot Forsvaret sommeren 1945 og startet opp Konfeksjonsfabrikken Storm i Isfjorden.Han forlot Storm i 1957 og etablerte K. Stormark Konfeksjonsfabrikk, først i Snertingdal i 1957, senere på Dokka der fabrikken eksisterer den dag i dag.
| Karl Vike Stormark (født 28. oktober 1908 på Fedje, død 7. april 1966 på Tonsåsen i Oppland) var en norsk offiser og konfeksjonsfabrikant.
Stormark bodde i oppveksten i Talvik og Bjugn før familien bosatte seg i Isfjorden i Romsdal rundt 1920. Etter middelskole tok han underoffiserskole i 1929 og ble utnevnt til vernepliktig fenrik i 1936. Han tjenestegjorde ved IR11 på Setnesmoen ved Åndalsnes.
Da krigen brøt ut 9. april 1940 deltok vpl fenrik Stormark på vognmesterkurs ved Gardermoen. Han og andre ble om kvelden beordret til å melde seg for bataljonssjef, major Eystein Torkildsen for å ta imot rekrutter, utskrevet av lensmannen på Eidsvoll. Kl 0400 om morgenen 10. april var et kompani med tre tropper satt opp og marsjerte mot Eidsvoll. På formiddagen fikk kompaniet beskjed om at en motorisert tysk avdeling(også kalt Spillers kolonne) passerte Minnesund på vei sydover. Det ble gitt beskjed om at tyskerne skulle stoppes og Stormarks tropp tok stilling ved gården «Karlstua» i Eidsvoll. Da tyskerne kom til syne ga Stormark ordre om å åpne ild på ca 100 meters hold. Dette skjedde, ifølge kompanisjef Ø.Simonsen, uten forvarsel og nærmere ordre. Etter en kort trefning på 3-4 minutter beordret Simonsen ildopphør og responderte på den måten til at tyskerne hadde viftet med et hvitt flagg. Han ble tatt til fange og Stormarks tropp måtte deretter overgi seg og ble fratatt våpnene. Under trefningen ble to tyskere skadet, hvor alvorlig vites ikke, og en fanget norsk offiser (Samuel Isaksen fra Alta) ble drept. Stormarks tropp hadde en mindre skade.
Stormarks tropp reorganiserte seg etter dette og deltok i videre kamphandlinger som en del av Torkildsens bataljon. I det omfattende slaget ved Lundehøgda ved Mjøsa 21.-22. april under ledelse av kaptein Sigvardt Pran og senere løytnant Sven Holmsen(skutt 22. april) foregikk kamphandlingene mann mot mann i dyp snø. Tyskerne, med overlegne styrker og våpen, brøt etter hver gjennom de norsk linjer, og det ble retrett i vill uorden. Det er anslått at 17 soldater mistet livet i tillegg til 35 sivile som resultat av tyskernes hardhendte framferd, bl.a. gjennom regelrette henrettelser.
Stormark flyktet som en av de siste fra Lundehøgda og sluttet seg til bataljonen på Fåberg. Han gikk skipatrulje over fjellet, først til Ringebu, hvor tyskerne da var ankommet, deretter til Otta. Retretten skjedde videre gjennom Gudsbrandsdalen og Romsdalen, og Stormark ble demobilisert ved våpenstillstanden 3. mai 1940.I mars 1941 flyktet Stormark først med fiskebåten «Reidar» fra Ålesund. Den var i dårlig forfatning og motoren havarerte etter noen timer. "Reidar" drev nordover i tett snøfall og ble til slutt slengt inn på et skjær hvor samtlige ombord kom seg våte og kalde, men uskadde over til Langholmen utenfor Vigra. Etter ti timer ble de opppdaget og reddet av folk på Vigra. Vigringene stilte opp med fiskebåten «Njål» som tok Stormark, halvparten av de forliste samt folk fra Vigra over Nordsjøen til Shetland. Han sluttet seg deretter til Norske Brigade i Skottland. Han var i Kompani 4 i den norske feltbataljonen fram til mars 1942, derav åtte måneder som nestkommanderende ved Kompani Cameron Highlanders.I mars 1942 overtok han som nestkommanderende ved Rekruttkompaniet(Hæren) i Camp Norway, Lunenburg i Nova Scotia i Canada. Han fungerte som leirsjef i februar/mars 1943 under dens gradvise avvikling.I 1943-44 var han stasjonert ved St. Andrews i Skottland. Han ble i 1944 utnevnt til kaptein og nestkommanderende ved den første norske motoriserte oppklaringstyrke (RECCE), forlagt i Bellerby Camp i Yorkshire.Eskadronen, med Stormark som nestkommanderende, ble forlagt til østlandsområdet ved hjemkomst til Norge i mai 1945. Den utgjorde hovedeskorte for kongen ved hans hjemkomst 7. juni 1945.Stormark forlot Forsvaret sommeren 1945 og startet opp Konfeksjonsfabrikken Storm i Isfjorden.Han forlot Storm i 1957 og etablerte K. Stormark Konfeksjonsfabrikk, først i Snertingdal i 1957, senere på Dokka der fabrikken eksisterer den dag i dag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Rapport i Riksarkivet, skrevet av vpl. fenrik Stormark, 11. april 1941
Rapport i Riksarkivet, skrevet av kaptein Ø.Simonsen, 1941(?)
Rapport i Riksarkivet, av kaptein Sigvardt Pran,
== Litteratur ==
Ulstein, Ragnar. Englandsfarten. Alarm I Ålesund. Bind 1, s. 9-18, Nova forlag 2011
Hansen, Svein: Bataljonene Matheson (I/IR4) og Torkildsen (Den lette bataljon). Personer og hendinger i april 1940, Oslo: Nova, 2011
Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet. 1977.
Alf R. Jacobsen: Kongens nei, s. 128-130, Vega Forlag 2012
Kavaleriet i Norge 1200-1994. Åke F. Jensen, Elanders Forlag 1994.
Historikk - Norwegian Independent Reconnaissance Squadron, januar 1986, Læremiddelsentral, KSØ/Trandum.
Forlis på Langholmen 25.mars 1941. Vigra Sogelag, mars 2018, Karl K. Blindheim/Karl Johan Olsvik. | Karl Vike Stormark (født 28. oktober 1908 på Fedje, død 7. | 199,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sana_(navn) | 2023-02-04 | Sana (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Sana (arabisk: سناء) er et kvinnenavn med flere opprinnelser. Som arabisk navn transkriberes det også som Sana'a, Sanaa og Sanna. Sana er et vanlig navn i mange arabisk-språklige land, og i India.
| Sana (arabisk: سناء) er et kvinnenavn med flere opprinnelser. Som arabisk navn transkriberes det også som Sana'a, Sanaa og Sanna. Sana er et vanlig navn i mange arabisk-språklige land, og i India.
== Etymologi ==
Sana har flere opprinnelser. Det er:
et arabisk navn som betyr «glans, utstråling, prakt»
en kortform av Susana og Susanna, som har opprinnelse i Sousánna (gresk: Σουσαννα), en gresk form av hebraiske Shoshannah (hebraisk: שׁוֹשַׁנָּה). Navnet er dannet av shoshan (שׁוֹשָׁן), «lilje».
dannet av latinske sanus, «sunn».
== Utbredelse ==
Sana er et vanlig navn i mange arabisk-språklige land, og i India.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Sana og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Sana Hassainia (født 1974), tunisisk-canadisk politiker
Sana Khan (født 1987), indisk skuespiller
Sanaa Atabrour (født 1989), marokkansk taekwondoutøver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Sana
(en) Think Baby Names: Sana | | uttale = | 199,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nettleser | 2023-02-04 | Nettleser | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nettlesere'] | En nettleser (engelsk web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer vanligvis på den delen av Internett som kalles Verdensveven (WWW -- World Wide Web).
| En nettleser (engelsk web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer vanligvis på den delen av Internett som kalles Verdensveven (WWW -- World Wide Web).
== Protokoller og standarder ==
Nettlesere bruker hovedsakelig HTTP-protokollen for å hente nettsider fra webtjenere. HTTP tillater også nettlesere å sende informasjon til webtjeneren slik at toveis informasjonsflyt er mulig. Den mest vanlige versjonen av HTTP er HTTP/1.1 som er spesifisert i RFC 2616.
Sider lokaliseres ved hjelp av en URL. Denne behandles som en adresse og begynner med http: for HTTP kommunikasjon. Mange nettlesere støtter også andre URL-typer og deres tilhørende protokoller slik som ftp: for FTP, gopher: for Gopher og https: for HTTPS. HTTPS er en SSL kryptert versjon av HTTP.
Nettsider er vanligvis skrevet i HTML og identifiseres i HTTP-protokollen med en MIME innholdstype. De fleste nettlesere støtter også en rekke andre formater. I tillegg til HTML er CSS og JavaScript fundamentale nettstandarder som alle nettlesere støtter. I tillegg brukes JPEG, PNG og GIF som bildeformater.
Tidlige nettlesere støttet kun en enkel versjon av HTML som ikke kunne vise bilder eller bestemme fonter. For å kunne lage bedre nettsider startet nettlesere som Mosaic, Netscape, og Internet Explorer å legge til proprietære utvidelser til HTML og CSS. Dette førte til ulik visning av sider. For å tvinge nettlesere til å støtte standarder på samme måte ble Acid2-testen lansert. Dette skapte fornyet konkurranse mellom nettleserne og problemene med ulik visning av nettsider ble gradvis løst. Moderne nettlesere som Mozilla, Opera, Vivaldi og Safari støtter standarder som gjør at sider vises på samme måte.
Noen av de mest populære nettleserne inneholder tilleggskomponenter for å støtte Usenet-nyheter, IRC og e-post. Støttede protokoller kan for eksempel være NNTP, SMTP, IMAP og POP.
== Historie ==
Tim Berners-Lee som pionerte bruken av hypertekst for informasjonsdeling laget den første nettleseren WorldWideWeb i 1990 og introduserte den til sine kolleger ved CERN i mars 1991. Siden da har utviklingen av nettleseren vært uadskillelig knyttet til utviklingen av selve Internett.
Nettleseren ble sett på som en brukbar applikasjon for å håndtere CERNs store telefonkatalog. Brukerens bruk av leseren protokollene gopher/telnet som muliggjør enhver bruker med enkelhet å lese nettsteder som andre har skrevet. Det var dog den senere integreringen av grafikk i nettleseren som revolusjonerte Internett.
Den eksplosive populariteten av nettet ble utløst av NCSA Mosaic som var en grafisk nettleser som kjørte opprinnelig på Unix, men ble fort skrevet for Apple Macintosh og Microsoft Windows plattformene. Versjon 1.0 ble sluppet i september 1993. Marc Andreessen som ledet Mosaic teamet ved NCSA sluttet for å danne et firma som senere skulle bli kjent som Netscape Communications Corporation.
Netscape utga sitt hovedprodukt Navigator for første gang i oktober 1994 og det løsnet i løpet av det neste året. Microsoft som så langt ikke hadde vært med på internettbølgen kom nå på banen med sin Internettutforsker som de i all hast hadde kjøpt fra Spyglass, Inc. Dette startet Nettleserkrigen, kampen for nettlesermarkedet mellom programvaregiganten Microsoft og Netscape som bygde inn sine egne utvidelser av HTML i sine produkter. De forsøkte å få et fortrinn for sitt produkt. Krigen endte effektivt i 1998 da det ble klart at Netscapes fallende markedsandel var ureverserbar. Det var delvis på grunn av at Microsoft integrerte sin nettleser inn i sitt operativsystem og de tegnet OEM-kontrakter som gjorde at deres nettleser ble lagt ved leveranser. På grunn av dette ble det ført antimonopolsak mot Microsoft.
Netscape sin respons var å gjøre sitt nettleser om til et åpen kildekode-prosjekt som resulterte i Mozilla. Dette bremset imidlertid ikke Netscapes fallende markedsandel. Firmaet ble kjøpt opp av America Online mot slutten av 1998. Til å begynne med hadde Mozilla-prosjektet problemer med å tiltrekke seg utviklere, men innen 2002 hadde den utviklet seg til å bli en relativt stabil og kraftfull applikasjonssamling for Internett. Mozilla 1.0 ble sluppet for å markere dette. I 2002 kom også et annet prosjekt på banen som bygget på samme kode og som ville resultere i den populære Mozilla Firefox nettleseren. I 2004 ble Firefox 1.0 sluppet. I 2005 har Mozilla og dens variasjoner ca. 10 % av nettrafikken.
I 1996 ble en rask norskutviklet nettleser ved navn Opera sluppet. Opera er blitt populær for håndholdte enheter og har blitt en nisjespiller i nettlesermarkedet for PC-er.
Lynx nettleseren er helt tekstbasert og fortsatt populær blant dem som ikke kan eller vil bruke et grafisk grensesnitt. Det er også flere andre tekstmodus nettlesere med avanserte egenskaper slik som links og ELinks.
Mens Macintosh tradisjonelt har vært dominert av Microsofts internettutforsker og Netscape, ser fremtiden dog ut til å tilhøre Apples egen Safari leser som er basert på KHTML motoren fra det åpne kildekodeprosjektet Konqueror sin nettleser. Safari er standard nettleser i Mac OS X.
I 2003 annonserte Microsoft at internettutforskeren ikke lengre ville være tilgjengelig som et eget produkt, men ville være en del av videreutviklingen av deres Windows plattform, og at ingen flere versjoner ville bli sluppet for Macintosh. Dog så nylig som tidlig i 2005 endret Microsoft sine planer og annonserte at versjon 7 av internettutforskeren ville bli sluppet for deres Windows XP og Windows 2003 Server operativsystemer i tillegg til det fremtidige operativsystemet Windows Vista.
== Liste over forskjellige nettlesere ==
Gecko-baserte nettlesere
Epiphany
Firefox
Galeon
Netscape Navigator
Mozilla
Songbird
Camino
KHTML-baserte nettlesere
Konqueror
Mosaic-baserte nettlesere
Internet Explorer
Presto-baserte nettlesere
Opera
Nintendo nettleser for DS og Wii.
CLI-baserte
Links
Lynx
w3m
WebKit-baserte (videreføring av KHTML)
Safari
Google Chrome
OmniWeb
Maxthon 3
Rekonq
Arora
Trident-baserte nettlesere
Maxthon
AOL Explorer
Avant Browser
Enigma Browser
SlimBrowser
NeoPlanet
NetCaptor
Netscape Browser 8
iRider
Smart Bro
Sleipnir
Tencent Traveler
UltraBrowser
Pr mars 2013 hadde nettleserne følgende markedsandeler:
Chrome 38,01 %
Microsoft Internet Explorer 29,37 %
Firefox 20,87 %
Safari 8,49 %
Opera 1,17 %
Android 0,77 %
Yandex Browser 0,2 %
Silk 0,17 %
Maxthon 0,17 %
== Verdensveven og nettleserfunksjoner ==
De forskjellige nettleserne kan skilles fra hverandre utfra de funksjoner den støtter. Moderne nettlesere og websider har en tendens til å bruke funksjoner og teknikker som ikke fantes i verdensvevens tidligere dager. Som bemerket tidligere, nettleserkrigene førte til en rask og kaotisk utvidelse av nettleseren og verdensvevens funksjonsett.
Her følger en liste over de mest benyttede funksjonene:
=== Standardstøtte ===
HTTP and HTTPS
HTML, XML og XHTML
Grafiske filformater som GIF, PNG, JPEG og SVG
Cascading Style Sheets
JavaScript
Java
Informasjonskapsel (cookie)
Digitale sertifikater
Favicon
=== Grunnleggende funksjoner ===
Bokmerkeadministrasjon
Nedlastningsadministrasjon
Mellomlagring av nettinnhold
Støtte av mediatyper
Mulighet for utvidelser eller Widgets
=== Brukervennlighet og tilgangsfunksjoner ===
Autofullføring av URL-er og form-data
Faner (tabbed browsing)
Reklamefiltrering
RSS-leser
== Se også ==
Søkemotor
== Referanser == | | nyesteVersjon = 1.2. | 199,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diabetes | 2023-02-04 | Diabetes | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Diabetes', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Diabetes (også kalt sukkersyke) er flere kronisk sykdommer med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk διαβαίνειν diabainein, «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har.Diabetes inndeles i fire hovedgrupper:
diabetes mellitus type 1, som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen. Kalles også insulinavhengig diabetes mellitus Diabetes mellitus type 2, som skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet på normal måte. Kalles også ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Type 2-diabetes skyldes dels at insulinet virker dårlig på cellene, dels utilstrekkelig insulinproduksjon.
Svangerskapsdiabetes
Andre typer diabetes mellitus, for eksempel sekundært til andre sykdommer i bukspyttkjertelen eller bivirkninger av legemidler. (Sekundær diabetes)
| Diabetes (også kalt sukkersyke) er flere kronisk sykdommer med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk διαβαίνειν diabainein, «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har.Diabetes inndeles i fire hovedgrupper:
diabetes mellitus type 1, som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen. Kalles også insulinavhengig diabetes mellitus Diabetes mellitus type 2, som skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet på normal måte. Kalles også ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Type 2-diabetes skyldes dels at insulinet virker dårlig på cellene, dels utilstrekkelig insulinproduksjon.
Svangerskapsdiabetes
Andre typer diabetes mellitus, for eksempel sekundært til andre sykdommer i bukspyttkjertelen eller bivirkninger av legemidler. (Sekundær diabetes)
== Diabetestypene ==
=== Diabetes type 1 ===
Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin, vanligvis på grunn av en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden karbohydrater som spises, stiger blodsukkeret, og symptom på sykdommen oppstår. Sykdommen kan oppstå i alle aldersgrupper, oftest hos barn, ungdom og voksne under 40 år
Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige symptom som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2022 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.
Diabetes type 1 er i liten grad arvelig. Norge er det landet som har flest tilfeller av barnediabetes i verden, og det er ca. 23 000 personer som lever med Diabetes type 1. Det er omtrent 600 nordmenn som får denne typen diabetes hvert år. Rundt 400 av disse er i aldersgruppen 18 år eller under.
=== Diabetes LADA ===
Diabetes LADA er en form for diabetes type 1, men blir ofte diagnostisert som type 2, fordi sykdomsforløpet ligner type 2 i starten. Dette på grunn av at insulinproduksjonen gradvis blir dårligere. For å finne ut om du har LADA så bør det tas antistoffprøve. Oppstår oftest hos de som er i 40-årene og som ikke har diabetes i familien. LADA er et akronym for Latent Autoimmune Diabetes in Adults.
=== Diabetes MODY ===
Diabetes MODY, eller Maturity Onet Diabetes of the Young, er en form for diabetes type 2 som kan behandles med tabletter, sunt kosthold eller insulin. MODY er såkalt «autosomalt dominant arvelig». Dersom du har én forelder som har MODY, har du 50 prosent sjanse for selv å få samme type, og dine barn har 50 prosent sjanse for å arve genfeilen og dermed sykdommen fra deg. For personer med denne typen diabetes er det slik at de insulinproduserende cellene ikke slipper ut de riktige mengdene med insulin ut i blodet, men de kan altså i motsetning til diabetes type 1 produsere insulin selv. Det er kun 2-3 % av personer med diabetes som har MODY. Det finnes fjorten genforandringer som fører til MODY. De vanligste formene er Mody 2 og Mody 3.
=== Diabetes type 2 ===
Diabetes type 2 opptrer oftest hos personer over 50 år og er hyppigere blant overvektige, selv om arv er den viktigste faktoren for å få sykdommen. Det er 40 % risiko å få diagnosen hvis nærmeste familie har diabetes type 2. Forekomsten øker med alderen. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, blindhet, sår på føttene og amputasjoner kan være økt hos de med diabetes. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.Mange personer med diabetes type 2 går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er slapp, sliten, tørste, hyppig vannlating, og vekttap (diabetes type 1) uten opplagt grunn. Det har gjennom årene blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste blodsukkernivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos lege.
I Norge er det ca 250 000 personer som har diabetes. Av disse har ca 28 000 type 1 og resten har type 2. Kanskje så mange som halvparten av de med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Innvandrere fra India, Pakistan, og Sri Lanka har økt risiko å få diabetes type 2.Diabetes type 2 har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, i tillegg til arv er usunne levevaner noe som "trigger" utviklingen av type 2.
Hvert år får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, hvorav om lag 400 barn under 18 år. Resten får diabetes type 2.På verdensbasis regner man med at 285 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være 438 millioner innen 2025.
Sunne levevaner: sunt kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon er første behandling av alle personer med diabetes type 2. og har gunstig effekt på blodsukkeret. I tillegg må mange med diabetes type 2 bruke blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin i tillegg.
=== Svangerskapsdiabetes ===
Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å møte det økte behovet for insulin under graviditet, slik at blodsukkeret blir for høyt. Kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika har økt risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes forsvinner som regel etter graviditeten, men sannsynligheten for senere utvikling av diabetes type 2 er betydelig større blant kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.
=== Sekundær diabetes ===
Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå for eksempel etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.
== Patogenese og symptomer ==
Insulinet benyttes til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret i blodet. Ved insulinmangel hos en person med diabetes hoper sukker seg opp i blodet, dersom sukkernivået i blodet blir høyt (over 10 mmol/l) vil det også utskilles sukker i urinen.
Symptomer på diabetes er slapp, sliten, energiløs, tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner, særlig omkring kjønnsorganene. Langtidsskadene på de minste blodårene i netthinne, nyrer, nerver og føtter kan etter hvert gi svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i føtter og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre (type 2). Ved bruk av doping, spesielt i form av insulin for å få større muskler, påfører man kroppen de samme symptomene.
Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Føling er en spesiell opplevelse personer med diabetes har enten når blodsukkeret er lavt (3,9 mmol/l eller lavere), eller når det synker fort. Lavt blodsukker (hypoglykemi) kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke for eksempel slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet.Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma → insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser eller drikker noe som inneholder sukker, som for eksempel sukkerbiter, juice, brus eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft (brødskiver/knekkebrød).
Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne syreforgiftning (ketoacidose).Diabetes mellitus vil over tid gi økt risiko for senskader. Risikoen kan reduseres betraktelig med adekvat behandling. Senskadene inndeles i såkalt mikrovaskulære og makrovaskulære senskader. De mikrovaskulære senskader er blant annet et resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi koldbrann i bena, i noen tilfeller med amputasjon som følge. Det kan også føre til synssvekkelse eller blindhet, nyreskade eller ereksjonssvikt og/eller nerveskade.
De makrovaskulære senskader omfatter betennelse og karskade i de store kar i kroppen, som kan føre til hjerteinfarkt, slag og dårlig blodsirkulasjon i armer og ben. Pasienter med diabetes type 2 har økt risiko for hjerte-kar sykdom, og data fra det svenske diabetesregisteret viser at ca. 1/3 av de som får medisin for diabetes type 2 også får behandling for hjerte- og karsykdom . En viktig del av behandlingen av diabetes type 2 er derfor å forebygge hjerte- og karsykdom .
For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 60–80 år.Nedsatt glukosetoleranse innebærer at blodsukkeret er forhøyet i lengre tid enn normalt etter et måltid og blir betraktet som forstadiet til type 2-diabetes.
== Behandling ==
Sykdommen kan helbredes ved bukspyttstransplantasjon. Men siden dette ikke er noen enkel operasjon, er det svært uvanlig med bukspyttstransplantasjon. Korrekt behandling kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Det finnes flere typer antidiabetika (legemidler mot høyt blodsukker).
Diabetes Type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i dag oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper, hurtigvirkende og langtidsvirkende.
Ved diabetes Type 2, er første behandling en endring av levevaner (kost, aktivitet og ev. vektreduksjon). Hos mange vil det etter en tid suppleres med tabletter som øker insulinvirkningen, eller senker blodsukkeret på annet vis. Ved behov brukes også her insulin; dette har blitt vanligere ettersom pasientgruppen stadig blir yngre.
Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået og mengden av fettvev. Regelmessig mosjon er derfor viktig for personer med diabetes.
Ved særlig type 2, er sunne levevaner en viktig del av behandlingen. Tidligere var personer med både type 1 og type 2 diabetes, avhengige av å holde seg til helt spesielle mattyper, og å veie alt de spiste. I dag er det, takket være en kombinasjon av godt måleutstyr for egen prøvetaking av blodsukkernivå, bedre virkning på insulin og bedre system for innholdsdeklarasjoner på matvarer, mye enklere å bruke vanlige matvarer. Det som anbefales som «diabetikermat» i dag er rett og slett sunn mat uten for mye sukker og fett, noe som hele befolkningen burde holde seg til.
Personer med diabetes type 2 anbefales å spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Når det går lang tid etter et måltid, synker blodsukkeret. Kroppen forsøker å øke blodsukkeret ved å frigjøre glukagon som er et hormon som øker blodsukkermengden. Når det neste måltidet kommer lenge etter det foregående, blir det gjerne et stort måltid som gir betydelig økning i blodsukkeret som allerede økes av glukagon. Dette er likevel noe som kan variere sterkt fra person til person, da det ikke er slik at alle har problemer med dette.
== Analyser for kontroll av diabetes ==
Det er kommet flere metoder for å holde oversikt over utviklingen av diabetes.
Blodsukkermålere er relativt små apparater med en kontakt som passer til utskiftbare elektroder (strimler). En elektrode (strimmel) settes inn i kontakten i måleren. Når måleren er klar til måling legges en bloddråpe mot en spalte i andre enden av strimmelen. I løpet av få sekunder vises blodsukkerkonsentrasjonen i et display på måleren. De fleste målere har innebygget klokke og hukommelse slik at tidligere målinger kan vises med klokkeslett og dato. Disse målerne deles ut gratis eller billig ved apotek og legekontorer til diabetespasienter. Strimlene får pasientene på «blå resept» på samme måte som de får kjøpt tabletter og insulin mot diabetes til subsidiert pris.
HbA1c er en forkortelse for Hemoglobin A1c, også kalt glykert hemoglobin A1c. Hemoglobin er fargestoffet i de røde blodlegemene, og en del av dette proteinet binder glukose (sukker) til seg. Andelen av hemoglobinet som har glukose bundet til seg, det er HbA1c. De røde blodlegemene som inneholder hemoglobin, har en levetid på cirka tre måneder. Det betyr at de hele tiden byttes ut, og at det alltid vil være flere nye enn gamle hemoglobin-proteiner. Dermed vil det også være slik at jo nærmere nåtid du kommer, desto sterkere innflytelse vil den gjennomsnittlige glukosemengden i blodet ha på HbA1c-verdien. HbA1c-tallet vil med andre ord si mer om de siste ukene enn dem lengre bak i tid. Hba1c kan måles ved de medisinske laboratoriene og det er også vanlig å måle det ved fastlegekontorene.
Fruktosamin er et stoff som dannes når glukose bindes til protein. Siden mengden av fruktosamin i blodet er avhengig av gjennomsnittlig glukosenivå gjennom en periode på en til tre uker, måles fruktosamin hos personer med diabetes, der det gir et uttrykk for hvor god blodsukkerreguleringen er.
Mikroalbuminuri er lekkasje av små mengder av blodproteinet albumin til urinen når det er begynnende nyreskade på grunn av diabetes. Dette bør måles årlig hos personer med diabetes for å oppdage tidlig skade slik at blodsukkerkontrollen kan gjøres bedre og dermed hindre verre nyreskade.
== Historikk ==
Aretaeus fra Kappadokia skrev på 100-tallet f.Kr: «Diabetes er en underlig affeksjon, som ikke er særlig vanlig blant mennesker, og som smelter kjøtt og bein til urin. (...) Man kan ikke få pasientene til å stoppe, verken med å drikke eller med å late vannet. Om de for en kort stund slutter å drikke, blir munnen vannløs og kroppen tørr; innvollene blir som uttørket; personene blir kvalme, rastløse og får en brennende tørst, og etter kort tid utånder de.»Rundt 1350 innførte Johannes Zacharias Actuarius uroskopi for å diagnostisere diabetes. Ved bruk av et gradert glass kunne han studere skum og utfellinger i urinen. På 1500-tallet kokte Paracelsus urin og separerte et hvitt pulver, som han mente var salt. Han mente den voldsomme tørsten hos diabetespasienter skyldtes dette saltet.På 1600-tallet skjelnet den britiske legen Thomas Willis mellom diabetes som er karakterisert av både overdreven vannlating og søtsmak av urinen, kalt diabetes mellitus av ordet for honning, og diabetes med overdreven vannlating alene, kalt diabetes insipidus. I perioden 1780-90 introduserte Francis Home og Johann Peter Frank en test som brukte gjær for å påvise sukker i urinen. På 1800-tallet mente den franske legen Claude Bernard at diabetes var en sykdom i leveren, som ikke klarte å holde på druesukkeret som kroppen normalt lagrer nettopp i leveren. I 1838 hadde Bouchardat og Peligot ved hjelp av en gjæringstest påvist at det var druesukker som ble utskilt i urinen. I 1880 fjernet Minowski og von Mering bukspyttkjertelen hos en hund, som deretter utviklet diabetes. Gradvis ble sykdommen lokalisert til De langerhanske øyer i bukspyttkjertelen.
== Se også ==
Diabetes type 1Joslin Diabetes Center
== Kilder ==
=== Litteratur ===
Vaaler S, Møinichen T, Grenstad I: «Diabeteshåndboken»,Gyldendal 2004.
Liebl A, Goertz A, Spannheimer A, Reitberger U, Renner R: Assessing cost of complications in patients with type 2 diabetes in Germany. Poster presentation at EASD, Jerusalem September 2000; Diabetologia, Vol. 43:1.
The Diabetes Prevention Program Research Group: Impact of Intensive Lifestyle and Metformin Therapy on Cardiovascular Disease Risk Factors in the Diabetes Prevention Program. Diabetes Care 2005; 28: 888-894
Knowler WC, Barrett-Connor E, Fowler SE et al.: Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346: 393-403
American Diabetes Association. Microvascular complications and Foot Care: Standards of Medical Vare in Diabetes-2018. Diabetes Care 2018 Jan;41(Suppl 1):S105-S118
American Diabetes Association. Cardiovascular Disease and Risk Management. Standards of Medical Care in Diabetes-2018. Diabetes Care 2018 Jan;41(Suppl 1):S86-S104
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Diabetesforbund
Nasjonale retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes
Novo Nordisk
Ungdiabetes
HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2 - oppsummert forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Arkivert 29. mars 2016 hos Wayback Machine.
Type 2 diabetes - oversikt (Pasienthandboka)
Diabetesgåten. En artikkel fra forskning.no om diabetes 1
Diabetes i sykehjem - behandling (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer) Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine.
=== Lenker på engelsk ===
International Diabetes Federation
Juvenile Diabetes Research Foundation
MedlinePlus Diabetes from the U.S. National Library of Medicine
World Health Organization fact sheet on diabetes
World Health Organization—The Diabetes Programme | Joslin Diabetes Center er verdens største diabetesforskningssenter, diabetesklinikk og leverandør av diabetesopplæring. Senteret ligger i Longwood Medical and Academic Area i Boston i Massachusetts i USA og er en institusjon tilknyttet Harvard Medical School. | 199,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_%C3%A5lebrosme | 2023-02-04 | Vanlig ålebrosme | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johannes Reinhardt', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Zoarcoidei'] | Vanlig ålebrosme (Lycodes vahlii) er en bunnfisk i familien ålekvabber som lever i saltvann. Den kalles også bare ålebrosme.
| Vanlig ålebrosme (Lycodes vahlii) er en bunnfisk i familien ålekvabber som lever i saltvann. Den kalles også bare ålebrosme.
== Underarter ==
Arten deles i to underarter, nominatunderarten Lycodes vahlii vahlii som lever i Nord-Amerika og Lycodes vahlii gracilis som lever i Europa.
== Utseende ==
Vanlig ålebrosme er en avlang fisk med stort hode hvor rygg-, hale- og gattfinner er vokst sammen til en sammenhengende finne. Kroppsfargen varierer, men er som oftest overveiende mørk med enkelte lysere felter på ryggen og sidene. Unge fisker har flere mørke tverrstriper. Den største man kjenner til var 53 cm, men vanlig lengde er omkring 28 cm.
== Levevis ==
Arten er en bunnfisk som holder seg mellom 50 og 600 meters dyp. Føden består av bunndyr som reker og krill.
Vanlig ålebrosme gyter fra sensommeren til høsten. Hunnene legger om lag 100 store egg (opp til 6 mm) på havbunnen.
== Utbredelse ==
Fisken fins langs kysten av begge sidene av Nord-Atlanteren, fra Kattegat og Bohuslän til Kvitsjøen på europeisk side, og fra Canada til Grønland på amerikansk side. Den fins også rundt Island
== Eksterne lenker ==
(en) Vanlig ålebrosme – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Vanlig ålebrosme i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vanlig ålebrosme hos Artsdatabanken
(sv) Vanlig ålebrosme hos Dyntaxa
(en) Vanlig ålebrosme hos FishBase
(en) Vanlig ålebrosme hos ITIS
(en) Vanlig ålebrosme hos NCBI
(en) Kategori:Lycodes vahlii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lycodes vahlii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Vanlig ålebrosme (Lycodes vahlii) er en bunnfisk i familien ålekvabber som lever i saltvann. Den kalles også bare ålebrosme. | 199,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Vivaldi | 2023-02-04 | Antonio Vivaldi | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1741', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1678', 'Kategori:Italienske fiolinister', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Antonio Lucio Vivaldi (født 4. mars 1678 i Venezia, død 28. juli 1741 i Wien) var en italiensk komponist, fiolinist og katolsk prest.
I vår tid regnes Vivaldi som en av de viktigste komponistene fra barokken, og som hovedskaperen av solokonserten, en genre Arcangelo Corelli initierte. I sin egen tid var Vivaldi en av Italias mest beundrede fiolinvirtuoser.
Vivaldis musikk fikk betydelig innflytelse over hele Europa, og Johann Sebastian Bach arrangerte og transkriberte mer musikk av Vivaldi enn av noen annen komponist. Vivaldi var særlig aktiv innen opera og instrumentalmusikk, spesielt musikk for fiolin. Han skrev et stort antall konserter, sonater, operaer, i tillegg til kirkemusikk, og var stolt av å kunne komponere en konsert raskere enn noen klarte å kopiere den etter ham.Presteyrket og et karakteristisk rødt hår ga ham navnet il Prete rosso («den røde prest»). Som tilfellet var for mange komponister på 1700-tallet ble både musikken og navnet hans fort glemt etter hans død. Først etter at J.S. Bach var blitt gjenoppdaget på 1800-tallet ble det en viss interesse for Vivaldi blant musikkvitere, men den virkelig anerkjennelsen kom på første halvdel av 1900-tallet.
Mange av Vivaldis komposisjoner er livsglade og lekende, og ment for det brede publikum. Fiolinkonsertene «De fire årstider» hører til blant de mest populære komposisjonene i den klassiske musikken.
Vivaldi regnes som en av de komponistene som førte barokkmusikken inn i en retning som senere utviklet seg til den klassiske stil.
| Antonio Lucio Vivaldi (født 4. mars 1678 i Venezia, død 28. juli 1741 i Wien) var en italiensk komponist, fiolinist og katolsk prest.
I vår tid regnes Vivaldi som en av de viktigste komponistene fra barokken, og som hovedskaperen av solokonserten, en genre Arcangelo Corelli initierte. I sin egen tid var Vivaldi en av Italias mest beundrede fiolinvirtuoser.
Vivaldis musikk fikk betydelig innflytelse over hele Europa, og Johann Sebastian Bach arrangerte og transkriberte mer musikk av Vivaldi enn av noen annen komponist. Vivaldi var særlig aktiv innen opera og instrumentalmusikk, spesielt musikk for fiolin. Han skrev et stort antall konserter, sonater, operaer, i tillegg til kirkemusikk, og var stolt av å kunne komponere en konsert raskere enn noen klarte å kopiere den etter ham.Presteyrket og et karakteristisk rødt hår ga ham navnet il Prete rosso («den røde prest»). Som tilfellet var for mange komponister på 1700-tallet ble både musikken og navnet hans fort glemt etter hans død. Først etter at J.S. Bach var blitt gjenoppdaget på 1800-tallet ble det en viss interesse for Vivaldi blant musikkvitere, men den virkelig anerkjennelsen kom på første halvdel av 1900-tallet.
Mange av Vivaldis komposisjoner er livsglade og lekende, og ment for det brede publikum. Fiolinkonsertene «De fire årstider» hører til blant de mest populære komposisjonene i den klassiske musikken.
Vivaldi regnes som en av de komponistene som førte barokkmusikken inn i en retning som senere utviklet seg til den klassiske stil.
== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Vivaldis far, Giovanni Battista Vivaldi (1655–1736), kom fra Brescia til Venezia som tiåring. Han var barberer som sin far, men ble senere yrkesmusiker. I 1676 giftet han seg med skredderdatteren Camilla Calicchio, og Antonio var deres førstefødte av i alt ni barn, og den eneste som ble yrkesmusiker. Han skal ha kommet til verden under et jordskjelv og ble døpt i all hast, enten på grunn av jordskjelvet eller fordi hans senere helseplager var åpenbare allerede ved fødselen. Faren hadde et godt ry som musiker, og ble i en av samtidens reisehåndbøker nevnt som en fiolinvirtuos verd å høre. Han ble ansatt som fiolinist i Markuskirken og hadde som medlem av musikerforeningen Sovvegno dei musicisti di Santa Cecilia en mengde verv innenfor det venetianske musikklivet
Antonio viste tidlig sin begavelse på fiolin og skal allerede i ung alder ha vikariert for sin far i orkesteret. Giovanni Legrenzi oppgis å ha gitt Antonio undervisning i musikkteori, men siden Legrenzi døde da Vivaldi bare var tolv år blir dette betvilt – selv om han i den beskjedne alder av tretten år skrev verk påvirket av Legrenzis stil. Faren kan ha vært komponist selv: operaen La Fedeltà sfortunata (1688) var komponert av en Giovanni Battista Rossi, det samme navnet Vivaldis far var oppført under i Sovvegno di Santa Cecilia. Navnet Rossi (rød) bar han på grunn av hårfargen.
Vivaldi led av en medisinsk tilstand han selv omtalte som tetthet i brystet, sannsynligvis en form for astma. Dette forhindret ham ikke i å lære å spille fiolin, komponere eller delta i ulike musikkaktiviteter, men blåseinstrumenter kunne han ikke spille. 15 år gammel, i 1693, begynte han å studere til prest i den katolske kirke. Ordinasjonen skjedde da han var 25 år, og han fikk snart det kjente tilnavnet il Prete Rosso («den røde prest»), sannsynligvis fordi han i likhet med sin far var rødhåret. Mange venetianere kjente ham bare under dette navnet.
=== Ved Conservatorio dell'Ospedale della Pietà ===
Etter ordinasjonen ble han kapellan ved kirken Sta. Maria della Pietà, og på oppdrag av Francesco Gasparini fiolinlærer ved det tilknyttede barnehjemmet Ospedale della Pietà, for foreldreløse og forlatte jenter. Dette var en av fire slike institusjoner finansiert av Republikken Venezia. Foreldreløse gutter lærte et håndverk mens jentene fikk musikalsk opplæring. De mest talentfulle ble igjen som medlemmer av Ospedales anerkjente kor og orkester.
I et og et halvt år holdt Vivaldi messer her, men i 1704 ble han fritatt fra denne oppgaven. Han beholdt prestetittelen, men det ser ikke ut til at han var i aktiv prestetjeneste senere. I et vesentlig senere brev oppgir Vivaldi strettezza di petto, dvs tetthet i brystet, som årsak til at han sluttet i prestetjenesten. Mer nærliggende er det nok at det skyldtes personlige årsaker, problemer med ledelsen, at musikeryrket ga lite tid til overs og at han ikke lengre var avhengig av inntektene fra arbeidet som prest.
Det framgår av bøkene til Ospedale della Pietà at han etter kort tid underviste i cello og viola d'amore i tillegg til fiolin. Ifølge en anekdote spilte han også cembalo.
Ospedales orkester oppnådde snart en legendestatus som lokket tallrike reisende til byen. Framførelsene skjedde under gudstjenestene. Den største delen av Vivaldis tallrike fiolinkonserter og sonater skrev han for Ospedale. Av disse ble 30 fiolinkonserter skrevet for hans dyktigste elev og senere kollega ved Ospedale, Anna da Violin.
Forholdet til Ospedales ledelse var ofte anstrengt. Lærerne var ansatt for et år av gangen, og styret stemte hvert år over hvorvidt de skulle beholde en lærer. Vivaldi ble sjelden enstemmig valgt, og i 1709 mistet han jobben etter 7 mot 6 stemmer. Han var da freelancemusiker i ett år, men ble enstemmig valgt inn igjen i 1711, så styret forsto nok hvor viktig han var. I 1713 ble han ansvarlig for de musikalske aktivitetene ved institusjonen, og i 1716 forfremmet til maestro di' concerti.
Etter at han fikk trykt to sonatesamlinger, 12 triosonater op.1 og 12 fiolinsonater op.2 (Venezia hhv. 1705 og 1709), vant Vivaldi europeisk berømmelse med konsertsamlingen L'Estro Armonico (omtrentlig «den harmoniske inspirasjon») op. 3 (Amsterdam 1711). Denne dundrende suksessen fulgte han i 1714 opp med La stravaganza (forsøksvis «Det ekstraordinære») op 4, en samling konserter for solo fiolin og strykerorkester. Fram til 1729 ga han ut tilsammen 12 samlinger, deriblant de tolv solokonsertene op 8 (1725) Il cimento dell'armonia e dell'inventione (ca. «konkurransen mellom harmoni og oppfinnsomhet») hvor de fire første konsertene er Le Quattro Stagioni («de fire årstider»).
I «De fire årstider» framstiller Vivaldi naturscener ved hjelp av instrumentalmusikk. Her hører vi kvitrende fugler av ulike arter, bjeffende hunder, summende mygg, gråtende gjetere, stormer, branner, fulle dansere, stille netter, jegere, byttedyr, klukkende bekker, frosne landskap og barn som går på skøyter. Vivaldi forfattet selv en beskrivende sonett til hver av konsertene.
=== Operaimpresario ===
Vivaldi begynte å komponere operaer allerede mens han var ansatt i Ospedale, og fram til 1739 komponerte han over 50 operaer. Den første var Ottone in villa som ble uroppført i Vicenza i 1713. Året etter tok Vivaldi spranget over til Venezias operascene og ble impresario ved det venetianske operahuset San Angelo.
I anledning venetianernes seier mot tyrkerne i august 1716 komponerte Vivaldi det patriotiske oratoriet Juditha triumphans med stoff fra Judits bok. Oratoriet ble oppført på Ospedale hvor alle de elleve sangerne var jenter fra Pietà, de sang også de mannlige karakterene. Mange av ariene inneholdt partier for soloinstrumenter, som blokkfløyte, obo, klarinett, viola d'amore og mandolin, og viser hvilken bredde det var på jentenes talenter.
Samme år, 1716, skrev og produserte Vivaldi også to operaer, L'incoronazione di Dario (RV 719) og La costanza trionfante degli amori e degli odi (RV 706). Den siste var så populær at den ble utgitt på ny to år senere med tittelen Artabano re dei Parti (RV 701, tapt) og ble tilslutt oppført i Praha i 1732. De følgende årene skrev Vivaldi flere operaer som ble oppført over hele Italia.
Vivaldis moderne operastil gav ham en del problemer med mer konservative musikere. For eksempel skrev amatørmusikeren Benedetto Marcello en pamflett med tittelen Il teatro alla moda som angrep Vivaldi og den moderne operastilen. Marcellofamilien var Sant'Angelo-teatrets rettmessige eiere og hadde kjempet en lang og forgjeves rettslig kamp for å få kontroll over det igjen. Pamfletten angriper Vivaldi uten å nevne ham direkte, men omslaget viser båten Sant'Angelo med en fiolinspillende engel iført prestehatt ombord (til venstre i båten). Den obskure teksten under bildet nevner ikke-eksisterende steder og navn, og ikke minst ALDIVIVA som er et anagram over A.Vivaldi.
=== Reiseår ===
Etter stridighetene i Venezia aksepterte Vivaldi et tilbud om en prestisjefylt post hos greve Philipp von Hessen-Darmstadt i Mantova. Her var han i tre år fra 1718 og skrev flere operaer, blant annet Tito Manlio (RV 738). I 1721 reiste han til Milano for å presentere det pastorale dramaet La Silvia (RV 734, tapt). Året etter var han tilbake med oratoriet L'adorazione delli tre re magi al bambino Gesù (RV 645, også tapt).
Fra 1721 oppholdt han seg flere ganger i Roma, spilte to ganger for pave Benedikt XIII og fikk mange bestillinger på operaer og kirkemusikk. I 1726 vendte han tilbake til Venezia som musikalsk leder ved Teatro S. Angelo. Der ble han en levende legende som fiolinvirtuos og et valfartsmål for mange musikere fra hele Europa. På denne tiden lærte han mezzosopranen Anna Girò å kjenne. Hun ble hans elev, protégée og foretrukne prima donna. Anna og halvsøsteren Paolina fulgte Vivaldi på mange reiser, og det ble selvsagt spekulert mye rundt dette. Vivaldi selv sto fast på at forholdet var rent kunstnerisk, og man fant aldri bevis for annet enn vennskap og profesjonelt samarbeid. Mellom 1729 og 1733 besøkte Vivaldi tallrike norditaliensk byer (Verona, Ancona, Reggio og Ferrara). Han var sannsynligvis også i Praha hvor han fikk uroppført to operaer.
=== Siste år og død ===
Rundt 1730 skjedde det en stilendring i musikklivet, barokkmusikken ble etter hvert sett på som gammeldags og den galante stilen kom på moten. Det venetianske publikumet sviktet Vivaldi, og det er en sannsynlig grunn til at han i sine sene år reiste rundt og promoterte musikken sin i Nord-Italia. I 1740 reiste han til Wien, sannsynligvis i håp om å tjene til livets opphold hos Karl VI av Det tysk-romerske rike som var en stor beundrer av Vivaldis musikk. Keiseren døde imidlertid i oktober samme år, og Vivaldis helse var på dette tidspunktet så dårlig at han døde 28. juli 1741, ti måneder etter ankomsten. Han som en gang var Europas mest kjente musiker døde ensom og fattig, og ble lagt i en enkel grav ved Stefansdomen hvor den unge Joseph Haydn på det tidspunktet var korgutt. Både samtidige beretninger og nyere forskning støtter antakelsen om at Vivaldi døde som et fattiglem. Han er begravet ved Karlskirche i Wien der hovedbygget til Technische Universität ligger. Huset han bodde i mens han var i Wien er revet – det lå der det kjente Hotel Sacher senere ble oppført. Minneplaketter er satt opp på begge stedene.
== Musikk ==
I over 240 av Vivaldis nesten 500 konserter er fiolin hovedinstrumentet. Deretter følger 39 fagottkonserter på andreplass, konserter for ulike treblåserinstrumenter, noen konserter for cello og noen få for viola d'amore og mandolin. Rundt 70 konserter er skrevet for to eller flere solister og noen for helt spesielle instrumentkombinasjoner.
Vivaldi banet veien for at solokonserten og tresatsige verk fikk sitt gjennombrudd i barokkmusikken. Han introduserte ritornell-formen (tilbakevendende, refrengaktige motiver) i de hurtige yttersatsene hvor orkesteret gjentar en passasje flere ganger og veksler med solistene som spiller de samme motivene fritt og episodisk, og med modulerende passasjer. I den langsomme midtsatsen spiller solisten sangbare partier (kantilene).
Hans rundt 55 ripieno-konserter (dvs uten solister) og rundt 21 kammerkonserter (for solister uten orkester) viser en ganske heftig eksperimentering med konsertformen. Vivaldi hevdet selv å ha komponert 94 operaer, men til nå er det bare identifisert 49. Av disse er omkring 20 helt eller delvis bevart. Alle Vivaldis operaer er en tidlig form for dramma per musica.
Johann Georg Pisendel formidlet Vivaldis teknikker ved hoffet i Dresden, og studium og transkripsjon av en rekke av Vivaldis konserter kan ha vært en kritiske faktor til å hjelpe den hovedsakelig selvlærte Bach til å forstå hvordan «Ordnung», «Zusammenhang» og «Verhältnis» kunne skapes i musikken.
== Ettermæle ==
Vivaldis musikk var gammeldags ved hans død, og selv hans publiserte konserter falt stor sett i glemsel. Også etter at interessen for Bach begynte å stige, ble Vivaldi ignorert. I 1930- og 1940-årene begynte den franske musikkforskeren Marc Pincherle og andre samlere å kjøpe bunkevis av manuskripter som hadde ligget nedstøvet på slott og i klostre i over 200 år, og etter hvert som man ble klar over omfanget av og kvaliteten i Vivaldis musikk våknet interessen. Tidligmusikkbevegelsen førte bare til enda mer oppmerksomhet, og nå er Vivaldi kanskje den klassiske komponisten som appellerer til det bredeste publikummet.
== Verkfortegnelse ==
De første som forsøkte å katalogisere Vivaldis verk var Mario Rinaldi (RN eller Op.) og Giovanno Ricordi (RC eller PR). Senere gjorde Pincherle (P, PS eller PV) et mer fullstendig forsøk som viste seg å ha alvorlige luker etterhvert som det dukket opp flere komposisjoner. En verksfortegnelse av Antonio Fanna (F) er fremdeles i bruk.
Den danske musikkvitenskapsmannen Peter Ryom (født 1937) offentliggjorde i 1973 en oppdatert verksfortegnelse (RV), og det er denne som nå vanligvis brukes.
Verkene nedenfor ble publisert allerede i Vivaldis levetid, de fleste i Amsterdam. Man kan gå ut fra at de fleste av disse ble skrevet opp mot ti år før de ble publisert.
Op. 1: 12 Triosonater da camera for 2 fioliner og generalbass (1705)
Op. 2: 12 Sonater for fiolin og generalbass (1709)
Op. 3: 12 Fiolinkonserter L'estro armonico (for 1–4 solofioliner og orkester) (1711)
Op. 4: 12 Fiolinkonserter La Stravaganza (1712)
Op. 5: 6 Sonater for 1 eller 2 fioliner (1716)
Op. 6: 6 Fiolinkonserter (1716)
Op. 7: 12 Fiolin- og obokonserter (1717)
Op. 8: 12 Fiolinkonserter Il cimento dell'armonia e dell'inventione (1725, deriblant «De fire årstider»)
Op. 9: 12 Fiolinkonserter La Cetra (1727)
Op. 10: 6 Fløytekonserter (1728)
Op. 11: 6 Fiolin- og obokonserter (1729)
Op. 12: 6 Fiolinkonserter (1729)
Op. 13: 6 Sonater for fløyte og generalbass Il Pastor Fido (1729)
L'Olimpiade (1734), opera i tre akter, libretto av Pietro Metastasio
Op. 14: 12 Sonater for cello og generalbass (1737)Se ogsåListe over operaer av Antonio Vivaldi
Liste over Vivaldis verker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Roland de Candé: Vivaldi, 1993 ISBN 2-02-021298-6
Sophie Roughol: Antonio Vivaldi, 2005 ISBN 2-7427-5652-3
André Romijn. Hidden Harmonies: The Secret Life of Antonio Vivaldi, 2007 ISBN 978-0-9554100-1-7
Peter Ryom: Verzeichis der Werke Antonio Vivaldis (Ryom-Verzeichnis). VEB Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1974.
Peter Ryom: Répertoire des oeuvres d'Antonio Vivaldi: les compositions instrumentales. Engstrøm & Sødring, Kopenhagen 1986, ISBN 87-87091-19-4.
Michael Talbot: Antonio Vivaldi. A Guide to Research. Garland Press, New York 1988, ISBN 0-8240-8386-5.
Theophil Antonicek: Vivaldi. Graz 1997, ISBN 3-201-01677-2
Michael Stegemann: Vivaldi. ISBN 3-499-50338-7
Wolff, Christoph (2000). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32256-4.
Sebastian Zips: Die Violoncellosonaten des Antonio Vivaldi. Dissertation, Kath. Univ. Eichstätt 2005 (Volltext)
== Eksterne lenker ==
(en) Antonio Vivaldi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antonio Vivaldi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antonio Vivaldi på Internet Movie Database
(sv) Antonio Vivaldi i Svensk Filmdatabas
(da) Antonio Vivaldi på Filmdatabasen
(fr) Antonio Vivaldi på Allociné
(en) Antonio Vivaldi på AllMovie
(en) Antonio Vivaldi hos The Movie Database
(en) Antonio Vivaldi på Apple Music
(en) Antonio Vivaldi på Discogs
(en) Antonio Vivaldi på MusicBrainz
(en) Antonio Vivaldi på Spotify
(en) Antonio Vivaldi på Songkick
(en) Antonio Vivaldi på Last.fm
(en) Antonio Vivaldi på AllMusic
(en) Antonio Vivaldi på YouTube
(en) De fire årstider. Video
(de) Verk av og om Antonio Vivaldi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Classical.net Kryssreferanselister (engelsk)
(it) Antonio Vivaldi: Konsert i d-moll, g-moll, B-dur
(en) Vivaldi på www.baroquemusic.org (engelsk)Online-partiturer(en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Vivaldi på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Vivaldi i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Vivaldi i International Music Score Library Project
(en) Gloria (Kantoreiarchiv)
(en) Magnificat (Kantoreiarchiv) | Vivaldi kan referere til: | 199,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anticheira | 2023-02-04 | Anticheira | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1818', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anticheira er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anticheira er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (ca. 25-35 millimeter), bredt ovale, litt matt grønne skarabider. Scutellum er stort og trekantet.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved, i huller som de har gnagd ut.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Anticheira Eschscholtz, 1818
Anticheira capucina (Fabricius, 1787)
Anticheira girardi Soula, 1998
Anticheira hirtipes (Burmeister, 1844)
Anticheira virens (Drury, 1773)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Anticheira [1]
Anonym: Development of Anticheira capucina. Med mange bilder. (rearing Rutelinae) [2]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Anticheira capucina
(en) Anticheira i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Furubotn | 2023-02-04 | Peder Furubotn | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 28. november', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NKP-politikere i Komintern', 'Kategori:NKPs ledelse', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Gulen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peder Lorentz Furubotn (født 28. august 1890 i Brekke, død 19. november 1975 i Oslo) var en norsk kommunistisk politiker og leder for NKPs motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
| Peder Lorentz Furubotn (født 28. august 1890 i Brekke, død 19. november 1975 i Oslo) var en norsk kommunistisk politiker og leder for NKPs motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
== Bakgrunn ==
Furubotn var møbelsnekker av yrke. Han var aktiv på venstresiden i fagbevegelsen allerede før første verdenskrig. Som LO-representant i Arbeiderpartiet var han tilhenger av at partiet skulle bli medlem av Komintern. Han ledet ulovlige faglige aksjoner i hjembyen Bergen og ble flere ganger idømt fengselsstraff. På APs landsmøte i 1923 tapte han med to stemmers margin i kampvotering mot Einar Gerhardsen om partisekretær-vervet. Da Arbeiderpartiet ble splittet samme år ble Furubotn valgt til Norges Kommunistiske Partis første generalsekretær. Han var medlem i ledelsen i den tredje internasjonale (Komintern) 1930–1938 og oppholdt seg tidvis i Sovjetunionen. På denne tiden virker det som Furubotn fulgte Josef Stalins skiftende politiske linjer.
== Andre verdenskrig ==
Peder Furubotn ble valgt til generalsekretær i NKP på et hemmelig sentralkomitemøte den 31. desember 1941 etter at den reelle lederen etter krigsutbruddet Henry Wilhelm Kristiansen ble tatt av Gestapo 22. juni. Av de 14 som ble valgt inn i sentralkomiteen denne dagen, falt ti i kamp eller ble arrestert de kommende krigsårene. Furubotn og krigsledelsen til partiet oppholdt seg i fjellene i Hemsedal og Valdres. Tyskerne satte inn store styrker for å få tak i ham, men greide det ikke selv om det flere ganger kom til trefninger. Under Operasjon Almenrausch unnslapp Furubotn og hans familie ved å snike seg gjennom de tyske linjene. Det var her Furubotn fikk hedersnavnet «Norges Tito». Han var sentral i å iverksette partiets nye linje med væpnet motstand mot okkupantene. Mens Asbjørn Sunde («Osvald») ville drive mest mulig sabotasjevirksomhet for å hindre okkupasjonsmakten å utnytte norske ressurser, mente Furubotn at NKP burde bygge opp en partisanorganisasjon (gerilja) som skulle holdes i beredskap. Dette førte til brudd mellom Furubotn og Sunde.
== Etterkrigstiden ==
I 1949 var Tito og Stalin bitre fiender, og Furubotn og hans folk ble ekskludert fra NKP som «titoister». Det er fremdeles strid blant historikerne om i hvor stor grad dette oppgjøret baserte seg på reelle politiske motsetninger eller om det var snakk om personlige motsetninger. Furubotn var uten tvil en stri personlighet. Det kan likevel være grunn til å tro at nettopp denne striheten gjorde at ledelsen i Moskva mente de ikke kunne stole på at Furubotn holdt seg til den «rette» linjen i denne tiden med sterk konflikt med en annen stridbar kommunistisk motstandsmann, Josip Tito. Blant tilhengerne av Furubotn var det mange unge motstandsfolk som hadde kommet til NKP fra Arbeiderpartiet eller AUF under krigen, og dette bidrog også trolig til en diskusjon blant førkrigskommunistene i partiet med hensyn til lojaliteten til «furubotnikene».En rekke av disse ekskluderte «furubotnikene» spilte siden viktige roller i norsk politikk. Det gjaldt blant annet andre faglige tillitsvalge som Ragnar Kalheim og Roald Halvorsen, som var aktive i motstanden mot norsk EF(EU)-medlemskap i 1960-årene og 1970-årene, og var sentrale i etableringen av Sosialistisk Valgforbund i 1973, som ble til Sosialistisk Venstreparti i 1975. Andre av Furubotns nærmeste gjorde senere karriere i LO og Arbeiderpartiet, blant annet Lars Skytøen, Thorbjørn Berntsen, Leif Rambjør og Tor Halvorsen.
Furubotn selv avviste en ny partidannelse og støttet fra 1957 DNA i valg. Ved den sovjetiske invasjonen i Ungarn i 1956 tok han avstand fra innmarsjen og holdt et meget sterkt selvkritisk politisk oppgjør med det han kalte egen venstresekterisk dogmatikk og tidligere sovjetbinding. I 1972 sa han ja til EF.
== Ettermæle ==
Ifølge Torgrim Titlestad er mye av NKPs krigsinnsats fortidd, og Furubotn ble utsatt for svertekampanje etter krigen, blant annet på grunn av strid internt blant kommunistene og fordi Furubotn trosset Moskva. Jens Chr. Hauge viste sin anerkjennelse da Furubotn døde: «Jeg er viss på at jeg taler for mange tidligere hjemmefrontfolk fra alle leirer når jeg sender den ukuelige motstandsmannen fra okkupasjonsårene vår hyllest».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Politiske taler av Peder Furubotn, virksommeord.uib.no | | dsted = | 199,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_Friberg | 2023-02-04 | Björn Friberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Björn Friberg er en svensk tidligere fotballspiller. Friberg, som var midtbanespiller, spilte 64 kamper og scoret fire mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1967 til 1973.
| Björn Friberg er en svensk tidligere fotballspiller. Friberg, som var midtbanespiller, spilte 64 kamper og scoret fire mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1967 til 1973.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Björn Friberg er en svensk tidligere fotballspiller. Friberg, som var midtbanespiller, spilte 64 kamper og scoret fire mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1967 til 1973. | 199,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assar_Mossberg | 2023-02-04 | Assar Mossberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Assar Mossberg var en svensk fotballspiller. Mossberg, som var forsvarsspiller, spilte 62 kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1932 til 1938.
| Assar Mossberg var en svensk fotballspiller. Mossberg, som var forsvarsspiller, spilte 62 kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1932 til 1938.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Assar Mossberg var en svensk fotballspiller. Mossberg, som var forsvarsspiller, spilte 62 kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1932 til 1938. | 199,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chlorota | 2023-02-04 | Chlorota | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chlorota er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Chlorota er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 20-25 millimeter), brede og litt flate, blanke, oftest noe metallisk skinnende skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Chlorota Burmeister, 1844
Chlorota abdominalis Ohaus, 1926
Chlorota angulicollis Ohaus, 1934
Chlorota aulica Burmeister, 1844
Chlorota batesi Soula, 2002
Chlorota bidentata Waterhouse, 1881
Chlorota caucana Ohaus
Chlorota cerdani Soula, 2002
Chlorota chavezlopezi Soula, 2006
Chlorota chiriquina Ohaus, 1912
Chlorota columbica Ohaus, 1912
Chlorota cuprea Burmeister, 1844
Chlorota espiritosantensis Ohaus, 1912
Chlorota flavicollis H.W. Bates, 1888
Chlorota guatemalensis Ohaus, 1912
Chlorota haemorrhoidalis (Olivier, 1789)
Chlorota jamesonae Soula, 2002
Chlorota jivarana Ohaus, 1913
Chlorota lesnei Ohaus, 1912
Chlorota limbaticollis Blanchard, 1851
Chlorota meridionalis Ohaus, 1912
Chlorota nasuta Ohaus, 1905
Chlorota odetteae Soula, 2002
Chlorota panamensis Ohaus, 1912
Chlorota parensis Soula, 2002
Chlorota paulistana Ohaus, 1912
Chlorota pocarae Soula, 2002
Chlorota rugans Ohaus, 1912
Chlorota sautereaui Soula, 2002
Chlorota sergiocastroi Soula, 2008
Chlorota simplex Ohaus, 1922
Chlorota surinama Ohaus, 1912
Chlorota terminata (Audinet-Serville, 1825)
Chlorota tristis Aroow, 1900
Chlorota vitrina Waterhouse, 1881
Chlorota voirini Soula, 2002
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Chlorota [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Chlorota aulica
Bilde av Chlorota columbica
Bilde av Chlorota limbaticollis
Bilde av Chlorota terminata
(en) Chlorota i Encyclopedia of Life
(en) Chlorota i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chlorota hos NCBI
(en) Kategori:Chlorota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 199,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claes_Malmberg | 2023-02-04 | Claes Malmberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske komikere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | For fotballspilleren med samme navn, se Claes Malmberg (fotballspiller)Claes Malmberg (egentlig Clas-Peder Malmberg, født 8. april 1961 i Göteborg) er en svensk skuespiller og stand-up-komiker. Han har arbeidet sammen med Anders Aldgård. Han har medvirket i filmer, TV-serier og på teatre.
| For fotballspilleren med samme navn, se Claes Malmberg (fotballspiller)Claes Malmberg (egentlig Clas-Peder Malmberg, født 8. april 1961 i Göteborg) er en svensk skuespiller og stand-up-komiker. Han har arbeidet sammen med Anders Aldgård. Han har medvirket i filmer, TV-serier og på teatre.
== Filmografi (utvalg) ==
1991 - "Harry Lund" lägger näsan i blöt!
1991 - Sunes jul (TV, Julkalendern)
1992–93 - Lotta på Bråkmakargatan
1996 - Kalle Blomkvist – Mesterdetektiven lever farlig
1997 - Mesterdetektiven Blomkvist på nye eventyr
1997–98 - Pappas flicka (TV)
1998 - När karusellerna sover (TV, Julkalendern)
2005–06 - Hon och Hannes (TV)
2008 - Rallybrudar
2009 - Guds tre flickor (TV)
2009 - Vem tror du att du är? (TV)
2010 - Saltön (TV)
2011 - Hur många lingon finns det i världen?
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claes Malmberg på Internet Movie Database
(no) Claes Malmberg hos Filmfront
(sv) Claes Malmberg i Svensk Filmdatabas
(fr) Claes Malmberg på Allociné
(en) Claes Malmberg på AllMovie
(en) Claes Malmberg hos Rotten Tomatoes
(en) Claes Malmberg hos The Movie Database
(en) Claes Malmberg hos Behind The Voice Actors
(en) Claes Malmberg på Discogs
(en) Claes Malmberg på MusicBrainz
(en) Claes Malmberg på Songkick
(en) Claes Malmberg på Last.fm | | fsted = | 199,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.